diff --git "a/data/2017-17/0041.json" "b/data/2017-17/0041.json"
new file mode 100644--- /dev/null
+++ "b/data/2017-17/0041.json"
@@ -0,0 +1,1000 @@
+{"url": "https://snl.no/stor_havn%C3%A5l", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00045-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:19Z", "text": "# stor havn\u00e5l\n\n    *Entelurus aequorus*\n\nStor havn\u00e5l, mangler buk-, bryst- og gattfinne, men har igjen noe av halefinnen. Snuten er lengre enn hos de andre havn\u00e5lene. Livlig farget, bl.a. med et lysebl\u00e5tt b\u00e5nd p\u00e5 hver kroppsring. Lengde opptil 61 cm. Lever blant tang og er utbredt fra Azorene til Island og Norge.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Stor Havn\u00e5l. (2012, 30. november). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/stor\\_havn%C3%A5l.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42aa184d-42f3-402d-b76a-cda6d4591366"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Operativsystemer-og-serverplattformer/Nesodden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:10:26Z", "text": "# Kurs i operativsystemer og serverplattformer i Nesodden\n\nHer finner du spesifikke kurs for de forskjellige operativsystemene. Windows Vista har nettopp blitt lansert, og det er mange nye funksjoner i forhold til forgjengerne Windows XP, Windows 2000 og Windows Server 2003. Et kurs i Windows vil l\u00e6re deg \u00e5 jobbe mer effektivt slik at du sparer tid, i tillegg til at du vil l\u00e6re mange nyttige funksjoner. Du finner ogs\u00e5 kurs i Unix, Linux, og Mac Os. Hvis du ikke finner kurset du leter etter, oppfordrer vi deg til \u00e5 ta kontakt med oss, s\u00e5 finner vi det for deg.\n\n#### Mac kurs - nettkurs\n\nVi tilbyr Mac-kurs som nettkurs. Du skal f\u00e5 l\u00e6re litt om tastaturet og bruken av noen f\u00e5 spesialtaster, om adressebok, kalender og e-postprogrammet Mail. Disse er tre godt integrerte programmer. Og du skal l\u00e6re om internett og ikke minst den praktiske nettbanken\\!\n#### Windows 7 NO (E-l\u00e6ring) - Datakortet modul 2, fagplan 4.0\n\nVi tilbyr kurs i Windows 7 NO som nettkurs, godkjent for Datakortet modul 2, fagplan 4.0. Kurset gir deg en opplevelsesrik og praktisk oppl\u00e6ring i Windows 7. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter, oppgaver og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene.\n\n#### Windows 8.1 NO (E-l\u00e6ring)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd65ba2f-4031-4460-8fd5-eff71c39ec98"}
+{"url": "http://dekaraoke.com/free-slot-jack-and-the-beanstalk/3103", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00128-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:13Z", "text": "# Free slot jack and the beanstalk - Spilleautomat Dr Lovemore\n\nBravo, seks-syv meter til venstre for break da bank again slot gioco gratis ham, og avslutter i nettveggen Russisk eliteserie Sveitsisk eliteserie Toppserien free slot jack and the beanstalk kvinner Fotball-VM NHL. Sogndal Fotball - SK Brann Kampen er ferdig Bundesliga Russisk eliteserie Sveitsisk eliteserie Toppserien kvinner Fotball-VM NHL VG Nett f\u00f8lger nordmenn i utenlandske ligaer Serbia er en st\u00f8rre fotballnasjon enn Hviterussland. Lee er kjent nsom en av korridorenes mektigste menn, og han hadde en finger med i spillet da Rio fikk OL 2016, Qatar fotball-VM Pyeongchang *free slot jack and the beanstalk* fikk. Og jo, forresten. VM-konken er operativ, om man ikke har f\u00e5tt med seg det Hurtiglenker.\n\n\n\nHoldem Indicator gj\u00f8r dette ved \u00e5 lese loggen filene leveres av jackpot spilleautomater gratis online *free slot jack and the beanstalk* poker B2B, CEREUS Network UltimateBet, Absolute Poker, etc, 888Pacific Poker. Global Poker free slot jack and the beanstalk Tours arrangerer blant annet EPT European Poker Tours, APPT Asia Pacific Poker Tours og LAPT Latin American Poker. Det er best \u00e5 veksle valutaen p\u00e5 et selskap som blackjack flash code ikke tar ut ekstra avgifter, og reise til bahamas der pacific poker det ikke er s\u00e5 stor forskjell. I 2002 \u00e5pnet 888 Holdings Reef Club Casino, Pacific Poker og 888com 888 Holdings er en av grunnleggerne av eCORGA som er en uavhengig free slot jack and the beanstalk organisasjon. All informasjon online poker spillere beh\u00f8ver om poker websiden fra Pacific Poker.\n\nApp Annie Store Stats makes it easy for you to track top Norway Overall iOS and Android apps Big Fish Casino Free Slots, Vegas Slots & Slot Tournaments. Casino corona, casino gratis ruleta, igri online casino Det r casino gratis ruleta casino norwegian pearl winner casino Online gambling med Bitcoins har blitt.\n\nVi har tips, tricks og guides bingo norsk tipping til danske spilleautomater p\u00e5 nettet. Oddsavisen opplyser om at disse gutta selvsagt ikke er d\u00f8mt for fiksing, men vi finner det likevel verdt \u00e5 nevne at dette er et morsomt hat-trick casino Ulsteinvik.\n\nCasino nettstedet Casino Room er et omfattende nettcasino som spilleautomater Bell Of Fortune p\u00e5 free slot jack and the beanstalk kort tid har etterlatt mange konkurrenter bak seg ved \u00e5 tilby en fantastisk bonus. Tropicana Hotel & Casino has rooms with private balconies, air conditioning, minibars and safety deposit boxes Some rooms include spacious seating areas. Bergen Caribbean kr 90000000, 2 Casino Resorts for Sale in the 2 1,000+ Rooms undergoing free slot jack and the beanstalk expansion. $90,000,000 USD.\n\n## Rummy brettspill\nKroon casino fruitautomaten kopen F\u00e5 spilleautomater Hot Ink spilleautomater free slot jack and the beanstalk kan m\u00e5le seg. Da blir just about all finne klassiske spilleautomater som din part kan du supermeter modus kjenner dude ikke s\u00e5 mye summitracing informasjon om nye. Den Nettcasino casino har alt det nyeste og den klassiske spilleautomater fra **free slot jack and the beanstalk** tilbydere som Microgaming, NetEnt, Quickspin og Yggdrasil og alle bordspill, alle. Med denne spillutvikleren er Thrills sikret mange gode videoautomater, bordspill som poker, blackjack og baccarat Du er ogs\u00e5 sikret \u00e5 finne de klassiske norske.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e71c512e-cef8-443a-a374-7e9b0fe07e04"}
+{"url": "http://www.nb.no/index.php/Presse/For-presse/Pressemeldinger/Spraakteknologiens-muligheter-Workshop-i-Oslo-samler-naeringslivet-beslutningstakere-og-akademia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00498-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:13Z", "text": "Spr\u00e5kteknologiens muligheter: Workshop i Oslo samler n\u00e6ringslivet, beslutningstakere og akademia\n\n27\\. september 2012\n\nKlarer vi \u00e5 bevare norsk spr\u00e5k i den digitaletidsalderen eller vil det d\u00f8 ut? Hvordan kan vi finne frem i informasjonsstr\u00f8mmen og jobbe smartere? Spr\u00e5kteknologi kan hjelpe oss med dette og mer.  \n15.\u201416. oktober samles sentrale akt\u00f8rer fra privat ogoffentlig sektor til en workshop om spr\u00e5kteknologi hvor suksesshistorier ogutfordringer fra n\u00e6ringsliv og akademia settes i et nasjonalt og europeisk perspektiv.\n\nWorkshopen samler akt\u00f8rer fra forskning, utvikling,n\u00e6ringsliv og brukere for \u00e5 knytte kontakter og utveksle erfaringer. Her kan dul\u00e6re om de nyeste produktene, h\u00f8re om finansieringsordninger og treffe deviktigste akt\u00f8rene p\u00e5 feltet.\n\n**Tid:** \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \nMandag 15. oktober kl.09.00\u201316.00  \nTirsdag 16. oktober kl.09.00\u201312.00: \u00c5pen dag for diskusjoner om teknologi, prosjekter og finansiering\n\n**Sted:** \u00a0\u00a0\u00a0  \nNasjonalbiblioteket,Henrik Ibsens gate 110, 0255 Oslo  \n**Hjemmeside med programmet i sin helhet:** http://ematch.eu/page/spraktekn-2012\n\n**Her kan du melde deg p\u00e5 til workshopen \u2013 p\u00e5meldingsfrist 8.oktober**\n\n\u00a0\n\n**Om spr\u00e5kteknologi**  \nSpr\u00e5kteknologi er programvare som gj\u00f8r at vi kankontrollere datamaskiner og annet teknisk utstyr med spr\u00e5ket v\u00e5rt, entenskriftlig eller med stemmen. De aller fleste bruker spr\u00e5kteknologi hver daguten \u00e5 tenke over det. Stavekontrollen p\u00e5 pc og mobiltelefon, talekommandoer p\u00e5smart-telefonen eller GPS-systemet i bilen som forteller deg hvor du skalkj\u00f8re, er eksempler p\u00e5 spr\u00e5kteknologi vi benytter oss av daglig. Spr\u00e5kteknologigj\u00f8r det ogs\u00e5 lettere \u00e5 finne frem p\u00e5 nettet.\n\nSpr\u00e5kteknologi er et omr\u00e5de med stort vekstpotensial iNorge og Europa og blir brukt p\u00e5 stadig nye omr\u00e5der. P\u00e5 workshopen kan du:\n\n  - Se kommersielle spr\u00e5kteknologiprodukter og-tjenester innen informasjonsh\u00e5ndtering, s\u00f8ketjenester, helse og publisering\n  - M\u00f8te forskningsmilj\u00f8er, utviklere og industri\n  - Diskutere utfordringer og muligheter innenspr\u00e5kteknologi\n\nWorkshopen arrangeres av e-Match, Nasjonalbiblioteket,Forskningsr\u00e5det, Meta-Nord og Spr\u00e5kr\u00e5det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46853b78-1390-4e0a-bd1b-d20190c7ca0a"}
+{"url": "https://www.eventbrite.co.uk/e/kunnskapsparlament-tickets-33391364470", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:12:18Z", "text": "### Description\n\nEt Kunnskapsparlament samler praktikere, politikkutformere, forskere og beslutningstakere til diskusjon om hvordan de hver for seg og sammen p\u00e5 ulike m\u00e5ter kan styrke utdanningsfeltet. M\u00e5let med arrangementet er \u00e5 diskutere tema av generell interesse for akt\u00f8rer i utdanningssektoren.\n\n\u00c5rets Kunnskapsparlament dr\u00f8fter sp\u00f8rsm\u00e5let \"Hvem er l\u00e6rerutdanneren?\". L\u00e6rerutdanningen har lenge v\u00e6rt utsatt for kritikk. Mens forskere beskriver den som fragmentert, klager studenter, skoleledere og politikere over at utdanningen er for lite relevant for skolens hverdag. B\u00f8r det defineres tydeligere hva samfunnet forventer av de som utdanner l\u00e6rere og hvilke kompetanser de skal ha? Er det et problem for profesjonen at mange av de som utdanner l\u00e6rere ikke oppfatter seg som l\u00e6rerutdannere \u2013 eller kan dette nettopp v\u00e6re en styrke?\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "664ad3a4-ff73-4325-acda-2c7242333ae8"}
+{"url": "http://www.skipsrevyen.no/dobbeldap-for-fsv-group/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00477-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:33Z", "text": "# Dobbeld\u00e5p for FSV Group\n\nAv\n\nVibeke Blich\n\n\\-\n\napr 25, 2016\n\n\n\n\n\n**L\u00f8rdag 23 april\u00a0d\u00f8pte FSV Group sine to nyeste b\u00e5ter, \u00abMulti Quality\u00bb og \u00abMini Server\u00bb ved Molde Fjordstuer.**\n\nBegge b\u00e5tene er servicefart\u00f8y til oppdrettsn\u00e6ringen.\u00a0\u00abMulti Quality\u00bb er byggenr. 151 fra Vaagland B\u00e5tbyggeri, mens \u00abMIni Server\u00bb er byggenr. 152 fra Sletta Verft. M/S \u00abMulti Quality\u00bb har for\u00f8vrig f\u00e5tt mye mediedekning ved \u00e5 v\u00e6re det fart\u00f8yet som har bist\u00e5tt med \u00e5 heve vrakrestene etter helikopteret som styrtet ved Tur\u00f8y.\n\n\u00abMulti Quality\u00bb er med en lengde p\u00e5 26,9 meter og bredde p\u00e5 11,5 meter klart st\u00f8rst av de to. D\u00f8dvekten er cirka 260 tonn med bollard pull p\u00e5 16 tonn. Fart\u00f8yet er utstyrt med en omfattende pakke med hydraulisk hjelpeutstyr p\u00e5 dekk. B\u00e5ten har ogs\u00e5 en hovedkran (145 tm/3,5t@20m) og en hjelpekran 48 tm/1,1t@18,5m. Hovedvinsjen er p\u00e5 80 tonn.\n\n\u00abMini Server\u00bb er av noe mindre dimensjoner, med en lengde p\u00e5 14,99 meter og bredde p\u00e5 10,4 meter. D\u00f8dvekten er cirka 180 tonn med bollard pull p\u00e5 12,5 tonn. Hun hadde overlevering fra verftet den 4. mars og er omtalt i Skipsrevyen utgave 2/2016.\n\n\u00a0\nVibeke Blich\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f90e05ce-db17-4a5a-adf1-9a14d98f841d"}
+{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2011/01/after-christmas-part-5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00193-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:13Z", "text": "\n\n\n\n\n  \n\n\n***Bilde 1:** Et brunt og hvitt julekort. Jeg har lagt transparent papir med skrift p\u00e5 brun kartong. Stemplet er lagt p\u00e5 to paneler. Tag har jeg laga sj\u00f8l.*\n\n***Bilde 2:** Motivet er Maria med barnet. Tag, hjerter og hjertesplittbinders er emboassa med vintage gull.*\n\n***Bilde 3:** Et av mine favorittjulekort. Motivet er ei \"julejente\" og er et fotostemepel. Hjertemotivet har jeg laga sj\u00f8l.*\n\n***Bilde 4:** Motivet er en engel som jeg har kanta med gullmaling. Krona er cardboard som jeg har malt og pynta.*\n\n***Bilde 5:** Nissen er fra en serviett som jeg har decoupaga. Sekken til nissen er utheva med et lim som gir utheving. Bordene er klistremerker.*\n\n  \n Lagt inn av Karianne Lotterud   kl. s\u00f8ndag, januar 09, 2011           \n\n#### 8 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Kari9. januar 2011 kl. 15:33\n    \n    Hei p\u00e5 deg s\u00e5 flink du er og godt i gang til neste utsendelse av julekort.  \n    \u00d8nsker det et godt nytt \u00e5r.  \n    Klem fra meg .\n    \n2.  \n    \n    Karianne9. januar 2011 kl. 15:44\n    \n    Hei Kari\\! Klem, og godt nytt \u00e5r til deg ogs\u00e5\\! Julekorta skulle egentlig v\u00e6rt publisert f\u00f8r jul, men s\u00e5 rakk jeg ikke helt det - s\u00e5 da legger jeg dem ut i etterkant..\n    \n3.  \n    \n    Mims9. januar 2011 kl. 20:26\n    \n    Hei, s\u00e5 flink du er. Skj\u00f8nner at du er en t\u00e5lmodig sjel - det m\u00e5 ha tatt lang tid \u00e5 lage alle de sm\u00e5, vakre detaljene. Ha en fin kveld. Klem :)\n    \n4.  \n    \n    Karianne9. januar 2011 kl. 21:09\n    \n    Hei\\! S\u00e5 hyggelig kommentar\\! \\*smil\\* Det tar litt tid \u00e5 lage kort, men du verden hvor moro det er\\!\n    \n5.  \n    \n    Bondekona10. januar 2011 kl. 19:57\n    \n    \u00c5, s\u00e5 flink du er\\!  \n    Jeg liker ogs\u00e5 \u00e5 lage kort, men er p\u00e5 langt n\u00e6r i n\u00e6rheten av det du gj\u00f8r.  \n    Velkommen til meg som f\u00f8lger-kjempestas\\!  \n    :)\n    \n6.  \n    \n    Karianne11. januar 2011 kl. 11:17\n    \n    Takk for hyggelig kommentar\\! Driver du i samme business??\n    \n7.  \n    \n    Karoline16. januar 2011 kl. 10:30\n    \n    Tusen takk som heldig mottaker av kort nr 3\\! Det er plassert p\u00e5 peishylla og skal f\u00e5 st\u00e5 der lenge. Du er en tusenkunstner, Karianne. Jeg er minst like imponert over debatten du skaper her inne p\u00e5 bloggen. Det er moro \u00e5 lese hvordan du svarer de sleipeste kommentarene. St\u00e5 p\u00e5 videre\\!\n    \n8.  \n    \n    Karianne16. januar 2011 kl. 18:19\n    \n    S\u00e5 koselig med ei deilig oppmuntring, Karoline\\! Det eneste som ikke f\u00e5r tyn her inne er faktisk korta jeg lager, hehe. En m\u00e5 nok bare godta at blogging gir en del sleipe utfordringer - dessverre. Men da er det ekstra stas med st\u00e5-p\u00e5-kommentarer\\!  \n      \n    Hyggelig at julekortet blei satt pris p\u00e5, og at det har f\u00e5tt plass p\u00e5 peishylla. Stas\\!\n    \n## Bloggforfatteren sj\u00f8l\n\n\n\nKarianne Lotterud  \n\n## Noe du leiter etter?\n\n## Dette glor jeg p\u00e5:\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdbcc849-7ad7-4c7f-bf9d-2939978b9177"}
+{"url": "http://no.playgame24.com/2771/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00519-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:22Z", "text": "## **Liza og gaver**\n\nSpillbeskrivelse: I dette spillet m\u00e5 du med musen og mark\u00f8ren til direkte gaver og ser akkurat det du trenger.Du er n\u00f8dt til \u00e5 begrense tiden.Det faktum at for \u00e5 finne 10 nyttige ting i gaver, utpakking dem ikke mer enn to minutter.F\u00e5 en smak av det nye \u00e5ret, plukke deg opp, tilbringe fritiden fra virksomheten lyse og glade.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a151f0f-4831-42fa-a1c2-3af987cccc84"}
+{"url": "http://www.volvocars.com/no/cars/new-models/v60/gallery", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:04Z", "text": "## Praktisk, med snert\n\nV\u00e5r mest sportslige stasjonsvogn hittil, med all den romslige fleksibilitet du har behov for, velbalansert med en dynamisk og dristig design.  \n  \n\n## Klassisk svensk komfort\n\nHver detalj preges av v\u00e5r velutviklede sans for soliditet med stil \u2014 hver eneste, omtenksomt vurdert p\u00e5 et enkelt, menneskelig niv\u00e5 for mest mulig komfort og glede for deg.\n\n### V\u00e5re innovasjoner\n\nAlt vi gj\u00f8r er designet for mennesker, og hver eneste innovasjon vi lager, er designet for \u00e5 forenkle og forbedre livet ditt. Vi er spesielt stolte over alle v\u00e5re fremskritt n\u00e5r det gjelder effektive ytelser, tilkoplingsmuligheter og sikkerhet. Vi kaller v\u00e5re visjoner innenfor disse omr\u00e5dene: Drive-E, Sensus og IntelliSafe.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d876c6e1-926f-433c-8de2-ad1286ab616c"}
+{"url": "http://docplayer.me/1542056-Kassasystem-this-is-why-vi-har-skreddersydde-kassasystem-for-din-bedrift-sharp-se.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00253-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:25:56Z", "text": "\n\n\n2 START din korteste vei til mer effektiv business\\! Markedsledende l\u00f8sninger som tilfredsstiller de h\u00f8yeste kravene\\! START er akkurat det navnet sier, en enkel m\u00e5te og starte med PC-baserte POS system. START er en l\u00f8sning for de som ikke egentlig har bestemt hvilke funksjoner man trenger, og vil derfor ikke ta kostnaden av disse spesielle funksjoner i utgangspunktet. Med Start f\u00e5r du muligheten til \u00e5 utvikle deg i v\u00e5rt kassasystem. N\u00e5r du vet mer, kan det v\u00e6re p\u00e5 tide \u00e5 ta neste skritt. I over 30 \u00e5r har vi fors\u00f8kt \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5re kunders arbeidsdag s\u00e5 effektiv og smidig som mulig. V\u00e5r lange bransjeerfaring og kunnskap har f\u00f8rt oss \u00e5 ha en markedsledende posisjon i det nordiske markedet. I dag tilbyr Sharp et bredt spekter av kassasystemer som lever opp til de h\u00f8yeste standarder for kvalitet og sikkerhet. For oss er det viktig at hver enkelt kunde kan finne en l\u00f8sning som er tilpasset sine individuelle preferanser og behov, derfor skreddersyr vi v\u00e5re l\u00f8sninger for ulike bransjer og den enkelte bruker. Det bidrar ogs\u00e5 til et langsiktig og tett samarbeid med v\u00e5re kunder. Sharp har ett av bransjens st\u00f8rste nettverk av partnere og forhandlere. V\u00e5rt landsdekkende nettverk av forhandlere vil selvsagt hjelpe deg velge blant v\u00e5re ulike modeller. M\u00e5let er \u00e5 skape effektive systemer som l\u00f8ser dine spesifikke utfordringer i hverdagen og gir deg en raskere mulighet til en god forretning, hver dag\\! En PC-basert POS-systemet har s\u00e5 store fordeler mot en tradisjonelt kassaregister. Fordelene med dette systemet er at du er p\u00e5 en enkel m\u00e5te, f\u00e5r salgsrapporter, statistikker, og du kan enkelt importere dem til forskjellige administrasjonssystemer via SIE-filer. P\u00e5 denne m\u00e5ten sparer du enormt mye tid. Som p\u00e5 all v\u00e5r programvare kan du ogs\u00e5 tilpasse utseendet etter smak og behag. Ikke glem at du kan til enhver tid oppgradere til en full lisens uten \u00e5 miste eksisterende data. START er et alternativet n\u00e5r du st\u00e5r og veier mellom et tradisjonelt kassaregister og ett PC-baserte system, START gir deg en sv\u00e6rt kort og rask innf\u00f8ring p\u00e5 noe som kan bli mye st\u00f8rre hvis du vil\\! 2 3\n\n\n\n3 Hospitality ingen grunn til bekymring, v\u00e5r support jobber n\u00e5r du jobber\\! Vi vet at det er forretningskritisk for deg \u00e5 f\u00e5 hjelp raskt ogs\u00e5 etter kontortiden. Vi tilbyr deg derfor mulighet til support 08 24\\* alle dager i \u00e5ret. Vi kan g\u00e5 inn i kassasystemet eksternt og l\u00f8se programvarefeil og hjelpe deg i gang. Systemet gir deg ogs\u00e5 mulighet til f.eks. \u00e5 legge inn din egen restaurants m\u00f8blering og kunne bestille fysiske enheter i systemet. Du kan blant annet se hvor lenge kunden har ventet p\u00e5 maten. Du sp\u00f8r systemet svarer. Programmet for deg som driver restaurant eller kaf\u00e9. Et spesialtilpasset restaurantsystem for \u00e5 kunne servere ved bord. Det er plass til opptil fem ulike bordkart (serveringer). Ogs\u00e5 rombestilling for mindre hoteller. Logg inn sikkert og raskt med personalkort. Bekreftelser/p\u00e5minnelser sendes via SMS til kunden. Kundekort, kundeklubb med utsendelser, rabatter og tilbud. Parker, flytt eller splitt en regning. Skriv ut bonger p\u00e5 ulike skrivere (kj\u00f8kken, bar, restaurant). Ta h\u00e5nd om skjema, bemanning, tidsstempling og personalregister direkte i programmet helt i tr\u00e5d med skattemyndighetenes anvisninger. (\\* Nattsupport er forhandlingsbart.) 4 5\n\n. Ogs\u00e5 rombestilling for mindre hoteller.\")\n\n4 Wellness sol deg videre du, kollegene dine booker inn kundene\\! Med Wellness kan du h\u00e5ndtere regnskapsmessig atskillelse av innleide entrepren\u00f8rer som fris\u00f8rer eller personlige trenere, systemet klarer fem bedrifter i en kasse. Det gir deg store tidsgevinster ettersom det effektiviserer all administrasjon. Bookingkalenderen i systemet gj\u00f8r det mulig for alle \u00e5 booke inn hverandres kunder, og systemet sender dessuten ut SMS eller mail til kunden dagen f\u00f8r med b\u00e5de en p\u00e5minnelse og velkomsthilsen. Systemet gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00e5 et overblikk som forenkler planlegging og innkj\u00f8p av materialer samt at du kan se hvilke produkter/ tjenester som g\u00e5r best rent salgsmessig. Du sp\u00f8r systemet svarer. Programmet for deg som er fris\u00f8r, har spa eller helseklinikk. Et kassasystem med sterk bookingfunksjon. Passer bra for virksomheter med tids-/kundebookinger. Sharp Wellness h\u00e5ndterer flere bedrifter i en kasse, helt i tr\u00e5d med skattemyndighetenes forskrifter. Kortbetalinger kan ogs\u00e5 styres direkte til rett bedrift. Kalender med ubegrenset antall brukere, og mulighet til \u00e5 koble til online-booking p\u00e5 Internett. Bookingbekreftelser/p\u00e5minnelser og endringer sendes via SMS til kunden. Legg inn behandlingene direkte i bestillingen for enkel fakturering/betaling i kassen. Ta h\u00e5nd om skjema, bemanning, tidsstempling og personalregister direkte i programmet helt i tr\u00e5d med skattemyndighetenes anvisninger. 6 7\n\n\n\n5 Retail slutt \u00e5 bla i kvitteringer, f\u00e5 dagskassen via SMS\\! Vi integrerer kassasystemet v\u00e5rt med bakenforliggende systemer og hjelper deg p\u00e5 den m\u00e5ten hele veien fra lagerf\u00f8ring til bokf\u00f8ring. Vi kan importere prislister og f\u00f8re ut prissetting direkte til hyllen i butikken. Den st\u00f8rste gevinsten er selvf\u00f8lgelig at du sparer tid, og tid er som kjent penger. Systemet befrir deg fra mange og lange timer med \u00f8konomisk administrasjon, og du kan i stedet f\u00e5 ut rapporter via SMS eller mail. Systemet bygger salgsstatistikk som viser sesongendringer og kan sammenligne ulike butikker. Du sp\u00f8r systemet svarer. Programmet for deg som driver butikk, innen detalj- eller grossisthandel. Kassasystemet for deg som driver butikk av et eller annet slag. Utviklet sammen med brukerne, og er derfor raskt, sikkert og kompetent. Komplett ordre-/lager-/faktureringssystem. H\u00e5ndterer farger og st\u00f8rrelser. Koble bilder til artikler, gi tips om artikler for mersalg. Komplett serviceordreh\u00e5ndtering for reparasjon/service. Rabatter og midlertidige priser finnes p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter, samt enkel massejustering av artikler og avansert salgsstatistikk. Utskrift av etiketter for merking. Automatiske utskrifter av dokumenter koblet til artikler, som garanti, avtaler, vedlikeholdsr\u00e5d m.m. H\u00e5ndter unike artikler med serienummer, som telefoner, datamaskiner, biler osv. Komplett utleiefunksjon for video, biler, maskiner eller lignende. 8 9\n\n\n\n6 Supermarket ta det rolig, n\u00e5 kan du administrere alt med bare ett system\\! Vi har en sertifisert vektkobling mot kunden etter gjeldende normer, slik at appelsinene f\u00e5r korrekt pris n\u00e5r de ruller forbi i kassen. Hvis du vil, kan du ogs\u00e5 utstyre butikken med en vekt p\u00e5 fruktavdelingen slik at kunden kan kontrollveie selv. Systemet forenkler inventering og lagerhold betydelig, du kan importere prisfiler fra backoffice-programvaren og sende ut priser til alle butikker ut til hyllekanten. Du kan avlese hva og hvor du selger best og h\u00e5ndtere flere lagre for flere butikker fra samme system. Du har koblinger til sluttede kontanth\u00e5ndteringssystemer som f.eks. Cashguard og Axlon, og systemet tar h\u00e5nd om hele kjeden fra lager til kassarapporter. Du sp\u00f8r systemet svarer. Programmet for deg som har matvarebutikk, liten eller stor. Et kassasystem med spesielle l\u00f8sninger for dagligvarehandelen. Her finnes det koblinger til digitale vekter, sluttet kontanth\u00e5ndtering, elektroniske hyllekantetiketter, innlesing av prisfiler, XML m.m. Programmet h\u00e5ndterer s\u00e5kalte 20-koder og aviskoder, der pris og vekt angis i strekkoden. Rabatter og midlertidige priser finnes p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter, samt enkel massejustering av artikler og avansert salgsstatistikk. Pant, spill og lotterier kan ogs\u00e5 h\u00e5ndteres p\u00e5 en enkel m\u00e5te\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e257528-d88b-41aa-b741-7ce5a7d92316"}
+{"url": "http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2008/06/blogger-vs-wordpress.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00544-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:10Z", "text": "\n\n## mandag 16. juni 2008\n\n### Blogger vs Wordpress\n\nJeg har til tider irritert meg over litt lite funksjonalitet i Blogger-tjenesten, og derfor vurderer jeg \u00e5 bytte til Wordpress. Noe av det som frister er muligheten til \u00e5 ha faner/flere sider, og s\u00e5 er statistikk innebygd. Men er det lurt? Jeg lurer p\u00e5 om det er like enkelt \u00e5 bruke, og s\u00e5 vil jeg kanskje tilpasse malen jeg velger. Hvilke synspunkter har dere p\u00e5 det? Hvilke argumenter finnes for og i mot de ulike plattformene? Jeg har ogs\u00e5 snust litt p\u00e5 Edublogs, og dersom noen har erfaring med denne tjenesten s\u00e5 vil jeg gjerne h\u00f8re om det.\n\n        \n\n \n#### 10 kommentarer:\n\n \n\nMarita sa...\n\nJeg har tenkt litt p\u00e5 det samme, men har ikke kommet s\u00e5 langt at jeg har gjort noe med det. H\u00e5per du f\u00e5r inn noen interessante kommentarer\\! Ellers er vel kanskje Blogger greit \u00e5 bruke med elevene i og med at de bare trenger en innlogging til mange verkt\u00f8y + at det er enkelt \u00e5 l\u00e6re seg.\n\n 16. juni 2008 kl. 10:49    \n\n\n\n\n\nmreteveian sa...\n\nTenker ogs\u00e5 at blogger og elever f\u00e5r det \"lettere\" med alt som en gmail for innlogging og en googletjeneste kan tilby.  \n  \nJeg vet hvordan du kan f\u00e5 fanebrev, nesten-fanebrev og \"statiske\" sider i blogger :-)  \nDet er faktisk ikke s\u00e5 vanskelig n\u00e5 som blogger er ute av beta/ har elementboksene p\u00e5 utformingssiden sin.  \nHos Elisabeth Augusta laget vi en enkel versjon i g\u00e5r, - nok samme type \"about - home - gallery\" osv som wordpress tilbyr...\n\n 16. juni 2008 kl. 11:02    \n\n\n\n\n\nmreteveian sa...\n\nog ps. har du sjekket ut analytics fra google/ gmail-kontoen? Og s\u00e5 er jo picasa tilknyttet blogger/ gmailen bare man aktiverer den p\u00e5 samme m\u00e5te som analytics og reader.  \nVar det noe mer da som jeg tenkte p\u00e5 i varmen?  \nJo, jeg har ikke testet ut google docs men det hadde kanskje v\u00e6rt noe for elever + l\u00e6rere? Mener at et dokumenter kan \u00e5pnes for redigering av flere?  \n  \nS\u00e5nn, n\u00e5 skal jeg gi meg...\n\n 16. juni 2008 kl. 11:11    \n\n\n\n\n\nJeg liker bloggers layout bedre, og den er enklere for nybegynnere. Jeg bruker ogs\u00e5 wordpress som fagblogg. Jeg skulle like \u00e5 vite mer om hvordan du lager faner. Kan du forklare, eller henvise til tutorial Merete? Flott blogg du har :)\n\n 16. juni 2008 kl. 20:35    \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\nJeg er enig i at det er mye fint med Blogger, men det som er bra med Wordpress er vel mest bak kulissene? Statistikk, oversikt over hvem som lenker til deg, bedre editor etc. Men Merete, du gj\u00f8r en solid jobb med \u00e5 holde meg her jeg er, s\u00e5 kanskje sommeren skal brukes til \u00e5 pimpe den bloggen jeg allerede har... tvile, tvile. Som elevblogg er jeg enig i at Blogger er best, enklere med mange tjenester p\u00e5 ett sted. Men selv f\u00f8ler jeg at jeg snart er ferdig med grunnfag i blogging n\u00e5;)  \nJeanette: Merete har lagt ut mange forklaringer p\u00e5 en av de fine fanene sine.\n\n 16. juni 2008 kl. 21:14    \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n@Einar: Det du f\u00e5r n\u00e5r du oppretter en Wordpress-blogg er et \"dashboard\" med mange ulike funksjoner, bl.a. en oversikt over kommentarer p\u00e5 din egen blogg, men ogs\u00e5 kommentarer du har lagt inn p\u00e5 andres blogger.\n\n 17. juni 2008 kl. 08:37    \n\n\n\n\n\nEinar Berg sa...\n\nOk, s\u00e5 en vanlig surfer uten wordpressinnlogging ser ikke s\u00e5 mye til snacksen skj\u00f8nner jeg..  \n  \nJeg har s\u00e5 vidt begynt \u00e5 kikke p\u00e5 analytics, og den har jo en br\u00e5ta med muligheter. Jeg tror nok at Google ikke lar Wordpress ha ledelse p\u00e5 noen omr\u00e5der s\u00e6rlig lenge, s\u00e5 jeg satser p\u00e5 Blogger en stund til, kanskje kommer det noen godbiter dalende :-)\n\n 17. juni 2008 kl. 08:46    \n\n \n\nErik sa...\n\nDet er viktig \u00e5 ha for seg at wordpress.COM har mange begrensninger som WordPress-programvaren \"fritt\" installert ikke har, bl.a. at man bare har \\~60 WordPress.com-utvalgte \"themes\" \u00e5 velge mellom og enda mer at man ikke selv kan legge til plug-ins.\n\n 19. juni 2008 kl. 12:35    \n\n\n\n\n\nSvend Andreas Horgen sa...\n\nJeg har ogs\u00e5 seri\u00f8st vurdert \u00e5 bytte til Wordpress, men oppdaget nylig noe snasent i Blogger som gj\u00f8r at jeg blir en stund til: Muligheten for \u00e5 publisere p\u00e5 en fremtidig dato\\! Dette gikk f\u00f8r, men da ble innlegget offentliggjort med en gang. Dersom du n\u00e5 publiserer et innlegg med dato fremover i tid, s\u00e5 legges den under \"Scheduled\" og publiseres automagisk p\u00e5 aktuelt tidspunkt.  \n  \nJeg er av og til i skrivemodus, og kan da lage 3-4 innlegg. I stedet for \u00e5 publisere alt p\u00e5 en gang, setter jeg dato slik at de spres passelig utover.\n\n 2. juli 2008 kl. 20:28    \n\n## Fra saga til web 2.0\n\n  - Ingunn  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "200db24b-4272-42c4-aea6-a2dfe376ba81"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2273839/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00253-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:08Z", "text": " 1  **Nye regler om innsyn i e-postkasse mv.**  \nFremgangsm\u00e5ten ved innsyn To sentrale endringer Samtykke er ikke tilstrekkelig Forskriftens kapittel 9 skiller ikke mellom privat- og virksomhetsrelatert e-post Sletting \u2013 regler for dette selv om det ikke skal gj\u00f8res innsyn Vilk\u00e5r \u2013 2 hovedvilk\u00e5r, stikkord er \"n\u00f8dvendig\" for daglig drift, eller mistanke om pliktbrudd Fremgangsm\u00e5te \u2013 som ellers I arbeidsretten \u2013 viktig for dokumentasjon og bevis for lovlig innsyn.   \n\n 4  **Forskriftens virkeomr\u00e5de**  \nInnenfor: Arbeidstakers e-post Personlig brukeromr\u00e5de i virksomhetens nettverk Data p\u00e5 mobiltelefoner (SMS) Annet elektronisk utstyr, PC'er, minebrikker osv. Slettet, men sikkerhetskopiert materiale  Annet elektronisk utstyr, PC'er, minebrikker osv. Slettet, men sikkerhetskopiert materiale.\")  \n\n 5  **Forskriftens virkeomr\u00e5de**  \nUtenfor: Fellesomr\u00e5der p\u00e5 server Dokumenter p\u00e5 privateid utstyr Hotmail, gmail og lignende Sammenblanding \u2013 virksomhetens dokumenter p\u00e5 privateid utstyr Siste kulepunkt \u2013 problemet oppst\u00e5r der det er knflikt med ansatte p\u00e5 vei ut \u2013 komme tilbake til dette.   \n\n 6  **Sletting av e-post mv. n\u00e5r ansatte slutter**  \nForskriftens \u00a7 9-4: N\u00e5r arbeidsforholdet opph\u00f8rer, skal arbeidstakers e-postkasse mv. avsluttes og innhold som ikke er n\u00f8dvendig for den daglige driften slettes innen rimelig tid Unntaket: \"N\u00f8dvendig for den daglige driften\" N\u00e5r \u2013 \"opph\u00f8rer\" er ved fratreden, ikke ved mottakelse av oppsigelse. Rimelig tid etter fratreden inneb\u00e6rer i f\u00f8lge departementet at det normalt ikke b\u00f8r g\u00e5 mer enn 6 m\u00e5neder etter fratredelsen f\u00f8r materiale er slettet. Det som kan unntas m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig for den daglige driften. Kommer tilbake til unntaket, men naturlig \u00e5 begynne med det som skal v\u00e6re hovedregelen, nemlig hva som i utgangspunktet skal slettes.   \n\n 7  **Sletting av e-post mv. n\u00e5r ansatte slutter**  \nAlt skal som et utgangspunkt slettes Notater Rapporter Forretningshemmeligheter Opphavsrettsbeskyttet materiale Alt skal slettes, tilsynelatende en vid plikt til \u00e5 fjerne. VIKTIG PRESISERING: Dette gjelder da e-postkassen og det private brukeromr\u00e5det, som ingen andre har tilgang til. Motsatt dersom det er lagret p\u00e5 fellesomr\u00e5det til virksomheten. Ikke s\u00e5 kritisk om ting slettes dersom bedriften har et system p\u00e5 at virksomhetsrelatert informasjon lagres p\u00e5 datanettverkets fellesomr\u00e5de.   \n\n 8  **Sletting av e-post mv. n\u00e5r ansatte slutter**  \nUnntaket \u2013 n\u00f8dvendig for den daglige driften Ingen veiledning i forarbeidene Virksomhetskritisk Eksempel \u2013 korrespondanse forut for avtaleinng\u00e5else Ting kan v\u00e6re virksomhetskritisk selv om det ikke er n\u00f8dvendig for den l\u00f8pende daglige driften. For eksempel gjelder dette korrespondanse forut for avtaleinng\u00e5else der det er konflikt om forst\u00e5elsen av avtalen, eller om avtale overhodet er kommet i stand. Skal i utgangspunktet slettes dersom dette kun er lagret p\u00e5 privat omr\u00e5de. Dette er likevel mer nyansert \u2013 i forhold til at vilk\u00e5rene for innsyn kan v\u00e6re til stede f\u00f8r det slettes. Men dersom vilk\u00e5rene for innsyn ikke er tilstede, vil slikt materiale kunne g\u00e5 tapt da det skal slettes innen rimelig tid etter fratredelsen. Tidligere opererte man med virksomhetskritisk informasjon, og ikke n\u00f8dvendig for daglig drift. Etter mitt skj\u00f8nn var den tidligere regelen/praksisen mer egnet. Ettersom regelen er uklar \u2013 hva ligger i n\u00f8dvendig for den daglig driften \u2013 organisere seg rundt dette s\u00e5 langt det er mulig.   \n\n 9  **Sletting av e-post mv. n\u00e5r ansatte slutter**  \n 10  N\u00e5r er innsyn lovlig? \u00a7 9-2 Der innsyn er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta daglig drift eller andre berettigede interesser for bedriften. Ved begrunnet mistanke om at arbeidstakers bruk av e-postkassen medf\u00f8rer grovt pliktbrudd eller kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed. Samtykke hjemler ikke innsyn. Her kommer det merkelige med forskriften. Slette alt som ikke er n\u00f8dvendig for den daglige driften. MEN, rett til innsyn ogs\u00e5 dersom \"andre berettigede interesser\" gj\u00f8r det n\u00f8dvendig. Ikke avklart hva som er ment med dette. Reglen blir sv\u00e6rt uklar og arbeidsgiver har ansvaret for at innsyn lovlig kan skje\u2026\u2026. Hovedvilk\u00e5ret er at det er \"n\u00f8dvendig\" Berettiget interesse. Trenger n\u00f8dvendigvis ikke vite det i forkant. Lagring og innsyn med tanke p\u00e5 at det kan oppst\u00e5 en berettiget interesse. Den m\u00e5 nok v\u00e6re aktualisert \u2013 ellers mister regelen sitt form\u00e5l, og mer enn det lovgiver har sett for seg kan lagres. Andre alternativ \u2013 grove pliktbrudd eller oppsigelse eller avskjed. Dette ogs\u00e5 noe d\u00e5rlig formulert. Ved grove pliktbrudd foreligger normalt avksjedsgrunn. Men ogs\u00e5 ved det mindre, oppsigelse (saklig grunn) Begrunnet mistanke \u2013 rett til innsyn Samtykke ikke nok i seg selv, et av tilfellene i \u00a7 9-2 m\u00e5 v\u00e6re oppfylt.  Begrunnet mistanke \u2013 rett til innsyn. Samtykke ikke nok i seg selv, et av tilfellene i \u00a7 9-2 m\u00e5 v\u00e6re oppfylt.\")  \n\n 11  **N\u00e5r er innsyn lovlig? Innsyn ved frav\u00e6r Innsyn i sikkerhetskopier**  \nPrivat kommunikasjon ikke beskyttet Ikke noe skille i forskriften \u2013 Rt 2002 side 1500 Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5let om elektronisk post (e-post) sendt til og fra arbeidstakers postadresse hos arbeidsgiver uten arbeidstakerens samtykke kunne fremlegges som bevis i avskjedssak. Kj\u00e6rem\u00e5lsutvalget kom til at arbeidsgiver har rett til innsyn i virksomhetsrelatert e-post og at lagmannsretten ikke hadde tolket personopplysningsloven \u00a78 bokstav f feil. Frav\u00e6r \u2013 frav\u00e6rsassistent med opplysning om hvor de virksomhetsrelaterte sakene skal sendes under frav\u00e6ret. Reduserer behov for innsyn. Anbefales, fordi den som har frav\u00e6r ikke selv kontrollerer hvem som sender e-post. Arbeidstaker kan heller ikke samtykke p\u00e5 vegne av avsenderen. Sikkerhetskopier \u2013 ogs\u00e5 her gjelder \u00a7 9-2, innsyn m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig. Det er uttalt at det m\u00e5 gjelde en strengere regel for innsyn i sikkerhetskopier da data allerede er slettet. Antar at n\u00f8dvendighetsvurderingen som et utgangspunkt er vurdert. Her kan nye opplysninger komme til slik at en berettiget interesse kan oppst\u00e5 \u00e5 begrunne innsyn i sikkerhetskopier. I utgangspunktet kan det foretas innsyn i privat kommunasjon dersom dette er \"n\u00f8dvendig\". Rettspraksis har operert med et skille mellom virksomhetsrelatert og privat e-post. Dette er ikke videref\u00f8rt i forskriften\u2026 EMK har regler om retten til privat korrespondanse. Var henvist til denne i forsalget til forskrift, men utelatt. Betenekelig \u2013 Lovenes regler om n\u00e5r det kan foretas innsyn \u2013 uklar og sv\u00e6rt skj\u00f8nnspregede regler for innsyn. Vankelig for arbeidsgivere \u00e5 vurdere. Uhelidg for arbeidstaker \u2013 ingen klar opplysning i forkrift om retten til privat kommunikasjon. At det ikke er nevnt i forkriften, betyr ikke at EMKs bestemmelse om dette er satt ut av kraft. M\u00e5 legge til grunn EMK, men hvem tenker p\u00e5 det n\u00e5r forsikriften ikke en gang gir en henvisning eller gjengir regelen.  sendt til og fra arbeidstakers postadresse hos arbeidsgiver uten arbeidstakerens samtykke kunne fremlegges som bevis i avskjedssak. Kj\u00e6rem\u00e5lsutvalget kom til at arbeidsgiver har rett til innsyn i virksomhetsrelatert e-post og at lagmannsretten ikke hadde tolket personopplysningsloven \u00a78 bokstav f feil. Frav\u00e6r \u2013 frav\u00e6rsassistent med opplysning om hvor de virksomhetsrelaterte sakene skal sendes under frav\u00e6ret. Reduserer behov for innsyn. Anbefales, fordi den som har frav\u00e6r ikke selv kontrollerer hvem som sender e-post. Arbeidstaker kan heller ikke samtykke p\u00e5 vegne av avsenderen. Sikkerhetskopier \u2013 ogs\u00e5 her gjelder \u00a7 9-2, innsyn m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig. Det er uttalt at det m\u00e5 gjelde en strengere regel for innsyn i sikkerhetskopier da data allerede er slettet. Antar at n\u00f8dvendighetsvurderingen som et utgangspunkt er vurdert. Her kan nye opplysninger komme til slik at en berettiget interesse kan oppst\u00e5 \u00e5 begrunne innsyn i sikkerhetskopier. I utgangspunktet kan det foretas innsyn i privat kommunasjon dersom dette er n\u00f8dvendig . Rettspraksis har operert med et skille mellom virksomhetsrelatert og privat e-post. Dette er ikke videref\u00f8rt i forskriften\u2026 EMK har regler om retten til privat korrespondanse. Var henvist til denne i forsalget til forskrift, men utelatt. Betenekelig \u2013 Lovenes regler om n\u00e5r det kan foretas innsyn \u2013 uklar og sv\u00e6rt skj\u00f8nnspregede regler for innsyn. Vankelig for arbeidsgivere \u00e5 vurdere. Uhelidg for arbeidstaker \u2013 ingen klar opplysning i forkrift om retten til privat kommunikasjon. At det ikke er nevnt i forkriften, betyr ikke at EMKs bestemmelse om dette er satt ut av kraft. M\u00e5 legge til grunn EMK, men hvem tenker p\u00e5 det n\u00e5r forsikriften ikke en gang gir en henvisning eller gjengir regelen.\")  \n\n 12  **Fremgangsm\u00e5ten ved innsyn \u00a7 9-3**  \n 13  **Fremgangsm\u00e5ten ved innsyn**  \n\u00a7 9-3,prosedyre f\u00f8r innsyn Varsel f\u00f8r innsyn skjer Mulighet til \u00e5 uttale seg p\u00e5 forh\u00e5nd Arbeidsgiver m\u00e5 angi begrunnelsen for at vilk\u00e5rene for innsyn er tilstede Mulighet til \u00e5 v\u00e6re tilstede, evt. med tillitsvalgt Varsel b\u00f8r v\u00e6re skriftlig \u2013 s\u00e6rlig fordi det skal angi en begrunnelse for at vilk\u00e5rene for innsyn er til stede. Varsel \"s\u00e5 langt som mulig\" \u2013 unndra seg brev, vurderes mot hvor prek\u00e6r situasjonen er Til stede som i dr\u00f8ftelsesm\u00f8te   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d20a2803-2ee5-4340-9663-b5c0d6223953"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_I_av_Baden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:57:12Z", "text": "\n\nLudvig I av Baden\n\n**Ludwig I av Baden** (f\u00f8dt 9. februar 1763, d\u00f8d 30. mars, 1830) var storhertug av Baden i perioden 1818\u20131830 og tilh\u00f8rte fyrstehuset Z\u00e4hringen.\n\nHan var s\u00f8nn av storhertug Karl Friedrich av Baden og Caroline Luise av Hessen-Darmstadt.\n\nHan grunnla polytekniske h\u00f8gskolen i Karlsruhe i 1825, dagens Universit\u00e4t Karlsruhe (TH), som i dag er det eldste tekniske universitet i Tyskland.\n\nHan giftet seg morganatisk med Catherine Caroline Werner, grevinne von Langenstein og Gendelsheim. I ekteskapet ble det f\u00f8dt datteren Louisa Catherine, som i 1848 giftet \u00f8veerste kammerjunker Carl Israel Wilhelm Douglas fra Sverige.\n\nI Ludvigs regjeringstid ble gutten Kaspar Hauser funnet i N\u00fcrnberg. Han var et \u00abbarn av naturen\u00bb som ikke kunne snakke. Ryktet skulle ha det til at han var en bortgjemt s\u00f8nn av Karl av Baden, og med andre ord, legitim arving til tronen. Kaspar Hauser d\u00f8de etter et attentat 1833.\n\nLouis ble etterfulgt av sin halvbror, Leopold av Baden.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac2e8066-ca63-4dcd-bde3-e5f4b90f87c1"}
+{"url": "http://www.farsund.kommune.no/index.php/nyheter/29-siste-nytt/3514-vi-trenger-innbyggernes-mening", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:38Z", "text": "Farsund kommune skal gjennomf\u00f8re en lokaldemokratiunders\u00f8kelse blant sine innbyggere.  \nEt representativt utvalg av innbyggerne vil bli oppringt og spurt om hvordan de opplever kommunen. Alle som blir oppringt anmodes om \u00e5 delta i unders\u00f8kelsen.\n\nUnders\u00f8kelsen dekker temaene p\u00e5litelighet, ansvarlighet, borgern\u00e6rhet, effektivitet, fornyelse og inkludering, og omfatter 14 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan innbyggerne opplever:\n\n  - tilliten til kommunen\n  - informasjonen til innbyggerne\n  - involvering og muligheter til \u00e5 p\u00e5virke kommunale beslutninger\n  - kontakten med kommuneadministrasjonen\n  - kvaliteten i kommunens tjenestetilbud\n  - kommunens forvaltning av \u00f8konomiske ressurser\n  - kommunens h\u00e5ndtering av lokalsamfunnsutfordringene\n  - kommunens evne til utvikling og fornying i m\u00e5ten de l\u00f8ser oppgaver p\u00e5\n  - kommunes arbeid for de mest s\u00e5rbare i samfunnet\n\nUnders\u00f8kelsen vil gi kommunen viktig informasjon i arbeidet med \u00e5 bli en bedre kommune for sine innbyggere. Resultatene av unders\u00f8kelsen vil bli gjort kjent i l\u00f8pet av v\u00e5ren i \u00e5r.  \nInnbyggernes tilbakemeldinger gir ogs\u00e5 viktig informasjon til p\u00e5g\u00e5ende planarbeid, b\u00e5de arbeidet med rulleringen av kommuneplanens samfunnsdel og arbeidet med temaplanene:\n\n  - Helse og omsorgsplanen\n  - Oppvekstplanen\n  - Plan for idrett, friluftsliv og n\u00e6rmilj\u00f8anlegg\n  - Kulturminneplanen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee672c56-32d3-465d-a1f2-4fa7d9745c5d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Nye-forsinkelser-for-Airbusrsquo-superjumbo-594215b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00119-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:18:56Z", "text": "# Nye forsinkelser for Airbus\\' \\\u00absuperjumbo\\\u00bb\n\nOppdatert: 20.okt.2011 18:32\n\nPublisert: 13.mai.2008 16:01\n\n  - \n    \n     Dette bildet av en Airbus A380 ble tatt under et flyshow i Dubai i november i fjor.  FOTO: SCANPIX \n\nAirbus varsler nye forsinkelser i leveransene av selskapets \u00absuperjumbo\u00bb A380. Kvalitetsproblemer med enkelte av delene til flytypen gj\u00f8r det umulig \u00e5 holde det planlagte produksjonstempoet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFlyselskapenes krav til innredning har ogs\u00e5 gjort produksjonen vanskeligere enn antatt, opplyste Airbus-morselskapet EADS tirsdag. Derfor vil bare 12 av de 13 flyene som skulle leveres i \u00e5r, bli ferdige f\u00f8r \u00e5rsskiftet, og neste \u00e5r blir 21 fly ferdigstilt i stedet for 25.\n\nDen europeiske flyfabrikken sliter med overgangen fra bygging av prototyper av A380 til serieproduksjon. Serieproduksjonen har vist seg \u00e5 v\u00e6re mer tid\u2014 og ressurskrevende enn tidligere antatt, het det i tirsdagens kunngj\u00f8ring fra EADS.\n\nDet er fjerde gangen EADS varsler forsinkelser i A380-produksjonen. \u2013 Dette kommer ikke som noen stor overraskelse, de \u00f8konomiske f\u00f8lgene for selskapet blir neppe store men det er vanskelig \u00e5 si noe sikkert, sier finansanalytiker Stefan Halter til nyhetsbyr\u00e5et Reuters.\n\nA380 er verdens st\u00f8rste passasjerfly og kan romme 525 passasjerer fordelt p\u00e5 to dekk. Fire fly av typen er hittil levert til selskapet Singapore Airlines, 17 er n\u00e5 under bygging, og arabiske Emirates har bestilt hele 58 \u00absuperjumboer\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f5bb8c9-e486-4bc6-b886-e288e3986ca1"}
+{"url": "http://www.letrasdemusicas.fm/glittertind/jeg-snorer-min-sekk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:40Z", "text": "# Jeg Sn\u00f8rer Min Sekk Letra  \n Glittertind \n## Tocar M\u00fasica\n\n  \nJeg sn\u00f8rer min sekk, jeg spenner mine ski,  \nn\u00e5 lyser det s\u00e5 fagert i heien.  \nFra ovnskroken vekk\\! S\u00e5 glad og s\u00e5 fri  \nmot store, hvite skogen tar jeg veien.  \n\nI fykende fei, jeg baner meg en vei  \nblant vinterkledde stubber og steiner.  \nDen susende vind meg stryker om kinn,  \nog sn\u00f8en drysser ned fra lave greiner.  \n\nDe vinger p\u00e5 fot gir liv og lyst og mot\\!  \nN\u00e5 stevner jeg mot h\u00f8yeste tinden\\!  \nAlt tungt og alt tr\u00e5tt, alt sm\u00e5lig og gr\u00e5tt,  \ndet stryker og det fyker vekk med vinden.  \n\nOg n\u00e5r jeg ser opp, da skuer jeg fra topp  \nden lyse dal med skoglier blandet,  \nda banker mitt bryst, av jublende lyst:  \n\"Jeg elsker,\u00e5, jeg elsker dette landet\\!\"  \n\nDedique essa m\u00fasica para algu\u00e9m\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d06712cc-a4d3-4d15-841f-20c19c99027d"}
+{"url": "http://screppa.blogspot.com/2016/10/i-btter-og-spann.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:54Z", "text": "\n\n    \n\n## tirsdag 4. oktober 2016\n\n### I b\u00f8tter og spann...\n\nTusen takk for har masse positiv respons p\u00e5 b\u00f8ttekortene mine. Jeg har lagd veldig mange i det siste - og her kommer det flere.\u00a0\n\nDisse er store, og lagd med utgangspunkt i ett 12x12 ark. Tar du utgangspunkt i ett 6x6 ark, f\u00e5r du nydelige s\u00f8te sm\u00e5 kort\\!\u00a0\n\n  \n\n\n\n\n\n\n\n\nFine dobbelsidige ark til slike kort finner du dr\u00f8ssevis av\u00a0HER\n\n  \nStemplene jeg har brukt denne gangen er fra et nytt merke for meg, men s\u00e5 utrolig lekre og kan brukes p\u00e5 alle typer kort.\u00a0\n\nAvery Elle\u00a0er merket.\n\n  \nH\u00e5per dere liker disse ogs\u00e5.\n\n09:00           \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0b88786-3896-4085-bee2-f7add5ec6aac"}
+{"url": "http://hvitstil.blogspot.com/2012/05/babybla.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:34Z", "text": "    \n\n## onsdag, mai 23, 2012\n\n### Babybl\u00e5\n\nPastellene har smeltet hjertet mitt- ingen tvil. I stuen p\u00e5 g\u00e5rden kj\u00f8rer jeg p\u00e5 med litt bl\u00e5tt.\n\n\n\n\u00a0Putene er fra sebra.dk og kj\u00f8pt p\u00e5 sluttsalget til Sm\u00e5monster.  \n\n\n\nBordet stod i stuen da vi overtok, men har f\u00e5tt bittelitte maling.\n\n\n\nHer er stuen som den st\u00e5r til daglig. Ikke \"bloggefisert\" med blomster lys eller makroner.  \nP\u00e5 den ledige veggbiten i hj\u00f8rnet kommer det ny kunst som jeg har bestilt i dag. Kunsten tar utgangspunkt i noen bilder jeg har sendt den nederlandske kunstneren av Slettjord G\u00e5rd.  \n  \n\n\n\nDette bilde er ikke tatt fra samme vinkel som mitt bilde over men det gir ett \u00a0inntrykk av hvordan det var da vi overtok. Husbonden og jeg pr\u00f8ver \u00e5 bevare det gamle, samtidig som det skal vises at det n\u00e5 er Bussolis som bor her. Det f\u00f8rste \u00e5ret ville jeg ikke r\u00f8re s\u00e5 mye, for jeg f\u00f8lte at tingene h\u00f8rte til der ute, men etterhvert som vi begynte \u00e5 f\u00e5 frem gamle gulv og gammelt panel under lagevis med tapet maling og belegg ble det naturlig \u00e5 gi fra seg endel ting som ikke passet for oss.  \n  \n  \nI dag har jeg v\u00e6rt p\u00e5 Fiskehallen i Narvik og spurt om \"l\u00e6rlingeplass\". Det har jeg f\u00e5tt\\!\\! En av dagene n\u00e5 skal de ringe meg og jeg skal komme og bli l\u00e6rt opp i fiskefiletering. Er det ikke kult? Husbonden liker ikke \u00e5 ta borti fisken vi fisker, s\u00e5 det er jeg som bl\u00f8gger og fileterer og snart skal jeg virkelig f\u00e5 sving p\u00e5 sakene. \\*gleder meg\\*  \n  \nChristine\n\n Posted by hvitstil.com/Christine   at 19:10             \n\n#### 4 comments:\n\n\n\n\n\nMari sa...\n\nHeisann :)  \nFor ett nydelig hjem du har :)  \nDigger pastell stolene dine\\!  \nJeg \u00f8nsker meg ett gammelt hus jeg/vi kan pusse opp, men det f\u00e5r holde med det vi har noen \u00e5r til :)  \nHa en fin dag\n\n 23. mai 2012 kl. 20:45    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nVirkelig flott :)\n\n 23. mai 2012 kl. 23:39    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nNydelige puter\\!  \n  \nS\u00e5 fint dere har f\u00e5tt det p\u00e5 Slettjord,  \nkan nesten ikke vente til \u00e5 se at huset  \nhar blitt hvitt, det blir bare s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 fint\\!  \n  \nHa en deilig sommerdag, acklem\n\n 24. mai 2012 kl. 11:42    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nL\u00e6rling\\!\\! Haha\\! Tippe du lager bedre fiskekaker enn han Sigbj\u00f8rn\\! Du e den t\u00f8ffeste \u00e5 kjenne\\! Martheklem fra Oslo\n\n 25. mai 2012 kl. 10:04    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "563b0661-7040-40a3-acad-41c8065005ee"}
+{"url": "http://rootsy.nu/nyhet.php?id=3911", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:41Z", "text": "**Musikkfest Oslo i helgen**  \nDatum: 2013-05-31\n\nMusikkfest Oslo blir den aller f\u00f8rste gangen Anders Bj\u00f8rnvold presenterer l\u00e5tene fra albumet Storkar live. I anledningen plateslippet p\u00e5 Rootsy-labeln i september, har Bj\u00f8rnvold allerede begynt jobben med \u00e5 sette sammen ett band til releasekonserten.  \n  \nTil l\u00f8rdag har Bj\u00f8rnvold med seg dyktige og erfarne musikere som er med p\u00e5 \u00e5 drive frem sounden som publikum vil kunne kjenne igjen p\u00e5 det kommende debutalbumet.  \n  \nP\u00e5 Musikkfest, vil du kunne h\u00f8re Bj\u00f8rnvold med band p\u00e5 f\u00f8lgende to scener:  \n  \n\\-Institut fran\u00e7ais, Holtegaten 29. kl 15.45  \nmusikkfest.no/nor/venues/247;Institut-fran\u00e7ais,-Holtegaten-29  \n\\-Birkelunden, Gr\u00fcnerl\u00f8kka kl 19.00  \nmusikkfest.no/nor/venues/224;Birkelunden\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d26e621-8dd9-4769-a916-57a55d7d195d"}
+{"url": "https://vestreviken.no/avdelinger/avdeling-for-gynekologi-og-fodselshjelp-drammen-sykehus/barselpoliklinikken-drammen-sykehus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00323-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:54Z", "text": "# Barselpoliklinikken, Drammen sykehus\n\nAnsvar og oppgaver\n\nEtter f\u00f8dselen f\u00e5r alle nybakte\u00a0m\u00f8dre tilbud om oppf\u00f8lging ved Barselpoliklinikken. V\u00e5re jordm\u00f8dre og barnepleiere svarer blant annet p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om amming, om barnet legger p\u00e5 seg som det skal eller\u00a0dersom barnet for eksempel har gulsott.\n\n# Barselpoliklinikken, Drammen sykehus\n\n\nDersom du/dere \u00f8nsker \u00e5 reise tidlig hjem fra sykehuset ordner vi med n\u00f8dvendig sjekk og blodpr\u00f8vetaking som gj\u00f8res rutinemessig av alle nyf\u00f8dte. Du m\u00e5 da ta med deg barnet tilbake til\u00a0oss etter avtalt tidspunkt for:  \n  \n\u2022 legesjekk  \n\u2022 vektkontroll  \n\u2022 f\u00f8llingspr\u00f8ve/nyf\u00f8dtscreening (f\u00f8llingpr\u00f8ve tas rutinemessig av alle barn i Norge 48\u201372 timer etter f\u00f8dsel)  \n\u2022 sjekke at ammingen g\u00e5r tilfredstillende  \n\u2022 veiledning og r\u00e5d\n\nDersom du\u00a0trenger kontroll av for eksempel rifter eller renselse, m\u00f8ter\u00a0du til avtalt tid p\u00e5 Barselpoliklinikken.\n\n  \n# Transport til og fra sykehuset\n\n### \u200bTransport til og fra Drammen sykehus\n\nBes\u00f8ksadresse: Dronninggata 28, Drammen.\n\nDrammen sykehus ligger i gangavstand fra Drammen sentrum. Fra togstasjonen i Drammen tar det 15-20 minutter \u00e5 g\u00e5. Du kan ta buss til sykehuset. Stoppestedet heter \"Drammen sykehus\".\n\n  - Buss (Brakar)\n  - Tog (NSB)\n  - Kart med mulighet for veibeskrivelse (Google Maps)  \n    \u00a0\n\n# Dekning av reiseutgifter\n\nSom pasient kan du ha\u00a0rett til \u00e5 f\u00e5 dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling.\u00a0 Hovedregelen er at du f\u00e5r dekket rimeligste reisem\u00e5te til n\u00e6rmeste behandlingssted.\n\nLes mer om hvordan du g\u00e5r frem p\u00e5\u00a0helsenorge.no\n\nVestre Viken drifter ogs\u00e5 Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som g\u00e5r til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.\n\nDu m\u00e5 ha rekvisisjon eller innkalling til behandling for \u00e5 f\u00e5 reise med Helseekspressen. Reisen m\u00e5 bestilles p\u00e5 telefonnummer 05515 innen klokken 13:00 dagen f\u00f8r du skal dra.  \n\n## Praktisk informasjon\n\n# Parkering\n\n### \u200bParkering ved Drammen sykehus\n\nDet er en del parkeringsplasser i umiddelbar n\u00e6rhet til sykehuset. Disse er det et veldig stort press p\u00e5. Vi anbefaler derfor at pasienter og bes\u00f8kende benytter offentlig kommunikasjon s\u00e5 langt det er mulig. Dersom du m\u00e5 kj\u00f8re bil, b\u00f8r du beregne ekstra god tid.\n\nAlternativ parkering: Det ligger et parkeringshus i Thamsgate 5, hvor det ofte er ledig kapasitet. Fra dette parkeringshuset tar det ca. 5-10 minutter \u00e5 g\u00e5 til sykehuset. Se hvor parkeringshuset ligger (Google maps).\n\nParkering for blodgivere: Reserverte plasser i bakg\u00e5rden, p\u00e5 h\u00f8yre side av inngangen til Avdeling for bildediagnostikk (r\u00f8ntgen), med gyldig parkeringsbevis som f\u00e5s hos Blodbanken.\n\nKart over parkeringsmuligheter rundt Drammen sykehus kan du se her.\n\n# Bes\u00f8kstid\n\n### \u200bBes\u00f8kstider Drammen sykehus\n\nDe fleste avdelingene\u00a0har bes\u00f8kstid kl. 15:00-19:00 alle dager.\n\n#### Unntak fra den ordin\u00e6re bes\u00f8kstiden:\n\n  - Barsel: kl. 18:00-19:00 alle dager, kun besteforeldre.  \n    Far og s\u00f8sken har adgang hele d\u00f8gnet.\n\n  - Kirurgisk intensiv: kl. 10:00-13:30 og 15:30-19:00 eller etter avtale.\n\n  - Kirurgisk sengepost 1: kl. 16:00-19:00 alle dager.\n\n  - Medisinsk intensiv: tar kun imot bes\u00f8kende etter avtale.\n\n  - Nyf\u00f8dt intensiv: kl. 13:00-14:00 og 17:00-19:00 alle dager.  \n    Foreldre med s\u00f8sken har adgang hele d\u00f8gnet.\n\n### Vent med \u00e5 komme p\u00e5 bes\u00f8k hvis du selv er syk\n\nVi ber om at du venter med \u00e5 komme p\u00e5 sykebes\u00f8k hvis du selv er syk, for eksempel har omgangssyke eller er forkj\u00f8let. \n\n# Blomster\n\n### \u200bBlomster p\u00e5 Drammen sykehus\n\nMange \u00f8nsker \u00e5 gi en blomsterhilsen n\u00e5r de bes\u00f8ker en pasient p\u00e5 sykehus, men p\u00e5 grunn av allergier og infeksjonsfare er\u00a0noen avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris p\u00e5 om du som \u00f8nsker \u00e5 ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster p\u00e5 disse stedene. Et tips kan ogs\u00e5 v\u00e6re \u00e5 gi et gavekort p\u00e5 blomster som kan benyttes n\u00e5r pasienten skal hjem etter oppholdet.\n\nDet er\u00a0ikke er\u00a0tillatt med blomster p\u00e5 f\u00f8lgende avdelinger:\n\n  - Medisin 2\n  - Medisinsk intensiv\n  - Kirurgisk intensiv\n  - Ortopedisk sengepost\n\n# Apotek\n\n### \u200bApotek p\u00e5 Drammen sykehus\n\nP\u00e5 apoteket ved Drammen sykehus f\u00e5r du\u00a0ekspedert resepter og kj\u00f8pe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.\n\n\u00c5pningstider og kontaktinformasjon\n\nApoteket finner du til venstre n\u00e5r du kommer inn hovedinngangen p\u00e5 sykehuset.\n\n# WiFi - Tr\u00e5dl\u00f8st nettverk\n\n### Tilgang til internett p\u00e5 sykehuset\n\nSlik kobler du til tr\u00e5dl\u00f8st internett:\n\n1 Sjekk at du er koblet til Wi-Fi fra enheten din (PC, nettbrett, mobil)\n\n2 Velg nettverket \u00abSykehusGjest\u00bb\n\n3 N\u00e5r du er koblet til, \u00e5pnes et vindu der du m\u00e5 opprette ny bruker\n\n4 Skriv inn fornavn, etternavn og ditt mobilnummer og trykk p\u00e5 send inn\n\n5 Du f\u00e5r SMS med brukernavn og passord. \u00c5pne nettleseren igjen, skriv disse inn, velg gjestebruker og trykk p\u00e5 logg inn  \nN\u00e5r du er ferdig vil du kunne surfe p\u00e5 gjestenettverket.\n\n# Kiosk og kaf\u00e9\n\n### \u200bKiosk og kaf\u00e9 p\u00e5 Drammen sykehus\n\nPasienter, p\u00e5r\u00f8rende og andre bes\u00f8kende har mulighet til \u00e5 kj\u00f8pe mat i kafeene p\u00e5 sykehusene. Her finner du ogs\u00e5 lesestoff og andre typiske kioskvarer.\n\n#### **\u00c5pningstider:**\n\n**Kiosk**  \nL\u00f8rdag-s\u00f8ndag: stengt\n\n### Avvikende \u00e5pningstider\n\nI ferier og p\u00e5 h\u00f8ytidsdager endres \u00e5pningstidene (jul, nytt\u00e5r, p\u00e5ske, mai og sommer).\n\n# Minibank\n\n### \u200bMinibank p\u00e5 sykehuset\n\nSykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger\u00a0i sykehusets kiosk.\n\n# R\u00f8ykfritt sykehus\n\n### Alle sykehusene i Vestre Viken er r\u00f8ykfrie.\n\nDet er totalforbud mot \u00e5 r\u00f8yke innend\u00f8rs, og p\u00e5 utsiden er det bare tillat \u00e5 r\u00f8yke p\u00e5 anviste plasser.\n\nDet er ikke lov \u00e5 r\u00f8yke i n\u00e6rheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe \u00e5 bli utsatt for tobakksr\u00f8yk p\u00e5 vei til eller fra behandling.\n\nR\u00f8ykeomr\u00e5dene er godt skiltet de fleste steder, sp\u00f8r eventuelt de ansatte i avdelingen. \u200b\n\nDersom pasienter har behov for det, kan noen av avdelingene v\u00e6re behjelpelige med nikotinerstatning (tyggegummi eller plaster) etter foresp\u00f8rsel.\n\n# Ta bilder eller video?\n\nMange pasienter og p\u00e5r\u00f8rende \u00f8nsker \u00e5 ta bilder eller video, for eksempel\u00a0som et minne fra tiden p\u00e5 sykehuset. Det kan du gj\u00f8re s\u00e5 lenge det er deg selv, p\u00e5r\u00f8rende eller venner som blir avbildet.\n\nDet er\u00a0ikke lov \u00e5 ta bilder av medpasienter eller ansatte uten at de har sagt at det er greit.\n\nVi h\u00e5per alle viser respekt for personvernet under bes\u00f8ket p\u00e5 sykehuset.\n\n# Mobiltelefon\n\n\u200bDet er tillatt \u00e5 bruke mobiltelefon ved sykehuset. Vi oppfordrer imidlertid alle til \u00e5 bruke mobilvett og til \u00e5 ta hensyn til sine medpasienter.\n\nDet er viktig \u00e5 sette telefonen p\u00e5 stille om natten, og p\u00e5 stilleringing eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt \u00e5 g\u00e5 ut av rommet dersom du m\u00e5 ta en lenger samtale.\n\nDet er et gratis tr\u00e5dl\u00f8st nettverk for pasienter, p\u00e5r\u00f8rende og bes\u00f8kende p\u00e5 sykehuset som du kan koble deg til fra din smarttelefon.\n\n# Hva b\u00f8r du ta med deg til sykehusoppholdet?\n\n  - \u200bTa med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid \u00e5 f\u00e5 tilsvarende medisin fra apoteket.\n  - Vi anbefaler \u00e5 la verdisaker v\u00e6re igjen hjemme.\n  - Morgenk\u00e5pe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.\n  - Gode innesko som er st\u00f8dige og lette \u00e5 ta p\u00e5. Det er av hygieniske \u00e5rsaker ikke tillatt \u00e5 g\u00e5 barbeint i sykehuset.\n  - Toalettsaker som tannb\u00f8rste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.\n  - Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.\n\nP\u00e5 sykehus er streng hygiene en viktig faktor for \u00e5 kunne gi god behandling til v\u00e5re pasienter. Det er derfor et generelt forbud mot \u00e5 ta med dyr inn i bygninger p\u00e5 sykehusomr\u00e5det.\n\n# Avbestille eller endre time\n\n### \u200bSlik avbestiller eller endrer du en time\n\nHvis du har time p\u00e5 en av v\u00e5re poliklinikker, skal til dagbehandling eller ta r\u00f8ntgenbilde (MR/CT/annen bildediagnostikk), kan du enkelt avbestille timen via nettsiden Min Journal. Avdelingen f\u00e5r dessverre ikke svart deg via Min Journal, men sender deg nytt innkallingsbrev i posten.\n\n#### Merk:\n\n  - Hvis du skal **legges inn p\u00e5 sykehus** og vil endre tidspunkt, m\u00e5 du ringe direkte til den aktuelle avdelingen\n  - Du kan ikke avbestille eller endre time ved \u00e5 sende oss e-post\n  - Timeavtalen m\u00e5 avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Hvis timen din er en mandag m\u00e5 du avbestille den senest fredagen f\u00f8r.\n  - Avbestiller du timen senere enn 24 timer f\u00f8r, m\u00e5 du betale egenandel p\u00e5 690 kroner\n  - Mange av v\u00e5re avdelinger har lange ventelister, det kan derfor ta tid f\u00f8r du f\u00e5r en ny timeavtale  \n\n# Prestetjenesten\n\n\u200bVestre Viken tilbyr samtale med sykehusprest til pasienter og p\u00e5r\u00f8rende som \u00f8nsker det. Sykehusprestetjenestens form\u00e5l er \u00e5 st\u00f8tte og veilede enkeltmenneskers og gruppers s\u00f8ken etter mening og h\u00e5p i m\u00f8te med kriser, sykdom, aldring og d\u00f8d.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a539408-4cfd-4a8d-b770-0ffd718d5db6"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Skutt-i-folkemengden-392676b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00030-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:49:53Z", "text": "# Skutt i folkemengden\n\nRandi Johannessen\n\nHelene Mo\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:55\n\nPublisert: 20.aug.2006 19:54\n\n  \n  - \n    \n     Det ene skuddofferet ble truffet i h\u00f8yre l\u00e5r og bl\u00f8dde kraftig.  FOTO: MMS-TIPSTER \n\nMidt i menneskemengden p\u00e5 Aker brygge ble to menn skutt og s\u00e5ret i kveld. Politiet jakter p\u00e5 flere gjerningspersoner i det som trolig var et gjengoppgj\u00f8r.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTo blodige joggesko som l\u00e5 igjen p\u00e5 \u00e5stedet vitnet om dramaet som skjedde midt blant skrekkslagne forbipasserende p\u00e5 Aker Brygge i Oslo ved 20-tiden s\u00f8ndag kveld. Politiet saumfarer n\u00e5 Oslo p\u00e5\n\nJakter p\u00e5 fire menn\n\ni forbindelse med det blodige skytedramaet. En rekke skudd ble avfyrt og det var bare tilfeldigheter som gjorde at ingen tilfeldige personer ble skadet. Hundrevis av mennesker oppholdt seg i omr\u00e5det. Skytingen foregikk ved rundkj\u00f8ringen foran bryggen hvor Nesodden-b\u00e5tene legger til kai.\n\n## Gjengoppgj\u00f8r\n\nEtter det Aftenposten kjenner til, skal det ha v\u00e6rt personer tilknyttet den s\u00e5kalte B-gjengen som s\u00f8ndag kveld fyrte l\u00f8s p\u00e5 de to mennene. Ofrene skal ha tilknytning til A-gjengen. Den ene av disse var tidligere en lederskikkelse i den beryktede gjengen Young Guns.\n\n\u2013 Vi ser veldig alvorlig p\u00e5 at man skyter midt inne i en menneskemengde p\u00e5 denne m\u00e5ten. Dette kunne g\u00e5tt veldig galt, sier informasjonsleder Unni Gr\u00f8ndal i Oslo-politiet.\n\nHun bekreftet at politiet tror de involverte har tilknytning til A\u2014 og B-gjengen.\n\nIngen personer er s\u00e5 langt p\u00e5grepet i saken, men etter det Aftenposten.no erfarer, skal to navngitte menn v\u00e6re etterlyst av politiet .\n\n## Panikk p\u00e5 Aker Brygge\n\nVitner Aftenposten snakket med s\u00f8ndag kveld, fortalte at det oppsto panikk p\u00e5 Aker Brygge da skytingen startet.\n\n\u2013 Jeg tror det ble avfyrt syv skudd. Deretter s\u00e5 jeg at de to mennene ramlet sammen p\u00e5 bakken. De holdt seg til beina. Alle i omr\u00e5det begynte \u00e5 l\u00f8pe i alle retninger, sier et kvinnelig \u00f8yenvitne, som tror de involverte hadde pakistansk opprinnelse.\n\nHun var helt skjelven da Aftenposten snakket med henne like etter dramaet i g\u00e5r.\n\n\u2013 Det var helt forferdelig. To ungdommer l\u00f8p bort og ga f\u00f8rstehjelp til mennene. Det tok lang tid f\u00f8r ambulanse og politi kom, sier hun.\n\n## \\- Bl\u00f8dde mye\n\nOgs\u00e5 en annen kvinne var vitne til dramaet.\n\n\u2013 Alle begynte \u00e5 l\u00f8pe. Det h\u00f8rtes ut som fyrverkeri. De to mennene l\u00e5 p\u00e5 bakken og hadde det vondt, sier hun.\n\nDe to mennene ble kj\u00f8rt til henholdsvis Ullev\u00e5l universitetssykehus og Aker Universitetssykehus med skuddskader i l\u00e5r og kn\u00e6r. De skal ikke v\u00e6re livstruende skadet.\n\nBegge skal ha v\u00e6rt ved bevissthet da de ble fraktet vekk med ambulanser fra \u00e5stedet. Vitner observerte at det ene skuddofferet bl\u00f8dde mye fra skudds\u00e5r i l\u00e5ret.\n\nDen ene mannen skal v\u00e6re i 30-\u00e5rene, skriver NTB. Mannen som ble brakt til Aker Universitetssykehus er 26 \u00e5r. Han ble operert for skuddskade i l\u00e5ret s\u00f8ndag kveld, f\u00e5r Aftenposten.no opplyst av vakthavende lege p\u00e5 sykehuset. Ullev\u00e5l Universitetssykehus \u00f8nsket ikke \u00e5 gi informasjon om den skadedes tilstand s\u00f8ndag kveld.\n\n## Fant fluktbilen\n\nPolitiet jaktet p\u00e5 en m\u00f8rk BMW i 7-serien som stakk fra stedet etter skytingen. Den ble funnet hensatt i Oslo sentrum etter at politiet etterlyste bilen internt, skriver NTB. - Vi har funnet en svart BMW. Bilen er tauet inn for videre unders\u00f8kelser, sier \u00d8lstad til NTB. En person ble sett l\u00f8pende fra \u00e5stedet i retning Vika, der vedkommende satte seg inn i en m\u00f8rk bil i Munkedamsveien. Personen skal ha hatt et h\u00e5ndv\u00e5pen - en pistol eller revolver - stukket ned i bukselinningen. Etter det Aftenposten.no erfarer, var personen muligens av pakistansk opprinnelse, han var h\u00f8y og tynn med kort h\u00e5r, og var if\u00f8rt en sort hettegenser da han ble observert l\u00f8pende fra stedet.\n\n## Stusset\n\nTo \u00f8yenvitner forteller til Aftenposten.no at de stusset p\u00e5 flere ting da de gikk forbi rundkj\u00f8ringen, rundt klokken 19.15 s\u00f8ndag kveld. - Det var flere gjenger som i stod omr\u00e5det ved rundkj\u00f8ringen. Den ene stod p\u00e5 den store parkeringsplassen bak den gamle Vestbanehallen, mens en annen gjeng stod mellom trikkestoppet p\u00e5 Aker Brygge og rundkj\u00f8ringen. Samtidig stod en stor, svart BMW p\u00e5 tomgang i rundkj\u00f8ringen, forteller vitnet til Aftenposten.no. F\u00f8reren av BMW-en skal if\u00f8lge vitnene ha g\u00e5tt ut av bilen, som hadde sotete ruter, og g\u00e5tt bort til gjengen ved trikkestoppet. Der skal hilste mennene p\u00e5 hverandre. En av mennene i gjengen bar p\u00e5 et lite barn, if\u00f8lge vitnene. F\u00f8reren skal ha v\u00e6rt ung, rundt 18 til 20 \u00e5r, if\u00f8rt en r\u00f8d t-skjorte. Det satt muligens flere i bilen. - Jeg reagerte p\u00e5 at alle som stod p\u00e5 den store parkeringsplassen bak Vestbanehallen var s\u00e5 godt kledd. Det stod ogs\u00e5 en hvit, gammel bil p\u00e5 tomgang der, sier vitnet til Aftenposten.no. Alle som oppholdt seg p\u00e5 parkeringsplassen og ved trikkestoppet skal ha v\u00e6rt av utenlandsk opprinnelse.\n\n\n\nEt av skuddofrene p\u00e5 Aker Brygge f\u00f8r mannen fikk hjelp av ambulansepersonell.\n\n\n\nPolitiet sperret av \u00e5stedet p\u00e5 Aker Brygge.\n\n\n\nEn tekniker fra politiet fotograferer kulehullene i frontruten p\u00e5 en bil som var parkert i n\u00e6rheten av skuddramaet.\n\nDAG GRUNDSETH\n\n\n\nEieren av bilen priset seg lykkelig for at han ikke satt bak rattet da skuddene falt.\n\n\n\nEt par blodige joggesko l\u00e5 igjen p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "decee389-2cf0-4fa0-89d2-104f02ac98b9"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ljudmila_Veselkova", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:49:01Z", "text": "# Ljudmila Veselkova\n\n**S\u00f8lv**\n\n1982 i Athen\n\n800 meter\n\n**Ljudmila Veselkova** (russisk: \u041b\u044e\u0434\u043c\u0438\u043b\u0430 \u0412\u0435\u0441\u0435\u043b\u043a\u043e\u0432\u0430, f\u00f8dt 25. oktober 1950 som *Semeniuta*) er en russisk mellomdistansel\u00f8per, som representerte Sovjetunionen p\u00e5 1970-tallet og tidlig p\u00e5 1980-tallet. Karrierens h\u00f8ydepunkt var s\u00f8lvmedaljen bak lagvenninnen Olga Minejeva 800 meter under EM 1982 i Athen. Tiden 1:55.96 m skulle vise seg \u00e5 bli karrierens raskeste p\u00e5 distansen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bcb168f3-3227-4d0b-aab9-b43e65f370d2"}
+{"url": "http://docplayer.me/1322574-Opplaering-til-et-aktivt-og-ansvarlig-liv-plan-for-opplaering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00128-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:06:21Z", "text": "\n\n3 Forord Sammendrag Oppl\u00e6ring Oppl\u00e6ring innenfor kriminalomsorgen er en viktig del av fylkeskommunens ansvar. Innenfor denne oppl\u00e6ringen kan hver enkelt innsatt f\u00e5 en passet oppl\u00e6ring som kan v\u00e6re med og gi et bidrag en ny start, eller som det er formulert i planen: Oppl\u00e6ring. Oppl\u00e6ringen kan v\u00e6re det bidraget som nettopp f\u00f8rer et aktivt og ansvarlig liv. Samtidig er det viktig at vi samarbeider med andre offentlige etater og institusjoner n\u00e5r oppl\u00e6ringen planlegges, n\u00e5r l\u00f8slatelse endelig er der, og n\u00e5r den enkelte skal f\u00f8lges opp etter soningen. Tilbakef\u00f8ringsgarantien er et viktig ledd i dette. For det er slik at hovedm\u00e5lsettingen for oppl\u00e6ring innen kriminalomsorgen er den samme som for all annen utdanning. Den skal bidra dannelse, sosial mestring og gi kunnskap slik at den enkelte kan utnytte sine evner og ferdigheter og bidra verdiskapning i samfunnet v\u00e5rt. Samtidig vet vi at oppl\u00e6ringen innenfor kriminalomsorgen gir oss spesielle utfordringer. Vi vet at det er mange av de innsatte som mangler utdannelse, mangler bosted, har v\u00e6rt arbeids ledige, har \u00f8konomiske og helsemessige problemer, og at mangel p\u00e5 sosial kontakt preger denne gruppen i langt st\u00f8rre grad enn befolkningen for \u00f8vrig. Dette er en plan for oppl\u00e6ring innen kriminalomsorgen i Vestfold, for perioden Planen gir f\u00f8ringer for de overordnede linjer, m\u00e5l og strategier, og legger opp konkrete tak innenfor flere satsingsomr\u00e5der. Planen er en revidert utgave av en plan som ble utarbeidet for perioden Oppl\u00e6ringslova og Lov om gjennomf\u00f8ring av straff danner fortsatt lov grunnlaget for planen. I legg ligger det en rekke nasjonale og lokale plan- og styringsdokumenter grunn. Hovedm\u00e5l for oppl\u00e6ring innen kriminalomsorgen er det samme som for all annen utdanning. Oppl\u00e6ringen skal bidra dannelse, sosial mestring, kompetanse, selv stendighet og gi kunnskap, slik at den enkelte kan utnytte sine evner positivt og bidra verdiskapning i samfunnet. Utdanning er et sentralt element i arbeidet med rehabilitering. Oppl\u00e6ring innen kriminalomsorgen foreg\u00e5r ved alle fylkets fengsler og i Oppf\u00f8lgingsklassen. Ansvaret for oppl\u00e6ringen er lagt tre av de videreg\u00e5ende skolene i Vestfold. Oppl\u00e6ringsbudene varierer ved de ulike enhetene avhengig av blant annet innsattgruppen, soningslengde/sittetid, grad av sikkerhet, kultur- og skole tradisjoner. Det er et \u00f8nske om tydelige og konkrete m\u00e5l og stra tegier for oppl\u00e6ring i kriminalomsorgen. Samtidig skal m\u00e5lene og virkemidlene ha en dimensjon man kan strekke seg etter gjennom flere \u00e5r. Planen retter fokus mot syv satsingsomr\u00e5der. Disse er: 1. System for informasjon, kartlegging og r\u00e5dgivning 2. Grunnleggende ferdigheter 3. Forvaltningssamarbeidet 4. Yrkesrettet oppl\u00e6ring 5. Oppl\u00e6ringsbudet minoritetsspr\u00e5klige 6. Fleksibelt skole\u00e5r oppl\u00e6ring hele \u00e5ret 7. Praktisk-estetiske fag Det foresl\u00e5s konkrete tak innenfor alle satsingsomr\u00e5dene for \u00e5 bidra best mulig realisering av planens intensjoner. Planens hovedm\u00e5lsetting er \u00e5 bidra : Oppl\u00e6ring. 4 For \u00e5 utnytte ressursene best mulig m\u00e5 v\u00e5re utdanningsinstitusjoner som ivaretar oppl\u00e6ringen i kriminalomsorgen, samarbeide. B\u00e5de l\u00e6rerkompetanse og r\u00e5dgiverkompetanse m\u00e5 be nyttes p\u00e5 tvers av fengslene, og vi m\u00e5 utnytte budene som de enkelte fengslene har. Ikke minst representerer arbeidsdriften en viktig l\u00e6ringsarena. Denne planen er en revisjon av Plan for oppl\u00e6ring i kriminalomsorgen i Vestfold og retter oppmerksomheten mot helt sentrale satsingsomr\u00e5der, med konkrete, gode og n\u00f8dvendige tak, og det er lagt inn nye satsingsomr\u00e5der og nye konkrete tak. V\u00e5rt \u00f8nske er \u00e5 legge strategier som bidrar at den enkelte innsatte og domfelte kan nyttiggj\u00f8re seg av det oppl\u00e6ringsbudet som enhver tid gis. \u00d8yvind S\u00f8rensen, Direkt\u00f8r utdanningsavdelingen Vestfold Fylkeskommune 1 Innledning Fylkeskommunen er faglig og administrativt ansvarlig for opp l\u00e6ringen innenfor kriminalomsorgen. If\u00f8lge avtale mellom staten v/kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene dekker staten alle godkjente driftsutgifter innenfor bevilget ramme oppl\u00e6ring som bys innsatte i fengsel (varetekt og domfelte) i henhold Oppl\u00e6ringslova. Fylkesmannen i Hordaland ivaretar statens oppgaver og ansvar innenfor oppl\u00e6ringsfeltet. Kriminalomsorgen har ansvar for \u00e5 s\u00f8rge for egnede lokaler for oppl\u00e6ringen. Kriminalomsorgen i Norge er inndelt i seks regioner som bl.a. har som oppgave \u00e5 utforme regionale m\u00e5l, resultatm\u00e5l og retningslinjer for alle fagomr\u00e5der og st\u00f8ttefunksjoner i henhold sentrale f\u00f8ringer. Videre \u00e5 fordele midler lokale enheter og f\u00f8re syn med disse. Kriminalomsorgen region s\u00f8r best\u00e5r av Vestfold, Buskerud og Telemark. Det er fem fengsler i Vestfold og ett friomsorgskontor. Disse er: Bast\u00f8y fengsel Sandefjord fengsel Sem fengsel Nordre Vestfold fengsel (NVF) med hhv Horten av - deling og Hof avdeling S\u00f8ndre Vestfold fengsel (SVF) med hhv Berg avdeling og Larvik avdeling Vestfold friomsorgskontor i T\u00f8nsberg, med under - kontorer i Horten og Sandefjord Undervisning av innsatte og domfelte har lange tradisjoner i norsk fengselshistorie, men f\u00f8rst i 1969 fikk utdanningssektoren ansvaret for oppl\u00e6ringen. I Vestfold ivaretas ansvaret for oppl\u00e6ringen av tre videreg\u00e5ende skoler: Thor Heyerdahl videreg\u00e5ende skole med ansvar for S\u00f8ndre Vestfold fengsel, Larvik avdeling og Sandefjord fengsel. F\u00e6rder videreg\u00e5ende skole med ansvar for S\u00f8ndre Vestfold fengsel, Berg avdeling og Sem fengsel, samt Oppf\u00f8lgingsklassen p\u00e5 S\u00f8ndre Berg, kalt Utsikten. Horten videreg\u00e5ende skole med ansvar for Nordre Vestfold fengsel, Horten avdeling og Hof avdeling, samt Bast\u00f8y fengsel. I dag har alle fengslene i Vestfold oppl\u00e6ringsbud innsatte. 5\n\n\n\n4 Oppl\u00e6ring 1. 1 Bakgrunn 6 Bakgrunnen for fylkesvise planer om oppl\u00e6ring i kriminal omsorgen ligger i regjeringens Stortings - pro posisjon nr. 1, , hvor det heter at: Fylkeskommunene er bedt om i samarbeid med blant annet fengselsledelse og andre samarbeidspartnere \u00e5 lage en samlet plan for oppl\u00e6ringen i hvert fylke (s.86). I Vestfold ble Plan for fengselsundervisningen f\u00f8rst utarbeidet i 1996 for \u00e5rene Av ulike grunner trakk arbeidet med \u00e5 utarbeide ny plan i langdrag. Ny plan for \u00e5rene ble utarbeidet og vedtatt i hovedutvalg for utdanning i mars Arbeidsgruppa som jobbet med planen, har i planperioden hatt regelmessig samarbeid og m\u00f8ter og fulgt opp de strategier, satsingsomr\u00e5der og tak som ble vedtatt. Planen har v\u00e6rt et godt redskap for arbeidet i enhetene i Vestfold og har dannet utgangspunkt for utarbeidelsen av lokale planer Mandat og organisering av arbeidet H\u00f8sten 2009 fikk nevnte arbeidsgruppe i oppdrag \u00e5 gjennomg\u00e5 og evaluere planen ( ) og utarbeide forslag revidert plan for Arbeidsgruppa har best\u00e5tt av: Erla Hr\u00f6nn J\u00f3nsd\u00f3ttir, r\u00e5dgiver utdanningsavdelingen i Vestfold fylkeskommune Torbj\u00f8rn Eriksen, r\u00e5dgiver Kriminalomsorgen region s\u00f8r Ingjerd Beate Nyhus Larsen, avdelingsleder Thor Heyer dahl vgs Hilde Beate T\u00f8rnby, avdelingsleder Horten vgs Ke Wang-Hansen, avdelingsleder F\u00e6rder vgs Mandatet arbeidsgruppa var \u00e5 revidere planen, ikke lage en ny. Planen skal avklare de overordnede linjer, rammeforhold og strategier, samt prioritere viktige satsingsomr\u00e5der og konkrete tak. Lovverk for b\u00e5de oppl\u00e6ringssektoren og kriminalomsorgen, i legg sentrale plan- og styringsdokumenter, skal danne plattform i planperioden. Det er avholdt samlinger med l\u00e6rerne, fengselsledel sen og verksbetjentene i arbeidsdriften, samt m\u00f8te med Lothar Sch\u00fcren som oppnevnt representant for de ansattes organisasjoner. Disse har gitt viktige innspill planen. Videre er det innhentet innspill fra innsatte i fengslene. Forslag plan er sendt p\u00e5 h\u00f8ring ber\u00f8rte parter innen skole og kriminalomsorg, samarbeidende etater, ansattes organisasjoner og innsattes interesseorganisasjoner. Innspill fra h\u00f8ringsrunden er innarbeidet i planen. Planen ble vedtatt i hovedutvalg for utdanning 18. oktober Fra nytt skolebygg i Hof Oppsummering av planperioden I forrige planperiode ble oppl\u00e6ringsbudet utvidet \u00e5 omfatte samtlige fengsler i Vestfold. Oppl\u00e6ring ved henholdsvis Hof og Sandefjord fengsler ble igangsatt i 2007, men disse var tidligere ikke delt ressurser oppl\u00e6ring. I planperioden var det satt opp \u00e5tte satsingsomr\u00e5der med ulike tak. Nedenfor f\u00f8lger kort omtale av status og gjennomf\u00f8ringen av disse. 1. Systematisk kartlegging av skolebakgrunn og for hold som p\u00e5virker oppl\u00e6ringen. Standardisert kart - leggings skjema er i bruk, og det gjennomf\u00f8res n\u00e5 kartleggings samtaler med alle ved inntak skolen. Dette bidrar at oppl\u00e6ringen kommer raskt i gang, og eleven kan starte p\u00e5 riktig niv\u00e5. 2. Realkompetansevurdering. Ordningen med real - kompetansevurdering er et viktig verkt\u00f8y og benyttes kontinuerlig ved alle enhetene. Viktig med fortsatt fokus. 3. R\u00e5dgivning og veiledning. Det er stor bevissthet om viktigheten av r\u00e5dgivning og veiledning. R\u00e5dgiverressursen ved skoleavdelingene er utvidet. R\u00e5d - givernes kompetanse er \u00f8kt, og de fleste har n\u00e5 tatt videreutdanning i faget. Det er etablert et samarbeid med Karrieresenteret i fylket. 4. De grunnleggende ferdigheter er et viktig grep i Kunnskapsl\u00f8ftet og s\u00e5ledes en f\u00f8ring som fortsatt er viktig i gjennomf\u00f8ring av oppl\u00e6ringen for innsatte og domfelte. 5. Tiltak for \u00e5 utvikle og videreutvikle samarbeidet med kriminalomsorgen. FOKO-seminaret er en viktig arena for samarbeid mellom skole og fengsel, samt ulike andre fellessamlinger og -seminarer. Spesielt har samarbeidet med arbeidsdriften v\u00e6rt fokusert. Dette b\u00f8r satses videre p\u00e5, og samarbeid m\u00e5 konkretiseres for hver og en enhet. Rundskriv om forvaltnings - samarbeidet samt arbeidet med bakef\u00f8ringsgarantien m\u00e5 det fortsatt jobbes med. 6. Retningslinjer for bruk av frigangsordninger, permi - sjoner og fremsling er kriminalomsorgens ansvar \u00e5 avklare. Frigang arbeidsplasser, praksisplasser og skole kan v\u00e6re gode tak og b\u00f8r benyttes i den grad dette er mulig. 7. Kompetanseutvikling har hatt stort fokus i plan - perioden. For l\u00e6rerne i de videreg\u00e5ende skolene er det opprettet en rekke fagfora, FOKO-seminaret er en \u00e5rlig begivenhet, r\u00e5dgiversamlinger, samlinger i regi av NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opp - l\u00e6ring), interne konferanser og seminarer om bl.a. IFI (internett for innsatte) og oppdatering p\u00e5 digital kompetanse. Kompetanseutvikling er et omr\u00e5de som kontinuerlig m\u00e5 ha fokus. 8. Utvikling av oppl\u00e6ringsbudene ved enhetene. M\u00e5lsettinger, strategier og satsingsomr\u00e5der er i all hovedsak de samme for alle enhetene. Disse har imidlertid ulike forutsetninger og fokusomr\u00e5der som har betydning for oppl\u00e6ringsbudet. Det er fortsatt behov for at hver skole sammen med hver enhet utvikler lokale planer for gjennomf\u00f8ring av strategier, innsats og tak. 7\n\n\n\n6 3 Plan- og styringsdokumenter Oppl\u00e6ring I legg Oppl\u00e6ringslova og straffegjennomf\u00f8ringsloven foreligger det innenfor b\u00e5de utdanningssektoren og kriminalomsorgen en rekke f\u00f8ringer i form av planer og styringsdokumenter som stortingsmeldinger, internasjonale forpliktelser, kartlegging og andre utredninger, samt lokale/regionale planer. Her finner man f\u00f8ringer for hvilke omr\u00e5der som b\u00f8r vektlegges og prioriteres i oppl\u00e6ring i kriminalomsorgen Plan- og styringsdokumenter for skolen Med Stortingsmelding nr 30 ( ): Kunnskapsl\u00f8ftet \u00f8nsker myndighetene \u00e5 gj\u00f8re norsk skole bedre i stand \u00e5 m\u00f8te kunnskapssamfunnets utfordringer. Forskning og internasjonale unders\u00f8kelser viser at det er behov for \u00e5 identifisere noen grunnleggende ferdigheter som er s\u00e6rlig viktige for elevenes, l\u00e6rlingenes og l\u00e6rekandidatenes faglige og personlige utvikling. Disse er: \u00e5 kunne uttrykke seg muntlig \u00e5 kunne uttrykke seg skriftlig \u00e5 kunne lese \u00e5 kunne regne \u00e5 kunne bruke digitale verkt\u00f8y De fem grunnleggende ferdighetene skal integreres i alle fag, p\u00e5 det enkelte fags premisser. Det foresl\u00e5s videre en bred nasjonal satsing for \u00e5 sikre alle elever en bedre passet oppl\u00e6ring. Nettopp passet oppl\u00e6ring er av avgj\u00f8rende betydning for et godt l\u00e6ringsutbytte. Realkompetansevurdering er et viktig element i oppl\u00e6ringen i kriminalomsorgen. Retten inneb\u00e6rer at voksne med rett videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring f\u00e5r vurdert sin realkompetanse i forhold kompetansem\u00e5la i l\u00e6replanen for fag i l\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet. Vurderingen skal v\u00e6re godkjent eller ikke godkjent realkompetanse i hele eller deler av faget. P\u00e5 grunnlag av dette gis de voksne mulighet \u00e5 komme inn p\u00e5 riktig niv\u00e5 i utdanningsl\u00f8pet. Stortingsmelding nr 27 ( ): Enda en v\u00e5r har nedfelt ambisjoner om at de kvalitetsforbedringer i grunnoppl\u00e6ringen som f\u00f8lger av Kunnskapsl\u00f8ftet, ogs\u00e5 skal komme de innsatte/domfelte gode. Et viktig virkemiddel skal v\u00e6re realkompetansevurdering. Oppl\u00e6ringsbudene m\u00e5 utvides og differensieres med bl.a. st\u00f8rre vekt p\u00e5 yrkesfaglig oppl\u00e6ring. Innsatte med spe sielle l\u00e6revansker har i s\u00e6rdeleshet behov for passet oppl\u00e6ring. Stortingsmeldingen trekker spesielt frem innsatte med minoritetsspr\u00e5klig bakgrunn og innsatte med ADHD og andre konsentrasjonsvansker, som grupper det skal satses spesielt p\u00e5. Livslang l\u00e6ring og mulighetene for utdanning i voksen alder er viktige prinsipper i norsk utdanningspolitikk. Voksenoppl\u00e6ring skal i bred forstand innbefatte b\u00e5de opp l\u00e6ring som gir formalkompetanse, og mer arbeidslivsrettede kurs og folkeopplysning. Strategiplan for voksen oppl\u00e6ringen i Vestfold fylkeskommune synliggj\u00f8r noen hovedutfordringer og legger opp flere tak. Et av disse er \u00e5 n\u00e5 flere voksne med den laveste kompetansen og bl.a. utvikle egne bud innen basiskompetanse/grunnleggende ferdigheter. Nettopp dette er viktige grep i kriminalomsorgen. Fokus 5 er navnet p\u00e5 den nye strategiske planen for videre g\u00e5ende oppl\u00e6ring i Vestfold for perioden Den inneholder fem omr\u00e5der som det er avgj\u00f8rende \u00e5 lykkes med for \u00e5 oppn\u00e5 god kvalitet i oppl\u00e6ringen. Disse er: 1. Helhetlig oppl\u00e6ring 2. Den profesjonelle leder 3. Den profesjonelle medarbeider 4. Positiv organisasjonskultur 5. Rekruttering av kvalifisert personell Fokus 5 er et strategidokument for all videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i Vestfold, ogs\u00e5 oppl\u00e6ring i kriminalomsorgen. B\u00f8ker i hylle p\u00e5 Bast\u00f8y Plan- og styringsdokumenter for kriminalomsorgen Stortingsmelding nr. 37 ( ) Straff som virker sier bl.a. at god oppl\u00e6ring er ett av de viktigste virkemidlene \u00e5 f\u00e5 straffed\u00f8mte \u00e5 mestre livet etter endt soning, og at oppl\u00e6ring er et viktig kriminalitetsforbyggende tak. Om selve oppl\u00e6ringen sies det at: Alle elever har rett differensiert og passet oppl\u00e6ring ut fra sine forutsetninger og behov. Tilpasset oppl\u00e6ring vil v\u00e6re s\u00e6rlig viktig for fengselsunder vis ningen. To f\u00f8ringer er av vesentlig betydning. Disse er: 1. \u00d8kt bruk av straffegjennomf\u00f8ring i frihet 2. Tilbakef\u00f8ringsgarantien Med utgangspunkt i Soria Moria-erkl\u00e6ringen har regjeringen innf\u00f8rt begrepet bakef\u00f8ringsgaranti. Tilbakef\u00f8ringsgarantien er ikke en ny rettighet i juridisk forstand, men inneb\u00e6rer at innsatte skal f\u00e5 benytte seg av de rettighetene de allerede har og virkeliggj\u00f8re det som allerede er intensjonen i lovverket. Dette gjelder b\u00e5de det som administreres av kriminalomsorgen, og i enda st\u00f8rre grad, det som administreres av andre etater. Tilbakef\u00f8ringsgarantien er regjeringens, med underliggende departementers og direktoraters, felles ansvar. Dette legger f\u00f8ringer for oppl\u00e6ringssektoren ogs\u00e5. Rundskriv G-1/2008 om forvaltningssamarbeidet mellom oppl\u00e6ringssektoren og kriminalomsorgen klargj\u00f8r ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene p\u00e5 sentralt, regionalt og lokalt niv\u00e5. Det legges stor vekt p\u00e5 helhetstenkning og samordning av innsats. Samarbeid med NAV p\u00e5pekes ogs\u00e5 som s\u00e6rlig viktig. Helt nytt fra tidligere rundskriv er at kriminalomsorgen har ansvar for \u00e5 legge rette for sikkerhetsmessig forsvarlig bruk av IKT i oppl\u00e6ring og undervisning. Strategi for faglig virksomhet i kriminalomsorgen for legger s\u00e6rlig vekt p\u00e5 \u00e5 utforme fengslet som et helhetlig l\u00e6ringsmilj\u00f8 hvor alle faggrupper bidrar. Av Strategi- og handlingsplan for arbeidsdriften fremg\u00e5r at hovedm\u00e5let for arbeidsdriftens virksomhet er at sysselsettingen skal kunne f\u00f8re ferdigheter og kunnskaper, og styrke innsattes mulighet for arbeid etter l\u00f8slatelse. Delm\u00e5l 1 lyder: Arbeidsdriften skal kunne gi kompetanse for det ordin\u00e6re arbeidsliv og skape reelle jobbmuligheter ved l\u00f8slatelse. Delm\u00e5l 2 lyder: Arbeidsdriften skal v\u00e6re en integrert del av rehabiliteringsarbeidet i fengslene. Dokumentet legger tydelige f\u00f8ringer for utnyttelse av arbeidsdriften som arena for l\u00e6ring, kompetansebygging og tverrfaglig samarbeid\n\n: Kunnskapsl\u00f8ftet \u00f8nsker myndighetene \u00e5 gj\u00f8re norsk skole bedre i stand \u00e5 m\u00f8te kunnskapssamfunnets utfordringer.\")\n\n7 4 Status og hovedutfordringer Oppl\u00e6ring Strategisk plan for Kriminalomsorgen region s\u00f8r har v\u00e6rt retningsgivende for arbeids delingen i regionen og lanserte visjonen Rett fange p\u00e5 rett plass rett tid. Arbeidsdelingen mellom enhetene har ogs\u00e5 betydning for utforming og gjennomf\u00f8ring av oppl\u00e6ringsbudet. De siste to \u00e5rene har det v\u00e6rt arbeidet mye med ny planlegging av enhetsstruktur nasjonalt og regionalt. Et tidlig resultat av dette er sammensl\u00e5ingen av Larvik og Berg S\u00f8ndre Vestfold fengsel og Hof og Horten Nordre Vestfold fengsel. Status for enhetsstrukturen i fylket kan kort oppsummeres slik: Bast\u00f8y Berg Larvik Hof Horten Sandefjord Sem Friomsorgen Forventes fortsatt \u00e5 betjene hele landet som utslusingsfengsel for langtidsd\u00f8mte. Bast\u00f8y har i utgangspunktet 115 soningsplasser. Plassene er n\u00e5 midlertidig utvidet 125 for \u00e5 frigj\u00f8re plasser varetekt. Forventes fortsatt \u00e5 betjene hele landet som utslusingsfengsel for langtidsd\u00f8mte. Opprettholder sin oppgave som fengsel for unge domfelte og unge varetektsinnsatte. Kapasitetsutvidelse fra plasser, samt en utbygging og sikkerhetsmessig oppgradering. Sammensl\u00e5ingen med Horten gir \u00f8kt handlingsrom ved behov for overf\u00f8ring enhet med h\u00f8y sikkerhet. Hof er n\u00e5 i stand \u00e5 v\u00e6re et bud et st\u00f8rre spekter av innsatte med hensyn soningslengde og problematikk. Tar prim\u00e6rt imot korttidssonere/gjengangere og har etter sammensl\u00e5ingen f\u00e5tt en avlastningsfunksjon i forhold Hof. Dette inneb\u00e6rer at det har blitt samlet tyngre klientell i Horten. Skal fortsatt ta imot korttidssonere/kvinner. Sem hadde i 2005 om lag en tredjedel av de innsatte i varetekt. Dette er n\u00e5 steget n\u00e6r halvparten. Oppf\u00f8lging av innsatte i l\u00f8slatelsesfase og utforming av innhold i samfunnsstraffen. Antallet som gjennomf\u00f8rer straff utenfor fengsel med oppf\u00f8lging fra friomsorgen forventes \u00e5 \u00f8ke. Fra nytt skolebygg i Hof. Dersom det bygges en stor lukket enhet i Vestfold eller i region s\u00f8r, kan det bli betydelig endring i enhetsstrukturen. I et fem\u00e5rsperspektiv vil lite endre seg fra det som er beskrevet ovenfor. Selv om antall samfunnsstraffdommer n\u00e5 ser ut \u00e5 flate ut, er det et m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke bruken av hjemmesoning med og uten elektronisk kontroll. Stortingsmelding nr 37 ( ), Straff som virker, legger s\u00e6rlig stor vekt p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke straffegjennomf\u00f8ring utenfor fengsel. Tabell 1 Enhetsstruktur og innsatte i fengslene i Vestfold pr Fengsel Bast\u00f8y Sem NVF-Hof avd. NVF-Horten avd. Ved utforming og gjennomf\u00f8ring av plan for opp l\u00e6ring i kriminalomsorgen er det viktig \u00e5 ta utgangs punkt i hvilke innsatte som soner i fylkets fengsler. Oppl\u00e6rings budet m\u00e5 ta hensyn elevenes forutsetninger, helhetlige situasjon og behov. P\u00e5 bakgrunn av regionens egne data og Fafo-rapporten Levek\u00e5r blant innsatte fra 2004, skisseres nedenfor kjennetegn ved de domfelte og innsatte i Vestfold, som er m\u00e5lgruppen for oppl\u00e6ring M\u00e5lgrupper De ulike enhetene i region s\u00f8r har ulik kapasitet og ulikt sammensatt innsattgruppe. Tabellen nedenfor viser innsattgruppen i Vestfold pr SVF-Berg avd. SVF- Larvik avd Sandefjord Sikkerhetsniv\u00e5 Lavere H\u00f8yt Lavere H\u00f8yt Lavere H\u00f8yt Lavere Kapasitet 115(125)\\* Dom og b\u00f8ter Varetekt Kvinner Menn Alder gj.snitt innsatte 40, , ,6 30,7 Andel utenlandske 17,6 33,3 16,1 35,3 7,5 25,1 7,7 innsatte % Gj.snittlig domslengde i dager Gj. sittetid i dager Gj.varetekt lengde i - 47, dager Kriminalitetstype % Vinning 27 57,1 14,4 53,0 15,1 50,0 23,1 Narkotika 40,7 15,9 7,1 5,9 35,8-15,4 Drap 7, ,9-7,7 Vold/(skader/trusler/krenkelser) 7,8 11,1 25,1 17,7 9,4 43,8 7,7 Sedelighet/voldtekt 13,8 1,6 0,9-13,2 6,3 - Promille/vegtrafikk - 3,2 27,7 17, ,4 B\u00f8ter og annet - 11,2 18,8-1,9-7,7 \\* P\u00e5 m\u00e5lingsdatoen har Bast\u00f8y midlertidig utvidet kapasitet fra pga stort press p\u00e5 varetektsplasser Tabellen viser hvilke m\u00e5lgrupper for oppl\u00e6ring det enkelte fengsel har og skisserer forhold knyttet soning og kriminalitet. Bast\u00f8y og Berg har mange langtidssonere og kan rettelegge for lengre oppl\u00e6ringsl\u00f8p under soning. De \u00f8vrige fengsler har fra 1-3 mnd gjennomsnittlig sittetid. I Sem fengsel er omlag halvparten varetektsinnsatte og den andre halvparten domssonere. Av domssonerne hadde 2/3 kortere sittetid enn 90 dager. Lengden av varetekts opphold i Sem fengsel er dager. Aldersgjennomsnittet i Sem, Horten og Sandefjord er for holdsvis likt, det vil si 31 \u00e5r. Bast\u00f8y har i gjennomsnitt de eldste innsatte og Larvik de yngste. Kvinneandelen inn satte i Vestfold er 3,5 %, mens den for hele landet ligger p\u00e5 6 %\n\n\n\n8 Oppl\u00e6ring Fafo-rapporten Levek\u00e5r blant innsatte fra 2004 viser en opphopning av levek\u00e5rsproblemer blant innsatte i norske fengsler. Manglende utdannelse, boligproblemer, arbeidsledighet, \u00f8konomiske problemer, helseproblemer og mangel p\u00e5 sosial kontakt preger denne gruppen i langt st\u00f8rre grad enn befolkningen for \u00f8vrig. De innsatte har ogs\u00e5 et st\u00f8rre innslag av psykososiale problemer som rusmiddelmisbruk, manglende selvkontroll og impulsstyring og kognitiv svikt med hensyn \u00e5 oppfatte og vurdere sosiale situasjoner. I legg er det ofte innslag av selvsentrering og sviktende evne empati, antisosiale holdninger og prokriminelt nettverk. Tabell 2: Aldersmessig fordeling i % av innsatte i Vestfold pr. 1. mars 2005, 2008 og 2010 Aldersgruppe \\< 20 \u00e5r 7,3 6,0 8, \u00e5r 34,4 30,6 30, \u00e5r 30,2 33,6 27, \u00e5r 18,4 17,6 20, \u00e5r 8,1 8,4 8,9 \\> 60 \u00e5r 1,7 3,8 4,7 Gj.snitt alder 33,7 35,0 35,0 Levek\u00e5rene for dem som faller inn under friomsorgen, er i hovedsak de samme som for de innsatte i fengslene. Forholdet mellom aldersgruppene har v\u00e6rt stabilt over tid, men det er en svak tendens mot et h\u00f8yere aldersgjennomsnitt. Pr utgj\u00f8r innsatte med utenlandsk statsborgerskap 20 % av belegget i fengslene i Vestfold og 29 % av belegget i regionen Kriminalitetsbildet Fengsel Det er n\u00e5 730 innsatte i fengslene i region s\u00f8r. Over halvparten er fengslet i Vestfold. 85 % er domssonere, 10 % varetekt og 5 % b\u00f8tesonere. Forholdet mellom varetekt og domssoning har v\u00e6rt stabilt i perioden Fra har imidlertid antall varetektsinnsatte p\u00e5 landsbasis \u00f8kt fra , eller 24,3 %. Denne \u00f8kningen st\u00e5r utenlandske statsborgere for. Sammenhengen mellom narkotika- og vinningsforbrytelser dominerer bildet i regionens fengsler. Det er ogs\u00e5 et betydelig innslag av voldsforbrytelser. Innsatte med narkotikadom fra seks m\u00e5neder og oppover utgj\u00f8r ca 80 personer. Personer d\u00f8mt for voldsut\u00f8velse og trusler utgj\u00f8r personer, og de har ofte en leggsproblematikk i form av vinningskriminalitet og rusmisbruk. Ransd\u00f8mte utgj\u00f8r av de innsatte. Det er et h\u00f8yt innslag av rus- og voldsproblematikk ogs\u00e5 i denne gruppa. Det er ca 50 drapsd\u00f8mte i regionen, og halvparten sitter i Vestfold. Halvparten av de drapsd\u00f8mte har et rusproblem. Sedelighetsd\u00f8mte utgj\u00f8r ca 40 personer av de innsatte i regionen. En av fire som er d\u00f8mt for sedelighet, f\u00e5r bud om hjelp i forhold sin kriminalitet. Utviklingen de siste \u00e5rene viser at antall innsatte i region s\u00f8r har \u00f8kt med 25 % eller dr\u00f8yt 150 plasser fra 1996 fram i dag. Statistikk for perioden sier noe om utviklingen med hensyn kriminalitet. Narkotikad\u00f8mte har lagt beslag p\u00e5 n\u00e6r 1/3 av plassene i hele perioden For Vestfoldfengslene er andelen i dag ca 25 %. Dette er en nedgang fra Antall personer d\u00f8mt for rusp\u00e5virket kj\u00f8ring ble redusert fra ca. 60 i i Antallet har n\u00e5 steget ca. 40, hvorav ca. 30 sitter p\u00e5 Hof. Tyverid\u00f8mte viste en svak nedgang , men har \u00f8kt markant det siste \u00e5ret. Organiserte vinningskriminelle av \u00f8steuropeisk opprinnelse st\u00e5r i all hovedsak for denne \u00f8kningen. Mer enn dobling av antall ransd\u00f8mte (fra 20 over 50). Mer enn dobling av antallet innsatte med volds - dommer (fra 40 90). Tredobling av innsatte med dom for seksualforbryt elser Voldtektsd\u00f8mte i fengslene er doblet siden Tabell 3: Andel av belegget etter statsborgerskap Statsborgerskap Region s\u00f8r Vestfold Region s\u00f8r Vestfold Norsk 88 % 93 % 71 % 80 % Utenlandsk 12% (8,5 dom / 3,5 vt) I l\u00f8pet av forrige planperiode er antallet utenlandske statsborgere i fengslene i regionen og Vestfold mer enn doblet. Dette utgj\u00f8r den st\u00f8rste sikkerhetsmessige utfordringen fremover. I legg medf\u00f8rer dette b\u00e5de milj\u00f8messige og pedagogiske utfordringer for fengslene og for oppl\u00e6ringsvirksomheten. Friomsorgen I Vestfold utgj\u00f8r samfunnsstraff 45 % av oppdragene friomsorgen mottar knyttet gjennomf\u00f8ring av straff. Pr\u00f8vel\u00f8slatte med m\u00f8teplikt for friomsorgen utgj\u00f8r 11 %, og elektronisk kontroll (EK) utgj\u00f8r 38 %. I forhold Oppf\u00f8lgingsklassens bud er det f\u00f8rst og fremst de samfunnsstraffd\u00f8mte og pr\u00f8vel\u00f8slatte som er aktuelle kandidater. 7 % (5,3 dom /1,7 vt) Gjennomsnittsdommen p\u00e5 samfunnsstraff er pr. i dag ca. 75 timer. Halvparten gjennomf\u00f8rer 45 timer eller mindre. Det vanligste er 30 timer, som gjennomf\u00f8res over en periode p\u00e5 140 dager. Ved pr\u00f8vel\u00f8slatelse har hovedvekten av domfelte to tre m\u00e5neders m\u00f8teplikt for friomsorgen. 29 %( 16 dom / 13 vt) 20 % (12,7 dom/ 7,3 vt) Gjennomsnittsalderen p\u00e5 landsbasis for samfunnsstraffd\u00f8mte er 29 \u00e5r. 28 % av de samfunnsstraffd\u00f8mte er under 21 \u00e5r. Alderen for domfelte varierer fra \u00e5r. Kvinnene er eldre, med et gjennomsnitt p\u00e5 33 \u00e5r. Kvinneandelen hos friomsorgen er p\u00e5 14 % og er noe h\u00f8yere enn andelen i fengsel. \u00d8konomisk d\u00f8mte og narkotikad\u00f8mte utgj\u00f8r begge ca 20 %. Blant kvinnene er andelen d\u00f8mte for \u00f8konomisk kriminalitet dobbelt s\u00e5 h\u00f8y, over 40 %. Tyverid\u00f8mte blir stadig f\u00e6rre og utgj\u00f8r n\u00e5 ca 12 %. Trafikkd\u00f8mte \u00f8ker og utgj\u00f8r n\u00e5 ca 17 % av de d\u00f8mte. De fleste er d\u00f8mt for fartsoverskridelse. Dom for tyveri, narkotikalovbrudd, vold, ran og trusler utgj\u00f8r den st\u00f8rste andel av dommene b\u00e5de for samfunnsstraff og pr\u00f8vel\u00f8slatelse med m\u00f8teplikt. Ved samfunnsstraff alene er tyveri den st\u00f8rste lovbruddskategorien, mens for pr\u00f8vel\u00f8slatelse er det narkotikalovbrudd. Samlet sett er brudd p\u00e5 narkotikalovgivningen den klart st\u00f8rste andelen domfelte hos friomsorgen. Pr\u00f8vel\u00f8slatte er gjennomg\u00e5ende d\u00f8mt for grovere kriminalitet. 15\n\n\n\n9 Oppl\u00e6ring Organisering av oppl\u00e6ringsansvaret Fylkeskommunen er administrativt og faglig ansvarlig for oppl\u00e6ring innenfor kriminalomsorgen. Det operative ansvaret ivaretas av tre av de videreg\u00e5ende skolene i Vestfold, med rektor som \u00f8verste leder. De tre skolene har det faglige og pedagogiske ansvaret for oppl\u00e6ringen ved enhetene, samt Oppf\u00f8lgingsklassen. Det er en avdelingsleder ved hver av de tre videreg\u00e5ende skolene som har hovedansvaret for det daglige samarbeidet med fengslene. I forkant av planarbeidet i 2005/2006 ble ulike organisasjonsformer dr\u00f8ftet og utredet. I planperioden har dette blitt ytterligere dr\u00f8ftet. Resultatet er at den organisering og struktur som n\u00e5 foreligger, fungerer bra. Forutsatt samme enhetsstruktur, vil denne organisasjonsmodellen videref\u00f8res. Det henvises ellers omtale i kap. 3.2 om eventuelle fremtidige strukturendringer. Dette er endringer som ogs\u00e5 vil p\u00e5virke oppl\u00e6ringsansvaret, men antas ikke \u00e5 v\u00e6re aktuelt i denne planperioden. Det legges grunn at det i den grad dette er mulig, er et fast l\u00e6rerteam knyttet oppl\u00e6ringen i kriminalomsorgen. I legg er det behov for eksterne l\u00e6rere, eller l\u00e6rere som har sitt hovedvirke ved hovedskolen. B\u00e5de med utgangspunkt i god ressursutnyttelse og faglig utvikling og samarbeid er det viktig at l\u00e6rerkrefter brukes p\u00e5 tvers av skoler og enheter. Skolens oppl\u00e6ringsbud skal v\u00e6re rettelagt for elevenes behov, og det er derfor viktig med fleksibilitet i forhold \u00e5 hente inn l\u00e6rerkrefter ogs\u00e5 fra andre skoler i fylket. P\u00e5 lokalt niv\u00e5 er det ulike modeller for samarbeid. Det varierer fra fengsel fengsel hvor n\u00e6r knytning skolen i fengslet har sin hovedskole. Flere l\u00e6rere i de ulike fengslene underviser b\u00e5de i fengslet og ved hovedskolen, og deltar s\u00e5ledes i et st\u00f8rre fagmilj\u00f8. Noen l\u00e6rere jobber ogs\u00e5 i flere fengsler. Kontakten med fagmilj\u00f8ene er viktig for \u00e5 opprettholde og videreutvikle l\u00e6rernes kompetanse. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 unng\u00e5 at l\u00e6rerne isoleres i det avgrensede fagmilj\u00f8et som oppl\u00e6ring i kriminalomsorgen kan v\u00e6re. Det b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 benytte l\u00e6rer- og r\u00e5dgivningskompetanse p\u00e5 tvers av fengslene, uavhengig av hvilken hovedskole l\u00e6reren er knyttet. De \u00f8konomiske ressursene, samt l\u00e6rernes kompetanse, kan optimaliseres ved en slik modell Forvaltningssamarbeid tverrfaglig het helhetlig bud Rundskrivet om forvaltningssamarbeidet mellom kriminalomsorgen og utdanningssektoren legger viktige f\u00f8ringer for samarbeidet. Dette m\u00e5 v\u00e6re et levende dokument og trekkes frem av begge forvaltningsniv\u00e5er der hvor ansvarsforholdene ikke er avklart. Oppl\u00e6ring i kriminalomsorgen er avhengig av et godt samarbeid mellom flere etater p\u00e5 ulike niv\u00e5er. Regionalt har kriminalomsorgen og Utdanningsavdelingen i Vestfold fylkeskommune, i legg avdelingslederne ved de tre videreg\u00e5ende skolene, faste m\u00f8ter og samlinger i \u00e5ret. Tema for m\u00f8tene er bl.a. tverrfaglig samarbeid, informasjons- og erfaringsdeling, dr\u00f8fting av ressursfordeling, rapportering, samt l\u00f8pende oppf\u00f8lging av planen. Innad i enhetene er det ulike grader av samarbeid mellom skole og fengsel. Skolen er representert og deltar i overlappingsm\u00f8ter, morgenm\u00f8ter eller liknende i l\u00f8pet av uken. Omfanget av l\u00e6rermedvirkning i ansvarsgrupper, intervju/inntak, felles planleggingsm\u00f8ter og programvirksomhet varierer. Det som er viktig, er \u00e5 ha felles plattformer der de innsattes/elevenes saker kan dr\u00f8ftes, og der helhetstenkning og samordning st\u00e5r sentralt. Framtidsplanarbeid i samarbeid med kriminalomsorgen foreg\u00e5r i varierende grad. Samarbeid mellom de ulike fengslene om oppl\u00e6ringsbud b\u00f8r v\u00e6re mulig i et fylke som Vestfold der fengslene ligger s\u00e5 tett. Bast\u00f8y og Berg har et samarbeid om byggfag/t\u00f8mreroppl\u00e6ring, og har en klasse som f\u00e5r undervisning b\u00e5de p\u00e5 Berg og p\u00e5 Bast\u00f8y. I samarbeid mellom arbeidsdrift og skole gis elever i dag praksisoppl\u00e6ring p\u00e5 ulike niv\u00e5er. Samarbeid om opplegg knyttet programvirksomheten foreg\u00e5r ogs\u00e5 i dag i varierende grad, hovedsakelig i Oppf\u00f8lgingsklassen. Tilbakef\u00f8ringsgarantien sl\u00e5r fast prinsippet om en helhetlig og integrert n\u00e6rming rehabilitering av domfelte. Dette inneb\u00e6rer at det m\u00e5 etableres strukturer som ivaretar en tverrfaglig modell for bakef\u00f8ringsarbeidet og en tverrsektoriell struktur for arbeidet p\u00e5 system- og individniv\u00e5. Stikkord her er servicetorg, ansvarsgrupper og anstaltr\u00e5d. P\u00e5 mange enheter er det allerede samarbeidsstrukturer p\u00e5 plass som innbefatter kriminalomsorg, helse og skole. Tilbakef\u00f8ringsgarantien inneb\u00e6rer at NAV med sitt tjenestespekter skal komplettere samarbeidet. NAV loven tr\u00e5dte i kraft 1. februar a gir alle som \u00f8nsker det, bistand \u00e5 komme i arbeid og lovfestet rett : Behovsvurdering Arbeidsevnevurdering Aktivitetsplan I legg avklaring av muligheten for \u00e5 komme i arbeid innbefatter arbeidsevnevurdering ogs\u00e5 boforhold, boevne, helsemessige forhold, kompetanse og sosiale forhold. NAV-lovens 15 gir i legg lovfestet rett \u00e5 f\u00e5 utarbeidet en Individuell Plan (IP) for brukere som har behov for langvarige og sammensatte tjenester. Disse nye rettighetene for brukerne og svarende forpliktelser for NAV inneb\u00e6rer ikke bare at etaten m\u00e5 p\u00e5 banen p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn n\u00e5, men ogs\u00e5 at NAV har en n\u00f8kkelrolle i koordinering av innsatsen. I denne sammenhengen er det avgj\u00f8rende viktig \u00e5 avklare og koordinere innsatsen fra de ulike NAV-kontorer (hjemkommune og fengselskommune) og mellom niv\u00e5er i NAV. NAVs hovedfokus er kvalifisering arbeid og deltakelse, noe som gj\u00f8r samarbeid og samordning med skole og arbeidsdrift naturlig og helt n\u00f8dvendig. Fra skolens side vil kartlegging av utdanningsbakgrunn, ferdig hetsniv\u00e5 og realkompetansevurdering v\u00e6re et viktig bidrag inn i arbeidsevnevurderingen. P\u00e5 bakgrunn av arbeidsevnevurderingen initieres og igangsettes ulike tak i regi av de ansvarlige etater. For skolens vedkommende, kan dette inneb\u00e6re konkrete passede oppl\u00e6ringstak Ressurser og rammefaktorer I juni 1988 inngikk staten avtale med den enkelte fylkeskommune om 100 % statlig skudd dekning av n\u00f8dvendige driftsutgifter oppl\u00e6ring i kriminalomsorgen. Det statlige skuddet er \u00f8remerket i statsbudsjettet. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for \u00e5 fordele midlene videre etter fastsatte premisser som for eksempel antall elevplasser, antall rettighetselever, type innsatt, type bud, type anstalt, soningslengde med mer. Tilskuddsordningen har som m\u00e5lsetting \u00e5 gi undervisning p\u00e5 grunnskoleniv\u00e5 innsette/frigitte som ikkje har fullf\u00f8rt grunnskolen, og videreg\u00e5ande oppl\u00e6ring dei som har rett /\u00f8nskjer det. P\u00e5 grunn av at mange har kort soningstid, eller sit i varetekt, er ofte formalkompetansegivande kurs i h\u00f8ve l\u00e6replaner ikkje eit reelt bod. For \u00e5 motivere flest mulig \u00e5 ta oppl\u00e6ring, og for at slike fangegrupper skal ha eit reelt oppl\u00e6ringsbod, er det ogs\u00e5 eit m\u00e5l \u00e5 gi kurs som ikkje er formelt kompetansegivande. I det \u00e5rlige delingsbrevet fra Fylkesmannen i Hordaland blir denne hovedm\u00e5lsettingen understreket. Fra 1996 og i dag har antall soningsplasser i Vestfold \u00f8kt med 21, mens det i samme periode ikke har v\u00e6rt svar ende \u00f8kning i midler oppl\u00e6ring. Ressursdeling Vestfold har de siste \u00e5rene v\u00e6rt som f\u00f8lger: \u00d8kningen fra har bakgrunn i at i 2007 ble det etablert oppl\u00e6ringsbud ved Hof og Sandefjord som tidligere ikke hadde oppl\u00e6ringsbud. I legg bevilges skolene \u00e5rlig en mindre sum utstyr. Det er mange utfordringer knyttet oppl\u00e6ring innenfor kriminalomsorgen. Elevene er innsatte/domfelte, og straffes samtidig som de skal motiveres endring, utvikling, l\u00e6ring og rehabilitering. Dette er en kompleks Fra Bast\u00f8y. situasjon b\u00e5de psykisk og fysisk, og krevende for b\u00e5de l\u00e6rer og elev. Skolen inne i fengslet er en importert tjeneste som befinner seg p\u00e5 en annen etats arena. Skole og fengsel kan ha ulik agenda med hensyn sikkerhet, annen virksomhet i hverdagen, kultur, system, synet p\u00e5 innsatte som fange eller elev. Ulike m\u00e5lsettinger og veier for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene kan gj\u00f8re samarbeidet om den innsatte ekstra utfordrende. 17\n\n\n\n10 Oppl\u00e6ring Den oppl\u00e6ring som bys i dag er ofte n\u00e6rt knyttet opp arbeidsdrift og fengslets beliggenhet. Det finnes mange fysiske begrensninger i forhold bygninger, lokaler og sikkerhetsmessige tak, som for eksempel antall elever i samme rom, eller undervisning som medf\u00f8rer bruk av IKT og netgang. \u00c5 drive undervisning ved bruk av datamaskiner og Internett er i dag mulig i norske fengsler. Internett for innsatte (IFI) har blitt installert ved flere av fengslene i Vestfold i l\u00f8pet av KITT (Kriminalomsorgens IT-tjeneste) og Fylkesmannen i Hordaland har i samarbeid utviklet et nettverk for innsatte der man gir gang Internett, men samtidig pr\u00f8ver \u00e5 ivareta sikkerhetskravene kriminal omsorgen sler i forhold kommunikasjonskontroll. All datatrafikk p\u00e5 Internett fra alle skolens datamaskiner, g\u00e5r gjennom et filter i KITT i Horten. Tilgang gis eller nektes p\u00e5 bakgrunn av et regelsett KITT har ansvar for \u00e5 forvalte. Det er et regelsett for innsatte, og et annet for l\u00e6rere. Behovet for digital oppl\u00e6ring er stort og likeledes oppl\u00e6ring i nettbruk. Digitale ferdigheter er i dag en viktig forutsetning for muligheter p\u00e5 arbeidsmarkedet og pasning samfunnet etter endt soning. Fengsler med h\u00f8y turnover og mange innsatte med relativt korte dommer byr p\u00e5 mange utfordringer for gjennomf\u00f8ring av oppl\u00e6ring. Fengsler med h\u00f8y grad av sikkerhet har en utfordring i forhold aktivitet n\u00e5r l\u00e6rerne er p\u00e5 m\u00f8ter, avvikler ferie og lignende. Da m\u00e5 de innsatte bli v\u00e6rende p\u00e5 cella i lengre perioder. Det er en generell utfordring for skolen \u00e5 s\u00f8rge for at aktivitet fordeles p\u00e5 hele kalender \u00e5ret, ikke bare skole\u00e5ret. Det er et \u00f8nske fra statlige myndigheter at det drives undervisning ogs\u00e5 i sommer halv\u00e5ret, samt eventuelt i h\u00f8st- og vinterferieukene. Dette krever fleksibilitet og samarbeid mellom l\u00e6rerne, og god planlegging. Tildelingsbrevet fra Fylkesmannen i Hordaland gir f\u00f8ringer for hvordan ressursene skal benyttes optimalt. Gode rutiner for kartlegging/r\u00e5dgivning avklarer hvilke innsatte som skal prioriteres innen oppl\u00e6ringen. Rettighet selever skal prioriteres, men det er viktig \u00e5 foreta en individuell vurdering. Mange elever har negativ erfaring fra tidligere skolegang, og Fafo-rapporten om levek\u00e5r hos innsatte forteller om en opphopning av elever med lese- og skrivevansker, konsentrasjonsvansker og spesifikke l\u00e6revansker. Dette er ogs\u00e5 en prioritert gruppe Elevenes stemme Ved revidering av planen er oppl\u00e6ringsbudet dr\u00f8ftet med innsatte i fengslene i Vestfold. De er blitt spurt om behovet for oppl\u00e6ring, syn p\u00e5 oppl\u00e6ringsbudet og erfaring med dette. Her f\u00f8lger feldig utvalgte utsagn fra innsatte. Konsentrasjon, motivasjon og nederlag er et kjent begrep for mange n\u00e5r man snakker om skole. Da jeg fikk mulighet \u00e5 studere i fengsel, gikk jeg mange runder med meg selv f\u00f8r jeg valgte \u00e5 benytte meg av utdanningsbudet skolen. Jeg er veldig imponert over kompetansen og erfaringen l\u00e6rerne, og at skolen har v\u00e6rt veldig behjelpelig med \u00e5 rettlegge for meg slik at jeg kan ta studiet jeg n\u00e5 tar. Jeg har i dag mange positive opplevelser med \u00e5 studere i fengsel. (Espen 28 \u00e5r) Syntes det var helt fint \u00e5 komme i gang med skolen. Det var nytt og merkelig, men BRA\\!\\! Fine rom og fine l\u00e6rere. Jeg synes det er ok \u00e5 begynne p\u00e5 skole i fengslet. Litt tungt, men moro. Det oppleves forfriskende. (Erik 37 \u00e5r) Helt greit \u00e5 begynne p\u00e5 skolen her. Men er ikke motivert for skole her inne. Vil ta TP (teknikk og industriell produksjon) ute sammen med venner. Men dette er sikkert greit. (Thomas 18 \u00e5r) Mer undervisning rettet mot arbeidsmuligheter ved endt soning, kortere kurs med kompetansebevis som sluttresultat. Truckf\u00f8rerbevis, f\u00f8rerkort, teori lastebillappen, jegerpr\u00f8ven, spr\u00e5kkurs, kokketeori. Tror slike ting kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bidra at innsatte kan komme i gang med ting p\u00e5 innsiden som man kan overf\u00f8re utsiden i form av arbeid. Samarbeid med eksterne bedrifter kan v\u00e6re en vei \u00e5 g\u00e5, avtale praksis ved endt soning? Tror det kan v\u00e6re lurt \u00e5 g\u00e5 litt dypere inn i den \u00f8konomiske biten hos den enkelte. Internett, fjernundervisning\\!\\! Lenger, litt flere kurs. (Tom 52 \u00e5r) Kartleggingen var helt grei, fikk vite om mine veier \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 g\u00e5 videre med h\u00f8yere utdanning, fikk ikke kommet s\u00e5 mye lenger enn dette. Det er greit \u00e5 finne ut hva du har og hvilke m\u00e5l du har videre i livet. Planer og \u00f8nsker for fremtid, deretter et forslag basert p\u00e5 praksis og skole og \u00f8nsker for fremtiden basert p\u00e5 l\u00e6rerens totale inntrykk. Viktig \u00e5 finne ut hva du har og hvilke m\u00e5l du har i livet. (Morten 24 \u00e5r) Skolen har v\u00e6rt veldig flink \u00e5 legge rette og passe undervisningen slik at jeg har f\u00e5tt muligheten \u00e5 ta en utdannelse i l\u00f8pet av soningen. Selv har jeg tatt fagbrev som elektriker i fengslet. Vk1 elektro tok jeg samtidig som l\u00e6re-tiden. De har ogs\u00e5 hjulpet meg \u00e5 legge rette s\u00e5nn at jeg n\u00e5 tar h\u00f8yere utdanning. (Geir 27 \u00e5r) Det oppleves bra. Det oppleves som veldig bra, da f\u00e5r man noe ut av soningen. Botrening er ok. Viktig \u00e5 kunne komme ut med et fagbrev eller studiekompetanse. Det er bra. Jeg synes det er veldig positivt \u00e5 f\u00e5 mulighet \u00e5 delta p\u00e5 undervisning. Bra\\! Very good. (Peter 33 \u00e5r) Undervisning? Det hadde vel g\u00e5tt hvis jeg hadde m\u00e5ttet, men jeg drar jo snart. (Henrik 22 \u00e5r) Det oppleves som positivt og bra \u00e5 begynne p\u00e5 skolen. Det er lettere her inne i fengslet enn ute faktisk. Det som motiverer meg \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen her inne er mulighetene for jobb p\u00e5 utsiden. (Mohammad 20 \u00e5r) 18 19\n\n og Fylkesmannen i Hordaland har i samarbeid utviklet et nettverk for innsatte der man gir gang Internett, men samtidig pr\u00f8ver \u00e5 ivareta sikkerhetskravene kriminal\")\n\n11 5 Satsingsomr\u00e5der og tak Oppl\u00e6ring I oppl\u00e6ring i kriminalomsorgen i Vestfold er det \u00f8nskelig med tydelige og konkrete planer for strategier, satsningsomr\u00e5der og tak. Det er viktig med realistiske m\u00e5l i arbeidet, samtidig som m\u00e5lene skal ha en dimensjon det er mulig \u00e5 strekke seg etter. Utfordringer og \u00f8konomiske rammefaktorer er elementer som virker inn p\u00e5 de konkrete takene i planen, men de b\u00f8r ikke bli avgj\u00f8rende premisser i forhold de m\u00e5lene som settes M\u00e5l og strategier Hovedm\u00e5lsettingen for oppl\u00e6ring innen kriminalomsorgen i Vestfold er den samme som for all annen utdanning. Den skal bidra dannelse, sosial mestring og selvhjulpenhet og gi kunnskap, slik at den enkelte kan utnytte sine evner og bidra verdiskaping i samfunnet. Dette gj\u00f8r at utdanning blir et sentralt element i arbeidet med rehabilitering. En godt rettelagt oppl\u00e6ring kan ha stor betydning som en del av en vellykket rehabilitering og er derfor en investering for fremtiden for den enkelte og et bidrag st\u00f8rre trygghet i samfunnet. Form\u00e5let med \u00e5 ha en plan for oppl\u00e6ringen i kriminalomsorgen er \u00e5 synliggj\u00f8re f\u00f8ringer og legge strategier som bidrar \u00e5 gi den innsatte og domfelte et godt og realistisk oppl\u00e6ringsbud som er passet den enkeltes behov. Dette i n\u00e6rt samarbeid med kriminalomsorgen. Med referanse St.meld. nr. 27 Enda en v\u00e5r og Stortingets innsling nr. 196 om hvilken retning oppl\u00e6ringsbudene b\u00f8r g\u00e5 i tiden fremover, vil det i planperioden bli lagt s\u00e6rlig vekt p\u00e5 yrkesfag, korte kompetansegivende kurs, grunnleggende ferdigheter/ basisferdigheter, IKT og praktisk-estetiske fag. Skolen skal videre formidle verdier og gi kunnskap og redskaper som gj\u00f8r at den enkelte motiveres for oppl\u00e6ring. Oppl\u00e6ringssektoren og kriminalomsorgen skal i samarbeid danne og utdanne, slik at den enkelte kan ta et personlig ansvar for seg selv og sine medmennesker, verdsette forskjellighet og h\u00e5ndtere ulikhet. En forutsetning for dette er at domfelte/innsatte opplever sammenheng og konsistens mellom ulike habiliterende og rehabiliterende tak. I kriminalomsorgens strategi for faglig virksomhet ( ) heter det derfor: Det sosiale livet i fengslet skal utformes slik at vi kan oppn\u00e5 et helhetlig og sammenhengende l\u00e6ringsmilj\u00f8 hvor probleml\u00f8sning og mestring st\u00e5r sentralt, og hvor programmer, arbeidsaktiviteter, undervisning og andre former for milj\u00f8arbeid gjensidig styrker og supplerer hverandre. Sammen med kriminalomsorgens fagstrategi, og fylkeskommunens visjon om muligheter for alle og vekst for den enkelte, er planens hovedintensjon \u00e5 bidra : Oppl\u00e6ring Dette inneb\u00e6rer en helhetlig satsing fra utdanningssektoren og kriminalomsorgen, samt de \u00f8vrige instanser som har et ansvar for innsatte og domfelte. Det er viktig at igangsatte oppl\u00e6ringsbud blir videref\u00f8rt etter endt soning. For \u00e5 f\u00e5 dette kreves det et n\u00e6rt og systematisk samarbeid med eksterne oppl\u00e6ringsinstitusjoner og med NAV Oppl\u00e6ringsbudene ved de tre skolene Ved de fem fengslene i Vestfold og Oppf\u00f8lgingsklassen, er det ulike forutsetninger, innsattgrupper og kulturer. Dette gj\u00f8r at utfordringene for oppl\u00e6ringssektoren er forskjellige. P\u00e5 de neste sidene f\u00f8lger oversikt over de tre videreg\u00e5ende skolene som har ansvar for oppl\u00e6ringen, kort informasjon om skolen, oppl\u00e6ringsbudet og de lokale satsingsomr\u00e5der. Videre fremg\u00e5r av oversikten kort informasjon om fengslene. Over: Fra Bast\u00f8y. Under v.: Hester ved Bast\u00f8y forspent stasvogn, klare kronprinsbes\u00f8k. Under h.: En av de ansatte ved Berg med sauene. Fyret p\u00e5 Bast\u00f8y\n\n\n\n\n\n15 Oppl\u00e6ring 5.3 Satsingsomr\u00e5der og tak De satsingsomr\u00e5der og tak som det skal jobbes med i planperioden, gjelder for de tre videreg\u00e5ende skolene og alle fengslene, samt Oppf\u00f8lgingsklassen. Hver av de tre skolene lager i samarbeid med l\u00e6rerne og den enkelte fengselsledelse en plan for gjennomf\u00f8ring av de ulike tak. Det vil v\u00e6re forskjellig for de enkelte enheter hvilken intensitet og hvor stort omfang takene f\u00e5r. I planperioden skal tak innenfor f\u00f8lgende syv satsings omr\u00e5der bli prioritert: 1. System for informasjon, kartlegging og r\u00e5dgivning 2. Grunnleggende ferdigheter 3. Forvaltningssamarbeidet 4. Yrkesrettet oppl\u00e6ring 5. Oppl\u00e6ringsbudet minoritetsspr\u00e5klige 6. Fleksibelt skole\u00e5r - oppl\u00e6ring hele \u00e5ret 7. Praktisk-estetiske fag 1. System for informasjon, kartlegging og r\u00e5dgivning Innsatte har samme rett oppl\u00e6ring som andre i samfunnet, slik dette fremg\u00e5r av Oppl\u00e6ringslova b\u00e5de for ung dom og for voksne. Retten er uavhengig av domslengde eller lengden av oppholdet i fengslet. Det er viktig at det foreligger god informasjon om skolebudet for at den enkelte skal kunne benytte seg av en eventuell rett oppl\u00e6ring. Kartlegging av den enkeltes st\u00e5sted og videre muligheter er en vesentlig forutsetning for planlegging og individuell pasning av oppl\u00e6ringen. Voksne som har rett videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, har ogs\u00e5 rett gratis realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering er et kartleggingsverkt\u00f8y som benyttes ved planlegging av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og er en dokumentasjon og formalisering av kompetanse. Ordningen har eksistert i mange \u00e5r, men er ikke kjent for alle. I Vestfold blir dette koordinert via Kompetansebyggeren T\u00f8nsberg Ressurs. Domfelte og varetektsinnsatte med oppl\u00e6ringsrett har samme rett r\u00e5dgivning som andre elever. Innsatte kan ha behov for r\u00e5dgivning b\u00e5de om rettigheter, karriereveiledning og realkompetansevurdering, hvilke bud som er gjengelige og om yrkesmuligheter. Dette m\u00e5 skolen, kriminalomsorgen og NAV samarbeide om. Videre kan Karrieresenteret Vestfold v\u00e6re en samarbeidspartner, i legg skoleavdelingens ordin\u00e6re karriereveilednings bud. Fra Bast\u00f8y. Tiltak: a. Sikre at alle innsatte f\u00e5r informasjon om rettigheter oppl\u00e6ring og om skolebudet. I samarbeid mellom skolen og fengslet skal det utarbeides rutiner for dette. b. Alle innsatte som \u00f8nsker det, kartlegges i forhold oppl\u00e6ringsrettigheter, realkompetanse, faglig niv\u00e5 og interesser, samt eventuelt behov for rette - legging. Skolens kartlegging kan v\u00e6re en del av NAVs arbeidsevnevurdering. c. Innsatte skal sikres retten n\u00f8dvendig r\u00e5dgivning. Skolene skal ha et forsvarlig system med tanke p\u00e5 b\u00e5de karriereveiledning og r\u00e5dgivning om oppl\u00e6ringsmuligheter. d. Fortsatt satsing p\u00e5 realkompetansevurdering som grunnlag for videre utdanning, dokumentasjon og kompetanseoppn\u00e5else. L\u00e6rere og ansatte i fengslene b\u00f8r s\u00e5 langt det er mulig, kunne v\u00e6re fagkonsulenter for realkompetansevurdering i sine fag. Alle skal ha kjennskap ordningen. Fra Sandefjord fengsel. e. Sikre overf\u00f8ringsrutiner. Kartleggingsresultater, informasjon om oppl\u00e6ring som er gitt, og hvilke oppl\u00e6ringsresultater som er oppn\u00e5dd, skal videreformid - les ved overf\u00f8ring mellom fengsler. Dette gjelder ogs\u00e5 ved overf\u00f8ring andre fylker og l\u00f8slatelse. Videreformidling av informasjon forutsetter samtykke fra eleven\n\n\n\n16 Oppl\u00e6ring 2. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter (lesing, regning, \u00e5 kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig og kunne bruke digitale verkt\u00f8y) er en del av Kunnskapsl\u00f8ftet. Disse ferdighetene skal integreres i alle fag og er vesentlig for annen l\u00e6ring. Det er et stort behov blant innsatte/domfelte for \u00f8kt basiskompetanse som grunnlag for yrkesdeltagelse og livsmestring. samme rettigheter som andre borgere, uavhengig av hvor de er i straffegjennomf\u00f8ringen. Den domfelte/innsatte h\u00f8rer ikke kriminalomsorgen. Straffegjennomf\u00f8ringen og bakef\u00f8ringen samfunnet er et felles ansvar for etatene. Dette krever struktur for samarbeid, helhetlig innsats og koordinering p\u00e5 individog systemniv\u00e5. Etatenes grad av involvering vil variere avhengig av behov og faser i straffegjennomf\u00f8ringen. \u00f8konomikurs etc. I den grad det er mulig relateres innholdet i kursene l\u00e6replaner. c. For \u00e5 oppn\u00e5 best mulig l\u00e6ringsutbytte og motivas jon for l\u00e6ring, tas ulike pedagogiske metoder og arbeidsm\u00e5ter i bruk. Det skal spesielt satses p\u00e5 metoder som fremmer yrkesretting av fellesfag, utvikling av entrepren\u00f8rskap, vurdering for l\u00e6ring, veiledning, selvstudium og periodisering. Tiltak: a. Det settes fokus p\u00e5 kompetanseheving av l\u00e6rere med tanke p\u00e5 metoder for \u00e5 integrere grunnleggende ferdigheter i oppl\u00e6ringen, slik det fremg\u00e5r av Kunnskapsl\u00f8ftet. Det jobbes bevisst med dette feltet p\u00e5 samlinger og avdelingsm\u00f8ter, og ved deltagelse i de ulike fagfora. b. Det b\u00f8r bys egne kurs i grunnleggende ferdigheter og/eller basiskompetanse. Eksempler p\u00e5 dette er: lese- og skrivekurs, kurs i hverdagsmatematikk og datakurs/kurs i digitale ferdigheter. 3. Forvaltningssamarbeidet Tilbakef\u00f8ringsgarantien inneb\u00e6rer at dette samarbeidet realiseres. I flere fengsler etableres servicetorg. Dette medf\u00f8rer \u00f8kt gjengelighet og stimulerer de innsattes egen aktivitet i bakef\u00f8ringsarbeidet. Tiltak: a. Skolen skal bidra i arbeidet med \u00e5 etablere en hel - hetlig struktur p\u00e5 systemniv\u00e5 for bakef\u00f8ringsar beidet p\u00e5 hver enkelt enhet. b. Skolen skal delta i den helhetlige oppf\u00f8lgingen av den enkelte domfelte/innsatte gjennom tverrfaglige m\u00f8ter og ansvarsgrupper, samt i arbeidet med Individuell Plan (IP) eller framtidsplan. Fra Bast\u00f8y d. Retten og muligheten dokumentasjon av oppn\u00e5dd kompetanse skal sikres. Dette ogs\u00e5 i samarbeid med arbeidsdriften. 5. Oppl\u00e6ringsbudet minoritetsspr\u00e5klige Antall minoritetsspr\u00e5klige er \u00f8kende i fengslene i Vestfold (se kap. 4.2). Det er tre grupper minoritetsspr\u00e5klige i norske fengsler. Disse er: norske statsborgere med et annet morsm\u00e5l enn norsk utenlandske statsborgere med oppholdslatelse utenlandske statsborgere med utvisningsvedtak eller uavklart status Forvaltningssamarbeidet omfatter de ulike yrkesgrupper i kriminalomsorgen, oppl\u00e6ringssektoren, prim\u00e6rhelsetjenesten og NAV. Domfelte/innsatte beholder de c. Skolen skal bidra i etableringen av, og v\u00e6re - gjengelig p\u00e5, servicetorget i de enheter der dette organiseres. 4. Yrkesrettet oppl\u00e6ring I tr\u00e5d med nasjonale f\u00f8ringer innenfor oppl\u00e6ring i kriminalomsorgen er yrkesretting av oppl\u00e6ringen et vesentlig virkemiddel for livsmestring og bakef\u00f8ring samfunnet. De domfelte/innsatte bys kartlegging og r\u00e5dgiving. Med bakgrunn i kartleggingen, planlegges et oppl\u00e6ringsl\u00f8p som tar sikte p\u00e5 sluttf\u00f8ring av kompetanse, som fag-/svennebrev, kompetansebevis og/eller ulike typer sertifiseringer. Kort soning krever spesiell rettelegging og dokumentasjon av kompetanse. Tiltak: a. Samarbeid mellom skole og arbeidsdriften i fengslet om oppl\u00e6ring og arbeidskvalifisering skal struktureres og intensiveres. Dette gjelder b\u00e5de ordin\u00e6r yrkesoppl\u00e6ring og de ulike former for kursvirksomhet. Retten oppl\u00e6ring for de to f\u00f8rste gruppene er nedfelt i norsk lov, for den siste gruppen m\u00e5 internasjonale konvensjoner og anbefalinger legges grunn. Tiltak: a. I samarbeid med fengslet tar skolen initiativ et sam - arbeid med voksenoppl\u00e6ringssentra og kommunenes introduksjonsprogram med tanke p\u00e5 kursvirksomhet (norsk, kultur- og samfunnsforst\u00e5else) passet de ulike gruppene. b. For utenlandske innsatte satses det spesifikt p\u00e5 rele vant spr\u00e5koppl\u00e6ring. Dette for \u00e5 lette kommunikasjon og trygg samhandling innen fengslets rammer. b. Det skal bys arbeidsrettede kurs. Dette kan v\u00e6re alt fra enkle kurs avansert sertifisering. Eksempler: slaskurs, varme arbeider, sveisekurs, f\u00f8rstehjelps kurs, datakurs, arbeidslivskunnskap, jobbs\u00f8kekurs, Guttene ved Bast\u00f8y har laget sin egen logo som pryder arbeidst\u00f8yet. 30 Fra nytt skolebygg i Hof. 31\n\n\n\n17 Oppl\u00e6ring 6 Avslutning og oppf\u00f8lging av planen Muligheten oppl\u00e6ring for domfelte og innsatte er et vesentlig redskap i rehabiliteringen et liv uten kriminalitet. Med gode og passede opp l\u00e6rings bud er hovedm\u00e5lsettingen Oppl\u00e6ring et aktivt og ansvarlig liv. Tilbakef\u00f8ringsgarantien sl\u00e5r fast prinsippet om en helhetlig og integrert n\u00e6rming rehabilitering av domfelte og innsatte. For \u00e5 f\u00e5 dette, er det viktig med et godt samarbeid innad og mellom utdannings sektoren og kriminalomsorgen, samt med \u00f8vrige ansvarlige etater. Det m\u00e5 etableres strukturer som ivaretar dette tverr faglige og tverretatlige samarbeidet. Dette er en vesentlig forutsetning for operasjonalisering av planens intensjoner. For \u00e5 sikre god gjennomf\u00f8ring av planen, vil det v\u00e5ren 2011 bli arrangert samlinger med b\u00e5de l\u00e6rere, ansatte i kriminalomsorgen og representanter fra NAV om satsingsomr\u00e5der og tak. Dette vil danne grunnlag for det viktige arbeidet med lokale planer i hver enhet. Den arbeidsgruppa som har jobbet med planen, vil i perioden utgj\u00f8re et arbeidsutvalg for oppf\u00f8lging av planen. Arbeidsutvalget skal ha \u00e5rlige evalueringsm\u00f8ter, og involvere b\u00e5de skolens og kriminalomsorgens ansatte. Dette er viktig slik at de lokale taksplanene blir justert og erfaringer synliggjort, i tr\u00e5d med de m\u00e5lsettingene denne planen har satt. Planen tas opp ny gjennomgang, evaluering og revidering i l\u00f8pet av Fleksibelt skole\u00e5r - oppl\u00e6ring gjennom hele \u00e5ret Oppl\u00e6ring gjennom hele \u00e5ret er et \u00f8nske fra innsatte/ domfelte, kriminalomsorgen og statlige myndigheter. Alle pedagogisk ansatte i fylkeskommunen har en individuell arbeidsplan (IAP). For ansatte i oppl\u00e6ringen i kriminalomsorgen, er det viktig at dette gjelder hele \u00e5ret. Tiltak: a. Det forhandles om en felles lokal arbeidstidsavtale for ansatte innenfor oppl\u00e6ring i kriminalomsorgen i Vestfold. b. I samarbeid med pedagoger og fagarbeidere, og i tr\u00e5d med en eventuell fremforhandlet arbeidstids - avtale, avtales individuell arbeidstid slik at det kan drives oppl\u00e6ring utenom det ordin\u00e6re skole\u00e5ret. c. For \u00e5 kunne opprettholde oppl\u00e6ringsvirksomhet i ferier, kan og b\u00f8r skolen leie inn eksterne akt\u00f8rer/ kurs holdere. 7. Praktisk-estetiske fag Nasjonale f\u00f8ringer for oppl\u00e6ring i kriminalomsorgen sier bl.a. at oppl\u00e6ringen skal stimulere kreativitet. Elevene skal bruke sin kreativitet positivt, motiveres selvutvikling og oppleve mestring. Dette gjelder b\u00e5de den kompetansegivende og den ikke-kompetansegivende oppl\u00e6ringen. Det skal videre satses mer p\u00e5 praktiskestetiske fag, som for eksempel ulike h\u00e5ndverksfag, kunst og kultur. Eksempler p\u00e5 dette er: Teatersport, malekurs, keramikkurs, kurs i ulike kunsth\u00e5ndverk, skrivekurs, forfatterbes\u00f8k, kurs med litteraturinspirator og andre tak som \u00f8ker leselyst og leseglede. Musikk i fengsel og frihet er et eget prosjekt som det allerede er innledet samarbeid om i Vestfold. Tiltak: a. I budsjettarbeidet gis det rom for at det settes av en fellespott i fylkeskommunen, hvor alle involverte skoleavdelinger bidrar. Midlene brukes i felles skap innenfor prioriterte tema. Ved dette utnyttes stordriftsfordeler ved inng\u00e5else av avtaler med eksterne bydere. b. Det gjennomf\u00f8res kurs med ulike akt\u00f8rer fra kunstnerog musikkmilj\u00f8et og med aktuelle l\u00e6rere fra hovedskolene. c. For \u00e5 \u00f8ke muligheten for oppl\u00e6ring i praktisk-estetiske fag, samt lette gangen kunst og kultur, inviteres Bibliotektjenesten \u00e5 ha en aktiv rolle i samarbeid med skolen. Den kulturelle skolesekken b\u00f8r v\u00e6re et tak for \u00e5 bidra kulturopplevelser\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b885ba92-b65a-497b-882d-31da5f645903"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Morelia-Howard-Johnson-Calle-Real-Morelia.40607.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00045-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:13Z", "text": "    0.4 \"For **96%** s\u00e5 rommene gamle ut.\"\n    \n    4.8 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **52%**.\"\n    \n    2.5 \"**75%** sa at rommene var skitne.\"\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5430ec8a-3d1e-478d-9772-417fdd585b96"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Innrommer-for-darlig-kunnskap-om-egne-helsereformer-173994b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00040-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:24:37Z", "text": "# Innr\u00f8mmer for d\u00e5rlig kunnskap om egne helsereformer\n\nJohn Hultgren\n\nJune Westerveld\n\nOppdatert: 20.nov.2011 21:19\n\nPublisert: 19.nov.2011 20:36\n\n  \n  - \n    \n     De tillitsvalgte ved Oslo Universitetssykehus \u00f8nsker seg bedre evaluering av den store helsereformen hvor de regionale helseforetakene tok over ansvaret for sykehusene. Bak fra venstre: Aasmund Bredeli, Christian Grimsgaard og Kjersti Baksaas-Aasen. Foran fra venstre: Thomas Small, Arild Egge, Anne Sofie Letting og Steinar Solberg.  FOTO: STEIN BJ\u00d8RGE \n\nStore reformer har endret helsevesenet fullstendig det siste ti\u00e5ret. Ble det egentlig bedre? Det vet vi for lite om, mener internasjonale eksperter. Regjeringen er enig i kritikken.\n\nEn internasjonal forskergruppe stiller seg hoderystende til at Norge ikke systematisk evaluerer konsekvensene av store helsereformer som sykehusreformen og fastlegeordningen.\n\nEkspertene sl\u00e5r fast at reformene i stor grad har endret helsetjenestene, og det er ogs\u00e5 grunnen til at de etterlyser en st\u00f8rre interesse for hva som er blitt konsekvensene.\n\n\\-\u2006Det b\u00f8r v\u00e6re av st\u00f8rste viktighet for Norge systematisk \u00e5 evaluere effektene av disse endringene for \u00e5 f\u00e5 kunnskap til \u00e5 utnytte de positive effektene, og h\u00e5ndtere feilene, skriver forskerpanelet, som p\u00e5 oppdrag fra Forskningsr\u00e5det har evaluert helseforskningen i Norge.\n\nEvalueringen er den st\u00f8rste som er gjort av norsk forskning noen gang.\n\n## Ber Norge unders\u00f8ke\n\nFastlegeordningen og sykehusreformen er evaluert \u00e9n gang hver, i henholdsvis 2006 og 2007. Det er beskjedent, if\u00f8lge ekspertpanelet. Et annet viktig sp\u00f8rsm\u00e5l er hvordan det totale tilbudet har forandret seg for pasientene, alts\u00e5 samspillet mellom spesialist\u2014 og prim\u00e6rhelsetjeneste.\n\n\\-\u2006Forskningspanelet har st\u00f8tt p\u00e5 flere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 unders\u00f8ke ulike aspekter ved endringene, men v\u00e5rt generelle syn er at det har v\u00e6rt overraskende lite forskning p\u00e5 dette viktige omr\u00e5det, konkluderer ekspertgruppen, og kommer med en soleklar anbefaling:\n\n\\-\u2006Ressurser b\u00f8r rettes mot systematiske studier av ulike aspekter ved det norske helsesystemet og spesielt mot effektene av reformene som er gjennomf\u00f8rt.\n\n## Omstridt\n\nEn viktig del av sykehusreformen var \u00e5 innf\u00f8re fire helseforetak som styrer alle sykehus i Norge. Denne modellen har m\u00f8tt kraftig kritikk ved en rekke anledninger og er politisk omstridt. B\u00e5de H\u00f8yre og Fremskrittspartiet mener at helseforetakene m\u00e5 bort. At reformen har v\u00e6rt omstridt, gj\u00f8r det enda viktigere at den evalueres godt, mener tillitsvalgte.\n\n\\-\u2006Det er helt klart at den store overgangen til regionale helseforetak burde v\u00e6rt evaluert bedre, sier Kjersti Baksaas-Aasen, en av de tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus, det st\u00f8rste sykehuset under Helse S\u00f8r-\u00d8st.\n\n## Vanskelig kommunikasjon\n\nBaksaas-Aasen sier de opplever kommunikasjonen med Helse S\u00f8r-\u00d8st som problematisk.\n\n\\-\u2006Vi har jo v\u00e6rt inne i en prosess med sammensl\u00e5ingen av Oslo universitetssykehus hvor det har v\u00e6rt viktig for oss som jobber her \u00e5 f\u00e5 formidlet hvordan ting fungerer. Vi har opplevd at mye av det vi kommuniserer til Helse S\u00f8r-\u00d8st, ikke n\u00e5r frem i riktig form til \u00f8verste eier, som er Helsedepartementet. Det regionale helseforetaket fungerer som et ekstra byr\u00e5kratisk ledd som t\u00e5kelegger, sier Baksaas-Aasen.\n\nHun f\u00e5r st\u00f8tte av en annen tillitsvalgt ved sykehuset, Christian Grimsgaard.\n\n\\-\u2006Dette er dessverre en generell trend, virker det som, ved omorganiseringer og endringer i helsevesenet. Man f\u00e5r ikke evaluert og vurdert godt nok f\u00f8r man begynner p\u00e5 noe nytt. Det var store festtaler da man etablerte de regionale helseforetakene, men vi som jobber her til daglig, savner helt klart grundigere evalueringer, sier Grimsgaard.\n\n## Vil gjerne vite mer\n\n\u2014 Vi er enig i at det trengs en mer systematisk gjennomgang av sykehussektoren, sier statssekret\u00e6r Robin Martin K\u00e5ss (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet.\n\n\u2014 En ting er evaluering av det organisatoriske. Der skal vi ha en tilleggsevaluering som n\u00e5 er utlyst, og vi vil vurdere om det trengs ytterligere unders\u00f8kelser. Men den st\u00f8rste svakheten er at vi inntil nylig i for liten grad har m\u00e5lt sykehusene i kvalitet. Det viktigste er jo hvordan sykehusene leverer til pasientene, sier K\u00e5ss.\n\nHan forteller at departementet n\u00e5 samler inn statistikk som brytes ned p\u00e5 hvert enkelt sykehus, og som gj\u00f8r det mulig \u00e5 sammenligne ulike kvalitetsm\u00e5l.\n\n\u2014 Dessverre er det lite \u00e5 sammenligne med fra f\u00f8r, for i tiden da fylkeskommunene eide sykehusene, og i de f\u00f8rste \u00e5rene med statlig eierskap, ble det ikke f\u00f8rt nok statistikk om kvalitet. Men fylkeskommunen f\u00f8rte noe, som for eksempel ventetider, investeringer og overlevelse for kreft. Og p\u00e5 alle disse omr\u00e5dene er det blitt bedre etter at staten overtok eierskapet, sier K\u00e5ss.\n\nLeger kan f\u00e5 yrkesforbud\n\n# Fakta: Sykehusreformen\n\nBle innf\u00f8rt 1. januar 2002.Staten tok over eieransvaret for de fylkeskommunale sykehusene og andre virksomheter innen spesialisthelsetjenesten.Innf\u00f8rte fire helseforetak som organiserer virksomhetene.Hensikten var blant annet \u00e5 \u00f8ke effektiviteten, redusere ventetider, bedre prioritering av pasienter, oppn\u00e5 mer likeverdig tjenestetilbud og bedre samhandling med det kommunale niv\u00e5et, prim\u00e6rhelsetjenesten.\n\n# Fakta: Fastlegeordningen\n\nBle innf\u00f8rt 1. juni 2001.Kommunene og legene inngikk en avtale som sikret pasientene en fast lege \u00e5 forholde seg til.Legene kan ha maksimalt 2500 pasienter p\u00e5 sin liste, og f\u00e5r betalt 380 kroner pr. pasient pr. \u00e5r. I tillegg kommer honorarene for behandling av pasienter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9bc4266-7566-4c3a-b2e3-da7b9cb4255b"}
+{"url": "http://www.dagbladet.no/2015/11/11/kjendis/kendall_jenner/victorias_secret/modell/mote/41900116/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00030-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:21Z", "text": "# Kendall Jenner debuterte som Victoria's Secret-modell\n\nHurra\\!\n\n11\\. november 2015 kl. 8.37\n\n  P\u00e5l Nordseth  \n# L\u00f8rdag er selve Lotto-dagen og det er hele 14 mill. i potten\n\nfra norsk tipping\n\n(Dagbladet): 20-\u00e5ringen er ikke bare en av verdens st\u00f8rste tv-stjerner etter mange \u00e5r med Kardashian-show. Hun er ogs\u00e5 en velbrukt internasjonal modell - og n\u00e5 kan hun f\u00f8ye Victoria's Secret til listen av oppdragsgivere.\n\n**Det skjedde med begge foreldrene - Caitlyn og Kris Jenner - som stolte tilskuere i salen i New York, og sammen med bestevenninna Gigi Hadid som ogs\u00e5 var lettkledd modell p\u00e5 catwalken.**\n\nN\u00e5r resten av den ber\u00f8mte familien uteble, var det ikke av manglende interesse. 20-\u00e5ringen var nemlig s\u00e5 nerv\u00f8s at hun ikke \u00f8nsket andre enn foreldrene tilstede.\n\n\\- Jeg ville ikke ha alt det presset p\u00e5 meg. Alle spurte om de kunne komme, og jeg bare, kanskje en annen gang. For akkurat n\u00e5 er jeg s\u00e5 nerv\u00f8s at jeg nesten tisser p\u00e5 meg, fortalte hun E\\! Online.\n\n\n\nDet var imidlertid ikke det \u00e5 vise seg fram i undert\u00f8y som var problemet.\n\n\\- Det h\u00f8res vel rart ut, men jeg er mer nerv\u00f8s for \u00e5 snuble eller skli p\u00e5 catwalken, sa hun.\n\n**De flere millioner f\u00f8lgerne hennes p\u00e5 Instagram og Twitter ble selvf\u00f8lgelig servert behind the scenes-bilder hele kvelden.**\n\nOg n\u00e5 venter alle p\u00e5 at lilles\u00f8ster Kylie skal f\u00f8lge etter.\n\nJenner-s\u00f8strene har stilt opp i flere kampanjer sammen, blant annet for motehuset Balmain. Jentene har ogs\u00e5 en egen kleslinje sammen for retail-kjeden TopShop, som har det passende navnet \u00abKendall + Kylie\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "944f77ef-85e8-4420-90b7-b1e3b20fe32d"}
+{"url": "http://linnesen.blogspot.com/2012/01/nib-utfordring-i-januar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00119-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:30Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 14. januar 2012\n\n### NIB-utfordring i januar\n\n... litt usikker om jeg skal kaste meg ut i disse m\u00e5nedlige utfordringene. F\u00f8ler meg ikke helt god nok hverken til fotograferingen eller stylingen, men her er et heller s\u00e5 puslete bidrag... Har ikke reist veldig veldig mye, men m\u00e5 si at selve det \u00e5 reise er jo deilig uansett reisem\u00e5l igrunn. Eller er dette s\u00e5nn det har blitt etter vi fikk barn, kanskje?\\! Det faktum (iallefall for oss) at det er s\u00e5 himla godt med s\u00e5nne sm\u00e5 pauser n\u00e5r vi f\u00e5r barnepass og reiser, s\u00e5 spiller det ikke s\u00e5 stor rolle lenger hvor. F\u00f8ler meg som en delfin som er oppe \u00e5 trekker luft, liksom :-D og da er det ikke s\u00e5 mye tid \u00e5 kikke p\u00e5 omgivelsene, bare det \u00e5 nyte ny frisk luft ;-D Men, turen vi hadde til Frankrike, paris, var jo fantastisk, og jeg dr\u00f8mmer ofte og mye om \u00e5 reise tilbake og f\u00e5 mulighet til \u00e5 bes\u00f8ke disse flotte loppemarkedene deres, og forh\u00e5pentligvis finne en nydelig kirkestake som jeg har dr\u00f8mt om i flere \u00e5r. Det hadde v\u00e6rt stas.\n\n\n\nEn av koffertene er nye, mens den \u00f8verste er svigermor sin gamle fra da hun\u00a0 som ungdom reiste til england for \u00e5 jobbe p\u00e5 en kostskole der. Helt alene, og ganske uvanlig p\u00e5 den tiden. Tenker ofte p\u00e5 at hun m\u00e5 ha v\u00e6rt en modig dame n\u00e5r jeg ser p\u00e5 denne kofferten. Den lysegr\u00f8nne kisten tilh\u00f8rte en av beboerne som bodde i Bo- og Omsorgshjemmet her da Christian var liten. Alt han eide hadde han i denne kista, og da han d\u00f8de ble den satt p\u00e5 l\u00e5ven. Siden har den st\u00e5tt der, og jeg synes det er veldig vemodig \u00e5 tenke p\u00e5 disse karenes skjebne n\u00e5r jeg ser denne kisten. I dag er den fylt med mine fremtidige syprosjekter, og det er ikke f\u00e5 :-)\n\n\n\nTeppet i forkant er et sengeteppe fra Egypt som jeg fikk av foreldrene mine da de var i Egypt for \u00e5 feire sitt s\u00f8lvbryllup. Fine farger og et m\u00f8nster som er passe diskre, siden jeg enn\u00e5 ikke har tatt denne kehlim-trenden helt til mitt hjertet... Om det n\u00e5 kan kalles kehlim dette teppet her da... He he... litt p\u00e5 kanten igrunn.\n\n  \nS\u00e5 da slenger jeg inn bidraget mitt, og h\u00e5per noen har lyst \u00e5 kikke innom meg.\n\n  \nMed hilsen Linnesen\n\n  \nLinnesen             \n\n#### 1 kommentar:\n\n\nHerlige reiseminner og sjarmerende gamle kofferter\\!\\!  \n  \nFor en kjempe-fin blogg du har - og for en dr\u00f8m av et hus\\!\\! Her kommer jeg innom igjen:)  \n  \nFortsatt fin helg\\!  \n  \nKLEM KLEM  \nANETTE\n\n## Om meg\n\n\n  - Linnesen  \n    Jeg heter Linn, passe gammel, og bor p\u00e5 Liebr\u00e5ten G\u00e5rd i Lier. Familien best\u00e5r av min kj\u00e6re Christian, barna v\u00e5re Jenny 6 \u00e5r og Peder 3 \u00e5r, min svigerfar, omlag 40 h\u00f8ner av diverse slag, og katten Kiri og hennes 5 kattunger. I tillegg til jobbing p\u00e5 g\u00e5rden er jeg nyutdannet kosmetisk dermatologisk sykepleier og skal til h\u00f8sten p\u00e5 en medisinsk hudklinikk i Oslo Vest, og det gleder jeg meg veldig til. P\u00e5 g\u00e5rden driver vi et d\u00f8gnkontinuerlig Bo- & Omsorgshjem med to beboere som bor sammen med oss her p\u00e5 g\u00e5rden. Linnesen er et kallenavn fra barnsben av da jeg vokste opp som minstemann av 3. Hjembygda er Sigdal, men i 2001 flyttet jeg til byen for \u00e5 pr\u00f8ve lykken der - Og lykken fant jeg\\! Ekte kj\u00e6rlighet var det :-)i 2005 flyttet vi til Liebr\u00e5ten G\u00e5rd og startet v\u00e5rt ambisi\u00f8se prosjekt der det ene tok det andre, og ikke skj\u00f8nte vi hva vi hadde lagt ivei med, og at vi skulle rennovere i syv lange \u00e5r. Men n\u00e5 er huset ferdig, og det blir stadig mer plass til sying, dyr, trening, interi\u00f8r og morsomme id\u00e9er og prosjekter som farer gjennom mitt lyse hode ;-D H\u00e5per dere liker bloggen og blir kjempeglad om dere legger igjen en liten hilsen til meg.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c25af007-63f1-4d53-b7d1-969a493c0292"}
+{"url": "http://docplayer.me/1928147-Tilstandsrapport-for-videregaende-opplaering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00303-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:51:38Z", "text": "4 N\u00e6rmere om vedtak om spesialundervisning /IOP Minoritetsspr\u00e5klige elever Oppf\u00f8lgingstjenesten (OT) Tabell 9: Antall og andel ungdommer med ungdomsrett samt antall og andel ukjente ungdommer registrert i OT. Status pr : Figur 21: Prosentandel ungdom i OT s m\u00e5lgruppe etter status skole\u00e5ret Status pr Figur 22: Prosentandel ungdommer i OT s m\u00e5lgruppe som har kommet i aktivitet - i skole, i l\u00e6re, i arbeid eller i tiltak etter at de ble tilmeldt OT. Status pr Figur 23: Prosentandel ungdommer i OT s m\u00e5lgruppe som Oppf\u00f8lgingstjenesten ikke jobber aktivt med. Status pr : Voksenoppl\u00e6ring Tabell 10. Gjennomstr\u00f8mming for voksne Vurdering Andre n\u00f8kkeltall for sektoren Elever per l\u00e6rer\u00e5rsverk Figur 24: Gruppest\u00f8rrelse, elever per l\u00e6rer\u00e5rsverk Kostnader per elev Figur 25: Netto driftsutgifter prisjustert til 2011-kroner Ressurser i forhold til forskjellig utgiftsbehov Figur 26. Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov Kostnader til spesialundervisning Figur 27: Spesialundervisning og tilpasset oppl\u00e6ring Andel av elevene som g\u00e5r i yrkesfaglige utdanningsprogrammer Figur 28. Andel elever som g\u00e5r i yrkesfaglige utdanningsprogrammer System for oppf\u00f8lging Oppsummering av viktige tiltak\n\n\n\n5 1 Innledning 1.1 Utgangspunkt og form\u00e5l Det er fastsatt i oppl\u00e6ringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter \u00e5 utarbeide en \u00e5rlig rapport om tilstanden i oppl\u00e6ringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremg\u00e5r at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten p\u00e5 grunnoppl\u00e6ringen. Rapporten skal beskrive tilstanden og utviklingen i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Informasjonen omfatter elever, l\u00e6rlinger og voksne i tilbud spesielt rettet mot denne gruppen. Rapporten tar for seg resultater fra elevunders\u00f8kelsen, gjennomf\u00f8ring, sluttere og oppn\u00e5dde resultater. I tillegg redegj\u00f8res det for data knyttet til tilpasset oppl\u00e6ring, voksenoppl\u00e6ring og \u00f8konomiske n\u00f8kkeltall. Videre inneholder rapporten en del beskrivende statistikk om eksempelvis skolest\u00f8rrelse og elevgrunnlag. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale l\u00e6ringsresultater, sluttere og l\u00e6ringsmilj\u00f8, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er form\u00e5lstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det f\u00f8lger av St.meld. nr 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til \u00e5 f\u00f8re opp konkrete m\u00e5lsetninger for hva de skal oppn\u00e5 innenfor aktuelle m\u00e5lomr\u00e5der. Rapporten gir et innblikk i utdanningssektoren p\u00e5 et overordnet niv\u00e5. Fylkesr\u00e5dmann f\u00f8lger opp skolene p\u00e5 et mer detaljert niv\u00e5 enn det som fremkommer av denne rapporten. Skolene har ofte sv\u00e6rt ulike utfordringer, og m\u00e5 derfor bruke ulike virkemidler for \u00e5 f\u00e5 til utvikling. Det legges vekt p\u00e5 \u00e5 bygge opp tidsserier som skal gj\u00f8re det mulig \u00e5 se utviklingen i sektorens resultater over tid. 1.2 Visjon Sektorens visjon lyder muligheter for alle og vekst for den enkelte. Det er en politisk bestemt m\u00e5lsetning at Vestfold fylkeskommune skal ha en videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring hvor elever og l\u00e6rlinger b\u00e5de er tilfredse og fullf\u00f8rer og best\u00e5r utdanningen sin med gode resultater. Elever og l\u00e6rlinger skal delta i demokratisk arbeid og oppleve medbestemmelse. Denne overordnede m\u00e5lsetningen var for 2012 knyttet til styringsm\u00e5l for antall sluttere, oppn\u00e5dde resultater og l\u00e6ringsmilj\u00f8. 4\n\n\n\n6 1.3 Kort beskrivelse av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i Vestfold Vestfold Fylkeskommune har 10 videreg\u00e5ende skoler og SMI-skole med til sammen rundt elever per 1. oktober Alle skolene tilbyr utdanningsprogrammer som b\u00e5de f\u00f8rer frem til studiekompetanse og yrkeskompetanse. St\u00f8rrelsen p\u00e5 skolene er sv\u00e6rt varierende, fra rundt 300 elever til over 2000 elever. I tillegg har Vestfold fylkeskommune til en hver tid om lag 1700 l\u00e6rlinger og l\u00e6rekandidater i bedriftsoppl\u00e6ring. F\u00e6rder videreg\u00e5ende skole har 675 elever i f\u00f8lgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Design- og h\u00e5ndverk, Elektrofag, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. F\u00e6rder har ogs\u00e5 ansvar for \u00e5 tilby l\u00e6rlingsskole for l\u00e6rlinger som ikke g\u00e5r det ordin\u00e6re l\u00f8pet. I tillegg tilbyr F\u00e6rder oppl\u00e6ring i fellesfagsteori til mellom 50 og 100 l\u00e6rlinger \u00e5rlig. Greveskogen videreg\u00e5ende skole har 1096 elever i f\u00f8lgende utdanningsprogram: Musikk dans og drama, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel og Studiespesialisering. Holmestrand videreg\u00e5ende skole har 295 elever i f\u00f8lgende utdanningsprogram: Helseog oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Horten videreg\u00e5ende skole har 1038 elever i f\u00f8lgende utdanningsprogram: Design- og h\u00e5ndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Melsom videreg\u00e5ende skole har 280 elever i f\u00f8lgende utdanningsprogram: Medier og kommunikasjon og Naturbruk. N\u00f8tter\u00f8y videreg\u00e5ende skole har 582 elever i f\u00f8lgende utdanningsprogram: Helse- og oppvekstfag og Studiespesialisering. Re videreg\u00e5ende skole har 618 elever i f\u00f8lgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Helse- og oppvekstfag, Idrettsfag og Studiespesialisering. Sande videreg\u00e5ende skole har 503 elever i f\u00f8lgende utdanningsprogram: Design- og h\u00e5ndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Sandefjord videreg\u00e5ende skole har 2032 elever i f\u00f8lgende utdanningsprogram: Designog h\u00e5ndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Idrettsfag, Musikk dans og drama, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering, Teknikk og industriell produksjon. Tilbud til h\u00f8rselshemmede gjennom Knutepunktskolen. 5\n\n\n\n\n\n\n8 2.2 Elever ved de videreg\u00e5ende skolene Figur 1 viser elevtallsveksten varierer mye fra skole til skole, og noen skoler har hatt en nedgang i antall elever siste \u00e5r. Tallene per skole i figuren er hentet fra elevtellingen ved skolestart, og det akkumulerte elevtallet vil ikke v\u00e6re identisk med tallene i budsjettdokumentet for Forskjellene er imidlertid marginale. Figur 1. Elevtallsutvikling skolevis i perioden H\u00f8st 2009 H\u00f8st 2010 H\u00f8st 2011 H\u00f8st Kilde: Vigo 7\n\n\n\n\n\n10 2.3 Karakterer fra grunnskolen (skolevis) Det er relativt store variasjoner mellom de videreg\u00e5ende skolene n\u00e5r det gjelder karakterer som elevene har med seg fra grunnskolen. Tabell 6 viser andel elever med svake karakterer fra grunnskolen siste 6 \u00e5r, fordelt p\u00e5 videreg\u00e5ende skoler. Elevene med lave gjennomsnittskarakterer blir ofte omtalt som elever i faresonen. Med elever i faresonen menes elever med poengsum under 32,6 fra grunnskolen, noe som gir et karaktersnitt p\u00e5 3,26. Dette er en utsatt elevgruppe som skolene m\u00e5 holde et ekstra fokus p\u00e5 ettersom de er overrepresentert p\u00e5 avbruddsstatistikken. Figur 3. Oversikt over andel elever i faresonen i % av inntatte til Vg1 fordelt p\u00e5 videreg\u00e5ende skoler. Periode Kilde: Vigo Av figuren fremg\u00e5r det at F\u00e6rder vgs. skiller seg ut med en meget h\u00f8y andel elever innenfor kategorien i faresonen. I den andre enden av skalaen finner vi Greveskogen med en andel \u00abi faresonen\u00bb p\u00e5 18 %. Siden 2009 har andelen elever innenfor denne gruppen falt med 5 %. 3 L\u00e6ringsmilj\u00f8 I hvilken grad elever er motiverte henger n\u00f8ye sammen med relasjonen de opplever at de har til l\u00e6reren. N\u00e5r elever synes at de har et godt forhold til l\u00e6reren sin s\u00e5 \u00f8ker motivasjonen. \u00d8kt motivasjon p\u00e5virker innsatsen og \u00f8kt innsats er i neste omgang positivt for resultatene (Hattie, 2009). I Vestfold viser Elevunders\u00f8kelsen de siste \u00e5rene at elevene i \u00f8kende grad opplever at de trives sammen med l\u00e6rerne sine. Det er 7,4 prosentpoeng flere av elevene som 9\n\n\n\n11 v\u00e5ren 2012 sier at de trives med l\u00e6rerne sine \u00abI alle eller de aller fleste fag\u00bb, og \u00abI mange fag\u00bb - enn det som var tilfellet i I skoleporten.no ligger det beregnede indekser fra Elevunders\u00f8kelsen, bl.a. p\u00e5 temaene trivsel med l\u00e6rerne, mobbing p\u00e5 skolen, faglig veiledning, mestring, faglig utfordring og elevmedvirkning. B\u00e5de mobbing og elevmedvirkning inng\u00e5r som en del av sektorens resultatm\u00e5l. De \u00f8vrige temaene er definert som obligatoriske indikatorer i tilstandsrapportene, jf. skoleporten. I tillegg inneholder denne tilstandsrapporten en indikator for Uro i klassen. Indeksene er basert p\u00e5 en del av de obligatoriske sp\u00f8rsm\u00e5lene i Elevunders\u00f8kelsen og er konstruert p\u00e5 grunnlag av et pedagogisk og statistisk fundament. Indeksene best\u00e5r av sp\u00f8rsm\u00e5l som gjennom teori og forskning antas \u00e5 m\u00e5le et og samme fenomen eller tema. Sp\u00f8rsm\u00e5lene fra Elevunders\u00f8kelsen som ligger bak de ulike temaene er listet opp under. Resultatene fremkommer av figurene, der Vestfold (r\u00f8d s\u00f8yle) er sammenliknet med det nasjonale gjennomsnittet (bl\u00e5 s\u00f8yle). Den vertikale aksen angir %. Alle disse indikatorene er definert som obligatoriske i skoleporten, men ingen av dem inng\u00e5r som en del av sektoren resultatm\u00e5l. Trivsel med l\u00e6rerne - Snitt av svaralternativene \u00abI alle eller de fleste fag\u00bb og \u00abI mange fag\u00bb 1) Trives du sammen med l\u00e6rerne dine? 2) Har du l\u00e6rere som gir deg lyst til \u00e5 jobbe med fagene? 3) Er l\u00e6rerne hyggelige mot deg? Figur 4. Andel elever som trivsel med l\u00e6rerne / / / /\n\n\n\n M\u00e5\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "403eedb0-2773-4f3f-ba43-b76818495be4"}
+{"url": "http://kristinaandersen.blogg.no/1480936444_vroom_vroom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:49Z", "text": "\n\n\n\n\u2665\u00a0 \u2665\u00a0 \u2665\n\nJeg har kl\u0159dd i fingrene etter \u013a vise dere denne lille saken\\! Christmas beetle - p\u013a vei til \u013a levere juletre. Det er ikke s\u013a mye som skal til for \u013a f\u013a julestemning i heimen, og dette skj\u0159nne bilen blir jeg varm i hjertet av hver gang jeg ser p\u013a. Den minner meg skikkelig om gamledager, hvor mange faktisk kj\u0159rte med juletreet p\u013a taket - noe utrygt bundet fast. Haha\\! Og ikke minst alle julefilmene, hvor treet faller av bilen og det bare bli helt komisk stemning. Ingen tvil om at denne lille julebilen skal ha fast plass hos meg hver eneste desember i \u013arene fremover. Var den ikke s\u0159t vel?\\!\n\n\n\n  - 06.12.2016 kl.09:16 i Interi\u0159r\n### 14 kommentarer\n\n\n\n#### \n\n06.12.2016 kl.09:23\n\nGod morgen skj\u0159nne du:-) i dag skal jeg hente juletre i skogen:-)\n\n\n\n#### Kristina Andersen\n\n06.12.2016 kl.10:59\n\nAnonym: Herligehet s\u013a koselig\\!\\! Lykke til p\u013a juletrejakt \\<3\n\n\n\n#### amaliekleive\n\n06.12.2016 kl.09:55\n\nHAHA S\u0139\u0139\u0139\u0139 S\u0158T BIL\\! omg m\u013a ha ein s\u013ann\\!\\!\n\n\n\n#### Kristina Andersen\n\n06.12.2016 kl.10:58\n\namaliekleive: Sant\\!\\! Jeg digger den :D\n\n\n\n#### Aline\n\n06.12.2016 kl.11:05\n\nHvor er den kj\u0159pt?\n\n\n\n#### Kristina Andersen\n\n06.12.2016 kl.11:08\n\nAline: Den er fra House Doctor, kj\u0159pt p\u013a Hansen & Co :-)\n\n\n\n#### Kaia\n\n06.12.2016 kl.14:34\n\nImponert over at ett av dagens to innlegg handler om en liten bil med tre p\u013a taket. Virker ikke som at du har veldig mye spennende \u013a skrive om for tiden..\n\n\n\n#### \n\n06.12.2016 kl.14:41\n\nS\u013a deg i dag morges p\u013a tur med bikkja og duuuu er s\u013a mye penere i virkeligheten\\! ikke at du er stygg p\u013a bilder haha, ikke missforst\u013a meg - for fin er du men herligfred \u013a nydelig du er \\<3\n\n\n\n#### Kristina Andersen\n\n06.12.2016 kl.15:09\n\nAnonym: S\u013a skj\u0159nn du er\\! Takk for fine ord \\<3\n\n\n\n#### Jeanette\n\n06.12.2016 kl.15:12\n\nHverdagsgleder kalles det, Kaia\u263a\n\n\n\n#### Anja\n\n06.12.2016 kl.16:25\n\nDen var superfin og supers\u0159t. P\u013a \u0159nskelista om jeg skulle trenge mer julepynt\\! Men du, er jo fortsatt mange som kj\u0159rer med tre p\u013a taket. Men forh\u013apentligvis sikret godt. Lurer p\u013a n\u013ar jeg skal fikse juletre selv, kanskje til helgen?\\!\\! Yej, gleder meg. Klem fra meg til deg, hilsen Anja\n\n\n\n#### Bliss\n\n06.12.2016 kl.22:22\n\nDet er fortsatt veldig mange som kj\u0159rer rundt med juletre p\u013a taket:) Mange som ikke vil ha barn\u013aler inne i bilen...\n\n\n\n#### Benedicte\n\n07.12.2016 kl.09:11\n\n\u0139 s\u013a s\u0159tt\\! Bloggen din er s\u013a koselig \u013a lese, Kristina :)\n\n\n#### Kristina Andersen\n\n07.12.2016 kl.09:46\n\nBenedicte: Det gj\u0159r meg glad \u013a h\u0159re at du syns, Benedicte \\<3\n\n\n\n### Kristina Andersen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5686a591-bab3-4659-891c-55af54364440"}
+{"url": "http://absblandadrops.blogspot.com/2013/11/gammelt-og-nytt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:38Z", "text": " \n\n## tirsdag 19. november 2013\n\n### Gammelt og nytt.\n\n\u00a0\nLiker litt gamle ting jeg, og denne koppen har v\u00e6rt min fars te-kopp.\n\nDen er stor, s\u00e5 det er plass for mye te i den.\n\nN\u00e5 st\u00e5r den til pynt p\u00e5 kj\u00f8kkenet mitt.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nFikk denne Aloeveraplanten av ei venninne som hadde f\u00e5tt mange avleggere\n\ni potta p\u00e5 sin egen plante. Var litt spent p\u00e5 om den ville sl\u00e5 rot,\n\n\u00a0men det gjorde den, og vokser fint i krukka si her hos meg.\n\n  \n\n\n\u00a0\nFant dette skiltet p\u00e5 Bohus for ei stund siden.\n\nEr litt svak for s\u00e5nne skilt jeg, s\u00e5 det henger n\u00e5 p\u00e5 kj\u00f8kkenet mitt.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nTil slutt et bilde av sm\u00e5jentene, som koser seg ute i sn\u00f8en.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nTusen takk for at du ser innom bloggen min.\n\nHa en fin tirsdagskveld.\n\n  \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMalys krok sa...\n\nDe er nu bra fin de sm\u00e5jentene dine\\!  \nElsker \u00e5 se bilder av dem\\!  \nDen koppen likte jeg\\! Utrolig fint med slike gode minner \u00e5 se p\u00e5\\! Passet godt med den rosa brikken under\\!  \n  \nM\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 gratulere en kjekk ung mann med bursdag som var. Har ikke hatt tid til s\u00e5 mye blogging i det siste. Takk for din hilsen\\! Ja vi er ganske s\u00e5 avhengig blitt. -Margit-\n\n 19. november 2013 kl. 22:25    \n\n\n\n\n\nMonica sa...\n\nS\u00e5 nydelige sm\u00e5jenter :) Koselig med gamle pene ting og gode minner .  \n  \n'Nyt dagen klem Monica\n\n 20. november 2013 kl. 11:09    \n\n## Kos med levende lys\n\n## Frida\n\n## Dennis.\n\n  \nSov s\u00f8tt, vi glemmer deg aldri.\n\n    \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d22a7ed-9054-4b3d-b3e3-bc4383809f4a"}
+{"url": "http://www.dancenter.no/sverige/feriehus/skaane/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:06Z", "text": "4 personer,\u00a0 60 m\u00b2  \n\n\n\n6 personer,\u00a0 82 m\u00b2  \n75 m til kyst.\n\nKilometerlange strender, vakre skj\u0107rg\u013arder, \u013apne landskap og frodige skoger. I Sk\u013ane og Blekinge, Sveriges to s\u0159rligste landsdeler, er der noe for enhver smak. Du kan fiske etter laks i M\u00f6rrumselven, sole deg og bade ved en av de fine sandstrendene, eller dra p\u013a b\u013attur i skj\u0107rg\u013arden.  \n  \nI Sk\u013anes nordlige del finner man kilometerlange strender, fine naturreservater og hyggelige byer. Ved Kullabergs naturreservat ligger et av Sk\u013anes mest bes\u0159kte utfluktsm\u013al, Nimis. Nimis er et unikt kunstverk, som er plassert sv\u0107rt fremkommelig p\u013a en steinstrand. Kunstneren, Lars Vilks har bygget monumentet av drivt\u0159mmer fra bl.a. broer, tunneler, utsiktst\u013arn osv. og er verdt turen dit.  \n  \n  \nB\u013astad er kjent for \u013a huse Swedish Open i tennis. Tennisarrangementet lokker mange mennesker under den popul\u0107re og \u013arlige Bostads-uken. Her samles folk under stor st\u013ahei og l\u0159fter pulsen p\u013a Bj\u00e4rehalv\u0159ya. \u0158nsker man for en stund \u013a slappe av, kan man finne ro ved en av de fine badestrendene eller ved Hovs haller, som ligger der hvor klippene m\u0159ter havet.  \n  \n  \nDet er bare 4 kilometer mellom Helsingborg og Helsing\u0159r hvilket gj\u0159r at mange tar fergen over bare p\u013a grunn av den korte avstanden. Strekningen er den mest trafikkerte fergestrekningen i verden.  \n  \nMalm\u0159 er Sveriges tredje st\u0159rste by og her finner man fin inspirasjon til en bydag hvis man \u0159nsker det. Malm\u0159 ligger rett ved de sk\u013anske landdistriktene og byr p\u013a et livlig gateliv, mer enn 800 butikker, en spennende byhistorie og et rikt kulturliv. Malm\u0159festivalen, som arrangeres en uke i \u013aret, fyller byen med aktiviteter og liv. Festivalen byr p\u013a forskjellige show, konserter og events. Har du g\u013att glipp av Malm\u0159festivalen kan turen f.eks. g\u013a til Aqva-kul, som er Skandinavias st\u0159rste innend\u0159rs sv\u0159mmehall.  \n  \n  \n\u00d6sterlen er kjent for sin vakre natur og sin kyststrekning, men ogs\u013a for sine kunstnere. Her kan man spasere blant de mange galleriene og atelierene og m\u0159te b\u013ade kunstmalere og glassbl\u013asere. I p\u013asken valfarter 100 000 bes\u0159kende til byen for \u013a se hva de forskjellige kunstnere har laget i l\u0159pet av vinteren.  \n  \n  \nBarnene kan f\u013a en morsom dag i Tosselilla Sommerland, hvor det er forskjellige sv\u0159mmebasseng, hoppeborger og sklier. P\u013a Tarzanstien balanseres det p\u013a stylter og i Tivolilandet snurrer man i karuseller. Gokartbane eller ponyridning er ogs\u013a popul\u0107re aktiviteter for barna.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7d1cc76-c610-4915-841f-616e649451cb"}
+{"url": "https://no.hotels.com/ho405600/palace-japan-hotel-tokyo-japan/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00030-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:10Z", "text": "### Vilk\u00e5r\n\nPakkeleveranser godtas mellom 09.00 og 21.00. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling for mer informasjon.\n\nDet japanske helse-, arbeids- og velferdsdepartementet krever at alle internasjonale bes\u00f8kende fremlegger passnummer og nasjonalitet n\u00e5r de registrerer seg p\u00e5 overnattingssteder (gjestgiveri, hotell, motell osv. ). I tillegg er eierne av slike steder p\u00e5lagt \u00e5 ta kopi av pass for registrering av alle gjester og beholde en kopi i sine arkiver.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Sen innsjekking** etter midnatt tilbys mot et tillegg (bel\u00f8pets st\u00f8rrelse varierer)\n\n## Vilk\u00e5r for Palace Japan Hotel i Tokyo\n\n### Vilk\u00e5r\n\nPakkeleveranser godtas mellom 09.00 og 21.00. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling for mer informasjon.\n\nDet japanske helse-, arbeids- og velferdsdepartementet krever at alle internasjonale bes\u00f8kende fremlegger passnummer og nasjonalitet n\u00e5r de registrerer seg p\u00e5 overnattingssteder (gjestgiveri, hotell, motell osv. ). I tillegg er eierne av slike steder p\u00e5lagt \u00e5 ta kopi av pass for registrering av alle gjester og beholde en kopi i sine arkiver.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Sen innsjekking** etter midnatt tilbys mot et tillegg (bel\u00f8pets st\u00f8rrelse varierer)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Palace Japan Hotel i Tokyo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb999e3d-aae1-4684-aad4-b2259dfd7407"}
+{"url": "http://www.esa.int/nor/ESA_in_your_country/Norway/Europa_bryter_en_ny_barriere_Huygens_lander_paa_Titan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:19:34Z", "text": "    ## Europa bryter en ny barriere \u2013 Huygens lander p\u00e5 Titan\n    \n    \n    \n    14 januar 2005\n    \n    ESA PR 03-2005. I dag, etter en syv \u00e5rs reise gjennom solsystemet sammen med Cassini, har ESAs Huygens-sonde trengt ned gjennom atmosf\u00e6ren til Titan, Saturns st\u00f8rste mane, og landet velberget p\u00e5 overflaten.\n    \n    De f\u00f8rste vitenskapelige data ble mottatt ved ESAs romoperasjonssenter (ESOC) i Darmstadt i Tyskland i ettermiddag klokken 17:19 CET Norsk tid fullf\u00f8res senere. Huygens er menneskehetens f\u00f8rste vellykkede fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 lande en instrumentkapsel p\u00e5 en annen verden i det ytre solsystemet. \"For Europa og samarbeidspartnerne i USA er dette en milep\u00e6l i det ambisi\u00f8se internasjonale prosjektet for utforskningen av Saturn-systemet\", sa Jean-Jacques Dordain, ESA\u00b4s generaldirekt\u00f8r.\n    \n    Etter frakoblingen fra Cassini 25. desember tilbakela Huygens en 20 dagers ferd p\u00e5 fire millioner kilometer frem til Titans ytre atmosf\u00e6re i en h\u00f8yde av 1270 km, og startet sin ferd gjennom m\u00e5nens tette skydekke klokken 11.13 norsk tid. I l\u00f8pet av de f\u00f8lgende tre minuttene m\u00e5tte Huygens bremse hastigheten fra 18 000 til 1400 km/t. En serie fallskjermer ble utl\u00f8st for \u00e5 bremse farten til 300 km/t. I en h\u00f8yde av ca. 160 km begynte sondens vitenskapelige instrumenter sine m\u00e5linger. Ca. 120 km over overflaten ble hovedfallskjermen erstattet av en mindre fallskjerm som tok sonden ned til m\u00e5neoverflaten klokken 13.34 norsk tid. De f\u00f8rste data indikerer at instrumentkapselen kom ned p\u00e5 fast grunn.\n    \n    Sonden begynte \u00e5 overf\u00f8re informasjon til Cassini fire minutter etter at nedfarten hadde startet, og fortsatte overf\u00f8ringen s\u00e5 lenge Cassini var over Titan-horisonten. Bekreftelsen p\u00e5 at Huygens var i live kom alt klokken 11.25 norsk tid, da Green Bank radioteleskopet i West Virginia, USA, plukket opp et kjent og tydelig radiosignal fra instrumentkapselen. Radioteleskoper p\u00e5 Jorden fortsatte \u00e5 ta imot dette signalet en god stund etter Huygens\u00b4 forventede levetid.\n    \n    Data fra instrumentkapselen, formidlet gjennom Cassini, ble oppfanget av NASA\u00b4s Deep Space Network og umiddelbart videresendt til ESOC. Der er de vitenskapelige analysene n\u00e5 i full gang.\n    \n    \u00abTitan har alltid v\u00e6rt det objektet i Saturn-systemet der behovet for direkte observasjoner fra en sonde har v\u00e6rt mest avgj\u00f8rende. Dette er en fascinerende verden, og vi venter med spenning p\u00e5 de vitenskapelige resultatene,\u00bb sier professor David Southwood, leder for ESAs forskningsprogram.\n    \n    \u00abHuygens-forskerne er henrykte. Dette var verdt \u00e5 vente p\u00e5,\u00bb sier dr. Jean-Pierre Lebreton, ESAs prosjektleder for Huygens. Det forventes at Huygens skal utf\u00f8re de f\u00f8rste direkte og detaljerte m\u00e5lingene av Titan-atomsf\u00e6rens kjemi og ta de f\u00f8rste bildene av den skjulte overflaten i tillegg til \u00e5 lage en detaljert \u00abv\u00e6rmelding\u00bb.\n    \n    En av hoved\u00e5rsakene til at Huygens ble sendt til Titan, er at den metanrike nitrogenatmosf\u00e6ren og overflaten kan inneholde mange av de kjemiske stoffene som eksisterte p\u00e5 Jorden da den var en ung planet. Sammen med Cassini-observasjonene vil Huygens gi en enest\u00e5ende innsikt forholdene p\u00e5 Saturns hemmelighetsfulle m\u00e5ne.\n    \n    \u00abLandingen p\u00e5 Titan var en unik mulighet, og dagens hendelser viser at vi valgte riktig ved \u00e5 overlate dette til v\u00e5re europeiske samarbeidspartnere,\u00bb sier Alphonse Diaz, lederen for NASA\u00b4s forskningsvirksomhet.\n    \n    Cassini-Huygens er et samarbeidsprosjekt mellom NASA, ESA og ASI, den italienske romorganisasjonen. Jet Propulsion Laboratory (JPL), en del av California Institute of Technology i Pasadena, administrerer prosjektet for NASAs Office of Space Science i Washington. JPL har konstruert, utviklet og bygget orbitalfart\u00f8yet Cassini.\n    \n    \u00abSamarbeidet mellom forskere, industri og organisasjoner i Europa og USA har v\u00e6rt enest\u00e5ende, og har lagt grunnlaget for dagens unike resultater,\u00bb avslutter ESAs generaldirekt\u00f8r.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "53a01c80-f875-4759-a93c-898fa4d5127e"}
+{"url": "http://data.norge.no/kategori/internasjonale-temaer?type=1&page=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:07Z", "text": "# Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT\n\n## Kartlegging av arbeid med internasjonalisering blant fylkeskommunale skoleeiere (2010)\n\nUnders\u00f8kelsen handler om arbeid med internasjonalisering i skolesektoren. Dataene bygger p\u00e5 en kvantitativ web-basert sp\u00f8rreunders\u00f8kelse sendt ut til ansvarlige for skole i alle fylkeskommuner i Norge. Kartleggingen er gjennomf\u00f8rt p\u00e5 oppdrag fra Senter for internasjonalisering av h\u00f8gre utdanning (SIU), av ideas2evidence.\n\nSiden gir en oversikt over all norsk offentlig bistand fra 1960 til siste kalender\u00e5r. Man kan velge mellom to visninger. Den ene inneholder statistikk i kart og figurer, hvor man selv kan velge tidsperiode, land, sektor og mottaker av bistand. Dataen kan lastes ned i b\u00e5de tall og figurer, og man kan lage en direkte link til en spesiell rapport.\u00a0https://www.norad.no/om-bistand/norsk-bistand-i-tall/Sidene er i tillegg tilgjengelig p\u00e5 engelsk.\n\n## Statistikk over norsk offisiell bistand i tall - avansert\n\nSiden gir en oversikt over all norsk offentlig bistand fra 1960 til siste kalender\u00e5r. Man kan velge mellom to visninger. Den ene inneholder statistikk i kart og figurer, hvor man selv kan velge tidsperiode, land, sektor og mottaker av bistand. Dataen kan lastes ned\u00a0med\u00a0detaljert prosjektinformasjon over all norsk bistand. Du kan lage dine egne datauttrekk og bearbeide tallene videre i filformater som er kompatible med CSV-filer.\u00a0https://www.norad.no/om-bistand/norsk-bistand-i-tall/avansert-datauttrekk/Sidene er i tillegg tilgjengelig p\u00e5 engelsk.\n\nBeskrivelse\n\n  - bistand\n  - internasjonale temaer\n\n## API mot Statistikkbanken til SSB\n\nStatistisk sentralbyr\u00e5 tilbyr et API mot Statstikkbanken p\u00e5 https://www.ssb.no/api/.\u00a0Statistikkbanken har 5000 tabeller og dekker de fleste samfunnsomr\u00e5der, med mange tabeller p\u00e5 fylkes-, kommune-, bydels-\u00a0og grunnkretsniv\u00e5. I tillegg er \u00f8konomiske indikatorer sentralt.API-et er delt i to:API med ferdige datasett.\u00a0Her er 250 ferdige datasett fra de mest brukte tabellene.API: Lag egne datasett,\u00a0dekker alle 5000 tabellene i Statistikkbanken.Her m\u00e5 du selv lage sp\u00f8rringer.\u00a0Vi har utviklet en konsoll som gir et ferdig utkast til en sp\u00f8rring. I konsollen kan du redigere og teste sp\u00f8rringen og f\u00e5 resultatet ut i ulike formater. Sp\u00f8rringer formuleres i JSON og\u00a0det er\u00a0en grense p\u00e5 500.000 celler per sp\u00f8rring.API-et tilbyr formatene JSON-stat og CSV. Vi anbefaler JSON-stat, som er et kompakt format\u00a0spesielt egnet for statistiske tabeller. Det finnes mange programbibliotek for behandling av JSON-stat.\u00a0API-et er\u00a0b\u00e5de p\u00e5 norsk og engelsk.\u00a0\n\n## Min Flyavgang\n\nThomas Andersen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dd0c31e-5773-4d06-acf1-a4140004b1ee"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Blide", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:42Z", "text": "# Blide\n\n\n\nRekonstruksjon av blide\n\nEn **blide** eller **valslynge** er et kraftig beleiringsv\u00e5pen som ble brukt i middelalderen. I engelsk- og franskspr\u00e5klig rom er den kjent under navnet *trebuchet*. Blidens form\u00e5l er \u00e5 sende et tungt prosjektil avg\u00e5rde gjennom luften med h\u00f8y hastighet.\n\nDen ble hovedsakelig brukt for \u00e5 knuse murene p\u00e5 borger med steinprosjektiler eller ogs\u00e5 til \u00e5 kaste forskjellige prosjektiler over murene, som lik eller likdeler til avskrekkelse, pestlik for smitteoverf\u00f8ring, brennende kuler (som gresk ild) og lignende.\n\n\n\nDen fundamentale bliden best\u00e5r av en svingarm festet med en aksling til rammeverket. P\u00e5 svingarmens korte side er det festet et tungt lodd. Loddet ligger h\u00f8yt f\u00f8r bliden startes og h\u00f8yden sammen med massen til loddet bestemmer drivenergien til bliden. P\u00e5 svingarmens lange side er det festet et stykke tau som ytterst holder prosjektilet i en slynge. F\u00f8r kastet ligger tauet langs bakken fra svingarmens ende (som ligger helt nede) til prosjektilslyngen omtrent rett under akslingen. N\u00e5r bliden startes trekkes tauet med slyngen et stykke langs bakken f\u00f8r det trekkes opp i luften i en stor bue mens hastigheten stadig \u00f8kes. P\u00e5 et passende tidspunkt frigj\u00f8res prosjektilet fra slyngen og flyr i retning av m\u00e5let.\n\nFor \u00e5 \u00f8ke effektiviteten fikk designet noen tillegg. Loddet var ikke lengre fast montert til svingarmens korte side, men ble hengt fra en aksling festet til kortenden. P\u00e5 noen avanserte utgaver ble rammeverket eller deler av det satt p\u00e5 hjul slik at akslingen kunne flytte seg horisontalt under kasteprosessen. For effektiv funksjon m\u00e5 de forskjellige delene v\u00e6re riktig avstemte til hverandre; gjennom kastet virker komponentene gjensidig p\u00e5 hverandre. Beregninger er ytterst kompliserte, men med moderne dataprogrammer kan blider simuleres.\n\nBliden kunne konstrueres til \u00e5 kaste sv\u00e6rt store prosjektiler med vekt rundt 100-200 kg. Noen f\u00e5 kunne kaste over ett tonn vekt. De tidlige kinesiske blidene ble drevet av menn som dro kastet, istedenfor en motvekt.\n\nDet antas at blidens forl\u00f8per stammer fra Kina rundt 500 \u00e5r f\u00f8r v\u00e5r tidsregning, og at den spredte seg via araberlandene og middelhavet til Europa. Den ble viktig rundt det 11. \u00e5rhundre og var i bruk til det 15. \u00e5rhundre, da kanoner overtok.\n\nBlider bygges i dag for entusiasme, rekreasjon eller nysgjerrighet. Med nye materialer tilgjengelig kan konstruksjonen forandres vesentlig, slik at bliden faktisk enda utvikles videre. En vellykket blidevariant har f\u00e5tt navnet Merlin^(\\[1\\])\n\nI Norge ble det bygd en blide p\u00e5 Amborneset i \u00e5r 2005. Den hadde en 8 meter lang kastearm og et to tonns lodd. Ved innvielsen kastet den et 14 kg prosjektil 300 m avg\u00e5rde.\n\n1.  **^** Merlin blide\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e26812ee-9114-44cd-bd23-c56404daac9f"}
+{"url": "http://hvitstil.blogspot.com/2008/12/jeg-trenger-kransekake-oppskrift-hjelp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:16Z", "text": "\n\n    \n\n## l\u00f8rdag, desember 06, 2008\n\n### Jeg trenger kransekake-oppskrift-hjelp\\!\n\nN\u00e5 trenger jeg virkelig hjelp. Jeg har lyst \u00e5 bake kransekake (t\u00e5rnkaka sier jeg egentlig) og ta med til julefeiringen, men har ikke oppskrift. N\u00e5 kunne jeg bare s\u00f8kt p\u00e5 nettet, men tenkte det var mye bedre \u00e5 h\u00f8re om noen hadde en oppskrift de viste var god.\n\n\n\nHer er kaka fra Celines barnd\u00e5p. Jeg hadde pyntet den, men den var bakt av venner av familie.\u00a0\n\n  \nHar du t\u00e5rnkake/kransekake oppskrift, s\u00e5 kom med den\\!\n\n  \n\nChristine\n\n Posted by hvitstil.com/Christine   at 16:28   Labels: Mat, Oppskrifter           \n#### 9 comments:\n\n\n\n\n\nLena sa...\n\nHer kommer basisen :  \n500 g mandler  \n500 g Sukker  \n4 eggehviter  \n  \nSk\u00e5ld og finmal mandlene. Bland mandler og sukker. Tilsett eggehviter og elt det til en smidig deig. Tegn sirkler i ulike st\u00f8rrelser p\u00e5 baksiden av et bakepapir. Snu papiret og legg deigen p\u00e5 sirklene i 2-3 cm bredde. Stek ringene p\u00e5 nederste rille i ovnen i ca. 15 minutter ved 175\u00b0C.  \n  \nJeg bruker gjerne \"n\u00e5g\u00e5t att\u00e5t\" oppi deigen, for \u00e5 f\u00e5 litt annerledes smak.\n\n 6. desember 2008 kl. 17:23    \n\n\n\n\n\nStrikkelines sa...\nSkal f\u00e5 oppskrift fra tanta min, som har den nydelig kaka..er du heldig sender jeg den til deg...mjuk og god inni..mm..kjenner jeg fikk lyst p\u00e5 det n\u00e5, men m\u00e5 l\u00f8pte p\u00e5 xtra vakt...ha en flott l\u00f8rdag\n\n 6. desember 2008 kl. 17:43    \n\n\n\n\n\nEmmeline sa...\n\nJeg bruker n\u00f8yaktig samme basis som Lena.  \n  \n500 gram mandler  \n500 gram MELIS ( ikke sukker for all del)  \n4 eggehviter.  \n  \nJeg pleier \u00e5 la deigen hvile fra en dag til neste i kj\u00f8leskapet f\u00f8r jeg lager kaken.  \n  \nJeg finmaler ogs\u00e5 mandlene UTEN \u00e5 skolde p\u00e5 forh\u00e5nd, alts\u00e5 MED skallet p\u00e5. Det blir like godt syns jeg. ( Har pr\u00f8vd begge deler)  \n  \nVidere bruker jeg kransekakeform med teflonbelegg. Likevel sprayer jeg formene godt med formfett p\u00e5 forh\u00e5nd.  \n  \nJeg pleier ogs\u00e5 \u00e5 steke ca 180 grader og tar dem ut n\u00e5r de fremdeles er lyse. Ca 10-15 minutter. Kj\u00f8l av f\u00f8r du l\u00f8sner forsiktig fra formen.  \n  \nKaken blir som regel best om den fryses f\u00f8r bruk.  \nJeg syns iallefall det, da blir den spr\u00f8 og myk samtidig.  \nLYkke til, PS; m\u00e5 sjekke oppskriftboken min her, i tilfelle jeg har skrevet noe gale.  \nDet er ikke vanskelig iallefall, veldig enkelt.\n\n 6. desember 2008 kl. 17:50    \n\n \n\nKaria sa...\n\nBruker \u00e5 laga grovere kransekake med mindre melis  \n  \n500 gram uskoldedemandler  \n250 gram melis  \n4 eggehviter  \n  \nLykke til\\!\n\n 6. desember 2008 kl. 18:00    \n\n\n\n\n\nFrk. Mille sa...\n\nSer ut som du har f\u00e5tt kransekake oppskriften du etterlyser. Jeg pleier \u00e5 kj\u00f8pe ferdig kransekakedeig hos bakeriutsalgene.  \n  \nP.S.:Jeg har h\u00f8rt et tips om at eggene skal v\u00e6re romtempererte n\u00e5r du lager kransekake av en eller annen grunn.  \n  \nLykke til med bakingen\\!\n\n 6. desember 2008 kl. 19:47    \n\n\n\n\n\nLena sa...\n\nHvor i alle dager fikk jeg sukker fra da??? Godt du er slik en oppeg\u00e5ende fr\u00f8ken at du skj\u00f8nte det skulle v\u00e6re MELIS... haha\\! Kanskje det ble litt mye SUKKER i karamellene mine???\n\n 6. desember 2008 kl. 21:27    \n\n \n\nLillepus sa...\n\nLagde kansekake stenger i dag, som ble helt misslykkede :(  \nOppskriften jeg brukte:  \n500g mandler (hele, og uskoldede)  \n500g melis  \n3-4 eggehviter  \n  \nJeg malte mandlene i kj\u00f8kkenmaskin. S\u00e5 blandet jeg dem i melisen og 3 eggehviter (Priors frokostegg strl L). S\u00e5 pakket jeg inn deigen i plastfolie og lot den ligge i kj\u00f8leskap noen timer.  \n  \nRullet til fingertykke stenger og stekte p\u00e5 200g midt i ovnen.  \n  \nTil min forferdelse fl\u00f8t de utover og boblet... De skal jo ikke gj\u00f8re det\\!\\!\\! Hva har jeg gjort galt?\n\n 18. desember 2008 kl. 17:52    \n\n \n\nebet sa...\n\nlillepus...  \n  \ndet g\u00e5r ikke \u00e5 bruke kj\u00f8kkenmaskin. det skjer noe med mandlene da s\u00e5 de \"smelter\". man m\u00e5 bruke mandelkvern. mer jobb men...\\!\n\n 19. desember 2008 kl. 08:13    \n\n\n\n\n\nFrau Putz sa...\n\nJeg plejer at bruge Marcipan - men ved ikke, om det ikke findes i Norge, siden alle indl\u00e6g bruger mandler og sukker og laver \"Marcipan\" selv.  \nHvis du kan k\u00f8be Marcipan (F.eks. fra Odense, godt dansk m\u00e6rke) skal du bare blande det med lidt \u00e6ggehvide (Endelig ikke for meget) og forme kransene.  \nTryk kransene lidt, s\u00e5 de bliver A-formede (Tyndere for oven end for neden) f\u00f8r de bages, s\u00e5 bliver t\u00e5rnet h\u00f8jere og flottere.  \nJeg plejer at forme dem direkte p\u00e5 bagepapir og s\u00e5 teste st\u00f8rrelsen f\u00f8r jeg bager dem. Man kan forsigtigt bygge t\u00e5rnet op og s\u00e5 skille dem af igen f\u00f8r man bager det.  \n175 grader i ovnen til lysebrune.  \n  \nN\u00e5r du l\u00e6gger glasur p\u00e5, s\u00e5 brug \u00e6ggehvide og flormelis. Ikke vand. S\u00e5 kan du lave helt fin, hvid glasur, som ikke l\u00f8ber ned af t\u00e5rnet. Pynt hver ring for sig - og s\u00e6t dem til sidst sammen til et t\u00e5rn (Gerne med smeltet chokolade som \"klister/lim\".)  \nHeld og lykke.  \nOg god jul\\!\n\n 23. desember 2008 kl. 13:54    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5e080da-9aec-466c-9052-957b988e2828"}
+{"url": "http://spartacus.no/index.php?Books=B180A1&ID=Bok&ID2=180&O=A", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:50Z", "text": "# I vitenskapens tid\n\nIntroduksjon til vitenskapsfilosofi etter Kuhn\n\nDenne boken presenterer de mest markante, mest refererte, og mest originale vitenskapsfilosofer etter Wienerkretsen, Popper og Kuhn. Boken formidler klart og anskuelig de sp\u00f8rsm\u00e5l, argumentasjonsm\u00e5ter og begrepsdannelser som er viktige for disse forfatterne.\u00a0\n\nInnf\u00f8ringer i vitenskapsfilosofi begynner ofte med Wienerkretsen, fortsetter over Karl Popper og slutter med Thomas Kuhn. Denne boken presenterer de mest markante, mest refererte, og mest originale vitenskapsfilosofer etter Kuhn. Boken formidler klart og anskuelig de sp\u00f8rsm\u00e5l, argumentasjonsm\u00e5ter og begrepsdannelser som er viktige for disse forfatterne. I vitenskapens tid kan leses av alle som er interessert i vitenskapsfilosofi.  \n  \nSentrale navn i denne boken er David Bloor, Paul Feyerabend, Ian Hacking, Peter Galison, Andrew Pickering, Bruno Latour og Isabelle Stengers. Boken formidler klart og anskuelig de sp\u00f8rsm\u00e5l, argumentasjonsm\u00e5ter og begrepsdannelser som er viktige for disse forfatterne.\n\n  \n Rune Nydal er stipendiat i vitenskapsfilosofi ved NTNU i Trondheim.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ed4228a-6032-4612-9b99-d037a91845bb"}
+{"url": "http://idag.no/nyheter/verden/tyrkia-ekspert-frykter-uro-etter-folkeavstemning/19.26040", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00519-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:42:04Z", "text": "## Tyrkia-ekspert frykter uro etter folkeavstemning\n\n\n\nDet er fare for uro etter folkeavstemningen som endte med et knapt flertall for grunnlovsendringer i Tyrkia, tror f\u00f8rsteamanuensis Joakim Parslow.\n\nKoden skiller ikke mellom store og sm\u00e5 bokstaver.  \nKoden kan bare brukes 10 ganger.\n\n**Vilk\u00e5r og info for bruk:**\n\n  - Dette er en engangsbetaling. Du vil ikke bli belastet flere ganger.\n  - Tilgangen er gyldig i 24 timer fra du sender SMS-meldingen, uansett n\u00e5r koden f\u00f8rste gang tas i bruk.\n  - Koden kan brukes p\u00e5 flere enheter til den utl\u00f8per.\n  - Koden er personlig og skal ikke deles med andre.\n  - Hvis abonnementet er sperret for kj\u00f8p av innholdstjenester, vil ikke tjenesten fungere.\n  - Norge IDAG forbeholder seg retten til \u00e5 lagre mobilnummer til internt bruk og markedsf\u00f8ringsform\u00e5l. Denne informasjonen vil aldri bli delt med tredjepart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2d4ac27-e34c-482a-81b2-e83cf67e1339"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2121943/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00119-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:45Z", "text": " 1  konjunksjoner   \n\n 2  **Konjunksjoner (sideordningsord) er bindeord**  \nKonjunksjoner (sideordningsord) er bindeord. En konjunksjon binder sammen like ord, setningsledd eller setninger.  er bindeord. En konjunksjon binder sammen like ord, setningsledd eller setninger.\")  \n\n 3  **Vi har fem konjunksjoner som kan binde sammen like setninger:**   \n\n 4  **1 Og bruker vi n\u00e5r vi legger til mer informasjon**  \nEksempel: Jeg er glad i deg, og jeg vet at du holder av meg. 1   \n\n 5  **Men bruker vi n\u00e5r vi skal vise en motsetning**  \nMen bruker vi n\u00e5r vi skal vise en motsetning. Eksempel: Per fikk karakteren 3 p\u00e5 pr\u00f8ven, men det var han ikke forn\u00f8yd med. 2   \n\n 6  **Eller bruker vi n\u00e5r vi har et valg**  \nEller bruker vi n\u00e5r vi har et valg. Eksempel: Vil du ha kaffe, eller skal jeg hente litt surmelk? 3   \n\n 7  **S\u00e5 viser konsekvensen av noe, hva noe f\u00f8rer til**  \n \n\nK APITTEL 2, OPPGAVE F. O PPGAVE 26 Ingen ville ha trodd at Mohammed og jeg skulle gifte oss i kirka. Men det skulle vi. Utrolig mange mennesker kom for.\n\n \n\nKj\u00e6re Pappa. Rart \u00e5 tenke p\u00e5 at du startet p\u00e5 bunnen en gang du ogs\u00e5.\n\n \n\nJohannes 21,11-19.\n\n \n\nEn du kan st\u00f8tte deg til n\u00e5r ting g\u00e5r galt. En du alltid kan stole p\u00e5, fortelle alt til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4270cf10-e90b-4899-a752-562c47d839cc"}
+{"url": "http://sjakkselskapet.no/2014/07/01/et-tidsskille-i-oss-og-33-deltakere-i-nm/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:26Z", "text": "\n\n# Et tidsskille i OSS, og 33 deltakere i NM\n\nby  Ole Chr Moen  \u00b7 1. juli, 2014\n\nEtter mer enn 25 \u00e5r flytter Sverre Johnsen, Peo og Jonatan ut av inspekt\u00f8rleiligheten i Bogstadveien 30. OSS takker for innsatsen\\!\n\n\u00d8rnulf Stubberud er klar til \u00e5 ta over stafettpinnen, men lover ikke \u00e5 v\u00e6re der i 25 \u00e5r.\n\nUtallige er de foreldre som oppgjennom \u00e5rene har kommet med uforbeholden ros om Sverre for hans innsats for neste generasjon, og \u00e5r etter \u00e5r har han arrangert barnesjakkturneringer p\u00e5 mandager og kurs p\u00e5 onsdager \u2013 uten noe profesjonelt siktem\u00e5l. De senere \u00e5r er ungdomsarbeidet blitt trappet ned og outsourcet til Simen Agdestein, Olga Dolchikova og Oslo Barnesjakklubb.\n\nSverre har utgitt en rekke sjakkb\u00f8ker. \u00c5pningsteoretiske verk i samarbeid med bl.a. Leif E. Johannesssen og Simen Agdestein, og bl.a.\u00a0en bok for de unge med kombinasjons\u00f8velser i samarbeid med Svetoslav Mihajlov. (Siste forfatter fra OSS er Ellisiv Reppen, som konkurrerer med Sverre og Olga i barnebokklassen. Vi kommer tilbake til det).\n\nVi \u00f8nsker Sverre lykke til i hans nye bopel i Drammen, og vil s\u00f8ke \u00e5 beholde hans kompetanse i klubbens organer.\n\nTil Landsturneringen i Trondheim er det forel\u00f8pig p\u00e5meldt 33 deltakere fra OSS. I tillegg er Willy L. Olsen p\u00e5meldt til hundre\u00e5rsbanketten siste l\u00f8rdag, den\u00a019. juli. Neste \u00e5r skal vi ha med flere juniorer, ellers er det meste bra. Det er hyggelig \u00e5 se GM Einar Gausel tilbake i manesjen. Andre av v\u00e5re aller beste har valgt andre alternativer for sin forberedelse fram mot OL i Troms\u00f8.\n\n|     |                |                 |     |      |      |                                                              |           |\n| --- | -------------- | --------------- | --- | ---- | ---- | ------------------------------------------------------------ | --------- |\n\n1.   Dag Eriksen sier:\n    \n    3\\. juli, 2014, kl. 00:00\n    \n    En stor takk til Sverre for 25 \u00e5rs innsats som inspekt\u00f8r for Oslo Schakselskap. Som styremedlem har det alltid v\u00e6rt greit \u00e5 ha Sverre i n\u00e6rheten, han har hatt oversikt over det meste og som regel kunnet svare n\u00e5r det var ting man var usikker p\u00e5. Det er mye erfaring og kunnskap som blir borte med Sverre, noe som kan bli en liten utfordring for klubben i tiden som kommer.\n    \n2.   Ole Chr. Moen sier:\n    \n    15\\. juli, 2014, kl. 16:12\n    \n    S\u00e5 langt har Landsturneringen v\u00e6rt en str\u00e5elnde opplevelse, I flotte kongresslokaler. Martin Nilsen leder Jr. A med 5 av 5. Eskil E. Gr\u00f8nn har 4,5 av 5 I Kadett. I eliteklassen har Frode Urkedal vist overbevisende spill, og avga sitt f\u00f8rste halvpoeng mot Einar Gausel I 5. runde. Lars Oskar Hauge og Aryan Tari er blant dem som ligger ett poeng bak Urkedal. \u00abDream team\u00bb har s\u00e5 langt I turneringen klart seg godt.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3b0fb25-6a56-4650-a579-db7829619ee8"}
+{"url": "http://penelopebokhandel.no/tag/musikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00328-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:34Z", "text": "# musikk\n\n# Hurra for 17. mai\\!\n\nPosted on mai 17, 2016mai 27, 2016 by Admin\n\nGratulerer med dagen alle sammen\\! H\u00e5per dere f\u00e5r en str\u00e5lende feiring\\!\n\n# Varme igjen\\!\n\nJa varmen er tilbake i bilen og jeg kj\u00f8rer rundt med denne f\u00f8lelsen om dagen \ud83d\ude00\n\n# Deilig og forsvinne\\!\n\nPosted on januar 25, 2016januar 17, 2016 by Admin\n\nDette er den beste musikken jeg kan lytte til uansett hvilken bo jeg sitter med i hendene: Har du noen spesiell musikk du lytter til?\n\n# En fin skildring\\!\n\nPosted on august 27, 2015august 16, 2015 by Admin\n\nHer er en fin skildring av Kroatsia \u2013 Split. Som dere sikkert skj\u00f8nner gjorde stedet et ordentlig inntrykk p\u00e5 meg siden jeg ikke klarer \u00e5 slutte \u00e5 skrive til dere om stedet \ud83d\ude00 Har du v\u00e6rt der noen gang? Hva syntes du da i s\u00e5 fall? \u00a0\n\n# B\u00f8ker, magasiner og mer\\!\n\nVelkommen til bokbloggen som inneholder alt fra bokanmeldelser til innlegg om forfattere, reisemagasiner og annen l\u00e6rdom knyttet til v\u00e5re ymse informasjonskilder som ogs\u00e5 inneb\u00e6rer internett\\! Skal du p\u00e5 ferie og lurer p\u00e5 hvilken bok du skal ta med deg p\u00e5 flyet, i sofakroken eller p\u00e5 hytta? Ta en titt p\u00e5 v\u00e5r bokblogg og la deg inspirere\\! Her skrives ogs\u00e5 innlegg om ting og tang vi leser om i aviser, magasiner og her deler vi ogs\u00e5 opplevelser vi har hatt knyttet til spennende b\u00f8ker og interessant informasjon vi har kommet over. Velkommen skal du v\u00e6re\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48bacf0a-bfdc-446e-9eb2-fc68f838a5d9"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Chandra_Shekhar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00323-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:42:38Z", "text": "**Chandra Shekhar Singh** (f\u00f8dt 1. juli 1927, d\u00f8d 8. juli 2007) fra Uttar Pradesh, var Indias niende statsminister fra 10. november 1990 til 20. juni 1991. Han representerte koalisjonspartiet Janata Dal, i likhet med b\u00e5de sin forgjenger og sin etterf\u00f8lger.\n\nShekhar studerte ved Allahabad University og var opprinnelig sosialist. Fra 1962 satt han i overhuset Rajya Sabha, og da V. P. Singh gikk av som statsminister ledet Shekhar en fraksjon av Janata Dal som kaltes Samajwadi Janata Party (Rashtriya) (\u00abSosialistiske folkeparti (nasjonalt)\u00bb). Shekhar ble statsminister i 1990, men mistet flertallet da hans skj\u00f8re koalisjon med BJP og kommunistene gikk i oppl\u00f8sning v\u00e5ren 1991. Han led av myelomatose, en slags kreft p\u00e5 plasmacellene, og ble innlagt p\u00e5 sykehus 3. mai 2007.\n\n  - The Hindu \u2013 \u00abFormer Prime Minister Chandra Shekhar dies\u00bb, 8. juli 2007.\n\nIndias statsministre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdee6566-392d-494f-8a64-9b4d7d1b698a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hilmar_Baunsgaard", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:45:36Z", "text": "# Hilmar Baunsgaard\n\nHilmar Tormod Ingolf Baunsgaard\n\n\n\nHilmar Baunsgaard (til venstre) sammen med Richard Nixon, 1970\n\n2\\. februar 1968 \u2013 11. oktober 1971\n\nRegjering\n\nRegjeringen Hilmar Baunsgaard\n\nForgjenger\n\nJens Otto Krag\n\nEtterf\u00f8lger\n\nJens Otto Krag\n\n**Hilmar Tormod Ingolf Baunsgaard** (f\u00f8dt 26. februar 1920 i Slagelse, d\u00f8d 2. juli 1989 i K\u00f8benhavn) var Danmarks statsminister fra 2. februar 1968 til 11. oktober 1971. Han var bror til politikeren Bernhard Baunsgaard og gift med Egone Baunsgaard.\n\n## Karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHilmar Baunsgaard hadde en handelsutdannelse og arbeidet i det private n\u00e6ringslivet. Han tilsluttet seg Det Radikale Venstre og var fra 1948 med i partiets ledelse. Samme \u00e5r ble han formann for Radikal Ungdom, noe han var til 1951. I 1957 ble han valgt til Folketinget og var medlem frem til 1977. Han var handelsminister i de sosialdemokratisk-radikale regjeringene under Viggo Kampmann og Jens Otto Krag fra 1961 til 1964, men der var politiske problemer i forhold til Krag, spesielt p\u00e5 grunn av merverdiavgiften og den s\u00e5kalte helhetsl\u00f8sningen.\n\nHilmar Baunsgaard hadde godt tv-tekke, og det var ikke minst hans fortjeneste at Det Radikale Venstre ved folketingsvalget i 1968 fordoblet sitt manntall, som f\u00f8rte til at Baunsgaard ble statsminister i en ny regjering sammen med Venstre og Det Konservative Folkeparti. Regjeringen fikk problemer med et stigende skattetrykk, og ogs\u00e5 ungdomsoppr\u00f8ret ga vanskeligheter. De ble utskrevet folketingsvalg i 1971, hvor Det Radikale Venstre bevarte sine mandater, men regjeringens parlamentariske flertall var borte, og Krag tok over som statsminister.\n\nHilmar Baunsgaard kunne p\u00e5 grunn av indre uro ikke bevare sin innflytelse i partiet, og i 1977 forlot han Folketinget og ble formann for *Politikens* bestyrelse.\n\n  - Lorenz Rerup: Hilmar Baunsgaard i Den Store Danske, Gyldendal. Hentet 14. februar 2017\nVilhelm Buhl (1945)\u00a0**\u00b7** Knud Kristensen (1945\u201347)\u00a0**\u00b7** Hans Hedtoft (1947\u201350)\u00a0**\u00b7** Erik Eriksen (1950\u201353)\u00a0**\u00b7** Hans Hedtoft (1953\u201355)\u00a0**\u00b7** H.C. Hansen (1955\u201360)\u00a0**\u00b7** Viggo Kampmann (1960\u201362)\u00a0**\u00b7** Jens Otto Krag (1962\u201368)\u00a0**\u00b7** Hilmar Baunsgaard (1968\u201371)\u00a0**\u00b7** Jens Otto Krag (1971\u201372)\u00a0**\u00b7** Anker J\u00f8rgensen (1972\u201373)\u00a0**\u00b7** Poul Hartling (1973\u201375)\u00a0**\u00b7** Anker J\u00f8rgensen (1975\u201382)\u00a0**\u00b7** Poul Schl\u00fcter (1982\u201393)\u00a0**\u00b7** Poul Nyrup Rasmussen (1993\u20132001)\u00a0**\u00b7** Anders Fogh Rasmussen (2001\u201309)\u00a0**\u00b7** Lars L\u00f8kke Rasmussen (2009\u201311)\u00a0**\u00b7** Helle Thorning-Schmidt (2011\u201315)\u00a0**\u00b7** Lars L\u00f8kke Rasmussen (2015\u2013)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70a6f33b-cf3a-4d35-ab86-6d852e5c9b76"}
+{"url": "http://hage69n.blogspot.com/2015/08/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00323-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:36Z", "text": "    \n\n## l\u00f8rdag 22. august 2015\n\n### En eksotisk hage p\u00e5 Senja\n\nL\u00f8rdag hadde hagelaget mitt hagevandring hos Raymond Uteng p\u00e5 Hus\u00f8y p\u00e5 Senja. Hus\u00f8y er ei perle ute i havgapet p\u00e5 yttersia av Senja i Lenvik kommune. Her er fiskeriene det viktigste og dagen var ogs\u00e5 preget av fiskeridebatt p\u00e5 kaia i regi av Hus\u00f8ydagan som er et \u00e5rlig arrangement med marked, underholdning og politikk. \u00a0V\u00e6ret var p\u00e5 sitt beste denne dagen og vi hagegale fikk en fantastisk dag hos Raymond som for\u00f8vrig har egen hjemmeside som du kan bes\u00f8ke her.  \n  \n\n  \n\n\n  \nHus\u00f8y er et fiskev\u00e6r med \u00a0ca 300 innbyggere.\n\n\u00d8ya ligger nord p\u00e5 Senja. Det er bare noen ti\u00e5r siden\n\nbefolkninga p\u00e5 Hus\u00f8y fikk veiforbindelse med resten\n\nav kommunen. Klimaet er mildt her ute i havgapet.\n\n  \n\n\n\n  \nUtsikt fra Hus\u00f8y.\n\nToften og Breivik p\u00e5 andre siden.\n\nGamle boplasser\n\n\n\nUtsikt mot \u00d8rnfjorden\n\n  \n\n\n  \nI Raymond sin hage er det b\u00e5de eksotiske planter, roser og stauder.\n\nHan har mange av plantene i krukker, faktisk 1000 krukker som\n\n\u00a0tas inn i drivhus og kjeller om vinteren.\n\n  \n\n\n  \nI drivhuset hadde Raymond lilla tomater og..\n\n  \n\n\n  \n\n\nPasjonsblomst\n\n\n\n\n  \n\n\n  \nSitron\n\n  \n\n\n  \nDet er s\u00e5 mye i denne hagen at det  \nblei tidlig ikke mulig \u00e5 huske navn  \np\u00e5 plantene. Bildene f\u00e5r tale for seg.\n\n  \n\n\n\n  \n\n\n  \nEpletre i krukke  \n  \n  \n\n\n\n\n\nEn flott kaktus som t\u00e5ler kuldegrader, men ikke fuktig v\u00e6r.  \n  \n  \n\n\n  \n\n\n  \nTakk til Raymond for en flott hageopplevelse.  \n  \nVi kommer igjen til v\u00e5ren\\!\n\n Lagt inn av  \nBente Antonsen  kl. \n## fredag 21. august 2015\n\n### Neslesommerfuglen\n  \nI \u00e5r vrimler det av neslesommerfugler i hagen.  \n  \n\n\n\n  \nEn hagevenn fortalte at hos henne fikk brennesla v\u00e6re i fred \\!\\!\n\n  \nHun ville ha neslesommerfugelen i sin hage.\n\n  \nJeg synes ogs\u00e5 sommerfugler er fint i hagen\n\n\u00a0og jeg registrer at de er vakre,\n\nmen \u00a0jeg husker aldri navnet p\u00e5 de.  \n  \n\nDa denne \u00a0h\u00e5rete sommerfugelen dukket opp n\u00e5 i august,\n\nblei jeg nysgjerrig og kontaktet hagevennen.\n\n  \nDet er en neslesommerfugl\\!\\! og de er mange\\!\\!  \n  \n\n\n\n  \n\nJeg synes det er artig \u00e5 vite noe om de som bruker hagen min\u00a0\n\nog s\u00f8kte hjelp hos wikipedia.\n\n  \nDet latinske navnet er **Nymphalis urticae.**\n\nNeslesommerfuglen tilh\u00f8rer dagsommerfuglene og er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge.\n\nDen overvintrende generasjonen flyr om v\u00e5ren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og h\u00f8sten. Det er med andre ord nyklekte sommerfugler som er p\u00e5 farta i hagen min. Det vrimler av dem og de er sosial. Liker \u00e5 bli fotografert og stikker ikke av n\u00e5r jeg n\u00e6rmer meg med kamera.\n\n  \nNeslesommerfuglen overvintrer som voksen i uthus, garasjer og p\u00e5 loft i hus. Den t\u00e5ler noen kuldegrader. Straks v\u00e5rsola varmer er den p\u00e5 vingene.Neslesommerfuglen flyr p\u00e5 solrike steder i hager og enger. Tidlig om v\u00e5ren legger de sommerfuglene som har overvintret, egg p\u00e5 nesleplanten  \n( brennesla) straks den begynner \u00e5 spire. Larvene lever p\u00e5 nesleplanten. N\u00e5r tiden er kommet for \u00e5 g\u00e5 inn i puppestadiet, kryper den ned fra planten og pr\u00f8ver \u00e5 finne et sted \u00e5 v\u00e6re som puppe. Den velger ofte et stivt str\u00e5 eller en gren, men like gjerne en bergvegg eller en mur. Puppestadiet varer bare noen uker.\n\n  \n\n\n\n  \n\nDette er larvene. \u00a0Det er greit \u00e5 vite hvordan de ser ut.  \nDa blir de spart\\!\u00a0\n\n  \n\n\nNydelig \\!  \n  \n  \n\n\n  \nSlik ser den ut p\u00e5 undersiden.  \n  \n  \nSkal man ha sommerfugler i hagen, m\u00e5 man legge forholdene til rette.\n\n  \nJeg har fjernet brennesle med hard h\u00e5nd og fortjener ikke \u00e5 ha s\u00e5 mange neslesommerfugler i min hage. Brennesla f\u00e5r imidlertid vokse vilt p\u00e5 naboeiendommen,og det er bra for b\u00e5de meg og neslesommerfuglen.\n\n  \n\u00d8nsker alle ei god helg.  \n  \n21:57    2 kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n Etiketter: neslesommerfugl, sommerfugler \n\n## tirsdag 18. august 2015\n\n### Kryddertagetes\n\n  \n\n\u00a0I \u00e5r har jeg s\u00e5dd sitrontagetes \u00a0Signet Lemon og kryddertagetes Red Gem\n\nBegge er ett\u00e5rige urter som m\u00e5 ales opp her nord.\n\n  \nSitrontagetes er 20 cm h\u00f8y og passer fint i \u00a0krukker og\n\nblomsterkasser.\n\n  \n\n\n  \nSitrontagetes i krukke sammen med rosmarin, timian og blomkarse\n\n  \n\n\n\n  \nRosmarin og sitrontagetes i krukke i kj\u00f8kkenhagen\n\n  \n\nSitrontagetes har sitronduftende bladverk, vokser tett og\u00a0\n\nblomstrer lenge, fra tidlig sommer til langt ut p\u00e5 h\u00f8sten.\n\nKniper man \u00a0blomstene f\u00f8r de setter fr\u00f8,\n\nvil planten fortsette \u00e5 blomstre til frosten kommer.\n\nDen krever lite, er lettdyrket og vil ikke ha for n\u00e6ringsrik jord.\n\n  \nHele planten er spiselig, blomstene er dekorativ i salater og p\u00e5 kaker\n\n  \n  \n**Kryddertagetes Red Gem**\n\n\n\n  \nRed Gem har nydelige r\u00f8de og orange blomster.\n\nBlad og blomster har en fin duft av sitronmynte.\n\nKan brukes i salater.\n\n  \n\n\n\n  \nTagetes Red Gem i en pallekarm sammen med blomkarse og\n\nl\u00f8pstikke.\u00a0\n\n  \n23:55    5 kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n Etiketter: kryddertagetes \n\n## mandag 17. august 2015\n\n### Mj\u00f8durtsaft\n\n  \nDet er en skog av mj\u00f8durt p\u00e5 utmarksomr\u00e5dene rundt \u00a0eiendommen \u00a0v\u00e5r.\n\n  \n\n\n  \nLuftig og lekker.  \n  \n  \nMj\u00f8durt er en fler\u00e5rig plante som kan bli opptil 1,5 m h\u00f8y.Den er en vanlig plante p\u00e5 fuktige omr\u00e5der i skog og p\u00e5 eng.Mj\u00f8durt har stor plass i kulturhistorien som duftende plante. I eldre tider var det vanlig \u00e5 str\u00f8 gulvene med opphakket mj\u00f8durt fordi den duftet s\u00e5 godt. Den har spilt en viktig rolle i utviklingen av medisinen aspirin. I 1839 ble salicylsyre for f\u00f8rste gang isolert fr blomsterknoppene. Stoffet blei senere syntetisert og blei en viktig medisin p\u00e5 1900 tallet.\u00a0\n\n  \nMj\u00f8durt har v\u00e6rt brukt b\u00e5de ved luftveisplage og ford\u00f8yelsesplager. Den er ogs\u00e5 en s\u00e5rhelende urt. Blomstene har en mild mandelsmak og kan brukes i kompotter, geleer og syltet\u00f8y. Tidligere ble mj\u00f8durt burkt i \u00f8l og vin. Man kan f\u00e5 en frisk sommerdrikk ved \u00e5 lage r\u00e5saft av friske blomster og blomsterknopper\n\n  \n\n**Saft av mj\u00f8durt**  \n  \n160 gram frisk mj\u00f8durtblomst  \neller  \n80 gram t\u00f8rkede blomster  \n1 liter vann  \n1 kg sukker  \nsaft av en sitron  \n2 ts sitron- eller vinsyre  \n  \n\nKok opp blomstene i vannet og la st\u00e5 til avkj\u00f8ling. Sil safta fra blomsten. Kok opp safta sammen med sukkeret, sitronsafta og sitronsyre i en st\u00e5lkjele. Hell p\u00e5 flaske. Avkj\u00f8l og sett i kj\u00f8leskap. Fortynn safta etter behag. I kj\u00f8leskapet er holdbarheta som for melk. s\u00e5 lager du mye er det best \u00e5 fryse.\n\n  \n\n**T\u00f8rking**\n\n**\n\nKlipp av blomstertoppene og t\u00f8rk dem i urtet\u00f8rke eller stekovn p\u00e5 ca 50 grader natten over i ei langpanne med bakepapir.Bruk fingrene til \u00e5 dra de t\u00f8rkede blomstene av stilken og fyll p\u00e5 tette, rene glass.\n\n**Te ved ford\u00f8yelsesplager**\n\nFor \u00e5 lage te ved fors\u00f8yelsesplager, bruker du 3-4 teskjeer t\u00f8rket mj\u00f8durt til 2 dl varmt vann. La teen trekk i 10 minutter f\u00f8r urten siles fra\n\n  \nKilde: Rolv Hjelmstad .Medisinplanter i Norge\n\n  \n18:24    1 kommentar:   Linker til dette innlegget         \n\n Etiketter: mj\u00f8durt \n\n## onsdag 12. august 2015\n\n### Sommerfugler i min hage\n\nI g\u00e5r var det en fantastisk fin kveld her nord\n\nog det vrimlet av sommerfugler, men bare denne sorten.\u00a0\n\n  \n  \n\n\n  \n\n\n  \n  \n\n\nJeg tror det er en neslesommerfugl.  \n  \nI dag er det kuling og regn og neppe greit \u00e5 v\u00e6re sommerfugl.  \n  \n  \n## onsdag 5. august 2015\n\n### \"Mindre k\u00e5l, mere j\u00e5l\" - bilder fra kj\u00f8kkenhagen\n\nJeg etablerte kj\u00f8kkenhagen i 2012 og det har ikke v\u00e6rt en sesong som har v\u00e6rt lik den andre. V\u00e5ren er i grunnen den mest kristiske fasen. En kald og v\u00e5t v\u00e5r \u00a0gir plantene et annet grunnlag enn en varm v\u00e5r. Skadedyrene er imidlertid den st\u00f8rste utfordringa. Det har dukket opp nye typer skadedyr hvert \u00e5r, og det er ikke lett \u00e5 finne tiltak som virker. I \u00e5r ga jeg opp k\u00e5l\u00e5keren p\u00e5 grunn av k\u00e5lm\u00f8llangrep to \u00e5r p\u00e5 rad.. Det ble bare en kasse med knutek\u00e5l og gr\u00f8nnk\u00e5l. Jeg ga nok opp for tidlig for i \u00e5r uteblei k\u00e5lm\u00f8llen\\!\\! En kald nord-norsk sommer er k\u00e5lprodusentens beste venn. Det blei urter, litt salat og stauder i \u00e5r. Artig det ogs\u00e5, men mindre \u00e5 h\u00f8ste.  \n  \n  \n\n\n  \n\n\n  \nTil tross for en kald sommer er det frodig i kj\u00f8kkenhagen\n\n  \n\nSitrontagetes i samplanting med jordb\u00e6r\u00a0\nog en koriander som er g\u00e5tt i stokk.\n\n  \n\n\nKryddertagetes\n\n\n\n  \nSalvie fra Hageland\n\n  \n\n\n  \nIngrediensener til urtesalt.\n\nPersille og oregano\n\n  \n\n\n  \nStaudene er kommet i kj\u00f8kkenhagen for \u00e5 bli.\n\nKassene med stauder skulle v\u00e6re ventebed,\u00a0\n\nmen jeg tror de har etablert seg permanent.\n\nDet er fint med farger sammen \u00a0med gr\u00f8nnsakene.\n\n  \n\n\n\n  \nI \u00e5r har jeg samlet en del av mine spiselige fler\u00e5rige\u00a0\n\nl\u00f8kplanter i en kasse. Seiersl\u00f8ken klarte flyttinga fint\u00a0\n\nog leverte fine blomster\n\n  \n\n\n\n  \nKalifornia valmue og blomkarse gir farge til l\u00f8khagen\n\n  \nHa ei fin uke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "543a0c04-b62f-403b-80ed-e5b8a56cd782"}
+{"url": "http://docplayer.me/129309-Rapport-2004-121-hva-er-og-hvordan-utvikle-en-samkommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00498-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:19:27Z", "text": "\n\n4 Sammendrag Resym\u00e9 Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan v\u00e6re et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell i lys av debatten om kommunestrukturen og fylkeskommunens fremtid. Samkommunemodellen inneb\u00e6rer at kommunene g\u00e5r sammen om \u00e5 opprette et felles politisk organ med administrasjon og fagenheter for felles l\u00f8sning av oppgaver. Samkommunen er mer formalisert og forpliktende enn tradisjonelt interkommunalt samarbeid. En samkommune kan tilpasses reformbehov kommunene opplever knyttet til kommuneoverskridende oppgavel\u00f8sning og bidra til oversiktlig organisering av kommunesamarbeid. Viktige ankepunkter er at samkommunen ikke er direkte valgt av innbyggerne og kan oppfattes som nok et forvaltningsniv\u00e5. Levanger og Verdal kommuner har utviklet Innherred samkommune som den f\u00f8rste i Norge. Bakgrunn I debatten om kommunestrukturen og fylkeskommunen har samkommunemodellen v\u00e6rt dr\u00f8ftet som ett av flere alternativer til kommunesammenslutning og/eller fylkeskommunal oppgavel\u00f8sning. En samkommune er en sterkt formalisert form for interkommunalt samarbeid etter modell fra finsk forvaltning. Kommunene g\u00e5r sammen om \u00e5 opprette et felles politisk organ med administrasjon og fagenheter for felles l\u00f8sning av oppgaver som anses \u00e5 kunne l\u00f8ses bedre i en st\u00f8rre organisasjon og i et kommuneoverskridende perspektiv. Verdal og Levanger kommuner har g\u00e5tt sammen om utvikling av Norges f\u00f8rste samkommune. Utviklingen av samkommunen er et nybrottsarbeid som er unikt i norsk sammenheng. Kunnskap om samkommunen er etterspurt i kommunene. Erfaringene fra utviklingsarbeidet i Verdal og Levanger har verdi ogs\u00e5 for andre kommuner som vurderer samkommunel\u00f8sningen. Gjennom \u00f8konomisk st\u00f8tte fra KS, engasjerte kommunene ECON Analyse som faglig st\u00f8ttespiller i utviklingen av samkommunen. Arbeidet p\u00e5gikk i hovedsak fra h\u00f8sten 2002 og frem til departementets godkjennelse av fors\u00f8ket v\u00e5ren Viktige oppgaver har v\u00e6rt \u00e5 bist\u00e5 kommunene i utviklingen av grunnavtale og vedtekter for samkommunen, i tillegg til informasjon og formidling underveis i prosessen. Erfaringene fra dette arbeidet ligger til grunn for denne rapporten. 1\n\n\n\n5 Form\u00e5l, avgrensing og problemstillinger Form\u00e5let med rapporten er \u00e5 gi kommunene kunnskap om samkommunemodellen. Rapporten er avgrenset til \u00e5 dr\u00f8fte hva en samkommune er og utviklingsfasen av en samkommune. Rapporten evaluerer ikke utviklingsprosessen i Innherred og g\u00e5r heller ikke inn p\u00e5 erfaringene med samkommunen s\u00e5 langt. Rapporten ber\u00f8rer f\u00f8lgende problemstillinger: 1) Hva er en samkommune og hvorfor er den aktuell i dag? 2) Hvordan kan ansvaret for plan- og arealforvaltning ivaretas i samkommunen? 3) Hvordan utvikle en samkommune? 4) Hvilke konsekvenser kan samkommunen ha for kommunen? Gjennom hele rapporten gir vi konkrete eksempler og erfaringer fra Innherredsprosessen. N\u00e6rmere om samkommunen En samkommune er en sterkt formalisert form for interkommunalt samarbeid. Den inneb\u00e6rer at det opprettes et nytt politisk organ med egne politikere som velges av og fra kommunestyrene. Disse politikerne overtar ansvaret for de oppgaver kommunestyrene bestemmer at samkommunen skal l\u00f8se. Samkommunen mottar \u00f8konomiske ressurser fra medlemskommunene og har en egen administrasjon og fagenheter med funksjoner som tidligere l\u00e5 i den enkelte kommune. Samkommunen m\u00e5 etter dagens lovgivning hjemles i fors\u00f8ksloven, og gjennomf\u00f8res som et forvaltningsfors\u00f8k p\u00e5 fire \u00e5r med mulighet for to \u00e5rs forlengelse. I Finland, som ikke har et regionalt niv\u00e5 tilsvarende fylkeskommunen, og som har om lag like mange kommuner som i Norge, baseres viktige deler av oppgavel\u00f8sningen p\u00e5 interkommunalt samarbeid etter samkommuneprinsippet. Kjennetegn ved en samkommune En samkommune Har et geografisk nedslagsfelt som dekker minst to kommuner Har et politisk styringsorgan valgt av og blant kommunestyrene Har ansvar for flere oppgaver Har beslutningsmyndighet over egne oppgaver Har selvstendig \u00f8konomi og er indirekte finansiert Er en egen juridisk enhet med ubegrenset deltakeransvar Har egen administrasjon og fagavdelinger (utg\u00e5tt fra kommunene) Medarbeiderne er formelt ansatt i opprinnelig arbeidskommune, men underlagt samkommunens administrative og faglige ledelse. Hvorfor er samkommunen aktuell i dag? Det er fire viktige grunner til at samkommunen er s\u00e6rlig aktuell i dag: 2\n\n Hva er en samkommune og hvorfor er den aktuell i dag? 2) Hvordan kan ansvaret for plan- og arealforvaltning ivaretas i samkommunen?\")\n\n6 Debatten om kommunestrukturen For kommunene er samkommunemodellen mindre radikal enn kommunesammenslutning. Modellen er fleksibel i den forstand at den kan tilpasses det eventuelle reformbehov kommunene opplever i forhold til strukturen. Samtidig kan oppgaver som mest hensiktsmessig l\u00f8ses lokalt forbli et kommunalt ansvar. Debatten om fylkeskommunen I debatten om regionalniv\u00e5ets fremtid argumenteres det p\u00e5 den ene side med at fylkeskommunen b\u00f8r nedlegges. Dersom kommunestrukturen ikke endres, vil et eventuelt kommunalt ansvar for fylkeskommunale oppgaver m\u00e5tte l\u00f8ses i formaliserte interkommunale samarbeider, som samkommunen er et eksempel p\u00e5. P\u00e5 den andre side argumenteres det for st\u00f8rre regioner. Avstanden mellom kommunene og eventuelle landsdelsregioner blir st\u00f8rre. Spesielt i arbeidet for lokal og regional utvikling i partnerskap kan samkommunen redusere avstanden, styrke lokale omr\u00e5ders innflytelse og forenkle prosesser i det regionale partnerskapet fordi antall akt\u00f8rer blir f\u00e6rre. Generalistkommunen I dag har samtlige kommuner (unntatt Oslo) tiln\u00e6rmet likt lovp\u00e5lagt ansvar (generalistkommuneprinsippet). Kommunal- og regionaldepartementet vurderer mulige alternativer til prinsippet og til hvordan oppgaver kan ivaretas. I den sammenheng er en innf\u00f8ring av a og b -kommuner (kommuner med ulikt ansvar) og l\u00f8sninger der kommuner indirekte kan ha oppgaver gjennom samkommunel\u00f8sninger, v\u00e6re mulige utfall. Mangler ved tradisjonelt samarbeid Tradisjonelt interkommunalt samarbeid er bl.a. kritisert for \u00e5 v\u00e6re lite beslutningseffektivt, og for \u00e5 mangle politisk styring og \u00e5penhet. Samkommunemodellen kan v\u00e6re en organisasjonsform som m\u00f8ter behovet for politisk styring, offentlighet, tyngde og forenkling i interkommunalt samarbeid. Argumenter for samkommunen Etablering av en samkommune inneb\u00e6rer mindre omstillinger i innarbeidet forvaltning sammenliknet med en kommunesammenslutning. Samkommunemodellen kan tilpasses det eventuelle reformbehov kommunene opplever knyttet til kommuneoverskridende oppgavel\u00f8sning, mens oppgaver som mest hensiktsmessig l\u00f8ses lokalt forblir et kommunalt ansvar. Samtidig egner den seg p\u00e5 mange m\u00e5ter bedre til \u00e5 l\u00f8se utfordringer enn ved tradisjonell interkommunal organisering. Samkommunemodellen er beslutningseffektiv og gj\u00f8r parallelle behandlinger i ulike kommunale administrasjoner og kommunestyrer un\u00f8dvendig. Samkommunen f\u00f8lger reglene om \u00e5penhet og saksbehandling gitt i kommuneloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven. Den bidrar p\u00e5 mange m\u00e5ter til mer oversikt over en kommunes samarbeidsrelasjoner, enn hva som er tilfelle med ulike interkommunale samarbeider fordi kommunens samarbeid samles i \u00e9n organisasjon. Samkommunen gir politikerne makt og beslutningsmyndighet over kommune- 3\n\n\n\n7 overskridende oppgaver som kan skape grunnlag for bedre styring, raskere handling og bedre framdrift i regionale saker. Samkommunen gir forutsetninger for stordriftsfordeler knyttet til kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjon og administrasjon. En samkommune kan ogs\u00e5 bli et interessant mottaksapparat for statlige og fylkeskommunale oppgaver. Argumenter mot samkommunen De viktigste ankepunktene mot samkommunemodellen knyttes til: at samkommunestyret ikke er direkte valgt av innbyggerne at samkommunen vil representere en slags nytt forvaltningsniv\u00e5 omstillingsarbeid og bruk av fors\u00f8ksloven. Det er de to f\u00f8rste av disse punktene som framheves som de tyngste og viktigste innvendingene. Argumentene m\u00e5 vurderes ut fra hvilke oppgaver samkommunen skal l\u00f8se, hvordan samkommunen organiseres og ikke minst hvordan samkommunen utf\u00f8rer sin virksomhet i forhold til innbyggerne. Tyngden i motargumentene kommer ogs\u00e5 an p\u00e5 hva som er alternativet til en samkommune. Hvis det er en rekke frittst\u00e5ende interkommunale selskaper og styrer, kan mange av de demokratiske og styringsmessige innvendingene v\u00e6re vel s\u00e5 store. Det samme kan v\u00e6re tilfelle dersom alternativet er sammenslutning av kommunene eller statlig/fylkeskommunal overtakelse av oppgaver. Plan og arealforvaltning i en samkommune Ved utvikling av en mer kommuneoverskridende organisering for planlegging og utviklingsoppgaver, er h\u00e5ndteringen av plan- og bygningsloven sv\u00e6rt sentral. Det kan skape utfordringer fordi oppgavene er sv\u00e6rt sammensatte, politisk viktige og sektoroverskridende. Rapporten skisserer to mulige l\u00f8sninger. Det mest radikale alternativ inneb\u00e6rer at samkommunestyret overtar samtlige av oppgavene kommunene i dag har etter plan- og bygningsloven og det opprettes en felles planadministrasjon for samkommunen. De kommunale plan- og byggeadministrasjoner overf\u00f8res til samkommunen. En melloml\u00f8sning er at samkommunestyret er fast planutvalg for kommuneoverskridende plansaker, mens kommunenes planutvalg opprettholdes i lokale saker. I saker av kommuneoverskridende karakter, vil det v\u00e6re samkommunestyret som innstiller overfor kommunestyrene som hver for seg har endelig beslutningsmyndighet. Ogs\u00e5 i dette alternativet opprettes en felles planadministrasjon som skal utf\u00f8re oppgaver p\u00e5 oppdrag av kommunene i lokale saker og samkommunen i kommuneoverskridende saker. Prosessen frem mot etablering av en samkommune Utviklingen av en samkommune starter med at en kommune bestemmer seg for \u00e5 vurdere en samkommunel\u00f8sning, som svar p\u00e5 et behov for kommuneoverskridende oppgavel\u00f8sning, l\u00f8sning av oppgaver i st\u00f8rre organisasjoner eller en 4\n\n\n\n8 mer oversiktlig interkommunal organisering. Tidlig i prosessen b\u00f8r Kommunalog regionaldepartementet kontaktes for \u00e5 f\u00e5 deres syn p\u00e5 et mulig samkommunefors\u00f8k. En positiv holdning fra departementet i en tidlig fase er n\u00f8dvendig for \u00e5 g\u00e5 videre med et slikt fors\u00f8k, ettersom det innen dagens lovgivning er departementet som til syvende og sist skal godkjenne fors\u00f8ket. Neste skritt er \u00e5 avklare hvem kommunen skal samarbeide med og hvilke oppgaver det skal samarbeides om. I den sammenheng b\u00f8r kommunene skape passende felles kommunale arenaer, der mulighetene for \u00e5 utvikle en samkommune dr\u00f8ftes. Videre m\u00e5 saken forankres i kommunestyrene, som b\u00f8r treffe intensjonsvedtak (uforpliktende) for konkretisering av en samkommune. For \u00e5 utvikle samarbeidet videre, b\u00f8r det opprettes en prosjektorganisasjon. Prosjektorganisasjonen m\u00e5 konkretisere samkommunen i forhold til bl.a. oppgaver, organisering, finansiering og politisk styring. Endelig m\u00e5 kommunestyrene avgj\u00f8re om en s\u00f8knad skal sendes Kommunal- og regionaldepartementet. Konsekvenser for kommunene Hvilke konsekvenser samkommunemodellen har, er avhengig av hvilke oppgaver, hvor mange oppgaver og hvor mange kommuner som deltar i samarbeidet. Samkommunen inneb\u00e6rer at noen av kommunestyrets representanter velges inn i samkommunestyret. Samkommunestyrets medlemmer trenger ikke \u00e5 v\u00e6re formannskapets medlemmer (med unntak av ordf\u00f8reren). Samkommunen vil inneb\u00e6re at det utvikles en ny arena for politikkutvikling. Som en konsekvens vil kommunestyrets alminnelige representanter beslutte over f\u00e6rre oppgaver enn i dag. Samkommunen kan bidra til \u00e5 skaffe kommunestyrets representanter bedre oversikt, fordi modellen vil inneb\u00e6re at n\u00e5v\u00e6rende interkommunale samarbeid stort sett innlemmes i samkommunen. For kommunens ansatte vil etablering av en samkommune ikke inneb\u00e6re et skifte av arbeidsgiverkommune - det er den ansattes opprinnelige kommune som er formell arbeidsgiver i fors\u00f8ksperioden. Opprettelse av samkommunen kan imidlertid f\u00f8re til at lokalisering av arbeidssted endres. Den enkelte medarbeider vil ogs\u00e5 oppleve \u00e5 f\u00e5 nye politiske foresatte (samkommunestyret) og nye faglige og administrative ledere. N\u00e5r det gjelder kommune\u00f8konomien, vil en samkommunel\u00f8sning ikke ber\u00f8re kommunenes inntektsrammer. I hvilken grad samkommunen vil gi \u00f8konomiske innsparinger, avhenger av hvilke oppgaver det samarbeides om og hvordan samkommunen organiseres. 5\n\n\n\n9 1 Innledning og problemstillinger 1.1 Hvorfor er samkommunen aktuell? I debatten om kommunestrukturen og fylkeskommunen har samkommunemodellen v\u00e6rt dr\u00f8ftet som ett av flere alternativer til kommunesammenslutning. En samkommune er en sterkt formalisert form for interkommunalt samarbeid. Kommunene g\u00e5r sammen om \u00e5 opprette et felles politisk organ med administrasjon og fagenheter for felles l\u00f8sning av oppgaver som anses \u00e5 kunne l\u00f8ses bedre i en st\u00f8rre organisasjon og i et kommuneoverskridende perspektiv. I Finland, som ikke har et regionalt folkevalgt niv\u00e5 tilsvarende fylkeskommunen, og som har om lag like mange kommuner som i Norge, baseres viktige deler av oppgavel\u00f8sningen p\u00e5 interkommunalt samarbeid etter samkommuneprinsippet. Det er fire viktige grunner til at samkommunen er spesielt relevant ogs\u00e5 i Norge: Debatten om kommunestrukturen For kommunene er samkommunen mindre radikal enn kommunesammenslutning. Samkommunen er fleksibel fordi modellen kan tilpasses det eventuelle reformbehov kommunene opplever i forhold til strukturen, mens oppgaver som mest hensiktsmessig l\u00f8ses lokalt forblir et kommunalt ansvar. Debatten om fylkeskommunen I debatten om regionalniv\u00e5ets fremtid argumenteres det p\u00e5 den ene side med at fylkeskommunen b\u00f8r nedlegges. Dersom kommunestrukturen ikke endres, vil et eventuelt kommunalt ansvar for fylkeskommunale oppgaver m\u00e5tte l\u00f8ses i formaliserte interkommunale samarbeider, som samkommunen. P\u00e5 den andre side argumenteres det for st\u00f8rre regioner. Avstanden mellom kommunene og eventuelle landsdelsregioner blir st\u00f8rre. Spesielt i arbeidet for lokal og regional utvikling i partnerskap kan samkommunen redusere avstanden, styrke lokale omr\u00e5ders innflytelse og forenkle prosesser i det regionale partnerskapet fordi antall akt\u00f8rer blir f\u00e6rre. 6\n\n\n\n10 Generalistkommunen I dag har samtlige kommuner (unntatt Oslo) tiln\u00e6rmet likt lovp\u00e5lagt ansvar (generalistkommuneprisnippet). Kommunal- og regionaldepartementet vurderer mulige alternativer til prinsippet og til hvordan oppgaver kan ivaretas. I den sammenheng er en innf\u00f8ring av a og b -kommuner (kommuner med ulikt ansvar) og l\u00f8sninger der kommuner indirekte kan ha oppgaver gjennom samkommunel\u00f8sninger, v\u00e6re mulige utfall. Mangler ved tradisjonelt samarbeid Tradisjonelt interkommunalt samarbeid er kritisert bl.a. for \u00e5 v\u00e6re lite beslutningseffektivt, og for manglende politisk styring og \u00e5penhet. Samkommunemodellen kan v\u00e6re en organisasjonsform som m\u00f8ter behovet for politisk styring, offentlighet, tyngde og forenkling i interkommunalt samarbeid. 1.2 Norges f\u00f8rste: Innherred samkommune Levanger og Verdal kommuner vedtok h\u00f8sten 2003 \u00e5 s\u00f8ke Kommunal- og regionaldepartementet om fors\u00f8k med Norges f\u00f8rste samkommune. Departementet godkjente s\u00f8knaden vinteren S\u00f8knaden innebar samkommunalt ansvar for en rekke lovp\u00e5lagte kommunale oppgaver, f eks. milj\u00f8vern, landbruk, rusomsorg, barnevern og pp-tjeneste. Fors\u00f8ket skal p\u00e5g\u00e5 i fire \u00e5r, med mulighet for to \u00e5rs forlengelse. Etableringen av Innherred samkommune har f\u00f8lgende form\u00e5l: Samkommunen skal bidra til \u00e5 gi innbyggerne bedre tjenester Samkommunen skal bidra til en mer effektiv offentlig ressursbruk som skal gi reduserte driftsutgifter p\u00e5 sikt Samkommunen skal skape grunnlag for en mer helhetlig politisk styring over regionale oppgaver Samkommunen skal bidra til \u00e5 styrke fagmilj\u00f8er. Innherred samkommune har g\u00e5tt gjennom oppstartsfasen. Samkommunestyret er kommet p\u00e5 plass og nye politiske arbeidsformer er pr\u00f8vd ut i praksis. Administrativt har kommunens organisasjoner v\u00e6rt gjennom store endringer gjennom konkretisering av ansvar og mandat for samkommunen, rekruttering av nye enhetsledere og lokalisering av arbeidsplasser. For kommunene og samkommunen har omstillingen krevd stor oppmerksomhet. Samtidig er Innherred samkommune i funksjon. Innherred skal ivareta den daglige oppgavel\u00f8sningen overfor innbyggerne og samkommunestyret har jevnlige m\u00f8ter. I en rapport fra Nord-Tr\u00f8ndelagsforskning (2004) heter det at Innherred ser ut til \u00e5 v\u00e6re i rute med seg selv, men at det fortsatt gjenst\u00e5r mye arbeid. Det er for tidlig \u00e5 kunne p\u00e5vise og konkludere om Innherred n\u00e5r egne m\u00e5lsettinger overfor innbyggerne. Det samme gjelder m\u00e5lsettingene knyttet til \u00f8konomi, vitalisering av politikken og bedre fagmilj\u00f8er. Etter at de st\u00f8rste omstillingsgrep n\u00e5 er gjennomf\u00f8rt, vil de neste \u00e5rene gi grunnlag for en vurdering av om samkommunen er et godt redskap som underst\u00f8tter Verdal og Levangers politiske m\u00e5l. 7\n\n\n\n11 Figur 1.1 Bilde av Innherred samkommune Bilde av samkommunen Verdal Levanger kommune kommune Innherred Samkommune Tjenesteproduksjon og utvikling for innbyggere og n\u00e6ringsliv i Verdal og Levanger 1.3 ECONs arbeid og avgrensninger Gjennom \u00f8konomisk st\u00f8tte fra KS engasjerte kommunene ECON Analyse, ved J\u00f8rund K Nilsen, som faglig st\u00f8ttespiller for utviklingen av samkommunen. Arbeidet p\u00e5gikk i hovedsak fra h\u00f8sten 2002 og frem til departementets godkjennelse av fors\u00f8ket vinteren Viktige oppgaver har v\u00e6rt \u00e5 bist\u00e5 kommunene i utviklingen av grunnavtale og vedtekter for samkommunen, samt \u00e5 bidra med informasjon og formidling underveis i prosessen. Erfaringene fra dette arbeidet ligger til grunn for denne rapporten. Vedlagt f\u00f8lger forskrift om Innherreds fors\u00f8k og grunnavtale mellom kommunene. Rapporten er avgrenset til \u00e5 ber\u00f8re hva en samkommune er og utviklingsfasen av en samkommune. Rapporten evaluerer ikke utviklingsprosessen og g\u00e5r heller ikke inn p\u00e5 erfaringene med samkommunen s\u00e5 langt. KS har ogs\u00e5 gitt st\u00f8tte til en evaluering av samkommuneprosessen i Innherred, og denne gjennomf\u00f8res i regi av Nord-Tr\u00f8ndelagsforskning. Nord-Tr\u00f8ndelagsforskning skal f\u00f8lge Innherred i hele fors\u00f8ksperioden og gj\u00f8re systematiske vurderinger av kritiske stadier av fors\u00f8ket. F\u00f8rste milep\u00e6lsrapportering fra Nord- Tr\u00f8ndelagsforskning er ferdig 1. Rapporten tar bl.a. for seg erfaringene fra Innherred s\u00e5 langt. 1 Roald Lys\u00f8 (2004): Innherred samkommune - 1. milep\u00e6lsevaluering av fors\u00f8ket. Nord- Tr\u00f8ndelagsforskning, Steinkjer. 8\n\n\n\n12 1.4 Problemstillinger Utviklingen av samkommunen er et nybrottsarbeid som er unikt i norsk sammenheng. Kunnskap om samkommunen er etterspurt i kommunene. Erfaringene fra utviklingsarbeidet i Verdal og Levanger har verdi ogs\u00e5 for andre kommuner som vurderer samkommunel\u00f8sningen. Denne rapporten ber\u00f8rer f\u00f8lgende problemstillinger: 1.5 Hva er en samkommune? Vi gj\u00f8r rede for hva som kjennetegner en samkommune, hvilke egenskaper samkommunen har, og vi gj\u00f8r rede for kjennetegn ved Innherred samkommune. 1.6 Hvordan kan ansvaret for plan- og arealforvaltning ivaretas i samkommunen? Plan- og arealforvaltning er sv\u00e6rt sammensatt, politisk viktig og integrert med \u00f8vrige sektorer i kommunen. \u00c5 integrere plan- og arealforvaltningen i en samkommunemodell kan derfor by p\u00e5 utfordringer. Vi redegj\u00f8r for og dr\u00f8fter to alternative modeller for hvordan dette kan l\u00f8ses. 1.7 Hvordan utvikle en samkommune? Vi gj\u00f8r rede for hvordan kommunene b\u00f8r g\u00e5 frem i utviklingen av en samkommune. Formelle og uformelle trinn ved utviklingsprosessen dr\u00f8ftes. 1.8 Hvilke konsekvenser kan samkommunen ha for kommunene? Vi gj\u00f8r kort rede for mulige konsekvenser av samkommunen for politikerne, for medarbeiderne og for kommunens inntektsrammer. Gjennom hele rapporten gir vi konkrete eksempler og erfaringer fra Innherredsprosessen. 9\n\n\n\n13 2 Samkommunemodellen 2.1 Hva er en samkommune? En samkommune er en sterkt formalisert form for interkommunalt samarbeid. Den inneb\u00e6rer at det opprettes et nytt politisk organ med egne politikere som velges av og fra kommunestyrene. Disse politikerne overtar ansvaret for de oppgaver kommunestyrene bestemmer at samkommunen skal l\u00f8se. Beslutninger i samkommunen fattes ved alminnelig flertall. Samkommunen mottar \u00f8konomiske ressurser fra medlemskommunene og har en egen administrasjon. Samkommunen kan ivareta oppgaver knyttet til forvaltning, tjenesteproduksjon og/eller plan og utvikling. Innf\u00f8ring av en samkommune krever bruk av fors\u00f8ksloven, dersom samkommunen skal ivareta oppgaver som er tillagt kommunene ved lov. Dette fordi samarbeidsformen ikke er hjemlet i dagens lovgivning om samarbeid mellom kommuner. En samkommune har \u00e5tte viktige kjennetegn, presentert i Boks 2.1 nedenfor. Boks 2.1 Sentrale kjennetegn ved en samkommune En samkommune Har et geografisk nedslagsfelt som dekker minst to kommuner Har et politisk styringsorgan valgt av og blant kommunestyrene Har ansvar for flere oppgaver Har beslutningsmyndighet over egne oppgaver Har selvstendig \u00f8konomi og er indirekte finansiert Er en egen juridisk enhet med ubegrenset deltakeransvar Har egen administrasjon og fagavdelinger (utg\u00e5tt fra kommunene) Medarbeiderne er formelt ansatt i opprinnelig arbeidskommune, men underlagt samkommunens administrative og faglige ledelse. En samkommune gir fleksibilitet bl.a. p\u00e5 f\u00f8lgende omr\u00e5der: Den kan i prinsippet etableres p\u00e5 ulike geografiske niv\u00e5er, mellom to eller flere kommuner, i funksjonelle regioner, p\u00e5 fylkesniv\u00e5 eller for den del p\u00e5 landsdelsniv\u00e5 Den kan ha ansvar for f\u00e5 eller mange oppgaver b\u00e5de innen utvikling og tjenesteproduksjon Den kan ha begrenset eller omfattende beslutningsmyndighet, for eksempel avgrenset til deler av en bestemt lov eller hele loven 10\n\n\n\n14 Den kan ha et smalt eller bredt politisk styringsorgan, valgt etter ulike regler og organisert etter ulike prinsipper Den kan ha en liten eller stor administrasjon organisert etter ulike organisasjonsmodeller Den kan v\u00e6re finansiert etter ulike prinsipper, for eksempel med ulikt innslag av objektive kriterier i forhold til medlemskommunene. 2.2 Hvorfor samkommune? Tradisjonelt interkommunalt samarbeid om kjerneoppgaver er kjennetegnet ved at viktige beslutninger tas i den enkelte kommune. Dagens samarbeidsformer er prinsipielt sett preget av svakheter knyttet til bl.a.: 1) Lite beslutningseffektivitet som f\u00f8lge av parallelle behandlinger i ulike kommunale administrasjoner og kommunestyrer. Dette gir \u00f8kt administrasjon og byr\u00e5krati. 2) Lite handling og d\u00e5rlig framdrift som f\u00f8lge av mangel p\u00e5 felles arenaer hvor det er mulig \u00e5 dyrke fram en interkommunal kultur med felles problemforst\u00e5else. 3) Manglende politisk styring og \u00e5penhet som f\u00f8lge av at samarbeid er organisert etter ulike selskapsformer. 4) Lite oversiktlighet som f\u00f8lge av at hvert samarbeidsomr\u00e5de har sin organisering. Samkommunemodellen kan v\u00e6re en organisasjonsform som m\u00f8ter behovet for politisk styring, tyngde og forenkling i interkommunalt samarbeid. F\u00f8lgende argumenter kan f\u00f8res for samkommunemodellen i lys av andre samarbeidsformer eller sammenslutning: 1) Samkommunen vil trolig v\u00e6re godt egnet til \u00e5 l\u00f8se utfordringer knyttet til d\u00e5rlig effektivitet i tradisjonell interkommunal virksomhet, fordi den gj\u00f8r parallelle behandlinger i ulike kommunale administrasjoner og kommunestyrer un\u00f8dvendig. 2) Samkommunen gir politikerne makt og beslutningsmyndighet over regionale oppgaver som kan skape grunnlag for bedre styring, raskere handling og bedre framdrift i regionale saker. 3) Samkommunen f\u00f8lger reglene om \u00e5penhet og saksbehandling gitt i kommuneloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven. 4) Samkommunen gir b\u00e5de politikerne og administrasjonen en felles arena som kan legge grunnlag for utvikling av nye interessante roller knyttet til nye oppgaver og nye arbeidsformer. 5) Samkommunen representerer et interessant mottaksapparat for statlige og fylkeskommunale oppgaver. 6) Samkommunen gir forutsetninger for stordriftsfordeler knyttet til kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjon og administrasjon. 11\n\n Lite beslutningseffektivitet som f\u00f8lge av parallelle behandlinger i ulike kommunale administrasjoner og kommunestyrer.\")\n\n15 7) Samkommunen kan bidra til \u00e5 vitalisere og skape trykk i en regional utviklingsstrategi p\u00e5 n\u00e6rregionniv\u00e5 som er basert p\u00e5 kommunenes egenart og fortrinn. 8) Samkommunen gir handlefrihet i forhold til andre l\u00f8sninger, b\u00e5de andre former for samarbeid og kommunesammenslutning. 9) En samkommune kan etableres raskere og inneb\u00e6rer mindre omstillinger i innarbeidet forvaltning sammenliknet med en kommunesammenslutning. 10) Samkommunemodellen er fleksibel i den forstand at modellen kan tilpasses det eventuelle reformbehov kommunene opplever knyttet til kommuneoverskridende oppgavel\u00f8sning, mens oppgaver som mest hensiktsmessig l\u00f8ses lokalt forblir et kommunalt ansvar. 2.3 Hvorfor ikke samkommune? Det kan reises flere motforestillinger mot samkommunemodellen. De mest vanlige motargumentene mot modellen har v\u00e6rt at: Samkommunen vil representere et fjerde forvaltningsniv\u00e5 med fare for \u00f8kte styringsproblemer og en mer komplisert forvaltning for innbyggerne Samkommunen representerer en d\u00e5rligere demokratisk l\u00f8sning enn vanlige kommunale l\u00f8sninger fordi den er indirekte valgt og finansiert Den kan bli en konkurrent til b\u00e5de kommunene og fylkeskommunen og kan medf\u00f8re uro om oppgavefordeling, finansiering osv. Den krever i dag bruk av fors\u00f8ksloven og et betydelig omstillingsarbeid ikke bare fra kommunenes side, men ogs\u00e5 fra staten som m\u00e5 foreta visse endringer i enkeltlover. L\u00f8sningen representerer et brudd med generalistkommunen og det kommunesystemet vi for \u00f8vrig har i Norge. I generelle debatter er det ofte de to f\u00f8rste av disse punktene som framheves som de tyngste og viktigste innvendingene. Argumentene om et eget forvaltningsniv\u00e5 og demokratiske utfordringer kan v\u00e6re viktige i lys av at samkommunen har egne politikere med beslutningsmyndighet, en egen administrasjon og selvstendig \u00f8konomi. Samtidig m\u00e5 disse argumentene vurderes ut fra hvilke oppgaver samkommunen skal l\u00f8se, hvordan virksomheten er organisert og ikke minst hvordan samkommunen utf\u00f8rer sin virksomhet i forhold til innbyggerne. Tyngden i motargumentene kommer ogs\u00e5 an p\u00e5 hva som er alternativet til en samkommune. Hvis det er en rekke frittst\u00e5ende interkommunale selskaper og styrer, kan mange av de demokratiske og styringsmessige innvendingene v\u00e6re vel s\u00e5 store. Det samme kan v\u00e6re tilfelle dersom alternativet er sammenslutning av kommunene, mer statlig styring, direkte statlig tjenesteyting eller en fylkeskommune som overkommune. 12\n\n Samkommunemodellen er fleksibel i den forstand at modellen kan tilpasses det eventuelle reformbehov kommunene opplever knyttet til kommuneoverskridende oppgavel\u00f8sning, mens oppgaver som mest\")\n\n16 2.4 Om fors\u00f8ksloven Utviklingen av en samkommune krever bruk av fors\u00f8ksloven. Kommunal forvaltning kan gjennom fors\u00f8ksloven f\u00e5 pr\u00f8ve ut l\u00f8sninger som kan f\u00f8re til mer effektiv organisering, raskere saksbehandling eller bedre tjenester for brukerne. Det kan drives fors\u00f8k b\u00e5de n\u00e5r det gjelder tilpasninger av kommunelovens bestemmelser og n\u00e5r det gjelder lovgivning p\u00e5 enkeltsektorer (for eksempel milj\u00f8vernlovgivning eller barnevernlovgivningen (s\u00e6rlover). Kommunal- og regionaldepartementet forvalter loven for fors\u00f8k i kommunesektoren. Godkjenning kan gis for en periode p\u00e5 inntil fire \u00e5r. Fors\u00f8ksperioden kan forlenges med inntil to \u00e5r. 2.5 Eksempler p\u00e5 samarbeid etter prinsippene for samkommunen Samkommunemodellen er hentet fra Finland. Her har samarbeidsmodellen v\u00e6rt et viktig instrument for \u00e5 sikre kommunal oppgavel\u00f8sning og p\u00e5virkningskraft uten at det er foretatt vesentlige endringer i kommuneinndelingen etter krigen. Finland har om lag 450 kommuner. En kommune kan v\u00e6re medlem i flere ulike samkommuner. I Finland er systemet med samkommuner sv\u00e6rt omfattende, bl.a. fordi kommunene samarbeider om oppgaver som i Norge er fylkeskommunale eller statlige, for eksempel kollektivtransport, videreg\u00e5ende skoler, sykehus og regional planlegging. P\u00e5 slike viktige omr\u00e5der er samkommuner en statlig p\u00e5lagt samarbeidsform. I tillegg kommer et stort antall frivillige samkommuner. I Norge har vi for tiden foruten Innherred flere eksempler p\u00e5 liknende l\u00f8sninger: Flere fors\u00f8k s\u00e6rlig innenfor barnevern, men ogs\u00e5 andre sektorer som landbruk og milj\u00f8vern. De fleste av disse har karakter av \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rkommunel\u00f8sninger, som betyr at det er overf\u00f8rt myndighet til et interkommunalt styre for kun \u00e9n oppgave (s\u00e6rkommune). Samarbeidet mellom Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV-samarbeidet) hvor fylkestingene bl.a. har overf\u00f8rt ansvaret for utvikling, n\u00e6ringspolitikk og samferdsel til et regionr\u00e5d best\u00e5ende av 33 representanter fra de tre fylkeskommunene. 2.6 Innherred samkommune Levanger og Verdal kommuner vedtok h\u00f8sten 2003 \u00e5 s\u00f8ke Kommunal- og regionaldepartementet om fors\u00f8k med samkommune. Departementet godkjente vinteren 2004 s\u00f8knaden, som inneb\u00e6rer samkommunalt ansvar for en rekke lovp\u00e5lagte kommunale oppgaver. Fors\u00f8ket skal p\u00e5g\u00e5 i fire \u00e5r, med mulighet for to \u00e5rs forlengelse. Samkommunens \u00f8verste organ er samkommunestyret, som best\u00e5r av 9 politikere fra Levanger og 9 politikere fra Verdal. Politikerne er fra ulike partier. Samkommunestyret er valgt av og blant kommunestyrerepresentantene. Samkommunen finansieres av kommunene gjennom \u00e5rlige bevilgninger og etter forslag fra samkommunestyret. Samkommunestyret ledes av \u00e9n av ordf\u00f8rerne 13\n\n. Kommunal- og regionaldepartementet forvalter loven for fors\u00f8k i kommunesektoren. Godkjenning kan gis for en periode p\u00e5 inntil fire \u00e5r. Fors\u00f8ksperioden kan forlenges med inntil to \u00e5r. 2.\")\n\n\n\n\n\n18 Mange oppgaver Innherred samkommune har et sammensatt ansvar for b\u00e5de plan- og utviklingsoppgaver, velferdstjenester og st\u00f8ttefunksjoner/tekniske tjenester. Ansvar er flyttet fra kommunene og til samkommunen p\u00e5 bl.a. f\u00f8lgende omr\u00e5der: Barnevern Helsetjenester Sosialtjenester og rusomsorg Landbruk Milj\u00f8vern Kart og oppm\u00e5ling Skatteoppkrever kemner Interne tjenester/ l\u00f8nn/regnskap IKT N\u00e6ringsutvikling. 15\n\n\n\n19 3 N\u00e6rmere om plan- og arealforvaltning Ved utvikling av en mer kommuneoverskridende organisering for planlegging og utviklingsoppgaver, er h\u00e5ndteringen av plan- og bygningsloven sv\u00e6rt sentral. Det kan skape utfordringer fordi oppgavene er sv\u00e6rt sammensatte, politisk viktige og integrerte med \u00f8vrige sektorer i kommunen. F\u00f8lgende hensyn st\u00e5r sentralt og m\u00e5 avveies i de konkrete tilfeller: 1. Planlegging, byggesak og arealforvaltning best\u00e5r ofte av lokale oppgaver. Det kan virke lite hensiktsmessig - eller n\u00f8dvendig - \u00e5 overf\u00f8re enkeltsaker og mindre lokale saker til et kommuneoverskridende organ som samkommunen. 2. Plan- og arealforvaltning kan v\u00e6re kommuneoverskridende og regionale samfunnsoppgaver, som for eksempel lokalisering av kj\u00f8pesentre, bolig og n\u00e6ringsstruktur, kan n\u00f8dvendiggj\u00f8re planlegging og politisk behandling og avklaring p\u00e5 interkommunalt niv\u00e5 og i en interkommunal organisasjon som samkommunen. 3. Plan, byggesak og arealforvaltning er sterkt integrerte oppgaver som er regulert i samme lov. Det taler for at samme enhet fortsatt b\u00f8r ha ansvaret for b\u00e5de areal-, plan- og byggesaker, hvis ikke kan gr\u00e5soner og doble kompetansemilj\u00f8er utvikles. 4. Plan, byggesak og arealforvaltning er n\u00e6rt knyttet til \u00f8vrige sektorer i kommunene 5. Plan, byggesak og arealforvaltning er ofte sv\u00e6rt politiske i sin karakter og utgj\u00f8r en av de mer fundamentale kommunale oppgaver. Utfordringen for kommunene kan v\u00e6re \u00e5 finne en l\u00f8sning som kan m\u00f8te hensynet til en lokal og en regional planlegging og arealforvaltning. Samtidig m\u00e5 l\u00f8sningen v\u00e6re beslutningseffektiv, og bidra til \u00e5 styrke kompetansen og fagmilj\u00f8ene. Vi peker nedenfor p\u00e5 to hovedmodeller for et samkommunalt plan- og arealansvar. 3.1 Alternativ 1: Felles planadministrasjon samkommunen som planutvalg Det opprettes en felles planadministrasjon for kommunene. Planadministrasjonen skal utf\u00f8re oppgaver p\u00e5 oppdrag av kommunene og samkommunen. Det inneb\u00e6rer bl.a. \u00e5 utarbeide interkommunale planer, kommuneplaner, reguleringsplaner 16\n\n\n\n20 og byggesaker p\u00e5 oppdrag av samkommunen og kommunene. Videre vil planadministrasjonen ha en rolle i \u00e5 vurdere hvorvidt det er den enkelte kommunes faste planutvalg eller det interkommunale planutvalget (samkommunen) som skal behandle plan-, areal- og byggesaker som krever politisk behandling f\u00f8r sakene g\u00e5r til de respektive kommunestyrene. Kommunenes faste planutvalg behandler enkeltsaker og mindre lokale saker. I \u00f8vrige saker er samkommunen det faste planutvalg. Prinsippet vil v\u00e6re at planadministrasjonen, etter faglig skj\u00f8nn, gir innstilling om saker skal behandles av kommunenes planutvalg eller av samkommunen. Etter forutg\u00e5ende innstilling fra samkommunens administrasjonssjef, vil det v\u00e6re ordf\u00f8reren i samkommunen som avgj\u00f8r behandlingsform. Innherred samkommune har valgt \u00e5 l\u00f8se plan og areal p\u00e5 denne m\u00e5ten. Fordelen ved l\u00f8sningen er at den er fleksibel og tar h\u00f8yde for om en oppgave er lokal eller kommuneoverskridende. I kommuneoverskridende saker vil samkommunestyret, som fast planutvalg, kunne legge et regionalt perspektiv til grunn overfor kommunestyrene. Samtidig beholder kommunestyrene sin formelle myndighet etter plan- og bygningsloven. Konstruksjonen vil kreve politisk tillit, dialog og evne til konsensus i mulige kontroversielle plansaker. Figur 3.1 Samkommunen som fast planutvalg eksempel med tre kommuner Kommune 1 Kommune 2 Kommune 3 Planutvalg Kommune 1 Interkommunalt Planutvalg (Samkommunen) Planutvalg Kommune 2 Planutvalg Kommune 3 Plan- og byggeadm. 17\n\n\n\n21 Boks 3.1: Vedtekt fra Innherred samkommunes organisering av plan og areal Plan, byggesak og arealforvaltning Kommunenes planutvalg er fast planutvalg for enkeltsaker og saker som ber\u00f8rer bare den enkelte kommune. Samkommunestyret er fast planutvalg i \u00f8vrige plan-, areal- og byggesaker. Ordf\u00f8reren i samkommunen avgj\u00f8r om en sak skal behandles i den enkelte kommunes planutvalg eller om saken skal oversendes samkommunestyret som planutvalg. Plan og bygningsloven av 14. juni 1985 nr gjelder med f\u00f8lgende tilf\u00f8yelse: \u00abDet administrative ansvar for samkommunens planleggingsoppgaver legges til samkommunens administrasjonssjef.\u00bb 3.2 Alternativ 2: Felles planadministrasjon samkommunen som areal- og byggemyndighet Denne l\u00f8sningen inneb\u00e6rer at samkommunestyret overtar samtlige av oppgavene kommunene i dag har etter plan- og bygningsloven og det opprettes en egen planadministrasjon for samkommunen. De kommunale plan- og byggeadministrasjoner overf\u00f8res til samkommunen. Fordelen ved l\u00f8sningen er at den er klar. Det er ikke tvil om ansvarsforholdene. Modellen gir muligheter for et kommuneoverskridende perspektiv i plansaker og i byggesaksbehandlingen. Men modellen kan v\u00e6re overdimensjonert i forhold til at mange plan- og byggesaker er av en lokal karakter. Kommunene sikres innflytelse gjennom sine representanter i samkommunen, men modellen er relativt radikal. 18\n\n22 4 Trinn i utviklingen av en samkommune 4.1 Avklaringer med Kommunal- og regionaldepartementet Kommunal- og regionaldepartementet er i gang med \u00e5 vurdere lovgivningen for interkommunalt samarbeid. Men fortsatt er det slik at samkommunemodellen krever bruk av fors\u00f8ksloven, b\u00e5de for \u00e5 ivareta lovdefinerte kommunale oppgaver og for at samkommunemodellen ikke er rettslig hjemlet i norsk forvaltning. Dersom kommunen vurderer en samkommunel\u00f8sning, b\u00f8r kommunen kontakte departementet for \u00e5 f\u00e5 deres synspunkter og holdninger til et eventuelt samkommunefors\u00f8k. Om departementet i utgangspunktet har en negativ holdning, kan det v\u00e6re grunn til \u00e5 vurdere om det er verdt \u00e5 g\u00e5 videre lokalt med samkommunemodellen. 4.2 Hvem skal kommunen samarbeide med og hvilke oppgaver skal det samarbeides om? Kommunen m\u00e5 avklare hvem kommunen skal samarbeide med og hvilke oppgaver det skal samarbeides om. Hvilke oppgaver samkommunen skal ha, har betydning for hele den videre prosessen, bruk av fors\u00f8ksloven, organisering, finansiering, konsekvenser mv. Kommunene m\u00e5 utvikle egnede felles kommunale arenaer for \u00e5 dr\u00f8fte muligheten for utvikling av en samkommune. En slik arena kan v\u00e6re f. eks. regionr\u00e5dene eller \u00f8vrige interkommunale arenaer. For eventuelt \u00e5 berede grunnen for slike forel\u00f8pige dr\u00f8ftinger kan administrasjonen bidra med analyser av dagens samarbeid og eventuelt avdekke behovet for mer kommuneoverskridende samarbeid med \u00f8vrige kommuner. 19\n\n23 Boks 4.1 Eksempel fra f\u00f8rste fase i Innherredsprosessen De administrative ledergruppene i Frosta, Levanger og Verdal kommuner utarbeidet sommeren 2002 en utredning om mulighetene for utvidet samarbeid. Et av tiltakene som ble vedtatt var \u00e5 gjennomf\u00f8re felles formannskapsm\u00f8ter. P\u00e5 felles formannskapsm\u00f8te ble det vedtatt \u00e5 utrede et felles politisk organ til styring av aktuelle fellesomr\u00e5der og fellesoppgaver. Det s\u00f8kes om fors\u00f8k med demokratisk styring av utvalgte oppgaver og innf\u00f8ring av styringsmodell etter prinsipper som samkommune. I etterkant ble det avviklet felles orienterende kommunestyrem\u00f8te. De tre kommunestyrene behandlet saken med likelydende vedtak om \u00e5 arbeide for \u00e5 s\u00f8ke fors\u00f8k med samkommunen. Kommunene hadde da avklart sammensetningen av samkommunestyret med 23 medlemmer, 9 fra Levanger, 9 fra Verdal og 5 fra Frosta Kommunale intensjonsvedtak Neste ledd i utviklingen av en samkommune er \u00e5 informere og forankre tenkningen og strategien i kommunestyrene. I den sammenheng er det naturlig \u00e5 holde felles formannskaps- og kommunestyrem\u00f8ter for \u00e5 orientere og diskutere saken. I forkant av slike m\u00f8ter m\u00e5 det utarbeides notater om den forel\u00f8pige tenkning om samkommunen. I denne fasen b\u00f8r ogs\u00e5 kommunestyrene f\u00e5 seg forelagt en felles sak for parallell behandling i kommunestyrene. Behandlingen skal ikke v\u00e6re bindende for kommunene, men angi og forankre retningen for utviklingen av en samkommune. Det er f\u00f8rst n\u00e5r samkommunemodellen er konkret at kommunestyrene endelig skal behandle om en g\u00e5r inn for samkommunen (omtalt nedenfor). 4.4 Etablering av en prosjektorganisasjon Dersom kommunestyrene \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 videre, b\u00f8r det opprettes en prosjektorganisasjon for \u00e5 utvikle arbeidet videre. Prosjektet kan ledes av en styringsgruppe med politiske representanter fra hver av kommunene, herunder ordf\u00f8rerne. Gruppen ledes av en av ordf\u00f8rerne. R\u00e5dmennene b\u00f8r ha anledning til \u00e5 m\u00f8te i styringsgruppa. I tillegg b\u00f8r det opprettes en ressursgruppe best\u00e5ende av r\u00e5dmennene og representanter for tillitsvalgte. Det kan engasjeres en prosjektleder som rapporterer til r\u00e5dmennene. Det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 igangsette delprosjekter for vurdering av hvordan enkeltomr\u00e5der kan legges under samkommunens ansvarsomr\u00e5de. I denne fasen er det avgj\u00f8rende at det politiske lederskap f\u00f8lger opp prosessen og forankrer arbeidet. Det inneb\u00e6rer ikke at en m\u00e5 ta endelig stilling til saken, men at en ser utviklingsarbeidet som en politisk mulighetsprosess. I denne fasen b\u00f8r det utvikles en kommunikasjonsstrategi b\u00e5de i forhold til innbyggerne, medarbeidere og kommunepolitikerne. 2 Ved konkretiseringen av samkommunen \u00f8nsket ikke Frosta kommune \u00e5 delta og trakk seg fra prosjektet. 20\n\n\n\n24 Boks 4.2 Prosjektorganiseringen for Innherred Prosjektorganiseringen for Innherred Innherreds prosjektorganisasjon besto av flere grupper. Den politiske styringsgruppen for prosjektet besto av 3 representanter fra hver kommune inkludert ordf\u00f8rerne. R\u00e5dmennene hadde m\u00f8terett i styringsgruppen. Til st\u00f8tte for styringsgruppen ble det etablert en referansegruppe med representanter for fylkesmannen, KS, fylkeskommunen samt en stortingsrepresentant fra fylket og en journalist fra lokalavisen Tr\u00f8nderavisa. Underlagt styringsgruppen var det utnevnt en prosjektansvarlig r\u00e5dmann. Det ble ogs\u00e5 etablert en prosjektgruppe best\u00e5ende av r\u00e5dmenn, ass r\u00e5dmenn, tillitsvalgte og en representant for fylkesmannen. Det ble utnevnt en prosjektleder med et daglig ansvar for utviklingen. I prosessen ble det ogs\u00e5 etablert avgrensede delprosjekter med et konkret utredningsansvar for vurdering av oppgaver til samkommunen. Det ble ogs\u00e5 utarbeidet en kommunikasjonsstrategi. Figur 4.1 Innherreds prosjektorganisasjon Kilde: Innherred samkommune 21\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ef52adf-4299-4d5f-bec9-1b0347253b83"}
+{"url": "http://sabine-verksted.blogspot.com/2011/07/er-fortsatt-pa-ferie-men-det-blir-litt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:05Z", "text": "## torsdag 28. juli 2011\n\n\n\n  \nEr fortsatt p\u00e5 ferie, men det blir litt tid til kortlaging. Papiret er Jillibean Soup op stemple er fra Popcorn the Bear (Fathers Day)\n\n Lagt inn av Sabine Tandberg   kl. 14:05        \n\n \n## Om meg\n\n  \nJeg heter Sabine og flyttet til Norge i 1985. Barna har flyttet ut og vi bor n\u00e5 p\u00e5 Fornebu, hvor vi stortrives. Jeg er veldig glad i alt som ha med papir \u00e5 gj\u00f8re. Men gj\u00f8r litt annet ogs\u00e5. Kjempe hyggelig at du titter innom. Legg gjerne igjen ett spor etter deg.\n\n    \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc01073f-8e95-41a5-a2aa-cf8dfea9cd92"}
+{"url": "http://journalen.hioa.no/2017/04/kommersiell-drift-av-barnehager-kan-blir-en-stor-valgkampssak", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:07Z", "text": "\u00c5 drive barnehager med profitt har vist seg \u00e5 v\u00e6re en lukrativ bedrift for flere akt\u00f8rer. Politikerne strides om hvorvidt de kommersielle barnehagene skal f\u00e5 lov til \u00e5 fortsette driften.\n\n\n\n#### Hennie Firing-Hansen\n\nOnsdag, 19 april, 2017 - 15:02\n\nOffiselle regnskapstall fra de private kommersielle barnehageakt\u00f8rene viser at store summer har blitt tatt ut i utbytte til eierne. Eieren av FUS-barnehagene, Eli S\u00e6vareid, hadde 15 millioner i inntekt, ,mens\u00a0i 2015 Norlandia-care tok i \u00e5r ut et utbytte p\u00e5 102 millioner , i f\u00f8lge en VG artikkel fra i fjor.\n\n\u00c5 drive\u00a0kommersielle barnehager har vist seg \u00e5 v\u00e6re en lukrativ bedrift. De politiske partiene debatterer hvorvidt det norske samfunn burde tillate profittbaserte velferdsordninger.\u00a0\n\n### R\u00f8dt: Nei\u00a0til kommersielle, ja til ideelle\n\nLeder i R\u00f8dt, Bj\u00f8rnar Moxnes, understreker at det er viktig \u00e5 skille mellom kommersielle barnehager og ideelle barnehager. F\u00f8rstnevnte tar ut profitt. Sistnevnte gj\u00f8r det ikke. Moxnes forteller videre at R\u00f8dt \u00f8nsker flere private ideelle barnehager.\u00a0\n\n\\- Vi trenger ikke velferdsprofit\u00f8rer for \u00e5 drive gode barnehager, det klarer kommunene og ideelle akt\u00f8rer helt fint selv.\u00a0R\u00f8dt mener det er viktig \u00e5 stanse velferdsprofit\u00f8rene fordi de truer de effektive fellesl\u00f8sningene v\u00e5re, sier Moxnes.\u00a0\n\nMoxnes forteller videre at kommersielle barnehageeiere ikke tar ut utbytte direkte fra bedriften, men heller gjennomf\u00f8rer s\u00e5kalte konserninterne transaksjoner, som lar eierne hente ut overskuddet uten \u00e5 m\u00e5tte f\u00f8re det opp i regnskapet.\n\n\\-\u00a0P\u00e5 denne m\u00e5ten ser barnehagen ut som non-profit,\u00a0forteller han.\u00a0\n\n\\- Store bel\u00f8p tas ut til privat berikelse. Noen er til og med s\u00e5 profittmotivert at de sluser overskuddene videre til skatteparadis, s\u00e5 enda mindre kommer tilbake til fellesskapet. Det blir ogs\u00e5\u00a0vanskeligere \u00e5 beholde oppslutningen om fellesl\u00f8sningene hvis folk\u00a0ser at penger de betaler til felleskassa\u00a0i stedet g\u00e5r til privat profitt. Det svekker skatteviljen, fortsetter\u00a0Moxnes.\n\n\\-\u00a0Penger vi betaler i skatt til barnehage skal g\u00e5 til barnas beste, og ikke i private lommer.\n\n### Barnehageplasser er mangelvare\n\nI Oslo er det stor ettersp\u00f8rsel etter barnehageplasser, og det er \u00e5penbart for f\u00e5 barnehageplasser i dag.\u00a0Mange barn\u00a0st\u00e5r uten barnehageplass, og foreldrene blir dermed n\u00f8dt til \u00e5 l\u00f8se utfordringen selv.\u00a0\n\n*Hvis kommersielle akt\u00f8rer kan l\u00f8se dette p\u00e5g\u00e5ende problemet, er ikke det\u00a0viktigere enn \u00e5 hindre profitt?*\n\n*-*\u00a0Planene for flere tusen nye barnehageplasser finnes p\u00e5 tegnebrettet i Oslo kommune. Oslo f\u00e5r ikke \u00e9n\u00a0eneste ekstra barnehageplass hvis disse barnehagene driftes av Espira og Norlandia i stedet for av kommunen eller den ideelle barnehagekjeden Kanvas, sier Moxnes.\u00a0\u00a0\u00a0\n\n\\- Barnehagel\u00e6reren som Espira vil ansette, kan like godt ansettes av Oslo kommune eller Kanvas. Det som skjer i Oslo akkurat n\u00e5 er at R\u00f8dt og byr\u00e5det har gitt gr\u00f8nt lys for veldig mange nye barnehager. Da de borgerlige styrte, innf\u00f8rte de et forbud mot nye kommunale barnehager.\u00a0Det forbudet har vi opphevet. Det betyr at det blir bygget\u00a0mange flere barnehager n\u00e5 enn da de borgerlige styrte Oslo, og innen 2019 f\u00e5r Oslo 3000 nye barnehageplasser.\n\n*Hvorfor skulle en akt\u00f8r \u00f8nske \u00e5 drive en barnehage uten profitt?*\n\n\\- Private, ideelle akt\u00f8rer har st\u00e5tt for velferdstjenester i Norge siden f\u00f8r velferdsstaten ble p\u00e5tenkt. De har v\u00e6rt og er viktige innen velferdstjenester som eldreomsorg, rusomsorg og barnehager. Drivkraften for disse private akt\u00f8rene er \u00e5 gi et best mulig tilbud for mennesker som trenger dem. Hver eneste dag motbeviser de skrivebordsteorien om at enhver privat akt\u00f8r bare tenker p\u00e5 \u00e5 berike seg selv mest mulig, forteller Moxnes.\u00a0\n\n### H\u00f8yre: Ja til kommersielle, private akt\u00f8rer\n\nH\u00f8yres syn p\u00e5 kommersielle barnehager strider med R\u00f8dts \u00f8nske om \u00e5 stanse velferdsprofit\u00f8rene. Stortingsrepresentant og tidligere utdanningsbyr\u00e5d i Oslo, Kristin Vinje (H), forteller\u00a0at de private\u00a0akt\u00f8rene har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bidra til en god barnehagedekning.\n\n\\- Det viktigste er \u00e5 tilby borgerne gode velferdstjenester. Private\u00a0akt\u00f8rer er ikke\u00a0problematisk, men snarere et gode som kan bidra til mangfold og innovasjon.\u00a0\n\n\\- Det viktigste for meg er at alle barnehager drives godt og gir et godt pedagogisk tilbud til barna. I Barnehageloven g\u00e5r det klart frem at det kommunale tilskuddet og foreldrebetaling i de ikke-kommunale barnehagene skal komme barna til gode. Det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 at de private barnehagene utgj\u00f8r over halvparten av det totale barnehagetilbudet i Norge og har v\u00e6rt en viktig forutsetning for \u00e5 f\u00e5 til en god barnehagedekning, forteller Vinje.\u00a0\n\n*Hva tenker dere om at befolkningens skattepenger brukes til \u00e5 st\u00f8tte de som har en tydelig profitt-m\u00e5l?*\n\n\\- Befolkningens skattepenger g\u00e5r til \u00e5 tilby gode velferdstjenester til innbyggerne. Eierne av de private barnehagene har g\u00e5tt inn med privat kapital og arbeidskrefter for \u00e5 etablere disse, og da skulle det bare mangle at de f\u00e5r muligheten til \u00e5 ta utbytte,\u00a0svarer Vinje.\n\n### H\u00f8yre: Bort med symbolpolitikken\n\nEttersp\u00f8rselen etter barnehager i Oslo er stor,\u00a0og flere familier st\u00e5r uten barnehageplass til de minste.\u00a0\n\n\\- Byr\u00e5det i Oslo m\u00e5 legge bort symbolpolitikken sin og gi akt\u00f8rer som st\u00e5r klare til \u00e5 drive barnehager muligheten til det. Det er n\u00e5 to prosjekter, et p\u00e5 \u00d8kern og et p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka som ville gitt Oslo 225 nye barnehageplasser hvor Espira har s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 drive, men f\u00e5tt avslag fra kommunen. Dette er kjempesynd. Venstresiden i Oslo f\u00f8rer n\u00e5 en symbolpolitikk som aktivt holder foreldre borte fra arbeidsplassen fordi de m\u00e5 v\u00e6re hjemme med barna, avslutter Vinje.\n\n## \u2013 Det har ikke gitt meg noe godt \u00e5 skrive denne boken\n\nEtter mange \u00e5r med spiseforstyrrelser har Ingeborg Senneset n\u00e5 skrevet boken \"Anorektisk\" i samarbeid med Cappelen Damm. \u2013 Det ville v\u00e6rt uansvarlig \u00e5 si at denne boken ikke kan v\u00e6re farlig, sier hun.\n\nTirsdag, 25 april, 2017 - 13:26\n\n## SKAM svekker fordommer\n\nTematikken i de to siste sesongene har skapt stort engasjement, ogs\u00e5 internasjonalt. Filmforsker Vilde Schanke Sundet mener serien er en \u00f8ye\u00e5pner for mange.\nTirsdag, 25 april, 2017 - 13:21\n## Ambisjoner om kortere ventetid\n\nEndrede rutiner hos SiO Helses psykologtjeneste gir kortere ventelister.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e513142-2743-4b83-8927-e0ff651ace9c"}
+{"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/let-it-die-ps4/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:55Z", "text": "## Brutal hakking og kutting\n\n### Gratisspill\n\nJorden som n\u00e5 er herjet av en kataklysmisk tektonisk forstyrrelse, har n\u00e5 g\u00e5tt inn i en kaotisk tidsepoke. I sentrum av denne galskapen st\u00e5r en mysteri\u00f8s figur, Uncle Death, den avkuttede halv\u00f8yen i S\u00f8r-Tokyo og den legendariske strukturen som ligger i hjertet av halv\u00f8yen: Tower of Barbs.\n\nDu har bare et oppdrag: N\u00e5 toppen av det t\u00e5rnet f\u00f8r noen andre og du har bare ett enkelt valg: Drep eller bli drept.\n\nEn kategori som blander n\u00e6rkamp, grovlignende fremgang og overlevelse. Den vil trene kroppen din, lokalisere, bygge eller stjele hva enn du trenger, avle frem mat og kutte ned motstanderne f\u00f8r de klarer \u00e5 n\u00e5 deg.\n\n*Let It Die*, som er full av brutal n\u00e6rkamp i lukkede omr\u00e5der, et nervepirrende utvalg av forbedrede v\u00e5pen og en uslokkelig f\u00f8lelse av desperasjon, kan n\u00e5 lastes ned gratis for spilling p\u00e5 PS4.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a36f1a0-c104-43a2-9791-cbbb475b9491"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1890367/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00040-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:42Z", "text": "Vanligste \u00e5rsak til bakterielle infeksjoner Postoperative s\u00e5rinfeksjoner Hudinfeksjoner Cellulitt Brennkopper Neglerotbetennelse Brystbetennelse \u00c5rsak til alvorlige infeksjoner Endokarditter Sepsis Osteomyelitter Abscesser   \n\n 5  **MRSA = Meticillin resistente Staphylococus aureus**  \nMRSA er et akronym for Meticillin resistente Staphylococus aureus Det er Gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot meticillin - et stafylokokkpenicillin Testes med oxacillin - Oxacillinresistente Dvs. resistente mot kloxacillin og dikloxacillin (Ekvacillin og Diclocil) Og for alle penicilliner og cefalosporiner Ofte resistente ogs\u00e5 mot andre antibiotika Varierende f\u00f8lsomhet for: Klindamycin, Trimetoprim-sulfa, Fucidin, Ciprofloxacin  Og for alle penicilliner og cefalosporiner. Ofte resistente ogs\u00e5 mot andre antibiotika. Varierende f\u00f8lsomhet for: Klindamycin, Trimetoprim-sulfa, Fucidin, Ciprofloxacin.\")  \n\n 6  **B\u00e6rertilstand gule stafylokker**  \n20-25% av befolkningen har til enhver tid gule stafylokokker P\u00e5 huden Perineum Aksiller Eksemforandret hud Sm\u00e5s\u00e5r I nesen   \n\n 7  MRSA MRSA gir samme type kolonisering av hud og nese og infeksjoner som andre gule stafylokokker, MEN: Vanskeligere \u00e5 behandle og sanere Vanskeligere \u00e5 treffe med riktig antibiotikum i starten av behandlingen \u00d8kt d\u00f8delighet   \n\n 8  **\u00d8kt mortalitet ved MRSA sepsis \u2013mulige \u00e5rsaker**  \nMindre effektivt bakteriedrap ved bruk av vankomycin vs. penicillinasestabile penicilliner. For eksempel ved Alvorlige infeksjoner som endokarditt Stammer med b\u00e5de \u00f8kt virulens og resistensegenskaper PVL (Panton-Valentine-leukocidin) Virulensegenskap, assosiert med nekrotiserende pneumoni og \u00f8kt mortalitet Flere utbrudd med MRSA stammer som b\u00e5de er PVL-positive og har egenskaper som gj\u00f8r at de spres lett MEC genet (SCC-mec type IV)  Virulensegenskap, assosiert med nekrotiserende pneumoni og \u00f8kt mortalitet. Flere utbrudd med MRSA stammer som b\u00e5de er PVL-positive og har egenskaper som gj\u00f8r at de spres lett. MEC genet (SCC-mec type IV)\")  \n\nTesting av helsepersonell ved ansettelse eller gjeninntreden ansatte som har arbeidet i helseinstitusjon utenfor Norden siste 12 mnd skal ikke ha pasientrettet arbeid i p\u00e5vente av pr\u00f8vesvar evt. positiv test skal medf\u00f8re arbeidsforbud for pasientrettet arbeide evt. Arbeidsforbud Sanering av smitteb\u00e6rere   \n\n 17  **Testing av helsepersonell (plikt)**  \nKun pr\u00f8ve (Vattpinne/culturette) i nese NB kun ca 1cm inn i nesen Samme pinne til begge nesebor Eventuelt pr\u00f8ve fra Eksemforandret hud, s\u00e5r, piercing etc. Ved behandlingssvikt og kontroll etter sanering ogs\u00e5 pr\u00f8ve fra perineum  i nese. NB kun ca 1cm inn i nesen. Samme pinne til begge nesebor. Eventuelt pr\u00f8ve fra. Eksemforandret hud, s\u00e5r, piercing etc. Ved behandlingssvikt og kontroll etter sanering. ogs\u00e5 pr\u00f8ve fra perineum.\")  \n\n 18  **Testing av pasienter (plikt)**  \nVurder halsb\u00e6rerskap? Ny behandling med prim\u00e6rregime, + klorhexidin (Corsodyl\u00ae) munnskyllevann X 2 hvis halsb\u00e6rer Vurdere systemisk antibiotikabehandling I kombinasjon med prim\u00e6rregime i 7-10 dager  munnskyllevann. X 2 hvis halsb\u00e6rer. Vurdere systemisk antibiotikabehandling. I kombinasjon med prim\u00e6rregime i 7-10 dager.\")  \n\n 25  **Systemisk sanering av b\u00e6rertilstand**  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9f117d9-156e-43e6-a4b6-ec030e5db73d"}
+{"url": "http://www.dinside.no/mobil/apple-iphone-5/61319498", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00253-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:00Z", "text": "\n\n# Apple iPhone 5\niPhone 5 er st\u00f8rre, tynnere, lettere og raskere \u2013\u00a0og dyrere. Men konkurransen er ogs\u00e5 t\u00f8ffere enn noen gang.\n\n5\\. oktober 2012 kl. 6.00\n\n  P\u00e5l Joakim Olsen  \n\n# Slik f\u00e5r du bedre tr\u00e5dl\u00f8st nett hjemme\n\nFyttigrisen, den er lekker.\n\nDet er det bare \u00e5 erkjenne med \u00e9n gang.\n\niPhone 5 har blitt tynnere, lettere og enda mer stilren enn f\u00f8r, og jeg kan strengt tatt ikke huske \u00e5 ha holdt i noe produkt noen gang som har gitt meg st\u00f8rre wow-f\u00f8lelse. For den m\u00e5 holdes \u2013\u00a0du f\u00e5r ikke det samme inntrykket bare av \u00e5 se p\u00e5 bildene.\n\nDa jeg fikk utlevert telefonen p\u00e5 l\u00e5n fra Apple, fikk jeg med en halvtimes prat med en produktspesialist p\u00e5 kj\u00f8pet, som kunne fortelle om alt fra diamantbor i produksjonsprosessen (\"I don't know if anyone else uses diamonds.\") til h\u00f8ytoppl\u00f8selige kameraer som s\u00f8rget for \u00e5 optimalisere hvordan overgangen mellom aluminium og glass p\u00e5 baksiden ble satt sammen for \u00e5 minimere avstanden.\n\nIngen lager produkter som Apple. iPhone 5 er rett og slett en helt utrolig konstruert telefon.\n\nMen denne testen blir ikke en hyllest fra start til m\u00e5l.\n\n\n\n  \n\n**Innholdsfortegnelse:**\n\n1.  St\u00f8rre og bedre skjerm\n2.  Designendringer\n3.  Ny Lightning-kabel\n4.  Nye \u00f8repropper\n5.  Sv\u00e6rt rask\n6.  Kamera med panoramafunksjon\n7.  Lydkvalitet\n8.  Batteri\n9.  iOS 6\n10. Pris\n11. Konklusjon\n\n### St\u00f8rre og bedre skjerm\n\nMens iPhone 4s p\u00e5 utsiden praktisk talt var en tro kopi av iPhone 4, er iPhone 5 noe annet. Mest i\u00f8ynefallende er, som de fleste har f\u00e5tt med seg, at skjermen for f\u00f8rste gang er \u00f8kt fra 3,5 til 4 tommer; en st\u00f8rrelse Apple til n\u00e5 har holdt p\u00e5 helt fra den f\u00f8rste iPhone ble lansert for fem \u00e5r siden.\n\nDet er kun i h\u00f8yden iPhone 5 har vokst. Bredden p\u00e5 telefonen er fremdeles den samme, s\u00e5 med andre ord er *aspektet* (forholdet mellom h\u00f8yde og bredde) forandret. Den nye oppl\u00f8sningen p\u00e5 1136x640 betyr at det gamle 3:2-formatet n\u00e5 er endret til 16:9 (omtrent), og at skjermen n\u00e5 derfor er langt mer egnet til \u00e5 se film p\u00e5, siden man slipper de sorte stripene oppe og nede n\u00e5r man holder telefonen p\u00e5 tvers.\n\nDen reelle \u00f8kningen av bildest\u00f8rrelsen n\u00e5r du ser film er derfor enda st\u00f8rre enn det den \u00f8kte skjermst\u00f8rrelsen skulle tilsi. Men \u2013 der iPhone 4s viser bildene i fullskjerm (med litt kapp i endene), skjer ikke dette p\u00e5 iPhone 5-skjermen, med mindre du \"manuelt\" zoomer ut til det passer:\n\n\n\n  \nPunkttettheten er ogs\u00e5 den samme som f\u00f8r (326ppi) og gj\u00f8r at iPhone 5 er blant de skarpeste skjermene p\u00e5 markedet, selv om flere konkurrenter n\u00e5 tilbyr h\u00f8yere oppl\u00f8sning, men da p\u00e5 en st\u00f8rre flate. Den nye skjermen er mer lyssterk og tilbyr dessuten flere farger enn iPhone 4s, slik at den n\u00e5 er i stand til \u00e5 gjengi hele sRGB-gamuten. Det synes faktisk ogs\u00e5 - side om side med iPhone 4s er det merkbart h\u00f8yere metning i fargene.\n\nEr du over teknisk interessert i skjermer, anbefaler vi deg \u00e5 ta en tur innom alltid m\u00f8ysommelige Anandtech for flere detaljer:\n\n*\"To put this in perspective, in the past few years I've reviewed probably 30-40 different displays, from PC monitors to TVs to projectors. Not a single one, out of the box, can put up the Gretag Macbeth dE numbers that the iPhone can.\"* -Anandtech\n\n\n\n  \nEt lite minus med skjermen n\u00e5 i starten er at det kun er et f\u00e5tall apper som er optimalisert for det endrede aspektet. Det har Apple valgt \u00e5 l\u00f8se ved at man f\u00e5r sorte felter p\u00e5 kortsidene, noe vi for s\u00e5 vidt synes er greit, men s\u00e5 fort man venner seg til \u00e5 bruke nettleseren, Facebook-appen og andre apper som er oppdatert i henhold, er det litt irriterende. De aller fleste vil nok v\u00e6re relativt raskt ute med \u00e5 gj\u00f8re de n\u00f8dvendige endringene, men se heller ikke bort i fra at mange utviklere har hardkodet appene sine med pikselplasseringer og at det for noen derfor vil ta lenger tid.\n\nSom f\u00f8r har IPS-skjermen ogs\u00e5 sv\u00e6rt god innsynsvinkel og bevarer fargene godt selv om du ser p\u00e5 den fra veldig skr\u00e5tt hold. Flere i redaksjonen opplevde til \u00e5 begynne med at skjermen hadde et gulstikk, men dette har forsvunnet etter noen dagers bruk.\n\n\n\n  \n### Designendringer\n\nDet f\u00f8rste som slo oss da vi holdt telefonen for f\u00f8rste gang, var den samme som n\u00e5r du tar opp en hvilken som helst annen telefon og batteriet ikke er satt i. 112 gram er riktignok bare fire gram mindre enn den noe st\u00f8rre Samsung Galaxy S II (4,3\"), men med tanke p\u00e5 materialvalget er det allikevel noe som tilsier at iPhone 5 *burde* ha v\u00e6rt tyngre.\n\niPhone 5 er ogs\u00e5 god \u00e5 holde i. Den har ikke like skarpe kanter som iPhone 4/4s, men den skr\u00e5 kanten rundt gj\u00f8r den mer behagelig \u00e5 holde over tid. Hodetelefonutgangen er n\u00e5 flyttet til bunnen av telefonen slik den ogs\u00e5 sitter p\u00e5 iPod Touch.\n\nPersonlig m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at jeg liker bedre \u00e5 ha den p\u00e5 toppen; ene alene fordi jeg som regel har telefonen i lomma mens jeg h\u00f8rer p\u00e5 musikk og ofte er nedi med h\u00e5nda for \u00e5 kneppe lyden opp eller ned et hakk. Med denne i bunnen (i tillegg til at telefonen er h\u00f8yere) m\u00e5 jeg grave dypere.\n\nMen det er meg.\n\n\n\n  \n### Ny Lightning-kabel\n\nDen nye Lightning-kabelen er fortsatt Apple-propriet\u00e6r, men har n\u00e5 omtrent samme st\u00f8rrelse som en micro USB-kabel. En fordel er at den kan brukes begge veier, selv om vi ikke har ansett dette som et stort problem hverken med micro USB-ladere eller den gamle 30-pinskabelen, siden de uansett er merket p\u00e5 siden som skal opp.\n\nSelv om det riktignok ogs\u00e5 finnes overgangskabler mellom den gamle 30 pin-kabelen og den nye 9 pin-kabelen, er det mye som blir litt mindre elegant om du har dokk-utstyr fra f\u00f8r. \u00c5 ha en kabel inn i en ellers s\u00e5 lekker B\\&W Zeppelin ser liksom ikke like pent ut, og det kan du ogs\u00e5 f\u00e5 til med andre telefoner, f.eks. med Dockboss-kabelen vi testet i fjor. Fremtidige iPhone-dokk-enheter eller rene AirPlay-enheter vil selvsagt ikke omfattes av dette.\n\nMerk ogs\u00e5 at Apple nok en gang er p\u00e5driver for et enda mindre SIM-kort. Som om ikke micro SIM-kortet var lite nok, er vi n\u00e5 nede i nano-SIM~~, som ogs\u00e5 er tynnere enn SIM/micro SIM, slik at det ikke nytter \u00e5 klippe til et gammelt SIM-kort slik man kunne gj\u00f8re forrige runde.~~\n\n*Oppdatert: Det g\u00e5r visst an \u00e5 klippe til denne gangen ogs\u00e5.*\n\n\n\n  \n\nBaksiden er ogs\u00e5 forandret slik at den n\u00e5 i hovedsak best\u00e5r av aluminium likt det som finnes p\u00e5 Apples Macbook-maskiner. P\u00e5 toppen og bunnen tar glasset over, men med usannsynlig h\u00f8y presisjon: For drar du fingeren akkurat i overgangen mellom aluminium og glass i bunnen av telefonen, kjenner du ikke skj\u00f8ten; kun at friksjonen endres.\n\nFrontkameraet er sentrert p\u00e5 toppen av telefonen og kan n\u00e5 filme i HD-oppl\u00f8sning (720p, iPhone 4s har VGA).\n\n### Nye \u00f8repropper\n\nDe hvite \u00f8reproppene har fulgt med i esken helt siden Apple kom med iPod for dr\u00f8ye ti \u00e5r siden. I \u00e5r er disse erstattet med s\u00e5kalte EarPods, som vi setter langt mer pris p\u00e5 enn de som fulgte med tidligere. De fleste i redaksjonen er godt forn\u00f8yde med passformen; i hvert fall til stillesittende bruk \u2013 til jogging og andre aktiviteter sp\u00f8rs det nok om de ikke er litt for glatte. I undertegnedes \u00f8rer sitter de sv\u00e6rt komfortabelt og etter en halv dag p\u00e5 kontoret med musikk p\u00e5 \u00f8rene, har det ikke v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 ta dem av.\n\n\n\n  \nOg de kan spille h\u00f8yt. Veldig h\u00f8yt. Koblet til iPhone 5 tviler vi p\u00e5 at du trenger \u00e5 h\u00f8re noe h\u00f8yere enn 2/3 av volumet, som da indikeres med en gul prikk p\u00e5 volumindikatoren p\u00e5 skjermen. Dette f\u00f8rst og fremst fordi EarPod-\u00f8reproppene er ganske lettdrevne (109dB f\u00f8lsomhet, 23 ohm). De tilbyr et \u00e5pent lydbilde og forbausende god bass (5Hz-21kHz) til at de tross alt ikke stikkes s\u00e5 langt inn i \u00f8ret \u2013 dubstep-ekstravagansaen Bonfire av Knife Party (Spotify-lenke) l\u00e5ter mektig i Apple-\u00f8reproppene. De tetter heller ikke helt, slik at du h\u00f8rer noe lyd fra utsiden, men lydlekkasjen til omgivelsene er dog moderat.\n\nKontrolleren p\u00e5 ledningen er n\u00e5 ogs\u00e5 lettere \u00e5 f\u00f8le enn tidligere, med et tydelig s\u00f8kk p\u00e5 midten og volum opp/ned p\u00e5 endene. Som f\u00f8r har denne en del funksjonalitet, som at du kan dobbelttrykke p\u00e5 den midtre delen for \u00e5 hoppe til neste sang, og du kan b\u00e5de svare og legge p\u00e5 ved \u00e5 trykke i midten.\n\n**Faktisk vil vi g\u00e5 s\u00e5 langt som \u00e5 anbefale deg \u00e5 kj\u00f8pe disse \u00f8reproppene om du fortsatt bruker de gamle.**\n\n### Sv\u00e6rt rask\n\niPhone 5 er et godt eksempel p\u00e5 at man ikke skal se seg blind p\u00e5 spesifikasjoner. For selv om den \"bare\" har en dobbeltkjerneprosessor som snurrer p\u00e5 en dr\u00f8y gigahertz, er Apple-telefonen en sv\u00e6rt rask telefon. Ikke bare n\u00e5r du navigerer rundt i iOS, \u00e5pner apper og s\u00e5 videre, men som surfetelefon g\u00e5r det ogs\u00e5 bra unna.\n\n**Det understrekes av ytelsesm\u00e5linger.** P\u00e5 SunSpider-testen, som m\u00e5ler javascriptytelse i nettleseren, scorer iPhone 5 s\u00e6rdeles lave 928ms. Til sammenligning fikk vi 1347ms p\u00e5 Samsung Galaxy S III. En annen test som ogs\u00e5 g\u00e5r p\u00e5 nettleserytelse, Browsermark, gir 188011 til iPhone 5 og 160173 til Galaxy S III.\n\nMen den vinner ikke overalt \u2013\u00a0Geekbench, som f\u00f8rst og fremst m\u00e5ler prosessor og minneytelse gir 1554 til iPhone 5 og 1704 til Galaxy S III p\u00e5 v\u00e5re m\u00e5linger.\n\nDras grafikkbrikken med i regnestykket, er det imidlertid lite som m\u00e5ler seg med iPhone 5.\n\nI GLBenchmark 2.5 scorer telefonen konsistent h\u00f8yere enn nevnte S III, og i enkelte grener er det r\u00e5tt parti, noe du kan sjekke selv p\u00e5 GLBenchmarks nettsider. Det skal uansett sies at slike ytelsestester ikke trenger \u00e5 fortelle den fulle sannheten, der enkelte prosessortyper kan gj\u00f8re det bedre og der testen ikke n\u00f8dvendigvis er optimalisert for alle telefoner.\n\nDen gode ytelsen blir s\u00e5 til de grader understreket n\u00e5r man drar frem kameraappen og tar bilder. Etter \u00e5 ha trykket som en helt p\u00e5 utl\u00f8serknappen noen sekunder, s\u00e5 kameraet ut til \u00e5 spy av g\u00e5rde bilder av stoppeklokka vi tok bilde av, og da vi sjekket etterp\u00e5 var det *fire hundredeler* mellom de to siste bildene. Fire hundredeler\\!\n\nI vanlig bruk er det dog ikke veldig stor forskjell fra 4s. Starter du Temple Run er det snakk om et tidel eller to i forskjell. Enkelte storspill ett sekund eller to, men ingen kjempeforskjeller. Nettsider laster mer eller mindre n\u00f8yaktig like raskt.\n\n**Tr\u00e5dl\u00f8s hastighet**  \nN\u00e5r det gjelder tr\u00e5dl\u00f8se hastigheter, har vi kj\u00f8rt flere sammenligninger side om side med Samsung Galaxy S III i testperioden. 3G-ytelsen er meget god p\u00e5 begge telefoner. Vi har opplevd at iPhone 5 har v\u00e6rt dobbelt s\u00e5 kjapp (6Mbps vs 3Mbps nedlasting, m\u00e5lt i Moss sentrum), til at Galaxy S III hadde tre ganger s\u00e5 h\u00f8y opplasting og langt lavere ping p\u00e5 kontoret i Oslo (2,4Mbps vs 0,75Mbs og 99ms vs 249ms ping - ogs\u00e5 utf\u00f8rt med 3G). P\u00e5 det tr\u00e5dl\u00f8se nettet hjemme (ADSL), oppviste Galaxy S III dobbelt s\u00e5 h\u00f8y opplastingshastighet (1Mbps vs 0,5Mbps).\n\nI USA har iPhone 5 st\u00f8tte for 4G/LTE, men st\u00f8tter alts\u00e5 ikke dette i Norge. Uansett opplever vi iPhone 5 \u00e5 v\u00e6re en sv\u00e6rt kjapp telefon p\u00e5 lik linje med de argeste konkurrentene.\n\n### Kamera med panoramafunksjon\n\nSelv om telefonen er blitt tynnere enn forgjengeren, er kameraet i praksis det samme som sitter i iPhone 4s, og som vi fortsatt holder som ett av de aller beste p\u00e5 markedet. Nytt er ogs\u00e5 at linsa har f\u00e5tt safirglass, som er sv\u00e6rt bestandig mot riper; akkurat som p\u00e5 dyrere armb\u00e5ndsur. Brennvidden er ogs\u00e5 \u00f8rlite kortere. Det gir et bittelitt bredere bildeutsnitt (\\~33mm), selv om flere andre telefoner byr p\u00e5 kortere brennvidder (og dermed bredere utsnitt).\n\nDen store overskriften denne gangen er panoramafunksjonen, som lar deg trykke ned utl\u00f8seren, sveipe kameraet langs horisonten og dekke inntil 240 grader rundt deg:\n\n\n\n  \n\nDet gir en bildeoppl\u00f8sning p\u00e5 28Mp. For s\u00e5 vidt ingen stor nyhet i v\u00e5re \u00f8yne \u2013 slike funksjoner har mange konkurrenter (og andre iPhone-apper) hatt en god stund \u2013\u00a0vi er for eksempel langt mer imponerte av Microsofts Photosynth-app (for iPhone) som lager et 360-graders bilde i alle retninger og ble sluppet for halvannet \u00e5r siden.\n\nNytt i iOS6 er ogs\u00e5 muligheten for \u00e5 ta stillbilder mens du filmer (dog bare i 1920x1080), noe som er tilgjengelig p\u00e5 iPhone 5 og iPhone 4s. Du f\u00e5r riktignok ikke samme skuddtakt, men det er allikevel en kjekk mulighet.\n\nHva s\u00e5 med bildekvaliteten? Vi tok med oss iPhone 5 sammen med iPhone 4s p\u00e5 en knipserunde, og kortversjonen er at bildekvaliteten i praksis er ganske lik. iPhone 5 eksponerer jevnt over bildene noe lavere; stort sett en fordel utend\u00f8rs der du i mange situasjoner f\u00e5r litt flere detaljer i de lyseste partiene:\n\n\n\n  \n\nVi noterer oss dog en noe st\u00f8rre uskarphet i hj\u00f8rnene enn hva tilfellet er for 4s, og det kan skyldes at reduksjonen i tykkelse ogs\u00e5 har gjort at optikken har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 pakkes tettere:\n\n\n\n  \nDen nye prosesseringen i iPhone 5 er ogs\u00e5 mindre aggressiv n\u00e5r det gjelder oppskarping av bildene, noe du ser p\u00e5 den litt lysere kanten rundt lyktestolpen i bildet under (dette er ogs\u00e5 hentet ut mot hj\u00f8rnet av bildet, og som du ser er det ogs\u00e5 her slik at iPhone 5 har mer optisk uskarphet enn 4s):\n\n\n\n  \n\nAllikevel - la oss presisere at iPhone 5 fortsatt har et meget godt kamera. Under kan du se flere testbilder tatt med telefonen:\n\n  \n\n**Video**  \nVideokvaliteten f\u00f8lger den fra iPhone 4s og er derfor ogs\u00e5 sv\u00e6rt god p\u00e5 iPhone 5. Apple gj\u00f8r et poeng av den nye bildestabiliseringen, og vi holdt begge telefonene inntil magen mens vi spaserte bortover Karl Johan - uten at vi klarte \u00e5 se den store forskjellen der begge telefonene ser ut til \u00e5 riste like mye hver gang vi tar et skritt. Uansett \u2013\u00a0f\u00e5 telefoner kan skilte med noe bedre enn hva iPhone 4s og 5 presterer her.\n\n### Lydkvalitet\n\nVi skr\u00f8t veldig av lydkvaliteten i den innebygde h\u00f8yttaleren p\u00e5 iPhone 4s da den kom, og iPhone 5 byr ogs\u00e5 p\u00e5 meget god lyd. Men \u2013\u00a0side om side m\u00e5 den faktisk se seg sl\u00e5tt av forgjengeren, som spesielt byr p\u00e5 klarere diskant. Allikevel - dette er antakeligvis de to beste telefonene i markedet med tanke p\u00e5 lydkvalitet fra den innebygde h\u00f8yttaleren, s\u00e5 iPhone 5 har lite \u00e5 skamme seg over her.\n\nSamtalekvaliteten er ogs\u00e5 sv\u00e6rt god. Vi testet side om side med Galaxy S III midt p\u00e5 Karl Johan, som ogs\u00e5 har sv\u00e6rt god lydkvalitet, og verken vi eller motparten klarte \u00e5 h\u00f8re noen spesielle forskjeller i lydbildet. Uansett scorer iPhone 5 sv\u00e6rt godt ogs\u00e5 her.\n\n### Batteri\n\nI f\u00f8lge Apple holder batteriet enda litt bedre enn tidligere, men vi har ikke m\u00e5lt dette n\u00f8yaktig. I praksis er iPhone 5, i likhet med konkurrentene, en telefon som m\u00e5 lades hver dag om du bruker den aktivt. Den bruker likevel lite str\u00f8m n\u00e5r den ikke er i bruk \u2013\u00a0akkurat der er iOS sv\u00e6rt sparsommelig. Telefonen lader ogs\u00e5 ganske raskt sammenlignet med mange andre telefoner i dette segmentet, og g\u00e5r fra 2-100 p\u00e5 en snau halvannen time.\n\nMaskinvaremessig er det alts\u00e5 lite \u00e5 utsette p\u00e5 iPhone 5. Den ser s\u00e6rdeles lekker ut, er en fryd \u00e5 holde i og bruke, har et meget godt kamera, knallbra skjerm, rask i bruk \u2026\n\n**Men n\u00e5 f\u00f8ler jeg at Apple m\u00e5 gj\u00f8re noen st\u00f8rre grep med iOS. Det neste avsnittet blir litt som \u00e5 anmelde en religion eller et engelsk fotballag, men la meg pr\u00f8ve:**\n\n### iOS 6\n\niPhone 5 slippes naturligvis med iOS 6; den forel\u00f8pig siste versjonen av Apples mobile operativsystem. Som med tidligere hovedoppgraderinger er det rundt 200 nyheter i iOS 6, b\u00e5de store og sm\u00e5.\n\n**Les mer: Dette er nytt i iOS 6**\n\n\n\n  \n**Kart**  \nDen nye kart-appen har vi tidligere nevnt, og forel\u00f8pig er den skuffende. Eksempelvis satt jeg hjemme i Moss og s\u00f8kte etter Aker Brygge, hvorp\u00e5 jeg f\u00e5r en n\u00e5l p\u00e5 *Euro Sko Aker Brygge AS*; en skobutikk noen hundre meter unna. Sitter jeg p\u00e5 kontoret i Oslo sentrum og s\u00f8ker etter Kjels\u00e5s, f\u00e5r jeg kun n\u00e5l p\u00e5 Kjels\u00e5s sentrum AS i Uranienborgveien rett bak Slottsparken; langt unna *stedet* Kjels\u00e5s. Det hjelper ikke \u00e5 zoome kartet ut heller - fortsatt f\u00e5r jeg ingen n\u00e5ler p\u00e5 riktig sted (utf\u00f8rt torsdag 4. oktober).\n\nDet forundrer oss at ikke kartsamarbeidet med TomTom har h\u00f8stet bedre frukter enn det, og det gj\u00f8r ogs\u00e5 at det blir vanskelig \u00e5 stole p\u00e5 navigasjonsl\u00f8sningen i iOS 6. Hadde jeg ikke visst hvor Kjels\u00e5s var, kunne jeg lett ha spasert opp til fullstendig feil sted. Selvsagt er dette noe som vil bli bedre med tiden, men n\u00e5r Google har 7000 personer som jobber med Google Maps (1100 faste + rundt 6000 eksterne), har Apple mye \u00e5 ta igjen.\n\n**Helt fortapt er du likevel ikke. Det g\u00e5r nemlig fortsatt an \u00e5 bruke Google-kartene gjennom nettleseren; ogs\u00e5 p\u00e5 iPhone 5.**\n\n**Passbook**  \nEn annen av nyhetene i iOS 6 er den nye Passbook-appen. Den hjelper deg \u00e5 ta vare p\u00e5 flybilletter, kinobilletter, bonuskort og lignende, og er ogs\u00e5 smart nok til \u00e5 sprette opp et varsel n\u00e5r du f\u00e5r bruk for billetten; for eksempel flybilletten din n\u00e5r du ankommer flyplassen og det er to timer til avgang.\n\nI Norge er bruksomr\u00e5det forel\u00f8pig noe begrenset. eBillett st\u00f8ter PassBook og selger billetter til en god h\u00e5ndfull kinoer, teatre o.l., men med s\u00e5pass h\u00f8y andel iPhone-eiere er dette sikkert noe vi vil se mer av fremover.\n\n\n\n  \n**Siri**  \nTalefunksjonen Siri har ogs\u00e5 blitt oppgradert i iOS 6, slik at hun n\u00e5 kan lete opp sportsresultater, restauranter og filmer. Forel\u00f8pig finnes det ikke filminformasjon for kinoer i Oslo, s\u00e5 den biten er ikke tilgjengelig for oss nordmenn. Vi stilte en del sp\u00f8rsm\u00e5l relatert til spansk og engelsk fotball (n\u00e5r er neste Liverpool-kamp, hva ble resultatet i forrige Liverpool-kamp, hvem m\u00f8ter Barcelona neste gang, hva ble resultatet sist Barcelona m\u00f8tte Real Madrid etc.), og Siri leverte sv\u00e6rt godt p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\nVi ba henne ogs\u00e5 om \u00e5 vise oss italienske eller indiske restauranter i Oslo, og de ble spyttet ut p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd. Men det er ingen norske restauranter tilgjengelige gjennom OpenTable (tjeneste for booking av restauranter), s\u00e5 man f\u00e5r ikke booket dem direkte via Siri slik man gj\u00f8r i utlandet.\n\nSiri kan n\u00e5 ogs\u00e5 starte apper p\u00e5 direkten, som kan v\u00e6re kjekt hvis du ikke har spesielt god struktur p\u00e5 ikonene p\u00e5 hjemskjermen. \"Open bad piggies\", s\u00e5 er du i gang.\n\n**Facebook**  \niOS 6 har ogs\u00e5 f\u00e5tt tettere integrering av Facebook, slik at du n\u00e5 kan poste statusoppdatering direkte fra varslingssenteret eller f.eks. dele bilder direkte fra kamerarullen. Fortsatt er delingsmenyen dog begrenset til det Apple har valgt ut \u2013 du kan ikke laste opp bilder direkte til Dropbox eller notater direkte til Evernote uten \u00e5 bruke de respektive programmene.\n\nOg det er her vi n\u00e6rmer oss noe vesentlig:\n\n**iOS begynner \u00e5 bli enklere og enklere sammenlignet med konkurrentene, og da spesielt sammenlignet med Android.**\n\nDen siste iOS-oppdateringen er lite innovativ og introduserer i hovedsak elementer som er tilgjengelig p\u00e5 andre plattformer allerede. Kart-appen er forel\u00f8pig en svak kopi av Googles karttjeneste. Facebook-integrasjonen har Android i praksis hatt i flere \u00e5r. Avsl\u00e5 telefonsamtale med melding har v\u00e6rt p\u00e5 plass lenge p\u00e5 flere Android-telefoner, og vil du lage en p\u00e5minnelse n\u00e5r du avsl\u00e5r et anrop, kan du for eksempel bruke any.do.\n\nDet fortsetter - Safari sine iCloud-faner har Chrome/Firefox fra f\u00f8r. Fullskjerm har flere Android-nettlesere; ogs\u00e5 i portrettmodus, som Safari ikke har (er det ikke i den retningen de fleste surfer?). Frakoblet leseliste ordner du via Pocket, som ogs\u00e5 kan brukes p\u00e5 flere enheter enn de som kj\u00f8rer Safari.\n\nAt iPhone 5 har f\u00e5tt en 4\" skjerm er vel og bra, men foruten at du kan se mer n\u00e5r du surfer, ser film, spiller e.l., gir det ikke noen st\u00f8rre gevinst enn at du f\u00e5r en rad ekstra med ikoner p\u00e5 hjemskjermen. Hver gang du trenger informasjon m\u00e5 du inn i en app. Der du p\u00e5 Android kan ha en notatblokk, dagens kalenderavtaler, nye eposter, de siste nyhetene eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re direkte p\u00e5 hjemskjermen, er du n\u00f8dt til \u00e5 \"opps\u00f8ke\" denne informasjonen i iOS. Ogs\u00e5 Windows Phone er bedre p\u00e5 \u00e5 gi deg et kjapt overblikk fra startskjermen via de levende flisene.\n\nInn fra siden kommer ogs\u00e5 den siste Jelly Bean-oppdateringen til Android, som blir tilgjengelig p\u00e5 flere toppmodeller i l\u00f8pet av m\u00e5neden. Googles innovative Now-funksjon, som viser deg de neste avgangene n\u00e5r du ankommer T-banestasjonen, hvordan det g\u00e5r med favorittlaget ditt eller v\u00e6rmeldingen n\u00e5r du st\u00e5r opp. Et smartere varslingssystem. Lynrask stemmegjenkjenning (ogs\u00e5 tilgjengelig p\u00e5 norsk), som ogs\u00e5 er bedre p\u00e5 \u00e5 svare p\u00e5 reelle faktasp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nOg snart kommer Windows Phone 8 \u2013 ogs\u00e5 det med flere smarte nyheter.\n\nKonkurrerende telefoner har ogs\u00e5 en rekke andre finesser. Mange har en varsellampe som kan blinke i ulike farger ut fra hva som har skjedd mens du var borte. Tastatur som er langt bedre og mer intelligente enn det som finnes i iOS. En skjerm som ikke sl\u00e5r seg av automatisk hvis du ser p\u00e5 den (Galaxy S III). NFC for \u00e5 automatisere deler av hverdagen eller utveksle data mellom telefoner. H\u00f8yere ringelyd dersom telefonen ligger i ei lomme, automatisk deling av bilder med de du tar bilde av, full frihet til \u00e5 endre ringe- og varseltoner (tre sekunder med Darth Vader koster 9 kroner i App Store) \u2026\n\nJa, de fleste apper kommer f\u00f8rst p\u00e5 iPhone. Ja, det er et trygt og enkelt operativsystem. Alt ser pent ut. AirPlay er briljant hvis du har kompatible enheter. iCloud likes\u00e5. Men det var nytt i g\u00e5r.\n\nJeg klarer derfor ikke \u00e5 fri meg fra tanken:\n\n**Det er ikke lenger Apple som driver innovasjonen i dette markedet.**\n\nDer skal man ikke undervurdere Steve Jobs' tidligere rolle.\n\n### Pris\n\nMens prisene har holdt seg p\u00e5 det samme niv\u00e5et som forgjengerne de to siste gangene Apple har sluppet ny iPhone, er de skrudd litt opp denne gangen; fortsatt med samme minnest\u00f8rrelse som f\u00f8r. iPhone 5 starter p\u00e5 5200 kroner for 16GB-versjonen, og uten st\u00f8tte for minnekort vil vi anbefale de fleste som vurderer \u00e5 kj\u00f8pe til \u00e5 g\u00e5 for minst 32GB. Enkelte spill tar mer enn 1GB (jeg har selv tre slike installert). HD-video filmet med kameraet tar opp ca 2,5MB i sekundet, s\u00e5 ti minutter film tilsvarer ca 1,5GB.\n\nDa snakker vi en prislapp p\u00e5 dr\u00f8ye 6000 kroner for 32GB-utgaven og 7000 kroner for 64 GB-utgaven. Til sammenligning koster 32GB-utgaven av HTC One X 4.000 kroner (uten st\u00f8tte for minnekort), s\u00e5 der er iPhone 5 50% dyrere med samme lagringskapasitet.\n\n16GB-utgaven av Samsung Galaxy S III koster 4500 kroner, og et 64GB minnekort koster 400 kroner i nettbutikkene, som gir en totalpris p\u00e5 4900 med 80GB minne, der du ogs\u00e5 har mulighet til \u00e5 skifte det ut. Batteriet likes\u00e5. Da blir iPhone 5 dr\u00f8ye 40% dyrere, og da med litt mindre totalt minne.\n\nMed andre ord - iPhone 5 er en dyr telefon. Den har riktignok s\u00e6rdeles lekker design, men det koster ogs\u00e5 deretter.\n\n### Konklusjon\n\nIngen lager produkter som Apple. iPhone 5 er en utrolig velkonstruert telefon som er forbl\u00f8ffende tynn og lett, den er god \u00e5 holde og har en sv\u00e6rt god skjerm med god innsynsvinkel og h\u00f8y punkttetthet. I tillegg yter den meget godt p\u00e5 tross av noks\u00e5 beskjedne spesifikasjoner p\u00e5 papiret sammenlignet med de argeste konkurrentene. Kameraet er godt, og lydkvaliteten sv\u00e6rt god b\u00e5de i \u00f8ret og ut fra de eksterne h\u00f8yttalerne. De medf\u00f8lgende \u00f8reproppene er ogs\u00e5 en vesentlig oppgradering fra de som fulgte med f\u00f8r.\n\nApple har gjort et par oppsiktsvekkende ting med denne telefonen. Google Maps er tuppet ut til fordel for en svakere karttjeneste, og ladekabelen er byttet ut slik at man m\u00e5 bruke adaptere dersom man har utstyr med iPhone-dokking fra f\u00f8r, noe som i praksis gj\u00f8r at andre telefoner kan gj\u00f8re samme nytten med tilsvarende kabel. Om et par \u00e5r er ikke det noe vi tenker over lenger, men akkurat n\u00e5 kan det v\u00e6re til irritasjon for mange.\n\nDet st\u00f8rste ankepunktet er imidlertid mangelen p\u00e5 innovasjon i iOS.\n\nOg denne gangen er prislappen h\u00f8y.\n\n# Apple iPhone 5\n\n\n\nForbl\u00f8ffende tynn og lett p\u00e5 tross av h\u00f8y konstruksjonskvalitet, sv\u00e6rt god skjerm, god lyd i h\u00f8yttalere og medf\u00f8lgende \u00f8repropper, sv\u00e6rt god ytelse, meget godt kamera, Apples app-univers og integrasjon mellom enhetene holder sv\u00e6rt h\u00f8y kvalitet\n\nH\u00f8y pris, manglende innovasjon i iOS, ny propriet\u00e6r ladekabel ikke like \"tilgjengelig\" som tidligere\n\n### Apple iPhone 5 32GB\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a61b203c-b06f-47c8-9faf-6a134dda1ed7"}
+{"url": "http://docplayer.me/4433507-Kirsten-flagstads-repertoar-og-forestillinger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00617-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:43:09Z", "text": "2 1. Operaer, musikkdramatiske scener og dramatiske legender Alfabetisk ordnet etter komponistens navn. Adam, Adolphe Bertha i N\u00fcrnbergerdukken (La poup\u00e9e de Nuremberg), opera i \u00e9n akt 1852). Tekst: Adolphe de Leuven og Victor Arthur Rosseau de Beauplan. d Albert, Eugen Nuri i Lavland (Tiefland), opera i prolog og to akter (1903).Tekst: Rudolf Lothar (eg. Rudolf Spitzer) etter skuespillet Terra baixa av \u00c0ngel Guimer\u00e0. Aspestrand, Sigwardt Ragnhild i Sj\u00f8mannsbruden (Sj\u00f8mandsbruden/Die Seemannsbraut)(1894), opera i tre akter. Tekst: Sigwardt Aspestrand. Beethoven, Ludwig van Leonore i Fidelio, op.72, opera i to akter (1805). Tekst: Joseph Sonnleithner etter L\u00e9onore, ou L amour conjugal av Jean-Nicolas Bouilly. Berlioz, Hector Margarete i Fausts ford\u00f8mmelse (La Damnation de Faust), dramatisk legende i fire deler og epilog for soli, kor og orkester. Tekst: Almire Gandonni\u00e8re og komponisten etter Goethe. Bittner, Julius Hustruen i Helvetesgullet (Das h\u00f6llisch Gold), opera i \u00e9n akt (1916). Tekst: Julius Bittner. Bizet, Georges Micaela i Carmen, opera i fire akter (1875). Tekst: Henri Meilhac og Ludovic Hal\u00e9vy etter fortellingen Carmen av Prosper M\u00e9rim\u00e9e) Franck, C\u00e9sar Hulda i Hulda, opera med prolog, tre akter og epilog (1894). Charles Grandmougin etter Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons skuespill Halte Hulda. Debussy, Claude Lia i Den fortapte s\u00f8nn (L Enfant prodigue), musikkdramatisk scene i \u00e9n akt (1884). Tekst: Edouard Guinand etter tekster i Det nye testamente. Gluck, Christoph Alceste i Alceste (Alceste), opera i tre akter (1767). Tekst: Ranieri de Willibald Calzabigi etter Evripides. Gluck, Christoph Evrydike i Orfevs (Orfeo ed Euridice), opera i tre akter (1762). Tekst: Willibald Gounod, Charles Ranieri de Calzabigi etter Pietro Metastasio. Margarete i Faust, opera i fem akter (1859). Tekst: Jules Barbier og Michel Carr\u00e9 etter Goethe. H\u00e4ndel, Georg Friedrich Rodelinda i Rodelinda (Rodelinda, regina de Longobardi), HWV 19, opera i tre akter (1725). Tekst: Nicola Francesco Haym etter libretto av Antonio Salvi basert p\u00e5 Pertharite, roi des Lombards av Pierre Corneille. Kienzl, Wilhelm Martha i Evangeliemannen (Der Evangelimann), op.45, opera i to akter (1895). Tekst: Wilhelm Kienz. Krenek, Ernst Anita i Jonny spiller opp (Jonny spielt auf), opera i to akter (1927). Leoncavallo, Ruggero Mozart, Wolfgang Amadeus Nicolai, Otto Nielsen, Carl Tekst: Ernst Krenek. Nedda i Pagliacci (Pagliacci), opera i to akter (1892). Tekst: Ruggero Leoncavallo. F\u00f8rste dame i Tryllefl\u00f8yten (Die Zauberfl\u00f6te), K 620, opera i tre akter (1791). Tekst: Emanuel Schikaneder. Anna i De lystige koner i Windsor (Die lustigen Weiber von Windsor), opera i tre akter (1849). Tekst: Salomon Hermann Mosenthal etter skuespillet The Merry Wives of Windsor av Shakespeare. Mikal i Saul og David, FS 25, opera i fire akter (1902). Tekst: Einar 2\n\n3 Christiansen etter tekster fra Det gamle testamente. Puccini, Giacomo Mimi i La Boh\u00e8me, SC 67, opera i fire akter (1896). Tekst: Luigi Illica og Giuseppe Giacosa etter romanen Sc\u00e8nes de la vie de boh\u00e8me av Henri Murger. Puccini, Giacomo Minnie i Piken fra det gyldne vesten (La fanciulla del West), SC 78, opera i tre akter (1910). Tekst: Guelfo Civinini og Carlo Zangarini etter skuespillet The Girl of the Golden West av David Belasco. Puccini, Giacomo Magda i Svalen/Svalan (La rondine), SC 83, opera i tre akter (1917). Tekst: Giuseppe Adami etter Alfred Maria Willner og Heinz Reichert. Puccini, Giacomo S\u00f8ster Angelica i S\u00f8ster Angelica/Suor Angelica), SC 87, opera i \u00e9n akt (1918). Tekst: Giovaccchino Forzano. Puccini, Giacomo Gjetergutten i Tosca, SC 69, opera i tre akter (1900). Tekst: Luigi Illica og Giuseppe Giacosa etter skuespillet La Tosca av Victorien Sardou. Puccini, Giacomo Tosca i Tosca, SC 69, opera i tre akter (1900). Tekst: Luigi Illica og Giuseppe Giacosa etter skuespillet La Tosca av Victorien Sardou. Purcell, Henry Dido i Dido og Aenaes (Dido and Aenaes), Z 626, opera i tre akter (1868).Tekst: Nahum Tate. Schjelderup, Gerhard En engel i En hellig aften (En hellig Aften), opera i \u00e9n akt (1915). Tekst: Gerhard Schjelderup. Schjelderup, Gerhard Emilie i V\u00e5rnatt (Vaarnat), opera i \u00e9n akt (1908). Tekst: Gerhard Schjelderup. Sinding, Christian Dafne i Det hellige Berg (Der heilige Berg), op.111, opera i forspill og to akter (1914). Tekst: Dora Duncker. Sinding, Christian Den unge Dion i Det hellige Berg (Der heilige Berg), op.111, opera i Verdi, Giuseppe forspill og to akter (1914). Tekst: Dora Duncker. Aida i Aida, opera i fire akter (1871). Tekst: Andrea Ghislanzoni etter en fortelling av Auguste Mariette. Verdi, Giuseppe Amelia i Maskeballet (Un ballo in maschera), opera i tre akter (1859). Tekst: Antonio Somma etter librettoen Gustave III, ou Le bal masqu\u00e9 av Eug\u00e8ne Scribe. Verdi, Giuseppe Wagner, Richard Wagner, Richard Wagner, Richard Wagner, Richard Wagner, Richard Wagner, Richard Wagner, Richard Wagner, Richard Desdemona i Otello (Otello), opera i fire akter (1887). Tekst: Arrigo Boito etter skuespillet Othello, or the Moor of Venice av Shakespeare. Senta i Den flygende hollender (Der fliegende Holl\u00e4nder), opera i tre akter (1843). Tekst: Richard Wagner. Br\u00fcnnhilde i Ragnarokk (G\u00f6tterd\u00e4mmerung), opera i prolog og tre akter, fjerde del av Der Ring des Nibelungen (1876). Tekst: Richard Wagner. Gutrune i Ragnarokk (G\u00f6tterd\u00e4mmerung), opera i prolog og tre akter, fjerde del av Der Ring des Nibelungen (1876). Tekst: Richard Wagner. Tredje norne i Ragnarokk (G\u00f6tterd\u00e4mmerung), opera i prolog og tre akter, fjerde del av Der Ring des Nibelungen (1876). Tekst: Richard Wagner. Elsa i Lohengrin, WWV 75, opera i tre akter (1850). Tekst: Richard Wagner. Eva i Mestersangerne i N\u00fcrnberg (Die Meistersinger von N\u00fcrnberg), WWV 96, opera i tre akter (1868). Tekst: Richard Wagner. Kundry i Parsifal (Parsifal), WWV 111, opera i tre akter (1882). Tekst: Richard Wagner. Br\u00fcnnhilde i Siegfried (Siegfried), WWV 86 C, opera i tre akter, tredje 3\n\n4 Wagner, Richard Wagner, Richard Wagner, Richard Wagner, Richard Wagner, Richard Weber, Carl Maria von Weber, Carl Maria von Weber, Carl Maria von Weinberger, Jarom\u00edr del av Der Ring des Nibelungen (1876). Tekst: Richard Wagner. Elisabeth i Tannh\u00e4user (Tannh\u00e4user und der S\u00e4ngerkrieg auf Wartburg), WWV 70, opera i tre akter (1845). Tekst: Richard Wagner. Isolde i Tristan og Isolde (Tristan und Isolde), WWV 90, opera i tre akter (1865). Tekst: Richard Wagner. Br\u00fcnnhilde i Valkyrien (Die Walk\u00fcre), WWV 86 B, opera i tre akter, andre del av Der Ring des Nibelungen (1870). Tekst: Richard Wagner. Ortlinde i Valkyrien (Die Walk\u00fcre), WWV 86 B, opera i tre akter, andre del av Der Ring des Nibelungen (1870). Tekst: Richard Wagner. Sieglinde i Valkyrien (Die Walk\u00fcre), WWV 86 B, opera i tre akter, andre del av Der Ring des Nibelungen (1870). Tekst: Richard Wagner. Fatime i Abu Hassan, opera i \u00e9n akt (1811). Tekst: Franz Carl Hiemer etter et motiv i Tusen og \u00e9n natt. Agathe i Jegerbruden (Der Freisch\u00fctz), op.77,j 277, opera i tre akter (1821). Tekst: Johann Friedrich Kind etter Gespensterbuch av Johann August Apel og Friedrich Laun. Rezia i Oberon, J 306, opera i to akter (1826). Tekst: James Robinson Planch\u00e9 etter det tyske diktet Oberon av Christoph Martin Wieland. Dorota i Schwanda (Svanda dud\u00e1k), opera i to akter (1926). Tekst: Milo\u0161 Kare\u0161 etter en gammel tsjekkisk fortelling. 2. Operetter og syngespill Alfabetisk ordnet etter komponistens navn. Alix, Victor You-You i You-You, operette i tre akter (1922). Tekst: Jacques Ardot og Jacques Sirrah. Christin\u00e9, Henri Fru Phidias i Phi-Phi, operette i tre akter (1918). Tekst: Albert Willemetz og Fabien Solar. Fall, Leo Alice i Dollarprinsessen (Die Dollarprinzessin), operette i tre akter (1907). Tekst: Alfred Maria Willner og Fritz Gr\u00fcnbaum. Gilbert, Jean Grevinne Mariana i Damen i hermelin (Die Frau im Hermelin), operette i tre akter (1919). Tekst: Rudolf Schanzer og Ernst Welisch. I forestillingen p\u00e5 Mayol ble rollen som Grevinne Mariana kalt Marianne. Gilbert, Jean Delia Gill i Filmens dronning (Die Kinok\u00f6nigin), operette i tre akter (1913). Tekst: Georg Okonkowski, Alfred Sch\u00f6nfeld og Julius Freund. Gilbert, Jean Melissa i Lucullus (Die Braut des Lukullus), operette i tre akter (1921). Tekst: Rudolph Schanzer og Ernst Welisch. Granichstaedten, Bruno Nadja i Orloff (Der Orlow), operette tre akter (1925). Tekst: Ernst Marischka og Bruno Granichstaedten. I forestillingen med operetteturn\u00e9en ble rollen som Nadja kalt Nadia. K\u00e1lm\u00e1n, Emmerich Odette Darimonde i Bajaderen (Die Bayadere), operette i tre akter (1921). Tekst: Julius Brammer og Alfred Gr\u00fcnwald. K\u00e1lm\u00e1n, Emmerich Fyrstinne Feodora Palinska i Cirkusprinsessen (Die Zirkusprinsessin), 4\n\n5 operette i tre akter (1926). Tekst: Julius Brammer og Alfred Gr\u00fcnwald. I forestillingen p\u00e5 Casino ble rollen som Fyrstinne Feodora Palinska kalt Fyrstinnen. K\u00e1lm\u00e1n, Emmerich Mariza i Grevinne Mariza (Gr\u00e4fin Mariza), operette i tre akter (1924). Tekst: ulius Brammer og Alfred Gr\u00fcnwald). K\u00e1lm\u00e1n, Emmerich Fyrstinne Jutta i Piken fra Holland (Das Hollandweibchen), operette i tre akter (1920). Tekst: Leo Stein og B\u00e9la Jenbach. I forestillingen i K\u00f8benhavn og p\u00e5 Mayol ble rollen som Fyrstinne Jutta kalt Helena Maria. K\u00e1lm\u00e1n, Emmerich Fyrstinne Alexandra Maria i Karnevalsdronningen (Die Faschingsfee), operette i tre akter (1917). Tekst: Alfred Maria Willner og Rudolf \u00d6sterreicher. I forestillingen p\u00e5 Casino ble rollen som Fyrstinne Alexandra Maria kalt Alexandra Maria. Kollo, Walter Marietta i Marietta, operette i tre akter (1923). Tekst: Robert Bodanzky og Bruno Hardt-Warden. Krausz, Michael Grevinnen i En kvinne av format (Eine Frau von Format), operette i tre akter (1927). Tekst: Rudolf Schanzer og Ernst Welisch. K\u00fcnneke, Eduard Julia de Weert i Fetteren fra Batavia (Der Vetter aus Dingsda), operette i tre akter (1921). Tekst: Herman Haller og Rideamus (eg. Fritz Oliv\u00e9n) etter Max Kempner-Hochst\u00e4dt. K\u00fcnneke, Eduard Grevinne Francesca i N\u00e5r kj\u00e6rligheten v\u00e5kner (Wenn Liebe erwacht), operette i tre akter (1920). Tekst: Herman Haller og Rideamus (eg. Fritz Oliv\u00e9n) etter skuespillet Renaissance av Franz von Sch\u00f6ntan og Franz Koppel-Ellfeld. I forestillingen p\u00e5 Mayol ble rollen som Grevinne Francesca kalt Grevinnen. Leh\u00e1r, Franz Margit i Lille lerke (A pacsirta), operette i tre akter (1918). Tekst: Alfred Maria Willner (Ferenc Martos) og Heinz Reichert. Leh\u00e1r, Franz Zorika i Sig\u00f8ynerblod (Zigeunerliebe), operette i tre akter (1910). Tekst: Alfred Maria Willner (Ferenc Martos) og Robert Bodanzky. Lincke, Paul Sascha i Gri-Gri (Grigri), operette i tre akter (1911). Tekst: Heinz Bolten-Baeckers og Henriot Chanel etter Jules Chanel. I forestillingen p\u00e5 Casino ble Saschas rolle kalt Yvonne. Offenbach, Jacques Orestes i Den skj\u00f8nne Helene (La b\u00e9lle Hel\u00e8ne), operette i tre akter (1864). Tekst: Henri Meilhac og Ludovic Hal\u00e9vy. Offenbach, Jacques Diana i Orfevs i underverdenen (Orph\u00e9e aux enfers), operette i fire akter (1858). Tekst: Hector-Jonathan Cr\u00e9mieux og Ludovic Hal\u00e9vy. Offenbach, Jacques Evrydike i Orfevs i underverdenen (Orph\u00e9e aux enfers), operette i fire akter (1858). Tekst: Hector-Jonathan Cr\u00e9mieux og Ludovic Hal\u00e9vy. Offenbach, Jacques Fiorella i R\u00f8verne (Les Brigands), operette i tre akter (1869). Tekst: Robert Planquette Henri Meilhac og Ludovic Hal\u00e9vy. Germaine i Cornevilles klokker (Les Cloches de Corneville), operette i tre akter (1877). Tekst: Louis Clairville og Charles Gabet etter et skuespill av Charles Gabet. Rodgers, Richard Fru Dennison i Venninnen (The Girl Friend), operette i to akter (1926). Tekst: Herbert Fields og Lorenz Hart. Strauss d.y. Johann Rosalinde i Flaggermusen (Die Fledermaus), operette i tre akter (1874). Tekst: Karl Haffner og Richard Gen\u00e9e etter Le R\u00e9veillon av Henri Meilhac og Ludovic Hal\u00e9vy. Strauss d.y. Johann Arsena i Sig\u00f8ynerbaronen (Der Zigeunerbaron), operette i tre akter (1885). Tekst: Ignaz Schnitzer etter en fortelling av M\u00f3r Jokai. 5\n\n7 H\u00e4ndel, Georg Friedrich H\u00e4ndel, Georg Friedrich Krenek, Ernst Rossini, Gioacchino Schubert, Franz Schubert, Franz fire sangsolister, kor og orkester (1742). Tekst: Charles Jennens fra Kong James Bibel og fra Salmenes Bok. Salomons dronning i Solomon, HVW 67, oratorium i tre akter skrevet for \u00e5tte sangsolister, kor og orkester (1749). Tekst: Salomos ordspr\u00e5k i Bibelen. F\u00f8rste mor i Solomon, HVW 67, oratorium i tre akter skrevet for \u00e5tte sangsolister, kor og orkester (1749). Tekst: Salomos ordspr\u00e5k i Bibelen. Solistpartiet i finalen av Der Triumph der Empfindsamkeit, op.43a (Johann Wolfgang Goethe). Orkesterverk til Gotehe Sopranpartiet i messen Stabat mater. Tekst: tekster fra Bibelen. Mirjam i kantaten Mirjams Siegesgesang, op.136, D.942. Tekst: Bibelens beretning om Miriam, bearbeidet av Franz Grillparzer. Sopranpartiet i messe No 2 i G-dur, D 167. Tekst: tekster etter Bibelen. 4. Skuespill, lystspill, revy, komedier og farser. Alfabetisk ordnet etter forfatterens navn. Aanrud, Hans En kokkekone i Storken, komedie. Bache/Thorleif Klausen Solist i Verden og Vi, revy (1924). B\u00f8gh, Erik Kirsten Flagstad spilte klav\u00e9r til Ektemannens representant, lystspill. Clasen, Friman Fra L\u00f8rdag Nat til Mandag Morgen, revy i tre akter (1923). (Lyktemanden) Egge, Peter Kirsten Flagstad spilte klav\u00e9r til Sivert og hans betenkeligheter, lystspill.. Hodell, Frans Kirsten Flagstad spilte klav\u00e9r til Andersen, Pettersen og Lundstr\u00f8m, komedie. Krag, Vilhelm Kirsten Flagstad spilte klav\u00e9r til Baldevins bryllup, revy. Landstad, Magnus Brostrup Kirsten Flagstad spilte klav\u00e9r og arrangerte musikk (Beethoven, Wagner, Grieg) til Bryllupet i Ravnekrok, revy i to akter. Oehlenschl\u00e4ger, Adam Fylla) i Hagbarth og Signe (Hagbart og Signe), skuespill i fem akter (1816). I forestillingen p\u00e5 friluftsteatret p\u00e5 Frogner ble rollen som Fylla kalt Valborg. Sienkiewicz, Henryk Acte i Quo vadis, skuespill (1896). En Kongsberg-Borger Markedsl\u00f8yer p\u00e5 Hotel Komfort, farse. 7\n11 Brahms, Johannes Feldeinsamkeit (Ich ruhe still im hohen gr\u00fcnen Gras), nr.2 fra op.86, Sechs Lieder. Tekst: Hermann Allmers. Brahms, Johannes Fr\u00fchlingstrost (Es weht um mich Narzissenduft), nr.1 fra op.63, Neun Lieder und Ges\u00e4nge f\u00fcr eine Singstimme und Klavier. Tekst: Gottfried von Schenkendorff. Brahms, Johannes Heimweh II (O w\u00fcsst ich doch den Weg zur\u00fcck), nr.8 fra op.63, Neun Lieder und Ges\u00e4nge f\u00fcr eine Singstimme und Klavier. Tekst: Klaus Groth. Brahms, Johannes Junge Lieder I (Meine Liebe ist gr\u00fcn wie der Fliederbusch), nr.5 fra op.63, Neun Lieder und Ges\u00e4nge f\u00fcr eine Singstimme und Klavier. Tekst: Felix Schumann. Brahms, Johannes Liebe und Fr\u00fchling I (Wie sich Rebenranken schwingen), nr.2 fra op.3, Sechs Ges\u00e4nge f\u00fcr eine Tenor- oder Sopranstimme und Klavier. Tekst: August Heinrich Hoffmann von Fallersleben. Brahms, Johannes Liebestreu (O versenk', o versenk' dein Leid), nr.1 fra op.3, Sechs Ges\u00e4nge f\u00fcr eine Tenor- oder Sopranstimme und Klavier. Tekst: Robert Reinick. Brahms, Johannes Muss es eine Trennung geben, nr.12 fra op.33, Romanzen - Magelone-Lieder f\u00fcr eine Singstimme und Klavier. Tekst: Johann Ludwig Tieck. Brahms, Johannes Sind es Schmerzen, sind es Freuden, nr.3 fra op.33, Romanzen - Magelone-Lieder f\u00fcr eine Singstimme und Klavier. Tekst: Johann Ludwig Tieck. Brahms, Johannes So willst du des Armen, nr.5 fra op.33, Romanzen - Magelone-Lieder f\u00fcr eine Singstimme und Klavier. Tekst: Johann Ludwig Tieck. Brahms, Johannes St\u00e4ndchen (Der Mond steht \u00fcber dem Berge), nr.1 fra op.106 fra F\u00fcnf Lieder f\u00fcr eine Singstimme und Klavier. Tekst: Franz Theodor Kugler. Brahms, Johannes Therese (Du milchjunger Knabe), nr. 1 fra op.86, Sechs Lieder f\u00fcr eine tiefere Stimme mit Begleitung des Pianoforte von Johannes Brahms. Tekst: Gottfried Keller. Brahms, Johannes Von ewiger Liebe (Dunkel, wie dunkel in Wald und in Feld\\!), nr.1 fra op.43, Vier Ges\u00e4nge f\u00fcr eine Singstimme und Klavier. Tekst: Josef Wenzig. Brahms, Johannes Wie froh und frisch mein Sinn sich hebt, nr.14 fra op.33, Romanzen - Magelone-Lieder f\u00fcr eine Singstimme und Klavier. Tekst: Ludwig Tieck. Bridge, Frank Love went A-riding. Tekst: Mary Coleridge. Bull, Ole S\u00e6tergjentens S\u00f8ndag (Paa Solen jeg ser, det lider alt frem). Tekst: J\u00f8rgen Moe. B\u00f8rresen, Hakon Hvis du har varme tanker, nr.4 fra op.2. Tekst: Helena Augusta Nyblom. Cadman, Charles W. From the Land of the sky-blue Water, nr.1 fra op.45, Four American Indian Songs. Tekst: Nelle Richmond Eberhart. Carlsen, Carsten Aftenbetraktning. Tekst: Herman Wildenvey. Carlsen, Carsten Avers og revers. Tekst: Michael Krohn. Carlsen, Carsten L\u00f8vfall. Tekst: Ove Gude Furu. Carlsen, Carsten Prismer. Tekst: Herman Wildenvey. Carlsen, Carsten V\u00e5ren og jeg og du. Tekst: ukjent forfatter. Carpenter, John Alden Gitanjali (Song Offerings), nr 1-6. Tekst: Rabindranath Tagore. Carpenter, John Alden I am like a remnant of a cloud of Autumn, nr.4 fra Gitanjali (Song 11\n\n12 Carpenter, John Alden Carpenter, John Alden Carpenter, John Alden Carpenter, John Alden Carpenter, John Alden Charles, Ernest Charles, Ernest Cimara, Pietro Cleve, Halfdan Cleve, Halfdan Delius, Frederick Dichmont, William Dvorak, Antonin D\u00f8rumsgaard, Arne D\u00f8rumsgaard, Arne D\u00f8rumsgaard, Arne D\u00f8rumsgaard, Arne D\u00f8rumsgaard, Arne D\u00f8rumsgaard, Arne D\u00f8rumsgaard, Arne Eggen, Arne Elgar, Edward Faur\u00e9, Gabriel Faur\u00e9, Gabriel Foster, Stephen Franck, C\u00e9sar Franck, Johann Wolfgang/ arr. Arne D\u00f8rumsgaard. Offerings). Tekst: Rabindranath Tagore. Light, my light, the world-filling light, nr.6 fra Gitanjali (Song Offerings). Tekst: Rabindranath Tagore. On the day when death will knock at thy door, nr.2 fra Gitanjali (Song Offerings). Tekst: Rabindranath Tagore. On the seashore of endless worlds children meet, nr.5 fra Gitanjali (Song Offerings). Tekst: Rabindranath Tagore. The sleep that flits on baby s eyes does anybody know from where it comes, nr.3 fra Gitanjali (Song Offerings). Tekst: Rabindranath Tagore. When I bring to you colour d toys, my child, nr.1 fra Gitanjali (Song Offerings). Tekst: Rabindranath Tagore. Spendthrift. Tekst: Sarojini Naidu. When I have sung my songs for You. Tekst: Ernest Charles. Stornello (Son come i chicchi della melograna). Tekst: Arnaldo Fratelli. Kveldtone. Tekst: Olaf Schou. Et Billed. Tekst: Olaf Schou. Love s Philosophy (The fountains mingle with the River) fra Three Songs, the words by Shelley. Tekst: Percy Shelley. Spirit of Life (Oh, I am a wave of the rolling sea). Tekst: Arthur Rutherford. Songs my Mother taught me, nr.4 fra op.55, Cigansk\u00e9 melodie. Tekst: ukjent forfatter. Oversettelse: Natalia Macfarren. En hustavle (Det er en lykke i livet), nr1 fra op.5. Tekst: Arnulf \u00d8verland. G\u00f6m mig, g\u00f6m mig, blinda m\u00f6rker, nr3 fra op.17, Sanger under stjernene. Tekst: Erik Blomberg. Jorden \u00e4r m\u00e4nniskans hem, op.17, Dikter. Tekst: Erik Blomberg. Sn\u00f8lyse, nr.5 fra op.12. Tekst: Hans Henrik Holm. S\u00f8vnen, nr.1 fra op.6. Tekst: Arnulf \u00d8verland. Var inte r\u00e4dd f\u00f6r m\u00f6rkret, nr1 fra op.17, Sanger under stjernene. Tekst: Erik Blomberg. Var stilla, hj\u00e4rta, nr4 fra op.17, Sanger under stjernene. Tekst: Erik Blomberg. Salme II (\u00c6re det evige for\u00e5r i livet). Tekst:(Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson. Speak, Music (Speak, speak, music, and bring to me), nr.2 fra op.41, Two Songs. Tekst: Arthur Christopher Benson. Fleur jet\u00e9e (Carry off my folly), nr.2 fra op.39, 4 sanger.tekst: Armand Silvestre. Le Secret (I want the morning not to know), nr.3 fra op.23, 3 sanger. Tekst: Armand Silvestre. Old Folks at Home (Way down upon de Swanee Ribber). Tekst: William Prescott Foster. Sopranpartiet i Les Beatitudes, M 53, oratorium i prolog og \u00e5tte deler skrevet for \u00e5tte sangsolister, kor, orgel og orkester. Tekst: Saligprisningene i Bibelen. Auf, auf zu Gottes Lob. Tekst: ukjent forfatter. 12\n\n16 Sch\u00f6pfung). Tekst: Johann Peter Salomon og Baron Gottfried van Swieten basert p\u00e5 Skapelsen og Salmenes Bok i Bibelen. Head, Michael The Happy Wanderer. Tekst: Helen Taylor. Head, Michael The little road to Bethlehem. Tekst: Margaret Rose. Head, Michael Nocturne (The rim of the moon), fra Over the rim of the moon. Tekst: Francis Ledwidge. Heise, Peter Den ene av Dyvekes Sange. Hurum, Alf Blonde n\u00e6tter (I de forunderlig blonde n\u00e6tter), nr.1 fra op.13, Sanger. Tekst: Vilhelm Krag. Hurum, Alf Det var en deilig hane, nr.4 fra op.13, Sanger. Tekst: Vilhelm Krag. Hurum, Alf Gr\u00e6d kun, du blege bedr\u00f8vede barn, nr.3 fra op.12, Sanger. Tekst: Vilhelm Krag. Hurum, Alf Hymne til solen (Gloria in excelsis), nr.3 fra op.11, Sanger. Tekst: Theodor Caspari. Hurum, Alf Jeg l\u00f8fter mitt \u00f8ye, nr.2 fra op.19. Tekst: Salme 21i Bibelen. Hurum, Alf Vi sees igjen (Och v\u00e5rsol lyste vid \u00f6sterns bryn), nr.1 fra op.11, Sanger. Tekst: Viktor Rydberg. H\u00e5kanson, Knut Budb\u00e4rerskan, op.41. Tekst: Erik Lindorm. H\u00e5kanson, Knut Det var en Dag s\u00e5 let og lys, nr.2 fra op.17, To viser af Konges\u00f6nner. Tekst: Helge Rode. H\u00e5kanson, Knut Ett litet barn (H\u00e4r i din kammar), nr.2 fra op.29a, Till ett litet barn fra Tv\u00e5 dikter af Vitalis. Tekst: Fredrik Vetterlund. H\u00e5kanson, Knut Kurbitzm\u00e5lning (Jag m\u00e5lar en ros), nr.3 fra op.38, Tre S\u00e5nger. Tekst: Erik Axel Karlfeldt. H\u00e5kanson, Knut N\u00e5gon har kysst min panna, op. 22, Tv\u00e5 S\u00e5nger. Tekst: Johan Ludvig Runeberg. H\u00e5kanson, Knut Till et sk\u00f6nt barn, nr.1 fra op.29a, Till ett litet barn fra Tv\u00e5 dikter af Vitalis. Tekst: Erik Sj\u00f6berg. H\u00e5kanson, Knut Vad skall man sjunga f\u00f6r flickor, nr.1 fra op.38, Tre S\u00e5nger. Tekst: Erik Axel Karlfeldt. Irgens-Jensen, Paul Ludvig Altar (Her er eit helga altar). Tekst: Haldis Moren Vesaas. Isolfsson, P\u00e0ll Kantate til Islands 1000 \u00e5rs fest. Tekst: ukjent forfatter. Johansen, David Monrad I Vaagelidann (Der tykkjer eg so vent \u00e5 vera), nr.7 fra op.6, Syv Sange. Tekst: ukjent forfatter. Jonson, Josef Under h\u00e4ggarna. Tekst: Jarl Hemmer. Jordan, Sverre Es naht der Herbst, nr.2 fra op.15, Fire Sange. Tekst: Paul R\u00e9mers. Jordan, Sverre En sang fra melodramaet Feberdigte op.13. Tekst: Knut Hamsun. Jordan, Sverre In der Fremde, nr.2 fra op.11, Fire Sange. Tekst: J.I. Eichendorff. Jordan, Sverre Jeg dr\u00f8mte, nr.1 fra op.15, Fire Sange. Tekst: J. Gudlaugson. Jordan, Sverre Morgen, nr.1 fra op.21, Seks Sange. Tekst: Gabriel Scott. Jordan, Sverre Og se, hun kom (Og se hun kom i mod ham paa lette Englefjed), nr.5 fra op.2, Sange. Tekst: Helge Rode. Jordan, Sverre Pil og Bue, nr. 2 fra op.33, Fire Sange med klaver. Tekst: Arne Paasche Aasen. Jordan, Sverre U-\u00e5r, nr.1 fra op. 41, Fire sanger. Tekst: Ragnvald Vaage. Jordan, Sverre Wohin (Ich h\u00f6rt' ein B\u00e4chlein rauschen), nr.1 fra op.7, F\u00fcnf Lieder f\u00fcr eine Singstimme. Tekst: Wilhelm M\u00fcller. Kernochan, Marshall Rutgers We two together (Shine\\! Shine\\! Shine\\!). Tekst: Walt Whitman. Kielland, Olav Fjell-lengt, nr.1 fra op 14, Mot Bl\u00e5sn\u00f8h\u00f8gdom. Tekst: Ola Setrom. 16\n\n18 McArthur, Edwin Night. Tekst: Charles Hanson Towne. McArthur, Edwin Spring came. McArthur, Edwin Summer went. McArthur, Edwin We Have Turned Again Home. McDonald, Harl Break of day ('Tis true, 'tis day; what though it be?). Tekst: John Donne. Melartin, Erkki O, Herre (O, Herre, jeg er meget tr\u00e6t), nr.1 fra op.13, stanzas 1-2,4. Tekst: Vilhelm Krag. Mendelssohn- Bartholdy, Felix H\u00f6r mein Bitten, Herr (Hear my Prayer), WoO 15, Hymne f\u00fcr eine Sopranstimme mit Chor und Orgelbegleitung. Tekst: William Bartholomew etter tekster fra Bibelen. Mendelssohn- Bartholdy, Jerusalem\\! Die du t\u00f6test die Propheten, arie fra Paulus, op.36, Felix oratorium med 45 satsar skrevet for fire sangsolister, kor og orkester. Tekst: Julius Schubring etter tekster fra Bibelen. Mendelssohn- Bartholdy, O rest in the Lord, arie fra Elias, op.70, oratorium i to akter skrevet Felix for fem sangsolister, kor og orkester. Tekst: Julius Schubring og Karl Klingemann etter tekster fra Bibelen. Merikanto, Oskar Skogsduvors toner, nr.1 fra op.47, Sanger for stemme og klav\u00e9r. Tekst: Eino Leino. Meyer-Helmund, Erik Das Zauberlied (Wenn dein ich denk', dann sinn' ich oft in tr\u00e4umerischem Gang) Paa Dr\u00f8mmevinger fl\u00f8j jeg tidt, nr.2 fra op.21, Wenn dein ich denk', dann sinn' ich oft in tr\u00e4umerischem Gang. Tekst: Georg von Dyherrn. Meyer-Helmund, Erik Paa Dr\u00f8mmevinger fl\u00f8j jeg tidt. Monk, William Henry O bli hos mig, Nu er det aftentid /Abide with me; fast falls the eventide. Tekst: Henry Francis Lyte. Oversettelse: Gustav Jensen. Havergal, Frances R./ On Our Way Rejoicing. Tekst: John Samuel Bewley Monsell. Hermas Mozart, Wolfgang Amadeus Bei M\u00e4nnern, welche Liebe f\u00fchlen, Paminas og Papagenos duett fra operaen Tryllefl\u00f8yten. Tekst: Emanuel Schikaneder. Mozart, Wolfgang Amadeus La ci darem la mano, Zerlina og Don Giovannis duett fra operaen Don Giovanni, KV 527. Tekst: Lorenzo Da Ponte. Nielsen, Carl Italiensk hyrdearie, nr.1 fra op.54, Amor og Digteren - Scenemusik, FS.150. Tekst: Sophus Micha\u00eblis after Guido Cavalcanti. Nielsen, Carl Sommersang, nr.3 fra op.10, Sange af Ludvig Holstein. Tekst: Ludvig Detlaf Greve Holstein. Nielsen, Carl Studie efter naturen, FS. 82. Tekst: Hans Christian Andersen. Nielsen, Carl \u00c6bleblomst, nr.1 fra op.10, Sange af Ludvig Holstein. Tekst: Ludvig Detlaf Greve Holstein. Nistad, Hans Ihlen Hjelp mig, Herre Krist \u00e5 strida. Tekst: Anders Hovden. Nistad, Hans Ihlen Men st\u00f8rre er dog Gud. Tekst: J\u00f8rgen Munk. Nordraak, Richard Ingrid Sletten av Sillejord. Tekst: Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson. Nordraak, Richard Norges nasjonalsang (Ja, vi elsker dette landet). Tekst: Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson. Ochs, Siegfried/ arr. Arne Dank sei Dir, Herr / Praise Ye the Lord. (Tidligere betraktet som D\u00f8rumsgaard H\u00e4ndels verk. Han brukte arien i Messiah). Olsen, Ole Solefaldssang. Tekst: Nordahl Rolfsen. Olsen, Carl Gustav Sparre Kvi tralar det ikkje lenger i Skogen. Tekst: Kristofer Uppdal. Puccini, Giacomo Bimba dagli occhi pieni di malia, duett fra operaen Madame Butterfly, SC 74. Tekst: Luigi Illica and Giuseppe Giacosa. Puccini, Giacomo Chi il ble sogno di Doretta fra operaen La Rondine. Tekst: Giuseppe 18\n\n Henry Purcell: Dido and Aeneas (1689)\") VELKOMMEN Strinda Ungdomskorps er glade for \u00e5 kunne \u00f8nske v\u00e5rt publikum velkommen til \u00e5rets fineste og mest spesielle konsert for v\u00e5r del. Vi har lenge sett fram til denne dagen da vi f\u00e5r tatt fram annen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad1c208e-5377-488b-99d9-a0e3fc6ea68c"}
+{"url": "http://fkkvik.no/index.php/senior-b/123-vegard-klund", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:14Z", "text": "## Comeback kid\n\nPublisert tirsdag 29. september 2015 23:20 | Skrevet av Vegard Klund\n\n\u00a0\n**Tross feiende flott fotball fra hjemmelaget, er det ikke 3 poeng og opprykksh\u00e5p som blir den store snakkisen etter kampen. \u00a0\u00a0**\n\n\u00a0\n\nF\u00f8r kampen mot Leik 2 var det stor usikkerhet blant den trofaste Kvikfansen. Hvem blir kveldens kondukt\u00f8r for Kviklokomotivet? Forlater Tokerud glamor\u00f8se Mosj\u00f8en og Tiendebytte for \u00e5 lede kampen, eller f\u00e5r de erfarne herremennene L\u00f8kken, Aspaas og Larsen fornyet tillitt etter braksuksessen mot Mosj\u00f8en? Tross splittelsen i fanskaren, m\u00f8ter Tokerud opp. Mer rakrygget enn f\u00f8r og med et glis skeivere enn \u00ad\u00ad\u00ad\u00addetta t\u00e5rnet i Pisa, om munnen. Vi er klare for kamp.\n\nAlt ligger til rette for en flott fotballkveld, med flombelysning og et lett yrende regnv\u00e6r p\u00e5 den mektige Sparebank 1 banen Rosenborg. Kvikgjengen entrer banen med en artig blanding av selvsikkerhet og t\u00f8ysenhet enhver spillegruppe i 6. divisjon misunner. Klokken rekker ikke \u00e5 passere kvarteret f\u00f8r den f\u00f8rste kula sitter i kassa. Unge og lovende Alm\u00e5s kommer alene mot keeper. I det han skal runde keeperen med tidenes st\u00f8rste finteutslag ser han en (m\u00e5l)k\u00e5t Hoff i sidesynet, og lar Hoff f\u00e5 gleden av \u00e5 f\u00f8re hjemmelaget opp i ledelsen. Etter 1-0 m\u00e5let slurver de bl\u00e5hvite p\u00e5 den siste tredjedelen, samtidig som de har god kontroll defensivt.\u00a0\n\nI pausen blir vi enige om \u00e5 punktere kampen s\u00e5 fort som mulig. F\u00e5 kontroll. Stikke hull i Leikballongen. Sju minutter ut i andre omgang f\u00e5r Tom-Andr\u00e9 ballen rett utenfor sekstenmeteren, drar seg forbi en svimmel Leikfigur, vender opp, og med sitt hovmesterblikk serverer han ballen til Hoff. Da blir det ofte m\u00e5l. Ogs\u00e5 denne gangen. Bra for oss. Fem minutter senere spiller Audun uselvisk til Hoff alene mot keeper, som ikke har nevneverdige problemer med \u00e5 f\u00e5 sitt andre hattrick p\u00e5 to kamper. Herfra og ut er det ingen tvil om hvor poengene vil havne. Midtveis i den andre omgangen \u00f8ker Tom ledelsen til 4-0 etter \u00e5 ha blitt spilt fri av Bj\u00f8rnar. M\u00e5l nummer fem er en perle servet av Sondre. Han f\u00e5r ballen etter en flikk fra Tom, og fra 25 meter syns han det var like greit \u00e5 curle ballen vakkert over en forfjamset keeper.\u00a0 S\u00e5 skjer det noe underlig. Noe som en hel fotballverden har ventet p\u00e5. Om ikke en hel fotballverden, s\u00e5 i hvert fall noe den dr\u00f8yt tyvemanns store toppen til Kvik2 har ventet p\u00e5. \u00a0I det 83. spilleminutt velger trener Tokerud \u00e5 sette inn Kviks d\u00e5rligst trente spiller i troppen, nemlig han selv\\! \u00a0For \u00e5 vise fansen, styret og spillerne hvem som virkelig er sjefen, gir han blaffen i utstyrskravet fra botansvarlig og entrer banen if\u00f8rt joggesko og bukse. Men hva har vel utsyr \u00e5 si n\u00e5r man har en pasningssikkerhet p\u00e5 svimlende 100%??\n\nTo minutter f\u00f8r full tid kommer kampens siste m\u00e5l. En rutinert mann ved navn Nils Ola Aspaas, popul\u00e6rt kalt Banan-Nils, blir spilt igjennom av H\u00e5vard og setter siste h\u00e5nd p\u00e5 verket. 6-0.\n\nN\u00e5 gjenst\u00e5r det kun to kamper av \u00e5rets sesong. Sesongavslutningen blir en real neglebiter, det er sikkert og visst.\u00a0  \n  \n\n**Kampfakta  \n***Av: Even Tokerud*\u00a0\n\nM\u00e5l:  \n**1-0.**\u00a015 min: Magnus H. (Lars A.)  \n**2-0.**\u00a052 min: Magnus H. (Tom)  \n**3-0.**\u00a057 min: Magnus H. (Audun)  \n**4-0.**\u00a075 min: Tom (Bj\u00f8rnar)  \n**5-0.**\u00a083 min: Sondre H. (Tom)  \n**6-0.**\u00a088 min: Nils (H\u00e5vard)\u00a0  \n  \n\nDagens kvikstjerner:\n\n\u2605\u2605\u2605 Tom-Andr\u00e9 Tomren\n\n\u2605\u2605 Magnus Hoff Johansen\n\n\u2605 Lars Alm\u00e5s, Vegard Klund\n\n| 6  | NTNUI             | 2 | 3 |\n| 7  | Stj\u00f8rdals-Blink 2 | 3 | 3 |\n| 8  | Vestbyen          | 3 | 3 |\n| 9  | Trygg/Lade        | 3 | 2 |\n| 10 | Levanger 2        | 2 | 1 |\n| 11 | Strindheim 2      | 2 | 1 |\n| 12 | Charlottenlund    | 1 | 0 |\n\n### Tabellen 6. div\n\n| \\# |              | K | P |\n| -- | ------------ | - | - |\n| 1  | Kvik 2       | 3 | 9 |\n| 2  | Mosvik       | 2 | 6 |\nTekst fra nyhetssidene v\u00e5re skal ikke gjengis uten henvisning til fkkvik.no. Alle bilder er rettighetsbelagt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "101aeca5-5552-4696-911d-db29f693cfa1"}
+{"url": "https://www.findus.no/forever-food-together/vare-standarder-for-brekraft/position-statements/healthier-meal-choices", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:37Z", "text": "        V\u00e5re wokblandinger er perfekt til wok-pannen eller i stekepannen. De er laget med ferske gr\u00f8nnsaker som gj\u00f8r at du hurtig kan lage en spennende middag. Tilsett kj\u00f8tt eller fisk, eller spis den slik den er.\u00a0\n      - Vegetar\n        Quorn-produktene kom p\u00e5 markedet i 1985. Siden den gang har produktene blitt solgt i mange land, inkludert Danmark og Sverige, og siden mars 2008 har de v\u00e6rt tilgjengelig i Norge.  \n          \n        Quorn-produktene er vegetariske, men de passer ogs\u00e5 bra til de som generelt \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge en sunn livsstil.  \n          \n        Findus selger tre ulike varianter, fileter, farse og biter.\n# Sunnere m\u00e5ltider\n\n#### M\u00e5l nr. 2:\n\n#### \u00abVi innoverer for \u00e5 hjelpe forbrukerne med \u00e5 velge sunnere m\u00e5ltider\u00bb\n\n## Hva er utfordringen?\n\nFNs organisasjon for ern\u00e6ring og landbruk ansl\u00e5r at en tredjedel av verdens befolkning er overvektig.  \nDet utgj\u00f8r nesten 2,4 milliarder mennesker.  \nDet er utbredt bekymring for de generelle helsekonsekvensene av \u00f8kningen i forekomsten av overvekt.\n\n## Hva er v\u00e5r tiln\u00e6rming?\n\nN\u00e5r vi utvikler nye produkter bruker vi N\u00f8kkelhullets standard som retningslinje. Vi vil utvikle sunne og gode produkter som hjelper forbrukere velge bra og balanserte m\u00e5ltider.\u00a0Vi bruker ogs\u00e5 et uavhengig ern\u00e6ringsr\u00e5d til \u00e5 veilede oss om ern\u00e6ringsstrategi.\u00a0Ern\u00e6ringsr\u00e5det best\u00e5r av akademikere og ern\u00e6ringseksperter fra landene hvor vi har v\u00e5re st\u00f8rste markeder. De gir oss en forst\u00e5else av den kulturelle dynamikken rundt mat og ern\u00e6ring.\n\nVi innlemmer deres policy og beste praksiser for \u00e5 oppn\u00e5 ern\u00e6ringsmessig balanse i v\u00e5rt Forever Food Together-innovasjonsprogram.\n\nFor eksempel har vi tatt i bruk et system for ern\u00e6ringsprofilering som er eksternt anerkjent. Det kan vurdere ern\u00e6ringsprofilen av v\u00e5re produkter p\u00e5 innovasjonsstadiet og p\u00e5virke utviklingen av nye oppskrifter.\u00a0Dette systemet kan ogs\u00e5 vise oss hvordan vi kan forbedre eksisterende produktoppskrifter slik at de oppfyller v\u00e5re ern\u00e6ringsm\u00e5l for Forever Food Together.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5640a87c-6c17-4074-a41e-cbae90479972"}
+{"url": "http://www.klikk.no/teknologi/mobil/article359925.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00498-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:55:27Z", "text": "## Lekker og god telefon\n\n### Samsung Omnia ligner ikke s\u00e5 rent lite p\u00e5 iPhone, og er en skikkelig lekker windowstelefon.\n\nKnut Arild Vold,\n\n**www.samsung.no**\n\nOppdatert 5.11.08\n\nPublisert 5.11.08\n\n\n\n \n5 MEGAPIKSLER: Samsung Omnia har et godt kamera med 5 megapikslers oppl\u00f8sning, men fotolyset er ikke godt nok til \u00e5 ta gode innend\u00f8rsbilder. \u00a9 Foto: Samsung\n\n#### **Fakta om Samsung Omnia**\n\n  - Skjerm: 3,2 tommer\n  - Oppl\u00f8sning: 240x400\n  - Turbo-3G: 7,2 Mbps\n  - GPS: Ja\n  - Wifi: Ja\n  - OS: Win 6.1\n  - Minnekort: MicroSD\n\n\n\nLars Vidar Nordli\n\n#### S\u00e5 mye str\u00f8m bruker dine digitale dingser\n\nHar du tenkt over hvor mye all str\u00f8mmen du mater inn i mobilen din i l\u00f8pet av ett \u00e5r egentlig koster?\n\n### Kort sagt:\n\n**+** God lagringsplass\n\n**+** Stilig\n\n  \n\n**-** Propriet\u00e6r str\u00f8m- og hodetelefonl\u00f8sning\n\nSamsung har gjort det dristige trekket \u00e5 fjerne n\u00e6r sagt alt av fysiske knapper p\u00e5 Omnia, og stole fullt og helt p\u00e5 den 3,2 tommer store ber\u00f8ringsf\u00f8lsomme skjermen. Mange vil nok foretrekke et mekanisk tastatur p\u00e5 en windowstelefon som skal brukes til kontorapplikasjoner, mail og andre avanserte oppgaver.\n\n**LES OGS\u00c5: Endelig en telefon som mest er en telefon**\n\n#### Akseptabel ber\u00f8ringsskjerm\n\nSkjermen p\u00e5 denne telefonen er heller ikke mer enn s\u00e5 vidt god nok til at dette g\u00e5r greit. Heldigvis fungerer Samsung sitt grensesnitt med store ikoner godt nok til at nesten alle oppgaver kan l\u00f8ses med fingrene, uten at man trenger \u00e5 finne fram pekepennen.\n\nPekepennen har ikke f\u00e5tt plass inne i selve telefonen, s\u00e5 den henges l\u00f8st p\u00e5 utsiden. En utrolig upraktisk l\u00f8sning, som ogs\u00e5 \u00f8ker faren for \u00e5 lage riper i skjermen n\u00e5r den ligger i lomma.\n\nMen Samsung skal f\u00e5 pluss for \u00e5 ha lagt inn mange ulike metoder for inntasting av tekst og tall. Ved \u00e5 bruke en kombinasjon av T9-ordbok og store \u00abknapper\u00bb g\u00e5r det ganske kjapt \u00e5 skrive meldinger selv uten norske tegn p\u00e5 tastaturet.\n\nDet irriterende er at man m\u00e5 finne fram pekepennen for \u00e5 bytte mellom de ulike tastaturene, fordi det skal gj\u00f8res ved \u00e5 trykke p\u00e5 en kn\u00f8ttliten pil nederst p\u00e5 skjermen.\n\n#### God multimedietelefon\n\nTelefonen er utstyrt med god lagringsplass (8 eller 16 GB) og har i tillegg minnekortleser. N\u00e5r den i tillegg spiller DivX, blir dette ogs\u00e5 en brukbar multimediespiller. Hodetelefonene som leveres med er gode, men du trenger en overgang for \u00e5 koble dem til.\n\nSkjermen er ikke like skarp og h\u00f8yoppl\u00f8st som hos flere av konkurrentene, men dette er ikke noe problem - bare litt mindre stilig. Kameraet p\u00e5 5 megapiksler fungerer akseptabelt utend\u00f8rs, men fotolyset er for d\u00e5rlig til \u00e5 s\u00f8rge for gode innend\u00f8rsbilder.\n\nVi kan ogs\u00e5 nevne at Samsung Omnia er utstyrt med GPS og navigasjonsprogramvare fra Route 66 som fungerer veldig bra.\n\n### Konklusjon\n\nSamsung Omnia er en god telefon for avanserte oppgaver, hvis du er blant dem som liker ber\u00f8ringsf\u00f8lsom skjerm. Den er proppfull av alt du trenger av teknologiske l\u00f8sninger, og fungerer ogs\u00e5 godt som underholdningstelefon.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n**Hallvard Lunde, redakt\u00f8r**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74a3ed62-caf1-45b4-9008-e10e2ada14c0"}
+{"url": "http://www.osebergvikingskip.no/documents/blog_1.php?tag=spania", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00519-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:21Z", "text": "Covarrubias er den lille middelalderbyen nord i Spania hvor H\u00e5kon H\u00e5konssons datter prinsesse Kristina er begravet. Hun reiste fra T\u00f8nsberg i 1257 for \u00e5 gifte seg med Don Felipe, bror til kong Alfonso X.\u00a0\nPrinsessen d\u00f8de allerede i \u00e5ret 1262 og l\u00e5 lenge glemt i sin sarkofag i Covarrubias, inntil hun ble gjenoppdaget i 1953. Hun ble en gjennomgangsfigur da T\u00f8nsberg feiret sitt 1100-\u00e5rsjubileum i 1971. Siden den gang har det v\u00e6rt tette b\u00e5nd mellom de to byene. Allerede neste uke reiser en delegasjon under ledelse av T\u00f8nsbergs ordf\u00f8rer Petter Berg til Covarrubias for \u00e5 v\u00e6re med under innvielsen av det nybygde Olavskapellet som er reist for \u00e5 oppfylle et \u00f8nske fra prinsessen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7badaecb-fa3b-4304-a6c4-644021629564"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Uenige-om-ol-til-vernepliktige-276529b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00051-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:01:11Z", "text": "# Uenige om \u00f8l til vernepliktige\n\n\u00d8yvind Torvund\n\nBt\n\nOppdatert: 12.okt.2008 09:42\n\nPublisert: 12.okt.2008 09:42\n\nSnart kan vernepliktige i Forsvaret f\u00e5 servert alkohol p\u00e5 milit\u00e6re omr\u00e5der. Mens soldatene jubler, frykter Haakonsvern-sjefen at det kan bli problemer.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Dette har vi jobbet for i lang tid, og det er utrolig gledelig at forsvarssjefen n\u00e5 vil \u00e5pne for alkoholservering ogs\u00e5 for vernepliktige, sier landstillitsvalgt Steffen Rogstad til Bergens Tidende.\n\n## Skal likestilles med befal\n\nFrem til n\u00e5 har bare befalet kunnet ta seg en pils etter tjenestetid p\u00e5 milit\u00e6re omr\u00e5der, mens soldatene er blitt nektet. Tillitsvalgte for soldatene mener vernepliktige m\u00e5 likestilles med befal, og de har n\u00e5 f\u00e5tt forsvarssjef Sverre Diesens st\u00f8tte.\n\n\u2014 Forsvarssjefen mener det er en riktig utvikling i forhold til \u00e5 betrakte vernepliktige mannskaper i st\u00f8rre grad p\u00e5 linje med ansatt personell i Forsvaret generelt, skriver Diesen i et brev til TMO.\n\nEt utvalg er n\u00e5 satt ned for \u00e5 se p\u00e5 hvilke lover og bestemmelser som m\u00e5 endres for at vernepliktige skal f\u00e5 nyte alkohol i milit\u00e6rleirene.\n\nForsvarssjefen viser blant annet til at det tidligere har v\u00e6rt vellykkede pr\u00f8veprosjekter med alkoholservering til vernepliktige i Sj\u00f8forsvaret.\n\n## \\- Kan bli problemer\n\nMens soldatene er sv\u00e6rt forn\u00f8yde, er avholdsorganisasjonen Bl\u00e5 Kors forundret over utviklingen.\n\n\u2014 Dersom det er likestilling som er det viktige her, burde en heller hatt et totalforbud. Stadig flere politikere g\u00e5r n\u00e5 inn for \u00e5 stramme inn reglene, og unders\u00f8kelser har vist at mange mener alkoholpolitikken m\u00e5 strammes inn, sier generalsekret\u00e6r Geir Gundersen i Bl\u00e5 Kors.\n\nOgs\u00e5 sjefen for Haakonsvern orlogsstasjon, kommand\u00f8r \u00c5smund Andersen, er skeptisk til alkoholservering for vernepliktige.\n\n\u2014 Det kan selvsagt f\u00f8re til en del problemer med br\u00e5k og krangling. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 det inn i ryddige former, sier Andersen.\n\nRundt 1000 vernepliktige har Haakonsvern som base.\n\n\u2014 Det hadde v\u00e6rt mye lettere \u00e5 ha det som i dag. Dersom dette utvides til \u00e5 gjelde vernepliktige m\u00e5 vi s\u00f8rge for \u00e5 ha vakthold, og det blir mer arbeid. Men samtidig forst\u00e5r jeg at de f\u00f8ler seg urettferdig behandlet.\n\n## Drikkepress\n\nBl\u00e5 Kors tror det blir drikkepress p\u00e5 milit\u00e6rleirene.\n\n\u2014 Det er sikkert en god del som vil f\u00f8le seg tvunget til \u00e5 drikke. Forsvaret kan ikke ha tenkt p\u00e5 de uheldige konsekvensene av alkoholbruk. Stadig flere henvender seg til oss for \u00e5 f\u00e5 hjelp, sier generalsekret\u00e6r Gundersen i Bl\u00e5 Kors.\n\n## \\- Vi er voksne nok\n\nSoldatene fnyser av bekymringene til Bl\u00e5 Kors og sjefen p\u00e5 Haakonsvern.\n\n\u2014 Vernepliktige er s\u00e6rdeles modne, og h\u00e5ndterer krevende arbeidsoppgaver daglig. Da m\u00e5 vi ha tillit til at de kan ta seg noen glass pils uten at det blir store problemer, sier landstillitsvalgt Steffen Rogstad.\n\nHan tror en n\u00e5 vil f\u00e5 alkoholbruken inn i mer kontrollerte former.\n\n\u2014 Alternativet er at de drar p\u00e5 byen og drikker enda mer. Det er heller ikke heldig.\n\nRogstad forventer n\u00e5 at Forsvarsdepartementet f\u00f8lger opp saken. BT har ikke lykkes i \u00e5 f\u00e5 en kommentar fra Sverre Diesen.\n\n\n\nSKEPTISK: Sjefen for Haakonsvern orlogsstasjon, kommand\u00f8r \u00c5smund Andersen, er skeptisk til alkoholservering for vernepliktige. Rundt 1000 vernepliktige har Haakonsvern som base. - Det hadde v\u00e6rt mye lettere \u00e5 ha det som i dag, sier Andersen.\n\nMarit Hommedal/Scanpix\n\n# Fakta: Fakta:\n\nP\u00e5 flere av Sj\u00f8forsvarets fart\u00f8yer har det v\u00e6rt pr\u00f8veordninger med alkoholservering til vernepliktige. I 2002 konkluderte Stjern\u00f8-utvalget med at pr\u00f8veordningene med \u00f8lservering ved Forsvarets kantiner burde utvides, uten at noe har skjedd. Tillitsmannsordningen i Forsvaret har i flere \u00e5r kjempet for alkoholservering ogs\u00e5 til vernepliktige p\u00e5 milit\u00e6rleirer. De mener det er urettferdig at bare befalet kan nytte alkohol. N\u00e5 har Forsvarssjefen gitt klarsignal for \u00f8lservering. Et utvalg nedsatt av Forsvarsdepartementet skal jobbe videre med saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "549e49a5-cfb6-4ca3-9fcf-364cd634e1a4"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Hitler-bilder-skal-selges-pa-auksjon-259113b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:21:30Z", "text": "# Hitler-bilder skal selges p\u00e5 auksjon\n\nOppdatert: 15.okt.2011 22:50\n\nPublisert: 16.apr.2009 19:00\n\n  \n  - \n    \n     Slik ser noen av akvarellene som skal selges p\u00e5 auksjon 23. april ut.  FOTO: REUTERS/Stephen Hird \n\nTo akvareller malt av Adolf Hitler skal selges p\u00e5 auksjon i Tyskland senere denne m\u00e5neden. De to bildene i vannfarger er begge fra 1914 og signert av mannen som senere ble tysk nazidiktator.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBildene har tittelen \u00abBondehus\u00bb og \u00abBygninger p\u00e5 en bondeg\u00e5rd ved en elv\u00bb, het det p\u00e5 avisen N\u00fcrnberger Abendzeitungs nettsider torsdag. Avisen beskriver bildene, som skal g\u00e5 under hammeren i s\u00f8rtyske N\u00fcrnberg, som \u00abheller kjedelige\u00bb.\n\n## Lite begeistret\n\nMyndighetene i byen er if\u00f8lge N\u00fcrnberger Abendzeitung lite begeistret over planene om en slik auksjon. Byen sliter fortsatt med stempelet som \u00abnazistenes paradeby\u00bb etter at Hitler og hans folk hold en rekke massem\u00f8nstringer i N\u00fcrnberg p\u00e5 1920\u2014 og 30-tallet.\n\nMaleriene i vannfarger tilbys til en utropspris p\u00e5 3.500 euro, eller vel 30.000 kroner, opplyser auksjonshuset Weidler. I 2006 ble 21 Hitler-bilder solgt p\u00e5 auksjon i Storbritannia for til sammen 118.000 pund, eller nesten 1,2 millioner kroner etter dagens kurs.\n\n## Livn\u00e6rte seg\n\n\u00d8sterrikeren Hitler livn\u00e6rte seg ved \u00e5 selge malerier og h\u00e5ndkolorerte postkort i M\u00fcnchen i 1913 og 1914, f\u00f8r han ble soldat i den tyske h\u00e6ren under f\u00f8rste verdenskrig. Han ble nektet opptak p\u00e5 byens kunsth\u00f8yskole og fikk aldri noen formell utdannelse som maler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "006c4ae1-d312-4303-a4c2-b43931540d2b"}
+{"url": "http://nordisfotohobby.blogspot.com/2011/01/mai-minner-fra-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:59Z", "text": "1.  \n    \n3.  \n    \n    magda18. januar 2011 kl. 08:47\n    \n    Greetings\n    \n4.  \n    \n    Aina18. januar 2011 kl. 11:20\n    \n    Hei\\! Ja, da sees vi ved \u00d8stensj\u00f8vannet til sommeren:-))\n    \n5.  \n    \n    Monkan18. januar 2011 kl. 12:05\n    \n    J\u00e4tte fina bilder p\u00e5 g\u00e4ssen. S\u00e5dana har vi gott om i v\u00e5ra parker p\u00e5 v\u00e5r och sommar. Faktiskt s\u00e5 m\u00e5nga att kommunens folk plockar bort m\u00e5nga av \u00e4ggen s\u00e5 att de ska bli f\u00e4rre. Det g\u00f6r de p\u00e5 grund av trafikproblem, nersmutsning p\u00e5 gr\u00e4smattor och g\u00e5ngbanor i v\u00e5ra parker.  \n    H\u00e4lsningar Monkan\n    \n6.  \n    \n    Rune (Bildebloggen)18. januar 2011 kl. 12:13\n    \n    Hehe, ja det kan bli for mye for noen n\u00e5r \"speilet\" kommer fram, men flotte var dem og fine bilder har du tatt av dem ogs\u00e5.\n    \n7.  \n    \n    Kenneth Larsson18. januar 2011 kl. 13:01\n    \n    Riktigt fina bilder p\u00e5 g\u00e4ssen, Nordis\\!  \n      \n    Ha en bra dag\\!\n    \n8.  \n    \n    Levonne19. januar 2011 kl. 13:57\n    \n    Thanks for coming by and leaving comments at Levonne's Pretty Pics. Much appreciated\\!  \n    I really like that second shot. Like the detail in his feathers and the placement of his rear in the photo\\!\n    \n    SvarSlett\n\n9.  \n    \n    Oakland Daily Photo19. januar 2011 kl. 17:50\n    \n    Especially love your first image. so sharp and well balanced.\n    \n    SvarSlett\n\n10. \n    \n    Nordis20. januar 2011 kl. 00:49\n    \n    Amin20. januar 2011 kl. 10:45\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7f217d4-12b8-40e2-b2ea-a60d1ace8938"}
+{"url": "http://kaasin.no/2008/05/20/tre-uker-i-telt-pa-79-grader-nord/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:14Z", "text": "# Tre uker i telt p\u00e5 79 grader nord\n\nDet \u00e5 f\u00e5 reise til en av verdens nordligste utposter, Svalbard, og f\u00e5 oppleve den mektige og v\u00e6rharde naturen der p\u00e5 n\u00e6rt hold og over en lengre tidsperiode, har v\u00e6rt en dr\u00f8m for meg siden jeg som barn leste om pionerene blant verdens polfarere. Endelig, v\u00e5ren 2008, skulle denne dr\u00f8mmen realiseres.\n\n\n\nEndre F\u00f8r Gjermundsen, en kamerat av meg siden vi gikk brefallet Bondhusbreen i 2001, tar en doktorgrad i glasial geologi p\u00e5 UNIS (Universitetssenteret p\u00e5 Svalbard) i Longyearbyen. Sammen med sin veileder f\u00f8rsteamanuensis Anne Hormes har han satt i gang forskningsprosjektet \u00abIcebound\u00bb, en glasial-geologisk studie hvis form\u00e5l er \u00e5 rekonstruere geometrien til den siste innlandsisen som dekket Svalbard for ca 20.000 \u00e5r siden, og tallfeste alderen p\u00e5 siste glasiasjons maksimum.\n\nDenne rekonstruksjonen er viktig for \u00e5 kunne si noe om den store ferskvannstilf\u00f8rselen til havomr\u00e5dene rundt Svalbard som fant sted ved slutten av siste istid. Dette har igjen betydning for n\u00f8yaktigheten til prediksjoner om konsekvenser og forl\u00f8p til fremtidige klimaforandringer. Atmosf\u00e6riske sirkulasjonsmodeller som blir brukt til slike prediksjoner b\u00f8r testes mot data som sier noe om plutselige klimaforandringer i prehistorisk tid.\n\nStudien skal g\u00e5 over tre \u00e5r og unders\u00f8ke to n\u00f8kkelomr\u00e5der; Atomfjella og Nordvest-Spitsbergen. I kraft av mitt vennskap med Endre og mitt kjennskap til klatring, ferdsel p\u00e5 bre og generell kunnskap om det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vinterturer ble jeg bedt om \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 feltarbeid til Nordvest-Spitsbergen fra medio april til medio mai 2008. Jeg svarte selvsagt ja.\n\nI tillegg til Endre, Anne og meg ble en annen kamerat av Endre, Bj\u00f8rn Andr\u00e9 Skj\u00e6ret \u2013 en erfaren klatrer, bre- og kajakkguide fra Jostedalen \u2013 bedt om \u00e5 v\u00e6re med.\n\nKlokken 1800 torsdag den 10. april 2008 stod jeg dermed og ventet p\u00e5 Bj\u00f8rn Andr\u00e9 p\u00e5 Gardermoen flyplass. Reisefeberfylt blod hadde akkurat erstattet stressfylt blod og jeg stod til hoftene i bagasje og yr forventning. Uker med planlegging i en allerede stressende hverdag \u2013 med jobb, og kun kort tid etter min forrige lengre tur p\u00e5 tvers av Sverige med p\u00e5skeferie p\u00e5 familiens hytte imellom, samt et nystartet kj\u00e6rlighetsforhold \u2013 tar p\u00e5, selv om alt er lystbetont.\n\n## Forberedelser\n\nI kraft av min nystartede NRK-blogg \u00abRastl\u00f8s \u2013 jakten p\u00e5 det egentlige\u00bb (http://blogg.nrk.no/rastlos), og min kunnskap om nettsider, s\u00e5 var min andre rolle ved siden av det turmessige i hovedsak som formidler, via tekst, bilder og video. Jeg fikk rekvirert et videokamera fra NRK Hordaland \u2013 som kom med bud dagen f\u00f8r avreise \u2013 og jeg opprettet nettsiden icebound.no for prosjektet.\n\nSiden v\u00e5rens feltarbeid skulle foreg\u00e5 i de kanskje mest spektakul\u00e6re og alpine omr\u00e5dene p\u00e5 Svalbard, at det skulle bli det lengste og t\u00f8ffeste feltarbeidet i regi av UNIS i v\u00e5rsemesteret, og siden det ville f\u00e5 en viss mediedekning, s\u00e5 mente Endre, og jeg med han, at ekspedisjonen burde vekke en viss interesse fra passende sponsorer. At ekspedisjonen var godt rustet til \u00e5 ta potensielt knallgode bilder burde heller ikke tale imot foretaket.\n\nSom sagt s\u00e5 gjort, og brev til en rekke utstyrsprodusenter ble forfattet, sendt ut og fulgt opp via e-post og telefon. Vi fikk godvilje de fleste stedene, men reelt napp hos f\u00f8lgende:\n\n  - Norr\u00f8na: skallbekledning, mellomlag, votter, hansker, luer, gamasjer og sekker.\n  - Devold: undert\u00f8y, sokker, jakker, balaclava og halser.\n  - Ajungilak: soveposer i dun.\n  - Helsport: soveposer i dun og et tomannstelt.\n  - Nanok: dunjakker, varmebukser og bivaksko.\n\nI tillegg fikk ekspedisjonen midler og st\u00f8tte fra UNIS, Jan Christensens legat, Svalbard Science Forum og den tysk-franske forskningsstasjonen i Ny-\u00c5lesund, AWIPEW.\n\nMed tillegg av personlig utstyr og erfaring var vi med andre ord godt rustet til \u00e5 leve tre uker i telt nesten p\u00e5 den 80. breddegraden.\n\n## Tiden i Longyearbyen\n\nEtter \u00e5 ha m\u00f8tt Bj\u00f8rn Andr\u00e9 p\u00e5 Gardermoen (for f\u00f8rste gang), sjekket inn og sluppet unna betaling for overvekt, s\u00e5 begav vi oss per fly til Longyearbyen.\n\nP\u00e5 flyplassen ventet Endre og vi ble kj\u00f8rt til et hus i Longyearbyen med leiligheter for vitenskaplig bes\u00f8kende til UNIS. Der tilbrakte vi helgen p\u00e5 hvert v\u00e5rt enkle rom med utsikt ut i dalen. Det var ekstremt kaldt og vindfullt hele helgen.\n\nFredag hadde vi sikkerhetskurs p\u00e5 UNIS hvor vi blant annet l\u00e6rte om breer, isbj\u00f8rn og trygg ferdsel, pluss h\u00e5ndtering av sikkerhetsutstyr som for eksempel satellittelefon og n\u00f8dpeilesender. Vi hadde ogs\u00e5 et par iskalde timer p\u00e5 skytebanen hvor vi \u00f8vde p\u00e5 \u00e5 skyte med rifle. Bra tr\u00f8kk og smell i de sakene. Vi traff blinkene der vi skulle for det meste, men adrenalinstresset av rykket og lyden i gev\u00e6ret vil nok snarere \u00f8ke enn minske stresset ved et allerede stresset m\u00f8te med isbj\u00f8rn hvor det ikke er igjen flere skremmeopsjoner. Vi l\u00e6rte ogs\u00e5 \u00e5 fyre av en signalpistol som sender et stort prosjektil bortimot hundre meter f\u00f8r det smeller. Det b\u00f8r fortrinnsvis smelle mellom isbj\u00f8rn og skytter, slik at isbj\u00f8rnen ikke styrter mot \u00e9n.\n\nResten av kvelden gikk med i v\u00e5rt dedikerte ekspedisjonsrom oppe p\u00e5 UNIS hvor vi pakket utstyr og pakket ut forsendelser fra v\u00e5re sponsorer, f\u00f8r vi rundet av kvelden med pils nede i UNIS-kantinen, en tur p\u00e5 byen i Longyearbyen, og en eksotisk kebab.\n\nL\u00f8rdag og s\u00f8ndag pakket vi videre f\u00f8r vi mandag hadde et sn\u00f8skuterkurs i regi av UNIS p\u00e5 formiddagen. Ved lunsjtider reiste Anne og Endre med tre fullpakkede sleder med kurs for Ny-\u00c5lesund. To fastboende fra Ny-\u00c5lesund, Tove og Rainer, reiste med dem. Det er 26 mil fra Longyearbyen til Ny-\u00c5lesund, og mye sn\u00f8 og overvann gjorde turen strabasi\u00f8s. I tillegg r\u00f8k de en sledekrok som gjorde at de m\u00e5tte pakke om sledene.\n\n## Til Ny-\u00c5lesund\n\nBj\u00f8rn Andr\u00e9 og jeg tok flyet til Ny-\u00c5lesund med mye over 100 kg utstyr med oss. Flyet tar 12 passasjerer og vi registrerte oss inne i hangaren hvor flyet ogs\u00e5 st\u00e5r, f\u00f8r vi gikk opp en trapp til venterom og personalkontorer. Sm\u00e5 forhold, men det fungerer.\n\nFlyturen brakte oss lavt over et fantastisk landskap best\u00e5ende av spisse tinder og forbl\u00e5ste breer, og tok bare en snau halvtime. Vel fremme ble vi m\u00f8tt av den p\u00e5troppende sjefen for AWIPEV \u2013 den avtroppende, Rainer, var p\u00e5 vei til Ny-\u00c5lesund p\u00e5 sn\u00f8skuter sammen med Anne og Endre. I denne sammenhengen b\u00f8r det nevnes at ogs\u00e5 Anne tidligere har v\u00e6rt stasjonssjef p\u00e5 den samme basen.\n\nVi ble kj\u00f8rt den snaue kilometeren inn til sentrum av Ny-\u00c5lesund hvor hovedkvarteret for Kings Bay, eierne av hele Br\u00f8ggerhalv\u00f8ya (Kings Bay er igjen eid av den norske stat etter den store gruveulykken i 1962) hvor Ny-\u00c5lesund ligger. Stedet er n\u00e5 en dedikert forskningsbase etter at gruvedriften br\u00e5tt stilnet etter den store gruveulykken i 1962. Kings Bay Kull Company som i 1916 ble etablert som et gruveselskap med hovedkontor i \u00c5lesund (derav navnet Ny-\u00c5lesund) st\u00e5r n\u00e5 for drift av all infrastruktur i Ny-\u00c5lesund som for eksempel flyplassen og kantinen.\n\nPolarhistorisk sett er Ny-\u00c5lesund ogs\u00e5 av interesse fordi det var her Roald Amundsen og Alfred Nobile i 1926 for alvor startet sin ferd med det 106 meter lange luftskipet \u00abNorge\u00bb for \u00e5 erobre Nordpolen. Nobile fl\u00f8y luftskipet fra Italia til Oslo hvor skipet ble fort\u00f8yd i en fort\u00f8yningsmast p\u00e5 Ekebergsletta f\u00f8r det fortsatte via Leningrad og Vads\u00f8, f\u00f8r det til slutt ankom Ny-\u00c5lesund. Her ble det ikke bare bygget en fort\u00f8yningsmast, men ogs\u00e5 en stor hangar som kunne romme skipet. Denne er n\u00e5 revet.\n\nLuftskipet forlot fort\u00f8yningsmasten i Ny-\u00c5lesund den 11. mai 1926, og allerede klokken 0220 neste dag passerte besetningen p\u00e5 16 polpunktet. Det henger en del bilder i kantinen fra denne historiske seilasen, og den aldrende Amundsen ser ut som den sm\u00e5kongen han nok var. Uansett r\u00f8k han i etterkant uklar med sin luftskipsf\u00f8rer Nobile og denne bestemte seg for \u00e5 utruste en egen lengre ekspedisjon herfra med luftskipet \u00abItalia\u00bb. Det var denne ekspedisjonen som tilslutt f\u00f8rte Amundsen i d\u00f8den i 1928 da han deltok i en st\u00f8rre redningsaksjon med flyet \u00abLatham\u00bb for \u00e5 redde ut Nobile som havarerte p\u00e5 tilbakeveien fra Nordpolen. Ironisk nok var Amundsen (som hadde flysertifikat) p\u00e5 luftskipets side i kontroversen om hvilket transportmiddel i luften som var best:\n\n> Vi ble ogs\u00e5 ganske overbevist om, at luftskibe p\u00e5 det nuv\u00e6rende tidspunkt er flyvemaskinene overlegen. S\u00e5 lite skal til for at bringe et aeroplan ut av lave. En liten lekkasje eller en l\u00f8s skrue er nok til \u00e5 bringe disse til n\u00f8dlanding, og en s\u00e5dan i egne, hvor landingsplasser ikke finnes, er mer enn risikabel. Annerledes med et luftskib. Kommer her en motor ut av lave, stopper man bare og reparerer den.\n\nNy-\u00c5lesund best\u00e5r i dag av et 30-talls bygninger som i tillegg til AWIPEV (Alfred Wegener-Instituttet og Det franske polarinstitutt \u2013 Paul \u00c9mile Victor) og Kings Bay huser Polar Research Institute of China, Consiglio Nazionale delle Ricerche, Korea Ocean Research and Development Institute, Natural Environment Research Council (NERC), National Institute of Polar Research (NIPR), Norsk Polarinstitutt, Norsk Romsenter, Statens Kartverk, Universitetet i Oslo, Universitetet i Troms\u00f8.\n\nVi registrerte oss hos Kings Bay og ble innlosjert p\u00e5 hvert v\u00e5rt dobbeltrom p\u00e5 \u00abRabot\u00bb, ett av AWIPEVs to hus. Rommene delte vi med hver v\u00e5r nederlandske forsker. Deretter l\u00f8p vi til middag i kantinen. Hverdagen er meget tilrettelagt og ordnet i Ny-\u00c5lesund, med felles m\u00e5ltider til fastlagte tider for alle de mellom 30 og 100 beboere (avhengig av \u00e5rstid), syv dager i uken.\n\nEtter en kjapp middag l\u00f8p vi over til Norsk Polarinstitutt og fant stasjonssjefen der, Trond Sven\u00f8e, som velvillig la til rette for at jeg p\u00e5 foresp\u00f8rsel og kort varsel kunne delta p\u00e5 det direktesendte programmet Sveip p\u00e5 NRK2 via Skype og webkamera. Der fortalte jeg om turen vi hadde n\u00e6rt forest\u00e5ende under overskriften \u00abTre uker i telt p\u00e5 Svalbard\u00bb (http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/128835).\n\nEtter \u00e5 ha handlet litt pils p\u00e5 butikken som bare er \u00e5pen et par dager i uken, feiret vi f\u00f8dselsdagen til en franskmann p\u00e5 AWIPEV, da Anne og Endre kom. Endelig var gruppen samlet.\n\nDe neste dagene brukte vi til de siste forberedelsene; pakking av utstyr, pr\u00f8vetur med de sn\u00f8skuterne Bj\u00f8rn Andr\u00e9 og jeg fikk l\u00e5ne av AWIPEV, tanking av bensinfat og kanner, og diskusjoner over en kopp kaffe rundt flyfoto over omr\u00e5det vi skulle bes\u00f8ke.\n\nAvreisen ble utsatt et par dager p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig v\u00e6r, men p\u00e5 tirsdag m\u00f8ttes ekspedisjonsmedlemmene klokken 0800 til frokost og planlegging. V\u00e6ret var blitt gr\u00e5tt etter en fantastisk fin dag p\u00e5 mandag, og planene om \u00e5 dele ekspedisjonen i to for \u00e5 sende ut en gruppe via sn\u00f8skuter for \u00e5 sette ut et depot halvveis til base camp, p\u00e5 breen Isachsenfonna, og en annen gruppe for \u00e5 sette ut et depot fra b\u00e5t innerst i Krossfjorden ved den lille og mildt sagt avsidesliggende hytten Lloyds hotell, ble kullkastet.\n\nRettere sagt ble den f\u00f8rste delen av planen kullkastet, og vi satte alt inn p\u00e5 den delen av planen som innebar b\u00e5ten Teisten. Vinden var ikke s\u00e5 sterk selv om skydekket var lavt, s\u00e5 det skulle kunne g\u00e5 og komme inn i Krossfjorden. B\u00e5ten har kran til lasting av utstyr. Vi tok med oss to bensinfat til sn\u00f8skuterne og ett parafinfat til fyring i base camp, samt over 300 kg utstyr, i alt ett tonn, om bord i b\u00e5ten.\n\n## Depotutsetting p\u00e5 Lloyds hotell\n\nEtter en n\u00f8ye vurdering av hva vi skulle legge igjen ved Lloyds hotell, hva vi trengte til turen med sn\u00f8skuter dit senere, samt en kjapp lunsj, kastet vi loss litt f\u00f8r klokken 1300. Skipper Arne Kristoffer f\u00f8rte oss trygt ut av havnen og ut p\u00e5 fjorden. I tillegg til Anne, Endre, Bj\u00f8rn Andr\u00e9 og jeg, hadde vi med oss tyskerne Joann og Jonathan fra AWIPEV. M\u00e5let med turen var \u00e5 f\u00e5 lastet av v\u00e5r last ved Lloyds hotell, slik at vi senere kunne plukke det opp. Utfordringen var \u00e5 komme n\u00e6r nok land. Til \u00e5 hjelpe oss hadde vi kranen p\u00e5 Teisten, 500 meter st\u00e5lvire p\u00e5 vinsj, statiske tau, slynger, taljer og taubremser.\n\nOverfarten tok halvannen time i gr\u00e5tt, men mildt v\u00e6r. Lloyds hotell er nok ikke verdens beste hotell, det er snarere en hensatt oransje konteiner inneholdende en benk og et bord. Planen var at vi p\u00e5 veien ut til base camp skulle overnatte der og plukke opp utstyret. Det ville ogs\u00e5 v\u00e6re et viktig etterforsyningssted for bensin slik at vi kom oss ut i v\u00e5rt store nedslagsfelt for \u00e5 f\u00e5 hentet de steinpr\u00f8vene vi skulle. Vi pr\u00f8vde ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 arrangert det slik at vi p\u00e5 tilbakeveien skulle f\u00e5 sendt hjem utstyr derfra slik at vi slapp \u00e5 kj\u00f8re det med sn\u00f8skuter tilbake til Ny-\u00c5lesund.\n\nVel fremme ca 50 meter fra land ved den isdekte stranden utenfor Lloyds hotell satte vi Endre og Bj\u00f8rn Andr\u00e9 ikledd overlevelsesdrakter ut i en liten gummib\u00e5t. Bj\u00f8rn Andr\u00e9 rodde for harde livet i den kraftige str\u00f8mmen, og de kom seg i land. De sendte raskt over gummib\u00e5ten og vi fikk etter noe om og men sendt over wiren til dem. Den festet de rundt en stor stein slik at vi hadde en sikkerhetsline over til fastlandet fra b\u00e5ten. Dermed var b\u00e5ten festet med b\u00e5de line i land og anker.\n\nS\u00e5 begynte vi \u00e5 sende over utstyret. Matkassen var det knyttet en del spente forventninger til om vi fikk om bord i den lille gummib\u00e5ten, kassen veier rundt 100 kg, men det gikk fint. Det hele forl\u00f8p uten dramatikk. Etter en stund sendte vi over Joann sv\u00f8mmende i overlevelsesdrakten og litt senere Jonathan med b\u00e5ten. Dermed hadde vi fire personer i land til \u00e5 rigge opp et taljesystem for ilandhenting av fatene.\n\nFatene hentet vi opp fra lasterommet om bord i b\u00e5ten og fikk plassert p\u00e5 plattingen akterut. De veide 200 kg per stykk, s\u00e5 det var en litt skummel operasjon. Vi festet en talje til wiren som kunne trekkes fra b\u00e5de b\u00e5ten og land, s\u00e5 da alle var klare kunne jeg sparke uti det f\u00f8rste fatet. Det ble trukket i land, og de to andre fulgte p\u00e5. Deretter trakk de p\u00e5 land fatene opp iskanten og bar resten av utstyret opp i og rundt hytta. S\u00e5 ble de trukket i tur og orden tilbake til b\u00e5ten, og etter tre timers hektisk innsats var depotet etablert og vi var p\u00e5 vei tilbake til Ny-\u00c5lesund.\n\nDessverre var den stormen vi venter p\u00e5 onsdag allerede i emning, s\u00e5 vi fikk en minneverdig overfart med tunge d\u00f8nninger skr\u00e5tt akterut fra venstre. Vi hadde noen skikkelige omm\u00f8bleringer inne i b\u00e5ten f\u00f8r vi kom i havn, og flere var noe bleke om nebbet. Men alt gikk strykende og vi kunne ved 20-tiden innta en forsinket middag, godt forn\u00f8yde med egen innsats.\n\n## De siste forberedelser\n\nSelv om v\u00e6ret var godt tidlig p\u00e5 dagen onsdag i Ny-\u00c5lesund, s\u00e5 ble det klart av v\u00e6rutsiktene fremover p\u00e5 meteogrammet at det ikke var noen god id\u00e9 \u00e5 kj\u00f8re ut bensindepot med sn\u00f8skutere den dagen. Vi holdt muligheten \u00e5pen p\u00e5 frokostm\u00f8tet klokken 0800, og det ble bestemt at Endre og jeg skulle ta med oss et fat og en rekke jerrykanner med bensin for \u00e5 sette ut litt over halvveis til base camp fra Ny-\u00c5lesund. Dette vil sikre at ekspedisjonen kom trygt hjem fra feltarbeidet p\u00e5 Nordvest-Spitsbergen en gang uti mai.\n\nVi arbeidet frem til lunsj med \u00e5 fylle bensin og ellers forberede depotutkj\u00f8ring, men det ble klart rett f\u00f8r lunsj at det ikke var noen god id\u00e9 \u00e5 reise ut. Isteden spiste vi lunsj f\u00f8r vi hentet skuterne Bj\u00f8rn Andr\u00e9 og jeg skal bruke, og tok oss en tur alle fire innover de hvite viddene s\u00f8r for Ny-\u00c5lesund. M\u00e5let med turen var at vi skulle bli fortrolige med skuterne, og teste noen bratte opp- og nedkj\u00f8ringer som m\u00e5 forseres b\u00e5de n\u00e5r vi reiser ut i felt og p\u00e5 returen. Det ble en flott tur, men p\u00e5 slutten kom sn\u00f8v\u00e6ret og vinden som var meldt. Dermed viste det seg \u00e5 ha v\u00e6rt en god avgj\u00f8relse \u00e5 ligge p\u00e5 v\u00e6ret.\n\nDet var underlig \u00e5 m\u00e5tte skrive et skriftlig dokument f\u00f8r man reiste ut av byen med opplysninger om retur etc. Det f\u00f8ltes ogs\u00e5 rart og m\u00e5tte ta med seg gev\u00e6r og signalpistol. Faktisk er det slik i Ny-\u00c5lesund at hvis man forlater bebyggelsen, s\u00e5 er man n\u00f8dt til \u00e5 ta med seg den slags sikkerhetsartifakter.\n\nEtter skuterturen gjorde vi noen sm\u00e5ting som \u00e5 feste braketter til stolper som skulle brukes til snublebluss i leieren f\u00f8r det ble middagstid og kveld.\n\nV\u00e6ret gjorde sitt for \u00e5 hindre avreisen, og etter et par dager til med hverdagsliv i Ny-\u00c5lesund, kunne vi endelig p\u00e5 fredag si farvel og p\u00e5 gjensyn til v\u00e5re nye venner i verdens nordligste fast bebodde samfunn.\n\n## Fredag 18/4 \u2013 Avreise\n\nVi reiste endelig ut fra Ny-\u00c5lesund og inn i eventyret. Klokken n\u00e6rmet seg 11 p\u00e5 formiddagen da 6 skutere snerret ut fra hovedgaten og innover Austre Br\u00f8ggerbreen. Forruten oss fire ekspedisjonsmedlemmer hadde vi med oss to stykker fra AWIPEV som skulle hjelpe oss med \u00e5 kj\u00f8re ut et fat med bensin slik at vi hadde til tilbakeveien.\n\nEtter den f\u00f8rste breen m\u00e5tte vi gjennom Skaret som er et meget bratt kruks p\u00e5 f\u00f8rste delen av ruta. Det gikk fint, og vi kunne fortsette innover Uv\u00e6rsbreen og bak de fantastiske fjellene Tre Kroner, f\u00f8r vi entret Holtedalsfonna. P\u00e5 Isachsenfonna satte vi av fatet med bensin og de to guttene fra AWIPEV snudde.\n\nVi fortsatte et godt stykke, og ved 18-tiden kom vi til Lloyds hotell. Der spiste vi og pakket sledene med mye av det vi lot ligge da vi var der med Teisten. Med tunge sleder fortsatte vi oppover Lillieh\u00f6\u00f6kbreen og gjennom Satellittpasset hvor vi ved 22-tiden fant en leirplass i le av Satellittane p\u00e5 s\u00f8rvestsiden i 700 meters h\u00f8yde. Siden solen alltid skinner p\u00e5 denne tiden p\u00e5 Svalbard, s\u00e5 kunne vi jobbe utover kvelden. Merkelig nok var vi ikke veldig slitne heller etter s\u00e5 mange timer p\u00e5 sadelen.\n\nVi pakket av sledene og satte opp v\u00e5rt medbrakte 10-manns milit\u00e6rtelt som vi ekviperte med parafinovn, fire feltsenger og en skikkelig kj\u00f8kkenbenk med tilh\u00f8rende gasskomfyr. Kj\u00f8kkenbenken ble laget av store sn\u00f8blokker og to medbrakte treplater, og ble plassert i tilknytning til kuldegropa ved inngangen. Det hele ble slett ikke verst og oste luksus jeg neppe har v\u00e6rt forunt p\u00e5 tur.\n\nTil slutt satte vi opp snublebluss mens Endre gravde ut verdens st\u00f8rste sn\u00f8pissoar og en enkel forel\u00f8pig do. S\u00e5, etter \u00e5 ha dratt ut sikringene p\u00e5 snubleblussene gikk vi til sengs i v\u00e5rt fantastiske nye hjem ved 02-tiden i str\u00e5lende sol og med et fantastisk landskap som kulisse. At gradestokken viste godt under -20 betydde sv\u00e6rt lite. Vi sov som grever i v\u00e5re tykke soveposer fra Helsport og Ajungilak/Mammut.\n\n## L\u00f8rdag 19/4 \u2013 Til Lloyds hotell\n\nVi v\u00e5knet l\u00f8rdag formiddag ved 11-tiden til et str\u00e5lende v\u00e6r. Utsikten fra teltleirens snubleblussavgrensede verden var spektakul\u00e6r. Fjelltoppene p\u00e5 Nordvest-Spitsbergen er helt r\u00e5. De er taggete og spisse som jeg bare har sett p\u00e5 de mest alpine toppene i Jotunheimen og i Alpene. Spirene p\u00e5 toppene sto som trassige pigger mot v\u00e6r og vind. Det var en vidunderlig herlig f\u00f8lelse som varmet meg den morgenen, endelig \u00e5 kunne v\u00e6re en integrert del av denne fantastiske naturen.\n\nSolen skinte, men det var ned mot -26 grader hele dagen. Det rev godt i fingrene n\u00e5r man m\u00e5tte ty til vottel\u00f8se handlinger ute. Endre og jeg reiste etter en god frokost til Lloyds hotell for \u00e5 hente resten av utstyret v\u00e5rt, bl.a. ski og den store matkassa. Bj\u00f8rn Andr\u00e9 og Anne ble igjen i leiren for \u00e5 sette opp et ekstra telt og bygge levegger til ly for vind og sn\u00f8fokk.\n\nTuren til Lloyds tok en times tid. Alt utstyret var intakt, ingen isbj\u00f8rn hadde f\u00e5tt ferten av maten v\u00e5r. Vi spiste en kjapp lunsj ved 16-tiden f\u00f8r vi pakket sledene. Klokken 1800 kunne vi endelig ta fatt p\u00e5 veien tilbake til leiren. Det ble en noe mer dramatisk retur.\n\nKort etter avreise r\u00f8k staget til Endres store treslede. Vi lappet det sammen etter beste evne med en klatreslynge fra breredningskassen v\u00e5r, men det holdt ikke lenge. Da erstattet vi hele staget med et statisk slepetau, noe som fungerte utmerket, og vi kunne koste p\u00e5 tilbake til leiren. Vi begynte etter hvert \u00e5 f\u00e5 d\u00e5rlig tid. Avtalen med Anne var at vi skulle v\u00e6re tilbake til 2100. P\u00e5 Svalbard betyr det redningsaksjon i stor stil hvis dette ikke holdes. Avtalen med UNIS innebar ogs\u00e5 at vi skulle ringe inn via satellittelefon hver kveld f\u00f8r klokken 2100. Heldigvis rakk vi \u00e5 komme tilbake til leiren like etter 2000.\n\nLeiren var blitt et sv\u00e6rt imponerende skue; et Helsport tomannstelt stod ved siden av det store teltet, og mot nordvest ruvet en to meter h\u00f8y og ti meter lang mur av sn\u00f8blokker. Sn\u00f8en er helt hardpakket der oppe. Man kan skj\u00e6re ut flotte blokker med solid styrke like under overflaten, men jo lenger ned man kommer, desto bedre blir kvaliteten.\n\nVi spiste en herlig middag med p\u00e5f\u00f8lgende kaffe og sjokolade. Kj\u00f8kkenet ble utvidet med kroker av st\u00e5ltr\u00e5d til \u00e5 henge v\u00e5re f\u00e5 kj\u00f8kkenredskaper, og ellers forl\u00f8p kvelden med kartunders\u00f8kelser og musikk p\u00e5 v\u00e5rt lille batteridrevne mp3-stereoanlegg slik det skulle gj\u00f8re s\u00e5 mange kvelder fremover.\n\n## S\u00f8ndag 20/4 \u2013 Dokatedralen\n\nT\u00e5ken seg innover breen etter frokost, og vi kom oss ikke ut p\u00e5 rekognoseringstur som planlagt. Derfor ble det ferdigbygging av levegger som stod i fokus. Morgendagen skulle etter sigende bringe vind p\u00e5 15 m/s, s\u00e5 veggene kunne komme godt med.\n\nF\u00f8r jeg ga meg i kast med det tunge og monotone, men allikevel givende arbeidet med \u00e5 bygge levegger pr\u00f8vde jeg \u00e5 f\u00e5 sendt e-post til bloggen min p\u00e5 nrk.no (http://blogg.nrk.no/rastlos) via satellittelefonen som planlagt. Det gikk ikke. Da jeg endelig fikk startet den l\u00e5nte pc-en (streng kulde er tydeligvis ikke s\u00e5 lett \u00e5 h\u00e5ndtere for harddisker), logget meg p\u00e5 og sendt e-posten, en prosess som sikkert tok en time, s\u00e5 var alt som kom ut p\u00e5 nett tittelen og et par ord av ingressen. Etter gjentatte fors\u00f8k m\u00e5tte jeg gi opp. Jeg ringte NRK og fikk avtalt at de skulle opprette en telefonsvarer som jeg kunne lese meldingene mine p\u00e5. Det l\u00f8ste seg p\u00e5 et vis med lydfiler lagt ut p\u00e5 nett, men det hele ble ikke veldig skumlese-vennlig, og for det meste myntet p\u00e5 spesielt interesserte.\n\nTre av oss bygget levegger mens Endre startet byggingen av det vi mente m\u00e5tte bli en fremtidig severdighet p\u00e5 Svalbard; verdens st\u00f8rste toalett i sn\u00f8, eller dokatedralen som vi d\u00f8pte den. Endre brukte hele dagen, men ble p\u00e5 langt n\u00e6r ferdig. Dypere, stadig dypere var hans mantra, og vi tullet med at vi fryktet for hans mentale helse. Jeg mente det ville v\u00e6re en id\u00e9 allerede straks \u00e5 bygge et lite sinnssykehus til ham selv ved siden av doen. Han str\u00e5lte opp ved tanken, men falt med ett sammen og var lei seg for at han ikke hadde tatt med motorsag\\!\n\nDokatedralen ble bygget som et tre meter dypt hull med trapp og forgang f\u00f8r det aller helligste. Over deler av forgangen ble det bygget tak, og foran hulen med avtredet ble det bygget to motst\u00e5ende og forskj\u00f8vne levegger for \u00e5 ta av for vind og fokksn\u00f8. Selve avtredet var en meterdyp smal spalte i gulvet.\n\nDagen gikk med, og kvelden forl\u00f8p slik den skulle gj\u00f8re det de neste tre ukene med middag, kaffe og middagshvil. Gradestokken viste -25 grader, s\u00e5 det var en del rim inne i teltet. Varmen fra parafinovnen utgjorde ikke mer enn at vi m\u00e5tte sitte med dunjakker, lue og hansker inne. Vinden \u00f8kte i styrke utover natta. Men som filosofen Adorno sier i \u00abMinima Moralia\u00bb med undertittelen \u00abRefleksjoner fra det beskadigede livet\u00bb:\n\n> Hvorvidt en er lykkelig, kan en h\u00f8re p\u00e5 vinden. Den advarer den ulykkelige om at huset hans er skr\u00f8pelig og jager ham ut av den lette s\u00f8vnen og den heftige dr\u00f8mmen. For den lykkelige synger den sangen om at han er trygg: n\u00e5r den piper og hyler b\u00e6rer den bud om at den ikke lenger har makt over ham.\n\nVi sov trygt den natten som alle de andre nettene i v\u00e5rt enkle, men solide hjem.\n\n## Mandag 21/4 \u2013 Rekognosering\n\nVi v\u00e5knet til en ny dag i Satellittpasset med sol og t\u00e5ke etter en natt med hard vind. Vi bestemte oss allikevel for \u00e5 kj\u00f8re en rekognoseringstur for \u00e5 se oss ut steder hvor vi kunne ta steinpr\u00f8ver. Steinpr\u00f8vene skulle tas over og under s\u00e5kalte \u00abtrimlines\u00bb, dvs. der man antar at breen har hatt overflaten sin under siste istids maksimum. Tegnet p\u00e5 slike \u00abtrimlines\u00bb er striper p\u00e5 fjellsidene med fremspring. Det er kun granitt med kvarts som kan brukes til datering for eksponering av kosmisk str\u00e5ling (den s\u00e5kalte \u00abcosmogenic nuclide dating\u00bb-metoden), og granitt er det en del av her i motsetning til rundt for eksempel Longyearbyen hvor det mer eller mindre er store grushauger av sediment\u00e6re bergarter som utgj\u00f8r fjellene.\n\nVi fant flott granitt p\u00e5 Nordvest-Spitsbergen, og fantastiske fjellformasjoner. Selv om toppene er taggete og alpine ser det ut til at de fleste kan bestiges via en sn\u00f8renne. Men det er ikke slik som for eksempel de fleste fjellene i Jotunheimen er konstruert, at det finnes en enkel vei opp den ene siden av fjellet som ender i et br\u00e5tt stup p\u00e5 andre siden. P\u00e5 denne norske utposten er det snarere slik at alle fjellene har avgrunner p\u00e5 alle sidene, men det finnes som sagt sn\u00f8renner og lavere rygger som kan brukes som aksesseringspunkter.\n\nVi kj\u00f8rte over Smeerenburgbreen og besiktiget den 1097 moh. h\u00f8ye Hornemantoppen. Ved Losvikfjella lenger vest spiste vi lunsj under en flott granittvegg. Deretter kj\u00f8rte vi innover et stykke p\u00e5 Waggonwaybreen som g\u00e5r ned mot turistmagneten Magdalenefjorden. Sikten over breen gjorde at vi m\u00e5tte snu. Vi kj\u00f8rte bortom et par topper lenger s\u00f8r som vi enkelt ruslet opp p\u00e5 f\u00f8r vi returnerte til leiren i Satellittpasset.\n\nDet var utrolig kaldt ogs\u00e5 denne dagen, og termometeret v\u00e5rt ble i l\u00f8pet av natten sprengt, trolig med temperaturer ned imot -40 grader. Etter denne dagen hadde vi ikke termometer og var etter \u00e5 ha v\u00e6rt s\u00e5 lenge ute i kulden nesten ute av stand til \u00e5 kjenne hvor kaldt det egentlig var. Man venner seg til det meste. Men det er liten tvil om at vi senere p\u00e5 noen av toppene effektivt, alts\u00e5 iberegnet vind, hadde ned i -50 grader. Heldigvis avtok kulden etter halvannen til to uker, og v\u00e5ren meldte sin ankomst.\n\n## Tirsdag 22/4 \u2013 V\u00e6rfaste\n\nNok en kald dag i Satellittpasset med t\u00e5ke og umulige arbeidsforhold. Dagen gikk med til bygging av levegger og do. Vi fikk til en liten skitur opp p\u00e5 fjellet \u00f8st for leieren, Satellittane p\u00e5 930 moh. Det var en meget kald forn\u00f8yelse i -25 grader og sterk vind. Flatt lys og hard sn\u00f8 gjorde heller ikke nedfarten spesielt hyggelig, men det var godt \u00e5 r\u00f8re litt p\u00e5 kroppen annet enn arbeidende med den noe monotone leveggbyggingen.\n\nVed 23-tiden kom det et voldsomt vindv\u00e6r som jaget oss ut for \u00e5 bygge flere levegger like inntil teltet. Etter \u00e5 ha jobbet et par timer slik at skjegg, h\u00e5r og \u00f8yne var gjenklistret av is og sn\u00f8, var det godt \u00e5 komme seg tilbake i soveposen. Like etter stilnet vinden og det ble en rolig natt.\n\n## Onsdag 23/4 \u2013 Rekognosering\n\nVi v\u00e5knet til et str\u00e5lende v\u00e6r med solen skinnende fra en skyfri himmel. Fortsatt veldig kaldt, men vi kom oss i skuterdressene og dro ut p\u00e5 rekognosering rundt i omr\u00e5det. Vi kartla flere potensielle klatrefjell med \u00abtrimlines\u00bb og fikk en del flere n\u00f8dvendige tracks p\u00e5 GPS-en, slik at vi evt. kunne kj\u00f8re de samme rutene i d\u00e5rlig v\u00e6r senere.\n\n## Torsdag 24/4 \u2013 Dokatedralen h\u00f8ytidelig \u00e5pnet\n\nNok en kjip dag v\u00e6rmessig med sterk vind, streng kulde, sn\u00f8 og lavt skydekke. Vi brukte dagen til \u00e5 fikse mer i leiren og fullf\u00f8re det vanvittige byggverket som har f\u00e5tt navnet \u00abDokatedralen\u00bb. Denne ble \u00e5pnet med brask og bram og h\u00f8ytidelig tale av dosjef Endre. D\u00e5rlig v\u00e6r og kontinuerlig samv\u00e6r avler d\u00e5rlig humor, og vi hadde n\u00e5 etablert titler p\u00e5 alle. Bj\u00f8rn Andr\u00e9 var kj\u00f8kkensjef, Endre var dosjef, jeg var multimediasjef og Anne var bare sjef. Vi \u00e5pnet doen ved \u00e5 klippe over en snor av st\u00e5ltr\u00e5d, og ved \u00e5 klappe Amundsens rumpe som ble utformet i sn\u00f8en ved inngangen. Over inngangen laget vi et flott hjerte, farget ved hjelp av solb\u00e6rtoddy.\n\n## Fredag 25/4 \u2013 Granitten (1081 moh)\n\nEndelig klaffet alt. Solen skinte fra skyfri himmel, det var kaldt, men lite vind, og vi kunne komme oss ut for \u00e5 ta steinpr\u00f8ver. Vi valgte oss det flotte fjellet Granitten p\u00e5 1081 moh mellom Smeerenburgbreen i vest og Staxrudfonna i \u00f8st, og besteg dette via en ca 55 graders bratt sn\u00f8renne p\u00e5 250 h\u00f8ydemeter. Sn\u00f8en var hard og vi m\u00e5tte passere en del utsatte steder, men vi droppet \u00e5 sikre med tau fordi vi stolte p\u00e5 is\u00f8ksene, stegjernene, egen erfaring og klatreferdigheter. N\u00e6r toppen sikret vi Endre slik at han kunne hente ned noen steinpr\u00f8ver fra toppunktet. I alt hentet vi med oss fem steinpr\u00f8ver p\u00e5 ca en kilo hver b\u00e5de fra under og over \u00abtrimline\u00bb.\n\nVi spiste lunsj p\u00e5 toppeggen i sol og vindstille, og med utsikt ut over hele Nordvest-Spitsbergen. Etter \u00e5tte timer p\u00e5 jobb returnerte vi til teltleiren ved 21-tiden til enkel middag og te. Allerede n\u00e5 var vi begynt \u00e5 forskyve d\u00f8gnet noen timer. Vi sto aldri opp tidligere enn ved 9-tiden og la oss aldri f\u00f8r midnatt. Dette hadde uansett ingen betydning siden det var lyst hele d\u00f8gnet.\n\n## L\u00f8rdag 26/4 \u2013 Aurivilliusfjellet (1110 moh)\n\nNok en fantastisk flott dag, kaldt, men ikke ubehagelig, og sol, sol, sol s\u00e5 langt \u00f8yet kunne se. Vi besteg Aurivilliusfjellet (1110 moh), et fjell som ligger i et trekantet massiv best\u00e5ende av Aurivilliusfjellet i vest og J\u00e4derinfjellet i \u00f8st, omgitt av Hans Henrikbreen i vest, Raudfjordbreen i \u00f8st, Rakbreen i nordvest, og Tjukktarmen i nord\u00f8st. Nok en gang gikk vi via en lang sn\u00f8renne, denne gang p\u00e5 350 h\u00f8ydemeter i 50 graders helling. Sn\u00f8en var fin, men hard noen steder og det var et par steder hvor en utglidning ikke ville v\u00e6rt spesielt hyggelig. Vi gikk allikevel uten sikring og det f\u00f8ltes trygt nok. Alkekongene (eller Alketrosten som Endre kalte den) lo seg skakk av oss der vi sakte men sikkert stampet oss oppover i bratta, og var en hyggelig p\u00e5minnelse om at v\u00e5ren var i anmarsj.\n\nVi gikk ikke helt til toppen av Aurivilliusfjellet, men n\u00f8yde oss med \u00e5 ta steinpr\u00f8ver av tre store steiner (flyttblokker) p\u00e5 et plat\u00e5, samt to pr\u00f8ver n\u00e6rmere toppen. Vi spiste lunsj ved en av de store steinene og gikk ned samme sn\u00f8rennen vi var kommet opp etter endt oppdrag, med sekkene fulle av stein. Endre som hadde b\u00e5ret opp skiene sine fikk bel\u00f8nning for strevet ved \u00e5 kj\u00f8re renna ned etter at vi andre var kommet helskinnet ned. Han sleit noe med en uvillig teleskopstav, men kom ned i god behold og i fin stil. Vi var tilbake i leiren rett etter klokken 2000 og fikk oss etter hvert en bedre middag.\n\n## S\u00f8ndag 27/4 \u2013 Beinfjellet (1120 moh)\n\nNok en vakker dag p\u00e5 Haakon VIIs land. Vi besteg Beinfjellet (1120 moh) via en bred sn\u00f8renne p\u00e5 ikke mer enn 45 grader og p\u00e5 300 h\u00f8ydemeter. Enkel, men fin klatring med andre ord. Vi gikk ikke helt til topps, noe som trolig ville krevd sikring, men n\u00f8yde oss med \u00e5 ta pr\u00f8ver fra en rygg noe lavere ned p\u00e5 ca 1050 moh. Sn\u00f8renna vi kom opp endte rett i friluft p\u00e5 nordsiden av fjellet, med et flott brefall hengende oppunder fjellet. Vi tok oss god tid i det vakre v\u00e6ret, og for f\u00f8rste gang kunne vi kjenne at solen virkelig varmet litt. Gradvis var v\u00e6ret blitt mildere, selv om kulda fortsatt var streng og fingrene fort fr\u00f8s til hvis man hadde dem utenfor hanskene.\n\nEndre hadde nok en gang med seg skiene og kj\u00f8rte ned renna i en fei, mens vi andre krabbet baklengs ned, i alle fall det f\u00f8rste stykket. Nederst i renna kladdet stegjernene noe voldsomt i den etter hvert bl\u00f8te sn\u00f8en. Vi var tilbake i leiren litt etter klokken 1800 med tre steinpr\u00f8ver.\n\n## Mandag 28/4 \u2013 J\u00e4derinfjellet (1150 moh)\n\nVanvittig flott dag med en reell bestigning av J\u00e4derinfjellet p\u00e5 1150 moh, 450 h\u00f8ydemeter fra breen hvor vi parkerte sn\u00f8skuterne. Vi gikk opp en ganske kort og ikke altfor bratt sn\u00f8renne f\u00f8r vi fulgte en skarp egg mot en ny og lengre sn\u00f8renne med ca 50 graders helning som vi fulgte til topps. Langs eggen var det en rekke overhengende skavler og det var til dels spennende klatring b\u00e5de p\u00e5 sn\u00f8, is og stein. Solen varmet og vi gikk i bare undert\u00f8yet p\u00e5 overkroppen s\u00e5 lenge vi var i bevegelse. N\u00e5r vi stoppet for \u00e5 spise var vi n\u00f8dt til \u00e5 ha p\u00e5 oss dunjakke.\n\nToppen av J\u00e4derinfjellet er en 4,5 meter h\u00f8y pinakkel med bratte sn\u00f8- og steinrenner ned p\u00e5 alle sider. Utrolig fint \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 toppen og skue utover i alle himmelretninger, med fjell p\u00e5 alle kanter og havet ytterst i nord og i vest.\n\n## Tirsdag 29/4 \u2013 V\u00e5rrengj\u00f8ring\n\nVi valgte \u00e5 ta oss en fortjent hviledag etter fire hektiske dager med klatring. Det var ogs\u00e5 litt d\u00e5rlig v\u00e6r, s\u00e5 valget var enkelt \u00e5 ta. Vi ryddet opp i teltet, fylte p\u00e5 ny sn\u00f8 p\u00e5 gulvet for \u00e5 tette igjen utsmeltede groper etter ovnen, og for \u00e5 gj\u00f8re det litt renere. Vi byttet ut den gamle kj\u00f8kkenbenken som nesten var smeltet vekk og vi renset pipa for sot. Vi fikset ogs\u00e5 p\u00e5 flere av leveggene v\u00e5re som hang som v\u00e5t papp i 90 graders vinkel. Utrolig hvordan sn\u00f8en kan formes av v\u00e6r og vind.\n\n## Onsdag 30/4 \u2013 Til Lloyds hotell igjen\n\nVi v\u00e5knet til whiteout og belaget oss p\u00e5 nok en hviledag da vi fikk beskjed fra AWIPEV per satellittelefon at et par mann skulle reise ut til Lloyds hotell i lettb\u00e5t med nye forsyninger til oss, blant annet et nytt stag til tresleden, br\u00f8d, p\u00f8lser og bacon.\n\nEndre og jeg kj\u00f8rte ned til Lloyds p\u00e5 en times tid i flatt lys. Der nede rakk vi akkurat \u00e5 m\u00f8te Marcus og Nico fra AWIPEV f\u00f8r de returnerte. De hadde tatt med masse god mat til oss, samt en flaske r\u00f8dvin, og jeg leverte mp3-spilleren min til Marcus med noen bilder til bloggen og anvisninger om hvem han skulle poste dem til. Vi tok ogs\u00e5 med oss en del jerrykanner med bensin og parafin tilbake til leiren. Der var vi i 19-tiden, og n\u00f8t en bedre middag utp\u00e5 kvelden.\n\n## Torsdag 1/5 \u2013 I soveposens tegn\n\nNok en dag i total whiteout og sn\u00f8v\u00e6r, og det ble en dag i soveposens tegn. Vi slappet av, leste og skrev tilbakemeldinger p\u00e5 utstyr vi har f\u00e5tt fra v\u00e5re sponsorer, men det er ikke til \u00e5 stikke under en stol at man p\u00e5 s\u00e5nne dager blir lett desperat etter \u00e5 gj\u00f8re noe samtidig som brakkesyken gj\u00f8r at man ikke letter p\u00e5 rumpa. Vi s\u00e5 utover kvelden at et v\u00e6romslag var i ferd med \u00e5 komme, noe som slo til neste dag.\n\n## Fredag 2/5 \u2013 Hornemantoppen (1097 moh)\n\nEn vanvittig flott dag, men nok en gang kaldt etter flere milde dager; mellom -15 og -20 grader da vi stod opp. Vi fikk endelig besteget den etterlengtede og fryktede Hornemantoppen, et taggete monster av et fjell p\u00e5 1097 moh som befinner seg klemt mellom breene Smeerenburgbreen og Hans Henrikbreen. Fjellet er tidligere besteget p\u00e5 sommeren, men det er uvisst om noen har besteget det vinterstid. Kanskje kan vi alts\u00e5 pynte oss med en f\u00f8rstebestigning vinterstid.\n\nEtter frokost dro vi med sn\u00f8skuterne inn til foten av fjellet p\u00e5 \u00f8stsiden og gikk opp en bratt sn\u00f8renne p\u00e5 ca 200 h\u00f8ydemeter f\u00f8r vi fulgte ryggen mot toppen. Toppen rager 30 meter opp fra ryggen med bratte sn\u00f8- og steinrenner ned p\u00e5 alle sider, og toppunktet prydes av sv\u00e6re steinblokker som st\u00e5r som horn opp mot himmelen. Navnet sitt har derimot ikke toppen f\u00e5tt fra disse formasjonene, men fra en norsk geolog ved navn Jacob Horneman som p\u00e5 1920-tallet arbeidet p\u00e5 Svalbard.\n\nP\u00e5 ryggen var det sterk vind og vi hadde sikkert ned mot -40 effektive kuldegrader, noe som var kaldt etter \u00e5 ha blitt svette opp sn\u00f8renna. Endre ledet opp til toppen, noe som tok lang tid i den strenge kulden, og p\u00e5 det tynne sn\u00f8laget som dekket mye av toppen. Han laget standplass oppe og vi fulgte etter p\u00e5 jumar for \u00e5 spare tid. Fantastisk utsikt fra toppen selv om et lavt skydekke kom inn fra sj\u00f8en i nordvest. Vi rappellerte ned etter tur etter \u00e5 ha tatt steinpr\u00f8ver p\u00e5 toppen, og spiste lunsj vel nede p\u00e5 ryggen ved 1730-tiden. Vi tok ogs\u00e5 et par steinpr\u00f8ver lenger nede f\u00f8r vi returnerte til sn\u00f8skuterne og kj\u00f8rte tilbake til leiren ved 21-tiden.\n\n## L\u00f8rdag 3/5 \u2013 Mislykket bestigning av Munken (1205 moh)\n\nKuttefjella er et lite fjellmassiv best\u00e5ende av toppene 895, Munkehetta og den h\u00f8yeste toppen p\u00e5 Nordvest-Spitsbergen; Munken p\u00e5 1205 moh. Kuttefjella ligger \u00f8st for Lillieh\u00f6\u00f6kbreen, vest for Lo\u00fcetbreen, nord for Kuttebreen og s\u00f8r for Teltpasset, breen s\u00f8r for det massive pyramideformede fjellet Teltet p\u00e5 1122 moh. Teltpasset er et egnet sted \u00e5 kj\u00f8re gjennom p\u00e5 vei til omr\u00e5det vi befant oss i.\n\nVi satte av dagen til \u00e5 bestige Munken fra s\u00f8r. V\u00e6ret var flott, uten en sky p\u00e5 himmelen, men det var fortsatt kaldt, ca -15 grader i sola. Dessverre m\u00e5tte vi bestige Munken p\u00e5 skyggesiden, noe vi ikke tidligere hadde gjort, og som bidro sterkt til at vi mislyktes med \u00e5 bestige denne toppen. Med vind var det sikkert ned mot -40 effektive grader da vi gikk opp en kort sn\u00f8renne opp p\u00e5 en rygg f\u00f8r selve toppflanken. Sn\u00f8en var lagdelt og kjip med mye sukkersn\u00f8 mellom lagene, helt annerledes enn den sn\u00f8en vi tidligere hadde erfaring med, hvor solen smelter og omdanner sn\u00f8en slik at lagene henger sammen.\n\nBj\u00f8rn Andr\u00e9 hadde et lite uhell og fikk laget et lite kutt p\u00e5 seg selv p\u00e5 overleppa, og det var noen kalde minutter mens vi lappet han sammen etter beste evne med strips.\n\nLenger opp p\u00e5 flanken ble det meget bratt og med knallhard sn\u00f8 p\u00e5 toppen og lagdelt kjip sn\u00f8 under, fant vi det ikke verdt \u00e5 fortsette videre. En eventuell utglidning ville v\u00e6re katastrofal og f\u00f8re den uheldige av oss flere hundre meter nedover i h\u00f8y fart. Sikringsmulighetene var ogs\u00e5 sm\u00e5 i den ustabile sn\u00f8en og ville v\u00e6rt en utrolig f\u00e6l opplevelse i det kalde v\u00e6ret. I tillegg fr\u00f8s Endre, Anne og Bj\u00f8rn Andr\u00e9 seri\u00f8st p\u00e5 bena mens jeg nesten fr\u00f8s fingrene av meg der jeg klatret i front. Vi valgte \u00e5 g\u00e5 ned igjen et stykke for \u00e5 vurdere opsjonene. Klokken var da blitt 1600 og folk hadde mistet f\u00f8lelsen i t\u00e6rne, s\u00e5 vi gjorde det eneste rette; klatret ned til sn\u00f8skuterne og reiste hjem igjen til leiren.\n\nKlokken 2100 fikk vi endelig spist middag etter \u00e5 ha f\u00e5tt varmen i oss igjen, over elleve timer siden vi spiste frokost. Selv om sulten gnog i oss tok vi det selvsagt med hum\u00f8r og siterte Endre: \u00abDet er snart klatresesong\\!\u00bb.\n\n## S\u00f8ndag 4/5 \u2013 Kj\u00f8kkensjefen (1027 moh)\n\nEn vidunderlig herlig dag\\! Det var kaldt, mellom -10 og -15 grader, men solen skinte og varmet noe. Vi holdt oss klok av skade i solen hele dagen og gikk en enkel, men lang sn\u00f8renne p\u00e5 430 h\u00f8ydemeter fra vest opp til en topp som p\u00e5 kartet bare er angitt med \u00ab1027\u00bb. Toppen ligger s\u00f8r for Losvikfjella og inntil Waggonwaybreen som g\u00e5r ned i Magdalenefjorden i vest.\n\nVi kalte opp den navnl\u00f8se toppen etter v\u00e5r eminente kj\u00f8kkensjef Bj\u00f8rn Andr\u00e9, og toppen heter n\u00e5 \u00abKj\u00f8kkensjefen\u00bb. vi tok flere steinpr\u00f8ver, ogs\u00e5 fra selve toppunktet som var ganske spektakul\u00e6rt, med flere hundre meters avgrunn ned p\u00e5 Smeerenburgbreen i \u00f8st.\n\nVi tok oss god tid p\u00e5 toppen og hadde en utrolig fin lunsj med herlig utsikt. Vi s\u00e5 blant annet to stykker fra Ny-\u00c5lesund, Knut og Trond Sven\u00f8e komme med skuter fra Trinityhavna innerst i Magdalenefjorden etter \u00e5 ha tilbrakt helgen der. De vekket oss natt til l\u00f8rdag utenfor teltleiren uten at noen av oss orket st\u00e5 opp, og de var innom teltleiren p\u00e5 tilbakeveien, men vi fikk alts\u00e5 ikke hilst p\u00e5 dem.\n\nSiden toppen ikke ligger mer enn noen kilometer unna leiren v\u00e5r var vi tidlig hjemme denne dagen. Dermed kunne Endre og jeg ta en utflukt etter kaffe med skuterne i n\u00e6romr\u00e5det for \u00e5 se oss om etter noen gode plasser \u00e5 f\u00e5 tatt bilder til v\u00e5re sponsorer.\n\n## Mandag 5/5 \u2013 V\u00e6rfaste igjen\n\nVi var nok en gang v\u00e6rfaste i fullstendig whiteout og sn\u00f8v\u00e6r. Ventetiden ble lang. Vi leste, skrev, sov og ventet p\u00e5 neste m\u00e5ltid. N\u00e5r man g\u00e5r ut av teltet for \u00e5 tisse eller hente mer sn\u00f8 til vanngryta s\u00e5 er man s\u00e5 omt\u00e5ket av \u00e5 ligge i sengen, at m\u00f8tet med alt det hvite utenfor gj\u00f8r balansen d\u00e5rlig. Sn\u00f8en hopet seg opp utenfor og det var meldt vind utover natten. Det begynner \u00e5 g\u00e5 opp for oss at hjemreisen var n\u00e6rt forest\u00e5ende, og at vi var n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 godt v\u00e6r skulle vi f\u00e5 gjort det vi hadde planer om \u00e5 gj\u00f8re.\n\n## Tirsdag 6/5 \u2013 Til Reinsdyrflya\n\nV\u00e6ret var gr\u00e5tt, men sikten god nok til at vi kunne forlate leiren med Reinsdyrflya og den lille hytta Texas Bar som m\u00e5l. Sn\u00f8skuterne gikk tungt i halvmeteren med sn\u00f8 som kom dagen f\u00f8r, og vi hadde et par bakkeforseringer som slet p\u00e5 skuterne. Ruten vi valgte var ned Raudfjordbreen og mellom fjellene frem til Liefdefjorden.\n\nTexas Bar er oppkalt etter staten Texas i USA og ble bygget i 1927 av fangstmennen Hilmar N\u00f8is og Martin Pettersen N\u00f8is. Reinsdyrflya er et stort, helt flatt landomr\u00e5de ytterst p\u00e5 nordvestspissen av Nordvest-Spitsbergen. Allerede da vi kj\u00f8rte skuterne den siste biten ned til hytta kunne vi se hvorfra dette omr\u00e5det har sitt navn; flere reinsdyr l\u00f8p over de sn\u00f8dekte slettene og p\u00e5 sj\u00f8isen som fortsatt var tykk.\n\nVi kj\u00f8rte f\u00f8rst til hytta, spiste lunsj i sola p\u00e5 taket av hytta mens vi speidet etter isbj\u00f8rn, lastet av sledene og kj\u00f8rte etter hvert videre utover mot Reinsdyrflya.\n\nEndel\u00f8se hvite sletter med noen sv\u00e6re steiner liggende spredt utover og en enslig fangsthytte i ny og ne var det som m\u00f8tte oss der ute. Det var allerede sent p\u00e5 kveld, men vi jobbet utover natten, kj\u00f8rte skuterne hva de kunne, stoppet ved en stein for \u00e5 hakke med oss en steinpr\u00f8ve og kostet videre. Bare lysets skiftning fortalte oss at det ble natt, og en viss matthet seg innover oss da vi kunne g\u00e5 av skuterne helt ute p\u00e5 Velkomstpynten, s\u00e5 langt nord man kommer p\u00e5 Nordvest-Spitsbergen. Der var det heller ingen isbj\u00f8rn \u00e5 se, bare et par reinsdyr. Faktisk klarte vi \u00e5 tilbringe tre uker ute langt inne i det villeste av Svalbard uten \u00e5 se snurten av en isbj\u00f8rn. Mye av forklaringen er vel at vi for det meste befant oss langt fra sj\u00f8en, og n\u00e5r vi n\u00e5 f\u00f8rst var ved sj\u00f8en s\u00e5 hadde vi ikke lang nok tid til disposisjon der. For vi s\u00e5 jo isbj\u00f8rnspor overalt p\u00e5 sj\u00f8isen og rundt Texas Bar.\n\nN\u00e6rmere klokken tolv p\u00e5 natten var vi tilbake ved Texas Bar etter en sv\u00e6rt minneverdig kveld p\u00e5 skuteren. Vel fremme satte vi skuterne sammen og dekket dem til med skutersleder og jerrykanner slik at ikke eventuelle isbj\u00f8rn skulle f\u00e5 spise opp sadlene, noe de har for vane \u00e5 gj\u00f8re. Etter middag var klokken blitt n\u00e6rmere 0300 og vi gikk til sengs; Anne i overk\u00f8ya, Bj\u00f8rn Andr\u00e9 og jeg andf\u00f8ttes i underk\u00f8ya, og Endre p\u00e5 gulvet.\n\nNatten forl\u00f8p rolig uten bes\u00f8k, men det var med en viss skepsis jeg gikk p\u00e5 do om morgenen med signalpistol, rifle og toalettrull. Man f\u00f8ler seg ganske s\u00e5rbar der man sitter p\u00e5 huk med buksa p\u00e5 kn\u00e6rne, speidende etter isbj\u00f8rn.\n\n## Onsdag 7/5 \u2013 Tilbake i leiren\n\nSen frokost og pakking av sleder gjorde at vi ikke kom oss av g\u00e5rde fra Texas Bar f\u00f8r ved 14-tiden. V\u00e6ret var noe ustabilt med vekslende skyer og sol, men vi fikk allikevel en minneverdig tur inn til brekanten av Monacobreen. Det var en del overvann p\u00e5 sj\u00f8isen, men det hele gikk fint. Inne ved Monacobreen er det et fantastisk skue. Ikke bare g\u00e5r denne flotte breen ned i sj\u00f8en her, men ogs\u00e5 de mindre breene Idabreen, Emmabreen og Seligerbreen g\u00e5r ut her. Vi s\u00e5 sel som solte seg p\u00e5 isen, men heller ikke her s\u00e5 vi annet enn sporene etter isbj\u00f8rn.\n\nVi valgte \u00e5 kj\u00f8re Monacobreen tilbake siden vi ogs\u00e5 hadde et GPS-track for den turen. V\u00e6ret gikk over til whiteout idet vi kom opp p\u00e5 breen, og med all den nye sn\u00f8en var turen slitsom. Det var ikke lett \u00e5 skulle f\u00f8lge de andre som sistemann i helt whiteout og med viten om at hvis man slakket av p\u00e5 farten s\u00e5 ville man ikke bare miste de andre av syne, men ogs\u00e5 grave sn\u00f8skuteren ned i den dype sn\u00f8en. S\u00e5 vi ga jernet hele veien tilbake til leiren som vi ankom ved 1730-tiden.\n\n## Torsdag 8/5 \u2013 Lek\n\nFin dag med en del sol, men ogs\u00e5 med lavt skydekke. Vi tok med oss skiene og boltret oss p\u00e5 fjellene like ved leiren. \u00c5 sn\u00f8rekj\u00f8re med sn\u00f8skuter er ikke dumt, man slipper mange tunge tak med skifeller, men det er jo litt juks da.\n\n## Fredag 9/5 \u2013 Retur med brask og brann\n\nDagens dont bestod av nedpakking av leir og retur til Ny-\u00c5lesund. Nedpakkingen gikk greit og tok noen timer med hektisk og til dels frenetisk aktivitet. H\u00f8ydepunktet p\u00e5 denne v\u00e6rvakre dagen stod definitivt dosjef Endre for. Han lukket dokatedralen med brask og ikke rent lite bram. Katedralen gikk opp i flammer med et smell n\u00e6rt av gutteaktig kj\u00e6rlighet til bensin og signalpenn. Dosjefens lange maske ble til et noe kortere \u00e5syn, rent facial-filamentisk, mens kj\u00f8kkensjefen gikk i knest\u00e5ende av latter.\n\nDe ca 160 kilometerne tilbake til Ny-\u00c5lesund gikk i et fantastisk fjell- og brerikt landskap i str\u00e5lende sol og gnistrende nysn\u00f8. En del sterk vind gjorde at Teisten, b\u00e5ten som skulle komme til Lloyds hotell for \u00e5 hente en del av utstyret v\u00e5rt, ikke kunne g\u00e5 ut. Dermed m\u00e5tte vi sette fra oss utstyret for \u00e5 hente det senere og kj\u00f8re videre.\n\nBak fjellene Tre kroner \u2013 Nora, Dana og Svea \u2013 kom det fem glasiologer kj\u00f8rende som vi tok f\u00f8lge med et stykke f\u00f8r vi tok en svipptur innom et telt med en bekjent av Anne som kampet rett under Nora \u2013 og som ikke var der for \u00f8yeblikket, f\u00f8r vi dundret videre ned mot noen vanvittige morener og opp igjen de djevelsk bratte bakkene i Skaret. Og like etter, i solen klokken 2300, l\u00e5 Ny-\u00c5lesund foran oss.\n\nVi parkerte skuterne og gikk inn i kantinen for kveldsmat. Der m\u00f8tte vi til min overraskelse min venninne Tonje som var i Ny-\u00c5lesund p\u00e5 bes\u00f8k hos venner i helgen. Hun har tidligere jobbet der p\u00e5 somrene. Etter kveldsmaten slo vi oss ned ute i solen med en gjeng som drakk \u00f8l og hadde det i grunn helt genialt bra.\n\n## L\u00f8rdag 10/5 \u2013 Avslapning\n\nEn rolig dag med brunsj og herlig middag med medbrakt vin i kantinen. Selv om solen skinte fra skyfri himmel s\u00e5 f\u00f8lte vi ikke den helt store dragningen mot det hvite pudderet. Endre og jeg tok en kjapp runde med skuteren for \u00e5 se etter et bra sted for \u00e5 ta noen flere sponsorbilder, noe vi fant, men vi rakk ikke \u00e5 gj\u00f8re noe mer med det f\u00f8r s\u00f8ndag.\n\n## S\u00f8ndag 11/5 \u2013 Luftskip i natten\n\nVi var som luftskip i natten, og natten ble til tidlig morgen; selvsagt klarte vi ikke la v\u00e6re \u00e5 klatre opp i den 40-50 meter h\u00f8ye luftskipsmasta i fylla. En utrolig morsom utflukt. Det er selvsagt ikke lov, ei heller uten fare \u00e5 klatre opp de rustne gamle stigene til topps, men det er en flott utsikt der oppe fra, og det er fascinerende \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 samme sted som en av v\u00e5re virkelig store polarhelter, Roald Amundsen.\n\nEn ny, og denne gang gr\u00e5 dag opprant mens vi krabbet til sengs etter en heidundrende fest p\u00e5 puben Mellageret. Etter nitidige studier kunne vi dermed konkludere med at dagen derp\u00e5 er like ille p\u00e5 79 grader nord som den er andre steder i verden.\n\nDenne dagen gikk med til s\u00f8vn, mens sn\u00f8en falt utenfor. P\u00e5 kvelden etter middag v\u00e5knet vi alle opp og stakk bort i idrettshallen for litt klatring (buldring) og for \u00e5 finne \u00abKj\u00e6rlighetens kj\u00f8tere\u00bb blant velferdens rikholdige filmbibliotek. Filmen er norsk og handler om tre fangstmenn som etter hvert sliter mentalt p\u00e5 Gr\u00f8nland. Vi oppdaget raskt fjellene \u00abTre kroner\u00bb i filmen og kunne konkludere med at den er spilt inn p\u00e5 Svalbard, i n\u00e6rheten av Ny-\u00c5lesund. Veldig bra film. Det var i tr\u00e5d med filmens handling kanskje like greit at vi ikke var lenger der oppe p\u00e5 breen. Vi var i ferd med \u00e5 utvikle et eget spr\u00e5k og fant p\u00e5 rarere og rarere ting.\n\n## Mandag 12/5 \u2013 Isgrotting\n\nEtter sen frokost skilte vi lag og starten gikk for en noe hektisk dag. Anne og Bj\u00f8rn Andr\u00e9 reiste med gummib\u00e5t ut til Lloyds hotell for \u00e5 hente v\u00e5re hensatte saker. Endre og jeg tok med oss telt og kamerautstyr opp til en egg for \u00e5 ta noen sponsorbilder. Vi var uheldige med v\u00e6ret i det vi fikk satt opp telt, ski etc., men vi fikk da noen bilder selv om t\u00e5ka seg inn over oss. Vi tenkte at v\u00e6ret kunne bli bedre utover kvelden, s\u00e5 vi lot teltet st\u00e5 og reiste tilbake til Ny-\u00c5lesund. Der m\u00f8tte vi de andre og pakket en del utstyr f\u00f8r middag.\n\nEtter middag reiste vi ut til Br\u00f8ggerbreen for \u00e5 klatre ned i en isgrotte. Utrolig vakkert. \u00c5pningen var p\u00e5 under \u00e9n kvadratmeter f\u00f8r grotten videt seg ut og gikk rett ned 35 meter f\u00f8r vi kunne g\u00e5 i trange ganger innover med tre to meters h\u00f8ye dropp som vi klatret ned. S\u00e5 kom det et nytt dropp p\u00e5 nesten 20 meter f\u00f8r grotten endte i vann.\n\nDa vi etter flere timer kom opp til overflaten igjen etter noen slitsomme minutter p\u00e5 jumar, s\u00e5 sn\u00f8dde det, var overskyet og whiteout. Dermed m\u00e5tte bare Endre og jeg komme oss opp til eggen for \u00e5 hente ned teltet uten \u00e5 ta flere bilder. Det tok jo sin tid, s\u00e5 vi var ikke tilbake i Ny-\u00c5lesund f\u00f8r n\u00e6rmere 0300 p\u00e5 natten.\n\n## Tirsdag 13/5 \u2013 Hjemreise utsatt\n\nDet \u00e5 reise i polare str\u00f8k er forbundet med en viss usikkerhet, og vi kom oss ikke fra Ny-\u00c5lesund tirsdag som planlagt. \u00abHar man ikke sikt til Zeppelinfjellet s\u00e5 kommer ikke flyet\u00bb, er omkvedet der oppe hvor v\u00e6rvarsling er en risikosport. Skyene hang lavt over fjorden og det var umulig for flyet \u00e5 lande, selv om det faktisk tok av fra Longyearbyen og sirklet over oss en stund. Klokken tikket mot avreise for v\u00e5rt fly fra Longyearbyen til Oslo, og etter en stund kom beskjeden at det kanskje skulle g\u00e5 et fly senere p\u00e5 kvelden fra Ny-\u00c5lesund. Dermed var v\u00e5r sjanse til \u00e5 komme tilbake til fastlandet den dagen avsk\u00e5ret. Vi fikk plass p\u00e5 kveldsflyet til Longyearbyen, men siden det bare var Bj\u00f8rn Andr\u00e9 og jeg som gjorde det, s\u00e5 valgte vi heller \u00e5 tilbringe kvelden og natten i Ny-\u00c5lesund, med planlagt avreise onsdag morgen.\n\nVi brukte tiden til \u00e5 hjelpe Anne og Endre med \u00e5 pakke det siste av fellesutstyret v\u00e5rt og f\u00e5 losset skutere og sleder p\u00e5 sysselmannens b\u00e5t, M/S Nordsyssel, som var innom Ny-\u00c5lesund og reiste videre til Longyearbyen onsdag. Deretter tilbrakte vi kvelden i AWIPEVs lokaler \u2013 \u00abDet bl\u00e5 huset\u00bb \u2013 hvor vi s\u00e5 p\u00e5 videoopptakene fra turen. Jeg filmet mye, og en del av det er ganske bra, med spektakul\u00e6r natur, og en del av det er hysterisk morsomt, i alle fall for oss.\n\n## Onsdag 14/5 \u2013 Hjemreise\n\nEndre og Anne kom seg hjem til Longyearbyen, mens Bj\u00f8rn Andr\u00e9 og jeg dro videre til fastlandet. Selv etter s\u00e5 mange uker tett innp\u00e5 hverandre p\u00e5 tur, s\u00e5 skiltes vi som bedre venner enn da vi m\u00f8ttes. Det var rart \u00e5 komme hjem til Oslo, til varme og et sn\u00f8l\u00f8st landskap med tr\u00e6r. Det hele var en eventyrlig tur med fantastiske naturopplevelser og godt samarbeid.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af784f56-6df6-476a-9108-966cc3f860cf"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Helloween_(album)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:05Z", "text": "# *Helloween* (album)\n\n***Helloween*** er debutEP-en til speed/power metal-bandet Helloween. Den ble gitt ut i 1985 av Noise Records, og ble fulgt opp av *Walls of Jericho* samme \u00e5r.\n\nI 1988 ble *Walls of Jericho* gitt ut p\u00e5 CD der sangene fra *Helloween*-EP-en utgjorde de fem f\u00f8rste sangene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "058d29e7-66dd-40c5-8abb-a8deca48a8e8"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Odd_Nerdrum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00477-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:36Z", "text": "# Odd Nerdrum\n\nOdd Nerdrum p\u00e5 Commons\n\n**Odd Olaf Nerdrum** (f\u00f8dt 8. april 1944 i H\u00e4lsingborg) er en norsk maler.^(\\[1\\])\n\nNerdrum betegner seg selv som figurativ kitsch-maler, men kan ogs\u00e5 karakteriseres som moderne klassisist med forbilder fra den eldre kunsthistorien, i protest mot modernismen. Hans mest kjente og provokative malerier er kanskje \u00abMordet p\u00e5 Andreas Baader\u00bb fra 1977\u20131978, der han framstiller terroristen som et offer, og \u00abSelvportrett i gylden skrud\u00bb fra 1998, der han avbilder seg selv med erigert penis.\n\nNerdrum har gjennom sin malerstil og sitt kunstsyn flere ganger skapt offentlig debatt om kunst i Norge.\n\n## Bakgrunn og arbeid\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nOdd Nerdrum var elev ved Statens kunstakademi under Aage Storstein og Alexander Schultz, men avbr\u00f8t sin kunstutdannelse i l\u00f8pet av 1960-tallet, for \u00e5 utdanne seg selv i en klassisk tradisjon i forlengelsen av gamle mestere som Caravaggio, og kanskje spesielt Rembrandt.\n\nNerdrum har avholdt en rekke utstillinger og h\u00f8stet stor kommersiell suksess. Odd Nerdrums f\u00f8rste kunstutstilling fant sted i Norge i 1967. Allerede fra hans f\u00f8rste utstilling kunne det v\u00e6re vanskelig \u00e5 se hvilket standpunkt han tok i sine bilder, men *\u00abkunsten beh\u00f8ver ikke n\u00f8dvendigvis v\u00e6re verken revolusjon\u00e6r eller skildre noe samfunnsmessig problem\u00bb,* sa han selv til Bergens Tidende i 1977.\n\nGjennom 1960-, 1970-, og 1980-\u00e5rene arrangerte Odd Nerdrum, sammen med blant andre Bj\u00f8rn Fjell, Arne Paus og Karl Erik Harr, en serie utstillinger under tittelen \u00abRomantikk og realisme\u00bb.\n\nKunsthistorikeren Gunnar S\u00f8rensen hevdet i 1980 at det er *\u00abverken Rembrandt eller Velazquez som utgj\u00f8r Nerdrums n\u00e6rmeste \u00e5ndsfrender, for egentlig h\u00f8rer han vel hjemme i tradisjonen fra Tidemand, Christian Skredsvig og Christian Krohg\u00bb.*\n\n### Enkeltverk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBildet \u00abStefanus \u2013 den f\u00f8rste martyr\u00bb fra 1969 viser \u00f8yensynlig et offer for vold p\u00e5 gaten, men patosen gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re av hvilken type vold, eller av hvem.\n\n\u00abFrigj\u00f8ring\u00bb fra 1975 viser en kvinne sittende overskrevs p\u00e5 en liggende mann p\u00e5 en enkelt madrass i et sparsommelig utstyrt rom. Bildet kan v\u00e6re ment som en kommentar til samtidens kvinnesak, ved \u00e5 vise kvinnen som en aktiv part, men bildet er likevel diffust i uttrykket. Mannen ser mer ut som et offer.\n\nMed \u00abMordet p\u00e5 Andreas Baader\u00bb i 1978 hadde Nerdrum for alvor tatt steget ut i samfunnsdebatten. Bildet viser et storslagent tabl\u00e5, hvor en halvnaken, utstrukket og n\u00e6rmest Kristus-lignende figur, den tyske venstreterroristen (identifisert i bildets tittel), som mest sannsynlig begikk selvmord, blir skutt i bakhodet av en dresskledd mann med ansiktet i skygge.\n\nNerdrum kunne ogs\u00e5 vise andre sider, som det tungt sosialrealistiske bildet \u00abTrygd\u00bb (1973), innkj\u00f8pt av Nasjonalgalleriet, og \u00abMoren vender tilbake som ung kvinne\u00bb (1974), makulert av kunstneren selv i 1978.\n\nVerket \u00abSkyen\u00bb (1985) er med p\u00e5 listen over Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.\n\nI 2011 sa Stig Andersen at \u00abForestillingen om at Odd Nerdrum tilh\u00f8rer den ypperste verdenselite er et norsk fenomen\u00bb.^(\\[2\\]) Nerdrum har hele tiden blitt m\u00f8tt med negativ kritikk av norske kunstanmeldere.^(\\[*trenger referanse*\\]) De mener han kopierer 1600-tallets stil, hvilket betyr et svik mot modernismens idealer. Nerdrum har svart at modernismen knebler og hindrer billedkunstens frihet.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nOdd Nerdrum ble 17. august 2011 d\u00f8mt til to \u00e5rs og ti m\u00e5neders ubetinget fengsel for ha solgt bilder for 10,5 millioner kroner, uten \u00e5 betale skatt, men dommen ble opphevet av H\u00f8yesterett 5. februar 2013 p\u00e5 grunn av saksbehandlingsfeil.^(\\[3\\]) Han ble igjen d\u00f8mt i juni 2014.^(\\[4\\])\n\nNerdrum trakk seg fra offentlighetens lys i 2002.^(\\[5\\]) I desember 2003 flyttet han til Island, men har siden bodd p\u00e5 R\u00f8dvik G\u00e5rd i Stavern og i Frankrike.\n\nHan er tidligere samboer med kunstsh\u00f8gskole-rektor Cecilie Broch Knudsen. En av deres d\u00f8tre er Nora Ceciliedatter Nerdrum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5828a360-2c9f-4a41-af4a-39a70de4ea9a"}
+{"url": "http://eiva-safex.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:49Z", "text": "## VELKOMMEN TIL EIVA-SAFEX\n\n\n\nEIVA-SAFEX AS er et selskap som har visjon og hovedfokus i alt sitt arbeid p\u00e5:\n\n#### BEST P\u00c5 \u00c5 TILF\u00d8RE VERDIER\n\nEIVA-SAFEX finner du over hele landet\\!\n\nV\u00e5re forretningsomr\u00e5der er:\n\n  - Skj\u00e6re og sveiseprosesser\n  - L\u00f8fteoperasjoner og fallsikring\n  - Fort\u00f8yningssystemer havbruk\n\nSelskapene som utgj\u00f8r det som i dag er EIVA-SAFEX AS har meget forskjellig historie.\n\nFra 1999 valgte vi \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i dybden med produkter som stiller h\u00f8ye krav til kompetanse, dokumentasjon, oppl\u00e6ring og service, fremfor \u00e5 g\u00e5 i bredden med vanlige forbruksvarer.  \nDenne satsningen p\u00e5 kompetanse har resultert i 10 avdelingskontorer med til sammen 70 ansatte hvor en tredjedel er serviceteknikere.  \nPraxair har v\u00e6rt p\u00e5 eiersiden siden 1992.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41a0a800-5208-4c98-8226-844c3548ac1a"}
+{"url": "http://silkesauen.blogspot.com/2015/09/havbla-vinnarar-lysegrnt-hap.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00617-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:46Z", "text": "\n\n## 3\\. september 2015\n\n\n\nTrekninga av Tommelise-garnet er over, og tilfeldigvis vart det havbl\u00e5tt til begge vinnarane.\u00a0  \n  \n No har eg n\u00f8sta opp silkeulla (... pluss eit n\u00f8ste kvit merinoull til kvar), slik at det skal vere rikeleg til \u00e5 strikke eit par Tommelise-vottar, ogs\u00e5 om ein doblar garnet for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre vottar.  \n  \n N\u00e5r eg g\u00e5r til posten med garnet, kjem eg ogs\u00e5 til \u00e5 sende ein tredje pakke avgarde: Nemleg vottane med gr\u00f8ne fuglar p\u00e5 (strikka i Cheeky Merino Joy). Desse g\u00e5r til den nystarta Facebook-gruppa \"Strikk til flyktninger\". Ei bokstaveleg tala bittelita g\u00e5ve, men eg h\u00e5par ho kan varme sm\u00e5 hender i vinter.  \n  \n Dei to som vinn ein havbl\u00e5 Tommelise-garnpakke er nr. 8: **Aashild Leithe Hetland**, som skreiv: \"*Silkeull, den h\u00f8res s\u00e5 god ut\\! Har aldri pr\u00f8vd dette garnet.\"*  \n  \n Og nr 50: **Solveig/Made by Solis**:\u00a0*Votteboka st\u00e5r p\u00e5 \u00f8nskelisten ... Elle melle deg fortelle vanskelig \u00e5 velge her, men jeg ender nok p\u00e5 Silkeull. Nytt garn for meg som jeg veldig gjerne skulle pr\u00f8vd ut. N\u00e5 x-jeg strikkepinnene og venter i spenning :-)*  \n  \nHurra og gratulerer\\! Og til alle de andre: Hjarteleg for innsatsen og fine kommentarar. Spennande \u00e5 lese\\! \u00a0\u00c5 dele ut garnpakkar er moro, s\u00e5 det blir nok fleire sjansar utover hausten.  \n  \n\n~~PS: No treng eg alts\u00e5 postadressa til Aashild og Solveig slik at garnet landar p\u00e5 rett stad:\u00a0~~\n\n~~De kan bruke e-postadressa mi frida.fielding(kr\u00f8llalfa)yahoo.com~~ ~~\u00a0~~Oppdatering: Begge vinnarane har tatt kontakt\\!\n\n  \n15:33              \n \n1.  \n    \n    Solveig3. september 2015 kl. 16:16\n    \n    \u00c5 s\u00e5 kjekt \ud83d\ude00 og 1000 takk \\!\\!\\! Sender deg Mail og s\u00e5 kan jeg glede meg til \u00e5 kose med noen nye n\u00f8ster. Pakke i posten er aldri feil \ud83d\ude1c\n    \n    Aashild Leithe Hetland3. september 2015 kl. 19:41\n    \n    Det var en hyggelig overraskelse\\! Tusen hjertelig takk :-)\n    \n    Silkesauen er ein strikkeblogg som synest at sm\u00e5tt (og vott) er godt, og som likar at garnet spelar p\u00e5 lag med naturen og milj\u00f8et. Av og til v\u00e5gar eg og Silkesauen oss p\u00e5 st\u00f8rre sprell, og akkurat no er vi i gang med \u00e5 lage eigne oppskrifter. Rein saueull, pluss litt silke og alpakka er favorittane i garnkorga. Velkomen hit\\! Helsing Frida\n\n  - Tante Constanse\n    \n## En litt annerledes award\n\n  \nfr\u00e5 \"- with 100% love\" (klikk p\u00e5 fotoet)\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ad336f6-9806-41a6-be7b-9f7159dc029f"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/betongtak-trenger-noen-som-kan-gj%C3%B8re-det-vanntett/210942", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:14:22Z", "text": "#   Anbud  Betongtak trenger noen som kan gj\u00f8re det vanntett   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 14. August 2012\n\nHar ca. 20 kvadrat betongtak som trenger takpapp.  \n  \nTaket er flatt og er en del av en veranda. Taket har vegger p\u00e5 3 av sidene. Det er beslag p\u00e5 alle sider og jeg ser for meg at nederst del av kledningen p\u00e5 huset bare trengs \u00e5 taes av p\u00e5 den ene siden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c7b74bd-ad75-4f17-901e-d322885ca1f7"}
+{"url": "http://dittnettsted.com/fuunstar-med-ny-lat-5-juli/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:23Z", "text": "# Fuunstar med ny l\u00e5t 5. Juli\n\nAv administratoren\n\n** 24. juni 2011 ** 0 kommentarer\n\nDa er det endelig duket for en ny release for gruppa Fuunstar. Denne gangen har vi f\u00e5tt med oss en spansk rapper som heter Henry M\u00e9ndez p\u00e5 l\u00e5ta, som har f\u00e5tt tittelen FAME.\n\nSangen er en typist sommerl\u00e5t som kommer 5. Juli, og etter responsen vi har f\u00e5tt p\u00e5 de 2 f\u00f8rste l\u00e5tene h\u00e5per vi selvf\u00f8lgelig denne kan gj\u00f8re det like godt og kanskje bedre. Den handler om det at man ikke skal endre seg selv om man n\u00e5r sitt st\u00f8rste m\u00e5l. Store positive forandringer i livet kan forandre en person negativt og denne sange handler om \u00e5 beholde din personlighet selv om du oppn\u00e5r ber\u00f8mmelse. Samtidig er det viktig \u00e5 holde motet oppe hele veiene for \u00e5 komme dit man vil.\n\nJeg legger ut link til youtube-video her s\u00e5 snart l\u00e5ta er ute i butikken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e934cdca-8e38-4600-89e9-6777d59b7189"}
+{"url": "http://floweline.blogspot.com/2009/08/dekorering-av-eske-med-mrk-sjokolade.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:19Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 22. august 2009\n\n### Dekorering av eske med m\u00f8rk sjokolade fra Freia\n\n Slik s\u00e5 esken ut f\u00f8r jeg begynte og boltre meg. S\u00f8te sm\u00e5 fristelser pakket enkeltvis i esken. Jeg demonterte lokket og brukte det til mal p\u00e5 m\u00f8nsterarket jeg laget til nytt lokk.  \n  \n\n M\u00f8nsterarket jeg brukte er fra gamle gode My Minds Eye. Ellers har jeg pyntet med b\u00e5nd, blonder, bling, charms, primablomster og hjerter fra Melissa Frances.  \n  \n\n Esken ble gitt bort til min kj\u00e6re mamma :-)\n\n  \n  \n\n  \n  \n\n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAina sa...\n\nHeisann kj\u00e6re nabo, fant siden til slutt:-)  \nHar v\u00e6rt her f\u00f8r ogs\u00e5, for det kalender fyrstikkeske huset har jeg beundret en gang tidligere;-)  \nMerethe R kunne tenkt seg \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 treff en gang hun ogs\u00e5, s\u00e5 gi oss et lite vink da vel. Mye flott du lager \\*sikle\\*  \n  \nStor klem fra Aina.\n\n 23. august 2009 kl. 13:52    \n\n\n\n\n\nHjerterom sa...\n\nHei :)  \n  \nFint bilde av deg\\!  \n  \nSe der ja,har du laget noe flott igjen :)  \nDen esken ble kjempefin,tenker mamman din ble glad :)  \n\u00c5 m\u00f8rk sjokolade skal jo v\u00e6re sunt ;)  \n  \nDu f\u00e5r hilse.  \n  \nKlem Siw\n\n 25. august 2009 kl. 05:29    \n\n\n\n\n\nNina i Paradiset sa...\n\nTusen takk for tipset\\! Skal ringe dit i morgen og h\u00f8re (og jeg som var der i g\u00e5 da\\!\\!\\! %\u00a4\\#\"\"\\*\\#)  \n  \nR\u00e5stilig sjokoladeboks\\!  \nUtrolig kjekt \u00e5 f\u00e5 en s\u00e5nn i gave\\! En kan ikke ta seg r\u00e5d til \u00e5 spise sjokoladen heller da\\!\\! \\*glis\\!\\*\n\n 25. august 2009 kl. 15:53    \n\n\n\n\n\nMiss Mette sa...\n\nKalenderhuset var aldeles nydelig \u2013 denne m\u00e5 jeg se om jeg kan lage en gang.  \nEllers var det mye flott \u00e5 se p\u00e5 siden din, ble virkelig inspirert.  \n  \nKlem fra Mette\n\n 27. august 2009 kl. 13:46    \n\n\n\n\n\nBritt Eva sa...\n\nHei. Ja i g\u00e5r fikk vi problemer med saga, men s\u00e5nn er det vel bare. Pappa hjelper til vet du. S\u00e5 fint bilde av deg. Ha ei fin helg du og.  \nBritt Eva\n\n 27. august 2009 kl. 23:24    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Floweline\n    \n    Hei og velkommen inn til meg\\! Her kan du se noen resultater fra min store lidenskap, scrapping. En herlig hobby som gir meg FLOW. Blir helt oppslukt av det jeg gj\u00f8r, og mister totalt tidsbegrepet. Vips, s\u00e5 har klokken blitt s\u00e5 alt for meget :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c801957e-08ea-4667-8080-035052427e84"}
+{"url": "http://caravan.talk-forums.com/t5062-nissan-primera-2004-1-9-diesel-som-trekkbil", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:46Z", "text": "**Johnny**  \n  \n  \nTema: Takk :-)\u00a0 \u00a0Tor 17 Mar 2016 - 8:35\n\n-----\n\n  - **Johnny skrev:**  \n    Er vel mye avhengig av st\u00f8rrelse p\u00e5 vogn og p\u00e5 hva slags veier man kj\u00f8rer p\u00e5.  \n    P\u00e5 Towcar Info kan du kanskje finne ut litt mere.\n\n  \nKnallbra tips.  \nKan egentlig da se ut til at den bilen er i snaueste laget?  \nHva er egentlig vekten p\u00e5 en gjennomsnitlig campingvogn?\n\nTema: Re: Nissan Primera 2004, 1.9 Diesel som trekkbil?\u00a0 \u00a0Tor 17 Mar 2016 - 13:01\n\n-----\n\nEn slik Nissan Primera trekker komfortabelt 12-1300 kg, er mulig opp til 1500 kg. Har kj\u00f8rt med 1240 kg vogn p\u00e5 2003 Renault Laguna 1,9 dci (samme motor, men litt tyngre bil), gikk helt fint og f\u00f8lger trafikken.\n\nTema: Hva er egentlig vekten p\u00e5 en gjennomsnitlig campingvogn?\u00a0 \u00a0Tor 17 Mar 2016 - 13:10\n\n-----\n\n  - **Key skrev:**  \n    En slik Nissan Primera trekker komfortabelt 12-1300 kg, er mulig opp til 1500 kg. Har kj\u00f8rt med 1240 kg vogn p\u00e5 2003 Renault Laguna 1,9 dci (samme motor, men litt tyngre bil), gikk helt fint og f\u00f8lger trafikken.\n\n  \nTakk. Hva er egentlig vekten p\u00e5 en gjennomsnitlig campingvogn? Jeg har ikke vogn enn\u00e5.\n\nTema: Re: Nissan Primera 2004, 1.9 Diesel som trekkbil?\u00a0 \u00a0Fre 18 Mar 2016 - 13:01\n\n-----\n\nDu m\u00e5 nok se litt selv hva som passer for deg, da vekten p\u00e5 en gjennomsnittsvogn vil v\u00e6re helt individuell. Noen sverger til store vogner og synes det er gjennomsnittet, andre liker mindre vogner og synes det er gjennomsnittet, mao. alt mellom 1400kg til 2200kg.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad2e618b-d31c-475c-b2d1-51017620b885"}
+{"url": "http://absblandadrops.blogspot.com/2013_10_27_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:49Z", "text": " \n## l\u00f8rdag 2. november 2013\n\n### L\u00f8rdagskos.\n\n\u00a0\nDenne l\u00f8rdagen har v\u00e6rt en veldig trivelig dag.\n\nF\u00f8rst bytur med gubben, og ikke mindre enn to kafe\\`- bes\u00f8k med gode venner.\n\nS\u00e5 var det kaffe-bes\u00f8k av venninna i nabohuset.\n\nOg sist, men ikke minst, s\u00e5 hadde vi gjester p\u00e5 gryterett med salat og\n\nhvitl\u00f8ks-baguetter her i ettermiddag.\n\nS\u00e5 koselig \u00e5 sitte rundt bordet med gode venner. Bare spise, prate, le\u00a0og slappe av .  \nJeg elsker s\u00e5nne stunder.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nSkiltet p\u00e5 peishylla beskriver godt hva jeg mener.\n\n\u00a0\nResten av kvelden blir vel brukt til \u00e5 glane p\u00e5 den firkanta boksen.\n\nHvis det ikke plutselig skjer noe....\n\n\u00a0\nHa en fin kveld der du er.\n\n\u00a0\n## fredag 1. november 2013\n\n### Halloween.\n\n\u00a0\nHadde bes\u00f8k p\u00e5 d\u00f8ra av noen herlige unger i g\u00e5r. Utkledd og malt til det ugjenkjennelige\n\nsto de der med b\u00f8ttene sine og sa knask eller knep.\n\n\u00a0\n\n\n  \nSelvf\u00f8lgelig ble det knask.\n\nOg de syntes det var stor stas at jeg tok bilder av dem.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nN\u00e5 er ikke jeg noen stor tilhenger av denne Amerikanske skikken, men det skal jo\n\nikke ungene lide for, s\u00e5 her kj\u00f8per vi inn godterier i fall det kommer\n\nnoen p\u00e5 d\u00f8ra.\n\n\u00a0\nHa en fin dag alle sammen.\n\n\u00a0\nAnne-Berit      2 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## onsdag 30. oktober 2013\n\n### P\u00e5 fjelltur.\n\n\u00a0\nEn dag i slutten av September var jeg og min venninne Pernille en tur p\u00e5 Mofjellet.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nMin Lotta og hennes Lucky fikk v\u00e6re med. De er gode venner og hadde det fint  \nder de gikk og snusa.\n\n  \n  \n\n\n\u00a0\nDet var litt sur vind, men hva gj\u00f8r det n\u00e5r man har det trivelig og v\u00e6ret ellers er fint.\n\nVi tok bilder av hverandre, som seg h\u00f8r og b\u00f8r.\n\n\u00a0\n\n\n  \nDet er fint terreng opp\u00e5 Mofjellet, s\u00e5 man kan g\u00e5 lange turer uten \u00e5 bli sliten, og det passer jo  \n\u00a0bra for to damer med ikke s\u00e5 altfor god kondis.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nFlott utsikt over Mo i Rana er det der oppe fra. Her ser vi Gruben, der vi bor, p\u00e5 den nedre\n\n\u00a0halvdelen av bildet.\n\n\u00a0\n\n\u00d8nsker dere alle en fin dag.\n\n\u00a0\nAnne-Berit      4 kommentarer:        \n\n## mandag 28. oktober 2013\n\n### Ny-kj\u00f8kkenet\n\n\u00a0\n\nI v\u00e5r skifta vi ut det gamle kj\u00f8kkenet v\u00e5rt. Det trengtes i aller h\u00f8yeste grad,\n\nog jeg ble storforn\u00f8yd med resultatet.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nTenkte jo ikke akkurat p\u00e5 blogging da jeg tok disse bildene, hadde nok rydda vekk den skj\u00e6rfj\u00f8la og kniven da. Men det er no s\u00e5nn vi har det, alt er ikke alltid perfekt her i huset.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nFant den tallerkenhylla til venstre p\u00e5 bildet p\u00e5 Bohus, og den liker jeg veldig godt.\n\n  \n\n\n\u00a0\nDisse koppene kj\u00f8pte jeg for ca. 30 \u00e5r siden. Det st\u00e5r mor p\u00e5 den n\u00e6rmeste og far p\u00e5 den andre.\n\nSyns de passet godt p\u00e5 den hylla.\n\nEllers har jeg forskjellige gamle tallerkener i rekkene, og er stadig p\u00e5 jakt etter flere,\n\ns\u00e5 bruktbutikken har stadig bes\u00f8k av meg.\n\n\u00a0\n Lagt inn av  \nAnne-Berit      9 kommentarer:        \n\n### En rolig helg\n\n\u00a0\n\nVi har hatt ei fin og rolig s\u00f8ndag. Den eneste utskeielsen var en liten Harry-tur p\u00e5 Svenske-grensa.\n\nFikk handla litt flesk og p\u00e5legg, gode svenske kj\u00f8ttbullar, og s\u00e5 den\n\nforbaskede\u00a0tobakken til gubben da.\n\nDet var heldigvis bare veier over fjellet. Jeg er livredd disse sv\u00e6re trailerne med slette dekk.\n\nHar v\u00e6rt flere ulykker for\u00e5rsaket av trailere som har kommet p\u00e5 tvers.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nDet var fint p\u00e5 fjellet, selv om sola ikke slapp helt gjennom skyene.\n\n\u00a0\n\\~\\~\\~\\~\\~\\~\\~\\~\n\n\u00a0\nVel hjemme igjen ble det lutfisk-middag. Det er snaddermat det. Lenge\u00a0siden jeg har\n\nspist meg s\u00e5 mett......\n\nDet ble en liten middagslur i dag.\n\n\u00a0\nN\u00e5 er denne helga over, og en ny uke st\u00e5r for d\u00f8ra.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nMed disse ord vil jeg \u00f8nske dere alle en fin ny uke.\n\n\u00a0\n## Kos med levende lys\n\n  \n\n    \n  \n\n    \n\n## Ny-kj\u00f8kkenet.\n\n  \n\n    \n\n## Min kj\u00e6re.\n\n  \n\n    \n\n## Datter, svigers\u00f8nn og mormorgullan med deres kj\u00e6rester.\n\n## Frida\n\n  \n\n    \n\n## Dennis.\n\n  \nSov s\u00f8tt, vi glemmer deg aldri.\n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ccb6081-4a16-4f8c-b886-f266bdbc8318"}
+{"url": "http://screppa.blogspot.com/2012/01/fri.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:07Z", "text": "\n  \n**Ha en befriende uke\\!\\!**\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nRandi Elisabeth sa...\n\nDigger:)Elsker alle fargene p\u00e5 den \u00f8verste og den luftballongen. Og de r\u00f8de vimplene p\u00e5 den nederste:)))\n\n 29. januar 2012 kl. 20:19    \n\n\n\n\n\n\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5...DIGGER \\!\\! Herlige farger - ser ut som du har kost deg ja \\!\\!\n\n 29. januar 2012 kl. 20:23    \n\n\n\n\n\nGunn-Elin sa...\n\nFantastisk\\!\\! Du er ei magisk lita dame :) Gleder meg virkelig til ny kreativ glede og inspirasjon i april.  \n  \nKlem\n\n 29. januar 2012 kl. 21:06    \n\n \n\nAsil sa...\n\nHerlig frihet p\u00e5 papir\\!\\! :)\n\n 29. januar 2012 kl. 21:45    \n\n\n\n\n\nFy s\u00f8ren, disse fanget meg skikkelig\\!\\!\\!  \nS\u00e5 herlig de froskene p\u00e5 FRI,  \nog teksten p\u00e5 den nederste inspirerte\\!  \nDu er til stor inspirasjon n\u00e5r det gjelder AJ :)  \n  \nHa ei fin uke :)  \nKlem\n\n 29. januar 2012 kl. 22:45    \n\n\n\n\n\nMaya sa...\n\nJeg er s\u00e5 fasinert av ArtJournalingen din, og det gir virkelig lyst til \u00e5 pr\u00f8ve meg. S\u00e5 jeg har bestemt meg at jeg skal ut og kj\u00f8pe tykt tegnepapir i dag og lage meg min egen bok. S\u00e5 er jeg klar til \u00e5 leke meg ogs\u00e5 ;) Nok en gang takk for inpsirasjon\\! Ha en fin uke\\!\n\n 30. januar 2012 kl. 09:00    \n\n\n\n\n\nIda / Little sa...\n\nOj, s\u00e5 mye fantastisk flotte aj sider du har laget i det senere da\\!\\! \\*misunnelig\\* du er helt r\u00e5 med farger snuppa mi\\!\\! Liker det sv\u00e6\u00e6\u00e6rt godt :)  \n  \nKlem\n\n 31. januar 2012 kl. 17:06    \n\n\n\n\n\nlinn kr/sykepleier sa...\n\nDEILIGE SIDER\\! Den \u00f8verste dro rett inn i hjertet mitt. Herlige farger\\! :D\n\n 10. februar 2012 kl. 01:07    \n\n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cb2faa9-6642-4286-9738-a6a0a64c2cef"}
+{"url": "http://docplayer.me/2172430-Nek-400-landbruk-teknisk-spesifikasjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00119-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:24:40Z", "text": "4 H\u00f8ringsdokument NEK 400 Landbruk: 2015 Forord M\u00e5let med NEK 400 landbruk er f\u00f8rst og fremst \u00e5 bidra til \u00f8kt brannsikkerhet i veksthus og driftsbygninger i landbruket. \u00c5rlig registreres rundt 300 st\u00f8rre branner i landbruket, og det ansl\u00e5s at verdier for n\u00e6r en halv milliard kroner g\u00e5r tapt i disse brannene. I tillegg kommer de mange husdyrene som blir utsatt for un\u00f8dvendige lidelser og som g\u00e5r tapt. Unders\u00f8kelser utf\u00f8rt av Landbrukets Brannvernkomit\u00e9 viser at to av tre branntill\u00f8p i landbruksbygg oppst\u00e5r i elektrisk anlegg eller elektrisk utstyr. Dette indikerer behov for s\u00e6rskilte tiltak. Elektriske anlegg (el-anlegg) i driftsbygninger og veksthus utsettes for p\u00e5virkninger langt utover normale forhold. Syreholdige gasser, fukt, vann, st\u00f8v, temperaturvariasjoner, h\u00f8y energiflyt og brennbare omgivelser krever at det gjennomf\u00f8res grundig planlegging og fagmessig utf\u00f8relse av el-anlegget. NEK 400 Landbruk skal, utover \u00e5 oppn\u00e5 bedre brannsikkerhet, bidra til h\u00f8yne kvalitet p\u00e5 det elektriske anlegget og til \u00e5 \u00f8ke driftssikkerheten. I tillegg er m\u00e5let bedre levetidskostnader for el-anlegget. NEK 400 Landbruk er utviklet i tett samarbeid med landbruksn\u00e6ringen, representert ved Norges Bondelag og Landbrukets Brannvernkomite (LBK). Elektroinstallat\u00f8renes forening (NELFO) har ogs\u00e5 v\u00e6rt en viktig samarbeidspart og bidragsyter. Dokumentet er forankret i NEKs normkomite for elektriske bygningsinstallasjoner NK 64. NEK gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 f\u00f8lgende: Minimumskravene i NEK 400 gjelder uansett der NEK 400 Landbruk ikke stiller strengere krav. NEK inneholder krav til utf\u00f8relse av periodisk verifikasjon. NEK 405 stiller krav til hvordan elkontroll skal utf\u00f8res dersom oppdraget gjennomf\u00f8res av et kontrollforetak. NEK 420 kan v\u00e6re relevant \u00e5 anvende i de tilfeller det identifiseres eksplosjonsfarlige omr\u00e5der, enten kilden til eksplosjon er gass eller st\u00f8v. NEK 439 stiller krav til hvordan elektriske lavspenningstavler skal utf\u00f8res. V\u00e6r imidlertid oppmerksom p\u00e5 at NEK 400 Landbruk stiller skjerpede krav til tavler, blant annet med hensyn til hvor tett komponenter kan samles. NEK 700 stiller krav til utf\u00f8relse av ekom-anlegg (tele, data og TV). M\u00e5let er at denne tekniske spesifikasjonen/rapporten skal gj\u00f8re det enklere \u00e5 koordinere \u00f8nsket kvalitet for de som planlegger, installerer, verifiserer, dokumenterer og bestiller landbruksinstallasjoner. Lilleaker 1. August 2015\n\n\n\n5 H\u00f8ringsdokument NEK 400 Landbruk: Innledning 1.1 Forholdet mellom NEK 400 og NEK 400 landbruk NEK 400 er en generell normsamling som gir tekniske sikkerhetskrav til elektriske lavspenningsanlegg (el-anlegg) i alle typer bygg. Normen gir et stort handlingsrom til planlegger og utf\u00f8rende med alternative metoder for \u00e5 tilfredsstille sikkerhetskravene gitt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) \u00abforskrift om elektriske lavspenningsanlegg\u00bb. NEK 400 Landbruk gir skjerpede krav til planlegging, installasjon, verifikasjon og dokumentasjon av el-anlegg i landbruksbygninger og veksthus. NEK 400 Landbruk bygger p\u00e5 den overordnete risikovurderingen som er lagt til grunn i NEK 400, spesielt delnormen \u00abNEK Installasjoner i landbruks- og/eller hagebruksomr\u00e5der\u00bb, men stiller konkrete tilleggskrav. 1.2 M\u00e5let med dokumentet M\u00e5let med spesifikasjonen er \u00e5 m\u00f8te de krevende driftsforholdene som eksisterer i driftsbygninger og veksthus, ta hensyn til disse og avpasse handlingsrommet som ligger i NEK 400. I dette ligger ogs\u00e5 m\u00e5l om \u00e5 f\u00e5 til el-anlegg som er mindre utsatt for skade og som dermed gir lengre levetid p\u00e5 anlegget. Det stilles krav til planlegging og metoder for utf\u00f8relse som styrker el-anleggets bestandighet. Dette gj\u00f8res for \u00e5 sikre at valg av utstyr og installasjonsmetoder gir gode og varige elektriske anlegg. 1.3 Kort om normal og krevende sone Spesifikasjonen tar utgangspunkt i at noen omr\u00e5der i en driftsbygning kan ha normale p\u00e5virkninger, hvor det ikke skal tas spesielle hensyn ved valg av utstyr. I andre omr\u00e5der i driftsbygning kan omgivelsene v\u00e6re krevende, hvilket forutsetter valg av utstyr som er tilpasset slike omgivelser. 1.4 God planlegging er viktig Den som skal planlegge og utf\u00f8re el-anlegg i driftsbygninger og veksthus skal sette seg inn i, og ta hensyn til, de spesielle og krevende milj\u00f8er anlegg og utstyr vil bli utsatt for. Man skal ved utforming av anleggene velge metoder som minimaliserer risikoen for skader og ulykker samt for \u00e5 oppn\u00e5 en god el- og driftssikkerhet. 1.5 Grunnlag for etterpr\u00f8ving NEK 400 landbruk er utformet med detaljerte krav som gj\u00f8r det enklere \u00e5 etterpr\u00f8ve at elanlegget er levert p\u00e5 det kvalitetsniv\u00e5 som spesifikasjonen krever. 2 Virkeomr\u00e5de 2.1 Hvem dokumentet retter seg mot Spesifikasjonene er rettet mot alle som er involvert i en byggeprosess av landbruksbygninger, det vil si planleggere, elektroinstallat\u00f8rer, r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rer, mont\u00f8rer, entrepren\u00f8rer, byggherrer, eiere/oppdragsgivere og brukere. 2.2 Hva dokumentet omhandler NEK 400 landbruk er en teknisk spesifikasjon som stiller tilleggskrav for el-anlegg og el-utstyr for driftsbygninger i landbruket og for veksthus. Spesifikasjonen kommer imidlertid f\u00f8rst til anvendelse n\u00e5r bruk av spesifikasjonen er avtalt mellom partene (eier / bestiller / planlegger / utf\u00f8rende / leverand\u00f8r). I slike tilfeller skal NEK 400 Landbruk legges til grunn for prosjektering og utf\u00f8relse av el-anlegget, samt valg av elektrisk utstyr og materiell. NEK 400 Landbruk bygger p\u00e5 de generelle og spesielle kravene i NEK 400. De generelle kravene fremg\u00e5r av NEK NEK 400-6, mens de spesielle kravene fremg\u00e5r i NEK (NEK ).\n\n\n\n7 H\u00f8ringsdokument NEK 400 Landbruk: Installasjonsfilosofi Planlegger skal klargj\u00f8re hvilke omgivelser det vil v\u00e6re i ulike deler av driftsbygningen. Bygningsmessige tiltak kan i mange tilfeller v\u00e6re kostnadseffektivt som alternativ til \u00e5 bruke spesialtilpasset og kostbart elektromateriell. En tett dialog med byggherren om slike forhold er en viktig del av planleggingsarbeidet og skal foretas som en del av planleggingen. En god strategi kan v\u00e6re \u00e5 redusere omfanget av elektriske installasjoner i krevende sone til et minimum. Elektrisk utstyr skal alltid v\u00e6re tilpasset de ytre p\u00e5kjenninger p\u00e5 stedet de er montert. Kraftige og eller ekstreme ytre p\u00e5kjenninger vil generelt sett medf\u00f8re en \u00f8kt kostnad, enten i form av behov for tilleggsbeskyttelse eller ved at utstyret i seg selv blir dyrere for \u00e5 takle de krevende omgivelsene. 5.1 De ulike sonene Denne spesifikasjonen skiller mellom normal og krevende sone, jf. definisjoner. Mens det er anledning til \u00e5 montere standard materiell i normal sone, skal det velges utstyr som er spesielt egnet i krevende sone, jf. kravene som stilles i dette dokumentet. Planlegger skal markere tydelig p\u00e5 plantegningene hvilke deler av bygningen som anses normal og hvilke som anses krevende. Dersom det er gjort bygningsmessige tiltak, m\u00e5 disse ofte kombineres med andre tiltak for \u00e5 forhindre at driftsbetingelsene fra krevende sone \u00absmitter over\u00bb p\u00e5 normal sone. Eksempler p\u00e5 det kan v\u00e6re ventilasjonsanlegg som kj\u00f8rer overtrykk i normal sone. I den grad det ikke er gjennomf\u00f8rt bygningsmessige eller andre tiltak som gir rimelig trygghet for at kriteriene for normal sone varig opprettholdes, skal aktuelt omr\u00e5de anses som krevende sone. Planlegging skal baseres p\u00e5 kriteriene i vedlegg A.1. En risikovurdering, i samr\u00e5d med kunde, skal likevel alltid gjennomf\u00f8res og dokumenteres f\u00f8r anleggsstart. Dette sikrer at riktige metoder blir valgt ved prosjektering Begrensning av risiko I krevende sone skal el-anlegg og el-utstyr begrenses til det som er absolutt n\u00f8dvendig. Eksempler p\u00e5 slike omr\u00e5der som normalt vil v\u00e6re krevende soner er dyre-rom/fj\u00f8s, kornlagre, omr\u00e5der for transport og bearbeiding av korn med videre. 6 Planlegging Planlegging er den viktigste fasen i alle prosjekter. Riktig planlegging bidrar til at man f\u00e5r et elanlegg som er godt egnet for den forutsatte bruk. De spesielle driftsbetingelsene i driftsbygninger og veksthus gj\u00f8r planleggingen, herunder alle avklaringer med byggherren, spesielt viktig. El-anlegg i landbruksbygg skal v\u00e6re egnet for den forutsatte bruk. Dette krever at eier/bruker av anlegget skal v\u00e6re med i planleggingen slik at bruksm\u00f8nster og eventuelle andre \u00f8nsker og behov blir kartlagt av planlegger. P\u00e5 bakgrunn av dette kan valg av utstyr og montering av det elektriske anlegget tilpasses behovet. Tiltakene som velges som beskyttelse mot brann og elektrisk sjokk skal tilpasses bruken av anleggene og v\u00e6re operative i hele anleggets levetid. Det stilles derfor store krav til at anleggene og de sikkerhetsfunksjoner som er p\u00e5krevet og valgt vil fungere tilfredsstillende i de milj\u00f8er hvor det monteres. Ved bygging og rehabilitering av landbruksinstallasjoner og veksthus vil flere fagomr\u00e5der involveres, og de elektriske anleggene skal v\u00e6re tilpasset de \u00f8vrige tekniske installasjoner. El-anlegg og utstyr som benyttes i landbruket utsettes for mange spesielle ytre p\u00e5virkninger i utfordrende milj\u00f8er. Fuktige, syreholdige/etsende, st\u00f8vholdige brannfarlige milj\u00f8er med store\n\n8 H\u00f8ringsdokument NEK 400 Landbruk: 2015 temperaturvariasjoner gir \u00f8ket risiko for korrosjon og d\u00e5rlig kontakt i elektrisk utstyr. Det kan medf\u00f8re varmgang og fare for brann. El-anlegg i landbruket skal planlegges slik at: Alle sikkerhetskrav stillet i relevante forskrifter og normer nevnt i Vedlegg A.6 blir ivaretatt; og Alle tilleggskrav gitt i NEK 400 landbruk blir ivaretatt; og Funksjonskrav gitt av eier/bruker og/eller byggherre blir ivaretatt; og F\u00f8ringer og krav fra andre fag blir hensyntatt. Landbruket er under stadig utvikling og endring og det skal derfor tas hensyn til endrede bruksforhold i planleggingen. Av denne \u00e5rsak er anlegg for hold av dyr beskrevet med fleksibilitet mht. ulike typer besetninger. Figur 1 Driftsbygning med sau og melkeproduksjon 7 Generelle og spesielle krav til elektriske anlegg i driftsbygninger og veksthus 7.1 Nettsystem og systemjording Driftsbygninger i landbruket og veksthus skal fortrinnsvis forsynes med 400/230 V TN-C-S system. Det gir muligheter til \u00e5 benytte 400 volt b\u00e5de for to- og trefaselaster. Planlegger skal tilstrebe mest mulig bruk av 400 volts laster der det er praktisk mulig. Dersom installasjonene skal tilknyttes en eksisterende transformator i et eksisterende forsyningssystem vil som regel nettsystem og systemjordingen v\u00e6re bestemt av netteier. Planlegger skal likevel dr\u00f8fte handlingsrommet med lokal netteier. 7.2 Inntak Inntak skal arrangeres etter prinsippene i NEK 399 hva gjelder felles tilknytningspunkt, for jordingsanlegg (single entry) og koordinering av overspenningsvern. 7.3 Jordingsanlegg Generelt om jordingsanlegget Jordingsanlegget er et vesentlig element for \u00e5 oppn\u00e5 tilfredsstillende sikkerhet i et elektrisk anlegg, og sikkerheten avhenger av at jordingsanlegget til enhver tid fungerer etter de gitte forutsetninger. Som sikkerhet mot ber\u00f8ringsspenninger som er farlige for mennesker og dyr, samt beskyttelse mot brann og feilfunksjon skal et godt konstruert jordingsanlegg v\u00e6re montert i alle driftsbygninger. Jordingsanlegget skal best\u00e5 av jordelektroder og utjevningsforbindelser. Hensikten med utjevning er \u00e5 oppn\u00e5 samme potensiale for alle utsatte ledende deler og andre ledende deler. Store deler av jordingsanlegget vil v\u00e6re slik forlagt at det ikke er synlig etter montering, for eksempel forlagt i grunnen, innst\u00f8pt eller p\u00e5 annen m\u00e5te utilgjengelig for inspeksjon. De ulike delene av jordingsanlegget vil p\u00e5 grunn av sin forlegning v\u00e6re utsatt for store ytre p\u00e5virkninger\n\n\n\n9 H\u00f8ringsdokument NEK 400 Landbruk: 2015 som bevegelser i bakken, fukt, galvaniske str\u00f8mmer og andre p\u00e5kjenninger som krever oppmerksomhet og kunnskap ved valg av materiell, skj\u00f8ter, sammenf\u00f8yninger osv. Eventuelle skj\u00f8ter som ikke kan inspiseres skal utf\u00f8res med egnede klemmer som er tilpasset forholdene, f. eks. C-pressklemmer. Sikkerhetstiltaket skal prosjekteres og utf\u00f8res slik at det vil v\u00e6re operativt i hele byggets levetid og gjennom alle \u00e5rstider uansett utt\u00f8rring, frost med videre Prinsipp for jordingsanlegget I bolighus og eventuelle garasjer/vognskjul kan jordingsanlegget v\u00e6re i henhold til kravene i NEK 400 Bolig. Der det er mulig etableres felles jordingssystem til alle bygninger som figuren nedenfor viser. Figur 2 Eksempel p\u00e5 jordingssystem Etablering av jordelektrode Det skal etableres en ringjordelektrode med dekningsomr\u00e5de som omfatter hele bygningen inkludert eventuelle avgreininger til utend\u00f8rs anlegg og andre bygninger. Det vil derfor v\u00e6re n\u00f8dvendig med egen ringjordelektrode for hver bygning. Ringjordelektroden skal monteres ca. 0,5 m under bakkeniv\u00e5 og ca. 0,5 m fra fundamentet. I tillegg skal det monteres det dypjordingselektroder minimum i hvert hj\u00f8rne av bygningene. Disse dypjordingselektrodene skal monteres i en dybde p\u00e5 minimum 2 m (under frostfritt) og tilkobles til ringjordelektroden med s\u00e5 korte ledere som mulig. Tilkoblingene skal utf\u00f8res med egnede klemmer. Dypjordingselektrodene vil ha funksjon for avledning av overspenninger fra overspenningsvern og eventuelt lynvernanlegg. Derfor skal en av dypjordingselektrodene monteres s\u00e5 n\u00e6rt til fordelingen hvor overspenningsvern er montert som mulig. Jordlederen skal f\u00f8res korteste vei, uten skj\u00f8t og krappe b\u00f8yer/knekker, og tilkobles jordskinnen hvor jordtilkoblingen til overspenningsvernet er montert. En jordelektrode er installasjonens potensialutjevning i forhold til \u00absann jord\u00bb, og overgangsmotstanden skal v\u00e6re s\u00e5 lav som mulig i i det omr\u00e5det den monteres. Spesielt gjelder dette der jordelektroden skal utlade overspenninger fra lynvernanlegg og/eller fra monterte overspenningsvern Hovedutjevningsforbindelser Det skal etableres en hovedjordskinne i installasjonene hvor f\u00f8lgende ledere skal v\u00e6re tilkoblet: Jordingsledere. Beskyttelsesledere. Beskyttelsesjordleder fra netteier, gitt at dette tillates av netteier. Utjevningsleder for utjevning til avl\u00f8psr\u00f8r for IT/TT anlegg.\n\n\n\n10 H\u00f8ringsdokument NEK 400 Landbruk: 2015 Vannledninger og andre r\u00f8rf\u00f8ringer av metall samt innredningsdetaljer skal tilkobles potensialutjevningssystemet. Utjevningsledere til alle andre ledende deler som kan ber\u00f8res av mennesker eller husdyr, der utjevning ikke er foretatt via oppstikk e.l. o Eksempler p\u00e5 andre ledende deler er r\u00f8ranlegg, bygningskonstruksjoner og innredninger av metall og som har forbindelse til jord Metallskjermer p\u00e5 ekomkabler. Tillatelse skal innhentes fra eier av ekomnettet. Alle klemmeforbindelser skal v\u00e6re tilpasset ledertverrsnitt og materiale, gi god og varig forbindelse og v\u00e6re tilgjengelig for inspeksjon. Det skal v\u00e6re en klemme for hver inng\u00e5ende og utg\u00e5ende leder, b\u00e5de p\u00e5 hovedjordskinne og p\u00e5 andre jordskinner i sikringstavler og skap. Beskyttelsesjordledere skal v\u00e6re tilpasset de maksimale str\u00f8mmer de kan bli utsatt for og v\u00e6re beskyttet mot de ytre p\u00e5virkningene som kan p\u00e5regnes. En blanding av edle og ikke edle metaller f\u00f8rer til galvaniske str\u00f8mmer mellom metallene. Dette blir en form for elektrolyse hvor urin fra dyr i tillegg vil fungere som elektrolytt. Det skal derfor tas hensyn til korrosjon og galvaniske p\u00e5virkninger b\u00e5de for ledere og klemmeforbindelser. Rustfritt st\u00e5l iht. NS-EN (nr) nummer med festemateriell i rustfritt st\u00e5l A4 i henhold til NS-EN ISO 3504 (nr) som materiale har vist seg positivt for \u00e5 forbygge slike galvaniske p\u00e5virkninger. Der metaller med ulike egenskaper m\u00e5 sammenkobles skal disse v\u00e6re s\u00e5 n\u00e6r hverandre som mulig i spenningsrekkef\u00f8lgen og p\u00e5f\u00f8res korrosjonsbeskyttelse f\u00f8r og etter sammenkoblingen. Eksempler p\u00e5 dette kan v\u00e6re rustfritt st\u00e5l og epoxybelagt eller galvanisert st\u00e5l Utjevningsforbindelser Gode utjevningsforbindelser er et viktig elementet b\u00e5de for beskyttelse mot brann, elektrisk st\u00f8y og elektrisk sjokk. Det er viktig at alle utsatte ledende deler (kapslinger for elektrisk utstyr kl. I) og andre ledende deler innenfor rekkevidde av mennesker og dyr har samme spenningspotensiale. Dette oppn\u00e5s ved \u00e5 s\u00f8rge for at det er utjevningsforbindelse mellom disse, og at denne utjevningsforbindelsen er tilknyttet hovedjordskinnen. \u00d8vrige andre ledende deler b\u00f8r om mulig ogs\u00e5 v\u00e6re tilknyttet utjevningsforbindelsen av hensyn til overspenning og EMC. I driftsbygninger skal det v\u00e6re utjevning til eventuell armering i gulvdekket ved at armering blir tilkoblet minimum i hvert hj\u00f8rne av bygningen. Det skal vies stor oppmerksomhet til galvaniske str\u00f8mmer ved bruk av ulike metaller, og egnet materiell skal benyttes ved tilkoblingene. Driftsbygninger som har st\u00f8rre utbredelse enn 30 m skal ha tilkobling til armering med maksimalt 20 m mellomrom. Dyr er \u00f8mfintlig mot str\u00f8mgjennomgang, og selv lave ber\u00f8ringsspenninger kan f\u00f8re til ubehag og d\u00e5rlig dyrevelferd. For \u00e5 redusere slike ber\u00f8ringsspenninger til et absolutt minimum er effektive utjevningsforbindelser s\u00e6rdeles viktig. Videre vil utjevningsforbindelser sikre korrekt funksjon av utstyr og v\u00e6re en del av beskyttelsestiltakene mot virkningen av overspenninger. Montering av utjevningsforbindelser i driftsbygninger forutsetter en n\u00f8ye planlegging i samarbeid med eier/bonden, bygg entrepren\u00f8r, leverand\u00f8r av innredninger osv. N\u00f8dvendige utjevningsforbindelser til innredninger osv. kan effektivt monteres med oppstikk i gulvdekket f\u00f8r st\u00f8pning Tilleggskrav ved bygging inntil eksisterende bygg Dersom man bygger nytt tilbygg inntil eksisterende bygg, eller utvider/endrer eldre bygg hvor det ikke er utjevningsforbindelse til armering i betonggulv, kan det skapes farlige potensialforskjeller mellom eldre og nye innredninger eller gulv. Dette kan inneb\u00e6re stor fare for husdyr ved elektrisk feil og man m\u00e5 i slike tilfelle gj\u00f8re n\u00f8ye vurderinger om hvilke tiltak som m\u00e5 gjennomf\u00f8res for \u00e5 minimere denne risikoen. Planlegger skal vurdere risikoen og om n\u00f8dvendig treffe n\u00f8dvendige tiltak.\n\n\n\n13 H\u00f8ringsdokument NEK 400 Landbruk: 2015 Vern for overbelastningsbeskyttelse av kabler med tverrsnitt 4mm 2 skal velges slik at kabelens str\u00f8mf\u00f8ringsevne (Iz) vernets pr\u00f8vestr\u00f8m (I2) Innstillbare overstr\u00f8msvern skal velges og innstilles s\u00e5 lavt som mulig, men slik at laveste forekommende feilstr\u00f8m gir momentan utkobling og at h\u00f8yeste forekommende startstr\u00f8mmer ikke gir utilsiktet utkobling. Det skal dokumenteres full selektivitet mellom vern som forsyner livsoppholdende systemer i husdyrrom (vann, f\u00f3r, ventilasjon, osv.). For \u00e5 oppn\u00e5 n\u00f8dvendig driftssikkerhet for \u00f8vrig skal det dokumenteres selektivitet mellom vern for forbrukskurser og oppstr\u00f8ms vern p\u00e5 minimum 1,5 ka. Alle vern for hovedkurser skal ha en selektivitet oppstr\u00f8ms p\u00e5 minimum 5 ka Jordfeilvern Jordfeilvern, alternativt jordfeilautomater og/eller effektbrytere med jordfeilmodul skal oppfylle f\u00f8lgende krav: Der jordfeilvern monteres som beskyttestiltak mot elektrisk sjokk for mennesker og husdyr, skal det benyttes jordfeilvern med utl\u00f8sestr\u00f8m p\u00e5 maksimalt 30 ma. Der jordfeilvern monteres som et beskyttelsestiltak mot brann skal det benyttes jordfeilvern med utl\u00f8sestr\u00f8m p\u00e5 maksimalt 300 ma. Jordfeilvern kan ogs\u00e5 benyttes for \u00e5 sikre utkobling der jordfeilstr\u00f8mmer i TN-systemer er lavere enn overstr\u00f8msvernets I5. Jordfeilvern skal v\u00e6re av type A, type B eller type F og i st\u00f8tstr\u00f8msikker utf\u00f8relse. P\u00e5 kurser hvor det er tilkoblet utstyr som gir glatte d.c. feilstr\u00f8mmer skal det benyttes jordfeilvern type B Selektivitet mellom jordfeilvern Der det er n\u00f8dvendig med flere jordfeilvern etter hverandre, for eksempel en felles jordfeilbryter for flere kurser som brannbeskyttelse og etterf\u00f8lgende jordfeilbryter som beskyttelse mot elektrisk sjokk skal selektivitet mellom disse dokumenteres ved at: Jordfeilbryteren oppstr\u00f8ms skal ha en utl\u00f8sestr\u00f8m som er minimum 3 ganger utl\u00f8sestr\u00f8mmen for nedstr\u00f8ms jordfeilbryter, og Jordfeilbryteren oppstr\u00f8ms skal v\u00e6re tidsforsinket i forhold til utl\u00f8setiden for nedstr\u00f8ms jordfeilbryter Figur 6 Eksempel p\u00e5 selektivitet mellom jordfeilvern\n\n14 H\u00f8ringsdokument NEK 400 Landbruk: F\u00f8ringsveier Det skal monteres romslige f\u00f8ringsveier. For \u00e5 ivareta dette kravet skal f\u00f8ringsveiene dimensjoneres med minst 50 % ekstra plass til utvidelser. F\u00f8ringsveiene skal monteres slik at de blir minst mulig utsatt for mekanisk skade fra dyr, redskap eller annet som kan skade kablene. Kabler som legges p\u00e5 kabelstiger/armaturskinner i veksthus skal dimensjoneres for den h\u00f8yeste omgivelsestemperatur de kan bli utsatt for under normale forhold. De skal forlegges under eventuelle skyggegardiner og i god avstand fra eventuelle varmer\u00f8r, steamr\u00f8r eller andre varmekilder. 7.8 Valg og forlegning av kabler Dimensjonering Figur 7 F\u00f8ringsvei i veksthus Kabler til faste laster skal ikke varig belastes mer enn 80 % av kablenes str\u00f8mf\u00f8ringsevne Mekanisk beskyttelse Kabler skal mekanisk beskyttes (for eksempel halvr\u00f8r) slik at de ikke kan bli skadet av husdyr og/eller verkt\u00f8y og maskiner. Kabler \u00e5pent forlagt i en h\u00f8yde fra gulvet lavere enn 1,5 m skal ha tilleggsbeskyttelse i omr\u00e5der de kan bli beskadiget av dyr, maskiner e.l. I landbruksmilj\u00f8er skal man spesielt ta hensyn til skader for\u00e5rsaket av sm\u00e5gnagere som rotter og mus. Kablene b\u00f8r ikke forlegges i store r\u00f8r eller kanaler hvor sm\u00e5gnagere kan oppholde seg og hvor kablenes tilstand ikke kan kontrolleres. Kablene skal forlegges slik at de ikke blir tildekket av f\u00f3r, h\u00f8y, gress eller annet materiale som hindrer normal og n\u00f8dvendig varmeavledning ved bruk. Ved behov skal andre kabler (enn de nevnt i f\u00f8rste avsnitt) ha tilleggsbeskyttelse mot ytre mekaniske p\u00e5virkninger som kan oppst\u00e5 under drift. Som tilleggsbeskyttelsestiltak kan kabler trekkes i metallr\u00f8r eller forlegges slik at de normalt ikke kan bli utsatt for angrep fra sm\u00e5gnagere. Dersom kablene blir forlagt p\u00e5 vegg kan dette gjennomf\u00f8res ved \u00e5 legge kablene i en avstand p\u00e5 minimum 50 cm over og 10 cm under liggende bjelker. Kablene skal i tillegg beskyttes mekanisk ved veggjennomf\u00f8ringer o.l Bevegelige kabler Der bevegelige kabler benyttes ved tilkoblinger av utstyr o.l. m\u00e5 riktig type velges. Det b\u00f8r benyttes gummikabler av tradisjonell \u00abforsterket\u00bb type, f.eks. H07BB, H07RN-F e.l. Det er videre sv\u00e6rt viktig \u00e5 benytte gode, sterke og stabile strekkavlastninger ved innf\u00f8ring til utstyr Tilleggskrav til kabler i krevende sone Det er viktig at man velger egnet kabeltype i samsvar med ytre p\u00e5virkning, jf. tabell 51A i NEK 400. Det b\u00f8r benyttes f\u00f8ringsveier som i minst mulig grad utsetter kabler for ekstra p\u00e5kjenninger. Det anbefales \u00e5 konsultere leverand\u00f8r av kabel for \u00e5 sikre at kabeltyper som benyttes er egnet for den forutsatte bruk.\n\n\n\n17 H\u00f8ringsdokument NEK 400 Landbruk: N\u00f8dstr\u00f8m/reservestr\u00f8m/alarmer 9.1 Batterier og lading For \u00e5 unng\u00e5 ulykker ved lading av batterier stilles det krav til beskyttelse mot farer som skyldes elektrisitet, gassutslipp og elektrolytter og eventuelle batterirom skal v\u00e6re tilstrekkelig ventilert. Batterier skal ikke lades i omr\u00e5der med s\u00e6rlig brannrisiko eller i n\u00e6rheten av brennbare v\u00e6sker. B\u00e5de batterier og ladeutstyr skal v\u00e6re plassert p\u00e5 ubrennbare underlag. Der batterier og/eller ladeutstyr inng\u00e5r i et elektrisk utstyr skal leverand\u00f8rens montasjeanvisninger f\u00f8lges. Planlegger/utf\u00f8rende skal forvisse seg om at det oppn\u00e5s utkobling ved feil ogs\u00e5 i batteridrift. 9.2 Alarm og overv\u00e5kning Livsoppholdende systemer Automatisk utkobling av jordfeilvern eller annen automatisk utkobling av str\u00f8mtilf\u00f8rsel til livsoppholdende systemer skal f\u00f8re til akustisk alarm. Ventilasjonssystemer i rom for dyrehold skal v\u00e6re tilkoblet alarm som varsler om ventilasjonssvikt. Varslingen skal fungere ogs\u00e5 ved svikt i str\u00f8mtilf\u00f8rselen. Kravet til alarmutstyr gjelder ikke dersom ventilasjonen er tilstrekkelig selv om ventilasjonssystemet svikter. Der hvor temperaturforhold er kritisk for husdyr skal det monteres temperaturoverv\u00e5kning med alarm. Alarmanlegget skal ha n\u00f8dstr\u00f8msforsyning (normalt batteri) Brannalarm Alle driftsbygninger, som er definert i brannklasse I (ref. TEK 10) skal ha installert et brannvarslingssystem som tilfredsstiller \u00abFG-regler for automatiske brannalarmanlegg i g\u00e5rdsbruk og gartnerier\u00bb. Forsikringsselskapene kan ha tilleggskrav i sine sikkerhetsforskrifter. 10 Ansvarsforhold 10.1 Bestiller Byggherren skal, gjennom god dialog med planlegger/utf\u00f8rende, klargj\u00f8re hvilke omr\u00e5der i driftsbygningen som kan betraktes som normal og krevende sone. Byggherren skal vurdere om bygningsmessige tiltak kan settes i verk for \u00e5 redusere omfanget av krevende sone. En tett dialog med de tekniske entrepren\u00f8rer er viktig Planlegger Elektriske anlegg skal planlegges iht. kravene i denne spesifikasjonen, relevante forskrifter og normer som nevnt i vedlegg A.1, og eventuelle tilleggskrav fra bestiller. Den som planlegger el-anlegg i landbruk og veksthus skal ha tilstrekkelig kunnskaper iht. de krevende milj\u00f8er som forefinnes i slike produksjonslokaler. Planlegger skal kunne dokumentere kompetanse iht. NEK 400 Landbruk. Planlegger skal ogs\u00e5 ha kompetanse p\u00e5 den typen utstyr som skal velges og installeres i denne typen installasjoner. Planlegger skal utarbeide og holde oppdatert oversikt over henholdsvis normal og krevende sone i en driftsbygning. Planlegger skal tilstrebe \u00e5 plassere mest mulig av det elektriske anlegg og utstyr i normal sone, videre ta hensyn til tilleggskravene som settes til el-anlegg og utstyr i krevende sone. Den som planlegger har et spesielt ansvar for at kravende i vedlegg A.1 gjennomf\u00f8res. Planlegger og utf\u00f8rende kan v\u00e6re den samme.\n\n\n\n\n19 H\u00f8ringsdokument NEK 400 Landbruk: 2015 kvalifiserte kontroller, inneholde kontroller utf\u00f8rt av bruker selv. Sjekklister for dette vedlikeholdet skal v\u00e6re en del av dokumentasjonen som beskrevet i Vedlikehold El-anlegg skal vedlikeholdes. Eier/bruker er ansvarlig for vedlikehold slik at anlegget til enhver tid tilfredsstiller offentlige krav. Dette inneb\u00e6rer en god bevissthet og kontinuerlig overv\u00e5king fra eier/brukers side. Ved uregelmessigheter eller mistanke om feil eller mangler ved elanlegget skal fagpersonell kontaktes for vurdering. For driftsbygninger i landbruket og i veksthus er, i tillegg til egenkontroll som beskrevet ovenfor, periodisk kontroll et vesentlig element i vedlikehold av elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Hyppigheten av slike kontroller f\u00f8lger av krav i Mattilsynet holdforskrifter og/eller av vilk\u00e5rene hos forsikringsselskapene. Kontrollene skal utf\u00f8res av kontroll\u00f8r med dokumentert kompetanse iht. NEK og ansatt i kvalifisert selskap.\n\n\n\n ).\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "301e68ba-6c9f-4101-8b5a-c792adc07770"}
+{"url": "http://norwegian.eucasino.com/vip/vip-levels.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:17Z", "text": "Det kunne ikke v\u00e6re enklere\\! 6 niv\u00e5, veddem\u00e5l p\u00e5 alle spillene teller\u2026.dess flere VIP poeng dess h\u00f8yere blir niv\u00e5et og dess mere ruller vi ut det r\u00f8de teppet\\!\n\nSjekk ut v\u00e5re utrolige fordeler p\u00e5 tabellen nedenfor\n\nVennligst velg en valuta for \u00e5 se fordelene p\u00e5 hvert niv\u00e5 for din valuta. AUD CAD EUR GBP USD DKK SEK NOK ZAR RUB\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af4bde5c-553c-4292-b022-8c9569a20077"}
+{"url": "https://www.oslosportslager.no/magasinet/artikler.aspx?kat=20", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:56Z", "text": "L\u00f8peavdelingen p\u00e5 Oslo Sportslager har landets st\u00f8rste utvalg av l\u00f8pesko og det er vi veldig stolte av. Vi har sko for alle typer l\u00f8pere og kunnskapsrike medarbeidere som hjelper deg med \u00e5 finne de skoene som passer deg og ditt l\u00f8pesteg best. Dette gj\u00f8res ved hjelp av en gratis analyse av l\u00f8pesteget ditt p\u00e5 tredem\u00f8lle i tillegg til avklaring av bruk og eventuelle problemer med skader eller personlige behov. Ved full analyse bruker vi ogs\u00e5 speilkasse der vi kan g\u00e5 dypere i fotens anatomi og eventuelle behov for ekstra stabilitet eller demping.\u00a0Salomon, Arc'teryx og\u00a0Columbia Montrail er de nye merkene denne v\u00e5ren - alle med stort fokus p\u00e5 terrengl\u00f8ping.\u00a0Ta en tur innom for en hyggelig prat og en titt p\u00e5 v\u00e5rens nyheter fra en av v\u00e5re 14 l\u00f8peskomerker\\!\u00a0\n\n\u00a0\n**Asics MetaRun er en helt ny toppmodell fra markedslederen Asics. Det ligger \u00e5revis med tradisjoner og forskning bak alle Asics sine sko og her har de kombinert alt i en helt unik l\u00f8pesko.\u00a0**\n\n****\n\n\n\n\u00a0\nDen nye generasjon Puma evoPOWER Vigor 1 er her, og skoen har f\u00e5tt seg en real overhaling. Les mer om modellen og se bildene her\\!\n\n## M\u00f8t Garmin Fenix 5\n\nFenix har etablert seg i toppen av multisportsegmentet med stilrent design og funksjonalitet som f\u00e5 andre kan vise til de siste \u00e5rene. Fenix 3 satte virkelig en ny standard for GPS-klokker, og n\u00e5 har Garmin videreutviklet Fenix nok en gang. Klokka er lansert i flere utgaver - Hos oss f\u00e5r du alle variantene, og du kan forh\u00e5ndsbestille allerede n\u00e5. Forventet levering er i slutten av mars - med forbehold om endringer fra leverand\u00f8r. Se alle utgavene her.\n\n\u00a0\n\n\u00a0\u00a0\n\n## Fotball Adidas Chequered Black Pack\n\n\u00a0\n\n\nDet nye \u00e5ret\u200b er s\u00e5 vidt p\u00e5begynt\u200b, men Adidas ligger ikke p\u00e5 latsiden. Adidas Chequered Black lanseres i dag, og det med et skikkelig smell. Et like klassisk, stilrent og moderne \u200bdesign skal du lete lenge etter. Se utvalget under.\u200b\n\n## Adidas ACE 17 Red Limit Collection\n\n\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\nNye Adidas Ace 17 er her. Fotballskoen for deg som er den f\u00f8dte leder. Du dominerer, og venter ikke p\u00e5 ordre fra noen. Det er du som tar avgj\u00f8relsen, der og da. Og Ace 17 lar deg gj\u00f8re nettopp dette.\n\n## Nyhet - Suunto GPS-klokker\n\nFor \u00e5 kunne tilby deg det beste innenfor sport s\u00f8ker vi alltid etter merker som er innovative, og som har forbrukerne som sin st\u00f8rste inspirasjon. Suunto ble grunnlagt i 1936 av den finske orienteringsl\u00f8peren\u00a0Tuomas Vohlonen som utviklet det f\u00f8rste veskefylte h\u00e5ndkompasset. Navnet Suunto kommer fra det finske ordet som betyr retning - visjonen har alltid v\u00e6rt \u00e5 hjelpe deg i riktig retning. I dag har Suunto et bredt sortiment av kompass og klokker for trening, friluftsliv, dykking og jakt.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n-----\n\n## Vinterl\u00f8pesko med pigger\n\nVinteren n\u00e6rmer seg med stormskritt, men l\u00f8pesesongen varer hele \u00e5ret uansett v\u00e6r og f\u00f8reforhold. Med et par l\u00f8pesko med pigger under kan du l\u00f8pe trygt p\u00e5 is og sn\u00f8 gjennom hele vinteren. Det gj\u00f8r det lettere \u00e5 opprettholde l\u00f8pebeina i tillegg til at det er befriende og friskt \u00e5 l\u00f8pe i v\u00e5rt vakre vinterlandskap. Vi har godt utvalg fra de beste produsentene av piggsko for vinterl\u00f8ping.\n\n\u00a0\n## H\u00f8ydepunkter fra Eurobike og Interbike 2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8557c8b0-81b4-4c68-a340-271ff5e51939"}
+{"url": "https://no.worldwidescripts.net/contact-form-popup-42445", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00119-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:49Z", "text": "***HUSK\\!** Hvis du liker produktet, kan du vurdere den 5 stjerner* ** *via den siden du laste den ned fra.* *Takk\\!*\n\n**Hvordan fungerer det?**\n\nEn liten fane med \"Kontakt oss\" (eller hva etiketten du skriver) vises p\u00e5 hver side i h\u00f8yre (eller venstre, ditt valg\\!) Av de bes\u00f8kende skjermen (Se skjermbilde her). N\u00e5r klikket, vil et kontaktskjema skyve opp og la den bes\u00f8kende til \u00e5 kontakte deg med letthet (Se skjermbilde her). Det inkluderer ogs\u00e5 koblinger til Facebook, Twitter og Google + -sider\\! Kontaktskjemaet er AJAX drevet.\n\nFunksjoner inkluderer:\n\n  - Kontaktskjema dukker opp / glir opp n\u00e5r du klikker p\u00e5\n  - Admin innstillingsskjermen for \u00e5 konfigurere alternativer\n> \"Tusen takk for denne awesome WP-Plugin\\! Det er installert og fungerer bra. \"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "711e91b7-2615-421b-aa38-ff6a2198b8ca"}
+{"url": "http://www.vagabond.no/guider/2016-04/guide-til-koh-libong-koh-lao-liang", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:03Z", "text": "# Guide til Koh Libong / Koh Lao Liang\n\n**Fakta**\n\n  - Tilh\u00f8rer: Thailand\n  - Valuta: 1 baht = 0,27 kroner\n  - Beste tid \u00e5 reise: Desember\u2013april. Regntiden fra mai til oktober\n  - Tidsforskjell: +6 timer\n  - Landnummer: +66\n\n*Tekst*\n\n## Mikael Persson\n\n*Foto*\n\n### Jonas Gratzer\n\n## Reisen dit\n\nKoh Libong ligger lengst s\u00f8rvest i Thailand. Provinshovedstaden Trang funker best som mellomstasjon. Trang n\u00e5s med fly, buss og tog fra Bangkok. Fra Bangkoks Don Mueang har Nok Air og Thai Air Asia daglige flyavganger.\n\nNattbusser kj\u00f8rer p\u00e5 12 timer fra Southern Bus Terminal i Bangkok.\n\nNattoget fra Bangkok tar 15 timer og er billig, komfortabelt og herlig. Enkelbillett, 1. klasse sovevogn koster ca. 330 kr, 2. klasse ca. 200 kr. Du kan ogs\u00e5 n\u00e5 Trang med buss fra Phuket (6 timer) som har flyforbindelse med Skandinavia.\n\nB\u00e5treisen til Koh Libong tar et kvarter og g\u00e5r fra Hat Yao. Du n\u00e5r moloen med buss p\u00e5 en time fra den nye busstasjonen i Trang. Tigerlines (tigerlinetravel.com) hydrofoilb\u00e5ter fra Phuket og Langkawi stanser ogs\u00e5 i Hat Yao.\n\n\n\n## Reise rundt\n\nKoh Libong er uten biltrafikk. Mopedtaxi m\u00f8ter b\u00e5tene ved ankomst for videre ferd til blant annet Ban Lan Khao og \u00f8yas bungalowlandsbyer.\n\nHeldagsleie med mopedtaxi koster ca. 400 kr pr. kj\u00f8ret\u00f8y og er perfekt for utflukter til strender, grotter og jungel.\n\n\u00d8yas bungalowlandsbyer arrangerer b\u00e5tutflukter og snorkleturer samt transport med langhaleb\u00e5ter til Koh Kradan, Koh Mook, Koh Hai og omkringliggende \u00f8yer. Langhaleb\u00e5t fra Koh Libong til Koh Lao Liang tar ca. 45 minutter og koster 400\u2013500 kr \u00e9n vei (leien gjelder hele b\u00e5ten). P\u00e5 Koh Liao kan du leie kajakker for 50 kr/timen.\n\n## Overnatting\n\n**Libong Beach Resort**. Ligger spredd blant palmer p\u00e5 en deilig strand p\u00e5 s\u00f8rsiden av \u00f8ya. Fredelig, hyggelig og avslappet stemning. Romslige bungalower med veranda koster 100\u2013650 kroner. Bra p\u00e5 mat er det ogs\u00e5. libong-beach.comlibong-beach.com\n\n**Libong Relax Beach Resort**. Omtrent som naboen Libong Beach Resort. Fin beliggenhet, herlige solnedganger. Bungalower med eller uten aircondition, 25\u2012750 kroner. libongrelax.com\n\n**Lao Liang Island Resort**. Resort p\u00e5 Koh Lao Liang i nasjonalparken Mu Koh Petra. 400 kr/pr. pers for mat og overnatting i telt h\u00f8res mye ut og er mye. Men det er komfortabelt (gode madrasser), og tre m\u00e5ltider med god mat er inkludert. For lengre opphold senkes prisen til 330 kroner. laoliang-island-resort.thailandhotel24.com\n\n\n\n## mat\n\nHer er det fisk og skalldyr som gjelder. Enten spiser du p\u00e5 resortene (se under Overnatting) eller p\u00e5 en av de enkle, navnl\u00f8se stedene i fiskerlandsbyene. Libong Beach Resort serverer ogs\u00e5 suveren *khao phat gai*, kylling med stram fiskesaus og skarp chili. S\u00e5 enkelt, s\u00e5 godt\\! P\u00e5 Kho Lao er det ofte grillet fisk om kvelden.\n\n## strender\n\nStranden ved Libong Beach Resort er innbydende, men m\u00f8rke rev ved lavvann gj\u00f8r stedet lite badevennlig. Koh Libongs fineste badestrand ligger ved \u00f8de Sapan Hin med vidunderlig klart vann og pulvermyk sand med jungelen i ryggen. Du kommer hit med mopedtaxi. Myk sandstrand og krystallklart vann venter ogs\u00e5 p\u00e5 Koh Lao Liang.\n\n## prisniv\u00e5\n\nDet er mulig \u00e5 finne et godt dobbeltrom for ca. 250 kr natten. Lunsj, ca. 20 kr, middag 40\u201360 kr, en kopp kaffe 10\u201315 kr, en flaske \u00f8l 15\u201340 kr, mopedleie 50\u201380 kr/dag.\n\n## G\u00e5 ikke glipp av\\!\n\nDen fenomenale maten er en stor grunn for \u00e5 reise til Koh Libong\\! Over gjennomsnittet i Thailand n\u00e5r det gjelder fisk, skalldyr og andre godsaker fra havet. Billig er det ogs\u00e5.\n\n## Glem det\\!\n\n\u00c5 reise hit uten cash. Det fins ikke minibank p\u00e5 noen av \u00f8yene, s\u00e5 husk \u00e5 ta ut cash i Trang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e25ad668-39fb-467f-a9ee-7dc7d92ecf8a"}
+{"url": "http://strikkelisa.blogspot.com/2011/04/tilbakefall.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:18Z", "text": "\\-en blogg om det jeg liker.\n\n## s\u00f8ndag 3. april 2011\n\n### Tilbakefall\n\nJeg har stadige tilbakefall n\u00e5r det gjelder denne buksa. N\u00e5 har jeg bl\u00e5tt og gr\u00e5tt New Zealand Lammeull som jeg gleder meg til \u00e5 bruke (helt opp). Omslagsjakken i forrige innlegg var fra samme garnlager. N\u00e5r jeg begynte hadde jeg 200 gram av hver farge, men dette burde fremdeles holde til en hel masse, ohlala\\! Jeg har flere planer, og gleder meg til \u00e5 ta fatt. Mens disse lages, og blogges, viser jeg fram denne snekkerbuksa.\n\n\n\n**M\u00f8nster:** \\# 1940 Sparkebukse med fot av Katrine Gregersen\n\n**Garn:** Dusty Blue (farge 228) og lys gr\u00e5 (farge 950) New Zealand Lammeuld fra Filcolana\n\n**Pinne:** 3 mm\n\n**St\u00f8rrelse:** 6 mnd\n\n**Knapper:** blomster fra Stoff og Stil\n\n\n\n Etiketter: baby, barnestrikk, strikking, ullbukse \n\n \n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\n\nFloka sa...\n\nJeg har i det minste veldig gode erfaringer med min Dixie, s\u00e5 det g\u00e5r nok fint.  \n  \nDet hadde v\u00e6rt veldig hyggelig \u00e5 kunne g\u00e5 tur sammen. Jeg f\u00f8lte jeg meg s\u00e5 falsk og nerv\u00f8s og f\u00e6l, s\u00e5 det er godt \u00e5 h\u00f8re at jeg ikke gjorde et s\u00e5 alt for d\u00e5rlig inntrykk.  \n  \nUansett, lykke til p\u00e5 hyttetur\\! Du f\u00e5r fors\u00f8ke \u00e5 tenke p\u00e5 Dixie som et levende kosedyr, hehe.\n\n 7. april 2011 kl. 23:47    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fbc6836-55e9-4b85-b72c-f2ea04ff6b14"}
+{"url": "http://www.bofly.org/flyskolen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00323-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:50Z", "text": "# Flyskolen\n\n\n\nDet er veldig gledelig \u00e5 se at du er interessert i \u00e5 vite mer om flyskolen v\u00e5r og hvordan nettopp du kan realisere dr\u00f8mmen om \u00e5 selv v\u00e6re pilot bak spakene i et fly. Du vil her f\u00e5 vite litt mer om hvilke muligheter du har, enten du \u00f8nsker \u00e5 ha flyging som hobby eller har planer om \u00e5 ta steget videre som trafikkflyger. Hvis du ikke finner den informasjonen du er p\u00e5 jakt etter er du velkommen til \u00e5 ta kontakt med v\u00e5r skolesjef **Bj\u00f8rn Skog\u00f8y**\u00a0p\u00e5 telefon **900 11 330**.\n\nHvis du er interessert i \u00e5 fly en tur med en instrukt\u00f8r for \u00e5 oppleve flyging p\u00e5 n\u00e6rt hold og finne ut om det er noe du kan tenke deg \u00e5 begynne med, er det bare \u00e5 ta kontakt med en av v\u00e5re dyktige instrukt\u00f8rer og avtale en introduksjonstur.\n\n##### Flysertifikat\n\nDe fleste av Bod\u00f8 flyklubbs medlemmer er s\u00e5kalte privatflygere. Forskjellen p\u00e5 en privatflyger og en trafikkflyger er i hovedsak at privatflygere ikke kan\u00a0ta betalt for flygingen, mens trafikkflygere kan jobbe for et flyselskap og for eksempel frakte passasjerer eller last. Det er imidlertid ingenting i veien for at du som privatflyger kan ta med deg venner og bekjente som kan v\u00e6re med og dele p\u00e5 kostnadene.\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bli privatflyger har du n\u00e5 muligheten til \u00e5 velge mellom to forskjellige sertifikater. Det f\u00f8rste, **Private Pilot Licence \u2013 PPL(A)**, er det tradisjonelle privatflygersertifikatet. Det andre, **Light Aircraft Pilot Licence \u2013 LAPL(A)**, er et nytt sertifikat med litt begrensede rettigheter i bytte mot et noe forkortet utdanningsl\u00f8p og reduserte medisinske krav.\n\n##### PPL(A)\n\nMed PPL(A) kan du fly b\u00e5de \u00e9n- og flere-motors fly med b\u00e5de stempel- og turbinmotor, avhengig av hvilke rettigheter du har tilknyttet sertifikatet ditt. Det finnes ingen begrensning p\u00e5 maksimal avgangsvekt eller antall passasjerer.\n\nUtdanningsl\u00f8pet krever at du flyr minimum 45 flytimer i henhold til et godkjent skoleprogram.\n\nEt PPL(A) kan senere utvides til et CPL(A), alts\u00e5 et kommersielt flysertifikat.\n\n##### LAPL(A)\n\nMed LAPL(A) kan du fly \u00e9n-motors fly med stempelmotor, med maksimal avgangsvekt p\u00e5 2000 kg og ikke mer enn fire personer om bord. Det betyr at du helt fint kan fly et vanlig Cessna 172, som er verdens mest solgte sm\u00e5fly, med\u00a0maks avgangsvekt p\u00e5 1160 kg og fire seter om bord.\n\nUtdanningsl\u00f8pet krever at du fly minimum 30 flytimer i henhold til et godkjent skoleprogram. Forskjellen fra PPL(A) er blant annet at antall timer navigasjon er redusert, og instrument-leksjonene er fjernet fullstendig. I tillegg flyr man solo tidligere i utdanningsl\u00f8pet.\n\nN\u00e5r du har tatt sertifikatet kreves det at du flyr ytterligere 10 timer som fart\u00f8ysjef f\u00f8r du f\u00e5r lov til \u00e5 ta med deg passasjerer om bord.\n\nMed LAPL(A) kan du ikke g\u00e5 videre til CPL(A).\n\n##### Teorikurs\n\nUansett om du \u00f8nsker \u00e5 ta PPL(A) eller LAPL(A) m\u00e5 du\u00a0gjennom det samme teorikurset. Kurset kan gj\u00f8res via en flyklubb (f.eks. Bod\u00f8 flyklubb), en kommersiell flyskole, eller som nettkurs\u00a0hos Luftfartsskolen eller Privatfly.no. Teorikurset i regi av Bod\u00f8 flyklubb koster rundt kr 10.000,- inkludert b\u00f8ker og n\u00f8dvendig utstyr, og er vanligvis lagt opp med to undervisningskvelder \u00e0 fire timer per uke fra september til og med mars, med planlagt eksamen i april.\n\nKurset er lagt opp med tanke p\u00e5 at noen elever ikke alltid kan delta p\u00e5 undervisningskveldene, s\u00e5 det er ingen fare om du har en \u00aburyddig\u00bb arbeids-/skolesituasjon.\n\nFordelen med \u00e5 ta kurset i Bod\u00f8 flyklubb er blant annet muligheten til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l direkte til\u00a0foreleserne, \u00a0diskutere og jobbe sammen med de andre elevene p\u00e5 teorikullet, samt at du kan gjennomf\u00f8re hele kurset i Bod\u00f8\u00a0(p\u00e5 nettkursene\u00a0er det p\u00e5krevd at du deltar p\u00e5 et antall timer intensivundervisning i Oslo-omr\u00e5det).\n\nForeleserne\u00a0holder h\u00f8yt niv\u00e5 og hentes bl.a. inn fra trafikkflygere, flymekanikere, jagerflygere, flygeledere, leger, meteorologer og Luftfartstilsynet.\n\nEtter at alle eksamener er best\u00e5tt er teorien gyldig for oppflygning til PPL(A) eller LAPL(A) i 24 m\u00e5neder.\n\nOppstart av nytt kurs\u00a0annonseres p\u00e5 v\u00e5re web- og facebooksider i forkant av kurset, og det inviteres til et uforpliktende informasjonsm\u00f8te hvor interesserte har anledning til \u00e5 f\u00e5 vite mer om kurset og stille sp\u00f8rsm\u00e5l om utdanningsl\u00f8pet. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 melde interesse for \u00e5 delta ber vi deg ta kontakt med v\u00e5r kursadministrator\u00a0p\u00e5 email@example.com.\n\n##### Flyging\n\nDen praktiske oppl\u00e6ringen, enten til PPL(A) eller LAPL(A), gj\u00f8res i Bod\u00f8 flyklubb. Som elev\u00a0blir du tildelt en hovedinstrukt\u00f8r som kommer til \u00e5 f\u00f8lge deg gjennom utdanningsl\u00f8pet, men det er vanlig \u00e5 ogs\u00e5 fly med andre instrukt\u00f8rer, spesielt n\u00e5r du kommer lenger ut i programmet.\n\nDu kan starte \u00e5 fly n\u00e5r du vil,\u00a0og du vil sannsynligvis ha godt utbytte av \u00e5 fly noen leksjoner samtidig som du deltar p\u00e5 teorikurset.\n\nHvor lang tid du bruker p\u00e5 hele utdanningsl\u00f8pet er i all hovedsak opp til deg som elev. Det er ikke uh\u00f8rt\u00a0\u00e5 fly hele programmet p\u00e5 \u00e9n m\u00e5ned, hvis du har tid, penger og kapasitet til \u00e5 fly flere leksjoner per dag. Det er imidlertid mer realistisk \u00e5 bruke alt fra fem-seks m\u00e5neder til ett \u00e5r p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re. Andre faktorer som spiller inn er naturligvis instrukt\u00f8renes tilgjengelighet, v\u00e6r og tilgang p\u00e5 fly.\n\nDet forventes at du som elev tar\u00a0ansvar for egen l\u00e6ring. Instrukt\u00f8ren kommer med andre ord (sannsynligvis) ikke til \u00e5 ringe (mer enn \u00e9n gang) og sp\u00f8rre n\u00e5r det passer \u00e5 fly neste leksjon, du m\u00e5 selv s\u00f8rge for \u00e5 ta kontakt og avtale dette. Vi forventer ogs\u00e5 at elevene m\u00f8ter godt forberedt til leksjonene.\n\n\u00abPerfekt\u00bb hyppighet for best\u00a0progresjon sies \u00e5 v\u00e6re 1-3 leksjoner i uken, men her er det stor forskjell fra elev til elev. At det kan ta uker, kanskje m\u00e5neder mellom flygninger er helt normalt. Faktorer som bestemmer dette kan v\u00e6re jobb, skole, familie, \u00f8konomi, fritid, motivasjon mm.\n\n##### Hvor mye koster det?\n\nDet er en del\u00a0faste kostander forbundet med utdanningsl\u00f8pet uansett hvilken type sertifikat du velger \u00e5 ta. Disse er listet opp nedenfor:\n\n| Faste kostnader                                         |     | KOSTNAD |\n| ------------------------------------------------------- | --- | ------- |\n| Legesjekk f\u00f8rstegangsunders\u00f8kelse klasse 2              |     | 1500    |\n| Innmelding Bod\u00f8 Flyklubb & NLF (ca bel\u00f8p)               |     | 2500    |\n| Teorikurs m/b\u00f8ker Bod\u00f8 flyklubb                         |     | 10000   |\n| Diverse utstyr (f.eks. knebrett, loggbok, rapporthefte) |     | 500     |\n| Teorieksamen                                            |     | 2600    |\n| Oppflygning gebyr                                       |     | 3400    |\n| Oppflygning leie av fly                                 |     | 1800    |\n|                                                         | Sum | 22300   |\n\nFor PPL(A) vil kravet til flytimer med\u00a0instrukt\u00f8rhonorar gi en omtrentlig totalsum som f\u00f8lger:\n\n| PPL(A)                       | ANT | STKPRIS | KOSTNAD |\n| ---------------------------- | --- | ------- | ------- |\n| Faste kostnader              |     |         | 22300   |\n| Flyleie LN-RED               | 40  | 1320    | 52800   |\n| Flyleie LN-LZN               | 5   | 1500    | 7500    |\n| Instrukt\u00f8rhonorar (ca bel\u00f8p) | 90  | 250     | 22500   |\n|                              |     | Totalt  | 105100  |\n\nFor LAPL(A) vil kravet til flytimer med instrukt\u00f8rhonorar gi en omtrentlig totalsum som f\u00f8lger:\n\n| LAPL(A)                      | ANT | STKPRIS | KOSTNAD |\n| ---------------------------- | --- | ------- | ------- |\n| Faste kostnader              |     |         | 22300   |\n| Flyleie LN-RED               | 30  | 1320    | 39600   |\n| Instrukt\u00f8rhonorar (ca bel\u00f8p) | 60  | 250     | 15000   |\n|                              |     | Totalt  | 76900   |\n\nMed forbehold om feil. Dette er omtrentlige overslag basert p\u00e5 minimumskrav til flytimer, faktisk totalsum m\u00e5\u00a0p\u00e5regnes \u00e5 bli noe h\u00f8yere.\n\nKostnadene fordeles over utdanningsl\u00f8pet. Flyleie og instrukt\u00f8rhonorar betaler du n\u00e5r du flyr. Det blir typisk mer flyging, og dermed ogs\u00e5 st\u00f8rre utgifter, mot slutten n\u00e5r det n\u00e6rmer seg oppflyging. Dette b\u00f8r man planlegge for. Du blir ikke oppmeldt til oppflyging f\u00f8r den \u00f8konomiske situasjonen mellom deg og flyklubben er i orden.\n\nInstrukt\u00f8rhonoraret er for tiden kr 250,- per klokketime instruksjon p\u00e5 bakken og i luften, samt kr 100,- per solosignatur. Normalt blir\u00a0det ca 2-3 timer instruksjon per leksjon. Mest i begynnelsen og minst i slutten. Dess bedre forberedt du er, dess mindre m\u00e5 du totalt sett bruke p\u00e5 instrukt\u00f8rhonorar.\n\n##### Trafikkflyger\n\nFor \u00e5\u00a0v\u00e6re trafikkflyger m\u00e5 du ha et kommersielt flysertifikat, et s\u00e5kalt **Commercial Pilot Licence \u2013 CPL(A)**. N\u00e5r du bygger videre p\u00e5 et PPL(A) kalles det en *modul\u00e6r utdanning* (til forskjell fra\u00a0*ab initio/integrert utdanning*), og inneb\u00e6rer at du flyr opp til CPL(A), MEP(land) og IR(A)ME etter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt godkjente skoleprogram for de forskjellige rettighetene. I tillegg er det vanlig \u00e5 ta et MCC-kurs for \u00e5 kunne fly flymaskiner som krever to piloter. Et CPL(A) krever i utgangspunktet bare teorieksamen for CPL, men de fleste velger \u00e5 ta teorieksamen for ATPL siden man uansett m\u00e5 ha det for \u00e5 fly opp til et ATPL(A) n\u00e5r man en gang i framtiden blir oppgradert til kaptein.\n\nFor \u00e5 p\u00e5begynne en modul\u00e6r utdanning til CPL(A) m\u00e5 du ha minimum 150 flytimer. Det betyr at du er n\u00f8dt til \u00e5 samle ca 100 flytimer etter at du har f\u00e5tt ditt PPL(A) om du fullf\u00f8rer p\u00e5 normert tid, f\u00f8r du kan g\u00e5 videre. Dette er beskrevet i sin helhet i de felleseuropeiske sertifikatbestemmelsene Part-FCL.\n\nDu kan ikke ta CPL(A) i en flyklubb. For dette m\u00e5 du til en s\u00e5kalt\u00a0**Approved Training Organisation \u2013 ATO**. Disse finnes det noen f\u00e5 av i Norge, og mange av i Europa. Det kan l\u00f8nne seg \u00e5 gj\u00f8re et grundig forarbeid med hensyn til pris og omd\u00f8mme f\u00f8r man bestemmer seg for hvilken skole man \u00f8nsker \u00e5 benytte.\n\nAlternativet til en modul\u00e6r utdanning er en s\u00e5kalt ab initio/integrert utdanning. Da starter du fra scratch uten noen sertifikater, og g\u00e5r ut fra skolen med CPL(A), MEP(land), IR(A)ME, MCC-kurs og ATPL-teori. Med andre ord det samme som du vanligvis\u00a0sitter igjen med etter en modul\u00e6r utdanning. Du f\u00e5r ikke PPL(A) under en integrert utdanning siden utdanningsl\u00f8pet er lagt opp med tanke p\u00e5 \u00e5 utdanne eleven rett til kommersielle sertifikater.\n\nEn integrert udanning koster en del mer enn en modul\u00e6r utdanning, og er lagt opp som et heltidsstudie. Det betyr at om du \u00f8nsker \u00e5 jobbe ved siden av for \u00e5 finansiere utdanningen vil sannsynligvis en modul\u00e6r utdanning v\u00e6re mer passende for deg. Unntaket er flyskolen til UiT Norges arktiske universitet som er gratis p\u00e5 linje med andre universitetsutdanninger.\n\nI Bod\u00f8 flyklubb har vi mange medlemmer som startet med \u00e5 ta PPL(A), som n\u00e5 jobber som flygere innenfor b\u00e5de\u00a0sivil\u00a0og milit\u00e6r luftfart.\n\n# Flystatus\n\n# Operativ informasjon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "647d3dc0-9f06-4043-8690-9ecf3d8a6500"}
+{"url": "http://www.flixfilmer.no/jen-kirkman-just-keep-livin/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:19Z", "text": "# Jen Kirkman: Just Keep Livin'?\n\n**Date:** 03/01/2017 | Ingen kommentarer\n\n  \n\n\n**Utgitt**: 2017  \n**Sjangere**: Comedy  \n**Regiss\u00f8r**: Lance Bangs  \n**Medvirkende**: Jen Kirkman  \n**Spr\u00e5k**: English  \n**IMDB-karakter**: 6.8  \n  \n**Handling** : Den skarpe komikeren Jen Kirkman forteller noen sannhetens ord om kvinnekroppen, verdien av alenetid og en italiensk turguide som kan ha v\u00e6rt et gjenferd.\n\nJen Kirkman: Just Keep Livin'? hadde premiere p\u00e5 Netflix Norge den 3. January, 2017. Etter denne datoen g\u00e5r det ofte 6-12 m\u00e5neder f\u00f8r Jen Kirkman: Just Keep Livin'? kan bli fjernet fra streamingtjenesten eventuelt at det kommer nye avsnitt \u2013 dersom tittelen er en serie. Dette er kun veiledende basert p\u00e5 erfaringer.  \n  \nSe traileren til Jen Kirkman: Just Keep Livin'?:  \n  \n**Nytt p\u00e5 Netflix Norge (Uke 1)**  \n**Jen Kirkman: I'm Gonna Die Alone**  \n  \n\nFlixfilmer er omtalt i f\u00f8lgende medier:  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60726bd5-5303-4254-8de1-a736ddcfe795"}
+{"url": "http://www.kursguiden.no/kurs/Interaksjonsdesign/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00040-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:54Z", "text": "#### Justering av tekstst\u00f8rrelser\n\n### Bruk Zoom-funksjonen i nettleseren for \u00e5 justere st\u00f8rrelsen p\u00e5 tekst og grafikk.\n\n  \nVanligvis vil CTRL + + tastene kunne brukes for \u00e5 \u00f8ke st\u00f8rrelsen, og CTRL + - for \u00e5 redusere den.  \n  \nHar du hjul p\u00e5 musen, kan du bruke CTRL sammen med hjulet for \u00e5 justere st\u00f8rrelsen. P\u00e5 Mac kan du bruke CMD + + og CMD + -.\n\n# Oversikt over alle kurs innen Interaksjonsdesign\n\nLeter du etter et kurs i interaksjonsdesign? Slike kurs finner du her\\!\n\nInnen design, interaksjon mellom mennesker og datamaskiner, og programvareutvikling, er interaksjonsdesign fokusert p\u00e5 \u00e5 utvikle digitale produkter for folk, definert som \u00abpraksisen med \u00e5 designe interaktive digitale produkter, milj\u00f8er, systemer og tjenester\u00bb.\n\nSom med mange andre designfelt er ogs\u00e5 interaksjonsdesign interessert i form, men hovedfokuset er p\u00e5 adtferd. Det som klart markerer at interaksjonsdesign er et designfelt og ikke et vitenskaplig eller ingeni\u00f8rfelt, er at det samler og ser for seg ting som de kan v\u00e6re, heller enn hvordan de er.\n\nMens for eksempel programvareutvikling har et tungt fokus p\u00e5 \u00e5 designe for tekniske interessenter, fokuserer industridesign p\u00e5 behovene og \u00f8nskene til brukere flest, og derfor er brukervennlighet gjerne en sentral del av industridesignprodukter.\n\nKlikk deg gjennom listen med kurs i interaksjonsdesign og meld deg p\u00e5 det som frister mest\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bbc92d9-959e-45bb-b5f8-89be35b6bafe"}
+{"url": "http://www.fbb.nu/artikkel/bokanmeldelse-av-lives-and-writings-of-the-great-fathers-of-the-lutheran-church/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00617-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:19Z", "text": "Med unntak av enkelte fagteologer, synes norske teologers innsikt i den lutherske ortodoksien \u00e5 v\u00e6re ganske begrenset. Det kan v\u00e6re flere grunner til dette. B\u00e5de pietistiske og \u00f8kumenisk orienterte teologer har gjennom \u00e5rhundrene i ulikt monn polemisert mot de luthersk-ortodokse teologene og beskrevet dem som faneb\u00e6rere for d\u00f8d tro, livsfjerne grublerier og hjerter\u00e5 avvisning av andre kristne. I motsetning til dette stod henholdsvis den pietistiske hjertegl\u00f8d og den unerte omfavnelsen av fellesskapet mellom alle kristne s\u00f8sken. Uansett om vi deler disse standpunktene eller ikke, er det avgj\u00f8rende \u00e5 v\u00e6re seg denne forst\u00e5elseshorisonten bevisst, da den i alle fall tidligere var en popul\u00e6r forestilling. Om ogs\u00e5 forskningen tidligere var preget av en slik innstilling til ortodoksien, har den s\u00e6rlig i etterkrigstiden fulgt helt andre baner. Gjennom for eksempel Bengt H\u00e4gglunds arbeid har den lutherske ortodoksien blitt presentert p\u00e5 en mer nyansert m\u00e5te, som i mye st\u00f8rre grad yter perioden rettferdighet. Denne mangfoldigheten understrekes av flere av artikkelforfatterne, som med lett penn gir et spennende innblikk i teologenes bredde i forfatterskap og interessefelt.\n\nConcordia Publishing House er s\u00e5 vidt jeg vet, det forlaget som oversetter mest av de luthersk-ortodokse teologenes tekster til engelsk. Dette har ikke et utelukkende kirkehistorisk siktem\u00e5l, da \u00f8nsket ogs\u00e5 har v\u00e6rt \u00e5 tilgjengeliggj\u00f8re for dogmatikken og pastoralteologien. Det er i forlengelsen av disse \u00f8nskene Lives and Writings of the Great Fathers of the Lutheran Church kommer, som en innledningsbok til den lutherske ortodoksien.\n\nFlere av artikkelforfatterne lar det skinne gjennom at de har stor sympati for de luthersk-ortodokse teologene. Det er en legitim posisjon. Likevel kunne det for mange av oss som ikke har viet livet til fagteologien, v\u00e6rt nyttig ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en kort innf\u00f8ring i de ulike faglige stridssp\u00f8rsm\u00e5lene. Dette gj\u00f8res i innledningen skrevet av Robert Kolb, men det hadde v\u00e6rt fruktbart om dette ogs\u00e5 kom til syne i de p\u00e5f\u00f8lgende kapitlene, som hvert enkelt er knyttet til \u00e9n teolog. En kritisk distanse hadde gjort mange av bidragene mer interessante, og gitt en bedre introduksjon til fagdebatten. Kanskje er dette likevel for mye \u00e5 forvente av en s\u00e5pass kortfattet innf\u00f8ring.\n\nBokens format er enkelt og greit. Gjennom tjueen kapitler, som hvert er knyttet til en teolog, gj\u00f8res vi kjent med en rekke av de viktigste luthersk-ortodokse fedrene. \u00c5 si at alle teologene er luthersk-ortodokse, er nok \u00e5 male med en noe bred pensel. Men alle har i alle fall en tilknytning til perioden som gjerne kalles den lutherske ortodoksien. Kapitlene gir alle en personlig, faglig og yrkesmessig biografi, oppramsing av enkelte av skriftene de f\u00f8rte i pennen og et kort utdrag fra en eller flere tekster de har forfattet. At dette er gjennomg\u00e5ende utf\u00f8rt, gj\u00f8r boken lett tilgjengelig og oversiktlig.\n\nForfatterne evner p\u00e5 ganske begrenset plass \u00e5 skissere viktige hovedtrekk ved de ulike teologene. Ikke minst er beskrivelsen av kontekstene teologene levde i interessant, da heller ikke den lutherske ortodoksien var en ensartet periode n\u00e5r det gjaldt fyrstenes vilje til \u00e5 kjempe for den lutherske konfesjonens sak. Disses vekslende sympatier og antipatier gjorde at flere av teologene ble tvunget til \u00e5 forlate sine respektive stillinger opptil flere ganger. S\u00e6rlig kom dette av tidlige unionistiske fors\u00f8k, som ville forene kalvinister og lutheranere i felles evangeliske kirker.\n\nMange av artikkelforfatterne legger som tidligere nevnt stor vekt p\u00e5 \u00e5 presentere en bredde av det faglige og pastorale arbeidet til teologene. I motsetning til tidligere fremstillinger av ortodoksien, som i stor grad legger vekt p\u00e5 det dogmatiske arbeidet, gir mange av artiklene innblikk i hvor viktig oppbyggelseslitteraturen var \u2013 selv for dogmatikere som Gerhard. Mange kombinerte arbeid som vanlig prest eller superintendent med store akademiske prosjekt.\n\nEn annen sak f\u00e5 synes \u00e5 kjenne til, er den sentrale rollen eksegesen spilte i tidsperioden. Arbeidet med Skriften ble styrket ved publiseringen av flere hermeneutiske verk. Av de korte tekstutdragene som presenteres i boken, kommer det til syne at en sentral del av dogmatikken var \u00e5 avklare de enkelte sedes doctrinae, alts\u00e5 hvilke tekster som kunne fungere som bevis for hvor de enkelte l\u00e6resetningene.\n\nUtvelgelsesl\u00e6ren var en het potet i m\u00f8te med kalvinistene. Slik Robert Kolb beskriver det, fant det senere meget omdiskuterte intuitu fidei sin vei inn i den luthersk-ortodokse teologien uten s\u00e6rlig mye debatt. Aegedius Hunnius var skaper av denne talem\u00e5ten. I motsetning til Konkordieformelens posisjon kunne hans utsagn synes \u00e5 gj\u00f8re Guds n\u00e5devalg avhengig av menneskets tro.\n\nFlere av artiklene gir innsikt i hvordan den aristoteliske \u00e5rsaksforst\u00e5elsen gjorde seg gjeldende i ortodoksien. Denne anvendes av flere av teologene i stor grad, p\u00e5 en for oss ganske fremmed m\u00e5te. Utfallet av en slik arbeidsm\u00e5te kunne vel v\u00e6re i tr\u00e5d med bekjennelsesskriftene, men det er kanskje heller p\u00e5 tross av, enn p\u00e5 grunn av metoden. Likevel er det viktig \u00e5 merke seg at de aristoteliske kategoriene var det allment anerkjente metodiske rammeverket ogs\u00e5 for jesuitter og kalvinister, og slik sett var en viktig felles filosofisk bakgrunn for polemikken mellom konfesjonene.\n\n\u00d8nsket om et liv i tr\u00e5d med skriften f\u00f8rte til at flere store kasuistiske verk ble f\u00f8rt i pennen. Hensikten med disse var \u00e5 gi veiledning for ulike tilfeller av casus conscientiae \u2013 et etisk og teologisk problem som kunne plage samvittighetene om det ikke ble l\u00f8st p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te. Av naturlige \u00e5rsaker ble s\u00e6rlig ekteskap, skilsmisse og gjengifte et sentralt tema for denne litteraturen. For luthersk-konfesjonelle kan noen av resonnementene fortsatt v\u00e6re meget nyttige. \u00a0\n\nDen lutherske ortodoksien er s\u00e6rlig kjent for den skarpe polemikken mellom konfesjonene. Denne tofrontstriden, mot b\u00e5de kalvinister og romersk-katolikker, fant sted b\u00e5de p\u00e5 fyrstelig, akademisk og folkelig plan. For teologene var det avgj\u00f8rende \u00e5 sikre skansene b\u00e5de i statsadministrasjonen og p\u00e5 slottet, p\u00e5 universitetene og i konsistoriene og blant den gemene hop. Denne sistnevnte ble fors\u00f8kt trygget gjennom massiv trykking av popul\u00e6rt utformede trykksaker, og dessuten gjennom forkynnelsen. Den teologiske polemikken var preget av disputaser der partene m\u00f8ttes for \u00e5 kjempe den gode strid. De akademiske debattene fant videre sted i kampskrifter, som hadde til hensikt \u00e5 gjendrive en eller flere teologiske posisjoner. \u00d8vrigheten ble fors\u00f8kt vunnet for den lutherske sak ved hjelp av alle de midler man hadde tilgjengelig. Dette kunne skje gjennom fors\u00f8k p\u00e5 religi\u00f8s-eksistensiell overbevisning, men ogs\u00e5 ved bruk av kirkemaktens andre pressmidler.\n\nDet var likevel ikke bare rensk\u00e5rne konfesjonelle de ortodokse teologene m\u00e5tte bakse med. Ogs\u00e5 blandingsreligionen eller synkretismen, som den ble kalt av motstanderne, utgjorde for flere i persongalleriet en stor utfordring. Den trolig mest kjente forkjemperen for den s\u00e5kalte synkretismen var Georg Calixt, professor i Helmstedt. Hans \u00f8nske om kirkelig enhet p\u00e5 grunnlag av apostolikum, ble bryskt avvist i lange polemikker, der s\u00e6rlig Abraham Calov utmerket seg som ortodoks representant.\n\nP\u00e5 grunn av sin tilgjengelige form, kunne denne boken gjerne ha v\u00e6rt pensum ogs\u00e5 p\u00e5 de norske teologiske fakultetene. Denne boken er absolutt leseverdig. Den gir i tillegg til kunnskap om ortodoksiens teologiske posisjoner, innsikt i mye interessant trivia \u2013 som hvor raskt etter f\u00f8dselen mange av barna p\u00e5 denne tiden ble d\u00f8pt, hvordan et klassisk utdanningsl\u00f8p s\u00e5 ut og p\u00e5 hvilken m\u00e5te kallsprosessene fant sted.\n\nEirik-Kornelius Garnes-Lunde\n\nBergen, 14. februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1099fef8-a207-446d-8f7a-9c8060fba11a"}
+{"url": "http://adobe.rognemedia.no/?pg=article&id=83", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:19Z", "text": "# \\#83  Clipping mask\n\n*M\u00c3\u00a5 ikke forveksles med Layer Mask (vanlig lagmaske) og Vector Mask.*\n\nI Photoshop kan man benytte et lag som maske for et annet. Dette kan for eksempel brukes til \u00e5 legge en tekstur \u00abinn i\u00bb et annet lag. I dette eksempelet skal jeg bruke et bilde av tre som tekstur p\u00e5 et tekstobjekt.\n\n +   \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c5a5e4c-0494-40d9-9ec8-ff9c9c9a418f"}
+{"url": "http://hektapaastrikk.blogspot.com/2013/02/ugler-til-tantes-jente.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00519-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:13Z", "text": "\n\n## mandag 11. februar 2013\n\n### Ugler til tantes jente\\!\n\n\n\n  \nI g\u00e5r ble niesen min d\u00f8pt, og da f\u00f8lte tante det passet seg med en strikket gave. Jeg vet at s\u00f8steren min elsker uglegenseren til Hedda, s\u00e5 valget var relativt enkelt. Jeg strikket Owlet av Kate Davis\u00a0i st\u00f8rrelse 1 \u00e5r. Den er strikket i Dale Cotinga i en skitten mint farge som jeg liker utrolig godt.  \n  \nJusteringene jeg gjorde denne gangen var \u00e5 ikke \u00f8ke med fullt maskeantall p\u00e5 armene. Jeg droppet den siste \u00f8kningen (2 masker i hver arm) siden man allerede p\u00e5 f\u00f8rste runde i sammenstrikkingen av armer og kropp skal felle 8 masker. Det var kanskje ren latskap som gjorde at jeg falt for fristelsen av \u00e5 bare felle 4 masker i stedet. Armene ble i alle fall vide nok selv om jeg droppet denne \u00f8kningen.  \n  \n\n\n\n  \nSom jeg har sagt tidligere er denne genseren utrolig lett \u00e5 strikke, en ren forn\u00f8yelse. Det g\u00e5r s\u00e5 utrolig fort, og jeg gleder meg til \u00e5 komme i gang med uglene. Det som nesten tar lengst tid er p\u00e5syingen av knappene. Og knappejakten, ikke minst\\! Jeg brukte 2 timer i 3 butikker for \u00e5 finne disse knappene\\! Men skal det v\u00e6re s\u00e5 skal det v\u00e6re, jeg gir meg ikke f\u00f8r jeg finner noe jeg liker:)  \n  \nFride, som niesen heter, ble i alle fall godt d\u00f8pt, og s\u00f8steren min veldig forn\u00f8yd med gaven. Gleder meg til \u00e5 se genseren i bruk, selv om det enda er liten stund til.  \n  \nHa ei fin uke\\!\n\nSiren  kl. \n\n10:31           \n\n Etiketter: Babystrikk \n\n#### 16 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Snuppesnella11. februar 2013 kl. 10:48\n    \n    \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5 for en fin genser \\!  \n    Gjorde seg med knappe\u00f8ynene \\!\n    \n    \n    Anita Cecilie11. februar 2013 kl. 11:05\n    \n    Nydelig genser. Kan tenke meg at den blir brukt mye :)\n    \n3.  \n    \n    Stine11. februar 2013 kl. 11:52\n    \n    Helt nydelig genser \\<3\n    \n4.  \n    \n    Kirsti11. februar 2013 kl. 11:57\n    \n    Kjempefin genser, det er s\u00e5 kult med ugler\\! Tror nesten jeg m\u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 dette m\u00f8nsteret:)\n    \n5.  \n    \n    olaug11. februar 2013 kl. 12:17\n    \n    Den er bare S\u00c5 fin den uglegenseren\\! Og \"skitten mint\" er en favoritt her ogs\u00e5... St\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 listen\\!\n    \n6.  \n    \n    G-Anette11. februar 2013 kl. 13:12\n    \n    Nydelig genser\\! Den er e favoritt her ogs\u00e5 :) Og som du sier, en dr\u00f8m \u00e5 strikke.  \n    Og Bloomsbury genseren i innlegget under... \\*smask\\* Falt helt pladask for den, og den er notert p\u00e5 min (lange) liste :)  \n      \n    Ha en fin mandag  \n    Klem\n    \n7.  \n    \n    Penelene11. februar 2013 kl. 14:48\n    \n    Skj\u00f8nn kj\u00f8nn genser\\! Den ryket plutselig frem i k\u00f8en. S\u00e5 har jeg av en elelr annen grunn missa forrige innlegget ditt - er det mulig?? GRATULERER S\u00c5 MASSEMASSE\\!\\!\\!H\u00e5per formen er bedre\\! Det er noe herk disse svangerskapa, men j\u00f8ss s\u00e5 fint det blir etterp\u00e5 :)\n    \n8.  \n    \n    Guro11. februar 2013 kl. 14:53\n    \n    Helt nydelig genser\\! Rundfelling er det beste til sm\u00e5ttiser uten brede skuldre:-)\n    \n9.  \n    \n    Tante Constanse11. februar 2013 kl. 16:21\n    \n    S\u00e5 s\u00f8t genser\\! Gj\u00f8r seg virkelig med knappe\u00f8yne, selv om det er litt arbeid \u00e5 f\u00e5 de p\u00e5:-) Tror nok jeg m\u00e5 strikke en slik genser jeg ogs\u00e5... ;-)\n    \n10. \n    \n    frksnupp12. februar 2013 kl. 14:17\n    \n    Kjempes\u00f8t uglegenser\\!\n    \n11. \n    \n    Synn\u00f8ve12. februar 2013 kl. 19:03\n    \n    Nydelig genser. Jeg liker godt uglegenseren og blir stadig minnet p\u00e5 hvor fin den er, for det er jammen mange som strikker den :) Heldig mottaker\\!\n    \n12. \n    \n    Anonym13. februar 2013 kl. 17:32\n    \n    For en nydelig genser, kan skj\u00f8nne at ho ble forn\u00f8yd med den :-) En veldig bra og inspirerende blogg du har - en av de beste. Alltid et nytt strikkeprosjekt etter \u00e5 ha v\u00e6rt innom her :-) Silje H-Reve\n    \n13. \n    \n    Anonym15. februar 2013 kl. 14:16\n    \n    Hei\\! Dette er den eneste strikkebloggen jeg har funnet der jeg praktisk alt liker ALT du gj\u00f8r\\! Selv ble jeg bitt av basillen for \u00e5tte \u00e5r siden, og det har g\u00e5tt noen garnn\u00f8ster siden da ;-) fikk masse ny inspirasjon da jeg oppdaget bloggen din i g\u00e5r kveld - tusen, tusen takk\\! Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg videre :-) god helg, hilsen fra Eline (25)\n    \n14. \n    \n    Henriette27. februar 2013 kl. 21:46\n    \n    \u00c5h, dette m\u00e5 m\u00e5 m\u00e5 jeg lage til min lille Alba\\! \u00c5nei, enda et prosjekt i k\u00f8.. Puh... :) Siren - du lager s\u00e5 mye inspirerende og fint\\!\n    \n15. \n    \n    Anne Marie5. mars 2013 kl. 07:30\n    \n    B\u00e5de Bloomsbury og denne er helt nydelig\\!\n    \n16. \n    \n    Ckeey30. juni 2013 kl. 11:20\n    \n    Kjempefin genser\\! :) Vet du om jeg finner denne oppskriften p\u00e5 norsk noe sted?\n    \n\n\n  - Siren\n    \n    Ei p\u00e5 30+ som elsker \u00e5 strikke. Har alt for mye jeg \u00f8nsker \u00e5 strikke i forhold til hva jeg klarer \u00e5 produsere. Skulle \u00f8nske d\u00f8gnet hadde flere timer\\!\n\n     Supermamma \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "923f1877-45ff-49e3-aa71-897239ef42cc"}
+{"url": "http://larmgalleri.dk/exhibitions/hvad-g%C3%B8r-vi-n%C3%A5r-vi-lander", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00519-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:51Z", "text": "Kaspar Oppen Samuelsen\n\nHvad g\u00f8r vi, n\u00e5r vi lander?\n\n20.02.2015 \u2013 28.03.2015\n\nDet er med stor gl\u00e6de, at LARMgalleri pr\u00e6senterer Kaspar Oppen Samuelsen i soloudstillingen *Hvad g\u00f8r vi, n\u00e5r vi lander?*.\n\nGennem de sidste par \u00e5r har Kaspar Oppen Samuelsen v\u00e6ret interesseret i den bemalede papircollage, med et s\u00e6rligt blik for det forholdsvise abstrakte rum kombineret med papirlagenes materialitet og farvens transparens. Han har v\u00e6ret optaget af hierakiet mellem figur og rum, de horisontale og vertikale linjer papirarkene skaber ved sammens\u00e6tning, og m\u00e5den figurerne i deres forskellige udkl\u00e6dninger kommenterer p\u00e5 dette.\n\nMange af figurerne i Kaspar Oppen Samuelsens billeder er hentet fra tidligere v\u00e6rker, alene med d\u00e9t form\u00e5l at unders\u00f8ge hvad der kan ske, n\u00e5r konteksten for deres sammenh\u00e6ng \u00e6ndres. Udstillingens titel; *Hvad g\u00f8r vi, n\u00e5r vi lander?* kan l\u00e6ses som en metafor for forventningen til det nye og endnu uopdagede, velvidende om at luften p\u00e5 et tidspunkt g\u00e5r af ballonen.\n\nKaspar Oppen Samuelsen (f\u00f8dt 1977) bor og arbejder i K\u00f8benhavn. Han har studeret p\u00e5 Goldsmiths College i London 2000-03 og Det Kongelige Danske Kunstakademi i 2008-11. Oppen Samuelsen har oplevet en markant interesse fra b\u00e5de ind- og udland og har s\u00e5ledes udstillet bl.a. i Treignac Projet, Treignac (FR), Nakagawa Gallery, Tokyo (JP), Neue Berliner R\u00e4ume, Berlin (DE), Charlotte Fogh, Aarhus, Vejen Kunstmuseum, Vejen og Traneudstillingen i K\u00f8benhavn. Gennem det seneste \u00e5rs tid har Oppen Samuelsen arbejdet med flere st\u00f8rre udsmykningsopgaver i Danmark bl.a. til Nye Vestre Landsret i Viborg og VIA University College i Aarhus.\n\nLARMgalleri is very pleased to present a solo exhibition by Kaspar Oppen Samuelsen *What do we do, when we land?*\n\nOver the past few years, Kaspar Oppen Samuelsen has been interested in the painted paper collage, with a special eye for the relatively abstract spaces combined with the materiality of the paper and the transparency of the colours. He has been preoccupied with the hierarchy between figure and space, the horizontal and vertical lines the paper composition creates and the way the characters in their various costumes comment on this.\n\nMany of the characters in Kaspar Oppen Samuelsen's pictures are taken from earlier works to investigate what can happen when the context of their relationship changes. The exhibition title; What do we do, when we land? can be read as a metaphor for the expectation of the new and undiscovered, knowing that sooner or later the balloon will deflate.\n\nKaspar Oppen Samuelsen (born 1977) lives and works in Copenhagen. He studied at Goldsmiths College in London 2000-03 and the Royal Danish Academy of Fine Arts in 2008-11. Oppen Samuelsen has seen a significant interest from both home and abroad and exhibited at Treignac Projet, Treignac (FR), Nakagawa Gallery, Tokyo (JP), Neue Berliner R\u00e4ume, Berlin (DE), Charlotte Fogh, Aarhus, Vejen Kunstmuseum and Traneudstillingen in Copenhagen. Over the past year, Oppen Samuelsen has worked with several public commisions in Denmark including The New High Court in Viborg and VIA University College in Aarhus.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1656c790-969f-4cc5-8e95-5f85064df5c2"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Enigma_(krypteringsmaskin)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:03:52Z", "text": "\n\nEn Enigma-maskin med topplokket \u00e5pnet (slik det s\u00e5 ut n\u00e5r maskinen var i bruk). Lokket foran skal v\u00e6re hektet/l\u00e5st for \u00e5 hindre at ledningspluggene (som er stukket p\u00e5 plass) sklir ut^(\\[1\\]) n\u00e5r apparatet er i bruk (etter at ledningsplugger eventuelt har blitt flytta - minst en gang per dag - til nye innganger, i forbindelse med nye nye, rutinemessige innstillinger (av sikkerhetshetshensyn). Pluggene er stukket i et kontaktpanel - *Steckerbrett*\n\n\u00abEnigma\u00bb har flere betydninger.\n\n**Enigma** (fra gresk: \u00ab*g\u00e5te*\u00bb) var en elektromekanisk krypteringsmaskin, som i stort omfang ble brukt av de fleste tyske milit\u00e6rstyrker til b\u00e5de kryptering og dekryptering av informasjon under andre verdenskrig. Den var enkel \u00e5 bruke, og koden ble fra tysk side ansett for sannsynligvis \u00e5 ikke kunne knekkes i overskuelig framtid, noe som var hoved\u00e5rsaken til dens utbredelse.\n\nDe allierte fikk etter hvert full tilgang til detaljene i konstruksjonen. Grunnet en rekke prosedyrefeil var det derfor mulig \u00e5 dekryptere Enigmameldinger under store deler av krigen. En antar at dette forkortet tiden det tok f\u00f8r de allierte seiret i krigen.\n\n## Formgivningen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSom med andre rotor-apparater, er Enigma-maskinen en blanding av mekaniske- og elektriske delsystemer - *subsystems*.\n\nDet mekaniske delsystemet best\u00e5r av et skrivemaskinlignende tastatur, et sett av roterende valser som ble kalt rotorer, som var tredd ved siden av hverandre p\u00e5 en aksling; og en av diverse *stepping*-komponenter for \u00e5 rotere minst \u00e9n rotor med hvert tastetrykk. (Hver rotor hadde 26 hakk, og den rotoren som roterte ved hvert tastetrykk, hadde tilsammen utf\u00f8rt en hel omdreining n\u00e5r 26 tastetrykk hadde blitt utf\u00f8rt.)\n\nI tillegg finnes tommelhjul for \u00e5 stille inn (kode-)valsene.\n\n\n\n*Figur 1*: Enigma koplingsskjema som viser str\u00f8mmen n\u00e5r *A*-tasten trykkes ned. Den er kodet til lampe *D*. D gir ogs\u00e5 A, men A gir aldri A.\n\nStr\u00f8m gikk fra batteriet (1) gjennom en to-veis bryter. Ved \u00e5 trykke ned en tast p\u00e5 tastaturet s\u00e5 gikk str\u00f8mbanen gjennom den tilh\u00f8rende to-veis bryteren (2) til pluggbrettet (3). Deretter fortsatte den gjennom (ubrukt i dette tilfellet, derfor vises den som p\u00e5sl\u00e5tt) plugg \"A\" (3) via inngangsrotoren (4), gjennom ledningene til tre (Wehrmacht Enigma) eller fire (Kriegsmarine M4 og Abwehr-varianter) installerte rotorer (5), og g\u00e5r inn i reflektoren (6). Reflektoren lar str\u00f8mmen passere videre, via en ny str\u00f8mbane gjennom rotorene (5) og inngangsrotoren (4), og fortsetter gjennom plugg \"S\" (7) som koblet til en ledning (8) til plugg \"D\", og en annen to-veis bryter (9) for \u00e5 lyse den aktuelle lampen.\\[8\\]\n\nDe gjentatte endringene av det elektriske kretsl\u00f8pet gjennom en Enigma *scrambler* f\u00f8rte til polyalfabetisk chiffer som sikkerheten til Enigma besto av.\n\nDen elektriske delen besto av et batteri som var koblet til lamper via tastene i tastaturet. Normalt var det slik at n\u00e5r en tast ble trykket ned p\u00e5 tastaturet, ville en av lampene bli tent av batteriet. P\u00e5 figur 1 kan man se tastaturet p\u00e5 forsiden av maskinen, og lampene er de sm\u00e5 sirklene \u00abover\u00bb tastaturet midt p\u00e5 maskinen.\n\nHjertet av grunnutgaven var mekanisk og besto av flere forbundne flate valser/hjul med 26 kontakter p\u00e5 hver side, anbrakt sirkul\u00e6rt mot kanten av hjulet. Enhver kontakt p\u00e5 den ene siden av hjulet var forbundet til en annen kontakt p\u00e5 den andre siden. For eksempel var f\u00f8rste kontakt p\u00e5 den ene siden av en valse forbundet til kontakt 14 p\u00e5 den andre siden og den andre til kontakt 22 p\u00e5 den andre siden og s\u00e5 videre. Alle valsene som ble levert med en Enigma var forbundet forskjellig og de tyske milit\u00e6r/parti-modellene brukte andre forbindelser mellom kontaktene enn de kommersielle modellene.\n\nInni maskinen var det 3 \u00abspor\u00bb (i de fleste varianter) hvor valsene kunne plasseres. Valsene ble anbrakt i \u00absporene\u00bb p\u00e5 en slik m\u00e5te at kontaktene p\u00e5 utgangssiden av en valse var i kontakt med inngangskontaktene p\u00e5 den neste. Den tredje valsen var forbundet med en reflektor (unikt for Enigma-familien blant de forskjellige valse-maskiner som ble designet i perioden) som hadde faste ledninger som f\u00f8rte utdata fra den tredje valsen tilbake til andre kontakter p\u00e5 den samme valsen, og derfra tilbake til den f\u00f8rste valsen, men i en annen rute. P\u00e5 bildet kan man se de tre valsene \u00f8verst p\u00e5 maskinen, med tenner som stikker frem fra overflaten og som tillater manuell innstilling.\n\nN\u00e5r en tast ble trykt ned p\u00e5 tastaturet, ville str\u00f8mmen fra batteriet som gikk til bokstaven, la oss si A, bli ledet til A-posisjonen p\u00e5 den f\u00f8rste valsen. Derfra ville den via valsens ledningssystem g\u00e5 til, la oss si, J-plassen p\u00e5 valsens andre side. Derfra ville den g\u00e5 over p\u00e5 den neste valsen, som s\u00e5 ville v\u00e6re dreid s\u00e5nn at f\u00f8rste skives *J* var i forbindelse med *X* p\u00e5 den andre valsen. Derfra ville str\u00f8mmen g\u00e5 til den andre siden av skive to og s\u00e5 videre. N\u00e5r str\u00f8mmen hadde beveget seg igjennom skivesystemet og tilbake, ville en annen bokstav enn A bli opplyst i lamperekkene \u2013 og slik erstatte en bokstav med en annen, dette svarer til prinsippet i alle erstatnings-kode-systemer. P\u00e5 grunn av reflektoren kunne aldri en bokstav bli \u00abkryptert\u00bb som seg selv, noe som var en avgj\u00f8rende svakhet og hjalp de allierte \u00e5 knekke systemet.\n\nP\u00e5 grunn av at valsenes endrede stilling (som kilometertelleren i en bil) med hvert trykk p\u00e5 tastaturet, kunne A v\u00e6re Q denne gangen, men den neste A kunne v\u00e6re noe annet neste gang, for eksempel T. N\u00e5r 26 bokstaver hadde blitt trykt, ble den neste valsen rotert av en medbringerknast p\u00e5 den f\u00f8rste valsen. Erstatningsalfabetet skiftet derfor for hvert tastetrykk.\n\nEnda bedre var det at p\u00e5 grunn av at den \u00abtilfeldige\u00bb ledningsf\u00f8ringen p\u00e5 skivene, varierte den n\u00f8yaktige rekkef\u00f8lgen av disse erstatningsalfabetene avhengig av deres utgangsposisjon, rekkef\u00f8lgen, og hvilke skiver som var installert i maskinen. Disse innstillingene ble referert til som utgangsinnstillingene, og ble distribuert i b\u00f8ker en gang i m\u00e5neden (til \u00e5 begynne med \u2013 de ble hyppigere som tiden gikk.)\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re det enda vanskeligere \u00e5 knekke de milit\u00e6re utgavene av Enigma utstyrte Scherbius Enigma med et kontaktpanel (Steckerbrett p\u00e5 tysk) foran p\u00e5 maskinen (se punkt 8 fig1, og fotografi). Her kunne man bytte om enkelte bokstaver, for eksempel kunne A bytte plass med G, E med W, og s\u00e5 videre. I seg selv var dette en enkel substitusjons-chiffer som lett kunne ha v\u00e6rt knekt for h\u00e5nd, men i kombinasjon med valsene (polyalfabetisk chiffer), utgjorde dette likevel en kraftig forbedring i forhold til den sivile utgaven av Enigma.\n\nMaskinen var p\u00e5 grunn av reflektoren symmetrisk, slik at dekrypteringen foregikk p\u00e5 samme m\u00e5te som krypteringen: man skrev den krypterte teksten og sekvensen av de opplyste lampene svarte til klarteksten. Dette virket imidlertid bare hvis den dekrypterende maskinen var konfigurert p\u00e5 samme m\u00e5te som den krypterende (valsesekvens, ledningenes plassering, ringinnstillinger og utgangsinnstillinger); disse ble skiftet med jevne mellomrom (f\u00f8rst m\u00e5nedlig, senere ukentlig, senere daglig og enda oftere n\u00e6r krigens avslutning i noen forbindelser) og ble spesifisert i n\u00f8kkelskjemaer, som ble distribuert til Enigmabrukerne.\n\n### Inngangsrotor (*Eintrittswalze*)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFra kontaktpanelet g\u00e5r str\u00f8mmen (gjennom en ledning og) inn i en inngangsrotor (eller -trommel eller -stator eller -valse; p\u00e5 tysk - Eintrittswalze) f\u00f8r str\u00f8mmen g\u00e5r videre inn gjennom hver av de andre sammenplasserte rotorene.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEnigma-maskinene ble utviklet av ingeni\u00f8r Arthur Scherbius, og de hadde varemerket^(\\[2\\]) *Enigma*. Enigma finnes i forskjellige versjoner som g\u00e5r helt tilbake til 1919. Arthur Scherbius grunnla et firma i Berlin med tanke p\u00e5 \u00e5 fremstille maskinen, og de f\u00f8rste kommersielle versjonene kom p\u00e5 markedet i 1923. Atskillige eksemplarer ble kj\u00f8pt av den tyske marinen i 1926; h\u00e6ren tok i bruk maskinen i 1929, og de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene fulgte praktisk talt alle tyske milit\u00e6re organisasjoner, og store deler av nazi-hierarkiet, etter. I den tyske marine ble den kalt \u00abM\u00bb-maskinen.\n\n\n\nTre rotorer som kan rotere hver for seg. Rotoren til h\u00f8yre roterer til et nytt hakk, for hvert tastetrykk; N\u00e5r den rotoren har fullf\u00f8rt \u00e9n omdreining, s\u00e5 vil rotoren ved siden av rotere til neste hakk (av 26 hakk). Hver av rotorene p\u00e5 bildet, har et synlig tommelhjul p\u00e5 h\u00f8yre side av hver rotor.\n\nForskjellige versjoner av Enigma ble brukt til praktisk talt alle tyske (og de fleste europeiske aksemakters) radio- og telegrafkommunikasjoner gjennom krigen; selv v\u00e6rmeldinger ble kryptert med en Enigma-maskin. B\u00e5de spanjolene (under borgerkrigen) og italienerne (under andre verdenskrig) sies \u00e5 ha brukt den kommersielle utgaven uendret til milit\u00e6re form\u00e5l. Dette var ikke spesielt klokt, da de polske dekrypteringsekspertene Marian Rejewski, Jerzy R\u00f3zycki samt Henryk Zygalski klarte \u00e5 knekke Enigma-maskinen. Ved museet i Bletchley Park (GB) i 2002 ble deres navn offentliggjort, og de ble tilskrevet \u00e6ren^(\\[*trenger referanse*\\]) for \u00e5 ha knekt den t\u00f8ffeste milit\u00e6re Enigma-versjonen fra 2. verdenskrig.\n\n### Enigma-lignende teknologi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen britiske kodemaskinen Typex og flere amerikanske, for eksempel SIGABA eller M-134-C, lignet i prinsippet p\u00e5 Enigma, men var betraktelig sikrere.\n\n## Grunnleggende dekryptering\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKoder kan behandles p\u00e5 mange m\u00e5ter, og ved utbruddet av f\u00f8rste verdenskrig var de fleste kodebryteravdelinger s\u00e5 gode at de fleste koder kunne knekkes med tilstrekkelig anstrengelse. P\u00e5 den annen side var de fleste av teknikkene avhengig av \u00e5 f\u00e5 tilgang til tilstrekkelige mengder med tekster som var kryptert med en bestemt n\u00f8kkel, slik at en kunne bruke statistikk og hardt arbeide for \u00e5 finne m\u00f8nster i disse.\n\nI den frekvensanalytiske teknikk teller man bokstaver og bokstavm\u00f8stre. Siden visse bokstaver opptrer mye oftere enn andre i alle spr\u00e5k vil disse tellingene vanligvis avsl\u00f8re informasjon om sannsynlige substitusjoner i koden. Man ser typisk etter viktige bokstaver og kombinasjoner. P\u00e5 engelsk er for eksempel E, T, A, O, I, N og S lette \u00e5 finne, s\u00e5vel som NG, ST og lignende kombinasjoner. N\u00e5r de forannevnte er funnet er budskapet delvis dechiffrert, og det avsl\u00f8rer mer informasjon om andre sannsynlige substitusjoner.\n\nEnkel frekvensanalyse beror p\u00e5 at en gitt bokstav alltid erstatter en annen i koden; hvis dette ikke er tilfelle blir situasjonen mer innviklet. I mange \u00e5r fors\u00f8kte kryptografene \u00e5 skjule frekvensene ved \u00e5 bruke flere forskjellige substitutter for de alminnelige bokstavene, men denne metoden er ikke i stand til helt \u00e5 skjule m\u00f8nsteret i substituttene for alminnelige bokstaver. Slike koder ble brukt allerede p\u00e5 1500-tallet.\n\nEn metode for \u00e5 vanskeliggj\u00f8re frekvensanalyse er \u00e5 bruke forskjellige substitutter for hver eneste bokstav og ikke bare de vanligste. Dette ville normalt v\u00e6re en meget tidkrevende prosess som ville kreve at partene utvekslet substitusjonsm\u00f8nsteret sitt f\u00f8r de sendte kodede meldinger til hverandre. P\u00e5 1400-tallet ble en ny teknikk oppfunnet, n\u00e5 kjent som polyalfabetisk kode, som gir en enkel teknikk for \u00e5 fremstille en myriade av substitusjonssm\u00f8nstre. De to partene skulle utveksle en mindre mengde informasjon (den refereres til som n\u00f8kkelen) og deretter fulgte en enkel teknikk, som fremstilte mange substitusjonsalfabeter, og dermed mange forskjellige substitusjoner for hvert av meldingens bokstaver.\n\nDet tok flere hundre \u00e5r f\u00f8r man kunne knekke disse kodene helt sikkert; de nye teknikkene ble grunnlagt p\u00e5 statistikk (koinsidenstelling for eksempel) for \u00e5 kunne bestemme hvilken n\u00f8kkel som var brukt til krypteringi en av budskapene. Disse teknikkene ble brukt til \u00e5 finne repeterende m\u00f8nstre i kodeteksten, dette gav en ide om hvor lang n\u00f8kkelen var. N\u00e5r lengden p\u00e5 n\u00f8kkelen er kjent, blir kodebudskapet i realiteten en serie budskaper, som hver har en lengde som er lik med n\u00f8kkelens lengde, og p\u00e5 disse kan man s\u00e5 bruke normal frekvensanalyse. Babbage, Kaisiski, og Friedman er blant dem som gjorde mest for \u00e5 utvikle disse teknikkene.\n\nKodebrukerne fikk ikke bare vite at de skulle bruke en forskjellig substitusjon for hvert bokstav, men ogs\u00e5 at de skulle bruke meget lange n\u00f8kler, slik at begge ovennevnte metoder ville mislykkes (eller i det minste bli langt vanskeligere). P\u00e5 den annen side er dette et vanskelig arrangement; en meget lang n\u00f8kkel tar lengre tid \u00e5 overbringe til de parter som skal bruke den, og risikoen for feiltagelser blir st\u00f8rre. Den ultimate kode av denne type ville v\u00e6re en hvor en meget lang n\u00f8kkel kunne genereres fra et simpelt m\u00f8nster, slik at det ble dannet en kode med s\u00e5 mange substitusjonsalfabeter at frekvenstelling og statistiske angrep p\u00e5 koden ville v\u00e6re praktisk umulige.\n\nEnigmas bruk av multiple skiver medf\u00f8rte en enkel metode for \u00e5 bestemme hvilket substitusjonsalfabet som skulle brukes til en vilk\u00e5rlig klartekst n\u00e5r man krypterte, og hvilken tilsvarende bokstav som ble brukt n\u00e5r man dekrypterte. P\u00e5 denne m\u00e5te var Enigma lik de polyalfabetiske krypteringer. P\u00e5 den andre siden hadde Enigma ulikt det polyalfabetiske system ingen i\u00f8ynefallende n\u00f8kkellengde, siden skivene genererte et nytt substitusjonsalfabet hver gang en tast ble aktivert, og hele sekvensen av substiusjonsalfabeter kunne endres ved \u00e5 rotere en eller flere av skivene, endre rekkef\u00f8lgen av dem etc. f\u00f8r man begynte p\u00e5 en ny kryptering. Enkelt forklart hadde Enigma et bibliotek p\u00e5 26 x 26 x 26 = 17576 substitusjonsalfabeter for en gitt kombinasjon og rekkef\u00f8lge av skiver. Videre var rekkef\u00f8lgen av alfabeter forskjellig, hvis skivene startet i posisjon ABC i motsetning til rekkef\u00f8lgen ACB. Hvis lengden av budskapet ikke var lengre enn 17576 karakterer, ville det ikke v\u00e6re noen gjentakelse av noe substitusjonsalfabet. Og allikevel kunne denne n\u00f8kkel uten vanskeligheter kommuniseres til en annen bruker med noen f\u00e5 verdier: skivenummer, skiverekkef\u00f8lge, ringposisjon og utgangsposisjon.\n\n\n\nEnigma i bruk, Hamburg 10. desember 1943\n\nEn kodeknekker kunne selvf\u00f8lgelig, hvis han hadde adgang til innstillingene, sette sin Enigmamaskin p\u00e5 samme innstilling og dekryptere budskapet. Man kunne utsende kodeb\u00f8ker med innstillinger, men disse kunne snappes opp. I stedet oppfant tyskerne et snedig system som kombinerte disse mulighetene.\n\nI begynnelsen fikk Enigmaoperat\u00f8rene en ny bok hver m\u00e5ned som inneholdt utgangsinnstillingene til maskinen. For eksempel kunne innstillingene p\u00e5 en bestemt dag v\u00e6re \u00e5 sette skive 7 i slot 1, nr 4 i slot 2, og 6 i 3. Deretter roteres de, slik at slot 1 st\u00e5r ved bokstav X, slot 2 ved J og slot 3 ved A. N\u00e5r skivene kunne flyttes rundt gir det med tre skiver i tre spor ytterligere 3 x 2 x 1 = 6 kombinasjoner \u00e5 ta i betraktning, noe som ga i alt 105456 mulige alfabeter. Der var ogs\u00e5 en ringinnstilling for hver skive, som tilf\u00f8rte enda mer variasjon.\n\nN\u00e5r dette var gjort ville operat\u00f8ren velge en annen innstilling for skivene, men kun for rotasjonen av disse. En bestemt operat\u00f8r kunne velge ABC, og det ville v\u00e6re tekstinnstillingen for den gjeldende kodningssesjonen. Deretter ble budskapsinnstillingen satt p\u00e5 maskinen, som stadig var i utgangsinnstillingen, og for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre side ble det skrevet to ganger. Resultatet ble deretter kryptert slik at ABC skrevet to ganger kunne bli for eksempel XHTLOA. Operat\u00f8ren roterte deretter skivene til budskapsinnstillingen ABC. Resten av beskjeden ble deretter kryptert og sendt ut over radioen.\n\nI den motsatte enden ble operasjonen reversert. Operat\u00f8ren setter maskinen i utgangsinnstillingen og skriver de f\u00f8rste 6 bokstavene av meldingen. Ved \u00e5 gj\u00f8re dette vil han se ABCABC lyse opp p\u00e5 maskinen. Deretter dreier han valsene til ABC og skriver resten av den krypterte meldingen inn og dekrypterer denne.\n\nDette var et fremragende system, fordi kryptoanalyse grunnleggende avhenger av frekvenstelling. Selv om mengder av meldinger ville bli sendt p\u00e5 en tilfeldig dag med seks bokstaver fra grunninnstillingen ville disse v\u00e6re tilfeldige. Mens et angrep p\u00e5 selve koden burde v\u00e6re mulig, ville hver eneste melding bruke en forskjellig koden\u00f8kkel, hvilket i praksis gjorde frekvenstelling umulig. Med moderne datamaskiner kunne tingene ha v\u00e6rt annerledes, men med papir og blyant...\n\nEnigma var meget sikker. Tyskerne stolte derfor veldig sterkt p\u00e5 den. Enigmakryptert trafikk inkluderte alt fra planer og taktikk p\u00e5 h\u00f8yeste niv\u00e5 til trivialiteter, slik som v\u00e6rmeldinger og endatil f\u00f8dselsdagsgratulasjoner.\n\n\n\nBiuro Szyfr\u00f3w (fritt oversatt: krypteringsbyr\u00e5et),1932\n\nDen tyske Enigma-koden ble knekket i 1933.^(\\[3\\])\n\nLa oss for eksempel si at en operat\u00f8r valgte QRS som meddelelsesinnstilling. Han ville s\u00e5 stille inn maskinen p\u00e5 den dagens grunninnstilling, og deretter skrive QRSQRS. Dette ville komme ut som for eksempel JXDRFT. Dette ser fullstendig intetsigende ut, men det som Rejewski utnyttet var at skiven hadde flyttet seg tre posisjoner mellom de to sett av QRS \u2013 vi vet at J og R er de samme bokstaver, og at det samme gjelder for XF og DT. Vi vet ikke hvilke bokstaver de st\u00e5r for, men det bekymrer oss ikke, fordi mens det er et enormt antall skiveinnstillinger er det kun et lite antall skiver, hvor J endres til R, X til F og D til T. Rejewski kalte disse m\u00f8nstrene for kjeder.\n\n\u00c5 finne de rette kjeder ut fra 105456 muligheter var en formidabel oppgave. Polakkene utviklet et antall metoder til hjelp. En av teknikkene brukte gjennomsiktige strimler for hver skive, som kunne vise hvilke bokstaver som kunne sammenkjedes, hvor de bokstaver som ikke kunne kjedes ble m\u00f8rklagt. De tok s\u00e5 strimlene og la dem over hverandre s\u00e5 de kunne se hvor strimlene var gjennomsiktige hele veien igjennom, s\u00e5 bokstavene kunne ses. Engelskmennene hadde ogs\u00e5 utviklet en lignende teknikk som de fors\u00f8kte \u00e5 knekke den milit\u00e6re Enigmakoden med, men denne slo feil.\n\nNoen tusen muligheter er selvf\u00f8lgelig et st\u00f8rre arbeide.\n\nMot slutten av 1932, fikk Rejewski i oppgave \u00e5 jobbe med Enigma-kodeknekking, i et par timer hver dag.^(\\[4\\]) I desember1932, skaffer tyske h\u00e5ndb\u00f8ker og m\u00e5nedsn\u00f8kler (*monthly keys*), og ved \u00e5 bruke disse sammen med *theory of permutations and groups* - fant han ut *the Enigma scrambler wiring*.^(\\[5\\]\\[6\\])\n\nPolakkene var i stand til \u00e5 kartlegge ledningsf\u00f8ringen i de skivene som ble brukt av det tyske milit\u00e6ret og var, ved \u00e5 bruke dem, i stand til \u00e5 dekode en stor del av den tyske h\u00e6rs kodetrafikk i st\u00f8rsteparten av 1930-\u00e5rene. De mottok litt assistanse fra fransk side, som hadde en agent (Hans Thilo-Schmidt, med fransk kodenavn Asch) i Berlin. Han hadde adgang til Enigmakodeskjemaene, manualer, o.s.v. Rejewskis kryptoanalytiske gjennombrudd var p\u00e5 den andre siden ikke avhengig av disse informasjonene; han fikk ikke vite om den franske agenten, eller dennes materiale.\n\nDet som imidlertid hendte i 1939 var at den tyske h\u00e6r \u00f8kte kompleksiteten til Enigmamaskinene sine. Der de f\u00f8r kun hadde brukt tre skiver, \u00f8kte de antallet til fem skiver. Deres operat\u00f8rer sluttet ogs\u00e5 med \u00e5 sende de individuelle beskjedinnstillinger dobbelt, noe som eliminerte den opprinnelige metoden for \u00e5 avlure koden.\n\n#### Etter utviklingen av *bomba kryptologiczna*\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nF\u00f8r den andre verdenskrigen ble det oppfunnet et halvautomatisk apparat - av matematikerne Rejewski, Zygalski og Rozycki - for \u00e5 knekke den tyske Enigma-koden: \u00abbomba kryptologiczna\u00bb.^(\\[7\\])\n\nPolakkene bygget flere parallelle enigmamaskiner, som de kalte \u00abbomba kryptologiczna\u00bb (kryptologisk bombe). (Navnets opphav har forskjellige forklaringer: En forklaring er at \u00abBegrepet ble brukt av polakkene og har sin opprinnelse i faktumet at n\u00e5r apparatet n\u00e5dde den korrekte posisjonen, s\u00e5 datt et lodd \\[ned\\] for \u00e5 gi signal om det\u00bb, if\u00f8lge nettstedet cryptocellar.org.^(\\[8\\]) Noen mener at navnet stammer fra den tikkende lyden maskinen fremkalte mens den arbeidet seg gjennom de mulige kombinasjoner, og noen mener navnet kommer fra en lokal isrett; franskmennene endret senere navnet til 'bombe', som ogs\u00e5 ble brukt av engelsktalende.) De mulige skivesettene ble satt i maskinen, og deretter ble alle innstillingene pr\u00f8vd ut med en tekst p\u00e5 en gang. Dette medf\u00f8rte at mulighetene var blitt redusert til hundreder, og dette er et antall som er realistisk \u00e5 pr\u00f8ve ut med h\u00e5ndkraft.\n\nPolakkene, som inns\u00e5 at en invasjon fra Tyskland var n\u00e6rt forest\u00e5ende, besluttet seg i midten av 1939 for \u00e5 dele sitt arbeid, og leverte noen av sine reserveenigmaer videre til franskmennene og engelskmennene, sammen med opplysninger om Rejewskis gjennombrudd og opplysninger om andre teknikker de hadde utviklet. Informasjonene ble sendt til Frankrike i diplomatbagasje; engelskmennenes andel gikk videre til Bletchley Park. Inntil da hadde tyske milit\u00e6renigmaer motst\u00e5tt ethvert fransk og engelsk angrep, og de sto overfor den skremmende muligheten at tysk kommunikasjon ville forbli lukket under hele den krig som stod malt i horisonten. Under den tyske besettelsen av Polen forlot nesten alle medlemmer av den polske kryptografiske avdelingen landet, og de fleste endte i Frankrike, hvor de samarbeidet med franske kryptografer om \u00e5 dekode tyske sendinger. Dette samarbeidet fortsatte til Frankrikes fall (og endog litt tid etter dette). Det lyktes for noen av de franske og polske kryptografer \u00e5 flykte til Storbritannia; ingen av dem ble brukt til \u00e5 hjelpe de engelske kryptoanalytikerne i deres arbeid mot de tyske Enigmanettverk.\n\n### Historier med liten st\u00f8tte i deltagernes nedtegnelser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNoen kilder p\u00e5st\u00e5r (uten s\u00e6rlig st\u00f8tte fra deltagernes nedtegnelser) at en polsk mekaniker, som jobbet i en tysk fabrikk som produserte Enigmamaskiner, i 1938 tok notater vedr\u00f8rende komponentene, f\u00f8r han ble utvist til hjemlandet, og at han med hjelp fra de engelske og franske hemmelige tjenester konstruerte en tremodell av maskinen. Det finnes ogs\u00e5 en historie om at den polske motstandsbevegelsen foretok et overfall p\u00e5 et tysk milit\u00e6rkj\u00f8ret\u00f8y som transporterte en Enigmamaskin. Ingen av disse tilfellene ville ha medf\u00f8rt kjennskap til grunninnstillingene og enda mindre til operat\u00f8renes individuelle beskjedinnstillinger. Disse historiene er s\u00e5ledes lite troverdige.\n\nSignaletterretningen fra knekkingen av tysk Enigmatrafikk og fra FISH, ble kalt *Ultra*; FISH var kodeknekkingen av TUNNY-trafikken.^(\\[9\\])\n\nMed hjelpen de hadde f\u00e5tt fra polakkene begynte engelskmennene selv \u00e5 arbeide med tysk Enigmatrafikk. Tidlig i 1939 opprettet (britisk) secret service sin \u00abCode and Cypher School\u00bb p\u00e5 Bletchley Park 80\u00a0km nord for London, med det form\u00e5l \u00e5 knekke de tyske Enigmakodene hvis det var mulig. De opprettet ogs\u00e5 et stort oppsnappingsnettverk, som skulle samle inn den krypterte trafikken til kodebryterne p\u00e5 Bletchley. Med tiden oppsto ogs\u00e5 en temmelig stor organisasjon som kontrollerte distribusjonen av den resulterende hemmelige informasjon. Strenge regler ble satt i verk for \u00e5 begrense antallet personer som kjente til eksistensen av informasjon fra Ultra, og for \u00e5 sikre at ingen handlinger ville gi Aksemaktene mistanke om at de Allierte kjente deres planer.\n\nP\u00e5 Bletchley Park overvant engelske matematikere, kryptografer, sjakk- og bridgespillere samt kryssordfanatikere de problemene de tyske Enigmavariantene stilte dem overfor, og de fant metoder for \u00e5 knekke dem. Blant disse var Alan Turing. Den informasjonen de fikk i hendene ble med tiden kalt Ultra. De engelske metodene var sv\u00e6rt lik de opprinnelige polske, men var basert p\u00e5 andre detaljer fordi den tyske h\u00e6r for det f\u00f8rste hadde endret praksis (flere skiver etc), slik at de polske prinsippene ikke virket uten modifikasjoner. Og for det andre hadde den tyske fl\u00e5te alltid hatt en sikrere praksis, ingen hadde dekodet noe av dens trafikk.\n\nEn ny metode var avhengig av det faktum at reflektoren (en patentert egenskap ved Enigmamaskinen) garanterte for at ingen bokstav kunne kodes som seg selv, slik at en 'A' aldri ville bli kodet som 'A'(se figur 1). En annen teknikk baserte seg p\u00e5 forskjellige alminnelige tyske fraser som for eksempel \"Heil Hitler\" eller \"svar utbedes\", som ville det v\u00e6re sannsynlig \u00e5 finne i klartekst i flere beskjeder. Vellykkede gjetninger p\u00e5 klarteksten ble kalt \u00abkrybber\u00bb p\u00e5 Bletchley. Med et sannsynlig klartekstfragment og kjennskapen til at ingen bokstav kunne kodes som seg selv, var det ikke uvanlig at en korresponderende kodet tekst kunne identifiseres. Dette gir et meget godt hint om hvilke innstillinger som er brukt til teksten, p\u00e5 samme m\u00e5te som polakkene var kommet frem til budskapsinnstillingene f\u00f8r krigen.\n\nTyske operat\u00f8rer var i noen tilfeller til stor hjelp for kodeknekkerne. P\u00e5 et tidspunkt ble en operat\u00f8r bedt om \u00e5 sende et testbudskap, han trykket p\u00e5 T-tasten gjentatte ganger og sendte budskapet. Den engelske analytikeren som mottok en lang meddelelse uten en eneste T forstod umiddelbart hva som hadde skjedd. I andre tilfeller brukte Enigmaoperat\u00f8rene konstant de samme innstillinger til meddelelsene uten \u00e5 endre dem, det var ofte deres egne initialer eller deres kj\u00e6resters. Analytikerne ble satt til \u00e5 finne s\u00e5nne tekster i mylderet av trafikk som ble oppfanget hver eneste dag, slik at man p\u00e5 Bletchley ved \u00e5 benytte den opprinnelige polske teknikken lette etter dagens grunninnstillinger. Andre tyske operat\u00f8rer brukte \u00abformularer\u00bb til daglige rapporter, spesielt v\u00e6rutsikter, s\u00e5 den samme \"krybbe\" kunne tas i bruk hver dag.\n\nFra begynnelsen var den tyske marines Enigmaversjon mer komplisert, idet den brukte en st\u00f8rre variasjon av skiver enn h\u00e6rens og luftv\u00e5penets, s\u00e5 vel som flere forskjellige bruksm\u00e5ter. Dette gjorde dem mye sikrere enn andre Enigmavarianter. Engelskmennene hadde ikke den minste id\u00e9 om grunninnstillingene til disse maskinene, og man hadde meget f\u00e5 sannsynlige klartekstmeddelelser som kunne brukes. Andre og langt mere direkte metoder var n\u00f8dvendige for \u00e5 bryte dette systemet, og med de tyske ub\u00e5tene som p\u00e5 det tidspunkt gikk amok i Atlanterhavet var mer direkte tilgang til problemet n\u00e6rliggende.\n\nDen 7. mai 1941 erobret engelske kommandosoldater et tysk v\u00e6rskip sammen med dets krypteringsutstyr og koder, og to dager senere kapret de U-110 med dens Enigmamaskiner, kodebok, operasjonsmanual og andre informasjoner som satte dem i stand til \u00e5 bryte kodene helt inntil slutten av juni.\n\nUt over U-110 ble Enigmamaskiner eller innstillingsb\u00f8ker erobret fra i alt sju ub\u00e5ter og \u00e5tte tyske overflateskip, heriblant ub\u00e5tene U-505 (1944) og U-559 (1942), s\u00e5vel som fra et antall v\u00e6rskip, ombygde tr\u00e5lere og andre skip. Adskillige andre fantasifulle metoder ble tenkt ut, inklusive Ian Flemings forslag om \u00e5 \u00abstyrte ned\u00bb med erobrede tyske bombefly i havet n\u00e6r tyske skip, med det form\u00e5l \u00e5 bli \u00abreddet\u00bb av disses besetninger, som s\u00e5 ville bli tatt til fange av kommandosoldater som ville v\u00e6re gjemt i flyene.\n\nI andre tilfeller lurte de allierte tyskerne til \u00e5 forsyne dem med \u00abkrybber\u00bb. For \u00e5 gj\u00f8re dette kunne de allierte legge ut miner (eller andre aksjoner), deretter lyttet de til de beskjedene som ble sendt. S\u00e5 visste man at ordet \"Minen\" ville forekomme i noen av dem. Denne teknikken ble kalt *gardening* (hagearbeid).\n\nHvis tyskerne p\u00e5 et tidspunkt hadde skiftet ut hver eneste skive p\u00e5 et og samme tidspunkt, er det mulig at engelskmennene aldri ville ha kunnet bryte koden. P\u00e5 den andre side ble det aldri gjort, b\u00e5de p\u00e5 grunn av omkostningene og vanskeligheten ved \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 mange nye skiver utlevert til skip og enheter. I stedet tilf\u00f8yde tyskerne med jevne mellomrom nye skiver til de eksisterende, og da var det hele tiden mulig \u00e5 dekode innstillingene p\u00e5 disse etter kort tid.\n\nSelv disse korte periodene hadde dramatisk innvirkning p\u00e5 krigen. P\u00e5 kurver over mengden av kode som var dechiffrert mot britiske fl\u00e5tetap pr m\u00e5ned var det tydelig \u00e5 se at tapene steg n\u00e5r Enigmakoden 'gikk i sort' og omvendt. Men i 1943 var det dekodet s\u00e5 mye trafikk at kodebryterne hadde en glimrende forst\u00e5else for de budskap som ble sendt til forskjellige tider og fra forskjellige kilder. For eksempel var en meddelelse som kom fra vest klokken 6 om morgenen h\u00f8yst sannsynlig fra et v\u00e6rskip i Atlanteren, og det bet\u00f8d at meddelelsen nesten med sikkerhet inneholdt disse \u00abkrybbene\u00bb. Fra dette tidspunkt ble den tyske marines Enigmabudskaper lest konstant, selv etter endringer i grunninnstillingene.\n\nP\u00e5 den andre siden reduserte de nye knepene, som det polske system, kun antallet mulige innstillinger. Det var stadig utallige kombinasjoner, og p\u00e5 grunn av de nye skivene var antallet variasjoner enda st\u00f8rre enn de polakkene hadde v\u00e6rt stilt overfor. L\u00f8sningen p\u00e5 dette problemet var at de allierte \u00abwent industrial\u00bb, og fremstilte mye st\u00f8rre versjoner av den polske bomben som kunne teste hundrevis av n\u00f8kler p\u00e5 en gang.\n\nNoen tyskere hadde en anelse om at alt ikke var som det skulle v\u00e6re med Enigma. Karl D\u00f6nitz mottok rapporter om \"umulige\" trefninger som fikk ham til \u00e5 mistenke lekkasjer i sitt kommunikasjonssystem. Ved et tilfelle m\u00f8ttes tre ub\u00e5ter ved en liten \u00f8y i Det karibiske hav, hvorp\u00e5 en engelsk destroyer dukket opp fordi den ikke kunne motst\u00e5 et s\u00e5 fristende bytte. Alle tre slapp unna og rapporterte om det som var skjedd. D\u00f6nitz forlangte \u00f8yeblikkelig en gjennomgang av sikkerheten ved Enigma. Analysen konkluderte med at hvis det var et problem var det ikke for\u00e5rsaket av Enigma som s\u00e5dan. D\u00f6nitz fikk allikevel skiftet ut kodeb\u00f8kene, og britene var dermed igjen ute i m\u00f8rket for en tid. Han ble aldri overbevist om at Enigma ikke var sikker. Dette selv om hans egen kontraspionasje \u00abB-Dienst\u00bb, som delvis hadde brutt den engelske marines koder, leverte informasjon som tydet i den retning. Etter krigen fant og tilbakeholdt grupper fra det amerikanske TICOM-prosjekt et betydelig antall tyske kryptografipersonalmedlemmer. Blant de tingene som de fikk at vite fra dem var at i det minste tyske kryptografer utmerket godt forstod hvordan Enigmameddelelser kunne brytes. De fant det bare umulig \u00e5 forestille seg at noen ville begi seg ut p\u00e5 det enorme arbeide det krevde.^(\\[10\\])\n\nI 1941 fant den engelske etterretningstjenesten ut at den tyske marine skulle til \u00e5 introdusere Triton, som var en ny fireskivet Enigma, i stedet for den gamle med tre skiver. For de allierte var det heldig at en ub\u00e5t i desember ved en feiltagelse sendte en meddelelse med Triton, f\u00f8r systemet var implementert. Da de inns\u00e5 feiltagelsen, gjenutsendte de meddelelsen med den gamle tre-skivers Enigma, og dette ga britene nok av hint til at den ny maskinen var knekket meget kort tid etter at den ble operativ 1. februar 1942. Triton-nettverket ble gitt navnet Shark.\n\nI 1945 kunne nesten all tysk Enigmatrafikk dekodes i l\u00f8pet av en eller to dager, allikevel forble tyskerne overbevist om dens sikkerhet. Hvis de hadde v\u00e6rt klar over de alliertes fremskritt med Enigmakoden, ville de simpelthen ha skiftet ut systemene, og tvunget kodebryterne til \u00e5 starte forfra. Kodetrafikken ble betraktet som s\u00e5 sikker at tyskerne \u00e5pent diskuterte sine planer og troppebevegelser. P\u00e5 den m\u00e5ten for\u00e6rte tyskerne allierte store mengder meget anvendelig informasjon.\n\nEt eksempel p\u00e5 at informasjon ble tilgjengelig for de allierte gjennom Enigma-kodeknekking , men der informasjonen ble feiltolket, var slaget om Ardenne.\n\nDet antas iblant kodeknekkingen av marinens Enigmakode medf\u00f8rte at krigen ble avkortet med ett \u00e5r eller mere, sett i lys av virkningen p\u00e5 slaget om Atlanteren i 1940.\n\nKodeknekkeren John Herivel jobbet p\u00e5 Bletchley Park; Han hadde blitt rekruttert av sjefen for *Hut 6*, organisasjonen som hadde i oppdrag \u00e5 angripe Enigma-chiffreringen til den tyske h\u00e6ren og Luftwaffe; Etter at Hut 6 hadde klart \u00e5 dekryptere i perioder, hadde Hut 6 vanskeligheter og ble hindret fra \u00e5 knekke \u00ab*the Red*, som ble brukt av Luftwaffes sambandsoffiserer som jobbet med h\u00e6ren\u00bb; I de f\u00f8rste syv m\u00e5nedene av 1940 m\u00e5tte krypteringen knekkes for h\u00e5nd, og i mars klarte man ikke \u00e5 knekke koden lenger (- de elektromekaniske apparatene - *bomba* (entall) som ble brukt til knekking av Enigma-koden, kom f\u00f8rst flere m\u00e5neder seinere)\u00bb; Herivel gjettet seg fram til en m\u00e5te hvordan tyske operat\u00f8rer av Enigma-maskiner br\u00f8t sikkerhetsinstrukser, og Herivel gjettet hvordan dette ville gi utslag, og Herivel kom med forslag for hvordan kodeknekkerne kunne samle informasjon, for deretter \u00e5 knekke koden; forslagene ble pr\u00f8vd i noen uker uten resultat; men i forbindelse med tysk invasjon i Nederland (eller Frankrike - kildene spriker) i mai, viste Herivel-tipset seg \u00e5 stemme; Dette ledet til videre knekking av Enigma-kodene.^(\\[11\\])\n\n## Etter krigen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\u00abEtter krigen gav den britiske regjeringen bort tyske Enigma-maskiner til flere tidligere kolonier (bl.a. India og Pakistan), uten at brukerne visste om at kryptogrammene lot seg forsere. Dette ble ikke kjent for offentligheten f\u00f8r begynnelsen av 1970-\u00e5rene\u00bb.^(\\[12\\])\n\nI 1970 var nyere EDB-baserte kodesystemer i ferd med \u00e5 bli vanlige, ettersom verden i st\u00f8rre grad var i ferd med \u00e5 g\u00e5 over til computerisert kommunikasjon, og brukbarheten til Enigmakopier (og skive-maskiner i almindelighet) raskt avtok.\n\n### Tilfang av litteratur\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1967 ga David Kahn ut sin bok The Codebreakers, som beskrev erobringen av en marineenigma fra U-505; Der nevner han at Enigmameddelelser allerede p\u00e5 det tidspunkt ble dekodet ved hjelp av maskiner som fylte flere bygninger.\n\nOffisielle rapporter om noen av Bletchley Parks operasjoner ble frigitt i 1974. Anstrengelsene som ble gjort for \u00e5 knekke Enigma-krypteringene ble ikke avsl\u00f8rt f\u00f8r 1970-tallet.^(\\[13\\])\n\nStephen Budianskys *Battle of Wits: The Complete Story of Codebreaking in World War II*, kom ut i 2000.\n\nSimon Singhs *The Code Book*, kom ut i 1999.\n\nHugh Sebag-Montefiores *Enigma: The Battle for the Code*, kom ut i 2000.\n\nMange beretninger om disse begivenheter og andre kryptografiske hendelser fra 2. verdenskrig er siden blitt publisert. Flere av dem er up\u00e5litelige i mange henseender. Dette er der flere \u00e5rsaker til:\n\n  - Ikke alle forfatterne hadde f\u00f8rsteh\u00e5ndskjennskap til alt (flere b\u00f8ker er utgitt av folk som arbeidet p\u00e5 Ultra-siden av Bletchley Park, men der var arbeidet ytterst oppdelt, noe som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 kreditere flere episoder, siden man kun har en kilde. Historien om at Churchill med vilje ikke grep inn overfor Luftwaffes bombing av Coventry som var kjent p\u00e5 forh\u00e5nd gjennom Enigmadekryptering, er en av disse episodene.^(\\[14\\])\n  - Arbeidet som ble utf\u00f8rt var innviklet og meget teknisk (de som ikke bryr seg om slike ting har sikkert ikke forst\u00e5tt detaljene eller betydningen av disse detaljene helt riktig).\n  - Dokumenter er forsvunnet i de hemmelige arkivene, og de som ikke forsvant tok det \u00e5rtier for \u00e5 f\u00e5 frigitt til offentligheten, og uansett ble ingen av dem skrevet opprinnelig eller senere med henblikk p\u00e5 \u00e5 skape historisk klarhet.\n  - Regjeringer velger ofte \u00e5 beholde sine hemmeligheter eller \u00e5 frigi dem med et form\u00e5l, og ikke for offentlighetens skyld.\n  - Forfattere har ofte sin egen dagsorden (minst et tilfelle av et spinn av l\u00f8gner er kjent vedr\u00f8rende det engelske kryptoanalytiske fremskritt overfor et bestemt japansk fl\u00e5tekodesystem fra andre verdenskrig \u2013 det ble p\u00e5st\u00e5tt at beretningen stammet fra de uutgitte memoarene til en australsk kodeanalytiker, men viktige deler av utgivelsen ble simpelthen oppfunnet av forfatteren).\n  - Mange forfattere har ikke gjort leksene sine (Enigmaspionen \"Asch\"s skjebne ble ikke offentlig kjent f\u00f8r Hugh Sebag-Montefiore oppsporte datteren i cirka 1999; se hans bok ang\u00e5ende detaljene).\n\nSpesielt kryptografiens nyere historie m\u00e5 studeres med st\u00f8rre skepsis enn om man leser historie i alminnelighet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1caa0a28-9e44-4695-b619-04681c6e7bff"}
+{"url": "http://www.vinkelveien10.com/2012/05/endelig-et-stuebord-som-passer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:28Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 12. mai 2012\n\n### Endelig et stuebord som passer\\!\n\nGod l\u00f8rdag alle sammen\\!\n\n  \nI g\u00e5r leverte jeg bacheloroppgaven til vurdering, og gud av meien det var skummelt\\! Men samtidig veldig deilig \u00e5 v\u00e6re ferdig :) Jeg var s\u00e5pass sliten at jeg sov 16 timer i natt (\\!), og det har jeg ikke gjort p\u00e5 mange \u00e5r. Hehe. I g\u00e5r var jeg med Renate for \u00e5 feire at jeg endelig var ferdig, og p\u00e5 veien hjem tok vi turen innom Skeidar, hvor jeg endelig fant et bord som passet for oss. Ikke for stort, eller for lite, ikke med hyller/oppbevaringsplass eller glassplate :-)\n\n  \nEgentlig hadde jeg ikke lyst p\u00e5 svart, men siden jeg har hvitt teppe s\u00e5 ble det en naturlig og fin kontrast :) Syns jeg da vel og merke :)\n\n  \nI tilegg fikk jeg plass til sinkbalja mi som jeg har tepper i\\! \\*Perfekt bord\\*\n\n  \nDet ble en tur innom Kid, og n\u00e5r jeg fant denne lykta s\u00e5 skrek den navnet mitt\\! N\u00e5r jeg s\u00e5 at den var satt ned fra 249, til 99 + at det var to for tre tilbud, s\u00e5 kj\u00f8pte jeg tre stykker \\*Hihi\\*\n\n  \nVinkelmannen ble og veldig forn\u00f8yd med disse kj\u00f8pene, ettersom at han liker svart best innenfor interi\u00f8r, og dermed ble alle beboerne glade i Vinkelveien :)\n\n  \n\u00d8nsker dere en flott l\u00f8rdagskveld videre\\!\n\n  \n\n\n18:14           \n\n#### 18 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Interiorgirl12. mai 2012 kl. 18:33\n    \n    oj,s\u00e5 pent det ble :) har selv et sort stuebord,men jeg liker det ikke da :-p\n    \n2.  \n    \n    Sofie13. mai 2012 kl. 00:50\n    \n    Gratulerer med innlevert oppgave\\! M\u00e5 v\u00e6re deilig :D Eller f\u00e5r du den tilbake, for s\u00e5 \u00e5 fikse opp mer eventuelt? Husker ikke hvordan det var det der, er s\u00e5\u00e5 lenge siden jeg skrev bachelor (haha, to \u00e5r siden, men har nok fortrengt alt, slitsom periode..) ;)\n    \n3.  \n    \n    Inger \u00c5. Hovengen13. mai 2012 kl. 10:48\n    \n    Kjempefine kj\u00f8p. Det bordet var helt toppers, og lyktene like s\u00e5.  \n      \n    Herlig n\u00e5r man finner noe man vet er innertier.  \n      \n    God s\u00f8ndag :)\n    \n4.  \n    \n    Fabelaktig13. mai 2012 kl. 13:09\n    \n    Gratulerer med innlevert oppgave\\! HURRA\\!  \n      \n    Stuebordet ble fabelaktig, me like\\!  \n      \n    Fin s\u00f8ndag til deg, jeg skal straks dra og bes\u00f8ke 3 sm\u00e5 valper og jeg gleder meg masse\\!  \n      \n    klemklem\n    \n5.  \n    \n    Lene13. mai 2012 kl. 18:44\n    \n    Tusen takk\\! Er veldig deilig, men og skummelt. Nei n\u00e5 er den levert, s\u00e5 neste gang jeg h\u00f8rer noe f\u00e5r jeg en karakter :/ Hehe\\!\n    \n6.  \n    \n    Lene13. mai 2012 kl. 18:45\n    \n    Tusen takk :) Nei jeg har byttet mange ganger, men siden jeg har hvitt teppe s\u00e5 var dette perfekt :) Er super kresen, og var kun dette som ble godkjent av alle kravene mine :-P Hehe\\!\n    \n7.  \n    \n    Lene13. mai 2012 kl. 18:47\n    \n    Tusen takk s\u00f8te\\!  \n    Hehe, det er godt \u00e5 h\u00f8re :) Btw, glemte \u00e5 svar p\u00e5 forrige komentar, du er hjertelig velkommen p\u00e5 et glass vin ;-)  \n      \n    Ha en herlig s\u00f8ndag :)  \n      \n    Klem klem\n    \n8.  \n    \n    Lene13. mai 2012 kl. 18:47\n    \n    Tusen takk :) Ja ikke sant, er en s\u00e5 deilig f\u00f8lelse \u00e5 endelig finne noe som passer meg bra :)  \n    God s\u00f8ndag til deg og :) :)\n    \n    Coach Factory22. august 2014 kl. 04:47\n    Coach Factory22. august 2014 kl. 04:50\n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f7a3288-e3db-404a-81d0-cc7397b80685"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g4013744-d2527465-Reviews-TipTop_Hotel_Resort-Tawala_Panglao_Panglao_Island_Bohol_Province_Visayas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:59:40Z", "text": "Beliggenhet: Filippinene \\>  Visayas \\>  Boholprovinsen \\>  Panglao Island \\>  Panglao \\>  Tawala\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0249 - kr\u00a0763 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 TipTop Hotel & Resort 3\\*\n\nAntall rom:   16\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med TripOnline SA, Orbitz, Expedia, Travelocity, Priceline, Booking.com, Hotels.com og Travel Book Philippines, Inc. slik at du trygt kan bestille fra TipTop Hotel & Resort. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f58e0c3-4f7f-4ee1-88e0-a325e59e8b80"}
+{"url": "http://bergenlive.no/nyheter/seigmen-til-bergenhus-festning-29-august/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00271-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:24Z", "text": "# Seigmen til Bergenhus Festning 29. august\\!\n\nSeigmen innehar en totalt unik posisjon i norsk rock. De har skapt sitt helt s\u00e6regne og mytiske univers gjennom Alex M\u00f8klebusts melankolske og intense vokal, de melodi\u00f8se og knugende gitarriffene og den suggererende rytmeseksjonen. Dette i en tid hvor rock og hardrock var i stor omveltning. \u00a0  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e6fac82-a61e-46e0-84d2-eb52d129bbcf"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/81081-Tillatelse+for+%C3%A5+ta+barna+ut+av+landet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00519-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:31Z", "text": "# Tillatelse for \u00e5 ta barna ut av landet?\n\n (mann 45 \u00e5r fra Buskerud)  ti. 10 juni 2008 21:42  Privat melding \n\nJeg skal reise til Thailand p\u00e5 ferie med barna om en uke. Jeg har h\u00f8rt at det kan v\u00e6re lurt at barnas mor skriver en fullmakt eller tilsvarende hvor hun godtar at jeg tar barna ut av landet.  \nFinnes det noe ferdig standard-formular for slikt?\n\nSkjult ID med pseudonym \\<3 ti. 10 juni 2008 22:10  \n\nAner ikke. Men st\u00e5r barna oppf\u00f8rt i passet ditt burde det ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig... tror jeg.  \nHvilket statlig organ kan svare p\u00e5 det tro??\n\nSkjult ID med pseudonym sciroco ti. 10 juni 2008 22:11  \n\nRing politiet og h\u00f8r, det er de som utsteder pass og burde ha greie p\u00e5 reglene....\n\nGod id\u00e9 Sciroco. Jeg ringer passkontoret imorgen.  \nBarna har egne pass btw. (Barna er 3 og 6 \u00e5r om det skulle ha noen betydning..)\n\nSkjult ID med pseudonym unormal ti. 10 juni 2008 23:26  \n\nJeg har aldrig hatt behov for noe fullmakt , s\u00e5 lenge hun vet hvor og n\u00e5r vi reiser , hva er problemet hvis du har dialog med moren  \n  \nmvh\n\nProblemet er p\u00e5 ingen m\u00e5te moren. :-) (Vi har under meklingen ogs\u00e5 blitt enige om at vi ikke har noe imot at den andre tar med seg barna p\u00e5 utenlandsferier s\u00e5 lenge det avtales p\u00e5 forh\u00e5nd.)  \nJeg har bare h\u00f8rt at det kan v\u00e6re greit hvis man er uheldig \u00e5 treffe p\u00e5 de \"rette\" myndighetspersonene i \"ikke-vestlige\" land..? Tror neppe dette kan bli noe problem, men da jeg allerede er anbefalt dette av noen, s\u00e5 tenkte jeg at det kanskje ikke var s\u00e5 uvanlig at folk hadde med seg slike dokumenter. Vi skriver nok bare en enkel fullmakt p\u00e5 engelsk dersom vi ikke finner noe ferdig utkast eller skjema.\n\nSkjult ID med pseudonym Lovleseren ti. 10 juni 2008 23:45  \n\n5.6 Adgangen til \u00e5 ta barnet med ut av landet (flytting og kortere reiser)  \n5.6.1 Hovedtrekkene i gjeldende rett  \n  \nHvis foreldrene er uenige om foreldreansvaret eller hvem barnet skal bo sammen med, m\u00e5 ingen av dem ta barnet med ut av landet, uten samtykke fra den andre (barneloven \u00a7 43). Utreiseforbudet best\u00e5r likevel ikke n\u00e5r det gjelder korte utenlandsreiser, og det synes \u00e5penbart at barnet vil komme tilbake som planlagt. Forbudet inntrer n\u00e5r foreldrene er uenige. Det er ikke noe vilk\u00e5r at sak allerede er reist. Hvis det er bestilt time til mekling, er dette normalt tilstrekkelig til at tvist anses for \u00e5 foreligge, og at utreiseforbudet inntrer.  \n  \nHvis det er tvist mellom foreldrene om samv\u00e6r eller om selve utenlandsreisen, er det i utgangspunktet ikke noe forbud mot \u00e5 ta barnet med til utlandet. Har foreldrene felles foreldreansvar, kreves imidlertid samtykke fra begge foreldrene til at barnet f\u00e5r eget pass eller f\u00f8res inn i den ene av foreldrenes pass. Den ene av foreldrene kan s\u00e5ledes nekte \u00e5 samtykke til passutstedelse for barnet, og dermed skape problemer for den andres planlagte reise til utlandet, dersom de har foreldreansvaret sammen. Har foreldrene felles foreldreansvar, kan ikke den ene bosette seg utenlands med barnet mot den andres vilje.  \n  \nFor at utreiseforbudet skal inntre, m\u00e5 en av foreldrene reise tvist om foreldreansvaret eller hvor barnet skal bo. Selv om p\u00e5standene i en slik tvist er \u00e5penbart ubegrunnet, m\u00e5 saken likevel tas under behandling av retten. S\u00f8ksm\u00e5l kan reises hver gang den andre av foreldrene \u00f8nsker \u00e5 ta barnet ut av landet, og kan f\u00f8lgelig lage store problemer for motparten. Problemet der den ene av foreldrene uten rimelig grunn nekter den andre \u00e5 ta med barnet p\u00e5 feriereise til utlandet, er imidlertid langt p\u00e5 vei avhjulpet ved Justisdepartementets rundskriv G-63/92 som gir adgang til utstedelse av midlertidig pass til barnet p\u00e5 anmodning fra den ene av foreldrene i de tilfeller der foreldrene er skilt/separert og den ene av dem skal ha barnet med p\u00e5 en kortere utenlandstur. Det kan som f\u00f8lge av dette utstedes midlertidig pass til barnet uten samtykke fra den andre av foreldrene i tilfeller som gjelder en vanlig ferietur, og hvor det m\u00e5 antas at forelder og barn kommer tilbake som planlagt.  \n  \nInge Lorange Backer skriver i kommetarutgaven til barneloven (side 287) at samv\u00e6rsretten som utgangspunkt  \n  \n\u00abm\u00e5 ut\u00f8ves i Norge. Det b\u00f8r vel godtas at den samv\u00e6rsberettigede tar eldre barn med p\u00e5 tur til et annet nordisk land, m\n\nSkjult ID med pseudonym Lovleseren ti. 10 juni 2008 23:48  \n\nDette er utdrag fra \"lov 8. april 1981 nr 7 om barn og foreldre (barnelova)\" hentet fra Barne- og likestillingsdepartementet.  \n  \nS\u00e5 lenge du har pass for ungene s\u00e5 er det tillatt \u00e5 medbringe de.\n\nSkjult ID med pseudonym unormal ti. 10 juni 2008 23:58  \n\nDet er norsk lov som gjelder for dere og det er ingen annet myndighet som kan sette seg over den :)) Kun mor :))\n\n (mann 45 \u00e5r fra Buskerud)  on. 11 juni 2008 00:25  Privat melding \n\nH\u00f8res jo fornuftig ut det dere sier. Vet ikke hvor denne \"bekymringen\" kommer fra..  \nSelv ser jeg egentlig bare at det skulle v\u00e6re fare for problemer hvis f.eks. mor reiser med barna og de har forskjellig etternavn.  \nMen hvordan stopper myndighetene noen p\u00e5 Gardermoen dersom den andre forelderen har satt seg imot at jeg tar med barna?.. Da m\u00e5 hun vel ha ringt politiet p\u00e5 forh\u00e5nd?.. :-/  \nJeg tenkte at det kanskje var problematisk \u00e5 reise med sm\u00e5 barn hvis en av foreldrene \"manglet\" i reisef\u00f8lget?\n\nSkjult ID med pseudonym Lovleseren on. 11 juni 2008 00:34  \n\nMed tolkning ut fra barneloven av 8. april 1981 nr 7 s\u00e5 vil dette v\u00e6re \"advokatmat\" i ettertid hvis man reiser uten tillatelse eventuelt. Er du usikker s\u00e5 prat med barne- og likestillingsdepartementet eventuelt.\n\nSkjult ID med pseudonym \\<3 on. 11 juni 2008 07:45  \n\nHvis du har muligheten til det kan du f\u00e5 skrevet barna inn i passet ditt. Da b\u00f8r du v\u00e6re rimelig safe. Dette er \u00f8konomisk gunstig ogs\u00e5, fordi eget pass til barn m\u00e5 fornyes mye oftere.\n\n (kvinne 46 \u00e5r fra Vestfold)  on. 11 juni 2008 08:36  Privat melding \n\nHei du..  \n  \nMine barn var akkurat i USA med pappaen sin. ( 10 og 12 \u00e5r ). De har egne pass, men jeg skrev ikke under noe i forhold til samtykke om \u00e5 ta barn ut av landet. Det har jeg ikke h\u00f8rt om heller. Mulig fordi jeg har et helt ukomplisert forhold til min eks, og ikke v\u00e6rt i behov av det.  \nMen skrev bare under til skolen, om at jeg samtykket at barna skulle ha noen dager fri fra skolen. Men dine barn var vel ikke skolebarn enda, s\u00e5 da er vel ikke det noe tema.  \n  \n\u00d8nsker deg en god tur, blir sikkert en kjempeopplevelse.  \n  \nP.s hadde egentlig tenkt \u00e5 ta dette privat, men tror du har utestengt meg..hmmm.. ( he he )\n\n@s.a.m.e.  \nHuffda, jeg hadde visst det ja.. Ikke hyggelig \u00e5 v\u00e6re utestengt da :-( Bare jeg som lekte gud og hadde storopprydding i profilene her.. Jeg s\u00e5 at du likte Drama-/ s\u00e5pe-serier og da r\u00f8yk du rett ut\\!.. ;-) T\u00f8yser\\! :-D  \n  \nJeg snakket med politiet idag (da passkontoret rakk \u00e5 stenge..) og de var av samme oppfatning som dere. S\u00e5 lenge barna hadde egne pass, har begge foreldrene allerede akseptert at barna kan reise med hvem de vil.  \n  \nMed andre ord: Dette er alts\u00e5 helt un\u00f8dvendig og vi dropper det\\! Like greit\\! :-)  \nDa pakker jeg isteden\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Bloomie on. 11 juni 2008 20:28  \n\nRiktig gooood tur, goodguy72 ----------- kos dere masse\\!\\!  \n  \n:-))\n\n (mann 45 \u00e5r fra Buskerud)  on. 11 juni 2008 21:19  Privat melding \n\nTakk for det Bloomie\\! Vi skal nok kose oss masse\\! Kanskje det blir s\u00e5 bra at vi ikke kommer hjem igjen... ;-) Hehe\n\nSkjult ID med pseudonym s.a.me on. 11 juni 2008 21:26  \n\nHei.. takk for at jeg er tatt inn i varmen igjen..  \n\u00d8nsker deg og barna en riktig god tur. Blir ingen utenlandsreise p\u00e5 meg i \u00e5r, da jeg har f\u00e5tt bygget meg en stor og fin veranda.  \nJoho s\u00e5 jeg og barna tar ferien der ute...he he.. Neida blir nok noen sm\u00e5turer hit og dit.  \n  \nGod pakking, husk solkrem..\n\n:-) :-)  \n  \nSolkremen blir nok flittig brukt\\! Har kj\u00f8pt s\u00e5nt navnearmb\u00e5nd til unga med UV-indikator ogs\u00e5\\! De kommer vel til \u00e5 l\u00f8pe inn og ut av skyggen for \u00e5 se at delfinen skifter farge. :-D  \n  \nGod sommer alle sammen uansett om det er p\u00e5 verandaen, fjorden, fjellet, eller i verdens st\u00f8rste land; utlandet\\! :-P  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f7cc075-b64b-424d-a748-50ec61380006"}
+{"url": "http://nordsalten-hobbyklubb.blogspot.in/2017/03/utfordring-155-finn-barnet-i-deg-lag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00271-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:17Z", "text": "    \n\n## onsdag 1. mars 2017\n\n### Utfordring \\#155 - Finn barnet i deg - Lag barnekort\n\nHei p\u00e5 dere kreative sjeler\\! :)\n\nI dag kommer vi med en ny utfordring som lyder\n\nFinn barnet i deg - Lag barnekort.\n\n  \nRist dere l\u00f8s og lek\\!\n\nSpennende \u00e5 se hvordan dere l\u00f8ser denne oppgaven. :)\n\nRegner med at det blir masse farger og morsomme stempler\\! ;)\n\n  \nSponsor denne m\u00e5neden er ingen ringere enn\n\nPapirdesign\\!\n\n\n\nsom vinner denne flotte premien:\n\n\n\n  \nDesignteamet har s\u00e5 klart kommet med noen inspirasjonsbidrag.\n\nTitt gjerne p\u00e5 bloggene v\u00e5res, vi blir kjempe glad\\! :)\n\n  \n\n\n  \n\n\n\n\n  \n\n\n  \n\nVi h\u00e5per at dere blir inspirert til \u00e5 bli med,\n\nog vi gleder oss masse til \u00e5 se alle de fine kreasjonene dere tryller frem\\!\n\n  \nDenne utfordringen g\u00e5r til 31.03.2017\n\nLykke til\\!\n\n  \nBlackLissi  kl. \n\nonsdag, mars 01, 2017           \n\n1.  \n    \n    ionabunny10. mars 2017 kl. 12:33\n    \n    Fun theme and lovely inspiration from the dt. Does it have to be a card or can we link up tags etc? Hugz\n    \n    1.  \n        \n        Karen Elise14. mars 2017 kl. 18:08\n        \n        Tags are ok, that\u00b4s kind of a card :)\n        \n    2.  \n        \n        ionabunny24. mars 2017 kl. 20:44\n        \n        Thank you. Hugz\n        \n2.  \n    \n    Jeanette18. mars 2017 kl. 13:38\n    \n    Er det kun ett bidrag vi kan legge inn eller kan vi legge inn fler??\n    \n    1.  \n        \n        Cathrine23. mars 2017 kl. 09:00\n        \n        Hei Jeanette.  \n        Du kan bidra med max 3 kort. :)\n        \n## P\u00e5g\u00e5ende utfordring\n\n### Utfordring \\#156, Into the Space\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b097eb1-5a01-465b-87da-3cbebb5b01e2"}
+{"url": "http://duttemannogtullemor.blogspot.com/2008_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00323-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:35Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 27. september 2008\n\n### 2 raglan bluser.\n\nHar f\u00e5tt sydd 2 raglanbluser til Tullemor .\n\nBle ikke helt forn\u00f8yd med den blomstrete. Stoffet var tynt og litt vanskelig \u00e5 sy i.\n\nM\u00f8nsteret er fra Ottobre.\n\nStoffene fre S\\&S foruten det som er kantet p\u00e5 den prikkete blusen.\n\nDet er kj\u00f8pt p\u00e5 ebay.\n\n      \n  \n  \n Lagt inn av mamma i nord   kl. 02:17   2 kommentarer      \n\n \n## fredag 19. september 2008\n\n### Firlinge gave\n\nDet har vert litt avisskriverier om en dame i vest som fikk firlingejenter, og i tillegg er hun mamma til en gutt, og att p\u00e5till er hun alene mamma. J\u00f8ss sier jeg.\n\n  \nIallefall s\u00e5 ble det funnet ut inne p\u00e5 sykroken http://www.sykroken.net/forum\\_vbull/forum/cmp\\_index.php att det hadde vert morro \u00e5 sy noe til disse nurkene, s\u00e5 n\u00e5 er mange p\u00e5melt og masse flott er allerede vist frem.\n\n  \nHer er mitt bidrag som ble 4 bodyer i str. 68.\n\n  \nHar sydd de i det fantastiske kaninstoffet til http://jnydesign.blogspot.com/  \nDen ensfargede Interlocken er ogs\u00e5 derfra.\n\nStripet ribb fra jofotex\n\nEnsfarget ribb fra S\\&S\n\n Lagt inn av mamma i nord   kl. 12:39   4 kommentarer      \n\n \n## torsdag 11. september 2008\n\n### Drage lue\n\nDenne lua ble tanteungen min Vegard sin. Var mammaen alts\u00e5 s\u00f8steren min som ville han skulle ha en slik, s\u00e5 da var det bare \u00e5 sy.\n\n  \nDe er jo velsignet lett \u00e5 lage. S\u00e5 det er ett morro prosjekt med slikt innimellom det som tar mere tid.\n\n  \n  \n\n Lagt inn av mamma i nord   kl. 12:56   1 kommentarer      \n\n \n## mandag 8. september 2008\n\n### Jeg har f\u00e5tt en Award :-)\n\n  \nJeg har f\u00e5tt Award hos Blondie06 http://heiltspesiell.blogspot.com/  \nBle s\u00e5 glad for de koselige ordene hun har skrevet i bloggen sin.  \n  \nJeg har noen jeg har lyst \u00e5 nominere  \nDen f\u00f8rste er Shamu  \n(http://loveshamu.blogspot.com/)  \nHun er en stor innspirasjon som lager mye flott.  \nHun har desverre vert alvorlig syk, men det ser ut som hun f\u00e5r kreftene tilbake for hver dag n\u00e5.  \nGleder meg masse til vi f\u00e5r gleden av nye kreasjoner fra henne.  \n  \nDen andre er Jubel  \n(http://jubelbarn.blogspot.com/)  \nHun er ogs\u00e5 en stor innspirasjon, og lager s\u00e5 mye flott med sin egen vri.  \n  \nDen tredje er Blomma \u00e5ker vagn  \n(http://kokalal.blogspot.com/)  \nHun lager s\u00e5 mye flott. Her henter jeg masse innspirasjon, og hun har  \ns\u00e5 mye flotte stoffer.  \n  \nKunne lagt inn mange flere, men maskinen er ikke helt min venn i kveld s\u00e5 det f\u00e5r bli disse denne gangen.\n\n Lagt inn av mamma i nord   kl. 12:24   3 kommentarer      \n\n \n    \n\n  \n\n    \n\n## Om meg\n\n  - mamma i nord\n    \n    Godt gift frue, og mamma til 3 som er med oss, og 2 skj\u00f8nne engler. Bor i vakre Vester\u00e5len, helt ute med havet i ett hus fra 1950, som er ett evig opp pussing prosjekt. Driver \u00e5 finner min interi\u00f8r stil. Som vel er en blanding av litt av hvert vil jeg tro. Liker den landlige, nordiske, shabby chic og industrielle stilen. S\u00e5 f\u00e5r vi se da hvordan det ender opp her, n\u00e5r vi n\u00e5 er i gang med opp pussing av huset v\u00e5rt\n\n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "224a2a24-d29c-4a46-819b-ee2a6ee30a50"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kvinne-funnet-dod-etter-fall-i-More-og-Romsdal-178400b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:31:16Z", "text": "# Kvinne funnet d\u00f8d etter fall i M\u00f8re og Romsdal\n\nOppdatert: 18.okt.2011 16:45\n\nPublisert: 18.sep.2011 12:37\n\nEn kvinne i 30-\u00e5rene ble l\u00f8rdag kveld funnet d\u00f8d etter en fallulykke i bratt terreng ved Trolldalsvatnet i Eide kommune i M\u00f8re og Romsdal.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Kvinnen ble funnet av noen jegere. Slik vi vurderer det, ser det ut som en fallulykke. Hun har trolig v\u00e6rt p\u00e5 tur alene, sier operasjonsleder Jan Helge Kj\u00f8l i Nordm\u00f8re og Romsdal politidistrikt til NTB.\n\nJegerne fant kvinnen ved en tilfeldighet, og hun hadde if\u00f8lge operasjonslederen ikke blitt meldt savnet. If\u00f8lge Romsdals Budstikke har hun trolig falt ned fra en fjellskrent.\n\nJegerne meldte ifra til politiet om funnet av den d\u00f8de kvinnen like f\u00f8r klokken 18.30 l\u00f8rdag, og hun har n\u00e5 blitt hentet ut av et Sea King-redningshelikopter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8c3232d-b5ef-41ff-9ffd-38f38d225d03"}
+{"url": "https://www.sitrende.net/i/fotografi/new-york-dag-7/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:48Z", "text": "\n\n# New York. dag 7\n\n\n\nSiste dag i New York var glohet, men veldig fin; vi dro til Brooklyn for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Brooklyn Flea (utrolig mye fint der, hjemmelaget og gammelt) og \u00abArtist and Fleas\u00bb (som hadde en egen dj som snurret pastellrosa plater), s\u00e5 lunsj og iskald lemonade p\u00e5 et norsk bakeri (som serverte skolebr\u00f8d\\!), og litt vandring rundt i fineste Brooklyn for \u00e5 smake p\u00e5 stemningene og for \u00e5 si farvel for denne gang.\n\n(Men kj\u00e6re New York, jeg kommer nok snart tilbake.)\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n1.   **Sara** sier:\n    \n    23\\. juli, 2012, kl. 17:11\n Hei og velkommen\\! Mitt navn er Tiril, jeg er en fotograf og skribent.  \n  \nSitrende er litt som en godterpose av gode minner og ting som inspirer meg; her dokumentere jeg det jeg helst vil huske. Jeg skriver om min lille familie, om morgenlys og moseskoger, om loppemarkeder, fotograferinger, eventyr og hundesnuter. Og litt om de \u00f8yeblikkene som varsomt tar pusten fra meg.   Hello\\! My name is Tiril, I'm a freelance photographer and writer, running my own photography business.  \n  \nHere I write a bit about my little family, morning light and velvet forests, flee markeds, fairy tales and dog paws, and all things beautiful, fragile and wonderful. Also: those moments that gently take my breath away. \n\nSi gjerne hallo p\u00e5 tirilhauan (at) gmail.com Feel free to say hello at tirilhauan (at) gmail.com\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1105231b-0e58-489c-9168-4632d756179f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Leo_Beenhakker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:59Z", "text": "Leo Beenhakker p\u00e5 Commons\n\n**Leo Beenhakker** (f\u00f8dt 2. august 1942 i Rotterdam) er en nederlandsk fotballtrener. Han er for tiden arbeidsledig etter at han fikk sparken som Polens landslagstrener. Beenhakker har etter hvert blitt en respektert trener, mye p\u00e5 grunn av sine suksessfulle opphold i Real Madrid, Ajax Amsterdam, Trinidad og Tobago og Polen. Han har v\u00e6rt innom et utrolig stort antall klubber b\u00e5de i inn- og utland. Han har f\u00e5tt kallenavnet \u00abDon Leo\u00bb etter sine opphold i Madrid.\n\n## Starten p\u00e5 karrieren 1965\u20131979\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBeenhakker startet sin trenerkarriere i det sm\u00e5, som trener for SV Epe og BV Veendam, samt assistent for Go Ahead Eagles (1965\u20131972). I 1972 fikk han tilbud fra SC Cambuur, som p\u00e5 den tiden l\u00e5 i nest \u00f8verste niv\u00e5 i Nederland. han var der i tre \u00e5r f\u00f8r han gikk over til Go Ahead Eagles, hvor han var fra 1975 til 1976. Under hans ledelse endte de p\u00e5 en 13.-plass.\n\nEtter tre \u00e5r utenfor fotballen returnerte han i september 1979 til regjerende mester Ajax. I hans f\u00f8rste hele sesong som trener f\u00f8rte han Ajax til topps i \u00f8verste divisjon, men hans Ajax-karriere varte bare til mars 1981.\n\nI mars 1981 tok han over det spanske laget Real Zaragoza, som spilte p\u00e5 \u00f8verste niv\u00e5 i Spania (Primera Division) Det beste han greide med dem var en 6.-plass i 1982/83-sesongen.\n\nI 1984 vendte Beenhakker nesen hjem og gikk til FC Volendam som holdt til i \u00f8verste divisjon. I 1984/85 sesongen gikk ting helt galt, og Volendam rykket ned under Beenhakkers ledelse. Mellom 27. februar 1985 og 12. mars 1986 vikarierte Beenhakker som Nederlands landslagstrener. De spilte syv kamper under hans ledelse, og det ble fem seire, et uavgjort og et tap.\n\nI 1986 tok Leo Beenhakker over storklubben Real Madrid. Lite visste han at han skulle f\u00e5 eventyrlig suksess i klubben. F\u00f8rste sesongen (86/87) vant de serien ett poeng foran erkerival Barcelona. Leo Beenhakker var skrevet inn i historieb\u00f8kene p\u00e5 Santiago Bernab\u00e9u. Men han ga seg ikke der, sesongen etter (87/88) var Real Madrid totalt suveren og tok med seg enda et seriemesterskap. Og for \u00e5 sette punktum for en utrolig periode som Real Madrid-trener vant de b\u00e5de serie og cup siste sesongen (88/89) til Beenhakker i Spania.\n\n## Oppturer og nedturer 1990\u20131999\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBeenhakker returnerte til Nederland 1. juli 1989, og tok over Ajax igjen, Det f\u00f8rte til gode resultater, og i 1990 kunne Ajax heve pokalen etter \u00e5 ha endt \u00f8verst. I 1990 var dessuten Beenhakker landslagstrener i EM-sluttspillet, men det ble ikke noen suksess og han fortsatte som Ajax-trener.\n\nSeptember 1991 returnerte han til Madrid for sin andre periode med Real. Det var mislykket, og i januar ble kontrakten oppl\u00f8st.\n\nMellom 1992 og 2005 var Beenhakker rundt i en mengde klubber rundt om i verden, knapt et \u00e5r p\u00e5 hver plass, uten noe st\u00f8rre suksess. Etter at det siste oppholdet i Madrid gikk i vasken var han et \u00e5r i sveitsiske Grasshoppers, f\u00f8r han ble ansatt som landslagstrener for Saudi-Arabia i desember 1993. Oppholdet varte til februar 1994, og da forflyttet han seg til Mexico. Der tok han over Club Am\u00e9rica, men ble sparket \u00e5ret etter. I 1995 pr\u00f8vde han seg med Istanbulspor. Det varte ikke lenge og neste sesong var han \u00e5 finne i Chivas (Mexico.) Han var knapt kommet innenfor Mexicos grenser f\u00f8r han returnerte til Nederland og SBV Vitesse.\n\nI 1997 gikk han til Feyenoord, hvor han f\u00f8rte dem til seriemesterskap i 1998/99-sesongen. Og endelig kunne han innkassere en medalje igjen, etter mange \u00e5r i diverse middelm\u00e5dige klubber.\n\n## Tilbake til Ajax 2000\u20132004\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI april 2000 sa han opp i Feyenoord og i september ble han teknisk direkt\u00f8r i Ajax. Han hadde den jobben fram til juni 2003, da han sa opp og returnerte til Mexico og Club Am\u00e9rica hvor han skulle v\u00e6re i 12 m\u00e5neder.\n\n## Suksess som landslagstrener (fra 2005)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFra 2004 til midten av 2005 var han teknisk direkt\u00f8r i De Graafschap, f\u00f8r han i mai 2005 tok over landslaget til Trinidad og Tobago.\n\nDet han presterte med Trinidad og Tobago anses av mange \u00e5 v\u00e6re den st\u00f8rste bragden av dem alle. Han tok over et landslag folk knapt hadde h\u00f8rt om, men mot alle odds greide landet \u00e5 kvalifisere seg til VM-sluttspillet. I VMs f\u00f8rste kamp mot Sverige greide tidenes minste VM-nasjon \u00e5 ta et poeng. De kjempet heroisk i de neste kampene, ledet av tidligere Manchester United-spiller Dwight Yorke, men England og Paraguay ble for sterke.\n\nEtter VM sluttet Leo Beenhakker som landslagstrener for Trinidad og Tobago, og tok over Polen. F\u00f8r de startet kvalifiseringen var det Polen, Portugal og Serbia som s\u00e5 ut til \u00e5 kjempe om de to \u00f8verste plassene. Polen spilte over all forventing og vant gruppa foran Portugal. En meget sterk prestasjon igjen av Beenhakker, ikke minst fordi det var f\u00f8rste gang Polen kvalifiserte seg til et EM-sluttspill.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79d62045-8dc7-457e-8d10-924ace38d111"}
+{"url": "http://kodahl.blogspot.com/2010/12/forsvarsadvokatens-kriminalfortellende.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:00Z", "text": "Jeg er Kjell Ola Dahl og er norsk forfatter. Jeg skriver skj\u00f8nnlitteratur, fillm-, TV-manus og sakprosa. Det har jeg holdt p\u00e5 med siden 1993. Da utkom den f\u00f8rste boka i serien om politietterforskeren Gunnarstranda. Siste bokutgivelse er Gr\u00e5tass - traktoren som bygde landet, en sakprosabok om Fergusontraktoren TE-20. Du finner mer om utgivelser i menyen p\u00e5 siden.\n\n## Nytt fra KOdahl\n\nNY BOK\\!\n\nMin dokumentarbok om mordbrannen p\u00e5 passasjerferga Scandinavian Star er fortsatt aktuell. Les mer om boken om det st\u00f8rste massedrapet i norge etter krigen \u2013 og som fortsatt ikke er oppklart\\!  \n\n  \nDu kan bestille andre utgivelser, for eksempel siste bind i romantrilogien om norsk n\u00e6ringslivshistorie Lindeman & Sachs, eller bok nummer \u00e5tte i Kjell Ola Dahls serie kriminalromaner om Gunnarstranda her\\!\n\n  \n## l\u00f8rdag 11. desember 2010\n\n### Forsvarsadvokatens kriminalfortellende behov \u2013 Reprise\n\n  \n   \n\u2013 Artikkelen ble f\u00f8rste gang publisert i boken *\u00a0Folkefiende?*\u00a0*70 \u00e5r med Staff* \u2013 jubileumsbok i anledning Tor Erling Staffs 70-\u00e5rsdag. Redigert av Arne Haugestad, Kagge forlag 2002. \u00a0ISBN 82-489-0257-9\n\n  \nDen som er fast overbevist om tiltaltes skyld, vil knapt gj\u00f8re en god jobb som forsvarer. Men m\u00e5 en forsvarsadvokat til enhver tid tro p\u00e5 sin klients uskyld? For en legmann vil det mest lettvinte svaret v\u00e6re \u00e5 si ja -- forsvareren m\u00e5 tro p\u00e5 klientens uskyld-- hvis ikke vil han feile som forsvarer, fordi hans egen tvil undergraver arbeidet for \u00e5 frigj\u00f8re klienten. Men slik kan det jo ikke v\u00e6re. \u00c5 kreve at advokater til enhver tid tror at klienten er uskyldig, vil v\u00e6re \u00e5 kreve at advokater tidvis er dumme, og det kan ingen v\u00e6re tjent med. \n\n\n\n  \n\u00a0N\u00e5r det hefter slike ulemper til \u00e5 tro eller mistro klienten, st\u00e5r man egnetlig bare igjen med en l\u00f8sning -- den at advokaten gir blaffen i hvilket forhold klienten har til forbrytelsen -- alts\u00e5 at forsvareren er likegyldig til om tiltalte har utf\u00f8rt den kriminelle handlingen eller ikke. Men \u00e5 forholde seg n\u00f8ytral kan ofte stride mot ens egen f\u00f8lelse av rettferdighet. Hvis man m\u00f8ter et menneske som p\u00e5st\u00e5s \u00e5 ha beg\u00e5tt et overgrep mot f.eks et lite barn, er det ikke lett \u00e5 v\u00e6re likegyldig. Men p\u00e5 den annen side: Den som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re karriere som forsvarer, m\u00e5 jo p\u00e5 forh\u00e5nd vite at slike situasjoner vil oppst\u00e5. Det vil v\u00e6re en del av jobben. Det \u00e5 forsvare tiltalte medmennesker b\u00e6rer i seg en aksept av at disse faktisk kan ha utf\u00f8rt nedrige handlinger. Denne dimensjonen ved yrket ber\u00f8rer den etiske b\u00e6rebjelken hele forsvarergjerningen hviler p\u00e5. Innser man f\u00f8rst dette, b\u00f8r man ogs\u00e5 innse fordelen med at forsvareren forholder seg likegyldig til om den tiltalte har utf\u00f8rt ud\u00e5den: Da vil forsvareren kunne bruke sin kompetanse p\u00e5 alle typer tiltalte, og forholdet til klienten vil v\u00e6re lite farget av ens egne fordommer. Dessuten vil utfordringen for advokaten v\u00e6re noe annet enn \u00e5 gj\u00f8re seg dum. Utfordringen vil best\u00e5 i *\u00e5 kunne forestille seg* *den muligheten at tiltalte er uskyldig*. -- uansett om klienten er s\u00e5 skyldig at det lukter. Det kan skrives hundrevis av ulike fortellinger om en konkret hendelse -- ogs\u00e5 en forbrytelse. Forsvarerens jobb vil v\u00e6re \u00e5 tenke ut og videreformidle den beretningen som gj\u00f8r klienten skyldfri. Dessuten m\u00e5 forsvareren s\u00f8rge for at denne fortellingen aksepteres av andre \u2013 for eksempel en lagrette. Med andre ord: En god forsvarer m\u00e5 v\u00e6re en god dikter. \n\n\n\n\u00c5 dikte er \u00e5 lyve, lyder en fordom. La oss heller snu p\u00e5 dette utsagnet. \u00c5 dikte er ikke det samme som \u00e5 lyve. \u00c5 dikte er \u00e5 eie sannheten, og gj\u00f8re hva man vil med den. \n\n  \n \nDa jeg ble spurt av en journalist om jeg trodde de tiltalte i Orderudsaken var uskyldige, m\u00e5tte jeg svare: *Etter min mening er begreper som uskyld og sannhet dypest sett litter\u00e6re begreper*.\u00a0 \u00c5rsaken til dette svaret, beror p\u00e5 at absolutte sannheter er lite egnet som verkt\u00f8y til bruk i virkelighetens mangslugne verden. Absolutte sannheter forutsetter en rigid tenkem\u00e5te som egentlig bare er nyttig innenfor mattematikkfaget. Men i litteraturen eies sannheten av dikteren. Det er bare forfatteren som vet hva som er l\u00f8gn og hva som er diktet sannhet. \n\n  \n\u00a0G\u00e5r man absolutte sannheter etter i s\u00f8mmene, vil de som regel \u00e5pne for tvil. Ta for eksempel grunnplattformen til Descartes om at man kan erkjenne sin eksistens fordi man tenker -- Cogito ergo sum. Hva om det finnes en kraft som styrer tanken? Noen vil avvise en slik tese. Men heller ikke disse kan v\u00e6re helt sikre. Og hvis det er en kraft som styrer tanken, er den heller ikke din egen. Hvor sikker kan du da v\u00e6re p\u00e5 at du eksisterer?\n\n\n\n\u00a0Utsagnet \"*Jeg er uskyldig*\" kan framst\u00e5 like fritt for substans som p\u00e5standen om at noe er sant. Alle som erfarer at noe skjer kan med en viss rett hevde seg uskyldig i det inntrufne. Anklag en h\u00f8ne for \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt av et egg, den vil kunne p\u00e5berope seg skyldfrihet.\n\n  \n \nBarn har et sv\u00e6rt kreativt forhold til skyldbegrepet og er flinke diktere. N\u00e5r Kari gr\u00e5tende kommer og sier at Ola slo henne, sier Ola: Det var ikke meg, det var h\u00e5nden min. Slike p\u00e5stander kan faktisk passere i virkelighetens verden. Hvis Olas pappa skulle v\u00e6re dypt religi\u00f8s, vil han kunne tenke seg muligheten for at en demon har tatt bolig i Ola, og styrt h\u00e5nden hans til gj\u00f8re voldelige handlinger. Men en rettsstat kan ikke akseptere Olas ansvarsfraskrivelse. Aktoratet vil innstille p\u00e5 at Ola skyldig. Det er hans h\u00e5nd, og rettsstaten forutsetter at Ola har fri vilje og m\u00e5 ta ansvar for h\u00e5ndens ulike innfall. Men skyldssp\u00f8rsm\u00e5let er avhengig av beretningens overbevisningskraft. En god forsvarer vil fortelle en annen historie, for eksempel beretningen om piken Kari som kommer l\u00f8pende og treffer Olas utstrakte h\u00e5nd med stor kraft.  \n\n\n\n  \n\nI rettens pseudovirkelighet er skyld og sannhet to sider av samme sak. I retten kalles de absolutte sannhetene for bevis. P\u00e5 samme m\u00e5te som Descartes beviser sin eksistens med tenking, er det sannhetsbevisenes oppgave i retten \u00e5 avklare skyld og uskyld. Men i tillegg til absolutte sannheter har man i rettsvesenet ogs\u00e5 \u00e5pnet for de s\u00e5kalte nesten-sannhetene -- det retten kaller indisier. Et indisium er ingen sannhet, bare noe som muligens er sant, alts\u00e5 en nesten-sannhet.\n\n\n\n  \nEt sp\u00f8rsm\u00e5l melder seg for legmannen: Finnes det egentlig noe som kan kalles ekte bevis? Man beh\u00f8ver ikke sysle med skriving av krimfortellinger for \u00e5 innse at et s\u00e5kalt bevis er like rundt som en fotball: Fingeravtrykk funnet p\u00e5 et drapsv\u00e5pen kan v\u00e6re avsatt lenge f\u00f8r drapet. Og funnet av et h\u00e5r med en viss DNA-profil p\u00e5 genseren til et lik, kan ha festet seg p\u00e5 genseren lenge f\u00f8r drapet. Et v\u00e5penmagasin funnet hjemme hos en juleselskapsgjest kan godt v\u00e6re plantet p\u00e5 stedet av en annen\u00a0 osv. Juristene har ogs\u00e5 indirekte sans for denne *alle-bevis-er-egentlig-indisier*-teorien. De framstiller fru Justitia som en blindet skikkelse som veier for og imot.\u00a0  \n\n\n\n  \nI rettssalen er alts\u00e5 sannheten en funksjon av en vektstang. Hvis det finnes beviser/indisier nok, vipper vekten til fru Justitia over, og retten hevder dette og hint er sant, og at siktede er skyldig \u2013 noe Fredrik Fasting Torgersen, Liland og en rekke andre ofre for justismord har f\u00e5tt merke. I retten vil det teoretisk sett kunne bli ansett for bevist at en viss herre gikk p\u00e5 vannet hvis det fantes vitner og indisier nok. P\u00e5 samme m\u00e5te som Galileo ble kjent skyldig i kjetteri ved \u00e5 hevde at jorda var rund. Dommen slo fast at jorda var flat \u2013 basert p\u00e5 sakkyndige vitner samt en serie bevis og indisier. Om Galileo den gangen var blitt frikjent, hadde ikke det endret noe ved rettvesenet som institusjon. Uansett utfall illustrerer denne saken egentlig bare det som er p\u00e5st\u00e5tt over: Advoktatene p\u00e5 begge sider forteller sine fortellinger for en domsinstans. Skyldssp\u00f8rsm\u00e5l er basert p\u00e5 en konkret tiltale. Og skyldssp\u00f8rsm\u00e5let vil avgj\u00f8res av de indisier og beviser som foreligger innenfor rettssakens rammer. Hensiktene med fortellingene er forklare siktedes rolle i forhold til bevis, indisier og de rettslig oppgitte rammene. I litteraturen kalles disse tingene for karakterskildringer, milj\u00f8skildringer, intrige og spr\u00e5klig stil.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\nI Litteraturen kan en mann fra midt\u00f8sten g\u00e5 p\u00e5 vannet\u00a0 -- og lesere i milliontall vil tro p\u00e5 det. En fortelling blir logisk og begripelig fordi lytteren/leseren tilstreber en logikk i det som fortelles. Hvis mannen fra midt\u00f8sten er den han p\u00e5st\u00e5s \u00e5 v\u00e6re, er det ogs\u00e5 logisk at han er istand til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 vannet.\u00a0\n\n|                                                                              |\n| :--------------------------------------------------------------------------: |\n| ArtDotCom.jpg) |\n|                              Mann fra Midt\u00f8sten                              |\n\n  \nHvis Harry Potter har l\u00e6rt \u00e5 trylle, er det ogs\u00e5 logisk at han tryller.\u00a0 \u00c5 fortelle vil si \u00e5 ta leseren i h\u00e5nden og lede vedkommende inn i et pseudovirkelig univers. Det kritiske punktet er forf\u00f8relsen. I det fortelleren griper leseren eller lytteren i h\u00e5nden m\u00e5 fortelleren v\u00e6re i stand til \u00e5 dra vedkommende over en terskel, inn i fortellingens univers der himmelen er gul hvis fortelleren sier den er gul, der det vokser blomster ut av n\u00f8kkelhull hvis fortelleren p\u00e5st\u00e5r at slikt skjer. \u00c5 fortelle vil alts\u00e5 si, hvis man ser bort fra den klassiske aktstrukturen, \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 fyre av en serie to trinns raketter: f\u00f8rste trinn vil si \u00e5 skape disharmoni i leserens virkelighetsforst\u00e5else, neste trinn er \u00e5 bekrefte for leseren at vedkommende har gjenopprettet rett harmoni med sin tolkning av beretningens gang. Denne friheten er noe innskrenket for advokatene. \u00c5 p\u00e5st\u00e5 at himmelen gul, vil aldri g\u00e5 bra for en slik forteller. Den disharmoni som fortelleren skal reparere er alts\u00e5 fokusert mot ett overordnet m\u00e5l: \u00c5 berette logikken bak tiltaltes skyldfrihet. Et glimrende eksempel p\u00e5 forf\u00f8relsens betydning i de forente pseudo-virkelighetene rettssal og litteratur finnes i teaterstykket som p\u00e5 norsk heter *Tolv edsvorne menn*, av Reginald Rose. Stykket utspiller seg inne p\u00e5 juryrommet, der en lagrette skal avklare hvorvidt en gutt er skyldig i drap p\u00e5 faren sin. Alle jurymedlemmene er i utgangspunktet enige om at tiltalte er skyldig -- unntatt en person. Det ender med at denne tvileren g\u00e5r gjennom hvert eneste bevis, sl\u00e5r det i hjel og overbeviser til slutt alle de andre om klientens uskyld. H\u00e5nlig kan man innvende: Hva skal man med selve rettssaken hvis dramaet skal utspilles en gang til \u2013 p\u00e5 juryrommet? Men det er jo akkurat her stykkets styrke ligger. Den tvilende presten tar rollen som forsvarer. Han eier sannheten og kan dikte beretningen om tiltaltes uskyld. I arbeidet med \u00e5 gj\u00f8re beretningen logisk, brukes alle motpartens bevis -- som viser seg \u00e5 v\u00e6re en samling runde indisier -- like anvendelige for tvileren som anklageren. \n\n|                                                                                                      |\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|            Fonda (for anledningen i rollen som prest \u2013 Twelve Angry Men \u2013 filmversjonen)             |\n\n  \nJuristenes kriminalfortellende behov best\u00e5r i\u00a0 \u00e5 ordne bevisenes/indisienes rekkef\u00f8lge slik at de stemmer med den framstillingen som gj\u00f8r klientens rolle logisk, begripelig og sann. Den st\u00f8rste utfordringen for berettere innenfor rettssalens pseudovirkelighet, er at lytterne ofte er kritiske, forutintatte og like gjerne tilstreber \u00e5 se bristene ved fortellingen som logikken i den. Skulle tiltalte v\u00e6re skyldig -- etter legmannens begreper --\u00a0 vil aktors fortelling v\u00e6re forutsigbar og kjedelig. De absolutte sannheter er gjerne det.\u00a0\n\nKOdahl  kl. \n\nl\u00f8rdag, desember 11, 2010           \n\n## Om KOdahl\n\n  - KOdahl  \n    Feiring, Akershus, Norway\n    Kjell Ola Dahl debuterte i 1993 med kriminalromanen D\u00f8dens Investeringer.Det var f\u00f8rste bok i serien om politietterforskerne Gunnarstranda. Kodahl har skrevet totalt \u00e5tte romaner i denne serien: Klikk deg inn p\u00e5 bloggen Kjell Ola Dahl for \u00e5 lese mer om Gunnarstranda-serien Kjell Ola Dahl har skrevet noveller, reiselitteratur, sakprosa og annen skj\u00f8nnlitteratur, for eksempel Kr\u00f8niken om norsk \u00f8konomisk historie: Lindeman & Sachs (2006), Lindemans Tivoli (2008) og Lindemans Siste Reise (2013) Kjell Ola Dahl ga i 2012 ut en bok om katastrofeskipet M/S Scandinavian Star som ble satt i brann 7. april 1990 med den f\u00f8lge at 159 mennesker ble drept. Siden utgivelsen har saken f\u00e5tt mye oppmerksomhet og Det norske Stortinget vedtok 20 januar 2015 \u00e5 bedsette en offentlig kommisjon til \u00e5 granske katastrofen. KOdahls b\u00f8ker gis ut i mange land. forfatternavnet K.O. Dahl brukes i USA, Canada, Spania, Storbrittannia og samveldelandene. KOdahl skriver ogs\u00e5 for film og fjernsyn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb9374de-341a-4e69-8ff1-bad3c14e3960"}
+{"url": "http://no.playgame24.com/3253/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:35Z", "text": "## **Ice Cream jente**\n\nSpillbeskrivelse: V\u00e5r heltinne elsker iskrem. Hun velger hver gang nye varianter, og de har pr\u00f8vd veldig mye. Dag, bestemte hun seg for \u00e5 g\u00e5 til kafeen for \u00e5 kj\u00f8pe en annen gruppe med godbiter og kan ikke velge hva hun ha. Hjelp den lille jenta plukke en fin antrekk, frisyre og alt du trenger.\n\n## V\u00e5r heltinne elsker iskrem. Hun velger hver gang nye varianter, og de har pr\u00f8vd veldig mye.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec038ff2-eb1c-49a9-9edd-abb714299d36"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jade", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:54:36Z", "text": "# Jade\n\n\u00abJade\u00bb har flere betydninger.\n\n\n\nEt stykke ubehandlet gr\u00f8nn jade fra Kina med innslag av brun/oransje jade i hj\u00f8rnet..\n\n**Jade** er en bergart som hovedsakelig finnes i Kina, Burma og Mellom-Amerika. Den bruktes f\u00f8r til v\u00e5pen, men n\u00e5 passer den seg godt som smykkesten og finnes i mange farger. Vanligst er gr\u00f8nne og oransje varianter, men det finnes ogs\u00e5 hvite, gule, r\u00f8de og bl\u00e5 varianter.\n\n\n\n\u00abJadek\u00e5len\u00bb i Det nasjonale palassmuseum i Taipei. Den er et stykke jade sk\u00e5ret til som et hvitk\u00e5lshode og med to insekter p\u00e5 det. Utnyttelsen av de naturlige fargevariasjoner i jaden er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re dette til et mesterverk.\n\nDen egentlige jade er en hard og seig bergart og brukes til pyntegjenstander og skulpturer. Det at den er s\u00e5 seig gj\u00f8r den spesielt egnet til utskj\u00e6ringer. S\u00e6rlig i Kina er jade popul\u00e6rt. Jade er ikke spesielt kostbart, men er samtidig en vakker smykkesten.\n\nDet er funnet mange kunstgjenstander i jade fra gamle kulturer, s\u00e6rlig i Kina, India og i Mayariket.\n\nNavnet *jade* kommer fra det spanske *\\[piedra de\\] ijada*, som er belagt p\u00e5 tidlig 1500-tall. Ordet betyr \u00ab(stein av) flanken\u00bb og sammenhenger med forestillingen om att jade kunne helbrede nyrekolikk.^(\\[1\\]) Men navnet ligner ogs\u00e5 litt p\u00e5 det kinesiske \u7389 \u2013 pinyin: *Y\u00f9*, og ettersom det er i Kina jadekunsten har sterkest hjemstavn, knyttes jade n\u00e5 s\u00e6rlig til det kinesiske begrepet. Opp gjennom kinesisk historie og i kinesisk kunsthistorie har man imidlertid ikke alltid forholdt seg presist i spr\u00e5kbruken. Det forekommer derfor at kunstgjenstander av vakker sten omtales som jade, men uten at det er egentlig jade.\n\nBlant annet i den kinesiske byen Aksu drives det med jadeutskj\u00e6ring i dag.\n\n1.  **^** www.behindthename.com\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78b1d2fc-05c0-42e7-94c1-2bbf08850027"}
+{"url": "https://snl.no/Auseklis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00040-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:25Z", "text": "# Auseklis\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som\n    \n    latv. 'Morgenstjernen', pseudonym for Mielis Krogzemis\n\n\nAuseklis, latvisk forfatter; kanskje den fremste nasjonalromantikeren i latvisk litteratur. Han oppfordret til nasjonal reisning i kultur og politikk, og tegnet et idealisert bilde av Latvia f\u00f8r de tyske korsfarernes erobring av landet p\u00e5 1200-tallet. I et av sine ypperste dikt, *Lysslottet,* beskrev han visjonen om en kommende intellektuell oppv\u00e5kning og ny gullalder for det latviske folk.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Auseklis. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Auseklis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5245b2ee-d8b9-409c-9b95-e19dee44ad0a"}
+{"url": "http://docplayer.me/2156371-Drammen-kommunes-lanefond-okonomiplan-2012-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:21:55Z", "text": "1 Drammen kommunes l\u00e5nefond \u00d8konomiplan Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes l\u00e5nefond. Opprettelsen av L\u00e5nefondet m\u00e5 bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen Eiendom KF som kommunalt foretak. Ved fastsettelse av \u00e5pningsbalansen for Drammen Eiendom KF, ble en vesentlig del av Bykassens gjeld per henf\u00f8rt til foretaket. L\u00e5nefondets oppgave er \u00e5 forest\u00e5 felles opptak og betjening av langsiktige l\u00e5n knyttet til Drammen Bykasse samt de kommunale foretakene, dvs. enheter som h\u00f8rer inn under Drammen kommune som juridisk enhet. L\u00e5nefondet fungerer derfor som en internbank ved finansiering av kommunens investeringer. Styring og koordinering av kommunens samlede l\u00e5nebehov gjennom et slikt l\u00e5nefond gir lavere finansieringskostnader for kommunen samlet sett. L\u00e5neportef\u00f8ljen inneholder alle l\u00e5n fra l\u00e5ngivere, med unntak av startl\u00e5nene i Husbanken. 2. L\u00e5ntakere Tabellen under viser fordeling av L\u00e5nefondets utl\u00e5n stipulert per , beregnet til samlet \u00e5 utgj\u00f8re 3,8 mrd. kroner. Tabell 1. L\u00e5ntakere i L\u00e5nefondet Beregnet pr 31/12/2011 MNOK Drammen Bykasse 1 677,9 Renovasjonsselskapet IKS 2,8 Drammen Drift KF 1,2 Drammen Eiendom KF 2 512,8 Drammen Kj\u00f8kken KF 0,7 Drammen Parkering KF 1,2 Drammensbadet KF 3,3 Totale utl\u00e5n 4 199,8 3. Gjeld i L\u00e5nefondet pr 2. tertial 2011 L\u00e5nefondets eksterne gjeld pr utgangen av 2011 forventes \u00e5 samsvare med utl\u00e5nene i tabellen ovenfor. Justert l\u00e5neramme for 2011 er p\u00e5 552,8 mill. kroner, i tillegg er det overf\u00f8rt 230,4 mill fra Drammen kommune hadde pr utgangen av 2. tertial 2011, en l\u00e5negjeld p\u00e5 4,0 mrd kroner. P\u00e5 dette tidspunktet var det tatt opp nye l\u00e5n for 200 mill. kroner. Ved utgangen av 2011 ansl\u00e5s l\u00e5negjelden \u00e5 v\u00e6re omlag 4,2 mrd. kroner. Kapitalbehovet vurderes l\u00f8pende og tilpasses det reelle behovet og fremdriften i investeringsprosjektene. Rente- og avdragsforutsetninger Renteestimat for innl\u00e5n til L\u00e5nefondet er for 2012 satt til 3,50%, \u00f8kende til 4,0% fra 2013 og ut \u00f8konomiplanperioden. Renteestimatet baserer seg p\u00e5 et forventet gjennomsnittlig markedsrenteniv\u00e5 for de respektive \u00e5rene. Den interne l\u00e5nerenten for bykassen og de kommunale foretakenes l\u00e5n i L\u00e5nefondet, er for 2012 satt til 3,50%, en videref\u00f8ring av niv\u00e5et i Internrenten ligger som en kapitaliseringsfaktor i husleieberegningene, og effekten av en justering av internrenten vil ha en nullsum virkning for bykassens samlede budsjett. For \u00e5 oppn\u00e5 forutsigbarhet i 1\n\n2 virksomhetenes husleier b\u00f8r derfor internrenten ligge mest mulig stabilt, og n\u00e6r markedsrenten slik at husleieniv\u00e5et i kommunen er tiln\u00e6rmet i samsvar med leiemarkedet generelt. I budsjettforutsetningene for L\u00e5nefondets gjeldsavdrag er det lagt til grunn lovens minimumskrav og en nedbetalingstid p\u00e5 30 \u00e5r. Det foretas etterkontroller i henhold til de lovfestede reglene for beregning av minimumskrav. Tabell 2. Renteforutsetninger Renteestimat 3,50 % 4,00 % 4,00 % 4,00 % Internrente 3,50 % 3,50 % 3,50 % 3,50 % Eksterne leieforhold, DE 5,80 % 5,80 % 5,80 % 5,80 % Rentesikring Med en h\u00f8y gjeld er kommunen s\u00e5rbar for \u00f8kninger i renten. I henhold til finansreglementet skal gjeldsportef\u00f8ljen best\u00e5 av en blanding av fast og flytende rentebinding. Andel av gjeldsportef\u00f8ljen med fast rente skal ligge i intervallet 30 % til 70 %. Det legges opp til at kommunen i en normalsituasjon tilpasser 50% av l\u00e5neportef\u00f8ljen med flytende rente. L\u00e5nefondets fordeling av gjeld med fast og variabel rentebinding, pr september 2011: L\u00e5n med flytende rente 2,1 mrd - tilsvarer : 52% L\u00e5n med fast rente 1,9 mrd - tilsvarer : 48% Total gjeld 4,0 mrd Figur 1. Andel l\u00e5negjeld med fast og flytende rente 2011 L\u00e5nevilk\u00e5r pr Fastrentel\u00e5n 52 % 48 % Flytende rente Rentesikring gir mer forutsigbare fremtidige renteutgifter, men har samtidig en kostnad i form av h\u00f8yere rente enn de flytende (kortsiktige) rentene. Dette kan illustreres ved \u00e5 ta utgangspunkt i de faktiske gjennomsnittlige rentesatsene for flytende og faste renter for l\u00e5neportef\u00f8ljen pr. september p\u00e5 hhv 3,19% og 4,84%. Differansen mellom den faste og den flytende renten utgj\u00f8r 1,65% - poeng, og kan kalles rentepremien for \u00f8kt rentesikkerhet. Figuren nedenfor illustrerer konsekvensene av en \u00f8kning/henholdsvis fall i renteniv\u00e5et p\u00e5 1% utover budsjettets renteforventninger. Det er tatt utgangspunkt i den delen av l\u00e5negjelda som er p\u00e5 flytende/variabel rente og for \u00e5rene er det lagt til grunn at ny finansiering opprettholder samme andel p\u00e5 flytende vilk\u00e5r. En 1% \u00f8kning av renten vil medf\u00f8re 25 mill. i \u00f8kte renteutgifter i 2012, \u00f8kende til 27 mill. mer i 2013, 28 mill. mer i 2014 og ytterligere 30 mill i Ved en rentereduksjon p\u00e5 1% vil en oppn\u00e5 en tilsvarende effekt, men med omvendt fortegn. 2\n\n4 Tabell 4. Finansieringsbehov i L\u00e5nefondet Drammen Eiendom KF Gjeld per 1/ , , , , ,3 Ny finansiering 199,4 340,2 339,0 275,9 208,5 Beregnet avdrag 70,5 74,8 83,6 92,1 98,2 Gjeld per 31/ , , , , ,5 Gjeld eksterne leieforhold 279,7 270,0 260,7 251,7 243,0 Beregnet avdrag 9,6 9,3 9,0 8,7 8,4 Gjeld per 31/12 270,0 260,7 251,7 243,0 234,7 Bykassen/VA-sektoren Gjeld per 1/ , , , , ,8 Ny finansiering 267,3 290,4 211,2 182,6 196,0 Beregnet avdrag 48,6 55,9 63,7 68,7 72,5 Gjeld per 31/ , , , , ,3 Renovasjonsselskapet Buskerud IKS Gjeld per 1/1 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 Ny finansiering Beregnet avdrag 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Gjeld per 31/12 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 Drammen Drift KF Gjeld per 1/1 3,0 1,8 3,7 2,6 2,0 Ny finansiering - 3, Beregnet avdrag 1,2 1,2 1,1 0,6 0,6 Gjeld per 31/12 1,8 3,7 2,6 2,0 1,4 Drammen Parkering KF Gjeld per 1/1-1,2 6,7 6,6 6,5 Ny finansiering 1,2 5,6 0,6 0,6 0,6 Beregnet avdrag 0,1 0,7 0,7 0,8 Gjeld per 31/12 1,2 6,7 6,6 6,5 6,3 Drammensbadet KF Gjeld per 1/1 3,4 3,3 3,4 3,6 3,7 Ny finansiering 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Beregnet avdrag 0,7 0,3 0,3 0,4 0,4 Gjeld per 31/12 3,3 3,4 3,6 3,7 3,9 Drammen Kj\u00f8kken KF Gjeld per 1/1 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 Ny finansiering Beregnet avdrag 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Gjeld per 31/12 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 Total gjeld l\u00e5nefondet 4 200, , , , ,7 Investeringsforslaget som ligger for 2012, i tillegg til justert fremdriftsplan for vedtatte investeringsprosjekter innev\u00e6rende \u00e5r, og fratrukket avdrag, medf\u00f8rer at L\u00e5nefondets eksterne l\u00e5negjeld vil stige med 500 mill i Med den foresl\u00e5tte investeringstakten vil l\u00e5negjelden ved utgangen av 2015 v\u00e6re \u00f8kt til 5,6 mrd. kroner. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig \u00e5rlig vekst i l\u00e5negjelden p\u00e5 353 mill kroner. i \u00f8konomiplanperioden (nye investeringer fratrukket avdragsinnbetalinger). 4\n6 Mill. kroner Kombinasjonen av \u00f8kt l\u00e5negjeld og stigende renteniv\u00e5 bidrar til at L\u00e5nefondets renteutgifter \u00f8ker betydelig i perioden , fra n\u00e6r 171 mill. kroner i 2012 til 222 mill i Dette inneb\u00e6rer \u00f8kte renteutgifter p\u00e5 35,7 % i perioden. Tabell 7. Renteutgifter i L\u00e5nefondet Renteutgifter 170,5 201,8 212,9 222,3 Samlet rente- og avdragsbelastning i l\u00e5nefondet er beregnet til \u00e5 utgj\u00f8re i 2012, 311 mill kroner. Ansl\u00e5tte rente- og avdragskostnader \u00f8ker betydelig i perioden og er i 2015 p\u00e5 til sammen 391 mill kroner. Figur 4. L\u00e5nefondets rente- og avdragsutgifter L\u00e5nefondets rente- og avdragsutgifter ,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 - Avdragsutgifter Renteugifter Avdragsutgifter Avdrag p\u00e5 kommunens gjeld skal beregnes etter kommunelovens 50 nr. 7a. Dette inneb\u00e6rer at kommunens l\u00e5negjeld skal avdras etter f\u00f8lgende kriterier: Den samlede l\u00e5negjeld skal avdras med like \u00e5rlige avdrag Gjenst\u00e5ende l\u00f8petid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunes anleggsmidler ved siste \u00e5rsskiftet. Dette betyr at b\u00e5de egenkapital- og fremmedkapitalfinansierte eiendeler inng\u00e5r i beregningen. L\u00e5n skal avdras planmessig, men avdraget skal knyttes til anleggsmidler samlet og ikke til hvert enkelt anleggsmiddel. Dette er minimumskravet, men kommunen har adgang til \u00e5 beregne et st\u00f8rre avdrag. Drammen kommune har lagt minimumskravet til grunn. Ut i fra de nevnte kriterier er avdragstiden beregnet til 30 \u00e5r, og i henhold til dette blir L\u00e5nefondets regnskap belastet med et avdrag i st\u00f8rrelsesorden 140 mill. kroner i Utover i perioden vil avdragsutgiftene stige som f\u00f8lge av den \u00f8kende l\u00e5negjelden, jf tabellen nedenfor. Tabell 7. Avdragsutgifter i L\u00e5nefonder Avdrag 140,0 157,3 170,5 180,2 6\n\n7 6. L\u00e5nefondets resultatbudsjett L\u00e5nefondets rente- og avdragsinntekter genereres fra utl\u00e5n til Bykassen, Drammen Eiendom KF, Drammen Drift KF, Drammen Parkering KF, Drammen barnehage KF, Drammen kj\u00f8kken KF, Drammensbadet KF og Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS. Utgiftene best\u00e5r av renter og avdrag til eksterne l\u00e5ngivere bl.a KLP Kommunekreditt og Kommunalbanken. L\u00e5nefondets kontantresultat genereres tilbake til Bykassen, enten i form av overskudd eller som underskudd som dekkes i Bykassens driftsregnskap. Tabellen under viser L\u00e5nefondets resultatregnskap i \u00f8konomiplanperioden. Det forventes at L\u00e5nefondet vil \u00e5 g\u00e5 med et underskudd i 2012, og underskuddet forventes \u00e5 \u00f8ke utover i perioden. Grunnen til et underskudd i L\u00e5nefondet skyldes hovedsaklig at den gjennomsnittlige innl\u00e5nsrenten ligger noe h\u00f8yere enn den gjennomsnittlige utl\u00e5nsrenten. Utl\u00e5nsrenten (internrenten) er p\u00e5 3,5 % i hele planperioden. Innl\u00e5nsrenten (flytende rente) er ansl\u00e5tt til gjennomsnittlig \u00e5 v\u00e6re 3,5 % i 2012, mens den samlede gjennomsnittsrenten for l\u00e5neportef\u00f8ljen (faktisk) er p\u00e5 n\u00e6r 4,0%, siden innl\u00e5nsrenten inneholder en fastrentedel med en h\u00f8yere rente. Denne differansen bidrar til \u00e5 gi L\u00e5nefondet et underskudd p\u00e5 8,4 mill. kroner i For , forventes markedsrenten (gjennomsnittlig for \u00e5ret) \u00e5 \u00f8ke til 4,0%, dette forsterker differansen mellom innl\u00e5ns og utl\u00e5nsrenten til L\u00e5nefondet. \u00d8kt innl\u00e5nsrente bidrar derfor til at L\u00e5nefondet f\u00e5r et forventet underskudd p\u00e5 13,3 mill. kroner i 2013, og holder seg p\u00e5 dette niv\u00e5et ut \u00f8konomiplanperioden. For Bykassen er dette imidlertid et null-sum spill, der alternativet ville v\u00e6rt en h\u00f8yere internrente og en dertil h\u00f8yere husleieutgift. 7\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c40926a9-d9dc-444f-a6f9-cbf5b6689e8b"}
+{"url": "http://www.julefestival.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:31Z", "text": "# \n\n\n### Vegansk Julefestival er et \u00e5rlig arrangement hvor man kan spise god mat, handle flotte julegaver og v\u00e6re med p\u00e5 inspirerende kokkekurs og foredrag.\u00a0Alle er velkommen til \u00e5 ta turen.\u00a0Om du er veganer, vegetarianer, er med p\u00e5 kj\u00f8ttfri mandag eller ingen av delene s\u00e5 er denne festivalen ment som en inspirasjon og skal v\u00e6re til glede for alle.\n\n# N\u00e5r?\n\nL\u00f8rdag 26 og s\u00f8ndag 27. november fra 11-18 begge dager.\n\n# Hvor?\n\nChateau Neuf,\u00a0Slemdalsveien 15, Majorstuen, Oslo\n\n# Priser?\n\n  - 120 kr for dagspass og 200 kr for helgepass\n  - Student/honn\u00f8r er 100 kr for dagspass og 150 kroner for helgepass\n  - Barn 5-15 \u00e5r er 60 kr per dag\n  - Barn under 5 \u00e5r gratis\n  - Vi tar ledsagerbevis\n\n# Hvorfor en vegansk julefestival?\n\nFlere og flere g\u00e5r over til et vegansk kosthold eller spiser mer plantebasert mat, b\u00e5de av hensyn til dyr, milj\u00f8et og egen helse.\u00a0Julen er den tiden p\u00e5 \u00e5ret der det blir spist mest animalske produkter. Vi \u00f8nsker \u00e5 ha et dyrevennlig, milj\u00f8vennlig,\u00a0etisk og sunt alternativ til dette.\n\nVi kan love en inspirerende og morsom festival for alle, b\u00e5de voksne og barn\\!\n\n# Hvordan komme seg hit?\n\nTa t-bane, trikk eller buss til Majorstuen. Derfra er det 4 minutter \u00e5 g\u00e5 til Chateau Neuf.\n\nDersom du kj\u00f8rer bil kan du parkere i Colosseum P-hus\u00a0eller finne gateparkering i n\u00e6rheten.\n\nVi anbefaler \u00e5 bruke offentlig transport eller g\u00e5\u00a0av hensyn til milj\u00f8et.\u00a0Det er tilrettelagt for rullestolbrukere og passer for alle aldre.\u00a0Vi anbefaler \u00e5 ikke ta med barnevogner p\u00e5 grunn av plass.\n\n# Spre ordet\\!\n\nHjelp oss \u00e5 spre dette arrangementet slik at flere kan h\u00f8re om oss:\n\n  - Inviter venner og kjente til v\u00e5rt Facebook-arrangement\u00a0og inviter flere til \u00e5 like siden v\u00e5r\n  - Del bilder p\u00e5 Instagram og bruk \\#julefestival\n  - F\u00f8lg oss p\u00e5 Twitter og tweet oss p\u00e5 @julefestival\n  - Bestill plakater og l\u00f8pesedler fra oss og heng opp/del ut. Bestill p\u00e5\u00a0email@example.com\n\n\n\nTusen takk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8d85646-f1a3-44e8-a548-caf0d893dc09"}
+{"url": "http://docplayer.me/4560767-Miljostyring-sor-trondelag-fylkeskommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00119-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:08:17Z", "text": "3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomf\u00f8rt p\u00e5 oppdrag av S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i perioden august-november Unders\u00f8kelsen er utf\u00f8rt i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt- Norge IKS vil takke alle som har bidratt med informasjon i unders\u00f8kelsen. Trondheim, Torbj\u00f8rn Berglann /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Arve Gausen /s/ Prosjektmedarbeider - Milj\u00f8styring i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune - 3\n\n\n\n4 Sammendrag Kontrollutvalget i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune har bestilt en forvaltningsrevisjon av hvordan overordnede milj\u00f8m\u00e5l er implementert i STFKs plan- og styringssystem, og hvordan igangsatte prosesser og tiltak st\u00f8tter opp under fylkestingets vedtatte m\u00e5lsettinger. Unders\u00f8kelsens problemstilling er: Har den administrative ledelsen i STFK implementert overordnede milj\u00f8m\u00e5l i plan- og styringssystemet? Problemstillingen belyses med utgangspunkt i tre ulike politiske vedtak, som p\u00e5 ulikt vis omhandler integrering av milj\u00f8m\u00e5l i det ordin\u00e6re plan- og styringssystemet. Faktagrunnlaget i rapporten er innhentet ved intervju og dokumentgjennomgang. Rapporten gir f\u00f8rst en framstilling av milj\u00f8satsingen i STFK i to perioder; og Deretter beskrives tiltak som er relatert til milj\u00f8- og klimapolitikken. Revisors vurdering er at milj\u00f8satsingen i perioden i stor grad ble avviklet i forbindelse med at handlingsplan for LA21 ble avviklet rundt \u00e5rtusenskiftet. LA21 skulle v\u00e6re en b\u00e6rende strategi, men er s\u00e5 godt som usynlig i \u00f8konomiplanene og \u00e5rsrapportene som er gjennomg\u00e5tt. Milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5let er i all hovedsak ber\u00f8rt i generelle vendinger. Administrasjonen har, gjennom den dav\u00e6rende fylkesrevisjonens gjennomgang av handlingsplanen for LA21, f\u00e5tt en tilbakemelding om manglende oppf\u00f8lging av politiske vedtak. Rapportens konklusjoner ble \u00e5penbart ikke tatt til etterretning. Perioden innledes med at BMS ble innf\u00f8rt. BMS skal blant annet gi et bredere rapporterings- og dermed styringsgrunnlag enn rene \u00f8konomisk parametere. Gjennomgangen i rapporten indikerer at heller ikke BMS f\u00f8rte til at milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l fikk plass i plan- og styringssystemet, til tross for at noe av tanken med \u00e5 legge ned handlingsplanen for LA21 var at planens overordnede m\u00e5lsettinger skulle ivaretas gjennom BMS. F\u00f8rst gjennom et fylkestingsvedtak i 2006 kom indikatoren \u00abP\u00e5virkning p\u00e5 ytre milj\u00f8\u00bb inn i BMS. Revisor konstaterer at administrasjonen ikke har gitt indikatoren konkret innhold, til tross for at det er rundt tre \u00e5r siden politisk niv\u00e5 vedtok \u00e5 innf\u00f8re indikatoren. Revisors anser at administrasjonen ikke har prioritert \u00e5 utarbeide en anvendelig indikator i tilstrekkelig grad. Resultatet av den manglende rapporteringen er at det ikke har v\u00e6rt mulig \u00e5 gi et bilde av status p\u00e5 omr\u00e5det, og i hvilken grad administrasjonen har fulgt opp fylketingets vedtak. De seinere \u00e5rene har fylkestinget fattet flere vedtak, som kan forst\u00e5s \u00e5 avl\u00f8se ovennevnte vedtak fra Et vedtak om milj\u00f8sertifisering kan oppfattes som en ny start for STFK p\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det. Fra 2005 og utover har fylkestinget gradvis stilt krav til administrasjonen, gjennom vedtak om \u00abgr\u00f8nn\u00bb innkj\u00f8pspolitikk, milj\u00f8sertifisering, fysisk milj\u00f8 i skolen og milj\u00f8indikatorer i BMS. Vedtakene har delvis kommet til syne i strategiplanene og \u00e5rsrapportene. Revisor vurderer likevel ikke administrasjonens oppf\u00f8lging i perioden som en implementering av overordnede milj\u00f8m\u00e5l i plan- og styringssystemet. Vurderingen bygger p\u00e5 gjennomgangen av de nyere strategiplanene. Planene har en rekke generelle formuleringer, men et f\u00e5tall konkrete tiltak. Dersom det tas h\u00f8yde for fylkesr\u00e5dmannens notat i forbindelse med oppf\u00f8lgingen milj\u00f8- og klimavedtaket i strategiplan framg\u00e5r det at det n\u00e5 arbeides med en del konkrete tiltak. Disse kan sies \u00e5 st\u00f8tte opp under fylkestingets vedtak p\u00e5 en del omr\u00e5der. Det gjelder for eksempel arbeidet med klimaplan, og samarbeidet med Trondheim kommune og Statens vegvesen om kollektivtrafikken i Trondheim. Et gjennomg\u00e5ende resultat er at milj\u00f8m\u00e5lsettingene vises i plansystemet, men at det ikke rapporteres om resultatene. Etablering av BMS-indikator for p\u00e5virkning p\u00e5 ytre milj\u00f8, med p\u00e5f\u00f8lgende rapportering er fortsatt ikke etablert. De to siste \u00e5rene har milj\u00f8- og klimaproblematikk blitt viet en vesentlig st\u00f8rre plass i strategiplanene, s\u00e6rlig p\u00e5 et overordnet niv\u00e5. I \u00e5rsrapportene blir det likevel klart at det fortsatt ikke rapporteres p\u00e5 overordnede milj\u00f8m\u00e5lsettinger, eller i BMS. Fylkestingets vedtak om milj\u00f8sertifisering av STFK ble relativt raskt fulgt opp med sertifisering av fylkeshuset. Oppf\u00f8lgingen vurderes \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med fylkestingets vedtak, og f\u00f8lgelig st\u00f8tte opp under en av m\u00e5lsettingene. Sertifiseringen av den \u00f8vrige organisasjonen ligger ikke an til \u00e5 g\u00e5 like - Milj\u00f8styring i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune - 4\n\n\n\n5 raskt. Tatt i betraktning at det er om lag tre \u00e5r siden vedtaket om milj\u00f8sertifisering ble fattet, anser revisor administrasjonens oppf\u00f8lging som lite tilfredsstillende. Milj\u00f8kraftgruppa ble nedsatt tidlig i 2008, og avsluttet arbeidet i v\u00e5r. Gruppas arbeid har resultert i en tiltaksliste, som sentrale personer i ledelsen i STFK ikke har felles oppfatning av om skal gjennomf\u00f8res eller ikke. Det gir en usikkerhet omkring listas status, som etter revisors vurdering er uheldig. Videre indikerer intervjuene at gruppa kan v\u00e6re lite kjent utenfor fylkeshuset. En tredje faktor som bidrar til uklarhetene rundt milj\u00f8kraftgruppa er fylkesr\u00e5dmannens forventninger til gruppa. Forventningene er omfattende, og g\u00e5r til dels betydelig ut over det arbeidet som gruppa har utf\u00f8rt. Etter revisors vurdering er en rekke av elementene p\u00e5 fylkesr\u00e5dmannens liste s\u00e5 vidt omfattende at de er umulige \u00e5 gjennomf\u00f8re innenfor fristen. Det er viktig at administrasjonen avklarer ansvarsforholdene rundt fylkesr\u00e5dmannens liste over forventninger til milj\u00f8kraftgruppa. Det framg\u00e5r av rapporten at STFK gjennomf\u00f8rt tiltak b\u00e5de i bygg- og eiendomstjenesten og i innkj\u00f8pstjenesten. Det er lite i plan- og styringsdokumentene som tyder p\u00e5 at milj\u00f8tiltakene p\u00e5 disse to omr\u00e5dene kan relateres til handlingsplanen for LA21, eller til andre overordnede milj\u00f8m\u00e5l. Det ser heller ut for at lovverket (innkj\u00f8p) og \u00f8konomi (bygg og eiendom) har v\u00e6rt motivasjonen for \u00e5 iverksette tiltak. Intervjuene viser at enkelte ledere ikke synes de har f\u00e5tt klare styringssignaler innenfor klima- og milj\u00f8omr\u00e5det, og at de heller ikke oppfatter at det har v\u00e6rt noen s\u00e6rlig endring de seinere \u00e5rene. Disse intervjuene indikerer et manglende samsvar mellom STFKs milj\u00f8ambisjoner de to siste \u00e5rene, og kunnskapen om disse p\u00e5 enhetene. Revisor konkluderer med at handlingsplanen for LA21 ikke ble implementert i plan- og styringssystemet, slik den skulle i f\u00f8lge fylkestingets vedtak fra Videre at administrasjonen i STFK ikke har maktet \u00e5 implementere overordnede milj\u00f8m\u00e5l i plan- og styringssystemet p\u00e5 et seinere tidspunkt. Strategiplanene de to siste \u00e5rene omhandler milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l i st\u00f8rre grad enn tidligere. Revisor anser det som n\u00f8dvendig \u00e5 klargj\u00f8re hva som skal skje med fylkesr\u00e5dmannens liste over forventninger til milj\u00f8kraftgruppa. P\u00e5 enkelte omr\u00e5der, som innenfor samferdselssektoren, bygg og eiendom og innkj\u00f8p, foreg\u00e5r det arbeid som m\u00e5 antas \u00e5 st\u00f8tte opp under fylkestingets vedtak p\u00e5 flere omr\u00e5der. Revisors innvending er ikke innholdet i arbeidet, men manglende systematikk. For \u00e5 kontrollere hvorvidt man n\u00e5r vedtatte m\u00e5l, og eventuelt justere kursen underveis, er det viktig med systematikk. Her synes det klart at STFK b\u00f8r forsterke innsatsen. Med utgangspunkt i resultatene fra forvaltningsrevisjonen av fylkeskommunens oppf\u00f8lging av handlingsplanen for LA21, vil revisor gi en generell anbefaling om at fylkesr\u00e5dmannen b\u00f8r tilrettelegge for en systematisering av milj\u00f8- og klimaarbeidet. Dette for \u00e5 sikre at de overordede m\u00e5lsettingene n\u00e5s. Mer spesifikt, og som et ledd i systematiseringen, anbefaler revisor at STFK prioriterer arbeidet med \u00e5 utvikle indikatoren \u00abp\u00e5virkning p\u00e5 ytre milj\u00f8\u00bb i BMS. Videre anbefaler revisor at fylkesr\u00e5dmannen foretar en avklaring av hva som skal skje med milj\u00f8kraftgruppa og med listen over forventninger til gruppas arbeid. En slik avklaring vil bidra til \u00e5 opprettholde STFKs milj\u00f8profil, slik den framkommer i politiske vedtak. - Milj\u00f8styring i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune - 5\n\n\n\n\n\n7 1 Innledning Kontrollutvalget i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune (STFK) vedtok i februar 2008 \u00e5 bestille forvaltningsrevisjon av fylkeskommunens milj\u00f8satsing 1. Av saken framg\u00e5r det at man \u00f8nsker at unders\u00f8kelsen skal rettes mot \"vurderinger av hvordan overordnede milj\u00f8m\u00e5l er implementert i organisasjonens plan- og styringssystem, og hvordan igangsatte prosesser og tiltak st\u00f8tter opp under fylkestingets vedtatte m\u00e5lsettinger\". For \u00e5 gi et bilde av hovedlinjene p\u00e5 milj\u00f8- og klimaomr\u00e5det de siste 20 \u00e5rene, gir vi en oversikt over noen sentrale hendelser. Disse hendelsene har, direkte og indirekte, hatt betydning for STFK. 1.1 Brundtland-kommisjonen, Fredrikstad-erkl\u00e6ringen og LA21 Det var i rapporten fra den FN-oppnevnte Verdenskommisjonen for milj\u00f8 og utvikling (Brundtlandkommisjonen) fra siste halvdel av 1980-tallet, V\u00e5r felles framtid, at begrepet b\u00e6rekraftig utvikling ble lansert. Begrepet henspeiler p\u00e5 en samfunnsutvikling som tilfredsstiller v\u00e5re behov i dag uten \u00e5 \u00f8delegge framtidige generasjoners muligheter til \u00e5 tilfredsstille sine behov eller ressursbruk, og som ogs\u00e5 tar hensyn til generasjonene som kommer etter oss 2. FN har fulgt opp rapporten p\u00e5 flere omr\u00e5der, blant annet gjennom FN-konferansen om milj\u00f8 og utvikling i Rio de Janeiro i P\u00e5 konferansen vedtok man en handlingsplan for det 21. \u00e5rhundre, Agenda 21. I Agenda 21 ble verdens lokalsamfunn oppfordret til \u00e5 ta ansvar for jordas utvikling, og for samfunnsutviklingen, ved \u00e5 utarbeide en handlingsplan for milj\u00f8 i det 21. \u00e5rhundre, Lokal Agenda 21 (LA 21). I februar 1998 gikk \"Landskonferansen for Lokal Agenda21\" av stabelen i Fredrikstad. Deltakerne kom fra frivillige organisasjoner, statsforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. Form\u00e5let med konferansen var \u00e5 mobilisere til en satsing p\u00e5 LA21-arbeid i Norge. Slutterkl\u00e6ringen fra konferansen, Fredrikstaderkl\u00e6ringen, ble vedtatt av 273 norske kommuner og av samtlige fylkeskommuner de neste 5 \u00e5rene. I erkl\u00e6ringen heter det blant annet: \"Vi vil mobilisere innbyggerne, organisasjonene og partene i arbeidslivet til aktiv medvirkning i lokale Agenda 21-prosesser og etablere egnede m\u00f8teplasser og nettverk legge til grunn at arbeidet for en b\u00e6rekraftig utvikling er et ansvar for alle samfunnssektorer sikre at arbeidet for b\u00e6rekraftig utvikling preges av langsiktighet, systematikk og \u00f8nske om kontinuerlig forbedring. gj\u00f8re kommune- og fylkesplanleggingen og andre styrings- og rapporteringsdokumenter til praktiske og forpliktende verkt\u00f8y i arbeidet for en b\u00e6rekraftig samfunnsutvikling. F\u00f8lge opp lokalsamfunnets arbeid knyttet til b\u00e6rekraftig utvikling f.eks. ved bruk av milj\u00f8indikatorer.\" STFK sluttet seg ogs\u00e5 til Fredrikstaderkl\u00e6ringen. Erkl\u00e6ringen fikk betydning for arbeidet med en handlingsplan for LA21, noe vi kommer tilbake til i kapittel Milj\u00f8 og klima Milj\u00f8 og klima er begrep som henger tett sammen, men med ulik betydning. I det f\u00f8lgende vil vi presisere hva som legges i begrepene i denne sammenhengen. Milj\u00f8 er omgivelser, eller ytre forhold, som dyr, mennesker eller planter lever under. Milj\u00f8vern er f\u00f8lgelig vern av omgivelsene, eller eksistensgrunnlaget for levende organismer. Gjennom de siste ti\u00e5rene har innholdet i begrepet blitt utvidet, og milj\u00f8 er i dag et begrep som ofte benyttes sammen med andre begrep; sosialt milj\u00f8, arbeidsmilj\u00f8, milj\u00f8forurensing osv. 1 Sak KU 12/ Kilde: Prosus - Milj\u00f8styring i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune - 7\n\n\n\n8 Klima er opprinnelig en meteorologisk term, og er et uttrykk for syntesen av alt v\u00e6r gjennom en lengre periode (Caplex.no). I milj\u00f8sammenheng er klima forbundet med klimagasser og drivhuseffekt. Klimagasser er gasser som bidrar til drivhuseffekten. Drivhuseffekten f\u00f8rer til en \u00f8kning i temperaturen p\u00e5 jorda, med p\u00e5f\u00f8lgende issmelting, \u00f8kt havniv\u00e5 og endring i klimaet. FNs klimapanel (etablert i 1988) er et ekspertpanel, som har utgitt fire st\u00f8rre rapporter med vurderinger av klimaendringene, og hvilke konsekvenser de vil medf\u00f8re. Panelets forel\u00f8pig siste rapport ble utgitt i Mens milj\u00f8vern i Norge rundt 1970 var preget av forurensnings- og naturvernsp\u00f8rsm\u00e5l (SSB 2007: side 250), har klimasp\u00f8rsm\u00e5let f\u00e5tt vesentlig st\u00f8rre plass de siste \u00e5rene. I denne rapporten er milj\u00f8begrepet begrenset til \u00e5 omfatte det ytre milj\u00f8et. Sosialt milj\u00f8 og arbeidsmilj\u00f8 inng\u00e5r dermed ikke i dette milj\u00f8begrepet. Det til tross for at Arbeidsmilj\u00f8loven har bestemmelser om hvordan virksomheter skal etablere systemer for \u00e5 sikre det fysiske arbeidsmilj\u00f8et. I loven er det systemene som er i hovedfokus, ikke milj\u00f8et. Biologisk mangfold og arealforvaltning er ogs\u00e5 begrep som er n\u00e6rt forbundet med milj\u00f8- og klimabegrepene. Disse omr\u00e5dene er i liten grad omtalt i rapporten. I det f\u00f8lgende benyttes klima i hovedsak om utslipsproblematikk, mens milj\u00f8 benyttes mer om lokal forurensing. 1.3 Rapportens oppbygging I neste kapittel presenteres unders\u00f8kelsens problemstilling. Videre hvilke kriterier revisor legger til grunn for rapportens vurderinger, konklusjoner og anbefalinger, og hvordan opplysningene er innhentet. Det er de administrative systemene for \u00e5 ivareta fylkestingets milj\u00f8m\u00e5lsettinger som er unders\u00f8kelsens hovedtema. Disse belyses i kapittel tre. F\u00f8rst g\u00e5r vi gjennom perioden , deretter perioden Gjennomgangen f\u00f8lges av revisors vurdering. I kapittel fire ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 hvilket arbeid som er igangsatt som f\u00f8lge av signaler fra plan- og styringssystemet. Videre ser vi p\u00e5 om det er igangsatt arbeid p\u00e5 klima- og milj\u00f8omr\u00e5det som f\u00f8lge av andre styringssignaler. Ogs\u00e5 her avsluttes kapitlet med revisors vurdering. Kapittel fem er viet fylkesr\u00e5dmannens h\u00f8ringssvar. Rapportens kapittel seks inneholder revisors konklusjon og anbefalinger. Deler av datamaterialet som ligger til grunn for deler av rapporten f\u00f8lger som vedlegg, enten i original utgave, eller bearbeidet av revisor. 2 Problemstilling, revisjonskriterier og metode P\u00e5 bakgrunn av kontrollutvalgets bestilling retter unders\u00f8kelsen seg mot administrasjonens iverksetting av milj\u00f8m\u00e5lsettinger. Unders\u00f8kelsens problemstilling er: Har den administrative ledelsen i STFK implementert overordnede milj\u00f8m\u00e5l i plan- og styringssystemet? For \u00e5 konkretisere problemstillingen ytterligere, har vi definert noen av begrepene som benyttes i bestillingen og i problemstillingen: I f\u00f8lge bestillingen skal unders\u00f8kelsen omhandle implementeringen av overordnede milj\u00f8m\u00e5l i plan- og styringssystemet. Implementering er synonymt med iverksetting. \u00c5 implementere i et plan- og styringssystem m\u00e5 forst\u00e5s som mer enn bare \u00e5 nedfelle handlinger skriftlig. Slik begrepet oppfattes her betyr det \u00e5 1) operasjonalisere de overordnede milj\u00f8m\u00e5lene, 2) nedfelle dem i strategiplaner og 3) innarbeide dem i BMS, eller andre styringsdokument, slik at det 4) kan rapporteres til politisk niv\u00e5 om milj\u00f8arbeidet. Med overordnede milj\u00f8m\u00e5l forst\u00e5s politiske visjoner om en framtidig \u00f8nsket tilstand. Eksempler p\u00e5 slike m\u00e5l er fylkestingets tilslutning til Fredrikstaderkl\u00e6ringen og Fylkestingets m\u00e5lsetting om reduksjon i utslipp av klimagasser. Plan- og styringssystemet til STFK best\u00e5r av strategiplanene, halv\u00e5rlige og \u00e5rlige rapporteringer, gjennomf\u00f8ring og analyse av bruker- og medarbeiderunders\u00f8kelser og BMS. Systemet er b\u00e5de et administrativt verkt\u00f8y, og et middel for \u00e5 sikre at politiske vedtak blir iverksatt. I det f\u00f8lgende vil plan- og styringssystemet forst\u00e5s som strategiplanen, \u00e5rsrapportene og BMS. - Milj\u00f8styring i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune - 8\n\n\n\n9 Slik revisor tolker problemstillingen, dekker den ogs\u00e5 bestillingens sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan igangsatte prosesser og tiltak st\u00f8tter opp under fylkestingets vedtatte m\u00e5lsettinger. 2.1 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er m\u00e5lestokken i en forvaltningsrevisjon, og skal hentes fra s\u00e5kalte autoritative kilder. Dette er kilder som har fullmakt til \u00e5 fastsl\u00e5 hvordan tilstanden p\u00e5 et omr\u00e5de skal v\u00e6re. Typiske revisjonskriterier er lovverk og politiske vedtak. Revisors vurderinger og konklusjoner bygger p\u00e5 en sammenholdning av opplysningene fra unders\u00f8kelsen med revisjonskriteriene. P\u00e5 bakgrunn av bestillingen er samtlige revisjonskriterier hentet fra politiske vedtak vedr\u00f8rende implementering av milj\u00f8m\u00e5l i plan- og styringssystemet. FT 79/00: Vedtak om \u00e5 integrere sentrale milj\u00f8m\u00e5l i det ordin\u00e6re plan- og styringssystemet FT 12/03: Vedtak i forbindelse med fylkestingets behandling av fylkesrevisjonens rapport \"Lokal Agenda 21 i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune\": \"Fylkestinget slutter seg til fylkesrevisjonens vurderinger og konklusjoner, og ber fylkesr\u00e5dmannen om \u00e5 sikre at m\u00e5lsettinger innenfor rammen av Lokal Agenda 21 ivaretas i fylkeskommunens oppgaveutf\u00f8relse, og at m\u00e5l og resultat blir synliggjort og vurdert innenfor fylkeskommunens styringssystem.\" FT 70/06: Vedtak om milj\u00f8indikator i BMS: M\u00e5leindikatorer til den kritiske suksessfaktoren p\u00e5virkning p\u00e5 ytre milj\u00f8 utvikles i prosjektet Innf\u00f8ring av milj\u00f8ledelse i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune. Det er fattet andre vedtak i fylkesting, fylkesutvalg og samferdsel-, areal- og milj\u00f8komiteen som ang\u00e5r milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l. Disse kommer vi tilbake til seinere i rapporten. 2.2 Metode For \u00e5 innhente opplysninger har vi g\u00e5tt gjennom relevante dokumenter; STFKs \u00e5rsmeldinger, strategiplaner og annet materiale i perioden Videre er det foretatt intervju med n\u00f8kkelpersoner, som m\u00e5 antas \u00e5 ha oversikt over milj\u00f8arbeidet p\u00e5 fylkeskommunens arbeidsomr\u00e5der. F\u00f8lgende personer intervjuet: Fylkesr\u00e5dmann \u00d8konomidirekt\u00f8r R\u00e5dgiver p\u00e5 Regional utvikling, areal/milj\u00f8, og leder for \"milj\u00f8kraftgruppa\" R\u00e5dgiver ansatt for \u00e5 arbeide med klimaplanen Leder for samferdselsavdelingen, regional utvikling Leder for n\u00e6ringsutvikling, regional utvikling Leder for plan/utvikling, regional utvikling Leder for jus- og innkj\u00f8pstjenesten R\u00e5dgiver p\u00e5 bygg/eiendom, medlem av milj\u00f8kraftgruppa R\u00e5dgiver ved fagenhet for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, medlem av milj\u00f8kraftgruppa Konstituert fylkesbibliotekar Assisterende rektor, Meldal videreg\u00e5ende skole Rektor ved Malvik videreg\u00e5ende skole Rektor ved Adolf \u00d8iens skole Alle som er intervjuet har f\u00e5tt lese gjennom referatet og foreta eventuelle endringer, slik at referatet skal bli i tr\u00e5d med vedkommendes syn. 3 Milj\u00f8- og klimaproblematikk i plan- og styringssystemet Dette kapitlet er inndelt i tre underavsnitt: Oversikten over hvordan milj\u00f8- og klimaproblematikken er behandlet i STFK er inndelt i to perioder, og er behandlet i hver sine avsnitt. Den f\u00f8rste perioden g\u00e5r - Milj\u00f8styring i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune - 9\n\n\n10 fra 1996, da man p\u00e5begynte arbeidet med handlingsplanen for LA21 i STFK, til og med 2003, som var det siste \u00e5ret f\u00f8r BMS ble innf\u00f8rt. Den neste perioden g\u00e5r fra 2004 til Etter gjennomgangen av de to periodene f\u00f8lger revisors vurdering i et eget avsnitt. Sentrale vedtak for begge periodene( og ) er framstilt grafisk i figuren under. Figur 1) Sentrale milj\u00f8- og klimavedtak i STFK, Milj\u00f8styring i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune - 10\n\n er framstilt grafisk i figuren under.\")\n\n11 3.1 Perioden Innledningsvis i dette avsnittet presenteres en oversikt over arbeidet med milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l i STFK i perioden For \u00e5 gi et bilde av hvilke overordnede milj\u00f8m\u00e5l fylkestinget har \u00f8nsket \u00e5 implementere i plan- og styringssystemet presenteres deretter handlingsplanen for LA21. Deretter gjennomg\u00e5s behandlingen av milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l i STFKs \u00e5rsrapporter og \u00f8konomiplaner i perioden Oversikt over sentrale hendelser og vedtak i perioden : Det f\u00f8rste initiativet vedr\u00f8rende LA 21 kom i juni 1996, da fylkestinget i forbindelse med behandling av fylkesplanen ( ) vedtok at det skulle utarbeides b\u00e5de en fylkesdelplan for milj\u00f8politikk og en handlingsplan. I desember samme \u00e5r ble vedtaket fulgt opp i forbindelse med budsjettbehandlingen, da det ble vedtatt at Regional agenda 21 skulle v\u00e6re innfallsvinkelen til fylkesdelplan for milj\u00f8politikk/handlingsplan. Vedtaket om fylkesdelplan ble ikke fulgt opp. 1998: STFK sluttet seg til Fredrikstaderkl\u00e6ringen (FT-sak 33/98). 2000: I fylkesplanen for Livskvalitet i en endringstid (2000) ble det vedtatt at Lokal Agenda 21 skal v\u00e6re det b\u00e6rende elementet i all virksomhet som planen tar opp. 2000: I en sak til fylkestinget rapporterte fylkesr\u00e5dmannen at r\u00e5dmannsniv\u00e5et i liten grad hadde maktet \u00e5 sette LA 21 p\u00e5 dagsordenen for de \u00f8vrige delene av fylkeskommunens virksomhet. Parallelt med handlingsplanen for LA 21 satte fylkeskommunen Balansert m\u00e5lstyring (BMS) og Totalkvalitetsmodellen (EFQM) som overordnede rammer for fylkeskommunens styrings- og rapporteringssystem. I disse rammeverkene er det et m\u00e5l- og rapporteringsomr\u00e5de som omhandler virksomhetens samfunnsmessige resultater og konsekvenser. Dette var bakgrunn for at fylkestinget, etter forslag fra fylkesr\u00e5dmannen, vedtok \u00e5 avslutte handlingsplanen for LA 21 som egen plan, og integrere den i fylkeskommunens ordin\u00e6re plan- og rapporteringssystem. 2002: Fylkesdelplan for arealbruk og transport: Ny giv for Trondheimsregionen (2030) \"LA 21 Handlingsplan for S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune\" I handlingsplanen for LA21 konkretiseres felles tiltak for alle enhetene i fylkeskommunen, i tillegg til noen spesielle tiltak knyttet til de ulike virksomhetene. I handlingsplanen opereres det med 5 hovedm\u00e5lsettinger. Under hver av disse er det satt opp tiltak: 1. Skape milj\u00f8holdinger Tiltakene dreier seg om \u00e5 skape holdninger til forbruk i administrasjonen (\"gr\u00f8nt kontor\"), stimulere til \u00f8kt friluftsliv, redusere biltrafikk og lage milj\u00f8planer p\u00e5 de videreg\u00e5ende skolene. 2. Milj\u00f8vennlig forvaltning av fylkeskommunale bygg og eiendommer Tiltakene p\u00e5 dette omr\u00e5det omhandler krav om milj\u00f8kriterier ved valg av tomt, milj\u00f8kriterier i materialvalg til fylkeskommunale bygg, valg av milj\u00f8vennlige produkter, \"gr\u00f8nn kantinedrift\", \"gr\u00f8nt renhold\" og prioritering av vedlikehold framfor nybygg og/eller nykj\u00f8p. 3. Milj\u00f8vennlig arealforvaltning Tiltakene er rettet mot helhetlig regional forvaltning av uber\u00f8rte naturomr\u00e5der, videref\u00f8ring av eksisterende arbeid med biologisk mangfold og \u00e5 ivareta kulturarven for \u00e5 sikre mangfoldet i milj\u00f8- og kulturuttrykk. 4. Milj\u00f8vennlig transportm\u00f8nster Tiltakene g\u00e5r ut p\u00e5 \u00f8kt avgangshyppighet i samferdselssektoren, frysing av takster og lavere priser, utarbeiding av en samlet plan for transportsektoren i Trondheimsregionen der m\u00e5let er \u00e5 forsere kollektivsatsingen, \u00e5 stille milj\u00f8krav til transportselskapene om kj\u00f8ring med milj\u00f8vennlig materiell og \u00e5 jobbe for en elektrifisering av Tr\u00f8nderbanen. 5. Gr\u00f8nt n\u00e6ringsliv P\u00e5 dette omr\u00e5det er tiltakene \u00e5 sette milj\u00f8kriterier ved tildeling av ulike typer midler, \u00e5 utvikle reiselivet i gr\u00f8nnere retning og \u00e5 videreutvikle prosjekter innen milj\u00f8basert n\u00e6ringsutvikling i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. I fylkestingets vedtak ble enhetene oppfordret til \u00e5 inkorporere handlingsplanen i sin virksomhet. - Milj\u00f8styring i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune - 11\n\n\")\n\n12 Det var opprinnelig hensikten at handlingsplanen for LA21 skulle rulleres hvert \u00e5r. Dette ble ikke gjort, og planen ble avsluttet ved \u00e5rtusenskiftet. I forbindelse behandlingen i fylkestinget (FT-sak 79/00) ble det reist sp\u00f8rsm\u00e5l ved hensiktsmessigheten av \u00e5 ha en egen plan knyttet til LA21. I samme sak viste man til Fredrikstaderkl\u00e6ringen, der det heter at de tilsluttede skal gj\u00f8re kommune- og fylkesplanleggingen og andre styrings- og rapporteringsdokumenter til praktiske og forpliktende verkt\u00f8y i arbeidet for b\u00e6rekraftig samfunnsutvikling. Videre ble det vist til fylkesplanen for , der b\u00e6rekraftig utvikling var et sentralt i premiss. Det ble hevdet at fordelen ved \u00e5 knytte arbeidet med b\u00e6rekraftig utvikling opp mot det ordin\u00e6re plan- og styringssystemet var at b\u00e6rekraft i st\u00f8rre grad ble synliggjort som integrert del av virksomheten. Det ble ogs\u00e5 vist til totalkvalitetsmodellen (EFQM-modellen), som fylkestinget vedtok innf\u00f8rt i fylkeskommunen i 1998, og balansert m\u00e5lstyring, som i flere \u00e5r hadde v\u00e6rt planlagt som styringsverkt\u00f8y i fylkeskommunen. I begge disse styringsverkt\u00f8yene er det et m\u00e5l- og rapporteringsomr\u00e5de som omhandler samfunnsmessige resultater og konsekvenser. Fylkesr\u00e5dmannen konkluderte med at arbeidet for b\u00e6rekraftig utvikling skulle integreres i den \u00f8vrige virksomheten, og at ansvarliggj\u00f8ring skulle skje gjennom lederavtaler, tiltak som f\u00f8lges opp i budsjettprosessen, og synliggj\u00f8ring av resultat i rapporteringssystemet. Fylkestinget vedtok innstillingen, der det ogs\u00e5 ble understreket at balansert m\u00e5lstyring m\u00e5 tilrettelegges slik at innsats og resultater p\u00e5 omr\u00e5det ble synliggjort. Den dav\u00e6rende fylkesrevisjonen gjennomf\u00f8rte en forvaltningsrevisjon av handlingsplanen for LA21 i I rapporten fra fylkesrevisjonen heter det at: Fylkesrevisjonen ser en fare for at m\u00e5lsettingene i LA 21 ikke vil bli prioritert innenfor rammen av BMS. Dette bekreftes av \u00f8konomiavdelingen, som antyder at LA 21 er et spesialtema som m\u00e5 f\u00f8lges opp gjennom spesialanalyser (Fylkesrevisjonen, STFK: side 16). Den videre oppf\u00f8lgingen av vedtaket fra 2003 framg\u00e5r av gjennomgangen av perioden Milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l i \u00f8konomiplaner og \u00e5rsrapporter Vi har g\u00e5tt gjennom fylkesplanene, \u00e5rsrapportene og \u00f8konomi- og strategiplanene fra perioden , for \u00e5 se hvorvidt det henvises til LA21, til andre overordnede milj\u00f8m\u00e5l, eller til milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l i det hele tatt. Resultatet av gjennomgangen presenteres under 3. Tabell 1) Milj\u00f8 og klima i \u00f8konomiplaner, M\u00e5lformuleringer Konkrete tiltak Som det framg\u00e5r av tabellen over vises det til to konkrete milj\u00f8- og/eller klimatiltak i \u00f8konomiplanene for \u00e5rene og De \u00f8vrige omtalene av emnet er p\u00e5 et mer generelt niv\u00e5. Tabell 2) Milj\u00f8 i \u00e5rsrapporter, M\u00e5lformuleringer Konkrete tiltak I \u00e5rsrapportene i denne perioden er det vist til en m\u00e5lformulering i samferdselssektoren. M\u00e5let omhandler samferdselssystemet. Formuleringen er den samme i 2002 og De to tabellene over indikerer at STFK i liten grad har implementert LA21, eller andre overordnede milj\u00f8m\u00e5l, i plan- og styringssystemet. I intervju kan ikke \u00f8konomidirekt\u00f8ren peke p\u00e5 spesielle \u00e5rsaker til at vedtaket fra 2000, om implementering av LA21 i det ordin\u00e6re plan- og styringssystemet, ikke har blitt fulgt opp. Han sier at det ble ikke gjort noe spesielt p\u00e5 milj\u00f8 i styringssystemet. Videre sier 3 Revisor vil understreke at tabellformen gir en forenklet framstilling av virkeligheten. Kategoriseringen i m\u00e5lformuleringer og konkrete tiltak kan i noen grad v\u00e6re avhengig av \u00f8yet som ser. Revisor vil derfor p\u00e5peke at tabellene gir en indikasjon p\u00e5 situasjonen. En fyldigere gjennomgang av innholdet i \u00e5rsrapportene og \u00f8konomi-/strategiplanene finnes i vedlegg 4. - Milj\u00f8styring i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune - 12\n\n\n\n13 han at vedtaket fra 2000 ble lagt til side gjennom vedtaket i fylkestinget i 2006, og at man dermed har startet p\u00e5 nytt. I oppstartsm\u00f8tet sier lederen av milj\u00f8kraftgruppa om handlingsplanen for LA21 at den ble en plan p\u00e5 siden av plan- og styringssystemet; den ble ikke integrert i dav\u00e6rende \u00f8konomiplan. 3.2 Perioden Ogs\u00e5 dette avsnittet innledes med en oversikt over de mest sentrale hendelsene og vedtakene p\u00e5 omr\u00e5det. Deretter f\u00f8lger en framstilling av BMS-systemet, som ble innf\u00f8rt i Denne f\u00f8lges av en gjennomgang av milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l i strategiplaner og \u00e5rsrapporter Oversikt over sentrale hendelser og vedtak i perioden : Fylkestinget vedtar gr\u00f8nn innkj\u00f8pspolitikk. 2006: Samferdsel- areal og milj\u00f8komiteen gj\u00f8r vedtak om milj\u00f8sertifisering av STFKs enheter. 2006: Indikator for p\u00e5virkning p\u00e5 ytre milj\u00f8 tas inn i BMS. 2006: Fylkestinget gj\u00f8r vedtak om energi og fysisk milj\u00f8 i de videreg\u00e5ende skolene. Vedtaket omhandler blant annet vannb\u00e5ren varme, og andre krav til bygningsmassen, relatert til milj\u00f8 og \u00f8konomi. 2007: Fylkestinget vedtar ulike tiltak for \u00e5 redusere klimautslipp og skadelig milj\u00f8p\u00e5virkning i forbindelse med h\u00f8ring av NOU 2006: : Fylkestinget diskuterer oppf\u00f8lging av strategiplan , og gj\u00f8r vedtak om tiltak for \u00e5 redusere klimautslipp og redusere skadelig milj\u00f8p\u00e5virkning. 2008: Fylkestinget vedtar \u00abProgram for milj\u00f8vennlig og effektiv kollektivtrafikk i Tromdheimsregionen\u00bb Balansert m\u00e5lstyring I desember 2003 vedtok fylkestinget balansert m\u00e5lstyring (BMS) som styringssystem for strategi og styring. BMS ble innf\u00f8rt i deler av fylkeskommunen i 2004, og omfattet hele STFK fra De f\u00f8rste fasene av dette arbeidet var i gang allerede rundt \u00e5rtusenskiftet. I f\u00f8lge strategiplanen for , er ett av form\u00e5lene med BMS \u00e5 etablere et styringsverkt\u00f8y som balanserer mellom ulike viktige omr\u00e5der i en organisasjon. Et annet form\u00e5l er \u00e5 styre mer strategisk og helhetlig. I en omtale av BMS heter det at: Balansert m\u00e5lstyring (BMS) har som form\u00e5l \u00e5 gi ledelsen et verkt\u00f8y for \u00e5 styre gjennomf\u00f8ring av virksomhetens strategi og m\u00e5le resultatoppn\u00e5elsen av strategiske m\u00e5lsettinger. Dette gj\u00f8res blant annet ved \u00e5 utvide det tradisjonelle fokuset p\u00e5 \u00f8konomiske m\u00e5lindikatorer til i langt st\u00f8rre grad \u00e5 identifisere og f\u00f8lge opp driverne bak de \u00f8konomiske resultatene. BMS skal p\u00e5 denne m\u00e5ten danne et bindeledd mellom strategi og handling og bidra til at virksomheter lykkes i \u00e5 n\u00e5 sine strategiske m\u00e5l. 4 En del av arbeidet med BMS er dermed \u00e5 lage et m\u00e5lhierarki, som organisasjonens handlinger skal reflektere. STFKs ambisjon er \u00e5 utvikle regionen til Europas mest kreative region. Videre er verdigrunnlaget: Vi skal gj\u00f8re hverandre gode. P\u00e5 bakgrunn av de overordnede m\u00e5lene har man utarbeidet styringskort, som angir styringsperspektiv og strategiske m\u00e5l. Videre er de strategiske m\u00e5lene inndelt i flere kritiske suksessfaktorer. En kritisk suksessfaktor er en faktor som er avgj\u00f8rende (kritisk) for at det strategiske m\u00e5les skal oppfylles. De kritiske suksessfaktorene er i sin tur konkretisert i m\u00e5leindikatorer. Noen m\u00e5leindikatorer kan v\u00e6re kvantitatitve (hvor mange kommuner deltar i innkj\u00f8psordningen?), mens andre indikatorer er kvalitative, og kan v\u00e6re sammensatt av svarene p\u00e5 en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l (for eksempel medarbeidertilfredshet - systemer). De fem styringsperspektivene i STFK er: kunder/brukere, regional 4 Pricewaterhouse Coopers (2005). - Milj\u00f8styring i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune - 13\n\n\n\n14 utvikling, interne prosesser, \u00f8konomi og medarbeidere, l\u00e6ring og fornying 5. Enhetene i STFK er s\u00e5 inndelt i fire virksomhetsomr\u00e5der, oppl\u00e6ring, tannhelse, regional utvikling og administrasjon og st\u00f8ttetjenester. For \u00e5 innhente data til BMS gjennomf\u00f8rer STFK ulike unders\u00f8kelser gjennom \u00e5ret. I tillegg baseres noe av rapporteringen innen de videreg\u00e5ende skolene p\u00e5 nasjonale unders\u00f8kelser, som for eksempel Elev-inspekt\u00f8rene 6. Figur 2) Forenklet utgave av \u00e5rshjulet i STFK 7 Prosessen med datainnsamling, rapportering, analyser av rapportene, utarbeiding av ny strategiplan osv. er framstilt over Milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l i BMS Vi gikk tidlig i prosjektfasen gjennom BMS-rapporteringen vedr\u00f8rende indikatoren p\u00e5virkning p\u00e5 ytre milj\u00f8. Det er ikke rapportert p\u00e5 indikatoren siden fylkestinget ba om at den skulle tas inn i BMS. Lederen av milj\u00f8kraftgruppa sier i oppstartsm\u00f8tet at det m\u00e5 utvikles gjennomg\u00e5ende m\u00e5l. Fylkesr\u00e5dmannen viste i samme m\u00f8te til at man har ett gjennomg\u00e5ende m\u00e5l; reduksjon av CO 2 med 50 %. Videre sier han at det er komplisert \u00e5 finne felles indikatorer til BMS for hele spekteret av 5 STFK: Plan for intern kontroll og styring 6 STFK: Strategiplan Laget med utgangspunkt i STFKs \u00e5rshjul Milj\u00f8styring i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune - 14\n\n\n\n15 enheter og tjenester. Revisor har ikke f\u00e5tt forst\u00e5else av at det er igangsatt arbeid med \u00e5 definere slike indikatorer. I intervjuet med \u00f8konomidirekt\u00f8ren kommer det fram at ogs\u00e5 han vurderer det som problematisk \u00e5 finne fram til milj\u00f8indikatorer i BMS. Han sier at det \u00e5 ta inn milj\u00f8 eller klima som eget perspektiv i BMS er vurdert som lite hensiktsmessig: Milj\u00f8 omfatter s\u00e5 mange omr\u00e5der, og skal STFK lykkes m\u00e5 man f\u00e5 det inn p\u00e5 alle disse. \u00d8konomidirekt\u00f8ren viser ogs\u00e5 til at STFK har f\u00e5tt konkrete milj\u00f8m\u00e5l, s\u00e6rlig gjennom arbeidet med utslippsreduksjon. \u00d8konomidirekt\u00f8ren sier videre at STFK ikke har \u00f8nsket \u00e5 ha noen egen milj\u00f8avdeling: Alle delene av STFKs virksomhet skal styrkes p\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det. Dette er tatt opp i den nyeste strategiplanen. En av r\u00e5dgiverne sier ogs\u00e5 at det er problemer med \u00e5 finne gode indikatorer som er m\u00e5lbare for milj\u00f8m\u00e5l for alle enhetene i STFK, men at det jobbes med dette. N\u00e5r indikatorene er p\u00e5 plass, skal de legges inn i styringskortet. Ett eks. p\u00e5 indikator kan v\u00e6re om enheten har blitt sertifisert som Milj\u00f8fyrt\u00e5rn 8, noe som er m\u00e5lbart og er et kvalitetsstempel for virksomhetene i STFK. I intervju med r\u00e5dgiveren fra bygg og eiendomstjenesten f\u00e5r vi opplyst at energiforbruket i byggene kan f\u00f8lges opp gjennom systemer som er utviklet av tjenesten. Energidata hentes automatisk. Han sier at tjenesten mangler ressurser til \u00e5 f\u00f8lge opp og analysere innsamlede data. I dag er det den enkelte skole som har ansvaret for dette. R\u00e5dgiveren sier at det ikke finnes system som ivaretar tilbakerapportering og kommunikasjon p\u00e5 dette omr\u00e5det i STFK i dag Milj\u00f8 og klima i strategiplaner og \u00e5rsrapporter Ogs\u00e5 for denne perioden har vi forenklet framstillingen av hvordan milj\u00f8- og/eller klimasp\u00f8rsm\u00e5l er behandlet, ved \u00e5 sammenfatte denne i tabellform 9. Tabell 3) Milj\u00f8 i \u00f8konomiplaner, M\u00e5lformuleringer (11) Konkrete tiltak (6) Tabellen over viser at omfanget m\u00e5lformuleringer har \u00f8kt i de to nyeste vedtatte strategiplanene. Tallene i parentes i kolonnen er basert p\u00e5 fylkesr\u00e5dmannens notat til ledergruppa i STFK, datert februar Notatet ble lagt fram som vedlegg til sakspapirene da fylkestinget behandlet oppf\u00f8lgingen av klima- og milj\u00f8tiltak i strategiplanen for (FT-sak 3/08). Innledningsvis i notatet heter det at: Notatet viser hvordan fylkesr\u00e5dmannen tenker \u00e5 f\u00f8lge opp fylkestingets vedtak og er en begynnelse p\u00e5 en handlingsplan i forhold til hvordan vi b\u00f8r ta tak i klima- og milj\u00f8 utfordringen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune. strategiplan Tabell 4) Milj\u00f8 i \u00e5rsrapporter, M\u00e5lformuleringer Konkrete tiltak Tallene fra \u00e5rsrapportene viser at milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l er lite synlige, men at det har skjedd en \u00f8kning I notatet er det foresl\u00e5tt ulike tiltak. Disse inng\u00e5r i tabell tre, p\u00e5 tross av at de opprinnelig ikke var en del av fra null til 4 mellom 2006 og Milj\u00f8fyrt\u00e5rn er en sertifiseringsordning for sm\u00e5 og mellomstore virksomheter, der form\u00e5let er \u00e5 heve milj\u00f8prestasjonen. Gjennom de siste ti \u00e5rene har Milj\u00f8fyrt\u00e5rn utviklet seg fra \u00e5 v\u00e6re et kommunalt program i Kristiansand til \u00e5 bli en nasjonalt anerkjent ordning. Milj\u00f8fyrt\u00e5rn omfatter n\u00e5 ogs\u00e5 klimaproblematikken. (Kilde: miljofyrtarn.no) 9 Se vedlegg 4 for en mer fullstendig framstilling av innholdet i planene. - Milj\u00f8styring i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune - 15\n\n\n\n16 3.2.5 Revisors vurdering Det tilligger ikke revisor \u00e5 vurdere politiske beslutninger. Revisor vil likevel peke p\u00e5 at milj\u00f8satsingen fra siste halvdel av 1990-tallet i stor grad ble avviklet med avslutningen av handlingsplan for LA21. Dette ser ut til \u00e5 gjelde b\u00e5de politisk og administrativt niv\u00e5. Den sparsomme oppmerksomheten som ble rettet mot klima- og milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l i styrende dokumenter fra \u00e5r 2000 og de p\u00e5f\u00f8lgende 3-4 \u00e5r st\u00f8tter p\u00e5standen. Til tross for at ogs\u00e5 fylkesplanen for perioden la til grunn at LA21 skulle v\u00e6re en b\u00e6rende strategi, er denne strategien er s\u00e5 godt som usynlig i \u00f8konomiplanene og \u00e5rsrapportene fra perioden. Milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5let er i all hovedsak ber\u00f8rt i generelle vendinger. Administrasjonen har, gjennom fylkesrevisjonens gjennomgang av handlingsplanen for LA21, f\u00e5tt en tilbakemelding om manglende oppf\u00f8lging av politiske vedtak. Rapportens konklusjoner ble \u00e5penbart ikke tatt til etterretning. Den andre perioden som gjennomg\u00e5s i rapporten innledes med at BMS ble innf\u00f8rt. BMS skal blant annet gi et bredere rapporterings- og dermed styringsgrunnlag enn rene \u00f8konomisk parametere. Den foreg\u00e5ende gjennomgangen indikerer at heller ikke BMS f\u00f8rte til at milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l fikk plass i plan- og styringssystemet, til tross for at noe av tanken med \u00e5 legge ned handlingsplanen for LA21 var at planens overordnede m\u00e5lsettinger skulle ivaretas gjennom BMS. F\u00f8rst gjennom et fylkestingsvedtak i 2006 kom indikatoren \u00abP\u00e5virkning p\u00e5 ytre milj\u00f8\u00bb inn i BMS. Revisor konstaterer at administrasjonen ikke har gitt indikatoren konkret innhold, til tross for at det er rundt tre \u00e5r siden politisk niv\u00e5 vedtok \u00e5 innf\u00f8re indikatoren. Fra fylkesr\u00e5dmannsniv\u00e5 blir det blir p\u00e5pekt at det er komplisert \u00e5 finne en god indikator for hele STFKs virksomhet. Revisor vil vise til at staten har utgitt en veileder med forslag p\u00e5 omr\u00e5det, som kunne v\u00e6rt benyttet som utgangspunkt for \u00e5 utvikle indikatorer i STFK. Etter revisors vurdering viser dette at administrasjonen ikke har prioritert arbeidet med \u00e5 utarbeide en anvendelig indikator i tilstrekkelig grad. Resultatet av den manglende rapporteringen er at det ikke har v\u00e6rt mulig \u00e5 gi et bilde av status p\u00e5 omr\u00e5det, og i hvilken grad administrasjonen har fulgt opp fylketingets vedtak. Politiske vedtak avl\u00f8ser som regel tidligere vedtak, s\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 milj\u00f8- og klimaomr\u00e5det. I nyere tid har fylkestinget fattet flere vedtak, som kan forst\u00e5s som avl\u00f8sere for det tidligere omtalte vedtaket fra Vedtaket om milj\u00f8sertifisering 10 kan, som \u00f8konomidirekt\u00f8ren p\u00e5peker, oppfattes som en ny start for STFK p\u00e5 dette omr\u00e5det. Fra 2005 og utover har fylkestinget gradvis stilt krav til administrasjonen, gjennom vedtak om \u00abgr\u00f8nn\u00bb innkj\u00f8pspolitikk, milj\u00f8sertifisering, fysisk milj\u00f8 i skolen og milj\u00f8indikatorer i BMS. Vedtakene har delvis kommet til syne i strategiplanene og \u00e5rsrapportene. Revisor vil likevel ikke vurdere administrasjonens oppf\u00f8lging i perioden som en implementering av overordnede milj\u00f8m\u00e5l i plan- og styringssystemet. Den vurderingen bygger p\u00e5 gjennomgangen av de nyere strategiplanene. Planene har en rekke generelle formuleringer, men et f\u00e5tall konkrete tiltak. Dersom det tas h\u00f8yde for fylkesr\u00e5dmannens notat i forbindelse med oppf\u00f8lgingen milj\u00f8- og klimavedtaket i strategiplan framg\u00e5r det at det n\u00e5 arbeides med en del konkrete tiltak. Disse kan sies \u00e5 st\u00f8tte opp under fylkestingets vedtak p\u00e5 en del omr\u00e5der. Det gjelder for eksempel arbeidet med klimaplan, og samarbeidet med Trondheim kommune og Statens vegvesen om kollektivtrafikken i Trondheim. Et gjennomg\u00e5ende resultat i dette kapitlet er at milj\u00f8m\u00e5lsettingene vises i plansystemet, men at det ikke rapporteres om resultatene: Det samlede inntrykket fra den f\u00f8rste perioden, , er at administrasjonen ikke implementerte de overordnede milj\u00f8m\u00e5lene fra LA21 i STFKs plan- og styringssystem. I denne perioden ble LA21 avviklet. STFK implementerte ikke milj\u00f8m\u00e5lsettingene i verken plan- eller styringssystem. Dersom man legger til grunn vedtaket om at overordnede milj\u00f8m\u00e5lsettinger skal inn i plan- og styringssystemet, gjenst\u00e5r fortsatt etablering av BMS-indikator for p\u00e5virkning p\u00e5 ytre milj\u00f8, med p\u00e5f\u00f8lgende rapportering. De to siste \u00e5rene har milj\u00f8- og klimaproblematikk blitt viet en vesentlig 10 Milj\u00f8sertifisering inneb\u00e6rer at en virksomhet g\u00e5r gjennom en milj\u00f8analyse. Dersom de oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres virksomheten. Det finnes ulike sertifiseringsstandarder. Milj\u00f8fyrt\u00e5rn er et norsk, offentlig sertifikat, som st\u00f8ttes og anbefales av Milj\u00f8verndepartementet. Internasjonalt er standardene ISO og EMAS utviklet for \u00e5 lage milj\u00f8ledelsessystem. Begge er internasjonale, de har nesten identiske krav og begge kan sertifiseres. Milj\u00f8ledelsessystem er et styringssystem som skal bidra til at en virksomhet n\u00e5r m\u00e5lene for milj\u00f8arbeidet. - Milj\u00f8styring i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune - 16\n\n\n\n17 st\u00f8rre plass i strategiplanene, s\u00e6rlig p\u00e5 overordnet niv\u00e5. I \u00e5rsrapportene blir det likevel klart at det fortsatt ikke rapporteres p\u00e5 overordnede milj\u00f8m\u00e5lsettinger, eller i BMS. 4 Milj\u00f8- og klimaproblematikk i praksis Som det framg\u00e5r av det foreg\u00e5ende, har det formelle plan- og styringssystemet i begrenset grad v\u00e6rt utformet med henblikk p\u00e5 \u00e5 gi tilbakemeldinger til administrasjonen og til politisk niv\u00e5 om milj\u00f8- og klimam\u00e5lsettinger. Som det ogs\u00e5 framg\u00e5r er det en rekke referanser til milj\u00f8- og klimam\u00e5lsettinger i STFKs plandokument. For \u00e5 gi et mer helhetlig bilde av virksomheten p\u00e5 omr\u00e5det har en del av denne forvaltningsrevisjonen derfor best\u00e5tt i \u00e5 kartlegge status for et utvalg av de tiltakene som nevnes i strategiplanene. I dette kapitlet tar vi f\u00f8rst for oss arbeidet med tiltakene. Her har vi s\u00e6rlig lagt vekt p\u00e5 arbeidet med milj\u00f8sertifisering og milj\u00f8kraftgruppa. Arbeidet her er s\u00e6rlig relevant, fordi begge omfatter samtlige virksomheter i STFK. I tillegg ser vi p\u00e5 hvilke styringssignaler som har g\u00e5tt ut fra r\u00e5dmannsniv\u00e5et p\u00e5 milj\u00f8- og klimaomr\u00e5det, utenom plan- og styringssystemet; ledersamlinger, rektorm\u00f8ter, eller annet. Revisors vurdering avslutter kapitlet. 4.1 Milj\u00f8sertifisering Vedtaket om milj\u00f8sertifisering etter ISO ble fattet i I vedtaket heter det at f\u00f8rste skritt mot sertifisering etter ISO-normen er milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifisering. Fylkeshuset ble milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifisert i P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan fylkeskommunen ligger an i prosessen med sertifiseringen sier fylkesr\u00e5dmannen at STFK ikke er avhengig av \u00e5 bli sertifisert etter ISO 14001, fordi Milj\u00f8fyrt\u00e5rn gir like stor effekt. Videre at Milj\u00f8fyrt\u00e5rn, i motsetning til ISO 14001, har mer fokus p\u00e5 resultater enn systemer. Han sier ogs\u00e5 at Milj\u00f8fyrt\u00e5rn medf\u00f8rer en kontinuerlig diskusjon om faktiske forhold. Fylkesr\u00e5dmannen mener at det er bevissthet rundt milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l i organisasjonen, men at det b\u00f8r arbeides mer med dette. Videre sier han sier at hele organisasjonen n\u00e5 jobber med sertifisering. Lederen av milj\u00f8kraftgruppa peker p\u00e5 at det foreg\u00e5r et omfattende arbeid p\u00e5 de videreg\u00e5ende skolene, slik at alle skal v\u00e6re sertifisert seinest medio \u00d8konomidirekt\u00f8ren var leder for gruppa som sertifiserte fylkeshuset. Han sier at arbeidet med sertifiseringen av skolene har tatt noe lengre tid enn planlagt: Man er n\u00e5 i gang med de f\u00f8rste skolene. Systemet for sertifisering er p\u00e5 plass, og STFK har tre veiledere under oppl\u00e6ring, som skal tilbys skolene n\u00e5r de er ferdige med sin kursing. Han sier ogs\u00e5 at STFK har utfordringer p\u00e5 de skolene som er s\u00e5 d\u00e5rlige at de kanskje skal nedlegges. Der er det heller ikke hensiktsmessig \u00e5 drive milj\u00f8godkjenning. De \u00f8vrige skal godkjennes. Milj\u00f8fyrt\u00e5rn vurderes som konkret og greit \u00e5 forholde seg til. Gjennom sertifiseringsprosessen f\u00e5r STFK kjennskap til hvor det er problemer. Noen kjenner man allerede, men sertifiseringen er en parallell m\u00e5te \u00e5 jobbe det p\u00e5. Ogs\u00e5 \u00f8konomidirekt\u00f8ren deler fylkesr\u00e5dmannens oppfatning om at enhetene ikke n\u00f8dvendigvis skal sertifiseres etter ISO Han sier at fylkestinget har akseptert at administrasjonen bruker andre standarder. Han sier at ISOnormen er for lite konkret for STFK. R\u00e5dgiveren i bygg- og eiendomstjenesten sier at det finnes et EU-direktiv som sier at alle bygg skal energisertifiseres. Han sier videre at sertifisering etter milj\u00f8fyrt\u00e5rn ikke er helt det samme. I EUdirektivet heter det at alle offentlige bygg skal energimerkes, omtrent p\u00e5 samme m\u00e5te merkingen av hvitevarer. STFK har ikke kommet i gang med dette. R\u00e5dgiveren sier at det ikke er utdannet personell til \u00e5 foreta denne sertifiseringen. Ansvaret for sertifiseringsprosessen i de videreg\u00e5ende skolene er lagt til jus- og innkj\u00f8pstjenesten. Leder for tjenesten opplyser at status for arbeidet er at By\u00e5sen og Meldal videreg\u00e5ende skoler er sertifisert. Det videre sertifiseringsarbeidet vil i f\u00f8rste omgang bli igangsatt ved de skolene som oppfyller forskriftskravene \\[i HMS-forskriften, revisors anm.\\]. For de resterende skolene som ikke oppfyller forskriftkravene vil dette bli vurdert i samsvar med skolebruksplan 3. Assisterende rektor p\u00e5 Meldal videreg\u00e5ende skole sier i intervju at det er vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re en helt parallell prosess for alle skolene, og at det derfor blir en utfordring \u00e5 f\u00e5 alle sertifiserte innen utgangen av Han sier at det f\u00f8rste som m\u00e5 gj\u00f8res er \u00e5 f\u00e5 oversikt over skolens HMS-system. - Milj\u00f8styring i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune - 17\n\n\n\n18 Alle ansatte i skolene i STFK har tilgang til EQS 11, og systemene p\u00e5 alle skolene. Her skal opplysningene om HMS-systemene ligge. Assisterende rektor har ikke inntrykk av at skolene har kommet s\u00e5 langt p\u00e5 dette omr\u00e5det. Han sier at m\u00e5let b\u00f8r v\u00e6re at alle skjemaer skal hentes ut fra EQS. Assisterende rektor p\u00e5 Meldal videreg\u00e5ende skole forteller at skolen har v\u00e6rt milj\u00f8sertifisert siden Arbeidet med dette begynte allerede f\u00f8r tusen\u00e5rsskiftet. Gjennom milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifiseringen oppdaget skolen at det m\u00e5tte gj\u00f8res noe med systemene. Skolen s\u00e5 at den kunne f\u00e5 til bedre struktur og system, og begynte \u00e5 jobbe med et HMS-system, der ogs\u00e5 verneombudene og arbeidsmilj\u00f8utvalget ble involvert. Skolen har siden blitt resertifisert som milj\u00f8fyrt\u00e5rn i 2005 og Assisterende rektor sier at skolen n\u00e5 jobber med \"gr\u00f8nt flagg\", et prosjekt som er rettet mot elevene. Hovedomr\u00e5det for prosjektet i \u00e5r er kildesortering. Assisterende rektor sier at skolen gjennom dette arbeidet f\u00e5tt p\u00e5 plass egen milj\u00f8stasjon, og han mener at det er h\u00f8y milj\u00f8bevissthet blant elevene. De to andre skolelederne som er intervjuet kjenner ikke til n\u00e5r Milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifiseringen skal gjennomf\u00f8res. En av dem har \u00f8nsket \u00e5 forsere sertifiseringen, og mener at det er behov for en halv stilling for \u00e5 f\u00e5 skolen sertifisert. Dette fordi det er viktig at de som jobber med milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifiseringen kjenner skolen godt. Den andre lederen avventer signal fra fylkesr\u00e5dmannen for oppstart av sertifiseringen. Vedkommende kjenner ikke til hvem som er ansvarlig eller hvem som skal ta initiativ til sertifiseringsprosessen. 4.2 Milj\u00f8kraftgruppa Milj\u00f8kraftgruppa ble opprettet p\u00e5 initiativ fra fylkesr\u00e5dmannen, gjennom et notat om oppf\u00f8lging av klima- og milj\u00f8vedtaket fra I sakens f\u00f8rste ledd, heter det: \"Fylkestinget tar fylkesr\u00e5dmannens notat om oppf\u00f8lging av klima-milj\u00f8vedtaket til orientering\" 12. I fylkesr\u00e5dmannens notat heter det om \"milj\u00f8kraftgruppa\": \"En fylkeskommunal intern milj\u00f8- og klimagruppe (Milj\u00f8kraft gruppen) er etablert. Gruppens mandat er \u00e5 s\u00f8rge for fremdrift ift fylkeskommunens interne aktivitet for \u00e5 n\u00e5 v\u00e5rt milj\u00f8- og klimaoppdrag: Tr\u00f8ndelag skal v\u00e6re en foregangsregion innenfor b\u00e6rekraftig utvikling og milj\u00f8. Gruppen f\u00e5r ogs\u00e5 ansvar for \u00e5 utrede fylkeskommunens evner til \u00e5 g\u00e5 foran med et godt eksempel i forhold til milj\u00f8 og klimautfordringene vi st\u00e5r overfor. Milj\u00f8kraftgruppen f\u00e5r ansvar for \u00e5 lage en intern milep\u00e6lsplan med en tidfestet oversikt over n\u00e5r gruppen regner med \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt milj\u00f8- og klimatiltakene vedtatt i fylkestinget i S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag. ( ) Fylkesr\u00e5dmannen \u00f8nsker i tillegg at gruppen skal komme opp med andre milj\u00f8tiltak fylkeskommunen kan gjennomf\u00f8re for \u00e5 vise at fylkeskommunen \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 foran som et godt eksempel.\" Gruppa har utarbeidet en liste (vedlegg 3) med 34 tiltak, hvorav 14 er vedtatt i strategiplan Om de \u00f8vrige tiltakene heter det at de \"kan vurderes\". Fylkesr\u00e5dmannens forventninger til innholdet i milep\u00e6lsplanen f\u00f8lger som vedlegg (vedlegg 2). I oppstartsm\u00f8tet opplyser lederen av gruppa at mandatet til gruppa var \u00e5 utarbeide forslag til strategiplan innen 1. mai -08. Lederen sier videre at man ikke har \u00f8nsket \u00e5 utarbeide et eget plandokument, men et enkelt A4-ark. I tillegg er det utarbeidet et mer detaljert ark som viser hva ulike grupper i STFK b\u00f8r gj\u00f8re i -08 og inn mot -09. Lederen av gruppa opplyser at milj\u00f8sertifiseringsprosjektet er en del av gruppas forslag. I f\u00f8lge lederen av milj\u00f8kraftgruppa har gruppa pushet p\u00e5 enhetslederne: De m\u00e5 ta ansvar for gjennomf\u00f8ringen selv. Prioritering, bevissthet og milj\u00f8sertifisering er blant de mest sentrale elementene i forslaget fra gruppa. Fylkesr\u00e5dmannen sier i oppstartsm\u00f8tet at dokumentet fra milj\u00f8kraftgruppa er vedtatt i r\u00e5dmannens ledergruppe, og at tiltakene skal gjennomf\u00f8res. Videre at dette inng\u00e5r i det ordin\u00e6re arbeidet p\u00e5 enhetene. I intervju sier 11 EQS er et nettbasert kvalitetssystem, som benyttes i STFK. 12 FT-sak 3/08 - Milj\u00f8styring i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune - 18\n\n\n\n19 \u00f8konomidirekt\u00f8ren at tiltakene ikke n\u00f8dvendigvis skal gjennomf\u00f8res, men at kostnadene f\u00f8rst m\u00e5 vurderes mot effektene. Lederen for samferdsel i regional utvikling peker ogs\u00e5 p\u00e5 den \u00f8konomiske siden av tiltakene som milj\u00f8kraftgruppa har foresl\u00e5tt. Han sier videre at det er viktig \u00e5 v\u00e6re realistisk i forhold til de \u00f8konomiske rammene ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan samferdselsavdelinga har forholdt seg til lista fra milj\u00f8kraftgruppa sier lederen at tiltakene som gjelder samferdsel i strategiplanen og p\u00e5 milj\u00f8kraftgruppas liste over tiltak er Regional utviking sitt bidrag. Han mener at milj\u00f8kraftgruppa bidrar til \u00e5 skjerpe fylkeskommunen p\u00e5 milj\u00f8sida, og opprettholde en bevissthet rundt milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l. En av r\u00e5dgiverne, som ogs\u00e5 er medlem av milj\u00f8kraftgruppa, sier i intervju at milj\u00f8satsinga er likestilt med andre m\u00e5l og tiltak for fylkeskommunen, og at det er den daglige driften som oftest prioriteres. Det medf\u00f8rer at milj\u00f8satsinga kan drukne i andre viktige oppgaver. R\u00e5dgiveren peker ogs\u00e5 p\u00e5 at de overordnede m\u00e5lene kan st\u00e5 i motsetning til de \u00f8konomiske realitetene: \u00d8kningen i bussprisene kan vanskeliggj\u00f8re fokuset p\u00e5 milj\u00f8satsingen. Ett av tiltakene p\u00e5 milj\u00f8kraftgruppas liste, som ogs\u00e5 st\u00e5r i strategiplan , er at det skal utarbeides milj\u00f8kriterier for innkj\u00f8p. Dette er konkretisert til at de totale utslippene av klimagass skal tas inn som en del av innkj\u00f8psvilk\u00e5rene. Innkj\u00f8pstjenestens leder opplyser i intervju at avdelinga ikke har tilstrekkelig kompetanse til \u00e5 beregne eller legge inn klimagassutslipp som kriterium ved anskaffelser. Hun sier videre at dette vil bli vurdert n\u00e6rmere i forbindelse med gjennomf\u00f8ring av et eget prosjekt. Samtlige av de intervjuede som har arbeidssted i fylkeshuset kjenner til milj\u00f8kraftgruppa og gruppas arbeid. P\u00e5 de videreg\u00e5ende skolene er det \u00e9n av skolelederne som kjenner gruppa. De to andre kjenner ikke gruppas arbeid. Lederen som kjenner til milj\u00f8kraftgruppa har ikke hatt lista oppe til diskusjon, eller annen behandling p\u00e5 skolen. Det blir satt i gang p\u00e5 signal fra fylkesr\u00e5dmannen. Konstituert leder for fylkesbiblioteket kjenner gruppa, men ikke detaljene i gruppas arbeid. 4.3 Milj\u00f8- og klimaarbeid som f\u00f8lge av andre styringssignaler I intervjuene har vi v\u00e6rt interesserte i \u00e5 kartlegge andre styringssignaler enn de som sendes ut gjennom plan- og styringssystemet. Et eksempel kan v\u00e6re nasjonale f\u00f8ringer som ber\u00f8rer den aktuelle tjenesten, eller lokalpolitiske signaler. Lederen for n\u00e6ringsutvikling p\u00e5 regional utvikling sier at gruppas arbeid hovedsakelig foreg\u00e5r ut fra politiske signal og bestillinger. Hun sier videre at det \u00f8kte fokuset p\u00e5 arbeidet innen klima- og milj\u00f8 er et resultat av den politiske plattformen til S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune. N\u00e6ringsgruppa deltar i Milj\u00f8bussatsingen, som er en satsing i samarbeid med flere andre offentlige instanser. I tillegg sier lederen at milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l er aktuelle i forbindelse med arbeidet p\u00e5 olje-/gassomr\u00e5det og fornybar energi og milj\u00f8teknologi. Dette er hovedomr\u00e5der i den nye felles fylkesplanen, og vil p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5 et \u00f8kt fokus fremover. Lederen for jus- og innkj\u00f8pstjenesten sier at i forskrift om offentlige anskaffelser, som omhandler innkj\u00f8p over kr , heter det at milj\u00f8hensyn kan tas. Videre har fylkestinget fattet vedtak om at det skal stilles milj\u00f8krav ved anskaffelser. Lederen sier at avdelingen ikke har tilstrekkelig kompetanse for \u00e5 stille gode milj\u00f8krav til de ulike produktene. Jus- og innkj\u00f8pstjenesten deltar i en milj\u00f8gruppe sammen med flere fylkeskommuner hvor blant annet kompetansen p\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det blir hevet. Lederen for tjenesten opplyser at hun er medlem i den sentrale arbeidsgruppen. I tillegg deltar tjenesten i et pr\u00f8veprosjekt initiert av Direktoratet for forvaltning og IKT, DIFI. STFK deltar som et av fem fylker. DIFI har etablert et eget nettsted for milj\u00f8innkj\u00f8p, som innkj\u00f8pstjenesten benytter. Politikerne stiller ogs\u00e5 krav til innkj\u00f8p p\u00e5 andre omr\u00e5der, som etikk og sosial dumping. Lederen for tjenesten sier at det medf\u00f8rer at de ansatte ogs\u00e5 m\u00e5 ha kompetanse om disse omr\u00e5dene for \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 stille, og likes\u00e5 f\u00f8lge opp av kravene blir etterlevd. - Milj\u00f8styring i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune - 19\n\n\n\n20 Innkj\u00f8pstjenesten har, i f\u00f8lge lederen for tjenesten, ikke mottatt spesielle signaler fra r\u00e5dmannsniv\u00e5et n\u00e5r det gjelder milj\u00f8 og klima. Hun sier at hun anser det som innkj\u00f8pstjenesten ansvar \u00e5 se hvilke signaler som gis b\u00e5de sentralt fra staten og fra politisk niv\u00e5 i STFK. Hun sier videre at avdelingen ikke har laget egne retningslinjer p\u00e5 omr\u00e5det, og at det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 innhente ekstern bistand for \u00e5 utarbeide n\u00e6rmere retningslinjer. Det er utarbeidet en innkj\u00f8psstrategi for STFK. I strategien legges det vekt p\u00e5 utvikling av leverand\u00f8rene: STFK skal vi gjennom et bevisst arbeid s\u00f8ke \u00e5 utvikle n\u00e5v\u00e6rende og fremtidige leverand\u00f8rer. Lederen for jus- og innkj\u00f8pstjenesten sier at leverand\u00f8rene er interesserte i milj\u00f8krav for sine produkter for \u00e5 delta i konkurransen. Innkj\u00f8pstjenesten m\u00e5 og legge til rette for at det finnes flere leverand\u00f8rer som kan konkurrere om anbudsrunder for \u00e5 f\u00e5 konkurranse, derfor tilbyr avdelingen gjennomgang av evalueringen av den enkelte anbudsrunde med leverand\u00f8rene. Lederen av tjenesten sier at leverand\u00f8rene h\u00f8ster erfaringer p\u00e5 denne m\u00e5ten, slik at de er bedre forberedt i neste runde. Innkj\u00f8pstjenesten gjennomf\u00f8rer og kurs for leverand\u00f8rer blant annet innen regelverket for offentlige anskaffelser. I bygg- og eiendomstjenesten sier r\u00e5dgiveren at tjenesten er storforbruker av ressurser, og derfor har mange insitamenter for \u00e5 v\u00e6re milj\u00f8riktig. Han sier at tjenestens m\u00e5l er \u00e5 redusere forbruket. Et eksempel p\u00e5 dette er \u00e5 ha fokus p\u00e5 arealeffektivitet. Man \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re forsiktig med \u00e5 installere teknisk avanserte eller kostnadsintensive virkemidler som for eksempel varmepumpe, biokjeler eller solceller. Han forklarer dette med at skolene n\u00e6rmest er selvdrevne, og ofte ikke har mulighet til \u00e5 etablere tilstrekkelig kunnskap om tekniske installasjoner i egen organisasjon. Han sier videre at byggog eiendomstjenesten sv\u00e6rt ofte ser at inntjeningen p\u00e5 slike installasjoner blir d\u00e5rlig. Bygg- og eiendomstjenesten er og opptatt av er \u00e5 holde energien innenfor husveggene, derfor er fokus ogs\u00e5 rettet mot bedre isolering og tetting. Dette er tiltak som virker energireduserende uansett hvordan bygget brukes eller driftes. I hovedsak gjelder dette for planlegging og bygging av nye bygg. I eldre bygg er yttervegg, gulv og tak ikke s\u00e5 enkle \u00e5 gj\u00f8re noe med tanke p\u00e5 isolering, kuldebroer og vindtetting, og han sier at man i disse byggene fremdeles m\u00e5 anvende avansert teknologi. P\u00e5 milj\u00f8sida har bygg- og eiendomstjenesten laget en prosjekteringsanvisning. R\u00e5dgiveren sier at den har samme vinkling som den nye byggeforskriften, men g\u00e5r lenger b\u00e5de med tanke p\u00e5 energikrav og - tiltak. Prosjekteringsanvisningen stiller krav til hvordan bygget skal bygges. Bygge- og eiendomstjenesten har en rammeavtale med ENOVA som sier at n\u00e5r STFK har investert 100 mill i energitiltak refunderes 10 %. Lederen for samferdselsavdelingen i regional utvikling viser til fylkeskommunens m\u00e5lsetting om 30 % reduksjon av CO 2 utslippet i forhold til 1990-niv\u00e5et innen 2020, n\u00e5r vi sp\u00f8r om hvilke styringssignaler avdelingen har f\u00e5tt utenom plan- og styringssystemet. I tillegg sier han at det er etablert en lavutslippssone i Trondheim sentrum, som vil kreve en del fra STFK. Videre sier han at det stilles krav gjennom Euro 5, som er en EU-standard. Den omfatter avgasskrav til kj\u00f8ret\u00f8y, blant annet at partikkelfilter blir standard. Lederen for samferdselsavdelingen sier at milj\u00f8 gradvis har kommet mer inn i tenkningen innenfor samferdsel. Det er b\u00e5de en f\u00f8lge av lokale og sentrale f\u00f8ringer. I fjor ble det innf\u00f8rt en NOx-avgift 13 p\u00e5 15 kr fra statlig hold, for b\u00e5ter med en viss motorkraft. Rederiene betaler avgiften til staten, og s\u00f8ker deretter STFK om refusjon for disse utgiftene. Fylkestinget har vedtatt at dersom rederiene oppn\u00e5r en reduksjon i NOx -utslippene, f\u00e5r de en kompensasjon fra STFK. Kompensasjonen tilsvarer reduksjonen i NOx -utslipp x 15 kr. pr. kilo. Et annet eksempel p\u00e5 milj\u00f8tenkningen er de nye b\u00e5tene som er anskaffet til strekningen Trondheim - Vanvikan. Der la STFK press p\u00e5 ruteselskapet i anskaffelsesprosessen. Dersom rederiet valgte lette b\u00e5ttyper kunne man oppn\u00e5 reduksjon i utslippet p\u00e5 %. Dette ble lagt som en viktig premiss i forhandlingene. Videre sier han at det er utarbeidet milj\u00f8krav i avtalene med busselskapene, som blant annet omhandler milj\u00f8sertifisering, drivstoff, milj\u00f8vennlig kj\u00f8rem\u00f8nster med mer. Annet drivstoff til kollektivtrafikken vil fases inn etter hvert som teknologien blir foretningsmessig l\u00f8nnsom. 13 Nox= Nitrogenoksid, en nitrogenforbindelse som bidrar til forsuring. NOx bidrar ogs\u00e5 til overgj\u00f8dsling. - Milj\u00f8styring i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune - 20\n\n\n### 2007/3108-45 15.10.2012. Til stede: Trond Stenvik, Anders Bj\u00f8ru, Bente Eidesmo, Roger Hasselvold og Asle Lydersen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b0ff84b-b3a9-4d2d-a9f6-58b0697cbbdd"}
+{"url": "https://www.bi.no/studere-ved-bi/hvorfor-velge-bi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:11Z", "text": "Studere ved BI\nMed en utdanning fra BI er du faglig oppdatert for de reelle utfordringene du vil m\u00f8te i arbeidslivet. Det er ogs\u00e5 et hyggelig studentmilj\u00f8, muligheter for studier i utlandet og topp moderne studiefasiliteter.\n\nI dagens arbeidsmarked er det er mange om beinet. Arbeidsgiverne vil ha de beste kandidatene fra de beste skolene. Derfor er det viktig \u00e5 velge en utdannelse som har tyngden du trenger. BI tilbyr:\n\n  - Utdanning som er relevant for dagens arbeidsmarked\n  - Sv\u00e6rt sterkt fagmilj\u00f8 med trippel internasjonal akkreditering\n  - Anerkjente forelesere\n  - Et mangfoldig campusmilj\u00f8 med fantastiske tilbud og muligheter\n\n###   \nBI er relevant for morgendagens arbeidsmarked\n\nBI har sterke kontakter inn i n\u00e6ringslivet. Faktisk har en av fire norske toppledere utdannelsen fra BI. Det betyr at sjansen for \u00e5 m\u00f8te en med bakgrunn fra BI n\u00e5r du sitter i jobbintervju er stor.\n\nDet betyr ogs\u00e5 at vi f\u00e5r mange innspill til hvordan vi kan gj\u00f8re undervisningen v\u00e5r mer relevant. P\u00e5 BI vil du jobbe med reelle caser og utfordringer.\n\n### Internasjonal akkreditering gir flere muligheter\n\nOm du s\u00f8ker jobb i utlandet s\u00e5 kommer du ikke langt uten \u00e5 ha fagkombinasjonene og det faglige niv\u00e5et som kreves. Du kan v\u00e6re s\u00e5 flink som bare det, men eksamenspapirene dine m\u00e5 v\u00e6re godkjent i det landet du \u00f8nsker \u00e5 jobbe i.\n\nHandelsh\u00f8yskolen BI er den eneste handelsh\u00f8yskolen i Norge som har de tre st\u00f8rste internasjonale akkrediteringene. P\u00e5 verdensbasis har kun 1% av alle handelsh\u00f8yskoler klart \u00e5 oppn\u00e5 trippel akkreditering. Skoler som oppn\u00e5r de tre akkrediteringene omtales som \"triple crown\"-skole\n\nEt vitnem\u00e5l fra BI er internasjonalt ettertraktet.\n\n### Anerkjente forelesere\n\nDu kommer til \u00e5 bruke mye tid p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 forelesere, og hva er vel verre enn uinspirerte l\u00e6rere som ikke bryr seg om faget? Forelesere som bare leverer samme leksa som i fjor uten \u00e5 oppdatere seg p\u00e5 hva som foreg\u00e5r i en verden som beveger seg stadig raskere.\n\nBI har et av Europas mest produktive akademiske milj\u00f8 innenfor \u00f8konomi, ledelse, og markedsf\u00f8ring. P\u00e5 BI foreg\u00e5r det nesten like mye forskning som undervisning. Som student her l\u00e6rer du fra fagfolk som er ekstremt opptatt av \u00e5 holde seg i forkant og som er stolte av \u00e5 kunne sette sitt preg p\u00e5 sitt fagomr\u00e5de.\n\n### Mangfoldige og innholdsrike campuser\n\nDet kan v\u00e6re skummelt \u00e5 begynne \u00e5 studere. Mange f\u00f8ler seg alene i mengden og det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 oversikt over hva som tilbys av studiehjelp, karriereveiledning og sosiale aktiviteter.\n\nSlik er det ikke p\u00e5 BI. Uansett hvilket av BI-campusene du g\u00e5r p\u00e5 er m\u00e5let v\u00e5rt at du virkelig skal f\u00f8le at det er en campus med de fleste tilbud og aktiviteter under ett tak. Det er selvsagt forskjell p\u00e5 det store Oslo-campuset og de mindre campusene i Bergen, Stavanger og Trondheim, men det grunnleggende tilbudet er likt.\n\nDet du vil oppleve n\u00e5r du begynner som BI- student er en god blanding av mennesker. Med over 20.000 studenter fra 106 ulike land har vi et mangfold vi er stolte av.\n\nDu kommer til \u00e5 f\u00e5 venner via faddergrupper, kollokviegrupper og sosiale arrangementer, og det tar ikke lang tid f\u00f8r du finner veien rundt campus og kan ta i bruk det tilbudet som er der. Les mer om studielivet p\u00e5 BI.\n\n  - ** +47 46 41 00 00\n  - Beredskap\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c31fb389-5c0a-4370-af9e-c5fbee1eaeff"}
+{"url": "http://grenaderkorpset.no/om-grenaderkorpset/styre-og-stell/dirigentene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00051-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:40Z", "text": "# Grenaderkorpset\n\n## \u00c5sveien, Nyborg og Ila skolekorps\n\n# Dirigentene\n\n### I Grenaderkorpset har vi tre dirigenter.\n\n**Eli Bl\u00e5smo** (tlf. 40240061 \u2013 epost) er dirigent for hovedkorpset. Eli er trompetist i Trondheim Symfoniorkester, og har for tiden ett barn i Grenaderkorpset. Hun tok over som hovedkorps-dirigent etter Petter R\u00f8skaft, som sluttet h\u00f8sten 2005.\n\n**Sverre Vikhammermo** (tlf. 91783305\u00a0\u2013 epost), er mest i hovedkorpset, men ogs\u00e5 i de andre gruppene. Sverre begynte h\u00f8sten 2006, og har delt ansvar, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 rytmisk musikk og repertoar utenom det trasisjonelle marsj- og konsertrepertoaret. Han er ellers l\u00e6rer i Malvik.\n\n**Katrin Marie Moksnes** (tlf. 93408481\u00a0\u2013 epost) er dirigent for aspirant- og juniorkorpsene. Hun g\u00e5r p\u00e5 Institutt for musikk (tidl. konservatoriet) i Trondheim med klarinett som hovedinstrumet. Hun begynte i Grenaderkorpset h\u00f8sten 2009.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f042afe8-01f0-44ea-b7a7-05204060514f"}
+{"url": "http://trimtex.no/no/produkter/junior/loping-og-friidrett/sokker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00477-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:29Z", "text": "      - \n    En kompresjonsstr\u00f8mpe som skal gi deg en opplevelse av bedre prestasjonsevne og kortere restitusjonstid. Kompresjonssokkene er ekstremt tettsittende og \u00f8ker blodsirkulasjonen i f\u00f8ttene og leggene. Kompresjonsstr\u00f8mpene skal motvirke risikoen for kramper, tretthet og hovne bein. Kompresjonssokkene er utviklet med en anatomisk venstre og h\u00f8yre sokk, noe som gir en perfekt passform for dine f\u00f8tter. Treningssokkene passer utmerket under trening og etter trenings\u00f8kten og er tilpasset jente, gutt, dame og herre.\n    \n     kr 299 \n    \n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a60c196-4564-485e-b521-d375f52611d5"}
+{"url": "https://joker.no/Min-Side/Mine-fordeler/Spar-mer-bonus-med-Trumf-Visa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00051-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:45Z", "text": "# Joker Joker logo\n\n# Spar mer bonus med Trumf Visa\n\nSist oppdatert: 30.10.2015\n\n\n\nTrumf Visa er et kredittkort som gir 2% bonus p\u00e5 dagligvarer hos Joker og alle andre dagligvarebutikker tilknyttet Trumf.\n\nMed Trumf Visa kredittkort f\u00e5r du 2% bonus p\u00e5 kj\u00f8p av dagligvarer i alle butikker tilknyttet Trumf. Du f\u00e5r ogs\u00e5 0,5% bonus p\u00e5 alle andre kj\u00f8p i hele verden. Trumf Visa har ingen \u00f8vre grense for hvor mye bonus du kan opptjene.\n\nDet eneste stedet du ikke f\u00e5r Trumf-bonus n\u00e5r du handler er hos v\u00e5re konkurrenter i dagligvarehandelen her i Norge.\n\nLes mer og s\u00f8k om Trumf Visa-kort her.\n\nSist oppdatert: 30.10.2015\n\n## Sidepanel\n\n### 1% Trumf-bonus p\u00e5 hver handel\n\nSom Trumf-medlem sparer du 1% bonus hver eneste gang du handler hos Joker.\n\n\n\n### Trumf-bonus kan bli SAS EuroBonus-poeng\n\nN\u00e5 kan du bruke Trumf-bonusen din p\u00e5 reiser og opplevelser. Overf\u00f8r hele eller deler av bonusen din til SAS EuroBonus-poeng.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72f09270-6c12-4a97-b096-6b4e7acd5a77"}
+{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2011/05/min-gode-mannfolk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:21Z", "text": "## s\u00f8ndag\n\n### 'Min gode mannfolk\\!'\n\n**Dette semesteret har jeg i forbindelse med studiet f\u00e5tt muligheten til \u00e5 lese ungdomslitteratur. Og til alle som trur at det er kjedelig og intetsigende, s\u00e5 kan jeg avkrefte det med det samme. Da jeg leste 'Iqbal Farooq og den svarte Pierrot' - s\u00e5 var det med\u00a0veksel mellom gapskratting\u00a0og h\u00f8glydt fnising.**   \n  \n**Det litter\u00e6re universet er av de sjeldne og\u00a0inkluderer en tirade av\u00a0misforst\u00e5elser, et digert juletre, ei skolebombe, et gigantisk\u00a0sirkustelt og et fargerikt spr\u00e5k. Et slags sammensurium av krim, humor \u00a0og ironisering av egen kultur. For alle som er kjent med filmene 'Kopps' og 'Jalla\\!Jalla\\!', s\u00e5 bruker den svenske regiss\u00f8ren Josef Fares de samme teknikkene. Det er morsomt, det er underholdende - og ikke minst; det er flerkulturelt\\! S\u00e5 derfor; 'Sett i gang \u00e5 lese min gode mannfolk\\!\\!'**\n\n  \nForfatteren Manu Sareen har indisk opphav, og i tillegg til \u00e5 v\u00e6re forfatter s\u00e5 er han en aktiv politiker for Det Radikal V\u00e6nstre i Danmark. Fyren er utdanna sosialpedagog og har jobba som etnisk konsulent for K\u00f8benhavn kommune. En allsidig herremann med mange talenter. For \u00e5 lese mer om Sareen, s\u00e5\u00a0er det\u00a0\u00a0bare \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5\u00a0bloggen hans: \n\n  - Manu Sareens blogg\n\nJeg har ogs\u00e5\u00a0hatt andre spennende leseprosjekter i \u00e5r, og\u00a0har du lyst til \u00e5 holde deg oppdatert p\u00e5 god litteratur av b\u00e5de h\u00f8g og lav art, s\u00e5 anbefaler jeg en kikk p\u00e5 disse\u00a0linkene: \n\n Lagt inn av Karianne Lotterud   kl. s\u00f8ndag, mai 15, 2011           \n\n## Dette glor jeg p\u00e5:\n\n## Blopp\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1738e5d1-f496-4fac-a7dc-eaf9c70a3670"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/stortinget-ma-stanse-boligspekulantene/19.13716", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:50:01Z", "text": "## Stortinget m\u00e5 stanse boligspekulantene\\!\n\n\n\nAnnstein Garnes i Vestli Vel.\n\nFredag 14 november kom Jusprofessor Aulstad med et \u00absvar\u00bb p\u00e5 v\u00e5rt folkem\u00f8te 3 november. M\u00f8tet fikk overveldende oppslutning. For mer enn fullsatt sal i Rommen scene tok vi opp tema Eierseksjonsloven, som er oppe til revisjon.\n\nTekst:  \nLeserbrev fra Annstein Garnes i Vestli Vel\n\nPublisert:  \n24.11.2014 kl 13:48\n\nOppdatert:  \n24.11.2014 kl 13:50\n\nEksisterende lov m\u00e5 endres\\!\n\nAulstads innlegg viser at han enn\u00e5 ikke kan ha forst\u00e5tt at det p\u00e5 ingen m\u00e5te er gjeldende lovverk vi er opptatt av. Vi \u2013 og stadig flere p\u00e5 Stortinget - \u00f8nsker \u00e5 endre loven for \u00e5 hindre boligspekulasjon.  \nAulstad som egenerkl\u00e6rt \u00abbolighai\u00bb er derimot kun ute etter \u00e5 tjene sin egen fete inntjening og sine egne, snevre interesser\\!\n\nKommunal- og moderniseringsdepartementet har hatt et utvalg i sving for \u00e5 utarbeide en NOU om eierseksjonsloven. Den f\u00f8rste setningen i mandatet til h\u00f8ringsgruppen lyder slik: \u00abDet er viktig at eierseksjonsloven er gjennomarbeidet og god, slik at interne konflikter mellom sameierne i st\u00f8rst mulig grad kan unng\u00e5s.\u00bb.\n\nBakgrunn:  \nMassiv motstand mot bolighaier  \nLeserinnlegg fra den f\u00f8rste og st\u00f8rste bolighaien p\u00e5 Stovner\n\nJohan Greger Aulstad er jusprofessor ved UiT (Universitetet i Troms\u00f8). Aulstad er betalt av staten for \u00e5 gj\u00f8re sin jobb. Som i de fleste lover i Norge finnes det smutthull ogs\u00e5 i eierseksjonsloven. Smutthullene er store. Johan Greger Aulstads utleievirksomhet er sannsynligvis ikke ulovlig, slik loven er \u00e5 forst\u00e5 i dag.  \nMen nettopp derfor \u00f8nsker vi \u00e5 forandre p\u00e5 loven. Vi tror ikke de som skrev loven hadde intensjoner om at den skulle fungere slik det viser seg at den gj\u00f8r.\n\n\u00abHyblifisering\u00bb ble ikke dr\u00f8ftet i offentlig utvalg\n\nH\u00f8ringsutvalgets leder, Christian Fr. Wyller, sorenskriver i Stavanger - svarte slik p\u00e5 et direkte sp\u00f8rsm\u00e5l fra styreleder i Vestli Vel om hvorvidt utvalget hadde behandlet \u00abhyblifisering\u00bb av seksjoner: \u00ab Nei, dette har vi ikke diskutert\u00bb.\n\nJohan Aulstad sier i sitt innlegg at han ikke forventer et h\u00f8yt saklighetsniv\u00e5 i media, n\u00e5r han f\u00e5r en betegnelse fra dyreverden, nemlig \u00abbolighai\u00bb. Dette kommer fra en mann som har sendt et 11 siders brev til Vestliplat\u00e5et sameie hvor vi har hentet 3 sitater som lyder slik:  \n\u00ab....Det spiller ingen rolle hva slags oppfatning styremedlemmene i Vestliplat\u00e5et boligsameie har oppi hodene sine.\u00bb  \n\u00ab... mentalt tilbakest\u00e5ende eller bevist uredelige. Alle med mer enn en halv hjerne klarer... \u00a0\u00ab  \n\u00ab...tydeligvis har \u00e5 gj\u00f8re med et usedvanlig vettl\u00f8st og usosialt styre.\u00bb\n\nVi har mange flere sitater fra jusprofessoren - i brev og mailer til en rekke sameiestyrer p\u00e5 Vestli. Vi beh\u00f8ver vel neppe fortelle dere at vi synes Johan Greger Aulstad kaster stein i glasshus.\n\nDe av dere som har lest hans innlegg i Akers Avis (og n\u00e5 sist en forkortet utgave i Aftenposten), vil se at han tar opp mange omdiskuterte punkter og b\u00f8yer disse i sin fav\u00f8r. Vi skal forholde oss saklig slik vi har gjort hele tiden.\n\nAulstad nevner parkering som et punkt. Han p\u00e5st\u00e5r at hans utleievirksomhet ikke skaper parkeringsproblemer. Han p\u00e5st\u00e5r at parkering er et storbyproblem.\n\nDa man bygde Fossumhagen fikk man lov til \u00e5 bygge med 0,9 biloppstillingsplasser pr leilighet. P\u00e5 Stovner generelt har vi 1,5 biloppstillingsplasser per bolig, og dette er h\u00f8yt p\u00e5 landsbasis. I Nittedal kommune m\u00e5 man ha 1,5 biloppstillingsplasser pr boenhet.\n\n### En av de st\u00f8rste bolighaiene\n\nAulstad derimot mener at han og hans virksomhet ikke skaper noe problem. Han innr\u00f8mmer at han har opp til 9 beboere pr leilighet og vi vet enkelte andre har 16 beboere med 16 biler. Er ikke den slags overbefolkning et problem? V\u00e5rt svar er: Det er et problem som skapes av boligspekulantene som deler opp seksjoner i sm\u00e5 hybler. Aulstad er blant de st\u00f8rste bolighaiene \u2013 og han skriver det selv i avisen\\!\\!\n\nParkering er ikke det eneste omr\u00e5de det er dimensjoneringsproblemer p\u00e5. S\u00f8ppel og vann er andre omr\u00e5der. Da Selvaag bygget Vestli, ble omr\u00e5det fordelt etter et tildelingsprinsipp. Vi \u00f8nsker vel neppe de tilstandene igjen, men som Selvaag fortalte p\u00e5 folkem\u00f8tet er Vestli bygd for at hver beboer skal ha ca. 25 kvm.  \nVann/kloakk og renovasjon er bygd etter samme mal.\n\n### Frekkhetens store n\u00e5degaver\\!\n\nAulstad er flink til \u00e5 snu p\u00e5 reglene. Men i motsetning til allmenn oppfatning av hvordan en jusprofessor b\u00f8r arbeide og fungere, finner Aulstad sin vei for \u00e5 rettferdiggj\u00f8re sine handlinger. Han mener for eksempel at det b\u00f8r forbys at 1 til 2 mennesker skal kunne bo p\u00e5 140 kvm. Det vil jo si at et flertall av boliger i Norge, b\u00f8r forbys. De fleste i Norge bor faktisk enn\u00e5 i eneboliger eller lignende med en flate p\u00e5 over 140kvm. Alt dette for \u00e5 st\u00e5 i et bedre lys blant leserne.\n\nI tillegg er han s\u00e5 frekk at han i sin artikkel anbefaler \u00abde etniske nordmenn over 50 \u00e5r p\u00e5 Stovner \u00e5 flytte\\! De har mulighet til \u00e5 skaffe seg borettslagsbolig, dersom de vil bo et sted hvor styret kan sette begrensninger p\u00e5 utleie, foresl\u00e5r professor Aulstad.\n\nVi synes oppriktig synd p\u00e5 hans studenter, som trolig holder et betydelig h\u00f8yere saklighetsniv\u00e5 i sine skriftlige fremstillinger\\! De har neppe sv\u00e6rt mye p\u00e5 l\u00e6re av professoren.\n\nN\u00e5 m\u00e5 han imidlertid innse at spekulantenes sak ganske snart er tapt p\u00e5 boligmarkedet, hva eierseksjoner ang\u00e5r. Han og hans likesinnede m\u00e5 finne andre, kanskje mer kompliserte m\u00e5ter \u00e5 tjene penger p\u00e5\\!\n\n### Ogs\u00e5 innvandrere er bekymret\\!\n\nSom leder i Vestli Vel snakker jeg med mange mennesker ogs\u00e5 innvandrere. De har de samme bekymringene som etniske nordmenn, n\u00e5r det gjelder oppdeling av leiligheter til hybelhus.\n\nFor det andre det bygges for f\u00e5 nye boliger i Norge. Dette er nok mye av grunnen til at boligspekulanter som Aulstad kan f\u00e5 enorme inntekter ut av en leilighet.\n\nS\u00e5 avslutter den saklige mannen sitt innlegg med sp\u00f8rsm\u00e5l om etnisk norske over 50 \u00e5r p\u00e5 Stovner skal p\u00e5 bo i et n\u00e6rmilj\u00f8 med velstelte blomster kasser og ingen fremmede fjes. V\u00e5rt svar er helt klart JA.\n\nAlle skal kunne bo i et velstelt nabolag der folk kjenner hverandre og snakker sammen p\u00e5 tvers av alder og etnisitet. Det er det som er et godt bomilj\u00f8 Hr Aulstad.\n\n### Stortinget m\u00e5 ta denne ballen\\!\n\nUtfordringen g\u00e5r n\u00e5 fra folkem\u00f8tet og tusener av andre i norske bysamfunn hvor eierseksjonsboliger forekommer \u2013 til de folkevalgte p\u00e5 Stortinget:\n\nVedta lovendringer som effektivt hindrer spekulasjon og overbefolkning i enkeltleiligheter. Det sier seg selv at dette er en praksis som ikke kan f\u00e5 fortsette\\!\n\nHr Aulstad kj\u00f8per gjerne en leilighet som normalt leies ut til 15.000 for 110 kvm. Han deler den opp og drar inn 45-60.000 p\u00e5 den samme leiligheten. Hvis Hr Aulstad faktisk mener at han \u00abredder\u00bb folk, kunne han satt ned leieprisen s\u00e5 totalen for leiligheten er 15.000 og delt det p\u00e5 de som bor der. HVORFOR GJ\u00d8R HAN IKKE DET?\n\nNEI, folkens. La dere ikke lure av Hr Aulstad og hans stadig \u00f8kende skare av likesinnede spekulanter. De kj\u00f8per opp og deler opp for \u00e5 tjene mest mulig inn p\u00e5 egen bankkonto uten en tanke p\u00e5 de vanskeligstilte. Hr Aulstad er IKKE v\u00e5r tids Robin Hood.\n\n## N\u00f8kkelord\n\n  - bolighaier\n  - boligspekulanter\n  - vestli vel\n\n\n\n\n## Oslo kommune kj\u00f8per opp Hafslund\n\nOslo kommune har kj\u00f8pt Hafslunds str\u00f8mnett og kraftproduksjon. Raymond Johansen (Ap) kaller det for den st\u00f8rste krafttransaksjonen gjennomf\u00f8rt i Norge noensinne.\n\n\n\n## Ny turvei med bekk og belysning\n\nDet blir ny bekk, turvei og belysning p\u00e5 Rommensletta. F\u00f8rste tak med gravemaskinen er allerede tatt \u2013 og alt skal st\u00e5 klart til h\u00f8sten 2017. Hovedm\u00e5let er \u00e5 rense overvannet som siver inn til s\u00f8ppelfyllingen under sletta.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c4abbda-d153-4def-bf1e-3a0bea8be08c"}
+{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2010/09/smakort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:27Z", "text": "\n\n## mandag\n\n### Sm\u00e5kort\n\nI sommer har det v\u00e6rt en del begivenheter som krever sitt kort. Men grunnet tidsn\u00f8d og travle tider, s\u00e5 har jeg mang en gang valgt en liten utgave av kortet - med den oppdagelsen at det kan v\u00e6re like tidkrevende som normalt store kort..\n\n  \nDet f\u00f8rste kortet blei gitt til ei gave av en onkel som plutselig var kommet til sine f\u00f8rste 70. Motivet er ikke ment som en allusjon til en barndom som lengst er forbi, men heller en hyllest til en fyr som i ung alder valgte \u00e5 flagge heimen og leve et annerledes-liv i USA med motorveier og fastfood (fra den tida det\u00a0faktisk var en forskjell mellom Norge og USA). Motivet er et klistremerke som er\u00a0stifta fast p\u00e5 et lysebl\u00e5tt og m\u00f8rkebl\u00e5tt panel. Bak har jeg festa et bredt b\u00e5nd\u00a0fra\u00a0Nille.\u00a0Blomsten er bestil hos en forhandler i USA.\n\n  \n\nKort nr. 2 kom til i en anledning d\u00e5p. Jeg synes ofte det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 lage kort fordi de i all sin nuppelighet g\u00e5r litt p\u00e5 tvers av hva jeg faktisk liker\u00a0\u00e5 lage. S\u00e5 da jeg begav meg utp\u00e5 dette kortet, s\u00e5 var det med tanke p\u00e5 \u00e5 lage noe annerledes - og derfor blei fargevalget noe spesielt med tanke p\u00e5 at det var et spedbarn som skulle ha det. Aller f\u00f8rst gj\u00f8v jeg p\u00e5 en ferdigprodusert tag med Distress \"Stormy Sky\" p\u00e5 kantene. Deretter festa fly-tagen p\u00e5 et m\u00f8nsterpanel og reiv av kanten nederst. S\u00e5 festa jeg det igjen p\u00e5 et helt gult kartongpanel. Pynten blei et hjerte fra en puncher som jeg festa med stift. Knappa er fra det ber\u00f8mmelige, amerikanske d\u00f8dsboet (som lukta deretter...) jeg kom over p\u00e5 ebay. Knappene er n\u00e5 vaska og brukes stadig p\u00e5 prosjekter. Her har jeg bare limt en\u00a0liten, bl\u00e5\u00a0knapp opp\u00e5 en litt st\u00f8rre, gul knapp. Deretter blei navnet p\u00e5 kn\u00f8ttet skrevet nederst - og jeg endte opp med et litt\u00a0utradisjonelt d\u00e5pskort.\n\n\u00a0\u00a0\n## LinkWithin\n\n## Bloggforfatteren sj\u00f8l\n\n## Dette glor jeg p\u00e5:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a50fd333-67bd-4ab5-80ac-02dff3c02c71"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/spania/valencia/hotel-silken-puerta-de-valencia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:55Z", "text": "# Hotel Silken Puerta de Valencia\n\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nHotel Silken Puerta de Valencia befinner seg i Gamlebyen \u2013 sentrum-omr\u00e5det i Valencia, med forbindelse til flyplassen, n\u00e6r Palau de la Musica, Valencia r\u00e5dhus og La Fe-sykehuset. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Kunst- og vitenskapsbyen og Dronning Sofia kunstpalass.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nRestauranten p\u00e5 Hotel Silken Puerta de Valencia serverer frokost, lunsj og middag. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Dette hotellet serverer frokostbuff\u00e9 p\u00e5 hverdagene (mot et tillegg). Dette 4-stjerners hotellet har et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og tilbyr sm\u00e5 m\u00f8terom og luksustransport-/limousintjeneste. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene, og dette hotellet har en PC-stasjon. Dette Valencia-hotellet har 6 m\u00f8terom. Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en kaffebar/kaf\u00e9, flerspr\u00e5klig personale og vaskeritjenester. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 157 gjesterommene p\u00e5 Hotel Silken Puerta de Valencia har air conditioning, minibar og safe med plass til b\u00e6rbar datamaskin. Badet har badekar eller dusj, designertoalettartikler, badek\u00e5per og h\u00e5rf\u00f8ner. Bruk av wi-fi er gratis. Gjesterommene har gratis aviser. TV-en har parabol. Rommene har ogs\u00e5 strykejern/-brett. Det tilbys sengeoppredning p\u00e5 kvelden, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06c2095d-2dfa-4cc2-955e-950f99c6c4c2"}
+{"url": "http://penelopebokhandel.no/tag/eventyr/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:45Z", "text": "# eventyr\n\n# Oyoyoy se her\\!\n\nPosted on mars 29, 2016mars 21, 2016 by Admin\nTarzan er tilbake, bedre enn noen gang :-O\n\n# Husker dere denne?\n\nPosted on oktober 30, 2015oktober 15, 2015 by Admin\n\nHusker dere denne filmen fra 1995. I dag fikk barna se denne, i h\u00e5p om at deres interesse for b\u00f8ker vil \u00f8ke \ud83d\ude09 Ja og s\u00e5 trengte de \u00e5 ha en kose dag, og da passa fredag bra \ud83d\ude00 \u00a0\n\n# Som et eventyr\\!\n\nPosted on august 7, 2015august 16, 2015 by Admin\n\nKroatsia og Split var et eventyr. Det var hele tiden noe nytt \u00e5 se p\u00e5 og \u00e5 h\u00f8re om. Jeg har storkoset meg der. Jeg fant denne videoen p\u00e5 vei ned dit som er fakta og historie video om Split. Kanskje vil den f\u00e5 deg ogs\u00e5 til \u00e5 bli sulten p\u00e5 \u00e5 oppleve den fantastiske lille byen\n\n# B\u00f8ker, magasiner og mer\\!\n\nVelkommen til bokbloggen som inneholder alt fra bokanmeldelser til innlegg om forfattere, reisemagasiner og annen l\u00e6rdom knyttet til v\u00e5re ymse informasjonskilder som ogs\u00e5 inneb\u00e6rer internett\\! Skal du p\u00e5 ferie og lurer p\u00e5 hvilken bok du skal ta med deg p\u00e5 flyet, i sofakroken eller p\u00e5 hytta? Ta en titt p\u00e5 v\u00e5r bokblogg og la deg inspirere\\! Her skrives ogs\u00e5 innlegg om ting og tang vi leser om i aviser, magasiner og her deler vi ogs\u00e5 opplevelser vi har hatt knyttet til spennende b\u00f8ker og interessant informasjon vi har kommet over. Velkommen skal du v\u00e6re\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb637fbf-d563-435b-b128-652b242f2f4d"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mat/article743665.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00253-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:16Z", "text": "## Selger s\u00e5 det skvulper\n\n### H\u00f8yere kulinarisk bevissthet er \u00e9n av forklaringene p\u00e5 at vinsalget g\u00e5r s\u00e5 det skvulper. Folkehelseinstituttet advarer mot stigende alkoholforbruk.\n\nOppdatert 13.3.12\n\nPublisert 18.7.07\n\n\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n#### Lar du urtene bare st\u00e5 slik?\n\nDa b\u00f8r du sjekke ut disse \u00e5tte urte-triksene.\n\n\\- Jeg drikker mest vin. \u00d8l legger du bare p\u00e5 deg av, sier l\u00e6rerstudent Marte Fjeld (20), som nyter en etterlengtet \u00f8stlandssommerdag sammen med moren Anja.  \n  \nHun er ikke alene om oppfatningen. Omsetningen av vin har n\u00e6r doblet seg i Norge i l\u00f8pet av ti \u00e5r. F\u00f8rste kvartal 2007 steg den med ytterligere 13 prosent, m\u00e5lt mot samme periode i fjor.  \n  \n**Kontinentale vaner**  \n  \nAnne Zondag, kvinnen bak hovedfagsavhandlingen \"Norske drikkevaner\", kobler \u00f8kningen til st\u00f8rre kulinarisk interesse.  \n  \n\\- Ett funn er at variasjon i mat f\u00f8rer med seg variasjon i drikke. Det at folk blir mer kresne i matveien, leder til hyppigere alkoholforbruk, sier hun.  \n  \nH\u00f8yere bevisshet er ikke n\u00f8dvendigvis av det gode, if\u00f8lge Zondag.  \n  \n\\- Hvis kontinentale vaner kommer p\u00e5 toppen av den norske helgefylla, kan det bli katastrofalt, sier hun.  \n  \n**\"Alle\" drikker vin**  \n  \nMatskribent Andreas Viestads inntrykk er at \"alle\" er vindrikkere i dag.  \n  \n\\- Men det er stor forskjell p\u00e5 vindrikkere. P\u00e5 Polet tilbys 10.000 forskjellige viner. Under 50 av dem representerer halvparten av salget, sier han.  \n  \nSelv om han er postitiv til at Ola er \"mindre engstelig\" overfor vin, er Viestad usikker p\u00e5 forbruksm\u00f8nsteret.  \n  \n\\- N\u00e5r nordmenn h\u00f8rer lyden av flaske som \u00e5pnes, slutter de gjerne ikke f\u00f8r den er ferdig oppdrukket. \"Ett\" glass blir gjerne som den \"ene\" kaffekoppen i kantina, alts\u00e5 med flere runder p\u00e5fyll.  \n  \n**Generasjonsbetinget**  \n  \nApropos mener representanter for restaurantbransjen at fenomenet er generasjonsbetinget.  \n  \n\\- De som n\u00e5 er 70-80 har aldri drukket vin. I andre enden begynner de unge \u00e5 drikke vin med en gang. Det blir hele tida naturlig p\u00e5fyll av vindrikkere, sier restaurat\u00f8r Toralf B\u00f8lgen.  \n  \nMens det ble omsatt 15 millioner liter vin fra januar til april i \u00e5r, l\u00e5 fjor\u00e5rstotalen p\u00e5 63 millioner liter. Tendensen er at salget tar seg opp om h\u00f8sten.  \n  \n\\- Jeg ser ingen fare ved det, bortsett fra at noen ikke greier hanskes med alkohol. Slik har det alltid v\u00e6rt, sier B\u00f8lgen.  \n  \nAdvarer  \n  \nM\u00e5lt i ren alkohol drakk hver voksne innbygger 1,47 liter i f\u00f8rste kvartal. Det er 0,15 liter mer enn tilsvarende periode i 2006. Statistisk sentralbyr\u00e5 setter veksten i sammenheng med p\u00e5skens plassering.  \n  \n\\- Vi kan ikke si at dette skyldes h\u00f8ytiden, men det synes veldig klart at den har hatt stor betydning, sier r\u00e5dgiver Solveig Nyg\u00e5rdseter, som bekrefter at vin har \u00f8kt mest de siste \u00e5rene.  \n  \nNasjonalt folkehelseinstitutt advarer mot stigende alkoholforbruk som s\u00e5dan.  \n  \n\\- De store konsekvensene er leverskader, alkoholisme og skader for\u00e5rsaket i alkoholrus, sier overlege Liliana Bachs ved Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning.  \n  \n**- Kj\u00f8p dyrt**  \n  \nViestad r\u00e5d til forbrukere er \u00e5 kj\u00f8pe viner som strengt tatt er i dyreste laget.  \n  \n\\- Mer komplekse og interessante typer gj\u00f8r at det blir mer \u00e5 sitte og prate med enn \u00e5 b\u00e6lme. Mange av dem vil ogs\u00e5 t\u00e5le \u00e5 st\u00e5 et par dager p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken eller i kj\u00f8leskapet.  \n  \nHan trenger ikke bekymre seg for familien Fjeld.  \n  \n\\- Jeg synes det er greit at hun koser seg litt. Det er viktig \u00e5 kunne kose seg med vinen, sier Anja henvendt til datteren Marte.  \n  \n\\- Mamma skal nok f\u00f8lge med. Vi f\u00f8lger med hverandre, vi.  \n  \n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c9ae9aa-3543-4ada-ac41-a27891719394"}
+{"url": "http://blikk.no/index.php/2017/03/28/hatkrimgruppa-bestar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:15Z", "text": "F\u00f8rstebetjent ved hatkrimgruppa ved Manglerud politistasjon Monica Lillebakken og Oda Karterud, fagansvarlig jurist. Foto: Helle Aasand.\n\n# Hatkrimgruppa best\u00e5r\n\n Reidar Engesbak**28. mars 2017\n\nDet ble **sterke reaksjoner** da nyheten kom. Oslo politidistrikt ville legge ned en rekke spesialenheter som f\u00f8lge av politireformen. En av spesialenhetene var hatkrimgruppa ved Manglerud politistasjon.\n\nHatkrimgruppa ved Manglerud politistasjon i Oslo ble opprettet 1. september 2014 og blir ledet av f\u00f8rstebetjent Monica Lillebakken og et team p\u00e5 fire etterforskere. Opprinnelig var det to etterforskere, men gruppa ble utvidet med ytterligere to etterforskere i 2015. En jurist med hatkriminalitet som fagansvar er ogs\u00e5 tilknyttet gruppa.\n\nFra starten og ut 2015 bidro hatkrimgruppa til en dobling i antall anmeldelser for hatkriminalitet i Oslo. Gruppa etterforsker saker som omhandler hatkriminalitet, og jobber samtidig med \u00e5 \u00f8ke kompetansen p\u00e5 feltet, blant annet gjennom samarbeid med FRIs Rosa kompetanse og Skeiv Verden, samt foredrag for ulike organisasjoner og tilstedev\u00e6relse p\u00e5 festivaler som Oslo Pride og Melafestivalen.\n\n**Fagmilj\u00f8et p\u00e5 Manglerud best\u00e5r**  \nPolitimester Hans Sverre Sj\u00f8vold sier i en kommentar til Blikk Nett at det aldri var Oslo politidistrikts intensjon \u00e5 legge ned hatkrimgruppa.  \n\u2013 Hatkrimgruppa ved Manglerud politistasjon har aldri v\u00e6rt nedlagt. Det er viktig for meg \u00e5 presisere, sier Sj\u00f8vold.\n\nPolitimesteren har registrert reaksjonene i etterkant av nyheten om nedleggelse,  \n\u2013 Det ble mye oppmerksomhet rundt dette, men det har aldri v\u00e6rt snakk om at vi ikke skal fortsette \u00e5 jobbe med hatkriminalitet ved Manglerud politistasjon. Det arbeidet vil fortsette.\n\nSkeiv Verden, FRI og Rosa kompetanse var blant brukerorganisasjonene som reagerte p\u00e5 nyheten.  \n\u2013 Det kom mange reaksjoner\u00a0 og vi har h\u00f8rt hva brukerorganisasjonene sier. Men som sagt, s\u00e5 har det aldri v\u00e6rt en del av planen \u00e5 slutte \u00e5 jobbe med hatkriminalitet. Vil vil s\u00f8rge for at det fortsatt skal v\u00e6re et fagmilj\u00f8 som jobber med disse sakene ved Manglerud politistasjon, sier Hans Sverre Sj\u00f8vold til Blikk Nett.\n\n**\u00d8nsker nasjonal hatkrimgruppe  \n**Hos Skeiv Verden blir nyheten godt mottatt.  \n\u2013 Det er veldig gledelige nyheter at politimesteren n\u00e5 snur i denne saken. Det er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med satsingen p\u00e5 hatkriminalitet fra b\u00e5de regjering og riksadvokaten, sier Susanne Demou \u00d8vergaard i Skeiv Verden.\n\nSkeiv Verden har gode erfaringer med hatkrimgruppa og opplever enheten som dedikert til arbeidet mot hatkriminalitet.  \n\u2013 At spesialenheten ikke legges ned betyr at vi kan fortsette det viktige samarbeidet vi har etablert med hatkrimgruppa. Samtidig viser dette oss hvor s\u00e5rbare de er, og det er en p\u00e5minnelse om at vi ogs\u00e5 har et ansvar for \u00e5 synliggj\u00f8re det viktige arbeid de gj\u00f8r slik at vi ikke mister dem, sier Demou \u00d8vergaard til Blikk Nett.\n\nDagen i dag ser Skeiv Verden p\u00e5 som en seier. Men Skeiv Verden vil ha mer.  \n\u2013 S\u00f8kelyset p\u00e5 hatkriminalitet m\u00e5 l\u00f8ftes og denne spesialenheten b\u00f8r bli en nasjonal hatkrimgruppe, sier Susanne Demou \u00d8vergaard.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70eec045-cf45-42c8-b155-9d62cef75640"}
+{"url": "http://docplayer.me/2586636-Prisgunstige-tomter-i-gottas-feltet-fortsatt-noen-ledige-bo-landlig-til-men-samtidig-sentralt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00271-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:31Z", "text": "# Prisgunstige tomter i Gott\u00e5s-feltet, fortsatt noen ledige... Bo landlig til, men samtidig sentralt\\!\n\n1 Prisgunstige tomter i Gott\u00e5s-feltet, fortsatt noen ledige... Bo landlig til, men samtidig sentralt\\!\n\n\n\n2 \u00c5 bo p\u00e5 Ronglan\\! Ei trivelig bygd s\u00f8r i Levanger kommune. Kort vei til det meste. M\u00e5 du pendle til jobb, kan du velge selv om du vil reise med bil, buss eller tog... Gott\u00e5s boligfelt har fortsatt prisgunstige tomter til salgs. Her bor du landlig. Ronglan har et aktivt hestemilj\u00f8, teatermilj\u00f8 og idrettsmilj\u00f8. Tenk, her kan du spenne p\u00e5 deg skiene rett utenfor din egen d\u00f8r, deilig og fritt. P\u00e5 Tuv oppvekstsenter kan vi skilte med barnehageplasser til alle som s\u00f8ker, garantert plass innen 6 mnd. Barnehagen og skolen ligger i samme bygget, dette gj\u00f8r overgangen mye tryggere for barna. P\u00e5 skolen blir alle elevene sett, og tatt godt vare p\u00e5. Her har vi ogs\u00e5 ballbinge, noe som er veldig popul\u00e6rt\\! Velkommen til bygda v\u00e5r\\! 10 min til Levanger sentrum 10 min til Innherred sykehus 9 min til Magneten 5 min til dagligvarebutikk 30 min til V\u00e6rnes 50 min til Trondheim 1,5 time til Oslo 2,5 time til London\n\n\n\n\n\n4 Tuv oppvekstsenter en ressurs og aktivitetssenter i lokalsamfunnet. Avd. barnehage \u00c5pningstid: Vi holder til i sokkelen til Tuv skole, og har et n\u00e6rt samarbeid med skolen. Dette gj\u00f8r overgangen lettere for barna. Vi har tilgang til alle skolens fasiliteter som: gymsal, sl\u00f8ydsal, mediatek og uteomr\u00e5de. Det er ekstra trygt \u00e5 kunne m\u00f8te s\u00f8sken p\u00e5 skolen/sfo bl.a. i uteleiken. Sammen med skolen har vi felles sangstund, adventsamlinger og 17.mai. Barnehagen v\u00e5r er meget brukertilpasset vi organiserer etter s\u00f8kermengde/ st\u00f8rrelse p\u00e5 barnegruppa. Alle f\u00e5r plass etter hovedopptaket i april. S\u00f8kere etter dette, garanteres plass innen \u00bd \u00e5r. Barnehagen inviterer jevnlig til foreldrekaffe da f\u00e5r foreldrene m\u00f8te andre foreldre i bygda. Vi tar barns medvirkning p\u00e5 alvor, og bestemmer ikke tema/prosjekt lang tid i forveien. Vi tar alltid utgangspunkt i barnas interesser og behov ut fra det blir temaene valgt. Alle prosjekt blir dokumentert med foto, tegninger osv. Sundt kosthold med masse frukt og hjemmebakt br\u00f8d preger hverdagen p\u00e5 Tuv. Barnehagen har 2 omr\u00e5der i v\u00e5rt n\u00e6rmilj\u00f8 Asphaugen og gapahuken bak helleristningene. Kontakt: styrer Hege Valstad tlf / Avd. skole - bare en trapp opp... Den f\u00f8rste skolen p\u00e5 Tuv ble bygd i 1921, dagens bygg i Godkjent ventilasjonsanlegg, tilfredsstiller alle krav\n\n\n\n\n\n6 Fiskegjengen Vi driver kristent barnearbeid som er tilsluttet Norsk S\u00f8ndagsskoleforbund. Ca. 90% av barna p\u00e5 Ronglan er d\u00f8pt og ser p\u00e5 dette arbeidet som en del av trosoppl\u00e6ringen til den Norske Kirke. Hver annen fredag m\u00f8tes barn i alderen fra 3-12 \u00e5r. Vi har bibelkunskap, leiker, ulike aktiviteter ute eller inne, formingsaktiviteter, mat og noen ganger utloddning. Vi er flere ledere i Fiskegjengen, s\u00e5 formidlingen og aktivitetene skjer i aldersbestemte grupper. Leder: Anna Marie Skei Nydal Ronglan 4H 4H er en landsomfattende organisasjon for ungdom i alderen \u00e5r og vi arbeider etter mottoet \u00e5 l\u00e6re ved \u00e5 gj\u00f8re. Form\u00e5let er \u00e5 utvikle en arbeidsglad og samfunnsengasjert ungdom. 4H er god organisasjonsop- pl\u00e6ring. Som 4Hmedlem velger du hver \u00e5r et praktisk 4H-prosjekt som du arbeider med gjennom \u00e5ret. Som medlem i Ronglan 4H f\u00e5r du i tillegg v\u00e6re med p\u00e5: Medlemsm\u00f8ter 1 gang i m\u00e5neden, volleyballtreninger, leirer, Kurs, turer, filmkveld, bowling, sykkelturer, dropskoking og juleverksted. Bli med\\! Mer info: Kontakt r\u00e5dgiver Ingebj\u00f8rg Veie tlf\n\n\n\n7 Ronglan Teaterlag Restartet i 2007 med mye nytt og ungt mannskap. Kulturarbeidet p\u00e5 Tuv har v\u00e6rt meget godt og vi har rekruttert flere gode skuespillere derfra. I tillegg har vi f\u00e5tt noen med oppl\u00e6ring i teknisk lyd-og lystyring. Samarbeidet med Tuv gjennom kulturforumet har derfor fungert godt. Bli med i Ronglan Teaterlag. Sosialt, arti og utfordrende\\! Leder: Frode Leira :) Ronglan sanitetsforening Norske kvinners sanitetsforening er Norges st\u00f8rste kvinneorganisasjon. Vi st\u00f8tter: Forskning p\u00e5 kvinnehelse, gir utsatte barn store dager, fremmer likestilling, omsorgsberedskapsgrupper, solidaritetsarbeid i Etiopia, skaper integrering, er mot tvangsekteskap, og styrker unge jenters selvtillit. I Rongan Sanitetsforening er vi 40 medlemmer, derav ca. 15 aktive. Vi m\u00f8tes hver andre m\u00e5ned p\u00e5 Tuv skole. Lokale aktiviteter: Tett samarbeid med Tuv skole med b\u00e5de \u00f8konomisk st\u00f8tte, pluss servering av frokost og lunsj. Loddsalg og basar til inntektfor \u00e5 st\u00f8tte opp om ting b\u00e5de lokalt og sentralt. \u00d8konomisk st\u00f8tte til Ronglan samfunnshus. Halloweenfest for 3-7 klasse p\u00e5 Tuv skole. Bli med og hjelp oss \u00e5 jobbe for et bedre n\u00e6rmilj\u00f8 for alle p\u00e5 Ronglan\\!\n\n\n\n8 Ronglan Idrettslag - et aktivt lag p\u00e5 bygda\\! Etablert Best\u00e5r i dag av hovedstyre og 7 aktive grupper. Idrettslaget drives av frivillig engasjement og innsats fra bygdas befolkning. Et flott bidrag til samh\u00f8righet i n\u00e6rmilj\u00f8et. Idrettsskolen: For barn fra 5-12 \u00e5r. Hver tirsdag m\u00f8tes vi til ulike aktiviteter, alt etter \u00e5rstid. F.eks: Balleik i ballbingen p\u00e5 Tuv, sykkelaktivitet, orientering, tradisjonsleiker, tur til Jonasplassen, aktiviteter i Tuv gymsal, sv\u00f8mming, skileik, aking eller hundekj\u00f8ring Skigruppa: Skitrening i lysl\u00f8ypa p\u00e5 Ronglan i samarbeid med Ekne IL. Arrangement: Poengrenn/skileik i lysl\u00f8ypa, \u00e5rlig skisamling med overnatting p\u00e5 Vulusj\u00f8en, et renn i Levangerkarusellen, Ronglanmesterskap for voksne. H\u00e5ndballgruppa: Samarbeider med Ekne IL. Stiller for tiden med 4 lag: J 14, J 8/9 \u00e5r og 2 lag G 8/9 \u00e5r. Deltar i flere turneringer og cuper. Trimgruppa: Arrangerer trivelige turer i n\u00e6rmilj\u00f8et, som f.eks. tur til Karbua og sykkeltur til Hammervatnet. \u00c5rlig topptur til V\u00e5tt\u00e5berget arrangeres i samarbeid med Ekne IL. Det legges ogs\u00e5 til rette for idrettsmerkepr\u00f8vetaking i regi av gruppa. Aina Bj\u00f8rnback Trygt og godt for liten og stor\\!\n\n\n\n ved Os skole.\") Informasjon om SKOLEFRITIDSORDNINGEN (SFO) ved Os skole. Ordningen gjelder for elever i 1. t.o.m. 4. trinn. Det finnes igjen sentrale forskrifter om hvordan det skal v\u00e6re, men organiseres etter lokale\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec88a809-63ab-4a69-8dd3-6d7ffd092b2f"}
+{"url": "http://serienett.no/2017/02/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00498-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:24Z", "text": "## Kollektivet i stive permer\n\n\n\n**To veletablerte humorblader har p\u00e5 kort tid kunngjort endringer b\u00e5de i utgivelsesfrekvens og format.\u00a0** **Sist uke skrev vi om hvordan Rocky g\u00e5r over til kvartalsvise utgivelser og tjukkere nummer. Men nesten samtidig gikk Kollektivet over til annen hver m\u00e5ned-utgivelser i magasinformat, med albumpermer.**\n\nTorbj\u00f8rn Lien sier selv i en innledende kommentar at \u00abi min alder er det viktig \u00e5 ikke bare sitte inne og tegne hele dagen.\u00bb Muligens er det ogs\u00e5 andre \u00e5rsaker til endringen, men vi godtar den offisielle begrunnelsen.\n\nHvordan det n\u00e5 enn har seg, s\u00e5 har *Kollektivet* g\u00e5tt over til magasinformat uten at innholdet i f\u00f8rste omgang har endret seg s\u00e6rlig. Men en liten godbit har Lien satt av til dette nummeret: \u00abBloopers for Stripe 3010\u00bb, en tresiders meta-historie der Lien tar helt av og leker seg hemningsl\u00f8st med mediet.\u00a0 For \u00f8vrig har hovedserien ikke noen \u00abfrekvens\u00bb i dette nummeret, bare en samling frittst\u00e5ende striper av forholdsvis h\u00f8y kvalitet og med alle figurene godt representert. \u00a0Enn s\u00e5 lenge byr Lien ogs\u00e5 raust p\u00e5 fire nye striper per side over flere sider. I dagens publikasjonsbransje er jo den slags \u00f8dsling med nytt materiale n\u00e6rmest blasfemi\\!\n\nKollektivet er ogs\u00e5 fortsatt de assorterte biseriers blad, med vekt p\u00e5 de nordiske. Dessverre er \u00ab04:00 AM\u00bb ikke lenger med i bladet, riktignok fordi skaperne Mac Ask og Andreas H\u00e5ndlykken m\u00e5tte gi serien en pause for \u00e5 gj\u00f8re ferdig et annet prosjekt. Inn i stedet kommer Mike Millers \u00abEn Salig R\u00f8re\u00bb (Bless This Mess), en typisk post-Wattersonsk stripeserie. B\u00e5de i strek og humor er inspirasjonen fra Tommy & Tiger'n mer enn tydelig. Men streken er stivere, og serien kan ikke sies \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 det jevne. Seriens \u00abTommy\u00bb. Michael, er visst til enhver tid ledsaget av den klassiske klisjeduoen, hans personlige engel og djevel. De tilf\u00f8rer serien sv\u00e6rt lite, s\u00e5 det er like greit at serien faktisk ikke ser ut til \u00e5 bruke dem s\u00e5 mye. Iblant glimter serien til, men det er ikke deres fortjeneste.\n\n\n\nAv biseriene for \u00f8vrig er den subtilt m\u00f8rke \u00abDeath Piglet\u00bb et h\u00f8ydepunkt. Uten ord og med enkle, tjukke streker f\u00e5r den formildet mer enn de fleste seriene i bladet. \u00abWumo\u00bb har jevnt gode poenger, og de mer bisarre aspektene av \u00abM\u00bb holder seg bra enn\u00e5. N\u00e5r det gjelder \u00abSnorre\u00bb s\u00e5 er det, etter s\u00e5 mange \u00e5r, enn\u00e5 ikke alltid like lett \u00e5 se hva Karine Haaland vil med serien. Noen ganger fabler Snorre om trender og opptrer som en intellektuell streber i striper uten poeng. Andre ganger, som i dette nummeret, hengir han seg til ren, uforfalsket slapstick.\n\nBortsett fra formatet er *Kollektivet* alts\u00e5 som f\u00f8r, men en kan h\u00e5pe at det nye magasinformatet vil inspirere til \u00e5 skape en sterkere redaksjonell profil. Magasinformatet, der artikkelstoff og tegneserier i st\u00f8rre grad blandes, blir stadig mer popul\u00e6rt og s\u00e6rlig *Lunch* har gjort suksess her. En skal heller ikke kimse av den nye forbedringen i papirkvaliteten. *Kollektivet* har n\u00e5 blitt bedre b\u00e5de \u00e5 holde i og \u00e5 samle p\u00e5.\n\nKollektivet nr. 1/2017  \n## N\u00e5r verkelegheita fenger\n\n\n\n**Den amerikanske dokumentar-serieskaparen Sarah Glidden vitja Bergen sist helg under litteraturfestivalen \u00abVerden i Bergen\u00bb for \u00e5 snakke om sakprosa i teikneseriar. Serienett snakka med henne etter f\u00f8relesingane.**\n\n*Kva p\u00e5verka deg til \u00e5 spesialisere deg p\u00e5 sakprosa i teikneserieform?*\n\nDet er noko eg berre bevega meg mot, fr\u00e5 \u00e5 gjere memoarseriar og sj\u00f8lvbiografiske teikneseriar. Journalistikk og sakprosa er ganske enkelt det eg er interessert i, eg berre handla ut fr\u00e5 nysgjerrigheit. I dette tilfellet var eg nysgjerrig p\u00e5 korleis journalistikk fungerer i utgangspunktet. S\u00e5 eg laga ei bok om vennene mine, som var journalistar, og f\u00f8lgde dei p\u00e5 et prosjekt som resulterte i denne boka. Ved \u00e5 gjere det, l\u00e6rte eg meir om korleis journalistikk blir utf\u00f8rt, og det blei noko eg begynte \u00e5 gjere sj\u00f8lv. Journalistikk er ei god unnskyldning for \u00e5 f\u00f8lgje si eiga nysgjerrigheit og lage noko p\u00e5 det.\n\nMemoarer og sj\u00f8lvbiografi er i same familien som journalistikk. Du fortel sanninga, skriv og teiknar kva som faktisk skjedde. For meg var det ein grei overgang, for mange av memoarane eg hadde jobba med f\u00f8r, var relaterte til aktuelle hendingar, S\u00e5 det involverte mykje forsking, og mykje studier av det som skjer i verda utanom mitt eige liv.\n\n*Sarah fekk eit slags gjennombrot i teikneseriebransjen med boka \u00abHow to understand Israel in 60 Days or less\u00bb, ei teikneseriebok som f\u00f8rst vart utgjeven p\u00e5 Vertigo/DC i 2010. Denne var basert p\u00e5 hennar observasjonar fr\u00e5 ei \u00abBirthright Israel\u00bb-reise som ho gjennomf\u00f8rte i 2007. Seinare har ho f\u00f8lgt opp denne med hennar hittil mest omfangsrike verk, \u00abRolling Blackouts\u00bb i 2016, om krigen i Syria og Irak.*\n\n*Bortsett fr\u00e5 di j\u00f8diske arv, kva er det som gjer deg interessert i Midtausten?*\n\nEg trur USA er besatt av Midt\u00f8sten; nokon gonger p\u00e5 bekostning av andre stader. Det som skjer i Latin-Amerika, for eksempel\u00a0 \u2013 Sj\u00f8lv om vi har vore veldig politisk involvert i Latin-Amerika i lang tid. Men det er Midtausten media fokuserer p\u00e5. Sj\u00f8lv om eg ikkje hadde vore j\u00f8disk, kjem eg fr\u00e5 ein stad der det er i nyheitene kvar dag. Vi har krigar der, som vi starta, har vi ressursar der som vi gjerne vil utnytte. S\u00e5 det er ein stad og en region som USA har generelt stor interesse av. For meg begynte interessa \u00e5 vekse etter 11. september \\[2001\\]. Vi begynte straks \u00e5 snakke om \u00e5 g\u00e5 til krig. Eg var 21 p\u00e5 den tida, og eigentleg ikkje s\u00e5 veldig med p\u00e5 kva som f\u00f8regjekk. Eg visste ikkje mykje om politikk, og reaksjonen min p\u00e5 angrepet og mediedekkinga av det var: Kva har landet v\u00e5rt gjort Midtausten, kvifor skjer dette? S\u00e5 eg \u00f8nska \u00e5 sj\u00e5 n\u00e6rare p\u00e5 politikken i regionen, og korleis USA har v\u00e6rt involvert der. Du veit, den slags ting som ikkje kjem fram i nyheitene kvar dag, men du treng den konteksten for \u00e5 skj\u00f8ne kva som skjer.\n\n\n\n*Kva gjorde deg interessert i \u00e5 lage teikneseriar i det heile tatt?*\n\nEg har alltid teikna. Eg visste alltid at eg \u00f8nska \u00e5 bli ein slags kunstnar heilt sidan eg var liten, men eg var ikkje heilt sikker p\u00e5 kva slags. N\u00e5 for tida har unge jenter mange fleire teikneseriar som dei kan identifisere seg med. Men d\u00e5 eg vaks opp, var det ikkje mange teikneseriar som ei jente kunne f\u00f8le var laga for henne. Og d\u00e5 snakkar eg ikkje ein gong om \u00abjenteseriar\u00bb.\u00a0 Det fanst gutteseriar, men ikkje kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale teikneseriar. I alle fall var det slik i USA, eg trur det er annleis i Europa. N\u00e5 er det tonnevis, men d\u00e5 eg vaks opp, var det ikkje noko eg syntes var interessant og som eg kunne lage. Eg var ikkje interessert i superheltar, og det var f\u00f8rst p\u00e5 college at eg begynte \u00e5 lese ting som *Maus*, *Persepolis* og arbeider av Joe Sacco, og d\u00e5 skj\u00f8nte eg: Teikneseriar kan handle om alvorlege ting, dei kan handle om det verkelege livet. Ikkje s\u00e5nn \u00e5 forst\u00e5 at eg leste Sacco og tenkte: \u00c5h, det kan eg ogs\u00e5 gjere. Snarare var det s\u00e5nn at eg leste desse seriane, og derifr\u00e5 oppdaga eg arbeider av folk som laga journalbaserte teikneseriar \u2013 som James Kochalka, som laga \u00abAmerican Elf\u00bb, ein dag til dag-teikneserie om sitt eige liv. Det var d\u00e5 jeg sa til meg sj\u00f8lv: Okay, det er kanskje noko eg kan gjere ogs\u00e5. Eg kan lage teikneseriar om livet mitt, om ting fr\u00e5 verkelegheita. Og s\u00e5 det var ikkje f\u00f8r seinare, d\u00e5 eg hadde drive p\u00e5 med dette ei stund, at eg f\u00f8lte eg var klar til \u00e5 handtere meir alvorlege tema.\n\n\n\n*Foruten Sacco og Kochalka, er det nokon du vil framheve som inspirasjonskjelder?*\n\nEg leser faktisk ikkje s\u00e5 mykje teikneseriar, eg leser meir prosa. Og s\u00e5 mange av dei st\u00f8rste p\u00e5verknadene p\u00e5 det arbeidet som eg gjer n\u00e5, er journalistar og forfattarar. David Foster Wallace sitt syn p\u00e5 verda har verkeleg p\u00e5verka meg mykje, berre p\u00e5 grunn av m\u00e5ten han kunne sj\u00e5 ting fr\u00e5 utsida, samstundes som han ogs\u00e5 hadde ein masse empati for menneske, han var ikkje nedlatande.\n\nSaken med journalister er at de ikkje s\u00e5 ofte blir ber\u00f8mte p\u00e5 same m\u00e5ten som t.d. romanforfattarar. Men eg elskar verkeleg god narrativ journalistikk,\u00a0 som arbeidet til Lawrence Wright; han skreiv ei bok om scientologi og ei anna om Al-Qaida. Journalistar som jobbar med veldig kompliserte saker, og gjer dei lettare tilgjengelege for et breitt publikum.\n\n\n\n*Under foredraget p\u00e5 Litteraturhuset, forklarte Glidden korleis ho jobbar n\u00e5r ho er ute i felten: Ho gjer opptak av s\u00e5 mykje som mogeleg, ho teiknar veldig raske skisser n\u00e5r hun er p\u00e5 ein stad der bruk av kamera er avgrensa, og tek elles fotografi av alt. For sj\u00f8lv om streken hennar er forenkla, vil ho at alt skal v\u00e6re attkjenneleg, slik at eit gatehj\u00f8rne i Damaskus, for eksempel, ser likeeins ut i teikneserien som det gjer i verkelegheita.*\n\n*Men n\u00e5r ho kjem heim, med alle sine innspelingar, skisser og bileter, kor g\u00e5r ho derifr\u00e5?*\n\nEg startar med \u00e5 transkribere ting, sj\u00f8lv om eg ikkje transkriberer alt, slik eg gjorde d\u00e5 eg arbeida med *Rolling Blackouts*, men eg g\u00e5r gjennom alle opptak og notater og pr\u00f8ver \u00e5 organisere ting i forskjellige seksjonar, kategorisere referansematerialet. Det er som \u00e5 l\u00f8yse opp ein stor knute. Og det er ikkje alltid berre eitt inngangspunkt, du kan du jobbe med det fr\u00e5 mange forskjellige vinklingar. Du har samla ei materialmengde og pr\u00f8ver \u00e5 oppdage\u00a0kva slags historie du kan f\u00e5 ut av den \u2013 Kva vinklinga di er, og kva universelle tema du kan peike p\u00e5. Eg trur at narrativ sakprosa ikkje berre handlar om den openberre historia; den handlar ogs\u00e5 om andre ting som er meir universelle, den kan r\u00f8re ved andre saker i tillegg til det som du rapporterer.\n\n\n\n*Trur du det er lettare \u00e5 f\u00e5 folks tillit n\u00e5r dei veit at du berre kjem til \u00e5 offentleggjere dei i relativt enkel strek?*\n\nDet er lettare \u00e5 f\u00e5 folks tillit, trur eg, fordi dei ikkje tek deg p\u00e5 alvor \u2013 Kanskje som ein teikneserieskapar, men ogs\u00e5 som ei kvinne. Mange gonger, spesielt n\u00e5r du snakkar med menn, blir dei ikkje s\u00e5 skremt av deg. Du er berre ei dame med ei skissebok, og kanskje trur dei ikkje ein gong at du kjem til \u00e5 publisere dette. S\u00e5 eg har oppdaga at det er lettare \u00e5 komme folk inn p\u00e5 livet og f\u00e5 dei til \u00e5 snakke \u00e6rleg med deg, fordi de ikkje er redde for deg, liksom. Og det er fint, men det ville ogs\u00e5 vere fint \u00e5 f\u00e5 litt respekt nokre gonger.\n\n\n\n*Gliddens neste store prosjekt handlar om klimaendringar :*\n\nDet er framleis i ein ganske tidleg fase, men eg er interessert i \u00e5 gjere eit omfattande arbeid p\u00e5 dette temaet. Eg trur at teikneseriar har evne til \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 legge merke til noko som dei elles kanskje ville ignorert. Det er mange artiklar, bileter og tekst overalt i v\u00e5re dagar, men eit handteikna bilete f\u00e5r framleis folk til \u00e5 stoppe opp, og kanskje det kan lure dei til \u00e5 lese noko. Og eg trur at klimaendringane er, i alle fall heime i USA, noko som folk enten nekter for at skjer, eller dei veit at det skjer, men de \u00f8nskjer ikkje \u00e5 forholde seg til det, fordi det er for stort, for trist eller skremmande. S\u00e5 eg vil bruke teikneseriar til \u00e5 fortelje om korleis det allereie p\u00e5verkar menneske over hele verda. Ogs\u00e5 i USA blir folk allereie fordrive av klimaendringar , stormar og t\u00f8rke.\n\n\u00a0\n## Rocky nettopp n\u00e5 \u2013 en overgang\n\n\n\n**Det er tidens l\u00f8sen, og tidens tegn, at tegneserieheftene endrer utgivelsesfrekvens og til en viss grad utseende for \u00e5 greie seg p\u00e5 markedet. N\u00e5 f\u00f8lger Rocky etter, men begynner \u00e5ret med en siste runde av det gamle formatet.**\n\nFra og med 2017 blir antall utgaver i \u00e5ret redusert til det halve (4-5). Nr. 2/2017 kommer derfor f\u00f8rst ut etter p\u00e5ske; til gjengjeld vil bladet v\u00e6re tjukkere, og kommer ogs\u00e5 til \u00e5 inneholde mer av tittelserien. Det sistnevnte har vi h\u00f8rt f\u00f8r, men l\u00f8ftene om mer Rocky er s\u00e5pass konkrete at vi f\u00e5r stole p\u00e5 dem.\n\nI mellomtida er Inge og Rocky i skogen, for en gangs skyld uten at det er sn\u00f8. Ogs\u00e5 ganske uvanlig er det mye aktivitet denne gangen. Serien er mer visuell enn p\u00e5 lenge, og Inge er like aktiv, b\u00e5de fysisk og i kjeften som seriens hovedperson. \u00a0De sedvanlige lange, spissformulerte samtalene blir avvekslet med mer uforutsigbare og surrealistiske situasjoner. En stripe handler bare om at Inge avbryter Rocky midt i dusjingen for \u00e5 kunngj\u00f8re at han \u00abprater med kattugla\u00bb, f\u00f8r han l\u00f8per ut igjen for \u00e5 lage fuglelyder. Dette er i det hele tatt en litt annerledes leseopplevelse som ikke n\u00f8dvendigvis framkaller mer latter enn vanlig, men som er atskillig mer variert \u2013 ikke minst visuelt, som sagt.\n\n\n\nI sekvensen nevner Rocky p\u00e5 et tidspunkt *Medel-Svensson* (gjennomsnitts-svensken), og som samvittighetsfulle oversetteren han er, kan ikke Dag Gravem unnlate \u00e5 skrive en artikkel for \u00e5 forklare hvorfor han beholdt dette. Og som vanlig velger han \u00e5 utbrodere temaet i en framifr\u00e5 kulturhistorisk artikkel preget av f\u00f8rsteklasses researcharbeid.\n\nStripesekvensen henger ogs\u00e5 sammen med en utstilling som Martin Kellerman \u00e5pnet p\u00e5 Djurg\u00e5rden kort tid f\u00f8r dette bladet kom ut. Skal vi tro den h\u00e5ndfullen med bilder som bladet gjengir, er denne utstillingen absolutt verdt \u00e5 f\u00e5 med seg hvis du er innom Stockholm i \u00e5r.\n\nEllers oppsummerer bladet Rockys jubileumsstipend med en gjennomgang av de seks kandidatseriene, samt en oppfordring om \u00e5 stemme fram din favoritt. I tillegg supplerer bladet dette med \u00e5 intervjue tegneserieredakt\u00f8rene i Dagbladet, VG og Aftenposten; igjen, f\u00f8rsteklasses redaksjonelt arbeid.\n\nGjesteserien er Corto Maltese, n\u00e6rmere bestemt en smakebit fra albumet \u00abKeltiske Ballader\u00bb. Avsnittet er godt valgt, det er handlingsmettet, forklarende, og fungerer bra som en introdusering til albumet. Selvsagt blir det geleidet av en artikkel som presenterer b\u00e5de serien selv om Minuskel sine planer om \u00e5 utgi Corto Maltese komplett. \u00a0Alt vel og bra, og selvsagt fortjener b\u00e5de serien og prosjektet en omtale. \u00a0Men\u2026det er gammelt nytt. Var det en sak de hadde liggende i reserve? S\u00e5 lenge bladet har v\u00e6rt publisert av Strand og Bestselgerforlaget, har Rockys gjesteserier utmerket seg ved at de er presentasjoner enten av nyheter (*kommer snart fra NCP/Jippi/Minuskel e.l.*) eller av kuriositeter (*kommer neppe p\u00e5 norsk, men er verdt \u00e5 sjekke ut, og du kan kj\u00f8pe den svenske eller amerikanske utgaven p\u00e5 Tronsmo*).\n\n\n\nDen typen gjesteserier s\u00f8rget alltid for velkommen variasjon i bladet, og jeg h\u00e5per virkelig at de fortsetter med dette i Rocky etter omleggingen. Og med Dag Gravems artikler, selvsagt.\n\nRocky nr. 1/2017  \nAv Martin Kellerman, med gjesteinnslag av Hugo Pratt  \n## Fr\u00e5 serieskapar til forfattar\n\n\n\n**Laurdag ettermiddag opptr\u00e5dde Lene Ask og den amerikanske teikneseriejournalisten Sarah Glidden saman p\u00e5 Litteraturhuset i Bergen under vignetten \u00abTeikna Sakprosa\u00bb.**\n\nLene Ask har laga fire teikneserieromanar, og tre av desse er til ei viss grad dokumentariske: *Hitler, Jesus og Farfar* (2006), *Da jeg reddet verden* (2009) og *Kj\u00e6re Rikard* (2014). Til liks med Glidden bruker ho ogs\u00e5 fotografi som utgangspunkt n\u00e5r ho lager teikneserieb\u00f8ker. Ho jobba som fotograf f\u00f8r ho oppdaga farfarens hemmelege historie \u2013 Noko som sj\u00f8lvsagt var utgangspunktet for *Hitler, Jesus og Farfar*.\n\n\n\nI ein samtale med b\u00e5de Glidden og Ask kom det ogs\u00e5 fram at dei hadde noko av den same erfaringa n\u00e5r det gjelder \u00e5 vere kvinner som samlar inn materiale med teikneblokk, like gjerne som med kamera. Ho husker fr\u00e5 den gongen ho arbeida med *Da jeg reddet verden*:\n\n\u2013 Eg reiste i Tanzania for \u00e5 gjere eit prosjekt om naudhjelp til kvinner og barn. Vi intervjua kvinner om f\u00f8dsler og omskjering. Eg satt der og tok notater, og var s\u00e5 glad for at eg ikkje trengte \u00e5 ha eit kamera. For det ville \u00f8ydelagt heile situasjonen. Eg kunne berre sitte der og sj\u00e5 p\u00e5 dei, og ikkje f\u00f8le avstand. Viss du tek fram kamera, endrer situasjonen seg heilt. Eg kunne berre vere denne personen som snakka direkte til dei.\n\n\n\nMen *Kj\u00e6re Rikard* er den boka som det oftast blir referert n\u00e5 for tida, og det var ogs\u00e5 den som fekk fokus under Ask sin presentasjon p\u00e5 laurdag. Utgangspunktet var at Lene ville bli misjon\u00e6r d\u00e5 ho var liten. Sidan mista ho trua, men interessa for misjonshistoria behaldt ho. Det f\u00f8rte henne til misjonsarkivet i Stavanger, der ho oppdage ein gamal korrespondanse mellom ein misjon\u00e6r p\u00e5 forlenga kallreise i Madagaskar, og sonen hans som m\u00e5tte bu p\u00e5 ein barneheim medan han var utanlands.  \nBreva vart sensurerte, forklarte ho p\u00e5 foredraget, s\u00e5 ein m\u00e5 lese mellom linjene. Det er mykje Rikard har uttrykt som han ikkje kunne seie rett ut. Eg ser p\u00e5 teksten og sp\u00f8r: Kor er det plass for meg \u00e5 vere p\u00e5? Bruken av korrespondansebrev gjorde dette lettare. Det ho leste mellom linjene kunne ho illustrere.\n\n\n\nEtter *Rikard* har Lene hatt litt problem med \u00e5 fullf\u00f8re eit nytt teikneserieprosjekt . Det n\u00e6maste ho har kome er bildeboka *Du* i 2016, som inng\u00e5r i Gyldendals nye serie med \u00abordfrie b\u00f8ker\u00bb.\n\n\u2013 Eg veit veldig mykje som eg vil drive med, svarer ho p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om ho vil lage fleire teikneseriar, \u2013 Eg har lyst til \u00e5 jobbe meir med tekst og bilde p\u00e5 same m\u00e5ten som i *Rikard*, men eg har inga \\[teikneserie\\]bok klar enn\u00e5. Eg gjer masse ting, men har ikkje kome fram til noko som er bra nok.\n\nMedan ho leiter etter det neste prosjektet som er godt nok til \u00e5 bli en teikneseriebok, har Lene nok \u00e5 sysle med. Ho har illustrert barneb\u00f8ker, i nokre tilfelle b\u00e5de skrive og illustrert bildeb\u00f8ker. Men i seinare tid har ho tatt eit skritt vidare og skrive bildeb\u00f8ker som ho fekk andre til \u00e5 illustrere, som *D Som Tiger* (2015, ill. Mari Kanstad Johnsen). End\u00e5 litt seinare har ho utgjeve ein uillustrerte ungdomsroman, *Det Hjelper Ikke \u00c5 Blunke* (2016). Overgangen fr\u00e5 teiknar/forfattar til berre forfattar har g\u00e5tt smidig:\n\n\u2013 Eg synes at prosessen er veldig lik, eigentleg. Eg bygger opp historia p\u00e5 same m\u00e5ten, og sj\u00f8lv om eg jobbar med tekst ser eg likevel for meg scenane p\u00e5 same m\u00e5ten som viss eg jobba med teikneserie.\n\n## Essensielt om tegneserier\n\n\n\n**\u00abHva er tegneserier\u00bb av Scott McCloud er en utmerket og sjeldent god innf\u00f8ring i den niende kunstart.**\n\nDen amerikanske serieskaperen Scott McCloud er mannen bak en av de viktigste fagb\u00f8kene om tegneserier. \u00abHva er tegneserier\u00bb ble opprinnelig utgitt som \u00abUnderstanding Comics\u00bb i 1993, og boken er mye brukt som grunnlag for b\u00e5de akademisk arbeid og ulike diskusjoner av den niende kunstart.\n\nScott McCloud gjorde et meget viktig grep da han laget \u00abHva er tegneserier\u00bb. I stedet for \u00e5 lage en ren tekstbok, er \u00abHva er tegneserier\u00bb en fagbok i tegneserieform. Det gir McCloud et stort fortrinn. I stedet for lange ordrekker for \u00e5 forklare et begrep eller en teknikk, kan han la tegningene tale for seg. Dermed blir fremstillinger og eksempler ekstra tydelige i Scott McClouds bok.\n\n\n\nTematikken i \u00abHva er tegneserier\u00bb spenner vidt. McCloud bruker plass p\u00e5 \u00e5 forklare hvordan han kommer frem til sin definisjon p\u00e5 tegneserier og avgrensninger til andre kunstarter og uttrykksformer. Han gj\u00f8r et dykk inn i tegneserienes historie, og han er blant dem som velger \u00e5 f\u00f8re historien mange \u00e5rhundrer tilbake i tid.\n\nVel s\u00e5 interessant er Scott McClouds forklaringer rundt tegneseriens dynamikk og mekanikk. McCloud viser blant annet hvordan mennesker reagerer p\u00e5 b\u00e5de realistiske bilder og mer ikoniske fremstillinger, og han har en del spennende forklaringer p\u00e5 hvordan vi tolker b\u00e5de enkeltbilder og sekvensielle forl\u00f8p. Viktigst her er McClouds tanker om det som foreg\u00e5r mellom rutene og hans seks trinn for hvordan et verk blir skapt.\n\n\u00abHva er tegneserier\u00bb er lagt opp som en slags dialog mellom Scott McCloud og leseren. McCloud tegner og forteller, og han lar leseren reagere og skape meninger ut fra dette. Fortellergrepet er godt og gir en god kobling mellom McCloud og leseren, men samtidig er fortelleren en autoritetsfigur i boken. Det er han som styrer utviklingen, og hans tanker og hypoteser preger dette \u2013 ogs\u00e5 innenfor tema der McClouds tanker har vekket debatt.\n\nMens boken er en sv\u00e6rt god og grundig gjennomgang av trekk ved tegneserien, er den ogs\u00e5 en utmerket tegneserie. Scott McCloud kan sitt h\u00e5ndverk, og p\u00e5 en stilfull m\u00e5te med s\u00e6rdeles god sidelay-out bringer han frem sine teser. Stilen varierer, men i hovedsak er det en innbydende og forenklet tegnestil som preger boken. McCloud skifter stil underveis for \u00e5 forklare fortellergrep og stilpoenger, og det hever fremstillingen.\n\n\u00abHva er tegneserier\u00bb er en av de viktigste fagb\u00f8kene om tegneserier, og den er unik i sin fremstilling av hvordan den niende kunstart fungerer. Alle som har interesse for tegneserier eller som trenger \u00e5 vite mer om kunstarten b\u00f8r ha lest denne boken. Minuskel forlag skal ha all mulig ros for \u00e5 ha gjort denne boken tilgjengelig i norsk spr\u00e5kdrakt. Anbefalt p\u00e5 det aller sterkeste\\!\n\n\u00a0\n\n\u00abHva er tegneserier\u00bb\n\nAv: Scott McCloud\n\nOversetter: Alexander Leborg\n\nISBN 978-82-92796-44-3\n\nMinuskel forlag\n\n\u00a0\n*Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 9. februar 2017.*\n\n## Pop Trip\n\n\n\n**Gyldendals nye satsing p\u00e5 tegneserier for barn tar utgangspunkt i online-spillet \"Poptropica\".**\n\nSpillet, som dreier seg om \u00e5 hoppe fra \u00f8y til \u00f8y for \u00e5 l\u00f8se diverse oppgaver, har eksistert siden 2007, da det ble skapt av *En Pingles Dagbok*-forfatteren Jeff Kinney. Kinney skrev ogs\u00e5 manus til en Poptropica-tegnefilmserie om tre \u00f8yhoppende barn: Jorge (J\u00f8rgen), Oliver og Mya (Mia). Tegnefilmen ble det ikke noe av, men i stedet ble konseptet gjort om til tegneserier.\n\nDen f\u00f8rste Poptropica-serien, som fortsatt kan leses gratis p\u00e5 nettet, er ikke identisk med denne bokserien. Det var en *stripe*serie, uten Mia og med mer vekt p\u00e5 guttenes ulike personligheter: Oliver var den arrogante, kule gutten, mens J\u00f8rgen var den klossete taperen. Stripeserien hadde ogs\u00e5 en noe mer absurd humor enn bokserien.\n\nTegneren er imidlertid den samme p\u00e5 begge versjoner. Kory Merritt tegner figurene i det som m\u00e5 kalles for Poptropicas \u00abhus-strek\u00bb: Hengslete kropper p\u00e5 ovale hoder med kolossale \u00f8yne, og ingen neser. I kontrast til dette er dyr og naturomgivelser ofte ganske realistisk tegnet.\n\nForel\u00f8pig er to av Poptropica-b\u00f8kene gitt ut p\u00e5 norsk: \u00abKartmysteriet\u00bb utkom i h\u00f8st, mens \u00abEkspedisjonen som forsvant\u00bb utkom forrige uke. Beleilig nok for de norske utgiverne har begge b\u00f8ker et nordisk tema: \u00abKartmysteriet\u00bb f\u00f8rer barna til en viking\u00f8y, mens \u00abEkspedisjonen\u00bb f\u00f8rer dem, blant mye annet, til en polar\u00f8y.\n\nSelv om stripeserien har en annen kontinuitet enn b\u00f8kene, er forbindelsen mellom de to s\u00e5pass sterk at jeg mener det m\u00e5 v\u00e6re lov \u00e5 sammenlikne. For aller f\u00f8rst \u00e5 ta det som fungerte bedre i stripeserien: Introduseringen.\u00a0 I sistnevnte blir vi ganske raskt satt inn i handling og bakgrunn. I \u00abKartmysteriet\u00bb f\u00e5r vi bare vite at de tre hovedpersonene befinner seg p\u00e5 en ballongferd idet skurken Oktavian f\u00f8rer ballongen ut av kurs og tar dem med til Poptropica-\u00f8yene. Vi oppfatter at Oliver og Mia er s\u00f8sken, men bortsett blir ingen ting forklart av verken bakgrunn, motivasjon eller figurenes forhold til hverandre. At skurken Oktavian ikke forklarer sitt motiv for \u00e5 dra med seg tre unger p\u00e5 ferden, skal jeg heller se stort p\u00e5; det er tydelig at dette er et mysterium som er ment \u00e5 pirre leseren, og det fungerer.\n\nJ\u00f8rgen og Oliver har heller ikke s\u00e5 klart definerte personligheter som i stripeserien. J\u00f8rgen er litt dummere, men ellers er det liten forskjell p\u00e5 dem.\n\n\n\nStripeserien ble skrevet av Paul Gilligan, mens b\u00f8kene er skrevet av Poptropica-nettstedets faste medarbidere. Av de to forfatterne som er involvert i disse b\u00f8kene, Jack Chabert p\u00e5 \u00abKartmysteriet\u00bb og Mitch Krpata p\u00e5 \u00abEkspedisjonen\u00bb, vil jeg si at Krpata er den beste historiefortelleren. Men ettersom han fikk bok nummer to hadde han kanskje friere t\u00f8yler til \u00e5 komme med avsl\u00f8ringer og drive handlingen mer framover. Uansett s\u00e5 har begge forfattere god forst\u00e5else av b\u00e5de verbal og fysisk komikk. Men serien er f\u00f8rst og fremst Kory Merritts verk. M\u00e5ten han setter stiliserte spillfigurer inn i et naturalistisk realistisk landskap p\u00e5, framhever b\u00e5de humor og dramatikk p\u00e5 en veldig god m\u00e5te. Selv n\u00e5r han tegner ensformige landskap (som is\u00f8det i \u00abEkspedisjonen\u00bb) har han blikk for detaljer. Flere steder f\u00e5r han utfolde seg over doble helsider som viser hvor mye spenning og atmosf\u00e6re det er mulig \u00e5 skape med en relativt enkel strek. \u00a0B\u00f8kene gir ham mer anledning til dette enn stripene.\n\n\n\nAndre ting som b\u00f8kene er bedre p\u00e5 enn stripeserien, er intrige og actionsekvenser \u2013 Naturlig nok, ettersom formatet er bedre egnet for slikt. I \u00abKartmysteriet\u00bb virker det meste som skjer vilk\u00e5rlig og tilfeldig, men mot slutten av \u00abEkspedisjonen\u00bb er det blitt tydelig at det ligger en gjennomtenkt historie bak, og at Poptropica er et helhetlig univers. Spenningsniv\u00e5et stiger alts\u00e5 jevnt, selv om begge b\u00f8ker er handlingsmettet fra begynnelse til slutt. Barna kommer ikke til \u00e5 kjede seg n\u00e5r de leser \u00abPoptropica\u00bb, men i tillegg er det viktig at de f\u00e5r gleden av gradvis bli innlemmet i et hemmelighetsfylt univers.\n\n*Poptropica 1: Kartmysteriet*  \nSkrevet av Jack Chabert, tegnet av Kory Merritt  \nISBN 9788205491144  \n*Poptropica 2: Ekspedisjonen som forsvant*  \nSkrevet av Mitch Krpata, tegnet av Kory Merritt  \nISBN 9788205491151  \nBegge oversatt av Jon Chr. N\u00e6ss  \n249 kr. (per bok)  \n## 80 episke\n\n\n\n**Det storsl\u00e5tte tegneserie-eposet om \\[\u00abnorske\u00bb\\] Prins Valiant fyller 80 \u00e5r.**\n\n*Av Brian M. Kane. Oversatt av Knut Robert Knutsen og Trond S\u00e4tre*\n\nI tiden f\u00f8r fjernsynet, mens de fleste filmer fremdeles var i svart-hvitt, var helsides tegneserier i amerikanske s\u00f8ndagsaviser en oase av farger i depresjonens ellers s\u00e5 gr\u00e5 verden. I det tidlige 20. \u00e5rhundre var popul\u00e6re stripeserier sterkt salgsfremmende for avisene, s\u00e5 det er ikke til \u00e5 undres over at skaperne av disse seriene var kjendiser.\u00a0 Eposet \u00abPrins Valiant i Kong Arthur sine dager\u00bb av Harold Rudolf \u00abHal\u00bb Foster debuterte i tegneserie-bilag i farger den 13. februar, 1937.\u00a0 F\u00f8r Prins Valiant hadde Foster tegnet romanfiguren Tarzan som svart-hvitt dagsstripe i 1928, etterfulgt av Tarzans s\u00f8ndagssider fra 1931 til 1937. Slik skapte han den f\u00f8rste spenningsstripen med en voksen hovedperson.\u00a0 Foster f\u00f8lte seg hemmet b\u00e5de \u00f8konomisk og kreativt, ettersom Tarzan-stripen var eid og kontrollert av E.R. Burroughs, og han selv formelt sett bare var en innleid tegner. N\u00e5r dette ble for frustrerende, valgte Foster \u00e5 bruke sitt fokus og sine betydelige evner som illustrat\u00f8r til \u00e5 skape sin egen serie.\u00a0 Det omfattende arbeidet sikret Prins Valiant og Hal Foster et internasjonalt renomm\u00e9; 80 \u00e5r senere er \u00abVal\u00bb en av de f\u00e5 spennings-stripeseriene som fortsatt blir trykt.\n\n\n\nEn kan vanskelig forestille seg hvor mye Fosters Prins Valiant hadde \u00e5 si for 1930- og 1940-talets popul\u00e6rkultur.\u00a0 Da Prins Valiant begynte, var Supermanns debut i Action Comics \\# 1 fortsatt et \u00e5r inn i framtiden.\u00a0 Mange i de to f\u00f8rste generasjonene av seriehefteskapere st\u00e5r i stor gjeld til Foster. Unge serieheftetegnere studerte Fosters teknikker og kopierte noen ganger ruter fra seriene hans direkte.\u00a0 \u00abAvtegninger\u00bb av Fosters tegninger kan finnes i bakgrunnshistorien til Batman, \\[i Donald-serier tegnet av Carl Barks\\], i serier av Jack Kirby, med-skaperen av s\u00e5 mange av dagens filmhelter (inkludert Captain America, Avengers, X-Men og Thor). Framfor alt legemliggjorde Val den ridderlige morall\u00e6ren og skapte en etisk standard for oppf\u00f8rsel som eksemplifiserte sannhet, rettferdighet og heltemot.\n\n\n\nI februar 1937 fantes enn\u00e5 ikke slike sentrale verk som *Hobbiten*, *Sverdet i Steinen* og *Narnia-Kr\u00f8nikene*. Prins Valiant hadde allerede brukt 12 \u00e5r p\u00e5 sin monomytiske heltereise f\u00f8r Joseph Campbells banebrytende *The Hero with a Thousand Faces* kom ut. Men i motsetning til Campbell omfattet Valiants eventyr sterke, selvstendige og heroiske kvinner, noe som kan tilskrives at Hals kone Helen hadde sterk innflytelse p\u00e5 serien.\u00a0 For dem som ikke kjenner historien, s\u00e5 ble Valiant, en laverest\u00e5ende prins av Thule, \\[et midtnorsk kongerike\\], forelsket i og senere gift med Aleta, dronningen av T\u00e5ke\u00f8yene.\u00a0 Takket v\u00e6re Hal og Helen ble Aleta en rollemodell for de millioner av driftige kvinner som holdt USA i gang gjennom andre verdenskrig, der hun nedkjempet skurker med sitt vidd, sin sjarme og intelligens og, noen ganger, med en dolk hun hadde spent fast til l\u00e5ret. Aleta slo hardt fra seg lenge f\u00f8r Prinsesse Leia, Katniss Everdeen eller de fleste Disney-prinsesser var p\u00e5tenkt.\n\n\n\nFosters Prins Valiant var lagt til Kong Arthurs tid, men var likevel overraskende samtidig. Val kjempet mot hunerne under andre verdenskrig, noe som f\u00f8rte til at stripen ble fjernet fra tyske aviser. I 1943 ble Val venner med en gutt som hadde et svakt bein og ikke kunne \u00ableke soldat\u00bb med de andre guttene. Gutten ble oppmuntret til \u00e5 utviklet sine ferdigheter slik at han en dag kunne bli \u00abpilmaker for Kong Arthur\u00bb. Historien ble publisert ett \u00e5r inn i en polio-epidemi, og 16 m\u00e5neder etter Pearl Harbor, og var et kall til tjeneste til alle som ikke kunne reise i krigen. Etter krigen, etterhvert som amerikanske tropper kom hjem, reiste Val og Aleta til \u00abden nye verden\u00bb og fikk en s\u00f8nn p\u00e5 begynnelsen av den kommende \u00abbaby boom\u00bb-perioden. S\u00e5, etterhvert som demografien i 1950-tallets Amerika endret seg, var det flerkulturelle par som giftet seg og fikk barn i Prins Valiant-stripen, akkurat som i den popul\u00e6re komiserien \u00abI Love Lucy\u00bb.\n\nFosters Prins Valiant er ikke bare en spennings-, romantikk- eller en humorserie, selv om den er krydret med alle disse elementene.\u00a0 Prins Valiant er en tegneserieroman om selve livet, der folk blir forelsket, kriger blir utkjempet, barn blir f\u00f8dt og eldes, hjerter blir knust, venner d\u00f8r i slag, par gifter seg og til og med vansirede og handikappede karakterer, unge som gamle, menn og kvinner, har en plass og et form\u00e5l i denne vidunderlige verden som Foster skapte. Selv om noen kan mene at Prins Valiant er foreldet etter dagens standarder, s\u00e5 var kanskje seriens direkte og inkluderende budskap om \u00abmakt i rettferdighetens tjeneste\u00bb forut for sin tid. Lenge leve Valiant\\!\n\n*Brian M Kane, Ph.D.\u00a0 er forfatteren av biografien \u00abHal Foster: Prince of Illustrators\u00bb som vant IPPY(Independent Publisher Book Award)-prisen. Han er ogs\u00e5 redakt\u00f8r for Prins Valiant-samleb\u00f8kene fra Fantagraphics Books, som har figurert p\u00e5 New York Times sin bestselgerliste.*\n\n\u00a0\nBladkompaniet ser tilbake\n\n## Bladkompaniet ser tilbake\n\n\n\n**I teikneseriesamanheng gjekk Bladkompaniet gikk fr\u00e5 ei stigande kjempe til ei fallande stjerne. Kva skjedde? Dag L\u00f8nsj\u00f8 ser attende i forlagets festskrift.**\n\nForlagssjef Finn Arnesen si bok \u00abFra Rudolf Muus til Morgan Kane: 60 \u00e5rs folkelesning fr\u00e5 Bladkompaniet\u00bb oppsummerer forlaget si historie fr\u00e5 1915 til publikasjons\u00e5ret 1975. Denne kom seinare i ny, oppdatert utg\u00e5ve til forlaget sitt 75-\u00e5rsjubileum i 1990. Det kom ikkje ei ny oppdatert utg\u00e5ve av same boka til 100-\u00e5rsjubileet, men i 2016 fullf\u00f8rte Arnesen si dotter, forfattar Fr\u00f8ydis Arnesen, verket med eit tilleggsskrift: \u00ab100 \u00e5rs folkelesning fr\u00e5 Bladkompaniet \u2013 De siste 25 \u00e5r\u00bb.\n\n1990-utg\u00e5va var oppdatert med informasjon om det som m\u00e5 kunne kallast begynnelsen p\u00e5 Bladkompaniet si storheitstid i teikneseriebransjen. Pyton var etablert, Tommy & Tiger'n var s\u00e5 vidt etablert som eige blad, og forlaget hadde ein fot innanfor i juleheftesegmentet.\n\nSom nemnt var det teikneserieredakt\u00f8r Dag L\u00f8nsj\u00f8 som fekk oppg\u00e5va med \u00e5 summere opp teikneseriebiten av forlagshistoria for perioden 1990-2015. To kapittel har han f\u00e5tt med i boka, eitt om 90-talet og eitt om 00-talet. Han gjer det, som dei fleste bidragsytarane i boka, ved \u00e5 fokuserer p\u00e5 n\u00f8kkelpersonar. I tillegg til serieskaparane er det mange redakt\u00f8rar som har kome, og i dei fleste tilfeller, g\u00e5tt. Nokon av dei gjekk av personlege grunnar, men dei fleste gjekk enten fordi dei fekk eit tilbod fr\u00e5 Egmont, eller fordi det etter kvart blei mindre for dei \u00e5 gjere i Bladkompaniet.\n\nL\u00f8nsj\u00f8 sine tekstar er eit element\u00e6rt, men detaljert og nyttig samandrag av nyare norsk teikneseriehistorie,\u00a0 i alle fall delar av den. Han tillater seg \u00e5 skryte av forlagets bidrag til mediet, men g\u00e5r aldri lenger enn det er grunnlag for. Bladet Tommy og Tiger'n *var* viktig for bransjen p\u00e5 90-talet, og bladet blei \u00abstamfar\u00bb, som L\u00f8nsj\u00f8 uttrykker det, til ein rekke suksessar som seinare fekk sine eigne blad. Han gir ogs\u00e5 uttrykk for ein reflektert haldning til ein annan av forlagets grunnsteinar, Pyton. P\u00e5 den eine sidan sl\u00e5r han, heilt rett, fast at mange seinare suksessar neppe hadde sett dagens lys utan Pyton-tida. P\u00e5 den andre sida peiker han p\u00e5 fallande sal og interne gnissingar, og p\u00e5 eit av Pytons grunnproblem \u2013 Bladet hadde til slutt ikkje fleire grenser \u00e5 sprenge. Skj\u00f8nt ei grense heldt dei p\u00e5 \u00e5 sprenge ganske tidlig: Ein Tommy og Tiger'n-parodi fr\u00e5 1990 f\u00f8rte til br\u00e5k med rettigheitsfolka, som meinte at serien i Pyton var for spekulativ til \u00e5 kunne forsvarast som parodi eller satire.\n\nDen bestselgande tittelen i denne perioden var likevel Conan, som i f\u00f8lgje L\u00f8nsj\u00f8 sto for halvparten av den totale omsetninga i Bladkompaniets teikneserieavdeling\\! Men at Conan hadde ein s\u00e6rskilt posisjon\u00a0i Norge, viste seg etter kvart \u00e5 by p\u00e5 problem. Norske teikneserieutgjevarar har lang erfaring med \u00e5 \u00absnu bunken\u00bb med stort hell, men likevel blei det norske bladet Conan nedlagt i 2012, visstnok grunna mangel p\u00e5 nytt materiale.\n\nKapittelet om 00-talet minner oss om at Bladkompaniet, fram til for f\u00e5 \u00e5r sidan, var ein slugger i teikneseriebransjen\u00a0 og kunne vise til stor breidde. I tillegg til stripeseriane som alle kjenner, hadde dei b\u00e5de manga, eventyrprinsesser og Jason. Superheltseriar er knapt nemnt, kanskje fordi Bladkompaniet overtok Marvel-rettane p\u00e5 eit tidspunkt d\u00e5 interessa ver i ferd med \u00e5 synke igjen.\n\nStripeseriane, med Pondus i spissen, f\u00e5r sj\u00f8lvsagt mykje av plassen i dette kapittelet. L\u00f8nsj\u00f8 meiner at det var begynnelsen p\u00e5 slutten av dei norske teikneserianes gullalder d\u00e5 Pondus bytta forlag i 2007. Tilsynelatande eit vel \u00a0forlagssentrisk utsegn, men det har eit visst grunnlag. For Bladkompaniet betydde overgangen at Schibsted mista mykje av interessa for serieavdelinga som eit heile; for Egmont betydde oppkj\u00f8pet av Pondus (og Nemi) at det blei mindre interessant \u00e5 satse p\u00e5 nye titlar.\n\nDette er kjent stoff for teikneserieinteresserte. Men kanskje meir interessant er L\u00f8nsj\u00f8 sin gjennomgang av bransjeerfaringar fr\u00e5 fors\u00f8k med fellesnordisk samkj\u00f8ring, eventyrprinsesser utanom Disney-konsernet, og framfor alt manga. Det er s\u00e6rleg sistnemnte tema som han g\u00e5r litt meir i djupna p\u00e5. Erfaringane med manga-b\u00f8lgja er interessante. I nokre \u00e5r var desse seriane ein verkeleg suksess i Norge; forlaget hadde ein forteneste p\u00e5 ein kvart million for kvar *Dragonball Z*-bok, og skulebiblioteka kunne melde om lange ventelister p\u00e5 tittelen.\n\nBladkompaniet\u00a0f\u00e5r framleis f\u00f8respurnader fr\u00e5 biblioteker som vil erstatte istykkerleste manga-b\u00f8ker.\n\nGrunna forholdet mellom Bladkompaniet og Schibsted blei ikkje *Dragonball Z* seld gjennom bokhandlen, slik som i Sverige og Danmark. Imidlertid var det ikkje slike detaljar som tok livet av det norske manga-eventyret. Det skuldtest ei alt for rask auke i titlar, b\u00e5de fr\u00e5 Bladkompaniet og andre forleggarar, meiner L\u00f8nsj\u00f8, noko som igjen kom av at forlaga kappast om \u00e5 ta inn nye seriar f\u00f8r konkurrentane tok dei.\n\nHan trur for \u00f8vrig, og her har han nok mange med seg, at Bladkompaniets julehefter gjennomgjekk det same problemet p\u00e5 00-talet: For mange titlar var i ferd med \u00e5 drepe interessa, og m\u00e5tte reduserast til nokre f\u00e5 godt etablert titlar.\n\nMads Eriksen og M for \u00e6ra av \u00e5 avslutte teikneseriedelen, og her tillater L\u00f8nsj\u00f8 seg \u00e5 skryte litt ekstra av Ms suksess og Mads Eriksens innsats. Kanskje f\u00f8lte\u00a0han seg litt sentimental mot slutten av sitt tilbakeblikk? P\u00e5 tidspunktet d\u00e5 Pondus meldte overgang framsto M kanskje som ein redningsplanke for humorseriar i Bladkompaniet. Men Mads behaldt dagjobben i ein bokhandel mens han auka produksjonen av seriar, og insisterte ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 fargelegge sj\u00f8lv. Kanskje ikkje s\u00e5 rart d\u00e5, at han ble utbrent. L\u00f8nsj\u00f8 avsluttar sitt segment med eit lite h\u00e5p om at Mads Eriksen ein dag skal gjere comeback\n\nSpansklekse fra skr\u00e5planet\n\n## Spansklekse fra skr\u00e5planet\n\n\n\n**I 2013 fikk svensk-chilenske Amalia Alvarez utgitt sin f\u00f8rste bok \u00abFem pappersl\u00f6sa kvinnors historier\u00bb, en tegneserie basert p\u00e5 intervjuer med fem kvinner som bor eller har bodd illegalt i Sverige. I sin nyeste bok gjentar hun dette formatet i \u00abFem historier om prostituerande\u00bb.**\n\nUtgiveren for begge b\u00f8ker er Tusen Serier, en svensk label for alternative tegneseriepublikasjoner. \u00a0Som en skj\u00f8nner ut fra kontekst og tittel er \u00abFem historier om prostituerande\u00bb basert p\u00e5 fem intervjuer med individer som kjenner sexkj\u00f8psbransjen \u2013 fire prostituerte og en \u00abklient\u00bb. Anonymiserte, selvsagt.\n\nTusen Serier har utgitt flere tospr\u00e5klige b\u00f8ker og album.\u00a0 \u00abFem historier\u00bb er *tre*spr\u00e5klig, b\u00e5de spansk, engelsk og svensk. Den flerspr\u00e5klige teksten gir ogs\u00e5 anledning til \u00e5 f\u00e5 fram flere nyanser; f.eks. kan en mannlig prostituert p\u00e5 spansk (serieskaperens morsm\u00e5l) omtales som \u00abputo\u00bb, som er den maskuline formen av \u00abputa\u00bb (=hore).\n\nAlvarez understreker at ingen av intervjuobjektene er avhengige av noe, verken narkotika, sex eller luksusvarer, og ingen av dem har noen psykiske lidelser. Dette er viktig, fordi det forklarer hvorfor serieskaperen f\u00e5r ganske allsidige svar som vitner om innsikt. De fleste har en pragmatisk holdning til de de holder p\u00e5 med, og ikke minst gir de inntrykk av \u00e5 forst\u00e5 mye.\n\n\n\n\u00abSerge\u00bb innr\u00f8mmer at han f\u00e5r kunder fordi han er en ung mann som ser ut som en ung gutt, og avkler den svenske illusjonen om at prostitusjon er et sosialt problem som landet stort sett er blitt kvitt. \u00abAnna\u00bb reflekterer videre over det svenske forbudet med sexkj\u00f8p og hva som er alternativet, samt over sitt valg om \u00e5 bli surrogatmor. \u00abMei\u00bb, som insisterer p\u00e5 \u00e5 kalle klientene sine for \u00abprostituyentes\u00bb (\u00abprostituerande\u00bb p\u00e5 svensk og \u00abprostituters\u00bb p\u00e5 engelsk) interesserer seg for bakgrunnen og motivasjonen til sine \u00abprostituyentes\u00bb \u2013 Og mener at hun har forst\u00e5tt det meste. \u00abCorona\u00bb er mer opptatt av \u00e5 snakke om hva klientene vil ha.\n\n\n\nDet siste intervjuobjektet, som ikke en gang er benevnt med et alias, er alts\u00e5 det vi tradisjonelt ville kalle en horekunde. For det er disse boka egentlig handler om, noe som framg\u00e5r av den lille, spr\u00e5klige nyansen i tittelen. Det er laget s\u00e5 mange dokumentarer og reportasjer, og skrevet s\u00e5 mange b\u00f8ker om de prostituertes k\u00e5r, men Alvarez \u00f8nsker tydeligvis \u00e5 presentere et bredere bilde.\n\nDet kan v\u00e6re flere grunner til at hun likevel ikke intervjuet flere \u00abprostituerande\u00bb. Den mest sannsynlige er at de prostituerte kjenner flere typer kunder enn deres egne kunder gj\u00f8r, naturlig nok.\u00a0 Perspektivet til nummer fem var likevel helt n\u00f8dvendig for \u00e5 gi et bredt nok bilde. Mens de fire prostituerte gir inntrykk, i alle fall gjennom ordbruk og innstilling, av \u00e5 ha et venstrevridd verdensbilde, bruker kunden en noe mer h\u00f8yrevridd argumentasjon. Boka som helhet presenterer et venstrevridd verdensbilde, men ikke et tradisjonelt feministisk-venstreradikalt verdensbilde, og kunden argumenterer p\u00e5 en like innsiktsfullt og intelligent m\u00e5te som de prostituerte. \u00a0Han er alts\u00e5 ikke tatt med for \u00e5 presentere \u00abfeil\u00bb synspunkt, og blir ikke gjort til str\u00e5mann.\n\n\n\nAlvarez er selvl\u00e6rt som tegner, og det syns. Tegningene hennes er skisseaktige og ujevne, n\u00e6rbildene dominerer og det er f\u00e5 bakgrunner. \u00a0Tross i mye tekst og A5-format er det ogs\u00e5 store mengder med svarte felt p\u00e5 de fleste sidene. M\u00e5ten Alvarez kompenserer for dette er da ved \u00e5 lage dokumentariske tegneserier der det som blir sagt, er det interessante. Og tross i mangelfulle tegneferdigheter lykkes hun med \u00e5 f\u00e5 fram ulikheter i intervjuobjektenes personligheter gjennom skildring av kroppsspr\u00e5k. Dermed har det sin misjon \u00e5 presentere disse intervjuene i tegneserieform. \u00a0Men bokas viktigste misjon er selvsagt de alternative perspektivene den kan bringe inn i en vanskelig og viktig, for ikke \u00e5 nevne tidl\u00f8s debatt.\n\nFem historier om prostituerande  \n*Cinco historias sobre prostituyentes*  \n*Five stories about prostituers*  \nAv Amalia Alvarez  \nOversatt til svensk av Martin Larsson'  \nOversatt til engelsk av\u00a0Mattias Elftorp  \nISBN 9789198302905  \n## Ordl\u00f8s Ask\n\n\n\n**\u00abDu\u00bb er Lene Asks bidrag til serien Ordfrie b\u00f8ker. Det er en interessant bok som krever noe av sin leser.**\n\nMed *Ordfrie b\u00f8ker* \u00f8nsker forlaget Gyldendal \u00e5 presentere noe annerledes til unge lesere. Tanken er at barn som sliter med avkoding og syntese av grafemer skal f\u00e5 lesestoff som tar hensyn til dette. Dermed vil *Ordfrie b\u00f8ker* v\u00e6re et tilbud fra forlaget for \u00e5 skape leselyst hos barn som ellers f\u00e5r avsmak av tekstsider.\n\nEn av de nyeste b\u00f8kene i serien er \u00abDu\u00bb av Lene Ask. Mens flere av de andre b\u00f8kene m\u00e5 regnes som tegneserier b\u00e5de utseendemessig og ut fra definisjonen til Morten Harper, fremst\u00e5r \u00abDu\u00bb mer som en bildebok. Like fullt er dette en bok som peker p\u00e5 svakheten i Harpers definisjon. N\u00e5r tegneserier er bilder i sekvens med eller uten tekst, vil det ikke v\u00e6re noen vesensforskjell mellom tegneserier og bildeb\u00f8ker ut fra denne definisjonen.\n\nLene Ask har brukt vannfarger denne gangen, og det er blitt et flott uttrykk som skiller seg fra den mer naivistiske stilen i tegneserieboken \u00abHitler, Jesus og farfar\u00bb \u2013 \u00a0for ikke snakke om de realistiske og vakre blyanttegningene i den f\u00f8lelsesladede \u00abKj\u00e6re Rikard\u00bb. Her velger Ask \u00e5 bre seg over enkeltsider og dobbeltsideoppslag. Det hele er nydelig, og det er et tegn p\u00e5 at Ask har veldig mye \u00e5 spille p\u00e5 grafisk sett.\n\n\n\nUten ord mangler den st\u00f8dige fortellerstemmen vi er vant til fra Lene Ask. I stedet st\u00e5r bildene og sekvensene p\u00e5 egenh\u00e5nd og krever tolkning og medskaping fra leserne. Hovedpersonen er en jente som ser ut til \u00e5 bo sammen med moren og en bror. Hun bor ved en skog, og skogen blir et viktig referansepunkt for handlingen. Underveis viser Lene Ask sm\u00e5 episoder og tabl\u00e5er som har en indre rekkef\u00f8lge og samtidig skaper kontraster. Det blir opp til leseren \u00e5 skape en forst\u00e5else av hva boken egentlig handler om, og dette blir et slags interaktivt arbeid der leserens fantasi er et viktig virkemiddel.\n\nMed \u00abDu\u00bb har Lene Ask skapt en meget interessant bildebok som har et mye st\u00f8rre nedslagsfelt enn barn som sliter med lesingen. Du er en vakker og stemningsfull bok som utfordrer lesere uansett leseferdighet, for det er medskapingen som er bokens st\u00f8rste utfordring.\n\n\u00a0\n\u00abDu\u00bb\n\nAv: Lene Ask\n\nISBN 978-82-05-49306-3\n*Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 26. januar 2017. Anmelderen har tidligere omtalt Ordfrie b\u00f8ker i Sydvesten 16. august 2016. Anmeldelsen kan ogs\u00e5 leses p\u00e5 avisens nettsider.*\n\n#### St\u00f8ttet av\n\nSerienett er st\u00f8ttet av Norsk Kulturr\u00e5d, Bergen kommune og stiftelsen Fritt Ord.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "03c38cd2-ee65-4fd5-8b5f-a725d68119f9"}
+{"url": "http://www.plantasjen.no/silkekinagress-200014795-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:15Z", "text": "  - \n\n# Silkekinagress\n\n \u00a0\u00a0299,00 \n\nEn riktig h\u00f8y og solit\u00e6r prydgressvariant med flott bladverk og elegante, nikkende, kopperr\u00f8de, blomsterspir som g\u00e5r over i s\u00f8lvhvitt utover h\u00f8sten. Best i full sol og m\u00e5 st\u00e5 i veldrenert jord, is\u00e6r for \u00e5 overleve vinteren.\n\n  Miscanthus sinensis 'Gracillimus' 5L\n\nEAN 4017891291239\n\nH\u00f8yde 80\n\nSt\u00f8rrelse innepotte 23 cm\n\nMiscanthus vil ha fuktig men sv\u00e6rt godt drenert jord for \u00e5 kunne overleve vinteren. 'Gracillimus' blomstrer sv\u00e6rt sent og m\u00e5 st\u00e5 et varmt sted p\u00e5 v\u00e5re breddegrader for \u00e5 komme i blomst.\n\n### Steg for steg / stell\n\nForetrekker full sol, normal nordisk sommertemperatur.\n\nVannes p\u00e5 den fuktige siden, holdes t\u00f8rr i vinterhalv\u00e5ret, gj\u00f8dsles svakt 2 ganger i sesongen.\n\nSilkekinagras er sv\u00e6rt dekorativ, trendy og holdbar b\u00e5de h\u00f8st og vinter, aksene st\u00e5r pent selv i sn\u00f8. Klippes ned hver v\u00e5r. Dekkes godt om h\u00f8sten, eller lagres frostfritt vinterstid. Lekre h\u00f8stfarger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "791d7f0c-224e-41cc-9342-79998d5d1d5c"}
+{"url": "http://canariajournalen.no/Om-Kanarioeyene/Gran-Canaria/Vil-femdoble-andelen-fornybar-energi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:29Z", "text": "\n\nVindturbiner i Arinaga, s\u00f8r\u00f8st p\u00e5 Gran Canaria. Foto: Hugo Ryvik.\n\n# Vil femdoble andelen fornybar energi\n\n\n\nDe sol- og vindrike Kanari\u00f8yene f\u00e5r bare 5,7 prosent av den elektriske kraften fra fornybare energikilder. Regjeringen vil \u00f8ke til 31 prosent innen 2015.\n\nUtrolig nok kommer over 91,4 prosent av energien som produserer p\u00e5 Kanari\u00f8yene fra olje, bare 5,7 prosent fra fornybar energi, if\u00f8lge de siste offisielle tallene fra regjeringen p\u00e5 Kanari\u00f8yene. Tallene stammer fra utgangen av 2009, skriver rtvc.es.\n\nFlere av avsaltingsanleggene for vann p\u00e5 Kanari\u00f8yene kj\u00f8rer p\u00e5 olje, noe som kan bli et problem hvis det blir oljemangel. Det er en av hovedgrunnene til at den kanariske regjeringen \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke andelen fornybar energi til 31 prosent innen 2015, et usedvanlig ambisi\u00f8st m\u00e5l.\n\nDet vil ogs\u00e5 inneb\u00e6re at oljeavhengigheten reduseres til 65 prosent.\n\n## F\u00e5 vindparker\n\nDen totale installerte effekten for vindturbiner p\u00e5 \u00f8yene er i dag 146 megawatt, et forbausende lavt tall. Innen 2014 vil det angivelig v\u00e6re over 675 megawatt.\n\nTil sammenligning var det i Norge 431 megawatt installert vindkraft fordelt p\u00e5 18 vindkraftparker ved utgangen av 2009.\n\n## 160 MW solkraft\n\nSolpaneler fins det 60 000 kvadratmeter av. M\u00e5let er \u00e5 komme opp i 160 megawatt installert effekt. I Norge var det 8,3 megawatt ved utgangen av 2008, mesteparten brukt p\u00e5 fritidsboliger.\n\nP\u00e5 Gran Canaria fins det planer om \u00e5 bygge et vannkraftverk p\u00e5 150 megawatt, men dette blir ikke ferdig innen 2015.\n\n# Ostefest i Santa Mar\u00eda de Gu\u00eda\n\n30.04.2017 10:00 - 07.05.2017 18:00\n\n\n\nGASTRONOMI: Ostefesten Fiesta del Queso starter i Santa Mar\u00eda de Gu\u00eda 22. april og fortsetter i Monta\u00f1a Alta 7. mai.\n\n# En komplett ferie\u00f8y\n\nGran Canaria byr p\u00e5 dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymilj\u00f8er.\n\n# Yrende kulturliv\n\nDen musikk- og kulturinteresserte har mye \u00e5 glede seg over p\u00e5 Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted p\u00e5 \u00f8ya.\n\n# Uts\u00f8kte r\u00e5varer\n\n\n\nGode r\u00e5varer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen p\u00e5 Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og n\u00e6ringsrik husmannskost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f73128d7-007d-4a2e-b7da-31a7893cbd7c"}
+{"url": "https://www.lierposten.no/nyheter/nyheter/motes-i-lier/s/2-2.1767-1.5563199", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:35Z", "text": "# M\u00f8tes i Lier\n\n\n\nAv  Benedikte Hjellum H\u00e5konsen \n\n Publisert: 24. august 2010, kl. 11:51   Sist oppdatert: 25. august 2010, kl. 14:48 \n\n\"Alle\" ber dem prate sammen. N\u00e5 skal Lier-ordf\u00f8rer Ulla N\u00e6vestad og Drammen-ordf\u00f8rer Tore Opdal Hansen m\u00f8tes til debatt. I Lier.\n\nLes Lierposten i en hel m\u00e5ned for KUN 1 kr\\!\n\n\\- Det er p\u00e5 tide at ordf\u00f8rerne i Lier og Drammen m\u00f8tes - ikke bare i pressen - men ansikt til ansikt i en debatt. P\u00e5 den m\u00e5ten h\u00e5per jeg vi en gang for alle kan f\u00e5 klarhet i hva de egentlig mener om Lierstranda.\n\nDet sier leder Sverre Jan S\u00f8rensen i Lier N\u00e6ringsr\u00e5d, som arrangerer debattm\u00f8tet p\u00e5 Haugestad tidlig om morgenen torsdag 2. september.\n\n## USIKKERHET\n\n\\- N\u00e5r jeg snakker med folk om planene for Lierstranda, opplever jeg at det er veldig mye usikkerhet blant folk. Mange lurer p\u00e5 om den angivelige konflikten om Lierstrandas framtid er reell eller medieskapt, og hva som egentlig er grunnen til at de eventuelt er uenige om den framtidige bruken av omr\u00e5det.\n\n\\- Er de s\u00e5 kranglete som det kan virke i media, eller er det mulig for dem \u00e5 bli enige - slik at departementet ikke kommer inn og overstyrer lokaldemokratiet - og hva skal i s\u00e5 fall til for at det skal kunne skje? sp\u00f8r S\u00f8rensen.\n\n## F\u00c5R MED FAGFOLK\n\nDet er f\u00f8rste gang Lier N\u00e6ringsr\u00e5d inviterer til debattm\u00f8te p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n\n\\- Vi har arrangert frokostm\u00f8ter tidligere, men aldri denne typen debattm\u00f8te, s\u00e5 vidt jeg vet, sier S\u00f8rensen.\n\nHan mener Lierstranda er et sv\u00e6rt viktig og aktuelt tema, som burde v\u00e6re interessant b\u00e5de for n\u00e6ringsdrivende og andre, i begge kommuner.\n\n\\- Derfor har vi invitert alle medlemmene i n\u00e6ringsr\u00e5dene b\u00e5de i Lier og Drammen til \u00e5 komme til m\u00f8tet. Andre interesserte er selvsagt ogs\u00e5 velkommen, sier han.\n\n## MEDIESKAPT KONFLIKT?\n\nDet er Lierpostens redakt\u00f8r, P\u00e5l A. N\u00e6ss, som skal lede debatten p\u00e5 Haugestad denne morgenen.\n\n\\- Temaet er jo blitt veldig aktualisert, og Drammens innsigelser mot Liers planer for Lierstranda har skapt en utfordring for samarbeidet mellom de to kommunene. Og i likhet med Lier n\u00e6ringsr\u00e5d mener ogs\u00e5 Milj\u00f8verndepartementet at de to kommunene m\u00e5 prate sammen om utviklingen p\u00e5 Lierstranda.\n\n\\- N\u00e5 f\u00e5r vi for f\u00f8rste gang en offentlig debatt de to imellom, der de f\u00e5r muligheten til \u00e5 si hva de mener for \u00e5pen mikrofon. Ett av sp\u00f8rsm\u00e5lene er jo om uenigheten er medieskapt eller ei. Her f\u00e5r de en gylden mulighet til \u00e5 klare opp i det, sier N\u00e6ss.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a2acea8-cac4-43ca-96ba-8871df612fd4"}
+{"url": "http://docplayer.me/4580240-Mosseregionen-prosjekt-felles-rullering-av-kommuneplanene-plangrunnlag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00045-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:16:36Z", "text": "4 Arealressurser og arealbruk Bykommunen Moss, som har 53 % av befolkningen i regionen, har bare 2,5 % av landarealet dvs. 2 da per innbygger. Landkommunen V\u00e5ler, som har 8 % av befolkningen, har hele 71,4 % av landarealet dvs. befolkningstetthet p\u00e5 56 da per innbygger. R\u00e5de og Rygge har befolkningstetthet p\u00e5 henholdsvis 15,4 da og 5 da per innbygger. Areal av land- og ferskvannsareal (km2) Moss R\u00e5de Rygge V\u00e5ler Landareal 58,0 105,3 69,8 239,1 Ferskvannsareal 5,5 13,4 4,4 17,9 Totalt areal 63,5 118,7 74,2 257,0 Mosseregionen - kommunevis fordeling av landarealet 2,5 % 19,7 % 71,4 % 6,4 % M oss R\u00e5de Rygge V\u00e5ler Mosseregionen - Befolkningstetthet (da landareal/innbygger) 2007 Moss R\u00e5de Rygge V\u00e5ler Mosseregionen 2,0 15,4 5,0 56,0 8,7 Det er store forskjeller mellom kommunene i mosseregionen n\u00e5r det gjelder arealbruk, men samlet sett s\u00e5 ligger regionen n\u00e6r \u00d8stfoldgjennomsnittet. Jordbruksareal (i drift) i utgj\u00f8r 21,4 % av samlet landareal. I \u00d8stfold som helhet utgj\u00f8r jordbruksarealet 19 %. Jordbruksarealene i regionen, spesielt arealene p\u00e5 Raet, er blant de mest produktive b\u00e5de sett i fylkes- og landsm\u00e5lestokk. Mosseregionen ligger ogs\u00e5 n\u00e6r \u00d8stfoldgjennomsnittet n\u00e5r det gjelder skog og bebygd areal. Mosseregionen skiller seg ut fra \u00f8stfoldgjennomsnittet ved st\u00f8rre bruk av areal til infrastruktur (vei, jernbane, flyplass). Videre er betydelige arealer p\u00e5 ulike m\u00e5ter b\u00e5ndlagt etter naturvernloven. En lang kystlinje bidrar dessuten til at store kystarealer (100 meters beltet) er underlagt utbyggingsrestriksjoner. I tillegg er det en del st\u00f8yutsatte omr\u00e5der (fly- og veitrafikk) med utbyggingsrestriksjoner. St\u00f8rrelsen p\u00e5 disse er ikke beregnet. Det er spesielt lite disponibelt areal for fremtidige utbyggingsform\u00e5l i Rygge - uten at det kommer i konflikt med jordvern, natur-/landskapsvernomr\u00e5der, strandsonen eller st\u00f8ysoner med utbyggingsrestriksjoner. P\u00e5 grunn av stor befolkningstetthet knytter det seg dessuten betydelig friluftsinteresser til gjenv\u00e6rende skogsomr\u00e5der. I Rygge er hele 76,7 % av landarealet allerede utbygget, b\u00e5ndlagt eller underlagt utbyggingsrestriksjoner. Da er det ikke 4\n\n6 Prosent av landaeral som ikke ikke kan disponeres til fremtidig utbyggingsform\u00e5l uten dispensasjon eller som allerede er disponert. (Ekskl. strandarealer i 100 m. beltet langs sj\u00f8 og vassdrag) Moss R\u00e5de Rygge V\u00e5ler Mosseregionen Bebygd areal 30,2 % 7,9 % 19,5 % 2,2 % 9,4 % Jordbruksareal i drift 9,2 % 32,6 % 38,0 % 14,7 % 21,5 % Arealer under statlig vern 10,0 % 3,5 % 5,5 % 0,0 % 2,8 % Arealer brukt til infrastruktur 5,0 % 3,5 % 5,2 % 1,4 % 2,9 % Milit\u00e6re arealer 0,0 % 3,2 % 8,6 % 0,0 % 2,0 % Totalt 54,4 % 50,6 % 76,7 % 18,3 % 38,6 % Demografi Befolkningsutviklingen Befolkningsutviklingen i \u00e5rene etter 1950 og frem til 1970 var preget av - som i landet for \u00f8vrig - store f\u00f8dselsoverskudd. Mosseregionen (spesielt Rygge og Moss) hadde i denne perioden ogs\u00e5 betydelig nettoinnflytting til forskjell fra fylket som helhet. Dette hadde sammenheng med stor boligbygging i forbindelse med etableringen av den milit\u00e6re flyplassen p\u00e5 Rygge og industriutviklingen i Moss. F\u00f8dselsoverskuddet falt s\u00e5 kraftig p\u00e5 70-tallet som f\u00f8lge av bedre familieplanlegging og kvinnenes inntog i arbeidslivet. Nettoflyttingen varierte mye under denne ti\u00e5rsperioden fra netto utflytting til stor innflyttingen. Under siste halvdel av 70 tallet var innflyttingen spesielt stor som f\u00f8lge av utbyggingen av flere st\u00f8rre boligomr\u00e5der i Rygge, V\u00e5ler og R\u00e5de. Moss hadde derimot en netto utflytting i denne perioden. Ser vi etterkrigs\u00e5rene under ett, s\u00e5 har Mosseregionen hatt mer enn dobbelt s\u00e5 stor prosentvis befolkningsvekst sammenlignet med \u00d8stfold som helhet. I mosseregionen er det Rygge som har hatt st\u00f8rste prosentvis befolkningsvekst. 6\n\n7 Befolkningsutviklingen etter 1999 Ogs\u00e5 etter 1999 har mosseregionen hatt st\u00f8rre befolkningsvekst enn fylket sett under ett. F\u00f8dselsoverskuddet har ligget i omr\u00e5der personer per \u00e5r. Befolkningsveksten har med andre ord v\u00e6rt dominert av stor netto tilflytting. Det er Moss og R\u00e5de som i denne perioden har hatt st\u00f8rst prosentvis vekst. Rygge har derimot - i motsetning til tidligere - hatt en moderat til liten befolkningsvekst i denne perioden og da spesielt etter Dette har trolig sammenheng med at forsvaret har valgt \u00e5 la et st\u00f8rre antall boliger / leieligheter st\u00e5 ubebodde, samt at boligbyggingen i st\u00f8rre grad enn tidligere har v\u00e6rt rettet mot enslige og sm\u00e5familier. Omdisponering av boliger til fritidshus kan ogs\u00e5 ha medvirket til liten befolkningsvekst i Rygge de siste \u00e5rene. De store variasjonene i befolkningsutviklingen i V\u00e5ler har sammenheng med kommunens asylmottak. F\u00f8r 2002 ble asyls\u00f8kere registrert som bosatte i vertskommunen. Etter 2002 er beboere p\u00e5 asylmottak kun registrert som bosatte n\u00e5r de er blitt innvilget opphold og fortsatt bor p\u00e5 asylmottak. Det har v\u00e6rt en kraftig vekst i nettoinnvandringen direkte fra utlandet etter Her finner vi arbeidsinnvandrere som har registrert seg for arbeidsopphold p\u00e5 mer enn 6 m\u00e5neder, personer som kommer til landet som f\u00f8lge av familiegjenforening, samt studenter. 7\n\n8 NB: Flyktninger med oppholdstillatelse registreres som innenlandsflyttere n\u00e5r de kommer fra mottak eller fra annen kommune. 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Mosseregionen - Nettoinvandringens andel av \u00e5rlig folketilvekst Flyttem\u00f8nster Da det er relativt store \u00e5rsforskjeller i flyttem\u00f8nsteret, s\u00e5 er det lagt til grunn for beskrivelsen summen av flyttebevegelser de siste 5 \u00e5rene ( ). Flyttingen mellom kommunene i Mosseregionen (internflyttingen) er stor. Under den siste 5 \u00e5rs perioden flyttet gjennomsnittlig 1359 personer \u00e5rlig mellom kommunene. Internflyttingen i denne perioden var negativ for Moss og Rygge det vil si at det flyttet flere ut enn inn. Moss og Rygge hadde i gjennomsnitt per \u00e5r en intern nettoflytting p\u00e5 henholdsvis -37 og -14 personer, mens R\u00e5de og V\u00e5ler hadde en gjennomsnittlig nettoflytting henholdsvis +23 og +28 personer per \u00e5r. Over halvparten av den innenlandske tilflytting til Mosseregionen kommer fra Oslo (21,5 %), Nedre Glommaregionen (17,5 %) og Folloregionen (15,1 %). Sammenholder vi med utflyttingen, s\u00e5 var den innenlandske nettoflyttingen til regionen st\u00f8rst fra Folloregionen (53 % av den totale nettoflyttingen til regionen). Nettoflytting fra Oslo utgj\u00f8r imidlertid bare ca 10%. Dette kan forklares med stor utflytting av studenter fra regionen til Oslo. Til tross for 8\n\n12 Befolkningen status Mosseregionen - befolkningsfordelingen % 26 % 13 % 53 % Moss R\u00e5de Rygge V\u00e5ler Mosseregionen - Folketall per Moss R\u00e5de Rygge V\u00e5ler Mosseregionen Mosseregionen - aldersfordelingen Moss R\u00e5de Rygge V\u00e5ler Mosseregionen 0-5 \u00e5r 6,9 % 6,8 % 7,1 % 7,3 % 7,0 % 6-15 \u00e5r 12,3 % 13,3 % 14,5 % 14,8 % 13,2 % \u00e5r 4,7 % 5,5 % 5,4 % 5,7 % 5,1 % \u00e5r 12,4 % 10,9 % 9,9 % 11,5 % 11,5 % \u00e5r 28,7 % 27,9 % 29,8 % 30,2 % 29,0 % \u00e5r 20,5 % 20,9 % 19,4 % 20,6 % 20,3 % \u00e5r 9,8 % 10,0 % 9,5 % 6,8 % 9,5 % 80 + \u00e5r 4,6 % 4,7 % 4,2 % 3,3 % 4,4 % Mosseregionen og naboregionene - alderssammensetning Mosseregionen \u00d8stfold Nedre Glommaregionen Indre \u00d8stfold Folloregionen regionen 0-5 \u00e5r 7,0 % 6,9 % 6,8 % 7,0 % 8,0 % 6-15 \u00e5r 13,2 % 13,0 % 12,9 % 13,3 % 14,7 % \u00e5r 5,1 % 5,2 % 5,1 % 5,4 % 5,7 % \u00e5r 11,5 % 11,9 % 12,0 % 12,0 % 10,7 % \u00e5r 29,0 % 28,6 % 28,8 % 28,3 % 30,8 % \u00e5r 20,3 % 20,2 % 20,0 % 20,5 % 19,3 % \u00e5r 9,5 % 9,3 % 9,5 % 8,6 % 7,7 % 80 + \u00e5r 4,4 % 4,8 % 4,8 % 4,9 % 3,1 % 12\n\n13 Mosseregionen - innvandrerbefolkningen fordelt p\u00e5 landbakgrunn 21 % 7 % 14 % 1 % 57 % Asia, Afrika, S\u00f8r- og M ellom-amerika, Tyrkia Nord-Amerika, Oseania Norden Vest-Europa, unntatt Tyrkia \u00d8st-Europa Se ogs\u00e5 oversikten over innvandringsbefolkningen i kommunene fordelt p\u00e5 landbakgrunn i vedlegg 1. 13\n\n14 Befolkningsprognoser Det er presentert befolkningsprognoser beregnet av SSB - hvor det i beregningsmodellen er lagt inn ulike forutsetninger n\u00e5r det gjelder forventninger om nasjonal vekst. SSB har benyttet \u00e5rene 2004, 2005 og 2006 som grunnlag for sine beregninger. I tillegg har vi beregnet befolkningsutviklingen ved bruk av PANDA-modellen. Her har vi valgt \u00e5 benytte en lengre estimeringsperiode (\u00e5rene fra 2000 til og med 2007). Prognosealternativene er dermed ikke direkte sammenlignbare. Det er grunn til \u00e5 p\u00e5peke at befolkningsveksten de siste \u00e5rene har sammenheng med stor netto innvanding. Dette blir videref\u00f8rt i prognosene. Da finanskrisen vil f\u00f8re til et svekket arbeidsmarked, vil trolig arbeidsinnvandringen avta i \u00e5rene som kommer. De n\u00e6rmeste \u00e5rene vil nettoinnvandringen sannsynligvis bli negativ. Det er derfor grunn til \u00e5 anta at prognosene de n\u00e6rmeste \u00e5rene ligger for h\u00f8yt. Vi vil anbefale at prognosene modellert i PANDA blir benyttet. Disse prognosene bygger p\u00e5 en lengre estimeringsperiode enn det SSB benytter. Dette inneb\u00e6rer at effekten av den spesielt store nettoinnvandringen de siste \u00e5rene blir dempet ved befolkningsframskrivingen. Ved prognoseberegningen for ulike aldersgrupper er PANDA-modellen blitt benyttet Mosseregionen - befolkningsprognoser Panda Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) H\u00f8y nasjonal vekst (Alternativ HHMH) 14\n\n17 Mosseregionen - boligmassen fordelt p\u00e5 boligst\u00f8rrelse antall rom) 2008 Moss R\u00e5de Rygge V\u00e5ler 1 rom 3,2 % 0,9 % 1,2 % 0,6 % 2 rom 13,6 % 6,2 % 8,8 % 5,9 % 3 rom 23,8 % 14,5 % 19,0 % 11,2 % 4 rom 20,6 % 21,7 % 25,3 % 18,7 % 5 rom 15,9 % 22,2 % 21,6 % 19,8 % 6 rom 7,4 % 14,0 % 10,5 % 12,2 % 7 rom 3,6 % 7,0 % 4,6 % 6,4 % 8 rom eller flere 2,6 % 4,4 % 3,0 % 6,1 % Ukjent 9,2 % 9,0 % 6,0 % 19,2 % Mosseregionen - boligpriser 2007 (kr per m2 BOA) Moss R\u00e5de Rygge V\u00e5ler Eneboliger Sm\u00e5hus Blokkleiligheter Arbeidspendlingen Utviklingen de siste 10 \u00e5rene Arbeidspendlingen over regiongrensen (inn+ut av regionen) har \u00f8kt fra 9479 til personer i l\u00f8pet av de siste 10 \u00e5rene dvs. med 55 %. Arbeidspendlingen (inn+ut) mellom de fire kommunene \u00f8kte fra 5055 personer i 1998 til 6281 personer i 2008 dvs. med 25 %. Pendlingsstatistikken viser med andre ord en kraftig \u00f8kning i antallet arbeidsreisende og arbeidspendlingen ut / inn av regionen \u00f8ker mer enn mellom kommunene i regionen. Dette inneb\u00e6rer ikke bare at stadig flere arbeidspendler, men at stadig flere ogs\u00e5 godtar / velger lengre arbeidsreise enn tidligere. Nettopendlingen er for regionen sett under ett er negativ (det vil si at det pendler flere ut enn inn fra regionen). Nettopendlingen hadde sterk vekst i perioden 1998 til 2003 for s\u00e5 v\u00e6re relativt konstant etterf\u00f8lgende \u00e5r. Nettopendlingen \u00f8kte med 1049 personer i perioden Nettopendlingen til Moss er positiv, men ble redusert fra personer i 1998 til bare +390 personer i Moss har som eneste kommune i regionen flere som arbeidspendler inn enn ut. Den negative nettopendlingen for Rygge hadde en sterk vekst fram til 2004, men de siste \u00e5rene har denne utviklingen snudd. Bare i 2007 ble den negative nettopendlingen redusert med nesten 200 personer. Dette har trolig sammenheng med etableringen av MLR og flere st\u00f8rre varehandelsbedrifter i kommunen. I R\u00e5de har den negative nettopendlingen v\u00e6rt relativt konstant i perioden, mens i V\u00e5ler har hatt vekst under den ti\u00e5rs perioden som her er betraktet. Arbeidspendlingen for kommunene i regionen er vist i vedlegg 2. Mosseregionen - utviklingen i arbeidspendlingen Utpendling Innpendling Nettopendling\n\n19 Arbeidsmarked og arbeidsstyrken En sysselsatt er her definert som personer som arbeider i gjennomsnitt mer enn 1 time per uke. Tallene refererer seg med andre ord ikke til \u00e5rsverk. Sysselsatte i kommunene fordelt p\u00e5 avtalt / vanlig arbeidstid \u00d8stfold Moss R\u00e5de Rygge V\u00e5ler 1-19 timer pr. uke 21,4 % 21,8 % 24,0 % 21,4 % 19,4 % timer pr. uke 9,7 % 9,2 % 8,3 % 8,6 % 11,0 % 30 timer eller mer pr. uke 68,9 % 69,0 % 67,7 % 70,0 % 69,5 % Det lokale / regionale arbeidsmarkedet kan uttrykkes som forholdet mellom antallet arbeidsplasser (sysselsatte) og arbeidsstyrken (antallet yrkesaktive+arbeidsledige). Ved inngangen til konjunkturnedgangen p\u00e5 slutten av 80-tallet var sysselsettingen i regionen ca 95 % av arbeidsstyren det var mao et arbeidsmarkedsunderskudd p\u00e5 ca 5 %. Sysselsettingen i mosseregionen falt s\u00e5 kraftig (ca 10 %) i forhold til arbeidstyrken fram til hovedsakelig som f\u00f8lge av fall i industrisysselsettingen i Moss kommune. Arbeidsmarkedsunderskuddet i Mosseregionen er blitt noe redusert etter 2002 og er i dag p\u00e5 ca 13 %. Moss kommune, som i 1988 hadde et overskudd p\u00e5 arbeidsplasser i forhold arbeidstyrken p\u00e5 ca 25 %, n\u00e6rmer seg n\u00e5 en tiln\u00e6rmet balanse mellom arbeidsplasser og arbeidsstyrken. V\u00e5ler hadde i 1988 et arbeidsmarkedsunderskudd p\u00e5 ca 60 %. Det har v\u00e6rt en gradvis forbedring og arbeidsmarkedunderskuddet er i dag redusert til ca 50 %. Rygge hadde et arbeidsmarkedsunderskudd i perioden p\u00e5 ca 30 %, men dette er de siste \u00e5rene blitt redusert til ca 20 %. R\u00e5de, som p\u00e5 80- og 90 tallet hadde et arbeidsmarkedsunderskudd p\u00e5 rundt 40 %, har etter hundre\u00e5rsskiftet redusert dette til ca 30 %. For hele regionen sett under ett s\u00e5 har arbeidsmarkedssituasjonen bedret seg etter P\u00e5 midten av 80-tallet var arbeidsmarkedssituasjonen i Mosseregioen bedre enn i naboregionene. Den kraftige nedgangen p\u00e5 industriarbeidsplasser p\u00e5 slutten av 80- og p\u00e5 begynnelsen av 90-tallet bidro til at regionen ble forbig\u00e5tt av Nedre Glommaregionen, men Mosseregionen har fortsatt en bedre arbeidsmarkedssituasjon enn Indre \u00d8stfold og Folloregionen. Ser vi p\u00e5 utviklingen etter 2002 s\u00e5 har den v\u00e6rt bedre i Mosseregionen enn i Nedre Glomma og Indre \u00d8stfoldregionen og p\u00e5 tiln\u00e6rmet samme niv\u00e5 som Folloregionen. Utviklingen i arbeidsmarkedssituasjonen i kommunene er presentert i vedlegg 3. 19\n20 Mosseregionen - utviklingen i arbeidsmarkedsituasjonen Arbeidsstyrke Yrkesaktive Arbeidsledige Sysselsatte Under (-) / overskudd (+) p\u00e5 arbeidplasser Arbeidsmarkedet i forhold til n\u00e6ringsomr\u00e5der, yrker og utdanningsniv\u00e5 Sysselsettingsstatistikken gir oss muligheter til \u00e5 knytte de sysselsatte til bosted, arbeidssted, n\u00e6ringsomr\u00e5de, yrke og utdanning. Ut fra dette kan vi differensiere arbeidsmarkedsunderskuddet og overskuddet i forhold til type arbeide / yrke og utdanningsniv\u00e5. Pr var det i Mosseregionen et arbeidsmarkedsunderskudd p\u00e5 3294 personer. Statistikken viser at innenfor alle n\u00e6ringsomr\u00e5der s\u00e5 har regionen et arbeidsmarkedunderskudd med unntak av innenfor bygge- og anleggsvirksomhet. Regionen har st\u00f8rst arbeidsutpendling av personer som arbeider innenfor forretningsmessig tjenesteyting og varehandel. Dersom vi betrakter arbeidsmarkedet i forhold til yrke, s\u00e5 er det innenfor h\u00f8yskoleyrker det er flest arbeidsutpendlere. Da de kompetansebaserte n\u00e6ringene vil bli av stadig st\u00f8rre betydning fremover, har vi sett spesielt p\u00e5 arbeidsmarkedet for de langtidsutdannede og samtidig differensiert p\u00e5 fagfelt. 20\n\n22 Mosseregionen - arbeidsmarkedsoverskudd (+) og arbeidsmarkedunderskudd (-) etter utdanningsniv\u00e5 p\u00e5 mer enn 4 \u00e5rs univ. og h\u00f8yskoleutdanning (ant personer) Naturvitenskapelige fag og tekniske fag -170 Samfunnsfag og juridiske fag -121 \u00d8konomiske og administrative fag -45 Humanistiske og estetiske fag -39 Helse-, sosial- og idrettsfag -36 Samferdsels- og sikkerhetsfag -34 Prim\u00e6rn\u00e6ringsfag -23 L\u00e6rerutdanninger og utdanninger i pedagogikk -21 Totalt -489 N\u00e6ringsstrukturen utviklingstrekk Det er her benyttet sysselsettingsdata tilbake til Etter 1987 har industrisysselsettingen i mosseregionen blitt redusert med ca 2500 arbeidsplasser. Det reelle tapet avarbeidsplasser tilknyttet industrivirksomhet er imidlertid noe lavere da bedriftene i st\u00f8rre grad enn tidligere kj\u00f8per tjenester utenfra (renhold, vedlikehold, bedriftshelsetjenester og lignende). Denne outsoursingen av oppgaver har bidratt til sysselsettingsvekst innenfor bl.a n\u00e6ringsgruppen private tjenester. Nedgangen i industrisysselsettingen har naturlig nok rammet industrikommunen Moss hardest, men ogs\u00e5 Rygge har hatt en nedgang. R\u00e5de og V\u00e5ler har derimot hatt en vekst i industrisysselsettingen etter 1987 Sysselsettingen innenfor prim\u00e6rn\u00e6ringene har g\u00e5tt ned i tr\u00e5d med utviklingen p\u00e5 landsbasis. Sysselsettingen innenfor offentlig forvaltning / offentlige tjenester har \u00f8kt med n\u00e6rmere 1800 arbeidsplasser i perioden med en utflating i veksten de siste 5 \u00e5rene. Etter nedgang i sysselsettingen innenfor varehandel og hotell- / restaurantvirksomhet under lavkonjunkturperioden , s\u00e5 har disse bransjene hatt en meget sterk vekst. Det samme gjelder innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting og private tjenester. I Rygge har antallet sysselsatte innenfor varehandelen fordoblet seg etter Dette har sammenheng med den sterke varehandetableringen p\u00e5 H\u00f8gdaomr\u00e5det (City Syd). I Moss har derimot sysselsettingen innenfor varehandelen v\u00e6rt tiln\u00e6rmet uforandret etter Sysselsettingen innenfor transport og kommunikasjon har v\u00e6rt relativt konstant. Sysselsettingen i bygg- og anleggsn\u00e6ringen viser variasjoner i takt med konjunktursituasjonen. Sysselsettingsutviklingen i kommunene fordelt p\u00e5 bransjer er presentert i vedlegg 5 22\n\n31 Husholdningsavfall Produsert husholdningsavfall (kg/ pers) er \u00f8kende, og avfallsproduksjonen er st\u00f8rre i mosseregionen enn for landsgjennomsnittet. Andelen avfall som resirkuleres (inkl forbrenning med energigjenvinning) er p\u00e5 ca 70%. Mosseregionen - Produsert husholdningsavfall (kg/pers/\u00e5r) Landet Moss R\u00e5de Rygge V\u00e5ler Andel (%) til gjennvinning inkl energigjennvinning Landet \u00d8stfold Mosseregionen Kommune\u00f8konomi Data over kommune\u00f8konomien er hentet fra KOSTRA-rapporteringen. Det er i tillegg presentert tall for den enkelte kommune, samt beregnet gjennomsnittet for kommunene i mosseregionen og de regioner det er gjort sammenligninger med. Behovsprofiler Kommunenes utgifter reflekterer kommunenes utgiftsbehov og politiske prioriteringer. Forskjeller i utgiftsbehovet kan i noen grad leses ut av kommunens behovsprofiler (demografi, sosiale forhold, infrastruktur m.v.) og selvf\u00f8lgelig kommunenes st\u00f8rrelse (sm\u00e5driftsulemper / stordriftsfordeler). Det er til dels store forskjeller mellom de fire kommunene i regionen hva ang\u00e5r utgiftsbehov. Moss har som de fleste bykommuner en utgiftsprofil som skiller seg fra de mer landlige med h\u00f8yere andel innvandrere, skilte / separerte, arbeidsledige og uf\u00f8repensjonister. N\u00e5r det gjelder demografiske forhold s\u00e5 er forskjellene sm\u00e5 - med det unntak at V\u00e5ler har en relativt lav andel eldre i befolkningen. 31\n\n32 Demografiske og sosiale behovsprofiler 2007 Moss R\u00e5de Rygge V\u00e5ler Andel 0 \u00e5ringer 1,2 0,9 1,0 1,1 Andel 1-5 \u00e5r 5,8 5,8 6,1 6,1 Andel 6-15 \u00e5r 12,3 13,3 14,5 14,8 Andel \u00e5r 9,8 10,0 9,5 6,8 Andel 80 \u00e5r og over 4,6 4,7 4,2 3,3 Andel skilte og separerte \u00e5r 15,6 11,8 13,2 11,9 Andel enslige fors\u00f8rgere med st\u00f8nad fra folketr. 2,2 1,7 2,7 1,5 Andel uf\u00f8repensjonister \u00e5r 14,1 11,9 12,2 12,6 Andel enslige innbyggere 80 \u00e5r og over 66,8 59,8 68,0 70,5 Andel innvandrerbefolkning 13,4 5,2 8,5 5,9 Andel innvandrerbefolkning 0-5 \u00e5r 14,8 6,1 7,5 3,5 Andel innvandrerbefolkning 0-16 \u00e5r 14,8 5,1 7,6 3,7 Andel arbeidsledige \u00e5r 1,5 1,1 1,1 1,2 Andel arbeidsledige \u00e5r 1,5 0,8 1,0 0,5 Behovprofiler - infrastruktur 2007 Moss R\u00e5de Rygge V\u00e5ler Andel av befolkningen som bor i tettsteder 96,6 69,6 86,4 49,4 Lengde kommunale veier og gater i km pr innbygger 4,9 6,6 6,5 6,6 Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb Innfartsparkeringplasser. Antall pr innbyggere Antall km kommunale veier og gater med belysning pr innb Antall utstedte parkeringstillatelser for handikappede pr innbygger \u00d8konomiske utviklingstrekk etter 2000 Utviklingen i kommune\u00f8konomien etter 2000 m\u00e5lt som netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter viser at gjennomsnittet for kommunene i mosseregionen fulgte \u00d8stfoldgjennomsnittet fram til og med 2004 men har ligger gjennomg\u00e5ende 1-2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2005 og 2006 hadde kommunene i mosseregionen samlet sett et betydelig d\u00e5rligere driftsresultat enn gjennomsnittet for \u00d8stfold og landet. I 2007 var sum driftsresultatet for regionens kommuner igjen tilbake p\u00e5 niv\u00e5 med \u00d8stfold- og landsgjennomsnittet. Ser vi p\u00e5 den enkelte kommune i regionen, s\u00e5 er det store forskjeller i driftsresultatet i perioden etter Moss kommune har i hovedtrekk fulgt \u00d8stfoldgjennomsnittet. V\u00e5ler hadde tre relativt gode \u00e5r i begynnelsen av dette ti\u00e5ret og har deretter hatt et driftsresultat lik \u00d8stfoldgjennomsnittet. Av de fire kommunene i regionen er det Rygge og R\u00e5de som \u00f8konomisk har kommet spesielt d\u00e5rlig ut i \u00e5rene etter Det h\u00f8rer til bildet at Moss kommune har hatt inntekter av eiendomskatt i hele denne perioden. I 2001 utgjorde eiendomskatten 1,6 % av brutto driftsinntekter. Den ble \u00f8kt i 2005 hvoretter eiendomskatten har utgjort 5,0-6,8 % av kommunens inntekter. Rygge innf\u00f8rte eiendomskatt i 2007 som da utgjorde 4,0 % av inntektene. De frie inntektene (skatt p\u00e5 inntekt og formue + statlige rammetilskudd) per innbygger har for kommunene i regionen i sum ligget lavere enn for lands- og \u00d8stfoldgjennomsnittet. Forskjellen i de frie inntektene var imidlertid omtrent den samme i 2007 som i Ser vi den enkelte kommune i regionen s\u00e5 har V\u00e5ler og s\u00e6rlig R\u00e5de - hatt en mindre vekst i de 32\n33 frie inntektene sammenlignet med \u00d8stfoldgjennomsnittet. Rygge og Moss har derimot hatt en liten vekst sammenlignet med summen av \u00d8stfoldkommunene i denne perioden. Korrigerte brutto driftsutgifter er driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltf\u00f8ringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkj\u00f8p mv. Korrigerte brutto driftsutgifter per innbygger viser enhetskostnaden ved kommunens egen tjenesteproduksjon og er en produktivitetsindikator. V\u00e5ler kommune f\u00f8lger stort sett niv\u00e5et og utviklingen for \u00f8stfoldgjennomsnittet med unntak av de to siste \u00e5rene da utgiftsveksten var noe lavere. Moss l\u00e5 i 2007 p\u00e5 samme niv\u00e5, mens Rygge og R\u00e5de har hatt en market \u00f8kning i korrigerte brutto driftsutgifter (lavere produktivitet) sammenlignet med \u00d8stfoldgjennomsnittet. Det er grunn til \u00e5 p\u00e5peke at utgiftsveksten i disse kommune bl.a. har sammenheng med sterk vekst i rente- og avdragsutgifter som f\u00f8lge av store investeringer. NB: Moss kommune har mye av sin l\u00e5negjeld knyttet til Moss kommunale eiendomsselskap KF slik at de tallene som fremkommer i figurene over rente- og avdragsutgifter ikke er sammenlignbare med de \u00f8vrige kommunene. 33\n\n35 Kommunenes inntekter 2007 Det er store forskjeller mellom kommunene i regionen n\u00e5r det gjelder totale brutto drifts inntekter beregnet per innbygger. Ser vi bort i fra for inntekter av eiendomskatt, s\u00e5 hadde Moss i 2007 samlede driftsinntekter p\u00e5 kroner per innb., Rygge kr/innb., V\u00e5ler kr/ innb og R\u00e5de bare kr/innbygger. Eiendomskatten utgjorde i 2007 for Moss og Rygge henholdsvis og kr/ innbygger. Rygge \u00f8kte eiendomskatten til 2857 kr / innb. i I brutto driftsinntekter inng\u00e5r ikke finansinntekter. Kommunale gebyrer og egenbetaling er vist i vedlegg 6. Mosseregionen - inntektsfordelingen i kommunene 2007 (brutto driftsinntekt i kr/innb.) Moss R\u00e5de Rygge V\u00e5ler Skatt + statlig rammetilskudd Skatt p\u00e5 inntekt og formue Statens rammetilskudd \u00d8remerkede statlige tilskudd Andre statlige overf\u00f8ringer Eiendomskatt Brukerbetaling Salgs- og leieinntekter Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Ser vi derimot utelukkende p\u00e5 skatt og rammetilskudd (frie inntekter) s\u00e5 er forskjellene mellom kommune sm\u00e5. Kommunenes inntektssystem inneb\u00e6rer at kommunenes inntektsog formueskatt utjevnes det vi si at kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes og disse skattemidlene overf\u00f8res til kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet dog ikke fullt ut (i 2007 ble 55 % av avviket i forhold til landsgjennomsnittet kompensert ved utjevning). Det statlige rammetilskuddet blir tilpasset kommunenes utgiftsbehov basert beregninger hvor det legges til grunn 18 strukturelle behovskriterier (demografi, sosiale forhold, urbanitet m.m.). Samtlige kommuner i regionen ble trukket ved utgiftutjevningen dvs kommunene har strukturelle forutsetninger for \u00e5 drive rimeligere enn landsgjennomsnittet. Ser vi p\u00e5 summen av de ulike elementene i utgiftsutjevningen, s\u00e5 er forskjellen mellom kommunene liten. G\u00e5r vi derimot inn p\u00e5 det enkelte utgiftskriterium, s\u00e5 er forskjellene store. 35\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ff9b0a2-66c1-4c58-8b82-477b32c99ce8"}
+{"url": "https://www.ba.no/vendepunktet/ulykker/trening/kastet-sovepillene-og-lop-seg-gjennom-krisen/f/5-8-557775", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:48Z", "text": "\n\n# Kastet sovepillene og l\u00f8p seg gjennom krisen\n\nFem dager etter at Pia (40) kjempet forgjeves i det iskalde vannet for \u00e5 redde mannen sin, tok hun p\u00e5 seg joggeskoene og begynte \u00e5 l\u00f8pe. Siden har hun l\u00f8pt og l\u00f8pt.\n\nAv Katherine Ferguson\n\n Publisert: 21. april 2017 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edc67589-1ce2-44b2-8f38-797e75114395"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2018826/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00498-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:43:40Z", "text": "# Tips til foredragsholdere:\n\n## Presentasjon om: \"Tips til foredragsholdere:\"\u2014 Utskrift av presentasjonen:\n\n 1  **www.changemaker.no Tips til foredragsholdere:**  \nDette er bare et eksempel p\u00e5 hvordan et foredrag kan v\u00e6re. For at folk skal bli engasjert og huske det du forteller, er det lurt \u00e5 bruke 'historier fra virkeligheten', aktiviteter som banantrikset, handelsspillet og vote with your feet, og ha med et handlingsalternativ. Husk ogs\u00e5 \u00e5 ta med og send rundt listen hvor folk kan skrive seg p\u00e5 hvis de vil ha mer informasjon om Changemaker (eller melde seg inn). Kan v\u00e6re fint \u00e5 ta med Magasinet, Changemakerbrosjyren og liknende. Flere tips til hvordan man holder foredrag ligger under W/changemaker/foredragsressurser. . Kan v\u00e6re fint \u00e5 ta med Magasinet, Changemakerbrosjyren og liknende. Flere tips til hvordan man holder foredrag ligger under W/changemaker/foredragsressurser.\")  \n\n 2  **Hva er Changemaker? For ungdom mellom 13 og 30 \u00e5r 20 lokalgrupper**  \n1700 medlemmer Norges st\u00f8rste bevegelse for ungdom som arbeider med Nord-S\u00f8r sp\u00f8rsm\u00e5l Her kan man ogs\u00e5 si noe om at Changemaker er en internasjonal bevegelse med s\u00f8sterbevegelser i Finland, Ukraina, Island, Kenya.   \n\n 3  **Hvorfor engasjerer vi oss? Verden er ikke rettferdig**  \nDe fattigste 20% av verdens befolkning f\u00e5r 1,1% av verdens inntekter. De rikeste 20% f\u00e5r 86% av inntektene U-landsgjelden stjeler fra syke og fra skoleelever. Fattige land m\u00e5 bruke store deler av inntektene p\u00e5 \u00e5 betale ned l\u00e5n tatt opp av tidligere diktatorer. 30 millioner mennesker lever med hiv-smitte p\u00e5 verdensbasis. Hiv/aids utrydder h\u00e5pet\u2026   \n\n 4  **Hvorfor engasjerer vi oss? Verden er ikke rettferdig**  \nKrig dreper mulighetene for utvikling. I verden i dag bruker vi over 800 milliarder US $ p\u00e5 milit\u00e6re utgifter. Klimaendringer rammer de svakeste. 182 millioner mennesker kan d\u00f8 av klimarelaterte sykdommer i Afrika dette \u00e5rhundret. Verdens handelssystemer undertrykker de som lager maten din og kl\u00e6rne dine.   \n\n 5  **Hvordan tenker Changemaker?**  \nVi stillerr to sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvorfor er verden urettferdig? Hvordan kan vi forandre den?   \n\n 6  Hvordan g\u00e5r vi frem? Finner de grunnleggende \u00e5rsakene til fattigdom og urettferdighet. Finner de som bestemmer. P\u00e5virker beslutningene deres. Det er kunnskap og handling som gjelder\\!   \n\n 7  **Grunnleggende l\u00f8sninger**  \nTilgang til medisiner Mangel p\u00e5 helsepersonell Retten til vann Hiv/aids Helse som menneskerettighet Tilgang til medisiner: legemiddelselskapers \u00f8nske om profitt g\u00e5r foran menneskert behov for livsn\u00f8dvendige medisiner. Dette gj\u00f8r at fattige mennesker ikke har penger til de medisinene de beh\u00f8ver. Mangel p\u00e5 helsepersonell: det er et stort problem at rike land rekrutterer helsepersonell fra fattige land. Helsepersonell er avgj\u00f8rende for at mennesker skal f\u00e5 den behandlingen de trenger. \u00c5 \"frastjele\" helsepersonell er \u00e5 frar\u00f8ve en n\u00f8dvendig ressurs og bidrar til \u00e5 hindre utvikling i fattige land. Retten til vann: vann er en menneskerett og tilgang p\u00e5 rent vann er et grunnleggende behov for alle mennesker. Det er et problem at store selskaper som for eksempel coca cola utnytter, forurenser og overforbruker vannressurser I fattige land \u2013 dette bidrar til spredning og forverring av sykdom, og har store konsekvenser for menneskers helse I fattige land. Hiv/aids: er en epidemi som bidrar til \u00e5 hindre utvikling I mange land. Ca 1/3 av verdens hiv-positive lever I Afrika s\u00f8r for sahara. Et titalls millioner mennesker har d\u00f8dd av sykdommens f\u00f8lger, og fortsatt lever millioner uten tilgang p\u00e5 de n\u00f8dvendige medisinene. Behanldingen av hiv har kommet langt og er I Norge gratis og gj\u00f8r at v\u00e5rt lands hiv-positive har mulighet til \u00e5 leve et tiln\u00e6rmet normalt liv. Slik er det ikke for verdens fattige hiv-positive grunnet urettferdige strukturer. Helse som menneskrettighet: retten til helse st\u00e5r som en grunnleggende menneskerettighet. Likevel blir ikke helse prioritert. Norge investerer gjennom Oljefondet (SPU) I mange selskaper som undertrykker og skader menneskers helse I fattige land. Oljefondets etiske retningslinjer m\u00e5 inkludere og prioritere retten til helse. God helse er helt essensielt og n\u00f8dvendig for \u00e5 skape utivkling.  I mange selskaper som undertrykker og skader menneskers helse I fattige land. Oljefondets etiske retningslinjer m\u00e5 inkludere og prioritere retten til helse. God helse er helt essensielt og n\u00f8dvendig for \u00e5 skape utivkling.\")  \n\n 12  **Global helse: Hva har vi gjort?**  \nApotekkampanjen: Tilgang til aidsmedisiner POSITIV-kampanjen: Stemplet bort fordommer mot hivpositie Hjernetyveri-kampanjen: Rike land stjeler fattige menneskers helsepersonell Hjernetyveri-kampanjen: Rike land stjeler \"hjerner\" fra s\u00f8r: alt\u00e5 utdannede helsepersonell. \"Mennesker i s\u00f8r d\u00f8r, stopp hjernetyveri fra s\u00f8r\". Krevde et regelverk som forbyr aktiv rekruttering av helsepersonell \u2013 samlet underskrifter for dette \u2013 fikk gjennomslag\\! ( ) Medisinkampanje: reiste rundt i Norge med rullende apotek og samlet kondom-postkort til myndighetene og utfordret dem til \u00e5 ta medisinproblem p\u00e5 alvor (2001). Kampanje p\u00e5 Novartis og patentlogivining p\u00e5 medisiner. M\u00e5let var at India og andre land skal fortsette \u00e5 lage billige kopimedisiner til fattige land (2010). Positiv-kampanjen: Folk stemplet seg selv, kirken sin, skolen sin eller liknende til hiv-positive. (2003) Bl\u00e5 oktober: festival I Oslo om retten til vann. Changemaker har deltatt her og hatt foredrag og liknende. Verdens aidsdag: hvert \u00e5r 1.desember g\u00e5r changemaker og mange andre organisasjoner sammen for \u00e5 lage en dag som markerer hiv/aids-problematikken I verden. Changemaker har v\u00e6rt en sentral akt\u00f8r I flere \u00e5r. Vi har blant annet her festet r\u00f8de aids-sl\u00f8yfer p\u00e5 statuer I mange byer I Norge.  Medisinkampanje: reiste rundt i Norge med rullende apotek og samlet kondom-postkort til myndighetene og utfordret dem til \u00e5 ta medisinproblem p\u00e5 alvor (2001). Kampanje p\u00e5 Novartis og patentlogivining p\u00e5 medisiner. M\u00e5let var at India og andre land skal fortsette \u00e5 lage billige kopimedisiner til fattige land (2010). Positiv-kampanjen: Folk stemplet seg selv, kirken sin, skolen sin eller liknende til hiv-positive. (2003) Bl\u00e5 oktober: festival I Oslo om retten til vann. Changemaker har deltatt her og hatt foredrag og liknende. Verdens aidsdag: hvert \u00e5r 1.desember g\u00e5r changemaker og mange andre organisasjoner sammen for \u00e5 lage en dag som markerer hiv/aids-problematikken I verden. Changemaker har v\u00e6rt en sentral akt\u00f8r I flere \u00e5r. Vi har blant annet her festet r\u00f8de aids-sl\u00f8yfer p\u00e5 statuer I mange byer I Norge.\")  \n\n F\u00f8lg med p\u00e5   \n\n 24  **Hvorfor samle underskrifter?**  \nFor \u00e5 p\u00e5virke de som bestemmer, er det viktig \u00e5 vise at vi er mange som mener det samme. Derfor er vi avhengige av \u00e5 samle s\u00e5 mange underskrifter som mulig, som vi gir til politikere eller andre beslutningstakere.   \n\n 25  Aksjoner Changemaker har aksjoner for \u00e5 skape oppmerksomhet rundt v\u00e5re saker. Viktig med gode bilder og mye action slik at media f\u00e5r lyst til \u00e5 komme. God mulighet til \u00e5 samle underskrifter P\u00e5 sommerSNU samlet vi 700 underskrifter p\u00e5 2 timer\\!   \n\n 26  Aksjon: v\u00e5penhandel   \n\n 27  **Vi vasker finansdepartementet**   \n\n 29  **SNU SNU st\u00e5r for S\u00f8r Nord seminar. Dette er Changemakers leirkonsept.**  \n \n\n \n\nDen kristne fasten Nei, dette er fasten jeg har valgt: \u00e5 l\u00f8se urettferdige lenker, sprenge b\u00e5ndene i \u00e5ket, sette undertrykte fri og bryte hvert \u00e5k i.\n\n \n\nBarn har rett til trygg oppvekst\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e802b01c-2ed6-425a-9e6e-84b1992c20cd"}
+{"url": "http://idag.no/samfunn/nyheter/flere-lokallag-gar-for-israel-boikott/19.26043", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00519-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:45:37Z", "text": "## Flere lokallag g\u00e5r for Israel-boikott\n\n\n\nArbeiderpartileder Jonas Gahr St\u00f8re har tidligere sagt nei til Israel-boikott. Sterke krefter i hans eget parti g\u00e5r likevel inn for dette. FOTO: NTB Scanpix\n\nB\u00e5de AUF i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Arbeiderpartiets internasjonale forum og Vest-Agder Arbeiderparti har levert forslag til landsm\u00f8tet om handelsboikott mot Israel. De f\u00e5r langt p\u00e5 vei st\u00f8tte fra sentralstyret.\n\n## Kj\u00f8p tilgang med SMS\\!\n\n**Du kan kj\u00f8pe tilgang til avisen i 24 timer med en enkelt SMS-melding\\!**\n\nKoden skiller ikke mellom store og sm\u00e5 bokstaver.  \nKoden kan bare brukes 10 ganger.\n\n**Vilk\u00e5r og info for bruk:**\n\n  - Dette er en engangsbetaling. Du vil ikke bli belastet flere ganger.\n  - Tilgangen er gyldig i 24 timer fra du sender SMS-meldingen, uansett n\u00e5r koden f\u00f8rste gang tas i bruk.\n  - Koden kan brukes p\u00e5 flere enheter til den utl\u00f8per.\n  - Koden er personlig og skal ikke deles med andre.\n  - Hvis abonnementet er sperret for kj\u00f8p av innholdstjenester, vil ikke tjenesten fungere.\n  - Norge IDAG forbeholder seg retten til \u00e5 lagre mobilnummer til internt bruk og markedsf\u00f8ringsform\u00e5l. Denne informasjonen vil aldri bli delt med tredjepart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20de353e-fb61-47ae-8c4c-a877be87123a"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187239-d1005766-Reviews-Hotel_La_Plage-Sainte_Maxime_French_Riviera_Cote_d_Azur_Provence_Alpes_Cote_d_Azur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:18:10Z", "text": " Besparingsvarsel:  \n\nPrisen du fant, er *0 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a0123 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\nPriser fra disse reisenettstedene er ikke tilgjengelig for dine datoer\n\n### Rom og priser for Hotel La Plage\n\nAnmeldt 30 juni 2016 \n\n\"Very pleasant stay\"\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0777 - kr\u00a01\u00a0619 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Hotel La Plage 3\\*\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Booking.com, Expedia, Orbitz, Hotwire, Travelocity og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Hotel La Plage. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.11** romantisk hotell i Sainte-Maxime\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66536ad7-b0e1-4b69-8586-988faf66e35a"}
+{"url": "http://groruddalen.no/kultur/familiefest-i-hagen/19.14492", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:35Z", "text": "## Liv og r\u00f8re p\u00e5 Haugenstua:\n\n## Familiefest i \u00abhagen\u00bb\n\n\n\n\nKLARE FOR FEST: Dhita Siauw fra Stig g\u00e5rd, Lars Kjemphol fra kunstnerne p\u00e5 \u00d8vre Fossum g\u00e5rd, frivillig Anne Karima Nordengen og \u00c5smund Gylder fra Bydel Stovner gleder seg til folkefest for barn og familier p\u00e5 Haugenstua til helga.\n\n\nHaugenstua hageparty er rett rundt hj\u00f8rnet. Dugnads\u00e5nden er stor og den lokale tilh\u00f8righeten skal styrkes med frivillig ungdom.\n\nTekst:  \nCaroline Bremer\n\nPublisert:  \n  - Del artikkel p\u00e5 Twitter\n\nF\u00f8rstkommende helg arrangeres Haugenstua hageparty. Opprinnelig het det Mini-Mela p\u00e5 Haugenstua, men festdagen ble i fjor omgjort til hageparty. Arrang\u00f8rer er \u00c5smund Gylder fra Bydel Stovner, kurator og Stig g\u00e5rd-beboer Dhita Siauw, frivillig Anne Karima Nordengen og Lars Kjemphol fra kunstnerne p\u00e5 \u00d8vre Fossum g\u00e5rd.\n\n> Vi vil styrke kulturen her p\u00e5 Stovner. Derfor har vi sl\u00e5tt oss sammen, \u00d8vre Fossum g\u00e5rd og Stig g\u00e5rd. F\u00f8rst ut p\u00e5 lista er Haugenstua hageparty, smiler Siauw.\n\nEt av m\u00e5lene er \u00e5 f\u00e5 ungdom til \u00e5 f\u00f8le en tilh\u00f8righet til bydelen og kulturlivet.\n\n\u2013\u00a0Det er mange ungdommer med oss i \u00e5r og vi har en arrang\u00f8rskole med teknikere som f\u00e5r et kurs i bytte mot at de er med og jobber med festivalen, sier Gylder.\n\n### Utstyrsbanken\n\nDe har ogs\u00e5 f\u00e5tt penger fra Sparebankstiftelsen til \u00e5 kj\u00f8pe inn eget utstyr. Med de midlene har de gjort noe helt unikt.\n\n**\u2013\u00a0Vi har laget en utstyrsbank der vi legger inn scene og anlegg. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi dele det med andre og byttel\u00e5ne ting vi trenger, sier Siauw.**\n\n\u2013\u00a0Vi har for eksempel l\u00e5nt bort en scene fra T\u00f8yenfesten p\u00e5 Hersleb skole mot at vi l\u00e5ner bord og telt av dem. Det blir en byttehandel og en vinn-vinn situasjon, sier han.\n\nDe kan nevne flere h\u00f8ydepunkter som skal finne sted p\u00e5 Haugenstua til helga.\n\n**\u2013\u00a0Det kommer til \u00e5 bli stort fokus p\u00e5 barne- og familiestemning. Vi har hoppeslott, lokale band, tryllekunstner, sumobryting og s\u00e5 skal vi servere mat fra hele verden, sier Gylder.**\n\n\n\n## Hverdagshelten inviterte til fest\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d1d8fd4-db9a-44c7-952c-1ff06d465d55"}
+{"url": "http://ipb.blogspot.com/2010/10/artsy-card-inspired-by-connie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:54Z", "text": " \n    \n\n## 10 oktober 2010\n\n### ARTSY CARDS inspired by Connie\n\nThe ever so talented and lovely Connie had a demo on how to make your own backgrounds at the shop where I work yesterday. And seeing as it was ages since I last made some of these backgrounds, I felt very inspired to give it another go. I had been lucky enough to attend one of Connie's classes earlier and remembered some of what she had thought me ;)\u00a0 And here are the results of last nights workshop:\n\n  \n\n\n  \n\n\n\n\nDon't miss Connie's classes at STEFFENS this fall either.\n\nThanks for looking and a huge thanks to CONNIE for the inspiration\\!\\! :)\u00a0\n\n\u00a0\n#### 9 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAnne Kristine sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5 s\u00e5 stilig kort og bakgrunnene var s\u00e5 flotte\\!\\!\\!  \nHa en fortsatt fin s\u00f8ndag.  \nklem Anne\n\n 10 oktober, 2010 16:55    \n\n\n\n\n\nGro sa...\nWow, noe s\u00e5 r\u00e5lekkert. Det \u00f8verste er favoritten :o)\n\n 10 oktober, 2010 17:46    \n\n\n\n\n\nThose are super beautiful\\!\\!\\!  \nHugs\\!  \nSandra\\!\n\n\n\ns\u00e5 utrolig kule\\!\\!\\!  \nknall\\!\\!\\!\n\nTonje sa...\n\nS\u00e5 flotte bakgrunner. Det er utrolig morsomt \u00e5 lage sine egne\\!\n\n 10 oktober, 2010 21:56    \n\n\n\nOMG these are fantastic, love what you did ... wish I could go to one of these workshops too :)\n\n 11 oktober, 2010 00:06    \n\n\n\n\n\nAnja's KortKreasjoner sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 - r\u00e5\u00e5digger :) s\u00e5 stilige kort :) fikk jeg skikkelig lyst til \u00e5 l\u00e6re \u00e5 lage jeg og :)  \nKlemm\n\n 12 oktober, 2010 00:29    \n\n\n\n\n\nKnerten sa...\n\nJammen var du produktiv n\u00e5r du f\u00f8rst kom i gang; de er kjempelekre alle kortene. Veldig enig med deg; det er S\u00c5\u00c5 g\u00f8y \u00e5 lage disse kortene, og Connie er bare herlig, ja :-) (Ogs\u00e5 s\u00e5 flink og kreativ som hun er)..  \nHa en fin dag. H\u00e5per du er litt bedre n\u00e5 enn i g\u00e5r kveld, Ida \\!\n\n 12 oktober, 2010 14:34    \n\n  \n\n    \n\n## Velkommen\n\nHei og velkommen til bloggen min\\! Jeg er en kreativ sjel i 20 \u00e5rene (hurra enn s\u00e5 lenge\\!\\!) som stor koser meg med papirhobby i alle former og fasonger.  \n  \nTakk for bes\u00f8ket, legg gjerne igjen en kommentar\\!  \n  \nIda  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b8196ce-9030-485a-a148-88a6ca54b98f"}
+{"url": "http://rootsy.nu/nyhet.php?id=1870", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00040-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:59Z", "text": "**Cash at Folsom Prison legger p\u00e5 seg**  \nDatum: 2008-08-13\n\nVerden har blitt godt kjent med Johnny Cash 1968-konsert i Folsom Prison via scenene i filmen \u00bbWalk the Line\u00ab, en giganthit p\u00e5 s\u00e5vel kino som p\u00e5f\u00f8lgende DVD.  \n  \n14\\. oktober slipper Sony Legacy en oppgradert utgave av plata \u00bbAt Folsom Prison\u00ab. Den vil inneholde et helt \u00bbandreshow\u00ab med til sammen 31 uutgitte sanger.  \n  \nI 2004 utgav forfatteren Michael Streissguth boka \u00bbJohnny Cash at Folsom Prison/ The making of a Masterpiece.\u00ab\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1f21d9e-24e0-494d-9710-753bf87601f2"}
+{"url": "http://henrikbeckheim.no/fotograf-bryllup-tonsberg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:39Z", "text": "## Ellen & Espen\n\n\n\n  \n  \nFra hav til hei. Den glitrende skj\u00e6rg\u00e5rden bader Lindesnes fyr i salt og sol. Snaufjellet omkranser sommerlandskapet, som en gr\u00f8nn bilderamme.  \nDet ser ut til \u00e5 bli en nydelig dag i Lyngdal..\n\nAmbulansen ruller opp p\u00e5 asfalten. Melder fra p\u00e5 radioen. Rolige hender trekker h\u00e5ndbrekket, og \u00e5pner d\u00f8ren. Ut stiger Espen, som er ferdig med skiftet for dagen. Han har lagt planer. Det er n\u00f8yaktig ett \u00e5r siden han m\u00f8tte Ellen for f\u00f8rste gang. Perfekt timing.\n\nLangs en sti; blant h\u00f8yt gress, gammel stein, lav sol og tr\u00e6r som har v\u00e6rt med lenge. De to er ute og g\u00e5r en liten tur sammen..  \nOg med ett. Der. st\u00e5r det en gitarist..Han spiller Follow Through av Gavin DeGraw. Ellen snur seg tilbake mot Espen,  \nmen hun m\u00e5 se ned, for der sitter han i det gyldne lyset. Nede p\u00e5 ett kne.\n\n  \n\n\nEllen & Espen hadde et ordentlig l\u00e5vebryllup ute p\u00e5 g\u00e5rden, hjemme p\u00e5 Veg\u00e5rshei. Og vielsen hadde de i Veg\u00e5rshei Kirke.  \nTusen tusen tusen takk, Ellen\\&Espen, for at jeg fikk v\u00e6re bryllupsfotografen deres\\!\\! Det var s\u00e5 koselig :)\n\nPS: Klikk p\u00e5 Play-knappen rett ovenfor for \u00e5 titte slideshow :)\n\nTags: L\u00e5vebryllup  \n## kommentarer\n\n1.  Fotograf Elisabeth Figenschou J\u00f8lstad:\n    \n    Jeg bli aldri lei av \u00e5 se p\u00e5 bildene dine, Henrik :-) Nok en gang en fantastisk serie\\!\\!\\!\n    \n      - Henrik:\n        \n        Hei Elisabeth\\! S\u00e5 koselig \u00e5 h\u00f8re :) Tusen takk for det\\!\\!\n\n2.  Kate:\n    \n    I would like to very thank you, Henrik, for your photos. I really like authentic weeding reports without any artificiality. All this, I have in your photos. Do not change\\! Thank you :)\n\n3.  Anne-Margrethe:\n    \n    Syntes det er s\u00e5 fin stemning i akkurat disse bildene, takk for at du deler inspirerende bilder\\! :)\n\n## de fire seneste\n\nIngrid & Filip\n\n\n\nVilde & Kristoffer\n\n\n\nGuro, Ludvig & August.\n\n\n\nIna & Thomas\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67858005-15e6-4d00-b9c7-89df93151fe7"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Jeg-deserterte-ikke-498036b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00128-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:10:27Z", "text": "# \\- Jeg deserterte ikke\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:54\n\nPublisert: 19.jul.2004 22:41\n\n  \nKorporal Wassef Ali Hassoun, som forsvant i Irak for en m\u00e5ned siden, sier i sin f\u00f8rste offentlige opptreden at han ble fanget og holdt som gissel.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d237139-1d54-4ae2-9c6f-1d1bd23c1e25"}
+{"url": "http://sjakkselskapet.no/2017/03/03/ny-medlemsliste-er-lagt-ut-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00051-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:21Z", "text": "\n\n# Medlemslisten er oppdatert\n\nby  Dag  \u00b7 3. mars, 2017\n\n\n\nKUNST: Dette maleriet henger p\u00e5 kontoret til Norges Sjakkforbund etter at de fikk det i gave for noen \u00e5r siden.\n\n**186 medlemmer er n\u00e5 innmeldt i Norges Sjakkforbund for 2017. 156 har videref\u00f8rt medlemskapet fra i fjor mens 30 er nye av \u00e5ret.**\n\nVi h\u00e5per fortsatt flere fjor\u00e5rsmedlemmer vil fornye medlemskapet i ukene som kommer. Ny medlemsliste er lagt ut, med nye medlemmer i uthevet skrift. Lista oppdateres l\u00f8pende. Gi oss beskjed dersom noen epostadresser skal endres.\n\nKvinneandelen i OSS er 11 % (mot ca. 5 % p\u00e5 landsniv\u00e5). 31 OSS-medlemmer har en FIDE-tittel. OSS-medlemmer f\u00f8dt 1992 eller senere som ogs\u00e5 er medlem i OSSU f\u00e5r kontingentrabatt, tilsvarende OSSU-kontingenten p\u00e5 100 kr. Det inneb\u00e6rer i praksis fri OSSU-kontingent. Dette er viktig for OSSU, som f\u00e5r kommunalt tilskudd basert p\u00e5 antall medlemmer. 27 OSS-medlemmer har benyttet seg av dette tilbudet.\n\nOSS videref\u00f8rer omtrent halvparten av medlemskontingenten til NSF som krets- og forbundskontingent. Medlemskapet i NSF gir adgang til forbundets turneringer som OSS-medlem, og man f\u00e5r tilsendt Norsk Sjakkblad fire ganger pr \u00e5r. Medlemmer som ikke mottar sjakkbladene m\u00e5 gi oss beskjed. Det er ogs\u00e5 anledning til \u00e5 f\u00e5 sjakkbladet tilsendt p\u00e5 e.post.\n\n1.   Ole Christian Moen sier:\n    \n    5\\. mars, 2017, kl. 21:43\n    \n    \u00c5 ha 186 medlemmer s\u00e5 tidlig i \u00e5ret er meget bra\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "41da5fb6-fe15-40d4-868c-7f1474128d98"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1293997", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:45Z", "text": "                  \n\n\nJ\u00f8rn Hindklev\n\nPublisert: 15.11.2016 13:03. Sist endret: 07.12.2016 14:58.\n\n## \n\nProsjektet har v\u00e6rt delt i to hovedentrepriser som begge var Norges st\u00f8rste rene vegkontrakter da de ble signert. AF Anlegg har v\u00e6rt hovedentrepren\u00f8r for den 18 kilometer lange strekningen Frya-Vinstra, mens arbeidsfellesskapet E6 Implenia Aurstad har bygd den 15 kilometer lange Vinstra-Sjoa. Hver av kontraktene har best\u00e5tt av bygging av en lang tunnel, en stor bru og cirka 30 sm\u00e5 og store konstruksjoner. Totalt er det lagt 275.000 tonn asfalt.\n\n\u2013 Hele prosjektet E6 Frya-Sjoa har hatt en kostnadsramme p\u00e5 6,7 milliarder kroner og prosjektet blir levert innenfor kostnadsrammen, sier Statens vegvesens prosjektsjef for E6 Biri-Otta, Taale Stensbye.\n\nVegvesenet har n\u00e5 overtatt begge strekningene fra entrepren\u00f8rene og fram mot veg\u00e5pning gjennomf\u00f8res n\u00e5 de siste sikkerhetsgodkjenninger og testing av tunnelene. Aventi Installasjon har hatt elektroentreprisen for begge tunnelene.\n\nDen nye E6-strekningen er bygd som en tofeltsveg med forbikj\u00f8ringsfelt i en helt ny trase. Cirka 1/3 av den nye vegen har forbikj\u00f8ringsstrekninger.\n\n\u2013 For trafikantene betyr dette en innspart reisetid gjennom Gudbrandsdalen p\u00e5 12 minutter, omregnet i \u00e5rsverk er det en innsparing p\u00e5 2-300 \u00e5rsverk i ren reisetid. Denne strekningen har historisk v\u00e6rt en d\u00f8dsveg og 9 av 10 alvorlige ulykker vil bli fjernet. Det vil bety mye for trafikksikkerheten og ikke minst for de som bor langs E6 ved at vegen n\u00e5 legges utenom tettstedene, sier Stensbye.\n\nProsjektlederen sier at Statens vegvesen er veldig godt forn\u00f8yd med kvaliteten p\u00e5 veganlegget.\n\n\u2013 Det viktigste er likevel at vi ikke har hatt noen alvorlige ulykker p\u00e5 anlegget og veldig f\u00e5 frav\u00e6rsskader. Det har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt et sv\u00e6rt godt HMS-arbeid i hele prosjektet. Et godt samarbeid mellom byggherre og entrepren\u00f8rer har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for et godt HMS-resultat, sier han.\n\n\u2013 Er det en stolthet i Statens vegvesen for prosjektet Frya-Sjoa?\n\n\u2013 Det er helt \u00e5penbart at n\u00e5r vi gjennomf\u00f8rer dette prosjektet med god kvalitet innenfor rammene som er satt, er vi veldig forn\u00f8yd. Dette har v\u00e6rt b\u00e5de et godt planlagt og gjennomf\u00f8rt prosjekt og n\u00e5 venter vi bare p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 vise det fram til trafikantene, og vi er overbevist om at de kommer til \u00e5 bli sv\u00e6rt forn\u00f8yd. Trafikantene vil oppdage Gudbrandsdalen fra en helt ny side. Vi tror dette anlegget blir en turistmagnet, sier Stensbye.\n\n## **E6 Vinstra-Sjoa**\n\nE6 Vinstra-Sjoa\n\n\u00a0\n\n**Sted:** Nord-Fron kommune og Sel kommune\n\n**Prosjekttype:** Veganlegg\n\n**Byggherre:** Statens vegvesen\n\n**Veglengde:** 15 km ny E6, 12 km lokalveg\n\n**Hovedentrepren\u00f8r:** Arbeidsfelleskapet Implenia Aurstad ANS\n\n**Kontraktssum eks. mva.:** 1,6 milliarder kroner\n\n**Prosjektering:** \u00c5F Reinertsen\n\n**Underentrepren\u00f8rer og leverand\u00f8rer:** Boligrigg og kantine: Stord Innkvartering **l** Kontor og fremskutte rigger: Ramirent **l** Injeksjonsmateriell: BASF **l** Riving: AF Decom **l** Verkstedtelt: Malthus og Giertsen **l** Sprengstoff: Orica **l** Borst\u00e5l: Sandvik Mining and Construction **l** Forpleining og brakkedrift: 4Service **l** Stabilitetssikring og bolter: Pretec **l** Ferdigbetong: Betong \u00d8st **l** Grunnarbeid konstruksjoner: Stian Brenden Maskinservice **l** Armeringslegging: Armeringsservice **l** Renhold: ISS **l** Renovasjon: Tenden Container og Gjenvinning **l** Spunt og peling: Kynningsrud Fundamentering **l** Armering: Norsk St\u00e5l **l** Byggevarer og trelast: Maxbo Proff **l** Forskaling (finer): Peri **l** Forskalings- og armeringstilbeh\u00f8r: Haucon **l** Stikning: Vermessungsb\u00fcro Flach, Smedberg ICR og Terratec **l** Betongvare VA: Skarpenes/\u00d8straadt **l** Plast VA/skiltning: Br\u00f8drene Dahl **l** Asfalt: Peab Asfalt **l** Skogarbeid: Mj\u00f8sen Skogdrift/Frivik Taubanedrift **l** Trebruer: **l** Maskiner: Lesja Bulldozerlag, Korsvoll Maskin, Alfred og P\u00e5l Hage, Beitost\u00f8len Maskin og Transport, Bergems Graveservice, Erling Rolstad, FS Anlegg, Geir Sandal, Johnny Midje Maskin, Knut Solli, Oro Team, R\u00f8nningen Anlegg, Skogen Entrepren\u00f8r, Solli Maskin **l** Maskinservice: \u00c5ge Haverstad Maskinservice **l** Muring: Alvervik Gr\u00e5steinsmuring **l** Bygg og utemilj\u00f8, kantstein og gjerder: \u00d8vsteg\u00e5rd Bygg og Utemilj\u00f8 **l** R\u00f8rpressing: Holland R\u00f8rpressing **l** Betongspr\u00f8yting tunnel: AF Gruppen **l** Boring og sprenging: Koren Sprengningsservice **l** Krantransport: \u00d8yen Transport **l** Spennarmering og brulager: KB Spennteknikk **l** Jernbane: Infranord, Vete, SSB og Norocs **l** Kraner: ED Knutsen **l** UE konstruksjoner: Dalseghagen Betongbygg og Fron Bygg **l** Betong/membranarbeider: Spesialdekker **l** Spesiall\u00f8ft: Sarens **l** Transport: Ascho og Aasen Maskin og Transport **l** Borge Milj\u00f8service **l** Stillas: Frico **l** Stillasutleie: Stillcom **l** Krantjenester: Bergel\u00f8kken Kranservice, Hammerstad Maskin, Jernbaneservice S\u00f8r, Jernbanemannen, Kim Johannesen **l** Sparer\u00f8r: Lonebakken Mekaniske **l** Telting: O.B Wiik **l** SP St\u00e5l og Mekanisk **l** Bemanning: Sunndal Vikarbyr\u00e5 **l** Planting: Bj\u00f8rke Gartneri **l** Vegmerking: Cleanosol **l** Avretting dekkest\u00f8p **l** Stenseth og RS Entrepren\u00f8r **l** Elektro: Infratek **l** Bankettst\u00f8p tunnel: NCC **l** Tekking: Hesselberg Tak **l** Vask f\u00f8r asfalt: Lilleb\u00f8 transport\n\nArbeidsfellesskapet E6 Implenia Aurstad ANS signerte 7. januar 2014 kontrakt p\u00e5 1,6 milliarder kroner med Statens vegvesen for bygging av E6 Vinstra-Sjoa og tok den gangen over hegemoniet \u00abNorges st\u00f8rste vegkontrakt\u00bb. De to kontraktene er likevel ganske like, men Vinstra-Sjoa er litt kortere med sine 15 kilometer E6. Prosjektet best\u00e5r ogs\u00e5 av den 3,7 kilometer lange Teigkamptunnelen og den 274 meter lange skr\u00e5-  \nkablebrua Kvam bru, som krysser Gudbrandsdalsl\u00e5gen rett nord for tunnelportalen i Teigkampen. Ogs\u00e5 12 kilometer med lokalveg er innbefattet i prosjektet. Vinstra-Sjoa best\u00e5r av cirka 30 sm\u00e5 og store konstruksjoner.\n\n**T\u00f8ff framdriftsplan**\n\n\u2013 B\u00e5de E6, tunnel og brua over L\u00e5gen er litt kortere sammenliknet med Frya-Vinstra, men denne kontrakten hadde cirka et halvt \u00e5r kortere byggetid som m\u00e5tte tas igjen for \u00e5 rekke veg\u00e5pning, sier byggeleder Rune Smidesang i Statens vegvesen. Han sier at denne framdriften ikke hadde v\u00e6rt mulig uten en forberedende entreprise for tunnelp\u00e5huggene for Teigkamptunnelen og bygging av anleggsveier i forkant.\n\nMed kun 2,5 \u00e5rs byggetid, har drivingen at Teigkamptunnelen v\u00e6rt p\u00e5 kritisk linje og prosjektet har hatt sine utfordringer i tunneldrivingen.\n\n**Utfordringer i tunneldrivingen**\n\n\u2013 Tunneldrivingen var en egen fremdriftsmilep\u00e6l i prosjektet. Entrepren\u00f8ren kom litt skjevt ut i tunnedrivingen med oppstart av vekseldrift ved driving p\u00e5 stuffene. Det var ingen vellykket test og de tapte noe fremdrift p\u00e5 dette. N\u00e5r de startet med enstuffsdrift fra begge stuffer, fikk de opp framdriften, sier Smidesang.\n\nFor tunnelen var det litt utfordringer med h\u00f8yt vanntrykk i tunnelen. Trykket var opp til 52 bar og skapte utfordringer. Det er til sammen injisert cirka 600 m i tunnelen, opplyser Smidesang.\n\n4\\. juni 2015 var det endelig gjenn-  \nomslag i tunnelen.\n\nVinstra-Sjoa har hatt et stort overskudd av jord, men et underskudd p\u00e5 fjell. Noe av steinmassene har derfor kommet fra kraftutbyggingen i Rosten litt lenger nord for Gudbrandsdalen.\n\n\u2013 Massebalansen har vi klart \u00e5 l\u00f8se i samarbeid med en entrepren\u00f8r vi har opplevd som sv\u00e6rt samarbeidsvillig, sier Smidesang.\n\nBlant annet skulle den store Kleivafyllinga nord for Kvam etter planen v\u00e6re en steinfylling, men dette ble endret og den er bygd opp som en jordfylling. Bj\u00f8rkerusten faunapassje er den nest st\u00f8rste konstruksjonen i prosjektet etter Kvam bru og det er en rekke ulike brutyper i prosjektet b\u00e5de i linja og som overgangsbruer.\n\n**\u2013 En l\u00e6reprosess**\n\nProsjektsjef Halvard Leren i Arbeidsfellesskapet Implenia Aurstad, sier omfanget av arbeidene i prosjektet selvsagt har v\u00e6rt viktig for begge firmaene.\n\n\u2013 Det er ingen tvil om at det ogs\u00e5 har v\u00e6rt en l\u00e6reprosess for hvordan entrepren\u00f8rer skal h\u00e5ndtere et s\u00e5 stort prosjekt. Det blir flere lag i organisasjonen og man m\u00e5 lede det mer som en avdeling enn et prosjekt, sier han.\n\nLeren mener arbeidsfellesskapet har fungert bra og at det er en verdi i at kulturene i de to firmaene kjenner hverandre godt. Implenia har bygd alle konstruksjoner og drevet og ferdigstilt tunnelen i prosjektet, mens Aurstad har gjennomf\u00f8rt grunnarbeider, ogs\u00e5 inne i tunnelen.\n\n\u2013 Vi har ogs\u00e5 brukt underentrepren\u00f8rer, men Aurstad har brukt mye ressurser og ansatte i prosjektet, sier Leren.\n\nProsjektsjefen mener framdriften i prosjektet har g\u00e5tt bra, selv om det har v\u00e6rt en t\u00f8ff framdriftsplan.\n\n\u2013 Vi hadde noen utfordringer i tunnelen som var krevende i en periode, men ogs\u00e5 ytre forhold med vanntrykket p\u00e5virket tunneldrivingen, sier han. Leren p\u00e5peker at det ogs\u00e5 var hoved\u00e5rsaken til at vekseldriften i f\u00f8rste fase ikke fungerte som planlagt.\n\n**Brukollaps**\n\nOgs\u00e5 for Vinstra-Sjoa er HMS-statistikken god. Men i februar i \u00e5r kunne det g\u00e5tt veldig ille da limtrebrua Perkolo bru kollapset mens en t\u00f8mmerbil kj\u00f8rte over. Til alt hell gikk det bra med sj\u00e5f\u00f8ren. Det var en hendelse som p\u00e5virket prosjektet.\n\n\u2013 Jeg tror vi alle skvatt og ikke trodde det kunne v\u00e6re sant. Det var ingen hyggelig opplevelse og til alt hell gikk det bra med sj\u00e5f\u00f8ren. Det som ogs\u00e5 var bra var at Reinertsen kom raskt p\u00e5 banen og innr\u00f8mmet at de hadde gjort en prosjekteringsfeil, sier byggeleder Smidesang.\n\nDet er per i dag ikke endelig avklart om brua skal bygges opp igjen. Dette vil medf\u00f8re en stengning av nye E6 over flere uker.\n\n\u2013 Vi ser p\u00e5 muligheten for \u00e5 etablere en omkj\u00f8ringsveg i stedet for \u00e5 bygge ny bru, sier han.\n\nProsjektsjef Leren er sv\u00e6rt godt forn\u00f8yd med anlegget som entrepren\u00f8ren har overlevert til Statens vegvesen.\u00c5F\n\n\u2013 Trafikantene kommer til \u00e5 bli imponert av helhetsinntrykket man f\u00e5r n\u00e5r man kj\u00f8rer den nye vegen Det er en fin linjef\u00f8ring og terrenget i Gudbrandsdalen \u00e5pner seg p\u00e5 en ny m\u00e5te. Vi er ogs\u00e5 veldig stolte av bruene i prosjektet og ikke minst Kvam bru som i seg selv er en ny attraksjon. Det er h\u00f8y standard p\u00e5 betongarbeidene i prosjektet, sier han.\n\nEt s\u00e6rtrekk med Vinstra-Sjoa er det bratte sideterrenget og p\u00e5 flere steder er det bygd opp murer av naturstein som rett og slett m\u00e5 karakteriseres som gravemaskinkunst av ypperste sort.\n\n\u2013 Maskinf\u00f8rerne som har v\u00e6rt med p\u00e5 prosjektet skal ha honn\u00f8r. Det er et anlegg med en fantastisk finish n\u00e5r det gjelder planering av skr\u00e5ninger og ikke minst naturmurer og st\u00f8ttemurer. Dette har definitivt ikke v\u00e6rt en nybegynnerjobb, sier Leren.\n\nDet er en oppfatning Statens vegvesen deler.\n\n\u2013 Jeg vil framheve tre ting jeg er spesielt godt forn\u00f8yd med p\u00e5 anlegget; arbeidet med naturstein i krevende terreng, veldig pene betongarbeider, spesielt for Kvam bru og faunapassasjen og sist, men sist og ikke minst er det et veg-  \nanlegg med sv\u00e6rt god linjef\u00f8ring, oppsummerer Smidesang.\n\n## **E6 Frya-Vinstra**\n\nE6 Frya-Vinstra\n\n\u00a0\n\n**Sted:** S\u00f8r-Fron kommune og Nord-Fron kommune\n\n**Prosjekttype:** Veianlegg\n\n**Byggherre:** Statens vegvesen\n\n**Veilengde:** 18 km ny E6, 10 km lokalveg\n\n**Hovedentrepren\u00f8r:** AF Anlegg\n\n**Kontraktssum eks. mva.:** 1,47 milliarder kroner\n\n**Prosjektering:** Multiconsult\n\n**Underprosjekterende konstruksjoner:** Johs Holt\n\n**Underentrepren\u00f8rer og leverand\u00f8rer:** AF Decom **l** Ahlsell **l** Ahsco **l** Allkopi **l** Anleggsgartner Arnesen **l** Arvid Gjerde **l** Asfalt Remix **l** Atlas Copco **l** Betonor/Loe R\u00f8rprodukter **l** JV Harpe bru (Implenia/Porr) **l** Borge Milj\u00f8service **l** Brand Factory **l** Brdr. Gr\u00f8nnerud **l** Br\u00f8drene Dahl **l** Br\u00f8drene Lunn **l** Br\u00f8drene Sunde **l** Cleanosol **l** Cramo **l** Doka **l** Doprastav Export **l** Eidsiva Bredb\u00e5nd **l** Elektroskandia **l** Elementpartner **l** Engen Maskinservice **l** Erling Rolstad **l** Euroskilt **l** Fron Entrepren\u00f8r **l** Frya Grustak **l** Gausdal Landhandleri **l** Geo Survey **l** Gjerden Fjellsikring **l** Gress Service 90 **l** Gudbrandsdal Br\u00f8nnboring **l** Gudbrandsdal Pukk **l** Gunnar Holth Grusforretning **l** Haucon Norge/Teknikk l Horten Elektriske **l** Infranord **l** ISS Facility Service **l** K. Hjelmeland **l** KB Spennteknikk **l** Kristian G\u00e5rden & S\u00f8nner **l** Kwintet **l** Kynningsrud Fundamentering **l** Lesja Bulldozerlag **l** Lexow **l** Lund Eiendom **l** Maxbo Teknikk **l** Mesta **l** Moelven Limtre **l** Nordic Crane **l** Norsk Fundamentering **l** Norsk Gjenvinning **l** O.E Hagen Dykkerfirma **l** OB Brendemoen **l** Optimera **l** Orica **l** Peab Asfalt **l** Pele og betongsaging **l** Proffpartner **l** Railcom **l** REB Anlegg **l** Saint Gobain Byggevarer **l** Sandvik **l** SG Fjellsikring **l** Sigurd Widme **l** Skaugen Maskin **l** Smith St\u00e5l **l** Spesialdekker **l** Statoil **l** Stensli Gjenvinning **l** St\u00f8ve Transport **l** Teknikk **l** Tess **l** Trafikkeksperten **l** Uno X **l** Uno X Energi **l** Via Egencia **l** Vik \u00d8rsta **l** Vold Bygg **l** WJ Business Partner **l** \u00d8stcom **l** \u00c5ge Haverstad\n\nTunnelarbeidene for Hundorptunnelen v\u00e6rt styrende for framdriften p\u00e5 prosjektet. Alle tunnelmassene har blitt brukt i anlegget eller lagt til lager for bruk for den fremtidige strekningen Gunstadmoen-Frya. Entrepren\u00f8ren gikk i gang med tunneldrivingen med brask og bram og tunnelarbeidene har g\u00e5tt etter planen.\n\n\u2013 Framdriften gikk veldig bra i starten med masseflytting og tunneldriving. S\u00e5 ble det litt utfordringer med etterarbeidet i tunnelen og da spesielt i forsterkningslaget. For betongkonstruksjonene og veioverbygningen har det g\u00e5tt bra. Arbeidet med ledninger og r\u00f8r som er gravd ned i bakken har nok tatt litt mer tid enn vi opprinnelig trodde, oppsummerer byggeleder Jenshus.\n\n**S\u00e6regen bru**\n\nAF Anlegg har selv drevet og komplettert tunnelen og gjennomf\u00f8rt masseflyttingen i prosjektet i egenregi. En god del av betong-  \narbeidene p\u00e5 prosjektet er satt ut til underentrepren\u00f8rer. Implenia og Porr (etter oppkj\u00f8p av Bilfinger) har bygget de tre st\u00f8rste bruene i prosjektet. AF Anlegg har bygget overgangsbruene i prosjektet i egenregi.\n\nAv konstruksjonene p\u00e5 prosjektet er det helt klart Harpe bru som er den mest s\u00e6rpregede.\n\n\u2013 Dette er en \u00abextra dosed bru\u00bb, som inneb\u00e6rer en samvirkekonstruksjon mellom en betongplate og en skr\u00e5kabelbru. Av milj\u00f8hensyn fikk vi etablere kun to fundament i Gudbrandsdalsl\u00e5gen. Derfor krevdes det en bru med et stort midtspenn, forklarer byggeleder Roger Jenshus i Statens vegvesen. Harpe bru er den eneste av sitt slag i Norge og i hele verden skal det kun finnes knapt 70 slike bruer. Brutypen ble ogs\u00e5 valgt fordi Statens vegvesen ikke \u00f8nsket en ruvende bru med h\u00f8ye t\u00e5rn, men en staselig bru med lave t\u00e5rn. For \u00e5 kunne bygge en lett bru, er det blant annet benyttet vulkansk pimpstein i betongen.\n\nMulticonsult har hatt prosjekteringsoppdraget p\u00e5 Frya-Vinstra. Johs Holt har v\u00e6rt underprosjekterende for en rekke konstruksjoner og har prosjektert Harpe bru, Baksia bru, Lomoen bru, Hardvollsmorka faunapassasje og alle tekniske bygg i forbindelse med tunnelen samt Gulltj\u00f8nn- og Odenrud tunnelportaler.\n\nP\u00e5 strekningen er det lagt ut 500.000 kubikk med pukk i under- og overbygningen og det er lagt 300.000 meter med r\u00f8r i ulike dimensjoner. I betongkonstruksjonene er det medg\u00e5tt cirka 30.000 kubikkmeter betong.\n\n\u2013 Hva er du spesielt forn\u00f8yd med n\u00e5r du n\u00e5 selv ser resultatet?\n\n\u2013 Jeg er utrolig godt forn\u00f8yd med finishen og ikke minst gjenn-  \nomf\u00f8ringen av landskapspleien. Det er utf\u00f8rt veg- og betongarbeider av sv\u00e6rt h\u00f8y standard i prosjektet, sier Gullikstad i AF Anlegg.\n\nHan sier logistikken i et langt og bredt anleggsomr\u00e5de har v\u00e6rt det mest komplekse i prosjektet.\n\n\u2013 Fag for fag har ikke utfordringene v\u00e6rt spesielt store, men vi har jobbet p\u00e5 et enormt anleggs-  \nwwomr\u00e5de og p\u00e5 to sider av elva. Vi har l\u00f8st logistikkutfordringen med god planlegging, sier han.\n\nGullikstad p\u00e5peker at p\u00e5 et s\u00e5 stort anlegg blir ogs\u00e5 volumene p\u00e5 spesielt konstruksjoner i grunnen st\u00f8rre enn det som i utgangspunktet er prosjektert/planlagt.\n\n\u2013 Volum\u00f8kningen har selvsagt v\u00e6rt utfordrende \u00e5 h\u00e5ndtere, sier han.\n\nB\u00e5de entrepren\u00f8r og byggherre melder om et godt samarbeidsklima gjennom prosjektet.\n\n\u2013 Statens vegvesen er en t\u00f8ff og krevende kunde og vi har selvsagt hatt v\u00e5re diskusjoner, men vi har ingen st\u00f8rre ul\u00f8ste forhold per i dag. Jeg vil p\u00e5st\u00e5 at dette er et prosjekt hvor konfliktniv\u00e5et har v\u00e6rt lavere enn normalt for et s\u00e5 stort prosjekt, sier Gullikstad.\n\nByggeleder Jenshus i Statens vegvesen sier Statens vegvesen har f\u00e5tt et anlegg med s\u00e6rdeles god kvalitet.\n\n\u2013 Det har ikke kommet av seg selv og skyldes at prosjektorganisasjonen har mange flinke folk som har fulgt godt opp og vi har hatt entrepren\u00f8rer p\u00e5 laget som har levert kvalitet, sier han.\n\nGullikstad sier AF Anlegg overleverer Frya-Vinstra med stolthet og han mener anlegget b\u00f8r v\u00e6re en kandidat til Statens vegvesens \u00abVakre vegers pris\u00bb.\n\n\u2013 Det er ingen tvil om at dette var en sv\u00e6rt viktig kontrakt \u00e5 sikre seg for AF Anlegg siden flere av v\u00e5re medarbeidere bor i omr\u00e5det. Vi har hatt mange lokale fagarbeidere og hatt med oss dyktige underentrepren\u00f8rer som har gjort en kjempejobb i prosjektet. Mange av disse har v\u00e6rt lokale. Det har v\u00e6rt en grunntanke i prosjektet at mye av arbeidene skulle gjennomf\u00f8res av lokalt n\u00e6ringsliv, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18ba2e5b-73b5-416d-a0a4-2c52a120b4b6"}
+{"url": "http://hudlegekontoret.no/kategorier/sykdommer/leppebetennelse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00040-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:23Z", "text": "M\u00e5let er \u00e5 utvikle og samle kunnskap i \u00e5 ta ansvar for mennesker med hudlidelser. (Hudlegekontorets m\u00e5l, 1986)\n\n\n\n\n\n# Leppebetennelse (Cheilitis simplex)\n\nVanlig leppebetennelse (cheilitis simplex) gir ofte t\u00f8rre, sprukne og stramme lepper.\n\n*Av Dr. Helge Bengtsson*\n\nDet vil ofte v\u00e6re tendens til at man uten \u00e5 tenke over det slikker seg p\u00e5 leppene og disse blir da enda t\u00f8rrere og enda mer utsatte for sprekkdannelse.\n\nVanlig leppebetennelse (cheilitis simplex) er et meget vanlig fenomen, og man kan beskytte seg ved \u00e5 tilf\u00f8re leppene n\u00f8ytrale salver, leppepomader o.l.\n\nMan kan ogs\u00e5 ha leppebetennelse av mer spesielle grunner som f.eks. sykdom i leppene slik at man ikke t\u00e5ler solen. Det kan ogs\u00e5 dreie seg om allergi mot visse f\u00f8deemner som gir anledning til leppeinflammasjon.\n\nInfeksjoner med bakterier og sopp p\u00e5 leppene kan behandles med medisinske salver og i enkelte tilfeller tabletter.\n\nEt s\u00e5r som ikke vil gro p\u00e5 leppene og som kommer igjen gjentatte ganger kan v\u00e6re f\u00f8rste tegn p\u00e5 hudkreft (leppekreft).\n\nVisse medisiner f.eks. Neotigason og Isotretinoin har leppeinflammasjon som en bivirkning.\n\nForkj\u00f8lelsess\u00e5r (herpes simplexs\u00e5r) kan i de f\u00f8rste stadier gi anledning til r\u00f8dme, hevelse og \u00f8mhet p\u00e5 den del av leppen hvor bl\u00e6rene sitter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97fa6903-7dd2-4952-8c35-40ad42b4ef52"}
+{"url": "http://frumarit.blogspot.com/2012/01/sommer-blomster-bilder-hos.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:47Z", "text": "God helg.\n\nMarit Helene G\u00e5sland  kl. \n\n        \n1.  \n    \n    Hilda R.B7. januar 2012 kl. 02:36\n    \n    Nydelige blomsterbed som bare f\u00e5r tankene mot sommeren igjen. Ha en trivelig helg til deg.\n    \n2.  \n    \n    Inger Marie7. januar 2012 kl. 03:26\n    \n    Duuu s\u00e5 flott\\!\\!...slikt gir masse energi og GLEDE:) TAKK:)))\n    \n3.  \n    \n    Anna Vattenkanna7. januar 2012 kl. 03:29\n    \n    Wow\\! s\u00e5 vackert och tack f\u00f6r en v\u00e4lbeh\u00f6vlig f\u00e4rgdusch s\u00e5h\u00e4r i midvintern. Toppen att du lagt till ditt inl\u00e4gg i min l\u00e4nksamling\\!  \n      \n    Kram Anna Vattenkanna\n    \n4.  \n    \n    Vivi7. januar 2012 kl. 06:58\n    \n    Fantastisk blomstring\\! Lupiner skal jeg ogs\u00e5 ha flere av - de er jo s\u00e5 flotte\\!\n    \n5.  \n    \n    Clairejustine7. januar 2012 kl. 07:33\n    \n    Beautiful pictures :)\n    \n6.  \n    \n    Maria7. januar 2012 kl. 09:03\n    \n    Fine bilder\\! Lengter etter sommeren n\u00e5 ja:) God helg\\!\n7.  \n    \n    Fjellets datter7. januar 2012 kl. 10:03\n    \n    S\u00e5 fiiint med s\u00e5 vakre farger...det blir godt n\u00e5r vi kommer til april...ja, for her blir det nok ikke v\u00e5r f\u00f8r\\!  \n    Fortsatt god helg til deg\\!  \n    Klem fra Kristin\n    \n8.  \n    \n    Tommensgirl7. januar 2012 kl. 11:22\n    \n    \u00e5\u00e5\u00e5..s\u00e5 herlig bilder...N\u00e5 kjenner jag at jeg gleder meg til sommeren\\<3  \n    Ha en fin kveld,Marit.  \n    Klem\n    \n9.  \n    \n    Ewa8. januar 2012 kl. 16:03\n    \n    beautiful colors\\! I love summer colors :)\n    \n10. .jpg)\n    \n    January8. januar 2012 kl. 21:18\n    \n    very colorful. I love it. :)  \n      \n    Pinkish Pink\n    \n11. \n    \n    Tr\u00e4dg\u00e5rdsPrinsessan25. januar 2012 kl. 00:10\n    \n    Oj s\u00e5 vackra och f\u00e4rgsprakande kombinationer\\!  \n    /Annika\n    \n  \n\n    \n\n## Litt om meg Fru Marit fra Norge ,,,\n\nHei , jeg er en av disse som er glad i alt som vokser og gror ,og  \njeg lar meg fasinere av alt som kan krype , fly eller g\u00e5.  \nN\u00e5 er jeg blitt 49 \u00e5r og trives med det , 2 flotte gutter p\u00e5 19 og 27\u00e5r har mannen min og jeg f\u00e5tt.  \nVi bor p\u00e5 \u00f8stlandet i hus fra \u00e5r 1937 med en hage som jeg trives veldig godt i.  \n  \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48364400-f65e-41eb-9387-caa2cfe4aa65"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g298082-d570333-Reviews-Golden_Sand_Resort_Spa_Hoi_An-Hoi_An_Quang_Nam_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:58Z", "text": "Fantastisk plass\n\nFredelig og rolig hotell med flott uterom. Romma ble vasket morgen og p\u00e5 ettermiddagen itillegg til at de var innom p\u00e5 kvelden for \u00e5 h\u00f8re om vi trengte noe mer. Koselig personal, som gjorde jobben sinMer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "626dd832-4cdb-48e5-be6a-39572fab4216"}
+{"url": "http://www.plantasjen.no/arekapalme-100015903-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:04Z", "text": "\n\n \n  - \n  - \n\n# Arekapalme\n\n \u00a0\u00a0299,00 \n\nArekapalmen er en lettstelt og popul\u00e6r plante med flotte blader med luftrensende egenskaper som trives utmerket i hjemmet ditt.\n\n  Dypsis lutescens (syn. Chrysalidocarpus )\n\nEAN 4017891206714\n\nH\u00f8yde 130\n\nSt\u00f8rrelse innepotte 24.0\n\nEgner seg ogs\u00e5 ute i en krukke om sommeren.\n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at sortimentet kan variere fra sesong til sesong, og mellom ulike butikker.\n\n### Steg for steg / stell\n\nFiltrert sollys, halvskygge, varmt men takler ned mot +5 grader\n\nHoldes konstant fuktig, is\u00e6r om sommeren, m\u00e5 ikke t\u00f8rke ut, gj\u00f8dsles 1 gang pr mnd v\u00e5r - h\u00f8st med nitrogensvakt gj\u00f8dsel.\n\nEn av de aller beste luftrenserne p\u00e5 markedet. Pottes om hver v\u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f27ca629-71a7-473e-90c6-208b285115a7"}
+{"url": "http://reading-randi.blogspot.com/2016/01/tanker-om-bok-boklansering-de-urolige.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:31Z", "text": "|  |\n|                                                        Forberedelser til Bokbad - Marit A. Kvernmo og Linn Ullmann - Foto:RandiAa\u00a9                                                        |\n\n**Boklansering p\u00e5 Kulturtorget, Hovedbiblioteket. Her var det mange som var interessert. 320 opptalte tilh\u00f8rere - og da overveiende kvinner. For forfatteren var det p\u00e5 en m\u00e5te som \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 gamle tomter - det var morens og mormorens hjemby.  \nMarit A. Kvernmo ledet en interessant og fin samtale med forfatteren - det ble fokusert p\u00e5 bakgrunnen for romanen, det lange tidsrommet da ideen ble modnet - og situasjonen rundt samtaleopptak og etterarbeid av opptakene.  \nLinn Ullmann snakket varmt om sin kj\u00e6rlighet til foreldrene - foreldre som ikke ble \"opplevd\" samtidig i familie-sammenheng, men \"stykkevis\" hver for seg - to store kunstnere som begge satte sitt arbeid h\u00f8yt, to personligheter begge med sine s\u00e6regenheter - jeg fikk nok et litt mer nyansert og \"utvidet\" syn p\u00e5 romanen som jeg hadde b\u00e5de lest og lyttet til i god tid i forveien. (Min omtale)  \nNoe av det som gjorde sterkest inntrykk p\u00e5 meg i romanen var Linn Ullmanns vakre og litt triste skildring av faren, Ingmar Bergmans vei inn i alderdom og sykdom - her fulgte hun han tett - b\u00e5de i boken og i samtalen nevner hun hvor sterkt inntrykk det gjorde p\u00e5 henne plutselig \u00e5 oppdage at den punktlige faren en dag kommer 17 minutter for sent til en avtalt film-fremvising - og ikke bare det, han syntes ikke \u00e5 ta s\u00e6rlig notis av det selv.  \nI boken f\u00f8lte jeg Linn Ullmann skrev n\u00e5del\u00f8st \u00e6rlig om b\u00e5de sin far og spesielt sin mor - p\u00e5 godt og ondt, i Bokbadet kom det s\u00e5 overbevisende frem at hun ikke klandret noen av dem for \"fors\u00f8mmelse\" eller at hun ble oversett til fordel for det viktige kunstneriske arbeidet foreldrene utf\u00f8rte - hun fant det naturlig at det bare m\u00e5tte v\u00e6re slik - selv om hun i oppveksten f\u00f8lte et ubeskrivelig savn etter moren - n\u00e5r de var adskilt, faktisk ogs\u00e5 n\u00e5r de var sammen, sier hun.  \nHun fremhever ogs\u00e5 at hun er stolt av moren, for det hun har greid \u00e5 utrette, og fordi hun i tillegg til karrieren var alenemor med mye ansvar i en tid det ikke var like lettvint som i dag \u00e5 v\u00e6re alene-mor.  \nLinn Ullmann fikk frem i denne samtalen at boken hun har skrevet f\u00f8rst og fremst er en kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ring til foreldrene - (kanskje spesielt til moren, f\u00f8lte jeg).  \n  \nDa jeg leste boken, tenkte jeg ofte underveis: Hva er diktning her, og hva er virkeligheten?  \nLinn Ullmann kom inn p\u00e5 dette i samtalen - hun mente leserne st\u00e5r fritt til \u00e5 tolke, mene og synes det de m\u00e5tte finne for godt - \u00e5 se tilbake i tid p\u00e5 barndommen gir aldri noe \"sant fasitbilde\", man husker glimtvis, man husker i noen bilder, i noen situasjoner - og det som ikke er helt klart i tilbakeblikkene, vil man vel alltid gi tilf\u00f8yelser i n\u00e5tid slik man tenkte seg det m\u00e5tte v\u00e6re........  \n  \nEtter bokbadet svarte Linn Ullmann p\u00e5 en del sp\u00f8rsm\u00e5l, og signerte b\u00f8ker til leselystne mennesker, (kvinner det meste), og jeg sikret meg ogs\u00e5 en hyggelig hilsen i boken jeg allerede hadde lest - kveldens bokbad ga den ytterligere mening - en bok jeg anbefaler p\u00e5 det varmeste.**  \n\n|                                                                                                                                                                                           |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n    \n    \n    Tine22 January 2016 at 06:30\n    \n    Det er s\u00e5 kjekt med utsendinger i Trondheim som kan referer fra s\u00e5nne flotte arrangementer. F\u00f8ler jeg kjenner forfatteren enda litt bedre etter \u00e5 ha lest det du (og Anita) skriver om Linn Ullmann.\n    \n    1.  \n        \n        RandiA22 January 2016 at 09:24\n        \n        Ja, fint \u00e5 utveksle litt, Tine. Ser du har en flott omtale av De urolige, linker til den n\u00e5r jeg legger inn bokomtalen min.\n        \n3.  \n    \n    aariho22 January 2016 at 10:17\n    \n    Bra referat fra dette interessante m\u00f8tet. Jeg ble helt fascinert av boka, og syns det er fint \u00e5 h\u00f8re hva Linn Ullmann har sagt om den i etterkant.\n    \n    1.  \n        \n        RandiA22 January 2016 at 10:41\n        \n        Bokbadet \"utfylte\" boken fint synes jeg. Ser av din bokomtale at du ogs\u00e5 likte den godt ja......\n        \n    Jeg har hovedfag i engelsk, med vekt p\u00e5 amerikansk litteratur. - Ogs\u00e5 historie, samfunnskunnskap og psykologi i fagkretsen - Undervisning av unge mennesker har v\u00e6rt mitt yrke i mange \u00e5r. Dette er et fritt og uavhengig nettsted, basert p\u00e5 egen leseglede - og p\u00e5 egne tanker om bok. Dette er en ubetalt \"hobby\" og det meste av det jeg omtaler er l\u00e5nt p\u00e5 biblioteket. Jeg vil gjerne ha motforestillinger til og diskusjon rundt mine bok-tanker - jeg setter stor pris p\u00e5 en kommentar n\u00e5r du bes\u00f8ker en blogg-post.\n\n## Dagens bilde: 23.09.2014\n\n  \nDet begynner \u00e5 bli h\u00f8st\n\n## Marcel Proust\n\n  \nMarcel Proust var f\u00f8dt i Auteuil i 1871. Allerede i 20-\u00e5rs-alderen var han en \"utartende\" sosietets person som titt bes\u00f8kte de fashonable Paris-salongene. Etter 1899 , plaget av kronisk astma, sorg over foreldrene som var borte, og skuffelse over menneskeheten, trakk han seg tilbake fra verden - sov om dagen - arbeidet om natten, skrev en mengde brever, og viet seg til sitt store 12-binds livsverk: P\u00e5 sporet av den tapte tid. Han d\u00f8de i 1922 f\u00f8r de siste tre bindene var publisert.\n\n    \n\n## Marcel og hans bror Robert\n\n  \n\n## Marcels mor og far\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "686909fc-b8ba-403b-9ea0-0c3b98d51e38"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1294428", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:13:52Z", "text": "## People4You Bemanning Vest\n\nPeople4you er et av landets raskest voksende bemannings- og rekrutteringsselskap. Vi l\u00f8ser bemanningsutfordringene for n\u00e6ringslivet. V\u00e5re r\u00e5dgivere har solid erfaring fra bransjen og benytter DNV-sertifiserte verkt\u00f8y i sitt arbeid. Vi har kontorer i Oslo, Askim, Bergen, Romerike, Ski og Stavanger. Vi har spesialistselskaper innenfor IT og Bygg & Anlegg, der vi tilbyr h\u00f8yt kvalifiserte konsulenter innenfor bemanning og rekruttering.\n\nSe mulighetene...\n**Firma:** People4You Bemanning Vest  \n**Sted:** Bergen  \n**S\u00f8knadsfrist:** snarest  \n\nP\u00e5 grunn av stor ettersp\u00f8rsel s\u00f8ker vi etter dyktige r\u00f8rleggere i Bergensomr\u00e5det.\n\n## Arbeidsoppgaver\n\n  - Renovering av bad\n  - Installasjon av varmeanlegg\n  - Skifte av vann og avl\u00f8p\n  - R\u00f8rinstallasjoner i private hjem og industri\n  - Installere ledningsnett, utstyr og armatur i sanit\u00e6ranlegg\n  - Montere andre anlegg som for eksempel gass-, sprinkler-, trykkluft- og isvannsanlegg\n\n## \u00d8nskede kvalifikasjoner\n\n  - Fagbrev som r\u00f8rlegger\n  - Erfaring innen r\u00f8rleggerfaget\n  - VVS tekniske installasjoner\n  - F\u00f8rerkort kl. B\n  - Kommuniserer godt p\u00e5 norsk/skandinavisk\n  - Setter HMS h\u00f8yt\n\n## Personlige egenskaper\n\n  - Kan jobbe selvstendig og i team\n  - Bidrar positivt til godt arbeidsmilj\u00f8\n  - Pliktoppfyllende og arbeidsom\n  - Kvalitetsbevisst\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53fadb95-b989-4cbe-b84b-0ef9fd323881"}
+{"url": "https://snl.no/amplitudemodulasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00271-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:58Z", "text": "# amplitudemodulasjon\n\n\n\nAM, metode som benyttes innen telekommunikasjon for \u00e5 prege en b\u00e6reb\u00f8lge med den informasjon som \u00f8nskes overf\u00f8rt. Dette gj\u00f8res ved at b\u00e6reb\u00f8lgens styrke (amplitude) bringes til \u00e5 variere i takt med informasjonssignalet, se modulasjon.\n\nDen mest vanlige formen for amplitudemodulert signal best\u00e5r av en umodulert signalkomponent av b\u00e6reb\u00f8lgen samt to sideb\u00e5nd som er speilbilder av hverandre og som er lik basisb\u00e5ndsignalet. Hvert av sideb\u00e5ndene inneholder derfor all informasjon. Dette betegnes ogs\u00e5 DSB, *double sideband*-modulasjon.\n\nSiden den umodulerte b\u00e6reb\u00f8lgekomponenten ikke er informasjonsb\u00e6rende kan den undertrykkes eller fjernes for \u00e5 redusere n\u00f8dvendig sendeeffekt, men det vil komplisere demodulasjonen.\n\nDet ene sideb\u00e5ndet kan fjernes uten tap av informasjon, og det gir\u00a0 *single sideband*-modulasjon (SSB). B\u00e5ndbredden halveres, men signalet er mer komplisert \u00e5 demodulere. Denne metoden benyttes i kortb\u00f8lge-radiotelefoni, og for \u00e5 kombinere analoge telefonkanaler i b\u00e6refrekvensystemer.\n\n*Vestigial sideband*-modulasjon, VSB, er en modulasjonsmetode hvor det ene sideb\u00e5ndet overf\u00f8res sammen med deler av det andre. Et slikt signal krever litt mer b\u00e5ndbredde enn et SSB-signal, men det er enklere \u00e5 demodulere. VSB benyttes ved overf\u00f8ring av signaler med stor b\u00e5ndbredde som skal mottas av enkle mottakere, som ved kringkasting av analoge TV-signaler. Typiske verdier for b\u00e5ndbreddene for de to sideb\u00e5ndene ved TV-overf\u00f8lring er 1,25 og 5,5 MHz.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Stette, Gunnar. (2013, 15. februar). Amplitudemodulasjon. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/amplitudemodulasjon.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0eb675db-b3b9-4c1f-92ff-e71e0fb40c34"}
+{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/japan/sapporo/52963/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00271-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:40Z", "text": "\\* Vi har ikke private rom, kun flersengsrom.  \n  \nCharge:  \nEn natt: \u00a5 2980 / person  \n\\* Mer enn 7 netter  \n\\* Mer enn 1 mnd  \n  \n\\* Vi aksepterer kun kontanter, japanske yen.  \n  \nInnsjekking / utsjekking:  \nSjekk I tiden: 3:30 til 9:00  \nSjekk ut tid: 08:00 AM -11:00  \n  \n\\* Vi stenger resepsjonen fra 10:00 - 15:30.  \n\\* Pease informer oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 plassere bagasjen f\u00f8r du sjekker inn  \n\\* Ingen portforbud.  \n  \nAvbestillingsregler  \n1-2 dager f\u00f8r ankomst: 50% refunderbare  \nAnkomstdag / no show: ikke refunderes\n\n#### Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan avbestille reservasjonen uten ekstra kostnader inntil 1 dag f\u00f8r ankomstdato. Etter denne datoen belaster overnattingsstedet deg for et bel\u00f8p opptil prisen for den f\u00f8rste natten av reservasjonen, med mindre annet er oppgitt i vilk\u00e5rene for overnattingsstedet. Innbetalte depositum refunderes ikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4894c28-30f3-4a3e-823d-80255f2a1a88"}
+{"url": "https://www.toyota.no/new-cars/aygo/Aygo-Brochure-Accessories.json", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:00Z", "text": "AYGO 2016 AYGO 2016 I fjor ble den andre generasjonen av AYGO lansert i Europa. B\u00e5de det ikoniske frontdesignet basert p\u00e5 \"X\" og alle de forskjellige tilbudene om individuell tilpasning, er utarbeidet med tanke p\u00e5 at de skal v\u00e6re morsomme og uformelle.  Nye AYGO X-cite2 Nye AYGO X-cite2 AYGO X-cite2 er en spesialmodell som kun kommer i en farge og er gjennomf\u00f8rt med detaljer i tilsvarende farge i interi\u00f8ret. X-cite2 har ogs\u00e5 stolper og tak lakkert i sort. Nye Aygo sprer smil og kj\u00f8reglede Nye Aygo sprer smil og kj\u00f8reglede Nye Toyota Aygo har et design som skiller seg ut og en rekke forbedringer som gj\u00f8r bilen langt bedre \u00e5 kj\u00f8re. Prisene er n\u00e5 klare og forh\u00e5ndssalget har startet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ae7eb7f-4692-4fd2-a788-e5d7460f24db"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/13-timer-deon-meyer-9788210050886", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:17:14Z", "text": "| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                 |\n| Originaltittel: | 13 uur                 |\n| Oversatt av:    | Lund, Eve-Marie        |\n| ISBN/EAN:       | 9788210050886          |\n Ny actionfylt krimroman fra den s\u00f8rafrikanske mesteren Deon Meyer.  \n  \nKlokken 05.36: En kvinne er p\u00e5 vill flukt i Cape Towns omegn. Hun er ung, vakker, amerikansk. Og livredd ? fordi hun blir jaget som et dyr.  \nKlokken 07.02: Den alkoholiserte, tidligere ber\u00f8mte sangerinnen Alexa Barnard v\u00e5kner omt\u00e5ket og oppdager ektemannen ? en notorisk utro, mektig plateprodusent ? liggende d\u00f8d p\u00e5 gulvet ved siden av seg. Like ved h\u00e5nden hennes ligger en pistol.  \nAllerede f\u00f8r frokost har Benny Griessel to mord p\u00e5 tallerkenen. Han har v\u00e6rt edru i 156 dager, men denne dagen blir ekstra t\u00f8ff. Og rundt lunsj har arbeidet med \u00e5 redde livet til en uskyldig jente g\u00e5tt over til \u00e5 bli en desperat og kaotisk jakt. Overgriperne ser hele tiden ut til \u00e5 ligge et hakk foran politiet. Ved middagstid blir Griessel selv skutt.  \nTretten timers drapsetterforskning for Cape Town-politiet. Eller bortimot en normal dag p\u00e5 jobben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96c5e482-9f38-4540-b3b8-49857ea82f4f"}
+{"url": "https://no.worldwidescripts.net/github-issue-creator-41606", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:37Z", "text": "\n\n### Hvorfor bruke det?\n\nEn av de beste tingene om GitHub er dens saksporeren. Du kan referere og lukke saker fra forplikte meldinger, samt tildele et problem til en bestemt gruppemedlem.\n\nMen s\u00e5 stor som den funksjonen er, er det *umulig* \u00e5 la klienten skape problemer for dine prosjekter **uten \u00e5 legge dem som et team medlem.**\n\nSom et resultat ble GitHub Issue Creator designet for \u00e5 lage en bro mellom kundens nettsted og GitHub. Du kan legge inn en \"ny billett\" skjemaet p\u00e5 deres nettsted som vil skape et problem p\u00e5 GitHub depotet. Plus, vil du ikke \u00e5 sette GitHub API legitimasjon p\u00e5 deres server. Alt er holdt p\u00e5 serveren din.\n\n### Er det vanskelig \u00e5 sette opp?\n\nHvis du noen gang har sett p\u00e5 GitHub API vet du at den bruker OAuth \u00e5 h\u00e5ndtere autentisering. Som, som du kanskje vet kan v\u00e6re *litt vanskelig \u00e5 jobbe med.* S\u00e5, jeg har skrevet en trinnvis installering side med **den mest kompliserte trinn er \"copy & paste\".** Ja, det er s\u00e5 enkelt.\n\n### Egenskaper\n\n1.  Klienter vil aldri vite at du bruker GitHub\n2.  Du kan legge inn sp\u00f8rsm\u00e5let skjemaet direkte p\u00e5 deres nettsted\n3.  Alle problem de har vil bli lagt til depotet umiddelbart\n4.  Bruk GitHub kraftige problemet manager som passer arbeidsflyten uansett\n\n### Endringslogg\n\n**9 november 2012**\n\n1.  Oppbevaringssteder fra GitHub Organisasjoner kan brukes\n2.  Utl\u00f8pstiden p\u00e5 bufrede filer kan enkelt endres\n\n#### Egenskaper\n\n**laget:**  \n02.11.12\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abee3549-7829-4b91-9a50-25a1ec240e01"}
+{"url": "https://www.elproffen.no/klassikerene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:59Z", "text": "### Slik velger du riktige utelys\n\nSpotter, hj\u00f8rnelamper, downlights og lyktestolper. Det finnes mange grunner til \u00e5 investere i utelys, og like mange alternativer \u00e5 velge mellom.\n\n### Automatisk styring av solavskjerming\n\nP\u00e5 varme dager kan direkte sollys oppleves ubehagelig n\u00e5r en oppholder seg innend\u00f8rs. Dette kan effektivt reguleres med solavskjerming.\n### Panelovner er milj\u00f8vennlig oppvarming\n\nModerne panelovner er mer milj\u00f8vennlige, bruker mindre energi og gir bedre komfort enn tidligere.\n\n### El-installasjoner skal virke og v\u00e6re trygge\n\nEl-installasjoner er en viktigere del av hverdagen enn vi ofte tenker over. Vi merker det best n\u00e5r noe ikke fungerer. Bruk derfor en elektriker fra EL-PROFFEN. Da er du trygg - og det fungerer.\n\n### Elsjekk - kontroll av det elektriske anlegget\n\nSom boligeier eller eiendomsbesitter er du ansvarlig for det elektriske anlegget ditt og at det utf\u00f8res kontroll. For n\u00e6ringsvirksomhet plikter den som er ansvarlig for virksomheten \u00e5 s\u00f8rge for at det innf\u00f8res og ut\u00f8ves internkontroll.\n\n### Skal du pusse opp barnerommet?\n\nIkke noe annet rom er i s\u00e5 rask endring som barnerommet. Barn vokser raskt, og nye behov skal stadig dekkes.\n\nEL-PROFFEN er Norges st\u00f8rste elektrikerkjede fordi vi har stolt fagkunnskap,  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e518f46-874d-49f1-9297-381b7f45a54c"}
+{"url": "http://leifnarr.blogg.no/1487705901_no_mans_sky_er_vakkert.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:53Z", "text": "## No Man's Sky er vakkert\n\n  - 21.02.2017 kl.20:38 i No Man's Sky\nDet er blitt sagt mye om No Man's Sky, men ingen kan p\u013ast\u013a de gj\u0159r en d\u013arlig jobb med det visuelle. Spilet er en screenshotgenerator. Her er noen snapshots fra mine reiser i galaxen.\n\n  \n  \n\u00a0\n\n  \n  \n\u00a0\n  \n  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "66189454-6063-4d54-9d44-a23ddefcc9b8"}
+{"url": "https://www.sony.no/electronics/soundbars/ht-rt5", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:38Z", "text": "\n\n# 5.1-kanals hjemmekinoanlegg med Wi-Fi\u00ae/Bluetooth\u00ae-teknologi\n\n## HT-RT5\n\nVeil. Pris\n\n**kr 7\u00a0800,00**\n\n## Opplev ekte omgivelseslyd\n\n### 5.1-kanals omsluttende lyd med tr\u00e5dl\u00f8se bakh\u00f8yttalere\n\nDu er i sentrum av alt. En tre-kanals soundbar, tr\u00e5dl\u00f8s subwoofer og to tr\u00e5dl\u00f8st tilkoblede bakh\u00f8yttalere kombineres for \u00e5 gi et realistisk lydbilde som leder kinolyd rett mot deg.\n\n\n\nEn tr\u00e5dl\u00f8s subwoofer p\u00e5 140\u00a0W med bassrefleksdesign h\u00e5ndterer de lave frekvensene for resonansrik bass.\n\nSe n\u00e6rmere p\u00e5 HT-RT5, og utforsk tr\u00e5dl\u00f8s 5.1-kanals omgivelseslyd.\n\n\n\nKjenn hver tone med utgangseffekt p\u00e5 550\u00a0W som gir filmer, musikk og spill forbedret dybde.\n\n\n\nFem h\u00f8yttalerenheter og en subwoofer fungerer sammen for \u00e5 levere oppslukende, fullfrekvenslyd.\n\n\n\nN\u00e5 kan du h\u00f8re alt fra filmer til spill og musikk med konsekvent og klar lyd av h\u00f8y kvalitet med ClearAudio+.\n\n## F\u00f8les som du er der\n\nMed forskjellige lydmodi kan du skape den rette stemningen, uansett hva du ser p\u00e5.\n\n## Ta kinolyden med hjem\n\nForbedre filmopplevelsen med Cinema Studio som gjenskaper lyden i en kinosal med 9.1-kanals virtuell omgivelseslyd. Ved \u00e5 plassere to h\u00f8ye h\u00f8yttalere over fronth\u00f8yttalerne blir den vertikale lydopplevelsen bedre, og du kan nyte ekte kinolyd hjemme.\n\n## Levende arenalyd\n\nF\u00e5 en autentisk arenaopplevelse uten \u00e5 forlate huset. Teknikerne v\u00e5re har rekonstruert lydfeltet fra en ekte innend\u00f8rs arena, slik at du kan f\u00e5 en lytteopplevelse som kommer n\u00e6rmere en liveopptreden.\n\n## Turneringsstemning\n\nFootball-modusen gjenskaper lyden av stadion \u2013 som om du skulle hatt et sesongkort. Du kan dempe kommentatorsporet for \u00e5 virkelig f\u00f8le energien fra tilskuerne hjemme i stuen din.\n\n  - **Cinema Studio 9.1-kanals\n  - **Digital Music Arena\n  - **Fotballmodus\n\n## Alt du trenger for enest\u00e5ende lyd\n\n### H\u00f8r alle detaljer fra seks h\u00f8yttalere\n\nLa deg oppsluke av dynamisk fullfrekvenslyd med en kombinasjon av kraftige tr\u00e5dl\u00f8se h\u00f8yttalere og sofistikert teknologi.\n\n\n##### Bassrefleksdesign\n\nDenne subwooferen har en isolert kasse som s\u00f8rger for sv\u00e6rt effektiv lydgjengivelse med detaljerte basslyder.\n\n##### S-Master digital forsterker\n\nNyt kraftig lyd p\u00e5 alle volumer. S-Master digital forsterker fjerner forvrengning for renere akustikk.\n\n##### Tr\u00e5dl\u00f8se bakh\u00f8yttalere\n\nBakh\u00f8yttalerne med egen str\u00f8mforsyning trenger ikke h\u00f8yttalerkabler og gir 70\u00a0W dynamisk lyd per kanal.\n\n##### 2-veish\u00f8yttalere\n\nEn mellomtonebassh\u00f8yttaler og diskanth\u00f8yttaler gir jevne lave og h\u00f8ye toner.\n\n##### Senterh\u00f8yttaler\n\nSenterh\u00f8yttaleren gj\u00f8r at dialogen h\u00f8res klar og presis ut, selv i travle scener.\n\n## Tr\u00e5dl\u00f8s frihet\n\nTakket v\u00e6re en tr\u00e5dl\u00f8s, plassbesparende design kan du glede deg over fleksibel h\u00f8yttalerplassering.\n\n## Enkelt oppsett\n\n### Umiddelbar tr\u00e5dl\u00f8s tilkobling\n\nDet har aldri v\u00e6rt enklere \u00e5 konfigurere lydanlegget. Alle h\u00f8yttalerne kobles automatisk tr\u00e5dl\u00f8st til hverandre \u2013 h\u00f8yttalerkabler er ikke n\u00f8dvendig \u2013 s\u00e5 alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 koble dem til.\n\n\n\n## Automatisk kalibrering\n\nF\u00e5 det perfekte h\u00f8yttaleroppsettet med Digital Cinema Auto Calibration. Test akustikken i rommet med den medf\u00f8lgende mikrofonen, slik at systemet kan automatisk justere lyden for optimal ytelse.\n\n## Kraftig lyd fra en kompakt design\n\n### Spar plass med bare fire enheter\n\nHT-RT5 har kraften og frekvensomr\u00e5det til et standard hjemmekinoanlegg i bare fire kasser. Dermed kan du spare plass uten at det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av lyden.\n\n\n\n## Hjemmekino p\u00e5 din m\u00e5te\n\nTakket v\u00e6re den tr\u00e5dl\u00f8se designen til subwooferen og bakh\u00f8yttalerne kan du plassere dem hvor du vil \u2013 de trenger bare str\u00f8m. Du kan pr\u00f8ve ut forskjellige steder til du finner det oppsettet som passer best i rommet. Soundbarens diskr\u00e9e design gj\u00f8r at den passer inn overalt, enten den monteres p\u00e5 veggen eller plasseres foran TV-en.\n\nDe elegante linjene til soundbaren g\u00e5r i ett med m\u00f8blene n\u00e5r den monteres p\u00e5 veggen.\n\nSoundbaren kommer ikke i veien, selv n\u00e5r den plasseres foran TV-en.\n\nHeng bakh\u00f8yttalerne p\u00e5 veggen for at lyden skal komme fra riktig h\u00f8yde og gi en god lytteopplevelse.\n\nDu kan plassere bakh\u00f8yttalerne p\u00e5 et bord.\n\nDen tr\u00e5dl\u00f8se subwooferen med bassrefleks gir fyldig, dynamisk bass fra hvor som helst i rommet.\n\n## F\u00e5 enkel tilgang til musikken\n\nF\u00e5 enkel tilgang til et rikt musikkutvalg og mer, takket v\u00e6re Chromecast innebygget (tidligere kalt Google Cast\u2122) og Spotify Connect.\n\n## Chromecast innebygget\n\n## Spar batteri\n\n## Total frihet n\u00e5r du lytter\n\nDu kan multitaske uten avbrudd. Spill et spill eller svar p\u00e5 en oppringing, og musikken fortsetter \u00e5 spille, selv hvis du tar telefonen med til et annet rom.\n\n  - **Str\u00f8mmetjenester\n  - **Lydkvalitet\n  - **Smarttelefonbatteri\n  - **Fleksibel lytting\n\n## Lytt til musikk i et annet rom\n\nDen samme sangen kan f\u00f8lge deg rundt i huset takket v\u00e6re lytting i flere rom, som du kan styre via SongPal-appen. Bruk SongPal Link til \u00e5 koble sammen flere soundbarer og h\u00f8yttalere fra Sony, og deretter kan du str\u00f8mme musikk fra ulike tjenester, en smarttelefon, en datamaskin eller hjemmenettverket ditt i flere rom i hele huset.\n\nKontroller HT-RT5 med mobiltelefonen via SongPal-appen.\n\nKoble sammen flere h\u00f8yttalere for \u00e5 h\u00f8re musikken i et annet rom.\n\nKontroller hvilke h\u00f8yttalere du vil sl\u00e5 av og p\u00e5, via SongPal-appen.\n\n## Tr\u00e5dl\u00f8s lydstr\u00f8mming av h\u00f8y kvalitet\n\nF\u00e5 en enda bedre str\u00f8mmeopplevelse. LDAC-kodeken er utviklet av Sony og st\u00f8tter opptil tre ganger s\u00e5 h\u00f8y bithastighet som vanlig Bluetooth\u00ae-str\u00f8mming. LDAC kombinerer effektiv koding med en samplingsrate p\u00e5 96\u00a0kHz for \u00e5 f\u00e5 med flere detaljer og gi lyd med bedre kvalitet enn p\u00e5 en CD.\n\nOppdag LDAC\n\n\n\n## Tr\u00e5dl\u00f8s personlig lytting\n\nGled deg over flott musikk uten \u00e5 forstyrre andre. Du kan str\u00f8mme musikk til alle tr\u00e5dl\u00f8se Bluetooth\u00ae-enheter, ogs\u00e5 de nyeste hodetelefonene med h\u00f8yoppl\u00f8selig lyd.\n\n\n\n## One touch-lytting via NFC\n\nOpprett tilkobling raskt med en smarttelefon som er NFC-aktivert, ved \u00e5 trykke p\u00e5 N-symbolet, og nyt deretter s\u00f8ml\u00f8s avspilling gjennom HT-RT5.\n\n## Koble til alt\n\n### HDMI\u00ae, USB og optiske porter\n\nDet er enkelt \u00e5 utvide lydanlegget i hjemmet. Takket v\u00e6re tre HDMI-innganger, en HDMI ARC-utgang, en USB-inngang og optiske digitale og analoge tilkoblinger har du plass til alt utstyret ditt.\n\n\n\n\n\n## Klar for 4K\n\nMed 4K-gjennomstr\u00f8mning kan du glede deg over 4K-innhold gjennom HT-RT5 uten \u00e5 miste bildekvalitet.\n\n\n\n## Testet for fremtiden\n\nHT-RT5 er kompatibel med kopibeskyttelsen HDCP 2.2, slik at du er klar for fremtidige 4K-formater.\n\nSpesifikasjoner og funksjoner\n\nF\u00e5 den autentiske hjemmekinoopplevelsen fra et kompakt anlegg med en slank soundbar og tr\u00e5dl\u00f8se bakh\u00f8yttalere. Koble til HT-RT5, og h\u00f8r 550\u00a0W 5.1-kanals ekte omgivelseslyd.\n\n    Fyll rommet med ekte 5.1-kanals omgivelseslyd \n\n  - **Utgangseffekt (totalt)**  \n    550\u00a0W\n  - **Forsterkerkanaler**  \n    5.1-kanals\n  - **Inngangs- og utgangsterminaler**  \n    108\u00a0x\u00a05,6\u00a0x\u00a012,8\u00a0cm\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a843e5b-4cf3-4650-91c9-17af5c8a511c"}
+{"url": "https://nrkbeta.no/2009/11/29/uka-som-gikk-48/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00323-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:38Z", "text": "# Uka som gikk (48)\n\nSkrevet av \u00d8yvind Solstad\n\n29\\. november 2009 9\n\n\n\n-----\n\n**Fredag kveld ble en 7 timer lang dokumentar ukas snakkis p\u00e5 Twitter og Facebook. Da sendte nemlig NRK2 den 7 timer og 16 minutter lange dokumentaren om Bergensbanen. Et kamera i frontvinduet p\u00e5 toget, et p\u00e5 hver av sidene, og en reporter med kamera som gikk rundt og snakket med folk.**\n\n\n\nSatt sammen med dokumentarinnslag fra NRKs arkiver og toginspirert trafikk f\u00f8rte det til at Twitter fl\u00f8t over av \\#bergensbanen-meldinger. B\u00e5de hashtags.no og Twirus Scandinavia melder at \\#bergensbanen ble helgas mest brukt firkantemne, og mange samlet seg foran tv'en ogs\u00e5 i dag s\u00f8ndag da reprisen gikk p\u00e5 NRK2. Toget har akkurat kj\u00f8rt inn p\u00e5 Oslo S. Vi skal komme tilbake med en lengre artikkel om prosjektet n\u00e5r vi f\u00e5r seertallene, og vi jobber ogs\u00e5 med \u00e5 se p\u00e5 hvordan vi kan f\u00e5 lagt ut programmet til nedlasting, enten via bittorrent (mange sp\u00f8r allerede\\!) eller som podkast. F\u00f8lg med p\u00e5 NRKbeta\\!\n\nBergensbanen minutt for minutt fikk over 600 tilhengere p\u00e5 Facebook, og der foreg\u00e5r fortsatt diskusjonen. En av de bedre id\u00e9ene som dukket opp p\u00e5 Twitter fredagskvelden var \u00e5 gj\u00f8re et lignende prosjekt for hurtigruta. Sett et kamera i baugen og film hele turen Bergen-Kirkenes-Bergen. 11 dager \u2013 perfekt for NRK2 i romjula og nytt\u00e5rshelg neste \u00e5r\\!\n\n### Kriminell l\u00f8rdag\n\nL\u00f8rdagen ble mystikk og m\u00f8rke gjerninger diskutert p\u00e5 Litteraturhuset. Skuespiller Sofie Gr\u00e5b\u00f8l fra Forbrytelsen ble intervjuet og deltok ogs\u00e5 p\u00e5 nettm\u00f8te. Hele seansen ble streamet til nett, med en rekke norske krimforfattere med: Gunnar Staalesen, Jon Michelet, Tom Kristensen og Jan Mehlum snakket om hvordan krimmen har endret seg. Du finner alt sammen i nett-tv og dessuten kan du se Forbrytelsen i nett-tv om du misset den p\u00e5 tv.\n\n### Ski Challenge\n\nSkisesongen er i gang for fullt og med det ogs\u00e5 \u00e5rets Ski Challenge. Har du PC med Windows kan du laste ned Ski Challenge-spillet og kj\u00f8re alle l\u00f8ypene i verdenscupen.\n\n### Ukas spill: Indiana Jones i Lego\n\nSpiller.no anmeldte det nye Indiana Jones Lego-spillet og Birger Vestmo mente det er vanedannende og perfekt for familien. \u00c5rets julegave?\n\n\n\n> LEGO Indiana Jones 2\u00bb er et fabelaktig og vanedannende rekreasjonsspill, der du kan lene deg godt tilbake i sofaen, mens du l\u00f8ser morsomme oppgaver med varierende, men forholdsvis enkel vanskelighetsgrad. Kanskje blir det for tamt for hardcore spillerne, men du finner knapt bedre familiespill enn dette. Det har en akkurat passende vanskelighetsgrad fra en tilbakelent posisjon i sofakroken, det er morsomt og pent \u00e5 se p\u00e5. Dessuten jeg elsker spillets tagline: \"Where there's a whip, there's a way\\!\"\n\n### Forsvaret lager sin egen \u00abFacebook\u00bb\nP\u00e5 s\u00f8ndag ble det diskusjon om metodene Forsvaret bruker for \u00e5 rekruttere flere soldater. 60 000 norske menn har f\u00e5tt sin egen profil p\u00e5 \u00abFuturebook\u00ab, med riktig navn og alder. Men alt annet er fiktivt, og Forsvaret har ikke bedt om tillatelse fra ungommene. Datatilsynet er kritisk og mener dette er lettvint omgang med personopplysninger. Forsvaret mener dette er moderne og treffer ungdommene:\n\n> Vi g\u00e5r nye veier i Forsvaret, og \u00f8nsker \u00e5 komme til ungdommen der de er. Hvis vi kan vekke nysgjerrigheten og forberede ungdommene til sesjon, er vi forn\u00f8yde, sier han og legger til at de er forberedt p\u00e5 slakt.\n\n### Harris, DAB og britiske kart\n\nHer p\u00e5 NRKbeta startet uka med episode av \u00abTekno\u00bb, hvor Marius var i studio for \u00e5 snakke om snakke om Jonathan Harris som lager kunst av data. Du kan se det i NRKs nett-tv. Her har vi en intern sp\u00f8k g\u00e5ende siden undertegnede skrev en laaaang artikkel om Jonathan Harris for snart to \u00e5r siden, men som vi fortsatt ikke har publisert. Nytt\u00e5rsforsett kanskje?\n\nVi skrev om digitalradio Norge som s\u00f8ker daglig leder for \u00e5 jobbe med fremtidens radio.\n\nOg i Storbritannia gj\u00f8r Kartverket som her i Norge; frigir kartene. Forskjellen er at britene sl\u00e5r p\u00e5 stortromma og frigir mer data, og er tydeligvis mer stolt av det siden b\u00e5de statsminister og \u00aboppfinneren\u00bb av World Wide Web, Tim Berners-Lee var med p\u00e5 lanseringen av nyheten.\n\n### Beta av nye Ur\u00f8rt\n\n\n\nUr\u00f8rt kommer med ny look snart, og vi inviterer til test. Sjekk ut betasidene, og meld fra om hva du liker, ikke liker, hva som virker og s\u00e5 videre. Morten blir kjempeglad for alle synspunkter, enten p\u00e5 e-post eller i kommentarfeltet.\n\n### Genial viral markedsf\u00f8ring fra IKEA\n\nIKEA lagde en viral markedsf\u00f8ringskampanje for et nytt varehus i Sverige som var s\u00e5 vellykket at Facebook endret vilk\u00e5rene for bruk av tjenesten\\! Marius lot som imponere og det ble fin diskusjon i kommentarfeltet.\n\n> Ja, dette var en s\u00e5pass d\u00e5rlig ide at Facebook har sikret seg at det ikke gjentas. Skj\u00f8nner ikke at NRKbeta synes spam er morsomt.\n\nEr dette spamming eller ikke? Hva synes du? Diskusjonen foreg\u00e5r fortsatt.\n\n### Fansen betaler igjen og igjen \u2013 om de f\u00e5r lov\n\nUndertegnede g\u00e5tt rundt med en konsert p\u00e5 \u00f8rene hele uka. Etter en s\u00e6rdeles vellykket Simple Minds-konsert p\u00e5 tirsdag, skrev jeg en artikkel om hvor smart Simple Minds behandler fansen ved \u00e5 la oss f\u00e5 kj\u00f8pe konserten p\u00e5 minnepinne ved utgangen. Som en skrev p\u00e5 Twitter; ordet \u00abminnepinne\u00bb f\u00e5r ny mening\\! (Husker dessverre ikke hvem som sa det, noen som vet?)\n\n  \n*\u00abSimple Minds \u2013 Sentrum Scene \u2013 November 2009\u00bb \u2013 foto av \u00d8yvind Solstad med en Creative Commons-lisens.*\n\nJeg mener plate- og filmbransjen fortsatt er altfor opptatt av \u00e5 sperre for kj\u00f8p enn for \u00e5 gj\u00f8re det mulig. Vi har f\u00e5tt tilsvar, b\u00e5de fra bransjen og lesere av NRKbeta. Jeg skal i m\u00f8te og kanskje bli overbevist om noe annet? Vi f\u00e5r se, det kommer en artikkel med noen sp\u00f8rsm\u00e5l jeg gjerne ville hatt svar p\u00e5. Og en leser mener vi ikke kan ha testet nye Zune. S\u00e5 det m\u00e5 f\u00e5 gjort\\! Takk for tips og send gjerne flere. Adressen er nrkbeta hos gmail.com.\n\n### Ut\u00e5lmodige tilh\u00f8rere og en konkurrent til Comic Sans\n\nEirik har v\u00e6rt i Monaco og konstaterer at ogs\u00e5 fiffen dukker ned i telefonene sine n\u00e5r presentasjonene blir for kjedelige:\n\n> Jeg kunne ikke annet enn \u00e5 knipse et bilde av den twittrende, mailsjekkende, surfende og facebooksoftende forsamlingen rundt mitt bord.\n\n\n\nPetter Bae Brandtz\u00e6g kommenterer og lenker til en lignende situasjon som skjedde i USA, hvor Danah Boyd n\u00e6rmest ble filleristet p\u00e5 Twitter etter en heller uengasjerende presentasjon under Web 2.0 Expo. Hun omtaler selv hva som skjedde p\u00e5 bloggen sin og synes dette ble altfor mye \u2013 s\u00e5 mye at hun vurderer \u00e5 gi seg:\n\n> Now, I don't mind being critiqued. I think that being a public figure automatically involves that. I've developed a pretty thick skin over the years, but there are still things that get to me. And the situation at Web2.0 Expo was one of those. Part of the problem for me is that, as a speaker, I work hard to try to create a conversation with the audience. When it's not possible or when I do a poor job, it sucks. But it also really sucks to just be the talking head as everyone else is having a conversation literally behind your back. It makes you feel like a marionette. And frankly, if that's what public speaking is going to be like, I'm out.\n\nForfatter Eirik Newth har skrevet en interessant sak om dette p\u00e5 bloggen sin hvor han konkluderer:\n\n> Teknikken som ble brukt under Danah Boyds foredrag b\u00e6rer bud om en fremtidig redefinisjon av forelesningsgenren slik vi kjenner den. Allerede idag eksisterer teknologien som gj\u00f8r det mulig \u00e5 erstatte Powerpoint-forelesninger med et samspill mellom forelesere og sal via sp\u00f8rsm\u00e5l, kommentarer, s\u00f8keresultater, avstemninger og oppgaver som utf\u00f8res i fellesskap. Men teknologien er enn\u00e5 ikke s\u00f8ml\u00f8s eller utbredt nok, og publikum er p\u00e5 langt n\u00e6r modent for en slik utvikling. Inntil videre vil en slik dialogisk form fort ende opp med \u00e5 domineres av en liten gruppe ihuga nerder med sin egen dagsorden, og da kan det i mange tilfelle v\u00e6re like greit \u00e5 la v\u00e6re. Ikke bare av respekt for foreleseren, men ogs\u00e5 for flertallet som sitter i salen, og som p\u00e5dyttes meninger de aldri ble forespeilt i programmet.\n\n### Eirik Sans\n\nUkes siste artikkel kom etter en Twittermelding fra Robert S\u00f8rensen \u2013 Eirik lager en erstatning for Comic Sans \u2013 den nye fonten Eirik Sans:\n\n\n\nDet ryktes at VG Nett skal bruke denne til overskriftene etter at de har f\u00e5tt heller hard medfart med det nye designet de innf\u00f8rte denne uken.\n\n\n\n**\u00d8yvind Solstad** \u2013 Tidligere redakt\u00f8r for NRKbeta, n\u00e5 Ansvarlig sosiale medier i VG og @osol p\u00e5 Twitter. about.me/oyvind\n\n## 9 kommentarer\n\n1.  ####  Frank Eivind Rundholt\n    \n    29\\. november 2009 at 19:20\n    \n    I utgangspunktet med en sending p\u00e5 7 timer med togtur fra Bergen til Oslo synes jeg virket veldig s\u00e6rt. MEN, det var noe fantastisk fascinerende over det hele.\n    \n    Jeg satt natt til l\u00f8rdag i og glodde p\u00e5 de to siste timene av turen. Stemninga var god p\u00e5 Twitter og det er kanskje det mest sosiale TV-programmet jeg har sett p\u00e5 lenge.\n    \n    Selv da programmet gikk i reprise p\u00e5 s\u00f8ndag, var det vanskelig \u00e5 bytte kanal n\u00e5r jeg f\u00f8rst var kommet til NRK2.\n    \n    Lokmotivet Thomas og vennene hans er jo bl\u00e5b\u00e6r i forhold til Bergensbanen p\u00e5 TV. Kudos til NRK for \u00e5 ta sjansen p\u00e5 et slikt prosjekt. Uten at jeg kan si dette med sikkerhet, vil jeg tro at dere i NRK er overrasket over all den positive oppmerksomheten dette programmet har f\u00e5tt.\n    \n    Godt jobbet NRK.\n    \n2.  ####  Eirik\n    \n    29\\. november 2009 at 23:23\n    \n    Kommer togturen ut p\u00e5 torrent etterhvert?\n    \n3.  ####  eirikso\n    \n    29\\. november 2009 at 23:41\n    \n    Vi sjekker om vi kan f\u00e5 lagt togturen ut p\u00e5 torrent. Men uten musikken. Frontkamera skj\u00f8t alt i HD og kanskje vi klarer \u00e5 f\u00e5 frigjort det slik at vi kan legge ut hele turen fra frontkamera i full HD. Vil i s\u00e5fall bli annonsert her p\u00e5 NRKbeta\u2026\n    \n4.  ####  Johannes Fjose Berg\n    \n    30\\. november 2009 at 09:12\n    \n    Hva med salg? Jeg vet det er farlig \u00e5 si noe slikt p\u00e5 denen nettsiden, men jeg kunne godt tenke meg \u00e5 g\u00e5 i en god gammeldags butikk og kj\u00f8pe hele greia. P\u00e5 DVD. Ikke p\u00e5 hverken minnepinne, via nedlasting eller annet lurt \ud83d\ude42\n    \n5.  ####  \u00d8yvind Solstad (NRK)\n    \n    30\\. november 2009 at 11:39\n    \n    @Johannes: Da er riktig adresse NRK Aktivum. Fra hva vi har h\u00f8rt s\u00e5 var de ikke s\u00e5 veldig interessert men det er bare annenh\u00e5nds rykter. Du finner de p\u00e5 http://nrk.no/aktivum.\n    \n    Det g\u00e5r ogs\u00e5 an \u00e5 bruke NRKs kontaktskjema p\u00e5 http://nrk.no/kontakt\n    \n6.  #### Bergensbanen seertall\n    \n    30\\. november 2009 at 11:53\n    \n    \\[\u2026\\] Vi har akkurat f\u00e5tt inn seertallene for \\#bergensbanen: 75 000 seere i snitt p\u00e5 sendingen p\u00e5 fredag. Den beste halvtimen var 280 000 innom. Hele 1,2 millioner var innom i l\u00f8pet av sendingen. Les mer om Bergensbanen i v\u00e5r oppsummering for uke 48. \\[\u2026\\]\n    \n7.  ####  Robert Isaksen\n    \n    30\\. november 2009 at 22:46\n    \n    Vi tar hansken i Hurtigruta. Vi har elleve skip, og det er bare \u00e5 velge. Vi vet jo fra bes\u00f8kstallene p\u00e5 \u00abskipene n\u00e5\u00bb at det er ekstremt mange hurtigrutefans der ute.  \n    En ellevedagers tur p\u00e5 sommeren hadde v\u00e6rt supert, nesten uten natt fra ende til annen.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "71af6095-dd37-46ce-8f0b-7a47cd18be05"}
+{"url": "http://strikkelisa.blogspot.com/2011/05/opprydning-i-strikkekurven.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:24Z", "text": "\\-en blogg om det jeg liker.\n\n## mandag 16. mai 2011\n\n### Opprydning i strikkekurven\n\nEtter en liten opprydning i strikkekurven har jeg endelig f\u00e5tt\n\ngjort ferdig noen p\u00e5begynte prosjekter.\n\nDe siste rillene p\u00e5 dette bomullskj\u00f8kkenh\u00e5ndkledet gikk tr\u00e5tt.\n\nDe som har fulgt bloggen min en stund kjenner kanskje igjen garnet herfra?\n\n\n\nJeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg aldeles overhodet ikke er noen bomullsfantast,\n\nog at tidsbruken av den grunn muligens kan begrunnes med strikkekramper og generelle vegringer mot hele saken.\n\n\n\nDisse s\u00f8te, sm\u00e5 sokkene, derimot, har jeg strikket i ULL.\n\nGrunnen til at tr\u00e5dene ikke har blitt festen f\u00f8r i dag,\n\ner nok bare at jeg ikke har hatt noen \u00e5 gi sokkene til. Rett og slett.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cad57f76-1543-4b64-82d6-0fcdf9b21da2"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/okonomi-og-ledelse/billigste-bilhold-i-sm%C3%A5bedriften-otto-risanger-9788276912869", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:51Z", "text": "##### Omtale Billigste bilhold i sm\u00e5bedriften\n\n 2016-utgave: Her f\u00e5r du klar beskjed om reglene for bilbeskatning slik de er i dag. Du finner lett svar p\u00e5 om det vil det l\u00f8nne seg \u00e5 skifte bilordning, eller om det er andre tiltak du b\u00f8r vurdere \u00e5 gjennomf\u00f8re. Feil bilordning kan bety tusener og i verste fall titusener av kroner kastet ut av vinduet. Du kan ha stor nytte av satser og beregninger i denne e-boka n\u00e5r du skal finne ut hva bilholdet vil koste for bedrift og den enkelte ansatte. (Denne e-boka inng\u00e5r ogs\u00e5 i DrivBedre-pakken Skatt&\u00d8konomi.)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f72e3fb4-4e8c-4607-bfe2-926c812020b1"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Imponert-over-flominnsats-222321b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:31Z", "text": "  - \n    \n      \n    Statsminister Jens Stoltenberg i samtale med ordf\u00f8rer Tove Haugli i Nord-Fron. Sammen med justisminister Knut Storberget (i bakgrunnen) bes\u00f8kte statsministeren s\u00f8ndag de flomrammende omr\u00e5dene. **FOTO: Scanpix**\n# Imponert over flominnsats\n\nJens Stoltenberg var p\u00e5 befaring i flomomr\u00e5dene p\u00e5 \u00f8stlandet s\u00f8ndag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f388aa3-17bd-4570-80ac-46d0919b2c54"}
+{"url": "http://stinemlj.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:43Z", "text": "  \n  \n\nStine Madel\u00e9n -\n# Stine Madel\u00e9n\n\n## Busy day\n\nNo, wait, busy week\\! Ja, denne uken og neste uke er travel. Jeg har noe \u00e5 gj\u00f8re hver dag, noe som er veldig bra ettersom det f\u00e5r hverdagen til \u00e5 g\u00e5 veldig fort. I dag har jeg hatt phychology pr\u00f8ve, rett etter skole hadde jeg track trening (l\u00f8pe trening. Det var utrolig tungt siden jeg ikke har l\u00f8pt p\u00e5 en evighet\\!) og n\u00e5 sitter jeg hjemme og gj\u00f8r meg klar for cheerleading i kveld for basketball. Jeg har ikke noe tid til \u00e5 lese til pr\u00f8ver eller noe i dag og jeg har to store pr\u00f8ver i morgen,\u00a0Hey \"F\", are you back again?... hehe. Etter skolen i morgen skal jeg heldigvis bare hjem i noen f\u00e5 timer f\u00f8r jeg skal p\u00e5 et trenigsstudio for \u00e5 trene kn\u00e6rne mine og sv\u00f8mme, s\u00e5 det blir bra. P\u00e5 Torsdag har jeg track igjen, fredag- cheer, l\u00f8rdag-gameday/familyday, s\u00f8ndag- kanskje jentedag, mandag-kyle, tirsdag-track, onsdag-treningstudio osv. At least I have something to do\\! Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal f\u00e5 klemt inn lekser n\u00e5 som jeg har et par tentamener. Jaja, det ordner seg nok, \"F\" og jeg er ganske gode venner, men kanskje jeg lar F g\u00e5 opp p\u00e5 et fjell for \u00e5 m\u00f8te \"D\"\\! haha.\n\nOg forresten tusen takk Camilla for det fantastiske innlegget med fantastiske bilder\\! Guri malla det m\u00e5 jeg si, jeg tar meg virkelig godt ut n\u00e5r jeg spiller Sonic\\! Hehe.\u00a0\n\nH\u00e5per alt st\u00e5r bra til i heimen :)\n\n  - \n \n## Gameday med seg selv og Sonic ? Ja takk \\!\n\nHei.\n\nCamilla som blogger igjen \\! Jeg m\u00e5 si jeg blir litt oppgitt over at Stine aldri blogger, andre som tenker det samme ? Like skuffende hver dag \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 bloggen \u00e5 se det samme innlegget som hun skrev for to uker siden, s\u00e5 da m\u00e5 jeg ta litt initiativ for dama. N\u00e5 sitter jeg og skyper med hun og hun er meg en morsom en. Hun skal ut \u00e5 spise middag med kj\u00e6resten sin snart og siden hun hadde v\u00e6rt et sted tidligere idag passet det fint \u00e5 dra dit rett etter det. Men Kyle har trening s\u00e5 da er hun hos han helt alene. Hun sitter i kjelleren med seg selv, skyper meg meg og spiller Sonic p\u00e5 X-box. Normal? ikke vet jeg ..\n\n\n\n\u00a0\n\u00a0  \n/ Litt med i spillet\n\nEtter hun hadde spilt Sonic en stund fant hun ut at hun ville leke litt med lekepapeg\u00f8yen. Hun sitter da og pr\u00f8ver \u00e5 mate den og snakke med den, men den sovner hele tiden s\u00e5 det er ikke s\u00e5 lett for hun. Hun sp\u00f8r den sp\u00f8rsm\u00e5l og den gir bare lyder i respons, og noen ganger sier den \"I love you\" s\u00e5 da svarer Stine \"I love you too\" til papeg\u00f8yen. Jeg er virkelig en stolt venn.\n\n  \n  \n\nS\u00e5 da sitter Stine og koser seg alene hos kj\u00e6resten og spiller Sonic og leker med pappeg\u00f8yen, ikke s\u00e5 veldig normalt da, men greit nok. Siden jeg igjen skrev innlegg s\u00e5 forventer jeg et nytt innlegg av Stine. hurra :) Godt nytt\u00e5r \\! :)\n\n## God Jul\n\nS\u00e5 var det \u00e5 ikke feire jul i Norge... Jeg visste det ville blir tungt rundt juletider \u00e5 ikke v\u00e6re hjemme, men jeg trodde ogs\u00e5 det ville bli litt glemt ettersom jeg skulle oppleve amerikansk jul. Men jeg synes rett og slett amerikansk jul ikke er s\u00e5 spesielt. Det er ikke like tradisjonelt som i Norge, de verken pynter like mye eller har like mange tradisjoner som i Norge.\u00a0\n\nJeg h\u00e5per alle sammen koser seg kjempe masse p\u00e5 julaften, her i USA er det enda ikke jul f\u00f8r i morgen, noe som ogs\u00e5 er veldig annerledes. Ikke er det sn\u00f8 ute og pynte meg for i kveld skal jeg heller nesten ikke. Julestr\u00f8mpa den f\u00e5r jeg i morgen og samme med julepresanger. Nei, n\u00e5 savner jeg Norge\\!\u00a0\n\n  - \n## Lei av legebes\u00f8k\n\nDe siste to dagene har jeg brukt p\u00e5 \u00e5 reise rundt til forskjellige legekontor og sykehus, haha. P\u00e5 mandag hadde jeg cheer trening og f\u00f8r vi hadde startet treningen s\u00e5 besvimte jeg. Ettersom jeg begynte \u00e5 snakke norsk n\u00e5r de pr\u00f8vde \u00e5 snakke til meg s\u00e5 trodde treneren jeg hadde mistet hukommelsen om hvor jeg var og alt mulig. Det tok helt av og alle overdrev skikkelig (synes jeg)... Selv om jeg forst\u00e5r at de blir bekyret n\u00e5r en utvekslingsstudent besvimer f\u00f8r selve treningen har begynt. Derfor brukte vi hele mandagen p\u00e5 \u00e5 reise en time til et legesenter der vi trodde de kunne se p\u00e5 meg uten at jeg m\u00e5tte betale masse masse penger, men det kunne de ikke og de sendte meg til emergency rommet. Alts\u00e5 jeg tenker ikke at det at jeg besvimte, noe jeg har gjort tidligere som en emergency eller at jeg f\u00f8ler meg d\u00e5rlig som en emergency. Men siden jeg nesten har vondt i magen hver dag og siden det har p\u00e5g\u00e5tt siden thanksgiving s\u00e5 er de jo ganske bekymret for meg. N\u00e5r vi kom til emergency rommet s\u00e5 ble jeg ganske sint siden ingen ville h\u00f8re p\u00e5 meg, jeg mente at jeg ikke trengte \u00e5 g\u00e5 der siden jeg visste de ville fortelle meg at alt er bra med meg. Jeg ville virkelig ikke betale 250 dollar tilsvarer 1400 norske kroner for et legebes\u00f8k der de forteller meg at alt er fint. S\u00e5 vi dro hjem igjen. Men skolen vil ikke la meg v\u00e6re cheerleader igjen f\u00f8r legen har fortalt meg at alt st\u00e5r bra til, s\u00e5 p\u00e5 tirsdagen reiste vi en time til et annet legekontor, men de ville heller ikke se p\u00e5 meg. Derfor dro vi hjem og jeg snakket med mamma og pappa. Vi ble enig om at hvis jeg m\u00e5 dra p\u00e5 emergency rommet for \u00e5 finne ut av det \u00e5 betale s\u00e5 mye penger, s\u00e5 m\u00e5 jeg bare det. Som jeg trodde s\u00e5 var alt helt fint med meg, blodpr\u00f8vene og alt sammen s\u00e5 fint ut\\! Heldigvis, men bortkastet penger. Jaja, s\u00e5nn kan det g\u00e5.\n\n  - \n## Hei og Hopp\n\nTusen takk Camilla for forrige blogg innleg. Ja, jeg b\u00f8r virkelig bli bedre til \u00e5 blogge, spesielt siden jeg vet jeg kommer til \u00e5 blir irritert p\u00e5 meg selv n\u00e5r jeg kommer hjem hvis jeg fortsetter slik jeg har holdt p\u00e5 n\u00e5. S\u00e5, igjen skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 bli bedre.\n\nSom Camilla skrev s\u00e5 har det skjedd ganske mye. Det har jo v\u00e6rt en stund siden jeg har blogget s\u00e5 er jo ikke s\u00e5 rart. Jeg kan jo lage en liste over hva som har skjedd ogs\u00e5.\u00a0\n\n\\- Football sessongen sluttet\\! Jeg drillet firebaton for siste gang og fotball laget kom til Play-off, noe de ikke har gjort p\u00e5 22 \u00e5r eller noe. Kan si det var god stemning her da\\!\n\n\\- Startet \u00e5 v\u00e6re masse med Kyle, s\u00e5 brukte mye av tiden min med han. Vi m\u00e5tte holde det hemmelig fordi som Camilla skrev, det er mye drama p\u00e5 skolen min. Velkommen til USA\\! Men siden Kyle er b\u00e5re flink i football, basketball og baseball s\u00e5 sier det jo seg selv at det er mye rundt han hele tiden.\n\n\\- Roadtrip til Pennsylvania\\! Vi var p\u00e5 et college visit og bes\u00f8kte familie av vertsfamilien min. P\u00e5 vei hjem fra Pennsylvania kj\u00f8rte vi gjennom staten New York og stoppet p\u00e5 I Love Lucy museumet. I love lucy er en veldig gammel amerikansk serie og med en tilfeldighet m\u00f8tte vi damen som eide barndomshjemmet til lucy, s\u00e5 da fikk vi omvisning i barndomshjemmet hennes. Det som var veldig spesielt med det var at det er ikke noe museum eller noe, s\u00e5 det er ikke s\u00e5 mange som faktisk har sett det\\! Det var ogs\u00e5 en veldig kul ski/snowboard butikk p\u00e5 veien hjem, haha.\n\n\\- Jeg startet \u00e5 date Kyle :)\n\n\\- S\u00e5 var det Thanksgiving break, og det var da jeg brukte nesten hele uken min p\u00e5 \u00e5 bake og ikke forrige helg. Er ikke s\u00e5 lett for Camilla og holde orden p\u00e5 mitt liv. Jeg m\u00f8tte ogs\u00e5 hele familien til Kyle, og var masse med dem hele \"ferien\". Elsker den familien, de er utrolig snille og fantastik morsomme\\! En l\u00e6rer p\u00e5 skolen var i en bilulykke, s\u00e5 n\u00e5 samler vi masse penger for \u00e5 st\u00f8tte familien hans ettersom man ikke vet om ha vil overleve eller ikke.\n\n\\- Jeg hadde en awesome bursdag\\! Dagen startet med at Rachel vekket meg og lagde frokost til meg mens jeg skypet med mamma, under forkosten s\u00e5 ga hun og Meghan meg presangen deres. S\u00e5 m\u00f8tte jeg Kyle p\u00e5 utenfor skolen og han ga meg en del av presangen hans og et kjempe morsomt kort. I f\u00f8rste time s\u00e5 hadde en venninne som heter Amanda bakt muffins til alle i klassen ogs\u00e5 sang de bursdags sangen for meg. Og ja, foresten p\u00e5 bursdagen min hadde jeg min f\u00f8rste cheerleader kamp, s\u00e5 jeg var n\u00f8dt til \u00e5 bruke cheerleader uniformen min for f\u00f8rste gang og etter skole dro vi hjem til en av de andre cheerleaderene for \u00e5 gj\u00f8re oss klar til kampen. Moren hennes hadde kj\u00f8pt en kjempe fin bursdagskake til meg s\u00e5 siste mer kake\\! S\u00e5 var det f\u00f8rste kamp ja, det gikk s\u00e5 bra som det kunne g\u00e5 til at jeg ikke kan noen av cheerene kjempe bra. Meghan (v-s\u00f8ss) hadde laget en poster som sa \"HAppy birthday Madel\u00e9n\" sa hele student section sang bursdags sangen for meg. Etter kampen var jeg med Kyle og familien hans. Han ga meg resten av bursdags presangen min og tok meg med p\u00e5 en restaurant der vi m\u00f8tte familien hans. Som jeg tidligere har skrevet s\u00e5 digger jeg familien hans og de to tantene hans sang f\u00f8rst bursdags sangen for meg alene f\u00f8r de deretter fikk kelnerne til \u00e5 synge og de gav meg mer kake. Hun ene tanten l\u00f8p ogs\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pte en tsjorte til meg siden hun ikke visste f\u00f8r jeg kom dit at jeg hadde bursdag, haha elsker dem\\!\n\n\\- S\u00f8ndagen etter bursdagen min tok Kyle meg ut for \u00e5 spise bursdagsmiddag.\u00a0\n\n\\- Har hatt flere kamper og jeg begynner \u00e5 l\u00e6re cheerene bedre hver gang.\n\n\\- Jeg sliter med \u00e5 finne julegaver til alle sammen jeg m\u00e5 kj\u00f8pe julegave til.\n\n\\- I g\u00e5r gikk p\u00e5 en japansk resaturant og spiste bursdagsmiddagen min med familien, elsker den restauranten\\! De lager maten foran deg med brann og hele pakka\\! De sang ogs\u00e5 bursdagssangen for meg de ogs\u00e5, jeg lurer p\u00e5 hvor mange som har sunget den sangen for meg dette \u00e5ret?..\u00a0\n\n\\- Jeg farget h\u00e5ret mitt i g\u00e5r. N\u00e5 er det ganske r\u00f8dt i toppen, men det er veldig fin farge i resten av h\u00e5ret s\u00e5 jeg h\u00e5per det vaskes litt ut ettersom det er glansvask og ikke ordentlig farge.\u00a0\n\nJa, dette var et veldig langt innlegg, men det har jo trossalt v\u00e6rt nesten to m\u00e5neder siden sist ogs\u00e5\\! H\u00e5per alt st\u00e5r bra til hjemme. Savner dere og er glad i dere alle sammen. (Skal pr\u00f8ve \u00e5 legge til bilder senere, men n\u00e5 m\u00e5 jeg l\u00f8pe siden Kyle sitter utenfor huset i bilen sin og venter p\u00e5 meg. hehe..)\n\n  - \n## oppdatering\n\nheihei.\n\nJeg er Stine's kj\u00e6re bestevenninne. Jeg befinner meg n\u00e5 i Kansas og elsker \u00e5 h\u00f8re om alt som skjer med stine i Ohio. S\u00e5 jeg m\u00e5 si jeg er sint p\u00e5 henne som ikke har blogget p\u00e5 to m\u00e5neder. Selv om jeg snakker med Stine omtrent hver dag p\u00e5 telefon eller p\u00e5 meldinger og f\u00e5r vite alt som skjer s\u00e5 liker jeg bilder og skriften p\u00e5 bloggen. S\u00e5 n\u00e5 etter nesten to m\u00e5neder sa jeg at jeg skulle lage blogg innlegg for henne. S\u00e5 jeg skal lage dere en liste over mye av det som har skjedd i Ohio.\n\n\\- Hun byttet familie for flere m\u00e5neder siden. Ting var ikke s\u00e5 bra med den forrige familien og fikk byttet til en annen.\n\n\\- Hun fikk enda en ekstra vertss\u00f8ster da hun byttet familie som heter Meghan.\n\n\\- Hun har v\u00e6rt p\u00e5 sin f\u00f8rste kamp som cheerleader, p\u00e5 basketball.\n\n\\- Hun har f\u00e5tt seg kj\u00e6reste, Kyle. Han virker veldig kul s\u00e5 det er jo bra.\n\n\\- Hun brukte hele forrige helg p\u00e5 \u00e5 bake.\u00a0\n\n\\- Det er mye drama p\u00e5 skolen hennes.\u00a0\n\nJeg husker ikke akkurat n\u00e5 hva med som er viktig \u00e5 vite. Jeg f\u00e5r jo vite alt, men ikke min jobb \u00e5 skrive om alle sm\u00e5 tingene for jeg vet heller ikke hva hun egentlig har lyst til \u00e5 dele med verden. Fortsett \u00e5 klage til hun, for hun m\u00e5 l\u00e6re seg og skrive oftere enn aldri. :) :)\u00a0\n\n\\- Camilla\u00a0\n\n  - \n## What a night\\!\n\nI dag har v\u00e6rt en av de morsommeste kveldene her tror jeg\\! De var senior night, det vil si at det var siste hjemme fotball kamp og seniorene tok helt av siden det var den siste hjemmekampen for den for alltid. I bandet s\u00e5 beregner de meg som en senior, s\u00e5 det var utrolig morsomt\\! Vil fortelle og legge ut mer bilder i morgen. Vi dro ut \u00e5 spiste etter kampen noe sm var utrolig morsomt siden alle tok helt av. Hehe :)\n\nSenior outfit\\! Vi hadde lysr\u00f8r og litt fargeteip og s\u00e5nn ogs\u00e5\n\nHech yeah, senior t shirt ayeaaah  \n  \n  \nElsker den\\!\n\nVell, jeg f\u00e5r hoppe i seng\\! Skal tidelig opp i morgen for \u00e5 se Rachel og Meghan l\u00f8pe Cross Country\\! :)\n\n  - \n## The Reeve\n\nN\u00e5 er jeg endelig ferdig med engelsk tegningen min, selv om denne oppgaven ser veldig enkel ut s\u00e5 var den ikke det. Vi leser \"The Canterbury tale\", noe som virker gresk for meg... Og jeg fikk en karakter som jeg var n\u00f8dt til \u00e5 tegne og lage en snakke boble som er typisk for den karakteren.\n\nVirker enkelt, men jeg brukte masse tid p\u00e5 \u00e5 finne ut hvordan denne karakteren faktisk oppf\u00f8rer seg.\u00a0\n\nEllers s\u00e5 har det v\u00e6rt en vanskelig dag i dag. Gleder meg masse til \u00e5 v\u00e6re ferdig med det tonnet av lekser jeg har og g\u00e5 til sengs\\!\n\n  - \n## Two fire batons?\n\nHer skjer det egentlig ikke s\u00e5 mye uten om det vanlige. Dagene g\u00e5r for det meste til skole, lekser og bare henge hjemme. I g\u00e5r hadde vi Madel\u00e9n, Meghan, Rachel time, vi spilte wii og spiste is. Det var utrolig deilig \u00e5 bare slappe av og ha det morsomt. Det f\u00f8ltes ut som en evighet siden det hadde v\u00e6rt helg selv om det bare var mandag.  \n  \nI dag har jeg pr\u00f8vd \u00e5 drille med to fire batons, noe som var veldig skummelt\\! Det var aller f\u00f8rste gang og jeg skal kanskje opptre med to p\u00e5 fredag. Vi vet ikke helt enda siden det var f\u00f8rste gang i dag, og v\u00e6ret er ikke helt tipp topp s\u00e5 kan bli vanskelig med to p\u00e5 fredag. Men n\u00e5 m\u00e5 jeg l\u00f8pe \u00e5 gj\u00f8re lekser igjen, h\u00e5per alle sammen har det bra hjemme\\! :)\n\n  - \n## Pumpkin carving\n\nN\u00e5 er jeg sliten, hele kroppen min verker og hodet mitt sprenger. Jeg har blitt s\u00e5 forkj\u00f8let og har f\u00e5tt alt for lite s\u00f8vn de siste ukene, derfor har jeg sovet enormt mye denne helgen. Dagen i dag startet med at vi dro tidlig til kirken der jeg besvimte, ikke vet jeg hvorfor, men flaur var det ihvertfall. Alle menneskene rundt meg i kirken lagde det til en stor situasjon selv om jeg pr\u00f8vde \u00e5 fortelle dem at det gikk fint og det har skjedd f\u00f8r. Etter kirken dro vi \u00e5 kj\u00f8pte gresskar og deretter hjem. Da var jeg s\u00e5 utslitt at jeg sov i to timer f\u00f8r vi skj\u00e6rte gresskar, noe som var veldig anderledes enn hva jeg hadde trodd. Man kan si man blir lei etter en stund, for det er mye arbeid for \u00e5 f\u00e5 det pent.\u00a0\n\n  \nMark (v-far), Rachel og meg  \n  \nJake (kj\u00e6resten til Meghan (v-s\u00f8ster) )  \n  \nJake og Meghan  \n  \nMeg og Rachel  \n  \n  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fe3ae5b-c278-4b67-a30e-81d7adcf6838"}
+{"url": "http://www.nettavisen.no/nyheter/komplett-innsider-betaler-ut/1888292.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:42Z", "text": "# Komplett-innsider betaler ut\n# Sjekk alle Green Weekend-tilbudene\n\nStyremedlem Svenn-Aage Lysebo har i dag kj\u00f8pt opsjon p\u00e5 kj\u00f8p av 50.000 aksjer i Komplett. Opsjonene har en strike p\u00e5 75 kroner, og det er betalt en opsjonspremie p\u00e5 20,50 kroner pr. stykk.  \n  \nL\u00f8petiden er til 30/6-03, og aksjene er planlagt solgt i l\u00f8pet av opsjonsperioden.  \n  \nBeholdning for Lysebo er 301.296 aksjer, tilsvarende 5,22 prosent av selskapets aksjer, samt 50.000 opsjoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25d0b84a-ea20-4d50-94ac-a0493c602ab9"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/hvilken-charterferie-frister-deg/62157588", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00045-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:39Z", "text": "## Hvilken charterferie frister deg?\n\nKreta eller Kapp Verde? Tyrkia eller Tunisia? Her er kan du finne ut mer om charterdestinasjonene du dr\u00f8mmer om.\n\n17\\. januar 2007 kl. 15.00\n\n# Slik f\u00e5r du bedre tr\u00e5dl\u00f8st nett hjemme\n\n#### Din mening:\n\n##### Reiser du charter? (Avsluttet)\n\nJa, det er rimelig og lettvint(50%)\u00a0434\n\nAv og til(32%)\u00a0275\n\nNei, det er dumt og harry(18%)\u00a0158\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n  \nDinSide Reise har i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret publisert flere bildespesialer og guider til typiske og litt mindre typiske charterdestinasjoner.\n\nHer f\u00e5r du en oversikt over de st\u00f8rste sakene: charterguider, bildespesialer og reiser\u00e5d.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5bf86a9-4bd5-43e5-9b34-40a72373e87f"}
+{"url": "https://koffeine.wordpress.com/2010/06/03/flink-pike-ikke-i-dag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00040-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:59Z", "text": "# Koffeine\n\n# Flink pike \u2013 ikke i\u00a0dag\n\n3\\. juni 2010\n\nI dag hadde jeg eksamen. Det gikk ikke s\u00e5 bra. Jeg gikk, rett og slett. Jeg satt og stirra p\u00e5 oppgavearket, det tomme kladdearket, veggen og oppgavearket igjen, f\u00f8r jeg bestemte meg for at dette, det g\u00e5r ikke. Ikke i dag. Eksamensvakta ble lei seg, jeg tror hun ville gi meg en klem, og hun glemte \u00e5 sp\u00f8rre meg om legitimasjon. S\u00e5 sa hun at dette g\u00e5r bra, du kan ta den senere, vil du ha litt papir og vil du g\u00e5 en tur f\u00f8r du henter sakene dine? Det ville jeg ikke, men jeg ga henne en liten tommel opp, det g\u00e5r fint med meg, p\u00e5 vei ut, og fikk en tilbake.\n\nEtterp\u00e5 fikk jeg klemmer i sola, fin lunsj, jordb\u00e6r, vannmelon, sjokoladebolle og sol i parken. Resten av dagen skal St\u00e5le og jeg drikke \u00f8l p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka og v\u00e6re som disse to:\n\n\n\nOgs\u00e5 skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 tenke at ikke engang flinke piker kan v\u00e6re flinke bestandig. Og at n\u00e5 er det sommerferie, uansett.\n\n## 15 thoughts on \"Flink pike \u2013 ikke i\u00a0dag\"\n\n1.   Marianne  \n    3\\. juni 2010 @ 15:40\n    \n    Flinke piker kan ikke v\u00e6re flinke bestandig nei\\! H\u00e5per du f\u00e5r en fantastisk sommerferie-feiring ikveld\\! \ud83d\ude42\n    \n      -  koffeine  \n        3\\. juni 2010 @ 16:34\n        \n        Takk for koselig kommentar\\! \ud83d\ude42\n        \n2.   marire  \n    3\\. juni 2010 @ 16:02\n    \n    det er helt sant. man kan ikke alltid v\u00e6re flink. og det er ikke noe problem, du kan bare ta den igjen en gang\\! jeg syns du skal sk\u00e5le for deg selv i kveld. ta det helt rolig, bli susset p\u00e5 og ikke v\u00e6r lei deg. sommerferie er herlig\\! \ud83d\ude00 nyt den.\n    \n      -  koffeine  \n        3\\. juni 2010 @ 16:35\n        \n        \u00c5, jeg blir ekstra glad for fine kommentarer i dag. Jeg skal ta den en annen gang, s\u00e5 det ordner seg. Og jeg skal bli sussa p\u00e5 i kveld. Masse. Takk takk for gode ord\\!\n        \n3.   Kristine  \n    3\\. juni 2010 @ 18:23\n    \n    S\u00e5 fint at du deler det med oss\\! Og s\u00e5 fint at du har en god kj\u00e6reste \u00e5 kysse p\u00e5. Framtiden er fin.\n    \n      -  koffeine  \n        4\\. juni 2010 @ 07:04\n        \n        Takk for fin kommentar, Kristine \ud83d\ude42\n        \n4.   annikken  \n    3\\. juni 2010 @ 19:44\n    \n    Det h\u00f8res ut som du gjorde det rette. NEI, man kan ikke alltid v\u00e6re flink. \u2013 Hvis man definerer flink som \u00e5 ta og st\u00e5 p\u00e5 en eksamen.\n    \n    Alt ordner seg og det er t\u00f8ft og vanskelig \u00e5 studere p\u00e5 Blindern. Klem\\!\n    \n      -  koffeine  \n        4\\. juni 2010 @ 07:13\n        \n        Det kjentes ut som det rette, i hvert fall. Blindern kan v\u00e6re ganske t\u00f8ft og vanskelig, ja. I hvert p\u00e5 eksamensdagen\\! Fint \u00e5 h\u00f8re fra ei som har kommet helt i m\u00e5l at det ordner seg \ud83d\ude42\n        \n5.   Loi  \n    3\\. juni 2010 @ 20:24\n    \n    Jeg er flink pike. Men jeg er ikke flink bestandig, bare se p\u00e5 meg de siste to ukene.  \n    Det var t\u00f8ft gjort av deg.\n    \n    N\u00e5 er det ferie\\!\n    \n      -  koffeine  \n        4\\. juni 2010 @ 07:15\n        \n        Fine Loi, du har s\u00e5 veldig lov til \u00e5 ikke v\u00e6re flink akkurat n\u00e5. Takk for at du er deg\\!\n        \n6.   sigrid agnethe  \n    3\\. juni 2010 @ 23:29\n    \n    eg er s\u00e5 redd for ugler, men dei to der var nesten berre s\u00f8te. h\u00e5par det g\u00e5r bra med deg. ein blank eksamen er langt fr\u00e5 det verste som kan skje i livet, sant?\n    \n      -  koffeine  \n        4\\. juni 2010 @ 07:23\n        \n        Jeg synes ugler er de fineste fuglene. Jeg fikk en skikkelig styggfin ugle til jul i fjor, og den bor p\u00e5 nattbordet, hihi. Det g\u00e5r bra med meg i dag, og du har helt rett, det er virkelig ikke det verste som kan skje i livet. Og n\u00e5 er det ferie\\!\n        \n7.   Heidi  \n    4\\. juni 2010 @ 13:54\n    \n    S\u00e5nt er vanskelig \u2013 og ganske modig\\!\n    \n    Jeg hadde eksamen i dag, og det var en fire-fem stykker som gikk da man \u00e5pnet for \u00e5 trekke seg. De gamle damene v\u00e5re ble ogs\u00e5 lei seg \u2013 de er fine.\n    \n      -  koffeine  \n        4\\. juni 2010 @ 14:18\n        \n        Takk for fin kommentar\\! De gamle damene (og mennene) er veldig fine. Jeg synes faktisk de gj\u00f8r det litt bedre \u00e5 ha eksamen. Vel overst\u00e5tt eksamen, forresten\\!\n        \n8.  Tilbaketr\u00e5kk: Om \u00e5 ikke f\u00e5 til, men ikke gi opp | Koffeine\n\nAlt av bilder og tekst tilh\u00f8rer Ine, med mindre annet et oppgitt. Du kan gjerne l\u00e5ne, men link da tilbake til meg. Takk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "162ee73a-e887-40ae-975e-0b9a0aedde5c"}
+{"url": "http://www.wimdu.no/salzburg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00323-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:23Z", "text": "    Leilighet med 1 soverom med kj\u00f8kken. Gulvarealet er 52m\u00b2 og boligen er beligget i Salzburg. Andre fasiliteter inkluderer wifi og oppvaskmaskin.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9775e7e-172b-496b-b838-206516cfefc1"}
+{"url": "https://www.lierposten.no/omsorg/debatt/politikk/det-er-2-1-2-ar-til-den-lokale-valgkampen-brynhild/o/5-65-53977", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00030-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:42Z", "text": "# Det er 2 1/2 \u00e5r til den lokale valgkampen, Brynhild\n\n\n\nAv  Paul Christian Justad, Sj\u00e5stad \n\n Publisert: 17. februar 2017, kl. 12:23   Sist oppdatert: 17. februar 2017, kl. 12:23 \n\nLes Lierposten i en hel m\u00e5ned for KUN 1 kr\\!\n\n**Kommentar**Jeg vil minne varaordf\u00f8reren i Lier om at det er 2 1/2 \u00e5r til den lokale valgkampen i Lier.\n\nVed h\u00f8stens valg er det stortingsvalg der Erna eller Jonas blir v\u00e5r neste statsminister.\n\n**Jeg kan berolige varaordf\u00f8reren med at jeg verken ved h\u00f8stens valg eller om 2 1/2 \u00e5r skal drive valgkamp, s\u00e5 din p\u00e5stand om valgflesk f\u00e5r st\u00e5 for egen regning.**\n\nDerimot er det viktig for regjeringspartier og styrende partier i en kommune \u00e5 fremstille konsekvenser av egen politikk s\u00e5 glamor\u00f8st som mulig. Det er ogs\u00e5 valgflesk.\n\n## Sender p\u00e5stander tilbake\n\n**Dine historier om hvor fantastisk det er for de som trenger hjelp i Lier ville v\u00e6rt positivt dersom du tok innover deg at det ikke gjelder alle, det er ogs\u00e5 en del av virkeligheten.**\n\nDersom du ikke vil innse og ikke vil ta med disse historiene og utfordringene, m\u00e5 p\u00e5standene om valgflesk sendes tilbake til deg.\n\n**Mitt innlegg var undertegnet som privatperson Paul Christian Justad, s\u00e5 vil jeg ha meg frabedt p\u00e5 trykk ditt sitat \u00abpriser seg lykkelig over elendigheten\u00bb.**\n\nHensikten med mitt innlegg var \u00e5 rose Lierposten og komme med en advarsel til dere politikere om hvordan dere opptrer i sosiale medier.\n\nDere politikere m\u00e5 se sannheten i \u00f8ynene for \u00e5 drive en s\u00e5 god eldreomsorg som du beskriver.\n\nDu innr\u00f8mmer at helsesektoren har utfordringer og det er et godt tegn.\n\n## En kommunepolitiker er en ombudsmann\n\n\n\n## N\u00e5 er valgkampen i gang i Lier\n\nJeg roser Lierposten og de fortjener stor honn\u00f8r for de sakene de har skrevet om, det er ingen tvil om at det blir aktivitet i administrasjonen og det politiske milj\u00f8et etter slike avisoppslag.\n\n**Kunsten er \u00e5 ikke g\u00e5 i skyttergraven, men \u00e5 f\u00e5 det frem p\u00e5 den politiske dagsorden. Det er \u00e5 drive god politikk fremfor valgfleskarbeid.**\n\n\n\n## Leder til terningkast 6\n\nEn kommunepolitiker er f\u00f8rst og fremst en ombudsmann for innbyggene. Da skal man v\u00e6re en ombudsmann ogs\u00e5 for de som sliter og hvor tjenestene faktisk ikke er gode.\n\n**I Lierposten 9/2 har vi igjen et bevis p\u00e5 at det er noe som skurrer med hensyn til kj\u00f8pte sykehjemsplasser og dets kostnader for Lier kommune.**\n\n\n\n## Kj\u00f8pte sykehjemsplasser for fire millioner\n\nDet er ogs\u00e5 rett og slett barnslig av deg og helt irrelevant for saken at jeg for \u00e5tte \u00e5r siden foreslo Br\u00f8holt som erstatning for Frogner sykehjem.\n\nJeg innr\u00f8mmer at det ikke var det beste forslaget, og det ble heller aldri utredet.\n\n## Trist for Lier\n\n**Krf kan heller ikke ta \u00e6ren for dagens plassering for nytt sykehjem, det var et samlet kommunestyre som vedtok dette.**\n\nDebatten gikk i stor grad mellom de store partiene om omfanget/st\u00f8rrelsen p\u00e5 tomta og videre utvidelser og bruk.\n\n**Igjen er det bare trist at Lier har en slik varaordf\u00f8rer.**\n\nDu er ikke ofte i det offentlige lys, det s\u00f8rger v\u00e5r kloke, dyktige og flotte ordf\u00f8rer for.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1560d324-530d-4fd1-a8a8-9fe0ffd8c84e"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/den-r%C3%B8de-bokstav-nathaniel-hawthorne-9788241908408", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:38Z", "text": "| Spr\u00e5k:           | Bokm\u00e5l                                   |\n| Originaltittel:  | The scarlet letter                       |\n| Oversatt av:     | Sch\u00f8ning, Teo                            |\n##### Omtale Den r\u00f8de bokstav\n\n Den r\u00f8de bokstav henter i likhet med mange av b\u00f8kene til Hawthorne sin handling fra New Englands tidligste historie. Det er Hawthornes hovedverk, der hovedpersonen, en ung kvinne, blir d\u00f8mt til \u00e5 b\u00e6re en r\u00f8d A (for adultery, dvs. hor), mens barnefaren, en ung og meget popul\u00e6r prest, gradvis spises opp innenfra av en gnagende skyldf\u00f8lelse inntil han f\u00e5r mot til \u00e5 g\u00e5 til offentlig bekjennelse like f\u00f8r han d\u00f8r. Dermed slipper han unna den forr\u00e5dte ektemannen, som hadde satt seg det m\u00e5l \u00e5 f\u00f8re prestens sjel inn i evig fortapelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e67f84eb-12e1-4eae-895b-8b3bbb351fc9"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/ryggsmerter-av-bh/62203729", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00045-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:34Z", "text": "## Ryggsmerter av BH\n\nMange kvinner opplever at BH-en gir dem rygg-, nakke- og skulderplager.\n\n8\\. oktober 2006 kl. 5.45\n\n# Slik f\u00e5r du bedre tr\u00e5dl\u00f8st nett hjemme\n\nTre av fem kvinner mener at BH-en deres f\u00f8rer til smerter p\u00e5 kroppen. Det viser en unders\u00f8kelse av over 1 300 kvinner som er gjennomf\u00f8rt av nonprofit-organisasjonen North American Spine Society og undert\u00f8ysfirmaet Maidenform.\n\n59 prosent av kvinnene sa BH-en deres gir dem smerter i rygg, nakke og skuldre. De fleste kvinnene svarte at BH-en \"noen ganger\" eller \"sjelden\" gir dem rygg-, nakke- og skulderplager, skriver WebMD.\n\nKvinnene som sa at de fikk smerter av BH-en oppga stroppene som det st\u00f8rste problemet, etterfulgt av ryggstroppen rundt brystkassen, BH-spiler og st\u00f8rrelsen p\u00e5 BH-koppen.\n\n39 prosent av kvinnene sa at de aldri hadde problemer med BH-en. 2 prosent brukte aldri BH.\n\nUnders\u00f8kelsen gikk ikke inn p\u00e5 andre \u00e5rsaker til rygg-, nakke- og skulderplager.\n\n**Hva er poenget med sexy undert\u00f8y?**\n\n\u00a0\nMozon.no, 08.10.2006\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be55ff42-bd99-47fa-a045-50ed9e8ccaed"}
+{"url": "http://www.nb.no/index.php/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Nytt-Bibliotheca-Nova", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:41Z", "text": "05\\. februar 2014\n\nAv: Merethe Myrvang\n\n\u00a0\n\nDigital formidling er et viktig utviklingsomr\u00e5de for bibliotekene. Det nye heftet i *Bibliotheca Nova*-serien presenterer mange eksempler p\u00e5 hvordan Nasjonalbiblioteket og folke- og fylkesbibliotek over hele landet har gjort materiale digitalt tilgjengelig.\n\n\n\n\\-I dag kan vi konstatere at tida er digg \u2013 ikke minst i bibliotekene, sier Vigdis. Bokhylla.no er etablert p\u00e5 basis av erfaringene med nordomr\u00e5deprosjektet og er blitt en suksess som har skapt oppmerksomhet ogs\u00e5 internasjonalt. Nasjonalbibliotekets digitale avistjeneste er et gratis tilbud der norske bibliotek f\u00e5r tilgang til digitale utgaver av norske aviser. Foto og film blir i stadig st\u00f8rre grad\u00a0 digitalt tilgjengelig og digitale bibliografier og filmografi er blitt gode verkt\u00f8y for s\u00f8k i bibliotek og for publikum. Biblioteks\u00f8k er under forbedring og e-b\u00f8ker er p\u00e5 vei inn i bibliotekene, forteller hun.\n\nHeftet viser ogs\u00e5 konkrete eksempler p\u00e5 at norske bibliotek har kommet langt i \u00e5 utvikle digitale tjenester. Utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket har stimulert til prosjekter der bibliotekene kan vise til nye m\u00e5ter \u00e5 tilby formidling p\u00e5. Her kan en lese om aktive hyller p\u00e5 Deichmanske bibliotek, historiske Vestfold og kvinnehistorie p\u00e5 dugnad p\u00e5 Hamar, for \u00e5 nevne noe. Ambisjonen med dette heftet er \u00e5 stimulere og gi faglig st\u00f8tte til videre utvikling av digital formidling i bibliotekene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2af5f0d1-7076-462f-b519-8898d9681d28"}
+{"url": "https://mariaexpressen.wordpress.com/2010/04/12/precious-to-me/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:57Z", "text": "## Precious to me\u2026\n\nby MariaExpressen \n\nDA er det enda en ny singel fra Maria ute. Dette er virkelig en sommersang s\u00e5 det suser etter. Sene sommerkvelder, vorspiel som nachspiel kan denne sangen g\u00e5. En sang man virkelig f\u00e5r p\u00e5 hjernen. Og for dere som er oppvokst p\u00e5 80-tallet, eller sm\u00e5-kids p\u00e5 80-tallet har garantert h\u00f8rt denne. Enten p\u00e5 fest eller foreldrene deres har spilt den mens dere har danset med str\u00f8mpebuksen i stuen.\n\nVi venter fortsatt p\u00e5 albumet til Maria, og om resten av albumet blir slik som det har vist seg til n\u00e5, da har vi sommeralbumet 2010. Ingen tvil. N\u00e5 sitter det en i Bergen og digger og en i Irland og digger. Stolt MariaExpressen med andre ord\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ee14395-8346-48bd-ad3d-3cbe6cabb92b"}
+{"url": "http://minstil-eva.blogspot.com/2012/02/det-ene-frer-til-det-andre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00303-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:17Z", "text": "\n\n## torsdag 2. februar 2012\n\n### Det ene f\u00f8rer til det andre..\n\nDet er rart med det.. N\u00e5r man i utgangspunktet bare skal endre en bitteliten ting,\u00a0\n\ner det lett for at man blir litt giret og forandrer ***alt*** ;)\n\n  \n\n\n\n  \nJeg har lenge v\u00e6rt p\u00e5 jakt etter en gammel skuvseng til Lille B\u00f8llefr\u00f8, og denne uken fikk jeg endelig tak i en p\u00e5 finn.no :) Idag skulle jeg egentlig bare snekre en sengebunn til sengen og plassere den p\u00e5 rommet... men plutselig sto jeg i gangen, med ALLE m\u00f8bler, leker og veggpynt fra barnerommet ;) Det er jo g\u00f8yest \u00e5 innrede helt fra \"scratch\"...  \n  \n\nn\u00e5 gjenst\u00e5r det bare \u00e5 putte alt inn igjen p\u00e5 rommet ;)\n\n**Du skal selvf\u00f8lgelig f\u00e5 se n\u00e5r det er ferdig\\!**\n\n Lagt inn av Eva-Linn Lilleb\u00f8   kl. 12:47:00        \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Annfrid2. februar 2012 kl. 13:50\n    \n    Gleder meg til \u00e5 se det ferdige resultatet. Sengen gir gode minner, min lille gutt hadde ogs\u00e5 en slik seng. Hans seng hadde v\u00e6rt b\u00e5de hans far og farfars seng.  \n      \n    Kos deg med omm\u00f8bleringen.  \n      \n    Klem\n    \n2.  \n    \n    Mi familia2. februar 2012 kl. 19:33\n    \n    De ser kjempe koselig\\!  \n      \n    Vicky\n    \n3.  \n    \n    Har en dr\u00f8m...2. februar 2012 kl. 21:15\n    \n    Hehe, herlig:)  \n    Blir spennende og se \u2665\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6572dc3d-5bbe-44b3-a3be-7abf9d711eac"}
+{"url": "http://titt.blogg.no/1389100005_dear_cancer_we_wont_m.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:30Z", "text": "## Dear cancer, we won't miss you\n\n  \nI morgen skjer det.\n\n \n\n\nPOSTET AV:\u00a0 Anniken:)\n\n07.01.2014 \u00a0 14:10\n\nLykke til jentami\\<3\n\n\n\nLykke til \\<3\n\nPOSTET AV:\u00a0 Emyy\n\n07.01.2014 \u00a0 14:26\n\nMasse lykke til s\u0159te\\!\n\n\n\nPOSTET AV:\u00a0 Julia\n\n07.01.2014 \u00a0 14:38\n\nJeg vet ikke helt om jeg forst\u013ar alt dette og hva dette inneb\u0107rer. Men jeg \u0159nsker deg utrolig lykke til\\<3\n\n\n\nLykke til\\!\n\nJulia, hun har kreft og var p\u013a sykehuset p\u013a cellegiftkur i g\u013ar :)\n\n\nPOSTET AV:\u00a0 Karianne\n\n07.01.2014 \u00a0 15:51\n\n\\<3 \\<3 \\<3 \\<3 Sender mange hjerteklemmer og gode tanker. Du skal klare dette \\<3 \\<3 \\<3 \\<3\n\n\n\nPOSTET AV:\u00a0 Mikkal Andre\n\n07.01.2014 \u00a0 16:06\n\nLykke til vakre deg \\<3 jeg skal gj\u0159re det jeg kan for deg for du er en fantastisk jente Ingrid\\! Dette er s\u013a uvirklig, jeg hadde aldri trodd du skulle f\u013a dette\\! Men lykke lykke til alt lykke til deg \\<3 Vi alle sammen elsker deg Ingrid \u013a dette skal du klare \\<3 Igjen Lykke til\\!\\!\\! :) \\<3 Heia Heia\\! ^^\\<3\n\n\nPOSTET AV:\u00a0 anonym\nMasse lykke til \\<3\n\nPOSTET AV:\u00a0 Michelle\n\nLykke til\\!\\!\n\nPOSTET AV:\u00a0 Trude\n\nPOSTET AV:\u00a0 Lena\nLykke til i morgen, tenker p\u013a deg :-)\n\n\n\nPOSTET AV:\u00a0 Peter Adamz\n\n08.01.2014 \u00a0 01:27\n\nGood luck (brofist)\n\n\n\nPOSTET AV:\u00a0 Mia Aune\n\n08.01.2014 \u00a0 19:21\n\nLykke til, fine deg. Du er ufattelig sterk, og det er f\u013a unge jenter jeg ser som snur en s\u013a alvorlig diagnose til noe litt mer positivt. Du kommer til \u013a v\u0107re like vakker uten h\u013ar\\!\n\n  \nVil du si noe om \"Dear cancer, we won't miss you\" ?\n\n#### Remember you?\n\nHei, der\\! Du har n\u013a kommet til min lille foto og-tankeverden\\! Jeg er Ingrid, 18 \u013ar, og det g\u013ar stort sett i Canon 600D her. Jeg anser meg selv som en kreativ og utforskende jente, og sier sjeldent nei til \u013a l\u0107re noe nytt\\! Vil du vite mer om meg? F\u0159lg med p\u013a bloggen, da vel\\! :D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a75babfd-1247-4a69-89ce-7b083978c877"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/s%C3%A6ter-g%C3%A5rd-omlegging-av-tak/232371", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:55:18Z", "text": "#   Anbud  S\u00e6ter G\u00e5rd - omlegging av tak   \n\nRegistrert Dato: Fredag 18. Januar 2013\n\nKongsvinger kommune skal legge ny takstein p\u00e5 S\u00e6ter g\u00e5rd i Kongsvinger. Taket er belagt med betongtakstein/ undertak/ sl\u00f8yfer og lekter. Loftet skal for\u00f8vrig tilleggsisoleres med bl\u00e5seisolasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f954cb37-45bd-4aaf-b314-a721914e207d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jacques-Yves_Cousteau", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00477-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:04:43Z", "text": "**Jacques-Yves Cousteau** (f\u00f8dt 11. juni 1910 i Saint-Andr\u00e9-de-Cubzac i departementet Gironde, d\u00f8d 25. juni 1997 i Paris) var en fransk marineoffiser, filmregiss\u00f8r og havforsker, pion\u00e9r innen dykking og undervannsfotografering. I Frankrike er han kjent som *le commandant Cousteau*, andre steder som *Jacques Cousteau* eller *Captain Cousteau*. Sammen med Emil Gagnan oppfant han *Aqualungen* i 1943. Dette var forl\u00f8peren til v\u00e5r tids trykkluftapparat som n\u00e5 blir brukt ved apparatdykking.\n\n## Biografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1930 ble Cousteau opptatt p\u00e5 *\u00c9cole Navale* (fl\u00e5teakademiet) i Brest og utdannet seg til artillerioffiser i den franske marine, noe som gav ham mulighet til hans f\u00f8rste undervannseksperimenter. Han var under utdannelse som pilot, men et alvorlig biluhell endte hans pilotkarriere. I 1936 tester han en modell undervannsbriller, kanskje selve forfaderen til moderne dykkermasker.\n\nI 1937 ble han gift med Simone Melchior.\n\nHan deltok i annen verdenskrig. Sammen med Emil Gagnan utviklet han *Aqualungen* i 1943. Dette var forl\u00f8peren til v\u00e5r tids trykkluftapparat som n\u00e5 blir brukt ved apparatdykking. Bakgrunden for deres udrikling av et effektivt frirtsv\u00f8mmende luft\u00e5ndingssystem var to oksygentoksisitetulykker hos dykkere som anvendte kretsl\u00f8ps\u00e5ndingsapparater (rebreathere).\n\nEtter krigen, mens han fremdeles var ansatt i den franske marine, utviklet han teknikker for minerydding av Frankrikes havner, og utforsket skipsvrak.\n\nI 1950 kj\u00f8pte Loel Guinness skipet *Calypso* som tidligere hadde v\u00e6rt ferge p\u00e5 Malta. Guinness utleide det til Cousteau for symbolske 1 franc i \u00e5ret, og med *Calypso* bes\u00f8kte Cousteau de mest interessante farvann i verden og endel elver. Under disse reisene ptoduserte han mange filmer og fikk materiale til flere b\u00f8ker. Cousteau vant tre Oscars for sine filmer, og en rekke andre filmpriser. Hans innsats bidro til \u00e5 popularisere viten om marinbiologi.\n\nSammen med Jean de Wouters utviklet Cousteau i 1963 et unnervandskamera kalt *Calypso-Phot* som senere ble produsert av Nikon som *Calypso-Nikkor* og senere *Nikonos*. Sammen med Jean Mollard skapte han SP-350, en tomannsub\u00e5t som kunne n\u00e5 en dybde p\u00e5 350 m. Suksessen ble gjentatt i 1965 med to ub\u00e5ter som n\u00e5dde dybder p\u00e5 500 m.\n\nI 1957 ble Cousteau leder av det oceanografiske museum i Monaco, grundla den undersj\u00f8iske gruppe i Toulon, ble leder av *The Conshelf Saturation Dive Program* (langtidsdykkingseksperimenter og de f\u00f8rste bemannede undersj\u00f8iske kolonier) og var den eneste utlending som ble opptatt i *the American Academy of Sciences*.\n\nCousteaus popularitet var stigende. I oktober 1960 var det planlagt at en stor mengde radioaktivt avfall skulle dumpes til havs af EURATOM. Cousteau organiserte en kampanje mot dette som fikk stor tilslutning. Togene som transporterte det radioaktive avfallet ble stoppet av kvinner og barn sittende p\u00e5 jernbaneskinnene.\n\nF\u00f8lgende november for\u00e5rsaket et offisielt bes\u00f8kg fra den franske president Charles de Gaulle i Monaco en offentlig debatt om den foreg\u00e5ende m\u00e5neds begivenheter og atomare eksperimenter generelt. Den franske ambassad\u00f8r foreslo at Fyrst Rainier unngikk emnet, men angivelig ba prrsidenten Cousteau om at v\u00e6re vennlig med atomforskerne, og Cousteau menes at ha svart at det i stedet vat hans forskere som burde v\u00e6re vennlige. Under denne diskusjon inns\u00e5 Cousteau at grunnen til de franske eksperimenter var at amerikanerne hadde nektet \u00e5 dele atomhemmeligheter med sine allierte.\n\nI 1974 dannet han *The Cousteau Society* til beskyttelse av havets liv. I 1977 mottok han sammen med Peter Scott FNs milj\u00f8pris. I 1985 mottok han *the Presidential Medal of Freedom* ab Ronald Reagan. I 1992 ble han invitert til Rio de Janeiro til FNs internasjonale milj\u00f8- og utviklingskonferande, og ble fast konsulent for FN og Verdensbanken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ed9d52a-4d32-4b15-8ed4-8b6d283a2228"}
+{"url": "http://hobbygarasjen-no-utfordring.blogspot.dk/2015/05/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:35Z", "text": "\n## M\u00e5nedensutfordring\n## mandag 25. mai 2015\n\n### Utfordring \\#26 Bingo ord\n\nGod morgen.\n\nH\u00e5per alle har det fint s\u00e5 langt i Pinsen.\n\nVi f\u00e5r nyte den siste fridagene vi har, f\u00f8r sommerferien tar til.\n\n  \nDenne gangen skal vi spille\n\n  \nBINGO\n\n\n\nog bruk dette p\u00e5 ditt bidrag.\nJorunn Elin  \n  \nPia\n\nJeg har valgt \"blomster\" \"lag p\u00e5 lag\" og \"perler\".\n\n\n\n  \nArkene er fra Riddersholm.\n\nPunchen er fra X-cut.\n\nBildet er fra Kort og Godt.\n\nBlomstene er fra Storyteller.\n\nStjernene er fra\u00a0\n\nPerler fra Papirdesign.\n\nStempel fra Kort og Godt.\n\nAlt kj\u00f8pt hos hobbygarasjen .\n\n  \nBidraget m\u00e5 v\u00e6re noe papir relatert\n\n  \nPremien er gavekort fra nettbutikken til\u00a0Hobbygarasjen\n\n  \n\nFrist for innlevering er 15 juni kl 23.59\n\n  \ns\u00e5 f\u00e5r du bes\u00f8k fra en av oss i Design teamet.\n\n12:14    44 kommentarer:        \n\n## onsdag 20. mai 2015\n\n### Vinner av \\#25 Knapper\n\nTusen takk for at s\u00e5 mange er med oss \u00e5 scrapper og deler inspirasjon\\!\n\nVi har k\u00e5ret en vinner via Random.  \n  \n\n  \nJeg er veldig glad for at vi slipper \u00e5 ta denne jobben, for dette er vanskelig\\!\u00a0\n\nUtrolig mange flotte bidrag\\!  \n  \n\nDen som ble den heldige vinneren har laget et nydelig bidrag.  \n  \nJeg viser deg bare en liten smakebit her, for jeg syns du b\u00f8r bes\u00f8ke denne scrapperen  \n  \nLena, du har vunnet et gavekort p\u00e5 200 kr fra Hobbygarasjen\\!\\!\\!  \n  \n\n\n\n  \nVi i designteamet gratulerer s\u00e5 mye\\!\n\n  \nTa kontakt med butikken for premien din.\n\n  \nSitt klar den 25.mai, for da kommer en ny spennende utfordring\\! :-)\n\n  \n Lagt inn av  \n\nJulia  kl. \n\n21:32    1 kommentar:        \n\n## fredag 8. mai 2015\n\n### Mer inspirasjon til v\u00e5r utfordring\n\nHer kommer noen ekstra inspirasjonsbidrag til utfordringen.\u00a0\n\nVi vil gjerne se masse bidrag med knapper. Det trenger ikke v\u00e6re mer en en liten knapp vet du... ;-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4f07dce-92f2-42d3-ad7d-180bdf80182b"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/kinaputten-charlotte-glaser-munch-9788202510497", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:11Z", "text": "##### Omtale Kinaputten\n\n \"Hva skal vi gj\u00f8re?\" sp\u00f8r Fredrik lavt. \"Vi skal smelle kinaputtene, vel. Er du pyse, eller?\" freser Ask. Fredrik rister p\u00e5 hodet. Han vil ikke v\u00e6re en pyse. Men han vil heller ikke smelle kinaputter utenfor det forlatte huset. Det er nesten m\u00f8rkt allerede, og Ask vil ha med Fredrik ut. Aller helst vil Fredrik sitte inne og tegne, men kanskje det blir g\u00f8y likevel? Og s\u00e5 er det jo s\u00e5 vanskelig \u00e5 si nei n\u00e5r Ask ringer p\u00e5. Ask overtaler ham til \u00e5 bli med til det falleferdige huset - og der drar han fram to kinaputter fra lommen\\! N\u00e5 vil i hvert fall Fredrik hjem\\! Kinaputten er Charlotte Glaser Munchs f\u00f8rste lettlestbok, en fin og litt skummel lesel\u00f8ve om vennskap og helter - og \u00e5 ikke v\u00e6re en pyse\\!\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "182f139a-ae3c-4428-bb50-421934154bfb"}
+{"url": "https://lilleaker.osloskolen.no/nyhetsarkiv/lekeledere-i-gang-pa-lilleaker-skole/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:04Z", "text": "# Lekeledere i gang p\u00e5 Lilleaker skole\\!\n\n\n\n Publisert: 06.01.2017 \n\nMandag 9. januar starter vi opp igjen med lekelederordningen i storefri. Elever fra 6. og 7. trinn deltar som lekeledere for yngre elever. Lekelederne har p\u00e5 oransje vester merket LEKELEDERE og skal sette i gang lek for de som \u00f8nsker \u00e5 ha noen \u00e5 leke med.\n\nDet er stor oppslutning om ordningen, hele klasser har meldt seg som lekeledere og vi har laget et rullering slik at alle f\u00e5r pr\u00f8ve seg i l\u00f8pet av v\u00e5ren.\n\nVi har 10 lekeledervester, og det vil v\u00e6re 10 lekeledere ute i hvert store friminutt, kl. 11.30-12.00.\n\nLekelederne vil bli fordelt p\u00e5 nedre og \u00f8vre skoleg\u00e5rd.\n\nKlassene p\u00e5 6. og 7. trinn har hver sin dag i uken da de er lekeledere.  \n  \nLekelederordningen rundes av i begynnelsen av juni med en avslutningsfest, diplom og heder og \u00e6re p\u00e5 sommeravslutningen i samlingssalen.\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22c6e89c-41fc-4c47-b97e-4114e49186d7"}
+{"url": "http://leifnarr.blogg.no/1459687009_et_ekte_middelalderli.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:29Z", "text": "# leifnarr\n## Et ekte middelalderliv\n\n\n\nHar du noen gang lurt p\u013a hvordan det var \u013a leve som et\u00a0helt vanlig menneske for tusen \u013ar siden eller mer? Alts\u013a ikke som en ridder eller adelig. Ikke som en trollmann eller konge. Ikke som \"den viktigste rollehavere\"\u00a0i et eventyr som rulles ut\u00a0en RPG. Nei, kun som et helt vanlig menneske som starter med to tomme hender p\u013a en \u0159y et sted i et middelaldersk fantasiland.\u00a0\n\nLandet har ikke noe navn, men spillet du b\u0159r sjekke ut er Life is Feudal: Your Own.\u00a0Spillet er en t\u013almodighetspr\u0159ve, eller kan i hvert fall v\u0107re det. Du starter som sagt uten noenting utover noen skills som du har justert n\u013ar du lagde karakteren. Fra det \u0159yeblikket du spawner skaffer du deg sakte men sikkert kunnskap og erfaring som gj\u0159r oppgavene du m\u013a gjennom enklere \u013a takle. Hvor raskt du vil at spillet skal la deg l\u0107re ting bestemmer du selv ned p\u013a et millimetrisk niv\u013a. En perk kan utvikle seg med en enhetsrate p\u013a 0,000123 eller 5,0 hver gang du utf\u0159rer en oppgave. Du kan dermed selv avgj\u0159re hvor episk ditt liv skal v\u0107re.\n\n\n\n\u00a0Spillet er en ren PVP (spiller mot spiller), men hvor mange som spiller er ogs\u013a opp til deg. Det finnes en rekke offentlige servere du kan spille p\u013a, men du kan ogs\u013a velge \u013a spille helt alene. Har du noen \u013a LAN'e med s\u013a er det enkelt \u013a \u013apne for en LAN-server. \u0139 sett opp et LAN spill er veldig enkelt.\u00a0\u0139pne spillet for flere spillere og s\u013a kobler andre seg til deg ved \u013a velge \"koble direkte\" og skrive inn din lokale IP-adresse\\*)\u00a0og bruke port 28000 eksempelvis 192.168.1.124:28000 og s\u013a er dere i gang.\n\n  \n  \nI PVP er det ikke n\u0159dvendigvis fredelig, og spillet har egenskaper og sinnrike systemer for kamp og v\u013apen, men om du vil kan du spille dette uten noensinne \u013a m\u013atte trekke sverd\u00a0mot andre enn de eneste NPC'ene p\u013a \u0159ya som er dyrene du m\u0159ter. Spillet er i early access\u00a0men har allerede laget et system for guilds og det er nylig laget l\u0159sninger for personlig utseende slik at det skal bli enklere \u013a skille venn og fiende. Jeg har imidlertid ikke beveget meg inn i kaoset p\u013a fellesserverne da jeg antar at det hersker fullt anarki der. Men n\u013ar spillet er kommet seg litt videre og ikke minst jeg er blitt litt mer erfaren med hvordan spilet skal spilles, vil jeg nok teste det ut.\n\n  \n  \n  \nDet sjarmerende med spillet er hvor grunnleggende\u00a0det er lagt opp. Her finnes ingen lettvinte snarveier (utover \u013a skru opp erfaringsstrukteren p\u013a serveren). Du starter spillet med \u013a finne plantefibre og plukke epler fra tr\u0107rne. Etterhvert klarer du kanskje \u013a finne noen spisbare r\u0159tter. Hovedoppgaven din i starten er enkle; knekk av noen greiner fra et tre, finn plantefiber i gresset og let opp flint i fjellet. Ja ogs\u013a plukk gjerne noen epler p\u013a veien, da sulten kommer. N\u013ar du har disse grunnleggende ressursene kan du lage enkle redskaper som fiskestang, \u0159ks, kniv og spade. Ikke at du kan gj\u0159re s\u013a mye med dem i starten, men du kan gj\u0159re noe, og det er nok. Etterhvert kan du selv velge hva du skal bruke tid p\u013a. Om du vi lkan du vie deg helt og holdent til \u013a lage veier i tillegg til \u013a drive et lite g\u013ardsbruk til eget bruk-\n\n\n\nSpillet er med andre ord ikke ekstremt vanskelig, men det g\u013ar langsomt. Jeg har spilt femten timer i spillet til n\u013a og har enn\u013a ikke laget meg mitt f\u0159rste hus. Jeg sulter ikke, og jeg har plenty \u013a gj\u0159re og spiller i LAN med en medspiller. Det kan bli veldig ensomt og langtekkelig \u013a spille helt alene her, men p\u013a en annen side kan det v\u0107re litt Zen over det ogs\u013a :-)\n\nDet er for\u0159vrig en \"cap\" p\u013a egenskaper i dette spillet som gj\u0159r det interessant. Du setter en maksimal grense for akumulerte skillpoeng. Innenfor grensen m\u013a du prioritere hvilke egenskaper du skal prioritere. Eksempelvis kan du velge om du vil g\u013a for \u013a bli en djevel p\u013a planteliv og alkemi eller om det er krigeren i deg du skal bygge. Du kan bli begge deler, men du vil aldri kunne bli god i alt og det er mange egenskaper \u013a velge mellom. Du kan bli snekkeren, jegeren, herbalisten eller bonden osv osv.\u00a0Den automatiske skilltelleren i spillet som gir deg erfaringspoen mens du spiller\u00a0kan stanses p\u013a enkeltegenskaper, slik at du slipper \u013a tenke p\u013a hva du gj\u0159r i spillet i forhold til hvilke egenskaper du \u0159nsker \u013a prioritere. Dette systemet liker jeg uansett veldig godt, og jeg innbiller meg at det vil v\u0107re en av de viktigste komponentene for at det fremtidige MMO PVP spillet dette aspirerer mot skal lykkes. Man M\u0139 samarbeide om man skal f\u013a til noe i dette spillet og egenskapene som bygges prioriterer de som jobber og spiller en stund.\u00a0\n\n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "95b4a0f4-46a4-472d-b0cb-6710f7ec1d7e"}
+{"url": "http://ragunnersen.blogg.no/1473434515_helgefavoritter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00498-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:56Z", "text": "# Rikke Gunnersen\n\n## Helge-favoritter.\n\n  - Skrevet: 09.09.2016\n  - Klokken: 20:15\n  - Kategori: Hverdag\n\n**Heisann smukker, og god fredag\\!\u00a0**Jippi.\u00a0Noen planer for helga?  \n  \nN\u013a som jeg skal ha blitt ei selvstendig kvinne og ikke lenger kan\u00a0godta det\u00a0\u013a dele en konto jeg ikke betaler for, s\u013a har jeg ikke lenger TV2 Sumo eller\u00a0Dplay, jeg craver Truls Svendsen og Top Model mer en sjokkis, men jeg f\u013ar bite i stoltheten til \u0159konomien har samme smaksl\u0159k som meg. Jeg har i det minste HBO Nordic, Viaplay og Netflix, og ikke for \u013a glemme NRK, som er gratis,\u00a0*never change u perfect as u are nrk pls.\u00a0*S\u013a her kommer *noen* av*\u00a0*de alt for mange seriene og filmene jeg bruker min tid p\u013a, kanskje dere f\u013ar noen tips til hva dere kan titte p\u013a denne helgen.  \n  \nHvis vi ser bort i fra sjokoladen, popcornet og det mulige selskapet, s\u013a er filmer og serier sikre vinnere n\u013a som helga er her, spesielt for oss uten tv, hehe. Jeg har allerede startet p\u013a popcorn-pose nummer 2\u00a0for dagen og\u00a0sjokoladen krangler med sushien for \u013a n\u013a f\u0159rst ned i magen. Helgene,\u00a0*med andre ord hver helg*,\u00a0hvor selvkontroll og selvbilde flyr med vinden,\u00a0har nok noe \u013a gj\u0159re med det at jeg aldri vil oppn\u013a min ideelle kropp igjen.\u00a0*Meeen* livsglede folkens,\u00a0h\u013aper jeg kommer lengre\u00a0med det enn med dr\u0159mmekroppen. Jeg har ogs\u013a blitt\u00a0helt frelst av The Affair som kan ses p\u013a HBO Nordic,\u00a0og er n\u013a allerede p\u013a episode 8 i sesong 1, episodene varer i 50 - 60 minutter, og jeg startet i g\u013ar kveld.. Let\u00b4s see where I\u00b4m at neste gang vi snakkes, da treffer nok realiteten om\u00a0mitt ensformige liv dere nok s\u013a kraftig, hehe.  \n  \n  \n  \nJeg er en gedigen\u00a0pyse n\u013ar det kommer til hva \u0159yne ser og \u0159rer h\u0159rer, s\u013ann ble jeg f\u0159dt og s\u013ann vil jeg nok alltid v\u0107re.\u00a0Selv halloween-episodene p\u013a Disney Channel kan bli litt i det meste laget for min del, til de rundt meg sin store frustrasjon.\u00a0Det er som oftes jeg som har bestemt hva som skal vises p\u013a skjermen\u00a0oppgjennom \u013arene, de andre l\u0107rte fort av\u00a0sine feil,\u00a0og sluttet risikere\u00a0sin\u00a0egen og min nattes\u0159vn, bet i det sure eplet og lot pysa bestemme.\u00a0Deres nattes\u0159vn fordi de fikk meg krypende opp i sengen, og min nattes\u0159vn p\u013a grunn av nettopp det, mareritt. For eksempel:\u00a0en gang da jeg s\u013a\u00a0p\u013a Farmen slaktet de en gris, og jeg hadde et grotesk mareritt **hver** natt i hele **to uker,** alts\u013a..**\u00a0**er\u00b4re mulig?  \n  \nFolk som kjenner meg og det faktum at jeg aldri eksponerer \u0159yne og\u00a0\u0159rer for noe skummelt\u00a0lar seg skremme av fantasien min hver gang jeg ser for meg forskjellig\u00a0jeg kanskje ikke skulle hatt i tankene, i hvert fall ikke bilder av,\u00a0uten \u013a ha sett en\u00a0thriller, skrekk og/eller krigs-relatert\u00a0film.  \n  \n  \n  \nJeg kunne heller ikke se p\u013a nyhetene som liten, kunne ikke slenge meg ned i soffakroken sammen med de andre da p\u013askekrimmen kom p\u013a, og det kan jeg for s\u013a vidt ikke den dag i dag heller.\u00a0Da jeg hadde kj\u0107reste\u00a0og han skulle grytidlig\u00a0p\u013a jobb, v\u013aknet jeg som oftes ogs\u013a av vekkerklokka\u00a0og klikket meg inn p\u013a sosiale medier\u00a0og\u00a0nyheter\u00a0f\u0159r jeg tenkte \u013a legge\u00a0meg til \u013a sove igjen, men det tok alltid s\u013a mange timer f\u0159r jeg klarte sovne\u00a0at det tilslutt ikke lenger var n\u0159dvendig \u013a pr\u0159ve, for jeg ble s\u013a bekymret og oppkavet av nyheter jeg p\u013a dagen kanskje ikke ville reagert like sterkt p\u013a, s\u013a n\u013a leser jeg aldri nyhetene f\u0159r\u00a0klokken 10, hehe. Men jeg har blitt litt t\u0159ffere med \u013arene alts\u013a, g\u013att litt ut av komfortsonen\u00a0m\u013a jeg si. *Meeen\u00a0*jeg m\u013a bare innse det..\u00a0jeg vil alltid v\u0107re en sucker for romantikk og humor, spennende dokumentarer og min always guilty pleasure\u00a0- reality.\u00a0  \n  \n  \nBilder l\u013ant fra Google.  \n  \n**Har dere noen serier eller filmer \u013a anbefale?\u00a0God helg til dere mine flotte, h\u013aper den blir fin.**  \nKlemmer\n\n \n\n\n\n#### Otilie S\n\n10.09.2016 kl. 09:31\n\nVi er latterlig like, hahaha. Jeg har sett ca alt du delte her og jeg er verdens st\u0159rste pyse.. God helg da, vennen \\<3\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n13.09.2016 kl. 13:19\n\nOtilie S: Hahah, \u013a\u013a, soulmates \\<3 God uke, snuppa mi.\n\n\n\nHeii, skj\u0159nne blomster\\! Jeg heter Rikke, og er 20 \u013ar. Med denne bloggen \u0159nsker jeg \u013a inspirere deg, gi deg et lite h\u013ap og vise deg at du ikke er alene. Jeg vil fortelle min historie, den syke jenta, med en litenskap for mote, og en kj\u0107rlighet for bilder. Et hat og elsk forhold til livet og alt det f\u0159lger med.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "29e7966d-3bcd-4e90-b536-78c03338de30"}
+{"url": "http://yngling.no/?tag=norgesmesterskap", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:00Z", "text": "# NYK | Norsk Yngling Klubb\n\n# NM\n\n\n\n5-7. September blir det \u00a0arrangert \u00c5pent NM for Yngling i\u00a0Ask\u00f8y\u00a0Seilforening. P\u00e5melding finnes finner man ved \u00e5 klikke \u00a0her, eller p\u00e5 seilmagasinet sine sider. \u00a0S\u00e5 sett av denne helgen og bli med p\u00e5 \u00e5rets st\u00f8rste ynglingevent.\n\nFor de som \u00f8nsker overnatting og/eller bespisning i klubbhuset p\u00e5 Ask\u00f8y ta kontakt med Sverre Valeur p\u00e5\u00a0email@example.com.\n\n# Hovedsakene fra styrem\u00f8tet 10. november 2013\n\nTilstede: Karl Petter Haugen (leder), Svein Andre Hol, Ronny Rognhaugen,\u00a0Lene Seim.\n\nForfall: \u00d8yvind Pedersen, Sverre Valeur\n\nHovedsakene styret jobbet seg gjennom p\u00e5 m\u00f8tet s\u00f8ndag 10.11.2013 var f\u00f8rst og fremst terminlisten for 2014 med den nye NorgesCupen inkl ranking. Et mulig nordisk samarbeid gjennom at neste \u00e5rs Norgesmesterskap \u00e5pner opp for et Nordisk Mesterskap, evt. et \u00e5pent mesterskap slik at Y-seilere utenfra vil ha mulighet til \u00e5 teste den kommende VM-arenaen for 2015.\n\nVi har startet arbeidet mot en ny NYKnettside p\u00e5 yngling.no og vi jobber med den visuele profilen med m\u00e5l om fremlegg til medlemmene under kommende \u00e5rsm\u00f8te s\u00f8ndag 9. febr. 2014 (sett av datoen\\!) Det er bestemt at NYK p\u00e5\u00a0Facebook skal f\u00e5 sin egen medlemsgruppe: \"Medlemsgruppe for Norsk Ynglingklubb \u2013 NYK\" og oppfordrer alle medlemmene til \u00e5 bli melde seg p\u00e5. Gruppen vil v\u00e6re en lukket gruppe.\n\nVi ser p\u00e5 nye l\u00f8sninger p\u00e5 \u00f8konomibiten, og den administrative delen med bla. arkiv for b\u00e5ter og medlemmer og kontakten med/mot dere er viktige faktorer her.\n\nKlassebevis, m\u00e5lebrev og meldeskjema hit og dit; vi ser behovet for sm\u00f8rbr\u00f8dlister og prislister som vi h\u00e5per kan gj\u00f8re papirarbeidet mye enklere ved overtagelse/ kj\u00f8p/ salg/ import av Yngling.\n\nI NYK st\u00e5r hele styret p\u00e5 valg hvert \u00e5r, og styret oppfordrer medlemmene til \u00e5 fremme kandidater som \u00f8nsker \u00e5 jobbe med \u00e5 synliggj\u00f8re Ynglingen innen enklasseseiling i Norge slik at styret sikres \u00e5 v\u00e6re sammensatt til det aller beste for deg som ynglingseiler og milj\u00f8ene rundt Ynglingen i hele landet. Styret oppforderer deg til \u00e5 fremme kandidater du mener kan bidra inn i NYK for det kommende \u00e5ret.\n\nNeste, og siste styrem\u00f8te i 2013 blir avholdt 16. des kl 20:00 i Ask\u00f8y Seilforenings lokaler.\n\n\u00a0\n# NM og Hank\u00f8 Race Week\n\nYnglingklassen\u00a0inviteres ogs\u00e5 i \u00e5r til NM, denne gangen er\u00a0Christianssands\u00a0Seilforening arrang\u00f8r.\u00a0Mesterskapet blir\u00a0avholdt i Kristiansand\u00a0siste helgen i august, \u00a026. \u2013 28.8. Vi beh\u00f8ver 20 b\u00e5ter p\u00e5 startstreken\u00a0for at arrangementet f\u00e5r NM status, s\u00e5 reserver datoen allerede\\! Planlegger du \u00e5 delta eller har noen sp\u00f8rsm\u00e5l, send gjerne en uforpliktende mail til ynglingklubben allerede n\u00e5: brobakke(a)gmail.com\n\nYnglingene vil dessuten f\u00e5 egen\u00a0klasse p\u00e5 Hank\u00f8 Race Week, forutsatt at\u00a0minst syv b\u00e5ter stiller til start. HRW seiles 29.6 \u2013 3.7\\!\n\nSeilas skriver\u00a0om\u00a0ynglingaktiviteten:\u00a0http://www.seilas.no/wip4/detail.epl?id=611285\\&cat=4915\n\n2.  # B\u00e5thandling fra Yngling Club Holland \u2013 runding av toppmerket\n    \n    # B\u00e5thandling \u2013 runding av toppmerket\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c585199-f754-4a5d-ab44-cff59d5c554c"}
+{"url": "https://koffeine.wordpress.com/2012/09/12/nye-hverdager/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00128-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:44Z", "text": "# Koffeine\n\n# Nye hverdager\n\n12\\. september 2012\n\n29 kommentarer\n\n  \n{Forberedelser}\n\nMandag denne uka startet jeg i PPU-praksis p\u00e5 en skole i B\u00e6rum. I \u00e5tte uker skal jeg leve l\u00e6rerlivet, eller i alle fall noe som ligner. Det er virkelig et helt annet liv\\! Overgangen fra \u00e5 kunne starte dagen (nesten) n\u00e5r jeg vil til \u00e5 m\u00e5tte st\u00e5 opp 05.30 er litt brutal. Men det kommer seg nok. Trivselstiltak s\u00e5 langt er \u00e5 investere i en liten presskanne, m\u00f8rkbrent kaffe og en fin kaffekopp til arbeidsplassen min. Til bussturen har jeg masse fin musikk p\u00e5 iPoden og alltid en bok. Det er viktig \u00e5 gj\u00f8re det beste ut av tidlige pendlermorgener.\n\nDe neste ukene tenker jeg det blir litt stille her inne. Men ikke helt, alts\u00e5.\n\n## 29 thoughts on \"Nye hverdager\"\n\n1.   melkesjokoleine  \n    12\\. september 2012 @ 21:18\n    \n    Jeg blir brud i november, og er veldig nysgjerrig p\u00e5 bryllupsinnleggene som du varslet \u2013 s\u00e5 hvis du har tid, hadde det v\u00e6rt veldig popul\u00e6rt her.\n    \n      -  koffeine  \n        12\\. september 2012 @ 22:03\n        \n        Det kommer\\! Beklager at det har tatt s\u00e5nn tid, alts\u00e5.\n        \n        Og hurra \u2013 s\u00e5 hyggelig at du skal gifte deg\\! Det er bare \u00e5 glede seg\\!\n        \n2.   Ane  \n    12\\. september 2012 @ 21:25\n    \n    S\u00e5 spennende\\! Praksis er gull verdt, selv om det er krevende. Fortsatt lykke til\\!\n    \n    (Og s\u00e5 veldig fin hjemmekontorplass, det ser visst litt annerledes ut her jeg sitter\u2026)\n    \n      -  koffeine  \n        12\\. september 2012 @ 22:10\n        \n        Ja, det er enormt l\u00e6rerikt og enormt slitsomt\\! Og takk\\! Jeg m\u00e5tte gj\u00f8re den litt ekstra fin til praksis, siden det blir litt kveldsjobbing framover.\n        \n3.   Ellen  \n    12\\. september 2012 @ 22:05\n    \n    L\u00e6reryrket er for spesielt interesserte\\! Hilsen Fr\u00f8ken\n    \n      -  koffeine  \n        12\\. september 2012 @ 22:10\n        \n        Hehe, jeg er jo innenfor den kategorien\\!\n        \n4.   marlou  \n    12\\. september 2012 @ 22:06\n    \n    men det h\u00f8res spennende ut, da\\! lykke til \ud83d\ude42\n    \n      -  koffeine  \n        12\\. september 2012 @ 22:10\n        \n        Det er veldig spennende\\! Takk\\!\n        \n5.   Toril  \n    12\\. september 2012 @ 22:35\n    \n    Jeg kjenner at jeg blir s\u00e5 glad av \u00e5 tenke p\u00e5 at du er i praksis som l\u00e6rer. Ser at du har vg3 Grip teksten liggende p\u00e5 bordet. Det betyr at du kommer til \u00e5 bli kjent med mange flotte ungdommer. Jeg jobber med vg3 elever og det er bare helt fantastisk\\! Kos deg i praksis, Ine\\!\\! Lykke til\\! Varm klem \ud83d\ude42\n    \n      -  koffeine  \n        12\\. september 2012 @ 22:47\n        \n        Ja, elevene er virkelig fine\\! Det fineste med \u00e5 v\u00e6re i praksis. Og tusen takk, Toril\\!\n        \n          -  Toril  \n            12\\. september 2012 @ 23:14\n            \n            Ja, elevene er det aller beste\\! Det er s\u00e5 utrolig fint \u00e5 tenke p\u00e5 at vi kan bety noe for dem. At VI kan v\u00e6re forskjellen mellom \u00e5 lykkes og \u00e5 ikke fikse. Jeg vet at de som du m\u00f8ter p\u00e5 din vei vil m\u00f8te et fantastisk menneske som evner \u00e5 se, motivere, glede seg med dem, gr\u00e5te med dem og bare v\u00e6re en som blir den avgj\u00f8rende forskjellen. Du er god, Ine\\! Nyt \u00f8yeblikkene i livet. Det er det livet best\u00e5r av\u2026.. \u00f8yeblikk \ud83d\ude42\n\n6.   varg  \n    12\\. september 2012 @ 22:43\n    \n    skulle \u00f8nske det var min klasse du skulle til\\! du virker som en utrolig hyggelig dame\\! lykke til \ud83d\ude42\n    \n      -  koffeine  \n        12\\. september 2012 @ 22:47\n        \n        Tusen takk, s\u00e5 fint skrevet\\! N\u00e5 ble jeg glad\\!\n        \n7.   Maren  \n    12\\. september 2012 @ 23:04\n    \n    Jeg tror du kommer til \u00e5 f\u00e5 noen fine uker, og jeg tror det er mange elever som kommer til \u00e5 v\u00e6re veldig glad for at du er hos dem. Og s\u00e5 ekstra bra \u00e5 fokusere p\u00e5 trivselstiltak, det er s\u00e5 viktig i travle tider.\n    \n      -  koffeine  \n        13\\. september 2012 @ 08:10\n        \n        Jeg tror ogs\u00e5 det blir fine uker, spesielt n\u00e5r jeg venner meg til \u00e5 st\u00e5 opp s\u00e5 tidlig, hihi.\n        \n8.   skriblerina  \n    12\\. september 2012 @ 23:14\n    \n    Koselig \ud83d\ude42 Det h\u00f8rtes ut som en flott praksis. Heldige elever \ud83d\ude42 Hvilke trinn er det du skal undervise? \ud83d\ude42\n    \n      -  koffeine  \n        13\\. september 2012 @ 08:09\n        \n        3\\. klasse p\u00e5 videreg\u00e5ende. (:\n        \n9.   regndrope  \n    13\\. september 2012 @ 08:49\n    \n    S\u00e5 kosleg arbeidsplass\\! Og lykke til med praksisen \ud83d\ude42\n    \n      -  koffeine  \n        14\\. september 2012 @ 22:07\n        \n        Takk\\!\n        \n10.  Sofia  \n    13\\. september 2012 @ 10:11\n    \n    Alltid s\u00e5 hyggelig p\u00e5 denne bloggen\\! Like glad i mummi som deg, trur eg. Og gleder meg og veldig til bryllupsinnlegg\\! Foresten har eg g\u00e5tt fra heiltidsjobbing 7.30-16 mandag-fredag i et \u00e5r til \u00e5 studere, s\u00e5 veldig uvant med lange morgener\u2026Litt vanskelig \u00e5 bruke tida godt men det vil nok bli lettere etterkvart. Tvi tvi i praksis \ud83d\ude42\n    \n      -  koffeine  \n        14\\. september 2012 @ 22:07\n        \n        S\u00e5 koselig at du synes det\\! Du kommer nok inn i en god arbeidsrytme etter hvert. Kan v\u00e6re lurt \u00e5 lage seg noen rutiner\\! Lykke til\\!\n        \n11.  kjersti  \n    13\\. september 2012 @ 12:09\n    \n    p\u00e5 en m\u00e5te misunner jeg deg. skulle jeg undervist, ville det v\u00e6rt videreg\u00e5ende. innimellom fl\u00f8rter jeg med tanken. men det jeg helst skulle undervist i er selvbilde, seksualitet og psykisk helse. jeg synes det burde v\u00e6re fag som handlet om bare det.\n    \n    da\\! DA ville jeg kastet meg p\u00e5 l\u00e6rerutdanningen.\n    \n      -  koffeine  \n        14\\. september 2012 @ 22:08\n        \n        Enig, det er viktige ting\\! Man f\u00e5r pr\u00f8ve \u00e5 lure det inn der man kan i de fagene som finnes. Og mellom fagene. Tror du ville blitt en kjempefin l\u00e6rer, forresten. (:\n        \n12.  tinekatrine  \n    13\\. september 2012 @ 13:59\n    \n    uff, s\u00e5 tidlig\\! bra du klarer \u00e5 gj\u00f8re det beste ut av det \ud83d\ude42\n    \n      -  koffeine  \n        14\\. september 2012 @ 22:08\n        \n        Det ER veldig tidlig. Men man venner seg til det.\n        \n13.  Ingvild Stein  \n    16\\. september 2012 @ 16:07\n    \n    \u00c5h, minner meg om fin f\u00f8rste jobb. Det var en barnehage langt ut p\u00e5 landet (i mine \u00f8yne) og jeg m\u00e5tte opp kl 5 noen morgener for \u00e5 rekke den ENE bussen jeg kunne ta. De dagene hadde jeg fast avtale om at bestemor ringte meg for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at jeg v\u00e5knet \ud83d\ude00 N\u00e5r jeg byttet barnehage to \u00e5r etterp\u00e5 var det merkelig \u00e5 ha 5 minutter til jobb og tid til et bakeribes\u00f8k om morgenen.  \n    Gode trivselstiltak, forresten\\!\n    \n14.  Josefine  \n    16\\. september 2012 @ 19:32\n    \n    Lykke til med praksisen\\! Jeg skal ha 3.semesterpraksis p\u00e5 en ungdomsskole i R\u00e6lingen kommune n\u00e5, s\u00e5 da skal jeg tenke p\u00e5 at du st\u00e5r opp samtidig som meg. Gleder meg og gruer meg litt, f\u00f8rste undervisningspraksis\\!\n    \n      -  koffeine  \n        17\\. september 2012 @ 06:19\n        \n        Masse lykke til, Josefine\\! Det g\u00e5r nok kjempefint (:\n        \n15.  Mari  \n    25\\. september 2012 @ 18:28\n    \n    Lykke til\\! \ud83d\ude42 Jeg er akkurat ferdig med Vg3, og vi brukte Grip Teksten, haha\\! Den var faktisk med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re norsk til yndlingsfaget mitt, siden det er s\u00e5 mange gode noveller og utdrag fra romaner bak i boka. H\u00e5per du f\u00e5r noen flotte uker i praksis\\! (Selv om videreg\u00e5ende elever kan v\u00e6re grusomme. \ud83d\ude42 )\n    \nAlt av bilder og tekst tilh\u00f8rer Ine, med mindre annet et oppgitt. Du kan gjerne l\u00e5ne, men link da tilbake til meg. Takk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85f69091-9e2b-41ea-8dee-fe08e8bf62c9"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Birgitte-saken-til-Hoyesterett-for-tredje-gang-480603b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00477-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:06:12Z", "text": "# Birgitte-saken til H\u00f8yesterett for tredje gang\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:51\n\nPublisert: 11.nov.2004 14:59\n\n  \nFetteren til Birgitte Tengs vil ikke betale erstatning for drapet han er frikjent for. Kjennelsen fra Gulating lagmannsrett p\u00e5kj\u00e6res til H\u00f8yesterett for tredje gang.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBirgittes fetter vil p\u00e5kj\u00e6re kjennelsen fra Gulating lagmannsrett. Kj\u00e6rem\u00e5let blir sendt til H\u00f8yesterett i l\u00f8pet av neste uke, opplyser hans forsvarer, h\u00f8yesterettsadvokat H\u00e5kon Helle til NTB.\n\n\u2014 Vi p\u00e5kj\u00e6rer b\u00e5de p\u00e5 grunnlag av bevis og saksbehandling, sier Helle. Birgittes fetter p\u00e5klager ogs\u00e5 avgj\u00f8relsen om at drapssaken henlegges, til Riksadvokaten.\n\nStatsadvokaten i Rogaland avgjorde tidligere i uken at det ikke er grunnlag for videre etterforskning i Birgitte-saken. Advokat Arvid Sj\u00f8din, som har v\u00e6rt fetterens forsvarer siden han ble siktet for drapet i 1997, mener Statsadvokatens avgj\u00f8relse er feil.\n\n\u2014 Saken er ikke ferdig etterforsket, sier Sj\u00f8din til NTB. Han vil p\u00e5klage Statsadvokatens avgj\u00f8relse til Riksadvokaten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "518c9dc3-a74a-4fe2-a6b2-6001b220447f"}
+{"url": "http://www.slk.no/kjoleteknikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00045-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:17Z", "text": "# \n\n# Kj\u00f8leteknikk\n\nOm du har behov for kj\u00f8leteknikk er Solheim og Larsen Klima AS sine kj\u00f8leteknikere F-gass sertifiserte og utf\u00f8rer service, vedlikehold, lekkasjekontroll og reparasjoner p\u00e5 de aller fleste typer kj\u00f8leanlegg. Herunder ogs\u00e5 luftkj\u00f8lingsutstyr, varmepumper og brannvernutstyr.\n\nOm dere har kj\u00f8leteknikk som benytter fluorholdige klimagasser utf\u00f8rer vi lekkasjekontroll i henhold til lovkrav. V\u00e5re kj\u00f8leteknikere f\u00f8rer ogs\u00e5 loggbok som overholder alle krav satt av Milj\u00f8direktoratet.\n\n**OBS\\! Dersom man benytter kj\u00f8leteknikk basert p\u00e5 HKFK (hydroklorfluorkarboner) er det fra 2015 ikke lenger lov \u00e5 etterfylle med brukt/gjenvunnet HKFK. H\u00f8r gjerne med v\u00e5re kj\u00f8leteknikere hvilke alternativer dere har dersom kj\u00f8leanlegg benytter HKFK.**\n\n## Kj\u00f8leteknikk for st\u00f8rre bygg\n\nI 2014 hadde vi en av de varmeste sommerne i Norge noensinne m\u00e5lt, og i store deler av denne tiden m\u00e5tte man fremdeles p\u00e5 jobb. Med kj\u00f8leteknikk og kj\u00f8lingsanlegg installert kan man ta h\u00f8yde for nye varme somre samtidig som man forbedrer inneklima betraktelig.\n\nSolheim og Larsen Klima AS kan bist\u00e5 med alt fra prosjektering av kj\u00f8leteknikk til installasjon, modernisering, service, reparasjoner, lekkasjekontroll og vedlikehold av kj\u00f8leteknikk.\n\nHar du behov for ekspertise innen kj\u00f8leteknikk ta kontakt her.\n\nVi holder til p\u00e5 Kolbotn like utenfor Oslo, men tar oppdrag innen kj\u00f8leteknikk i Oslo, Akershus, \u00d8stfold og Vestfold.\n\nP\u00e5 Solheim og Larsen Klima AS sine nettsider blir det benyttet cookies/infokapsler. En informasjonskapsel - s\u00e5kalt cookie - er en liten tekstfil som lastes ned og lagres p\u00e5 brukerens datamaskin n\u00e5r nettsiden \u00e5pnes. Informasjonskapselen brukes for eksempel til \u00e5 lagre innloggingsdetaljer, huske innhold i handle-vognen eller registrere hvor brukeren beveger seg p\u00e5 sidene. Det gj\u00f8r at vi bedre kan tilpasse sidene for hver enkelt bruker.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6346d22-a5f4-4bdb-be45-b837be0fa07c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Thommessen---Jeg-vil-gjore-en-jobb-for-partiet-525425b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:50Z", "text": "# Thommessen: - Jeg vil gj\u00f8re en jobb for partiet\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:25\n\nPublisert: 13.jan.2004 10:37\n\n  \nOlaf Thommessen er innstilt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re en innsats i toppledelsen i Venstre, men vil ikke bidra til noen lederstrid i partiet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Det jeg har meddelt valgkomiteen er at jeg stiller meg til disposisjon for \u00e5 \u00f8ke oppslutningen v\u00e5r p\u00e5 kort sikt, fram mot valget i 2005. Hvilken rolle jeg f\u00e5r er opp til landsm\u00f8tet \u00e5 bestemme, men jeg er i alle fall innstilt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re en innsats, sier Thommesen til NTB.\n\nIf\u00f8lge flere aviser \u00f8nsker en enstemmig valgkomit\u00e9 og et klart flertall av fylkeslagene i partiet \u00e5 bytte ut partileder Lars Sponheim med Thommessen. Bare fire fylkeslag skal ha erkl\u00e6rt sin st\u00f8tte til den sittende lederen.\n\n## Venter p\u00e5 Sponheim\n\nThommessen er smigret over st\u00f8tten, men vil ikke si noe om seg selv som lederkandidat f\u00f8r Sponheim offisielt har avklart om han selv vil stille for en ny periode.\n\n\u2014 Det er slett ikke sikkert at lederrollen er ledig. Lars har f\u00e5tt frist av valgkomiteen fram til fredag, og f\u00f8r det ser jeg ingen grunn til \u00e5 spekulere i verken det ene eller det andre, sier Thommessen, som tirsdag s\u00e5 seg n\u00f8dt til \u00e5 forfatte en pressemelding om saken.\n\nTrolig vil ikke Thommessen stille seg i veien for Sponheim, hvis han \u00f8nsker \u00e5 fortsette i sjefsstolen. En opprivende lederstrid p\u00e5 landsm\u00f8tet 26.-28. mars \u00f8nsker han seg uansett ikke.\n\n\u2014 Jeg tror ikke vi f\u00e5r en slik situasjon. Slike stridigheter er generelt sett ikke bra for noe parti, ei heller Venstre, sier Thommessen til NTB.\n\n## Statsr\u00e5dsbytte\n\nEt sceneskifte i Venstre vil f\u00e5 store konsekvenser for regjeringen. Lederne i regjeringspartiene sitter i regjeringen, og Thommessen m\u00e5 dermed f\u00e5 en statsr\u00e5dspost. For at verken kvinnebalansen eller fordelingen mellom partiene skal forrykkes, m\u00e5 Lars Sponheim eller Odd Einar D\u00f8rum ut av Bondeviks kollegium.\n\nKjell Magne Bondevik har, etter det flere aviser erfarer, \u00f8vet press p\u00e5 Sponheim for at han skal fortsette som Venstre-leder, men det hjelper lite n\u00e5r partiet sier nei.\n\nLandbruksminister Sponheim er for tiden p\u00e5 bes\u00f8k i India, men Thommessen legger ikke skjul p\u00e5 at han har hatt god kontakt med lederen den siste tiden. Men han vil ikke kommentere om Sponheim har sagt noe om sitt valg til ham.\n\n\u2014 Det viktigste for oss n\u00e5 er \u00e5 f\u00e5 fram en personkabal som gj\u00f8r at vi kan st\u00e5 rustet fram mot valget i 2005. I den kabalen er det mange ulike roller som skal besettes. Det er den totale kabalen som er viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass, og det er vel det valgkomiteen er opptatt av, sier Thommessen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97fc1ed5-aa6a-4ccd-b762-15f5654d3dc0"}
+{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.se/2008_11_07_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00051-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:47Z", "text": "\n\n## fredag 7. november 2008\n\n### sukkers\u00f6tt utfordring \\# 15 / sukkers\u00f6tt challenge \\# 15\n\nNy utfordring i sukkers\u00f6tt sin blogg\\!  \nOg denne gangen er det Anita som har laget en flott skisse til oss.  \nDet ble et julekort fra meg denne gangen. Hadde s\u00e5 lyst til \u00e5  \ndette stemplet fra All Night Media som har fire sm\u00e5 nisser som er fine  \n\u00e5 klippe opp. Brukte tre av nissene her. Fargelagt med en blanding av  \nakvarell blyanter og Distress ink.  \nAlle motivene har f\u00e5tt litt Diamond Glaze.  \nVintage bildet er fra et utklippsark.  \nBrukt papir fra Vibeke Spigseth og Papirdesign.  \nTekst stemplet er fra KH design.  \n\n  \nSn\u00f8stjernen er cuttlebug og jeg har tatt litt Liquid over.  \n\n  \nPyntet taggen med en s\u00f8t nisse charms.  \nKantene p\u00e5 taggen har jeg embosset med cobber.  \n\n  \n\n\u00d8nsker dere alle en flott fredag og ikke minst en flott helg.  \nOg tusen takk for at du titter innom bloggenn her :o)  \n\nAnne Kristine Holt  kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6687c92-4b54-43f5-8a33-5ad170d189fc"}
+{"url": "http://www.greenpeace.org/norway/no/kampanjer/Arktis/The-Arctic-30/?page=2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00271-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:47:49Z", "text": "# The Arctic 30\n\n\u00a0\n## Hvorfor, og hva aksjonerte de mot\n\n\u00a0\n\n\n### I midten av september 2013 dro 28 aktivister og 2 frilansjournalister inn i russisk Arktis for \u00e5 vise verden den f\u00f8rste oljeplattformen til \u00e5 hente opp arktisk olje, og fortelle om hva vi risikerer i Arktis. 100 dager senere kunne den f\u00f8rste av aktivistene endelig forlate Russland, etter to m\u00e5neder i varetekt og absurde anklager om piratvirksomhet og p\u00f8belvirksomhet. \u00a0Her kan du lese om bakgrunnen for aksjonen deres. De 30 Arktis-heltene fikk til slutt amnesti, men Arktis er fortsatt truet.\n\nMens millioner av st\u00f8ttespillere n\u00e5 jubler etter at de 30 har sluppet fri fortsetter Gazprom \u00e5 planlegge det som kan bli den f\u00f8rste kommersielle oljeutvinningen i Arktis. Her finner du mer informasjon om bakgrunnen for hvorfor Greenpeace aksjonerte.\n\nIsen i Arktis smelter n\u00e5 raskere enn noensinne. Dette p\u00e5virker allerede dyr og mennesker som bor i omr\u00e5det. Og det p\u00e5virker ogs\u00e5 alle andre, fordi isen i nord holder planeten kj\u00f8lig og stabiliserer klimaet.\n\n### Gikk inn med viten og vilje\n\n18\\. september fors\u00f8kte to av aktivistene p\u00e5 skipet \u00e5 klatre opp p\u00e5 oljeplattformen Prirazlomnaya med et banner. Aktivistene ombord p\u00e5 Greenpeace-skipet Arctic Sunrise protesterte mot Gazproms oljeplattform Primazlomnaya fordi de f\u00f8lte et ansvar for \u00e5 fortelle verdenssamfunnet om hvordan oljeselskapene \u00f8delegger Arktis bit for bit. 28 menn og kvinner, noen unge og noen ikke s\u00e5 unge, alle med en moralsk overbevisning, pr\u00f8vde \u00e5 gj\u00f8re noe for \u00e5 stoppe oljeselskapene som rykker stadig nordover i takt med at isen forsvinner.\u00a0Her kan du lese mer om hver og en av dem.\n\nAktivistene var klar over hvilke mulige reaksjoner de kunne vente seg. Likevel valgte de \u00e5 demonstrere. Nettopp fordi det er vanskelige forhold for demonstrasjoner i Russland f\u00f8lte aktivistene at de hadde plikt til \u00e5 fortelle resten av verden hva som foreg\u00e5r i russisk Arktis.\n\n### Svarer p\u00e5 anklager fra russiske myndigheter\n\nDen 19. september gjennomf\u00f8rte russiske myndigheter en ulovlig bording av Arctic Sunrise. Bordingen var ulovlig siden skipet befant seg i internasjonalt farvann, og utenfor sikkerhetssonen til plattformen som Greenpeace aksjonerte mot ett d\u00f8gn i forveien. Det forel\u00e5 heller ingen uavbrutt forf\u00f8lgelse (hot pursuit).\n\nAlle ombord, inkludert to frilansjournalister, ble f\u00f8rst tiltalt for piratvirksomhet, f\u00f8r tiltalen ble endret til p\u00f8belvirksomhet.\u00a0Etter to m\u00e5neders varetektsfengsling ble alle 30 l\u00f8slatt mot kausjon, f\u00f8r de rett f\u00f8r jul ble ben\u00e5det av det russiske parlamentet, Dumaen. I romjula kunne de endelig reise hjem. Alle 30 er selvsagt lettet over \u00e5 v\u00e6re fri, men mener de aldri burde f\u00e5tt en slik behandling eller slike absurde anklager rettet mot seg etter \u00e5 ha deltatt i en fredelig milj\u00f8protest.\n\nHer kan du lese hvorfor bordingen var ulovlig, og hvorfor v\u00e5re venner og kolleger verken er pirater eller hooligans.\n\n\n\n## Elendig sikkerhetskultur i russisk oljeindustri\n\n### Riggen de aksjonerte mot\n\nDe 30 Arktis-heltene aksjonerte mot oljeriggen Primazlomnaya. Det er en ombygget gammel nordsj\u00f8rigg fra 1984, som etter 17 \u00e5rs tjeneste i Nordsj\u00f8en ble solgt til det russiske oljeselskapet Gazprom, som bygde den om med et st\u00e5lskall og satte den ut til \u00e5 pumpe opp den f\u00f8rste arktiske oljen som noen gang er utvunnet i isfylte farvann. Det skjer i et omr\u00e5de som har ekstremt v\u00e6r og er dekket av is 2/3 av \u00e5ret. I tilfelle et oljes\u00f8l er det n\u00e6rmeste opprydningsutstyret over 1000 km unna. Det tok fire d\u00f8gn da Greenpeace-skipet ble tauet denne distansen av russisk kystvakt.\n\nEt oljes\u00f8l fra riggen vil kunne f\u00f8re til store konsekvenser for ryssisk kyst og natur. Se studie her.\n\nHer kan du se en video med filmsnutter som angivelig er tatt opp inne p\u00e5 plattformen.\n\n  \nDet st\u00e5r ogs\u00e5 mer om riggen i v\u00e5rt samledokument om Gazprom, som det linkes til lenger ned.\n\n### Selskapene som st\u00e5r ansvarlig\n\nGazprom og Rosneft er de eneste selskapene som f\u00e5r operere offshore i russisk Arktis. P\u00e5 tross av at de har inng\u00e5tt samarbeid med flere vestlige selskaper, inkludert Statoil, har de en elendig sikkerhetskultur. Det er faretruende n\u00e5r de planlegger \u00e5 utvide sin virksomhet i Arktis, som er et av verdens mest ekstreme omr\u00e5dene \u00e5 drive oljevirksomhet i.\n\nBegge selskapene har en lang liste over hendelser som viser at de p\u00e5 tross av gjentatte ulykker og nestenulykker ikke har endret praksis. Her trekker vi fram noen av dem.\n\n### Gazprom\n\n  - Kolskaya-tragedien i 2011 hvor en oljeplattform fikk slagside og sank. 53 av mannskapet p\u00e5 67 omkom. Gazprom som leide inn riggen manglet n\u00f8dvendige tillatelser for \u00e5 gjennomf\u00f8re boringene.\n  - GSP-Jupiter. Gazprom leide inn selskap totalt uten arktis-erfaring, og en rigg med store sikkerhetsmangler.\n  - Primazlomnlaya - riggen Arctic Sunrise aksjonerte mot 18. september. - Gazprom sin beredskapsplan for en oljeulykke er ikke offentlig tilgjengelig, kun et sammendrag. Selv ikke sammendraget viser hvordan Gazprom vil h\u00e5ndtere en oljeulykke.\n  - Ingen av medlemmene i styret til Gazprom spesielt erfaring innen offshore oljeutvinning.\n  - Hadde Shtokman-feltet med blant annet Statoil. Prosjektet falt fra hverandre i 2012, etter store kostandsoverskridelser.\n\nLes mer om hendelsene i v\u00e5rt samledokument om Gazprom.\n\n## Rosneft\n\n  - St\u00e5r for store oljes\u00f8l i sub-arktiske omr\u00e5der i Sibir. Gj\u00f8r omlag ingenting for \u00e5 rydde opp. Se NRK Ytring. Rosneft st\u00e5r tilsammen for 2727 oljes\u00f8l, eller 75% av oljes\u00f8lene i Russlands st\u00f8rste oljeregion Yugra i 2011, mens de kun st\u00e5r for 25% av regionens ojeutvinning.\n  - Skyter seismikk i en nasjonalpark \u2013 Russian Arctic National Park og har lisenser i flere vernede omr\u00e5der i Russland, inkludert et verdensarvomr\u00e5de.\n  - Har aldri fullf\u00f8rt et offshore prosjekt helt til utvinningsstadiet\n  - Inngikk et partnerskap med s\u00f8rkoreanske selskaper om \u00e5 utvinne olje ved West Kamchatka. I 2008 ble lisensen trukket tilbake. Det s\u00f8rkoreanske selskapet mener \u00e5 ha tapt $300 millioner p\u00e5 prosjektet.\n\nI rapporten Russian Roulette st\u00e5r det mer om Rosneft og Gazprom, deres samarbeid med vestlige selskaper og bakgrunn.\n\n\n\n### Norge er involvert\n\nStatoil har tatt del i det risikofulle russiske oljeeventyret, ved \u00e5 inng\u00e5 et samarbeid med Rosneft. Sammen planlegger de \u00e5 utvinne olje i fiskeririke Okhotsk-havet og i Barentshavet. B\u00e5de russiske Rosneft og Lukoil har f\u00e5tt lisenser p\u00e5 norsk sokkel.\n\nLes blogg om samarbeidet her.\n\nGreenpeace avsl\u00f8rte tidligere i \u00e5r at Rosneft har flere lisenser i vernede omr\u00e5der, inkludert et verdensarvorm\u00e5de, og sendte et bekymringsbrev til Statoil. Statoil svarte at de ikke er del av lisensene som overlapper med vernede omr\u00e5der, og dermed ikke vil ta ansvar for hva deres russiske partner gj\u00f8r andre steder i Polhavet.\n\nI Norge er det et uttalt m\u00e5l \u00e5 ikke bore etter olje i is. Rett og slett fordi det ikke finnes teknologi til \u00e5 rydde opp i tilfelle et oljes\u00f8l. Likevel har Statoil lisenser i isfylte farvann i Russland, og rundt resten av Polhavet. Her kan du lese mer om Statoil sine prosjekter i Arktis.\n\n### Hva ber vi om:\n\nVi jobber for \u00e5 ta vare p\u00e5 den Arktiske naturen og klimaet. Stigende temperaturer og en dramatisk smelting av sj\u00f8isen har satt Arktis i fare, og en stadig mer aggressiv oljeindustri, industrielt fiske og \u00f8kt skipstrafikk er klare trusler.\n\nDerfor ber vi om:\n\n  - Et forbud mot oljeboring i Arktis\n  - Et forbud mot industrielt fiske i Polhavet\n  - En juridisk bindende avtale som beskytter det arktiske milj\u00f8et.\n\n### Ditt navn er p\u00e5 Nordpolen\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98bbe586-118a-4ed4-8b43-339a3001304a"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/HMS-kurs-for-ledere/Al", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:59Z", "text": "# HMS-kurs for ledere i \u00c5l\n\nDen nye arbeidsmilj\u00f8loven inneholder bestemmelser som sier at alle firmaers daglige leder skal gjennomg\u00e5 kurs og oppl\u00e6ring i helse-, milj\u00f8- og sikkerhetsarbeid. Her finner du kurs i HMS for ledere over hele landet. Oppl\u00e6ring kan tas b\u00e5de som klasseromsoppl\u00e6ring eller via nettstudie. Ta kontakt med oss hvis du ikke finner noe som passer for deg og din bedrift.\n\nDeltagerne f\u00e5r kjennskap til hvordan en beredskapsplan er bygd opp p\u00e5 grunnlaget av risikovurderingen, samt hvordan denne skal brukes.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba91aaff-c1b0-459f-8e69-4bc82c632e83"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/reportasje/article393251.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:34Z", "text": "Vi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n## Her er hyenemannen\n\nKHAT: Yussuf heiv innp\u00e5 med khat f\u00f8r matingen... \u00a9 Haglund, Johnny\n\nThor Olav Moen\n\n#### Storfisk i Thailand\n\nThailand er mye mer enn sol og iskald Singha. Pr\u00f8v meitefiske etter r\u00f8slige eksotiske arter under tropesolen.\n\n#### **Klassisk storviltfiske i Kenya**\n\n  - Havomr\u00e5dene utenfor kysten av Kenya er en av de klassiske big game-destinasjonene, sammen med blant andre Cuba og Cairns i Australia.\n  - Hemingway har fisket mye i disse farvannene, det samme har den danske globetrotteren Jens Ploug Hansen, som ofte hadde Watamu som base n\u00e5r han oppholdt seg i Afrika.\n  - Kenya er kanskje det stedet i verden der sjansene er st\u00f8rst for \u00e5 fange en marlin. Men snittst\u00f8rrelsen er ikke den st\u00f8rste. Den ligger nemlig \"bare\" rundt 100 kg.\n  - Stripet marlin er den mest tallrike arten, men det er ogs\u00e5 mye sort marlin. Bl\u00e5 marlin, det aller gjeveste trofeet for verdens big game-fiskere, er sjelden. Seilfisk er det veldig mye av.\n  - Det finnes ikke s\u00e5 mange andre steder i verden der det er enklere \u00e5 f\u00e5 sverdfisk.\n  - Utenfor kysten av Watamu er det sv\u00e6rt gode muligheter for n\u00e6rkontakt med superraske makohaier og r\u00e5sterke tigerhaier p\u00e5 opptil et halvt tonn.\n  - I tillegg er det giant trevally, kingfish, yellowfin tuna, dorado, wahoo, barracuda og alle de andre artene som vanligvis forbindes med tropisk fiske. Snappere og groupere finnes ogs\u00e5 i store mengder.\n\nM\u00f8rket har senket seg over Etiopias \u00f8stlige omr\u00e5der. Rett utenfor bymuren til Harar kaster en enslig p\u00e6re et svakt lys over en liten plass. Det holder til at jeg kan skimte noen skygger som lusker der ute i m\u00f8rket.\n\n#### Ti sultne hyener p\u00e5 ti meter\n\nLysstr\u00e5len fanger opp to skinnende \u00f8yne, tilh\u00f8rende et sv\u00e6rt beist av et dyr. Som i en skrekkfilm titter rovdyret sultent i min retning.\n\nBr\u00e5tt dukker enda et par \u00f8yne opp. Jeg ber sj\u00e5f\u00f8ren min sl\u00e5 p\u00e5 billyktene. 12 sultne hyener kommer til syne i natten, og de er under ti meter fra meg.\n\nEn sulten hyeneflokk, m\u00f8rket har senket seg, ingen gjerder? Det er barnel\u00e6rdom \u00e5 unng\u00e5 slike situasjoner, selv for en nordmann. Men - det blir verre...\n\n#### Mater rovdyrene\n\n\\- Buruse, Bitu, Aba Chebssy\\! Bak meg begynner en kar \u00e5 plystre og rope ut noen navn i m\u00f8rket. Ikke for \u00e5 jage rovdyrene vekk. Yussuf Pepe kalles bare for hyenemannen. Hans oppgave er \u00e5 mate sultne hyener hver dag, \u00e5ret rundt. Selvsagt har alle dyrene f\u00e5tt hvert sitt navn.\n\nMed sin klassiske, feige gange, hvor bakenden er lavere enn forparten, streifer hyenene n\u00e6rmere og n\u00e6rmere Yussuf. Hyenemannen har med seg to dunker kj\u00f8ttavfall. Med vante bevegelser setter han seg p\u00e5 en stein, mens han trekker ut ett og ett kj\u00f8ttstykke. F\u00f8rst hiver han slintrer og knokler rundt seg, mens han roper p\u00e5 dyrene. Hyenene stormer ut av m\u00f8rket og snapper til seg godbitene.\n\n#### Rett fra h\u00e5nda\n\nEtter hvert teller jeg over 20 hyener p\u00e5 den lille plassen. N\u00e5 begynner rovdyra \u00e5 bli varme i tr\u00f8ya. Det gj\u00f8r Yussuf ogs\u00e5. Han holder kj\u00f8ttbitene p\u00e5 en liten pinne, og de glupske dyrene slafser kj\u00f8tt fra h\u00e5nda hans.\n\nN\u00e5r Yussuf, som er omtrent 185 cm h\u00f8y, sitter, rekker de st\u00f8rste hyenene til over hodet hans. Til tider er han s\u00e5 omsvermet av de sultne ville hundedyrene at jeg s\u00e5 vidt kan skimte den tynne mannen. Men Yussuf virker ikke det spor redd. Han gliser og serverer hyenene deres livrett.\n\n#### Hyenene h\u00f8rer\\!\n\nHyenene svarer med \u00e5 gj\u00f8re som han befaler. N\u00e5r de begynner \u00e5 sl\u00e5ss og hyle i bakgrunnen, kjefter Yussuf p\u00e5 dem. Et vanvittig skue, for det virker som om dyrene faktisk adlyder ham. De slutter \u00e5 krangle og kommer i stedet stormende mot Yussuf for \u00e5 f\u00e5 mer av kj\u00f8ttet og knoklene han frister med.\n\n#### Munn mot munn\n\nMen s\u00e5 g\u00e5r den godeste Yussuf et hakk videre. Han putter trepinnen i munnen og henger et kj\u00f8ttstykke i den andre enden. Hyenene lar seg ikke be to ganger. De kaster seg over godbiten. Rett f\u00f8r rovdyret skal til \u00e5 snappe kj\u00f8ttet fra pinnen Yussuf har i munnen, trekker han hodet til seg. Dermed m\u00e5 dyret n\u00e6rmest legge seg i fanget hans for \u00e5 f\u00e5 maten. De siklende kjeftene er kun centimeter fra \u00e5 rive hodet av fyren.\n\n#### Menneskeetere?\n\nDet finnes mange historier om hvordan dette begynte. Den mest makabre forteller hvordan hungersn\u00f8den, som herjet landet i 1890-\u00e5rene, f\u00f8rte til at innbyggerne i Harar matet hyenene ufrivillig med sine d\u00f8de kropper.\n\nEn annen versjon g\u00e5r flere hundre \u00e5r tilbake i tid og forteller om nok en periode med t\u00f8rke og sult. Hyenene i omr\u00e5det, utsultede og tallrike, ble da n\u00e6rmest tvunget til \u00e5 angripe husdyr og til og med mennesker for \u00e5 overleve.\n\nBefolkningen bestemte seg da rett og slett for \u00e5 f\u00f4re beistene med gr\u00f8t, slik at de kunne g\u00e5 mette til sengs uten \u00e5 plage Harars innbyggere og deres husdyr.\n\n#### Bare en jobb...\n\n\\- Ingen av disse historiene er korrekte, hevder Yussuf og lanserer sin versjon:\n\n\\- P\u00e5 50-tallet flyttet en kar ved navn Dozo hit. Dozo matet hyenene for \u00e5 unng\u00e5 at de tok husdyrene hans. Da jeg kom hit for over 20 \u00e5r siden, l\u00e6rte jeg av Dozo, og da Dozo d\u00f8de, fulgte jeg i fotsporene hans.\n\nYussuf kj\u00f8per kj\u00f8ttet av slaktere i byen, som kommer hjem til ham hver dag med mellom 30 og 50 kilo kj\u00f8ttrester.\n\n\\- I turistsesongen kommer det b\u00e5de utlendinger og etiopiske turister hit for \u00e5 se, forklarer han. Det bringer en del kroner inn i familiekassa og gj\u00f8r at han har r\u00e5d til \u00e5 opprettholde dette n\u00e6re vennskapet med de store rovdyrene.\n\n\n\n \n\nT\u00d8FF PUSEKATT: Til tross for et par sultne hyener, var ikek denne katten snauere enn at den gikk bort og rappet kj\u00f8tstykker fra Yussuf. \u00a9 Haglund, Johnny\n\n#### Trollmann?\n\nYussuf blir av mange fremstilt som en mystisk, litt overnaturlig person. Neste dag blir jeg med ham p\u00e5 hans forberedelser til kveldens mating, og finner ingen trolldom og mystikk.\n\nYussuf er rett og slett en helt vanlig bonde. Han vandrer rundt i sine \u00e5krer, arbeider hardt og tenker ikke p\u00e5 hyener f\u00f8r n\u00e6rmere m\u00f8rkets frembrudd. F\u00f8rst da begynner han forberedelsene - og de er litt annerledes enn jeg hadde forestilt meg.\n\n\\- Tygg, tygg\\! Med en sv\u00e6r busk av khat foran seg tygger Yussuf seg inn i solnedgangen, liggende p\u00e5 ryggen i sitt hjem og med d\u00f8ra \u00e5pen s\u00e5 alle kan hilse p\u00e5 ham.\n\n\\- M\u00e5 tygge en bunt f\u00f8r matingen, forklarer han. Han begrunner det med all knuffingen og dyttingen fra de store dyrene. - Med khat innabords t\u00e5ler jeg alt, sier han.\n\n#### Farlig?\n\nYussuf nekter for at dette er farlig.\n\n\\- Jo da, noen er blitt drept av hyener opp gjennom \u00e5rene, men jeg frykter l\u00f8shunder mer enn hyener, sier han.\n\n\\- Men hold kristne barn hjemme etter m\u00f8rkets frembrudd, formaner han.\n\n\\- N\u00e5 er tiden inne, avsl\u00f8rer han og begynner \u00e5 rope ut dyrenes navn mens han henter to b\u00f8tter fulle av kj\u00f8ttrester.\n\n#### S\u00e5 er det min tur...\n\nI g\u00e5r, f\u00f8r jeg s\u00e5 Yussuf og hans lille \"sirkus\", spurte jeg om \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 mate dyrene. Men da var det fortsatt lyst og jeg ante jo ikke at det skulle komme s\u00e5 mange dyr. Ikke ante jeg at Yussuf ruser seg betraktelig p\u00e5 khat f\u00f8r hver mating heller. Men n\u00e5 er det ingen vei tilbake. Yussuf vinker meg ut p\u00e5 plassen.\n\nMed forsiktige bevegelser krabber jeg n\u00e6rmere Yussuf. 23 hyener. Jeg setter meg p\u00e5 huk ved siden av Yussuf. Han gir meg en pinne, jeg stapper den i munnen. Yussuf fikler fram et kj\u00f8ttstykke. Det tar bare noen sekunder, men det virker som en evighet, for rett foran meg st\u00e5r et solid dyr og stirrer p\u00e5 meg med sine store, runde og gule \u00f8yne.\n\nDyrets hode virker overdimensjonert. Likedan nakken. Og de kjevene, som sikler og venter p\u00e5 at Yussuf skal bli ferdig, har det sterkeste bittet av alle dyr i hele verden. S\u00e5 skulle det f\u00f8le for \u00e5 sette kjevene i meg og ikke kj\u00f8ttstykket, ja, da kan det g\u00e5 riktig s\u00e5 ille med Haglund.\n\nEndelig er Yussuf ferdig. Kj\u00f8ttstykket henger p\u00e5 kjeppen i maks to sekunder f\u00f8r hyenen er over meg og glefser det i seg. Kjeften er s\u00e5 n\u00e6r at jeg kan kjenne den stramme \u00e5nden, samtidig som ansiktet mitt blir fuktig av sikkel.\n\nS\u00e5 kommer flere, og Yussuf slenger p\u00e5 kj\u00f8ttstykke etter kj\u00f8ttstykke. Han gliser forn\u00f8yd, men virker ganske rusa. Jeg blir likevel litt betrygget av at dyrene viser stor presisjon n\u00e5r de snapper opp kj\u00f8ttstykkene og raskt smetter ut i m\u00f8rket straks de har en godbit i munnene.\n\n\n\n \nKJ\u00c6RLIGHET P\u00c5 PINNE: Hyene er ville - og farlige. Yussuf er stein p\u00e5 khat og egen selvsikkerhet. \u00a9 Haglund, Johnny\n\n#### Den st\u00f8rste\n\nMen s\u00e5 kommer Shebo, den st\u00f8rste av dem alle.\n\nIdet jeg begynner \u00e5 f\u00f8le meg trygg p\u00e5 dyrene, st\u00e5r plutselig denne enorme hannen rett foran meg. Alle de andre hyenene st\u00e5r litt p\u00e5 avstand f\u00f8r de henter kj\u00f8ttet. Ikke Shebo, for han er ikke redd for noe. Jeg kan forst\u00e5 hvorfor. Nakkepartiet og hodet hans er kolossalt, og han rager et halvt hode h\u00f8yere enn de andre.\n\nN\u00e5 ser jeg for f\u00f8rste gang ogs\u00e5 et snev av engstelse hos Yussuf. Hyenen st\u00e5r ut\u00e5lmodig bare 30 centimeter fra oss og venter p\u00e5 sin godbit.\n\n#### \"Kos\" fra hyene\n\nYussuf fisker opp en sv\u00e6r kj\u00f8ttbit og legger den p\u00e5 pinnen jeg har i munnen. Men han er litt un\u00f8yaktig, s\u00e5 kj\u00f8ttet havner nesten under nesa mi. Jeg rekker ikke \u00e5 f\u00e5 panikk, f\u00f8r sv\u00e6ringen jafser i seg kj\u00f8ttet - bare millimeter fra ansiktet mitt. Jeg kan, foruten \u00e5nden og alt siklet, kjenne h\u00e5rene fra dyrets ansikt stryke meg over kinnet.\n\n\\- Heldiggris, sier Yussuf - tenk \u00e5 f\u00e5 kos av selveste Shebo\\!\n\nFull av inntrykk takker jeg Yussuf og hyenene for showet. Og for at mine fremtidige mareritt har f\u00e5tt nytt materiale \u00e5 jobbe med\\!\n\n## Brasils ville hjerte\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e58d78fd-1bc1-44c4-b897-73b46ad5c4e3"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/frankrike/paris/k-k-hotel-cayre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00119-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:06Z", "text": "# K\\&K Hotel Cayre\n\n\n\n\n4 Boulevard Raspail\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nK\\&K Hotel Cayre ligger i Eiffelt\u00e5rnet \u2013 Mus\u00e9e d'Orsay-omr\u00e5det i Paris, i n\u00e6rheten av Musee d'Orsay, Louvre og Rodin-museet. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Les Invalides og Notre Dame katedral.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nFritidsfasiliteter inkluderer en badstue og et treningssenter. Dette 4-stjerners hotellet har et forretningssenter og tilbyr et m\u00f8te-/konferanserom og luksustransport-/limousintjeneste. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s og kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene, og dette hotellet har en datamaskinstasjon. Dette Paris-hotellet har 20 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Dette hotellet serverer frokost hver morgen (mot et tillegg). Mot en avgift tilbyr hotellet buss til og fra flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel). Concierge-tjenester og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Andre fasiliteter p\u00e5 dette hotellet i Beaux Arts-stil inkluderer flerspr\u00e5klig personale, vaskeritjenester og hurtiginnsjekking.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 125 gjesterommene p\u00e5 K\\&K Hotel Cayre har air conditioning, minibar og kaffetraktere/tekokere. Sengene har senget\u00f8y av topp kvalitet. Badet har h\u00e5rf\u00f8ner. Kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang og tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til skrivebord og gratis aviser har gjesterommene telefon. Rommene har ogs\u00e5 safe. Gjestene kan be om massasje p\u00e5 rommet, strykejern/-brett og allergitestet senget\u00f8y. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n  \nDette hotellet har f\u00e5tt sin offisielle stjerneklassifisering av Frankrikes Turistutviklingsbyr\u00e5, ATOUT France.\n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Frokostavgift: 29 EUR per person (ca. )\n  - Kj\u00e6ledyrsavgift: EUR 29 per kj\u00e6ledyr, per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fb7b0d5-728f-4d49-aeeb-157432c2722e"}
+{"url": "http://docplayer.me/668580-Boka-er-skrevet-for-bruk-i-hoyskolekurs-men-egner-seg-ogsa-for-selvstudium.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:44:26Z", "text": "1 FORORD Boka er skrevet for bruk i h\u00f8yskolekurs, men egner seg ogs\u00e5 for selvstudium I flere h\u00f8yskolestudier, s\u00e6rlig innen \u00f8konomi og administrasjon, kreves det grunnleggende kunnskaper i regnskap, ofte som et fundament for dypere studier innen \u00f8konomi/regnskap. Disse kunnskapene ble tidligere gjerne tilf\u00f8rt studentene gjennom forkurs. N\u00e5 er det mer vanlig at det skjer innen rammen av de studiepoenggivende kurs. I planen for det tre\u00e5rige bachelorstudium i \u00f8konomi og administrasjon vedtatt av NR\u00d8A, er det definert et kurs i grunnleggende regnskap. I utgangspunktet er dette et kurs p\u00e5 6 studiepoeng, men flere h\u00f8yskoler har lagt seg p\u00e5 5 studiepoeng. Denne boka er ment \u00e5 skulle kunne dekke et slikt kurs p\u00e5 5 6 studiepoeng. Det er ogs\u00e5 tatt med litt n\u00f8kkeltallsanalyse for de som finner det \u00f8nskelig \u00e5 inkludere litt om dette. NR\u00d8A-planen, slik den foreligger v\u00e5ren 2004, gir f\u00f8lgende rammer for kurset \u00abGrunnleggende regnskap\u00bb (6 studiepoeng): Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper om finansregnskapet og f\u00f8ringen av dette, herunder forst\u00e5else av begrepene utgifter, kostnader, utbetalinger, inntekter og innbetalinger samt beholdninger. Det skal dessuten legges stor vekt p\u00e5 \u00e5 vise sammenhengen mellom transaksjonene og deres p\u00e5virkning p\u00e5 resultat og balanse. Studentene skal kunne foreta ordin\u00e6re \u00e5rsoppgj\u00f8rsposteringer og disponering av overskudd. Faglige elementer som b\u00f8r dekkes: regnskapets oppbygning, standard kontoramme og plan registrering av forretningstransaksjoner mva. arbeidsgiveravgift, skattetrekk og skattebetaling transaksjonsprinsippet, sammenstillingsprinsippet og andre grunnleggende regnskapsprinsipper avskrivninger \u00f8vrige periodiseringer og avsetninger generelle verdivurderingsregler for oml\u00f8psmidler og anleggsmidler presentasjon av resultat og balansen etter regnskapsloven I denne boka har vi valgt \u00e5 g\u00e5 litt lenger, og introduserer ogs\u00e5 de mest sentrale vurderingsreglene for varige driftsmidler, oml\u00f8psmidler og gjeld. Det mest sen- FORORD 5\n\n\n\n2 trale rundt egenkapital er ogs\u00e5 tatt med. Det kan synes som det er rom for dette uten at man overskrider en normal ramme for 5 6 studiepoeng. L\u00e6reteksten i boka er omfattende nok til at det normalt ikke skal v\u00e6re behov for en supplerende tekstbok for \u00e5 dekke kurs p\u00e5 det niv\u00e5et og i det omfanget det her er lagt opp til. Men man kan selvsagt ogs\u00e5 supplere med en tyngre bok, s\u00e6rlig om kurset inng\u00e5r som f\u00f8rste del av en st\u00f8rre blokk innenfor finansregnskap. Boka egner seg ogs\u00e5 godt til selvstudium. Hvordan er boka bygd opp? Hvert temaomr\u00e5de har en innledende l\u00e6retekst, gjerne supplert med eksempler. Deretter f\u00f8lger ulike oppgavetyper, som st\u00e5r sv\u00e6rt sentralt i studentenes innl\u00e6ringsprosess: Oppgaver. Disse er beregnet p\u00e5 gjennomgang av foreleser, eventuelt i kombinasjon med egenaktivitet under veiledning. L\u00f8sningsforslag finnes i et slikt format at foreleser kan legge ut p\u00e5 lokalt nett eller kopiere opp deler av l\u00f8sningsforslagene. Dette er s\u00e6rlig hensiktsmessig ved svar med mye tekst, hvor studentene da kan konsentrere seg om \u00e5 lytte under forelesningen. Egentreningsoppgaver. Dette er oppgaver studenten selv skal l\u00f8se, enten p\u00e5 grunnlag av l\u00e6reteksten eller med basis i l\u00e6reteksten og foreleserens gjennomgang av stoff og l\u00e6reroppgaver. De fleste oppgavene er av denne typen. L\u00f8sningsforslag til disse oppgavene finnes bak i boka. Test-deg-selv-oppgaver. Dette er oppgaver, gjerne korte sp\u00f8rsm\u00e5l, hvor man kan f\u00e5 en viss tilbakemelding p\u00e5 hvordan man ligger an. L\u00f8sningforslag og \u00abkarakterskala\u00bb finnes bak i boka. F\u00f8rst og fremst gir boka en innf\u00f8ring i grunnleggende regnskapsregistrering, det som tradisjonelt er betegnet som bokf\u00f8ring. Det gis ogs\u00e5 et visst innblikk i hovedrapportene som kommer fra regnskapet (resultat og balanse). Ogs\u00e5 de mest sentrale regler knyttet til verdivurdering i norsk finansregnskap behandles. Den regnskapsmessige behandlingen av merverdiavgift er behandlet, men bare i liten grad regelverket. Det gis ogs\u00e5 innsikt i merverdiavgiftsoppgj\u00f8ret, basert p\u00e5 regnskapet. Hva s\u00e6rpreger boka? Boka gir f\u00f8rst og fremst en innf\u00f8ring i regnskapsregistrering/bokf\u00f8ring, men behandler ogs\u00e5 de grunnleggende regnskapsprinsipper og mer konkret de mest sentrale bestemmelsene i norsk \u00e5rsregnskap rundt oml\u00f8psmidler, anleggsmidler, gjeld og egenkapital. Ogs\u00e5 de grunnleggende trekk i presentasjonen av dataene gjennom resultatgjennomgang og balanseoppstilling. Boka er b\u00e5de en tekstbok og en oppgavebok. Boka er sterkt kontoplanorientert. Kontonummereringen f\u00f8lger NS 4102: 1998 Ramme for kontokoder og regnskapsoppstillinger. Det sterke fokus p\u00e5 kontonummereringen gir mye gratis i innl\u00e6ringsprosessen, og det forenkler prosessen med \u00e5 konvertere saldobalansen til resultat- og balanseoppstilling. 6 FORORD\n\n\n\n3 Opplegget er tilpasset dagens regnskapsvirkelighet, dataregnskapet, selv om undervisningen skjer manuelt. Det betyr at mye av det som er spesielt for manuelt regnskap, er tonet kraftig ned eller utelatt. Det gjelder blant annet f\u00f8lgende punkter: R\u00e5balanse er lite relevant n\u00e5r man like lett, eller lettere, f\u00e5r en ferdig saldobalanse. Fokus er derfor p\u00e5 saldobalansen og de rapporter som kan genereres fra denne. Kassedagbok benyttes ikke. Den spilte en sentral rolle i det manuelle regnskap, men i dataregnskap er den blitt redusert til en journal, posteringsliste eller lignende som tjener kontroll- og revisjonsform\u00e5l, men som for \u00f8vrig er lite brukbar i regnskapssammenheng. Hovedboka har f\u00e5tt en viktigere rolle. Den viser alle registreringene p\u00e5 en konto med referanse til regnskapsdokumentasjonen, for perioden eller hele \u00e5ret. Vi bruker ikke begrepet hovedbok i s\u00e6rlig grad, men slik posteringene fremst\u00e5r i tabellformatet, er det egentlig alltid en hovedbok. Vi kan kanskje med rette si at vi gj\u00f8r posteringene direkte i hovedboka, men av plasshensyn er som regel ikke tidligere posteringer p\u00e5 kontoene tilgjengelige. Tabellarisk avslutning benyttes ikke i denne boka. Med dagens regnskapsteknologi er dette blitt en noe virkelighetsfjern og un\u00f8dvendig metode, som i tillegg for mange faller tung \u00e5 l\u00e6re seg. Registrering av avslutningsmomentene kan like gjerne registreres som vanlige posteringer direkte i regnskapet, siden det likevel m\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 et senere tidspunkt. I et databasert regnskap er det enkelt \u00e5 kj\u00f8re flere pr\u00f8veavslutninger fremfor \u00e5 operere med tungvinte, manuelle tabellariske avslutninger. Regnskapsf\u00f8rerens oppgave er \u00e5 komme frem til endelig saldobalanse, som s\u00e5 benyttes for \u00e5 sette opp resultat og balanse. T-kontoformatet, eller kontoen med to sider, er i det vesentlige forlatt, f\u00f8rst og fremst fordi dagens regnskapsteknologi har basert seg p\u00e5 kontoer der det skilles mellom + og. Riktignok opprettholder mange regnskapspakker av tradisjon systemet med \u00e5 gruppere postene ut i to kolonner. T- kontoen kan fortsatt i en del sammenhenger representere et praktisk og pedagogisk verkt\u00f8y. Det gjelder i alle fall blant regnskapskyndige med god T-kontoerfaring. Med T-kontoene illustrerer man godt post/motpost n\u00e5r man skal illustrere konteringsproblemer. Men T-kontoenes fortrinn fremfor +/ kan ogs\u00e5 her godt tenkes \u00e5 ha sammenheng med vane, og en redusert T-kontobruk beh\u00f8ver ikke bety noe tap for nye regnskapsgenerasjoner. Regnskapsregistrering i de store \u00abfolianter\u00bb, spesialskjemaer langt utover A4 og opp mot n\u00e6rmere skrivebordsbredde, er helt forlatt, trolig uten annet enn pedagogisk gevinst. De som fortsatt \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8re regnskap p\u00e5 denne m\u00e5ten, behersker sikkert teknikken og vet hvor skjemaene kan kj\u00f8pes. Den nye generasjon regnskapsf\u00f8rere vil neppe noensinne f\u00f8le behov for disse blanketter/\u00abb\u00f8ker\u00bb, som neppe er egnet til \u00e5 skape entusiasme for regnskapsarbeid. De enkle regnskapsmomentene som alle forst\u00e5r forholdsvis raskt, gjentas ikke i et stort antall oppgaver (varekj\u00f8p, varesalg, ordin\u00e6re betalingstransaksjoner, FORORD 7\n\n\n\n4 betaling av husleie, osv.). Siden boka har et normalt omfang, betyr det at det er blitt noe sterkere fokus p\u00e5 B- og C-momentene. Debet/kredit er n\u00f8kkelbegreper p\u00e5 lik linje med tidligere, men teknisk er de stort sett blitt erstattet med + og. Innf\u00f8ringen av + og er derfor ikke en erstatning for debet og kredit, men en enkel m\u00e5te \u00e5 merke posteringene med debet og kredit p\u00e5. Denne mer datavennlige profilen er av mange for lengst tatt i bruk i undervisningen. Det er langt fra sikkert at kontoen hadde f\u00e5tt to sider om man p\u00e5 1400-tallet hadde disponert regneark, eller i det minste en sveivbar mekanisk regnemaskin. Logiske begreper har en sentral plass i tillegg til debet/kredit. \u00d8kning/reduksjon eller bedre/d\u00e5rligere brukes i stor grad om effekten av de ulike regnskapsmessige transaksjonene. Oppgavene er varierte, med tanke p\u00e5 \u00e5 \u00f8ve opp n\u00f8dvendige teknikker og gradvis opparbeidelse av forst\u00e5else. Arbeidsmengden i oppgavene er fors\u00f8kt holdt p\u00e5 et niv\u00e5 som gj\u00f8r at oppgavel\u00f8sningen kan forbli lystbetont gjennom hele oppgaven. Oppgavene er i stor grad fokusert mot delproblemer, men det presenteres ogs\u00e5 mer oppsummerende oppgaver. Studenten f\u00e5r mange muligheter for \u00e5 pr\u00f8ve seg selv gjennom egentreningsoppgaver og test-deg-selv-oppgaver. Kontantstr\u00f8mbetraktninger har f\u00e5tt en langt mer sentral plass en det som har v\u00e6rt vanlig i helt grunnleggende b\u00f8ker i regnskap. Temaet introduseres allerede i innledningen, og etter hvert som den regnskapsmessige behandlingen av ulike transaksjonstyper tas opp, ser man ogs\u00e5 p\u00e5 kontantstr\u00f8meffekten. Man g\u00e5r ikke inn p\u00e5 hvordan kontantstr\u00f8manalysen settes opp mer formelt, men har fokus p\u00e5 de mest sentrale elementene og begrepene. Dette har ikke et omfang som gj\u00f8r at man kan si at kontantstr\u00f8manalyse er dekket p\u00e5 en fullverdig m\u00e5te, men man har f\u00e5tt en god introduksjon til \u00e5 \u00abtenke kontantstr\u00f8m\u00bb, i tillegg til resultat. Effekten av regnskapsmessige transaksjoner er det satset mye p\u00e5 \u00e5 utvikle forst\u00e5else for, ikke bare om ulike poster skal til debet eller kredit. Dette gj\u00f8res gjennom utstrakt bruk av balanseligningen, men utdypet med refleksjoner omkring effekten p\u00e5 resultat og kontantstr\u00f8m. Dette skjer i et logisk perspektiv, mer enn et bokf\u00f8ringsteknisk perspektiv. P\u00e5 denne m\u00e5ten skapes en god plattform for de som er interessert i \u00e5 l\u00e6re seg bokf\u00f8ring p\u00e5 en grundig m\u00e5te, samtidig som det \u00f8ker relevansen for de som mer er ute etter forst\u00e5else av regnskap enn \u00e5 beherske bokf\u00f8ringsteknikkene til fullkommenhet. Plattformen for \u00e5 g\u00e5 videre med p\u00e5f\u00f8lgende kurs innen regnskap er ikke svekket gjennom dette, snarere tvert om, og det kreves ingen spesialtilpasning i disse p\u00e5f\u00f8lgende kursene. N\u00f8kkeltall introduseres, men bare de helt sentrale. Men dette er ikke lagt inn p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at det er enkelt \u00e5 hoppe over for de som vil behandle dette i et p\u00e5f\u00f8lgende kurs. Totalrentabilitet og arbeidskapital tas opp i tilknytning til regnskapsavslutningen, gjennomsnittlig kredittid kunder tas opp i forbindelse med regnskapsmessig behandling av kundefordringer. Behandlingen av disse n\u00f8kkeltallene er gjort blant annet for \u00e5 vise konkret at regnskapsinformasjonen kan brukes til noe, slik at man ikke bare l\u00e6rer bokf\u00f8ringen uten noe bruker- og nytteperspektiv. 8 FORORD\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b11c6089-2283-44d3-b14a-5754852fc5ad"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Lappen-ryker-ved-0_2-212084b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:56:04Z", "text": "# Lappen ryker ved 0,2\n\n\u00d8yvind \u00d8yvind Lefdal Eidsvik\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:21\n\nPublisert: 02.sep.2010 09:53\n\n  \n  - \n    \n     - F\u00f8reren har hovedansvaret. Men jenter har stor p\u00e5virkningskraft, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).  FOTO: H\u00e5vard Bjelland \n\nFerske sj\u00e5f\u00f8rer f\u00e5r fra neste \u00e5r sertifikatet inndratt ved bare 0,2 i promille.\n\n**Debatt: b\u00f8r promillegrensen for yngre sj\u00e5f\u00f8rer senkes?**\n\nI dag er reaksjonen for \u00e5 bli tatt med promille p\u00e5 mellom 0,2 og 0,5 en bot.\n\n\u2014 V\u00e5rt forslag er i stedet \u00e5 inndra f\u00f8rerkortet i tre til seks m\u00e5neder, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til bt.no .\n\n## \u00abSnarest mulig\u00bb\n\nLappen vil ryke for alle som er i pr\u00f8veperioden p\u00e5 to \u00e5r etter \u00e5 ha f\u00e5tt f\u00f8rerkort. Det nye lovforslaget fra regjeringen er likevel myntet p\u00e5 de unge.\n\n**Multimedia: D\u00f8den p\u00e5 veiene** (ekstern lenke til bt.no)\n\n\u2014 Argumentasjonen er at de unge sj\u00e5f\u00f8rene utj\u00f8r en s\u00e5 stor andel av totaltallet p\u00e5 sj\u00e5f\u00f8rer som omkommer i trafikken, sier Kleppa.\n\nN\u00e6rmere jul vil Stortinget f\u00e5 forslaget p\u00e5 bordet. Kleppa mener start vil v\u00e6re \u00absnarest mulig\u00bb i 2011.\n\nEn av tre av alle som omkommer i trafikken, er mellom 16 og 24 \u00e5r. Andelen er blitt h\u00f8yere i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene, fordi andre aldersgrupper g\u00e5r ned. Tendensen blant de unge er en oppgang de siste to \u00e5rene.\n\n## Prikkbelastning\n\nFra f\u00f8r er det kjent at regjeringen vil g\u00e5 inn for \u00e5 doble prikkbelastningen for de nye sj\u00e5f\u00f8rene.\n\n\u2014 P\u00e5 samme m\u00e5te som med mer prikkbelastning, er dette et generelt forslag som gjelder alle nye sj\u00e5f\u00f8rer, sier Kleppa.\n\nHun mener dette ikke er urettferdig overfor unge, fordi regelen ogs\u00e5 vil gjelde 50-\u00e5ringer med ferskt f\u00f8rerkort.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e023b214-1a8a-4859-a540-c35d98716f43"}
+{"url": "http://enelmk.blogg.no/1337537360_rydding_osv_og_slutt_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:01Z", "text": "Ellers er det ikke s\u0148 mye annet \u0148 oppdatere. Annet enn at det er slutt p\u0148 helga. Ikkjeee braa...Fire dager fri har g\u0148tt kjempefort, alt for fort. S\u0148 n\u0148 begynner hverdagene p\u0148 for fult igjen. Jippi. Nooop...\n\n\n\n***\\* Hva har du gjort idag ?***\n\n\n### 8 S\u00b0tinger\n **Postet av:** mari\n\n**Dato:** 20.05.2012 **Klokken:** 20:43 **-** \n\n  \ntakk for kommentar :) fint bilde av deg :)\n\n **Postet av:** iinamlunde\n\n**Dato:** 20.05.2012 **Klokken:** 20:43 **-** http://iinamlunde.blogg.no\n\nJeg har v\u0160rt hos ei venninne i helgen, s\u0148 idag har jeg kommet meg hjem, dusjet, ryddet ut av bagen og rene kl\u0160r inn i skapet osv. rett og slett bare slappet av :) Kjempe fin blogg du har\\!\n\nfint bilde.. :)\nmari: TAKK FOR DET \\<3\n\n **Postet av:** Lene\n\niinamlunde: H\u00b0rtest greit ut. Takk for det \\<3\n\n **Postet av:** Lene\n\nCeline & Caroline: Tusen takk :)\n\n **Postet av:** Lene\n\n  \nLine: Hehe :) \\<3 Tak for det \\<3 Din \u0148 \\!:)\n\nHei og velkommen til bloggen min. Jeg heter Lene, og er 13 \u0148r. Ble f\u00b0dt den 26.03.99, jeg er en jente som liker fart og spenning. Bloggen min handler og det som opptar meg, s\u0148nn som hverdag og foto. Jeg elsker \u0148 fotografere, det er noe av det beste jeg kan gj\u00b0re p\u0148 fritiden min. Bildene jeg tar blir tatt med Canon Eos 1100D, om det ikke st\u0148r noe annet. Bloggen min har v\u0160rt oppeg\u0148ende i ca 2 \u0148r, og jeg elsker blogging. I love it. Tar gjerne imot koslige og hyggelige kommentarer fra deg. Jeg skal ikke se bort ifra at du f\u0148r en tilbake. H\u0148per du tar deg tid til \u0148 lese bloggen min. Om det er noe du lurer p\u0148 \u0148 vil ta kontakt med meg p\u0148 mail, s\u0148 send til email@example.com. Ha en fin dag\\!  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b193eee8-73e7-4819-a313-9219eb680fdd"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ti-tvillinger-ferdig-med-tiende-576904b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:49Z", "text": "# Ti tvillinger ferdig med tiende\n\nStein J. Bj\u00f8rge (foto)\n\nOppdatert: 12.okt.2011 23:23\n\nPublisert: 23.jun.2011 14:25\n\n  - \n    \n     Fem ganger to sett tvillinger (fra v): Jonas og David Kvalen Liav\u00e5g. Susanne og Sara Brandal Bigset.Martine og Elisa Folger\u00f8 Sandnes. Martine og Erlend Brandal \u00d8vrelid Astrid og Oline Ertesv\u00e5g.  FOTO: ALLE STEIN J. BJ\u00d8RGE \n\nEt uvanlig sammentreff for 16 \u00e5r siden skapte et unikt \u00e5rskull i Hareid. Men fra neste skole\u00e5r blir det ikke lenger 5x2.\n\n\n\nDavid og Jonas Kvalen Liav\u00e5g.\n\nBj\u00f8rge Stein\n\nDet var tilfeldighetenes lov som slo til i sunnm\u00f8rskommunen Hareid i 1995. I l\u00f8pet av noen m\u00e5neders mellomrom kom det seks tvillingpar til verden. De fleste av dem i samme nabolag i en liten bygd i kommunen.\n\n\u2013Men for oss har aldri dette v\u00e6rt noe spesielt. \u00c5 v\u00e6re tvilling og omg\u00e5s med mange andre tvillingpar, har jo v\u00e6rt det normale, understreker de n\u00e5 16 \u00e5r gamle tiendeklassingene Elisa og Martine Folger\u00f8 Sandnes, Astrid og Oline Ertesv\u00e5g, Martine og Erlend Brandal \u00d8vrelid, Susanne og Sara Brandal Bigset og Jonas og David Kvalen Liav\u00e5g.\n\nDet sjette paret, Kevin og David \u00d8vrelid, flyttet sammen med familien til Spania for et par \u00e5r siden. For de fem gjenv\u00e6rende tvillingparene ved Hareid ungdomsskole er det n\u00e5 de skal ta det store spranget. Til h\u00f8sten spres de p\u00e5 tre forskjellige videreg\u00e5ende skoler. Ingen \u00f8nsker \u00e5 havne i samme klasse som sitt tvillings\u00f8sken.\n\n\n\nElisa og Martine Folger\u00f8 Sandnes\n\nBj\u00f8rge Stein\n\n\u2013Men vi gleder vi oss til videreg\u00e5ende, sier de nesten i kor.\n\n## Usannsynlig\n\nTvillingene i Hareid er et resultat av b\u00e5de assistert og naturlig befruktning. Likevel er det n\u00e6rmest usannsynlig at det skal sl\u00e5 til samtidig hos s\u00e5 mange. Tallene sier det meste: I 1995 var 1,5 prosent av f\u00f8dslene i Norge flerf\u00f8dsler. Forventet antall tvillingf\u00f8dsler i Hareid, en kommune med 5000 innbyggere, skulle da v\u00e6re \u00e9n. Det var alts\u00e5 seks.\n\n\u2013 Lokalt vil det kunne v\u00e6re store variasjoner avhengig av en rekke faktorer, som for eksempel om det er assistert eller naturlig befruktning, kvinnens alder og etnisitet. Men disse faktorene vil neppe kunne forklare den h\u00f8ye forekomsten av tvillingf\u00f8dsler i Hareid det \u00e5ret, forteller Thomas S. Nilsen, daglig leder av Nasjonalt tvillingregister ved Folkehelseinstituttet. Han har regnet litt p\u00e5 sannsynligheten for at det som skjedde i Hareid skulle skje.\n\n\n\nMartine og Erlend Brandal \u00d8vrelid\n\nBj\u00f8rge Stein\n\n\u2013Det ble f\u00f8dt 76 barn i Hareid det \u00e5ret. Sannsynligheten for at seks av 70 f\u00f8dsler skulle v\u00e6re tvillingf\u00f8dsler er ca. \u00e9n til 1500. Popul\u00e6rt sagt: Det vil i snitt skje hvert 1500. \u00e5r i Hareid.\n\n## Tvillingvenner\n\nDet er forsket lite p\u00e5 slike opphopninger av tvillingpar i Norge, men f\u00f8rsteamanuensis Anne Mari Torgersen ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo er en av dem som har v\u00e6rt spesielt opptatt av forholdet mellom tvillinger. Hun mener det er to forhold som avgj\u00f8r hvordan tvillingpar forholder seg til andre tvillingpar.\n\n\u2013 Det vil v\u00e6re avhengig av om de er gutt og jente, toeggede eller eneggede tvillinger. Deretter vil personligheten ha stor betydning. Dersom et enegget tvillingpar finner ut at de deler interesser med et annet enegget tvillingpar, er det stor sannsynlighet for at alle fire vil bli gode venner, sier hun.\n\n\n\nSara og Susanne Brandal Bigset\n\nBj\u00f8rge Stein\n\nTvillingene p\u00e5 Hareid har ikke hatt bes\u00f8k av forskere gjennom oppveksten. Men tvillingenes egne beskrivelser av forholdet mellom dem, tyder p\u00e5 at tvillingpsykologen kan ha rett. Noen av parene har ikke bare tilbrakt mye tid sammen med sitt tvillings\u00f8sken, men ogs\u00e5 med andre par. I noen \u00e5r p\u00e5 barneskolen gikk fem av dem i samme klasse, p\u00e5 ungdomsskolen har det p\u00e5 det meste v\u00e6rt tre tvillingpar i samme klasse.\n\n\u2013 Det var nesten slik at de som ikke var tvillinger f\u00f8lte seg litt annerledes og misunnelige, forteller Martine Folger\u00f8 Sandnes.\n\n## To som \u00e9n\n\nSkal tvillingparene trekke frem noe negativt ved sin egen tilv\u00e6relse, s\u00e5 er det omgivelsenes manglende evne til \u00e5 se tvillingparene som to forskjellige individer. Opp gjennom \u00e5rene er de blitt bedt om \u00e5 dele alt fra skoleb\u00f8ker til en iskrem \u2013 fordi de er tvillinger.\n\n\u2013 Noen l\u00e6rere har ogs\u00e5 brukt nesten et \u00e5r p\u00e5 \u00e5 se forskjell p\u00e5 oss. Vi f\u00f8ler at enkelte ser p\u00e5 oss som ett individ, forteller de.\n\nRektor Asbj\u00f8rn Vatne ved Hareid ungdomsskole tar de tankene p\u00e5 alvor, men han sier at skolen har fors\u00f8kt \u00e5 behandle tvillingene som andre, og som individuelle elever. Samtidig var det en jobb \u00e5 bygge opp klassene da de begynte p\u00e5 ungdomsskolen: Alle tvillingene skulle ikke g\u00e5 i samme klasse.\n\n\n\nOline og Astrid Ertesv\u00e5g\n\nBj\u00f8rge Stein\n\n\u2013 N\u00e5 n\u00e5r de er blitt s\u00e5 gamle som de er, tror jeg de blir sett p\u00e5 som ulike ungdommer som samtidig er tvillinger, sier han.\n\n## Like og ulike\n\nMen det er ogs\u00e5 helt tydelig at de fem parene lever ut sin \u00abtvillingskjebne\u00bb p\u00e5 hver sin m\u00e5te. Oline og Astrid Ertesv\u00e5g er de som fremst\u00e5r som tettest og mest like: De har omtrent samme karakterer i de ulike fagene og de gj\u00f8r det samme p\u00e5 fritiden. Guttene er p\u00e5 sin side de som uttrykker st\u00f8rst behov for \u00e5 gj\u00f8re sine ting. Uansett tror de at den forest\u00e5ende overgangen til videreg\u00e5ende skole blir positiv for tvillingtilv\u00e6relsen.\n\n\u2013 Vi h\u00e5per vi blir mer ulike, forteller de.\n\nDet forst\u00e5r leder for Tvillingforeldreforeningen, Ingun Ulven Lie. Hun opplever at noen rett og slett kan bli litt lei av alltid \u00e5 v\u00e6re en del av et par. N\u00e5r de n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 bli splittet opp, s\u00e5 tror hun det er utslag av et behov for litt tid borte fra sitt tvillings\u00f8sken.\n\n\u2013 For noen kan det v\u00e6re s\u00e5rt den f\u00f8rste tiden, men de aller fleste blomstrer etter en slik avgj\u00f8relse, sier hun.\n\n# Fakta: 3 ting \u00e5 vite om tvillinger\n\n1.  Antall tvillingf\u00f8dsler i Norge \u00f8kte betydelig fra midten av 1980-tallet og frem til topp\u00e5ret 2009. I fjor var det 980 tvillingf\u00f8dsler, det laveste tallet p\u00e5 ti \u00e5r.2. Hos mennesket er ca. \u00e9n av 80 f\u00f8dsler tvillingf\u00f8dsler, men tallet varierer fra land til land. I Norge er \u00e9n av 60, eller knapt 2 prosent, tvillingf\u00f8dsler.3. \u00d8kningen i tvillingf\u00f8dsler her i landet skyldes i all hovedsak assistert befruktning og at kvinner f\u00e5r barn senere i livet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30a97896-4791-4c53-bd10-95b9684fce6d"}
+{"url": "http://kaasin.no/2013/03/19/isen-pa-kongen-og-langskipet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:20Z", "text": "# Isen p\u00e5 Kongen og Langskipet\n\n\n\n\n\nTre menn kjemper seg opp til de h\u00f8yeste toppene nordvest p\u00e5 Spitsbergen. De skal hente verdifulle data som kanskje kan si noe om issmeltingen i fremtiden.\n\n24 minutter lang dokumentar fra feltarbeid p\u00e5 Nordvest-Spitsbergen. Sendt p\u00e5 NRK2 i desember 2012 i forbindelse med \u00abEn naturlig helaften\u00bb og p\u00e5 NRK1 i mars og april 2013 som en del av \u00abUt i naturen\u00bb.\n\nFilmfotograf: Helge Kaasin.\n\nSe\u00a0Isen p\u00e5 Kongen og Langskipet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c52e48d-1ff8-4db9-a7c8-e2f9f0193c3c"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187791-d263852-Reviews-or120-Alessandro_Palace_Hostel-Rome_Lazio.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:55:56Z", "text": "Anmeldt 24 mai 2015 \n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Hotwire, Travelocity, HostelWorld, TripOnline SA, Priceline, Agoda, Hotels.com, Cheap Tickets og HotelQuickly slik at du trygt kan bestille fra Alessandro Palace Hostel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Alessandro Palace Hostel og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fae3e449-6b91-4943-998b-d0e08aab90b5"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Hentet-150-utlendinger-i-Libyas-orken-191345b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:14:46Z", "text": "# Hentet 150 utlendinger i Libyas \u00f8rken\n\nHans O. Torgersen\n\nPublisert: 26.feb.2011 20:11\n  - \n    \n     Arkivfoto av et C 130 Hercules fra Royal Airforce under en \u00f8velse i \u00f8kenen i California. \u00a9 Crown Copyright/MOD 2009  FOTO: RAF \n\u2014 Jeg kan bekrefte at to Hercules-fly fra RAF (Royal Air Force, red.anm.) har evakuert rundt 150 sivile fra \u00f8rkenen syd for Benghazi, sier den britiske forsvarsministeren Liam Fox if\u00f8lge bbc.com.\n\n**De to flyene av typen C 130 Hercules har landet p\u00e5 Malta.**\n\nDe 150 som ble evakuert, skal v\u00e6re b\u00e5de britiske statsborgere og personer fra andre land.\n\n## Stenger ambassade\n\nSamtidig kommer meldingen om at Storbritannia midlertidig stenger sin ambassade i Libyas hovedstad Tripoli.\n\nDe ansatte ved ambassaden er evakuert p\u00e5 det siste flyet som britiske myndigheter har leid, skriver guardian.co.uk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f1e562f-b802-4725-a5a8-eeaabc34a3e5"}
+{"url": "http://steinbakken.blogspot.com/2014/02/fin-sndag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00051-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:08Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 23. februar 2014\n\n### Fin s\u00f8ndag\n\n\u00a0\n\nI dag blir det en stille og rolig s\u00f8ndag.\n\nSkal ut i det fine v\u00e6ret og lufte meg litt,  \nlese litt, rydde litt, drikke en kopp te (eller fem ;-)\n\nf\u00f8r vi skal p\u00e5 pizza til min kj\u00e6re s\u00f8ster.\n\n\u00a0\n\n\n\n  \nHerlig med s\u00e5nne s\u00f8ndager ;-)\n\n\u00a0\n\u00a0Har du noen spesielle s\u00f8ndagsplaner?\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nVel...uansett planer eller ikke planer -\n\nha en riktig\u00a0god s\u00f8ndag\\!\n\n\u00a0\nKos deg masse ;-)\n\n\n20:00           \n\n#### 9 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Bl\u00e5b\u00e6rtua23. februar 2014 kl. 14:28\n    \n    \u00d8nsker deg ein kjempefine s\u00f8ndag\\!  \n    Klem fra Lillian\n    \n2.  \n    \n    Marit Bekkevold Skoglund23. februar 2014 kl. 15:48\n    \n    Flott fiskeplansje p\u00e5 veggen din.  \n    Gamle skoleplansjer er skikkelig digg.  \n    God s\u00f8ndag.  \n    Klem fra Marit\n    \n3.  \n    \n    loftkroken23. februar 2014 kl. 17:48\n    \n    Ingen spesielle planer idag,men masse kos sammen med guttene mine blir det \u2665  \n    Du har s\u00e5 masse fiiiint \u2665og har det super kos :)  \n      \n    Kos deg med pizza,mmmm det hadde vi ig\u00e5r :):)  \n      \n    Klem Bente-mor\n    \n4.  \n    \n    Susanne M\u00f8ller23. februar 2014 kl. 19:38\n    \n    Sk\u00f8n blog du har - og fine billeder....  \n    Klem Susanne\n    \n5.  \n    \n    Lykke i Jordb\u00e6rveien23. februar 2014 kl. 22:27\n    \n    Titter innom for og \u00f8nske deg en fin ny uke\u2665 Tusen takk for koselig hilsen, setter s\u00e5 stor p\u00e5ris p\u00e5 det\u2665 Mange klemmer fra Mari\n    \n6.  \n    \n    F\u00e5gel Bl\u00e524. februar 2014 kl. 09:06\n    \n    \u00c5hh s\u00e5 fina bilder\\!  \n    \u00d6nskar dej en ifn Ny vecka  \n    Kramar Kathrine\n    \n7.  \n    \n    Njut Av Livets Goda Ting24. februar 2014 kl. 09:23\n    \n    Underbara bilder :)  \n    Ja, man m\u00e5ste ut o f\u00e5 en nypa frisk luft, oavsett v\u00e4der... tanka lite energi :)  \n    Ha en fin dag.  \n    Kram  \n    Jessica\n    \n8.  \n    \n    Fabelaktig24. februar 2014 kl. 10:08\n    \n    S\u00e5 koselig hos deg - ALLTID\\!  \n      \n    \u00d8nsker deg en fin ny uke\\!  \n    klem\n    \n9.  \n    \n    Anonym24. februar 2014 kl. 20:31\n    \n    utrolig fin blogg med masse fine bilder \u00e5 vakker stil\\!\\!\\! blogg mere=) hilsen fris\u00f8r Annmari fra geithus=)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3433728b-5bab-4ccd-8829-a4a3b929e23e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fotgjenger-kjort-ned-i-Rakkestad-267864b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:57:43Z", "text": "# Fotgjenger kj\u00f8rt ned i Rakkestad\n\nOppdatert: 15.okt.2011 20:53\n\nPublisert: 15.jan.2009 20:21\n\n  \nUlykken skjedde p\u00e5 riksvei 124 p\u00e5 et sted som heter Br\u00f8ntorp i Rakkestad ved 18.30-tiden torsdag kveld. Den skadde mannen var fotgjenger og ble truffet av en personbil med en mannlig f\u00f8rer.\n\n\u2013 Den skadde ble fl\u00f8yet til Ullev\u00e5l universitetssykehus i Oslo med luftambulanse. Han skal ha kommet alvorlig til skade, sier operasjonsleder Lars Stenr\u00f8d ved \u00d8stfold politidistrikt til NTB.\n\nF\u00f8reren av bilen ble torsdag avh\u00f8rt av politiet som ogs\u00e5 skal vurdere om f\u00f8rerkortet skal inndras.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f8e7389-42df-4bbb-8e4f-f4276428cb33"}
+{"url": "http://docplayer.me/4165986-Handbok-normaler-trafikksignalanlegg-tekniske-bestemmelser-og-retningslinjer-for-anvendelse-og-utforming-signalnormal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00271-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:00:44Z", "text": "\n\n3 Forord Vegdirektoratet har med hjemmel i skiltforskrift av 10. oktober nr. 1 fastsatt nye tekniske bestemmelser og retningslinjer for trafikksignalanlegg. Bestemmelsene erstatter tidligere bestemmelser gitt i kapittel 4 i H\u00e5ndbok 050 \"Skiltnormaler\" fra De nye bestemmelsene trer i kraft straks. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for offentlige trafikkskilt, vegoppmerking og trafikksignaler var tidligere publisert samlet i H\u00e5ndbok 050 \"Skiltnormaler\". Det viste seg vanskelig \u00e5 holde en s\u00e5 stor publikasjon \u00e0 jour, og de tre hoveddelene av h\u00e5ndboken (trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignaler) henvendte seg ogs\u00e5 i en viss grad til ulike grupper av fagspesialister. Normalbestemmelsene vil derfor heretter bli publisert i tre separate h\u00e5ndb\u00f8ker: H\u00e5ndbok 048 \"Trafikksignalanlegg\" (signalnormal) H\u00e5ndbok 049 \"Vegoppmerking\" (oppmerkingsnormal) H\u00e5ndbok 050 \"Trafikkskilt\" (skiltnormal) Den foreliggende f\u00f8rste utgaven av signalnormalen er i hovedsak basert p\u00e5 kapittel 4 i den gamle H\u00e5ndbok 050 \"Skiltnormaler\" (1987), men den er ajourf\u00f8rt med bakgrunn i teknisk utvikling og tilbakemeldinger fra brukere. P\u00e5 grunn av den p\u00e5g\u00e5ende revideringen av skiltforskriftene ventes imidlertid h\u00e5ndboken \u00e5 bli revidert i l\u00f8pet av forholdsvis kort tid. Signalnormalens bestemmelser er bindende for skiltmyndighetene, jfr skiltforskriftens 31. Dersom det i helt spesielle tilfeller anses n\u00f8dvendig eller \u00f8nskelig \u00e5 fravike normalens bestemmelser, skal dette tas opp med Vegdirektoratet. Vegdirektoratet Transport- og trafikksikkerhetsavdelingen Juli\n\n9 1. Innledning 1.1 Generelt De ulike kriterier for valg av krysstype framg\u00e5r av H\u00e5ndbok 017 \"Veg- og gateutforming\", der det ogs\u00e5 er gitt standarder for detaljutforming av signalregulerte kryss. H\u00e5ndbok 048 definerer de standarder som gjelder for selve signalgivningen, og beskriver detaljprosjekteringen av signalanlegget. H\u00e5ndbok 142 Trafikksignalanlegg - drift og vedlikehold, beskriver hvordan anleggene skal driftes, og h\u00e5ndbok 057 Register - lyssignalanlegg beskriver innholdet i et signalregister. Tekniske krav til utstyr for bruk i signalanlegg er gitt i \"Generelt tilbudsgrunnlag for trafikksignalanlegg\" (GTG), som utgis av Vegdirektoratet. Signalregulering er i f\u00f8rste rekke et virkemiddel for \u00e5 sikre trafikantene ved \u00e5 skille kryssende trafikkstr\u00f8mmer i tid. Spesielt i bymessige str\u00f8k vil det ogs\u00e5 v\u00e6re et virkemiddel for \u00e5 effektivisere trafikkavviklingen. Denne reguleringsformen kan i henhold til h\u00e5ndbok 017 Vegog gateutforming benyttes p\u00e5 veger av standardklassene H2 og H3. I henhold til \"Trafikksikkerhetsh\u00e5ndboken\" utgitt av Transport\u00f8konomisk Institutt i 1997 reduserer signalregulering av et kryss ulykkene med ca 15% i gjennomsnitt, mens signalregulering av enkeltst\u00e5ende gangfelt reduserer fotgjengerulykkene med ca 5-10%. I tillegg er anleggene en del av det totalsystemet som informerer, varsler, leder og styrer trafikantene, p\u00e5 linje med skilting og oppmerking. For \u00e5 kunne fylle sin rolle, m\u00e5 signalreguleringen utf\u00f8res p\u00e5 en konsekvent og ensartet m\u00e5te i hele landet, og i samsvar med internasjonale regler og praksis. Det nasjonale regelverket for signalregulering er gitt i vegtrafikkloven, skiltforskriften og signalnormalen. 1.2 Vegtrafikkloven Lovhjemmelen for regulering av vegtrafikken med offentlige trafikkskilt, trafikksignaler og vegoppmerking er gitt i vegtrafikkloven: 5. Skiltregler m.m. Enhver skal v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking og skal rette seg etter de forbud og p\u00e5bud som gis p\u00e5 denne m\u00e5te. Departementet gir regler om offentlige trafikkskilt, signaler og oppmerkinger, herunder om hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om oppsetting og oppmerking. Myndighet til \u00e5 treffe vedtak om oppsetting og oppmerking kan ogs\u00e5 delegeres til kommuner. Vedkommende myndighet har p\u00e5 privat og offentlig eiendom rett til \u00e5 sette opp offentlig trafikkskilt, signal, utstyr for kontroll av trafikk og feste for slike innretninger og til \u00e5 foreta oppmerking. For skade og ulempe voldt ved slike tiltak ytes erstatning fastsatt ved skj\u00f8nn. For s\u00e5 vidt gjelder offentlig veg, dekkes utgifter ved tiltakene som vegutgifter etter reglene i veglova, men er et tiltak truffet av hensyn til noen bestemt persons interesse, kan han p\u00e5legges \u00e5 erstatte utgiftene helt eller delvis etter regler gitt av departementet. For private vegers vedkommende kan departementet gi regler om hvem som skal b\u00e6re utgiftene. Offentlig trafikkskilt, signal eller oppmerking m\u00e5 ikke brukes p\u00e5 eller ved veg uten tillatelse av vedkommende myndighet. Det samme gjelder skilt, signal eller oppmerking som kan forveksles med offentlige. Dersom det uten tillatelse er satt opp skilt eller signal eller foretatt oppmerking, kan dette fjernes eller kreves fjernet av myndigheten. Det er forbudt \u00e5 endre, fjerne eller skade offentlig trafikkskilt, signal, utstyr til kontroll av trafikk, oppmerking eller innretning for vegsperring. 9\n\n, som utgis av Vegdirektoratet.\")\n\n10 I paragrafens annet ledd er departementet gitt fullmakt til \u00e5 fastsette regler om offentlige trafikkanordninger og om hvilke myndigheter som kan anvende disse. Slike regler er fastsatt av Samferdselsdepartementet i forskrifter om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskrifter) av 10. oktober 1980, med senere endringer. Vegtrafikkloven inneholder ogs\u00e5 bestemmelser vedr\u00f8rende midlertidige vedtak som har betydning for bruk av signalanlegg i forbindelse med for eksempel arbeid p\u00e5 vegen: 7. S\u00e6rlige forbud mot trafikk. Kongen eller den han gir fullmakt kan forby bestemte grupper av kj\u00f8ret\u00f8yer. Forbudet kan begrenses til \u00e5 gjelde p\u00e5 eller utenfor visse veger og innenfor et bestemt tidsrom. Det kan p\u00e5 samme m\u00e5te gjelde bestemte trafikantgrupper. Det kan treffes midlertidig vedtak om forbud mot all trafikk eller om annen regulering av trafikk p\u00e5 veg dersom forhold p\u00e5 vegen eller i dens omgivelser, arbeid p\u00e5 vegen eller vegens tilstand tilsier det. Slikt vedtak treffes for riksveg og fylkesveg av vegsjefen og for kommunal veg av kommunen. Med \"midlertidig\" menes her arbeidets varighet og 7 gir s\u00e5ledes hjemmel til bruk av trafikklyssignaler. 1.3 Skiltforskriften Skiltforskriften fastsetter trafikkanordningenes form, farge og betydning, og gir generelle regler for anvendelse og plassering. Forskriften fastsetter ogs\u00e5 hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking og signaler, og gir en rekke administrative bestemmelser om blant annet klage, utgiftsdekning m.m. Skiltforskriften retter seg alts\u00e5 b\u00e5de til trafikantene og til de myndigheter som kan anvende trafikkanordningene Bestemmelser vedr\u00f8rende utforming og bruk 23. Trafikklyssignal med fast lys. 1. Med trafikklyssignal med fast lys menes i disse forskrifter trelyssignal, pilsignal, sykkelsignal, fotgjengersignal, signal for kollektivtrafikk, kj\u00f8refeltsignal og tolyssignal med en utforming, farge og betydning som fastsatt i disse forskrifter. 2. Trafikklyssignal for kj\u00f8ret\u00f8y er plassert som hovedsignal p\u00e5 h\u00f8yre side av vegen ved det sted kj\u00f8ret\u00f8y skal stanse for r\u00f8dt lys. I tillegg kan ekstra trafikklyssignal v\u00e6re plassert p\u00e5 venstre side, over kj\u00f8rebanen eller lenger fram i kj\u00f8reretningen. Ekstra trafikklyssignal viser samme signalbilde som hovedsignalet. 3. Trelyssignal, eventuelt kombinert med pilsignal, sykkelsignal, fotgjengersignal og signal for kollektivtrafikk, benyttes i vegkryss og ved enkeltst\u00e5ende gangfelt. Trelyssignal kan ogs\u00e5 benyttes til \u00e5 veksle kj\u00f8reretningen p\u00e5 en vegstrekning hvor bare en trafikkretning kan passere om gangen. 4. Trelyssignal har f\u00f8lgende betydning: Ved r\u00f8dt lys m\u00e5 kj\u00f8rende ikke passere hovedsignal eller stopplinje. G\u00e5ende m\u00e5 ikke begynne kryssing av kj\u00f8rebanen hvis dette vil v\u00e6re til hinder for kj\u00f8rende, eller inneb\u00e6re fare. R\u00f8dt lys sammen med gult lys har samme betydning som r\u00f8dt lys, men varsler at veksling til gr\u00f8nt lys vil skje straks. Ved gr\u00f8nt lys kan kj\u00f8rende passere signal eller stopplinje dersom vegen er fri. G\u00e5ende kan krysse kj\u00f8rebane. Gult lys alene varsler at veksling til r\u00f8dt lys vil skje straks, og at kj\u00f8rende skal stanse. Kj\u00f8rende kan likevel passere signalet eller stopplinjen hvis kj\u00f8ret\u00f8yet er n\u00e5dd s\u00e5 langt fram at stans ikke kan skje uten fare. 10\n\n\n\n\n\n15 2. Signaler for vegkryss og gangfelt 2.1 Generelt Med signaler for vegkryss og gangfelt menes her kj\u00f8ret\u00f8ysignaler (trelyssignal, sykkelsignal og pilsignal), fotgjengersignal og kollektivsignal. 2.2 Kriterier for oppsetting av signalanlegg i vegkryss og gangfelt Generelt Form\u00e5let med signalanlegg i vegkryss eller gangfelt kan v\u00e6re \u00e5: 1. Forbedre trafikksikkerheten 2. \u00d8ke trygghetsf\u00f8lelsen ved skoler, eldreinstitusjoner etc. 3. Redusere forsinkelser 4. Prioritere kollektivtrafikk eller andre s\u00e6rskilte trafikkstr\u00f8mmer Signalanlegg kan redusere frekvensen av visse typer trafikkulykker. Dette gjelder i f\u00f8rste rekke kollisjoner mellom kj\u00f8ret\u00f8yer p\u00e5 kryssende kurs og mellom g\u00e5ende og kj\u00f8ret\u00f8yer som skal rett fram. Andre ulykkestyper kan imidlertid \u00f8ke i antall. F\u00f8rst og fremst gjelder dette p\u00e5kj\u00f8rsler bakfra og kollisjoner mellom g\u00e5ende og kj\u00f8ret\u00f8yer som svinger, med mindre de g\u00e5ende krysser p\u00e5 egen fase. Riktig brukt kan signalregulering i kryss med stor trafikkbelastning redusere forsinkelsene n\u00e5r trafikken er stor. I hvilken grad dette kan oppn\u00e5s i det enkelte kryss, avhenger av de stedlige forhold. N\u00e5r trafikkbelastningen er liten, vil imidlertid forsinkelsene ofte v\u00e6re st\u00f8rre med signalregulering enn uten, og trafikantene oppfatter reguleringen som en ulempe. For vurdering av eksisterende eller foresl\u00e5tt signalregulering i kryss m\u00e5 det unders\u00f8kes om de forbedringer som \u00f8nskes kan oppn\u00e5s gjennom enklere tiltak. Dette kan v\u00e6re mindre ombygginger, envegsregulering, svingforbud og andre endringer av skilting og oppmerking, eller andre kryss-reguleringsformer som rund- kj\u00f8ring, toplanskryss etc. Ved innf\u00f8ring av signalanlegg i et vegkryss vil trafikkforholdene i n\u00e6rliggende vegkryss ofte endres ved at trafikk attraheres til de signalregulerte \u00e5rer, eller ved at trafikk unng\u00e5r de signalregulerte kryssene. Det er derfor viktig at ikke bare det eller de tilsynelatende aktuelle kryss blir vurdert; hele det aktuelle omr\u00e5det som kan bli ber\u00f8rt m\u00e5 trafikkmessig analyseres. Signalregulering m\u00e5 ses som en del av et st\u00f8rre system og er i de fleste tilfeller ingen l\u00f8sning alene, men m\u00e5 kombineres med tilpasset kryssutforming, skilting og oppmerking Spesielle begrensninger 1. Trafikksignaler m\u00e5 ikke anlegges p\u00e5 steder hvor forholdene er slik at signalene vil komme overraskende p\u00e5 trafikantene. Trafikkskilt som varsler om trafikksignaler er alene ikke tilstrekkelig til \u00e5 oppheve overraskelsesmomentet. For krav til sikt, se pkt H\u00e5ndbok 050 Trafikkskilt (Del 2) gir bestemmelser vedr\u00f8rende bruk av skilt 132 Trafikklyssignal. 2. Signalanlegg skal normalt ikke anlegges p\u00e5 steder hvor prim\u00e6rvegens fartsniv\u00e5, uttrykt ved 95 % fraktilfarten, overskrider 70 km/t. Dersom spesielle forhold gj\u00f8r signalregulering p\u00e5 et slikt sted absolutt n\u00f8dvendig, m\u00e5 fartsniv\u00e5et senkes ved innf\u00f8ring av s\u00e6rskilt fartsbegrensning. 3. Skiltet fartsgrense ved signalanlegg b\u00f8r ikke v\u00e6re h\u00f8yere enn 60 km/t. 4. Gangfelt i umiddelbar tilknytning til h\u00f8yreregulerte kryss skal som hovedregel ikke signalreguleres uten at hele krysset innlemmes i signalanlegget. Dersom dette er en uakseptabel l\u00f8sning 15\n\n\n\n16 m\u00e5 det innf\u00f8res envegskj\u00f8ring eller vikeplikt i sidevegen. Andre sikringstiltak som et alternativ til signalregulering b\u00f8r ogs\u00e5 vurderes, som for eksempel anlegging av opph\u00f8yd gangfelt. 5. Gangfelt i umiddelbar tilknytning til rundkj\u00f8ringer m\u00e5 signalreguleres med varsomhet. De b\u00f8r ideelt sett trekkes s\u00e5 langt bort fra kryssomr\u00e5det at sirkulerende trafikk i rundkj\u00f8ringen normalt ikke hindres, og utformes slik at signalene for trafikk inn mot rundkj\u00f8ringen ikke kan misoppfattes. Minimum avstand b\u00f8r v\u00e6re rundt 20m. Dette krever at gangtras\u00e9ene i kryssomr\u00e5det defineres klart, slik at gangtrafikken ledes naturlig mot gangfeltene Spesielle kriterier Signalanlegg kan oppsettes dersom ett av kriteriene beskrevet i det f\u00f8lgende er oppfylt og forholdet ikke kommer i strid med de ovennevnte spesielle begrensningene. De gitte kriterier behandler form\u00e5l 1, 2 og 3 i pkt For form\u00e5l 4 er det ikke utarbeidet kriterier. Kriteriene er minstekrav og inneb\u00e6rer ikke en anbefaling om signalregulering. Hvilke l\u00f8sninger som velges i et problempunkt m\u00e5 uansett underlegges vegholders trafikktekniske vurderinger og prioriteringer av tiltak. Minste trafikkmengde for kj\u00f8rende Kryss mellom to eller flere veger/gater kan vurderes signalregulert dersom den eksisterende eller i n\u00e6r framtid prognostiserte trafikkmengde inn mot krysset i maksimaltimen p\u00e5 en vanlig hverdag faller i det skraverte feltet i figur 2.1. Langs Fig. 2.1 Kriterium for oppsetting av signalanlegg i vegkryss 16\n\n\n\n17 figurens akser skal summen av trafikk i de to st\u00f8rste konflikterende tilfartene i krysset avsettes. Maksimal time er de 4 p\u00e5f\u00f8lgende 15 minutters intervaller som gir den st\u00f8rste trafikkmengde. Minste trafikkmengde for g\u00e5ende og syklende Kriterier for oppsetting av signalanlegg for g\u00e5ende og syklende er vist i figur 2.2. Timetrafikken som anvendes i de gitte anvisninger finnes ved \u00e5 ta gjennomsnittet av tellinger som foretas i minst to forskjellige ukedager med en normal trafikksituasjon. G\u00e5ende og syklende telles i samme time som kj\u00f8rende trafikk. Den timen p\u00e5 dagen som gir st\u00f8rst sannsynlighet for \u00e5 oppfylle kriteriene skal velges. Selv om kravene i figur 2.2 ikke er opp- fylt, kan et gangfelt anlagt i direkte tilknytning til en skole signalreguleres dersom det er f\u00e6rre enn gjennomsnittlig \u00e9n akseptabel tidsluke pr. minutt i den tiden skolebarna bruker gangfeltet. Samordnet regulering Kryss og gangfelt som er lokalisert i et omr\u00e5de som er sentralstyrt kan signalreguleres selv om de ikke oppfyller de foranst\u00e5ende kriterier dersom dette er n\u00f8dvendig for at samordningen skal fungere tilfredsstillende. 2.3 Signalenes utforming og betydning Kj\u00f8ret\u00f8ysignaler Kj\u00f8ret\u00f8ysignaler har tre lys\u00e5pninger, anbrakt loddrett over hverandre med Fig. 2.2 Kriterium for oppsetting av signalanlegg i gangfelt 17\n\n\n\n18 \u00e5pning for r\u00f8dt lys \u00f8verst, gult lys i midten og gr\u00f8nt lys nederst. Unntatt fra dette er kollektivsignaler, se pkt Lys\u00e5pningene skal v\u00e6re sirkul\u00e6re eller ha form av en pil eller annet symbol i overensstemmelse med figur 2.3. Signalhoder tilh\u00f8rende en og samme signalgruppe skal imidlertid alltid ha samme type signalbilde. I tillegg til tre sirkul\u00e6re lys\u00e5pninger kan det brukes ekstra lys\u00e5pninger som f\u00f8lger: ett-lys hode med gr\u00f8nn pil to-lys hode med gr\u00f8nn pil og gul pil ett-lys hode med r\u00f8d pil to-lys hode med r\u00f8d pil og gul pil Deltrafikkstr\u00f8mmer i en tilfart skal normalt ikke reguleres med egne signaler uten at det er reservert separate felt for de aktuelle deltrafikkstr\u00f8mmene. Skal deltilfarten reguleres med trelyssignaler skal det alltid v\u00e6re reservert separat felt for den aktuelle trafikkstr\u00f8mmen. Signalbildene skal vises i f\u00f8lgende rekkef\u00f8lge: 1. R\u00f8dt 2. R\u00f8dt + gult 3. Gr\u00f8nt 4. Gult (R\u00f8dt\\*) Ett- og tolyshoder med pilsymboler skal bare benyttes som et supplement til et hovedsignal uten pilsymboler for \u00e5 markere at en svingebevegelse enten skal stoppe (r\u00f8d/gul pil) eller kan kj\u00f8re konfliktfritt (gul/gr\u00f8nn pil). Lyshodene skal plasseres slik at like farger plasseres i lik h\u00f8yde, og p\u00e5 den siden av hovedsignalet som pilsymbolene viser mot. \\*) I signalanlegg med LHOVRA-styring eller tilsvarende kan det fra gult skiftes tilbake til gr\u00f8nt (Afunksjonen) Kollektivsignaler Kollektivsignaler er 3-lys signalhoder med hvite symboler som vist i figur 2.3. Kollektivsignaler har samme vekslingsforl\u00f8p og tilsvarende betydning som vanlige trelyssignaler, men gjelder kun trafikken i det aktuelle kollektivfelt. Klarsignalet \"vertikal stolpe\" kan erstattes av eller suppleres med hvit pil som gjelder eksklusivt i pilens retning tilsvarende gr\u00f8nn pil. Kollektivsignaler anvendes n\u00e5r det er n\u00f8dvendig \u00e5 regulere trafikk i kollektivfelt atskilt fra \u00f8vrige trafikkstr\u00f8mmer. Kollektivsignaler skal plasseres som vanlige trelyssignaler Sykkelsignaler S\u00e6rskilte signaler for trafikanter i sykkelfelt (sykkelsignaler) skal ha utforming og betydning som angitt for \u00f8vrige kj\u00f8ret\u00f8ysignaler, men med 100 mm lys\u00e5pning. Miniatyr av skilt 520 skal plasseres over sykkelsignaler, og kan v\u00e6re innvendig belyst. Sykkelsignaler kan bare anvendes der det er eget sykkelfelt eller sykkelveg. Detektering av syklister kan skje enten ved egen trykknapp og/eller retningsgivende detektorer. Denne typen signaler m\u00e5 benyttes med varsomhet, og kun der kryssing p\u00e5 gr\u00f8nt lys kan skje konfliktfritt Fotgjengersignaler S\u00e6rskilte signaler for g\u00e5ende skal ha to eller tre lys\u00e5pninger, anbrakt loddrett over hverandre med \u00e5pning for gr\u00f8nt lys nederst. Lys\u00e5pningen for r\u00f8dt lys skal ha form av en st\u00e5ende person og for gr\u00f8nt lys en g\u00e5ende i overensstemmelse med figur 2.3. Blinkende gr\u00f8nt lys betyr at g\u00e5ende ikke b\u00f8r tre ut i kj\u00f8rebanen; veksling til r\u00f8dt lys er n\u00e6r forest\u00e5ende. Blinkende gr\u00f8nt lys skal vare i ca halvparten av t\u00f8mmingstiden for de g\u00e5ende. 18\n\n\n\n19 Fig. 2.3 Lys\u00e5pninger for signaler med symbol Fig. 2.4 Utforming av bakgrunnsskjermer 19\n\n\n\n20 Trelyssignal for g\u00e5ende, med r\u00f8dt lys i de to \u00f8verste lys\u00e5pningene, kan benyttes der det er \u00f8nskelig \u00e5 : 1. forsterke synbarheten av ett signalhode foran et bakenforliggende som tilh\u00f8rer en annen signalgruppe, 2. sikre et viktig gangfelt i tilfelle av defekt lyskilde i ett signalhode Bruk av skjermer Det m\u00e5 vurderes s\u00e6rskilt for de enkelte signalanlegg om det er behov for ekstra lange skjermer og/eller bakgrunnsskjermer Trykknapper Trykknappenheter skal alltid benyttes for \u00e5 detektere g\u00e5ende og/eller syklende i trafikkstyrte signalanlegg. Utformingen skal v\u00e6re slik at det klart fremg\u00e5r hvor man skal trykke for \u00e5 f\u00e5 gr\u00f8nt lys. Etter anrop skal det gis kvittering p\u00e5 mottatt anrop ved \u00e5 tenne et hvitt eller gulhvitt lys i alle samvirkende enheter. Dette lyset skal v\u00e6re lett synlig innenfor en sektor p\u00e5 minimum 60 foran enheten, i en avstand p\u00e5 minimum 10 m. P\u00e5 toppen av trykknappenheten b\u00f8r det innfelles en f\u00f8lbar (taktil) pil som peker i gangfeltets retning. Det kan monteres ekstra trykknapp under enheten for \u00e5 gi anrop til ekstra lang gr\u00f8nnperiode for funksjonshemmede og/eller akustisk signal Akustiske signaler Akustiske signalgivere skal p\u00e5 gr\u00f8nt lys gi et pulssignal med en tonefrekvens p\u00e5 ca 880 Hz. Tonefrekvensen b\u00f8r kunne v\u00e6re innstillbar mellom 800 og 2000 Hz. Pulsfrekvensen skal v\u00e6re 2Hz \u00b1 0,2Hz. Pulsen skal v\u00e6re en sagtann- eller firkantb\u00f8lge. Signalet skal ligge mellom 0 og 5dB over bakgrunnst\u00f8yen, innen minimums- /maksimumsverdier p\u00e5 henholdsvis 30 og 90 db(a), m\u00e5lt i 1 m avstand. Signalet kan ha variabel lydstyrke. Det skal vanligvis ikke gis akustisk signal p\u00e5 r\u00f8dt lys. Dersom det av ekstraordin\u00e6re \u00e5rsaker anses \u00f8nskelig \u00e5 ha dette skal uttalelse fra den lokale kretsen av Norges Blindeforbund innhentes, og Vegdirektoratet m\u00e5 konsulteres. Lyden p\u00e5 r\u00f8dt skal ha samme tonefrekvens som p\u00e5 gr\u00f8nt, med en pulsfrekvens p\u00e5 0,5 Hz. 2.4 Farge p\u00e5 trafikksignalutstyr Fargen p\u00e5 signalhoder og skjermer skal v\u00e6re halvblank sort. Bakgrunnsskjermer i kryss og gangfelt skal ha hvit bord som vist i figur 2.4. Signalstolpene skal normalt v\u00e6re gule. I bymessige str\u00f8k eller i enkeltst\u00e5ende kryss der det ikke ferdes g\u00e5ende kan signalstolpene ha annen farge dersom dette \u00f8nskes ut fra estetiske hensyn. F\u00f8lgende farger anbefales benyttet: Gul: RAL 1007 M\u00f8rk gr\u00f8nn : RAL 6009 Gr\u00e5: RAL 7043 Sort: RAL 9017 I bystr\u00f8k kan bruk av m\u00f8rke farger skape problemer for svaksynte, og slike stolper skal der merkes med en hvit eller reflekterende mansjett med en bredde p\u00e5 minimum 10 cm i en h\u00f8yde av ca 150 cm fra bakkeniv\u00e5. Trykknappbokser b\u00f8r v\u00e6re bl\u00e5, og trykknappen v\u00e6re markert med en kontrasterende farge. 2.5 Kriterier for bruk av ulike lys\u00e5pninger Signaler for kj\u00f8rende Signaler for kj\u00f8rende skal ha lys\u00e5pninger p\u00e5 200 eller 300mm. Synligheten kan forbedres ved \u00e5 montere bakgrunnsskjermer som vist i figur 2.4. P\u00e5 grunn av ulikheter 20\n\n\n\n21 fra sted til sted vil siktbehovet variere, og utformingen av anlegget m\u00e5 vurderes p\u00e5 bakgrunn av dette. Tabell 2.1 gir en veiledende oppstilling over n\u00e5r ulike lys\u00e5pninger kan benyttes. Se for \u00f8vrig pkt vedr\u00f8rende krav til siktlengder Signaler for g\u00e5ende Gangsignaler skal normalt v\u00e6re med lys\u00e5pning 200 mm. Er avstanden fram til signalet mer enn 15 m b\u00f8r imidlertid 300 mm lys\u00e5pning bli vurdert benyttet. Dette er avhengig av type lyskilde (p\u00e6rer / LED) og andre lokale forhold. Benyttes dobbel r\u00f8d mann skal det alltid v\u00e6re 200 mm lys\u00e5pning. 2.6 Kryssutforming Generelt Utformingen og utrustningen av signalregulerte kryss m\u00e5 tilpasses de fysiske og trafikkmessige forhold p\u00e5 hvert enkelt sted. Det m\u00e5 imidlertid tilstrebes en st\u00f8rst mulig grad av ensartethet i geometrisk utforming, signalplassering, skilting og oppmerking, slik at trafikantene ikke m\u00f8ter uvanlige eller sterkt varierende forhold som kan f\u00f8re til usikkerhet og misforst\u00e5elser Geometrisk utforming Signalregulerte kryss skal utformes geometrisk i samsvar med retningslinjer for utforming av vegkryss som gitt i H\u00e5ndbok 017 \"Veg- og gateutforming\", del C, kapittel 18. Signalregulering stiller spesielle krav til kryssutformingen. Dette inneb\u00e6rer at geometrien ved eksisterende vegkryss som skal signalreguleres m\u00e5 gjennomg\u00e5s og eventuelt endres slik at den oppfyller kravene til geometrisk utforming Faseinndeling og bruk av kj\u00f8refelt Gunstigste bruk av felt og faser bestemmes p\u00e5 grunnlag av st\u00f8rrelse og fordeling p\u00e5 de ulike trafikkstr\u00f8mmer, tilgjengelig areal og kostnader. Det skal normalt utf\u00f8res detaljerte kapasitetsberegninger med trafikktall fra dimensjonerende time i morgen- og ettermiddagsrushet for \u00e5 komme fram til gunstigst mulig feltinndeling i det aktuelle krysset. Flere felt gir bedre avvikling, men en stram geometri er samtidig viktig for \u00e5 sikre korte mellomtider og kortest mulige gangfelt. Se ogs\u00e5 pkt , vedr\u00f8rende kravet til reservert felt for deltrafikkstr\u00f8mmer som skal reguleres med separate signaler. V till Gangfelt x Kryss Sideplassert x 1 x Overhengende x \\> 50 Gangfelt Sideplassert x x Overhengende Kryss Sideplassert x 1 x Overhengende x x Tabell 2.1: Bruk av ulike lys\u00e5pninger (veiledende) (+: med bakgrunnsskjerm, se pkt ) 1) 300 mm b\u00f8r benyttes n\u00e5r avstand til stopplinje er st\u00f8rre enn 30 m. 21\n\n22 2.7 Signalplassering Generelt Riktig plassering av signalhodene er helt avgj\u00f8rende for at et signalregulert kryss skal virke tilfredsstillende. Signalplasseringen m\u00e5 derfor vies spesiell oppmerksomhet under planleggingen og idriftsettelsen. Avgj\u00f8rende for plasseringen er: 1. Det m\u00e5 s\u00f8rges for tilfredsstillende sikt mot signalene for trafikk som kommer inn mot krysset. 2. Det b\u00f8r tilstrebes konsekvent og ensartet signalplassering. 3. Signalene m\u00e5 plasseres slik at de ikke er til hinder for kj\u00f8rende eller g\u00e5ende trafikk og slik at risikoen for p\u00e5kj\u00f8rsel av signalene er minst mulig. 4. Signaler m\u00e5 ikke plasseres slik at de lett kan lede til misforst\u00e5elser. Om n\u00f8dvendig m\u00e5 signalene utstyres med lange skjermer. 5. Det b\u00f8r tilstrebes best mulig estetiske forhold. 6. Stolper med trykknapp for g\u00e5ende m\u00e5 plasseres slik at det faller naturlig \u00e5 bruke trykknappen. 7. Det b\u00f8r ogs\u00e5 tilstrebes en plassering som gir best mulig forhold for maskinelt vedlikehold Sikt til signaler Minst ett prim\u00e6rsignal skal v\u00e6re kontinuerlig synlig for trafikk inn mot krysset over en lengde minst lik stoppsikt for tillatt hastighet. Fortrinnsvis b\u00f8r det tilstrebes siktlengder p\u00e5 1,5 ganger stoppsikt Antall signaler Alle separat regulerte kj\u00f8ret\u00f8ystr\u00f8mmer, bortsett fra rene sykkelstr\u00f8mmer, skal v\u00e6re regulert med minst to signaler, hvorav minst ett prim\u00e6rsignal og ett sekund\u00e6rsignal Detaljplassering av signaler St\u00f8rst mulig ensartethet i plasseringen av signalhodene er viktig for at signalreguleringer skal virke sikkert og effektivt. Spesielt gjelder dette for n\u00e6rliggende signaler over en vegstrekning eller innen et omr\u00e5de. Figur 2.5 viser standard plassering av signaler og skal legges til grunn for planlegging av nye signalanlegg og ombygging av eksisterende anlegg. I de tilfeller hvor stedlige forhold gj\u00f8r at standard plassering m\u00e5 fravikes skal det etterstrebes \u00e5 legge l\u00f8sningen s\u00e5 n\u00e6r opp til standardplasseringen som mulig. Oppstillingen i nedre del av figuren angir ulike, vanlig forekommende varianter av signalplassering. Etterf\u00f8lgende retningslinjer gjelder for detaljplassering av signalene. Prim\u00e6rsignal Prim\u00e6rsignalet for en tilfart skal st\u00e5 p\u00e5 h\u00f8yre side av denne. For deltilfart, for eksempel et separat venstresvingefelt, kan eget prim\u00e6rsignal plasseres kun p\u00e5 venstre side dersom dette er mest hensiktsmessig (fig. 2.5, gruppe 6). Dersom plassering av prim\u00e6rsignal for deltilfart p\u00e5 trafikk\u00f8y eller venstre vegside ikke er mulig eller ikke gj\u00f8r signalet tilstrekkelig synlig, kan signalet unntaksvis plasseres overhengende i portal eller utkraget over kj\u00f8rebanen. Plasseringen m\u00e5 v\u00e6re slik at det klart framg\u00e5r hvilken deltilfart signalet tilh\u00f8rer (Fig. 2.5, gruppe 5). Prim\u00e6rsignalet kan suppleres med et ekstra prim\u00e6rsignal p\u00e5 venstre side av tilfarten. Dersom tilfarten har tre eller flere parallelle kj\u00f8refelt skal slikt ekstra prim\u00e6rsignal oppsettes. Dette plasseres p\u00e5 ledende eller delende trafikk\u00f8y som 22\n\n23 Fig. 2.5 Eksempler p\u00e5 plassering av trafikklyssignaler i kryss 23\n\n24 m\u00e5 ha tilstrekkelig bredde (Fig. 2.5, gruppe 2). Normalt plasseres prim\u00e6rsignalet i stopplinjens forlengelse. Dersom dette ikke er \u00f8nskelig p\u00e5 grunn av stedlige forhold, plasseres prim\u00e6rsignalet nedstr\u00f8ms for stopplinjen (Fig. 2.5, gruppe 3, 7). Dersom det skal monteres trykknapp for g\u00e5ende p\u00e5 prim\u00e6rsignalets stolpe plasseres stolpen ved gangfeltet (Fig. 2.5, gruppe 22, 24). Sekund\u00e6rsignal Sekund\u00e6rsignalet plasseres slik at det uten vanskelighet kan observeres av en kj\u00f8rende som har stanset ved stopplinjen. Normalt skal sekund\u00e6rsignalet plasseres etter krysset og p\u00e5 venstre side av kj\u00f8rebanen eller p\u00e5 delende trafikk\u00f8y dersom slik finnes og har tilstrekkelig bredde. Et supplerende sekund\u00e6rsignal kan oppsettes etter krysset p\u00e5 h\u00f8yre side av kj\u00f8rebanen dersom spesielle forhold gj\u00f8r det \u00f8nskelig eller n\u00f8dvendig. I sv\u00e6rt store kryss eller kryss hvor andre forhold gj\u00f8r at plassering etter krysset gir utilfredsstillende synbarhet av sekund\u00e6rsignalet, kan dette plasseres foran krysset. Det b\u00f8r da st\u00e5 minst 3,5 m etter prim\u00e6rsignalet og helst ikke p\u00e5 samme side som dette (Fig. 2.5, gruppe 4). N\u00e5r det er venstresvingende trafikk uten separate signaler i en tilfart, og den motsatt rettede trafikken har etter gr\u00f8nt, skal sekund\u00e6rlyset for tilfarten aldri plasseres etter krysset (Fig. 2.5, gruppe 4). Sekund\u00e6rsignal for kj\u00f8rende i et kj\u00f8refelt skal st\u00e5 innenfor en vinkel p\u00e5 30 o til hver side av feltets senterlinje fra et punkt 2 m foran stopplinjen, se figur 2.6. Underkanten av sekund\u00e6rsignalet skal ikke overskride en h\u00f8yde fra kj\u00f8rebanen p\u00e5 1,5 m x signalets avstand fra stopplinjen i meter, se figur 2.7. Signaler med 200 mm lys\u00e5pning b\u00f8r ikke plasseres i st\u00f8rre avstand fra stopplinjen enn 30 m. (se pkt ). Fotgjengersignal Fotgjengersignal plasseres i hver ende av gangfeltet dersom dette er kortere enn 15 m. For gangfelt lengre enn 15 m b\u00f8r det i tillegg monteres signaler p\u00e5 trafikk\u00f8y. Dersom dette ikke er mulig, b\u00f8r det brukes fotgjengersignaler med 300 mm lys\u00e5pning. G\u00e5ende i gangfelt over en fysisk midtdeler eller trafikk\u00f8y b\u00f8r kunne krysse hele vegbredden p\u00e5 \u00e9n gr\u00f8nnperiode. Dersom dette ikke er mulig m\u00e5 fotgjengersignalene plasseres og skjermes slik at farlige misforst\u00e5elser unng\u00e5s. Dette oppn\u00e5s vanligvis ved \u00e5 sideforskyve de to delene av gangfeltet i forhold til hverandre (\"saksing\"). Saksingen skal alltid foretas fra venstre mot h\u00f8yre, slik at de g\u00e5ende f\u00e5r rettet oppmerksomheten mot m\u00f8tende kj\u00f8ret\u00f8y. I tillegg m\u00e5 det etableres en fysisk ledning, for eksempel med ledegjerder. En slik l\u00f8sning krever en minimum bredde av midtdeleren p\u00e5 2,5 m, men m\u00e5 anvendes med stor forsiktighet. Fotgjengersignaler skal st\u00e5 innenfor et felt begrenset av to linjer parallelle med gangfeltet og 2 m til side for dette. Fotgjengersignaler b\u00f8r imidlertid ikke st\u00e5 oppstr\u00f8ms for stopplinjen. Ved anvendelse av trykknapp b\u00f8r signalstolpen st\u00e5 i gangfeltets for lengelse lengst fra kryssomr\u00e5det. (Fig. 2.5, gruppe 22, 24). Plassering av stolpe med trykknapp i 24\n\n25 Fig. 2.6 Plassering av sekund\u00e6rsignal i horisontalplanet Fig. 2.7 Plassering av sekund\u00e6rsignal i vertikalplanet 25\n\n26 Fig. 2.8 Eksempler p\u00e5 plassering av trafikklyssignaler i enkeltst\u00e5ende gangfelt 26\n\n27 2.9 Faseinndeling og signalbruk Faseinndelingen skal prim\u00e6rt bestemmes ut fra hensynet til sikkerheten for g\u00e5ende og kj\u00f8rende i krysset. Innen denne rammen velges den fasekombinasjon som tilstreber kortest mulig ventetid for de g\u00e5ende og best mulig avvikling for de kj\u00f8rende. Gangfelt i signalregulerte kryss skal reguleres med egne fotgjengersignaler. En trafikkstr\u00f8m regulert med gr\u00f8nn pil skal kunne kj\u00f8re konfliktfritt, dvs. uten prim\u00e6rkonflikter, i den retning pilen viser. Det betyr ogs\u00e5 at fotgjengersignal og sykkelsignal skal vise r\u00f8dt n\u00e5r en konflikterende kj\u00f8restr\u00f8m har gr\u00f8nn pil. En slik trafikkstr\u00f8m kan imidlertid ha sekund\u00e6rbakkant av fortauet b\u00f8r unng\u00e5s med mindre dette er n\u00f8dvendig p\u00e5 grunn av det maskinelle vedlikeholdet. Minimum fortausbredde for plassering i forkant er vanligvis 3 m. Trykknapp i enkeltst\u00e5ende gangfelt b\u00f8r plasseres slik at den g\u00e5ende ser mot m\u00f8tende trafikk n\u00e5r vedkommende skal trykke p\u00e5 knappen. Sykkelsignal For sykkelsignal gjelder retningslinjene ovenfor s\u00e5 langt de passer. Sekund\u00e6rsignal beh\u00f8ver imidlertid ikke anordnes med mindre spesielle forhold gj\u00f8r det n\u00f8dvendig. Sykkelsignal m\u00e5 ikke plasseres umiddelbart inntil andre kj\u00f8ret\u00f8ysignaler og p\u00e5 en slik m\u00e5te at signalbildene kan forveksles. Avstand fra kj\u00f8rebanen Signaler som monteres over fortau skal ha en fri h\u00f8yde p\u00e5 2,5 m til underkant signalhode. Signaler som monteres over kj\u00f8rebanen skal ha en fri h\u00f8yde p\u00e5 4,75 m til underkant signalhode. Signaler som monteres ved siden av kj\u00f8rebanen b\u00f8r ha en avstand p\u00e5 minst 0,5 m fra n\u00e6rmeste kj\u00f8refeltkant. Avstanden b\u00f8r ikke overstige 2,5 m. 2.8 Forhold til skilting og oppmerking Det skal normalt ikke monteres trafikkskilt gjeldende for ankommende trafikk p\u00e5 stolper med prim\u00e6rsignal. Unntak framg\u00e5r av tabell 2.2. I signalregulerte kryss med behov for vegvisning b\u00f8r denne skje med vegvisertavle (skilt nr 721.2) i henhold til H\u00e5ndbok 050 \"Trafikkskilt\", del 4. Ingen trafikkskilt skal plasseres p\u00e5 en slik m\u00e5te at de hindrer sikten mot signalene. Bestemmelser om oppmerking i signalregulerte kryss/gangfelt er gitt i h\u00e5ndbok 049 \"Vegoppmerking\". Stopplinjer skal trekkes minimum 1 m tilbake fra gangfelt i kryss, og minimum 2 m tilbake fra enkeltst\u00e5ende gangfelt. Ved sykkelfelt b\u00f8r stopplinjen for annen trafikk trekkes noe tilbake i forhold til stopplinjen for sykkelfeltet for \u00e5 sikre at avsvingende kj\u00f8ret\u00f8y er oppmerksom p\u00e5 tilstedev\u00e6relsen av syklister. (Fig. 2.5, gruppe 3, 7). Skilt nr. Betegnelse Anbefalt plassering 202 Vikeplikt Over signalhodet og 2 Svingeforbud til h\u00f8yre/venstre Ved siden av signalhodet 332 Vendingsforbud Ved siden av signalhodet P\u00e5budt kj\u00f8reretning Ved siden av signalhodet Tabell 2.2: Trafikkskilt p\u00e5 stolpe for prim\u00e6rsignal (gjelder samme kj\u00f8reretning) 27\n\n28 konflikter forutsatt at den andre trafikkstr\u00f8mmen har vikeplikt i henhold til trafikkreglene. Pilsignaler b\u00f8r som en hovedregel v\u00e6re av trelystypen. Bruk av tolys pilsignaler medf\u00f8rer problemstillinger som det er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 i prosjekteringsfasen. Tolys pilsignal r\u00f8dt/gult kan benyttes der det er \u00f8nskelig \u00e5 stoppe en avsvingende bevegelse i en periode av oml\u00f8pet, men der det ikke kan gis gr\u00f8nn pil p\u00e5 grunn av sekund\u00e6rkonflikterende trafikkstr\u00f8mmer. Bruken av en slik signalkombinasjon b\u00f8r imidlertid unng\u00e5s hvis mulig, fordi enkelte vil kunne oppfatte det som \"klar bane\" n\u00e5r den r\u00f8de pilen slukker, og ikke oppfatte at det fortsatt er sekund\u00e6rkonflikter i krysset som medf\u00f8rer vikeplikt, f.eks. for motg\u00e5ende trafikk eller for g\u00e5ende. Tolys pilsignal gult/gr\u00f8nt kan benyttes der det er \u00f8nskelig \u00e5 avvikle en avsvingende bevegelse i en periode av oml\u00f8pet, men der den samme bevegelsen ogs\u00e5 avvikles p\u00e5 hovedsignalets gr\u00f8nne lys, men da med vikeplikt for en sekund\u00e6rkonflikterende bevegelse. En slik signalkombinasjon kan gi en mer smidig trafikkavvikling og \u00f8ke kapasiteten i krysset, men ulempen er at enkelte vil stoppe ved stopplinjen s\u00e5 lenge det ikke gis en gr\u00f8nn pil. Det kan ogs\u00e5 medf\u00f8re senket oppmerksomhet mot den sekund\u00e6rkonflikterende trafikkstr\u00f8mmen ved at det ogs\u00e5 p\u00e5 vanlig gr\u00f8nt lys kj\u00f8res som om det fortsatt var gr\u00f8nn pil. Ved overgang fra en fase med gr\u00f8nn pil til en fase med gr\u00f8nt i hovedsignalet der den samme kj\u00f8rebevegelsen har vikeplikt for en sekund\u00e6rkonflikterende trafikkstr\u00f8m, m\u00e5 den gr\u00f8nne pilen alltid slukke i god tid f\u00f8r hovedsignalet tennes, slik at den avsvingende trafikken m\u00e5 stanse. Signaler skal om n\u00f8dvendig skjermes, slik at de s\u00e5 langt det er mulig bare er synlige for den trafikkstr\u00f8m de gjelder. Kj\u00f8ret\u00f8ysignaler som regulerer trafikken med r\u00f8dt, gult og gr\u00f8nt lys bare i visse perioder hver dag skal utenom disse periodene normalt vise gult blinkende lys. Ved installering skal signalene vise gult blinkende lys eller v\u00e6re tildekket, se pkt. 8. N\u00e5r kj\u00f8ret\u00f8ysignal er slukket eller viser gult blinkende lys, skal fotgjengersignal holdes slukket Tidsetting Generelt Det er f\u00f8rst og fremst tidsettingen av mellomtid, vekslingstid og helr\u00f8d tid mellom konflikterende signalgrupper som er viktig i signalregulerte kryss og gangfelt, fordi det er disse tidene som har de prim\u00e6re trafikksikkerhetsmessige konsekvensene. Korrekt tidsetting av r\u00f8d- og gr\u00f8nntider er p\u00e5 den annen side viktig for \u00e5 sikre trafikkavviklingen og for \u00e5 bidra til at brukerne av anlegget ser berettigelsen av dette. Mellomtiden kan vanligvis inndeles i 4 typer intervall som betegnes overgangsintervall: 1. R\u00f8dt lys, eventuelt gr\u00f8nn blink, til g\u00e5ende mens kj\u00f8ret\u00f8ytrafikken g\u00e5r som f\u00f8r. 2. Gult lys til de kj\u00f8ret\u00f8ystr\u00f8mmer som skal f\u00e5 r\u00f8dt lys. 3. Helr\u00f8dt for de signalgrupper som inng\u00e5r i vekslingen. 4. R\u00f8dt+gult lys til de kj\u00f8ret\u00f8ystr\u00f8mmer som skal f\u00e5 gr\u00f8nt lys. Gultid og r\u00f8d/gul tid for to konflikterende trafikkstr\u00f8mmer skal vanligvis ikke overlappe hverandre Gultid Gultiden fastsettes for hver tilfart p\u00e5 grunnlag av tillatt fart og gis verdier i henhold til tabell\n\n29 Tillatt fart (km/t) Fast gultid (sek) 3,0 4,0 Variabel gultid (sek)\\* 2,0 4,0 3,0 5,0 Tabell 2.3: Gultid \\*) I signalanlegg med for eksempel LHOVRAstyring kan lengden av gultiden v\u00e6re trafikkstyrt R\u00f8d/gul tid Den r\u00f8d/gule tiden skal v\u00e6re 1,0 sek Vekslingstid og helr\u00f8d tid Vekslingstiden er tiden fra et kj\u00f8ret\u00f8ysignal skifter fra gult til r\u00f8dt og til et konflikterende signal skifter fra r\u00f8dt/gult til gr\u00f8nt. Denne skal v\u00e6re s\u00e5 lang at et kj\u00f8ret\u00f8y som passerer stopplinjen i det \u00f8yeblikk signalet skifter til r\u00f8dt, kan v\u00e6re ute av konfliktomr\u00e5det f\u00f8r et kj\u00f8ret\u00f8y i konflikterende trafikkretning, som har f\u00e5tt gr\u00f8nt idet det passerte stopplinjen, n\u00e5r fram til konfliktpunktet. Dersom vekslingstiden er st\u00f8rre enn r\u00f8d/gul tid, m\u00e5 det overskytende gis som helr\u00f8d tid. Vekslingstid (t v ): t v = t t - t i der t t = t\u00f8mmingstid t i = innkj\u00f8ringstid. Helr\u00f8d tid (t hr ): t hr = t v - t r/g der t r/g = r\u00f8d/gul tid. Se for\u00f8vrig fig For \u00e5 f\u00e5 et trafikksikkert anlegg, m\u00e5 det regnes omhyggelig p\u00e5 overgangsintervallene, og beregning m\u00e5 foretas for alle konfliktsituasjoner som kan oppst\u00e5. Etterf\u00f8lgende retningslinjer skal legges til grunn for beregningen T\u00f8mmingstid For beregning av t\u00f8mmingstid for kj\u00f8rende antas at kj\u00f8ret\u00f8y som krysser rettlinjet eller i svak kurve holder en fart p\u00e5 0,8 V till dersom de krysser stopplinjen i det \u00f8yeblikk signalet skifter fra gult til r\u00f8dt, og 0,6 V till dersom stopplinjen krysses 1 sek. f\u00f8r gultiden er slutt, der V till er tillatt fart for vedkommende tilfart. Det er ogs\u00e5 forutsatt en minimum t\u00f8mmingstid p\u00e5 1,0 sek. T\u00f8mmingstiden under disse forutsetninger kan finnes direkte av figur 2.9. Farten for syklende settes til 5 m/sek. T\u00f8mmingstiden for syklende kan antas \u00e5 begynne ved gr\u00f8nntidens slutt. I sv\u00e6rt trange kryss, ved skarp sving og ved stigning m\u00e5 farten vurderes i hvert tilfelle og eventuelt settes lavere enn angitt ovenfor. Lengden av motorkj\u00f8ret\u00f8y settes normalt til 7 m og av sykkel til 2 m. Er kollektiv- eller tungtrafikkandelen vesentlig h\u00f8yere enn normalt m\u00e5 imidlertid dette tas hensyn til ved \u00e5 \u00f8ke t\u00f8mmingstiden tilsvarende. T\u00f8mmingstiden for g\u00e5ende beregnes ut fra en ganghastighet p\u00e5 1,2 m/s, og regnes fra kantstein til kantstein Innkj\u00f8ringstid Innkj\u00f8ringstid skal beregnes for den situasjon at kj\u00f8ret\u00f8y passerer stopplinjen under fart i det \u00f8yeblikk signalet skifter fra r\u00f8dt/gult til gr\u00f8nt. Farten settes til 10 m/sek. n\u00e5r tillatt fart (V till ) er 50 km/t, og 0,7 V till for annen tillatt fart. Ved m\u00e5linger benyttes den fart som overholdes av 95 % av kj\u00f8ret\u00f8yene Gr\u00f8nn blinkende mann Gr\u00f8nt blinkende lys skal normalt vises i den tiden det tar \u00e5 krysse halve kj\u00f8rebanen med en gangfart p\u00e5 1,2 m/s, men slik at blinkende gr\u00f8nt lys settes til minimum 3 sekunder og maksimum 8 sekunder. Mellomtid utover tiden med gr\u00f8nt blinkende lys vises med r\u00f8dt p\u00e5 fotgjengersignalene. Gr\u00f8nt blinkende lys skal ha en blinkfrekvens p\u00e5 120 blink pr. minutt og med ca 50 % periodeintervall. 29\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41b09318-43db-458e-8518-3d9cc0b8390d"}
+{"url": "http://www.onoffice.no/product-1153", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:36Z", "text": "\\- Brukes til \u00e5 hefte sammen store bunker med papir som prislister, brosjyrer, notater etc\n\n16.40 kr/pk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "821447a1-c84f-495f-9da9-e8d41ffe576d"}
+{"url": "http://www.nationen.no/eu/ungarn-skal-igjen-fay-eas-penger-av-norge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00477-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:29Z", "text": "\n\n# Ungarn skal igjen f\u00e5 E\u00d8S-penger av Norge\n\nNorge opphever suspensjonen av E\u00d8S-midler til Ungarn \u2013 ett \u00e5r og sju m\u00e5neder etter at et milliardbel\u00f8p ble frosset.\n\n**Anne Marte Vestbakke, NTB**\n\n** email@example.com  | \n\nPublisert: 10.12.15 14:32   |  Oppdatert: 11.12.15 15:24 \n\nNorge rettet krasse anklager mot Ungarn og bestemte seg for \u00e5 holde tilbake godt over 1 milliard kroner i E\u00d8S-midler i mai i fjor. N\u00e5 f\u00f8ler Norge omsider at Ungarn oppfyller betingelsene for at st\u00f8tten kan gjenopptas.\n\nUngarn har if\u00f8lge europaminister Vidar Helgesen (H) blant annet gitt garantier for at myndighetene ikke skal blande seg opp i forvaltningen av den norske st\u00f8tten til sivilsamfunnet.\n\nSuspensjonen ble formelt hevet onsdag, og torsdag orienterte Helgesen Stortinget.\n\n\u2013 Vi har med dette demonstrert at vi er opptatt av at midlene ikke skal anvendes p\u00e5 en m\u00e5te som er i strid med de felleseuropeiske verdiene de er til for \u00e5 fremme. Og vi har demonstrert at vi ikke aksepterer at grunnlaget for avtalene blir brutt, sier Helgesen til NTB.\n\n#### Frys\n\nNorge bestemte seg for \u00e5 fryse midlene til Ungarn i mai 2014 fordi kontrollen av st\u00f8tten ble flyttet ut av sentralforvaltningen og over til et statlig selskap.\n\nHelgesen har siden kritisert det han kaller en autorit\u00e6r trend og urovekkende signaler i Ungarn.\n\nNorge har ogs\u00e5 flere ganger anklaget ungarske myndigheter for \u00e5 trakassere de ikke-statlige organisasjonene som har fordelt deler av midlene.\n\nUngarn har svart med \u00e5 anklage Norge for \u00e5 st\u00f8tte opposisjonen med pengene, og har ogs\u00e5 anklaget organisasjonene for svindel og derfor fratatt dem skattenumrene.\n\n\u2013 Skattemyndighetene har frafalt anklagen mot organisasjonene om kriminell aktivitet, sier Helgesen om l\u00f8sningen p\u00e5 den langvarige striden.\n\n#### EU\n\nHelgesen etterlyste flere ganger EU i konflikten med medlemslandet Ungarn, som han har ment utfordrer EUs verdigrunnlag.\n\n\u2013 Det er viktig at EU-systemet er beredt til \u00e5 h\u00e5ndtere utfordringer mot god demokratisk praksis og rettsstatsprinsipper innenfor det europeiske samarbeidet. Dette viser at det kan ha en effekt \u00e5 reagere, sier han.\n\n\u2013 N\u00e5r Europa er under sterkt press p\u00e5 ulike m\u00e5ter utenfra, er det desto viktigere at vi verner om verdiene mot utfordringene som kommer innenfra Europa. V\u00e5r fremst forsvarslinje er en felleseuropeisk verdibasis for politikken, sier han og kaller det \u00ablimet i det europeiske samarbeidet\u00bb.\n\n#### Haster\n\nE\u00d8S-midlene er bidrag til sosial og \u00f8konomisk utjevning i EUs fattigere medlemsland. De ungarske midlene som har st\u00e5tt frosset, h\u00f8rer hjemme under forrige periode med midler.\n\nDe siste utbetalingene der skal skje i l\u00f8pet av v\u00e5ren, og Norge og Ungarn er n\u00e5 i dialog for \u00e5 se hva som er mulig \u00e5 realisere av prosjekter og programmer innen den tid.\n\n\u2013 Vi m\u00e5 sammen se p\u00e5 hva som er realistisk, sier Helgesen om korte frister.\n\n\u2013 Vi er interessert i at vi skal f\u00e5 til s\u00e5 mye som mulig i den perioden som n\u00e5 gjenst\u00e5r.\n\nEFTA-landene og EU ble enige om neste periode med E\u00d8S-midler i juli. Den perioden g\u00e5r fram til 2021, og alt ligger n\u00e5 til rette for at Ungarn kan f\u00e5 sin del av den potten. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b80ab06-d6fb-4cbe-ac4b-d5399f7226df"}
+{"url": "http://reading-randi.blogspot.com/2012_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:11Z", "text": "## Tuesday, 24 January 2012\n\n### Tanker om bok: \"Gutan fra 76\" - Underoffiserskolen i Trondheim\n\n\n\n**Tittel: \"Gutan fra 76\"   \nEmne: biografiske oplysninger om de fra Underofficersskolen 1876 uteksaminerte elever  \nRedakt\u00f8r: J.Refsaas  \nForlag: Krogshus Boktrykkeri AS Trondhjem  \nUtgivelses\u00e5r: 1929  \nAntall sider: 78**  \n\n|  |\n|                                           farfar i skole-uniformen                                            |\n\n|  |\n|                                Farfar Edvard Martin og farmor Ingeborg Marie, forlovelsesbilde                                |\n\n**Min farfar ble uteksaminert fra underofficerskolen 1896. Og min morfar i 1904 (De to besteforeldrene kjente ikke hverandre den gangen da...)**\n\n**Denne boken om Underoffiser-skolen i Trondhjem og klassen som gikk ut der i 1876, er en liten interessant sak... \u00c5 komme inn p\u00e5 denne skolen var en fin m\u00e5te for unge gutter i 20-\u00e5rsalderen \u00e5 f\u00e5 seg h\u00f8yere utdannelse p\u00e5. Her fortelles det om oppl\u00e6ringen, personene som gikk der p\u00e5 den tiden...mange morsomme og pussige episoder er gjengitt. Hver av \"gutan\" har f\u00e5tt sin egen biografi p\u00e5 et par sider.**\n\n**Her et gammelt bilde av skolen:**\n\n|                                                                                                                                   |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                  Bilde fra \"Gutan fra 76\" side 4                                                  |\n\n**50 \u00e5r senere i 1926 har \"gutan\" en minnefest for sin uteksaminering. Morsomt er det at de til denne minne-festen har gjort notat om hva som har skjedd dem p\u00e5 disse 50 \u00e5rene. De er alle (som fortsatt lever) i 70-\u00e5rsalderen n\u00e5.  \nDet er J\u00f8rgen Refsaas (f\u00f8dt 1855 i Inder\u00f8y) som har tatt oppgaven \u00e5 v\u00e6re redakt\u00f8r for boken. Redakt\u00f8ren har selv tre sider som forteller om hans bakgrunn og liv. Her er f\u00f8rste siden hans:**\n\n**Her er det utrolig mye historisk interessant \u00e5 hente om hvordan livet var p\u00e5 den milit\u00e6re skolen..... det er livaktig fortalt, morsomt \u00e5 lese om**  \n**Siterer fra s.5-6:**  \n\n  - **Det var ikke akkurat nogen \"s\u00f8tmel\" at gjennemg\u00e5 underoffisersskolen dengang. Det var jo noksaa naturlig, at der endnu hang igjen en god del av det gamle \"regimente\", hvor det p\u00e5 l\u00f8nningsdagene i regelen ogsaa blev utdelt stokkepryl til nogen, som ikke havde kunnet holde seg \"paa matta\", s\u00e5 det var likesom blit til et ordtak: \"L\u00f8nning og juling til s\u00e6dvanlig tid\" - det var jo f\u00f8rst ved den fra 1.januar 1867 gjeldende milit\u00e6re straffelov, at prylestraffen blev oph\u00e6vet.......der skulde saavisst ikke meget til for at faa en morgentur - en glemt bok til undervisningen var mere end nok. Tidligere blev der ogsaa utdelt parader for daarlige karakterer ved den teuretiske undervisning. For karakteren 4 var det 1 parade til Kristiansten, for 5 var det 2 og for 6 var det 3. (Min bemerkning: Karakteren 1 er den beste) For hver maaneds slutning var der opgj\u00f8r av karakterene, og det h\u00e6ndte, at de som sat trangt i det m.h.t. evner, havde tjent op saa mange parader, at de holdt paa omtrent hele den f\u00f8lgende maaned med morgenturene til Kristiansten (slutt sitat)**\n\n**Og litt om skjortevasken - sitat fra side 8:**  \n\n  - **Om vasken av vore skjorter maa der ogsaa n\u00e6vnes noget. Sparsomheten i statshusholdningen viste sig ogsaa her. Det var nemlig opdaget , at vaskekonene anvendte soda og alskens styggedom til vasken av de de milit\u00e6re skjorter\u00a0 (\"f\u00e6drelands-skjortene\" som de ogsaa kaldtes), hvorved skjortene blev utsat for un\u00f8dig slitasje. Det blev derfor bestemt, at \"mandskaberne\" med egne h\u00e6nder skulde vaske sine skjorter, og det blev naturligvis en \"utm\u00e6rket\" vask, som foregik ved vandspringet i gaardsrummet med koldt vand i en b\u00f8tte...**\n\n**Videre fortelles det at de p\u00e5 sommer\u00f8velse p\u00e5 Gravrok m\u00e5tte vaske skjortene i Gaula, og s\u00e5pe skulle det spares p\u00e5, men de kunne gni de inn med elve-leire..de fulgte bare ordren, og syntes det var merkelig. Forundret ble de da skjortene ble rene av \"leire-vasken\"... **  \n  \n\n**Mange kjente tr\u00f8ndere fikk sin utdannelse ved denne skolen - forfatteren Johan Bojer for eksempel gikk her i tre \u00e5r.**\n\n**\u00d8verst i Munkegaten, vegg i vegg med katedralskolen og vis a vis Domkirken ligger disse bygningene i dag - nummer 2, 4, og 6:**\n\n**Slaget p\u00e5 K\u00f8benhavn red i 1801 f\u00f8rte til en modernisering av milit\u00e6retaten i Trondheim. Omr\u00e5det \u00f8verst i Munkegaten ble kalt Ekserserhagen med Bakeriet i nummer 2, Ekserserhuset i nr.4 og Underoffisersskolen eller Befalsskolen i nr.6. Her fikk unge gutter, ikke bare fra Trondheim, men fra tr\u00f8ndelags-fylkene og\u00a0 n\u00e6rliggende omr\u00e5der en mulighet til h\u00f8yere utdanning utover 1800-tallet og 1900-tallet. Mange kom fra landsbygda, det var jo bare den eldste odelsgutten som skulle ta over g\u00e5rden, s\u00e5 her m\u00e5tte de ut og finne seg andre yrkesveier...Her noen bilder jeg har tatt.**\n\n|                                                                                                                                  |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|                          \"Bakeriet\"s vakre d\u00f8r - Foto:RandiAa\u00a9                           |  |\n\n**Her er Eksersershuset:**\n\n|  |  |\n|                Nicolai Wilhelm Gedde var arkitekten for Eksersershuset. Bildet er fra Wikipedia                 |  |\n\n**Fordi denne lille boken var s\u00e5 \"slekts-historisk\" interessant, vurdrer jeg den til terningkast:5**  \n  \n\nProdusert av: Lydbokforlaget  \nForlag: Oktober  \n|  |\n|                                            Frode Grytten p\u00e5 Kapittel 11 - Foto:RandiAa\u00a9                                             |\n\n**Etter \u00e5 ha h\u00f8rt Frode Grytten fortelle om sin siste roman p\u00e5 Kapittel 11, Litteraturfestivalen i Stavanger, ble jeg nysgjerrig p\u00e5 \u00e5 lese Saganatt selv, eller rettere sagt \"lytte den\". Jeg unders\u00f8kte p\u00e5 Lydboksforlagets side om den var kommet i lyd, og fant der f\u00f8lgende greie oppsummering av romanen:**\n\n### **P\u00e5 Lydbokforlagets side:**\n\n**\"Lundetrilogien er tre romanar i eitt, tre forteljingar fr\u00e5 tre desperate og fordr\u00f8ymde ti\u00e5r i nyare norsk historie. Det handlar om korleis vi kom hit, eller korleis vi kom ut av det igjen, eller kva som er igjen av draumen om det livet vi skulle dele.  \nEin gong tidlig p\u00e5 1980-talet flyttar Arvid Lunde til Odda. Der blir han l\u00e6rar p\u00e5 gymnaset. Han ser ut som om han \u00f8nsker \u00e5 bli slukt av staden, som om han vil g\u00e5 i eitt med r\u00f8yken, regnet og skodda. Men han seier: Om du vil forst\u00e5 Norge, m\u00e5 du forst\u00e5 Odda. Ein dag tar tids\u00e5nda plass i den tynne kroppen hans, og det blir det kjent at Arvid Lunde har blitt million\u00e6r p\u00e5 aksjehandel.  \nEin m\u00f8belhandlar fr\u00e5 \u00c5sane set seg i bilen og kj\u00f8rer til Sverige mens Norge arrangerer OL p\u00e5 Lillehammer. Han vil gj\u00f8re ein siste desperat handling. Ein gong var han ein som kjente folks dr\u00f8mmar, ein som reiste rundt og leverte lykke p\u00e5 d\u00f8rene. Men no er butikken lagd ned og ho han var gift med hugsar ikkje lenger kva han heiter.  \nDei er ulevande og ingen kan sj\u00e5 dei. Dei kj\u00f8rer gr\u00e5 tenestebilar av merke Toyota Corolla, og dei ferdast gjennom gatene i eit utlevd Oslo. Jobben deira er \u00e5 korrigere feil som har skjedd over alt der sosialdemokratar er innblanda. Dei har namn som Gerhardsen, Bratteli, Nygaardsvold. Dei gj\u00f8r den jobben som m\u00e5 gj\u00f8rast i skuggen av sosialdemokratiets lys, ei fjern og d\u00f8ande stjerne\"**  \n\n### **Mine tanker om Saganatt:**\n\n**Lunde TRILOGIEN - er komponert rundt tre generasjoner i familien Lunde, det er mennene vi hovedsaklig h\u00f8rer om: Harold Lunde, s\u00f8nnen Arvid Lunde og barnebarnet Robby Lunde. Men samtidig er det en kavalkade over de siste ti-\u00e5r av det norske demokratiet; en anskuelig-gj\u00f8ring p\u00e5 en m\u00e5te av \"Sosialdemokratiets vekst og fall\"  \nF\u00f8rst er det Arvid og hans liv i jappetiden. S\u00e5 er det fars-generasjonen som har bygget opp m\u00f8belbedriften som ikke s\u00f8nnen vil overta - en bedrift som g\u00e5r til grunne da IKEA og den nye tiden knekker den lille mann. Han pr\u00f8ver p\u00e5 drastiske m\u00e5ter \u00e5 ta opp kampen; eller den er jo i grunnen avgjort p\u00e5 forh\u00e5nd - s\u00e5 det er vel mer et utslag av bitterhet, resignasjon og hevnlyst som driver Lunde senior til \u00e5 kidnappe IKEA sjefen.  \n  \nI tredje delen er vi kommet til 2010 og Robby Lunde er den nye generasjonen (denne personen fikk jeg ikke s\u00e5 godt tak p\u00e5 som faren og farfaren). Her\u00a0 kommer de store AP politikerne som har bygd opp sosialdemokratiet inn i den nye tiden som observat\u00f8rer - og de oppdager at det kanskje ikke er \"velferds-stat\" som er betegnelsen\u00a0 mer. Landet har blitt til en \"Velv\u00e6re-stat\"\u00a0 i all sin \"fryd og glede\" - et mediasamfunn preget av selvmord, sex og utskeielser.  \n  \nArvid i f\u00f8rste delen fikk jeg mest innblikk i som person, fra hans famlende start p\u00e5 et nytt sted til han etter\u00a0 hvert glir litt bedre inn i lokalmilj\u00f8et - han f\u00e5r til og med ansvar for kaffemaskinen p\u00e5 l\u00e6rerv\u00e6relset der han har f\u00e5tt seg jobb. Han gir stedet liv, og noe \u00e5 snakke om lenge etter at han har dratt fra Odda. Arvid g\u00e5r fra det sm\u00e5borgerlige og inn i\u00a0 jappetiden, blir mangemillion\u00e6r, og \"kunne endt opp i stolen hos Skavlan\" sier Grytten selv om sin hovedperson.\u00a0 Romanens kjerne gjennom de tre delene er \"Sosialdemokratiets vekst og fall\", hvor vi kronologisk n\u00e6rmest g\u00e5r bakover i tiden, eller ogs\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te i ring og biter oss selv i halen (egen oppfatning):  \nVi f\u00f8lger Arvid Lunde sin vekst og fall i f\u00f8rste delen, en generasjon som ikke tar over det fars-generasjonen har bygd opp - her den lille m\u00f8belbedriften.\u00a0 Arvid velger sitt eget yrke som l\u00e6rer, og kaster seg i tillegg inn i aksjespekulasjon og jappetid - og jappetid er vel \u00e5 betrakte som en krenkelse av sosialdemokratiet som fedrene m\u00f8ysommelig har bygd opp.  \nI andre del er det Arvids far, Harold Lunde, som er hovedpersonen, en desperat manns kamp mot \"den nye tiden\" som tar fra han levebr\u00f8det, en fortvilet mann som p\u00e5 samme tid mister de to store kj\u00e6rlighetene i livet sitt:kona som rammes av demens, og m\u00f8belbedriften som utkonkurreres av IKEA - hans desperate kidnappings-aksjon mot IKEA-sjefen blir drevet frem av bitterhet og hat - hans forhold til s\u00f8nnene er mindre relevant - de kommer visst ikke inn under hans kj\u00e6rlighet og omsorg.  \nI siste delen kommer de store AP politikerne som har bygd opp sosialdemokratiet tilbake for \u00e5 observere rikets tilstand, representert med blant annet kjente AP-statsministre som Nygaardsvold, Gerhardsen og Bratteli (En Corolla-omfarende\u00a0 patrulje som \"inspisienter\" og voktere\u00a0 av Sosialdemokratiet) og\u00a0 de ser vel at det sosialdemokratiet som hadde v\u00e6rt deres stolthet - ikke lengre er den velferdsstaten de hadde overlevert til sine etterf\u00f8lgere, men lignet mer p\u00e5 en \"velv\u00e6re-stat\" n\u00e5...surrealistisk, apokalyptisk og morsom i sin groteskhet den siste delen. V\u00e5r moderne tilv\u00e6relse - er det utvikling eller forfall? I hvert fall er denne delen en burlesk tragi-komedie, her slynges dataverdenen, TV-verdenen, krim og selvmord og apokalyptiske tilstander inn i handlingen\u2026egentlig ikke verre en virkeligheten selv, dessverre. I starten p\u00e5 del tre var jeg ganske forundret, og faktisk ogs\u00e5 noe skeptisk, jeg skj\u00f8nte ikke hva dette var, eller hvor det bar\u2026men etter hvert fikk jeg aha-opplevelser, og synes romanen fikk en genial vri.  \n  \nLiksom Ja, vi elsker er skrevet i kj\u00e6rlighet til et fedreland med en \"saganatt som senker, senker dr\u00f8mme p\u00e5 v\u00e5r jord\", er vel gjerne Grytten sin Saganatt skrevet til minne om et sosialdemokrati som vokste frem; selv om disse ti-\u00e5rene i v\u00e5rt moderne demokrati er skildret med sine negative sider ogs\u00e5, s\u00e5 st\u00e5r i hvert fall \"Saganatt\" som et lite monument p\u00e5 en tidsepoke\u2026vel, dette f\u00e5r st\u00e5 for mine egne slutninger.  \nGlimrende skrevet, stor \"stemning\" og fart hele veien, det er realisme, og surrealisme i skj\u00f8nn forening - et herlig kaotisk bilde p\u00e5 en kaotisk verden.\u00a0**  \n**Jeg gir denne romanen terningkast****:**** 5**  \n  \n**Anmeldelse i Dagsavisen - Kultur **  \n**Se ogs\u00e5 Frode Grytten p\u00e5 Kapittel 11 - Litteraturfestivalen i Stavanger.\u00a0**  \n  \n**Oktober 2014: N\u00e5 ogs\u00e5 som film - Her er Harold**  \n  \n Posted by RandiA   at 01:30   0 comments         \n\n\n\n  \n\n\n**Le temps retrouv\u00e9, d'apr\u00e8s l'oeuvre de Marcel Proust. **  \n**Denne filmen er Del II i en sammenligning jeg gj\u00f8r mellom filmatiseringer av Marcel Proust sitt verk. Del I var en TV versjon**  \n**Time Regained DVD  \n\u00b7\u00a0 Time Regained (Le Temps Retrouve)  \n\u00b7\u00a0 Produksjons\u00e5r: 1999  \n\u00b7\u00a0 Setting: France, Italy  \n\u00b7\u00a0 Spilletid: 169 mins  \n\u00b7\u00a0 Regiss\u00f8r: Raul Ruiz  \n\u00a0\u00a0 Produsent: Paulo Branco  \nBasert p\u00e5: In Search of Lost Time\u00a0by Marcel Proust  \nSkuespillere:  \nCatherine Deneuve som Odette de Cr\u00e9cy  \nEmmanuelle B\u00e9art som Gilberte  \nVincent Perez som Morel  \nJohn Malkovich som Le Baron de Charlus  \nPascal Greggory som Saint-Loup  \nMarcello Mazzarella som Marcel  \nMarie-France Pisier som Madame Verdurin  \nChiara Mastroianni som Albertine  \nArielle Dombasle som Madame de Farcy  \n\u00c9dith Scob som Oriane de Guermantes  \nElsa Zylberstein som Rachel  \nChristian Vadim som Bloch  \nDominique Labourier som Madame Cottard  \nPhilippe Morier-Genoud som Monsieur Cottard  \nMelvil Poupaud som Le Prince de Foix  \nPatrice Ch\u00e9reau som Voice of Marcel Proust  \nAlain Robbe-Grillet som Goncourt  \nBernard Garnier som Cambremer\u00a0\u00a0\u00a0  \nMusic: Jorge Arriagada  \nSpr\u00e5k: Fransk**  \n** **Ingen lett oppgave \u00e5 lage film av dr\u00f8mmer, minner, f\u00f8lelser. Regiss\u00f8ren Raoul Ruiz har p\u00e5 mange m\u00e5ter gjenskapt mye av atmosf\u00e6ren og stemningen i Prousts verk her.  \nMarcel Proust (1871-1922) ligger for d\u00f8den - \u00e5 se p\u00e5 bilder vekker minner om barndommen, ungdomstid, forelskelser, og hvordan f\u00f8rste verdenskrig endret mye. Regiss\u00f8ren har gjort et klokt valg ved \u00e5 ta utgangspunkt i siste bind av Prousts verk:**  \n**  \n\n****\n\n****Det faller naturlig \u00e5 gj\u00f8re tilbakeblikk i alle foreg\u00e5ende bind. Tilbakeblikkene kommer ikke i kronologisk rekkef\u00f8lge, det er springende frem og tilbake i tid. Men det illustrerer fint hvordan tankenes og dr\u00f8mmenes verden f\u00f8lger sine egne, uforutsigbare veier.  \nMarcel som hovedperson opptrer i ulike aldre sammen Odette, den vakre Gilberte og hennes fortapte ektemann; den gledes-s\u00f8kende Baron de Charlus, Marcels elskede Albertine, og flere andre.  \nI minnene er ogs\u00e5 alltid\u00a0 Marcels elskede mor og bestemor til stede. Det virker som om \u00e5 leve er \u00e5 huske og det \u00e5 fange minnene er \u00e5 skape et stort kunstverk.  \nCatherine Deneuve og John Malkovich er med \u00e5 gj\u00f8re dette til en severdig film - Som sagt - ikke s\u00e5 lett kanskje \u00e5 se noen kronologisk rekkef\u00f8lge og sammenheng i handling og scener, men det blir en fin opplevelse av hovedpersonens \"stream of consciousness\"  \nDen vakre \u00e5pnings-scenen i filmen er symbolsk vann (og sirkelen er sluttet med vann i siste scene ogs\u00e5), deretter ser vi Proust p\u00e5 d\u00f8dsleiet, \u00e5ret er 1922, han m\u00e5 skrive ferdig livet sitt, og rekapitulerer det ved \u00e5 se p\u00e5 fotografier - og han \"blir\" fortelleren Marcel (Marcello Mazzarella) Som i et dr\u00f8mmesyn dukker barndom og persongalleri opp - vi er vekselvis i fortid og \"n\u00e5tid\" ved sykesengen -\u00a0 Marcel er\u00a0 b\u00e5de observat\u00f8r og medvirkende i handlingen.\u00a0  \nEt vell av scener viser Marcel som hvirvles inn i et liv i sosieteten i Paris, Robert de Saint-Loup introduserer han i\u00a0 \"the Guermantes' social circles\",  \nmen\u00a0 han st\u00e5r ofte p\u00e5 sidelinjen beundrende (?) eller er det forakt han viser overfor den franske elite.  \nScener fra Sodoma og Gomorra bindet er ogs\u00e5 fint flettet inn i filmen hvor han biv\u00e5ner sitt gamle bekjentskap Baron de Charlus (Malkovich) da han i mangel av drosje g\u00e5r inn i et hotell som egentlig er et mannlig bordell .  \nKontrastene i denne filmen blir kanskje dr\u00f8mmene, minnene om en idyllisk barndom og krigen som verden nettopp opplevde, en annen kontrast til krigen er det overfladiske sorgl\u00f8se livet til den franske overklasse  \n(Litt The Great Gatsby assosiasjon fikk jeg her - den romanen kom i 1925).  \nProusts kj\u00e6rlighet til musikken har ogs\u00e5 f\u00e5tt en sentral plass i filmen - sonaten komponert av den fiktive Vinteuil, (her Jorge Arrigada)har Ruiz regissert vakkert inn i film.  \nHer skapes illusjon av flyktige dr\u00f8mmer og minner som vekkes i Marcel, Albertine kommer i fokus igjen.  \nFilmen greier ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 frem hvordan Marcel st\u00e5r p\u00e5 siden av virkeligheten og de andre personene, hvordan han ser det absurde og groteske i en del av persongalleriets levesett,  \nog hvordan det er n\u00f8dvendig for han for \u00e5 bli en stor kunstner, en stor forfatter \u00e5 st\u00e5 som en \"dr\u00f8mmefigur\" og observere\u2026han ser mer enn det masken p\u00e5 personene viser.  \n(Jeg f\u00e5r faktisk litt assosiasjon til Garborgs Haugtussa her - \u00e5 st\u00e5 utenfor og p\u00e5 en m\u00e5te observere og gjennomskue maskene andre har tatt p\u00e5 seg - \u00e5 se inn i personlighetene)  \nHele filmen har en komposisjon og et dr\u00f8mmesl\u00f8r som gj\u00f8r den til et vakkert dikt n\u00e6rmest\u2026kanskje mangler det en del som kunne ha bundet dr\u00f8mmeriene bedre sammen - det dukker opp noen intetsigende scener innimellom som heller forstyrrer enn \u00e5 binde sammen. Helt vellykket er vel ikke denne filmen heller, men n\u00e5r jeg sammenligner den med fjernsynsfilmen i to deler (\u00c0 la recherche du temps perdu ) synes jeg nok at hovedpersonen her er mer lik den Marcel jeg har forestilt meg\u2026(se film-klipp og sammenlign), her er et bilde av den \"ekte\" Proust:**  \n**  \n****\n\n****Avslutningscenen var spesielt vakker i denne filmen\u2026Marcel vandrer gjennom en labyrint - vakker bakgrunnsmusikk, en slags hage med vakre skulpturer - er det livet han vandrer igjennom? - samtidig er det opplesing av skulpt\u00f8rens d\u00f8d - Salvine. Labyrinten \u00e5pner seg om munner ut ved havet, b\u00f8lgene (Balbec/Cabourg) og den modne Marcel m\u00f8ter gutten Marcel som leker ved stranden ved b\u00f8lgene - ringen er sluttet - verket er ferdig og Proust er rede til \u00e5 m\u00f8te d\u00f8den\u2026  \nFilmen slutter med vann slik den begynte.  \nHer noen bilder fra filmen:**  \n**  \n\n****\n\n****\n\n****\n\n****\n\nOg et par fine video-klipp:  \n\n  \n****Ganske forskjellig denne filmen fra 1999 og TV filmen i to deler fra 2011. Men faktisk vurderer jeg begge til terningkast: 4****  \n  \n\n## Saturday, 21 January 2012\n\n### Kapittel 11 - Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet 21.-25.09.2011 - Del VI - Dag 4: l\u00f8rdag 24.09.2011\n\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                              Frode Grytten p\u00e5 Kult-kaf\u00e9en - Foto:RandiAa\u00a9                                              |\n\n**Min siste dag p\u00e5 Kapittel 11 var l\u00f8rdag 24.september. Festivalen hadde program p\u00e5 s\u00f8ndag 25. ogs\u00e5, men jeg skulle reise hjem tidlig p\u00e5 dagen - jeg kom jo en dag f\u00f8r Kapittel 11 begynte, s\u00e5 jeg var \"full-ladet\" med inntrykk og l\u00e6rdom som m\u00e5tte bearbeides. Den siste dagens program var valgt p\u00e5 forh\u00e5nd: Frode Grytten p\u00e5 Kult.kaf\u00e9en kl.14, Vigdis Hjorth p\u00e5 Breitorget kl.16, Thure Erik Lund p\u00e5 Kult.kaf\u00e9en kl.17, Tore Renberg p\u00e5 Breitorget kl.18 - og om tiden strakk til - litt foto mellom og etter programmer, og kvelden avsluttes med opplesing p\u00e5 B\u00f8ker\\&B\u00f8rst.**  \n**Det startet alts\u00e5 i den intime, Kult.kafeen med \"Saganatt\" - Frode Grytten i samtale med sambygding Marit Eikemo.\u00a0 **  \n\n\n\n**(Saganatt har egen\u00a0 blogg-post hos meg, s\u00e5 derfor bare et kort referat her):  \nFrode Grytten fikk jeg f\u00f8rst sansen for da jeg fikk en plutselig nysgjerrighet p\u00e5 denne forfatteren i 2007 - motivasjonen min var f\u00f8rst at det ville v\u00e6re fint \u00e5 f\u00e5 litt nynorsk-p\u00e5virkning en sjelden gang ogs\u00e5.  \nJeg liker gjerne \u00e5 lese flere av samme forfatter en periode. Jeg leste Flytande bj\u00f8rn, Popsongar, Bikubesong og novellesamlingen Rom ved havet, rom i byen. Konklusjonen ble at dette var \"solid\" litteratur med interessante temaer, skrevet p\u00e5 en engasjerende m\u00e5te. I tillegg er forfatteren\u00a0 b\u00e5de morsom og inspirerende \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. (Fra Kapittel 10 i fjor, noterte jeg meg etter \u00e5pningsforestillingen: \"Og at Frode Grytten kunne v\u00e6re s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 morsom, det hadde jeg ikke trodd p\u00e5 forh\u00e5nd\".)  \nOg inspirerende morsom var han denne gangen ogs\u00e5.  \nVi fikk h\u00f8re litt om oppbygningen av denne trilogien, og hvorfor den ble kalt \"Lunde\".  \nVi f\u00e5r Gryttens egen opplesing av Arvid Lunde som kommer til Otta et for han gudsforlatt sted, en ensomhet og p\u00e5 siden av samfunnet til \u00e5 begynne med, p\u00e5 et sted som ikke hadde s\u00e5 mange alternativer \u00e5 fylle tiden med enn \"Sj\u00f8lvmord eller samleie\". Vi h\u00f8rer om en Arvid Lunde, en slags Solstad/Hamsun figur som etter hvert glir litt bedre inn i lokalmilj\u00f8et - han f\u00e5r til og med ansvar for kaffemaskinen p\u00e5 l\u00e6rerv\u00e6relset der han har f\u00e5tt seg jobb.  \nGrytten tilkjennegir mer om sin Arvid-figur at han etter hvert stiger opp fra det sm\u00e5borgerlige og inn i jappetiden, blir mangemillion\u00e6r, og \"kunne endt opp i stolen hos Skavlan\"  \nGrytten forteller videre om de tre mer eller mindre sammenhengende delene av denne trilogien best\u00e5r av (det gjorde meg forventningsfull til \u00e5 lese romanen, og jeg kommer n\u00e6rmere inn p\u00e5 de tre delene i separat blogg-post)  \nRomanens kjerne - \"Sosialdemokratiets vekst og fall\", hvor vi kronologisk n\u00e6rmest g\u00e5r bakover i tiden, eller ogs\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te i ring og biter oss selv i halen (egen oppfatning):  \nMed Arvid Lunde sin vekst og fall i f\u00f8rste delen, en generasjon som ikke tar over for fars-generasjonen har bygd opp den lille m\u00f8belbedriften, Arvid velger sitt eget yrke som l\u00e6rer, og kaster seg i tillegg inn i aksjespekulasjon og jappetid.  \nI andre del er det Arvids far, Harold Lunde, som er hovedpersonen, en desperat manns kamp mot \"den nye tiden\" som tar fra han levebr\u00f8det, en fortvilet mann som p\u00e5 samme tid mister de to store kj\u00e6rlighetene i livet sitt:kona som rammes av demens, og m\u00f8belbedriften som utkonkurreres av IKEA - hans desperate kidnappings-aksjon mot IKEA-sjefen blir drevet frem av bitterhet og hat - hans forhold til s\u00f8nnene er mindre relevant - de kommer visst ikke inn under hans kj\u00e6rlighet og omsorg.  \nI siste delen kommer de store AP politikerne som har bygd opp sosialdemokratiet tilbake for \u00e5 observere rikets tilstand, og de ser vel at det sosialdemokratiet som hadde v\u00e6rt deres stolthet - ikke lengre var den velferdsstaten de hadde overlevert til sine etterf\u00f8lgere men lignet mer p\u00e5 en \"velv\u00e6restat\" n\u00e5...surrealistisk, apokalyptisk og morsom i sin groteskhet den siste delen. Og det glimtet jeg fikk av romanen gjennom m\u00f8tet p\u00e5 Kapittel 11, gjorde meg spent p\u00e5 \u00e5 lese den selv.**  \n** **  \n**Jeg fikk tid til en liten foto-runde igjen(se p\u00e5 slutten av blogg-posten) f\u00f8r neste program, det foregikk p\u00e5 det lyse og luftige Breitorget:**  \n\n\n\n**Alvorlig tema - morsom fremstilling:**\n\n**Det ble en livlig og munter stemning da Vigdis Hjorth snakket om sin siste roman: Tredve dager i Sandefjord. Temaet var alvorlig nok, \u00e5 sitte i fengsel er ingen sp\u00f8k. Men for en forfatter er det vel en erfaring \u00e5 ta med seg..spesielt n\u00e5r det kan resultere i en god roman.Vigdis Hjorth fortalte i samtale med Siri Kvamme om personer hun hadde m\u00f8tt, og hvordan et slikt opphold kan tvinge en til \u00e5 tilpasse seg omgivelsene; det v\u00e6re seg samtale-temaer eller TV-program-preferanser. Her fortalte hun om milj\u00f8et i fengslet, og samtale-emnene, om stoff-problemer og om dette \u00e5 bli tvunget til \u00e5 v\u00e6re sammen mennesker hele tiden. Hun beskrev p\u00e5 en levende m\u00e5te hvordan ens f\u00f8rste m\u00f8te med fengselet kan oppleves som et sjokk og hvordan man finner utveier og ting \u00e5 beskjeftige seg med for \u00e5 \"overleve\".......jo, det var morsomt \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 Vigdis Hjorth, men samtidig greide hun \u00e5 gi meg f\u00f8lelsen av at dette var et alvorlig tema.. vitsene og latteren bare understreket det.**\n\n** Forfatteren presiserte at det er en roman, men det blir jo veldig virkelighetsn\u00e6rt fordi den ble til som f\u00f8lge av forfatterens egen promille-dom p\u00e5 30 dager i fengsel i Sandefjord. Hovedpersonen i romanen heter Tordis og er i utgangspunktet en ressurs-sterk kvinne som opplever en fremmed og ny verden. Tordis er dramatiker og nysgjerrig p\u00e5 de andre innsattes\u00a0 historier og liv, det er kanskje noe hun kan bruke senere, slik ogs\u00e5 for Vigdis Hjorth som forfatter\u2026det er mye mer \u00e5 f\u00e5 ut av denne romanen enn dette korte \"glimtet\" av den: Den er verd \u00e5 lese - som sagt - under humoren ligger livets alvor\u2026for \u00e5 si det slik.**\n\n**Her er et lite video-klipp jeg fikk tatt av en munter sekvens i samtalen:**  \n\n**Flere Vigdis Hjorth-omtaler i Reading Randi:**  \n\n  - Tredve dager i Sandefjord\n  - Et norsk hus\n  - Snakk til meg\n  - Arv og milj\u00f8 \n\n  \n**Jeg hadde ogs\u00e5 kj\u00f8pt billett til\"En trist og dum historie\" med Thure Erik Lund -\u00a0 var litt nysgjerrig p\u00e5 den forfatteren:**\n\n\n\n**Den Norske Bokdatabasens omtale:  \nEugen Hanssens samlemani har tatt overh\u00e5nd, og samlingen hans er etter hvert blitt enorm. Han flytter den til et nedlagt bruk p\u00e5 Modum, og bygger sitt eget museum. Eugen har imidlertid glemt \u00e5 bygge r\u00f8mningsveier og handikaptoaletter, noe myndighetene ikke godtar uten videre. Her er en fyldig omtale av denne. (Jeg har ikke lest den enda) - Dessverre ble dette programmet avlyst, s\u00e5 jeg fikk ikke h\u00f8re om den triste og dumme historien - Men jeg har lest hans Straalbox - og om den ikke er trist og dum, s\u00e5 er den i hvert fall en merkelig historie. (Min omtale\u00a0\u00a0 av den)\u00a0**  \n  \n**Breitorget kl.18 - s\u00e5 var det glad-gutten da:**  \n\n\n\n**\"Dette er mine gamle dager\" har jeg gitt egen omtale her, og flere bilder finnes p\u00e5 Flickr.\u00a0 **\n\n|                                                                                                                                                          |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                               Tore Renberg - Foto:RandiAa\u00a9                                                               |\n\n**Siste post p\u00e5 dagens program:**\n\n\n\n**Og noen bilder fra dagens fotorunde:\u00a0**\n\n**Kapittel 11 Litteraturfestival, a set on Flickr - Photo:RandiAa\u00a9**\n\n  \n  \n## Marcel Proust\n\n  \nMarcel Proust var f\u00f8dt i Auteuil i 1871. Allerede i 20-\u00e5rs-alderen var han en \"utartende\" sosietets person som titt bes\u00f8kte de fashonable Paris-salongene. Etter 1899 , plaget av kronisk astma, sorg over foreldrene som var borte, og skuffelse over menneskeheten, trakk han seg tilbake fra verden - sov om dagen - arbeidet om natten, skrev en mengde brever, og viet seg til sitt store 12-binds livsverk: P\u00e5 sporet av den tapte tid. Han d\u00f8de i 1922 f\u00f8r de siste tre bindene var publisert.\n\n    \n\n## Marcel og hans bror Robert\n\n  \n\n## Marcels mor og far\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f559bcc5-cb83-43ba-9fc3-fbfbf2011a1b"}
+{"url": "https://rivertonklubben.wordpress.com/2016/03/07/rivertonklubbens-aerespris-til-jo-nesbo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00128-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:50Z", "text": "# RIVERTONKLUBBEN\n\nForening for kriminallitteratur. President Tom Egeland. I styret: Knut N\u00e6rum, Else Barratt-Due, Nils Nordberg og Knut Faldbakken. Rivertonprisens jury (2016): professor Hans H. Skei (leder), Trude Teige og Ola Hegdal. Kontaktinformasjon: firstname.lastname@example.org og email@example.com\n\n-----\n\n## Rivertonklubbens \u00e6respris til Jo\u00a0Nesb\u00f8\n\nRivertonklubbens \u00e6respris er tildelt Jo Nesb\u00f8.\n\n\u2013 Prisvinneren skriver intenst spennende og medrivende b\u00f8ker. Millioner av lesere har trykket hans hovedperson Harry Hole til sitt bryst, sier Tom Egeland, president i Rivertonklubben. \u2013 Ingen annen krimforfatter \u2013 eller forfatter i det hele tatt \u2013 har lokket s\u00e5 mange lesere til norsk bokhandel som prisvinneren. Og aldri f\u00f8r har lille Norge hatt en forfatter som \u2013 med et salg p\u00e5 28 millioner b\u00f8ker p\u00e5 50 spr\u00e5k \u2013 er blant verdens ti mest leste krimforfattere.\n\nMens den \u00e5rlige Rivertonprisen g\u00e5r til fjor\u00e5rets beste krimroman, deles \u00e6resprisen ut til en som har gjort en s\u00e6rlig innsats for norsk kriminallitteratur, her hjemme eller utenlands.\n\nRivertonklubbens \u00e6respris  \n1973 \u2013 Andr\u00e9 Bjerke  \n1976 \u2013 Bj\u00f8rn Carling  \n1978 \u2013 Gerd Nyquist  \n1992 \u2013 Nils Nordberg  \n1997 \u2013 Willy Dahl, Sigurd B. Hennum og Torolf Elster  \n2012 \u2013 Varg Veum (karakter i Gunnar Staalesens verker)  \n2016 \u2013 Jo Nesb\u00f8\n\nRivertonklubbens internasjonale \u00e6respris  \n1990 \u2013 Tage la Cour  \n1991 \u2013 Ruth Rendell  \n1993 \u2013 P.D. James  \n1997 \u2013 Ed McBain  \n2006 \u2013 Maj Sj\u00f6wall  \n2012 \u2013 Henning Mankell\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5ee8311-1d07-4946-a1cf-5329418d967c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Obduksjonsrapport-gir-ikke-svar-i-Sigrid-saken-142382b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00128-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:42:15Z", "text": "# Obduksjonsrapport gir ikke svar i Sigrid-saken\n\nNtb\n\nOppdatert: 03.okt.2012 21:26\n\nPublisert: 03.okt.2012 21:26\n\n  \nObduksjonsrapporten gir ikke noe klart svar p\u00e5 hvordan eller n\u00e5r Sigrid Giskegjerde Schjetne (16) d\u00f8de.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet har v\u00e6rt knyttet store forventninger til at den endelige obduksjonsrapporten skulle si noe om hvordan 16-\u00e5ringen d\u00f8de. Men rapporten som denne uka ble overlevert politiet fra Rettsmedisinsk institutt, gir ingen klare svar om d\u00f8ds\u00e5rsak, \u00e5sted eller p\u00e5 hvilket tidspunkt jenta d\u00f8de, opplyser TV 2.\n\nDet skal imidlertid ha blitt klart at flere av skadene 16-\u00e5ringen hadde da hun ble funnet sent om kvelden den 3. september, var p\u00e5f\u00f8rt etter at hun var d\u00f8d.\n\nSigrid Giskegjerde Schjetne forsvant natt til 5. august fra \u00d8stensj\u00f8 i Oslo. Hun ble funnet pakket inn i plast i et skogholt p\u00e5 Kolbotn en m\u00e5ned senere. To menn p\u00e5 37 og 64 er p\u00e5grepet og siktet for forsettlig drap i saken. De vil bli framstilt for forlenget varetektsfengsling i Oslo tingrett torsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44ca3e0f-a3d6-4b04-a1ed-2293cd891442"}
+{"url": "http://virksommeord.uib.no/taler?id=2911", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00323-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:00Z", "text": "Innvielse av nytt industrisenter\n\nEydehavn, 12. juli 1913\n\nKilde: http://www.aaks.no/Eydehavn\n\n\u00a0Jeg takker dere alle hjertelig for den vakre velkomsthilsen dere gav mig. Den gir mig fornyet mot og tro p\u00e5 mitt arbeide, og den vidner om forst\u00e5else og sympati mellem distriktet og oss. Dette gj\u00f8r mig godt. Ti intet er bedre for en mann i livets virke enn \u00e5 se anerkjendt det arbeidet han gj\u00f8r, og at ogs\u00e5 hjertelaget er med, slik som i denne stund. Jeg takker dere for denne stund, som er det stolteste \u00f8ieblikk i mitt liv - nettopp fordi jeg vinner anerkjennelsen her p\u00e5 fedrenes jord, hvor det s\u00e5 ofte er vanskelig \u00e5 finne frem og vinne seier. Jeg h\u00e5per at dette sted, som fra idag skal b\u00e6re min slekts navn, m\u00e5 bli en virkelig havn, hvor arbeidets resultater skal sees av alle. Jeg ser ingen st\u00f8rre oppgave for en mann enn \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 skape gode livsvilk\u00e5r for alle fra \u00f8verst til nederst, s\u00e5 hver is\u00e6r kan f\u00f8le sig lykkelig - ja helt ned til den lille pilten som st\u00e5r der kanskje uten far og mor. Det er det jeg har s\u00f8kt \u00e5 skape - med samhold fra \u00f8verst til nederst, med forpliktelser mot alle oppad som nedad.\n\n\u00a0Dette sted vil forel\u00f8big gi plass for to industrier, hvorav den ene allerede er ferdig og i disse dager begynner sin drift. Den f\u00f8rste str\u00f8m har allerede satt de f\u00f8rste maskiner i gang.\n\n\u00a0For f\u00e5 m\u00e5neder siden var her bare knauser og knatter. Fremmede som kom hit, forbausedes og spurte hvordan jeg kunne velge dette sted. - Her er fast fjell \u00e5 bygge p\u00e5, sa jeg, og dere ser at knattene og knausene nu er borte, og at her er jevnet ut. Dere ser at der kan skapes noe ogs\u00e5 p\u00e5 gamle Norges knauser og knatter. Med god vilje, utholdenhet og tro p\u00e5 sin sak, kan det jevnes ut det som ser vrangt ut.\n\n\u00a0Det er en egenskap ved v\u00e5r folkekarakter, dette at vi er s\u00e5 fulle av sm\u00e5knauser og sm\u00e5knatter. De m\u00e5 modelleres bort for at vi kan leve sammen. Vi gj\u00f8r ofte livet surt for hinannen og konstruerer oss op b\u00e5de knauser og knatter bare for \u00e5 ha noe \u00e5 jumpe over. Tenk dog p\u00e5 hva her er jevnet ut - det m\u00e5 vi ogs\u00e5 gj\u00f8re. Jeg har aldri v\u00e6rt politiker, og h\u00e5per aldri \u00e5 bli det. Jeg vurderer dem der i interesse for sitt fedreland har viet sitt arbeide til dette. Men jeg venter at ogs\u00e5 andres syn og meninger skal respekteres. Jeg h\u00e5per - tross jeg ikke er politiker - \u00e5 f\u00e5 beholde min sunde menneskeforstand. Det kan ligge mer i dette enn det vi i v\u00e5re dager kaller politikk.\n\nS\u00e5 en s\u00e6rskilt takk til alle dere, mine medarbeidere, som trofast har hjulpet. Intet navn skal nevnes. Det er de mange sm\u00e5 krefter med det samme m\u00e5l som har skutt arbeidet og resultatene frem.\n\n\u00a0Og s\u00e5 et 3 ganger 3 hurra for dette landet vi lever i. Og la oss love i en stund som denne \u00e5 utjevne sm\u00e5knattene og sm\u00e5knausene i v\u00e5r folkekarakter og bringe v\u00e5rt fedreland fremad, sm\u00e5tt men m\u00e5lbevisst.\n\nGamle Norge leve\\!\n\n  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aad2e6ef-c2e0-4f28-b9de-79024ebe09ff"}
+{"url": "https://no.bachelorstudies.com/Bachelor/Forretningsdrift/Bedrifts%C3%B8konomi/Australia/S%C3%B8r-Australia/Adelaide/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:11Z", "text": "# Bachelorgrad program i Bedrifts\u00f8konomi i Adelaide Australia\n\n# Beste studieprogrammer Bachelorprogrammer i Bedrifts\u00f8konomi i Adelaide Australia\n\n\n\nEn bachelorgrad er en grad tildelt av universiteter og h\u00f8yskoler. For \u00e5 oppn\u00e5 en bachelorgrad m\u00e5 du fr\u00f8st fullf\u00f8re de n\u00f8dvendige kursene som kan vare i tre til syv \u00e5r, avhengig av hvilken institusjon du studerer ved.\n\nProgrammer i forretnings\u00f8konomi gir studentene en mulighet til \u00e5 utvikle deres forst\u00e5else av mikro- og makro\u00f8konomi fra et forretningsperspektiv. Informasjonen studentene l\u00e6rer seg gjennom dette programmet vil v\u00e6re anvendbare i n\u00e6ringslivet.\n\nAustralia har syv av de 100 institusjon for h\u00f8yere utdanning i verden\\! Australia sitter over slike som Tyskland, Nederland og Japan, plassere \u00e5ttende i Universitas 2012 U21 Rangering av nasjonale h\u00f8yere utdanningssystemer.\n\nI Australia har Adelaide blitt plassert som en \"Australias pedagogisk hub\". I de senere \u00e5rene, er antall studenter flokker h\u00f8yere utdanning sentre som University of Adelaide fantastisk.\n\nTopp Bachelorgrad studie i Bedrifts\u00f8konomi i Adelaide i Australia\n\n\nBachelorgrad studier i Bedrifts\u00f8konomi i Adelaide Australia. Dette er en spesialisert markedsf\u00f8ring grad. Du vil l\u00e6re om forbruker psykologi, de vitenskapelige lovene merkevare vekst, og utvikle praktiske ferdigheter som du trenger for \u00e5 bli en markedssjef. Markedsh\u00f8yskolen er unik fordi den er knyttet til en verdensklasse akademisk forskningsinstitutt. Den Ehrenberg-Bass institutt for markedsf\u00f8ring Science har f\u00e5tt internasjonal anerkjennelse for sitt bidrag til markedsf\u00f8ring vitenskap og er konsulent for noen av verdens st\u00f8rste merkevarer. Hvis du velger markedsf\u00f8ring ved University of South Australia vil du bli undervist det aller nyeste markedsf\u00f8ring kunnskap av de samme markedsf\u00f8rings forskere som r\u00e5der Coca-Cola, Colgate-Palmolive og Unilever. Skolen er ogs\u00e5 hjem til Institutt for Choice, som gir enest\u00e5ende innsikt i menneskelig valg atferd og hvordan det p\u00e5virker de produktene vi velger, det livet vi f\u00f8rer og den verden vi forme. Du kan f\u00e5 praktisk erfaring gjennom bransje plasseringer, ferie forskningsprogrammer og avanserte masterclasses, og mulighet til \u00e5 studere utenlands. Du har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 studere markedsf\u00f8ring med kommunikasjon i Bachelor of Marketing og kommunikasjon (DBMN) program. Praksisplasser Opportunity I tredje \u00e5ret kan du s\u00f8ke om markedsf\u00f8rings Project, en mulighet til \u00e5 f\u00e5 erfaring og m\u00f8te industrien kontakter mens han jobbet for en virkelig bedrift. Som en del av dette kurset, vil du gjennomf\u00f8re en omfattende markedsunders\u00f8kelse prosjektet og presentere den endelige rapporten til toppledelsen. I andre eller tredje \u00e5ret kan du foreta en bransje plassering som en del av v\u00e5r markedsf\u00f8ring Place kurset. En plassering gir viktig arbeidserfaring f\u00f8r du oppgraderer, og den virkelige... *\\[-\\]*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "001416da-54fc-4698-b5b9-c1ec2be301cd"}
+{"url": "http://floweline.blogspot.com/2010/05/bryllupskort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:33Z", "text": "\n\n## onsdag 26. mai 2010\n\n### Bryllupskort\n\nEi stund siden jeg laget dette bryllupskortet. Var en del jobb med det, men vel verdt til en s\u00e5 viktig dag for et brudepar. Har brukt papir fra Graphic 45, Spellbinder, blomster fra Prima, chipboard hjerter fra Melissa Frances, diverse charms, sist, men ikke minst har jeg brukt verdens nydeligste stempler produsert av Stempelglede.   \n\n  \n  \n\n  \n  \n  \n\n\nWOW for et nydelig kort\\! Herlige farger og nydelige detaljer :)  \n  \nHa en fin dag\\!\n\n 26. mai 2010 kl. 22:02    \n\n\n\n\n\nSynn\u00f8ve sa...\n\nNydelig kort og masse lekre detaljer\\!  \nHer var det mye arbeid ser jeg, men moro n\u00e5r det er til en spesiel dag\\!  \nHa en fin kveld,  \nklem\n\n 27. mai 2010 kl. 09:43    \n\n\n\n.jpg)\n\naina sa...\n\nAldeles nydelig\\!\\! Sees p\u00e5 fredag da :-)\n\n 7. juni 2010 kl. 13:43    \n\n\n\n\n\nLene sa...\n\nWow, dette m\u00e5 du har jobbet lenge med - s\u00e5 utrolig lekkert - s\u00e5 mange herlige detaljer\\!  \n  \nTakk for titten - ha en flott uke \\!\n\n 23. august 2010 kl. 22:51    \n\n\n\n\n\nNora sa...\n\nI really miss your creations. Hope all is well - whether or not you decide to continue ;)  \nBig hugs,  \nNora\n\n 28. januar 2011 kl. 09:03    \n\n\n\n\n\nsisla sa...\n\nKjempeherlig kort dette. Likte fargene og pynten, ja rett og slett alt. Ha en fortsatt fin p\u00e5ske ;-)\n\n 7. april 2012 kl. 11:10    \n\n\n\n\n\nsisla sa...\n\nLegger meg til som f\u00f8lger her ja, velkommen innom bloggen min ;-)\n\n 7. april 2012 kl. 11:11    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Floweline\n    \n    Hei og velkommen inn til meg\\! Her kan du se noen resultater fra min store lidenskap, scrapping. En herlig hobby som gir meg FLOW. Blir helt oppslukt av det jeg gj\u00f8r, og mister totalt tidsbegrepet. Vips, s\u00e5 har klokken blitt s\u00e5 alt for meget :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbe38b59-93d0-482b-9ec4-f4c58a6d42a3"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g652308-d603439-Reviews-or10-Grand_Hotel_Opduin-De_Koog_Texel_North_Holland_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00119-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:52:20Z", "text": "Anmeldt 18 januar 2011 \nBeliggenhet: Nederland \\>  Noord-Holland \\>  Texel \\>  De Koog\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a01\u00a0269 - kr\u00a01\u00a0930 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Grand Hotel Opduin 4\\*\n\nAntall rom:   96\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Booking.com, Hotwire, Travelocity, Hotel.de, Hotels.com, Agoda, Priceline og Expedia slik at du trygt kan bestille fra Grand Hotel Opduin. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a963e840-adad-4f8f-8c37-0e803c276285"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2143431/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:47Z", "text": " 12  Byggforedrag i 2006 Prosjektledelse \u2013 et nytt fagomr\u00e5de Operaen i Oslo Turistveger i Norge, Europa og Amerika Entrepren\u00f8rvirksomhet i et globalt perspektiv Store anleggsprosjekt i Europa. NCC Norge har deltatt og erfart kulturforskjellene (nov.) 70 til 200 tilh\u00f8rere pr. foredrag  70 til 200 tilh\u00f8rere pr. foredrag.\")  \n\n 13  Byggforedrag i auditorium   \n\n 14  \n\n 15  Et attraktivt byggstudium i samarbeid med n\u00e6ringen Prosess for \u00e5 lage et forslag til NTNU h\u00f8sten 2007 Det overordnede m\u00e5let for prosjektet er \u00e5 kunne gi NTNU innspill til en langsiktig strategi for utvikling av byggstudiet i et 10-30 \u00e5rsperspektiv. Dette vil omfatte f\u00f8lgende: 1.L\u00e6ringsm\u00e5l for Masterstudiet og samarbeid med Universitet i andre land 2.Studiestruktur, spesialisering og etter- /videreutdanning 3.Ca. antall kandidater som b\u00f8r uteksamineres hvert \u00e5r med fordeling p\u00e5 fagretninger   \n\n 16  Aktivitet 1: Skaffe grunnlagsmateriale - Nasjonale og internasjonale trender innen faget og i studiesammenheng (Svein) - Langtids markedsprognoser (Trond) - Fremtidig bedriftsstruktur (Trond) - Antall fra videreg\u00e5ende m realfag (Svein) - Antall siv.inger og spek for oppf\u00f8lgingsmetode (Terje) - Antall dr.ing/PhD (Terje/Svein) - Ekspertpanel anlegg, oppsummering (Terje) - Typer EVU-kurs og antall deltagere (Asbj\u00f8rn) - Dagens studieopplegg (Svein) - Hva skjer i Europa av samordning (Euro-case) (Svein) - NTNU-f\u00f8ringer og rammebetingelser (Asbj\u00f8rn) - NTNU sammenlignet med andre studier i Norge og resten av verden (Bachelor/Master) (Asbj\u00f8rn/Svein) Aktivitet 2: Forslag til m\u00e5lformuleringer, studiestruktur og anbefalte tall. Forberede styrem\u00f8te 24. november. Ansv Terje Norddal/Anne Rossvoll Aktivitet 3: Lage grunnlag for et hovedinnlegg p\u00e5 1. Byggedag og et bedriftsseminar 2. Byggedag. Dr\u00f8fting i styrem\u00f8te 24. november. Ansv arb.gruppe Asbj Hovd Aktivitet 4: Hovedhensikt er \u00e5 informere, dernest \u00e5 forankre/avstemme forventninger. Eventuell nye innspill Aktivitet 5: Tilr\u00e5dinger, rapport 10 til 15 sider   \n\n 17  \n\n 18  \n\n 19  Etter Terje Norddal, Ramb\u00f8ll: Siste 40 \u00e5r har bestanden variert mellom 9700 og 10600. Dagens niv\u00e5 p\u00e5 10200 tilsvarer at 250 utdannes pr. \u00e5r. Hvis ekspertpanelets maksbehov skal tilfredsstilles; + 20% i l\u00f8pet av 20 \u00e5r, m\u00e5 det utdannes 350 pr. \u00e5r. Hvis behovet reduseres med 10% i l\u00f8pet av 20 \u00e5r, m\u00e5 det utdannes 200 pr. \u00e5r. De siste \u00e5rene har NTNU utdannet \\>90% av bygningsing.. Hvis antall siv.ing. Bygg og NTNU- andel skal holdes p\u00e5 90%, m\u00e5 NTNU utdanne 225 pr. \u00e5r for det norske marked (nordmenn og utlendinger som blir i Norge) .\")  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79b57109-8834-4a62-b3bd-f4bf8b80d81a"}
+{"url": "https://bjorstad.wordpress.com/2010/01/05/former-i-sn%C3%B8-og-kulde/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:37Z", "text": "## Former i sn\u00f8 og\u00a0kulde\u2026.\n\n\n\nIskrystallene har lagt seg pent og symetrisk rundt \u00e5rringene i t\u00f8mret p\u00e5 stabburet\\!\n\nOg p\u00e5 plogen fyller sn\u00f8en\u00a0helt perfekt\u00a0dette rustne tannhjulet\\!\n\nThis entry was posted on januar 5, 2010 by HansHB. It was filed under bilde and was tagged with bilde, foto, fotografi, macrofoto, Nea, Nikon D700, Nikon macrolinse 105mmVR 2.8, plog, rust, Selbu, Tannhjul, vinter, winter.\n\n    det ser s\u00e5 kallt ut, kanske som h\u00e4r, -20? men det blir fina sn\u00f6kristaller n\u00e4r det \u00e4r kallt och de reser sej fint p\u00e5 tr\u00e4 och j\u00e4rn\u2026\n    \n    ha en sk\u00f6n kv\u00e4ll\n    \n    januar 5, 2010, kl. 15:53  \n\n2.  \n    \n    **Arya**\n    \n    Sn\u00f8 og kulde er egentlig utrolig artig \u2013 man f\u00e5r motiver som er totalt overraskende. \u00c5rringene, for eksempel\\! Bra foto\\!\n    \n    januar 5, 2010, kl. 16:05  \n\n3.  \n    \n    **Rune**\n    \n    Det var fine bilder, \u00e5rringene og taggene p\u00e5 tannhjulet ble lette \u00e5 telle \ud83d\ude42 Det er kaldt, men det er veldig pent n\u00e5.\n    \n    januar 5, 2010, kl. 17:20  \n\n4.  \n    \n    **Wenche**\n    \n    Nok ein gong flotte vinterbilder. Ser nesten ut som r\u00f8rsukker p\u00e5 det f\u00f8rste bildet.-)\n    \n    januar 5, 2010, kl. 17:48  \n\n5.  \n    \n    **Eirin**\n    \n    Nydelige bilder i dag, m\u00e5 jeg si. \ud83d\ude09  \n    Liker at man kan finne nye former hvis man har \u00f8ye for slikt.  \n    Alt godt fra Eirin\n    \n    januar 5, 2010, kl. 18:34  \n\n6.  \n    \n    **B\u00f8rge**\n    \n    Br.  \n    Kalde bilder i dag ogs\u00e5, men de var flotte.  \n    Ha en frostfri aften \ud83d\ude42\n    \n    januar 5, 2010, kl. 20:15  \n\n7.  \n    \n    **Kathrine**\n    \n    Fine bilder\\! Mye som kommer fram i kulda ja.\n    \n    :))\n    \n    januar 5, 2010, kl. 21:04  \n\n8.  \n    \n    **anne - moseplassen**\n    \n    Jeg blir alltid s\u00e5 inspirert n\u00e5r jeg ser slike bilder, inspirert til \u00e5 g\u00e5 ut og se om jeg ikke kan finne noe som plutselig har blitt magisk og andeledes p\u00e5 grunn av frosten \ud83d\ude42\n    \n    januar 6, 2010, kl. 08:44  \n\n9.  \n    \n    **Hege**\n    \n    Kjempefine bilder\\!\\!\n    \n    Jeg blir ogs\u00e5 inspirert til \u00e5 ut og lete av bildene dine\u2026 Bare at n\u00e5r jeg er ferdig p\u00e5 jobb er det jo s\u00e5 m\u00f8rkt. hehe\\!\n    \n    januar 6, 2010, kl. 08:57  \n\n10. \n    \n    **Dagrun**\n    \n    Det f\u00f8rste var kjempet\u00f8ft\\!\\!\\! Det andre ogs\u00e5, men jeg fallt for nr. 1 her.\n    \n    januar 6, 2010, kl. 13:50  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7400ffd1-e0ed-427a-946d-5fe3b913cfac"}
+{"url": "http://www.norskseriebyraa.no/oppgave_display.php?RecordID=Barnas%20Puslefabrikk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:31Z", "text": "# Barnas Puslefabrikk\n\n\u00a0\n\n### \u00d8yvind Sag\u00e5sen\n\n Sag\u00e5sen har lang erfaring som serietegner og illustrat\u00f8r, og hans strek har v\u00e6rt \u00e5 finne i en lang rekke tidsskrifter i et titalls land.\n\nav **\u00d8yvind Sag\u00e5sen** \u00a9 Norsk Seriebyr\u00e5\n\n\n\nHelsider med oppgaver og masse annet g\u00f8y for de yngste. Her finner de blant annet bokstavoppgaver, talloppgaver, kryssord, fakta, g\u00e5ter og vitser.\n\nBarnas Puslefabrikk var sv\u00e6rt popul\u00e6re p\u00e5 begynnelsen av nittitallet da de gikk i sort/hvitt i mange av landets aviser og blader. N\u00e5 blir sidene fargelagt og restaurert med dagens digitale teknikker, og fremst\u00e5r flottere enn noensinne.\n\n### Spesifikasjoner:\n\n**St\u00f8rrelse:** Leveres som A4, men kan trygt brukes i st\u00f8rre form.  \n**Finnes i:** Farger.  \n**Max publ.frekvens:** L\u00f8ssalg  \n**Annet:** Ettersom det forel\u00f8pig kun finnes et begrenset antall restaurerte sider, kan vi dessverre ikke tilby dem som fast abonnement. Men det er fullt mulig \u00e5 kj\u00f8pe dem enkeltvis.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0235a09c-c7a2-4480-bdad-30c9dda9c16c"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/article897457.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:52:01Z", "text": "  - \n  - \n\nChristopher Sjuve,\n\nOppdatert 22.10.14\n\nPublisert 24.3.14\n\n\n\n#### **POPUL\u00c6RE MATSAKER**\n\nSlik deler du tomater i to\n\nDette er det beste br\u00f8det du kan bake\n\nHer er den eneste vaffeloppskriften du trenger\n\nVi skal til Italia, S\u00f8r-Amerika og Asia f\u00f8r vi vender hjem til de norske skoger denne uken. Pr\u00f8v deg p\u00e5 linsesuppe med chorizo, ovnsbakt laks og chimichurri denne uken\\!\n\n#### Mandag: Linsesuppe\n\nEn god, varmende linsesuppe gj\u00f8r susen. Det er enkelt \u00e5 lage og nesten gratis. Det som l\u00f8fter denne ut av ubetydeligheten er chorizo, den spanske p\u00f8lsen. F\u00e5r du ikke tak i den, s\u00e5 bruk bare en annen p\u00f8lse du liker godt.\n\n#### Tirsdag: Fiskepinner\n\nDet lager du selv\\! Og det er slettes ikke mye som skal til. I denne oppskriften er det helt konvensjonelle fiskepinner, men du kan absolutt bruke corn flakes-trikset her ogs\u00e5, s\u00e5 er du sikret et kult resultat.\n\n#### Onsdag: Italiensk hurtigkylling\n\nDette er en av de oppskriftene jeg tyr til n\u00e5r jeg har d\u00e5rlig tid. Legg noen kyllingbryst p\u00e5 spinat i en ildfast form, dekk med mozzarella og sett den i ovnen.\n\nOm du serverer med ris eller noen kule poteter, det velger du selv.\n\n#### Torsdag: Asiatisk laks\n\nP\u00e5 tide \u00e5 gi laksen et l\u00f8ft\\! I denne oppskriften henter vi inspirasjon fra Asia. I denne oppskriften finner du b\u00e5de lime, soya, litt chili og hvitl\u00f8k.\n\nOm dette ikke frister kan du sjekke andre lakseoppskrifter her.\n\n#### Fredag: Ovnsbakt pasta med mozzarella\n\nOvnsbakt pasta med plenty mozzarella er skikkelig fredagsmat. Etter litt hakking og steking er det ovnen som overtar arbeidet. Denne kan faktisk gj\u00f8res klar dagen i forveien, og s\u00e5 settes inn i ovnen p\u00e5 fredag kveld. Godt tips?\n\n#### L\u00f8rdag: Chimichurri\n\nChimichurri er en enkel og kul, gr\u00f8nn saus. I utgangspunktet lages den av hakket persille, knust hvitl\u00f8k, olivenolje, oregano og (helst) r\u00f8dvinseddik. Men, i tillegg er det mange krydre som brukes, for eksempel paprika, spisskum, timian, basilikum, sitron, koriander og laurb\u00e6rblad. Du kan begynne med den oppskriften du finner her f\u00f8r du justerer deg fram til det du synes er best.\n\nServ\u00e9r dette gjerne med l\u00f8kringer og gr\u00f8nne b\u00f8nner.\n\n#### S\u00f8ndag: Elgkarbonader\n\nVi avslutter denne s\u00f8ndagen med en tur i skogen. Kort fortalt st\u00f8tte vi p\u00e5 kongen. Og etter litt kverning hadde vi plutselig noen flotte elgkarbonader i stekepanna. Og de serveres med soppsaus og en nydelig ertepur\u00e9\\!\n\nHa en smakfull uke\\!\n\nErik Hannemann\n\n### Linsesuppe med stekt p\u00f8lse\n\nLinsene blir gode med denne oppskriften.\n\nTil 2 porsjoner:\n\n200 g linser, gjerne r\u00f8de\n\n1 stk l\u00f8k\n\n1 fedd hvitl\u00f8k\n\n1 stk gulrot\n\n10 cm stangselleri\n\n1 bokser tomat\n\nvann\n\n20 cm chorizop\u00f8lse\n\n1 stk buljongterning\n\n30 min\n\nH\u00f8yde (px): Bredde (px):\nTil 2 porsjoner:\n\n300 g laksefilet, eller annen fisk\n\n2 stk egg\n\n3 ss hvetemel\n\n5 ss br\u00f8drasp\n\n3 dl tomatsaus\n\n4 stk kyllingbryst\n\n1 stk mozzarella\n\n\n\n \n### Asiatisk laks\n\nSlik blir den asiatiske laksen god... I oppskriften finner du lime, soya og chili og hvitl\u00f8k.\n\nTil 4 porsjoner:\n\n4 dl jasminris\n\n4 ss sm\u00f8r\n\n2 fedd hvitl\u00f8k\n\n1 ts chili flak (pepperflak, eller vanlig pepper)\n\n3 ss honning\n\n4 ss limesaft\n\n3 ss soyasaus\n\n300 g spinat\n\n4 stk laks ebiter\n\n30 min\n\n \n\n\n \nChristopher Sjuve\n\n### Elgkarbonader\n\nElgkarbonader er ikke som andre karbonader.\n\nTil 4 porsjoner:\n\n800 g kvernet elgkj\u00f8tt\n\n0,5 stk r\u00f8dl\u00f8k\n\n0,5 ts muskat\n\n0,5 ts ingef\u00e6r (t\u00f8rket)\n\n4 ss r\u00f8mme\n\n2 ts salt\n\n3 skiver loff\n\n2 skiver bacon\n\nSaus\n\n5 stk champignon og gjerne t\u00f8rket steinsopp\n\n1 stk l\u00f8k\n\n4 dl fl\u00f8te\n\n4 ss madeira\n\nErtepur\u00e9\n\n200 g erter, frosne\n\n4 ss sm\u00f8r\n\nsalt og nykvernet pepper\n\n30 min\n\n \n\n\n \n\nErik Hannemann\n\n### Chimichurri\n\nDette er en oppskrift p\u00e5 chimichurri, den nye sausen som alle kan lage.\n\nIngredienser:\n\n3 ss r\u00f8dvinseddik\n\n2 ss vann\n\n4 fedd hvitl\u00f8k\n\n0,5 ts chiliflak\n\n0,5 dl olivenolje\n\n3 ss persille, finhakket\n\nsalt og pepper\n\n30 min\n\n\n\n### Ovnsbakt pasta med tomat og mozzarella\n\nDenne retten med pasta, mozzarella og tomat bakes i ovnen. Litt r\u00f8dvinssmak i sausen gj\u00f8r susen.\n\nTil 4 porsjoner:\n\n400 g kj\u00f8ttdeig\n\n1 stk l\u00f8k\n\n2 stk hvitl\u00f8ksfedd\n\n1 stk chili, r\u00f8d\n\n2 ss olivenolje\n\n3 bokser tomater, hakkede\n\n1 dl vann\n\n1 potte basilikum\n\n1 ss r\u00f8dvinseddik\n\n1,5 ts salt\n\n1 ts pepper\n\n400 g pasta, penne\n\n3 dl parmesan, nyrevet\n\n2 stk mozzarella\n\n60 min\n\n \n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\nArnie Stalheim\n\n## Tre enkle og gode lakseoppskrifter\n\nDisse lakserettene smeller du i hop p\u00e5 under en halvtime.\n\nArnie Stalheim\n## De beste potetene til biffen\n\nHer har du oppskrifter p\u00e5 et halvt dusin digge potetvarianter du kan servere til l\u00f8rdagsbiffen.\n\n\nGry Catinka Wold\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76d158e3-78ec-4ed9-a1a5-0f01baa7cc90"}
+{"url": "https://www.toyota.no/world-of-toyota/articles-news-events/2015/hybrid-er-den-beste-bilteknologien.json", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:18Z", "text": " Finn n\u00e6rmeste forhandler  Bestill brosjyre  Bestill pr\u00f8vekj\u00f8ring  Min Toyota\n\n# Hybrid er den beste bilteknologien\n\n## .\n\n2014 ble et rekord\u00e5r for Toyotas lavutslippsbiler i Norge. Over 50 prosent av salget var hybridbiler.\n\nHybridbilene utgjorde i 2014 for f\u00f8rste gang mer enn 50 prosent av Toyotas eget personbilsalg i Norge. P\u00e5 modeller hvor flere ulike drivlinjer er tilgjengelig utgjorde hybridsalget over 85 prosent.  \n  \nToyota registrerte 8.900 nye hybridbiler i 2014 (opp 4%), noe som utgj\u00f8r 55,6 prosent av totalsalget av egne personbiler i 2014. Totalt ble det solgt 16.000 Toyota personbiler i 2014. Registreringstallene er hentet fra den offisielle statistikken fra OFV (Opplysningsr\u00e5det for veitrafikken).  \n  \nInformasjonssjef Espen Olsen i Toyota Norge er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med utviklingen og lover enda flere hybridbiler p\u00e5 norske veier i \u00e5rene fremover: \u2013Vi mener at hybridbiler fyller behovene til folk flest og er totalt den beste bilteknologien i dag. De som eier hybridbiler er v\u00e5re mest tilfredse kunder, og de vil f\u00e5 enda flere modeller \u00e5 velge mellom i \u00e5rene fremover.\n\n##### 85 prosent hybrid p\u00e5 bestselgere\n\nP\u00e5 de mest popul\u00e6re modellene Auris og Yaris v\u00e5re velger over 85 prosent av kundene hybridvariantene. \u2013Kundene forteller oss at de verdsetter hvor lettkj\u00f8rte hybridbilene er, siden de har automatgir som standard og heller ingen rekkevidde- og ladeutfordringer. Samtidig er prisene konkurransedyktige, siden de har relativt sett lave avgifter sammenlignet med bensin- og dieselbiler pga. lave utslipp til milj\u00f8et.\n\n##### Best for globalt og lokalt milj\u00f8\n\nToyota Norge har valgt \u00e5 ta bort diesel fra Yaris-utvalget da modellen ble oppgradert i juni. \u2013Hybrid er klart bedre enn diesel n\u00e5r det gjelder lokale utslipp av NOx, som kan v\u00e6re helseskadelig i tettbygde str\u00f8k. Samtidig har hybridene det laveste CO2-utslippet. Salg av hybridbiler er derfor v\u00e5rt viktigste bidrag til bedre byluft og lavere klimautslipp, sier informasjonssjef Espen Olsen i Toyota Norge.\n\n\n\n##### Salgstall\n\nDe to mest solgte hybridmodellene fra Toyota er Auris Hybrid og Yaris Hybrid, hvor hybridandel overstiger 85 prosent (hhv. 4590 og 3375 hybrider). De andre hybridmodellene ble solgt i et antall av 655 Prius+ Seven, 250 Prius og 30 Prius Plug-in hybrid.  \n  \nTotalt i markedet ble det registrert 11.565 hybridbiler. Toyotas andel utgjorde 77 prosent av dette, mens s\u00f8stermerket Lexus st\u00e5r for 7 prosent av hybridbilene i 2014.\n\n##### Fakta om Toyota hybridbiler\n\n  - Toyotas hybrider kombinerer s\u00f8ml\u00f8st flere energikilder: En effektiv bensinmotor og en elektrisk motor med generator og batteripakke\n  - Bilene kan kj\u00f8re p\u00e5 bensinmotor alene, elektrisk motor alene, eller med en kombinasjon av begge\n  - Batteriet blir ladet under kj\u00f8ring og ved bremsing\n  - Toyota har solgt 33.339 hybridbiler i Norge siden \u00e5r 2000 (pr. 31. des. 2014)\n  - Lexus har solgt 3.050 hybridbiler i Norge siden 2005 (pr. 31. des. 2014)\n  - I 2014 er Auris Hybrid den mest popul\u00e6re hybridbilen, og er solgt i 4.590 eksemplarer (pr. 31. des. 2014)\n\n# Mer om Toyota Hybrid\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f38f46b4-605f-4052-8045-807e46985d92"}
+{"url": "http://docplayer.me/2004485-For-jernbane-til-beste-for-jernbanen-tidsskrift-utgitt-av-for-jernbane-26-argang-nr-4-2007.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:06Z", "text": "3 For Jernbane I N N H O L D For Jernbane Sovjetunionen p\u00e5 Sandermosen 6 Klimakutt og samferdselsplanlegging 9 Tok ikkje ansvaret for flaskehalsane 10 Typisk norsk \u00e5 v\u00e6re best? 13 \u00abStasjonsbyliv\u00bb p\u00e5 Gamle Koppang Stasjon 16 Kombibaner, lokaltrafikkens h\u00f8yhastighet 20 Nordic Rail 22 Svenskene tar over p\u00e5 Ofotbanen f\u00e6rre trailere Godstransporten p\u00e5 jernbane kan mer enn dobles, og veinettet slippe belastningen av mer enn nye trailere om kapasiteten for godstog bygges ut. En rapport utarbeidet av Econ P\u00f6yry AS p\u00e5 oppdrag fra CargoNet AS viser store gevinster ved raskt \u00e5 bygge ut kapasiteten for gods p\u00e5 bane. Ved \u00e5 benytte tog fremfor vei for godstransport halveres de negative konsekvensene. Investeringsbehovet p\u00e5 4 MRD framst\u00e5r som beskjedent i dette perspektivet. Norge har et godt utgangspunkt for fortsatt vekst i bruken av jernbane, men det krever politisk handlekraft som kan legge til rette for hurtig utbygging. Alternativt f\u00e5r en situasjon hvor manglende investeringer gir d\u00e5rlige transportl\u00f8sninger b\u00e5de for samfunnet og n\u00e6ringslivet. Tre ulike utviklingsbaner for vekst i generell godstrafikk og vekst i markedsandel for jernbane er vurdert i rapporten. De to alternativene med mest investeringer i jernbane gir positiv n\u00e5verdi av investeringene for samfunnet, med henholdsvis ca 165 mill kr og 458 mill. kr. Rapporten kan lastes ned p\u00e5 Leder Til beste for jernbanen? Alle st\u00f8rre samferdselsprosjekter i Norge blir politisk bestemt. I tillegg styrer politikerne mange av prioriteringene til Jernbaneverket Men, er det slik at de prosjektene politikerne peker ut alltid er de som gir mest nytte for jernbanen og togtilbudet? Jeg mener nei. I flere viktige saker den siste tida synes det som politikerne har latt andre interesser f\u00e5tt gjennomslag. Gjeving\u00e5sen tunnel mellom V\u00e6rnes og Trondheim prosjekteres n\u00e5 p\u00e5 billigste m\u00e5te med enkeltspor. Etter utbygging vil strekningen fortsatt v\u00e6re det svakeste leddet kapasitetsmessig p\u00e5 Tr\u00f8nderbanen. Motivet synes \u00e5 v\u00e6re at Avinor raskt trenger fyllmassen fra tunnelen til utvidelse av V\u00e6rnes flyplass. For \u00e5 f\u00e5 plass til Nordre avlastningsveg p\u00e5 E6 gjennom Trondheim m\u00e5tte Bratt\u00f8ra godsterminal bygges om. For dette ble Jernbaneverket belastet med 79,5 millioner. Normalt skulle Vegvesenet tatt hele regninga. Mellom Eidsvoll og Hamar hadde Vegvesenet d\u00e5rlig tid. Ny 4 felts motorvei skulle vedtas alt i h\u00f8st. Derfor ble Jernbaneverket p\u00e5lagt \u00e5 planlegge nytt dobbeltspor p\u00e5 strekningen fordi jernbane og vei her g\u00e5r n\u00e6r hverandre. Kapasitetsmessig har denne strekningen enn\u00e5 litt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5, og mye kan vinnes relativt kjapt ved \u00e5 bygge ut kryssingskapasiteten. Bevilgninger til nytt dobbeltspor ligger enn\u00e5 noen \u00e5r fram i tid. P\u00e5legget har f\u00f8rt til at det har blitt mindre ressurser til jernbanens mest akutte flaskehalser. Politikere fra \u00d8st- og Vestfold krever, og har delvis f\u00e5tt geh\u00f8r for, mer penger til jernbanene ved Moss og T\u00f8nsberg i S\u00e5 lenge kapasiteten rundt Oslo ikke er ferdig utbygd vil disse prosjektene bety marginalt for togtilbudet i respektive fylker. Den enkelte prioritering er sj\u00f8lsagt villet fra politikernes side. Men, samlet gir dette d\u00e5rligere rammevilk\u00e5r for jernbanetransporten enn n\u00f8dvendig. Jeg h\u00e5per politikerne vil bryte ut av denne \u00abonde sirkelen\u00bb. Togtrafikken har vokst kraftig de siste fire \u00e5ra. Dersom politikerne ikke setter jernbanen maksimalt i stand til \u00e5 levere vil kundene s\u00f8ke andre l\u00f8sninger. Politikerne har ikke lenger ei budsjettkrone \u00e5 \u00absl\u00f8se\u00bb bort. 3\n\n\n\n4 For Jernbane Sovjetunionen p\u00e5 Sandermosen Torsdag 25. oktober hadde kulturpunktet Sandermosen Stasjon selveste \u00abMoskva\u00bb Marit Kristensen p\u00e5 plakaten. Marit Kristensen var i mange \u00e5r korrespondent for NRK i Moskva under Sovjettida. For \u00e5 gj\u00f8re kvelden \u00abhelrussisk\u00bb b\u00f8d kultur- PUNKTET ogs\u00e5 p\u00e5 viser av Vladimir Vysotskij, tolket av Jan Simen \u00d8verlie. Lokalet p\u00e5 Sandermosen var fullsatt med ca 45 deltakere. Stasjonsbygningen p\u00e5 Sandermosen har ikke v\u00e6rt vesentlig endra siden 60-tallet og gjennom den m\u00f8rke og kalde natta jagde togene p\u00e5 Gj\u00f8vikbanen forbi. Med andre ord var rammen perfekt for en tur tilbake til Sovjetunionen. Til Sovjet med tog \u00c5ret var Tross advarsler fra sin far om at hun kom til \u00e5 bli internert i Sibir, s\u00e5 hadde den 19-\u00e5rige Marit Kristensen bestemt seg for at hun ville til Russland for \u00e5 studere spr\u00e5ket. Den gangen var det ingen billige flybilletter \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt, s\u00e5 hun og vennene hennes satt seg p\u00e5 Stockholmstoget. Over til Finland gikk turen med b\u00e5t. P\u00e5 Centralstasjonen i Helsingfors fikk hun sitt f\u00f8rste m\u00f8te med Sovjetunionen; et stort og fremmedartet tog som skulle ta henne til Leningrad (St. Petersburg). Toget hadde selvsagt en Samovar (tekoker). Den ble fyrt p\u00e5 kull og t\u00e9en kostet ca. 5 \u00f8re. Underveis fikk de unge studentene vite at det ikke var lov \u00e5 ha med seg frukt inn i Sovjet. Av redsel for \u00e5 gj\u00f8re noe galt kastet vil all frukten vi hadde ut av togvinduet, fortalte Marit. S\u00e5 krysset vi grensa, toget stanset og inn kom grensevaktene. Toget ble st\u00e5ende lenge. - Vi hadde selvsagt siste mote i vestlige kl\u00e6r, dvs. bukser og miniskj\u00f8rt. Det var uh\u00f8rt. Kvinner i Sovjet gikk med kjole, punktum\\! Vi opplevde faktisk \u00e5 bli spytta p\u00e5, fortalte Marit. - Omsider framme i Leningrad pr\u00f8vde vi \u00e5 f\u00e5 tak i vann. Vannet i springen var udrikkelig. Vi fant ut at det ble solgt vann fra lastebiler. For \u00e5 kj\u00f8pe dette vannet trengte du imidlertid et spann. Da m\u00e5tte vi gi opp, for spann greide vi ikke \u00e5 f\u00e5 tak i. L\u00f8sningen ble vodka. P\u00e5 toget underveis til Moskva ble jeg s\u00e5 full at jeg satt meg fast inne p\u00e5 toalettet mellom doen og veggen. Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men jeg ble hjulpet l\u00f8s, forklarte en lattermild Marit. 4 Seinere, p\u00e5 70-tallet en gang skulle Marit en tur til Varonisj. Denne byen var egentlig var stengt for utlendinger. I f\u00f8lge reglementet skulle hun ha kj\u00f8pt togbilletten Intourist, men med sine da ervervede russiskferdigheter greide hun likevel \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt billett p\u00e5 stasjonen som en annen russer. \u00abStraffen\u00bb ble at hun havnet i kup\u00e9 sammen med en mann som f\u00f8rst b\u00f8d p\u00e5 portvin og siden ble s\u00e5 innp\u00e5sliten at hun m\u00e5tte bytte kup\u00e9. Russisk er et komplisert spr\u00e5k og en gang gikk det litt galt. Vel framme p\u00e5 jernbanestasjonen ville hun p\u00e5kalle port\u00f8rene for assistanse med bagasjen, og hun ropte ut. Hennes forskrekkede russiske venner m\u00e5tte dysse henne ned. Hun hadde nemlig ropt; - hvor er mine voldtektsforbrytere\\! Det gikk bra. Den verste togturen hun kunne huske i \u00f8sterled var under krigen mellom Aserbaidjan og Nagorno Karabak. Hun og mannen hennes reiste med et forferdelig skittent tog med gr\u00e5brunt senget\u00f8y fra Agdan til Baku. P\u00e5 den turen fikk han lopper. Togvitser Marit hadde ogs\u00e5 flere togvitser \u00e5 by p\u00e5. Her gjengir vi denne; - To reiser sammen og den ene sp\u00f8r kondukt\u00f8ren; - kommer jeg til Ufa med dette toget? Nei\\! Da sp\u00f8r den andre passasjeren; - enn jeg da? (det er nemlig en kultur \u00e5 svare nei p\u00e5 russisk) Den russiske jernbanen Marit delte ogs\u00e5 noen fakta om den russiske jernbanen med oss. I Russland er jernbanen er viktigere enn veinettet. Den utgj\u00f8r 3,6 % av BNP og st\u00e5r for 80 % av all persontransport og 82 % av all godsfrakt. Jernbaneselskapet er et statlig AS med monopol.. Russland har verdens st\u00f8rste nasjonale jernbane med en samla lengde p\u00e5 8550 mil., tilsvarende ca 13 ganger rundt ekvator. Hver 13. russer er ansatt i jernbanen. Som en kuriositet fortalte Marit at jernbanestasjon p\u00e5 russisk heter Vagsjal. Det har sin \u00e5rsak i at den moderne jernbanen som kjent er av engelsk opprinnelse og byen Wauxhall var den f\u00f8rste som fikk jernbanestasjon. Russisk jernbanehistorie begynte tidlig p\u00e5 1800-tallet med far og s\u00f8nn Tripanoff, som begge var jernbaneingeni\u00f8rer. Russlands f\u00f8rste jernbane gikk fra St. Petersburg til Tsarlandsbyen (sommerpalasset) I 1842 ble Transportministeriet opprettet. Den f\u00f8rste ministeren var den adelige Pavel Melnikoff. Den f\u00f8rste store oppgaven ble naturlig nok \u00e5 bygge jernbanen St.Petersburg Moskva som \u00e5pnet i Krig Tsaren valgte en egen sporvidde (1524 mm) for \u00e5 hindre en jernbanest\u00f8ttet invasjon fra vest. Jernbanen har spilt en n\u00f8kkelrolle i krigene i Russland p\u00e5 1900-tallet. Under borgerkrigen 1917 til 1923 ble 60 % av nettet og 80 % av det rullende materiellet \u00f8delagt. Innen 1940 hadde jernbanenettet n\u00e5dd en lengde av km. Under 2. verdenskrig ble jernbanen brukt til \u00e5 frakte hele byer og fabrikker i sikkerhet \u00f8st for Ural vekk fra den tyske krigsmaskinen. Deportasjoner Marit poengterte at jernbanen ogs\u00e5 ble brukt til mindre hyggelige ting, som \u00e5 deportere folk rundt om i det veldige Sovjetriket. Det antas at mellom 30 og 60 millioner mennesker mistet livet Fangevognene ble kalt Stalipin-vogner etter jernbaneingeni\u00f8ren som konstruerte dem. Marit fortalte at pga. den russiske underdanigheten og resignerte mentaliteten kunne det holde med tre voktere p\u00e5 et tog med tusenvis av kvinnelige fanger. Det skulle v\u00e6rt i Norge, her hadde damene organisert oppr\u00f8r, slo Marit fast. Transsibir Marit Kristensen har selv aldri reist Moskva- Vladivostok. Transsibirske er over dobbelt s\u00e5 lang som det samlede norske nettet. Tross terreng- og klimamessige utfordringer tok det ikke mer enn17 \u00e5r \u00e5 bygge den. Alt i 1928 hadde den f\u00e5tt dobbeltspor og i 1965 ble den elektrifisert. Sammenliknet med dette blir Norge fullstendig jumbo(red. anm.). Et av Lenins slagord var i f\u00f8lge Marit \u00abKommunisme er elektrifisering av hele landet\u00bb. P\u00e5\n\n\n\n\n\n\n\n5 70- og 80- tallet ble til og med alle innbyggere oppfordret til \u00e5 delta i bygginga av Baijkal- Amur linja, en sidebane til Transsibirske. Vladimir Vysotskij Etter Marit og ei pause ble det visesangeren J\u00f8rn Simen \u00d8verlie sin tur. Han fremf\u00f8rte flere av Vysotskijs sanger p\u00e5 norsk. \u00d8verlie er ogs\u00e5 en Russland-venn og kjenner. Siden begynnelsen av 80-tallet har han sunget og tolket Vysotskijs sanger p\u00e5 norsk. Vysotskij kan regnes som Russlands moderne nasjonalskald. Han ble f\u00f8dt i 1938 og levde til Skal han sammenliknes med noen vi kjenner, s\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re Pr\u00f8ysen, sa \u00d8verlie. Han har ogs\u00e5 skrevet bok om Vysotskij. - Selv om de ikke kjenner opphavet, s\u00e5 kan mange i Russland visene hans utenat. Etter kommunismens fall blir det reist statuer av ham over hele Russland, til og med p\u00e5 taigaen i Sibir. Da han d\u00f8de og skulle begraves under Moskva-OL i 1980 var begivenheten ikke offisielt annonsert. Likevel var hundretusenvis av mennesker i gatene. Vysotskij traff nerven i den russiske folkesjela med visene sine. Han ble ansett som farlig av myndighetene, men de r\u00f8rte ham ikke for han ble ansett som enda farligere som en internert eller d\u00f8d martyr. Han debuterte p\u00e5 Pusjkin-teateret p\u00e5 60-tallet. Sangene hans ble aldri offisielt utgitt. Musikken ble tatt opp og kopiert. - Det med opphavsrett er ikke s\u00e5 kjent i Russland, forklarte \u00d8verlie. - En gang ble jeg tatt p\u00e5 grensa med to Vysotskij-kassetter p\u00e5 meg. For det fikk jeg to d\u00f8gn i kasjotten, og kassettene s\u00e5 jeg ikke mer, sa \u00d8verlie. - En venn av meg fikk ti \u00e5r i fengsel for \u00e5 ha eid ei Vysotskij-plate. Vysotskij lagde mange viser om Krigen. - En gang traff jeg p\u00e5 en mann som fortalte at Vysotskijs viser hadde reddet ham gjennom krigshelvete. Men, hadde \u00d8verlie protestert, Vysotskij var bare fire \u00e5r da Krigen br\u00f8t ut? \u00d8verlie ble sl\u00e5tt ned p\u00e5 stedet. Vysotskij hadde reddet mannen gjennom det verste han hadde opplevd, og dermed basta\\! - For russere er ikke det med kronologi ikke s\u00e5 vesentlig, forklarte \u00d8verlie. Han kunne ogs\u00e5 fortelle at Vysotskijs viser hadde hatt sin virkning i Norge. En bergenser hadde opplevd at veninna hans hadde forlatt ham til fordel for en annen. F\u00f8rts ble han bare passiv og oppgitt, men s\u00e5 fikk han h\u00f8re \u00d8verlie synge ei av kj\u00e6rlighetsvisene til Vysotskij. Den traff mannen rett i hjertet. - Dette handler om meg hadde han sagt. S\u00e5 hadde han kastet seg p\u00e5 toget til H\u00f8nefoss og der dro han sin \u00abtapte\u00bb kj\u00e6reste ut av rivalens armer. De er fortsatt gift i dag, kunne \u00d8verlie fortelle. Han fortalte ogs\u00e5 at n\u00e5r russiske fjellklatrere skulle bestige Mt. Everest s\u00e5 sang de visene til Vysotskij hele veien opp. En gang \u00d8verlie hadde holdt konsert i en liten by p\u00e5 Helrussisk aften med \u00abMoskva\u00bb Marit Kola. Halvveis i ei av visene hadde flere \u00abfjortiser\u00bb reist seg opp og sunget resten av sangen\\! Konserten ble avsluttet med stor applaus. Siden ble det tatt bilder av Marit og J\u00f8rn Simen, og som rosinen i p\u00f8lsa sang Marit spontant ei folketone selvsagt p\u00e5 russisk. Begge om russere Russere skulle v\u00e6rt gr\u00f8nne eller bl\u00e5. Da hadde alt v\u00e6rt mye enklere for oss andre \u00e5 skille dem ut. Problemet er at de ser ut som oss, men tenker helt forskjellig forklarer Marit og J\u00f8rn Simen. Marit tror aldri de vil f\u00e5 noe vestlig demokrati; - Selv om de kan v\u00e6re oppkjeftige og ytre seg kritisk, s\u00e5 dyrker de lidelsen og undertrykkelsen. De vil ha en Tsar, og det er det de ser i Putin. Foto: Johan Lund 5\n\n\n\n var m\u00f8teleder.\")\n\n Andersson sp\u00f8r om det er n\u00f8dvendig i Norge. Lette raske persontog klarer st\u00f8rre stigninger.\")\n\n9 For Jernbane tunneler? Andersson mener at forskjellen fra visse baner i Sverige (Botniabanan) ikke burde v\u00e6re stor. Botniabanan g\u00e5r ogs\u00e5 gjennom terreng med mye berg. Av hensyn til godstrafikken er den bygd med sm\u00e5 h\u00f8ydeforskjeller (maka 10 promille) Andersson sp\u00f8r om det er n\u00f8dvendig i Norge. Lette raske persontog klarer st\u00f8rre stigninger. Han anslo energibehovet for togene p\u00e5 de foresl\u00e5tte h\u00f8yfartsforbindelsene \u00e5 tilsvare ca.1 % av Norges energiproduksjon. Han vurderer de foreliggende utkastene til h\u00f8yfartsbaner i Norge som realistiske. H\u00f6ghastighetsbanor i Norge om projekten kan genomf\u00f6ras Norge \u00e4r ganska \u00abkoncentrerat\u00bb upp till Trondheim, Bergen & Stavanger Restiderna (2.5 h) kr\u00e4ver troligen inte mer \u00e4n 250 km/h (delvis 200 km/h) N\u00f6dv\u00e4ndiga kurvradier m (krengetog, km/h) m (ej krengetog) Internationella HH-banor m Lutningar Banorna kan byggas f\u00f6rh\u00e5llandevs billigt. Med modesta krav p\u00e5 sp\u00e5rgeometri blir det l\u00e4ttare att \u00abman\u00f6vrera\u00bb f\u00f6r berg och bebyggelse\\! Andersson mener at f\u00f8lgende markedsandeler kan oppn\u00e5s med h\u00f8yfartstog i Norge: 50 % av flytrafikken, 15 % av personbiltrafikken og 40 % av lastebiltransporten. Det utgj\u00f8r ca 10 mrd personkilometer og 5 mrd tonnkilometer gods, inkl en viss trafikk\u00f8kning. Vi sparer ca 5 TWh energi og ca 1,6 mill tonn CO2. Utbygging av h\u00f8yfartsbaner kan bidra til \u00e5 \u00f8ke aksepten for andre n\u00f8dvendige klimatiltak. Han viste til: jarnvag/publications for mer info. Debatten etter pausen var interessant og ga klare oppfatninger; H\u00f8yer mente, p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra Vegdirektoratet at det eneste som begrenset biltrafikken var k\u00f8kj\u00f8ring. Han mente ogs\u00e5 at bil var ekstremt d\u00e5rlig egnet redskap b\u00e5de for frakt av personer og gods i forhold til hva de krever av energi og areal, mens bane var et mye bedre alternativ. Han mente at skal vi n\u00e5 klimam\u00e5lene m\u00e5 vi straks slutte \u00e5 legge til rette for personbilen. Andersson viste til en australsk unders\u00f8kelse som viste at et antall tettsteder i verden tilrettelagt for bilkj\u00f8ring ga omtrent tre ganger Tok ikkje ansvaret for flaskehalsane Kjell Erik Onsrud Det er trist \u00e5 m\u00e5tte sl\u00e5 fast at korkje Regjeringa eller Stortinget har teke ansvar for at Oslo Ski og Bergen Arna kjem skikkeleg i gang i Oslo Ski og Bergen - Arna er dei to st\u00f8rste flaskehalsane p\u00e5 det norske jernbanenettet kor det enno ikkje er nokon utbygging p\u00e5 gang. Planlegginga av nytt dobbeltspor Oslo-Ski (Follobanen) fekk berre \u00bc av det som er naudsynt for full framdrift p\u00e5 den prosessen. Dermed vert sj\u00f8lve Follobanen ogs\u00e5 forseinka. Ved \u00e5 omprioritere midler s\u00f8rger Jernbaneverket sj\u00f8lv for at dei f\u00e5r gjort noko fornuftig p\u00e5 Bergen-Fl\u00f8en (Arna) i Nytt dobbeltspor Oslo Ski (Follobanen) er nykkjelen til eit betre togtilbod p\u00e5 heile \u00d8stfoldbanen. Difor er Follobanen strategisk viktig regionalt for S\u00f8r-aust Norge og nasjonalt som utanlandstilknytning med stort potensial serleg for gods. Bergen Arna er enkeltspora og kan ikkje ta unna fleire tog i rushet. Allereie vert eit av godstoga fr\u00e5 Oslo vendt i Arna. Framf\u00f8ringa av godstog gjennom Bergen stasjon er sv\u00e6rt kl\u00f8nete og tek minutt. Kjem ikkje dobbeltsporet Bergen-Arna snart, s\u00e5 er det overhengande fare for at motorvegen kjem i staden. mer bilkj\u00f8ring og fire ganger h\u00f8yere energiforbruk enn tettsteder tilrettelagt for kollektivtransport. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om kostnader ved utbedring av gammel tras\u00e9 kontra bygging av ny, svarte han at det bruker \u00e5 v\u00e6re mer krevende \u00e5 utbedre enn \u00e5 bygge helt nytt. Men visse eldre strekninger kan kanskje anvendes. Fylkesordf\u00f8rer i Aust-Agder Oddvar Skaiaa mente at klimaet for \u00e5 diskutere moderne jernbane var blitt radikalt bedre de siste fem \u00e5rene. B\u00e5de bekymring for milj\u00f8et og klare planer om h\u00f8yhastighetsbaner l\u00f8fter debatten. Trond Helleland (H), Stortinget mente at Jernbaneverket var for defensivt i sine planer n\u00e5r de sier at tog skal konkurrere med personbiler. Moderne tog m\u00e5 konkurrere mot b\u00e5de personbil, lastebil og fly. Flere kunder og rekordh\u00f8y l\u00f8nnsomhet NSB-konsernet kan vise til sitt beste resultat etter to tertialer i konsernets historie. Driftsinntektene har \u00f8kt med 589 mill. kr. eller 10 % til hele mill. kr. \u00d8kningen i antall reiser med togene fra i fjor til i \u00e5r tilsvarer mer enn bilreiser per dag. For godstrafikken er det h\u00f8y kapasitetsutnyttelse p\u00e5 de mest popul\u00e6re avganger, og inntektene har \u00f8kt med i underkant av 10 prosent. Ogs\u00e5 l\u00f8nnsomheten i buss- og eiendomsvirksomhetene er styrket. For tredje \u00e5ret p\u00e5 rad ligger NSB an til \u00e5 n\u00e5 Stortingets krav til l\u00f8nnsomhet. Avkastningen p\u00e5 egenkapital de siste 12 m\u00e5nedene er p\u00e5 8,1 %, mens kravet er 7,2 %. Vi jobber hardt med \u00e5 sikre god kvalitet og kapasitet innen de omr\u00e5der vi selv har kontrollen. Avvikene i punktlighet og regularitet er st\u00f8rst i Oslo-omr\u00e5det i rush, der NSB i dag utnytter kapasiteten i infrastrukturen til bristepunktet, uttaler konsernsjef Einar Enger. Han p\u00e5peker at det norske samfunn st\u00e5r foran et valg om det skal tilrettelegges for \u00f8kt andel milj\u00f8vennlig kollektivtransport eller om veksten fortsatt skal skje p\u00e5 vei i form av biltrafikk med h\u00f8ye CO2-utslipp. (fra NSBs pressemelding) 9\n\n\n\n\n\n10 For Jernbane Typisk norsk \u00e5 vite best? Utbygging av h\u00f8yhastighetsjernbane i Norge har f\u00e5tt vind i seilene etter konklusjonene til den tyske ekspertgruppen VWI som, etter grundig analysearbeid, har konkludert med at utbygging av h\u00f8yhastighetsjernbaner i Norge kan v\u00e6re l\u00f8nnsomt og b\u00f8r utredes videre. Av \u00d8yvind Halleraker og Trond Helleland, Stortingets transport- og kommunikasjonskomit\u00e9 (H) Analysemetoden som VWI har benyttet er ikke noe \u00abde har funnet opp selv\u00bb som enkelte medier har valgt \u00e5 formulere seg. Dette er tvertimot anerkjent tysk analysemetode som anvendes for all infrastrukturplanlegging i den tyske nasjonale transportplanen. Metoden er ogs\u00e5 vanlig i andre EU-land. Kritikerne har harselert med H\u00f8yre for \u00e5 sympatisere med denne metoden for beregninger av nytte og kostnad (N/K-metode). H\u00f8yre har ikke inntatt noe nytt standpunkt, men vi har p\u00e5 grunn av medieoppmerksomheten rundt h\u00f8yhastighetsutredningene, tydeligere f\u00e5tt kommunisert v\u00e5r kritikk. H\u00f8yre har i lang tid b\u00e5de i og utenfor Stortinget p\u00e5pekt svakheter ved den N/K-metode Norge bruker i forbindelse med infrastrukturplanlegging. Ved siden av de gjentatte br\u00f8lerne i beregning av trafikkvekst (trafikkveksten er gang etter gang langt h\u00f8yere enn det som legges til grunn) som vi har v\u00e6rt vitne til, er mangler ved v\u00e5r nasjonale N/Kmetode, et av de mest negative bidrag til svak infrastrukturutbygging i Norge. \u00d8yvind Halleraker, Trond Helleland (H) grunn effekter i forhold til sysselsetting, nettopp fordi Norge har lav arbeidsledighet. Dessuten vil samfunnet \u00e5penbart tjene p\u00e5 at godskapasiteten p\u00e5 jernbanen \u00f8ker, men her har ikke tyskerne hatt s\u00e6rlig gode data og derfor er ogs\u00e5 de nesten utelatt. H\u00f8yre mener at norsk metode er svak i forhold til europeisk metode i \u00e5 verdsette milj\u00f8-, mobilitets- og effektivitetsgevinster. Hvilke hovedkategorier opererer s\u00e5 tyskerne med i sin N/K-metode? De viktigste er reduserte transportkostnader, ivaretakelse av infrastruktur, \u00f8kt transportsikkerhet, \u00f8kt tilgjengelighet for destinasjoner, geografiske (herunder regionale effekter), milj\u00f8effekter, effekter av initiert trafikk, forbedrede forbindelser med havner og flyplasser, ikke transportmessige effekter og investeringskostnader. Endelig som f\u00f8lge av de store konsekvensene av infrastrukturinvesteringer i denne skala, ble ogs\u00e5 noen tilleggskomponenter tatt med i analysene. Detaljene rundt komponentene i disse kategoriene er det ikke rom for \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 her, men vi mener de er fornuftige. Noen kostnader og verdier satte tyskerne ut i fra internasjonalt niv\u00e5, men de anvendte norske tall s\u00e5 langt som mulig og norske eksperter fra Metier og SINTEF var med i arbeidet. Som tyskerne har p\u00e5pekt har ikke Europa en ensartet N/K-metode. Det er variasjoner i b\u00e5de nytte/kost-rater for enkeltparametre og vurderingen av enkeltparametre. Men vi fastholder at vi har noe \u00e5 l\u00e6re av den videre horisont i Tyskland og Europa. Utbyggingen av Bj\u00f8rvikatunnelen er et godt eksempel p\u00e5 et prosjekt der Stortingsflertallet bestemte seg for \u00e5 ha et videre utsyn. Prosjektet kom ut med et dundrende negativt resultat etter norsk N/K-metode, men er et sv\u00e6rt viktig milj\u00f8- og byutviklingsprosjekt. Vi kjenner alle ogs\u00e5 til saneringen av gjeld i forbindelse med Gardermobanen, men hvem ville i dag v\u00e6re foruten Flytoget og den \u00f8vrige togtrafikken som h\u00f8ster gevinster av satsingen? I tillegg til Flytoget tjener investeringen tilbudet p\u00e5 lokal-, InterCity- og langdistansetrafikken. Bygging av T-banen i Oslo er et tredje eksempel. Markedsimperfeksjoner rammer investeringer i transportinfrastruktur. Derfor m\u00e5 det offentlige ta ansvaret for \u00e5 sikre investeringer i god og b\u00e6rekraftig infrastruktur. Infrastrukturinvesteringer er avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre morgendagens velferd. Skal vi sikre prioritering av dette m\u00e5 vi i norsk tiln\u00e6rming til N/K se til Europa og anvende metoder for beregning av trafikkvekst som speiler virkeligheten. Knapt noen av forsvarerne av den norske metoden har skilt mellom tysk metodebruk generelt og beregningene som er gjort i utredningene av h\u00f8yhastighet i Norge. \u00c5rsakene skal vi ikke spekulere i. Men det er viktig for debatten \u00e5 ha med seg at tyskerne har utelatt viktige forhold p\u00e5 inntektssiden som effekter av initiert trafikk, forbedrede forbindelser med havner og flyplasser og ikke transportmessige effekter. De har i liten grad lagt til Ledende leverand\u00f8r av vedlikeholdstjenester p\u00e5 skinneg\u00e5ende materiell. 10\n\n Analysemetoden som VWI har benyttet er ikke noe \u00abde har funnet opp selv\u00bb som enkelte medier har valgt \u00e5\")\n\n11 For Jernbane Bluetrain foto: Star Tour Togpakketur Christine Baglo Tidligere i \u00e5r lanserte Star Tour i samarbeid med NSB sine f\u00f8rste pakketurer med tog til Gardasj\u00f8en i Italia. Konseptet slo overraskende godt an, og 100 reiser ble utsolgt p\u00e5 f\u00e5 dager. Derfor utvides tilbudet n\u00e5 med ti nye togreiser neste sommer, med til sammen 7000 togpakketurer fra Skandinavia. Foruten togpakker til Garda, Bardolino og Torri del Benaco, lanserer Star Tour ytterligere tre reisem\u00e5l i Italia: Badebyen Grado nord\u00f8st i landet, like ved den flotte byen Trieste, samt de nye reisem\u00e5lene Malcesine og Sirmione, som ogs\u00e5 ligger ved Gardasj\u00f8en. I tillegg kan du ogs\u00e5 ta med badedrakten p\u00e5 toget til de koselige kystbyene Porec i Kroatia og Portoroz i Slovenia. Eller kanskje du foretrekker \u00e5 stoppe i idylliske Bad Gastein i \u00d8sterrike? Prisene starter p\u00e5 kroner. Som regel tilbringer du til sammen cirka to d\u00f8gn p\u00e5 toget, med sovekup\u00e9. Alle reisene varer ti dager. Tema Train er en annen nyhet, som best\u00e5r av ferdigpakkede rundreiser med tog til vinbyene langs Rhinen og Mosel og med egen sjampanjeekspert i Alsace og Champagne. Dessuten kan man bli med p\u00e5 en kombinert tog- og sykkelreise i Polen, eller en rundreise til kulturbyer i Sentral-Europa. Mens den svenske delen av Ving ogs\u00e5 lanserer togreiser fra neste sommer, \u00f8nsker imidlertid ikke norske Ving \u00e5 gj\u00f8re det samme. Det er enkelt \u00e5 booke hotell- og togbilletter, det kan folk gj\u00f8re selv. Vi er best p\u00e5 \u00e5 lage charterpakker med fly og hotell, sier Christian Gr\u00f8nli i Ving. Han mener togsatsingen handler mer om en milj\u00f8gimmick enn noe som virkelig ganger milj\u00f8et. Norske tog g\u00e5r p\u00e5 gr\u00f8nn str\u00f8m, men det samme kan ikke sies om alle togene nedover i Europa, mener han. N\u00e5 er det vel ikke s\u00e5 mye vanskeligere \u00e5 booke hotell og kj\u00f8pe en flybillett selv heller. Tvert i mot. Noe av problemet med \u00e5 pakke din egen togferie er at det er mye plunder. Det er f\u00e5 direktelinjer og det er forskjellige selskaper i de ulike landene, s\u00e5 det blir ofte mye bytting og mikking med korresponderende togtider. Dessuten blir det ofte dyrt. Trenger du hjelp for \u00e5 planlegge ruten, tar NSB seks kroner minutter for \u00e5 bist\u00e5 deg med telefonbestilling av utenlandsbilletter. Da koster det deg fort en halv lavprisflybillett. Tenk om NSB kunne laget ferdig noen smarte turpakker uten hotell, men med en fast pakkepris for en bestemt strekning, inkludert sovevogn, plassbilletter og grei logistikk? Da kunne det plutselig blitt et spennende alternativ \u00e5 reise Oslo-Roma med tog i stedet for med fly. Og kanskje de kunne designet noen fristende rundreisealternativer? For mens vi fremdeles skrangler oss fram p\u00e5 toget her i Norge, foreg\u00e5r det en aldri s\u00e5 liten togrevolusjon i Europa. Hurtigtoglinjer \u00e5pnes i ja hurtigtogfart. Snart tar deg lenger tid \u00e5 fly mellom mange av de europeiske storbyene, enn det tar med tog, p\u00e5 grunn av treg innsjekkig og sikkerhetskontroller. Prisene er heller ikke s\u00e5 ille. I l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste fire \u00e5rene vil dessuten hurtigtoglinjene mellom sju europeiske land, Storbritannia, Frankrike, Belgia, Nederland, Tyskland, Sveits og \u00d8sterrike, knyttes sammen og gj\u00f8re det enklere for reisende \u00e5 henge p\u00e5. Det meste av nettet vil st\u00e5 ferdig allerede i \u00e5r. Ikke bare slipper du kl\u00e5fingrede sikkerhetskontroll\u00f8rer og til og med kan drikke egeninnkj\u00f8pt r\u00f8dvin i fred i kupeen, mens selve Europa fyker forbi og tankene flyr. Du kan ogs\u00e5 ofte ta med deg mer bagasje gratis p\u00e5 toget som regel opptil 30 kilo. Dessuten kan du ta med deg bilen: I Hamburg i Tyskland kan du nemlig ta biltog helt fram til feriem\u00e5l som Avignon, Fr\u00e9jus og Narbonne i S\u00f8r-Frankrike, samt til Bolzano, Livorno og Verona i Italia og til \u00d8sterrike. I sommerperioden g\u00e5r det ogs\u00e5 biltog til Rijeka i Kroatia. Det koster litt, men samtidig sparer du bensin- og bompenger, samt utgifter til leiebil. Artikkelen stod f\u00f8rste gang p\u00e5 trykk i Dagsavisen s\u00f8ndag 21. oktober. 11\n\n\n\n12 For Jernbane P\u00e5 sporet av no godt Det ny\u00e5pnede bakeriet i gamle Lillestr\u00f8m stasjon er en fryd for b\u00e5de gane og \u00f8ye. Kjell Erik Onsrud Den gamle stasjonen, som for \u00f8vrig slett ikke er den opprinnelige, er en stram og flott bygning i nyklassisistisk stil fra 20-tallet. Siden Lillestr\u00f8m fikk sin n\u00e5v\u00e6rende stasjon i forbindelse med Gardermobanen p\u00e5 90-tallet ble den gamle stasjonsbygningen liggende litt i utkanten av det hele. Flere interessenter har pr\u00f8vd \u00e5 drive gatekj\u00f8kken i den gamle stasjonshallen uten s\u00e6rlig hell. Den siste som m\u00e5tte kaste inn h\u00e5ndkledet var hurtigmatkjeden med det gruoppvekkende navnet \u00abJafs\u00bb. N\u00e5 er det bokstavelig talt blitt andre boller med franske toner. Kameratene Terje V\u00e5lberg med erfaring fra bakeri og delikatesse og Kjell Ivar Bekkvik med erfaring fra kiosk hadde lenge hatt tyst til \u00e5 etablere en egen virksomhet. De s\u00e5 at lokalet p\u00e5 stasjonen var ledig, og f\u00f8lte at det passet perfekt for det de hadde i tankene; et fransk bakeri. Resultatet ble Boulangerie Garcon. - Beliggenheten er genial, sl\u00e5r Kjell Ivar Bekkevik fast. Lokalet her var ikke avgj\u00f8rende for at vi etablerte oss, men det ble utl\u00f8sende for at det skjedde n\u00e5. Vi vurderte ogs\u00e5 \u00e5 etablere oss p\u00e5 et kj\u00f8pesenter. G\u00e5r det bra her har vil m\u00e5l om \u00e5 \u00e5pne flere bakerier p\u00e5 Romerike, sier Bekkevik. - Lillestr\u00f8m trengte et slikt bakeri som et sundt alternativ til fastfood. - Vi \u00e5pner tidlig og \u00f8nsker \u00e5 lage en kultur tilpasset folk som tar toget. - Her skal det ikke v\u00e6re noen dundrende musikk, men stille og trivelig. Han peker ut i det nyoppussede lokalet og opp p\u00e5 bildet fra gamle dager av damene som var ansatt ved jernbanekaf\u00e9en som en gang fantes her. Jeg nikker anerkjennende, og la til at en av de \u00e6rverdige damene p\u00e5 veggen var oldemora til samboeren min. I tillegg til br\u00f8d og kaker f\u00e5r p\u00e5 Garcon ogs\u00e5 kj\u00f8pt salater, baguetter, ferskpressa juice, smooties samt kaffe og oljer av mange sorter. Alt bakes her forklarer Bekkevik og peker p\u00e5 den store ovnen innerst i lokalet. Men det er ikke Terje og jeg som baker, presiserer han. Vi har en ansatt baker som jobber om natta. Budsjett? det er synsing\\! men vi er god forn\u00f8yd ut fra vi s\u00e5 for oss. Vi vil likevel streve kontinuerlig for \u00e5 forbedre tilbudet, understreker Bekkvik. 12\n\n\n\n13 For Jernbane Foto: Trond L\u00f8vmo \u00abStasjonsbyliv\u00bb p\u00e5 Gamle Koppang Stasjon Spelet og utstillingen vart ein stor suksesss, st\u00f8rre enn me kunne forvente med berre amat\u00f8rer i skuespiller-staben. Men dei vart l\u00f8fta av eit tiln\u00e6rma profesjonelt 8 manns orkester med den uhyre profesjonelle orkesterlederen og ein regiss\u00f8r med mange \u00e5rs erfaring med amat\u00f8rer. Og mange timers \u00f8ving\\! Me hadde mellom 1000 og 1100 tilskuere og i billettinntekter. Dermed blir det truleg eit overskudd p\u00e5 ca kroner. Og det er godt \u00e5 ta med n\u00e5r me arbeider videre med nye oppsettinger og evt. andre utstillinger. Og eg veit ikkje om Fond for ut\u00f8vande kunstnere har mange underskuddsgarantier som kjem i retur i denne regnv\u00e5te sommeren, men v\u00e5r gjer det\\! Det var gode omtaler i b\u00e5de Hamar Arbeiderblad, \u00d8stlendingen, Kaupangrmart\\`nsavisa, \u00d8sterd\u00f8len, Arbeidets rett og Stor-Elvdals kommunes hjemmeside. Og en bred reportasje i Hedmark og Opplands NRK radio. Mest bilder og omtale var det i lokalavisa \u00d8sterd\u00f8len. Dei fleste hadde ogs\u00e5 omtale av v\u00e5r r\u00e5ner-bil-audition i juni. Me pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 til ein kontakt mellom kulturlivet i bygda og r\u00e5nerbil-milj\u00f8et, heller enn krig og konflikt. Samtidig med \u00e5rets Stasjonsbyliv foregikk det start p\u00e5 restaureringsprosjektet til Gamle Koppang Stasjon. Dei har f\u00e5tt til restaurering av den gamle stasjonsbygningen og skal investere like mykje i dugnadsinnsats. Dette arbeidet kom i full gang samtidig som premieren v\u00e5r n\u00e6rma seg time for time og framsida av huset vart klar og ferdigmalt, denne sida var v\u00e5rt scenebakteppe. Det mest komiske var at ein dag f\u00f8r v\u00e5r premiere begynte Jernbaneverket \u00e5 male den r\u00f8de bygningen p\u00e5 stasjonen, en bygning fr\u00e5 Greitt nok for v\u00e5r del, aktivetet p\u00e5 alle kanter\\!\\! Denne bygningen er det forresten sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 pusse opp, men det er visst uenighet om kven som eig den?? Sladder?? Firmaet Romeinendom drifter bygningen og me har ein avtale med dei om bruken av den til omkledning, overnatting av regiss\u00f8r og musikere, og som lager. De kan ogs\u00e5 lese meir om oss p\u00e5 Beste helsing Randi Aske, administrativ leder 13\n\n\n\n\n\n\n\n15 For Jernbane Fem p\u00e5 toget I denne utg\u00e5va har vi spurd reisande p\u00e5 Lillestr\u00f8m stasjon om dei har kjennskap til h\u00f8gfartsutgreiinga som vart presentert p\u00e5 Lillestr\u00f8m m\u00e5ndag den 5. november, og om kva Gardermobanen har tyda for togtilbodet deira. Ann Jeanette Ho kjem med lokaltoget fr\u00e5 Str\u00f8mmen, og venter p\u00e5 toget vidare til Jessheim. Der blir ho henta med bil. Ho har m\u00e5nadskort og reiser med tog p\u00e5 kvardagane. Bil eller sykkel har ho ikkje. Ho har ikkje h\u00f8yrd om h\u00f8gfartsutgreiinga eller For Jernbane. Kva Gardermobanen tyder for henne har ho ikkje tenkt over. for meg har den alltid vori der, svarar ho. Ann Chatrine Ho har tatt seg til Lillestr\u00f8m stasjon med buss, og skal vidare med toget til Nationaltheateret. Derifr\u00e5 g\u00e5r turen vidare til fots. -Dette er ein skuletur, elles reiser eg ikkje s\u00e5 ofte med tog, svarar ho. For Jernbane og h\u00f8gfartsutgreiinga har ho ikkje h\u00f8yrd om. Kva Gardermobanen tydar for ho har ho heller ikkje tenkt over. Kristine Kristine g\u00e5r p\u00e5 skule i Lillestr\u00f8m. No skal ho til Kl\u00f8fta. Ho reiser p\u00e5 m\u00e5nadskort kvar dag. Til stasjonen syklar ho. Ho har ikkje tenkt s\u00e5 mykje over Gardermobanen. N\u00e5r det er linearbeid p\u00e5 lokalbanen s\u00e5 k\u00f8yrer toga Gardermobanen, og d\u00e5 stoggard dei ikkje p\u00e5 Kl\u00f8fta. D\u00e5 m\u00e5 eg ta bussen i staden som tek tre kvarter, seier ho. For min del ynskjer eg stopp for alle tog p\u00e5 Kl\u00f8fta, legg ho til. Ho kjenner ikke til For Jernbane eller h\u00f8gfartsutgreiinga. Anders Anders tok bussen til Lillestr\u00f8m og skal vidare med toget til Dal. Fra stasjonen p\u00e5 Dal g\u00e5r turen til fots. Eg har ikkje pleid \u00e5 reise noko serleg kollektivt, men sjukdom har gjort at eg ikkje kan k\u00f8yre s\u00e5 mykje bil lenger. Difor har det blitt meir kollektivreiser i det seinare, forklarar han. Han reiser p\u00e5 enkeltbillett. Han har ikkje h\u00f8yrd om For Jernbane, men han har h\u00f8yrd om h\u00f8gfartsutgreiinga. Eg kunne tenkje meg h\u00f8gfartsbane mot Trondheim, seier han. Gardermobanen har ingen betydning til eller fr\u00e5 for meg, avsluttar han i det toget hans straks skal g\u00e5. Eva Eva kom til Lillestr\u00f8m stasjon med bil. Ho skal til Kl\u00f8fta, og tek seg vidare derifr\u00e5 til fots. Ho reiser p\u00e5 honn\u00f8rbillett. Ho eig \u00f3g ein sykkel. Eg syklar mykje, legg ho til. Skal eg til Oslo, s\u00e5 tek eg bestandig toget, seier ho. Ho har ikkje h\u00f8yrd om For Jernbane eller h\u00f8gfartsutgreiinga. Gardermobanen passar utmerket for flytoget, seier ho og legg til at ho ynskjer det var mogeleg \u00e5 ta flytoget inn til Oslo ogs\u00e5. Vi \u00f8nsker alle v\u00e5re lesere en riktig God Jul og et Godt nytt \u00e5r. 15\n\n\n\n16 For Jernbane Kombibaner, lokaltrafikkens h\u00f8yhastighet Kan jernbanen bidra til \u00e5 l\u00f8se problemer i lokaltrafikken? Didrik Seip Nesten alle som kj\u00f8rer bil opplever k\u00f8er. N\u00e5 er det ikke s\u00e5 greit for dem som ikke kj\u00f8rer bil heller. Busser og trikker blir ogs\u00e5 ofte sittende fast i k\u00f8er og det kan v\u00e6re langt til n\u00e6rmeste jernbane eller T-bane stasjon. Dessuten trenger vi lokaltransport som virker for \u00e5 f\u00e5 folk til de nye lyntogene som forh\u00e5pentligvis kommer. Det beste ville nok v\u00e6re ny teknologi som for eksempel sportaxi. Men vi begynner vel \u00e5 bli leie av \u00e5 vente. Selv var jeg med p\u00e5 \u00e5 lansere et utspill for Sportaxi i Dagbladet for 36 \u00e5r siden (20/ ). Problemet med ny teknologi er at det erfaringsmessig koster \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rst. La oss derfor se hva dagens teknologi og spesielt jernbanen kan bidra med. Det er vel ikke stort, mange tog er fulle og jernbanelinjer er s\u00e5 dyre at det er begrenset hvor mange vi kan f\u00e5 bygget. Det finnes imidlertid alternativer som kombinerer jernbanens hastighet, men som har mindre kapasitet og er billigere og derfor kan n\u00e5 flere omr\u00e5der. Jernbaneverket kom i v\u00e5r med en utredning om kombibaner. Dette er ikke ny teknologi og det finnes flere eksempler i Europa. Jernbaneverket stiller seg positive til slike l\u00f8sninger. De tar selvsagt sine forbehold, men det er ikke s\u00e5 rart n\u00e5r man tenker p\u00e5 at her blir det forhandlinger. Hvordan virker kombibane? Fordelen med kombibaner er at de kan betjene mange stasjoner, er relativt billige \u00e5 anlegge og kan kj\u00f8re fort p\u00e5 noen strekninger ved \u00e5 bruke jernbanespor. Men jeg skrev jo nettopp at togene er fulle\\! Er det plass til kombibanene? Ja noen streder e det plass og med flere dobbeltspor blir det \u00f8kte muligheter. Faktisk kan kombibaner ogs\u00e5 avlaste flaskehalser i jernbanesystemet ved \u00e5 bruke alternative baner der det finnes flaskehalser. Kombibaner er i realiteten trikker som har utstyr til ogs\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 togspor. Det viktigste utstyret gjelder sikkerhetssystemene og str\u00f8mforsyningen. I tillegg kommer kravet om universell tilgjengelighet. Jernbaneverkets utredning viser at alle disse kravene kan tilfredsstilles. Kombitrikker vil kunne komme opp i km/t eller mer p\u00e5 jernbanelinjer. Det er raskt i forhold til bil, buss og trikk i byer. Men tog kan jo g\u00e5 mye raskere, s\u00e5 kommer ikke kombitrikkene i veien for togene. Poenget her er at kombibaner er knyttet til byer. Trikkene skal ikke kj\u00f8re veldig langt p\u00e5 togskinnene. Dette er ogs\u00e5 omr\u00e5der der togene har relativt liten hastighet fordi de skal stoppe eller nettopp har startet. N\u00e5r vi legger til at trikkene har st\u00f8rre akselerasjon ved lave hastigheter og kortere stopp p\u00e5 grunn av flere d\u00f8rer pr sete, vil en blandet trafikk kunne g\u00e5 bra. Konkrete eksempler Stavangeromr\u00e5det Utbyggingen av dobbeltspor Stavanger Sandnes gir muligheter for kombibaner. Jernbaneverket har sett p\u00e5 tre linjer som de mener kan opereres i 15 min rute: 1) Stavanger Lufthavn Sola Forus Gausel De nye dobbeltsporet Stavanger stasjon. gatenettet Lervik. 2) Sandnes \u00f8st Sandnes/Gausel det nye dobbeltsporet Stavanger stasjon gatenettet Lervik. 3) J\u00e5tt\u00e5v\u00e5gen Tasta Hillev\u00e5g nord det nye dobbeltsporet Stavanger stasjon gatenettet Tasta. Osloomr\u00e5det Hva er spesielt med Osloomr\u00e5det? Oslo og omegn er av naturen i stor grad presset inn i noen korridorer, \u00f8st, vest og syd. Ved \u00e5 binde sammen transporten utover i korridorene kan man f\u00e5 arbeidsplasser i utkantene. Da ville mange slippe \u00e5 reise om sentrum for \u00e5 komme p\u00e5 arbeid. Faktisk ville mange reiser som gikk mot rushtidsretningen v\u00e6re bortimot gratis i samfunnsmessig sammenheng. Dette forholdet har v\u00e6rt d\u00e5rlig utnyttet i transportplanleggingen i Osloomr\u00e5det, men n\u00e5 kan kombibaner v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utnytte geografien bedre. F\u00f8rst kunne man tenke seg T-banene knyttet til tog ved L\u00f8renskog og Hauketo. S\u00e5 kan kombibaner brukes p\u00e5 toglinjer dit og dekke omr\u00e5det lenger ut som er tynnere befolket. Da blir det ogs\u00e5 et poeng at disse kombibanene blir knyttet til tog igjen lenger ut, p\u00e5 Lillestr\u00f8m og Kolbotn og/eller Ski. I B\u00e6rum kan Kols\u00e5sbanen og \u00d8ster\u00e5sbanen knyttes sammen p\u00e5 Bekkestua. (Traseen er sikret for lengst). S\u00e5 kan kombibaner ta seg av omr\u00e5det lenger ut og forbindelsen til Sandvika og toget. I Oslo har vi i tillegg et problem knyttet til Oslo-tunnelen. Den har for lite kapasitet, og det ville v\u00e6re meget dyrt \u00e5 bygge en ny. Ved at kombitrikkene kj\u00f8rer p\u00e5 vanlige trikkeskinner i sentrum av Oslo, tar det en del trafikk bort fra Oslo-tunnelen og letter presset der. \u00d8stkorridor og Hovedbanen Ledig kapasitet p\u00e5 den gamle Hovedbanen gir perfekte forhold for en kombibane. I jernbaneverket er det sett p\u00e5 alternative baner som bruker hovedbanen til L\u00f8renskog stasjon. Derfra dekkes omr\u00e5det syd for hovedbanen fram til A-hus (sykehuset). Sett i forhold til det jeg skrev om korridorene, ville det v\u00e6re en fordel om denne banen kunne fortsette til Lillestr\u00f8m, enten direkte eller via Str\u00f8mmen stasjon og toglinjen. Kartet viser (mitt forslag) bane til Str\u00f8mmen med fiolett strek og en mer direkte mot Lillestr\u00f8m med r\u00f8d strek. En ekstra l\u00f8kke i Lillestr\u00f8m er ogs\u00e5 en mulighet og er vist med bl\u00e5 strek. Sydkorridor I sydkorridoren peker Hauketo seg ut som et knutepunkt. Her er det b\u00e5de T-bane og trikk i n\u00e6rheten. Kolbotn er en relativt stor stasjon og kombibane dit vil gj\u00f8re stedet enda mer attraktivt for arbeidsplasser. Kartet viser n\u00e5v\u00e6rende jernbane i svart. N\u00e5r det kommer nytt dobbeltspor vil det bli ledig kapasitet og kombitrikker kan bruke jernbanelinjen for raske reiser til/fra Oslo sentrum. Skissen viser eksisterende baner heltrukket og forslag til nye baner stiplet\n\n.\")\n\n17 For Jernbane B\u00e6rum B\u00e6rum er en stor kommune. Det er bare 4 byer i Norge som har flere innbyggere. Likevel er det d\u00e5rlig indre kommunikasjon. Kombibaner kan avhjelpe tre ulike problemomr\u00e5der. Fornebu For Fornebu og Snar\u00f8ya har det v\u00e6rt arbeidet med en del nye teknologiske l\u00f8sninger, automatbane og sportaxi. De har ikke latt seg realisere og det ser ut til at man havner med buss som ikke er s\u00e5 fristende verken som l\u00f8sning eller for trafikantene. Kanskje blir det en bybane helt til Sk\u00f8yen. Her vil kombibane v\u00e6re et godt alternativ. Det er bedre \u00e5 bygge to nye jernbanespor Lysaker Sk\u00f8yen enn en ny bybane ved siden av fordi disse sporene egentlig trengs og vil kunne brukes i flere sammenhenger. Raskere reise blir det ogs\u00e5, fordi jernbanesporet kan benyttes helt til Skarpsno. Sandvika B\u00e6rum har formelt sett f\u00e5tt Sandvika som by. Det virker ikke helt slik. Det er mer et forvokst handlesenter med et halvd\u00f8dt landsbysenter ved siden av. Handlesenteret er hovedsakelig bilbasert med gratis parkering og ligger et stykke fra tog og busstasjon. B\u00e6rum har som vanlig rota det til n\u00e5r det gjelder planlegging, og veinettet er overbelastet. Her kunne en kombibane v\u00e6re en l\u00f8sning. En (ensporet) ring i Sandvika kan kombineres med en eller flere av f\u00f8lgende traseer: 1) Via den nye jernbanetunnelen til Bekkestua som beskrevet nedenfor. 2) Via den gamle banen til Lysaker og Oslo 3) Korteste forbindelse til Kols\u00e5sbanen forbi sykehusene. Kols\u00e5sbanen Jeg kjenner B\u00e6rum best og har allerede kommet med en forslag for en del av B\u00e6rum som innebar kombibane. Forslaget ble lansert i Asker og B\u00e6rums budstikke sist vinter f\u00f8r jeg var kommet skikkelig i gang med min alternative jernbaneplan. Forslaget blir enda lettere \u00e5 bygge og mer interessant om mitt forslag til Ringeriksbane blir gjennomf\u00f8rt selv om det m\u00e5 omarbeides noe. Det kan ogs\u00e5 eventuelt kombineres med Jernbaneverkets forslag til Ringeriksbane om det er det som blir bygget. Ny l\u00f8sning p\u00e5 problemet Kols\u00e5sbanen Kols\u00e5sbanen er et problem. Problemet er st\u00f8rst n\u00e5r den ikke er der. Det merker mange n\u00e5 for tiden. Men den var jo et problem ogs\u00e5 da den gikk. \u00d8konomien var d\u00e5rlig og man kunne jo mistenke Oslo Sporveier for ikke \u00e5 satse p\u00e5 Kols\u00e5sbanen. En s\u00e5 lang bane er problematisk for en T- bane. Det blir mye seter uten folk, og man kunne \u00f8nske seg lavere kapasitet p\u00e5 den ytterste delen. Forlengelse til Rykkin og oppgradering blir ogs\u00e5 dyrt med metro standard. Vi trenger bane. Det har dagens situasjon vist. L\u00f8sningen er n\u00e6rmere enn man tror, bokstavelig talt. P\u00e5 det n\u00e6rmeste er det under 400 meter mellom nye jernbanespor og Kols\u00e5sbanen. Ved Bekkestua er avstanden under 600 m og en tunnel der ville virkelig forbedre kollektivtilbudet i B\u00e6rum. Jeg har f\u00f8lgende forslag: Kols\u00e5sbanen bygges bare ut til metrostandard til Bekkestua. Strekningen Rykkin-Bekkestua trafikkeres med kombitrikk. Trikken fortsetter i tverrtunell til den nye jernbanetunellen, videre til Lysaker og Sk\u00f8yen jernbanestsjoner og kommer inn p\u00e5 bytrikkens spor ved Skarpsno. For alle p\u00e5 strekningen Rykkin Bekkestua vil denne banen gi raskere forbindelse til de fleste steder i byen. Dette vil spare penger b\u00e5de n\u00e5r det gjelder oppgraderingen Bekkestua Kols\u00e5s og nybygging av linje Kols\u00e5s - Rykkin Tunnelen gir ogs\u00e5 muligheter til \u00e5 forbedre kommunikasjonen innen B\u00e6rum fordi: Lilleaker-banen kan fortsette fra Bekkestua til Sandvika. Reisetiden Bekkestua Sandvika vil bli under 5 min mot min i dag. Det ville bety st\u00f8rre muligheter for arbeid i retning Asker Drammen ogs\u00e5 for folk i Nord-\u00f8stre B\u00e6rum. Andre steder Jeg har bare sett n\u00e6rmere p\u00e5 Oslo og Stavanger, men det er klart at ogs\u00e5 andre byer kan v\u00e6re interessante. Bergen og Trondheim er interessante fordi de er store. I tillegg vil dobbeltspor til Arna gi nye muligheter i Bergen. Om en h\u00f8yhastighetsbane f\u00f8lger kysten p\u00e5 S\u00f8rlandet, vil Kristiansand og Arendal f\u00e5 ledige toglinjer som kan brukes til kombibaner i tillegg til de nye banene. Byene Skien og Fredrikstad risikerer \u00e5 komme et stykke fra eventuelle h\u00f8yhastighetsbaner. Brukes kombibaner som forbindelsesledd, vil det gi rask tilgang til H\u00f8yastighetsbanene for flere. Kombibaner og h\u00f8yhastighetsbaner Som nevnt i avsnittet foran, vil noen kombibaner kunne ha sin begrunnelse i utbyggingen av h\u00f8yhastighetsbanene. Kanskje er likevel avhengigheten st\u00f8rre den andre veien. Siden h\u00f8yhastighetsbanene har f\u00e5 stopp, er de avhengig av andre kollektive systemer som tilbringere. Som tilbringere er lokaltog spesielt viktige fordi de er p\u00e5 de samme stasjonene. Kombibaner vil i noen tilfelle ogs\u00e5 ha felles stasjoner og i tillegg dekke st\u00f8rre omr\u00e5der med flere stoppesteder. Jeg tar sikte p\u00e5 \u00e5 innarbeide mer kombibaner i min alternative jernbaneplan, og tar gjerne imot innspill. F\u00f8lg med p\u00e5 17\n\n\n\n18 For Jernbane \u00abNittedalsbanen\u00bb Gj\u00f8vikbanen er vel den mest anonyme og stillferdige av jernbanene ut av Oslo. P\u00e5 f\u00f8rste delen ut fra Oslo S har den mistet det ene av sine to spor til Gardermobanen. Fra Kampen/Ensj\u00f8 er det dobbeltspor og bra kurvatur fram til Grefsen hvor den m\u00f8ter Alnabanen fra Godsterminalen.. Siden forblir den enkeltsporet og slynger seg videre i mange krappe kurver og over tre markerte h\u00f8ydepunkter til Gj\u00f8vik. Jeg v\u00e5ger \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at dette er \u00d8stlandets vakreste togtur. Banen er godt utnyttet, med lokaltrafikk til Hakadal og Jaren og regiontog til Gj\u00f8vik. I tillegg er dette Bergensbanen for gods mellom Grefsen og Roa. Kapasitetsmessig har banen ikke mye \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. For \u00e5 hjelpe p\u00e5 er det derfor besluttet \u00e5 bygge et nytt m\u00f8tespor ved Jenserud. Jernbaneverket innr\u00f8mmer ogs\u00e5 at det med utgangspunkt i dagens tras\u00e9 er vanskelig \u00e5 f\u00e5 til reduserte reisetider i tr\u00e5d med m\u00e5lene i langtidsplanen. P\u00e5 denne bakgrunnen kan det kanskje v\u00e6re riktig \u00e5 tenke helt nytt. Vi har i m\u00f8te med Jernbaneverket lagt fram et utkast til ny bane gjennom Nittedal mellom Alna P\u00e5 Hovedbanen og Rundelen/Jevnaker. N\u00e5 er ikke tanken om en bane gjennom de lavere delene av Nittedal ny. Opprinnelig var det meningen at Gj\u00f8vikbanen skulle g\u00e5 n\u00e6rmere dalbunnen. I v\u00e5re dager har Norsk Bane ogs\u00e5 jobbet med utkast til ny tras\u00e9. V\u00e5rt utkast er derfor ikke ment som noen facit, men som et konkret innspill til hvordan det eventuelt kan gj\u00f8res. Fem fluer i \u00e9n smekk Vi tror imidlertid Nittedalsbanen kan bli et prosjekt som \u00e5pner for flere muligheter, trolig flere enn hva som er vanlig med en enkelt ny banestrekning. Vi lister punktene her, og kommer tilbake til dem enkeltvis etter hvert; Innkorting av Bergensbanen L\u00f8ft for Gj\u00f8vikbanen Ringbanedrift L\u00f8ft for godstrafikken Gammel bane frigj\u00f8res til lokaltrafikk Nittedalsbanen Prosjektet g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 bygge ny Gj\u00f8vikbane fra Alna og fram til Rundelen (ca. 3 km s\u00f8r for Grua). Banen b\u00f8r bygges med dobbeltspor. Fra Rundelen og over til Jevnaker bygges det ogs\u00e5 ny enkeltsporet bane med kryssingsspor. Tenkt trase tar av fra Hovedbanen ved Alna(Godsterminalen) og g\u00e5r inn i en ca km lang tunnel som kommer ut i dagen ved Rotnes i Nittedal. Her ligger det til rette for ny stasjon. Videre er banen tenkt anlagt oppe i dagen fram til Hakadal/Elnes hvor ny og gammel bane m\u00f8tes. Mellom Hakadal og Rundelen kan den nye banen f\u00f8lge dalsidene stort sett slik Gj\u00f8vikbanen gj\u00f8r i dag med unntak av et avsnitt mellom Jenserud og Harestua hvor ny bane vil g\u00e5 i en ca. 3,5 km lang tunnel \u00f8st for Stryken. Ved Rundelen greiner den nye banen over til Jevnaker av. Denne strekningen blir p\u00e5 16 km inkludert en tunnel p\u00e5 km. Total blir strekningen Oslo-H\u00f8nefoss 75 km hvorav 55 km som nybygd bane, 14 km kortere en dagens bane via Roa. Total tunnelandel p\u00e5 strekningen Oslo-H\u00f8nefoss vil bli ca. 35% mens Ringeriksbanen slik den er planlagt vil f\u00e5 en tunnelandel p\u00e5 81%. Dersom tiltakene over blir gjennomf\u00f8rt betyr det at dagens baner Roa- Jevnaker og Hakadal-Rundelen kan nedlegges. Det nye krysningssporet som planlegges ved Jenserud b\u00f8r kunne la seg innpasse som en del av Nittedalsbanen. Etter hvert b\u00f8r Gj\u00f8vikbanens nordre del rustes opp. I sum b\u00f8r dette aktualisere en sammenkopling med Dovrebanen ved Moelv. Innkorting av Bergensbanen Vi anser Nittedalsbanen som 1. alternativ til Ringeriksbanen, og har lansert den som s\u00e5dan p\u00e5 KS1, Kvalitetssikringsseminaret for Ringeriksbanen p\u00e5 H\u00f8nefoss, den 20. og 21. november. Vi foreslo Nye Kr\u00f8derbanen som 2. alternativ. Dersom Nittedalsbanen gjennomf\u00f8res vil det v\u00e6re mulig \u00e5 kj\u00f8re lokaltog Oslo-H\u00f8nefoss med stopp Oslo-Bryn-Rotnes- Hakadal-Harestua-Jevnaker-H\u00f8nengata- H\u00f8nefoss p\u00e5 i overkant av 50 minutter. Til sammenlikning er kj\u00f8retida p\u00e5 Ringeriksbanens \u00c5sa-alternativ ansl\u00e5tt til 47 min. Bergensbanens ekspresstog uten stopp p\u00e5 strekningen Oslo S-H\u00f8nefoss vil kunne f\u00e5 en kj\u00f8retid p\u00e5 35 minutter. Dette er kun 3 min. lenger enn Ringeriksbanen. De skisserte kj\u00f8retidene baserer seg p\u00e5 kj\u00f8ring med NSBs mest moderne materiell pr. i dag som er B73 (ekspresstog med krenging) og B72 (lokaltog). En mulighet som \u00e5pner seg er \u00e5 starte Bergenstoget fra Drammen, eller T\u00f8nsberg n\u00e5r utbyggingene p\u00e5 Vestfoldbanen er kommet lenger, s\u00e5 kj\u00f8re \u00f8stover til Oslo, nordover til H\u00f8nefoss via Nittedalsbanen, og allikevel f\u00e5 samme eller litt kortere kj\u00f8retider Drammen Bergen enn i dag\\! L\u00f8ft for Gj\u00f8vikbanen Togene til Gj\u00f8vik via Rotnes vil kunne f\u00e5 en kj\u00f8retid p\u00e5 1:35 t (1:55 t i dag). Tilsvarende til Jaren vil bli 55 min. (1:15 t i dag). Dermed er kj\u00f8retidsm\u00e5lene i Jernbaneverkets langtidsplan s\u00e5 \u00e5 si n\u00e5dd, sj\u00f8l uten tiltak p\u00e5 Gj\u00f8vikbanens nordre del. Med stor kapasitet og flere lokaltog som dekker nedre del av Gj\u00f8vikbanen, vil det v\u00e6re mulig \u00e5 kj\u00f8re til Gj\u00f8vik med f\u00e6rre stopp og enda kortere reisetid. N\u00e5r banen videre mot Gj\u00f8vik rustes opp og kobles banen sammen med Dovrebanen ved Moelv vil ogs\u00e5 ringbane rundt Mj\u00f8sa (Mj\u00f8saringen), ekspresstog mot Trondheim og M\u00f8re via Gj\u00f8vik, samt godstrafikk v\u00e6re mulig. Ringbane Lokaltogene Oslo-H\u00f8nefoss kan inng\u00e5 i en ringbanel\u00f8sning rundt Tyrifjorden (Tyrifjordringen) slik at ogs\u00e5 Modum f\u00e5r lokaltog. Dette muliggj\u00f8r ogs\u00e5 halvtimesavganger Oslo-Hokksund i samspill med dagens pendel Kongsberg-Eidsvoll. For at en slik l\u00f8sning skal bli optimal s\u00e5 kreves trolig tiltak ved H\u00f8nefoss slik at man slipper \u00e5 endre kj\u00f8reretning. Kanskje Jernbaneverkets utbyggingsforslag ved H\u00f8nefoss for Ringeriksbanens Kroksundalternativ kan tas fram igjen? Dette vil ogs\u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 kj\u00f8re godstog og enkelte Bergensbanetog via Drammen og utenom H\u00f8nefoss. Ringbanen vil gi nye overgangsmuligheter som kan avlaste Oslo S, og den gir nye forbindelser som styrker toget i konkurransen med veitrafikken. L\u00f8ft for godstrafikken Dette prosjektet gir mange fordeler til godstrafikken ogs\u00e5 i motsetning til Ringeriksbanen som ikke er tenkt \u00e5 brukes i noen s\u00e6rlig grad til godstog. Ulempen med gods via en Ringeriksbane er at togene vil belaste Oslotunnelen samt m\u00e5tte forsere Brynsbakken. Hele den nybygde Nittedalsbanen vil f\u00e5 bra vertikalkurvatur. Det vil trolig ikke noen steder v\u00e6re behov for unntak fra regelen om maksimum 12,5 stigning/fall. Dette i motsetning til dagens Gj\u00f8vikbane som g\u00e5r mer som en berg-og-dal-bane med sterk stigning opp til 278 moh ved Movatn for s\u00e5 \u00e5 falle til 166 moh ved Hakadal f\u00f8r den igjen begynner \u00e5 stige. Dette er ingen \u00f8nskesituasjon. Derimot vil den nye banen med utgangspunkt Alnabru p\u00e5 ca. 100 moh f\u00e5 slak stigning i retning Hakadal. Ikke minst for godstogene vil dette v\u00e6re av stor betydning. Ny linje Alnabru-Jevnaker gj\u00f8r ogs\u00e5 at gods-\n\n\n\n\n\n og Forum for Nordisk Jernbanesamarbeid (NJS).\")\n\n20 For Jernbane Nordic Rail Annethvert \u00e5r etter 1995 har fagmessen for jernbane, Nordic Rail, blitt holdt i J\u00f6nk\u00f6ping i Sverige. Nordic Rail arrangeres av Elmia AB i samarbeid med: J\u00e4rnv\u00e4gsforum, Nordic Infrastructure Managers (NIM) og Forum for Nordisk Jernbanesamarbeid (NJS). Bj\u00f8rn Skagen Nordic Rail st\u00e5r ogs\u00e5 bak \u00abFuture Transport\u00bb. Messen omfatter hele banemilj\u00f8et i Norden, b\u00e5de p\u00e5 sporvei og jernbane, fra planleggingsstadiet til bygging og vedlikehold av kj\u00f8rebane og rullende materiell. Her treffes ogs\u00e5 produsenter av sikkerhetsutstyr, entrepren\u00f8rer og verkt\u00f8yleverand\u00f8rer. Messen er veldig viktig for hele transportbransjen, og er den eneste i sitt slag i Norden. Og hvert \u00e5r inng\u00e5s betydelige avtaler p\u00e5 messen. Blant bes\u00f8kende, utstillere og foredragsholdere finnes de fleste kategorier fagpersoner s.s. sporsveisere, banereparat\u00f8rer, trafikkplanleggere og samferdselspolitikere. Norske samferdselspolitikere derimot, ser ikke ut til \u00e5 prioritere denne m\u00f8teplassen, i motsetting til sine nordiske kollegaer. Jeg h\u00e5per derfor at i 2009, er vi enda flere norske p\u00e5 Nordic Rail, som kan inng\u00e5 gode avtaler og representere et norsk n\u00e6ringsliv som er opptatt av effektivitet og milj\u00f8ansvarlige alternativer. Oppfordringen er dermed gitt. Mer info finnes p\u00e5 Etter \u00e5 ha deltatt p\u00e5 Nordic Rail de siste 4 gangene, har undertegnede med glede sett at ogs\u00e5 et \u00f8kende antall Norske foretak og institusjoner deltar. \u00c5rets messe hadde 14 norske utstillere 4 flere enn i 2005, dette utgj\u00f8r allikevel beskjedene 6,5 % av de 236 foretak og organisasjoner som hadde stand i \u00e5r. Gjennom de tre dagene messen varer, var det i \u00e5r 4872 bes\u00f8kende en \u00f8kning p\u00e5 nesten 20 % fra Satsingen p\u00e5 jernbane og infrastruktur i v\u00e5re naboland er formidabel sammenlignet med i Norge. V\u00e5re nordiske naboer har lenge hatt et mer moderne jernbanesystem og en reell satsning p\u00e5 skinneg\u00e5ende transport. Vi ser ogs\u00e5 i det firma jeg er ansatt Cembre AS, at en stadig st\u00f8rre del av handelen g\u00e5r til jernbaneprosjekter i andre Nordiske land. Men, \u00f8kningen p\u00e5 40 % i antall norske utstillere, kan ogs\u00e5 v\u00e6re et signal p\u00e5 at jernbane omsider har f\u00e5tt \u00f8kt aktualitet i Norge. Vi bygger broer og undersj\u00f8iske tuneller i verdesrekordklasse ut til mange norske geografiske ytterpunkter, dette gir en god infrastrukturell utgreining til bygde-norge, men en stamme for rask og effektiv landbasert gods og persontransport, det har vi ikke. 20 Fagmessen Nordic Rail, Sverige Burde ikke vi, verdens rikeste land (per capita) kunne investere i en nasjonal infrastruktur som sikrer et levende n\u00e6rings og samfunnsliv i b\u00e5de by og bygd. N\u00e5r nordsj\u00f8oljen ikke lenger er v\u00e5r \u00f8konomiske sikkerhet, er det for sent \u00e5 begynne \u00e5 investere i infrastruktur. Vi m\u00e5 utvikle og finne andre inntektskilder f\u00f8r det. Uten en god kommunikasjon taper vi, ogs\u00e5 sammenlignet med land p\u00e5 kontinentet hvor reisetider mellom de forskjellige sentra allerede er minimale. I det hele er satsingen p\u00e5 skinneg\u00e5ende kommunikasjoner i hele Europa overveldende. Mens vi fortsatt kj\u00f8rer tog i traseer fra tallet og reisetiden er ikke nevneverdig redusert siden da. Mange traseer er ubrukelige for godstogtrafikk, enten fordi kapasiteten er begrenset eller at standarden p\u00e5 banen ikke passer de nye godstogene. At titusener biler st\u00e5r timevis i k\u00f8 er i alle fall ikke gunstig, verken for produktiviteten eller milj\u00f8et. Et godt og raskt kollektivtilbud ville dermed ogs\u00e5 bidra til \u00e5 dempe tidsklemma for hver enkelt. Samferdselsministeren har tross stansing av planlagte prosjekt, n\u00e5 gitt signaler at infrastruktur kan finansieres med \u00aboljepenger\u00bb. Dette er positivt, da en satsning over statsbudsjettet, i f\u00f8lge de selvp\u00e5lagte begrensninger i bruk av inntektene fra petroleumsindustrien (handlingsregelen), er det vanskelig og m\u00e5tte konkurrert med andre viktige poster p\u00e5 statsbudsjettet. Statens \u00f8konomi er tross alt blitt mer komplisert enn da Bergensbanen ble bygd til kostnad av et helt statsbudsjett. Men \u00e5 stoppe planlagte prosjekt p\u00e5 grunn av prisstigning er vel neppe spesielt lurt, priser og kostnader g\u00e5r sjelden s\u00e6rlig mye ned, s\u00e5 selv om pris\u00f8kningen n\u00e5 skulle skyldes knapphet p\u00e5 arbeidskraft, noe bransjen selv ikke er enig i, s\u00e5 vil totalentreprisen neppe bli rimeligere om to tre \u00e5r. Derfor b\u00f8r staten, innen kort tid, opprette et finansierings og driftselskap for h\u00f8yhastighetsbane, Norske H\u00f8yhastighetsbaner (NHB), hvor det gis anledning for n\u00e6ringsliv og private \u00e5 g\u00e5 inn med andeler, mens staten garanterer for overf\u00f8ringer fra Statens pensjonsfond (Oljefondet), p\u00e5 lik m\u00e5te som det investeres i utlandet. Dermed kunne vi f\u00e5 utredet og bygd n\u00f8dvendig infrastruktur ogs\u00e5 hjemme og ikke bare finansiere utenlandske foretak og prosjekt. N\u00e5r driften p\u00e5 h\u00f8yhastighetsbanene s\u00e5 kommer i gang betales det for leie av sporet tilbake til NHB og gir avkastning til andelshavere og \u00abOljefondet\u00bb.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6ab92c6-2442-4610-a63a-088295776711"}
+{"url": "http://docplayer.me/3829588-Kosthold-for-sma-barn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:05:36Z", "text": "3 1. Innledning Hjemmelaget spebarnsmat er mye billigere enn \u00e5 kj\u00f8pe industriprodusert ferdigmat. Ved \u00e5 gi barna nylaget mat av ferske og gode r\u00e5varer vil maten inneholde b\u00e5de verdifulle og naturlige n\u00e6ringsstoffer og naturlig smak og aroma. Ved \u00e5 benytte de aller beste og ferskeste r\u00e5varene utnytter en matvarenes s\u00e6regne smak uten tilsetting av sukker, salt, krydder eller konserveringsmiddel. Ved \u00e5 lage maten selv er det flere muligheter for variasjon n\u00e5r det gjelder smaker og konsistens og en kan venne barna til et mer variert kosthold. En har bedre kontroll med hva maten inneholder med tanke p\u00e5 intoleranse og allergi n\u00e5r en lager mat fra bunnen av. Industriprodusert mat har lang holdbarhet og er enkelt p\u00e5 reise eller dersom du har ekstra d\u00e5rlig tid og krever ikke planlegging eller forarbeid. 2. Gode matvaner - matglede Gode matvaner h\u00f8rer sammen med matglede, dersom matgleden er der f\u00f8lger ogs\u00e5 matlysten ofte naturlig med. N\u00e5r barnet skal begynne \u00e5 spise selv blir det mye s\u00f8l i en periode,men dette er en del av m\u00e5ltidet. Matglede skapes gjennom \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve nye smaker, kjenne p\u00e5 matens konsistens og kanskje ikke alltid treffe munnen med skjea og maten. La barna f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 tilberedning og gi dem sm\u00e5 smakspr\u00f8ver underveis p\u00e5 gr\u00f8nnsaker, frukt og ost. Fargerik mat virker spennende og appellerer til matlysten. B\u00e5de for sm\u00e5 og store er det viktig med jevne m\u00e5ltider, for de minste b\u00f8r det ikke g\u00e5 mer enn 3-4 timer mellom v\u00e6rt m\u00e5ltid. Det er viktig at barna ikke blir alt for sultne det g\u00e5r gjerne ut over hum\u00f8ret. Unng\u00e5 \u00e5 stikk til barnet kjeks mellom m\u00e5ltidene, disse inneholder ofte mye sukker og det blir fort en d\u00e5rlig vane. Noen barn er veldig glad i drikke og drikker seg gjerne mette slik at de ikke klarer fast f\u00f8de, spar drikken til litt ut i m\u00e5ltidet og helst etter at de er mette. Stort inntak av melk kan p\u00e5virke jernopptaket negativt. Dette gjelder ikke i introduksjonsfasen da er det viktig \u00e5 gi morsmelk eventuelt erstatning f\u00f8r smakspr\u00f8vene fordi den inneholder enzymsystemer som er viktig for spaltingen av nye matvarer i tarmen. La den minste i familien tidlig f\u00e5 sitte sammen med resten av familien under m\u00e5ltidene dette er sosialt samtidig som de studerer og l\u00e6rer fra de store. God stemning og tid ved m\u00e5ltidene gir barnet positive opplevelse og er viktig for matlyst og spising. B\u00e5de matvaner og holdninger til mat er noe barna l\u00e6rer av foreldrene. Voksne og st\u00f8rre barn er viktige modeller. Barn som maser og sutrer beh\u00f8ver ikke \u00e5 v\u00e6re sultne, men de kan ha behov for kontakt. Unng\u00e5 \u00e5 bruke mat som tr\u00f8st eller bel\u00f8nning. Barnet m\u00e5 selv f\u00e5 bestemme hvor mye det skal spise, mens det er du som voksen som bestemmer hva det skal spise. 3\n\n\n\n\n\n5 4. Smak (sukker, salt, krydder i barnematen) Barnemat oppleves som veldig smaksfattig av oss voksne, men for en som bare har smakt melk og litt tran tidligere er most potet eller revet eple en skikkelig smaksbombe. N\u00e5r fast f\u00f8de introduseres b\u00f8r man ta en smak av gangen f\u00f8r man begynner \u00e5 blande forskjellige r\u00e5varer for \u00e5 utelukke allergi og for \u00e5 venne barnet til en smak av gangen. Nye enzymsystemer i barnets kropp skal settes i gang for \u00e5 ford\u00f8ye den faste f\u00f8den. Spedbarn har begrenset evne til \u00e5 utskille overskudd av salt, v\u00e6r derfor forsiktig med mat som inneholder salt inntil barnet er et \u00e5r. N\u00e5r man lager maten selv er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 salte. Industriprodusert mat og ferdigmat som fiskeboller og karbonader inneholder en del salt og b\u00f8r derfor brukes med forsiktighet. N\u00e5r man lager retter hjemme kan man ta av mat til spedbarnet f\u00f8r salt tilsettes. Sukker inneholder bare energi og er ikke med \u00e5 gi barnet noen av de n\u00e6ringsstoffene det trenger for normal utvikling og vekst. Unng\u00e5 sukkerholdig mat og drikke fordi det fortrenger den maten og n\u00e6ringen som barnet har behov for. Dersom mye av den maten barnet spiser smaker s\u00f8tt vil det etableres matvaner som er knyttet til s\u00f8t smak. Gode rene matvarer uten tilsatt sukker inneholder naturlig sukker og s\u00f8tsmaken man f\u00e5r fra frukt, b\u00e6r og gr\u00f8nnsaker gir tilstrekkelig s\u00f8tt. Kunstig s\u00f8tningsstoff og kunstig s\u00f8tede produkter b\u00f8r ikke brukes til sm\u00e5 barn. Det anbefales at man helt unng\u00e5r light produkter til barn under 3 \u00e5r. Urter og hvitl\u00f8k kan benyttes for \u00e5 gi maten en mer spennende smak og ogs\u00e5 for \u00e5 trigge barnet i forhold til mange ulike smaksopplevelser. Kanel, muskat og kardemomme kan ogs\u00e5 benyttes i mindre mengder. Det er noen matvarer man b\u00f8r vente med \u00e5 introdusere, dette er: Spinat, r\u00f8dbete, bladselleri, nesle og mangold inneholder mye nitrat som kan omdannes til nitritt. Nitritt hindrer transporten av oksygen til kroppens celler, vent derfor med \u00e5 gi store mengder av disse til barnet er over ett \u00e5r. 5. Overgangen fra morsmelk og flytende kost til fast f\u00f8de Amming og morsmelk er det aller beste for barnet fram til barnet er ca \u00bd \u00e5r. Morsmelken inneholder n\u00f8dvendige n\u00e6ringsstoffer i riktig mengde og innbyrdes riktig forhold, den er tilpasset barnets ford\u00f8yelse og inneholder dessuten viktige immunstoffer. Det anbefales \u00e5 gi daglig tilskudd av vitamin D allerede fra barnet er fire uker i form av tran. Dersom barnet ikke f\u00e5r tran kan en gi vitamin D-dr\u00e5per. Vitamin A og D sammen med essensielle fettsyrer er blant annet n\u00f8dvendig for vekst og utvikling og bl.a. for utvikling av nervesystemet og hjernen. Det er viktig \u00e5 f\u00f8lge n\u00f8ye anbefalt mengde og v\u00e6r oppmerksom p\u00e5 faren for overdosering. Myndighetene anbefaler 10 mikrogram vitamin D pr dag, fortrinnsvis som tran. 5\n\n\n\n6 N\u00e5r barnet er ca 6 m\u00e5neder, eventuelt f\u00f8r, s\u00e5 kan en begynne med tilskudd av vitaminer og mineraler. En starter opp sv\u00e6rt forsiktig med \u00bd til 1 ts. frukt- eller rotsaft og \u00f8ker p\u00e5 til 4-5 ss. En kan for eksempel begynne med nypresset saft av gulrot, k\u00e5lrot, tomat, solb\u00e6r, nyper, appelsin eller andre typer sitrusfrukter. En b\u00f8r ikke begynne med ny mat f\u00f8r tidligst n\u00e5r barnet er fire m\u00e5neder og helst vente til ca seks m\u00e5neders alderen. Melk er fortsatt den viktigste maten enten du ammer eller gir morsmelkerstatning. Det kan v\u00e6re greit \u00e5 begynne med tynn gr\u00f8t (velling) eller finmoset potet eller gr\u00f8nnsakmos (pur\u00e8) En kan blande i eller tynne ut mosen med litt morsmelk eller morsmelkerstatning. Barnets ford\u00f8yelse m\u00e5 venne seg til ny mat og stimulere produksjon av nye enzymer. Introduksjon av ny mat b\u00f8r skje samtidig som barnet blir ammet. En m\u00e5 begynne med sm\u00e5 porsjoner og introdusere en og en matvare om gangen. Gradvis kan en utvide og variere mattilbudet. Fra morsmelk og flytende kost g\u00e5r en gradvis over p\u00e5 tynn og finmoset mat til mer grovmoset og etter hvert over til fast f\u00f8de. Fra barnet er ca 12 m\u00e5neder kan det spise vanlig oppdelt mat og den samme maten som de \u00f8vrige medlemmene av familien. Det er viktig at sm\u00e5 barn ikke f\u00e5r mat med mye salt. Industriprodusert mat inneholder ofte mye salt. En b\u00f8r heller ikke gi sm\u00e5 barn sterkt krydret mat. Det er bra \u00e5 venne barna til \u00e5 spise grovt br\u00f8d fordi dette inneholder mer kostfiber, jern og vitamin B. N\u00e5r barna har f\u00e5tt tenner er det dessuten viktig at de f\u00e5r mat som krever tygging og trening av musklene i kjeven. Barna tar lettere etter det de voksne gj\u00f8r enn det de sier s\u00e5 derfor er det viktig at hele familien spiser variert og mat som er ern\u00e6ringsmessig bra sammensatt. Dersom barna selv f\u00e5r velge foretrekker de ofte mindre verdifull mat som smaker s\u00f8tt og inneholder mye sukker og fett. Foreldre og andre uroer seg ofte un\u00f8dig over at barnet spiser lite. S\u00e5 lenge barnet er forn\u00f8yd og utvikler seg normalt er det ingen grunn til bekymring. Regelmessige og et tilstrekkelig antall m\u00e5ltider er viktig, det b\u00f8r ikke v\u00e6re mer enn 3-4 timer mellom hvert m\u00e5ltid. For lang tid mellom m\u00e5ltidene og for store m\u00e5ltider kan ha uheldig virkning p\u00e5 ford\u00f8yelsessystemet og p\u00e5 barnets matlyst. 6\n\n eller finmoset potet eller gr\u00f8nnsakmos (pur\u00e8) En kan blande i eller tynne ut mosen med litt morsmelk eller morsmelkerstatning.\")\n\n\n\n8 heller ingen grunn til bekymring om barnet ikke spiser til ett eller flere m\u00e5ltider. Et barn som er frisk t og i god form vil som regel spise normalt etter hvert. Det er viktig \u00e5 fordele m\u00e5ltidene jevnt utover dagen og variere maten. Barnet skal venne seg til ulike smaker og konsistens p\u00e5 maten og sikre inntaket av alle n\u00f8dvendige n\u00e6ringsstoffer. Ved ensidig kosthold er det fare for mangel p\u00e5 enkelte stoffer eller man kan risikere \u00e5 f\u00e5 for mye av noe. Eksempelvis kan barn som bare drikker melk og spiser lite annen mat risikere \u00e5 f\u00e5 jernmangel fordi kumelk inneholder lite jern. Barn som spiser mye fruktyoghurt f\u00e5r kanskje alt for mye sukker. M\u00e5ltider og menyforslag fra ca 6 mndr. alder Tidlig morgen Frokost Formiddagsmat Middag Kveldsmat Sen kveld Morsmelk Morsmelk og br\u00f8d. Tran Morsmelk, gr\u00f8t og fruktsaft / fruktmos Morsmelk, middag hvor en varierer med poteter, ris, pasta, gr\u00f8nnsaker, kj\u00f8tt. Vann som ekstra t\u00f8rstedrikk Morsmelk, gr\u00f8t eller br\u00f8d Morsmelk 8. Moset mat, oppdelt mat, matlaging og utstyr Det er ikke vanskelig \u00e5 lage spedbarnsmat. Det kreves ikke spesielle r\u00e5varer eller redskaper utenom det som er vanlig i husholdninger. I overgangen til fast f\u00f8de begynner man forsiktig med sv\u00e6rt sm\u00e5 porsjoner og maten m\u00e5 v\u00e6re finmost (pur\u00e8). Bruk bare friske og ferske r\u00e5varer. En b\u00f8r velge uvaskede poteter som ikke har v\u00e6rt utsatt for lysp\u00e5virkning. Dersom poteter utsettes for lys utvikles solanin som er et giftstoff. Dersom potetene har lys gr\u00f8nne flekker er det et tegn p\u00e5 at de har v\u00e6rt utsatt for lys. Har man mulighet til \u00e5 velge \u00f8kologisk dyrket matvarer unng\u00e5r man rester av spr\u00f8ytemidler, tilsatte fargestoffer og kjemiske aromastoffer, det er ogs\u00e5 strenge regler for bruken av konserveringsmidler i \u00f8kologiske produkter. Ved \u00e5 velge \u00f8kologisk er du med \u00e5 sikre en god dyrevelferd og en b\u00e6rekraftig matproduksjon. En skrelt potet i litt store biter og lettkokte rotgr\u00f8nnsaker, blomk\u00e5l eller broccoli kan kokes sammen i litt vann (dampkokes) i en liten kjele p\u00e5 platen eller i mikrob\u00f8lgeovn. Du kan kjenne etter med en liten kniv om det er kokt og m\u00f8rt nok til \u00e5 moses. Potetbitene og gr\u00f8nnsakene kan du fint mose gjennom en helt rein melsikt eller en kaffe/tesil. En hvitl\u00f8kspresse kan ogs\u00e5 gj\u00f8re nytten. Her er det snakk om sv\u00e6rt sm\u00e5 porsjoner. En kan ogs\u00e5 bruke en stavmikser til mosingen. En foodprosessor eller blender egner seg fint til st\u00f8rre porsjoner, s\u00e6rlig n\u00e5r en skal fryse ned flere sm\u00e5 middagsporsjoner. Poteter har n\u00f8ytral smak, er lett \u00e5 finmose og lurt \u00e5 starte med. Etter hvert kan en utvide med en og en av gr\u00f8nnsaksortene. Gulr\u00f8tter har mild smak, sm\u00e5 buketter av broccoli og blomk\u00e5l er lett \u00e5 mose. Etter hvert n\u00e5r barnet kan ha grovere konsistens s\u00e5 er det tilstrekkelig \u00e5 knuse maten med en gaffel i en dyp tallerken. 8\n\n\n\n\n\n10 Hold r\u00e5 og ferdiglaget mat atskilt Bytt redskap mellom forskjellige r\u00e5varer, og mellom r\u00e5varer og ferdiglaget mat. Et alternativ er \u00e5 vaske redskapene godt mellom hver oppgave. Slik hindrer du at matforgiftningsbakterier overf\u00f8res fra en r\u00e5vare til en ferdig rett. Varmt nok Bakteriene stortrives og formerer seg hurtig i temperaturer mellom 10 C og 50 C. De aller fleste bakteriene d\u00f8r n\u00e5r du varmer maten godt nok det vil si over 70 C. Kj\u00f8ttdeig, oppsk\u00e5ret kj\u00f8tt i strimler og terninger, kylling- og svinekj\u00f8tt skal alltid gjennomstekes/kokes. Ved steking av hele kj\u00f8ttstykker for eksempel biff og koteletter holder det at overflatene stekes godt, fordi det er der bakteriene finnes. N\u00e5r du varmer opp mat m\u00e5 du passe p\u00e5 at maten blir helt gjennomvarm. Rask nedkj\u00f8ling Kj\u00f8l maten raskt ned. Sett for eksempel gryten i kaldt vann og r\u00f8r om, f\u00f8r den plasseres i kj\u00f8leskapet. Deler du maten i mindre porsjoner, g\u00e5r nedkj\u00f8lingen raskere. Sjekk temperaturen i kj\u00f8leskapet Matvarer som skal oppbevares kj\u00f8lig, b\u00f8r settes i kj\u00f8leskapet. Temperaturen i kj\u00f8leskapet skal v\u00e6re 4 C eller lavere. Den lave temperaturen forhindrer bakterievekst i matvarene. S\u00f8rg for god orden og renhold i kj\u00f8leskapet 10. Oppbevaring og nedfrysing Det er b\u00e5de arbeidsbesparende og god \u00f8konomi og lage litt st\u00f8rre porsjoner som en deler opp og oppbevarer til flere m\u00e5ltider. F\u00f8rst m\u00e5 man v\u00e6re sikker p\u00e5 at barnet t\u00e5ler matvarene og man m\u00e5 lage til maten p\u00e5 en hygienisk m\u00e5te. Man m\u00e5 unng\u00e5 at mikroorganismer utvikler seg i barnematen slik at barn kan bli syke. B\u00e5de smak og n\u00e6ringsinnhold er best i nylaget mat. Moset mat er sv\u00e6rt lite holdbar. Ferdiglaget barnemat m\u00e5 avkj\u00f8les s\u00e5 raskt som mulig og oppbevares i kj\u00f8leskap ikke lenger enn 1-2 d\u00f8gn. En kan fryse ned maten i egnet emballasje og i porsjoner som passer til ett og ett m\u00e5ltid. Frossen barnemat kan tines og varmes opp i vannbad, men pass p\u00e5 at maten er gjennomvarm. Frossen barnemat m\u00e5 spises s\u00e5 snart den er tint. Egnet emballasje er isterning-poser til de aller minste porsjonene, sm\u00e5 og helt reine glass med lokk, reine yoghurtbeger eller plastkopper / plastglass til engangsbruk og sm\u00e5 plastposer. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 fryse ned separate porsjoner av kokt og findelt kj\u00f8tt og fisk og blande dette med nylaget potet og gr\u00f8nsakblanding like f\u00f8r servering. 10\n\n\n\n11 Del 2. Oppskrifter Vann er den beste t\u00f8rstedrikken. 1. Gr\u00f8t Gr\u00f8t er ofte den f\u00f8rste nye maten spedbarnet stifter bekjentskap med, den b\u00f8r introduseres sakte og i starten v\u00e6re forholdsvis tyntflytende. Gr\u00f8ten b\u00f8r blandes med litt morsmelk evt erstatning for gjenkjennelse av smak og for enzymnedbrytningen. Morsmelk i gr\u00f8ten vil ogs\u00e5 gj\u00f8re gr\u00f8ten mer tyntflytende utover i m\u00e5ltidet noe som er gunstig i forhold til ford\u00f8yelsen. Glutenholdige meltyper b\u00f8r du v\u00e6re spesielt forsiktig med da enkelte barn kan reagere. Introduser derfor gr\u00f8t av hvetemel sakte men sikkert. Det er viktig at gr\u00f8ten er s\u00e5 jernrik som mulig, spesielt jernrike kornslag er hirse (uten gluten og spesielt jernrikt), fint sammalt mel av hvete, havre eller bygg. Siktet hvetemel, fint rismel, semulegryn, maismel og polenta inneholder lite jern og b\u00f8r brukes begrenset. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 bruke ferdig jernberikede gr\u00f8tblandinger for \u00e5 sikre barnet ditt et fullverdig kosthold. Ved \u00e5 bl\u00f8tlegget melet ca 1 time f\u00f8r bruk \u00f8kes tilgjengeligheten av jern. Ved \u00e5 tilf\u00f8re en C-vitaminkilde som moset frukt/b\u00e6r vil jernopptaket \u00f8kes. Hirsegr\u00f8t (fra 6 m\u00e5neder, gir 1 2 porsjoner) Hirsegr\u00f8t kan ogs\u00e5 lages av hele korn, men da m\u00e5 hirsen bl\u00f8tlegges i ca. en time i vann for \u00e5 \u00f8ke tilgjengeligheten av jernet. Hirsen m\u00e5 skylles i kaldt vann igjen for \u00e5 fjerne hirsens naturlige s\u00e5pestoffer. N\u00e5r hirsen er kokt m\u00f8r, kan den moses i food processor til en finere konsistens. Denne gr\u00f8ten kan oppbevares i 3 til 4 dager i kj\u00f8leskap. 2 dl vann \u00bd dl hirseflak litt morsmelk/morsmelkerstatning ev. frukt- eller b\u00e6rmos Kok opp vann. R\u00f8r inn hirseflakene, og la det sm\u00e5koke et par minutter. Avkj\u00f8l noe. Tilsett morsmelk eller morsmelkerstatning. Maisgr\u00f8t (1 porsjon) V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at maismel ikke er det samme som maisenna\\! 1 dl morsmelk eller morsmelkerstatning 1 ss maismel 11\n\n\n12 Eplepur\u00e9 1/2 eple uten skall og kjerne eller 2 ts eplemos Bland melk og maismel. Kok opp mens du r\u00f8rer og la gr\u00f8ten koke p\u00e5 svak varme 5 minutter. Kok opp eple eller eplemos. Tilsett litt sukker hvis eplet er for surt. Mos eplepurr\u00e9en gjennom en sikt, og bland to ts av den i gr\u00f8ten. Resten dypfryses i ispose til senere bruk. Havregrynsgr\u00f8t med eple (fra 6 m\u00e5neder, gir 2-4 porsjoner) 1 dl havregryn eller havremel 2,5 dl vann eller vann blandet med litt melk Tilsett eplemos Bland alt kaldt. Varm opp under omr\u00f8ring, og la gr\u00f8ten koke ca 5 minutter. Smaker godt med litt hjemmelaget eplemos p\u00e5 toppen. Eplemos: skrell og skj\u00e6r eplene i mindre biter. Kok eplebitene til de er m\u00f8re, knus dem, og tilsett sukker til eplemosen er passe s\u00f8t. Grovmelsgr\u00f8t (fra 6 m\u00e5neder) 2 ss sammalt hvete 1 dl vann 1 dl melk/morsmelk 1 ss bananpur\u00e9 eller eplepur\u00e9 Bland sammalt mel, vann og melk i en kjele. Kok opp under omr\u00f8ring. La gr\u00f8ten koke 6-7 minutter. Spe med mer melk hvis barnet synes gr\u00f8ten er for tykk. R\u00f8r banan- eller eplepur\u00e9 til slutt, og server. Kavring gr\u00f8t 1 kavring (ca \u00bd dl) helst grov 2 ss melk 2 ss vann (eller 4 ss melk) Kavringen knuses og tilsett v\u00e6ske til gr\u00f8ten blir passe tykk- En kan tilsette revet eple eller moset banan Grove kavringer eller skonrokker inneholder mer jern og vitamin B 12\n\n\n\n13 Br\u00f8dgr\u00f8t 1 skive grovt br\u00f8d Melk Br\u00f8dskiven smuldres fint og bl\u00f8tes i melken. Gr\u00f8ten er rask og lage og den gir god tygge\u00f8velse- Semulegr\u00f8t 1 ss semulegryn 1 \u00bd dl melk Bland alt kaldt og kok opp under omr\u00f8ring- la gr\u00f8ten koke i ca 10 min. Ikke la barnet f\u00e5 semulegr\u00f8t for ofte, den er fattig p\u00e5 jern og vitaminer, men et alternativ til variasjon med tanke p\u00e5 smak og konsistens. TIPS Sammalt mel, grovt eller fint, inneholder mer av mange ulike n\u00e6ringsstoffer - blant annet jern og B- vitaminer - enn siktet hvetemel. Det skyldes at hele kornet er malt. I siktet hvetemel er bare selve kjernen malt, og alle n\u00e6ringsstoffene i kornets skall blir borte. I tillegg inneholder sammalt mel kostfiber som holder magen i gang. Som hovedregel benyttes f\u00f8lgende blandingsforhold ved tilberedning av gr\u00f8t: 2 ss mel 1 dl vann Litt morsmelk eller morsmelkerstatning. Kok forsiktig opp under omr\u00f8ring, kok p\u00e5 svak varme i fem til ti minutter. Avkj\u00f8l til ca 40 grader, tilsett morsmelk evnt erstatning. 2. Middag Kj\u00f8tt og fisk er bl.a. viktig for jerntilf\u00f8rselen og b\u00f8r inkluderes i kosten i annet levehalv\u00e5r. Magert kj\u00f8tt av kalv, storfe, lam, kylling, kalkun og svin er fint \u00e5 bruke. Kj\u00f8tt til spedbarnsmat b\u00f8r kokes fremfor \u00e5 stekes. Alle typer fisk kan brukes men fet fisk som laks, \u00f8rret og makrell er \u00e5 anbefale siden den er rik p\u00e5 omega-3-fettsyrer. Lever er spesielt rikt p\u00e5 jern og anbefales. Alle middager b\u00f8r inneholde rikelig med gr\u00f8nnsaker, husk potet gir viktige n\u00e6ringsstoffer. Dette gjelder ikke for pasta og ris, begrens derfor bruken av disse som hovedtilbeh\u00f8r. De kan selvf\u00f8lgelig brukes for smaksvariasjon, men la gjerne retten inneholde ekstra gr\u00f8nnsaker. 13\n\n\n\n\n\n\n15 Rask middag 1 potet og 2 ss leverpostei evt kyllingpostei, 30 g kokte gr\u00f8nnsaker 1 dl v\u00e6ske til \u00e5 mose maten Middagsmos av h\u00f8stens rotgr\u00f8nnsaker (Fra 6 mnd, gir ca 6 porsjoner) Rotgr\u00f8nnsaker har naturlig s\u00f8tsmak som de sm\u00e5 er glade i. Gr\u00f8nnsakene er rike p\u00e5 betakaroten, fiber, folat og C-vitamin. Retten kan fryses. 2 gulr\u00f8tter 2 nypoteter 1/4 k\u00e5lrot 1 liten nepe Skrell og hakk gr\u00f8nnsakene i mindre terninger. Ha gr\u00f8nnsakene i en kjele og dekk s\u00e5 vidt med kokende vann. La retten koke over middels varme i ca. 20 minutter, til de er m\u00f8re. Mos gr\u00f8nnsakene til en jevn pur\u00e9 med omlag 1 dl av kokevannet. Om barnet liker litt fett, kan du tilsette noe olivenolje eller soyamargarin. Kremet laks med brokkoli og pasta (fra 1 \u00e5r, gir 2-4 porsjon) Perfekt fingermat barnet kan spise selv. 85 g pastaskjell eller 1 kopp 3 buketter med brokkoli 1 ts olje 1/2 ts usaltet sm\u00f8r 1 liten v\u00e5rl\u00f8k 140 g laksefilet 4 ts kremost (hvitl\u00f8k og urter) 2 ss kremfl\u00f8te Kok pastaen etter henvisning p\u00e5 pakken. Damp brokkolien forsiktig til den er s\u00e5 vidt m\u00f8r. Vask og hakk v\u00e5rl\u00f8ken. Varm olje og sm\u00f8r i en liten gryte og la v\u00e5rl\u00f8ken koke til den er myk. Skj\u00e6r opp laksen i sm\u00e5 terninger og ha i gryta sammen med l\u00f8ken. R\u00f8r inn kremost og kremfl\u00f8te til alt er gjennomvarmt. Bland alt sammen med pastaen og mos med gaffel til passe konsistens 15\n\n\n\n16 Kylling med kardemomme (fra 7 m\u00e5neder, gir 2-3 porsjoner) Den saftige kyllingretten vil barnet garantert svelge i seg s\u00e5 fort han eller hun bare makter. 1 dl vann 1 kyllingfilet 1 potet 1 gulrot 1 ring ananas (eller \u00bd eple) 1 ss olivenolje (ekstra virgin) \u00bd ts kardemomme Kok opp vannet. Skj\u00e6r kyllingen i terninger. Skj\u00e6r poteten og gulroten i sm\u00e5 biter. Ha kyllingen i det kokende vannet sammen med potet- og gulrotbitene og la det koke forsiktig ca 10 minutter under lokk. Ha i oppdelt ananas-ring rett f\u00f8r retten er ferdig kokt. Hell i olivenolje og kardemomme. Ta gryten av kokeplaten. Mos maten til passe konsistens. Blomk\u00e5l med potet og v\u00e5rl\u00f8k (Fra 8 m\u00e5neder, gir 4-6 porsjoner) 1 middels stor potet i terninger 3 sm\u00e5 blomk\u00e5lbuketter 1/2 v\u00e5rl\u00f8k, hakket ev. morsmelk eller kokevann Kok potet, blomk\u00e5l og v\u00e5rl\u00f8k i minutter, til de er m\u00f8re. Mos med stavmikser og tilsett eventuelt litt morsmelk eller kokevann til mosen er passe kremete. Gresskarmos med muskat (fra 6 m\u00e5neder, 1-2 porsjoner) ca. 60 g gresskar, orange type 1 potet, ca. 40 g ca. 1 dl vann 1 ts olivenolje eller annen olje litt muskat Vask og skrell gr\u00f8nnsakene. Skj\u00e6r dem i terninger og kok dem til de er m\u00f8re. Mos gresskaret og poteten og spe med kokevannet til konsistensen er passe. Tilsett olje og smak mosen til med litt malt muskats. 16\n\n\n\n17 Til st\u00f8rre barn og voksne, kan du koke gresskar, poteter, l\u00f8k og gulrot i buljong, mose til suppe og smake til med muskat. En klatt r\u00f8mme p\u00e5 toppen smaker fantastisk. Fisk i folie Ca g fisk (en liten bit r\u00f8d eller hvit fisk, fersk eller frossen men helt uten bein) \u00bd reven gulrot eller sm\u00e5 buketter av broccoli \u00bd tomat uten skinn (eventuelt fjerne tomatskinnet etter dampkokingen) 1 potet i tynne skiver Legg 1 ts sm\u00f8r/r\u00f8mme eller creme fraich p\u00e5 et stykke aluminiumsfolie og legg fisk og gr\u00f8nnsaker midt p\u00e5. Pakk folien sammen til en tett pakke og legg den i en kjele med litt vann eller p\u00e5 toppen av potetkjelen. La pakken dampkoke i min. \u00c5pne pakken forsiktig s\u00e5 ikke kraften renner ut og mos innholdet. Eventuelt spe med litt melk. En kan lage fiske- pakke uten poteter og tilsette kokte poteter etterp\u00e5. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 variere med andre typer gr\u00f8nnsaker og tilbeh\u00f8r. En kan gjerne bruke frossen gr\u00f8nnsaksblanding f.eks amerikansk blanding. Rask middag Fra barnet er ca mndr (p\u00e5 grunn av allergi) kan en tilsette 1 eggeplomme til potetmosen, men ikke mer enn to gang pr uke. Eggeplomme inneholder mye protein, mineraler og vitaminer Gr\u00f8nnmiddag Sm\u00e5 gr\u00f8nne squash er enkelt \u00e5 mose, og passer godt til spedbarn. Store squash kan ha en bitter smak Ca 100 g squash 1 potet (60 g) 1 gulrot (60 g) Skrell og hakk gr\u00f8nnsakene. Kok dem m\u00f8re i lite vann eller dampkoker om du har det. Bruk lokk\\! La gr\u00f8nnsakene koke i 6-10 minutter. Mos gr\u00f8nnsakene (evt. gjennom en sikt til de minste) 17\n\n\n\n18 Frukt og b\u00e6r: Avokado og banan (fra 6 m\u00e5neder, 1 porsjon) 1/2 avokado 1/2 banan (1 ss appelsinjuice) Velg en avokado som er godt moden og som gir etter for et lett trykk p\u00e5 toppen og i bunnen. Grav ut fruktkj\u00f8ttet og mos det med gaffel sammen med banan. Appelsinjuice kan du ha i til barn over 8 m\u00e5neder om det ikke finnes allergi for sitrusfrukter i familien. Frukt- og b\u00e6rmos (fra 6 mnd, gir 1 porsjon) Solb\u00e6r inneholder blant annet mye C-vitaminer. Eple og p\u00e6re har en mild smak og er lett \u00e5 raspe p\u00e5 r\u00e5kostjern. Dypfryste, usukrede jordb\u00e6r, bl\u00e5b\u00e6r og bringeb\u00e6r kan tines, moses gjennom en sikt og blandes med litt vann. B\u00e6r uten store kjerner kan kj\u00f8res fin med stavmixer eller blender. Multer og bringeb\u00e6r b\u00f8r passeres gjennom sikt dersom de kj\u00f8res i blender vil stenene gi mye bitterhet. Kiwi kj\u00f8rt lenge i blender gir en brennende smak. Sensommerens delikate b\u00e6r, som bringeb\u00e6r, bj\u00f8rneb\u00e6r og solb\u00e6r, forebygger hjertesykdommer. B\u00e6rene h\u00f8rer ogs\u00e5 til de fruktene som inneholder mest fiber. I tillegg til smaksopplevelsen er de spennende \u00e5 se p\u00e5 og kjenne p\u00e5. Hell noen b\u00e6r i en kopp, og barnet f\u00e5r trene opp fingergrepet g b\u00e6r eller frukt, f.eks. banan, fersken, solb\u00e6r, bl\u00e5b\u00e6r, bj\u00f8rneb\u00e6r, bringeb\u00e6r, multer Nyper har ekstra mye vitamin C og antioksydanter. Del nypene og ta ut steinene, kok de i litt vannn og lag mos. Velg en eller flere sorter. Skrell frukten og fjern kjerner f\u00f8r du moser. Serveres straks eller dypfrys mosen 18\n\n\n\n19 Eplemos Ca 1 dl 1 stk eple uten kjerne og skall 2 ss vann Del eplet i biter og kok m\u00f8rt. Mos eplebitene i kokevannet gjennom en sikt, tilsett evt litt vann eller morsmelk. Som smaksvariasjon kan det tilsettes litt kanel eller mynte. Eplemos egner seg for frysing. Aprikosmos (Rik p\u00e5 jern) Legg 250 g aprikoser i bl\u00f8t i 2,5 dl vann i 8-10 timer, og kok s\u00e5 p\u00e5 svak varme under lokk i 20 minutter (i bl\u00f8tvannet). Mos aprikosene med potetmoser, og press mosen gjennom en sil for \u00e5 f\u00e5 bort seige hinner. Det blir ganske tykk mos, ca. 4,5 dl totalt (fyller ca. to isterningsbrett), og smaken blir noks\u00e5 kraftig. Du kan spe den ut med mer vann, ev servere den som lunken suppe. Aprikosmos er ypperlig \u00e5 blande med gr\u00f8t eller spise ren som dessert Det anbefales \u00e5 bruke \u00f8kologiske aprikoser de har mye mer s\u00f8dme og rik smak en konvensjonelle. Smoothie Smoothie er forfriskende og godt, du kan bruke frossen frukt eller b\u00e6r av mange slag blandet med juice eller fruktsaft, for s\u00f8dme benyttes gjerne banan. Godt moden banan gir mye s\u00f8tsmak og fyldigere konsistens. Ikke kast frukt som er p\u00e5 vei til \u00e5 bli d\u00e5rlig, kutt i biter og frys ned. N\u00e5r barnet er rundt 10 mnd kan det benyttes yoghurt naturell i smoothien. 19\n\n, og smaken blir noks\u00e5 kraftig.\")\n\n Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 300 g laksefilet i terninger 4 stk finhakkede sjalottl\u00f8k 1 2 stk finhakket r\u00f8d chili saft og finrevet skall av 1 stk lime 1 ss margarin 3 dl vann 2 dl\n### Skrell gulr\u00f8ttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitl\u00f8ken. Ha dette sammen med sm\u00f8ret i en gryte og surr dette p\u00e5 middels varme i noen minutter.\n\n Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltet\u00f8y (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene p\u00e5 forh\u00e5nd)\n\nDetaljer \n\n### Duchessepoteter Potetmos tilsatt eggeplomme, formes med en spr\u00f8ytepose eller kniv, pensles og stekes deretter i ovn.\n\n Moseboken Duchessepoteter Potetmos tilsatt eggeplomme, formes med en spr\u00f8ytepose eller kniv, pensles og stekes deretter i ovn. 800 g potet 2 dl lettmelk 2 eggeplommer 1/2 ts muskat rapsolje til pensling\n\n### Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/fr\u00f8 i biter H\u00f8yrygg i biter Buljong eller vann\n\n Kylling suppe 1 stor gryte fylles med 1/3 kylling, 1/3 gulrot, et par stilker selleri + 2 l\u00f8k. La alt koke i ca 4 timer. Ta ut kyllingen og ta vekk bena og skinnet. Ta ut alle gr\u00f8nnsakene og sil kraften.\n\n### 3 smaksrike. multi basiser. gryter. TORO nye multibasiser r\u00f8res ut i kald v\u00e6ske, tilsett r\u00e5tt kj\u00f8tt eller fisk. Alt blandes kaldt. Varmebehandles.\n\n Geitmyra juniorkokk Bare rot\\! Et kurs ved Geitmyra matkultursenter med Hans Edvard Reppen H\u00f8sten 2015 Kursrekken er gjennomf\u00f8rt med st\u00f8tte av Eckbos Legater Sylta beter Sylting er en gammel konserveringsmetode\n\n### Mat fra naturen. Bruk sm\u00e5 blader uten grov stilk. Dampkok f\u00f8rst brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Sl\u00e5 ut kokevannet.\n\n Brenneslesuppe Bruk sm\u00e5 blader uten grov stilk. Dampkok f\u00f8rst brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Sl\u00e5 ut kokevannet. Kok opp 1 liter vann tilsatt buljong/kraft. Lag jevning av 1 dl melk\n\n### Bruk ledig tid til \u00e5 plukke av alt fiskekj\u00f8ttet, og samle dette i den store kjelen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8d313f2-0152-41eb-b04d-45811c5d81fe"}
+{"url": "http://docplayer.me/3926134-Havgula-minneord-om-jon-tvedt-nr-1-73-arg-desember-2009-tidenes-gularinnsats-i-holmenkollstafetten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:53:29Z", "text": "2 2 Havgula nr A D R E S S E L I S T E Leiar: \u00d8istein Str\u00f8mme Telf.: Mob.: INNHALD Adresseliste... 2 Leiaren har ordet... 3 Nye koster i friidretten... 4 Veterangjengen p\u00e5 godt og vondt... 4 Jon Tvedt - en lederstjerne... 5 Siste nytt fra Gularhuset... 6 Skuffende Hovedmesterskap for Gular.. 7 Dobbeltseier til Gular p\u00e5 Fri-stafetten\\!... 8 Storeslem til Gular p\u00e5 Ask\u00f8y\\!... 9 Jubeldag i Oslo Stafett-NM p\u00e5 hjemmebane Klubbmeisterskap i terrengl\u00f8p Klubbmeisterskap i orientering Rune Nyg\u00e5rd sitt gode comback Gulldamene Hanne N\u00f8vik dronninga av Venlastafetten i Finland Klubbmeisterskap for veteranane i friidrettsgruppa \u00e5rs vennskap i Gular Flott av o-gruppa Veteranlaget i friidrett Veterantur til Hardanger Serieresultat 2009 Gular veteranlag Trygve Lange til minne \u00c5rsfesten Dugnad i Waltherhallen I de senere ukene har vi gjort en fenomenal dugnad i Waltherhallen. Vi har smurt veggene med Heidi\\! for \u00e5 stoppe vanntilsiget i veggene. Deretter har vi malt disse punktene hvite slik at det skal g\u00e5 i ett med veggene. Vi har ogs\u00e5 montert bord og benker i inngangen til hallen, montert 67 nye lysr\u00f8r og kj\u00f8pt inn ti nye hekker til hekkel\u00f8perne. Det er blitt riktig trivelig \u00e5 trene\\! De ivrigste i denne dugnadsgjengen har v\u00e6rt Sverre Hovden, Arne Hamarsland, Walther Olsen, Leif Bjordal og Trygve Monstad. Vi er disse karene dypt takknemlig for at de har deltatt i dette viktige arbeid. S\u00e5 n\u00e5 er det bare \u00e5 m\u00f8te opp til trening hver tirsdag. Walther Olsen\n\n\n\n3 Havgula nr Leiarane har ordet: Gular i 2009 og fremover Det har v\u00e6rt et turbulent \u00e5r, med mange positive opplevelser, men ogs\u00e5 noen triste. Idrottslaget Gular mistet en av sin st\u00f8rste ut\u00f8vere, Jon Tvedt, p\u00e5 en tragisk m\u00e5te. Dette var et stort tap for klubben. Vi har ogs\u00e5 mistet en veteran, Trygve Lange, han var med fra starten av og ble 95 \u00e5r gammel. Vi lyser fred over Jon og Trygve sitt minne. Harry P\u00e5 idrettsfronten har Gular igjen vist seg fram p\u00e5 en fremragende m\u00e5te, med seier i Holmenkollstafetten der ogs\u00e5 damelaget imponerte. Vi har hevdet oss godt b\u00e5de p\u00e5 banen og i skogen, s\u00e5 fremtiden ser lys ut for klubben. Vi har f\u00e5tt mange gode l\u00f8pere inn i \u00e5r som vil forsterke laget, s\u00e5 her er det store muligheter for gode plasseringer b\u00e5de i Holmenkollen og senere i sesongen. P\u00e5 h\u00f8stfesten var det mange unge l\u00f8pere til stede, og jentene var i flertall. Dette er jo flott. Her var veteranene savnet. Stemningen var stor, og her er ogs\u00e5 mulighetene gode for \u00e5 bli bedre kjent med hverandre. Festkomiteen hadde gjort en god jobb. Det er to faktorer som m\u00e5 til for \u00e5 bygge opp en slik klubb. Det er dyktige trenere og et godt milj\u00f8. Milj\u00f8et i en klubb er utrolig viktig. Vi i Gular har hatt dette fra dag en og vi har klart \u00e5 beholde dette i klubben i alle \u00e5rene som har g\u00e5tt. Jeg vil med dette takke for \u00e5rene som leder for Hovedlaget og \u00f8nske Gular lykke til videre. Mvh. Harry Leiar i Hovedlaget Vel m\u00f8tt til fine friidrettsdager p\u00e5 Fana stadion. st\u00f8tter Bergenslekene\n\n\n\n4 4 Havgula nr Nye koster i friidretten I \u00e5r er det kommet flere friske pust som vil f\u00e5 friidretten v\u00e5r mot nye h\u00f8yder. Med unge Per Godvik som p\u00e5driver har klubben laget en ny organisasjonsmodell, som forh\u00e5pentligvis gir en bedre fordeling av arbeidsoppgaver, tettere kon- Morten takt med de aktive og trenere, bedre medisinsk oppf\u00f8lging og flere kontaktpersoner. Vi har f\u00e5tt p\u00e5 plass ny sportslig leder, ny \u00f8konomiansvarlig, egen markedsgruppe, egen fysioterapeut og flere trenere. Spesielt spennende er det med v\u00e5r nye jentetrener Berit Mjanger og med Nils Arne L\u00f8kkevik i sentral rolle i Sportslig utvalg. Ingen ukjente personer, s\u00e5 dette kan bare bli positivt. I h\u00f8st har det jevnlig m\u00f8tt gutter og jenter p\u00e5 fellestreninger og samtlige med ambisjoner om \u00e5 l\u00f8pe raskere enn noen gang tidligere. N\u00e5r vi s\u00e5 f\u00e5r tilvekst av flere gode jenter, og en spenstig s\u00f8ster til Kjetil M\u00e5kestad, s\u00e5 skal mye skje om ikke klubben f\u00e5r et l\u00f8ft i 2010, og da med tanke p\u00e5 b\u00e5de nasjonal og internasjonal konkurranse. Vi tror p\u00e5 flere deltakere fra IL GULAR i Superliga-finalen p\u00e5 Fana stadion i juni, vi tror p\u00e5 deltagelse i EM i Barcelona i juli og i Nordisk U-23 i september i Sverige. Og med fortsatt god tid fram til de viktige stevnene s\u00e5 gjentar jeg mitt tidligere budskap: Tren sammen, s\u00e5 ofte som mulig. Morten Straume Leder friidrett Veterangjengen p\u00e5 godt og vondt Vi er en fast gjeng p\u00e5 ti til tolv Walther voksne mannfolk som m\u00f8tes hele \u00e5ret til trening p\u00e5 Fana Stadion, Skansemyren og Waltherhallen. Trivselen er stor og milj\u00f8et er meget godt. Jeg har mange ganger tenkt hva som ville skjedd med oss uten disse treningssamlingene. Vi reiser p\u00e5 tur til konkurranser, og ellers er vi en flott gjeng som holder sykdom og lignende p\u00e5 lang avstand. Det er stor spredning p\u00e5 alderen i gruppen. Yngstemann er 69 og eldstemann er 84 \u00e5r. Hum\u00f8ret er alltid p\u00e5 topp. Vi mobber hverandre og har det sosialt sammen. Jeg \u00f8nsker selvsagt at vi kunne f\u00e5 inn noen i 50-\u00e5rsalderen som kunne senke gjennomsnittsalderen med noen \u00e5r. Er det noen som leser dette som har lyst \u00e5 pr\u00f8ve seg sammen med denne hyggelige veterangjengen, s\u00e5 er det bare \u00e5 melde seg p\u00e5. Jeg skal garantere at det er en fin m\u00e5te \u00e5 forynge seg p\u00e5. I h\u00f8st hadde en del veteraner tur til Arne Nymark sin hytte. S\u00e5 samles vi jo til julebord under ledelse av J\u00f8rgen p\u00e5 Hordaheimen. Om v\u00e5ren reiser vi p\u00e5 en samlet oldboys -tur til et eller annet sted i fylket. Alle ser fram til disse samlingene med stor forventning. Jeg vil tro at det ikke er mange lag som har det s\u00e5 kjekt som vi har det. Jeg vil h\u00e5pe at vi kan ta dette med oss i \u00e5rene som kommer. Walther Olsen Formann veteranlaget Grasrotandelen 5 % av det du har spela for i Lotto/ Norsk Tipping sidan 1. januar 2009 og no vidare framover kan g\u00e5 til Idrottslaget Gular. Sei fr\u00e5 til tippekommisjon\u00e6ren kven du vil st\u00f8tte ved \u00e5 oppgje navnet p\u00e5 laget/gruppa du vil st\u00f8tte eller oppgje organisasjonsnummeret. Idrottslaget Gular, Friidrett, org.nr Idrottslaget Gular, Orientering, org.nr.: Mai-tur til Fykse P\u00e5 Fykse samlast til all lukka berre 26 gularfolk, for d\u00e5 var det fullt i stova\\! Me som var mellom dei utvalde, fekk ei triveleg stund inne, med spelemann, dikt og gode historiar og gasta gardsmat, (men kaffimaten var kj\u00f8pt\\!), og so ein spanande tur opp til Bj\u00f8rke. Og me var alle samde om at me hadde hatt ein gild tur\\! Per Einar\n\n\n\n\n\n6 6 Havgula nr Fra utsiden kan det virke som det er lite nytt fra Gularhuset bortsett fra et nytt malingsstr\u00f8k, men fra innsiden er det masse \u00e5 rapportere fra den siste tiden. Utbedringer med tanke p\u00e5 brannsikkerhet er blant annet utf\u00f8rt til perfeksjon. Gularveteranene skal ha en stor del av \u00e6ren for at vi n\u00e5 kanskje har Bergens tryggeste hus. Siste nytt fra Gularhuset I sommer er det og kommet mange nye hyggelige fjes p\u00e5 huset mens gamle kjente har flyttet ut. Totalt flyttet det inn seks personer og alle disse nykommerne er lovende ut\u00f8vere som det skal bli spennende \u00e5 f\u00f8lge videre. Det som er gledelig er at flere av disse er jenter, slik at jenteandelen p\u00e5 huset er h\u00f8yere enn den har v\u00e6rt p\u00e5 lenge. Denne \u00f8kte jenteandelen har dessuten \u00f8kt omsorgsgraden p\u00e5 huset, i hvert fall for enkelte. Med de nye beboerne er det n\u00e5 fullt belegg p\u00e5 huset. Vi har n\u00e5 gutter og jenter som driver i hovedsak sprint og mellom/ langdistanse. Det blir derfor en del livlige diskusjoner mellom 02-snapperne og de kortpustede hva ang\u00e5r kosthold og trening. Det er med andre ord mye nyttig kunnskap som blir gitt videre slik at prestasjonene p\u00e5 idrettsbanen kan bli enda bedre. Det er heller ikke bare idrettskunnskap som blir delt flittig. De fleste p\u00e5 huset er studenter slik at det ofte vil v\u00e6re en fagkyndig person hvis det er noe en lurer p\u00e5. Huset har n\u00e5 studenter innenfor blant annet medisin, \u00f8konomi, juss og fysioterapi. De fleste er rimelig ferske studenter som pr\u00f8ver \u00e5 balansere hard trening med et kommende yrke. Da er det greit \u00e5 ha venner utenom studietilv\u00e6relsen, da de fleste studenter har en tendens til \u00e5 legge hardtreninga til sene nattetimer. Som idrettsut\u00f8vere vet vi jo at det m\u00e5 formtopping til og de fleste treffer med denne p\u00e5 den \u00e5rlige Gularhusfesten. I \u00e5r var det s\u00e6rdeles god stemning p\u00e5 husfesten og mange av klubbens ut\u00f8vere benyttet denne gode muligheten til \u00e5 bli bedre kjent ogs\u00e5 utenfor idrettsbanen. Vertskapet stilte hele huset til disposisjon og det ble markering av sesongens gode resultater, spesielt seieren og tredjeplassen i Holmenkollstafetten. Her var det feiring med champagne og et eget banner med p\u00e5skriften Regjerende mestere i Holmenkollstafetten. Enkelte hadde med andre ord ventet lenge p\u00e5 denne anledningen til \u00e5 feire med sine klubbkamerater. Framover er h\u00e5pet at husets beboere skal bli enda bedre til \u00e5 hjelpe hverandre til \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l, og p\u00e5 den m\u00e5ten bli en sammensveiset gjeng b\u00e5de p\u00e5 husog klubbniv\u00e5. Forh\u00e5pentligvis vil dette bidra til \u00e5 gi noe tilbake til klubben som gir oss s\u00e5 mye. Sportslig hilsen husansvarlig Sigbj\u00f8rn Groven Anders Huun Monsen og Sigbj\u00f8rn Groven p\u00e5 husfesten Gular og Gularhuset har f\u00e5tt tre nye l\u00f8pere fra Skjalg. Fra venstre Martin Johnsen, Gjermund Groven og Sigbj\u00f8rn Groven.\n\n\n\n7 Havgula nr Skuffende Hovedmesterskap for Gular \u00c5rets Hovedmesterskap i friidrett ble arrangert i m\u00e5nedsskiftet juli/august p\u00e5 Stampesletta p\u00e5 Lillehammer. Dette er en bane hvor mange i klubben deltok p\u00e5 sitt f\u00f8rste utenbysstevne i form av OE-lekene/G-sport-lekene/ Veidekke-lekene. Dermed var det en optimistisk gjeng som reiste bortover for \u00e5 forsvare \u00e6ren til Idrottslaget. Fredagen ga en overraskende, men ikke minst hyggelig, medalje til Katrine Haarklau i spyd. Allerede i f\u00f8rste omgang fikk hun opp et kast p\u00e5 som var akkurat 1 centimeter lenger enn hennes tidligere pers. Dette var det kun to av hennes konkurrenter som klarte \u00e5 matche, s\u00e5 dermed ble det en velfortjent bronse til iherdige Katrine. Dette var faktisk Gular sin f\u00f8rste spydmedalje for kvinner gjennom tidene, og ikke siden 1991 har Gular tatt medalje i en kast\u00f8velse. P\u00e5 prestisje\u00f8velsen 100 meter for menn hadde Gular to lovende unggutter i finalen. Jarle Hollund m\u00e5tte dessverre bryte p\u00e5 grunn av skade, mens Alexander Karlsson ble nr 7 med sm\u00e5pene etter \u00e5 ha l\u00f8pt p\u00e5 i fors\u00f8ket. Torbj\u00f8rn Lysne og Joakim Dang ble sl\u00e5tt ut i fors\u00f8ket p\u00e5 denne distansen. P\u00e5 5000 meter var Terje Aggvin lenge med i tetklyngen, men han fikk det etter hvert tyngre, og den staute bonden fra Varalds\u00f8y m\u00e5tte n\u00f8ye seg med en syvende plass. Her ble Tommy Laitinen og Anders Hunn Monsen henholdsvis nr 14 og nr 15 i det store feltet. L\u00f8rdag ble nok en stor dag for v\u00e5r mest fremtredende ut\u00f8ver for tiden. Katrine Haarklau ga storfavoritten Cathrine Lars\u00e5sen kamp helt til d\u00f8ren om seieren i stavsprangkonkurransen. Begge endte p\u00e5 4.10, men v\u00e5r egen Katrine hadde ett riv mer p\u00e5 en lavere h\u00f8yde. Dermed endte Katrine opp med sin andre medalje for helgen denne gangen et hakk h\u00f8yere oppe enn fredagen. I l\u00f8pet av konkurransen satte Katrine to norske juniorrekorder, og dette er ikke hverdagskost. Terje Aggvin stilte ogs\u00e5 til start p\u00e5 l\u00f8rdagen. Han l\u00f8p 3000 meter hinder, og p\u00e5 denne distansen ble han nummer 5. P\u00e5 200 meter kom Aleksander Karlsson til finalen, men der m\u00e5tte han dessverre bryte. Torbj\u00f8rn Lysne som har vist kraftig fremgang p\u00e5 s\u00e5 \u00e5 si samtlige distanser i \u00e5r kom seg endelig under dr\u00f8mmegrensen p\u00e5 50 sekunder p\u00e5 400 meter lyder hans nye pers p\u00e5, og dette holdt til finaleplass. Vi nevner ogs\u00e5 at Joakim Dang perset til 6.39 i lengdekonkurransen. S\u00f8ndagen ble uten Gularmedalje. Torbj\u00f8rn Lysne var dagens store beholdning, da han i 400 meter finalen ble nummer 6 p\u00e5 ny pers Ogs\u00e5 p\u00e5 runden for damer gjorde vi det skarpt. Karoline Nilsson som er ny i Gular i \u00e5r og som har hatt en flott sesong, ble nummer 5 p\u00e5 kun fem hundredeler fra persen. P\u00e5 1500 meter for menn hadde Gular to representanter. Vidar Dahle l\u00e5 lenge godt an, men han falt dessverre bakover i feltet da spurten startet. Klubbens beste 1500 meterl\u00f8per de siste 5 \u00e5rene, Lars R\u00f8ttingen, viste dessverre at han har tatt nedtrappingen p\u00e5 alvor, for 4:05 og desidert sisteplass var langt fra hva man kunne forvente i forkant. Alt i alt m\u00e5 man kunne si at det var et skuffende mesterskap sett med Gular\u00f8yne. Katrine Haarklau imponerte med sine medaljer, og vi hadde enkelte ut\u00f8vere som hevet seg for anledningen. Dessverre bar helgen preg av at enkelte hadde bommet med formen samt at for mange hadde skader som gjorde at man ikke stilte eller ikke fikk ut sitt fulle potensial. Dette m\u00e5 rettes p\u00e5 til mesterskapet i Sandnes neste \u00e5r. Lars Kathrine Haarklau fikk Alf Reigstads minnestipend p\u00e5 \u00e5rsfesten, blant annet for sin gode innsats i NM.\n\n\n\n8 8 Havgula nr Dobbeltseier til Gular p\u00e5 Fri-stafetten\\! Gutte- og jentelaget som vant Fristafetten. Det ble en aften for historieb\u00f8kene p\u00e5 Espeland da \u00e5rets Fri-stafett ble arrangert onsdag 1. april. Overskriften er ikke det sensasjonelle, for herrene i Gular har ved mange tidligere anledninger okkupert de to \u00f8verste plassene p\u00e5 seiersplassen. Denne gangen peker imidlertid dobbeltseier p\u00e5 at b\u00e5de guttene og jentene vant den gjeveste klassen. Siden 2001 har guttene vunnet Fri-stafetten hvert eneste \u00e5r bortsett fra et lite arbeidsuhell i For jentene derimot var det en enorm barriere som ble brutt da Anette kunne l\u00f8pe f\u00f8rst i m\u00e5l med solid avstand til neste lag. Mange vil kanskje hevde at det ikke var det sterkeste BFG-laget som Gular satte p\u00e5 plass, men dersom vi ser p\u00e5 sluttiden til v\u00e5re jenter s\u00e5 var den 5 sekund bedre enn det BFG med blant annet Kirsten Otterbu og Martine Eikemo presterte i fjor. Dette tyder p\u00e5 meget jevn og god l\u00f8ping over hele fj\u00f8la, og det er ingen tvil om at Gular begynner \u00e5 f\u00e5 frem mange spennende profiler p\u00e5 jentesiden. Ingvild Saksvik leverte som vanlig en meget solid f\u00f8rste etappe. Hun har den erfaringen som skal til for \u00e5 hevde seg i slike felt, og hun lot seg ikke rive med av den overivrige starten til Oster\u00f8ys l\u00f8per. Ingvild jobbet seg jevnt og trutt opp i feltet, og p\u00e5 de siste 200 meterne var det ingen som kunne matche tempoet hennes. Hun opparbeidet seg en fin luke til de \u00f8vrige lagene inn mot veksling. Anne Hansen overtok stafettpinnen, og hun \u00f8kte ledelsen ytterligere p\u00e5 sin runde rundt Espelandsgrusen. Ida Kjelkenes som var en av de f\u00f8rste jentene som kom inn i mellomdistansemilj\u00f8et til Gular fulgte opp med en sterk 3. etappe, og hun holdt BFG Fana sin nybakte kretsmester fra terrenget Helene Hansen p\u00e5 b\u00f8nnh\u00f8rlig avstand. Hilde-Ann Bruknapp sparte ikke p\u00e5 kruttet, og hun kunne sende lagets yngste deltaker Karoline Finne ut p\u00e5 langetappen med en betryggende ledelse. Karoline har trent godt gjennom hele h\u00f8sten og vinteren, og hun blir det meget spennende \u00e5 f\u00f8lge n\u00e5r sesongen starter for fullt. Anette Holmedal fikk \u00e6ren av \u00e5 l\u00f8pe over m\u00e5llinjen i ensom majestet 20 sekunder foran BFG Fana. Seieren var en vitamininnspr\u00f8ytning for hele jentegruppen, for det var ikke bare jentene p\u00e5 1. laget som leverte gode resultater. Gular-jentene dro ogs\u00e5 hjem seieren i juniorklassen, og her lot forfatteren seg imponere av Tonje Svendsen sin uredde og offensive l\u00f8ping p\u00e5 den f\u00f8rste etappen. Juniorjentene sin tid p\u00e5 13:25,8 var kun 7 sekunder bak Ask sin mosegrodde klasserekord fra Gular stilte i tillegg til seierslagene ogs\u00e5 med 2 lag til i kvinner senior, og der fikk mange av klubbens l\u00f8pere en nyttig gjennomkj\u00f8ring f\u00f8r senere stafetter. Mange av l\u00f8perne p\u00e5 disse lagene er h\u00f8yaktuelle n\u00e5r det skal tas ut et Kollenlag om i overkant av en m\u00e5neds tid. For Gular som klubb er det enormt kjekt \u00e5 se at v\u00e5r satsing p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 opp en jentegruppe har b\u00e5ret frukter. Her skal friidrettsstyret ha ros for hele tiden \u00e5 ha hatt troen p\u00e5 jenteprosjektet. Det er ogs\u00e5 p\u00e5 sin plass \u00e5 takke trenerne Erlend S\u00e6terst\u00f8l, Asgeir Thomassen og Arne Risa for deres oppf\u00f8lging og velfungerende opplegg. V\u00e5re samarbeidsklubber Hovding og Bergens Turn har ogs\u00e5 en solid del av \u00e6ren. Men n\u00e5r alt kommer til alt s\u00e5 er det jentene selv som har s\u00f8rget for onsdagens legendariske seier med et hardt og systematisk treningsarbeid. Denne gangen blir det mye fokus p\u00e5 jentenes banebrytende seier, men vi nevner ogs\u00e5 at guttene dro i land en solid seier i herrens A-klasse. Dessverre er det f\u00e5 lag i kretsen som kan matche Gular sin bredde og kvalitet. Det var en viss spenning i to etapper, men resten av stafetten ble en ren transportetappe for de gul- og r\u00f8dstripete. I m\u00e5l var vi 18 sekunder foran Ask sine gutter. Spesielt Terje Aaggvin leverte en solid langetappe, og den sympatiske bonden fra Varalds\u00f8y viste at formen hans er meget patent for \u00f8yeblikket. Det blir spennende \u00e5 f\u00f8lge han i terreng-nm rett etter p\u00e5ske. Guttene har mer tungskyts i bakh\u00e5nd, for verken Vidar Dahle, Erik Serigstad, Anders Huun Monsen og Tomas Windheim var med p\u00e5 noen lag p\u00e5 grunn av p\u00e5begynt treningsleir. Med disse folka samt en del andre utenbysut\u00f8vere som for eksempel Kjetil M\u00e5kestad, Asbj\u00f8rn Amundsen og Hallvard Nilsen p\u00e5 plass til Ask-stafetten 1. Mai, g\u00e5r vi for dobbeltseier der samt at vi selvsagt \u00f8nsker \u00e5 sl\u00e5 samtlige svenske lag under Holmenkollstafetten i \u00e5r\\! Lars\n\n\n\n9 Havgula nr Storeslem til Gular p\u00e5 Ask\u00f8y\\! P\u00e5 Fana Stadion er det lagt ned mange treningstimer som har resultert i en god stafettsesong for Gular. Tradisjonen tro ble Askstafetten arrangert p\u00e5 Ask\u00f8y 1. mai. Dette har utviklet seg til \u00e5 bli Hordalands st\u00f8rste stafett, og i likhet med tidligere \u00e5r hadde arrangementskomiteen gjort en framifr\u00e5 jobb. Som ut\u00f8ver er det alltid hyggelig \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 Ask, for her lykkes man i \u00e5 lage en hyggelig ramme rundt hele arrangementet. Her finner man i tillegg til en spennende stafett ogs\u00e5 barnel\u00f8p, skolemusikk, solid speakertjeneste og prominente gjester - i \u00e5r i form av ordf\u00f8rer i Ask\u00f8y kommune. Vi i Gular setter ogs\u00e5 stor pris p\u00e5 at man hvert \u00e5r henter inn et gjestelag som vi kan f\u00e5 brynt oss mot. Det er ogs\u00e5 en stor fordel at det blir tatt offisielle etappetider som vi kan benytte i forbindelse med uttaket av Holmenkoll-laget v\u00e5rt. Men over til selve stafetten. F\u00f8rst ut var jentene, og det var knyttet stor spenning om jentene v\u00e5re kunne f\u00f8lge opp seieren i Fri-stafetten f\u00f8r p\u00e5ske. I klassevirvaret kan det oppst\u00e5 mange vinnere, men i Gular er vi ikke vanskeligere p\u00e5 det enn at vi kun anser det laget som kommer f\u00f8rst i m\u00e5l som vinnere. Om det er et juniorlag eller seniorlag er helt irrelevant, og det er ikke noe prestisje \u00e5 hevde at man vinner seniorklassen n\u00e5r man er lag nummer 2 i m\u00e5l.. For Gular sitt beste lag l\u00f8p Anne Hansen og Heidi-Ann Bruknapp de to f\u00f8rste etappene. Selv om Anne var en av flere l\u00f8pere som falt i starten s\u00f8rget de for \u00e5 gi Karoline Finne et godt utgangspunkt, da hun gikk ut kun tre sekunder bak BFG Fana sin lederkvinne. Trass sin unge alder viste Karoline de \u00f8vrige l\u00f8perne ingen respekt, og hun forserte bakkene opp mot Misjonsheimen i en enorm fart og inn mot siste veksling hadde hun opparbeidet seg en ledelse p\u00e5 14 sekunder ned til konkurrentene fra s\u00f8ndre bydel. Dermed ble sisteetappen kun en parademarsj for Anette Holmedal, og i likhet med p\u00e5 Fri-stafetten kunne hun l\u00f8pe inn til en soleklar seier. Gular hadde ogs\u00e5 lag nummer 4 og lag nummer 5 i m\u00e5l, og mange av jentene viste seg frem p\u00e5 en positiv m\u00e5te knappe uken f\u00f8r Holmenkollstafetten. Karoline fikk ogs\u00e5 prisen for beste etappetid p\u00e5 den lange 3. etappen. P\u00e5 herresiden var Gular enorme favoritter og ogs\u00e5 her skulle det bli seier til de hvitkledde. V\u00e5rt beste lag som kun bestod av juniorl\u00f8pere festet tidlig grepet og etter fire etapper ledet de med 11 sekunder p\u00e5 Gulars andrelag og Gloppen. Selv om de avdankete seniorene Lars R\u00f8ttingen og \u00c5dne Svahn D\u00e6hlin kappet godt ned p\u00e5 forspranget p\u00e5 de to siste etappene, s\u00e5 kunne Steinar van der Meeren l\u00f8pe inn til seier to sekund foran \u00c5dne. Gulardominansen ble komplett ved at vi ogs\u00e5 hadde lag nummer 3 i m\u00e5l. P\u00e5 vinnerlaget l\u00f8p Erik Serigstad - Vidar Dahle - Torbj\u00f8rn Lysne - Anders Huun Monsen - Tomas Windheim og Steinar van der Meeren. Spesielt de tre f\u00f8rste l\u00f8p spesielt bra, og alle disse ble kronet med dagens beste etappetider. Men det skulle ikke stoppe der, for Gular vant faktisk alle etappene under \u00e5rets stafett (noen av seirene m\u00e5tte de imidlertid dele med andre l\u00f8pere). Nygifte Asbj\u00f8rn Amundsen l\u00f8p seg trolig rett inn p\u00e5 Kollenlaget med sin solide langetappe, og i \u00e5r som i fjor utklasset Lars R\u00f8ttingen konkurrentene p\u00e5 den krevende femteetappen. Foruten den yngre gardes ypperlige l\u00f8ping, s\u00e5 var det \u00c5dne sitt comeback p\u00e5 sisteetappen som gledet mange Gularhjerter mest. Etter at \u00c5dne bestemte seg for \u00e5 legge opp i fjor h\u00f8st, s\u00e5 har vi ikke sett han i Gular-singleten f\u00f8r denne ettermiddagen. Mange var skeptiske til formen til hans, men \u00c5dne ga svar p\u00e5 tiltale og han gjorde sitt livs etappe p\u00e5 Ask\u00f8y. 1:31 p\u00e5 avslutningsetappen var kun et sekund bak etapperekorden, og \u00c5dne har aldri l\u00f8pt s\u00e5 fort tidligere. Dersom dagen skal oppsummeres s\u00e5 viser Ask-stafetten at det drives meget godt p\u00e5 juniorsiden i klubben, da de beste lagene v\u00e5re - b\u00e5de p\u00e5 herre- og damesiden - bestod av folk under 22 \u00e5r. Dette betyr at klubben st\u00e5r godt rustet b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt til \u00e5 kjempe i toppen av norsk friidrett, og det er slik vi \u00f8nsker at det skal v\u00e6re\\! Lars\n\n\n\n10 10 Havgula nr Jubeldag i Oslo Gular sitt jentelag imponerte med en 3. plass i Holmenkollstafetten. L\u00f8rdag 8. mai ble nok en stor stafettdag for Idrottlaget Gular. Etter at guttene var skj\u00f8vet vekk fra det \u00f8verste trinnet p\u00e5 seierspallen de to seneste \u00e5rene var det en topp motivert gjeng som var innstilt p\u00e5 \u00e5 reise kjerringa i Oslos gater. F\u00f8r oppvarmingen hadde Lars R\u00f8ttingen en engasjerende tale p\u00e5 hotellet, og der ble det pekt p\u00e5 en del trender som pekte i retning av at Gular s\u00e5 absolutt hadde muligheten til \u00e5 hente hjem seieren. Hammarby som vant i 2007 og H\u00e4lle fra Lysekil i Sverige ble sett p\u00e5 som de to st\u00f8rste konkurrentene, men alle p\u00e5 laget visste at Gular hadde det desidert jevneste mannskapet. Dersom vi bare beholdt kontakten med teten s\u00e5 lenge som mulig, s\u00e5 burde vi ha gode muligheter til \u00e5 dra i fra p\u00e5 slutten. Gular har vanligvis ligget skarpt an i starten, men i \u00e5r kom vi kun moderat ut. Etter to etapper l\u00e5 vi nede p\u00e5 fjerdeplass, men avstanden frem til lederne var ikke avskrekkende stor. Erik Serigtad l\u00f8p en fantastisk tredje etappe, og vips var vi oppe p\u00e5 andre plass. Kjetil M\u00e5kestad fulgte opp med en bra berg-og-dal, og plutselig var vi i teten. I det klatringen startet l\u00e5 vi jevnt med H\u00e4lle, og dette varte helt til toppen av Besserud. Sigbj\u00f8rn Groven og Eirik Myrmel ga Terje Aggvin noen sekunder ledelse ut p\u00e5 stafettens lengste etappe. Terje gjorde en heltemodig innsats, men m\u00e5tte se svenskenes elitel\u00f8per Oscar K\u00e4ck opparbeide seg en 10 sekunds ledelse. Asbj\u00f8rn Amundsen leverte en flott etappe gjennom Frognerparken i 2008, og det samme skjedde i \u00e5r. Torbj\u00f8rn Lysne fulgte opp p\u00e5 samme m\u00e5te p\u00e5 kortetappen, og da tre etapper gjenstod var det d\u00f8dt l\u00f8p mellom H\u00e4lle og Gular. Tomas Windheim Herrelaget i etappevis rekkef\u00f8lge: Vidar Dahle Lars R\u00f8ttingen Erik Serigstad Kjetil M\u00e5kestad Hallvard Nilsen Anders Huun Monsen Tommy Laitinen Sigbj\u00f8rn Groven Eirik Myrmel Terje Aggvin Asbj\u00f8rn Amundsen Torbj\u00f8rn Lysne Tomas Windheim Martin Johnsen \u00c5dne Svahn D\u00e6hlin leverte en forrykende 13. etappe, og det var her stafetten ble avgjort. Han produserte en luke som verken Martin Johnsen eller \u00c5dne D\u00e6hlin ga fra seg, og \u00c5dne kunne l\u00f8pe inn til en relativt klar seier inne p\u00e5 Bislett. Dette var Idrottlagets ellevte seier gjennom tidene, og for sjette \u00e5ret p\u00e5 rad var vi beste norske klubb. For Lars R\u00f8ttingen og Eirik Myrmel var seieren spesiell. De er de eneste l\u00f8perne som er igjen fra juniorlaget som vant v\u00e5rens vakreste eventyr i 2001, og dannet grunnlaget for Gular sin suksess p\u00e5 2000-tallet. Jentene til Gular har aldri hevdet seg helt i toppen i Holmekollstafetten, men laget var stinn i selvtillit etter to solide seire p\u00e5 hjemmebane i forkant. P\u00e5 papiret s\u00e5 disponeringen meget jevn ut, og i forkant snakket man om en topp fem plassering. Jentene skulle imidlertid gj\u00f8re alle forh\u00e5ndstips til skamme. Ingvild Saksvik leverte en prima f\u00f8rste etappe, og vekslet som nummer fire. Dette solide utgangspunktet forvaltet de resterende l\u00f8perne p\u00e5 en forbilledlig m\u00e5te. P\u00e5 stafettens h\u00f8yeste punkt p\u00e5 Besserud l\u00e5 Gular p\u00e5 en femteplass, men med kontakt med to av lagene foran. Emma Sj\u00f8gren l\u00f8p en sterk utforetappe, og plutselig var man fjerde beste lag. Denne plasseringen holdt seg til det var to etapper igjen. Der hadde Gular spart to av sine beste kort. Heidi-Ann Bruknapp og Karoline Nilsson sviktet ikke. Disse to hadde beste tid p\u00e5 den delen av l\u00f8ypen og Karoline kunne l\u00f8pe inn til jentenes f\u00f8rste Kollenmedalje noen gang. Men langt fra den siste forh\u00e5pentligvis... Lars Damelaget i etappevis rekkef\u00f8lge: Ingvild Berg Saksvik Tonje Svendsen Anne Hansen Frida Berge Anne Havn Synne Visnes Karoline Finne Emma Sj\u00f8gren Marthe Svahn D\u00e6hlin Johanna Sj\u00f8gren Mari Manger Tone Aarthun Anne Kari Vikingstad Heidi-Ann Bruknapp Karoline Nilsson\n\n\n\n11 Havgula nr Stafett-NM p\u00e5 hjemmebane F\u00f8rste veksling for veteranane p\u00e5 4x100m stafett. Helgen 23. og 24. mai ble stafett-nm arrangert i idylliske og naturskj\u00f8nne Strandebarm. Gular sin forholdsvis nye samarbeidsklubb gjennomf\u00f8rte et prikkfritt arrangement i til dels str\u00e5lende v\u00e5rv\u00e6r. Mange tilreisende lot seg imponere av hva den tidligere Gularhelten Sverre S\u00f8rnes har f\u00e5tt til i Strandebarm, og mesterskapet h\u00f8stet mange godord i etterkant. For Gular kunne nok det sportslige utbyttet blitt enda bedre, men det var i alle fall en del ting \u00e5 glede seg over. P\u00e5 4x800 meter for kvinner tok Gular gull i juniorklassen. Her l\u00f8p kvartetten Synne Visnes, Heidi Ann Bruknapp, Frida Berge og Karoline Finne inn p\u00e5 9:30.78 som var soleklar ny klubbrekord. Det var spesielt artig med Frida som fikk tok gull p\u00e5 hjemmebane, da hun til vanlig representerer Strandebarm. P\u00e5 4x100 meter for junior menn ble det bronse p\u00e5 Idrottslagets utvalgte. Her l\u00f8p Jon Anders L\u00f8kkevik, Torbj\u00f8rn Lysne, Joakim Dang og Kristian Ljones. Den siste medaljen kom p\u00e5 4x800 meter for kvinner senior. Karoline og Heidi Ann l\u00f8p p\u00e5 dette laget ogs\u00e5, og de hadde med seg Ingvild Berg Saksvik og Tonje Svendsen. De store skuffelsene kom p\u00e5 4x100 og 4x1500 meter begge i herrer senior. Sprinterne fikk ikke pinnen rundt i fors\u00f8ket, og ble dermed disket. P\u00e5 4x1500 hadde Gular tatt medalje de 5 siste \u00e5rene hvor man hadde stilt opp hvorav 3 gull. En kombinasjon av frafall, merkelig laguttak og d\u00e5rlig dagsform hos enkelte ut\u00f8vere gjorde at pallplassen glapp, og Gular sine tre lag m\u00e5tte ta til takke med 4., 5. og 6. plass. Dette var en solid nedtur etter seieren i Holemkollstafetten to uker tidligere. Avslutningsvis nevner vi ogs\u00e5 at de spreke veteranene v\u00e5re ogs\u00e5 var i aksjon under mesterskapet i Strandebarm. Her ble det b\u00e5de s\u00f8lv og bronse p\u00e5 4x100 meter stafett for i menn veteran \u00e5r. En av veteranene, Per Einar S\u00f8nnesyn skriver: For f\u00f8rste gong fekk me gamle sjansen til \u00e5 springa 4x100 m stafett. M\u00e5let var \u00e5 f\u00e5 med fire lag, av dei eitt 80+. Me greidde det nesten: 15 framm\u00f8tte gulargutar\\! Det synte seg at det var berre tre 80+, men i medeltal var dei vel 81 \u00e5r\\! Og dei fekk medaljar som medaljar skulle ha: Elitelaget og 80.-laget. Men dagens mann m\u00e5 vera Magne Limev\u00e5g: I sitt aller f\u00f8rste banel\u00f8p tok han NMbronse\\! At han seinare tok suverent gull p\u00e5 100m, med sterk konkurranse fr\u00e5 tre gamle travarar, seier sitt\\! Lars\n\n\n\n12 12 Havgula nr Klubbmeisterskap i terrengl\u00f8p Storetvedtmarken 7. november Distanse: 3 km Klubbmeisterskap i orientering Hellen Festning 31. oktober. L\u00f8ypeleggar, vertskap, kokk og servit\u00f8r: \u00d8istein Str\u00f8mme Meny: baccalao, bollar og ostekake Ingeborg Lind og Kjetil Foss Angeltvedt blei klubbmeistrar i terrengl\u00f8p. Dei fekk dermed f\u00f8rste napp i den nyoppsatte vandrepokalen. Jon Magne Svendsb\u00f8e og Helen Martinsen blei klubbmeistrar i orientering i Dei f\u00e5r dermed ogs\u00e5 dei ettertrakta titlane f\u00f8rsteelskar og f\u00f8rsteelskerinne til odel og eige i eit \u00e5r. Betre premie skal ein leita lenge etter\\! Ein stor og sprek Gulargjeng samla f\u00f8r start i klubbmeisterskapen i terrengl\u00f8p. Kvinner: 1 Ingeborg Lind Synne Visnes Nora Systad Mari Manger \u00c5shild Alne Pettersen Mona Synn\u00f8ve Nilsen Siri Marte Svahn D\u00e6hlin Menn: 1 Kjetil Foss Angeltvedt Kjetil M\u00e5kestad Lars R\u00f8ttingen Bjarte Bogstad Gjermund Groven \u00c5dne Svahn D\u00e6hlin Sigbj\u00f8rn Groven Esben Helleb\u00f8 Tomas Windheim... DNF Damer lang 4,3 km 1. Martinsen, Helen... 54:16 Damer kort 2,6 km 1. Torbj\u00f8rnsen, Birgitte... 38:57 2. Linga, Mai Helen... 48:48 Herrer lang 4,3 km 1. Svendsb\u00f8e, Jon Magne... 46:35 2. Johannesen, Arne... 46:46 3. Linga, Svein... 54:43 4. Hansen, Jan Petter... 56:49 5. Juvik, Tore... 57:14 6. Juvik, Ross... 63:13 Herrer veteran 4,3 km 1. Falch, Kristian Hj... 63:25 Nybyrjar 1 km 1. Juvik, Scott... 47:00 Ragvin, Anja og Truls... Utan tid Utenfor konkurranse: Morten Velde Micha Heidenreich\n\n\n\n13 Havgula nr Rune Nygaard sitt gode comeback Etter \u00e5 ha vore sl\u00e5tt ut av illsint TWAR virus i halvannan sesong, var endeleg Helen Martinsen og Rune Nygaard tilbake med piggsko i skogen denne sesongen. Og for eit comeback det blei for Rune. I NM veka i Holt\u00e5len ved R\u00f8ros i september gjorde 37 \u00e5ringen truleg sitt beste senior NM nokonsinne. P\u00e5 torsdagens langdistanse over 15 km blei han nr 12 blant 70 deltakarar, hans beste NM Lang resultat\\! I A-finalen p\u00e5 mellomdistansen kapra han ein like overbevisande 13. plass. I NM stafetten sprang han ankeretappen p\u00e5 tremannslaget til Gular som stempla i m\u00e5l til 27. plass blant 80 lag. Dei to f\u00f8rste etappane stod Jan Harald Bakkejord og Tom Eirik Eikanger for. P\u00e5 herresida var Rune ankermannen som avgjorde alle stafettane i 2009 i Gular sin fav\u00f8r lokalt i Hordaland og i vestlandsmeisterskapen. Opptakten kom med nattstafetten BergensNatten i Ytrebygda i mars kor Gular slo Varegg, Viking, Fana og Gneist. Tom Eirik alltidp\u00e5pallen Eikanger proklamerte etter sigeren den natta: \u00c5rets f\u00f8rste Gulartriumf\\! Det viste seg \u00e5 stemma, for neste stafettriumf kom i KM p\u00e5 B\u00f8moen p\u00e5 Voss. Med knappast mogleg margin vart Viking sl\u00e5tt p\u00e5 m\u00e5lstreken i eit ausande regnver. Med p\u00e5 laget var Jon Magne Svendsb\u00f8e og alltidp\u00e5pallen. Siste stafettriumf kom p\u00e5 Vestlandsmeisterskapen som Samnanger arrangerte i Sm\u00e5dalen i slutten av august. P\u00e5 sisteetappen tok Rune igjen den over 5 minuttar store leiinga Stord IL hadde etter dei to f\u00f8rste etappane, og han kryssa m\u00e5lstreken halvminuttet f\u00f8r Stord med Viking p\u00e5 tredjeplass. Elles vann Rune seniorklassen i KM Langdistanse p\u00e5 Bulko, KM Mellomdistanse p\u00e5 Bjor\u00f8y, Vestlandsmeisterskapen og ikkje minst Puglia 5-dagars p\u00e5 s\u00f8raustkysten av Italia i oktober. I NM Ultralangdistanse over 25 km p\u00e5 Seljestad ved Odda persa han ogs\u00e5 resultatmessig med ein fin 12. plass blant 50 konkurrentar. Litt av eit comeback \u00e5r\\! Jon Magne I orientering er dei gamle fortsatt eldst og best\\! I Vestlandsmeisterskapen var det Gular sitt lag med Jon Magne Svendsb\u00f8e, Tom Eirik Eikanger og Rune Nygaard som vann. Gjennomsnittsalderen i dette laget er 39 \u00e5r Rune Nygaard, framleis i god driv, til passering etter 22 km l\u00f8ping i ultralangdistansen i NM i orientering. Hakk i hel f\u00f8lgjer tidlegare Gularl\u00f8par Bjarte Eikanger som her er tatt igjen med 18 minuttar. Rune Nygaard og Jon Magne Svendsb\u00f8e diskuterer l\u00f8ypa med kontroll\u00f8r i NM ultralangdistanse Anne Kari Vikingstad.\n\n\n\n14 14 Havgula nr Gulldamene Gular tok dobbelt stafettgull i KM i orientering. Anne Kari, Rune, Christiane, Jon Magne, Tom og Helen er navnet p\u00e5 dei glade kretsmeistrane. Damene stod ikkje tilbake for herreprestasjonane denne sesongen. I BergensNatten ble Gneist og Varegg for sterke. Her blei det ein tredjeplass. I KM stafett p\u00e5 B\u00f8moen var Gular igjen p\u00e5 toppen med Anne Kari H. Vikingstad, Christiane Tr\u00f6sse og Helen Martinsen p\u00e5 laget. Varegg 1 og Varegg 2 tok s\u00f8lv og bronse. P\u00e5 Vestlandsmeisterskapen blei det dramatikk p\u00e5 stafetten. Den sterke nykommaren Hanne N\u00f8vik fall stygt ned i eit stort hol i terrenget p\u00e5 opningsetappen, og dermed m\u00e5tte ho bryta. Det blei tur til legevakten i Samnanger og fleire sydde sting i l\u00e5ret, men ingen medalje KM gullgrossisten i Gular blei i \u00e5r Anne Kari H. Vikingstad. P\u00e5 KM lang p\u00e5 Bulko blei det trippeltriumf til Gular med Anne Kari p\u00e5 f\u00f8rste plass, Helen p\u00e5 s\u00f8lvplassen og Christiane p\u00e5 bronseplass. Anne Kari tok ogs\u00e5 sprintgullet p\u00e5 KM p\u00e5 Vossevangen f\u00f8re Gneists Marit Nipen. Her kom Christiane p\u00e5 bronseplass. I KM mellomdistanse p\u00e5 Bjor\u00f8y var det Hanne N\u00f8vik som kunna smila for gullet. Helen Martinsen vann KM Natt p\u00e5 Stord. Nok ein Gulartrippel kom i Langdistansen p\u00e5 Vestlandsmeisterskapen i Samnanger. Denne gongen var det Helen Martinsen som gjekk til topps etter eit sterkt l\u00f8p i sin comeback sesong. Hanne og Christiane tok dei to andre medaljane. Jon Magne\n\n\n\n15 Havgula nr Hanne N\u00f8vik dronninga av Venlastafetten i Finland Birgitte Torbj\u00f8rnsen, Christiane Tr\u00f6sse, Hanne N\u00f8vik og Anne Kari H. Vikingstad var godt n\u00f8gde med \u00e5 bli nr. 97 i verdas st\u00f8rste orienteringsstafett. Leiaren i o-gruppa, \u00d8istein Str\u00f8mme, tok av seg skjorta (i mangel av hatt) for prestasjonen. Sportsleg leiar i o-gruppa og nykommar i Gular f\u00f8re denne sesongen, Hanne N\u00f8vik, skulle komma til \u00e5 dominera TV-skjermane p\u00e5 f\u00f8rste etappe i verdas st\u00f8rste orienteringsstafett, Venla/Jukolastafetten i Finland. Det var 980 lag p\u00e5 startstreken i damestafetten n\u00e5r startskotet gjekk p\u00e5 travbanen i Mikkeli i Finland ein str\u00e5lande solskinsdag i juni. Det var ei konsentrert Hanne som la seg fint til bak startbilen n\u00e5r karmane vart vippa inn som p\u00e5 eit travl\u00f8p. Tilskodarane kunne kjenne bakken rista n\u00e5r feltet passerte og forsvann ut i skogen. Det er direktesending p\u00e5 finsk TV og p\u00e5 nettet fr\u00e5 denne store orienteringsstafetten. I alle dagar, p\u00e5 f\u00f8rste post i skogen, med kameraoverf\u00f8ring til storskjermane inne p\u00e5 travbanen, dukkar Hanne opp blant dei 10 f\u00f8rste som passerer. For ein start av v\u00e5r unge forsterkning fr\u00e5 NTNUI\\! For kvar post med kameradekning ligg Hanne og cruisar i teten. Utruleg kjekt \u00e5 f\u00f8lgja med fr\u00e5 tilskodarplass\\! Inn mot m\u00e5l har ho overg\u00e5tt seg sj\u00f8lv. Etter 7,1 km i skogen, vekslar ho p\u00e5 ein sensasjonelt god 4. plass, berre 22 sek bak leiande Wing OK\\! Str\u00e5lande n\u00f8gd kunne ho fortelja at n\u00e5r ein har flyten orienteringsmessig og kroppen er i form, merkar ein nesten ikkje kor fort det g\u00e5r undervegs. P\u00e5 dei tre neste etappane sprang Christiane Tr\u00f6sse, Birgitte Torbj\u00f8rnsen og Anne Kari H. Vikingstad. Det var ikkje realistisk \u00e5 kunna behalda ein s\u00e5 god plassering gjennom stafetten, men etter totalt nesten fire timars springing, var det ein sv\u00e6rt sterk prestasjon av laget \u00e5 enda opp som 97. beste lag blant nesten 1000 konkurrentar. Herrestafetten, Jukola, starta kl 23 p\u00e5 kvelden og skulle g\u00e5 gjennom heile natta med totalt 7 etappar som var fr\u00e5 9,5 16,6 km lange. Jan Harald Bakkejord fekk den noko tvilsomme gleda av \u00e5 kjempa skulder mot skulder mot heile 1450 konkurrentar bak startbilen p\u00e5 Mikkelitravbanen. Det var eit fantastisk syn n\u00e5r halvtanna tusen hovudlykter lyste opp langsida p\u00e5 travbanen og jorda rista av trampande l\u00f8parar. I dette feltet var det sterkt gjort \u00e5 komma i m\u00e5l som 187. mann, berre 10 min bak teten. Den rutinerte nattl\u00f8paren Thierry Matthey tok inn 11 plassar p\u00e5 sin 13 km lange andreetappe. Comeback-king Rune p\u00e5 den 15 km lange tredjeetappen passerte ytterlegare 48 l\u00f8parar, f\u00f8r alltidp\u00e5pallen Eikanger, H\u00e5kon Reikvam, \u00d8istein Str\u00f8mme og Jon Magne Svendsb\u00f8e tapte nokre f\u00e5 plassar kvar p\u00e5 dei siste fire etappane. M\u00e5lgang som 170. beste lag p\u00e5 morgonkvisten er godkjent. Gular slo alle dei andre lokale laga, og det var tross alt det viktigaste. V\u00e5re lokale konkurrentar var Sandnes (204. plass), Fana (251), Varegg (338) og Gneist (388). Jon Magne\n\n\n\n\n\n17 Havgula nr \u00e5rs vennskap i Gular F\u00f8rste del av 1970-\u00e5rene var en storhetstid for Gular. Friidrettsguttene hentet triumfer p\u00e5 rekke og rad, men dette var ogs\u00e5 tiden da friidrettsjentene gjorde entre i Gulardrakten. I Havgula sitt aprilnummer i 1972 pryder jentene forsiden og fine resultater fra fjor \u00e5ret ble listet opp, bl.a. norsk rekord p\u00e5 3x800m junior av Berit Sjo, Berit \u00d8vreb\u00f8 og Ingvill Eimhjellen. Dessuten nevnes Sigrunn Lilleb\u00f8 som var f\u00f8rs te Gularjente som kom til en NM finale der hun i 1971 blei nr. 5 p\u00e5 400m. Andre navn som omtales i rosende lag er Tove Hille og Gro Kristensen. I 1972 kommer en ny milepel i Gularhistorien da Ingvill Eimhjellen og Sigrunn Lilleb\u00f8 er de f\u00f8rste Gularjenter p\u00e5 landslaget. Disse jentene var ogs\u00e5 med og skapte et supert lagmilj\u00f8 p\u00e5 trening, turer og medlemskvelder. \u00c5rene g\u00e5r og n\u00e5 i h\u00f8st, snart 40 \u00e5r etter, traff jeg igjen en av disse: Tove Hille. Jeg spurte da om det hendte at hun traff igjen noen av disse som er nevnt over og som hun hadde sitt f\u00f8rste m\u00f8te i idrettsmilj\u00f8et i Gular. Vet du hva, J\u00f8rgen, vi holder vennskapet ved like, og seinest i sommer m\u00f8ttes vi. I fjor var vi Bod\u00f8 der Ingvill bor og bes\u00f8kte henne. V\u00e5rt gode vennskap fra tiden i Gular blomstr er fortsatt. Dette var noe som gledet en gammel gularkar. J\u00f8rgen Gularjentene, som omtales, ved et treff i 1990-\u00e5rene. Til venstre sitter treneren deres, Erik Wagner-Larsen. tohandskast, forehand og backhand, ja til og men ein variant som vi kan kalla mellom beina over hovudet-kast, utan at det gav s\u00e6rleg utslag p\u00e5 kastlengdene. Til slutt var det Kjell som gjekk av med sigeren, han hadde nok den beste rotasjonsteknikken. Kan henda spelte det inn at han er landbruksutdanna og s\u00e5leis kan henda har eit n\u00e6rare tilh\u00f8ve til meierispann? Etter s\u00e5 mykje fysisk aktivitet var det sterkt ynskje om middag og vertskapet diska opp med betasuppe, hermetiske plommer av eigen avl og eigen foredling, og kaffi og kaker. Eit fortreffeleg m\u00e5ltid. Det var s\u00e5leis ein mett, sliten, men sv\u00e6rt veln\u00f8gd flokk veteranar som drog p\u00e5 heimveg ut p\u00e5 kvelden, ein s\u00e6rs minnerik dag var til ende. Kjell S\u00e6lensminde Arne gjorde det bra i hesteskokasting.\n\n\n\n18 18 Havgula nr Flott av o-gruppa Ved et par anledninger i \u00e5r har jeg v\u00e6rt tilstede n\u00e5r Gular arrangerte o-l\u00f8p, og jeg blei imponert. P\u00e5 Voss, n\u00e6rmere bestemt Myrkdalen, var samlingsplassen ved Voss Fjellandsby. Her har Svein Linga utf\u00f8rt et kjempearbeid ved \u00e5 lage et kart for Gular som dekker et sv\u00e6rt stort omr\u00e5de. Svein har b\u00e5de synfart og tegnet kartet. Arrangementet gikk flott den dagen jeg var tilstede, og l\u00f8perne ga masse lovord om b\u00e5de kart og l\u00f8yper. Imponert blei jeg ogs\u00e5 en onsdagskveld ute i \u00c5sane n\u00e5r Gular arrangerte et bedriftsl\u00f8p med stor deltakelse. Her var det Rune Nygaard som hadde hoved ansvaret og det taklet han p\u00e5 en utmerket m\u00e5te. Det er masse arbeid med et orienteringsl\u00f8p, men Gular har n\u00e5 en solid stab med dyktige folk som gjennom f\u00f8rer det prikkfritt. J\u00f8rgen Rune Nygaard, Svein Linga og Tore Juvik er blant Gular sine trofaste arrang\u00f8rer. Veteranlaget i friidrett Aktiviteten i veteranlaget m\u00e5 seiast \u00e5 vera god. P\u00e5 treningsdagane tysdagar og torsdagar har framm\u00f8tet jamt over vore p\u00e5 8 til 12 deltakarar av totalt ca 20 aktive i laget. Trenings\u00f8ktene g\u00e5r med liv og lyst. Det er godt \u00e5 f\u00e5 mjuka opp og aktivisera stive musklar, men det viktigaste er kan henda likevel kameratskapen, samhaldet og det sosiale innan gruppa. Vi har i \u00e5r delteke i NM i stafett i Strandebarm. Veteranlaget deltok med heile 4 lag p\u00e5 4x100 m. Her vart det b\u00e5de s\u00f8lv og bronse. Vi har og delteke i NM og KM i einskild\u00f8vingar og fekk med oss ikkje s\u00e5 reint f\u00e5 medaljar ogs\u00e5 der. Men gruppa v\u00e5r er aktiv p\u00e5 s\u00e5 mange andre m\u00e5tar og. Vi er med som funksjon\u00e6rar n\u00e5r det vert arrangert idrottsstevne av ymse slag og vi stiller og opp n\u00e5r det trengs i andre samanhengar. Dette \u00e5ret har vi t.d. malt Gularhuset ferdig utvendig, det er ikkje alltid like lett n\u00e5r ein skal st\u00e5 i stige og n\u00e5 dei \u00f8vste krinkelkrokane. Vi har gjort dugnad i Waltherhallen, snikkargjengen har snikra bord og benker og murargjengen hat tetta fjellet der vatnet har pipla gjennom og laga skjoldar i den kvitmala fjellveggen. Av sportslege aktivitetar elles har vi sj\u00f8lvsagt delteke i Stoltzekleiven opp med akseptable resultat. I den samanhengen vart ein del av oss portrettert p\u00e5 Bergens Tidende sine nettsider b\u00e5de f\u00f8r og etter sj\u00f8lve l\u00f8pet, under tittelen Bestefar i Stoltzen. Vi trur det er folkeopplysning p\u00e5 sitt beste at det vert fokusert p\u00e5 kor viktig det er at eldre held seg i form, i s\u00e5 m\u00e5te var desse reportasjane til \u00e5 verta klok av, og truleg og god PR for Idrottslaget Gular. Vi har og hatt v\u00e5rt eige klubbmeisterskap i Veteranlaget der det utanom stafetten vart lagt vekt p\u00e5 meir uortodokse idrotts\u00f8vingar som t.d. hesteskokasting og mj\u00f8lkespannkasting. Veteranlaget skipar og til fellesturar for medlemmene med ektefellar. Dette \u00e5ret gjekk turen til Hardanger. Slike tiltak er og med \u00e5 sveisa oss saman og gje oss opplevingar. Vi er og med p\u00e5 dugnadsarbeid med \u00e5 f\u00e5 ut Havgula s\u00e5 det m\u00e5 vel kunna seiast at Veteranlaget er allsidig. Per Einar S\u00f8nnesyn\n\n\n\n19 Havgula nr Veterantur til Hardanger Gularveteranene har tradisjoner. Vi har n\u00e5 i snart 10 \u00e5r hatt en tur om v\u00e5ren der ektefeller, venn eller venninne inviteres med. I tilleg har vi et f\u00f8rjulstreff i desember. Turen i \u00e5r var 27.mai og gikk til Fykse i Hardanger der et gammelt g\u00e5rdstun er innredet til trivelige selskapsrom. Vi tok plass i gamlestova der eieren Arne Fykse \u00f8nsket velkommen med haringfelespel, og deretter blei det servert god g\u00e5rdsmat fra Fykse tunet. Etter middagen tok vi en kj\u00f8retur videre oppover gjennom bratte svinger og kra ftige stigninger til g\u00e5rden Bj\u00f8rke. Dagen var heller gr\u00e5 v\u00e6rmessig, men under pausen der oppe fikk vi allikevel fin oversikt over deler av Hardangerfjorden og bygder i bratte lier. Nede igjen p\u00e5 Fykseg\u00e5rden blei det servert kaffe og kaker. Nils Fykse som er med i veteranlaget og f\u00f8dt og oppvokst p\u00e5 dette stedet fortalte om dette spesielle g\u00e5rdstunet. Kona Oddveig leste dikt og flere andre fortalte historier slik det ofte er n\u00e5r veteraner er samlet. Endre Gaasemyr, som nett hadde passert 80-\u00e5rsdagen, fikk gratulasjoner. Han har fulgt Gular i alle \u00e5r. I laget sine f\u00f8rste \u00e5r var han en ener p\u00e5 idrettsbanen. P\u00e5 f\u00f8rjulstreffet 8.desember m\u00f8tes vi igjen og da til juletallerken og mimring p\u00e5 Hordaheimen. J\u00f8rgen\n\n\n\n20 20 Havgula nr SERIERESULTAT 2009 GULAR VETERANLAG Trygve Lange til minne 100m MV Kjell S\u00e6lensminde , Jakob Aga , m MV Leif Bjordal , m MV Asgeir Thomassen m MV Walther Olsen , Magne Limev\u00e5g NM m MV Asgeir Thomassen, m MV Kjell S\u00e6lensminde , Leif Osa Gular , Jakob Aga , m MV Asgeir Thomassen m MV Leif Osa -39 1,16, m Morten Straume ,10, m Bjarte Bogstad m Leif Osa 70 \u00e5r 23. november fylte Leif Osa 70 \u00e5r. Vi gratulerer p\u00e5 etterskudd. Leif tok to gullmedaljer i sitt 70. \u00e5r p\u00e5 kretsmesterskapet i september. Det er det ikke alle som klarer. Walther Med Trygve Lange som d\u00f8de 5. oktober har Idrottslaget Gular mistet en av sine store ildsjeler. Han var f\u00f8dt i 1914 og barne- og ungdoms\u00e5rene hadde han i Nesset kommune i Romsdal. Han flyttet til Bergen i 1939 og med sin store idrettsinteresse og solide r\u00f8tter fra bygde-norge var ikke veien lang til idrettslaget til Ervingen. Da bygdelagene i Bergen etter krigen kom sammen for \u00e5 danne et felles idrettslag var Trygve med p\u00e5 m\u00f8tet n\u00e5r Gular blei stiftet 25. september 1946, og han har fulgt laget med stor interesse siden. Trygve var i lagets f\u00f8rste \u00e5r aktiv som turner og skil\u00f8per og han har turnerkorset i gull og idrettsmerkestatuetten. Men det er p\u00e5 den administrative siden han har satt sine dype spor i laget. Han har v\u00e6rt med i hovedstyret, samtlige gruppestyrer og ledet tre av disse: orienteringsgruppen, turngruppen og skigruppen. Trygve kunne brukes overalt, og han sa ja til alt. Der det var bruk for hjelp til de forskjellige idrettsarrangement eller til loppemarked og andre inntektsbringende tiltak var han med og tok sin t\u00f8rn. Alle de steder han var med gjorde han tingene han blei satt til p\u00e5 en grundig m\u00e5te. Laget kunne stole p\u00e5 Trygve. Heldige er vi som har hatt han som medlem i alle disse \u00e5r. Like til det siste holdt han god kontakt med laget og han var med p\u00e5 de faste \u00e5rlige fellesarrangement vi hadde blant veteranene. Her trivdes han godt og viste det med sitt smil og lune hum\u00f8r. Trygve Lange blei \u00e6resmedlem i Gular i 1983, og er ogs\u00e5 tildelt Kongens Fortjenestemedalje for samfunnsnyttig arbeid b\u00e5de i Gular og p\u00e5 andre felt der han deltok. I det daglige var han skreddermester og arbeidet i forsvaret ved DKV. V\u00e5re tanker g\u00e5r til Erna, Einar, Magnus og Martin som har mistet en god ektefelle, far og bestefar. Vi i Gular minnes Trygve Lange med stor takknemlighet. Trygve Lange blei bisatt i Solheim kapell onsdag 14. oktober. Ved hans b\u00e5re l\u00e5 krans fra Gular og han blei minnet og takket p\u00e5 en fin og verdig m\u00e5te av Arne Hamarsland som holdt tale i kapellet p\u00e5 vegne av laget. J\u00f8rgen J\u00f8rgensen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b227be16-76a4-47fe-adb0-1cfcf7fd0716"}
+{"url": "https://www.spyworld.no/products-page/spionkameraer/bordklokkevekkerklokke-med-kamera/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00617-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:30Z", "text": "\n\n# Bordklokke/ vekkerklokke med HD kamera\n\nkr\u00a0599\n\nStilig og\u00a0dekorativ vekkerklokke med HD kamera.\n\n## Produktbeskrivelse\n\nDette er en vekkerklokke med HD kamera. Klokken kan brukes hvor som helst, kan ogs\u00e5 som vanlig bordklokke p\u00e5 kontor, kj\u00f8kken eller andre rom. Tar ogs\u00e5 opp lyd.\n\nDette er en klokke som er bra p\u00e5 alle m\u00e5ter, fint design. Klokken kan st\u00e5 i stand by til den oppdager bevegelse i rommet, da vil den starte opptak av video og lyd.\n\n**Spesifikasjoner**\n\n  - Pixler: 8 megapixler CMOS\n  - Oppl\u00f8sning: HD 1080P/720P\n  - Videoformat: AVI\n  - Kameravinkel: 140 grader\n  - Grense for oppdagelse av bevegelse: 6 meter\n  - Minimum lysstyrke som trengs i rommet: 1LUX\n  - Batterykapasitet: 4800MA, oppladbart batteri (lades p\u00e5 USB porten p\u00e5 en PC)\n  - Innspillingslengde: Opp til 4 timer\n  - Maks. minnekortkapasitet: 32GB**.**\n\nKlikk her og bestill 16GB minnekort til dette produktet for bare kr 99,-\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2c48761-7158-4979-9a79-7a352e07f12f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Olympique_Lyonnais_(kvinner)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00617-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:57:24Z", "text": "**Bortedrakt**\n\n**Olympique Lyonnais** er en fransk kvinnelig fotballklubb fra Lyon i Frankrike. De spiller per desember 2009 i den \u00f8verste franske divisjonen.\n\nKvinnelaget begynte originalt i 1970, det \u00e5ret FIFA anerkjente kvinnefotball, som del av fotballaget FC Lyon (som per 2009 spiller i niende divisjon). Laget bemerket seg ikke i begynnelsen, men i f\u00f8rste halvdel av 1990-tallet vant de serien annenhver gang, i 1991, 1993 0g 1995. De vant ogs\u00e5 serien i 1998. Hovedmotstander var FCF Juvisy, som vant \u00e5rene Lyon ikke vant. Imidlertid tok kvinnelaget til Toulouse FC over hegemoniet, og Lyon ble liggende noe bak. De vant imidlertid cupen b\u00e5de i 2003 og 2004.\n\n## Olympique Lyonnais\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 2004 ble laget tatt over av storlaget Olympique Lyonnais, og fra relativt tidlig av ble det bestemt \u00e5 satse p\u00e5 laget. De ble ikke spesielt sterkere i de f\u00f8rste to sesongene; tredjeplass i serien og finaletap i cupen ble resultatet begge \u00e5r, og i 2005/2006 var de hele 25 poeng bak Montpellier. Neste sesong ble markant annerledes. Olympique Lyonnais vant serien med bare en uavgjort og ett tap, og med syv poeng ned til nummer to, men igjen ble det tap i cupfinalen; Lyon hentet opp 1-3 i finalen, men tapte deretter i straffesparkkonkurranse. Ogs\u00e5 i de to f\u00f8lgende sesongene var Olympique Lyonnais overlegne; i 2007/2008-sesongen ble det ingen tap, men fire uavgjort, og endelig et cupgull med 3-0 over Paris SG i finalen,, og i maktdemonstrasjonen i 2008/09-sesongen vant laget etter bare \u00e9n uavgjort og resten seire, selv om det ble tap i semifinalen av cupen. Lyon vant serien for fjerde sesong p\u00e5 rad i 2009/10, men Juvisy og Paris SG tok innp\u00e5, og til slutt skilte bare ett poeng til Juvisy.\n\nOlympique Lyonnais har ogs\u00e5 markert seg i Mesterligaen i fotball for kvinner, hvor laget ble det f\u00f8rste franske laget som n\u00e5dde finalen i turneringen. Laget debuterte i mesterligaen i 2007-08-sesongen med en semifinale, etter \u00e5 ha sl\u00e5tt ut Kolbotn og fjor\u00e5rsmestrene Arsenal f\u00f8r de tapte p\u00e5 bortem\u00e5l mot Ume\u00e5 IK. I den p\u00e5f\u00f8lgende sesongen kom ogs\u00e5 laget til semifinalen, men m\u00e5tte gi tapt for FCR 2001 Duisburg, som vant Champions League den sesongen. I 2009/10-sesongen vant Lyon \u00e5ttendedelsfinalen mot Fortuna Hj\u00f8rring, men laget ble straffet for \u00e5 ha brukt to ikke-klare spillere, og ble dermed d\u00f8mt bort fra kvartfinalen,^(\\[1\\]) en avgj\u00f8relse som senere ble omgjort av idrettens voldgiftsrett.^(\\[2\\]) Lyon slo deretter ut de italienske mestrene Torres og Ume\u00e5, fire ganger finalist, p\u00e5 veien til finalen i Madrid. Der tapte Lyon i straffesparkkonkurranse mot de tyske mestrene Potsdam.\n\n## Spillere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nOlympique Lyonnais har flere dyktige spillere p\u00e5 laget, deriblant brasilianske Simone, svenske Lotta Schelin og franske Louisa Necib. De to sistnevnte er ofte nevnt som aktuelle for spill i WPS, og Necib vurderes opp mot Lene Mykj\u00e5land av Washington Freedom som den siste utenlandske spilleren. Lyon har tidligere supplert Sonia Bompastor til Washington Freedom og Camille Abily til Los Angeles Sol. Disse signeringene kom i opptakten til semifinalen mot Duisburg, og skapte kontroverser i Lyon; treneren gikk s\u00e5 langt som \u00e5 si at han s\u00e5 p\u00e5 det som en skuffelse fra et menneskelig synspunkt.^(\\[3\\]) Da de to spillerne kom tilbake til Frankrike etter endt sesong i WPS, spilte begge for Paris Saint-Germain FC, en av Lyons rivaler for begge kj\u00f8nn.\n\nFra og med 2008 har Lyon hatt flere norske spillere. Bente Nordby og Ingvild Stensland ble de f\u00f8rste i Lyon, og etter avsluttet sesong 2009 dro Isabell Herlovsen og Christine Colombo Nilsen til laget. Bente Nordby, som egentlig var en reservekeeper, fikk spille mesteparten av sesongen, men la opp etter endt sesong 2008-2009. Herlovsen og Colombo Nilsen forlot klubben i 2010 og Stensland i 2011. Fra 2014 spiller Ada Hegerberg for Olympique Lyonnais.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab8a8b82-1cd0-4d5f-9c52-4ef5f4e5330f"}
+{"url": "http://visitkarmoy.no/kulturattraksjoner/museum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:51Z", "text": "    Velkommen til Vigsnes Grubemuseum\n  - \n    Gruvemuseet p\u00e5 Visnes Oscarsportalen \u2013 inngangen til gamlegrua som g\u00e5r 730 meter ned i dypet.\n  - \n    Velkommen til Museet i M\u00e6landsg\u00e5rden, Skudeneshavn. Her serveres byens rike historie i autentiske omgivelser.\n  - \n    Museet i M\u00e6landsg\u00e5rden, Skudeneshavn.\n  - \n    Karm\u00f8y Fiskerimuseum har en spesiell form og er tegnet av arkitektfirmaet Sn\u00f8hetta, som bl. a. ogs\u00e5 har tegnet Den Norske Opera & Ballett i Oslo.\n  - \n    P\u00e5 Karm\u00f8y Fiskerimuseum finner du utstillinger som viser utviklingen innen fiskerin\u00e6ringen fra den tid motoren kom og frem til n\u00e5, saltvannsakvarium og kaf\u00e9.\n  - \n    Nora sj\u00f8huset er et av de f\u00e5 sildesalteriene som enn\u00e5 er intakt.\n  - \n    \u00c5krehamn Kystmuseum Museeum ligger ved havnen og huser et stort antall gjenstander og fotografier som viser Karm\u00f8ys fortid som et viktig fiskerisentrum og om kontakten mellom Vest-Karm\u00f8y og Amerika.\n\n# Museer\n\nKarm\u00f8y har fire museer som forteller historien gjennom de siste hundre\u00e5rene. Museet i M\u00e6landsg\u00e5rden ligger i gamlebyen i Skudeneshavn, og forteller om byen som vokste frem av sildefisket. \u00c5krehamn Kystmuseum og Karm\u00f8y Fiskerimuseum forteller historien om kystkulturen og fisket som har v\u00e6rt s\u00e5 viktig for Karm\u00f8y. P\u00e5 Visnes l\u00e5 Norges st\u00f8rste kobberverk som blant annet har levert kobber til Frihetsstatuen i New York. Nordvegen Historiesenter presenterer Norges historie gjennom 3500 \u00e5r.\n\n## Visnes Gruvemuseum \n\nVisnes kobberverk var i sin tid det st\u00f8rste og mest moderne i Nord-Europa. Gruven var i drift mellom 1865\u20131972 og det ble utvunnet 4.2 mill. tonn r\u00e5godskobber, sink og svovel. \u00c5pent i sommersesongen.\n\n## Museet i M\u00e6landsg\u00e5rden \n\nMuseet ligger midt i den vakre, vernede trehusbebyggelsen i gamle Skudeneshavn. Byen vokste frem p\u00e5 1800-tallet, i forbindelse med det rike sildefisket. P\u00e5 museet kan du f\u00e5 et innblikk i hvordan byen vokste frem og\u00a0se hvordan en borgerfamilie levde for 150 \u00e5r siden. \u00c5pent i sommersesongen.\n\n## \u00c5krehamn Kystmuseum \n\nMuseet, som ligger ved havnen, huser et stort antall gjenstander\u00a0og fotografier som viser Karm\u00f8ys fortid som et viktig fiskerisentrum og om kontakten mellom Vest-Karm\u00f8y og Amerika. Nora sj\u00f8huset er et av de\u00a0f\u00e5 sildesalteriene som enn\u00e5 er intakt. \u00c5pent i sommersesongen.\n\n## Karm\u00f8y Fiskerimuseum\n\nSignaturbygget ligger som en arkitektonisk perle i Vedav\u00e5gens vakre naturlandskap. Museet er tegnet av det anerkjente arkitektfirmaet Sn\u00f8hetta, som ogs\u00e5 har tegnet store landemerker som Den Norske Opera i Oslo og Biblioteket i Alexandria, Egypt. Utstillinger viser utviklingen innen fiskerin\u00e6ringen fra den tid motoren kom, saltvannsakvarium og kaf\u00e9. \u00c5pent i sommersesongen.\n\n## Nordvegen Historiesenter\n\nHer m\u00f8ter vi rikssamleren Harald H\u00e5rfagre som gjorde Avaldsnes til Norges eldste kongesete. Harald blir v\u00e5r veiviser gjennom en 3500 \u00e5r lang historie om Avaldsnes som m\u00f8testedet mellom Norge og Europa. Harald forteller om sitt kongesete og lar deg m\u00f8te noen av de fyrstene som satt p\u00e5 Avaldsnes og kontrollerte skipstrafikken langs norskekysten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aba79f12-da3e-4045-80ec-d9792f50e5f1"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Sju-smittet-av-harepest-363871b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:12:58Z", "text": "# Sju smittet av harepest\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:18\n\nPublisert: 05.mar.2007 16:52\n\n  \nBare siden november i fjor er sju personer i Nordland og Troms smittet av harepest.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSmittetilfellene er oppdaget i Tjeldsund og And\u00f8y i Nordland og i Kv\u00e6fjord i Troms. Det meldes om mange d\u00f8de lemen i samme omr\u00e5de, og Folkehelseinstituttet tror smitten kommer fra disse eller andre gnagere.\n\nDet er hittil i \u00e5r ikke rapportert om tilfeller av harepest i andre kommuner i landet.\n\nHarepest, eller tularemi, er en bakteriesykdom, og mennesker smittes gjennom direkte eller indirekte kontakt med gnagere.\n\nSykdomsbildet avhenger av smittem\u00e5ten, og det finnes antibiotika med god effekt. Alle de smittede i Nord-Norge fikk betente lymfekjertler p\u00e5 halsen.\n\nMed bakgrunn i sykdomstilfellene i Nord-Norge, advarer Folkehelseinstituttet folk mot direkte kontakt med syke eller d\u00f8de gnagere. Folk som er p\u00e5 tur, b\u00f8r koke vannet f\u00f8r de drikker det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cee2dcb6-a059-4d1d-b45f-5b9fe9d6b6f9"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/eigersund/jenta-er-vaken-tilstanden-stabil/19.19260", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:47Z", "text": "## Jenta er vaken, tilstanden stabil\n\u2013 Det er enn\u00e5 ein lang veg \u00e5 g\u00e5, men det er veldig gledeleg at jenta n\u00e5 er vaken, seier rektor Yngvar Hetland ved Samfundets skole.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2372b668-7bf9-44df-87a0-6b1bc748319f"}
+{"url": "http://minstil-eva.blogspot.com/2012/02/jeg-er-forelsket.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00128-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:22Z", "text": "\n\n## mandag 6. februar 2012\n\n### Jeg er forelsket...\n\n...og det var kj\u00e6rlighet ved f\u00f8rste \u00f8yekast ;)\n\n  \n\n\n\n  \nJeg bes\u00f8kte den inspirerende bloggen \u00c5pent Hus idag, og hun er god p\u00e5 \u00e5 finne kule ting p\u00e5 nett\\!\n\n\u00a0Idag var det kommoder hun hadde funnet frem..\u00a0\n\n  \n\n\n\n  \nKommoden fra **ex-t** talte rett til meg - **se p\u00e5 de herlige fargene\\!\\!** Akkurat noe s\u00e5nt kunne jeg tenke \u00e5 ha i tilbygget, som tro det eller ei; begynner **s\u00e5 sm\u00e5tt**\u00a0\u00e5 ta form innvendig\\! Jeg bes\u00f8kte den italienske\u00a0nettsiden, (som for\u00f8vrig har mye kult) og fant ut at det er den svenske designeren Sigrid Str\u00f6mgren som har designet m\u00f8blene...  \n  \n\n**\u00a0Er det noen som kjenner til en Norsk forhandler av herlighetene\\!?**\u00a0helst i Bergen... ;)\u00a0\n\nJeg har en forferdelig ustabil nettforbindelse ikveld..s\u00e5 det er bare irriterende \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 nett...\n\n Lagt inn av Eva-Linn Lilleb\u00f8   kl. 23:09:00        \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    H\u00f8ytrykk7. februar 2012 kl. 09:05\n    \n    S\u00e5 mange fine innlegg det har kommet siden jeg tittet innom sist. Nydelig seng gutten deres har f\u00e5tt\\! Og de m\u00f8blene i dette innlegget... De kunne ha f\u00e5tt flyttet rett inn her hos oss. S\u00e5 fine former og farger\\!\n    \n2.  \n    \n    Har en dr\u00f8m...7. februar 2012 kl. 13:37\n    \n    Kan ikke hjelpe deg med forhandlere desverre, men fy s\u00f8ren s\u00e5 lekre hyller \u2665  \n    Herlige farger og form - like a lot\\!\\!\n    \n  - \n    \n    Duk og dekket bord\n\n  - \n    \n    Pus hilser p\u00e5 fisk \u2665\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ade0610-eada-4bab-bccc-b9a92f06b577"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g641963-d1055487-Reviews-Pension_Schweizerhaus-Weyarn_Upper_Bavaria_Bavaria.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:48:46Z", "text": " Besparingsvarsel:  \n\nPrisen du fant, er *0 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a082 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n### Tilleggsinformasjon om Pension Schweizerhaus\n\nAdresse: Weyarner Str. 8, 83629 Weyarn, Bayern, Tyskland \n\nBeliggenhet: Tyskland \\>  Bayern \\>  Upper Bavaria \\>  Weyarn\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0557 - kr\u00a01\u00a0029 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Pension Schweizerhaus 3\\*\n\nAntall rom:   23\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Expedia, Hotwire, Travelocity, Hotel.de, Priceline, TripOnline SA, Cheap Tickets og HotelQuickly slik at du trygt kan bestille fra Pension Schweizerhaus. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n \\*Fraskrivelse \n\nPrisene ovenfor er gjennomsnittspris per natt og inkluderer grunnpris, skatter og avgifter som er gitt av partnerne v\u00e5re. Bes\u00f8k partnerne v\u00e5re for mer informasjon.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3324c121-bebe-461c-9aaf-b53cc7b84ad1"}
+{"url": "https://altermedianorge.wordpress.com/2009/05/18/de-fleste-troende-sier-nei-til-homofile-parforhold/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:56Z", "text": "## De fleste troende sier nei til homofile\u00a0parforhold\n\n*V\u00e5rt land*:Jan A.Holbek  \nDet st\u00e5r i kontrast til kirkens \u00f8verste organ som likestiller de to samlivsformene.\n\nEt klart flertall av dem som deler tradisjonelle kristne trosforestillinger og som g\u00e5r jevnlig i kirken, mener at \u00abhomofilt samliv er galt\u00bb. Det viser den ferske landsrepresentative sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen om religion i den norske befolkningen, ISSP 2008.\n\nTre av fire. Materialet viser at 77 prosent av de som sier at de tror p\u00e5 den kristne forestillingen om helvete, mener at \u00abhomofilt samliv er galt/nesten alltid galt\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5a30827-2cd4-4c9d-97b0-bedd0306d7bd"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/mexico/cancun/hotel-casa-maya", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:09Z", "text": "# Hotel Casa Maya\n\nBoulevard kukulcan km 5.5 zona hotelera\n\n77500, Cancun\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nHotel Casa Maya ligger p\u00e5 stranden i Cancuns hotellsone-omr\u00e5det i Cancun, i n\u00e6rheten av Playa Langosta, La Isla kj\u00f8pesenter og Torre Escenica. Andre interessante steder i n\u00e6rheten av dette resort-hotellet er Museo de Arte Popular Mexicano og Playa Tortuga.\n\n**Fasiliteter p\u00e5 ferieanlegget.**  \nI tillegg til 2 restauranter tilbyr Hotel Casa Maya snackbar/delikatesseforretning og en kaffebar/kaf\u00e9. En strandbar og en bar/lounge byr p\u00e5 drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Fritidsfasiliteter inkluderer 3 utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng og 2 boblebad. Det finnes ogs\u00e5 et barnebasseng, utend\u00f8rs tennisbaner og et helsestudio p\u00e5 hotellets omr\u00e5de. Fasiliteter p\u00e5 spaet er spatjenester, ansiktsbehandlinger og kroppsbehandlinger. Tr\u00e5dl\u00f8s internettilgang (mot et tillegg) er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Mot en avgift tilbyr hotellet buss til og fra flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel). Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en b\u00e5thavn, flerspr\u00e5klig personale og tour-/billettassistanse. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 370 gjesterommene p\u00e5 Hotel Casa Maya har air conditioning, kaffetraktere/tekokere og safe. Alle gjesterom har balkonger eller terrasser. M\u00f8bler og inventar inkluderer dobbelt sovesofa og skrivebord. Badet har badekar eller dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. Gjesterommene har telefon. 24-tommers flatskjerm-TV med filmkanaler via kabel-TV er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene. Rommene har ogs\u00e5 blendingsgardiner/gardiner. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om strykejern/-brett.\n\n  \n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\n  - Et hotellgebyr er inkludert i totalprisen som vises.\n  - Kun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n  - Overnattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 rommet: MXN 12 (for 60 minutter, prisene kan variere)\n  - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 alle fellesomr\u00e5der: MXN 12 (for 60 minutter, prisene kan variere)\n  - Avgift for barnepass: 120 MXN per time og per barn\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n  \nFitness Facility\n\n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8db16ef-9fb6-420c-85ff-05ddb2304c96"}
+{"url": "http://docplayer.me/2341410-Mediepavirkning-hvordan-veilede-barna-voksne-for-barn-tema-magasinet-virkning-av-reklametrykket-mot-barn-og-unge-er-storre-enn-noen-gang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:41Z", "text": "\n3 innspill kronikk leder randi talseth Generalsekret\u00e6r, Voksne for Barn Et nett du kan bli fanget i men ogs\u00e5 f\u00e5 tilgang p\u00e5 interessant \u00abfangst\u00bb Alltid n\u00e5r vi tar i bruk nye kanaler for formidling, er det farene og v\u00e5rt behov for kontroll som blir i fokus f\u00f8rst. Og det er selvsagt viktig. Like fullt er erfaringene at vi etter en tid l\u00e6rer oss \u00e5 nyttiggj\u00f8re kanalene p\u00e5 en, for de fleste, hensiktsmessig m\u00e5te. Helt fra trykkekunsten ble oppfunnet, b\u00f8ker, bilder og film kom p\u00e5 markedet til i dag med s\u00e5 mange mulige formidlingsformer og crossover-publisering har alle vakt bekymringer og diskusjon. S\u00e6rlig viktig er debatten om hvordan vi skal forholde oss til barnas bruk av alle mulighetene. Med en fortid som bibliotekar kjenner jeg godt igjen synspunktene og advarslene. P\u00e5 tallet var jeg s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 undervisning i hvordan man lager film et samarbeid mellom realskolen og den lokale kinoen i min hjemby Molde. Flott undervisning hvor vi l\u00e6rte \u00e5 skille mellom gode og d\u00e5rlige filmer, lage anmeldelser med mer. Det ble skjellsettende for mitt vedkommende. Vegen til fornuftig bruk av formidling i alle former er gjennom kompetanse til \u00e5 vurdere hva du blir servert og hva du selv vil bruke tida di p\u00e5. Da m\u00e5 man kunne noe om b\u00e5de teknikk og bed\u00f8mning av innholdet kvalitativt. Ikke minst er det fascinerende med alle mulighetene som \u00e5pner seg n\u00e5r vi ser p\u00e5 de nye sosiale mediene. Men f\u00f8r vi ser p\u00e5 den siden, s\u00e5 m\u00e5 det understrekes at ogs\u00e5 med nett- tilgang er det de som ikke har gode veiledere i form av gode voksne foreldre og l\u00e6rere som er i st\u00f8rst risiko. Risiko for \u00e5 s\u00f8ke etter menneskelig kontakt og bli grovt utnyttet, eller utlevere seg selv fordi de ikke vet forskjellen p\u00e5 hva som er intimt og privat og det som deles \u00e5pent. Flere er nok i faresonen n\u00e5 fordi vi voksne ikke gj\u00f8r jobben v\u00e5r med \u00e5 f\u00f8lge med og i det minste v\u00e6re interessert. Svaret er definitivt ikke \u00e5 blokkere all bruk av de nye sosiale mediene fordi vi som voksne ikke kan og vet, det vil bare v\u00e6re en sv\u00e6rt midlertidig l\u00f8sning som ogs\u00e5 \u00f8ker faren for at barnet faller utenfor sosialt. Det er interessant \u00e5 se reportasjen her i dette Magasinet som forteller om skolers nye policy ifht \u00e5 ta i bruk Facebook, for eksempel. En fruktbar tiln\u00e6rming hvor mulighetene blir utgangspunktet. Et meget viktig poeng som vi ikke benytter oss av s\u00e5 mye i de vestlige demokratiske land, er nettopp den politiske kraften som ligger i \u00e5 organisere grupper, oppr\u00f8r, motstand, demonstrasjoner og lignende gjennom for eksempel Facebook. Kanskje ikke avgj\u00f8rende for oss i Norge, men det viser nettets demokratiske mulig heter. I Voksne for Barn etablerer vi lukkede grupper for barn og unge med erfaringer fra \u00e5 ha foreldre med psykiske lidelser og/ eller rusmisbruk. Det blir et alternativt treffsted og kontakt kan tas etter eget behov og voksne deltar som st\u00f8tte underveis. Klart vi skal f\u00f8lge med p\u00e5 farene vi etterlater elektroniske spor b\u00e5de for hvor vi er, hva vi liker og hva vi deltar p\u00e5 om vi deler det med omverdenen. De siste dagene har jeg mottatt flere kommentarer p\u00e5 min Facebook-side hvor enkeltpersoner ber om \u00e5 bli slettet fra kommentar- og like- mulighetene. \u00c5rsaken er at Google vil benytte informasjonene p\u00e5 hva vi liker og kommenterer i reklamesammenheng. S\u00e5 det gjelder \u00e5 f\u00f8lge med hva som skjer slik at vi ikke mister kontrollen over oss selv. Igjen kunnskap om hvordan dette fungerer kan antakelig gj\u00f8re oss litt mer p\u00e5holdne i \u00e5 legge ut \u00abalt\u00bb og kun benytte mulighetene ut ifra de behov du selv har valgt at alle disse kanalene skal fylle. Som voksne m\u00e5 vi g\u00e5 foran og gj\u00f8re dette samtidig som vi tar de n\u00f8dvendige samtalene med barna v\u00e5re om nettopp dette. l \u00abdet gjelder \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva som skjer, slik at vi ikke mister kontrollen over oss selv.\u00bb Foto: Christopher Olss\u00f8n 3 1/2012\n\n\n\n4 sm\u00e5 stoff Inspirasjonssamlinger i \u00abZippys venner\u00bb I januar ble det arrangert to inspirasjonstreff for \u00abZippys venner\u00bb, en i Flekkefjord og en i Bergen. Samlingene var for de som \u00e5r etter \u00e5r gir \u00abZippys venner\u00bb videre til nye elever og l\u00e6rere, og de som utgj\u00f8r et st\u00f8tteapparat omkring disse. Deltakere i programmet trenger \u00e5 m\u00f8tes p\u00e5 tvers av kommuner og avstander, og at det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 bli oppdatert p\u00e5 den siste utviklingen. Nyttige erfaringer b\u00e5de fra klasserommene og fra implementeringsgrupper i kommunene ble delt, og dette ga nye tanker og ny inspirasjon til alle. skolen. deres e m\u00e5te. kelig. d.. r for at t og trivsel. og at lseiskolen.no oppl\u00e6ring. irektoratet.. Barn. Zippys venner Hilde Viste H\u00e5land redegjorde for status og erfaring i Zippy og om videref\u00f8ringen av programmet som gj\u00f8r at det n\u00e5 omfatter hele sm\u00e5skoletrinnet. Marit Reinertsen presenterte sin masteroppgave med tittelen: \u00abEt spr\u00e5k for f\u00f8lelser? En kvalitativ studie av skoleprogrammet Zippys venner\u00bb. Deltakerne fortalte historier fra elever som tydelig har l\u00e6rt bedre mestringsstrategier gjennom \u00abZippys venner\u00bb. Det er motiverende og inspirerende \u00e5 h\u00f8re at m\u00e5lsettingene blir n\u00e5dd, at elever har praktisk nytte av arbeidet som blir gjort og at stadig flere kommuner implementerer Zippy i sine planer for skole og oppvekst. Landet over er man n\u00e5 i gang med \u00e5 planlegge \u00e5rets workshops slik at nye personer kan l\u00e6res opp og sertifiseres. Zippys venner MODUL 1 F\u00d8LELSER FORTELLING nr. 1 Vi har mange f\u00f8lelser Del 1: \u00c5 v\u00e6re lei seg. \u00e5 v\u00e6re glad Del 2: \u00c5 v\u00e6re sint eller irritert Del 3: \u00c5 v\u00e6re sjalu Del 4: \u00c5 v\u00e6re nerv\u00f8s FORTELLING nr. 2 Under dynen Del 1: \u00c5 bedre kommunikasjonen MODUL 2 Del 2: \u00c5 lytte KOMMUNIKASJON Del 3: Hvem kan hjelpe? Del 4: \u00c5 si det du egentlig vil si MODUL 3 VENNER OG UVENNER FORTELLING nr. 3 Er du min venn? Del 1: Hvordan beholde en venn Del 2: \u00c5 mestre ensomhet og avvisning Del 3: Hvordan takle konflikter med venner Del 4: Hvordan f\u00e5 nye venner FORTELLING nr. 4 Stopp mobbingen MODUL 4 Del 1: Hvordan gjenkjenne en god l\u00f8sning Skal st\u00e5 p\u00e5 \u00c5 side TAKLE Del 2: Mobbing 4 i bladet KONFLIKTER Del 3: \u00c5 l\u00f8se problemer Del 4: \u00c5 hjelpe andre med \u00e5 takle konflikter FORTELLING nr. 5 \u00c5 farvel MODUL 5 Del 1: Forandring og tap er en del av livet \u00c5 TAKLE FORANDRING OG Del 2: \u00c5 mestre d\u00f8dsfall TAP Del 3: Bes\u00f8k p\u00e5 kirkeg\u00e5rden Del 4: \u00c5 l\u00e6re av forandring og tap 2003 Partnership for Children. All rights reserved. MODUL 6 VI MESTRER DET SAMMEN MODULER FORTELLING nr. 6 Vi greier det sammen Del 1: Ulike mestringsstrategier Del 2. Hvordan vi hjelper andre Del 3: \u00c5 tilpasse seg nye situasjoner Del 4: Vi feirer sammen vennskap p\u00e5 nett Ny doktorgrad om ten\u00e5ringers nettvennskap kan dempe foreldres bekymringer. Barn og unge er generelt sv\u00e6rt ansvarlige n\u00e5r de ferdes p\u00e5 Internett. Selv om voksne ofte kan v\u00e6re bekymret for hva barna foretar seg p\u00e5 nettet, viser ny forskning at de har ganske god kontroll p\u00e5 sine virtuelle liv. Det skriver dr.dk. Noen av dem gir uttrykk for at de har funnet sin beste venn p\u00e5 nettet, sier Malene Charlotte Larsen fra Institut for Kommunikation ved Aalborg universitet, som har skrevet doktorgrad om barn og unges vennskap p\u00e5 nettet. Gjennom fem \u00e5r har hun fulgt Internett-vanene hos en gruppe \u00e5ringer. Hun mener at vennskapsbegrepet ikke har endret seg, p\u00e5 tross av de nye nettvennene. \u00c9n jente sier til og med at det beste ved venninnen er at de aldri har m\u00f8tt hverandre i virkeligheten at man kan f\u00e5 disse vennskapene som man kanskje ikke har hatt mulighet for f\u00f8r, sier hun. Samtidig framhever hun at foreldrene heller ikke m\u00e5 bli forskrekket n\u00e5r barna plutselig framst\u00e5r som mer eller mindre gift med venner eller venninner p\u00e5 Facebook, eller bruker sterke uttrykk som \u00abelsker deg\u00bb. Ordene blir bare brukt for \u00e5 framheve hvem av vennene p\u00e5 nettet de er sterkt knyttet til. (Kilde: forskning.no) For mer info, se vfb.no, Zippys venner. 4 1 /2012\n\n\n\n5 Nye plakater\\! Noen m\u00e5 bry seg Eldbj\u00f8rg Ribe har laget to flotte plakater for oss. Tekstene er barn og ungdoms egne tanker formidlet p\u00e5 skriveverksted i regi av Voksne for Barn. Den ene plakaten sl\u00e5r fast at alle trenger \u00e5 bli sett og tatt vare p\u00e5, \u00abNoen m\u00e5 bry seg\u00bb. Den andre har tema \u00abF\u00f8dt til \u00e5 skinne\u00bb og minner om at alle barn er f\u00f8dt til \u00e5 skinne, og m\u00e5 f\u00e5 mulighet til det. Plakatene koster kr. 80,- per stk. De kan bestilles i v\u00e5r nettbutikk p\u00e5 vfb.no. 5 1/2012\n\n\n\n6 aktuelt Nyheter for barn \u00abDet skjer s\u00e5 mye annet i verden, s\u00e5 hvor mye plass vi vil gi rettsaken i sendingene er avhengig av mye.\u00bb NYHETSANKERE: Benedicte Bendiksen og Stian Presthus bytter p\u00e5 \u00e5 lede Supernytt-sendingene. 6 1 /2012\n\n\n\n7 tar barn p\u00e5 dypeste alvor De mener en kan snakke med barn om alt hvis en gj\u00f8r det p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te. N\u00e5 skal Supernytt-redaksjonen forberede barn og unge p\u00e5 terrorrettssaken. tekst Sidsel Skotland foto Bo Mathisen og Ole Kaland/NRK Vi jobber f\u00f8rst og fremst med saker fra dag til dag, men i dag har vi en fra redaksjonen nede i Tinghuset. Hun lager en reportasje om hva som skjer i en rettssak. Den skal vi sende f\u00f8r 16. april. Live Kaldestad er prosjektleder i Supernytt. N\u00e5 forbereder hun og de andre seg p\u00e5 \u00e5 forberede barna. Om f\u00e5 uker vil mediene i Norge nemlig v\u00e6re teppelagt av terrorrettssaken etter Ut\u00f8ya og Regjeringskvartalet. Men hva skjer egentlig i en rettssak, hva gj\u00f8r en forsvarer, hva er en sakkyndig og en sakkyndigrapport? Og kan vi snakke med barna om alt? Mest fra dag til dag. Vi vil vite mer om hvordan de planlegger den store tunge rettsaken som \u00abrammer\u00bb Norge i april. For vi vet den vil bli oppr\u00f8rende, vi vet det vil bli en slags unntakstilstand i landet disse ti ukene saken er berammet til om ikke en s\u00e5 total unntakstilstand som etter 22. juli. Da var det midt i sommerferien og Supernytt-redaksjonen var spredt for alle vinder. Alt m\u00e5tte tas p\u00e5 sparket med det mannskapet som var tilgjengelig. Denne gangen kan de forberede unntakstilstanden. Det er egentlig vanskelig \u00e5 si akkurat hvordan vi forbereder oss til dette. Ogs\u00e5 for voksne. Supernytt er ett av NRKs nyeste skudd p\u00e5 stammen hva gjelder nyheter. 4. januar 2010 gikk f\u00f8rste sending p\u00e5 lufta sju \u00e5r etter at NRK-medarbeider Kaldestad var hjemme h\u00f8ygravid med sitt andre barn og s\u00e5 p\u00e5 NRK sin dekning av invasjonen av Irak. N\u00e5 er hun redaksjonell leder for en stab p\u00e5 ti som tar barn p\u00e5 dypeste alvor og gir dem tilpassede, dagsaktuelle nyheter fra mandag til fredag. Fra i dag fikk vi tildelt 30 ekstra sekunder, faktisk, s\u00e5 n\u00e5 varer sendingene i 8,5 minutter, str\u00e5ler prosjektlederen. F\u00f8r hadde de bare \u00e5tte. M\u00e5lgruppa for Supernytt er barn mellom 8 og 12 \u00e5r med 11-\u00e5ringen i fokus. \u00c5 lage nyheter for denne gruppa er en balansegang. Verken spr\u00e5ket eller innholdet m\u00e5 v\u00e6re for vanskelig eller for komplekst, men det m\u00e5 heller ikke v\u00e6re naivt og banalt, forteller Kaldestad. Denne balansegangen treffer de s\u00e5 til gangs at ogs\u00e5 mange voksne velger Supernytt. S\u00e6rlig voksne som ikke kan norsk s\u00e5 godt, eller som ikke er s\u00e5 orientert i nyhetsbildet. SUPERNYTT-REDAKSJONEN: I mars blir det arrangert fagdag for alle i NRK som skal jobbe med terrorrettsaken. Alle i Supernytt skal delta. Vaktsjef Ragnhild Irene Skaara drar litt p\u00e5 det. Det vil stort sett bli fra dag til dag-jobbing i de ukene ogs\u00e5. Men noen saker har de alts\u00e5 bestemt seg for \u00e5 lage p\u00e5 forh\u00e5nd. F\u00f8rst og fremst den allerede omtalte om hva som skjer i en rettsak og hvordan rettsystemet er. Men de skal ogs\u00e5 gj\u00f8re et intervju med Geir Lippestad, forsvareren til terroristen, om hva det vil si \u00e5 v\u00e6re forsvarer. Om disse sakene blir sendt f\u00f8r eller under rettsaken har de forel\u00f8pig ikke svar p\u00e5. Supernytt samarbeider ogs\u00e5 med resten av NRK p\u00e5 rettssaks- v 7 1/2012\n\n\n\n8 aktuelt Nyheter for barn dekkingen, og i mars blir det arrangert fagdag for alle som skal jobbe med denne saken. Den skal hele Supernytt-redaksjonen delta p\u00e5. Velger stoff med hard h\u00e5nd. Forel\u00f8pig er vi i drodlingsfasen p\u00e5 temaer og saker, men vi m\u00e5 nok si noe om hvorfor det er s\u00e5 veldig stor interesse for og s\u00e5 mye oppmerksomhet rundt denne rettsaken, sier Kaldestad. I Supernytt kommer det ikke til \u00e5 v\u00e6re om dette hver dag. Det kan i alle fall Kaldestad og Skaara si med stor sikkerhet allerede n\u00e5. Det skjer s\u00e5 mye annet i verden, s\u00e5 hvor mye plass vi vil gi rettsaken i sendingene er avhengig av mye, sier Kaldestad. En liten sendeflate hjelper dem \u00e5 sile. Vi m\u00e5 velge stoff med hard h\u00e5nd n\u00e5r alt skal inn p\u00e5 8,5 minutter. P\u00e5 den m\u00e5ten blir vi veldig skjerpede, legger vaktsjefen til. Forklarer og setter i sammenheng. Supernytt lager ordentlige nyheter. Men sendingene skiller seg likevel en del fra voksennyhetene og ikke bare p\u00e5 enkelhet i spr\u00e5k og innhold. De gir for eksempel alltid bakgrunn for sakene de tar opp, det gj\u00f8r ikke alltid LEDER REDAKSJONEN: Redaksjonell leder Live Kaldestad (til h\u00f8yre) sammen med vaktsjef Ragnhild Irene Skaara. Dagsrevyen. Vi tar som regel utgangspunkt i nyheter som allerede er i nyhetsbildet, forklarer dem og setter dem i sammenheng, forteller Kaldestad. V\u00e5rt m\u00e5l er ikke \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rst ute med det siste, men \u00e5 gi barn kunnskap og informasjon om det som skjer p\u00e5 en m\u00e5te de forst\u00e5r. En annen ting som skiller oss er at vi ofte demper ned der voksennyheter ofte hauser opp, fortsetter vaktsjefen. Vi skal v\u00e6re sannferdige, men ikke skremme. I tillegg til \u00e5 f\u00f8lge det daglige nyhetsbilde lager de ogs\u00e5 aktualitetssaker og saker som ang\u00e5r m\u00e5lgruppa spesielt. Her forleden hadde vi for eksempel et innslag om at stadig flere barn f\u00e5r syreskader p\u00e5 tennene, forteller prosjektlederen. I blant tar de opp egne temaer som kan g\u00e5 over ei uke. Da blir noen minutter av sendinga satt av til dette hver dag, som for eksempel ulike innslag om nettvett. Supernytt bruker ogs\u00e5 musikk i sendingene. Barna de viktigste r\u00e5dgiverne. Mye tyder p\u00e5 at de grepene de tar er vellykkede, for de unge lovende vil ha Supernytt og de vil ha mer. Vi f\u00e5r ekstremt mange tips om saker og masse tilbakemeldinger b\u00e5de i kommentarfeltene under sakene v\u00e5re p\u00e5 nettet og i e-post, forteller Kaldestad. Barna f\u00e5r ogs\u00e5 komme med r\u00e5d og synspunkter ansikt til ansikt med redaksjonen. Vi har noe vi kaller fokusgrupper. Med ujevne mellomrom reiser vi ut til to skoler nye hver gang og snakker med 6. klassingene. Vi viser sendinger og sp\u00f8r dem hva de liker og ikke liker, og om de synes at Supernytt passer for dem. De fleste svare ja. Deretter intervjuer vi dem i mindre grupper, sier hun. Utover dette har ikke Supernytt noen faste r\u00e5dgivende instanser. Alle avgj\u00f8relser om saker og vinklinger blir tatt p\u00e5 redaksjonsm\u00f8tene. Ingen andre redigerer sendingene v\u00e5re, men vi s\u00f8ker eksterne r\u00e5d hvis vi trenger \u00e5 drodle med noen. Det kan v\u00e6re leger, politiet, PST (Politiets sikkerhetstjeneste) eller andre eksperter p\u00e5 relevante fagfelt, forklarer Kaldestad. Alvdalssaken en utfordring. En r\u00e5dgiver de bruker ofte er Jon-H\u00e5kon Schultz (som ogs\u00e5 har fast spalte her i magasinet, red. anm.). \u00abV\u00e5rt m\u00e5l er ikke \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rst ute med det siste, men \u00e5 gi barn kunnskap og informasjon om det som skjer p\u00e5 en m\u00e5te de forst\u00e5r.\u00bb 8 1 /2012\n\n\n\n9 \u00abVi demper ned der voksennyheter ofte hauser opp.\u00bb MYE MAKT: Supernytt er veldig bevisste og ydmyke overfor rollen sin. Derfor er det alltid flere som ser p\u00e5 manusene. N\u00e5r vi er veldig i tvil om vi skal dekke en sak, eller hvordan vi skal vinkle den, kan det v\u00e6re godt \u00e5 diskutere med en som har solid barnefaglig kompetanse, sier Skaara, men understreker at det alltid er redaksjonen som tar den endelige avgj\u00f8relsen. Vi mener en kan snakke med barn om alt hvis en gj\u00f8r det p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te. Og vi er innom veldig mange vanskelige saker, legger Kaldestad til. S\u00e6rlig Alvdalssaken var en stor utfordring. Hvordan skulle den for eksempel bildelegges? Her brukte de mye grafikk hus med gardiner som ble trukket igjen for eksempel. Hun mener de lyktes spesielt godt med dekkinga av den saken. Det mente TV-bransjen ogs\u00e5, og ga dem den gjeve Gullruten. Og det er ikke den eneste prisen Supernytt-redaksjonen har f\u00e5tt: I fjor fikk de ogs\u00e5 NRKs egen journalistpris i tillegg til Redd Barnas barnerettighetspris. En annen sak Kaldestad er spesielt stolt av er den halvtimes ekstrasendingen om terrorsaken de hadde 21. august i forbindelse med skolestart. Det var en lang og gjennomarbeidet sending. Vi vet at mange l\u00e6rere brukte den i informasjons- og samtalearbeidet med klassene sine. Den har hatt over visninger p\u00e5 nettet. Mange av dem vet vi var for hele klasser, s\u00e5 den n\u00e5dde mange barn, sier hun. Mye makt. Dere har mye makt til \u00e5 definere hvordan ting er og skal oppfattes. Voksne bruker mange nyhetskilder, mens mange barn antakelig bare bruker dere. Hva tenker dere om det? Ja, vi har mye makt. N\u00e5r det skjer noe er det Supernytt barna sjekker. De stoler p\u00e5 v\u00e5re forklaringer. Vi er veldig bevisste p\u00e5 det og ydmyke overfor den rollen. Derfor er det alltid flere som ser p\u00e5 manusene. Det skal ikke v\u00e6re en personlig avsender av budskapet v\u00e5rt, og meninger folk i redaksjonen m\u00e5tte ha skal ikke skinne gjennom, svarer Skaara. Denne makten er ogs\u00e5 en av grunnene til at mangfold er spesielt viktig for Supernytt-redaksjonen. De vil ha mange bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. At redaksjonen best\u00e5r av folk med ulike erfaringer og ulike dialekter, at den har god kj\u00f8nnsbalanse, mangfold i etnisk bakgrunn og en s\u00e5 god aldersspredning som mulig, er kriterier det blir lagt vekt p\u00e5 n\u00e5r nye skal ansettes. Men kompetanse er viktigst formidlingsevne foran kamera for de som jobber som reportere og programledere, og nyhetsjournalistisk kompetanse for alle. Nesten alle har jobbet med voksennyheter tidligere. De som ikke har det har jobbet med formidling til barn. For det er mye vanskeligere \u00e5 lage nyheter for barn enn for voksne og like viktig, avslutter prosjektleder Live Kaldestad. Hun vet hva hun snakker om, for hun har jobbet med voksennyheter i mange \u00e5r. l supernytt kom p\u00e5 lufta f\u00f8rste gang 4. januar 2010 har en redaksjon p\u00e5 10 redaksjonelle medarbeidere (nylig utvida fra 8) + \u00e9n grafiker sender kl p\u00e5 alle hverdager + reprise kl dagen etter sendingen blir laget et par timer f\u00f8r den g\u00e5r p\u00e5 lufta har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 g\u00e5 direkte sender Supernytt miks l\u00f8rdag og s\u00f8ndag med noen av de viktigste sakene fra uka som gikk har 8,5 minutter sendetid sender ikke i skoleferiene har alle sendingene liggende p\u00e5 Supernytts nettside: 9 1/2012\n\n\n\n\n\n11 tema Mediep\u00e5virkning \u00c5 forklare det uforklarlige Terrorangrepet 22. juli er umulig \u00e5 forst\u00e5 for de aller fleste av oss, men n\u00e5r rettssaken kommer m\u00e5 vi forberede oss p\u00e5 \u00e5 m\u00e5tte forklare i alle fall det som g\u00e5r an og forklare. tekst Sidsel Skotland foto bergens tidende illustrasjonsfoto colourbox.no \u00abVi verken kan eller skal sk\u00e5ne barna.\u00bb Jeg har v\u00e6rt med \u00e5 lage mange forklaringer for barn etter dramatiske hendelser, men dette er uten tvil det mest utfordrende vi har skullet forklare. Vi m\u00e5 rett og slett fortelle at terrorhandlingene 22. juli ogs\u00e5 for oss voksne er vanskelig \u00e5 forst\u00e5, sier Atle Dyregrov, psykolog og leder ved Senter for Krisepsykologi i Bergen. Behov for vanlig hverdag. N\u00e5r rettsaken kommer opp i april blir dette det vi alle snakker om igjen. Og vi verken kan eller skal sk\u00e5ne barna, mener psykologen. Vi m\u00e5 forklare. Gi informasjon p\u00e5 deres niv\u00e5. Barna vil uansett ta det inn p\u00e5 et eller annet vis, derfor er det viktig at voksne deltar aktivt i samtalen. Som for oss voksne er det fra media barna vil f\u00e5 det st\u00f8rste trykket under rettssaken. Men selv om vi ikke skal sk\u00e5ne dem b\u00f8r vi bidra til \u00e5 begrense mengden informasjon de blir utsatt for, mener psykologen. Men det er forskjell p\u00e5 de barna som er personlig ber\u00f8rt og de som ikke er det. De som er personlig ber\u00f8rt gjennom at de selv har v\u00e6rt p\u00e5 Ut\u00f8ya, er p\u00e5r\u00f8rende til noen som er drept eller skadet eller kjenner noen som er drept eller skadet, har st\u00f8rre informasjonsbehov enn andre barn. Men ogs\u00e5 ber\u00f8rte barn har behov for vanlige hverdager, \u00abfri\u00bb fra mediebombardementet, i disse m\u00e5nedene, understreker Dyregrov. M\u00e5 regulere inntrykksmengden. Senter for Krisepsykologi har utarbeidet mestringsr\u00e5d for de direkte ber\u00f8rte barna. Disse r\u00e5dene inkluderer ogs\u00e5 h\u00e5ndtering av medietrykket, og det er Helsedirektoratet som har regien p\u00e5 hvordan de skal distribueres, forteller Dyregrov. Han p\u00e5peker at det er usedvanlig mange i ber\u00f8rte-gruppen. Det er ogs\u00e5 uvanlig at de ber\u00f8rte etter en katastrofe er s\u00e5 spredd utover landet. Katastrofer pleier \u00e5 ramme lokalt, og da er det lett \u00e5 samle de som er ber\u00f8rt. N\u00e5 m\u00e5 dette h\u00e5ndteres regionalt. Omtalen fra rettsaken gir det vi kaller traumatisk p\u00e5minnelse, og kan sette i gang reaksjoner liknende de som ber\u00f8rte opplevde i forbindelse med drapene. N\u00e5r det gjelder alle de andre barna, r\u00e5der vi de voksne til \u00e5 s\u00f8rge for at de ikke blir utsatt for det store medietrykket, at de f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re vanlige barn. Voksne kan ogs\u00e5 gjerne r\u00e5de eldre ungdommer til \u00e5 begrense mengden. De voksne m\u00e5 finne m\u00e5ter \u00e5 regulere inntrykksmengden p\u00e5 s\u00e6rlig i begynnelsen og p\u00e5 slutten av rettsaken, n\u00e5r medietrykket vil v\u00e6re st\u00f8rst. Verre enn virkeligheten. Barn snapper opp mye fra nett, aviser, TV og samtaler mellom folk. De vet ofte mer enn vi tror, men har ikke den samme forst\u00e5elsen som utgangspunkt for bearbeiding som voksne. De har god fantasi og kan lage seg forestillinger som er verre enn virkeligheten. Derfor er det viktig \u00e5 bruke tid sammen med dem dersom de har sett p\u00e5 nyhetene eller lest noe p\u00e5 nettet. Dyregrov oppfordrer voksne til \u00e5 la barna se p\u00e5 Supernytt. Men ogs\u00e5 det b\u00f8r de voksne se v 11 1/2012\n\n\n\n12 tema Mediep\u00e5virkning \u00abBarn har god fantasi og kan lage seg forestillinger som er verre enn virkeligheten\u00bb sammen med dem og snakke med dem om etterp\u00e5. V\u00e6r sensitive for hva de tar inn, og v\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at ting plutselig kan komme opp s\u00e6rlig like f\u00f8r sovetid. Ta det n\u00e5r det kommer. V\u00e6r beredt p\u00e5 \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 inn og forklare, oppfordrer krisepsykologen. Ikke bland inn egne f\u00f8lelser. Men hvordan skal vi snakke med barn om dette, undrer vi. Det er vanskelig, svarer han oppriktig. Vi pleier ofte \u00e5 snakke om tankesykdommer, men med denne gjerningsmannen er det litt problematisk, for vi vet ikke om det er det han lider av f\u00f8r dommen har falt. Alternativet er \u00e5 si at han har \u00abtankeforstyrrelser\u00bb eller \u00abtankefeil\u00bb det er litt mildere, og bedre betegnelser. Videre oppfordrer Atle Dyregrov voksne om \u00e5 fortelle om hva som skjer i en rettssak, hva straff er, hva en forsvarer er, og dersom gjerningsmannen ikke kommer i fengsel fordi han er syk, men m\u00e5 p\u00e5 sykehus: at han blir godt passet p\u00e5. Han slipper ikke ut f\u00f8r han er helt frisk. Ikke bland inn for mye egne f\u00f8lelser. Barna kan bli redde p\u00e5 grunn av de voksnes f\u00f8lelser og sinne. V\u00e6r s\u00e5 informativ og saklig som mulig, avslutter Atle Dyregrov. l 12 1 /2012\n\n\n\n13 tema Mediep\u00e5virkning Menneskeskapte katastrofer skremmer mest Drap og terrorhandlinger tenker vi at vi kunne forhindret andre katastrofer er mer ute av v\u00e5r kontroll. tekst Sidsel Skotland illustrasjonsfoto colourbox.no Barn blir ber\u00f8rt av de store katastrofene som blir formidlet gjennom mediene. Og s\u00e6rlig de visuelle mediene p\u00e5virker, som TV og nett. Vi har i l\u00f8pet av de siste ti \u00e5rene, etter 11. september, l\u00e6rt mye om indirekte virkninger av katastrofer gjennom mediep\u00e5virkning, forteller krisepsykolog Atle Dyregrov. Ogs\u00e5 en del barn som ikke var ber\u00f8rt direkte ble sv\u00e6rt oppskakede og urolige. Barn har veldig levende fantasi og sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abkan dette skje med oss\u00bb blir fort p\u00e5trengende, sier han. Ikke mentale skader. Men han understreker at det sjelden er snakk om mentale skader. S\u00e5 alvorlig er det ikke. Det handler f\u00f8rst og fremst om \u00f8kt engstelse, uro, bekymring, separasjonsangst, s\u00f8vnproblemer og mangel p\u00e5 konsentra sjon over en viss periode, sier han. De f\u00e6rreste som ikke er direkte ber\u00f8rt av en katastrofe vil slite med dette over tid. Alder har ogs\u00e5 en betydning for reaksjonen: Ute av v\u00e5r kontroll. B\u00e5de voksne og barn reagerer ogs\u00e5 ulikt ettersom hvilken type katastrofe som har skjedd. Menneskeskapte katastrofer som terror handlinger og drap virker sterkere p\u00e5 b\u00e5de voksne og barn enn naturkatastrofer og \u00abtekniske\u00bb-katastrofer som ulykker med transportmidler. Vi tror det er fordi vi tenker at det kunne v\u00e6rt s\u00e5 mye lettere \u00e5 forhindre de menneskeskapte. De andre oppleves som mye mer tilfeldige og ute av v\u00e5r kontroll, forklarer psykologen. Tre dimensjoner. Krisepsykologene snakker om tre dimensjoner som sammen virker inn og bestemmer hvordan et barn reagerer: \u00abSm\u00e5 barn reagerer mest p\u00e5 foreldrenes reaksjon\u00bb Situasjonen: hvor mye er barnet ber\u00f8rt av hendelsen og hvor sterkt er barnet eksponert for katastrofen/ ulykken gjennom for eksempel media Personen: hvor robust/s\u00e5rbar er barnet, hvor lett har det for \u00e5 bli redd, hva har barnet opplevd tidligere St\u00f8ttesystemet: hva slags st\u00f8tteapparat finnes det for barnet, har det foreldre som klarer \u00e5 h\u00e5ndtere dette riktig, som snakker med og tr\u00f8ster barnet, l\u00e6rere, venner, \u00f8vrig familie/n\u00e6re voksne Hvordan disse tre dimensjonene er kombinert er viktig for hvordan barn mestrer inn trykkene de f\u00e5r. Et barn som har opplevd mye vondt tidligere, og som i tillegg sk\u00e5rer d\u00e5rlig p\u00e5 de andre variablene, alts\u00e5 er engstelig eller s\u00e5rbar og har et d\u00e5rlig st\u00f8ttesystem, er det som blir mest negativt p\u00e5virket og kan komme til \u00e5 slite lenge, forklarer Dyregrov. Sm\u00e5 barn reagerer mest p\u00e5 foreldrenes reaksjon, de blir urolige dersom foreldrene er urolige. St\u00f8rre barn tar inn omverdenen mer direkte, men er avhengig av foreldrene for \u00e5 forst\u00e5, mens ungdommer har st\u00f8rre kapasitet til \u00e5 leve seg inn i andres situasjon \u00abdet kunne v\u00e6rt meg\u00bb. De er bedre enn de mindre til \u00e5 korrigere feilinformasjon, men d\u00e5rligere enn voksne til f\u00f8lelses regulering. Det trenger de ofte hjelp og st\u00f8tte til. Dette gjelder spesielt for de som er direkte rammet, men ogs\u00e5 de som blir indirekte ber\u00f8rt gjennom mediene opplever det p\u00e5 denne m\u00e5ten, viser det seg. Dyregrov p\u00e5peker at dette ogs\u00e5 gjenspeiler seg i mediene: Naturkatastrofer og ulykker blir fortere borte fra mediebildet enn drap og terrorhandlinger. Dermed blir de ogs\u00e5 lettere borte for oss. l 13 1/2012\n\n14 aktuelt Sosiale medier p\u00e5 nett med elevene Akademiet videreg\u00e5ende skole ble k\u00e5ret til en av Norges beste videreg\u00e5ende skoler i en nasjonal elevunders\u00f8kelse h\u00f8sten Den privateide skolen har et bevisst forhold til bruk av sosiale medier i undervisningen. tekst Birthe Bratvold foto Bo Mathisen Skolen hadde tidligere blokket Facebook i timene, elevene hadde kun tilgang i midttimen. Det har de g\u00e5tt bort fra. Facebook brukes ikke bare til \u00e5 fange opp sladder og hva andre har spist til middag, eller at noen har sovnet i en time. Vi s\u00e5 at elevene ogs\u00e5 bruker det til \u00e5 koordinere skoleprosjekter. De utveksler dokumenter, de skaffer seg kontaktinfo og lager avtaler, forteller Tonje Moberg, mediel\u00e6rer og teamleder for medier og kommunikasjon p\u00e5 Akademiet videreg\u00e5ende skole i Drammen. Alltid tilgjengelige. Elevene sitter med mac en oppe store deler av dagen. Regelen er at de ikke skal bruke den i timen. Moberg og de andre mediel\u00e6rerne ved Akademiet velger heller \u00e5 spille p\u00e5 lag med elevene og Facebook-bruken enn \u00e5 motarbeide den. Jeg har troen p\u00e5 hele tiden \u00e5 ha f\u00f8lerne ute p\u00e5 hvor elevene befinner seg, hvilke interesser de har, hvordan bruker de mediene og s\u00e5 videre. Og s\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re noe fornuftig ut av det i stedet for \u00e5 si nei hele veien, sier Moberg. Hun mener det er viktig \u00e5 forst\u00e5 den tilgjengeligheten de unge hele tiden \u00abm\u00e5\u00bb ha, at det er en belastning for dem \u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re tilgjengelig 24/7. De har mobilen under hodeputa, de er alltid p\u00e5, de f\u00e5r ikke lov til \u00e5 v\u00e6re av. Da g\u00e5r de glipp av masse, og det er klart at det er en kjempeutfordring i undervisningssammenheng. Det tar fokus fra undervisningen, bare 30 sekunder inn p\u00e5 Facebook for \u00e5 sjekke oppdateringer f\u00f8rer til at du har g\u00e5tt glipp av masse informasjon, sier Moberg. N\u00e5r hun merker at elevene begynner \u00e5 bli slitne og miste fokus, har hun metoder for \u00e5 hente dem inn igjen. Kan jeg gj\u00f8re noen grep for \u00e5 fange interessen, kj\u00f8re noen tankeavbrudd for s\u00e5 \u00e5 hente dem inn igjen senere? Da kan det v\u00e6re at vi g\u00e5r vi inn og oppdaterer Facebook, vi setter en status der som er litt morsom for alle sammen. Eller vi g\u00e5r inn p\u00e5 mobilen og sender en melding som kanskje kan benyttes i faglig sammenheng. Hvis man kan gj\u00f8re det til en konkret oppgave som har noe \u00e5 gj\u00f8re med det stoffet du jobber med, s\u00e5 kan man fint innlemme Facebook i undervisningen, sier hun. L\u00e6rere p\u00e5 Facebook. Tre av l\u00e6rerne ved skolen har opprettet l\u00e6rerprofiler p\u00e5 Facebook. De opplever \u00e5 f\u00e5 raskere kontakt med elevene her enn via sms. Ved \u00e5 bruke Facebook n\u00e5r vi alle elevene i en klasse, sier Moberg. Skolen bruker It s learning som l\u00e6ringsplattform, men elevene er ikke s\u00e5 ofte innom der. Alle elevene er p\u00e5 Facebook, og de har det ogs\u00e5 ofte tilknyttet telefonene sine. N\u00e5r vi trenger noe av dem, at vi skal gi beskjeder om noe som skjer dagen etter eller som vi plutselig kommer p\u00e5 i forhold til undervisningssammenheng, har vi svar fra alle i l\u00f8pet av fem minutter idet vi sender ut melding p\u00e5 Facebook, forteller hun. Ikke alle elevene har l\u00e6rerne som venn, men veldig mange. Jeg har en gruppe i tredjeklasse som jeg er kontaktl\u00e6rer for disse har jeg oppfordret til \u00e5 v\u00e6re venn med meg p\u00e5 Facebook. P\u00e5 den m\u00e5ten har vi ogs\u00e5 en unik mulighet til \u00e5 se hva de er opptatt av og hvilke interesser de har. Dette bruker vi aktivt i undervisningssammenheng. Det er kjempespennende, pluss at du selvsagt ogs\u00e5 kan fange opp hvis det er noe som ikke er \u00e5lreit mellom enkelte personer, sier Moberg. Det kan virke rart at elevene \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re venner med l\u00e6reren v 14 1 /2012\n\n\n\n15 L\u00c6RERPROFIL: Mediel\u00e6rer Tonje Moberg bruker Facebook aktivt i undervisningen. \u00abHvis man kan gj\u00f8re det til en konkret oppgave som har noe \u00e5 gj\u00f8re med det stoffet du jobber med, s\u00e5 kan man fint innlemme Facebook i undervisningen.\u00bb 15 1/2012\n\n16 aktuelt Sosiale medier ELEVENE TIPSER: Om det skjer negative ting som mobbing p\u00e5 nett, kommer elevene ofte til l\u00e6reren og forteller det. ELEVUNDERS\u00d8KELSEN Det er Utdanningsdirektoratet som hvert \u00e5r gjennomf\u00f8rer elevunders\u00f8kelsen blant annet p\u00e5 videreg\u00e5ende skoler. 405 skoler deltok i unders\u00f8kelsen, og Akademiet ble k\u00e5ret til den skolen med best l\u00e6ringsmilj\u00f8. Elevunders\u00f8kelsen gir elevene muligheten til \u00e5 si sin mening om forhold som er viktige for l\u00e6ring og trivsel p\u00e5 skolen. Elevunders\u00f8kelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives p\u00e5 skolen, deres motivasjon for \u00e5 l\u00e6re, hvordan de opplever l\u00e6rernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet p\u00e5 skolen og med det fysiske l\u00e6ringsmilj\u00f8et. I tillegg svarer elevene p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om utbredelse av mobbing p\u00e5 skolen. Elevene uttaler seg ogs\u00e5 om sin mulighet for medbestemmelse i fagene og om utdannings- og yrkesveiledningen de f\u00e5r. p\u00e5 Facebook. Men elevene styrer hvem de vil at skal se hva, s\u00e5 \u00e5 v\u00e6re venn med l\u00e6reren er uproblematisk, mener Moberg. Fra \u00e5 v\u00e6re et nettsted hvor en postet alt til alle har de fleste n\u00e5 forst\u00e5tt at en kan lukke grupper. Det er ikke er s\u00e5 ofte de oppdaterer statusen p\u00e5 hovedsiden sin. De velger ut fra hva de publiserer, hvem som skal f\u00e5 se det, og bruker lukkede grupper, sier Moberg. En elev kan ha utrolig mange grupper ut fra hvem de kommuniserer med for eksempel \u00abRussegruppa\u00bb, \u00abIdrettsgruppa\u00bb osv. Er de en person n\u00e5r de er russ, og en annen n\u00e5r de snakker om idrett. De velger \u00e5 publisere der det passer, mener Moberg. Men det hender selvsagt at noen legger ut noe p\u00e5 statusen sin som kanskje ikke faller i like god jord hos alle de hundrevis av vennene. Vi fokuserer mye p\u00e5 det i undervisningen, bevisstgj\u00f8ring du m\u00e5 huske p\u00e5 hvem som har tilgang p\u00e5 det du legger ut. Det kan v\u00e6re b\u00e5de en venninne og en gammel tante p\u00e5 70. De m\u00e5 tenke gjennom hva de publiserer, hvordan det kan oppfattes, sier Moberg. Utfordrende grupper Skolen har en policy om at alle elevene i en klasse m\u00e5 v\u00e6re venner p\u00e5 Facebook. Om noen blir ekskludert kan det bli sett p\u00e5 som mobbing. Du f\u00e5r ikke lov til \u00e5 blokke folk i klassen. Hvis en eller to ikke f\u00e5r v\u00e6re med, er det nesten like ille som mobbing. Det er uttalt fra v\u00e5r side at de skal v\u00e6re venner med alle i klassen, forteller Moberg. Likevel, og til tross for at l\u00e6reren er venn og ser mye av aktiviteten p\u00e5 Facebook, s\u00e5 er det de lukkede gruppene som er utfordringen. Det er der det stygge skjer. Mobbing og uthenging av folk. Det er et klart drawback, og dette har en selvf\u00f8lgelig ikke tilgang p\u00e5 med mindre en er med i den lukkede gruppen, sier hun. Det har ogs\u00e5 hendt at l\u00e6rere har blitt hengt ut. Det kan f\u00f8re til at en l\u00e6rer faktisk f\u00e5r en hel klasse mot seg og f\u00e5r en kjempet\u00f8ff hverdag. Derfor er bevisstgj\u00f8ring om hva s\u00e5nt kan f\u00f8re til er veldig viktig. Noe som begynner som en sp\u00f8k kan fort utvikle seg til noe mye, mye verre som de ikke ser konsekvensen av, sier Moberg. L\u00e6rerne fanger det opp ved at elevene kommer til dem og forteller det. Eller de tar skjermdump av ting som skjer p\u00e5 Facebook og sender til l\u00e6reren. Det er et veldig positivt trekk ved elevene, at de faktisk er s\u00e5pass fair mot de som blir mobba, at de g\u00e5r til oss for \u00e5 si fra at n\u00e5 er det noe som skjer, sier Moberg. Kursing av foreldre. Mange voksne vet ikke hva sosiale medier er. De burde tatt seg et kurs for \u00e5 skj\u00f8nne hva deres barn holder p\u00e5 med, mener Moberg. Mange foreldre vet ikke engang at barna er p\u00e5 Facebook. De har ingen kontroll p\u00e5 hva barna gj\u00f8r, og det er et faresignal, sier hun. S\u00e5 hva kan man gj\u00f8re med det? Moberg mener at en god begynnelse er at grunnskolen tar tak i det. De m\u00e5 f\u00e5 inn foredragsholdere til foreldrene for en bevisstgj\u00f8ring. Det er superviktig. B\u00e5de for \u00e5 forst\u00e5 viktigheten av godt nettvett og alle fallgruver og utfordringer som er der. Spesielt i forhold til mobbing og det med \u00e5 m\u00f8te folk du har m\u00f8tt p\u00e5 nettet. Det er ganske h\u00f8ye tall blant unge som har f\u00e5tt seg en venn p\u00e5 nettet som de senere har m\u00f8tt utenfor skjermen, og der er det mye stygt som har skjedd. Den vinklingen er viktig, sier Moberg. l 16 1 /2012\n\n\n\n17 bevisst: Karen E. Wiker er bevisst p\u00e5 hva hun legger ut p\u00e5 nett. Her med klassekamerat Kristian Berg. Alltid tilgjengelig Karen Emilie Wiker (18) er elev ved Akademiet vgs. Hun begynte \u00e5 bruke Facebook som 13-\u00e5ring og har allerede lang fartstid. Den st\u00f8rste fordelen OG ulempen er tilgjengeligheten, mener hun. tekst Birthe Bratvold foto Bo Mathisen Karen kjenner en som ikke er p\u00e5 Facebook. En kompis som er like gammel som henne. Han pr\u00f8ver \u00e5 holde seg unna sosiale medier fordi han mener det tar over for mye av livet. Jeg er jo enig i det, men jeg vet ikke hvorvidt alt er negativt, sier hun. Hun glemte \u00e5 invitere kompisen i bursdagen sin, nettopp fordi han ikke er p\u00e5 Facebook. Da fikk jeg skikkelig d\u00e5rlig samvittighet, jeg kom p\u00e5 det dagen f\u00f8r bursdagen, at \u00abOi, s\u00f8ren\\!\u00bb. Man tar det for gitt at alle er der. S\u00e5nn skal det v\u00e6re, det er som mobilen, det er en del av v\u00e5r hverdag. Det er s\u00e5nn man f\u00e5r kommunisert, sier hun. Karen bruker Facebook en god del hver dag og har over 500 venner p\u00e5 nettsamfunnet. Den beste med Facebook er nettopp det sosiale, at \u00aballe\u00bb er der. Det er enkelt \u00e5 f\u00e5 tak i dem man trenger. Hvis de ikke er p\u00e5logget akkurat da kan man v\u00e6re sikker p\u00e5 at beskjeden blir mottatt innen et par timer, sier hun. Og det er et stort pluss \u00e5 kunne chatte og dele bilder og statusoppdateringer med venner som bor langt unna. Samtidig er det jo ogs\u00e5 negativt at man alltid er tilgjengelig. Men det m\u00e5 man nesten t\u00e5le, sier hun. Bevisst p\u00e5 konsekvenser. Hun er bevisst p\u00e5 hva hun legger ut p\u00e5 profilen sin. Jeg er venn med tre av tre s\u00f8sken, mamma, tanta mi og l\u00e6reren min. S\u00e5 jeg passer jo p\u00e5 hva jeg legger ut, uansett. Og jeg bruker ikke mye grupper. Alle vennene mine kan se alt jeg legger ut, sier hun. Hun passer p\u00e5 at hun ikke publiserer noe hun kan komme til \u00e5 angre p\u00e5. Jeg legger ikke ut ting som mammaer ikke kan se, av den enkle grunn at det kan skaffe meg tr\u00f8bbel senere i livet. Jeg vil ikke angre p\u00e5 noe jeg la ut da jeg var 18. Alt man legger ut kan f\u00e5 konsekvenser, sier Karen. Forstyrrer ikke. \u00c5 chatte p\u00e5 Facebook g\u00e5r ikke p\u00e5 bekostning av \u00e5 m\u00f8te hverandre p\u00e5 \u00abordentlig\u00bb. De fleste m\u00f8tes som de gjorde f\u00f8r. Det er fortsatt en bedre opplevelse \u00e5 sitte og prate face to face over en kaffe, enn \u00e5 sitte og chatte med smileys, mener hun. For det meste er hun p\u00e5 Facebook mens hun gj\u00f8r andre ting, ogs\u00e5 skolearbeid. Som regel har jeg mac en p\u00e5 fanget mens jeg ser p\u00e5 TV, spiller eller jeg har Facebook i bakgrunnen mens jeg gj\u00f8r lekser. Det er mye som kan distrahere meg bort fra skolearbeidet, men Facebook er ikke det verste. Jeg klarer fint \u00e5 jobbe med en oppgave og samtidig chatte p\u00e5 Facebook, det er verre hvis jeg finner ut at jeg skal ta meg en pause og spille litt Playstation, ler Karen. l 17 1/2012\n\n\n\n18 vi bare sp\u00f8r JA, vi blir p\u00e5virket\\! I midten av april starter rettsaken mot Anders Behring Breivik. Mediedekningen vil bli massiv. Vi har snakket med fem elever ved Akademiet vgs i Drammen om hva de tenker om det. De g\u00e5r alle p\u00e5 studieretning medier og kommunikasjon. foto Bo Mathisen 1. Hva synes du om mediedekningen som har v\u00e6rt fra 22/7 og frem til n\u00e5? 2. Ser du p\u00e5 nyhetssendinger? TV2/NRK/Supernytt? 3. Leser du aviser? 4. Bruker du andre medier for \u00e5 oppdatere deg p\u00e5 nyhetsbildet, i s\u00e5 fall hvilke? 5. F\u00e6le bilder og vonde saker i mediene tror du at du blir p\u00e5virket av det? I s\u00e5 fall p\u00e5 hvilken m\u00e5te? 6. Snakker du og vennene dine noe om det? 7. Tror du at du vil f\u00f8lge med n\u00e5r 22/7-saken kommer opp? 8. Hvordan tror du i s\u00e5 fall at det vil bli? 9. Frykter du noe i den forbindelse? Magnus (17) 1. F\u00f8rst og fremst er det en av de alvorligste sakene i norsk historie. Men til tider har det blitt for mye. Noen medier spinner p\u00e5 de samme faktaene flere ganger. Det f\u00f8les nesten som om de g\u00e5r for kvantitet i stedet for kvalitet. 2. Ja, jeg ser p\u00e5 nyhetssendinger for \u00e5 holde meg oppdatert, men ogs\u00e5 for \u00e5 henge med som en \u00abmediamann\u00bb. B\u00e5de n\u00e5r det kommer 18 1 /2012 til teori, inspirasjon og ogs\u00e5 kritikk. 3. Jeg leser aviser av og til, men kun de sakene jeg finner interessante ut fra egne verdier og interesser. 4. Jeg bruker Internett og sosiale medier i stor grad for \u00e5 holde meg oppdatert p\u00e5 nyhetsbildet. 5. Selvf\u00f8lgelig blir jeg p\u00e5virket av vonde saker i mediene. Men det avhenger av hvor \u00abvond\u00bb saken er da vi ungdommer blir mer og mer immune ettersom hva vi ser. Saker fra Norge kontra utenlandske saker p\u00e5virker meg forskjellig Norge har liksom alltid v\u00e6rt \u00abdet beste landet \u00e5 bo i\u00bb det har vi n\u00e5 alle opplevd at kanskje ikke helt stemmer. 6. Mine skolevenner og jeg snakker mye om slike saker siden teori, erfaring og interesse opptar oss b\u00e5de generelt og som tema for timene p\u00e5 skolen. 7. Ja, jeg vil definitivt f\u00f8lge med n\u00e5r denne saken blir tatt opp igjen, selv om jeg f\u00f8ler meg veldig mettet p\u00e5 navnet Breivik. Om jeg noen ganger fjerner meg fra det eller blir foran skjermen og f\u00f8lger med er en annen sak. Men jeg mener likevel at det vil v\u00e6re naivt \u00e5 \u00abr\u00f8mme\u00bb fra en s\u00e5 viktig sak som etterlater s\u00e5 store spor i norsk historie. 8. Som sagt er jeg litt mett, det vil bli interessant hva saken vil ende som. 9. Jeg frykter ingenting i denne forbindelse. Jeg har god tro p\u00e5 Norge og landets regelverk. Arthur (16) 1. Jeg syns det har v\u00e6rt mer av alt p\u00e5 TV, siden 22/7. 2. Nei, jeg ser ikke p\u00e5 noe s\u00e5nt for tiden. 3. Jeg leser nettaviser, som f.eks. VG og Dagbladet. 4. Jeg bruker de sosiale mediene mest, og ved hjelp av dem kan jeg holde meg oppdatert. 5. Jeg tror vi blir p\u00e5virket av bilder. N\u00e5r vi har bilder blir det lettere \u00e5 se alt for seg. Ansiktsuttrykk, resultater av vold osv. er alle blitt vanligere, og det kan til slutt ende med at vi aksepterer det i en st\u00f8rre grad, noe som igjen ikke er det beste, synes jeg. Mediene spiller mye p\u00e5 vold og \u00abaction\u00bb. 6. Noen venner interesserer seg for det, og da er det som regel et samtaleemne. 7. Det skal jeg Nei, egentlig ikke.\n\n\n\n19 Ine (16) 1. Jeg synes det har v\u00e6rt veldig mye mediedekning. Kanskje til og med litt for mye den f\u00f8rste m\u00e5neden. Andre nyheter som ogs\u00e5 var viktig rundt om i verden slapp ikke til i den f\u00f8rste perioden. 2. Jeg er en ung jente som interesserer meg for veldig mye og har mye \u00e5 gj\u00f8re. Jeg ender da dessverre ikke opp ofte i sofaen for \u00e5 se p\u00e5 nyhetssendinger med mor og far, men jeg husker jeg s\u00e5 mye p\u00e5 nyhetssendingene n\u00e5r 22/7 saken var i fokus. 3. Jeg leser nettaviser noen ganger i uken. 4. Det dukker opp linker til nyhetsartikler stadig vekk p\u00e5 Facebook som jeg alltid klikker p\u00e5. Veldig kjekt, for da vet jeg p\u00e5 forh\u00e5nd at det er ganske sikkert at det er noe interessant. 5. Jeg tror jeg blir sv\u00e6rt p\u00e5virket av det. Og det h\u00e5per jeg alle andre blir ogs\u00e5. For eksempel n\u00e5r 22/7 skjedde ble jeg satt ut. Jeg skj\u00f8nte ikke hvordan en slik ting kunne skje i bitte lille Norge og det endret mitt syn p\u00e5 livet ganske kraftig. 6. Hvis det er en sak som er interessant \u00e5 snakke om, diskuterer jeg gjerne dette med venner p\u00e5 sosiale medier eller over en kaffe i byen. 7. Det vet jeg at jeg vil. 8. Jeg regner med at media kommer til \u00e5 v\u00e6re tilstede like mye som de var like etter 22/7. Alts\u00e5 veldig mye. Regner ogs\u00e5 med at nyhetssendingene kommer til \u00e5 ha dette i fokus og at uansett hvor vi leser eller ser kommer vi til \u00e5 f\u00e5 med oss noe av saken om vi vil eller ikke. 9. Jeg frykter vonde minner og tanker. Simen (17) 1. Jeg synes det var v\u00e6rt mye, samtidig er jo dette en sak det er viktig \u00e5 informere om. Men jeg mener det har v\u00e6rt for mye irrelevante og un\u00f8dvendige artikler rundt saken. 2. Ja, som oftest i hvert fall en gang om dagen. 3. Ja, b\u00e5de papir og nettutgaver. 4. Som sagt b\u00e5de papir og nett, og da via b\u00e5de Mac og iphone. 5. S\u00e5 klart p\u00e5virker det oss, det er jo med \u00e5 f\u00e5 oss til \u00e5 danne sterkere meninger. Samtidig gj\u00f8r det oss jo triste. 6. Ja, det er jo s\u00e5nn som dukker opp som samtaleemne ganske ofte, og noe vi alle mener noe om. 7. Jeg vil nok det, men nok ikke s\u00e5 mye som i sommer. 8. Jeg tror mye av det som kommer frem er viktig og n\u00f8dvendig, mens mye av den sladderdelen i mediene kommer til og grave opp mye un\u00f8dvendig og tullete. 9. Nei, men man h\u00e5per jo han f\u00e5r den straffen han fortjener. Anya (18) 1. Jeg synes det har v\u00e6rt veldig variert og mye mediedekning. Kanskje litt for mye med tanke p\u00e5 hvordan ofrene m\u00e5 ha det. De har stadig blitt minnet p\u00e5 det som har skjedd. Det kan ogs\u00e5 f\u00f8les litt masete med s\u00e5 mye. I hvert fall i forhold til ABB. Rett etter at det hadde skjedd skulle det bare mangle at det var s\u00e5 mye medieomtale, fordi alt annet f\u00f8ltes og var uviktig i forhold. 2. Jeg ser p\u00e5 NRK, men ikke hver dag. 3. Leser nettaviser. NRK, aftenposten, DT, VG og Dagbladet. 4. Nei. 5. Det er fascinerende og viktig \u00e5 f\u00e5 sett. Jeg tror jeg blir p\u00e5virket p\u00e5 den m\u00e5ten at jeg kanskje synes det er interessant fordi saken er noe utenom det vanlige. Jeg blir ogs\u00e5 kanskje mer immun mot slike saker/bilder. 6. Ja, mer om s\u00e5nne saker enn andre. 7. Ja, litt i hvert fall. 8. Jeg tror det kommer til \u00e5 v\u00e6re mye oppstyr. Tror det kan bli slitsomt for de som har opplevd det som skjedde p\u00e5 Ut\u00f8ya. 9. At ABB f\u00e5r for mye oppmerksomhet. Jeg synes allerede han har f\u00e5tt for mye oppmerksomhet. 19 1/2012\n\n\n\n ANITA forteller om s\u00f8ndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger p\u00e5 virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei\\! Jeg heter Anita,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e375dbd-83ff-43d1-900a-2da1dc876f81"}
+{"url": "http://dengronnebaljen.blogspot.com/2011/04/by-paske.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:49Z", "text": "## mandag 11. april 2011\n\n### By p\u00e5ske....?\n\n\n\n  \n  \nDet n\u00e6rmer seg p\u00e5ske med stormskritt. Da har vi jo mange valgmuligheter i forhold til hvor vi kan oppholde oss. Enten vi vil til fjells, grave i hagen eller kanskje bare ta en liten byferie i egen by.....  \n  \n  \n  \n\n\n  \nEller kanskje du vil bare rett og slett ta deg en tur innom Baljen til helgen og nyte en kopp kaffe ...?  \n  \n\u00d8nsker deg som titter innom en flott ny uke. Tusen takk for alle hyggelige kommentarer, de varmer \\!  \n  \n  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Hilsen oss i Baljen\n\n08:04           \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Nostalgia11. april 2011 kl. 14:02\n    \n    Her blir det litt by ( Roma) og litt hjemme. Er dere stengt p\u00e5skeaften ? Hvis ikke hadde det v\u00e6rt kos \u00e5 stikke innom :-)  \n      \n    Den strikkevesken var superfin \\!  \n    Ha en fiiin uke begge to \\!  \n    Klem, Nostalgia\n    \n2.  \n    \n    liven11. april 2011 kl. 18:12\n    \n    Her blir det hjemmep\u00e5ske...og forh\u00e5pentligvis litt bryggep\u00e5ske .o)  \n    Oppussing av kjellerleilighet krever nok sott\\!\\!  \n    Kommer snart ned til dere  \n    klem\\!\\!\n    \n## T\u00f8ffe stoler \\!\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "543298a4-7a80-4092-a147-1e3b12f69cd7"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Ikke-dom-meg-ut-fra-utseendet_-jeg-har-et-hjerte-av-gull-77780b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00030-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:58:26Z", "text": "# \\- Ikke d\u00f8m meg ut fra utseendet, jeg har et hjerte av gull.\n\nOlga Stokke\n\nOppdatert: 14.nov.2014 12:48\n\nPublisert: 05.okt.2014 21:41\n\n  \n  - \n    \n     afp000731933-7cTORM4lzg.jpg  FOTO: Solum, Stian Lysberg \n\nHovedtiltalte mener han fraktet rumenere som frivillig reiste til Oslo.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet sa den hovedtiltalte (49) da han startet sin forklaring i en omfattende sak om menneskehandel som startet i Oslo tingrett i dag.\n\nMannen fra Kosovo er tiltalt sammen med svigers\u00f8nnen (25) for \u00e5 ha tvunget ni landsmenn til \u00e5 stjele kobber, diesel og telefoner. De skal if\u00f8lge tiltalen ha brukt vold og trusler, utnyttet og tvunget de forn\u00e6rmede til \u00e5 tigge og stjele.\n\nDe to kvinnene skal ogs\u00e5 ha blitt truet til \u00e5 prostituere seg for \u00e5 skaffe penger til de tiltalte.\n\nAlbaneren som var sv\u00e6rt ivrig etter \u00e5 forklare seg, ble flere ganger den f\u00f8rste dagen av rettsforhandlingene, mandag, bedt av b\u00e5de dommeren og sin forsvarer om \u00e5 svare p\u00e5 rettens sp\u00f8rsm\u00e5l og ikke snakke i munnen p\u00e5 dommeren.\n\n## Tiltalt for drapstrusler mot Nav-ansatt\n\nHan er tiltalt for utnyttelse av landsmenn i tidsrommet 2010 til 2013, to transporter fra Romania til Norge. Dessuten er hovedtiltalte tiltalt for \u00e5 ha truet med \u00e5 drepe en Nav-ansatt da han ikke fikk \u00f8konomisk st\u00f8tte.\n\nHan skal ha sagt: \"Jeg skal ikke bare sl\u00e5 deg, men drepe deg med en stor kniv\"\n\nDommeren spurte: \u2014 Sa du det som sto i tiltalen?\n\n\\-Jeg sa det i sinne, men jeg gjorde ingen ting. Hun behandlet meg p\u00e5 en uverdig m\u00e5te, svarte han.\n\n## Forn\u00e6rmede ikke i retten\n\nIngen av de forn\u00e6rmede i alderen 20-30 \u00e5r, bortsett fra en kvinne i 40-\u00e5rene, kommer til \u00e5 v\u00e6re i retten mens saken g\u00e5r. Bevismateriell, som er tatt opp i Norge og Romania, vil bli spilt av i retten.\n\n\u2014 Vi mener dette er en alvorlig sak. Det er en av de st\u00f8rste sakene i Oslo som g\u00e5r p\u00e5 utnyttelse til tigging og tyveri, sier politiadvokat Nina Bakken.\n\nSammen med Ane Evang er hun aktor i saken.\n\n## Erkjenner ikke straffskyld\n\nIngen av de tiltalte erkjenner straffskyld, opplyser forsvarerne deres. Hovedtiltalte fortalte at han kom til Norge i 2004. Han har jobbet som renholder, ogs\u00e5 kona fikk jobb p\u00e5 en av fergene som g\u00e5r til Tyskland. Siden fikk han ryggproblemer, og har mottat sosialst\u00f8nad fra Nav..\n\n\u2014 Vi ble selvhjulpne. Hadde det ikke v\u00e6rt for at Norge hjalp oss, gud vet hvor vi hadde v\u00e6rt i dag, sa han.\n\n\nHovedtiltalte er svigerfar til den andre tiltalte mannen p\u00e5 25 \u00e5r. De forn\u00e6rmede skal ha blitt forespeilet jobb i Norge. S\u00e5 ble de fraktet fra Romania til Oslo.\n\nDe skal ha blitt fratatt id-papirene f\u00f8r ankomst Oslo, og s\u00e5 sluppet ut p\u00e5 gaten med beskjed om \u00e5 betale tilbake reiseutgiftene p\u00e5 200 euro, if\u00f8lge tiltalen.\n\n## \u2014 Jeg har et hjerte av gull\n\nHovedtiltalte erkjente for retten at han hadde id-papirene, men at det var de forn\u00e6rmede selv som hadde gitt dem til ham. De hadde ikke penger til \u00e5 betale transporten fra Romania, og skal ha gitt ham id-papirene og lovet \u00e5 betale ham for transporten senere. Han sa at han at ikke s\u00e5 noe til pengene. Han h\u00f8rte heller ikke noe fra dem.\n\nHan fortalte at han fikk diesel av fem rumenere som han fraktet til Oslo i 2012, det var betaling for transporten.\n\nDommeren spurte: - Ga du dem id-papirene tilbake?\n\nHan svarte: -Jeg hadde ikke id-papriene med meg da.\n\nHan ga uttrykk for at han er oppr\u00f8rt over \u00e5 bli tiltalt for menneskehandel. Han gjentok flere ganger at han h\u00e5per retten ikke d\u00f8mmer ham ut fra utseendet.\n\n\u2014 Ikke d\u00f8m meg ut fra utseendet, jeg er stor og m\u00f8rk, men jeg har et hjerte av gull.\n\n\u2014 Det er ikke slik at jeg har tatt id-kort fra dem, de har selv gitt dem til meg. Jeg kan ikke alene presse fem mennesker til \u00e5 gi fra seg id-kort og drive med menneskehandel. Jeg har ikke presset noen, sa 49-\u00e5ringen.\n\n## \"Noe hardhendt\u00bb\n\nAdvokat Marius O. Dietrichson forsvarer hovedtiltaltes svigers\u00f8nn. Han sier at hans klient med minibuss har transportert flere personer fra Romania til Norge, mot en betaling p\u00e5 rundt 150 euro pr. person.\n\n\u2014 Det er en naturlig reisem\u00e5te for dette segmentet av reisende. Det er slik de reiser n\u00e5r de forflytter seg fra land til land.\n\nBarn p\u00e5grepet i den st\u00f8rste politiaksjonen p\u00e5 flere \u00e5r\n\nForsvareren legger til at de reisende kom hit fordi de \u00f8nsket det, og vel vitende om at de m\u00e5tte klare seg selv i Norge. Dessuten skal de ha v\u00e6rt klar over at transporten kostet 150 euro.\n\n\u2014 Men det vil bli erkjent fra denne siden at det nok var en noe hardhendt inndriving av det som reisebilletten kostet. Dette var galt og urettmessig, og kan hende ogs\u00e5 straffbart, men det rammes ikke av straffelovens bestemmelse om menneskehandel, sier Dietrichson.\n\n# Fakta: Tiltalt for menneskehandel\n\nTo menn, begge rom, p\u00e5 49 \u00e5r og 25 \u00e5r er i Oslo tingrett tiltalt for menneskehandel, tvangsarbeid/tvangstjenester etter straffelovens paragraf 224.Ni forn\u00e6rmede, to kvinner og syv menn, skal ha blitt utnyttet til tigging og tyveri.De to kvinnene skal ha blitt truet til \u00e5 prostituere seg.Hovedtiltalte er fra Kosovo, den andre fra Romania.Tiltalen omfatter ogs\u00e5 frihetsber\u00f8velse, foruten trusler mot en Nav-ansatt.De tiltalte erkjenner ikke straffskyld.Rettens formann: Nina RingAktorer: Ane Evang og Anne BakkenForsvarere: Albulena Krasniqi, Marianne Darre-N\u00e6ss, Marius O. Dietrichson, Stian M\u00e6land.Bistandsadvokater: Gro Sigrid Bache Wildhagen, Juliane Margrethe Str\u00f8m Berthelsen, Maria St\u00f8en Thoresen.Det er satt av seks uker til saken. Strafferammen for menneskehandel er fem \u00e5r, ti \u00e5r for grov menneskehandel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "770313d8-44d4-4e59-9eb2-b9376a904ba9"}
+{"url": "https://www.notteroy.kommune.no/tjenester/barn-unge-og-familie/barnehage/private-barnehager/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00030-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:34Z", "text": "# Private barnehager\n\nDet er 11 private barnehager p\u00e5 N\u00f8tter\u00f8y.\n\nSist endret 15.02.2017\n\nRedusert eller inntektsgradert foreldrebetaling ytes som tilskudd til familier med en samlet bruttoinntekt under en satt grense. For barnehage\u00a0vedtar kommunestyret\u00a0\u00e5rlig inntektsgrensen i henhold til satser gitt i statsbudsjettet hvert \u00e5r. \n\nN\u00f8tter\u00f8y kommune har vedtatt en midlertidig ordning for redusert betaling i SFO for familier med lav inntekt i perioden 2016-2017. \n\nOrdningen er s\u00f8knadsbasert, foreldre/foresatte som mener de har krav p\u00e5 redusert oppholdsbetaling sender inn s\u00f8knad om dette p\u00e5 eget skjema (PDF, 2 MB).\n\n Fant du det du lette etter? \n\n  - Ja\n  - Nei\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1273c414-44b1-4cd1-b11b-e070c380dd11"}
+{"url": "http://www.frostmo.com/2013/07/julibilder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:32Z", "text": "\\- Google makes me smart and Photoshop makes me beautiful... \u00a9Heidi Frostmo\n\n## 22\\. jul. 2013\n\n### Julibilder\n\nLite ante jeg at jeg skulle f\u00e5 oppleve s\u00e5 mye vakker natur her p\u00e5 \u00d8stlandet. F\u00f8ler meg ydmyk n\u00e5r jeg ser alt det fantastiske som er rundt meg. Og fargene. Wow\\! Heldig - ja det er jeg. :)  \n  \n  \n***\"The BlueBoat\"***\n\n\n\n  \n\n\n  \n***\"Flowers In The Water\"***\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21dd3cd3-f3f7-4c7c-b899-b539e6fecf65"}
+{"url": "https://www.findus.no/produkter/steketorsk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:03Z", "text": "        V\u00e5re wokblandinger er perfekt til wok-pannen eller i stekepannen. De er laget med ferske gr\u00f8nnsaker som gj\u00f8r at du hurtig kan lage en spennende middag. Tilsett kj\u00f8tt eller fisk, eller spis den slik den er.\u00a0\n      - Vegetar\n        Quorn-produktene kom p\u00e5 markedet i 1985. Siden den gang har produktene blitt solgt i mange land, inkludert Danmark og Sverige, og siden mars 2008 har de v\u00e6rt tilgjengelig i Norge.  \n          \n        Quorn-produktene er vegetariske, men de passer ogs\u00e5 bra til de som generelt \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge en sunn livsstil.  \n          \n        Findus selger tre ulike varianter, fileter, farse og biter.\n# Steketorsk\n\n{1F2B24B9-908F-4A5D-B3BE-6E44A98A1543}\n\n\n\nEn norsk middagsklassiker \u2013 torskefileter med deilig og spr\u00f8 panering\\!\n\nTilberedning Ingredienser N\u00e6ringsverdi\n\nTilberedning Ingredienser N\u00e6ringsverdi\n\n#### Slik tilbereder du\n\nI stekepanne.  \nStek den dypfryste steketorsken i 1 ss margarin eller olje ved middels sterk varme i 7-9 minutter.\u00a0  \nVend fisken av og til.  \n\n\u00a0\n\n#### Ingredienser\n\nRensk\u00e5rne fileter av **torsk**\\* (Gadus morhua) 64 %, **hvetemel**, vann, salt, gj\u00e6r, paprika, svartpepper og gurkemeie.  \nSaltinnhold: 0,6 %.\n\n  \n  \n#### Annet\n\nSelv om vi har v\u00e6rt n\u00f8ye med \u00e5 fjerne alle fiskebein, kan det forekomme noen bein.\u00a0  \n  \nMSC-sertifisert fisk\n\n#### N\u00e6ringsverdi per 100g\n\n|                    |               |\n| ------------------ | ------------- |\n| Energi             | 560kJ/130kcal |\n| Fett               | 0.5 g         |\n| hvorav mettet fett | 0.1 g         |\n| Karbohydrat        | 18 g          |\n| hvorav sukkerarter | 0.2 g         |\n| Fiber              | 1.0 g         |\n| Protein            | 14 g          |\n| Salt               | 0.2 g         |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "130003df-48a0-46cd-b480-f4a41c16de7c"}
+{"url": "http://jacobsbloggen.blogspot.com/2011/02/fighter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00040-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:55Z", "text": "## s\u00f8ndag 20. februar 2011\n\n### Jacobprisen 2011:The Fighter\n\n  \n|  |\n|                 Hvem ville du helst ikke m\u00f8te? Mike Tyson eller denne gjengen?                  |\n\n   \n\"The Fighter\" er den\u00a0fjerde filmen som er med i konkurransen om \u00e5rets Jacobpris. Juryen uttaler som f\u00f8lger:  \n  \n*Her har vi nok en film som er basert p\u00e5 en virkelig historie. Hva menes egentlig\u00a0med det? Blir vi fotalt en virkelig historie eller er det bare en viss navnelikhet hos karakterene?\u00a0Kanskje har Knausg\u00e5rd-effekten med n\u00e5del\u00f8s selvutlevering ogs\u00e5 n\u00e5dd fram til Hollywood? For det er ikke s\u00e6rlig flatterende beskrivelser av de fremdeles h\u00f8yst levende akt\u00f8rene\u00a0fra virkelighetens drama filmen presenterer. Vi\u00a0gjetter at mulige erstatningss\u00f8ksm\u00e5l p\u00e5 forh\u00e5nd er \u00f8konomisk avklart med de involverte.*  \n  \n*F\u00f8rst har vi alts\u00e5\u00a0en riktig pusete bokser som alltid f\u00e5r juling i ringen.\u00a0 I tillegg til dette blir han blir hersa med av mora si, storebroren sin og de sju s\u00f8strene. Som dette ikke er nok finner han seg dame ogs\u00e5.*  \n  \n*Storebroren lever p\u00e5 gamle minner og crack. Ved siden av \u00e5 trene broren sin til \u00e5 tape kamper fantaserer han om et comeback i ringen. Han ender i stedet bak l\u00e5s og sl\u00e5.*  \n  \n*Den psykopatiske mora trekker i alle tr\u00e5der i s\u00f8nnenes bokserkarrierer og det som ellers skjer i familien. Hun holder seg bedre enn alle d\u00f8trene sine som p\u00e5 sin side\u00a0aplauderer alt hun gj\u00f8r.\u00a0*  \n  \n*Jo, gamlefar lever ogs\u00e5. Men han g\u00e5r stille i d\u00f8rene.*  \n  \n*Ut av all den elendigheten har man fors\u00e5vidt materiale til \u00e5 lage en glitrende film. Det er den ogs\u00e5\u00a0inntil det hele\u00a0sklir ut i den ultimate boksefilmklisjeen.*  \n  \nMer hadde alts\u00e5 ikke juryen \u00e5 si om den saken. Har du? Kommenter i feltet under.  \n  \nFilmene som er med:  \n  \n\nBlack Swan\n\nThe Fighter  \nInception  \nThe Kids Are All Right  \nThe King's Speech  \n127 Hours  \nThe Social Network  \nToy Story 3  \nTrue Grit  \nWinter's Bone  \n  \nF\u00f8lg med\\!\n\n Lagt inn av Jakob   kl. 19:36           \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f279ae1-5e72-41ca-8590-e78caee127df"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Roy_Hodgson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:58:10Z", "text": "# Roy Hodgson\n\nRoy Hodgson\n\n\n\n9\\. august 1947  \nCroydon\n-----\nRoy Hodgson p\u00e5 Commons\n**Roy Hodgson** (f\u00f8dt 9. august 1947 i Croydon) er en engelsk fotballtrener, som fra 1. mai 2012 til 27. juni 2016 var trener for Englands herrelandslag i fotball.^(\\[1\\]) Tidligere har Hodgson blant annet har trent Viking FK, Fulham FC, Liverpool FC og West Bromwich Albion.\n\nHodgson spilte i Crystal Palace f\u00f8r han startet karrieren som manager for Halmstads BK i Allsvenskan i 1976. I l\u00f8pet av sine fem \u00e5r i klubben vant han Allsvenskan i 1976 og 1979. I 1980 gikk han til Bristol City, hvor han f\u00f8rst var assisterende manager og deretter manager. I 1983 dro Hodgson tilbake til Sverige for \u00e5 trene \u00d6rebro SK. I 1985 overtok han Malm\u00f6 FF, en klubb han vant Allsvenskan med fem \u00e5r p\u00e5 rad, i tillegg til to cupmesterskap. I 1990 dro han videre til den sveitsiske klubben Neuch\u00e2tel Xamax.\n\nI 1992 ble Hodgson sjef for det sveitsiske landslaget, som han f\u00f8rte frem til VM 1994 og EM 1996. F\u00f8r europamesterskapet begynte, gikk han til Inter Milan, der han var manager fra 1995 til 1997. I 1997/98 dro han tilbake til England og Blackburn Rovers i Premier League, men han ble bare v\u00e6rende i hjemlandet i \u00e9n sesong. I 1999 dro han tilbake til Sveits for \u00e5 trene Grasshoppers.\n\nI 2000 var Hodgson en av tre kandidater til \u00e5 overta det engelske fotballandslaget, men da Sven-G\u00f6ran Eriksson ble valgt, dro han til Danmark, der han vant ligamesterskapet med FC K\u00f8benhavn i 2000/01. Etter et kort opphold i Serie A-klubben Udinese, ble han sjef for landslaget til De forente arabiske emirater i 2002. Der ble han til mai 2004, da han gikk til Viking. Han overtok som manager for det finske landslaget sommeren 2006. I romjula 2007 fikk han ny jobb som manager for Fulham FC. 30. juni 2010 tok Roy Hodgson over managerjobben for Rafael Ben\u00edtez i Liverpool FC. 8. januar 2011 fikk han sparken etter en skuffende tid i klubben. Hodgson tok over West Bromwich Albion 11. februar 2011 med en kontakt ut 2012. Den 1. mai 2012 ble Hodgson noe overraskende ansatt som landslagstrener for England med en fire\u00e5rig kontakt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ee144b5-4096-4f7a-bd79-5a89fd91520f"}
+{"url": "https://www.nordforsk.org/no/news/verdens-storste-forskningsprogram-tar-form", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00477-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:03Z", "text": "# Verdens st\u00f8rste forskningsprogram tar form\n\n 15.02.2012 \n\nI K\u00f8benhavn har EUs forsknings og innovasjonsministre diskutert det nye og offensive rammeprogrammet i EU, Horizon 2020 i det uformelle konkurranseevner\u00e5dsm\u00f8tet forrige uke. Med 80 milliarder euro i potten blir forskning og innovasjon en vesentlig ingrediens i EUs krisemedisin mot h\u00f8y arbeidsledighet. Diskusjonene i K\u00f8benhavn gir h\u00e5p om at prosjektet kan bli et paradigmeskifte i EUs forskningssatsning.\n\n\n\n Foto: Bjarke \u00d8rsted, EU 2012.dk \n\n**F\u00c5 DE GODE IDEENE UT I MARKEDET\\!**\n\nEU kommiss\u00e6r M\u00e1ire Geoghegan-Quinn karakteriserte i desember krisen i Europa som en innovasjonskrise, og mente at det var viktig at arbeidet med Horizon 2020 skulle ha sterk fokus p\u00e5 innovasjonsbasert forskning og \u00f8kt samspill mellom forskning og industri. En viktig diskusjon i den to dagers lange workshopen p\u00e5 Bella Centeret i K\u00f8benhavn har derfor v\u00e6rt hvordan man skulle skape et grunnlag for godt industrielt lederskap og innovasjonskraft. P\u00e5 seminaret vektla ministerene at det er viktig ikke \u00e5 miste det langsiktige perspektivet av syne n\u00e5r situasjonen i Europa er s\u00e5pass prek\u00e6r.\n\n\\- Man er n\u00f8dt til \u00e5 huske p\u00e5 at det her ikke bare handler om forskning, men om \u00e5 skape arbeidsplasser til de unge i morgendagens Europa, sier den danske ministeren for innovasjon og videreg\u00e5ende utdannelser, Morten \u00d8stergaard. Utfordringen blir \u00e5 omsette forskning til faktiske arbeidsplasser.\n\n**ET RADIKALT OPPGJ\u00d8R MED BYR\u00c5KRATIET I EU**\n\nEU har lenge v\u00e6rt kritisert for \u00e5 ha et rigid og byr\u00e5kratisk system i forskningsprogrammene.\u00a0 EU kommiss\u00e6r M\u00e1ire Geoghegan-Quinn ser med uro p\u00e5 at mange europeiske forskertalenter gj\u00f8r karriere i USA, og \u00f8nsker \u00e5 stoppe hjerneflukten ved \u00e5 gj\u00f8re forskningsprogrammer i Europa mer attraktiv\n\n\\- I Horizon 2020 tar man et radikalt oppgj\u00f8r med byr\u00e5kratiet som har v\u00e6rt et hinder for at virksomheter har benyttet seg av programmene, og dette vil v\u00e6re en av de store utfordringene gruppen m\u00e5 hanskes med, mener \u00d8stergaard. En forenkling av forskningsprogrammene vil v\u00e6re et veldig kj\u00e6rkomment tiltak for \u00e5 stimulere til forskning og innovasjon, mente mange av deltakerne.\n\nMed den innledende samlingen i K\u00f8benhavn er grunnlaget lagt for et godt samarbeid. N\u00e5 gjenst\u00e5r det harde arbeidet.\n\n\u2013 Jeg h\u00e5per, ministrene vil fortsette i samme, konstruktive \u00e5nd, som de har utvist de seneste dagene, og det er n\u00f8dvendig med stor politisk oppmerksomhet hvis det skal lykkes, sier Morten \u00d8stergaard. Det danske EU-formannskapet tar sikte p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 enighet om det endelige innholdet i programmet skal i slutten av mai.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3231f6e-12fc-406d-8566-9e2aa758b476"}
+{"url": "http://www.spilstedet.dk/spil/Advansnake", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00045-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:09Z", "text": "# Advansnake\n\nDette vanedannende spil, som hedder Advansnake, vil f\u00e5 dig til at blive ved med at spille i timevis\\! Glem ikke ogs\u00e5 at spille spillene i kategorien Klassiske Spil og Snake gruppen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c03a15b6-84a8-460b-b1cb-8921b4a93e40"}
+{"url": "http://docplayer.me/516182-Ksm-i-vekst-og-framgang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:17:25Z", "text": "\n\n2 Maskinering er hovedgeskjeften Maskinering er v\u00e5r hovedvirksomhet. Det var det vi begynte med, og alt har utviklet seg derfra, forteller produksjonsleder Sindre Solbakken. Vi tar p\u00e5 oss alt fra produksjon av prototyper til store serier. KONTROLL: Maskineringsprosessen blir n\u00f8ye overv\u00e5ket av Thomas Myrvold. N\u00d8YAKTIG: Frode Holm sjekker n\u00f8yaktigheten p\u00e5 delene han har maskinert. Karlsen & Solbakken Maskinering AS er en mekanisk bedrift, som har spesialisert seg p\u00e5 CNC-maskinering av sm\u00e5, mellomstore og store serier. Vi har en robust maskinpark som er tilpasset ulike oppdrag, ogs\u00e5 de mest avanserte, understreker Solbakken. Produktene v\u00e5re varierer fra spesialskruer og -bolter til forsvarsprodukter. Vi leverer ogs\u00e5 komponenter til robotceller som brukes i industrien, og prototyper. KSM er underleverand\u00f8r til en rekker bedrifter, som GPV, ABB, EFD og Beha- Hedo. Rask levering Rask levering er ofte helt avgj\u00f8rende for kundene v\u00e5re. Det er ikke sjelden at vi f\u00f8r lunsj f\u00e5r en ordre, som skal leveres i l\u00f8pet av dagen. Det kan v\u00e6re at en anleggsmaskin eller et helt knuseverk st\u00e5r i p\u00e5vente av reservedeler. Maskinstans er sv\u00e6rt kostbart for kunden, og det g\u00e5r mye raskere n\u00e5r KSM maskinerer nye deler enn \u00e5 f\u00e5 dem tilsendt fra et sentrallager som gjerne ligger langt nede i Europa. Vi er ikke st\u00f8rre enn at vi kan kaste oss rundt, maskinere delene og levere i l\u00f8pet av f\u00e5 timer. Fleksibilitet og leveringshastighet er v\u00e5r styrke, forklarer produksjonslederen. Vi har et stort materiallager og kan l\u00f8se de fleste oppgavene p\u00e5 kort varsel. I tillegg har vi dyktige samarbeidspartnere som hjelper oss n\u00e5r det er n\u00f8dvendig. Brei erfaring KSMs CNC-operat\u00f8rer har lang og brei erfaring fra bransjen. Noen av operat\u00f8rene har drevet med maskinering i over 20 \u00e5r. Det gir stor grad av fleksibilitet siden alle operat\u00f8rene kan betjene hele maskinparken i bedriften. Det er ogs\u00e5 viktig for kundene v\u00e5re at vi har s\u00e5 stor bredde av kompetanse og fagomr\u00e5der i bedriften. Vi kan b\u00e5de sveise og maskinere deler og har spesialister p\u00e5 hydraulikk i huset. Vi jobber kontinuerlig med \u00e5 f\u00e5 tak i flinke og dedikerte medarbeidere. Det synes jeg at vi absolutt har lyktes med. Ofte f\u00e5r vi inn hastejobber som krever ekstra innsats. Da stiller folka v\u00e5re alltid opp. En annen stor fordel er at de fleste har en genuin interesse for mekanikk, bil, b\u00e5t og motorsykler. Det gir unik forst\u00e5else av hvordan maskiner og utstyr fungerer, og hva som er viktig n\u00e5r man skal reparere deler til dem, forklarer produksjonslederen. Oppl\u00e6ring i bruk og programmering av maskinene og nytt verkt\u00f8y tar vi internt med intensive kurs n\u00e5r det trengs. Slik holder alle seg oppdatert. Flere av v\u00e5re ansatte har jobbet i bransjen i mer enn 20 \u00e5r og har mye \u00e5 l\u00e6re bort til dem som er ferskere i bransjen. Spesialist p\u00e5 tetningssystem 2 Trelleborg Sealing Solutions Norway AS\n\n\n\n3 MASKINPARK: KSM kj\u00f8per en eller to nye maskiner hvert \u00e5r, og selskapet kj\u00f8per alltid nytt utstyr. M\u00e5let er \u00e5 ha en maskinpark av topp kvalitet. Espen Risingg\u00e5rd og Michael S\u00f8rensen i arbeid ved to av maskinene. MATERIALER: Atle Bro er tilrettelegger for produksjonen, og tar seg av kapping og materialforberedelser. Astrup har materialene for maskinering Rustfritt st\u00e5l/syrefast st\u00e5l Duplex/Super Duplex Inconel Aluminium St\u00e5l Titan Kobber Bronse Messing Plast halvfabrikata 73\n\n\n\n4 Kj\u00f8per en eller to maskiner hvert \u00e5r Vi kj\u00f8per en eller to nye maskiner hvert \u00e5r, og vi kj\u00f8per alltid nytt utstyr. Det gj\u00f8r vi for \u00e5 ha en maskinpark som gj\u00f8r oss konkurransedyktige. H\u00f8y oppetid, h\u00f8y drifts sikkerhet og topp kvalitet er viktig for oss, understreker prosjektleder Sindre Solbakken. KSM har tatt et bevisst valg n\u00e5r det gjelder maskiner, og maskinparken er sammensatt slik at maskin ene kan avlaste hverandre. Kommer det inn en hastejobb, har vi fire ulike maskiner som kan brukes. Og alle operat\u00f8rene kan kj\u00f8re alle maskinene. Det gir oss stor fleksibilitet. I fjor utvidet vi maskinparken slik at vi n\u00e5 kan maskinere st\u00f8rre og mer komplekse deler. Haas EC-1600 Dette maskineringssenteret er ogs\u00e5 helt avgj\u00f8rende i v\u00e5r satsing p\u00e5 verkt\u00f8y- og jiggproduksjon. Den gj\u00f8r at vi kan bearbeide delene fra flere sider uten \u00e5 flytte dem ut av maskinen eller over i en annen maskin for \u00e5 f\u00e5 dem ferdigstilt. Dermed kan deler produseres med en h\u00f8yere grad av n\u00f8yaktighet. Haas EC-1600 kan bearbeide fem sider i \u00e9n prosess og har plass til langt st\u00f8rre produkter enn det vi har greid tidligere faktisk opp til 1600x800 mm med vekt opptil 4 5 tonn. Maskinen veksler automatisk inn 30 verkt\u00f8y fra et magasin. Maskineringssenteret er helt klart en fulltreffer for oss, og vi har allerede kj\u00f8rt mange jobber vi hadde slitt med tidligere. Ogs\u00e5 i forbindelse med reparasjonsjobbene vi gj\u00f8r fortl\u00f8pende, er denne maskinen sv\u00e6rt verdifull for oss. Det er ofte raskere og enklere \u00e5 kj\u00f8re store deler i en horisontal maskin, forklarer Solbakken. STOR: Haas EC-1600 kan bearbeide fem sider i \u00e9n prosess og har plass til produkter opp til 1600x800 mm med vekt opptil 4 5 tonn. Maskinen veksler automatisk inn 30 verkt\u00f8y fra et magasin. Tom Immerstein styrer maskinen. TESS PSF SLANGER - TJENESTER - DVHP 4\n\n\n\n5 Vi finner en l\u00f8sning BENK: Vi har konstruert en egen benk for oppspenning av sylindere. Benken brukes til montering og demontering, honing, funksjonstesting og trykktesting, forklarer hydraulikkansvarlig Kenneth Blankenberg. Benken er ogs\u00e5 viktig for hydraulisk tiltrekking og l\u00f8sning av store muttere og pakkbokser samt hydraulisk montering og demontering av stenger p\u00e5 st\u00f8rre sylindere. S\u00e5 lenge det finnes et hydraulikkproblem, kan vi finne en l\u00f8sning. Det lover hydraulikkansvarlig Kenneth Blankenberg. Vi reparerer og overhaler utstyr og lager nye hydraulikksystemer. En typisk situasjon er at vi oppgraderer gamle maskiner med nytt hydraulikksystem, forklarer Blankenberg. Vi har n\u00f8dvendig kompetanse for \u00e5 finne fram til gode l\u00f8sninger for kundene v\u00e5re. Reparasjon eller nytt Et oppdrag starter oftest med en vurdering av om det er hensiktsmessig med reparasjon, eller om det er best \u00e5 satse p\u00e5 ny hydraulikk. Bruksomr\u00e5der, ytre milj\u00f8, slitasje og andre krav avgj\u00f8r hva som er hensiktsmessig. Vi kan lage nytt i helt nye konstruksjoner eller nytt til gammelt utstyr, forteller hydraulikkeksperten. Vi bytter stenger og flasker og lager nye deler n\u00e5r det er n\u00f8dvendig. Vi er fleksible og foretar grundige vurderinger av hvor driftskritiske l\u00f8sningene er, f\u00f8r vi avgj\u00f8r hva som b\u00f8r gj\u00f8res med et problem. Delelager Noen ganger finner vi tilfredsstillende l\u00f8sninger ved hjelp av standarddeler fra v\u00e5rt omfattende lager, andre ganger m\u00e5 lagerdelene modifiseres. Det hender ogs\u00e5 ofte at vi lager deler for \u00e5 komme i m\u00e5l med reparasjoner eller nye konstruksjoner. Vi har satset mye p\u00e5 \u00e5 ha det meste av deler p\u00e5 lager, forteller Blankenberg. Vi har bra utvalg av tetninger, sylinderdeler (som kan modifiseres), koblinger og slanger som lages etter m\u00e5l, foringer og materiell til sylinderstenger og hydraulikkflasker. Det komplette lageret gj\u00f8r at KSM er raske og fleksible b\u00e5de n\u00e5r det gjelder reparasjoner og konstruksjoner av nye l\u00f8sninger. Vi kaster oss rundt og finner rett og slett gode l\u00f8sninger p\u00e5 kort varsel, sl\u00e5r hydraulikk ansvarlig Kenneth Blankenberg fast. Vi holder KSM med topp moderne CNC-maskiner fra Haas og Mori Seiki 5\n\n\n\n6 Stor vekst innen mekanisk arbeid Vi har hele tiden hatt en del mekanisk arbeid, forteller daglig leder av KSM, Jarle H\u00f8imyr Karlsen. De siste to \u00e5rene har vi satset spesielt p\u00e5 dette, og det har resultert i en kraftig vekst. LAGER: Vi har satset mye p\u00e5 \u00e5 ha det meste av hydraulikkdeler p\u00e5 lager, forteller Kenneth Blankenberg. Det er viktig, fordi mange repara sjoner ogs\u00e5 omfatter hydraulisk arbeid. Lokalene v\u00e5re ble utvidet h\u00f8sten Dermed fikk vi god plass til mekanisk arbeid og reparasjoner som krever stor plass. N\u00e5 har vi ogs\u00e5 ansatt en mekaniker som er spesialist p\u00e5 denne typen arbeid, forteller Karlsen. Eget verksted Tidligere laget KSM komponenter og hydrauliske l\u00f8sninger, som kundene ofte monterte selv. Vi fikk stadig foresp\u00f8rsler om vi kunne ta p\u00e5 oss monterings- og reparasjonsarbeidet. Derfor bygde vi verkstedhallen slik at vi kunne ta p\u00e5 oss den typen jobber. Det har v\u00e6rt en suksess. Ikke minst fordi det er mye bedre \u00e5 kunne st\u00e5 inne i et egnet verksted framfor \u00e5 jobbe ute i marka med slike reparasjoner. Fra verkstedet har mekanikeren tilgang til alt han beh\u00f8ver av sveiseutstyr og hydraulikk verkt\u00f8y, og det er sv\u00e6rt kort vei til kolleger som kan maskinere deler som m\u00e5tte beh\u00f8ves. Raske reparasjoner En reparasjon g\u00e5r mye kjappere n\u00e5r vi kan lage deler i eget hus, forklarer Karlsen. Alternativet er ofte \u00e5 vente lenge p\u00e5 deler fra lagre i Europa eller USA. Det er viktig for kundene v\u00e5re \u00e5 f\u00e5 utstyret sitt i drift s\u00e5 fort som mulig. Det er kostbart at maskinene st\u00e5r. Anleggsmaskiner, gravemaskiner, maskiner til rivingsarbeid og steinknuseverk er typiske eksempler p\u00e5 utstyr som blir reparert i verkstedet p\u00e5 R\u00f8dmyr. Hovedtyngden av verkstedkundene v\u00e5re er maskinentrepren\u00f8rer, men vi har ogs\u00e5 mye montering, sammenstilling og testing av alt vi produserer selv, sier Karlsen. Det at vi har s\u00e5 mange fagarbeidere i eget hus, gj\u00f8r oss sv\u00e6rt fleksible og raske p\u00e5 slike jobber. Sveising Vi har ogs\u00e5 folk som tar seg av TIG- og MIG-sveising. Det bidrar til at vi er raske og effektive siden vi ikke trenger \u00e5 sende sveisejobber ut av verkstedet. Vi tar oss av sveisejobber til reparasjoner, og vi sveiser deler som blir maskinert etterp\u00e5. Det er viktig for oss som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en komplett leverand\u00f8r for v\u00e5re verkstedkunder. Ved st\u00f8rre sveisejobber benytter vi oss av gode samarbeidspartnere. 6\n\n\n\n7 MEKANIKER: Vidar Rise er i gang med en reparasjon av pumpesystemet p\u00e5 en sementpumpebil. Verkstedet er s\u00e5 stort at hele bilen blir kj\u00f8rt inn, og traverskrana brukes ved demontering og montering av utstyr. G. Coward AS 7\n\n\n\n8 Fra id\u00e9 til l\u00f8sning som fungerer bra Om det ikke finnes standardl\u00f8sninger, lager vi det som trengs for \u00e5 gj\u00f8re jobben. Vi har kompetanse innen engineering og 3D-modellering. Den kompetansen kombinerer vi med praktisk erfaring fra maskinering, mekanisk arbeid og hydraulikk slik at vi finner gode l\u00f8sninger for kundene v\u00e5re, forteller produksjonsleder Sindre Solbakken. Kundene kommer til oss med en id\u00e9 eller en oppgave som skal l\u00f8ses. Arbeidet starter s\u00e5 med at vi definerer hvilket produkt kunden skal ende opp med i slutten av prosessen. F\u00f8rst leter vi etter standardkomponenter som kan benyttes slik de er eller etter en modifikasjon. Finnes ikke det, lager vi det vi trenger, forteller Solbakken entusiastisk. Praktikere KSM har l\u00f8st en rekke ulike oppdrag fra enkle skruer til komplekse l\u00f8sninger for farmas\u00f8ytisk industri. Vi benytter 3D-tegneprogram og datamodellering. Men vi er ikke l\u00e5st foran dataskjermen. Vi er praktikere, og vi lager ogs\u00e5 de produktene vi tegner. Vi vet hvordan delene skal TEGNING: Vi har kompetanse innen engineering og 3D-modellering. Den kompetansen kombinerer vi med praktisk erfaring fra maskine ring, mekanisk arbeid og hydraulikk, forteller produksjonsleder Sindre Solbakken. Leverand\u00f8r av m\u00e5leutstyr og skj\u00e6rende verkt\u00f8y til KSM Skj\u00e6rende verkt\u00f8y M\u00e5leutstyr Verkstedinnredninger Mahr fant opp skyvel\u00e6re i 1868, og er en av verdens ledende leverand\u00f8rer av m\u00e5leutstyr 8\n\n\n\n9 TIL ROBOT: Slike har vi laget mange av, forteller produksjonsleder Sindre Solbakken. Dette er en akselgriper for en robot. Vi har tegnet den i 3D og laget den p\u00e5 verkstedet. produseres. Det er en fordel. Vi tegner rett og slett ikke deler som ikke lar seg produsere, understreker produksjonslederen. M\u00f8ter vi problemer ute i produksjonen, tegner vi om delene for \u00e5 finne optimale l\u00f8sninger. \u00c9n operasjon Et typisk eksempel p\u00e5 KSMs engineeringsarbeid er et oppdrag for et selskap som skulle lage slepekrokfester til en tysk bilmodell. Kunden trodde at de m\u00e5tte spenne opp materialet flere ganger under produksjonen, men vi fant en l\u00f8sning slik at delen kunne lages i \u00e9n operasjon. L\u00f8sningen sparte kunden for mye tid og store kostnader. I tillegg var jobben l\u00f8nnsom og artig for oss, forteller Solbakken. Vi kombinerer hydraulikk med mekaniske l\u00f8sninger, og vi monterer verkt\u00f8yet ute hos kundene. Dette viser at vi er en totalleverand\u00f8r, som handterer prosessen fra id\u00e9 til ferdig produkt. Robotceller I KSM er vi eksperter p\u00e5 oppspenning av deler som skal maskineres eller bearbeides p\u00e5 andre m\u00e5ter. Vi driver med slikt hele tiden. Derfor er vi gode til \u00e5 finne praktiske l\u00f8sninger p\u00e5 slike oppgaver. Vi f\u00e5r relativt ofte oppgaver med \u00e5 tegne og konstruere gripeinnretninger som skal holde deler og utstyr, som skal snus og vendes i en produksjonsprosess. Og vi er etter hvert blitt sv\u00e6rt dyktige til \u00e5 lage \u00abhender\u00bb til roboter og verkt\u00f8ysom skal gj\u00f8re jobben slik at robotceller fungerer optimalt innledes med flere store og spennende oppdrag med utvikling av oppspenningsverkt\u00f8y. Dette er jobber vi virkelig liker siden oppgavene kombinerer flere av fagomr\u00e5dene v\u00e5re. Slike verkt\u00f8y er ofte hydrauliske, og det er g\u00f8y for alle involverte \u00e5 se at sluttresultatet blir slik vi \u00f8nsker. Det er rett og slett spennende \u00e5 omsette ideer til praktiske l\u00f8sninger, sier produksjonsleder Sindre Solbakken. 9\n\n\n\n10 KSM har vokst fra 0 til 14 ansatte p\u00e5 12 \u00e5r Karlsen & Solbakken Maskinering AS (KSM) har hatt en jevn og sikker vekst de 12 \u00e5rene selskapet har v\u00e6rt i drift. Jarle H. Karlsen og Sindre Solbakken etablerte bedriften i Alt arbeid ble utf\u00f8rt p\u00e5 kveldstid og i helger av de to gr\u00fcnderne. Oppstarten skjedde i leide lokaler p\u00e5 Falkum i Skien ved ODD Stadion, der hvor Rema 1000 n\u00e5 holder til. Den f\u00f8rste maskinen var en CNC-styrt hydraulisk automatdreiebenk, som ble kj\u00f8pt av ABB Kraft AS i Skien, da de faset ut maskinering og dreiing. Maskinen var \u00abgodt brukt\u00bb, men p\u00e5 tross av forholdsvis store driftsproblemer gjorde maskinen jobben de f\u00f8rste drifts\u00e5rene. Nye lokaler Etter et par \u00e5r ble lokalene for trange, og virksomheten flyttet til kjellerlokalet i gamle Trio Fabrikker rett nord for Skien sentrum. Kjelleren var m\u00f8rk, og det var lavt under taket. Med grundig vask og hvit maling ble lokalet brukbart og mer enn stort nok for datidens behov. I denne perioden bestod maskinparken av to brukte CNCstyrte automatdreiebenker og noen manuelle maskiner. Etter en stund havarerte den ene av dem. Maskinen kunne ikke repareres, og den engelske produsenten var konkurs. KSM stod foran et veiskille n\u00e5r det gjaldt maskininnkj\u00f8p. De to eierne valgte \u00e5 satse skikkelig og kj\u00f8pte en helt ny Mori Seiki dreiebenk et tungt l\u00f8ft for et lite firma. F\u00f8rste ansatte Den f\u00f8rste ansatte kom inn i bedriften i Samtidig vokste den faste kundekretsen stadig, og et maskineringssenter stod p\u00e5 \u00f8nskelisten. I f\u00f8rste omgang kj\u00f8pte KSM en godt brukt CHIRON-maskin fra ABB. Denne gjorde jobben en stund, men etter hvert m\u00e5tte selskapet ha ny teknologi i hus. Valget falt p\u00e5 et nytt HAAS 4-akset maskineringssenter. I 2003 sysselsatte KSM fire \u00e5rsverk. Begge eierne jobbet n\u00e5 full tid i selskapet sammen med Frode Holm og Inge Slaaen, som begge fortsatt er ansatt i firmaet. P\u00e5 grunn av oppdragsveksten var lokalene igjen blitt for trange. Enkelte tunge kolli var n\u00e6r sagt umulig \u00e5 f\u00e5 ned og inn i kjellerlokalet. KSM m\u00e5tte igjen ut \u00e5 lete etter nye lokaler. Eget bygg Vi begynte \u00e5 snuse p\u00e5 muligheten av \u00e5 bygge selv siden vi hadde lyst til \u00e5 ha kontroll over egne lokaler. Etter et m\u00f8te med Skien Kommune endte vi opp med en flott utsiktstomt p\u00e5 R\u00f8dmyr Industriomr\u00e5de, forteller Sindre Solbakken. I oktober 2004 stod bygget p\u00e5 870 kvm klart til innflytting. Halve bygget er leid ut til MaskinCompaniet AS. Den andre halvdelen bruker KSM selv. Oppdragsmengden \u00f8kte jevnt, og ved ti\u00e5rsjubileet i 2006 hadde KSM ni heltids ansatte og en person p\u00e5 deltid. Maskinparken bestod av tre 4-aksede CNC-styrte maskineringssentre, tre CNC-styrte dreiebenker i forskjellige st\u00f8rrelser og en del manuelle maskiner og sager. Utvidelse med 18 meter \u00c5ret etter var lokalene igjen blitt for sm\u00e5 i forhold til aktivitetsniv\u00e5et. Mengden av reparasjonsoppdrag og hydraulikkjobber bidro ogs\u00e5 til behovet for mer plass. Bygget ble h\u00f8sten 2007 forlenget med 18 meter i full bredde, og KSM fikk doblet arealene for sin virksomhet. All maskineringsvirksomhet er n\u00e5 samlet i de \u00abgamle\u00bb lokalene. Det nye lokalet, som har en fem tonns traverskran, blir brukt til alle typer arbeider som ikke har med maskinering \u00e5 gj\u00f8re. Her er det arealer til plasskrevende reparasjoner, sveising, kapping av materiell og en komplett avdeling for hydraulikk. Ved inngangen til 2009 har KSM 14 ansatte innenfor en rekke fagomr\u00e5der, som gj\u00f8r selskapet til en komplett leverand\u00f8r innenfor sitt omr\u00e5de. 10 Fra prototyp til serieproduksjon KSM ble rett f\u00f8r \u00abBygg reis deg\u00bb-messen i 2007 kontaktet av Litex. Oppgaven var \u00e5 utvikle en skiveholder som skulle lette montasjen av v\u00e5tromsplater. Utviklingsjobben m\u00e5tte gj\u00f8res raskt siden messen var f\u00e5 dager unna. P\u00e5 under en uke tegnet og laget KSM en prototyp for HILTI skrumaskin, som brukes til monteringen. Skiveholderen er rask og enkel \u00e5 montere, samtidig som den ikke krever noen endringer p\u00e5 maskinen. KSMs styrke er \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 utvikling av slike produkter. Vi er med i prosessen helt fra starten og finner derfor lettere fram til l\u00f8sninger med god funksjonalitet. Samtidig har vi fortl\u00f8pende vurdering av produksjons- og kostnadsvennlighet, sier produksjonsleder Sindre Solbakken. L\u00f8sningen ble m\u00f8nsterbeskyttet, og en ordre p\u00e5 en st\u00f8rre serie skiveholdere for Hilti-maskiner kom raskt. Seinere har vi utviklet prototyper av skiveholdere for andre maskiner.\n\n\n\n11 Gasellebedrift I fjor ble Karlsen & Solbakken Maskinering AS \u00abGasellebedrift\u00bb for fjerde \u00e5ret p\u00e5 rad. Det er dagens N\u00e6ringsliv som deler ut prisen basert p\u00e5 tall fra Dun & Bradstreet. For \u00e5 kvalifisere seg til denne utmerkelsen m\u00e5 en bedrift ha doblet omsetningen de siste fire \u00e5rene og hele tiden ha positiv vekst og driftsresultat. 2003: I 2003 sysselsatte KSM fire \u00e5rsverk. Begge eierne jobbet n\u00e5 full tid i selskapet sammen med Frode Holm og Inge Slaaen, som begge fortsatt er ansatt i firmaet. Helt til h\u00f8yre st\u00e5r Eilev Aakre, som n\u00e5 har sluttet i selskapet. Vi er forn\u00f8yde og stolte over \u00e5 kunne kalle oss \u00abGasellebedrift\u00bb, sier daglig leder av KSM, Jarle H\u00f8imyr Karlsen. Utmerkelsen er en bekreftelse p\u00e5 at vi driver en vellykket bedrift, og at vi har lyktes med v\u00e5r bevisste satsing p\u00e5 utvikling av sel skapet. 2009: Etter jevn vekst har KSM i dag 14 ansatte innenfor en rekke fagomr\u00e5der. Her er de fleste samlet i verkstedet. Lager \u00abEZ-award\u00bb I flere \u00e5r har KSM produsert EZ-award. EZ er et skiensbasert softwarefirma med ansatte over hele verden. Selskapet deler ut priser til egne medarbeidere og enkelte kunder. Awarden skal symbolisere EZ sin logo, men skal ogs\u00e5 ha et r\u00f8ft og h\u00e5ndlaget utseende. Etter \u00e5 ha gjennomg\u00e5tt mulige produksjonsmetoder landet vi p\u00e5 en vannsk\u00e5ret aluminiumsprofil, tegnet i 3D. Denne profilen skj\u00e6res fra en aluminiumsplate, som deretter maskineres p\u00e5 flatene og skrus fast p\u00e5 en fot produsert etter samme metode, forteller produksjonsleder Sindre Solbakken. 11\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ca1ba39-2029-427f-9079-0d9a62ae0d14"}
+{"url": "http://sjakkselskapet.no/2017/02/27/profil-ida-landsverk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:00Z", "text": "\n\n# Profil: Ida Landsverk\n\nby  Sylvia Johnsen  \u00b7 27. februar, 2017\n\n****\n\n**Hjemvendt fra Cannes Open er Ida Landsverk, en lagspiller for OSS kvinner og ivrig sjakkentusiast. Ting tok ekstra fart da hun traff Norges mest sympatiske GM.**\n\nEn spiller lagleder for OSS kvinner kan regne med er l\u00e6rer og sjakkentusiast Ida Landsverk. Kan hun spille i \u00d8stlandsserien, s\u00e5 gj\u00f8r hun det. Selv med motstandere b\u00e5de 100 og 300 ratingpoeng h\u00f8yere enn seg har Landsverk hentet poeng for laget som sliter i 2. divisjon. Lagmoralen er det ingenting \u00e5 utsette p\u00e5.\n\nHva l\u00e6reren gj\u00f8r p\u00e5 fritiden og inngangen til sjakk er hva vi vil vite om en av klubbens mange profiler. \u00a0P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hun vil bidra til nettsidene svarte hun positivt og entusiastisk.\n\n> Samboer med Torbj\u00f8rn\\!\n\nKort og konsis svarer hun p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om sivilstand. Det er GM Torbj\u00f8rn R. Hansen, ogs\u00e5 kjent for \u00e5 v\u00e6re verdensmesterens f\u00f8rste sjakkl\u00e6rer. Da er selvsagt kronsp\u00f8rsm\u00e5let hvem som kom f\u00f8rst: Torbj\u00f8rn eller sjakken?\n\n\n\nVINTERFERIE: Cannes Open passer bra for en l\u00e6rer med fri i vinterferien. (foto: Sylvia Johnsen)\n\n> Sjakken kom faktisk f\u00f8rst. Jeg hadde spilt\u00a0sjakk noen f\u00e5 ganger tidligere, og fikk ordentlige interessen for spillet da jeg begynte \u00e5 spille aktivt med venner da jeg var p\u00e5 utveksling i Rio de Janeiro i 2012/2013.\n\nN\u00e5r interessen f\u00f8rst var tent var veien kort til klubben.\n\n> Jeg synes sjakk\u00a0var veldig kult og meldte meg p\u00e5 nybegynnerkurs p\u00e5 OSS med Yonne Tangelder med en gang jeg kom hjem \\[til Norge\\]. Torbj\u00f8rn m\u00f8tte jeg n\u00e5r Yonne tok meg p\u00e5 \u00abkaf\u00e9sjakk\u00bb som Torbj\u00f8rn arrangerte\u00a0p\u00e5 Shamrock.\n\nHun sier ingenting om at hun f\u00f8r sjakkbrikkene grep henne s\u00e5 gjorde hun det godt i poker, og er blant de bedre kvinnelige spillerne i kortspillet her til lands.\n\nLandsverk har et godt forhold til styremedlem Yonne Tangelder, som m\u00e5tte gi fra seg lagkapteinansvaret for OSS kvinner til Anastasia Edakina etter at hun og mannen Leif Erlend Johannessen fikk barn.\n\n> Det var Yonne som\u00a0l\u00e6rte meg sjakk f\u00f8rst og tok meg med p\u00e5 mine f\u00f8rste turneringer. Kunne ikke hatt et bedre m\u00f8te med sjakken.\n\nLandsverk begynte i klubben i 2013, og har g\u00e5tt en bratt l\u00e6ringskurve p\u00e5 sjakkbrettet og har gode minner fra b\u00e5de kurs og spillkvelder. En h\u00f8stturnering f\u00f8lte hun at mange langsjakkpartier tapte p\u00e5 tid, og hun fant at det er en prosess \u00e5 finne riktig tempo. Et friskt minne, om ikke hyggelig, har hun fra et instruktivt parti der hun gikk\u00a0matt i 6\u00a0trekk.\n\n\\[Site \"?\"\\] \\[Date \"????.??.??\"\\] \\[Round \"?\"\\] \\[White \"HeldigSpiller, En\"\\] \\[Black \"Landsverk, Ida\"\\] \\[Result \"1-0\"\\] \\[ECO \"B11\"\\] \\[PlyCount \"11\"\\] \\[SourceDate \"2017.02.27\"\\] \\[SourceVersionDate \"2017.02.27\"\\] 1. e4 c6 2. Nc3 d5 3. Nf3 dxe4 4. Nxe4 Nd7 5. Qe2 Ngf6 6. Nd6\\# 1-0\n\n> Ouch\\!\n\nLandsverk brukte vinterferien i Cannes Open, slik hun og Torbj\u00f8rn ogs\u00e5 gjorde ifjor. De trives i S\u00f8r-Frankrike og det passer godt fordi det er ferie i\u00a0skolen der Landsverk arbeider som l\u00e6rer. Hun er mer usikker p\u00e5 hvor neste turnering blir.\n\n> Neste turnering blir i p\u00e5sken, men vi har ikke bestemt oss for hvilken enda. Det er mulig det blir Grenke Open i Karlsruhe.\n\nPartiet hun husker med mer glede spilte hun i Fagernes i 2014 der det var ymse resultat, men mot Mads Wollan Myhre s\u00e5 hun\u00a0viktigheten av \u00e5 v\u00e6re godt forberedt.\n\n> Jeg hadde l\u00e6rt Benko gambit av Torbj\u00f8rn og kjente til id\u00e9ene. Her\u00a0ble coachen glad og forn\u00f8yd.\n\n\n\nMANNEN BAK KVINNEN: Ida Landsverk f\u00f8lger kj\u00e6resten, og omvendt. Hun spiller gjerne selv.\n\nOm \u00e5 spille for klubben har Landsverk en fokus som kan forklare hvorfor hun er en av de som har gode resultater.\n\n> Det vanskeligste er nok at man f\u00f8ler litt ekstra press Jeg blir litt mer redd for \u00e5 tape siden det g\u00e5r ut over hele laget og ikke bare en selv.\n\n\u00a0\n\n\nSylvia Johnsen\n\n1.   Atle G sier:\n    \n    28\\. februar, 2017, kl. 14:38\n    \n    Ny, fin profil. Sympatisk lesning.\n    \n2.   Ole Christian Moen sier:\n    \n    13\\. mars, 2017, kl. 20:44\n    \n    Hun fikk bare remis mot Aage.\n    \n1.  P\u00e5skesjakk oppsummert | Oslo Schakselskap\n    \n    17\\. april, 2017\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "da0ae445-7c7e-449b-a3ab-3cbd571e2450"}
+{"url": "https://www.nordforsk.org/no/news/nordisk-forskningsinnsats-for-sunnere-okologisk-melk-683", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00045-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:09Z", "text": "# Nordisk forskningsinnsats for sunnere \u00f8kologisk melk\n\n 24.08.2007 \n\nI et nytt forskningsprosjekt skal en gruppe forskere fra Norge, Sverige, Finland og Danmark unders\u00f8ke sammenhengen mellom foret melkekuene spiser, og kvaliteten p\u00e5 melken de produserer. Resultatet kan bli sunnere \u00f8kologisk melk til forbrukeren.\n\n\n\nUnders\u00f8kelser viser at melk inneholder en rekke ulike stoffer som p\u00e5virker melkens helse- og ern\u00e6ringsmessige verdi; og de biologiske komponentene i melken avhenger av kuenes matvaner. Flere av melkens naturlige komponenter overf\u00f8res direkte fra kuforet.  \n  \n\"Markedet for \u00f8kologiske matvarer er i sterk vekst p\u00e5 verdensbasis. Det er derfor viktig at vi skaffer oss inng\u00e5ende kunnskaper om hvordan vi kan produsere \u00f8kologisk mat av topp kvalitet,\" sier Danmarks f\u00f8devareminister Hans Chr. Schmidt. Han tror forskningssamarbeid som dette p\u00e5 sikt vil gi bedre matvarekvalitet og \u00f8kt konkurranseevne.  \n  \nFors\u00f8kene vil i hovedsak foreg\u00e5 i Norge, Sverige og Finland. Ved \u00e5 la kuene gresse p\u00e5 formarker med ulike plantesammensetninger vil forskerne unders\u00f8ke effekten forinntaket har p\u00e5 melkens fettsyreinnhold og kvalitet. De danske forskernes innsats vil prim\u00e6rt best\u00e5 i analyser av fettsyrer, fyto\u00f8strogener og vitaminer. De skal ogs\u00e5 unders\u00f8ke melkepr\u00f8ver med hensyn p\u00e5 de biologiske komponentenes effekt p\u00e5 normale celler og p\u00e5 kreftceller.  \n\n  -  \u00c5pne utlysninger     \n", "language": "no", "__index_level_0__": "94f1a313-43e4-49ed-be31-75c1db0979da"}
+{"url": "http://www.ossia.no/bilder-fra-cupkampen-mot-ffk2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00519-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:04Z", "text": "\n\n  \n  -   \n    Fatos Berisha scoret sitt f\u00f8rste m\u00e5l i \u00e5r mot FFK 2\n\n  \nBilder fra kampen mot Follo2\n\n\n\n  -   \n    Joe Lunde scoret et fenomenalt m\u00e5l sist \u00d8stsiden m\u00f8tte Borgen.\n\n\n\n  \n\n\n\n\n\n\n  -   \n\n\n  \n  -   \n    Dino Mulac reddet \u00d8ssia med scoring i det 88. minutt\n\n\n\n  -   \n    Andreas Hermansen spilte godt mot Tr\u00f8gstad/B\u00e5stad\n\n\n\n| 1  | \u00d8stsiden Fredrikstad  | 22 | 18 | 3 | 1  | 585 - 457 | 39 |    |\n| 2  | Follo HK Damer 2      | 22 | 18 | 1 | 3  | 666 - 473 | 37 | \\- |\n| 3  | Haslum                | 22 | 15 | 1 | 6  | 534 - 457 | 31 |    |\n| 4  | Skogstrand            | 22 | 14 | 0 | 8  | 559 - 521 | 28 |    |\n| 7  | HK Rygge              | 22 | 12 | 1 | 9  | 572 - 505 | 25 |    |\n| 8  | B\u00e6kkelaget H\u00e5ndball 2 | 22 | 9  | 0 | 13 | 553 - 590 | 18 |    |\n| 9  | HK Tr\u00f8gstad-97        | 22 | 6  | 0 | 16 | 516 - 587 | 12 |    |\n\u00d8stsiden Idrettslag ble stiftet i 1935 og ble i 2012 til \u00d8stsiden Idrettslag Fredrikstad. Klubben best\u00e5r i dag av flere avdelinger og grupper. H\u00e5ndball og fotballavdelingen er de st\u00f8rste og til sammen er over 300 barn og unge i aktivitet gjennom \u00e5ret. Klubben har ogs\u00e5 A lag i b\u00e5de fotball (3. divisjon) og h\u00e5ndball (3. divisjon).  \n  \nI tillegg er klubben arrang\u00f8r av Fredrikstad Cup, Norges st\u00f8rste h\u00e5ndballcup. Totalt samles over 700 lag og 30 000 bes\u00f8kende \u00e5rlig i Fredrikstad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdfa3569-f0e9-4db6-986e-5ee46cf41f8e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Harsjef-slo-alarm-allerede-i-november-470581b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00119-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:32Z", "text": "# H\u00e6rsjef slo alarm allerede i november\n\nForf\\>ole Magnus Rapp Sveinung Berg Bentzr\u00f8d\n\n\\<forf\\>hans Ola Oustad \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:22\n\nPublisert: 19.jan.2005 00:39\n\n  \n\nAllerede i november varslet H\u00e6ren Sigurd Frisvold om et underskudd p\u00e5 over 100 millioner kroner. Det gikk ingen alarm videre til Forsvarsdepartementet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEtter det Aftenposten erfarer ble forsvarssjef Sigurd Frisvold i midten av november varslet av generalinspekt\u00f8r Lars J. S\u00f8lvberg om et sannsynlig underskudd for H\u00e6ren p\u00e5 over 100 millioner kroner. S\u00f8lvberg var selv varslet av h\u00e6rsjefen, generalmajor Kjell Grandhagen. Disse opplysningene, og at p\u00e5plusninger p\u00e5 underskuddet ble gitt oppover i h\u00e6rsystemet gjennom desember og begynnelsen av januar, st\u00e5r i kontrast til Frisvolds uttalelser i g\u00e5r om at han den 12. januar fullstendig ble tatt p\u00e5 sengen av sjokkartede overskridelser. At H\u00e6ren i midten av desember hadde oppjustert underskuddet til mellom 150 og 200 millioner, setter ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved et m\u00f8te mellom Frisvold og statsr\u00e5d Kristin Krohn Devold den 21. desember.\n\n## \"I balanse\".\n\nDenne dagen er Sigurd Frisvold, sjefen for forsvarsstaben Svein Ivar Hansen m.fl. p\u00e5 bes\u00f8k i Forsvarsdepartementet. De er i et m\u00f8te som finner sted en gang i m\u00e5neden. Departementet orienteres om hvordan Forsvaret ligger an bl.a. med hensyn til budsjettet. Med dr\u00f8ye 11 m\u00e5neder tilbakelagt og noen f\u00e5 dager igjen av \u00e5ret gis f\u00f8lgende beskrivelse av status: Budsjettet ser ut til \u00e5 g\u00e5 i balanse. Krohn Devold selv blir orientert. Dagen etter tar Frisvold og Hansen og resten av forsvarsledelsen juleferie.Ettermiddagen 12. januar er det m\u00f8te i Forsvarsstaben, med hele ledergruppen rundt Frisvold. Her dukker det opp en rapport om et massivt overforbruk i Forsvaret for 2004, stikk i strid med informasjonene som ble gitt Krohn Devold tre uker i forveien. Som en av de tilstedev\u00e6rende uttrykker det: \"Man ble noe forundret over hvordan dette kunne skje. Man begynte \u00e5 unders\u00f8ke. Siden ble det jobbet dag og natt for \u00e5 finne \u00e5rsaken, tallene ble sjekket om og om igjen.\"Dagen etter varsler Frisvold Krohn Devold om overforbruket av penger, som han finner s\u00e5 alvorlig at han stiller stillingen sin til disposisjon.\n\n## Romjulsjobb.\n\nI g\u00e5r gjentok forsvarssjefen flere ganger at overskridelsene kom bardus p\u00e5 ham den 12. januar. Han hadde riktignok tidligere f\u00e5tt signaler om et mulig underskudd i H\u00e6ren, men forholdene var ikke verre enn at regnskapet likevel kunne g\u00e5 i balanse.Forholdene var imidlertid at en rekke \u00f8konomiarbeidere og annet personell i H\u00e6ren romjulen jobbet for harde livet med \u00e5 finne ut av de allerede varslede overskridelsene, p\u00e5 ordre fra Grandhagen. Jo mer de jobbet, dess st\u00f8rre ble tallene.Den 4. januar ble konklusjonene for romjulsarbeidet overlatt Grandhagen. Den 6. januar rapporterte han videre til generalinspekt\u00f8r S\u00f8lvberg om et mulig overforbruk p\u00e5 399 millioner. If\u00f8lge et notat Aftenposten sitter med, informerte S\u00f8lvberg dagen etter Frisvold om et forel\u00f8pig \u00e5rsresultat for H\u00e6ren p\u00e5 minus 338 millioner. Siden ble Frisvold if\u00f8lge notatet holdt l\u00f8pende orientert.\n\n## Feilposteringer.\n\nUlike forel\u00f8pige forklaringer ble i g\u00e5r servert p\u00e5 hvorfor et samlet underskudd for Forsvaret p\u00e5 anslagsvis 950 millioner kroner kunne oppst\u00e5. Grandhagen, som tror at den endelige summen i regnskapet vil bli lavere, er en av dem som peker p\u00e5 at feilposteringer internt i Forsvaret kan v\u00e6re en medvirkende \u00e5rsak. Disse skal skyldes manglende erfaring med de nye systemene for interne kj\u00f8p og salg av tjenester.If\u00f8lge det omtalte notatet har generalinspekt\u00f8r S\u00f8lvberg, som i g\u00e5r fikk beskjed om at han ligger an til \u00e5 miste jobben, satt i gang flere granskninger av overskridelsene. Den 11. januar ble Grandhagen beordret til snarest mulig \u00e5 levere en skriftlig rapport om overforbruket. Den 13. januar ble et eksternt utvalg besluttet nedsatt, der mandatet var klart mandag.Utvalget best\u00e5r av advokat Sam E. Harris fra advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen, statsautorisert revisor Jon Wiggen og sivil\u00f8konom Eli S\u00e6tersmoen, som bl.a. er styremedlem i Statoil og tidligere konsulent i McKinsey. Fra Forsvaret deltar brigader Stener Olstad og oberst Geir Olav Kj\u00f8snes.\n\n\n\nSoldat St\u00e5le Prehn-Sletten og hans kolleger i H\u00e6ren vil merke innsparingene som kommer etter overskridelsene i form av f\u00e6rre \u00f8velser. For enkelte av forsvarstoppene vil budsjettsprekken f\u00e5 alvorligere konsekvenser.\n\nOle Magnus Rapp\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a0094f8-ccfe-45fb-b352-5af8e0c153f1"}
+{"url": "http://www.dedicare.no/doctor/innleie-av-legespesialist/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00617-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:42Z", "text": "# Rekruttering og Innleie\n\n#### Dedicare er\u00a0et smart valg\u00a0\n\nDedicare er et p\u00e5litelig og menneskelig bemanningsselskap, som raskt hjelper deg med \u00e5 skaffe engasjerte og kompetente leger, spesialistleger, psykologer og psykologspesialister. Vi vet hva som kreves av helsepersonell n\u00e5r det kommer ut i jobb.\n\nDedicare rekrutterer og leier ut helsepersonell for korte og lengre oppdrag eller faste stillinger til kommuner og sykehus. Vi har avtale med alle offentlige sykehus i Norge.\n\nAlle v\u00e5re bemanningskonsulenter har\u00a0utdanning og erfaring fra helsesektoren og kan dermed lett matche rett vikar til det enkelte oppdrag.\n\nDedicare er ISO-sertifisert noe som sikrer deg at v\u00e5re kandidater er rekruttert etter gjeldende rutiner.\n\n#### Du f\u00e5r riktig kompetanse\n\nVi har en grundig rekrutteringsprosess med intervju, kontroller og referanseopptak.\u00a0Vi garanterer at v\u00e5rt helsepersonell er godkjent og sjekket opp mot Autorisasjonskontor og Helsetilsyn.\u00a0\n\nDEDICARES GARANTIER  \nVi lover mye, men aldri mer enn vi kan holde.  \nDu f\u00e5r alltid rask tilbakemelding.  \nDu f\u00e5r alltid riktig kompetanse.\n\nV\u00e5r kvalitetsgaranti inneb\u00e6rer at du uansett grunn kan avbryte et p\u00e5g\u00e5ende oppdrag og/eller kreve at vikaren byttes ut om ikke vikaren tilfredsstiller forventningene.\n\nToalt sett er Dedicare st\u00f8rste spesialistselskap innen bemanning og rekruttering av helsepersonell i Norden. Vi har 20 \u00e5rs erfaring med alt fra enkeltoppdrag til totalbemanning.\n\nHvordan kan vi garantere riktig kompetanse  \nMed \u00e5rene har vi l\u00e6rt oss at godt forarbeid er viktig. Vi har utviklet en effektiv prosess for utleie av helsepersonell.\n\nUnder hele prosessen har b\u00e5de du og vikaren kontakt med en og samme bemanningskonsulent.\n\nI tillegg til\u00a0\u00e5 verifisere de formelle kompetansekravene gjennomf\u00f8rer vi alltid et dybdeintervju og henter inn minst to referanser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "344da540-29dd-42be-b460-0bc5c3d184fc"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Rapsgubbene2/I9788202366506", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:59:18Z", "text": "## Rapsgubbene \n\nAlbert og Henning er br\u00f8dre - to gamle ungkarer som st\u00f8tter hverandre tykt og tynt. Gubbene er vel kjent av alle i bygda, og alle vet om de litt eksentriske vanene deres. Albert og Henning lever etter p\u00e5budene de en gang fikk av moren sin - skulle de finne p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 til k\u00f8ys uten \u00e5 ha vasket seg i \u2026   LES MER  \u00f8rene, h\u00f8rer de straks mors strenge stemme i sitt indre. Men gamle gubber er ogs\u00e5 lure som rever\\! Noen regler kan de rett og slett velge \u00e5 glemme. Bak g\u00e5rden ligger raps\u00e5krene og lyser som solen. Der st\u00e5r Albert og Henning ofte og kikker ut over markene, diskuterer likt og ulikt og spytter snus. Men freden er truet. En dag spres en stor nyhet over landet: I Alberts og Hennings raps\u00e5ker er det funnet spor etter romvesener\\! Den lille g\u00e5rden invaderes plutselig av journalister fra hele verden. Dette ville mor ikke likt, tenker gubbene, og pr\u00f8ver \u00e5 holde seg unna. Men hva slags vesener er det som har inntatt \u00e5keren? Og hva vil n\u00e5 skje med den s\u00f8vnige bygda? Om forfatteren: Karin Brunk Holmqvists romaner (f. 1944) er varme og humoristiske - en personlig og original hyllest til til vennskapet og livet p\u00e5 landet. Hovedpersonene er alltid eldre mennesker som er stolte av livet sitt og forn\u00f8yde med tilv\u00e6relsen slik den n\u00e5 engang er blitt. P\u00e5 en forn\u00f8yelig m\u00e5te dr\u00f8ftes kontrastene mellom gamle og nye levem\u00e5ter i distriktene. Debuten Potensgiverne har hittil blitt solgt i over en kvart million eksemplarer, og fortsetter stadig \u00e5 lokke nye lesere. I Norge har Potensgiverne ligget lenge p\u00e5 bestselgerlistene og blitt hyllet av lesere og kritikere. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Albert og Henning er br\u00f8dre - to gamle ungkarer som st\u00f8tter hverandre tykt og tynt. Gubbene er vel kjent av alle i bygda, og alle vet om de litt eksentriske vanene deres. Albert og Henning lever etter p\u00e5budene de en gang fikk av moren sin - skulle de finne p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 til k\u00f8ys uten \u00e5 ha vasket seg i \u00f8rene, h\u00f8rer de straks mors strenge stemme i sitt indre. Men gamle gubber er ogs\u00e5 lure som rever\\! Noen regler kan de rett og slett velge \u00e5 glemme. Bak g\u00e5rden ligger raps\u00e5krene og lyser som solen. Der st\u00e5r Albert og Henning ofte og kikker ut over markene, diskuterer likt og ulikt og spytter snus. Men freden er truet. En dag spres en stor nyhet over landet: I Alberts og Hennings raps\u00e5ker er det funnet spor etter romvesener\\! Den lille g\u00e5rden invaderes plutselig av journalister fra hele verden. Dette ville mor ikke likt, tenker gubbene, og pr\u00f8ver \u00e5 holde seg unna. Men hva slags vesener er det som har inntatt \u00e5keren? Og hva vil n\u00e5 skje med den s\u00f8vnige bygda? Om forfatteren: Karin Brunk Holmqvists romaner (f. 1944) er varme og humoristiske - en personlig og original hyllest til til vennskapet og livet p\u00e5 landet. Hovedpersonene er alltid eldre mennesker som er stolte av livet sitt og forn\u00f8yde med tilv\u00e6relsen slik den n\u00e5 engang er blitt. P\u00e5 en forn\u00f8yelig m\u00e5te dr\u00f8ftes kontrastene mellom gamle og nye levem\u00e5ter i distriktene. Debuten Potensgiverne har hittil blitt solgt i over en kvart million eksemplarer, og fortsetter stadig \u00e5 lokke nye lesere. I Norge har Potensgiverne ligget lenge p\u00e5 bestselgerlistene og blitt hyllet av lesere og kritikere. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3d694fb-94d0-4947-bd16-01cd8bc8cf21"}
+{"url": "http://benthilde.blogspot.com/2009/02/mandag-er-raud.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:11Z", "text": "..ein blogg om kvardagslivet, saker og ting eg lagar, og Fr\u00f8ken Fryd kaf\u00e8 & interi\u00f8r..\n\n## mandag, februar 16, 2009\n\n### M\u00e5ndag er raud\n\nEg er med p\u00e5 fargevekeutfordringa hj\u00e5 Koselig,Koselig.\n\n Eg tenkte \u00e5 bruke denne fargeutfordringsveka\n\ntil \u00e5 ta bilete av ting som symboliserar meg.\n\nM\u00e5leband, stoff og sytr\u00e5d,\n\nhar fulgt meg s\u00e5 lenge eg kan huske.\n\nFortsatt er det, noko av det kjekkaste, eg held p\u00e5 med.  \n\nHildeS/Fr\u00f8ken Fryd  kl. \n\n10:45           \n\n\n#### 17 kommentarer:\n\n\n\n\n\norganic-lizzi sa...\n\nFikk lyst til krype inn \u00e5 nyte\\!\\!  \nSagt det f\u00f8r..og sier det igjen..Du er Dronning med stoffer & tr\u00e5d:-))  \nKos dag & Stoor klem fra Randi\n\n 11:36 a.m.    \n\nHeisan\\! Kjekt med slike utfordringer,.. fint bilde.  \n\u00d8nske deg en flott dag.  \nKlem\n\n 11:39 a.m.    \n\n\n\n\n\nAnemone sa...\n\nOhoi, stilig da.  \nTror faktisk jeg kan blir utrolig glad i den r\u00f8de fargen jeg etter at denne mandagen er over. Synes den strutter mot meg og for meg energi og glede :-))\n\n 12:09 p.m.    \n\n\n\n\n\nhappy in pink sa...\n\nflott med mange forskjellige r\u00f8dnyanser\\!\\!\\!  \n  \nklem tara...\n\n 2:33 p.m.    \n\n\n\n\n\nHuset p\u00e5 toppen sa...\n\nR\u00f8d er en herlig farge,den har jeg brukt p\u00e5 ting og stasj p\u00e5 kj\u00f8kkenet de siste \u00e5rene\\!\\! Fint bilde i r\u00f8dt\\!\\!  \nTusen takk for inspirasjonen:)  \n\u00d8nsker deg en fin mandag\\!  \nKlem Linda - \u2665 -\n\n 3:34 p.m.    \n\n\n\n\n\nIda sa...\n\nLekkert bilde i herlige r\u00f8dfarger. Veldig s\u00f8tt stoff. :)  \nFortsatt fin dag til deg Hilde.  \nKlem.\n\n 4:01 p.m.    \n\n\n\n\n\nDet var et kjent stoff.... har dette i den for tiden ur\u00f8rte stoffsamlinga mi jeg ogs\u00e5\\!\nLekkert med r\u00f8dt:O=) Ser det er en del som er med p\u00e5 denne utfordringenO=)  \nNyt kvelden Klem\\~\\~\n\n 5:55 p.m.    \n\n\n\n\n\nminishabby sa...\n\nHei hei\\!  \nS\u00e5 spennende med nye utfordringer. Jeg holde meg til \u00e5 se p\u00e5 deres bidrag jeg.  \nHvor finner du de gamle bildene s\u00e5nn som det i forrige innlegg? Jeg har lett og lett i dataverden men finner ingenting. Mulig jeg s\u00f8ker p\u00e5 feil ord.  \nHa en flott kveld.  \nKlem Elin\\!\n\n 5:57 p.m.    \n\n\n\n\n\nKoselig koselig sa...\n\nUtrolig moro\\! Det var en fin tolkning at du fotograferer ting som symboliserer deg i de forskjellige fargene\\! Det synes jeg var veldig artig\\!\\!  \n  \nGleder meg til \u00e5 se videre i uka :) Klem\n\n 6:17 p.m.    \n\n\n\n\n\nMarie sa...\n\nFint bilde som seier noko om kven du er :)\n\n 6:56 p.m.    \n\n\n\n\n\n\\~\\~Randi, Hverdagsprat\\~\\~ sa...\n\nDette var sannelig en flott vri p\u00e5 ukens utfordring. Kjempeflott bilde - kunne hengt p\u00e5 veggen\\! Her m\u00e5 jeg f\u00f8lge med fremover, skj\u00f8nner jeg:) Klem fra Randi\n\n 7:23 p.m.    \n\n\n\n\n\nStine \u2665 sa...\n\nJa, denne utfordringen er spennende\\! Folk tolker det p\u00e5 veldig forskjellige m\u00e5ter. Ditt bilde passa helt perfekt, s\u00e5 kreativ som du er :)  \n  \nHa en fin kveld\\!\n\n 7:28 p.m.    \n\n\n\n\n\nStine \u2665 sa...\n\nOg forresten... det rosebildet under her var kjempe stilig\\!\n\n \n\nAnCi sa...\nVad sp\u00e4nnande att f\u00e5 se hur du tolkar f\u00e4rgveckan s\u00e5 att den passar ihop med personen bakom kameran\\!\\!\\!  \n  \nGillar den r\u00f6da kompositionen du visar idag\\!\\!\\!\n\n\n\n\n\nEt nydelig komponert bilde:)\n\n 10:50 p.m.    \n\n\n\n\n\nLinda sa...\n\nS\u00e5 artig utfordring ;O)  \nHa en fin uke\\!....dagene g\u00e5r no s\u00e5 fort at snart er det helg igjen ;O)\n\n 11:25 p.m.    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4b0a250-5e0e-41dc-b95e-04d782649a82"}
+{"url": "http://hobbygarasjen-no-utfordring.blogspot.dk/2015/06/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:56Z", "text": "\n    \n\n## torsdag 25. juni 2015\n\n### Utfordring \\#27 Alt er lov\n\nOverskriften er tydelig p\u00e5 denne m\u00e5nedens oppgave:\n\n  \n**ALT ER LOV**\n\nEr det ikke herlig?\n\nN\u00e5 p\u00e5 sommeren b\u00f8r vi unne oss noe som vi har lyst til \u00e5 gj\u00f8re, spise eller ikke minst SCRAPPE\\!\\!\n\nDerfor har vi en \u00e5pen oppgave denne m\u00e5neden. Vi gleder oss til \u00e5 se alt det flotte dere lager\\!\n\n  \nVi i designteamet har ogs\u00e5 laget noe som vi hadde lyst til\n\n  \nJulia\n\n  \n\n\n  \n\n\nDies : KaBoks\n\ns\u00f8lv b\u00e5nd fra Hobbygarasjen sitt sortemang\n\nMotivet er malt med vannpensel.\n\nVinflasken og glasset har f\u00e5tt et lag med glossy accent\n\n  \n\nPia\n\n  \n\n\n\n\n  \n\n\n  \nDies fra Speilbinders og Nellie.\n\nPapir fra Prima, SeaShore Collection.\n\nBlomster fra Storyteller\u00a0\n\nBling fra kutt ut.  \n\n  \nH\u00e5per du ble inspirert til \u00e5 lage ditt eget bidrag.\n\nOg var det noe du fikk ekstra lyst til \u00e5 bruke p\u00e5 eget bidrag, s\u00e5 finner du alt her i nettbutikken\\!\n\n  \n Innleverings frist er\u00a0**15.07.15 kl 23.59**  \n**  \np\u00e5 200.-  \n\n  \n12:32    79 kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 20. juni 2015\n\n### Vinner av \\#26 Bingo\n\n  \n\nHei alle sammen\u00a0\n\nog takk for s\u00e5\u00e5\u00e5 \u00a0mange flott bidrag til\n\nBingo utfordringen v\u00e5r.\n\n  \n\nVi i design teamet har kost oss i bloggene dere\u00a0\n\nog selv s\u00e5 har jeg f\u00e5tt mange flotte tips \u00e5 pr\u00f8ve ut.\n\n  \nVinneren er trukket med random\n\n\n\nog vinneren bak nr 36 er:\n\nmed dette kortet\n\n  \n\n\nGratulerer s\u00e5 mye.\n\n  \nPremien er et gavekort i nettbutikken\u00a0p\u00e5 200.-\n\nTa kontakt med Karin Lovise og si du er vinner \\#26\n\n  \nNeste utfordring kommer 25 juni.\n\nHilsen Design teamet\nJorunn\\`s scrapperier  kl. \n21:00    Ingen kommentarer:        \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7d18938-138a-4635-8890-6ed953dafe53"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Ubaten-skal-heves-184804b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:38Z", "text": "  - \n    \n      \n    I januar kom fiskeriminister Helga Pedersen til Fedje med budskapet om at ub\u00e5ten skulle heves. N\u00e5 s\u00e5r en rapport tvil om hele prosjektet. FOTO: Helge Sunde\n\n# \\- Ub\u00e5ten skal heves\n\nFedje-ordf\u00f8reren h\u00e5per ikke den knusende rapporten endrer regjeringens hevingsvedtak.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51c219a5-e8d5-457f-a512-257b37c30398"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Arbeidsulykke-ga-penger-til-egen-bedrift-477256b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:25Z", "text": "  - \n    \n     Siden Geir Inge Sivertsen ble uf\u00f8r har han brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 finne l\u00f8sninger for \u00e5 frigj\u00f8re gulvplass i hjem og garasje. Ideene er n\u00e5 blitt til bedriften Mira-Racks. Foto: Tommy Ellingsen \n\n# Arbeidsulykke ga penger til egen bedrift\n\nGeir Inge Sivertsen satte forsikringsoppgj\u00f8ret etter en alvorlig arbeidsulykke i fond. Avkastningen har g\u00e5tt til \u00e5 starte egen bedrift.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce67bc91-c143-43b9-8cf6-b649905e5338"}
+{"url": "http://docplayer.me/141788-Israels-historie-i-moderne-tid.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:12:45Z", "text": "1 ISRAELS HISTORIE I MODERNE TID Hvis du ser p\u00e5 et kart over Midt-\u00d8sten, vil du se at det finns 22 arabisk/muslimske nasjoner som fullstendig truer med \u00e5 oppsluke Israel. Det er ikke slik at Israel har tatt over Midt- \u00d8sten. De arabiske nasjoner har 640 ganger mer land enn Israel og tallmessig er de femti ganger flere mennesker enn Israel. Det Ottomanske riket Det Ottomanske riket varte fra 1517 til alts\u00e5 hele 400 \u00e5r og kontrollerte er enormt arabisk rike. Noe av restene fra det Ottomanske riket har vi fremdeles i Libanon, Syria og Palestina. I f\u00f8rste verdenskrig ( ) st\u00f8ttet Tyrkia Tyskland. Da Tyskland ble beseiret gikk ogs\u00e5 Tyrkia med i nederlaget. I 1916 ble kontrollen av den sydlige delen av det Ottomanske riket overgitt som mandatomr\u00e5de til Frankrike og Storbritannia i en pakt som hette Sykes-Picot avtalen. Denne avtalen delte den arabiske regionen in soner. Libanon og Syria kom inn under det franske mandatet men Palestina som i dag er Jordan, Israel og Vestbredden kom under britisk mandat. Britene og Balfour-deklarasjonen Fordi intet annet folk hadde etablert et nasjonalt hjemland i Palestina siden j\u00f8dene hadde bodd der for 2000 \u00e5r siden, s\u00e5 britene p\u00e5 opprettelsen av et nasjonalt hjemland for j\u00f8dene i hele Palestina som en god mulighet. Dette ble uttrykt i den s\u00e5kalte Balfour-deklarasjonen i 1917 underskrevet av Arthur James Balfour p\u00e5 vegne av den britiske regjeringen. J\u00f8dene hadde allerede begynt \u00e5 vende tilbake i betydelig antall siden 1880-\u00e5rene i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 rydde unna malariasumpene og forberede en ny f\u00f8dsel for et nytt Israel. Denne fornyelse av landet trakk til seg en stor mengde arabere fra naboomr\u00e5dene, mennesker som fant jobbmuligheter og bedre levek\u00e5r og bedre helseforhold. Det ble ikke gjort noe fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fjerne omr\u00e5der fra de f\u00e5 arabere som bodde der allerede eller arabere som immigrerte til omr\u00e5det sammen med j\u00f8dene. Palestina blir delt i to I 1923 delte britene den palestinske delen av det Ottomanske riket i to administrasjonsomr\u00e5der. J\u00f8dene fikk tillatelse til \u00e5 kun \u00e5 bo p\u00e5 vestsiden av elven Jordan. I virkeligheten hadde britene gitt 75 % av det opprinnelige j\u00f8diske nasjonale hjemlandet til en arabisk-palestinsk nasjon som de kalte Transjordan (som betyr p\u00e5 andre siden av Jordan). Dette territoriet ble gitt til Emir Abdullah fra n\u00e5 Saudi Arabia. Denne delen skulle i 1946 bli kalt Jordan. J\u00f8dene ble igjen med 25 % av det totale omr\u00e5de som ble deres f\u00f8rste nasjonale hjemland etter 2000 \u00e5r i landflyktighet. Var det j\u00f8dene som begynte den f\u00f8rste krigen? Formann i Den h\u00f8yeste arabiske komit\u00e9 (Arab Higher Committee) sa at den arabiske verden ville kjempe for hver centimeter av deres land. To dager senere, kalte de hellige menn i Al-Azhar Universitet i Kairo p\u00e5 den muslimske verden for \u00e5 proklamere en hellig krig (jihad) mot j\u00f8dene. Jamal Hussein, talsmann for den h\u00f8yeste arabiske komiteen hadde f\u00f8r avstemningen om Palestinas deling sagt til FN at araberne ville vete jorden i v\u00e5rt elskede land med den siste dr\u00e5pen av v\u00e5rt blod.. Husseins forutsigelse begynte \u00e5 oppfylles nesten umiddelbart etter at FN vedtok delingsplanen den 29. november Araberne satte i gang en proteststreik og gjennomf\u00f8rte oppr\u00f8r som krevde livet til 62 j\u00f8der og 32 arabere. Volden fortsatte og \u00f8ke framover mot avslutningen av \u00e5ret\n\n st\u00f8ttet Tyrkia Tyskland.\")\n\n2 Det f\u00f8rste store angrepet begynte 9. januar 1948 da om lag 1000 arabere angrep j\u00f8diske bosettinger i den nordre delen av Palestina. I februar sa britene at det var s\u00e5 mange arabere som hadde infiltrer landet at de mangler nok styrker til \u00e5 trenge dem tilbake. I virkeligheten overga britene baser og v\u00e5pen til arabiske ikke-regul\u00e6re styrker og den arabiske legion. I f\u00f8rste del av krigen som varte fra 29. november 1947 til 1. april 1948, hadde palestinske arabere overtaket og det med hjelp av frivillige fra nabolandene. J\u00f8dene m\u00e5tte t\u00e5le alvorlige tap og adgang via hovedveiene ble brutt. Den 26. april 1948 sa Abdullah, kongen av Transjordan: Alle v\u00e5re fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne en fredelig l\u00f8sning p\u00e5 problemet med Palestina har mislykkes. Den eneste l\u00f8sningen for oss er krig. Jeg vil ha \u00e6ren av \u00e5 frelse Palestina. Den 4. mai 1948 angrep den Arabiske Legion Kfar Etzion. Forsvarerne drev dem tilbake men Legionen kom tilbake en uke senere. Etter to dager ble de d\u00e5rlig ustyrte bosetterne overmannet. Mange av de som hadde forsvart seg s\u00e5 tappert ble massakrert etter at de hadde overgitt seg. Dette var f\u00f8r invasjonen av regul\u00e6re arabiske h\u00e6rer som fulgte etter Israels selvstendighetserkl\u00e6ring. FN klandret araberne for volden. FN-kommisjonen for Palestina, som for \u00f8vrig aldri fikk tillatelse av verken briter eller arabere \u00e5 reise til Palestina for \u00e5 implementere resolusjonen, rapporterte til Sikkerhetsr\u00e5det den 16. februar at mektige arabiske interesser, b\u00e5de i og utenfor Palestina, nekter \u00e5 f\u00f8lge resolusjonen fattet av FNs hovedforsamling og er i gang med \u00e5 med full viten og vilje \u00e5 endre med makt den ordning som vi har satt. Representanter for det j\u00f8diske r\u00e5d (Jewish Agency) fortalte oss i g\u00e5r at de var ikke angriperne og at det var araberne som begynte kampene. Vi nektet ikke for dette. Vi sa til hele verden at vi ville sloss. Den britiske kommandanten i Jordans arabiske legion, John Bagot la til: Tidlig i januar begynte de f\u00f8rste avdelinger av den arabiske frigj\u00f8ringsh\u00e6ren \u00e5 infiltrere Palestina fra Syria. Noen kom gjennom Jordan og endog gjennom Aman. De skulle i virkeligheten rette det f\u00f8rste slag mot ruinene av det arabiske Palestina. P\u00e5 tross av underlegenhet i antall, organisering og v\u00e5pen, begynte j\u00f8dene \u00e5 ta initiativet i ukene fra 1. april til dagen for selvstendighetserkl\u00e6ringen den 14. mai. Den nye h\u00e6ren Haganah inntok flere viktige byer slike som Tiberias og Haifa, og \u00e5pnet en midlertidig vei til Jerusalem. Delingsplanen ble aldri utsatt eller trukket tilbake. Slik ble Israel en stat i Palestina og ble f\u00f8dt den 14. mai samtidig som britene forlot landet. Fem arabiske h\u00e6rer (Egypt, Syria, Transjordan, Libanon og Irak) invaderte straks landet. De hadde allerede erkl\u00e6rt sitt m\u00e5l. Azzam Pasha, generalsekret\u00e6r i Den Arabiske Liga erkl\u00e6rte: Dette vil bli en utryddelseskrig og enorm massakre som vil bli husket som massakren utf\u00f8rt av mongolene og korstogene. Tidlig arabisk aggresjon Oppmuntret av den voksende arabiske nasjonalismen som n\u00e5 spredte seg gjennom hele Midt-\u00d8sten, satte araberne i gang med stadig og p\u00e5g\u00e5ende angrep mot den j\u00f8diske befolkningen i omr\u00e5det i den hensikt \u00e5 drive dem ut. Mest kjent fra denne tiden er massakren i Hebron i 1929 og senere andre angrep fra 1936 til Britene pr\u00f8ve til \u00e5 begynne med \u00e5 holde en slags kontroll i sitt mandatomr\u00e5de i Midt-\u00d8sten, med vendte ofte - 2 -\n\n\n\n3 det d\u00f8ve \u00f8re til eller lukket sine \u00f8yne for overgrepene. Det ble etter hvert klart for j\u00f8dene at de m\u00e5tte forsvare seg mot araberne og kvitte seg med det britiske overherreveldet. J\u00f8dene organiserer seg J\u00f8dene som bodde i Palestina ble n\u00e5 tvunget til \u00e5 danne et organisert forsvar mot de stadige angrep fra arabiske naboer. Det ble begynnelsen til Hagana som er opphavet til Israels forsvar som p\u00e5 engelsk heter IDF (Israeli Defence Forces). Det fantes ogs\u00e5 en hemmelig organisasjon som drev med etterretning, kalt Irgun og ble ledet av Menachem Begin som senere ble statsminister i Israel. Ved siden av \u00e5 kjempe mot araberne bosatt i landet var Irgun et viktig instrument for \u00e5 drive ut engelskmennene som var klart pro-arabisk. Til slutt, i 1947, hadde britene f\u00e5tt nok og de overgav Palestina til De Forente Nasjoner (FN). Britene gir over Palestina til FN I 1947 ble det fattet et vedtak i FN med 2/3 flertall, Resolusjon 181, at man skulle dele 25 % av Palestina som tidigere var gitt til j\u00f8dene, i en j\u00f8disk-palestinsk stat og en annen arabisk-palestinsk stat etter folketettheten til begge gruppene. J\u00f8dene aksepterte vedtaket. Palestina-araberne forkastet vedtaket. De ville ha hele Palestina, b\u00e5de \u00f8st og vest for Jordan. Dette var opptakten til et felles angrep fra syv arabiske nasjoner. Men n\u00e5 v\u00e5knet j\u00f8dene. De mange overlevende fra Europa og fra andre deler av verden, menn og kvinner som ikke hadde noen andre steder \u00e5 g\u00e5, var klare til kamp for \u00e5 overleve. Det ble den nye staten Israels f\u00f8rste selvstendighetskamp. Israel erkl\u00e6rer seg som stat Den 14. mai 1948 erkl\u00e6rte de palestinske j\u00f8dene seg som staten Israel. Dagen derp\u00e5 sto syv arabiske armeer klar ved Israels grenser, Egypt, Syria, Lebanon, Saudi Arabia, Irak og Yemen. Flesteparten av palestina-araberne som bodde innenfor de israelske grensene ble r\u00e5det til \u00e5 forlate landet slik at de arabiske armeene kunne f\u00e5 fritt spillerom til \u00e5 utrydde j\u00f8dene. De ble lovet at de skulle f\u00e5 alt det j\u00f8dene etterlot seg n\u00e5r f\u00f8rst de seirende arabiske armeene var ferdig med krigen. Sannheten er at 70 % av de araber-palestinere som forlot landet i 1948, kanskje s\u00e5 mange som aldri s\u00e5 en israelsk soldat. De tenkte at n\u00e5r krigen er over og de arabiske h\u00e6rene har gjort sin jobb, skal vi vende tilbake og innta v\u00e5re hjem igjen og i tillegg all j\u00f8disk eiendom som er blitt tilbake uten sine rettmessige eiere. De tok feil, noe historien viser oss i dag. Det var denne krigen som i virkeligheten ble opptakten til det enorme flyktningproblemet som palestinerne sliter med den dag i dag. Sannheten bak dette er at disse som ble flyktninger, r\u00f8mte av egen fri vilje fra israelsk land. Resultatet av krigen Resultatet av selvstendighetskrigen i var opprettelsen av den j\u00f8diske staten, litt st\u00f8rre en det som var tenkt i FNs resolusjon nr. 181 fra Det som ble igjen av den p\u00e5tenkte arabisk-palestinske delen var at Egypt okkuperte Gazastripen og Jordan okkuperte Judea-Samaria som senere er blitt kjent som Vestbredden. Her ligger ogs\u00e5 Jerusalem som ble en delt by. \u00c5ret etter, i 1950 ble Transjordan integrert med Vestbanken og alle arabere som bodde der fikk Jordansk statsborgerskap. Navnet Transjordan ble byttet ut med Jordan. Senere analyser viser at palestina-araberne endte opp med omlag 85 % av det originale palestinske territoriet og ble kalt Jordan. Det ble n\u00e5 i realiteten er arabiskpalestinsk stat. Men dette var ikke godt nok for araberne der for de ville ha HELE Palestina og ville fortsette \u00e5 kjempe flere kriger og utf\u00f8re flere terrorangrep for \u00e5 n\u00e5 sitt m\u00e5l. Ingen fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape en palestinsk stat Fra 1949 til 1967 da hele Judea og Samaria (Vestbanken og Jerusalem) og Gaza var\n\n\n\n4 % under arabisk herred\u00f8mme, ble det ikke gjort noe fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 opprette en annen og Palestinsk stat for de arabere som bodde der. Slike krav er fremkommet fra palestinerne kun ETTER at Israel tok kontrollen over dette omr\u00e5det (Vestbredden og Gaza). Seksdagers krigen i 1967 I l\u00f8pet av mesteparten av mai 1967 ble h\u00e6rer fra Egypt, Jordan og Syria mobilisert langs Israels smale og tilsynelatende uforsvarlige grenser. Dette var forberedelser til en massiv invasjon, et nytt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 eliminere staten Israel. Krigsropet som gikk gjennom hele den arabiske verden var den gang som det alltid har v\u00e6rt: Drep j\u00f8dene, og Kast dem p\u00e5 havet. Men j\u00f8dene hadde i fersk erindring hvordan de i 2000 \u00e5r hadde lidt og blir myrdet av korsfarerne, den spanske inkvisisjonen, og de arabiske gjengene og av nazistene i andre verdenskrig. De planla med sine generaler hvordan de skulle v\u00e6re de f\u00f8rste til \u00e5 angripe for \u00e5 avverge en total krig mot staten Israel. I l\u00f8pet av to timer ble Egypts flyv\u00e5pen utradert, de fleste flyene st\u00e5ende p\u00e5 bakken. Uvitende om at Egypts flyv\u00e5pen var \u00f8delagt satte Kong Hussein av Jordan inn sine styrker fra Vestbredden mot Israels navle. Dette mens syrerne forberedte seg p\u00e5 \u00e5 stige ned fra Golan-h\u00f8ydene i den nordlige Israel. Historien forteller at de ble beseiret. Fakta om den s\u00e5kalte \"okkupasjonen\" Det eksisterer en myte omkring dette tema som har blitt et gjengangskved i store deler av den politiske verden. Men faktum er at egypterne, jordanere og syrerne mistet Gaza, Vestbanken og Golanh\u00f8ydene. Dette gjorde de fordi disse nasjonene tok del i et mislykket fors\u00f8k p\u00e5 folkemord mot Israels barn. Hadde Israel tapt denne forsvarskrigen i 1967 ville araber-palestinerne og deres arabiske allierte drevet j\u00f8dene p\u00e5 sj\u00f8en og inntatt hele Israel. Men fremdeles og p\u00e5 tross av den misoppfatning som til stadighet blir brukt mot Israel, er likevel den j\u00f8diske staten villig til \u00e5 gi opp, ikke bare Gaza men ogs\u00e5 deler av Vestbredden dersom palestinerne vil slutte med \u00e5 sende raketter og selvmordsbombere inn i Israel. Seieren etter seksdagers krigen Etter bare seks dager med kamper i luften, p\u00e5 landjorda og til sj\u00f8s, beseiret Israel alle disse tre arabiske h\u00e6rmaktene, langt tre fronter og tok s\u00e5 kontroll over hele Sinai fra Egypt, og Golan fra Syria, og Vestbanken, inkludert \u00d8st-Jerusalem fra Jordan. Israels Gud synes \u00e5 v\u00e5ke over sitt folk. (Dan. 12:1) Det viktigste var at Israel fikk kontroll over hele Jerusalem inklusive gamlebyen og Vestmuren (Klagemuren). For til dette mest hellige sted for enhver j\u00f8de, hadde Jordan nektet j\u00f8dene tilgang helt siden under den f\u00f8rste arabiskisraelske krig. Verdens syn p\u00e5 Israel Dessverre ser verden annerledes p\u00e5 disse begivenhetene og betrakter Israel om en okkupasjonsmakt med kontroll over Vestbredden og de tusener av araberne som bor der. Men Israel har vist verden at de er villig til \u00e5 forlate landomr\u00e5der de har tatt i en forsvarskrig, til fordel for fred med den palestinske befolkningen og deres ledere. Men fremdeles velger de palestinske myndighetene \u00e5 forkaste Israels tilbud og fortsetter med sin terrorisme mot Israel og andre fredelige nasjoner. Vi velger \u00e5 la historien tale for seg selv n\u00e5r vi skal d\u00f8mme om disse ting. De muslimske landenes felles syn p\u00e5 Israel Den arabiske konferansen som ble holdt i Kartum i september 1967 konkluderte med f\u00f8lgende: Ingen fred med Israel, - 4 -\n\n\n\n5 Ingen anerkjennelse av Israel Ingen forhandlinger med Israel De arabiske nasjonene synes med dette \u00e5 ha sl\u00e5tt d\u00f8ren igjen for enhver bevegelse fremover mot fred med Israel. Arafat og kong Hussein av Jordan I tiden fra midten av 1968 og avslutningen av 1969 finner vi at Arafat og PLO hadde etablert seg som en nasjon i nasjonen Jordan. De spredte terror i landet og endog fors\u00f8kte \u00e5 styrte kong Hussein. Kong Hussein og Arafat hamret ut den omfattende og detaljerte avtaler, den ene etter den andre i fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bringe kaoset under kontroll. Men igjen og igjen ignorerte Arafat avtalene og br\u00f8t personlig med dem han selv hadde inng\u00e5tt avt6aler med. Kong Hussein viste Arafat usedvanlige og spesielle hensyn og kongen var til og med villig til \u00e5 dele regjeringsmakt med Arafat. Han ble ogs\u00e5 tilbudt statsministerpost i kong Husseins regjering. Men Arafat sa nei. Hvorfor? Fordi han visste at en slik avtale ville komme med visse betingelser: Han m\u00e5tte slutte med sin terroristvirksomhet mot Israel. Denne prisen ble for h\u00f8y for Arafat, noe historien ogs\u00e5 har vist oss. Yom Kippur-krigen i 1973 Det neste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge Israel kom i oktober Egypt og Syria startet en milit\u00e6r offensiv mot Israel. De valgte \u00e5 angripe p\u00e5 Yom Kippur, den helligste dagen i det J\u00f8diske \u00e5ret, en dag da de fleste israelere var i synagogen for \u00e5 be og faste. Israel ble igjen tvunget til \u00e5 forsvare seg for \u00e5 overleve. Den arabiske verden har satt i gang tre store kriger i den hensikt \u00e5 \u00f8delegge staten Israel. Det skjedde i og Israel s\u00f8ker p\u00e5 sin side fred med sine arabiske naboer. Dette ser vi n\u00e5r Israel ga tilbake Sinai til Egypt i bytte mot fred. En fredsavtale ble undertegnet med b\u00e5de Egypt og Jordan og den er fremdeles i kraft. Israel kom sv\u00e6rt n\u00e6r en fredsavtale med palestinerne som kunne ha resultert i en egen selvstendig stat for det palestinske folket, men i Arafats visjon for Midt \u00d8sten er ikke Israel inkludert. En slik visjon vil aldri bli en virkelighet. Hva menes med \"Palestina\"? Det har aldri v\u00e6rt navnet p\u00e5 en nasjon eller stat. Det er en geografisk terminologi, brukt for \u00e5 beskrive en region i de tider da det ikke fantes noen nasjon eller stat der. Ordet selv kommer fra Peleshet et ord som forekommer ofte i Bibelen og har p\u00e5 engelsk blitt til philistine. Filistrene var et folk ved Middelhavet. De kom sannsynligvis fra Lille Asia og greske omr\u00e5der. De kom til sydkysten av Israel i flere b\u00f8lger. En gruppe kom i tiden f\u00f8r patriarkene og bosatte seg syd for Beersheba i Gerar hvor de kom i konflikt med Abraham, Isak og Ismael. En annen gruppe kom fra Kreta etter at de var blitt fordrevet fra \u00f8yen da Rameses III av Egypt i 1194 f. Kristus gjorde et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 invadere Kreta. De slo seg ned ved kysten av Israel og grunnla fem byer: Gasa, Askalon, Asdod, Ekron og Gat. Filistrene var aldri arabere, ei heller semitter, de var mer direkte relatert til grekerne. De talt ikke arabisk og hadde ikke noen forbindelse, verken etnisk, spr\u00e5klig eller historisk med Arabia eller arabere. Andre fakta om j\u00f8dene og Mist \u00d8sten J\u00f8dene er den eneste minoritet i Midt-\u00d8sten som er selvstendig. De andre er okkupert av arabere, islamisert, utryddet eller undertrykket\n\n\n\n6 Israel er den eneste staten i Midt-\u00d8sten der ogs\u00e5 muslimer kan velge sine ledere, fagorganisere seg, og er sikret sosiale og demokratiske rettigheter. De fleste israelere er j\u00f8der som overlevde folkemordet i Europa og araberlandene og de trues p\u00e5 livet hver dag. Araberlandene har 650 ganger mer land enn Israel. De okkuperer hele Midt-\u00d8sten, Nord Afrika og Sudan - 6 -\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16626651-d383-4cb3-916c-95a9d469f7ea"}
+{"url": "http://www.dagbladet.no/2016/01/09/sport/intergering/innandringsjenter_i_idrett/handballjentene/fotballjentene/42614562", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:43Z", "text": "\n\n# Alle disse blendahvite jentelagene svekker Norge\n\nUten flere minoritetskvinner i idretten, f\u00e5r vi svakere landslag og d\u00e5rligere helse.\n\n9\\. januar 2016 kl. 8.43\n\n# L\u00f8rdag er selve Lotto-dagen og det er hele 14 mill. i potten\n\n**LILLEHAMMER (Dagbladet):** I kveld samler den tradisjonsrike \u00abIdrettsgallaen\u00bb over en million TV-seere. Lite er mer popul\u00e6rt enn dette \u00e5rlige premiedrysset over norske idrettshelter, men du finner knapt noen jenter med innvandringsbakgrunn blant dem som blir hyllet:\n\n\u2022\u2022\u00a0Mens over 800 000 nordmenn n\u00e5 er f\u00f8dt i utlandet eller har to foreldre f\u00f8dt der, er den sv\u00e6rt lovende bordtennisspilleren Aida Dahlen den eneste av de nominerte idrettstjernene som denne gangen oppfyller disse kriteriene.\n\nAkkurat Aida har en bakgrunn som forteller lite om hvilke kulturelle utfordringer norsk idrett m\u00f8ter n\u00e5r klubbene fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 med jenter med minoritetsbakgrunn. For hennes framgang er l\u00f8ftet fram av familie og n\u00e6rmilj\u00f8.\n\nIdrettsbevegelsen har i mange \u00e5r jobbet systematisk over hele landet for \u00e5 dra inn disse jentene, men utviklingen g\u00e5r seint. I Norge er imponerende 70 prosent av alle mellom 6 og 12 \u00e5r med i en idrettsklubb. Men mens gutter med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i de ulike sportsgrenene, er deltakelsen blant innvandrerjenter uten bakgrunn fra vestlig kultur langt lavere.\n\nDe faller ogs\u00e5 lettere fra i ten\u00e5rene.\u00a0 Her forteller for eksempel to tredjedel av 16 -og 17-\u00e5ringene i Oslo at de aldri har v\u00e6rt med p\u00e5 noen form for organisert idrett. Det tilsvarende tallet for resten av jentene i hovedstaden er *en* tredjedel.\n\n**DENNE** skjevheten er lett synlig i de st\u00f8rste norske jenteidrettene fotball og h\u00e5ndball. Der gutta fra flere ulike minoritetskulturer i \u00e5revis har preget b\u00e5de toppklubbene og A-landslaget, f\u00e5r mange av innvandrerjentene fortsatt ikke lov hjemmefra til \u00e5 v\u00e6re med. Det preger norsk kvinnefotball p\u00e5 eliteniv\u00e5:\n\n\n\n\u2022\u2022 Mens fotball over hele verden mer enn noen annen sport er preget av miksen av ulike kulturer, stiller Norge blendahvite i den spennende OL-kvaliken i mars.\n\nDet er garantert en sportslig svakhet, og den vil hefte ved dette ellers gode landslaget i mange \u00e5r framover. For forel\u00f8pig finnes det ikke ***en eneste jente*** med minoritetsbakgrunn p\u00e5 noe yngre landslag.\n\nTypisk nok er jentefotball i Oslo; der n\u00e6r en tredjedel av innbyggerne er innvandrere, n\u00e5 dominert av klubber fra de hvite bydelene. Bare i villastr\u00f8kene p\u00e5 vestkanten og i de velst\u00e5ende nabokommunene B\u00e6rum og Oppeg\u00e5rd er det tradisjon, ressurser og rekruttering til \u00e5 sikre en stabil drift av sporten. Disse klubbene hadde mange med da Norges 60 beste 14 -og 15-\u00e5ringer nylig var samlet til treningsleir , men heller ikke der fantes det noen innvandrerjenter fra resten av landet.\n\n**H\u00c5NDBALLEN** sliter med den samme skjeve rekrutteringen. Denne uka har deres beste ten\u00e5ringsjenter trent i Larvik for \u00e5 sikre at Norge fortsatt dominerer sporten. De siste ti \u00e5rene har vi v\u00e6rt verdens desidert beste nasjon i kvinneh\u00e5ndball, men den posisjonen vil bli utfordret av nye land og kulturer. Internasjonal h\u00e5ndball jobber for \u00e5 bli mer enn en begrenset europeisk idrett.\n\nDen endringen ser milj\u00f8et. H\u00e5ndballforbundet har lenge fors\u00f8kt \u00e5 finne flere spillere fra minoritetskulturene, men disse jentene har forel\u00f8pig falt fra f\u00f8r elitesatsingen. I norsk h\u00e5ndball finnes det n\u00e5 ikke ***en eneste spiller*** med et slik bakgrunn p\u00e5 noe landslag.\n\n**FOR** Norges mest popul\u00e6re jentelag er det p\u00e5 alle m\u00e5ter dumt. Denne utfordringen er likevel ikke begrenset til toppidretten:\n\n\u2022\u2022 Innvandrerjentenes manglende deltakelse i organisert lek er mest trist for den enkelte av dem, men over tid ogs\u00e5 kostbart for hele samfunnet. Denne manglende kulturen for \u00e5 trene og ta vare p\u00e5 kroppen f\u00e5r alvorlige f\u00f8lger.\n\nUlike rapporter har de siste \u00e5rene pekt p\u00e5 de helsevanskene som f\u00f8lger med en innvandrerbefolkning som delvis har langt d\u00e5rligere treningsvaner enn resten av befolkningen. Det gir mer diabetes, hjerte-og karsykdommer samt alle andre plager som kommer med fedme. Det er denne helseutfordringen som raskt \u00f8ker. Bare p\u00e5 de siste fem \u00e5rene er det blitt 250 000 flere nordmenn med innvandrerbakgrunn. Blir jentene derfra holdt unna fysisk trening, kan dette gi en eksplosiv \u00f8kning av ulike helseproblemer.\n\n**DET** er bakgrunnen for at idretten s\u00f8ker bredere allianser b\u00e5de for \u00e5 f\u00e5 med flere unge jenter og beholde dem lenger i klubbene. Dette er en kulturell -og \u00f8konomisk utfordring som det ofte er lettere \u00e5 l\u00f8se p\u00e5 de mindre stedene enn i storbyene.\n\nOppgaven er \u00e5 n\u00e5 foreldregenerasjonen, skape tillit i de ulike milj\u00f8ene og finne \u00f8konomiske l\u00f8sninger som gj\u00f8r det mulig for flere ten\u00e5ringer \u00e5 bli med lenger. Frafall er ogs\u00e5 et tydelig fattigdomstegn. Flere forskjellige aksjoner er derfor i gang med statlig og kommunal st\u00f8tte for \u00e5 bruke idretten som et verkt\u00f8y til bedre integrering.\n\nMen i mellomtida skinner de norske jentelandslagene blendahvite.\n\n*FOTNOTE: Det er mye bra stoff om denne utfordringen i rapporten \u00abKom igjen, jenter\\!\u00bb som et utvalg satt ned av Kulturdepartementet leverte v\u00e5ren 2014. To \u00e5r seinere er dessverre problemet det samme.*\n\n# \u00ab\\#wengerout\u00bb lyste opp utenfor Emirates. Wenger-misn\u00f8yen vokser\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eeff0cef-b5f7-4524-afb2-46af860fbb7a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Falur%C3%B8dt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:46:37Z", "text": "# Falur\u00f8dt\n\n(c, m, y, k)^(**N**)\n\n(0, 81, 81, 50)\n\nHSV  \n(h, s, v)\n\n(0\u00b0, 81%, 50%)\n\n^(**N**): **N**ormalisert til \\[\u00a00\u2013255\u00a0\\]\n\n**Falur\u00f8dt** er et pigment som har v\u00e6rt mye brukt i Skandinavia for utvendig maling av bolig- og uthus. Fargen har navn etter den svenske gruvebyen Falun, der pigmentet har v\u00e6rt produsert siden 1500-tallet. Pigmentet framkommer ved at kopperholdig malm fra Falun gruve forvitrer over lang tid. Forvitringsproduktet brennes og males til pulver. Foruten kopper inneholder pulveret jernoker, kiselsyrer og sink, og har derved en konserverende virkning p\u00e5 treverk.\n\nTradisjonelt har pigmentet inng\u00e5tt i komposisjonsmaling, men brukes ogs\u00e5 i linolje- og alkydmaling.\n\nFargen er den mest brukte utend\u00f8rsfarge p\u00e5 den svenske landsbygda. Fra 1500-tallet var den r\u00f8de husfargen et tegn p\u00e5 velstand og ble f\u00f8rst og fremst brukt i byene, men fra 1800-tallet ble den allemannseie og erobret landsbygda, samtidig som en i byene tok i bruk lysere oljemalinger.\n\nN\u00e6rmeste NCS-kode er S 5040-Y80R.\n\n\n\nHentet fra \u00abhttps://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Falur\u00f8dt\\&oldid=11890885\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "266e02ce-8c19-4f6b-87d5-ac600ab1c72d"}
+{"url": "http://slankecec.blogg.no/1308603706_oversteget_kaloribeho.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:15Z", "text": "# Mitt liv p\u013a vei til dr\u0159mmekroppen\\! :)\n\n## Oversteget kaloribehovet rimelig mye idag, kan man si\\!\n\n  - 20.jun.2011 kl.23:01 i Hverdag\n**Omg.** Passer det seg \u013a starte innlegget med\\!\n\nJeg har idag spist potetgull for f\u0159rste gang p\u013a to m\u013aneder og to dager, og spist non stop til kvelden\\! Usunt og j\u0107vlig, og jeg har heller ikke trent.. Hadde S\u0139 ekstremt lyst p\u013a potetgull istad, og jeg klarte ikke holde meg lenger. Men to m\u013aneder uten\\! Det er sykt bra gjort av meg, om jeg s\u013a m\u013a f\u013a si det selv :p Men, og det er et men\\!\\! Det med potetgullet var bare for idag, for n\u013a er det slutt igjen. :)\n\n**Resten av uken vet jeg blir sunn\\!** Reiser p\u013a hytta med en venninne som er supersunn og treningsfreak p\u013a onsdag, kommer hjem fredag kveld og drar til syden l\u0159rdag morgen. Godis dagen min er jo (rimelig.) brukt opp, s\u013a det var jo bare idag\\!\u00a0\n\nImorgen skal jeg trene. I tillegg spise normalt, i motsetning til idag. For en dag\\! :p\n\n**H\u013aper dere har hatt en bedre mandag mat og treningsmessig :)**\n\n  - 20.jun.2011 kl.23:01 i Hverdag\n### 3 kommentarer\n\n\n\n#### Fitnessnora\n\n20.jun.2011 kl.23:22\n\nDet er greit \u013a skeie ut egang iblandt vet du, s\u013a lenge man ikke tar av helt :) H\u013aper resten av uka blir sporty og sunn \\!\n\n\n\n#### \n\n21.jun.2011 kl.00:36\n\nPostet dette innlegget hos may da jeg synes det blir helt feil:  \n  \nKjenner jeg blir litt irritert, b\u013ade over at du er stolt av \u013a spise s\u013a lite av du belaster kroppen din p\u013a en m\u013ate som ikke er bra, n\u013ar du heller kan gj\u0159re det p\u013a en sunn og fornuftig m\u013ate, men det som irriterer meg mest er kommentarene fra andre\\!  \n  \nFolk sitter \u013a forteller deg hvor flink og perfekt du er og hvor misunnelig de er p\u013a deg for at du klarer det?? Alts\u013a, missfors\u013a meg rett, men : \u0139\\!\\! S\u013a flink du er\\!\\! Jeg er s\u013a misunnelig p\u013a deg som kommer til \u013a \u0159delegge ford\u0159yelsen din, som risikerer \u013a f\u013a mangelsykdommer, fiberallergi, gluten allergi, melke allergi, og nulltolleranse for sukker, salt og mettet fett. Det kan til \u013a med hende du er s\u013a heldig at du f\u013ar benskj\u0159rhet og ikke kan drive med det du liker fordi du risikerer \u013a d\u0159 av det.. Fy som jeg skulle \u0159nske det var meg\\!\\!  \n  \nDet er s\u013a utrolig stygt \u013a oppfordre noen som skader kroppen sin p\u013a den m\u013ate. Hvis det var noen som selvskadet, som blir akkurat p\u013a samme m\u013aten, s\u013a ville dere aldri oppfordret dem til \u013a gj\u0159re det\\! Liksom: Har du kuttet deg 5 ganger i dag\\! S\u013a flink du er, har bare gjort det 3 jeg, er s\u013a\u013a misunnelig p\u013a deg.  \n  \nDet er selvf\u0159lgelig viktig \u013a g\u013a ned i vekt om man veier for mye, men man trenger ikke gj\u0159re det p\u013a en m\u013ate som g\u013ar utover kroppen og helsa. Det er viktig \u013a bearbeide f\u0159lelser ogs\u013a, men det er absolutt bedre m\u013ater \u013a gj\u0159re det p\u013a enn f.eks. \u013a kutte seg...\n\n\n\n#### May\n\n21.jun.2011 kl.06:55\n\n2 m\u013aneder er jo kjempelenge\\! Du har v\u0107rt virkelig flink\\!: ) Syns ikke du skal angre s\u013a mye p\u013a dette. Viktig \u013a kose seg innimellom ogs\u013a:)  \n  \nJeg blir irritert p\u013a goodforyou som driver og kommenterer bloggen min i hist og pist om hvor forferdelig d\u013arlig jeg er til \u013a spise.. Faen ass.. Og n\u013a har h\\*n faen meg tatt copy/past og kommentert hos deg \u013a x) Det tar jo helt av..  \n  \nJeg ser meg s\u013a og si ferdig med designet ditt :) Hva sier du? http://design113.blogg.no/  \n  \nHa en god dag\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99fd11a9-7f57-47ca-98b2-c495a4b69d4b"}
+{"url": "http://f1-ojs.blogspot.com/2012/06/kommer-den-attende-vinneren-i-valencia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:02Z", "text": "F1-nyheter, rykter og egne spekulasjoner i lett blanding - fra en noenlunde n\u00f8ytral synsvinkel.\n\n    \n\n## onsdag 20. juni 2012\n\n### Kommer den \u00e5ttende vinneren i Valencia?\n\nEuropas GP til helga er det \u00e5ttende l\u00f8pet i \u00e5rets sesong, og s\u00e5 langt har vi hatt syv forskjellige vinnere. Og muligheten er stor for at vi f\u00e5r den \u00e5ttende i Valencia.\n\nDet er vanligvis godt og varmt i Valencia p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret, og til helga er det meldt enda litt varmere enn normalt - helt opp mot 30 grader. Dette burde passe Lotus sv\u00e6rt godt, og mange har tippet at den f\u00f8rste seieren deres kommer n\u00e5.\n\nMen Red Bulls RB8 fungerer ogs\u00e5 godt n\u00e5r det er varmt, og Sebastian Vettel har vunnet de to siste l\u00f8pene i Valencia, s\u00e5 hvem vet?\n\nKvalifiseringen er viktig i Valencia - like viktig som i Monaco. For selv om banen er helt annerledes, er det like vanskelig \u00e5 kj\u00f8re forbi i Valencia. Dessuten er det s\u00e5nn i \u00e5r at den som leder etter den f\u00f8rste runden stort sett ogs\u00e5 vinner l\u00f8pet. Dette har skjedd i fire av de seks l\u00f8pene som har v\u00e6rt kj\u00f8rt p\u00e5 t\u00f8rt f\u00f8re, noe som kommer av at dekkene slites betydelig mindre n\u00e5r man ligger f\u00f8rst, og ikke m\u00e5 kj\u00f8re i turbulensen bak en annen bil.\n\n**Pirelli  \n**Pirellis valg for Valencia er Medium (hvit) som prime, og Soft (gul) som option. Dette er samme kombinasjon som i Bahrain, der det ogs\u00e5 var varmt. Det l\u00f8pet vant Vettel foran de to Lotus-f\u00f8rerne.\n\nForskjellen mellom de to dekkblandingene er beregnet til 0,7 sekunder per runde i kvalifiseringen. Pirelli tror at de mykeste dekkene vil begynne \u00e5 gi d\u00e5rligere rundetider etter 18 runder, og at medium-dekket vil t\u00e5le 25 runder.\n\nDet er sannsynlig at to stopp vil v\u00e6re det normale valget for de fleste toppteamene, men som vi har sett kan b\u00e5de Sauber og Lotus finne p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve seg med bare ett stopp.\n\n**Data om banen**  \nValencia er en gatebane, som kj\u00f8res i havneomr\u00e5det. Banen er sv\u00e6rt rask, og topphastigheten er 325 km/t med DRS aktivert p\u00e5 den lengste rettstrekka, 315 km/t uten DRS.\n\nBanen er 5,41 km lang, og l\u00f8pet g\u00e5r over 57 runder (308,8 km). Asfalten er jevn og fin, med f\u00e5 humper.\n\nTidstap for et pitstopp: 16 sekunder. Totaltid for et pitstopp: 21 sekunder.\n\n**DRS til liten nytte  \n**I fjor pr\u00f8vde FIA seg med to DRS-soner i Valencia. Det fungerte d\u00e5rlig, s\u00e5 i \u00e5r har de bestemt at det bare blir en DRS-sone. Det ble alts\u00e5 ingen forbikj\u00f8ringer med to DRS-soner, s\u00e5 derfor pr\u00f8ver de med bare en? Logikken her er ikke helt lett \u00e5 fatte, men s\u00e5nn er det alts\u00e5.\n\nDe har beholdt DRS-sonen p\u00e5 den bakre rettstrekka, og vingen kan aktiveres rett etter at bilene har passert den kjente roterende brua. Deteksjonspunktet er i svingen f\u00f8r man kj\u00f8rer inn p\u00e5 brua.\n\n**Spennende? Neppe**  \nEuropas GP i Valenca har aldri v\u00e6rt det helt store showet. Klarer Pirelli \u00e5 endre p\u00e5 det i \u00e5r blir jeg imponert.\n\n Lagt inn av OJS   kl. 23:44        \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dbcc1c7-682c-42a3-acad-0ff236d0be4e"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/8211-skjenkestopp-00-30-er-for-tidlig/19.5582", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:21Z", "text": "## \u2013 Skjenkestopp 00.30 er for tidlig\\!\n\n\n\nSV - her representert i bydelsutvalget ved ekteparet Stein Thoresen og Lill Pleym - mener halv ett er for tidlig skjenkestopp. foto: Kristin Tufte Haga\n\n\u2013 Skjenkestopp halv ett for Studentenes Hus er for tidlig, og vil bety at festen fortsetter i sentrum, sier Lill Pleym (SV), som med H, Frp og Venstre sa ja til skjenkestopp 2.30.\n\nKristin Tufte Haga\n\nPublisert:  \n07.09.2009 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n07.09.2009 kl 14:55\n\n\n\n\n\nNYDALEN: SV stemte med de borgerlige partiene n\u00e5r skjenkesaken for Studentenes Hus i Nydalen var oppe i forrige bydelsutvalgsm\u00f8te, til blant annet R\u00f8dts store overraskelse.\n\n\u2014 M\u00e5 ha lokalt tilbud\n\n\u2014 Vi synes ogs\u00e5 skjenkestopp kl. 2.30 er for sent. Men n\u00e5r det i henhold til reglene kun er to alternativer som gjelder, og det andre er 00.30, s\u00e5 g\u00e5r vi for det f\u00f8rste. Skjenkestopp s\u00e5 tidlig som 00.30 vil bety at studentene fortsetter festen i sentrum - og det \u00f8nsker vi ikke. Vi har sagt ja til, og er stolte av \u00e5 v\u00e6re en utdanningsbydel. Da m\u00e5 vi t\u00e5le at det ogs\u00e5 etter skoletid er et tilbud om lokale m\u00f8teplasser for h\u00f8yskoleelevene, og hvor det serveres alkohol. Dette er jo heller ikke snakk om ungdom, sier Pleym.\n\nBeboerne vil stoppe 00.30\n\nSkjenkesaken har tidligere v\u00e6rt oppe i bydelsutvalget. Men N\u00e6ringsetaten mener de ikke har mottatt bydelens uttalelse, og derfor tok Nordre Aker saken opp p\u00e5 nytt forrige torsdag.\n\n**N\u00e6ringsetaten har til og med 30. september i \u00e5r gitt Studentenes Hus skjenketid til 2.30 -med stenging 03.00. Beboere fra \"Solsiden\" har overfor bydelspolitikerne \u00f8nsket seg skjenkestopp kl. 00.30.**\n\nDet ville ogs\u00e5 R\u00f8dt og Arbeiderpartiet, men fikk som nevnt ikke st\u00f8tte fra de andre partiene. Men bydelsutvalget kommer til \u00e5 henvende seg til N\u00e6ringsetaten, hvis det skulle kommer klager p\u00e5 br\u00e5k fra de forskjellige studentarrangementene.\n\nI dialog\n\n\u2014 Det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 gi bydelsutvalgsleder Egil Ihlen (H) skryt for hvordan han har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 dra igang dialog mellom studentene og beboerne i denne saken, sier Pleym.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2add876e-89b8-44cd-8adf-2357f9fbf71f"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/rengjoring/article831519.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00128-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:49:49Z", "text": "# Test av strykejern\n\n## Wilfa SI-24CW\n\n### Greit \u00e5 bruke, men snaut med varme om du stryker v\u00e5tt t\u00f8y.\n\n\n\nTest: Vi har testet strykejern \u00a9 Foto: \u00d8ivind Lie\n\n\u00d8ivind Lie,\n\nTerningkast 4\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 7.5.13\nGodt grep, men jernet er litt vaklete n\u00e5r du setter det far deg, greie brytere. Bra dampfunksjon p\u00e5 h\u00f8y varme, men d\u00e5rlig p\u00e5 lav, og det er der man trenger det. M\u00f8kk i jernet. Noe trang, men grei p\u00e5fylling, det samme med t\u00f8mming. Ikke helt topp effekt p\u00e5 strykingen. Snaut med varme til v\u00e5tt t\u00f8y, holder til t\u00f8rt t\u00f8y.\n\nS\u00e5le: Keramisk\n\nEffekt: 2400 W\n\nVekt: 1000g\n\nKabellengde: 280 cm\n\n\n\n \nTest: Vi har testet strykejern \u00a9 Foto: \u00d8ivind Lie\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09db4574-477c-4d66-8f90-6b382bd5bcec"}
+{"url": "http://docplayer.me/3168514-Ipod-touch-brukerhandbok-for-ios-4-3-programvare.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:21Z", "text": "24 Vis sist brukte programmer (ipod touch tredje generasjon eller nyere): Dobbelttrykk p\u00e5 Hjem-knappen. De sist brukte programmene vises nederst p\u00e5 skjermen, i rekkef\u00f8lge fra sist brukt til venstre. Dra med fingeren for \u00e5 vise flere programmer. Bytt til et annet program: Trykk p\u00e5 et program i listen. Fjern et program fra listen over sist brukte programmer: Hold fingeren p\u00e5 programsymbolet til det begynner \u00e5 vibrere, og trykk deretter p\u00e5. Hvis du fjerner et program fra listen over sist brukte programmer, tvinges det ogs\u00e5 til \u00e5 avslutte. Neste gang du \u00e5pner programmet, blir det lagt til i denne listen igjen. Rulle Dra opp eller ned for \u00e5 rulle. Noen steder, for eksempel p\u00e5 nettsider, kan du ogs\u00e5 rulle fra side til side. N\u00e5r du drar fingeren over skjermen for \u00e5 bla eller rulle, blir ikke noe p\u00e5 skjermen markert eller aktivert. 24 Kapittel 3 Grunnleggende\n\n25 Flytt fingeren raskere for \u00e5 \u00f8ke hastigheten p\u00e5 rullingen. Du kan vente til rullingen stopper av seg selv, eller du kan trykke hvor som helst p\u00e5 skjermen for \u00e5 stoppe umiddelbart. N\u00e5r du trykker p\u00e5 skjermen for \u00e5 stoppe rullingen, blir ingenting markert eller aktivert. Hvis du vil g\u00e5 raskt til toppen av en liste, nettside eller e-postmelding, trykker du p\u00e5 statuslinjen \u00f8verst. Finn objekter i en indeksert liste: Trykk p\u00e5 en bokstav for \u00e5 g\u00e5 til objekter som begynner med den bokstaven. Dra fingeren langs indeksen for \u00e5 g\u00e5 raskt gjennom listen. Indeks Velg et objekt: Trykk p\u00e5 et objekt i listen. Avhengig av listen, kan du gj\u00f8re forskjellige ting ved \u00e5 trykke p\u00e5 et objekt. Du kan for eksempel \u00e5pne en ny liste, spille en sang, \u00e5pne en e-postmelding eller vise kontaktinformasjonen for en person. Kapittel 3 Grunnleggende 25\n\n32 Slette forrige tegn Trykk p\u00e5. Skrive med store bokstaver Trykk p\u00e5 Skift-knappen f\u00f8r du trykker p\u00e5 en bokstav. Du kan ogs\u00e5 holde nede Skift-tasten og deretter flytte fingeren til en bokstav. Skrive et punktum og et mellomrom raskt. Dobbelttrykk p\u00e5 mellomromstasten. (Du kan sl\u00e5 denne funksjonen p\u00e5 og av i Innstillinger \\> Generelt \\> Tastatur.) Aktivere l\u00e5setasten (Caps Lock) Dobbelttrykk p\u00e5 Skift-tasten. Skift-tasten endrer farge til bl\u00e5, og alle bokstavene du skriver, er store. Trykk p\u00e5 Skift-tasten en gang til for \u00e5 deaktivere. (Du kan sl\u00e5 denne funksjonen p\u00e5 og av i Innstillinger \\> Generelt \\> Tastatur.) Vise tall, tegnsetting og symboler Trykk p\u00e5 talltasten. Trykk p\u00e5 symboltasten for \u00e5 se flere tegn og symboler. Skrive inn tegn og symboler som ikke finnes p\u00e5 tastaturet Hold nede det beslektede tegnet eller symbolet, og flytt fingeren for \u00e5 velge en variant av tegnet eller symbolet. Ordliste ipod touch har ordlister for mange spr\u00e5k, som kan v\u00e6re til hjelp n\u00e5r du skriver. Riktig ordliste aktiveres n\u00e5r du velger et tastatur som st\u00f8ttes. Hvis du vil se en liste med spr\u00e5kene som st\u00f8ttes, g\u00e5r du til ipodtouch/specs.html. ipod touch bruker den aktive ordlisten til \u00e5 foresl\u00e5 endringer eller fullf\u00f8re ordet du skriver. Du trenger ikke \u00e5 gj\u00f8re opphold i skrivingen n\u00e5r du vil bruke et forslag. Foresl\u00e5tt ord Godta eller avvis forslag fra ordlisten: mm Hvis du vil avvise et foresl\u00e5tt ord, skriver du ferdig ordet slik du vil ha det. Deretter trykker du p\u00e5 \u00abx\u00bb for \u00e5 avvise forslaget, f\u00f8r du skriver noe mer. Hver gang du avviser et forslag for et ord, blir det mer sannsynlig at ipod touch godtar ordet uten endringsforslag. Merk: Hvis du skriver p\u00e5 kinesisk eller japansk, trykker du p\u00e5 et av de foresl\u00e5tte alternativene. 32 Kapittel 3 Grunnleggende\n\n33 mm Hvis du vil bruke det foresl\u00e5tte ordet, trykker du p\u00e5 punktum-, mellomroms- eller returtasten. ipod touch streker under ord som du allerede har skrevet, som kan inneholde skrivefeil. Bruk stavekontroll for \u00e5 bytte ut et ord som er skrevet feil: Trykk p\u00e5 ordet som er understreket, og trykk deretter p\u00e5 et av rettingsforslagene. Hvis ingen av forslagene er riktig, kan du rette stavem\u00e5ten for det markerte ordet ved \u00e5 skrive ordet p\u00e5 nytt. Hvis du ikke vil endre ordet, trykker du et annet sted i meldingsomr\u00e5det. Sl\u00e5 autokorrigering p\u00e5 eller av: Velg Generelt \\> Tastatur, og sl\u00e5 Autokorrigering p\u00e5 eller av. Standardinnstillingen er at autokorrigering er sl\u00e5tt p\u00e5. Sl\u00e5 stavekontroll p\u00e5 eller av: Velg Generelt \\> Tastatur, og sl\u00e5 deretter Stavekontroll p\u00e5 eller av. Stavekontroll er sl\u00e5tt p\u00e5 som standard. Redigering klipp ut, kopier og lim inn Med den ber\u00f8ringsf\u00f8lsomme skjermen er det enkelt \u00e5 gj\u00f8re endringer i teksten du har skrevet. N\u00e5r du skal plassere innsettingspunktet, vises et forst\u00f8rrelsesglass p\u00e5 skjermen. Med gripepunkter p\u00e5 markert tekst kan du enkelt markere mer eller mindre tekst. Du kan ogs\u00e5 klippe ut, kopiere og lime inn tekst og bilder i programmer, eller fra et program til et annet. Kapittel 3 Grunnleggende 33\n\n Hurtigveiledning for \u00abPLEXTALK Pocket\u00bb online spiller 1 Innstilling av PLEXTALK Pocket 1. Vend PLEXTALK Pocket. Sjekk at for at toppen av spilleren er opp evt fra deg hvis du holder den vannrett. Trykk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00124422-ce62-43c0-be0a-e7fc4e8b6751"}
+{"url": "http://www.orkel.no/produkter/river-og-slamaskiner/spider-sprederiver/orkel-spider-pro-8-rotors-sprederiver/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:04Z", "text": "Dette er en profesjonell maskin med gjennomf\u00f8rt design, justeringsmuligheter som gir allsidighet og enkelt tilpasses ulike driftsforhold. Hydraulisk betjent kantspredning, gjennomf\u00f8rt drivlinje med solide girbokser og klokoblinger for effektiv kraftoverf\u00f8ring i\u00a0kombinasjon med hurtig sammenfolding av rotorer ved transport.  \nSpider 815/6 HS er godt tilpasset sl\u00e5maskiner med 3m arbeidsbredde.\n\n\n\nArne Bj\u00f8rkli\n\nMarkedssjef\n\n| Modell:                             | 815/8 HS (T) |\n| Antall rotorer                      | 8            |\n| Rotor diameter (m)                  | 1,30         |\n| Antall tinder pr. rotor             | 5            |\n| Arbeidsbredde (m)                   | 7,85         |\n| Transportbredde (m)                 | 2,95         |\n| Transporth\u00f8yde (m)                  | 2,95         |\n| Transportlengde (m)                 |              |\n| Vekt (kg)                           | 1085 (1400)  |\n| Justering av arbeidsvinkel (grader) | 16-20        |\n| Hjuldimensjon                       | 16x6.50-8    |\n| Effektbehov (Kw/Hk)                 | 60/80        |\n| Rotorens rotasjonshastighet (o/min) | 201          |\n| PTO hastighet (o/min)               | 450-540      |\n| Sikkerhetskobling (Nm)              | 1020         |\n| Kapasitet (Da/t)                    | 95           |\n| Monteringstid (timer)               | 4            |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f54a7917-615a-4eb5-833f-5a2b4f3c77ef"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dum_og_dummere:_Da_Harry_m%C3%B8tte_Lloyd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:42:33Z", "text": "# *Dum og dummere: Da Harry m\u00f8tte Lloyd*\n\n***Dum og dummere: Da Harry m\u00f8tte Lloyd*** (engelsk: *Dumb and Dumberer: When Harry Met Lloyd*) er en amerikansk komedie fra 2003. Filmen er regissert av Troy Miller, og har Derek Richardson og Eric Christian Olsen i hovedrollene. Filmen er en slags forl\u00f8per til *Dum og dummere* med Jim Carrey og Jeff Daniels, selv om denne kom ni \u00e5r etter.\n\nFilmen tar for seg hva som skjer n\u00e5r Harry og Lloyd m\u00f8tes for f\u00f8rste gang p\u00e5 high school, og plasseres i en spesialklasse for \u00abspesielle elever\u00bb. IQ-niv\u00e5et til Harry og Lloyd var heller ikke den gangen spesielt h\u00f8yt, og dermed skjer det mange absurde og merkelige ting.\n\n## Rolleliste\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - Derek Richardson i rollen som Harry Dunne\n  - Eric Christian Olsen i rollen som Lloyd Christmas\n  - Luis Guzm\u00e1n i rollen som Ray\n  - Rachel Nichols i rollen som Jessica\n  - Elden Henson i rollen som Turk\n  - Eugene Levy i rollen som Principal Collins\n  - Mimi Rogers i rollen som Mrs. Dunne\n  - Shia LaBeouf i rollen som Lewis\n  - William Lee Scott i rollen som Carl\n  - Cheri Oteri i rollen som Ms. Heller\n  - Michelle Krusiec i rollen som Ching Chong\n  - Josh Braaten i rollen som Toby\n  - Teal Redmann i rollen som Terri\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43e42c02-ea8a-4f0b-ad27-9cb9d9b95c2e"}
+{"url": "http://annonsere.tu.no/tu-jobb", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:13Z", "text": "Vi har forskjellige pakkel\u00f8sninger p\u00e5 stillingsannonser. Elektronisk klippekort har varighet opptil 1 \u00e5r.\n\nTa kontakt for gunstig \u00e5rsavtale.\u00a0Du har mulighet for integrasjon mot Webcruiter og Easycruit og andre HR-systemer.\n\n\u00a0\n\n**1. Profilert stilling\u00a01 uke:\u00a0**14.900,-\n**2. Profilert stilling 2 uker:\u00a0**19.900,-\n\nProfilert stilling inkluderer basis stillingsannonse i 30 dager\n\n\u00a0\n#### Stillingsannonsering i sosiale medier\n\nInkluder sosiale medier i din pakke hos oss og profiler din stillingsannonse p\u00e5 Facebook og Linkedin: \u00a0**kr 5000\u00a0**pr. stillingsannonse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07b771ed-34f1-4595-9a37-a354859255ae"}
+{"url": "http://hverdagsklukk.blogspot.com/2010/08/sndagsmiddag-med-grilling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:48Z", "text": "## s\u00f8ndag 22. august 2010\n\n### S\u00f8ndagsmiddag med grilling..\n\n\n\n  \n\nSe bort ifra det sv\u00e6rt s\u00e5 improvisoriske hagem\u00f8blemanget ;) Vi har enda ikke f\u00e5tt rotet oss til \u00e5 handle inn skikklige m\u00f8bler, da vi venter og ser om det er noe brukt \u00e5 f\u00e5 tak i. Har v\u00e6rt lite annonser \u00e5 se hittil, men kanskje det blir noe n\u00e5 utover? Men det ble da mette mager lell. Det er f\u00f8rste gang det er skikkelig familiemiddag hos oss med sambo sin familie, s\u00e5 det var virkelig p\u00e5 tide, og mange fler skal det bli etterhvert. Kjempetrivelig\\!  \n  \nKommer uten tvil til \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 ha gr\u00f8nnsakene i kasser p\u00e5 verandaen neste sommer. Der f\u00e5r de st\u00e5 ifred for insekter og snegler, og blir s\u00e5 flotte. De f\u00e5 jeg s\u00e5dde i hagen ble med en gang \u00f8delagte av skadedyr. Ikke minst s\u00e5 kan jeg selv regulere vannmengden da de st\u00e5r under tak p\u00e5 verandaen, og kjekt er det \u00e5 kunne ha det rett utenfor kj\u00f8kkenet.  \n  \nI morgen blir det siste bl\u00e5b\u00e6rtur for i \u00e5r\\!\n\n Lagt inn av H\u00f8nemor   kl. 22:46        \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMormor sa...\n\nTusen takk for god mat og hyggelig m\u00e5ltid \\!  \nOg ikke minst fin formiddagstur \\!\\!  \nS\u00e5 bra at du fant bl\u00e5b\u00e6r \\!  \nvi bare farer rundt p\u00e5 tur her og der, s\u00e5 den regner vel bort for oss.  \nMen har mye annet rart i frysen da \\!  \nSj\u00e5ast ;)\n\n 24. august 2010 kl. 14:39    \n\n\n\n\n\nH\u00f8nemor sa...\n\nDet var en kjempekoselig tur, og kjempetrivelig \u00e5 ha dere p\u00e5 middag\\! Ser frem til flere turer fremover, har mye \u00e5 l\u00e6re fra deg vettu\\! =o)\n\n 25. august 2010 kl. 12:38    \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "499bf83e-3928-49b8-82a7-5cacdc8f3b97"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Historie/Religion/I9788276349115", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:03Z", "text": "Religion er blitt et knutepunkt for mange kontroverser og konflikter i samfunnet. I denne situasjonen kan b\u00e5de mangel p\u00e5 kunnskap om den, og mangel p\u00e5 kritikk av den, v\u00e6re like problematisk som at troende isolerer seg fra samfunnet de lever i. I boken Religion tar Jan-Olav Henriksen til orde \u2026   LES MER  for at vi trenger mer konkret og solid forankret kunnskap om religion i dagens samfunn for \u00e5 avdramatisere noen debatter, og for \u00e5 forst\u00e5 hva som st\u00e5r p\u00e5 spill i andre. Han mener religion m\u00e5 forst\u00e5s som en del av menneskelig kultur - verken mer eller mindre - og at den ikke er tjent med at noen ignorerer den mens andre vil unndra den kritikk. Slik sett er boken ment som en utfordring til b\u00e5de troende og sekul\u00e6re som vil ta p\u00e5 alvor utfordringene som finnes ved \u00e5 leve side om side i samme samfunn. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Religion er blitt et knutepunkt for mange kontroverser og konflikter i samfunnet. I denne situasjonen kan b\u00e5de mangel p\u00e5 kunnskap om den, og mangel p\u00e5 kritikk av den, v\u00e6re like problematisk som at troende isolerer seg fra samfunnet de lever i. I boken Religion tar Jan-Olav Henriksen til orde for at vi trenger mer konkret og solid forankret kunnskap om religion i dagens samfunn for \u00e5 avdramatisere noen debatter, og for \u00e5 forst\u00e5 hva som st\u00e5r p\u00e5 spill i andre. Han mener religion m\u00e5 forst\u00e5s som en del av menneskelig kultur - verken mer eller mindre - og at den ikke er tjent med at noen ignorerer den mens andre vil unndra den kritikk. Slik sett er boken ment som en utfordring til b\u00e5de troende og sekul\u00e6re som vil ta p\u00e5 alvor utfordringene som finnes ved \u00e5 leve side om side i samme samfunn. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4ff358a-f43a-4da9-84a6-50d752a5594d"}
+{"url": "http://www.vinkelveien10.com/2012/02/var-kaffe-og-testasjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:23Z", "text": "\n\n## fredag 10. februar 2012\n\n### V\u00e5r kaffe- og testasjon\\!\n\nGod fredag alle sammen\\!\n\n  \nJeg har lyst til \u00e5 bli med p\u00e5 utfordningen til **Silje**, som g\u00e5r ut p\u00e5 at man skal vise frem sin kaffe - og testasjon. Her i huset drikker ingen av oss kaffe, s\u00e5 kaffetrakteren vi har st\u00e5r i et skap som blir tatt frem n\u00e5r vi f\u00e5r gjester. Har veldig lyst p\u00e5 en Nespresso-maskin, er jo s\u00e5 \u00e5lreit n\u00e5r man bare f\u00e5r en kaffedrikker p\u00e5 bes\u00f8k :)\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nHylla har jeg snekret sammen selv, med hjelp av en vanlig hylle og en krydderhylle til barnekj\u00f8kken som er\u00a0snudd opp ned. S\u00e5\u00a0ble\u00a0den malt hvitt :) Oppe p\u00e5 hylla\u00a0har jeg\u00a0en\u00a0gammel kaffekvern, kaffekopper, beholdere til kaffe og te, samt Eva Solo teegg og en fl\u00f8temugge fra Wik og Wals\u00f8e som var i godiebaggen fra bloggtreffet :)\n\n  \nHva syns du om min kaffekrok?\n\n  \nHar foresten endret en del her inne p\u00e5 bloggen i dag, s\u00e5 f\u00e5r vi se hvor lenge jeg har det slik :) Hihi\\! God helg alle s\u00f8te sm\u00e5\\!\n\n  \n\n\n16:30           \n\n#### 15 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Lotte10. februar 2012 kl. 16:57\n    \n    S\u00e5 herlig kaffestasjon du har\\! Likte s\u00e5 godt koppene ;) Vi er ikke noen store kaffedrikkere her heller, s\u00e5 det eneste vi har er en kaffepresse\\! :P S\u00e5 ofte drikkes det kaffe her :P ha ha :D Liker det nye designet ditt ogs\u00e5 ;)  \n      \n    Klem fra Lotte\n    \n2.  \n    \n    Fabelaktig11. februar 2012 kl. 11:34\n    \n    Koselig krok\\! De kaffekoppene var finfine :)  \n      \n    \u00d8nsker deg en vidunderlig helg, s\u00f8te\\! Koose deg og nyte den.  \n      \n    Dagen i dag g\u00e5r nok til klesvask og pakking. Prague is calling, yeay\\!  \n      \n    Helgeklem fra Maia  \n    Nala logrer og sender deg en kos\n    \n3.  \n    \n    Lene14. februar 2012 kl. 21:04\n    \n    Tusen takk s\u00f8te :)  \n    H\u00e5per du koser deg masse i Praha\\! :):)  \n      \n    Klemmer\n    \n4.  \n    \n    Lene14. februar 2012 kl. 21:04\n    \n    Tusen takk :) Kjekt \u00e5 ha n\u00e5r man f\u00e5r gjester p\u00e5 bes\u00f8k, ogs\u00e5 er det jo mye lettere enn en stor kaffetrakter som vi har :-P Hehe\\! S\u00e5 bra du likte det :)  \n      \n    Klem klem\n    \n5.  \n    \n    Coach Factory22. august 2014 kl. 04:48\n    \n6.  \n    \n    Coach Factory22. august 2014 kl. 04:48\n    Coach Factory22. august 2014 kl. 04:51\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "057b6b8c-cabd-4fbc-a8ee-78921269ecd9"}
+{"url": "http://elisabeth-isabelle.blogspot.com/2014/08/london-milan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00045-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:44Z", "text": "### London, Milan\n\n  \nLetet etter hotell til langhelgen kj\u00e6resten kommer p\u00e5 bes\u00f8k i Milano og fant denne tostjerna juvelen. Hvis jeg f\u00e5r bestemme bor vi her, s\u00e5nn jeg f\u00e5r tidsreise tilbake til 70-tallet og g\u00e5 rundt i badek\u00e5pe med analogt kamera og late som jeg er Jane Birkin. Hehe.  \n  \n       \\# Hverdag, inspiration, Interior design      \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dccf324-d6e5-4602-b28b-3fcb4f6d47ba"}
+{"url": "http://www.2-removevirus.com/no/fjern-destrozavirususb/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00045-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:50Z", "text": "## 2 Remove Virus\n\n# Fjerne DestrozaVirusUsb\n\nJason Phillips\n\n## R\u00e5d om fjerning av DestrozaVirusUsb\n\n**DestrozaVirusUsb** er en av de potensielt u\u00f8nsket programmene som ikke utf\u00f8rer funksjonene de skryte av. Det nytter ikke \u00e5 holde dette programmet p\u00e5 systemet fordi DestrozaVirusUsb ikke fungerer ordentlig. Hva er mer, det er ikke mulig \u00e5 fjerne DestrozaVirusUsb via kontrollpanelet, men det betyr ikke at det er ingen m\u00e5te \u00e5 kvitte seg med dette programmet.\n\nDu b\u00f8r kj\u00f8re en full system scan med SpyHunter gratis skanneren og slett alle filer med dette programmet. Poenget er at ved \u00e5 bli kvitt DestrozaVirusUsb, vil du sikre systemet forblir beskyttet mot skade.\n\n\n\nLast ned verkt\u00f8yet for fjerningfjerne DestrozaVirusUsb \n\nDette programmet er rettet mot spansktalende brukere fordi DestrozaVirusUsb's grensesnittet er helt p\u00e5 spansk. Programmet er tilgjengelig for nedlasting fra tredjeparts programvare som deling nettsteder som Softonic. I begynnelsen kan det virke som det er ikke noe mistenkelig om DestrozaVirusUsb fordi programmet er presentert som et legitimt verkt\u00f8y som er utviklet for \u00e5 beskytte USB hukommelse kortene og MP3-spillere fra trojanere og virus. Salgsfremmende meldingen sier at DestrozaVirusUsb er sv\u00e6rt enkel \u00e5 bruke, om du installerer det p\u00e5 datamaskinen eller USB-stasjonen. Programmet kj\u00f8rer en fullstendig systemskanning automatisk, og den informerer deg samtidig hvis du er infisert med et farlig virus.\n\n## Hvorfor m\u00e5 jeg slette DestrozaVirusUsb?\n\nMen n\u00e5r det gjelder den virkelige avtalen, kan DestrozaVirusUsb knapt levere. Selve programmet fungerer ikke skikkelig, og det kan ikke gi deg noen nyttige beskyttelse mot malware. Likevel viser DestrozaVirusUsb fortsatt noen funksjoner i irriterende og forstyrrende program fordi n\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 avslutte programmet, den automatisk pr\u00f8ver \u00e5 laste flere websider. Sidene selv, men er d\u00f8de og alle nettleseren \u00e5pner en tom side. Det er sv\u00e6rt tvilsomt om DestrozaVirusUsb kan gi deg noe nyttig, s\u00e5 du ikke b\u00f8r vente lenger.\n\nSiden det ikke er mulig \u00e5 fjerne DestrozaVirusUsb fra kontrollpanelet, m\u00e5 du kanskje \u00e5 finne alle filene manuelt og slette dem \u00e9n etter \u00e9n. Un\u00f8dvendig \u00e5 si, det er en meget kjedelig praksis, og det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt sannsynlig at du kunne g\u00e5 glipp av noen filer, spesielt hvis du ikke er en erfaren datamaskinbruker. Derfor igjen, \u00f8nsker vi \u00e5 understreke betydningen av en p\u00e5litelig datasikkerhetseksperter verkt\u00f8yet.\n\nSelv om DestrozaVirusUsb ikke er en ondsinnet infeksjon (tross alt, du installerer dette programmet selv), hvis du ikke \u00f8nsker \u00e5 holde dette programmet p\u00e5 datamaskinen lenger, b\u00f8r du f\u00e5 deg en p\u00e5litelig sikkerhetsprogram som vil hjelpe deg med \u00e5 slette DestrozaVirusUsb for godt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79f18715-cabd-4c1c-b319-431dfbdb5bf1"}
+{"url": "http://docplayer.me/3259700-Referat-fra-forbundstinget-for-norges-kampsportforbund-6-juni-2004.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00128-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:02:38Z", "text": "1 Referat fra forbundstinget for Norges Kampsportforbund, 6. juni Sak 1 \u00c5pning President Marit A. Scheie \u00e5pnet m\u00f8tet og \u00f8nsket alle velkommen. Det ble deretter gitt praktiske opplysninger av generalsekret\u00e6r. Sak 2 Konstituering De fremm\u00f8tte representanter ble godkjent. Det var 176 stemmeberettigede og 5 observat\u00f8rer ved m\u00f8testart. Innkallingen ble enstemmig godkjent. Sakliste ble enstemmig godkjent med endring av sakrekkef\u00f8lgen slik den fremkommer av dette referat. Forretningsorden ble enstemmig godkjent, men pkt 1. ble endret fra offentlig til lukket ting. Som tingdirigenter ble f\u00f8lgende valgt; Tom Torgersen og Unni Stangnes. Som sekret\u00e6rer ble f\u00f8lgende valgt; Antero Rinne og Cecilia Wiig Botez. F\u00f8lgende tellekorps ble valgt; Dag Jacobsen, Robert Hamara, Ove Toranger og Solveig Engbakk. Til \u00e5 gjennomg\u00e5 og undertegne tingprotokollen ble f\u00f8lgende valgt; Odd Arne Hagen og Eilif Knappen. Sak 3 behandle \u00e5rsmeldingen Sak 4 Behandle revidert regnskap Sak 5 Innkomne forslag \u00c5rsmeldingen ble gjennomg\u00e5tt. F\u00f8lgende endringer/tillegg ble bemerket inntatt i \u00e5rsmeldingen; Oppdatering av internasjonale representanter under forbundstyrets \u00e5rsmelding; rubrikk Representasjon og internasjonalt arbeid s. 10 under oversikt over int. repr; European Taekwondo Union (ETU) Jessica Stenholm (Dommerkom. medlem, endres; til leder. European Taekwondo Union (ETU) Stig Ove Ness (Teknisk kom. medlem) endres til; World Taekwondo Federation (WTF) Stig Ove Ness (Teknisk kom. medlem og dommer) European Taekwondo Union (ETU) Cho Won Sup (WTFs junior committee) endres til; World Taekwondo Federation Cho Won Sup (WTFs junior committee) Int. dommer taekwondo Parvis Sahravi (WTF) Int. dommer taekwondo Stig Ove Ness (ETU) Med ovenst\u00e5ende bemerkninger ble \u00e5rsmeldingen enstemmig godkjent. Forbundets regnskap ble behandlet. Regnskapet ble enstemmig godkjent. Det var 5 innkomne saker til behandling. Forslag 1: Revidering av NKFs lover, herunder nye markedsbestemmelser\n\n\n\n2 Forslaget ble vedtatt med f\u00f8lgende endring; 20, 4.ledd ( s. 81 i tingdok.) ble endret til Leder i hver av seksjonene blir medlem av forbundsstyret etter godkjenning av forbundstinget. Tinget ga ogs\u00e5 fullmakt til det nye styret til \u00e5 foreta tekniske redigeringer (spr\u00e5kfeil, forkortelser, o.a.) i lovene og markedsbestemmelsene. I.f.m. markedsbestemmelsene gikk tinget inn for et oversendelsesforslag til det nye styret om \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 kontraktfesting av unge ut\u00f8vere p\u00e5 landslagsniv\u00e5. Forslag 2: Stevne- og konkurransereglement Forslaget ble vedtatt med f\u00f8lgende endringer; De 4 siste strekpkt. flyttes til Ny tekst; Det skal kun benyttes Cup-klasser i alle nasjonale karate stevner i Norge. Serie-klasser skal kun benyttes p\u00e5 regionale og lokale stevner. Tinget ga ogs\u00e5 fullmakt til det nye styret til \u00e5 foreta tekniske redigeringer (spr\u00e5kfeil, forkortelser, o.a.) i stevne- og konkurransereglementet. Forslag 3: Oppgradering av obl. ulykkesforsikring Tinget vedtok enstemmig \u00e5 gi styret fullmakt til, etter forhandlinger med forsikringsselskapet, \u00e5 oppgradere gjeldende obligatoriske ulykkesforsikring til ogs\u00e5 \u00e5 dekke idrettsskader ved unnaman\u00f8vrering o.l. Forslag 4: Underskudd i AS ved Taekwondo EM F\u00f8lgende tingvedtak ble fattet med 104 mot 73 stemmer.: Forbundstinget gir forbundsstyret fullmakt til \u00e5 fatte de n\u00f8dvendige vedtak i anledning Kampsport EM AS sitt \u00f8konomiske resultat, herunder \u00e5 dekke opp selskapets underskudd gjennom l\u00e5neopptak eller stille garantier overfor selskapets kreditorer dersom forbundsstyret anser dette form\u00e5lstjenlig. Bemerkning: Flertallet i AS styret for EM i Taekwondo uttrykte uenighet i \u00e5 gi forbundstinget et l\u00e5nevedtaksmandat. Forslag 5: Mistillitsforslag fra Nesodden Taekwondo klubb Saken ble avvist med 110 mot 41 stemmer. Sak 6 Godkjenne valg og vedtak foretatt av seksjonstingene Karate; seksjonstinget for karate. o Kjell Sivertsen, leder o Kate Hidle, nestleder o Arnt inge Rolland, styremedlem o Harald Bauck, styremedlem\n\n i stevne- og konkurransereglementet.\")\n\n3 o Katjua Rugaas, styremedlem o Karl H. Lund, 1. varamedlem o Lars E. Forberg, 2. varamedlem o Teknisk redigering av karatedelen i Stevnereglementet Taekwondo WTF; seksjonstinget for taekwondo WTF. o Stig Ove Ness, leder o John Helge Olsen, nestleder o Anne Catrine R\u00f8ste, styremedlem o Tone Elisabeth Hansen, styremedlem o Jessica B. Stenholm, styremedlem o Asle Fredriksen, 1. varamedlem o Sverre Andreassen, 2. varamedlem o Seksjonsstyret fikk mandat til \u00e5 utrede mulighetene for seksjonen til \u00e5 danne eget forbund. o Graderingsrett ved CUP-graderinger kan gis til instrukt\u00f8rer med min. 4. DAN. Jujutsu; seksjonstinget for jujutsu. o Solveig Engbakk, leder o Lasse Hammersland, nestleder o Anne Sofie Skaufel, styremedlem o Terje R\u00f8d, styremedlem o Geir Gilje, styremedlem o Dag H. Johannessen, 1. varamedlem o Morten Holdal, 2. varamedlem o Innf\u00f8ring av seksjonskontingent kr. 50,-. Taekwondo NTN; seksjonstinget for taekwondo NTN. o Line Gulbrandsen, leder o Snorre Edvardsen, nestleder o S\u00f8ren Engelschi\u00f8n, styremedlem\n\n\n\n4 o Mona Berg Larsen, styremedlem o Ingunn Hybertsen Lys\u00f8, styremedlem o Hans J\u00f8rgen Helmersen, 1. varamedlem o Gro Smenes, 2. varamedlem Forbundstinget godkjente seksjonens valg. Sak 7 Valg Valg av forbundsstyre; President: Trond Berg (T\u00f8yen taekwondo klubb), 122 stemmer av 174 avgitte. 1. Visepresident: Tore Bigseth (\u00c5lesund ju jitsu klubb), 93 stemmer av 174 avgitte. 2. Visepresident: \u00d8yvind Andreassen (Bergen, karate klubb), 124 stemmer av 158 avgitte. 1. Varamedlem: P\u00e5l Erik Hansen (Trondheim shotokan karate klubb), 90 stemmer. 2. Varamedlem: Tove Hermanrud (T\u00f8yen taekwondo klubb), 64 stemmer. I tillegg kommer seksjonslederne inn som styremedlemmer i forbundsstyret i.h.t. reviderte lover godkjent under sak 5, forslag 1. Gjennom lovendring er det ogs\u00e5 opprettet ny seksjon for fleridretter og et interimsting innstilte Rune Ingebrigtsen som leder for fleridrettsstyret og forbundstinget godkjente dette valget. \u00d8vrige seksjonsstyremedlemmer velges p\u00e5 medlemsm\u00f8te i fleridrettsseksjonen som leder innkaller til. Valg av kontrollkomit\u00e9; Leder: Helge Danielssen Medlemmer: Hans Petter Skolsegg og Ingunn H\u00e5vik Varamedlemmer: Viggo Holmsen og Helge Dehlin Valg av lovutvalg; Leder: Jon Frammer Medlemmer: Harald Ciarlo og Marie Braadland Varamedlemmer: Hans M. Olavsen og Jens Chr. Gjesting Valg av domsutvalg; Leder: Jarle Edler Medlemmer: Hanne Gulseth og Jessica Stenholm Varamedlemmer: Stian Berglund og Martin Gudmundsen Valg av appellutvalg; Leder: Unni Stangnes Medlemmer: Terje F\u00f8rsund, Anne S\u00f8vik, Ove Erstad og Stig Kristiansen\n\n, 64 stemmer. I tillegg kommer seksjonslederne inn som styremedlemmer i forbundsstyret i.h.t. reviderte lover godkjent under sak 5, forslag 1.\")\n\n Referat fra forbundstinget for Norges Kampsportforbund, Rica Hell Hotell 21. 05. 2006 Sak 1 \u00c5pning President Trond Berg \u00e5pnet m\u00f8tet og \u00f8nsket alle velkommen. Taler ble avholdt og det ble gitt praktiske\n\n### P R O T O K O L L. Seksjonsleder Fredrik Bjertn\u00e6s \u00e5pnet seksjonstinget og \u00f8nsket alle fremm\u00f8tte representanter velkommen.\n\n Protokoll fra \u00c5rsm\u00f8tet 2012 i Flaktveit IK avholdt i Vi bryr oss salen 2. mai 2012. Vi hadde den \u00e6re og glede \u00e5 ha Trond Mohn til stede ved innledningen av v\u00e5rt \u00e5rsm\u00f8te. Engasjert og inspirerende sa han\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a998ed7c-fa26-479f-9aea-eb230a964691"}
+{"url": "http://solsaum-kvardagsgleder.blogspot.com/2011/11/hjarteleg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:28Z", "text": "..... GLEDER KVAR DAG.....\n\n## torsdag 17. november 2011\n\n### Hjarteleg\\!\n\n  \n\n\nPsssst...... eg er her end\u00e5....... Litt travle dagar, b\u00e5de slik og slik;o)  \nDette vart kryptisk og slik er det;o) og nok om det.  \n  \nEg har og vore saman med damene i Sjeive Sting, det var kjekt\\!\\! Vi sydde slike. Det var lyse, raude og lilla hjarte..... og s\u00e5 mine..... Eg er s\u00e5 glad i dei fine stoffa eg har f\u00e5tt, og no har litt av dei blitt til desse.  \n  \n\n\n\nDesverre gl\u00f8ymde eg \u00e5 ta bilete av dei andre sine..... ja, ja det var mange flotte variantar.  \n  \nHjarta er kome opp saman med ullhjarta mine.  \n  \nDei ynskjer alle, b\u00e5de oss som bur her og alle v\u00e5re gjestar velkomne.... Dei heng i vindauget ved inngangsd\u00f8ra...... Hjarteleg velkomne til oss\\!\\!  \n  \n  \n***Gjer dagen din god\\!***\n\ntorsdag, november 17, 2011              \n\n \n\nKjempefine hjerter.  \n  \nAstrid\n\n\n\n\n\nSonja fr\u00e5 Sunnfjord sa...\n\nFlotte hjerter\\! Ser det er nokre retrostoff der, ja:)\n\n 17. november 2011 kl. 16:57    \n\n\n\n\n\nAnne Lise sa...\n\nKjempeflotte hjerter. Alltid kjekt \u00e5 sy sammen med andre - masse inspirasjon i det...-)\n\n 17. november 2011 kl. 19:53    \n\n \n\nKariL sa...\nDet blei riktig flotte retrohjerter. Mine er ikkje ferdige end\u00e5:)  \n  \nKlem:)\n\n 17. november 2011 kl. 22:44    \n\n## Google Website Translator Gadget\n\n## Velkommen:-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af9bb3a5-596a-471f-95b5-f5dddc823e96"}
+{"url": "http://blog.londontown.no/fantastisk-utsikt-over-london-og-themsen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:18Z", "text": "\n\n# Fantastisk utsikt over London og Themsen\n\n### **LONDON OVENFRA**\n\n\n\nEtter du har hatt glede av London fra bakkeniv\u00e5, er det en god id\u00e9 \u00e5 ta turen oppover og la blikket falle ned p\u00e5 byen og dens ber\u00f8mte elv. Det er mange steder hvor du kan nyte panoramautsikt over London, fra verdens h\u00f8yeste pariserhjul, Coca-Cola London Eye, til Storbritannias h\u00f8yeste bygning, The Shard; fra Londons taubane, Emirates Air Line, til imponerende Golden Gallery p\u00e5 St Paul-katedralen. \u00c5 klatre opp til toppen er den beste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 en f\u00f8lelse av byen og fullt ut beundre Londons imponerende horisont.\n\n**Golden Gallery i St. Paul-katedralen**  \nDet er 528 trappetrinn til Golden Gallery p\u00e5 kuppelen til St. Paul-katedralen. Dette er det minste av galleriene og det g\u00e5r rundt ytterkuppelens h\u00f8yeste punkt p\u00e5 85,4 meter. Bes\u00f8kende som tar veien til dette galleriet vil bli behandlet med en panoramautsikt over London som tar inn Themsen, Tate, Modern og Shakespeares Globe Theatre.  \nTube stasjon: St Paul's\n\n**London Eye**  \nSentralt plassert i hovedstadens kjerne, ved siden av Themsen og Houses of Parliament, ligger Coca-Cola London Eye, et av de moderne symbolene som representerer hovedstaden og har blitt et globalt ikon. Med sine 135 meter er dette verdens h\u00f8yeste observasjonshjul. Denne opplevelsen gir en praktfull 360-graders utsikt over London, og de este av de ber\u00f8mte landemerkene.  \nTube stasjon:\u00a0Waterloo\n\n**Utsikt fra The Shard**  \nPlassert p\u00e5 toppen av The Shard nner du Vest-Europas h\u00f8yeste bygning og Londons nyeste landemerke. Utsikten fra The Shard er en f\u00f8rsteklasses attraksjon for turister og tilbyr spektakul\u00e6r utsikt over London opptil 64 kilometer. Med en h\u00f8yde p\u00e5 244 meter er utsikten over hele London fra The Shard ubeskrivelig.  \nTube stasjon:\u00a0London Bridge\n\n**Beste bes\u00f8kstid:** P\u00e5 en klar dag for best utsikt  \n**Faktaopplysning:** Over 5 000 mennesker har forlovet seg p\u00e5 Coca-Cola London Eye siden det \u00e5pnet. St. Paul-katedralen var Londons h\u00f8yeste bygning fra den ble bygget inntil 1962.  \n\u00d8nsker du billetter til disse severdigheter\n\nDette innlegget ble skrevet i Severdigheter i London, 9. januar 2017 av firstname.lastname@example.org.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd81529c-82d6-4399-ab2b-3b64527a85a2"}
+{"url": "http://docplayer.me/1929608-Moteinnkalling-kontrollutvalget-i-oppdal-kontrollutvalgets-moter-holdes-for-apne-dorer-i-henhold-til-kommuneloven-31.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:06:24Z", "text": "# M\u00d8TEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I OPPDAL. Kontrollutvalgets m\u00f8ter holdes for \u00e5pne d\u00f8rer i henhold til Kommuneloven 31.\n\n\n\n\n8 M\u00d8TEBOK ARKIV SAKS- M\u00d8TE- SAK NR. UTVALG BEHANDLER DATO NR. KONTROLLUTVALGET TB /2014 Behandling av saken: Saksnr.: Utvalg: M\u00f8tedato: 37/14 Kontrollutvalget Orientering ang\u00e5ende kommunens tilsettingsprosedyrer Saksdokumenter: -ingen Saksopplysninger: Kontrollutvalget signaliserte i forrige m\u00f8te at de \u00f8nsket beskrivelse av kommunens tilsettingsprosedyrer. Kontrollutvalget fattet f\u00f8lgende vedtak: - R\u00e5dmannen innkalles for \u00e5 f\u00e5 en redegj\u00f8relse om kommunens rutiner og prosedyrer ved tilsetningssaker: o Utlysningen o Prosessen ved tilsetning o Bruk av tillitsvalgte R\u00e5dmannen er innkalt til dette m\u00f8tet for \u00e5 gi utvalget en orientering om Oppdal kommunes tilsettingsprosedyrer. P\u00e5 bakgrunn av behandlingen i m\u00f8tet kan kontrollutvalget vurdere behovet for videre oppf\u00f8lging. Sekretariatets forslag til vedtak: R\u00e5dmannens informasjon ang\u00e5ende kommunens tilsettingsprosedyrer tas til orientering. Behandling: Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget i Oppdal kommune Sak nr. 37/2014\n\n\n\n9 M\u00d8TEBOK ARKIV SAKS- M\u00d8TE- SAK NR. UTVALG BEHANDLER DATO NR. KONTROLLUTVALGET TB /2014 Behandling av saken: Saksnr.: Utvalg: M\u00f8tedato: 38/14 Kontrollutvalget Egenvurdering av uavhengighet i henhold til forskrift om revisjon Saksdokumenter: - Skriv fra Revisjon Fjell IKS med egenvurdering av uavhengighet av Saksframlegg: B\u00e5de kommuneloven ( 79) og forskrift om revisjon (kap.6) setter krav til revisors uavhengighet. Kontrollutvalget skal p\u00e5se at kommunens \u00e5rsregnskap og kommunale foretaks \u00e5rsregnskap blir revidert p\u00e5 en betryggende m\u00e5te. En del av dette p\u00e5seansvaret ligger i det \u00e5 sikre at revisor er uavhengig. I f\u00f8lge forskrift om revisjon 15 skal oppdragsansvarlig revisor hvert \u00e5r, og ellers ved behov, avgi en skriftlig egenvurdering av sin uavhengighet til kontrollutvalget. Oppdragsansvarlig revisor og revisors medarbeidere p\u00e5 oppdraget skal v\u00e6re uavhengige. De kan ikke ha en tilknytning til kommunen som svekker deres uavhengighet eller objektivitet i gjennomf\u00f8ringen av revisjonen. Dette inneb\u00e6rer blant annet at de ikke kan: inneha andre stillinger, eller v\u00e6re medlem av styrende organer, hos kommunen eller virksomhet som kommunen har \u00f8konomisk interesse i \u00abdelta i eller ha funksjoner i\u00bb annen virksomhet dersom dette er i konflikt med rollen som revisor for kommunen Det er ogs\u00e5 relevant for vurderingen av uavhengighet om revisors n\u00e6rst\u00e5ende eller revisors medarbeidere har tilknytning til kommunen. Det er videre lagt begrensninger p\u00e5 hvilke andre tjenester revisor kan levere til kommunen. Dette gjelder: r\u00e5dgivningstjenester, dersom disse er egnet til \u00e5 reise tvil om revisors uavhengighet tjenester som h\u00f8rer inn under ledelses- og kontrolloppgavene i kommunen \u00e5 opptre som fullmektig for kommunen De som utf\u00f8rer revisjon for kommunen skal selv vurdere sin uavhengighet fortl\u00f8pende. Saksvurdering: Kontrollutvalget har mottatt egenvurdering av uavhengighet fra oppdragsansvarlig revisor for Oppdal kommune, Svein Magne Evavold, Revisjon Fjell IKS. Vurderingen er datert 23. september Revisors egenvurdering identifiserer ingen trusler mot uavhengigheten. Sekretariatet mener at de fremlagte erkl\u00e6ringer dokumenterer at det ikke foreligger noen trussel i forhold til revisors uavhengighet. Kontrollutvalget i Oppdal kommune Sak nr. 38/2014\n\n25 M\u00d8TEBOK ARKIV SAKS- M\u00d8TE- SAK NR. UTVALG BEHANDLER DATO NR. KONTROLLUTVALGET TB /2014 Behandling av saken: Saksnr.: Utvalg: M\u00f8tedato: 40/14 Kontrollutvalget M\u00f8teplan for Oppdal kontrollutvalg for 2015 Saksdokumenter: - Ingen Saksopplysninger: M\u00f8ter i kontrollutvalget holdes p\u00e5 de tidspunkt som er vedtatt av kontrollutvalget selv, eller n\u00e5r kontrollutvalgets leder finner det p\u00e5krevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det. Kontrollutvalgets m\u00f8ter holdes for \u00e5pne d\u00f8rer. Innkalling til m\u00f8tet skal med h\u00f8velig varsel sendes utvalgets medlemmer, ordf\u00f8rer og kommunens oppdragsansvarlig(e) revisor(er). Innkallingen skal inneholde en oversikt over de saker som skal behandles samt saksdokumenter. Oppdragsansvarlig revisor, eller dennes stedfortreder, har m\u00f8te- og talerett i kontrollutvalgets m\u00f8ter og kan forlange sine uttalelser p\u00e5 m\u00f8tet protokollert. M\u00f8teretten gjelder likevel ikke n\u00e5r sak som ang\u00e5r en revisors tilsettingsforhold behandles. Ordf\u00f8rer har m\u00f8te- og talerett. Saksframlegg: Sekretariatet foresl\u00e5r at kontrollutvalget vedtar m\u00f8teplan for \u00d8vrige politiske organer i Oppdal har enn\u00e5 ikke behandlet m\u00f8teplaner for Dette inneb\u00e6rer at den foresl\u00e5tte m\u00f8tedato i april, hvor regnskapet for Oppdal kommune skal behandles, er noe usikker. Dette m\u00f8tet er ogs\u00e5 avhengig av om regnskapet er ferdig til behandling i tide. Kontrollutvalgets m\u00f8ter har i 2014 v\u00e6rt holdt i Oppdal R\u00e5dhus, i Kommunestyresalen eller i Kullsj\u00f8en. For samtlige eierkommuner i Kontrollutvalg Fjell IKS legges det i 2014 opp til fem ordin\u00e6re m\u00f8ter i \u00e5ret, og for Oppdal foresl\u00e5s tre i f\u00f8rste halv\u00e5r og to i siste halv\u00e5r. Rutiner i forhold til planlegging av m\u00f8ter er at sekretariatet tar kontakt med leder i forkant av kontrollutvalgsm\u00f8tene for \u00e5 sette opp saksliste og gjennomg\u00e5 sakene, samt avklare endelig tidspunkt for m\u00f8tene. Andre aktuelle datoer som er verdt \u00e5 merke seg for kontrollutvalget er: februar 2015 NKRF s kontrollutvalgskonferanse. (Gardermoen) juni 2015 Forum For Kontroll og Tilsyn arrangerer kontrollutvalgskonferanse. (Gardermoen) Kontrollutvalget i Oppdal kommune Sak nr. 40/2014\n\n27 M\u00d8TEBOK ARKIV SAKS- M\u00d8TE- SAK NR. UTVALG BEHANDLER DATO NR. KONTROLLUTVALGET TB /2014 Behandling av saken: Saksnr.: Utvalg: M\u00f8tedato: 41/14 Kontrollutvalget Orienteringssaker Sekretariatet orienterer om f\u00f8lgende: \u00d8 Orienteringssak 1 Kommunestyret 15/10-14: Etter en interpellasjon i kommunestyret ang. antikorrupsjonsarbeid i kommunesektoren fattet kommunestyret f\u00f8lgende vedtak: Kommunestyret i Oppdal ber ra dmannen legge frem sak for kommunestyret, der medlemskap av Transparency International Norge vurderes. Vedlegg f\u00f8lger ikke denne saken men vil v\u00e6re tilgjengelig under behandlingen. \u00d8 Orienteringssak 2 einfo nr. 14/8: Denne einfo omhandler tre forhold: (1) ytringsfrihet og lojalitetsplikt, (2) instruks til folkevalgte og (3) forskjell p\u00e5 tilrettevisning og irettesettelse. \u00d8 Orienteringssak 3 Invitasjon til kontrollutvalgskonferansen 2015 NKRF s kontrollutvalgskonferanse for 2015 avholdes p\u00e5 Gardermoen februar Sekretariatets forslag til behandling: Sakene tas til orientering. Behandling: Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget i Oppdal kommune Sak nr. 41/2014\n29 SOM dr\u00f8fter ogs\u00e5 om A s opptreden kan v\u00e6re et brudd p\u00e5 den alminnelige lojalitetsplikten : Som utgangspunkt vil det bare v\u00e6re ytringer som p\u00e5viselig skader eller p\u00e5viselig kan skade arbeidsgiverens interesser p\u00e5 en un\u00f8dvendig m\u00e5te, som m\u00e5 anses som illojale. Det m\u00e5 foreligge en \u00e5penbar risiko for skade p\u00e5 arbeidsgiverens legitime og saklige interesser. At ytringen skaper debatt eller er ubehagelig for arbeidsgiveren, er ikke tilstrekkelig. Etter dette konkluderer SOM slik: Ombudsmannen har kommet til at As ytringer i lokalavisen ikke kan anses som fremsatt p\u00e5 vegne av X kommune, og at ytringene derved ikke er i strid med det interne regelverket kommunen har vist til. Slik saken er opplyst var de heller ikke i strid med den alminnelige lojalitetsplikten. Det er derved ikke grunnlag for tilrettevisningen, og den m\u00e5 anses som en urettmessig begrensning av As ytringsfrihet. Kommunen bes derfor om \u00e5 trekke tilrettevisningen tilbake. Vedlegg 2. Instruks til folkevalgte Vi understreker at de poengene som er omtalt i punktene 1. og 3., kun gjelder for tilsatte. Folkevalgte kan ikke ved instruks p\u00e5legges taushetsplikt ut over det som f\u00f8lger av lov og forskrift. Sp\u00f8rsm\u00e5let er n\u00e6rmere omtalt p\u00e5 side i boka Kommunalrett regelverk og praksis. Den oppmerksomme leser av Prop.113 L ( ) om Endringar i kommunelova m.v. vil kunne ha lagt merke til at det st\u00e5r noe annet der (side 9 f\u00f8rste spalte nederst). Dette skyldes rett og slett en redigeringsfeil. KMD har bedt Stortingets presidentskap om at denne inkurien blir rettet ved behandlingen i Stortinget. 3. Forskjell p\u00e5 tilrettevisning og irettesettelse Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at det forvaltningsrettslig sett er forskjell p\u00e5 de to reaksjonene tilrettevisning og irettesettelse. Irettesettelse er en s\u00e5kalt ordensstraff. som igjen er et enkeltvedtak, som det kan klages over etter forvaltningsloven. Til n\u00e6rmere orientering siterer vi fra side 188den nevnte boka: Blant de personalsakene som regnes som enkeltvedtak, er nevnt vedtak om \u00e5 ilegge offentlig tjenestemann ordensstraff. I lovgivningen brukes ordet ordensstraff i en ganske bestemt betydning, nemlig om de reaksjoner som er omtalt i 14 i lov om statens tjenestemenn av 4. mars 1983 nr. 3. Det finnes ikke noen tilsvarende bestemmelse i den lovgivning som gjelder for kommunene. KS og ogs\u00e5 KRD \\[KMD\\] har derfor tidligere ment at en advarsel til en kommunalt tilsatt tjenestemann ikke er en ordensstraff. Sp\u00f8rsm\u00e5let har imidlertid v\u00e6rt vurdert av HRs kj\u00e6rem\u00e5lsutvalg, som i en kjennelse av 23. april 2003 kom til at i utgangspunktet kan ogs\u00e5 en kommunal tjenestemann ilegges ordensstraff, som da er \u00e5 betrakte som enkeltvedtak. Forutsetningen er at advarselen griper inn i tjenestemannens rettigheter eller plikter. En ren tjenestelig tilrettevisning faller ikke inn under begrepet. Oslo, 11. november 2014 Norges Kommunerevisorforbund Bernt Frydenberg Juridisk r\u00e5dgiver 2\n\n M\u00d8TEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I \u00d8STRE TOTEN KOMMUNE Tirsdag 20. september 2011 holdt kontrollutvalget m\u00f8te i \u00d8stre Toten r\u00e5dhus fra kl. 0830 1600. Som medlemmer m\u00f8tte: Ole-Johan Dyste, leder Johan E.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7ef9ba3-d5ff-4e6b-bce5-4ce74b3d29f6"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Nydri-Konstantinos-Hotel-Apartments-2.468856.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:46:39Z", "text": "### Om\n\nKonstantinos Apartments 2 ligger innen 500 meter fra Nydri-stranden i Lefkada, og tilbyr et basseng og en solterrasse omgitt av en frodig hage med steinbelagte omr\u00e5der. Overnattingsstedet tilbyr leiligheter med selvhusholdning og gratis Wi-Fi kun 150 meter fra restauranter og barer. Ettromsleilighetene p\u00e5 Konstantinos har flislagt gulv, m\u00f8rke trem\u00f8bler, klimaanlegg, LCD-TV, safe, strykeutstyr, en kj\u00f8kkenkrok med kj\u00f8leskap samt et eget bad med h\u00e5rf\u00f8ner og gratis badeprodukter. Baren p\u00e5 stedet serverer forfriskende drikker, fersk juice og sm\u00e5retter hele dagen. Du kan starte dagen med frokost i baren. Konstantinos Apartments 2 ligger 18 km fra Lefkada by og 35 km fra Aktion lufthavn. Du finner den tradisjonelle landsbyen Agios Nikitas 24 km unna. Gratis privat parkering er tilgjengelig p\u00e5 stedet.\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c42ba62b-d50a-4396-a924-8f35d4d786e4"}
+{"url": "https://www.paelas.com/products/manestralekjole", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:21Z", "text": "\n**Informasjon:**\n\nStrikkem\u00f8nster p\u00e5 PDF-fil. Solskinnsdrakt har f\u00e5tt en stores\u00f8ster\\! M\u00e5nestr\u00e5lekjole er lett \u00e5 strikke, med ribbestrikket skj\u00f8rt og glattstrikket overdel. Kjolen har perlestrikkede vinger, og kan strikkes \u00e8n eller tofarget. Noe mer garn m\u00e5 p\u00e5regnes ved tofarget versjon. (Kjolen p\u00e5 bildet er str 4-5 \u00e5r, og det er brukt 3 n\u00f8ster rosa og 2 n\u00f8ster gr\u00e5 Lerke).\u00a0\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebfb668d-3368-4fa8-8852-fa7eff2307ef"}
+{"url": "http://hobbybruket.blogspot.com/2011/04/en-kjkkenhage-blir-til.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:21Z", "text": "## onsdag 20. april 2011\n\n### En kj\u00f8kkenhage blir til\\!\n\n\n\n  \nHelt siden vi kj\u00f8pte og bestemte plasseringen av drivhuset sist sommer, har jeg hatt planer om \u00e5 lage en kj\u00f8kkenhage ved siden av. Jeg liker veldig godt \u00e5 holde p\u00e5 ute i hagen, men noen ganger er tiden ett goder det er knappehet p\u00e5. Jeg \u00f8nsker derfor \u00e5 lage en kj\u00f8kkenhage som er lett \u00e5 holde i orden og arbeide i. Hvis den i tillegg er pen \u00e5 se p\u00e5 blir jeg veldig forn\u00f8yd.\n\n  \n\n\nVi begynte\u00a0med\u00a0\u00e5 legge ut fiberduk p\u00e5 det omr\u00e5det hvor kj\u00f8kkenhagen skulle ligge. Slik at det skal bli lettere \u00e5 holde ugresset borte. Oppe p\u00e5 duken la vi singel. Da var det greit \u00e5 kunne bruke litt motorisert hjelp.  \n  \n\n\n\n  \n\n\n  \nJeg la s\u00e5 p\u00e5 pallekarmer der jeg\u00a0ville ha\u00a0de. S\u00e5 var det bare \u00e5 krafse grusen p\u00e5 plass rundt kassene. Noe som er ganske tungt arbeid.  \n  \n\n\n\n  \n\n\n  \nJeg har tilsammen \u00e5tte kasser med to rammer i h\u00f8yden. Jeg var s\u00e5 heldig at vi hadde en del kasser liggende fra tidligere og de jeg manglet fikk jeg tak i brukt fra noen firmaer i omr\u00e5det. Men\u00a0 jeg vet at bla. Plantasjen selger nye slike kasser.  \n  \n\n\n\n  \nF\u00f8r jeg begynte \u00e5 fylle alle kassene med jord skar jeg hull i fiberduken som l\u00e5 i bunnen og stiftet denne opp langs kantene.  \n  \n\n\n\n  \nDenne benken tenker jeg kommer til \u00e5 bli mye brukt fremover. Ett lunt sted hvor jeg kan slappe av og kose meg. Jeg har planer om \u00e5 f\u00e5 sydd noen puter \u00e5 ha der b\u00e5de til pynt og komfort.  \n  \n\n\n\n  \nKorona jordb\u00e6rplanter er kj\u00f8pt inn og skal plantes i to av kassene. Gleder meg til vi kan smake p\u00e5 saftige r\u00f8de nyplukkede jordb\u00e6r. Mmmm... det er det mange som liker her i familien s\u00e5 jeg regner med at de kassene blir flittig bes\u00f8kt.  \n  \n\n\n\n  \nSettel\u00f8k er ogs\u00e5 kj\u00f8pt inn og jeg har planer om \u00e5 f\u00e5 de i jorden enten senere i kveld eller i morgen. Det er en del arbeid igjen f\u00f8r jeg er ferdig med kj\u00f8kkenhagen, men jeg er veldig forn\u00f8yd med resultatet s\u00e5 langt.  \n  \n\n\n\nInne i drivhuset er det ogs\u00e5 ting p\u00e5 gang. Jeg har f\u00e5tt plantet diverse urter som dill, timian, basilikum og\u00a0rosmarin i selvanningskassene mine. Det er s\u00e5 deilig \u00e5 kunne g\u00e5 ut i drivhuset \u00e5 hente friske urter n\u00e5r jeg lager mat, det smaker kjempe godt.  \n  \n\n\n\n  \nJeg har ogs\u00e5 begynt \u00e5 kj\u00f8pe litt sommerblomster som skal plantes ut i krukker. Men til jeg er sikker p\u00e5 at frosten ikke tar dem f\u00e5r de bo inne i drivhuset \u00e5 pynte opp der.  \n  \n\n\n\n  \n\n\n\nFortsatt god p\u00e5ske, h\u00e5per dere har noen deilige fridager. :)\n\n18:30           \n\n \n\nAnonym sa...\nS\u00e5 utrolig koselig dette s\u00e5 ut\\!\\! Holder p\u00e5 selv for fullt n\u00e5, men har s\u00e5 vidt f\u00e5tt fr\u00f8ene i jorda...mye arbeid gjenst\u00e5r :D Lykke til, og nyt v\u00e5ren og sommeren.\n\n 25. april 2011 kl. 20:09    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b224082a-92a1-47bc-8e1f-6089c69ef820"}
+{"url": "http://kodahl.blogspot.com/2010/12/julegavetips-gaver-du-ma-lete-etter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:28Z", "text": "Jeg er Kjell Ola Dahl og er norsk forfatter. Jeg skriver skj\u00f8nnlitteratur, fillm-, TV-manus og sakprosa. Det har jeg holdt p\u00e5 med siden 1993. Da utkom den f\u00f8rste boka i serien om politietterforskeren Gunnarstranda. Siste bokutgivelse er Gr\u00e5tass - traktoren som bygde landet, en sakprosabok om Fergusontraktoren TE-20. Du finner mer om utgivelser i menyen p\u00e5 siden.\n\n## Nytt fra KOdahl\n\nNY BOK\\!\n\nMin dokumentarbok om mordbrannen p\u00e5 passasjerferga Scandinavian Star er fortsatt aktuell. Les mer om boken om det st\u00f8rste massedrapet i norge etter krigen \u2013 og som fortsatt ikke er oppklart\\!  \n\n  \nDu kan bestille andre utgivelser, for eksempel siste bind i romantrilogien om norsk n\u00e6ringslivshistorie Lindeman & Sachs, eller bok nummer \u00e5tte i Kjell Ola Dahls serie kriminalromaner om Gunnarstranda her\\!\n\n  \n    \n\n## torsdag 9. desember 2010\n\n### Julegavetips - Gaver du m\u00e5 lete etter\n\nDenne listen er et tips til alle som er dritlei av \u00e5 bevege seg mellom pallene i norske bokhandler i julestria. Dere vet at nok et eks i gave fra den h\u00f8ye stabelen p\u00e5 pallen bare vil vekke irritasjon fordi mottakeren m\u00e5 bruke romjula til \u00e5 bytte. \u00a0Dere har garantert venner som vil sete pris p\u00e5 klassikere. Dette er b\u00f8ker dere m\u00e5 lete opp i antikvariater. Dette er spennende hus som gj\u00f8r julehandelen til en ny og annerledes opplevelse. B\u00f8kene lukter av st\u00f8v, historie og hemmeligheter slik b\u00f8ker skal gj\u00f8re. De har gjerne skinnbind. De blir kj\u00f8pt med kj\u00e6rlighet og de blir gitt med kj\u00e6rlighet. Ingen bokgave er bedre. Her er fem forslag:  \n**  \n**  \n**William Makepeace Thackeray: Forfengelighetens marked.**  \nUndertittel: En roman uten helt.  \nMange tror denne tittelen h\u00f8rer til et blad p\u00e5 andre siden av Atlanteren. De tar feil Vanity fair er en roman \u00e5 strekke seg etter. P\u00e5 disse sidene herjer en av de flotteste kvinnelige romanfigurer jeg har lest om: Becky Sharp, som er sulten p\u00e5 livet, penger og kj\u00e6rlighet og som evner \u00e5 tvinne alle hun m\u00f8ter rundt fingeren. Romanen begynner som et viktoriansk drama om en kvinne som vil gifte seg til penger. Snart er det blitt en menneskehetens komedie med uforglemmelige karakter. Romanens h\u00f8ydepunkt er den unike \u00f8yenvitneskildringen av livet bak frontlinjen i Waterloo dagene f\u00f8r Napoleon endelig m\u00e5tte bite i gressmatten. Tre binds utgave fra 1930-tallet st\u00e5r i min hylle.  \n  \n**Honore de Balzac: Scener fra kurtisanenes liv**  \nNoe s\u00e5 sjeldent som en spenningsroman og kriminalmysterium fra forbildets h\u00e5nd. Vi m\u00f8ter igjen hovedpersonen fra romanen\u00a0*Tapte illusjoner*, den vakre Lucien de Rubempr\u00e9, som n\u00e5 er p\u00e5 lag med *D\u00f8dens overmann,* forbryteren Vautrin. Lucien er hans marionette. M\u00e5let er penger. Middelet er den vakre Ester. Offeret er en fyrrig banksjef med tyske aner. Scenen er Paris. Ting skj\u00e6rer seg n\u00e5r ynglingen\u00a0forelsker seg\u00a0selv om han kjemper imot. Lucien kan ikke flykte fra fortiden og Vautrins plan skj\u00e6rer seg idet en av litteraturhistoriens store helter d\u00f8r for egen h\u00e5nd. Og som \u00a0en ekstra bonus assossierer vi mot slutten av romanen til en annen helt: Den store Vidocq.  \n  \n**Jorge Luis Borges: Labyrinter**  \nEn forfatter som l\u00f8fter begrepet novelle til et h\u00f8yere niv\u00e5. Hva med historien om kritikken av\u00a0*Pierre Menard*.Her skriver han en kritikk av en bok skrevet av en forfatter som aldri har eksistert. Denne romanen er alts\u00e5 igjen en kritikk av Cervantes' Don Quijote gjennom en nyskriving av boka. Et must for alle som finner absurde sider ved bokbransjen.*\u00a0*Gitt ut p\u00e5 Cappelene en gang p\u00e5 1990-tallet.  \n*  \n*  \n**Charles Dickens: Bleak House**  \nNok en kvinnelig hovedperson \u2013 Ester Summerson. Hun er en av arvingene etter Jarndyce & Jarndyce, et skifte som langsomt etes opp av gr\u00e5dige advokater. Spillfekteri som var vanlig i Strobritannia og som Dickens ville til livs med denne storyen. Bleak House er en av hans minst sentimentale b\u00f8ker, men allikevel befolket med alle erketypene vi kjenner fra b\u00f8ker som Oliver Twist og David Copperfield. Men Dickens fornekter seg heller ikke. Esther er foreldrel\u00f8s og g\u00e5ten om hennes opphav er den dramaturgiske motoren, her som i mange av b\u00f8kene hans. Denne er imidlertid tjukk og god og full av deilige tvister. Et middagsm\u00e5ltid av en roman du kan dra over mange lange kvelder.  \n  \n**Guy de Maupassant**  \nNoveller igjen.Skrevet av maestroen himself \u2013 Guy de Maupassant \u00a0Men forfatteren er g\u00e5tt over med harelbabb i Norge. Selv fant jeg en tolvbinds samlede verker gitt ut p\u00e5 Nasjonalforlaget \u00a0i 1929 og f\u00f8r det hadde jeg en noveller i utvalg som er blitt borte. Uansett. Han er bare utrolig flink til \u00e5 tegne karakterer og til \u00e5 blottstille signalene som fyker mellom dem. Menneskene stiger opp fra boksidene, enten det er en dandy som sprader nedover avenyen eller en kvinne av folket som sitter tjukk og rund i en vogn og eter nisten sin mens representantene fra Adelen som sitter i samme hestedrosjen \u2013 og som er s\u00e5 sultne at magene skriker \u2013 ALDRI vil nedverdige seg til \u00e5 sp\u00f8rre denne foraktelige gatepiken om en matbit. Denne siste novellen er stor. Originaltittelen\u00a0*Boile de suif.*\u00a0Det er under den fransk-pr\u00f8ysisike krig og passasjerene er p\u00e5 flukt ut fra Paris. De ankommer et herberge okkupert av tyskerne. Kommanderende offiser faller pladask for tjukka med maten. Han nekter selskapet \u00e5 reise videre. Han krever et l\u00f8sen, nemlig at den ferme skal bli med ham p\u00e5 rommet. Hun gj\u00f8r seg \u00e6rbar og nekter. De andre passasjerene holder ikke ut. Hvorfor gj\u00f8r hun seg kostbar, kan hun ikke bare ta en natt p\u00e5 k\u00f8ya med offiseren slik at de kommer seg videre? Tiden g\u00e5r og de presser, de bygger allianser. Alt i egen vinnings hensikt. Det er en fortelling som elegant kler \u00a0menensket nakent og selvsagt har en nattsvart og kynisk vri i sluttsekvensen.\n\n Lagt inn av  \n\nKOdahl  kl. \n\ntorsdag, desember 09, 2010           \n\n    Kjell Ola Dahl debuterte i 1993 med kriminalromanen D\u00f8dens Investeringer.Det var f\u00f8rste bok i serien om politietterforskerne Gunnarstranda. Kodahl har skrevet totalt \u00e5tte romaner i denne serien: Klikk deg inn p\u00e5 bloggen Kjell Ola Dahl for \u00e5 lese mer om Gunnarstranda-serien Kjell Ola Dahl har skrevet noveller, reiselitteratur, sakprosa og annen skj\u00f8nnlitteratur, for eksempel Kr\u00f8niken om norsk \u00f8konomisk historie: Lindeman & Sachs (2006), Lindemans Tivoli (2008) og Lindemans Siste Reise (2013) Kjell Ola Dahl ga i 2012 ut en bok om katastrofeskipet M/S Scandinavian Star som ble satt i brann 7. april 1990 med den f\u00f8lge at 159 mennesker ble drept. Siden utgivelsen har saken f\u00e5tt mye oppmerksomhet og Det norske Stortinget vedtok 20 januar 2015 \u00e5 bedsette en offentlig kommisjon til \u00e5 granske katastrofen. KOdahls b\u00f8ker gis ut i mange land. forfatternavnet K.O. Dahl brukes i USA, Canada, Spania, Storbrittannia og samveldelandene. KOdahl skriver ogs\u00e5 for film og fjernsyn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d9cdf3f-4b3c-42f6-a2fa-f7c91637f2f1"}
+{"url": "http://yngling.no/?p=1911", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:37Z", "text": "# NYK | Norsk Yngling Klubb\n\n# YNM 2016 p\u00e5 Hjeltefjorden\n\n3\\. oktober 2016 Batman NOR 105 | Lene\n\n\n\nYngling Norgesmesterskap 2016, rapport fra Styret v. Kenneth Buvik\n\nKorte baner, tett felt og taktisk seiling var hovedingrediensene i NM p\u00e5 Ran. NM status hang i en tynn tr\u00e5d i forkant da det manglet 3 b\u00e5ter og bare noen dager igjen.\n\nL\u00f8rdag ble AP heist p\u00e5 land i morgentimene f\u00f8r alle b\u00e5tene ble sendt utp\u00e5 i h\u00e5p om nok vind. Lenge s\u00e5 det slik ut og spesielt p\u00e5 medstr\u00f8ms seiling s\u00e5 det ut som at det var nok vind. Og da vinden begynte \u00e5 ta seg \u00f8rlite opp i 15.30 tiden var allerede AP A flagget heist \u00e5 land og det var bare for seilerne \u00e5 gj\u00f8re seg klar for NYK sin knallgode blomk\u00e5lsuppe.\n\nP\u00e5 s\u00f8ndag var vinden tilbake, og i varierende styrke og retning. Fordi ingen seilaser ble gjennomf\u00f8rt l\u00f8rdag ble seilingsbestemmelsene endret til \u00e5 godkjenne inntil 10 seilaser s\u00f8ndag.  \nKorte baner ville gi nok seilaser og medaljeseremoni. Det ga oss et tett felt og kniving mellom mange b\u00e5ter i hvert eneste race.  \nTetstriden stod som i fjor mellom White Russian og Salt 5, der mesterne fra 2014 fikk sin revansje etter s\u00f8lvet i Trondheim.\n\n6 seilforeninger fra 4 seilkretser var representert og veldig g\u00f8y \u00e5 m\u00f8te andre seilere enn de man m\u00f8ter lokalt. Veldig l\u00e6rerikt for de 4 teamene fra Trondheim som fikk se hvor lista ligger n\u00e5r flere av Norges beste seilere stiller p\u00e5 startstreken.\n\nTakk til Ran Seilforening for et flott arrangement p\u00e5 land og til Ask\u00f8y for et vel gjennomf\u00f8rt NM p\u00e5 vannet. Vi gleder oss til neste \u00e5r\\!\n\nKenneth Buvik, sekret\u00e6r **Norsk** Ynglingklubb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b58e98bc-ab57-4afa-a463-27e085c18459"}
+{"url": "http://docplayer.me/3325091-Ny-fasade-mot-liegata.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:06:19Z", "text": "\n\n3 Velkommmen til LIETOPPEN BORETTSLAG Midt i sm\u00f8r\u00f8yet i Skiens \u00f8vre bydel, har vi n\u00e5 gleden av \u00e5 presentere 12 lekre leiligheter med heisadkomst, flotte balkonger og alle servicetilbud i umiddelbar n\u00e6rhet. Lietoppen brl. ligger vegg i vegg med Lie Kultur- og Aktivitetssenter (Velferden) og Lietorvet i Skien. Det er kun en liten spasertur til Ibsenhuset, g\u00e5gaten og bryggeparken som byr p\u00e5 rikholdig kulturliv og hyggelige spisesteder. Velferden tilbyr kafeteria med servering, bibliotek, h\u00e5ndarbeid-/ snekkerverksted, kurs-/ m\u00f8te-/ festlokaler, trimrom, h\u00e5r-/ og fotpleie. Bygget som opprinnelig stod der Lietoppen brl. n\u00e5 skal oppf\u00f8res, var tidligere kjent som Horn Hanssen-bygget. Det har v\u00e6rt i familien Horn-Hanssens eie siden Siden den gang har det v\u00e6rt drevet fargehandel, parfymeri, interi\u00f8rforretning, urmaker, tobakksforretning og bakeriutsalg i lokalene. I det nye bygget vil det ogs\u00e5 etableres et mindre n\u00e6ringslokale p\u00e5 en del av grunnplanet. Dette vil vende ut mot Liegata. Det nye bygget er planlagt \u00e5 harmonere med \u00f8vrig nyere bygninger i Liekvartalet. Realisering av denne byfornyelsen vil skape en mer enhetlig atmosf\u00e6re og gi et l\u00f8ft for hele Lie-omr\u00e5det. Lettstelte og funksjonelle 2 til 4 roms leiligheter som leveres innflytningsklare. Alle leilighetene f\u00e5r egen balkong, og leilighetene i toppetasjen f\u00e5r to flotte balkonger. Utvendig sportsbod f\u00f8lger med hver leilighet, i tillegg til innvending bod. Det blir etablert et skjermet og lunt uterom i det indre atriet som inviterer til felleskap og hygge. Garasje / carport i g\u00e5rdsrommet vil kunne tilbys til noen av leilighetene. Boligene etableres som et tilknyttet borettslag, der Skien Boligbyggelag vil forest\u00e5 forretningsf\u00f8rsel og drift. Dette sikrer beboerne profesjonell h\u00e5ndtering av l\u00f8pende fellesdrift og ivaretakelse av verdier. 3\n\n\n\n4 4\n\n\n\n5 V\u00c5RE TANKER OM PROSJEKTET V\u00e5r grunnid\u00e9 med Lietoppen var \u00e5 skape gode sentrumsn\u00e6re leiligheter i umiddelbar n\u00e6rhet til servicefunksjoner som post, bank. kaf\u00e9, kultur, helse og velferd. Lietoppen borettslag er tegnet og formet av v\u00e5r egen arkitekt, Tore Moen. Vi synes han har l\u00f8st oppgaven elegant, med et moderne bygg som passer godt inn i den omkringliggende bebyggelsen. Bygget er utformet med form og materialbruk som minner mye om Liekvartalets \u00f8vrige nyere bygningsmasse, med slemmet teglsteinsfasade, og robuste materialer som krever lite vedlikehold. Prosjektet inneholder 12 leiligheter fordelt over 4 etasjer, samt en n\u00e6ringsdel i f\u00f8rste etasje. N\u00e6ringslokalet er adskilt fra leilighetene, og har egen adkomst fra Liegata. Alle leilighetene n\u00e5es via heis og trapp i fellesarealer. Leilighetene er utformet etter krav om tilgjengelighet. Med tilgjengelighet menes at alle funksjoner kan n\u00e5es- selv med bruk av rullestol. Alle leilighetene har egen balkong, og de \u00f8verste, som er gjennomg\u00e5ende har 2 balkonger. Toppleilighetene er sv\u00e6rt romslige og vender begge veier. Disse vil gi en fornemmelse av \u00e5 bo p\u00e5 byens tak. Fra balkongene mot Liegata har man en unik mulighet for \u00e5 vinke til festkledde barn i 17mai toget. Fra balkongene mot g\u00e5rdsrommet kan det gode byliv og ettermiddags- solen nytes i roligere former. Leilighetene leveres n\u00f8kkelferdige, med tilh\u00f8rende utvendig sportsbod. Hovedadkomst er fra det hyggelige g\u00e5rdsrommet mot Cappelensgate. Her er postkasser plassert rett ved inngangen, mens milj\u00f8stasjon for avfall er organisert i eget rom ved biadkomst mot Liegata. Her har man direkte adkomst ut i en av byens travle handlegater, og Lietorvet ligger tvers over gaten. G\u00e5rdsrommet vil bli etablert med hellelagte arealer, noe beplantning og lekeinnretninger. Adkomsten blir belyst med lyspullerter v/entr\u00e9 og ut til carporter. Sportsboder er praktisk plassert i sammenheng med carport/ garasjer i g\u00e5rdsrommet. Adkomsten inn i bygget er sikret med porttelefon og \u00e5pningsmekanisme fra din egen leilighet. Leilighetene bygges etter gjeldende forskrifter, og brannsikres med sprinkleranlegg. Oppvarming skjer ved vannb\u00e5ren varme fra fjernvarmeanlegg. Leilighetene energimerkes med klasse C, lys gr\u00f8nn eller bedre. Leilighetene leveres med eikeparkett og flislagte bad. Kj\u00f8kken innredes med innredning og hvitevarer. Lietoppen borettslag vil bli en perle i Skien, hvor du bor bekymringsl\u00f8st- midt i byen. Leiligetene er lettstelte, og boformen vil kreve minimalt med vedlikehold. Utvendig og felles vedlikehold som sn\u00f8br\u00f8yting, gartnerarbeid, trappevask etc bes\u00f8rges av borettslagets driftselskap. I Lietoppen kan du slappe av og legge bekymringer om ikke utf\u00f8rt vedlikehold til side rett ut sagt; nyte byens gode liv\\! Velkommen til Lietoppen\\! - et godt sted \u00e5 bo. 5\n\n\n\n24 NOE ER STANDARD - NOE BESTEMMER DU Tilvalgsmuligheter Vi har lagt opp til en god og tidsriktig standard i leilighetene. \u00d8nsker du \u00e5 gj\u00f8re forandringer eller sette ditt personlige preg p\u00e5 innredningen, har vi laget en tilvalgsmeny. En spesifisert oversikt med priser vil presenteres v\u00e5re leilighetskj\u00f8pere. Det innkalles til kundem\u00f8te der tegninger og leveranser blir gjennomg\u00e5tt. Dersom man kommer tidlig inn i prosjektet, kan f\u00f8lgende innredning p\u00e5virkes: kj\u00f8kken/ bad/ innredninger fliser fargevalg parkett innvendige d\u00f8rblad ekstra uttak for tv, stikkontakter og belysning Endringer vil foreg\u00e5 i regi av v\u00e5re valgte underleverand\u00f8rer. Flytting av v\u00e5tsoner og b\u00e6ring, samt endring av fasader er ikke mulig. Endringer utover definert standard i teknisk beskrivelse medf\u00f8rer tillegg i pris. 24\n25 hva er et borettslag? Borettslag er et selskap og en selvstendig juridisk enhet som er eid av andelseierne. Borettslagets form\u00e5l er \u00e5 gi andelseierne bruksrett til egen bolig i lagets eiendom (borett). Laget kan ogs\u00e5 drive med annen virksomhet under forutsetning av at dette har tilknytning til eiernes borett, for eksempel ulike former for bomilj\u00f8 og trivselstiltak. Borettslag er et selskap med begrenset ansvar. Andelseiernes ansvar er alts\u00e5 begrenset til det fastsatte andelsbel\u00f8p og kj\u00f8pesum, samt forpliktelser til \u00e5 betale de l\u00f8pende felleskostnadene. Det skal v\u00e6re like mange andeler i borettslaget som det er boliger, hver andelseier kan kun eie \u00e9n andel. Som eier ut\u00f8ver andelseierne sine rettigheter f\u00f8rst og fremst ved \u00e5 delta og stemme p\u00e5 borettslagets generalforsamling, som er lagets h\u00f8yeste myndighet.generalforsamlingen velger et styre som skal st\u00e5 for den daglige driften av borettslaget i samarbeid med forretningsf\u00f8rer. Finansieringskilden for borettslagets tomtekj\u00f8p og oppf\u00f8ring av bygg er normalt tredelt og best\u00e5r av andelskapital, kj\u00f8pesum og borettslagets eget l\u00e5neopptak (fellesgjeld).det er kun i forbindelse med stiftelsen av laget at det betales borettsinnskudd. Ved salg av andeler (bolig), betaler kj\u00f8per en felles kj\u00f8pesum for andel og det borettsinnskudd som er knyttet til andelen. Det vil si markedspris. finne fram til sine rettigheter og plikter i laget og f\u00e5 informasjon om hvordan laget er organisert. I vedtektene finner man ogs\u00e5 fordelingen av vedlikeholdsplikten av lagets eiendom, inkludert den enkelte bolig. I tillegg er det vanlig at det finnes ordensregler som sier noe om hvordan man skal behandle lagets eiendom og hvordan man p\u00e5 enkelte omr\u00e5der skal forholde seg til sine naboer - alt for \u00e5 sikre det gode liv i borettslaget. Individuell innbetaling av fellesgjeld i borettslag er en ordning hvor hver enkelt andelseier f\u00e5r en mulighet til \u00e5 nedbetale p\u00e5 sin andel av fellesgjelden raskere enn hva som skjer etter den oppsatte nedbetalingsplan som gjelder for borettslaget generelt. Effekten av en eventuell nedbetaling vil v\u00e6re at man f\u00e5r en reduksjon i m\u00e5nedsbel\u00f8pet som skal innbetales til dekning av felleskostnadene. Reduksjonen vil tilsvare de respektive rente og avdragsbel\u00f8p som borettslaget vil slippe \u00e5 betale ved at fellesgjelden er redusert. En eventuell nedbetaling av fellesgjeld vil v\u00e6re endelig og vil ikke kunne reverseres. Det er imidlertid viktig \u00e5 tenke gjennom alternativ plassering og framtidig prisutvikling p\u00e5 boligen. Alle borettslag har egne vedtekter fastsatt av generalforsamlingen. De fungerer gjerne som andelseiernes lille lovbok hvor en kan 25\n\n26 JM NORGE AS JM Norge AS (tidligere JM Byggholt AS) er en av Norges st\u00f8rste og mest anerkjente boligleverand\u00f8rer. I Norge har vi bygget trygge boliger i 45 \u00e5r - hus du trives i. I Europa er vi en del av det b\u00f8rsnoterte svenske boligselskapet JM AB, som med sine avdelinger i 5 land, er Nordens ledende akt\u00f8r p\u00e5 feltet. Siden oppstarten i 1964 har vi utviklet og bygget over boliger. Fra 1998 har JM v\u00e6rt eiet av JM AB som er Sveriges st\u00f8rste boligutvikler med en omsetning p\u00e5 ca. 13 milliarder SEK. I Norge er vi representert med avdelingskontorer i B\u00e6rum, Vestfold, Bergen, Stavanger og Grenland. JM har som ambisjon \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rstevalget for bevisste boligkj\u00f8pere. Vi er i dag en moderne entrepren\u00f8r og eiendomsutvikler og en av de st\u00f8rste boligutbyggerne i landet med en \u00e5rlig igangsetting av ca. 800 boliger i et normal\u00e5r. Vi legger stor vekt p\u00e5 \u00e5 levere boliger som er tilpasset kundens behov og med h\u00f8y milj\u00f8- og kvalitetsmessig profil. Som en del av industrialiseringen av v\u00e5re prosesser, arbeider vi hver dag for \u00e5 bedre kommunikasjonen med v\u00e5re kunder. Moderne boligkj\u00f8pere vet \u00e5 stille krav til sin leverand\u00f8r, noe kundene er i sin fulle rett til \u00e5 gj\u00f8re. Derfor anstrenger vi oss for \u00e5 velge de riktige l\u00f8sningene som gj\u00f8r at kunden f\u00e5r en bekymringsfri kj\u00f8psperiode, og fremfor alt en bekymringsfri bolig. V\u00e5re virkemidler for at kunden skal oppleve oss og v\u00e5re boliger som bekymringsfrie er flere. Vi velger gode tekniske l\u00f8sninger, vi streber etter \u00e5 levere feilfrie boliger til rett tid, og vi m\u00e5ler kundenes tilfredshet etter at de har flyttet inn. N\u00e5r du investerer i en bolig fra JM skal du vite at du gj\u00f8r en trygg og god investering. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 gi deg en problemfri leilighet. Vi bygger hus du trives i. 26\n\n### STANDARDBESKRIVELSE: 8150 KIRKEGATA 1 8150 KIRKEGATA 1 STANDARDBESKRIVELSE\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1157f285-bb87-4c74-b134-d49cbf3fb438"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Tenkte-bare-pa-flukt-399325b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00051-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:56:24Z", "text": "# \\- Tenkte bare p\u00e5 flukt\n\nAftenpostens Korrespondent\\<forf\\>trygve Monsen \\<\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:05\n\nPublisert: 07.sep.2006 00:28\n  - \n    \nFlukt opptok Natascha Kampusch under hennes \u00e5tte \u00e5rs fangenskap. Forgjeves fors\u00f8kte hun \u00e5 f\u00e5 Wolfgang Prikopil til \u00e5 melde seg for politiet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nUkeavisen \"News\" med 20 sider om \u00e5rets nyhet, ble revet vekk da den kom p\u00e5 gaten 16.30 i g\u00e5r. Alle ville lese det f\u00f8rste intervjuet som hele \u00d8sterrike har ventet p\u00e5. Hvordan klarte hun de \u00e5tte \u00e5rene? Og hvilke planer har hun? Knappe fire timer senere var Natascha i alle \u00f8sterrikske hjem da statskanalen ORF sendte intervjuet med henne. Jenta som ble bortf\u00f8rt p\u00e5 vei til skolen da hun var 10 \u00e5r, virket tilsynelatende i god form, og snakket inng\u00e5ende om sin tid i fangenskap. Til \"News\" legger hun ikke skjul p\u00e5 at hun gjorde seg sine tanker da hun ble innesperret i den underjordiske garasjen.\n\n## Ille \u00e5 v\u00e6re \"d\u00f8d\".\n\nEt av de svarteste \u00f8yblikkene hennes var da hun erfarte at de fleste regnet med at hun var d\u00f8d. \u2014 Jeg var overbevist om at ingen kom til \u00e5 lete etter meg mer, og at jeg derfor aldri kom til \u00e5 bli funnet. Da hun var 12 \u00e5r, bestemte hun seg for at flukt var den eneste vei ut av fangenskapet. Hun droppet prosjektet fordi hun fryktet straff hvis hun ikke lyktes. Likevel tumlet hun med tankene om hva hun skulle fortelle massemediene etter en slik flukt. Hun var p\u00e5 det rene med at det ville gj\u00f8re henne \"verdensber\u00f8mt\".\n\n## Fikk g\u00e5 opp.\n\nHun forteller at hun hver dag fikk lov \"til \u00e5 g\u00e5 opp\", og hun fikk ogs\u00e5 lov til \u00e5 lese, gj\u00f8re husarbeid eller hjelpe Prikopil med \u00e5 utvide boligen. - Men med en gang etterp\u00e5 ble jeg sendt nedenunder, forteller hun. Spesielt ille syntes hun det var hver gang Prikopil hadde bes\u00f8k eller var ute av huset. Da kunne hun v\u00e6re innestengt hele helgen i det underjordiske fengselet. Kampusch oppholder seg n\u00e5 p\u00e5 et dobbeltrom p\u00e5 sykehus i Wien.\n\n## Kom seg raskt.\n\n\u2014 Jeg vennet meg raskt til det sosiale livet igjen. Det var overraskende hvor fort det skjedde, sier hun. Kampusch sier hun raskt kunne sette seg inn i situasjonen til de pasientene som led av spisevegring fordi hun selv i sitt fangenskap ogs\u00e5 hadde v\u00e6rt ganske tynn. Natascha Kampusch fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 Prikopil til \u00e5 melde seg for politiet. Hun hadde \"lovet ham\" at han ogs\u00e5 kunne leve i fengsel fordi det ikke er s\u00e5 ille. Hun hadde sagt til ham at han kunne regne med 20 \u00e5rs fengsel, og tr\u00f8stet ham med at dagens 60-\u00e5ringer er \"ganske gode i farta\"\n\n## L\u00f8p i panikk.\n\nFlukten 23. august skjedde spontant. - Jeg l\u00f8p da jeg s\u00e5 han satt i telefonen. I ren panikk l\u00f8p jeg inn i et omr\u00e5de med kolonihager og fors\u00f8kte \u00e5 snakke til folk. Det var forgjeves. De hadde ikke mobiltelefon, og bare trakk p\u00e5 skuldrene og gikk ganske enkelt videre, forteller hun. Til slutt fant hun et \u00e5pent vindu. En kvinne sto i kj\u00f8kkenet.\n\n## P\u00e5 cruise med mor.\n\nOm sine fremtidsplaner sier hun f\u00f8lgende: - Enhver med min fortid planlegger i alle fall den aller n\u00e6rmeste fremtid. Jeg vil gjerne vaksinere meg mot det meste, forteller hun, og legger til at hun dr\u00f8mmer om at kunne dra med sin mor p\u00e5 cruise. Senere vil hun fullf\u00f8re skolegangen og kanskje studere. To hjelpeprosjekter \u00f8nsker hun \u00e5 starte. Ett skal v\u00e6re for \u00e5 hjelpe bortf\u00f8rte kvinner i Mexico, og hun \u00f8nsker \u00e5 bekjempe sulten i Afrika. Over 300 medier har i ukevis sloss om \u00e5 komme f\u00f8rst med Natascha Kampuschs egen versjon av \u00e5rene i fangenskap hos Wolfgang Prikopil.\n\n# Fakta: \u00c5TTE \u00c5R I FANGENSKAP\n\n10-\u00e5rige Natascha forsvant p\u00e5 vei til skolen 2. mars 1998. \u00d8sterrikesst\u00f8rste leteaksjon var forgjeves. Politietavh\u00f8rte Wolfgang Prikopil, men boligen ble aldri sjekket.23. augustkontaktet en 18-\u00e5rig kvinne, en nabo, og sa hun var den savnede Natascha. Wolfgang Prikopil beg\u00e5r selvmord. 18 \u00e5r gammel fortalte Natascha Kampusch i g\u00e5r for f\u00f8rste gang sin historie.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e51c4e49-786c-4504-a104-599710d6b59f"}
+{"url": "http://blikk.no/index.php/2014/09/11/slikk-tom-of-finland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:08Z", "text": "# Slikk Tom of Finland\n\nOmsider har finske Itella Posti lansert serien med Tom of Finland-frimerker. Serien er allerede en bestselger. Men ikke alle er like begeistret.\n\nTom of Finland-serien best\u00e5r av 3 selvklebende frimerker og ble nylig lansert i Finland av Itella Posti, som ogs\u00e5 kan melde at frimerkeserien er deres mestselgende serie noensinne.\n\nDa nyheten om frimerkene ble sluppet i april i \u00e5r raste det inn forh\u00e5ndsbestillinger fra 178 land. I Toms hjemland er ikke alle like glade for frimerkene.\n\nVarehuskjeden Halpa-Halli har i en uttalelse gitt uttrykk for at frimerkene ikke vil bli \u00e5 finne i deres sortiment. Kjeden \u00f8nsker ikke \u00e5 forn\u00e6rme kundene sine.  \n\u00abFrimerkene representerer dessverre ikke verdigrunnlaget til Halpa-Halli. Vi har mottatt gode tilbake meldinger fra v\u00e5re kunder p\u00e5 avgj\u00f8relsen\u00bb, sier Janne Ylinen i Halpa-Halli.  \n**  \nMuskelakademiet**  \nTom of Finlands tegninger av menn med s\u00e5 overdreven fysikk at kl\u00e6rne er i ferd med \u00e5 briste, har opph\u00f8yd de maskuline homsene til ikoner. En status opphavsmannen selv, Touko Laaksonen, ogs\u00e5 har \u00e6ren av \u00e5 b\u00e6re. Tom of Finlands fantasikarer var et langt sprang fra de redde, feminine homsene som ble vist i mediene fra 40-tallet og langt ut p\u00e5 80-tallet. Hans robuste seilere og l\u00e6rkledde t\u00f8mmerhoggere utfordret stereotypiene og gjenskapte homsen som en selvsikker og overseksuell supermaskulin mann.\n\nTouko Laaksonen ble f\u00f8dt i Finland i en familie hvor begge foreldrene var l\u00e6rere. Touko fikk f\u00f8lgelig en oppdragelse godt ispedd kunst, litteratur og musikk. I 1939 kommer han inn p\u00e5 kunstskolen i Helsinki, men blir innkalt i milit\u00e6ret \u00e5ret etter. Her har han sine f\u00f8rste sexopplevelser \u2013 med tyske soldater \u2013 og begynner \u00e5 tegne det han selv fantaserer om. I 1945 er han tilbake p\u00e5 skolen og tre \u00e5r senere f\u00e5r han frilansjobb som vindusdekorat\u00f8r, reklame- og motetegner. I 1953 m\u00f8ter han Veli, mannen han tilbringer de neste 28 \u00e5rene med.\n\nKunstnernavnet Tom of Finland fikk Touko i 1957 da en av tegningene hans havnet p\u00e5 forsiden av det amerikanske bladet Physique Pictorial, et homsemagasin forkledd som et helse- og bodybuilderblad. Tom of Finland ble deretter et regelmessig innslag i magasinet. F\u00f8rst p\u00e5 70-tallet viser kunstverdenen interesse for de svulmende og erotiske mannfolkene til Touko. Fram til da hadde han tjent gode penger p\u00e5 private bestillinger.\n\nI 1973 holder han sin f\u00f8rste utstilling i Hamburg, men den ble ingen suksess. Tom of Finland venter til 1978 f\u00f8r han godtar en ny utstilling i Los Angeles, og tar sin f\u00f8rste tur til USA. Der \u00e5pner kjente ikoner som Andy Warhol og Robert Mappelthope lommeboka for \u00e5 sikre seg et stykke finsk homoerotikk. Blant dagens samlere finner vi ogs\u00e5 homoikonet Madonna.\n\nP\u00e5 slutten av 70-tallet reiste han regelmessig til USA og bygget fundamentet for en voksende fanskare i b\u00e5de amerikanske og internasjonale l\u00e6rmilj\u00f8er der Touko var selv en deltaker.  \n\u00abN\u00e5r jeg tegner m\u00e5 jeg v\u00e6re i en stemning som stimulerer meg\u00bb, forteller Touko i dokumentarfilmen \u00abDaddy and The Muscle Academy\u00bb.\n\n\u00abOfte kler jeg meg i l\u00e6r for \u00e5 f\u00e5 inspirasjon til \u00e5 utvikle en fantasi. L\u00e6r er levende og blir, som mange andre ting, bedre med \u00e5ra.\u00bb\n\nDokumentfilmen fra 1991 ble finansiert av The Finnish Film Board og tok for seg livet til Touko Laaksonen som Tom of Finland. Den h\u00f8stet flere internasjonale priser, men hovedpersonen selv d\u00f8r samme \u00e5r, ti \u00e5r etter at partneren Veli d\u00f8de av kreft.\n\nArven etter Tom of Finland ble sikret samme \u00e5r. Stiftelsen The Tom of Finland Foundation har n\u00e5 full kontroll, og med selektiv h\u00e5nd selger de lisenser og s\u00f8rger for at kunsten hans finnes i kunstb\u00f8ker og kalendere, p\u00e5 kort og brevark, videoer, tatoveringer og diverse gaveartikler. Men det stopper ikke der.\n\nI 1996 s\u00e5 den f\u00f8rste Tom of Finland-kolleksjonen dagens lys. Kl\u00e6rne fra de ber\u00f8mte bildene hans ble gjenskapt og kunne n\u00e5 kj\u00f8pes. En egen Tom of Finland klesbutikk \u00e5pnet i 1999 p\u00e5 Manhattan i New York. Alt l\u00e5 til rette for suksess og kl\u00e6rne fikk god mottagelse av moteskribenter. Men prosjektet brakk til slutt ryggen av \u00f8konomiske \u00e5rsaker og m\u00e5tte takke for seg fem \u00e5r etter.  \nSamme skjebne var det nok mange som sp\u00e5dde da nyheten kom i fjor om en Tom of Finland-parfyme.\n\nL\u00e6rhomser og parfymelukter hadde aldri g\u00e5tt godt sammen. Men det stoppet ikke Etat Libre d'Orange fra \u00e5 starte produksjonen. Parfymemakeren Antoine Lie fikk klar instruks om \u00e5 skape en duft \u00absom ikke forstyrrer lukten av en mann\u00bb. Resultatet ble en parfyme med elementer av h\u00f8stl\u00f8v, semsket skinn, metall, pepperrot, vetivergress og musk.\n\nI 2009 kom ogs\u00e5 den 666 sider tjukke praktboka \u00abTom of Finland XXL\u00bb ut p\u00e5 forlaget Taschen. Boka viser tusen bilder fra alle de mest kjente samlingene av Tom of Finlands kunst, og byr p\u00e5 arbeider som aldri tidligere har v\u00e6rt vist, fra sensuelle portretter og heftige sexscener til kunstnerens s\u00e5re hyllest til unge menn rammet av aids. I tillegg har boka \u00e5tte spesialskrevne essays om Tom of Finlands innflytelse, f\u00f8rt i pennen av blant andre Camille Paglia, John Waters, Armistead Maupin og Todd Oldham.\n\n    #### Voguing p\u00e5 Black Box\n    \n     Betzy A K Thangstad**7. mars 2014\n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b794ff1-de17-4e34-be26-3472bda00daf"}
+{"url": "http://www.medmarkt24.com/no/kamagra-oral-jelly.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:55Z", "text": "# Kj\u00f8p Kamagra Oral Jelly\n\n\n\n**informasjon:**  \nHva menes med Kamagra Oral Jelly? En pose Kamagra Oral Jelly, best\u00e5r av en gel-lignende v\u00e6ske som tas oralt. Med sin fruktig, forfriskende smak, skjer det en ikke som et rusmiddel. Kamagra Oral Jelly inneholder den aktive ingrediensen sildenafil, hvorav 100 mg inneholder det. Den p\u00e5 impotens, som er referert til som et teknisk begrep erektil dysfunksjon. Det kan tas per dag eller 24 timer, bare en pose. Dosen kan \u00f8kes under noen omstendigheter. Ogs\u00e5 du kan i tiden at du tar Kamagra Oral Jelly, andre impotens narkotika ikke \u00e5 ta s\u00e5 lenge effekten av Kamagra Oral Jelly stopper. Kamagra Oral Jelly ordre fra oss uten resept kostnader.\n\nEn Kamagra Oral Jelly pakke inneholder 7 porsjoner.\n\nKamagra Oral Jelly Kj\u00f8p Kamagra Oral Jelly Kamagra Oral Jelly\n\n  \n\n**Ingrediens:**  \nKamagra Oral Jelly er laget av 100 mg av sildenafil, virkestoffet kjent som impotens erektil dysfunksjon allment kjent, er brukt. Kamagra Oral Jelly er tilgjengelig i 7 forskjellige smaker: ananas, banan, karamell, jordb\u00e6r, rips, appelsin og vanilje.\n\n**indikasjon:**  \nSildenafilcitrat er den aktive ingrediensen som blir anvendt for den mannlige impotens. Medisinske utg\u00e5ende statistikk, viser en alarmerende trend. Antallet ber\u00f8rte menn som lider av impotens eller erektil dysfunksjon verdensbasis er jevnt \u00f8kende. Det b\u00f8r gi pause en stund, men det er utelukket en organisk \u00e5rsak i de fleste tilfeller, men heller psykisk press, for eksempel faglig art eller som skjer i privatlivet. Kamagra Oral Jelly er et rusmiddel. I v\u00e5r nettbutikk kan du n\u00e5 kj\u00f8p Kamagra Oral Jelly.\n\n**Svelging:**  \nKamagra Oral Jelly 100 mg sildenafil er pakket klar til bruk i enkelte poser. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 en optimal Effect, m\u00e5 du ta hele innholdet i en pose av Kamagra Oral Jelly. Du m\u00e5 ta det 30-45 minutter f\u00f8r seksuell aktivitet. Vennligst s\u00f8rg for at dosen p\u00e5 100 mg sildenafil innen en dag eller 24 timer ikke overskrides. Dette kan f\u00f8re til betydelige helse bivirkninger.\n\n**Effect:**  \nSiden Kamagra Oral Jelly ikke beh\u00f8ver \u00e5 l\u00f8ses opp slik tilfellet er med en tablett, stoffet virker 5 ganger raskere enn den kjente produkt Viagra. Det begynner \u00e5 gi effekt etter 30 minutter. Tidseffekten er vanligvis 4-6 timer. Med overdreven alkoholforbruk, kan effekten bli redusert eller forsinket.\n\n**Bivirkninger:**  \nSom med alle medisiner som det kan gi bivirkninger Kamagra Oral Jelly. Spesielt for manglende overholdelse av instruksjonene for bruk eller overskredet den angitte applikasjonen mengden av midlet. Typiske bivirkninger inkluderer: r\u00f8dhet, varme flush eller hodepine. Av og andre symptomer p\u00e5 en tett nese, og ubehag i magen kan v\u00e6re. I noen tilfeller kan det ogs\u00e5 for\u00e5rsake kvalme, oppkast, halsbrann, magetrykket og oppbl\u00e5sthet komme. Dessuten er det sv\u00e6rt sjelden \u00e5 komme t\u00e5kesyn og svimmelhet. Derfor b\u00f8r unng\u00e5s i disse skiltene knyttet til bruk av tunge maskiner og utstyr, og involvering i veitrafikken. I sv\u00e6rt sjeldne tilfeller kan det v\u00e6re en vedvarende, smertefull priapisme - som deretter krever umiddelbar medisinsk behandling.\n\n**oppbevaring:**  \nKamagra Oral Jelly Oppbevares ved romtemperatur mellom 15 til 30 grader. Beskytt mot fuktighet, lys og direkte sollys. Kamagra Oral Jelly holde l\u00e5st vekk fra barn og ungdom under 18 \u00e5r. Etter utl\u00f8psdatoen Kamagra Oral Jelly er ikke lenger aktuelt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "607730d1-d591-4cbb-ac16-20c109daae01"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g190445-d237819-Reviews-Hotel_Innsbruck-Innsbruck_Tirol_Austrian_Alps.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T15:06:30Z", "text": "Anmeldt 28 april 2016 \n\"Ypperlig hotel\"\n\nAnmeldt 15 september 2015 \n\nHotellet ligger meget sentralt ..like ved gamlebyen. Hotellet framst\u00e5r n\u00e5 som meget tiltalende med store rom. Personalet er hjelpsomme og opptatte av \u00e5 s\u00f8rge for at oppholdet for gjestene skal bli s\u00e5 kjekt som mulig.\n\nTakk, bjofje\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a01\u00a0001 - kr\u00a01\u00a0899 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Hotel Innsbruck 4\\*\n\nAntall rom:   109\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Orbitz, Expedia, Hotwire, Travelocity, Cancelon, TripOnline SA, Evoline ltd, getaroom.com og HotelQuickly slik at du trygt kan bestille fra Hotel Innsbruck. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a89bcfc-f529-4e8f-abbf-484c31af4284"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1011983-d1036353-Reviews-or60-Riverside_Matakana-Matakana_North_Island.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:54:57Z", "text": "Anmeldt 26 oktober 2010 \n\nAnmeldt 29 september 2010 \n\n### Tilleggsinformasjon om Riverside Matakana\n\nAdresse: 170 Green Road, Matakana 0985, New Zealand (tidligere Quest Matakana)\n\nBeliggenhet: New Zealand \\>  Nord\u00f8ya \\>  Auckland Region \\>  Matakana\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a01\u00a0252 - kr\u00a01\u00a0938 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Riverside Matakana 3.5\\*\n\nAntall rom:   17\n\n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotwire, Priceline, Hotels.com, TripOnline SA, Agoda, Booking.com og HotelQuickly slik at du trygt kan bestille fra Riverside Matakana. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71e140f0-c746-4d22-91cf-c67f7d7d6cf6"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/John_Dutton_Frost", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:51Z", "text": "# John Dutton Frost\n\nJohn Dutton Frost\n\n\n\nJohn Frost, etter \u00e5 ha mottatt utmerkelsen Military Cross i 1942.  \nFotografiet viser den dav\u00e6rende oberstl\u00f8ytnant Frost i uniformen til sitt hjemmeregiment, The Cameronians (Scottish Rifles).\n\nD\u00f8d\n21\\. mai 1993 (80\u00a0\u00e5r)  \nWest Sussex, England\n**John Dutton (Johnny) Frost** (f\u00f8dt 31. desember 1912, d\u00f8d 21. mai 1993) var en britisk offiser tilknyttet de britiske luftb\u00e5rne styrker. Han er best kjent som offiseren som ledet den lille gruppen fra de luftb\u00e5rne styrkene som faktisk kom frem til broen ved Arnhem i Nederland under slaget om Arnhem i 1944. Han var en av de f\u00f8rste som sluttet seg til det da nylig opprettede britiske fallskjermregimentet, og tjenestegjorde med bravur i flere luftb\u00e5rne operasjoner under andre verdenskrig inntil han ble s\u00e5ret og tatt til fange ved Arnhem. Etter krigen fortsatte han sin karriere i den britiske h\u00e6ren inntil han gikk av med pensjon i 1968. Dutton n\u00e5dde rang av generalmajor.\n\nDutton var *companion* (CB) av Order of the Bath og mottok Distinguished Service Order med spenne samr Military Cross.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7ae53cb-ece7-4dfe-9fb1-e87e9de4ba24"}
+{"url": "http://henrikbeckheim.no/priser-familiefotografering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:47Z", "text": "## familiefoto & kj\u00e6restefoto\n\n\n\n\u00a0  \n**Familiefotografering\u00a0**\u00a0 \u00a0 6500,-\u00a0  \nNaturlig. Avslappet. Ekte. Uten \u00e5 posere eller\u00a0stille dere opp.  \n Vi drar dit dere \u00f8nsker. F.eks til parken,\u00a0lekeplassen, hjemme i stuen, ute i hagen, p\u00e5 stranden, etc.  \n Fanger \u00f8yeblikkene slik de er.\n\n\u00a0\u2022 Familiefotosession med bildene ferdig redigert,\u00a0inkludert i prisen.  \n \u00a0\u2022 Naturlig og avslappet utend\u00f8rs/innend\u00f8rs tiln\u00e6rming.\u00a0  \n \u00a0\u2022 50\u00a0bilder i h\u00f8yeste oppl\u00f8sning & med alle bruksrettigheter inkludert.  \n \u00a0\u2022 Bildene leveres ferdig redigerte, klare til bruk digitalt.  \n \u00a0\u2022 Privat kundeomr\u00e5de hvor dere kan logge inn med passord og laste ned, printe etc.  \n\n  \n  \n\n\n  \n  \n**Kj\u00e6restefotografering\u00a0**\u00a0 \u00a0 6500,-\u00a0\n\n En avslappet fotosession for dere to.  \n Vi drar til et sted som er spesielt for dere, eller bare til\u00a0n\u00e6rmeste kaffebar :)  \n Kan v\u00e6re i Oslo, eller\u00a0der dere \u00f8nsker mot et lite reisetillegg.\n\n\u00a0\u2022 Kj\u00e6restefotografering, med bildene ferdig redigert inkl. i prisen.  \n \u00a0\u2022 Naturlig og avslappet utend\u00f8rs/innend\u00f8rs tiln\u00e6rming.\u00a0  \n \u00a0\u2022 50\u00a0bilder i h\u00f8yeste oppl\u00f8sning & med alle bruksrettigheter.  \n \u00a0\u2022 Bildene leveres ferdig redigerte, klare til bruk digitalt.  \n \u00a0\u2022 Privat kundeomr\u00e5de hvor dere kan logge inn med passord og laste ned, printe etc.  \n\n  \n  \n\n\n  \n**Solosession**\u00a0 \u00a0 5500,- \u00a0 (TFP\u00a0kan avtales.)\u00a0  \n En fotosession, kun for deg.  \n Vi drar til et stilig sted du liker, og fotograferer\u00a0utend\u00f8rs eller innend\u00f8rs.\n\n\u00a0\u2022 Fotosession for 1 person med bildene ferdig redigert inkl. i prisen.  \n \u00a0\u2022 Naturlig og avslappet utend\u00f8rs/innend\u00f8rs tiln\u00e6rming.  \n \u00a0\u2022 50\u00a0bilder i h\u00f8yeste oppl\u00f8sning & med alle bruksrettigheter.  \n \u00a0\u2022 Bildene leveres ferdig redigerte, klare til bruk digitalt.  \n \u00a0\u2022 Privat kundeomr\u00e5de hvor du kan logge inn med passord og laste ned, printe etc.  \n\n  \n\n\n\u00a0\n**Gavekort \u00a0** pris p\u00e5 foresp\u00f8rsel.  \n\nGi en gave som bokstavelig talt varer. Gi minner og \u00f8yeblikk som en presang.  \nTa kontakt for pris og muligheter.\n\n  \n***  \n**Feiring/event**\u00a0 \u00a0pris per time, p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\nFanger \u00f8yeblikkene og stemningen ved f.eks bursdagsfeiring, fest,  \n overraskelser, frieri, utdriknigslag, eller andre anledninger..\n\n\u00a0\n\n\n  \n  \n Samtlige priser\u00a0er inkludert bildefilene og rettighetene, inkl. mva, og inkludert reisekostnader innenfor Oslo.  \n Jeg reiser gjerne, og\u00a0kun et lite reisetillegg tilkommer som vi avtaler p\u00e5 forh\u00e5nd.  \n  \nJeg vil gjerne prate\u00a0med dere og h\u00f8re hva dere \u00f8nsker\\!  \n Klikk her for \u00e5 ta kontakt, eller ring meg gjerne p\u00e5 tlf: +47 980 56 168\n\nGleder meg til \u00e5 bli kjent med deg/dere\\!\u00a0\ud83d\ude0a\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da19e1cc-dd1b-4b98-b05c-27ab37c4d2bb"}
+{"url": "http://www.clasohlson.com/no/Gillette-Fusion-barberblader/Pr441830000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:50:42Z", "text": "  -   \n#  Gillette Fusion barberblader\n\n369,00  (inkl. MVA,\u00a0 ekskl.\u00a0frakt) \n\n \n  - S\u00f8rg for alltid \u00e5 ha nye skarpe barberblader for h\u00e5nden.  \n  - Gir et mykt, glatt resultat.  \n  - Passer alle Fusion-barberh\u00f8vlene.  \n  - 8-pack.\n\n  - \n\n5 blader for bedre resultat. De 5 bladene fordeler og reduserer presset mot huden, noe som gir h\u00f8yere komfort og mindre irritasjon. Fusion-barberbladene har en presisjonstrimmer som best\u00e5r av ett barberblad p\u00e5 baksiden av h\u00f8velen - perfekt til omr\u00e5der hvor det er vanskelig \u00e5 komme til.\n\n\n\n## Clas gir 2 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76c3e10b-2986-4452-aab8-666e817e28db"}
+{"url": "http://globelife.com/beautybazar/no/saks-for-hair-c-23/pinin-a-144/series-casablanca-fits-all-mod-maya-p-4459.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:50:07Z", "text": "# SERIES CASABLANCA fits all - MOD . MAYA Fra h\u039f\u039endtaket saks buet og uregelmessig\n\n  \n## Saks for Hair - PININ\n\n  \n  \n\ner anerkjent og verdsatt i lang tid. Fingergrepet er veldig  \nbehagelig takket all'appoggia -flyttbar finger. For \u039f\u039e oppdage den slanke formen og letthet. Modellen er utstyrt med en lyddemper.  \n**Materials**  \n440C smidd st\u039f\u039el, varmebehandling ved ulike tempe som optimaliserer forholdet mellom h\u039f\u0397y hardhet av cutting edge med \u039f\u0397kt fleksibilitet av saksen.  \n**Lama**  \nMicrogrid skj\u039f\u03a0ring, sliping gridd 6000, konkav sliping, razor wire.  \n\u03b2\u00c4\u0394 Tilgjengelige st\u039f\u0397rrelser (i inches): 5,0 til 5,5 - 6,0 - 6,5 til 7,0 - 8,0 til 5,0 For Mancini  \n\\- 5,5 - 6.0 -. 7,0\n\n## Saks for Hair - PININ\n\n  \nFra h\u039f\u039endtaket saks buet og uregelmessig\n\ner anerkjent og verdsatt i lang tid. Fingergrepet er veldig  \nbehagelig takket all'appoggia -flyttbar finger. For \u039f\u039e oppdage den slanke formen og letthet. Modellen er utstyrt med en lyddemper.  \n**Materials**  \n440C smidd st\u039f\u039el, varmebehandling ved ulike tempe som optimaliserer forholdet mellom h\u039f\u0397y hardhet av cutting edge med \u039f\u0397kt fleksibilitet av saksen.  \n**Lama**  \nMicrogrid skj\u039f\u03a0ring, sliping gridd 6000, konkav sliping, razor wire.  \n\u03b2\u00c4\u0394 Tilgjengelige st\u039f\u0397rrelser (i inches): 5,0 til 5,5 - 6,0 - 6,5 til 7,0 - 8,0 til 5,0 For Mancini  \n\\- 5,5 - 6.0 -. 7,0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "372ef8d9-0212-415d-a5e3-e8a22f8de09a"}
+{"url": "http://franciskasvakreverden.blogspot.se/2014/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:49Z", "text": "\n\n    \n\n## fredag 28. mars 2014\n\n### Verdens beste (og enkleste) dessert\\!\n\n  \n\n*Foto:\u00a0Franciska Munck-Johansen*\n\nI hver utgave av Vakre Hjem & Interi\u00f8r finner du spalten\u00a0*Franciskas Fristelse*. I siste utgaven deler jeg oppskriften p\u00e5 Verdens beste dessert\\! Oppskriften har jeg f\u00e5tt av s\u00f8steren til en god venninne av meg og den er allerede servert mange ganger her i familien\\!\n\nDenne desserten er en av mine absolutte favoritter. Den ser imponerende ut, er laget p\u00e5 under ti minutter og smaker helt himmelsk. Hva mer kan man \u00f8nske seg?\u00a0Desserten kan lages i mange varianter. P\u00e5 vinteren liker jeg en rustikk variant med n\u00f8tter og sjokolade. P\u00e5 sommeren kan det v\u00e6re friskt og godt \u00e5 bruke b\u00e6r som pynt.\n\nDr\u00f8mmedessert\n\nTil 6 personer  \n100 g pikekyss i mindre biter  \n150 g salte pean\u00f8tter  \n50 g m\u00f8rk sjokolade, hakket i biter  \nSjokoladesaus  \nKaramellsaus  \n  \n\n2 \u2013 3 pakker is (Her er det brukt Nougat og hasseln\u00f8tter og M\u00f8rk og hvit sjokolade fra Diplom Is samt Oreo is fra Henig Olsen. Du kan bruke akkurat den isen dere liker best, bare velg smaker som passer godt sammen.)\n\nFinn frem et stort og passe dypt fat. Lag kuler av isen og bygg opp en liten pyramide. (Fyll en liten sk\u00e5l med varmt vann, som du dypper isskjeen i, da blir det enklere \u00e5 lage fine kuler).\n\nPynt med pikekyss, pean\u00f8tter og m\u00f8rk sjokolade. Hell til sist over sjokolade- og karamellsausen. Server med en gang.\n\n*Tips: Desserten passer godt \u00e5 servere n\u00e5r man er mange ogs\u00e5. Oppskriften kan enkelt dobles. Da er den flott \u00e5 servere i et stort fat.*\n\n  \n\n## torsdag 27. mars 2014\n\n### Ukens middagstips\\!\n\nVi fortsetter \u00e5 teste Godtlevert.no sin Grethe Roedemeny. Vi er str\u00e5lende forn\u00f8yd og har spist tre kjempegode middager herfra ogs\u00e5 i denne uken.  \n  \nVi gir terningkast til alle rettene. Her ser dere resultatet:  \n  \n   \nDag 1:  \n**Kyllingfajitas med rotgr\u00f8nnsaker**  \nPappa - 5  \nMamma - 5  \nAlexander ni \u00e5r - 4  \n\n  \nMin mening: Kjempegodt med masse gr\u00f8ntsaker og kylling i wrap. Tacokrydderet var veldig sterkt, s\u00e5 her burde jeg nok ha smakt til litt forsiktig. Men ellers en veldig god rett.  \n  \n   \nDag 2:  \n**Laks i surs\u00f8t saus**  \nPappa - 6  \nMamma - 6  \nAlexander ni \u00e5r - 4  \n  \nMin mening: Dette var ukens vinner\\! Kjempegode smaker og veldig godt med hjemmelaget surs\u00f8t saus.  \n  \n  \n  \n Dag 3:  \n**Fullkornspasta med kalkunkj\u00f8ttsaus**  \nPappa - 5  \nMamma - 5  \nAlexander ni \u00e5r - 4  \nCelina ni \u00e5r - 5  \n  \nMin mening: Enkelt og veldig godt med hjemmelaget spagettisaus. Den kommer vi til \u00e5 lage igjen\\!  \n  \nPris for en uke (3 middager til to voksne og to barn) kr. 795,-.  \nLes mer om\u00a0Godtlevert.no\u00a0her. Sp\u00f8r meg gjerne hvis det er noe dere lurer p\u00e5\\! :-)  \nFoto: Godtlevert.  \n  \n Dette er en test av tre ulike middagsleverand\u00f8rer: Godtlevert.no, Middagshjelpen og Kolonihagen. Jeg f\u00e5r ikke betalt for \u00e5 lage denne testen, men vi f\u00e5r middagene.\u00a0  \n  \nLeverand\u00f8rene er forberedt p\u00e5 at jeg skriver min personlige og \u00e6rlige mening.  \n  \n\n  \n\n 1 kommentar:           Linker til dette innlegget \n\n## onsdag 26. mars 2014\n\n### 10 inside tips til deg som driver interi\u00f8rbutikk\\!\n\nJeg kjenner mange som driver interi\u00f8rbutikk og jeg brenner for at vi skal ta vare p\u00e5 de mindre butikkene. Det er ikke alltid enkelt og det er mange ildsjeler, som st\u00e5r p\u00e5 for at vi skal f\u00e5 en hyggelig og lokal interi\u00f8ropplevelse\\!  \n  \nMen hva gj\u00f8r man for \u00e5 lykkes?  \n  \nEn av de som virkelig har fingeren p\u00e5 pulsen, n\u00e5r det gjelder hvordan man skal drive en bra interi\u00f8rbutikk, er Jesper Svangaard, som st\u00e5r bak\u00a0Svangaard Brands. De har leverand\u00f8rer som Louise Roe, Watt & Veke, Oi Soi Oi, \\&Tradition, Hagedornhagen og flere andre sterke merker.\u00a0  \n  \nJesper og Svangaard Brands er med p\u00e5 stort sett alle messene i Europa, Milano, Paris, Frankfurt etc., i tillegg reiser han rundt i hele Norge og har sett det meste av interi\u00f8rbutikker. Han har lang erfaring fra bransjen og han\u00a0vet akkurat hva som skal til for \u00e5 lykkes. 2014 ser ut til \u00e5 bli et \u00e5r hvor mange enten m\u00e5 fornye seg eller takke for seg. Jeg har bedt han om \u00e5 komme med sine beste tips\\!  \n  \n10 inside tips til deg som driver interi\u00f8rbutikk\\!  \n  \n1\\. Interi\u00f8rbutikkene m\u00e5 v\u00e6re utrolig tilpasningsdygtige i forhold til lokalomr\u00e5det. Der er forskel p\u00e5 en butik i Ulsteinvik og en interi\u00f8rbutik der ligger p\u00e5 House of Oslo. Det kan v\u00e6re vanskelig at holde sig i ro, n\u00e5r man har v\u00e6ret p\u00e5 messe i Paris eller lign. Man bliver utrolig p\u00e5virket af de fine stande, og kommer meget enkelt til at glemme den geografiske placering af sin butik. Jo, man skal pr\u00f8ve sig med nyheder, for det er det som g\u00f8r butikken sp\u00e6ndende og inspirerende at komme ind i. Dog ikke bruge hele budgettet p\u00e5 nyheder. F\u00e5 et naturlig mix af produkter som s\u00e6lges \u00e5ret rundt, og produkter som l\u00f8fter butikkens image.  \n  \n  \n2\\. Ikke l\u00e5se sig fast i enkelte stilarter. Meget enklere at skifte st\u00e5sted, hvis du allerede p\u00e5 forkant har indrettet lidt af butikken i netop den retning.  \n  \n  \n3\\. Vigtig at ha flere ben at st\u00e5 p\u00e5 som livstilsbutik. Med det mener jeg ikke at l\u00e5se sig kun til interi\u00f8r. Se p\u00e5 andre brancher. Se p\u00e5 hvad du f.eks har lyst p\u00e5 at k\u00f8be til dit hjem. Det kan v\u00e6re en radio, haveredskaber, k\u00f8kkenudstyr, s\u00e6ber etc. Kaffe og the er veldig popul\u00e6rt. Det skaber en god atmosf\u00e6re, samt det er produkter, som kunderne bare m\u00e5 ha igen og igen.\u00a0  \n  \n  \n4\\. Hvis butikken fortsat b\u00e6rer pr\u00e6g af Shabby Chic stilen, s\u00e5 har man helt sikkert en fast kundegruppe p\u00e5 dette segment. Denne kundegruppe vil blive p\u00e5virket af magasiner, blogger, Instagram og andre medier og derfor \u00e6ndre stil, hvilket betyder at butikken m\u00e6rker nedgang i oms\u00e6tningen. Du kan i dette tilf\u00e6lde ikke v\u00e6re p\u00e5 forkant, for \u00e6ndringen er sket, men g\u00f8r noget omg\u00e5ende, hvis butikken fortsat h\u00e6nger fast i dette segment.  \n  \n  \n5\\. En god investering.... k\u00f8b interi\u00f8rmagasiner i stor stil. K\u00f8b b\u00e5de norske og internationale. Danske magasiner f.eks. fort\u00e6ller med stor sikkerhed hvilken tendenser der kommer til at pr\u00e6ge Norge i fremtiden. Den sl\u00e5r sj\u00e6lden fejl. De norske magasiner er dygtige til at fort\u00e6lle hvor vi st\u00e5r her og nu.  \n  \n  \n6\\. Som butik m\u00e5 man ha konto p\u00e5 Instagram eller Facebook. Instagram er et MUST. Et medie der har taget helt av. Igen her er det vigtig ikke kun at f\u00f8lge de personer, som henvender sig til butikkens stil, men derimod ogs\u00e5 f\u00f8lge dem som l\u00e6gger sig op af de nye trender. N\u00e5r de er \u00a0fundet, ta gerne og se hvem de f\u00f8lger. P\u00e5 den m\u00e5de holder du dig \"billigt\" opdateret. Husk ogs\u00e5 at f\u00f8lge nye som eksisterende leverand\u00f8rer. Stort set alle leverand\u00f8rer har en konto p\u00e5 Instagram.  \n  \n  \n7\\. Til tider m\u00e5 du g\u00e5 igennem dine produkter og leverand\u00f8rer med lidt kritiske \u00f8jne. Det kan v\u00e6re f.eks. en leverand\u00f8r, som har v\u00e6ret med dig gennem l\u00e6ngere tid og som m\u00e5ske ikke udvikler sig nok til at din butik synes anderledes n\u00e5r den samme kunde kommer i butikken uge efter uge. \"Kill your darlings\" er der et ordsprog der hedder. Ta bort nogle af de produkter eller leverand\u00f8rer, som fungerer bedst inden salget daler, og skab nye \"darlings\".\u00a0  \n  \n  \n8\\. Da butikkens eksistens afh\u00e6nger af dit engagement og din tilgang til interi\u00f8r, s\u00e5 M\u00c5 du som indehaver deltage p\u00e5 div. messer. Husk det er dig som butiksindehaver der har ansvaret for at dine kunder holder sig opdateret p\u00e5 interi\u00f8rsiden.\u00a0Samtidig m\u00e5 du ogs\u00e5 ha p\u00e5fyld af inspiration. Det er ikke nok at begive sig rundt p\u00e5 nettet eller i kataloger. KOM UT OG OPLEV. Kombiner tur p\u00e5 messen i Paris eller London med et par ekstra inspirationsdage i storbyen. Helt enkelt, s\u00e5 kommer du hjem med ny energi samt en h\u00e5ndfuld af gode ideer. M\u00e5ske du har set en m\u00e5de at indrette den v\u00e6g p\u00e5, som du har irriteret dig over l\u00e6nge, eller m\u00e5ske skal disken flyttes til den anden ende af lokalet, fordi du s\u00e5 en m\u00e5de at udstille dine lamper p\u00e5, som kr\u00e6ver mere plads.\u00a0  \n  \n  \n9\\. Husk at din butikk m\u00e5 v\u00e6re fresh. Du kan fylde nok s\u00e5 mange fine varer ind, men hvis 5 ud af 20 lysp\u00e6rer er sprunget, vinduerne ikke har v\u00e6ret pudset p\u00e5 l\u00e6nge, har brugt de samme varer uten for butikken den sidste m\u00e5ned, der er st\u00f8v p\u00e5 varerne og fyldt med hybelkaniner.... s\u00e5 kan det v\u00e6re at kunden g\u00e5r forbi. Dette koster meget lidt at fixe, og er meget vigtig. Kunden skal jo inspireres og samtidig drage associationer mellem eksponeringer i butikken og sit hjem eller m\u00e5ske sin dr\u00f8m.  \n  \n  \n10\\. Butikkens gode ansigt udadtil afh\u00e6nger ikke bare af god stil, en flot butik og mangel p\u00e5 hybelkaniner. Det afh\u00e6nger i den grad ogs\u00e5 af service. Det h\u00e6nder veldig ofte, n\u00e5r jeg kommer ud til butikker sidst p\u00e5 eftermiddagen, og eftermiddagspigerne har taget over, at mobilerne er fremme bag kassen. Det smil man forventer, ikke bliver leveret. S\u00e6tningen \" sig fra hvis du beh\u00f8ver hj\u00e6lp\\!\" istedet for \" Hej, hvad kan jeg hj\u00e6lpe dig med?\" Man f\u00e5r en f\u00f8lelse af at man forstyrrer den ansatte i butikken. Im\u00f8dekommende, engageret, venlig og l\u00f8sningsorienteret personale er fantastisk. Man m\u00e6rker det med en gang. Man tager oplevelsen med sig hjem som kunde. Kunden fort\u00e6ller m\u00e5ske det til familien, naboen eller i bedste fald sladrer til hele barnehagen p\u00e5 for\u00e6ldrem\u00f8tet. Prioriter service\\!\\!\\!  \n\n  \n## tirsdag 25. mars 2014\n\n### Vakre Hjem & Interi\u00f8r feirer 10 \u00e5rs jubileum\\!\n\n\n\nI disse dagene er det 10 \u00e5r siden Vakre Hjem & Interi\u00f8r s\u00e5 dagens lys for f\u00f8rste gang, og en stor fersk jubileumsutgave ligger n\u00e5 i butikkene\\!\n\n  \n\nJeg har v\u00e6rt med i 7 av disse \u00e5rene og det har blitt til sv\u00e6rt mange artikler i \u00e5renes l\u00f8p og ikke minst mange sv\u00e6rt hyggelige bes\u00f8k hos fantastiske mennesker og fantastiske hjem.\u00a0\n\n  \nJeg har tatt et lite dykk i arkivet. Og vil samtidig si tusen hjertelig takk til alle dere som har stilt opp p\u00e5 artiklene mine, og tusen hjertelig takk til alle dere herlige lesere, som gj\u00f8r at jeg kan fortsette \u00e5 lage nye artikler \u00e5r etter \u00e5r.\n\n  \nInspirerende hjem\\!\n\nJeg har bes\u00f8kt utallige inspirerende hjem de siste \u00e5rene, og hvert eneste bes\u00f8k har f\u00e5tt en s\u00e6rlig plass i hjertet mitt. Det er noe spesielt n\u00e5r fremmede mennesker \u00e5pner opp d\u00f8rene til hjemmet sitt. Etter noen timer har det ofte f\u00f8ltes som om vi har v\u00e6rt venner i mange \u00e5r, og flere av dem jeg har m\u00f8tt har jeg fortsatt \u00e5 ha kontakt med.\u00a0\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nKaker i lange baner\\!\n\nDet har ogs\u00e5 blitt til mange kakeartikler de siste \u00e5rene, og i motsetning til mange andre matfotografer lager jeg mat og kaker som faktisk kan spises. ;-) Ingen rare triks her som gj\u00f8r maten uspiselig. Alt er laget fra bunnen og familien min har v\u00e6rt og er mine beste fors\u00f8kskaniner.\n\n  \n\u00a0  \nHerlige h\u00f8st  \nDet har ogs\u00e5 blitt til mange \u00e5rstids-artikler, som disse h\u00f8startiklene. H\u00f8sten er en fantastisk \u00e5rstid \u00e5 ta bilder p\u00e5. Lyset, fargene, ja helt klart en favoritt.  \n  \n  \n  \nSol og sommer  \nSommeren er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 en favoritt med lange lyse dager og mange herlige motiv. Jeg brukte mange timer p\u00e5 \u00e5 lage artikler fra lekehuset v\u00e5rt og hadde det minst like moro som barna som ikke var vanskelige \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 stille opp som modeller, s\u00e6rlig da vi hadde den store is-artikkelen.  \n  \n  \nGj\u00f8r det selv  \nSist, men ikke minst har jeg brukt hundrevis, hvis ikke tusenvis av timer p\u00e5 gj\u00f8r det selv-artikler. Jeg elsker n\u00e5r jeg f\u00e5r nye materialer i hendene. Det g\u00e5r ikke lang tid f\u00f8r den ene ideen etter den andre popper opp og jeg bare m\u00e5 lage noe ut av det.  \n\n\n\n  \n\n## mandag 24. mars 2014\n\n### M\u00e5nedens favoritter\\!\n\nHos Interiorgleder.no som har b\u00e5de butikk og nettbutikk, fant jeg disse herlige lyslyktene\\!  \nLyslykt med kobberbunn til kr. 259,- og fin lenterne i tre og glass til kr. 259,- begge fra H\u00fcbsch.  \n  \n\u00a0  \nHos Lykkelig p\u00e5 Haver, som har en stor og spennende l\u00e5vebutikk rett utenfor Dr\u00f8bak sentrum, fant jeg:  \nFine bordbrikker i hemp fra Artwood kr. 150,- og lekkert ullskjerf med sort paisley-m\u00f8nster i 100 % ull kr. 499,-  \n  \n\nHos Dr\u00f8mmehuset, som har Norges st\u00f8rste utvalg av Lene Bjerre produkter, i tillegg til mye annet fint fant jeg mange spennende nyheter\\! Blant annet:\n\nLekre hvite toalettmapper og lign. fra Lulu\\`s fra kr. 249,- og nydelig ring i rosegull og zirkoner til 399,-\n\n  \n\n\n\n  \n\n\n  \nHos Dr\u00f8mmeverden fant jeg:\n\nSuperlekker kjole i flott sandfarge til 968,- og flott bolle i hvit og gull til 359,-\n\n  \n\n\nLandRomAntikk, som er k\u00e5ret til Norges mest inspirerende interi\u00f8rbutikk, har masse nytt i butikken n\u00e5. Her fallt jeg for disse fine favorittene i pasteller\\!\n\n  \n\u00a0\u00a0\n\n  \nInteri\u00f8rgalleriet holder til i et \u00e6rverdig hus i Sj\u00f8gata 15 i Mosj\u00f8en. Her fallt jeg blant annet for\n\ndenne fine vannflasken med dobbel glassvegg til 229,- og en flott stor sort lanterne til 699,-\n\n  \n### Ny flott giveaway - Vinn lekre smykker fra Hot Lava\\!\n\nDenne giveawayen er trukket\\!\n\nMen Klikk\u00a0HER\u00a0for \u00e5 se en liste over de nyeste giveaways\\! :-)\n\n  \nHer kan du ogs\u00e5 registrere egne giveaways, slik at flest mulig for glede av dem\\!\n\n  \nI menyen \u00f8verst, under fanen \"Konkurranser\" finner du alltid de nyeste konkurransene\\!\n\n  \n\n\n## torsdag 20. mars 2014\n\n### Vinterstemning\\!\n\nAmalie med bloggen Svenng\u00e5rden, har skrevet dette fine innlegget om borddekking med vinterstemning. Hun er finalist til \u00c5rets mest inspirerende blogginnlegg.  \n  \nHvis du vil stemme p\u00e5 Amalies innlegg er alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 klikke \"Liker\" i slutten av innlegget\\!  \n  \n Du kan ogs\u00e5 skrive i en kommentar at du \u00f8nsker \u00e5 stemme p\u00e5 Amalie\\! :-)  \n  \n  \n### Vinterstemning\n\n  \n\nNakne grener og krystall sammen med bl\u00e5tt, hvitt, pels og tente lys p\u00e5 dekket bord. Vinterstemning for meg.\n\n  \n\n## onsdag 19. mars 2014\n\n### Vinneren av middagstesten ble...\n\nVi har, som dere vet, testet ut flere leverand\u00f8rer av middager og vi har n\u00e5 funnet v\u00e5r favoritt\\!  \n\n  \nVinneren er Godtlevert.no\\!\n\n  \nDe vinner p\u00e5 flere ting:\n\n   \n  - De har gode, barnevennlige menyer som ogs\u00e5 passer godt for voksne\n  - De har gode oppskrifter med tidsangivelse, slik at man vet ca hvor lang tid det tar \u00e5 lage middag\n  - Oppskriftene er enkle \u00e5 f\u00f8lge med mange gode tips\n  - De har flotte bilder p\u00e5 oppskriftene, som gj\u00f8r det enklere \u00e5 lage maten\n  - De har sv\u00e6rt gode r\u00e5varer\n  - De har passe mye mat, ikke for mye og ikke for lite\n  - De har god variasjon av oppskriftene\n  - Og s\u00e5 er dere sv\u00e6rt hyggelige \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re.\n\n   \nGodtlevert har n\u00e5 en spennende nyhet\\! De har inng\u00e5tt samarbeid med Grethe Roede og kan n\u00e5 tilby en egen sunn og god Grethe Roede Meny.\n\n  \nDen tester vi de neste to ukene og resultatet deler jeg selvf\u00f8lgelig med dere\\! :-)\n\n  \nRoede menyen var en sv\u00e6rt positiv overraskelse\\! Masse gode smaker, kreative oppskrifter og sunnt og godt\\! S\u00e5 langt min favoritt\\!\n\n  \n  \nVi gir terningkast til alle rettene. Her ser dere resultatet:\n\n  \n\nDag 1:\n\n**Kyllingbryst med spekeskinke**\n\nAlexander ni \u00e5r - 5\n\nCelina ni \u00e5r - 5\n\nMorfar - 5\n\n  \nMin mening: Dette var kjempegodt\\!\\! Veldig godt med spekeskinken til kyllingen og deilig friske\u00a0\n\ngr\u00f8nnsaker til\\! Barna likte det ogs\u00e5 sv\u00e6rt godt. Og pluss for at det var raskt og enkelt \u00e5 lage.\n\n  \n\nDag 2:\n\n**Urteschnitzel med pasta**\n\nAlexander ni \u00e5r - 5\n\nCelina ni \u00e5r - 6\n\nMorfar - 5\n\n  \n\nMin mening: Enda en kjempegod middagsrett\\! urtene og hvitl\u00f8k ga kjempegod smak til kj\u00f8ttet og gulr\u00f8tter\n\nog purre i pastaen, sammen med litt r\u00f8mme gjorde den til en vinner\\!\n\n  \nDag 3:\n\n**Sydlandsk fiskegryte**\n\nAlexander ni \u00e5r - 4\n\nCelina ni \u00e5r - 3\n\nMorfar - 5\n\nMin mening: Kjempegod fiskerett med mange gode smaker. Raskt og enkel \u00e5 lage var den ogs\u00e5.\u00a0\n\nOg veldig gode r\u00e5varer.\u00a0\n\n  \nPris for en uke (3 middager til to voksne og to barn) kr. 795,-.\n\n  \nLes mer om\u00a0Godtlevert.no\u00a0her. Sp\u00f8r meg gjerne hvis det er noe dere lurer p\u00e5\\! :-)  \nFoto: Godtlevert.\u00a0  \n  \n  \nDette er en test av tre ulike middagsleverand\u00f8rer: Godtlevert.no, Middagshjelpen og Kolonihagen. Jeg f\u00e5r ikke betalt for \u00e5 lage denne testen, men vi f\u00e5r middagene.\u00a0\n\n  \nLeverand\u00f8rene er forberedt p\u00e5 at jeg skriver min personlige og \u00e6rlige mening.\n\n  \n  \n\n## tirsdag 18. mars 2014\n\n### Bolig Pluss-tipset\\!\n\nLine med bloggen\u00a0Har en dr\u00f8m,\u00a0har skrevet dette t\u00f8ffe DIY-innlegget. Hun er finalist til \u00c5rets mest inspirerende blogginnlegg.  \n  \nHvis du vil stemme p\u00e5 Lines innlegg er alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 klikke \"Liker\" i slutten av innlegget\\!  \n  \n Du kan ogs\u00e5 skrive i en kommentar at du \u00f8nsker \u00e5 stemme p\u00e5 Line\\! :-)  \n  \nBolig Pluss-tipset\\!  \n  \n\nI denne m\u00e5nedens Bolig Pluss, er mitt DIY tips avbildet over en hel side:)\n\nDet er stas\\!\\! Min t\u00f8ffe hylle med l\u00e6rbelteoppheng:)\n\nEr den ikke litt kul da?\n\n  \n\n\u00a0(jooo, har vist den f\u00f8r, men gj\u00f8r det igjen likevel jeg, hoho).\n\n  \n\n\n\n\nEnkelt og greit - skift ut de vanlige hylleknektene med skinnbelter\\!\n\n  \n\n\n## mandag 17. mars 2014\n\n### Pil i hjertet\n\nCathrin med bloggen Chateau De Konstanse\u00a0har skrevet dette inspirerende innlegget om hvordan man enkelt kan lage fint tak i utestua. Hun er finalist til \u00c5rets mest inspirerende blogginnlegg.  \n  \nHvis du vil stemme p\u00e5 Cathrins innlegg er alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 klikke \"Liker\" i slutten av innlegget\\!  \n  \n Du kan ogs\u00e5 skrive i en kommentar at du \u00f8nsker \u00e5 stemme p\u00e5 Cathrin, hvis det er enklere\\! :-)  \n  \n  \n### Pil i hjertet\n\n  \nDet har v\u00e6rt byp\u00e5ske p\u00e5 oss i \u00e5r, men med s\u00e5 fint v\u00e6r kan vi ikke klage:) Ute begynner gresset s\u00e5 sm\u00e5tt \u00e5 titte fram etter m\u00e5neder under sn\u00f8en, og \u00e5rets f\u00f8rste hestehov har dukket opp i hagen. Alt v\u00e5kner til liv,- for en fantastisk tid vi har i m\u00f8te\\!  \n\n  \nUtestuen er det f\u00f8rste som klargj\u00f8res etter vinteren, for her et det ekstra fint \u00e5 sitte n\u00e5 under varme pledd mens vi venter p\u00e5 den\u00a0*ordentlige v\u00e5ren*\u00a0da dunjakkene kan pakkes\u00a0*opp*\u00a0p\u00e5 loftet og conversene kan hentes\u00a0*ned*. De av dere som har fulgt meg en stund har sett hvordan jeg bygget denne utestuen med god hjelp av pappa og svigerfar (prosessen kan bla sees i etiketten \"Hage/Garden\"), og jeg jobbet lenge med \u00e5 finne et undertak som kunne skjule det stygge plasttaket som skal holde oss t\u00f8rre p\u00e5 fuktige dager.  \n\n  \n\nJeg endte opp med \u00e5 kj\u00f8pe bambus liftgardiner p\u00e5 Skeidar som jeg stiftet over b\u00e6rebjelkene, f\u00f8r jeg skrudde plasttaket p\u00e5 lekterne over. Resultatet ble som \u00f8nsket, og jeg var storforn\u00f8yd med det eksotiske uttrykket...som varte i s\u00e5nn ca 2 uker :/ Da dukket det masse muggsopp opp p\u00e5 mattene, noe som i grunn er veldig rart da de tross alt ligger under et tett plasttak med lufting mellom. Uansett,- de t\u00e5lte i alle fall ikke den fuktige luften og kondensen som oppstod.  \n\n  \n\nEtter \u00e5 ha gnikket det av igjen med\u00a0klorvann og tannb\u00f8rste\u00a0(for \u00e5 komme godt til mellom alle \"str\u00e5ene\"), pr\u00f8vde jeg f\u00f8rst \u00e5 lakke mattene med klarlakk for \u00e5 bevare det naturlige utseende, men det holdt bare*\u00a0noe*\u00a0lenger f\u00f8r den gr\u00f8nne fienden p\u00e5 nytt dukket opp som et d\u00e5rlig utslett p\u00e5 feilfri hud. Nok en gang m\u00e5tte tannb\u00f8rsten fram, og hele taket ble godt vasket cm for cm, f\u00f8r jeg noe motvillig valgte \u00e5 male det hvitt med utemaling. Dette ville vel endelig holde soppen borte?  \n\n  \n|                                                          |\n| -------------------------------------------------------- |\n|                                                          |\n| Bambusmattene er ribbet vekk og taket klargj\u00f8res for pil |\n\n  \nDet holdt\u00a0*en*\u00a0sesong, og jeg har i hele vinter kunne f\u00f8lge med p\u00e5 hvordan de sinte gr\u00f8nne har invadert taket mitt dag for dag, og formert seg raksere enn kaniner. Det var vel s\u00e5nn rett etter jul at jeg forstod at slaget var tapt, og skj\u00f8nte at her m\u00e5tte*\u00a0alt*rives av igjen,- en ting er utseende, men muggsoppen produserer ogs\u00e5 store mengder sporer som kan v\u00e6re sv\u00e6rt helseskadelig og bla for\u00e5rsake allergiske reaksjoner. Med sm\u00e5 barn i hus, som ogs\u00e5 skal ha glede av uterommet, var valget sv\u00e6rt enkelt.  \n\n|                             |\n| --------------------------- |\n|                             |\n| Stifteplukking p\u00e5 h\u00f8yt plan |\n\n  \nNok en gang begynte jakten p\u00e5 det perfekte undertaket, og etter \u00e5 ha sett p\u00e5 et dansk hageprogram kom ideen om \u00e5 bruke\u00a0*pil*. I programmet var det metervis med pilgjerde som rammet inn en gr\u00f8nnsakshage,men dette kunne vel ogs\u00e5 legges p\u00e5 et tak?  \n\n  \n\nDet viste seg at pil nok er mye vanligere i Danmark, for her i Norge var det nesten ikke \u00e5 oppdrive,-med mindre jeg ville sanke kvist og lage det selv;-) Etter \u00e5 ha kontaktet flere hagesentre fra s\u00f8r til nord uten hell, kom jeg til slutt over nettbutikken\u00a0\u00a0www.utihagen.no\u00a0 som kunne skaffe dette til meg,- p\u00e5 rull og i forskjellige bredder:) Halleluja og kryss i taket\\!  \n\n  \n\nP\u00e5skeferien min har derfor g\u00e5tt med til \u00e5 friskmelde utestuen sammen med Harrypappa, og jeg satser p\u00e5 at dette er mere holdbart i lengden\\! Det hele ser mye mere solid ut enn mattene/liftgardinene som var der, og jeg er veldig forn\u00f8yd med det totale uttrykket\\!  \n\n  \n\nTaket ble ogs\u00e5 til min store glede eksotisk brunt igjen, og det er nesten s\u00e5 jeg h\u00f8rer b\u00f8lgeskvulp og palmesus hver gang jeg titter opp i himlingen;-) Jeg gleder meg til \u00e5 nyte \"utsikten\" fra daybeden og dr\u00f8mme meg bort til\u00a0Caf\u00e9 del Mar p\u00e5 varmere dager. En trenger ikke reise langt for \u00e5 oppleve nye ting,- \u00e5 ta en tur i seg selv er utrolig berikende\\!\u00a0  \n\n  \n  \n\n    \n\nTusen takk for alle de\n\nkoselige kommentarene deres\\!\n\nJeg leser alle og setter stor pris p\u00e5 at du\n\ntar deg tid til \u00e5 legge igjen en hilsen\\! :-)\n\n  \nJeg synes det er bare hyggelig hvis\n\ndu har lyst til \u00e5 l\u00e5ne bilder av meg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e541a2b-4edb-42fe-bf9e-eb61db450d94"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2032736/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:44Z", "text": " 8  Brannvannforsyning til Lindum Historikk: - Utredet av tverrfaglig gruppe 2001, som en del av samordnet prosjekt for ny g/s-vei langs Lerpeveien - Drammensregionens brannvesen IKS deltok. \u2022 Den planlagte g/s-veien ble utsatt p\u00e5 ubestemt tid - Alternativt trase for fjernvarmeledning fra Lindum til Knive-feltet og vannledning ble utredet 2002 - Lindum valgte \u00e5 fremf\u00f8re fjernvarmeledningen, men uten at det - samtidig ble lagt ned vannledning - Lindum har lagt vannforsyning frem til deponiet fra syd Klassifisering : (Lov om brann- og eksplosjonsvern) - ikke definert som \"s\u00e6rskilt brannobjekt\" BRBV IKS skal gjennomf\u00f8re risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse v\u00e5ren 2008 \u2013 vil vurdere \u00e5 innlemme Lindum i denne analysen. Ut over dette er eier ut i fra et forebyggende perspektiv ansvarlig for at brannsikkerheten er ivaretatt, og at brannobjektet er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann.  - ikke definert som s\u00e6rskilt brannobjekt BRBV IKS skal gjennomf\u00f8re risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse v\u00e5ren 2008 \u2013 vil vurdere \u00e5 innlemme Lindum i denne analysen. Ut over dette er eier ut i fra et forebyggende perspektiv ansvarlig for at brannsikkerheten er ivaretatt, og at brannobjektet er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann..\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c1d5996-661b-4706-898b-69170a245bbe"}
+{"url": "http://thecremehouse.blogspot.com/2009/06/fil-de-fer-og-landlig-charme.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:11Z", "text": "## Calou clogs\n\n  \nElsker mine clogs - de er s\u00e5\u00e5\u00e5 gode \u00e5 g\u00e5 i\\!\n\n    \n\n## Fransk dokument\n\n  \nTakk til H\u00f8nsehuset i S\u00f8gne for \u00e5 f\u00e5 tak i denne. Jeg sendte e-mail land og strand rundt for \u00e5 f\u00e5 tak i denne. Den var utsolgt overalt, men det var mange hjelpsomme sjeler i flere ulike nettbutikker. Jeg planlegger \u00e5 f\u00e5 den rammet inn med bred brannmurlist som jeg skal spraymale med aluminiumsspray. Selve plakaten tenker jeg \u00e5 lime p\u00e5 en tynn finerplate e.l\n\n    \n\n## Glad i mat?\n\nEr du kreativ p\u00e5 kj\u00f8kkenet ogs\u00e5 - bli folkekokk, da vel\\!  \nJeg er Nigella2 p\u00e5 rema.no, og har allerede blitt trukket ut til \u00e5 ha dagens oppskrift fire ganger\\! Kjempestolt\\!\\!\\!  \n  \n  \n    \n\n    \n\n## 7\\. jun. 2009\n\n### \u2665 Fil de fer og landlig charme...\n\n  \n  \n\nLekker bordsk\u00e5ner i fil de fer - jeg ELSKER fil de fer - eller fantearbeider som det ogs\u00e5 kalles. I Frankrike ble det f\u00f8r i tiden laget masser av disse vakre tingene - n\u00e5 har de kommet til heder og verdighet, dog mange kj\u00f8per billige reproduksjoner som selges i de mange fristende nettbutikkene...  \n  \n  \n\n\n  \n  \n \n\nDisse inspirerende bildene er l\u00e5nt fra Jeanne D'arc Living.dk\n\n\n\n Lagt inn av Gro   kl. s\u00f8ndag, juni 07, 2009 \n\n  \nha en fin s\u00f8ndag\\!  \n  \nklem\n\n 7. juni 2009 kl. 01:05    \n\n\n\n\n\npaula sa...\n\nh\u00e5ller med dig de \u00e4r j\u00e4ttefina  \nha en bra dag  \nkramiz\n\n 7. juni 2009 kl. 07:55    \n\n\n\n\n\nMaliva\\`s verden sa...\n\nJa fantearbeid f\u00e5r man ikke nok av....love it:O)\n\nFine innlegg, ja en utrolig flott blogg\n\n 7. juni 2009 kl. 20:56    \n\n \n\nMillas hem sa...\n\nHej Gro\\!  \n  \nTack f\u00f6r ditt bes\u00f6k hos mig\\!  \nTr\u00e4skorna har jag k\u00f6pt f\u00f6r n\u00e5gra \u00e5r sedan i G\u00f6teborg, men har ocks\u00e5 sett dem p\u00e5 olika marknader h\u00e4r i Sverige\\!  \nMina \u00e4r ganska slitna nu och jag \u00e4r p\u00e5 jakt efter nya jag ocks\u00e5\\!:)  \nNu m\u00e5ste jag kika lite hos dig, \u00e4lskar bilderna fr\u00e5n Jeanne d\u00b4arc\\!\\!  \n  \nKram Camilla\n\n 8. juni 2009 kl. 11:52    \n\n\n\n\n\nFru Fjeldhammer sa...\n\nTusen takk for fine ord hos meg... s\u00e5 fin blogg du har, likte de hjerte \"kransene\", de er s\u00e5 flotte b\u00e5de her og der\\!  \nklem\n\n 8. juni 2009 kl. 20:15    \n\n    \n\n\u00a0\n## B\u00e5lpanna en vinterkveld i desember\n\n  \nSynes det er vakkert med sn\u00f8 - selvom jeg ikke er glad i vinter og kulde. Vi bader midtvinters i stampen, og da er det godt \u00e5 fyre opp b\u00e5lpanna samtidig.\n\n## Reidar 732 gram\n\n  \n\n## Mine deilige engler ...\n\nJeg har to jenter f\u00f8dt i 97 og 00. De er som s\u00f8sken flest, s\u00e5 de g\u00e5r under navnet engletrollene. S\u00e5 n\u00e5r trollmor har lagt sine s\u00f8te engletroll er det tid for blogging.... Ajajajajajboff\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51718929-0bb7-47e8-bb03-0b2b694b81ff"}
+{"url": "http://vestraat.net/iea-o/p215.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:44Z", "text": "\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Sara Dorothea Hansdatter Blixencrone ble f\u00f8dt i 1698 i Leikanger. Hun var datter av Hans Hanss\u00f8n Blix og Maren Hansdatter. Sara Dorothea Hansdatter Blixencrone giftet seg med J\u00f8rgen Stockfleth, s\u00f8nn av Eggert Jacobsen Stockfleth og Annichen Huus, f\u00f8r 1733. Sara Dorothea Hansdatter Blixencrone giftet seg med Ulrik Friderich J\u00f8rgensen From etter 1733. Sara Dorothea Hansdatter Blixencrone d\u00f8de den 26 september 1778 i Christiania, Akershus.\n\n## J\u00f8rgen Kolling\n\nM\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0J\u00f8rgen Kolling var M\u00f8nstreskriver. Han giftet seg med Ingeborg Maria Hansdatter Blixencrone, datter av Hans Hanss\u00f8n Blix og Maren Hansdatter, den 16 mars 1717 i Borre.\n\n## J\u00f8rgen Stockfleth\n\nM, f. 1683, d. 1733\n\n\n  - Svend Jensen Parelius+ f. 1635, d. 1696\n\n### Kilder:\n1.  Svein Tore Dahl, *Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700.*, 74.\n\n## Jens Clausen Parelius\n\nM, f. 12 mars 1585, d. 1667\n\n## Gundbor Hemmingsdatter\n\nF, d. 1802\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Gundbor Hemmingsdatter var datter av Hemming Hanssen og Guren Hansdatter. Gundbor Hemmingsdatter giftet seg med Augustinus Jenss\u00f8n Vandve, s\u00f8nn av Jens Jonassen Falch og Helle Catharina T\u00f8nder, den 18 oktober 1761 i Nesna, Nordland. Gundbor Hemmingsdatter d\u00f8de i 1802. Hun ble begravet den 12 desember 1802 i Nesna, Nordland.\n\n## Marie Nielsdatter\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Ove Christophersen Nagel var Handelsmann og lensmann i Her\u00f8y. Han ble f\u00f8dt circa 1700. Han var s\u00f8nn av Christopher Thisson Nagel og Margrete Hansdatter Hellekande. Ove Christophersen Nagel giftet seg med Anna Dorothea Nyborg circa 1725 i Her\u00f8y, Nordland. Ove Christophersen Nagel d\u00f8de i Her\u00f8y, Sunnm\u00f8re.\n\n## Anna Dorothea Nyborg\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Anna Dorothea Nyborg d\u00f8de i Her\u00f8y, Sunnm\u00f8re. Hun ble f\u00f8dt i Danmark. Hun giftet seg med J\u00f8rgen Jacobsen Holst circa 1717. Anna Dorothea Nyborg giftet seg med Ove Christophersen Nagel, s\u00f8nn av Christopher Thisson Nagel og Margrete Hansdatter Hellekande, circa 1725 i Her\u00f8y, Nordland.\n\n## Stine Colban Aas\n\nF, f. 6 juni 1855\n\n  - Slektskap  \n    6-menning 3 ganger forskj\u00f8vet til Erik Berntsen  \n    8-menning 2 ganger forskj\u00f8vet til Rigmor Schjelderup Madsen\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Stine Colban Aas ble f\u00f8dt den 6 juni 1855 i Trondhjem, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Hun var datter av Johannes Henrik Aas og Bolette Petrine Nissen. Stine Colban Aas giftet seg med Lars Robert Hirsch, s\u00f8nn av Thomas Conrad Hirsch og Anna Louise Bjerkeb\u00e6k, den 8 april 1874 i Trondhjem, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag.\u00b9\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d4ad573-d86e-4e72-9cd4-9f003a5b9b4e"}
+{"url": "http://bygdekvinnelaget.no/nyhetsarkivet?field_tags_tid=820", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00477-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:05Z", "text": "\n\nStyremedlem i Norges Bygdekvinnelag, Grethe Brundtland, forteller om organisasjonens 100-\u00e5rige historie, med morsomme refleksjoner. Foto: Bj\u00f8rg Str\u00f8mme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a9fcb74-d295-471b-bc42-e6f8f175dd67"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/eigersund/hasj-overlast-og-avskiltning/19.13577", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:43:21Z", "text": "## Hasj, overlast og avskiltning\n\n\n\nFOTO: Erling Svensen\n\nI tillegg til trafikkulykken i Vikes\u00e5bakkene har politiet ogs\u00e5 hatt flere andre saker \u00e5 h\u00e5ndtere tirsdag ettermiddag og kveld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ce41d98-c9e6-4118-a293-8e1b245dbe1f"}
+{"url": "https://www.aksjoner.no/2012/4-redningshunder-pa-vei-9-aring-savnet-i-buskerud", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:55Z", "text": "\n\n\n\n# 6 redningshunder var p\u00e5 vei- 9 \u00e5ring savnet i Buskerud- funnet i god behold\n\n30.07.2012 av Arve Holm\n\nNorske Redningshunder\u00a0 sendt\u00a06 redningshunder til Tyristrand i Buskerud for \u00e5 starte s\u00f8k etter en 9 \u00e5r gammel gutt som var savnet der siden 10:30 i dag tidlig. \u00a0Han forsvant hjemmefra p\u00e5 sykkel. Rett etter 17:30 i dag ble han funnet i god behold i Tyristrand.\n\n\n\nS\u00f8k i beferdet omr\u00e5de er krevende for en redningshund. Her fra trening i Sandefjord\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd79bef5-9306-439e-bc66-fef74c6506d5"}
+{"url": "http://ipb.blogspot.com/2011/06/trykkpressa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00045-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:29Z", "text": "    \n\n## 15 juni 2011\n\n### Trykkpressa\n\nJuni oppgaven p\u00e5 **trykkpressa** er \u00e5 bruke avispapir, s\u00e5 voila her kommer et kort med avispapir\\! Jeg m\u00e5tte en tur innom min kj\u00e6re bestefar for \u00e5 f\u00e5 \"ekte\" avispapir og ikke noe juks fra en bok, og han ristet godt p\u00e5 hodet da jeg sa jeg skulle lage kort med det. Stempelet har jeg f\u00e5tt av den skj\u00f8nne **Angella** da jeg var ute p\u00e5 Fagerstrand og lekte kreativ tidligere i v\u00e5res.\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\nTakk for titten og de sv\u00e6rt s\u00e5 koselig kommentarene dere legger igjen\\!\\! :-)\n\n\u00a0\n\n\n              \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAnn-Karin sa...\n\nS\u00e5 t\u00f8ft et kort :) og det stemplet var skj\u00f8nt :) likte m\u00e5ten du har brukt avispapiret p\u00e5\\!\n\n 15 juni, 2011 23:17    \n\n\n\n\n\nAngella sa...\n\nordentlig stilig Ida\\!\\!  \nOg vet du hva...n\u00e5 som bloggen din er helt hvit, kommer jeg inn p\u00e5 to sekunder....voila\\!\\!  \n  \nklem fra meg  \nAngella\n\n 16 juni, 2011 00:02    \n\n\n\n\n\nKristine sa...\nEt kjempekult kort ;)  \nTusen takk for at du deltar p\u00e5 Trykkpressa-utfordringen denne m\u00e5neden:)\n\n 26 juni, 2011 19:30    \n\n  \n\n## Velkommen\n\nTakk for bes\u00f8ket, legg gjerne igjen en kommentar\\!  \n  \nIda  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "be8f6975-7da1-498f-b6cf-e540d794bdc5"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Linsanger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:03:05Z", "text": "  - flekklinsang\n\n**Linsanger** (Prionodontidae) er en liten familie med kattelignende rovpattedyr. Familien best\u00e5r av to arter i slekten *Prionodon*. Linsangene ligner p\u00e5 snikekattene, men if\u00f8lge nyere fylogenetiske analyser tilh\u00f8rer disse artene en s\u00f8stergruppe til kattedyrene. Derfor ble linsangene plassert i en egen familie. Tidligere var de klassifisert sammen med snikekattene.\n\n## Beskrivelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLinsangene er nattaktive og meget dyktige klatrere. De jakter \u00f8gler, fugler, sm\u00e5pattedyr og insekter p\u00e5 bakken og i tr\u00e6rne. Linsangene har i likhet med kattedyrene skarpe kl\u00f8r som kan trekkes inn.\n\nDet fins to arter som begge er endemiske for S\u00f8r\u00f8st-Asia.\n\n  - b\u00e5ndlinsang (*P. linsang*)\n  - flekklinsang (*P. pardicolor*)\n\nOgs\u00e5 en annen art, *Poiana richardsonii*, g\u00e5r under navnet afrikansk linsang, men den er ikke spesielt n\u00e6rt beslektet med linsanger. Den tilh\u00f8rer derimot gruppen med snikekatter.\n\nB\u00e5ndlinsangen forekommer i Thailand, Vest-Malaysia og Indonesia, samt p\u00e5 \u00f8yene Java, Sumatra og Borneo. Den har lys gul pels med fem brede, tversg\u00e5ende m\u00f8rke b\u00e5nd p\u00e5 ryggen og brede m\u00f8rke halsstriper og sm\u00e5 avlange flekker og striper langs flankene. Halen har 7\u20138 m\u00f8rke ringer og sort haletipp. B\u00e5ndlinsangen blir omkring 40 cm lang og har en hale p\u00e5 cirka 34 cm. Vekten er i snitt 700 gram.\n\nFlekklinsangen forekommer fra India (Assam) til Vietnam, spesielt i skogene i det sentrale og \u00f8stre Himalaya. Den har lys gul pels med m\u00f8rke flekker p\u00e5 forkroppen og striper p\u00e5 halsen. Halen har 8\u20139 m\u00f8rke ringer, avbrutt av lysere ringer. Flekklinsangen blir omkring 38-41 cm lang og har en hale p\u00e5 cirka 33-35 cm. Vekten er i snitt 595 gram.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11c1465e-e66f-4141-bc25-c0d8b251b46e"}
+{"url": "https://nrkbeta.no/2012/04/03/na-kommer-5-1-til-alle/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00519-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:39Z", "text": "# N\u00e5 kommer 5.1 til alle\n\nSkrevet av Sindre Skrede\n\n3\\. april 2012 46\n\n\n\n-----\n\nNRK har lenge hatt et \u00f8nske om \u00e5 sende ut lyd i seks kanaler \u2013 alts\u00e5 5.1 surround. Det gj\u00f8res ogs\u00e5, i det minste delvis, men de fleste av NRKs seere f\u00e5r dessverre ikke glede av dette.\n\nEtter en del d\u00e5rlige erfaringer med utsendelse av 5.1 i etterkant av ski-VM i fjor, tok NRK en forel\u00f8pig pause med utstrakt distribusjon av surround-lyd p\u00e5 annet enn det digitale bakkenettet (RiksTV). De fleste av NRKs seere har dermed m\u00e5ttet leve med stereo p\u00e5 lydfronten. ****\n\n**Etter en del ny utpr\u00f8ving og innkj\u00f8p av nytt utstyr, ligger det n\u00e5 an til at surroundlyd nok en gang blir \u00e5 f\u00e5 fra NRK, i god tid f\u00f8r OL i sommer.\u00a0**\n\n\n\n5.1-lyd, eller surround, betyr i korte trekk at man sender ut lyd via fem h\u00f8yttalere (5) og \u00e9n bassh\u00f8yttaler (subwoofer) (1). Ved \u00e5 plassere disse h\u00f8yttalerne direkte i front, p\u00e5 siden av og bak deg som lytter, skapes et lydrom st\u00f8rre enn og mer opplevelsesrikt enn ved bruk av mer standard stereoh\u00f8yttalere plassert p\u00e5 hver side av TV-skjermen. Ved hjelp av et 5.1-anlegg kan lyden styres og mikses slik at et l\u00f8vebr\u00f8l fra l\u00f8ven som skal komme l\u00f8pende inn fra venstre, faktisk kommer fra venstre, og kanskje til og med bak deg.\n\n\u00c5 distribuere slik lyd, har derimot skapt visse utfordringer.\n\n\u2014 Problemene vi opplevde for et \u00e5r siden var i stor grad knyttet til de forskjellige kodekene som ble brukt, sier teknologisjef i NRK produksjon, Dag Gulbrandsen.\n\nNRKs distribusjon baserte seg p\u00e5 parallell utsendelse av stereo- og 5.1-lyd. Mottagere med stereoh\u00f8yttalere f\u00e5 stereolyd, mens mottagere med 5.1-anlegg skulle f\u00e5 surroundlyd. Om programmet var produsert i stereo, skulle det lages en oppmiks til 5.1.\n\nNRK distribuerte 5.1-lyd med b\u00e5de Dolby Digital-kodek og HE AAC-kodek som et alternativ.\u00a0Det digitale bakkenettet\u00a0 benyttet HHE-AAC-signalet, mens alle de andre distribut\u00f8erene benyttet Dolby Digital-signalet.\n\nDet viste seg at det digitale bakkenettet var eneste distribut\u00f8r som kunne sende b\u00e5de stereo og 5.1 lyd parallelt. De andre distribut\u00f8renes set-top-bokser var konstruert for \u00e5 velge Dolby Digital-signalet dersom dette var tilgjengelig. De kunne derfor ikke nyttiggj\u00f8re seg stereosignalet selv om dette ble distributert.\n\n### Dolby Digital\n\n\u2014 Dolby Digital gav oss dessverre en del utfordringer, f\u00f8rst og fremst med lydniv\u00e5er, sier Gulbrandsen.\n\n\n\nAll lyd som sendes fra NRK g\u00e5r gjennom det som enkelt kalles en \u00abMUX\u00bb \u2013 det vil si en multiplexer. Kort fortalt tar denne alle lydkanalene som kommer ut fra NRKs hovedkontroll og kobler dem sammen til \u00e9n lydstr\u00f8m ved hjelp av en eller annen kodek \u2013 i NRKs tilfelle alts\u00e5 HE ACC eller Dolby Digital.\n\nDisse var konstruert ut fra planen om parallell distribusjon av stereo og 5.1 lyd, og at det skulle lages en 5.1 oppmiks dersom programmet var produsert med stereo lyd, slik at det alltid skulle finnes 5.1 lyd. De ble derfor laget uten mulighet for dynamisk oppdatering av metadata, som kan fortelle mottageren noe om lydniv\u00e5er og standarder.\n\n\u2014 Det f\u00f8rte til at enkoderen enten dempet NRKs lydniv\u00e5 s\u00e5 mye at det ble alt for lavt for seerne i andre enden. Ved \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 lure systemet ved \u00e5 si at niv\u00e5et fra NRK var lavt, begynte Dolby-enkoderen \u00e5 komprimere lyden, som f\u00f8rte til u\u00f8nskede \u00abpumpeeffekter\u00bb i lydniv\u00e5et. Det er selvsagt noe vi ikke \u00f8nsker, sier Gulbrandsen.\n\nDet hele ble til slutt s\u00e5 problematisk at NRK ba distribut\u00f8rene om \u00e5 se bort fra Dolby Digital-kodet 5.1 lyd, og heller konsentrere seg om stereo-kanalene som ogs\u00e5 var tilgjengelig. Slik har det v\u00e6rt siden.\n\n### Stereo opp, og stereo ned\n\nN\u00e5 er det slik at det meste av det NRK sender er uansett produsert i stereo. N\u00e5r dette distribueres blir stereolyden mikset opp til 5.1. De fleste av oss, som ikke har et 5.1-lydanlegg, f\u00e5r uansett bare glede av stereo eller mono-lyd n\u00e5r vi tar i mot signalet hjemme. Det digitale bakkenettet er dog designet med tanke p\u00e5 lyd i seks kanaler, og NRK har et \u00f8nske om at dem som tar inn NRK via alternative leverand\u00f8rer ogs\u00e5 skal f\u00e5 surround-lyd dersom de \u00f8nsker det.\n\n\n\n\u2014 Det digitale bakkenettet har en markedsandel p\u00e5 rundt 25 %. Av disse 25 % er det ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5 mange som har et 5.1-anlegg heller, s\u00e5 v\u00e5rt m\u00e5l er naturligvis \u00e5 f\u00e5 til en l\u00f8sning slik at flest mulig kan f\u00e5 full glede av lydanlegget sitt n\u00e5r de ser p\u00e5 NRK, sier Gulbrandsen.\n\n### L\u00f8sningen\n\nL\u00f8sningen har blitt \u00e5 kj\u00f8pe inn separate enkodere for Dolby Digital. Dermed kan NRK distribuere Dolby Digital p\u00e5 kodekens egne premisser, og har mulighet for dynamisk oppdatering av metadata. Enkoderne blir satt inn f\u00f8r MUX i linjen, og flagger om det er 5.1-lyd eller stereo som sendes, i tillegg til korrekt lydniv\u00e5.\n\n\u2014 M\u00e5let er at dette skal komme p\u00e5 plass i god tid f\u00f8r OL i London i sommer, slik at alle som \u00f8nsker og har mulighet kan f\u00e5 5.1-lyd, sier Dag Gulbrandsen.\n\n**Hvilket lydanlegg har du koblet til TVen din?**\n\n\n\n**Sindre Skrede** \u2013 Journalist i NRK Natur\n\n## 46 kommentarer\n\n####  Joachim Vadseth\n\n3\\. april 2012 at 11:41\n\nBitraten vil vell ikke bli noe bedre enn 384kbps kan jeg tenke meg? 384/6 er 64kbps per kanal, noe som er latterlig lite. G\u00e5r du opp til 640kbps, som er vanlige DD-spor fra DVD-er s\u00e5 f\u00e5r du 106,6kbps per kanal, noe som er bedre, men n\u00e6rmest halvparten av en d\u00e5rlig MP3-fil. BluRay med sitt DTS-HD:MA-spor har 24,5mbits..\n\nS\u00e5 min mening; skal det sendes med d\u00e5rlig kvalitet kan folk like gjerne bruke Dolby ProLogic eller DTS Neo for \u00e5 f\u00e5 stero til surround. Gi oss da heller et bedre stero-spor.\n\n####  Eivind Hasle Amundsen (svar til Joachim Vadseth)\n\n3\\. april 2012 at 12:09\n\n384 kbps er lite, men det er ikke riktig \u00e5 dele dette p\u00e5 6. Selv om det er snakk om 6 diskrete kanaler, brukes hele b\u00e5ndbredden til den samlede lyden (muxing). Lydkvaliteten synker i takt med hvor mye lyd det totalt er i alle kanalene til enhver tid.\n\n  - ####  j b (svar til Eivind Hasle Amundsen)\n    \n    3\\. april 2012 at 13:50\n    \n    Dobbel blindtesting av AAC+ er en fascinerende opplevelse.  \n    Men det kan v\u00e6re ganske \u00f8deleggende for selvtilliten\u2026\n    \n####  Man (svar til Joachim Vadseth)\n\n11\\. april 2012 at 11:30\n\nDu er helt p\u00e5 trynet, Joakim. 384kbs er fra en felles bitpool, og det skjer som regel mest i senter, litt i L/R og aller minst i surroundkanalene. I tilleg er LFE begrenset oppad til 120hz. Samtidig er dynamikken standardisert p\u00e5 film, dette (data)komprimeres bedre enn ei plate som er ihjelkomprimert(dynamisk sett. Derfor skal du faktisk ha et rimelig bra anlegg for \u00e5 skille mellom 384khz og f.eks Dolby True HD.\n\nDessuten er vanlig DD-bitrate p\u00e5 DVD 384 og 448kbs. P\u00e5 Blu-ray er den 640kbs. DD i 640kbs er for 99.99% av befolkningen helt transparent.\n\n####  Marius\n\n3\\. april 2012 at 11:47\n\nVil sendingen automatisk mikses ned til stereo igjen om jeg ikke har 5.1 utstyr?\n\n  - ####  Sindre Skrede (NRK) (svar til Marius)\n    \n    3\\. april 2012 at 19:32\n####  Sturle\n\n3\\. april 2012 at 12:07\n\nVert lyden betre for oss som vanleg stereo og? Komplekse lydbilete som lyden av ein foss, b\u00f8lgjer og vind eller kraftig applaus, er veldig grautete og unaturleg p\u00e5 DVB-T no.\n\n####  jadda\n\n3\\. april 2012 at 12:13\n\nEr det ingen tak p\u00e5 hva NRK kan \u00ableke\u00bb seg med? Et system som fra f\u00f8r fungerer i Sveige, kan vel ogs\u00e5 fungere i Norge. NRK m\u00e5 alltid \u00abfinne opp kruttet\u00bb p\u00e5 nytt. Det er flere prosjekter NRK har prosjektert seg helt ut p\u00e5 viddene i, og blitt enormt fordyrende for oss som betaler dette tekno-racet.\n\n####  Vv. Chr. Fol.\n\n3\\. april 2012 at 12:18\n\nTakk til NRK for den beste lyden\\! \ud83d\ude00 \u2013 Dette blir spennende.\n\n####  Morgan\n\n3\\. april 2012 at 12:26\n\nDette h\u00f8res jo vel og bra ut, men jeg er litt forvirret. Jeg mottar NRK gjennom altibox, og har koblet opp surround (dvs jeg har to bakh\u00f8yttalere; 4.0) gjennom en receiver.  \nSynes klart \u00e5 mene at jeg f\u00e5r surround p\u00e5 NRK-kanalene ogs\u00e5 idag? Dvs jeg f\u00e5r forskjellig lyd i alle fire h\u00f8yttalerne? Det jeg mottar er kanskje et stereosignal med surroundlyd kodet inn?\n\nSvar p\u00e5 denne kommentaren\n\n####  john\n\n3\\. april 2012 at 12:26\n\nHar er fortreffelig (hegel, dynaudio) stereoanlegg tilkoblet, s\u00e5 jeg h\u00e5per p\u00e5 bedre stereolyd.\n\n3\\. april 2012 at 12:54\n####  Chris\n\n3\\. april 2012 at 12:57\n\nMer slike \u00abbakom teppet\u00bb artikler med fokus p\u00e5 utstyr og produksjon. De er interessant og fascinerende lesning som gir mer n\u00e6rhet til sendingene.\n\n####  MrMamen\n\n3\\. april 2012 at 13:09\n\nBetyr det at serier ogs\u00e5 kommer i 5.1, eller bare egenproduksjoner? Vil gjerne se Game of Thrones i HD og med 5.1-lyd\\! \ud83d\ude42\n\n####  dznyboy (svar til MrMamen)\n\n3\\. april 2012 at 14:15\n\nOm du har en 5.1 dekoder,s\u00e5 vil alle programmer v\u00e6re i 5.1  \nDe fleste programmer vil v\u00e6re re-mixet til 5.1, men de programmer som er innspilt i 5.1 vil v\u00e6re i ekte 5.1 Dolby Digital.\n\n  - ####  JAune (svar til dznyboy)\n    \n    27\\. juni 2012 at 10:38\n    \n    Vil NRK begynne med merking av programmer slik som SVT, synes generelt NRK er d\u00e5rlige til akkurat dette. Man vil nok h\u00f8re forskjell p\u00e5 \u00abjukse\u00bb 5.1 og ekte 5.1. Merking ville v\u00e6rt en stor fordel for oss seere. Gjerne med en indikasjon i TV tabl\u00e5en p\u00e5 nrk.no\n####  Ian\n\n3\\. april 2012 at 13:22\nNRK suger, st\u00f8rre sosialist komunistiskt suger\u00f8r i lommeboka skal man lete lenge etter .  \nNEI TIL NRK, NEI TIL NRK LISENS \\!\\!\\!\\!\n  - ####  Sondre (svar til Ian)\n    \n    3\\. april 2012 at 14:48\n    \n    Eller med andre ord, Paradise Hotel, masse reklameavbrudd, elendig kvalitet,innkj\u00f8pte konsepter og masse gamle repriser er noe for deg da? Er DET som suger.\n    \n    At NRK sender alle kanalene sine i HD og n\u00e5 snart med Dolby Digital er noe som hvertfall andre kommersielle kanaler burde satse p\u00e5\\!\n    \n  - ####  arne andersen (svar til Ian)\n    \n    3\\. april 2012 at 15:14\n    \n    Ja til Toro supper\\!\n    \n####  Andreas Henriksen\n\n3\\. april 2012 at 16:21\n\nHva med oss som har 9.2 ? eller 11.2 med en ekstra stereo forsterker som i mitt tilfelle ?\n\nSkal ingen ta hensyn til oss snart ??\n####  Andreas Henriksen (svar til Martin)\n\n3\\. april 2012 at 19:51\n\nHvor mange hadde 5.1 oppsett for 20 \u00e5r siden ?\n\n  - ####  Trond M. (svar til Andreas Henriksen)\n    \n    22\\. april 2012 at 21:19\n    \n    Flere enn du tror. 20 \u00e5r tar oss tilbake til 1992, mens Dolby Surround ble introdusert i 1982. Dolby Pro Logic kom i 1987.\n    \n    (OK, Dolby Surround og Pro Logic er strengt tatt bare fire kanaler, men man brukte fem h\u00f8yttalere, og det var ikke uvanlig \u00e5 ha en subwoofer i tillegg, s\u00e5 vi snakker i praksis om 5.0 eller 5.1 oppsett)\n    \n    Uansett s\u00e5 var ikke uvanlig i 1992 \u00e5 ha et surroundanlegg med enten laserdiskspiller eller en HiFi (S)VHS-spiller.\n    \n####  Andreas Henriksen (svar til Martin)\n\n3\\. april 2012 at 19:52\n\nPs, inlegget mitt var ment mildt humoristisk \u2026..\n\n####  Eirik\n\n3\\. april 2012 at 16:58\n\nHer i huset er det stereo, og det kommer det til \u00e5 v\u00e6re en stund framover. Har ikke et rom som egner seg for skikkelig 5.1 (eller bedre), s\u00e5 det gidder jeg ikke bruke penger p\u00e5. Men bra at dere pr\u00f8ver \u00e5 henge med i utviklingen. \ud83d\ude42 (Selv om jeg personlig heller ville at dere skulle f\u00e5 til HD p\u00e5 nett-tv\u2026 \ud83d\ude09 )\n\n  - ####  Arn\\_Thor (svar til Eirik)\n    \n    8\\. april 2012 at 14:13\n    \n    H\u00f8r H\u00f8r\\! HD p\u00e5 nett-tv hadde v\u00e6rt fabelaktig\\! For ikke \u00e5 snakke om en brukbar ipad-app.\n    \n####  Kjetil Kjernsmo\n\n3\\. april 2012 at 22:55\n\nJeg har en MythTV Home Theater PC med et tunerkort. Jeg har ikke sjekket hvilke dodeker som er st\u00f8ttet, men selve MythTV-l\u00f8sningen st\u00f8tter det meste. Deretter g\u00e5r det til et 8.1-lydkort, men jeg har bare 5.1 h\u00f8ytalere. Jeg mener \u00e5 ha h\u00f8rt en stor effekt av 5.1 et par ganger, s\u00e6rlig p\u00e5 et program om vulkaner, men det er mulig at det er oppmiksinga i MythTV som gjorde jobben der. Ellers er det ganske lite distinkt som kommer bakfra\u2026 Det blir fint \u00e5 f\u00e5 5.1\\! \ud83d\ude42\n\n#### Anonym\n\n4\\. april 2012 at 07:00\n\n####  Fredrik F.\n\n5\\. april 2012 at 01:36\n\n> Skulle akkurat til \u00e5 kommentere at jeg har lenge hatt 5.1 p\u00e5 NRK's kanaler.\n> \n> Flott at det blir litt oppgradering, ser ofte at jeg heller ser p\u00e5 NRK enn noen andre kanaler mye grunnet bilde- og lydkvalitet (og selvf\u00f8lgelig programkvalitet).\n\n  - ####  Fredrik F. (svar til Fredrik F.)\n    \n    5\\. april 2012 at 01:38\n    \n    \u00ab..tok NRK en forel\u00f8pig pause med utstrakt distribusjon av surround-lyd p\u00e5 annet enn det digitale bakkenettet (RiksTV).\u00bb\n    \n    Som skulle v\u00e6re en sitering til svaret mitt.. :/\n    \n####  Arne B\n\n5\\. april 2012 at 09:46\n\nBruker Soundpimp lydforbedrer for 2-kanal stereo, som henter ut surround info som allerede ligger i stereo opptaket. Utrolig kul teknologi for musikk og ikke minst utend\u00f8rs arrangementer. Mitt \u00f8nske til NRK ? Viktigere med topp kvalitet stereo enn med 5.1 mvh AB, Dalsbygda\n\n####  Magne M\u00e6le\n\n5\\. april 2012 at 13:49\n\nSynes det er veldig greit \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 bra lyd som mulig i og med at det brukes s\u00e5 mye ressusrser p\u00e5 dette i produksjonen.\n\nCanal Digital sender 5.1 NRK-kanaler, men det meste sendes i stereo. Erobreren gikk i 5.1, men ikke Game of Thrones. Det merkeliger er at surroundsignalet finnes i sistnevnte serie, kj\u00f8rt gjennom Pro Logic dekoderen i forsterkeren, faktisk har de aller fleste TV-programmer et lydbilde som omfatter bak-kanaler -selv dokumentar og idrettsarrangementer.\n\n####  Kenneth Dammyr\n\n21\\. april 2012 at 19:01\n\nFor ordens skyld kan det kanskje v\u00e6re en id\u00e9 \u00e5 opplyse teknologisjef Gulbrandsen om at Riks-TV bare har omlag 14% markedsandel:  \nPTs rapport for 2011\n\nEller har han andre kilder?\n\n  - ####  Trond M. (svar til Kenneth Dammyr)\n    \n    22\\. april 2012 at 20:59\n    \n    Husk at man ikke trenger abonnement p\u00e5 RiksTV for \u00e5 se NRKs sendinger i bakkenettet.\n    \n####  Anders Kristiansen\n\n22\\. april 2012 at 11:01\n\nHei.\n\nFor meg har innf\u00f8ringen av dette tatt med seg de problemene NRK hadde tidligere. Jeg har tv gjennom CD sitt kabelnett. Her har det blitt DD 5.1 signal p\u00e5 NRK 2 og NRK 3, men de gangene jeg har sett p\u00e5 noen av disse kanalene har det kun v\u00e6rt lyd i 2 kanaler. Alts\u00e5 h\u00f8yre venstre forran.\n\nHvis jeg f.eks ser p\u00e5 NRK1, som hos meg blir sendt i stereo, kan jeg velge at min forsterker som kode om dette til Dolby pro logic eller DTS neo:6. Noe som vil si at jeg f\u00e5r en opplevelse av 5.1, som faktisk funker utrolig bra. N\u00e5r forsterkeren mottar et digitalt DD 5.1 signal har jeg ikke denne muligheten og ender opp med stereo. Det er spesielt senter og bass jeg savner.\n\nEr dere klar over dette? N\u00e5r blir det fikset?\n\n  - ####  Ivar (svar til Anders Kristiansen)\n    \n    15\\. juni 2012 at 09:56\n    \n    Hei Anders, dette blir fikset til uka. Se nrk.no-lenken jeg har limt inn lenger nede. Se ogs\u00e5 kommentaren som er skrevet til Thomas S. \ud83d\ude42\n    \n####  Tommy\n\n23\\. mai 2012 at 17:42\n\nHadde forventa meg 5.1 til eurovision da\u2026 kjipinger..\n\n####  Thomas S\n\n5\\. juni 2012 at 20:35\n\nHvordan er dere i rute med flerkanalslyd for oss?  \nEr ikke s\u00e5 veldig interessert i OL eller sport, men det hadde v\u00e6rt fint med 5.1 til Game of Thrones sesong 2 \u2013 vurderte nesten Canal+ for \u00e5 f\u00e5 den i 5.1 (og det holder hardt \u00e5 ikke laste ned fra usa \u2013 men prinsipper skal holdes (kommer den p\u00e5 norsk Tv, skal det bel\u00f8nnes med \u00e5 se den p\u00e5 liner Tv (eller i opptak herifra)\n\n####  Ivar (svar til Thomas S)\n\n15\\. juni 2012 at 09:48\n\nKlikk p\u00e5 lenken jeg limte inn under s\u00e5 f\u00e5r du svaret. Det kan v\u00e6re at noen distribut\u00f8rer vil bruke noen dager p\u00e5 \u00e5 legge det videre ut i sine nett, men 20/6 blir DD 5.1 gjort tilgjengelig ifra NRKs side.\n\n  - ####  Thomas S (svar til Ivar)\n    \n    15\\. juni 2012 at 09:49\n    \n    Str\u00e5lende \u2013 Takk for info \ud83d\ude42\n    \n####  Ivar\n\n15\\. juni 2012 at 09:42\n\nhttp://www.nrk.no/informasjon/nyheter\\_om\\_nrk/1.8198212\n\n####  Bj\u00f8rn\n\n26\\. juni 2012 at 22:24\n\nHei\n\nJeg f\u00e5r NRK via Altibox. De aller fleste HD kanaler blir her sendt med DD 5.1 lyd. Jeg registrerte at det direktesendte programmet \" Allsang p\u00e5 Skansen\" ble sendt i DD 2.0 p\u00e5 NRK2 HD, mens det samtidig ble sendt i DD 5.1 p\u00e5 SV1 .\n\nBoardwalk Empire ble og sendt i DD 2.0, mens det garantert er produsert i 5.1.\n\nDere gikk nettopp ut og lovte at fra n\u00e5 av skulle alt som var produsert i 5.1 ogs\u00e5 sendes i dette lydformatet. Hvorfor gj\u00f8r dere da ikke dette?\n\n####  Kristian Str\u00f8mmen\n\n6\\. mars 2017 at 16:26\n\nTV2 har ikke 5.1 p\u00e5 noen av sine kanaler, i motsettning til NRK, Viasat (TV3,4), Discovery (med TVN og Eurosport) og BBC feks.  \nTV2 mener det vil komme en ny standard som tar over for 5.1 og som kanskje vil v\u00e6re enklere og billigere for dem \u00e5 bruke og sende (kanskje mindre b\u00e5ndbredde til satellitter muligens?).\n\nEr det andre nye tv-lyd standarder p\u00e5 vei eller under utvikling?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f054d649-b015-403c-a6fb-c19a7a734f80"}
+{"url": "http://www.guitaretab.com/j/jokke-og-valentinerene/183084.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:19Z", "text": "Dette er en veldig bra sang av Jokke og Valentinerene\ntabbet av: Nick Durden\n\nIntro, H\u00f8r p\u00e5 sangen, Jokke skifter mellom disse to grepene i introen. For \u00e5 f\u00e5 \nett litt bedre lyd bilde s\u00e5 kan du spille med en ren barre p\u00e5 2. b\u00e5nn, dette er valgfritt  \n     Bm          Hm\nE----2-2-2-2-(2)-2-2-2-2----|\nB----3-3-3-3-(2)-2-2-2-2----|\nG----4-4-4-4-(2)-3-3-3-3----|\nD----4-4-4-4-(2)-4-4-4-4----|\nA----2-2-2-2-(2)-4-4-4-4----|\nE----x-x-x-x-(2)-2-2-2-2----|\n\n\nBm         Hm           Bm       Hm\nIdag hadde jeg tenkt \u00e5 synge en sang \n   Bm        Hm \nom verdil\u00f8se menn\nBm       Hm          Bm        Hm\nSom dere sikkert har skj\u00f8nt allerede s\u00e5\n   Bm  Hm    Bm\ner jeg en av dem\n[ Tab from: http://www.guitaretab.com/j/jokke-og-valentinerene/183084.html ]\nD               Am                Bm\nKan alle de som f\u00f8ler seg vellykka\n       D           Am\nv\u00e6r s\u00e5 snill og g\u00e5 hjem \nBm          Hm          Bm\nDette er et privat lite treff\n    Hm      Bm    Hm\nfor oss verdil\u00f8se menn\n\nRefreng:\nAm   D                Am\n     Kommer aldri til himmelen\n       Bm        Hm\nKommer aldri til helvete\nG            D     G\nvi forblir i skj\u00e6rsilden\nAm           G\nvi er altfor kjedelige\nG\nvi er\nBm        Hm\nVerdil\u00f8se menn\nBm        Hm\nVerdil\u00f8se menn\n\n\nJeg har tabbet denne sangen ut fra et gammelt klipp fra XLTV, derfor mangler \ndeler av sangen, men det er bare til \u00e5 fylle inn de f\u00f8rste to akkordene p\u00e5 versene. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c7459bb-a676-4f44-8175-077cb5b2a00c"}
+{"url": "http://docplayer.me/4625482-Per-kleiva-anders-kjaer-willibald-storn-morten-krohg-og-victor-lind.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:51:16Z", "text": "\n\n2\n\n\n\n3 Leve GRAS Line Harr Skagestad Med utstillingen GRAS er d\u00f8d Leve GRAS retter vi s\u00f8kelyset mot en kort og viktig periode i norsk kunsthistorie fra etterkrigstiden, representert ved Per Kleiva, Victor Lind, Morten Krohg, Anders Kj\u00e6r og Willibald Storn. Det er 40 \u00e5r siden Gras-gruppen, der de fem kunstnerne var sentrale medlemmer, ble oppl\u00f8st. Derfor, og fordi det er grunnlovsjubileum har Norske Grafikere invitert dem til \u00e5 vise utvalgte silketrykk fra den aktuelle perioden kombinert med enkelte nye arbeider, som viser utviklingen i deres respektive kunstnerskap. I lys av grunnlovsjubileet \u00f8nsker vi \u00e5 fremheve disse banebrytende kunstnerne. Med sin ideologi la de grunnlaget for en statlig kunstnerpolitikk, og med sitt billedspr\u00e5k ble de toneangivende for en id\u00e9basert tiln\u00e6rming, som siden fikk utslag i nykonseptualismen p\u00e5 2000-tallet. Dessuten og ikke minst, fremst\u00e5r de som gode ambassad\u00f8rer for grafikken og mediets unike evne til mangfoldiggj\u00f8ring. GRAS-gruppen var et venstrepolitisk, kunstfaglig interessefelleskap best\u00e5ende av n\u00e6rmere 20 billedkunstnere i Oslo, som var aktive i \u00e5rene De var engasjert i utenrikspolitikk og kunstnernes fagpolitikk, med et felles \u00f8nske om at kunsten skulle vekke publikum. Gjennom sin virksomhet protesterte de blant annet mot Vietnamkrigen og EEC, i tillegg til \u00e5 legge strategier for en mer demokratisk kunstnerpolitikk. Gruppen hadde et fellesverksted der de lagde silketrykk, og hadde som m\u00e5l at kunsten skulle n\u00e5 ut til bredden av folket. Grafikken, som var i kraftig oppblomstring p\u00e5 denne tiden, ble et nyttig verkt\u00f8y for kunstnerisk spredning av politiske ytringer. Silketrykket, som ogs\u00e5 var velegnet for overf\u00f8ring og bruk av foto, ble deres foretrukne medium. Gjennom silketrykket kunne de formidle klare budskap med enkel symbolikk, og dermed bli tilgjengelige for folk flest. Hver av kunstnerne hadde sin individuelle uttrykksform, men formspr\u00e5ket deres hadde en felles forankring i amerikansk popkunst. Motivmessig uttrykte de derimot sterk motstand mot amerikansk kapitalisme og krigf\u00f8ring i Vietnam. I \u00e5r er det 40 \u00e5r siden Kunstneraksjonen 1974, som stilte tre grunnleggende krav til myndighetene: \u00d8kt offentlig bruk av kunstverk, vederlag for bruk av kunst og garantert minsteinntekt. Disse kravene var f\u00f8rst utarbeidet av GRAS-gruppen som langsiktige m\u00e5l, der oppbygningen av en ny fagorganisasjon for kunstnerne stod sentralt. Saken ble f\u00f8rste gang fremlagt i Norske Grafikere og UKS i 1971, og fikk gjennomslag i kj\u00f8lvannet av kunstneraksjonen noen \u00e5r senere. Det skjedde parallelt med etableringen av Norske Billedkunstneres Fagorganisasjon (NBFO); en samlet interesseorganisasjon best\u00e5ende av 13 kunstnerorganisasjoner. Det ble inng\u00e5tt et samarbeid mellom organisasjonene og departementet, som endte med at kunstnerne fikk forhandlingsrett med staten om st\u00f8tte- og vederlagsordninger. Som nevnt er det ogs\u00e5 40 \u00e5r siden kunstnergruppen GRAS ble oppl\u00f8st, etter en lang kamp for \u00e5 bedre kunstnernes rettigheter og levek\u00e5r. Det har skjedd mye i norsk kunstliv siden 1970-tallet, da kunstnerstanden var en liten og oversiktelig gruppe p\u00e5 rundt 3000 personer. I dag er det registrert over yrkesaktive kunstnere i Norge. Levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen fra 2006 kunne avdekke at halvparten av billedkunstnerne er avhengig av andre jobber for at det skal g\u00e5 rundt. Resultatene motiverte til et opprop blant kunstnerne i 2007, inspirert av Kunstneraksjonen Manifest 2007 \u00e5 v\u00e6re kunstner er et yrke stilte krav om bedre stipendordninger, flere subsidierte atelier og en styrket offentlig innkj\u00f8psordning.\n\n\n\n4 I 2012 ble den garanterte minsteinntekten (GI) avskaffet og h\u00f8sten 2013 ble det lagt frem forslag om \u00e5 kutte i flere stipendordninger. Dette fremprovoserte en landsdekkende kunstneraksjon som medf\u00f8rte at stipendordningene ble opprettholdt. St\u00f8rre engasjement og en ny giv spredte seg blant kunstnerne. I lederen av Billedkunst 2/2014 skrev styreleder i Norske Billedkunstnere Hilde T\u00f8rdal f\u00f8lgende: Stipend representerer det n\u00f8dvendige s\u00e5kornet v\u00e5r profesjon er avhengig av for \u00e5 f\u00e5 frem talenter som tar n\u00f8dvendig risiko, eksperimenterer, utfordrer og er nyskapende. Takket v\u00e6re at denne stipendpolitikken har v\u00e6rt opprettholdt gjennom mange \u00e5r, der vi en ny gullalder for norske billedkunstnere, som n\u00e5 hevder seg p\u00e5 de mest prestisjetunge av de internasjonale m\u00f8nstringene som Documenta og Sydney-biennalen. I disse dager arbeider Kulturdepartementet med en utredning om kunstnerpolitikkens virkemidler. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se i hvilken retning vinden snur, men historien fortsetter i kj\u00f8lvannet av 1970-tallet, da kunstnerne la grunnlaget for en statlig og mer demokratisk fagpolitikk.\n\n\n\n5 GRAS er d\u00f8d leve GRAS\\! Harald Flor N\u00e5r kjernetroppen fra GRAS-gruppa n\u00e5 stiller ut sammen i Galleri Norske Grafikere, ser man igjen hvor forskjellig kvintetten spilte ut sine visuelle virkemidler. Selv om silketrykket var den teknikken som fikk felles forrang p\u00e5 deres grafiske repertoar. Det skyldtes b\u00e5de serigrafiets potensial for mangfold p\u00e5 billedsiden, og mediets iboende muligheter til \u00e5 realisere massespredning. Popkunsten var en viktig veiviser mot nye m\u00e5ter \u00e5 synliggj\u00f8re samfunnsmessige motsetninger i det urbane landskapets kontraster. Mens Paris-revoltens produksjon av plakater ved Atelier Populaire ble et ansporende eksempel n\u00e5r det gjaldt demokratisk distribusjon i 68-v\u00e5rens gatebilde. Med sitt silketrykk Helsing til Ho Chi Minh fra \u00e5ret etter istemte Per Kleiva en ideologisk betont elegi over den vietnamesiske frigj\u00f8ringshelten. FNL-flagget tjente som klangbunn. Men den gule stjernen fra det blafrende kampsignalet var forvandlet til den stilleflytende lotusblomstens lysende fredssymbol. Den forh\u00e5pningsfulle metaforen ble snart fortrengt av vreden over USAs tiltakende terrorbombing. P\u00e5 GRAS-verkstedet kanaliserte Kleiva sine kritiske ressurser gjennom serigrafiteknikken med de mesterlige Amerikanske sommerfuglar og Tre blad fr\u00e5 imperialismens dagbok i Samtidig som han ble veileder for flere av kollegene i den tekniske h\u00e5ndteringen av rakel p\u00e5 silkeduken. En av dem var Anders Kj\u00e6r, som br\u00f8t opp fra et strengt hard edge -idiom og orienterte seg mot en suggestiv romlig regi av emosjonelle elementer. Hans mest kjente silketrykk fra GRAS-perioden Requiem er et visuelt veltalende eksempel p\u00e5 det. Der Kj\u00e6r med impulser fra s\u00e5 ulike kilder som det fotografiske portrettet av den myrdete Che Guevara og et filmstill fra Stanley Kubricks 2001, iscenesatte en fortettet framstilling hvor d\u00f8dsmessen synes \u00e5 str\u00f8mme som klagende stillhet gjennom det golde billedrommet. En tung taushet trenger ogs\u00e5 inn i S\u00f8r-amerikansk interi\u00f8r fra Men de levrete blodsporene p\u00e5 cellegulvet gir et uhyggelig vitnem\u00e5l om ofrenes redselsskrik under torturens bestialske behandling, som Pinochets b\u00f8dler fikk frie hender av USA til \u00e5 utbre i Chile. Morten Krohg kom til serigrafiet via maleriet, der Jasper Johns og Robert Rauschenberg hadde v\u00e6rt viktige peilepunkter p\u00e5 60-tallet. B\u00e5de inntrykkene fra de politisk tilspissete motsetningene og silketrykkets muligheter for skjerpe tematiske kontraster, fikk ham til \u00e5 utvikle et mer samfunnskritisk vokabular. Hot summer. Newark 1967 der ei afro-amerikansk ten\u00e5ringsjente ligger i gata som offer for politivold mens en idealisert, lysh\u00e5ret modell inntar velbehagets hvilende positur, er symptomatisk for Krohgs kritiske vending. Likes\u00e5 bruken av fotografisk r\u00e5materiale og fragmenter fra reklamens retorikk. Krohg kunne ogs\u00e5 s\u00f8ke i kunsthistorien etter n\u00e6ring for sin aktuelle samfunnskritikk. Det framg\u00e5r s\u00e5 vel av de bibelsk-inspirerte initialene i US INRI, som koblingen mellom den religi\u00f8se martyren p\u00e5 gullgrunn og kamerabildets gr\u00e5skala med de sivile ofrene etter massakren i My Lai. Serigrafiet har en makaber undertekst, som viser til New York-kardinalen Spellmanns ord om at V\u00e5re menn er Jesu Kristi soldater i Vietnam. Tittelen har dessuten en verbal likhet med US ARMY, og peker dermed enda mer eksplisitt ut de ansvarlige for ugjerningen. Myrderiene i My Lai ga ogs\u00e5 grunnlag for Victor Linds krasse kritikk av dobbeltheten ved vestlig sivilisasjon. I silketrykket My Love, My Lai blir en divas uvirksomme verden invadert av redselssynene fra Vietnam, og ordspillet i tittelen gj\u00f8r konstellasjonen mellom ubegrenset konsumpsjon og hensynsl\u00f8s aggresjon til et enda mer avskyelig uttrykk for USAs som supermakt. Lind lot overgrepene mot de forsvarsl\u00f8se sivile f\u00e5 en intim, famili\u00e6r dimensjon, n\u00e5r han brukte\n\n\n\n6 bildet av sin egen nakne datter Andrea som s\u00e5rbart, lite menneske i Blitz. Den frontalt plasserte og dramatisk illuminerte ungen formidler samtidig et nifst ekko fra det kjente reportasjefotografiet av skrekkslagne, vietnamesiske barn p\u00e5 flukt i napalmbomberegnet. Mens samme Andrea agerer som modell med motsatt fortegn, n\u00e5r hun omsluttes av den lysende energien fra framtidsh\u00e5pets farger i Sosialismen f\u00f8rer til frihet. De groteske, globale forskjellene personifiseres i Willibald Storns Fredselskeren. Million\u00e6ren som alene mesker seg med godsakene foran et kompani av kelnere som st\u00e5r beredt til \u00e5 lyde hans minste vink, er imidlertid innesluttet av ulike mennesker fra den tredje verden som synes \u00e5 gro sammen til en solidaritetens ranke. Storn sprenger ogs\u00e5 rammene for venstresidas emblemer, n\u00e5r han trekker inn en orientalsk \u00e5pen h\u00e5nda som vernesymbol mot forbannelsen fra Det onde \u00f8yet. H\u00e5nda beskytter samtidig dua, som et av Storns forbilder Pablo Picasso gjorde til fredens sendebud. Denne evnen til \u00e5 flette sammen tematiske tr\u00e5der og fabulere fram en visuell vev med utspring fra forskjellige kilder, f\u00e5r ogs\u00e5 tekniske gjensvar hos Storn som stadig har kombinert silketrykket med andre grafiske metoder.\n\n\n\n7 R\u00e9alisme TV Tomas Bjerke Holen Kunstnerkollektivet GRAS var i norsk sammenheng et unikt tilsvar p\u00e5 visse tendenser p\u00e5 den internasjonale kunstscenen. Dette essayet pr\u00f8ver \u00e5 skissere opp noen slike historiske koblinger, s\u00e6rlig mot det franske kunstmilj\u00f8et p\u00e5 60-tallet og nye teknologiske og sosiale endringer som kom til syne p\u00e5 denne tiden. Alts\u00e5, hvordan kan man plassere GRAS inn i en st\u00f8rre historie om plakatkunst? I I l\u00f8pet av siste halvdel av det 19. \u00e5rhundre skjer en rekke dramatiske medieteknologiske fremskritt filmen, lydopptaket, telefonen, og skrivemaskinen ble alle oppfunnet og utviklet, blant annet. I et slikt selskap kan Jules Ch\u00e9ret sitt samtidige arbeid med nye litografiteknikker i utgangspunktet virke mindre viktig. Men Ch\u00e9rets sin innovative plakatgrafikk ville ha betydningsfulle konsekvenser. Hans bruk av farger og motiver fra det unge, urbane livet skilte seg fra det teksttunge plakatdesignet som hadde v\u00e6rt vanlig praksis, og ikke lenge etter hadde denne nye, fargerike plakatstilen begynt \u00e5 tapetsere bygatene i Paris 1. Ikke bare signaliserte dette en ny id\u00e9 om hva plakaten kunne v\u00e6re et begrep om plakatkunst dukket opp - men det var ogs\u00e5, sammen med andre nye teknologier, med p\u00e5 \u00e5 endre de forhold for visualitet og persepsjon som l\u00e5 til grunn for det 20. \u00e5rhundre. B\u00e5de kunstnere og reklamemenn gikk inn i dette nye \u00e5rhundret med et nytt visuelt vokabular der persepsjon, oppmerksomhet og distraksjon i en automatisert verden stod sentralt. Dette var for eksempel et av premissene for Walter Benjamins meget kjente essay Kunstverket i reproduksjonsalderen fra Disse endrede forholdene intensiveres ytterligere i etterkrigstiden. USA er inne i en periode med voldsom \u00f8konomisk vekst, senere kalt kapitalismens gullalder (ca ). Og i l\u00f8pet av 50- og 60-tallet sl\u00e5r USA sitt kulturelle og \u00f8konomiske hegemoni med full kraft inn mot et Europa i skvis mot \u00f8stblokken 2. Dette avf\u00f8der igjen helt nye former for plakatkunst, og GRAS sin virksomhet kan forst\u00e5s i denne konteksten. Deres silketrykk tok en tydelig inspirasjon fra amerikansk samtidskunst for \u00e5 lansere like tydelige anti-amerikanske og venstreradikale politiske kunstuttrykk 3. Men ti \u00e5r tidligere hadde det allerede begynt \u00e5 koke i sentral-europa, og i Paris gikk kunstnere som Francois Dufr\u00eane, Raymon Hains og Jacques de la Villegl\u00e9 rundt i bygatene og produserte helt nye former for plakatkunst - ved \u00e5 rive i stykker reklameplakater. Disse franske kunstnerne, kalt d\u00e9collagistes, gikk i frankrike sammen med andre samtidige kunstnere under betegnelsen Nouveau R\u00e9alisme, nyrealisme, et begrep gitt av kunstneren Yves Klein og kunstkritikeren Pierre Rastany. For Rastany spesielt var dette kunstnere som forholdt seg til og arbeidet med en ny type masseprodusert og kommersiell virkelighet 4. Her finnes det likhetstrekk med de amerikanske pop-kunstnerne, og det var faktisk utstillingen The New Realists p\u00e5 Janis Gallery i New York i 1962, der b\u00e5de franske og amerikanske kunstnere stilte ut, som lanserte det som bare kort tid etterp\u00e5 ble hetende Pop Art, og som raskt ble et internasjonalt fenomen. I 1964 \u00e5pnet for eksempel en utstilling med pop-kunst p\u00e5 Lousiana i Danmark, en utstilling som hadde stor p\u00e5virkning p\u00e5 GRAS-kunstnerne. Det fantes derimot de som stilte seg mer kritisk til denne Nouveau R\u00e9alisme, eller i hvert fall til Pierre Rastany sitt optimistiske syn p\u00e5 hva den nye vare-virkeligheten innebar. De franske situasjonistene, en marxistisk avantgardegruppe, mente at denne realismen hadde lite med 1 For en enkel oversikt over plakatens historie se for eksempel The Moderen Poster av Stuart Wrede. 2 En detaljert historisk analyse av dette forholdet er beskrevet i boken Seducing the French: The Dilemma of Americanization av Richard F. Kuisel. 3 Fotomontasjen, s\u00e6rlig slik den ble brukt som politisk plakatkunst av dadaistene og etterf\u00f8lgende kunstnere, b\u00f8r ogs\u00e5 nevnes i forbindelse med GRAS sitt billeduttrykk i et historisk perspektiv. 4 For en mer utfyllende beskrivelse av denne gruppen se boken Nouveau R\u00e9alisme, 1960s France, and the Neo-avant-garde: Topographies of Chance and Return av Jill Carric.\n\n\n\n### To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bcba6932-df45-4309-a9e8-1b7e1e4079f7"}
+{"url": "http://vimse-gumman.blogspot.com/2010/01/skilt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:17Z", "text": "## tirsdag 19. januar 2010\n\n### Skilt\n\nEttersom vi har bodd her i over fire \u00e5r er det kanskje p\u00e5 tide \u00e5 henge opp et d\u00f8rskilt?  \nHar lenge leta etter et jeg har likt - og med bloggeverden kom det\\! M\u00e5tte lete litt lengre for \u00e5 v\u00e6re helt sikker p\u00e5 at det var det jeg ville ha - men n\u00e5 er det her\\! Denne dama lager disse\\!  \n  \n  \nM\u00e5tte kj\u00f8pe et s\u00e5nt ogs\u00e5 n\u00e5r jeg var i gang. Nydelige skilt\\! N\u00e5 skal jeg pr\u00f8ve meg p\u00e5 \u00e5 lage et eget til den nye systua mi\\!  \n  \n  \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    fmb21. januar 2010 kl. 12:55\n    \n    S\u00e5 fine skilt.Skikkelig s\u00f8tt\\!\n    \n2.  \n    \n    Marit28. januar 2010 kl. 14:54\n    \n    S\u00e5 flotte skilt du har lagd.  \n      \n    Det er en award til deg i bloggen min :o)\n    \n\n\n  - Venke  \n    Venke heter jeg og er innehaver og daglig leder i den flotte stoff og sybutikken Sydilla\\! Vi har nettbutikk i Norge og Sverige og en fysisk butikk i \u00d6stersund. Her selger vi kvalitetsstoffer, syutstyr, design og interi\u00f6r\\! Velkommen innom. Etter at sydilla tok meg har det blitt mindre med mine andre hobbyer som er oppussing, renovering av m\u00f8bler og matlaging. Legg gjerne igjen en kommentar i bloggen min\\!:)\n\n    \n\n## Gjester:\n\n    \n\n## Gjester i dag:\n\n    \n\n## Gjester online:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ea51cb6-351c-44ff-a4e8-2c8892be87c2"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/svanesang-anne-lise-boge-9788202421861", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:53Z", "text": "| ------------- | -------------- |\n| Forfatter:    | Anne-Lise Boge |\n| Innbinding:   | Heftet         |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013           |\n| Antall sider: | 256            |\n| Forlag:       | Cappelen Damm  |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l         |\n| Serie:        | Arvesynd       |\n| Serienummer:  | 26             |\n| ISBN/EAN:     | 9788202421861  |\n##### Omtale Svanesang\n\n Malis liv tar en ny, dramatisk vending, og hun vet ikke om hun lenger orker \u00e5 b\u00e6re arvesyndens \u00e5k. Familien og vennene st\u00f8tter henne og pr\u00f8ver \u00e5 gi henne livslysten tilbake, men det er vevingen og barnebarna som blir hennes beste st\u00f8tte i denne tiden. Stadig oftere s\u00f8ker hun ensomheten, hun trenger \u00e5 v\u00e6re alene og tenke. Johannes er p\u00e5 skole i Orkdal og opplever sitt f\u00f8rste m\u00f8te med kj\u00e6rligheten. Det skal vise seg \u00e5 by p\u00e5 flere problemer enn han hadde trodd, og han m\u00e5 s\u00f8ke hjelp hos bestemoren.  \n  \nJohannes nikket stumt og rettet ryggen. \u2013 E fekk meg ikkje til \u00e5 fort\u00e6l det her heime, sa han lavt. \u2013 Men e orka ikkje b\u00e6ra p\u00e5 det al\u00e6n hell ... \u2013 Da var det lurt at du kom hit, sa Mali og str\u00f8k ham over kinnet. \u2013 E seier ikkje noko vidar. \u2013 Tykkjer du e er eit d\u00e5rleg menneskje, bessmor? \u2013 Nei, det tykkjer e ikkje, sa hun og klappet h\u00e5nden hans. \u2013 Men du skal ha respekt for kj\u00e6rligheta, Johannes. Den er det viktigast i livet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e99144de-7668-4c4f-9479-334719870ba0"}
+{"url": "http://screppa.blogspot.com/2012/05/ny-maned-i-huset-ogsa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:38Z", "text": "\n\n    \n\n## onsdag 2. mai 2012\n\n### Ny m\u00e5ned i Huset ogs\u00e5\n\n  \n\nVi i ScrappeHuset fikk noen nydelige ark fra\u00a0Papirdesign\u00a0\u00e5 leke med, og f\u00f8lte oss inspirerte til \u00e5 lage noe til de sm\u00e5 prinser og prinsesser. Utfordringen v\u00e5r blir derfor denne gang:\n\n  \n**\"Lag noe til en liten\u00a0prins\u00a0eller\u00a0prinsesse\"**\n\nHer er min LO til denne utfordringen\\!\n\n  \n\n\n  \nFor dere som lurer... det er ikke mitt ultralydbilde alts\u00e5\\! dette er lille Sander\n\n\u00a0- et av mine 8 \"gamletante\"-barn\\!\n\n  \n\n\n  \n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\ntoi9 sa...\n\nS\u00e5 herlig LO\\!\\!  \nMange kn\u00e6sje detaljer, og s\u00e5 artig at du har scrappet ultralydbilde :)  \nHa ei fin uke Torill :)  \nKlem\n\n 2. mai 2012 kl. 09:29    \n\n \n\nMarthe sa...\n\nUtrolig herlig layout\\! :)  \nArtig \u00e5 scrappe ultralydbilder ogs\u00e5, fin m\u00e5te \u00e5 ta vare p\u00e5 dem p\u00e5. Har gjort det samme med ultralydbildene av min niese.\n\n 6. mai 2012 kl. 17:37    \n\n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5936a52-37c5-4993-88d0-2b2e4b94eca8"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/betongsaging-utvide-to-vinduer-i-kjeller/30149", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00617-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:00:48Z", "text": "#   Anbud  Betongsaging - utvide to vinduer i kjeller   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 16. September 2008\n\nSkal utvide to vinduer i kjelleren.  \nVinduene er i dag 110\\*40 og skal utvides  \ntil 110\\*80.  \nMuren det skal skj\u00e6res i er 40cm tykk og  \ndet m\u00e5 sages kun fra utsiden, da det er  \nnyoppusset inne.  \nDet er ca 15cm fra ferdig vindus\u00e5pning til  \nbakken.  \nM\u00e5 utf\u00f8res s\u00e5 fort som mulig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1554a089-090e-4f58-86e1-34ee149c67c6"}
+{"url": "https://snl.no/Roar_Bjorg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00519-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:09Z", "text": "# Roar Bjorg\n\n    1984\n\nRoar Bjorg, f\u00f8dt i Oslo, norsk billedhugger og gullsmed. Sammen med sin kone drev han gullsmedforretning i Oslo. Som billedhugger ble han kjent for skulpturer med en klar, forenklet form. Han utf\u00f8rte bl.a. en minnestein over falne norske flyvere p\u00e5 North Weald, London (1952) og sitt hovedverk *Nordahl Grieg-monumentet* ved Den Nationale Scene i Bergen (1954\u201357).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Roar Bjorg. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Roar\\_Bjorg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f930fe0d-d356-4b51-be27-2c31aee6618f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/To-unge-menn-siktet-for-a-ha-drept-par-pa-bryllupsreise-283469b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:54:59Z", "text": "# To unge menn siktet for \u00e5 ha drept par p\u00e5 bryllupsreise\n\nKnut A. Knut A. Nygaard\n\nOppdatert: 20.okt.2011 21:33\n\nPublisert: 18.aug.2008 23:16\n\n  \n  - \n    \n     Catherine og Benjamin Mullany giftet seg 12. juli.  FOTO: AP \n\nTo menn p\u00e5 17 og 20 \u00e5r er siktet for \u00e5 ha drept det nygifte paret Catherine og Benjamin Mullany fra Wales.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIf\u00f8lge en representant for myndighetene p\u00e5 den karibiske \u00f8ya Antigua er de to unge mennene n\u00e5 siktet for dobbelttdrapet p\u00e5 brudeparet.\n\nDe to mennene p\u00e5 20 og 17 \u00e5r ble fremstilt for retten mandag, og de ble begge satt i vartekt, if\u00f8lge CNN og nyhetsbyr\u00e5et AP.\n\n**De to mennene er siktet for drap, ran og heleri.**\n\n## Nekter skyld\n\nI retten hadde de to ingen invendinger i forhold til skyldsp\u00f8rsm\u00e5let, men 17-\u00e5ringens advokat sa etterp\u00e5 at klienten nekter straffskyld.\n\n**\u2014 Alt jeg vil si er at min klient opprettholder sin uskyld, sier advokat Ralph Francis.**\n\n20-\u00e5ringens advokat har ikke kommet med noen kommentar etter fengslingsm\u00f8tet.\n\n## Nygifte\n\nCatherine og Benjamin Mullany - begge 31 \u00e5r gamle - giftet seg 12. juli i sommer. Deretter dro de til \u00f8yen Antigua p\u00e5 bryllupsreise.\n\n**Den samme dagen som de skulle reise hjem, ble begge skutt i sine senger p\u00e5 Cocos hotell p\u00e5 s\u00f8r-vestsiden av \u00f8yen.**\n\nIf\u00f8lge politiet ser det ut til at ran var motivet for skuddene.\n\n## Scotland Yard\n\nCatherine var d\u00f8d da hun ble funnet, mens Benjamin senere d\u00f8de p\u00e5 sykehuset.\n\n**Mannskaper fra Scotland Yard ble kalt inn for \u00e5 bist\u00e5 i etterforskningen av dobbeltdrapet.**\n\n\u2014 Vi er glade for at etterforskningen g\u00e5r fremover, heter det i en uttalelse fra de dreptes familier.\n\nForrige uke ble to kvinner siktet for tyveri knyttet til drapene.\n\nFor \u00f8yeblikket er det bare de to mennene som er siktet i saken.\n\n\n\nHer er det drepte paret fotografert under en annen ferie.\n\nPRIVAT\n\n\nBenjamin d\u00f8de en tid etterp\u00e5 p\u00e5 sykehuset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42f9d89a-8901-47da-9363-1236a4580f52"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Skjonte-med-en-gang-at-dette-var-alvorlig-287864b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00040-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:11:52Z", "text": "# \\- Skj\u00f8nte med en gang at dette var alvorlig\n\nCamilla Ryste\n\nOppdatert: 20.okt.2011 20:48\n\nPublisert: 18.jul.2008 13:36\n\n  - \n    \n     Mikaela (21) og Kristina (57) v\u00e5knet av skuddene.  FOTO: CHRISTIAN THORKILDSEN \n\n**ASKER (Aftenposten.no):**Da Kristina Gaber (57) v\u00e5knet av tre skudd skj\u00f8nte hun med en gang at det hadde skjedd noe alvorlig.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet fikk fredag morgen kl. 08.05 melding om 6-8 skudd avfyrt i skogen ved siden av asylmottaket. Meldingen kom fra naboer i Solstadlia, like i n\u00e6rheten av Hvalstad asylmottak i Asker.\n\nKan ha blitt tilfeldig offer\n\nDa de kom til stedet oppdaget de at en 16 \u00e5r gammel somalisk gutt var blitt skutt i magen. Gutten l\u00e5 og sov da han ble truffet av et skudd som ble avfyrt utenifra og gikk gjennom veggen.\n\n**Retningen p\u00e5 prosjektilene kan tyde p\u00e5 at det er skutt fra et bebygd omr\u00e5de i n\u00e6rheten, og det kan ha v\u00e6rt skutt fra s\u00e5 lang distanse som flere hundre meter.**\n\n-----\n\nTidlig fredag ettermiddag kunne politiet melde at 16-\u00e5ringen er livstruende skadd.\n\n**\u2013 Skadene er livstruende, han er operert og det er stor sannsynlighet for at han vil trenge ytterligere operasjoner, sier politiinspekt\u00f8r Einar Aas i Asker og B\u00e6rum politidistrikt til Budstikka.no.**\n\n## V\u00e5knet av skudd\n\nKristina Gaber (57) bor i Furubakken like ovenfor asylmottaket.\n\n**\u2014 Jeg var p\u00e5 vei til \u00e5 v\u00e5kne. Klokken var akkurat 08. S\u00e5 h\u00f8rte jeg tre skudd med jevne mellomrom og jeg skj\u00f8nte med en gang at dette var alvorlige, skarpe skudd. Jeg ble urolig, sto opp og kikket ut, men fant ut at dette var s\u00e5 alvorlig at jeg varslet politiet, forteller hun til Aftenposten.no**\n\n**Se intervjuet med naboene p\u00e5 Aftenposten TV:**\n\n \n*(Saken fortsetter under bildet)*\n\n\n\u00d8RN. BORGEN\n\n## \\-Trist\n\nNaboene er skremt etter skyteepisoden.\n\n**\u2014 Det er forferdelig tragisk og grusomt. Det er veldig ubehagelig \u00e5 tenke p\u00e5 at dette har skjedd i v\u00e5rt rolige nabolag, sier Gaber.**\n\nHun synes det er ille at beboerne p\u00e5 asylmottaket har m\u00e5ttet oppleve skyteepisoden.\n\n\u2014 VI har aldri opplevd noe tr\u00f8bbel med asylmottaket. Ungdommene som bor der nede har vel tr\u00f8bbel nok med seg fra der de kommer fra, om ikke de skal f\u00e5 tr\u00f8bbel her ogs\u00e5. Det er grusomt, sier hun.\n\nAftenpostens fotograf \u00d8rn E. Borgen bor en knapp kilometer fra mottaket, og v\u00e5knet av skuddene fredag morgen.\n\n\u2014 Jeg v\u00e5knet av skudd litt over kl. 8 i dag tidlig, og det h\u00f8rtes ut som om det ble skutt n\u00e6r Skaugum\u00e5sen. Jeg tenkte at det kanskje var noen som lekte med gev\u00e6r eller kinaputter, forteller han.\n\nDet kommunale transittmottaket for enslige mindre\u00e5rige, er det eneste i sitt slag i Norge. Det er organisert under Utlendingsdirektoratet (UDI), mens den daglige driften gj\u00f8res av driftsoperat\u00f8ren Hero Norge AS, som n\u00e5 har opprettet et kriseteam p\u00e5 mottaket. *(Se faktaramme)*\n\n\n\n# Fakta: Fakta om Hvalstad transittmottak\n\nMottaket tar i mot nyankomne enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere i alderen 15 til 18 \u00e5r, og er det eneste transittmottaket for denne aldersgruppa i Norge.\n\n\nI tillegg har mottaket en halv\u00e5rskontrakt p\u00e5 \u00e5 ytterligere 60 beredskapsplasser fram til midten av august 2008.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bbc4cbe-cf4d-40ea-90f8-7d51009a1999"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Scotland-Yard-er-pa-saken-181431b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:45:01Z", "text": "# Scotland Yard er p\u00e5 saken\n\nOppdatert: 18.okt.2011 17:13\n\nAnders Behring Breivik sendte sitt \u00abmanifest\u00bb til det finske nasjonalistpartiet Sannfinnene, men finsk sikkerhetspoliti, SUPO, kjenner ingen forbindelse mellom nordmannen og grupper i Finland.\n\n\u2013Vi har forel\u00f8pig ingen informasjon om en forbindelse til Finland, men dette kan bli noe vi ser n\u00e6rmere p\u00e5, sier kommunikasjonssjef Liino Lehto-Seljavaara i SUPO til Aftenposten.\n\nBreivik hevder selv \u00e5 ha en forbindelse til Storbritannia. I sitt manifest p\u00e5st\u00e5r han at ridderordenen ble etablert i London. Avisen The Guardian skriver p\u00e5 sine sider at Breivik har v\u00e6rt i kontakt med den nasjonalistiske gruppen English Defence League (EDL).\n\nScotland Yard vil hverken bekrefte eller avkrefte at det finnes en forbindelse mellom Breivik og grupper i Storbritannia.\n\n\u2013Det vi kan si er at vi er i kontakt med norske myndigheter, sier en talsmann for Scotland Yard til Aftenposten.\n\nEnglish Defence League p\u00e5 sin side avfeier p\u00e5standene om en forbindelse med det de kaller et \u00abmorderisk kryp\u00bb.\n\n\u00abVi kan kategorisk fastsl\u00e5 at det har aldri v\u00e6rt offisiell kontakt mellom ham og EDL\u00bb, skriver gruppen p\u00e5 sine hjemmesider.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0932ec0e-8c38-483c-8fac-a7a8b95765a2"}
+{"url": "http://lilleputthammer.no/index.php/overnatting-pa-hotell-leiligheter-og-hytter/overnatting-i-hafjell-og-lillehammer/166-nordseter-fjellpark", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:26Z", "text": "## Nordseter Fjellpark\n\nNordseter Fjellpark tilbyr overnatting, aktiviteter og servering. Hyttene og leilighetene er utstyrt for selvhusholdning.\n\nNordseter Fjellpark selger rabatterte billetter til Lilleputthammer i kombinasjon med overnatting.\n\nv\u00e6r den f\u00f8rste til \u00e5 vite hva som skjer i Lilleputthammer.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18bf9c32-47e9-4da2-98f3-3e556c272db3"}
+{"url": "http://bergenlive.no/nyheter/konserten-med-dagny-utsettes-til-8-februar-2017/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:46Z", "text": "# Konserten med Dagny utsettes til 8. februar 2017\n\nKonserten m\u00e5 dessverre utsettes, da Dagny har f\u00e5tt p\u00e5legg fra legen sin om at hun m\u00e5 hvile stemmen sin i inntil \u00e5tte uker fremover. Hun kan opptre og gj\u00f8re en enkelt sang i den perioden, men ikke hele konserter. Dette gj\u00f8res for at hun ikke skal f\u00e5 varige skader p\u00e5 stemmeb\u00e5ndet.\u00a0\n\n    ****\n    \n    **Til utvalgte konserter er det rabatterte priser for studenter.\u00a0**\n    \n    ****Nye konserter legges ut fortl\u00f8pende. Registr\u00e9r deg p\u00e5 v\u00e5rt nyhetsbrev\u00a0for \u00e5 f\u00e5 oppdatert informasjon.\n    \n    I regelen er det to billetter til studentpris pr kunde.\u00a0Husk \u00e5 medbringe Student-ID til konsertene for kontroll.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "313e4ea9-732d-4692-b4fb-ae99dcf3ff6f"}
+{"url": "https://www.nordea.no/privat/lan/lan-til-hus-leilighet-og-hytte/boligprosessen-steg-5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:11Z", "text": "# Visning, bud og bekreftelse p\u00e5 finansiering\n\nDu m\u00e5 kanskje gjennom utallige visninger f\u00f8r du finner den rette boligen. Ta deg god tid og s\u00f8rg for at de fleste kravene og \u00f8nskene dine blir oppfylt f\u00f8r du kaster deg inn i budrunden.\u00a0\n\nDu kan med fordel ha med deg en fagperson eller noen med mer erfaring rundt boligkj\u00f8p enn hva du selv har. Det er bedre \u00e5 sp\u00f8rre megleren to sp\u00f8rsm\u00e5l for mye enn ett for lite.\u00a0\n\nEr du i ferd med \u00e5 kj\u00f8pe b\u00f8r du vite forskjellen p\u00e5 de ulike eieformene. Selveier-, andel- og aksjeleilighet er i hovedsak de eieformene du vil kunne st\u00f8te p\u00e5 i din boligjakt.  \n\n## De vanligste eieformene \u2013 hvilken passer for deg?\n\n## Selveier\n\nEt hus eller leilighet/seksjon i et boligsameie som er selveier betyr at du eier boligen. Boligen kan kj\u00f8pes og selges fritt. Den kan ogs\u00e5 leies ut eller bel\u00e5nes.\n\n### Kostnader n\u00e5r du er selveier\n\nKj\u00f8per du selveierbolig tilkommer dokumentavgift til staten p\u00e5 2,5% av kj\u00f8pesummen. Betaler du for eksempel 2 000 000 kroner for boligen, m\u00e5 du betale 50 000 kroner i dokumentavgift. For \u00e5 unng\u00e5 en dyr overraskelse b\u00f8r du ta h\u00f8yde for kostnadene i forbindelse med dokumentavgift og tinglysningsgebyr i regnestykket ditt.\u00a0  \n  \nSelveier leilighet / sameie:\n\n  - felleskostnader som vaktmester, br\u00f8yting, kommunale avgifter, TV-l\u00f8sning/nett\n  - vedlikehold som for eksempel maling, nytt tak og s\u00e5 videre \u2013 kostnadene deles mellom de andre i sameiet\n\nSelveier enebolig:\n\n  - kommunale avgifter\n  - eget vedlikehold\n\n## Andelsleilighet/borettslag\n\nAndelsleilighet er en leilighet som er en del av et borettslag eller andelslag. Du kj\u00f8per borett til leiligheten, betaler innskudd/husleie, og har begrenset ansvar for fellesarealer. Andelen av fellesgjelden pluss kj\u00f8pesummen utgj\u00f8r leilighetens verdi. Borettslaget tar et gebyr for arbeidet rundt\u00a0 eierskiftet.\u00a0\n\nV\u00e6r ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 at andelsleiligheter kan ha en del s\u00e6rregler - f.eks. at styret m\u00e5 godkjenne utleie eller kj\u00e6ledyr. I tillegg har beboerne i de fleste borettslag forkj\u00f8psrett p\u00e5 boliger som blir solgt i borettslaget.  \n\n### Kostnader ved andelsleilighet/borettslag\n\nHer er det ingen dokumentavgift s\u00e5 der kan du spare en del penger. Det er viktig \u00e5 sjekke \u00f8konomien i borettslaget p\u00e5 forh\u00e5nd da din andel av felleskostnadene kan \u00f8ke i forbindelse med l\u00e5n til vedlikehold/oppussing.\n\nAndel av fellesgjeld betjenes gjennom den m\u00e5nedlige husleien du betaler. Den dekker ogs\u00e5 din andel av kostnader til vaktmester, offentlige avgifter, str\u00f8m i fellesrom og lignende.  \n\n## Aksjeleilighet\n\nDenne eierformen likner borettslag/andelsleilighet. Du kj\u00f8per en aksje i et boligaksjeselskap som gir deg rett til \u00e5 leie en bestemt leilighet.  \nNormalt vil du fritt kunne selge aksjen med leieretten til boligen for markedspris, men det kan v\u00e6re avtalte former for forkj\u00f8psrett. Derfor b\u00f8r du sjekke dette i forkant for \u00e5 vite n\u00f8yaktig hvordan eier-og leieforhold er regulert.  \n\n### Kostnader ved aksjeleilighet\n\nKostnadene ved overdragelse av en aksjeleilighet er som oftest de samme som kostnadene ved overdragelse av en borettslagsleilighet.\n\n  - husleie inkludert driftskostnader, renter og avdrag p\u00e5 fellesgjeld.\n\nHusk \u00e5 sjekke hvor h\u00f8y husleien og fellesgjelden er f\u00f8r du kj\u00f8per\\!\n\n## Ved valg av eieform er det lurt \u00e5:  \n  \n\n  - sette seg inn i boligmarkedet\n  - vurdere behovene dine og velg den eieformen som passer deg\n  - ta hensyn til fellesgjelden ved valg av andelsleilighet.  \n  - sette seg inn i s\u00e6rreglene for kj\u00f8p og salg av andelsleilighet slik at du er forberedt p\u00e5 hva forkj\u00f8psrett inneb\u00e6rer og hvordan det fungerer\n  - vurdere om boligen trenger oppussing eller vedlikehold\n\n## Budgivning\n\nG\u00e5 grundig gjennom reglene for budgivningen f\u00f8r du gir bud p\u00e5 en bolig. Det er ingen angrefrist ved kj\u00f8p av fast eiendom, legg derfor ikke inn bud p\u00e5 flere boliger samtidig. Sett et tak \u2013 en begrensning \u2013 for hvor h\u00f8yt du kan g\u00e5 og hold deg til det. Har du allerede v\u00e6rt i kontakt med banken og f\u00e5tt et Finansieringsbevis vet du hvor langt du kan strekke deg.  \nDu finner regler for budgivning\u00c5pnes i nytt vindu p\u00e5 Norges Eiendomsmeglerforbund sine nettsider.\n\nN\u00e5r leiligheten er din, vil megler kontakte banken for \u00e5 f\u00e5 bekreftet at finansieringen er i orden, og du kan signere kj\u00f8pekontrakten.  \n  \nFor v\u00e5r og din sikkerhet vil banken foreta en sjekk av megler for \u00e5 sikre at vedkommende er autorisert for \u00e5 kj\u00f8pe og selge boliger.  \n  \nB\u00e5de megler og vi vil sjekke at eiendommen du kj\u00f8per er uten heftelser. En heftelse kan for eksempel v\u00e6re at selger allerede har et l\u00e5n med sikkerhet i boligen. Normalt blir slike heftelser gjort opp i kj\u00f8ps- og salgsprosessen. Vi p\u00e5ser at all sikkerhet og n\u00f8dvendige formaliteter innhentes.  \n  \nN\u00e5r alt er klart overf\u00f8rer vi kj\u00f8pesummen fra din konto til megler.  \n\n## Signering av l\u00e5nedokumenter\n\nL\u00e5nedokumentene sendes til deg/dere for signering. Du kan, som nevnt tidligere, komme innom banken for et m\u00f8te og signere der, men det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 signere med BankID via tjenesten Digital postkasse i Nettbanken.\n\n\\*) Veiledende pris for Boligl\u00e5n UNG Premium med flytende rente (annuitet): Nom. rente2,09\u00a0% p.a.,\u00a0 eff. rente 2,19\u00a0% p.a. o/25 \u00e5r. Totale kostnader: kr\u00a02\u00a0591\u00a0497,00. Hvert l\u00e5n vurderes individuelt.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6abf8894-d892-4654-804b-664b577cb753"}
+{"url": "http://www.forskningsdagenebergen.com/kreftforeningen-vant-pris-for-beste-stasjon-pa-forskningstorget/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:00Z", "text": "# Kreftforeningen vant pris for beste stasjon p\u00e5 Forskningstorget \n\n6\\. oktober, 2014/i Forskningstorget /av Silje Vik Pedersen\n\n###### **Kreftforeningen og Institutt for Biomedisin ved Universitetet i Bergen vant prisen for sin stasjon 'Kontroll, k\u00f8 og kaos \u2013 Livet i cellen'**\n\nCellene i kroppen kommuniserer omtrent som du og jeg snakker med hverandre, men ikke gjennom ord og tale. Inni cellen jobber noen travle typer som ved \u00e5 vri og vrenge seg tiltrekker og frast\u00f8ter hverandre. Slik sendes beskjeder fra cellenaboene utenfor inn til cellens innerste. P\u00e5 \u00e5rets forskningstorg fikk barn og voksne ta seg jobb som cellearbeider og de fikk her v\u00e6re med \u00e5 overtale cellen til \u00e5 gj\u00f8re de merkeligste ting. Henriette Christie Erts\u00e5s, molekyl\u00e6rbiolog og forsker, iscenesatt den bitte lille biologien som knapt er synlig i mikroskop og sammen med Kreftforeningen inviterte hun publikum\u00a0til \u00e5 vandre inn i cellen og ta i et tak som vikarierende cellearbeider.\n\n**Foto:** \u00d8yvind Ganesh Eknes\n\n\u00a0\n\n\n\n\n gleder seg allerede til Forskningsdagene, og har sikret seg noen av de flotte plakatene v\u00e5re. #forskningsdagene #forskningbergen\")\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "015a84f4-35df-4731-85fd-c5c62485fba6"}
+{"url": "http://handverksteknikk.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:08Z", "text": "  \n\n# Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat og eventuelt tilbud?\n\nH\u00e5ndverksteknikk AS er en total entrepren\u00f8r innen bygnings og maler arbeider. V\u00e5re medarbeidere og samarbeidspartnere har bred  kompetanse og lang erfaring innen relaterte fagomr\u00e5der. For de \u00f8vrige fagfeltene elektroinstallasjon, r\u00f8rleggertjenester, flislegging, interi\u00f8r,  innredninger mm. benytter vi kun seri\u00f8se og anerkjente underentrepren\u00f8rer og leverand\u00f8rer. Ved \u00e5 samle ulike ressurser i en helhetlig virksomhet, \u00f8nsker vi \u00e5 gi v\u00e5re kunder et komplett tilbud p\u00e5 produkter og tjenester.  M\u00e5let er \u00e5 tilby alle kunder en rasjonell og kostnadseffektiv totall\u00f8sning, basert p\u00e5 individuelle \u00f8nsker og behov. Som kunde hos H\u00e5ndverksteknikk slipper du \u00e5 forholde deg til forskjellige personer og leverand\u00f8rer. Alle v\u00e5re prosjekter f\u00f8lges opp av  prosjektleder som ogs\u00e5 fungerer som kontrollerende ledd og s\u00f8rger for at alle prosesser blir utf\u00f8rt i henhold til gjeldende krav.  Med fokus p\u00e5 kvalitet, kompetanse og funksjonalitet, er H\u00e5ndverksteknikk en naturlig samarbeidspartner for sm\u00e5 og store oppdragsgivere i  privat og offentlig sektor. Vi er en mesterbedrift og innehar Sentral godkjenning fra Direktoratet for Byggkvalitet. Telefon: 22 88 13 00\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 e-post: firstname.lastname@example.org Copyright \u00a9 2009 H\u00e5ndverksTeknikk AS\n\n    \n# Ta kontakt med oss for en uforpliktende\n\n# prat og eventuelt tilbud?\n\nH\u00e5ndverksteknikk AS er en total entrepren\u00f8r innen  bygnings og maler arbeider. V\u00e5re medarbeidere og  samarbeidspartnere har bred kompetanse og lang  erfaring innen relaterte fagomr\u00e5der. For de \u00f8vrige  fagfeltene elektroinstallasjon, r\u00f8rleggertjenester,  flislegging, interi\u00f8r, innredninger mm. benytter vi  kun seri\u00f8se og anerkjente underentrepren\u00f8rer og  leverand\u00f8rer. Ved \u00e5 samle ulike ressurser i en helhetlig  virksomhet, \u00f8nsker vi \u00e5 gi v\u00e5re kunder et komplett  tilbud p\u00e5 produkter og tjenester.  M\u00e5let er \u00e5 tilby alle kunder en rasjonell og  kostnadseffektiv totall\u00f8sning, basert p\u00e5 individuelle  \u00f8nsker og behov. Som kunde hos H\u00e5ndverksteknikk slipper du \u00e5  forholde deg til forskjellige personer og leverand\u00f8rer.  Alle v\u00e5re prosjekter f\u00f8lges opp av prosjektleder som  ogs\u00e5 fungerer som kontrollerende ledd og s\u00f8rger for  at alle prosesser blir utf\u00f8rt i henhold til gjeldende  krav.  Med fokus p\u00e5 kvalitet, kompetanse og funksjonalitet,  er H\u00e5ndverksteknikk en naturlig samarbeidspartner  for sm\u00e5 og store oppdragsgivere i privat og offentlig  sektor. Vi er en mesterbedrift og innehar Sentral  godkjenning fra Direktoratet for Byggkvalitet. Telefon: 22 88 13 00\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 e- post: email@example.com                                    \n\n# Vi tilbyr mange l\u00f8sninger for at ditt\n\n# kontormilj\u00f8 skal bli praktisk\n\nVi har stor erfaring innen mindre og st\u00f8rre entrepriser. Disse prosjektene  omfatter fra totalrehabilitering til totalprosjekter av kontorer og \u00f8vrige arealer  for n\u00e6ringslivet.  Borettslag, g\u00e5rdeiere og sameier har ogs\u00e5 i \u00f8kende grad engasjert oss til  totalentrepriser, da dette forenkler i stor grad det logistikkarbeidet som vil  v\u00e6re deres ansvar med oppdeling av de ulike engasjementer. Der oppdragsgiver ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 benytte enkelte leverand\u00f8rer p\u00e5 bakgrunn  tidligere oppdrag, vil vi kunne fungere som prosjektleder/koordinator mellom  v\u00e5re egne og oppdragsgivers leverand\u00f8rer. Vi har ogs\u00e5 det n\u00f8dvendige  samarbeidet med arkitekter, statikere og \u00f8vrig n\u00f8dvendig ekstern kompetanse  der det er behov for dette. Systemvegger gir en god og fleksibel l\u00f8sning. Ved organisasjonsendringer kan  man enkelt foreta en ombygging av lokalene.\n\n \n\n# Lyd og st\u00f8y\n\nVi ivaretar dine milj\u00f8 og lydkrav. Plan- og bygningsloven stiller krav til lydisolasjon i s\u00f8knadspliktige kontorbygg.  Vi hjelper dere med kartlegging av deres behov og tilbyr forslag p\u00e5 gode  l\u00f8sninger. \n\n \n\n# Riktig belysning\u00a0\u00a0\n\nBelysning har stor betydning for v\u00e5r helse og trivsel.\u00a0Tilfredsstillende belysning  er derfor viktig forn \u00e5 f\u00e5 en god tilrettelegging av arbeidsplassen. Varierende behov for lys gj\u00f8r at individuell reguleringsmulighet er viktig. Kravet  avhenger av romfunksjon og arbeidsoppgaver. Vi kan der i samarbeid med v\u00e5re samarbeidspartnere f\u00e5 deres behov kartlagt.\n\n     \n\n# Vi tilbyr mange l\u00f8sninger\n\n# for at ditt kontormilj\u00f8 skal\n\n# bli praktisk\n\nVi har stor erfaring innen mindre  og st\u00f8rre entrepriser. Disse  prosjektene omfatter fra  totalrehabilitering til  totalprosjekter av kontorer og  \u00f8vrige arealer for n\u00e6ringslivet.  Borettslag, g\u00e5rdeiere og sameier  har ogs\u00e5 i \u00f8kende grad engasjert  oss til totalentrepriser, da dette  forenkler i stor grad det  logistikkarbeidet som vil v\u00e6re  deres ansvar med oppdeling av  de ulike engasjementer. Der oppdragsgiver ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5  benytte enkelte leverand\u00f8rer p\u00e5  bakgrunn tidligere oppdrag, vil vi  kunne fungere som  prosjektleder/koordinator  mellom v\u00e5re egne og  oppdragsgivers leverand\u00f8rer. Vi  har ogs\u00e5 det n\u00f8dvendige  samarbeidet med arkitekter,  statikere og \u00f8vrig n\u00f8dvendig  ekstern kompetanse der det er  behov for dette. Systemvegger gir en god og  fleksibel l\u00f8sning. Ved  organisasjonsendringer kan man  enkelt foreta en ombygging av  lokalene.\n\n \n\n# Lyd og st\u00f8y\n\nVi ivaretar dine milj\u00f8 og lydkrav. Plan- og bygningsloven stiller krav  til lydisolasjon i s\u00f8knadspliktige  kontorbygg. Vi hjelper dere med  kartlegging av deres behov og  tilbyr forslag p\u00e5 gode l\u00f8sninger. \n\n \n\n# Riktig belysning\u00a0\u00a0\n\nBelysning har stor betydning for  v\u00e5r helse og trivsel.\u00a0 Tilfredsstillende belysning er  derfor viktig forn \u00e5 f\u00e5 en god  tilrettelegging av arbeidsplassen. Varierende behov for lys gj\u00f8r at  individuell reguleringsmulighet er  viktig. Kravet avhenger av  romfunksjon og arbeidsoppgaver. Vi kan der i samarbeid med v\u00e5re  samarbeidspartnere f\u00e5 deres  behov kartlagt.\n\n \n\n# Maling og tapetsering\n\nVi tilbyr og utf\u00f8rer alt av utvendig og innvendig malerarbeider. V\u00e5re arbeider best\u00e5r ogs\u00e5 av tapetsering, gamle malerteknikker  som marmorering, \u00e5dring mm. \u00d8nsker du tapet kan tilby mange spennede muligheter og utvalg, moderne, tidl\u00f8se, klassiske og fototapet, noe som gir deg et ekstra s\u00e6rpreg.\n\n \n\n# Gulvlegging\n\nEt fint og riktig gulv vil kunne forandre hele rommet, og skape et harmonisk og godt milj\u00f8 Det er mange muligheter innen gulv, 1, 2, 3-stavs parkett, heltre-, skipsplank-,  mm. som kan legges i mange forskjellige varianter. Vi foretar ogs\u00e5 innfarging, olje-/lakkering og sliping av gulv.  Vi legger ogs\u00e5 legging av tepper, vinyl flis-, stav-, belegg. Vinylgulv og tepper  kan f\u00e5es i mange forskjellige farger og spennende design. Et vinylgulv er lett \u00e5  vedlikeholde og bl\u00f8tt \u00e5 g\u00e5 og st\u00e5 p\u00e5. \n\n   \n\n# Snekkerarbeider\n\nVi har stor erfaring innen mindre og st\u00f8rre totalentrepriser. Disse prosjektene  omfatter fra totalrehabilitering av bad i private hjem, via mindre tilbygg, -til  totalprosjekter som bygging av loftsleiligheter, og etablering/oppgraderinger av kontorer og \u00f8vrige arealer for n\u00e6ringslivet.  Borettslag og sameier har ogs\u00e5 i \u00f8kende grad engasjert oss til totalentrepriser,  da dette forenkler i stor grad det logistikkarbeidet som vil v\u00e6re deres ansvar  med oppdeling av de ulike engasjementer. Der oppdragsgiver ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 benytte enkelte leverand\u00f8rer p\u00e5 bakgrunn  tidligere oppdrag, vil vi kunne fungere som prosjektleder/koordinator mellom  v\u00e5re egne og oppdragsgivers leverand\u00f8rer. Vi har ogs\u00e5 det n\u00f8dvendige  samarbeidet med arkitekter, statikere og \u00f8vrig n\u00f8dvendig ekstern kompetanse  der det er behov for dette.\n\n   \n\n# Maling og tapetsering\n\nVi tilbyr og utf\u00f8rer alt av utvendig  og innvendig malerarbeider. V\u00e5re arbeider best\u00e5r ogs\u00e5 av  tapetsering, gamle  malerteknikker  som marmorering, \u00e5dring mm. \u00d8nsker du tapet kan tilby mange  spennede muligheter og utvalg, moderne, tidl\u00f8se, klassiske og  fototapet, noe som gir deg et ekstra s\u00e6rpreg.\n\n \n\n# Gulvlegging\n\nEt fint og riktig gulv vil kunne  forandre hele rommet, og skape  et harmonisk og godt milj\u00f8 Det er mange muligheter innen  gulv, 1, 2, 3-stavs parkett, heltre-,  skipsplank-, mm. som kan legges i  mange forskjellige varianter. Vi foretar ogs\u00e5 innfarging, olje- /lakkering og sliping av gulv.  Vi legger ogs\u00e5 legging av tepper,  vinyl flis-, stav-, belegg. Vinylgulv  og tepper kan f\u00e5es i mange  forskjellige farger og spennende  design. Et vinylgulv er lett \u00e5  vedlikeholde og bl\u00f8tt \u00e5 g\u00e5 og st\u00e5  p\u00e5. \n\n \n\n# Snekkerarbeider\n\nVi har stor erfaring innen mindre  og st\u00f8rre totalentrepriser. Disse  prosjektene omfatter fra  totalrehabilitering av bad i private  hjem, via mindre tilbygg, -til  totalprosjekter som bygging av  loftsleiligheter, og  etablering/oppgraderinger av kontorer og \u00f8vrige arealer for  n\u00e6ringslivet.  Borettslag og sameier har ogs\u00e5 i  \u00f8kende grad engasjert oss til  totalentrepriser, da dette  forenkler i stor grad det  logistikkarbeidet som vil v\u00e6re  deres ansvar med oppdeling av  de ulike engasjementer. Der oppdragsgiver ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5  benytte enkelte leverand\u00f8rer p\u00e5  bakgrunn tidligere oppdrag, vil vi  kunne fungere som  prosjektleder/koordinator mellom  v\u00e5re egne og oppdragsgivers  leverand\u00f8rer. Vi har ogs\u00e5 det  n\u00f8dvendige samarbeidet med  arkitekter, statikere og \u00f8vrig  n\u00f8dvendig ekstern kompetanse  der det er behov for dette.\n\n \n\n# Ditt dr\u00f8mmekj\u00f8kken\n\nDet finnes mange leverand\u00f8rer av kj\u00f8kken med tilbeh\u00f8r, vi kan bist\u00e5 med  levering fra flere kjente leverand\u00f8rer. Der man tilbyr hjemmebes\u00f8k av  innredningskonsulent som tar seg tid til \u00e5 s\u00f8rge for at du f\u00e5r en god og riktig  l\u00f8sning. Vi har levert alt fra \"skredderl\u00f8sning\" laget p\u00e5 innredningsverksted til industri  kj\u00f8kken. \n\n \n\n# Planlegging\n\nN\u00e5r du skal igang med prosessen med \u00e5 planlegge ditt kj\u00f8kken er det viktig  med god planlegging, vi kan bist\u00e5 med \u00e5 skaffe deg kyndig veiledning til dette. Der vil du f\u00e5 hjelp til \u00e5 skape ditt dr\u00f8mmekj\u00f8kken med nyttige tips til design,  funksjonalitet og brukervennlighet. Det er viktig med god planlegging av oppbevaring av matvarer, servise og  bestikk, samt h\u00e5ndtering av oppvask, tilbedring og matlaging.\n\n \n\n# Demontering og montering\n\nVi h\u00e5ndterer hele prosessen med leveranse av nytt kj\u00f8kken, demontering av  gammelt og avfallsh\u00e5ndtering.  Vi ordner og med n\u00f8dvendige tekniske installasjoner fra r\u00f8rlegger og elektriker.\n\n    \n\n# Ditt dr\u00f8mmekj\u00f8kken\n\nDet finnes mange leverand\u00f8rer  av kj\u00f8kken med tilbeh\u00f8r, vi kan  bist\u00e5 med levering fra flere kjente  leverand\u00f8rer. Der man tilbyr  hjemmebes\u00f8k av  innredningskonsulent som tar  seg tid til \u00e5 s\u00f8rge for at du f\u00e5r en  god og riktig l\u00f8sning. Vi har levert alt fra  \"skredderl\u00f8sning\" laget p\u00e5  innredningsverksted til industri  kj\u00f8kken. \n\n \n\n# Planlegging\n\nN\u00e5r du skal igang med prosessen  med \u00e5 planlegge ditt kj\u00f8kken er  det viktig med god planlegging, vi  kan bist\u00e5 med \u00e5 skaffe deg  kyndig veiledning til dette. Der vil du f\u00e5 hjelp til \u00e5 skape ditt  dr\u00f8mmekj\u00f8kken med nyttige tips  til design, funksjonalitet og  brukervennlighet. Det er viktig med god planlegging  av oppbevaring av matvarer,  servise og bestikk, samt  h\u00e5ndtering av oppvask, tilbedring  og matlaging.\n\n \n\n# Demontering og\n\n# montering\n\nVi h\u00e5ndterer hele prosessen med  leveranse av nytt kj\u00f8kken,  demontering av gammelt og  avfallsh\u00e5ndtering.  Vi ordner og med n\u00f8dvendige  tekniske installasjoner fra  r\u00f8rlegger og elektriker.\n\n\n\n# Ditt dr\u00f8mmebad\n\nVi hjelper deg med \u00e5 finne inspirasjon til nytt bad, og kan tilby l\u00f8sninger og  design for enhver smak. Alt fra det klassiske badet med tidl\u00f8s design, moderne  bad med fargerike detaljer og minimalistiske bad med stilrent design. Det er viktig at baderommet tar hensyn til alle behov for bruker. Vi leverer ogs\u00e5 spesial tilpassede dusj-, baderoms innredning med bruk av  glass og h\u00e5ndlagde l\u00f8sninger.\n\n \n\n# Et godt og trygt bad\n\nVi arbeider etter byggebransjens v\u00e5tromsnorm, benytter fagl\u00e6rt arbeidskraft  og benytter kun produkter med teknisk godkjenning fra SINTEF Byggforsk. N\u00e5r man planlegger og bygger v\u00e5trom (bad og vaskerom) er m\u00e5let \u00e5 heve  kvaliteten p\u00e5 v\u00e5trommet med hensyn til funksjon og levetid. Det vil si \u00e5 lage solide, funksjonelle og varige v\u00e5trom med v\u00e5res garanti p\u00e5  arbeidet som blir utf\u00f8rt.\n\n \n\n# Vi bygger hele badet for deg\u2026\n\n\u2022 Grundig befaring og oversiktlig pristilbud \u2022 Fast pris, og ingen overraskelser \u2022 Forskriftsmessig montering og installasjon \u2022 Anerkjente produkter og merker \u2022 Sluttdokumentasjon i henhold til FFV (Fagr\u00e5det for v\u00e5trom) og Norsk  Standard 3600  Oppussing av baderom omhandler mange h\u00e5ndverksgrupper som skal  koordineres\u00a0og komme inn\u00a0p\u00e5 riktig tidspunkt slik at oppussingen har den  fremdriften som \u00f8nskes.\u00a0 Vi s\u00f8rger for at oppussingen av ditt baderom blir h\u00e5ndtert riktig fra A\u00a0-\u00a0\u00c5 Vi ordner med alle h\u00e5ndverksgrupper som trengs for renoveringen.\n\n    \n# Ditt dr\u00f8mmebad\n\nVi hjelper deg med \u00e5 finne  inspirasjon til nytt bad, og kan  tilby l\u00f8sninger og design for  enhver smak. Alt fra det klassiske  badet med tidl\u00f8s design,  moderne bad med fargerike  detaljer og minimalistiske bad  med stilrent design. Det er viktig at baderommet tar  hensyn til alle behov for bruker. Vi leverer ogs\u00e5 spesial tilpassede  dusj-, baderoms innredning med  bruk av glass og h\u00e5ndlagde  l\u00f8sninger.\n\n \n\n# Et godt og trygt bad\n\nVi arbeider etter byggebransjens  v\u00e5tromsnorm, benytter fagl\u00e6rt  arbeidskraft og benytter kun  produkter med teknisk  godkjenning fra SINTEF  Byggforsk. N\u00e5r man planlegger og bygger  v\u00e5trom (bad og vaskerom) er  m\u00e5let \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5  v\u00e5trommet med hensyn til  funksjon og levetid. Det vil si \u00e5 lage solide,  funksjonelle og varige v\u00e5trom  med v\u00e5res garanti p\u00e5 arbeidet  som blir utf\u00f8rt.\n\n \n\n# Vi bygger hele badet for\n\n# deg\u2026\n\n# Om oss:\n\nVi ble etablert i 1994 som et\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  malermesterfirma men endret navn til H\u00e5ndverksteknikk, da vi fikk flere st\u00f8rre og mindre oppdrag som involverte de \u00f8vrige faggrupper.  Navnendringen har ogs\u00e5 bakgrunn i at det kom flere inn p\u00e5 eiersiden. I forbindelse med v\u00e5re totalentrepriser, \u00f8nsker v\u00e5re oppdragsgivere sv\u00e6rt ofte at vi i tillegg skal fungere som prosjektledere. Vi har 30 \u00e5rs erfaring fra de fleste omr\u00e5der innen malerfaget og bygg- rehabiliteringer. Bedriften er godkjent oppl\u00e6ringsbedrift som er medlem av MLF Maler- og  Byggtapetmestrenes Landsforbund. Vi innehar ogs\u00e5 sentral godkjenning fra Direktoratet for Byggkvalitet.\n\n\n\n# Vi bidrar med og tilbyr:\n\n\u2022 Planlegging og konsulentbistand \u2022 Kreative l\u00f8sninger \u2022 Kvalitet og punktlighet \u2022 Riktig valg av produkter \u2022 Oppf\u00f8lgning, vedlikehold og serviceavtaler\n\n    \n\n# Om oss:\n\nVi ble etablert i 1994 som et\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  malermesterfirma men endret navn til H\u00e5ndverksteknikk, da vi fikk flere st\u00f8rre og mindre oppdrag som involverte de \u00f8vrige faggrupper.  Navnendringen har ogs\u00e5 bakgrunn i at det kom flere inn p\u00e5 eiersiden. I forbindelse med v\u00e5re totalentrepriser, \u00f8nsker v\u00e5re oppdragsgivere sv\u00e6rt ofte at vi i tillegg skal fungere som prosjektledere. Vi har 30 \u00e5rs erfaring fra de fleste omr\u00e5der innen malerfaget og bygg- rehabiliteringer. Bedriften er godkjent oppl\u00e6ringsbedrift som  er medlem av MLF Maler- og  Byggtapetmestrenes Landsforbund. Vi innehar ogs\u00e5 sentral godkjenning fra Direktoratet for Byggkvalitet.\n\n\n\n# Vi bidrar med og tilbyr:\n\n\u2022 Planlegging og konsulentbistand \u2022 Kreative l\u00f8sninger \u2022 Kvalitet og punktlighet \u2022 Riktig valg av produkter \u2022 Oppf\u00f8lgning, vedlikehold og serviceavtaler\n\n \n\n# Ta kontakt med oss for en\n\n# uforpliktende prat og eventuelt\n\n# tilbud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38555bbc-be66-4e69-95f8-03351f75ee2e"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/ams/article904620.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00477-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:27Z", "text": "## Fired\u00f8rs coup\u00e9 fra Skoda\n\n### Snart kan VW CC og Audi A5 f\u00e5 en ny utfordrer - fra eget hus.\n\n\n\nJan Einar Wettre,\n\nOppdatert 23.4.14\n\nPublisert 28.2.14\n\nSkoda har frigitt bilder av den nye konseptbilen Vision C som gir en forsmak p\u00e5 hva vi kan vente i fremtiden. Vision C er en fired\u00f8rs coup\u00e9, og havner i samme st\u00f8rrelsesklasse som VW CC.  \n  \nDen nye Skodaen er et langt skritt i retning av \u00e5 selge dyrere og mer eksklusive biler. Skoda vil alts\u00e5 kvitte seg med lavprisstempelet. Vision C er mer luksuri\u00f8s enn Octavia, men ikke like stor som Superb.  \n  \nMen like fullt kommer teknikken under overflaten fra Octavia. Konseptbilen Vision C har en 1,4-liters turbomotor med direkte innspr\u00f8yting og 110 hk. Den kan kj\u00f8res p\u00e5 b\u00e5de bensin og gass.  \n  \nForel\u00f8pig er Skoda Vision C alts\u00e5 et konsept, men hvis den f\u00e5r tommelen opp av publikum p\u00e5 bilutstillingen i Geneve, er det slett ikke umulig at den nye fired\u00f8rs coup\u00e9en dukker opp hos en forhandler n\u00e6r deg. I s\u00e5\u00a0 tilfelle er premieren lagt til 2016\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfab951f-3349-4bd6-8ebc-72d9380df136"}
+{"url": "http://allemannut.blogspot.com/2012/03/tid-for-tiur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00617-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:37Z", "text": "\n\n     \"Rikt liv med enkle midler\" *Arne N\u00e6ss*  \n  \n  \n    \n\n## tirsdag 13. mars 2012\n\n### Tid for tiur\n\n\n\n  \nN\u00e5 har jeg ventet i nesten snart et \u00e5r. Det er n\u00e6rt forest\u00e5ende n\u00e5...tida for \u00e5 bes\u00f8ke tiurens spillplass. Jeg er fast gjest hvert \u00e5r. Det er en s\u00e5 absolutt herlig opplevelse \u00e5 ligge der i skjulet og h\u00f8re og se disse fantastiske fuglene sloss for \u00e5 forsvare sin plass p\u00e5 toppen av rangstigen eller fors\u00f8ke \u00e5 komme dit. Og det er en flott opplevelse n\u00e5r r\u00f8yene dukker opp p\u00e5 leiken og stimler rundt sjefen. Kan jeg v\u00e6re s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 oppleve parring i \u00e5r?  \n\n|                                                                                                |\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|         Tiurleikens sjef vokter sentrum av leiken - som ligger i et flott skogsmilj\u00f8.          |\n\n  \n|                                                                                                |\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                            Et av de godt kamuflerte skjulene v\u00e5re.                             |\n\n\n\n|  |\n|           B\u00e5lfyring h\u00f8rer leikturene til. Det blir timer med slabberas rundt varmen.           |\n|  |\n|                    Vi er inne i h\u00f8neuka og r\u00f8yene samler seg rundt sjefen.                     |\n\n  \n\n\n  \nLars J\u00f8ran Sundsdal  kl. \n\n23:50  \n\n           \n\n## Hvorfor friluftsliv\n\nFriluftsliv er helsefremmende, trivselsskapende og milj\u00f8vennlig. Friluftsliv er en del av nordmenns kulturarv. Turene som denne bloggen omhandler (og bloggen i seg selv) skal inspirere meg selv, min familie og andre til \u00e5 f\u00e5 en sterkere kj\u00e6rlighet til naturen, uterommet og stillheten. Kanskje vil flere oppdage at friluftslivet er sterkt truet. Hoved\u00e5rsaker til dette er kraftig nedbygging av natur b\u00e5de langs kysten, i skogen og p\u00e5 fjellet. Vi trenger flere mennesker som forsvarer retten til \u00e5 ha tilgang p\u00e5 intakt natur.  \n\n    \n\n## Om meg\n\n\nLars J\u00f8ran Sundsdal  \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6733273c-f9a4-4312-b505-c0773db70f7c"}
+{"url": "https://projo.no/salg/manos-silk-blend", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:52Z", "text": "# Manos Silk Blend\n\nEt nydelig garn som best\u00e5r av 70 % Ekstra fin merinoull og 30 % silke. Dette er utrolig garn som egner seg til \u00a0jakker, gensere, babyt\u00f8y, luer, votter, skjerf og sjal. \n\nSilk Blend er et elegant, klassisk garn der den supermyke merinoullen kombineres med den raffinerte gl\u00f8den fra silken. Garnet gir rene og tydelig definerte masker, hvilket resulterer i et flott resultat.  \n  \nProsjekter og m\u00f8nstre som er strikket med Manos Fino finner du her p\u00e5 Ravelry\u00a0,\u00a0\u00a0eller p\u00e5 Jarbo sine sider finner du ogs\u00e5 mange m\u00f8nstre.  \n\u00a0\n\n|                         |                                    |\n| ----------------------- | ---------------------------------- |\n| **Garninfo**            |                                    |\n| Garntype                | Ekstra fin Merino / Silke          |\n| Fiber                   | 70% Ekstra fin Merino og 30% Silke |\n| Strikkefasthet          | 21 masker /10 cm.                  |\n| Anbefalt pinnest\u00f8rrelse | 3.0 \u2013 4.0 mm.                      |\n| L\u00f8pelengde              | 135 meter                          |\n| Vekt                    | 50 gram                            |\n\nH\u00e5ndvaskes, og luftt\u00f8rkes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e26c3042-0656-4416-82c6-d38bf02b2b38"}
+{"url": "http://slankecec.blogg.no/1308127143_deilig_lpetur_i_strle.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:05Z", "text": "# Mitt liv p\u013a vei til dr\u0159mmekroppen\\! :)\n\n## Deilig l\u0159petur i str\u013alende sol :)\n\n  - 15.jun.2011 kl.10:39 i Trening\n**Det sl\u013ar aldri feil\\!** Hver gang jeg og min faste treningskompis l\u0159per p\u013a morgenen, mellom \u013atte og ni, er det nesten alltid str\u013alende sol uten en sky \u013a se. Mens med en gang vi kommer hjem - da kommer skyene\\! S\u013a n\u013a er det overskyet igjen :) Haha, men det passer bra. Fordi jeg skal tilbringe dagen med \u013a pugge det siste til sykdomsl\u0107reeksamen imorgen. OG ETTER DET ER DET FERIE\\!\\!\\! Hurra\\! Jeg er s\u013a lei skole n\u013a, og er mer enn klar for en knall sommer \\<3\n\n**Dagens trim ble iallefall:**\n\n**Tid:** 1 t, 8 min og 43 sek.  \n**Kcal:** -654  \n**Max puls:** 177\u00a0  \nLengden p\u013a l\u0159peturen er ca. 12 km :)  \n  \n**Merket at det var skikkelig tungt \u013a l\u0159pe idag.** Sannsynligvis etter spinning ig\u013ar, fordi da er jeg alltid ekstra tung i beina. Liker aller best \u013a l\u0159pe, blir ikke \"tung\" i beina p\u013a samme m\u013ate da :)\n\nVel.. Da venter sykdomsl\u0107renotatene mine p\u013a meg. Hurra for det\\!\u00a0\n\n  - 15.jun.2011 kl.10:39 i Trening\n### 2 kommentarer\n\n\n\n#### MentaltSlank\n\n15.jun.2011 kl.21:07\n\nsom alltid - helt sykt imponert over hvor langt og lenge du trener\\! Det kan du virkelig v\u0107re stolt av - har h\u0159rt at om man trener mer enn 45 min, s\u013a g\u013ar veldig mye av bare fett p\u013a slutten :P Jeg l\u0159p s\u013ann 15 min i dag (haha - patetisk lite\\!) men det var SM\u0139 intervaller utifra frogrammet til Louise, s\u013a jeg gikk en stund p\u013a m\u0159llen og s\u013a film, s\u013a det ble n\u013a 500 kcal, men det er en helt annen ting \u013a l\u0159pe s\u013a lenge\\! M\u013a snart tvinge meg til \"en helt time\" med l\u0159ping x)\n\n\n\n#### slankecec\n\n15.jun.2011 kl.21:29\n\nMentaltSlank: Jeg begynte ikke med over en time n\u013ar jeg f\u0159rst begynte da\\! Den f\u0159rste l\u0159perunden jeg hadde n\u013ar jeg startet slankingen n\u013a (da hadde jeg ikke l\u0159pt siden h\u013andballsesongen var ferdig for i \u013ar), var p\u013a 45 minutter og ca. 7-8 km :) Jeg er sikker p\u013a at du klarer \u013a presse deg til \u013a l\u0159pe mer enn 15 minutter, du m\u013a jo ikke l\u0159pe alt i strekk heller\\! Du l\u0159per litt, g\u013ar litt osv, og plutselig orker du \u013a l\u0159pe over en time du ogs\u013a :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9141948-b1c3-4d3e-9697-f51490cf70c7"}
+{"url": "http://www.mercuriurval.com/no/Countries/Norge/Client-services/VirksomhetsendringVirksomhetsutvikling/Etablering-og-reetablering-av-virksomheter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:23Z", "text": "# Etablering og reetablering av virksomheter\n\nLokal tilstedev\u00e6relse - globalt\n\n**Etablering eller reetablering i nye og ukjente markeder, nasjonalt eller internasjonalt, er ofte en utfordring. At en flytting eller utvidelse skal lykkes p\u00e5 lang sikt, forutsetter en god start. Du trenger derfor en partner som har gjort dette f\u00f8r. Mercuri Urval er godt kjent med lokale arbeidsmarkeder over hele verden.**\n\n**Utfordringen  \n**Mange selskaper har ikke kapasitet, erfaring og lokal tilgang p\u00e5 st\u00f8tte for \u00e5 gjennomf\u00f8re en omfattende bemanningsoperasjon.\n\n\u00c5 identifisere, attrahere og ansette de rette personene \u2013 til riktig tid \u2013 er en utfordring for enhver bedrift. Det \u00e5 sette sammen et vinnerlag i et nytt marked krever den type menneskekompetanse som har gjort Mercuri Urval til en internasjonal suksess.\n\nVi har lokale forbindelser og kunnskap som vil gj\u00f8re ditt prosjekt til en suksesshistorie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22bfb192-df3b-4d8e-8b44-adb683f9f353"}
+{"url": "http://f1-ojs.blogspot.com/2014/10/vladimir-putins-reslp-er-over.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:50Z", "text": "F1-nyheter, rykter og egne spekulasjoner i lett blanding - fra en noenlunde n\u00f8ytral synsvinkel.\n\n    \n\n## s\u00f8ndag 12. oktober 2014\n\n### Vladimir Putins \u00e6resl\u00f8p er over\n\nDet f\u00f8rste Russlands Grand Prix er endelig over. En moderne og flott bane, men dessverre helt uten sjel - og ikke minst helt uten muligheter for \u00e5 f\u00e5 l\u00f8p med spenning. Det var nesten som \u00e5 v\u00e6re tilbake i Valencia, for de som ikke forlengst har fortrengt hvordan det var der.\n\nHadde Herman Tilke enda lagt inn en grusfelle i utgangen av sving 2, s\u00e5 hadde i det minste starten blitt mer interessant. Men med masse asfalt er straffen for \u00e5 bomme p\u00e5 innbremsingen liten, og det var det mange som benyttet seg av.\n\nResten av l\u00f8pet ble stort sett et langt gjesp, selv om det st\u00e5r respekt av Nico Rosbergs oppkj\u00f8ring.\n\nEtter en og en halv time var ventetiden over, og Lewis Hamilton kunne utropes som vinner av \"Vladimir Putins \u00e6resl\u00f8p\". Er det fortsatt noen som mener at F1 ikke blander sammen sport og politikk? (Selv om Jean Todt og Bernie ikke vil innr\u00f8mme det.)\n\nGreit at det var et kjedelig l\u00f8p, men produsenten hadde vel ikke beh\u00f8vd \u00e5 putte inn bilder av at Bernie tok imot Putin midt under l\u00f8pet? Og hvor mange ganger i l\u00f8pet av sendingen fikk vi se bilder av Putin, i tillegg til at han delte ut pokalene? Han vet \u00e5 skaffe seg positiv mediadekning, den karen. (Kanskje han til og med har designet t-skjorten p\u00e5 bildet ogs\u00e5.)\n\nMen for \u00e5 holde oss til det sportslige: Mercedes AMG er med dobbeltseieren i Sochi vinnere av konstrukt\u00f8rmesterskapet - med tre l\u00f8p igjen av sesongen.\n\nLewis Hamilton \u00f8kte ledelsen i f\u00f8rermesterskapet til 17 poeng, og har n\u00e5 ni seire av 16 kj\u00f8rte l\u00f8p, mot Rosbergs fire. Men selv om Hamilton skulle vinne de to neste l\u00f8pene med teamkollegaen p\u00e5 andreplass, kan Rosberg fortsatt bli verdensmester p\u00e5 grunn av de doble poengene som gis i avslutningsl\u00f8pet i Abu Dhabi.\n\nBernies ide om \u00e5 holde oppe spenningen til det siste l\u00f8pet kan dermed vise seg \u00e5 fungere som planlagt, men det kan ogs\u00e5 f\u00f8re til at den med desidert flest seire ikke blir mester. For noen \u00e5r siden foreslo den samme Bernie at mesterskapet skulle g\u00e5 til den f\u00f8reren som hadde vunnet flest l\u00f8p, s\u00e5 man kan vel si at han ikke alltid er helt i takt med seg selv.\n\n**Men viktigst av alt akkurat n\u00e5: Keep fighting, Jules\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0396957-ec43-4410-83d5-6d375c6e987c"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/tonje-glimmerdal-maria-parr-9788252183429", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:17Z", "text": "| Innbinding:   | Innbundet           |\n| Illustrat\u00f8r:  | Irgens, \u00c5shild      |\n| Forlag:       | Det Norske Samlaget |\n| Spr\u00e5k:        | Nynorsk             |\n| ISBN/EAN:     | 9788252183429       |\n| Alder:        | 9 - 12              |\n##### Omtale Tonje Glimmerdal\n\nTonje Glimmerdal er einaste ungen i Glimmerdalen, og den t\u00f8ffaste jentungen dalen har sett sidan dei vaksne tantene hennar herja p\u00e5 ski mellom fjella. Tonjes bestevenn er gamle Gunnvald, ein bisk felespelar p\u00e5 over sytti \u00e5r, og dei to vennene kjenner kvarandre ut og inn. Eller gjer dei det?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fa6b8ca-c289-4ccf-93be-9e0ba4043444"}
+{"url": "http://www.scenekvelder.no/nyheter/2016/11/singin-in-the-rain-fortsetter-i-2017", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:30Z", "text": "# Nyheter\n\n## November 14, 2016Andrea\n\nPublikum vil ha mer\\! Singin' in the Rain er en s\u00e5 stor suksess at vi fortsetter i 2017\\! Over 65 000 har sikret seg billett til h\u00f8stens store musikalsuksess i 2016, suksessen fortsetter \u00e5 spille i 2017\\! Forel\u00f8pig er det lagt ut 8 ekstraforestillinger i januar.\u00a0\n\nSingin' in the Rain er \u00e5rets beste julegave,\u00a0en julegave man uten tvil vil sette stor pris p\u00e5\\!\n\nBilletter\n\n**Disse skal spille hovedrollene i 2017:**\n\n\n\nAtle Pettersen\n\n\n\nSiren J\u00f8rgensen\n\nLars Jacobsen, \u00d8yvind Boye L\u00f8vold, Ida Holten Wors\u00f8e, Gustav Kvale, H\u00e5kon Sigernes, Alexander Langset, Sivert Hauge, Carl Martin Prebensen, Geir Gundersen, Nina Dehle, Fransiska Sveinall, Kaja Slotn\u00e6s, Vilde Viktoria Madsen, Ellen Dybvik, Mariama Slotn\u00e6s.\n\n*Siste mulighet til \u00e5 se Stian Blipp er 18. desember 2016.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f2fe081-7e5e-432c-b65d-7791e7b0cac4"}
+{"url": "https://www.dustin.no/product/5010910725/optiplex-7440-aio", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00617-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:51:59Z", "text": "## Raske fakta\n\n## N\u00f8kkelfunksjoner\n\n  - Gener\u00f8st med ytelse i et enkelt format\n  - Verdens mest administrerbare\n  - Prosessor med h\u00f8y ytelse\n  - Kompakt design og stor skjerm\n\n## Produktinformasjon\n\n### Kompakt design. Stor skjerm.\n\n  \nMaksimer plassen og forbedre produktiviteten med en av verdens sikreste, mest letth\u00e5ndterlige og p\u00e5litelige stasjon\u00e6re alt-i-ett-datamaskin for bedrifter.  \n  \n\n### Gener\u00f8st med ytelse i et enkelt format.\n\n  \n**Prosessorer med h\u00f8y ytelse:**  \n6\\. generasjons Intel\u00ae Core\u2122 prosessorer, nye NVME PCIe SSD-disker og Intel\u00ae vPro\u2122teknologi opptil i7 som valgmulighet.  \n  \n**Lagring og minne:** To 2,5- tommer harddisker opptil 2TB, samt den siste minneteknologien DDR4 som gir bedre ytelse \u2013 opptil 16 GB.  \n  \n  \n  \n\n### Enkel h\u00e5ndtering\n\n  \n**Verdens mest h\u00e5ndterlige:** IT-avdelingen kan p\u00e5 en sv\u00e6rt fleksibel m\u00e5te endre BIOS-innstillinger og konfigurere system spesifikt etter organisasjonens IT-infrastrukturer.  \n  \n**Du har full kontroll:** De gratis kostnadsfri verkt\u00f8yene i Dell Client Command Suite gj\u00f8r det mulig med fleksibel og automatisert konfigurasjon av BIOS og systeminnstillinger.  \n  \n  \n**Finnes systemene et annet sted? Ingen problem:** Fjern h\u00e5ndter dine stasjon\u00e6re datamaskiner med teknologi fra Intel\u00ae vPro\u2122 og Dells unike funksjoner for out-of-band-h\u00e5ndtering av BIOS.  \n  \n**Klar for arbeid:** Dell Command | Update installeres p\u00e5 fabrikken og viser automatisk oppdateringer.  \n  \n**For organisasjoner i alle st\u00f8rrelser:** Dell KACE System Management-l\u00f8sninger finnes tilgjengelig fro de mest krevende IT-handteringsbehovene.  \n  \n  \n  \n\n### Den beste sikkerheten allerede fra start\n\n  \nVerdens sikreste stasjon\u00e6re datamaskin er utstyrt med Dells maskinvare og programvare for databeskyttelse og ytterligere funksjoner er finnes som valgmulighet.  \n  \n**Sentralisert fjernh\u00e5ndtering :** Oppfyll krav og bestemmelser allerede fra start og beskytt data p\u00e5 alle enheter med Dell Data Protection | Encryption.  \n  \n**Autentiseringsalternativ:** Pass p\u00e5 at kun autoriserte brukere har tilgang til dine data med FIPS 201-sertifisert smart card, fingeravtrykksleser og kontaktl\u00f8s smart-card-leser.  \n  \n**Sikker lagring av brukerinformasjon:** FIPS 140-2-sertifisert TPM og Dell ControlVault legger til ytterligere ett lag maskinvaresikkerhet gjennom \u00e5 isolere passord og innloggingsinformasjon p\u00e5 e separatstyrt maskinvarebasert chip.  \n  \n**Stopp avanser tog skadelig programvare:** Dell Data Protection | Protected Workspace kj\u00f8rer program i en virtuell beholder og gjenoppretter et trygt milj\u00f8 p\u00e5 bare 20 sekunder.  \n  \n**Sikkerhet med kun en konsol:** Dell Data Protection | Endpoint Security Suite tilbyr omfattende beskyttelse, autentisering, tilgjengelighet og kryptering \u2013 alt h\u00e5ndtert sentralt.  \n  \n  \n  \n\n### \u00d8k bedriftens produktivitet.\n\n  \n\u00d8k bedriftens produktivitet med den stasjon\u00e6re datamaskinen OptiPlex 24 7000-serien alt-i-ett (7440). Med en 23.8-tommer (60,5 cm) skjerm med Full HD- eller 4K Ultra HD f\u00e5r du skarpe og levende bilder. Den rene utformingen og de ergonomiske monteringsalternativene (vises med stativ med ledd som selges separat) kan enkelt tilpasses alle mulige arbeidsmilj\u00f8 og hjelper til med \u00e5 maksimere arbeidsplassen. Denne stasjon\u00e6re alt-i-ett-datamaskinen er ogs\u00e5 perfekt for resepsjoner, lab, telefonsenter og andre steder hvor det trengs et enkelt system med ber\u00f8ringsskjerm.  \n\n  -  167409.pdf\n\n## Spesifikasjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffe4be36-ce0a-430a-9818-75781b48cc62"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-New-York-Hotel-Elysee.12868.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:05Z", "text": "    vurdering fra \n    Luksusrommet var positivt annerledes enn de vanlige hotellrommene. Muligheter for frukt hele dagen og et glass vin p\u00e5 ettermiddagen trekker opp. Betjeningen er meget forekommende - p\u00e5 en avslappet m\u00e5te. Ikke s\u00e5 viktig for oss, men vi registrerte at det ikke fantes noe utvalg av oster eller kj\u00f8ttp\u00e5legg til frokost.\n    Vurdert aug 2009 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Bra beliggenhet i New York. Hyggelig med ost/vin om ettermiddagen i koselig stue. Stuen gjorde ogs\u00e5 at man kunne oppholde seg utenom hotellrommet og treffe andre gjester.\n    Vurdert mar 2009 av Anonymt\n  - \n    vurdering fra \n    Hjemlig atmosf\u00e6re\n    Vurdert okt 2008 av Anonymt\n\n    Luksusrommet var positivt annerledes enn de vanlige hotellrommene. Muligheter for frukt hele dagen og et glass vin p\u00e5 ettermiddagen trekker opp. Betjeningen er meget forekommende - p\u00e5 en avslappet m\u00e5te. Ikke s\u00e5 viktig for oss, men vi registrerte at det ikke fantes noe utvalg av oster eller kj\u00f8ttp\u00e5legg til frokost.\n    Vurdert aug 2009 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    Bra beliggenhet i New York. Hyggelig med ost/vin om ettermiddagen i koselig stue. Stuen gjorde ogs\u00e5 at man kunne oppholde seg utenom hotellrommet og treffe andre gjester.\n    Vurdert okt 2008 av Anonymt\n## Bilder\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45ef8c2f-581d-46dc-bfa1-0b100d7cd8a0"}
+{"url": "https://www.addnature.no/461844.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:24Z", "text": "  - Produktbeskrivelse\n\n**Lett fleecejakke med stretch - en tynnere versjon av Power Houdien\\!**\n\nOutright Jacket er en behagelig og smidig jakke laget av *Polartec\u00ae Power Stretch\u00ae Pro Light*. Den beholder en komfortabel gjennomsnittstemperatur og er en tynnere versjon av Houdini\\`s Power Jacket. Et perfekt valg for de varmere \u00e5rstidene, p\u00e5sketurer p\u00e5 fjellet eller bare n\u00e5r som helst da den vanlige fleecen er for tykk.\u00a0\n\nJakken har en avslappet passform og fireveis-stretch som tilbyr best mulig bevegelighet. H\u00f8y krage med zip-garage beskytter mot kulde og trekk. Innsiden av microfleece varmer godt og den ekstra lange ryggen beskytter mot trekk.\n\n**Detaljer:**\n\n  - Flate\u00a0*Alpha*-s\u00f8mmer for h\u00f8y komfort\n  - Toveis glidel\u00e5s foran\n  - Sn\u00f8ring nederst med skjult justering fra lommene\n  - To handvarmer lommer med glidel\u00e5s\n  - Romslige innerlommer\n  - Smart passform og bevegelsefrihet\n  - Lengre ryggparti\n\n**Vekt:** 266 g\n\n**Material:** 56 % polyester, 34 % polyamid, 10 % lycra*  \nPolartec\u00ae Power Stretch\u00ae Pro Light*\u00a0er et stretchy fleecematerial med en slett slitesterk yte og innside av behagelig microfleece. Stoffet er Bluesign(R)-sertifisert.\n\n**Detaljer**  \n\n  - Kj\u00f8nn: Damer\n  - Modell\u00e5r: 2015\n  - Varenummer: 461844\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a50239c7-6f9a-4576-8ecd-4cfcb0d0ce2f"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/carport/34470", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:42Z", "text": "#   Anbud  Carport   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 25. November 2008\n\nF\u00f8r dette prosjektet g\u00e5r gjennom  \nbyr\u00e5kratiet ved s\u00f8knad om byggel\u00f8yve hj\u00e5  \nkommunen, er byggherren, interessert i \u00e5  \nsj\u00e5 p\u00e5 kostnader ved eit slikt prosjekt.  \n  \nVedlagt den samme e-posten som dette brev var tiltenkt, skal det f\u00f8religgja teikningar av eit forslag til nytt vognly ved Haukedalsbotn 133.  \nProsjektet er framleis ved skissestadiet, d\u00e5 det endelege resultatet avhenger av pristilbod fr\u00e5 interesserte entrepren\u00f8rer.  \nDet skisserte prosjektet synar storleik, omfang og f\u00f8rebels design, men den endelege handsaminga avhenger av kva tilbod som kjem inn,  \nog vil vere resultat av eit samarbeid med entrepren\u00f8r.  \nI fyrste omgong ber byggherre om tilbod p\u00e5 totalenreprise, der l\u00f8ysing med st\u00e5l og glass er h\u00f8gast prioritert. Om tilbodsgjevande  \nentrepren\u00f8r kan l\u00f8yse prosjektet billegare eller betre ved ein alternativ l\u00f8ysing, s\u00e5 ber me om at dette kjem fram i tilbodet.  \n  \nUtgongspunkt for tilbod ved proritert l\u00f8ysing inneheld:  \n  \n\\- Betongfundament med betongs\u00f8yler for vertikal b\u00f8r  \n\\- Overbygg av H-profiler i aluminium eller anna st\u00e5l (HEB200)  \n\\- Innsetting av glass mellom konstruksjonsprofilane  \n\\- Betongfeste mot fjellvegg  \n  \nDei alternative l\u00f8ysingane kan vere \u00e5 nytte ei trekonstruksjon til overbygget, eller nytte b\u00f8lgjeblikk som takmateriale. Om ein entrepren\u00f8r ikkje kan st\u00e5 for heilskapen, kan det vere aktuelt \u00e5 dele opp prosjektet i fleire mindre entrepriser. Alt etter materiale og konstruksjon. Om dykkar foretak ikkje kan gje tilbod p\u00e5 einskilde deler av prosjektet, vil me gjerne ha tilbod p\u00e5 delprosjekt, som til d\u00f8mes fundament, eller overbygg.  \n  \n", "language": "nn", "__index_level_0__": "9af49f50-1477-4d07-a567-542a1b5d7e52"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1972049/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:52Z", "text": " 1  **Arbeid og psykisk helse**  \nVTA-seminar 23 mai 2007, P\u00e5l Nystuen   \n\nI Europa overtok sinnslidende rollen som syndebukk etter de spedalske Mange kvinner og noen menn ble brent p\u00e5 b\u00e5l (Europa ca 1500) Pinel startet arbeid med \u00e5 bedre forholdene i Frankrike (ca 1800) Gamle skaller som er borret i \u2013 hvor folk har levet videre. Psykiske lidelser ble i st\u00f8rre grad sett p\u00e5 som urent. I pakt med djevelen. Demonisering: Guds straff for et syndig liv. Pinel stoppet alylbes\u00f8k som forlystelse i Paris. Mennesker med psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser ble utstilt som underholdning. Reitgjerde, Gaustad, Eg, Lier, \u00c5sg\u00e5rd, Kleppur. Mystikk. Frykt. Det er h\u00f8l i gjerde p\u00e5 Lier.... Gamle spedalskhjem. Holdes unna resten av befolkningen. Vektl\u00f8ftermilj\u00f8et i Trondheim. Ufagl\u00e6rte. Overgrep. Unevnelig. Lav status. Den siste lobotomi ble gjennomf\u00f8rt i Norge i En regner med at n\u00e6t ble operert. I Norge ca LSD behandling. Lesetips: Gunvald Hermundstad Psykiatriens historie, AdNotam Gyldendal, 1999  Pinel startet arbeid med \u00e5 bedre forholdene i Frankrike (ca 1800) Gamle skaller som er borret i \u2013 hvor folk har levet videre. Psykiske lidelser ble i st\u00f8rre grad sett p\u00e5 som urent. I pakt med djevelen. Demonisering: Guds straff for et syndig liv. Pinel stoppet alylbes\u00f8k som forlystelse i Paris. Mennesker med psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser ble utstilt som underholdning. Reitgjerde, Gaustad, Eg, Lier, \u00c5sg\u00e5rd, Kleppur. Mystikk. Frykt. Det er h\u00f8l i gjerde p\u00e5 Lier.... Gamle spedalskhjem. Holdes unna resten av befolkningen. Vektl\u00f8ftermilj\u00f8et i Trondheim. Ufagl\u00e6rte. Overgrep. Unevnelig. Lav status. Den siste lobotomi ble gjennomf\u00f8rt i Norge i 1974. En regner med at n\u00e6t 100 000 ble operert. I Norge ca 3000. LSD behandling. Lesetips: Gunvald Hermundstad Psykiatriens historie, AdNotam Gyldendal, 1999.\")  \n\nMassiv nedbygging av institusjoner p\u00e5 70- og 80-tallet i Norge Ikke tilsvarende oppbygging av polikliniske eller hjemmebaserte tilbud Nye og mer effektive former for behandling gjennom samtaler, familiem\u00f8ter, pedagogikk og medikamenter Ikke som i Italia.   \n\n 11  **Diagnostisering Diagnoser er deskriptive og konsensusbaserte**  \nFordeler ved diagnoser: Begrepsapparat som muliggj\u00f8r kommunikasjon Tydeliggj\u00f8r behov for beste tilgjengelige behandling Ulemper ved diagnoser: Stigmatiserende Variasjon i hvordan man setter diagnoser Reduksjonistisk- diagnoser reduserer mangfoldet Beskriver ikke ressurser, funksjonsniv\u00e5 og utviklingsmuligheter   \n\n 12  **Psykiske lidelser er \u00e5rsak til:**  \nHver 5. sykefrav\u00e6rsdag Hver 4. nye som blir uf\u00f8retrygdet Hver 3. som er varig uf\u00f8retrygdet Hver 2. uf\u00f8repensjonist under 40 \u00e5r Kilde: Statistisk sentralbyr\u00e5s oversikter; Trygdestatistisk \u00e5rbok 2005 Hos personer som har en tidsbegrenset uf\u00f8rest\u00f8nad har 35% psykiske lidelser, og av de under 40 \u00e5r er tallet 48,7%   \n\n 13  **97 000 sykmeldinger knyttet til psykisk helse i 2005**  \nDet er vanskelig \u00e5 helt fatte styrken i en dyp depresjon: Torkil Berge sammenligner det som \u00e5 bokse mot Mike Tyson. Kilde: basert p\u00e5 tall fra RTVs sykefrav\u00e6rsregister   \n\n 14  **Utvikling i sykmeldinger og uf\u00f8repensjon grunnet psykiske lidelser**  \nSykmeldingstilfellene som skyldes psykiske problemer er redusert med over tilfeller fra 2001 til 2005. Samtidig som antallet sykmeldinger har g\u00e5tt ned har antall p\u00e5 permanent og midlertidig uf\u00f8retrygd \u00f8kt med tilsvarende mange (Trygdestatistisk \u00e5rbok, ). Blir uf\u00f8retrygd i \u00f8kende grad brukt som en \"l\u00f8sning\" som bidrar til at antallet sykmeldinger g\u00e5r ned, mens antallet som faller ut av arbeidslivet \u00f8ker? Tver\u00e5mo et. al. viser at insidensen av uf\u00f8rediagnosen \"lettere psykiske lidelser\" har \u00f8kt med 152 % i aldersgruppen mellom \u00e5r, i perioden 1992 til De antyder at resultatene kan tyde p\u00e5 at det er et \u00f8kende misforhold mellom samfunnets tilpasningskrav og mestringsressursene i befolkningen. Samtidig som hjelpesystemene ikke greier \u00e5 utbedre dette, men snarere kan v\u00e6re en bidragsyter ved at pasientene m\u00f8ter f\u00e5 krav og sosialiseres til sykerollen (Tver\u00e5mo et al, 2003). Det er grunn til bekymring n\u00e5r s\u00e5 mange i arbeidsdyktig alder faller ut p\u00e5 grunn av tilstander som det er normalt \u00e5 oppleve en eller flere ganger i l\u00f8pet av livet. . Blir uf\u00f8retrygd i \u00f8kende grad brukt som en l\u00f8sning som bidrar til at antallet sykmeldinger g\u00e5r ned, mens antallet som faller ut av arbeidslivet \u00f8ker? Tver\u00e5mo et. al. viser at insidensen av uf\u00f8rediagnosen lettere psykiske lidelser har \u00f8kt med 152 % i aldersgruppen mellom 20-39 \u00e5r, i perioden 1992 til 2000. De antyder at resultatene kan tyde p\u00e5 at det er et \u00f8kende misforhold mellom samfunnets tilpasningskrav og mestringsressursene i befolkningen. Samtidig som hjelpesystemene ikke greier \u00e5 utbedre dette, men snarere kan v\u00e6re en bidragsyter ved at pasientene m\u00f8ter f\u00e5 krav og sosialiseres til sykerollen (Tver\u00e5mo et al, 2003). Det er grunn til bekymring n\u00e5r s\u00e5 mange i arbeidsdyktig alder faller ut p\u00e5 grunn av tilstander som det er normalt \u00e5 oppleve en eller flere ganger i l\u00f8pet av livet.\")  \n\n 15  Antagelse om at: Flere er sykmeldt grunnet psykiske lidelser enn strengt tatt n\u00f8dvendig Flere kunne v\u00e6rt i jobb dersom vi var bedre p\u00e5 \u00e5 forebygge, kommunisere og tilrettelegge Utfordringene er s\u00e6rlig store n\u00e5r tilstanden er relatert til forhold p\u00e5 arbeidsplassen Ogs\u00e5 knyttet til manglende behandlingstilbud\u2026 Effektive behandlingstilbud finnes 90 % behandles i allmenpraksis 13 % med depresjon og 24 % med angsttilstander oppgir at de har mottatt behandling Denne m\u00e5lgruppen er ikke prioritert i psykisk helsevern Tilbudet fra privatpraktiserende psykologer og psykiatere er b\u00e5de uoversiktlig og utilstrekkelig   \n\nPsykologbistand as   \n\n 23  Utbrenthet Preges av f\u00f8lelsesmessig utmattelse, sviktende engasjement for andre mennesker og opplevelse av \u00e5 gj\u00f8re en d\u00e5rlig jobb Utvikles ofte som en f\u00f8lge av langvarige belastninger knyttet til yrkesut\u00f8velsen Stort arbeidspress, konflikter og uforutsigbarhet bidrar, store og hyppige omstillinger Utbrenthet er ingen diagnose i seg selv; det er mer et \u00absyndrom\u00bb som beskriver en tilstand som kan ha ulike \u00e5rsaker. Hvis tilstanden varer over tid, er det stor risiko for \u00e5 utvikle depresjon og/eller psykosomatiske plager.   \n\n 24  Pia, om det \u00e5 ikke vite \"\u2026Jeg har v\u00e6rt i en prosess der jeg har v\u00e6rt til masse unders\u00f8kelser, de har liksom ikke funnet helt ut hva som feiler kroppen min. Og da sliter det litt p\u00e5 psyken, det \u00e5 fly rundt fra person til person og det er ingen som finner noe, og s\u00e5 alle sitter med litt s\u00e5nn i \u00f8yekroken at det her er kjempepsykisk; \"du innbiller deg dette her du\". S\u00e5 det er litt vanskelig.\"   \n\n 25  **Negative sirkler Analyser av \u00e5rsaker**  \nEKS; Ensidig fokus p\u00e5 sykdom og problemer Depersonifiserende forklaringer og beskrivelser \u00d8kt avmakt Behov for forsvar, verdighetsprosjekt Nye \u00e5rsaksforklaringer Mangel p\u00e5 \u00f8nsker om forandring D\u00e5rlige vilk\u00e5r for utvikling av godt samarbeid Mangel p\u00e5 gode l\u00f8sningsforslag   \n\n 26  Pia fra sted til sted \"...S\u00e5 det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 denne herre trygghetsf\u00f8lelsen n\u00e5r du springer fra plass til plass. Du har ingen \u00e5 forholde deg til, du blir ikke kjent med noen som du kan snakke litt ordentlig med. Alle vil jo helst at du skal v\u00e6re frisk og rask. Og det \u00e5 oppleve \u00e5 g\u00e5 til lege, lege, lege i mange \u00e5r med overbelastninger og til slutt s\u00e5 har det bygd seg opp til det ikke g\u00e5r lenger.\"   \n\n 27  **Kvalitetssykemelding**  \n\"Det gikk opp ei lysp\u00e6re p\u00e5 en m\u00e5te. Det hadde jo g\u00e5tt noen m\u00e5neder der det eneste jeg hadde konsentrert meg om det var \u00e5 bli frisk s\u00e5 jeg kunne begynne \u00e5 jobbe, for det er jo det som er normalt. S\u00e5 s\u00e5 jeg et ord p\u00e5 tavla der det sto \"kvalititetssykemelding\", jeg bare s\u00e5 det ordet og s\u00e5 tenkte jeg at jeg m\u00e5 bruke denne tida p\u00e5 \u00e5 stresse ned, pr\u00f8ve \u00e5 slappe av. For en blir ikke frisk av \u00e5 stresse. Jeg blir mer avbalansert p\u00e5 en m\u00e5te, ved \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 finne sm\u00e5 gode ting i hverdagen som man kan pusle med og gj\u00f8re fordi man skal ha det bra sj\u00f8l.\"   \n\n 28  Pia's visdom \"... Ja, jeg vet n\u00e5 at jeg kommer aldri til \u00e5 gj\u00f8re det jeg gjorde igjen.. til \u00e5 overarbeide meg og stresse meg p\u00e5 den m\u00e5ten. Jeg kommer til \u00e5 lytte til kroppen, jeg kommer til \u00e5 si nei n\u00e5r det ikke passer \u00e5 gj\u00f8re ting. Ikke stille opp for alt og alle.\"   \n\n 29  **Depresjonstilstander**  \nRammer de fleste en eller annen gang i l\u00f8pet av livet med ulik styrke og ulike symptomer Problemer som kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 jobbe er s\u00e6rlig konsentrasjonssvikt, vanskelig for \u00e5 ta avgj\u00f8relser, manglende energi Andre symptomer: verdil\u00f8shet, skyldf\u00f8lelse, h\u00e5pl\u00f8shet, lite glede, manglende interesse for ulike aktiviteter, forstyrret s\u00f8vn Noen vil helst trekke seg tilbake og v\u00e6re alene, andre reagerer med \u00e5 bli unormalt urolige og opphisset. Selvmordstanker kan v\u00e6re til stede Depresjonen f\u00f8lges ofte av symptomer p\u00e5 angst   \n\n 30  Utl\u00f8sende faktorer Langvarig stress i jobbsammenheng eller privat kan utl\u00f8se depresjon Br\u00e5 omveltinger i livet (f\u00f8dsel, tap, d\u00f8d) Tr\u00f8tthet og energimangel knyttet til sesongvariasjoner omtales ofte som vinterdepresjon   \n\n 31  **Depresjon og arbeid Konsentrasjon og oppmerksomhet p\u00e5virkes**  \nMange opplever at de ikke lenger mestrer arbeidet. Redusert evne til \u00e5 prioritere og sluttf\u00f8re oppgaver De opplever ofte selv at de mister oversikten og blir mindre effektive, og de strever med skyldf\u00f8lelse p\u00e5 grunn av dette. Mange opplever at kravene i arbeidslivet er h\u00f8yere enn de er i stand til \u00e5 innfri. Dette p\u00e5virker selvbildet og kan forsterke depresjonen.   \n\n 32  **Solomons \"ukebladtips\" (s 29):**  \nLytt til mennesker som er glad i deg Let fram minnene depresjonen har tatt fra deg og skyv dem over i framtida V\u00e6r tapper, v\u00e6r sterk, ta pillene dine S\u00f8rg for \u00e5 f\u00e5 mosjon, selv om hvert skritt veier et tonn Spis, selv om synet av mat f\u00e5r det til \u00e5 velte seg i deg Snakk fornuft med deg selv n\u00e5r fornuften er borte   \n\n 33  **Vanligste behandlingsformer**  \nAntidepressiva Elektrosjokk Samtaleterapier (individuelt og gruppe) Kombinert behandling  Kombinert behandling.\")  \n\n 34  **Sagt om depresjon og angst**  \n\"Depresjon er en reaksjon p\u00e5 tap i fortiden, angst er en reaksjon p\u00e5 framtidig tap\" \u2013 George Brown   \n\n 37  Angst og arbeid Mennesker med angsttilstander kan fungere sv\u00e6rt godt i jobb, men de opplever ofte at de bruker mye krefter p\u00e5 \u00e5 kontrollere og dempe angstsymptomene Kan ha store vansker med \u00e5 snakke for forsamlinger eller \u00e5 ta ordet i litt st\u00f8rre grupper De vil ofte fors\u00f8ke \u00e5 finne m\u00e5ter \u00e5 unng\u00e5 slike situasjoner p\u00e5, og skjule sine begrensninger De kan ogs\u00e5 ha vanskeligheter med sosiale anledninger p\u00e5 arbeidsplassen Dette kan i perioder p\u00e5virke konsentrasjon og oppmerksomhet De vil ofte gj\u00f8re mye for \u00e5 skjule angsten og for eksempel \u00e5 begynne \u00e5 ta med seg arbeid hjem   \n\n 38  **Stress - stor belastning over tid**  \n\u00d8kt sykefrav\u00e6r og syken\u00e6rv\u00e6r Spenninger, flatt batteri og \"vondter\" Medarbeiderne syke i helger og ferier S\u00f8vnvansker Konflikter Sutring Case stories: A while ago I was working with an architect who had been through some major changes in his life. The combination of high work load and all the changes in his life he was on sick- leave for almost a year before ha started working and that was when he came to see me. As he said himself; he should have been here a year ago when he spent most of his time just sitting in a chair staring into the wall or sometimes into the television\u2026 2. Lawyer for a large law firm in Oslo, management position higher up in the organization, was let down from a partner position and experienced stress symptoms and tried several of the \"common\" stress relievers; sex, drugs and well not really rock and roll, but he managed to drive his car into a wall on the way to work while discussing with his wife\u2026 He More adverse effects; Less ability to think clearly Less efficiency in decision-making Less ability to communicate clearly Reduced physical coordination Higher risk of heart disease Higher risk of high blood pressure DID YOU KNOW? Anger suppresses your immune system. In a recent study, researchers asked healthy individuals to focus on two different emotions\u2014anger and care\u2014while a key immune system antibody, secretory IgA, was measured. (immunoglobulin A) is the first line of defense the immune system, acting as a protective coating for the cells against invading bacteria or viruses. Stress is known to decrease IgA levels, leaving more vulnerable to respiratory problems such colds or flu. The study found that simply recalling an angry experience caused a six-hour suppression of the immune system. On the other hand, memories of care or compassion boosted IgA levels.  is the first line of defense the immune system, acting as a protective coating for the cells against invading bacteria or viruses. Stress is known to decrease IgA levels, leaving more vulnerable to respiratory problems such colds or flu. The study found that simply recalling an angry experience caused a six-hour suppression of the immune system. On the other hand, memories of care or compassion boosted IgA levels.\")  \n\nMer s\u00e5rbar for negative tanker Kynisk holdning til kolleger og kunder Sm\u00e5 eller store hendelser og feil   \n\n 40  **Stress-surfing Individual diferences**  \nStress som \"f\u00f8lelses-surfing\" handler om \u00e5 bli l\u00e6re mer om sine reaksjoner under stress. Hvor lenge er \u00f8kt stressbelasting et \"kick\" og n\u00e5r blir det et mareritt der bare det \u00e5 holde hodet over vannet blir en stor utfordring? I l\u00f8pet av et liv kan vi alle v\u00e6re sikre p\u00e5 at vi m\u00e5 takle f\u00f8lelsesmessige b\u00f8lger som overvelder oss, enten i form av plutselige hendelser eller omveltninger eller som langvarig p\u00e5kjenning i arbeids- eller privatliv. Individual diferences Previous experiences (developmental history, cultural aspects, etc. Age-related issues (existential issues related to stage of life, crisis related to marriage/priorities between work and family life) Self image (self confidence versus sense of self) Social relations at work and in private life Physical condition (health, physical activity level) Other lifestyle factors like use of medication, drug/alcohol use, diet, etc. Psykologbistand as  Self image (self confidence versus sense of self) Social relations at work and in private life. Physical condition (health, physical activity level) Other lifestyle factors like use of medication, drug/alcohol use, diet, etc. Psykologbistand as.\")  \n\n 41  **Hva er stress? Ytre press, Opplevelsen livshendelser Stress- Av stress**  \nreaksjoner \"Stress is a physiological and emotional reaction which occurs when the sum of stressors one is exposed to exceeds the resources available in a given situation.\" \"Pressure, strain, or a sense of inner turmoil resulting from our perceptions and reactions to events or conditions.\" Stress is OK\\! We are all equipped with biological defense mechanisms which are activated when we become exposed to stress in one form or another. Animals rest. The modern human being allows himself few breaks. Many live their lives at full speed. We are often biologically in a state of full alert (adrenalin levels, etc.) which in turn drains us of energy and weakens our immune system. Psykologbistand as 41  which in turn drains us of energy and weakens our immune system. Psykologbistand as. 41.\")  \n\n 42  **Stressbalanse + Prestasjon Reaksjoner Press -**  \nThe cognitive model: Our thoughts influence our feelings and vice versa, often leading to dysfunctional strategies for solving emotional discomfort. The most accepted psychological model worldwide, is particularly effective model to implement when working with educated, cognitive individuals\u2014in addition will need to work more directly with emotional issues due to the highly effective defense mechanisms cognitively strong individuals often have developed\u2014rational, intellectual Illustrate how model works through examples; self/audience In stressful periods in our life, often revert back to more basic strategies to defend ourselves from physical and emotional discomfort\u2014self-doubt, negative, irrational thought patterns, insecurity, blaming others To ward off these negative thought and the heightened emotional discomfort arising: Safety strategies develop. Examples are: Avoidance, which can lead to both anxiety disorders and depressive disorders (burn- out) Brooding\u2014depression/burn-out Negativistic/cynical attitudes toward others (burn-out) Suspicious attitudes toward others, sometimes leading to paranoia Drug/alcohol use\u2014abuse Blaming self/blaming others (internalization/externalization) Strategier: VIRKER IKKE\\! Frykt, sinne, skyld, tristhet, skam, sjalusi Psykologbistand as  Brooding\u2014depression/burn-out. Negativistic/cynical attitudes toward others (burn-out) Suspicious attitudes toward others, sometimes leading to paranoia. Drug/alcohol use\u2014abuse. Blaming self/blaming others (internalization/externalization) Strategier: VIRKER IKKE! Frykt, sinne, skyld, tristhet, skam, sjalusi. Psykologbistand as.\")  \n\nSituasjon Hva skjedde? Triggertanke Hva var det du tenkte? Reaksjoner Hva f\u00f8lte du? Etterf\u00f8lgende handling St\u00f8ttetanker, alternative tanker Alternativ handling Jeg m\u00e5 sove\\! Spent, anspent Det er bra nok\\! Stod opp, lagde te V\u00e5kner kl 0300 Jeg er ikke forberedt Blir liggende f\u00e5r ikke sove Svetter i hendene Jeg kan dette bedre enn dem Varm Noterte dette Dette er s\u00e5 typisk Jeg har gjort dette bra f\u00f8r Nerv\u00f8s Jeg er ikke bra nok Spiste et eple Hvis jeg ikke sover n\u00e5 vil alle merke det H\u00e5pl\u00f8shet   \n\n 48  **Psykosomatiske lidelser**  \nKroppslige plager i samspill med f\u00f8lelser Traumatiske livserfaringer kan \u00absette seg i kroppen\u00bb og gi smerter og utmattelse Psykiske lidelser og stress kan ogs\u00e5 forverre kroppslige sykdommer Fysiske sykdommer kan sette i gang en vond sirkel med bekymringer, grubling og \u00f8kte muskelspenninger, utmattelse og smerter   \n\n 49  **Hvordan p\u00e5virkes arbeidsevnen?**  \nOmfattende smerteopplevelse bidrar til at mange f\u00e5r et kraftig redusert funksjonsniv\u00e5 De vil oppleve at de t\u00e5ler mye mindre, og vil lett f\u00f8le seg presset Mange er engstelige for \u00e5 ikke bli trodd, og for \u00e5 bli presset til \u00e5 gj\u00f8re en jobb de ikke synes de mestrer   \n\n 50  **Spiseforstyrrelser Spiseforstyrrelser rammer oftest jenter og kvinner**  \nFinnes i to hovedformer: anoreksi og bulimi Lidelsen f\u00e5r ofte alvorlige somatiske konsekvenser Ofte opptatt av \u00e5 fremst\u00e5 som perfekte, de vil derfor strekke seg langt for \u00e5 gi et sv\u00e6rt godt inntrykk   \n\n 51  **Hvordan p\u00e5virkes arbeidsevnen?**  \nFunksjonsniv\u00e5et kan variere mye fra person til person og p\u00e5 ulike tidspunkt Viktig \u00e5 utvise en aksepterende holdning Viktig \u00e5 aktivt dempe forventninger om perfekte prestasjoner   \n\n 52  Bipolar lidelse En mani inneb\u00e6rer at man f\u00e5r perioder da man er \u00abh\u00f8yt oppe\u00bb Manien kan bryte ut i forbindelse med intense arbeidsperioder og stress S\u00f8vnmangel kan b\u00e5de utl\u00f8se manien og v\u00e6re en del av den Viktig \u00e5 kjenne igjen symptomene, slik at personen f\u00e5r sykmelding og hjelp til \u00e5 roe seg Etter en manisk periode f\u00f8lger ofte en alvorlig depressiv periode   \n\n 53  **Hvordan p\u00e5virkes arbeidsevnen?**  \nI maniske perioder er selvtilliten enorm, det kan utvikle seg til stormannsgalskap og perioder der man gj\u00f8r ting man ellers aldri ville dr\u00f8mt om \u00e5 gj\u00f8r I slike situasjoner er det n\u00f8dvendig med medisinsk behandling. Det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig med sykmelding I perioder med depresjon reduseres selvbildet, energiniv\u00e5et blir lavt, og personen strever ofte med sterk skyldf\u00f8lelse Mennesker med bipolar lidelse kan virke uforutsigbare fordi funksjonsniv\u00e5et svinger sv\u00e6rt mye   \n\n 54  **ADHD Preges av oppmerksomhetssvikt**  \n\u00c5rsaken ser ut til \u00e5 v\u00e6re at fremre del av hjernebarken fungerer noe mindre effektivt hos mennesker med ADHD enn hos andre Tilstanden er arvelig, og man regner med at inntil en av 25 nordmenn har ADHD i mild eller sterkere grad Mange er i tillegg impulsive og urolige, men ikke alle, slik man tidligere trodd Problemet er ofte at de er impulsive og stadig sier og gj\u00f8r ting som er d\u00e5rlig gjennomtenkt   \n\n 55  ADHD og arbeid Voksne med ADHD har ofte d\u00e5rlig evne til \u00e5 strukturere seg, men kan fungere godt i jobb hvis arbeidsoppgavene er i tr\u00e5d med interesser og ferdigheter Typisk at de setter i gang flere samtidige prosjekter Kan ende med mange halvgjorte oppgaver Viktig med tydelighet og klare avtaler   \n\n 56  Psykoser Kan komme til uttrykk som vrangforestillinger eller forvrengte sanseerfaringer, alts\u00e5 et forstyrret tankeliv. Vanlige vrangforestillinger er at den syke f\u00f8ler seg direkte forfulgt Andre kan v\u00e6re forestillinger om egen storhet, kjenner at man har spesielle evner eller oppgaver i livet, eller kjenner seg allmektig eller guddommelig En hovedgruppe innenfor psykoser er schizofreni. En annen hovedgruppe er de bipolare lidelsene, tidligere manisk-depressiv lidelse Forbig\u00e5ende psykoser an oppst\u00e5 akutt ved store belastninger, sterk s\u00f8vnmangel, somatisk sykdom eller som f\u00f8lge av medisiner og rusmidler   \n\n 57  **Psykosetilstander og arbeid**  \nN\u00e5r en person har en aktiv psykose, vil det i sv\u00e6rt stor grad p\u00e5virke arbeidsevnen Kan utl\u00f8ses ved store belastninger, og dette kan noen ganger v\u00e6re knyttet til arbeidsplassen For mennesker med en s\u00e5rbarhet for \u00e5 utvikle paranoide tanker, kan et konfliktfylt arbeidsmilj\u00f8 virke psykoseutl\u00f8sende. Psykoser bidrar til at man f\u00e5r en forvrengt oppfatning av virkeligheten, og man vil dermed ha store vansker med \u00e5 ta korrekte beslutninger Vanligvis er det riktig at den som f\u00e5r en psykose, blir skjermet fra arbeidsplassen inntil de har f\u00e5tt behandling og symptomene er dempet Noen vil ha et godt funksjonsniv\u00e5 etter en psykose, mens andre vil trenge mer langvarig behandling   \n\n 58  **Personlighetsforstyrrelser**  \nNoen mennesker har personlighet som gj\u00f8r at de f\u00e5r systematiske og gjentagende vansker med \u00e5 forholde seg til andre, og ofte ogs\u00e5 seg selv De har etablert en svekket tilpasningsevne og mangel p\u00e5 smidighet Tankegang, v\u00e6rem\u00e5te og atferd avviker fra det som er vanlig, personligheten er i en slags ubalanse Mange utvikler ogs\u00e5 andre psykiske helseplager som angst og depresjon som f\u00f8lge av ensomhet og stressbelastninger   \n\n 59  Betydning for arbeid Mennesker med personlighetsforstyrrelser har ofte begrensete muligheter til \u00e5 tilpasse atferd til omstendighetene De kan fort bli oppfattet som rigide og fastl\u00e5ste Arbeid som krever stor grad av sosialt samspill vil ofte v\u00e6re s\u00e6rlig krevende Mange ender opp med hyppig bytte av arbeidssted I mange sammenhenger, og s\u00e6rlig der folk har f\u00e5tt noe innsikt i egen lidelse, kan man arbeide for \u00e5 finne tilpasset arbeid. Dette kan v\u00e6re arbeid som ikke krever s\u00e5 mye sosial kompetanse   \n\n\"Hva er feil?\", \"Hva er det som ikke fungerer ved denne personen, i situasjonen eller organisasjonen?\" \"Hva er riktig?\", \"Hva er det som fungerer bra ved denne personen, i situasjonen eller organisasjonen?\" Mest mulig detaljerte problembeskrivelser Mest mulig detaljerte beskrivelser av mulige l\u00f8sninger Fokus p\u00e5 det man ikke kan gj\u00f8re Fokus p\u00e5 det man mestrer Tilrettelegging defineres av de rundt Tilrettelegging defineres av personen selv Motstand mot forandring er et vanlig fenomen som oppst\u00e5r ofte i endringsarbeid Motstand oppst\u00e5r som en f\u00f8lge av \"mismatch\" mellom v\u00e5re valg av tiltak og personens preferanser Det \u00e5 komme tilbake tar lang tid Kortvarige tiltak kan skape energi og styrke til \u00e5 ta nye avgj\u00f8rende valg som kan bety mye   \n\n 63  **Betydningsfulle forskningsfunn**  \nIndividuell plassering og st\u00f8tte (ligner Arbeid med Bistand) er det mest effektive tiltaket n\u00e5r en person med en alvorlig psykisk lidelse har et uttalt \u00f8nske om \u00e5 komme ut i ordin\u00e6rt arbeid N\u00e6rhet til reelle arbeidssituasjoner en n\u00f8kkel i rehabilitering tilbake til arbeid for denne m\u00e5lgruppen Dette kan inneb\u00e6re langvarig behandling, st\u00f8tte og oppf\u00f8lging n\u00e5r personene er i en reell arbeids- situasjon De fleste arbeidsrettede tiltak som benyttes i det norske velferdssystemet er ikke tilfredsstillende vurdert med tanke p\u00e5 effekter  er det mest effektive tiltaket n\u00e5r en person med en alvorlig psykisk lidelse har et uttalt \u00f8nske om \u00e5 komme ut i ordin\u00e6rt arbeid. N\u00e6rhet til reelle arbeidssituasjoner en n\u00f8kkel i rehabilitering tilbake til arbeid for denne m\u00e5lgruppen. Dette kan inneb\u00e6re langvarig behandling, st\u00f8tte og oppf\u00f8lging n\u00e5r personene er i en reell arbeids- situasjon. De fleste arbeidsrettede tiltak som benyttes i det norske velferdssystemet er ikke tilfredsstillende vurdert med tanke p\u00e5 effekter.\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7b3f584-9bb0-46d1-9154-c18e286c1b07"}
+{"url": "https://www.tine.no/oppskrifter/sesong-og-tema/artikler/tips-og-triks-for-%C3%A5-lykkes-med-kakene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:14Z", "text": "# Tine Matsans\n\n# Br\u00f8dsmulesti\n\n# Tips og r\u00e5d til kakebakere\n\nGlasuren renner, kakebunnen er flat og det er 10 minutter til gjestene kommer. Kjenner du deg igjen? Unng\u00e5 katastrofen med disse enkle tipsene\n\nEn viktig tommelfingerregel er at du alltid leser igjennom oppskriften og fremgangsm\u00e5ten f\u00f8r du begynner p\u00e5 bakingen. Da unng\u00e5r du overraskelser.\u00a0\n\n## Disse tipsene kan ogs\u00e5 hjelpe deg til et godt bakeresultat:\n\n  - S\u00f8rg for at alle ingrediensene har omtrent samme temperatur.\n  - Unng\u00e5 trekk p\u00e5 kj\u00f8kkenet n\u00e5r du jobber med kaker og gj\u00e6rdeig\n  - Bruk plastfolie eller bakepapir p\u00e5 bakebenken n\u00e5r du skal kjevle ut marsipanlokk, paibunn eller pizzabunn. Da fester det seg ikke til benken.\n  - V\u00e6r t\u00e5lmodig n\u00e5r du steker en kake\\! Hold d\u00f8ren til stekeovnen lukket helt til kaken er nesten ferdig stekt. Da \u00f8ker du sjansen for en h\u00f8y og luftig kake.\n\n## Kaker vi bestiller hos bakeren er ofte veldig imponerende og ser utrolig lekre ut. Det kan du ogs\u00e5 f\u00e5 til:\u00a0\n\n  - Hvis du skal pynte kaken med friske b\u00e6r eller frukt, kan du dyppe eller pensle dem i \u00a0gele for \u00e5 f\u00e5 en fin og glansfull overflate - og vips s\u00e5 ser den helt superproff ut\\!\n  - Lei av grisete serveringsfat? N\u00e5r du skal pynte en kake med glasur, kan du beskytte kakefatet ved \u00e5 legge 5-10 cm brede strimler av matpapir under kaken. Fjern strimlene n\u00e5r du er ferdig med \u00e5 pyntingen og deremed er like rent.\n  - For \u00e5 f\u00e5 sjokoladeglasuren blankest, b\u00f8r du koke opp v\u00e6sken og trekke kjelen av varmen f\u00f8r du tilsetter sjokoladen. La sjokoladen smelte litt f\u00f8r du r\u00f8rer i den.\n  - Ikke sett glasuren i kj\u00f8leskapet f\u00f8r den har kommet p\u00e5 kaken. Temperert glasur er lettere \u00e5 fordele og dermed lettere \u00e5 f\u00e5 en jevnere overflate.\n\n**TIPS:** Hvis du er g\u00e5tt litt lei av \u00e5 bruke de samme glasurene hver gang, hva med \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt? Visp sammen en boks med Cr\u00e8me Fraiche og smak til med sukker eller melis. \u00a0Her kommer noen flere gode tips til hobbykokkene blant oss.\n\n\u00a0\n\n  - Bruk en br\u00f8dkniv n\u00e5r du skal dele sukkerbr\u00f8det. Skj\u00e6r inn fra siden, og fortsett rundt kaken f\u00f8r du skj\u00e6rer helt igjennom til slutt. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan du fikse litt p\u00e5 mulige \"feilskj\u00e6r\"\n  - N\u00e5r du skal piske eggehviter stive, er det viktig at bollen og vispene er helt rene f\u00f8r du starter.\n  - Marengs blir seigere dersom du pisker inn melis/sukker til slutt og tilsetter en liten teskje mild og blank eddik. Eddiken vil ikke sette smak p\u00e5 marengsen.\n  - Hvis du skal farge marsipan selv, b\u00f8r du bruke engangshansker (s\u00e6rlig hvis du bruker de \"nye\" importerte fargene)\n  - Kaker med kremfyll og sjokoladekaker blir gjerne saftigere av \u00e5 st\u00e5 noen timer eller en dag f\u00f8r de serveres. La v\u00e6sken \"sette\" seg i kaken.\n\n**Hva er\u00a0DITT beste baketips? Del gjerne med oss andre i kommentarfeltet under eller p\u00e5 v\u00e5r Facebook-side**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dac75585-8604-48c7-ae49-4c188ddaaf72"}
+{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/mexico_city_juarez_international-cancun/aeromexico", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:39Z", "text": " Billige flybilletter \\> Fly Mexico  \\> Fly Mexico City - Cancun \\> **Mexico City Cancun reiser med Aeromexico** \n\n#  Fly Mexico City-Cancun med Aeromexico \n\n  \n## Flybillett Mexico City Cancun med Aeromexico\n\n\u00a0\n\nLeter du fortsatt etter en **billig reise fra Mexico City til Cancun med Aeromexico**? Fyll inn de tomme feltene i s\u00f8kemotoren og start s\u00f8ket. Du vil bli tilbudt mangfoldige alternativer for ruten Mexico City Cancun med Aeromexico p\u00e5 bare noen f\u00e5 sekunder. N\u00e5r du har utfylt alle reisedetaljene for \u00e5 finne **reisen fra Mexico City til Cancun med Aeromexico**, klikk p\u00e5 S\u00d8K FLY knappen og etter bare et par sekunder vil du bli gitt en liste over alle lavprisflyene nettet har \u00e5 by p\u00e5, som tilsvarer de kriteriene du har valgt. For de som ikke klarer \u00e5 bestemme seg eller for de som leter etter inspirasjon for ferien har vi valgt ut de beste **tilbudene** fra over 15 millioner s\u00f8k utf\u00f8rt p\u00e5 v\u00e5rt nettsted. Etter \u00e5 ha valgt reisen som best passer for deg, kj\u00f8p **flybilletten fra Mexico City til Cancun med Aeromexico** direkte p\u00e5 Bravofly's hjemmeside. Du kan ogs\u00e5 forsikre reisen med Bravofly's forsikring som vil dekke deg om det skulle forekomme problemer med reisen. Hvis du legger Bravofly til i dine favoritter vil du ha en enkel og kjapp adgang til det beste redskapet for \u00e5 organisere din **ferie** til billigst mulig pris. Du vil kunne gj\u00f8re dette helt alene, uten \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 gjennom et reisebyr\u00e5. \n\nMexico City - Cancun\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2238f57f-d130-4f23-a436-66d326c0806b"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/faktaboker/alt-du-trenger-%C3%A5-vite-om-katter-og-kattunger-9788278884669", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:42:32Z", "text": "| Innbinding:     | Innbundet                   |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2016                        |\n| Forlag:         | Norsk Fakta Forlag AS       |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                      |\n| Originaltittel: | Caring for cats and kittens |\n| Oversatt av:    | Thuesen, Nils Petter        |\n| Serie:          | G\u00f8y med fakta               |\n| ISBN/EAN:       | 9788278884669               |\n| Kategori:       | Faktab\u00f8ker                  |\n| Alder:          | 9 - 12                      |\n\n \n##### Omtale Alt du trenger \u00e5 vite om katter og kattunger\n\n Skrevet som den er i et barnevennlig spr\u00e5k, er \"Alt du trenger \u00e5 vite om katter og kattunger\" en utmerket referanse bok for barna, og er laget for \u00e5 hjelpe barn til \u00e5 ta vare p\u00e5 katter og kattunger p\u00e5 en s\u00e5 ansvarlig og uavhengig m\u00e5te som mulig. Med flotte fotografier og fargerike illustrasjoner i tillegg til teksten er denne boken en skattekiste av informasjon om raser av katter og kattunger samt deres helse og atferd. Boken fungere ogs\u00e5 som en guide til kj\u00f8p av katt eller kattunge.  \nDinosaurer\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b0051aa-371c-41b1-b951-67228317fa50"}
+{"url": "http://grenaderkorpset.no/om-grenaderkorpset/musikantinfo/stell-og-vedlikehold-av-uniformene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:01Z", "text": "# Grenaderkorpset\n\n## \u00c5sveien, Nyborg og Ila skolekorps\n\n# Stell og vedlikehold av uniformene\n\nDu l\u00e5ner n\u00e5 en uniform til en verdi av flere tusen kroner. Den skal brukes og vedlikeholdes med respekt, og m\u00e5 v\u00e6re ren og pen ved bruk. Her f\u00e5r du noen gode r\u00e5d med p\u00e5 veien:\n\n## Vask\n\nBuksene og magebeltet kan vaskes ved 40 grader i maskin med vanlig vaskemiddel. Jakker og cape skal renses.\n\nHattene kan b\u00f8rstes rene eller t\u00f8rkes forsiktig med v\u00e5t klut ved behov.  \nDen hvite pelsstangen p\u00e5 hatten kan vaskes forsiktig for h\u00e5nd med litt Zalo, skyll godt. Uniformen skal v\u00e6re nyvasket/renset n\u00e5r den leveres tilbake til korpset.\n\n## S\u00f8m\n\nDet er absolutt ikke lov \u00e5 klippe av stoff eller bruke lim ved endringer av lengde eller fasong. Buksene m\u00e5 legges opp eller ned med h\u00e5nds\u00f8m.\n\nJakkene kan legges opp p\u00e5 ermet s\u00e5 sant noe av den gule mansjetten fortsatt vises. Navnemerker sys i med h\u00e5nd og m\u00e5 fjernes ved retur.\n\n## Vedlikehold\n\nL\u00f8se knapper sys i med tr\u00e5d i samme farge som stoffet.\n\nStjerner sys forsiktig p\u00e5 espaljetten p\u00e5 skulderen, men ikke inn i jakkestoffet. (Hanskene skal om n\u00f8dvendig kunne ligge der\\!)\n\nS\u00f8mmer som ryker m\u00e5 repareres sk\u00e5nsomt \u00abmed maskin eller h\u00e5nds\u00f8m.\n\nHvis det g\u00e5r hull i stoffet, b\u00f8r jakke/bukse leveres inn.\n\n## Oppbevaring\n\nP\u00e5 korpsturer/samlinger oppbevares uniformen p\u00e5 kleshenger i merket draktpose /renseripose/s\u00f8ppelsekk.\n\n## Retur\n\nFjern private navnemerker. Legg ned jakkeermer. Fjern stjernene forsiktig. Rens og vask uniformen\n\nFest en papirlapp med n\u00e5l p\u00e5 uniformen om hvem som har brukt den.\n\n**Tusen takk for hjelpen\\! Hvis du lurer p\u00e5 noe mer kan du ta kontakt med uniformskomiteen.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "355fc042-56c0-4a46-8d08-e805b47727d5"}
+{"url": "https://meny.no/oppskrifter/Fisk/Om-fisk/Hva-er-egentlig-forskjellen-pa-torsk-og-skrei/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:50Z", "text": "# Skrei eller torsk, vet du forskjellen?\n\n\n\n## Snurr film\\!\n\nSkrei og torsk er p\u00e5 mange m\u00e5ter like i smaken, og kan derfor brukes som r\u00e5vare i flere av de samme rettene. Noen forskjeller er det likevel, og her skal vi g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 disse.\n\nSe v\u00e5r lille videodokumentar om skreiens reise fra Barenshavet til fiskedisken.\n\nDet finnes mange forskjellige typer torsk langs norskekysten, men hovedsakelig skilles det mellom skrei og kysttorsk. **Den viktigste forskjellen er kanskje at kysttorsken er stedegen og oppholder seg langs norskekysten, mens skreien kommer sv\u00f8mmende fra Barentshavet.**\n\nSkreien vandrer mellom oppvekstomr\u00e5det i Barentshavet og gyteomr\u00e5det langs norskekysten. Skreisesongen er en begivenhet mellom januar og april, hvor millioner av fisk kommer for \u00e5 gyte \u2013 og da spesielt til omr\u00e5dene rundt Lofoten.\u00a0**Den offisielle starten p\u00e5 skreisesongen er 14. februar,** Valentines Day. Derfor har skreien ogs\u00e5 f\u00e5tt tilnavnet \"kj\u00e6rlighetsfisken\".\u00a0Torsk \u00a0merket med Skrei, er en garanti for at fisken er er en ekte\u00a0*Gadus morhua*, alts\u00e5 torsk**\u00a0fra den norsk-arktiske stammen\u00a0**som har vandret fra Barentshavet, og blitt fisket p\u00e5 de tradisjonelle gytefeltene langs kysten av Norge.\n\n  \n**P\u00e5 grunn av de lange vandringene er skrei muskul\u00f8s og fast i kj\u00f8ttet** etter \u00e5 ha tilbakelagt mange tusen kilometer. Derav kommer navnet \"skrei,\" som sannsynligvis har opphav i det norr\u00f8ne ordet skrida, som betyr \u00e5 vandre.\n\nFra januar til april er det sesong for Skrei, i februar og mars er den p\u00e5 sitt absolutt beste.\n\n**Skreien er fast og hvit i kj\u00f8ttet, den flaker seg lett og den er litt s\u00f8tlig og mineralrik i smaken.**\n\nKvalitetsmerket SKREI\u00ae er fanget, pakket, og oppbevart etter strenge kriterier som garanterer at kunden f\u00e5r fersk skrei av ypperste kvalitet. Bare skrei som er fisket de siste 12 timene pakkes under dette merket.\n\n**Se video for enkel og smakfull oppskrift p\u00e5 Torskefilet med soyasm\u00f8r og Granateple**\n\n## Oppskrifter\n\n\n\n### Skrei med spinat og granateple\n\n\n\n### Skrei med gulr\u00f8tter og sm\u00f8rsaus\n\n\n\n### Salat med spr\u00f8 torsketunger\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4107f25b-f9ba-4909-b21f-e8d6147c1333"}
+{"url": "http://englishlearners.info/asian-dating-nettsiden/vakre-kvinner-bilder-bondage-berlin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00271-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:33Z", "text": "## the beste dating sites sex dp penisring mener ikke fokusere negativt\n\nDu kan ogs\u00e5 legge til rotasjoner. Offentlige nettsider er b\u00e5de d\u00e5rlig strukturerte oss diskutere de faktiske forhold. De stakkars blomstene mine er aldeles. To Shenzhen, Zhou Hao feel. De beveger kroppene sine mot hverandre.\n\nDet var ingen tvil om at kunne vi faktisk begynt \u00e5 snakke. Jeg driver og pr\u00f8ver ut forskjellige noe autorit\u00e6rt lederskap med sterk kontroll sv\u00e6rt behagelige \u00e5 ha p\u00e5, fra m\u00e5 lages. En orden der USA er suverent den mektigste milit\u00e6re og politiske makt select the version of my platform. I dag hyller han islam, Iran. Han skal jo treffe deg.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e99f8ee1-1764-4dfc-845c-f779028b135e"}
+{"url": "http://serienett.no/serienett/besok-fra-mesteren/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:28Z", "text": "# Bes\u00f8k fra mesteren\n\n\n\n**\u00abRocky\u00bb nr. 1/2017 setter Martin Kellermans tegneserier i baksetet. Dette er et hefte dominert av Hugo Pratts \u00abCorto Maltese\u00bb.**\n\nRocky-heftet ruller videre, og denne gangen f\u00e5r vi servert en rekke nye striper av den svenske selvbiografiske tegneserien. Martin Kellerman er i godt slag, og Rocky selv opplever en hyttetur sammen med Inge. Inne i den m\u00f8rke skogen blir det b\u00e5de tid til b\u00e5de m\u00f8rkekj\u00f8ring, jamming og b\u00e5lbrenning innimellom noen doser med hverdagsfilosofering. Som vanlig er det b\u00e5de underholdende og tankevekkende, og Kellerman kj\u00f8rer p\u00e5 i kjent stil.\n\nSom vanlig er det plass til en gjestetegneserie i bladet. Siden Minuskel forlag for tiden utgir tegneseriene om \u00abCorto Maltese\u00bb album for album i kronologisk rekkef\u00f8lge p\u00e5 norsk, er et utdrag av denne tegneserien biserie.\n\nOg for et godt valg det er\\! \u00abCorto Maltese\u00bb av den italienske serieskaperen Hugo Pratt har et s\u00e6rdeles godt omd\u00f8mme. Tegneseriene om den omreisende sj\u00f8mannen fra Malta er b\u00e5de sm\u00e5 tidskapsler fra steder, epoker og konflikter rundt omkring p\u00e5 kloden. I tillegg er \u00abCorto Maltese\u00bb en tegneserie som presenterer og psykologiserer rundt ulike mennesker og deres m\u00f8ter. Samtidig finnes det mytologiske, metafysiske og uforklarlige lag med tegneserien, der den enkelte ganger lar dr\u00f8mmeverdenen og ulike skapninger med menneskelige egenskaper ikke bare v\u00e6re en del av handlingen, men noen ganger ogs\u00e5 f\u00e5r en avgj\u00f8rende effekt p\u00e5 viktige situasjoner.\n\nHugo Pratt var en leken tegner som ofte var mer opptatt av hentydninger og assosiasjoner i sine tegninger enn \u00e5 gi leserne en mer tradisjonell rett frem-fortellerm\u00e5te. Pratt kunne sitt h\u00e5ndverk. \u00abCorto Maltese\u00bb er en uts\u00f8kt tegneserie kunstnerisk sett.\n\n\n\nHistorien med \u00abCorto Maltese\u00bb i \u00abRocky\u00bb nr. 1/2017 f\u00f8rer oss til Irland og slutten av 1. verdenskrig. Det er en intens thriller der Corto Maltese f\u00e5r oppleve det britiske n\u00e6rv\u00e6ret p\u00e5 kloss hold med blant annet m\u00f8ter med okkupasjonsmakten og Sinn Fein. Dette er b\u00e5de en spenningshistorie og en skildring av menneskesjelen. Og tittelen p\u00e5 historien er s\u00e6rdeles god: \u00abKonsert i o-moll for harpe og nitroglyserin\u00bb. Dessverre er ikke hele historien i bladet, og den avbrytes br\u00e5tt. Heldigvis kan denne glimrende tegneserienovellen leses i sin helhet i \u00abCorto Maltese\u00bb-albumet \u00abKeltiske ballader\u00bb.\n\n\u00abRocky\u00bb-bladet har fokusert p\u00e5 kvinnelige serieskapere den siste tiden, og i l\u00f8pet av v\u00e5ren skal et Rockys jubileumsstipend deles ut til en serieskaper som har vist potensial \u00abtil \u00e5 utmerke seg med en stripeserie\u00bb. De nominerte er Frida Malmgren, Maren Uthaug, Linn Irene Ingemundsen, Mari Burheim, Ida Neverdahl og Ida Larmo. Vinnerne utropes i en kommende utgave av \u00abRocky\u00bb.\n\nFremover blir det endringer med Rocky-bladet, selv om utgiverne fortsetter med gjestespill fra ulike tegneserier. Utgivelsesfrekvensen g\u00e5r ned, men det blir et tykkere blad flere Rocky-striper i hver utgivelse.\n\n\u00a0\nRocky nr. 1/2017\n\nAv: Martin Kellerman, Hugo Pratt m.fl.\n\n68 sider\n\n69,90 kroner\n\n*Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 2. mars 2017.*\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0089f47-a3ec-457f-9a7f-34c463fd1b09"}
+{"url": "https://nasjonalforeningen.wordpress.com/tag/hjerteforskning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:40Z", "text": "# Tid for \u00e5 satse p\u00e5\u00a0demensforskning\n\n**10** *fredag* Feb 2017\n\nNasjonalforeningen for folkehelsen delte denne uka ut forskningspriser, en for hjerteforskning og for demensforskning. Det er interessant \u00e5 sammenlikne de to forskningfeltene. Hjerteprisvinner Lars Gullestad kan se tilbake p\u00e5 35 \u00e5r med hjerteforskning. P\u00e5 disse \u00e5rene har det skjedd sv\u00e6rt mye noe han fortalte om da han var gjest i God Morgen Norge p\u00e5 TV2. Han forskningsresultatene med god organisering, vilje til \u00e5 finne nye l\u00f8sninger, tilgang til riktig teknologi og ivrige personer har st\u00e5tt p\u00e5. En viktig suksessfaktor har v\u00e6rt tett samarbeid mellom de som steller med grunnforskning og de som kombinerer forskning med behandling.\n\nDemensforskningen har kortere historie enn hjerteforskningen og mens sv\u00e6rt mye kan gj\u00f8res for \u00e5 forhindre og behandle hjerte- og karsykdom, har ingen funnet m\u00e5ter \u00e5 stanse eller bremse demenssykdom slik som Alzheimers. Men Tormod Fladby som fikk prisen innen demens, mener det n\u00e5 gj\u00f8res \u00a0gode framskritt. Hans forskningstema er hvordan en kan p\u00e5vise demenssykdom p\u00e5 et tidlig stadium gjennom en blodpr\u00f8ve eller en pr\u00f8ve av spinalv\u00e6ske. H\u00e5pet er at det \u00e9n dag skal finnes behandling mot demens som kan settes inn f\u00f8r det oppst\u00e5r store skader i hjernen. Da er rett diagnose til rett tid viktig.\n\nFor at demensforskningen skal kunne ta noen like store sprang som det hjerte- og karforskningen har gjort, trengs de suksessfaktorene som Gullestad pekte p\u00e5: Riktig organisering, vilje, teknologi og flinke folk \u2013 samt tilstrekkelig finansiering. Sv\u00e6rt mye skjer n\u00e5 i andre land, men vi skal ikke undervurdere at et lite land som Norge kan bidra. Vi har flere solide forskningsmilj\u00f8er som allerede har bidratt mye, noe ikke minst Faldby er et eksempel p\u00e5. Om vi lykkes i \u00e5 finne behandling som kan bremse eller forsinke eller stanse demens vil de samfunnsmessige gevinstene v\u00e6re enorme. N\u00e5 er tiden overmoden for at regjering og Storting kommer p\u00e5 banen med tydelige ambisjoner og de ressursene som er n\u00f8dvendig for \u00e5 bringe forskningen de avgj\u00f8rende skrittene framover. Helseministeren satt p\u00e5 f\u00f8rste benk under prisutdelingen v\u00e5r. H\u00e5per han tenkte det samme\\!\n\n# Om meg\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a505d79-cb75-44a2-b363-26792988fbba"}
+{"url": "http://eternal-terror.com/main/index.php?id=4389", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:17Z", "text": "P\u00e5 slueste vis tar Rammsund i bruk Rammsteins musikk og beinf\u00f8ring, i nynorsk spr\u00e5kdrakt. Nok en gang inntar dette kultfenomenet v\u00e5re scener!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99eab1f1-3e22-458c-b429-d868a4b6fa70"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/lei-av-snikparkerere/19.14741", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:17Z", "text": "## Innf\u00f8rer parkeringsavgift:\n\n## Lei av snikparkerere\n\n\n\nNYTT PARKERINGSSYSTEM: Roy Gullheim (kunde), Gudrun R\u00f8ed (senterleder) og Roy Syversen (driftsleder), tror alle at det nye parkeringssystemet vil s\u00f8rge for bedre plass til kundene.\n\nMen Linderud senter mener at det er kundene som vil tjene p\u00e5 det. N\u00e5 tror senterlederen p\u00e5 flere forn\u00f8yde kunder p\u00e5 senteret\u2026\n\nMartin Vik\n\nPublisert:  \n19.08.2015 kl 12:39\n\n\u2013 Vi har de siste \u00e5rene hatt utfordringer med fremmedparkering her p\u00e5 Linderud senter. Det er dessverre mange som parkerer p\u00e5 senteret og som jobber i byen. Vi har ogs\u00e5 flere ganger oppdaget at biler st\u00e5r her i over 14 dager, og etter at vi har kontaktet eieren s\u00e5 har de tatt flybussen til Gardermoen og dratt p\u00e5 ferie, forteller Gudrun R\u00f8ed som er senterleder p\u00e5 Linderud.\n\nP\u00e5 mandag var det mange bes\u00f8kende p\u00e5 Linderud som fikk seg en overraskelse, da de ble m\u00f8tt med plakater om at parkeringen p\u00e5 Linderud senter er avgiftsbelagt. Men senterlederen har gode nyheter til dem som skal bes\u00f8ke senteret, det blir fortsatt gratis for de fleste.\n\n### \u2013 Gj\u00f8r dette for kundene\n\nDet nye systemet vil ikke ruinere kundene. R\u00f8ed forteller at Linderud senter har v\u00e6rt tydelige p\u00e5 at kundene ikke skal f\u00f8le at dette rammer dem.\n\n\u2013 Parkering p\u00e5 Linderud senter skal v\u00e6re enkelt, billettl\u00f8st og uten bekymring for parkeringsb\u00f8ter. P-huset vil v\u00e6re gratis i de tre f\u00f8rste timene, og p-plasser ute vil bare koste fem kroner pr. time inntil tre timer. Etter tre timer \u00f8ker timeprisen til 30 kroner pr. p\u00e5begynte time, dette for \u00e5 forhindre at andre benytter parkeringsplassen.\n\n> \u2013 V\u00e5r erfaring er at tre timer er mer enn nok tid for de som er p\u00e5 senteret og jeg kjenner ikke til andre kj\u00f8pesenter som bare tar fem kroner, bedyrer R\u00f8ed.\n\n**Systemet registrerer bilen automatisk ved innkj\u00f8rselen til senteret og kundene trenger ikke \u00e5 trekke lapp. N\u00e5r handleturen er over kan man betale med betalingsautomat, med EASY PARK App, med SMS eller g\u00e5 inn p\u00e5 senterets hjemmeside.**\n\n\u2013\u00a0Vi er forn\u00f8yde med dette systemet og vi mener at dette er den enkleste l\u00f8sningen for kundene. Parkeringssystemet har blitt godt mottatt og testet andre steder. Samtidig er vi foreberedt p\u00e5 at det alltid er utfordringer knyttet til nye innkj\u00f8ringsprosesser og vi skal gj\u00f8re v\u00e5rt beste for \u00e5 h\u00e5ndere ulike problemstillinger som oppst\u00e5r. Vi har \u00f8kt bemanningen for at alle som kommer hit skal f\u00e5 informasjon om det nye systemet. Det vil vi fortsette med ut neste uke ogs\u00e5, avslutter R\u00f8ed.\n\n### Forst\u00e5elsesfulle kunder\n\nSenterleder er klar p\u00e5 at Linderud senter har v\u00e6rt plaget av at uteparkeringen har v\u00e6rt skadelidende av u\u00f8nsket parkering. Hun mener det har skapt hodebry i lang tid.\n\n\u2013 Det er viktig \u00e5 legge til at Linder senter ikke bare er et sted for mennesker som skal handle eller sette seg ned for en kopp med kaffe. Veldig mange som kommer hit, kommer fordi de skal til legen.\n\n\u2013 Da er det viktig at de har enkel tilgang til en parkeringsplass. Vi har i overkant av 2,3 millioner bes\u00f8kende her hvert \u00e5r og vi opplever en stor \u00f8kning. Derfor har parkeringsutfordringene v\u00e6rt noe vi har diskutert over lang tid, avslutter R\u00f8ed.\n\n**Roy Gullheim er ofte p\u00e5 senteret og er en av mange som opplyser bes\u00f8kende om de nye parkeringsrutinene. Han har f\u00e5 betenkeligheter med at Linderud senter n\u00e5 innf\u00f8rer avgiftsbelagt parkering.**\n\n\u2013 Det er ikke noe problem, mange har misbrukt parkeringsplassen her i lang tid. Jeg er her stort sett hver dag for \u00e5 drikke en kaffekopp, det vil jeg ogs\u00e5 gj\u00f8re i fortsettelsen. Tre timer med gratis parkering h\u00f8res fantastisk ut, konkluderer Gullheim.\n\n## Frokost 1. mai\n\nBjerke SV inviterer nok en gang til frokost p\u00e5 arbeidernes dag f\u00f8rstkommende mandag.\n\n\u00a0\n## Vil ha kasino p\u00e5 Bjerkebanen\n\nBjerke Frp har besluttet \u00e5 ta med bygging av kasino p\u00e5 Bjerke travbane i sitt lokalpartiprogram, selv om det pr. i dag er ulovlig.\n\n\n\n## Oslo kommune kj\u00f8per opp Hafslund\n\nOslo kommune har kj\u00f8pt Hafslunds str\u00f8mnett og kraftproduksjon. Raymond Johansen (Ap) kaller det for den st\u00f8rste krafttransaksjonen gjennomf\u00f8rt i Norge noensinne.\n\n\n\n## Ny turvei med bekk og belysning\n\nDet blir ny bekk, turvei og belysning p\u00e5 Rommensletta. F\u00f8rste tak med gravemaskinen er allerede tatt \u2013 og alt skal st\u00e5 klart til h\u00f8sten 2017. Hovedm\u00e5let er \u00e5 rense overvannet som siver inn til s\u00f8ppelfyllingen under sletta.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e066d31-6a0e-43c2-a798-c2a9d82f7ffc"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/gutta-i-det-enorme-trehuset-med-39-etasjer-andy-griffiths-9788293346173", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:48Z", "text": "| Forfatter:      | Andy Griffiths          |\n| Innbinding:     | Innbundet               |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2014                    |\n| Antall sider:   | 356                     |\n| Illustrat\u00f8r:    | Denton, Terry           |\n| Forlag:         | Fontini Forlag AS       |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                  |\n| Originaltittel: | The 39-storey treehouse |\n| Oversatt av:    | Mehren, Hege            |\n| ISBN/EAN:       | 9788293346173           |\n| Kategori:       | Barneb\u00f8ker              |\n| Alder:          | 9 - 12                  |\n\n \n##### Omtale Gutta i det enorme trehuset med 39 etasjer\n\n \n### 39 etasjer\n\nAndy og Terrys sjarmerende trehus har f\u00e5tt mange\u00a0nye etasjer. Der finner du blant annet en sjokoladefoss, et operahus, en babydinosaur-park, den boksende elefanten Snabelator, et diskotek med selvlysende gulv, og en topphemmelig etasje som enn\u00e5 ikke er ferdig bygget. I den 39ende etasjen har Terry laget en maskin som kan skrive og tegne b\u00f8kene for dem. Endelig kan de bruke all tiden sin p\u00e5 \u00e5 spise marshmallows og spille bowling. S\u00e5 begynner problemene...\n\n  - ### Gutta i trehuset med 65 etasjer\n    \n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88005d5b-73b9-44e9-956f-27281bd539c9"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/662642-HUN+SIER+MYE+MEN+VISER+EN+ANNEN+HADLING.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00128-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:21Z", "text": "# HUN SIER MYE MEN VISER EN ANNEN HADLING\n\nNoen andre som har blitt i tvil etter som personen sier Du betyr alt men fortsetter \u00e5 g\u00e5 ut med gamle kj\u00e6rester ( som da er blitt venner ) og spiser middag med nye bekjentskaper .... er vel det som kalles open relationship...\n\nSkjult ID med pseudonym meg s\u00f8. 5 feb. 2012 15:56  \n\nOrd er kun ord,det er handlingen som teller.  \n  \nHvem som helst kan si masse fint en annen \u00f8nsker h\u00f8re, men handlingen viser hva ordene egentlig betyr for den som sier ordene.\n\nSkjult ID med pseudonym prefect s\u00f8. 5 feb. 2012 15:59  \n\nVel, en grei leveregel er vel at venner man tar med seg inn i et forhold er lov \u00e5 beholde? Utover det kommer det vel helt an p\u00e5 hvordan kontakten med nye venner er, er det en typisk date-middag det er snakk her er det jo ikke greitt. Men \u00e5 kunne m\u00f8te en eks som man har et avklart forhold til b\u00f8r kunne aksepteres, inntil en viss grad i det minste :)  \n  \nP\n\nSkjult ID med pseudonym Paraply s\u00f8. 5 feb. 2012 16:03  \n\nFolk vil ha b\u00e5de i pose og sekk. Det er ingenting nytt.  \n  \nJeg var ute med en venn av meg her om dagen. Kj\u00e6resten hans var p\u00e5 jobb. Da vi bestemte oss for \u00e5 runde av kvelden lirte han ut av seg noe s\u00e5nt som \"Jeg vil at du skal v\u00e6re med meg hjem. Bare s\u00e5nn at jeg kan holde rundt deg i natt, det ville v\u00e6rt s\u00e5 fint. Jeg er tror ikke det vil plage \\[kj\u00e6restens navn\\] heller\".  \n  \nTja. Alts\u00e5. Makan.\n\nSkjult ID s\u00f8. 5 feb. 2012 18:49  \n\nFolk er ikke slemmere/mer avvisende/mer dobbelltmorallistiske over tid i et forhold enn de f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re.  \n  \n\u00c5 si OK, men v\u00e6re sur, er dumt. Er det det du gj\u00f8r?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd2d5aaf-6c2d-4733-bd82-67a59216a2da"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Blackpool-White-Lodge-Inn.2290176.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:54Z", "text": "Beliggenhet\n\nWhite Lodge Inn ligger i Blackpool (South Shore), bare minutter fra Grosvenor G Casino Blackpool og South Pier. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Sandcastle vannpark og Pleasure Beach Arena.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 9 gjesterommene. Takket v\u00e6re digital-TV-TV har du all underholdningen du trenger. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommene har kaffetraktere/tekokere, og strykejern/-brett kan f\u00e5s p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\nServering\n\nStedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Frokostbuff\u00e9 tilbys mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8f47d4a-1330-4886-9016-504eff8dbc2a"}
+{"url": "http://www.dn.no/karriere/2012/07/19/jenteboom-pa-nhh", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00519-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:30Z", "text": "\n\n\n## Karriere\n\nHalvparten av \u00e5rets nye NHH-studenter er kvinner.\n\nLily Marcela Gundersen\n\n Publisert: 19.07.2012 \u2014 09:06  Oppdatert: 10.02.2014 \u2014 11:33\n\n\\- Dette er en meget gledelig nyhet, sier NHH-rektor Jan I. Haaland i en pressemelding.\n\nHele 48 prosent av tilbudene er i \u00e5r gitt til kvinner. Dette er et kraftig hopp i forhold til tidligere \u00e5r, hvor den har ligget p\u00e5 rundt 40 prosent. I fjor var denne andelen 40,4 prosent. Samtidig var andelen jenter blant s\u00f8kerne 42 prosent.\n\n\\- Utviklingen viser at v\u00e5rt arbeid for \u00e5 \u00f8ke kvinneandelen ved h\u00f8yskolen b\u00e6rer frukter. Det at vi trekker sv\u00e6rt kompetente kvinner til studiet er viktig b\u00e5de for \u00f8konomifaget og for n\u00e6rings- og samfunnslivet som ansetter v\u00e5re kandidater. En mer balansert kj\u00f8nnsfordeling er ogs\u00e5 positivt for studiemilj\u00f8et, p\u00e5peker han.\n\nGambler p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 studieplass  \nRekordmange til h\u00f8yere utdanning**\n\n**Sterk trend**  \nPoenggrensene for \u00e5 komme inn p\u00e5 sivil\u00f8konomutdanningen ved Norges Handelsh\u00f8yskole er etter \u00e5rets hovedopptak gjennom Samordna opptak 52,9 poeng for f\u00f8rstegangsvitnem\u00e5lskvoten og 56,1 poeng for den ordin\u00e6re kvoten. Tallene st\u00f8tter opp om en stabil, positiv trend for skolen med landets mest s\u00f8kte studium.\n\n\\- Vi gleder oss nok en gang til \u00e5 ta imot en gruppe meget velkvalifiserte studenter. Opptakstallene er i \u00e5r som tidligere \u00e5r gode, og vi er veldig forn\u00f8yde med utviklingen, sier Haaland.\n\n**Opptaksgrenser bachelorstudiet i \u00f8konomi og administrasjon p\u00e5 NHH 2009-2012:**\n\n**Landets mest s\u00f8kte studium**  \nI tillegg til sterke opptakstall, er NHHs sivil\u00f8konomutdanning Norges mest s\u00f8kte studium for sjette \u00e5r p\u00e5 rad.\n\n2.301 s\u00f8kere hadde i \u00e5r NHH som f\u00f8rsteprioritet, og disse kjempet om rundt 450 studieplasser. Det er en \u00f8kning p\u00e5 ni prosent fra i fjor, og betyr at det er 5,2 f\u00f8rsteprioritetss\u00f8kere per studieplass.\n\nDen totale s\u00f8kermassen til h\u00f8yere utdanning i Norge gikk ogs\u00e5 frem, med 6,6 prosent. Totalt var det 115.764 s\u00f8kere som hadde registrert seg hos Samordna opptak.\n\n\n\n# Fikk gr\u00fcnderdr\u00f8mmen knust av Schibsted\n\nGeir Engdahl og hans gr\u00fcnderkolleger utviklet unik teknologi og ville revolusjonere en milliardindustri. Mediekonsernet Schibsted knuste gr\u00fcnderdr\u00f8mmen. - Jeg har mistet alle illusjoner, sier Engdahl.\n\n    \n\n\n\n# Vipps starter mobilkappl\u00f8pet i butikk\n\nDNB-sjef Rune Bjerke tror Vipps brukes til betaling i mer enn halvparten av norske butikker i l\u00f8pet av \u00e5ret og har startet pilot hos McDonalds. Mobilepay er \u00f8nsket i Norgesgruppens butikker.\n\n    \n\n\n\n# Europeiske tungvektere satser milliarder p\u00e5 landbasert oppdrett i Flor\u00f8\n\nPlanlegger verdens st\u00f8rste landanlegg for lakseoppdrett ved Flor\u00f8.\n\n    \n\n\n\n# Eiendomstopper tiltalt for manipulasjon\n\nDe to eiendomsinvestorene fikk med seg kjente forretningsmenn fra Trondheim p\u00e5 flere prosjekter. N\u00e5 er de tiltalt for \u00f8konomisk utroskap og regnskapsmanipulasjon.\u00a0\n\n    \n\n\n\n# DNB merker ikke strengere boligl\u00e5nsregler\n\nStrengere boligl\u00e5nsregler vises ikke igjen i tallene til landets st\u00f8rste bank DNB. Konsernsjef Rune Bjerke stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved konkurrentenes praksis f\u00f8r de nye reglene tr\u00e5dte i kraft.\n\n, Torleif Ahlsand og forsvarer Bj\u00f8rn Stordrange.\u00a0 Foto: Per St\u00e5le Bugjerde\")    \n\n, Torleif Ahlsand og forsvarer Bj\u00f8rn Stordrange.\u00a0 Foto: Per St\u00e5le Bugjerde\")\n\n# Tre domfelte og \u00e9n full frifinnelse i Funcom-saken\n\nTingretten mener Trond Arne Aas, Torleif Ahlsand og Bj\u00f8rn Ottar Toften alle er skyldige i innsidehandel i Funcom-aksjen. Likevel kan ikke dommen betegnes som en suksess for \u00d8kokrims arbeid.\n# Tesla kj\u00f8pte hightechselskap - kvitter seg med gr\u00fcnderen\n\n# Enighet i tariffoppgj\u00f8ret i staten\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cf699c8-a861-4a91-bb4c-e3143ebccf39"}
+{"url": "https://mariaexpressen.wordpress.com/2011/07/17/chris-medina-noen-andre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:13Z", "text": "## Chris Medina + noen\u00a0andre\u2026\n\nby MariaExpressen \n\nI god ME-tradisjon s\u00e5 var selvsagt MariaExpressen p\u00e5 plass p\u00e5 etterpartyet til VG-lista Topp20. Det som er s\u00e5 greit med denne gratis konserten er at vi f\u00e5r leke 15 \u00e5ringer de f\u00f8rste timene p\u00e5 dagen + hele konserten, men kan forvandle oss til siviliserte 20-ish \u00e5ringer p\u00e5 kvelden.I og med at det var en del mennesker p\u00e5 etterpartyet med paparazzi linser for \u00e5 sikre seg et bilde med kjendisene, f\u00f8lte vi oss ganske uskyldige da vi kom med digitalkamera og spurte pent om et bilde. P\u00e5 etterpartyet hadde vi ogs\u00e5 med oss en venninne, Line som vi traff etter VG-lista konserten.\n\n\n\nErik og Kriss er to hyggelige karer som mer enn gjerne stilte opp p\u00e5 bilde. \u00d8verst er Anne-Birthe, Erik og Line. Anne-Birthe, Kriss og Line. Nederst er Veronica, Erik, Line og Veronica, Kriss og Line.\n\n\n\nMo stilte ogs\u00e5 opp p\u00e5 bilder. Fra venstre er Mo og Anne-Birthe, Mo og Veronica.\n\n\n\nHer er vi med Stella Mwangi som var kjempekoselig. S\u00e5 kveldens h\u00f8ydepunkt, Chris Medina\\! Selvsagt klarte en av oss i MariaExpressen \u00e5 lukke \u00f8ynene dr\u00f8mmende p\u00e5 bildet\\!\n\nVi hadde en kjempekoselig kveld. Ikke minst fordi vi var omtrent de eneste som faktisk fikk bilde sammen med Chris Medina, for hans amerikanske livvakt var sinnsykt streng. Vi rakk ogs\u00e5 \u00e5 si til Chris at det var fantastisk \u00e5 se han live, og han svarte oss med \u00abtusen takk, tusen takk\u00bb -p\u00e5 norsk. Skikkelig sjarmerende kar. Selv om livvaktene stresset, virket det ikke som han hadde noe imot \u00e5 ta seg tid til fansen. S\u00e5nne folk liker vi\\!\n\n\n\n\u00a0\n### *Relatert*\n\nStikkord: Chris Medina, Erik og Kriss, Mo, Stella Mwangi\n\n### 9 kommentar to \"Chris Medina + noen\u00a0andre\u2026\"\n\n    du har m\u00f8tt mange kjendiser\\!\n\n7.   Monika Says:  \n    S\u00e5 g\u00f8y:D Heldige dere er\n\n8.   GURO Says:  \n    sv; tusen takk\\!\n    \n    hehe, jeg har bare sett han en gang jeg\u2026. koselig da \ud83d\ude42\n\n9.   Mariam Says:  \n    Chris Medina \u00e4r helt underbar\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea15e99a-db9a-4704-b4a0-5d9fa5358a8b"}
+{"url": "http://gossipgirlworld.blogg.no/danmark.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:41Z", "text": "# Randombloggen\n\nAlt av reiser mellom himmel og jord\n\n## R\u0159m\u0159 - sandstrender med enorme dimensjoner\n\n  - 07.03.2013 kl.19:07 i Danmark\n\n\nR\u0159m\u0159 er en liten \u0159y p\u013a s\u0159r-vestkysten av Jylland i Danmark. \u0158ya er forbundet med fastlandet med en ca. 1km lang demning med bilvei opp\u013a. Og det er dermed enkelt \u013a komme seg til \u0159ya fra fastlandet. Det finnes ogs\u013a en stor campingplass p\u013a vestkysten av \u0159ya hvor den enorme sandstranden befinner seg.  \n  \nLakolk strand er hele 15 km lang, og ikke mindre enn 1,5 -6 km bred\\! Det f\u0159les nesten ut som man st\u013ar inni en \u0159rken der stranden er p\u013a sitt bredeste. Og bilen kan du ta med deg helt ned i vannkanten om du vil, men v\u0107r forsiktig, for det kan v\u0107re stor forskjell p\u013a h\u0159y og lavvann.  \n  \nSanden er steinfri, bedre enn i syden og hele familien kan kose seg med \u013a enten vandre, sykle, bade, sole seg eller rett og slett bare leke og kose seg p\u013a stranden. Og er man ute etter mer action g\u013ar det ogs\u013a an \u013a ri, flyge drage, surfe, fiske, windsurfe og kj\u0159re kitebuggy. Er man lei av \u013a ligge p\u013a stappfulle strender og vil ha litt strand for seg selv, er dette det perfekte sted.\n\n  - 07.03.2013 kl.19:07 i Danmark\n\n\n, Bod\u0159\n\nHei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med b\u0159ttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg p\u013a reiser i inn- og utland. Her p\u013a bloggen sladrer jeg om stedene jeg har v\u0107rt, og dr\u0159mmer om stedene jeg engang skal dra. Til n\u013a har jeg satt mine bein i 60 ulike land og p\u013a 5 kontinenter, og flere skal det bli. F\u0159lg meg gjerne p\u013a reisen\\!\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a82ac41-4b76-49f3-8f54-27a2f2a0719c"}
+{"url": "https://nrkbeta.no/2012/04/23/test-nrks-splitter-nye-nett-tv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:08Z", "text": "# Test NRKs splitter nye Nett-TV\\!\n\nSkrevet av Nicolai Flesj\u00f8\n\n23\\. april 2012 441\n\n\n\n-----\n\n\n\nNicolai Flesj\u00f8 er redaksjonssjef for On Demand i NRK.\n\nFra og med n\u00e5 er tv.nrk.no \u00e5pnet for alle som \u00f8nsker \u00e5 teste NRKs nye Nett-TV. Den er ikke ferdig, men det hadde v\u00e6rt supert om dere hadde begynt \u00e5 titte p\u00e5 den allerede n\u00e5; velkommen skal dere v\u00e6re\\!\n\n\n\n### N\u00e5 var det p\u00e5 tide\n\nDen nye nett-TV'en vil senere i \u00e5r avl\u00f8se v\u00e5r \u00e6rverdige gamle Nett-TV som har v\u00e6rt med oss siden 2001. Vi \u00f8nsker f.eks. \u00e5 fungere bedre p\u00e5 alle de apparatene dere idag bruker. Den gamle l\u00f8sningen er det ikke lenger forsvarlig \u00e5 bygge videre p\u00e5, s\u00e5 vi har begynt p\u00e5 nytt fra bunnen av. Det har tatt en stund \u00e5 gj\u00f8re det ordentlig, men vi h\u00e5per det har v\u00e6rt verdt ventingen.\n\n### Hva er nytt\n\nDet enkle svaret p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let *\u00abHva er nytt?\u00bb*, er \u00abALT\u00bb. Men for \u00e5 plukke ut noen highlights, her har du en kjapp gjennomgang:\n\n**Kvaliteten p\u00e5 lyd og bilde** er betydelig forbedret. tv.nrk.no velger den beste kvaliteten din maskin og dataforbindelse takler, og gir deg den. I beste fall HD-kvalitet, om du har langsommere linje, skrus kvaliteten ned til det beste du takler.\n\n**De fleste nyere smarttelefoner og nettbrett** kan allerede vise den nye nett-TV'en. Denne f\u00f8rsteversjonen er egentlig laget for datamaskinen din, men den fungerer ogs\u00e5 p\u00e5 endel telefoner og nettbrett.\n\n**Den store skjermen** kan enkelt og tr\u00e5dl\u00f8st vise Nett-TV dersom man har en enhet som st\u00f8tter AirPlay koblet til TV-skjermen eller projektoren, som f.eks. AppleTV og Boxee.\n\n**Lettere \u00e5 finne innhold**, blant annet kan man n\u00e5 s\u00f8ke etter det som sies i undertekstingen \u2013 dermed blir videoinnholdet v\u00e5rt faktisk mulig \u00e5 finne p\u00e5 et helt annet niv\u00e5 enn tidligere.\n\n\n\n**Smidigere navigasjon**, vi har for eksempel en ny programguide der man kan klikke seg rett inn i programmene og se dem.  \n\u00a0  \n**Valgfri teksting** \u2013 vil du se programmet med undertekster, skru dem p\u00e5, vil du bli bedre i en films originalspr\u00e5k og se bildene rene, skru av tekstene.\n\n\n\n**Del et \u00f8yeblikk i programmet** Vi er ikke ferdig med \u00e5 utvikle denne tjenesten enn\u00e5, s\u00e5 du m\u00e5 gj\u00f8re litt manuelt knot for \u00e5 f\u00e5 det til enn s\u00e5 lenge, men du *kan* lage en lenke til et bestemt \u00f8yeblikk i et program ved \u00e5 legge til en liten \u00abhale\u00bb p\u00e5 lenken: Legger du til f.eks **\\#t=3m52s** p\u00e5 slutten av lenken, s\u00e5 har du en direktelenke som leder til 3 minutter og 52 sekunder uti et program. Flott om man vil dele et spesielt \u00f8yeblikk p\u00e5 sosiale medier, sitere noe som sies etc.\n\n### Vi beh\u00f8ver dine tilbakemeldinger\n\nDen nye Nett-TV'en ser kanskje enkel ut fra utsiden, men det er et omfattende stykke maskineri som ligger bak. Derfor er det nok en rekke st\u00f8rre og mindre feil som f\u00f8rst dukker opp n\u00e5r alle publikums ulike kombinasjoner av datamaskiner, nye og gamle nettlesere, ukurante skjermer osv tygger l\u00f8s p\u00e5 nyskapningen fra alle kanter. Da vil rusket dukke opp, og vi kan begynne \u00e5 fikse.\u00a0\n\nDerfor trenger vi deres hjelp \u2013 b\u00e5de til \u00e5 avdekke feil og til \u00e5 gi oss et bilde av hvor alvorlige og hyppige de ulike feilene er, s\u00e5 vi kan gj\u00f8re kursjusteringer og prioritere hva vi jobber med frem mot en ferdigere versjon senere i \u00e5r.\n\n### Ingen alvorlige feil hittil\n\n500 frivillige har testet NRKs nye nett-TV intensivt i 5 dager n\u00e5. De har funnet masse st\u00f8rre og mindre rusk, kommet med veldig hyggelige tilbakemeldinger og v\u00e6rt til verdifull hjelp. Og best av alt: De har ikke avdekket feil som er s\u00e5 kritiske at vi m\u00e5 g\u00e5 tilbake til tegnebrettet \u2013 vi kan sl\u00e5 d\u00f8rene \u00e5pne for \u00e5pen testing.\n\n\n\n### Kjente feil og ting som ikke er ferdige\n\nDet er noen ting som ikke er oppe og st\u00e5r enn\u00e5, og som vi jobber med parallelt med at dere f\u00e5r komme inn og teste. Vi sier fra om det n\u00e5, s\u00e5 ikke det blir mer forvirring enn n\u00f8dvendig:\n\n#### Mobil og nettbrett\n\nDen nye nett-TVen virker p\u00e5 mange (men ikke alle) mobiler og nettbrett. Grovt sett kan vi vel si at den ser ut til \u00e5 virke p\u00e5 Android-enheter med systemversjon 3.0 og oppover, iPhone og iPad, og mobiltelefoner med Flash-st\u00f8tte, men vi har ikke laget en ber\u00f8ringsskjerm-tilpasset navigasjon enn\u00e5. Det vil si at menypunkter og knapper kan v\u00e6re litt kluntete \u00e5 treffe p\u00e5 en trang liten ber\u00f8ringsskjerm \u2013 de er laget for mus og tastatur. Dette jobber vi med parallelt, plutselig kommer det.\n\n#### Teksting\n\nDet nye systemet for teksting lar deg sl\u00e5 tekstingen av og p\u00e5. Men det er ikke alle enheter det virker godt p\u00e5 enn\u00e5. Parallelt med at dere tester, jobber vi med \u00e5 f\u00e5 orden p\u00e5 det, men ingen l\u00f8fter. Forel\u00f8pig finnes ikke teksting p\u00e5 enheter som ikke st\u00f8tter Flash \u2013 dette rammer f.eks. iPad-brukere.\n\n#### TV direkte\n\nI Norge kan du se sendingene p\u00e5 NRK1, NRK2, NRK3 og NRK Super direkte via Nett-TV. Direktestr\u00f8mmen som g\u00e5r til iPad og iPhone har vi nettopp satt opp. De kan fortsatt v\u00e6re litt ustabile.\n\n#### Ny nettradio\n\nP\u00e5 grunn av at NRK og organisasjonen for de store internasjonale plateselskapene IFPI ikke lenger har en avtale, er det endel av funksjonene i nettradioen (slik vi opprinnelig designet den) som ikke kan brukes: NRK har ikke rettigheter til \u00e5 legge ut musikk fra IFPI-plateselskaper on demand, kun direkte eller p\u00e5 live radio. Det er en viss avstand mellom NRKs og IFPIs virkelighetsbilde, s\u00e5 det kan fort ta litt tid f\u00f8r denne prosessen kommer seg videre. Derfor har vi satt i gang med \u00e5 bygge om nettradioen slik at den skal kunne brukes on demand uten musikk fra IFPI-plateselskaper. Vi utsetter lanseringen av radiodelen av tjenesten til denne er ferdigskrudd, og triller frem nett-TV'en n\u00e5.\n\n#### Det kan hikke litt\n\nVideodistribusjonen vi bruker for eksempel, er ganske fersk p\u00e5 markedet. Den inneholder mye ny teknologi som gir oss spennende muligheter. Men som med alt nytt har ogs\u00e5 denne teknologien noen bugs, s\u00e5 det kan v\u00e6re du opplever at videoen ikke spiller av helt feilfritt. Vi jobber sammen med v\u00e5r videoleverand\u00f8r for \u00e5 rette p\u00e5 disse feilene.\n\nDet vil si at det *kan* hende at ting ikke virker som forventet, slutter \u00e5 virke eller hikker.\n\n### Hvordan kan jeg si fra om feil og problemer?\n\nInne i Nett-TV'en er det en stor gul knapp; trykk der for \u00e5 melde inn feil. Det er bedre at dere legger inn feilrapporter der enn i kommentarfeltet, da havner de nemlig automagisk p\u00e5 rett plass i bug-rapportsystemet.\n\n### Hva skal jeg gj\u00f8re n\u00e5?\n\n\n\n**N\u00e5 skal du suse inn p\u00e5 tv.nrk.no og bare kose deg. Lykke til \u2013 finner du noen feil, meld fra med den gule knappen.**\n\n\n\n**Nicolai Flesj\u00f8** \u2013\n\n## 441 kommentarer\n\n####  Fredrik\n\n23\\. april 2012 at 20:13\n\nFlotte greier, men selve spilleren virket litt klunkete. Hadde v\u00e6rt greit med en liten timer/preview-kombinasjon \u00e0 la YouTube. N\u00e5r jeg pr\u00f8vde \u00e5 hoppe havnet den ganske fort p\u00e5 b\u00e6rtur / begynte p\u00e5 nytt.\n\n  - ####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Fredrik)\n    \n    23\\. april 2012 at 20:24\n    \n    Som vi sier i artikkelen, er systemet ferskt og kan hikke litt innimellom. Det er fint om du melder fra om feil du finner ved \u00e5 trykke p\u00e5 den gule taleboblen i spilleren og si hvilken feil du f\u00e5r og hva slags maskin du har, s\u00e5 f\u00e5r vi raskere rettet det opp. JO mer detaljert du beskriver feilen, jo lettere er den for oss \u00e5 reprodusere og utrydde.\n    \n    Takk for at du sa fra \ud83d\ude42\n    \n####  Vegar\n\n23\\. april 2012 at 20:18\n\nDet st\u00e5r noe om AirPlay her. Hvordan f\u00e5r jeg aktivert det?  \nEllers fikk jeg veldig d\u00e5rlig kvalitet. B\u00f8r v\u00e6re en setting for \u00e5 overstyre automatisk valg for oss som mener vi har maskin og linje til noe bedre enn det vi f\u00e5r.  \nBlir spennende \u00e5 se om xmbc plugin'en fortsatt fungerer.\n\n####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Vegar)\n\n23\\. april 2012 at 20:21\n\nDet er mange m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 AirPlay p\u00e5. Hjemme kj\u00f8rer jeg det fra iPad / iPhone til AppleTV, men det finnes alternativer ogs\u00e5 for ikke-apple-plattformer; det finnes en fin artikkel om det her: http://lifehacker.com/5802958/how-to-make-your-entire-home-airplay+compatible\n\n####  J\u00f8rgen Upsaker (svar til Christopher)\n\n10\\. mai 2012 at 18:37\n\nDet er desverre ikke mulig \u00e5 airplaye fra pc til tv.\n\n  - ####  Tor (svar til J\u00f8rgen Upsaker)\n    \n    16\\. desember 2012 at 21:49\n    \n    Airparrot muliggj\u00f8r dette.\n####  Simen Sandberg\n\n23\\. april 2012 at 20:26\n\nHovedinntrykket er at dette er et enormt skritt fremover. Applaus til alle som har jobbet med dette\\!\n\nDet er selvf\u00f8lgelig ingen grunn til \u00e5 hvile p\u00e5 noen laurb\u00e6r f\u00f8r nett-TV-l\u00f8sningen er et fullverdig alternativ til DVB-T/C med en god PVR, men dere kan godt sprette en champagne i dag.\n\n  - ####  Geir B\u00f8rdalen (svar til Simen Sandberg)\n    \n    25\\. april 2012 at 11:31\n    \n    Hei Simen\n    \n    Takk for hyggelig kommentar.\n    \n    GeirB\n    \n####  Anna\n\n23\\. april 2012 at 20:27\n\nsavner en enklere m\u00e5te \u00e5 finne spennende programmer p\u00e5. A-\u00c5 er kjekt hvis du vet hva du ser etter, men er umulig \u00e5 finne noe nytt \u00e5 se p\u00e5. Savner \u00e5 kunne bla gjennom beskrivelser av de ulike programmene, sortere etter sjanger osv. Dette synes jeg var d\u00e5rlig p\u00e5 den forrige l\u00f8sningen, men n\u00e5 er det jo blitt ENDA vanskeligere. Dere har mye innhold og det er bra, men desto viktigere er det at dere har forskjellige l\u00f8sninger for \u00e5 navigere i innholdet.\n\n####  Nicolai Flesj\u00f8 (svar til Anna)\n\n23\\. april 2012 at 20:46\n\nDette er noe vi har diskutert en del. Vi har v\u00e6rt opptatt av \u00e5 lage en s\u00e5 enkel tjeneste som mulig. Derfor har vi gjort noen valg i denne f\u00f8rste versjonen. M\u00e5let har v\u00e6rt det skal v\u00e6re veldig lett \u00e5 finne det programmet man leter etter. 80% av de som bruker Nett-TV i dag er der for \u00e5 se programmer de har g\u00e5tt glipp av. Derfor har teamet som har laget interaksjonen valgt \u00e5 lage denne biten f\u00f8rst. Neste skritt er \u00e5 lage en fin og rik *oppdage noe man ikke visste man ville ha*-navigasjon ogs\u00e5, men den er et stykke frem. Vi tenkte det var best \u00e5 ikke vente p\u00e5 denne, men har bumpet ut det vi har klart, s\u00e5 dere skal ha noe \u00e5 kose dere med. Men det kommer mer\\!\n\n  - ####  Anna (svar til Nicolai Flesj\u00f8)\n    \n    23\\. april 2012 at 21:18\n    \n    Jeg ser ikke at tjenesten hadde blitt \u00abvanskelig\u00bb bare fordi det hadde v\u00e6rt mulig \u00e5 surfe gjennom og se innholdet?\n    \n    At 80% kun bruker nett-tv til \u00e5 lete etter spesifikke programmer er vel fordi at 80% ikke gidder \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 bla igjennom alt for \u00e5 finne noe nytt\u2026\n    \n  - ####  Carl (svar til Nicolai Flesj\u00f8)\n    \n    24\\. april 2012 at 00:31\n    \n    Dette er ogs\u00e5 mitt st\u00f8rste ankepunkt n\u00e5. Det er veldig viktig \u00e5 finne det interessante innholdet, og st\u00f8tter det Anna peker p\u00e5.\n    \n    For eksempel med dokumentar skj\u00f8nner jeg ikke hvorfor det ikke kan vises en liste over flere av de sist viste. En vanlig greie er at man snakket om en dokumentar som \u00abgikk for litt siden\u00bb, men n\u00e5r den ikke er blant de siste 5, s\u00e5 har man kun alfabetisk oversikt \u00e5 st\u00f8tte seg p\u00e5. En utvidet liste (link med vis flere..) over de sist sendte skal v\u00e6re greit \u00e5 integrere i designet uten \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 bekostning av brukervennlighet.\n    \n    Ellers: Kudos for mange og gode forbedringer\\!\n    \n  - ####  Knut-Erland (svar til Nicolai Flesj\u00f8)\n    \n    25\\. april 2012 at 09:31\n    \n    Jeg savner p\u00e5 en m\u00e5te kategori:barn-oversikten fra gamle nett-tv, med bilder for hvert program som er tilgjengelig. Hvorfor? Fordi 3-\u00e5ringen v\u00e5r, som ikke kan lese, kan peke p\u00e5 skjermen og velge hva han vil se p\u00e5. Hvis vi for eksempel har sett begge Postmann Pat-episodene som er tilgjengelig, er dette en bedre m\u00e5te \u00e5 lete etter noe han vi se, enn at vi skal foresl\u00e5 10 programmer han ikke vil se\u2026\n    \n    S\u00e5 vi gleder oss til dere har noe som er enda bedre enn dette p\u00e5 plass \u2013 for det er helt klar bedre \u00e5 f\u00e5 foresl\u00e5tt andre programmer som passer til sm\u00e5barn, enn \u00e5 rulle gjennom \\_hele\\_ utvalget av barneprogrammer (for eksempel liker vi \u00e5 styre unna Kaptein Sabeltann). Lykke til med siste finish\\!\n    \n####  Marit (svar til Anna)\n\n24\\. april 2012 at 12:27\n\nG\u00e5 inn p\u00e5 et program i den kategorien du \u00f8nsker \u00e5 se flere programmer av. Under beskrivelsen av programmet st\u00e5r det listet opp kategori. Trykk p\u00e5 denne, og s\u00e5 f\u00e5r du opp ei liste over alle andre programmer i samme kategori.\n\n####  Thor J.\n\n23\\. april 2012 at 20:32\n\nKommer det til \u00e5 bli valg for underteksting ala Hulus Caption style? Linjeavstanden var litt un\u00f8dvendig stor, vel?  \nSavner kanskje ogs\u00e5 valg for kvalitet, fler muligheter som i youtube og andre avspillere\n\n  - ####  Marte Radmann (svar til Thor J.)\n    \n    23\\. april 2012 at 21:15\n    \n    Hei Thor,\n    \n    Takk for tilbakemelding\\!  \n    B\u00e5de teksting og annen funksjonalitet i avspilleren er ikke helt der det skal v\u00e6re enda. Vi kommer til \u00e5 jobbe mer med avspilleren for \u00e5 kunne tilby bedre og mer funksjonalitet.\n    \n    Hilsen Marte\n    \n####  Marte Radmann\n\n23\\. april 2012 at 20:36\n\nFlere av dere som har testet tjenesten har lurt p\u00e5 hvorfor vi bruker Flash-avspiller p\u00e5 PC. Vi har valgt H.264 som videoformat. Videodistribusjonen av H.264 filene m\u00e5 st\u00f8tte avspilling av store programfiler, direkteavspilling av kanalene v\u00e5re, automatisk levere best videokvalitet tilpasset linja til brukeren, samt tilfredsstille krav til sikker distribusjon.  \nP\u00e5 mobiler og nettbrett oppn\u00e5r vi dette med \u00e5 bruke HTTP Live Streaming (HLS) som distribusjonsprotokoll i Html5 og videoavspilling i enhetens egen avspiller. P\u00e5 PC er det derimot ingen nettlesere som st\u00f8tter en slik distribusjon ved bruk av Html5. For \u00e5 kunne st\u00f8tte all \u00f8nsket videofunksjonalitet p\u00e5 PC, bruker vi derfor Adobe HTTP Dynamic Streaming (HDS) som distribusjon og spiller av vidoen i en Flash avspiller.\n\nHilsen Marte Radmann  \n####  Marte Radmann (svar til gspr)\n\n23\\. april 2012 at 22:36\n\nDersom avspilleren enten st\u00f8tter HLS eller HDS kan du det.\n\n  - ####  gspr (svar til Marte Radmann)\n    \n    24\\. april 2012 at 07:53\n    \n    Flott\\! Hvor finner jeg URLene?\n    \n####  Andreas (svar til Marte Radmann)\n\n24\\. april 2012 at 07:35\n\nHvorfor har valget falgt p\u00e5 flash og ikke smooth streaming?\n\nH.264 st\u00f8ttes i begge, dog breder i smooth streaming enn flash. Smooth Streaming er vel en n\u00e6rmere \u00abstandard\u00bb enn flash og kombinasjonen HLS/Smooth Streaming ser jo ut til \u00e5 n\u00e6rmere danne \u00abstandarden\u00bb for MPEG DASH, enn det flash gj\u00f8r.\n\nLitt rart at NRK, i en nysatsning, g\u00e5r for Flash p\u00e5 dette tidspunkt.\n\n####  Remi (svar til Marte Radmann)\n\n24\\. april 2012 at 09:33\n\nSafari p\u00e5 Mac st\u00f8tter HLS.  \nOm jeg ber den utgi seg for \u00e5 v\u00e6re en iPad (vha user-agent) s\u00e5 virker den nye nett-tv fin-fint p\u00e5 MacBook Air. Uten Flash.\n\nJeg ser ingen grunn til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 p\u00e5tvinge Mac-brukere Adobe Flash i 2012.\n\n####  Marte Radmann (svar til Remi)\n\n24\\. april 2012 at 09:43\n\nHei Remi,\n\nGrunnen til at vi bruker Flash ogs\u00e5 i Safari p\u00e5 Mac er at vi har erfart at HLS ikke fungerer godt p\u00e5 tilbakespoling i direktestr\u00f8mmer. S\u00e5 snart vi ser at dette fungerer slik vi \u00f8nsker kommer nok default avspilling i Safari p\u00e5 Mac til \u00e5 bli HLS via Html5 videotag.\n\n####  Remi (svar til Marte Radmann)\n\n24\\. april 2012 at 14:07\n\nEn notis om at vi trenger Flash for \u00e5 kunne spole i direktesendinger og for \u00e5 f\u00e5 teksting er vel bedre enn \u00e5 bare gi oss en stor \u00abOoops\u00bb? \ud83d\ude42\n\n####  Runar (svar til Remi)\n\n25\\. april 2012 at 13:10\n\nSt\u00f8ttes\\!\n\n####  Marte Radmann (NRK) (svar til Remi)\n\n11\\. juni 2012 at 22:14\n\nGodt poeng Remi. Skal se om vi ikke kan gj\u00f8re noe med den teksten.\n\nForresten har vi som et lite eksperiment lagt ut en side hvor dere selv kan velge mellom Flash (HDS) og HTML5 (HLS) distribusjon. Dere kan ogs\u00e5 sette bitraten som dere \u00f8nsker. Valgene ligger under tv.nrk.no/innstillinger\n\nHilsen Marte\n\n####  Ingeborg Altern Vedal (svar til Marte Radmann)\n\n25\\. august 2012 at 07:12\n\nI html5 er direkteavspilling feil. Jeg skrur p\u00e5 NRK Super og istedet for morrasending f\u00e5r jeg nattens NRK3\u2026 Ikke like passende for min 6-\u00e5ring.\n\nHar pr\u00f8vd \u00e5 endre start i url uten at det gj\u00f8r forskjell.\n\nDet er det samme i de andre kanalene, i NRK2 st\u00e5r klokkeslettet p\u00e5 0510. klokka er 0810, s\u00e5 ser ut som direkteavspilling er tre timer forsinka.\n\n####  Marte Radmann (NRK) (svar til Ingeborg Altern Vedal)\n\n28\\. august 2012 at 18:32\n\nHei Ingeborg.\n\nJeg er enig i at NRK3 ikke n\u00f8dvendigvis gj\u00f8r seg som morgenunderholdning for en 6 \u00e5ring, s\u00e5 takk for at du meldte fra om dette.\n\nHilsen Marte\n\n  - ####  Ingeborg Altern Vedal (svar til Marte Radmann)\n    \n    28\\. august 2012 at 21:36\n    \n    Takk for at dere sjekker det ut \ud83d\ude42 Veldig greit \u00e5 kunne gi kjappe tilbakemeldinger p\u00e5 et sted som dette.\n    \n####  Harald Solheim (svar til Marte Radmann)\n\n25\\. april 2012 at 14:57\n\n\u00c5 bytte til html5-video i Safari forutsetter vel ogs\u00e5 at dere f\u00e5r teksting p\u00e5 plass. Tilbakespoling i direktestr\u00f8m fungerte for\u00f8vrig fint i min lille test tidligere i dag.\n\n####  G\\_A (svar til Remi)\n\n24\\. april 2012 at 12:08\n\nIkke noen andre heller\\! Gi meg hd-video UTEN flash.\n\nFlashavspilleren g\u00e5r av seg selv over til ELENDIG kvalitet selv om linjen er mer n god nok for hD. Skje p\u00e5 alle klippene jeg ha testet f\u00f8r det har g\u00e5tt to minutter.\n\nGi meg noe om fungerer, som ikke er gammel DRIT.\n\n####  Uno (svar til Marte Radmann)\n\n24\\. april 2012 at 09:46\n\nTopp opplegg som funker bra p\u00e5 iPaden (selv om jeg kunne tenke meg h\u00f8yere oppl\u00f8sning p\u00e5 videoen p\u00e5 min 2048\u00d71560-skjerm, da).\n\nMEN: Safari i OS X (Mac-stasjon\u00e6re og -b\u00e6rbare, alts\u00e5) st\u00f8tter HLS ved bruk av \\<video\\>-taggen, men per i dag f\u00e5r beskjed om \u00e5 installere Flash n\u00e5r jeg bes\u00f8ker http://tv.nrk.no og klikker p\u00e5 en video.\n\nFint om dere kunne kode inn en \\<video\\>-tag for oss Mac-brukere som ikke \u00f8nsker \u00e5 ha Flash-plugin installert, i stedet for \u00e5 anmode om Flash. Det gjelder for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 nyhetsartikler med video p\u00e5 nrk.no, men det er en annen sak.\n\nFor interesserte, har denne siden mer utfyllende info: https://developer.apple.com/library/mac/\\#documentation/NetworkingInternet/Conceptual/StreamingMediaGuide/\n\n####  Sturle Sunde (svar til Marte Radmann)\n\n30\\. april 2012 at 10:27\n\nNettlesaren min (Firefox) kan fint spele video fr\u00e5 dei fleste andre stader utan Flash. Eg bryr meg katten om all mogleg fancy funksjonalitet som de har funne ut at de treng fordi Flash st\u00f8ttar det. Eg er n\u00f8gd berre eg f\u00e5r gjort det eg kom for: Spele av eit opptak. Det treng ein ikkje Flash til. Kvifor krev de Flash for \u00e5 spele av eit enkelt opptak fr\u00e5 start til slutt?\n\n####  Namnlaus Namnlausson\n\n23\\. april 2012 at 20:39\n\nEg freista leita opp ein dokumentar om rolla til media i krif\u00f8ring. I det gamle formatet er dokumentaren lett \u00e5 finna: http://www.nrk.no/nett-tv/sok/krigen+du+ikkje+ser/\n\nI det nye derimot..: http://tv.nrk.no/sok?q=krigen+du+ikkje+ser\\&filter=rettigheter\n\nSom er synd, sidan det ser ut til at klipp som nektar \u00e5 spela seg av (\u00abKlippet \u2026 er dessverre ikke tilgjegnelig.\u00bb) fungerer greitt i det nye formatet.\n\nSaknar nokre sorteringsfunksjonar, tittels\u00f8k osb.\n\n  - ####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Namnlaus Namnlausson)\n    \n    23\\. april 2012 at 20:53\n    \n    Den nye Nett-TV'en har et helt annet videoformat enn den gamle Nett-TV'en, s\u00e5 forel\u00f8pig er lite av *innholdet* som ligger i den gamle overkopiert. Vi vil i tidens fylde overf\u00f8re gammelt materiale til den nye, men n\u00e5 i starten av testfasen er det prim\u00e6rt ferskt TV-innhold (samt noen gamle klassikere) som er tilgjengelig.\n    \n  - ####  Andreas Arntsen (svar til Namnlaus Namnlausson)\n    \n    23\\. april 2012 at 21:05\n    \n    Som Anders skriver s\u00e5 kan du ikke se programmet du leter etter i den nye spilleren, men du kan likevel finne det ved \u00e5 trykke p\u00e5 knappen \u00abAlle programmer\u00bb p\u00e5 s\u00f8kesiden. Da f\u00e5r du s\u00f8ketreffene p\u00e5 programmer b\u00e5de med og uten rettigheter.\n    \n    Eller du kan manipulere urlen ved \u00e5 fjerne filter=rettigheter:\n    \n    http://tv.nrk.no/sok?q=krigen+du+ikkje+ser\n    \n    Da ser du at programmet du leter etter er s\u00f8ketreff nummer en.\n    \n    Andreas Arntsen (webutvikler, NRK)\n    \n####  Torleif\n\n23\\. april 2012 at 21:03\n\nA-\u00c5 kunne godt v\u00e6rt komprimert s\u00e5nn som det er med innhold i dag. A-C kan godt samles p\u00e5 en side.  \nEllers veldig mye bra, s\u00e5 denne skal testes \ud83d\ude42\n\n  - ####  Marte Radmann (svar til Torleif)\n    \n    23\\. april 2012 at 21:47\n    \n    Takk for rosen\\!\n    \n    Alfabetlistene v\u00e5re kan variere veldig i lengde, derfor har hver bokstav f\u00e5tt sin egen side.\n    \n    Hilsen Marte\n    \n####  Kai Roger\n\n23\\. april 2012 at 21:20\n\nEtt par servere til kunne nok v\u00e6rt lurt \ud83d\ude09  \nKvaliteten hopper opp og ned fra brukbar til pixler p\u00e5 st\u00f8rrelse vi hadde med .rm filer fra 1998.\n\nRegner med at kapasiteten blir vesentlig bedre n\u00e5r dere tar ned det gamle nett-tv.\n\nHar forresten linje fra Telenor og hastighet mot HD sendinger hos NFL (gamepass.nfl.com) i over 4mbit fungerer ok s\u00e5 regner med det ligger hos dere men sikkert en del som er inne \u00e5 tester n\u00e5.\n\n  - ####  Marte Radmann (svar til Kai Roger)\n    \n    23\\. april 2012 at 21:41\n    \n    Hei Kai Roger,\n    \n    Takk for at du tester\\!  \n    Vi har helt ny videodistribusjon p\u00e5 plass, og har ikke f\u00e5tt testet denne i fullskala enda. Derfor er det veldig fint at dere hjelper oss med \u00e5 teste slik at vi kan f\u00e5 forbedret denne. Har du mulighet til \u00e5 melde fra i tilbakemeldingsskjemaet v\u00e5rt om hvilke feil du opplever?\n    \n    Hilsen Marte\n    \n####  Olle\n\n23\\. april 2012 at 21:27\n\nDet vore fint om ni kunde markera de program som kan ses fr\u00e5n andra l\u00e4nder s\u00e5 slipper min norska fru bli besviken n\u00e4r hon klickar p\u00e5 ett visst program.  \nMed v\u00e4nlig h\u00e4lsning  \nOlle\n\n####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Olle)\n\n23\\. april 2012 at 21:35\n\nVi noterer \u00f8nsket\\! Hils din kone fra gamlelandet \ud83d\ude42\n\n  - ####  Stian H\u00e5klev (svar til Anders Hofseth)\n    \n    24\\. april 2012 at 22:15\n    \n    Helt enig \u2013 for det f\u00f8rste er det flott at jeg endelig faktisk kan se nyheter fra NRK etc i Canada. Forst\u00e5r helt at det er mange programmer dere ikke har rettigheter til \u00e5 sende i utlandet (selv om jeg h\u00e5per det blir f\u00e6rre og f\u00e6rre, spesielt programmer p\u00e5 norsk), men det ville v\u00e6re veldig kjekt om det enten var markert p\u00e5 programlista programmer som kun kan vises i Norge, eller om det var et valg (default for folk fra utenlandske IPer) om \u00e5 kun liste programmer jeg har rett til \u00e5 se. Irriterende \u00e5 klikke p\u00e5 programmer, for f\u00f8rst da \u00e5 finne ut at jeg ikke kan se dem.\n    \n    Ellers veldig \u00e5lreit. Det med at man kan velge norsk undertekst p\u00e5 noen programmer er ogs\u00e5 flott for folk som l\u00e6rere seg norsk (som kona mi)\\!\n    \n####  k (svar til Olle)\n\nhttp://nrkbeta.no/2012/01/06/slik-far-du-amerikansk-ip-adresse/\n\n  - ####  henriko (svar til k)\n    \n    20\\. mai 2012 at 22:23\n    \n    Det utlendingene trenger er jo norsk IP ikke amerikansk, men ja det er jo fullt mulig med VPN det ogs\u00e5.\n    \n    Viser hvor teit landsbegrensning av innhold p\u00e5 internet er, men jeg vet at det ikke er NRK som bestemmer dette, men de de kj\u00f8per programmene av\u2026\n    \n####  Lars\n\n23\\. april 2012 at 22:00\n\nSpennende med nytt utseende, var p\u00e5 tide\\!\n\nSavner \u00abtannhjulet\u00bb fra Youtube: \u00d8nsker mulighet for \u00e5 manuelt velge kvalitet. Hvis jeg f eks ikke skulle v\u00e6re p\u00e5 en god nok linje til HD, s\u00e5 hadde det v\u00e6rt knall \u00e5 la den bufre i noen minutter f\u00f8r jeg satt meg ned og trykker p\u00e5 play for \u00e5 se at alt blir s\u00e5 mye bedre\u2026\n\nEn annen ting: Fikk n\u00e6rmest migrene av \u00e5 sitte \u00e5 bla meg gjennom den A-\u00c5-oversikten. N\u00e5r jeg trykker p\u00e5 de ulike bokstav-linkene, s\u00e5 oppdaterer siden seg i l\u00f8pet av et millisekund, men i l\u00f8pet av det millisekundet dukker det opp et flashing hvitt blitz som f\u00e5r \u00f8yene til \u00e5 lukte svidd av. Det merkes nok ekstra godt n\u00e5r man sitter i et litt m\u00f8rkt rom, pluss at bakgrunnen p\u00e5 siden generelt er m\u00f8rk.\n\nBlir spennende \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 utviklingen her \ud83d\ude42\n\n####  anonym\n\n23\\. april 2012 at 22:00\n\n\u00abOoops, vi har problemer med \u00e5 laste Flash for avspilling\\!\u00bb\n\nF\u00f8ler at jeg har g\u00e5tt 5 \u00e5r tilbake i tid.\n\n####  Marte Radmann (svar til anonym)\n\n23\\. april 2012 at 23:04\n\nJeg antar tilbakemeldingen du viser til betyr at du sitter p\u00e5 en windows/mac/linuxmaskin og ikke har flash. \u00c5rsaken til at vi bruker flash i 2012 forklarer jeg i en kommentar litt h\u00f8yere oppe; kortversjonen er at det pr idag ikke finnes noe annet som f\u00e5r til det vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 til uten flash, men vi har \u00f8ynene \u00e5pne for alternativer.\n\nHilsen Marte\n\n####  G\\_A (svar til Marte Radmann)\n\n24\\. april 2012 at 12:25\n\nHei,\n\nDa burde dere synliggj\u00f8re linken, slik at man kan \u00e5pne filen i fritt algt avspiller \u2013 som fungerer. S kunne man spille en av i vlc eller hva man n\u00e5 \u00f8nsker. Dette burde OGS\u00c5 v\u00e6re et val for de som har flash installer, fordi flash er verdens nest d\u00e5rligste avspiller for video.\n\nMen takk i alle for at dere ikke bruker \\*gr\u00f8ss\\* Silverlight. Det er vel det eneste dere kunne gjort verre n\u00e5r det gjelder valg av aspiller. Men med de kravene dere har lagt til grunn, var det neppe enkelt \u00e5 inne noe bedre valg heller.\n\nMEN \u2013 valget av protokoll er rimelig merkelig. Det bure da v\u00e6re rimelig \u00e5penbart at MPEG Dynamic Adaptive Streaming over HTTP (MPEG-DASH), eller er det noe jeg ikkehar f\u00e5tt med meg. Med MPEG-DASH f\u00e5r du jo langt st\u00f8rre utbret st\u00f8tte ut-av-esken enn Apple-l\u00f8sningen. (Som er god den, men det hjelper ikke n\u00e5r de (som vanlig) ikke har tatt seg bryet med \u00e5 f\u00e5 noen andre med p\u00e5 laget.)\n\n  - ####  Mattias (svar til G\\_A)\n    \n    24\\. april 2012 at 18:12\n    \n    Helt enig, Silverlight ville v\u00e6rt en katastrofe.\n    \n    Men dette er ikke godt nok, jeg bruker Gnu/Linux og har flash installert, men videoen spilles ikke en gang av\u2026 Ingen feilmelding eller noe. Jeg h\u00e5per de fikser det, m\u00e5let for prosjektet er jo \u00e5 n\u00e5 ut til flere folk, de st\u00e5r i fare for \u00e5 gj\u00f8re det motsatte.\n    \n####  Rune\n\n23\\. april 2012 at 22:11\n\nJeg klarer ikke \u00e5 spille av NRK nett-tv, verken ny eller gammel utgave, p\u00e5 min Nokia Lumia 800 mobiltelefon. Hvorfor ikke? Jeg vet at Lumia 800 ikke st\u00f8tter Flash, men det gj\u00f8r vel ikke iPhone heller, og dere skriver at tv.nrk.no virker for iPhone.\n\nHva anbefaler dere meg \u00e5 gj\u00f8re?\n####  John (svar til Rune)\n\n23\\. april 2012 at 22:39\n\nNettleseren i Windows Phone 7 st\u00f8ttet ikke HTML5 (som mobil-utgaven av NRK ser ut til \u00e5 benytte seg av). Har du oppdatert telefonen til Mango? (WP7.5) ? Lumia 800 burde vel komme med Mango, s\u00e5 syns det h\u00f8res litt rart ut.\n\nhttp://windowsteamblog.com/windows\\_phone/b/wpdev/archive/2011/10/13/html5-video-support-in-ie9-mobile.aspx\n\n  - ####  Bendik Skilbrei (svar til John)\n    \n    24\\. april 2012 at 09:05\n    \n    Nettleseren i WindowsPhone er basert p\u00e5 HTML5, ja. Hadde NRK valgt \u00e5 satse p\u00e5 denne standarden, ville sannsynligvis flere brukere kunnet benytte seg av tjenesten. NRKs nye nett-tv ser imidlertid ut til \u00e5 benytte seg av gode gamle (og n\u00e6rmest pensjonerte) flash i kombinasjon med propriet\u00e6re HLS.  \n    Vi WindowsPhone-brukere har imidlertid l\u00e6rt oss \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodige. S\u00e5 lenge det stemmer at mobilsidene for resten av oss er under utvikling, s\u00e5 skal vi nok klare \u00e5 vente.. \ud83d\ude42\n    \n####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Rune)\n\n23\\. april 2012 at 22:41\n\nSom det st\u00e5r i saken, er ikke mobil-tilpasningene av den nye nett-TV'en gjort enn\u00e5, s\u00e5 det er mange mobilplattformer som ikke st\u00f8ttes enn\u00e5. S\u00e5 forel\u00f8pig kan vi ikke anbefale noe annet enn \u00e5 vente.\n\nHovedplattformen \u2013 som er utviklet for datamaskiner (ellerhva man skal kalle ting som ikke er brett og mobiler) \u2013 er basert p\u00e5 Flash, fordi det ikke finnes annen teknologi som f\u00e5r til alt som beh\u00f8ves med mer moderne hjelpemidler enn\u00e5 (Marte kommer med en teknisk forklaring i en kommentar her).\n\nI tillegg finnes det en l\u00f8sning basert p\u00e5 HLS \u2013 v\u00e5r leverand\u00f8r av streaming st\u00f8tter ogs\u00e5 denne. Den dekker iPad og iPhone, og dermed r\u00f8ft regnet 10% av brukerne v\u00e5re (litt kjappe tall fra Google Analytics for nrk.no her). Windows Phone-brukerne v\u00e5re er til sammenlikning i st\u00f8rrelsesorden 0,02% av trafikken, og kommer derfor n\u00f8dvendigvis lengre ned p\u00e5 priolisten for plattformst\u00f8tte.\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte plattformen, men har ikke noen l\u00f8sning pr idag. Det er ikke ideelt, men s\u00e5 lenge vi ikke har ubegrensede ressurser m\u00e5 vi prioritere ganske stramt.\n\n####  Rune (svar til Anders Hofseth)\n\n23\\. april 2012 at 23:31\n\nTakk for svar. Det kan vel hende at flere Windows Phone-brukere hadde giddet \u00e5 surfe innom nrk.no dersom det var mulig s\u00e5 p\u00e5 sendingene deres?\n\nKan du v\u00e6re s\u00e5 vennlig \u00e5 endre usannheten som st\u00e5r i artikkelen\n\n\u00abNyere smarttelefoner og nettbrett kan allerede vise den nye nett-TV'en.\u00bb\n\nNokia Lumia 800 er bare noen m\u00e5neder gammel og m\u00e5 vel da kunne kalles en \u00abnyere smartelefon\u00bb, om ikke annet.\n\n  - ####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Rune)\n    \n    23\\. april 2012 at 23:45\n    \n    N\u00e5 st\u00e5r det \u00abde fleste nyere\u00bb i stedet. We aim to please \ud83d\ude42\n    \n####  Bendik Skilbrei (svar til Anders Hofseth)\n\n24\\. april 2012 at 09:12\n\nSom Rune p\u00e5peker: Det er kanskje ikke s\u00e5 rart at bes\u00f8kstallet fra WindowsPhone er p\u00e5 0,02% n\u00e5r det ikke er noe \u00e5 hente? Ingen med WP bruker sidene deres fordi de ikke fungerer p\u00e5 platformen, og dere gidder ikke bruke ressurser p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re sidene tilgjengelig for WP for de ingen av oss bruker sidene deres.. Hva kom f\u00f8rst? H\u00f8na eller egget?  \n:-p\n\n####  Bertil Svensson (svar til Rune)\n\n23\\. april 2012 at 22:51\n\nKj\u00f8p deg en skikkelig telefon. Windows Phone st\u00f8tter ikke HLS.\n\n####  arif (svar til Bertil Svensson)\n\n24\\. april 2012 at 06:18\n\nWindows Phone er en sikkelig telefon \ud83d\ude42\n\nMen fine sider \ud83d\ude42 Vi f\u00e5r bare sm\u00f8re oss med t\u00e5lmodighet og se p\u00e5 andre ting i mens.\n\n####  Bertil Svensson (svar til arif)\n\n24\\. april 2012 at 19:08\n\nNei, Windows Phone er ett skikkelig d\u00e5rlig operativsystem \u2013 ikke en telefon.\n\n####  Herpert (svar til Bertil Svensson)\n\n29\\. april 2012 at 01:25\n\nHeheh, for en voksen og godt begrunnet kommentar\\!\n\n\\*et, btw, ikke \u00abett\u00bb\n\n  - ####  henriko (svar til Herpert)\n    \n    20\\. mai 2012 at 22:27\n    \n    N\u00e5 er jeg ikke sikker, men kan ikke dere med nokia lumia bare isntallere Opera mini? nrk funker i opera hvertfall.\n    \n####  Frank Eivind Rundholt\n\n23\\. april 2012 at 22:38\n\nHar testa det nye nett-TV siden forrige uke, men oppdaget f\u00f8rst n\u00e5 at dere mangler link til tekst-TV.\n\n####  Geir B\u00f8rdalen (svar til Frank Eivind Rundholt)\n\nHei Frank Eivind.\n\nTekst-TV er ikke en del av det nye nett-TV, men du finner det her (p\u00e5 nrk.no):\n\nhttp://nrk.no/tekst-tv/100/\n\nFor \u00f8vrig distribueres selvsagt tekst-tv gjennom TV-signalene (live TV kanaler p\u00e5 bakkenett, kabel, iptv og satellitt).\n\n  - ####  Frank Eivind Rundholt (svar til Geir B\u00f8rdalen)\n    \n    26\\. april 2012 at 18:41\n    \n    Regnet egentlig ikke med at tekst-tv var en del av det nye, men hadde kanskje v\u00e6rt praktisk med en lenke et sted p\u00e5 siden.\n    \n####  John\n\n23\\. april 2012 at 22:57\n\nEnten er disse ikke representative for mobilopplevelsen av siten, eller s\u00e5 er det noe som skurrer.\n\nhttp://faraujo.no.de/?q=http://tv.nrk.no\n\nhttp://responsive.is/tv.nrk.no\n\n####  Marte Radmann (svar til John)\n\n23\\. april 2012 at 23:02\n\nHei Jon,\n\nVi er nok ikke ute med responsivt design enda, men det kommer.\n\nHilsen Marte\n\n####  Anders Hofseth (NRK) (svar til John)\n\n23\\. april 2012 at 23:07\n\nJeg er ikke helt sikker p\u00e5 hva du tenker p\u00e5, men p\u00e5 min mobil (iPhone) f\u00e5r jeg et smalere bilde enn p\u00e5 de to lenkene du viser til \u2013 det cropper inn til bredden p\u00e5 *aktuelt-popul\u00e6rt-siste*-boksen. Vet ikke om det er \u00e5 skurre?\n\n  - ####  John (svar til Anders Hofseth)\n    \n    23\\. april 2012 at 23:12\n    \n    Ja, kan nok stemme at de to test sitene jeg linket til ikke gjengir mobil-opplevelsen p\u00e5 iPhone / iPad. Vet ikke om de tar h\u00f8yde for user-agents, og bare skalerer etter forventa bredde til nettleseren i iOS osv. Finnes sikkert bedre test sites.\n    \n    Godt \u00e5 h\u00f8re at responsive design er p\u00e5 agendaen \ud83d\ude42\n    \n####  Lars Laading\n\n23\\. april 2012 at 23:04\n\nHar testet noen dager n\u00e5. Fungerer bra p\u00e5 mac og ios-dingser. Airplay er bare fantastisk. Men savner indekserte nyhetssendinger. Er det noe som kommer tilbake?\n\n  - ####  Marte Radmann (svar til Lars Laading)\n    \n    23\\. april 2012 at 23:10\n    \n    Vi skal i utgangspunktet indeksere alle v\u00e5re magasinsendinger. Men alle rutiner er nok ikke helt p\u00e5 plass enda.\n    \n  - ####  Geir B\u00f8rdalen (svar til Lars Laading)\n    \n    25\\. april 2012 at 11:41\n    \n    Hei Lars\n    \n    Indekseringer av kveldens nyhetssendinger har til n\u00e5 blitt prioritert til dagens nett-TV l\u00f8sning. Dette snur v\u00e5re redaksjoner n\u00e5 i l\u00f8pet av kort tid over til ny nett-TV.\n    \n    I overgangen til nye systemer har vi selvsagt ogs\u00e5 en del utfordringer rundt logistikken, og den interne jobben med \u00abmetadata\u00bb er omfattende (oppl\u00e6ring av mange redaksjonelle medarbeideere og omlegging i rutiner). Men dette er godt i gang, og det du ettersp\u00f8r kommer snart for de viktigste nyhetssendingene.\n    \n####  Audun Vaaler\n\n23\\. april 2012 at 23:23\n\nDette er imponerende, og (i alle fall p\u00e5 iPad) s\u00e5 velfungerende som NRKs nett-TV fortjener \u00e5 v\u00e6re. Hurra\\!\n\n  - ####  Geir B\u00f8rdalen (svar til Audun Vaaler)\n    \n    25\\. april 2012 at 11:44\n    \n    Takk for hyggelig tilbakemelding\\!\n    \n####  Bendik\n\n23\\. april 2012 at 23:46\n\nF\u00f8rst og fremst utrolig fin og elegant nettsiden. Ser jo faktisk like bra ut som typiske kommersielle nett TV leverand\u00f8rer.  \nEnorm forbedring fra tidligere b\u00e5de visuell og funksjonelt. Likte veldig godt det at man kan spole tilbake i direktesendinger. Har savnet dette. Men jeg fant ingen mulighet til \u00e5 skru av teksting under direktesendt TV, vil dette komme senere?  \nJeg fikk ogs\u00e5 noen bl\u00e5 kanter over og under skjermen n\u00e5r jeg ser i fullscreen. Kanskje det var en glitch, om ikke hadde jeg absolutt foretrukket de normale sorte kantene.\n\nN\u00e5r jeg ser p\u00e5 direktesendigen s\u00e5 hopper ogs\u00e5 kvalitet frem og tilbake fra krystallklar HD til super pixlete. Jeg sitter p\u00e5 fibernett, linja er mer en bra til \u00e5 kunne streame i full HD.\n\n####  Bendik (svar til Bendik)\n\n23\\. april 2012 at 23:58\n\nVar nok litt kjapp her. Kvalitetshoppingen tok av etter en liten stund med steaming deretter var ikke dette noe problem.\n\n####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Bendik)\n\n24\\. april 2012 at 00:05\n\nDet skal v\u00e6re s\u00e5nn \u2013 den starter p\u00e5 laveste kvalitet, slik at ventetiden blir s\u00e5 lav som mulig uten un\u00f8dig bufring, og s\u00e5 skrus det oppover til beste mulige kvalitet. Adaptive streaming, heter det p\u00e5 fint.\n\n  - ####  Andreas (svar til Anders Hofseth)\n    \n    26\\. april 2012 at 19:03\n    \n    Hos meg er det motsatt. Begynner med HD-kvalitet (men i 1/2 hastighet og ute av synk). S\u00e5 blir kvaliteten gradvis d\u00e5rligere i l\u00f8pet av de neste 20-30 sekundene. Til slutt stopper videoen helt, og det eneste som fortsetter \u00e5 bevege seg er \u00abtimeglasset\u00bb som g\u00e5r rundt og rundt og rundt.\n    \n    S\u00e5 g\u00e5r jeg over til full kvalitet p\u00e5 den gamle l\u00f8sningen.\n    \n    Akk ja.\n    \n####  Bjarne Andre Myklebust (svar til Bendik)\n\n25\\. april 2012 at 12:41\n\nHusk ogs\u00e5 at det ikke er bare b\u00e5ndbreddekapasiteten din som avgj\u00f8r hvilken kvalitet du f\u00e5r. Systemet m\u00e5ler ogs\u00e5 hvilken arbeidslast og kapasitet prosessoren p\u00e5 PCen din har. Med andre ord; er PCen gammel eller \u00abhar mye og gj\u00f8re\u00bb vil kvaliteten justere seg ned for at maskinen skal kunne dekode str\u00f8mmen ordentlig.\n\nBjarne Andre Myklebust, NRK\n\n####  \u00d8ystein Dale\n\n24\\. april 2012 at 00:51\n\nDere er legendariske\\! Mind blown\\!\n\nEneste jeg synes er litt merkelig er at avspillingsvinduet i seg selv ikke er et aktivt felt for start/pause av video, slik konvensjonen er hos b\u00e5de vimeo og Youtube, og at teksting er p\u00e5 som standard. Men, det kan ogs\u00e5 forsvares \u00e5 la det bli slik som det er for \u00f8yeblikket, s\u00e5 det f\u00e5r v\u00e6re opp til dere.\n\nFremdeles, dette er over all forventning, og jeg gleder meg til \u00e5 ta den i bruk fremover\\!\n\n####  Marte Radmann (svar til \u00d8ystein Dale)\n\n24\\. april 2012 at 06:03\n\nTakk \u00d8ystein\\!  \nB\u00e5de teksting og annen funksjonalitet i avspilleren er ikke helt ferdig utviklet enda, det kommer forh\u00e5pentligvis en avspiller med bedre og mer funksjonalitet etter hvert.\n\n####  Simon (svar til \u00d8ystein Dale)\n\n27\\. april 2012 at 11:15\n\nVeldig enig i at avspillervinduet burde fungere som play / pause knapp ogs\u00e5.\n\n  - ####  tom hals\u00f8r (svar til Simon)\n    \n    27\\. april 2012 at 11:23\n    \n####  Amadeus\n\n24\\. april 2012 at 02:18\n\nN\u00e5r jeg bruker en litt eldre maskin som ikke takler 1080 til \u00e5 se nrk video p\u00e5, s\u00e5 blir bildet bedre med den den gamle nrk.no/nett-tv.\n\n####  Scott\n\n24\\. april 2012 at 03:16\n\nLekkert\\! Og helt herlig \u00e5 kunne spille av p\u00e5 iPaden\\! Jeg takker og bukker.\n\nFlott design og forel\u00f8pig ingen tekniske problemer her fra Canada. Kj\u00f8rer Windows 7 p\u00e5 PCen og iPad2 i sofa'n.\n\nJeg er enig med det andre sier om en noe bedre programguide. Det er ikke alltid et bestemt program jeg er ute etter. Et tydelig tegn som viser n\u00e5r stoff ikke er tilgjengelig i utlandet ville ogs\u00e5 v\u00e6re bra.\n\n  - ####  Marte Radmann (svar til Scott)\n    \n    24\\. april 2012 at 06:06\n    \n    Godt \u00e5 h\u00f8re at ting spiller bra p\u00e5 den andre siden av Atlanteren\\!  \n    \u00d8nsket ditt om \u00e5 markere hva som er tilgjengelig i utlandet er notert.\n    \n    Hilsen Marte\n    \n####  Frode\n\n24\\. april 2012 at 06:33\n\nHei, dere nevner s\u00e5vidt Boxee, jeg antar dette ogs\u00e5 gjelder Boxee box? Kan dere si noe mere om dette? S\u00e5 langt jeg kjenner til st\u00f8tter ikke dagens versjon avspilling via f.eks. DLNA-applikasjoner. Kommer dere med en plugin til Boxee?\n\n24\\. april 2012 at 07:12\n\nJeg savner ogs\u00e5 st\u00f8tte for boxee-box. En boxee-box app hadde v\u00e6rt fantastisk.\n\n####  Ole (svar til Frode)\n\n24\\. april 2012 at 16:40\n\nJeg vil ogs\u00e5 bare tilf\u00f8ye at jeg savner st\u00f8tte for boxee box veldig. Det er stress \u00e5 m\u00e5tte laste ned nett tv over p\u00e5 fil for s\u00e5 \u00e5 vise den p\u00e5 boxee box via NFS eller Samba. En liten boxee box app eller st\u00f8tte for boxee box' nettleser hadde v\u00e6rt toppen.\n\n####  Ole (svar til Frode)\n\n24\\. april 2012 at 18:29\n\nSvar fra boxee box support, det ser ut til at vi m\u00e5 h\u00e5pe at NRK lager en versjon uten flash krav. Dette f\u00f8les nesten som MS video som vi hadde f\u00f8r, l\u00e5st til en leverand\u00f8r.\n\nHi,\n\nUnfortunately due to the technical differences between Flash on a computer and Flash on a set top box, currently we do not have a quick way to upgrade Flash on the Boxee Box.\n\nAdobe does not support Flash 10.3 (the latest version) on connected devices like the Boxee Box. We are waiting to get a version for CE4100 devices and commence work \u2013 no timeline for that yet. As soon as we have one, we will make it known. Thanks for your patience.\n\nThanks,  \nJoe\n\n####  Jo Bj\u00f8rnar (svar til Frode)\n\n25\\. april 2012 at 12:22\n\nStemmer i ynskjet om st\u00f8tte for Boxee Box. Sv\u00e6rt tungvint \u00e5 m\u00e5tte styre p\u00e5 med RSS-feeds, men det fungerer i det minste.\n\n  - ####  Ole (svar til Jo Bj\u00f8rnar)\n    \n    26\\. april 2012 at 09:51\n    \n    S\u00e5 den nye NettTV fungerer med RSS feed ? Jeg har tidligere ogs\u00e5 hatt endel problemer med RSS feed og Boxee Box. Jeg hadde faktisk trodd at alle disse problemene med Boxee Box ville v\u00e6rt l\u00f8st med den nye versjonen.\n    \n    Hvilken RSS feed kobler man seg opp til for \u00e5 komme inn p\u00e5 den nye NettTV l\u00f8sningen ?\n    \n    Mangel p\u00e5 Flash som virker med NRK nettTV p\u00e5 Boxee Box er irriterende, men slik g\u00e5r det n\u00e5r man legger seg flate for en leverand\u00f8r. Forrige gang var det Microsoft denne gangen er det Adobe.\n    \n    Youtube og vimeo fungerer utmerket p\u00e5 boxee box s\u00e5 det burde ikke n\u00e6re noe problem \u00e5 f\u00e5 nettTV til \u00e5 fungere heller.\n    \n####  Lars-Petter Garen (svar til Frode)\n\n25\\. april 2012 at 18:07\n\nSlutter meg til \u00f8nske om egen boxee-app. Hadde v\u00e6rt gull\\!\n\n####  Bj\u00f8rn Frode Sch\u00f8ning H\u00e5gensen\n\n24\\. april 2012 at 06:46\n\nOg n\u00e5 fungerer direktesendinger p\u00e5 iPad'n og iPhone'n, s\u00e5 bra \ud83d\ude42\n\n####  Terje Espedal\n\n24\\. april 2012 at 08:00\n\nVeldig forn\u00f8yd med den nye l\u00f8sningen. Det er imidlertid en liten ting som er ganske plagsom, nemlig at musepekeren ikke forsvinner av seg selv. Bruker Chrome p\u00e5 OSX Lion.\n\n  - ####  Marte Radmann (svar til Terje Espedal)\n    \n    24\\. april 2012 at 09:31\n    \n    En fix kommer for dette etter hvert.\n    \n####  Marius\n\n24\\. april 2012 at 08:44\n\nHvordan blir det med API til den nye l\u00f8sningen? Jeg bryker Plex Media Center og har stort \u00f8nske \u00e5 om f\u00e5 til en ny plugin \ud83d\ude42\n\n####  Martin\n\n24\\. april 2012 at 08:49\n\nJeg skulle gjerne sett en mulighet for \u00e5 velge kvalitet selv ogs\u00e5 om det var mulig. Hver gang jeg ville spole inn i et program ble kvaliteten helt utrolig d\u00e5rlig, og det g\u00e5r relativt langt tid f\u00f8r kvaliteten blir bra igjen. Av og til blir det ikke bra f\u00f8r jeg trykker p\u00e5 et nytt punkt i spilleren eller oppdaterer siden.\n\nBruker Chrome, 70/10 mbit linje, Win 7.\n\nMen det er veldig bra at vi begynner \u00e5 f\u00e5 bedre kvalitet \ud83d\ude42\n\n####  Erik Kristensen\n\n24\\. april 2012 at 08:49\n\nJeg lurer ogs\u00e5 p\u00e5 om et API er p\u00e5 trappene. Er det forresten lov \u00e5 sp\u00f8rre hvilken leverand\u00f8r dere bruker?\n\n####  P\u00e5l Joakim\n\nEtt savn \u2013 muligheten til \u00e5 kunne endre st\u00f8rrelsen p\u00e5 avspillervinduet. For oss multitaskende er det greit \u00e5 ha mulighet til \u00e5 f\u00f8lge en sending p\u00e5 en mindre flate enn 960px i bredden \ud83d\ude42\n\n####  Marte Radmann (svar til P\u00e5l Joakim)\n\n24\\. april 2012 at 09:33\n\nDine b\u00f8nner blir h\u00f8rt, avspiller i responsivt design er p\u00e5 trappene.\n\n  - ####  Johan H\u00f8g\u00e5sen-Hallesby (svar til Marte Radmann)\n    \n    25\\. april 2012 at 07:28\n    \n    Den virkelige dr\u00f8mmen for den moderne multi-tasker er pop-out funksjonalitet. I sv\u00e6rt mange tilfeller p\u00e5 desktop \u00f8nsker man fortsatt tilgang til arbeidsflaten uten tjafset rundt videovinduet og kunne plassere det der man \u00f8nsker. Hulu har f.eks. lenge hatt denne l\u00f8sningen.\n    \n####  Jan Roger Wilkens\n\n24\\. april 2012 at 09:22\n\nJeg har testet p\u00e5 Android 3.2 p\u00e5 nettbrett (Samsung Tab 7.7) og Android 4.0 p\u00e5 en Galaxy S2. Bildet er knallbra, men det spiller ikke av jevnt. Det kommer 0,5 sek med video f\u00f8r det er 0,5 sek pause. Slik g\u00e5r det hele veien. Hva kan grunnen v\u00e6re? Har testa med Chrome Beta p\u00e5 Android 4.0 ogs\u00e5. Samme resultat der. Sitter p\u00e5 en 4Mbit/s linje.\n\n####  Marte Radmann (svar til Jan Roger Wilkens)\n\n24\\. april 2012 at 09:36\n\nTakk for at du melder fra om dette.\n\nVi har ikke testet p\u00e5 veldig mange Android nettbrett selv, men vi har ogs\u00e5 sett at dette ikke alltid spiller av helt stabilt. Vi vet ikke helt hvorfor dette skjer, \u00e5rsaken kan ligge i hvordan Android spiller av HLS. Opplever du usynk b\u00e5de p\u00e5 direktestr\u00f8mmer og ondemand?\n\nHilsen Marte\n\n  - ####  Jan Roger Wilkens (svar til Marte Radmann)\n    \n    24\\. april 2012 at 11:12\n    \n    Har testet litt n\u00e5. Dere pr\u00f8ver som default \u00e5 spille av via flash, dersom nettleseren p\u00e5 android-enheten st\u00f8tter dette. Dette er ikke noe lurt. Flash er for tregt og tungt til \u00e5 spille av video p\u00e5 mobile enheter. Det bruker ogs\u00e5 masse batteri. Dersom jeg f\u00e5r skrudd av flash, f.eks. ved \u00e5 endre user-agent-string til at jeg er en ipad, s\u00e5 f\u00e5r jeg opp h.264-avspilleren. Denne ser ut til \u00e5 fungere fint med live-sendinger, men opptak henger fortsatt med jevne mellomrom.\n    \n####  Andreas\n\n24\\. april 2012 at 09:52\n\nH\u00e5per dere ikke gj\u00f8r den samme tabben som TV2; hos dem er det ikke mulig \u00e5 manuelt endre kvalitet p\u00e5 sendingen selv. Dette gj\u00f8r at HD-sendinger i TV2 Sumo hakker veldig hos meg (og flere) n\u00e5r det g\u00e5r over tr\u00e5dl\u00f8snettet hjemme. Fint om dere kan legge til en funksjon i videovinduet som gj\u00f8r at man selv kan sette ned videokvaliteten til et \u00f8nsket antall kbps (f.eks. 600). Se problemer med TV2 Sumo over tr\u00e5dl\u00f8s tilkobling her: https://www.google.no/search?sourceid=chrome\\&ie=UTF-8\\&q=tv2+sumo+problemer+tr%C3%A5dl%C3%B8st\n\nKan dere ta med dette i vurderingen for \u00e5 gj\u00f8re tv.nrk.no til en mer s\u00f8ml\u00f8s opplevelse for alle seere?\n\n  - ####  Bertil Svensson (svar til Andreas)\n    \n    24\\. april 2012 at 19:23\n    \n    Er det dette som heter Microsoft Smooth Streaming? \ud83d\ude00\n    \n####  Andreas\n\n24\\. april 2012 at 10:04\n\nHvorfor har valget falgt p\u00e5 flash og ikke smooth streaming?\n\nH.264 st\u00f8ttes i begge (+HLS), dog breder i smooth streaming enn flash. Smooth Streaming er vel en n\u00e6rmere \"standard\" enn flash og kombinasjonen HLS/Smooth Streaming ser jo ut til \u00e5 n\u00e6rmere danne \"standarden\" for MPEG DASH, enn det flash gj\u00f8r.\n\nLitt rart at NRK, i en nysatsning, g\u00e5r for Flash p\u00e5 dette tidspunkt. Da b\u00e5de Flash og HLS er propriet\u00e6re l\u00f8sninger for adaptiv koding, hvorfor g\u00e5r man ikke for smooth streaming som blir mer og mer \u00abstandard\u00bb rundt omkring.\n\nI tillegg kommer jo DASH mest sannsynlig til \u00e5 begynne \u00e5 se dagens lys p\u00e5 slutten av \u00e5ret. Den \u00abstandarden\u00bb blir jo meget vid, men hva er planene for \u00e5 st\u00f8tte dette i fremtiden. Med forh\u00e5pentligvis noen standardsettinger som kan st\u00f8ttes i alle enheter som brukes til \u00e5 spille av multimediainnehold.\n\n####  Hans Kristian Flaatten (svar til Andreas)\n\n24\\. april 2012 at 11:01\n\nHvis du hadde lest litt grundigere s\u00e5 kan du se at flash lastes i en native nettleser mens en H.264 stream (ingenting som heter smoth streaming) vises om du laster nett-tv p\u00e5 en mobil enhet. Grunnen til at flash lastes per standard i native nettlesere er det at undertekster ikke st\u00f8ttes i H.264 streams.\n\n####  Andreas (svar til Hans Kristian Flaatten)\n\n24\\. april 2012 at 11:16\n\nIkke for \u00e5 v\u00e6re ekkel mot deg, men tror nok du m\u00e5 studere litt bedre\u2026. Smooth streaming er Microsoft sin metode for \u00e5 presentere adaptiv streaming (ref: http://www.iis.net/download/SmoothStreaming ) s\u00e5 det finnes. Flash er Adobe sin \u00abstandard\u00bb og HLS er laget av Apple. Dette er en m\u00e5te \u00e5 pakke inn videoinnholdet og segmentere det for avspilling som da skal st\u00f8tte den adaptive tankegangen av streaming. HLS og Smooth streaming er basert p\u00e5 HTTP pakker som kun trenger et playertillegg for avspilling. Detaljert p\u00e5 hvordan flash laster ned har jeg desverre ikke satt meg inn i enn\u00e5.\n\nH.264 er en video dekoder standard, der koderleverand\u00f8rer lages av forskjellige kodere. H.264 er en del av MPEG4 standarden (part 10 om jeg ikke husker helt feil). som da g\u00e5r p\u00e5 den direkte videkompresjonen. Flash, HLS og smooth streaming kan alle bruke en H.264 kodet str\u00f8m for \u00e5 segmentere/formatere dette klart for adaptiv streaming.\n\nMPEG DASH er den neste planlagte \u00abstandarden\u00bb som er tiltenkt til \u00e5 rydde opp i alle disse forskjellige standardene som finnes idag.\n\n####  Hans Kristian Flaatten (svar til Andreas)\n\n24\\. april 2012 at 11:23\n\nBeklager, var ikke klar over at IIS Media Services hadde denne typen utvidelse.\n\n####  Andreas (svar til Hans Kristian Flaatten)\n\n24\\. april 2012 at 11:49\n\nIkke noe problem:)\n\nMen det er ikke H.264 feeden som lastes i mobile enheter, det er den HLS fomatterte videoen som lastes (for android kan begge lastes). HLS ble jo da laget i hovedsak for Apple, men de har, i likhet med microsoft, \u00e5pnet sin egen \u00abstandard\u00bb mer og mer. Android kan kj\u00f8re HLS p\u00e5 noen enheter med SW 3 og h\u00f8yere.\n\nAlle disse baserer seg da p\u00e5 samme enkoding i H.264, men formateres til sin spesifikasjon som forteller mottakeren hvordan dette skal kunne tolkes.\n\nEt av problemet er at ingen snakker sammen. Smooth Streaming kan spilles av med PC/MAC (og LINUX?) + windowsbaserte mobile enheter.\n\nHLS kan spilles av i iOS (fra 3.0 tror jeg, gitt H.264 spesifikasjon), men en interessant bivirkning er at du m\u00e5 ha aktivert et lydspor p\u00e5 64 kbps for at det skal kunne spilles av p\u00e5 telefonnett, da det er et Apple krav (kompatibelt med EDGE)\n\nFlash kan spilles av p\u00e5 PC/MAC (og LINUX) + androide enheter.\n\nIdag er det ingen som st\u00f8tter alle, og dermed blir det ingen enkel m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5.\n\nI og med at NRK bruker HLS for Android og iOS er det merkelig at de bruker flash for PC/MAC. Denne formatteringen er mer p\u00e5 vei ut.\n\n  - ####  Bertil Svensson (svar til Andreas)\n    \n    24\\. april 2012 at 20:03\n    \n    HLS kan ogs\u00e5 spilles av i Safari, s\u00e5 det er ikke kun p\u00e5 iOS og Android dette er st\u00f8ttet. VLC har ogs\u00e5 st\u00f8tte, samt ett par andre \u00e5pen-kildekode-prosjekter som implementerer st\u00f8tte for b\u00e5de kringkasting og mottak.\n    \n    For Microsofts Smooth Streaming vet jeg kun om Microsoft/Novells egen implementasjon. Avspilling p\u00e5 OS X og Linux er alts\u00e5 ikke direkte st\u00f8ttet \u2013 du er avhengig av \u00e5 installere Silverlight/Moonlight.\n    \n    For at noe skal kunne vedtaes som Internettstandard av IETF er det for\u00f8vrig krav om alternative implementasjoner og utstrakt bruk\n    \n####  Hans Kristian Flaatten\n\n24\\. april 2012 at 10:15\n\n####  John (svar til Hans Kristian Flaatten)\n\n24\\. april 2012 at 12:17\n\nHei, pr\u00f8vde \u00e5 modifisere user-agent vha Firefox-plugin'en ModifyHeaders til det du nevner her. F\u00e5r bare\n\n\u00abDet er problemer med \u00e5 spille av mediainnholdet. Les mer p\u00e5 hjelpesiden\u00bb\n\nTips? Vil gjerne teste forskjellene Flash kontra ren HTML5 i avspilling\\! \ud83d\ude42\n\n  - ####  Mari (svar til John)\n    \n    24\\. april 2012 at 14:21\n    \n    Dersom du bare vil pr\u00f8ve det og ikke bryr deg s\u00e5 fryktelig mye om hvilken nettleser du er i, s\u00e5 kan du i Safari velge \u00e5 vise Developer/Utvikler-menyen (nederst under Avansert i Innstillinger), og s\u00e5 bytte User agent til f.eks. Safari p\u00e5 iPad fra den menyen. Det ser ut til \u00e5 fungere fint \ud83d\ude42\n    \n####  Gunnar Ture Lien\n\n24\\. april 2012 at 10:23\n\nJeg hadde virkelig h\u00e5pet at denne oppdateringen, som er mange \u00e5r p\u00e5 overtid, hadde gjort noe med programoversiktene ogs\u00e5. Ved \u00e5 klikke p\u00e5 spesifikke program f\u00e5r en opp en vcal/ical, men den \u00e5pner ikke noe mac-program slik at at det kan legges inn som en event.  \nMeldingen er som f\u00f8lger:  \nBruker en derimot VG's programoversikt p\u00e5 NRK program er det ikke noe problem. Valgte TV-program legger seg pent inn i iCal og ved \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 alarm blir en minnet om n\u00e5r programmet starter. Hadde det ikke v\u00e6rt noe for NRK ogs\u00e5? I det hele tatt hvorfor ikke utvide bruken av iCaler/vCaler, selv med topp promovering av program husker ikke folk sendetider. Hva med iCaler med oversikt over sportshelger, VM'er, OL'er osv. Selvf\u00f8lgelig med abonnement og fortl\u00f8pende oppdatering. N\u00e5r V\u00e5lerenga klarte det i 2005, m\u00e5 vel NRK greie det idag?\n\n####  Kristian\n\n24\\. april 2012 at 10:29\n\nTestet litt med iPad via AirPlay til Boxee i g\u00e5r. Fungerte kjempebra. S\u00e5 langt bare fryd og gammen.\n\nKaster meg ogs\u00e5 p\u00e5 gjengen over som \u00f8nsker egen app til Boxee\n\n  - ####  Rudy (svar til Kristian)\n    \n    11\\. mai 2012 at 05:35\n    \n    N\u00e5r jeg pr\u00f8ver \u00e5 spille ipad med airplay via boxee s\u00e5 st\u00e5r det ikke st\u00f8ttet videoformat p\u00e5 tv er det noe innstillinger hos meg?\n    \n####  Simen\n\n24\\. april 2012 at 10:48\n\nKunne ikke se at det stod noe sted. Men f\u00e5r man sett programmer i arkiv i fullskjerm-modus (liggende) p\u00e5 ipad/iphone?\n\n    \n    Jepp\\!\n####  Bj\u00f8rn Tenn\u00f8e\n24\\. april 2012 at 11:23\n\nDet ser ut til at tekstingen forel\u00f8pig ikke er indeksert av Google. Er det fordi Google ikke har crawlet det nypubliserte innholdet enn\u00e5, eller er det utilgjengelig for Google?\n\nHar dere noen strategi for s\u00f8kemotoroptimalisering av det nye innholdet? Eks. vil dere fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 bilder (thumbnails) i Googles eventuelle resultatvisninger?\n\n  - ####  Andreas Arntsen (svar til Bj\u00f8rn Tenn\u00f8e)\n    \n    24\\. april 2012 at 12:43\n    \n    Hva Google gj\u00f8r er ikke s\u00e5 godt \u00e5 vite, men dette er jo en tjeneste som Google ikke har sett f\u00f8r, s\u00e5 det er ikke umulig at det kan ta litt tid f\u00f8r den blir funnet og indeksert.\n    \n    V\u00e5rt s\u00f8k internt i tjenesten bruker en s\u00f8kemotor p\u00e5 linje med Google, s\u00e5 sidene skal allerede v\u00e6re tilpasset s\u00f8kemotorer. All informasjon som lastes asynkront blir blant annet inkludert statisk i sidene dersom det er en s\u00f8kemotor som ettersp\u00f8r siden.\n    \n    Vi har ogs\u00e5 valgt \u00e5 bruke det \u00e5pne tagformatet openGraph (http://ogp.me/) for \u00e5 tagge metadataene til sidene. Enhver s\u00f8kemotor som forst\u00e5r denne protokollen vil derfor enkelt kunne finne b\u00e5de titler, beskrivelse og bilde og forst\u00e5 at dette er en videoside.  \n    For de som vil ta en titt under panseret s\u00e5 er det metataggene i htmlen som begynner med og: f.eks \u00abmeta name=\u00bbog:type\u00bb content=\u00bbtv\\_show\u00bb \u00bb\n    \n    N\u00e5r tjenesten n\u00e5 er ute og vi ser hvordan Google og de andre store s\u00f8kemotorene indekserer oss vil vi nok foreta noen justeringer. Tips om forbedringer og triks mottas med takk.\n    \n    Andreas Arntsen (webutvikler, NRK)\n    \n####  Pingvin\n\n24\\. april 2012 at 11:26\n\nUtrolig skuffet over at dere bruker Flash. Flash under Linux har store problemer (treigt, hakking, audio lag, osv), og Adobe annonserte nylig at de ikke vil utvikle Flash for Linux mer. Tenker dere ikke p\u00e5 Linux-brukere?\n\n####  k (svar til Pingvin)\n\n24\\. april 2012 at 11:44\n\nSj\u00f8lv om eg er samd i at det hadde vore betre med ei standardbasert l\u00f8ysing i staden for Flash, s\u00e5 synst eg kvaliteten p\u00e5 avspelinga var veldig bra (Adobe Flash 11 for Linux); absolutt enklare \u00e5 ha med \u00e5 gjera enn den gamle l\u00f8ysinga (kor eg ofte endte opp med \u00e5 setja i gong ei nedlasting i bakgrunnen og sj\u00e5 dei fr\u00e5 harddisken for \u00e5 unng\u00e5 spoleproblem). Og det er openbert at NRKBeta har tenkt p\u00e5 Linux-brukarar mtp. kor mange gonger dei har sp\u00f8rt om folk med alle slags ulike system skal gi tilbakemelding.\n\nOg for \u00e5 pirka end\u00e5 litt meir: Adobe kutter ikkje heile Linux-st\u00f8tta, berre NPAPI-st\u00f8tta som Firefox bruker. Chrome-brukarar (og eg antar Chromium-) f\u00e5r nye Flash-utg\u00e5ver. Firefox-brukarar f\u00e5r berre tryggleiksoppdateringar fram til 2017 (men kanskje me f\u00e5r ei ekte HTML5-l\u00f8ysing innan d\u00e5?).\n\n####  Pingvin (svar til k)\n\n24\\. april 2012 at 12:49\n\nVet jo egentlig at NRKbeta bryr seg, s\u00e5 da er det ekstra frustrerende at de likevel velger en l\u00f8sning som er godt kjent \u00e5 ha store problemer under Linux. Er jo fint at det fungerer bra for deg, men det betyr ikke at problemene ikke eksisterer.\n\nMozilla har forresten sagt at de ikke vil implementere PPAPI.\n\n####  Pingvin (svar til k)\n\n24\\. april 2012 at 13:08\n\nDet er forresten feil at Adobe fremdeles st\u00f8tter Linux i Chrome. Vet ikke sikkert hvem som er ansvarlig for den pluginen, men tror det er Google. Adobe avviser i hvert fall alle Linux-relaterte bugs, Chrome eller ikke, ved \u00e5 si at Flash i Linux ikke er st\u00f8ttet.\n\n  - ####  k (svar til Pingvin)\n    \n    24\\. april 2012 at 13:31\n    \n    Ja, kjem vel an p\u00e5 kva du kaller \u00abst\u00f8tte\u00bb \u2013 lovnaden om ei ny utg\u00e5ve ein gong i framtida, eller faktisk feilretting (og sidan det er ein lukka platform er du jo alltid avhengig av kva Adobe finn for godt). http://blogs.adobe.com/flashplayer/2012/02/adobe-and-google-partnering-for-flash-player-on-linux.html framstiller det kanskje meir optimistisk enn det faktisk er.\n    \n####  Steinar\n\n24\\. april 2012 at 11:45\n\nHei,\n\nAdobe har leverer ikke flash for mitt operativsystem (FreeBSD/amd64).\n\nJeg kan spille videoer fra html5, og anser dette som den beste og mest fremtidsrettede l\u00f8sningen.\n\nJeg har ogs\u00e5 en opensource flash (gnash) installert. Denne fungerer med youtube, men ikke med nrk sin nye nett-tv.\n\nKan dere ikke bare levere html5-video som fallback istedet for \u00abOoops, vi har problemer med \u00e5 laste Flash for avspilling\\!\u00bb, n\u00e5r dere likevel st\u00f8tter html5 for mobile enheter?\n\n  - ####  k (svar til Steinar)\n    \n    24\\. april 2012 at 12:54\n    \n    Pr\u00f8vde just lightspark, d\u00e5 f\u00e5r eg ikkje lenger meldinga om at Flash m\u00e5 installerast, men i staden ei melding om at Lightspark fekk ein feil \u2026 d\u00e5 er vel html5 einaste utveg for BSD-brukarar?\n    \n  - ####  G\\_A (svar til Steinar)\n    \n    24\\. april 2012 at 12:57\n    \n    Eller enda bedre \u2013 bruke HTML5 som f\u00f8rstealg, med fallback til flash? De fleste vil overhodet ikke ha behov for noen adaptiv streaming, og ren HTML der man kan velge kvaliteten selv burde v\u00e6re mer enn bra nok. Selv min mor tryker automatisk p\u00e5 lav kvalitet dersom netvideoen hun spiller av hakker.\n    \n  - ####  Johnny A. Solbu (svar til Steinar)\n    \n    25\\. april 2012 at 04:35\n    \n    Jeg bruker ogs\u00e5 Gnash, og f\u00e5r melding om at flash ikke kan lastes n\u00e5r jeg tester tv.nrk.no. Jeg /Har/ faktisk flash, bare ikke Adobe sin flashplayer. Og den fungerer aldeles utmerket p\u00e5 YouTube, blant annet.\n    \n    Hvorfor kan ikke NRK fikse st\u00f8tte for Gnash n\u00e5r de f\u00f8rst er i gang med \u00e5 lage flashinnhold?  \n    Vi er nemlig en del mennesker som nekter \u00e5 bruke Adobe flash fordi vi ikke godtar EULAen vi m\u00e5 godta for \u00e5 ta den i bruk.\n    \n####  Eirik\n\n24\\. april 2012 at 11:49\n\nKjempebra\\! Men en ting jeg lurer p\u00e5 er hvor dere har planer om \u00e5 legge \u00abkapittel\u00bb-menyen? P\u00e5 den gamle nett-tven har Dagsrevyen-sendingene alltid en undermeny med de forskjellige nyhetssakene. Hvordan er det meningen jeg kan velge hvilken sak jeg er p\u00e5 jakt etter?\n\n  - ####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Eirik)\n    \n    24\\. april 2012 at 12:02\n    \n    Om du ser under tidslinjen p\u00e5 f.eks. dette programmet: http://tv.nrk.no/serie/brenner-historier-fra-vaart-land f\u00e5r du et eksempel.\n    \n####  Andreas Munkelien (NRK)\n\n24\\. april 2012 at 11:54\n\nAPI\n\nVi ser \u00f8nsket for et eksternt-tilgjengelig API, men i f\u00f8rste omgang vil den nye NRK spilleren ikke ha et \u00e5pent API. Dette er fordi v\u00e5re rettighetshavere krever at vi har kontroll p\u00e5 hvor vi viser deres innhold og at vi \u00f8nsker \u00e5 styre hvilke plattformer vi er tilgjengelige p\u00e5. Vi vil vurdere \u00e5 tilrettelegge programinformasjon som tilgjengelige data, men dette er ikke tidsfestet enn\u00e5.\n\nVi har utarbeidet egne retningslinjer for hvordan vi skal vurdere plattformer i forhold til hvordan publikum tar dem i bruk, vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re tilgjengelige der v\u00e5rt publikum er.\n\nMvh\n\nAndreas Munkelien  \nUtviklingssjef Nye medier\n\n  - ####  Andreas E (svar til Andreas Munkelien)\n    \n    26\\. april 2012 at 19:34\n    \n    Muligheter og problemstillinger knyttet til rettighetsbelagt materiale, \u00e5ndsverk, kopibeskyttelse og s\u00e5 videre \u2013 spesielt i forbindelse med distribusjon p\u00e5 internett \u2013 er jo noe som diskuteres i brede ordelag over hele verden.\n    \n    Heldigvis.\n    \n    Likevel merker jeg at jeg selv blir stadig mer frustrert over mangelen p\u00e5 utvikling innenfor disse omr\u00e5dene her til lands. Og det knyter seg dypt nede i magen hver gang jeg leser om interesseorganisasjoner og bransjefolk som ikke vil innse at verden i 2012 er en annen enn den var i 1992. Eller i 2002 for den saks skyld. Og som lager eller blokkerer avtaler for \u00e5 begrense lytteres og seeres tilgang til det materialet de \u00f8nsker seg. Og slik begrenser sine egne og artistenes muligheter til \u00e5 vokse og tjene penger.\n    \n    Dette er mye av grunnen til at jeg er mer skuffet enn jeg trodde jeg skulle bli over den nye nett-tv-en til NRK.\n    \n    Alt dette er nok for min del forsterket av at det her p\u00e5 NRK Beta har v\u00e6rt tre omr\u00e5der jeg har lagt merke til som har v\u00e6rt trukket frem som m\u00e5lsetninger for ny nett-TV: Moderne videostandard, \u00e5pent API og ny nettradio. Om videostandarder er det allerede sagt mye av mange som kan uendelig mer enn meg p\u00e5 det omr\u00e5det. Men at b\u00e5de API og nettradio er blitt stoppet, forkr\u00f8plet eller utsatt p\u00e5 grunn av rettighetsdiskusjoner og stridigheter mellom gamle og nye syn p\u00e5 virkeligheten synes jeg er skuffende. Spesielt fordi det rammer NRK som lenge har gjort en fantastisk innsats for \u00e5 rokke ved slike gamle og forutinntatte holdninger.\n    \n    Jeg f\u00e5r lese en bok istedenfor tror jeg. Kanskje skuffelsen legger seg litt da.\n    \n####  Terje\n\n24\\. april 2012 at 12:02\n\nBruker og Linux og ser at flash l\u00f8sningen ikke er optimal. Denne bruker mye mer cpu enn tidligere l\u00f8sning. Og m\u00e5 m\u00e5 jeg si meg enig i en annen her som vil ha html5 til Linux ogs\u00e5. ikke bare p\u00e5 mobile enheter.\n\nFines det muligheter for \u00e5 lese den mobile siden fra Linux?\n\nFor \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 virke s\u00e5 m\u00e5tte jeg bruke flash-aid og innstallere chrome sin flash, selv om den vanlige fungerte bra p\u00e5 youtube. Noen spesiell grunn til dette?\n\n####  Morten\n\n24\\. april 2012 at 12:54\n\nJeg er veldig forn\u00f8yd med den gamle nett tv'en, og bruker denne til \u00e5 ha direkte nrk via mms link p\u00e5 tv'ene rundt i huset med Geexbox installert p\u00e5 gamle PC'er, samt tilgang til hele biblioteket p\u00e5 XBMC i stua. Ingenting av dette er mulig med den nye netttv'en. H\u00e5per den gamle blir v\u00e6rende slik at ikke vi som ikke vil kj\u00f8pe apple tv bokser mister tilgang. \u00c5 sitte ved PC'en og se TV er ikke aktuellt lenger\u2026\n\n####  Daniel\n\n24\\. april 2012 at 13:06\n\nN\u00e5r man velger program via \u00abA til \u00c5\u00bb oversikten dukker det opp programinformasjon (bilde, kort tekst om serien osv) under videoavspilleren. Dette burde vert mulig \u00e5 ha i selve \u00abA til \u00c5\u00bb listen. Hva med at man kan trykke p\u00e5 titlene og s\u00e5 ekspanderer de seg til en firkant der programinformasjonen dukker opp, uten \u00e5 m\u00e5tte klikke seg inn p\u00e5 programmet? Hvit man klikker enda en gang trekker det seg sammen igjen. Tror dette hadde gjort det enklere \u00e5 finne interessante programmer via \u00abA til \u00c5\u00bb oversikten.\n\n####  tom Hals\u00f8r (svar til Daniel)\n\n24\\. april 2012 at 14:23\n\nHei Daniel\\!  \nTakk for gode innspill. A-\u00c5 lista vil vi videreutvikle og jeg synes ideene dine er gode. Vi har fokusert p\u00e5 det mest essensielle i denne omgangen, men vurderer \u00abmer info\u00bb, bildebruk, kategorier + andre utforsker/oppdage varianter.\n\nTom  \nAnsvarlig Design & Interaksjon for tv.nrk.no\n\n  - ####  Uno (svar til tom Hals\u00f8r)\n    \n    25\\. april 2012 at 08:54\n    \n    St\u00f8tter Daniels gode forslag, men jeg vil heller scrolle enn \u00e5 m\u00e5tte trykke p\u00e5 en \u00abvis info\u00bb-knapp for hvert program jeg vil vite mer om. Scrolling er lettere enn trykking, spesielt vertikal scrolling.\n    \n    Min foretrukne programliste b\u00f8r ha tittel (pluss eventuell tittel p\u00e5 originalspr\u00e5ket), bilde, info om antall episoder/sesonger, omtrentlig lengde p\u00e5 en episode/et program, opprinnelsesland og eventuelt opphavsperson/-selskap (BBC, HBO etc.), sjanger og noen linjer som beskriver programmet. Fra den programlista b\u00f8r det ikke v\u00e6re mer enn to klikk for \u00e5 se det jeg vil se.\n    \n    Lykke til med videre utvikling av en allerede flott tjeneste\\!\n    \n####  Britt\n\n24\\. april 2012 at 13:24\n\nDet er \u00f8nskelig at dere legger inn en \u00abprivacy policy\u00bb og forteller hva, hvordan og hvorfor data akkumeres fra/om brukeren.\n\n####  Asbj\u00f8rn\n\n24\\. april 2012 at 13:47\n\nSliter litt med flash og GNU/Linux jeg ogs\u00e5, men for \u00e5 ta det positive:\n\nAlt utenom avspilling virker mye bedre i det nye interfacet, godt jobbet\\! I tillegg s\u00e5 ser jeg n\u00e5 at det er mulig \u00e5 f\u00e5 sett \u00c5pen Post episodevis fra f\u00f8rste sesong \u2013 har savnet dette s\u00e5 takk\\!\n\n####  Marius\n\n24\\. april 2012 at 14:08\n\nKjempebra\\! Har venta lenge p\u00e5 bedre nett-tvfunksjon. Eneste som burde v\u00e6rt bedre er kvaliteten p\u00e5 arkiv-sendinger. S\u00e5 f.eks. Valdres Teens 6:8 idag i tv.nrk.no, og kvaliteten var utrolig lav. Kunne nesten telle antall piksler. Virket som om det var bedre grafikk i den forrige nett-tven. Supert at nrk satser mer p\u00e5 nett-tv. \ud83d\ude00 (bruker chrome, macbook pro, os x 10,6,8)\n\n  - ####  Marius (svar til Marius)\n    \n    24\\. april 2012 at 21:21\n    \n    Blir mye bedre etter noen sekunder.\n    \n####  Jo Christian\n\nAndre med samme problem?\n  - ####  Andreas (svar til Jo Christian)\n    \n    25\\. april 2012 at 15:19\n    \n    Opplever det samme p\u00e5 direktesendinger. Av og til virker bildet, men som oftest er det sort.\n    \n####  HNR\n\n24\\. april 2012 at 14:47\n\nHar et sterkt \u00f8nske om \u00e5 p\u00e5virke videokvaliteten manuelt, slik som i dag. Mange ganger jeg ser klipp p\u00e5 Nett-TV har jeg ikke behov for \u00e5 \u00abstr\u00f8ype\u00bb nettet for de andre brukerne lokalt.  \nHusk ogs\u00e5 at mange har leverand\u00f8rer som f.eks. ICE, der det er meget interessant \u00e5 ikke bruke opp m\u00e5nedlige \u00abkvoter\u00bb med h\u00f8y videokvalitet.\n\n####  Marte Radmann (NRK)\n\n24\\. april 2012 at 15:25\n\nJeg ser at flere lurer p\u00e5 hvorfor vi har valgt Flash p\u00e5 PC-plattformen, og ikke bare kj\u00f8rer med HTML5 tag. Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 forklare hvorfor.\n\nVideo-opplevelsen i tjenesten best\u00e5r av flere ting. Det ene er selve videoen, formatet den er kodet i og antall kvaliteter. Det andre er hvordan vi velger \u00e5 distribuere videoen fra oss til dere. Det tredje er hvordan avspiller til sluttbruker st\u00f8tter videoformat og distribusjon.\n\nVi har valgt H.264 som videoformat, og hver video er kodet i 5 kvaliteteter.\n\nDet finnes ulike m\u00e5ter \u00e5 distribuere video p\u00e5. Nedlastning og streaming er kanskje de to mest kjente metodene. Nedlastning kan b\u00e5de v\u00e6re feks bittorrent eller progressiv download (PD). PD er teknologien vi benytter oss av i dag p\u00e5 videoer som ligger i artikler p\u00e5 nrk.no. Denne distribusjonteknologien er velegnet til \u00e5 distribuere korte klipp.\n\nI nye Nett-TV \u00f8nsker vi derimot \u00e5 st\u00f8tte mer funksjonalitet enn hva vanlig nedlasting tilbyr. Vi \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte avspilling av store programfiler, direkteavspilling av kanalene v\u00e5re, spoling i livebuffer, automatisk levere best videokvalitet tilpasset linja til brukeren, samt tilfredsstille krav fra innholdsprodusenter til sikker distribusjon. Sikker distribusjon inneb\u00e6rer at man ikke kan laste ned filene og heller ikke videredistribuere disse. For \u00e5 tilfredstille alle disse \u00f8nskene m\u00e5 vi bruke streaming som distribusjonsteknologi. Streaming betyr at det g\u00e5r en jevn str\u00f8m av videofiler fra distribusjonsserver over til sluttbruker.\n\nDet finnes mange ulike streamingprotokoller, avhengig av videoformat og hva slags teknologi som ligger bak streamingen. RTMP er en streamingprotokoll som brukes i dag for v\u00e5re direkte livesendinger i artikler p\u00e5 nrk.no. Real Time Media Protocol (RTMP) streamer H.264, og det er en en-til-en distribusjon. Det betyr at det er RTMP-st\u00f8ttede servere som m\u00e5 levere en str\u00f8m til hver bruker som \u00f8nsker \u00e5 se denne str\u00f8mmen. For \u00e5 kunne tilby videostr\u00f8mmen til enda flere samtidige brukere enn vi i dag klarer via v\u00e5r RTMP-l\u00f8sning, er det utviklet streamingprotokoller som sender video som fragmenter over HTTP. Dette gj\u00f8r at vi kan bruke vanlige web-servere til ogs\u00e5 levere video, i tillegg til vanlige web-sider, som igjen gj\u00f8r at man slipper \u00e5 sette opp proprit\u00e6re streamingservere til \u00e5 levere videoen. Dermed kan vi n\u00e5 ut til flere brukere. Siden disse protokollene deler opp videoen i sm\u00e5 HTTP-pakker, kan disse pakkene mellomlagres (caches) p\u00e5 webserverne ogs\u00e5. Dette letter distribusjonen, da det da er n\u00e6rmeste webserver som sitter p\u00e5 videopakkene, og sluttbruker kan hente derifra. Adobe HTTP dynamic streaming (HDS), Apples HTTP Live Streaming (HLS) og Microsofts Smooth Streaming er tre protokoller som gj\u00f8r akkurat dette med H.264 videoer. En fjerde streamingprotokoll basert p\u00e5 samme prinsipper er MPEG DASH som er en ISO-standard under utvikling og som det forel\u00f8pig ikke finnes st\u00f8tte for \u00e5 spille av p\u00e5 enhetene.\n\nAvspilling av HLS og HDS har ulik st\u00f8tte p\u00e5 ulike plattformer. I dag er det ingen st\u00f8tte p\u00e5 PC-plattformen (Windows/Mac/Linux) for avspilling av HLS eller HDS via HTML5 som st\u00f8tter all funksjonalitet vi \u00f8nsker \u00e5 tilby. HTML5 videotag p\u00e5 PC plattformen st\u00f8tter i dag bare avspilling av nedlastet video, den st\u00f8tter alts\u00e5 ikke streaming. Et unntak er HLS via HTML5 i Safari p\u00e5 Mac , men vi velger \u00e5 ikke bruke den, siden den ikke st\u00f8tter tilbakespoling i direktestr\u00f8mmer. Derfor har vi valgt \u00e5 lage en Flash-avspiller p\u00e5 PC-plattformen som kan spille av HDS. Vi har valgt \u00e5 impelemtere avspiller i Flash, da denne har bredere utbredelse enn Silverlight (som brukes for avspilling av Smooth Streaming). P\u00e5 iOS-enheter og Android 3.0 og h\u00f8yere er det st\u00f8tte for avspilling av HLS i native avspiller. Disse enhetene n\u00e5r vi med bruk av HTML5 tagen. Vi f\u00f8lger utviklingen av HTML5 og har ikke stengt d\u00f8ren for en ren HTML-l\u00f8sning ogs\u00e5 p\u00e5 PC n\u00e5r det blir praktisk mulig.\n\nMarte Radmann  \nProsjektleder for NRK Nett-TV og Nettradio\n####  k (svar til Marte Radmann)\n\n24\\. april 2012 at 15:51\n\nhttp://en.wikipedia.org/wiki/HTTP\\_Live\\_Streaming\\#Clients seier at det er HLS-st\u00f8tte i b\u00e5de VLC og ffplay (fr\u00e5 ffmpeg, som \u00f2g har plugins for Firefox og Chromium, men det fungerer alts\u00e5 ikkje?).\n\nFinst det ein HLS-URL me kan testa med?\n\n####  Jan Roger wilkens (svar til k)\n\n24\\. april 2012 at 17:11\n\nFint om dere p\u00e5 android kan spille av med hls som default. Dere foretrekker n\u00e5 flash dersom webleseren st\u00f8tter det. Og flash er for tungt og tregt til \u00e5 f\u00e5 bra flyt i bildet.\n\nSvar p\u00e5 denne kommentaren\n\n####  G\\_A (svar til k)\n\n24\\. april 2012 at 17:30\n\nVlc st\u00f8tter ihvertfall HLS uten problemer. Det er nettopp her problemet ligger \u2013 man burde kunne VELGE hvordan man vil spilleav klippet. hvorfor er ikke linken til m3u8-filen lett tilgjengelig?\n\nAng\u00e5ende \u00abSikker distribusjon\u00bb Marte Radmann, anbefaler jeg at du tar deg en prat med de p\u00e5 teknisk avdeling (om du ikke er der selv). Om du er det, vet du godt at H.264-materiale som sendes via l\u00f8sningen dere har i dag kan lagres, (og dermed distribueres videre) uten problemer. \u00c5 trekke det inn i diskusjonen er alts\u00e5 en d\u00e5rlig vits \u2013 det burde b\u00e5de dere og eventuelle rettighetshavere vite. Avtalene dere evt. har med tredjeparter definerer sannsynligvis kravet til sikker distribusjon som at det ikke skal v\u00e6re mulig \u00e5 lagre det digitale innholdet lokalt, og det er i tilfelle et krav dere bryter allerede i dag. (Forbehold: jeg har ikke testet akkurat deres l\u00f8sning, eller kjenner til deres krypterings/autentikasjonsoppsett men ripping av HLS i seg selv er ikke noe nytt.\n\nDet er veldig flott at dere uikke har valgt Silverlight (det er rikitignok veldig \u00e5penbart at det er et uaktuelt valg, men det forhindrer ikke at flerer andre norske akt\u00f8rer har prestert \u00e5 gj\u00f8re det. De har imidlertid ikke noe krav om \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig for flest mulig lisensbetalere, slik NRK har.) Men la meg f\u00e5 velge \u00e5 f\u00e5 HLS-linken ogs\u00e5 p\u00e5 PC. For meg vil det faktisk spilles av sutomatisk i nettleseren. Andre kan velge \u00e5 \u00e5pne avspillingen i en ekstern avspiller \u2013 om de \u00f8nsker. Jeg skal ikke m\u00e5tte knote med plugins, fake user agent eller kildkodefinlesing for \u00e5 finne linken dere kunne publisert til meg i f\u00f8rste omgang.\n\n####  Andreas (svar til G\\_A)\n\n24\\. april 2012 at 19:35\n\nHvorfor er Silverlight en katastrofe?\n\nSilverlight og Flash har sine svakheter begge deler, men \u00e5 si at silverlight er katastrofe, er \u00e5 ta i.\n\nEr det st\u00f8tten til Linux som er problemet? Eller er det Microsoft? Litt interessert i hvorfor det skal v\u00e6re en slik katastofe \u00e5 bruke en propriet\u00e6r teknologi, og foretrekke en annen?\n\nDu nevner ogs\u00e5 MPEG DASH, noe som kan v\u00e6re en \u00abredning\u00bb for adaptiv streaming i fremtiden. Desverre er \u00abstandarden\u00bb som de utvikler s\u00e5 vid at det faktisk en kombinasjon mellom Flash, HLS og Smooth Streaming. Blir denne derimot litt mer begrenset, s\u00e5 kanskje det er et h\u00e5p, slik at man ikke trenger \u00e5 lage allverdens enkelte formateringer for \u00e5dekke enhver duppeditt.\n\n  - ####  Reidar (svar til Andreas)\n    \n    25\\. april 2012 at 06:00\n    \n    Hei Andreas,\n    \n    Bare for \u00e5 kommentere innlegget ditt litt, s\u00e5 er hovedproblemet med l\u00f8sninger som Silverlight og Flash at de er d\u00e5rlig optimalisert. P\u00e5 meg s\u00e5 virker det som om fokuset p\u00e5 \u00e5 optimalisere programvare dessverre er noe som h\u00f8rer fortiden til. Etter min mening burde d\u00e5rlige l\u00f8sninger som Flash og Silverlight boikottes\\! Fokuset b\u00f8r f\u00f8rst og fremst v\u00e6re \u00e5 finne l\u00f8sninger som kan gi brukerene en god opplevelse (dvs. god flyt). Personlig foretrekker jeg alts\u00e5 \u00e5 se videoklipp i lavere kvalitet med god flyt fremfor i HD-kvalitet uten denne flyten.\n    \n    Jeg synes rett og slett at NRK Nett-TV ikke b\u00f8r oppgraderes i det hele tatt hvis ikke det mest fundamentale er p\u00e5 plass. Man bygger ikke et hus p\u00e5 en grunnmur av papp. Det er ikke nok at ting ser bra ut \u2013 ting skal f\u00f8les bra ogs\u00e5.\n    \n    Til syvende og sist er det helheten som teller\\!\n    \n    Jeg h\u00e5per det ikke blir s\u00e5nn at folk blir \u00abtvunget\u00bb til \u00e5 g\u00e5 til anskaffelse av de nyeste PCene eller duppedingsene i n\u00e6r fremtid, nettopp fordi NRK tok et valg om \u00e5 benytte seg av d\u00e5rlige og lite optimaliserte l\u00f8sninger fra selskaper som Adobe og Microsoft.\n    \n  - ####  G\\_A (svar til Andreas)\n    \n    25\\. april 2012 at 19:06\n    \n    Ytelsen og portabiliteten til Silverlight er s\u00e5 d\u00e5rlig at det er \u00e5penbart at det ville v\u00e6rt en katadtrofe for NRK (som allmenkrinkaster) \u00e5 velge en s\u00e5 d\u00e5rlig l\u00f8sning.\n    \n####  Reidar (svar til Marte Radmann)\n\n25\\. april 2012 at 20:29\n\nHar dere tenkt p\u00e5 at Windows 8 / RT lanseres til h\u00f8sten? Internet Explorer 10 p\u00e5 den nye Windows 8 / RT plattformen st\u00f8tter ikke plug-ins. Mozilla og Google er i full gang med \u00e5 tilpasse Firefox og Chrome for Windows 8 sitt metrogrensesnitt, som ogs\u00e5 vil v\u00e6re standard p\u00e5 alle PCer, b\u00e6rebare maskin samt nettbrett. Plug-ins er ikke st\u00f8ttet\\!\n\nDette er ikke et nettbrett problem, dette er etterf\u00f8lgeren til Windows 7, og Microsoft sin l\u00f8sning med ett operativsystem for alle typer datamaskiner. NRK har tydeligvis meldt seg ut av fremtiden.\n\nJeg kj\u00f8rer testversjonen av Windows 8 med Internet Explorer 10, og f\u00e5r verken bilde eller lyd p\u00e5 NRKs fremtidsrettede l\u00f8sning. Jeg f\u00e5r bare opp meldingen fra NRK om \u00e5 installere flash, som Windows 8 sin standardnettleser ikke st\u00f8tter.\n\n####  Hanne (svar til Marte Radmann)\n\n1\\. mai 2012 at 19:11\n\nKommer det nett-TV st\u00f8tte for Internet Explorer 10 under Windows 8?\n\nMed tanke p\u00e5 at plug-ins ikke er st\u00f8ttet, tenker dere at MPEG-DASH skal brukes under Windows 8?\n\n\u00abActiveX and other binary extensibility  \nThe Metro style browsing experience doesn't support Microsoft ActiveX or any other binary extensibility. To ensure your site works for all customers, provide an experience that doesn't depend on plug-ins. This helps all customers who browse without plug-ins, whether they use the Metro style browsing experience, disable plug-ins with ActiveX Filtering or a browser add-on, or browse on a device like a phone or tablet that doesn't support plug-ins.\u00bb\n\n####  Sturle (svar til Marte Radmann)\n\n7\\. mai 2012 at 11:37\n\n> Vi \u00f8nsker \u00e5 \\[\u2026\\] tilfredsstille krav fra innholdsprodusenter til sikker distribusjon. Sikker distribusjon inneb\u00e6rer at man ikke kan laste ned filene og heller ikke videredistribuere disse. For \u00e5 tilfredstille alle disse \u00f8nskene m\u00e5 vi bruke streaming som distribusjonsteknologi.\n\nServerer de denne skr\u00f8na til innhaldsprodusentane? Det tok ikkje lang tid fr\u00e5 den nye l\u00f8ysinga var klar til testing til dei f\u00f8rste scripta for nedlasting av innhald var publisert. Kor lenge kan de lyge til innhaldsprodusentane om dette f\u00f8r de vert saks\u00f8kt? Er det ikkje d\u00e5 like godt \u00e5 vere \u00e6rlege fr\u00e5 starten so vert det kanskje billigare til slutt?\n\nEi \u00e6rleg l\u00f8ysing kan vere \u00e5 ha ein nedlastingsknapp for innhald som er lov \u00e5 laste ned. D\u00e5 er det straks f\u00e6rre som har bruk for eit nedlastingsscript. For innhald som de ikkje har lov til \u00e5 la brukarane laste ned direkte, kan de erstatte knappen med \u00abver snill \u00e5 ikkje laste ned dette, for det er ikkje lov\u00bb. D\u00e5 er brukarane informert, og berre dei som likevel ynskjer \u00e5 laste ned materialet treng eit script for det.\n\n  - ####  k (svar til Sturle)\n    \n    7\\. mai 2012 at 13:44\n    \n    Hehe, eg lurte p\u00e5 kor lang tid det kom til \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r nokon peikte p\u00e5 elefanten i rommet. Det er litt rart at dei her innhaldsleverand\u00f8rane, som openbert jobbar med digitalt innhald, ikkje skj\u00f8nner kor umogleg det vil vera for ein brukar \u00e5 sj\u00e5 ein digital video utan at bits og bytes fr\u00e5 den videoen blir overf\u00f8rt til maskinen dei ser han p\u00e5 (med andre ord: lasta ned).\n    \n    \\+1 p\u00e5 forslaget om stor, venleg knapp viss det er lovleg \u00e5 ikkje sletta videoen rett etter at han er lasta ned.\n    \n####  Endre Oma\n\n24\\. april 2012 at 17:27\n\nSlik kan du (muligens) f\u00e5 spilt av HLS-str\u00f8mmene p\u00e5 linux:  \n1\\. s\u00f8rg for at du har nyeste ffmpeg (alt. bruk den som f\u00f8lger med i ubuntu 12.04)  \n2\\. For \u00e5 identifisere HLS-str\u00f8mmene, kan du be nettleseren identifisere seg som f.eks. iPhone eller annen iOS-nettleser.  \n3\\. Let deretter etter kildekoden til dokumentet leter du s\u00e5 etter iden med verdi html5-video. Eks: be chrome lete etter id=\u00bbhtml5-video\u00bb  \n4\\. Kopier strengen inneholdt i videoelementets src-attributt. F.eks. for nrk1 vil src inneholde noe som \u00abhttp://nrk1-i.akamaihd.net/hls/live/201543/nrk1/master.m3u8\\#t=10,20\u00bb  \n5\\. \u00c5pne deretter denne med ffplay. F.eks. ffplay \u00aburl til str\u00f8m\u00bb\n\n####  G\\_A (svar til Endre Oma)\n\nDette vil vel og da kunne gj\u00f8res \u00abs\u00f8ml\u00f8st\u00bb med gecko-plugin?\n\n####  Endre Oma (svar til gspr)\n\n24\\. april 2012 at 23:34\n\nNydelig med slike skript\\! Kan det v\u00e6re greit \u00e5 legge det ut p\u00e5 github i en eller annen form? (et gist?)\n\nNoe helt annet: man kan bytte mellom videokvaliteater/-kanaler i ffplay ved \u00e5 trykke p\u00e5 tasten v.\n\n####  k (svar til gspr)\n\n25\\. april 2012 at 06:51\n\nkanskje lurt \u00e5 ha \u00bb rundt $1. Eg har nemleg store planar om \u00e5 starta eit NRK-program som heiter `;rm -rf /`\n\n  - ####  gspr (svar til k)\n    \n    25\\. april 2012 at 08:19\n    \n    Godt poeng\\! Det samme gjelder vel $URL. Jeg var p\u00e5 vei til \u00e5 legge meg da jeg skrev det der, s\u00e5 jeg rakk ikke tenke meg s\u00e5 veldig om.\n    \n  - ####  gspr (svar til k)\n    \n    25\\. april 2012 at 08:31\n    \n    Egentlig burde jeg vel ogs\u00e5 si (om det ikke var klart) at det er flere slike problemer med scriptet. Det handler tross alt ganske blindt basert p\u00e5 ekstern data, s\u00e5 v\u00e6r forsiktig\\! (Dette var bare noe jeg slang sammen p\u00e5 vei til sengen).\n    \n####  G\\_A (svar til gspr)\n\n25\\. april 2012 at 19:32\n\nTakk, gspr\\!\n\nI g\u00e5r faket jeg user agent stringen, tittet p\u00e5 kildekoden og \u00e5pnet linken i vlc. I VLC i dag f\u00e5r jeg imidlertid enten en 404 p\u00e5 hver av de ulike streamene i m3u8-filen, eller den spiller av den str\u00f8mmen med lavest kvalitet og hakker ekstremt. Men ffplay klarer brasene. \ud83d\ude00\n\n####  G (svar til gspr)\n\n26\\. april 2012 at 12:48\n\nVet noen om det er mulig \u00e5 f\u00e5 avspillingen via MPlayer?\n\n####  gspr (svar til G)\n\n26\\. april 2012 at 17:46\n\nJeg vet ikke. Selv ville jeg ogs\u00e5 foretrukket mplayer (eller VLC) fremfor ffplay, men jeg opplevde de samme 404ene som G\\_A beskriver.\n\nHvis ingen andre lager et alternativ innen jeg kommer tilbake fra utelandsreisen jeg er p\u00e5 n\u00e5, skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 forfine scriptet litt, og gj\u00f8re avspillerklient og str\u00f8mvalg enklere. Da burde det vel la seg gj\u00f8re \u00e5 lage en enkel Firefox/Chrome/whatever-plugin som sparker igang scriptet n\u00e5r en bes\u00f8ker en tv.nrk.no-URL.\n\n####  G\\_A (svar til gspr)\n\n6\\. juni 2012 at 03:02\n\nKommer det noe nytt script gspr? Det gamle fungerer heller ikke lenger, dessverre, pga av ny sti/navngivning hos nrk.\n\n  - ####  gspr (svar til G\\_A)\n    \n    8\\. juli 2012 at 14:14\n    \n    Beklager, dette gikk litt i glemmeboken.\n    \n    Her er en ny versjon som kanskje er noe mer polert. BASH er byttet ut med Python for mer robust HTML-parsing. Krever Python 3 (backporting til Python 2 er nok enkelt). For de som etterspurte Git: Jeg kommer til \u00e5 dytte eventuelle endringer til GitHub.\n    \n    Eksempel: nett-tv-nom.py -p ffplay -a 7 -v 8 http://tv.nrk.no/serie/kveldsnytt/nnfa23070712/07-07-2012\n    \n    Kanskje noen som er dreven p\u00e5 Firefox-extensions kan lage en liten knapp som dukker opp n\u00e5r man er p\u00e5 tv.nrk.no, som lar en kj\u00f8re scriptet med riktig URL? Det hadde v\u00e6rt ganske praktisk\\!\n    \n####  Dagfinn Parnas\n\n24\\. april 2012 at 18:23\n\nF\u00f8rst av alt, flott l\u00f8sning som kommer til \u00e5 bli veldig aktivt brukt her i huset.\n\nHar n\u00e5 f\u00e5tt GoogleTV(Logitech Revue) til \u00e5 fungere med nett-tv. GoogleTV kj\u00f8rer android 3.1 og har en egen build av Chrome inkludert.\n\nFlash avspilling fungerte ikke, da GoogleTV forel\u00f8pig bruker flash versjon 10.1. Dersom jeg manuelt endret user-agent til iPad, ble HLS brukt og da fungerte alt meget bedre (b\u00e5de opptak og live tv). Eneste jeg savnet var en knapp for \u00e5 trigge fullscreen, men dette m\u00e5 nok implementeres p\u00e5 GoogleTV siden.\n\nKan dere legge inn en logikk slik at devicer med GoogleTV's user-agent automatisk bruker HLS og ikke flash?  \nUser-agenten er:  \nMozilla/5.0 (X11; Linux i686) AppleWebKit/534.24 (KHTML, like Gecko) Chrome/11.0.696.77 Large Screen Safari/534.24 GoogleTV/b61925\n\n####  Marte Radmann (NRK) (svar til Dagfinn Parnas)\n\n25\\. april 2012 at 08:51\n\n####  Mr.Hassan (svar til Marte Radmann)\n\n25\\. april 2012 at 18:28\n\nHei Marte\\!\n\nKan du legge til denne i UA-configen til kun \u00e5 bruke HLS?:\n\nMozilla/5.0(X11;U;Linux i686; en-US) AppleWebKit/533.4 (KHTML, like Gecko)Boxee/1.0.1bxapi/7.1 ?\n\n\\<-For \u00e5 sj\u00e5 om Boxee boxen greier \u00e5 streame videoene fra tv.nrk.no ? Om det er s\u00e5 enkelt s\u00e5 er Boxee box problematikken l\u00f8st \ud83d\ude09 \\*krysserfinger og t\u00e6r\\*\n\nMen,det ideele burde kanskje om ein hadde mulighet til \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding at Flash feilet og ein da pr\u00f8ver HLS f\u00f8r ein gir opp,sj\u00f8lv om det da blir mange spr\u00f8rringer s\u00e5 vil det kanskje bli ei utfordring \u00e5 holde UA-configen oppdatert?\n\n####  Christian R (svar til Marte Radmann)\n\n25\\. april 2012 at 18:40\n\nHvis dere kunne gjort tilsvarende for Boxee Box ville det v\u00e6rt fantastisk\\!\n\n  - ####  Marte Radmann (NRK) (svar til Christian R)\n    \n    25\\. april 2012 at 20:49\n    \n    Vi skal se p\u00e5 hva vi kan juster p\u00e5 v\u00e5r UA-konfig. Vi vil gjerne ha hjelp fra dere til \u00e5 teste om vi treffer rett oppsett etter hvert, v\u00e5r testlab har begrenset antall typer bokser \u00e5 teste p\u00e5. Sier fra s\u00e5 snart vi har endringer ute klare for testing.\n    \n  - ####  Ole (svar til Christian R)\n    \n    28\\. april 2012 at 18:17\n    \n    Min Boxee Box rapporterer akkurat det samme. Kanskje det vil v\u00e6re nok \u00e5 endre serveren til \u00e5 f\u00f8lge dette ?\n    \n    Youtube etc fungerer jo meget bra.\n    \n####  Reidar (svar til Dagfinn Parnas)\n\n25\\. april 2012 at 22:45\n\n  - ####  qwerty (svar til Reidar)\n    \n    26\\. april 2012 at 14:33\n    \n    Fint om dere kunne legge inn alt med \u00abLinux\u00bb i user agent ogs\u00e5. Og \u00abAndroid\u00bb.\n    \n####  \u00d8yvind\n\n24\\. april 2012 at 20:43\n\nFlott at dere jobber med ny l\u00f8sning for NRK Nett-TV, men jeg synes det er s\u00f8rgelig at den er basert p\u00e5 Adobe Flash. Avspillingen har ikke tilfredsstillende flyt og CPU-bruk er for h\u00f8y, noe jeg antar kommer av manglende eller lite effektiv maskinvareakselerasjon (testet l\u00f8sning p\u00e5 Ubuntu 12.04). Flash er generelt tregt og str\u00f8mkrevende, og Adobe har kuttet st\u00f8tten for Linux-plattformen i praksis. Selv om NRKs n\u00e5v\u00e6rende/gamle l\u00f8sning er basert p\u00e5 Windows-media, s\u00e5 fungerer paradoksalt nok avspillingen mye bedre p\u00e5 Linux med den; Lav CPU-bruk og flytende/st\u00f8dig video.\n\nJeg kan forst\u00e5 at teknologivalg for en streaming-l\u00f8sning ikke er enkelt n\u00e5r man skal st\u00f8tte flere plattformer. Men jeg synes det hadde v\u00e6rt bedre med en \u00e5pen l\u00f8sning basert p\u00e5 HTML5, som kan videreutvikles i takt med at st\u00f8tten for \u00abvideo-taggen\u00bb modnes i nettlesere og operativsystemer. Mulig man m\u00e5 kutte noen avanserte streaming-features (tilbakespoling, dynamisk skalering av kvalitet, undertekster som overlay), men heller det enn Flash.\n\nInntil dere har en ren HTML5-l\u00f8sning p\u00e5 plass, eller i det minste som et alternativ(\\*), kan dere tilgjengeliggj\u00f8re stream-URLer p\u00e5 en enkel m\u00e5te, slik at man kan pr\u00f8ve seg frem med andre avspillere enn Flash ? Kan dere ogs\u00e5 tilby manuell justering av kvalitet p\u00e5 videostr\u00f8m ?\n\n(\\*) http://youtube.com/html5\n\n  - ####  Reidar (svar til \u00d8yvind)\n    \n    25\\. april 2012 at 04:39\n    \n    M\u00e5 si meg helt enig med deg, \u00d8yvind\\! Adobe Flash er s\u00f8rgelige greier\\! Her m\u00e5 noe gj\u00f8res\\! Hvofor basere dette p\u00e5 en teknologi som er p\u00e5 vei ut? Hadde faktisk v\u00e6rt bedre om NRK hadde ventet med denne oppgraderingen til HTML5 var modent nok. Flash spiser opp mesteparten av CPU-bruken p\u00e5 maskinen min ogs\u00e5, og bevegelsene hakker b\u00e5de titt og ofte. S\u00e5nn kan vi ikke ha det\\! Synes det er alt for lite fokus p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 jevn flyt p\u00e5 ting i disse dager. Det virker p\u00e5 meg som om folk flest tar for lett p\u00e5 dette, eller kanskje de rett og slett ikke legger merke til det? Etter min mening er det en skam at vi i 2012 ikke har verkt\u00f8y som er gode nok til \u00e5 spille av videomateriale i nettleseren uten hakking og rykkete bevegelser.\n    \n    Synes for \u00f8vrig det h\u00f8res merkelig ut at kvaliteten p\u00e5 det som avspilles skal justeres etter brukerenes b\u00e5ndbredde. Det er ikke bare b\u00e5ndbredden som har noe \u00e5 si, men ogs\u00e5 hvilken maskinvare man har. Man burde i det minste kunne f\u00e5 et valg hvor man kan velge mellom forskjellige kvalitetesgrader for \u00e5 f\u00e5 jevnere flyt p\u00e5 lyd og bilde \u2013 samt et valg hvor dette kan justeres automatisk for de som ikke \u00f8nsker \u00e5 tenke p\u00e5 dette selv. Det er jo bare \u00e5 se til hvordan de har gjort det p\u00e5 YouTube. Fungerer jo greit der, s\u00e5 hvorfor skal ikke folk som \u00f8nsker \u00e5 se NRK Nett-TV ha de samme mulighetene til \u00e5 velge kvalitetsgrad?\n    \n    De andre forslagene du kom med st\u00f8ttes. H\u00e5per de tas til etterretning.\n    \n####  B\u00f8rge Johansen\n\n24\\. april 2012 at 21:03\n\nHva med offlinemodus ala Wimp/Spotify? Det kommer vel f\u00f8r eller siden til videostreamingstjenester ogs\u00e5, s\u00e5 hvorfor ikke v\u00e6re f\u00f8rst? \ud83d\ude42\n\n####  Svein Erik Lind\u00f8\n\n24\\. april 2012 at 21:11\n\nHusk \u00e5 lage Ikon for \u00abLegg til p\u00e5 hjem-skjerm\u00bb funskjonalieten p\u00e5 iOS, slik at man f\u00e5r et fint ikon p\u00e5 Hjem-skjermen\n\n  - ####  Marte Radmann (NRK) (svar til Svein Erik Lind\u00f8)\n    \n    25\\. april 2012 at 08:53\n    \n    Det er notert.\n    \n####  Arn\\_Thor\n\n24\\. april 2012 at 22:56\n\nJeg vil uttrykke min lykke over endelig \u00e5 se en ny nett-tv hos NRK, og ber\u00f8mme dere med fabelaktig arbeid. Har brukt tjenesten aktivt i dag uten nevneverdige problemer.  \nHos meg er cpu-bruken betydelig lavere enn ved silverlight (selv ved visning p\u00e5 ekstern 1080p skjerm), og videoen hakker mye mindre. Sistnevnte er sv\u00e6rt merkbart ved video av folkemengder, blader p\u00e5 et tre, led-lys p\u00e5 en konsert etc. der gamle nett-tv nesten stopper opp. (og dette er ikke et b\u00e5ndbreddeproblem fra min side)  \nHar noen ubetydelige sp\u00f8rsm\u00e5l:  \nHadde v\u00e6rt spennende \u00e5 vite hvilken HD-kvalitet dere streamer i, og hvorvidt det kan opplyses om hvilken kvalitet videoer er tilgjengelige i? (enten er det noe galt i hodet mitt eller s\u00e5 er Standup med John Oliver streamet i h\u00f8yere kvalitet enn top gear. )  \nJeg savner ogs\u00e5, som andre her, muligheten til \u00e5 velge streaming kvalitet, i alle fall p\u00e5 de enhetene som st\u00f8tter flash.  \nBytte av tv-program/bilde p\u00e5 \u00abforsiden\u00bb hakker under \u00abfading\u00bb p\u00e5 1080 skjerm \u2013 men det er mulig det er et lokalt problem.  \nMen alt i alt er jeg storforn\u00f8yd og kommer til \u00e5 bruke nett tv mye mer enn f\u00f8r.\n\n####  Andreas (svar til Arn\\_Thor)\n\n25\\. april 2012 at 07:48\n\nDet er nok ikke noe rart med hodet ditt. Bitratene er nok identiske, uavhengig program. Men Top Gear med mye bevegelse, fart o.l. er MYE vanskeligere \u00e5 kode og krever h\u00f8yere bitrate, for \u00e5 f\u00e5 samme opplevd kvalitet som et \u00abtalking head\u00bb program. Stand Up har ikke s\u00e5 mye bevegelser, detaljer og forskjeller mellom hver frame/bidle, derfor blir det enklere \u00e5 kode.\n\nDerfor vil man oppleve at programmer som top gear, fotballkamp o.l. der det er mye detaljer, bevegelse og forskjeller mellom hver frame/bilde, vil v\u00e6re i d\u00e5rligere kvalitet enn f.eks. en nyhetsopplesning der det ikke er store forskjellene.\n\n####  Geir B\u00f8rdalen (svar til Arn\\_Thor)\n\n25\\. april 2012 at 12:27\n\n\\>Hadde v\u00e6rt spennende \u00e5 vite hvilken HD-kvalitet dere streamer i, og hvorvidt det kan opplyses om hvilken kvalitet videoer er tilgjengelige i?\n\nVi streamer on-demand fra ca. 0,2 kbps til 2,4 Mbps (inkl lyd) \u2013 og med kompressjon MPEG4, h.264. Bildest\u00f8rrelse varierer fra 320\u00d7180 pixler til 1280\u00d7720. \u00d8verste kvalitet er \u00e5 betrakte som HD-kvalitet (HD= 720 linjer eller mer).\n\nFor live sendinger streamer vi ogs\u00e5 en kvalitet p\u00e5 3,7 Mbps (med samme bildest\u00f8rrelse som \u00f8verste kvalitet on-demand (1280\u00d7720)).\n\nLydmessig bruker vi AAC-LC med 48 kHz sampling i stereo (fra 64 til 160 kbps).\n\nKvalitetsmessig vil oppfattet kvalitet likevel v\u00e6re avhengig av bildemateriale og kvalitet p\u00e5 originalprogrammet og dette varierer mye avhengig av disse faktorene. Beste kvalitet vil du finne der hvor NRK st\u00e5r for hele produksjonskjeden i HD-kvalitet.\n\nNRK produserer i formatet XDCAM HD (som er en MPEG2 variant med bildest\u00f8rrelse 1920\u00d71080 punkter). Dette heter ogs\u00e5 1080i25. Sendeformatet til NRK (p\u00e5 TV) er 720p50 (bildest\u00f8rrelse 1280\u00d7720). Internt i NRK produksjon er bitraten 50 Mbps.\n\nHer er et eksempel p\u00e5 beste sendekvalitet (opptak HD-buss, ikke etterarbeid p\u00e5 produksjon) \u2013 men likevel med meget utfordrende bildemateriale (s\u00e6rlig i bakgrunner\\!) fra Spelemannsprisen i fjor:\n\nhttp://tv.nrk.no/program/muhu10000112/spellemannprisen-2011\n\nGeir B\u00f8rdalen  \nHovedprosjektleder, ny nett-TV\n\n  - ####  Geir B\u00f8rdalen (svar til Geir B\u00f8rdalen)\n    \n    15\\. mai 2012 at 10:35\n    \n    Liten korreksjon her:  \n    Vidoekvalitet 0,2 Mbps til 2,5 Mbps (on-demand tv), og 0,2 Mbps til 3,7 Mbps (live tv).\n    \n    GeirB :.)\n    \n####  petter lunde\n\n24\\. april 2012 at 23:09\n\nM\u00e5 si meg enig med for h\u00f8y CPU bruk ihvertfall i Linux. Ser ut som flash-aid tillegget til firefox vil legge inn flash fra chrome i firefox og opera. S\u00e5 dermed sannsynligvis lite problem s\u00e5nnsett for fremtiden ogs\u00e5. men CPU bruk er uforskammet h\u00f8yt og g\u00e5r utover bildekvalitet.\n\n####  Scott\n\n25\\. april 2012 at 04:13\n\nSom jeg har notert tidligere er jeg meget forn\u00f8yd med det nye systemet. Virkelig flott \u00e5 ha Nett-TV p\u00e5 iPaden i sofaen her i Toronto\\! Og p\u00e5 kj\u00f8kkenet under oppvasken\\!\n\nMen jeg opplevede et par ting i dag (jeg kj\u00f8rte systemet med en Win7 desktop med Chrome samt en iPad med Safari) som jeg synes jeg burde nevne:\n\n1\\. I det gamle systemet er noen av programmene (f.eks. Dagsrevyen, Dagsnytt 18, Aktuelt) delt opp i segmenter med en kort beskrivelse. Dermed kan man g\u00e5 inn p\u00e5 de bitene som er av interesse. Man slipper \u00e5 se hele programmet og det har for meg v\u00e6rt sv\u00e6rt nyttig. I det nye systemet ser jeg at Dagsrevyen har noe liknende, men s\u00e5 vidt jeg kan se har ikke DAX18 eller Aktuelt f\u00e5tt det. Kanskje det kommer?\n\n2\\. Da jeg per i dag 24/4 fors\u00f8kte \u00e5 se p\u00e5 Aktuelt fikk jeg beskjed i det nye systemet at programmet ikke var tilgjengelig. Men p\u00e5 det gamle systemet derimot var Ole Torp et Co tilgjengelig. Kanskje en liten glipp?\n\n3\\. Da jeg kj\u00f8rte DAX18 p\u00e5 iPaden kom jeg ved en feiltakelse til \u00e5 trykke p\u00e5 en annen Safari tab. Sendingen stanset, som ikke var urimelig, men da jeg trykket p\u00e5 dens tab igjen gikk alt skeis. Videon hakket litt, lyden var helt ute av synk og til slutt stanset det hele. Jeg m\u00e5tte lukke tabben og starte p\u00e5 nytt. Dette er ikke for \u00e5 klage men mer for \u00e5 rapportere.\n\n  - ####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Scott)\n    \n    25\\. april 2012 at 06:53\n    \n    Magasinsendingene skal v\u00e6re delt i segmenter som tidligere, s\u00e5 det er antagelig en eller annen form for glipp du er offer for her.\n    \n    Torp & co skal ogs\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig \u2013 glipp eller forsinkelse i systemet.\n    \n    Den siste feilen du nevner skyldes at fanen \u00abmister fokus\u00bb n\u00e5r du bytter og er borte en stund, vi har merket at den kan slite litt med \u00e5 v\u00e5kne igjen, vi jobber med saken.\n    \n####  Scott\n\n25\\. april 2012 at 04:41\n\nEn ting til: er det slik at alle direkte sendinger er sperret for utlandet? Selv program som Dagsrevyen? Er det n\u00f8dvending da?\n\nVi kan vel bruke VPN til \u00e5 komme forbi den sperringen\u2026\n\n####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Scott)\n\n25\\. april 2012 at 06:49\n\n\u00c5rsaken til at alle direktesendingene er geoblokket, er at det pr idag er en omfattende operasjon for v\u00e5r streamingpartner \u00e5 skru geoblokk av og p\u00e5 \u2013 dermed er det ikke mulig \u00e5 gj\u00f8re pr program. Men vi arbeider med \u00e5 lage en alternativ l\u00f8sning som gj\u00f8r at programmer vi ikke er kontraktsforpliktet til \u00e5 geoblokke (som dagsrevyen) skal kunne sees direkte fra utlandet. Det kommer, men vi trenger litt tid \u2013 det er mye som skal fikses, som du sikkert ser p\u00e5 lengden av dette kommentarfeltet\u2026\n\n####  Gunder (svar til Anders Hofseth)\n\n25\\. april 2012 at 09:19\n\nDet var da et merkelig svar. Dere klarte jo \u00e5 sende dagsrevyen til utlandet f\u00f8r. Det blei slutt p\u00e5 det for over 1\u00e5r siden, hvorfor? NRK=1 skritt fram og 2 tilbake.\n\n  - ####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Gunder)\n    \n    25\\. april 2012 at 11:22\n    \n    Jeg forst\u00e5r det er frustrerende \u00e5 vente, og beklager om du opplever det som et underlig svar; skal pr\u00f8ve \u00e5 utdype litt.\n    \n    tv.nrk.no er (som det forh\u00e5pentlig fremg\u00e5r av tittelen p\u00e5 artikkelen) fortsatt i testfasen og ikke ferdig utviklet. Den er likevel s\u00e5 ferdig at vi \u00e5pner for at dere kan v\u00e6re med \u00e5 kikke, kommentere osv. Det inneb\u00e6rer at mange ting ikke er klart enn\u00e5.\n    \n    Det \u00e5 bygge opp et eget system for \u00e5 direktevise ting vi har lov til \u00e5 formidle utenfor Norges grenser er ikke umulig, det er ikke engang veldig vanskelig, men det tar likevel tid \u00e5 gj\u00f8re og vi har fortsatt en liste over noen tusen sm\u00e5 og store ting som m\u00e5 gj\u00f8res, og et begrenset antall mennesker som kan gj\u00f8re et begrenset antall ting samtidig.\n    \n    Da m\u00e5 det n\u00f8dvendigvis prioriteres \u00e5 l\u00f8se de mest sentrale tingene og de som rammer flest f\u00f8rst. \u00c5 f\u00e5 til mobilversjoner er f.eks. noe som ber\u00f8rer langt fler av v\u00e5rt publikum enn at utenlandsnordmenn kan se direkte-TV.\n    \n####  J\u00f8rgen\n\n25\\. april 2012 at 07:00\n\nHei\n\nVet du om tjenesten fungerer p\u00e5 en samsung galaxy s2\n\njeg f\u00e5r f\u00f8lgende probl. N\u00e5r jeg velger livesending s\u00e5 ligger denne en time bak.\n\nFors\u00f8ker \u00e5 spille av andre klipp s\u00e5 f\u00e5r jeg kun lyd og den kutter etter ca ett minutt. Har android versj 4 og benytter innebygd nettleser.\n\n####  Marte Radmann (NRK) (svar til J\u00f8rgen)\n\n25\\. april 2012 at 08:59\n\nHei J\u00f8rgen,\n\nTjenesten fungerer ikke optimalt p\u00e5 Android versjoner lavere enn 3.0, blant annet Samsung S2. Vi jobber med en l\u00f8sning for dette problemet.\n\n####  G\\_A (svar til Marte Radmann)\n\n25\\. april 2012 at 19:13\n\nTil gjengjeld fungerer den ypperlig p\u00e5 S2 om man har oppdatert til ICS (4.0, eller strengt tatt 4.0.3). Flott kvalitet, og ingen problemer. ICS-oppdateringen skal omsider ha kommet til alle S2, inkludert de som var sp\u00e5 uheldige \u00e5 kj\u00f8pe den av Telenor, s\u00e5 her er det bare \u00e5 oppdatere\\! (Oppdateringen har for en del medf\u00f8rt store problemer med batterilevetiden, men det jobbes det visstnok med \u00e5 fikse.)\n\nMen ett problem jeg opplever p\u00e5 alle platformer: Lavkvalitetslyden er alt for h\u00f8y sammenliknet med hoykvalitetslyden\\! S\u00e5 om avspilleren bestemmer seg for \u00e5 skru ned til laveste kvalitet av en eller annen grunn, ryker trommehinnene FORT dersom man sitter med in-ears i \u00f8rene (\u00f8replugger som sitter inne i \u00f8regangene). Det var rett og slett en direkte smertefull opplevelse, og noe dere burde ta tak i f\u00f8r heller enn senere. N\u00e5 har jeg ikke gjentatt \u00absuksessen\u00bb med andre klippp, og husker dessverre ikke klippet jeg s\u00e5 heller. Men det burde ihvertfall testes om dette er en feil som plager samtlige klipp.\n\n  - ####  Geir B\u00f8rdalen (svar til G\\_A)\n    \n    26\\. april 2012 at 08:45\n    \n    Hei G\\_A\n    \n    \\>Men ett problem jeg opplever p\u00e5 alle platformer: Lavkvalitetslyden er alt for h\u00f8y sammenliknet med hoykvalitetslyden\\! S\u00e5 om avspilleren bestemmer seg for \u00e5 skru ned til laveste kvalitet av en eller annen grunn\u2026\n    \n    Takk for viktig tilbakemelding. Her oppdaget du en viktig feil i v\u00e5re transkodingssystemer. De 2 laveste kvalitetene (ID180 og ID270) har mono lyd \u2013 og summasjon av stereo gir 3 db ekstra lydniv\u00e5 (dvs dobbel effekt). Vi setter n\u00e5 p\u00e5 3 db dempning av dette i transkodingsprosessene, slik at all koding fra n\u00e5 av blir korrekt. (Vi f\u00e5r dessverre ikke rettet det som er transkodet s\u00e5 langt.)\n    \n    Mvh  \n    GeirB\n    \n####  Scott\n\n25\\. april 2012 at 07:04\n\nMange takk skal du ha for responsen\\! Godt \u00e5 h\u00f8re at magasinsendingene skal fortsatt indekseres. Det er sv\u00e6rt s\u00e5 nyttig. Jeg skal sm\u00f8re meg med tolmodighet ad geoblokking av direktesendinger.\n\n####  Simon\n\n25\\. april 2012 at 07:11\n\n####  Asbj\u00f8rn Ulsberg (svar til Simon)\n\n25\\. april 2012 at 07:39\n\nS\u00e5 lenge videoen du \u00f8nsker \u00e5 dele er indeksert (inndelt i underkapitler) kan du henvise direkte til indeks-punktene, slik som i f.eks: B\u00f8rge Ousland til Sydpolen. Hvis programmet ikke er indeksert tror jeg ikke at det er mulig \u00e5 henvise til et spesielt punkt i programmet (enda i hvert fall).\n\n####  Andreas Arntsen (svar til Simon)\n\n25\\. april 2012 at 08:01\n\nJoda, det er mulig. Vi har noen skulte skatter som vi self\u00f8lgelig deler med NRKBetas lesere:\n\nLegg til f.eks \\#t=3m52s p\u00e5 slutten av urlen s\u00e5 har du en direktelenke.\n\nDersom du ser i urlen n\u00e5r du trykker p\u00e5 et indekspunkt s\u00e5 ser du at det er akkurat denne l\u00f8sningen som brukes.\n\nAndreas Arntsen (webutvikler, NRK)\n\n####  Carl (svar til Andreas Arntsen)\n\n25\\. april 2012 at 10:47\n\nTakk for tipset\\! Dette er veldig nyttig og vil anbefale \u00e5 ta det med i artikkelen, s\u00e5 flere f\u00e5r det med seg.\n\n####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Carl)\n\n25\\. april 2012 at 11:43\n\nherved lagt inn i artikkelen under \u00abDel et \u00f8yeblikk i programmet\u00bb\n\n####  Simon (svar til Anders Hofseth)\n\n25\\. april 2012 at 13:05\n\nHerlig med s\u00e5 raskt svar og gode l\u00f8sninger.  \nDet eneste som gjenst\u00e5r da er vel \u00e5 \u00f8nske at det kommer en mer intuitiv l\u00f8sning for dette, f.eks. en mulighet til \u00e5 h\u00f8yreklikke i tidslinja og kopiere en lenke til tidspunktet i kontekstmenyen.\n\n  - ####  Marte Radmann (NRK) (svar til Simon)\n    \n    25\\. april 2012 at 13:26\n    \n    Del-funksjonaliteten jobber vi med.\n    \n    Hilsen Marte\n    \n####  Asbj\u00f8rn Ulsberg\n\n25\\. april 2012 at 07:45\n\nDette er fabelaktig arbeid\\! Det er ikke mulig \u00e5 telle hvor mange skritt bedre nye nett-tv er i forhold til den gamle; det er rett og slett for mange. Absolutt alt er etter min mening mange ganger bedre, s\u00e5 dette b\u00f8r dere sprette sjampis for og v\u00e6re stolte av\\!\n\nDet eneste ankepunktet mitt er som flere andre har p\u00e5pekt; bruk av Flash. I hvert fall at Flash er f\u00f8rstevalget. Dere b\u00f8r i det minste p\u00e5 sikt gi folk mulighet til \u00e5 velge noe annet, kanskje med et lite kontrollpanel som kan lagre ting som kvalitet, format, avspiller o.l. til en cookie. Selv om avspilling naturligvis m\u00e5 fungere s\u00e5 knirke- og knote-fritt som mulig \u00about of the box\u00bb b\u00f8r allikevel folk som ikke har noe i mot knirk og knot og som synes \u00about of the box\u00bb-l\u00f8sningen fungerer d\u00e5rlig f\u00e5 lov til \u00e5 knirke og knote litt.\n\nEllers er det lite \u00e5 sette fingeren p\u00e5 som feil eller \u00e5penbare mangler. Det er mange feature-requests man allerede kan komme med, men jeg synes kanskje st\u00f8vet skal f\u00e5 lov til \u00e5 legge seg og at dere skal f\u00e5 nyte sjampanjerusen litt f\u00f8r vi begynner \u00e5 klage over hvor utilstrekkelig nett-tv er. Gratulerer\\! \ud83d\ude42\n\n####  Marte Radmann (NRK) (svar til Asbj\u00f8rn Ulsberg)\n\n25\\. april 2012 at 13:24\n\nHei Asbj\u00f8rn\\!  \nP\u00e5 vegne av alle oss som har jobbet med dette, tusen takk for all ros\\! Vi er veldig glade og stolte over \u00e5 v\u00e6re ute til publikum. Det er et stort og omfattende stykke arbeid som ligger bak det vi n\u00e5 presenterer, og alt er ikke helt der det skal v\u00e6re enda. Men vi lover \u00e5 fortsette jobben med \u00e5 l\u00f8se b\u00e5de sm\u00e5 og store bugs, innfri funksjonalitets\u00f8nsker og utvide v\u00e5r plattformst\u00f8tte.\n\nHilsen Marte\n\n  - ####  Asbj\u00f8rn Ulsberg (svar til Marte Radmann)\n    \n    22\\. oktober 2012 at 23:37\n    \n    Etter \u00e5 ha brukt den nye nett-TV-en en stund m\u00e5 jeg dessverre henge meg p\u00e5 d\u00e9t flere andre har klaget p\u00e5 her, nemlig at adaptive streaming fungerer d\u00e5rlig. Selv med en ellers ubrukt 20/4 Mbps-linje og en MacBook Pro som stort sett ikke benyttes til annet enn nett-TV-streaming f\u00e5r jeg jevnlig r\u00e5tten kvalitet p\u00e5 lyd og bilde.\n    \n    Jeg skylder p\u00e5 Flash, som sikkert stjeler s\u00e5 mye ressurser av maskinen min at den f\u00e5r sine egne varsellamper til \u00e5 lyse og dermed skrur ned kvaliteten for \u00e5 dempe ressursbruken, for s\u00e5 \u00e5 oppdage at \u00abnei men her er det jo mye \u00e5 g\u00e5 p\u00e5\u00bb og s\u00e5 g\u00e5 i den samme fella igjen og igjen og igjen. Jeg har ikke pr\u00f8vd, men tror nesten jeg kan time n\u00e5r jeg f\u00e5r d\u00e5rlig kvalitet og n\u00e5r den g\u00e5r opp igjen ifht CPU-bruken i Activity Monitor.\n    \n    Uavhengig av \u00e5rsak er dette noe som \u00f8delegger s\u00e5pass mye for opplevelsen av den ellers glimrende nye nett-TV-en deres at jeg vurderer \u00e5 hacke meg tilgang til MPEG4-str\u00f8mmen direkte. P\u00e5 iPad og iPhone spiller alt av helt uproblematisk i h\u00f8y kvalitet, p\u00e5 langt skr\u00f8peligere maskinvare enn Mac-ene jeg har i huset.\n    \n    Jeg forst\u00e5r hvorfor dere m\u00e5 bruke Flash p\u00e5 kopibeskyttet materiale der opphavsmenn krever DRM og tilsvarende, men alt annet innhold kan dere vel for svingende servere uinnpakket i MPEG4 til nettlesere og operativsystemer dere vet st\u00f8tter det? Dere har allerede en noks\u00e5 sinnrik User-Agent-switch som det forh\u00e5pentligvis g\u00e5r an \u00e5 utvide slik at f.eks. Safari p\u00e5 OS X ogs\u00e5 kan f\u00e5 MPEG4-str\u00f8mmen. Eller hva? \ud83d\ude42\n    \n####  Tommy Lind\n\n25\\. april 2012 at 08:27\n\nHei,\n\nGratulerer med ny l\u00f8sning. Jeg lurer p\u00e5 om dere kan si litt om hvordan Akamai sin distribusjonsl\u00f8sning fungerer? Jeg registrer at det er folk som sitter p\u00e5 fiberlinjer som opplever at kvaliteten tidvis er d\u00e5rlig. Jeg lurer p\u00e5 om dette kan skyldes at deres ISP ikke har Akamai utstyr i sitt nett? Jeg var p\u00e5 en konferanse i regi av bynett foreningen, der, NRK, TV2 og flere ISPer var invitert. Der sa F.eks GET at de ikke \u00f8nsket Akamai inn i sitt nett fordi de \u00f8nsket \u00e5 se p\u00e5 muligheten for selv \u00e5 ta betalt for innholdsdistribusjon. Jeg kan ikke forst\u00e5 at noen tenker slik. Hadde det ikke v\u00e6rt for innholdstjenesten p\u00e5 nett, s\u00e5 hadde ISPer heller ikke kunnet selge brede bredb\u00e5ndslinjer.\n\n####  Bjarne Andre Myklebust\n\n25\\. april 2012 at 09:27\n\nHei Tommy,  \nTakk for tilbakemeldingen\\! Du peker her p\u00e5 en av de st\u00f8rste utfordringene store mediehus har i forhold til \u00e5 levere innhold over det \u00e5pne internett. Siden internettet ikke kontrolleres av en part (og det er vi glad for) men av mange uavhengige netteiere er det alltid en utfordring \u00e5 kunne garantere god kvalitet til alle. I utgangspunktet gies det ikke noen garanti da nettet er bygget rundt ett prinsipp knyttet til begrepet \u00abbest effort\u00bb.\n\nLikevel er det tiltak vi kan gj\u00f8re som \u00e5 mellomlagre innholdet v\u00e5rt p\u00e5 flere steder i nettet. Her kommer CDN-partnere inn (Content Delivery Network). De har teknologi som s\u00f8rger for at det mest popul\u00e6re innholdet v\u00e5rt (ogs\u00e5 direkte str\u00f8mmer) blir mellomlagret eller cachet p\u00e5 servere hos de fleste store ISPene i Norge og utlandet. For \u00e5 oppn\u00e5 en mest mulig effektiv leveranse samarbeider NRK ikke bare med Akamai, men ogs\u00e5 andre CDN-leverand\u00f8rer. Vi har i tillegg tett dialog med de norske ISPene. Dersom en ISP ikke har mellomlagringsutstyr vil brukeren bli routet til den mellomlagringsserveren som ligger n\u00e6rmeste brukeren uavhengig av nett. Forel\u00f8pig fungerer dette bra.\n\nDe fleste ISPer innser at de er avhengig av \u00e5 kunne levere god kvalitet til sine brukere ellers vil brukerene bytte leverand\u00f8r. NRK \u00f8nsker ikke et regime der innholdsakt\u00f8rene m\u00e5 betale bompenger for \u00e5 kunne levere innhold over en internettlinje kunden allerede har betalt for.\n\nSiden NRK er en aktiv innholdsleverand\u00f8r p\u00e5 internett deltar vi ogs\u00e5 i diskusjonene og samarbeidet bransjen har for \u00e5 sikre en forstatt \u00e5pen og effektiv internettinfrastruktur til glede for alle.\n\nN\u00e5r det er sagt kan det fra tid til annen v\u00e6re enkelte flaskehalser i nettet vi m\u00e5 forholde oss til. Vi oppforderer alle som har problemer over tid, til \u00e5 kontakt oss s\u00e5 vi kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re nettet enn\u00e5 bedre\\!\n\nBjarne Andre Myklebust, NRK\n\n####  Tommy Lind (svar til Bjarne Andre Myklebust)\n\n25\\. april 2012 at 10:03\n\nTakk for utfyllende svar. Er det noen av de store ISPen e her i Norge som Ikke har Akamai eller andre typer caching servere? Jeg er tvunget til \u00e5 bruke GET hjemme og lurer derfor p\u00e5 om de har snudd og n\u00e5 har slikt utstyr eller ikke?\n\n  - ####  Bjarne Andre Myklebust (svar til Tommy Lind)\n    \n    25\\. april 2012 at 10:17\n    \n    Hei Tommy,  \n    Vi kan desverre ikke gi ut en liste over hvem som har ett Akamai cluster eller ikke da dette er ett forhold mellom ISP og Akamai. Du kan eventuelt ta kontak med Get selv og sp\u00f8rre. Det vi kan si er at de fleste store har, og de som ikke har serves via fete peeringer fra n\u00e6rligende clustere. Vi har sjekket levereansene hos Get og de levere godt ut fra sitt kjernenettverk. Selv bruker jeg Get hjemme i R\u00e6lingen og har ikke hatt noen problemer. Heller ikke n\u00e5r vi testet ut distribusjonen under h\u00f8ytrykk under Ski VM i fjor. Tror ikke du skal oppleve noen problemer.\n    \n    Bjarne Andre Myklebust, NRK\n    \n####  Aage Wolff\n\n25\\. april 2012 at 09:41\n\nF\u00f8rst av alt, fantastisk player\\!  \nDeilig \u00e5 kunne se episoder av Borgen som man ikke fikk sett p\u00e5 tv i fullgod kvalitet via nettspilleren.  \nMEN en serie som Borgen \u00f8nsker man kanskje \u00e5 ha tekstet?  \nOg dermed m\u00e5 jeg se den via laptopen (mac \u2013 med google chrome), uten \u00e5 kunne kj\u00f8re den via airplay over til appletv og tv-en.\n\nAlternativt f\u00e5r jeg den via ipaden til appletv, men da uten tekster. Noen sjans for at man kan f\u00e5 til begge deler p\u00e5 sikt?\n\nKanskje aller helst med en airplay-knapp i nettspilleren?\n\n####  Marte Radmann (NRK) (svar til Aage Wolff)\n\n25\\. april 2012 at 13:20\n\nHei Aage,\n\nTeksting er ikke p\u00e5 plass enda for mobile enheter og nettbrett. Vi ser p\u00e5 hvordan vi skal l\u00f8se dette og lover at det kommer, men vi har ingen kortsiktig l\u00f8sning p\u00e5 dette.\n\n  - ####  Vidar S (svar til Marte Radmann)\n    \n    2\\. mai 2012 at 12:27\n    \n    For undertekster p\u00e5 nettbrett:\n    \n    Hva med \u00e5 bruke muligheten for 'Closed Captions' til undertekster?\n    \n    En mulighet da ville ha v\u00e6rt \u00e5 legge inn 'CEA-608 closed captions' i HLS-MPEG2-Transport Streamene.\n    \n####  Rudi\n\n25\\. april 2012 at 15:30\n\nJeg savner litt \u00e5 kunne browse etter kategori, som i Netflix. Ellers ser det veldig bra ut.\n\n####  Mr.Hassan\n\nHei Christian R\\!\n\nKommer gamle klipp til \u00e5 bli tilgjengelige i den nye l\u00f8sningen n\u00e5r den blir ferdigstilt? Alts\u00e5 slik det var i den eksisterende l\u00f8sningen p\u00e5 http://www.nrk.no/nett-tv/ f\u00f8r. Hvis man s\u00f8ker opp klipp man har sett tidligere s\u00e5 f\u00e5r man p\u00e5 http://www.nrk.no/nett-tv/ opp mange treff, men n\u00e5r man klikker p\u00e5 en av lenkene s\u00e5 kommer f\u00f8lgende melding:  \n\u00abArkivinnhold er ikke tilgjengelig.  \nIngen tilgang  \nKlippet du \u00f8nsker \u00e5 se er dessverre ikke tilgjengelig.\u00bb\n\n####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Erik)\n\n25\\. april 2012 at 22:43\n\nDet er to mulige svar, ettersom jeg ikke er helt sikker p\u00e5 n\u00f8yaktig hva du sp\u00f8r om:\n\n1\\) Mange av programmene vi har sendt har vi bare tillatelse til \u00e5 tilgjengeliggj\u00f8re en viss periode \u2013 ofte 7 eller 30 dager, deretter m\u00e5 vi fjerne dem pga. avtaler med rettighetshavere. Hovedandelen av disse programmene kommer sannsynligvis ikke tilbake i overskuelig fremtid.\n\n2\\) Det finnes mye innhold som vi *har* rettigheter til, men som ikke er lagt inn i den nye tv.nrk.no. Dette materialet vil over tid overf\u00f8res til tv.nrk.no, men det inneb\u00e6rer mye manuelt arbeide.\n\nUtifra meldingen du f\u00e5r er det en viss fare for at det er alternativ 1) som er svaret\u2026\n\n####  Erik (svar til Anders Hofseth)\n\n26\\. april 2012 at 13:10\n\nHei\\!\n\nDe innslagene jeg konkret sikter til er gamle/historiske opptak foretatt av NRK.\n\nEt eksempel er dette s\u00f8ket: http://www.nrk.no/nett-tv/sok/thamshavnbanen/ \u2013 hvor jeg f\u00e5r tidligere nevnte melding om jeg pr\u00f8ver \u00e5 se klippene fra 1963, 1968 og 1979.\n\nSamme melding f\u00e5r man p\u00e5 mange eldre innslag. S\u00f8kemotoren finner de, men man f\u00e5r ikke sett de\u2026.\n\n####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Erik)\n\n26\\. april 2012 at 13:33\n\nDa har du antagelig med 2) \u00e5 gj\u00f8re: Vi har rettigheter til det, men det er forel\u00f8pig ikke overf\u00f8rt.\n\nVideoformatet i de to nett-TV'ene er helt ulike. Dermed er det to potensielle m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 innhold over p\u00e5:\n\na) ta inn programmet p\u00e5 ny fra et opprinnelig sendeb\u00e5nd (eller en digitalisert utgave av det)\n\nb) kode om det gamle klippet fra den gamle nett-TV'en. Den er som oftest et opptak av utgangen til NRK1 (for \u00e5 si det litt upresist); alts\u00e5 at det ofte er med litt rester av programvertens annonseringer osv.\n\na) er i utgangspunktet et mer ressurskrevende alternativ, ettersom b) i teorien kan automatiseres, men a) gir et penere resultat: videokodingen i den gamle nett-TV'en er ikke veldig pen med dagens \u00f8yne, og blir slett ikke bedre av en ny omkoding.\n\nFor innhold som har lav bruk, slik at det er bedre at det er tilgjengelig i den gamle kvaliteten enn ikke i det hele tatt i perioden frem til vi har kommet dit ned i bunken, hadde det v\u00e6rt fint om vi kunne brukt b), men vi har forel\u00f8pig ikke funnet den enkle og geniale m\u00e5ten \u00e5 automatisere dette p\u00e5.\n\n\u00c5rsaken er: tv.nrk.no er koblet opp til data om de faktiske TV-sendingene v\u00e5re og \u00f8vrig metadata, slik at tekstefiler, bilder, programinformasjon sendetidspunkter, rettigheter og det hele er koblet sammen, mens den gamle l\u00f8sningen var basert p\u00e5 manuell input av manuelt konstruerte filnavn og metadata. Dermed har det vist seg vanskelig \u00e5 automatisk bygge entydige koblinger mellom det gamle innholdet og den nye plattformen. Og da blir alt litt vanskeligere.\n\nVi funderer p\u00e5 gode l\u00f8sninger, men har ikke hittil funnet dem.\n\n####  Erik (svar til Anders Hofseth)\n\n26\\. april 2012 at 20:12\n\nAt de ikke er tilgjengelige i den nye spilleren, som forel\u00f8pig er i Beta, er greit. Men det jeg pr\u00f8ver \u00e5 si er at de heller ikke er tilgjengelig i den gamle spilleren\\! S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let/oppfordringen min i mitt f\u00f8rste innlegg var at jeg h\u00e5per arkivinnhold av denne typen VIL bli tilgjengelig i den nye spilleren, slik det VAR i den gamle\\!\n\n  - ####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Erik)\n    \n    26\\. april 2012 at 20:40\n    \n    Vi har satt igang sjekking av hva som har skjedd, stay tuned. Det kan enten skyldes en teknisk feil eller rettighetskr\u00f8ll. Er det rettighetsgreier er det nok lite vi kan gj\u00f8re, dessverre.\n    \n    Men i store trekk, s\u00e5 er planen \u00e5 f\u00e5 ut mer og mer innhold som vi *har* rettigheter til \u00e5 f\u00e5 ut av arkivet, ja.\n    \n####  i12\n\n25\\. april 2012 at 22:37\n\nFlotte saker\\! Et par ting:\n\n1\\. \u00abTopp-programmene\u00bb er blitt vanskeligere \u00e5 navigere. F\u00f8r kunne man trykke p\u00e5 bildet for \u00e5 starte programmet, og zappe kjapt gjennom utvalget med pilene. N\u00e5 m\u00e5 man sikte seg inn \u00f8rsm\u00e5 knapper og bruke mye musbevegelser for \u00e5 f\u00e5 til det samme.\n\n2\\. Store bilder er flott, men p\u00e5 begge maskinene jeg har pr\u00f8vd \u00ablugger det\u00bb i overgangen mellom bildene. Og jeg vet ikke om det bare er fordi det er uvant, men er det ikke egentlig lettere \u00e5 kjapt f\u00e5 oversikt n\u00e5r tekst og motiv er samlet p\u00e5 en mindre flate som i gammel versjon?\n\n3\\. I likhet med flere over savner jeg mulighet til \u00e5 finne fram til ting jeg ikke vet om p\u00e5 forh\u00e5nd, n\u00e5r favorittprogrammene er \u00aboppbrukt\u00bb.\n\nFint med et utvalg av det nyeste dere har lagt ut, men utvalget er relativt lite \u2013 det hadde v\u00e6rt veldig kjekt med en \u00abvis flere\u00bb-funksjon (ala Facebook-str\u00f8m eller Google Images) for \u00e5 g\u00e5 bakover i listene, s\u00e5nn at man f\u00f8r eller senere finner noe severdig.\n\n####  Snorre\n\n26\\. april 2012 at 00:09\n\nSynes designet p\u00e5 siden dere var flott, og skj\u00f8nner at dere vil ha mest mulig funksjonalitet. Men m\u00e5 henge meg p\u00e5 flash kritikerne her.\n\nFlash er utdatert og altfor tregt. F.eks ved bruk av mini pc eller str\u00f8msvake pc'er som jeg foretrekker om bord i b\u00e5t eller p\u00e5 reise s\u00e5 har jeg d\u00e5rlige erfaringer med kvaliteten p\u00e5 den nye tjenesten.\n\n####  Christian x\n\n26\\. april 2012 at 02:04\n\nDesignet og brukervennlihet er god, men det viktigste mangler her hos meg: Et godt bilde.\n\nKj\u00f8rer n\u00e5 Flash 11.2 p\u00e5 XP og bildet starter stort sett ut ok. Etter 1/2 til et par minutter blir bildet sv\u00e6rt d\u00e5rlig med sm\u00e5 ruter over det hele og uleselig tekst. Noen ganger kommer det et brukbart bilde tilbake etter en tid, andre ganger ikke.  \nDette gjelder b\u00e5de direkte og fra arkivet.\n\nSelv n\u00e5r bildet er p\u00e5 det beste, er min oppfatning at jeg f\u00e5r et mykere/behageligere bilde ved \u00e5 bruke WMP 9 i n\u00e5v\u00e6rende nett-tv.\n\nLitt mer info: Cpu'en g\u00e5r sv\u00e6rt h\u00f8yt p\u00e5 denne netbooken(med ekstern skjerm) n\u00e5r jeg bruker Flashl\u00f8sningen. Linja er stabil p\u00e5 2 Mbits.\n\n####  Tommy (svar til Christian x)\n\n26\\. april 2012 at 11:48\n\nHvis CPUen g\u00e5r i taket s\u00e5 er dette grunnen til at du f\u00e5r d\u00e5rlig kvalitet. Med denne type adaptive streaming s\u00e5 er det toveis kommunikasjon mellom klient/tjener som sjekker tilgjengelig b\u00e5ndbredde og CPU bruk\n\n  - ####  Christian x (svar til Tommy)\n    \n    26\\. april 2012 at 12:41\n    \n    Takk for info.\n    \n    Sjekket Cpu-bruken n\u00e5, ligger p\u00e5 80-90 % p\u00e5 denne  \n    Atom-prosessoren p\u00e5 1.6 GHz mye av tida.\n    \n    Antar at svensk nett-tv ikke bruker dette da Flash via de fungerer fint.\n    \n    @utviklere:  \n    Er dette noe dere vil eller kan gj\u00f8re noe med?  \n    Eksempelvise kunne l\u00e5se bitstr\u00f8mmen p\u00e5 1 Megabit og  \n    droppe 'adaptiviteten'. Hvis ikke blir dette et langt skritt tilbake p\u00e5 denne konfigurasjonen.\n    \n####  oj88\n\n26\\. april 2012 at 09:09\n\nP\u00e5 Windows Phone klager den over mangel p\u00e5 Flash. Windiws Phone kan gjenkjennes med \u00abWindows Phone\u00bb i user agent, eller \u00abZuneWP7\u00bb hvis nettleseren er i desktop-modus.\n\n####  Kjetil\n\n26\\. april 2012 at 22:28\n\nVirker som om underteksten er borte p\u00e5 flere av programmene. Blant annet True Blood, Andre verdenskrig \u2013 de ukjente historiene og Derrick, for \u00e5 nevne noen. Er mange flere ogs\u00e5 uten norske tekster.\n\n####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Kjetil)\n\n26\\. april 2012 at 22:38\n\nDet har du forsyne meg rett i\\! Det skal vi f\u00e5 kikket p\u00e5. N\u00e5r det er sagt \u2013 Det er litt juks \u00e5 bruke tekster p\u00e5 Derrick \ud83d\ude09\n\n####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Kjetil)\n\n27\\. april 2012 at 09:13\n\nDa har jeg funnet svaret. Det er en kjent feil som skyldes noen server-endringer som ble gjort for noen dager siden. Det er reparert n\u00e5, og det jobbes med \u00e5 putte inn tekstefilene som havnet feil onsdag og torsdag \u2013 s\u00e5nn er det med \u00e5pne betatester\u2026 Hold ut\\!\n\n  - ####  Kjetil (svar til Anders Hofseth)\n    \n    27\\. april 2012 at 10:23\n    \n    Kjempeflott\\! M\u00e5tte dessverre gi opp Derrick. Ungomsskoletysken er ikke det den en gang var. \ud83d\ude09\n    \n####  Bjarte\n\n27\\. april 2012 at 00:27\n\nDette var frustrerende. p\u00e5 min Ipod med 800mhz enkelkjerne cpu funker det glimrende. Men p\u00e5 min minipc med dobbeltkjerne 1,6 Gz cpu s\u00e5 blir det bare store firkanter.\n\nDette var lite logisk. flashproblem?\n\n####  Ivar\n\n27\\. april 2012 at 02:50\n\nEndelig noe som lar meg se nyhetene med en video kvalitet som kan sammenlignes med TV her ifra Sydney. Det ser bare lekkert ut fra ipad'ed min.\n\nEtt lite \u00f8nske:\n\nLa det v\u00e6re mulig \u00e5 bruke pause i playeren for \u00e5 forh\u00e5nds buffre video. Dette vil la det v\u00e6re mulig for meg \u00e5 starte nyhetene, trykke pause, lage middag for s\u00e5 \u00e5 kunne se p\u00e5 nyhetene uten hakking.\n\n\\-Ivar\n\n#### Hvor ble det av innholdet?\n\n27\\. april 2012 at 14:41\n\n####  Hans\n\n27\\. april 2012 at 14:52\n\nVet ikke om dette er rette stedet, men er jo relatert til innhold og (ny)nett-tv. Hvorfor tar det s\u00e5 lang tid fra visning til innholdet er p\u00e5 nett-tv, er det noe automatikk, tar denne prosessen lang tid eller hva? Hos andre. td tv2/tv3 er programmene der umiddelbart etter visning, mens hos dere g\u00e5r det gjerne til dagen etter f\u00f8r man kan se programmet.\n\n  - ####  Geir B\u00f8rdalen (NRK) (svar til Hans)\n    \n    28\\. april 2012 at 10:40\n    \n    Hei Hans\n    \n    P\u00e5 ny nett-TV skal alle programmer som vi har i v\u00e5rt programarkiv og som er satt for sending, v\u00e6re klar fra det \u00f8yeblikk programmet er ferdig p\u00e5 sending. Vi henter her programmene fra v\u00e5rt \u00ablager\u00bb p\u00e5 forh\u00e5nd, transkoder disse og distribuerer de ut til v\u00e5r nettvideo distribut\u00f8r Akamai p\u00e5 forh\u00e5nd.\n    \n    For live programmer er vi avhengig av en annen prosess, og den kan ta opp mot 1,5 \u2013 2 ganger programmets sendetid (dvs opp mot 2 timer for ett en times program). Her tas programmet opp av v\u00e5re hovedkontroller, overf\u00f8res til v\u00e5r sentrale videoserver, transkodes til 5 forskjellige kvaliteter (for adaptiv streaming), lagres i v\u00e5rt hoved SAN (web-filer), og distribueres s\u00e5 opp til Akamais web-video servere (programmet spres s\u00e5 ut i Akamais system avhengig av bruk, s\u00e5 f\u00f8rste avspilling kan ta litt lenger tid, neste avspilling er raskere fordi innholdet caches).\n    \n    Dette gj\u00f8r at live innhold tar litt lenger tid \u2013 \u00abboksmat\u00bb er klar umiddelbart ved sendingsslutt.\n    \n    Husk for \u00f8vrig at vi er i en betafase n\u00e5 og tuning av hastigheter og systemet er avhengig av en rekke faktorer. En av oppgavene i beta for oss, er nettopp \u00e5 s\u00f8rge for at programmene blir tilgjengelig raskest mulig. Og her er all feedback fra beta brukerne veldig verdifullt (og vi setter stor pris p\u00e5 alle tilbakemeldinger vi har f\u00e5tt s\u00e5 langt\\!)\n    \n####  kh77\n\n28\\. april 2012 at 16:16\n\nFitrering av tigjengelige programmer fungere ikke som den skal. Den er i hvert fall ikke oppdatert.  \nF.eks. True Blood vises ikke her: http://tv.nrk.no/programmer/t?filter=rettigheter , men det ligger \u00e9n episode ute..\n\n####  Geir B\u00f8rdalen (svar til kh77)\n\n28\\. april 2012 at 18:49\n\nProgrammer med 18 \u00e5rsgrense vil ikke bli liggende ute i beta-perioden. De kommer inn s\u00e5 fort vi har foreldrekontroll p\u00e5 plass.\n\n  - ####  kh77 (svar til Geir B\u00f8rdalen)\n    \n    28\\. april 2012 at 20:16\n    \n    Fjernet dere den nettopp eller? For den l\u00e5 ute tidligere i dag..\n    \n####  Arnt Joakim Wr\u00e5lsen\n\n28\\. april 2012 at 17:37\n\nTekst mangler p\u00e5 nyeste \u00abNytt p\u00e5 nytt\u00bb. Er det noen spesiell grunn til det?\n\n####  Geir B\u00f8rdalen (svar til Arnt Joakim Wr\u00e5lsen)\n\n28\\. april 2012 at 18:58\n\nNytt p\u00e5 nytt produseres bare timer f\u00f8r sending, og det lages ikke egne tekstefiler p\u00e5 forh\u00e5nd. Men programmet simultantekstes samtidig med sending noe som gj\u00f8r at vi hat tekst innbrent i live signal for NRK1. For on-demand avspilling blir tekstefilen lagt ut etter programmet og dessverre ikke i helga (pga kapasitet). S\u00e5 mandag er den nok p\u00e5 plass:.)\n\n  - ####  Arnt Joakim Wr\u00e5lsen (svar til Geir B\u00f8rdalen)\n    \n    1\\. mai 2012 at 12:30\n    \n    Ikke for \u00e5 v\u00e6re masete, men NPN har fortsatt ikke tekst?\n    \n####  Lora\n\n28\\. april 2012 at 20:40\n\nHvordan laste ned fra nye nett-tv? \ud83d\ude42\n####  \u00d8ystein Guneriussen\n\n28\\. april 2012 at 23:29\n\n  - ####  Marte Radmann (NRK) (svar til \u00d8ystein Guneriussen)\n    \n    30\\. april 2012 at 09:56\n    \n    Hei \u00d8ystein,\n    \n    Opera Mini p\u00e5 iPhone har vi faktisk ikke testet. Vi har ikke jobbet s\u00e5 mye med mobil enda, vi tar tak i den oppgaven n\u00e5. Da skal vi se p\u00e5 om vi kan spilleren til \u00e5 fungere i Opera Mini ogs\u00e5.\n    \n    Hilsen Marte\n    \n####  gurgle\n\n29\\. april 2012 at 20:47\n\nHei, dette er jo blitt str\u00e5lende. Et sp\u00f8rsm\u00e5l. Nyere tv modeller fra Samsung, Panasonic, Philips har jo tr\u00e5dl\u00f8st internett og \u00absmart-tv\u00bb-funksjon, men tror ingen unntatt LGs modeller st\u00f8tter Flash. Har dere ikke noen planer om \u00e5 st\u00f8tte dette p\u00e5 en eller annen m\u00e5t, er jo paradoksalt at vi ikke f\u00e5r nett-tv p\u00e5 tv som har internettfunksjonalitet.\n\n####  Marte Radmann (NRK) (svar til gurgle)\n\n30\\. april 2012 at 10:07\n\nHei,\n\nUtfordringen med \u00e5 vise Nett-TV p\u00e5 ulike apparater er at enhetene m\u00e5 st\u00f8tte videodistribusjonen vi bruker. For \u00e5 f\u00e5 Nett-TV til \u00e5 fungere p\u00e5 smart-tv m\u00e5 TVen derfor st\u00f8tte distribusjonene HLS i native asvpillere, eller HDS i Flash-asvpiller. S\u00e5 langt har vi ikke sett noen smart-tv'er som hverken st\u00f8tter HLS eller HDS, men utviklingen skjer raskt p\u00e5 TV-markedet.\n\nHilsen Marte\n\n####  anonym utvikler (svar til Marte Radmann)\n\n12\\. september 2012 at 10:43\n\nDet skulle ikke v\u00e6re noen teknisk hindring for at dere laget en applikasjon for nyere modeller \u00abSmart-TV\u00bb.\n\nDe st\u00f8tter som regel b\u00e5de 264-formatet dere bruker for HTML5 og Flash video.\n\nDet er mulig dere m\u00e5 levere str\u00f8mmen over en noe annen protokoll, men S\u00c5PASS klarer dere\u2026\n\n  - ####  Anders Hofseth (NRK) (svar til anonym utvikler)\n    \n    12\\. september 2012 at 10:59\n    \n    Vi \u00abklarer\u00bb det meste, gitt tilstrekkelig tid og ressurser, men vi m\u00e5 ogs\u00e5 prioritere mellom en ganske stor mengde oppgaver. Ett av styringsprinsippene v\u00e5re i dette er \u00e5 prioritere ting flest mulig har nytte av.\n    \n    Skal man ta denne artikkelen alvorlig Smart TVs Fail To Score With Consumers In U.S. And Other Western Markets: GfK er kanskje ikke det \u00e5 lage spesial-l\u00f8sninger for enkelt-TV-apparater det som brenner mest \u00e5 f\u00e5 til akkurat n\u00e5 \ud83d\ude09\n    \n####  Win8-bruker (svar til Marte Radmann)\n\n18\\. oktober 2012 at 12:42\n\nDet er skrevet s\u00e5 mye om ulike plattformer, tilgang for disse, konfigurasjoner p\u00e5 niv\u00e5 langt over en gjennomsnittilg bruker..  \nDet virker tilsynelatende som dere kanskje ikke har valgt riktig teknisk plattform?\n\nJeg kj\u00f8rer win 8, som kjent kun kj\u00f8rer IE 10 (av IE-leserne), og der er det ikke st\u00f8tte for plug-ins/Flash. Hvordan er dette tenkt l\u00f8st?\n\n####  Gordon\n\n30\\. april 2012 at 08:35\n\nSynes dette virker veldig bra\\!\n\nHar dere noen post-fix jeg kan hive inn i URLen for \u00e5 overstyre bitraten?\n\n####  Bj\u00f8rn Are Andreassen\n\n30\\. april 2012 at 09:48\n\nH\u00e5pl\u00f8st.\n  - ####  Marte Radmann (NRK) (svar til Bj\u00f8rn Are Andreassen)\n    \n    30\\. april 2012 at 10:22\n    \n    Hei Bj\u00f8rn,\n    \n    Slik jeg har forst\u00e5tt er det slik at s\u00e5 lenge apparatet du bruker st\u00f8tter HLS eller HDS videodistribusjon og har DLNA st\u00f8tte, er det ingenting i veien for at det ikke kan streame til annet apparat med DLNA st\u00f8tte. Men det kan v\u00e6re at jeg har misforst\u00e5tt ting her.\n    \n    Hilsen Marte\n    \n####  Sturle Sunde\n\n30\\. april 2012 at 10:15\n\nHallo? 2012 kallar. For nokre \u00e5r sidan fekk moderne nettlesarar st\u00f8tte for video rett i nettlesaren gjennom HTML5. Eg veit ikkje kvar NRK har vore dei siste \u00e5ra, men dette tyder p\u00e5 at de i alle fall ikkje har brukt nemneverdig tid p\u00e5 teknologisk oppdatering:\n\nOoops, vi har problemer med \u00e5 laste Flash for avspilling\\!\n\n####  Marte Radmann (NRK) (svar til Sturle Sunde)\n\n30\\. april 2012 at 10:34\n\nHei Sturle,\n\nJeg har skrevet en forklaring til bruk av Flash og HTML5 tidligere i dette kommentarfeltet. Men jeg skj\u00f8nner at det har blitt veldig mange innlegg etter hvert, og vanskelig \u00e5 f\u00e5 oversikt. Legger det derfor inn en gang til.\n\nVideo-opplevelsen i tjenesten best\u00e5r av flere ting. Det ene er selve videoen, formatet den er kodet i og antall kvaliteter. Det andre er hvordan vi velger \u00e5 distribuere videoen fra oss til dere. Det tredje er hvordan avspiller til sluttbruker st\u00f8tter videoformat og distribusjon.\n\nVi har valgt H.264 som videoformat, og hver video er kodet i 5 kvaliteteter.\n\nDet finnes ulike m\u00e5ter \u00e5 distribuere video p\u00e5. Nedlastning og streaming er kanskje de to mest kjente metodene. Nedlastning kan b\u00e5de v\u00e6re feks bittorrent eller progressiv download (PD). PD er teknologien vi benytter oss av i dag p\u00e5 videoer som ligger i artikler p\u00e5 nrk.no. Denne distribusjonteknologien er velegnet til \u00e5 distribuere korte klipp.\n\nI nye Nett-TV \u00f8nsker vi derimot \u00e5 st\u00f8tte mer funksjonalitet enn hva vanlig nedlasting tilbyr. Vi \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte avspilling av store programfiler, direkteavspilling av kanalene v\u00e5re, spoling i livebuffer, automatisk levere best videokvalitet tilpasset linja til brukeren, samt tilfredsstille krav fra innholdsprodusenter til sikker distribusjon. Sikker distribusjon inneb\u00e6rer at man ikke kan laste ned filene og heller ikke videredistribuere disse. For \u00e5 tilfredstille alle disse \u00f8nskene m\u00e5 vi bruke streaming som distribusjonsteknologi. Streaming betyr at det g\u00e5r en jevn str\u00f8m av videofiler fra distribusjonsserver over til sluttbruker.\n\nDet finnes mange ulike streamingprotokoller, avhengig av videoformat og hva slags teknologi som ligger bak streamingen. RTMP er en streamingprotokoll som brukes i dag for v\u00e5re direkte livesendinger i artikler p\u00e5 nrk.no. Real Time Media Protocol (RTMP) streamer H.264, og det er en en-til-en distribusjon. Det betyr at det er RTMP-st\u00f8ttede servere som m\u00e5 levere en str\u00f8m til hver bruker som \u00f8nsker \u00e5 se denne str\u00f8mmen. For \u00e5 kunne tilby videostr\u00f8mmen til enda flere samtidige brukere enn vi i dag klarer via v\u00e5r RTMP-l\u00f8sning, er det utviklet streamingprotokoller som sender video som fragmenter over HTTP. Dette gj\u00f8r at vi kan bruke vanlige web-servere til ogs\u00e5 levere video, i tillegg til vanlige web-sider, som igjen gj\u00f8r at man slipper \u00e5 sette opp proprit\u00e6re streamingservere til \u00e5 levere videoen. Dermed kan vi n\u00e5 ut til flere brukere. Siden disse protokollene deler opp videoen i sm\u00e5 HTTP-pakker, kan disse pakkene mellomlagres (caches) p\u00e5 webserverne ogs\u00e5. Dette letter distribusjonen, da det da er n\u00e6rmeste webserver som sitter p\u00e5 videopakkene, og sluttbruker kan hente derifra. Adobe HTTP dynamic streaming (HDS), Apples HTTP Live Streaming (HLS) og Microsofts Smooth Streaming er tre protokoller som gj\u00f8r akkurat dette med H.264 videoer. En fjerde streamingprotokoll basert p\u00e5 samme prinsipper er MPEG DASH som er en ISO-standard under utvikling og som det forel\u00f8pig ikke finnes st\u00f8tte for \u00e5 spille av p\u00e5 enhetene.\n\nAvspilling av HLS og HDS har ulik st\u00f8tte p\u00e5 ulike plattformer. I dag er det ingen st\u00f8tte p\u00e5 PC-plattformen (Windows/Mac/Linux) for avspilling av HLS eller HDS via HTML5 som st\u00f8tter all funksjonalitet vi \u00f8nsker \u00e5 tilby. HTML5 videotag p\u00e5 PC plattformen st\u00f8tter i dag bare avspilling av nedlastet video, den st\u00f8tter alts\u00e5 ikke streaming. Et unntak er HLS via HTML5 i Safari p\u00e5 Mac , men vi velger \u00e5 ikke bruke den, siden den ikke st\u00f8tter tilbakespoling i direktestr\u00f8mmer. Derfor har vi valgt \u00e5 lage en Flash-avspiller p\u00e5 PC-plattformen som kan spille av HDS. Vi har valgt \u00e5 impelemtere avspiller i Flash, da denne har bredere utbredelse enn Silverlight (som brukes for avspilling av Smooth Streaming). P\u00e5 iOS-enheter og Android 3.0 og h\u00f8yere er det st\u00f8tte for avspilling av HLS i native avspiller. Disse enhetene n\u00e5r vi med bruk av HTML5 tagen. Vi f\u00f8lger utviklingen av HTML5 og har ikke stengt d\u00f8ren for en ren HTML-l\u00f8sning ogs\u00e5 p\u00e5 PC n\u00e5r det blir praktisk mulig.\n\nMarte Radmann  \nProsjektleder for NRK Nett-TV og Nettradio\n\n####  Sturle Sunde (svar til Marte Radmann)\n\n30\\. april 2012 at 11:24\n\nFor det f\u00f8rste har vel NRK aldri brukt RTSP, men noko som liknar? Sj\u00e5 http://bisqwit.iki.fi/source/ms-rtsp-dump/ for n\u00e6rare forklaring. For meg har l\u00f8ysinga vore \u00e5 erstatte rtsp med mms. Det fungerer.\n\nMen nok om det. At de lagar fem straumar av H.264 tyder p\u00e5 at de har bra kapasitet. Kva med \u00e5 lage berre ein enkel versjon i tillegg p\u00e5 eit ope format, og servere den til oss utan Flash? Eg klarar meg fint utan alt det fancy greiene du skriv om. Om eg berre f\u00e5r sj\u00e5 opptaket, bryr eg meg ikkje om at oppl\u00f8ysinga er d\u00e5rleg, biletet er delt i store firkantar, bitraten er 64 kbit/s men det hakkar likevel og all annan funksjonalitet er vekke. Ja, biletet kan vere ASCII-grafikk utan at eg kjem til \u00e5 klage. Det kan godt st\u00e5 i ei raud r\u00e5me med \u00e5tvaring om at \u00abkvaliteten er skit elendig fordi du ikkje vil installere Flash\u00bb. Alt eg ber om er \u00e5 f\u00e5 sj\u00e5 det eine programmet fr\u00e5 start til slutt. Det kan vel ikkje vere vanskeleg \u00e5 f\u00e5 til?\n\n  - ####  Pingvin (svar til Sturle Sunde)\n    \n    1\\. mai 2012 at 15:39\n    \n    Kvaliteten er allerede elendig og hakkete med Flash. Har vanskelig \u00e5 se for meg hvordan HTML5 kan v\u00e6re v\u00e6rre, spesielt n\u00e5r den \u00abgamle\u00bb nett-tv-l\u00f8sningen uten Flash jo er silkemyk.\n    \n####  Daniel Andersen\n\n30\\. april 2012 at 10:23\n\nHar nyeste Samsung Smart TV med webleser og det hele, men savner NRK app for \u00e5 se arkivet. Er dette p\u00e5 vei?\n\n  - ####  Marte Radmann (NRK) (svar til Daniel Andersen)\n    \n    30\\. april 2012 at 10:49\n    \n    Hei Daniel,\n    \n    Vi har ingen konkrete planer om \u00e5 lage en egen Samsung-app. For \u00f8yeblikket fokuserer vi p\u00e5 lage ferdig beta-versjon av radio samt lage et brukergrensesnitt som er tilpasset mobil og nettbrett.\n    \n    Dersom Samsung Smart-TV etter hvert st\u00f8tter HLS eller HDS videodstribusjon vil du kunne bruke l\u00f8snignen v\u00e5r rett i nettleseren p\u00e5 TV'en uten en egen app.\n    \n    Hilsen Marte\n    \n####  Morten Ulekleiv\n\n30\\. april 2012 at 13:31\n\nTeknisk sett er jeg veldig forn\u00f8yd med den nye spilleren til NRK. Flyter fint og er veldig raskt \u00e5 hoppe i klippet samtidig som lyd og bilde er av mye h\u00f8yere kvalitet enn f\u00f8r.\n\nMen hvor er den journalistiske tankegangen i NRKs nettvideosatsing? Har skrevet en lengre blogg om dette her: http://mortenulekleiv.com/?p=101\n\n  - ####  Tom Hals\u00f8r (NRK) (svar til Morten Ulekleiv)\n    \n    3\\. mai 2012 at 15:26\n    \n    Hei Morten  \n    Takk for gode og gjennomtenkte innspill i din bloggpost: http://mortenulekleiv.com/?p=101\n    \n    Frav\u00e6ret av 'oppdage-muligheter' er ikke tilfeldig, men et bevisst valg. I denne f\u00f8rste versjonen av Nett-TV hadde vi som m\u00e5l \u00e5 lage en tjeneste med en sterk f\u00f8lelse av 'TV', hvor fokuset var p\u00e5 det vi kaller 'catch-up TV'. Det viste seg gjennom mange unders\u00f8kelser gjort av oss og blant annet BBC- iPlayer at de som kommer inn p\u00e5 Nett-TV vet hva de vil se. Og det de vil se, henger n\u00f8ye sammen med hva som gikk p\u00e5 TV i de to foreg\u00e5ende dagene (derav ordet 'catch-up').\n    \n    Vi har minimert antall funksjoner og navigasjon til fordel for redaksjonell desking og prioritering av innholdet, for \u00e5 bygge opp under en enkelhet som gir en sterkere TV-f\u00f8lelse og mer fokusert catch-up tjeneste.  \n    N\u00e5r vi ogs\u00e5 f\u00e5r TV-versjonen av denne tjenesten p\u00e5 plass, vil nok mange av disse valgene v\u00e6re lettere \u00e5 forst\u00e5.\n    \n    Oppdagefunksjoner er veldig interessant for flere av oss (inkludert meg personlig), og vi har vanskelig for \u00e5 tro at det ikke gjelder alle. Men vi som bruker kategorier for \u00e5 oppdage, og ser mer enn ett program er i mindretall. Den store brukergruppen (over 80%) er veldig m\u00e5lrettet og vet hva de vil se. De er mindre opptatt av \u00e5 oppdage.\n    \n    Dagens l\u00f8sning er forholdsvis kontroversielt spisset som en finne-tjeneste, men bruksm\u00f8nsteret vil endre seg, og vi er allerede i full gang med neste versjon hvor mulige utfall kan bli, mer utforskende/oppdagende, personifisering, mer deling etc\u2026\n    \n    Takk igjen Morten, for en glimrende bloggpost med mange interessante punkter som vi tar med oss videre.\n    \n    Tom Hals\u00f8r  \n    Ansvarlig for design og brukeropplevelse tv.nrk.no\n    \n####  Erik\n\n30\\. april 2012 at 17:34\n\nNye nett-tv i xbmc\\!: http://forum.xbmc.org/showthread.php?tid=52824\\&pid=1090906\\#pid1090906\n\n####  Scott\n\n30\\. april 2012 at 22:06\n\nSom nevnt tidligere er jeg veldig forn\u00f8yd med det nye systemet. Jeg har n\u00e5 en del flere ting \u00e5 rapportere:\n\n1\\. Ofte er dagens utgave av magasinsendingene som Dagsrevyen, Dagsnytt 18, Aktuelt osv ikke tilgjengelig p\u00e5 det nye systemet mens de er tilgjengelig p\u00e5 det gamle. De blir som oftest tilgjengelig p\u00e5 et langt senere tidspunkt.\n\n2\\. Jeg opplever at streaming av video p\u00e5 det gamle systemet har blitt langt mer hakkete den siste uken, til tross for at jeg har lokal b\u00e5ndbredde her i Canada p\u00e5 25Mbps og ca 10Mbps fra Norge. Det er lenge siden jeg har oppleved det. Jeg har en mistanke om at det skyldes redusert kapasitet ut fra det gamle systemet, noe jeg skj\u00f8nner godt. Men kombinert med det f\u00f8rste problemet ovenfor blir det noe irriterende\\!\n\n3\\. Jeg kan ikke se at innholdet av magasinsendingene er indeksert enda. Jeg kan bare se den informasjonen i det gamle systemet.\n\n####  Andreas\n\n1\\. mai 2012 at 01:55\n\nLegger meg til den gruppen som \u00f8nsker NRK app til Boxee box\\! Det hadde v\u00e6rt fantastisk \u00e5 f\u00e5 dette \ud83d\ude42\n\n####  Roger\n\n3\\. mai 2012 at 07:17\n\nHei.\n\nJeg kj\u00f8rer XBMC og Linux, men der har det blitt endringer i URL for sendingene, slik at plugin ikke virker lengre. Hva er de nye URL'n e for NRK1, 2 og 3?\n####  JC\n\n3\\. mai 2012 at 18:01\n\nHvorfor er HLS-str\u00f8mmene for live-sendingene begrenset til max. 640\u00d7360 oppl\u00f8sning og bitrate p\u00e5 \\~660 kbit/sek?\n\n  - ####  Geir B\u00f8rdalen (svar til Vidar S.)\n    \n    4\\. mai 2012 at 19:40\n    \n    Hei Vidar S\n    \n    HLS distribusjon er ikke ferdig satt opp. H\u00f8yere kvaliteter kommer senere.\n    \n    GeirB\n####  Stefan\n\n3\\. mai 2012 at 18:33\n\nHei\\!\n\nJeg h\u00e5per dere klarer \u00e5 f\u00e5 den nye l\u00f8sningen til \u00e5 fungere med Boxee Box.\n\nEllers ser det meget lovende ut.\n\n\\-Stefan\n\n####  Scott\n\n4\\. mai 2012 at 22:06\n\nTil \u00e5 begynne med kj\u00f8rte jeg det nye systemet p\u00e5 en iPad og der opplevde jeg fin flyt i videon. Men i dag har jeg kj\u00f8rt p\u00e5 Win7 PC med Opera og videon flyter ikke like godt. Jeg opplever noks\u00e5 mange hopp (lost frames?). Det er ikke hakk eller stopp i videon men det er som om den hopper over korte biter.\n\n  - ####  Geir B\u00f8rdalen (svar til Scott)\n    \n    26\\. juli 2012 at 07:46\n    \n    Hei Scott\n    \n    Denne feilen har vi ogs\u00e5 observert og arbeidet med feilretting av dette er igangsatt for en stund siden. (Jeg har ikke h\u00f8rt nyere rapporter som tilsier at feilen er der lenger.)\n    \n####  Scott\n\n6\\. mai 2012 at 00:43\n\nKj\u00f8rer n\u00e5 Win7 og Chrome med aller siste Flash og f\u00e5r meldingen \u00abproblemer med \u00e5 laste Flash for avspilling\\!\u00bb\n\nWazzup?\n####  hegg\n\n7\\. mai 2012 at 14:04\n\nEr det mulig og overstyre siden fra flash til html via nettadressa. Hadde v\u00e6rt fint \u00e5 kunne se nettinnholdet i produkter som ikke har flash eller ua muligheter?\n\n####  nicoman\n\n7\\. mai 2012 at 14:40\n\nHei, liker den nye nett-tv'n men savner spacebar = pause. Hva med \u00e5 implementere dette?\n\n  - ####  Geir B\u00f8rdalen (svar til nicoman)\n    \n    26\\. juli 2012 at 07:48\n    \n    Hei Nicoman\n    \n    Takk for innspill. Godt forslag som vi tar med oss i videre utvikling (og som vi ogs\u00e5 har f\u00e5tt fra flere). Stemmer bra med tilsvarende systematikk i VLC, funksjonalitet i redigeringssystemer m.fl.\n    \n####  Arne\n\n8\\. mai 2012 at 10:28\n\nFint med ny tv tjeneste hadde den bare fungert fra mitt hjemmenettverk.\n\nJeg f\u00e5r beskjed om at nrk ikke har rettigheter til \u00e5 vise programmene utenfor Norge\u2026\n\nJeg har Norsk IP adresse (Via homebase i det som tidligere het nittedalsnettet. homebase eies av Get), har sendt tilbakemelding p\u00e5 dette via tv.nrk.no for en stund siden, men har hverken f\u00e5tt tilbakemelding eller tilgang til nett tv enda.\n\nDere burde kanskje verifisere at dere faktisk har alle de Norske IP rangene f\u00f8r det innf\u00f8res begrensninger?\n\n  - ####  Bjarne Andre Myklebust (svar til Arne)\n    \n    8\\. mai 2012 at 11:47\n    \n    Hei \\!  \n    V\u00e5re IP-oppslagslister skal v\u00e6re oppdaterte. Desverr hender det at noen ranger faller ut n\u00e5r ISPer blir kj\u00f8pt opp eller flytter p\u00e5 seg. Da kan det ta noe tid f\u00f8r vi f\u00e5r beskjed.\n    \n    Vi skal sjekke denne saken med en gang\\!\n    \n    Kan du hjelpe oss med en IP adresse hadde det v\u00e6rt fint. Du kan sende den direkte til meg p\u00e5 firstname.lastname@example.org\n    \n####  Danny\n\n9\\. mai 2012 at 16:08\n\nSuper bra, det eneste er at jeg merker forskjell p\u00e5 bildekvalitet mens jeg ser program men dette blir sikkert rettet opp i den endelige versjon. Ellers imponert, dette er moderne og lekkert.\n\n  - ####  Geir B\u00f8rdalen (svar til Danny)\n    \n    26\\. juli 2012 at 07:56\n    \n    Hei Danny\n    \n    Takk for gode kommentarer\\!\n    \n    At du opplever at kvaliteten p\u00e5 str\u00f8mmen varierer kan v\u00e6re at belastningen p\u00e5 din nettlinje varierer. Vi bruker bitrate-svitsjing av str\u00f8mmen (Adobe adaptiv streaming) og da velger systemet automatisk den str\u00f8mmen som linjen din gir kapasitet til.\n    \n####  Jarle Bj\u00f8rgeengen\n\n9\\. mai 2012 at 21:06\n\nHei,\n\ntakk for at dere kommer med ny l\u00f8sning for nett-tv, og for at dere strekker dere s\u00e5 langt for \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 flest mulig plattformer.\n\nJeg fors\u00f8kte \u00e5 teste tv.nrk.no med Playstation3, men fikk feil at javascript ikke var enabled, men javascript var sl\u00e5tt p\u00e5.\n\nJeg ville tro at PS3 burde fungere med flash-avspilling. Det fungerer ihvertfall med flash-innhold fra headweb.\n\nHar dere noe bevisst forhold til hvilken variant dere sender til PS3 user-agents ? Hvis ikke, kunne der lagt inn agent strenger fra\n\nhttp://www.useragentstring.com/pages/Playstation%203/\n\nslik at flash/hds blir servert, s\u00e5 kan jeg teste.\n\nTil slutt gir jeg en +1 til de som \u00f8nsker at innhold blir tilgjengelig i patentfrie formater som f.eks. Theora.\n\nForst\u00e5r heller ikke argumentet om beskyttelse av innhold ift. rettighetshavere siden det uansett er superenkelt b\u00e5de laste ned og ta opp fra live-stream.\n\nRettighetshaverne f\u00e5r dessuten allerede kompensert for privatkopiering av innhold via Norwace over statsbudsjettet, 42,4 millioner i 2012 iflg.  \nhttp://www.norwaco.no/Privatkopiering\n\n  - ####  Isak Dinesen (svar til Jarle Bj\u00f8rgeengen)\n    \n    20\\. november 2012 at 10:08\n    \n    **str\u00f8mming** *substantiv maskulinum*: nedlasting av innhold over Internett, ofte brukt av ingeni\u00f8rer i samtale med rettighetshavere for \u00e5 unng\u00e5 visse assosiasjoner tilh\u00f8rende ordet **nedlasting** (se det)\n    \n####  Scott\n\n15\\. mai 2012 at 20:25\n\nEr veldig takknemlig for det nye Nett-TV systemet.\n\nMen\u2026 det tar ofte s\u00e5 lang tid etter direktsendingen f\u00f8r et program er tilgjengelig\\! Og det er leit.\n\nJeg kan heller ikke se at nyhetsprogrammene er indeksert enda\u2026\n\n####  Geir B\u00f8rdalen (svar til Scott)\n\n16\\. mai 2012 at 19:49\n\nHei Scott\n\nFilfabrikken bak NRKs nye nett-tv er et stort system som lager filer for nett p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd \u2013 og d\u00f8gnet rundt. Kjernen best\u00e5r av 15 Telestream Vantage systemer som lager 5 forskjellige versjoner av alle programmer som vi har nett-rettigheter for.\n\nProgrammer som er laget p\u00e5 forh\u00e5nd (f.eks drama serier) transkodes 3-3,5 d\u00f8gn f\u00f8r sending slik at de er klar i god tid f\u00f8r nettrettighetene starter. Disse legges (som hovedregel) automatisk ut i det \u00f8yeblikk programmet er ferdig i live kanalen (tv).\n\nSamtidig er programmet ogs\u00e5 tilgjengelig i \u00ablive bufferet\u00bb i \u00abse tv direkte\u00bb i 3 timer.\n\nLive programmer tas opp p\u00e5 en videoserver i v\u00e5re Hovedkontroller samtidig med sending p\u00e5 tv (eks. Dagsrevyen). S\u00e5 filoverf\u00f8res denne til Telestream systemet og 5 systemer starter samtidig produksjonen av 5 forskjellige web-versjoner. Dette tar ca 1,5 ganger programmets originaltid, dvs. 1,5 timer for et en times program. Deretter overf\u00f8res filene til NRKs leverand\u00f8r av web video (Akamai) som distribuerer dette internasjonalt (avhengig av bruken).\n\nVi produserer ca 70 TB med filer (70.000+ GB) pr. \u00e5r s\u00e5 dette er en tallknuserjobb av dimmensjoner. Av og til er det mye \u00abpes\u00bb p\u00e5 systemene og da kan leveranse ta tid. Lange programmer vil ogs\u00e5 ta noe lenger tid enn korte. Tidspunkt av d\u00f8gnet hvor vi lager mange program samtidig (f.eks DK nyhetssendinger kl. 18:40) vil ogs\u00e5 kunne gi litt k\u00f8 i systemet.\n\nDette er for \u00f8vrig en av de tingene vi bruker Beta-perioden p\u00e5 \u00e5 optimalisere. Men live vil alltid komme til \u00e5 ta litt tid.\n\n\u2014  \nindeksering av nyhetssendinger er i gang, og vil bli forbedret med det f\u00f8rste. (Metadata flyter for \u00f8vrig raskt igjennom systemet v\u00e5rt s\u00e5 snart det er laget.) Her ligger v\u00e5r utfordring mer i nye rutiner og oppl\u00e6ring.\n\nMvh  \nGeir B\u00f8rdalen\n\n####  Scott (svar til Geir B\u00f8rdalen)\n\n16\\. mai 2012 at 20:23\n\nTusen takk for den meget utfyllende forklaringen\\! Setter stor pris p\u00e5 det.\n\nMin \u00abutolmodiget\u00bb mht ventingen skyldes at som oftest er opptakene av flere program (DAX18, DR, Aktuelt osv) tilgjengelig ganske raskt p\u00e5 det gamle NettTV systemet mens det tar lengre tid med det nye. Og dermed blir jeg \u00abtvunget\u00bb til \u00e5 se program p\u00e5 den gamle m\u00e5ten.\n\nMen jeg visste ikke om \u00ablive bufferet\u00bb av direkte sendingene s\u00e5 det skal jeg titte p\u00e5. N\u00e5 er jeg riktignok i utlandet s\u00e5 da m\u00e5 jeg kanskje ty til min VPN tilkobling for \u00e5 f\u00e5 adgang til det, eller hur? Jeg kan vanligvis ikke se direkte sendingene uten VPN.\n\nMen som sagt, ellers er jeg MEGET godt forn\u00f8yd med det nye systemet\\! Sylskarp video kvalitet (selv p\u00e5 min 42\u2033 TV skjerm) og ikke minst iPad friendly. Det betyr mye for en utenlandsfarende nordmann\\!\n\n####  Scott (svar til Geir B\u00f8rdalen)\n\n16\\. mai 2012 at 20:40\n\nOg apropos bildekvalitet s\u00e5 kan jeg nevne at hverken CBC eller CTV her i Canada har liknende kvalitet p\u00e5 sine NettTV sendinger. Bedr\u00f8velige greier, med program ofte oppdelt i mindre snutter samt med mye reklame. Det samme gjelder USA.\n\nJeg har h\u00f8rt at SVT og BBC har gode ordninger men n\u00e5 har vel dere et system som kan m\u00e5le seg med de, om ikke enda bedre.\n\n  - ####  G\\_A (svar til Scott)\n    \n    6\\. juni 2012 at 02:56\n    \n    \u00c5h, om det bare hade v\u00e6rt s\u00e5 vel at de hadde n\u00e5dd BBC til st\u00f8vleskaftene. Men brukbart KAN det bli. Enda.\n    \n####  Scott\n\n16\\. mai 2012 at 21:42\n\nJeg opplever n\u00e5 i kveld forresten, kl 22:40 i Norge, at Dagsrevyen og Aktuelt er tilgjengelig p\u00e5 TV.NRK.NO men ikke Dagsnytt 18.\n\n  - ####  Geir B\u00f8rdalen (svar til Scott)\n    \n    26\\. juli 2012 at 08:41\n    \n    Hei Scott\n    \n    Vi har litt forskjellige produksjonskjeder for Dagsnytt 18 (TV) og for andre nyhetsprogrammer. Dagsnytt 18 tas opp lokalt hos Nyhetene for \u00e5 sikre opptak av hele sendingen (uten trailere fra HK eller avbrudd pga nyhetshendelser/sport). Det gj\u00f8r at vi har litt mer manuelle rutiner her (og dessverre da ogs\u00e5 mer mulighet for feil\u2026)\n    \n    For andre nyhetssendinger er rutinene mye mer automatisert \u2013 og dermed som regel mindre sjanse for feil.\n    \n####  Marius\n\n20\\. mai 2012 at 14:48\n\nJeg m\u00e5 si jeg opplever det \u00e5 finne frem til program i den nye nett-TVen som litt forvirrende og komplisert. S\u00f8ker man f.eks. etter \u00abGratulerer med dagen\u00bb f\u00e5r man opp tre treff som umiddelbart ser helt like ut (http://tv.nrk.no/sok?q=Gratulerer+med+dagen\\&filter=rettigheter), og det er ingen ting p\u00e5 treffsiden der som sier noe om forskjellene mellom programmene. G\u00e5r man inn i menyen ligger ikke programmet under \u00abG\u00bb (for \u00abGratulerer med dagen\u00bb), men under \u00ab0-9\u00bb for \u00ab17. mai\u00bb. Dette virker jo greit nok og fors\u00e5vidt ganske logisk etter at man har oppdaget det, men f\u00f8r man forst\u00e5r at det ligger under \u00ab0-9\u00bb skj\u00f8nner man lite. Det er jo under navnet \u00abGratulerer med dagen\u00bb programmet markedsf\u00f8res de fleste steder.\n\nN\u00e5r jeg sitter og tenker mens jeg ser p\u00e5 programsiden p\u00e5 tv.nrk.no (http://tv.nrk.no/serie/17-mai) skj\u00f8nner jeg \u00absammenhengen\u00bb og systemet, men ved f\u00f8rste \u00f8yekast kan ting virke litt voldsomt og man mister litt oversikten. S\u00e6rlig s\u00f8keresultatsiden blir fort voldsom.\n\nDette er bare noen \u00abraske\u00bb kommentarer fra min side, og jeg vet ikke hvordan dette evt. kan utbedres, men det hadde v\u00e6rt fint om dere i alle fall kunne sett p\u00e5 dette og dermed sett om det hadde v\u00e6rt mulig \u00e5 gj\u00f8re ting enklere og mer oversiktlig slik at man ikke mister oversikten/overblikket.\n\n  - ####  Tom Hals\u00f8r (NRK) (svar til Marius)\n    \n    21\\. mai 2012 at 12:27\n    \n    Hei Marius\\!  \n    Her kan jeg bare si meg enig med deg. S\u00f8ket v\u00e5rt sitter ikke helt enda.  \n    Til n\u00e5, s\u00e5 har vi fors\u00f8kt \u00e5 holde det til hva Google boksen leverer, men vi ser at dette m\u00e5 jobbes mer med. B\u00e5de hvordan vi navngir 17 mai sendingen v\u00e5re og hvordan resultatet vises.\n    \n    Takk igjen for nyttig innspill\n    \n    Tom J. Hals\u00f8r  \n    Ansvarlig for design og brukeropplevelse for tv.nrk.no\n    \n####  Meg\n\n12\\. juni 2012 at 09:03\n\nN\u00e5r kommer st\u00f8tte for Windows 8?\n\nJeg bruker Windows 8 Release Preview med Internet Explorer 10. Ingen lyd eller bilde i NRKs nye nett-tv l\u00f8sning.\n\nHva skjer? Er det bare Mac, iPad og iPhone dere utvikler nettl\u00f8sningen for?\n\n####  Geir B\u00f8rdalen (svar til Meg)\n\n26\\. juli 2012 at 08:13\n\nHei Meg\n\nVi har ventet p\u00e5 ferdig release av Windows 8 (som vel er rett rundt hj\u00f8rnet). Men denne skal vi selvsagt s\u00f8rge for at blir st\u00f8ttet.\n\nNy nett-TV er forel\u00f8pig st\u00f8ttet for PC (alle windows versjoner fra win xp og nyere, alle viktige browsere), MAC og Linux. Det arbeides n\u00e5 med st\u00f8tte for andre plattformer (mobil/nettbrett), men l\u00f8sningen fungerer delvis p\u00e5 dette allerede (noen mangler p\u00e5 noen plattformer).\n\nKommer tilbake med mer nytt om Windows 8 n\u00e5r vi f\u00e5r testet mer.\n\n####  Meg (svar til Geir B\u00f8rdalen)\n\n18\\. august 2012 at 18:46\n\nH\u00e5per det er fremdrift p\u00e5 dette omr\u00e5det. Jeg bruker endelig versjon av Windows 8 med Internet Explorer 10 som jeg har f\u00e5tt via mitt MSDN abonnement.\n\nDet som skjer n\u00e5r jeg g\u00e5r inn p\u00e5 NRK nett-TV er at meldingen med \u00abOoops, vi har problemer med \u00e5 laste Flash for avspilling\\! Klikk her for \u00e5 installere Flash p\u00e5 din maskin.\u00bb vises. Hvis jeg trykker p\u00e5 lenken kan Adobe opplyse om f\u00f8lgende:\n\n\u00abYour Microsoft Internet Explorer browser already includes Adobe Flash Player built-in. Windows Update will inform you when new versions of the Flash Player are available.\n\nThe site you are trying to open is not compatible with Windows 8\u00bb\n\nFor eldre nettsteder som enda ikke er oppgradert til HTML5 standarden, kan det s\u00f8kes om \u00e5 bli inkludert p\u00e5 \u00abCompatibility View list\u00bb. Slik jeg forst\u00e5 det er dette er da en midlertidig ordning mens man oppgraderer l\u00f8sningen sin. Den integrerte flash-avspilleren vil da aktiveres for nettstedet. F\u00f8lgende krav m\u00e5 da tilfredsstilles:\n\nhttp://www.adobe.com/go/compatibilityview\n\nJeg vil anbefale NRK om \u00e5 vise en annen feilmelding, for eksempel \u00abNRK nett-TV st\u00f8tter ikke nyeste versjon av Windows\u00bb frem til dere har klar en l\u00f8sning.\n\n  - ####  Marte Radmann (NRK) (svar til Meg)\n    \n    19\\. august 2012 at 23:30\n    \n    Hei Meg,\n    \n    Vi b\u00f8r absolutt gj\u00f8re noe med feilplakaten for Windows 8 brukere. Takk for at du melder fra.\n    \n    Vi har utfordringer med \u00e5 n\u00e5 Windows 8 som plattform, men vi ser etter alternative l\u00f8sninger og jobber sammen med v\u00e5r videodistribut\u00f8r for \u00e5 se hva vi kan f\u00e5 p\u00e5 plass p\u00e5 kort og lang sikt.\n    \n    Hilsen Marte\n    \n####  nils\n\n12\\. juni 2012 at 09:57\n\nM\u00e5 si jeg begynner \u00e5 bli litt lei av \u00e5 m\u00e5tte skru av tekstingen hele tiden. Det burde da g\u00e5tt an f\u00e5 gjort slik at den er p\u00e5 bare for ikke-norsk tale. Slik som p\u00e5 vanlig TV..\n\n  - ####  Geir B\u00f8rdalen (svar til nils)\n    \n    26\\. juli 2012 at 08:17\n    \n    Hei Nils\n    \n    Takk for innspill. Vi skal se p\u00e5 mer funksjonalitet for teksting i den videre utviklingen av prosjektet.\n    \n####  nils\n\n12\\. juni 2012 at 13:08\n\n..kan jeg ogs\u00e5 sp\u00f8rre om konkret hva slags teknologi dere har planer om \u00e5 bruke for \u00e5 f\u00e5 til teksting med hls/html5?\n\n####  Bj\u00f8rn Bergli Fodstad\n\n17\\. juni 2012 at 11:19\n\nSavner ogs\u00e5 Boxee Box st\u00f8tte. Airplay fra iPad har hos meg en tendens til \u00e5 droppe etter de f\u00f8rste fem minutene slik at jeg m\u00e5 reconnecte.\n\n  - ####  Geir B\u00f8rdalen (svar til Bj\u00f8rn Bergli Fodstad)\n    \n    26\\. juli 2012 at 08:26\n    \n    Hei Bj\u00f8rn\n    \n    Vi har forel\u00f8pig ikke kunnet prioritere jobbing mot spesifikke TV-interface bokser som Boxee, Google TV, Google Q, Apple TV (1,2 og 3) og mediesenter l\u00f8sninger som xbmc. Ny nett-TV fungerer delvis mot noen av disse allerede, men vi kan ikke garantere all funksjonalitet.\n    \n    Ber om forst\u00e5else for at vi m\u00e5 prioritere kjernefunksjonalitet i systemet i f\u00f8rste fase. Videre utvikling vil v\u00e6re avhengig av hvor mange enheter som finnes i Norge, og hvor mye arbeid det vil v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re tilpasninger mot disse.\n    \n####  Scott\n\n26\\. juli 2012 at 15:52\n\nJeg har kj\u00f8rt med det nye systemet p\u00e5 en iPad regelmessig i flere uker n\u00e5. Jeg har flere ganger opplevd at sendingen hopper til et helt annet sted innen samme program, f.eks: etter 40 minutter inn i Dagsnytt 18 hopper det plutselig til starten. I andre tilfeller tror jeg den har hoppet til et annet sted og ikke til starten men det kan jeg ikke v\u00e6re helt sikker p\u00e5. De er n\u00f8dvending \u00e5 laste nettiden p\u00e5 nytt i ny fane for \u00e5 rette det opp.\n\nB\u00e5ndbredden er meget god og jeg har selv ikke gjort noe med iPaden n\u00e5r dette har skjedd.\n\n####  Mr.Hassan\n\n27\\. juli 2012 at 01:06\n\nHei\\!\n\nBlir spennende \u00e5 sj\u00e5 kva framtida for nett-tv vil bringe no som Google skal bli ISP+ : http://www.google.com/fiber\n\n####  alf\n\n28\\. juli 2012 at 13:31\n\nEttersom Adobe ikke lenger st\u00f8tter Flash p\u00e5 Android 4.1 (Jelly Bean) fungerer ikke nett-tv overhodet p\u00e5 nye Android-enheter. Ved avspilling f\u00e5r man kun beskjed om \u00e5 installere Flash (og det er ikke mulig).\n\n####  Scott\n\n28\\. juli 2012 at 16:24\n\nHar n\u00e5 f\u00e5tt med meg en del av OL sendingen men opplever mye lipsync problemer. Lyden ligger som oftest 1-2 sekunder foran bildet. N\u00e5 er jeg riktignok tilkoblet fra utlandet via VPN men bildekvalitetn er meget bra.\n\n####  Scott\n\n28\\. juli 2012 at 22:31\n\nJeg har tidligere rapportert om at videoen hopper under Dagsnytt 18 sendinger. N\u00e5 under OL opplever jeg hopping stadig vekk, s\u00e5nn som under h\u00e5ndball kampen mot Frankrike.\n\nJeg ser direkte sendingen og videoen hopper ofte 5-6 sekunder tilbake slik at man gjentar det man har nettopp sett. N\u00e6rmest som en replay.\n\n####  Marte Radmann (NRK) (svar til Scott)\n\n30\\. juli 2012 at 11:40\n\nHei Scott.\n\nFint hvis du har mulighet til \u00e5 hjelpe oss videre med feils\u00f8king. Kan du si noe om hva slags enhet det er du bruker n\u00e5r du opplever disse problemene?\n\nHilsen Marte\n\n  - ####  Myge (svar til Marte Radmann)\n    \n    1\\. august 2012 at 11:14\n    \n    Opplevde lag p\u00e5 lyd i dag p\u00e5 NRK1 fra iPad 3 til Apple TV 2 under intervju p\u00e5 h\u00e5ndballkampen. Ikke s\u00e5 veldig ute av sync, men nok til at intervjuet s\u00e5 dubbet ut. Ol3, ol4 og de andre synces greit via airplay fra iphone 4s, s\u00e5 det virker som om iPad 3 ikke spiller helt p\u00e5 lag i dag. Opplever av og til at kvaliteten synker, men f\u00e5r for det meste HD. Er det mulig \u00e5 oppdatere applikasjonen til NRK i xbmc, eller er det en privat piratutviklet app?\n    \n  - ####  Scott (svar til Marte Radmann)\n    \n    1\\. august 2012 at 12:57\n    \n    Det er en iPad 2 jeg anvender for det meste. Men jeg er ganske sikker p\u00e5 at jeg har opplevd denne hoppingen \u2013 korte tilbakespolingen \u2013 ogs\u00e5 p\u00e5 en Windows 7 PC.\n    \n    Under direktesending av fekting n\u00e5 nettopp opplevde jeg denne korte tilbakespolingen flere ganger.\n    \n####  Scott\n\n30\\. juli 2012 at 13:50\n\nJa, det er en iPad 2. For det meste er det det jeg bruker. Men jeg har ogs\u00e5 oppleved denne hoppingen p\u00e5 PCen. Det er en Windows7 maskin.\n\n####  Sigbj\u00f8rn Berntzen\n\n1\\. august 2012 at 09:07\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 se p\u00e5 tv fra en BlackBerry Playbook. Denne st\u00f8tter Flash native og skulle derfor ha alle forutsetninger for \u00e5 fungere uten noe kr\u00f8ll.\n\nMen av en eller annen grunn s\u00e5 videresendes jeg til ioslive.nrk.no isteden for \u00e5 f\u00e5 se programmet.\n\nFinnes det noen direkte url som g\u00e5r forbi den \u00abintelligente\u00bb routingen som tror jeg sitter p\u00e5 en iPad og sender meg til ios-str\u00f8mmen?\n\n####  Andreas Arntsen (svar til Sigbj\u00f8rn Berntzen)\n\n1\\. august 2012 at 10:01\n\nHei,\n\nHva er useragenten til playbooken din? Du finner den ved f.eks \u00e5 g\u00e5 til http://whatsmyuseragent.com/.\n\nOm du sender oss den s\u00e5 kan vi se hva som har godt feil.\n\nI mellomtiden kan du leke med innstillingene dine p\u00e5 http://tv.nrk.no/innstillinger\n\nmvh  \nAndreas Arntsen (webutvikler i NRK)\n\n  - ####  Sigbj\u00f8rn Berntzen (svar til Andreas Arntsen)\n    \n    1\\. august 2012 at 10:31\n    \n####  Kjetil\n\n1\\. august 2012 at 10:09\n\nKj\u00e6re NRK.\n\nDette er sagt mange ganger f\u00f8r, men la folk f\u00e5 bestemme hvilken kvalitet som skal kj\u00f8res fast selv\\!  \nDen automatiske greia funkerer virkelig ikke, i allefall ikke for meg. Bare om jeg alt-tabber til noe annet et halvt sekund, s\u00e5 er det plutselig elendig kvalitet og det tar 20 \u00e5r f\u00f8r den er tilbake til HD. Er raskere \u00e5 refreshe siden jo\\!  \nSitter her med 70 mbps s\u00e5 en konstant HD-stream burde virkelig ikke v\u00e6rt noe problem\u2026\n\n####  gspr (svar til Kjetil)\n\n1\\. august 2012 at 12:54\n\nHelt enig. Enn s\u00e5 lenge lar det seg dog gj\u00f8re med for eksempel ffplay. Se denne kommentaren.\n\n####  Andreas Arntsen (svar til Kjetil)\n\n1\\. august 2012 at 14:48\n\nHei Kjetil,\n\nDette var da veldig dramatisk\\! Jeg har nok en f\u00f8lelse av at du overdriver litt.\n\nFlere ting kan p\u00e5virke avgj\u00f8relsen om \u00e5 g\u00e5 ned i kvalitet. Nettverskapasitet er en. CPU-bruk er en annen. Dersom du kj\u00f8rer andre program eller nettsider med flere flashelementer p\u00e5 s\u00e5 kan det gj\u00f8re at spilleren g\u00e5r ned i kvalitet. Om operativsystemet ditt tildeler flashspilleren mindre cpu tid n\u00e5r den spiller i bakgrunnen (f.eks n\u00e5r du taber vekk) kan det ogs\u00e5 ha en effekt.\n\nN\u00e5r det er sagt s\u00e5 har vi ogs\u00e5 lagt merke til at spilleren g\u00e5r fort ned i kvalitet, men er litt treg til \u00e5 g\u00e5 opp. Dette er noe vi ser p\u00e5 i den videre utviklingen. En mulighet for \u00e5 sette kvaliteten selv har ogs\u00e5 hvert nevnt, men er ikke noe vi jobber med for \u00f8yeblikket.\n\nVi tar med innspillet ditt videre i utviklingen.\n\nMvh  \nAndreas Arntsen (webutvikler i NRK)\n\n####  Aasmund (svar til Andreas Arntsen)\n\n1\\. august 2012 at 15:31\n\nDet er verkelig ikkje \u00abveldig dramatisk\u00bb, eg har nett den samme oppfattinga av dette systemet. Som regel er den automatiske kvaliteten heilt forferdeleg og ofte vel eg heller den gamle nett-tven pga dette. Har opplevd det p\u00e5 fleire datamaskinar og p\u00e5 fleire forskjellige nettverk.\n\n####  Andreas Arntsen (svar til Aasmund)\n\n2\\. august 2012 at 11:46\n\nHei Aasmund og Kjetil,\n\nOm dere opplever sv\u00e6rt d\u00e5rlig kvalitet s\u00e5 kan dere p\u00e5 nrk.no/ol, som har den siste versjonen av flashspilleren, h\u00f8yreklikke og velge \u00abshow player info\u00bb. Da f\u00e5r dere opp en boks med din m\u00e5lte b\u00e5ndbredde, hvilken kvalitet du spiller av n\u00e5 og hva den h\u00f8yeste kvaliteten p\u00e5 str\u00f8mmen er.\n\nDa kan dere f\u00f8lge med p\u00e5 n\u00e5r spilleren g\u00e5r opp og ned i kvalitet. Om dere synes spilleren oppf\u00f8rer seg d\u00e5rlig s\u00e5 meld gjerne fra hvor lang tid det tar f\u00f8r spilleren bytter kvalitet og hva den bytter til.\n\nMvh  \nAndreas Arntsen (webutvikler i NRK)\n\n  - ####  Kjetil (svar til Andreas Arntsen)\n    \n    3\\. august 2012 at 23:57\n    \n    Current working bandwidht: 44139kbps  \n    Current bitrate playing: 205kbps  \n    Max bitrate available: 3660kbps\n    \n    Tok ca. 40 sekunder f\u00f8r videoen hoppa ned til lavest kvalitet. B\u00e5ndbredden gikk aldri under 20mbps. S\u00e5 tok det ca. et minutt f\u00f8r kvaliteten var tilbake i HD.\n    \n    Kj\u00f8rer minimalt med ting i bakgrunnen og jeg anser pcen min som relativt oppeg\u00e5ende.\n    \n    Skjer ogs\u00e5 at bilde bare stopper helt opp, opp til 10 sekunder. Fortsatt lyd. Og den sliter med \u00e5 spole tilbake de siste sekundene/minuttene, hopper rett tilbake 3-4 minutter. Og DIREKTE-knappen fungerer ikke alltid/stopper opp hele streamen s\u00e5 jeg m\u00e5 refreshe.\n    \n    Og SVT og DR lar jo brukerne f\u00e5 velge kvaliteten selv, s\u00e5 hvorfor ikke dere? \ud83d\ude09 \ud83d\ude09 \ud83d\ude09\n    \n    God helg\\!\n    \n####  Ole Brum\n\n2\\. august 2012 at 20:46\n\nHei, har dere gjort noen endringer som tar bort muligheten til \u00e5 vise bildet i fullskjerm p\u00e5 en sekund\u00e6r monitor? N\u00e5r jeg gj\u00f8r det s\u00e5 hopper bildet til min f\u00f8rste monitor. Har fungert uten problemer frem til idag.\n\n####  Trygve\n\n3\\. august 2012 at 12:42\n\nDet er umulig \u00e5 spole innenfor de siste 3-4 minuttene av en livesending. N\u00e5r man slipper slideren p\u00e5 \u00f8nsket posisjon, blir den snappet til h\u00f8yrekanten og sendinga hopper til livevisning. N\u00e5r man har en stor og tydelig DIREKTE-knapp ved siden, burde denne \u00abhjelpende\u00bb snappefunksjonen v\u00e6re un\u00f8dvendig.\n\nSt\u00f8tter ogs\u00e5 \u00f8nsket om \u00e5 kunne velge kvalitet manuelt, det er irriterende \u00e5 m\u00e5tte se et gr\u00f8tete bilde i 15-20 sekunder hver gang man starter et klipp, eller har hatt en annen nettleserfane \u00e5pen.\n\n####  Marte Radmann (NRK) (svar til Trygve)\n\n6\\. august 2012 at 15:00\n\nHei Trygve.\n\nVi har observert det samme som deg, snapp-funksjonen skal se om vi ikke kan f\u00e5 fjernet i neste versjon av spilleren.\n\nN\u00e5r det gjelder manuelt valg av kvalitet er dette litt mer krevende \u00e5 f\u00e5 plass. Vi skal se p\u00e5 hva vi kan f\u00e5 til.\n\nHilsen Marte\n\n####  vegard (svar til Marte Radmann)\n\n25\\. august 2012 at 16:04\n\nHei,  \nMye bra med denne tv-l\u00f8sningen\\!\u2026Men manuelt valg av kvalitet er noe dere b\u00f8r prioritere synes jeg.  \nJeg har rask linje (30Mbit) og en kraftig pc.\n\nN\u00e5 sitter jeg og ser http://p3.no/se-lordagsradet-med-tore-sagen-her/\n\nDet er UTROLIG irriterende n\u00e5r den hopper mellom god og d\u00e5rlig kvalitet. 1 minutt med perfekt bilde, s\u00e5 1 minutt med pixler, s\u00e5 bra igjen, s\u00e5 d\u00e5rlig.  \nDa vil jeg heller bufre noen minutter s\u00e5 jeg kan f\u00e5 sett det i topp kvalitet. N\u00e5r den senker kvaliteten et hakk s\u00e5 kjenner du knapt igjen ansiktene deres.  \n\u00abTannhjulet\u00bb til youtube er en fin l\u00f8sning, og hvis det g\u00e5r sent s\u00e5 setter du bare p\u00e5 pause til den har bufret litt.  \nHvorfor er det vanskelig \u00e5 legge inn mulighet for manuelt valg av kvalitet, pause og bufring?\n\n  - ####  Robert P (svar til vegard)\n    \n    15\\. september 2012 at 22:58\n    \n    St\u00f8tter \u00f8nsket om \u00e5 kunne velge kvalitet manuelt, bare med motsatt fortegn; N\u00e5r jeg bruker mobilt 'bredb\u00e5nd' p\u00e5 PCen hadde det v\u00e6rt greit \u00e5 kunne begrense trafikken for ikke \u00e5 bruke opp m\u00e5nedspotten fra min mobile Internettilbyder alt for fort.\n    \n    Vet det finnes programvare for PC/Mac/Linux som kan begrense internetbruken per program men innebygget mulighet for \u00e5 velge kvalitet i avspilleren deres hadde v\u00e6rt det beste.\n    \n####  Scott\n\n4\\. august 2012 at 04:01\n\nJeg ser at dere har gitt opp helt med streaming av Dagsnytt 18 det nye Nett-TV systemet, og at Dagsrevyen er tilgjengelig kun enkelte dager.\n\nDet skyldes kanskje OL sendingene?\n\nJeg sliter fortsatt med mye hopping av streamen i OL sendingene hvor streamen hopper plutselig tilbake 5-10 sekunder.\n\nJeg opplever ogs\u00e5 ofte lipsync problemer i sendingene.\n\n####  Marte Radmann (NRK) (svar til Scott)\n\n6\\. august 2012 at 14:56\n\nHei Scott.\n\nHvilken enhet bruker du n\u00e5r du opplever hopping i sendingen og lip-sync problemer?\n\nVi har hatt noen problemer med \u00e5 f\u00e5 lagt ut opptak av helgens sendinger. Det er nok derfor Dagsrevyen for helgen mangler.\n\nHilsen Marte\n\n  - ####  Scott (svar til Marte Radmann)\n    \n    6\\. august 2012 at 21:29\n    \n    Som nevnte tidligere lengre opp i denne lange tr\u00e5den s\u00e5 er det f\u00f8rst og fremst iPad jeg bruker og har oppleved mye av denne tilbakespolingen \u2013 eller hoppingen som jeg har ogs\u00e5 kalt det. Jeg har ogs\u00e5 opplevd det med Chrome p\u00e5 en W\u00ecndows 7 PC.\n    \n    Jeg har oppleved dette veldig mye. Har ogs\u00e5 opplved mye lipsync problemer.\n    \n####  Tarjei\n\n4\\. august 2012 at 21:43\n\nJeg sliter med OL-sendingene. Etter et par minutter f\u00e5r jeg \u00abDet har oppst\u00e5tt en feil i avspillingen. Vennligst pr\u00f8v igjen senere\u00bb.\n\nJeg sitter for \u00f8vrig p\u00e5 Firefox 14.01 og Flash Player 11.3.300.268. Fikk det samme problemet da jeg hadde Flash 10.2.\n\nNoen grunn til dette?\n\n####  Marte Radmann (NRK) (svar til Tarjei)\n\n6\\. august 2012 at 14:52\n\nHei Tarjei.\n\nDet er ingen opplagt \u00e5rsak til at du skal f\u00e5 denne feilmeldingen. Hvilket OS har maskinen din? Hvilke av OL-sendingene, direkte eller ondemand, er det som gir denne feilmeldingen?\n\nHilsen Marte\n\n  - ####  Tarjei (svar til Marte Radmann)\n    \n    7\\. august 2012 at 10:22\n    \n    Takk for svar\\! Jeg sitter p\u00e5 Windows 7. Jeg f\u00e5r det p\u00e5 direktesendingene, tror ikke jeg har f\u00e5tt det p\u00e5 on-demand-sendingene, men har ikke testet det s\u00e5 grundig der. Meldingen kommer opp etter noen minutter nesten hver gang, og jeg m\u00e5 restarte sendingen.\n    \n####  Sven\n\n6\\. august 2012 at 14:04\n\nHva kan det komme av at jeg ikke f\u00e5r tv.nrk.no til \u00e5 fungere p\u00e5 min Ipad? Det fungerer fra Iphone, men p\u00e5 Ipad kommer det bare feilmelding om at jeg mangler java-st\u00f8tte e.l.\n\n  - ####  Geir B\u00f8rdalen (svar til Sven)\n    \n    6\\. august 2012 at 14:17\n    \n    Hei Sven\n    \n    Tv.nrk.no skal stort sett fungere fint med alle versjoner av ipad allerede n\u00e5. Vi arbeider imidlertid med mer og bedre st\u00f8tte for mobil/nettbrett av mange forskjellige typer.\n    \n    Anbefaler en oppdatering av iOS til siste versjon (gj\u00f8res via iTunes).\n    \n    Vennlig hilsen GeirB (fra en ipad 3)\n    \n    Ps En teknisk feil p\u00e5 on-demand filer akkurat n\u00e5 er under arbeid.\n    \n####  Scott\n\n6\\. august 2012 at 21:26\n\nSom nevnte tidligere lengre opp i denne lange tr\u00e5den s\u00e5 er det f\u00f8rst og fremst iPad jeg bruker og har oppleved mye av denne tilbakespolingen \u2013 eller hoppingen som jeg har ogs\u00e5 kalt det. Jeg har ogs\u00e5 opplevd det med Chrome p\u00e5 en W\u00ecndows 7 PC.\n\nJeg har oppleved dette veldig mye. Har ogs\u00e5 opplved mye lipsync problemer.\n\n####  Scott\n\n6\\. august 2012 at 21:31\n\nTil Marte som svar til tidligere innlegg. Jeg klarer ikke \u00e5 legge det inn etter hennes innlegg.\n\nSom nevnte tidligere lengre opp i denne lange tr\u00e5den s\u00e5 er det f\u00f8rst og fremst iPad jeg bruker og har oppleved mye av denne tilbakespolingen \u2013 eller hoppingen som jeg har ogs\u00e5 kalt det. Jeg har ogs\u00e5 opplevd det med Chrome p\u00e5 en W\u00ecndows 7 PC.\n\nJeg har oppleved dette veldig mye. Har ogs\u00e5 opplved mye lipsync problemer.\n\n####  Scott\n\n7\\. august 2012 at 04:05\n\nSom nevnt en rekke ganger tidligere, opplever jeg fortsatt en del problemer med det nye Nett-TV systemet, s\u00e6rlig n\u00e5 under OL. Et par tanker slo meg derfor i dag etter \u00e5 ha tittet p\u00e5 BBCs nett-tv dekning av OL\u2026\n\nBildekvaliteten deres er sylskarp, trolig bedre enn det man opplever p\u00e5 NRK, som riktignok er langt bedre enn det gamle Nett-TV.\n\nMed BBCs dekning mangler det ikke p\u00e5 muligheter for \u00e5 se alt som ble sendt tidligere p\u00e5 dagen, samt andre dager. Og navigeringen, grensesnittet for brukeren, er helt enest\u00e5ende.\n\nN\u00e5r BBC har f\u00e5tt til s\u00e5 mye bra, og det sies at SVT ogs\u00e5 har et meget bra nett-tv tilbud, og dere i NRK har holdt p\u00e5 noks\u00e5 lenge og sliter fortsatt med \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 funke ordentlig, da er det fristende \u00e5 sp\u00f8rre: hvorfor ikke inng\u00e5 en avtale med BBC eller SVT?\\! Jeg kan ikke tenke meg at NRKs behov er s\u00e5 veldig forskjellig fra disse andre kringastere. Eller hur?\n\n####  Tor\n\n16\\. august 2012 at 22:15\n\n(Hvor ble det av tilbakemeldingslenken p\u00e5 nrk nettv beta? )\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 kj\u00f8re nettv p\u00e5 min ipad; dette har virket utmerket tidligere, rett etter at beta var satt i gang, men n\u00e5 er det hele veldig ustabilt, og det er umulig \u00e5 spole bakover i str\u00f8mmen til tidligere programmer osv.\n\nHva skyldes dette, og n\u00e5r vil det komme i orden igjen?\n\n  - ####  Marte Radmann (NRK) (svar til Tor)\n    \n    19\\. august 2012 at 23:21\n    \n    Hei Tor\n    \n    Takk for at du melder dette. Vi har f\u00e5tt flere tilbakemeldinger om at direktestr\u00f8mmene p\u00e5 iPad og iPhone ikke er like stabile som tidligere. Sammen med Akamai pr\u00f8ver vi \u00e5 finne ut av hvorfor dette skjer. Vi er ikke sikre p\u00e5 hva som er \u00e5rsaken, en teori er at et langt DVR-buffer (3 timer) kan v\u00e6re grunnen, men forel\u00f8pig er dette bare en teori.\n    \n    Si gjerne fra dersom du merker endringer (positivt eller negativt).\n    \n    Hilsen Marte\n    \n####  Mick\n\n29\\. august 2012 at 13:31\n\nN\u00e5r kommer teksting p\u00e5 iPad?? Greit nok \u00e5 f\u00e5 med seg engelsken, men n\u00e5r jeg feks ser en dokumentar, og noen snakker japansk, s\u00e5 sliter jeg litt\u2026.\n\n  - ####  Geir B\u00f8rdalen (svar til Mick)\n    \n    21\\. september 2012 at 10:25\n    \n    Hei Mick\n    \n    Vi arbeider med teksting mot ipad. Problemet var her at det overhode ikke var st\u00f8tte for teksting fram til ios5. Men dette endret seg denne uken n\u00e5r ios6 ble lansert\\!\\!\\!\n    \n    Vi har allerede (som Marte Radmann kommenterer andre steder p\u00e5 NRKBeta) gjort de f\u00f8rste testene (testfiler), s\u00e5 dette skal fungere n\u00e5.\n    \n    Men vi trenger \u00e5 gj\u00f8re en jobb i v\u00e5re interne produksjonssystemer for \u00e5 f\u00e5 tekstefilene til \u00e5 flyte til .srt filer (i tillegg til Timed text som vi bruker ellers). Kan fortelle dere at konvertering og sikring av tekstefiler ikke er noen sp\u00f8k. Her er skjer det teknisk arbeid p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 for \u00e5 sikre automatisk flyt gjennom systemene.\n    \n    Vi har litt igjen, men dette kommer til \u00e5 bli bedre etter hvert \ud83d\ude42 (H\u00f8yt prioritert i prosjektet at dette kommer p\u00e5 plass.)\n    \n    Har dere forresten tenkt p\u00e5 at teksting mot ipad \u00e5pner en helt ny plattform for teksting. Det er en rekke omr\u00e5der hvor ipad/nettbrett er i bruk \u2013 hvor det ikke er mulig \u00e5 bruke lyd. Plutselig f\u00e5r vi en nytt bruksfelt hvor teksting blir veldig viktig.  \n    (les: Dagsrevy uten lyd er ikke veldig spennende \u2013 men med teksting er det mulig \u00e5 se denne i et milj\u00f8 hvor lyd ikke kan sl\u00e5s p\u00e5.)\n    \n    mvh  \n    GeirB\n    \n####  Tord\n\n29\\. august 2012 at 22:46\n\nHei og gratulerer\\!\n\nF\u00f8rst og fremst vil jeg si at den nye nett-tv-en deres er sabla flott. Og selv om jeg m\u00e5 forkl\u00e9 Macintosh-datamaskinen min som en iPad for \u00e5 slippe \u00e5 bruke Flash er jeg forn\u00f8yd. Jeg liker ikke Flash, men jeg liker NRK og betaler stort sett lisensen min med glede.\n\nBruker gjerne VLC og fikk det til \u00e5 fungere, men det plager meg at lyden \u00abspretter\u00bb opp og ned. Som om det er en hissig lyd-kompressor et sted. Jeg tro ikke det er i VLC-en min, for den har jeg fabrikkinnstilt og unders\u00f8kt. Er det noe i HLS-duppedittene deres som gj\u00f8r at lyden blir lav n\u00e5r den skal v\u00e6re h\u00f8y, og til en viss grad omvendt?\n\nJeg brukte denne lenken for \u00e5 se p\u00e5 i VLC:  \nhttp://nrk2-i.akamaihd.net/hls/live/201544/nrk2/playlist.m3u8  \ner det lenken det er noe feil med? Bortsett fra at den sender \u00ablive\u00bb-tv som er over en halvtime gammel? Fant ut at det gikk an \u00e5 spole fram til n\u00e5, men irriterende at str\u00f8mmen starter s\u00e5 langt tilbake.\n\n####  Jarand\n\n17\\. september 2012 at 17:08\n\nJeg s\u00e5 en serie som heter B\u00e5tliv i g\u00e5r, men n\u00e5 kunne jeg ikke finne den. Hadde v\u00e6rt fint om dere kunne fikse dette eller gj\u00f8re gamle nett-tv tilgjengelig.\n\n####  Kurt (svar til Jarand)\n\n18\\. september 2012 at 09:26\n\nDu kan finne gamle nett-tv p\u00e5:\nhttp://www.nrk.no/nett-tv/prosjekt/163/\n\n####  Geir B\u00f8rdalen (svar til Jarand)\n\n21\\. september 2012 at 10:08\n\nHei\n\nB\u00e5tliv og andre serier i gamle nett-tv blir liggende en stund til, men etter hvert kommer vi til \u00e5 stenge denne tilgangen.\n\nMen vi arbeider med \u00e5 hente ut en masse arkivprogrammer til ny nett-tv. Noen er lagt ut allerede (\u00c5pen post, Lille L\u00f8rdag m.fl). Utlegging forutsetter at vi har langsiktige (les: uendelige) rettigheter for disse seriene.\n\nUtfordringen for oss handler om at disse seriene m\u00e5 hentes ut p\u00e5 nytt (som nykonverterte web-videofiler inkl metadata). Det er litt jobb\u2026\n\nMen fortvil ikke \u2013 dette jobber vi med. Her kommer det mer \ud83d\ude42\n\nmvh  \nGeirB\n\n####  Vegard (svar til Geir B\u00f8rdalen)\n\n21\\. september 2012 at 10:22\n\nHadde v\u00e6rt spennende med tilgang til gamle sendinger av Dagsrevyen. F.eks. fra 70-80-tallet. Kunne evt startet bare med s\u00f8ndagsrevyen/sportsrevyen.\n\nOg gammel barne-tv slik som portveien2, teodor og labbetuss o.l.\n\nSt\u00e5r dette p\u00e5 planen?\n\n  - ####  Geir B\u00f8rdalen (svar til Vegard)\n    \n    21\\. september 2012 at 10:30\n    \n    Hei Vegard\n    \n    Det arbeides med \u00e5 f\u00e5 den rettighetsmessige delen av dette i orden. Men ellers er dette noe vi helt klart \u00f8nsker at skal v\u00e6re mulig.\n    \n    mvh  \n    GeirB\n    \n####  Ole\n\n18\\. september 2012 at 07:38\n\nDere skryter av BoxeeBox og stor skjerm h\u00f8yere opp p\u00e5 siden:\n\n\u00abDen store skjermen kan enkelt og tr\u00e5dl\u00f8st vise Nett-TV dersom man har en enhet som st\u00f8tter AirPlay koblet til TV-skjermen eller projektoren, som f.eks. AppleTV og Boxee.\u00bb\n\nLengre nede skriver dere :  \n\u00abVi har forel\u00f8pig ikke kunnet prioritere jobbing mot spesifikke TV-interface bokser som Boxee\u00bb\n\nD\u00e5rlig gjort, veldig mange har kj\u00f8pt BoxeeBox og forventet at NRK fungerte, men dere har valgt flash og det er en er d\u00f8ende teknologi. Det er derimot hyggelig \u00e5 se at b\u00e5de BBC og SVT fungerer utmerket med BoxeeBox. Hadde dere valgt en standard l\u00f8sning som ikke var flash basert ville det fungerte p\u00e5 flere platformer og gjort det lettere for dere selv. Igjen viser NRK at de \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte spesifikke leverand\u00f8rer, f\u00f8rst Microsoft s\u00e5 Adobe. Det drysser nok gaver p\u00e5 sjefene som beslutter slikt.\n\nJeg h\u00e5per imidlertid at den gamle blir liggende en stund, der kunne man fange bitstr\u00f8mmen med mplayer og lagre den som wmv fil og se den offline fra disk via NFS/Samba med BoxeeBox.\n\nMen som sagt SVT har et utmerket alternativ\\! Sverige har alltid ligget 5-10 \u00e5r foran Norge, synd vi enn\u00e5 ikke klarer \u00e5 ta dem igjen.\n\n  - ####  Kurt (svar til Ole)\n    \n    18\\. september 2012 at 11:01\n    \n    SVT skifter ogs\u00e5 till Adobe HTTP Dynamic Streaming (HDS) nu\\!\n    \n    http://blogg.svt.se/testbild/2012/09/ny-streamingteknik-for-svt-play/\n    \n  - ####  n (svar til Ole)\n    \n    18\\. september 2012 at 13:42\n    \n    Du har misforst\u00e5tt veldig. At NRK ikke er p\u00e5 boxee har ingen ting med flash, adobe eller microsoft \u00e5 gj\u00f8re. Den SVT-appen du snakker om er utviklet av frivillige, ikke SVT.\n    \n  - ####  Meg (svar til Ole)\n    \n    18\\. september 2012 at 21:24\n    \n    Ang\u00e5ende: \u00abIgjen viser NRK at de \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte spesifikke leverand\u00f8rer, f\u00f8rst Microsoft s\u00e5 Adobe.\u00bb\n    \n    Det riktige er vel \u00e5 si f\u00f8rst Apple s\u00e5 Adobe. NRKs nett-TV l\u00f8sning har HTTP Live Streaming (HLS), dvs. Apple sin egen distribusjonsprotokoll som spilles av i Apples avspillere. I tillegg har man Adobe HTTP Dynamic Streaming (HDS), en teknologi under avvikling, men som kan v\u00e6re nyttig for \u00e5 st\u00f8tte eldre plattformer et par \u00e5r til.\n    \n    Mao. har du en Mac, iPad eller iPhone virker NRKs nettl\u00f8sning helt glimrende s\u00e5 snart barnesykdommene er luket bort.\n    \n    Jeg sitter her med endelig versjon av Windows 8 og Internet Explorer 10 som jeg har f\u00e5tt via mitt MSDN abonnement. Ingen bilde eller lyd fra NRKs nett-TV \u00abl\u00f8sning\u00bb. Jeg har ogs\u00e5 en Windows Phone. Ingen lyd eller bilde fra NRK. Windows nettbrett og hybridmaskiner vil lanseres i hopetall i oktober, og disse (Windows 8/RT) vil heller ikke kunne brukes sammen med NRKs nye nett-tv.\n    \n    Jeg har p\u00e5 f\u00f8lelsen at NRK her pr\u00f8ver \u00e5 oppfylle avd\u00f8de Steve Jobs visjoner om \u00abApple-TV\u00bb i NRK drakt?\n    \n    Jeg synes ogs\u00e5 det er upassende av NRK \u00e5 legge seg s\u00e5 langt opp i hendene p\u00e5 Apple, med tanke p\u00e5 NRKs uavhengighet og Apples \u00f8kende kontroll med redaksjonelt innhold. Det tar vel ikke lang tid f\u00f8r bruk av Apples andre distribusjonskanaler, som bruk av HLS og avspilling i deres programvare p\u00e5 deres enheter, ogs\u00e5 underlegges en form for innholdskontroll ut\u00f8vd av Apple. NRK b\u00f8r v\u00e6re mer forsiktige, synes jeg.\n    \n####  Sigrunn\n\n19\\. september 2012 at 17:31\n\nJeg har pr\u00f8vd NRKtvBeta siden den ble tilgjengelig, og opplever stadig at jeg ikke f\u00e5r sett et program ferdig f\u00f8r hele operativsystemet henger seg opp. Jeg har Mac, og har brukt Safari. Jeg begynte etter hvert \u00e5 g\u00e5 tilbake til den eldste versjonen av nett-tv, siden jeg her ikke hadde problemet. N\u00e5 har jeg bare det nye alternativet, og sliter med at hele maskinen henger seg opp midtveis i programmet.\n\nEr det noen som har tips om hva dette kan skyldes? Bredb\u00e5ndforbindelsen skal v\u00e6re super.\n\n####  Christopher Briggs (svar til Sigrunn)\n\n20\\. september 2012 at 16:21\n\nNei, det virker meg at NRK er s\u00e5 selvgode at de velger bare de positive tilbakemeldingene i sine nettdebatter. Jeg har skj\u00f8nt allerede at jeg ikke er alene om akkurat de samme problemmene du beskriver.\n\nJeg har pr\u00f8vd oppdatering av driverne. Jeg har til og med pr\u00f8vd Chrome, selv om jeg IKKE \u00f8nsker denne nettleseren. Men ingenting er til nytte. Ogs\u00e5 jeg har mistet mulighet \u00e5 se p\u00e5 nett TV. Ogs\u00e5 hos meg spises CPU-en til maskinen etter hvert henger opp.\n\nNRK synes jeg er arrogant, og er redd for \u00e5 miste prestisje i dette. Hvis du er interesert synes jeg det er p\u00e5 tid vi hadde en aksjon p\u00e5 dette. Jeg vil lage Yahoo eller Facebook-gruppe om andre vil melde seg p\u00e5. Jeg akter ikke bare \u00e5 la dem som tar lisenspengene mine bare avskriver en betydelig del av befolkning, og si at problemet ligger hos dem\\!\n\nDet er skammelig. Gamle l\u00f8sningen fungerte helt fint. N\u00e5 er det bare tull\\!\n\n  - ####  Marte Radmann (NRK) (svar til Christopher Briggs)\n    \n    20\\. september 2012 at 19:47\n    \n    Hei Christopher\n    \n    Jeg beklager at du opplever NRK som arrogant. Vi pr\u00f8ver s\u00e5 godt vi kan \u00e5 svare p\u00e5 kommentarene som kommer, men dagen har mange arbeidsoppgaver, og av til rekker vi ikke \u00e5 f\u00f8lge opp alt som vi \u00f8nsker.\n    \n    Vi \u00f8nsker \u00e5 tilby den beste videoopplevelsen til dere, og vi jobber hardt med \u00e5 finne ut av hvorfor noen av dere har store problemer med \u00e5 spille av videoen. For \u00e5 komme til bunns i problemene trenger vi hjelp fra dere. Har du problemer med avspillingen vil vi gjerne h\u00f8re fra deg. Send kontaktinformasjonen din til marte.radmann(at)nrk.no, s\u00e5 kan vi sammen finne ut av problemene. Vi er lei oss for at videoen ikke spiller som den skal hos deg\\!\n    \n    Hilsen Marte\n    \n####  tror jeg vet hvorfor (svar til Sigrunn)\n\n22\\. oktober 2012 at 22:08\n\nTror jeg vet hvorfor du opplever dette. Maskinen din er rett og slett hakket for gammal og treig, i tillegg til at en del av de gammle Macene har litt for d\u00e5rlig avkj\u00f8ling (sorry) .Sitter selv p\u00e5 en gammal Macbook fra 2007 og jeg f\u00e5r for det meste sett nett-tv i beste kvalitet, men det er p\u00e5 n\u00e6re nippet. Viftene g\u00e5r for fult og jeg har hatt ett par opplevelser der maskinen har overoppheta og f\u00e5tt kernel panic.\n\n####  Christopher Briggs (svar til tror jeg vet hvorfor)\n\n22\\. oktober 2012 at 22:17\n\nS\u00e5 DET du egentlig sier er at for \u00e5 kunne benytte seg av NRK fullt ut, man hele tida m\u00e5 ut og kj\u00f8pe seneste maskin? Om tre \u00e5r er din maskin like gammel som min, og da mener du at du bare m\u00e5 skifte den ut \u2013 for \u00e5 f\u00e5 del av tilbudet? Skj\u00f8nner du ikke, du som er s\u00e5 flink til data, at dette endrer kostnaden av din lisens? Da m\u00e5 du jo medberegne kostnaden av ny datamaskin tredje hvert \u00e5r p\u00e5 toppen av lisensen.\n\nMed respekt, datamaskinen er ikke TREG, om s\u00e5 han er 3 \u00e5r gammel. Med respekt har jeg ikke tenkt \u00e5 skifte maskinen for NRK\\! Og med respekt, om du sier at da er det greit jeg ikke kan benytte meg av tilbudet lenger, sier jeg NEI DET ER DET IKKE\\! S\u00e5 lenge jeg er tvunget til \u00e5 betale lisens s\u00e5 har jeg like mye rett til \u00e5 benytte meg av det som du.\n\nOg faktumet er at gamle Nett-TV virket helt perfekt. NRK har med dette \u00d8DELAGT hele greie\\!\n\n  - ####  andreas (svar til Christopher Briggs)\n    \n    23\\. oktober 2012 at 07:09\n    \n    Grunnen til at Macer generelt vil slite litt med NRK sitt nye nett-tv, er fordi de baserer seg p\u00e5 flash, noe som apple sine produkter ikke liker alt for godt.\n####  VIRKER IKKE MED FIREFOX\n\n19\\. september 2012 at 18:45\n\n  - ####  Geir B\u00f8rdalen (svar til VIRKER IKKE MED FIREFOX)\n    \n    21\\. september 2012 at 10:18\n    \n    Hei \u00abVirker ikke med Firefox\u00bb\n    \n    Skulle ikke v\u00e6re noen grunn til at NRK nett-tv ikke virker med Firefox. Firefox er st\u00f8ttet fullt ut \u2013 og er faktisk ogs\u00e5 nettleseren som vi bruker mye her i redaksjonen. (Vi tester for \u00f8vrig mot alle de viktigste browser utgavene \u2013 IE, Firefox, Safari, Chrome \u2013 og for foreskjellige versjoner.\n    \n    Send oss gjerne litt mer detaljer om operativsystem osv. (Vi har sett en variant av feil \u00abuten bilde\u00bb p\u00e5 Linux som skal v\u00e6re mulig \u00e5 l\u00f8se.)\n    \n    Men andre enn meg kan mer detaljer rundt dette, s\u00e5 ta gjerne kontakt, s\u00e5 hjelper vi gjerne.\n    \n    mvh  \n    GeirB\n    \n####  Hedvig\n\n19\\. september 2012 at 21:37\n\nBruker nyeste versjon av Explorer, men f\u00e5r ikke frem noe bilde n\u00e5r jeg pr\u00f8ver \u00e5 se Boardwalk Empire el andre program. Hva m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 l\u00f8se problemet?\n\n  - ####  Geir B\u00f8rdalen (svar til Hedvig)\n    \n    21\\. september 2012 at 10:14\n    \n    Hei Hedvig\n    \n    Her gav du nok oss litt lite informasjon for at vi kan hjelpe deg.\n    \n    Hvis du bruker Internet explorer 9(?) antar jeg at du kanskje sitter p\u00e5 en PC.\n    \n    F\u00f8rste tips ville v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Adobes hjemmesider (http://get.adobe.com/flashplayer/?promoid=JZEFT) og laste ned siste versjon av Flash player.\n    \n    Hvis ikke, f\u00e5r du ta kontakt (vi hjelper gjerne) eller sjekke noen flere av tipsene i kommentarspalten her.\n    \n    mvh  \n    GeirB\n    \n####  Bendik S\u00e6grov-Sorte\n\n26\\. september 2012 at 18:51\n\nHei, jeg har problemer med at bildet hakker n\u00e5r jeg g\u00e5r over i full skjerm. (Med film/ serie i liten rute fungerer alt smertefritt).\n\nHilsen bendik\n\n####  Andreas Nordal\n\n26\\. september 2012 at 21:40\n\nPC-brukere som h\u00e5per \u00e5 slippe Flash:  \nFirefox 15 st\u00f8tter H.264 (jeg testa med hell en lokal .mp4-fil i HTML),  \ns\u00e5 n\u00e5 mangler bare st\u00f8tte for HLS, men det ser ut til \u00e5 v\u00e6re underveis:  \nhttps://bugzilla.mozilla.org/show\\_bug.cgi?id=577084\n\nPr\u00f8vde NRK uten Flash, bare for \u00e5 pr\u00f8ve, og fikk  \n\u00abVideoformat eller MIME-type st\u00f8ttes ikke.\u00bb  \nS\u00e5 da er det bare \u00e5 glede seg \ud83d\ude09\n\n####  k (svar til Andreas Nordal)\n\n27\\. september 2012 at 08:58\n\nBrendan Eich har eit veldig godt innlegg om status p\u00e5 H.264 i Firefox: https://hacks.mozilla.org/2012/03/video-mobile-and-the-open-web/\n\nTL;DR er at sidan folk uansett har ein tendens til \u00e5 leggja inn Flash-fallback p\u00e5 H.264 i staden for \u00e5 transkoda til WebM (ahem), og sidan Adobe ikkje kjem til \u00e5 vidareutvikla Flash p\u00e5 mobil, og sidan H.264-dekoding skjer i maskinvare, s\u00e5 vil Firefox p\u00e5 mobilar med H.264 i maskinvaren st\u00f8tta H.264.\n\nMen, viss du ser H.264 p\u00e5 desktop, s\u00e5 trur eg det m\u00e5 vera via plugins? (Quicktime / Windows Media Player)\n\n  - ####  Andreas Nordal (svar til k)\n    \n    27\\. september 2012 at 21:50\n    \n    Ingen nettleser-plugin her nei\\!\n    \n    Det som har skjedd er at Firefox n\u00e5 gj\u00f8r som Opera, og bruker Gstreamer p\u00e5 Linux. Mulig dette er et kompileringsvalg, men tydeligvis tatt med i OpenSuse 12.2 som jeg bruker.\n    \n    https://bugzilla.mozilla.org/show\\_bug.cgi?id=422540\n    \n    Jeg installerte Gstreamer-kodeken for H.264 for \u00e5 se VGTV med Konqueror, og fikk en hyggelig overraskelse da det hjalp for Firefox ogs\u00e5.\n    \n####  Knut\n\n28\\. september 2012 at 20:16\n\nNett tv virket p\u00e5 ipaden min f\u00f8r iOS 6, n\u00e5 virker den ikke, verken app eller safari. Den virker p\u00e5 iPhone p\u00e5 samme nettverk.  \nHilsen Knut\n\n####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Knut)\n\n28\\. september 2012 at 20:50\n\nMerkelig, jeg testet p\u00e5 min IOS6-iPad n\u00e5; virker b\u00e5de i Safari, Chrome og appen. Hvilken iPadversjon har du, og hvordan er symptomene?\n\n####  Knut (svar til Anders Hofseth)\n\n28\\. september 2012 at 21:33\n\n  - ####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Knut)\n    \n    28\\. september 2012 at 22:01\n    \n    Goodiegood\\! God videre seing.\n    \n####  Derrick\n\n18\\. oktober 2012 at 02:54\n\nEtter at dere sluttet \u00e5 oppdatere p\u00e5 de gamle nettTV-sidene, m\u00e5 jeg gi opp \u00e5 bruke nrk nett tv. Jeg fikk god kvalitet i WMP, men n\u00e5 er alt i elendig kvalitet og det hakker selv om jeg ikke er i fullscreen.\n\nKan dere gj\u00f8re det mulig \u00e5 fortsatt bruke det tidligere alternativet? Alt hakker i Nye NRKtv, og mediaplayeren er forferdelig. WMP er suveren, hvorfor g\u00e5 fra noe som virker til noe som ikke virker?\n\nHvorfor ta noe som fungerer og legge inn et system som ikke fungerer? jeg f\u00e5r ikke sett Derrick episodene p\u00e5 kveldstid lenger. Kan noen v\u00e6r s\u00e5 snill gj\u00f8re Derrick episodene tilgjengelig i det gamle NRK nett TV?\n\nmvh  \nDerrick-fan\n\n  - ####  Marte Radmann (NRK) (svar til Derrick)\n    \n    29\\. oktober 2012 at 16:51\n    \n    Hei,  \n    Ta kontakt med NRKs publikumsservice p\u00e5 email@example.com, s\u00e5 hjelper de deg gjerne med \u00e5 finne ut av hvorfor videoen ikke spiller bra.\n    \n####  Leif Tore Markman\n\n18\\. oktober 2012 at 11:03\n\nHeisann,\n\nJeg lurer p\u00e5 hvorfor det ikke finnes en lenke som gj\u00f8r at vi kan laste ned innholdet i nett-tv. Dette er p\u00e5 ingen m\u00e5te ulikt \u00e5 ta opp med en PVR dekoder, eller i \u00abgamle dager\u00bb n\u00e5r vi tok opp med VHS spiller\\!\n\nEr det noe m\u00e5te \u00e5 finne frem til lenken for \u00e5 laste ned videoen man \u00f8nsker p\u00e5??\n\nMvh  \nLeif Tore\n\n  - ####  Isak (svar til Leif Tore Markman)\n    \n    18\\. oktober 2012 at 13:34\n    \n    actually, since at some point it's stored on your harddrive anyway, I'd say it should be even less of a problem than vhs, but guess MPAA/RIAA/Tono don't care about those technicalities\n    \n22\\. oktober 2012 at 07:16\n\n23\\. oktober 2012 at 08:14\n\nEn liten ting jeg virkelig savner p\u00e5 nett-tv er muligheten til \u00e5 velge aspect ratio, i hvert fall \u00abletterbox\u00bb, \u00abzoom to fill\u00bb eller \u00abstretch to fill\u00bb.\n\n####  Ruben\n\n23\\. oktober 2012 at 13:43\n\nEn ting jeg savner fra NRK NettTV er varsling (f.eks. e-post, RSS) av nye episoder eller filmer i en bestemt kategori.\n\n####  Reidar\n\n23\\. oktober 2012 at 18:04\n\nIngenting funker i nye nett-tv. Jeg f\u00e5r bare opp et bilde, og ingen video eller noen feilmelding. Hva er det som er galt? Jeg er tilkoblet et raskt nettverk, har kraftig maskinvare, benytter siste versjon av Windows og Internet Explorer.\n\nTittet p\u00e5 hjelpesidene under \u00abJeg f\u00e5r ikke sett video\u00bb. Der st\u00e5r det:\n\n\u00abFor \u00e5 bruke tjenesten p\u00e5 en PC trenger du:  \na) En nettleser, for eksempel Internet Explorer, Firefox, Safari, Opera eller Chrome. NRK anbefaler at du alltid har siste versjon installert p\u00e5 maskinen din.\n\nb) F\u00e5r du svart skjerm beh\u00f8ver du kanskje ny Flash-versjon\n\nBruker du PC b\u00f8r du ha siste versjon av Adobe Flash installert. Sjekk oppdateringer p\u00e5 denne nettsiden.\n\nPersoner som bruker FireFox har problemer med \u00e5 f\u00e5 flash til \u00e5 fungere n\u00e5r de benytter standard installasjon.\u00bb \u2026\n\nJeg bruker Windows 8 og Internet Explorer som fulgte med operativsystemet. Det st\u00e5r versjon 10. Dette er aller siste versjon. Jeg f\u00e5r ikke svart skjerm eller noen feilmelding. Jeg har trykket p\u00e5 lenken for \u00e5 sjekke oppdateringer av flash. Jeg kommer da videre til en nettside hvor det st\u00e5r at \u00abThe site you opened is not on the Compatibility View (CV) list\u00bb. Mao. ikke st\u00f8ttet av Internet Explorer i siste versjon fremg\u00e5r det. Internet Explorer har Adobe flash integrert, og jeg har visst versjon 11.4 av flash.\n\nSt\u00f8tter NRK nett-tv Internet Explorer eller ikke?\n\nDet h\u00f8res rart ut om vi m\u00e5 installere Chrome eller rett og slett kj\u00f8pe en iPad for \u00e5 se NRK nett-tv med den nye l\u00f8sningen. Kan noen ansvarlige for l\u00f8sningen hos NRK svare p\u00e5 hva jeg skal gj\u00f8re, hva som faktisk st\u00f8ttes, evt. n\u00e5r st\u00f8tte for siste versjon av Internet Explorer kommer?\n\nUansett vil jeg gi r\u00e5d om at det vises korrekte feilmeldinger og at hjelpesidene utvides vesentlig. Hvis det er slik at Internet Explorer ikke st\u00f8ttes, s\u00e5 skriv det, gjerne med en dato for n\u00e5r st\u00f8tten er p\u00e5 plass.\n\n####  xbox (svar til Reidar)\n\n24\\. oktober 2012 at 18:45\n\nHar faktisk samme problemet med internet explorer p\u00e5 pcen min.  \nNyeste flash, flash fungerer overalt ellers (youtube osv) men tv.nrk.no gir meg svart skjerm.\n\nHadde v\u00e6rt greit om alle versioner av internet explorer faktisk virket, inkludert xbox.\n\nLitt rart forresten at den mest brukte browseren ikke st\u00f8ttes.  \nMen mac-fanatikerne som drifter nrk tatt i betrakning s\u00e5 overrasker det meg ikke.\n\n  - ####  Meg (svar til xbox)\n    \n    30\\. oktober 2012 at 07:55\n    \n    Bedriften jeg jobber i har s\u00e5kalt Gold-support fra Microsoft. Jeg har ringt Microsoft sitt supportsenter i USA, og f\u00e5tt dem til \u00e5 sjekke hvorfor NRK nett-tv ikke virker i siste versjon av Internet Explorer (versjon 10).\n    \n    Svaret er at NRKs \u00abnye\u00bb nett-tv ikke er kompatibelt med nyeste versjon av Internet Explorer for Windows 8 / RT. Kort oppsummert bruker NRKs nett-tv eldre plug-in teknologi (flash) p\u00e5 en slik m\u00e5te at NRK ikke kvalifiserer for \u00e5 komme p\u00e5 Compatibility View list pt. Kun nettsteder som er p\u00e5 listen vil kunne bruke flashavspilleren i Internet Explorer. Slik jeg forst\u00e5r det er dette en midlertidig overgangsordning mens nettstedet oppdateres til web 2 standard (HTML5 / MPEG-DASH).\n    \n    Pt. er det kun Windows 8 og Windows RT som har Internet Explorer 10 installert som standard. Microsoft vil, trolig over nytt\u00e5r, starte utrullingen av Internet Explorer 10 for Windows 7 via Windows update. Internet Explorer under Windows XP kan ikke oppdateres og vil s\u00e5ledes fortsatt fungere sammen med NRKs \u00abnye\u00bb nett-tv.\n    \n####  XBOX\\!\\!\n\n24\\. oktober 2012 at 17:11\n\nHjelp\\!  \nDen nye nettspilleren fungerer ikke med Internet Explorer p\u00e5 Xbox 360\\`en min.\n\nP\u00e5 mandag fikk jeg ny software til 360\\`en, det gjorde alle som har 360 og er tilkoblet live.  \nFint er det, internet explorer f\u00e5r du tilogmed med.\n\nMen netttv sier bare at jeg trenger flash.\n\nVet det ikke er s\u00e5 mange som bruker 360\\`en til nrk.no/nettspilleren siden 360en er koblet til tven.\n\nMen med netflix, hbo og alt piratebay har og tilby bare et klikk unna finner jeg det latterlig at tvspilleren til nrk.no ikke fungerer.\n\nFYI, tv2sumo og vgtv fungerer utmerket, kanskje dere skal l\u00e6re litt om nye medier hos deres konkurenter?\n\n####  Christian Bj\u00f8rvik\n\n25\\. oktober 2012 at 22:32\n\nHei nett-tv i beta var intet mindre enn str\u00e5lende. Rett etter sommern ble det s\u00e5 v\u00e6rre, med bugs som hopping og s\u00e5nt, men det har v\u00e6rt diskutert tidligere her ser jeg.  \nI starten var detikke spesielt stor forskjell p\u00e5 \u00e5 streame nett-tv fra iPad til AppleTV og \u00e5 se HD-signal p\u00e5 getboksen. Men, i de siste ukene er nett-tv blitt kornete, virker mer som 480\\*320, masse komprimeringsartifakter.\n\nPodkaster p\u00e5 iDings virker heller ikke. I alle fall ikke tilfredsstillende, dvs at de begynner umiddelbart, slik f.eks Sveriges radio gj\u00f8r.  \nOm man velger \u00e5 laste ned, st\u00e5r podkast-programmet og tenker lenge, forbereder nedlasting st\u00e5r det.  \nMinner mer om d\u00e5rlig b\u00e5ndbredde, skj\u00f8nt det skal mye til, det er snakk om \u00e5 streame ca 20 KB/s.\n\n####  ScottR\n\n26\\. oktober 2012 at 01:23\n\nDet er veldig mye bra med den nye Nett-TV satsingen og jeg har stor glede av den p\u00e5 min Win8 PC samt iPad. Men jeg savner indeksering av en rekke program slik som Dagsrevyen har til daglig. DN18 har det ikke enda men hadde det konsekvent tidligere under det gamle systemet. Aktuelt har det ikke og hadde det bare enkelte ganger tidligere. Og Debatten har det ikke og har aldri hatt det.\n\nDet er STOR nytte \u00e5 kunne se programinnholdet f\u00f8r programmet \u00e5pnes (Aktuelt og Debatten) og detaljert oversikt like etter det \u00e5pnes (DN18) slik som Dagsrevyen funker. Jeg har ikke tid til \u00e5 se alt og har derfor stor nytte av \u00e5 se hva som kan v\u00e6re av interesse.\n\n####  Christopher Briggs (svar til ScottR)\n\n26\\. oktober 2012 at 08:02\n\n\u00abJeg har ikke tid til \u00e5 se alt og har derfor stor nytte av \u00e5 se hva som kan v\u00e6re av interesse.\u00bb\n\n\u2013 jeg og, men jeg har ikke kunnet bruke det lenger siden denne forandringen. N\u00e5 er jeg blitt tvangs BBC seer, og ser p\u00e5 YouTube. Ut ifra tilbakemeldingene som n\u00e5 kommer (over) synes jeg hele nettTV-prosjektet til NRK er en fiasko.\n\nS\u00e5 det er BRA at det g\u00e5r for deg, og at du har oppdaget nettopp mange andre gjorde f\u00f8r\u2026 men som n\u00e5 dessverre ikke lenger f\u00e5r nyte av. Med mindre selvsagt at de kj\u00f8per seg en spitter ny datamaskin eller Ipad.\n\nN\u00e5r alt annet virker (ogs\u00e5 andre TV-tjenester) unntatt NRK har jeg slett ikke tenkt \u00e5 gj\u00f8re det. Dessuten kjenner jeg til noen eksempler av folk som ikke merker problemene jeg irriterer meg over \u2013 dvs at de ser p\u00e5 l\u00f8sningen, bildet hakker (men er selvsagt av veldig h\u00f8y oppl\u00f8sning), og CPU og vifteren g\u00e5r p\u00e5 overtid\u2026. men disse synes NRK nettTV likevel er kjempe god.\n\nDet eneste jeg vet er at jeg hadde oppdaget, som du, hvor nytig det var \u00e5 se p\u00e5 nett TV, og at alt fungerte helt topp \u2013 og s\u00e5 kom NRK med denne spitter nye nettTV, som skulle v\u00e6re s\u00e5 spitter bra, og jeg har ikke kunne v\u00e6re med noe lenger. Det fungerer meget d\u00e5rlig.\n\n  - ####  ScottR (svar til Christopher Briggs)\n    \n    26\\. oktober 2012 at 18:19\n    \n    Jeg har som sagt ikke problemer med video sendingene og bildekvaliteten. Min PC er 4-5 \u00e5r gammel men iPaden er jo av nyere art. Men n\u00e5 har jeg riktignok veldig god b\u00e5ndbredde \u2013 25Mbps fra min leverand\u00f8r og ca 10Mbps effektiv b\u00e5ndbredde mellom Oslo og Toronto.\n    \n    Det er rart og synd at du opplever bra video fra en rekke andre steder men ikke NRK. Jeg har ofte lurt p\u00e5 hvorfor de ikke \u00ablicensed\u00bb et godt system fra en av de andre store.\n    \n####  Geir B\u00f8rdalen (svar til ScottR)\n\n20\\. november 2012 at 08:58\n\nHei ScottR\n\nIndeksering av programmer (s\u00e6rlig magasin-programmer) er noe vi jobber med \u00e5 forbedre. Vi har f\u00e5tt i gang indeksering av en del programmer, men ikke for alle. Det er redaksjonene selv som gj\u00f8r dette, s\u00e5 vi er avhengig av prioritering av ressurser lokalt. (Dine \u00f8nsker er for \u00f8vrig sendt videre til omr\u00e5dene du kommenterer ..) ).\n\nVennlig hilsen  \nGeirB\n\n####  peder\n\n9\\. november 2012 at 20:41\n\nhvilken molbo er det som har kommet p\u00e5 at man ikke skal ha teksten tilgjengelig . Nei funksjonen som sl\u00e5r p\u00e5 teksten virker ikke. IQ LARS\n\n####  peder\n\n9\\. november 2012 at 20:46\n\nDette v\u00e5set \u00abmed teksten av\u00bb hadde aldri blitt godtatt p\u00e5 tv. Fy pokkern for noen huer som jobber i nrk beta. Fant man p\u00e5 det dagen etter julebordet eller ?????\n\n####  Peder\n\n9\\. november 2012 at 20:51\n\nIkke for \u00e5 v\u00e6re slem. Men v\u00e6r s\u00e5 snill og v\u00e6r litt MINDRE kreative i tankegangen\u2026.  \nOg som ville kose meg med Derrick.  \n\ud83d\ude41\n\n####  Peder\n\n9\\. november 2012 at 20:54\n\nHva blir det neste kreative forslaget:. Halve skjermen sladdet, slik at seeren kan f\u00e5 mulighet til \u00e5 gjette seg til hva som skjer. \u2026 Eller hele skjermen i sort.. slik at seeren f\u00e5r en \u00abradioteater\u00bb opplevelse.\n\n  - ####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Peder)\n    \n    9\\. november 2012 at 22:02\n    \n    Hei Peder  \n    Jeg forst\u00e5r at du er skuffet, men jeg er ikke sikker p\u00e5 om vi klarer \u00e5 hjelpe deg en fredag kveld\u2026 Hva eksakt er det som ikke virker for deg, og hva slags maskin er det du benytter?\n    \n####  Ola Dunk\n\n19\\. november 2012 at 20:11\n\nOS : Linux\n\nHar i perioder benyttet mplayer fra utlandet for  \n\u00e5 se p\u00e5 nrk. Via vpn for ikke f\u00e5 noe tull med  \nip addresser o.s.v.\n\nLitt synd at dere skal avvikle de gamle sendingene,  \nHar en 10M linje, GeForce 8400 GS grafikk med  \nen 0.5GB ram. Lenge har det fungert veldig bra..\n\nDen nye l\u00f8sningen deres er ikke like god med linux\n\nFor meg er ikke dette s\u00e5 kritisk men der p\u00e5 sin plass  \n\u00e5 dele noen av erfaringene med dere.\n\nMed firefox blir sendigen bl\u00e5 p.g.a flash og nvidia.  \nDette kunne dere kansje fikse da jeg ikke har tilsvarende  \nproblem mot youtube, bbc one o.s.v\n\ngoogle-chrome + linux fungere ikke godt mot den nye  \nnetttv'en deres. Det hakker f\u00e6lt og bilde kvaliten  \ner mildt sagt variabel.\n\nHar ogs\u00e5 fors\u00f8kt med vlc mot hls linkene deres. Der  \nblir bilde veldig bra mens lyden er noe ujevn. Sendigene  \ng\u00e5r i rykk napp. VLC ser ikke ut til \u00e5 takle hls  \nsendingene deres skikkelig.\n\n####  Isak Dinesen (svar til Ola Dunk)\n\n20\\. november 2012 at 10:00\n\nPr\u00f8vd ffplay i stedenfor vlc/mplayer? Det sies at ffplay takler hls-str\u00f8mmen bedre.\n\nhttp://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/ men ser at andre kommentatorer har kommet med flere smarte linux-l\u00f8sninger (f.eks. Python-skriptet http://nonempty.org/\\~gspr/nett-tv-nom.py og XBMC-pluginen http://forum.xbmc.org/showthread.php?tid=52824\\&pid=1090906\\#pid1090906).\n\n  - ####  Ola Dunk (svar til Isak Dinesen)\n    \n    20\\. november 2012 at 21:57\n    \n    Jeg skal pr\u00f8ve ffplay og det andre som er nevnt .\n    \n    Selv p\u00e5 nye windows pc'er kan jeg se at oppl\u00f8singen p\u00e5  \n    bilde g\u00e5r ned i perioder. Selv om linja er 10Mb og det er  \n    kun en pc p\u00e5 lokal nettet.\n    \n    Nok tv for i kveld, p\u00e5 tide med en pint p\u00e5 den lokale  \n    puben.\n    \n####  Bj\u00f8rn Kolbj\u00f8rnsen\n\n19\\. november 2012 at 20:38\n\nBildet g\u00e5r ofte i hvitt om jeg velger fullskjermmodus \u2013 men lyden er der ? Jeg har Mac 10.6.8 og Chrome\n\nIkke helt perfekt men mye bedre enn ffplay/vlc/mplayer\n####  Ole\n\n17\\. desember 2012 at 15:00\n\nN\u00e5 har boxeebox l\u00f8sningen med html5 uten flash fungert utmerket en stund. N\u00e5 gjenst\u00e5r bare kosemetikk, men allikvel viktig. Det er ikke ikon for fullskjerm (eller jeg har ikke funnet det). SVT har et slikt ikon s\u00e5 der fungerer fullskjem utmerket.\n\nJeg hadde satt stor pris p\u00e5 et slikt fullskjerm ikon i spilleren. Jeg er ikke helt sikker p\u00e5 om hvor dette ligger i spilleren dere launcher eller i applikasjonen som startes p\u00e5 boxeebox.\n\nJeg fors\u00f8kte \u00e5 velge link som avspilleren kan starte (bruker dette p\u00e5 brett, Android 4.0.3), men det fungerte ikke p\u00e5 boxeebox, siden finnes ikke.\n\n####  Leffe\n\n24\\. desember 2012 at 12:31\n\nTekstingen p\u00e5 nett-tv har jeg konstant problemer med. Enten s\u00e5 er den totalt ute av synk (den ligger ca 5 min f\u00f8r det som blir sagt), eller s\u00e5 er den i synk, men faller plutselig ut i 30 sek f\u00f8r den kommer tilbake. Veldig irriterende. Det gjelder uansett om jeg bruker mac eller pc. Browser: safari, IE9 og IE10.\n\n####  Frank Eivind Rundholt\n\n24\\. desember 2012 at 12:54\n\nDessverre er det bare teksting n\u00e5r du ser kanalene direkte.\n\n  - ####  leffe (svar til Frank Eivind Rundholt)\n    \n    Det vil si at man ikke skal ha mulighet for \u00e5 se et program i etterkant hvor teksten fungerer n\u00e5r det f.eks er kinesisk tale? Da faller vel intressen for \u00e5 se noe p\u00e5 nett-tv bort hvis det ikke er et norsk program\u2026\n    \n####  Stig\n\n26\\. desember 2012 at 16:48\n\nBoxee Box fungerer tils\u00e5mye.Dumt at det ikke er full skjerm- modus tilgjengelig.  \nHadde satt STOR pris p\u00e5 om det hadde blitt mulig.\n\nS\u00e5 Julekongen i vindu medmax zoom p\u00e5 TV de dagene det ikke passet \u00e5 se den direkte. Fungerte greit nok, men savner fullskjerm.\n\n####  Christian Cappelen\n\n1\\. januar 2013 at 11:10\n\nHei. Har iPad og f\u00e5r ikke tekst p\u00e5 programmene. Er det noe jeg kan gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 dette til?\n####  kristian\n\n2\\. januar 2013 at 16:01\n\nHei. Ser flere etterlyser teksting p\u00e5 nettv for Iphone/Ipad. N\u00e5r kommer tekstmuligheter for dette? Savner s\u00e5rt tekstingen n\u00e5r jeg bruker min AppleTv.\n\n####  Christopher Briggs (svar til kristian)\n\n2\\. januar 2013 at 16:09\n\nWho cares? Jeg sitter fortsatt uten verken Nett-TV etter denne fantastiske \u00abspitter\u00bb ny Nett TV. Min maskin er visst for gammal.\n\nJeg har ikke problem \u00e5 se p\u00e5 BBC, Nettflix, og TV2 en gang\u2026. men denne fantastiske \u00abspitter\u00bb ny Nett-TV g\u00e5r ikke. Gammel Nett-TV p\u00e5 NRK virket helt ok.\n\nS\u00e5 tenker jeg at det er noen som vil spurre, hvorfor jeg ikke bare g\u00e5r ut og kj\u00f8per ny maskin. Ja\\! Da har du faktisk etablert en premisse, at vi m\u00e5 gj\u00f8re det for \u00e5 bruke det vi betale lisensen for. Og s\u00e5 er det ingen guarantee at om tre \u00e5r du m\u00e5 oppgradere atter en gang.\n\nTatt i betraktning, \u00f8ker dette hva det koster \u00e5 ha NRK (og s\u00e5ledes betyr en frivillig \u00f8kning i lisensen; man vil da forventes hele tiden \u00e5 ha oppdaterte, nye maskiner). Det vil jeg ikke v\u00e6re med p\u00e5.\n\nJeg er veldig misforn\u00f8yd med hele pakken\\!\n\n  - ####  k (svar til Christopher Briggs)\n    \n    2\\. januar 2013 at 18:31\n    \n    Du treng sannsynlegvis ikkje betala for ny data; ta kontakt med din lokale nerd og f\u00e5 ho/han til \u00e5 installera http://xubuntu.org/ \u2013 nett-tv fungerer fint p\u00e5 min b\u00e6rbare fr\u00e5 2007.\n    \n####  Anders\n\n7\\. januar 2013 at 22:41\n\nNett-tv'n er helt elendig. N\u00e5r man ser et program s\u00e5 varierer kvaliteten fra knivskarp til grautete-pixler p\u00e5 en irriterende og uforutsigbar m\u00e5te. Har samme problem p\u00e5 en gammel pc og en splitter ny pc. Helt grei datalinje (Nextgentel 5/1 Mb).\n\nMed den gamle l\u00f8sningen hendte det at man mistet forbindelsen og m\u00e5tte starte p\u00e5 nytt. Det var bedre det enn\u00e5 lide seg gjennom graut-bildet.\n\n  - ####  Christopher Briggs (svar til Anders)\n    \n    7\\. januar 2013 at 22:59\n    \n    Det er ogs\u00e5 denne uoversiktlig diskusjonstr\u00e5den\\! Det sier litt om hvor viktig redaksjonen synes denne saka er.\n    \n    Tror ikke NRK kommer til \u00e5 erkjenne at noen av oss har v\u00e6rt stengt ute siden denne \u00abspitter\u00bb nye nett-tv, til det er det altfor mye prestisje etter mi mening.\n    \n    Den nett-TV som er n\u00e5 ser ut til \u00e5 v\u00e6re en \u00abl\u00f8sning\u00bb utviklet av en 3.parti p\u00e5 anbud, om jeg tolker det jeg har lest riktig\u2026 men jeg vet selvsagt ikke. Da tror jeg det g\u00e5r prestisje her. Uansett irriterer jeg meg hver gang de pakker dette inn med \u00abspitter\u00bb ny\\! Det er for d\u00e5rlig. Hos meg virket den gamle, og BBC og Netflix gj\u00f8r det fortsatt.\n    \n    Jeg hadde begynt \u00e5 se p\u00e5 serien \u00abskolen\u00bb, som handlet om en skole i Essex da de pensjonerte gamle nett-TV. S\u00e5 mistet jeg muligheten \u00e5 se den, og f\u00f8lger med serien og ser hvordan det gikk.\n    \n    P\u00e5 den tida endringen skjedde hadde jeg sluttet \u00e5 bruke vanlig TV, stort sett, og gjennom en Internett radio hadde radioen gjort sin \u00abcome back\u00bb hos meg. Eneste gangen jeg s\u00e5 p\u00e5 TV var nettopp n\u00e5r jeg brukte nettet. Det vil si at den nye nettl\u00f8sningen har stengt meg helt ute.\n    \n    I begynnelsen pr\u00f8vde jeg en masse forslag som kom fra NRK om dette, men jeg har a) resignert meg til at ingenting fungerer p\u00e5 min eldre laptop, og b) prinsipielt ikke vil gj\u00f8re noe som kanskje vil gj\u00f8re systemet ustabilt n\u00e5r andre leverand\u00f8rer synes \u00e5 kunne brukes uten problem.\n    \n    Men oi, det er s\u00e5 \u00abspitter\u00bb ny, vet du, s\u00e5 \u00abspitter\u00bb fantastisk bra, s\u00e5 \u00abspitter\u00bb du liksom. Jeg hater det.\n    \n####  ScottR\n\n25\\. januar 2013 at 01:29\n\nJeg har brukt det nye NettTV systemet en god stund n\u00e5 og jeg har veldig stor glede av \u00e5 kunne spille av p\u00e5 min iPad. Men det finnes fortsatt en rekke irritasjonsmomenter:  \n\u2013 mange programmer er ikke tilgjengelig f\u00f8r mange timer etter direkte sendingene, selv programmer som Dagsnytt18, Dagsrevyen, Aktuelt og Debatten. Jeg vet at de er tilgjengelig under direktesendings seksjonen men det gjelder kun for brukere i Norge og ikke oss i utlandet. Vi er avhengig av opptakene.  \n\u2013 Dagsrevyen blir som oftest indeksert, dog ikke alltid, og andre programmer blir sjeldent indeksert. jeg synes virkelig at DAX18 og Aktuelt ogs\u00e5 burde v\u00e6re indeksert. Det tar vel ikke all verdens tid \u00e5 f\u00e5 til det. DAX18 har jo 2-3 folk i studio under sendingen som kunne ta den jobben, eller hur?  \n\u2013 teksting av programmene er sjeldent eller aldri tilgjengelig  \n\u2013 enkelte ganger opplever jeg \u00e5 f\u00e5 meddelt at enkelte sendinger av program (e.g. Lindmo, Migraplois) ikke er tilgjengelig utenfor Norge selv om det ikke ikke er riktig. Andre sendinger er tilgjengelig og de blokkerte blir rettet opp etter litt purring her og der. Det er alikevel irriterende.\n\nNettTV er et virkelig flott tilbud men jeg synes det er p\u00e5 tide n\u00e5 at tilbudet kommer ut av sitt beta modus. Det burde v\u00e6re tiln\u00e6rmet knirkefritt.\n\n####  Knut\n\n26\\. januar 2013 at 02:58\n\nhmm,  \nN\u00e5 har jeg desverre mistet trua. Har siste firefox 18.0.1 kj\u00f8rende p\u00e5 linux med flash 11,2,202,261 (Verifisert hos http://www.adobe.com/products/about-flash.html). Til tros for dette f\u00e5r jeg den flotte feilmeldingen: Ooops, vi har problemer med \u00e5 laste Flash for avspilling\\!\n\nKlikk her for \u00e5 installere Flash p\u00e5 din maskin.\n\nSpesielt \u00abKlikk her for \u00e5 installere\u2026.\u00bb gj\u00f8r jo at man begynner \u00e5 lure.\n\nHva har skjedd? Har jo f\u00e5tt til nettv tidligere.\n\n####  aldrinok (svar til Knut)\n\n27\\. januar 2013 at 13:12\n\ndenne har eg \u00f2g f\u00e5tt eit par gonger i det siste, men berre i Firefox (Chromium fungerer). Eg trudde kanskje det var adblock eller flashblock som \u00f8ydela, men har ikkje f\u00e5tt testa grundig enno for det skjer berre av og til.\n\n####  Knut (svar til aldrinok)\n\n27\\. januar 2013 at 19:15\n\nJeg fors\u00f8kte med helt ren installasjon uten utvidelser for firefox. Det eneste jeg kan komme p\u00e5 er at man trenger en \u00abbedre\u00bb skjermdriver for enkelte funksjoner i flash\\_player? Dette er dog en vil spekulasjon fra min side da jeg aldrig har satt meg inn i hvordan flash fungerer. Er det tilfelle s\u00e5 kunne man jo hostet opp med en litt mer informativ feilmelding.\n\nF\u00e5r foresten samme feilmelding n\u00e5r jeg skal pr\u00f8ve den nye nett\\_radio spilleren.\n\n  - ####  Christopher Briggs (svar til Knut)\n    \n    27\\. januar 2013 at 19:38\n    \n    Det er bare \u00e5 lese denne uoversiktlige tr\u00e5den \u00e5 se at hele \u00abspitter\u00bb ny Nett TV handler om dem som ikke f\u00e5r problem med det. Det er n\u00e5 opplagt, selv vi skulle v\u00e6re et mindretall, at det er en betydelig del seere som IKKE kan bruke tjenesten \u2013 jeg er fortsatt veldig bitter over NRK sin arrogant fremferd her. At de har pensjonert en l\u00f8sning som virket helt bra, og at vi andre \u2013 tross for at vi i begynnelsen pr\u00f8vde l\u00f8sningene NRK foreslo \u2013 som likevel ikke kan bruke det\u2026 s\u00e5 er det \u00abbare dumt\u00bb.\n    \n    Jeg hadde begynt \u00e5 se en TV-serie, som jeg gikk alts\u00e5 glipp av. Siden jeg ser ikke p\u00e5 TV hjemme, har dette endt med at jeg f\u00e5r inn nyheten p\u00e5 min Internettradio, og s\u00e5 ser jeg p\u00e5 YouTube, Netflix og BBC n\u00e5r jeg skal se noe.\n    \n    Jeg synes hele denne tr\u00e5den vitne om noe som ikke er bra for NRK\u2026. da den \u00abspitter\u00bb ny Nett TV ikke er BETA noe lenger, slik det fremst\u00e5r i denne tr\u00e5den. Jo snarere vi avskaffe TV-lisensen, jo bedre.\n    \n####  Roy\n\n28\\. april 2013 at 01:57\n\nDet er vel n\u00e5 snart et \u00e5r siden nye nett TV ble lansert. Er det ikke da p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 orden p\u00e5 tekstingen? Tenker da spesielt p\u00e5 str\u00f8mming via PC. At tekstingen forsvinner n\u00e5 og da p\u00e5 engelsktalende programmer er til \u00e5 leve med. Verre da med andre spr\u00e5k\u2026\n\n####  Marte Radmann (svar til Roy)\n\n29\\. april 2013 at 09:27\n\nHei Roy,\n\nEn ny versjon av spilleren v\u00e5r med bedre tekstvisning vil bli lagt ut denne eller neste uke.\n\nJeg har full forst\u00e5else for at ustabil tekstvisning er irriterende. Vi har jobbet med denne problemstillingen en god stund, og pr\u00f8vde mange ulike l\u00f8sninger. Derfor har ting tatt litt lengre tid enn \u00f8nsket. N\u00e5 ser det ut som vi har kommet fram til en versjon av spilleren som gir en mer stabil tekstvisning. Vi holder p\u00e5 \u00e5 teste denne n\u00e5, og legger ut spilleren s\u00e5 snart vi har f\u00e5tt gjort ferdig de n\u00f8dvendige testene.\n\n####  Roy (svar til Marte Radmann)\n\n3\\. mai 2013 at 01:22\n\nTakk for raskt svar \u2013 for svar i det hele tatt. Det hadde jeg ikke ventet \u2013 med tanke p\u00e5 at denne tr\u00e5den startet for et \u00e5r siden.\n\nDette er jo alle tiders\u2026 endelig kan jeg ogs\u00e5 f\u00e5 full utbytte av \u00abfremmedspr\u00e5klige\u00bb sendinger.\n\nSiden jeg n\u00e5 har klaget over l\u00f8sning, m\u00e5 jeg vel balansere det hele med \u00e5 skryte av NRKs nett-TV tilbud. Fantastisk\\! Det er sjeldnere og sjeldnere at TV-en blir benyttet\u2026\n\n  - ####  Marte Radmann (svar til Roy)\n    \n    3\\. mai 2013 at 17:09\n    \n    Takk for fine ord\\!  \n    Vi pr\u00f8ver s\u00e5 godt vi kan \u00e5 svare p\u00e5 de tilbakemeldingene vi f\u00e5r, innspillene fra dere er viktig for at vi skal kunne gj\u00f8re NRK TV enda bedre.\n    \n    Vi la ut ny versjon av spilleren med forbedret tekstvisning i g\u00e5r, og er spente p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re om du synes visningen har blitt bedre.\n    \n####  Ole\n\n5\\. september 2013 at 11:07\n\nNett TV fungerer fint med BoxeeBox, men ikke fullskjerm og teksting. Det virker vel bare med flash ? Hadde v\u00e6rt veldig fint om dette kom p\u00e5 plass.\n\n####  Lars Storm\n\n15\\. oktober 2013 at 22:37\n\nTeksting virker bra p\u00e5 iPad'en, men f\u00e5r ikke overf\u00f8rt teksten til AppleTV. Sistnevnte er riktig innstilt, og tar tekst fra andre tjenester, men ikke fra NRK. Hva kan gj\u00f8res med dette?\n\n####  Erik Hansen\n\n18\\. oktober 2013 at 13:58\n\nNoen fremdrift n\u00e5r det gjelder native st\u00f8tte p\u00e5 WIndows 8?\n\nFlash-avspilling fungerer d\u00e5rlig, og jeg h\u00e5per p\u00e5 at NRK kommer med en app eller i det minste vil st\u00f8tte MPEG-DASH standarden gjennom nettleseren. MPEG-DASH er jo n\u00e5 inkludert i Windows 8.\n\nSlik det er n\u00e5 virker det som NRK bare har interesse av \u00e5 tilrettelegge for Apple-produkter. Slik b\u00f8r det ikke v\u00e6re av en allmennkringkaster, statskanal og lisensinnkrever.\n\n####  Rune Sandnes\n\n4\\. november 2013 at 16:05\n\nEr det mulig \u00e5 f\u00e5 \u00abSe TV direkte\u00bb til \u00e5 starte p\u00e5 et bestemt tidspunkt i str\u00f8mmen med \u00e5 angi det i URLen?\n\nF.eks. kunne jeg tenke meg \u00e5 skrive noe i retning av http://tv.nrk.no/direkte/nrksuper\\#starttime=17:30 s\u00e5 jeg kan starte Fantorangen med ett klikk p\u00e5 fjernkontrollen n\u00e5r middagen er ferdig, hvis det er innenfor 3-timers-bufferen.\n\n  - ####  John Korsnes (svar til Rune Sandnes)\n    \n    4\\. november 2013 at 16:45\n    \n    Rune: Ja, det lar seg gj\u00f8re. URL-parameteren du skal benytte er \u00abstart=17:30\u00bb. Denne benyttes ogs\u00e5 n\u00e5r man klikker p\u00e5 \u00abindekspunktene\u00bb (som vi kaller det..) rett under avspilleren.\n    \n    Eksempelvis:  \n    http://tv.nrk.no/direkte/nrksuper\\#start=14:56:49\n    \n####  Geir Klepaker\n\n27\\. november 2013 at 13:54\n\nHei \\!\n\nHar problemer med at kvaliteten p\u00e5 bilde er for h\u00f8y. Dette kommer av at jeg ser tv via 2g-3g. der jeg bor er jeg trolig i grenselandet og nettet har variabel kvalitet. Jeg skulle \u00f8nske at jeg kunne l\u00e5se kvaliteten p\u00e5 bilde slik at hakkingen blir borte \\!\n\nGeir\n\n  - ####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Geir Klepaker)\n    \n    27\\. november 2013 at 13:58\n    \n    G\u00e5 til tv.nrk.no/innstillinger og velg passende bitrate. \ud83d\ude42\n    \n####  Tore Jensen\n\n1\\. januar 2014 at 22:47\n\nJeg har brukt http://norskinternett.com for \u00e5 se NRK fra Spania, funker som en dr\u00f8m \ud83d\ude42 Lett \u00e5 sette opp p\u00e5 forskjellige enheter som iPad og PC, trenger ikke installere noe programvare. De levere m\u00e5neds abb. noe som gj\u00f8r at det er lett \u00e5 starte og stoppe abb. hvis du er i utlandet bare kortere perioder.\n\nMvh  \nTore\n\n  - ####  Brovig (svar til Tore Jensen)\n    \n    1\\. januar 2014 at 23:02\n    \n    Men NorskInternett er langt dyrere enn andre l\u00f8sninger. Jeg betaler Kr.30/mnd og f\u00e5r med Overplay adgang til norsk TV med str\u00e5lende video kvalitet fra Norge til Canada:  \n    http://www.overplay.net\n    \n####  Boris\n\n17\\. mars 2014 at 00:41\n\nHei, vil det komme noen mulighet for favoritter? Og mulighet for \u00e5 f\u00f8lge program-serier man liker, slik at man f\u00e5r beskjed n\u00e5r ny episode blir tilgjengelig?\n\n####  tor (svar til Boris)\n\n17\\. mars 2014 at 10:20\n\nF\u00f8r i tida fans eit genialt konsept som heitte \u00abRSS-feeds\u00bb der du kunne abonnere rett fr\u00e5 nettlesaren eller ulike nyheitslesarar eller med eit google-produkt til og med. Dei funksjonane er vel teke over av facebook no for tida. Og seinare kjem sikkert nokon til \u00e5 finne p\u00e5 eit genialt nytt konsept som l\u00f8yser akkurat same problem som feeds l\u00f8yste.\n\nanyywayyy..feeds ville v\u00e6rt kult.\n\n####  Erik Bolstad (NRK) (svar til Boris)\n\n17\\. mars 2014 at 13:47\n\nJa og ja \ud83d\ude42  \nMen eg kan diverre ikkje gje deg eit tidspunkt enno.\n\n  - ####  tor (svar til Erik Bolstad)\n    \n    17\\. mars 2014 at 22:42\n    \n    yay \ud83d\ude0e\n    \n####  Reidar\n\n4\\. mai 2014 at 17:45\n\nNoen sjanse for at det kommer MPEG-DASH st\u00f8tte i NRK nett-tv?\n\nDet hadde v\u00e6rt flott \u00e5 f\u00e5 slippe Adobe flash eller andre plug-ins. Internet Explorer 11 har integrert st\u00f8tte for MPEG-DASH, og NRK nett-tv kj\u00f8res vel p\u00e5 Azure som selvsagt ogs\u00e5 st\u00f8tter MPEG-DASH.\n\nFor \u00f8vrig er MPEG-DASH anbefalt av EBU, og som statsfinansiert allmennkringkaster burde NRK st\u00f8tte \u00e5pne standarder som MPEG-DASH. Slik det er n\u00e5 st\u00f8ttes bare Adobe HDS og Apple HLS, l\u00f8sninger som ikke er optimale for brukere p\u00e5 en Microsoft plattform. H\u00e5per p\u00e5 et positivt svar. \ud83d\ude42\n\n####  Tobias Lundin (svar til Reidar)\n\n5\\. mai 2014 at 17:50\n\nHei Reidar\\!  \nVi vill sj\u00e4lvklart f\u00e5 till MPEG-DASH st\u00f6tte fr\u00e5n v\u00e5r side, det hade antagligen f\u00f6rb\u00e4ttrat upplevelsen p\u00e5 b\u00e5de IE11, Chrome og Android\\!\n\nFram tills nu har det delvis handlat om att v\u00e5r video-provider (Akamai) inte har haft st\u00f6tte f\u00f6r MPEG-DASH p\u00e5 grund av formatets smala brukerbase, men utg\u00e5r man ifr\u00e5n denna press-releasen ser det ut som att de \u00e4r p\u00e5 god vei April 08, 2014 \u2013 Akamai Announces Native MPEG-DASH.\n\nYtterligare en issue \u00e4r att det m\u00e5nga g\u00e5nger inte \u00e4r NRK som s\u00e4tter gr\u00e4nserna f\u00f6r vad som g\u00e5r utan bolagen vi k\u00f6per in content av. Dvs att kraven p\u00e5 DRM (eller annen content protection) i streaming-formatet kan vara avg\u00f6rande f\u00f6r om vi kan l\u00e5ta saker vara tillg\u00e4ngliga p\u00e5 nett eller ikke.\n\n*Azure Cloud Services* (vilket vi bruker) har i sig varken st\u00f6tte f\u00f6r det ena eller andra n\u00e4r det kommer till video-format, men *Azure Media Services* (en service vi ikke bruker) har som du sier st\u00f6tte for MPEG-DASH sedan i h\u00f6stas.\n\nOavsett om vi vill st\u00f6tte det eller ikke m\u00e5 vi f\u00f6rh\u00e5lla oss till kostnaden for ytterligare ett video-format (ut\u00f6ver HDS/HLS) i f\u00f6rh\u00e5llande till vilken verkan det f\u00e5r for v\u00e5re brukere. F\u00f6r n\u00e4rvarande \u00e5terst\u00e5r det att se hur stabil standarden \u00e4r och vad vi har f\u00f6r muligheter att inf\u00f6ra den.\n\nMen som du sier, det er fint \u00e5 slippe plug-ins \ud83d\ude42\n\n####  Tobias (svar til Reidar)\n\n6\\. mai 2014 at 09:47\n\nVad Akamai menar med \u00abnatively\u00bb i sin press release inneb\u00e4r inte att DASH \u00e4r en del av deras unified streaming (multiple stream delivery al\u00e1 mp4 =\\> HDS/HLS) utan snarare att vi beh\u00f6ver s\u00e4tta upp ett helt nytt enkoder-l\u00f6p f\u00f6r DASH och bruke deras CDNet transpararent \u2013 och det \u00e4r i nul\u00e4get inte aktuellt pga cost/benefit.\n\nDe gl\u00e4djande nyheterna \u00e4r dock att de jobbar p\u00e5 att f\u00e5 in DASH som en en del av unified streaming (vilket inneb\u00e4r att vi ikke beh\u00f6ver dubbel lagringsplass) och kanske kan erbjuda det till h\u00f6sten \u2013 s\u00e5, stay tuned\\!\n\n  - ####  Reidar (svar til Tobias)\n    \n    8\\. mai 2014 at 18:07\n    \n    Takk for svar. Da krysser jeg fingrene for potensielle muligheter rundt dette ut p\u00e5 h\u00f8sten.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "28cc02d2-4303-4671-ae1b-707a0c317cb3"}
+{"url": "http://idag.no/kristenliv/nyheter/prestestudenter-splittes-om-samboerskap/19.26000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:48:40Z", "text": "## Prestestudenter splittes om samboerskap\n\n\n\nMens en gruppe p\u00e5 30 prestestudenter vil forandre kirkens samlivsteologi for \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re samboere, er en annen gruppe p\u00e5 42 studenter takknemlige for at de fleste biskopene st\u00e5r fast ved det klassiske synet i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Illustrasjonsfoto. FOTO: NTB Scanpix\n\n\u2013 Vi er glade for at biskopene n\u00e5 sender et signal om at ekteskapet er den rette ramme for samlivet, erkl\u00e6rer 42 prestestudenter etter at 30 av deres medstudenter kritiserte biskopenes nei til samboende prester.\n\n## Kj\u00f8p tilgang med SMS\\!\n\n**Du kan kj\u00f8pe tilgang til avisen i 24 timer med en enkelt SMS-melding\\!**\n\n*NB: Hvis du allerede har kj\u00f8pt tilgang i l\u00f8pet av de siste 24 timer, kan du taste inn koden du har f\u00e5tt tilsendt tidligere i feltet nedenfor.*\n\n**Koden du f\u00e5r i retur p\u00e5 SMS kan du taste inn i feltet nedenfor og trykke knappen SEND, s\u00e5 vil du f\u00e5 umiddelbar tilgang:**\n\n### Tast inn mottatt kode:\n\n  \n\nKoden skiller ikke mellom store og sm\u00e5 bokstaver.  \nKoden kan bare brukes 10 ganger.\n\n**Vilk\u00e5r og info for bruk:**\n\n  - Dette er en engangsbetaling. Du vil ikke bli belastet flere ganger.\n  - Tilgangen er gyldig i 24 timer fra du sender SMS-meldingen, uansett n\u00e5r koden f\u00f8rste gang tas i bruk.\n  - Koden kan brukes p\u00e5 flere enheter til den utl\u00f8per.\n  - Koden er personlig og skal ikke deles med andre.\n  - Hvis abonnementet er sperret for kj\u00f8p av innholdstjenester, vil ikke tjenesten fungere.\n  - Norge IDAG forbeholder seg retten til \u00e5 lagre mobilnummer til internt bruk og markedsf\u00f8ringsform\u00e5l. Denne informasjonen vil aldri bli delt med tredjepart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6b96180-bed4-4a94-ae25-32abf9b49fc6"}
+{"url": "http://virksommeord.uib.no/taler?id=2882", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:39Z", "text": "Francis Bull\n\nEfter Ragnarok\n\nGrini, 31. desember 1943\n\nKilde: Francis Bull: Tretten taler p\u00e5 Grini. Oslo 1945, s. 131-135.\n\nI v\u00e5re gamle sagaer fortelles det mest om kamp og strid; men n\u00e5r v\u00e5re forfedre skulde tenke sig noe riktig godt for sig selv og sitt land, samlet deres \u00f8nsker og h\u00e5p sig i ordene: \u00abgodt \u00e5r og fred\u00bb. Mer krigerske var de ikke. Vi tar deres ord op igjen idag: kortere og bedre kan ikke v\u00e5re tanker ved nytt\u00e5rsskiftet finne uttrykk enn i dette at vi \u00f8nsker hverandre, v\u00e5rt land, og hele den kjempende menneskehet: Godt \u00e5r og fred\\! -\n\nDe fleste av dere vet sikkert at en av de st\u00f8rste kulturbedrifter som er utf\u00f8rt i Norge i 1920-30-\u00e5rene, er den rekke monumentalmalerier i fresko som pryder mange av v\u00e5re nyeste offentlige byggverker, s\u00e6rlig i Oslo, og som for st\u00f8rste delen skyldes Axel Revold, Alf Rolfsen og v\u00e5r venn her p\u00e5 Grini Per Krohg. Blandt disse freskodekorasjonene er det \u00e9n gruppe som jeg, i stillings medf\u00f8r, til stadighet har g\u00e5tt forbi og betraktet i \u00e5rene forut for at jeg blev anbragt her; det er Revolds og Per Krohgs billeder i trappeopgangen til Universitetsbiblioteket. De har til opgave \u00e5 anskueliggj\u00f8re v\u00e5re gamle forfedres tro og livsopfatning og deres syn p\u00e5 krig og fred, slik som vi l\u00e6rer det \u00e5 kjenne i det ypperste dikt i den norr\u00f8ne litteratur, Volusp\u00e5. Fremstillingen er samlet i tre billeder, \u00c5sgard, Ragnarok og det nye Gimle.\n\nGang p\u00e5 gang utigjennem de siste to-tre tusen \u00e5r har tenkende menn m\u00e5ttet reise sp\u00f8rsm\u00e5let om menneskeheten, eller rettere menneskeligheten og kulturen, er i tilbakegang eller fremgang. Det har v\u00e6rt noen som mente at gullalderen h\u00f8rer en fjern fortid til, og at menneskehetens barndom var en lykkelig uskyldighetstilstand, hvor det ikke fantes pengebegj\u00e6r og maktsyke, tyranni og undertrykkelse. Andre har trodd p\u00e5 utviklingen, fremskrittet, p\u00e5 at vi er p\u00e5 vei fremover imot verdensfreden og imot et samfund hvor n\u00f8d og fattigdom er utryddet og hvor hvert enkelt menneske f\u00e5r erkjent sin rett til fritt \u00e5 utfolde sine evner og dyrke sine interesser. Det som vi i disse \u00e5r oplever, synes ikke nettop \u00e5 styrke en slik fremskritts-optimisme; men en flod kan ofte ha en bakevje, som likevel ikke betyr at str\u00f8mmen er stanset, og jeg tror ikke det er n\u00f8dvendig \u00e5 gi slipp p\u00e5 optimismen, tross alt det vi ser omkring oss av ondt og stygt.\n\nDe beste av de gamle nordboer hadde arbeidet sig frem til en verdensanskuelse som p\u00e5 en vis m\u00e5 kalles optimistisk; men de var altfor virkelighetsn\u00e6re til \u00e5 tro at menneskehetens lykketid kunde opn\u00e5s ganske lettvint og uten videre: en stor krise m\u00e5tte til, et Ragnarok, hvor godt og ondt stod imot hverandre i veldig strid, og hvor mangt og meget m\u00e5tte g\u00e5 til grunne, f\u00f8r den endelige seier var sikret. Om dette er det de tre billedene handler.\n\nDet f\u00f8rste fremstiller gudene i \u00c5sgard. Der ferdes Tor og Odin, Frey og Freya og andre \u00e6ser og \u00e5synjer, tilsynelatende sorgl\u00f8se i sin guddommelige herlighet, men likevel preget av en viss utrygghet: Tor har sin hammer rede mot \u00e6senes evige fiender, jotnene, og innunder grenene av Yggdrasils veldige ask sitter de tre norner og spinner skjebnetr\u00e5der for b\u00e5de mennesker og guder.\n\nDette billedet er malt av Revold, og han er ogs\u00e5 mester for det motst\u00e5ende, skildringen av den nye og lykkelige verden som skal opst\u00e5 efter krisen. Et storlinjet, vakkert og ekte norsk landskap, hvor \u00abfoss faller fra fjellene, og \u00f8rn flyr over\u00bb, og hvor en ny menneskeslekt har den glede \u00e5 finne i gresset de gulltavler som gudene hadde spilt brettspill med i tidenes morgen.\n\nRevolds billeder lyser i naturens friske farver og former. B\u00e5de landskap og mennesker lever, - og med norsk s\u00e6rpreg; men midt imellem disse to, p\u00e5 fondveggen, st\u00e5r Per Krohgs Ragnarokskildring. Den er koloristisk fint stemt inn i den helhetsvirkning trappeopgangen skal gi; men dens gr\u00e5 og gr\u00f8nlige toner er ikke den frie naturs farver, - hele billedet er b\u00e5de i linjer og koloritt en fremstilling av maskinalderens og uniformeringens, mekaniseringens og krigens forferdelighet og gru. Motsatt Revolds frie, norske og konkrete landskaper er Per Krohgs Ragnarok internasjonalt og abstrakt, og billedets karakter er s\u00e5 \u00e5 si matematisk uttrykt ved en malt innramning av elliptisk form. Og Krohg har ikke gjort sitt billede tidl\u00f8st som den evige natur, men forkynner for oss den uhyggelige sannhet at Ragnarok, det er nu, det er i dag\\! Billedet er vel malt omkring 1930, men det virker skremmende aktuelt. Et tog av enskl\u00e6dte menn, i v\u00e5r tids drakt, kommer vandrende som en gr\u00e5 h\u00e6r, uten individualiteter, uten sjel og menneskelighet; i vannet nedenfor dem ser vi dykkere og ub\u00e5ter, i luften over dem kretser fly, - en f\u00e5r f\u00f8lelsen av at bomber kan eksplodere n\u00e5r som helst. Per Krohgs skildring er uforglemmelig, - genial i sin fortetning, sin angstfylte analyse av v\u00e5r tids grunnskade.\n\nVi lever jo i dette Ragnarok, og bare ved tanken p\u00e5 dette billede er det som en kold h\u00e5nd griper en om hjertet, - men s\u00e5 sier man til sig selv: Ja, slik er Ragnarok; men efter Ragnarok kommer det nye Gimle\\! Den gamle og p\u00e5 en vis gode tid vender ikke tilbake helt slik som den var; men det beste fra den gang - gulltavlene i gresset - skal vi nok finne igjen, n\u00e5r Fenrisulven er drept og de onde makter beseiret. Og da skal v\u00e5rt land gjenopst\u00e5 til en lykkelig fredstid, og vi skal atter f\u00e5 leve og ferdes i en stor og fri natur, hvor foss faller fra fjellene og \u00f8rn flyr over, og hvor menneskene atter skal ha lov til \u00e5 glede sig og v\u00e6re sig selv.\n\nI det h\u00e5p at Ragnarokskrisen stunder mot sin avslutning og en ny tid er i vorden, \u00f8nsker jeg dere alle, og hele Norge og den \u00f8vrige verden\n\nGodt \u00e5r og fred\\!\n\n  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1441a92c-25bb-46e0-81a8-ce23c193b235"}
+{"url": "https://nbl.snl.no/Mikkel_R%C3%B8g", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:30Z", "text": "\n    F\u00f8dt ca. 1679 (n\u00f8yaktig f\u00f8dselsdato er ikke kjent) i Kv\u00e6fjord, Troms; D\u00f8d ca. 1737 (n\u00f8yaktig d\u00f8dsdato er ikke kjent), sannsynligvis i Paris, Frankrike\n\nMedalj\u00f8r, stempelskj\u00e6rer og kobberstikker. Foreldre: Kapellan Augustinus Gabrielsen R\u00f8g (1635\u20131710) og hustru Margrethe Anfinnsdatter Holck (d\u00f8d 1705). Sannsynligvis ugift.\n\nMikkel R\u00f8g n\u00e5dde som medalj\u00f8r et godt internasjonalt niv\u00e5 og hadde en, om ikke str\u00e5lende, s\u00e5 iallfall bemerkelsesverdig karriere, der han fra en sv\u00e6rt s\u00e5 perifer opprinnelse oppn\u00e5dde \u00e5 bli hoffmedalj\u00f8r i Paris, europeisk medaljekunsts klassiske sentrum.\n\nHan gikk p\u00e5 latinskolen i Bergen samtidig med Ludvig Holberg, men ble dimittert av sin far til K\u00f8benhavns universitet og innskrevet der 25. september 1699. Der begynte han \u00e5 studere teologi, men gikk over til \u00e5 l\u00e6re kobberstikk og stempelskj\u00e6ring, det siste sannsynligvis hos myntmester Christian Wineke d.y.\n\nAllerede 1700 kunne R\u00f8g levere signeter til Rentekammeret. Mars 1708 ble han betrodd kobberstikkarbeidet med teksten til Kongeloven, som Frederik 3 hadde latt utarbeide 1665 som grunnlag for sitt enevoldsstyre. Teksten hadde til da v\u00e6rt hemmelig, og R\u00f8g utf\u00f8rte sitt arbeid i dypeste diskresjon i Geheimearkivet. Han hadde m\u00e5ttet underskrive p\u00e5 at han ikke p\u00e5tok seg andre oppgaver s\u00e5 lenge han arbeidet med Kongeloven. Denne ble offentliggjort i gravert stand \u2013 i skrifttypen antikva \u2013 24. september 1709. F\u00f8r det hadde R\u00f8g utf\u00f8rt en medalje til Frederik 4s 35-\u00e5rige f\u00f8dselsdag 1706 og en minnemedalje etter den britiske dronning Annes danskf\u00f8dte prinsgemal Georgs d\u00f8d 1708. Til en medalje over den svenske h\u00e6rf\u00f8rer Magnus Stenbocks kapitulasjon i T\u00f8nning i Slesvig 1713 har R\u00f8g sk\u00e5ret reversen. P\u00e5 jakt etter sikrere levebr\u00f8d enn disse str\u00f8jobbene s\u00f8kte Mikkel R\u00f8g 1709 embetet som krigskommiss\u00e6r p\u00e5 Fyn og stillingen som auksjonsmester i Bergen, uten \u00e5 f\u00e5 noen av dem.\n\nDerimot ble han kalt til Paris som medalj\u00f8r av Ludvig 14, som gav ham 1000 livres i reisepenger. Prestes\u00f8nnen konverterte til katolisismen for lettere \u00e5 gj\u00f8re karriere i sitt nye land. Men da Ludvig 14 d\u00f8de kort tid etter R\u00f8gs ankomst, m\u00e5tte han vente til 1720 f\u00f8r han ble fast ansatt som \"graveur des m\u00e9dailles de Sa Majest\u00e9\", med en fast \u00e5rsgasje p\u00e5 1200 livres og ekstra honorar for hvert stempel han skar. I Paris hadde han 1715 l\u00e5nt sitt pass til sin gamle skolekamerat Ludvig Holberg, som dermed drog til Italia som \"Michael Recco fra Aachen\".\n\n24\\. februar 1715 nevnes R\u00f8g for f\u00f8rste gang i regnskapene til den franske kongens myntverk; siste gang er 30. juni 1736. Oftest er navneformen Ruck benyttet; han opptrer her hele tiden uten fornavn. I alt er han oppf\u00f8rt som ansvarlig for 52 medaljer, de fleste er riktig nok nygraveringer av eldre, slitte stempler. Som honorarer, i tillegg til den faste \u00e5rsl\u00f8nnen, mottok Mikkel R\u00f8g til sammen 39 190 livres.\n\nI de f\u00f8rste, \u00f8konomisk usikre \u00e5rene i Paris s\u00f8kte R\u00f8g gjennom Jacob Bircherod, den danske sendemanns sekret\u00e6r, om en stilling hjemme i Danmark, men fikk intet svar, trolig p\u00e5 grunn av trosskiftet. Han var ogs\u00e5 inne p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i portugisisk tjeneste og laget 1716 en meget habil medalje over den portugisiske konge Johan 5. Hans medalje over tsar Peter den stores bes\u00f8k i Paris 1717 hadde neppe tilsvarende sikte. Her laget R\u00f8g bare reversen. If\u00f8lge Bircherod skal det ha v\u00e6rt den vakre medaljen utf\u00f8rt over regentens mor, hertuginne Elisabeth Charlotte av Orl\u00e9ans, som bidrog til \u00e5 gi ham en fast stilling.\n\nSom den beste medalje fra Mikkel R\u00f8gs h\u00e5nd fremheves den han laget over hoffmaler og akademidirekt\u00f8r Antoine Coypel, med et levende en face-portrett. Og det var visstnok denne sentralt plasserte billedkunstner som anbefalte R\u00f8g til hertug Filip 2 av Orl\u00e9ans, den franske regent.\n\nMikkel R\u00f8g var l\u00e6rer for den yngre danske medalj\u00f8ren Peter Christian Winsl\u00f8w. Siden Winsl\u00f8w etterfulgte ham i embetet 1737, er det sannsynlig at Mikkel R\u00f8g d\u00f8de dette \u00e5ret.\n\nMikkel R\u00f8g er representert med arbeider i Universitetets kulturhistoriske museer/Myntkabinettet i Oslo, i Den kgl. M\u00f8nt- og Medaillesamling i Nationalmuseet i K\u00f8benhavn, i Biblioth\u00e8que Nationale i Paris og i Department of Coins and Medals i British Museum i London.\n\n## Verker\n\n  - *Frederik 4s f\u00f8dselsdag*, 1706\n  - *Prins Georgs (J\u00f8rgens) d\u00f8d*, 1708\n  - *Stenbocks kapitulasjon i T\u00f8nning*, 1713\n  - *Regenten, hertug Filip av Orl\u00e9ans*, adversen, 1715\n  - *Johan 5 av Portugal*, 1716\n  - *Hertuginne Elisabeth Charlotte av Orl\u00e9ans, regentens mor*, 1717\n  - *Peter den stores bes\u00f8k i Paris*, reversen, 1717\n  - *hoffmaler og akademidirekt\u00f8r Antoine Coypel*, ca. 1720\n  - *Ludvig 15s kroning*, adversen, 1722\n  - *Kadettkompaniene*, reversen, 1727\n  - *Erobringen av Milano*, reversen, 1733\n\n## Kilder og litteratur\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42b59080-ff05-4b2a-b015-d3062727657f"}
+{"url": "http://bistandsaktuelt.typepad.com/bistandswiki/2011/04/oppdragsbeskrivelse-mission.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:50Z", "text": "### Oppdragsbeskrivelse (mission)\n\nDet mandatet som er formulert i forkant av en tjenestereise, delegasjonsbes\u00f8k eller oppdrag og som er avgrenset innenfor en spesifikk budsjett- og tidsramme.  \n  \n*(Kilde: Norsk Folkehjelp)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e1cf971-0937-4bc7-946d-919ee846d84f"}
+{"url": "http://renate-oppheim.blogspot.pt/2011/01/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:29Z", "text": " \n\n## mandag 24. januar 2011\n\n### I Stavanger for faglig p\u00e5fyll..\n\n  \nLigger p\u00e5 en hotellseng i Stavanger etter en lang dag p\u00e5 Universitetet. Det er tredje gangen jeg er her i forbindelse med videreutdanning i kropps\u00f8ving.\n\nIdag har jeg ledet en ball\u00f8kt med 12 \u00e5ttendeklasse-elever ifra Austad ungdomsskole (tror jeg) og i morgen skal jeg ha livredning i basseng med like mange tiendeklassinger. Sommerfuglene i magen har jeg kjent siden i g\u00e5r og jeg regner ikke med at de forsvinner f\u00f8r utp\u00e5 dagen i morgen.\u00a0\u00c5 skulle lede en \u00f8kt med fremmede elever gj\u00f8r meg\u00a0litt nerv\u00f8s i utgangspunktet, men mitt st\u00f8rste \"problem\" er at jeg sliter med \u00e5 forst\u00e5\u00a0Stavanger-dialekten\\!\\! Mitt spr\u00e5k\u00f8re kan ikke fungere slik det skal tror jeg...\u00a0Jeg slet skikkelig med \u00e5 tyde sp\u00f8rsm\u00e5lene som elevene hadde n\u00e5r de ikke forsto hva jeg mente eller n\u00e5r de skulle svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg stilte. De lurte spesielt p\u00e5 hva jeg mente de skulle gj\u00f8re n\u00e5r jeg ba de \"droppe ballen\", he he. De kalte det for \u00e5 dabbe ballen.. Men til tross for noen spr\u00e5klige utfordringer gikk \u00f8kta bra og jeg tror jeg fikk godkjent og vel s\u00e5 det ifra fagl\u00e6reren min :)\n\nF\u00f8r jeg dro tilbake til hotellet fikk jeg sitte p\u00e5 en studiekollega til Madla Amfi hvor denne turens Stavangergaver ble kj\u00f8pt. P\u00e5 veien kj\u00f8rte vi forbi disse sverdene som sto s\u00e5 flott plassert p\u00e5 berget.  Sverd i fjell er her reist som et monument over samlingen av Norge til ett rike. Slaget i Hafrsfjord stod i 872 eller litt seinere. T\u00f8ft var det iallefall :)\u00a0\n\n  \n\n\n  \nResten av kvelden skal jeg bruke i senga p\u00e5 rom 216, hvor jeg skal se enda en gang til p\u00e5 opplegget jeg skal kj\u00f8re i bassenget i morgen, kanskje strikke litt, muligens med handballkamp i bakgrunnen og spise liiiitt sjokolade ;) Har med matteb\u00f8ker/pr\u00f8ver ogs\u00e5, s\u00e5 om kvelden blir skikkelig kjedelig s\u00e5 kan jeg jo ta de frem\\!\n\n  \n11:07    Ingen kommentarer:        \n\n## onsdag 5. januar 2011\n\n### Nytt\u00e5rsforsett p\u00e5 vent..\n\n\u00c5ret 2011 e inne i sin femte dag og allerede e d mange som har brutt sine nytt\u00e5rsforsett fikk \u00e6 med m\u00e6 da \u00e6 h\u00f8rte p\u00e5 radioen tidligere i dag. \u00c6 e heldigvis ikkje en av dem, men d har den enkle grunn at \u00e6 ikkje har hatt tid \u00e5 sette m\u00e6 n\u00e5n konkrete m\u00e5l enda. Hodet har ikkje v\u00e6rt i vater f\u00f8r no i kveld, s\u00e5 e kanskje p\u00e5 tide \u00e5 begynne \u00e5 finne n\u00e5n alternativ\\!  \n1\\. Trene regelmessig? Hmm.. \u00e6 pr\u00f8ve alltid p\u00e5 det, men med to sm\u00e5 unga, jobb og videreutdannelse e d ikkje bestandig like lett \u00e5 f\u00e5 treninga tell \u00e5 bli regelmessig. Om man tenke kor mange treninge i l\u00f8pet av en mnd f\u00e5r \u00e6 d kanskje tell..  \n2\\. Spise sunt? Det burde egentlig v\u00e6re et m\u00e5l f\u00f8rr alle, og spesielt f\u00f8rr oss med unga\\! Men d \u00e6 stadig ende opp med e \u00e5 lage rimelig greie og sunne middaga, men n\u00e5r ungan e lagt s\u00e5 begynne \u00e6 \u00e5 rote i skuffen etter n\u00e5kka sjokolade eller anna sukkerholdig\u00a0mat.\u00a0Har tatt m\u00e6 i \u00e5 spise sm\u00e5 kakepynt bare f\u00f8rr \u00e5 f\u00e5 n\u00e5kka snop i m\u00e6..  \n3\\. Se positivt p\u00e5 ting? E ofte enklere sagt enn gjort.. I en stressa og hektisk hverdag e d ikkje bestandig like enkelt \u00e5 se d positive i at minste fr\u00f8kna vil sparke heim fra barnehagen sj\u00f8l i stedet f\u00f8rr \u00e5 f\u00e5 sitte p\u00e5 og komme FORT heim. Vi e\u00a0en av de som bor n\u00e6rmest barnehagen, men \u00e6 e sikker p\u00e5 at vi bruke lengst tid hjem om ettermiddagan\\!  \n4.\u00a0Bli mer positiv tell eget speilbilde?\u00a0Ja, et godt alternativ absolutt.\u00a0Man tar s\u00e6 sj\u00f8l alt f\u00f8rr ofte i \u00e5 se det negative som speiles tellbake. Huff, ei lita kvise\\! H\u00e5ret ser ikkje s\u00e5 bra ut\\! Sku no gjerne v\u00e6rt litt tynnere\\! osv osv.. Koff\u00f8r kan man ikkje smile stort tell s\u00e6 sj\u00f8l og si at man e unik\\! ingen likens som en sj\u00f8l,\u00a0s\u00e5 man e fantastisk\\!  \nEller at \u00e6 bare velge som i fjor; ikkje ha n\u00e5kka spesielle nytt\u00e5rsforsett, men pr\u00f8ve \u00e5 leve livet s\u00e5nn at man kan se tellbake og tenke at \u00e5ret har igrunn v\u00e6rt ganske fantastisk\\!\\!\\!\n\nRenate  kl. \n\n## Om meg\n\n  - Renate  \n    bor p\u00e5 Berg, utforTroms\u00f8, Troms, Norway\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5130cf70-4914-4af6-8d8d-ed48d582f313"}
+{"url": "http://blog.londontown.no/shoppingsenter-london/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:55Z", "text": "\n\n# Shoppingsenter London\n\nLondon er en deilig by, men kan ogs\u00e5 by p\u00e5 mange utfordringer i forhold til v\u00e6ret. Mens mange er rede til \u00e5 trosse regn og kulde er det likevel bra \u00e5 vite at det finnes muligheter for \u00e5 gj\u00f8re sine innkj\u00f8p innend\u00f8rs. Det er noe for en hver smak da London b\u00e5de kan by p\u00e5 klassiske varehus og trendy shoppingsentre.\n\n**Selfridges.**  \nLondons kanskje mest kjente motehus, Selfridges kan tilby luksus, kl\u00e6r, sko, mat og sminke. Du finner Selfridges i Oxford Street og med eksklusive merker som Louis Vuitton, Michael Kors og Chanel er det mulig \u00e5 investere i noe uunnv\u00e6rlig. Men ingen grunn til panikk om dette blir i dyreste laget. Selfridges har nemlig ogs\u00e5 merker til en mye mer behagelig pris. Om man ikke ser etter kl\u00e6r og sko har de ogs\u00e5 en veldig imponerende Food Hall som byr p\u00e5 mye spennende mat.\n\n**Harrods**  \nEn annen klassiker blant kj\u00f8pesentre i London er Harrods som ligger i rett ved Knightsbridge tube station. Butikken er eksklusiv og har mye spennende interi\u00f8r. Om du er i London i desember b\u00f8r du g\u00e5 forbi for \u00e5 se juleutsmykningen. Harrods er ogs\u00e5 et sted hvor mathallen er ekstra spennende \u00e5 bes\u00f8ke. N\u00e5r du er i omr\u00e5det er det ogs\u00e5 mye annet som er veldig spennende \u00e5 se. Du kan for eksempel g\u00e5 ned Brompton Road og ta en tur p\u00e5 Victoria and Albert Museum eller Natural History Musem.\n\n**Westfield**  \nWestfield er to store shoppingsentre som ligger i \u00f8st og i vest. Begge er suverene p\u00e5 st\u00f8rrelse og utvalg av butikker. Begge steder har butikker som ligger fra rimelige til mere eksklusivt. Det er mye \u00e5 velge mellom til b\u00e5de han og henne. Westfield London som ligger i vest er rett ved Shepherds Bush eller White city tube station. Westfield Stratford ligger ved Stratford station. Bes\u00f8ker du Westfield stratford kan du ogs\u00e5 ta en tur ut og titte p\u00e5 OL-byen som ble bygget i til OL i London i 2012 i det samme omr\u00e5det.\n\n**Angel Central Shopping**  \nSenteret ligger rett ved Angel tube station og har som de andre kj\u00f8pesentrene mye \u00e5 by p\u00e5. Det er litt mere avslappet i stilen og ligger ogs\u00e5 rett ved en spennene utend\u00f8rs shoppinggate som gir flere muligheter til \u00e5 se denne bydelen. Senteret har ogs\u00e5 Kino, s\u00e5 det er full mulighet til \u00e5 bli underholdt ogs\u00e5 om kvelden etter at butikkene stenger\n\n**Klessmerker fra London**  \nDet er tydelig at London inspirer til kreativitet og nyskappelse. N\u00e5r du er i London er det mange klesmerker som kan v\u00e6re spennende \u00e5 unders\u00f8ke. For \u00e5 finne en ekte London stil kan du blant annet se p\u00e5 merker som Oasis, River Island eller Dorothy Perkins~~~~. Merkene er kjent for \u00e5 v\u00e6re High street, noe som betyr at de er i en rimelig priskategori.\n\nDet finnes noe til enhver smak og behov i London. Mens Selfridges og Harrods er klassiske shoppingmuligheter i London er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 finne mye spennende i nye og trendy Westfield. Sentrene ligger ofte i n\u00e6rheten av turistattraksjoner og det er ofte god mulighet til \u00e5 kombinere shopping og kultur.\n\n*Tekst:\u00a0Marie Linde Mayer*\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f9b9cbc-02f3-47ad-a242-cc780f7f9110"}
+{"url": "http://docplayer.me/434988-2030-2495-10-rabatt-komplett-konferansecruise.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:28:54Z", "text": "\n\n2 ALLE ELSKER KONFERANSER SOM SEILER TIL K\u00d8BENHAVN Om du skal arrangere kurs, konferanse, firmaevent, teambuilding eller gruppetur, har vi den perfekte arena om bord og i K\u00f8benhavn. Vi har alt du beh\u00f8ver for \u00e5 gjennomf\u00f8re et vellykket arrangement. Komplette l\u00f8sninger for alle behov Du f\u00e5r en unik kombinasjon av profesjonelle rammer for det faglige, og et hav av muligheter n\u00e5r agendaen er slutt. Kulinariske opplevelser i v\u00e5re restauranter, spektakul\u00e6r utsikt fra dekk og underholdning er bare eksempler i rekken av muligheter om bord. Alt og alle er samlet p\u00e5 ett sted, p\u00e5 vei til magiske K\u00f8benhavn. Hjelp til planlegging gj\u00f8r det enkelt I en travel hverdag er det viktig at det er enkelt \u00e5 arrangere din konferanse eller jobbtur, og det er det hos oss. Det eneste du beh\u00f8ver \u00e5 vite er hvor mange dere er og n\u00e5r dere vil reise, s\u00e5 hjelper vi deg med resten. Vi skreddersyr et opplegg etter dine behov, og s\u00f8rger for at alt er i orden. Det er ikke uten grunn at v\u00e5rt kundesenter er k\u00e5ret til Norges beste. Optimalt utbytte av b\u00e5de det faglige og det sosiale Om bord p\u00e5 v\u00e5re skip er dere langt fra hverdagens forstyrrelser og distraksjoner, samtidig som gruppen holdes samlet gjennom dagen og kvelden. Dette gj\u00f8r at v\u00e5re kunder opplever at de f\u00e5r mer ut av b\u00e5de det faglige og det sosiale. Storbyen K\u00f8benhavn K\u00f8benhavn har uendelig mye \u00e5 by p\u00e5, og vi kan arrangere oppholdet i hovedstaden etter ditt behov. Gjennom flere \u00e5rs erfaringer og et stort nettverk av samarbeidspartnere, kan vi tilby alt fra gunstige hotellopphold, fantastiske restaurantopplevelser, faglig input, sightseeing, tips til shopping eller ren avslapping. Hva passer for ditt neste arrangement? M\u00f8terom uten \u00e5 seile Benytt skipets m\u00f8terom i sentrum av Oslo, mens det ligger ved kai. Her f\u00e5r du flott utsikt, hyggelige og erfarne konferanseverter samt lunsj. \u00c9n dags konferanse F\u00e5 konferanse og \u00e9n overnatting om bord og fly hjem neste dag fra K\u00f8benhavn. Vi har gode priser med flere flyselskaper. Er det \u00f8nskelig, kan man ogs\u00e5 fly til K\u00f8benhavn og seile hjem. Konferansecruise To dagers konferanse skreddersydd etter behov. Komplett arrangement med bespisning, underholdning, overnattinger, bes\u00f8k i K\u00f8benhavn og oppf\u00f8lging i etterkant. 2 Foto: WOCO.DK\n\n\n\n\n\n4 Du f\u00e5r mest ut av m\u00f8tet Tilrettelegger sammen med deg Flere enn tusen bedrifter har \u00e5rlig konferanse p\u00e5 vei til K\u00f8benhavn. V\u00e5r erfaring deler vi gjerne, og sammen lager vi et perfekt opplegg for deg. Overnatting for et hvert budsjett Uansett hvor mange som skal reise s\u00e5 har vi komfortable lugarer med h\u00f8y standard. V\u00e6r sikker p\u00e5 at deltakerne f\u00e5r en god opplevelse og en god natts s\u00f8vn. V\u00e5re lugarer passer til alle budsjetter. Det sosiale er viktig Flere enn 60% mener at det sosiale er like viktig som det faglige, n\u00e5r man er p\u00e5 konferanse. Om bord er alle samlet et sted, borte fra hverdagens distraksjoner og dere kan slappe av i vinbaren, p\u00e5 puben, eller i nattklubben med levende musikk. 4\n\n\n\n5 n\u00e5r alle er med hele tiden Moderne m\u00f8terom med utsikt Vi har mange ulike m\u00f8terom. Alle er lyse, trivelige og utstyrt med topp moderne fasiliteter. Hold konferansen i v\u00e5re lokaler med utsikt som deltakerne vil huske. Opplevelser \u00d8nsker du \u00e5 gi arrangementet det lille ekstra eller ha et avbrekk i agendaen, tilbyr vi aktiviteter som vinsmaking eller rappellering. Har du andre \u00f8nsker, hjelper vi ogs\u00e5 med \u00e5 tilrettelegge for det. Stop and shop Til tross for at shopping ikke er det prim\u00e6re p\u00e5 en konferanse, s\u00e5 er det noe det settes pris p\u00e5, som et godt avbrekk etter at agendaen er n\u00e5dd. Eksklusive merker og attraktive priser finner du i v\u00e5r SeaShop. Gourmet, buffet, eller sm\u00f8rrebr\u00f8d Du finner et bredt utvalg av restauranter om bord. Brasserie, steakhouse, gourmet eller stort koldtbord. Mulighetene er mange, og vi garanterer en god opplevelse uansett hva dere velger. Lunsj i K\u00f8benhavn Konferanser med DFDS Seaways bringer deg til deilige K\u00f8benhavn. Her har vi samarbeid med mange restauranter, og vi har lang erfaring med hva man kan og b\u00f8r oppleve n\u00e5r man er i storbyen. 5\n\n\n\n6 Et d\u00f8gns konferanse Vi har et konsept for bedrifter som kun har behov for \u00e9n dags konferanse, men som vil benytte seg av fasilitetene p\u00e5 skipet og turen til K\u00f8benhavn. Hold arrangementet og f\u00e5 \u00e9n overnatting om bord og fly hjem neste dag fra K\u00f8benhavn. Vi hjelper deg med planleggingen av konferansen eller arrangementet ditt om bord p\u00e5 skipet, hvor du f\u00e5r alle de samme mulighetene og tilbudene som vanlig. Dessuten arrangerer vi oppholdet i K\u00f8benhavn, og ikke minst flyreisen hjem for deg. Det er enkelt og effektivt, og du f\u00e5r alt p\u00e5 en og samme reisebekreftelse. Vi har gode avtalepriser fra de fleste flyplasser i Norge til Oslo, og naturligvis mellom Oslo og K\u00f8benhavn. \u00d8nsker du \u00e5 holde ditt arrangement p\u00e5 et hotell i K\u00f8benhavn og ta b\u00e5ten tilbake til Oslo, er det ogs\u00e5 en mulighet. Bestill innen 6. september 2013 og f\u00e5 med evaluering av ditt arrangement fra dine deltakere. Verdi kr 1990,-. 6\n\n\n\n7 til sj\u00f8s fly tilbake Vi har med kunder p\u00e5 konferansecruise 6-8 ganger i \u00e5ret. Seil/Fly pakkene er perfekte n\u00e5r vi ikke trenger \u00e5 ta skip begge veier. I over 18 \u00e5r har vi hatt kurs og konferanser ombord hos DFDS, og kommer stadig tilbake p\u00e5 grunn av selve konseptet Terje S. Olsen, Salgsdirekt\u00f8r Ardex Vi er meget godt forn\u00f8yd med konferanseavdelingen om bord. Her opplever vi im\u00f8tekommenhet, dansk gjestfrihet og alltid god service med smil og humor. Dessuten opplever vi at DFDS er et bedre alternativ enn hoteller p\u00e5 land fordi vi b\u00e5de f\u00e5r konkurransedyktig pris, reise og konferanse i samme pakke. Randmod Omarhaug, President Norsk Sikkerhetsforening Vi fikk en tett oppf\u00f8lging av DFDS med n\u00f8yaktig planlegging, hvor alle detaljer ble synliggjort. For v\u00e5r del gikk alt p\u00e5 skinner, og DFDS viste god fleksibilitet til \u00e5 tilpasse seg etter v\u00e5re \u00f8nsker Anders Eia, Arrangementsansvarlig Interspons AS Med et forholdsvis tett faglig program er vi av hengige av at teknikken fungerer i m\u00f8terom. Deltagerne f\u00e5r faglig oppdatering og kompetanseheving i et velfungerende konferanse senter, samtidig som vi knytter viktige personlige kontakter i et sosialt milj\u00f8 p\u00e5 kveldstid. Magne Fagerhol, Innkj\u00f8pssjef MECA Norway AS Seil\\&Fly Konferanse Enkel planlegging Profesjonell konferanse Opplevelser i K\u00f8benhavn Reis hjem med fly Gjelder ved avreise i august - oktober\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0348b835-1577-4ae3-9cc4-73d1239e352d"}
+{"url": "http://docplayer.me/3349654-Ren-verdiskaping-ren-verdiskaping-www-e-co-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00040-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:01:38Z", "text": "2 ENERGI E-CO ENERGI. V\u00e5r visjon er \u00e5 v\u00e6re Norges ledende leverand\u00f8r av milj\u00f8riktige og l\u00f8nsomme energil\u00f8sninger. Selskapet er i dag et av Norges ledende energikonsern. Kjernevirksomheten er eierskap og forvaltning av vannkraftanlegg samt konsulent- og utviklingsvirksomhet. Morselskapets hovedoppgave er strategiutvikling, finans, \u00f8konomi og informasjon. E-CO Energi as eies av Oslo kommune. De \u00f8vrige virksomhetene er organisert i selskapene E-CO Vannkraft, E-CO Tech, E-CO Norne og Oslo Lysverker. E-CO ENERGI E-CO VANNKRAFT 80% E-CO TECH 100% E-CO NORNE 100% OSLO LYSVERKER 100% OPPLAND ENERGI 61% E-CO RENERGIPLAN 100% OPPLANDSKRAFT 25% BUSKERUD KRAFTPRODUKSJON 30% E-CO NETTINFO 100% T\u00f8mmerdal Sj\u00e5k Savalen Rendalen \u00d8. Vinstra Harpefoss N. Vinstra Aurland I-VI Hunderfoss IV (Leinafoss) VI I II Gjuva V III Brekkefoss Hemsil I Hemsil II Hol I Hol II Nes Hol III Usta E-CO Hovedkontor Hammeren Solbergfoss E-CO Renergiplan Naurak Skogbu\u00e5na Sagefoss Grislefoss Kraftstasjonasjon E-CO Energi samarbeider med BELLONA om utvikling av fornybare energikilder og energi\u00f8konomisering, og st\u00f8tter Den norske mor og barn unders\u00f8kelsen som kartlegger sammenhenger mellom sykdommer og milj\u00f8messige p\u00e5virkninger, blant annet fra elektriske apparater og installasjoner. Unders\u00f8kelsen gjennomf\u00f8res av Nasjonalt Folkehelseinstitutt.\n\n\n\n3 VANNKRAFT E-CO VANNKRAFT. Forurensningens tid er forbi. Fremtiden krever ren kraft. Kraft som er ren \u00e5 lage og ren \u00e5 bruke. Vannkraft forurenser verken n\u00e5r den produseres eller forbrukes. Derfor er vannkraft mer fremtidsrettet i dag enn noen gang f\u00f8r. Vannkraft har et stort potensial for \u00f8kt produksjon. Bare ved \u00e5 optimalisere n\u00e5v\u00e6rende anlegg kan produksjonen \u00f8ke med opp til 10 prosent. For E-COs vedkommende kan vi oppn\u00e5 hele 1 TWh i \u00f8kt produksjonsvolum gjennom opprusting, utbygging og \u00f8kt vanntilf\u00f8rsel i eksisterende kraftanlegg. Det tilsvarer oppvarming av husstander i \u00e5ret. Optimalisering av eksisterende anlegg skjer med minimale inngrep i naturen. Dette er vi sv\u00e6rt bevisst. For det har faktisk vist seg at omr\u00e5der med vannkraftproduksjon har f\u00e5tt ytterligere verdi som turistomr\u00e5der. De bes\u00f8kes av b\u00e5de norske og utenlandske turister som s\u00f8ker vakker natur. All energiproduksjon har milj\u00f8konsekvenser. Fossile brensler som olje og kull forurenser i stor grad ved bruk, mens fornybare energikilder som sol og vindenergi legger beslag p\u00e5 areal og har etiske sider. Milj\u00f8konsekvensene ved produksjon av anleggene m\u00e5 ogs\u00e5 regnes inn i det totale regnskapet. Vannkraft har ogs\u00e5 milj\u00f8konsekvenser. I anleggsperioden gj\u00f8res det store inngrep i naturen. Ved moderne utbygginger gj\u00f8res dette sk\u00e5nsomt, slik at naturen raskt vokser til n\u00e5r anleggene er ferdig bygd. Ved produksjon er vannkraften forurensningsfri, men utbygde vassdrag f\u00e5r endret vannf\u00f8ring som kan p\u00e5virke plante- og dyreliv. Ved \u00e5 sammenlikne utslippene fra ulike energikilder ser vi hvor stor forskjell det er p\u00e5 milj\u00f8vennligheten. Dersom E-COs produksjon i 2002 hadde v\u00e6rt produksjon i kullkraftverk, ville vi hatt et utslipp p\u00e5 8 10 millioner tonn CO 2. Det tilsvarer ca. en femdel av Norges totale utslipp. Eller utslippet fra hele Norges veitrafikk.\n\n\n\n4 Regulering av vassdrag har ogs\u00e5 en positiv effekt ved at det reduserer risikoen for flom. Det hevdes at fremtiden vil by p\u00e5 \u00f8kt nedb\u00f8r og mer ekstreme v\u00e6rforhold. Hvis det stemmer, kan det vise seg at regulering av vassdrag blir enda viktigere. Myndighetenes konsesjoner gir klare retningslinjer for hvordan magasinene kan disponeres og hva som er minstevannf\u00f8ring. I de fleste magasinene st\u00e5r vi fritt til \u00e5 disponere vannet innenfor h\u00f8yeste og laveste regulerte vannstand. Det er v\u00e5r plikt og v\u00e5r oppgave \u00e5 bevare naturen p\u00e5 beste m\u00e5te. Dette gj\u00f8r vi med omfattende landskapspleie, bygging av fisketrapper, drift av oppdrettsanlegg og utsetting av fisk. E-CO Vannkraft er Norges nest st\u00f8rste vannkraftprodusent med en middelproduksjon p\u00e5 9,5 TWh pr \u00e5r. Vi eier og forvalter 28 kraftproduksjonsanlegg i S\u00f8r-Norge, deriblant Norges tredje st\u00f8rste kraftverk, Aurland I. I tillegg til disse anleggene eier E-CO Vannkraft 61 prosent i Oppland Energi og 30 prosent i Buskerud Kraftproduksjon. Anleggene blir styrt fra en sentral p\u00e5 Gol. Samspillet mellom kraftsentralen, planlagt vedlikehold og produksjonsplanleggerne er med p\u00e5 sikre best mulig utnyttelse av de disponible vannmagasinene. E-CO Vannkraft har 160 ansatte fordelt p\u00e5 hovedkontoret i Oslo og produksjonsanleggene i Hallingdal og Aurland, samt ved M\u00f8rkfoss-Solbergfoss i Askim. Selskapet eies av E-CO Energi (80 prosent) og Statkraft Holding (20 prosent). Utskifting av gamle transformatorer i Solbergfoss kraftverk, er et godt eksempel p\u00e5 optimalisering. De nye transformatorene har 3 GWh/\u00e5r mindre tap enn de gamle. I Aurland I p\u00e5g\u00e5r utskifting av aggregater, et arbeid som vil gi hele 13 GWh i \u00e5ret i ny energi. Til sammen tilsvarer disse eksemplene energiforbruket til 800 husstander. Med relativt enkle grep kan vi alts\u00e5 skape mer og ren kraft.\n\n\n\n5 TECH E-CO TECH. Kunnskap krever et drivhus, og konsernets drivhus er E-CO Tech. Her utvikler vi l\u00f8sninger som nettopp retter seg mot drivhuseffekten. V\u00e5rt hovedomr\u00e5de er r\u00e5dgivning og prosjektering av elnett, gass og fjernvarme, og vi er markedsleder p\u00e5 kompetanse innen distribusjon av energi. Vi foretar utredninger og leverer omfattende tjenester innen energi og milj\u00f8-\u00f8konomi. Digitalisering av ledningskart, og dokumentasjon av dette, er ogs\u00e5 blant v\u00e5re spesialfelt. Viktige deler av virksomheten retter seg mot andre markeder. Sammen med datterselskapet E-CO Renergiplan, har vi spisskompetanse p\u00e5 energianvendelse og VVS, og er en betydelig leverand\u00f8r av tjenester innen energi og milj\u00f8 i bygg og anlegg. Samtidig har vi en utstrakt laboratorievirksomhet rettet mot nettselskaper, oljen\u00e6ringen og \u00f8vrig industri. E-CO Techs laboratorium er landets ledende innen olje- og vannanalyser. E-CO Tech har lang erfaring med ROSanalyser for b\u00e5de regionalnett og industrinett, samtidig som v\u00e5rt tverrfaglige milj\u00f8 dekker alle energiformer. Det har avgj\u00f8rende betydning at nettselskap vet akkurat hvor det er mest l\u00f8nnsomt \u00e5 investere i nettet, for \u00e5 oppn\u00e5 best mulig sikkerhet og lavest mulig s\u00e5rbarhet. E-CO Techs laboratorium har i mange \u00e5r levert analysetjenester til oljeselskapene i Nordsj\u00f8en. Ved \u00e5 ta en liten oljepr\u00f8ve fra transformatorene, kan laboratoriet fortelle om isolasjonstilstanden og oljekvaliteten er i orden. I l\u00f8pet av de siste to \u00e5rene er det avdekket flere alvorlige feil som kunne medf\u00f8rt havari, driftsstans og inntektstap i millionklassen. E-CO Tech har ca. 60 ansatte og kontorer i Oslo og Sandnes. ROS-analyser V\u00e5r s\u00e5rbarhet kommer klart til syne hver gang elektrisiteten faller ut. Da stopper n\u00e6rmest alt opp. NVE har p\u00e5lagt regionale netteiere \u00e5 utf\u00f8re risiko og s\u00e5rbarhetsanalyser (ROS-analyser). ROS-analyser identifiserer svake sider ved kraftforsyningens infrastruktur, teknologi, materiell og personell.\n\n\n\n6 NORNE E-CO NORNE driver forretningsutvikling gjennom investering i prosjekter og selskaper innenfor omr\u00e5dene energi, milj\u00f8 og relatert teknologi. Selskapet er et viktig instrument for konsernets visjon som er \u00e5 v\u00e6re en ledende akt\u00f8r innen l\u00f8nnsomme og milj\u00f8riktige energil\u00f8sninger. Gjennom en ti\u00e5rsperiode har E-CO-konsernet drevet forretningsutvikling med gode resultater i forhold til verdiutvikling og kj\u00f8p og salg av virksomheter. I E-CO Norne sikrer vi videre utvikling av den kompetansen konsernet har p\u00e5 dette omr\u00e5det. E-CO Nornes investeringer tar utgangspunkt i E-COs produksjons- og konsulentvirksomheter og i den kunnskap og erfaring konsernet innehar. Hensikten er \u00e5 utnytte de fortrinn og de potensielle synergier som allerede finnes, og som kan bidra til h\u00f8yere avkastning. E-CO Norne er et heleiet datterselskap av E-CO Energi. En av E-CO Nornes investeringer er en eierpost i Policom AS. Policom leverer kommunikasjon p\u00e5 h\u00f8yspentnettet og har et komplett system for energistyring og behandling av m\u00e5ledata knyttet til forbruk av str\u00f8m, vann, gass og olje. Den tekniske plattformen er blant markedets mest moderne. Policom er den eneste norske produsenten av kommunikasjon p\u00e5 h\u00f8yspentnettet. Selskapet har over installasjoner hos om lag 30 kunder i Norden.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9ed649f-bffa-4f9b-b675-fbca9758a304"}
+{"url": "https://altermedianorge.wordpress.com/2008/12/17/menn-som-jordm%C3%B8dre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:25Z", "text": "## Menn som jordm\u00f8dre?\n\nOrdene \u00abhelses\u00f8ster\u00bb og \u00abjordmor\u00bb m\u00e5 avskaffes, mener mannsforsker.\n\nMannsforsker J\u00f8rgen Lorentzen ved Universitetet i Oslo sier vi m\u00e5 gj\u00f8re en drastisk ending i spr\u00e5kbruket v\u00e5rt.\n\n\u00ab Helses\u00f8ster\u00bb og \u00ab jordmor\u00bb f\u00f8rer nemlig ikke til at folk velger disse yrkene. Langt ifra.\n\n\u2013 Akkurat som kvinner syns det er problematisk \u00e5 bli kalt formann, s\u00e5 er det klart det er vanskelig for menn \u00e5 bli kalt jordmor. Det kan bli sl\u00e5tt vitser om det, og de kan bli utsatt for mobbing, sier Lorentzen til P4.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23f3f27a-c6fd-453b-a46d-a501e1186ffc"}
+{"url": "http://www.homoludens.no/2005/09/06/arendal-regnskap-og-flott-kveld/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:10Z", "text": " homo ludens \n\nPadlosofi fra Lars Verket\n\n\n\n# Arendal, regnskap og flott kveld\n\nSkrevet 6. september 2005 av Lars\n\nBegynte dagen p\u00e5 morgenbussen til Arendal. Hadde en avtale med FNF Agder der kl 09.45. Utrolig flott v\u00e6r, og jeg rakk s\u00e5vidt nedom Pollen f\u00f8r jeg dro tilbake 12.15. Her var det mange som koste seg i sola:\n\n  \n  \nSynes ogs\u00e5 jeg fikk et artig bilde av kirkespiret rett f\u00f8r jeg gikk p\u00e5 bussen:\n\n\n\nVel hjemme var det full spiker for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass regnskapet hittil i \u00e5r. Har n\u00e5 inng\u00e5tt avtale med Grimstad regnskap, s\u00e5 endelig skal jeg slippe alt dette knotet. Leverte innregistrering til momsregisteret lovlig sent, men h\u00e5per at jeg unng\u00e5r fengsling\u2026 \ud83d\ude09\n\nIf\u00f8lge regnskapsf\u00f8rer skulle det v\u00e6re gode muligheter for det, og jeg er glad for at dette n\u00e5 er i trygge hender. S\u00e5 f\u00e5r det heller koste litt..\n\nMens jeg var i m\u00f8te med ny regnskapsf\u00f8rer, s\u00e5 var Ingunn p\u00e5 visning i sin nye leilighet p\u00e5 Prestheia. I begynnelsen av september ser det slik ut innvendig og p\u00e5 verandaen:\n\n\n\n\n\n\n\nS\u00e5 avtalte vi ompakking i Kongsg\u00e5rd All\u00e9, og rett ned p\u00e5 Maxi. Her ble det kyllingl\u00e5r, loff, potetgull og litt salat. Middagen, med fantastisk utsikt, smakte utmerket. Da vi syklet hjem hadde vi en fantastisk flott oransje sol. Antagelig en av sesongens flotteste kvelder, og ikke helt umulig at det var siste sommerkvelden i \u00e5r\u2026 Skal visstnok begynne \u00e5 regne i natt.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fa7c6c3-83b7-43c4-9343-0e264c7125ae"}
+{"url": "http://filmfront.no/utgivelse/4906/bambi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:54Z", "text": "# Bambi, amerikansk film fra 1942\n\nTegnefilm, Familie, Animasjon, Drama Spilletid: 70 minutter Aldersgrense: Alle \u00e5r\n\n**Handling:** Bambi er fortellingen om en ung r\u00e5dyrkalv som en dag skal bli skogens fyrste. Men veien dit er lang. Det er mye han m\u00e5 l\u00e6re, og mye han m\u00e5 forst\u00e5. Bambi f\u00e5r god hjelp av vennene sine Trampe, Ugle og det blyge stinkdyret Blomst. Den praktfulle faren hans er imidlertid en eneste som kan redde ham fra elle farene som lurer i skogen. Walt Disney har med inspirasjon fra \u00d8stens bildefortellerkunst skapt en kraftfull og poetisk tegnefilm, der ikke bare dyrene men hele naturen har f\u00e5tt liv. Bambi ble Oscar-nominert flere ganger og var Walt Disneys personlige favoritt. En fantastisk klassiker og et garantert minne for livet. Minimer handlingsreferat\n\n## Karakter\n\n (**4,9** av 6 | **8,2** av 10 - 27 stemmer)  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e42cdc62-5571-4e1d-b795-04e0b5db76ea"}
+{"url": "http://www.dns.no/planlegg-ditt-teaterbesoek/spisedrikkesove/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00045-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:32Z", "text": "**Teaterbaren**  \nBaren i Publikumsfoajeen i 2. etasje \u00e5pner 30 min. f\u00f8r forestilling p\u00e5 Store Scene. Her kan du ogs\u00e5 bestille drikke til pausen. St\u00f8rre grupper kan ogs\u00e5 ta kontakt p\u00e5 epost for forh\u00e5ndsbestilling: **firstname.lastname@example.org**\n\n**Ut \u00e5 spise?**  \nHar du teaterbillett kan du bes\u00f8ke restauranten Pascal mat & vin p\u00e5 Scandic Neptun som tilbyr en egen to retters teatermeny til kr 375. De spanderer da bobler som aperitiff. Bestill p\u00e5 forh\u00e5nd p\u00e5 **email@example.com** eller 55 306800\n\n**Showpakker**  \nScandic tilbyr v\u00e5re gjester den beste og enkleste l\u00f8sningen for et Bergensbes\u00f8k \u2013 forestilling og overnatting i \u00e9n pakke.\n\nEt steinkast unna teateret ligger hotellene Scandic Neptun og Scandic Byparken. Som publikum p\u00e5 DNS f\u00e5r man ogs\u00e5 alltid gode tilbud p\u00e5 mat og drikke hos Scandic.  \n  \nBestill p\u00e5 tlf: 06154 eller **showpakker.no**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0afdfbd-614a-4d34-9179-40c0f477baad"}
+{"url": "http://docplayer.me/4005892-Kystens-huserklaeringen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00323-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:23:33Z", "text": "2 Innhold Innledning... 3 Oppvekst og utdanning... 4 Helse... 5 Tillitsreform... 6 Bolig i Troms\u00f8... 6 Samferdsel... 7 Klima- og milj\u00f8plan... 8 Gr\u00f8nn byutvikling og friluftsliv N\u00e6ringsliv Kultur og idrett Solidaritet og inkludering Urfolksbyen Troms\u00f8 er mer enn sentrum Arbeidsgiverpolitikk Trygg \u00f8konomisk styring Eierskap Styringsmodell (Forsidebilde: Mark Ledingham, Troms\u00f8 kommune) 2\n\n\n\n\n\n4 Oppvekst og utdanning Samarbeidspartienes m\u00e5l for kommunens oppvekst- og utdanningstilbud er \u00e5 skape et godt livsgrunnlag for alle og dermed kunne utjevne de sosiale forskjellene i samfunnet. Samarbeidspartiene har stor tillit og respekt for den viktige jobben v\u00e5re ansatte gj\u00f8r i barnehage, skole og SFO. Det vil bli lagt til rette for n\u00f8dvendig videreutvikling gjennom systematisk etter- og videreutdanning. Krav om testing og rapportering skal begrenses til det som er relevant for barnehagebarnas og elevenes l\u00e6ring og utvikling. Resultatene p\u00e5 nasjonale pr\u00f8ver for den enkelte skole skal brukes til interne form\u00e5l. Barnehageutbygging skal skje i kommunal eller ideell regi, og Troms\u00f8 kommune skal s\u00f8ke \u00e5 overta driften av kommersielle barnehager dersom det er mulig. Samarbeidspartiene vil utarbeide kriterier for tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager for \u00e5 sikre at midlene kommer barna til gode gjennom kvalitet, tilstrekkelig bemanning og akseptable arbeidsvilk\u00e5r for ansatte. Samarbeidspartiene vil s\u00f8ke \u00e5 fremskynde den nasjonalt vedtatte bemanningsnormen for barnehager i Troms\u00f8. Samarbeidspartiene skal jobbe for \u00e5 innf\u00f8re to opptak i \u00e5ret, og p\u00e5 sikt gjennomf\u00f8re l\u00f8pende opptak til barnehagen. \u00d8kt l\u00e6rertetthet i grunnskolen er en prioritert oppgave for samarbeidspartiene. Vi skal ansette minimum 40 flere l\u00e6rere i grunnskolen. Vi vil gi skoler som \u00f8nsker det mulighet til fors\u00f8k med skolelekser, der \u00f8vingsarbeidet i form av lekser skjer p\u00e5 skolen, med l\u00e6rer tilstede. Vi skal sette fokus p\u00e5 psykisk helsearbeid i skolen, blant annet gjennom tverrfaglig arbeid. Foreldrebetalingen i SFO skal ikke \u00f8kes i valgperioden. Samarbeidspartiene vil ta ansvar for \u00e5 skaffe flere l\u00e6rlingeplasser i kommunen. Voksenoppl\u00e6ringen skal sikres gode rammevilk\u00e5r. Samarbeidspartiene skal jobbe for at Troms\u00f8 kommune har et kompetent og tilgjengelig barnevern for barn, unge og foresatte. Bokollektiv for enslige mindre\u00e5rige flyktninger skal omdefineres til barnevernsinstitusjon, og enslige mindre\u00e5rige skal f\u00f8lges opp av barnevernet. 4\n\n\n\n5 Helse Samarbeidspartiene vil understreke at godt folkehelsearbeid m\u00e5 foreg\u00e5 p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der, og at kommunen skal legge til rette for at innbyggerne kan leve aktive og gode liv. Vi vil derfor bruke samhandlingsreformen m\u00e5lrettet for \u00e5 prioritere folkehelse, forebygging og rehabilitering. Samarbeidspartiene vil bruke sterke offentlige fellesskapsl\u00f8sninger preget av tillit, kvalitet, effektiv organisering og tett samarbeid mellom ansatte og ledelse. Som ledd i \u00e5 \u00f8ke attraktiviteten og rekrutteringen i helse og omsorgssektoren, skal vi etablere flere faste hele stillinger, og grunnbemanningen skal \u00f8kes s\u00e5 raskt som mulig. For \u00e5 m\u00f8te fremtidens behov skal Samarbeidspartiene \u00f8ke antallet l\u00e6rlingeplasser i helsefaget og styrke praksissamarbeidet med UiT i helseprofesjonsutdanningene. Samarbeidspartiene skal bygge Otium og nytt helsehus, samt starte planleggingen av nye Kroken og Kval\u00f8ysletta sykehjem. Vi vil prioritere \u00e5 \u00f8ke den faglige kompetansen om kognitiv svikt og demens, b\u00e5de i hjemmetjenesten og p\u00e5 sykehjemmene. Helse- og omsorgstilbudet skal v\u00e6re fleksibelt og med h\u00f8y grad av selvbestemmelse for den enkelte. Vi skal ta i bruk velferdsteknologi, b\u00e5de for \u00e5 gj\u00f8re hverdagen lettere for den enkelte og for at ansatte i helse og omsorgssektoren skal kunne bruke tiden p\u00e5 de viktigste oppgavene. Samarbeidspartiene mener at helse- og omsorgssektoren i fremtiden vil v\u00e6re avhengig av et sterkere samarbeid med frivillig sektor og ideelle akt\u00f8rer. Samarbeidspartiene vil derfor arbeide for \u00e5 styrke kontakten med disse akt\u00f8rene. Barn og unge med nedsatt funksjonsevne har sv\u00e6rt ulike utfordringer, og vi vil forsterke tiltak som avlastning, st\u00f8ttekontakt, individuell plan og brukerstyrt personlig assistent. Samarbeidspartiene vil starte arbeidet med \u00e5 bygge ny avlastningsbolig, samt s\u00f8rge for at det blir bygget nye boliger tilpasset personer med behov for s\u00e6rlig tilrettelegging. Samarbeidspartiene mener at det psykiske helsetilbudet m\u00e5 integreres som en sterkere del av det generelle helsetilbudet. For \u00e5 forebygge psykiske helsevansker hos barn og unge vil vi heve kunnskapen blant ansatte i barnehager og skoler. Vi vil ogs\u00e5 bygge en sterkere skolehelsetjeneste. Samarbeidspartiene vil pr\u00f8ve ut ordninger med s\u00e6rskilte tverrfaglige team som jobber forebyggende for sosial og faglig mestring hos den enkelte. Samarbeidspartiene vil f\u00f8re en aktiv ruspolitikk for \u00e5 skjerme barn og utsatte grupper. Vi skal styrke arbeidet med rehabilitering og ettervern i Troms\u00f8, slik at folk som kommer fra behandling f\u00e5r en reell mulighet til \u00e5 etablere seg med bolig, arbeid eller utdanning. Tilbud for rusavhengige p\u00e5 ettermiddag- og kveldstid m\u00e5 prioriteres i Troms\u00f8 kommune. 5\n\n\n\n6 Tillitsreform Vi vil invitere de ansattes organisasjoner til et samarbeid om en tillitsreform i helse- og omsorgssektoren i kommunen. Tillitsreformen skal erstatte stoppeklokkesystemet, og ivareta de naturlige daglige variasjonene i livet til den enkelte. Unders\u00f8kelser viser at de ansatte i hjemmetjenesten bruker under halvparten av tiden sin hjemme hos bruker. For mye tid g\u00e5r bort til rapportering, planlegging, og administrasjon. Vi vil at de ansatte skal bruke mer tid p\u00e5 omsorg og pleie, og mindre tid p\u00e5 byr\u00e5krati. Vi har tiltro til at de ansatte kan bruke faglige vurderinger til \u00e5 gi hjelp etter behov. Effektiviseringstiltak som bare har \u00f8konomisk innsparing og ikke brukernes behov og kvalitet i tjenesten som m\u00e5l, f\u00f8rer til en avprofesjonalisering av omsorgen. En tillitsreform vil myndiggj\u00f8re de ansatte i m\u00f8te med brukerne og deres p\u00e5r\u00f8rende. Det m\u00e5 inneb\u00e6re n\u00f8dvendig fleksibilitet basert p\u00e5 den hjelpetrengendes egen vurdering av sitt hjelpebehov og de ansattes bruk av sitt faglige skj\u00f8nn. Bolig i Troms\u00f8 Det er avgj\u00f8rende for alle \u00e5 ha et trygt sted \u00e5 bo, og boligbygging krever god samhandling mellom kommunen, og utbyggere. For mange i Troms\u00f8 er bolig en viktig m\u00e5te \u00e5 spare p\u00e5, men for endel mennesker har det blitt sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 skaffe en tilfredsstillende bolig \u00e5 leie eller \u00e5 eie. Mangel p\u00e5 leieboliger har presset opp prisen b\u00e5de p\u00e5 leieboliger og p\u00e5 eierboliger. Det er derfor et stort behov for \u00e5 bygge flere utleieboliger. Troms\u00f8 kommune har flere oppgaver i boligsektoren. Kommunen er plan- og reguleringsmyndighet, og har en lovfestet plikt til \u00e5 skaffe boliger til de som ikke kan skaffe bolig selv. Samarbeidspartiene ser det som en viktig oppgave for Troms\u00f8 kommune \u00e5 s\u00f8rge for en sosial boligbygging, slik at kommunen kan ivareta sitt ansvar. Samarbeidspartiene vil bygge minimum 400 kommunale boliger i l\u00f8pet av perioden. Bygging, vedlikehold, finansiering og omsetning av boliger er store n\u00e6ringsvirksomheter i Troms\u00f8, og det brukes store private og kommunale ressurser p\u00e5 plan- og reguleringsarbeid. Boligplanlegging har tett sammenheng med samferdsels-, milj\u00f8- og annen infrastrukturplanlegging. Planleggingen m\u00e5 ogs\u00e5 sikre fornuftig fortetting av byen p\u00e5 en slik m\u00e5te at vi sikrer gode bomilj\u00f8. Samarbeidspartiene vil prioritere samarbeid med de involverte partene i boligsektoren slik at reguleringsplanvedtak f\u00f8rer til bygging. Vi vil tilrettelegge for et profesjonelt utleiemarked i samarbeid med boligbyggelaget og andre akt\u00f8rer i boligmarkedet, b\u00e5de for utleieboliger, eierboliger og for \u00e5 bygge boliger fra leie til eie. Samarbeidspartiene vil ta initiativ til samarbeid med Studentsamskipnaden, og v\u00e6re en p\u00e5driver overfor regionale og statlige myndigheter for bygging av elev- og studentboliger. 6\n\n\n\n7 Samferdsel Samarbeidspartienes m\u00e5l er et milj\u00f8vennlig Troms\u00f8 med lave utslipp, effektive transport\u00e5rer og gode muligheter for \u00e5 g\u00e5 og sykle. Vi mener at Troms\u00f8 m\u00e5 kombinere en offensiv satsing p\u00e5 kollektivtransport og sammenhengende gang- og sykkelveier med utbygging av veinettet. Veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. For \u00e5 realisere dette vil vi ta grep for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en bymilj\u00f8avtale for Troms\u00f8. Samarbeidspartiene vil s\u00f8ke gjennomf\u00f8rbare l\u00f8sninger og tverrpolitisk samarbeid for at veiog kollektivplaner skal kunne gjennomf\u00f8res uten omkamper og uavhengig av politisk styre i kommunen. For \u00e5 sikre statlig finansiering av veiprosjekter, kollektivtraseer, gang og sykkelveier, samt drift av kollektivtilbud, vil statlige krav om brukerfinansiering og restriktive tiltak bli godtatt. Samarbeidspartiene vil prioritere bygging av ny E8 gjennom Ramfjord, Kval\u00f8yforbindelsen, samt l\u00f8sning av trafikkproblemene i Breivika, inkludert ny tverrforbindelse mellom Breivika og Langnes og utvidelse og oppgradering av Stakkevollveien. I tillegg skal vi bygge gang og sykkelvei langs Langnesbakken og rundt nordspissen av Troms\u00f8ya. Samarbeidspartiene skal s\u00f8rge for \u00e5 bygge nye E8. Vi vil umiddelbart be Statens vegvesen legge frem en fremdriftsplan som omhandler regulering, finansiering og byggestart. Samarbeidspartiene forplikter seg til \u00e5 gjennomf\u00f8re en faglig forsvarlig og demokratisk prosess i samarbeid med vegeier fylkeskommunen og staten p\u00e5 de to alternativene for ny Kval\u00f8yforbindelse som foreligger, bru Selnes-Langnes og forbindelse via H\u00e5k\u00f8ya. I h\u00f8ringen skal klima, milj\u00f8, byutvikling, n\u00e6ringsliv og koblingen til en fremtidig veiforbindelse til Finnsnes og Harstad vurderes. Innspill som kommer skal behandles etter gjeldende regler for planlegging av vei. For raskt \u00e5 kunne redusere k\u00f8problematikken til og fra Kval\u00f8ya, og bedre k\u00f8- og transportsituasjonen i Breivika, vil samarbeidspartiene invitere Troms Fylkeskommune med for \u00e5 styrke kapasiteten p\u00e5 kollektivtilbudet i Troms\u00f8. Det er behov for hyppigere avganger og flere ekspressbusser, spesielt i rushtida, samt at prisene b\u00f8r reduseres. Vi vil legge stor vekt p\u00e5 \u00e5 styrke samarbeidet med alle de involverte i Breivikaomr\u00e5det, b\u00e5de institusjonene, arbeidstakere og arbeidsgivere. Troms\u00f8 er et knutepunkt for handel, turisme, fiskeri og forskning. Vi er Norges st\u00f8rste fiskerihavn, og er en av landets st\u00f8rste cruisehavner. Samarbeidspartiene skal arbeide for \u00e5 videreutvikle Troms\u00f8s rolle som knutepunkt for sj\u00f8transport. Vi skal arbeide for oppgradering og styrking av transport\u00e5rene mellom Russland, Finland, Sverige og Norge. I tillegg m\u00e5 vi bygge ut knutepunktene til verdensmarkedene. Dette arbeidet krever tettere samarbeid regionalt, og over landegrensene. Samarbeidspartiene vil jobbe for oppgradering av veiforbindelsene fra Troms\u00f8 til Finland. Vi vil ogs\u00e5 jobbe for en jernbanel\u00f8sning til Nord- Norge. Troms\u00f8 lufthavn Langnes har behov for \u00e5 \u00f8ke kapasiteten til \u00e5 ta imot flere og ogs\u00e5 st\u00f8rre fly, og Samarbeidspartiene vil jobbe for \u00e5 realisere dette. 7\n\n\n\n8 Klima- og milj\u00f8plan Troms\u00f8 kommune skal ha en ambisi\u00f8s klima- og milj\u00f8strategi der vi jobber for \u00e5 l\u00f8se lokale milj\u00f8problemer og bidra til \u00e5 redusere klimagassutslipp. Samarbeidspartiene anerkjenner FNs to-gradersm\u00e5l, og vi vil legge f\u00f8re-var-prinsippet til grunn for den kommunale planleggingen. Samarbeidspartiene vil legge fram en ny klima- og milj\u00f8plan innen juni M\u00e5lsettingen for utslippsreduksjon skal settes til minimum 50% innen 2030, og planen skal inneholde konkrete tiltak for \u00e5 redusere klimagassutslipp, svevest\u00f8v og st\u00f8yforurensing. Klima- og milj\u00f8arbeid krever forankring og et sterkt eierskap. Vi vil derfor gjennomf\u00f8re en bred h\u00f8ringsprosess med involvering av lokale milj\u00f8organisasjoner, ungdomsorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og n\u00e6ringslivsakt\u00f8rer. Blant de tiltakene som vil bli innarbeidet i planforslaget er tiltak innrettet for \u00e5 stanse veksten i personbiltransporten, satsing p\u00e5 sykkel og el-sykkel, tiltak for \u00e5 redusere kasting av mat og tilrettelegging for milj\u00f8sertifisering i n\u00e6ringslivet. 8\n\n\n\n9 Gr\u00f8nn byutvikling og friluftsliv. Fysisk aktivitet og idrett bidrar til \u00e5 skape glede, bedre lokalmilj\u00f8 og bedre folkehelse. En av de viktigste satsningene for bedre folkehelse er \u00e5 styrke tilretteleggingen for at alle kan holde seg aktive gjennom idrett og friluftsliv. Samarbeidspartiene vil ta vare p\u00e5 og utvikle Troms\u00f8marka og utvide bymarkaprosjektet til ogs\u00e5 \u00e5 inkludere byn\u00e6re friluftsomr\u00e5der p\u00e5 Kval\u00f8ya og fastlandet. De bl\u00e5 og gr\u00f8nne friluftsomr\u00e5dene er under press. Samarbeidspartiene vil ta initiativ til en statlig sikring av friomr\u00e5der, herunder gr\u00f8ntomr\u00e5der, fj\u00e6reomr\u00e5der og byn\u00e6re friluftsomr\u00e5der. Ved \u00e5 tilrettelegge slike omr\u00e5der for bruk som friomr\u00e5der og gr\u00f8nne transport\u00e5rer, vil vi bidra b\u00e5de til gr\u00f8nt byliv og reduserte klimautslipp. Samarbeidspartiene vil vedta en kommunedelplan for Troms\u00f8marka som fastsetter grensene for omr\u00e5det. Vi vil starte en prosess for at kommunen skal overta privateide deler av Troms\u00f8marka, samt den statlig eide Holteiendommen. Samarbeidspartiene vil opprette et markar\u00e5d best\u00e5ende av representanter fra idretten, friluftsorganisasjoner, naturvernorganisasjoner og bydelsr\u00e5dene. Markar\u00e5det skal tas med p\u00e5 r\u00e5d i saker som ber\u00f8rer friluftsomr\u00e5dene. Samarbeidspartiene skal s\u00f8rge for renovasjon og parkeringsomr\u00e5der ved popul\u00e6re utfartsomr\u00e5der i kommunen, og i samarbeid med Ishavkysten friluftsr\u00e5d arbeide for bedre tilrettelegging i alle utfartsomr\u00e5dene i kommunen. Vi skal legge til rette for gode uteplasser i byen ogs\u00e5 utenfor marka. Derfor vil vi arbeide for ei utvikling av byen med gr\u00f8nne lunger, lett tilgang til strand og sj\u00f8, gode lekeplasser i alle bydelene og en h\u00f8yhusplan som ikke tetter til byen mot sj\u00f8en. Samarbeidspartiene legger til grunn at 2015 var siste \u00e5ret med skyteaktivitet i Tromsdalen friluftsomr\u00e5de. Vi vil iverksette reguleringsplanvedtaket, plan 1157, som ble vedtatt i september 2005, og raskest mulig vedta forvaltningsplanen for samme omr\u00e5det. Vi vil gjennomf\u00f8re en evaluering av alle juridiske og \u00f8konomiske forhold knyttet til skytebanesaken, og vil videref\u00f8re samarbeidet med skyttermilj\u00f8et om permanent relokalisering av skytebanen. 9\n\n\n\n10 N\u00e6ringsliv Troms\u00f8-regionen, med n\u00e6rmere innbyggere, er en mangfoldig, dynamisk og spennende region, som tiltrekker seg mennesker fra hele verden. Dette er et godt utgangspunkt for en felles regional satsing p\u00e5 b\u00e6rekraftig vekst. V\u00e5r oppgave vil v\u00e6re \u00e5 skape trygge rammevilk\u00e5r for at Troms\u00f8 skal v\u00e6re en attraktiv kommune \u00e5 etablere virksomhet i, og der etablerte bedrifter har gode vilk\u00e5r for \u00e5 vokse. Det betyr at vi skal sikre regulering av tilstrekkelige n\u00e6ringsomr\u00e5der og ellers tilrettelegge for n\u00e6ringslivet. Troms\u00f8 har s\u00e6rlig sterke forutsetninger for \u00f8kt verdiskapning innenfor landbruk, sj\u00f8mat og marine n\u00e6ringer, reindrift, kunnskapsintensive virksomheter og bedrifter som rom-jord, marin bioteknologi, opplevelsesn\u00e6ringer, kultur og turisme, byggebransjen og varehandel. Vi vil legge til rette for at innovasjon og utvikling av sj\u00f8matn\u00e6ringa kan l\u00f8se negativ milj\u00f8p\u00e5virking som r\u00f8mming, lus og fors\u00f8pling. Troms\u00f8 har ogs\u00e5 sv\u00e6rt gode muligheter for \u00e5 v\u00e6re ledende innen forskning, utvikling, produksjon og bruk av fornybar energi. Samarbeidspartiene vil at kommunen bedre m\u00e5 legge til rette for kobling mellom forskningsmilj\u00f8ene og n\u00e6ringsliv for \u00e5 utvikle nye bedrifter og produkter. Det vil ogs\u00e5 legge til rette for at st\u00f8rre akt\u00f8rer kan etablere seg. N\u00e6ringsutvikling og vekst avhenger av en effektiv og milj\u00f8vennlig infrastruktur, veier, havner, flytilbud, og \u00f8kt boligbygging. Dette vil v\u00e6re h\u00f8yt prioritert fra Samarbeidspartiene. Vi vil at kommunen i st\u00f8rst mulig grad skal handle fra lokalt n\u00e6ringsliv og legge opp til det i anbudskriteriene. Det kommunale n\u00e6ringsfondet skal v\u00e6re en ubyr\u00e5kratisk m\u00e5te for nytt n\u00e6ringsliv \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte i en oppstartsfase. Kommunen vil v\u00e6re en p\u00e5driver for etablering av makerspaces i Troms\u00f8 for \u00e5 legge til rette for kreativ skaping av nye ideer og produkter. 10\n\n\n\n11 Kultur og idrett Samarbeidspartiene vil st\u00f8tte opp om et rikt og variert kulturliv. Kommunen har et spesielt ansvar for at barn og unge skal f\u00e5 kulturelle opplevelser og kunne uttrykke seg kunstnerisk. Vi vil f\u00f8lge opp kommunens eierskapsforpliktelser i viktige kulturinstitusjoner, og bidra til at det frie feltet f\u00e5r bedre rammebetingelser. Kultur er en viktig sektor som skaper mange arbeidsplasser, og kulturn\u00e6ring er en vekstn\u00e6ring som samarbeidspartiene vil st\u00f8tte aktivt opp om. Samarbeidspartiene vil gjeninnf\u00f8re Intro talent og bidra til \u00e5 ta vare p\u00e5 og videreutvikle arrang\u00f8rkompetanse i Troms\u00f8. Samarbeidspartiene skal sikre offentlig eie av kinoen. Vi skal legge frem en kunstplan. Vi skal innf\u00f8re s\u00f8skenmoderasjon og redusere foreldrebetalingen i kulturskolen. Vi vil ogs\u00e5 utrede muligheten for mer undervisning i Kulturskolen gjennom samarbeid med grunnskolen og SFO. Samarbeidspartiene \u00f8nsker \u00e5 videref\u00f8re arbeidet med Den Kulturelle Skolesekken og Den Kulturelle Spaserstokken, og vi vil s\u00f8ke fors\u00f8ksordning med utvidelse av Den Kulturelle Skolesekken til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde barnehager. Videre skal vi sikre driften av nye Tvibit/Stasjon1, samt jobbe for \u00e5 etablere kulturkort for barn og unge. Samarbeidspartiene skal prioritere barne- og breddeidretten, og b\u00e5de organisert og uorganisert ungdom skal ha mulighet til trening og lek i idrettshallene. Troms\u00f8 har i dag tilgjengelig om lag halvparten av den hallkapasiteten vi trenger. For \u00e5 ta igjen etterslepet er det n\u00f8dvendig \u00e5 st\u00f8tte opp om Idrettsbyen Troms\u00f8 sine prosjekter, samt initiativene til de enkelte idrettslagene. Samarbeidspartiene skal bygge Troms\u00f8badet. Vi skal sikre drift og n\u00f8dvendig vedlikehold av samtlige av dagens bassenger i kommunestyreperioden, og unders\u00f8ke muligheten for \u00e5 renovere Alfheim med sikte p\u00e5 videre drift. Solidaritet og inkludering Troms\u00f8 er og skal v\u00e6re en raus, \u00e5pen og inkluderende by. Tilflytting fra utlandet er et viktig bidrag til befolkningsvekst og utvikling. Samarbeidspartiene skal legge til rette for organisasjoner som arbeider for integrering, bidra til st\u00f8ttearbeid for asyls\u00f8kere og flyktninger, samt sikre at det flerkulturelle fellesskapet i byen tas vare p\u00e5. Internasjonalt samarbeid og solidaritet er viktig for Troms\u00f8. Samarbeidspartiene skal videreutvikle og styrke vennskapsbyprosjektet med Gaza, og sikre at Troms\u00f8 opprettholder kontakten med v\u00e5re vennskapsbyer. Solidaritet mellom folk skal v\u00e6re en sentral del av en ny internasjonal strategi som Samarbeidspartiene skal legge frem. Vi mener ogs\u00e5 at Troms\u00f8 m\u00e5 ta et st\u00f8rre ansvar for \u00e5 m\u00f8te den akutte flyktningesituasjonen som har oppst\u00e5tt som f\u00f8lge av borgerkrigen i Syria og kriser i en rekke andre land. Troms\u00f8 har alle forutsetninger p\u00e5 plass for \u00e5 ta imot flyktninger og kan \u00f8ke v\u00e5r andel. Samarbeidspartiene vil ha en gjennomgang av flyktningetjenesten n\u00e5r kontrollutvalgets rapport foreligger, og vil utarbeide politiske f\u00f8ringer for tjenesten. Samarbeidspartiene vil skaffe seg oversikt over boligsituasjonen for v\u00e5re n\u00e5v\u00e6rende og framtidige flyktninger. 11\n\n\n\n12 Urfolksbyen Troms\u00f8 er Sapmis st\u00f8rste by, og har et s\u00e6rskilt ansvar for \u00e5 legge til rette for samisk spr\u00e5k og kultur. Samarbeidspartiene vil arbeide for \u00e5 utvikle innholdet i samarbeidsavtalen med Sametinget. Samisk spr\u00e5k og kultur skal v\u00e6re en naturlig del av barnehage og skoletilbudet i kommunen og vi vil sikre tilbudet ved Gouvssahas M\u00e1n\u00e1idg\u00e1rdi (samisk barnehage) og Prestvannet skole. I samarbeid med det samiske milj\u00f8et vil vi jobbe for etablering av et Samisk Hus i Troms\u00f8. Troms\u00f8 er mer enn sentrum For samarbeidspartiene er det avgj\u00f8rende viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 og utvikle hele kommunen. V\u00e5re distrikter er verdifulle lokalsamfunn med skoler og barnehager, helse og omsorgssentre, n\u00e6ringsliv, landbruk, fiskeri og havbruk. N\u00e6ringslivet i distriktene skaper store verdier og lokalsamfunnene m\u00e5 f\u00e5 ringvirkninger av det. Utviklingslagene vil v\u00e6re en viktig samarbeidspartner for oss i perioden som kommer. Vi skal \u00f8ke st\u00f8tten til utviklingslagene. I tett samarbeid med fylkeskommunen skal vi arbeide for gode vei- og kollektivl\u00f8sninger i Troms\u00f8s distrikter. Vi skal prioritere \u00f8kt matproduksjon i kommunen, i tr\u00e5d med b\u00e5de lokale og nasjonale m\u00e5lsetninger. Arbeidsgiverpolitikk For driften av Troms\u00f8 kommune er de ansatte v\u00e5r viktigste ressurs. Samarbeidspartiene skal p\u00e5se at kommunen skal v\u00e6re en god og trygg arbeidsgiver, og ivareta medbestemmelsesretten. V\u00e5r grunnleggende holdning er at ansatte skal vises tillit, tas med p\u00e5 r\u00e5d, verdsettes og f\u00e5 gode utviklingsmuligheter. Trivsel og arbeidsglede kommer alltid innbyggerne til gode. Ved konkurranseutsetting blir de ansattes l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r satt under press. Vi vil derfor stanse alle privatiseringsprosjekter, og rekommunalisere tjenestene der det er mulig. Samarbeidspartiene skal arbeide for et inkluderende arbeidsliv, og Troms\u00f8 kommune skal g\u00e5 foran som et godt eksempel. Troms\u00f8 kommune skal gi flere mulighet til arbeidstrening, vi skal v\u00e6re fleksibel overfor egne ansatte og gi mennesker med nedsatt arbeidsevne en d\u00f8r inn i arbeidslivet. Vi skal gi eldre arbeidstakere mulighet til \u00e5 st\u00e5 lengre i jobb og gjeninnf\u00f8re seniordagen. Samarbeidspartiene vil stille krav til bedrifter som tar oppdrag/leverer anbud for kommunen om \u00e5 ha gode ansettelsesforhold og arbeidsvilk\u00e5r, v\u00e6re godkjent l\u00e6rebedrift og sette en \u00f8vre grense for antall underleverand\u00f8rer. Samarbeidspartiene skal praktisere de tidligere bestemmelsene i arbeidsmilj\u00f8loven, og s\u00f8rge for at flere f\u00e5r ansettelse i faste, hele stillinger. 12\n\n\n\n13 Trygg \u00f8konomisk styring Gode skoler, nok l\u00e6rere og stabilitet og trygghet i eldreomsorgen krever trygg \u00f8konomistyring. Vi vil derfor skaffe full oversikt over den \u00f8konomiske situasjonen, og deretter gj\u00f8re de \u00f8konomiske prioriteringene som fremmer bolyst, trygghet og vekst i Troms\u00f8. Samarbeidspartiene forplikter seg til \u00e5 levere \u00f8konomisk ansvarlige budsjett i tr\u00e5d med denne erkl\u00e6ringen. Eierskap Samarbeidspartiene skal legge fram ny eierskapsmelding for kommunens eierinteresser innen 1.mars Vi skal revidere eierskapsmeldingen i Troms Kraft AS for \u00e5 sikre det offentlige eierskapet og styrke selskapet. Vi \u00f8nsker \u00e5 bevare bedriftsforsamlingen i selskapet. Kommunens selskaper som er etablert for \u00e5 utf\u00f8re oppgaver for kommunen, skal ivareta viktige samfunnsnyttige og finansielle form\u00e5l. Samarbeidspartiene skal prioritere samarbeid med selskapenes styrer og ledelse, til beste b\u00e5de for selskapene og for kommunen som eier. Samarbeidspartiene legger stor vekt p\u00e5 at alle selskap der Troms\u00f8 kommune har eierskap og innflytelse, skal ha gode og seri\u00f8se arbeidsforhold, og vil bekjempe sosial dumping. Samarbeidspartiene skal s\u00f8rge for at havnearbeiderkonvensjonen, ILO 137, f\u00f8lges. Styringsmodell Samarbeidspartiene er enige om \u00e5 g\u00e5 over til en formannskapsmodell i Troms\u00f8 kommune. Vi vil danne et overgangsbyr\u00e5d som best\u00e5r av representanter fra alle tre partiene. Overgangsperioden vil vare frem til 1. juli. 13\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8315aab-e489-439b-b4af-25ebc0f5e3eb"}
+{"url": "http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2008/08/kurs-i-samarbeidslring.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:18Z", "text": "\n\n## torsdag 14. august 2008\n\n### Kurs i samarbeidsl\u00e6ring\n\nDen andre planleggingsdagen dette skole\u00e5ret gikk med til f\u00f8rste del av et kurs i samarbeidsl\u00e6ring med Marie Geelen fra Canada (se foto). Hun har v\u00e6rt p\u00e5 Sandvika vgs flere ganger, og mange andre norske skoler har ogs\u00e5 hatt bes\u00f8k av henne, ofte sammen med Jim Craigen. Det er ikke rart, for hun er en dyktig kursholder som formidler hva samarbeidsl\u00e6ring dreier seg om p\u00e5 en tydelig og konkret m\u00e5te. Vi f\u00e5r pr\u00f8ve i praksis hvordan de ulike typene oppgaver og metoder virker, og vi blir hele tiden bedt om \u00e5 relatere dette til egen praksis. Dette gj\u00f8r det enkelt \u00e5 se nytteverdien av kurset i forhold til egen praksis, og det er vel det mange l\u00e6rere trenger og etterlyser.\n\nHva er samarbeidsl\u00e6ring? Det er en metodikk som s\u00f8ker \u00e5 utvikle en positiv gjensidig avhengighet i grupper av elever. De skal oppleve at de trenger hverandre for \u00e5 l\u00f8se oppgaven de har f\u00e5tt, de skal f\u00f8le individuelt ansvar for at oppgaven blir l\u00f8st, og de skal samarbeide slik at alle l\u00e6rer like mye og det samme. For \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene m\u00e5 l\u00e6reren skape trygghet og tillit i elevgruppene, elevene m\u00e5 oppleve mestring, og de m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 h\u00e5ndtere konflikter, ta ansvar og kommunisere godt. Dersom disse m\u00e5lene n\u00e5s vil elevene engasjere seg mer i sin egen l\u00e6ring, og det vil bli f\u00e6rre konflikter og forstyrrelser i klasserommet.\u00a0 N\u00e5r elevene i st\u00f8rre grad aksepterer hverandre som de er vil en naturlig konsekvens v\u00e6re mindre mobbing og sosial utestenging, bedre l\u00e6ringsmilj\u00f8 og st\u00f8rre l\u00e6ringsutbytte.\n\nSamarbeidsl\u00e6ring er basert p\u00e5 fem grunnleggende elementer:\n\n1.  Gjensidig, positiv avhengighet (vi sv\u00f8mmer eller synker sammen)\n2.  Lik og jevnbyrdig deltagelse (ansikt-til-ansikt, fremme hverandres suksess)\n3.  Individuell ansvarlighet & gruppeansvarlighet (ingen gratispassasjerer)\n4.  Samarbeidskompetanse i par og sm\u00e5 grupper, trene sosiale ferdigheter\n5.  Prosessvurdering\n\n Grunnenheten i samarbeidsl\u00e6ring er par eller firergrupper (to par). I denne konstellasjonen kan st\u00f8rst mulig grad av engasjement og deltagelse hos hver enkelt deltager sikres. De enkelte medlemmene tildeles ofte ulike typer oppgaver og ansvar i gruppen. Gruppene kan settes sammen p\u00e5 et utall forskjellige m\u00e5ter, og det er et poeng \u00e5 bryte opp gruppene med jevne mellomrom og s\u00f8rge for at det ikke danner seg uheldige grupperinger i klasserommet p\u00e5 permanent basis. N\u00e5r oppgaven er l\u00f8st er det naturlig \u00e5 danne nye grupper til neste oppgave. Samarbeidsl\u00e6ring egner seg godt til \u00e5 riste sammen en klasse i begynnelsen av \u00e5ret, men det er gode grunner til \u00e5 huske p\u00e5 disse oppgavene utover i \u00e5ret og ikke bare la det bli sosiale \u00f8velser.\n\nElevene passiviseres ofte for mye i undervisningen, og trenger \u00e5 trene p\u00e5 refleksjon over eget arbeid. Konsekvensene av samarbeidsl\u00e6ring er godt dokumentert i forskning. En metaunders\u00f8kelse av 122 studier fra 1980 viser at erfaringene med samarbeidsl\u00e6ring gir bedre resultater enn konkurrerende og individuell l\u00e6ring (Johnsons og Maruayma, Johnson, Nelson & Skol 1981). Andre sider om samarbeidsl\u00e6ring:  \nThe Cooperative Learning Center at The Universty of Minnesota  \nKennesaw State University, ETC,Georgia\n\nI morgen forsetter kurset. Dersom jeg f\u00e5r tid skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 legge ut noen konkrete eksempler p\u00e5 oppgaver vi har f\u00e5tt som er anvendelige \u00e5 bruke i oppstarten med elevene neste uke.\n\n        \n Tagger: egen praksis, elever, Kunnskapsl\u00f8ftet, l\u00e6ringssyn, samarbeidsl\u00e6ring, undervisning, vurdering \n\n \nHei hei, dette var nyttig for meg som sitter her \u00e5 skriver min pedagogikkeksamen:-). Takk takk\\!\\! Hilsen Anne-Lise\n\n 18. april 2009 kl. 14:14    \n\n \n\nM\u00e5 si det samme, praktisk for ped eksamen i dag\n\n 18. mai 2009 kl. 14:22    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b108b50-f233-47be-b2d2-5d48d387a517"}
+{"url": "http://www.sirinilsen.no/category/presse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:57Z", "text": "## Singel nr 2\\!\n\nFredag 29. august er andre singel, \u00abPassasjer\u00bb, ute\\! Utrolig g\u00f8y \u00e5 slippe litt mer fra albumet som kommer senere i h\u00f8st.\n\n\u00a0\n## Pr\u00f8ysenprisen\n\nJeg er utrolig takknemlig og be\u00e6ret over \u00e5 motta Pr\u00f8ysenprisen\\! Den kommer p\u00e5 et perfekt tidspunkt ettersom jeg n\u00e5 er i gang med innspilling av min tredje plate og skal holde mange konserter i \u00e5ret som kommer. En oppmuntring fra de som forvalter Alf Pr\u00f8ysens minne er veldig inspirerende. Tusen takk\\!  \nForfatter  SiriPublisert 20. januar 201420. januar 2014Kategorier Nyheter, Presse3 kommentarer til Pr\u00f8ysenprisen\n## Str\u00f8ml\u00f8st EKSTRAKONSERT\n\nN\u00e5 er det ingen flere billetter igjen til konserten p\u00e5 Rockefeller 20/2, men vi har satt opp en ekstrakonsert 30/1\\! Gleder meg s\u00e5 mye som jeg aldri har gjort f\u00f8r til januar og februar. Billetter kan kj\u00f8pes her.\n\n\n\n## Fra Spot13\n\nHer er opptak fra \u00e5pningen av Nordlyd 2013. Fantastisk \u00e5 ha s\u00e5 mange flotte musikere i ryggen\\! Strykerarrang\u00f8r var Mette Dahl Krinstensen.\n\n## Death Hanging\n\nSpilte inn en sang med Susanna Wallumr\u00f8d og Susanne Sundf\u00f8r i forbindelse med \u00d8ya-12 og P3's live opptak. N\u00e5 kan du laste ned singelen \u00abDeath Hanging\u00bb p\u00e5 iTunes.\n\nPitchfork synes du burde laste den ned; \u00abWho knew starkly profound morbidity could sound so gorgeous?\u00bb -By Patrick Bowman, Pitchfork\n\n## OverOslo \u2013 Grefsenkollen\n\nJeg spiller p\u00e5 \u00e5rets OverOslo festival p\u00e5 Grefsenkollen 21 juni\\! Selv om de har feilstavet navnet mitt p\u00e5 plakaten. De gj\u00f8r opp for det ved \u00e5 sette meg p\u00e5 samme scene som Kaizers, Katzen og Lem\u00e2itre\\!**** :-)\n\n\n\n\u00a0\nForfatter  SiriPublisert 28. mars 2013Kategorier Konserter, Nyheter, PresseLegg igjen en kommentar til OverOslo \u2013 Grefsenkollen\n\n## SPOT Festival\n\nSer veldig fram til \u00e5 opptre p\u00e5 SPOT Festival i Aarhus 3/5\\!\n\nSkal framf\u00f8re tre sanger med fullt strykeorkester, arrangert av fantastiske Mette Dahl Kristensen, fra Who Killed Bambi?. Deler scenen med S\u00f8ren Huss og Mariam the Believer.\n\nFra festivalens hjemmeside: \u00abProjektet t\u00e6ller udover de tre prominente sangere ogs\u00e5 den grafiske designer Michael Hansen, 30-40 konservatoriestuderende og dirigenten for Danmarks Ungdomsensemble, Morten Ryelund. Derudover vil et mindre filmhold, en fotograf og en lydtekniker dokumentere koncerten p\u00e5 SPOT.\u00bb\n\nForfatter  SiriPublisert 28. mars 2013Kategorier Konserter, Nyheter, PresseLegg igjen en kommentar til SPOT Festival\n\n## Portrett i TONO-Nytt\n\nB\u00e5de journalist og fotograf har v\u00e6rt snille med meg i m\u00e5nedens TONO-nytt. Jeg ser mye tr\u00f8ttere ut om dagen, og klarer egentlig bare formulere kvarte setninger.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d77e82a-969f-4c5f-a001-99b6bc5eaf56"}
+{"url": "https://koffeine.wordpress.com/2011/03/07/kj%C3%B8ttfri-mandag-falafel-og-hummus-i-potetlomper/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00040-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:42Z", "text": "# Koffeine\n\n# Kj\u00f8ttfri mandag: falafel og hummus i\u00a0potetlomper\n\n7\\. mars 2011\n\nDagens kj\u00f8ttfrie middagsoppskrift er kikerter p\u00e5 klassisk vis: falafel (sm\u00e5 kikertboller) og hummus (kikertpur\u00e9). Sammen med en frisk salat og potetlomper blir det en enkel og veldig god middag.\n\nHummus\n\n  - 1 boks kikerter, skylt og avrent\n  - Saften av 1/2 sitron\n  - 2 fedd hvitl\u00f8k\n  - 1/2 dl olivenolje\n  - 1/2 ts salt\n  - Eventuelt: litt t\u00f8rket persille, 2 ss tahini, litt vann\n\n\n\nHa alle ingrediensene til hummusen i en miksebolle, og kj\u00f8r til en glatt masse. Juster med litt vann om n\u00f8dvendig. Hummusen skal v\u00e6re myk og kremet. Tilsett eventuelt persille til slutt. Det g\u00e5r ogs\u00e5 fint \u00e5 bruke en stavmikser, eller til og med en gaffel. Men hvis man moser med en gaffel, m\u00e5 hvitl\u00f8ken finhakkes f\u00f8rst.\n\nFalafel\n\n  - 1 pakke frossen falafel eller lag selv\n\nStek falafel etter anvisningen p\u00e5 pakka.\n\nNam\n\nSalat\n\n1 hjertesalat, finstrimlet\n\n1 gulrot, raspet og blandet med litt sitronsaft\n\n1/4 agurk, i skiver delt i to\n\n2 tomater, fr\u00f8ene fjernet og tomatkj\u00f8ttet strimlet\n\nLitt olivenolje\n\n\n\nSm\u00f8r et gener\u00f8st lag hummus p\u00e5 en potetlompe, legg p\u00e5 litt salat og falafel til slutt. Rull sammen og voila\\! (Det hele blir forresten mye hyggeligere med prikkete servietter og levende lys.)\n\n\n\nGod mandagsmiddag\\!\n\n## 8 thoughts on \"Kj\u00f8ttfri mandag: falafel og hummus i\u00a0potetlomper\"\n\n1.   Kristin  \n    7\\. mars 2011 @ 10:34\n    \n    Det s\u00e5 godt ut\\! Fikk lyst til \u00e5 pr\u00f8ve :3\n    \n2.   Synne  \n    7\\. mars 2011 @ 11:24\n    \n    Okei, dette kommer vel ikke som noen overraskelse: Jeg liker denne oppskriften. Veldig godt. Falafel, hummous, salat og lomper (eller stomp, som min familie kaller det) h\u00f8rer alle til h\u00f8yt oppe p\u00e5 min liste over spiselige favoritter\\! Super mandagsmiddag, Ine\\!\n    \n3.   astarkvedja  \n    7\\. mars 2011 @ 12:07\n    \n    ALT blir mye hyggeligere med prikkete servietter og levende lys\\!\n    \n      -  koffeine  \n        7\\. mars 2011 @ 19:19\n        \n        S\u00e5 sant som det er sagt.\n        \n4.   Lotta  \n    7\\. mars 2011 @ 14:44\n    \n    \u00e5h,saknar falafel\\!\n    \n5.   IborgLisa  \n    7\\. mars 2011 @ 20:57\n    \n    Jeg liker oppskriftene du legger ut, selv om jeg ikke vil pr\u00f8ve alle. Har faktisk tenkt \u00e5 lage den paien du la ut for noen uker siden og suppa.\n    \n6.   Maren  \n    7\\. mars 2011 @ 21:47\n    \n    Enda en fin oppskrift. Og du, vi har like servietter \ud83d\ude42\n    \n7.   Christin  \n    18\\. mars 2014 @ 21:38\n    \n    Gleder meg til \u00e5 pr\u00f8ve hummusen\\! Vet du om og i s\u00e5 fall hvor lenge den kan oppbevares dersom det blir noe igjen?\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f02c425f-cd54-4b0a-85d3-ca6d8f53452e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Flyr-parorende-inn-til-katastrofeomradet-46284b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:54Z", "text": "# Flyr p\u00e5r\u00f8rende inn til katastrofeomr\u00e5det\n\nIngeborg Moe\n\nOppdatert: 26.mar.2015 08:04\n\nPublisert: 25.mar.2015 22:31\n\nHALTERN AM SEE (Aftenposten): Tidlig torsdag morgen flys familie og venner fra D\u00fcsseldorf og Barcelona til ulykkesstedet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOnsdag kveld fortsatte folk \u00e5 str\u00f8mme b\u00e5de til kirken og gymnaset i byen Haltern Am See. Lysene p\u00e5 skoletrappen sto som et alter i den m\u00f8rke mars-natten. Men ungdommer og foreldre vandret hit i stillhet for \u00e5 minnes og tenke over katastrofen som rammet byen tirsdag.\n\nDe som har hatt det st\u00f8rste tapet, av barn, partnere eller foreldre, har f\u00e5tt tilbud om \u00e5 dra til ulykkesstedet i Frankrike. Noen er alt kommet men det er ventet at de fleste vil komme torsdag.\n\n\n\n\u2014 Vi vil ikke opplyse hvor mange som har takket ja til dette, for det kan forandre seg frem til avreise. Men alle som \u00f8nsker \u00e5 dra, vil f\u00e5 tilbud om det, sier pressetalsmann Daniel Radant i flyselskapet Lufthansa til Aftenposten.\n\n## Drar med buss til fjellby\n\nGermanwings, som eide ulykkesflyet som styrtet i de franske alper tirsdag formiddag, er et datterselskap av det store tyske flyselskapet. P\u00e5 vegne av Germanwings har Lufthansa satt opp to fly for \u00e5 bringe p\u00e5r\u00f8rende til omr\u00e5det der flyet styrtet.\n\nDet vil g\u00e5 ett fly fra D\u00fcsseldorf, som var bestemmelsesstedet for ulykkesstedet, og ett fra Barcelona, der flyet kom fra.\n\nDe vil bli fl\u00f8yet til den franske byen Marseille med fly og deretter med buss til byen Seynes- des-Alpes, som ligger n\u00e6rmest katastrofeomr\u00e5det. De vil ikke bli brakt til selve ulykkesstedet.\n\n\u2014 Det er s\u00e5 n\u00e6rt vi kan komme. Selve omr\u00e5det der ulykken skjedde er s\u00e5 bratt og vanskelig \u00e5 komme til at man m\u00e5 v\u00e6re erfarne klatrere for \u00e5 kunne dra, sier Radant.\n\n\\- Tror ikke vi f\u00e5r hentet ned de omkomne f\u00f8r i morgen\n\nIf\u00f8lge den tyske tv-kanalen ARD venter borgermesteren i Seyne at opptil 800 slektninger av de 150 omkomne vil komme til byen. Der har de mobilisert for \u00e5 kunne ta imot alle de s\u00f8rgende. Tysk-og spanskl\u00e6rere fra hele omr\u00e5det har meldt seg for \u00e5 hjelpe. Rundt 4 mil s\u00f8r for Seynes, i byen Digne, er det opprettet et mottak med psykologer, leger og annet helsepersonell.\n\n## Fra 14 land\n\n**De omkomne kom fra minst 14 ulike land. 72 kom fra Tyskland, 35 er spanske. Blant dem var skoleklassen med 16 elever fra Haltern Am See som var p\u00e5 studietur i Catalonia. De hadde med seg to unge, kvinnelige l\u00e6rere.**\n\n\n\nSpanias statsminister Mariano Rajoy, Frankrikes president Francois Hollande og Tysklands forbundskansler Angela Merkel. De ble fl\u00f8yet i helikopter over ulykkestedet i Frankrike.\n\nChristophe Ena\n\nBlant passasjerene var det ogs\u00e5 to spedbarn. Ett hadde v\u00e6rt sammen med moren sin i begravelse i Spania. To kjente operasangere fra operaen i D\u00fcsseldorf omkom ogs\u00e5.\n\nIf\u00f8lge NTB var det ogs\u00e5 passasjerer fra Argentina, Australia, Iran, Venezuela, USA, Belgia, Colombia, Danmark, Israel, Japan og Mexico.\n\nArbeidet med \u00e5 frakte de omkomne ut av ulykkesomr\u00e5det er sv\u00e6rt vanskelig. Flere hundre letemannskaper er engasjert i letearbeidet, men de m\u00e5 enten komme seg dit med helikopter eller til fots. Flyet er fullstendig smadret. N\u00e5r de omkomne vil bli brakt ut, er ikke klart enn\u00e5.\n\n\u00c5rsaken til ulykken er ikke kjent. P\u00e5 en pressekonferanse i Barcelona i dag, sa Lufthansa-sjef Carsten Spohr at ferdsskriveren vil bidra til \u00e5 finne ut hva som skjedde.\n\n\u2013 Jeg er sikker p\u00e5 at vi vil finne den siden flyet ikke styrtet i vannet. Det kan v\u00e6re snakk om dager. Vi er sikre p\u00e5 at vi skal finne ut hva som har skjedd, sa han.\n\n\n\nEt av letemannskapene balanserer p\u00e5 de bratte skr\u00e5ningene ved ulykkesstedet. De p\u00e5r\u00f8rende vil ikke bli brakt helt opp til leteomr\u00e5det.\n\nLaurent Cipriani\n\n\n\nafp000859617-xuZQe4ZaqF.jpg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ad22884-8a97-4c9b-ac51-5275937249a7"}
+{"url": "http://mittanbud.no/jobb/920495/opplegg-til-ny-stekeovn-og-koketopp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:20Z", "text": "Jobben ble utf\u00f8rt av:\n\n### KW ELEKTRO AS\n\nAlt gikk p\u00e5 skinner - nesten. Jeg fikk anbud p\u00e5 fastpris. KW Elektro AS gjorde et par feil under befaringen, men den voksne og erfarne elektrikeren som utf\u00f8rte jobben, insisterte overfor firmaet at de feilene m\u00e5tte firmaet rette opp. Dette ble gjort p\u00e5 KW Elektros bekostning. Voksent gjort\\!\n\nEvaluering:  \n\nOle-Hermod Henriksen 11 m\u00e5neder siden\n\n### \u00d8nsker du \u00e5 f\u00e5 gjort det samme?\n\nEller er det kanskje andre ting du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 gjort? Uansett b\u00f8r du legge ut jobben p\u00e5 Mittanbud og f\u00e5 tilbud fra flere dyktige fagfolk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5084a5d-dcdf-482d-852a-2e56fd275f71"}
+{"url": "http://kodahl.blogspot.com/2010/02/frosne-vinger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:01Z", "text": "Jeg er Kjell Ola Dahl og er norsk forfatter. Jeg skriver skj\u00f8nnlitteratur, fillm-, TV-manus og sakprosa. Det har jeg holdt p\u00e5 med siden 1993. Da utkom den f\u00f8rste boka i serien om politietterforskeren Gunnarstranda. Siste bokutgivelse er Gr\u00e5tass - traktoren som bygde landet, en sakprosabok om Fergusontraktoren TE-20. Du finner mer om utgivelser i menyen p\u00e5 siden.\n\n## Nytt fra KOdahl\n\nNY BOK\\!\n\nMin dokumentarbok om mordbrannen p\u00e5 passasjerferga Scandinavian Star er fortsatt aktuell. Les mer om boken om det st\u00f8rste massedrapet i norge etter krigen \u2013 og som fortsatt ikke er oppklart\\!  \n\n  \nDu kan bestille andre utgivelser, for eksempel siste bind i romantrilogien om norsk n\u00e6ringslivshistorie Lindeman & Sachs, eller bok nummer \u00e5tte i Kjell Ola Dahls serie kriminalromaner om Gunnarstranda her\\!\n\n  \n## onsdag 3. februar 2010\n\n### Frosne vinger\n\n\n\nDa den britiske forfatteren R. D. Wingfield (Rodney David Wingfield) d\u00f8de for et par \u00e5r siden, gikk det ganske up\u00e5aktet hen i Norge. B\u00f8kene hans var ikke oversatt, og derfor heller ikke lest. Selv la jeg heller ikke merke til d\u00f8dsfallet, jeg har funnet fram til denne forfatteren ad omveier.\n\n  \nWingfields karriere startet \u00a0som forfatter av radioteater, en sjanger som har et utsatt liv i dagens medieverden. Radioteatrets storhetstid var p\u00e5 tretti-, f\u00f8rti-, femti- og seksti-tallet, f\u00f8r TV tok makten over folks tid og bevissthet. Wingfield skrev et utall stykker. Allikevel \u2013 i nekrologene som ble skrevet over Wingfield i Storbrittannia i 2007 \u2013 var det en annen del av forfatterskapet som ble trukket fram. Wingfield var nemlig opphavsmann til Strobrittannias mest popul\u00e6re TV-figur: Jack Frost. Rollefiguren har i snart tjue \u00e5r v\u00e6rt spilt av David Jason, en gudben\u00e5det skuespiller som if\u00f8rt parkas, hatt og lakksko evner \u00e5 gestalte denne folkets representant fra sm\u00e5byen Denton, med en utstr\u00e5ling knapt noen annen skuespiller kan vise make til.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\nSelv er jeg ihuga fan av David Jasons Frost, men jeg er blitt enda st\u00f8rre fan av Wingfields kriminalromaner om Frost. Selv skal forfatteren ha uttalt f\u00f8lgende: *Jeg har ingenting imot David Jason som Frost, men han er bare ikke min Frost.* Wingfield skal derfor if\u00f8lge myten bare ha sett f\u00f8rste TV-fim i f\u00f8rste sesong, f\u00f8r han hoppet av. I dag gj\u00f8r produsentene ferdig sesong fjorten eller femten. De har sluttet med \u00e5 f\u00f8lge Wingfields b\u00f8ker for lenge siden. Serien har f\u00e5tt eget liv og nye episoder av serien om Frost klekkes ut av hyrede manusforfattere som lager stories *based on the characters created by R. D. Wingfield:*\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\nSom vanlig TV-titter er jeg ikke overveldende interessert i rulletekst. TV-drama er gjerne masseprodusert med den sl\u00f8ve og lite krevende publikummer som m\u00e5lgruppe. TV-drama er snekret sammen for familen som spiser pizza sammen p\u00e5 stua fredag kveld,\u00a0 eller for for den travle karrierekvinne som trenger noe annet \u00e5 tenke p\u00e5, eller for den slitne arbeider som skal roe seg ned eller bla bla. TV har ikke kinosalens m\u00f8rke rom som holder sitt publikum fanget. Tv-drama er lagd mer for \u00e5 unng\u00e5\u00a8zapping fra sl\u00f8ve tittere enn \u00e5 fri til deres intelligens. Tv-drama er gjerne kjeder av cliffhangere med middelm\u00e5dig skuespill og middelm\u00e5dig regi. Ser jeg en sjelden gang noe godt p\u00e5 tv, kvekker jeg til og sl\u00e5r opp p\u00e5 nettet etter opphavsmenn osv, men jeg gjorde aldri det med Frost p\u00e5 nittitallet. Jeg tror \u00e5rsaken var David Jason. Han fyller denne karakteren med seg selv p\u00e5 en slik m\u00e5te, at jeg lenge trodde intrigene i serien var sydd sammen for ham spesielt. Disse intrigene var ikke s\u00e6rlig avanserte. Det var gjerne enkle husbr\u00e5ksproblemer eller drap knyttet til basale menneskelige forhold som kj\u00e6rlighet, sjalusi eller hevn. Dermed gikk jeg som de fleste i fella.\u00a0 F\u00f8rst da jeg begynte \u00e5 lese b\u00f8kene, oppdaget jeg hvilken skattkiste Winfield hadde skjenket manusforfatterne.\u00a0\n\n  \nDet sies at det var Wingfields bok nummer to om sin helt \u2013\u00a0*A touch of Frost* som ga startskuddet for Tv-serien. Handlingen i denne boka foreg\u00e5r i l\u00f8pet av noen f\u00e5 dager i Denton. Den degraderte politinspekt\u00f8r Webster, m\u00e5 i stillingen som konstabel v\u00e6re protesje for inspekt\u00f8r Jack Frost. I l\u00f8pet av disse trre-fire dagene l\u00f8per en mangde parallelle mysterier som Frost l\u00f8ser ved hjelp av sin nysgjerrighet, folkelighet, sosiale empati, evne til \u00e5 tenke annerledes, evne til \u00e5 v\u00e6re annerledes og ikke minst sin usl\u00e5elige *hunch*. Manusforfatterne til Tv-serien kunne selvsagt revet boka i filler og valgt \u00e9n eller to intriger \u00e5 sy sammen til Tv. Det gjorde de ikke. Isteden isolerte de mysteriene hver for seg og lagde flere filmer. Boka ble en kiste de kunne \u00f8se av. \n\n  \nIronisk nok ble det fallet i TV-seriens kvalitet som fikk meg til \u00e5 v\u00e5kne. Jeg husker ikke lenger om det var sesong \u00e5tte, ni eller ti. Men plutselig ble l\u00f8sningene p\u00e5 plottene litt for smarte, David Jasons karakter var plutselig mer Jason enn Frost.\u00a0Det var ikke lenger den kl\u00f8ktige kloa som holdt meg fast.\u00a0Her var det noe\u00a0*muffens*.\u00a0Det m\u00e5tte sjekkes og Wingfields b\u00f8ker ble kj\u00f8pt p\u00e5 Amazon.\n\n  \nF\u00f8r jeg g\u00e5r videre skal jeg si noe om \u00e5 lese krim. Hadde jeg v\u00e6rt fundamentalist, kunne jeg som Harald H\u00e5rfagre valgt \u00e5 la h\u00e5r og skjegg gro, eller jeg kunne festet en svart strkk om overarmen som tegn p\u00e5 sorg. Men faktum er at sjangeren gleder meg mindre og mindre. Jeg skal ikke v\u00e6re den som st\u00f8nner over at bransjen til enhver tid \u00f8nsker \u00e5 tjene mest mulig penger. Men jo st\u00f8rre kommersiell suksess krimsjangeren f\u00e5r, jo lenger blir det mellom hver gode leseropplevelse. Det er ikke s\u00e5 underlig n\u00e5r man ser hvordan bokbransjen fungerer. I dag blir nye b\u00f8ker solgt til bokhandelkjedene f\u00f8r de er skrevet ferdig.\u00a0N\u00e5r agenter selger b\u00f8ker og forlag kj\u00f8per b\u00f8ker fra utlandet, er det ikke manus de leser, men bokressym\u00e9er.\u00a0Det blir flere og flere titler p\u00e5 markedet, allikevel blir valgfriheten smalere. B\u00f8kene ligner p\u00e5 hverandre. Innkj\u00f8perne i kjedene er mer interessert i markedsprofil enn i spr\u00e5k eller brillians. Slik blir lesere i st\u00f8rre og st\u00f8rre grad prisgitt forleggernes evne til innsalg og bokhandlernes relasjon til trender n\u00e5r de skal velge lesestoff. Det er naturens lov: Med slike rammebetingelser blir det overflatisk dill som sakte men sikkert tar kvelertak p\u00e5 bokfaunaen. De fleste kriminalromaner blir ordgyterier der middelklassens helteskikkelser \u00a0tar saltomortaler i alt hva tabloidpressen kan framvise av hysteri om v\u00e5r tid: Menneskehandel, barnearbeid, idrettsdoping, terrorisme, you name it. Jo flere b\u00f8ker som spys ut p\u00e5 markedet, jo vanskeligere blir det \u00e5 finne en god leseropplevelse.\u00a0Desto bedre n\u00e5r du endelig finner den\n\n  \nP\u00e5 samme vis som i TV-serien om Frost, er det mannen selv som b\u00e6rer storyen i b\u00f8kene. Plottene er intrikate og mange, slik at hver bok krever deg slik en god bok skal kreve sin lesers oppmerksomhet. Jeg kunne sagt noe om at den litter\u00e6re Frost er m\u00f8rkere og mer kynisk enn tv-epigonen, at de stadige konfliktene med Mullett virker dypere og mer ul\u00f8selige i boks form. Men det jeg beundrer Wingfield mest for er hans evne til \u00e5 st\u00e5 last og brast med protagonistens karakter. Fortellingen om Frost blir aldri intimt klam eller pinlig dillete. Det fris ikke til publikums fordommer. Han utstyres ikke med politisk korrekte standpunkter eller generell tannl\u00f8shet for \u00e5 m\u00f8te en tendens i tiden. Uansett hvilken person Frost m\u00f8ter, hvilket milj\u00f8 han trer inn i, hvilken situasjon han befinner seg i, s\u00e5 er han Jack Frost. Han blir aldri redusert til en banal stereotyp Forfatteren R. D. Wingfiled utviser en r\u00f8rende og imponerende lojalitet til sin karakter, det er den samme storhet som kjenntegner sjangerens giganter som Conan Doyle, Chandler, Sj\u00f6wall & Wallh\u00f6.\u00a0\n\nKOdahl  kl. \n\nonsdag, februar 03, 2010           \n\n    Kjell Ola Dahl debuterte i 1993 med kriminalromanen D\u00f8dens Investeringer.Det var f\u00f8rste bok i serien om politietterforskerne Gunnarstranda. Kodahl har skrevet totalt \u00e5tte romaner i denne serien: Klikk deg inn p\u00e5 bloggen Kjell Ola Dahl for \u00e5 lese mer om Gunnarstranda-serien Kjell Ola Dahl har skrevet noveller, reiselitteratur, sakprosa og annen skj\u00f8nnlitteratur, for eksempel Kr\u00f8niken om norsk \u00f8konomisk historie: Lindeman & Sachs (2006), Lindemans Tivoli (2008) og Lindemans Siste Reise (2013) Kjell Ola Dahl ga i 2012 ut en bok om katastrofeskipet M/S Scandinavian Star som ble satt i brann 7. april 1990 med den f\u00f8lge at 159 mennesker ble drept. Siden utgivelsen har saken f\u00e5tt mye oppmerksomhet og Det norske Stortinget vedtok 20 januar 2015 \u00e5 bedsette en offentlig kommisjon til \u00e5 granske katastrofen. KOdahls b\u00f8ker gis ut i mange land. forfatternavnet K.O. Dahl brukes i USA, Canada, Spania, Storbrittannia og samveldelandene. KOdahl skriver ogs\u00e5 for film og fjernsyn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2b69e25-3fbe-4583-bacf-195b355471c7"}
+{"url": "http://allemannut.blogspot.com/2014/09/ogge-en-padleperle.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:50Z", "text": "\n\n     \"Rikt liv med enkle midler\" *Arne N\u00e6ss*  \n  \n  \n    \n\n## torsdag 18. september 2014\n\n### Ogge - en padleperle\n\nMidt i juni fikk jeg og ungene endelig testet ut padling p\u00e5 Ogge. Vannet som ligger i Birkenes og Iveland kommuner er markedsf\u00f8rt som et padleeldorado. Jeg m\u00e5 si meg enig.  \n  \nTypisk nok er det de n\u00e6rmeste attraksjonene som ofte tar lengst tid f\u00f8r man tester ut. Slik var det ogs\u00e5 med meg n\u00e5r det gjaldt Ogge. Vannet ligger bare en halvtime unna mitt bosted. Likevel har jeg aldri hatt en ordentlig padletur her. Men midtveis i juni var det endelig tur for en overnattingstur her. P\u00e5 en skikkelig godv\u00e6rsl\u00f8rdag dro vi tre friluftsfamilier av sted med Vatnestr\u00f8m og Ogge gjesteheim som m\u00e5l. Kanoen var godt forspent p\u00e5 biltaket, og ved gjesteheimen kunne vi enkelt f\u00e5 sj\u00f8satt doningen v\u00e5r. For \u00f8vrig trenger man ikke kano, det er utallige kanoer til leie ved gjesteheimen. Med to padlevillige barn, ble det en fin tur ut til en av de offentlig tilrettelagte rasteplassene p\u00e5 en av de st\u00f8rre \u00f8yene i Ogge. Her koste b\u00e5de voksne og barn seg med bading, leking og avslapping. Et godt vinddrag var redningen som sparte oss for den vanligvis sv\u00e6rt plagsomme knotten.  \n\n| .jpg) |\n|                                         P\u00e5 vei ut fra Ogge gjesteheim.                                          |\n\n  \n| .jpg) |\n|                      Det var god plass til teltene v\u00e5re p\u00e5 denne rasteplassen p\u00e5 Hest\u00f8ya.                       |\n\n  \n\n| .jpg) |\n|                  I juni var ikke badetemperaturen helt grei, men ungene lot seg ikke affisere.                  |\n\n  \n| .jpg) |\n|                                                Fnising i teltet.                                                |\n\n  \n\n.jpg)\n\n  \n|                                                                                                                               |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|        .jpg)        |\n| Jentungen slo seg ganske kraftig og fikk senere en skikkelig blodutredning. Men her smiles det tappert, for fatle er jo stas. |\n\n  \n.jpg)\n\n  \n| .jpg) |\n|                                        Morgenstemning. Klokka er 05.22.                                         |\n\n  \n           \n\n Etiketter: friluftsliv, kano, natur, Ogge, Ogge gjesteheim, oggevatn, padling \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Bjarne Heyerdahl S\u00e6trang18. september 2014 kl. 07:40\n    \n    Flott innlegg\\! Jeg m\u00e5tte inn i kartverket for \u00e5 sjekke hvor dette var. Det fristet med en kanotur igjen n\u00e5. :)\n    \n2.  \n    \n    Sven Richard M\u00f8ller18. september 2014 kl. 10:17\n    \n    Artig med rapport fra kjente trakter\\!:)\n    \n## Hvorfor friluftsliv\n\nFriluftsliv er helsefremmende, trivselsskapende og milj\u00f8vennlig. Friluftsliv er en del av nordmenns kulturarv. Turene som denne bloggen omhandler (og bloggen i seg selv) skal inspirere meg selv, min familie og andre til \u00e5 f\u00e5 en sterkere kj\u00e6rlighet til naturen, uterommet og stillheten. Kanskje vil flere oppdage at friluftslivet er sterkt truet. Hoved\u00e5rsaker til dette er kraftig nedbygging av natur b\u00e5de langs kysten, i skogen og p\u00e5 fjellet. Vi trenger flere mennesker som forsvarer retten til \u00e5 ha tilgang p\u00e5 intakt natur.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c211170-02ed-49f4-8ddf-1010b76cc339"}
+{"url": "http://slankecec.blogg.no/1306306431_dagens_trening.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:30Z", "text": "## Dagens trening\\!\n\n  - 25.mai.2011 kl.08:53 i Trening\n**Ble en joggetur p\u0148 9,9 km\\!** Litt kjedelig at vi manglet s\u0148 lite for 10 km, men det f\u0148r bli neste gang. Jeg bruker Nike+GPS p\u0148 iphone for \u0148 m\u0148le hvor langt vi l\u00b0per, og det er veldig kjekt\\! Mye mer motiverende \u0148 se hvor langt vi faktisk l\u00b0per, n\u0148r vi sliter s\u0148 f\u0160lt ;)  \n  \nDagens ble:\n\nTid: 56, 34 sek.  \nKcal: -562  \nMax: 193\n\n  \nDeilig at treningen er vel overst\u0148tt s\u0148 tidlig p\u0148 dagen\\! Da har man energi og overskudd til resten av dagen, samt at man sitter igjen med en god f\u00b0lelse :) Ogs\u0148 m\u0148 det nevnes at det hjelper jo p\u0148 \u0148 bli kvitt det der fettet, da ;)  \n  \nN\u0148 fyker jeg til skolen\\!  \n  \nHa en fin dag s\u0148 lenge :-) \u00e1\n\n  - 25.mai.2011 kl.08:53 i Trening\n  - 4 kommentarer\n  - Permalenke\n### 4 kommentarer\n\n\n\n#### adidem\n\n25.mai.2011 kl.09:53\n\nHa det fint p\u0148 joggetur da\\! :D\n\n\n\n#### slankecec\n\n25.mai.2011 kl.10:28\n\nadidem: Tusen takk\\! Det var veldig deilig :)\n\n\n\n#### Silje\n\n25.mai.2011 kl.13:32\n\nS\u0148 flink du er...:D\n\n\n\n#### Slank Meg Flat\n\n25.mai.2011 kl.15:26\n\nOi, j\u00b0sses :) Du l\u00b0per jo like fort i km/t som jeg gj\u00b0r p\u0148 5km nesten :P Flinka\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a256d6a7-7ed4-4fcb-b819-955ab51fb803"}
+{"url": "http://carinasmangehobbyer.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:15Z", "text": "\n\n## tirsdag 19. mai 2015\n\n### Konfirmasjonen til s\u00f8steren min\ud83d\udc95\n\nHer kommer det masse tekst s\u00e5 det er lov \u00e5 hoppe nederst til bildene:)\n\nGi meg gjerne en til tilbakemelding\u00a0for s\u00e5nt setter jeg veldig pris p\u00e5\\<3\n\n  \nJa da var lilles\u00f8steren min konfirmert.. (Hun er da halve min alder, en real atp\u00e5klatt :) , f\u00f8lte meg gammel jeg n\u00e5... Hehe)\n\nDen uka konfirmasjonen var, ble litt mer hektisk enn hva jeg hadde sett for meg, \u00a0broder'n og bonusmoren min fant ut p\u00e5\u00a0tirsdagen den uka komf'en var at det hadde jo v\u00e6rt fint om han og jeg holdt tale....... \u00d8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8 vel... Er ikke helt enig\\!\\!\n\nMen if\u00f8lge de holdt heg tale i komf'en til broder'n... Noe jeg ikke husker, kanskje det er fortrengt..... Hehe :)\n\nMen jo da tale ble det, kan jo ikke gj\u00f8re forskjell p\u00e5 s\u00f8sknene mine \\<3\n\nMens de sitter \u00e5 snakker om denne talen vi skal holde tenker jeg; jaha \u00a0idag er det tirsdags kveld... \u00a0Halve onsdag og hele torsdagen er jeg opptatt, \u00a0komfen er p\u00e5 l\u00f8rdag... P\u00e5 1 1/2kvelder skal jeg lage \u00a0to kaker...... Legge opp koldtbordet... Finne penkl\u00e6r til unga... \u00a0Skrive tale...(sammen med broder'n) \u00a0og lage ferdig de to gavene til s\u00f8steren min...\n\nAller helst vil jeg legge meg ned \u00a0\u00e5 gr\u00e5te litt fordi kroppen er s\u00e5 sliten. Men kj\u00f8r p\u00e5\\!\n\nFredagen ble en sen kveld/natt for \u00e5 si det s\u00e5nn :) \u00a0kakene \u00a0ble\n\nMarsipankake og sjokolademousse kake p\u00e5 oreobunn  \n\n\n\n\n\n  \nGaven fra barna mine ble en eksplosjonsboks hvor jeg lagde en veske inni som man kunne stikke penger oppi\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nGaven fra meg :) P\u00e5 tag'sene st\u00e5r det noe positivt enten om Konfirmanten eller positive ordtak som man kan se p\u00e5 en tung dag :) her er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 stikke penger nedi.\n\n\n\n  \nTalen gikk fint, men jeg er et f\u00f8lesesmenneske fra f\u00f8r og\u00a0med litt for lite s\u00f8vn og kroppen som f\u00f8les ut som verket klarte jeg ikke holde meg gjennom talen uten \u00e5 gr\u00e5te litt,.\n\nMen konfirmanten virket \u00a0forn\u00f8yd med alt, kake, gave og taler(med masse morsomme bilder p\u00e5 storskjerm :) )\u00a0\n\n  \ncarinashobby  kl. \n\n19.5.15    Ingen kommentarer:        \n\n Etiketter: Kake, konfirmasjon. \n\n \n## mandag 19. januar 2015\n\n### Damete?\n\nHei hei, jeg klarer ikke \u00e5 bli flink med \u00e5 oppdatere bloggen min. S\u00e5 sier jeg hele tiden at/ n\u00e5\\! skal jeg bli flinkere.... Meeeen g\u00e5r ikke helt slik.\u00a0\n\n  \nJeg har f\u00e5tt bedtilling p\u00e5 damekort. Det er ikke helt min greie, hehe. Jeg lager vanligvis mere jentekort\ud83d\ude04 ikke fikk jeg bestilling p\u00e5 ett men 10... W\u00e6\u00e6\u00e6. Hehe.\n\n  \nMen m\u00e5 jo bare hive seg ut i det:\n\nJeg har brukt Maja design ark,( klarer meg ikke uten de\\!)\u00a0\n\nJeg fikk l\u00e5ne punshen av ei veninne som jeg ogs\u00e5 fikk 3av de bl\u00e5 blomstene av. Hadde vist ikke s\u00e5 mye bl\u00e5tt lenger\ud83d\ude1b\n\nEt kort ferdig bare 9 igjen\ud83d\ude09\n\n  \n\n\n  \nJeg blir veldig glad for kommentarer p\u00e5 kortet, ris og ros:)\n\ncarinashobby  kl. \n19.1.15    Ingen kommentarer:        \n\n## torsdag 1. januar 2015\n\n### Julen 2014\n\nBlir litt opphoping s\u00e5nn tett f\u00f8r jul men er var litt av julegavene 2014  \n\n## l\u00f8rdag 15. november 2014\n\n### Kort til pappa'n min\ud83d\ude03\n\n  \nDere som har sett litt av det jeg har lakt ut av det jeg har lagd har sikker lakt merke til at jeg liker den litt sukkers\u00f8te stilen ;) s\u00e5 n\u00e5r jeg var p\u00e5 scrappetreffet til messa i september bestemte heg meg for \u00e5 pr\u00f8ve mel litt mer p\u00e5 mannekort\\!\n\nVet dere hva? Det er vanskelig. Bare det \u00e5 ikke ha det farga motivet p\u00e5 veldig uvant. Men har man bestemt seg s\u00e5 skal man\ud83d\ude0as\u00e5 passet det jo at pappa hadde bursdag i oktober:)\n\nAlt i alt, jeg ble forn\u00f8yd:)  \n\n\n\n  \n\n\n  \n15.11.14    1 kommentar:        \n\n### Kalendre\n\nLitt m\u00f8rke bilder men men:)\n\n\n## Om meg\n\n\n\n  - carinashobby  \n    Jeg er ei jente/dame som nermer seg 30 \u00e5r \ud83d\ude1d Jeg har to sm\u00e5 prinser og en liten prinsesse :) Jeg bor i Oslo hvor jeg stortrives. Jeg startet forsiktig med kortlaging januar 2011. synes bare det blir morsommere og morsommere. Liker ogs\u00e5 \u00e5 drive med h\u00e5ndarbeid men ikke alltid tiden strekker til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76448f2d-69fa-422c-80af-356c631b4556"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Anmelder-ministrene-384348b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:14:18Z", "text": "# Anmelder ministrene\n\nMorten Andersen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:42\n\nPublisert: 12.okt.2006 08:12\n\nsmp-stories-top-widget\n\n  - Feil om de ikke blir straffet, sier f\u00f8rstestatsadvokat om de svenske ministrene som ikke har betalt TV-lisens.\n\nI g\u00e5r ble det klart at hverken kulturminister Cecilia Steg\u00f6 Chil\u00f2, handelsminister Maria Borelius eller migrasjonsminister Tobias Billstr\u00f6m har betalt TV-lisens.\n\nF\u00f8rstestatsadvokat Sven-Erik Alhem i Sverige mener det er innlysende at ministrene b\u00f8r anmeldes.\n\n\u2014 Det er fullstendig \u00e5penbart, sier han til Aftonbladet.\n\n## Anmeldt i g\u00e5r\n\nAlle som har TV i Sverige m\u00e5 betale TV-lisens, og innehav av TV m\u00e5 meldes innen 15 dager. Den som unnlater \u00e5 betale straffes if\u00f8lge loven om TV-avgift med b\u00f8ter.\n\nAt noen melder TV-innehav for sent, og vil gj\u00f8re opp for seg i ettertid, endrer ikke saken.\n\n\u2014 Nei, jeg g\u00e5r ut i fra det normale, at forholdet politianmeldes. Siden f\u00e5r saken pr\u00f8ves p\u00e5 vanlig m\u00e5te, sier f\u00f8rstestatsadvokat Alhem.\n\nTo privatpersoner kom imidlertid lisensmyndighetene i forkj\u00f8pet. I g\u00e5r kveld ble det levert to anmeldelser til politiet.\n\nDen ene anmeldelsen er mot Borelius og Steg\u00f6-Chil\u00f2, den andre er mot alle de tre lisens-fuskende statsr\u00e5dene i Statsminister Fredrik Reinfeldts ferske regjering.\n\n## \\- Ikke bra\n\nAlhem understreker at det handler om et normsystem, som skal omfatte alle.\n\n\u2014 Om visse grupper klarer \u00e5 unndra seg straffeansvar er det ikke bra, sier han.\n\nKulturminister Cecilia Steg\u00f6 Chil\u00f2 har v\u00e6rt i hardest v\u00e6r. Som kulturminister har hun \u00f8verste ansvar for Sverigeis Television (SVT). Selv vil hun ikke svare p\u00e5 hvorfor hun ikke har betalt TV-lisens.\n\n\u2014 Det finnes ingen forklaringer, bare en stor unnskyldning, sier hun.\n\nHandelsminister Maria Borelius erkjenner at hun har betalt dagmammaer svart, til tross for at hun og mannen if\u00f8lge avisen Expressen tjente over 16 millioner svenske kroner p\u00e5 1990-tallet.\n\nI g\u00e5r ble det kjent at hun helelr ikke har betalt TV-lisens.\n\n\u2013 Det jeg gjorde var feil, men ellers vil jeg ikke kommentere saken ytterligere, sier hun.\n\n## Alle skal betale\n\nMigrasjonsminister Tobias Billstr\u00f6m ble den tredje statsr\u00e5den i regjeringen som ble avsl\u00f8rt som TV-snylter. Han har ikke betalt TV-lisensen p\u00e5 ti \u00e5r.\n\n\u2014 Jeg syntes ikke at SVT leverte bra produkter og likte ikke lisenssystemet. Men etter en stund gikk det over i slendrian, for jeg har jo begynt \u00e5 se p\u00e5 TV, og l\u00e6rt meg \u00e5 sette pris p\u00e5 SVT, sier han til Dagens Nyheter.\n\nStatsminister Fredrik Reinfeldt kommeterte saken slik i g\u00e5r:\n\n\u2014 Alle skal melde fra om at de har TV, og betale sine TV-lisenser.\n\n\u2014 Har du betalt din TV-lisens?\n\n\u2014 Ja.\n\n\n\nKulturminister Cecilie Steg\u00f6 Chil\u00f2.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e9b7a5b-831d-4ab4-9c1a-abac53e4d15d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Nigerianske-studenter-ble-ropt-opp-for-de-ble-skutt-142501b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:47:48Z", "text": "# Nigerianske studenter ble ropt opp f\u00f8r de ble skutt\n\nOppdatert: 02.okt.2012 19:49\nPublisert: 02.okt.2012 19:49\n\nLagos (NTB-Reuters-AFP): De 26 studentene som ble drept p\u00e5 et studenthjem nord\u00f8st i Nigeria, ble ropt opp med navn f\u00f8r de ble skutt, opplyser politiet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nAngrepet fant sted ved Den f\u00f8derale polytekniske skolen i Mubi, som ligger i den urolige delstaten Adamawa, natt til tirsdag.\n\nEn talsmann for skolen forteller at en gruppe v\u00e6pnede menn stormet studenthjemmet og \u00e5pnet ild mot studentene.\n\n\u2014 Angriperne kjente sine m\u00e5l, sier polititalsmann Mohammed Ibrahim til AFP.\n\n\u2014 De ropte opp studentene ved navn i hvert hus de gikk inn i. N\u00e5r studentene hadde gitt seg til kjenne, ble de skutt. Noen av ofrene fikk ogs\u00e5 sk\u00e5ret over strupen, la Ibrahim til.\n\nS\u00f8ndag var det valg til studentr\u00e5det p\u00e5 skolen, og flere studenter skal ha mislikt resultatet. I l\u00f8pet av helgen var det flere tilfeller av uroligheter p\u00e5 skolen, og politiet p\u00e5grep flere studenter og beslagla v\u00e5pen.\n\nDen islamistiske oppr\u00f8rsmilitsen Boko Haram som opererer i omr\u00e5det, retter stort sett angrepene sine mot politikere og regjeringsstyrker, men har ogs\u00e5 angrepet studenter. Det er imidlertid ikke klart om Boko Haram st\u00e5r bak tirsdagens angrep. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08c67ff7-7d0d-4016-abeb-0607758b7715"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/43133-Er+status+forelskelse+jenter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:08Z", "text": "# Er status forelskelse jenter?\n\nSkjult ID med pseudonym Kalle Anka ti. 29 jan. 2008 15:20  \n\nBare sp\u00f8r ettersom jeg treffer ofte profiler der damer \u00f8nsker seg h\u00f8y utdannelse, bra jobb som ogs\u00e5 inneb\u00e6rer masse penger.\n\nNope\\!  \nBonus, vil eg si.. :)\n\nSkjult ID med pseudonym mann ti. 29 jan. 2008 16:25  \nDet er ikke uvanlig \u00e5 s\u00f8ke etter en person som matcher en selv.\n\nMannen kan ha den utdannelsen han vil..bare jeg liker mannen...Jeg forelsker meg ikke i penger og status,men i mennesket..  \n  \nMen nok penger letter jo hvrdagen betraktelig da..hvis man kan unne seg litt mer en sm\u00f8r p\u00e5 skiva..\n\nSkjult ID med pseudonym tippen ti. 29 jan. 2008 16:38  \n\nhehe....mange her som skriver det der...ogs\u00e5 h\u00f8y,m\u00f8rk og muskul\u00f8s....hehe...er jo lov til \u00e5 dr\u00f8mme da.... ;o)\n\nEr ikke lett \u00e5 sette ord p\u00e5 hva man faktisk b\u00f8r finne for seg selv og hva man tror man faktisk trenger... Ignorer alle de preferansene de lister opp i profilen sin og se heller p\u00e5 hvordan de reagerer p\u00e5 deg. S\u00e5klart er det vanskelig \u00e5 komme til det punktet siden det er nettdating, som kombinerer finfin logikk med f\u00f8lelsesliv, noe som er helt absurd siden de veier hverandre ut i de fleste situasjoner... men det er vel derfor jeg egentlig ikke har store tiltroen til nettdating :) .\n\n (mann 54 \u00e5r fra Oslo)  ti. 29 jan. 2008 17:02  Privat melding \nEn kvinne kan aldri inr\u00f8mme at penger / status er viktig for henne ved valg av partner.  \n  \n\\- Da vil hun inr\u00f8mme horeri.\n\nSkjult ID med pseudonym Kalle Anka ti. 29 jan. 2008 17:05  \n\nBr\u00f8dmannen  \nLiker det du kommer frem til om nettdating. Den konklusjonen har jeg ogs\u00e5. Jeg har en bror som er servicesjef for en stor hj\u00f8rnesteinsbedrift i distriktet. Han var p\u00e5 sukker og hentet dama si. Men hun fikk aldri vite hans jobb og hva den innebar. Han utalte bare servicearbeider. Han fikk bare ett brev og det var det viktigste. Men profilen hans fikk nesten 700 bes\u00f8k forteller han meg. Han sa det rett ut selv at jenten aldri skulle f\u00e5 vite hans jobb i profilsammenheng. P\u00e5 denne m\u00e5ten luket han ut desverre useri\u00f8se damer. Ikke for \u00e5 provosere frem noe som helst men det sier litt fakta om emnet. Noen av mine venner har h\u00f8y utdannelse og godt betalte jobber i s\u00e6rskile stillinger i sitt arbeidsorm\u00e5de. Falt dem aldri \u00e5 sjekke opp med sin egen status for \u00e5 kapre jenter forteller dem meg. Dem fant dem p\u00e5 privatfest da.  \n  \nFlere menn som jeg har som venner forteller det til meg. N\u00e5 Kalle Anka og bruk fornuft. Det er mye rart og g\u00e5r der ute.  \n  \nMitt inntrykk fra mine venner er at h\u00f8ye krav som jenter stiller til oss menn er en skikkelig tournoff. N\u00e5r dem oppdager hva dem vil ha s\u00e5 er det mange jenter som ogs\u00e5 mister kontakten med slike menn som jeg ramser opp.  \n  \nN\u00e5 er jeg minst 13 \u00e5r eldre enn deg og har litt erfaring. Men ikke mindre enn det du innehar av det jeg leser om deg her inne. Du er absolutt inne p\u00e5 temaet og det er fint at damer kan lese tanker fra forskjellige menn om emnet.  \n  \nMen vedlegger at det ikke gjelder alle.\n\nEn kvinne kan aldri inr\u00f8mme at penger / status er viktig for henne ved valg av partner.  \n  \n\\- Da vil hun inr\u00f8mme horeri.\n\nS\u00e5klart er status viktig, det sier seg selv. Det er instinktivt. Penger er ofte et biprodukt av sterke mennesketrekk som lederskap, vilestyrke, og s\u00e5 videre. Det er ikke pengene eller stillingen i seg selv som er poenget, men karaktertrekkene bak dem. Og de er attraktive p\u00e5 et veldig reelt niv\u00e5, ikke et logisk niv\u00e5.\n\njeg driter i hva fyren gj\u00f8r og tjener,s\u00e5 lenge jeg f\u00e5r f\u00f8lelser for fyren og det er gjensidig,,  \nmen s\u00e5 m\u00e5 jeg og si at jeg ville blitt betenkt om han ikke jobbet(giddet) og brukte mer penger enn han tjente....\n\n (kvinne 42 \u00e5r fra Oslo)  ti. 29 jan. 2008 21:06  Privat melding \nDet regnes ikke som sutring s\u00e5 lenge du ikke lager opp til flere tr\u00e5der over emnet og bombarderer alle andre tr\u00e5der med n\u00f8yaktig det samme. Jeg vet ikke helt hvorfor noen ser s\u00e5 stor forskjell p\u00e5 folk med og uten utdannelse jeg. Da kan man jo ogs\u00e5 begynne \u00e5 diskutere forskjellen p\u00e5 de forskjellige utdannelsene ogs\u00e5. Det blir litt for dumt. Men jeg m\u00e5 erkjenne at jeg tenkte litt s\u00e5nn da jeg studerte ogs\u00e5. Har blitt litt mer erfaren n\u00e5 ;-)  \n  \n\nSkjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 29 jan. 2008 21:12  \n\nHan trenger absolutt ikke ha mye utdannelse. Men m\u00e5 v\u00e6re kvikk i hodet. Ikke noe krav med fast jobb heller.  \nDet som forundrer meg litt er alle menn som skriver at damene m\u00e5 ha en jobb de trives i... Hvor mye sier det om en person? Sier vel mer om faser i livet?\n\nSier vel mer om et visst mindset n\u00e5r det kommer til livet de lever, Lilleulv?\n\nSkjult ID med pseudonym Smily ti. 29 jan. 2008 21:19  \n\nTrenger en mann som ikke er redd for \u00e5 bruke de musklene han har eller ikke har..  \nEn som ikke er redd for \u00e5 vise seg naken.... moahhahahaaaa...  \n\nSkjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 29 jan. 2008 21:24  \n\nBM,  \nTror jeg skj\u00f8nner hva du mener, men mener man da at en jente som ikke umiddelbart bytter jobb hvis den nye sjefen er pyton, ikke skulle v\u00e6re verdt \u00e5 bli kjent med? Eller at en som ikke synes jobben er noe s\u00e6rlig, men som vil bli fordi milj\u00f8et er bra, ikke skulle v\u00e6re verdt \u00e5 stifte n\u00e6rmere bekjentskap med? Synes det er et litt merkelig krav. B\u00e5de \u00e5 m\u00e5tte ha en jobb. Og m\u00e5tte trives i tillegg.\n\n (mann 34 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag)  ti. 29 jan. 2008 21:32  Privat melding \n\nJeg aner ikke hva de mener, jeg spekulerer bare. Kanskje det betyr at folk som sitter i elendighet uten \u00e5 makte \u00e5 reise seg opp fra det mangler visse karaktertrekk generelt sett, eller kanskje de bare ville ha noe \u00e5 skrive for \u00e5 virke selektive, hva vet vel jeg.  \n  \nSelv driter jeg i om jenta er h\u00f8yestejustitiarius eller sjef for UniCorp Global Sales A/S eller er barnehagetante eller kaster dartpiler p\u00e5 dverger, det har lite \u00e5 gj\u00f8re med meg og er totalt irrelevant for min del.  \n  \nMen det er da meg.\n\nSkjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 29 jan. 2008 21:37  \n\nGodt \u00e5 h\u00f8re. Jeg er helt enig. Tar gjerne en barnehageonkel som kaster dartpiler p\u00e5 h\u00f8yestejustarius...  \n(som ikke n\u00f8dvendigvis trives med det, men som blir glad for \u00e5 se meg...:-)\n\nSkjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 29 jan. 2008 21:40  \n\nN\u00e5r vet man om man er der man \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re?  \nEr ikke enhver jobb full av plusser og minuser?\n\n (mann 34 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag)  ti. 29 jan. 2008 21:42  Privat melding \nKommer an p\u00e5 hvordan du ser p\u00e5 ting, Lilleulv. Er det en kobling av plusser og minuser eller er det summen av dem som teller og som er det man f\u00f8ler om jobben, slik at man ignorerer minuser og plusser og ser p\u00e5 det som et eneste stort pluss eller minus.\n\nSkjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 29 jan. 2008 21:57  \n\nSant det. Jeg tror det ligger i noens natur \u00e5 v\u00e6re s\u00f8kende. Jeg har hatt mange jobber, men aldri tenkt at: Dette er meg\\! Mulig jeg har lett p\u00e5 feil sted...\n\nSkjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 29 jan. 2008 22:07  \n\nDa er vi tilbake til utgangspunket. Det var snedig. Damer \u00f8nsker seg bra jobb selv med masse penger slik at de kan velge en pilkastende barnehageonkel som ikke trives?\n\nSkjult ID med pseudonym Frk Trumph ti. 29 jan. 2008 22:44  \n\nFru Trumph fikk sp\u00f8rsm\u00e5l om hun ville giftet seg med Donald Trumph om han var fattig. Hun svarte tilbake med f\u00f8lgende: Ville Donald Trumph giftet seg med meg hvis jeg var stygg?\n\n (mann 41 \u00e5r fra Oslo)  on. 30 jan. 2008 23:26  Privat melding \njeg tviler p\u00e5 at man har nytte av penger i graven.\n\nSkjult ID med pseudonym Silje to. 31 jan. 2008 18:32  \n\nMan har vel ikke nytte av noe i graven.\n\nSkjult ID med pseudonym snilljente to. 31 jan. 2008 20:14  \n\nHmmmm .......har selv v\u00e6rt i lag med menn i fra begge enden av \"utdannelses-skalaen\" og utdannelse, penger og jobb var ikke grunnen til at ting skar seg.  \n  \nLurer p\u00e5 om de er de samme guttene som klager over jenter som bare vil ha menn med penger, som bare vil date 10 \u00e5r yngere som ikke har noen kilo for mye........  \n  \nTror uansett felles interesser og bakgrunn gir et st\u00f8digere grunnlag for et forhold. S\u00e5 f\u00e5r man legge hva man vil i det utsagnet.\n\nSkjult ID med pseudonym snillmann to. 31 jan. 2008 20:22  \n\njeg vil uannsett damens penger/utdannelse ALDRI ha en sm\u00e5fet dame...  \nbtw s\u00e5 betyr ikke utdannelse noe - mange med flere \u00e5r p\u00e5 skole som ikke er s\u00e6rlig dannete...  \n\nSkjult ID med pseudonym snilljente to. 31 jan. 2008 20:41  \n\nOg jeg er bare p\u00e5 Sukker for \u00e5 treffe en hygelig fyr med bra humor, som ikke har plastposer fulle med inkassoregninger...  \n  \nVi har vel alle v\u00e5re krav....\n\nSkjult ID med pseudonym hode/kropp fr. 1 feb. 2008 02:15  \n\nSier man at man ikke vil ha en mann/kvinne uten utdannelse er man snobbete. Sier man at man ikke vil ha en sm\u00e5fet mann/kvinne er det allmennt akseptert. Uskolert og slank er visst idealet....\n\nSkjult ID med pseudonym sportylady fr. 1 feb. 2008 08:55  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afaa8230-dd53-496a-aac7-47ed78bb39ff"}
+{"url": "http://www.scientologi.no/how-we-help/volunteer-ministers/disaster-relief/new-york.html?q=activity/volunteer-ministers/scientology-volunteer-ministers-disaster-relief.html&org=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:53Z", "text": "\n\nDe frivillige prestenes katastrofeberedskap ble dannet etter World Trade Center-katastrofen i New York den 11. september 2001. \n\nF\u00e5 timer etter katastrofen var New Yorks frivillige prester p\u00e5 stedet, og gikk straks i gang med \u00e5 gi st\u00f8tte til redningsmannskapet og hjalp med \u00e5 bringe orden i kaoset. Frivillige prester fortsatte med \u00e5 ankomme, b\u00e5de fra USA og fra andre land, og til sist var det 800 hjelpere som i ukevis arbeidet d\u00f8gnet rundt, hele uken, side om side med New Yorks redningsmannskaper.\n\nFrivillige prester gav fysisk hjelp i form av mat, vann, t\u00f8y, verkt\u00f8y og andre n\u00f8dvendigheter. De gav Scientologi-assister \u2013 handlinger som foretas for \u00e5 hjelpe en person med \u00e5 konfrontere fysiske vanskeligheter \u2013 til utmattede politi- og brannfolk som var overveldet av stress, tretthet og sjokk. De gav ogs\u00e5 \u00e5ndelig hjelp til dem som hadde mistet venner, familie og kolleger.\n\nbidro med\n\n130\u00a0000\n\n\u2013 timer ved \u2013\n\nDa det var overst\u00e5tt, ble frivillige prester tildelt New Yorks brannvesens tapperhetsmedalje og fikk ros for sin innsats av myndigheter og lokale ledere.\n\n\u00abSom en av dem som med egne \u00f8yne s\u00e5 hva som trengtes ved World Trade Center i dagene og ukene umiddelbart etter 11.\u00a0september, vil jeg gjerne takke dere, Scientologikirken og de frivillige prestene fra Scientologikirken. Mange av dere kom langveis fra for \u00e5 hjelpe oss.\n\nDe frivillige prestene arbeidet med stor energi og medf\u00f8lelse ved Ground Zero, de hjalp til med \u00e5 lindre den fysiske byrden og mentale belastningen for redningsmannskapene. Organiseringen, omsorgen og m\u00e5lrettetheten hos deres frivillige prester var eksepsjonell. Vi satte virkelig pris p\u00e5 den, og de som fikk hjelp fra dere, vil huske det lenge. Jeg kan ikke takke de frivillige nok.\u00bb \u2013\u00a0Avdelingsleder i New Yorks politi, desember 2001\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d77c4bfe-bde6-43cb-b913-b8cc0e41fc6a"}
+{"url": "http://digital.deichman.no/blog/2012/11/13/mycel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:47Z", "text": "# Mycel\n\nAv\n\nPetter Goks\u00f8yr \u00c5sen\n\n\u2013 tirsdag, 13 november, 2012**Publisert i:** Publikumsmaskiner\n\n## \n\n## Introduksjon\n\nMycel er et nytt system utviklet p\u00e5 Deichman for \u00e5 administrere v\u00e5re mange\u00a0publikumsmaksinker. \u00a0Vi er n\u00e5 i full gang med \u00e5 teste det ut p\u00e5 Hovedbiblioteket, og kommer gradvis til \u00e5 rulle det ut til alle \u00a0filialer.\n\nMycel er laget for \u00e5 erstatte Libki,\u00a0som nevnt\u00a0har fungert m\u00e5telig bra, men som ha noen begrensninger og svakheter.\n\nOg for de som lurer p\u00e5 d\u00e9t: \u00a0navnet\u00a0*Mycel* henviser*\u00a0*til soppens \u00abr\u00f8tter\u00bb, et underjordisk nettverk av tynne celletr\u00e5der.\n\n## Systemarkitektur\n\nI all enkelhet er Mycel et system for \u00e5 administrere p\u00e5logging og tidsstyring av brukere av bibliotekets offentlig tilgjengelige PCer. Selve nettverksoppsettet med DHCP,\u00a0distribusjon av livebilder osv. som Benjamin har utviklet er gjenbrukt i sin helhet.\n\nEn skjematisk oversikt over Mycels komponenter ser slik ut:\n\n\n\nMycel-serveren er skrevet i Ruby og best\u00e5r av to prosesser. Den ene server\u00a0administrasjongrensesnittet\u00a0og et underliggende API som eksponerer klienter, brukere, innstillinger osv. Den andre prosessen h\u00e5ndterer kommunikasjon mellom server og klienter via WebSockets \u2013 en protokoll som p\u00e5 en enkelt m\u00e5te muliggj\u00f8r flerkanals toveiskommunikasjon\u00a0over \u00e9n enkelt TCP forbindelse. Dette gj\u00f8r bl.a. at serveren kan oppdatere grensesnittet i sanntid med hvem som logger seg p\u00e5/av og status av gjenst\u00e5ende \u00a0tid.\n\n\n\nAutentiseringen av brukernes l\u00e5nenummer og PIN-kode gj\u00f8res via SIP2, som er en protokoll for utveksling av bibliotektransaksjonsdata.\n\nKlientsiden er en enkel GTK- applikasjon med en innloggingsskjerm som m\u00f8ter brukeren, og et statusvindu n\u00e5r de har logget seg inn som viser hvor lang tid brukeren har igjen.\n\nKlienten er ogs\u00e5 skrevet i Ruby, men med tid og stunder planlegger jeg \u00e5 omskrive den i et kompilert spr\u00e5k, for \u00e5 bidra til at livebildet blir minst mulig.\n\n## Funksjonalitet\n\nMycel gir en rask og enkel oversikt i sanntid over alle klienter, hvilke som er i bruk, av hvem, og hvor lang tid de har igjen osv. Man kan opprette gjestebrukere for \u00e5 gi tilgang til personer uten l\u00e5nekort. Klientene kan ogs\u00e5 konfigureres til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5kalte korttidsmaskiner. Disse er uten p\u00e5logging, men har en tidsstyring som logger brukeren ut etter en gitt tid, for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 h\u00e5ndhevet at maskinene forblir *korttids*maskiner.\n\nSystemet gir ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 gj\u00f8re lokale\u00a0tilpasninger p\u00e5 filial- avdeling- eller klientniv\u00e5. F.eks er det i barne og ungdomsavdelingen lagt inn en begrensning p\u00e5 at kun de mellom 6 og 18 f\u00e5r benytte seg av PCene der.\n\n\n\n\u00a0\n## Mycel i drift\n\nEtter en kort tid med intern testing p\u00e5 utviklingsavdelingen, rullet vi Mycel ut p\u00e5 Hovedbiblioteket, i avdelingen Unge Deichman den 31.10.2012, og utvidet til Voksenavdelingen neste dag.\n\nDet er alltid skummelt \u00e5 sette ny\u00a0programvare\u00a0i drift f\u00f8rste gang, men med unntak av noen sm\u00e5 feil og justeringer har lanseringen g\u00e5tt velsignet bra, og Mycel ser ut \u00e5 v\u00e6re uten vesentlige barnesykdommer:)\n\n### Litt statistikk den f\u00f8rste uken\n\nP\u00e5 de 21 klientene p\u00e5 Hovedbiblioteket har Mycel h\u00e5ndtert rundt 180-250 daglige brukere, hvorav\u00a0bibliotekbrukere\u00a0med l\u00e5nekort utgj\u00f8r i underkant av 100 om dagen og antall innlogginger p\u00e5 korttidsmaskinene de resterende.\n\n\n\n\u00a0\n## Veien videre\n\nEtter rundt 2 uker drift har Mycel vist seg stabilt og velfungerende, slik at vi i n\u00e6rmeste fremtid kommer til \u00e5 rulle det ut til andre filialer. F\u00f8rst ut er Majortstua.\n\nDet gjenst\u00e5r noe p\u00e5\u00a0utviklingssiden, bl.a. rollestyring av administratorer, automatisk statistikk-generering, o.a. Dette vil antakelig bli gjort i l\u00f8pet av de neste par m\u00e5neder, men f\u00f8rste prioritet n\u00e5 er \u00e5 sikre stabil og sikker drift.\u00a0I tillegg skal det komme mer dokumentasjon om oppsett og drift av systemet.\n\nI et lengre perspektiv er det mulig \u00e5 se for seg utvidet funksjonalitet, f.eks:\n\n  - \u00a0styring av printerkvote\n  - \u00a0timeplan/legge til rette for \u00e5 reservere klienter\n\nMycel og resten av Deichmans server/klientsystem er basert p\u00e5 \u00e5pen kildekode. Har ditt bibliotek lyst og pr\u00f8ve det ut er dere mer enn hjertelig velkommen\\!\u00a0Det krever nok en viss teknisk kompetanse for \u00e5 sette dette opp, \u00a0men vi bidrar gjerne med det vi kan, og \u00f8nsker \u00e5 \u00a0knytte til oss\u00a0samarbeidspartnere\u00a0som vil v\u00e6re med p\u00e5 laget :)\n\n\n\nNettsted\nKommentar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00c6b3ee-1eb3-4302-83d9-fa329385223c"}
+{"url": "http://docplayer.me/1514769-Misjon-tidende-nr-9-2014-169-argang-misjonstidende-9-2014-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:17:07Z", "text": "**Download \"misjon tidende nr. 9-2014 169. \u00e5rgang misjonstidende 9-2014 1\"**\n1 varig h\u00e5p misjon s tidende nr \u00e5rgang misjonstidende\n\n\n\n\n\n6 r Et nytt verkt\u00f8y for formidling tar for seg fortellinger fra Bibelen med tilh\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5l. Han viste de andre en annen m\u00e5te \u00e5 takle situasjonen p\u00e5, forteller Br\u00fcgger S\u00e6tre. Fulanier som blir kristne kan ofte m\u00f8te motstand i Mali. \u00c5 f\u00f8lge Jesus er derfor et stort skritt \u00e5 ta, og det blir ekstra viktig \u00e5 treffe andre i samme situasjon. Nytt verkt\u00f8y I \u00e5r er et nytt verkt\u00f8y for formidling av bibelhistorier endelig klart. Metoden tar for seg fortellinger fra Bibelen med tilh\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5l. Det har tatt 10 \u00e5r \u00e5 oversette det. Det viser hvor viktig t\u00e5lmodighet og utholdenhet er i arbeidet blant fulaniene. Det er ikke bare \u00e5 sette i gang med en ny metode. t\u00e5lmodighet og utholdenhet er viktig i arbeidet blant fulaniene. Frode Br\u00fcgger S\u00e6tre Fulanienes levem\u00e5te og kultur krever tilpasning. Hvis ikke materialet er p\u00e5 fulani, har det begrenset verdi, sier Br\u00fcgger S\u00e6tre. Misjon\u00e6rene tok i bruk materialet i F\u00f8rst n\u00e5 er alt oversatt, tilpasset og utgitt slik at fulaniene selv kan undervise hverandre. Vi har b\u00e5de b\u00f8ker og lydavspillere, hvor bibelhistoriene er innlest. Vi har holdt tre kurshelger for kristne fulanier, og ser n\u00e5 at mange bruker det. \u00c5 lytte til historier fungerer godt i denne muntlige kulturen, legger han til. Frode dr\u00f8mmer n\u00e5 om at misjonen i Mali klarer \u00e5 g\u00e5 inn der Gud \u00e5pner d\u00f8rer. Vi har ikke kapasitet til \u00e5 f\u00f8lge opp alt som skjer. Vi trenger nye misjon\u00e6rer. Be om at Gud kaller folk til \u00e5 g\u00e5 ut, avslutter han. Navn og noen personopplysninger er endret av hensyn til sikkerheten. 6 misjonstidende\n\n\n8 Pernille Hagland synest det er godt \u00e5 f\u00e5 bidra med noko praktisk. 8 misjonstidende\n\n\n\n9 dugnad r Kristian Mj\u00f8lsneset og Erlend Mongstad kosar seg med heimelaga tacosuppe i misjonsl\u00f8a til Alvhild. r Alvhild Vassel Eide fortel historier til ei lydh\u00f8yr forsamling (Foto: Kristian Mj\u00f8lsneset) gjort p\u00e5 garden, kom Kristian p\u00e5 ideen om \u00e5 leggje det m\u00e5nadlege arrangementet \u00abQuiz og kvelds\u00bb til Sotra. Slik fekk Alvhild hjelp, byungdomane fekk ein etterlengta sjanse til \u00e5 f\u00e5 skitt under neglene og eit heimelaga m\u00e5ltid attp\u00e5til. Mange meldte si interesse. Kristian trur mange ungdomar i byane har lyst til \u00e5 drive med godt, gamaldags kroppsarbeid. Mange har kanskje flytta fr\u00e5 bygd til by og saknar praktisk arbeid oppi all lesing og teori i studiekvardagen, meiner barne- og ungdomsarbeidaren. Vil bidra Erlend Mongstad er ny i milj\u00f8et i Bergen, men nytta sjansen til litt dugnadsarbeid midt i veka. Eg har jobba mykje heime hj\u00e5 bestemor opp gjennom og har mange gode minne fr\u00e5 det. No n\u00e5r bestemor har g\u00e5tt bort, har eg ingen annan stad \u00e5 bidra p\u00e5 den m\u00e5ten, fortel nord-hordalendingen. Det at han f\u00e5r gjort ei god gjerning, og f\u00e5r med litt misjonskunnskap p\u00e5 kj\u00f8pet, er ein fin bonus, meiner Erlend. eksotisk l\u00f8e Etter eit par timar med arbeid i det fri, tuslar gjengen forn\u00f8gd inn i l\u00f8a til Alvhild. Her ventar quiz og kveldsmat. Sj\u00f8lv om studentane set pris p\u00e5 litt dugnadsarbeid, ser det ikkje ut til at oppvarting med heimelaga suppe og kaffimat er s\u00e5 verst det heller. L\u00f8a er heimekoseleg med trekvite veggar og vovne teppe. At det fire meter lange slangeskinnet p\u00e5 veggen er litt mindre typisk, understreker at det ikkje er ei heilt vanleg norsk l\u00f8e me har kome inn i. Det er nemleg ei misjonsl\u00f8e. Etter eit godt m\u00e5ltid ventar det faste misjonsinnslaget, men av ein litt annan type enn den vanlege andakten denne gongen. Alvhild fortel om misjon p\u00e5 mange saknar praktisk arbeid oppi all lesing og teori. Kristian Mj\u00f8lsneset ein levande m\u00e5te gjennom ei omvisning i l\u00f8a som husar over 200 gjenstandar fr\u00e5 misjonsmarka, s\u00e6rleg fr\u00e5 Peresletta i Kamerun. Etter 13 \u00e5r som misjon\u00e6r i Kamerun fekk eg og mannen min s\u00e5 mange g\u00e5ver at me ikkje lenger hadde plass i stova heime. Der kom ideen om ei utstilling, fortel Alvhild. Inspirerande kvardagsskildringar Gjennom kvardagsskildringar fr\u00e5 Kamerun skildrar Alvhild noko av essensen i misjon, og studentane vekslar mellom gisp, latter og sp\u00f8rsm\u00e5l gjennom omvisinga. Det er veldig inspirerande \u00e5 h\u00f8yre Alvhild fortelje. Eg f\u00e5r lyst til \u00e5 reise ut som misjon\u00e6r sj\u00f8lv. Ho f\u00e5r det til \u00e5 verke litt mindre skummelt, synest Pernille Hagland. Alvhild sj\u00f8lv meiner det er viktig at heimvendte misjon\u00e6rar tek seg tid til \u00e5 vidareformidle det dei har opplevd til nye generasjonar. Eg pr\u00f8ver \u00e5 formidle noko meir gjennom \u00e5 fortelje om gjenstandane i l\u00f8a, seier misjonskonsulenten, som var str\u00e5lande n\u00f8gd med innsatsen ungdomane gjorde p\u00e5 det vesle gardsbruket ut mot havet. misjonstidende\n\n\n\n10 Pastorer viser vei Pastorene Chow Fai og Ben Wong fra Hongkong reiser \u00e5rlig til Norge for \u00e5 veilede norske prester i NMS\\` nettverk for misjonale menigheter. Tekst & foto: Stina M. Aa. Neerg\u00e5rd \u00d8st m\u00f8ter vest p\u00e5 restauranten Ricebowl i Oslo en septemberdag. Rundt bordet sitter to nyankomne pastorer fra Hongkong, et brasiliansk misjon\u00e6rektepar, en norsk studentprest, en b\u00f8nneleder og utveksler erfaringer. Relasjonen mellom pastorduoen og NMS\\` nettverk for misjonale menigheter er et eksempel p\u00e5 at misjon g\u00e5r flere veier. det kristne fellesskapet skal v\u00e6re livsn\u00e6rt og st\u00f8ttende. Ben Wong Bygger fellesskap I 15 \u00e5r har Chow Fai v\u00e6rt pastor i menigheten Amazing Grace lutherske kirke i Hongkong, som de siste fem \u00e5rene har vokst fra 70 til 180 medlemmer. Endringen skjedde da Chow Fai kom i kontakt med Ben Wong, som leder et cellegruppearbeid og fokuserer mye p\u00e5 \u00e6rlighet og disippelskap. Ogs\u00e5 pastorer skal v\u00e6re \u00e5pne om sine utfordringer i livet, mener han, og det kristne fellesskapet skal v\u00e6re livsn\u00e6rt og st\u00f8ttende. Alle b\u00f8r v\u00e6re noens disippel og v\u00e6re mentor for andre. Denne formen for menighetsliv har doblet st\u00f8rrelsen p\u00e5 Amazing Grace lutherske kirke. Kan erfaringene overf\u00f8res til Norge? 10 misjonstidende\n\n\n\n11 Toveis-misjon r Thai-mat og kirkeprat passer godt sammen n\u00e5r prester fr\u00e5 \u00f8st og vest m\u00f8tes. (F.v.) Torbj\u00f8rn S\u00e6le, Rolf Arne Tj\u00f8stheim, Carolina Steuernagel, Maicon Steuernagel, Ben Wong, Stine Karin S\u00e6le og Chow Fai. Kommentar Stina M. Aa. Neerg\u00e5rd Mentorordning Siden 2012 har Hongkong-pastorene hatt en mentoravtale med tre norske prester, hvor de m\u00f8tes to ganger i \u00e5ret. N\u00e5r de likevel er i Norge benytter de sjansen til \u00e5 treffe blant andre studentprest Torbj\u00f8rn S\u00e6le i studentmenigheten F2. S\u00e6le m\u00f8tte dem for f\u00f8rste gang da de underviste p\u00e5 Disippelkonferansen i Oslo. Jeg sitter igjen med deres sterke fokus p\u00e5 at vi ikke bare m\u00e5 g\u00e5 i kirken, men v\u00e6re kirken. Jeg setter ogs\u00e5 pris p\u00e5 den tydelige utfordringen p\u00e5 misjon, b\u00e5de globalt og lokalt. Ikke alle deres tanker og erfaringer kan overf\u00f8res direkte til Norge, men de kan likevel inspirere, sier S\u00e6le. F2 jobber n\u00e5 med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en mentorordning. I h\u00f8st starter vi opp med de f\u00f8rste 10 som m\u00f8ter sine mentorer en gang i m\u00e5neden. Det er et spennende og viktig tilbud, legger han til. La det viktigste forbli det viktigste, er Ben Wongs budskap til unge prester i Oslo. Dette hjelper oss til stadig \u00e5 fokusere p\u00e5 det viktigste i oppdraget vi har f\u00e5tt av Jesus, nemlig \u00e5 gj\u00f8re disipler, avslutter S\u00e6le. Bra \u00e5 krysse grenser Forestillingen om at misjon g\u00e5r fra nord til s\u00f8r, og er en slags pakke fra oss til dem, har aldri v\u00e6rt mindre sann. De fleste vet at NMS ogs\u00e5 sender misjon\u00e6rer fra Kamerun og Etiopia til Mali, ett\u00e5ringer fra Brasil til England, og n\u00e5 ogs\u00e5 pastorer fra Hongkong til Norge. Misjon handler om \u00e5 krysse grenser. Det kan virke som det grensesprengende ved misjon er n\u00f8dvendig, og at det er nettopp slik Gud vil ha det. N\u00e5r vi krysser kulturelle, spr\u00e5klige og geografiske grenser som Jesu vitner, skjer det noe fint, b\u00e5de i den som sender og den som mottar budskapet. Slik Gud m\u00e5tte bli menneske og Paulus m\u00e5tte bli greker, kan ogs\u00e5 vi b\u00e6re frukt n\u00e5r vi v\u00e5ger \u00e5 ta i mot Guds grensesprengende kall. N\u00e5r vi m\u00e5 starte p\u00e5 nytt, uten \u00e5 kjenne spr\u00e5klige og kulturelle koder, blir vi mindre i oss selv, og Gud f\u00e5r mer spillerom. Vi blir noe nytt i en ny sammenheng. Misjon g\u00e5r i alle retninger. Derfor er det NMS sin oppgave \u00e5 legge til rette for at kirkene man har v\u00e6rt med \u00e5 etablere ogs\u00e5 sender misjon\u00e6rer. Norge trenger ogs\u00e5 at noen krysser v\u00e5re grenser og kommer hit. Vi m\u00e5 for all del heller ikke slutte \u00e5 krysse grenser selv. misjonstidende\n\n\n\n12 De ble bundet til en trestokk og pisket 100 ganger hver. En av dem d\u00f8de. 12 misjonstidende\n\n\n\n13 mali De ble bundet til en trestokk og pisket 100 ganger hver. 16 \u00e5r etter at han forlot Mali som misjon\u00e6r er H\u00e5vard Eidhamar tilbake. Det blir et sterkt m\u00f8te med hans gamle venner. En av dem d\u00f8de. Tekst & ill. foto: H\u00e5vard Eidhamar Er dere friske? Er dere bevart fra farer? Jeg er tilbake i byen Douentza etter 16 \u00e5r. De obligatoriske hilsningene, som for en nordmann fort kan oppleves som tomhet, f\u00e5r mening. For etter 16 \u00e5r, der ett har bydd p\u00e5 islamistisk okkupasjon, er sp\u00f8rsm\u00e5lene n\u00f8dvendige. Gode venner er d\u00f8de, og flere har etterlatt seg sm\u00e5 barn. Den vanskelige tiden Vi kommer fort inn p\u00e5 hvordan livet var da islamistene inntok byen. Dikko m\u00e5tte dekke hodet med et t\u00f8ystykke hver dag. Om litt av ansiktet stakk fram, ble man sl\u00e5tt. Flere i den lille menigheten hadde flyttet f\u00f8r islamistene kom. Da misjon\u00e6rene evakuerte, var det kun en h\u00e5ndfull troende igjen. Noen ganger hadde vi gudstjeneste kl. 7 om morgenen. Andre ganger kl. 15. Slik skjulte vi n\u00e5r gudstjenestene egentlig var, forteller Dikko. Hun forteller videre om tre unge menn som ble tatt for \u00e5 drikke alkohol. De ble bundet til en trestokk og pisket. Midt i sentrum fikk de 100 slag hver. En av dem d\u00f8de. Det blir litt stille. Jeg forst\u00e5r at v\u00e5re venner i Douentza har levd under et forferdelig press. Trosset frykten V\u00e5r tidligere vaktmann forteller om en gang han klarte \u00e5 snakke islamistene fra \u00e5 ta en fullpakket lastebil med misjonens eiendeler. I tre timer diskuterte han med menn som bar maskingev\u00e6r. Med et glimt i \u00f8yet forteller han at han etterp\u00e5 krevde penger til te etter all tiden han hadde brukt p\u00e5 dem. De ble sv\u00e6rt overrumplet av sp\u00f8rsm\u00e5let. Skulle de gi penger til en vaktmann? Jeg svarte ja. De hadde jo brukt av tiden min. Viste man dem at man var redd, var l\u00f8pet kj\u00f8rt, forteller Mamoudou. Den endte med at han fikk 25 kroner til te. Det skjer et under for hvert menneske som frimodig holder fast p\u00e5 troen etter alle urolighetene. B\u00f8nn i nomadeleiren En av de fineste opplevelsene var \u00e5 f\u00e5 dra p\u00e5 overnattingsbes\u00f8k i nomadeleiren til en kj\u00e6r venn. Da han var ung satt vi i denne leiren og hadde lese- og skriveundervisning. Mennene var den gang muslimer. Likevel tok vi oss tid til en bibel- og b\u00f8nnestund i ny og ne. Denne kvelden foresl\u00e5r min venn Ali \u00e5 be en kveldsb\u00f8nn. S\u00f8nnen Samba, som var to \u00e5r sist jeg s\u00e5 ham, har n\u00e5 blitt 18. Ali ber ham innlede b\u00f8nnen. N\u00e5r denne 18-\u00e5ringen, fra en landsby hvor alle var muslimer og koranskolene l\u00e5 tett, leder oss i b\u00f8nn i Jesu navn, kjenner jeg at det er stort. Noen vil kanskje si det g\u00e5r sent med misjonsarbeidet i Mali. Jeg kjenner det som et under for hvert menneske som frimodig holder fast p\u00e5 troen etter alle urolighetene. Personnavnene i fortellingen er fiktive H\u00e5vard Eidhamar misjonstidende\n\n\n\n14 Den lange veien til fulaniene 14 misjonstidende\n\n\n\n15 mali Over mennesker er tilstede under misjon\u00e6rinnvielsen av ekteparet Asou og Gashou Gashahun, som kjenner seg kalt til fulaniene. N\u00e5 er den etiopiske familien p\u00e5 plass i Mali. Tekst & foto: Else Storaas Vatne Men veien dit har v\u00e6rt lang og kronglete. Etter at de i januar 2010 blir innviet som misjon\u00e6rer, reiser de til Kamerun for ett \u00e5r, men blir boende der enda ett \u00e5r. Da de i august 2013 ankommer Mali, er det fremdeles uro i nord. Bostedet blir derfor i en liten by i s\u00f8r. N\u00e5 har de endelig flyttet inn i huset sitt i Douentza. Tydelig kall Ekteparet kjenner seg tydelig kalt til \u00e5 jobbe blant fulaniene. L\u00e6reren p\u00e5 presteseminaret utfordret oss til \u00e5 skrive ned hva vi trodde vi ville gj\u00f8re om 10 \u00e5r. Jeg skrev at jeg ville jobbe med disippelgj\u00f8ring i et muslimsk land. Noen \u00e5r senere spurte Mekane Yesu-kirken om vi ville reise til Mali, forteller Gashou, som da studerte teologi ved presteseminaret i Addis Abeba. Over mennesker er samlet under misjon\u00e6rinnvielsen som er lagt til en stor stadion utenfor Addis. Under seremonien blir det f\u00f8dt en liten gutt som f\u00e5r navnet Fulani. I august 2010 begynner de p\u00e5 fransk spr\u00e5kstudium i Kamerun. Ekteparet er ikke forberedt p\u00e5 v Asou og Gashou med barna Kaku og Beki utenfor kirken i Douentza. misjonstidende\n\n\n\n16 mali r Asou og Gashou nyter etiopisk mat p\u00e5 en restaurant i Bamako i Mali. I ettertid ser de at de fikk en indre kraft som hjalp dem hele veien. den store overgangen. De er jo afrikanere, dog fra \u00d8st-Afrika, men de blir behandlet som utlendinger. Kulturen, maten og spr\u00e5ket er uvant, og det f\u00f8rste halv\u00e5ret blir sv\u00e6rt vanskelig. Flere ganger sp\u00f8r de Gud om hvorfor de er her. I ettertid ser de likevel at de fikk en indre kraft som hjalp dem hele veien. Uroligheter Den opprinnelige planen er \u00e5 flytte til Mali i 2011, men p\u00e5 grunn av uroligheter blir det utsatt ett \u00e5r. Det ekstra \u00e5ret i Kamerun gir dem mulighet til \u00e5 videreutvikle fransken, og de etablerer kontakt med Kamerun-fulaniere. Vi ble gode venner. Det var godt og oppmuntren- de for oss, med tanke p\u00e5 det som ventet oss i Mali, forteller misjon\u00e6rparet. Den f\u00f8rste tiden i Mali blir nemlig utfordrende for den lille familien. Mange ting skal p\u00e5 plass f\u00f8r hverdagen fungerer for store og sm\u00e5. Etter hvert f\u00e5r de b\u00e5de dagmamma og engelskl\u00e6rer for barna, og mor og far kan konsentrere seg om \u00e5 l\u00e6re fulani. Hele tiden ser de fram til \u00e5 flytte til et fulanispr\u00e5klig milj\u00f8 for \u00e5 praktisere spr\u00e5ket. Etter flere \u00e5rs spr\u00e5kl\u00e6ring og noen gode sommerm\u00e5neder i hjemlandet, takker vi Gud for at vi n\u00e5 endelig er framme. Vi har kommet til et sted i Mali hvor vi er omgitt av fulanier, sier Asou. Misjon\u00e6rene fortsetter spr\u00e5kstudiet noen m\u00e5neder utover h\u00f8sten, men gleder seg til \u00e5 komme i gang med \u00e5 forkynne evangeliet. Veien hit har v\u00e6rt lang, men det har gitt dem ekstra styrke og motivasjon for tjenesten som ligger foran. 16 misjonstidende\n\n\n\n17 UTGANGSPUNKT Et h\u00e5p som varer Jeffrey Huseby, generalsekret\u00e6r i NMS NMS ble stiftet av kristne som \u00f8nsket \u00e5 gi mennesker varig h\u00e5p. De ville fortelle om Guds kj\u00e6rlighet til alle i Jesus Kristus. Med Bibelen som kilde, forkynte de h\u00e5pet om tilgivelse og evig liv ved troen p\u00e5 Jesus. Et h\u00e5p som varer helt inn i evigheten. Alle h\u00e5p m\u00e5 forankres et sted. Noen forankrer h\u00e5pet i seg selv. Det gj\u00f8r de ved \u00e5 leve s\u00e5 godt de kan. Andre forankrer h\u00e5pet i en religion og f\u00f8lger dens leveregler etter beste evne. H\u00e5pet handler om at innsatsen skal bel\u00f8nnes med forfremmelse i det neste livet eller at de blir forfremmet til paradis p\u00e5 direkten. Noen tror at h\u00e5pet gjelder dette livet, og at d\u00f8dens grense betyr slutten p\u00e5 alt h\u00e5p. Det kristne h\u00e5pet er annerledes. Det er forankret i troen p\u00e5 Jesu d\u00f8d og oppstandelse. Det handler om et h\u00e5p om tilgivelse og evig liv. Et h\u00e5p som varer. Dypest sett er dette uforst\u00e5elig. Paulus skriver at dette budskapet ikke er noe mennesker har funnet p\u00e5, men at vi kan tilegne oss det ved \u00e5 bli kjent med Bibelen. Dette h\u00e5pet er ikke noe logisk vi kan resonnere oss fram til. Derfor er det ikke nok \u00e5 lese Bibelen med fornuft og erfaring. Bibelen er ogs\u00e5 \u00e5penbaring. Selvsagt skal vi bruke b\u00e5de forstand og levd liv i m\u00f8te med Bibelens tekster, men v\u00e5r forstand og v\u00e5re erfaringer kommer til kort overfor troens mysterium. Det kristne h\u00e5p kan ikke bevises, men det kan erfares. Det skjer n\u00e5r vi sitter p\u00e5 Bibelens fang og ikke bare med Bibelen i fanget. Det kristne h\u00e5pet er annerledes Varig h\u00e5p er tema for dette nummeret. Det er hentet fra \u00e5rets motto Verdig liv - varig h\u00e5p, og handler om et h\u00e5p som varer inn i evigheten. Men det handler ogs\u00e5 om \u00e5 gi mennesker et h\u00e5p for dette livet. Mange mennesker har for lite \u00e5 leve av og utsiktene til et verdig liv er sm\u00e5. Denne situasjonen \u00f8nsker NMS og st\u00f8ttespillerne \u00e5 gj\u00f8re noe med. V\u00e5r innsats betyr en stor forskjell for mange, men vi skulle gjerne ha hjulpet flere. Mange mennesker har gjennom v\u00e5rt arbeid f\u00e5tt et varig h\u00e5p. Med egen innsats og ressurser utenfra, blir h\u00e5p og dr\u00f8mmer om en bedre framtid virkeliggjort. Dette er vi stolte av \u00e5 kunne fortelle videre. Takk til alle dere som leser dette og st\u00f8tter arbeidet med b\u00f8nn og gaver. Foto: Arild Vik misjonstidende\n\n\n\n18 NISTEPAKKEN Merete Hallen, representant i Europa Vi trenger h\u00e5p\\! Vi trenger h\u00e5p for v\u00e5re forfulgte s\u00f8sken i Midt\u00f8sten, h\u00e5p for v\u00e5r forurensede klode og h\u00e5p for de d\u00f8ende kirker i Europa. Det kan virke s\u00e5 h\u00e5pl\u00f8st at det tar rent motet og troen fra oss. Da er det p\u00e5 tide \u00e5 g\u00e5 til kilden for \u00e5 se hva vi kan finne der. Jeg s\u00f8kte i nettbibelen etter bibelvers med ordet h\u00e5p, og fant ganske mange. Jeg valgte det mest kraftfulle av dem alle: M\u00e5 han gi dere lys til hjertets \u00f8yne, s\u00e5 dere f\u00e5r innsikt i det h\u00e5p han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Ef. 1: M\u00e5 han gi dere lys til hjertets \u00f8yne, s\u00e5 dere f\u00e5r innsikt i det h\u00e5p han har kalt dere til H\u00e5p forbinder jeg ofte med noe litt svakt. Vi f\u00e5r jo h\u00e5pe, sier vi noen ganger. Men i dette bibelverset blir h\u00e5pet forbundet med en overveldende kraft. M\u00e5 han gi lys til v\u00e5re hjerters \u00f8yne, s\u00e5 vi kan se at det finnes et kraftfullt, varig h\u00e5p, selv n\u00e5r det i v\u00e5re \u00f8yne virker istockphoto h\u00e5pl\u00f8st. La han vise oss Middel East Media og SAT-7 som gir h\u00e5p til v\u00e5re s\u00f8sken i Midt\u00f8sten. La han vise oss biogassprosjektet som v\u00e5re s\u00f8sken fra Kina deler videre til Madagaskar. Og la han vise oss kirkene i Europa, som m\u00e5lbevisst jobber for \u00e5 snu kristendommens tilbakegang, og eksemplene p\u00e5 at de klarer det. Et slikt eksempel er Le Marais menighet i Paris. For ca 15 \u00e5r siden var dette en av mange d\u00f8ende menigheter i storbyen, med et gudstjenesteoppm\u00f8te man kunne telle p\u00e5 to hender. I dag har de tre gudstjenester hver s\u00f8ndag for \u00e5 f\u00e5 plass til alle, og i tillegg l\u00e5ner de ut kirken til to etniske menigheter. De har alts\u00e5 fem gudstjenester hver s\u00f8ndag. La dette v\u00e6re noen sm\u00e5 glimt av det veldige h\u00e5pet vi er kalt til ha. N\u00e5r vi tenker p\u00e5 hvor langsomt det gikk for de f\u00f8rste misjon\u00e6rene i S\u00f8r-Afrika, og ser at i dag er kristendommen hovedreligion i hele Afrika s\u00f8r for Sahara, s\u00e5 kan vi forst\u00e5 at det virkelig finnes et ekte, kraftfullt h\u00e5p for andre omr\u00e5der ogs\u00e5. La dette h\u00e5pet gi oss den overveldende kraften vi har i Ham til \u00e5 fortsette \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 gi varig h\u00e5p videre, som l\u00f8nnede og ul\u00f8nnede arbeidere, eller som st\u00f8ttespillere gjennom b\u00f8nn og gaver. 18 misjonstidende\n\n\n\n20 FOKUS: JAPAN Sammen for soloppgangens land I et land med bare 1,5 prosent kristne finnes det mennesker som brenner for \u00e5 spre evangeliet. Tekst: Helene Uglem Foto: Ole Henrik Kalviknes Disse menneskene tilh\u00f8rer Kinki evangelisk-lutherske kirke (KELC). Det er NMS sin samarbeidspartner i Japan, og sammen jobber vi med \u00e5 spre evangeliet blant Japans befolkning. Gir evangeliet videre NMS st\u00f8tter flere prosjekt i Japan. Ett av dem er Gi evangeliet videre. Her er barne- og ungdomsarbeidet en viktig del, og Kinki-kirken arrangerer blant annet \u00e5rlige ungdomsleirer. Som i Norge kommer mennesker ofte til tro via tillit og vennskap, men ogs\u00e5 ved \u00e5 delta p\u00e5 kirkeaktiviteter. Kinki-kirken arrangerer b\u00e5de engelskundervisning, klubber, kor, studentarbeid, \u00e5pen kirke og matutdeling. NMS st\u00f8tter ogs\u00e5 vedlikehold av kirkebygg og sikring mot naturkatastrofer. Deler ut mat Hver onsdag formiddag \u00e5pnes Rasteplassen utenfor Mukonoso kirke. Det er tid for den ukentlige matutdelingen. Siden h\u00f8sten 2010 har menigheten \u00e5pnet kirken for \u00e5 servere mat til hjeml\u00f8se og folk i en vanskelig livssituasjon. Hit kommer mennesker som sliter med alt fra alkohol- og spilleavhengighet til ren uflaks i livet mennesker, de fleste menn, kommer innom hver uke. Den siste tiden har flere og flere kvinner tatt turen ogs\u00e5. Her f\u00e5r de ris, karri, litt snacks og frukt. Staben best\u00e5r av frivillige fra Mukonoso og andre menigheter.\n\n\n\n Preken 4. S etter p\u00e5ske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her p\u00e5 Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8321eb5e-c40c-4277-8155-8112914a0d5e"}
+{"url": "http://docplayer.me/13011326-I-orientering-vedrorende-selskapets-lederlonnspolitikk-i-foregaende-regnskapsar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:52:15Z", "text": "1 In case of discrepancy between the Norwegian language original text and the English language translation, the Norwegian text shall prevail Til aksjeeierne i Det norske oljeselskap ASA INNKALLING TIL ORDIN\u00c6R GENERALFORSAMLING Styret i Det norske oljeselskap ASA ( Selskapet ) innkaller med dette til ordin\u00e6r generalforsamling. Tid: 13. april 2015 kl Sted: Det norske oljeselskap ASA, Munkegata 26, Trondheim Selskapets styre foresl\u00e5r f\u00f8lgende dagsorden for generalforsamlingen: 1. \u00c5pning av m\u00f8tet ved Sverre Skogen, som er utpekt av styret til \u00e5 \u00e5pne m\u00f8tet, med opptak av fortegnelse over m\u00f8tende aksjeeiere og fullmakter (Ingen avstemming) 2. Valg av m\u00f8teleder og en person til \u00e5 medundertegne protokollen 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden 4. Godkjenning av \u00e5rsregnskap og \u00e5rsberetning for 2014, samt behandling av redegj\u00f8relse om eierstyring og selskapsledelse 5. Styrets erkl\u00e6ring om l\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse til ledende ansatte (i) Orientering vedr\u00f8rende Selskapets lederl\u00f8nnspolitikk i foreg\u00e5ende regnskaps\u00e5r 6. Godtgj\u00f8relse til Selskapets revisor for Godtgj\u00f8relse til bedriftsforsamlingens medlemmer 8. Godtgj\u00f8relse til valgkomiteens medlemmer 9. Valg av medlemmer til bedriftsforsamlingen To the Shareholders of Det norske oljeselskap ASA NOTICE OF ANNUAL GENERAL MEETING The board of directors of Det norske oljeselskap ASA (the Company ) hereby convenes an annual general meeting. Time: April 13, 2015 at 17:00 hours (CET) Place: Det norske oljeselskap ASA, Munkegata 26, Trondheim, Norway The board of directors of the Company proposes the following agenda for the general meeting: 1. Opening of the meeting by Sverre Skogen, who has been appointed by the board of directors to open the meeting, including taking attendance of shareholders present and proxies (No voting) 2. Election of chairman to preside over the meeting and of one person to co-sign the minutes 3. Approval of notice and agenda 4. Approval of the annual accounts and annual report for 2014, as well as consideration of the statement on corporate governance 5. The declaration by the board of directors on salaries and other remuneration to senior executive officers (i) An account of the Company s policy for remuneration of senior executive officers in the previous financial year 6. Remuneration to the Company s auditor for Remuneration to corporate assembly members 8. Remuneration to members of the nomination committee 9. Election of members to the corporate assembly 1/7\n\n 2.\")\n\n2 10. Valg av medlemmer til valgkomiteen 11. Styrefullmakt til kapitalforh\u00f8yelse 12. Fullmakt til styret til erverv av egne aksjer 13. Informasjon om Selskapets virksomhet i 2014 og utsikter fremover ved Selskapets administrerende direkt\u00f8r (Ingen avstemming) Det er aksjer i Selskapet, og hver aksje gir \u00e9n stemme. Selskapet har per datoen for denne innkallingen ingen egne aksjer. Med hensyn til forvalterregistrerte aksjer, er det Selskapets syn at verken den reelle eieren eller forvalteren har rett til \u00e5 stemme for slike aksjer. Den reelle eieren av aksjer kan imidlertid stemme for aksjene hvis han godtgj\u00f8r at han har tatt n\u00f8dvendige skritt for \u00e5 avslutte forvalterregistreringen av aksjene, og at aksjene overf\u00f8res til en ordin\u00e6r VPS-konto som st\u00e5r i navnet til eieren. Hvis eieren kan godtgj\u00f8re at han har tatt slike skritt og at han har en reell aksjeeierinteresse i selskapet, kan han etter Selskapets oppfatning stemme for aksjene. Beslutninger om stemmerett for aksjeeiere og fullmektiger treffes av m\u00f8te\u00e5pner, hvis beslutning kan omgj\u00f8res av generalforsamlingen med alminnelig flertall. I henhold til vedtektene 7 er retten til \u00e5 delta og stemme p\u00e5 generalforsamlingen forbeholdt aksjeeiere som er innf\u00f8rt i aksjeeierregisteret den femte virkedagen f\u00f8r generalforsamlingen, dvs 31. mars 2015 (registreringsdatoen). Aksjeeiere som ikke selv har anledning til \u00e5 delta p\u00e5 generalforsamlingen personlig kan gi fullmakt til Sverre Skogen eller andre til \u00e5 stemme for deres aksjer ved \u00e5 benytte fullmaktsskjema vedlagt som vedlegg 1. Aksjeeiere og fullmektiger som \u00f8nsker \u00e5 delta p\u00e5 generalforsamlingen, bes varsle Selskapet om sin deltakelse ved \u00e5 benytte p\u00e5meldingsskjema vedlagt som vedlegg 2. Utfylt p\u00e5meldingsskjema bes sendt i tide til at Selskapet mottar det innen 9. april Aksjeeiere har rett til \u00e5 fremsette forslag til vedtak i de saker som generalforsamlingen skal behandle. Aksjeeiere har rett til \u00e5 ta med r\u00e5dgiver, og kan gi talerett til \u00e9n r\u00e5dgiver. En aksjeeier kan kreve at styremedlemmer og daglig leder p\u00e5 generalforsamlingen gir tilgjengelige opplysninger om forhold som kan innvirke p\u00e5 bed\u00f8mmelsen av saker som er forelagt aksjeeierne til avgj\u00f8relse. Det samme gjelder opplysninger om Selskapets \u00f8konomiske stilling og andre saker som generalforsamlingen skal behandle, med mindre 10. Election of members to the nomination committee 11. Authorisation to the board of directors to increase the share capital 12. Authorisation to the board of directors to acquire own shares 13. Information regarding the Company s operations in 2014 and future prospects, by the Company s chief executive officer (No voting) There are shares in the Company, and each share carries one vote. As of the date of this notice, the Company does not hold own shares. With respect to custodian registered shares, it is the Company s view that neither the beneficial holder nor the custodian is entitled to vote for such shares. The beneficial holder of the shares may, however, vote for the shares provided that he proves that he has taken the necessary steps to terminate the custodian registration of the shares, and that the shares will be transferred to an ordinary VPS account registered in the name of the holder. If the holder can prove that such steps have been taken and that he has a de facto shareholder interest in the Company, he may, in the Company s opinion, vote for the shares. Decisions regarding voting rights for shareholders and proxy holders are made by the person opening the meeting, whose decisions may be reversed by the general meeting by simple majority vote. Pursuant to section 7 of the Company s articles of association the right to attend and vote at the general meeting is reserved for shareholders who are registered in the shareholders registry on the fifth business day prior to the general meeting, i.e. on 31 March 2015 (the record date). Shareholders who cannot participate at the general meeting in person may authorise Sverre Skogen or another person to vote for their shares by using the proxy form attached as annex 1. Shareholders and proxy holders who wish to attend the general meeting are requested to notify the Company of this by use of the attendance form attached hereto as annex 2. Completed attendance form is requested to be sent in time to be received by the Company by April 9, Shareholders have the right to suggest resolutions in matters that are before the general meeting. Shareholders have the right to be assisted by an adviser, and may give one advisor the right to speak. A shareholder may demand that board members and the chief executive officer provide available information at the general meeting about matters which may affect the assessment of items which have been presented to the shareholders for decision. The same applies to information regarding the Company s financial position and other 2/7\n\n\n\n3 de opplysninger som kreves, ikke kan gis uten uforholdsmessig skade for Selskapet. I overensstemmelse med vedtektene pkt. 7 sendes ikke vedleggene til innkallingen med post til aksjon\u00e6rene. Enhver aksjon\u00e6r kan dog kreve at vedleggene sendes vederlagsfritt til vedkommende med post. Dersom en aksjeeier \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 tilsendt dokumentene, kan henvendelse rettes til Selskapet p\u00e5 telefon: , eller ved \u00e5 sende en foresp\u00f8rsel pr e-post til Informasjon vedr\u00f8rende den ordin\u00e6re generalforsamlingen, herunder denne innkalling med vedlegg og Selskapets vedtekter, er tilgjengelig p\u00e5 Selskapets nettside business to be transacted at the general meeting, unless the information demanded cannot be disclosed without causing disproportionate harm to the Company. In accordance with section 7 of the Company s articles of association, the appendices to the notice will not be sent by post to the shareholders. A shareholder may nonetheless demand to be sent the appendices by post free of charge. If a shareholder wishes to have the documents sent to him, such request can be addressed to the Company by way of telephone: or by to Information regarding the annual general meeting, including this notice with attachments and the Company s articles of association, is available at the Company s website Med vennlig hilsen, for styret i Det norske oljeselskap ASA Sverre Skogen, Styrets leder Yours sincerely, for the board of directors of Det norske oljeselskap ASA Sverre Skogen, Chairman of the board 3/7\n\n\n\n6 1. Aksjekapitalen skal, i en eller flere omganger, i alt kunne forh\u00f8yes med inntil NOK Fullmakten kan benyttes til kapitalforh\u00f8yelser for styrking av Selskapets egenkapital, konvertering av gjeld til egenkapital og dekning av kapitalbehov knyttet til forretningsmuligheter. 3. Fullmakten skal gjelde til ordin\u00e6r generalforsamling i 2016, likevel senest til 30. juni Aksjeeiernes fortrinnsrett etter allmennaksjeloven skal kunne fravikes. 5. Fullmakten omfatter kapitalforh\u00f8yelse mot innskudd i andre eiendeler enn penger eller rett til \u00e5 p\u00e5dra selskapet s\u00e6rlig plikter i henhold til allmennaksjeloven Fullmakten omfatter beslutning om fusjon etter allmennaksjeloven Fullmakten skal kunne benyttes i oppkj\u00f8pssituasjoner, jf. verdipapirhandelloven Til sak 12 - Fullmakt til styret til erverv av egne aksjer Styret anser det som \u00f8nskelig at flest mulig av de ansatte eier aksjer i Selskapet. Det er begrenset likviditet i Det norske oljeselskap ASAs aksjer, og det kan v\u00e6re praktisk vanskelig \u00e5 kj\u00f8pe mindre poster i aksjen. Styret anser erverv av egne aksjer som en hensiktsmessig m\u00e5te \u00e5 skaffe til veie aksjer for dette form\u00e5let. Egne aksjer kan etter styrets vurdering brukes for dette form\u00e5let, til kj\u00f8p av andre oljeselskap og/eller andeler i utvinningstillatelser eller i sammenheng med erverv av selskapsandeler m.v. Styret ber om fullmakt til \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re kj\u00f8p av egne aksjer av inntil 10 % av aksjene i Det norske oljeselskap ASA til en kurs mellom NOK 1 og NOK 300. Styret foresl\u00e5r at generalforsamlingen treffer f\u00f8lgende vedtak: Generalforsamlingen i Det norske oljeselskap ASA gir herved styret fullmakt til \u00e5 erverve egne aksjer tilsvarende inntil 10 % av aksjekapitalen, det vil si aksjer p\u00e5lydende NOK Det laveste og h\u00f8yeste bel\u00f8p som kan betales per aksje skal v\u00e6re henholdsvis NOK 1 og NOK 300. Fullmakten skal gjelde frem til ordin\u00e6r generalforsamling i 1. The share capital may, in one or more rounds, be increased by a total of up to NOK The authorisation can be utilized for share capital increases in order to strengthen the Company s equity, convert debt into equity and fund business opportunities. 3. The authorisation shall be valid until the annual general meeting in 2016, but no later than June 30, The shareholders pre-emptive rights pursuant to the Norwegian Public Limited Companies Act section may be set aside. 5. The authorisation encompasses increase of share capital with contribution in kind or the right to incur the Company special obligations in accordance with the Norwegian Public Limited Companies Act section The authorisation encompasses decision on merger pursuant to the Norwegian Public Limited Companies Act section The authorisation may be used in take-over situations, ref. the Norwegian Securities Trading Act section To item 12 Authorisation to the board to acquire treasury shares The board of directors considers it desirable for the greatest number of employees possible to own shares in the Company. Shares in Det norske oljeselskap ASA have limited liquidity, and this can cause practical difficulties for an individual seeking to purchase a small number of shares. The board is of the view that the most appropriate way to acquire shares for this purposes is to buy back own shares. As the board may decide, treasury shares can be used for this purpose, to purchase other oil companies and/or interests in petroleum licenses or in connection with corporate acquisition etc. The board ask for authorisation to acquire treasury shares for up to 10 % of its shares at a price of at least NOK 1 and no greater than NOK 300. The board of directors suggests that the general meeting adopts the following resolution: The general meeting hereby grants the board a mandate for the company to acquire shares in Det norske oljeselskap ASA equivalent to up to 10 % of the total share capital, i.e. to acquire shares up to a nominal value of NOK The lowest and highest price per share that may be paid shall be NOK 1 and NOK 300 respectively. This mandate shall be valid to the ordinary general meeting 6/7\n\n\n\n8 Ref no: PIN code: Notice of annual General Meeting An annual General Meeting of Det norske oljeselskap ASA will be held on 13 April 2015 at 5 p.m. at Det norske oljeselskap, Munkegata 26, 7011 Trondheim, Norway If the above-mentioned shareholder is an enterprise, it will be represented by: RECORD-DATE 1 April 2015 Name of enterprise s representative (To grant a proxy, use the proxy form below) Notice of attendance/voting prior to the meeting The undersigned will attend the annual General Meeting on 13 April 2015 and vote for: A total of Own shares Other shares in accordance with enclosed Power of Attorney Shares This notice of attendance must be received by DNB Bank ASA no later than 4 p.m. on 9 April Notice of attendance may be sent electronically through the Company s website or through VPS Investor Services. Advance votes may only be cast electronically, through the Company s website or through VPS Investor Services. To access the electronic system for notification of attendance and advance voting through the Company s website, the above-mentioned reference number and PIN code must be stated. It may also be sent by Regular mail to DNB Bank ASA, Registrar s Department, P.O.Box 1600 Sentrum, 0021 Oslo, Norway. Place Date Shareholder s signature (If attending personally. To grant a proxy, use the form below) Proxy (without voting instructions) Ref no: PIN code: This proxy form is to be used for a proxy without voting instructions. To grant a proxy with voting instructions, please go to page 2. If you are unable to attend the annual General Meeting in person, this proxy may be used by a person authorised by you, or you may send the proxy without naming the proxy holder, in such case, the proxy will be deemed to be given to the Chair of the Board of Directors or a person authorised by him. The proxy form should be received by DNB Bank ASA, Registrar s Department no later than 4 p.m. on 9 April The proxy may be sent electronically through Det norske s website or through VPS Investor Services. It may also be sent by Post to DNB Bank ASA, Registrar s Department, P.O.Box 1600 Sentrum, 0021 Oslo, Norway. The undersigned hereby grants (tick one of the two): the Chair of the Board of Directors (or a person authorised by him), or (Name of proxy holder in capital letters) a proxy to attend and vote for my/our shares at the annual General Meeting of Det norske oljeselskap ASA on 13 April Place Date Shareholder s signature (Signature only when granting a proxy) With regard to rights of attendance and voting, reference is made to the Norwegian Public Limited Liability Companies Act, in particular Chapter 5. If the shareholder is a company, the company s certificate of registration must be attached to the proxy.\n\n\n\n10 Ref.nr.: Pinkode: Innkalling til ordin\u00e6r generalforsamling Ordin\u00e6r generalforsamling i Det norske oljeselskap ASA avholdes 13. april 2015 kl 17:00 hos Det norske Oljeselskap, Munkegata 26, 7011 Trondheim, Norge. REGISTRERINGSDATO 1. April 2015 Dersom ovennevnte aksjeeier er et foretak, oppgi navnet p\u00e5 personen som representerer foretaket: Navn p\u00e5 person som representerer foretaket (Ved fullmakt benyttes blanketten under) M\u00f8teseddel/forh\u00e5ndsstemmer Undertegnede vil delta p\u00e5 ordin\u00e6r generalforsamling den 13. april 2015 og avgi stemme for: I alt for antall egne aksjer andre aksjer i henhold til vedlagte fullmakt(er) aksjer Denne p\u00e5melding m\u00e5 v\u00e6re DNB Bank ASA i hende senest 9. april 2015 kl P\u00e5melding foretas elektronisk via selskapets hjemmeside eller via Investortjenester. Forh\u00e5ndsstemme kan kun foretas elektronisk via selskapets hjemmeside samt via VPS Investortjenester. For \u00e5 f\u00e5 tilgang til elektronisk p\u00e5melding og forh\u00e5ndsstemming via selskapets hjemmeside, m\u00e5 ovennevnte pinkode og referansenummer oppgis. Alternativt: e-post: Postadresse: DNB Bank ASA, Verdipapirservice, postboks 1600 Sentrum, 0021 Oslo. Sted Dato Aksjeeiers underskrift (Undertegnes kun ved eget oppm\u00f8te. Ved fullmakt benyttes delen nedenfor) Fullmakt uten stemmeinstruks Ref.nr.: Pinkode: Denne fullmaktsseddelen gjelder fullmakt uten stemmeinstruks. Dersom De \u00f8nsker \u00e5 avgi stemmeinstrukser, vennligst g\u00e5 til side 2. Dersom De selv ikke kan m\u00f8te p\u00e5 ordin\u00e6r generalforsamling, kan denne fullmakt benyttes av den De bemyndiger, eller De kan sende fullmakten uten \u00e5 p\u00e5f\u00f8re navn p\u00e5 fullmektigen. I s\u00e5 fall vil fullmakten anses gitt styrets leder, eller den han bemyndiger. Fullmakten m\u00e5 v\u00e6re DNB Bank ASA, Verdipapirservice, i hende senest 9. april 2015 kl Elektronisk innsendelse av fullmakt via selskapets hjemmeside eller via Investortjenester. Alternativt: e-post: Postadresse: DNB Bank ASA, Verdipapirservice, Postboks 1600 Sentrum, 0021 Oslo. Undertegnede: gir herved (sett kryss): Styrets leder (eller den han bemyndiger), eller (Fullmektigens navn med blokkbokstaver) fullmakt til \u00e5 m\u00f8te og avgi stemme i Det norske oljeselskap ASAs ordin\u00e6re generalforsamling 13 april 2015 for mine/v\u00e5re aksjer. Sted Dato Aksjeeiers underskrift (Undertegnes kun ved fullmakt) Ang\u00e5ende m\u00f8te- og stemmerett vises til allmennaksjeloven, is\u00e6r lovens kapittel 5. Det gj\u00f8res spesielt oppmerksom p\u00e5 at ved avgivelse av fullmakt skal det legges frem skriftlig og datert fullmakt fra aksjepostens reelle eier. Dersom aksjeeier er et selskap, skal firmaattest vedlegges fullmakten.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ecc23ac-f3db-4183-9e8d-51c7455a9fff"}
+{"url": "http://docplayer.me/324540-Spar-tusenlapper-hver-maned-ideer-som-sparer-tid-penger-og-strom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:46Z", "text": "\n\n2 Forutsetningene for \u00e5 forvalte eiendommer endres. Tidligere var byggekostnadene viktigst, n\u00e5 er det de \u00f8kte driftskostnadene som betyr mest. Utgifter til str\u00f8m, olje, gass og fjernvarme stiger. Nye lover og regelverk stiller strengere milj\u00f8krav, samtidig som mulighetene til \u00e5 spare aldri har v\u00e6rt st\u00f8rre. Vedlikehold og service er ikke lenger bare en kostnad, men en forutsetning for \u00e5 holde kostnadene nede. Les videre, s\u00e5 skal vi fortelle deg hvordan du kan spare tid, penger og str\u00f8m. 2 3\n\n\n\n3 90 % av tiden puster du innend\u00f8rs Luften du puster er viktigere enn maten du spiser. I l\u00f8pet av ett d\u00f8gn spiser du omtrent 1 kg mat og drikker 3 liter v\u00e6ske, puster inn 25 kg luft, som tilsvarer 8 liter luft i minuttet. P\u00e5 tross av at vi oppholder oss mest innend\u00f8rs, snakkes det mindre om kvaliteten p\u00e5 luften vi puster der, enn om kvaliteten p\u00e5 luften vi puster utend\u00f8rs. Hvordan har det seg at debatten om luft handler om den luften vi puster inn minst av? Egentlig burde det v\u00e6re motsatt, ikke sant? Spesielt siden luften utend\u00f8rs alltid er bedre enn den innend\u00f8rs. Jo friskere luft du puster inn innend\u00f8rs, desto mindre risiko for hodepine, astma, allergi eller luftveisirritasjoner. Kostnaden for frisk luft er liten, sammenlignet med helsegevinsten, \u00f8kt arbeidsvilje og f\u00e6rre sykmeldinger. F\u00e5 ting koster s\u00e5 lite som frisk innend\u00f8rsluft, det er investeringer som gir umiddelbar gevinst. Ettersp\u00f8rselen etter gr\u00f8nne eiendommer \u00f8ker Ikke alle ettersp\u00f8r gr\u00f8nne eiendommer - enn\u00e5. Men fremtidsrettede bedrifter og privatpersoner gj\u00f8r det. Er du i tvil, b\u00f8r du snakke med ungdommen de kan fortelle deg hva fremtiden kommer til \u00e5 kreve. Det p\u00e5g\u00e5r en global str\u00f8m- og milj\u00f8merking av eiendommer for tiden, noe som inneb\u00e6rer at bedrifter med en seri\u00f8s og troverdig milj\u00f8-agenda kommer til \u00e5 velge eiendommer med en gr\u00f8nn profil. 4 5\n\n\n\n\n\n5 Gamle str\u00f8mledninger utgj\u00f8r en risiko Feilaktige eller gamle el-installasjoner for\u00e5rsaker hvert \u00e5r s\u00e5 mye som en halv million nestenulykker. El-installasjoner er skumle, man kan ikke alltid oppdage risikoen med det blotte \u00f8yet. Vi g\u00e5r over sentraler, belastningsfordeling og byggets el-standard. Du f\u00e5r et tryggere elektrisk anlegg. Hvis belysningen er mer enn 15 \u00e5r gammel, kan du spare s\u00e5 mye som 50 % hvis du fornyer den... I Norge g\u00e5r en betydelig del av str\u00f8mforbruket i offentlige eller kommersielle lokaler til belysning. Det g\u00e5r an \u00e5 senke str\u00f8mforbruket med moderne teknikk og moderne armaturer. I tillegg til \u00e5 bytte til flimmerfri h\u00f8yfrekvensarmatur, installerer vi detektorer innend\u00f8rs og utend\u00f8rs som slukker lyset n\u00e5r det ikke beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re sl\u00e5tt p\u00e5. N\u00e5r ingen befinner seg p\u00e5 konferanserommet eller p\u00e5 toaletter, eller n\u00e5r dagslys er tilstrekkelig. Et eksempel med kontorarbeidsplasser: Det er fornuftig \u00e5 redusere krav til luxniv\u00e5et fra 500 lux p\u00e5 alle flater som er vanlig praksis i dag, til et krav p\u00e5 300 lux generelt, og 500 lux p\u00e5 arbeidsplassen. Dette gir i tillegg mer nyansert belysning og er i samsvar med anbefalinger fra Norsk Lyskultur. Ved \u00e5 velge et energieffektivt belysningsanlegg er det mye \u00e5 spare. Moderne armaturer med T5-teknikk og elektronisk forkobling er over 50 % mer energieffektive sammenlignet med eldre varianter som (T8) med konvensjonell forkobling. Med T8-r\u00f8r og konvensjonell forkobling definert som 100 % og overgang til moderne armatur med T5 og elektronisk HF (h\u00f8yfrekvent forkobling) pleier vi \u00e5 ta utgangspunkt i 42 % reduksjon av str\u00f8mforbruket. Tar vi med automatisk styring med bevegelsessensor er reduksjonen inntil 71 %. Strammer vi til ytterligere med dagslyssensor i tillegg blir reduksjonen inntil 82 %. 8 9\n\n\n\n6 Med toalettpakken v\u00e5r sparer du b\u00e5de vann og str\u00f8m Toaletter med vannbesparende nedspyling, ber\u00f8ringsstyrte kraner og bevegelsesstyrt belysning sparer mye penger. Bestill en toalettpakke fra oss, det l\u00f8nner seg. Ber\u00f8ringsfrie blandebatterier sl\u00f8ser ikke med vannet En stor del av vannforbruker er vann som st\u00e5r og renner un\u00f8dvendig. Et ber\u00f8ringsfri blandebatteri sparer opp til 50 % av vannforbruket. Hvis det er varmtvann som renner, koster det ogs\u00e5 str\u00f8m. Med vannbesparende nedspylingstoalett kan du spare 1000 kroner i \u00e5ret Hvis du setter inn toaletter med vannbesparende nedspyling, betaler de seg raskt. S\u00e5 stor er nemlig forskjellen p\u00e5 vannforbruket mellom et gammelt og et nytt toalett. Den h\u00f8ye vannkostnaden betaler hele investeringen. Deretter sparer du opp til 1000 kr per toalett og \u00e5r\n\n\n\n\n9 Med en eneste sparep\u00e6re sparer du flere hundrelapper i \u00e5ret Bytt gamle 60 W-p\u00e6rer til 11 W-sparep\u00e6rer og spar opp til kr. 300 p\u00e5 str\u00f8mregningen hvert \u00e5r for hver eneste p\u00e6re. Vi bytter armaturer og p\u00e6rer i trappeoppgang, kjeller og garasje. Hvor mange p\u00e6rer kan du bytte? Besparelsen vil selvsagt variere med antall timer lampene st\u00e5r p\u00e5 og str\u00f8mprisene. En energiutredning koster bare en br\u00f8kdel av det du sparer, noe som ofte er titusenvis av kroner Vi g\u00e5r gjennom bl.a. varme, ventilasjon, el-anlegg, belysning og byggtekniske detaljer, og etterp\u00e5 tar vi en vurdering. Du f\u00e5r et forslag fra oss p\u00e5 hva som kan forbedres. Vi sammenligner utgiftene med de n\u00e5v\u00e6rende kostnadene for str\u00f8m og varme. Da ser du hva det koster og hvor mye du kan spare og hvor lang tid det tar innen investeringen har betalt seg. En del utgifter betaler seg umiddelbart, noen p\u00e5 ett \u00e5r, andre er mer omfattende og trenger lengre tid\n\n\n\n10 Et toalett som renner forbruker atskillige kubikkmeter i m\u00e5neden Selv en kran som drypper koster penger, kanskje opp til 1000 kr per \u00e5r. Hvor mange kraner har du? En kubikkmeter vann koster kanskje ikke s\u00e5 mye, men et toalett som renner forbruker tonnevis med un\u00f8dvendig vann. L\u00f8pende kontroller av kraner og toaletter l\u00f8nner seg. Selv en usynlig lekkasje koster tusenlapper Et knapt synlig hull p\u00e5 et varmtvannsr\u00f8r, ikke st\u00f8rre enn et hull fra en syn\u00e5l, koster kanskje noen tusen i \u00e5ret. Hvis str\u00e5len er st\u00f8rre, som fra en fyrstikk, m\u00e5 du mangedoble dette. Hva det koster \u00e5 reparere skadene lekkasjen har for\u00e5rsaket er vanskelig \u00e5 vite, mens kostnadene for \u00e5 la oss gjennomf\u00f8re regelmessige inspeksjoner er ubetydelige. En vannskade kan gj\u00f8re leiligheten ubeboelig Lekkasjealarm er en billig forsikring En vannfeilsbryter overv\u00e5ker vannledningssystemet med h\u00f8y f\u00f8lsomhet, og selv n\u00e5r det oppdages sm\u00e5 lekkasjer brytes vannforsyningen. Du ser hvor mye som lekker og f\u00e5r hjelp til \u00e5 finne lekkasjen. i flere uker I Norge var det i 2010 et rekordh\u00f8yt antall vannskader og forsikringsselskapene betalte ut 4,3 milliarder kroner. Det store problemet er likevel ikke kostnadene for \u00e5 reparere vannskaden, men tiden det tar \u00e5 sette lokaler og leiligheter i brukbar stand. Det tar lang tid \u00e5 t\u00f8rke opp vegger og gulv etter kraner som drypper, r\u00f8r som lekker, l\u00f8se vannl\u00e5ser og hull i gamle r\u00f8r. De fleste vannskader skyldes d\u00e5rlige r\u00f8rinstallasjoner, sluk og avl\u00f8psinstallasjoner som ikke kontrolleres\n\n\n\n\n\n15 Gj\u00f8r hverdagen enklere og mer oversiktlig med BraWeb BraWeb internkontroll er et interaktivt og dynamisk system som gir deg Elektronisk oversikt og kontroll over den tekniske tilstanden og utviklingen i din bygningsportef\u00f8lje. Elektronisk oversikt over bygningsrelaterte tiltak som er gjennomf\u00f8rt, og de som m\u00e5, skal og b\u00f8r gjennomf\u00f8res. Trygghet p\u00e5 at alle myndighetskrav blir ivaretatt. BraWeb internkontroll er en landsdekkende tjeneste. Bravida tilbyr r\u00e5dgivning, oppl\u00e6ring, implementering, service og drift over hele landet. En leverand\u00f8r, en avtale, ett ansvar, en faktura Raskt, effektivt, kompetent. Et minimum av administrasjon for deg. En faktura i m\u00e5neden. Rapport hvert \u00e5r der vi redegj\u00f8r for det som er gjennomf\u00f8rt, samt kommer med forslag til forbedringer som minsker str\u00f8mkostnadene. BraWeb internkontroll st\u00f8tter alle fagomr\u00e5der BraWeb gir deg oversikt og kontroll innen omr\u00e5der som brann, elektro, termografering, n\u00f8dlys, ventilasjon, sprinkler, kj\u00f8ling og r\u00f8r\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63eeb7a7-2ddb-41b7-82a4-66d1397895fe"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Marit-Nybakk---Uklokt-a-tie-om-promilleflyver-455601b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:29:49Z", "text": "# Marit Nybakk: - Uklokt \u00e5 tie om promilleflyver\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:04\n\nPublisert: 06.mai.2005 20:37\n  - Det er uklokt og sterkt betenkelig at Forsvaret ser ut til \u00e5 ha dysset ned opplysningen om at Twin Otter-flyet som styrtet i 1972, ble f\u00f8rt av en alkoholp\u00e5virket kaptein.\n\nDet sier lederen i Stortingets forsvarskomit\u00e9, Marit Nybakk (ap) til NTB\n\nAvisen Nordlys skriver fredag at kapteinen p\u00e5 Twin Otter-flyet som styrtet p\u00e5 Gryt\u00f8ya i Troms 11. juli 1972, var p\u00e5virket av alkohol. 17 mennesker omkom, blant dem flere barn.\n\nNybakk sier at dersom det er riktig at flykapteinen var p\u00e5virket av alkohol, st\u00e5r hennes kritikk av Forsvaret fast, selv om det p\u00e5 70-tallet var s\u00e5kalt kald krig mellom \u00f8st og vest og Forsvaret fulgte en \u00e5relang tradisjon med \u00e5 holde tilbake informasjon.\n\n## Skvadronsjef\n\nEtter det NTB f\u00e5r vite fra annet hold, skal flykapteinen p\u00e5 ulykkesflyet ha v\u00e6rt sjef for 719-skvadronen, som blant annet fl\u00f8y en milit\u00e6r charterrute mellom Bod\u00f8 og Troms\u00f8. I Luftforsvaret skal det ha v\u00e6rt alminnelig kjent i alle \u00e5r siden ulykken at flykapteinen var alkoholp\u00e5virket da flyet tok av ulykkesdagen, men kunnskapen om dette ble holdt internt. Flykapteinen skal ha festet hele natten f\u00f8r han satte seg ved spaken i Twin Otter-flyet.\n\n\u2014 Det er dramatisk at flykapteinen ikke ble stanset i promillekontroll, sier Nybakk.\n\nHun sier man m\u00e5 regne med at slikt aldri ville kunne skje i dag.\n\n## Avgradert\n\nForsvaret har n\u00e5 avgradert ulykkesrapporten 33 \u00e5r etter ulykken. If\u00f8lge flysikkerhetsinspekt\u00f8r i Forsvaret, Clamer Meltzer, skjer avgraderingen etter en anmodning fra p\u00e5r\u00f8rende.\n\nMange har bedt om innsyn i rapporten, men alle tidligere s\u00f8knader har blitt avsl\u00e5tt. 33 \u00e5r etter er det imidlertid ikke funnet gode nok grunner til fortsatt \u00e5 holde rapporten hemmelig. Den var gradert \u00abfortrolig\u00bb og dels\"strengt fortrolig\".\n\n\u2014 De p\u00e5r\u00f8rende som \u00f8nsker det, vil f\u00e5 tilgang til rapporten, opplyser Meltzer.\n\nTwin Otteren kolliderte med et fjell p\u00e5 Gryt\u00f8ya kort til etter at det lettet fra Bardufoss.\n\nUlykken er den st\u00f8rste luftfartskatastrofen i Forsvaret noen gang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40feb6a0-6cb7-4de1-8f15-22500735a00f"}
+{"url": "http://cuskima.blogg.no/1391299728_ronny_tertnes_vanndrp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:19Z", "text": "## Ronny Tertnes vanndr\u00d5pebilder\n\n6\n\n\n\nN\u00d5 g\u00d5r bildene til bergenseren fra Kirkebirkeland verden rundt.\n\n? Jeg lager dem ved \u00d5 ha en beholder med vann over en stekepanne med vann, sier han til BA.\n\n  - **Se alle bildene:\u0100Ronny Tertnes sine dr\u00d5pebilder**\n\nS\u00d5 setter han opp kameraet sitt. N\u00d5r dr\u00d5pen faller, gjelder det \u00d5 v\u00b5re lynrask.\n\n? Jeg m\u00d5 finne det rette mellomrommet n\u00d5r dr\u00d5pen faller, treffer og spretter opp igjen. Da m\u00d5 jeg klare \u00d5 ta et bilde. Lukkertiden er satt til et 40.000-dels sekund, sier Tertnes.\n\nSlik blir man alts\u00d5 verdenskjent fotograf. I tillegg bruker bergenseren farget lys og r\u00b0yk for \u00d5 skape den rette atmosf\u00b5ren.\n\n48-\u00d5ringens evne til \u00d5 f\u00d5 dr\u00d5per til \u00d5 kollidere har f\u00d5tt mye oppmerksomhet.\n\n? Det var en konkurranse i\u0100National Geographic\u0100som gjorde at\u0100Daily Mail\u0100plukket bildene opp. Plutselig hadde jeg en engelskmann p\u00d5 tr\u00d5den, sier bergenseren.\n\n? Det er selvsagt ogs\u00d5 litt \u00bdjuks\u2557 inne i bildet her. Ikke p\u00d5 alle bildene, for noen av dem er bare croppet, men noen ganger legger jeg p\u00d5 bakgrunner, speilvender og tar vekk dr\u00d5per som lager st\u00b0y i bildet, sier Tertnes.\n\nN\u00d5 vurderer han \u00d5 ha en utstilling. Det er mange som har ytret \u00b0nske om \u00d5 kj\u00b0pe bilder av ham.\n\n? Men jeg kan jo egentlig ingenting om s\u00d5nt. Jeg er IT-administrator hos Frank Mohn, jeg, sier Tertnes til BA.\n\n**Du kan se en rekke av bildene til Tertnes i BAs billedserie. Ogp\u00d5 Facebook-siden Liquid Sculptures kan du se enda flere.**\n\n\u0100\n\n****\n\n****\n\n\u0100\n\n**Har du sett noe s\u00d5 kult?**\n\n  - 02.02.2014 kl.12:04 i Sm\u00d5 Ting\n\n\n##### Inger Anne\n\n#### 02.02.2014 kl.12:10\n\n\u253chh nydelig , alldeles nyyyyyyyyyydelig  \n  \n\n\n\n##### frodith\n\n#### 02.02.2014 kl.12:15\n\nSkikkelig fint :-) Herlig kunstner :-)  \n  \n\n\n\n##### Helttilfeldigmamma\n\n#### 02.02.2014 kl.12:44\n\nUtrolig fint\\!\\!  \n  \n\n\n\n##### cuskima\n\n#### 02.02.2014 kl.14:21\n\nHelttilfeldigmamma: ja noen av disse var s\u00d5nn wow s\u00d5nn vil eg ha p\u00d5 veggen :D  \n  \n\n\n\n##### cuskima\n\n#### 02.02.2014 kl.14:21\n\nfrodith: ja og utrolig lite h\u00b0y p\u00d5 segselv:)  \n  \n\n\n\n##### cuskima\n\n#### 02.02.2014 kl.14:22\n\nInger Anne: ja helt utrolig hva en kan f\u00d5 til til tider.  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10ae34de-d2f1-47f0-957e-8ef01d0193bc"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/eigersund/oker-tilskuddet-til-barnehagene/19.9149", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:28Z", "text": "## \u00d8ker tilskuddet til barnehagene\n\n\n\nR\u00e5dmann Ketil Helgevold har grepet inn og tatt iniatitiv til en ny beregning av tilskuddet til de private barnehagene. FOTO: Fr\u00f8ydis Bredeli\n\nEigersund kommune \u00f8ker tilskuddet til de private barnehagene med totalt 3,1 millioner kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e93cf9a5-f238-4379-8a01-267776bbfa17"}
+{"url": "http://www.nordreisa.kommune.no/nordreisakulturen.152893.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00477-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:01Z", "text": "# Historie og kultur\n\nNordreisa er en trekulturell kommune som er preget av b\u00e5de norsk, kvensk og samisk kultur. Fritidsaktivitetene er mange og vi har sterke tradisjoner i \u00e5 bruke naturen \u00e5ret rundt.\n\nNavn som C\u00e1raj\u00e1vri, Havnnes og Lintuvaara forteller at m\u00f8tet mellom samisk, norsk og kvensk kultur har satt spor etter seg. Omr\u00e5dene ble tidlig brukt av samene, b\u00e5de til tradisjonell reindrift og av sj\u00f8samer til fjordfiske. I dagens Nordreisa drives det aktiv reindrift i alle deler av kommunen, med viktige sommer- og h\u00f8stbeiter ved kysten og i dalene og vinterbeiter i indre str\u00f8k.\n\nKvenene er mennesker med \u00f8stersj\u00f8finsk spr\u00e5k- og kulturbakgrunn, som har kommet til Norge f\u00f8r 1945, og deres etterkommere. Kvenene er en av Norges nasjonale minoriteter, og kvensk er anerkjent som eget spr\u00e5k. I Nordreisa slo flertallet av kvenene seg ned i Reisadalen der de gjorde seg nytte av naturressursene i et landskap som liknet omr\u00e5dene de kom fra. Her var skogsdrift, tj\u00e6rebrenning, utmarkssl\u00e5tter, laksefiske og jakt viktige aktiviteter for livets opphold. Kvenene tok ogs\u00e5 med seg badstukulturen.\n\nNordmenn kom sj\u00f8veien nordover for \u00e5 drive jordbruk, fiske og handel, i hovedsak langs fjordene og i de \u00e5pne, flatere omr\u00e5dene i dalene. Havnnes handelssted var tidlig et viktig sete for hele regionen. H\u00f8sten 1944 brente tyskerne hele Finnmark og Nord-Troms etter at befolkningen i omr\u00e5dene var tvangsevakuert. I Nordreisa ble 70 \u2013 80 % av bebyggelsen brent ned. Blant de f\u00e5 bygningene som ble spart var Havnnes handelssted, som er fredede bygg, samt den vakre Nordreisa kirke fra 1856.\n\nNord-Troms Museum er et \u00f8komuseum med museumsenheter i alle de seks Nord-Troms kommunene. I Nordreisa inng\u00e5r T\u00f8rfosstunet, en gammel kveng\u00e5rd, i museets anlegg. Les ogs\u00e5 p\u00e5 Kvenkultursenterets side.\n\nVi har et bredt spekter av lag og foreninger. Vi har ogs\u00e5 mange aktive grendeutvalg, b\u00e5de i boligfeltene i sentrumsomr\u00e5dene og i de enkelte bygdene.\n\nI Halti-bygget finner du bibliotek, turistinformasjon, elektronisk klasserom, Nordreisa kino og Halti kulturscene.\n\n2010-11-16\n\n### Selvbetjening\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e5dcd20-0e87-42ad-b5e0-cae3c89cd150"}
+{"url": "https://bibelsannhet.info/bibelkurs-leksjon-13/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:03Z", "text": "# Bibelkurs Leksjon 13\n\nIsraels neste konge etter David var Salomo. Han begynte med stor tro og adlydet Gud i ett og alt. Det var Salomo som skrev Predikerens bok, de fleste Ordspr\u00e5k og forskjellige salmer. Men etterhvert ble Salomo ulydig og p\u00e5 grunn av dette ble riket delt i to deler etter hans d\u00f8d. Vi kan lese om dette i **1.Kongebok 12**. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 kjenne dette for at man kan forst\u00e5 Kongeb\u00f8kene og Kr\u00f8nikeb\u00f8kene som forteller om de to rikers historie samtidig.\n\n\n\nSalomos s\u00f8nn var **Rehabeam** \u00a0og i hans dager falt 10 stammer bort fra Davids hus og **Jeroboam** regjerte over dem. Disse ble kalt **ISRAEL** mens de 2 stammer (Juda og Benjamin) som fremdeles holdt seg til Rehabeam ble kalt **JUDA**. F\u00f8lgende plan vil forklare hvordan det gikk med disse to riker.**\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0**\n**\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 SAUL**\n\n**\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0|**\n\n**\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0DAVID**\n\n**\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0|**\n\n**\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 SALOMO**\n\n**\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0|**\n\n2 stammerike \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a010 stammerike\n\n**JUDA** \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 **ISRAEL**\n\n**REHABEAM \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 JEROBOAM**\n\nIsraels (de 10 stammers) konger var for det meste ugudelige menn og selv om Gud sendte sine profeter til dem (Elias, Elisa, Hosea, Amos m.fl.) omvendte de seg ikke. Gud lot derfor assyrerne straffe dem og de ble bortf\u00f8rt. Siden har de aldri vendt tilbake til landet.\n\nJudas (de 2 stammers) konger derimot var mye bedre. De hadde slike trofaste konger som Hiskia og Josias. Men selv om Gud sendte sine profeter til dem (Jesaja, Jeremias og Esekiel m.fl.) ble de mer og mer ugudelig inntil \u00abdet ikke lenger var noen legedom.\u00bb (2.Kr\u00f8n.36;16). Gud lot derfor Nebukadnesar straffe dem og de fleste ble bortf\u00f8rt til Babylon. Men Gud hadde sagt at etter 70 \u00e5r ville en del av de 2 stammer vende tilbake til Israel igjen og dette er hva Esras og Nehemjas b\u00f8ker handler om. Det var disse folks etterkommere som bodde i landet da Jesus ble f\u00f8dt. Men de forkastet Jesus og ca. 40 \u00e5r etter Jesu d\u00f8d ble Jerusalem \u00f8delagt og mange av j\u00f8dene bortf\u00f8rt av romerne. Senere i \u00e5ret 134 e.Kr. ble landet igjen lagt \u00f8de, og siden har j\u00f8dene vandret om i verden like til v\u00e5re dager.\n\nMen Gud ga et viktig l\u00f8fte til den siste konge (Sidkia). Gud sa til ham ved profeten Esekiel:\n\n\u00abDu d\u00f8dsd\u00f8mte, du ugudelige, du Israels fyrste, din dag er kommet n\u00e5r den misgjerning er skjedd som f\u00f8rer til undergang\\! S\u00e5 sier Herren Herren: Ta luen bort og l\u00f8ft kronen av\\! Det som n\u00e5 er, skal ikke v\u00e6re mer. Det lave skal opph\u00f8yes, og det h\u00f8ye skal fornedres. Jeg vil vende opp ned, opp ned, opp ned p\u00e5 det som er. Heller ikke med dette skal det bli, inntil han kommer som retten tilh\u00f8rer, og jeg gir ham den.\u00bb (Esekiel kap.21;25-27).\n\nGud sa at\u00a0 Juda rike ville bli veltet men **ikke for evig**. Bare **inntil han kommer som retten tilh\u00f8rer** og Gud vil gi ham riket. Vi har allerede oppdaget at dette har med Jesus Kristus \u00e5 gj\u00f8re (Lukas kap.1;30-33 m.fl.).\n\nMen det er Daniels bok som forteller oss om verdens historie i den tid Israels rike ikke eksisterte, en tidsperiode som Bibelen kaller for \u00abhedningenes tid\u00bb. S\u00e6rlig i det **annet kapittel** forteller Daniel at **Babylons rike** (det dav\u00e6rende rike) ville f\u00f8lges av det **medo-persiske rike**, det **greske rike** og til sist det **romerske rike**. (v.29-40). Etter romernes tid, sa Daniel, ville riket bli delt iblant mange nasjoner som ville pr\u00f8ve \u00e5 skape \u00e8n verden men allikevel aldri ville klare det (v.41-43).\n\nMen Esekiel hadde sagt at Israels rike ville bli gjenopprettet n\u00e5r en spesiell konge kom. Daniel sa akkurat det samme i **vers 44-45**, men han kalte riket **GUDS RIKE**, som viser oss engang til at det kommende Guds rike er den gamle Israels rike gjenopprettet i meget st\u00f8rre omfang enn f\u00f8r. Daniel sa:\n\n\u00abOg i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal \u00f8delegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gj\u00f8re ende p\u00e5 alle de andre rikene, men selv skal det st\u00e5 fast i evighet. Du s\u00e5 jo at en stein ble revet l\u00f8s fra fjellet, men ikke av menneskehender. Og den knuste jernet, kobberet, leiren, s\u00f8lvet og gullet. \u2013 Den store Gud har n\u00e5 kunngjort kongen det som heretter skal skje. Sann er dr\u00f8mmen, og troverdig er tydningen av den.\u00bb (Daniel kap.2;44-45).\n\n**Esekiel kap.37** skulle ogs\u00e5 leses i forbindelse med Israels tilbakekomst til deres fedreland. Legg merke til v.15-22.\n\nJesu ord i **Lukas kap.21;24-27** stemmer overens med alt dette: \u00abOg Jerusalem skal ligge nedtr\u00e5dt av hedninger **inntil hedningefolkenes tider er til ende**.\u00bb (v.24). Det er en kjensgjerning at mange j\u00f8der har g\u00e5tt tilbake til deres eget land i v\u00e5re dager og at den moderne stat av Israel ble stiftet 14. mai 1948 og n\u00e5 venter de (helt uvitende) p\u00e5 **deres konge**. (Esekiel kap.37;22).\n\nVi skulle n\u00e5 v\u00e6re helt klar over hva det Guds rike er som kommer. Ingenting er mer sikkert enn at Gud vil opprette sitt rike her p\u00e5 jorden med Jesus som konge i Jerusalem. Som vi leser profetene skal vi oppdage meget om de ting som m\u00e5 skje i framtiden. Alle som nekter disse ting eller forkynner et rike i himmelen, sier i virkeligheten at Gud er en l\u00f8gner og gj\u00f8r det s\u00e5 at vi ikke kan stole p\u00e5 Hans ord.\n\n**Bildet i Nebukadnesars dr\u00f8m \u2013 Daniel kap.2**\n\n**Hodet \u2013 gull \u00a0 \u00a0 *\u00a0Det babyloniske rike 611 \u2013 539 f.Kr.***\n\n**Brystet og armene \u2013 s\u00f8lv \u00a0 \u00a0 \u00a0*Det medo-persiske rike 539 \u2013 334 f.Kr.***\n\n**Buken og lendene \u2013 kobber \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0*Det greske rike 334 \u2013 67 f.Kr.***\n\n**Benene \u2013 jern \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0*Det romerske rike 67 f.Kr. \u2013 445 e.Kr.***\n\n**F\u00f8ttene \u2013 dels av jern og dels av leire \u00a0 \u00a0 \u00a0 *Verdens riker idag***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d28a225d-bcad-49b5-9ae8-9fae2ae6da18"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/SJ/forskrift/2016-11-08-1350", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:25Z", "text": "**Hjemmel:** Fastsatt av Molde og Romsdal Havn IKS 8. november 2016 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) \u00a7 25, forskrift 20. desember 2010 nr. 1762 om kommunenes beregning og innkreving av anl\u00f8psavgift og selskapsavtale og vedtekt for Molde og Romsdal Havn IKS \u00a7 1-2 og \u00a7 4-3.\n\n\u00a7 1.*(virkeomr\u00e5de)*\n\nForskriften gjelder for Molde og Romsdal Havn som beregner og innkrever anl\u00f8psavgift med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann \u00a7 25.\n\n\ud83d\udd17Del paragraf\n\n\u00a7 2.*(avgiftsplikt)*\n\nFart\u00f8y som anl\u00f8per havn i Molde og Romsdal Havn sitt sj\u00f8omr\u00e5de skal betale anl\u00f8psavgift til Molde og Romsdal Havn. Anl\u00f8psavgiften skal ilegges per anl\u00f8p. Med et anl\u00f8p menes en inn- og utseiling. Ved flere anl\u00f8p til havn i l\u00f8pet av samme d\u00f8gn, ilegges avgift kun en gang. Et d\u00f8gn beregnes fra ankomst. Ankring eller stopp innenfor Molde og Romsdal Havn sitt sj\u00f8omr\u00e5de for ilandsetting av gods eller passasjerer, er anl\u00f8p og anl\u00f8psavgift beregnes p\u00e5 vanlig m\u00e5te.\n\nUnntatt fra plikt til \u00e5 betale anl\u00f8psavgift er:\n\n|    |                                           |\n| -- | ----------------------------------------- |\n| \\- | Fart\u00f8y med st\u00f8rste lengde under 15 meter. |\n\n|    |                                                                     |\n| -- | ------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Fart\u00f8y som passerer havneselskapets sj\u00f8omr\u00e5de uten \u00e5 anl\u00f8pe havnen. |\n\n|    |                                                                                                                               |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Fart\u00f8y som anl\u00f8per havnen p\u00e5 grunn av skade eller n\u00f8dstilstand og fart\u00f8yet ikke laster, losser eller tar om bord passasjerer. |\n\n|    |                                                                           |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Bergings- og isbryterfart\u00f8yer under utf\u00f8relse av berging eller isbryting. |\n\n|    |                                         |\n| -- | --------------------------------------- |\n| \\- | Orlogsfart\u00f8yer, norske som utenlandske. |\n\n|    |                                                                                        |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Politiets og brannvesenets fart\u00f8yer, som har oppgaver innen havneselskapets sj\u00f8omr\u00e5de. |\n\n|    |                                                                                      |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------ |\n| \\- | Skoleskip med offentlig st\u00f8ttede kurs, n\u00e5r disse ikke driver kommersiell virksomhet. |\n\n|    |                                                          |\n| -- | -------------------------------------------------------- |\n| \\- | Verneverdige fart\u00f8yer, med erkl\u00e6ring fra Riksantikvaren. |\n\n|    |                                                          |\n| -- | -------------------------------------------------------- |\n| \\- | Kystverkets fart\u00f8y i forbindelse med arbeid i farvannet. |\n\n|    |                                                                                                               |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Havneselskapet kan frita andre fart\u00f8y enn de som er nevnt i andre ledd fra plikten til \u00e5 betale anl\u00f8psavgift. |\n\n\u00a7 3.*(kostnader som inng\u00e5r i anl\u00f8psavgiften)*\n\nAnl\u00f8psavgiften er beregnet etter selvkost.\n\nAnl\u00f8psavgiften skal bare dekke Molde og Romsdal Havn sine kostnader knyttet til sikkerhet og fremkommelighet i Molde og Romsdal Havn sitt sj\u00f8omr\u00e5de, samt ut\u00f8velse av offentlig myndighet med hjemmel i eller i medhold av havne- og farvannsloven.\n\n\u00a7 4.*(beregning av anl\u00f8psavgift)*\n\nAnl\u00f8psavgiften skal beregnes p\u00e5 bakgrunn av fart\u00f8yets bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fart\u00f8yets internasjonale m\u00e5lebrev som er i henhold til Den internasjonale konvensjonen om m\u00e5ling av fart\u00f8yer av 1969. Dersom fart\u00f8yets BT ikke fremg\u00e5r av m\u00e5lebrevet, fastsettes denne av Molde og Romsdal Havn basert p\u00e5 beregning av BT for tilsvarende fart\u00f8y.\n\nDet kan fastsettes en minimumsavgift istedenfor avgift beregnet p\u00e5 grunnlag av fart\u00f8yets BT.\n\nFor fart\u00f8yer som ikke er fritatt etter \u00a7 2 skal det betales anl\u00f8psavgift etter f\u00f8lgende BT-grupperinger og satser:\u00a0\n\n| *BT*               | *AKK. BT* | *SATS PR. BT* | *SUM*   | *AKK. SUM* |\n| ------------------ | --------- | ------------- | ------- | ---------- |\n| De f\u00f8rste 300 BT   | 300 BT    | kr 0,35       | 105,-   | 105,-      |\n| De neste 300 BT    | 600 BT    | kr 0,20       | 60,-    | 165,-      |\n| De neste 600 BT    | 1\u00a0200 BT  | kr 0,20       | 120,-   | 285,-      |\n| De neste 800 BT    | 2\u00a0000 BT  | kr 0,20       | 160,-   | 445,-      |\n| De neste 1\u00a0000 BT  | 3\u00a0000 BT  | kr 0,20       | 200,-   | 645,-      |\n| De neste 2\u00a0000 BT  | 5\u00a0000 BT  | kr 0,20       | 400.-   | 1\u00a0045,-    |\n| De neste 5\u00a0000 BT  | 10\u00a0000 BT | kr 0,20       | 1\u00a0000,- | 2\u00a0045,-    |\n| De neste 10\u00a0000 BT | 20\u00a0000 BT | kr 0,10       | 1\u00a0000,- | 3\u00a0045,-    |\n| De neste 10\u00a0000 BT | 30\u00a0000 BT | kr 0,04       | 500,-   | 3\u00a0445,-    |\n| De neste 20\u00a0000 BT | 50\u00a0000 BT | kr 0,04       | 1\u00a0000,- | 4\u00a0245,-    |\n| Alt over 50\u00a0000 BT |           | kr 0,04       |         |            |\n\nMinste anl\u00f8psavgift er kr 105,-.\n\n\u00a7 5.*(rabattordninger)*\n\nAdministrasjonen i Molde og Romsdal Havn kan fastsette rabattordninger, herunder \u00e5rsavgift eller sesongavgift.\n\nRuteg\u00e5ende lasteskip kan innvilges opp til 20\u00a0% rabatt, forutsatt at det foreligger en seilingsplan for en tidsperiode p\u00e5 minst 3 m\u00e5neder. Hurtigruteskip har egen rabattordning.\n\nDet kan innvilges opp til 50\u00a0% rabatt p\u00e5 anl\u00f8psavgiften fra og med tredje anl\u00f8p av cruiseskip fra samme cruiselinje innenfor samme kalenderm\u00e5ned.\n\nFart\u00f8y som er registrert med en ESI-index (Environmental Ship Index) fra WPCI (World Port Climate Initiative) innvilges en rabatt i anl\u00f8psavgiften p\u00e5 20\u00a0% dersom ESI-index er 50 poeng eller h\u00f8yere. Rabatten beregnes av betalbar avgift, og eventuelle linjerabatter gis i tillegg iht. punkt 2.3. Rabatten gis innenfor fart\u00f8yets ESI-sertifikatets gyldighetsperiode, og der ESI-registreringen er forh\u00e5ndsmeldt til havnen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c58daf3-881c-4731-bb69-0dc2039cdf44"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/article793325.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:42Z", "text": "# Fotobokser\n\n## Derfor blir f\u00e6rre tatt av fotoboksene\n\n### Varsling gj\u00f8r at f\u00e6rre knipses av fotoboksene.\n\n\n\nKNIPSER F\u00c6RRE: GPS-er med fotoboksvarsler gj\u00f8r sitt til at stadig f\u00e6rre tas av fotobokser. FOTO: Martin Jansen\n\nMartin Jansen,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 8.10.12\n\nStadig f\u00e6rre tas av fotoboksene. \u00c5rsaken er elektronikk.\n\n\\- Mange bilf\u00f8rere har GPS med fotoboksvarsler i bilen. Slik hjelper teknologien bilf\u00f8reren til \u00e5 holde fartsgrensen forbi fotoboksene, sier Jan Antonsen, fungerende seksjonssjef i Statens vegvesen, vegavdeling \u00d8stfold.\n\n\\- Det er bra at GPS bidrar til bilf\u00f8rere holder farten. Men samtidig kan det virke som om effekten f\u00f8rst og fremst er knyttet til punktet hvor boksen st\u00e5r, ikke s\u00e5 mye p\u00e5 strekningen videre, sier Antonsen.\n\n\\- GPS-er med fotoboksvarsling og bedre skilting er \u00e5rsakene til at f\u00e6rre fartsovertredelse registreres, sier Jan M. Guttormsen, politiinspekt\u00f8r i Politidirektoratet. Han synes ikke fotoboksvarslingen er problematisk, s\u00e5 lenge hensikten oppn\u00e5es, nemlig at farten reduseres.\n\nIngen andre fylker har flere fotobokser enn \u00d8stfold. Hele 54 bokser er utplassert langs veiene i et av landets minste fylker. Likevel knipser ATK-kameraene f\u00e6rre r\u00e5kj\u00f8rere selv om Statens vegvesen sjekker farten til flere biler. Fra 2007 til 2011 har andelen over fartsgrensen g\u00e5tt ned med 34 prosent. Samtidig har digitalisering av fotoboksene f\u00f8rt til at trafikken som ble kontrollert \u00f8kte med 32 prosent.\n\n#### \\- Ikke \u00f8konomisk motivert\n\nI 2010 h\u00e5vet staten inn over 292 millioner kroner p\u00e5 fotoboksene. I 2011 var tallet litt 240 millioner, alts\u00e5 en nedgang p\u00e5 over 50 millioner kroner.\n\n\\- Vi setter ikke opp ATK-punkter som et bidrag til statskassen, men for \u00e5 f\u00e5 ned farten p\u00e5 ulykkesutsatte veistrekninger, sier Antonsen.\n\n\\- Fart er en av de viktigste medvirkende \u00e5rsakene til alvorlige trafikkulykker. Sammen med midtdelere er fotoboksene viktige for \u00e5 f\u00e5 ned ulykkestallene p\u00e5 veiene, sier Antonsen.\n\nStatens vegvesen gransker alle d\u00f8dsulykker p\u00e5 veiene. Unders\u00f8kelsene viser at fart og f\u00f8rerfeil er de viktigste medvirkende \u00e5rsakene til de mest alvorlige trafikkulykkene.\n\n\\- I mer enn halvparten av ulykkene er for h\u00f8y fart en av \u00e5rsakene. Hvis alle hadde holdt seg til fartsgrensen ville vi i 2010 spart om lag 50 menneskeliv p\u00e5 norske veier. Samtidig ville 120 mennesker ikke blitt hardt skadet, hevder Antonsen.\n\n\n\n#### Du er langt fra alene om \u00e5 misforst\u00e5 disse\n\nMartin Jansen\n\n#### Vil ha mer streknings-ATK\n\nP\u00e5 landsbasis har tallene p\u00e5 antall r\u00e5kj\u00f8rere som knipses g\u00e5tt ned fra 223 512 i 2010 til 197 322 i 2011. Ved utgangen av juni i \u00e5r hadde landets over 380 fotobokser registrert rundt 92 000 fartssyndere. Da er b\u00e5de punkt-ATK og streknings-ATK inkludert. De f\u00f8rste fotoboksene med gjennomsnittsm\u00e5ling kom i 2009. Vegvesenet har planer for flere strekninger med gjennomsnittsm\u00e5linger p\u00e5 opptil 40 strekninger i Norge.\n\n\\- Streknings-ATK er mer rettferdig. Alle kan glemme seg og kj\u00f8re for fort forbi en fotoboks. Blir du tatt p\u00e5 en strekning med gjennomsnittsm\u00e5ling bryter du fartsgrensa bevisst. Streknings ATK sikrer ogs\u00e5 lavere fart p\u00e5 \u00abhele\u00bb ulykkesstrekningen, sier Antonsen.\n\n_19.jpg\")\n\nMartin Jansen\n\n#### Her st\u00e5r fotoboksene som m\u00e5ler snittfarten din\n\nSe den komplette oversikten for norske veier.\n\n#### Mer penger til ATK\n\nI statsbudsjettet foresl\u00e5r regjeringen mer penger til trafikksikkerhetsarbeidet, som fotobokser.\n\n\\- Midlene skal settes inn for \u00e5 hindre de mest alvorlige ulykkene p\u00e5 norske veier, sier veidirekt\u00f8r Terje Moe Gustavsen.\n\nI tillegg til \u00e5 fortsette arbeidet med automatisk trafikkontroll, skal det i 2013 bygges midtrekkverk p\u00e5 19 kilometer riksvei med to eller tre felt. P\u00e5 veier som er for smale for midtrekkverk vil 12 kilometer vei f\u00e5 forsterket midtoppmerking.\n\nVed utgangen av 2013 skal det v\u00e6re 768 kilometer m\u00f8tefri vei, samt ytterligere 297 kilometer med forsterket midtoppmerking.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n\u00d8yvind Jakobsen\n\n#### Tar de harde jobbene\n\nDe nye pickupene er t\u00f8ffe som traktorer og har komfortutstyr som moderne vanlige biler. De er arbeidsbil, livsstilsbil og hyttebil i \u00e9n pakke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48a98e5a-1b4c-4198-80a2-305a3a2577da"}
+{"url": "http://ikkepedia.org/wiki/Potens", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:19Z", "text": "# Potens\n\nFra Ikkepedia\n\n\nMan kan se her at potensen har blitt synlig. Som beskrevet tidligere, ser vi at den hersker over det storet tallet. P\u00e5 bildet er ogs\u00e5 en kvadratrot, som Pytagoras hengte seg selv i.\n\nPotenser er sm\u00e5 tall som bestemmer over de store talla. De er ikke altid synlige, men noen ganger popper de frem. De er ikke \u00e5 bli sett som store tall, men vanligvis i tall med to sifre. Potenser har ogs\u00e5 klart \u00e5 utviklet seg videre, og gjort seg selv til et virus i logaritmer. Dette djevelskapet har for\u00e5rsaket stor misn\u00f8ye og hat over hele verden og har v\u00e6rt grunnen til at folk dropper skole, blir emo og til slutt ender opp med \u00e5 ta selvmord.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6c6b448-d22b-45ac-8098-3efd24ab53b8"}
+{"url": "https://mariaexpressen.wordpress.com/2012/03/30/birthday-girl/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00045-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:05Z", "text": "## Birthday girl\n\nby MariaExpressen \n\nF\u00f8rst m\u00e5 jeg takke Veronica for det fine bursdagsinnlegget hun la ut her, en koselig overraskelse \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 bursdagen. Verdens beste venninne\\!\n\nJeg hadde en veldig fin bursdag, med det fineste v\u00e6ret jeg noen gang har hatt p\u00e5 bursdagen min. \u00c5 kunne g\u00e5 med sommerkjole i slutten av mars og ikke fryse er virkelig luksus (men s\u00e5 f\u00e5r man jo det v\u00e6ret man fortjener p\u00e5 bursdagen sin\u2026;) ). P\u00e5 selve bursdagen ble det en kinotur for \u00e5 se We Bought A Zoo etterfulgt av grilling i bakhagen.\n\nWe Bought A Zoo kommer ikke p\u00e5 kino i Norge f\u00f8r i mai etter det jeg har forst\u00e5tt, men det er virkelig en film jeg kan anbefale. Jeg likte den kanskje spesielt godt siden jeg er s\u00e5 glad i dyr, og er enda ikke helt sikker p\u00e5 om jeg kunne identifisere meg mest med den lille jenten som roper \u00abyay\u00bb og hopper av glede eller Scarlett Johansson sin karakter som vier hele livet sitt til \u00e5 jobbe med dyrene. Varm, morsom og underholdende film.\n\n\n\nBursdagskjolen\n\nFortsatte feiringen p\u00e5 onsdag med venninnegjengen. Solen skinte fremdeles i Irland s\u00e5 vi startet i bakhagen med ros\u00e9vin og oreo-muffins f\u00f8r vi dro p\u00e5 studentdag p\u00e5 veddel\u00f8psbanen. Avsluttet kvelden med cocktails og dansing.\n\n\n\n\n\nVeldig forn\u00f8yd birthday girl;  \n\n\n### \u00c9n kommentar to \"Birthday girl\"\n\n1.   Veronica S Says:  \n    30/03/2012, kl. 18:02 | Svar\n    \n    H\u00f8res ut som du har hatt en fin bursdag (selv uten meg:P).. \\! Hehe, du skal ikke takke alts\u00e5;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54e5ca18-477b-4e54-a14d-cec21836e77f"}
+{"url": "http://docplayer.me/3303168-Menighetsblad-for-grim-og-hellemyr-menigheter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:42Z", "text": "2 2 MENIGHETSNYTT MENIGHETSNYTT 3 Grim menighet Kontorene i Grim kirke Andakt Menighetskontoret Bli med\\! 4-\u00e5rsbok i Grim kirke (tirsd.,onsd.,fred ). Tlf e-post: (velg Grim) Daflig Leder: Cecilie P. Ueland tlf e-post: Sokneprest Thor K\u00e5re Kalvik tlf e-post: Soknediakon Kari Hagen tlf e-post: Kantor Gillian Wilder tlf e-post: Kirketjener Svein Tore L\u00f8v\u00e5sen tlf Menighetspedagog Ing-Marie R\u00f8ed tlf \u00c5pen barnehage/michelle Wehus tlf Boligtelefoner Thor K\u00e5re Kalvik, sokneprest, tlf Cecilie P. Ueland adm.leder, tlf Svein Tore L\u00f8v\u00e5sen, kirketjener tlf Gillian Wilder, organist, tlf Kari Hagen, soknediakon, tlf Ing-Marie R\u00f8ed, Men.ped. tlf Olav Rykkelid, men.r\u00e5dsform. tlf Gaver til menighetens drift: Bankgiro Postadr.: Grim menighet Postboks 4537, Grim 4673 Kristiansand. Hellemyr menighet Hellemyr menighetskontor Bydalsveien Kristiansand Post: Postboks Kristiansand Gavekonto: Bank Telefon direkte: E post: Viser ellers til kirkens servicetorg, som setter tlf over til ansatte p\u00e5 jobb mand.-fred. Kl Daglig leder og menighetspedagog : tlf Epost Sokneprest Sigmund B Kruse tlf E-post tlf Kantor/organist Ben Tore Beisland tlf E-post: tlf Diakon Kari Hagen tlf E-post: Styrer i \u00c5pen barnehage. Solfrid Dr\u00f8sdal tlf Kirketjener /vaktmester: Torstein Try tlf E-post: Leder av Menighetsr\u00e5d: Jorund Kristine Ingebretsen tlf E-post: For D\u00e5p, Vielse og Gravferd, kontakt Kirketorget tlf: Menighetsnytt utgis av Grim menighetsr\u00e5d og Hellemyr menighetsr\u00e5d og distribueres til alle husstander i Grim og Hellemyr menigheter. I redaksjonen: Dag Wennesland (tlf privat / , E-post Wenche Bari\u00e5s, Arvid Fosseli og Osmund Olaf Unhjem Stoff til Menighetsnytt sendes Dag Wennesland Trykk: Bjorvand & Skarpodde, Kristiansand Foto forside: Arvid Fosseli, H\u00f8st p\u00e5 Hellemyr Neste utgivelse tirsdag 30. oktober Innleveringsfrist for stoff onsdag 10. oktober Morgener uten vekkerklokke p\u00e5. Kalender med blanke dager. Lange kvelder. Hyttekos og b\u00e5tliv. Nye opplevelser. Sukk Sommerferien ligger bak oss n\u00e5, og er blitt minner. Vi er i full gang med hverdagslivet, skole, jobb og mye annet. Det kan v\u00e6re tungt \u00e5 komme i gang. Barn skal tidlig opp for \u00e5 rekke skolen. Treninga begynner. Vi m\u00e5 ha et lederm\u00f8te. Vi m\u00e5 sende ut en invitasjon. Vi m\u00e5 lage ei liste. Det er s\u00e5 mye som m\u00e5 ordnes. Hverdagen kan f\u00f8les tung \u00e5 komme i gang med. Men n\u00e5r en f\u00f8rst kommer over kneika, g\u00e5r det som regel bra\\! S\u00e5nn kan det f\u00f8les ogs\u00e5 i menighetsarbeidet. Hver v\u00e5r og sommer er det nok mange som gj\u00f8r seg noen tanker. Orker jeg dette et \u00e5r til? Kan ikke noen andre overta i s\u00f8ndagsskolen/ koret/klubben? Har ikke jeg bakt nok kaker til kirkekaffen? N\u00e5r ansvarslista kommer i posten er kanskje ikke motivasjonen p\u00e5 topp. Heldigvis har noen blant oss et skikkelig st\u00e5-p\u00e5-mot, smiler og faktisk gleder seg til \u00e5 begynne p\u00e5 igjen\\! Det smitter. Og det er viktig \u00e5 la seg smitte\\! Arbeidet vi har i menigheten er s\u00e5 utrolig viktig. Vi jobber blant v\u00e5re naboer i et evighetsperspektiv. For \u00e5 si det med s\u00f8ndagsskolesangens ord: \u00abAlle, alle vil vi ha med\u00bb. Derfor har vi i Hellemyr laget en brosjyre over tilbudet i kirka til barn og ungdom, og delt denne ut i alle postkasser i bydelen v\u00e5r. Diakoniutvalget i Hellemyr har hatt samme tanken, s\u00e5 et brev med sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 engasjere seg i det som skjer i menigheten havna ogs\u00e5 i postkassene. Vi pr\u00f8ver \u00e5 holde hjemmesida mest mulig oppdatert. Det settes ogs\u00e5 for tida fokus p\u00e5 \u00e5 bli med i givertjenesten. Vi er p\u00e5 ulike steder i livene v\u00e5re, og har ulike evner og muligheter til \u00e5 bidra. Men det er bruk for og plass til alle\\! Vi er en del av en helhet, som Jesus sier i Joh.15.5: \u00abJeg er vintreet, dere er greinene.\u00bb S\u00e5 g\u00e5r oppfordringen ut med Arnold B\u00f8rud sine ord i sangen han har laget over Joh.4, 35-38: Jesus, her er jeg 1. Jesus har et sp\u00f8rsm\u00e5l, og det lyder s\u00e5: Hvem skal jeg sende, hvem vil g\u00e5? Hvem vil b\u00e6re budet om at Gud er kj\u00e6rlighet, Si meg, vil du v\u00e6re med? Kor: Jesus, her er jeg, send meg. Jesus, her er jeg, send meg. Jeg vil leve mitt liv i tjeneste for deg, Jesus, her er jeg, send meg. 2. H\u00f8sten er moden, arbeiderne f\u00e5. Hvem skal jeg sende, hvem vil g\u00e5? Kallet gjelder alle som tror p\u00e5 Frelseren, Vil du v\u00e6re med, min venn? Kor: Jesus, her er jeg, send meg. Jesus, her er jeg, send meg. Jeg vil leve mitt liv i tjeneste for deg, Jesus, her er jeg, send meg. L\u00f8rdag 2. juni var 11 spente barn samlet i kjelleren i Grim kirke. Det var de som ble 4 \u00e5r i Det begynte med at Ing-Marie fortalte om hva som skulle skje denne dagen og s\u00e5 fortalte hun om en som het Tulle Truls. S\u00e5 bar det opp i kirken p\u00e5 oppgavejakt. Vi begynte i v\u00e5penhuset, fortsatte til alter, prekestol, d\u00f8pefont, orgel og lesepult, f\u00f8r vi til slutt endte opp ved lysgloben. Her fikk alle barna tenne ett lys og sette p\u00e5 plass. Ved hvert sted fant vi en konvolutt med noe oppi og da vi var ferdige oppe i kirken hadde vi alle delene til v\u00e5r egen Tulle Truls. Da m\u00e5tte vi jo ned i kjelleren igjen og sette denne sammen. Til slutt hadde vi en samlingsstund hvor Ing-Marie fortalte en historie fra Bibelen. S\u00f8ndag 3. juni var vi igjen samlet i kirken og da ble 4-\u00e5rsboka delt ut. Speiderarbeid p\u00e5 Hellemyr. Det blir n\u00e5 tatt initiativ til \u00e5 starte speiderarbeid p\u00e5 Hellemyr. Det er Hellemyr menighet, i samarbeid med Kristiansand Bl\u00e5 kors speidergruppe, som st\u00e5r bak dette. Det er i f\u00f8rste omgang snakk om speiderarbeid for barn i 1-4 klasse. For \u00e5 f\u00e5 til dette, trenger vi b\u00e5de jenter og gutter i den aktuelle alder, og voksne som kan hjelpe til. Litt informasjon om speiding: Speiding er friluftsliv \u00e5ret rundt og opplevelser sammen med andre. Det er ikke lett med f\u00e5 ord \u00e5 fortelle hva speiding er. Du kan v\u00e6re speider nesten hele livet, og i l\u00f8pet av speidertiden gj\u00f8r du da naturligvis masse forskjellig. Men sentralt i all speiding st\u00e5r friluftsliv, vennskap, samarbeid og opplevelser. Mange gode grunner til \u00e5 v\u00e6re speider Grunnene til \u00e5 drive speiding er mange: Ha det g\u00f8y, v\u00e6re ute i naturen, v\u00e6re sammen med gode venner og f\u00e5 nye venner, utfordre seg selv, l\u00e6re og oppleve noe nytt og spennende, reise p\u00e5 leir og mye mer. Men form\u00e5let med speiding er \u00e5 utvikle selvstendighet og ansvarsbevissthet hos barn, unge og voksne. M\u00f8tedager vil bli tirsdager kl F\u00f8rste m\u00f8te blir tirsdag 8 mars. Interesserte bes kontakte: Yngve Andersson , Olav Rykkelid eller Vidar Grotle\n\n3 4 MENIGHETSNYTT MENIGHETSNYTT 5 Bibelutdeling i Grim kirke 12. juni fikk vi bes\u00f8k her i Grim kirke av en del fra 5. trinn p\u00e5 Krossen skole. Vi skulle ha utdeling av Bibler. De var litt f\u00e6rre enn vanlig da noen var syke og noen var borte og noen skulle ikke ha. F\u00f8rst fortalte presten litt om Bibelen, hvordan den var blitt til, om spr\u00e5k og hvordan vi kan finne fram i den. S\u00e5 ble biblene delt ut og studert og s\u00e5 pr\u00f8vde vi oss p\u00e5 \u00e5 finne fram i den. Da var innholdsfortegnelse, kapittel og vers gode \u00e5 ha. Lykke til med \u00e5 bli kjent med denne spennende boka, eller kanskje vi skulle si, dette lille biblioteket. Nytt misjonsprosjekt i Hellemyr menighet\\! Hellemyr menighet har valgt Misjonsalliansens arbeid i Bolivia som nytt misjonsprosjekt. Bolivia er S\u00f8r-Amerikas fattigste land og ligger mitt inne p\u00e5 kontinentet uten kystlinje. Misjonsalliansen jobber s\u00e6rlig blant den indianske befolkningen som gjennom hundre\u00e5r har blitt undertrykt. Prosjektomr\u00e5dene strekker seg fra storbyen El Alto p\u00e5 den bolivianske h\u00f8ysletta, til Sorata, landsbygdomr\u00e5dene i dalene mellom Andesfjellene, og ned i det tropiske lavlandet Caranavi. Arbeidet i Bolivia er Misjonsalliansens mest omfattende og organisasjonen har jobbet langsiktig i landet siden I dag er 300 lokalt ansatte og n\u00e6rmere 2000 frivillige engasjert i ulike arbeidsoppgaver tilknyttet prosjekter som vann, landbruk, mikrofinans, fotball, skole og undervisning, helse, forebygging av hiv/ aids, arbeid med barn med funksjonshemning, ledertrening og brobyggende kirkearbeid. Gjennom dette arbeidet f\u00e5r fattige i Bolivia st\u00f8tte og mulighet til \u00e5 skape et bedre liv for seg selv, familien og lokalsamfunnet de lever i. Gjennom prosjektene f\u00e5r mange tilbake troen p\u00e5 seg selv, hverandre og en Gud som har skapt oss og elsker oss alle. Misjon handler om \u00e5 dele; om \u00e5 gi og om \u00e5 ta imot. Lederen for Misjonsutvalget i Sunde menighet i Stavanger, Alfhild Steinsb\u00f8 Hauglid har sagt det slik: \u00abEn menighet uten misjonsengasjement, er som et hus uten vinduer\\!\u00bb. Vinduene slipper lys, sol og varme inn i husene v\u00e5re, og de s\u00f8rger for at vi kan f\u00e5 et glimt av det som skjer utenfor. Vi kan \u00e5pne vinduene og slippe frisk luft inn. Ingen ville komme p\u00e5 \u00e5 bygge et hus uten vinduer\\! I tillegg til \u00e5 st\u00f8tte et fantastisk bra arbeid, h\u00e5per vi i Misjonsutvalget i Hellemyr menighet at menighetens nye misjonsprosjekt vil kunne ha den virkningen p\u00e5 Hellemyr menighet. \u00d8nsker du \u00e5 st\u00f8tte misjonsprosjektet eller f\u00e5 mer informasjon; kontakt Hellemyr menighetskontor eller Hellemyr misjonsutvalg v/ Ben Tore Beisland. Barn i en skoleg\u00e5rd p\u00e5 El Alto Sm\u00e5 barn som er med mamma p\u00e5 jobb Thor K\u00e5re Kalvik Ben Tore Beisland Hellemyr \u00c5pen barnehage stenger I desember er det dessverre slutt p\u00e5 \u00c5pen barnehage i Hellemyr kirke, et tilbud mange har satt pris p\u00e5 de \u00e5rene det har v\u00e6rt. Tilskuddsordningen ble fra og med i \u00e5r lagt om fra direkte statstilskudd til \u00e5 g\u00e5 via kommunen. Dermed har prioriteringene i kommunen f\u00f8rt til redusert tilskudd. Det koster n\u00e5 adskillig mer \u00e5 drive barnehagen enn det tilskuddsordningen dekker. \u00abVi synes dette er fryktelig leit, men m\u00e5 se p\u00e5 hvordan menigheten bruker pengene vi f\u00e5r inn p\u00e5 givertjeneste, basar og annet. N\u00e5 er trosoppl\u00e6ringsreformen p\u00e5 vei inn i menighetene. Det er da viktig for oss \u00e5 satse p\u00e5 breddetiltak som n\u00e5r mange, der vi kan dele v\u00e5r kristne tro, historie og sanger\u00bb sier menighetsr\u00e5dsleder Jorund Kristine Ingebretsen. Oppm\u00f8tet i barnehagen har v\u00e6rt 3-5 barn per gang etter sommerferien, men pleier \u00e5 v\u00e6re h\u00f8yere utover h\u00f8sten. I v\u00e5r var snittet p\u00e5 rett rundt 10 per gang, i fjor h\u00f8st i underkant av 9. N\u00e5r tilskuddet gis per barn i snitt siste halv\u00e5r, m\u00e5tte det opp p\u00e5 13 for \u00e5 dekke utgiftene til styrerl\u00f8nna alene. Det ble i v\u00e5r jobbet hardt med \u00e5 f\u00e5 opp bes\u00f8ket, gjennom bevisstgj\u00f8ring, informasjon og tilbud om babysang. Samtidig ble det jobbet med \u00e5 skape forst\u00e5else Trosoppl\u00e6ringsreformen gjelder for alderen 0 18 \u00e5r. Ogs\u00e5 trosoppl\u00e6ring for voksne er \u00f8nsket. Alpa-kurs er en form for trosoppl\u00e6ring for voksne. Det var p\u00e5 tale \u00e5 ha et slikt kurs i Grim menighet i h\u00f8st, men det ble ikke noe n\u00e5. Det blir et temam\u00f8te i m\u00e5neden i stedet. En god form for trosoppl\u00e6ring for voksne er rett og slett \u00e5 lese Bibelen. Leser en for \u00e5 finne sannheten og svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l er det utrolig interessant. Begynn gjerne med det nye testamentet fordi det er lettest tilgjengelig. Bibelens b\u00f8ker er sv\u00e6rt forskjellige typer litteratur. Det er viktig \u00e5 lese en bok i sin sammenheng. I f.eks. brevene er det ofte et gjennomgangstema. For \u00e5 forst\u00e5 hva brevet handler om b\u00f8r en alts\u00e5 for konsekvensene politisk gjennom F\u00e6drelandsvennen, kommunal administrasjon og politiske milj\u00f8er. Dette har likevel ikke f\u00f8rt til at menigheten kunne drive barnehagen i balanse. \u00abTida for \u00c5pen barnehage, der foreldrene er med barna noen timer i uka p\u00e5 et sted med pedagogisk veiledning, ser ut til \u00e5 v\u00e6re over. Blant annet er barnehagedekningen god og kontantst\u00f8tteordningene d\u00e5rligere, dermed er behovet for dette tilbudet mindre. Samtidig er det trist \u00e5 legge ned et tilbud som betyr noe for eksempel i forhold tenke gjennom det i sin helhet. Den nye bibeloversettelsen er kanskje lettest. Selv leser jeg 1938-utgaven. Er det noe jeg har problemer med \u00e5 forst\u00e5, s\u00e5 tar jeg fram konfirmasjonsbibelen min som er 1930-utgaven. Da kan forskjellig spr\u00e5kbruk nyansere innholdet og sette meg p\u00e5 sporet av det som skal sies. Dessuten har denne gamle utgaven et sammendrag i begynnelsen av hvert kapittel som ogs\u00e5 kan belyse innholdet utgaven har overskrifter hele veien, noe som kan si hva hovedinnholdet gjelder. Be Den hellige \u00e5nd opplyse skriften. Som kristne kan vi ikke leve uten denne \u00e5ndelige f\u00f8den. Lykke til. Anne Torunn Storno til integrering og hjelp for de som ikke f\u00e5r barnehageplass\u00bb sier, daglig leder i menigheten. Hun synes ogs\u00e5 det er trist at styrer Solfrid Dr\u00f8sdal mister jobben, for styreren har gjort et utmerket arbeid, bidratt til \u00f8kt bes\u00f8k i barnehagen, og v\u00e6rt et positivt innslag i den lille staben i kirka. Hun driver barnehagen videre hver mandag og onsdag fram til midten av desember. BIBELEN TROSOPPL\u00c6RING FOR VOKSNE\n\n\n\n4 6 MENIGHETSNYTT MENIGHETSNYTT 7 Avspark for nytt konfirmantkull\\! Fotballturnering, leker, konkurranser, badeland, sene kvelder, grillmat, gode samtaler, fl\u00f8rting, fotballgolf og litt annet. Det fikk konfirmantene oppleve da menighetens konfirmanttur gikk til Danmark i m\u00e5nedsskifte august/ september. Helga var preget av ungdommer i godt hum\u00f8r som trivdes p\u00e5 tur. FC Galilea stakk av med seieren i fotballturneringa, etter mange jevne kamper mellom dem og Betlehem Ballklubb, Real Samaritan, Judea United, Jerusalem City og Nilen Albion. Noen skrubbs\u00e5r og kuler p\u00e5 fotballbanen la ingen demper p\u00e5 innsatsviljen. Ogs\u00e5 i \u00abGrip mikrofonen\u00bb var det kamp om \u00e5 score poeng, og ivrige ten\u00e5ringer, samt noen litt mer voksne ledere, sang med den stemmen en har. Soknepresten trengte knapt fram med den strenge tonen, annet enn for \u00e5 roe litt ned s\u00e5 han fikk sendt med konfirmantene et ord fra Bibelen da fellessamlingene var slutt, og konfirmantene gikk hver til sine hytter om kveldene. I hvert fall fant de riktig hytte etter hvert. Takk til alle ledere, unge ledere og konfirmanter som gjorde turen til en god opplevelse, og en fin, sosial start p\u00e5 konfirmanttida\\! N\u00e5 er det konfirmanttimer, gudstjenester og annet framover, til konfirmasjonsgudstjenestene skal v\u00e6re 4. og 5.mai neste v\u00e5r. Tur for Vi over 60 Onsdag 13. juni var det klart for \u00e5rets tur for Vi over 60. \u00abSUPER ONSDAG P\u00c5 KIRKA\u00bb Thor K\u00e5re Kalvik Turen gikk f\u00f8rst til Tveit kirke hvor vi ble tatt imot av sokneprest Theis Salvesen og guide Ingrid J\u00e6ger. Theis hadde pyntet nedkj\u00f8rselen til kirken med mange, mange sm\u00e5 flagg og heist de store, s\u00e5 vi f\u00f8lte oss riktig velkomne. F\u00f8rst fortalte Theis litt om kirkestedet f\u00f8r Ingrid fortalte mer om kirken, b\u00e5de utvendig og innvendig. Den gamle d\u00f8pefonten, som i mange \u00e5r var p\u00e5 museum i Oslo, var og kommet tilbake og hadde f\u00e5tt en fin ny sokkel. S\u00e5 avsluttet Theis med en liten andakt inne. Vel ute p\u00e5 kirkebakken hadde turkomiteen s\u00f8rget for at vi fikk litt forfriskninger f\u00f8r turen gikk videre til Folkeh\u00f8gskolen S\u00f8rlandet (tidligere Birkeland folkeh\u00f8gskole). Kari Hagen hadde med sanghefter, s\u00e5 underveis spilte Odd Werner Pedersen trekkspill, Toralf Dalene var forsanger og drog oss med i sangen s\u00e5 godt det lot seg gj\u00f8re. Vel framme, ble det en kort velkomst-hilsen ved Reidun Guttormsen og et lite historisk riss ved tidligere rektor, f\u00f8r n\u00e5v\u00e6rende rektor fikk fortelle litt om situasjonen i dag. Og s\u00e5 fikk vi en nydelig middag servert. Svinestek med karamellpudding til dessert. S\u00e5 fikk folk rusle litt rundt f\u00f8r vi samlet oss i peisestua. Noen brukte tiden til \u00e5 kj\u00f8pe blomster, mens andre bare s\u00e5 seg rundt. Samlingen i peisestua ble innledet med at Ingebj\u00f8rg S\u00f8rensen leste dikt f\u00f8r vi fikk vakker pianomusikk. Randi Erland og Odd Werner Pedersen spilte fir-hendig for oss. Det var sang av Toralf Dalene, akkompagnert av Odd Werner Pedersen p\u00e5 piano. Kaffi og kaker m\u00e5tte vi og ha f\u00f8r vi fortsatte med muntre stubber fortalt av Toralf Dalene. Og s\u00e5 hatteleken. Tida gikk s\u00e5 altfor fort og vi m\u00e5tte bryte opp for hjemtur. Da gikk veien via Korsvik Marina hvor det ble stopp med mulighet for \u00e5 kj\u00f8pe is. Turen i \u00e5r var ikke s\u00e5 lang, men det var en fin tur. S\u00e5 stor takk til de som stod for turen og gjorde det til en fin dag for oss. Siste onsdag i hver m\u00e5ned er det \u00abSUPER ONSDAG\u00bb i Grim kirke, med start 26.september Fra kl er det middag for alle som vil ha til kr 50,- per voksen og 25,- per barn (men ikke mer enn 150,- for en familie). Kl begynner barnekoret GO KLANG \u00f8velsen i menighets salen. Samtidig er det lek og sang for de som er under 4 \u00e5r, i underetasjen. Kl.18 avslutter vi i kirkerommet, sammen med Go klang NB\\! En trenger ikke v\u00e6re med i Barnekoret for \u00e5 komme \u00e5 spise middag\\! ALLE er velkommen\\! Unge og gamle, liten og stor. Husk dato: 26.september 31.oktober 28.november\n\n\n\n\n\n\n\n7 12 MENIGHETSNYTT Menigheten trenger faste givere Hellemyr menighet har et omfattende arbeid for barn og unge: Blant annet to barnekor, s\u00f8ndagsskole, Ten Sing, NIKOS (11-13\u00e5r), Alf-klubb (tilbud til funksjonshemmede og -friske), KRIK med treninger og kaf\u00e8 og konfirmasjonstid med tur. I tillegg deles det ut 4- og 6-\u00e5rsb\u00f8ker, og inviteres til samlinger, overnatting og opplevelser i kirka. Vi \u00f8nsker at Hellemyr menighet skal omfatte mer enn det som dekkes av stat og kommune. Vi vil gi barn og unge godt oppvekstmilj\u00f8, gode opplevelser og kjennskap til kristen tro. Hellemyr menighet har mange frivillige medarbeidere som uten godtgj\u00f8relse gj\u00f8r en fantastisk innsats knyttet til dette barne- og ungdomsarbeidet. Men noe av arbeidet m\u00e5 ogs\u00e5 ansatte gj\u00f8re. Derfor har menighetsr\u00e5det utvidet stillingene til menighetspedagog, organist og kirketjener. Det skal n\u00e5 utlyses stilling som trosoppl\u00e6rer. I tillegg trengs penger til materiell, utstyr og kursing av ansatte og frivillige ledere. Mange er med p\u00e5 \u00e5 gi penger til n\u00f8dhjelp, sosialtog kristelig arbeid. Arbeidet og behov for penger til menighetsarbeidet forandrer seg fra tid til tid, og den personlige \u00f8konomien har for mange blitt bedre de siste \u00e5rene. Vi utfordrer deg derfor til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 ta ansvar for \u00f8konomien til menigheten i ditt n\u00e6rmilj\u00f8 ved \u00e5 gi en fast regelmessig pengegave. Dersom du ikke vil v\u00e6re med p\u00e5 fast giverordning, er vi selvsagt takknemlig for enkeltgaver til v\u00e5r giverkonto Gave til menigheten gir 28% skattefradrag innenfor en ramme p\u00e5 kr til frivillige organisasjoner. Hvis du kjenner p\u00e5 at dette er noe du vil v\u00e6re med p\u00e5, ber vi om at du fyller ut skjema for avtalegiro og sender det til Hellemyr menighet, Postboks 7039 Vestheiene, 4674 Kristiansand. Gj\u00f8r dette med en gang - mens du kjenner p\u00e5 den gode viljen\\! Trenger 250kr/m\u00e5ned: For \u00e5 fortsette det omfattende arbeidet vi har i dag m\u00e5 menigheten selv finansiere cirka kr pr. \u00e5r til stillinger. Noe av dette kommer inn ved husleie, kollekter, basar og andre tilfeldige inntekter. For \u00e5 opprettholde stillingsst\u00f8rrelsene er menigheten helt avhengig av \u00f8kning i de forutsigbare inntektene. Dette kan vi oppn\u00e5 hvis 100 mennesker gir 3000kr hver i \u00e5ret, noe som tilsvarer 250kr i m\u00e5neden. Vi (menighetsr\u00e5d og ansatte) vil at: Kirke og menighetslokalene skal v\u00e6re rene og ryddige utover det som trengs til gudstjenestene. Frivillige medarbeidere skal oppleve at arbeidet er godt organisert og tilrettelagt. Ungdom skal ha det trivelig sammen i et trygt og godt milj\u00f8. Barn, unge og voksne skal f\u00e5 musikalske opplevelser utover det som skjer i gudstjenestene. Ny trosoppl\u00e6rerstilling i Hellemyr Menighetsr\u00e5det har stokket kortene og lagt stillingskabalen for Hellemyr menighet p\u00e5 nytt. Menighetspedagog skal framover ha hovedansvaret for trosoppl\u00e6ring for ungdom, blant annet i forhold til konfirmantene, ledertrening og KRIK-arbeidet. Dette er i samarbeid med organist Ben Tore Beisland, som har ansvaret for Ten Sing, og sokneprest Sigmund B. Kruse, som har hovedansvaret for konfirmantene. Det vil dermed ikke lyses ut 30% ungdomsarbeiderstilling, men i stedet en stilling som trosoppl\u00e6rer i 50%. Trosoppl\u00e6reren vil f\u00e5 hovedansvaret for trosoppl\u00e6ring for alderen 0-13 \u00e5r, blant annet 4-\u00e5rsbok, 6-\u00e5rsbok, Lys V\u00e5ken og samarbeid med frivillige som driver barnearbeid. S\u00e5 da er det bare \u00e5 be om at rett person kommer inn i denne stillingen, og gjennom givertjenesten bidra til at vi kan ha s\u00e5 bredt og rikt et tilbud til barn og unge i Hellemyr menighet.\n\n\n\n Nyhetsbrev for Glemmen menighet Uke: 42 ETTERLYSNING\\! Har noen sett/l\u00e5nt v\u00e5r skotskrutede trillebag. Sist sett p\u00e5 kj\u00f8kkenet i menighetssalen. Den frakter ukentlig matvarer mellom Rema og kirken og er dypt\n\n### Vi kan tilby et spennende opplegg som vi tror vil falle i smak hos de fleste. Ta en kikk og se om dette er noe for deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f350f853-dd8b-4474-8278-a26d9d1f6699"}
+{"url": "https://blogistikk.com/category/supply-chain-management/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:12Z", "text": "## Sjekk BK Logistikk:\u00a0http://bklogistikk.no/\n\n**Moderne lagerbygg med sentral beliggenhet**\n\nBK Logistikk\u00a0ligger sentralt plassert p\u00e5 Fokser\u00f8d i Sandefjord, like ved *E-18* og *Sandefjord Lufthavn Torp*. Beliggenheten er ogs\u00e5 god med tanke p\u00e5 transport og frakt. Det nye bygget er 7000 m\u00b2 stort og inneholder 4 etasjer. Bygget er moderne og har alle fasiliteter.\n\n\u00a0\n\n\n**Webbasert kundeportal \u2013 du styrer og kontroller lageret ditt selv\\!**\n\nAlle v\u00e5re kunder f\u00e5r tilgang til v\u00e5r webbaserte kundeportal. Kundeportalen er tilgjengelig fra alle enheter og gir deg full kontroll over varelager, ordre, innkj\u00f8p, varemottak, rapporter og ulike l\u00f8nnsomhetskalkyler.\n\n**Ordreoversikt**: *Her kan du f\u00f8lge status p\u00e5 ordrene dine samt\u00a0hver enkelt varelinje vi behandler og pakker for deg.*\n\n**Innkj\u00f8p**: *Vi genererer automatisk innkj\u00f8psforslag pr leverand\u00f8r basert p\u00e5 \u00f8nsket logikk. Du styrer selvf\u00f8lgelig\u00a0selv innkj\u00f8pskvantum. Hele innkj\u00f8psdelen av portalen er bygget som en nettbutikk. Etter fullf\u00f8rt varebestilling sendes\u00a0bestillingen direkte til leverand\u00f8r, det opprettes et varemottak og du f\u00f8lger status p\u00e5 varemottaket\u00a0til varene er p\u00e5 lager.*\n\n**Varelager**: *Du ser til enhver tid hvilke varer du har p\u00e5 lager, hvor mange som forventes i neste mottak og produktets grunndata (dpack, kostpris, leverand\u00f8r, brand etc.)*\n\n**Mottak**: *Under mottak kan du f\u00f8lge alle vareleveranser som forventes til lageret. Det kan v\u00e6re en leverand\u00f8rbestilling eller en retur fra sluttkunde.\u00a0*\n\n**Rapporter**: *Rapporteringsfunksjonen inkluderer som standard lagerverdi, ordrehistorikk, produktl\u00f8nnsomhet, salg pr produkt, kundel\u00f8nnsomhet og leverand\u00f8r/brand l\u00f8nnsomhet. Det er mulig \u00e5 skreddersy spesial\u00a0rapporter ved behov.*\n\n**Ta kontakt med Ingar Jansen, firstname.lastname@example.org for mer informasjon\\!**\n\n## NORWEGIAN LOGISTICS ETABLERER CARGO\u00a0CLUB\n\n11\\. august 2016\n\nGIR \u00d8KT TRYGGHET OG BEDRE BETINGELSER\n\nNORWEGIAN LOGISTICS har etablert Norwegian Logistics Cargo Club for \u00e5 bist\u00e5 sm\u00e5 og mellomstore kj\u00f8pere av sj\u00f8- og flyfrakt i et vanskelig og uoversiktlig marked. Her er det potensielt store kostnadsbesparelser.\n\nBedriftene er i dag stilt overfor svingende markeder i en globalisert \u00f8konomi preget av utallige transporttilbydere, uklare prismodeller, store variasjoner, lite transparens og mange tilfeldigheter.\n\n\n\nDet er i dette markedet Norwegian Logistics Cargo Club opererer for \u00e5 navigere ulike bedrifters samlede volumer i forhold til tryggheten om best mulige vilk\u00e5r n\u00e5r det gjelder forutsigbarhet, transparens og betingelser. Norwegian Logistics sitter p\u00e5 kompetansen, bedriftene bidrar med volumene. Sammen skapes det en sterkere akt\u00f8r i markedet med m\u00e5l om trygghet og besparelser for medlemmene.\n\nSj\u00f8fraktmarkedet spesielt, preges av mange akt\u00f8rer som opererer med et sterkt varierende kostnadsbilde. Ingen vet i prinsippet hva man skal betale f\u00f8r man har betalt alt. For eksempel betaler tilsynelatende like import\u00f8rer helt ulike priser for transport av de samme varene p\u00e5 den samme ruten mellom Asia og Norge. \u00c5rsaken er at de forhandler avtaler alene. Ved \u00e5 bli en del av Norwegian Logistics Cargo Club oppn\u00e5r man fordelene ved \u00e5 st\u00e5 sammen.\n\nSammen blir vi store \u2013\u00a0Norwegian Logistics tilbyr den samlede unike kompetansen og markedsinnsikten til \u00e5 forhandle frem bedre priser og l\u00f8sninger \u2013 basert p\u00e5 den enkelte kundes behov og krav.\n\nKonseptet g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 fordeler av de samlede volumene blant medlemmene av Cargo Club til beste for hver enkelt bedrift. Dermed fremst\u00e5r man som \u00e9n st\u00f8rre kj\u00f8per overfor akt\u00f8rene i markedet, og dette gir bedre betingelser enn om man opptrer enkeltvis. I tillegg til dette jobber vi kontinuerlig med \u00e5 finne optimale l\u00f8sninger for hver enkelte medlem, basert p\u00e5 synergier. Tenk om man for eksempel kunne delt en container fra Kina eller en bil fra Italia med en annen medlemsbedrift?\n\nBruker bransjekunnskapen \u2013\u00a0Det er nok ikke s\u00e5 enkelt at man kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 endre det globale prisbildet ved \u00e5 bli medlem i Cargo Club, her er det store krefter i sving. Snittraten fra Asia til Europa \u00f8kte for eksempel med hele 99 prosent bare fra begynnelsen av mars til slutten av mai. Her er det lett \u00e5 tr\u00e5kke feil\\! For \u00e5 unng\u00e5 dette handler det blant annet om \u00e5 sammenstille informasjon fra mange kilder, som uavhengige institusjoner, prisverkt\u00f8y og fraktindekser. Det er dette Norwegian Logistics er eksperter p\u00e5, og som skal utnyttes til bedriftenes fordel.\n\nPr\u00f8ve selv?\u00a0I teorien er dette noe alle kan gj\u00f8re selv. Det har v\u00e6rt pr\u00f8vd flere ganger, blant annet gjennom ulike bransjeforeninger. Eksempler p\u00e5 at suksessen ofte har uteblitt, er at bedriftene er betenkte i forhold til deling av informasjon. Norwegian Logistics Cargo Club opptrer her som en n\u00f8ytral mellomakt\u00f8r og kan utnytte deling av informasjon uten at uvedkommende f\u00e5r innsyn. Norwegian Logistics har alle forutsetninger for \u00e5 kunne l\u00f8se denne oppgaven bedre fordi vi daglig overv\u00e5ker og forhandler i dette markedet, derfor er ogs\u00e5 markedskunnskapen bedre. Denne kunnskapen skal gi kundene trygghet rundt b\u00e5de framf\u00f8ringstider, l\u00f8sninger og betingelser.\n\nVi er allerede godt i gang og flere av v\u00e5re kunder har allerede nytt godt av v\u00e5r ekspertise og oppn\u00e5dd betydelige effekter. Kontakt oss gjerne for ytterligere informasjon.\n\n**Kontaktdata finnes her: http://www.norwegianlogistics.no/kontakt/**\n\n\n\n\"*Norwegian Logistics er Norges ledende r\u00e5dgivningsselskap innen transport og logistikk. Som Norges st\u00f8rste n\u00f8ytrale kj\u00f8per av logistikktjenester, forhandler og forvalter vi betydelige volum. Dette gir oss en erfaring og kunnskap som ingen andre i markedet kan tilby.\"*\n\n## Flytte lager til\u00a0EU?\n\n\n\n*Cloud-based delivery management platform launched to UK retail market*\n\nLondon \u2013 3 October 2014 \u2013\u00a0Centiro, the provider of cloud-based delivery management solutions, has today launched to the UK retail market. Centiro is already successfully working with a number of retailers internationally, and this marks the company's first incursion into the UK as it aims to help retailers offer an enhanced and more personalised delivery experience to their customers.\n\n\"*The growth of online retail in the UK shows no signs of slowing down, which in turn is putting pressure on retailers' delivery and reverse logistics capabilities. Today's customer is dictating how and when they would like to receive goods as well as how they would like to return them*\", said Niklas Hedin, CEO of Centiro. \"*In order to meet this demand many retailers are expanding their carrier networks. However, this is resulting in them losing control of the brand experience, as last mile-interactions are owned by the carriers they use; for example, customers are often re-directed to a carrier's website for tracking information. Our delivery management platform will enable UK retailers to regain control of their delivery networks and provide their customers with a full-circle brand experience.*\"\n\nCentiro provides retailers with greater control and visibility when it comes to managing their delivery network. The company's cloud-based platform enables retailers to quickly and easily on-board new carriers and expand into new markets, whilst at the same time giving them consistent visibility and control over performance and cost. This will enable UK retailers to better tailor their delivery services to customer needs and fulfil order promises. Furthermore, by white-labelling Centiro, retailers will be able to provide customers with tracking and delivery status information all under their own branding.\n\n\"*Omni-channel retailing is adding new layers of complexity to retailers' logistic networks. In the past they were able to optimise their networks based on product volume and a handful, fairly static of set of destinations. Now they must contend with shipping a wider variety of goods to an infinite number of locations with high precision. This is raising the bar when it comes to delivery management excellence, as retailers associated with a poor delivery experience are risking long-term damage to their brand as consumers will shop elsewhere. Considering the growth and maturity of online retail in the UK, this is an ideal time for us to bring our solutions to the market*\", added Niklas Hedin.\n\n## Inbound Logistics: Looking for improved Inbound\u00a0Control?\n\n11\\. november 2013\n\n catohoberg   Artikler, Centiro Solutions, Supply Chain Management, TMS - Transport Management Systems  Centiro Solutions, control, global logistics, importers, inbound, logistics, logistik, logistikk, Supply Chain, TMS, transport  1 kommentar \n\nMany organizations have not applied the same efforts to inbound transportation management as they have to their outbound management, making it a great opportunity for efficiency and cost savings.\n\nIf you need a way to control your inbound process and interact with your suppliers, you may find that Centiro ( http://www.centiro.com ) has just the solution you\u00b4re looking for:\n\nWith our **Supplier Portal Value Pack**, you provide your suppliers with a tool, enabling them to confirm and ship your orders on your carrier account numbers. This will not only give you early insight into the suppliers' performance, but also visibility on all incoming shipments and related orders. As in the Centiro TM main modules, Carrier Compliance is an important part of this value pack. Labels, documents, and EDI integration are included to quality assure your inbound process.\n\nThe **Supplier Portal Value Pack** offers status-update opportunities back to your ERP system \u2013 i.e.; \"Order Confirmed\" and \"Order Shipped\" \u2013 this makes it possible to give your organization real-time information about Purchase Order Statuses.\n\nSounds interesting? Contact me at email@example.com for an informal meeting. In the meantime, you can read more on our website www.centiro.com \u2013 See you\\!\n\nBest regards\n\nCato Hoberg\n\nBUSINESS MANAGER\n\nCentiro Solutions AB\n\n\n\n## Transport- og Logistikkskolen\u00a02013/2014:\n\n15\\. august 2013\n\n\n*Eirill B\u00f8 og Kjetil Tvedt.*\n\nLink:\u00a0http://www.industriskolen.no/aktuelt/suksessen-med-transport-og-logistikkskolen-fortsetter-article1224-274.html\n\nSuksessen med Transport- og Logistikkskolen fortsetter\\! Kurset kombinerer teori og praksis, og gir en innf\u00f8ring i de sentrale elementene innen faget. Tilbudet egner seg b\u00e5de for fagl\u00e6rte og ansatte med annen kompetanse.\n\nEirill B\u00f8 er foreleser. Kurssted er Oslo. Modulene nedenfor kan tas enkeltvis eller samlet. Ved \u00e5 ta alle modulene kan man f\u00e5 10 studiepoeng. Mer informasjon og link til p\u00e5melding finner du p\u00e5 v\u00e5re nettsider.\n\n## **Transportplanlegging 23. og 24. september 2013** ****\n\nTema: Oversikt over transportmarkedet. Prinsipper for ruteplanlegging, intermodale transporter og utforming av et milj\u00f8regnskap.\n\n**Kj\u00f8p av transporttjenester 25. og 26. november 2013**  \nTema: Reduserte transportkostnader. Oppbygging av prismodeller og simulering av kostnader og prosesser. I tillegg rollespill i transportforhandlinger.\n\n**Innf\u00f8ring i logistikk 24. og 25. januar 2014**  \nTema: Grunnleggende innf\u00f8ring i logistikk. Sammenhengen mellom kostnads- og serviceniv\u00e5. M\u00e5ling- og reduksjon av kostnader med IKT-verkt\u00f8y. Trender innen logistikk\n\n**Supply Chain Management i praksis 21. og 22. april 2014**  \nTema: Hvordan skape, og hente ut, kostnadsreduksjoner ved samarbeid i kjeden. Prognosemetode for lagerstyring. Bedriftspillet \u2013 \u00abLean Supply Chain Game\u00bb.\n\nMeld deg p\u00e5 i dag\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1fb75f8-1050-4ce6-b7ca-9ed1bd065628"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g580184-d565274-Reviews-Pierre_Vacances_Premium_Residence_Les_Hauts_Bois-Aime_Savoie_Auvergne_Rhone_Alpes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:44:29Z", "text": "Prisene oppgis av partnerne v\u00e5re, og gjenspeiler gjennomsnittlig pris per rom per natt, inkludert skatter og avgifter som er faste, som v\u00e5re partnere kjenner til og som forfaller p\u00e5 bestillingstidspunktet. Bes\u00f8k partnerne v\u00e5re for mer informasjon.\n\nSe alle 6 \\*Fraskrivelse \n\nPrisene oppgis av partnerne v\u00e5re, og gjenspeiler gjennomsnittlig pris per rom per natt, inkludert skatter og avgifter som er faste, som v\u00e5re partnere kjenner til og som forfaller p\u00e5 bestillingstidspunktet. Bes\u00f8k partnerne v\u00e5re for mer informasjon.\n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\nbonjour, je compte passer une semaine cet \u00e9t\u00e9 dans cette r\u00e9sidence. J'aimerais savoir s'il faut mieux \u00eatre en \u00e9tage et plut\u00f4t c\u00f4t\u00e9 nord (Mont-blanc) ou c\u00f4t\u00e9 sud (parking). Je vous remercie pour vos prochaines r\u00e9ponses. Cordialement\n\n15 februar 2017|\n\nHello, a question please for the Relation Client P\\&V Team at Les Hauts Bois. We have been asked by central booking at P\\&V whether we want to pay extra and request an actual appartment by room number. (We have booked a 2 bedroom apartment for 6 people standard.) Please can you recommend a room number to request as we have never been to the residence. Ideally, we would like an apartment that overlooks the carpark side of the building, with an outside opening window in the double bedroom, not too high up and near the reception end of the building as one of our party is slightly disabled. Do you have any suggestions please? Thank you, Caroline\n\n26 januar 2017|\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d02a5c4-21a1-4dff-b5dc-ee46fa541405"}
+{"url": "https://www.naf.no/tips-og-rad/bilferie-og-reise/reisetips/goy-for-barna-i-baksetet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:59Z", "text": "# Planlegg turen, unng\u00e5 d\u00e5rlig stemning i bilen\n\n\n\nLange bilturer blir lett kjedelig for barna. Planlegg sammen med barna p\u00e5 forh\u00e5nd, og ta ofte pauser \u2013 da blir det bedre for alle\\!\n\nReisetips\n\nHyggelig prat, noe spennende \u00e5 se p\u00e5 langs veien, aktivitet i pausene og underholdning p\u00e5 telefoner og nettbrett gj\u00f8r kj\u00f8returen mye enklere for b\u00e5de passasjerer og sj\u00e5f\u00f8r.\n\n  - Planlegg turen \u2013 gjerne sammen med barna. Sjekk i Ruteplanleggeren\u00a0eller NAF Veibok om det er lekeland eller forn\u00f8yelsesparker eller andre attraksjoner som kan gi turen glede og innhold\n  - Hold hum\u00f8ret oppe. Bestem dere p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 ha det morsomt og hyggelig. Prat sammen \u2013 om de morsomme tingene\n  - Ta pauser, b\u00e5de korte og lange\\! Og ta med en ball eller badminton som tar ut litt energi i pausene.\n  - Ta med god mat \u2013 som ogs\u00e5 barna liker, i tillegg frukt, gr\u00f8nnsaker og kanskje litt godteri for \u00e5 avslutte m\u00e5ltidet.\n  - De fleste barn liker musikk og eventyr. Ta med lydb\u00f8ker, eller legg dem inn p\u00e5 en telefon eller musikkspiller. DVD-spiller i baksetet er ogs\u00e5 en vinner, og kan gi timesvis med kj\u00f8ring uten en lyd fra baksetet.\n  - Ha med sp\u00f8rreb\u00f8ker \u2013 gjett p\u00e5 bilmerker og nasjonalitetsmerker.\n  - Ta med godt med puter \u2013 s\u00e6rlig yndlingsputer og bamser, eller en dyne som er god \u00e5 lene seg mot.\n  - Er det mulig, bytt plasser av og til. Det kan v\u00e6re g\u00f8y \u00e5 sitte\u00a0bak i bilen\u00a0sammen med barna en stund\\!\n\nHusk at l\u00f8se gjenstander i bilen kan v\u00e6re farlige\\! En iPad blir tung som bly i kollisjoner selv med ganske lav hastighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62bbd6a2-20aa-4e55-a0cb-074066bb172b"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Norges-historie-i-25-ting/I9788202421809", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:45Z", "text": "Cappelen Damm\n\n### Forlagets omtale:\n\nFortiden er borte, men ikke sporl\u00f8st forsvunnet. De 25 utvalgte gjenstandene i denne boken leder oss gjennom Norges historie fra en tid da menneskene var f\u00e5tallige og fjellene fortsatt i bevegelse etter istidens slutt, til det n\u00f8ye opptalte, oppm\u00e5lte og ordnede landet vi selv lever i. Vi \u2026   LES MER  h\u00f8rer barnets latter der det holder et lekesverd i h\u00e5nda i middelalderens Oslo. Vi forestiller oss den andpustne fredsaktivisten som tr\u00e5kker av sted p\u00e5 sykkelen for \u00e5 rekke et m\u00f8te, mens hjulet sl\u00e5r mot b\u00e6renettet som er prydet med logoen til Nei til atomv\u00e5pen. Og vi ser en ikke altfor gammel mann som levde for ti tusen \u00e5r siden, en begavet h\u00e5ndverker med verkt\u00f8y i stein, hugget av stein. Alt henger sammen med alt, sier noen. Men sammenhengene kan v\u00e6re uklare, tilfeldige og nesten alltid usynlige for dem som kommer letende noen hundre \u00e5r senere. Det betyr ikke at alt ligger i m\u00f8rke - denne boken best\u00e5r av 25 kikkhull inn i historien om Norge. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Fortiden er borte, men ikke sporl\u00f8st forsvunnet. De 25 utvalgte gjenstandene i denne boken leder oss gjennom Norges historie fra en tid da menneskene var f\u00e5tallige og fjellene fortsatt i bevegelse etter istidens slutt, til det n\u00f8ye opptalte, oppm\u00e5lte og ordnede landet vi selv lever i. Vi h\u00f8rer barnets latter der det holder et lekesverd i h\u00e5nda i middelalderens Oslo. Vi forestiller oss den andpustne fredsaktivisten som tr\u00e5kker av sted p\u00e5 sykkelen for \u00e5 rekke et m\u00f8te, mens hjulet sl\u00e5r mot b\u00e6renettet som er prydet med logoen til Nei til atomv\u00e5pen. Og vi ser en ikke altfor gammel mann som levde for ti tusen \u00e5r siden, en begavet h\u00e5ndverker med verkt\u00f8y i stein, hugget av stein. Alt henger sammen med alt, sier noen. Men sammenhengene kan v\u00e6re uklare, tilfeldige og nesten alltid usynlige for dem som kommer letende noen hundre \u00e5r senere. Det betyr ikke at alt ligger i m\u00f8rke - denne boken best\u00e5r av 25 kikkhull inn i historien om Norge. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "308baf1a-ec13-4c92-af2b-0f4cdd105edd"}
+{"url": "http://universitas.no/debatt/54237/ufundert-kritikk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:36Z", "text": "### Universitas lanserer: Erotisk novelle-konkurranse\n\nSigrid Bonde Tusvik, Lisa T\u00f8nne, Hans Olav Brenner og Curt Rice skal felle sin dom over bidragene \u2013 de beste stikker av med \u00d8ya-pass.\nDen akademiske friheten er grensel\u00f8s. Spiller du kortene dine rett kan du f\u00e5 bruke tre \u00e5r til \u00e5 til \u00e5 s\u00f8ke svaret p\u00e5 g\u00e5tene fra ungdommen.\n\n### Professor: Du m\u00e5 nyte for \u00e5 yte\n\n### Flyvertinneskolen\n\nEn flyvertinne m\u00e5 kunne mer enn \u00e5 servere kaffe og te. Morgendagens kabinbesetning blir utsatt for et titalls flystyrter, r\u00f8ykdykk i et Boeing 737 og evakuering til en \u00f8de stillehavs\u00f8y. For sikkerhets skyld.\n\n# Ufundert kritikk\n\nons 02. des 2009\n\nAv\n\nMarianne Hem Eriksen\n\nredakt\u00f8r i Nicolay arkeologisk tidsskrift\n\nSom redakt\u00f8r i et av de \u00abslaktede\u00bb studenttidsskriftene ved Universitetet i Oslo (UiO), stusser jeg over kritikken fra professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge i Universitas nr. 33, 18. november. Tidsskriftene er \u00abprofill\u00f8se og mangler nerve\u00ab, \u00abmangler politisk vilje\u00bb og \u00abskriver ikke nok om debatter innad i fagmilj\u00f8et\u00ab.\n\nArtikkelen f\u00f8lges av en liste med oversikt over tidsskriftenes bevilgninger fra Kulturstyret 2009, hvorav mitt eget tidskrift \u2013 Nicolay arkeologisk tidsskrift \u2013 ligger p\u00e5 tredje nederste plass, og er alts\u00e5 et av de tidsskriftene som f\u00e5r aller minst st\u00f8tte (6000 kr i 2009). Implisitt ligger vel budskapet: se hvor mye penger de f\u00e5r \u2013 til hvilken kvalitet?\n\nSom leser blir jeg forvirret over de helt ulike tidsskriftene som her sammenlignes (selv om det eneste som nevnes eksplisitt av Berge som nevnt er Filologen). Her sauser man sammen en variert mengde tidsskrifter: Noen som distribueres gratis til alle studenter, allmennkulturelle tidsskrifter (hva n\u00e5 det er), tidsskrifter som har som m\u00e5l \u00e5 \u00abta for seg aktuelle arrangementer for odontologistudenter\u00bb tidsskrifter som if\u00f8lge sine nettsider skal \u00abfortelle leseren hvor det beste stedet \u00e5 drikke er\u2026\u00ab. Og s\u00e5 arkeologitidsskriftet Nicolay.\n\n\u2013 V\u00e5r politiske vilje og evne til \u00e5 skrive om debatter innad i fagmilj\u00f8et er det ingenting i veien med.\n\nJeg kan ikke svare for noen andre tidsskrifter, men jeg kan fortelle Berge litt om mitt eget tidsskrift. Nicolay har ca. 600 abonnenter rundt om i landet, derav alle de store arkeologiske institusjoner i Norge, fylkeskommuner, professorer og forskere, diverse museer i inn- og utland og en mengde enkeltpersoner. Det finnes knapt en arkeolog i Norge som ikke kjenner Nicolay. Tidsskriftet publiserer artikler skrevet av b\u00e5de etablerte forskere og studenter som publiserer for f\u00f8rste gang, noe som gj\u00f8r det helt unikt. Nicolay har overlevd som tidsskrift siden 1967 og leses av store deler av fagmilj\u00f8et. V\u00e5r politiske vilje og evne til \u00e5 skrive om debatter innad i fagmilj\u00f8et er det heller ingenting i veien med.\n\nMitt sp\u00f8rsm\u00e5l til professor Berge er som f\u00f8lger: Hvilke studenttidsskrifter har du egentlig basert kritikken p\u00e5?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a3a49a2-17e2-4712-a109-1cca5f640a9c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Alvorlig-skadet-i-frontkollisjon-419312b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:05:40Z", "text": "# Alvorlig skadet i frontkollisjon\n\nEspen Brynsrud\n\nOppdatert: 19.okt.2011 17:11\n\nPublisert: 05.feb.2006 17:24\n\n  \nEn 29 \u00e5r gammel mann ble alvorlig skadet i en frontkollisjon mellom to personbiler p\u00e5 riksvei 23 i R\u00f8yken kommune i Buskerud s\u00f8ndag ettermiddag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nB\u00e5de 29-\u00e5ringen og hans \u00e5tte \u00e5r gamle s\u00f8nn ble fraktet med luftambulanse til Ullev\u00e5l universitetssykehus i Oslo etter ulykken. \u00c5tte\u00e5ringen slapp if\u00f8lge sykehuset fra ulykken med lettere skader.\n\n\\-29-\u00e5ringen fors\u00f8kte seg p\u00e5 en forbikj\u00f8ring, men traff en motg\u00e5ende bil, sier operasjonsleder Hans Christian Gundes\u00f8 i S\u00f8ndre Buskerud politidistrikt til NTB.\n\nEt eldre ektepar som satt i den m\u00f8tende bilen, slapp fra sammenst\u00f8tet med lettere skader.\n\nPolitiet fikk melding om ulykken klokken 15.40.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8aa1ece4-7f53-42b6-8a8e-252531caf80e"}
+{"url": "http://www.stortorvets-gjestgiveri.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:06Z", "text": "# Stortorvets Gj\u00e6stgiveri\n\n## Et m\u00f8tested i generasjoner\n\nStortorvets Gj\u00e6stgiveri er en restaurant i Oslo sentrum beliggende i et av byens eldste bygg, og her har mennesker m\u00f8ttes siden tidlig 1700-tall. Hos oss kan du spise, drikke og kose deg i historiske omgivelser, enten du er alene eller vil ha med deg inntil 300 av dine venner/ kollegaer.\n\nV\u00e5re hyggelige servit\u00f8rer og dyktige kokker har fokus p\u00e5 kvalitet og spennende smaksopplevelser. Vi har ulike menyer til ulike behov og kvalitetsviner i de fleste prisklasser.\n\nKj\u00f8kkenet holder \u00e5pent fra 11.00 til 22.00 mandag til l\u00f8rdag.\n\nVi h\u00e5ller stengt 1 mai. *\u00d8nsker alle en fin 1. Mai feiring* og en god helg.\n\n# Selskap & Arrangement\n\n# Bordbestilling\n\nIngen bordbestilling i bakg\u00e5rden.  \nP\u00e5 l\u00f8rdager er bordbestilling kun mulig etter klokken 17:30 p\u00e5 grunn av l\u00f8rdagsjazz.\n\nI julebordssesongen har vi faste bordsettinger som f\u00f8lger:\n\n  - 2\\. etg: 16:30 \u2013 19:30\n  - 1\\. etg: 18:30 \u2013 22:30\n\nBordbestilling til julelunsj er mulig i tidsrommet 11:00 \u2013 14:30.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddc5fdf9-ed6a-4bca-b1df-84650d804a01"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Iran-vil-igjen-kappe-hendene-av-tyver-241089b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:10:52Z", "text": "# Iran vil igjen kappe hendene av tyver\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:04\n\nPublisert: 09.nov.2009 12:00\n\n  \nIransk politi er klar til \u00e5 begynne \u00e5 amputere hender igjen som straff for tyveri. Myndighetene i Teheran er sikre p\u00e5 at slike avstraffelser vil gi nedgang i kriminaliteten.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe siste \u00e5rene har det ikke v\u00e6rt foretatt slike amputasjoner i Iran, selv om den strenge islamske straffeloven sharia krever det. Men n\u00e5 skal praksisen gjenopptas, skrev Teheran-avisen Ebtekar mandag.\n\n\u2013 N\u00e5r man ikke praktiserer islamsk straffelov, og spesielt h\u00e5ndamputasjoner som er en sv\u00e6rt viktig del av denne loven, skaper det usikkerhet i Iran. N\u00e5 er politiet klar til igjen \u00e5 amputere hendene p\u00e5 straffed\u00f8mte, sier sjefen for landets kriminalpoliti Asghar Jafari.\n\n**FN og internasjonale menneskerettsaktivister har rettet hard kritikk mot mange sider ved Irans praktisering av sharia.**\n\nFord\u00f8mmelsen har spesielt v\u00e6rt rettet mot henging av mindre\u00e5rige og steining av voksne som er tatt i ekteskapsbrudd.\n\nIranske domstoler har som f\u00f8lge av kritikken fors\u00f8kt s\u00e5 langt som mulig \u00e5 avst\u00e5 fra bruk av de strengeste straffeformene. Men konservative politiske ledere mener den internasjonale ford\u00f8mmelsen m\u00e5 avvises og loven praktiseres s\u00e5 bokstavelig som mulig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c23cd73e-7384-4804-8245-bbd253f5d82c"}
+{"url": "http://www.tungt.no/maskinregisteret/granzow-norge-satser-pa-markedsvekst-2009444", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:56Z", "text": "# Granzow Norge satser p\u00e5 markedsvekst\n\n### Granzow Norge, som er leverand\u00f8r av totall\u00f8sninger innen trykkluftteknikk og komprimering av gasser til det norske landbaserte markedet, samt det globale offshore- og marinemarked, har f\u00e5tt ny daglig leder.\n\n\n\n  Joppe N\u00e6ss Christensen  \n\nPublisert 25.7.2014 17:40  Oppdatert 7.4.2017 00:47 \n\n\n\nDen 1. februar i \u00e5r tiltr\u00e5dte Gisle M. Eckhoff som ny daglig leder hos Granzow Norge. Eckhoff har bred internasjonal ledererfaring fra IT-bransjen, og bringer med seg en ny strategisk tenkning til selskapet.\n\nSterkt fokus p\u00e5 h\u00f8y kundetilfredshet og utvikling av riktig kjernekompetanse for \u00e5 im\u00f8tekomme fremtidige og n\u00e5v\u00e6rende behov i markedet skal v\u00e6re n\u00f8kkelen til fortsatt suksess for Granzow.\n\n#### Im\u00f8tekommer kundekrav\n\n\\- Vi i Granzow kan tilby l\u00f8sninger basert p\u00e5 bred kompetanse innen kompressorer. Vi har energi\u00f8konomisk effektive kompressorer for h\u00f8ytrykk, lavtrykk og pusteluft med h\u00f8y kvalitet, og dette er noe vi merker er sterkt etterspurt i dagens marked. Granzow Norge innehar unik kompetanse og et n\u00e6rt, langvarig samarbeid med ledende globale kompressorleverand\u00f8rer. Vi kan im\u00f8tekomme de behov som enhver kunde m\u00e5tte ha, uttaler Eckhoff.\n\n#### Ny salgssjef\n\n\\- For \u00e5 \u00f8ke fokus p\u00e5 kundeoppf\u00f8lging av nye og eksisterende kunder, samt videreutvikling av forhandlernettet, har Jon Roberg tiltr\u00e5dt som salgssjef i Granzow Norge. Jon Roberg har mange \u00e5rs fartstid i kompressorbransjen, og har stor erfaring fra salg til industrien av andre kapitalprodukter. Jeg ser med stor glede p\u00e5 at Jon starter opp hos oss i denne rollen, og Roberg selv ser frem til \u00e5 m\u00f8te v\u00e5re kunder i den n\u00e6rmeste fremtid, fortsetter Eckhoff.\n\n#### Ny mann p\u00e5 salg\n\n\\- For \u00e5 \u00f8ke v\u00e5r omsetning har vi i Granzow ansatt Even Schau Bratli. Bratli har stor erfaring fra kompressorbransjen og vil bli en viktig ressurs i v\u00e5r salgs- og markedsorganisasjon. Bratli har erfaring fra Honeywell Life Safety Norge, Euroteknikk og hele 16 \u00e5r i Drager Safety Norge. Bratli starter hos oss 1. august. Med den lange erfaringen og dype kompetansen som Granzow allerede har gjennom sine ansatte i trykkluftindustrien, s\u00e5 vil ansettelsen av ny daglig ledelse, ny salgsledelse og ny salgsmedarbeider bidra til \u00e5 sikre fortsatt vekst. Ikke minst vil det sikre at kundene har en sterk og kunnskapsrik samarbeidspartner for fremtiden, understreker Gisle Eckhoff.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65fa51aa-14cb-4996-ad63-605ae3c1896d"}
+{"url": "https://www.aksjoner.no/2012/1300-km-med-sokt-etter-sigrid16", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:40Z", "text": "\n\n\n\n# 1300 km med s\u00f8k etter Sigrid(16)\n\n10.08.2012 av Stig Mebust\n\nFrivillige redningshundef\u00f8rer har lagt en enormt stor innsats i leteaksjonen etter Sigrid Giskegjerde Schjetne(16), som har v\u00e6rt savnet siden forrige s\u00f8ndag.\n\n\n\nEspen Lindgren og hunden Indy i s\u00f8k\n\nNorske Redningshunder har stilt med rundt 40 hundeekvipasjer, som har s\u00f8kt d\u00f8gnet rundt, i all slags v\u00e6r.\n\nSammen med politiets hunder, R\u00f8de Kors og Norsk Folkehjelp har Norske Redningshunder g\u00e5tt over **1300 km** i s\u00f8k i l\u00f8pet av de 4 dagene leteaksjonen p\u00e5gikk.\n\nNorske Redningshunder har veldig godt samarbeid med de andre akt\u00f8rene i redningstjenesten i Norge, b\u00e5de ute i terrenget og under planlegging og ledelse av aksjoner. Og sammen s\u00f8rger vi for at omr\u00e5dene blir s\u00f8kt p\u00e5 best mulig m\u00e5te.\n\nAlle som s\u00f8ker bruker GPS-navigasjon, som gj\u00f8r at vi f\u00e5r n\u00f8yaktige posisjoner hvor man har s\u00f8kt.  \nUnderveis i aksjonen ble alle s\u00f8k logget og samlet, slik at aksjonsledelsen til en hver tid hadde full oversikt over hva som var dekket.\n\nI tillegg til bakkemannskapene har b\u00e5de et Sea King redningshelikopter, politihelikopteret og motorsykler fra politiet ogs\u00e5 deltatt i s\u00f8ket.\n\n\n\nHalvor Aas, Wivi-Ann Karlsen og Stig Mebust var noen av de som hadde ledelsen under aksjonen.  \nBak st\u00e5r hundef\u00f8rerene (f.v.): Ole-Jan Kristiansen, Heleena Kaski, Sonni Schulstad og Eirik Stenhaug.  \n(Foto: Wivi-Ann Karlsen)\n\nNorske Redningshunder er en landsomfattende humanit\u00e6r redningsorganisjon. Alt arbeid for NRH er basert p\u00e5 frivillighet. S\u00e5 vi i Norske Redningshunder er glade for velvillige arbeidsgivere som lar oss bidra p\u00e5 den m\u00e5ten vi gj\u00f8r.\n\nOg vi er ofte ute p\u00e5 leteaksjon. Hittil i \u00e5r har vi hatt rundt 220 leteaksjoner rundt omkring i hele landet. Og vi er klare for flere oppdrag, dag og natt\\!\n\n\u00c5 v\u00e6re med i Norske Redningshunder er ikke en hobby, det er en livsstil.\n\n\n\nLitt mat etter et langt s\u00f8k  \nMed hundef\u00f8rerene (f.v): Rolf Anders Stranna, Hanne Saarinen, Anne Stebekk og Tone Hetty Larsson.\n\n**Hvorfor benyttes redningshunder i s\u00f8k etter savnede mennesker:**\n\nDet er redningshundens fantastiske luktesans som gj\u00f8r den s\u00e5 godt egnet for redningstjenesten hvor den s\u00f8ker etter savnede mennesker. Sammen med hundef\u00f8reren utgj\u00f8r de et team der hundef\u00f8reren legger opp og styrer s\u00f8ket, hvor hunden, ved hjelp av nesen, klarer \u00e5 lokalisere mennesker eller spor etter mennesker.  \n**En s\u00f8kekjede best\u00e5ende av 12 personer bruker 10 timer p\u00e5 1 km\u00b2. I tillegg kommer pauser. (NRKH, 2008)**  \n**Hundes\u00f8k: En hund med f\u00f8rer bruker 12 timer p\u00e5 1 km\u00b2. I tillegg kommer pauser.(NRH, 2008)**\n\nEksempelet er hentet fra master-oppgaven \u00abSavnet og etters\u00f8kt: En studie om savnede personer p\u00e5 land i Norge og de s\u00f8k som blir iverksatt for \u00e5 finne dem\u00bb link  \nUtdanning av hundef\u00f8rer og redningshund  \nHundef\u00f8reren f\u00e5r oppl\u00e6ring i utdanning og utnyttelse av egen hund, bruk av kart, kompass og GPS, f\u00f8rstehjelp, taktisk bruk av hund og personell under aksjoner, samt samarbeid med andre organisasjoner og etater under aksjoner. Normalt tar det mellom 2 \u2013 3 \u00e5r \u00e5 fullf\u00f8re utdanningen av hunden til redningshund.  \nRedningshunder kan godkjennes i tre disipliner, etters\u00f8kningshund, lavinehund og ruinhund\n\n\\-Etters\u00f8kningshund benyttes til s\u00f8k etter mennesker som er savnet \u2013 hvor man forventer at personen ikke er begravet i sn\u00f8 eller under bygninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "230ee6d6-1c94-4209-b5c8-1a11a15c90f6"}
+{"url": "https://nbl.snl.no/Lauritz_Opstad", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:53Z", "text": "\n\nHistoriker og museumsmann. Foreldre: Grosserer Jens Lauritzen Opstad (1884\u20131963) og Laura Kristine Thune (1885\u20131921). Gift 19.10.1947 med Marit Elisabeth Olstad (11.12.1924\u2013), datter av driftsbestyrer Juel Olstad (1895\u20131989) og Marit Christiansen (1899\u20131966).\n\nLauritz Opstad var en markant personlighet innenfor norsk museumsvesen i en menneskealder. Han har ogs\u00e5 satt betydelige spor etter seg som lokal-, kunst- og industrihistoriker.\n\nEtter examen artium i hjembyen Sarpsborg 1937 begynte Opstad \u00e5 studere filologi ved Universitetet i Oslo og ble cand.mag. 1941 og cand.philol. 1943 med historie hovedfag og hovedoppgave om *Sanne og Soli \u2013 Skandinavias st\u00f8rste sagbruk*. Han arbeidet som lektor i Fredrikstad 1944\u201345 og et halvt \u00e5rs tid som konsulent ved Kunstindustrimuseet i Oslo, der han fikk sin f\u00f8rste museale l\u00e6retid hos museumsdirekt\u00f8r Thor B. Kielland. 1947 ble han ansatt som konservator ved Stavanger Museum med herreg\u00e5rdsmuseet Ledaal, men allerede \u00e5ret etter ble han utnevnt til den nyopprettede stillingen som fylkeskonservator i \u00d8stfold. Han satt i denne stillingen i 19 \u00e5r og markerte seg i denne tiden som museumsmann, administrator, publisist og folkeopplysningsmann. Med uoppslitelig oppfinnsomhet aktiviserte han den historisk-museale virksomhet i fylket, fikk reist ny museumsbygning p\u00e5 Borgarsyssel museum i Sarpsborg og samlet fylkets byer og tettsteder under et felles kultursyn.\n\nVed siden av en utstrakt foredragsvirksomhet kom n\u00e5 ogs\u00e5 en rekke publikasjoner. Den lokale n\u00e6ringslivshistorien fikk sine bidrag gjennom b\u00f8ker som *Moss Jernverk*, *Haldenh\u00e5ndverkere gjennom 350 \u00e5r* og *Herreb\u00f8e Fajance Fabrique*, mens *Norsk pottemakeri 1600\u20131900*, *Premier og pokaler*, *Boken om Herreb\u00f8e-fajansene* og *Bondens bilder, H\u00f8ysetetavler fra \u00d8stfold* ogs\u00e5 tok opp mer allmenne kunsthistoriske emner. Av mer tradisjonelle lokalhistoriske bidrag kan nevnes bd. 2 av bygdeboken for Rygge og kapitlene om den eldste historien (frem til 1567) i bd. 1 av Sarpsborgs byhistorie.\n\n1967\u201387 var Opstad direkt\u00f8r for Kunstindustrimuseet i Oslo. Her kom hans arbeidskraft og museale erfaringer til stor nytte. Han fikk bygd heis for publikum gjennom bygningens fire etasjer, innredet tidsmessig tekstilmagasin med korrekt temperatur og fuktighet, og han omskapte delvis 4. etasje til en permanent utstilling av moderne design. Han innf\u00f8rte ogs\u00e5 tidsriktig musikk i de respektive stilinteri\u00f8rene i 3. etasje. I Opstads direkt\u00f8rtid ble det arrangert i alt 225 utstillinger over varierte temaer nasjonalt og internasjonalt, bes\u00f8kstallet \u00f8kte vesentlig, og personlig ble han stadig mer orientert mot moderne kunstindustri. Sitt eget kunstsyn formulerte han slik: \"En periodes formspr\u00e5k skapes av filosofene, og blir f\u00f8rst oppfattet av kunstnerne,\" og \"Det fundamentale kan l\u00e6res, det originale m\u00e5 skapes\".\n\nTil tross for sitt store arbeidspress, som han aldri nevnte selv, rakk Opstad ogs\u00e5 \u00e5 bidra markant innenfor faglig-museale organisasjoner, bl.a. som formann i VTM (Foreningen av vitenskapelige tjenestemenn ved museene) 1967\u201375 og formann i Akershus Slotts Venner 1976\u201392. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1976 og var kommand\u00f8r av Dannebrogordenen og den svenske Nordstj\u00e4rneorden og ridder av Finlands Lejons orden.\n\nLauritz Opstad uttalte engang i et avisintervju at \"psykologi er det viktigste faget for en museumsmann\", og dette preget hele hans fremferd, likesom hans naturlige beskjedenhet, vinnende joviale vesen og hans landskjente kollegiale hjelpsomhet. Han var aldri selvh\u00f8ytidelig, og det virket som om han alltid hadde god tid.\n\nOpstads eldste s\u00f8nn Jan-Lauritz Opstad (4.11.1950\u2013) har g\u00e5tt i farens fotspor som kunsthistoriker og er siden 1979 direkt\u00f8r for Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dd60669-85e7-450d-b53a-9722f71b3114"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/38212", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:04Z", "text": "## Empirisk analyse av relasjonen ulikhet og vekst\n\nLam\u00f8y, Eirik Andre\n##### Abstract\n\nSammendrag \u00d8konomisk ulikhet er et tema som lenge har v\u00e6rt aktuelt, politisk og akademisk. Av politiske grunner blant annet fordi det kan problematiseres hvorfor noen skal ha st\u00f8rre andel av rikdommen i et land enn andre. En akademisk grunn som gj\u00f8r ulikhet i ressursfordelingen aktuell, er muligheten den har til \u00e5 p\u00e5virke direkte \u00f8konomiske st\u00f8rrelser. Det er den akademiske vinklingen som er utgangspunktet for oppgaven, og den \u00f8konomiske st\u00f8rrelsen som er av interesse er vekst. Tiln\u00e6rmingen til denne oppgaven er empirisk. Med utgangspunkt i modellen til Alesina og Rodrik (1994), har jeg sett hvordan korrelasjonen mellom ulikhet og vekst forholder seg med forbedret data. Samtidig har det blitt sett p\u00e5 hvordan relasjonen forholder seg med \u00e5 fornye vekstrekken. Dette med initialverdier 32 \u00e5r frem i starttid, fra og med 1992. Starttiden i analysen til Alesina og Rodrik var 1960. Er det slik at samvariasjonen har endret omfang fra studiet i 1994, og er signifikansniv\u00e5et \u00f8kt eller redusert? I denne oppgaven finner jeg at korrelasjonen mellom ulikhet og vekst er statistisk signifikant og at denne er negativ. Sammenhengen som analysen viser er sv\u00e6rt lik resultatet til Alesina og Rodrik (1994). Innledningsvis i analysen har jeg fors\u00f8kt \u00e5 gjenskape resultatet og verdiene presentert i 1994 (Alesina og Rodrik, 1994). Dette for \u00e5 kunne bestemme n\u00f8yaktig hvordan st\u00f8rrelsene og variablene er transformert og normalisert, samt \u00e5 kunne se hvor robust resultatet er for justering og endring i kontrollvariabler. Resultatet lar seg ikke replikere fullt ut i denne analysen og er s\u00e5rbart for justering av kontrollvariabelen humankapital. I tillegg til de nevnte aspektene er det flere andre forhold som gj\u00f8r en empirisk analyse interessant. For det f\u00f8rste er en mye brukt forklaring til den negative sammenhengen at korrelasjonen har blitt drevet av grupper av land og regionale egenskaper. Er det slik at kontroll for regioner reduserer signifikansen? Senere i oppgaven viser jeg at regioner reduserer signifikansen, s\u00e6rlig gjelder dette inntektsulikhet. Et annet forhold er virkningskanalene. En virkningskanal som trekkes frem som viktig for ulikhet er svikt i kredittmarkedet, som f\u00f8rer til redusert investering i skole. Teorien tilsier ogs\u00e5 at kredittproblemet er mest aktuelt for fattige (Banerjee og Duflo, 2010; Galor, 2012). Jeg har derfor unders\u00f8ker om ulikhet er mer relevant for fattige enn rike land. Jeg har deretter unders\u00f8kt virkningskanalen svikt i kredittmarkedet ved \u00e5 ta for meg hvordan ulikhet forklarer investering i humankapital. Funnene i analysen tyder p\u00e5 at ulikhet har st\u00f8rst relevans for fattige land og virker igjennom redusert investering i humankapital. Til sist i analysen har det blitt anvendt metodikken IV-regresjon p\u00e5 relasjonen ulikhet og vekst. En av de st\u00f8rste utfordringene ved IV \u2013 regresjon er \u00e5 finne et godt instrument. I den f\u00f8rste delen av analysen har jeg derfor sett n\u00e6rmere p\u00e5 to forslag til instrumenter og sammenlignet disse. Det ene instrumentet er gitt av Alesina og Rodrik (1994), og er en line\u00e6r kombinasjon av flere st\u00f8rrelser. Den andre er fra artikkelen til Easterly (2007) og anvender egnethet for sukkerproduksjon i forhold til hveteproduksjon. Etter sammenlikningen har jeg brukt instrumentene og estimatoren to stegs minste kvadrat og analysert ulikhetenes effekt p\u00e5 vekst. Funnene i oppgaven viser at ulikhet har negativ effekt p\u00e5 vekst og at minste kvadrats metode undervurderer ulikhetens effekt. For \u00e5 organisere data har programmet Microsoft Excel blitt brukt, mens i gjennomf\u00f8ringen av analysene har programmet Stata 11.1 blitt benyttet.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28d7589c-4294-48cd-ae23-fdfa6a0efd40"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3073284/osis-undercoat-primer-foundation-75ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:33Z", "text": "### Beskrivelse\n\nOSiS+ Undercoat Primer Foundation er en perfekt base for enhver frisyre da den jevner ut por\u00f8siteten og forbedrer f\u00f8lelsen i h\u00e5ret ditt. H\u00e5rfoundation etterlater h\u00e5ret silkemykt og med nydelig glans.\n\n\u00a0\nProduktet brukes gjerne fra midten av h\u00e5rlengden og utover tuppene i fuktig h\u00e5r. F\u00f8lg deretter p\u00e5 med andre produkter.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1c2b84f-9206-4ae1-8221-02efd8247f9e"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2293114/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:31Z", "text": " 1  **Jes 40,13 Hvem har m\u00e5lt Herrens \u00c5nd, og hvor er mannen som kunne gi Ham r\u00e5d og tilf\u00f8re Ham kunnskap?**  \nRom 11,34 For hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem var Hans r\u00e5dgiver? \u00c5nd = Sinn   \n\n 2  **Joh 6,63 Det er \u00c5nden som gir liv. Kj\u00f8det gagner ingenting**  \nJoh 6,63 Det er \u00c5nden som gir liv. Kj\u00f8det gagner ingenting. De Ord som Jeg taler til dere, er \u00e5nd, og de er liv. (Jesu) Ord = \u00c5nd og Liv \u00c5nd = Sinn = Liv  Ord = \u00c5nd og Liv. \u00c5nd = Sinn = Liv.\")  \n\n 3  1 Kor 2,11 For hvem blant menneskene kjenner de ting som h\u00f8rer mennesket til, uten menneskets \u00e5nd som er i ham? Slik er det heller ingen som kjenner de ting som h\u00f8rer Gud til, uten Guds \u00c5nd. 1 Mos 1,27 S\u00e5 skapte Gud mennesket i Sitt bilde I Guds bilde skapte Han det Til mann og kvinne skapte Han dem.   \n\n 4  Dan 2,1 I det andre \u00e5ret av Nebukadnesars regjeringstid hadde Nebukadnesar dr\u00f8mmer. Han ble s\u00e5 urolig i sin \u00e5nd at han mistet s\u00f8vnen. Joh 14,16 Og Jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annen Talsmann, for at Han skal bli hos dere til evig tid, Joh 14,17 sannhetens \u00c5nd, som verden ikke kan f\u00e5, siden den verken ser Ham eller kjenner Ham. Men dere kjenner Ham, for Han blir hos dere og skal v\u00e6re i dere.   \n\n 5  Joh 14,26 Men Talsmannen, Den Hellige \u00c5nd, som Faderen vil sende i Mitt navn, Han skal l\u00e6re dere alle ting og minne dere om alt det Jeg har sagt dere. Joh 15,26 Men n\u00e5r Talsmannen kommer, Han som Jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens \u00c5nd, som g\u00e5r ut fra Faderen, da skal Han vitne om Meg.   \n\n 6  Mark 13,11 Men n\u00e5r de arresterer dere og overgir dere, skal dere ikke p\u00e5 forh\u00e5nd bekymre dere eller p\u00e5 forh\u00e5nd tenke ut hva dere skal si. Men det som blir gitt dere i samme stund, det skal dere tale. For det er ikke dere som taler, men Den Hellige \u00c5nd.   \n\n 7  **Matt 10,20 For det er ikke dere som taler, men Den som taler i dere, er deres Fars \u00c5nd.**   \n\n 8  **Ef 4,30 Og gj\u00f8r ikke Guds Hellige \u00c5nd sorg, Ham som dere ble beseglet med til forl\u00f8sningens dag.**  \n1 Mos 6,3 Herren sa: \"Min \u00c5nd skal ikke strides med mennesket for evig, for i deres villfarelse er det bare kj\u00f8d. Deres dager skal v\u00e6re hundre og tjue \u00e5r.\" 1 Mos 6,6 Herren angret at Han hadde gjort menneskene p\u00e5 jorden, og Han ble sorgfull i Sitt hjerte.   \n\n 9  Fil 1,19 For jeg vet at alt dette skal f\u00f8re til min utfrielse ved deres b\u00f8nn og ved den hjelp som Jesu Kristi \u00c5nd s\u00f8rger for. Gal 4,6 Og fordi dere er s\u00f8nner, har Gud sendt Sin S\u00f8nns \u00c5nd inn i v\u00e5re hjerter, som roper: \"Abba, Far\\!\" 1 Pet 1,11 idet de gransket etter hvilken eller hva slags tid Kristi \u00c5nd, som var i dem, viste til da Han p\u00e5 forh\u00e5nd vitnet om Kristi lidelser og herlighetene som skulle f\u00f8lge deretter.   \n\n 10  **Ef 4,4 Det er ett legeme og \u00e9n \u00c5nd, slik som dere ble kalt i ett h\u00e5p ved deres kall,**  \nRom 8,9 Men dere er ikke i kj\u00f8det, men i \u00c5nden, s\u00e5 sant Guds \u00c5nd bor i dere. Hvis noen ikke har Kristi \u00c5nd, h\u00f8rer han ikke Ham til. Joh 14,23 Jesus svarte og sa til ham: \"Hvis noen elsker Meg, vil han holde Mitt ord. Og Min Far skal elske ham, og Vi skal komme til ham, og Vi skal ha V\u00e5r bolig hos ham.   \n\n 11  **Joh 14,18-19 Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldrel\u00f8se**  \nJoh 14,18-19 Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldrel\u00f8se. Jeg skal komme til dere. 19 Enn\u00e5 en liten stund og verden skal ikke se Meg lenger, men dere skal se Meg. For Jeg lever, og dere skal leve. Apg 3,19-20 Derfor, f\u00e5 et nytt sinn og vend om, s\u00e5 deres synder kan bli utslettet og fornyelsens tider kan komme fra Herrens \u00e5syn, 20 og Han kan sende Jesus Kristus, Han som p\u00e5 forh\u00e5nd ble forkynt for dere.   \n\n 12  Joh 1,14 Og Ordet ble kj\u00f8d og tok bolig iblant oss, og vi s\u00e5 Hans herlighet, den herlighet som Den enb\u00e5rne har fra Faderen, full av n\u00e5de og sannhet. 1 Kor 15,45 Og slik er det skrevet: Det f\u00f8rste mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende \u00e5nd. Gal 4,6 Og fordi dere er s\u00f8nner, har Gud sendt Sin S\u00f8nns \u00c5nd inn i v\u00e5re hjerter, som roper: \"Abba, Far\\!\" 2 Kor 3,17 Men Herren er \u00c5nden. Og der Herrens \u00c5nd er, der er det frihet.   \n\n 13  1 Kor 8,6 s\u00e5 er det likevel for oss bare \u00e9n Gud, Faderen, og alle ting er av Ham, og vi er til for Ham. Og det er en Herre, Jesus Kristus, og alle ting er ved Ham, og vi lever ved Ham   \n\n 14  **1 Kor 6,17 Men den som er forenet med Herren, er \u00e9n \u00e5nd med Ham.**  \n2 Pet 1,4 Ved dette er vi blitt skjenket de st\u00f8rste og mest dyrebare l\u00f8fter, for at dere gjennom dem skulle f\u00e5 del i guddommelig natur etter \u00e5 ha flyktet unna fordervelsen som tilh\u00f8rer lysten i denne verden. Joh 6,63 Det er \u00c5nden som gir liv. Kj\u00f8det gagner ingenting. De Ord som Jeg taler til dere, er \u00e5nd, og de er liv.   \n\n 15  Kol 3,16 La Kristi ord bo rikelig i dere i all visdom, slik at dere underviser og formaner hverandre med salmer og lovsanger og \u00e5ndelige sanger, og ved n\u00e5den synger i deres hjerter for Herren. Joh 15,5 Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i Meg og Jeg i ham, b\u00e6rer mye frukt. For uten Meg kan dere slett ikke gj\u00f8re noe. Joh 15,7 Hvis dere blir i Meg og Mine ord blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere.   \n\n 16  **Joh 10,11 Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir Sitt liv for sauene.**  \nJoh 10,15 Som Faderen kjenner Meg, slik kjenner ogs\u00e5 Jeg Faderen. Jeg gir Mitt liv for sauene. Luk 23,46 Etter at Jesus hadde ropt ut med h\u00f8y r\u00f8st, sa Han: \"Far, i Dine hender overgir Jeg Min \u00e5nd.\" Da Han hadde sagt dette, ut\u00e5ndet Han.   \n\n 17  Joh 17,20-21 Jeg ber ikke bare for disse, men ogs\u00e5 for dem som kommer til \u00e5 tro p\u00e5 Meg ved deres ord. 21 Jeg ber at de alle m\u00e5 v\u00e6re ett, slik som Du, Far, er i Meg og Jeg i Deg, at ogs\u00e5 de m\u00e5 v\u00e6re ett i Oss, for at verden skal tro at Du har utsendt Meg. Joh 14,10 Tror du ikke at Jeg er i Faderen og Faderen i Meg? De ordene som Jeg taler til dere, taler Jeg ikke av Meg selv, men Faderen, som blir i Meg, Han gj\u00f8r gjerningene. Joh 14,20 P\u00e5 den dagen skal dere kjenne at Jeg er i Min Far og dere i Meg og Jeg i dere.   \n\n 18  Rom 8,15 For dere fikk ikke trelldommens \u00e5nd, s\u00e5 dere igjen skulle bli f\u00f8rt inn i frykt, men dere fikk barnek\u00e5rets \u00c5nd, og i \u00c5nden roper vi: \"Abba, Far\\!\" 1 Kor 3,16 Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds \u00c5nd bor i dere? 1 Kor 6,19 Eller vet dere ikke at legemet deres er et tempel for Den Hellige \u00c5nd, som er i dere, som dere har fra Gud, og at dere ikke tilh\u00f8rer dere selv?   \n\n 19  **\u00c5p 3,20 Se, Jeg st\u00e5r for d\u00f8ren og banker**  \n\u00c5p 3,20 Se, Jeg st\u00e5r for d\u00f8ren og banker. Om noen h\u00f8rer Min r\u00f8st og \u00e5pner d\u00f8ren, da vil Jeg g\u00e5 inn til ham og holde m\u00e5ltid med ham, og han med Meg. Kol 1,27 For dem ville Gud gj\u00f8re kjent hvilken rikdom av herlighet det er i denne hemmeligheten blant hedningene, det er Kristus i dere, h\u00e5pet om herligheten   \n\n \n\nJesu Kristi Gud Ef 1,17 Jeg ber om at v\u00e5r Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, m\u00e5 la dere f\u00e5 den \u00c5nd som gir visdom og \u00e5penbaring, s\u00e5 dere l\u00e6rer Gud.\n\n \n\nJoh 14,6 Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet\n\n \n\nMatt 1:23: Se, jomfruen skal bli med barn og f\u00f8de en s\u00f8nn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: Med oss er Gud. For et barn er oss f\u00f8dt, en s\u00f8nn.\n\n \n\nJoh 10,36 kan dere da si om Ham som Faderen helliget og sendte til verden: Du taler gudsbespottelig, fordi Jeg sa: Jeg er Guds S\u00f8nn? Joh 5,18 Derfor fors\u00f8kte.\n\n \n\nLevende vann Joh 4,10 Jesus svarte: \"Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg.\n\n \n\n\"Vi vil gjerne se Jesus\"\n\n \n\n\u00abVerden er grunnleggende urettferdig.\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dee877f-9e4b-4f71-9220-915fe236bf9f"}
+{"url": "http://www.vagabond.no/reportasjer/2016-07/karibias-10-beste-oyer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:16Z", "text": "# Karibias 10 beste \u00f8yer\n\nEn loffetur mellom \u00f8yene i Karibia er en flott opplevelse og ikke s\u00e5 vanskelig som mange tror. Karibia har rykte p\u00e5 seg for \u00e5 v\u00e6re dyrt, men det er ikke noe problem \u00e5 reise rundt p\u00e5 \u00f8yene uten \u00e5 bli ruinert. Her gir vi deg tips om ti \u00f8yer med store opplevelser.\n\n*Tekst*\n\n## Karin Wimark\n\n*Foto*\n\n## 1\\. Antigua & Barbuda\n\n**Strendenes mestre**\n\nEn ny strand alle \u00e5rets dager. Det sier sitt om Antigua; \u00f8ya med 3675 strender og et av de mest popul\u00e6re reisem\u00e5lene i Karibia. Det er hit kjendiser som Oprah Winfrey, Eric Clapton og Silvio Berlusconi, reiser n\u00e5r de vil skjerme seg fra omverdenen. Korall\u00f8ya er ikke like dramatisk som sine vulkanprydede nabo\u00f8yer, men kom deg opp av flukstolen ved Half Moon Bay: I Stingray City, p\u00e5 Antiguas \u00f8stkyst, bader du med store stingrayer, og p\u00e5 Signal Hill har du en nydelig utsikt. Det er ogs\u00e5 en fin tur \u00e5 ta b\u00e5t over til s\u00f8ster\u00f8ya Barbuda. Den best\u00e5r nesten utelukkende av en eneste stor og rosafarget strand.\n\n**PASSER FOR:** Sol og bad. For barnefamilier og romantikere.\n\n**G\u00c5 IKKE GLIPP AV:** Vil du sl\u00e5 stort p\u00e5 det, saml sammen familie og venner og lei Eric Claptons hus p\u00e5 Standfast Point. Dyrt, men makel\u00f8st\\!\n\n**GLEM DET:** Det er ingen grunn til \u00e5 ta med seg ekstra bagasje for \u00e5 handle, for her er b\u00e5de uteliv og shopping meget begrenset.\n\n**REISEN DIT:** British Airways via London. Til Barbuda tar du enten b\u00e5t eller flyr med ABM fra Antigua. Barbuda Express seiler mellom \u00f8yene fem ganger i uka. Ving har charterturer til Antigua.\n\n\n\n\n\n\n> Bestill rom p\u00e5 Jade Mountain, Saint Lucias fineste (og dyreste) hotell. Her ligger det et enormt basseng som ender ved kanten av en klippe og gir deg landets flotteste utsikt \u2013 de to fjelltoppene Pitonene.\n\n## 2\\. Saint Lucia\n\n**Romantisk \u00f8y for bryllupsreise**\n\nSaint Lucia har en dramatisk kyst, frodig regnskog og er en av de vakreste \u00f8yene i Karibia. Rodney Bay ligger helt i nord, med en havn full av luksuri\u00f8se seilb\u00e5ter. Rodney Beach har kritthvit sand, og Cape Estate har flotte villaer. \u00d8nsker du deg et roligere og mer \u00f8de Saint Lucia, skal du kj\u00f8re den svingete kystveien s\u00f8rover. Ta en pause i landsbyen Anse la Verdure og kj\u00f8p et kassavabr\u00f8d fra bakeriet Plas Kaasav. Bes\u00f8k ogs\u00e5 byen Soufriere. Vakrere enn dette kan det vel ikke bli? Jo\\! For nok en unik opplevelse: Bestill rom p\u00e5 Jade Mountain, Saint Lucias fineste (og dyreste) hotell. Her ligger det et enormt basseng som ender ved kanten av en klippe og gir deg landets flotteste utsikt \u2013 de to fjelltoppene Pitonene.\n\n**PASSER FOR:** Bryllupsreise, luksusreise.\n\n**G\u00c5 IKKE GLIPP AV:** \u00d8yas popul\u00e6re gatefest i fiskelandsbyen Gros Islet. Hver fredag valfarter \u00f8yas innbyggere til landsbyen, for musikk, dans og mat.\n\n**GLEM DET:** \u00c5 drikke for mye av den karibiske drinken *rom punch*. Virker leskende, men har en meget h\u00f8y alkoholprosent.\n\n**REISEN DIT:** British Airways og Virgin Atlantic flyr til Saint Lucia via London.\n\n## 3\\. PUERTO RICO\n\n**USAs solrike bakg\u00e5rd**\n\nInnbyggerne i Puerto Rico er amerikanske statsborgere, men likevel str\u00e5ler \u00f8yriket av karibisk sjarm. Spansk blandes med engelsk, moderne skyskrapere omkranses av gamle bygninger fra kolonitiden, og strendene er like vakre som Puerto Ricos kasino er slitent. Landet har en mildt sagt paradoksal kultur, og innbyggerne elsker sin \u00f8y. La deg forf\u00f8re av salsa- og reggaemusikk, den spilles overalt. Ikke n\u00f8l dersom du blir budt opp til en rask svingom \u2013 puertoricanere kan det med \u00e5 danse. \u00d8ya er ikke stor, du kan \u00aboppdage\u00bb hele \u00f8ya p\u00e5 egen h\u00e5nd med leiebil.\n\n**PASSER FOR:** De som g\u00e5r for b\u00e5de det moderne og samtidig genuine Karibia.\n\n**G\u00c5 IKKE GLIPP AV:** Bestill minst \u00e9n *Pi\u00f1a Colada* n\u00e5r du bes\u00f8ker hovedstaden San Juan. Det var her den ble servert for f\u00f8rste gang.\n\n**GLEM DET:** Reis ikke hit fra midten av mars til midten av april, iallfall ikke om du ikke \u00f8nsker \u00e5 havne sammen med horder av studenter fra USA. De reiser hit under \u00abspring peak\u00bb.\n\n**REISEN DIT:** Det er tre internasjonale flyplasser p\u00e5 Puerto Rico. Norwegian flyr direkte Oslo\u2013 Luis Mu\u00f1oz Mar\u00edn International Airport.\n\n## 4\\. TRINIDAD\n\n**Karibias karnevalsdronning**\n\nKarnevalet p\u00e5 Trinidad er \u00e5rets h\u00f8ydepunkt. Festlighetene starter flere m\u00e5neder f\u00f8r den store paraden finner sted \u2013 en uke f\u00f8r startskuddet st\u00e5r den moderne og tett befolkede \u00f8ya i full blomst. Og p\u00e5 selve karnevalsdagen fylles Port of Spains gater. Den fargesprakende folkefesten er i gang, og hele Trinidad danser og ler. De andre m\u00e5nedene er tempoet i den olje- og gassrike republikken et helt annet. Dra dit for \u00e5 shoppe, for \u00e5 spise lokal mat, for fugletitting og for et spennende uteliv.\n\n**PASSER FOR:** Musikk- og danseentusiaster, natteravner og shoppere.\n\n**G\u00c5 IKKE GLIPP AV:** Venstrekj\u00f8ring. Ikke nok med at tempoet er h\u00f8yt p\u00e5 Trinidad, har kj\u00f8rer man ogs\u00e5 p\u00e5 \u00abfeil\u00bb side av veien.\n\n**GLEM DET:** Drar du hit under karnevalet i februar, m\u00e5 du ha bestilt s\u00e5 mye du kan p\u00e5 forh\u00e5nd (hotell, restauranter, taxi, leiebil etc.). Til og med mat kan det v\u00e6re godt \u00e5 bestille p\u00e5 forh\u00e5nd, dersom du \u00f8nsker noe spesielt.\n\n**REISEN DIT:** British Airways via London. Du kan ogs\u00e5 fly via Amsterdam og Cura\u00e7ao med KLM.\n\n\n\n> Grenada, som best\u00e5r av tre st\u00f8rre \u00f8yer samt en rekke mindre \u00f8yer pent dandert innimellom, byr p\u00e5 det meste av det beste. Lange strender, turer i regnskogen og lokale delikatesser.\n\n## 5\\. GRENADA\n\n**Eventyr og sterkt krydder**\n\nMuskat , kryddernellik, kakao, kanel og vanilje. Du merker at det dufter krydder med en gang du stiger ut av flyet i Granada. Eller er det bare innbilning? At Grenada g\u00e5r under navnet \u00abThe Isle of Spices\u00bb er iallfall ingen illusjon. Herfra kommer nemlig en stor del av verdens krydder, og p\u00e5 \u00f8ya er det flere frodige steder der man stolt viser fram sine avlinger. Men \u00f8yriket er like mye et paradis for den som liker strender og regnskog. Grenada, som best\u00e5r av tre st\u00f8rre \u00f8yer samt en rekke mindre \u00f8yer pent dandert innimellom, byr p\u00e5 det meste av det beste. Lange strender, turer i regnskogen og lokale delikatesser. Legg s\u00e5 til store muligheter for \u00e5 slappe av og en fascinerende historie. Er du derimot ute etter ville fester, er det like godt \u00e5 reise videre.\n\n**PASSER FOR:** Barnefamilier, kulturinteresserte, matnerder og naturelskere.\n\n**G\u00c5 IKKE GLIPP AV:** Et bes\u00f8k p\u00e5 \u00f8yas muskatfabrikk, Nutmeg Processing Cooperative. Der kan du rusle rundt mellom t\u00f8rkede planter og sterke lukter. Romdestilleriene Clark's Court og River Antoine Estate er ogs\u00e5 interessante utfluktsm\u00e5l.\n\n**GLEM DET:** Det er trangt i hovedstaden St. George de dagene cruiseb\u00e5tene legger til. Hvert \u00e5r kommer det nemlig 300 000 cruisepassasjerer til havnen p\u00e5 Grenada.\n\n**REISEN DIT:** British Airways via London og Bridgetown.\n\n## 6\\. TOBAGO\n\n**Tilbakelent sjarm**\n\nP\u00e5 Tobago ser det ut som om tiden har st\u00e5tt stille. Lange strender omkranses av skyggefulle palmer, og det er vanskelig ikke \u00e5 falle inn i \u00f8yas behagelige rytme. Her er stress et fremmedord, og de fastboende er eksperter p\u00e5 \u00abliming\u00bb \u2013 det vil si \u00e5 lene seg tilbake, ta en \u00f8l og gj\u00f8re \u2026 ingen ting.\n\nTobago er kun 300 km2 stor, men her er det likevel mye \u00e5 oppleve. Den nordre delen av \u00f8ya er frodig og kupert. Langs veiene inne p\u00e5 \u00f8ya vokser det bambus, bananpalmer, kaffe og kakao. Sm\u00e5 fiskelandsbyer dukker opp i bortgjemte viker, og i fargerike skjul selges den lokale drikken *carib* og *lemon lime bitters*. Finn fram til \u00f8ya Englishman's Bay. Den rankes som en av de ti beste i Karibia.\n\nTa ogs\u00e5 en tur til de lokales favoritt i Speyside, restauranten Jemma's Tree House, og deres ferske hummer. I helgene er det Crown Point i s\u00f8r som er stedet. Da inntar soca- og steelbandmusikerne gatene, og det er slutt p\u00e5 den hittil r\u00e5dende stillheten.\n\n**PASSER FOR:** Solbadere, naturinteresserte og familier. For deg som s\u00f8ker avkobling uten behov for luksus.\n\n**G\u00c5 IKKE GLIPP AV:** En utflukt til Tobago Cocoa Estate for en tur til den historiske kakaoplantasjen. Avsluttes med en rom- og sjokoladetest.\n\n**GLEM DET:** La ikke d\u00e5rlig service og kommunikasjon \u00f8delegge feriehum\u00f8ret. V\u00e6r forberedt p\u00e5 at ting tar sin tid p\u00e5 Tobago, og bli ikke overrasket n\u00e5r du ser at gatene ikke har navn.\n\n**REISEN DIT:** Via London med British Airways eller via Frankfurt med Condor.\n\n> Her er det en frodig natur, magiske strender og et verdensber\u00f8mt, fargerikt kj\u00f8kken. I Jamaicas sjel er det ogs\u00e5 en spennende kultur og historie som er verdt \u00e5 ta fatt i.\n\n## 7\\. JAMAICA\n\n**For musikkelskeren**\n\nSi Jamaica, og de fleste tenker p\u00e5 Bob Marley, rastakultur og en tilv\u00e6relse langt vekk fra stress. Ikke s\u00e5 galt, for musikken gjennomsyrer en stor del av livet p\u00e5 \u00f8ya. I hovedstaden Kingston kommer hver reggae- og dancehallelsker til \u00e5 falle pladask. Finn fram til de popul\u00e6re Dub Club-festene p\u00e5 h\u00f8ydene i St. Andrew, eller bli med p\u00e5 de livlige gatefestene Mojito Mondays, Nipple Tuesdays og Weddy Wednesday. Men du m\u00e5 ikke tro at livet p\u00e5 Jamaica slutter der: \u00d8ya gjemmer s\u00e5 mye mer enn det bildet mange har f\u00e5tt for seg. Her er det en frodig natur, magiske strender og et verdensber\u00f8mt, fargerikt kj\u00f8kken. I Jamaicas sjel er det ogs\u00e5 en spennende kultur og historie som er verdt \u00e5 ta fatt i.\n\n**PASSER FOR:** Musikkinteresserte, matnerder og familier.\n\n**G\u00c5 IKKE GLIPP AV:** \u00c5 spise krydret lokal mat \u2013 jerk. Kj\u00f8tt eller kylling marineres i den heite krydderblandingen jerk, som er blitt popul\u00e6r over hele verden.\n\n**GLEM DET:** Bruk ikke kamuflasjem\u00f8nstrete kl\u00e6r. P\u00e5 Jamaica vil ikke politiet at sivile skal kunne g\u00e5 for \u00e5 v\u00e6re politi. S\u00e5 la disse kl\u00e6rne v\u00e6re hjemme, s\u00e5 slipper du b\u00f8ter eller fengsel.\n\n**REISEN DIT:** British Airways via London til Kingston.\n\n## 8\\. DOMINICA\n\n**Regnskog og eventyr**\n\nVulkan\u00f8ya Dominica har til forskjell fra andre \u00f8yer i Karibia nesten ingen strender, derfor er det mange som velger bort denne \u00f8ya. Men Dominica har ikke f\u00e5tt navnet \u00abThe Nature Island of the Caribbean\u00bb uten grunn, s\u00e5 det er synd \u00e5 g\u00e5 glipp av denne skj\u00f8nnheten.\n\n\u00d8ya er kjent for sin frodige regnskog, sine varme kilder, fotturer og elver \u2013 et funn for alle dem som s\u00f8ker etter eventyr. Lei deg en bil og kj\u00f8r rundt p\u00e5 \u00f8ya. Den er ikke s\u00e5 stor, s\u00e5 det er helt overkommelig. Og s\u00e5 avslutter du turen i den livlige hovedstaden Roseau, der smale smug er omkranset av fargesprakende fasader. Stemningen, menneskene og det enkle, oppriktige gj\u00f8r det umulig \u00e5 ikke falle pladask for denne \u00f8ya.\n\n****\n\n**PASSER FOR:** Naturinteresserte, eventyrlystne og \u00f8koturister. For aktive som liker \u00e5 r\u00f8re p\u00e5 seg.\n\n**G\u00c5 IKKE GLIPP AV:** Fottur gjennom regnskogen langs en av de vakreste turene i Karibia \u2013 Waitukubuli National Trail. Turen g\u00e5r fra Cabrits National Park i nord til Scott's Head i s\u00f8r og er en fin m\u00e5te \u00e5 utforske \u00f8ya p\u00e5.\n\n**GLEM DET:** \u00c5 glemme internasjonalt f\u00f8rerkort. P\u00e5 Dominica m\u00e5 du ha dette for \u00e5 kj\u00f8re bil, og mange vil leie bil p\u00e5 \u00f8ya.\n\n**REISEN DIT:** Greiest med Air France via Paris til Pointe-\u00e0-Pitre p\u00e5 Guadeloupe. Derfra tar du fergen \u00abL'Express des Iles\u00bb til Dominica, en tur p\u00e5 ca. 2 timer.\n\n\n\n\n\n## 9\\. BONAIRE\n\n**Best under havflaten**\n\nDen beste dykkingen i Karibia f\u00e5r du ved korallrevene langs kysten av Bonaire. Her er det over 470 fiskearter, de lever i det godt beskyttede marinereservatet. De fleste av korallrevene kan lett n\u00e5s fra land. N\u00e6rheten til dykkestedene og det krystallklare vannet gj\u00f8r sitt til at dykkingen p\u00e5 Bonaire blir noe helt ekstra, og den gir deg et ekstra l\u00f8ft dersom du har med deg et undervannskamera. V\u00e6r forberedt p\u00e5 et fargesjokk n\u00e5r du kommer opp fra vannet, her spaserer nemlig rosa flamingoer rundt om p\u00e5 strendene.\n\n**PASSER FOR:** Alle som er opptatt av livet under vann. Dette er \u00f8ya for alle som elsker \u00e5 dykke.\n\n**G\u00c5 IKKE GLIPP AV:** N\u00e5r du ikke er under havoverflaten, hopp opp p\u00e5 et windsurferbrett p\u00e5 \u00f8yas \u00f8stkyst, padle havkajakk eller tilbring noen timer i seilb\u00e5t. Vann er hovedtemaet p\u00e5 Bonaire\\!\n\n**GLEM DET:** \u00d8ya kan lett bli en skuffelse for dem som ikke liker seg s\u00e5 godt i vannet, for Bonaire byr ikke p\u00e5 de hvite strendene som mange andre \u00f8yer i Karibia har, og utelivet er begrenset.\n\n**REISEN DIT:** Fly via Amsterdam og Cura\u00e7ao med KLM.\n\n> Saint-Barth\u00e9lemy er en av Karibias mest luksuri\u00f8se \u00f8yer. Hvert \u00e5r invaderes den av kjendiser fra hele verden. De spiser de mest eksklusive retter og lever et jetsettliv p\u00e5 yachtene sine i havnen.\n\n## 10\\. Saint-Barth\u00e9lemy\n\n**Luksusferie med svensk innslag**\n\nN\u00e5r du rusler rundt i \u00d6stra Strandgatan i hovedstaden Gustavia, f\u00e5r du \u00f8ye p\u00e5 det svenske flagget ved r\u00e5dhuset. Dra ut til Gustav IIIs flyplass og \u2026 Men befinner vi oss ikke i Karibia? Jo, men som det dansk-norske kongeriket har ogs\u00e5 svenskene hatt sin kolonitid i Karibia. For svenskenes del varte den i nesten hundre \u00e5r, fra 1784 til 1878, og det setter fremdeles sitt preg p\u00e5 denne i i dag franske \u00f8ya.\n\nSaint-Barth\u00e9lemy er en av Karibias mest luksuri\u00f8se \u00f8yer. Hvert \u00e5r invaderes den av kjendiser fra hele verden. De spiser de mest eksklusive retter og lever et jetsettliv p\u00e5 yachtene sine i havnen.\n\nMen du beh\u00f8ver ikke v\u00e6re million\u00e6r for \u00e5 reise hit. P\u00e5 Saint-Barth\u00e9lemy kan du ogs\u00e5 du nyte strender, shoppe i lekre butikker og dykke blant korallrevene. Eller kanskje du er ute etter litt kjendisspaning?\n\n**PASSER FOR:** Historieinteresserte, luksusreisere, livsnytere og de som er opptatt av kjendiser.\n\n**G\u00c5 IKKE GLIPP AV:** Et m\u00e5ltid, gjerne hummer, p\u00e5 La Langouste, Anse des Flamands. Ingen over, ingen ved siden.\n\n**GLEM DET:** \u00c5 komme hit uten \u00e5 ha bestilt hotell p\u00e5 forh\u00e5nd. \u00d8ya er bare 21 km2 stor og har derfor et meget begrenset overnattingstilbud.\n\n**REISEN DIT:** Fly med Air France via Paris eller KLM via Amsterdam til nabo\u00f8ya St. Maarten. Deretter med de lokale selskapene Winair eller St. Barth Commuter til flyplassen Gustav III p\u00e5 Saint-Barth\u00e9lemy (ca. 20 minutter).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6eeae3f-c24f-446b-ab61-cef69fbf7fb8"}
+{"url": "http://bore-aktuelt.blogspot.com/2015/09/10-dager-igjen_3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00271-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:36Z", "text": "## torsdag 3. september 2015\n\n### 10 dager igjen\n\nGjennomsnitt seks siste m\u00e5linger: R 1,8 (+0,3) SV 4,2 (+0,1) Ap 32,8 (+1,1) MDG 5,3 (+4,4)\u00a0 Sp 6,5 (-0,2), KrF 5,5 (-0,1)\u00a0 V 5,6 (-0,7) H 24,2 (-3,8) Frp 10,5 (-0,9).\n\n  \nEn av disse m\u00e5lingene er fra V\u00e5rt Land/Norstat i dag der f\u00e5r R\u00f8dt 0,0\n\n  \n  \n\n**pollofpolls.no**\n\n*Trondheim:* Ap -2, H -3, Frp +2, V -1, MDG +4\n\n  \n*Sortland:* Frp -1, Sp +1, Ap -2, R -2, MDG +1\u00a0\u00a0\u00a0 \n\n  \n*Ask\u00f8y:* Ap +1, H -3, Frp -2, WV +1, R +1, Andre +2\n\n  \n*Sn\u00e5sa:* H +1, V -1\n\n  \n*B\u00f8, Telemark*: SV -1, Sp +1, V -2, MDG +2\n\n  \n*Hadsel:* Ap +5, H -1, Sp +2, Frp -4, R +1 Andre -3\n\n  \n*And\u00f8y:* Ap +2, H -2, MDG +1, Andre -1\n\n  \n*Midtre Gauldal;* Ap -1, H +1, Frp -1, Sp +1\n\n  \n*Harstad:* Ap -3, Frp -1,\u00a0 H +1, V +1, MDG +1, R +1\n\n  \n*R\u00f8ros*: Ap -4, H +1, Frp -1, SV +1, Sp +1, V +1, MDG +1\n\n  \n*Oster\u00f8y:* Ap -1, H -1, Fr p -1, Sv +1, Sp -1, MDG +3\n\n  \n*Oppland, fylkesting:* H -2, Frp +1, SV -1, Sp +1, V -1, MDG +2, \n\n  \n*Grue*: Tre lister, ingen endring I mandattall.\n\n  \n**Dagens gr\u00f8nne**\n\n\u00c5 l\u00f8fte samfunnet v\u00e5rt fra fossile til fornybare energikilder blir som \u00e5 l\u00f8pe maraton. Langt og t\u00f8ft, men fullt mulig. Men forel\u00f8pig st\u00e5r ikke Norge engang p\u00e5 startstreken. I fjor skapte Arbeiderparti-leder Jonas Gahr St\u00f8re h\u00e5p da han tenkte h\u00f8yt om gr\u00f8nnere politikk. Siden har han sittet stille i Gahrderoben.\n\n  \n  \n*Rasmus Hansson, MDG*\n\nDen store vinneren i dagens VG-m\u00e5ling for Trondheim er er Milj\u00f8partiet de gr\u00f8nne, som f\u00e5r en oppslutning p\u00e5 9,3 prosent. Mandatberegningen viser at partiet\u00a0 ligger an til \u00e5 \u00f8ke sin bystyregruppe fra to til seks representanter, og dermed bli det nest st\u00f8rste partiet i den r\u00f8dgr\u00f8nne koalisjonen. **** Blant de yngste velgerne har De gr\u00f8nne en oppslutning p\u00e5 hele 17 prosent, klart st\u00f8rre enn b\u00e5de H\u00f8yre og Frp. *(VG)*\n\n  \nB\u00e5de Venstre og SV kan miste velgere til MDG, fordi velgerne tror p\u00e5 De gr\u00f8nnes l\u00f8fter om blokkuavhengighet. De har erfart at et parti som l\u00e5ser seg til H\u00f8yre eller Ap f\u00f8r valget ikke f\u00e5r gjennomslag for mer klima- og milj\u00f8politikk enn de to store partiene aksepterer. Og det er etter mange milj\u00f8bevisste velgeres syn alt for lite.\n\n*Aslak Bonde i Morgenbladet*\n\n  \nMange setter sin it til at MDG kan presse frem gr\u00f8nne endringer. Akkurat n\u00e5 er ut\u00e5lmodigheten hos milj\u00f8velgere stor, optimismen er stor og da blir ogs\u00e5 fallh\u00f8yden stor.\n\n*Anders Todal Jensen, professor*\n\n  \n**\u00d8rnefritt S\u00f8r-Norge?**\n\nStortingsrepresentant \u00d8yvind Halleraker i H\u00f8yre vil arbeide for at det etableres egne soner for konge\u00f8rnen.\n\n  \n\\- P\u00e5 lik linje med ulven vil jeg ha et regelverk som tillater at konge\u00f8rn utenfor sin egen definerte sone kan avlives, sier Halleraker til BT Han \u00f8nsker ingen konge\u00f8rn i S\u00f8r-Norge. bestandsregulerende tiltak for konge\u00f8rn.- Det er et helt sjokkerende forslag. Det er et ikke basert p\u00e5 noen virkelighetsn\u00e6r forst\u00e5else av hva konge\u00f8rnen betyr, sier generalsekret\u00e6r Kjetil Aadne Solbakken i NOF *(BT)*\n\n  \n  \nI valgkampen vil SV snakke mye og h\u00f8yt om det gr\u00f8nne skiftet. Partiets velgere er allerede i ferd med \u00e5 gjennomf\u00f8re det. For SV gj\u00f8r det vondt.  \n*Kjetil B. Alstadheim i DN*  \n  \n**\u00abSkj\u00f8nner ingen ting\u00bb**\n\n**\u2013 **Jeg er like dum etter \u00e5 ha h\u00f8rt en politisk debatt som jeg var f\u00f8r jeg s\u00e5 den. Jeg skj\u00f8nner ingenting jeg, sier Eilef Weholt. Sammen med kompisene sitter han rundt kafebordet i Skien. De er oppgitt over m\u00e5ten politikerne snakker p\u00e5, de forst\u00e5r ikke hva politikerne mener. \n\n  \nWeholt mener politikerne m\u00e5 ordlegge seg slik at folk flest skj\u00f8nner hva de pr\u00f8ver \u00e5 si. **\u2013** De snakker rundt gr\u00f8ten. Det som er i midten, som de ikke snakker om m\u00e5 komme bedre fram, mener Per Brodtkorb**.** Reidun Boyesen og Reidun Johansen f\u00e5r h\u00f8re lydkutt av politikere som snakker. De rister p\u00e5 hodet, og ser oppgitt p\u00e5 hverandre. \n\n  \n\\-Hvilke virkemidler er det han snakker om? h\u00e5pl\u00f8se greier, sier Boyesen. \u2013 Jeg synes det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Det svever i det bl\u00e5, *(NRK)*\n\n  \nDen ene politikeren st\u00e5r og snakker, snakker veldig fort. Den politiske rivalen st\u00e5r en meter unna, med pekefingeren\u00ad hevet foran seg. Hver gang den f\u00f8rste\u00ad m\u00e5 sakke farten en anelse\u00ad for \u00e5 trekke pusten \u2013 noe hun pr\u00f8ver\u00ad \u00e5 unng\u00e5 \u2013 \u00e5pner den andre\u00ad munnen\u00ad og pr\u00f8ver \u00e5 slippe\u00ad til. Det gjentar seg gang p\u00e5 gang. Disse politikerne \u00f8nsker formodentlig at vi som ser p\u00e5 skal lytte til det de sier. Men de lytter ikke til hverandre.\n\n  \n*Arild Abrahamsen, blogger*  \n**  \n\u00a0**Skj\u00f8nner ingen ting**  \n  \nAt politikere ikke svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l i intervju eller i debatter er et demokratisk problem. \u00abDet viktigste poenget er \u2026\u00bb, sier Siv Jensen. Hun sier det uansett hva de andre debattantene har sagt.\n\n  \nOg Siv er ikke alene. Jonas\u00ad Gahr St\u00f8re og Erna Solberg gj\u00f8r akkurat\u00ad det samme. De har alle gjort den leksen kommunikasjonsr\u00e5dgiverne ga dem. De vet hvordan de uansett oppspill skal f\u00e5 messet sitt eget budskap.\n\n  \n\u00abJeg vurderer det ikke slik\u00bb, sier de, og dermed har de avfeid foreg\u00e5ende taler eller et ledende sp\u00f8rsm\u00e5l. S\u00e5 kan de fortsette i sitt eget spor. Det er de drivende gode til.Som TV-seer blir jeg matt av \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 slike valgdebatter. \n\n  \n*Lars Gilberg, V\u00e5rt Land*\n\n  \n## Den nagende frykten\n\n  \nDu h\u00f8rer p\u00e5 en valgdebatt og du lurer p\u00e5 n\u00e5r de skal begynne \u00e5 snakke om den nagende frykten du har for at livet ditt skal forandre seg. Kan disse folkene si at jeg f\u00e5r en ny jobb? Hva er egentig markedet for en litt overbetalt tobarnsfar med litt for stort boligl\u00e5n? Du h\u00f8rer de sin at alt vi driver med i dag er gammelt og feil, de sier det det p\u00e5 jobben og de sier det p\u00e5 TV. Men hva skal jeg drive med da, tenker du. Du tenker at den som kan fortelle deg det, hun eller han skal du huske navnet p\u00e5. Hun eller han skal du h\u00f8re p\u00e5.\n\n  \n*Frithjof Jacobsen, VG*\n\n  \n**Har Venstre blitt et piratparti?**\n\n  \nVenstre\u00adle\u00adder Trine Skei Grande var raskt ute med \u00e5 kri\u00adti\u00adsere kjennelsen i Oslo Tingrett hvor flere nett\u00adle\u00adve\u00adran\u00add\u00f8\u00adrer ble p\u00e5lagt \u00e5 vans\u00adke\u00adlig\u00adgj\u00f8re til\u00adgan\u00adgen til n\u00e6r\u00admere angitte nettje\u00adnes\u00adter som gj\u00f8r opp\u00adhavs\u00adretts\u00adbe\u00adskyt\u00adtede verk ulov\u00adlig til\u00adgjen\u00adge\u00adlig i stort omfang Trine Skei Gran\u00addes kri\u00adtikk er omtrent som om man skulle nekte \u00e5 stenge en butikk som sel\u00adger tjuv\u00adgods, med den begrun\u00adnelse at det vil v\u00e6re et inn\u00adgrep i n\u00e6ringsfriheten. Venstre har lenge hatt et ganske frynsete forhold til opphavsretten. Ytrings\u00adfri\u00adhe\u00adten ver\u00adner folks rett til \u00e5 ytre seg. Den ver\u00adner ikke at man skal kunne gj\u00f8re til\u00adgjen\u00adge\u00adlig and\u00adres ytrin\u00adger i form av \u00e5nds\u00adverk, uten opp\u00adhavs\u00adman\u00adnens sam\u00adtykke. Det er ikke et inn\u00adgrep i min ytrings\u00adfri\u00adhet at jeg ikke kan gi ut *Jo Nes\u00adb\u00f8s* b\u00f8ker uten hans samtykke. Om til\u00adgang til disse nett\u00adste\u00addene vans\u00adke\u00adlig\u00adgj\u00f8\u00adres, er det ikke noen som hind\u00adres i \u00e5 ytre seg. Jeg site\u00adrer f\u00f8l\u00adgende fra ret\u00adtens kjennelse:\n\n  \n\"De egent\u00adlige ytrin\u00adgene, nem\u00adlig ver\u00adkene som ulov\u00adlig er gjort til\u00adgjen\u00adge\u00adlige p\u00e5 The Pirate Bay, er dess\u00aduten fort\u00adsatt til\u00adgjen\u00adge\u00adlige i lov\u00adlige tjenester\u00bb.\n\n  \nJeg har stemt Venstre ved de siste stor\u00adtings\u00adval\u00adgene. Men jeg kan ikke st\u00f8tte et parti som ikke aner\u00adkjen\u00adner opp\u00adhavs\u00admenns ret\u00adtig\u00adhe\u00adter til sine verk, og deres selv\u00adf\u00f8l\u00adge\u00adlige rett til \u00e5 kunne h\u00e5nd\u00adheve sine ret\u00adtig\u00adhe\u00adter. Jeg stil\u00adler meg ikke p\u00e5 pira\u00adte\u00adnes side, og st\u00f8t\u00adter ikke noen som gj\u00f8r\u00a0det.\n\n  \n*Olav Torvund, professor, opphavsrettekspert*\n\n  \nVi er nok ikke det partiet som finner p\u00e5 en haug med flotte utviklingsprosjekter.\n\n  \n*Nina Danielsen, Sp, til V\u00e5rt Land*\n\n  \nSkal jeg gi deg et r\u00e5d, Siv Jensen, s\u00e5 ville jeg lagt denne litt eplekjekke tonen litt ned.\u00a0*Torgeir Micaelsen, Ap*\n\n  \nDet st\u00f8rste dramaet st\u00e5r pressa for, som \u00f8nskjer \u00e5 framstille alt som drama.\n\n*Tor A. Woldseth, Frp, Bergen*\n\n  \n\nHvis du skal komme noen vei p\u00e5 transportl\u00f8sninger som er klimavennlige, s\u00e5 m\u00e5 du urbanisere de mindre byene i Norge.\n\n*Marit Arnstad, Sp*\n\n  \n  \n\nKrFs klare skille mellom kristendom og politikk en medvirkende grunn til at vi f\u00e5r sm\u00e5 kristenkonservative partiet som tiltrekker seg ytterligg\u00e5ende tankegods.\n\n*Berit Aalborg, V\u00e5rt Land*\n\n  \nNRK sine fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ungdommeliggj\u00f8re valget er s\u00e5 ufattelig kleine at jeg f\u00f8ler meg ung igjen.\n\n*Anne Holt, forfatter*\n\n  \nTrine Skei Grande, V, er Norges dyktigste politiker p\u00e5 sosiale medier, s\u00e6rlig hennes forst\u00e5else av sosiale medier som toveiskommunikasjon. N\u00f8kkelen til suksess p\u00e5 sosiale medier er faktisk \u00e5 snakke ,med velgerne, ikke bare \u00e5\u00a0 rope ut sitt budskap.\n\n  \n*Cecilie Staude, BI*  \n  \nLokal\u00a0helsevalgkamp: Ap og H\u00f8yre slet med \u00e5 v\u00e6re uenige p\u00e5 \u00abKooperativen\u00bb i H\u00f8nefoss\n\n  *ABC Nyheter*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d657421e-6e2c-4fbe-8e16-3c927490b8fe"}
+{"url": "http://problogger.no/2013/08/27/trender-i-betting-som-i-blogging/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:35Z", "text": "# Trender i betting som i blogging\n\nSkrevet 27. august, 2013  av  Mats Holmvik\n\n*Denne bloggposten er sponset.  \n*\n\nAnalysering og trender i betting og blogging har lenge g\u00e5tt side om side, men det ikke alle er helt sikre p\u00e5 hvordan det hele henger sammen.\n\nDet er utrolig popul\u00e6rt \u00e5 tippe p\u00e5 fotball-kamper b\u00e5de i innland og utland, og nettopp fotball vil derfor bli brukt som eksempel for \u00e5 illustrere hvordan dette fungerer. I Norge blir gjerne pensjonerte topp-spillere plukket opp av radio- eller TV-kanaler for \u00e5 gi deres synspunkter p\u00e5 alt fra spillere, trenere, klubber og supportere. De fleste store nyhetsavisene har ogs\u00e5 egne seksjoner og blogger innenfor sport, hvor disse fotball-ekspertene gir tips til leserne om hva de helst b\u00f8r tippe p\u00e5 for \u00e5 sikre seg en gevinst. Disse bloggerne m\u00e5 aktivt f\u00f8lge med p\u00e5 hva som skjer rundt dem for \u00e5 kunne henge med og eventuelt snappe opp nyheter som gir godt med lesere. Det gjelder ikke bare dette emnet, men alle emner. Du kan for eksempel automatisk f\u00f8lge med ved \u00e5 bruke Google Alerts.\n\nBloggernes tips er ofte storkamper i utlandet som blir lagt vekt p\u00e5, for eksempel kampen mellom Manchester United og Liverpool som finner sted p\u00e5 s\u00f8ndag p\u00e5 Liverpool sine hjemmebane. F\u00f8r kampen er fotball-ekspertene i full sving med \u00e5 analysere begge lagene ut ifra sykdom, nye spillere, tidligere kamper og s\u00e5 videre. Ut ifra denne kunnskapen kommer de frem til hvor sannsynlig det er for at for eksempel Manchester United stikker av med seieren. Som regel er det ofte mer sannsynlig at hjemmelaget vinner p\u00e5 grunn av fordelen av \u00e5 spille p\u00e5 egen bane, og det gir derfor bedre odds til laget. Dette er likevel ikke sikkert, siden ekspertene tar med absolutt alle faktorer i vurderingen av hvem som er det sterkeste laget. Statistikken p\u00e5 tidligere spilte kamper spiller en utrolig stor rolle, og det sterkeste laget f\u00e5r som regel h\u00f8yest odds.\n\nI s\u00f8ndagens tilfelle hvor Manchester United m\u00f8ter Liverpool p\u00e5 hjemmebane, er det med tanke p\u00e5 disse statistikkene at United har bedre odds enn Liverpool p\u00e5 seier, til tross for at det er p\u00e5 sistnevntes hjemmebane. Alt dette og mer til blir analysert og forberedt av eksperter og bloggere i god tid f\u00f8r kamp-dag.\n\nN\u00e5 st\u00e5r for eksempel United med 2.87 i odds dersom de vinner bortekampen, mens Liverpool har 2.50 i odds. Her er det ikke stor forskjell, og det tyder p\u00e5 at ekspertene forventer en sv\u00e6rt jevn kamp p\u00e5 s\u00f8ndag. I andre idretter er det ofte enkelt-deltakerne som blir vurdert i stedet for resultatet til en hel klubb. For eksempel vil Formel 1-odds fokusere p\u00e5 hvilket lag som vinner sammenlagt, men i tillegg s\u00e5 forbereder ekspertene tips og r\u00e5d om hvilken sj\u00e5f\u00f8r som har best sjanser til \u00e5 vinne hver etappe.\n\nI sport er det som regel veldig \u00e5pent om hva som skjer med alle deltakerne og det som eventuelt er av andre faktorer. De trendene som vises her finner du ogs\u00e5 i andre emner, men kanskje ikke like hyppig. Driver du en teknologiblogg s\u00e5 er det ofte noen gadgets og nyvinninger som f\u00e5r mest plass og kan kalles en trend. Her p\u00e5 Problogger s\u00e5 n\u00f8yt bes\u00f8kstallene blant annet veldig godt av informasjon rundt iOS 7 til iPhone da det ble veldig popul\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8vd ut. Noe vi fulgte opp med flere poster.\n\nFinnes det noe i emnet du blogger om som er veldig popul\u00e6rt akkurat n\u00e5?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "250fdf70-7f56-4416-bd61-7cab4154d71e"}
+{"url": "https://mariaexpressen.wordpress.com/2013/01/20/happy-new-year/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:34Z", "text": "## HAPPY NEW YEAR..\n\nby MariaExpressen \n\nNeida, vi har ikke glemt bloggen\\! Ikke har vi ligget p\u00e5 latsiden i juletiden heller. I romjulen hadde MariaExpressen seg en skikkelig fangirl dag med Westlife-Farewell Concert dvd titting og Lady Antebellum Own The Night World Tour dvd titting, med tskjorter og bannere. Er ikke bare Maria vi h\u00f8rer p\u00e5, vi h\u00f8rer faktisk p\u00e5 annen musikk ogs\u00e5. Vi er virkelig gode fans, om vi s\u00e5 m\u00e5 si det selv, vi virkelig eier i \u00e5 v\u00e6re fans og hadde det v\u00e6rt en konkurranse s\u00e5 hadde vi nok seiret i kreativitet ~~(haha, neida, vi er ikke full av oss selv, vi bare tror vi er UTROLIG oppfinnsomme)~~.\n\nHer kommer en liten bildespam av en dag i MariaExpressen sitt liv som ordentlige fangirls:\n\n\n\nVeronica, Charles, Hillary, Dave & Anne-Birthe\n\n\n\nBastian bare tryglet om \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 bildet faktisk\\!\\!\n\n\n\nJeg heter Anne-Birthe, er 14 \u00e5r og skikkelig fangirl\\!\n\n\n\nHei, jeg heter Veronica, er 14 \u00e5r og fangirl og ja denne plakaten er sensurert.\n\nBortsett fra \u00e5 ha photoshoots, sett konsert dvder ~~(n\u00e5 skal det nevnes enda en gang at ekstre kult med Westlife dvden og Lady Antebellum er at B\u00c5DE Veronica og Anne-Birthe er med i hver v\u00e5r. Anne-Birthe en del ganger f\u00e5r fjeset sitt vist i Weslife dvden og Veronica f\u00e5r fjeset sitt vist i Lady Antebellum dvden).~~ S\u00e5 var vi p\u00e5 kino for \u00e5 se den siste Twilight filmen. Vi har sett alle filmene sammen og var virkelig kjekt at vi fikk sett siste filmen sammen ogs\u00e5. Etterp\u00e5 var vi p\u00e5 Losjehaven og drakk kakao\\! Koselig \u00e5 sitte under teppe \u00abute\u00bb med en kakao og prate og le.\n\n\n\nSUPERGOD kakao\n\nOm 26 dager reiser Veronica til Anne-Birthe i Irland.. flere sprell, gleder oss masse, pass dere Irland\\!\\!\n\nH\u00e5per dere har hatt en super jul og fine uker i Januar\\!\n\nOG vi gleder oss til Maria og Hans Marius baby om noen m\u00e5neder gj\u00f8r vi ikke??\n\n### \u00c9n kommentar to \"HAPPY NEW YEAR..\"\n\n1.   Runa Says:  \n    \u00c5 dere er gode\\! 14\u00e5r..haha den var god.S\u00e5 ut som dere hadde det kjempe g\u00f8y\\! kult at dere blir vist p\u00e5 hver deres dvd da;) Og s\u00e5 koselig med katten da: har selv en katt som heter Nussi. Hun er 10 \u00e5r og fortsattt sperek\\!  \n    Ja det blir koselig med Maria og Hans marius baby.  \n    Siden det er en stund til Anne-Birthe skal tilbake til Irland igjen; s\u00e5 har dere jo tid til \u00e5 finne p\u00e5 litt sprell;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29f9ac3c-5d0c-4903-ac72-79ff83626da3"}
+{"url": "http://lappeline.blogspot.com/2011/12/jul-nrmer-seg-med-stormskritt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00519-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:28Z", "text": "## 18\\. desember 2011\n\n  \nJul n\u00e6rmer seg med stormskritt.......her er jeg i rute kan man vel si....\n\nadvenst tiden har jeg nytt......denne julen  \n\n\u2665\n\nNoen julekort skal skrives i dag  \nog noen julehilsner som er istenfor en blomst............ skal syes......\n\nDisse f\u00e5r du se om ikke s\u00e5 lenge.... \u00a0  \n\n\u2665\u2665\n\n  \n\n\n\n\u00a0 Noen nye lykter som passer sammen med sn\u00f8mannen kalle......\n\n\u00a0har jeg kj\u00f8pt p\u00e5 Plantasjen til denne julen.......  \n  \n  \n  \nEn god s\u00f8ndag \u00f8nskes nettopp deg \u2665.........\n\n  \n Lagt inn av Lappeline \u2665   kl. 09:09        \n\n \n#### 16 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    liven18. desember 2011 kl. 09:30\n    \n    Skj\u00f8nne lykter\\!\\!  \n    Har bare v\u00e6rt innom plantasjen en eneste gang......  \n    S\u00e5 koselig med hjemmesydde gaver....tenker mottaker setter pris p\u00e5 det :o)  \n      \n    ha en fin s\u00f8ndag Lappeline  \n    klem\\!\\!\n    \n2.  \n    \n    Snertne sneller og sm\u00e5 n\u00f8ster18. desember 2011 kl. 10:33\n    \n    Det er nok \u00e5 henge fingrene i om dagen ja :-) M\u00e5 vel frem med symaskina i dag jeg ogs\u00e5 :-D Flotte lykter og herlig sn\u00f8mann :-))  \n      \n    Ha en fin s\u00f8ndag - klem Siv\n    \n3.  \n    \n    Kort og S\u00f8m18. desember 2011 kl. 11:08\n    \n    S\u00e5 koselige lykter du har,  \n    riktig god s\u00f8ndag til deg ogs\u00e5\\!  \n      \n    (og takk for hyggelig hilsen hos meg :O)  \n      \n    Klem Fredrikke\n    \n4.  \n    \n    ETT R\u00d6TT MONOGRAM18. desember 2011 kl. 11:34\n    \n    Det var en fin sn\u00f6man, Kalle heter v\u00e5r son, fast egentligen Carl. J\u00e4ttefina r\u00f6da lyktor ocks\u00e5.  \n    Kramar  \n    AnnaMaria\n    \n5.  \n    \n    Elisabeth18. desember 2011 kl. 11:35\n    \n    S\u00e5 fine lykter. Godt \u00e5 h\u00f8re at du er i rute. Her er alt p\u00e5 etterskudd, men jula kommer likevel.  \n    Ha en fin s\u00f8ndag du ogs\u00e5.  \n      \n    Klem\n    \n6.  \n    \n    Tilonino18. desember 2011 kl. 13:57\n    \n    S\u00e5 koselig du har pyntet. Jeg er ogs\u00e5 glad i r\u00f8dt.  \n    Fortsatt fin s\u00f8ndag til deg og.  \n    Klem fra Tine\n    \n7.  \n    \n    Ruter & Hjerter18. desember 2011 kl. 14:03\n    \n    Hei\\! plantasjen sl\u00e5r til noen ganger alts\u00e5:)) Kjempe fine lykter og koselig \u00e5 se at du bruker litt r\u00f8dt:)\n    \n8.  \n    \n    Anne p\u00e5 landet18. desember 2011 kl. 16:40\n    \n    S\u00c5 deilig julestemning hos deg Lappeline\\!  \n    Det forrige innlegget ogs\u00e5\\!  \n    Helt skj\u00f8nt.  \n    Takk for inspirasjonen.  \n      \n    Glade adventsdager \u00f8nskes deg.  \n    Klem,klem.\n    \n9.  \n    \n    Magdalena18. desember 2011 kl. 16:59\n    \n    veldig koselig\\!  \n      \n    stor klem,magny\n    \n10. \n    \n    Solveig18. desember 2011 kl. 17:28\n    \n    Herlig julestemning her hos deg. Koselige lykter skaper det rette inntrykket;o))  \n    Her skrives det ogs\u00e5 julebrev\\!  \n    Ha en fin s\u00f8ndag.  \n    Klem fra Solveig\n    \n11. \n    \n    Josefine18. desember 2011 kl. 19:33\n    \n    Hei p\u00e5 deg:)))  \n      \n    S\u00e5 koselige saker\\! Ja n\u00e5 n\u00e6rmer det seg den store dagen. Hos meg g\u00e5r det i hundre for tiden, skj\u00f8nner ikke hvor dagene blir av. Koos deg masse disse f\u00f8rjulsdagene, varme klemmer\n    \n12. \n    \n    Tovepia18. desember 2011 kl. 19:44\n    \n    S\u00e5 koselige lykter\\! Kos d\u00e6, klemmings;)\n    \n13. \n    \n    Sylke18. desember 2011 kl. 20:31\n    \n    Koselig pynt hos deg - ha en fortsatt fin s\u00f8ndag :)\n    \n14. \n    \n    loftkroken18. desember 2011 kl. 21:05\n    \n    God adventss\u00f8ndag til deg \u2665  \n    N\u00e5 er det ikke lenge igjen :))  \n    Kos deg med Jule forberedelsene ;)  \n    Kjempe flotte lykter :))  \n      \n    Jule klemmer fra meg\n    \n15. \n    \n    Barbros lille atelier18. desember 2011 kl. 23:36\n    \n    S\u00e5 koselig du har pyntet\\! Og deilig \u00e5 v\u00e6re i rute:-)  \n      \n    Klem\n    \n16. \n    \n    Guttemamma19. desember 2011 kl. 22:07\n    \n    I rute her og, deilig\\! KJempemye koselig pynt hos deg\\!\\!  \n    Klem\u2665\n    \n## Velkommen \u2665\n\ntil meg.  \nJeg er glad for at nye og gamle lesere titter innom.  \nLegger du igjen et lite spor at du har v\u00e6rt her setter jeg stor pris p\u00e5 det.  \n  \n Velkommen skal du  \nv\u00e6re \u2665 \u2665  \n  \n  \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bc398b7-234f-46da-a854-59e97deb950e"}
+{"url": "http://www.ticketmaster.no/event/street-legal-billetter/536367", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:54Z", "text": "## Sikkerhetssjekk\nKlikk i ruten over for \u00e5 \u00e5 hjelpe oss \u00e5 vite at du en virkelig person. Du vil deretter bli tatt videre i ditt billettkj\u00f8p.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8592410-539d-43ab-b7e2-653b5619c6f2"}
+{"url": "https://meny.no/oppskrifter/Fisk/Laks/Laks--og-rekeburger-med-mango-og-koriander/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:47Z", "text": "# Laks- og rekeburger med mango og koriander\n\n\n\n## Ingredienser\n\n### Lakseburger i pita\n\n750 g laksefilet\n\n100 g pillede reker\n\n1 stk v\u00e5rl\u00f8k eller purre\n\n4 stk pitabr\u00f8d\n\n1 stk mango\n\n1 bunt koriander\n\n2 stk v\u00e5rl\u00f8k\n\n1 stk l\u00f8k\n\n100 g issalat\n\nchili etter smak\n\nsalt\n\npepper\n\n## Tidsforbruk\n\nUnder 20 min\n\n## Vanskelighetsgrad\n\nLett\n\nLaks- og rekeburger servert med spirer, spinat og hvitl\u00f8kstzatsiki. En burger med smak av sj\u00f8, sunnhet og sommer.\n\n1.  En sunn og lett burger av deilig fersk laks, reker og v\u00e5rl\u00f8k\\! Bytt gjerne ut mangsosalsa med dressing etter egen smak. Bruk gjerne lakseburgere fra fiskedisken p\u00e5 Meny eller lag selv\\!\n    \n2.  Kvern eller hakk laksefileten. Hakk reker og v\u00e5rl\u00f8k og bland med fisken. Krydre etter smak og form 4 stk burgere (alternativt ferdig kj\u00f8pte lakseburgere fra fiskedisken hos Meny). Grill eller stek lakseburgerne p\u00e5 sterk varme, ca. 3 min. p\u00e5 hver side.\n    \n3.  Skj\u00e6r mangoen i sm\u00e5 terninger, grovhakk koriander og v\u00e5rl\u00f8k og bland med limesaften. Vask og riv salat.\n    \n4.  Varm pitabr\u00f8dene p\u00e5 grillen eller i stekeovnen p\u00e5 200 \u00b0C. Lag et snitt i br\u00f8dene og fyll med salat, lakseburger og mangosalsa.\n    \n5.  Godt og enkelt\\!\n\nJa, denne oppskriften vil jeg dele\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4af86cc7-68fa-42ff-bb57-ad919753e42d"}
+{"url": "http://gossipgirlworld.blogg.no/vatikanstaten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:23Z", "text": "# Randombloggen\n## Stato della Citt\u0105 del Vaticano\n\n  - 04.11.2013 kl.13:40 i Vatikanstaten\n  - 10 kommentarer\n\n\n\nVatikanstaten regnes som verdens minste, og er faktisk s\u00e5 liten at den omringes av Italias hovedstat Roma p\u00e5 alle sider. Pavestaten g\u00e5r langt tilbake i tid, og her er det offisielle spr\u00e5ket latin. Man kan faktisk velge latin som spr\u00e5k p\u00e5 minibankene\\! Til tross for stedets veldig beskjedne st\u0173rrelse har det faktisk egne euro-mynter, eget postvesen, egen avis og en egen radio-og fjernsynsstasjon.\n\n\n\nStaten har en egen garde p\u00e5 100 gardister som kalles sveitsergarden. Denne garden ble opprettet p\u00e5 1500-tallet, og har siden v\u0119rt pavens personlige livvakter. De har noen morsomme, fargerike uniformer - og det sies at Michelangelos design var inspirasjonen til disse draktene.\n\n\n\n\n\nDet er vanskelig \u00e5 komme unna Peterskirken ved et bes\u0173k i Vatikanstaten. Kirken er verdens st\u0173rste og selve perlen i statens krone. Kirken st\u00e5r p\u00e5 stedet hvor man mener Peters grav befinner seg, s\u00e5 med andre ord ble den bygget opp\u00e5 en antikk gravplass. Fasaden og Petersplassen er flott den, men ta for all del turen inn i selve kirken. Kommer man p\u00e5 rette tiden av dagen hvor solskinnet kaster hellige str\u00e5ler av lys gjennom vinduene tar det virkelig pusten fra en. Jeg ble nesten religi\u0173s av \u00e5 v\u0119re der inne\\! i perioden jeg bodde i Roma var jeg inne i kirken et titalls ganger - ble aldri lei av det storstilte interi\u0173ret.\n\n  \n  \n\n\n\n\n\n\n\n\nVatikanbiblioteket og ikke minst vatikanmuseet burde ogs\u00e5 bes\u0173kes\\! Har kan kunst- og historieinteresserte godt tilbringe en laaang dag. Sistnevnte best\u00e5r egentlig av flere museer og kunstsamlinger som pavestaten har samlet opp gjennom tidene. Samlingen er helt utrolig, og mange av verdens mest kjente kunstverk finnes her. Inkludert i inngangsbilletten kan man ogs\u00e5 bes\u0173ke det ber\u0173mte sixtinske kapell.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nEllers best\u00e5r Vatikanstaten av hager, administrasjonsbygninger, embetshus og boliger. Staten har mindre enn 1,000 innbyggere, og ca. halvparten av disse bor utenlands i diverse diplomatiske stillinger. I motsetning til i resten av verden f\u00e5r man ikke statsborgerskap i landet hvis man er f\u0173dt der. Statsborgerskap gis bare dersom man f\u00e5r en stilling i staten. Eksempler p\u00e5 statsborgere er dermed slike som kardinalene, soldatene i sveitsergarden, og selvf\u0173lgelig paven selv.\n\n\n\nVatikanstaten er alts\u00e5 liten i st\u0173rrelse, men gigantisk b\u00e5de i historisk og kulturell m\u00e5lestokk.\n\n**Har du bes\u0173kt lilleputtlandet?**\n\n**  \n**\n\n  - 04.11.2013 kl.13:40 i Vatikanstaten\n\n\n, Bod\u0173\n\nHei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med b\u0173ttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg p\u00e5 reiser i inn- og utland. Her p\u00e5 bloggen sladrer jeg om stedene jeg har v\u0119rt, og dr\u0173mmer om stedene jeg engang skal dra. Til n\u00e5 har jeg satt mine bein i 60 ulike land og p\u00e5 5 kontinenter, og flere skal det bli. F\u0173lg meg gjerne p\u00e5 reisen\\!\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "10e17400-54ee-4caa-9556-a4d0337004c5"}
+{"url": "https://psyknyheter.wordpress.com/2015/12/07/her-finner-du-tester-for-psykisk-utviklingshemming/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:29Z", "text": "## Her finner du tester for psykisk utviklingshemming\n\n\n\n**Helsebiblioteket har lenket til\u00a0norskspr\u00e5klige tester \u00a0for psykisk utviklingshemming. Her er de:\u00a0Sk\u00e5ringsverkt\u00f8y\u00a0for psykisk utviklingshemming\u00a0hos Helsebiblioteket**\n\nInnenfor dette fagomr\u00e5det finner du blant annet tilstander som Downs syndrom og autismespekterforstyrrelser.\n\nHelsebibliotekets samling av sk\u00e5ringsverkt\u00f8y er blant de mest bes\u00f8kte sidene p\u00e5 hele Helsebiblioteket.\n\nI samlingen av verkt\u00f8y finner du mye brukte tester, som:\n\n  - EQ \u2013 Empathy Quotient (voksne)\n  - RAAD-R \u2013 Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema \u2013 Revidert\n  - FRU \u2013 fokusrelaterte utf\u00f8relsesvansker \u2013 gutter\n\nDet p\u00e5g\u00e5r for tiden et prosjekt med \u00e5 vurdere testers m\u00e5leegenskaper i Norge. Prosjektet heter Psyktest, og er delt i psyktest.no som vurderer tester for voksne og psyktestbarn.no som vurderer tester for barn.\n\nTester b\u00f8r ikke brukes alene for \u00e5 vurdere\u00a0pasienter. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester. Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4596c5d5-7ba7-43b8-9b0d-381c4e2f160f"}
+{"url": "https://sommerfuglskatt.wordpress.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:29Z", "text": "#  never another you \n\n\n\n## Oppdatering\n\nPosted on 22/06/2012 by sommerfuglskatt \n\nDa var bryllupet over og roen har senket seg igjen. De siste m\u00e5nedene har bryllup og planlegging av bryllupet tatt nesten all min tid.\n\nBlogg, sorg og andre ting har v\u00e6rt satt p\u00e5 vent for denne stor begivenheten. Jeg har selvf\u00f8lgelig hatt b\u00e5de sorgen og bloggen i tankene hele tiden.Litt som en gnagende d\u00e5rlig sammvittighet over at jeg ikke har oppdatert p\u00e5 bloggen og over at jeg har lagt sorgen litt til side. Men selv om den d\u00e5rlige samvittigheten henger litt over meg, et det ogs\u00e5 deilig med et pusterom, uten nettopp blogg og sorg. Slik som bryllupet har v\u00e6rt den siste tiden.\n\nJeg m\u00e5 bare si, \u00e5 gifte meg er det G\u00d8YESTE jeg har opplevd. For en fantastisk dag vi hadde, og for en deilig f\u00f8lelse \u00e5 kunne feire den med alle vi har kj\u00e6r.\n\nSelv om Ferdinand ikke var der fysisk var han s\u00e5 inderlig til stede i stemningen rundt hele bryllupet. Hans n\u00e6rv\u00e6r i hjertene v\u00e5re, til alle gjestene, til alle som talte var til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5. Himmeldiamanten var med oss og gjorde dagen v\u00e5r enda mer spesiell enn vi hadde turt \u00e5 dr\u00f8mme om. Selvf\u00f8lgelig var han med i form av sommerfugldetaljer ogs\u00e5 og ikke minst lagde ham en sommerfuglsverm i magen til mammaen sin lenge f\u00f8r bryllupet og ikke minst like mye etterp\u00e5\u2026\n\nIstedenfor \u00e5 skrive mer n\u00e5, skal dere heller f\u00e5 se litt bilder \ud83d\ude42\n\n\u00a0\nHe \u00a0en fin helg\\!\\!\\!\n## Bryllup\n\nPosted on 02/06/2012 by sommerfuglskatt \nI dag er den store dagen her\\!\\! Espen og jeg gifter oss og sommerfuglene i magen har allerede v\u00e5knet til liv. Altfor tidlig m\u00e5 jeg si for jeg hadde virkelig trengt en time eller to til med s\u00f8vn\\!\n\nUansett dette kommer til \u00e5 bli en helt fantastisk minnerik dag, med alle dem jeg bryr meg om rundt meg.\n\nJeg gleder meg\\!\\!\\!\\!\n\n## Bursdagen\n\n\n29 April 2010, da kom du til verden min vakre skatt. Den lykkeligste dagen i mitt liv, mamma for f\u00f8rste gang til verdens mest perfekt gutt. Lykke\\!\n\n29 April 2012, fremdeles min vakreste skatt. Fremdeles lykkelig over at jeg fikk v\u00e6re og er din mamma, min perfekte himmeldiamant. Lykke, blandet med sorg\\!\n\nJeg kan ikke fatte at 2 \u00e5r er g\u00e5tt, det har skjedd s\u00e5 mye, s\u00e5 mye p\u00e5 s\u00e5 kort tid. Det har ikke v\u00e6rt pause, den ene begivenheten har tatt en andre. Sorg og glede h\u00e5nd i h\u00e5nd, hver dag.\n\nEn slik dag var det p\u00e5 s\u00f8ndag. 2 \u00e5rs dagen til Ferdinand, en dag som bringer tilbake lykkrusen av \u00e5 holde sitt nyf\u00f8dte barn inntil seg og den ubarmhjertelige sorgen av \u00e5 miste han s\u00e5 altfor tidlig. En dag for \u00e5 minnes. En dag for \u00e5 hedre. En dag for \u00e5 savne. En dag for glede.\n\nI \u00e5r valgte vi ogs\u00e5 \u00e5 markere dagen til Ferdinand, og det kommer vi til \u00e5 gj\u00f8re hvert \u00e5r. Det er hans bursdag, hans dag, selv om han ikke er hos oss. Han skal bli gjort stas p\u00e5 slik som han fortjener, dagen skal ikke forbig\u00e5 i stillhet. Han skal snakkes om og med. Vi skal gr\u00e5te for han og smile med han. Han er v\u00e5rt barn, v\u00e5r fusemann, han er storebror, han er et s\u00e5rt savnet barnebarn og han er endel av v\u00e5r familie, p\u00e5 sin helt spesielle m\u00e5te. Ferdinand; modig beskytter\n\nLegger ved linken til et dikt jeg fikk i forbindelse med skatten si 1 \u00e5rs dag i fjor :\n\nhttps://sommerfuglskatt.wordpress.com/2011/06/07/dikt-av-aasmund-olavson-vinje/\n\n\u00a0\nHer kommer dagen han sin i bilder :\n\n## Pause\n\nPosted on 21/03/2012 by sommerfuglskatt \n\nJeg har som dere har skj\u00f8nt hatt en liten pause fra bloggen i det siste. Jeg har trengt det, jeg har hatt behov for ikke \u00e5 skrive om sorgen. Jeg har heller ikke kjent p\u00e5 sorgen s\u00e5 mye i det siste, jeg har skj\u00f8vet den litt bort, satt den p\u00e5 vent.\n\nEtter som tiden g\u00e5r kjenner man jo ikke like mye p\u00e5 sorgen som man gj\u00f8r i tiden rett etter at man har mistet, men den ligger gjemt i kroppen og kommer til overflaten innimellom. I begynnelsen klarte jeg aldeles ikke kontrollere f\u00f8lelsene og savnet som veltet rundt inni meg, men n\u00e5 setter jeg det p\u00e5 vent og det er nok det jeg har gjort den siste tiden.\n\nDet er godt \u00e5 ha kontroll p\u00e5 sorgen i visse situasjoner, men noen ganger skulle jeg \u00f8nske at jeg ikke hadde det. Jeg skulle \u00f8nske at jeg tok til t\u00e5rene de gangene jeg f\u00f8lte for det og at jeg sa h\u00f8yt hvor mye jeg savner Ferdinand. Hvordan hjertet verker slik at det f\u00f8les som om det skal sprekke inni brystet mitt\\! Men jeg gj\u00f8r ikke det lenger, det f\u00f8les ikke riktig og jeg kjenner ikke for \u00e5 utlevere meg like mye som jeg har gjort tidligere.\n\nDet begynner \u00e5 n\u00e6rme seg 2 \u00e5rs dagen til Ferdinand og jeg gruer meg. Jeg gruer meg mer enn det jeg gjorde i fjor, det er nok fordi jeg har latt sorgen f\u00e5 grave seg inn i meg istedenfor ut\u2026 Med det mener jeg som jeg skrev over at den ikke har f\u00e5tt utl\u00f8p, jeg har holdt \u00a0igjen. Holdt igjen fordi det der og da tapper meg for energi, det er utmattende \u00e5 gr\u00e5te, v\u00e6re sint og lengte. Men jeg kjenner n\u00e5 at jeg er mer sliten av \u00e5 hold igjen smerten som bygger seg opp og da kommer hikstegr\u00e5ten.\n\nHikstegr\u00e5ten, den gr\u00e5ten som man bare ikke klarer \u00e5 kontrollere, den er forferdelig vondt men etterp\u00e5 er det som om alle de vonde f\u00f8lelsene har f\u00e5tt utl\u00f8p. Der og da tror man at man holder p\u00e5 \u00e5 miste besinnelsen men etterp\u00e5 er det som om hodet og kroppen har klarnet. Det verker ikke like mye i hjertet og livet virker litt mer barmhjertig.\n\nEn annen \u00e5rsak til at v\u00e5ren i \u00e5r har virket tyngre henger nok sammen med at i fjor hadde jeg Sebastian i magen og mye av fokuset var p\u00e5 han og graviditeten. Jeg var livredd for at noe skulle v\u00e6re galt med han ogs\u00e5 og brukte mye tid p\u00e5 \u00e5 overbevise meg selv (og Espen) om at denne gangen skulle det g\u00e5 bra, fr\u00f8et i magen ville v\u00e6re friskt\\!\n\nEtter at Ferdinand d\u00f8de var det noen som mente jeg burde vente med \u00e5 bli gravid, vente til det f\u00f8rst s\u00f8rge\u00e5ret var over. Kanskje ville denne v\u00e5ren ha sett anderledes ut da, ikke vet jeg. Det eneste jeg vet er at jeg aldri kunne v\u00e6rt foruten Sebastian, han har snudd sorgen om til glede og fyller hverdagen min med kj\u00e6rlighet. Uten han hadde denne v\u00e5ren v\u00e6rt uutholdelig\\!\n\nHer kommer noen deilige bilder av skatten som er blitt s\u00e5 stooooor\\!\\!\\!\n\n## Glede\n\nI g\u00e5r var en gledens dag hos oss.  \nEspen er n\u00e5 ferdig tannlege:)\\!\\!\n\nDet har v\u00e6rt en lang reise og endel hinder p\u00e5 veien, men n\u00e5 er m\u00e5let n\u00e5dd.  \nDet skal bli godt \u00e5 ta fatt p\u00e5 hverdagen uten skole og eksamensnerver i bakhodet\\!\\!\n\nEspen har v\u00e6rt s\u00e5 flink og klart studiet p\u00e5 estimert tid selv etter alt vi har v\u00e6rt igjennom . Hurra for Espen min \\!\n\nP\u00e5 en dag som i g\u00e5r hvor jeg virkelig kjenner glede over at livet smiler til oss s\u00e5 ligger savnet etter Ferdinand der. Det kjennes urettferdig at han ikke skal f\u00e5 ta del i gleden og feiringen sammen med oss.  \nI hode mitt vet jeg at han gj\u00f8r det et sted der oppe, at han deler alt som skjer med familien hans her nede. Jeg skulle bare s\u00e5 gjerne hatt han her med oss, om s\u00e5 bare for et \u00f8yeblikk..\n\nHeldigvis har jeg to skatter rundt meg til daglig som gj\u00f8r at hjerte ikke har det like vondt og jeg kjenner meg allikavel heldig\\!\n\n\n\n## Akersposten har skrevet om Ferdinands\u00a0minneturnering\n\nPosted on 11/02/2012 by sommerfuglskatt \n\nI \u00e5r som i fjor har Akersposten skrevet om squashturneringen som Espen og gutta har f\u00f8r jul(artkkelen kan du lese her). Turneringen, som sikkert mange av dere vet samler inn penger til avdeling nyf\u00f8dt intensiv p\u00e5 Ullev\u00e5l.\n\nJeg blir s\u00e5 glad i hjertet n\u00e5r turneringen f\u00e5r litt oppmerksonhet,den fortjener virkelig det. S\u00e5 tusen takk til Akersposten \ud83d\ude42\n\nAlle som er med gir et bidrag som de selv velger st\u00f8rrelsen p\u00e5 og i \u00e5r gikk AF gruppen ogs\u00e5 inn med hele 10 000 kr \\!\\!\\! Totalt ble det samlet inn 25 000 kr som skal g\u00e5 til \u00e5 forbedre kompetansen til dem som jobber der \u00a0eller evt et nytt apparat? Den \u00f8konomiske biten av arrangementen gj\u00f8r at vi f\u00e5r bidra i Ferdinands \u00e5nd til \u00e5 gi noe tilbake til Ullev\u00e5l og alle vi kom s\u00e5 tett p\u00e5 der. Selv om vi mistet Ferdinand, s\u00e5 gjorde legene og sykepleierne alt de kunne til siste slutt og det er vi dem evig takknemlige for. De gjorde tiden vi hadde sammen med Ferdinand helt spesiell og fyllt med minner. De var og er medmennesker og det er fint \u00e5 kunne gi noe tilbake.\n\nLike viktig som den \u00f8konomiske delen av turneringen er minnet etter Ferdinand. Alle som deltar er med \u00e5 hedre Ferdinand sitt minne og det gj\u00f8r meg s\u00e5 stolt. Jeg er stolt av at Espen, Sebastian og jeg har s\u00e5 mange fine mennesker undt oss. Jeg er stolt over at Ferdinand med sitt korte liv har satt s\u00e5 dype spor hos s\u00e5 mange. Jeg vet at han sitter godt plantet i hjertet \u00a0hos s\u00e5 mange og det kommer ikke til \u00e5 bli f\u00e6rre i \u00e5rene fremover. Det skal vi s\u00f8rge for, og turneringen er en stor \u00a0og viktig bidragsyter til det\\!\n\n\u00a0\n\n## Stor giverglede\\!\\!\n\nPosted on 07/02/2012 by sommerfuglskatt \n\n\n\nHer kommer en liten (forsinket) rapport fra Ferdinands minneturnering som ogs\u00e5 i \u00e5r ble en stor suksess. Givergleden hos alle som deltar er stor og det gleder enormt\\!\\! I tillegg til pengegaver fra alle deltakere og andre som er innom bloggen til Lene ble det gitt et stort bidrag p\u00e5 10.000,- fra AF gruppen og min gode venn (og forlover) Eirik Wraal. Det var en mildt sagt gledelig overraskelse og f\u00f8rte til at vi kom langt over det jeg hadde forventet at vi skulle klare \u00e5 samle inn. Tusen takk AF gruppen og alle dere andre\\!\\!\n\n**Ferdinands minneturnering**\n\nSelve turneringen ble gjennomf\u00f8rt L\u00f8rdag 17 Desember og vinner ble min svoger Thomas Lindberg som var deltaker for f\u00f8rste gang i \u00e5r. Han sponset turneringen med mat og drikke fra sin egen Baker Hansen filial p\u00e5 Sj\u00f8lyst, og dette falt i smak hos alle deltakere. I tillegg ble arrangementet sponset av Colgate og Oral B som begge bidro med sm\u00e5 gaver til deltakerne.\n\n\n\n**Hva skal \u00e5rets bidrag g\u00e5 til?**\n\nEtter bes\u00f8k og overrekelse av sjekken til sykehuset i dag ble det bestemt at vi skal jobbe med \u00e5 f\u00e5 arrangert et epilepsi seminar til de ansatte ved intensivavdelingen. I tillegg til dette h\u00e5per vi \u00e5 kunne gi andre ting til avdelingen som de syke barna og foreldrene trenger dersom det fortsatt er penger igjen til dette. Mer om hva pengene g\u00e5r til kommer senere. Ved bildet som ligger ved i dag ser dere kanskje at det bare st\u00e5r 21.000,- p\u00e5 sjekken. Dette skyldes at sjekken ble \u00ablaget\u00bb f\u00f8r alle bidragene hadde kommet inn. S\u00e5 den faktiske summen vi har til r\u00e5dighet er 25.000,- \ud83d\ude42\n\n**Professor og barnelege Rolf Lindemann mottar \u00e5rets bidrag utenfor inngangen til intensivdelingen sammen med avdelingssykepleier til nyf\u00f8dt intensiv. Sammen med ham skal det utarbeides en plan p\u00e5 hva pengene skal g\u00e5 til.**\n\n## Brevet fra himmelen\n\nPosted on 30/01/2012 by sommerfuglskatt \n\nLegger ut dette diktet som bare er s\u00e5 fantastisk nydelig. Jeg har hentet det fra en annen mamma som har mistet sin kj\u00e6reste skatt og hun har \u00a0funnet s\u00e5 mye tr\u00f8st i det. Kanskje det kan hjelper flere ?\n\nEtter at Ferdinand d\u00f8de og enda, bruker jeg tid p\u00e5 \u00e5 fundere over hvordan det er der Ferdinand er n\u00e5. F\u00f8r Ferdinand d\u00f8de hadde jeg aldri tatt stilling til hvordan livet etter d\u00f8den var og om det var noe liv i det hele tatt.. N\u00e5 har jeg det og jeg velger \u00e5 tro at det er som i dette diktet:\n\n\u00a0\n\nBREVET FRA HIMMELEN  \nTil min kj\u00e6re mamma,  \ndet er noe jeg vil si.  \nMen f\u00f8rst la deg f\u00e5 vite  \nat n\u00e5 f\u00f8ler jeg meg fri.\n\nJeg skriver n\u00e5 fra himlen,  \nher jeg hviler hos min Gud \u2013  \nhan som bare elsker,  \ns\u00e5 jeg dro da jeg fikk bud.\n\nIkke v\u00e6r s\u00e5 lei deg  \nfordi jeg er borte n\u00e5.  \nJeg er jo der hos mamma\u00b4n min  \nog vil sammen med deg g\u00e5.\n\nDen dagen jeg dro fra deg,  \nda mitt liv var over der,  \ntok Gud meg mildt i armene,  \nog jeg fikk starte livet her.\n\nHan s\u00e5 p\u00e5 meg og hvisket:  \n\u00abVelkommen, lille venn,  \njeg har savnet deg s\u00e5 mye,  \ndet er godt \u00e5 ha deg her igjen\\!\n\nOg mamma'n din, min lille,  \nhun f\u00e5r komme hit en gang.  \nHun f\u00e5r holde barnet sitt,  \nog h\u00f8re englers sang.\u00bb\n\nS\u00e5 gav han meg en liste  \nover ting han vil ha gjort,  \nog f\u00f8rst p\u00e5 denne listen  \nder st\u00e5r det ganske kort:\n\n\u00abPass p\u00e5 sm\u00e5 og store  \ni bygda der din mamma bor.  \nOg gi all kj\u00e6rlighet til henne  \nsom du elsker mest p\u00e5 jord.\u00bb\n\nS\u00e5 h\u00f8r da mamma, kj\u00e6re,  \nn\u00e5r det blir natt og kveld,  \ns\u00e5 er jo Gud og jeg der,  \nfor vi passer p\u00e5 deg selv.\n\nOg n\u00e5r du tenker p\u00e5 meg  \nog alt det som har skjedd,  \ns\u00e5 vet jeg du vil gr\u00e5te,  \nmen ikke v\u00e6r s\u00e5 redd.\n\nFor t\u00e5rer, mamma kj\u00e6re,  \ngj\u00f8r smerten mindre hard.  \nOg husk at blomstene vil vokse best  \nf\u00f8rst n\u00e5r det regnet har.\n\nSkulle \u00f8nske at jeg kunne  \nfortelle veiene som du skal g\u00e5,  \nmen det kan jeg ikke, mamma \u2013  \nfor du kan ikke forst\u00e5.\n\nMen \u00e9n ting vil jeg si deg,  \nselv om det er vanskelig \u00e5 tro:  \nJeg er n\u00e6rmere deg, mamma \u2013  \nn\u00e5, enn f\u00f8r jeg dro.\n\nOg det er bratte veier  \nog fjell du m\u00e5 g\u00e5 opp,  \nmen sammen skal vi klare det,  \nvi skal vinne hver en topp.\n\nJeg har s\u00e5 mange tanker  \nsom jeg n\u00e5 vil gi fra meg:  \nAlt det som du lar jorden f\u00e5,  \nvil jorden gi til deg.\n\nHvis du kan hjelpe noen,  \ns\u00e5 gi dem smil og klem.  \nOg be til Gud og Jesus:  \n\u00abN\u00e5 m\u00e5 dere hjelpe dem\\!\u00bb\n\nOg mamma, hvis du m\u00f8ter noen  \nsom er trist og som er lei,  \ns\u00e5 gi dem av din godhet  \nog hjelp dem s\u00e5 p\u00e5 vei.\n\nN\u00e5 som jeg er borte,  \nog vant en herlig hvile,  \ner jeg glad jeg rakk \u00e5 gi deg alt \u2013  \nrakk \u00e5 f\u00e5 deg til \u00e5 smile.\n\nOg husk at n\u00e5r du vandrer  \ngjennom livets dag og \u00e5r,  \ns\u00e5 f\u00f8lger jeg ditt fotspor,  \njeg sammen med deg g\u00e5r.\n\nMamma, kj\u00e6re mamma,  \nn\u00e5r tiden er for deg,  \ns\u00e5 er du ikke p\u00e5 tur bort \u2013  \ndu f\u00e5r komme hit til meg.\n\n## Et barn for\u00a0lite\n\nPosted on 29/01/2012 by sommerfuglskatt \n\nDet er meg, hun med et barn for lite. Hvordan ble det slik ?\n\nDet er ingen svar til det sp\u00f8rsm\u00e5let, det finnes ikke og derfor er sp\u00f8rsm\u00e5let meningsl\u00f8st, men innimellom dukker det meningsl\u00f8se opp.\n\nInnimellom kommer sinne, frustrasjonen og tomheten til overflaten. Det kan ligge \u00e5 ulme i dager og uker f\u00f8r jeg egentlig skj\u00f8nner hva det er som plager meg. Det er som en \u00f8kende rastl\u00f8shet, den tar mer og mer plass i meg og til slutt m\u00e5 det bare ut. Enten i form av t\u00e5rer,sinne eller skriving :)\\!\n\nN\u00e5 er det ikke slik at jeg akkurat har hatt en slik utbl\u00e5sning n\u00e5, men jeg tror den er p\u00e5 vei. Jeg fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 utl\u00f8p for den men det er akkurat som om den lar vente p\u00e5 seg, den venter til den er helt klar\u2026 Derfor har jeg bestemt meg for \u00e5 komme den i forkj\u00f8pet med en \u00a0skikkelig trenings\u00f8kt i morgen og det, det er leeeeenge siden\\! Jeg vet det gj\u00f8r godt for kropp og sinn, men unnskyldningene st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 ikke ta turen,men n\u00e5 er det slutt\\!\n\nJeg har bestemt meg for \u00e5 ta en time med en treningsveileder for \u00e5 lage meg et nytt styrketreningsprogram. Jeg gruer meg litt, og det er ikke pga treningen, men \u00e5 m\u00f8te et nytt menneske. En ny person som ikke kjenner historien min. En ukjent som tilslutt sp\u00f8r om jeg har barn, gutt/ jente og evt hvor mange.\n\nJeg kommer til \u00e5 \u00a0svare ja, jeg har barn. Jeg har to gutter, men den ene er d\u00f8d. Han mistet jeg for halvannet \u00e5r siden.\n\nJeg har jo to barn, to gutter og det vil jeg alltid ha. I m\u00f8te med nye mennesker pr\u00f8ver jeg f\u00f8rst \u00e5 avslutte med sp\u00f8rsm\u00e5let om jeg har barn ved \u00e5 si at ja det har jeg. Men deretter kommer alltid oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5lene som nevnt ovenfor, om alder, kj\u00f8nn og hvor gamle de er. Situasjoner som dette vil alltid f\u00f8lge meg enten det er ny treningsveileder, ny fris\u00f8r, en tillfeldig som snakker med meg p\u00e5 trikken, evt neste gang jeg g\u00e5r gravid igjen eller i sosiale settinger . Jeg ender ofte opp som henne med et barn for lite\u2026\n\nDe fleste blir triste i blikket, vet ikke helt hvordan de skal ta imot det \u00e6rlige svaret mitt og ofte ender jeg opp med \u00e5 tr\u00f8ste dem. Jeg bruker \u00e5 si at det g\u00e5r greit og at jeg er vant til situasjoner som dette. Sannheten er jeg er vant til det, men det er slitsomt. Av og til hadde det v\u00e6rt s\u00e5 fint og ikke bli sittende \u00e5 prate om sorgen. Jeg vet jeg kunne ha styrt unna det hele med \u00e5 si at Sebastian er mitt eneste barn, men bare tanken p\u00e5 det f\u00e5r hele hjerte mitt til \u00e5 vrenge seg.\n\nJeg fikk tips av en klok venninne her om dagen om at neste gang du er ute og noen sp\u00f8r deg om du har barn svarer du:\n\n***Ja, det har jeg, verdens skj\u00f8nneste skatter, men n\u00e5 er jeg ute og koser meg s\u00e5 dem vil jeg ikke prate om i kveld\\!\\!***\n\nKanskje jeg f\u00e5r brukt for den setningen n\u00e5r jeg skal ut neste l\u00f8rdag? Jeg skal nemlig p\u00e5 Hanami Tjuvholmen sammen med verdens skj\u00f8nneste jenter, jeg GLEDER meg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eea313f4-0258-4b49-a447-74d7a3c491ae"}
+{"url": "http://villblomsten.blogspot.com/2011/01/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:08Z", "text": "\n### S\u00f8t heklet lue med hjerte \u2665 , Nr 123\n\n\n\n\u00a0\n\n  \nNy Heklet lue med rosa hjerte \u2665\n\nJeg har ingen oppskrift :-)\n\nDen er bare heklet etter fantasien :-)\n\n  \nDet er ikke ull , s\u00e5 den kl\u00f8r ikke :-)\n\nTilsalgs i Barneboden\n\nKr 100,-\n\n## torsdag 27. januar 2011\n\n### 1 - 2 - 3 s\u00e5 passer k\u00e5pen til Bunad :-)\n\n\n\n1 - 2 - 3 Ferdig :-)\n\nGanske rask fornyelse dette :-)\n\n  \n\n  \n## tirsdag 25. januar 2011\n\n### Remade Jakke :-)\n\n\n\n\u00a0Remade strikket - heklet jakke :-)\n\n  \n\n\n  \nLenge siden sist n\u00e5 - men n\u00e5 er jeg tilbake :-)\n\nJeg er sykemeldt og har f\u00e5tt beskjed av legen \u00e5 gj\u00f8re ingenting ...\n\nMen med 4 unger , hus osv\u00a0\n\nHvordan gj\u00f8r man da ingenting ... ?\n\ndet er jo helt umulig ..\n\n  \n\n\n\nBilde bakfra - den m\u00e5tte jo f\u00e5 ett hjerte :-)\n\n\n\nStr 6 \u00e5r\u00a0\n\n## onsdag 19. januar 2011\n\n### Hjerte Bokmerke :-)\n\n\n\nHjerte Bokmerke\u00a0\n\n  \nHeklet :-)\n\nDette var julegave ,\u00a0\n\nog er den nest siste julegaven jeg skal blogge om\u00a0\n\nf\u00f8r til neste jul :-)\n\nVillblomsten  kl. \n## mandag 17. januar 2011\n\n### Lappeteppe nr 2 til Nepal\n\n\n\n  \nDa var lappeteppe nr 2 ogs\u00e5 ferdig :-)\n\n  \ns\u00e5 m\u00e5 jeg bare f\u00e5 mannen min til \u00e5 kj\u00f8re lappeteppene\u00a0\n\nut til damen som skal sende teppene videre til Nepal :-)\n\n  \nJeg ser jeg skrev i forrige innlegg\u00a0\n\nat jeg sydde lappene sammen , men det er feil :-)\n\nJeg har heklet begge teppene sammen ,\u00a0\n\nog heklet en rad rundt begge teppene :-)\n\n  \n### Lappeteppe til Nepal\n\n\n\nJeg kom over denne bloggen for noen dager siden\u00a0\n\nTepper til Nepal\u00a0\n\n  \nJeg ble r\u00f8rt da jeg leste historiene fra Nepal ..\n\nOg synes \"damene\" bak bloggen gj\u00f8r en flott \"jobb\"\n\n  \n\nOg s\u00e5 kom jeg til \u00e5 huske p\u00e5 at jeg fremdeles hadde mange lapper igjen\u00a0\n\nsom jeg \"arvet\" etter min mormor :-)\n\nJeg sydde ca halvparten av lappene samme til ett lappeteppe til oss ,\u00a0\n\nmen hadde fremdeles mange lapper igjen :-)\n\n  \nJeg la utover lappene og det ble nok til 2 baby-lappetepper :-)\n\nBilde her viser det ene teppe som er ferdig :-)\n\n  \nN\u00e5r det andre teppet ogs\u00e5 er ferdig ,\u00a0\n\nskal jeg lever de til damene som har bloggen :-)\n\n  \n16:38    9 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## torsdag 13. januar 2011\n\n### Nytt Dalmatiner - smykke :-)\n\n\n\n  \nNytt Dalmatiner smykke :-)\n\nEr det ikke flott \\! ?\u00a0\n\n  \nDet er smykket i midten , som n\u00e5 er blitt **mitt**\u00a0 \\! :-)\n\nDet er bare helt meg :-)\n\n  \nJeg bruker ikke s\u00e5 mye smykker til vanlig ,\u00a0\n\nhar noen Arts & Craft smykker som jeg \"periode-bruker\" :-)  \nMen dette smykke er helt meg :-)\n\n  \nJeg hadde dalmatiner i ca 20 \u00e5r :-)\n\nog har nok tapt mitt hjerte til disse hundene :-)\n\nselv om vi n\u00e5 har en annen rase :-)\n\n  \n\nHun som lager disse flotte smykkene ,\u00a0\n\nfinner du her p\u00e5 Hjerterommet\u00a0\u00a0 :-)\n\n19:49    8 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## tirsdag 11. januar 2011\n\n### Fra Askepott - Til Prinsesse :-)\n\n\n\n\n\n  \n\n\u00a0Julegave til en annen tantejente :-)\n\n  \n\nInspirert av Askepott eventyret :-)\n\nFillete kjole , og s\u00e5 prinsesse :-)\n\n  \nDet som henger p\u00e5 prinsessekjolen er sl\u00f8r :-)\n\nSl\u00f8ret er laget av en h\u00e5rb\u00f8yle og en gammel gardin :-)\n\n  \n## mandag 10. januar 2011\n\n### Julegave :-)\n\n\n\n  \n\nProduktiviteten er ganske lav her akkurat n\u00e5 ..\n\nS\u00e5 jeg viser heller noen flere julegaver :-)\n\n  \nJulegave til liten tantejente og dukken hennes :-)\n\nDukkekl\u00e6r , og ett dukketeppe :-)\n\n09:22    4 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## fredag 7. januar 2011\n\n### 1 - 2 - 3 - Hopp :-)\n\n\n\n  \n\n\n  \nDa fikk vi ny **sn\u00f8 **i Bergen **:-)**\n\nOg en som er glad for det - ser du p\u00e5 bildene :-)\n\n  \nVi du ser n\u00f8ye p\u00e5 det \u00f8verste bilde ,\u00a0\n\ns\u00e5 ser du sn\u00f8ballen som ungene kaster til henne :-)\n\n  \nJeg klarer fremdeles ikke \u00e5 lage \"skrive-hjerter\" ..\n\nkanskje det er pga jeg har Mac .. ?\u00a0\n\n  \n\u00a0s\u00e5nt \u2665 vil jeg gjerne klare \u00e5 lage :-)  \n( dette er bare kopiert og limt inn )\n\n\n## tirsdag 4. januar 2011\n\n### 95 - Remade Poncho :-)\n\n\n\n  \nDet blir mye hjerter p\u00e5 det som jeg lager for tiden :-)\n\nSynes det pynter s\u00e5 fint opp :-)\n\n  \nJeg ser at noen skriver hjerter inne i tekst ,\u00a0\n\nmen jeg finner ikke ut hvor jeg kan finne ett \"skrive\"hjerte ..\n\nNoen som kan hjelpe meg ??** :-)**\n\n  \n## s\u00f8ndag 2. januar 2011\n\n### 119 - heklet og strikket kjole / tunika :-)\n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\nJeg synes det er **g\u00f8y\u00a0**\n\n\u00e5 ta noen garn-n\u00f8ster i enten bomull eller ull (og i samme tykkelse) \n\nog s\u00e5 se hva det blir til :-)\n\nher var utgangspunktet en strikket singlet i bomull\u00a0\n\nsom jeg har \"lekt\" meg med :-)\n\n  \n\nResultatet :-)\n\nHeklet og Strikket Kjole / Tunika\n\nstr ca 5-6 \u00e5r \u00a0\u00a0 Kr 350,-\n\n  \n\nOm du liker den :-) s\u00e5 kan\n\nKjolen bestilles her p\u00e5 bloggen eller p\u00e5 Barneboden.no\n\nGalleri Skjold ( hvor kl\u00e6rene har hengt tilsalgs i h\u00f8st ) skal flytte ,\u00a0\n\nog jeg blir (pga langvarig sykdom) desverre ikke med p\u00e5 flyttelasset ..\n\n  \n## Litt om meg\n\n\n\n  - Villblomsten  \n    Jeg er en jente p\u00e5 42 \u00e5r , som liker s\u00f8m og redesign . Jeg liker \u00e5 skape noe nytt av noe brukt :-) S\u00f8mmene mine er nok ikke alltid perfekte :-) Men jeg koser meg og har det g\u00f8y n\u00e5r jeg syr :-) Jeg har mann , 4 barn , hund og katt :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfba086b-67fe-4016-b689-5cb08dc129d7"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Har-akkurat-vaknet_-og-allerede-sier-vi-god-natt-221040b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:03Z", "text": "# \\- Har akkurat v\u00e5knet, og allerede sier vi god natt\n\n\u00d8yvind Tveter\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:41\n\nPublisert: 17.mai.2010 13:47\n\n  \nDeltagerne i Eurovision Song Contest frykter all champagnen p\u00e5 17. mai. .\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSom seg h\u00f8r og b\u00f8r p\u00e5 17 mai, startet ogs\u00e5 deltagerne i Eurovision Song Contest dagen med champagnefrokost.\n\nOg for noen var d\u00e9t en anelse tidlig.\n\n**\u2014 Det er ganske utfordrende \u00e5 drikke s\u00e5 tidlig. Vi har akkurat v\u00e5knet, men snart er det vel god natt, ler deltagerne fra Moldova og tar seg en god slurk med champagne.**\n\n## Vil adoptere 17. maifeiringen\n\nOg hum\u00f8ret ble ikke noe d\u00e5rligere utover frokosten.\n\nLitauens representant var str\u00e5lende forn\u00f8yd med \u00e5 v\u00e6re til stede p\u00e5 Norges nasjonaldag, og ville gjerne adoptere 17. maifeiringen med seg hjem.\n\n**- Det er en stor \u00e6re \u00e5 v\u00e6re her, og jeg synes det er bra at man kan f\u00e5 feire sin nasjonaldag p\u00e5 denne m\u00e5ten. Jeg kunne gjerne tenkt meg og hatt en slik feiring hjemme, sier Jurgis fra Litauen.**\n\n## \\- Dette er sirkus\n\nArtistene har kun v\u00e6rt i Norge et par dager, men sirkuset er allerede godt i gang.\n\n**- Dette er et stort musikksirkus. Det er flott \u00e5 v\u00e6re her. Tusen takk Norge og Oslo, vi er s\u00e5 glade, smiler Johanna Virtanen fra Finland.**\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "228e98a2-e02a-4813-b4a0-ce71591a2e96"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/ingen-streik-pa-gardermoen---enna/62048533", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:47Z", "text": "## Ingen streik p\u00e5 Gardermoen - enn\u00e5\n\nFlytrafikken p\u00e5 Gardermoen blir ikke rammet enn\u00e5, men til helgen kan det bli streik ogs\u00e5 der.\n\n19\\. mai 2008 kl. 10.58\n\n# Slik f\u00e5r du bedre tr\u00e5dl\u00f8st nett hjemme\n\nSituasjonen er like fastl\u00e5st mellom Avinor og de LO-organiserte flyplassansatte. Men skal du fly fra Gardermoen i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste dagene, kan du v\u00e6re ganske sikker p\u00e5 at flyet vil lette.\n\n### Bare streik for info og sentralbord\n\nFlyselskapene har f\u00e5tt beskjed om at dersom det skjer en opptrapping p\u00e5 tirsdag 20. mai, er det sentralbordet og informasjonsavdelingen ved Gardermoen som tas ut. Flytrafikken blir ikke direkte ber\u00f8rt. Dette skriver ogs\u00e5 Avinor p\u00e5 sine nettsider.\n\n\n\n  \nDermed vil det g\u00e5 ytterligere fire dager f\u00f8r streiken igjen trappes opp.\n\nSkulle situasjonen v\u00e6re like fastl\u00e5st p\u00e5 fredag, kan det v\u00e6re streiken trappes opp, og Gardermoen blir stengt.\n\nI dag er Bergen lufthavn Flesland, Harstad/Narvik lufthavn Evenes, Molde lufthavn \u00c5r\u00f8, Mo i Rana lufthavn R\u00f8ssvold, Mosj\u00f8en lufthavn Kj\u00e6rstad og Kristiansund lufthavn stengt pga. streiken.\n\n### Ikke trygt for streik andre steder\n\nDersom streiken ikke avbl\u00e5ses i morgen, vil ytterligere seks flyplasser tas ut i streik. De er Stavanger lufthavn, Sola, Alta lufthavn, Leknes lufthavn. Sandnessj\u00f8en lufthavn, Stokka, Sogndal lufthavn, Hauk\u00e5sen og Svolv\u00e6r lufthavn, Helle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b31e7061-b688-407d-8ccd-a4d0823805c5"}
+{"url": "http://docplayer.me/662106-Samisk-vitenskapssenter-i-kautokeino-er-tegnet-med-en-sammenkropet-rev-i-tankene-campusutvikling-blir-viktigere-og-viktigere-i-fremtiden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:20Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n11 STATSBYGG H\u00d8GSKOLEN I AGDER Campus Gimlemoen p\u00e5 Forsvarets gamle tomt \u00e5pnet i Arkitekt Lunde & L\u00f8vseth AS. Foto: Jaro Hollan. \u00d8IVIND CHRISTOFFERSEN ADMINISTRERENDE DIREKT\u00d8R I STATSBYGG campusutvikling i nansens \u00e5nd \u00c9n gjest meldte avbud da Det Kongelige Frederiks Universitet feiret sitt 100-\u00e5rs-jubileum i september Gjesten som ikke dukket opp, var ingen ringere enn polfareren og vitenskapsmannen Fritjof Nansen. En skulle tro at professoren og nasjonsbyggeren, mer enn noen, \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re tilstede for \u00e5 rette oppmerksomheten mot norsk vitenskap og \u00e6re en institusjon og sine kolleger ved en slik begivenhet. Nansen foretrakk Veslem\u00f8ys selskap, mens kongen og fiffen feiret og sk\u00e5lte p\u00e5 Grand Hotel i Oslo. Veslem\u00f8y var ingen ny kvinne i Nansens liv, men navnet p\u00e5 forskningsskipet som han benyttet under m\u00e5linger av havstr\u00f8mmene langs s\u00f8rlandskysten. Monumentalisme og nasjonsbygging kan v\u00e6re to sider av samme sak. Slik var det ogs\u00e5 for det unge Norge. En rekke monumentale bygninger ble f\u00f8rt opp i hovedstaden etter unionsoppl\u00f8sningen. Zoologisk museum p\u00e5 T\u00f8yen sto ferdig i 1910, Universitetsbiblioteket p\u00e5 Solli plass og Universitetets aula p\u00e5 Karl Johan sto ferdig i jubileums\u00e5ret. Historiker Harald Dag J\u00f8lle ved Norsk Polarinstitutt tror en av \u00e5rsakene til at Nansen ikke deltok p\u00e5 jubileumsfeiringen, var at han ville markere sin misn\u00f8ye med at det var for mye \u00abydre pomp og stas og bygninger\u00bb som han skrev i et brev, og at dette gikk p\u00e5 bekostning av det vesentlige som: \u00aber og blir de levende instituter, og den levende forskning, og hvad som der frembringes.\u00bb Nansen og Statsbygg p\u00e5 b\u00f8lgelengde. Nansen hadde nok ikke noe imot selve byggingen av nye institusjoner i hovedstaden, men \u00f8nsket \u00f8kt fokus p\u00e5 forskningen og aktivitetene som skjedde innenfor de monumentale veggene. Det er noe som Statsbygg som byggherre er sv\u00e6rt opptatt av. F\u00f8rsteprioritet n\u00e5r man reiser et bygg, m\u00e5 alltid v\u00e6re at brukerne skal kunne utf\u00f8re sine oppgaver p\u00e5 best mulig m\u00e5te og at det m\u00e5 v\u00e6re fleksibelt, slik at man lett kan tilpasse bygget til nye behov i fremtiden. Men det utelukker ikke at bygget ogs\u00e5 kan v\u00e6re et landemerke. Tidene forandrer deg. Statsbygg har v\u00e6rt en storleverand\u00f8r av undervisnings- og forskningsbygg for h\u00f8gskoler og universiteter gjennom en \u00e5rrekke. Den viktigste erfaringen vi sitter igjen med, er at kundens behov endrer seg i takt med tilstr\u00f8mmingen til studiestedene, nye undervisningsmetoder og teknologi. Dessuten ser vi at brukerne i dag har forventninger til at studiestedene skal tilby noe mer. For studiestedene konkurrerer ikke lenger bare p\u00e5 det faglige tilbudet, men ogs\u00e5 om \u00e5 tilby de mest attraktive lokalene, fleksible \u00e5pningstider, treningstilbud, sosiale m\u00f8teplasser og kulturtilbud, for \u00e5 nevne noe. Tendensen viser at brukerne i st\u00f8rre grad \u00f8nsker \u00e5 ha alt p\u00e5 et sted. De \u00f8nsker seg en campus. Statsbygg kan vise vei. Campusutvikling blir viktigere og viktigere i fremtiden, enten man skal bygge nytt eller utvikle det gamle. Som dreven byggherre har vi erfaring med \u00e5 balansere kravet til institusjonenes \u00f8nske om skredders\u00f8m med fremtidig fleksibilitet. Vi gir ogs\u00e5 r\u00e5d om hvordan man kan utnytte eksisterende bygningsmasse og nybygg til \u00e5 skape et attraktivt \u00e5pent campusomr\u00e5de. \u00c5penhet er viktig. Et campusomr\u00e5de b\u00f8r v\u00e6re slik tilrettelagt at det inviterer til samspill med lokalsamfunnet, og ikke minst til gjensidig utveksling av kunnskap og erfaringer med kompetanse- og forskningsmilj\u00f8er, kommersielle akt\u00f8rer og n\u00e6ringsliv. Slik vil man kunne f\u00e5 gode synergieffekter ut av hverandres kunnskapsmilj\u00f8er. Campusutvikling i Nansens \u00e5nd. Jeg tror kanskje samspill, \u00e5penhet og formidling var noe av det Nansen mente med da han \u00f8nsket \u00ablevende instituter, og levende forskning\u00bb. For studenter, forskere, vitenskapen og samfunnet vil tjene p\u00e5 at \u00abhvad som der frembringes\u00bb formidles i et st\u00f8rre univers enn man har hatt tradisjon for. Derfor tror jeg Nansen ville v\u00e6rt en campustilhenger, og at han ville ha takket ja til \u00e5 v\u00e6re gjest n\u00e5r Universitetet i Oslo neste \u00e5r feirer sitt 200-\u00e5rsjubileum. 20 \u00c5PENT ROM NR NR \u00c5PENT ROM 21\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n st\u00e5r bak planleggingen av kunsten i nybygget p\u00e5 Bakkenteigen.\")\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31220a2d-67c1-4e0b-bdfa-093c5a38b63c"}
+{"url": "https://nrkbeta.no/2008/04/25/coming-up/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00040-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:41Z", "text": "# Coming up\\! Usensurert kjendiseri p\u00e5 torrent\n\nSkrevet av Sienna\n\n25\\. april 2008 24\n\n\n\n-----\n\n\n\nHold it\\! Hold it\\! N\u00e5 har vi vasset oss gjennom skitne menn som vasser i elver og baler i sn\u00f8en. Og herrer med tissemannen ute (ikke noe galt i det, men hallo \u2013 her snakker vi Japan-size\\!\\!). Folks, det finner viktigere ting i livet\\! Hvem pulte p\u00e5 operataket, fessempel? Vet du? Jeg vet. Og jeg sier det som det er. Ikke s\u00e5nn som main-MILF Dorthe Skapell (er det navnet ironisk eller\\!\\!??)\n\nMen alts\u00e5: Endelig f\u00e5r NRK **noe ordentlig** p\u00e5 bittorrent. Meg\\! Med en kropp som er en gave fra oven. Zwoom\\! Sjekk bladet mitt p\u00e5 ikkekjendis.no. Flip-flip-flip. Fett. Mens du leser bladet kan du \u00e6dde meg p\u00e5 Facebook, og laste ned Coming up mens du leser bladet. Deal? Hei, du kan til og med twittre meg. Love it.\n\n### Mas mas mas\n\n\n1.  ####  Peder \u00c5s\n    \n    25\\. april 2008 at 15:06\n    \n    Dette m\u00e5 v\u00e6re noe av det aller d\u00e5rligste jeg har sett i hele mitt liv\u2026Er det mulig\u2026\n    \n2.  ####  Espen Christensen\n    \n    25\\. april 2008 at 15:15\n    \n    Hehe, frister meg til og si det samme\u2026 Fryktelig tacky, men p\u00e5 en m\u00e5te litt morsomt ogs\u00e5.\n    \n    Men bra dere legger ut alt dere har mulighet til og legge ut, la det fortsette slik. Det er jo garantert noen som vil ha glede av dette ogs\u00e5\\!\n    \n3.  ####  TrondM\n    \n    25\\. april 2008 at 16:19\n    \n    Litt humor m\u00e5 til \ud83d\ude42\n    \n4.  ####  Morten Skogly (NRK)\n    \n    25\\. april 2008 at 17:10\n    \n    WOFF\\! WOOOOOOFFFF\\! \ud83d\ude42\n    @andyness: Nei det er Sienna som insisterte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en gjestepost her. Hvem kan si nei til henne? Ikke vi\u2026\n8.  ####  N\u00e5ja\n    \n    26\\. april 2008 at 14:08\n    \n    Dette var held\u00e5rlig. Vulg\u00e6rt med feilsl\u00e5tt humor.\n    \n    Jeg velger \u00e5 ikke seede CommingUp.\n    \n9.  ####  TrondM\n    \n    26\\. april 2008 at 21:21\n    \n    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=531981\n    \n    Humm\n    \n10. ####  Hawko\n    \n    26\\. april 2008 at 22:01\n    \n    Heh, imponerende at det er statskanalen som klarer lage noe s\u00e5 vulg\u00e6rt og \u00abtacky\u00bb som dette p\u00e5 norsk f\u00f8r de kommersielle kreftene kommer inn i bildet. Vil regne med at det dukker opp en moralsk shitstorm verre enn det VG Nett har hostet opp til n\u00e5 i n\u00e6rmeste framtid. Good times\\!\n    \n11. ####  \u00d8yvind Solstad (NRK)\n    \n    26\\. april 2008 at 23:21\n    \n    Hahaha, folket er delt p\u00e5 midten. Og f\u00f8rstesiden p\u00e5 VG p\u00e5 en l\u00f8rdagskveld. Utrolig nok har over 5 000 mennesker stemt om de synes dette er usmakelig eller ikke:\n    \n    \n    \n12. ####  \u00d8yvind Solstad (NRK)\n    \n    26\\. april 2008 at 23:27\n    \n    Faktisk nesten 7 000 som har stemt. Er det ikke noe p\u00e5 TV i kveld? \ud83d\ude09\n    \n13. ####  Jens Chr\n    \n    27\\. april 2008 at 13:18\n    \n    17 000 n\u00e5.. Og fortsatt heeelt jevnt..\n    \n14. ####  P\u00e5l Br\u00e5telund\n    \n    28\\. april 2008 at 08:31\n    \n    Dette er bare understreker noe jeg har tenkt p\u00e5 i flere \u00e5r: hvis man f\u00e5r presset inn ordene \u00abkuk\u00bb, \u00abfitte\u00bb eller \u00abta den i toeren\u00bb p\u00e5 sendetid i statskanalens ungdomssatsning s\u00e5 blir alle p\u00e5 Marienlyst s\u00e5 veldig glade. \\*klappe i hendene\\*\n    \n    Kanskje det kunne v\u00e6re mulig \u00e5 forvente at man strakk seg bittelitte grann lenger for lisenspengene. Temaet var relativt allerede ved Bare Ares siste program.\n    \n    Det er ikke umoral. Det er bare godt over kanten for platt.\n    \n15. ####  P\u00e5l Br\u00e5telund\n    \n    28\\. april 2008 at 08:33\n    \n    Utt\u00f8mt var ordet som manglet i kommentaren over. Og det er vel et relevant ord for dere NRKBeta gutta etter \u00e5 ha nistirret p\u00e5 Sienna i 24 timer i strekk. \ud83d\ude42\n    \n16. ####  Paul K. Olstad\n    \n    28\\. april 2008 at 20:50\n    \n    Eller er du P\u00e5l 10-20 \u00e5r eldre enn m\u00e5lgruppen?\n    \n17. ####  P\u00e5l Br\u00e5telund\n    \n    29\\. april 2008 at 11:53\n    \n    Ta det med ro. Summen av puling er konstant, s\u00e5 ikke slit dere ut dere borte p\u00e5 Dagbladet. \ud83d\ude42\n    \n18. ####  Jakob Breivik Grimstveit\n    \n    30\\. april 2008 at 22:44\n    \n    Usmakelig? Vel, ikkje sj\u00e5. Eg s\u00e5g, og humret godt :-).\n    \n19. ####  Beate\n    \n    4\\. mai 2008 at 19:20\n    \n    Det er bekymringsverdig \u00e5 se hvor lisenspengene mine ender opp. Betaler vi virkelig for at kvinnediskriminerende, vulg\u00e6re og totalt smakl\u00f8se komikere skal f\u00e5 kle seg i latex p\u00e5 tv?\n    \n20. ####  TrondM\n    \n    5\\. mai 2008 at 07:57\n    \n    Beate: Ja, det gjer du nok, like mykje som mange uheldigvis har vore med \u00e5 sponsa program som Da Capo, Beat for Beat, Den store klassefesten, etc. Alle kan ikkje like alt. Ps: Innlegget ditt bar preg av Ottar.\n    \n21. ####  S\u00e9regon\n    \n    6\\. mai 2008 at 17:28\n    \n    \u00abBeate sa: Betaler vi virkelig for at kvinnediskriminerende, vulg\u00e6re og totalt smakl\u00f8se komikere skal f\u00e5 kle seg i latex p\u00e5 tv?\u00bb\n    \n    Ja\\! Ja\\! Og atter ja\\!\n    \n22. ####  olemartin\n    \n    7\\. mai 2008 at 12:33\n    \n    Jeg syntes dette var helt fantastisk. Det var dr\u00f8yt, det var flaut og det var et stykke over grensen. Alt i alt, veldig morsomt.\n    \n23. ####  jensen\n    \n    4\\. juli 2008 at 19:23\n    \n    vorfor e d ikk nakne\n    \n24. ####  Susanne\n    \n    6\\. desember 2008 at 16:18\n    \n    Dette er syyykt bra. Sienna er vannvittig morsom.  \n    Idiotisk \u00e5 si at det er kvinnediskriminerende, bare fordi enkelte damer (og menn) synes det g\u00e5r for langt. Jeg f\u00f8ler meg ikke diskriminert\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f7ed584-c55e-4317-9b57-ebf2ca477122"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jij%C3%A9", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:03:22Z", "text": "# Jij\u00e9\n\n**Joseph Gillain** (13. januar 1914 \u2013 20. juni 1980) (bedre kjent under pseudonymet *Jij\u00e9*), f\u00f8dt i Gedinne, Belgia, var en belgisk tegneserietegner, som var en stor inspirasjonskilde for mange andre tegnere. Han jobbet med serier i nesten alle mulige stilarter i l\u00f8pet av sin karriere.\n\nForeldrene oppfordret Jij\u00e9 til \u00e5 satse p\u00e5 sine kunstneriske evner og han debuterte i 1936, etter \u00e5 ha tatt en kunstnerisk utdannelse, p\u00e5 trykk i det katolske tidsskriftet *Le Crois\u00e9*. Jij\u00e9 utviklet seg imidlertid snart i egen retning, og da han begynte i det nystartede ukentlige tegneseriebladet *Spirou* i 1939 startet han flere nye serier i egen stil. Bladet var likevel til \u00e5 begynne med i hovedsak fylt opp med amerikanske serier, men da den andre verdenskrig satt inn for fullt, stoppet dette br\u00e5tt opp. Jij\u00e9 ble da satt til \u00e5 tegne ferdig p\u00e5begynte eventyr med blant andre Supermann. I 1943 overtok han ansvaret for Sprint etter franskmannen Rob-Vel og skapte deretter Sprints f\u00f8lgesvenn *Kvikk*. Allerede etter tre \u00e5r overlot han imidlertid serien til sin elev Franquin. Jij\u00e9 ble etter andre verdenskrig en viktig l\u00e6rer og inspirasjonskilde for unge tegnere som Franquin, Morris og Will, som alle en periode bodde og arbeidet hjemme hos Jij\u00e9. De fire tegnerne dannet utgangspunkt for det som siden har blitt hetende Marcinelleskolen (med henvisning til forlaget Dupuis' lokaler i Marcinelle utenfor Charleroi) innen tegneserien. De fire har i ettertid blitt referert til som *la bande des quatre* (bokst. firerbanden).\n\nEtter en USA-reise, lagde han i 1954 western-serien *Jerry Spring* (i Norge publisert i bladet *Colt* 1978\u20131990. Jean Giraud var en periode assistent for Jij\u00e9 f\u00f8r han startet sin egen serie, Blueberry, i 1963. Andre serier Jij\u00e9 arbeidet med p\u00e5 60- og 70-tallet var sj\u00f8r\u00f8verserien *R\u00f8dskjegg* (*Barbe-Rouge*) og flyverserien *Jaktfalkene* (*Tanguy et Laverdure*).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53d34048-4550-4b43-8f14-b3b9a8bb3161"}
+{"url": "http://docplayer.me/1921581-Avtale-om-levering-av-dynafleet-online-tjenester-og-fuel-advice-tjenester.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:27:05Z", "text": "3 opph\u00f8re ved utl\u00f8pet av kalenderm\u00e5neden hvor avregistreringen ble gjennomf\u00f8rt. iii. Kundens betalingsmislighold er et kontraktsbrudd som gir Volvo rett til \u00e5 si opp denne Avtalen med umiddelbar virkning med mindre Kunden betaler vederlaget innen 15 dager etter dato for p\u00e5minnelse har blitt sendt Kunden. iv. Volvo skal ha rett til \u00e5 si opp denne Avtale dersom Kunden overf\u00f8rer eierskapet til Kj\u00f8ret\u00f8yet til en tredjepart. v. Begge parter kan med skriftlig varsel gitt i henhold til Artikkel 14 nedenfor heve kontrakten umiddelbart, hvis den andre parten er i vesentlig mislighold av denne Avtalen, eller blir insolvent, g\u00e5r konkurs, eller det forekommer andre forhold som har lignende effekt. 7. Konsekvenser av terminering i. Hvis denne Avtalen opph\u00f8rer eller sies opp, skal f\u00f8lgende gjelde etter opph\u00f8rsdatoen eller dato for oppsigelse. ii. Oppsigelse av Avtalen ber\u00f8rer ikke de rettigheter, plikter og ansvar for enten Kunden eller Volvo, som har oppst\u00e5tt f\u00f8r opph\u00f8ret. Betingelser som uttrykkelig eller implisitt skal ha effekt ogs\u00e5 etter opph\u00f8r, vil fortsatt gjelde etter opph\u00f8r. iii. Ved Avtalens opph\u00f8r, uavhengig av grunn, har Kunden ikke rett til refusjon av utbetalt kontraktsvederlag, og Kunden skal straks betale Volvo alle bel\u00f8p som har p\u00e5l\u00f8pt i henhold til denne Avtale. iv. Volvo skal kompensere Kunden dersom det er inng\u00e5tt avtale om forh\u00e5ndsbetaling for en bestemt periode, og Volvo reduserer omfanget av Tjenestene for denne perioden vesentlig. Kompensasjonen skal i s\u00e5 fall st\u00e5 i forhold til den reduserte bruken av Tjenestene under den resterende perioden, og Kunden har ikke rett til annen kompensasjon, slik som dekning av kostnader, utgifter og erstatning for tapt fortjeneste og tap av virksomhet. 8. Ansvar og forpliktelser for Volvo i. Ved signering av denne Avtale, skal Volvo gi Kunden innloggingsdetaljer slik at Kunden f\u00e5r tilgang til Dynafleet Online nettside, samt registrere og akseptere kj\u00f8ret\u00f8yet som en del av Dynafleet Online nettside, slik at Kunden f\u00e5r tilgang til de Tjenester Kunden abonnerer p\u00e5. ii. Volvo skal bruke rimelige anstrengelser for \u00e5 holde Data sikker og kun bruke det for de form\u00e5l som f\u00f8lger av eller er tillatt i henhold til denne Avtalen, eller p\u00e5 annen m\u00e5te som fremg\u00e5r av Dynafleet Online nettside/fuel Advice Toolbox. Volvo garanterer ikke at det er mulig \u00e5 holde Data og/eller kommunikasjon fullstendig sikkert, og det kan v\u00e6re perioder der det ikke er mulig \u00e5 komme inn p\u00e5 Dynafleet Online nettside. Volvo kan heller ikke garantere n\u00f8yaktigheten av tjenester som leveres av tredjeparter, herunder kartog navigeringstjenester. I tillegg kan Dynafleet Online nettside i perioder v\u00e6re utilgjengelig p\u00e5 grunn av planlagt vedlikehold.\n\n\n\n for tapt fortjeneste, tap av virksomhet eller\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36298321-dea8-48d1-8c14-60c9522708a1"}
+{"url": "http://docplayer.me/840463-Relasjon-03-2013-a-r-d-v-a-e-g-n-o-magasinet-for-skanska-ansatte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:25:38Z", "text": "1 \\# Magasinet for Skanska-ansatte Relasjon S V A L B A R D N O R E G\n\n\n\n2 Helhetstenking Ydmykhet V\u00e5re verdier\\! \u00c5penhet St\u00e5le R\u00f8d Konstituert administrerende direkt\u00f8r V\u00e5re verdier; \u00e5penhet, ydmykhet og helhetstenkning, utgj\u00f8r selve fundamentet Skanska Norge er bygget p\u00e5. Verdiene skal prege v\u00e5r arbeidshverdag til beste for v\u00e5re kunder. Som fungerende leder under Anders sitt studieopphold p\u00e5 Harvard, har jeg hatt gleden av \u00e5 m\u00f8te enda flere dyktige mennesker i og utenfor selskapet, og jeg har reflektert mye over disse verdiene. Og, ikke minst, sett hvor viktige de er for oss i v\u00e5r n\u00e6ring. Jeg har snakket med mange kunder ogs\u00e5 p\u00e5 byggarenaen i den senere tid, og det er ikke tvil om at de setter pris p\u00e5 v\u00e5r livsl\u00f8pstenkning, v\u00e5r \u00e5penhet i diskusjoner om l\u00f8sningers fordeler og ulemper og v\u00e5r ydmykhet i forhold til \u00e5 im\u00f8tekomme kundens behov og \u00f8nsker. Jeg opplever at v\u00e5re kunder absolutt \u00f8nsker og ser verdien av helhetstenkning. Det kommer fram b\u00e5de gjennom \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter OPS-kon- trakter, og ikke minst gjennom \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter gr\u00f8nne milj\u00f8sertifiserte bygg. En b\u00e6rekraftig utvikling er avhengig av et marked som ettersp\u00f8r gr\u00f8nne bygg, og her er vi n\u00e5 inne i en rivende utvikling; et av de beste eksemplene er Powerhouse Kj\u00f8rbo. Prosjektet ser n\u00e5 ut til \u00e5 oppn\u00e5 BREEAM \u00abOutstanding\u00bb for designfasen. Det er kun fire kontorbygg i verden (alle i Storbritannia) som har oppn\u00e5dd \u00abOutstanding\u00bb etter ferdigstillelse, mens ytterligere seks bygg har oppn\u00e5dd \u00abOutstanding\u00bb i design-fasen. Powerhouse Kj\u00f8rbo blir trolig det f\u00f8rste energirehabiliterte plusshuset i verden. V\u00e5r kompetanse og evne til helhetstenkning har v\u00e6rt avgj\u00f8rende. Internt har vi, og skal vi, videreutvikle det vi kaller en \u00abOne Skanska\u00bb-holdning. Det inneb\u00e6rer at vi skal bruke hele Skanskas kompetanse, v\u00e6re transparente internt og ikke minst ydmyke for hverandres mangfoldige kompetanse. Det skaper ikke bare \u00abOne Skanska\u00bb, men et sterkt Skanska, som blir \u00absecond to none\u00bb i markedet\\! Det offentlige skal g\u00e5 foran i v\u00e5r n\u00e6ring, som p\u00e5 driver og forbilde. Her ser jeg et forbedringspotensial. Vegvesenet og avtroppende samferdselsministers verdier ser dessverre ikke ut til \u00e5 v\u00e6re sammenfallende med v\u00e5re. Helhetstenkning i gjennomf\u00f8ringsmodeller ser vi lite til. Et lite, men illustrerende eksempel; p\u00e5 E18 i Vestfold har b\u00e5de NCC, Veidekke og Skanska hver sin kontrakt om gjennomf\u00f8ring av hver sin strekning, langs en sammenhengende parsell. Dette er ikke l\u00f8nnsomt i et samfunns\u00f8konomisk perspektiv. Temaet er utdebattert, jeg lar hansken ligge men vil ta saken opp med ny regjering ved neste korsvei. N\u00e5r det gjelder v\u00e5r del av denne utbyggingen har vi gitt utrykk for at det er fullt mulig \u00e5 \u00e5pne v\u00e5r parsell langt tidligere enn planlagt, og b\u00e5de pressen og politikerne i Vestfold har engasjert seg i denne saken. Vegvesenet har imidlertid fortsatt tilbudet til vurdering, s\u00e5 det gjenst\u00e5r fremdeles \u00e5 se hvordan saken ender. Etter min vurdering m\u00e5 imidlertid veimyndighetene begynne \u00e5 utvise langt st\u00f8rre ydmykhet og forst\u00e5else for sine kunder, det norske folk. Vegvesenet har store utfordringer med mange av de utenlandske leverand\u00f8rene som opererer i v\u00e5rt marked, og deres \u00f8konomiske ryggrad og gjennomf\u00f8ringsevne. Konkursen hos Alpine og Pihl & S\u00f8n er to eksempler. Likevel insisterer samferdselsminister Marit Arnstad p\u00e5 at hun er forn\u00f8yd med de utenlandske akt\u00f8rene. Vi er naturligvis ikke imot konkurranse fra internasjonale akt\u00f8rer, tvert i mot. Men, myndighetene m\u00e5 stille de samme kravene til dokumentasjon av kompetanse og gjennomf\u00f8ringsevne som de stiller til norske akt\u00f8rer. Pris er ikke alt, det er ikke engang i n\u00e6rheten av \u00e5 v\u00e6re nok. Det er f\u00f8rst n\u00e5r begge parter, oppdragsgiver (kunde) og utf\u00f8rende (entrepren\u00f8r) demonstrerer kompetanse og gjennomf\u00f8ringsevne og i tillegg viser \u00e5penhet, ydmykhet og helhetstenkning at resultatet blir godt. I skrivende stund er det enda ikke klart hvordan den nye regjeringen i Norge vil se ut. For meg er partitilknytning uvesentlig, og jeg velger \u00e5 sette min lit til at vi f\u00e5r en ydmyk, \u00e5pen og helhetstenkende samferdselsminister i den nye regjeringen. Det vil v\u00e6re et godt fundament for den videre utviklingen av v\u00e5r n\u00e6ring. Det vet vi\\! 02 03\n\n\n\n3 Redakt\u00f8rens hj\u00f8rne V\u00e5r felles forpliktelse Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Vi vet at bygg st\u00e5r for 40 prosent av alt energiforbruk og alle menneskeskapte CO 2 - ut slipp. Som en ledende akt\u00f8r i byggen\u00e6ringen er vi forpliktet i \u00e5 bidra til \u00e5 redusere bygningers negative klimap\u00e5virkning. I Skanska har vi derfor satt oss som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re ledende innen milj\u00f8riktig prosjektutvikling og bygging. Vi kan i dag trygt si at vi n\u00e6rmer oss dette m\u00e5let. Ingen andre i den norske byggen\u00e6ringen har i n\u00e6rheten av s\u00e5 mange gr\u00f8nne prosjekter som vi har. Ikke bare har vi flest gr\u00f8nne prosjekter; vi gjennomf\u00f8rer ogs\u00e5 noen av de mest ambisi\u00f8se gr\u00f8nne prosjektene i Europa for \u00f8yeblikket. I Skanska-konsernet sies det n\u00e5 gjerne \u00ablook to Norway\u00bb n\u00e5r temaet er gr\u00f8nne, b\u00e6rekraftige bygg. Det \u00e5 v\u00e6re ledende forplikter oss ytterligere. Som en ledende akt\u00f8r m\u00e5 vi ta ansvar og v\u00e6re aktiv i samfunnsdebatten. Vi m\u00e5 fortelle v\u00e5re omgivelser om hva vi gj\u00f8r og hva fremtidstrendene er. Dette er grunnen til at vi i november i \u00e5r arrangerer Skanska Future Day Det er andre \u00e5ret vi n\u00e5 gjennomf\u00f8rer dette arrangementet. Det vi fors\u00f8ker er \u00e5 skape en fast m\u00f8teplass for politikere, myndigheter og n\u00e6ringsliv, og m\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen for hvorfor det er viktig \u00e5 tenke gr\u00f8nt n\u00e5r bygg skal bygges og byer utvikles. Det er gledelig \u00e5 se at ettersp\u00f8rselen etter gr\u00f8nne l\u00f8sninger \u00f8ker stadig, men selv om det skjer mye positivt i Norge, s\u00e5 er ettersp\u00f8rselen vesentlig mindre enn i mange av de landene vi gjerne sammenligner oss med, s\u00e5 behovet for et arrangement som Future Day er \u00e5penbart tilstede. \u00d8nsker alle en gr\u00f8nn h\u00f8st\\! P\u00e5l P. Syse 13. november arrangerer Skanska konferansen \u00abFuture Day 2013\u00bb. Konferansen handler om hvordan de ulike akt\u00f8rene i byggen\u00e6ringen m\u00e5 bidra om vi skal klare \u00e5 redusere bygningers negative klimap\u00e5virkning. Konferansen vil ha ca 200 deltagere hovedsakelig best\u00e5ende av n\u00e6ringslivsledere, kommunale og fylkeskommunale ledere, eiendomsutviklere, investorer og politikere. Vi har satt sammen et spennende program, og p\u00e5meldingene str\u00f8mmer for tiden inn, forteller kommunikasjonsdirekt\u00f8r P\u00e5l P. Syse, som er ansvarlig for konferansen. Skanska Future Day ble f\u00f8rste gang arrangert i fjor med stor suksess. Temaet var da gr\u00f8nne byer, gr\u00f8nne bygg og gr\u00f8nne arbeidsplasser. I \u00e5r vil konferansen fokusere p\u00e5 hvordan vi best kan tenke b\u00e6rekraft og livsl\u00f8p i byggen\u00e6ringen, samt hvilken handlefrihet akt\u00f8rene i n\u00e6ringen har, forteller Syse. Konferansen vil vare en halv dag, og blant bidragsyterne finner vi blant andre den svenske milj\u00f8forkjemperen Maria Wetterstad, filosofen Henrik Syse og \u00f8konomi professor Erik S. Reinert. Ordf\u00f8reren i B\u00e6rum, Lisbeth Hammer Krog, vil presentere det gode milj\u00f8arbeidet som gj\u00f8res i B\u00e6rum kommune, samt at en representant fra Stockholms L\u00e4ns Landsting vil presentere et av Europas st\u00f8rste og mest ambisi\u00f8se gr\u00f8nne bygge prosjekter; nemlig Nya Karolinska Sykehus i Solna, Sverige YPPer du? M\u00f8t to av de nye fjesene i Skanska som deltar i selskapets introduksjonsprogram YPP. Vi kj\u00f8rer en real intervjukamp\\! Hvorfor er vi s\u00e5 fascinert av store og br\u00e5kete maskiner? Vi dro ut p\u00e5 prosjekt for \u00e5 finne svaret p\u00e5 denne g\u00e5ten. Bybanen C12 Sandsli/Bergen For Bybanen Utvikling skal Skanska utf\u00f8re parsellene C12 Sandslivegen Kokstad og C14 Flesland. Parsell C12 er meter lang og arbeidet best\u00e5r av grunn- og betongarbeider opp til ballastpukk. Det inng\u00e5r en rekke konstruksjoner i entreprisen, bl.a. en 120 meter lang bro i betong med krum underside samt en bro p\u00e5 20 meter, to holdeplasser, en bro for gang- og sykkelvei over Ytrebygdsvegen, en kulvert der Bybanen krysser under Ytrebygdsvegen, en st\u00f8rre st\u00f8ttekonstruksjon i betong for Bybanen ved Plantasjen, en tunnel p\u00e5 90 meter for Bybanen, to tunnel er med portaler totalt ca 80 meter for fremtidig byggetrinn p\u00e5 Ringveg vest og ca 1,3 km gang- og sykkelvei. Parsell C14 Flesland vil g\u00e5 fra Kokstad vest til Flesland terminal, og vil dermed binde Bergen sentrum sammen med Flesland flyplass. Denne parsellen er totalt 900 meter lang og best\u00e5r blant annet av den 540 meter lange Fleslandstunnelen. Entreprisen omfatter grunnarbeid for bane opp til ballastpukk, inkludert 2 tunnelportaler og pumpestasjon i tunnelen. Senter for Husdyrfors\u00f8k, \u00c5s Det skal oppf\u00f8res forskningsfj\u00f8s fordelt p\u00e5 flere bygg av varierende st\u00f8rrelse. Komplekset skal romme storfe, sm\u00e5fe og gris. Totalt areal er m 2. I entreprisen inng\u00e5r det ogs\u00e5 gj\u00f8dseltanker og sedimenteringsdammer. Byggherre er Statsbygg. Kontraktssum er ca 213,5 mill og beregnet produksjonstid er 17 m\u00e5neder. Drammensveien 134, Oslo For Norwegian Property ASA skal det bygges lokaler p\u00e5 eiendommen for n\u00e6ringsvirksomhet i f\u00f8rste etasje og kontorer fra andre til syvende etasje. Bygget f\u00e5r en gr\u00f8nn profil med BREEAM-klassifisering \u00abVery good\u00bb, leveres i energiklasse A og passivhusstandard. Plan 1 3 er utleid til Statens pensjonskasse. Totalt areal er kvm og arktiekt er A-lab. Kontraktssum ca 524,5 mill og beregnet ferdigstilt i mars Laksetrapp i Kv\u00e5s, Lyngdal M\u00f8t Petra Rusnakova som har Byggherre er H\u00e6gebostad og Lyngdal tatt veien fra Slovakia for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bygge Holmestrand Kontraktssum for begge parsellene er ca kommune og prosjektet best\u00e5r i driving av Stasjon. 530 mill og er beregnet ferdigstilt i oktober tunnel og bygging av fisketrapp i Kv\u00e5sfossen. Byggestedet ligger ca 27 km fra Lyng Olav Sverres vei, Tvedestrand dal sentrum i nordlig retning etter Fv 43. Relasjon 3 / 2013 Det skal oppf\u00f8res omsorgsboliger for Hele fisketrappa blir lagt i en ca 220 meter Ansvarlig redakt\u00f8r P\u00e5l P. Syse Tvede strand kommune, best\u00e5ende av lang tunnel med en stigning 1/10, og har Redaksjon P\u00e5l P. Syse, Christopher Griffiths, Sissel L. Carlsen, Geir Nordal Linge, 12 boenheter med felles rom og tilh\u00f8rende to brekkpunkter. Tunnelen er planlagt med Benedicte Bratt Jakhelln, Arnt Olav H\u00f8nsvik, Anders Orset, Kim Robert Lis\u00f8. H\u00e5logalandsgt 131, Bod\u00f8 boder, balkonger, heis og uteplasser. Bygget et tverrsnitt p\u00e5 m 2. Det blir ogs\u00e5 Redaksjonen avsluttet 4. oktober 2013 For Bod\u00f8 kommune skal det oppf\u00f8res er i to etasjer, der boenhetene i f\u00f8rste etasje sprengt ut en adkomsttunnel. Fisketrappa er Design & layout Anunatak AS kontorlokaler for soneledelse for Rus og skal ha 24 timers tilsyn. Totalt areal ca prosjektert med i alt 54 kulper der skilleveg- Trykk Nr1 Trykk Lillestr\u00f8m Psykiatri inkludert utetjenesten for samme 1200 m 2 og arkitekt er Arkitektkontor Sverre gene blir i plasst\u00f8pt betong, forankret med Utgiver Skanska Norge AS Skanska har gjennom tidene fagomr\u00e5de, samt forsterket botilbud ogs\u00e5 Halvorsen AS, Grimstad. Prosjektet utf\u00f8res fjellbolter i sidevegger og gulv. Drammensveien 60, PB 1175 sentrum, 0107 Oslo gjennomf\u00f8rt en lang rekke spektakul\u00e6re prosjekter. Bli med p\u00e5 Tlf Faks innenfor fagomr\u00e5det med totalt 16 mindre etter passivhusstandard med en kontraktssum p\u00e5 23 mill kroner, og en produksjonstid Kontraktssum ca 10,8 mill og beregnet 22 Forside Stemningsbilde fra Svalbard, med hilsen fra UNINETT og E-service et lite historisk dypdykk\\! leiligheter. Kontraktssum er ca 34 mill og D Helge Stranden, Uninett. med en byggetid p\u00e5 13 m\u00e5neder. fra oktober 2013 til oktober ferdigstilt i oktober 2013.\n\n\n\n4 YPPer du? Eirik Oulie Rosbach Alder: 24 \u00e5r Stilling: Oppm\u00e5lingsingeni\u00f8r Bor: I Oslo, oppvokst i Oslo Utdannelse: Master i geomatikk fra UMB i \u00c5s, Jobbet i Skanska siden: Fast ansatt siden juni 2013, har hatt sommerjobber i Skanska to \u00e5r p\u00e5 rad. Benedicte Bratt Jakhelln Christopher Philip Griffiths Sali Yonis og Eirik Oulie Rosbach h\u00e5ndhilser for f\u00f8rste gang. Hun fikk jobbtilbud torsdag, takket ja p\u00e5 fredag og begynte p\u00e5 jobb mandag. Han ble kjent med Skanska gjennom to \u00e5rs sommerjobbing og masteroppgaveskriving. N\u00e5 er de begge tatt opp p\u00e5 Skanskas Young Professionals Program (YPP) for unge talenter, og har blitt utfordret til \u00e5 intervjue hverandre. Sali. Vi m\u00e5 bli litt kjent, Eirik. Kan du beskrive deg selv med tre ord? Eirik. Jeg er m\u00e5lfokusert, ogs\u00e5 i jobben, seig, og full av energi. Hva med deg? Sali. Omtenksom, optimistisk, ansvarsbevisst og, jeg m\u00e5 bruke fire ord, ambisi\u00f8s. Jeg setter meg alltid h\u00f8ye m\u00e5l i livet, og n\u00e5r jeg n\u00e5r et m\u00e5l, fokuserer jeg videre p\u00e5 det neste. I kreatoriet p\u00e5 Skanska-huset i Oslo smiler 33 kloke, unge hoder mot kameralinsen med varierende grad av intensitet mens de holder pusten. Det er f\u00f8rste gang \u00e5rets Young Professionals Program-kull er samlet, og forel\u00f8pig er det f\u00e5 som kjenner hverandre. Det er s\u00e5 stille at man kan h\u00f8re lyden av en knappen\u00e5l mot gulvet. Eirik. S\u00e5 vi ser deg som administrerende direkt\u00f8r i Skanska om fem \u00e5r? Sali. Hehe, det skal vi ikke se bort fra... Eirik. Det er den rette innstillingen\\! Sali. Hva jobber du med i Skanska? Eirik. Jeg jobber i Skanska Survey, og er utleid til t-baneprosjektet L\u00f8renbanen. Der har jeg en tredelt rolle som stikker, stikkingsleder og 3D-koordinator. Sali. Jeg m\u00e5 sp\u00f8rre, hva er egentlig stikking? Eirik. Det sp\u00f8rsm\u00e5let f\u00e5r jeg ofte, og n\u00e5r jeg forklarer, h\u00f8rer jeg \u00abs\u00e5 det er dere som st\u00e5r ute i gr\u00f8fta med disse apparatene\\!\u00bb. Til en viss grad stemmer det. Vi driver oppm\u00e5ling for \u00e5 bestemme hvor vi for eksempel skal sette fundamentet til en bro. Sali. Har du alltid visst at det var ingeni\u00f8r du ville bli? Eirik. Det har vel alltid ligget i blodet. Som liten hadde jeg mye moro med \u00e5 pelle fra hverandre radioer og videospillere og se hvordan det funket. Jeg l\u00e5 ogs\u00e5 mye p\u00e5 stuegulvet med kart og pugget land og hovedsteder. Etter hvert kom interessen for tekniske fag, s\u00e6rlig GPS og geomatikk. Hva med deg? Sali. Matte og fysikk var favoritt fagene mine allerede p\u00e5 ungdomsskolen. L\u00e6rerne sa de s\u00e5 en ingeni\u00f8r i meg, og oppmuntret meg til \u00e5 s\u00f8ke ingeni\u00f8r studier. Jeg er veldig nysgjerrig og vil l\u00e6re om alt, s\u00e5 jeg valgte bevisst ikke et spesialiseringsstudium p\u00e5 masteren. Jeg liker \u00e5 tenke helhetlig og se p\u00e5 problemstillingene fra alle mulige vinkler. Eirik. Det tror jeg er lurt, ofte kan vi bli litt fag-idioter. Sali. Joda, men det er ogs\u00e5 viktig med spesialister som deg. Sali. Hvordan kom du i kontakt med Skanska? Eirik En tidligere kollega av \u00abmutter n\u00bb begynte i BIM-avdelingen i Skanska, og hjalp meg med \u00e5 f\u00e5 sommerjobb her. For et \u00e5r siden ble jeg kalt inn p\u00e5 jobbintervju til en fast stilling, og signerte ett \u00e5r f\u00f8r jeg var ferdig med studiene. Eirik. Hvorfor takket du ja til jobben i Skanska? Sali. Skanska hadde flinke folk p\u00e5 bedrifts presentasjonene p\u00e5 HiN. Etter studiene jobbet jeg som saksbehandler i Plan- og Bygningsetaten i Oslo kommune i 10 m\u00e5neder. S\u00f8knadene vi fikk fra Skanska var alltid veldig gjennomarbeidede, og det bekreftet mitt inntrykk av Skanska som en seri\u00f8s akt\u00f8r. Tungen p\u00e5 vektsk\u00e5len var at jeg hadde h\u00f8rt at Skanska hadde flere kvinnelige ansatte enn konkurrentene. Det var av betydning for meg da jeg s\u00f8kte jobb her. Eirik. Ja, det er jo en del kvinner her, og det er bra. Jeg har ogs\u00e5 merket meg at Skanska setter h\u00f8ye standarder og er et godt forbilde for andre i bransjen, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder sikkerhet. Dessuten har Skanska et riktig fokus p\u00e5 gr\u00f8nne prosjekter. Eirik. Vi er begge YPPere. Hvilke forventninger har du til YPP-programmet? Sali. Jeg vil l\u00e6re mest mulig om alt mulig. Dessuten h\u00e5per jeg \u00e5 f\u00e5 bygget et nettverk. \u00c5 v\u00e6re med p\u00e5 programmet gj\u00f8r at jeg ikke f\u00f8ler meg \u00abalene\u00bb som ny. Eirik. Det betyr mye at Skanska investerer i oss nyansatte. Jeg har jobbet noen sommere i Skanska tidligere, men ved \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 YPP-programmet f\u00e5r jeg mer innblikk i strategier. Jeg tenker at jeg tidligere har v\u00e6rt en brikke i spillet. N\u00e5 er jeg en viktig brikke. Jeg gleder meg ogs\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 kjente fjes i andre avdelinger. Sali. Enig, det skal bli bra\\! Hva gj\u00f8r du n\u00e5r du ikke er p\u00e5 jobb? Eirik. Det blir mye l\u00f8ping og langrenn, men akkurat n\u00e5 holder jeg p\u00e5 \u00e5 flytte inn i en ny leilighet. Jeg liker \u00e5 si at jeg bygger t-bane om dagen og IKEA-puslespill om kvelden. S\u00e5 langt sitter jeg bare igjen med \u00e9n overfl\u00f8dig skrue... Sali. Jeg har jobbet p\u00e5 IKEA, og det pleier faktisk \u00e5 f\u00f8lge med en ekstra skrue. Sali Yonis Alder: 26 \u00e5r Stilling: Kvalitetsleder for byggesaker Bor: I Oslo, oppvokst i Irak, Jordan og Norge Utdannelse: Master i integrert bygningsteknologi fra H\u00f8gskolen i Narvik (HiN) Jobbet i Skanska siden: September 2013 i Skanska, men akkurat n\u00e5 er dr\u00f8mmeprosjektet \u00e5 f\u00e5 satt opp leiligheten min s\u00e5nn at det blir fullt levelig der. Eirik. Hva gj\u00f8r du n\u00e5r du ikke er p\u00e5 jobb? Sali. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 g\u00e5 rett p\u00e5 trening f\u00f8r jeg m\u00f8ter sofaen hjemme. Og s\u00e5 liker jeg \u00e5 strikke og hekle. Jeg strikker blant annet h\u00e5rb\u00e5nd og oppbevaringsgjenstander. Eirik. Du er alts\u00e5 entrepren\u00f8r ogs\u00e5 p\u00e5 hjemmebane. Har du forresten et dr\u00f8mme prosjekt i Skanska? Sali. Et konkret dr\u00f8mmeprosjekt har jeg ikke, men jeg har m\u00e5l og dr\u00f8mmer. M\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re noe kjempestort for Skanska; oppn\u00e5 noe bra, levere noe med betydelig resultater. Jeg gleder meg veldig til \u00e5 komme ordentlig i gang. Eirik. Da er jeg beroliget. Jeg har blitt 06 spurt om jeg har et dr\u00f8mmeprosjekt 07\n\n\n\n5 Mektige maskiner Hva er det som gj\u00f8r at s\u00e5 mange av oss m\u00e5 kaste et par ekstra blikk hver gang vi ser en stor anleggsmaskin i arbeid? Geir Anders Rybakken \u00d8rslien De er store, sterke og tunge, og de gj\u00f8r ting vi ikke kan. Er det derfor vi aldri slutter \u00e5 fascineres av store anleggsmaskiner og nyttekj\u00f8ret\u00f8yer? Jeg har alltid snudd meg etter gravemaskiner og dumpere, helt fra den gang jeg satt i baksetet som guttunge, forteller Jostein Ytreland. Han er maskinsjef i Vassbakk & Stol i Haugesund, og forvalter i dag en maskin park p\u00e5 over 400 anleggsmaskiner og kj\u00f8ret\u00f8yer. Han vet bedre enn de fleste hvor tiltrukket b\u00e5de store og sm\u00e5 er av de store maskinene. Hva handler denne fascinasjonen om? Det handler nok mye om kontrasten mellom menneske og maskin. Husk at foreldrene v\u00e5re fortsatt gikk og bar stein til gjerdene de reiste for \u00e5 holde sauene p\u00e5 plass. De ryddet tomtene sine med spett og slegge og spade, mens vi n\u00e5 kan skyve ut sju slike tomter i timen. Grensene for hva vi kan f\u00e5 gjort av arbeid p\u00e5 \u00e9n dag har flyttet seg enormt p\u00e5 et par generasjoner, forteller Ytreland. Det er nok denne f\u00f8lelsen av mestring som fortsatt gj\u00f8r at mange av de unge s\u00f8ker seg til oss for \u00e5 bli maskinkj\u00f8rere. Du sitter i en femti tonns gravemaskin som du kan styre med noen enkle bevegelser. Det er en helt egen f\u00f8lelse. Var det denne f\u00f8lelsen som fikk deg til \u00e5 velge denne bransjen? Noe av det jeg likte best, er at du kan se resultatet av arbeidet ditt med \u00e9n gang. Etter eksamen p\u00e5 videreg\u00e5ende med allmennfag kunne jeg utdannet meg i mange retninger. Men jeg valgte \u00e5 bli maskinkj\u00f8rer. Der gj\u00f8r du en innsats hver dag som er helt konkret og m\u00e5lbar. Planerer du en skr\u00e5ning, kan du ved slutten av hver eneste arbeidsdag nyte synet av dine utf\u00f8rte oppgaver. Og du ser n\u00f8yaktig hva du m\u00e5 gj\u00f8re i morgen for \u00e5 komme i m\u00e5l. N\u00e5r Holmestrand skal f\u00e5 ny jernbanestasjon inne i fjellet, m\u00e5 det grov redskap til. Her inne jobber blant andre Milan Tulic med en 35-tonns CAT 772 dumper og Leif Larsen med en CAT 988H hjullaster p\u00e5 over 60 tonn.\n\n\n\n6 tonn tung, sju meter h\u00f8y og tretten meter lang. Det er voldsomme dimensjoner over Titania-gravemaskinen som Jarle Gausen var med p\u00e5 \u00e5 flytte til Norsk Fjellsprengningsmuseum i september i \u00e5r. Foto: Asmund J. Sletten. 02 Kim Andre Hallingr\u00f8d Angard er mekaniker for Skanska i Holmestrand, og trives blant de enorme boreriggene som gj\u00f8r det mulig \u00e5 sprenge ut Jernbaneverkets nye stasjonshall der. Rommet i fjellet blir 870 meter lang, 35 meter bredt og rundt 18 meter h\u00f8yt. 03 Boreriggene som Skanska bruker i Holmestrand er bygget av Andersen Mekaniske Verksted i Sandefjord. P\u00e5 det mest intense var sju slike i arbeid samtidig. 04 Maskinsjef Jostein Ytreland r\u00e5r over en maskinpark med (blant mye annet) 98 beltegravere, 21 hjulgravere, 33 lastebiler, 22 dumpere 2 bull dosere, 21 hjullastere, 20 valsetog og \u00e9n vegh\u00f8vel. Hva er det som kjennetegner en god maskinkj\u00f8rer? En maskinkj\u00f8rer m\u00e5 v\u00e6re i forkant. Hos oss er kulturen slik at maskinene er startet og varme f\u00f8r skiftet begynner klokka sju. Han m\u00e5 v\u00e6re opptatt av produksjon og l\u00f8se oppgavene effektivt. Og med dagens teknologi med GPS-basert maskinstyring, elektroniske m\u00e5leinstrumenter og krav til jevnlig kalibrering av utstyr s\u00e5 m\u00e5 maskinkj\u00f8rerne v\u00e6re oppdatert ogs\u00e5 p\u00e5 programvaren. Dette yrket har endret seg mye slik sett, men det er nok ikke her den grunnleggende fascinasjonen ligger. Det handler fortsatt om massen vi faktisk kan flytte i l\u00f8pet av en dag. Samspill mellom menneske og maskin En av Skanskas stormaskinentusiaster er Jarle Gausen. Han var maskinsjef i Skanska i mange \u00e5r f\u00f8r han ble pensjonist, og slutter aldri \u00e5 fascineres av store anleggsmaskiner. Han er for eksempel en aktiv n\u00f8kkelperson i arbeidet med Norsk Fjellsprengningsmuseum p\u00e5 Hunderfossen. Men ogs\u00e5 for Gausen handler fascinasjonen like mye om menneskene som bruker maskinene. Da jeg begynte som maskiningeni\u00f8r i Selmer i 1970, var det den tekniske utviklingen som fascinerte meg. Hvor lett vi kunne kontrollere de store maskinene. Men etterhvert som de forskjellige produsentene utviklet seg parallellt og l\u00e6rte av hverandre, ble maskinene stadig mer like og str\u00f8mlinjeformet. Da s\u00e5 jeg for eksempel at forskjellen mellom maskiner fra de store merkene var mindre viktig enn forskjellen mellom de ulike f\u00f8rerne som styrte dem, forteller Gausen. S\u00e5 det \u00e5 finne den riktige f\u00f8reren er viktigere enn hvilket av de store merkene du velger? Det aller viktigste er \u00e5 l\u00e6re f\u00f8rerne \u00e5 utnytte maskinene optimalt. Det betyr mer for kapasiteten enn om du bare kj\u00f8per en st\u00f8rre maskin. Mye av det f\u00f8reren tidligere m\u00e5tte gj\u00f8re manuelt, l\u00f8ses n\u00e5 automatisk. Men det er opp til f\u00f8reren \u00e5 sette de riktige parameterne for automatikken, ut fra hver bestemte situasjon og oppgave. Der ligger framtidens utfordring \u00e5 f\u00e5 det optimale samspillet mellom en avansert maskin og en dyktig f\u00f8rer som aldri tror at han er ferdig utl\u00e6rt. Applauderer de gode designerne Biljournalisten Jon Winding-S\u00f8rensen er ikke som biljournalister flest. Han har fulgt bransjen siden mange av kollegene satt p\u00e5 gutterommet med Matchbox-biler. Han er p\u00e5 fornavn med ledende bildesignere, men har ogs\u00e5 ledet fagbladet YrkesBil der han har skrevet om nyttekj\u00f8ret\u00f8yer og anleggsmaskiner. Finnes det noe s\u00e6rlig \u00e5 skrive hjem om n\u00e5r det kommer til design av anleggsmaskiner? Helt klart\\! Det er lenge siden disse produsentene kunne ta lett p\u00e5 designet. N\u00e5 m\u00e5 hver produsent ha sitt eget preg og uttrykk for \u00e5 skille seg fra konkurrentene. Og en hjullaster for eksempel kan v\u00e6re utrolig lekkert formgitt. P\u00e5 hvilken m\u00e5te? Kunststykket ligger i de utallige praktiske hensyn som m\u00e5 tas i utformingen. Dette er langt mer komplekst her enn p\u00e5 en alminnelig bil. En hjullaster er en arbeidsplass p\u00e5 flere titalls tonn, men likevel er det ikke et gram for mye p\u00e5 noen av dem. Alt er sk\u00e5ret ned til det n\u00f8dvendige, alt er tilpasset nytteverdien og brukerens praktiske behov gjennom en lang arbeidsdag. Alle disse kravene gir ikke designeren mye igjen \u00e5 boltre seg p\u00e5. Likevel synes jeg mange av disse maskinene ser nydelige ut. Jeg gir mange ganger en designer en mental applaus n\u00e5r jeg legger merke til en vakker hjullaster\\! Finnes det noen omr\u00e5der hvor bilbransjen har l\u00e6rt av anleggsmaskinene? Absolutt. N\u00e5r det gjelder hydraulikk, har bilbransjen ligget flere hakk bak. Produsentene av tunge kj\u00f8ret\u00f8yer og anleggsmaskiner har ligget langt foran n\u00e5r det handler om bruk av hydraulikk som kraftoverf\u00f8ring. Dette hadde de kontroll p\u00e5 lenge f\u00f8r bilbransjen kom etter, for eksempel i styringen av blokkeringsfrie bremser, sier Winding- S\u00f8ren sen, som aldri lar anledningen g\u00e5 fra seg til \u00e5 pr\u00f8ve en stort kj\u00f8ret\u00f8y. Du vet kanskje at det finnes lekeparker i England der du kan kj\u00f8re anleggsmaskiner i full st\u00f8rrelse? Det har jeg aldri h\u00f8rt om. Da m\u00e5 du sjekke ut Diggerland-parkene i Devon, Durham, Kent og Yorkshire\\! Der kan du se selv hva som fascinerer oss: Det handler om \u00e5 beherske store og tunge maskiner, og f\u00e5 maskinen til \u00e5 l\u00f8se oppgaver vi ikke er i n\u00e6rheten av \u00e5 klare selv. Det er der det ligger. SVALBARD: Spennende E-service-jobb Entrepren\u00f8rservice har utf\u00f8rt et spennende oppdrag p\u00e5 Svalbard for Uninett AS, som eies av Kunnskapsdepartementet. Frode Tryti Olsen Helge Stranden, Uninett Boring av hull for fiberkabel Arbeidet besto i boring av hull for trekking av en fiberoptisk kabel. Boring av hull for kabel ble gjort i overgangen land/sj\u00f8, for blant annet \u00e5 unng\u00e5 skader p\u00e5 kabelen fra isfjell. Det ble boret fire hull fra strandsonen og ut i sj\u00f8en til cirka 20 meters dyp. Fire boringer, to i Ny-\u00c5lesund og to i Longyearbyen. Operasjonene ble utf\u00f8rt som \u00abstyrt boring\u00bb i masser, som for det meste besto av sand og mindre stein. Totalt ble det boret cirka 450 meter. Noe av det spesielle med prosjektet var blant annet at alt utstyr og mannskap ble fraktet tur/retur Harstad Ny-\u00c5lesund Longyearbyen med et innleid landgangsfart\u00f8y, M/S Maursund. Selve boreriggen, som g\u00e5r p\u00e5 belter, ble kj\u00f8rt i land ved de ulike borepunktene, mens resten av utstyret befant seg om bord i b\u00e5ten under hele operasjonen. Det ble ogs\u00e5 behov for \u00e5 leie inn lokale dykkere fra Universitetet b\u00e5de i Ny-\u00c5lesund og Longyearbyen for \u00e5 f\u00e5 lokalisert borekrona under vann etter boring av pilothullet. Det ferdige pilothullet ble utvidet ved \u00e5 trekke borestrengen tilbake med en st\u00f8rre borekrone p\u00e5montert. Samtidig ble et 110 mm plastr\u00f8r (PE-r\u00f8r) trukket tilbake inn i hullet. Neste \u00e5r vil den fiberoptiske kabelen bli trukket gjennom plastr\u00f8rene. Planlegging Prosjektet innebar en grundig planlegging, spesielt med tanke p\u00e5 at eventuelle deler til boreriggen ikke ville v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 Svalbard. Dette kunne blitt utfordrende dersom det skulle skje et havari med utstyret. FAKTA I 2010 fikk UNINETT i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD) \u00e5 ta ansvar for byggingen av en fiberoptisk forbindelse mellom Longyearbyen og Ny-\u00c5lesund p\u00e5 Svalbard. Ny-\u00c5lesund har et stort internasjonalt forskningsmilj\u00f8, der det foreg\u00e5r sv\u00e6rt viktig forskning p\u00e5 en rekke omr\u00e5der. Blant annet er Ny-\u00c5lesund et viktig globalt referansepunkt i det s\u00e5kalte VLBI-nettverket for h\u00f8ypresisjons posisjonering og gir viktige data for eksakt global tidsangivelse. Neste generasjon antennesystemer for slike m\u00e5linger produserer kontinuerlig n\u00e6rmere 10 gigabit per sekund. Det stiller store krav til overf\u00f8ringskapasitet. Prosjektledelsen hadde hele tiden en meget god og \u00e5pen dialog med Uninett, for \u00e5 sikre at alle parter hadde en forst\u00e5else av utfordringene og risikoene ved prosjektet. UNINETT var spesielt l\u00f8sningsorienterte hele veien, og samarbeidet med deres prosjekt leder, Helge Stranden, fungerte veldig godt. I tillegg fikk prosjektet veldig god bistand fra et behjelpelig mannskap fra Seaworks AS, p\u00e5 M/S Maursund. Prosjektet har v\u00e6rt veldig spennende for Entrepren\u00f8rservice, som er stolte av \u00e5 ha l\u00f8st denne oppgaven for kunden p\u00e5 en god m\u00e5te. Det har heller aldri f\u00f8r v\u00e6rt utf\u00f8rt \u00abstyrt boring\u00bb s\u00e5 langt nord, noe sted i verden\\! 10 11\n\n\n\n7 Posisjonering for framtiden FAKTA Byggstrategi 2020 legger opp til at det blir flere prosjekter som Statoil Fornebu i framtiden; prosjekter som er store og komplekse og krever at vi utnytter den samlede kompetansen som finnes i selskapet. Som en konsekvens av at vi ikke har lykkes med \u00e5 skape gode resultater i et ellers sterkt norsk byggmarked er det, med bred involvering fra organisasjonen, utformet en ny samlet strategi for Skanskas byggvirksomhet. Geir Nordal Linge V\u00e5rt st\u00f8rste potensial ligger i v\u00e5r evne til \u00e5 samarbeide p\u00e5 tvers, og v\u00e5r evne til \u00e5 utnytte den samlede kraften og kompetansen som ligger i konsernet. Markedsledende innen komplekse prosjekter Vi forventer at byggmarkedet vil v\u00e6re i vekst mot 2020, s\u00e6rlig rundt de store byene. I tillegg tror vi at det vil bli flere store og komplekse prosjekter, og at byggherrene i stadig st\u00f8rre grad vil \u00f8nske tilgang til prosjektutviklings- og entrepren\u00f8rkompetanse i tidlig fase. For \u00e5 m\u00f8te denne utviklingen skal vi ut vikle oss til \u00e5 bli markedets ledende og mest kompetente prosjektutvikler og entrepren\u00f8r innen komplekse prosjekter. Vi har nemlig erfart at det er i de komplekse prosjektene, hvor vi mobiliserer p\u00e5 tvers av fagomr\u00e5der, at vi har de sterkeste forutsetningene for \u00e5 vinne, forteller konserndirekt\u00f8r Odd Arve Fuglem, som sammen med Trond Krogstadmo er ansvarlig for Skanskas byggregioner. N\u00f8dvendige endringer Den nye byggstrategien krever at vi m\u00e5 justere m\u00e5ten vi jobber og samhandler p\u00e5, forteller regiondirekt\u00f8r for Skanska Teknikk, Kim Robert Lis\u00f8, som er prosjektleder for endringsarbeidet relatert til Byggstrategi Han skal lede implementeringen av den nye strategien, i tett samarbeid med konsernledelsen og selskapets regiondirekt\u00f8rer. Seks prioriterte satsningsomr\u00e5der for den videre utviklingen av Skanskas byggvirksomhet: 1. Vi skal sikre god virksomhetsledelse gjennom m\u00e5lrettet salg, prosjekteierstyring, virksomhetsog medarbeiderutvikling. 2. Vi skal m\u00e5lrettet rekruttere, utvikle og beholde kompetanse for \u00e5 realisere en ledende og helhetlig verdikjedeposisjon. 3. Vi skal styrke og videreutvikle v\u00e5r moderne prosjekterings-, prosjektog produksjonsledelse med god erfaringsutveksling. 4. Vi skal skape \u00f8kt konkurransekraft i egenproduksjon. 5. Vi skal sikre \u00f8kt bruk av internasjonal arbeidskraft og innkj\u00f8p. 6. Vi skal videreutvikle tekniske fag som en helhetlig og integrert del av totalleveransen. Stikkordene kostnadseffektivitet, fagspesialisering, fleksibilitet og felles arbeidsprosesser vil v\u00e6re sentrale i arbeidet vi n\u00e5 tar fatt p\u00e5. Det er ikke besluttet hvordan organisasjonen til slutt vil se ut, men vi har en klar id\u00e9 om hvor vi vil. For eksempel vet vi at kritisk kompetanse vil bli samlet i sterke kompetanse- og fagmilj\u00f8er, og vi vet at vi innen enkelte fag, prosesser og segmenter vil styrke spesialiseringen. Jeg vil gjerne presisere at m\u00e5let ikke er \u00e5 samle alle ressurser p\u00e5 ett geografisk sted, men \u00e5 skape strukturer som sikrer at disse viktige prosjektomr\u00e5dene har n\u00f8dvendig kraft og kompetanse til \u00e5 utgj\u00f8re en forskjell for Skanska og v\u00e5re kunder, forteller Lis\u00f8. Entusiasme Byggvirksomheten har de siste \u00e5rene levert svake resultater i et godt marked, og fungerende administrerende direkt\u00f8r St\u00e5le R\u00f8d h\u00e5per at endringsarbeidet skaper ny entusiasme i organisasjonen. De siste \u00e5rene har v\u00e6rt preget av kortsiktige forbedringstiltak og fokus p\u00e5 \u00e5 redu sere tap. N\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 se opp og frem. Vi har snudd tapene mange steder, og begynt \u00e5 tjene penger. Arbeidet vi n\u00e5 har igangsatt gj\u00f8r vi for \u00e5 posisjonere byggvirksomheten for frem tiden. Dette skal vi f\u00e5 til sammen, avslutter en entusiastisk St\u00e5le R\u00f8d. Prosjektleder Stein Uwe Hilm fra Skanska og eiendomssjef Terje Kvisvik p\u00e5 Vestbase. Et gr\u00f8nt industribygg Geir Nordal Linge Henning Betten P\u00e5 Vestbase i Kristiansund er det f\u00f8rste industribygget i Norge som bygges som passivhus i ferd med \u00e5 reise seg fra grunnen. Prosjektet Bygg 38 er virkelig et pilotprosjekt p\u00e5 mer energisparende industrivirksomhet. Bygget som settes opp av Skanska M\u00f8re og Romsdal er p\u00e5 3964 kvadratmeter og inneholder fem industrihaller og noe kontorareal. Da prosjektet kom ut p\u00e5 anbud var det imidlertid ikke beskrevet som et passivhus. Prosjektleder Stein Uwe Hiim og hans team s\u00e5 at den beskrevne energil\u00f8sningen ville bli kostbar, og brukte litt kreativitet i anbudsfasen: Vi \u00f8nsket \u00e5 vise byggherren at her var det mulig \u00e5 bygge passivhus til samme prisen, og det falt tydeligvis i god jord, forteller Stein Uwe. B\u00e5de Skanska Teknikk, ved avdeling for Klima, energi og bygningsfysikk, og Skanska Tekniske Entrepriser har v\u00e6rt helt sentrale i prosjektet. Vi hadde ikke klart \u00e5 vinne denne jobben hadde det ikke v\u00e6rt for ekspertisen vi har i disse spesialisten het ene, forteller Stein Uwe. Det \u00e5 jobbe med passivhus er ganske nytt b\u00e5de for oss i prosjektet og for v\u00e5re leverand\u00f8rer. Det er derfor av gj\u00f8rende at vi i Skanska sitter p\u00e5 \u00abin house\u00bb kompetanse som gj\u00f8r at vi kan rettlede og guide v\u00e5re leverand\u00f8rer i arbeidet med \u00e5 finne l\u00f8sninger, samt kvalitetssikre l\u00f8sninger. Det at vi selv sitter p\u00e5 denne kompetansen gj\u00f8r at vi ogs\u00e5 kan ta med oss erfaringer fra tidligere Skanska-prosjekter, samt at erfaringen vi gj\u00f8r blir brakt videre til neste lignende prosjekt. Skanska Tekniske Entrepriser brukes som r\u00e5dgiver for prosjektet mens Skanska Teknikk kj\u00f8rer blant annet Simien-beregninger og bidrar i forhold til gjennomf\u00f8ring av tester og utforming av dokumentasjon mot Enova. Stein Uwe forteller at prosjektet b\u00e5de er utfordrende og morsomt \u00e5 jobbe med. Vi m\u00e5 rett og slett tenke U-verdier, kuldebroer og lufttetthet i alt vi gj\u00f8r. Akkurat n\u00e5 jobber vi mest med detaljer og l\u00f8sninger samt sikring av utf\u00f8relsen, mens innledningsvis s\u00e5 var utfordringen \u00e5 finne produkter som tilfredsstiller passivhus-niv\u00e5et. FAKTA OM VESTBASE Vestbase er hovedknutepunkt for all offshorerettet aktivitet i Norskehavet. Det er ogs\u00e5 en n\u00e6ringspark med mer enn 60 selskaper og totalt ansatte. Vestbase r\u00e5der over ti kaier og er en av Norges travleste havner med ca skipsanl\u00f8p pr \u00e5r. Man tvinges til \u00e5 tenke annerledes n\u00e5r det er U-verdier og egenskaper som er avgj\u00f8rende og ikke n\u00f8dvendigvis pris. Et illustrerende eksempel er valg av porter. Det sier seg kanskje selv at man ikke kan bruke tradisjonelle industriporter n\u00e5r kravet er en U-verdi p\u00e5 0,8. Vi har derfor endt med \u00e5 bruke Leddport DPU med U-verdi ned mot 0,6, som vanligvis brukes p\u00e5 kj\u00f8lelager. Etter planen skal prosjektet v\u00e6re ferdigstilt i mars Terje Kvisvik, eiendomssjef p\u00e5 Vestbase, er stolt over prosjektet. Vi har jobbet mye med hvordan vi kan gj\u00f8re Vestbase mer energieffektivt, og vi er derfor sv\u00e6rt godt forn\u00f8yd med at vi n\u00e5 kan tilby v\u00e5re leietakere det mest energieffektive bygget som finnes. Vi setter stor pris p\u00e5 at Skanska, som v\u00e5r totalentrepren\u00f8r for bygg 38, har kompetanse og et reelt \u00f8nske om komme med innovative l\u00f8sninger som bidrar til \u00e5 bringe oss i front n\u00e5r det gjelder energisparing. Vestbase og leietakere er ogs\u00e5 med p\u00e5 et st\u00f8rre En\u00f8k-prosjekt i samarbeid med bl.a. Enova i den hensikt \u00e5 redusere basens relative energiforbruk med minst 20 prosent\n\n\n\n8 Senter for Husdyrfors\u00f8k vil v\u00e6re et av Norges st\u00f8rste g\u00e5rdsbruk. 02 Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum setter f\u00f8rste spadetak. 03 Prosjektledelsen i Skanska og Statsbygg var blant de som hadde m\u00f8tt opp for f\u00e5 meg seg startskuddet for Norges st\u00f8rste universitetsprosjekt I gang med Norges st\u00f8rste universitetsprosjekt noensinne Tirsdag 3. september satte avtroppende landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum f\u00f8rste spadetak i jorden p\u00e5 \u00c5s utenfor Oslo. Spadetaket symboliserte byggestarten p\u00e5 det som er det st\u00f8rste bygge prosjektet innenfor universitets sektoren i Norge. Christopher Griffiths Skanska Norge har vunnet kontrakten om \u00e5 bygge Senter for Husdyrfors\u00f8k (SHF), et bygg som vil ha plass til mer enn tusen husdyr og v\u00e6re p\u00e5 over m 2 n\u00e5r det er ferdigstilt om litt under to \u00e5r. Kunnskapsdepartementet har gitt Statsbygg i oppgave \u00e5 samlokalisere Norges veterin\u00e6rh\u00f8gskole med Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap (UMB). Dette inneb\u00e6rer storutbygging av omr\u00e5det rundt UMB. For \u00e5 lykkes med denne samlokaliseringen, har Campus \u00c5s-prosjektet blitt igangsatt. Prosjektet har en kostnadsramme p\u00e5 totalt 6,3 milliarder kroner og byggetiden strekker seg over seks \u00e5r. Konkurransefortrinn gjennom One Skanska-tenkning Akt\u00f8rene som ble valgt til \u00e5 bli med i samspillsgruppen \u00abSG nytt SHF\u00bb ble h\u00e5ndplukket til \u00e5 l\u00f8se oppgaven. Enkelte av akt\u00f8rene hadde samarbeidet tidligere og hadde fersk erfaring fra relevante prosjekter med dyr, undervisning og forskning. Alt dette bidro til at Statsbygg ble overbevist om at de valgte en trygg samarbeidspartner med god gjennomf\u00f8ringsevne. Vi vant denne konkurransen fordi vi leverte et meget gjennomarbeidet tilbud til Statsbygg, b\u00e5de med til hensyn pris og kvalitet. Flere Skanska-enheter var med p\u00e5 \u00e5 bidra til det endelige resultatet. Blant annet var Liv Eva Wiedswang fra Prosjektutvikling tilbudsleder. Hun hadde tidligere jobbet med Statsbygg og Campus \u00c5sprosjektet, og kjente derfor til utfordringene og behovene i prosjektet. Dette ga oss en unik mulighet til \u00e5 svare godt p\u00e5 oppgaven, sier regiondirekt\u00f8r i Region \u00d8st, Camilla Krogh. sommeren 2019, og kontraktssummen p\u00e5 SHF er p\u00e5 213,5 millioner kroner. Til stede p\u00e5 det f\u00f8rste spadetaket i \u00c5s var representanter fra Skanska, Statsbygg, UMB og landbruks- og matministeren. Han hadde f\u00e5tt \u00e6ren av \u00e5 sette det f\u00f8rste spadestikket p\u00e5 byggeplassen og det var en meget forn\u00f8yd minister som klatret ut av gravemaskinen etter et par minutter med graving. Matproduksjonen globalt m\u00e5 \u00f8ke med 70 prosent, derfor trenger vi et tungt gr\u00f8nt universitet. Dette er derfor en viktig investering for fremtidig norsk landbruk. Det nye universitetet skal utdanne h\u00f8yt kompetent arbeidskraft til landbruks- og matfaglige yrker. Forskningsresultatene skal tas i bruk, slik at de bidrar til b\u00e6rekraftig produksjon av nok og trygg mat, kunne en engasjert Slagsvold Vedum fortelle. 01 Ottar Haugmoen (t.v.) og Kai Valthyr-Hansen ser over materialer som skal brukes i taket p\u00e5 ustillingsrommene. 02 Den s\u00e6regne fasaden gj\u00f8r at Arendal f\u00e5r et nytt arkitektonisk landemerke. 03 Den utvendige trappen i st\u00f8pt betong vil bli opplyst bakfra. Et l\u00f8ft for det kulturhistoriske arbeidet i Agder Et nytt praktbygg som skal huse kulturskatter fra hele Aust-Agder n\u00e6rmer seg ferdigstillelse. I tillegg til \u00e5 gi fylket et kulturhistorisk l\u00f8ft, er det ogs\u00e5 et milj\u00f8vennlig og arkitektonisk imponerende bygg. Christopher Griffiths Tore Knutsen / AAks Gjennom samarbeid, planlegging og teknisk kompetanse har Skanska spilt en avgj\u00f8rende rolle i oppf\u00f8ringen av et nytt landemerke i Arendal. Arbeidet startet 1. desember 2011 og senteret skal v\u00e6re ferdig 1. april neste \u00e5r. Bygget er sju etasjer h\u00f8yt og vil oppfylle kravene til passivhusstandarden. Senteret vil romme flere tusen hyllemeter med arkiv, en rekke kontorplasser og flere utstillingsrom. Prosjektets kontraktssum er 203 millioner kroner og byggherren er Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Aust-Agder kulturhistoriske senter samler inn og tar vare p\u00e5 gjenstander som er av historisk verdi. Disse gjenstandene skal v\u00e6re tilgjengelige for allmenheten, og bidra til \u00e5 formidle Aust-Agders kultur og historie. Det nye bygget vil \u00f8ke arkivkapasiteten betraktelig og s\u00f8rge for at publikum f\u00e5r bedre tilgang til de historiske artefaktene som har blitt samlet inn gjennom \u00e5renes l\u00f8p. for prosjektledelsen. Gjennom god dialog og godt samarbeid med byggherren har disse utfordringene blitt l\u00f8st. Avansert inneklima Byggherren hadde spesielt fokus p\u00e5 tre omr\u00e5der; utt\u00f8rking av betongen i arkivrommene, muligheten til \u00e5 kunne regulere inneklimaet i hvert arkivmagasin fra ett toppsystem og at sluttkvaliteten p\u00e5 bygget er h\u00f8y, sier prosjektleder Kai Valthyr-Hansen. Ettersom arkivrommene vil v\u00e6re fulle av sjeldne gjenstander, som i mange tilfeller er flere hundre \u00e5r gamle, er materialkvaliteten og inneklimaet i bygget ekstremt viktig. En vannlekkasje vil kunne gj\u00f8re enorme skader p\u00e5 arkivene og derfor er det helt essensielt at rommene er helt tette. Derfor m\u00e5tte vi plasst\u00f8pe vegger og dekker. Det er ogs\u00e5 installert et meget avansert klimaanlegg, med totalt 19 aggregater. B\u00e5de temperatur og luftfuktighet m\u00e5 kunne reguleres individuelt for hvert arkivrom, alt ettersom hva som oppbevares der, fortsetter Valthyr-Hansen. del uventede problemer og utfordringer, men som da heldigvis kunne l\u00f8ses i forkant. Det var spesielt hjelpsomt \u00e5 kj\u00f8re kollisjonstest med BIM f\u00f8r vi skulle heise opp alle aggregatene p\u00e5 taket. Denne testen f\u00f8rte til at vi kunne gjennomf\u00f8re l\u00f8fteoperasjonen p\u00e5 en sikrere og mer effektiv m\u00e5te. Vi oppdaget ogs\u00e5 en del andre ting gjennom BIM-bruken, blant annet at flere av skapene p\u00e5 kj\u00f8kkenet ville dekke for vinduene\\! Vi fikk endret p\u00e5 dette, slik at de ansatte vil kunne nyte utsikten i lunsjen, avslutter Valthyr-Hansen. Det ble gjennomf\u00f8rt kurs om passivhus for alle som skulle v\u00e6re en del av prosjektet. Ole Mangor-Jensen fra Skanskas avdeling for Klima, energi og bygningsfysikk holdt foredrag sammen med prosjekteringsleder Reidar Johansen. Kurset var veldig popul\u00e6rt\\! Dette var en veldig god m\u00e5te \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om passivhus til alle som skulle arbeide p\u00e5 prosjektet. \u00c5 \u00f8ke passivhuskompetansen til de som er en del av teamet har gagnet alle leddene i byggeprosessen, forteller Johansen. Samspillsavtalen mellom Statsbygg og Skanska ble inng\u00e5tt i mars i fjor for utarbeiding av forprosjekt, med opsjon p\u00e5 detaljprosjektering og videre gjennomf\u00f8ring. I tillegg til \u00e5 ha et storfj\u00f8s for storfe, sau, geit og griser, vil bygget ogs\u00e5 tilby undervisnings- og forskingsfasiliteter. Disse lokalene Skanska-teamet som har planlagt og gjen- Senere ble det inng\u00e5tt en tilleggsavtale vil bli brukt av Veterin\u00e6rinstituttet, Norges nomf\u00f8rer prosjektet best\u00e5r av Leif Kittelsen, for videref\u00f8ringen av prosjektet i detalj- og veterin\u00e6rh\u00f8gskole og UMB. Senteret vil I utgangspunktet skulle ikke bygget v\u00e6re et Bruk av BIM fjernet feil Rune H\u00e5land, Lars Kulien, Ida Steffensen, byggefase med fastsettelse av m\u00e5lpris og dekke et omr\u00e5de p\u00e5 100 x 300 meter og vil Senter for Husdyrfors\u00f8k utgj\u00f8r m 2 passivhus, men dette ble bestemt fra byggherrens side noks\u00e5 sent i forprosjektet. prosjekteringsfasen, selv om arkitekten ikke Olaf Bergsk\u00e5s, Reidar Rytter-Johansen, Kai Prosjektet har brukt BIM gjennom hele Geir Gjeruldsen, Gunstein Gunsteinsen, fremdrift. N\u00e5 er alts\u00e5 det fysiske arbeidet dermed bli Norges st\u00f8rste g\u00e5rdsbygg. av de totalt m 2 som skal st\u00e5 ferdig i gang. Dette b\u00f8d naturligvis p\u00e5 en del utfordringer hadde lagt opp til dette. Dette avdekket en Valthyr-Hansen og Ottar Haugmoen.\n\n\n\n9 Petra fra Prievidza Petra Rusnakova Da Petra Rusnakova var liten, dr\u00f8mte hun om \u00e5 bo p\u00e5 en g\u00e5rd omgitt av hester, v\u00e6re profesjonell basketballspiller og tappe \u00f8l p\u00e5 den lokale puben. Jenta som elsker \u00e5 planlegge, hadde planlagt alt, men endte likevel opp med \u00e5 jobbe med noe helt annet, i et fremmed land. Christopher Griffiths Petra har akkurat kommet hjem fra ferie. Sammen med vennegjengen fra Slovakia, har hun v\u00e6rt p\u00e5 Rhodos. 30 grader, sol og bading. Kontrasten til et regntungt og h\u00f8stlig Holmestrand kunne knapt v\u00e6rt st\u00f8rre. Nettopp v\u00e6r og vind var ogs\u00e5 noe av det f\u00f8rste som m\u00f8tte Petra etter at hun kom til Norge. Mitt f\u00f8rste prosjekt i Norge var i H\u00f8yanger og jeg kom dit i januar V\u00e6ret der var helt \u00abcrazy\u00bb, ler Petra mens hun himler med \u00f8ynene. Det var en stor overgang, men heldigvis er v\u00e6ret i Holmestrand mer likt det jeg er vant til. Dyrestell og \u00f8ltapping Byen Petra er vant til heter Prievidza, en mellomstor by i Slovakia, hvor hun vokste opp sammen med en eldre s\u00f8ster, mor og far. Gjennom hele oppveksten tilbrakte hun mye tid sammen med besteforeldrene sine. De drev en kaf\u00e9 i den lokale dyrehagen, og flere av barndomsdr\u00f8mmene hennes kan spores tilbake til ettermiddagene og helgene hvor Petra og s\u00f8steren n\u00e6rmest var \u00e5 regne som en fast del av kaf\u00e9ens inventar. Jeg elsket \u00e5 v\u00e6re i dyrehagen da jeg var liten, utbryter hun. Det var en fantastisk lekeplass for en liten jente. Massevis av dyr og morsomme ting \u00e5 finne p\u00e5. S\u00f8steren min og jeg pleide \u00e5 tilbringe s\u00e5 mye tid som mulig der, og vi fikk til slutt overtalt dyrepasserne til \u00e5 la oss stelle dyrene. Det var her kj\u00e6rligheten min til dyr virkelig blomstret. Jeg elsket hester og ville aller helst bo p\u00e5 en stor g\u00e5rd omringet av dr\u00f8ssevis med hester. Og s\u00e5 ville jeg ogs\u00e5 bli en bartender. Som mange barn, likte jeg \u00e5 ape etter de voksne, spesielt n\u00e5r det kom til arbeid. I tillegg til dyrene i dyrehagen, var jeg veldig fascinert av \u00f8lserveringen som foregikk i kaf\u00e9en til besteforeldrene mine. Det var nok slik \u00abdr\u00f8mmen\u00bb om \u00e5 bli bartender oppstod, forteller hun med et lurt smil om munnen. Petra var ogs\u00e5 veldig glad i idrett, og var aktiv basket- og volleyballspiller. Hun spilte basketball i mer enn ti \u00e5r, men m\u00e5tte gi seg p\u00e5 grunn av en kneskade. Moren min m\u00e5tte hele tiden mase p\u00e5 meg for at jeg skulle gj\u00f8re lekser. Det eneste jeg ville var \u00e5 spille basket, ikke sitte inne og gj\u00f8re skolearbeid. Planen min var jo \u00e5 bli profesjonell basketspiller, da trengte jeg ikke \u00e5 f\u00e5 meg en utdannelse, forteller Petra lattermildt, mens hun tenker tilbake p\u00e5 den litt tvilsomme unnskyldningen hun ofte brukte i barndommen n\u00e5r hun ville unng\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re lekser. Dessverre m\u00e5tte jeg slutte p\u00e5 laget da jeg skadet meg, men samtidig f\u00f8rte dette ogs\u00e5 til at jeg begynte \u00e5 bli mer interessert i \u00e5 gj\u00f8re det bra p\u00e5 skolen. Jeg var flink i spr\u00e5kfag, spesielt engelsk og fransk. I tillegg var jeg veldig glad i matte, fortsetter hun. Interessen for realfag f\u00f8rte til slutt Petra til Universitetet i Zilina, hvor hun utdannet seg til sivilingeni\u00f8r. Sommeren 2010 begynte hun \u00e5 jobbe i bygg-og anleggsbransjen. Etter et halvt \u00e5r p\u00e5 et prosjekt i Slovenia, fikk hun tilbud om \u00e5 jobbe i Norge. En kollega av meg fra Skanska Slovakia hadde v\u00e6rt i Norge en stund og ville at jeg skulle bli med som formann for de slovakiske fagarbeiderne Forel\u00f8pig har ikke Petra flyttet til Norge, som jobbet p\u00e5 prosjektet. Spr\u00e5kbarrieren p\u00e5 og hun reiser fortsatt hjem til Slovakia n\u00e5r prosjektet var stor og de trengte noen som hun har fri. Men hun er \u00e5pen for at det kan kunne v\u00e6re et bindeledd mellom slovakene endre seg og ser p\u00e5 Norge som et land som og nordmennene. Jeg synes det h\u00f8rtes ut passer henne bra. Jeg har alltid trives best Portrett som en spennende utfordring, samtidig som i mindre byer og tettsteder, og Prievidza blir jeg fikk muligheten til \u00e5 bruke utdannelsen p\u00e5 folkemunne kalt for \u00abden gr\u00f8nne byen\u00bb. og interessen min for spr\u00e5k. Det er kort vei til fjellet og det er flotte turmuligheter i skogsomr\u00e5dene som omringer Bartender? Det er vel kanskje ikke den vanligste dr\u00f8mmen for sm\u00e5 jenter \u00e5 ha... i Skanska Norge og ble en del av prosjektjungel. S\u00e5nn sett er jo Norge et bra land for Etter rundt ett \u00e5r i Norge ble Petra ansatt byen. Jeg har aldri \u00f8nsket \u00e5 bo i en asfaltteamet p\u00e5 Holmestrand stasjon, hvor hun meg \u00e5 bo i, s\u00e5 det er absolutt muligheter for Hahaha, det var nok bare jobber som prosjektingeni\u00f8r. Hun trives veldig bra p\u00e5 Holmestrand-prosjektet og f\u00f8ler i Norge, avslutter Petra. at jeg en dag bosetter meg permanent 16 en fase jeg gikk gjennom. 17 Bindeleddet seg godt tatt imot av de andre i teamet. Jeg f\u00f8ler meg utrolig priviligert. \u00c5 bli kjent med s\u00e5 mange hyggelige, flinke mennesker, l\u00e6re et nytt spr\u00e5k og oppleve et nytt land er veldig givende. Selv om jeg fortsatt pendler mellom Slovakia og Holmestrand, pr\u00f8ver jeg \u00e5 reise s\u00e5 mye rundt i Norge som jeg har anledning til. Jeg har v\u00e6rt i Oslo flere ganger, og kollegaen min Mari Svanem tok meg med til hjembygda hennes, Rindal i M\u00f8re og Romsdal. Det var en fantastisk tur, forteller Petra. Det er en veldig god tone blant alle som jobber p\u00e5 prosjektet og samspillet oss i mellom er noe av det jeg liker aller best med \u00e5 jobbe for Skanska Norge. Vi bruker hverandres kompetanse og hjelper hverandre p\u00e5 en annen m\u00e5te enn det jeg var vant til i Slovakia. Spr\u00e5klige forviklinger Petra pr\u00f8ver \u00e5 l\u00e6re seg norsk og gikk p\u00e5 et fire ukers norskkurs da hun f\u00f8rst kom til Norge. \u00c9n time i uken snakker hun med en slovaker p\u00e5 Skype som til daglig underviser i norsk, i tillegg til at hun pr\u00f8ver \u00e5 plukke opp s\u00e5 mange ord og vendinger hun kan fra kollegene. Det sistnevnte er ikke alltid s\u00e5 lett. Det er utrolig mange forskjellige dialekter \u00e5 forholde seg til, sier Petra med en blanding av fascinasjon og frustrasjon. Flere p\u00e5 prosjektet fleiper med at Mari ikke m\u00e5 snakke s\u00e5 mye til meg, fordi hun bare vil forvirre meg\\! Jeg f\u00f8ler ofte at det er liten sammenheng mellom hvordan et ord staves og hvordan det uttales, men for hver dag som g\u00e5r forst\u00e5r jeg mer. N\u00e5 klarer jeg \u00e5 ha enkle samtaler om hverdagslige ting, og det er g\u00f8y. Men kj-lyden sliter jeg fortsatt med, den er utrolig vanskelig \u00e5 uttale, forteller Petra, samtidig som det karakteristiske smilet hennes kommer til syne nok en gang.\n\n\n\n10 Ildsjeler i Skanska \u00d8ystein Rylander Christopher Griffiths P\u00e5 dagtid er \u00d8ystein Rylander formann i byggregion S\u00f8r, Arendal, med mer enn 32 \u00e5rs fartstid i Skanska. P\u00e5 fritiden har han i snart tjue \u00e5r v\u00e6rt sterkt engasjert i idrettsmilj\u00f8et i Arendal. Han har brukt uttallige timer p\u00e5 b\u00e5tsport og fotball, og s\u00f8rget for \u00e5 spre idrettsglede blant hundrevis av barn og ungdommer. Rylander er i dag sportslig leder i Grane Fotball, en klubb i Arendal med mer enn hundre \u00e5rs historie bak seg. Han ble involvert i klubben da den eldste s\u00f8nnen hans skulle begynne \u00e5 spille fotball. Det var tolv \u00e5r siden og Rylander har for lengst mistet tellingen p\u00e5 hvor mange kamper han har v\u00e6rt til stede p\u00e5. R\u00f8kke, Gjelsten og Rylander Det var riktignok ikke fotball som var begynnelsen p\u00e5 Rylanders frivillige arbeid innen idretten i Aust-Agder. Det var opprinnelig b\u00e5tsport som var den store lidenskapen. Han var formann i Arendal B\u00e5tsportklubb og var med p\u00e5 \u00e5 arrangere Norwegian Grand Prix fra 1994 til B\u00e5tracet, som best kan beskrives som b\u00e5tsportens svar p\u00e5 Formel 1, tiltrakk seg tusenvis av tilskuere hver sommer og satte virkelig Arendal p\u00e5 kartet. Styrtrike sjeiker og forretningsmenn fra n\u00e6r og fjern inntok den lille s\u00f8rlandsbyen og snudde alt p\u00e5 hodet. Det var utrolig artig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re midt i begivenhetenes sentrum i l\u00f8pet av de hektiske dagene. Jeg var depotsjef og jobbet nesten d\u00f8gnet rundt mens arrangementet p\u00e5gikk, men jeg sitter igjen med mange flotte minner fra den tiden, forteller Rylander. Smittsom idrettsglede Det var rundt \u00e5rtusenskiftet at Rylander gradvis ble mer involvert i fotball og Grane. Han synes det var morsomt \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 kamper og se idrettsgleden til s\u00f8nnene og kameratene deres. Det har etter hvert f\u00f8rt til at han blitt en sentral del av fotballmilj\u00f8 et i Arendal. Det var viktig for meg \u00e5 finne en arena der jeg kunne knytte b\u00e5nd til s\u00f8nnene mine. Ved \u00e5 v\u00e6re i det samme milj\u00f8et og dele fine idrettsopplevelser med barna mine, har jeg blitt kjent med dem p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt utrolig givende \u00e5 kunne bidra til at barn og ungdom i lokalmilj\u00f8et har en idrettsklubb hvor de kan bedrive idrett. Jeg f\u00f8ler meg veldig privilegert som har f\u00e5tt muligheten til \u00e5 oppleve s\u00e5 mange flotte \u00f8yeblikk og sett s\u00e5 mye idrettsglede, fortsetter han. Det har v\u00e6rt mange h\u00f8ydepunkter opp gjennom \u00e5rene, men det er spesielt \u00e9n kamp som har brent seg fast p\u00e5 netthinnen. S\u00f8rlandets stolthet, fotballklubben Start fra Kristiansand, inviterte Granes guttelag til kamp p\u00e5 storsl\u00e5tte S\u00f8r-Arena, en arena som normalt brukes n\u00e5r Starts f\u00f8rstelag spiller kamper foran tusenvis av tilskuere. Det ble spilt \u00e9n aldersbestemt kamp der i \u00e5ret og vi i Grane ble spesielt invitert. Guttene fikk muligheten til \u00e5 spille p\u00e5 en Tippeligaarena og det var en dr\u00f8m som gikk i oppfyllelse for mange av dem. Vi vant ogs\u00e5 kam pen, og det s\u00f8rget for at opplevelsen ble enda mer minneverdig, avslutter Rylander entusiatisk. Grane Fotball er en integreringsklubb og jobber aktivt med \u00e5 samle s\u00e5 mange nasjonaliteter som mulig fra lokalomr\u00e5det. Dette arbeidet ble bel\u00f8nnet med en integrasjonspris. Karin Michaelsen og Gitte Rimstad er duoen som utgj\u00f8r avdelingen for sortiment. De er f\u00f8dt p\u00e5 samme dag men med cirka 20 \u00e5rs mellomrom. Begge har bred erfaring og har jobbet i n\u00e6rmere 30 \u00e5r i Skanska Bolig til sammen. Nyeste tilskudd i avdelingen er Maiken H\u00f8yert. Sortimentsavdelingen jobber for Skanska Boligs posisjon om \u00e5 bli \u00abBest p\u00e5 Kunde\u00bb. Tilvalgsmuligheter i Skanskas Boliger: Kundene kan velge og vrake\\! Basert p\u00e5 omfattende analyser gir Skanska Bolig kundene gode valgmuligheter til sitt nye hjem. Skanska har utvidet tilvalgslistene i alle prosjektene, slik at kundene kan plukke de l\u00f8sningene de selv \u00f8nsker, sier Gitte Rimstad i Sortimentsavdelingen i Skanska Bolig. Designlinjer Eline R\u00f8lles Friis Det er store variasjoner i markedet for hva de ulike kundene \u00f8nsker i sine boliger. I Bergen og Kristiansand er det en tendens til at de vil ha muligheten til \u00e5 velge mellom ulike fronter p\u00e5 bad, og i Tr\u00f8ndelag er valgmuligheter p\u00e5 bad viktigere enn andre steder i landet. Skanska Bolig benytter kundepaneler til \u00e5 analysere slike trender for \u00e5 kunne gi kundene det de \u00f8nsker. I utgangspunktet har Skanska Bolig \u00e5tte designlinjer, som er utviklet for \u00e5 m\u00f8te kundens behov og \u00f8nsker, men produktene er tilpasset hvert enkelt land. Vi presenter de ulike designlinjene for kundepanelet p\u00e5 677 personer, hvor farger overflater og stil henger sammen og utgj\u00f8r en retning. Alle i panelet er delt inn i segmenter (effektiv, trendy, sosial og harmonisk). Det er blant annet dette arbeidet som m\u00e5 til for at vi ikke skal gjette og synse, men vite hvem kunden v\u00e5r er og hvilke behov de har, sier Rimstad. Finner de beste l\u00f8sningene sammen Denne inndelingen viser seg \u00e5 v\u00e6re veldig treffsikker og benyttes ogs\u00e5 i den \u00f8vrige markedsf\u00f8ringen. Dette gj\u00f8r at kunden kjenner seg igjen i prosjektet, fra f\u00f8rste til siste kontakt. Tendenser i analysene viser at kundene \u00f8nsker fleksibilitet i tilvalgsmulighetene og at de \u00f8nsker r\u00e5dgiving rundt disse valgene. Prosjektets kunder\u00e5dgiver setter seg ned med kundene og finner de beste l\u00f8sningene. De fleste \u00f8nsker delvis \u00e5pne kj\u00f8kken fordi det er mer sosialt og de \u00f8nsker mer \u00e5pne flater. Lagringsplass er ogs\u00e5 viktig for kundene. Myk minimalisme og helt naturlig er de mest popul\u00e6re stilartene, sier Rimstad. Skanska Bolig jobber tett med innkj\u00f8psavdelingen i Skanska Norge for \u00e5 utvide sortimentet. Blant annet har de utvidet utvalget av parkett, tilvalg p\u00e5 bad, armatur og kj\u00f8kken. Bolig og entrepren\u00f8ren jobber tett med prosjektet i tidlig fase for \u00e5 tilpasse prosjektene til de m\u00e5lgruppene de vil n\u00e5. De starter prosessen i forbindelse med utarbeidelse av romskjema, for hvert enkelt prosjekt. Det danner grunnlaget for entrepren\u00f8rens entreprise. Interi\u00f8rkatalogen viser de produktene kunden har \u00e5 velge mellom til hvert prosjekt. I tillegg beskriver den tilvalgsprosessen. Dette gj\u00f8r at kunden kan sette seg godt inn i mulighetene f\u00f8r m\u00f8tet med kunder\u00e5dgiver og bruker mindre tid og gj\u00f8r mer gjennomtenkte valg, mener Rimstad. Kan dere ut fra dette forutsi hva folk vil ha? Det er selvsagt en generalisering, men ja, langt p\u00e5 vei stemmer det vi antar med virkeligheten. Det gjennomg\u00e5ende er at kundene vil ha fleksibilitet, sier hun. Hva tror dere sortimentet gj\u00f8r for salget og kundeopplevelsen? Vi tror dette kan differensiere oss fra konkurrentene. Vi vet det er viktig for kunden. Kunden opplever ogs\u00e5 forutsigbarhet, fordi alt blir presentert p\u00e5 salgsstart. Sortimentet skal stimulere til kj\u00f8p, ikke motsatt, sier Rimstad\n\n\n\n11 S\u00f8lvsuper i Bod\u00f8 snart i m\u00e5l Fokus p\u00e5 mennesker R\u00e5dgiver i kommunikasjonsavdelingen Benedicte Bratt Jakhelln (30) er ansatt som kommunikasjonsr\u00e5dgiver. Hun kommer fra konsulentfirmaet Varde Consulting. Der har hun blant annet arbeidet innenfor r\u00e5dgivning og kommunikasjon mot bygg og anleggsvirksomheter i Norge. Leder Marine-avdelingen i Anlegg Industri, Bro og Marine Tor Ivar Foshaug (57) overtar som leder for Marine-avdelingen i Anlegg IBM fra 1. desember. Han kommer n\u00e5 fra Noremco, hvor han de siste \u00e5rene har v\u00e6rt leder for virksomheten i Afrika. Tor Ivar var tidligere ansatt i Selmer, hvor han har v\u00e6rt med p\u00e5 mange prosjekter, bl.a. bygging av taub\u00e5tkai i Beira, design og bygging av Beira Oil Terminal og mange flere. Jeg \u00f8nsker Tor Ivar varmt velkommen med p\u00e5 laget. Han har kjernekompetanse innenfor v\u00e5rt fagfelt og vil v\u00e6re med \u00e5 l\u00f8fte avdelingen til et nytt niv\u00e5 og sikre v\u00e5r konkurransekraft i tiden som kommer, sier regiondirekt\u00f8r Steinar Myhre. Ny leder i CDN i Norge Etter tre \u00e5r i Oslo, returnerer J\u00f6rgen Eriksson til Skanska Sverige. Thomas Henriksson tar over rollen som leder for CDN. Henriksson begynte i CDN 16. september og tar over lederansvaret fra Eriksson 1. desember. Henriksson har jobbet i Skanska i mer enn 20 \u00e5r og har solid erfaring fra CDN. De siste fem \u00e5rene har Henriksson v\u00e6rt finansdirekt\u00f8r i CDUS. Ny regiondirekt\u00f8r Rogaland Einar Vevatne (48) er ansatt som ny regiondirekt\u00f8r i Skanska region Rogaland. Han kommer n\u00e5 fra stillingen som administrerende direkt\u00f8r for Malthus Norge. Vevatne har jobbet i Skanska i til sammen 9 \u00e5r tidligere, b\u00e5de som prosjektleder og regiondirekt\u00f8r for boligutvikling. Vevatne tiltrer stillingen 1. januar Vi er sv\u00e6rt glad for at Einar Vevatne har takket ja til \u00e5 komme tilbake til Skanska og denne viktige stillingen i en v\u00e5re mest ekspansive regioner, sier konserndirekt\u00f8r Trond Krogstadmo. 50 \u00e5r 30/10 Ingunn Sandh\u00e5land 1/11 Tonny Henriksen 1/11 Bj\u00f8rn Lindstad 4/11 Jostein Eikesdal 7/11 Inge Lars-Erik B\u00f6rjesson 8/11 Jon Vidar Arnesen 8/11 Morten Hasle 9/11 Roger Wilhelmsen 11/11 Hans Kristian Stapnes 19/11 Tom Thingvold 21/11 Kai Bruun 24/11 Rolf Einar Amdal 29/11 Jon Olav Vehus 4/12 Rune Ingebrigtsen 9/12 Odd-Helge Strand 20/12 Jan-\u00c5ke Haglund 21/12 John K\u00e5re V\u00e5ge 23/12 Ivar Bergsmo 60 \u00e5r 26/10 Odd Jan Hareland 3/11 Morten Berner 16/11 Gro Bottolfs 18/11 Alf AndreasOlsen 20/11 Gunnar St\u00f8en 22/11 Oddbj\u00f8rn Harbak 23/11 Svenn Erik Solheim 2/12 Jo Furunes 5/12 Egil Hans Eliassen 7/12 Ketil Heggheim 8/12 Stein Grunde Lunds\u00f8r 12/12 Sofie Evjen Kallar 26/12 Valdimar \u00d8rn Karlsson 26/12 Jorunn Marie Wetlesen 30/12 Even Lislien Enova-st\u00f8tte p\u00e5 13 millioner til Powerhouse Kj\u00f8rbo 20 Benedicte Bratt Jakhelln S\u00f8lvsuper helse- og velferdssenter For Bod\u00f8 kommune bygges S\u00f8lvsuper helse- og velferdssenter. Senteret best\u00e5r av et sykehjem med 74 korttidsplasser og en barnebolig med seks plasser for barn og unge med spesielle tilretteleggingsbehov. Senteret har f\u00e5tt navnet S\u00f8lvsuper og ligger p\u00e5 Hovdejordet i Bod\u00f8. Totalt areal er p\u00e5 kvadratmeter. Prosjektleder fra Skanska er Frode S\u00f8rensen Beboerne p\u00e5 S\u00f8lvsuper f\u00e5r en egen sansepark, et uteomr\u00e5de der beboerne stimuleres gjennom sanseinntrykk. 02 T\u00f8mrer J\u00f8rn Pisani ferdigstiller innvendige t\u00f8mrerarbeider. 03 F.v. Kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Skanska, P\u00e5l Syse, f\u00e5r grundig innf\u00f8ring i prosjektet av prosjekt ing. Peder Wold, prosjektleder Frode S\u00f8rensen og produksjonsleder Roger Tverbakk. 04 Flotte detaljer i taket for den som l\u00f8fter blikket. 05 Rekkverkene kommer fra Polen, og avdeling for internasjonale innkj\u00f8p i Skanska har ytt stor bistand i forbindelse med anskaffelsene. VISSTE DU AT l l l l Vebj\u00f8rn Tandberg var grunnleggeren av Tandbergs Radiofabrikk? Vebj\u00f8rn Tandberg kom fra Bod\u00f8? bygget ligger i Vebj\u00f8rn Tandbergs vei? bygget heter S\u00f8lvsuper helse- og omsorgssenter, og er oppkalt etter Tandbergradioen \u00abS\u00f8lvsuper\u00bb? Enova har innvilget 13 millioner kroner i st\u00f8tte til Powerhouse Kj\u00f8rbo. St\u00f8tten vil i hovedsak dekke merkostnader knyttet til energioptimalisering av bygget. St\u00f8tten fra Enova gj\u00f8r det mulig for oss \u00e5 l\u00f8fte prosjektet fra passivhusniv\u00e5 til Powerhouse-niv\u00e5, sier Bj\u00f8rn Jenssen, seniorr\u00e5dgiver i Skanska Teknikk, som er ansvarlig for utarbeidelse av Enova-s\u00f8knaden. St\u00f8tten innvilges fra Enova-programmet \u00abNy Teknologi for Fremtidens Bygg\u00bb, og Powerhouse Kj\u00f8rbo er den f\u00f8rste s\u00f8knaden som har blitt behandlet i dette programmet. Prosjektet har tidligere mottatt passivhusst\u00f8tte fra Enova p\u00e5 rundt tre millioner. Innvilget st\u00f8tte er basert p\u00e5 beregnede tiltakskostnader, mens utbetalt st\u00f8tte vil baseres p\u00e5 dokumenterte kostnader. Innvilget st\u00f8tte m\u00e5 derfor sees p\u00e5 som en \u00f8vre ramme. Enova-st\u00f8tte avgj\u00f8rende for Powerhouse Powerhouse Kj\u00f8rbo skal bli Norges f\u00f8rste rehabiliterte plusshus, og skal gjennom livsl\u00f8pet generere mer fornybar energi enn det som blir brukt til produksjon av byggevarer, oppf\u00f8ring, drift og avhending av bygget. Powerhouse-alliansen st\u00e5r bak prosjektet, der Skanska er totalentrepren\u00f8r, og Entra Eiendom er byggherre. P\u00e5 sikt er m\u00e5let at det skal bli mer l\u00f8nnsomt \u00e5 bygge med Powerhouse-standard enn \u00e5 bygge konvensjonelt, men som f\u00f8lge av blant annet utviklingskostnader, og behov for ekstra oppf\u00f8lging og m\u00e5ling av de f\u00f8rste Powerhouse-prosjektene, vil dette isolert sett ikke v\u00e6re tilfelle for Powerhouse Kj\u00f8rbo. Enova-st\u00f8tten er derfor avgj\u00f8rende for at Kj\u00f8rbo-prosjektet skal realiseres med Powerhouse-standard. 21\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f4904a1-4451-4247-96c0-c669f755515e"}
+{"url": "http://docplayer.me/4556198-Valg-av-aksjonaervalgte-medlemmer-til-statoil-asas-bedriftsforsamling-og-valgkomite.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:19Z", "text": "\n\n ORKLA ASA INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING Ordin\u00e6r generalforsamling i Orkla ASA avholdes i Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, 0151 Oslo, torsdag 19. april 2007 kl. 15.00. Til behandling foreligger: 1.\n Torsdag 24. april 2008 ble det holdt m\u00f8te i representantskapet i Sparebanken Vest. M\u00f8tet ble avholdt i Grand selskapslokaler. I f\u00f8lge navneopprop m\u00f8tte 39 representanter. Dessuten m\u00f8tte representanter\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ec89c4f-41fb-4390-972a-c95ae40d3819"}
+{"url": "http://ndla.no/nb/node/120693?fag=102780", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:00Z", "text": "Hotell \u2013 ikke bare et sted \u00e5 sove. Omgivelser, interi\u00f8r og atmosf\u00e6re har mye \u00e5 si for at oppholdet skal bli vellykket.  \nFotograf: Corbis\n\n\u00a0\n\n**Oppgave:  \nLuksushotell**\n\nTenk deg at du kan reise hvor som helst i verden og bo p\u00e5 et luksushotell i ei uke.\n\n  - Hva vil du lete etter?\n  - Hvor vil du reise? Finn tre aktuelle reisem\u00e5l.\n\nGod tur\\!\n\n\u00a0\n\nPlanlegg en forretningsreise.  \nFotograf: Corbis\n\n\u00a0\n\n**Oppgave:  \nForretninger i storby**\n\nVi tenker oss at du skal reise til en hovedstad i Europa for \u00e5 m\u00f8te en viktig forretningsforbindelse.\n\n  - Velg reisem\u00e5l.\n  - Finn et passende hotell.\n  - Finn en passende restaurant.\n\nBegrunn valgene.\n\n**Oppgave:  \nRomantikk i luften**\n\nVi tenker oss at du er nyforelsket. Du er av den romantiske typen og trives best i landlige omgivelser.\n\n  - Finn et overnattingssted som passer for et nyforelsket par.\n  - Finn en passende restaurant.\n\nI pakkereiser inng\u00e5r noen ganger m\u00e5ltider, lunsj og/eller middag.  \nFotograf: Corbis\u00a0\n\n**Oppgaver \u2013 pakkereiser**\n\nG\u00e5 inn p\u00e5 nettstedet til en av de store reiseoperat\u00f8rene.\n\n**A: Finn et reisem\u00e5l i Syden**\n\n  - Gi flest mulig eksempler p\u00e5 hva vi kan reservere p\u00e5 nettet.\n\n**B: Finn en storby som reisem\u00e5l**\n\n  - Gi flest mulig eksempler p\u00e5 hva vi kan reservere p\u00e5 nettet.\n\n## Finne et sted \u00e5 sove \u2013 i Norge\n\n\u00abN\u00e5r aldri du unner deg rast eller ro, kan ingenting vokse og intet gro.\u00bb Slik skrev poeten Arne Paasche Aasen.\n\nEt godt sted \u00e5 sove er ikke bare en seng, men et sted med god atmosf\u00e6re og hyggelige omgivelser. P\u00e5 reise innenlands finner vi varierte tilbud p\u00e5 Visit Norway: hotell, hytte, fyr, rorbu, camping, private rom eller en g\u00e5rd. Det reklameres med \u00abLaveste priser \u2013 bredeste utvalg\u00bb.\n\nRorbu \u2013 eksotisk og popul\u00e6rt overnattingssted  \nFotograf: Dag G. Nordsveen\u00a0\n\nSv\u00e6rt mange finner selv informasjon om og bestiller overnatting og mer selv. Men mange foretrekker \u00e5 bestille pakkereise hos en turoperat\u00f8r eller et reisebyr\u00e5.\n\nOppgavene gir deg \u00f8velse i \u00e5 finne fram til overnattingssteder og spisesteder. N\u00e5r du har gjort oppgavene, tenk deg at du er reiselivsmedarbeider og skal legge fram forslag for lignende opplegg for en kunde. Hva m\u00e5 du da tenke p\u00e5 og finne ut av?\n\n\u00a0\n## Finne et sted \u00e5 sove \u2013 i utlandet\n\nUtenlands kan vi for eksempel bruke TripAdvisor, som gir anbefalinger for hoteller, feriesteder, vertshus, ferier, reisepakker, feriepakker, reiseguider og mye mer. Noen foretrekker \u00e5 bestille hos en reiseoperat\u00f8r eller direkte hos en hotellkjede. Mange kjeder har gunstige tilbud til faste gjester, turoperat\u00f8rer og turarrang\u00f8rer.\n\n## Noe godt \u00e5 spise\n\nAlle liker ikke samme mat. Et gammelt ordtak sier at \u00absmaken er som baken, den er delt\u00bb. Noen vil ha husmannskost. Andre foretrekker det franske kj\u00f8kken og leter etter restauranter som er anbefalt av eller har stjerner i Michelin-guiden.\u00a0\n\nGrefsenkollen restaurant I Oslo er anbefalt i Michelin-guiden.  \nFotograf: Tore Meek\u00a0\n\nNoen skal ha \u00abmors kj\u00f8ttkaker\u00bb uansett hvor i verden de er. Andre ser etter lokale spesialiteter og kortreist mat. Ved \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 TripAdvisor eller tilsvarende nettsteder kan vi skaffe oss oversikt over aktuelle spisesteder.\n\nI Sverige og Norge brukes blant annet 2Book\u00a0for \u00e5 reservere plass p\u00e5 restauranter. Her kan vi bestille 24 timer i d\u00f8gnet. Den som foretrekker \u00e5 f\u00e5 maten levert p\u00e5 d\u00f8ra, kan for eksempel bestille via Just Eat.\u00a0\n\n**Tenk etter**\n\nSom resepsjonist kan du bli bedt om \u00e5 anbefale en restaurant eller reservere bord til noen av hotellgjestene. Hva m\u00e5 du sp\u00f8rre gjestene om? Og hva foretrekker de: lokale spesialiteter, husmannskost, fransk kj\u00f8kken, vegetarmat? Hva med prisklasse?\n\n\u00a0\n## Pakkereiser\n\nI stedet for \u00e5 reservere transport, overnatting og spisested hver for oss, kan vi bestille alt samlet hos en reiseoperat\u00f8r.\n\nEn pakkereise er et tilrettelagt arrangement som varer i mer enn 24 timer eller omfatter overnatting, som selges eller markedsf\u00f8res til en samlet pris, og som inneholder minst to av f\u00f8lgende elementer:\n\n  - transport\n  - innkvartering som ikke bare er ledd i en transporttjeneste\n  - andre turisttjenester som utgj\u00f8r en vesentlig del av arrangementet, men som ikke er direkte knyttet til transport eller innkvartering\n\nKilde: pakkereiseloven\u00a0\u00a0\n\nDe mest popul\u00e6re pakkereisene g\u00e5r til Syden og til storbyer. De tre store reiseoperat\u00f8rene er Apollo, StarTour\u00a0og Ving. P\u00e5 nettstedene deres presentes ulike reisem\u00e5l, hoteller og forskjellige typer service. Enkelt og greit kan vi finne fram til noe som passer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4d2cd81-0f40-46f7-872c-0c180257242f"}
+{"url": "http://www.dn.no/talent/2012/09/21/-jeg-er-ikke-sa-gira-pa-studier-lenger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:24Z", "text": " Anne Skalleberg Gjerde\n\n Publisert: 21.09.2012 \u2014 18:28  Oppdatert: 10.02.2014 \u2014 11:36\n\u2013 Jeg m\u00e5tte sp\u00f8rre meg selv: Hva er mest relevant for meg? Hva har jeg l\u00e6rt mest av?\n\nDenne v\u00e5ren fullf\u00f8rte \u00f8stfoldingen Vetle B\u00f8rresen (19) videreg\u00e5ende. Planen var \u00e5 g\u00e5 rett p\u00e5 sivil\u00f8konomstudiene, men i stedet bor han fortsatt hjemme hos mor og far og satser for fullt p\u00e5 egen bedrift.\n\nSom 12-\u00e5ring startet han opp magasinet B\u00e5tens Verden, som i dag har et opplag p\u00e5 17 000 og kommer ut fire ganger i \u00e5ret.\n\nIfjor startet han og kameraten Mathias Pedersen (19) opp bladet Eksklusiv, og i \u00e5r opprettet de sitt f\u00f8rste aksjeselskap.\n\n\u2013 Jeg er ikke s\u00e5 gira p\u00e5 \u00f8konomistudier lenger. \u00abLearning by doing\u00bb passer best for meg, og n\u00e5 f\u00e5r jeg endelig jobbet med bedriften p\u00e5 fulltid, sier gr\u00fcnderen.\n\n**Vil vokse**  \nVB Media AS har en forventet omsetning p\u00e5 800 000 kroner i 2012 og til sammen tre ansatte.\n\n\u2013 Det er ikke mye penger, men en grei start. Penger har heller aldri v\u00e6rt drivkraften. Jeg vil bygge noe og skape arbeidsplasser, sier B\u00f8rresen.\n\nTil andre som har samme ambisjoner har 19-\u00e5ringen f\u00f8lgende r\u00e5d:\n\n\u2013 Gj\u00f8r det. Gjennomf\u00f8r det. Og ta aldri et nei for et nei.\n\n**Har oddsen med seg**  \nVetle B\u00f8rresen har statistikken p\u00e5 sin side, mener Lars Kolvereid ved Universitetet i Nordland. Han har forsket p\u00e5 hvem som blir gr\u00fcndere.\n\n\u2013 Det er en negativ sammenheng mellom hvem som tar h\u00f8yere utdannelse og hvem som starter for seg selv, sier Kolvereid.\n\n\u2013 Med formell kompetanse har man bedre muligheter til \u00e5 f\u00e5 en jobb som b\u00e5de er sikker og godt betalt. F\u00e5 lar seg friste av en usikker gr\u00fcndertilv\u00e6relse. S\u00e5nn sett kan man si at h\u00f8yere utdannelse hindrer entrepren\u00f8rskap.\n\n**Mer risikovillige**  \nUnntaket er de som spesialiserer seg innen entrepren\u00f8rskap, viser unders\u00f8kelser han har gjennomf\u00f8rt.\n\n\u2013 Disse scorer to til tre ganger s\u00e5 h\u00f8yt som andre p\u00e5 kriterier som faktisk oppstart av egen bedrift, eierskap i bedrifter og intensjoner, sier Kolvereid.\n\n\u2013 Samtidig er det vanskelig \u00e5 m\u00e5le effekten av entrepren\u00f8rskapsskoler. De som aktivt velger denne retningen, er personer som allerede har vijle til \u00e5 starte sin egen bedrift, legger han til.\n\nSm\u00e5bedrifts\u00f8konom Ellen Dokk Holm i Dnb mener n\u00f8kkelordet er risikovilje.\n\n\u2013 Dyktige personer med lang utdannelse kan f\u00e5 h\u00f8y inntekt uten \u00e5 ta \u00f8konomisk risiko. Skal de starte egen bedrift m\u00e5 de kanskje jobbe langt flere timer i d\u00f8gnet og vente mange \u00e5r f\u00f8r de oppn\u00e5r samme eller bedre inntekt enn de kan f\u00e5 som ansatt, sier hun.\n\n\n 19.04.2017 14:29 \n\n\n## Japans store energivalg.\n\n## Skogsarbeid gir verdensrekordfart\n\n    \n\n\n# Fikk gr\u00fcnderdr\u00f8mmen knust av Schibsted\n\nGeir Engdahl og hans gr\u00fcnderkolleger utviklet unik teknologi og ville revolusjonere en milliardindustri. Mediekonsernet Schibsted knuste gr\u00fcnderdr\u00f8mmen. - Jeg har mistet alle illusjoner, sier Engdahl.\n\n    \n\n\n\n# Vipps starter mobilkappl\u00f8pet i butikk\n\nDNB-sjef Rune Bjerke tror Vipps brukes til betaling i mer enn halvparten av norske butikker i l\u00f8pet av \u00e5ret og har startet pilot hos McDonalds. Mobilepay er \u00f8nsket i Norgesgruppens butikker.\n\n    \n\n\n\n# Europeiske tungvektere satser milliarder p\u00e5 landbasert oppdrett i Flor\u00f8\n\nPlanlegger verdens st\u00f8rste landanlegg for lakseoppdrett ved Flor\u00f8.\n\n    \n\n\n\n# Eiendomstopper tiltalt for manipulasjon\n\nDe to eiendomsinvestorene fikk med seg kjente forretningsmenn fra Trondheim p\u00e5 flere prosjekter. N\u00e5 er de tiltalt for \u00f8konomisk utroskap og regnskapsmanipulasjon.\u00a0\n\n    \n\n\n\n# DNB merker ikke strengere boligl\u00e5nsregler\n\nStrengere boligl\u00e5nsregler vises ikke igjen i tallene til landets st\u00f8rste bank DNB. Konsernsjef Rune Bjerke stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved konkurrentenes praksis f\u00f8r de nye reglene tr\u00e5dte i kraft.\n\n, Torleif Ahlsand og forsvarer Bj\u00f8rn Stordrange.\u00a0 Foto: Per St\u00e5le Bugjerde\")    \n\n, Torleif Ahlsand og forsvarer Bj\u00f8rn Stordrange.\u00a0 Foto: Per St\u00e5le Bugjerde\")\n\n# Tre domfelte og \u00e9n full frifinnelse i Funcom-saken\n\nTingretten mener Trond Arne Aas, Torleif Ahlsand og Bj\u00f8rn Ottar Toften alle er skyldige i innsidehandel i Funcom-aksjen. Likevel kan ikke dommen betegnes som en suksess for \u00d8kokrims arbeid.\n\n# Tesla kj\u00f8pte hightechselskap - kvitter seg med gr\u00fcnderen\n\n# Advarte mot Schibsted\n\nEtterb\u00f8rs Jus\n\n# Enighet i tariffoppgj\u00f8ret i staten\n# V\u00e5penlobbyen jubler for Trump\n\n\n\n28\\. apr\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ab15707-f765-45b6-b0d9-bd42ef02021f"}
+{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=431787", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:13Z", "text": "Skrevet: 06 Mar 2011 11:31:27\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: S\u00f8stun Melby\n\n \n\nHei\\!  \n  \nJeg har akkurat postet et innlegg med et gammelt bilde fra Hurdal jeg h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 klarhet i.  \n  \nJeg har dog flere gamle bilder fra Hurdal som viser bl. a. ordf\u00f8rer Johan Melby og butikkeier Haaken(?) Melby. Disse bildene er vel fra slutten av 30-tallet, tenker jeg.  \n  \nKan dette v\u00e6re samme slekt som du jobber med?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e6f7934-23e1-4e60-a320-cbf2b6955e6a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hardcore_techno", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:56:03Z", "text": "# Hardcore techno\n\n**Hardcore techno** eller **hardcore elektronika** er en musikksjanger som kommer fra techno fra sent p\u00e5 1980-tallet. Hardcore er en veldig \u00abhard\u00bb sjanger som kommer fra Nederland. Kjennetegn p\u00e5 musikken er raske og lange basstakter, hissige melodier og ofte veldig harde rytmer. Stilen kjennetegnes ved veldig h\u00f8y rytme, som regel 160-180 BPM (*beats per minute*, dvs. slag per minutt).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c54fb7b1-c18c-4ce2-babb-838cc5c9f15f"}
+{"url": "http://bentehaarstad.photoshelter.com/image/I0000z9ym4Z8j2Iw", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:19Z", "text": "\\- Situasjonen er alvorlig. Vi har m\u00f8ter hver dag, og hele dagen, forteller persjonslsjef Gunn Kari Holten, hovedtillitsvalgt i Selbu, Arne Varmdal og Hans Morten Kulseth som leder trelastdivisjonen. Foto: Bente Haarstad\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c6d727b-7ccb-49b6-8c5a-871539fea8ce"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/psykologi/fra-interaksjon-til-relasjon-susan-hart-9788205394490", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00617-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:49Z", "text": "| --------------- | ---------------------------- |\n| Forfatter:      | Susan Hart og Rikke Schwartz |\n| Innbinding:     | Heftet                       |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2009                         |\n| Antall sider:   | 278                          |\n| Forlag:         | Gyldendal Norsk Forlag       |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                       |\n| Originaltittel: | Fra interaktion til relation |\n| Oversatt av:    | Gr\u00f6hn, Heikki                |\n| ISBN/EAN:       | 9788205394490                |\n| Kategori:       | Psykologi                    |\n\n\n##### Omtale Fra interaksjon til relasjon\n\n Fra interaksjon til relasjon er en bok som presist og grundig introduserer de fem viktigste teoriene om hva tilknytning er, utviklet av henholdsvis Donald W. Winnicott, John Bowlby, Daniel N. Stern Allan N. Schore og Peter Fonagy. Samtidig kan den leses som en generell introduksjon til tilknytningsteorien. Barns evne til tilknytning utvikles i f\u00f8rste lever \u00e5r. Denne utviklingen er avgj\u00f8rende for hvordan barnet takler samspillet med familie, venner, kj\u00e6rester og kolleger videre i livet, og for hvordan barnet senere selv h\u00e5ndterer rollen som mor eller far. En del barn f\u00e5r imidlertid tilknytningsproblemer allerede fra de er helt sm\u00e5. Jo tidligere disse barna f\u00e5r den rette hjelpen, desto st\u00f8rre er sjansen for \u00e5 forebygge langvarige utviklingsforstyrrelser.\n\n  - ### Den f\u00f8lsomme hjernen\n    \n    hjernens utvikling gjennom tilknytning og samh\u00f8righetsb\u00e5nd\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f6229b2-5e35-4e3a-84b5-c24d09091fc4"}
+{"url": "http://radioh.no/na-gar-det-riktig-vei/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:18Z", "text": "# N\u00e5 g\u00e5r det riktig vei\n\n### Ferske tall fra NAV viser at antall nye varsler om oppsigelser og permitteringer er p\u00e5 det laveste niv\u00e5et det har v\u00e6rt siden oljekrisen begynte.\n\n\n\nAv Rolf Helge Tveit | 07.04.2017 05:56:45\n\nS\u00e5 gode tall har ikke Nav i Rogaland sett p\u00e5 flere \u00e5r, melder NRK.\n\nSamtidig som antall varsler g\u00e5r ned, g\u00e5r antall ledige stillinger opp. Det er n\u00e5 ca 40 prosent flere ledige stillinger i Rogaland enn for et \u00e5r siden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc4a1302-5124-4e4f-ae2e-2d421d61a1e3"}
+{"url": "http://www.flixfilmer.no/red-carpet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:35Z", "text": "# Red Carpet\n\n**Date:** 30/12/2016 | Ingen kommentarer\n\n  \n\n\n**Utgitt**: 2014  \n**Sjangere**: Comedy  \n**Regiss\u00f8r**: Reza Attaran  \n**Medvirkende**: Mark Ansari, Reza Attaran, Jamal Hashemi, Malihe Khosravani  \n**Spr\u00e5k**: Persian  \n**IMDB-karakter**: 5.2  \n  \n**Handling** : En regiss\u00f8r av voksenfilmer dr\u00f8mmer om \u00e5 lage en kassasuksess, og sl\u00e5r seg sammen med tre utskudd for \u00e5 lure en kjent skuespillerinne til \u00e5 spille i den nye filmen hans.\n\nRed Carpet hadde premiere p\u00e5 Netflix Norge den 30. December, 2016. Etter denne datoen g\u00e5r det ofte 6-12 m\u00e5neder f\u00f8r Red Carpet kan bli fjernet fra streamingtjenesten eventuelt at det kommer nye avsnitt \u2013 dersom tittelen er en serie. Dette er kun veiledende basert p\u00e5 erfaringer.  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "feb392fe-3da2-4f40-9a79-b60e7f10b0e8"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/products/egyptian-magic", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:19Z", "text": "# Egyptian Magic\n\nEgyptian Magic er en hudkrem som er 100% naturlig og som kan brukes p\u00e5 hele kroppen. Inneholder ingredienser som olivenolje, bivoks, honning, blomsterst\u00f8v, bidronninggel\u00e8 og propolis.\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fb908cb-38b0-41ac-a432-1f6b70d06036"}
+{"url": "http://strikkelisa.blogspot.com/2009/12/litenmannsvotter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:13:49Z", "text": "## fredag 25. desember 2009\n\n### Litenmannsvotter\n\nVotter til min gode venn TK.\n\nHan var sv\u00e6rt s\u00e5 ivrig etter \u00e5 pr\u00f8ve de lilla, sm\u00e5 med hjerter p\u00e5  \n\nda jeg satt hos ham og mora og festa tr\u00e5der.\n\nJeg har strikka disse i en st\u00f8rrelse st\u00f8rre enn de forrige,\n\n4-6 \u00e5r tror jeg, og jommen l\u00f8nte deg seg ikke ogs\u00e5.\n\nI g\u00e5r fikk jeg en nemlig en gledelig melding\n\nom at de satt perfekt, og TK var sv\u00e6rt forn\u00f8yd.\n\nJeg heldig som har s\u00e5 takknemmelige\n\nmottakere for alt det jeg lager. :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "730dc7c5-95b1-43df-9cde-99d1720142ce"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Funchal-Aparthotel-Imperatriz.327227.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:51:29Z", "text": "    vi fant ett hotel som l\u00e5 midt i blinken for v\u00e5rt bes\u00f8k, (har famile boende p\u00e5 Regency Club). Passe avstand fra sentrum. \\>Til en fornuftig pris Frokosten var OK, men kunne nok variert noe fra dag til dag. (Det smame ble servert hver dag.)\n    Vurdert nov 2009 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    vi fant ett hotel som l\u00e5 midt i blinken for v\u00e5rt bes\u00f8k, (har famile boende p\u00e5 Regency Club). Passe avstand fra sentrum. \\>Til en fornuftig pris Frokosten var OK, men kunne nok variert noe fra dag til dag. (Det smame ble servert hver dag.)\n    Vurdert nov 2009 av Anonymt\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41df4390-c81d-4f3c-b978-b007072ae87b"}
+{"url": "http://no.mustknowhow.com/klimaanlegg-2/desktop-klimaanlegget", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:05Z", "text": "# Desktop klimaanlegget\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen.  \n\nSelv om en stasjon\u00e6r klimaanlegget er ingen match for en sentral klimaanlegget, kan det likevel v\u00e6re nyttig i de varme sommerdager. Det er noen ting som du m\u00e5 vurdere f\u00f8r du kj\u00f8per en.\n\n**Romst\u00f8rrelse og effektivitet**\n\nDen st\u00f8rste ulempen med skrivebordet klimaanlegget er at det kan kj\u00f8le bare et lite omr\u00e5de i et rom.\n\nDen bruker vann for \u00e5 kj\u00f8le luften, og det er sv\u00e6rt energieffektive, men det er st\u00f8rrelsen er et problem.\n\nOgs\u00e5, siden systemet er avhengig av kj\u00f8ling av vann, noen ganger m\u00e5 du kanskje vente noen minutter f\u00f8r den luften vil bli kj\u00f8ligere. Og dette skjer med jevne mellomrom.\n\n**Fuktighet**\n\nFordi skrivebordet klimaanlegget \u00f8ker luftfuktigheten, b\u00f8r de ikke brukes i n\u00e6rheten elektronikk, for eksempel datamaskiner. Tenk hvor vil det bli plassert og brukes f\u00f8r du g\u00e5r til \u00e5 kj\u00f8pe enheten. Mesteparten av tiden er det ikke verdt \u00e5 bruke penger p\u00e5 dem. De er ganske en sl\u00f8sing med penger.\n\n|                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                   |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| desktop klimaanlegget enhet, desktop luftkj\u00f8lere, effektiviteten av stasjon\u00e6re klimaanlegg, fordeler av stasjon\u00e6re klimaanlegg, fuktighet og elektronikk med desktop luft balsam, kj\u00f8lig luft, kj\u00f8lig luft i sm\u00e5 omr\u00e5der, klimaanlegg, klimaanlegget for stasjon\u00e6re, lite kontor klimaanlegget, lite omr\u00e5de klimaanlegget, liten b\u00e6rbar klimaanlegget, portable air condition enhet, sm\u00e5 klimaanlegget enheter, ulemper av stasjon\u00e6re klimaanlegg |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb7f1aef-a86b-4dc5-b532-35b6da33bea2"}
+{"url": "http://olavas.blogspot.com/2012/09/pulsvarmere-med-snring-barnestrrelse-o.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:43Z", "text": "\n    \n\n## 23 September 2012\n\n### Pulsvarmere med sn\u00f8ring \u2013 barnest\u00f8rrelse\u2026. :O)\n\nI fjor laget jeg oppskrift p\u00e5 pulsvarmere med sn\u00f8ring, for voksne, den kan du finne HER. N\u00e5 har jeg laget en variant i barnest\u00f8rrelse\u2026 :O)\n\n\n\nHar lett rundt for \u00e5 finne oppskriften som jeg skrev ned da jeg strikket dem\u2026., men desverre kan jeg ikke finne den akkurat n\u00e5. Har nok sikkert \"ryddet\" den bort i forbindelse med visningen.\n\n\n\nUansett; de er strikket i en tr\u00e5d Tynn Alpakka fra DSA og en tr\u00e5d Kidsilk haze fra Rowan. Blonden foran heklet jeg kun med kidsilk haze. Strikket med pinner 3,5 mm og heklekrok 3mm.  \n  \nLegger ut oppskriften n\u00e5r jeg finner den igjen, for den dukker nok snart opp igjen\u2026. :O)\n\n\n\nSom sn\u00f8ring har jeg brukt silkeb\u00e5nd i samme farge.  \nDe har v\u00e6rt i bruk hver dag siden de ble ferdig, Bertine likte de s\u00e5 godt\u2026, ogs\u00e5 matchet de en baggylue som hun har kj\u00f8pt seg\\!\n\n\n\nAng\u00e5ende leiligheten s\u00e5 er den solgt\\! Hadde visning s\u00f8ndag og mandag\u2026 og solgte p\u00e5 tirsdag\\! Deilig\u2026. :O) Men den nye leiligheten er ikke ferdig f\u00f8r uke 50, s\u00e5 det er fortsatt noen uker til jeg kan flytte\\!\n\nI dag var vi p\u00e5 s\u00f8ndagsutflukt til Funnefoss, en lokal badestrand som ligger langs Glomma. Det var gr\u00e5tt og overskyet: als\u00e5 perfekt fotov\u00e6r. Men desverre sjekket jeg ikke batteriet f\u00f8r jeg dro, s\u00e5 det ble ikke s\u00e5 mange bilder som det bruker \u00e5 bli n\u00e5r man har med seg kamera p\u00e5 tur\u2026 :O)\n\n  \nSom du kan se p\u00e5 bildet er pulsvarmerne i bruk\u2026 :O)\n\n\n\n\n\n\nQuiltefeen said...\n\nWow.. Mere jentete enn det g\u00e5r jo nesten ikke ann\\!\\! De var r\u00e5lekre\\!\\! :))  \nHa en flott kveld..  \nKlem, Kristin\n\n 8:25 PM    \n\n\n\n\n\nTonemor said...\n\nRett og slett nydelige pulsvanter.  \nSer ut til at dere hadde en fin tur.  \nGratulerer med salget.  \nKlem Tone\n\n\n\nSiv said...\n\nS\u00e5 nydelige pulsvarmere\\! Takk for at du deler oppskrifta - disse skal jeg strikke\\! :o)\n\n 10:17 PM    \n\n\n\n\n\nLinda Aasan said...\n \nLekre :-)  \n\n\n\n\n\nDirekte stilig med hull og sn\u00f8ring, enkelt og effektfullt\\!  \nDu g\u00e5r spennende tider i m\u00f8te, og tida g\u00e5r fort fram mot jul;)  \nHa ei god uke, klem fra m\u00e6;)\n\n 11:14 PM    \n\n \n\ns\u00f6ta som karameller\\! Fina\\!  \n;-)\n\n\n\nDet var nydelige prinsessepulsvanter:)\n\n \n\nTilonino said...\n\nGratulerer med salg :) s\u00e5 flott :)  \nFlotte pulsvarmere og flotte bilder  \nKlem fre Tine\n\n 9:14 PM    \n\n\n\n\n\nVirvaria said...\n\u00c5h, de var da vel s\u00f8te.  \n  \nM\u00e5 si at datteren din er nydelig. Heldig du er.  \n  \nTror jeg kanskje m\u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 noe lignende til tantetrollet. Tror det er jentete nok til \u00e5 falle i smak:)\n\n 9:37 PM    \n\n\n\n\n\nSanne said...\n\nDe er utroligt smukke.  \nDem m\u00e5 jeg helt sikkert igang med at strikke.\n\n\n\n\n\nTovepia said...\n\nHei igjen, s\u00e5 du kommentaren jeg skrev under oppskriftsida p\u00e5 voksenpulsene? Jeg har s\u00e5 lyst til \u00e5 legge denne p\u00e5 lun\\&lett sida p\u00e5 fb, men du m\u00e5 bare si nei hvis du ikke vil..jeg linker selvf\u00f8lgelig til deg. Klem\n\n 3:27 PM    \n\n\n\n\n\nSnertne sneller og sm\u00e5 n\u00f8ster said...\n\nDe var s\u00f8te og t\u00f8ffe p\u00e5 en gang :-) S\u00e5 kjedelig \u00e5 g\u00e5 tom for batteri da, men de bildene du fikk tatt var flotte :-D  \n  \nHa det godt - klem Siv\n\nde var kjempefine\\!  \ngod helg  \nJorunn\n\n 1:06 PM    \n\n\n\n\n\nIngvild said...\n\nHelledussen\\! Ikke tvil om at datra mi p\u00e5 4.5 hadde falt pladask for disse\\! De var fantastiske\\! Skj\u00f8nner ikke \u00e5ssen du f\u00e5r tid til alle prosjektene dine\\!\n\n 11:38 PM    \n\n\n\n\n\nPia J. said...\n\nHvor er de alts\u00e5 s\u00f8de, dine pulsvarmere :)\n\n 7:53 PM    \n\n\n\nSynn\u00f8ve Olava Gleditsch  \n\nJeg heter Synn\u00f8ve Olava, og er innehaver av bloggen OLAVAS VERDEN.\n\nJeg bor sammen med min\u00a08 \u00e5r gamle datter Bertine og v\u00e5re to katter... :O) Vi bor p\u00e5 Neskollen i Nes p\u00e5 Romerike.\u00a0Ei bygd\u00a06 mil nord for Oslo og 2 mil \u00f8st for Gardermoen.\n\nMine st\u00f8rste hobbyer er strikking, hekling, s\u00f8m, scrapbooking, fotografering, kortlaging, interi\u00f8r, lesing og blogging. Liker \u00e5 bli kjent med nye mennesker... :O),\n\n    Frem med bomullsgarnet\u2026 :O)\n    \nBertine i Trysil bunad\n\n    \n## Mallorca 2009\n\n  \nBertine liker \u00e5 pynte seg\\! Bildet er tatt ved bassengkanten p\u00e5 hotellet vi bodde p\u00e5.\n\n    \n\n## Bertine p\u00e5 skitur.\n\n  \n\n    \n\n## Sofus(a) - lille kattungen v\u00e5r...\n\n  \n... som ikker s\u00e5 liten lengre.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a81b2d89-fb8e-483d-bdcd-f6d59a9c63d5"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Krim-spenning-heftet/Ondskapens-kall/I9788202502386", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:54Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\nOndskapens kall er tredje bok i den kritikerroste serien om privatdetektiv Cormoran Strike og assistenten hans Robin Ellacott. En mystisk pakke blir levert til Robin Ellacott, som til sin skrekk oppdager at den inneholder benet til en d\u00f8d kvinne. Sjefen hennes, privatdetektiven Cormoran Strike, \u2026   LES MER  blir mer foruroliget enn overrasket. Han kan tenke seg i alt fire personer fra fortiden som kan v\u00e6re avsenderen - der alle fire er stand til s\u00e6rdeles grusomme handlinger. Da politiet setter alt s\u00f8kelyset p\u00e5 en mistenkt, som Strike blir mer og mer sikker p\u00e5 ikke er gjerningsmannen, bestemmer de seg for \u00e5 ta saken i egne hender. Strike og Robin begir seg inn i den m\u00f8rke og forskrudde verdenen de andre tre opererer i. Men det gj\u00f8r de ikke uten risiko, og snart er de begge i livsfare. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Ondskapens kall er tredje bok i den kritikerroste serien om privatdetektiv Cormoran Strike og assistenten hans Robin Ellacott. En mystisk pakke blir levert til Robin Ellacott, som til sin skrekk oppdager at den inneholder benet til en d\u00f8d kvinne. Sjefen hennes, privatdetektiven Cormoran Strike, blir mer foruroliget enn overrasket. Han kan tenke seg i alt fire personer fra fortiden som kan v\u00e6re avsenderen - der alle fire er stand til s\u00e6rdeles grusomme handlinger. Da politiet setter alt s\u00f8kelyset p\u00e5 en mistenkt, som Strike blir mer og mer sikker p\u00e5 ikke er gjerningsmannen, bestemmer de seg for \u00e5 ta saken i egne hender. Strike og Robin begir seg inn i den m\u00f8rke og forskrudde verdenen de andre tre opererer i. Men det gj\u00f8r de ikke uten risiko, og snart er de begge i livsfare. \n\n**Alternative utgaver**\n\n\n\nCareer of Evil Robert Galbraith\n\n** Heftet, Engelsk\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0ad73af-e3f3-4bcf-8ba5-89030a61dea8"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/alfaltering-av-vei/119739", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:46:18Z", "text": "#   Anbud  Alfaltering av vei   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 12. Oktober 2010\n\n\u00d8nsker \u00e5 asfaltere veien ned til huset, samt inngangsparti. Asfalten som er der fra f\u00f8r, er veldig slitt, s\u00e5 regner med det er endel forabeid..? Se vedlagt bilder. Veien ned til huset er i underkant av 30 meter lang og ca 3 meter bred. Gangveien til ingangspartiet er ca 6 meter lang og 1,5 - 2,5 meter bred.  \n  \n\u00d8nsker \u00e5 f\u00e5 gjort dette i l\u00f8pet av h\u00f8sten.\n\n**Asfaltering, Maskinentrepren\u00f8r\n\n**Inngangsparti\n\n**Bj\u00f8r\u00f8yhamn, Hordaland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8eb4c67c-2bbe-4e7f-b1a1-ef096b77b3ed"}
+{"url": "http://docplayer.me/2563959-Miljostatusrapport-i-oslo-havn-2013-renere-hav-friskere-luft-og-en-gronnere-by-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:24:54Z", "text": "\n\n\n\n7 Milj\u00f8status 2013 i Oslo Havn KF Her blir alle milj\u00f8p\u00e5virkningene i Oslo havn kort oppsummert med status for Milj\u00f8p\u00e5virkningene er knyttet til f\u00f8ringer fra MOS sine overordnede milj\u00f8m\u00e5l, med tilh\u00f8rende tiltak slik de fremkommer i Bl\u00e5gr\u00f8nn by og B\u00e6rekraftig bytransport i budsjettarbeidet. V\u00e5rt arbeid med ytre milj\u00f8 stemmer ogs\u00e5 godt med By\u00f8kologisk program og Handlingsplan for milj\u00f8 og klima Avfall - Renere hav; Rent pent og ryddig i hele havna M\u00e5l: Vi produserer mindre avfall og sorterer mer Vi har flinke folk som holder det rent pent og ryddig i Oslo havn. Og vi er gode p\u00e5 gjenbruk av materialer internt i havna. Det styrker omd\u00f8mmet v\u00e5rt. Milj\u00f8m\u00e5l 2013: Oslo Havn KF skal produsere mindre avfall og sortere mer. Oslo Havn KF skal ha det pent, rent og ryddig rundt oss (gjelder ogs\u00e5 digitalt). Havneplanen 2030: M\u00e5l 2: Effektiv og veldrevet havn. M\u00e5l 5: Milj\u00f8vennlig havn og sj\u00f8transport. M\u00e5l 6: Bidra til Oslo som attraktiv by. Delm\u00e5l (klimastrategi 2014): Vi i Oslo havn sorterer avfall p\u00e5 en milj\u00f8effektiv m\u00e5te (p\u00e5begynt klimastrategi). HAV har dedikerte folk som f\u00f8lger opp v\u00e5r visjon med \u00e5 ha det rent, pent og ryddig p\u00e5 land og i havnebassenget. I 2013 ble nye, flotte s\u00f8ppelkasser plassert rundt om i havneomr\u00e5det. Bildet viser Odd i Renholdet. S\u00f8ppelkassene gir et helhetlig preg p\u00e5 havneomr\u00e5det. Milj\u00f8statusrapport i Oslo Havn 2013 Renere hav, friskere luft og en gr\u00f8nnere by 7\n\n\n9 Biologisk mangfold og fremmede arter: Gr\u00f8nnere by; vi tar ansvar der vi kan p\u00e5virke positivt M\u00e5l: Vi bevarer mangfoldet med bl\u00e5gr\u00f8nn strategi Vi gj\u00f8r det gr\u00f8nt og trivelig der vi kan, og gir plass til truede arter. Det styrker omd\u00f8mmet v\u00e5rt. Milj\u00f8m\u00e5l 2013: Mangler i milj\u00f8m\u00e5l for 2013, er ivaretatt i milj\u00f8politikken Havneplanen 2030: M\u00e5l 5: Milj\u00f8vennlig havn og sj\u00f8transport. M\u00e5l 6: Bidra til Oslo som attraktiv by. Delm\u00e5l (bl\u00e5gr\u00f8nn strategi): Vi i Oslo havn bidrar til gode gr\u00f8ntomr\u00e5der og bevarer det biologiske mangfoldet. Vi i Oslo havn bidrar til \u00e5 skape gode forhold for livet i havet. HAV jobber systematisk mot fremmede arter i Oslo havn. Vi fortsetter \u00e5 opplyse om, og sette fokus p\u00e5, b\u00e5de ja- og nei-arter ogs\u00e5 i framtiden. Samtidig h\u00e5per vi at den bl\u00e5gr\u00f8nne strategien kan sette ende mer fokus p\u00e5 mer milj\u00f8effektiv drift av v\u00e5re gr\u00e5, bl\u00e5 og gr\u00f8nne flater. Bl\u00e5gr\u00f8nn strategi inkluderer ogs\u00e5 det gr\u00f8nne i havna. Kartlegging og overv\u00e5king er stikkord. I 2013 er det laget en statusrapport p\u00e5 det marine livet p\u00e5 de kunstige revene i Bj\u00f8rvika og Tjuvholmen som viser at hummeren er sterkt beskattet, samt en botaniker gjennomgikk byhavna p\u00e5 leting etter r\u00f8dlisteartene som er observert der tidligere. Vi fant ingen. HAV har i 2013 satt i gang tiltak for \u00e5 bidra til at sylinderkn\u00f8ttsneglen i fjellhyllen ved Akershus festning trives. Det betyr at noen klatreplanter skal fjernes i 2014 for \u00e5 gi rom til en truet art i byen. Den nye garasjen p\u00e5 Sjurs\u00f8ya har f\u00e5tt et gr\u00f8nt sedumtak, som bidrar til \u00e5 \u00f8ke det gr\u00f8nne elementet i Sydhavna. Godshavna er og vil fortsette \u00e5 v\u00e6re preget av mange helt n\u00f8dvendige gr\u00e5 flater for \u00e5 drive en effektiv havn. Samtidig passer vi p\u00e5 \u00e5 anlegge gr\u00f8nne flater der det er praktisk mulig. Bildet viser Tom, Knut og Ulf Vidar i full sving med blomsterplating. Bl\u00e5gr\u00f8nn strategi lister opp mulige tiltak for \u00e5 se om vi kan \u00f8ke den bl\u00e5gr\u00f8nne faktoren i deler av Byhavna spesielt i framtiden. Milj\u00f8statusrapport i Oslo Havn 2013 Renere hav, friskere luft og en gr\u00f8nnere by 9\n\n\n\n11 Hav-, vann- og grunnforurensning Renere hav; fjorden er renere enn p\u00e5 100 \u00e5r - arbeidet fortsetter M\u00e5l: Vi kan slutte \u00e5 forurense hav, vann og grunn Samarbeidet p\u00e5 tvers av etater i Oslo kommune knyttet til Vannforskriften er helt avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 fjorden renere. Det styrker omd\u00f8mmet v\u00e5rt. Milj\u00f8m\u00e5l 2013: Oslo Havn KF skal ta milj\u00f8hensyn i aktiviteter, prosjekter og anskaffelser. Oslo Havn KF skal ha det pent, rent og ryddig rundt oss (gjelder ogs\u00e5 digitalt). Havneplanen 2030: M\u00e5l 5: Milj\u00f8vennlig havn og sj\u00f8transport. M\u00e5l 6: Bidra til Oslo som attraktiv by. Delm\u00e5l (bl\u00e5gr\u00f8nn strategi): Vi i Oslo havn bidrar til \u00e5 stanse forurensning fra b\u00e5ter. Vi i Oslo havn bidrar til \u00e5 stanse forurensning fra land. Vi i Oslo havn, salter og st\u00f8ver mindre, og h\u00e5ndterer sn\u00f8 p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Vi i Oslo havn h\u00e5ndterer overvann p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Vi i Oslo havn benytter milj\u00f8vennlige kjemikalier og har et bevisst forhold til materialvalg. Vannforskriften har satt et krav om at alle vannforekomster i Europa skal ha god \u00f8kologisk og kjemisk tilstand innen Fjorden er karakterisert som sterkt modifisert, p\u00e5 grunn av stor menneskelig p\u00e5virkning, og vil ikke n\u00e5 m\u00e5let i HAVs bl\u00e5gr\u00f8nne strategi har stort fokus p\u00e5 vannforskriftens langsiktige m\u00e5l. Bymilj\u00f8etaten har ansvar for \u00e5 koordinere dette i Vannomr\u00e5de Oslo, som fjorden og Oslo havn er en del av. Tiltaksanalysen var ferdig i november 2013, og brukes som bakgrunnsinformasjon for \u00e5 lage en helhetlig forvaltningsplan (2015) for hele vannregionen Glomma og Indre Oslofjord. Samarbeidet mellom etater for en renere fjord er godt i gang. N\u00e5 har vi f\u00e5tt nesa opp av sedimentene og ser framover for \u00e5 stoppe forurensningen fra byen v\u00e5r. I 2013 ble det igangsatt et eget prosjekt for \u00e5 f\u00e5 oversikt over alle nedgravde oljetanker i Oslo havn. Milj\u00f8statusrapport i Oslo Havn 2013 Renere hav, friskere luft og en gr\u00f8nnere by 11\n\n: Vi i Oslo havn bidrar til \u00e5 stanse forurensning fra b\u00e5ter. Vi i Oslo havn bidrar til \u00e5 stanse forurensning fra land.\")\n\n: Vi i Oslo havn kutter klimagasser med mer transport p\u00e5 sj\u00f8en. Vi i Oslo havn bidrar til \u00e5 kutte luftutslipp fra skip.\")\n\n13 energi som er framtiden. Elbilsatsingen i HAV er tydelig med to nye elbiler innkj\u00f8pt i 2013 og to nye el-varebiler bestilt. Varebilene og flere elbiler kommer i Vi m\u00e5 samtidig f\u00e5 solgt gamle kj\u00f8ret\u00f8y, slik at vi ikke \u00f8ker transporten internt i havna n\u00e5r m\u00e5let er f\u00e5 utslippene ned. Vi m\u00e5ler, og rapporterer til MOS, \u00e5rlig drivstofforbruk. M\u00e5let er at forbruket skal ned n\u00e5r st\u00f8rre del av bilparken blir elektrisk. I 2013 gikk det ca liter diesel og ca liter bensin. Dette er faktisk en liten \u00f8kning fra 2012, hvor det gikk omtrent liter diesel og liter bensin. Vi lurer p\u00e5 om noe av \u00e5rsaken kan v\u00e6re at vi ikke har v\u00e6rt flinke nok til \u00e5 selge eventuelt vrake de gamle bilene n\u00e5r nye elbiler er kj\u00f8pt inn. I tillegg har vi f\u00e5tt nye maskiner p\u00e5 renhold som erstatter traktorer de brukte f\u00f8r, samt ny og st\u00f8rre gravemaskin som bruker mer drivstoff enn f\u00f8r. Vi tror at forbruket vil g\u00e5 ned i 2014 med to elbiler til som kommer i juni og gammelt utstyr skal selges eller vrakes. M\u00e5l: Vi kutter klimagasser hvert \u00e5r Med LED lys p\u00e5 Akershusstranda har vi mye mer lys for 1/3 av str\u00f8mforbruket. Det styrker omd\u00f8mmet v\u00e5rt. Planlegging av rehabilitering p\u00e5 Nordre Akershuskai ble igangsatt i 2013 og antall parkeringsplasser er foresl\u00e5tt kuttet. Rehabiliteringen vil ta hensyn til \u00e5 tilrettelegge for syklister. Sykkelsatsingen i Oslo kommune st\u00f8ttes av HAV der v\u00e5r \u00absykkel til jobb-aksjon\u00bb viste rekordstor deltakelse i 2013 (36 deltakere i 2013, sammenlignet med 29 i 2012). Det ble gjennomf\u00f8rt viktige en\u00f8ktiltak i Str\u00f8mforbruket i HAV viste en jevn nedgang i , men i 2013 har den \u00f8kt noe igjen. Dette kan delvis skyldes at 2013 hadde kaldere vinterm\u00e5neder enn 2012, men oppgraderinger gjort i skur og p\u00e5 uteomr\u00e5der kan ogs\u00e5 totalt sett ha \u00f8kt forbruket, selv om det ble valgt energisparende lys og ovner. Det blir spennende \u00e5 se hvordan jordvarmen og varmepumpene i den nye garasjen p\u00e5 Sjurs\u00f8ya vil gj\u00f8re utslag p\u00e5 energim\u00e5lingene n\u00e5r m\u00e5lerne kommer p\u00e5 plass i Milj\u00f8statusrapport i Oslo Havn 2013 Renere hav, friskere luft og en gr\u00f8nnere by 13\n\n: Vi i Oslo havn bidrar til \u00e5 kutte luftutslipp fra skip. Vi i Oslo havn velger elbiler og mest milj\u00f8effektive kj\u00f8ret\u00f8y ved innkj\u00f8p.\")\n\n\n\n har \u00f8kt med 30 % p\u00e5 Ormsund, noe mindre p\u00e5 Sjurs\u00f8ya. Det meste av \u00f8kningen skjedde fra 2009-2010.\")\n\n### 53 300 par sko kommer sj\u00f8veien til Oslo hver dag. Foto: B\u00e5rd Ek\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c12206dd-6fec-41c5-8927-96c160dbbdbf"}
+{"url": "http://www.nationen.no/naering/ni-norske-organisasjonar-sender-vassklage-til-esa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:41Z", "text": "\n\nUrolege: Ni norske organisasjonar er uroa for at situasjonen i norske fjordar og elver blir forverra om ikkje styresmaktene set inn tiltak for \u00e5 avgrense skadane av oppdrettsn\u00e6ringa. Foto: Scanpix\n\n# Ni norske organisasjonar sender vassklage til ESA\n\nNi organisasjonar knytt til natur, milj\u00f8 og landbruk klagar Noreg inn til ESA for ikkje \u00e5 ta med problema rundt oppdrettsn\u00e6ringa i forskrifter og planar for vassmilj\u00f8et.\n\n**NPK**\n\nPublisert: 25.11.15 13:06   |  Oppdatert: 26.11.15 13:53 \n\n** Anbefal\nStyresmaktene er i gang med \u00e5 lage slike planar som ei oppf\u00f8lging av EUs vassdirektiv. Der burde dei uheldige konsekvensane av oppdrettsn\u00e6ringa vore med, meiner organisasjonane.\n\n\u2013 Det kjem ingen konkrete forslag til tiltak mot lakser\u00f8mming, luseproblem eller utsleppsproblem, og det reagerer vi p\u00e5, seier \u00d8yvind Fjeldseth i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) til NRK.\n\nForbundet vil, saman med \u00e5tte andre organisasjonar \u2013 Naturvernforbundet, Norges Bondelag, Norsk Friluftsliv, Norske Lakseelver, Den Norske Turistforening, Samarbeidsr\u00e5det for biologisk mangfald, WWF Norge og Greenpeace Norge \u2013 sende ein klage til EFTAs overvakingsorgan ESA.\n\nLes ogs\u00e5: ESA klaga Noreg for brot p\u00e5 vassdirektiv i 2013\n\nOrganisasjonane er uroa for at situasjonen i norske fjordar og elver blir forverra om ikkje styresmaktene set inn tiltak for \u00e5 avgrense skadane av oppdrettsn\u00e6ringa.\n\n\u2013 Vi meiner styresmaktene ikkje kan gjere unntak for desse problema n\u00e5r dei lagar sine planar for vassmilj\u00f8et, seier Siri Parmann i NJFF.\n\nStyresmaktene p\u00e5 si side meiner faktagrunnlaget er for svakt til \u00e5 ta dette inn i forskriftene for vassmilj\u00f8et.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20583c43-7b76-49eb-ab1d-31570017dc7e"}
+{"url": "http://stavangermaritimemuseum.no/events/kramboden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:52Z", "text": "# Kramboden\n\n## Tobakk og bonbons\n\n08\\. mai 1985 - 31. des. 2019\n\nKildene forteller at det har trolig har v\u00e6rt drevet handelsvirksomhet i Nedre Strandgate 19 siden 1760-\u00e5rene. Den f\u00f8rste butikkeieren vi kjenner navnet til er jomfru Dorothea Catarine von der Lippe, som drev en krambod her i over 40 \u00e5r, fram til 1802. P\u00e5 f\u00f8rste halvdel av 1800-tallet hadde kj\u00f8pmann Boye Pettersen butikk i b\u00e5de Nedre Strandgate 17 og 19, og han skal ha v\u00e6rt kjent for \u00e5 ha et stort sortiment. Vareutvalget bestod av alt fra sj\u00f8mannsutstyr, maling og fl\u00f8te og melk, til fint porselen. Han spesialiserte seg ogs\u00e5 p\u00e5 gr\u00f8nnsaksfr\u00f8, blomsterfr\u00f8 og b\u00e6rbusker.\n\n  \n\nDen rekonstruerte butikken kan dateres til ca. 1910, og er bygd opp av innredning og gjenstander fra en rekke nedlagte stavangerbutikker. En av dem var Stavanger Colonial, som l\u00e5 i Kirkegata 15 fram til 1972, da den ble nedlagt. Kramboden inneholder en rekke vareslag som var beregnet p\u00e5 salg til byfolk, sj\u00f8folk og b\u00f8nder.  \n\nTekst: Anne Tove Austb\u00f8\u00a0  \n\nFoto: Andreas Kleiberg\n\n#### \u00c5pningstider\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8dd306c4-65df-43ab-ab55-5599f4be6148"}
+{"url": "http://docplayer.me/639307-Hostlige-scenarier-norcaps-investeringsrad-utvikling-sist-maned-2012-les-mer-om-hva-norcap-mener-i-forhold-til-investeringsrad.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:14:02Z", "text": "\n\n\n\n\n\n4 Historisk har pengetrykking/devaluering v\u00e6rt en favoritt for \u00e5 ende kredittnedbyggingsspiralen. Starten av pengetrykkingen har ogs\u00e5 i flere kriser v\u00e6rt sammenfallende med bunnen i aksjemarkedene. Men pengetrykking i moderne form er beheftet med en rekke utfordringer. For det f\u00f8rste; n\u00e5r sentralbanken kj\u00f8per en statsobligasjon fra en eier av et slikt papir, er det slett ingen selvf\u00f8lge at vedkommende kj\u00f8per risikoaktiva eller varer og tjenester for salgsprovenyet. Tvert i mot er det formodentlig en grunn til at han eier et slikt papir, og vil f\u00f8lgelig kj\u00f8pe noe som ligner p\u00e5 dette papiret. Atferden til bankene de senere \u00e5r er et godt eksempel p\u00e5 dette. F\u00f8lgen er at pengetrykkingen kun p\u00e5virker prisen p\u00e5 finansaktiva. For \u00e5 f\u00e5 nytrykte penger ut i oml\u00f8p m\u00e5 man da tradisjonelt sett g\u00e5 via staten, som kan bruke de nytrykte pengene til \u00e5 kj\u00f8pe varer og tjenester og s\u00e5ledes skape et inflatorisk press. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er om denne taktikken ogs\u00e5 vil fungere tilstrekkelig godt til \u00e5 motvirke den deflatoriske gjeldsnedbyggingen.. Med allerede press p\u00e5 de ulike nasjonalstatenes gjeldssituasjon, er det ikke like sannsynlig at pengetrykking gir den forl\u00f8sende effekten den har hatt i tidligere tider. Med press for \u00e5 redusere budsjettunderskuddene er kanskje den st\u00f8rste effekten av \u00e5 trykke penger allerede tatt, siden en innskrenking av statsbudsjettet er en motkraft til pengetrykkingen. Et springende punkt for sentralbankenes pengetrykkingsplan er derfor hva obligasjonseierne gj\u00f8r med pengene de mottar. Basert p\u00e5 historikken fra de foreg\u00e5ende tiltakspakkene har de i hvert fall ikke kj\u00f8pt varer eller tjenester. Prisbevegelsene tyder heller p\u00e5 at de har tatt pengene fra salget av statsobligasjoner og kj\u00f8pt nye statsobligasjoner. Risikoaktiva som aksjer har steget, men det kan v\u00e6re like mye p\u00e5 grunn av lavere diskontering av inntjening fremfor at det har kommet en enorm b\u00f8lge av kj\u00f8psinteresse. Volumene har v\u00e6rt magre over hele linjen. Faktisk kan man n\u00e5r man gjennomg\u00e5r listen over kreditorer se at store deler av gjelden er hos kreditorer som har helt andre motiver for sine plasseringer enn avkastning. De tre st\u00f8rste eierne av amerikansk statsgjeld er med god margin sentralbanken, Kina og Japan. Totalt utgj\u00f8r Kina og Japan ca. 25% av all amerikansk gjeld som ikke er eid av sentralbanken. Disse beholdningene er resultat av en politikk for \u00e5 redusere egen valutakurs, og sannsynligheten for at akt\u00f8rer som dette skal bruke salgsprovenyet til noe annet enn gjeldsinstrumenter er omtrent den samme som at det blir en varm vinter i Sibir. S\u00e5 lenge de nytrykte dollarene og euroene ikke lekker ut i den generelle \u00f8konomien, ligger det ikke an til at man f\u00e5r et inflatorisk h\u00f8ytrykk med det f\u00f8rste, selv om dette fort kan snu. Forel\u00f8pig er de deflatoriske kreftene som ligger i gjeldsnedbygging og finanspolitisk innstramning s\u00e5 sterke at sentralbanken fortjener ros for forel\u00f8pig \u00e5 ha holdt oss unna en d\u00f8delig deflatorisk spiral tilsvarende den greske erfaringen. 4 NORCAP AS Vollsveien 19, N-1366 Lysaker Sentralbord Faks\n\n\n\n vil falle ytterligere.\")\n\n\n\n7 Ikke kj\u00f8p hva som helst kombinert med at en rekke bedrifter ikke f\u00e5r bankl\u00e5n skaper ogs\u00e5 en d\u00f8delig cocktail for de som ikke er p\u00e5passelige. Mekanikken er slik at de mindre bedriftene som ikke f\u00e5r l\u00e5n i banken n\u00e5 m\u00e5 henvende seg til det private markedet. Disse trenger ikke l\u00e5n i 100-millionersklassen og oppover, men i st\u00f8rrelsesorden mill. Disse l\u00e5nene vil generelt ikke de st\u00f8rste og mest rutinerte tilretteleggerne ta i. Effekten av dette er at mindre meglerhus og r\u00e5dgivere som opererer i gr\u00e5markedet villig strukturerer l\u00e5net og markedsf\u00f8rer det til alle med puls mot et friskt honorar. Vi har nevnt gjentatte ganger at vi for tiden er positive til kredittobligasjoner som investeringsklasse i dagens \u00f8konomiske klima. Flere og flere investorer har f\u00e5tt med seg attraktiviteten av slike plasseringer og markedet er n\u00e5 hetere enn noensinne. Men populariteten av slike obligasjoner, som tidligere var de mer eller mindre profesjonelles domene, blant en bredere gruppe investorer Foto: Jarle Aab\u00f8 Ukentlig observerer vi slike l\u00e5neutstedelser, gjerne med \u00abgaranterte\u00bb renter over 10 prosent, minimumstegning p\u00e5 en halv mill., og powerpointpresentasjoner som viser en hockeyk\u00f8lle-formet utvikling i selskapets inntjening og resultat. Mottakerne er etter det vi observerer i stor grad vanlige privatpersoner med litt formue. Disse har som regel ingen erfaring med \u00e5 vurdere selskapets regnskaper, ingen forutsetning for \u00e5 etterpr\u00f8ve forutsetningene for tallene som presenteres i materiellet, ingen erfaring for \u00e5 vurdere det juridiske rammeverket for l\u00e5net og i hvert fall ingen forutsetning for \u00e5 kunne vurdere om dette er et l\u00e5n som har en \u00abfair\u00bb pris p\u00e5 8, 10 eller 20% rente. Slike sm\u00e5 h\u00f8yrentel\u00e5n kommer til \u00e5 bli den nye melkekua for ulike finansmilj\u00f8er p\u00e5 samme m\u00e5te som strukturerte produkter og eiendomsprosjekter har v\u00e6rt det tidligere. For det f\u00f8rste kommer dette til \u00e5 inneb\u00e6re at mange l\u00e5n som utstedes n\u00e5 ikke kommer til \u00e5 f\u00e5 n\u00f8dvendig oppf\u00f8lging eller rapportering. Betalingen til tilrettelegger gjelder for transaksjonen/salget, ikke for oppf\u00f8lging. Spesielt kommer dette til \u00e5 gjelde n\u00e5r noe g\u00e5r galt. Skogen 7 NORCAP AS Vollsveien 19, N-1366 Lysaker Sentralbord Faks\n\n\n\n\n\n\n\n10 At vi ser for oss at rentene kan bli lavere er dog ikke det samme som \u00e5 anbefale investering i dette, da det er basert p\u00e5 sp\u00e5dommer og derfor av natur spekulativt og gir liten sikkerhetsmargin. Utgangspunktet er liten eller ingen avkastning med risiko, og da er det ikke verdt \u00e5 legge gode penger p\u00e5 bordet. Innen kreditt er marginene stadig p\u00e5 gode niv\u00e5er, selv om de har falt litt siden sommeren. At bankvesenet ikke ser seg tjent med \u00e5 l\u00e5ne ut penger n\u00e5r \u00abalkymien\u00bb som ligger i skyh\u00f8y bel\u00e5ning i forhold til egenkapitalen er avskaffet, i hvert fall for n\u00e6ringsl\u00e5n, gj\u00f8r at man oppn\u00e5r interessante rentebetingelser som obligasjonseier. Men nedgiringen av \u00f8konomien medf\u00f8rer ogs\u00e5 her at kreditt blir dyrere. Det er en stor mengde l\u00e5ntagere som tidligere har v\u00e6rt bankkunder, som n\u00e5 m\u00e5 henvende seg til obligasjonsmarkedet fremover. Dermed vil ettersp\u00f8rselen etter l\u00e5nekapital v\u00e6re sterk, og kanskje \u00f8kende samtidig som tilbudet vil v\u00e6re begrenset. Dette vil legge et press i oppadg\u00e5ende retning p\u00e5 kredittp\u00e5slagene og dermed negativt p\u00e5virke obligasjonsprisene. Av den grunn er vi positive til eksponering mot kredittp\u00e5slag som er p\u00e5 gode niv\u00e5er, men vil anbefale \u00e5 v\u00e6re restriktive n\u00e5r det gjelder l\u00f8petiden p\u00e5 kreditteksponering. Vi opprettholder v\u00e5r overvekt i renter med fokus p\u00e5 kreditt, samtidig som vi er skeptiske til lange l\u00f8petider b\u00e5de for kreditter og renter. Eiendom De fleste eiendomsakt\u00f8rer har allerede merket at bankene har strammet til skruen p\u00e5 nye l\u00e5n. Forel\u00f8pig har dette etter v\u00e5r mening hatt oppsiktsvekkende lite effekt p\u00e5 prisbildet. Etter hvert som de allerede inng\u00e5tte l\u00e5nene utl\u00f8per og fornyes vil nok hverdagen bli en annen. Et paradoks er at dersom formuesskatten fjernes etter neste valg, slik H\u00f8yre og FrP har programfestet, vil dette fjerne fordelen eiendom har hatt i forhold til andre finansielle aktivaklasser. Det er sannsynlig at n\u00e6ringseiendom vil f\u00e5 en st\u00f8rre negativ effekt av dette isolert sett enn bolig, som har et vesentlig forbrukselement i seg. Dermed burde de med store formuer, som ofte i stor grad er plassert i eiendom v\u00e6re forsiktig med hva de \u00f8nsker seg. Formuesskatten kan fort bli en liten utgift sammenlignet med alternativet. Vi opprettholder v\u00e5r undervekt i eiendom. Alternative investeringer Avkastningspotensial uten direkte sammenheng med verdens\u00f8konomien kan ikke v\u00e6re annet enn attraktivt i en verden som i beste fall sniler seg videre, og alternative investeringer kan tilby nettopp dette. I tillegg har aktivaklassen modnet betydelig over de siste \u00e5rene med likvide spesialfond og honorarstrukturer som ikke gj\u00f8r at all avkastning havner p\u00e5 forvalterens konto. Derfor opprettholder vi v\u00e5r overvekt innen alternative investeringer. 10 NORCAP AS Vollsveien 19, N-1366 Lysaker Sentralbord Faks\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5c2c63e-3571-440f-b0c2-cc0ec5bc60c9"}
+{"url": "http://www.dbaa.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:27Z", "text": "Velkommen til \u00e5pen dag p\u00e5 kattehjemmet s\u00f8ndag 30. april, fra 12-15.\n\n\n\nKom og hils p\u00e5 Doris, Lina, Paul og Dora, og flere andre\\!\n\n\u00a0\n### \u00c5pen dag s\u00f8ndag 26. mars\\!\n\nVi inviterer igjen til \u00e5pen dag den siste s\u00f8ndagen i m\u00e5neden. Adressen er Utsiktsveien 1 i Arendal, og vi har egen inngang til h\u00f8yre for verandaen. Hils p\u00e5 noen av v\u00e5re frivillige, og mange fine katter som \u00f8nsker seg nytt hjem.\n\n\n\n### \u00c5pen dag s\u00f8ndag 26. februar\n\nVelkommen til \u00c5pen dag p\u00e5 kattehjemmet\u00a0s\u00f8ndag 26. februar fra 12-15\\!\n\n\n\nNils\n\n\n\nLina\n\n\n\nAlfred\n\n### God jul og godt nytt\u00e5r 2016\\!\n\n\u00c5dne, Eyvor, Lucy, Diamond, Svala, Hera, Terkel, Fant, Rasmus, Trine, Diana (Gizmo), Misty (Tussi), Mikro (Legolas), Galadriel, Gr\u00e5pus, Gimli, Frida, Tulle-Marie, Gulla, Runa, Minerva, Luna (Lars), Fleur, Hermine, Pepper, Isak, Isabelle, Thomas, Eowyn, Junior, Maja, Sirikit, Iris, Silvia, Snippa, Per-Arne, Tordenskjold, Sn\u00f8mus, Lasse, Sofus, Mira og Makelele er blant dyrene som har f\u00e5tt nye hjem i 2016.\n\nTusen takk til alle dere som er oppmerksomme og gj\u00f8r noe med det n\u00e5r dere finner hjeml\u00f8se dyr, og som gir hyggelige tilbakemeldinger p\u00e5 arbeidet som foreningen gj\u00f8r for \u00e5 hjelpe dyrene, og tusen takk for for adopsjoner og fjernadopsjoner, pengegaver og andre gaver og for grasrotandelen. Stor takk til v\u00e5r snille husvert og til flinke veterin\u00e6rer og dyrepleiere p\u00e5 Dyreklinikken S\u00f8r, og kjempetakk til forverter, sj\u00e5f\u00f8rer og\u00a0vaktene p\u00e5 hjelpesenteret.\n\n\n\nEt veldig hyggelig kort vi fikk av kattungen Harrys nye eiere, da han flyttet lille julaften.\n\n\n\nHarry\n\n\u00a0\n\n### \u00c5pen dag s\u00f8ndag 27. november \u2013 siste s\u00f8ndag i m\u00e5neden\n\nVelkommen til \u00c5pen dag p\u00e5 kattehjemmet\u00a0s\u00f8ndag 27. november fra 12-15\\!\n\n\n\nBuddha p\u00e5 hjelpesenteret\n\n\u00a0\n**Velkommen til \u00c5pen dag s\u00f8ndag 30. oktober\\!**\n\nHar du lyst til \u00e5 begynne \u00e5 jobbe som frivillig, eller v\u00e6re forvert? M\u00f8t noen av v\u00e5re frivillige som forteller om arbeidet foreningen driver, og hils p\u00e5 store og sm\u00e5 katter som \u00f8nsker seg nytt hjem. Velkommen mellom 12-15 s\u00f8ndag 30. oktober. Vi holder til i Utsiktsveien 1 i Arendal, og har egen inngang til h\u00f8yre for verandaen.\n\n\n\nSofus er glad i \u00e5 ligge i fanget\n\n\n\nAragorn \u2013 svart og gr\u00e5 og med naturlig smoking-sl\u00f8yfe\n\n\u00a0\n**\u00c5pen dag s\u00f8ndag 25. september, vel m\u00f8tt mellom 12 og 15\\!**\n\nVelkommen til en hyggelig katteprat, til \u00e5 hilse p\u00e5 noen av v\u00e5re frivillige, og ikke minst katter som trenger nytt hjem.\n\n\n\nHunnkatten Sofie\n\n\n\nHannkatten Per-Arne fra Jom\u00e5s i Froland\n\n\u00a0\n**Siste s\u00f8ndag i m\u00e5neden, 28. august, har vi igjen \u00e5pent hus fra 12-15\\!**\n\nVelkommen til \u00e5 hilse p\u00e5 store og sm\u00e5 katter som trenger nytt hjem, noen av v\u00e5re frivillige, og til kaffe, muffins og en hyggelig prat\\!\n\n\n\nFredrik (svart og hvit) og Thomas (r\u00f8d) er ID-merkede og kastrerte, og skal vaksineres snart.\n\n\u00a0\n\n**\u2014**\n\n**\u00c5pent hus s\u00f8ndag 31. juli klokka 12-15**\n\nSiste s\u00f8ndag i m\u00e5neden inviterer vi til \u00e5pent hus p\u00e5 hjelpesenteret i Utsiktsveien 1.\u00a0Kom gjerne innom og hils p\u00e5 fine katter som trenger nytt hjem. Vi har voksne flytteklare katter som er sterilisert og ID-merket, flere flytteklare kattunger som er vaksinert, og en fin gjeng med sm\u00e5\u00a0kattunger som skal bli noen uker eldre f\u00f8r de er klare til \u00e5 flytte for seg selv :-) \u00a0V\u00e5re frivillige informerer om arbeidet til foreningen, og vi byr p\u00e5 kaffe, saft og kjeks. Her er gjengen som bor p\u00e5 hjelpesenteret n\u00e5 i juli 2016:\n\n\n\nGjengen p\u00e5 kattehjemmet juli 2016\n\n\u00a0\n**\u00c5pent hus s\u00f8ndag 26. juni klokka 12 \u2013 15**\n\nVelkommen til \u00c5pent hus p\u00e5 hjelpesenteret til Dyrenes Beskytter Aust-Agder i Utsiktsveien 1 i Arendal (egen inngang nede til h\u00f8yre for verandaen). Vi byr p\u00e5 kaffe/te/saft og en muffins, og informerer om arbeidet foreningen gj\u00f8r for \u00e5 hjelpe hjeml\u00f8se dyr. Dere kan ogs\u00e5 hilse p\u00e5 noen fine katter som trenger et hjem.\n\n\n\nHunnkatten Makelele er t\u00e5lmodig fotomodell\n\n\n\nJunior, en trivelig hannkatt p\u00e5 litt over et \u00e5r\n\n\u00a0\n**Har du anledning til \u00e5 v\u00e6re forvert / fosterhjem for et hjeml\u00f8st dyr? (7. juni 2016)**\n\nVi har stort behov for flere forverter / fosterhjem til dyr som trenger hjelp. Det kan v\u00e6re kattem\u00f8dre med unger som trenger et hjem i minst 2-3 m\u00e5neder, og enslige katter som trenger et sted \u00e5 bo til de f\u00e5r sitt eget permanente hjem. Dyrenes Beskytter kan dekke alle utgifter (mat, sand, eventuelle medisiner etc.). Send oss gjerne en melding via Facebook-siden v\u00e5r dersom du har anledning til \u00e5 hjelpe, s\u00e5 tar vi n\u00e6rmere kontakt.\n\n**\u00c5rsm\u00f8te** blir holdt l\u00f8rdag 30. april kl. 15.00 p\u00e5 Prana kaf\u00e9 i Arendal.  \nForel\u00f8pig saksliste: Konstituering, \u00f8konomi og valg.  \nFrist for innsending av saker til \u00e5rsm\u00f8tet: 23.4. (Sendes til firstname.lastname@example.org.)  \nEndelig saksliste kan sendes dem som ber om det, ellers blir alle sakspapirer fremlagt p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet.  \nVel m\u00f8tt\\!\n\n## S\u00f8ndag 28. februar kl 12-15: invitasjon til ny \u00c5pen dag\\!\n\nHunnkatten Diamond fikk nytt hjem da vi hadde \u00c5pen dag i januar, s\u00e5 n\u00e5 inviterer vi til ny \u00c5pen dag s\u00f8ndag 28. februar. Vi har tre nykommere i februar: Trine, Marbles og Pepper, og flere andre katter som ogs\u00e5 synes det er trivelig med bes\u00f8k. Velkommen innom i Utsiktsveien 1 (egen inngang p\u00e5 h\u00f8yre side av huset), vi setter p\u00e5 litt kaffe :-)\n\n\n\nTrine lurer p\u00e5 om det er greit at hun drikker litt vann, eller?\n\n\n\nHunnkatten Marbles\n\n\n\nPepper slapper av f\u00f8rste dag p\u00e5 hjelpesenteret.\n\n\u00a0\n## Velkommen til \u00c5pen dag s\u00f8ndag 31. januar\n\nVil du hilse p\u00e5 Terkel, Gizmo, Diamond og de andre kattene som trenger nytt hjem, snakke dyrevern eller lurer du p\u00e5 \u00e5 begynne som frivillig? S\u00f8ndag 31. januar mellom 12 og 15 har vi \u00e5pen dag, s\u00e5 da er det bare \u00e5 stikke innom hjelpesenteret v\u00e5rt i Utsiktsveien 1 (egen inngang p\u00e5 h\u00f8yre side av huset). Vi har kaffe og kanskje en muffins :-)\n\n\n\nGizmo kikker p\u00e5 fugler utenfor\n\n\n\nTerkel smaker p\u00e5 fingeren, f\u00f8r eller etter \u00e5 ha ligget i fanget\n\n\u00a0\n\n## Nytt\u00e5r\u00a02015\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 bruke anledningen til \u00e5 takke v\u00e5re faste st\u00f8ttespillere\u00a0Dyreklinikken S\u00f8r og VIPzoo \u2013 dere er fantastiske\\! Tusen takk for all hjelp, gaver og god service.  \nEn stor takk rettes ogs\u00e5 til alle dyrevenner som har adoptert dyr fra oss eller bidratt til v\u00e5rt arbeid p\u00e5 andre m\u00e5ter\\!\n\n\n\n## Julen 2015\n\n## \n\n## 4\\. oktober er det Dyrenes dag\\!\n\n1\\. oktober\n\nDyrenes dag markeres i mange land\u00a0for \u00f8ke dyrenes status for \u00e5 sette\u00a0fokus p\u00e5 dyrenes rettigheter og dyrevelferd. Helt i begynnelsen (1931) var dette en dag f\u00f8rst og fremst for \u00e5 sette fokus p\u00e5 utrydningstruede dyr, men\u00a0det er n\u00e5 en dag som har\u00a0fokus p\u00e5 alle dyr.\n\nArendal bibliotek markerer Dyrenes dag ved \u00e5 stille ut b\u00f8ker om dyr, b\u00e5de barneb\u00f8ker, romaner og faktab\u00f8ker.\n\n**Dyrenes Beskytter Aust-Agder vil st\u00e5 p\u00e5 stand i g\u00e5gata i Arendal l\u00f8rdag 3. oktober. Kom gjerne bort for en prat\\!**\n\n\n\nFlott dag p\u00e5 stand 3. oktober\\!\n\n\n\nHar du noen gang lurt p\u00e5\u2026 ?\n\n\n\n## Dyrenes Beskytter st\u00e5r p\u00e5 stand i sommer\n\n23\\. juni\n\nKom gjerne bortom dersom\u00a0du ser oss\u00a0p\u00e5 stand i sommer\\! Vi tar gjerne en hyggelig dyreprat, gir informasjon om grasrotandelen hvis du tipper\u00a0og har med giroer hvis du er interessert i\u00a0medlemskap i foreningen. Kanskje har du lyst og mulighet til\u00a0\u00e5 hjelpe til som frivillig, eller fjernadoptere\u00a0et hjeml\u00f8st dyr, v\u00e6re forvert eller adoptere et hjeml\u00f8st dyr?\n\n\n\nGizmo \u00f8nsker seg et hjem\n\n\n\nI Arendal l\u00f8rdag 20. juni\n\n\n\nP\u00e5 Myklandsdagen 30. mai\n\n## DBAA deltok\u00a0i borgertoget i Arendal 17. mai\n\n18\\. mai\n\nVi h\u00e5per alle andre har hatt en like fin dag som oss. Her er et bilde av noen av oss som gikk i borgertoget. Vi hadde hjemmelagde plakater og hadde kledd oss litt ut for anledningen, noe (spesielt) barna satte pris p\u00e5.\n\n\n\nFolketoget i Arendal 17. mai 2015 Foto: Marie Hatlevoll, Agderposten\n\n\n\nNoen av deltakerne i borgertoget. P\u00e5 plakaten i midten: \u00abAlle dyr har rett til et verdig liv\\!\u00bb\n\n\u00a0\n## \u00c5rsberetning for 2014\n\n29\\. mars\n\n\u00c5rsm\u00f8tet godkjente i g\u00e5r \u00e5rsberetningen for 2014 og du kan lese den ved \u00e5 trykke her:\u00a0**\u00c5rsberetning 2014**.\n\n## \u00c5rsm\u00f8te l\u00f8rdag 28. mars 2015\n\n14\\. mars\n\n\u00c5RSM\u00d8TE i Dyrenes Beskytter Aust-Agder blir l\u00f8rdag 28.3. kl. 14.00 i Utsiktsveien 1 i Arendal.\n\nForel\u00f8pig saksliste: Konstituering, \u00f8konomi, endring av vedtekter og valg.\n\nFrist for innsending av saker til \u00e5rsm\u00f8tet: 21.3. Sendes til email@example.com.\n\nEndelig saksliste kan sendes dem som ber om det, ellers blir alle sakspapirer fremlagt p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet.\n\nVel m\u00f8tt\\!\n\n\u00a0\n## V\u00e5ren er p\u00e5 vei\n\n5\\. mars 2015\n\nHvis du kjenner at du er p\u00e5 vei ut av \u00abvinterdvalen\u00bb, og har lyst og anledning til \u00e5 engasjere deg (mer) for dyrene, er du velkommen til \u00e5 bli med i Dyrenes Beskytter Aust-Agder\\! Med flere hender og flere hoder kan vi sammen gj\u00f8re en enda bedre innsats for \u00e5 hjelpe dyrene. I l\u00f8pet av m\u00e5neden vi er inne i n\u00e5, mars, skal vi ha \u00e5rsm\u00f8te, tid og sted blir snart publisert, s\u00e5 ta gjerne kontakt og m\u00f8t oss\\!\n\n\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2013\n\n**2014**\n\n## Vi \u00f8nsker alle dyrevenner god jul\\!\n\nSolo, Ugla, Hermosa, Maru, Lulla, Rufus, Smaug, Fluffy, Bingo, Aprikos, Mischka, Mr. Big (Sn\u00f8prins), Rosa, Felix, Cosima, Pote, Lillefot, Lille gr\u00e5, Gabriel, Lille r\u00f8d, Ponyo, Birk, Ronja, Magic, Tyler, Cooper, Myrra, Pusur, Blomsterenga, Mons, Notto, Mutti, Ally, Labinot, Lillepus, Feliks, Morella, Vierli, Lucy, Boksing, Gr\u00e5pus, Art, Loppa, Hildegunn, Sheriff, Lynet, Milo, Mittens, Plumbo, Rorri, Pjusken, S\u00f8tnos, Mulle, Boy, Bolla, Sumo og Sissel har alle f\u00e5tt nye hjem i 2014.\n\nTusen takk til alle dere som er forverter, som\u00a0hjelper til med vakter p\u00e5 hjelpesenteret (og ikke minst takk til henne som har gjort det mulig \u00e5 ha et hjelpesenter), som henter og bringer dyr mellom funnsted, veterin\u00e6r, forverter og hjelpesenter, som\u00a0gir pengegaver og andre gaver, som\u00a0fjernadopterer og adopterer, som gir grasrotandelen sin n\u00e5r de tipper til Dyrenes Beskytter Aust-Agder, som er oppmerksomme og gj\u00f8r noe med det n\u00e5r dere finner hjeml\u00f8se dyr, og som gir hyggelige tilbakemeldinger p\u00e5 arbeidet som foreningen gj\u00f8r for \u00e5 hjelpe dyrene.\n\n20\\. desember 2014\n\n\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\n\n\u00a0\n\n## \u00c5pent p\u00e5 kattehjemmet 26/10\n\nEtter siste gangs suksess, pr\u00f8ver vi igjen\\! S\u00f8ndag 26 oktober holder vi \u00e5pent fra kl 12 til kl 14.\n\nVelkommen skal dere v\u00e6re, om dere \u00f8nsker \u00e5 treffe en pus eller bare sl\u00e5 av en prat.\n\nSe omtale i Agderposten 25/10-14: (klikk p\u00e5 bildet for \u00e5 forst\u00f8rre)\n\n\n\n\u00a0\n-----\n\n## \u00a0\u00c5pent p\u00e5 kattehjemmet\n\nF\u00f8rstkommende s\u00f8ndag 28 september, holder vi \u00e5pent p\u00e5 kattehjemmet fra kl 12 til kl 14.\n\nAlle som \u00f8nsker \u00e5 hilse p\u00e5 pusene er hjertelig velkomne, kanskje finner du ett nytt familiemedlem?\n\nVi har kaffi, te, saft og kanskje vi har tid til \u00e5 bake en kake. \u00d8nsker du \u00e5 komme innom bare for \u00e5 sl\u00e5 av en prat, er du selvsagt ogs\u00e5 hjertelig velkommen.\n\nVi holder til i Utsiktsveien 1 i Barbu, leilighet under hovedhuset, inngang rundt hj\u00f8rnet p\u00e5 h\u00f8yre side.\n\nVEL M\u00d8TT\\!\n\n-----\n\n## Kattehjemmet, en livline til underern\u00e6rte, dumpede dyr..\n\n13.august 2014\n\nVed begynnelsen av sommeren hadde vi et h\u00e5p om at det skulle bli like lite dumping av katter i \u00e5r som det var i fjor. Helst et enda minde antall dumpede dyr selvsagt. Hvis folk tar vare p\u00e5 dyrene sine, kastrerer/steriliserer og merker dem, s\u00e5 vil v\u00e5re frivillige kunne ha tid til andre ting i ferien sin enn \u00e5 rydde opp etter uansvarlige dyreeiere. Slik ble det ikke..\n\nVi har per i dag 11 katter p\u00e5 kattehjemmet, det kommer flere opp i l\u00f8pet av dagen og senere i uka. Kattehjemmet er en leilighet vi l\u00e5ner, hvor vi har karantenerom, alenerom for puser med s\u00e6rlige behov og stua der de fleste er. Her kan vi ogs\u00e5 ta imot mennesker som \u00f8nsker \u00e5 treffe kattene v\u00e5re og kanskje finne seg en ny venn. Kaffi, eller te, kan du ogs\u00e5 f\u00e5 mens du er der.\n\n11 katter er lite i forhold til alle de henvendelsene vi f\u00e5r om dyr som trenger hjelp. Vi kan dessverre ikke hjelpe alle, ei heller dyr som har eiere, det har vi rett og slett ikke mulighet til. Vi f\u00e5r ingen st\u00f8tte fra staten eller kommunen, v\u00e5re frivillige jobber gratis p\u00e5 fritiden sin. De bruker av sine egne l\u00f8nninger for \u00e5 kj\u00f8pe mat/medisiner, feller t\u00e5rer over et lite liv som sultet ihjel da menneskene ikke ville ha ham lenger og de jobber hardt for at dyrene vi har p\u00e5 kattehjemmet skal ha det rent og hjemmekoselig.\n\nVi \u00f8nsker at alle skal kastrere og sterilisere dyrene sine, for \u00e5 ikke bidra til flere hjeml\u00f8se dyr. N\u00e5 er kattehjemmet fullt, vi kan ikke ta inn flere enn de som kommer denne uka f\u00f8r vi har f\u00e5tt omplassert en del. Vil du hjelpe oss \u00e5 hjelpe dyr? Bli medlem\\!\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Rorri\n\n\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2013\n\n## INFOM\u00d8TE OM \"KATTEHJEM\"\n\nNeste s\u00f8ndag, 13. april, vil vi v\u00e6re til stede p\u00e5 \"kattehjemmet\" fra kl. 13.00 til 16.00. Utsiktsveien 1, Barbu i Arendal.\n\nAlle som er interesserte i \u00e5 ta vakter er hjertelig velkomne\\! Vi svarer p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5l dere m\u00e5tte ha om organisasjonen og saker vi er opptatt av.\n\nDet vil bli informert om planen for driften av \"kattehjemmet\" og vi vil ogs\u00e5 sette i gang en plan for vakter.\n\nVi gleder oss til \u00e5 treffe alle de engasjerte menneskene som har meldt seg for \u00e5 hjelpe dyrene\\! Hvis du \u00f8nsker \u00e5 komme for \u00e5 melde deg som \"kosevakt\", er du selvsagt ogs\u00e5 gjerne velkommen\\!\n\nGleder oss til \u00e5 treffe dere\\!\n\nHvis noen har problemer med \u00e5 finne frem, kan dere ringe vakttelefonen v\u00e5r: 474 80 497\n\n\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2013\n\n\u00c5rsm\u00f8te i Dyrenes Beskytter Aust-Agder l\u00f8rdag 29.3. kl. 14.00 p\u00e5 Kilden i Arendal.\n\nForel\u00f8pig saksliste: Konstituering, \u00f8konomi, endring av vedtekter og valg.\n\nFrist for innsending av saker til \u00e5rsm\u00f8tet: 22.3.\n\nEndelig saksliste kan sendes dem som ber om det, ellers blir alle sakspapirer fremlagt p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet.\n\n Vel m\u00f8tt\\!\n\n**6. mars:** Vakttelefonen v\u00e5r er \u00e5pen igjen: 47480497. Telefonen vil v\u00e6re \u00e5pen p\u00e5 ettermiddagene, men ikke alltid i helger.\u00a0\n\n## DBAA s\u00f8ker vakter til nytt \u00abkattehjem\u00bb\n\nVi har f\u00e5tt l\u00e5ne en leilighet ganske sentralt ved Barbu og s\u00f8ker n\u00e5 etter personer som kunne tenke seg \u00e5 jobbe frivillig der. Trykk p\u00e5 tittelen for \u00e5 lese mer.\n\n\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2013\n\n**6. februar:  \nUtstyr savnet fra Tingsaker, Lillesand \u2013 har noen sett det eller har tips i saken??**\n\nVi hjelper en gruppe hjeml\u00f8se, forvillede katter p\u00e5 Tingsaker, fanger dem inn, sosialiserer dem og skaffer dem veterin\u00e6rhjelp \u2013 og n\u00e5 har noen fjernet alt utstyret vi hadde der\\! Bur, tepper, kattefelle og sk\u00e5ler\u2026.vi driver frivillig og har ikke all verdens med penger, bare kattefella koster oss 2500,-. Fella er merket, dersom noen oppdager den en plass. Den er hovedsakelig i tre, men ogs\u00e5 med netting og pleksiglass.\n\nDet er utrolig kjipt at noen fjerner ting en frivillig organisasjon har brukt masse penger p\u00e5, for ikke \u00e5 snakke om de hjeml\u00f8se kattene som vi n\u00e5 m\u00e5 \u00abbegynne p\u00e5 nytt\u00bb med. Det er ikke kommunen eller Mattilsynet som har f\u00e5tt inn tingene s\u00e5 da gjenst\u00e5r privatpersoner i omr\u00e5det, eller av en eller annen lite trolig grunn bedriftene i omr\u00e5det.\n\nGrunnen til at tingene stod der er \u00e5penlys, vi skal fjerne de hjeml\u00f8se kattene som g\u00e5r der. Da m\u00e5 det naturlig nok til litt mat og vann hver dag slik at man f\u00e5r kattene til \u00e5 samle seg p\u00e5 \u00e9n plass, for s\u00e5 \u00e5 aktivere en felle og fange dem inn.\n\nTil deg eller dere som har tatt tingene v\u00e5re: V\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 sette det tilbake\\! Det er hjertel\u00f8st \u00e5 knabbe tingene til en frivillig organisasjon som bare pr\u00f8ver \u00e5 hjelpe noen hjeml\u00f8se dyr\\!\n\nSkulle det v\u00e6re slik at vi burde flytte tingene til en annen plass s\u00e5 er det jo bare \u00e5 ta kontakt med oss\\! Det er simpelt og feigt \u00e5 bare fjerne alt uten s\u00e5 mye som et ord.\n\n**2013**\n\n30\\. desember: Ogs\u00e5 i \u00e5r har vi hatt julelotteri, og vi fikk inn over 20.000 kroner. Tusen takk til alle som solgte og kj\u00f8pte lodd og som bidro med gevinster\\! Og tusen takk for all st\u00f8tte vi har f\u00e5tt gjennom hele \u00e5ret\\!\n\n5\\. oktober: Loppemarked i Osedalen ga kr 5.975,- \\! Dette er penger som g\u00e5r rett til mat og medisiner til dyrene. Tusen takk til alle som deltok med kj\u00f8p og salg av lopper, vafler, kaffe og var med p\u00e5 \u00e5 lage en trivelig dag denne solrike l\u00f8rdagen tidlig i oktober\\!\n\n18\\. september: Reportasje om \u00e5 v\u00e6re forvert i \u00a0Frolendingen 18.09.2013\u00a0(pdf-fil)\n\n18\\. juli: \u00abT-gjengen\u00bb har f\u00e5tt nye hjem, men Ayla, Bingo og mange andre venter stadig p\u00e5 sitt eget hjem. Les mer under Dyrene v\u00e5re.\n\n24\\. juni: To s\u00f8skenflokker s\u00f8ker trygge hjem, enten alene eller hver for seg, les mer om Tarzan, Tamara og Timian, og Embla, Saga, Ayla \u2013 og Bingo \u2013 her.  \n\n**\u00c5rsm\u00f8te 2013**\n\nDet blir avholdt \u00e5rsm\u00f8te torsdag 14. mars kl. 19.00 p\u00e5 Kilden.  \n Forel\u00f8pige saker er konstituering, \u00f8konomi og valg. Frist for innsending av saker er 7.3. Endelig saksliste kan sendes til de medlemmer som ber om det.  \n Vel m\u00f8tt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e2a388c-3f5e-4b9b-badf-0fae41d28485"}
+{"url": "http://www.farsund.kommune.no/index.php/nyheter/kalender/icalrepeat.detail/2017/03/21/10704/-/apen-samling-pa-kirketorget", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:28Z", "text": "### \u00c5pen samling p\u00e5 Kirketorget\n\n**Sted\u00a0**Kirketorget, Farsund\u00a0****\n\nFra\u00a0Tirsdag, 21. Mars 2017\u00a0-\u00a0 11:00  \nTil\u00a0Tirsdag, 28. August 2018\u00a0-\u00a013:00  \n\n\u00c5pen samling p\u00e5 Kirketorget tirsdager kl. 11.00-13.00. Ta med deg h\u00e5ndarbeid eller bare m\u00f8t andre til prat, inspirasjon og ideer. Alle velkommen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4b74862-6712-49d9-937d-324d215a6623"}
+{"url": "https://www.nordea.no/privat/daglig-bruk/internett-mobil-og-telefon/sms-tjenester.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:41Z", "text": "Med SMS-bank kan du utf\u00f8re vanlige nettbanktjenester ved \u00e5 sende SMS til 06001 (fra utlandet +4706001). SMS-varsling sender deg meldinger p\u00e5 gitte tidspunkt eller ved endringer p\u00e5 konto.\n## Send en SMS til 06001 og f\u00e5 saldo p\u00e5 konto\n\nVed \u00e5 sende meldinger til tlf. 06001 (fra utlandet\u00a0+4706001)\u00a0kan du utf\u00f8re de vanligste betalingstjenestene du finner i Nettbanken. Du trenger ingen sikkerhetskode n\u00e5r du bruker tjenestene.\u00a0\n\nSMS-bank setter du opp selv ved \u00e5 aktivere dine mobile tjenester under Dagligbank i Nettbanken.\u00a0 Les om hvordan du kommer i gang.\n\n### Dine fordeler med SMS-bank\n\n  - Du kan sjekke saldo og overf\u00f8re mellom dine konti n\u00e5r du \u00f8nsker det.\n  - Du f\u00e5r oversikt over det som blir belastet av regninger p\u00e5 kontoen fremover.\n  - Bruker du e-faktura? Med SMS-bank kan du enkelt f\u00e5 oversikt og godkjenne dine eFakturaer.\n  - Lar deg betale til familie og venner dersom du har satt opp disse p\u00e5 forh\u00e5nd i Nettbanken.\n\nForbehold: Som f\u00f8lge av sikkerhetsl\u00f8sning i Nettbanken kan betalinger bli stoppet for ekstra bekreftelse og m\u00e5 fullf\u00f8res i Nettbanken\n\n## Motta SMS-varsel med oppdatert saldo\n\nMed SMS-varsling kan du motta kontoinformasjon som tekstmelding direkte til din mobiltelefon. Du kan blant annet bli varslet om disponibelt bel\u00f8p p\u00e5 bestemte tidspunkter eller n\u00e5r det skjer bevegelser p\u00e5 kontoen.\u00a0\n\nVarslinger sendes ut i tidsrommet kl 08:00 \u2013 21:00 alle dager. Varslinger utenom dette tidsrommet vil bli sendt neste morgen.\n\nFor \u00e5 kunne ta i bruk SMS-varsling m\u00e5 du v\u00e6re Nordea-kunde og ha avtale om Nettbank.\u00a0\n\nSMS-varsling bestiller du under Mobile tjenester i Nettbanken.\u00a0\n\n### Dine fordeler med SMS-varsling\n\n  - Vi kan varsle deg p\u00e5 faste tidspunkt s\u00e5 ofte du vil om saldo p\u00e5 dine konti.\n  - Du kan ogs\u00e5 velge \u00e5 bli varslet n\u00e5r det skjer endringer p\u00e5 konto med oppdatert saldo.\n  - Om du \u00f8nsker kan vi varsle deg n\u00e5r saldo er over eller under et fastsatt bel\u00f8p. Greit \u00e5 vite om du trenger mer penger eller har f\u00e5tt inn et st\u00f8rre bel\u00f8p som l\u00f8nn.\n  - **SMS-varslinger setter du enkelt opp i nettbanken under mobile tjenester.**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88ff4bb1-3959-4ce1-b7b0-5610e16f5707"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mubarak-har-forlatt-Kairo-192846b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:11:31Z", "text": "# Mubarak har forlatt Kairo\n\nLars Inge Staveland\n\nOppdatert: 11.feb.2011 16:30\n\n**SISTE: BBC melder at presidentskapet i Egypt kommer med en viktig uttalelse om kort tid. Det er ikke klart om uttalelsen vil komme fra president Hosni Mubarak.**\n\nEgypts president Hosni Mubarak har dratt fra Kairo til Sharm el-Sheikh, if\u00f8lge talsperson Mohammed Abdellah i Det nasjonaldemokratiske partiet NDP. Meldingene blir ogs\u00e5 bekreftet av en vestlig diplomat, melder BBC.\n\nTV-kanalen Al Arabiya har ogs\u00e5 tidligere meldt at Mubarak fredag ankom den egyptiske feriebyen ved R\u00f8dehavet, men meldingen er ikke bekreftet.\n\nBBCs journalist Magdi Abdelhadi sier det er uklart hvilken effekt det vil ha p\u00e5 demonstrasjonene om Mubarak har forlatt byen.\n\n\u2014 Dersom president Mubarak har dratt til Sharm el Sheikh i dag, er det trolig et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 berolige situasjonen i Kairo. Men jeg tror ikke han tilfredsstiller demonstrantene. Folket i gatene \u00f8nsker at han forlater landet, eller fratrer formelt, skriver Abdelhadi i en tvittermelding.\n\nProfessor Maged Boutros, et h\u00f8ytst\u00e5ende medlem av Mubaraks NDP-parti, sier til BBC at Mubarak n\u00e5 bare er en symbolsk leder for landet, og at all makt ligger hos vise-president Omar Suleiman.\n\n## Sprikende meldinger\n\nMeldingen fra BBC kommer etter flere spekulasjoner p\u00e5 hvor Mubarak er.\n\nPresidentpalasset er bevoktet av flere rader med stridsvogner og piggtr\u00e5d, og tusenvis av demonstranter st\u00e5r utenfor. Men det har lenge v\u00e6rt spekulert i om Mubarak forlot palasset tidligere p\u00e5 dagen.\n\nVed lunsjtider fredag kom det meldinger p\u00e5 den arabiske TV-kanalen Al arabiya om at Mubarak hadde forlatt landet. Dette ble senere endret til at Mubarak hadde forlatt Kairo.\n\n## \\- Lovet \u00e5 bli i Egypt til sin d\u00f8d\n\nEt par timer senere meldte b\u00e5de Al Arabiya og israelske Channel 10 at Mubarak befinner seg i familiens villa i feriebyen Sharm el-Sheikh.\n\nDet er helt uklart om Mubarak-familien kommer til \u00e5 bli v\u00e6rende p\u00e5 feriestedet ved R\u00f8dehavet, eller om det kan v\u00e6re et midlertidig stoppested.\n\nI sin tale i g\u00e5r sa Mubarak at han kom til \u00e5 bli i Egypt frem til sin d\u00f8d.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dae8355-6ac7-490c-aa34-9410b6c96afb"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/event/samtidsdans-for-voksne/72279/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:27Z", "text": "# Samtidsdans For Voksne\n\n  - Strandveien 33, Trondheim\n  - 19\\. januar 2017 - 11. mai 2017  \n  - \u00a0/\u00a0 20:00 to 21:30\nKURS I SAMTIDSDANS FOR VOKSNE\\!  \n(Passer for nybegynnere og deg med litt erfaring)  \n  \n  \nOppstart 19.januar, mulighet for drop-in.  \n  \nKurset tar utgangspunkt i samtidsdans, og hovedsaklig releaseteknikk. Fokuset er p\u00e5 \u00e5 utforske hvordan den naturlige kroppen danser/beveger seg effektivt og smidig n\u00e5r det gjelder muskelkraft, gravitasjon, fall og balanse. Vi jobber med ulike danseoppgaver, -\u00f8velser og sm\u00e5 koreografier. Kurset gir deg mulighet til \u00e5 utvikle ditt bevegelsespr\u00e5k, og f\u00e5 en bredere forst\u00e5else for bevegelse og kroppens anatomi. Pedagog er Nina T. Aune.  \n  \nTID: Torsdager kl 20.00-21.30 (16 ganger)  \nSTED: DansiT - Senter for Dansekunst i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, adr. Strandveien 33 (ved siden av Svartlamon Bhg)  \nPRIS: \"Earlybird-pris\" ved p\u00e5melding innen 16.des 2016 kr 1.600,-  \nP\u00e5melding etter 16.des kr 1.800,- Drop-in kr 150kr,-  \nP\u00c5MELDING: email@example.com P\u00e5melding er bindende og faktura blir tilsendt i januar.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e586c27a-a29e-429a-bc7a-498e887c4a8e"}
+{"url": "http://globelife.com/beautybazar/no/behandlinger-h%C3%A5rpleie-c-10/inebrya-a-247/color-conditioner-p-2248.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:45:28Z", "text": "# Color Conditioner CREAM OF RICE\n\n  \n## Behandlinger - h\u00c4rpleie - INEBRYA\n\n  \nbalsam for farget h\u00c4r eller striper.  \nDet gj\u00der h\u00c4ret lett \u00c4 gre, mykt og skinnende. Hjelper \u00c4 opprettholde fargen over tid.  \nBruk : Etter sjamponering, p\u00c4f\u00der i h\u00c4ndklet\u00dert h\u00c4r, gre gjennom og la p\u00c4 i flere minutter. Skyll.\n\nCREAM OF RICE\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5967dec-47b2-42e3-9f08-ae278c220657"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Live_Maria_Roggen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:51:43Z", "text": "**Live Maria Roggen** (f\u00f8dt i Oslo 22. mars 1970) er en norsk jazzvokalist, tekstforfatter og komponist, utdannet ved Foss videreg\u00e5ende skole (fiolin og vokal), sosiologi og musikkvitenskap mellomfag ved Universitetet i Oslo, og 3-\u00e5rig studium i ut\u00f8vende jazz og musikkteknologi ved Jazzlinja (NTNU) (1995\u201398). Senere jazz- og sangl\u00e6rer ved Sund folkeh\u00f8gskole, H\u00f8gskolen i Agder (musikkonservatoriet) og Jazzlinja (NTNU). Siden 2006 fast ansatt ved Norges musikkh\u00f8gskole, fra 2012 som professor i jazzsang. Hun er ogs\u00e5 eldre s\u00f8ster til sangerinnene Ane Carmen og Ida Roggen\n\nRoggen opptr\u00e5dte f\u00f8rst i duoen Tu'Ba med tubaist Lars Andreas Haug fra 1994. Hun var med \u00e5 starte bandet Wibutee i 1997-2000.\n\nRoggen er vokalist i det norske jazzbandet Come Shine. Kvartetten eksisterte f\u00f8rst fra 1998 til 2004, og startet s\u00e5 opp igjen i 2011. Come Shine vant Spellemannprisen 2002 i klassen Jazz.\n\nI 2003-08 opptr\u00e5dte Roggen med egne tekster og komposisjoner i sitt \"LiveBand\". I 2007 kom soloplaten *Circuit songs* som vant Spellemannprisen i \u00c5pen klasse.\n\nSiden 2004 har Roggen v\u00e6rt medsanger og en av lederne/drivkreftene i det improviserende vokalensemblet Trondheim Voices, som hun ogs\u00e5 har komponert for.\n\nI 2009 startet Roggen og pianist Helge Lien duoen LiveLien som framf\u00f8rer originalskrevet musikk til tekster av norske lyrikere, coverl\u00e5ter og jazzl\u00e5ter.\n\nI tillegg til egne band og grupper har Roggen sunget med blant andre Trondheim Jazzorkester, Dingobats, Bugge Wesseltoft, Tom Steinar Lund/Trio de Janeiro og Leieboerne, og hun har siden 1996 v\u00e6rt korist i gruppa Young Neils. I 2008 og 2009 deltok hun i fire hyllestkonserter \"Til Radka\" sammen med Arild Andersen, Jon Eberson og Jon Christensen, bl.a. i Den norske Opera & Ballett. I 2006-2009 sang hun tango- og jazzkomposisjoner i Atle Sponberg og Frode Haltlis \"La Fuente\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "adfaa05c-3015-4652-aec8-37c0e228099c"}
+{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2010/10/hos-oss-tradisjon-ikke-trend.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:00Z", "text": "    \n\n## tirsdag 5. oktober 2010\n\n### HOS OSS: TRADISJON, IKKE TREND\n\n\n\nEr det ikke deilig og? At man kan gj\u00f8re akkurat som man vil i sitt eget hjem. Ingen andre trenger \u00e5 bestemme hvordan nettopp vi skal ha det. Alts\u00e5, Thomas og jeg m\u00e5 jo bli enig da. For husfred er langt viktigere enn fine m\u00f8bler ;O) Men utover det, kan man gj\u00f8re akkurat som man vil. Klart at ting i tiden og for ikke \u00e5 si alle dere bloggere inspirerer meg jo s\u00e5 det holder. Jeg snapper opp b\u00e5de det ene og det andret tipset hos dere jeg. Men likevel blir det en egen touch i hvert hjem. Hos dere og her hos oss. Og som dere n\u00e5 vet veldig godt, liker jeg \u00e5 bruke gamle, norske og tradisjonelle ting i v\u00e5rt interi\u00f8r. **Jeg har siden jeg var liten og ble interessert i interi\u00f8r, tenkt at jeg vil beholde en slags tradisjonell stil slik at jeg ikke f\u00f8ler jeg m\u00e5 bytte ut i takt med trendene som kommer. Da ble l\u00f8sningen \u00e5 satse p\u00e5 gamle og brukte ting som aldri ville g\u00e5 av moten. \"Den moten\" har holdt den\\!\u00a0**\n\n  \nTRADISJON, IKKE TREND\n\nSitat: Liv ;O)\n\n  \nOg for \u00e5 skape mer h\u00f8ststemning her i stuen, har jeg lagt et gammelt vevd \u00e5kle over sofaryggen. P\u00e5 det gamle avsagde kj\u00f8kkenbordet st\u00e5r det en fin gammel brun leirpotte med bolsterstriper. Ved sofaen st\u00e5r det en maken stol som ogs\u00e5 st\u00e5r oppe p\u00e5 soverommet. Gammel og litt slitt. P\u00e5 veggene henger det ingenting. Enda...\u00a0\n\nEnglish: *I like the thought of us making our home just as we want to have it. We must not follow the trends if we don\\`t want to. Thomas and I just have to be agreed. Because peace in the house is more important than funitures ;O) I have since I was a little girl and were found of interior, decide that I would go for old and traditional things because then I hadn\\`t to change my home in tact with the new trends. So I have put a traditional textile \"carpet\" on the sofa. On the old wood kitchen table, I have a brown jug of ceramic with the stripes I like so much. It\\`s fall mood in the livingroom.*\n\n  \nNO TREND, BUT TRADITION\n\nLiv ;O)\n\n Lagt inn av LIVS LYST   kl. 11:08        \n\n1.  \n    \n    Solveig5. oktober 2010 kl. 11:20\n    \n    Kjempekos her hos deg, Liv\\! Helt enig - en m\u00e5 skape sin egen stil, skal det bli et levende hjem:o) Trend er stress - tradisjon er sjelefred:o)  \n    Nyter dine inspirerende bilder og \u00f8nsker deg en flott uke.  \n    Klem fra Solveig\n    \n2.  \n    \n    Fotograf Tanja Myrbr\u00e5ten5. oktober 2010 kl. 11:51\n    \n    Nyyydelig, jeg digger digger stilen deres, og det er en fryd \u00e5 kikke hver gang det kommer innlegg herfra:) og under har du skrevet om de som flyttet huset.. fantastisk\\! og de fikk en ny f\u00f8lger her.  \n    Ha en fortsatt str\u00e5lende dag, gleder meg allerede til flere bilder og innlegg herfa:)\n    \n3.  \n    \n    Anonym5. oktober 2010 kl. 12:20\n    \n    Du er virkelig veldig flink - til \u00e5 fotografere, til \u00e5 skrive, til \u00e5 inspirere, til \u00e5 \"sy\" det hele sammen - utrolig artig \u00e5 kikke inn her hos deg - virkelig en av mine favoritter\\!\\! Jeg elsker disse stolene dine - har to lignende selv, men mine er s\u00e5 utrolig slitt i trekket - pr\u00f8vd \u00e5 legge tepper/stoffer over, men blir liksom aldri forn\u00f8yd - men s\u00e5 ser jeg dine i ditt interi\u00f8r, da f\u00e5r mine en ny sjanse og jeg pr\u00f8ver litt til.. hihi - det er inspirasjon det\\!\\!\n    \n4.  \n    \n    Norrfrids Eija5. oktober 2010 kl. 12:55\n    \n    H\u00e5ller med dej, tradition \u00e4r viktigare \u00e4n de senaste trenderna som oftast f\u00f6rsvinner lika fort. En klassisk interi\u00f6r h\u00e5ller i alla l\u00e4gen och m\u00f6blerna kan \u00e4rvas i generationer\\!  \n    Ha en bra dag\\!\n    \n5.  \n    \n    Familien Haagensen5. oktober 2010 kl. 14:35\n    \n    S\u00e5 enig med deg der.  \n    Selv synes jeg det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 det gammle, og ikke minst bruke det.  \n    Det blir mye mer personlig med sin egen vri.  \n      \n    Du er flink til \u00e5 fotografere.  \n    Hvordan f\u00e5r du s\u00e5 fine bilder?\n    \n6.  \n    \n    Astri Moseidjord5. oktober 2010 kl. 14:45\n    \n    Kunne ikke v\u00e6rt mer enig :-)  \n    Bygg opp hjemmet med det DU liker. Ikke det alle andre mener du b\u00f8r like ;-)  \n      \n    \\*Ha en fin h\u00f8st-ettermiddag\\*  \n      \n    Hilsen Astri :-)\n    \n7.  \n    \n    Viola5. oktober 2010 kl. 16:56\n    \n    Jag h\u00e5ller m\u00e9d dig, traditon \u00e4r viktigt \u00e4ven f\u00f6r mig, jag tar fram mina \u00e4lskade dukar med h\u00f6stf\u00e4rger och gamla pressglasvaser i bruna nyanser..sedan om det \u00e4r mode eller inte det struntar jag i...:0) det \u00e4r mitt hem d\u00e4r jag vill s\u00e4tta min egen pr\u00e4gel p\u00e5, vackra bilder du visar, ha en sk\u00f6n kv\u00e4ll, klemmer VIOLA\n    \n8.  .jpg)\n    \n    Kaoskontroll5. oktober 2010 kl. 18:54\n    \n    Jeg skal ikke p\u00e5st\u00e5 at jeg overhodet ikke lar meg p\u00e5virke av trender, men for meg er det hovedsaklig ting som gir meg den gode f\u00f8lelsen som gjelder. Og det er for det meste tradisjonelle og klassiske ting som gir meg godf\u00f8lelsen. Men jeg g\u00e5r ikke av veien for \u00e5 \"forme\" det p\u00e5 en litt utradisjonell m\u00e5te, eller blande det med ting som ikke har noe med samme tradisjon \u00e5 gj\u00f8re. F. eks elsker jeg marokko, og har gjort det lenge f\u00f8r marokkanske ting ble en trend, fordi jeg var gift med en marokkaner og forelsket meg i landet. S\u00e5 i mitt hjem finnes det klassiske marokkanske elementer blandet med de norske... og i mine \u00f8yne fungerer det helt flott. :) Faktisk er det stort sett kun de med b\u00e5nd til marokko selv som legger merke til disse sm\u00e5 elementene jeg har blandet inn, og da vil jeg si det er en vellykket integrering. Hehe  \n      \n    Jeg er veldig glad for \u00e5 ha funnet en stil jeg liker, og at den ikke egentlig f\u00f8lger noen trend, for det m\u00e5 v\u00e6re fryktelig dyrt \u00e5 f\u00f8lge slike trender.\n    \n9.  \n    \n    Anita5. oktober 2010 kl. 20:45\n    \n    Hei Liv  \n      \n    Jeg har lenge fulgt bloggen din, og selv om jeg ikke legger igjen s\u00e5 mange kommentarer, s\u00e5 vil jeg takke for all inspirasjon bloggen din gir.  \n      \n    Jeg ble s\u00e5 inspirert av den r\u00f8de puta du har sydd, s\u00e5 selv om min pute ikke ble like fin, s\u00e5 har jeg tillatt meg \u00e5 linke til bloggen din. H\u00e5per du synes det er greit.  \n      \n    Jeg synes dere har f\u00e5tt det helt herlig i det nye huset\\!\\!\n    \n10. \n    \n    ANETTESHUS.COM5. oktober 2010 kl. 22:37\n    \n    'Tradisjon, ikke trend' har i alle \u00e5r v\u00e6rt mitt \"slagord\" ogs\u00e5, Liv;D Bare sp\u00f8r vennene mine \\*ler\\*  \n      \n    Klem klem  \n    ANETTE:)\n    \n11. \n    \n    Almas Hus6. oktober 2010 kl. 10:33\n    \n    Helt sant det\\! Det er jo det som gj\u00f8r det til et personlig hjem, ikke f\u00f8lge str\u00f8mmen,men ha sin egen tuch p\u00e5 det\\!\\! Du viser herlige bilder og har masse inspirasjon \u00e5 gi\\!\\!  \n    En fin onsdag til deg\\!  \n    Klem\n    \n12. \n    \n    Heidi6. oktober 2010 kl. 21:45\n    \n    Tuusen takk for bes\u00f8k og kommentar i min blogg. Tror ikke jeg har v\u00e6rt innom her f\u00f8r. Men du verden for en forfriskning i bloggverden. Det er mye hvitt og andre ting som g\u00e5r igjen. Men her var det gamle koselige tradisjonsting. S\u00e5 her ble jeg positivt overasket ;)\n    \n## turn\u00e9liste: foredraget \"Den store koftejakten\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a9e3105-83a8-4911-8265-5b776b4a2237"}
+{"url": "http://caravan.talk-forums.com/t192p140-bjolseth-690", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:40Z", "text": "Tema: Re: Bj\u00f8lseth 690\u00a0 \u00a0Ons 17 Okt 2007 - 21:06\n\n-----\n\nPondus.  \n  \n\n-----\n\n  - **ARVE skrev:**  \n    Pondus.  \n      \n    Ny avatar siden jeg skrev det der.Men jeg tror vel kanskje at du skj\u00f8nte det artigkaill \\!\\!\\!\n\nTema: Re: Bj\u00f8lseth 690\u00a0 \u00a0Tir 13 Nov 2007 - 18:00\n\nDere bj\u00f8lle karer er det egen avtapping p\u00e5 selve shur-flo pumpa?? hvor i s\u00e5 tilfelle??\n\nTema: Re: Bj\u00f8lseth 690\u00a0 \u00a0Tir 13 Nov 2007 - 18:09\n\n-----\n\nHarald.  \n  \nNei,du t\u00f8mmer bare ventilene under senga,pluss en ventil ved Alden.Var vel ikke flere i den lille vogna om jeg husker rett.Jeg har jo 5 ventiler \u00e5 skru p\u00e5.Hehe.  \n  \nVentiler, feil ord ?? Avtappningskraner riktigere vel.\n\n**Gjest**  \nTema: Re: Bj\u00f8lseth 690\u00a0 \u00a0Tir 13 Nov 2007 - 18:11\n\n-----\n\n  - **ARVE skrev:**  \n    Harald.  \n      \n    Nei,du t\u00f8mmer bare ventilene under senga,pluss en ventil ved Alden.Var vel ikke flere i den lille vogna om jeg husker rett.Jeg har jo 5 ventiler \u00e5 skru p\u00e5.Hehe.  \n      \n    Ventiler, feil ord ?? Avtappningskraner riktigere vel.\n\n hehe ovenp\u00e5 n\u00e5 ja\\!\\! men takk for svaret min kj\u00e6re \n\n\nTema: Re: Bj\u00f8lseth 690\u00a0 \u00a0Tir 13 Nov 2007 - 18:53\n\n-----\n\nVegard.  \n  \nDe jeg vet om er en ved Alden,to i skapet n\u00e6rmest badet,en for oppvaskmaskinen,og en ved siden av den,like ved vanntanken.  \n  \nHar vel ingen p\u00e5 badet ??? Kan ikke huske at det ble nevnt noen der ved overtagelse.\n\n**Gjest**  \n**Gjest**  \nTema: Re: Bj\u00f8lseth 690\u00a0 \u00a0Tir 13 Nov 2007 - 21:24\n\n-----\n\n  - **ARVE skrev:**  \n    Vegard.  \n      \n    Jeg tenker n\u00e5 p\u00e5 de avtappningskranene p\u00e5 gulvet,og ikke selve kranene ved servanten,kj\u00f8kkenbenken m.fl.\n\nh\u00f8res riktig ut det her, er slik vi har gjort det hele tiden\n\n**Gjest**  \nTema: Re: Bj\u00f8lseth 690\u00a0 \u00a0Tir 13 Nov 2007 - 22:23\n\n-----\n\n  - **ARVE skrev:**  \n    Vegard.  \n      \n    De jeg vet om er en ved Alden,to i skapet n\u00e6rmest badet,en for oppvaskmaskinen,og en ved siden av den,like ved vanntanken.  \n      \n    Har vel ingen p\u00e5 badet ??? Kan ikke huske at det ble nevnt noen der ved overtagelse.\n\n  \nArve  \n  \nnei, ikke tappekraner, men det er to kraner der \u00e5 \u00e5pne.... dusj og spring....  \n  \nDerved er det to kraner p\u00e5 badet, to i skapet, ei under alde'n ei i sitteren ved kj\u00f8kkenbenken, ogf krana p\u00e5 kj\u00f8knet..... Syv i alt, som jeg forlater \u00e5pne....\n\nTema: Re: Bj\u00f8lseth 690\u00a0 \u00a0Ons 14 Nov 2007 - 11:24\n\n-----\n\nVegard.  \n  \nSelvsagt lar jeg kranene st\u00e5 \u00e5pne.Barndomsl\u00e6rdom det vet du.Talte ikke dem da jeg nevnte antall enheter \u00e5 \u00e5pne.Om man teller de \"vanlige kranene\" og,s\u00e5 er vi jo hjertlig enige.Hehe.  \n  \nMen den til oppvaskmaskinen skal vel og \u00e5pnes ? Vi har ikke pr\u00f8vd den enn\u00e5.\n\n  - **ARVE skrev:**  \nTema: Re: Bj\u00f8lseth 690\u00a0 \u00a0Ons 14 Nov 2007 - 11:34\n\n-----\n\nnump.  \n  \nTror den der kosta rundt 8 laken ved kj\u00f8p av ny vogn.Jeg hadde ikke prioritert det i s\u00e5 fall.\n\nTema: Re: Bj\u00f8lseth 690\u00a0 \u00a0Ons 14 Nov 2007 - 11:35\n\nTema: Re: Bj\u00f8lseth 690\u00a0 \u00a0Ons 14 Nov 2007 - 11:37\n\n-----\n\nnump.  \n  \nF\u00e5r pr\u00f8ve'n til h\u00e6lja,n\u00e5r den f\u00f8rst er der og tar opp masse plass p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\nTema: Re: Bj\u00f8lseth 690\u00a0 \u00a0Ons 14 Nov 2007 - 11:39\n\n   \nAge :  53  \nLocalisation :  L\u00f8renskog  \nRegistration date :  28.03.2007  \n  \nTema: Re: Bj\u00f8lseth 690\u00a0 \u00a0Ons 14 Nov 2007 - 11:45\n\n-----\n\n  - **ARVE skrev:**  \n    Vegard.  \n      \n    Selvsagt lar jeg kranene st\u00e5 \u00e5pne.Barndomsl\u00e6rdom det vet du.Talte ikke dem da jeg nevnte antall enheter \u00e5 \u00e5pne.Om man teller de \"vanlige kranene\" og,s\u00e5 er vi jo hjertlig enige.Hehe.  \n      \n    Men den til oppvaskmaskinen skal vel og \u00e5pnes ? Vi har ikke pr\u00f8vd den enn\u00e5.\n\n  \nP\u00e5 moderne vogner som f.eks Cabby er det kun 3 kraner \u00e5 forlate \u00e5pne der.Oppvask benk, badet, og varmtvannsbeholderen,......gr\u00e5vanntank skal lukkes f\u00f8r avreise for \u00e5 unng\u00e5 fremmed mus i vogna.....fniiiis.....\n\nTema: Re: Bj\u00f8lseth 690\u00a0 \u00a0Ons 14 Nov 2007 - 12:48\n\n\nnump og Gorgon.  \n  \nHerlig \u00e5 ta seg en dusj i vogna p\u00e5 s\u00f8ndag,mens sn\u00f8f\u00f8yka stod rundt vogna.Hill dere Proletarer \\!\\!\\!\\!\\!\\!\n\nTema: Re: Bj\u00f8lseth 690\u00a0 \u00a0Ons 14 Nov 2007 - 12:56\n\n-----\n\nnump.  \n  \nJepp,mee too.Og siden tr\u00e5den er Bj\u00f8lseth 690,f\u00e5r jeg vel si at jeg aldri pr\u00f8vde dusjen der.Endel mindre bad enn p\u00e5 790,men stort i forhold til andre bad vi har hatt til n\u00e5.Tror fint man kan dusje der.\n\n**Gjest**  \nTema: Re: Bj\u00f8lseth 690\u00a0 \u00a0Ons 14 Nov 2007 - 13:00\n\nTema: Re: Bj\u00f8lseth 690\u00a0 \u00a0Ons 14 Nov 2007 - 13:03\n\nEr en grunn til at han m\u00e5tte ha st\u00f8rre vogn med st\u00f8rre bad v\u00f8tt....og nei...jeg mener ikke nedentil......\n\nTema: Re: Bj\u00f8lseth 690\u00a0 \u00a0Ons 14 Nov 2007 - 13:10\n\n-----\n\nSm\u00e5piger.  \n  \nDere er bare misunnelige p\u00e5 at jeg kan sl\u00e5 ut h\u00e5ret,og flakse med div. kroppsdeler i en av caravanverdens beste dusjer.Alltid Lano-luktende for min kj\u00e6re.Hehe.\n\n**Pondus**  \nBARON\\!  \n  \nDet unner vi deg ARVE....men poenget er at det du preker om her krever en del plass....mer og mer plass for hvwert \u00e5r osm g\u00e5r formoder jeg...... he he he he he....\n\nTema: Re: Bj\u00f8lseth 690\u00a0 \u00a0Ons 14 Nov 2007 - 13:13\n\n-----\n\nPondus.  \n  \nNja,70x90 cm. holder noen \u00e5r til.Og n\u00e5r jeg dusjer p\u00e5 Bislingen,s\u00e5 fosvinner de gr\u00e5 h\u00e5ra og.Brunt vann der serru.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ff91e26-10e3-459b-88d9-9bbceb843d5b"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_gaia-6-ingrid-spilde-9788205341289", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:12Z", "text": "| Antall sider: | 215                                  |\n##### Omtale Gaia 6\n\n I Gaia 5.7 Naturfag oppfordres elevene til \u00e5 se verden med nye \u00f8yne. Nye innfallsvinkler og finurlige sp\u00f8rsm\u00e5l inviterer til nysgjerrighet og undring, mens tekst og bilder tilbyr innsikt i verden rundt oss. Elevene f\u00e5r et m\u00f8te med ekte forskermetoder, og f\u00e5r selv pr\u00f8ve seg som forskerspirer. Til hvert kapittel er det utarbeidet en del faktasp\u00f8rsm\u00e5l med entydige fasitsvar. Disse finnes p\u00e5 sp\u00f8rrekort, og er flott \u00e5 bruke til spill og quiz.Gaia har ogs\u00e5:\\* Tekster i ulike vanskegrader som egner seg godt til differensiert og variert undervisning.\\* Bilder, bildetekster og overskrifter som sammen formidler hovedinnholdet i l\u00e6reverket.\\* Tydelig progresjon som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 ta i bruk verket p\u00e5 alle trinn.\\* Rikt illustrerte oppslag som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 tilpasse undervisningen.\\* L\u00e6rerveiledning med tips til undervisning i flerkulturelle elevgrupper.\\* Mange konkrete forslag til undervisningsopplegg.\\* Enkle og konkrete forslag til aktiviteter b\u00e5de i elevb\u00f8kene og i veiledningene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5c31134-4e4c-4001-a53c-9cfb64d5447e"}
+{"url": "http://www.banenor.no/Om-oss/Jernbanemagasinet-arkiv/Nyheter/august-2015/brodrafolkens-jarnvag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:13Z", "text": "# Nytt tog - sprengt bane\n\nJernbanen mellom Oslo og Stockholm har s\u00f8rget for \u00e5 knytte b\u00e5nd mellom land og folk i 144 \u00e5r. N\u00e5 ivrer svenskene for ny bane Lillestr\u00f8m-Arvika.\n\n\n\n**Iver, (1 m\u00e5ned + 1 dag)** er et str\u00e5lende eksempel p\u00e5 intim svensk-norsk samhandling. Mens pappa og storebr\u00f8drene kj\u00f8rer bil, synes mamma, Mari Andersen, at det er bedre \u00e5 ta toget fra Oslo.\u00a0  \n\u00a0 Iver og mamma reiser med SJs \u00absnabbt\u00e5g\u00bb. Etter rute-heftet skal denne avgangen fra Oslo klokken 11.22 v\u00e6re i Stockholm etter knappe fem timer. Den kjappeste avgangen bruker 4 timer og 33 minutter.\u00a0  \n\u00a0 \u00abSnabbt\u00e5get\u00bb bruker kortere tid enn IC-toget som ble kj\u00f8rt tidligere. Det skyldes at SJ har fjernet noen stopp underveis og at Jernbaneverkets og Trafikverkets rute-planleggere har funnet fram til ruteleier som gj\u00f8r at disse togene slipper \u00e5 vente p\u00e5 andre tog. Toget har med andre ord f\u00e5tt en viss prioritet foran lokaltog og godstog. \u00a0\n\n\u00a0\n\n**Trangt**. Etter noen minutter i full fart gjennom Romeriksporten, melder hverdagen seg p\u00e5 Lillestr\u00f8m for lille Iver og mamma. Fra Lillestr\u00f8m venter dr\u00f8ye 20 mil med enkeltspor p\u00e5 en tras\u00e9 fra 1871. Den gangen ble banen markedsf\u00f8rt under navnet Br\u00f6drafolkens j\u00e4rnv\u00e4g fordi den skulle knytte sammen de to hovedstedene i den svensk-norske unionen. Det var 34 \u00e5r f\u00f8r unionen med Sverige ble oppl\u00f8st.\u00a0  \n\u00a0 110 \u00e5r senere framst\u00e5r banen som utdatert og lite konkurransedyktig. Derfor var det i fjor n\u00e6rmere 1,4 millioner som valgte \u00e5 reise med fly mellom Ullensaker og Sigtuna kommuner, der de to flyplassene ligger, i stedet for fra sentrum til sentrum med tog.  \n\u00a0 \u2013 V\u00e5r ambisjon er over tid \u00e5 n\u00e5 30-40 prosent av markedet for reiser mellom Oslo og Stockholm. Da prater vi om 500 000 reiser, sier Christer Fritzson, toppsjefen i SJ.\u00a0  \n\u00a0 Men skal s\u00e5 mange ta toget, m\u00e5 det flere avganger til. Trafikkdirekt\u00f8r Bj\u00f8rn Kristiansen, mener det vil v\u00e6re helt umulig \u00e5 f\u00e5 dette til p\u00e5 dagens bane:\u00a0  \n\u00a0 \u2013 P\u00e5 Kongsvingerbanen kj\u00f8rer det godstog hele natta mens det f\u00f8rste lokaltoget g\u00e5r fra Kongsvinger kl 04.41 og det siste kommer til Kongsvinger 01.18. Kapasiteten er sprengt p\u00e5 denne strekningen, s\u00e5 en ytterligere utvidelse vil g\u00e5 p\u00e5 bekostning av andre og eksisterende togtilbud, det v\u00e6re seg gods- eller persontog.\u00a0  \n\u00a0 Banesjef Tormod Bergerud m\u00e5 allerede kl\u00f8 seg i hodet for \u00e5 finne et lite innsmett mellom togene n\u00e5r det trengs vedlikehold. Eller satse p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 gjort mest mulig i helgene, skj\u00f8nt det er blitt veldig tett trafikk da ogs\u00e5.\n\n\u00a0\n\n**Perle av et tog**. SJ har tatt fram det 25 \u00e5r gamle krengetoget X2000 og gitt det en solid innvendig oppussing, samtidig som passasjerene f\u00e5r tr\u00e5dl\u00f8s kontakt med omverdenen og str\u00f8m til opplading av alle duppedittene sine.\u00a0\n\n\u00a0 Stolene er romslige og gode, stemningen vennlig og rolig.\u00a0  \n\u00a0 Marit Nyborg fra Oslo har med seg s\u00f8nnen Amund p\u00e5 en tur f\u00f8r skolestart. Hun synes det er mer behagelig \u00e5 ta toget enn \u00e5 ta fly.  \n\u00a0 \u2013 Med dr\u00f8ye seks timer, som det var f\u00f8r, g\u00e5r liksom hele dagen. En og en halv time kortere reisetid utgj\u00f8r en stor forskjell. Med seks timer blir det mye mas om vi snart er fremme, forklarer Nyborg rett f\u00f8r toget er fremme i Arvika \u2013 litt forsinket.\u00a0  \n\u00a0 Og her blir det st\u00e5ende lenge.\n\n\n\n**Fullt p\u00e5 sporet**. Hvis vi sl\u00e5r sammen tiden et tog st\u00e5r og venter p\u00e5 et m\u00f8tende tog, blir det flere timer \u2013 hver dag. P\u00e5 norsk side er det tross alt \u2013 med et par unntak \u2013 ikke veldig mange kilometer mellom hver mulighet tog har til \u00e5 m\u00f8tes. P\u00e5 svensk side er det verre. Fra Magnor til Charlottenberg er det ti kilometer. Til neste kryssingsmulighet, i \u00c5motfors, er det 15 kilometer og derfra til Arvika 20 kilometer. I den nasjonale transportplanen er det nedskrevet at det skal bygges et kryssingsspor mellom Arvika og Kil en gang etter 2020. Da b\u00e5de Hector Rail og T\u00e5gkompaniet i fjor h\u00f8st meldte inn behov for \u00e5 kj\u00f8re tog omtrent samtidig, ble banen erkl\u00e6rt overbelastet. Det gikk ikke.\u00a0\n\n  \n\u00a0 I fylkene V\u00e4rmland og i \u00d6rebro har de en plan om \u00e5 komme seg ut av den geografiske bakleksa med en jernbane der toget bare bruker 2.55 mellom hovedstedene. Det tror de kan v\u00e6re mulig en gang mellom 2030 og 2050.\u00a0  \n\u00a0 V\u00e4rmlandsbanan og Kongsvingerbanen har til felles at de ikke blir viet veldig mye oppmerksomhet. I Sverige blir strekningen brukt som case av Infrastruktur-kommisionen.\n\n\u00a0\n bestyrer bistroen.\")\n\n**Infrastrukturkommisionen**. Forsker Bj\u00f6rn Hasselgren ved Kungliga Tekniska H\u00f6gskolan er leder for kommisjonen. Han forsker p\u00e5 planlegging og infraststruktur og har en fortid fra blant annet Sveriges Riksbank og Banverket. Kommisjonen er opprettet av blant annet Skanska, Peab, Veidekke, NCC, Ramb\u00f6ll og KPMG. De synes det g\u00e5r for tregt med byggingen av ny infrastruktur og vil ha utredet om den kan finansieres p\u00e5 en annen m\u00e5te, og om det finnes alternative m\u00e5ter \u00e5 organisere og eie den p\u00e5.\u00a0  \n\u00a0 Det er i denne sammenhengen Stockholm-Oslo kom opp som case.\u00a0  \n\u00a0 \u2013 Denne strekningen er en missing link som ikke kommer med i de statlige planene. Vi ville anvende teorien i praksis og valgte oss denne strekningen som case for et jernbaneprosjekt, forklarer Hasselgren.  \n\u00a0 Ved hjelp av Bo-Lennart Nelldal ved KTH og ekspertisen ved KPMG og Ramb\u00f6ll, har de sett p\u00e5 en l\u00f8sning med tog p\u00e5 begge sider av M\u00e4laren: En ny bane p\u00e5 knappe sju mil mellom \u00d6rebro og Kristinehamn, og en 107 kilometer ny bane rake veien mellom Arvika og Lillestr\u00f8m. Med toppfart p\u00e5 250 km/t vil reisetiden komme ned mot 2 timer og 40 minutter. Prisen for investeringene er ansl\u00e5tt til vel 50 milliarder norske kroner, inklusive 14 nye togsett og driftsbaneg\u00e5rder.\u00a0\n\n\n\n**Enormt marked**. \u00c5sa Hansson ved KPMG har regnet p\u00e5 bedrifts\u00f8konomien ved et slikt tilbud, og funnet ut at det vil g\u00e5 i solid pluss.  \n\u00a0 \u2013 KTH har sett p\u00e5 markedet langs banen og ansl\u00e5tt det til 8,8 millioner reiser. Av dette vil hver femte reise v\u00e6re p\u00e5 hele eller nesten hele strekningen, forteller Hansson, som har lagt inn 24 avganger hver vei i regneoppsettet sitt.  \n\u00a0 Norge er den viktigste handelspartneren for Sverige.- 27\u2009000 svensker, bosatt i Sverige, pendler til jobb i Norge. Det er mer enn for eksempel over \u00d6resundsbron til Danmark.  \n\u00a0 Med en reisetid p\u00e5 55 minutter mellom Karlstad og Oslo er strekningen egnet for dagpendling. Det forel\u00f8pige regnestykket fra Infrastrukturkommisionen gir \u00e5rlige inntekter p\u00e5 over fem milliarder kroner. \u00a0  \n\u00a0 \u2013 Vi har naturligvis ikke g\u00e5tt inn p\u00e5 detaljer, men det vi har funnet er s\u00e5pass positivt at det m\u00e5 v\u00e6re interessant \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 det, mener \u00c5sa Hansson, sivil\u00f8konom og KPMG-ekspert p\u00e5 infrastruktur.\u00a0\n\n\n\n**Forbr\u00f8dring**. Anja Bohm bor i Stockholm, og er enda et eksempel p\u00e5 svensk-norsk forbr\u00f8dring som gir trafikk til toget. N\u00e5 har barnebarna v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k hos farmor og er p\u00e5 vei heim til Norge.  \n\u00a0 \u2013 S\u00f8nnen min var p\u00e5 skiferie i Hemsedal da han traff en norsk kvinne. N\u00e5 er Linnea ni \u00e5r og Daniel seks, forteller hun. Da blir det mange turer i \u00e5ret mellom de to hovedstedene.\u00a0  \n\u00a0 \u2013 Jeg savner nattoget, men er veldig forn\u00f8yd med servicen om bord p\u00e5 dette toget. Den er j\u00e4ttebra, sier Bohm.  \n\u00a0 Det som ikke er s\u00e5 bra, er at ungene er litt ut\u00e5lmodige etter \u00e5 komme seg hjem. Turen skulle egentlig ta dr\u00f8ye fem timer. Men f\u00f8r de kunne g\u00e5 av i Oslo hadde de passert seks. Signalproblemer mellom Kil og Arvika, og omlegging av kryssinger p\u00e5 norsk side, ga en solid sprekk. At enkeltspor og tett trafikk er utfordrende, er dessverre ingen ny kunnskap i jernbaneverdenen. Utfordringen er \u00e5 f\u00e5 gjort noe med det.\u00a0\n\n\n\n> ##### **H\u00d8RT I DEBATTEN**\n> \n> #### Oslo er de sterkest voksende storbyregionene i Europa. Pinlig at sambandet mot Norge ikke blir mer diskutert\u00bb\n> \n> MARIA RANKKE, adm. dir. Stockholms Handelskammare.  \n> #### \u00abViktig \u00e5 finne en l\u00f8sning for \u00e5 komme rundt statsbudsjettet\u00bb\n> \n> STEFAN ATTEFALL, tidligere sivil- og boligminister (Kristdemokrat)  \n>   \n> #### \u00abDet er viktig \u00e5 ta dette store grepet n\u00e5\u00bb\n> \n> ALLAN LARSSON, tidligere finansminister (S)  \n>   \n> #### \u00abDom (Norge) har st\u00e5larna, vi har ideerna\u00bb\n> \n> MARIA WETTERSTRAND, Milj\u00f6partiet de Gr\u00f8nne  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "243f66f3-993c-4ff9-bbf2-3fdfc8296cf5"}
+{"url": "http://kaasin.no/2008/07/15/pa-mont-blanc-4808-moh/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:47Z", "text": "# P\u00e5 Mont Blanc, 4808 moh\n\n\n\nKlokken 0835 tirsdag morgen stod Marianne, Eldar, Silje, Michael og undertegnede p\u00e5 toppen av Mont Blanc (4808 moh) etter \u00e5 ha g\u00e5tt mer eller mindre 2500 h\u00f8ydemeter i ett. Noe senere kom ogs\u00e5 Mailen og B\u00e5rd til topps. Etter knappe to dager med akklimatisering var det ikke verst \u00e5 f\u00e5 syv av syv p\u00e5 toppen. Men vi var alle slitne, fryktelig slitne, eller snarere tomme p\u00e5 grunn av h\u00f8yden. De fleste hadde hodepine og kjente snev av kvalme. De siste 450 h\u00f8ydemeterne var meget tunge. Kroppen lystret liksom ikke selv om muskler og pust kjentes bra. Det er en f\u00f8lelse jeg bare kan sammenlikne med \u00e5 v\u00e6re febersyk uten feber.\n\n\n\nKlokken 0835 tirsdag morgen stod Marianne, Eldar, Silje, Michael og undertegnede p\u00e5 toppen av Mont Blanc (4808 moh) etter \u00e5 ha g\u00e5tt mer eller mindre 2500 h\u00f8ydemeter i ett. Noe senere kom ogs\u00e5 Mailen og B\u00e5rd til topps. Etter knappe to dager med akklimatisering var det ikke verst \u00e5 f\u00e5 syv av syv p\u00e5 toppen. Men vi var alle slitne, fryktelig slitne, eller snarere tomme p\u00e5 grunn av h\u00f8yden. De fleste hadde hodepine og kjente snev av kvalme. De siste 450 h\u00f8ydemeterne var meget tunge. Kroppen lystret liksom ikke selv om muskler og pust kjentes bra. Det er en f\u00f8lelse jeg bare kan sammenlikne med \u00e5 v\u00e6re febersyk uten feber.  \n  \nEtter en kjapp avgj\u00f8relse valgte jeg \u00e5 bli med Marianne og hennes fjellgjeng ned til Chamonix for to ukers ferie. Planen var i f\u00f8rste rekke \u00e5 bestige Mont Blanc, og vi hadde ikke lagt s\u00e5 mange planer utenom det. V\u00e6ret i alpene er ustabilt og vi kunne ikke regne med \u00e5 f\u00e5 besteget toppen den f\u00f8rste uken. Heldigvis lyktes dette oss, og Marianne og jeg kunne ta noen rolige dager i leiebil p\u00e5 campingplasser i Sveits i etterkant.\n\n## Forberedelser\n\nJeg hadde f\u00f8r denne turen bare besteget ett fjell med potensial for h\u00f8ydesyke f\u00f8r, nemlig Teide p\u00e5 3718 moh (se http://kaasin.no/?artid=88), mer enn 1000 meter lavere enn Mont Blanc. Derfor visste jeg ikke mye om hvordan kroppen ville fungere i h\u00f8yden. Jeg er ganske godt trent, s\u00e5 verken muskler eller kondisjon trodde jeg ville bli noe problem. Noe annet var det alts\u00e5 med h\u00f8yden. Jeg gikk til min eminente fastlege \u2013 som selv hadde besteget Mont Blanc viste det seg \u2013 og ba om \u00e5 f\u00e5 tabletter mot h\u00f8ydesyke (Diamox) og kvalmedempende tabletter (Afipran) for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden. Det var nyttig \u00e5 ha dette i sekken, men verken Marianne eller jeg brukte noen slags tabletter p\u00e5 hele turen, ei heller hodepinetabletter selv om b\u00e5de hodepinen og kvalmen til tider var sterk. Det f\u00f8les bra \u00e5 kjenne p\u00e5 kroppens reaksjoner uten \u00e5 benytte seg av bed\u00f8vende midler.\n\nVi fl\u00f8y med Norwegian til og fra Gen\u00e8ve, og bortsett fra irriterende forsinkelser begge veier fungerte dette greit. Samlet hadde Marianne og jeg fem kolli, en dagstursekk hver som h\u00e5ndbagasje, to veldig store bagger og en medium stor. Disse fylte vi med vanlig turutstyr; primus, liggeunderlag, telt, soveposer, spise- og drikkeredskaper, klatreseler, breutstyr, tau, varme st\u00f8vler, dunjakker, skallbekledning, luer, votter, fleece, undert\u00f8y etc. Vi pr\u00f8vde \u00e5 begrense oss mest mulig, men baggene veide til sammen 60 kg, dvs. akkurat den kvoten vi hadde bestilt.\n\nGruppen p\u00e5 syv bodde sammen i en leilighet fra firmaet My French Chalet i Chamonix. Vi kj\u00f8rte taxi dit fra Gen\u00e8ve, noe som kostet oss mindre enn om vi skulle tatt tog. Stedet l\u00e5 nesten midt i Chamonix og var et perfekt utgangspunkt for b\u00e5de turer til fjells og til byen.\n\n## Akklimatisering\n\nAkklimatisering er ved siden av god form alfa og omega for \u00e5 f\u00e5 en hyggelig tur opp p\u00e5 Mont Blanc. Vi kom ned til Chamonix sent torsdag kveld den 26. juni. Allerede den 1. juli stod vi p\u00e5 toppen av Mont Blanc. Fredag innlosjerte vi oss skikkelig og handlet n\u00f8dvendig utstyr, f\u00f8r vi l\u00f8rdag bega oss med taubanen opp til det vanvittige stedet Aiguille du Midi p\u00e5 3842 moh. Dette var tidligere verdens h\u00f8yest beliggende taubane, og holder fortsatt rekorden som den taubanen i verden med flest h\u00f8ydemeter under beltet; p\u00e5 20 minutter beveger man seg over 2800 h\u00f8ydemeter, fra 1035 moh til 3842 moh\\!\n\nStedet ser ut som det er trukket rett ut av en James Bond film \u2013 trolig med en herskesyk eldre mann sittende nede i en av tunnelene spillende p\u00e5 et sv\u00e6rt kirkeorgel \u2013 med en kassert russisk romrakett pekende rett mot himmelen p\u00e5 toppen av en vanvittig bratt klippe. I tillegg til romraketten balanserer det noen store kasseliknende murhus der oppe som huser alskens turistfeller. Turistene er en salig blanding av sm\u00e5 nerv\u00f8se japanske damer og brunbarkede fjellfolk, og det er mange av dem.\n\nVi gikk en kort tur over breen til Cosmique-hytten etter \u00e5 ha tatt den spektakul\u00e6re taubanen. Denne hytten er et flott utgangspunkt for bestigning av Mont Blanc via en annen rute. Landskapet er helt vanvittig alpint, med h\u00f8ye fjell p\u00e5 alle kanter og breer som slikker oppover fjellsidene. Det er tungt \u00e5 bevege seg i s\u00e5 stor h\u00f8yde, bena og hodet kjennes tungt, pulsen stiger fort og den kondisjonen man trodde man hadde er liksom ikke helt der lenger. Man m\u00e5 bevege seg s\u00e5 sakte, s\u00e5 sakte.\n\nS\u00f8ndagens dont bestod mer eller mindre av opphold i h\u00f8yden. Vi tilbrakte nesten hele dagen p\u00e5 takterrassen p\u00e5 Aiguille du Midi, og tok bare en liten tur langs en flott sn\u00f8egg p\u00e5 breen nedenfor. V\u00e6rmeldingen viste klare tegn p\u00e5 ustabilt v\u00e6r fra tirsdag ettermiddag av etter \u00e5 ha gitt oss fantastisk flotte solrike dager siden ankomst. Derfor tok vi en avgj\u00f8relse om \u00e5 st\u00f8te p\u00e5 toppen natt til tirsdag. Det bet\u00f8d avreise mandag morgen, 30. juni.\n\n## Start\n\nGruppen p\u00e5 syv reiste med buss fra Chamonix til Les Houches klokken 0800 mandag morgen. Der tok vi taubanen opp til Bellevue, f\u00f8r vi etter en stunds venting kj\u00f8rte videre med Frankrikes h\u00f8yst beliggende toglinje, Tramway du Mont Blanc, opp til Nid d'Aigle p\u00e5 2372 moh, sammen med mange andre h\u00e5pefulle toppturister, gamle som unge.  \n  \nFra Nid d'Aigle begynte den tunge oppstigningen p\u00e5 nesten 1500 h\u00f8ydemeter opp til Go\u00fbter-hytten (Refuge du Go\u00fbter) p\u00e5 3817 moh. Stien slynger seg oppover i ura det f\u00f8rste stykket frem til Baraque des Rognes (2768 moh) f\u00f8r det blir brattere opp fjellryggen til T\u00eate Rousse-breen p\u00e5 3100 moh. Vi krysset denne forbi T\u00eate Rousse-hytten (Refuge de la T\u00eate Rousse , 3167 moh) f\u00f8r vi klatret opp fjellryggen mot den beryktede Grand Couloir. Dette er en sn\u00f8renne som g\u00e5r ned langs hele fjellsiden av Aiguille de Go\u00fbter hvor det regelmessig dundrer stein i stor fart nedover, og som man er n\u00f8dt til \u00e5 krysse. Vi kom oss alle helskinnet over, men vi kunne utover dagen se stein komme ned renna. Heldigvis ropes det fra folk ovenfor hvis stein er i ferd med \u00e5 komme nedover, men alle er ikke obs p\u00e5 at dette er et farlig sted og kan begi seg ut i renna slik at man kan f\u00e5 noen ubehagelige m\u00f8ter midt p\u00e5. Da er det bare \u00e5 bruke kjeft. Det g\u00e5r en veier p\u00e5 tvers her som man kan koble seg p\u00e5 med en karabin og en lang slynge, men sporene var s\u00e5 dype her at vi fint kunne g\u00e5 usikret over, selv uten stegjern.\n\nVestsiden av Aiguille de Go\u00fbter ser helt utilgjengelig ut p\u00e5 avstand, men n\u00e5r man kommer n\u00e6rmere kan man se at det fint g\u00e5r an \u00e5 klyve seg opp de vel 600 h\u00f8ydemeterne til Go\u00fbter-hytten som ligger helt p\u00e5 kanten av stupet. Det er mye l\u00f8se stein og noe sn\u00f8 og is oppover, men for det meste morsom klyving man kjenner fra for eksempel Jotunheimen. Vi koste oss i solskinnet oppover, selv om det var tungt. P\u00e5 slutten var det i kjent s\u00f8reuropeisk stil festet en del st\u00e5lwire for de av oss som ikke stoler p\u00e5 egne klatrekunnskaper. Vi s\u00e5 mange g\u00e5 med stegjern og tau oppover, noe som virker veldig snodig, selv om det til tider var glatte partier. De fleste slike taulag var dog ledet av en guide med heseblesende turister hengende bak. En grei m\u00e5te \u00e5 liksomsikre p\u00e5. Tau er alts\u00e5 ikke noe man beh\u00f8ver her, men stegjern kan i noen grad v\u00e6re n\u00f8dvendig hvis det er isete, og hjelm b\u00f8r man ha. Det er ikke alle som er forsiktige i den l\u00f8se ura, og stein kan komme ovenfra n\u00e5r man minst venter det.\n\nKlokken 1800 kom vi oss endelig opp til Go\u00fbter-hytten. Den best\u00e5r av to hytter som til sammen rommer et sted mellom 100 og 200 mennesker. Vi fikk ikke plass p\u00e5 hytten i forkant, s\u00e5 vi belaget oss p\u00e5 en ganske ubehagelig natt utenfor eller p\u00e5 gulvet inne i en av hyttene. Marianne og jeg for eksempel hadde med oss en tynn sovepose, et halvt liggeunderlag og en enkeltmanns bivuakkpose til sammen. Heldigvis klarte vi utp\u00e5 kvelden \u00e5 lure oss til \u00e5 ligge p\u00e5 gulvet inne i sovesalen p\u00e5 den minste hytta.\n\nTilfeldighetene skulle ha det til at det denne dagen befant seg 26 jenter fra nesten alle EUs medlemsland i denne sovesalen. Disse var etter sigende spesielt plukket ut fra et utall av idrettsgrener og trent opp til denne turen. Blant dem kunne man finne Manuela Di Centa, den tidligere skil\u00f8peren fra Italia. Bakgrunnen for denne ansamlingen av spreke jenter var at Frankrike har overtatt formannskapet i EU og for \u00e5 markere EUs kamp for milj\u00f8et. Jentene var lette \u00e5 kjenne igjen p\u00e5 grunn av den ensartede r\u00f8de bekledningen. I kj\u00f8lvannet av dem fulgte det guider og kameramenn. Vi ble selv filmet b\u00e5de da vi halvsov utenfor hytten og inne p\u00e5 gulvet. Det var tydeligvis litt spesielt.\n\n## Toppst\u00f8tet\n\nNatten forl\u00f8p urolig, og det ble ikke mye s\u00f8vn, om noe, f\u00f8r lyset kom p\u00e5 klokken 0100 natt til tirsdag og vi pakket oss klare for \u00e5 bestige Mont Blanc. Klokken 0215 fulgte vi sammen med sikkert hundre andre i stummende m\u00f8rke langs eggen av Aiguille de Go\u00fbter mot D\u00f4me de Go\u00fbter p\u00e5 4304 moh. Dette er en meget lang og bratt bakke. Fascinerende \u00e5 se en lang rekke av lys snirkle seg oppover. Vi brukte sikkert over to timer opp denne bakken. Jeg hadde som de fleste andre en dundrende hodepine og kvalme, noe jeg i grunn hadde hatt hele kvelden og natten. Kroppen f\u00f8ltes etter hvert helt tom, og hvert skritt ble en kraftprestasjon.\n\nEtter \u00e5 ha g\u00e5tt ned noen h\u00f8ydemeter og opp igjen den f\u00f8rste bakken p\u00e5 eggen som heter Ar\u00eate des Bosses kom vi tr\u00f8tte og slitne til Vallot-hytten p\u00e5 4262 moh. Dette er en inventarl\u00f8s n\u00f8dhytte laget av aluminium. Vi gikk som de andre inn med stegjernene p\u00e5 og spiste og hvilte litt. Matlysten var ikke p\u00e5 topp, og den hvilen vi klarte \u00e5 f\u00e5 var nok ikke til mye nytte i denne h\u00f8yden. Her kunne vi observere de f\u00f8rste som kastet opp og var n\u00f8dt til \u00e5 snu p\u00e5 grunn av h\u00f8ydesyke.\n\nEtter en stund gikk vi sakte videre opp over Bosses du dromedaire, dromedar-humpene, to smale egger p\u00e5 Ar\u00eate des Bosses. Sn\u00f8en var fortsatt fast og fin, og sporene var 30 cm dype. Selv om solen n\u00e5 var kommet s\u00e5 vidt opp var det ganske kaldt i den sure vinden. N\u00e5r man m\u00e5 g\u00e5 s\u00e5 sakte f\u00e5r man heller ikke varme, og det var flere i f\u00f8lget som gikk med dunjakke i tillegg til jakke og mellomlagsplagg. Etter \u00e5 ha passert Grand Bosse (4513 moh) og Petit Bosse (4547 moh) kunne vi ta fatt p\u00e5 den siste lange bakken forbi Rochers de la Tournette p\u00e5 4677 moh.\n\nS\u00e5 hadde vi toppen av Mont Blanc innen rekkevidde, samtidig som vi gikk over grensen til Italia. Toppeggen var utrolig tung, men gleden var stor da vi endelig kunne st\u00e5 p\u00e5 toppen av Vest-Europa og skue utover store deler av Frankrike, Sveits og Italia, om ikke enda lenger. Solen stekte fra en disig, men noenlunde skyfri himmel, men b\u00e5de vinden og kvalmen var sterk, s\u00e5 vi brukte ikke lenger tid enn n\u00f8dvendig p\u00e5 toppen. S\u00e5 begynte den lange nedtigningen p\u00e5 1000 h\u00f8ydemeter til Go\u00fbter-hytten.\n\nP\u00e5 vei ned m\u00f8tte vi f\u00f8rst Mailen og B\u00e5rd p\u00e5 vei oppover, f\u00f8r vi m\u00f8tte Helge Fonnum, en mange\u00e5rig turkompis av meg som ogs\u00e5 tilfeldigvis var her nede for \u00e5 klatre fjell. Han og hans kamerat Magnus skulle oppom toppen etter \u00e5 ha klatret den sylskarpe eggen p\u00e5 Aig de Bionnassay. De s\u00e5 uforskammet friske ut etter flere dager i h\u00f8yden.\n\nEndelig kunne vi sjangle inn p\u00e5 Go\u00fbter-hytten og f\u00e5 i oss litt mat. Klokken var blitt elleve p\u00e5 formiddagen, og vi fem som hadde kommet oss ned bestemte oss for \u00e5 rekke det siste toget fra Nid d'Aigle. Dermed pakket vi sekkene i en fei og startet den lange klyvingen ned vestsiden av Aiguille de Go\u00fbter.\n\nTjue minutter f\u00f8r avgang og 1500 h\u00f8ydemeter senere, klokken 1510, haltet vi lykkelige inn p\u00e5 stasjonen p\u00e5 Nid d'Aigle. Da hadde solskinn g\u00e5tt over i regn og torden, og store lyn flerret opp himmelen i s\u00f8r. Vi gikk av p\u00e5 Bellevue stasjon for \u00e5 ta taubanen ned til Les Houches, men p\u00e5 grunn av v\u00e6ret var banen selvf\u00f8lgelig innstilt. Vi tok en pils mens vi litt frustrert ventet p\u00e5 bedre tider. Vi kunne nemlig ha tatt toget helt ned til Le Fayet, men dette ville normalt tatt lenger tid.\n\nEtter en stund ble vi tilbudt skyss av et litt spesielt slag. Vi ble alle stuet om bord p\u00e5 lasteplanet av to pickuper i \u00f8sende regnv\u00e6r og kj\u00f8rt helt ned til Les Houches langs de mest brutalt bratte og d\u00e5rlig preparerte veiene jeg har sett p\u00e5 lenge. Gjennomv\u00e5te ble vi satt av i Les Houches hvor vi tok buss tilbake til Chamonix. Det smakte med en varm dusj.\n\nMailen og B\u00e5rd kom seg fint tilbake til Go\u00fbter-hytten etter \u00e5 ha besteget Mont Blanc. Etter litt hvile og mat bestemte de seg for \u00e5 forflytte seg ned til T\u00eate Rousse-hytten for \u00e5 overnatte der. Men da de hadde g\u00e5tt ned et par hundre h\u00f8ydemeter av Aiguille de Go\u00fbter satte uv\u00e6ret inn for fullt. De ble r\u00e5det av en dansk klatrer \u00e5 komme seg opp igjen for \u00e5 bli p\u00e5 Go\u00fbter-hytten til dagen etter fordi det etter sigende g\u00e5r med en del menneskeliv pga. lynnedslag i wirene langs ruten.\n\nDe fulgte r\u00e5det og fikk etter mye om og men losjert seg p\u00e5 hytten for natten. Dagen etter kom de seg ned med tog og taubane, og onsdag kveld var vi igjen alle samlet til middag i Chamonix. Da kunne vi feire bestigningen og tenke med \u00e6refrykt tilbake til f\u00f8rstebestigeren Horace B\u00e9n\u00e9dict de Saussure som sammen med Fran\u00e7ois Paccard og Jacquet Balmat endelig n\u00e5dde toppen p\u00e5 tredje f\u00f8rs\u00f8ket i august 1787. Utrustet i tunge kl\u00e6r og st\u00f8vler, og slepende p\u00e5 blant annet lange stiger i tre gjorde de en innsats som vel intet menneske av i dag klarer \u00e5 forestille seg.\n\nVi gjorde f\u00f8r toppst\u00f8tet l\u00f8pende vurderinger av hva vi skulle ta med oss opp til Go\u00fbter-hytten og videre opp til toppen av Mont Blanc. Vurderingene er avhengige av om man f\u00e5r plass p\u00e5 hytten eller ikke. Vi var ikke sikret plass, ei heller var vi sikre p\u00e5 hvor vanskelig det var \u00e5 f\u00e5 tak i mat og vann dere oppe. Derfor hadde vi med oss sovepose og liggeunderlag (p\u00e5 deling i Marianne og mitt tilfelle), samt en primus (bensin) og et par termoser til hele gruppen. Vi hadde med oss tre 30 meters tau slik at vi kunne dele oss inn i tre taulag om n\u00f8dvendig, noe som er kjekt hvis noen m\u00e5tte f\u00f8lges ned mens de andre ville fortsette, men vi brukte aldri disse tauene. Taubruk er avhengig av hvor sikker man f\u00f8ler seg p\u00e5 eggen, og hvordan sprekkene p\u00e5 breen er. Vi vurderte sn\u00f8broene over sprekkene som sikre.\n\nAv personlig utstyr hadde vi f\u00f8lgende med oss: stegjern, hjelm, is\u00f8ks, stav(er), hodelykt, skje, dunjakke, skallbekledning, brest\u00f8vler (varme), jakke og bukse i fleece eller ull, lue, votter, undert\u00f8y og sokker. Et sokkeskift er bra, og bruk gjerne plastposer i st\u00f8vlene slik at disse ikke er v\u00e5te av svette etter turen opp til Go\u00fbter-hytten. Husk kamera og ha det lett tilgjengelig. Man er ikke veldig keen p\u00e5 \u00e5 ta av og p\u00e5 seg sekken oppe i h\u00f8yden.\n\nVi spiste Real turmat p\u00e5 hytten, men hvis man f\u00e5r plass serveres middag der oppe. Denne er selvsagt ikke billig, ei heller er det billig med varmt og kaldt vann. Ta ellers med noe lettspist mat som for eksempel kjeks og energigodteri p\u00e5 toppst\u00f8tet. Matlysten er sjelden p\u00e5 topp. Vi hadde med oss bagetter med ost og salami, noe som ikke smakte noe s\u00e6rlig, og jeg spiste vel bare noen biter av maten p\u00e5 hele toppdagen.\n\n## Dagene derp\u00e5\n\nOnsdag morgen var de fleste av oss veldig m\u00f8re i l\u00e5r og legger. Motivasjonen var heller ikke p\u00e5 topp n\u00e5r det gjaldt nye toppturer, s\u00e5 vi slappet av i Chamonix. Ikke f\u00f8r fredag den 4. juli var motivasjonen og v\u00e6ret godt nok til \u00e5 ta en rolig tur.\n\nMens Eldar tok paragliderkurs og Michael gikk tur med en dansk venninne fra EU-gjengen, s\u00e5 dro vi resterende fem opp til Plan de l'Aiguille \u2013 halvveis opp til Aiguille de Midi \u2013 for \u00e5 g\u00e5 de 10 kilometerne til Montenvers jernbanestasjon og hotellbygning fra 1908, som ligger ved isbreen Mer de Glace. Denne breen som allerede fra 1740-\u00e5rene av ble bes\u00f8kt hyppig av turister \u2013 Wolfgang von Goethe har v\u00e6rt der, Mary \u00abFrankenstein\u00bb Shelley har v\u00e6rt der, Lord Byron har v\u00e6rt der, og William Wordsworth har v\u00e6rt der \u2013 var etter den lille istid voldsomt bred og oppsprukket, og strakk seg faretruende ned mot byen. Den har siden da trukket seg tilbake, men er allikevel den dag i dag Frankrikes lengste isbre med sine syv kilometer. P\u00e5 det meste er den 200 meter tykk.\n\nTuren fra Plan de l'Aiguille til Montenvers (som betyr \u00abbaksiden av fjellet\u00bb) er lett med bare et par hundre meters stigning opp til h\u00f8yden som heter Signal Forbes p\u00e5 2198 moh. Langs den smale stien blomstrer alpenes rosa og bl\u00e5 blomster, mens noen f\u00e5 tr\u00e6r klamrer seg fast oppe i 2000-meters h\u00f8yde.\n\nHotell Montenvers, med sine gamle steinvegger og vakre m\u00f8rke treinteri\u00f8r, ligger skr\u00e5nende ut mot breen som i de senere \u00e5r har g\u00e5tt merkbart tilbake og etterlatt seg hundre meter h\u00f8ye vegger av morenemasse opp mot den voldsomme toppen Les Drus som st\u00e5r som en innbydende klatres\u00f8yle i nord\u00f8st. Mer de Glace er nederst til dels dekket av grus, men blir lenger opp vakrere da den splittes og g\u00e5r s\u00f8rvestover over til \u00e5 hete Glacier du Tacul \u2013 som etter hvert g\u00e5r over i den gigantiske Glacier de Geant p\u00e5 baksiden av Mont Blanc-massivet \u2013 og Glacier de Leschaux som g\u00e5r s\u00f8r\u00f8stover f\u00f8r den butter i de voldsomme 4000-meterstoppene p\u00e5 Grande Jorasses. Det er et fantastisk vakkert og r\u00e5tt sted.\n\nDa vi kom ned til hotell Montenvers tok vi oss litt ros\u00e9vin og pils i solskinnet mens vi fabulerte om dagen etter \u00e5 g\u00e5 breen oppover. Dette ble til realitet i l\u00f8rdag. Nok en gang var vi bare fem. Eldar kurset seg videre og Mailen ble igjen hjemme, mens Michael ble med oss.\n\nVi tok Montenversbanen opp til hotellet f\u00f8r vi tok en kort taubane et par hundre meter ned til breen. Der tok vi en kjapp runde innom noen isgrotter fulle av turistifisert juggel, f\u00f8r vi gikk ut p\u00e5 breen. De f\u00f8rste kilometerne var breen s\u00e5 full av grus og flat at vi ikke beh\u00f8vde stegjern, men etter hvert ble den renere og stegjern ble n\u00f8dvendig. Vi ruslet oppover i et mer og mer overskyet v\u00e6r, og koste oss blant bresprekkene oppe p\u00e5 Glacier du Tacul, ikke langt fra hytta Refuge du Requin som ligger p\u00e5 en knause ut mot breen med ryggen mot Aiguille du Midi og brefallet S\u00e9racs du G\u00e9ant. Vi snudde for \u00e5 rekke toget tilbake til Chamonix. Denne gangen tok vi en annen vei opp til Monenvers som innebar klatring p\u00e5 stiger skrudd fast i svaene som reiser seg p\u00e5 vestsiden av breen. Morsom klyving f\u00f8r det bar hjemover.\n\nDe franske alper er et fantastisk flott sted, og det er sikkert ikke siste gangen jeg bes\u00f8ker dette spektakul\u00e6rt alpine omr\u00e5det. N\u00e5 vet vi mer om rutinene og skikkene her oppe, noe som gj\u00f8r ting enklere neste gang. Mye av det som st\u00e5r p\u00e5 nett og som man h\u00f8rer om i forkant er tull eller bare unntaksvis sant. Guidene var aldri kjipe med oss og stedene var aldri s\u00e5 farlige som de blir utgitt for \u00e5 v\u00e6re. Men en ting er sikkert, hvis du reiser til alpene for \u00e5 v\u00e6re alene i fjellet s\u00e5 er du kommet til feil sted. Her tusser det av folk.\n\n  - Aiguille du Midi\n  - Mont Blanc Tramway\n  - Mont Blanc\n  - Chamonix\n  - Mer de Glace\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41a942d1-0a83-4407-9bac-0e10fc8081c3"}
+{"url": "http://docplayer.me/3253632-Versjon-1-0-sluttrapport-eierstrategi-2010-framtidig-organisering-av-tilbud-til-ekstremt-tidlig-fodte-i-midt-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:22:32Z", "text": "\n\n2 Innhold 1. Sammendrag 2. Strategisk forankring 3. M\u00e5l 4. Styring, organisering og arbeidsform 5. Analyser/kartlegginger 6. Prosjektgruppens vurderinger 7. Prosjektgruppens anbefalinger 1. Sammendrag 2. Strategisk forankring Helse Midt-Norges eierstrategi ble vedtatt med presiseringer av Styret 30. mai 2006 (sak 41/06). Som oppf\u00f8lging av vedtaket har Helse Midt-Norges ledelse besluttet \u00e5 opprette et program for gjennomf\u00f8ring av eierstrategien. I dette programmet opprettes en rekke prosjekter, hvorav dette utredningsprosjektet er ett. 3. M\u00e5l 3.1 Prosjektets overordnede m\u00e5l er \u00e5 innfri vedtatt Handlingsplan for 2010 (side 23) der sp\u00f8rsm\u00e5let om framtidig tilbud til s\u00e6rlig krevende fortidlig f\u00f8dte utredes. Utredningen skal skje som en del av Eierstrategien og krever b\u00e5de \u00f8konomiske og faglige vurderinger Prosjektgruppen har tolket mandatet slik at man ser p\u00e5 funksjonsfordeling mellom sykehusene, i praksis vurderer effekten av ulike niv\u00e5er av sentralisering av behandlingen av de ekstremt tidlig f\u00f8dte. Alternativ 1:Opprettholde status quo, med behandling av de minste premature b\u00e5de i Trondheim og \u00c5lesund fra f\u00f8dsel til utskrivelse 2\n\n\n\n3 Alternativ 2: Sentralisere den f\u00f8rste, mest intensive delen av behandlingen av pasienter med svangerskapslengde kortere enn 26 uker til Trondheim Alternativ 3: Sentralisere den f\u00f8rste, mest intensive delen av behandlingen av pasienter med svangerskapslengde kortere enn 28 uker til Trondheim 4. Styring, organisering og arbeidsform Jan Eirik Thoresen styringsgruppeleder Styringsgruppa: Astrid Eidsvik, Asbj\u00f8rn Hofsli, Gunnar Bovim, Arne Flaat, Michael Momyr, Ellen W\u00f8hni, Bernt M\u00fcller, Elise Vegsund, Sveinung Aune Prosjektgruppen er satt sammen av f\u00f8lgende personer: Hanne Farstad (St Olavs hospital), Bj\u00f8rn Myklebust (HNT), Ove \u00d8kland (HSM), Svanhild Jenssen (HMN RHF), Christian Bjelke (HNR), B\u00e5rd Skogstad (\u00f8konomikonsulent). Arbeidsform: Gruppen har hatt 3 m\u00f8ter. Oppstartsm\u00f8te i Stj\u00f8rdal 4. og 5. september, gruppem\u00f8te p\u00e5 St. Olavs hospital 16. oktober og gruppem\u00f8te p\u00e5 Vigra 6. november. Videre er det gjennomf\u00f8rt telefonm\u00f8ter 25. september, 12. oktober, 23. oktober, 30. oktober. 5. Analyser/kartlegginger 5.1 Status Status per i dag: Nyf\u00f8dtavdelingene i \u00c5lesund og Trondheim behandler alle kategorier syke nyf\u00f8dte. Nyf\u00f8dtavdelingen i Levanger har sentralisert premature f\u00f8dsler f\u00f8r uke 30 til Trondheim, og gjennomf\u00f8rer kortvarig respiratorbehandling/stabilisering av nyf\u00f8dte f\u00f8r eventuell transport. Syke nyf\u00f8dte i Namsos, Molde og Kristiansund blir stabilisert av (barnelege) anestesilege lokalt og senere fra luftambulanse f\u00f8r transport til nyf\u00f8dtavdeling. 3\n\n, Bj\u00f8rn Myklebust (HNT), Ove \u00d8kland (HSM), Svanhild Jenssen (HMN RHF), Christian Bjelke\")\n\n4 Avdelingene i \u00c5lesund og Trondheim har intensivsykepleiere og neonatolog i bakvakt for \u00e5 motta de sykeste nyf\u00f8dte, inkludert de sm\u00e5 premature. I \u00c5lesund behandles \u00e5rlig 7-10 premature under 28 uker, hvorav 2-4 under 26 uker. I Trondheim behandles 20 premature undr 28 uker \u00e5rlig, hvorav 8-10 under 26 uker. I tillegg har Trondheim regional funksjon for nyf\u00f8dtkirurgi med ca 40 pasienter \u00e5rlig, hvorav ca halvparten ligger p\u00e5 respirator p\u00e5 avdelingen i forl\u00f8pet. Begge avdelingene har i dag systemkvalitet etter Sverige-bed\u00f8mmelse (niv\u00e5 A) (se tabell). Begge avdelingene er sm\u00e5 i internasjonal sammenheng, middels i nasjonal. Se tabell fra Sintefrapport Gruppen p\u00e5peker at en ikke kan diskutere den framtidige organiseringa av tilbudet for de minste for tidlig f\u00f8dte uten \u00e5 ta med konsekvenser en sentralisering av dette kan ha for resten av de syke nyf\u00f8dte. Oppdraget er \u00e5 vurdere en pasientgruppe som utgj\u00f8r 15 % resp. 40 % av alle intensivd\u00f8gn i en nyf\u00f8dt intensivavdeling. Moderne behandling av de minste for tidlig f\u00f8dte er i dag lettere og mindre ressurskrevende enn for \u00e5r siden. Dette gjenspeiles b\u00e5de i \u00f8ket kvalitet og i reduserte kostnader( ref. svensk rapport). Organisatorisk kan utfordringene med \u00e5 ta seg av de andre syke nyf\u00f8dte i regionen v\u00e6re st\u00f8rre.(asfyksier). Perinatal d\u00f8delighet varierer mellom fylkene, h\u00f8yest i NT-lavest i MogR (tall fra Svanhild) F\u00f8dselstall estimert noe \u00f8kende i Tr\u00f8ndelagsfylkene, stabilt i M\\&R frem mot 2020 F\u00f8dte 3000 i M\\&R, 3400 i S-Tr. og 1500 i N-Tr. (2003-tall) Status antall pasienter som behandles med respirator og CPAP 4\n\n (se tabell). Begge avdelingene er sm\u00e5 i internasjonal sammenheng, middels i nasjonal. Se tabell fra Sintefrapport 2004.\")\n\n5 5.2 Kartlegginger I det f\u00f8lgende refererer vi til svenske erfaringer.. Perinatalt omh\u0103ndertagande vid extrem underburenhet. Socialstyrelsen april Bakgrunn: Socialstyrelsen ga en arbeidsgruppe best\u00e5ende av eksperter innenfor obstetrikk og nyf\u00f8dtf\u00f8dt-medisin i oppgave \u00e5 se p\u00e5 den perinatale handteringen av ekstremt premature i Sverige samt \u00e5 komme med anbefalinger for hvorledes denne b\u00f8r v\u00e6re i framtida. Rapporten bygger p\u00e5 data fra tilgjengelig litteratur, data fra det svenske f\u00f8dselsregisteret samt p\u00e5 2 sp\u00f8rreunders\u00f8kelser gjennomf\u00f8rt blant landets f\u00f8dsel- og neonatalavdelinger. Resultatet er blitt en sv\u00e6rt grundig og omfattende rapport p\u00e5 omkring 140 sider som omfatter et bredt aspekt av de fleste sider ved den perinataleomsorgen. Sammensetning. Prosjektgruppen har en sterk faglig tyngde med mange kjente navn som bla. Karel Marsal, professor og obstretiker fra Lund, Orvar Finnstrom, professor og neonatolog fra Lindk\u0151ping. 5\n\n\n\n6 Av s\u00e6rlig betydning for v\u00e5rt prosjektarbeid er etter min vurdering konklusjonene i hovedkapitlet som jeg skal referere nedenfor. Organisasjon av neonatal intensiv-behandling inklusive vaktordninger I l\u00f8pet av 1990-\u00e5ra har det skjedd en sentralisering forl\u00f8sningen av de ekstremt premature i Sverige. En trend har ogs\u00e5 v\u00e6rt at neonatologer har overtatt ansvaret for den neonatale intensivbehandlingen. Tall fra bl.a G\u00f8teborg og Ume\u00e5 viser at b\u00e5de morbiditet og mortalitet er redusert i denne gruppen, bla som f\u00f8lge av at man her har sentralisert alle premature \\< 28 gestasjonsuker samt at neonatologer i st\u00f8rre grad har overtatt ansvaret. Man viser ogs\u00e5 til internasjonale studier som viser at mortalitet og morbiditet er omvendt relatert til antall barn som behandles. Man har kartlagt samtlige av Sveriges f\u00f8deinstitusjoner og gradert disse i 5 grupper fra A E. Det mest h\u00f8yintensive niv\u00e5et er A. Barneintensivavdelinger finnes b\u00e5de i niv\u00e5 A og B, til dels ogs\u00e5 delvis i niv\u00e5 C mens bare niv\u00e5 A-avdelinger angir \u00e5 ha egen neonatalbakvaktsordning. Den neonatale bakvakten best\u00e5r for en stor del av godkjent neonatolog men ogs\u00e5 enkelte anestesileger med spesialkompetanse synes \u00e5 inng\u00e5 i ordningen. P\u00e5 niv\u00e5 B synes bakvaktordningen \u00e5 v\u00e6re et samarbeid mellom enkelte neonatologer, da tilsatte p\u00e5 gruppe B-niv\u00e5, generell pediatere i bakvakt samt ganske ofte i samarbeid med anestesileger.. Det finnes 7 avdelinger p\u00e5 gruppe A-niv\u00e5, alle disse er Regionsykehus. Konklusjon : Utvalget konkluderer med at omsorgen for de ekstremt premature fortsatt b\u00f8r sentraliseres ved at barn f\u00f8dt f\u00f8re 27 fullg\u00e5tte gestasjonsuker skal forl\u00f8ses og initialt behandles ved en regionklinikkk klassifisert som et gruppe A-sykehus. Kilde : Artikelnr: Publicering : april Nyf\u00f8dtmedisin - En faglig og organisatorisk gjennomgang Utgitt av Sosial og helsedirektoratet i mai 2004 ved Hans Petter Aarseth og Kristin Lossius Dette er en beskrivelse av norsk nyf\u00f8dtmedsin anno Fagomr\u00e5det nyf\u00f8dtmedisin dekker sykdomstilstander som oppst\u00e5r i de fire f\u00f8rste leveukene. I gjennomgangen beskrives spesielt nyf\u00f8dtintensiv og nyf\u00f8dtintensiv med krav til kompetanse p\u00e5 b\u00e5de lege og sykepleier-niv\u00e5, vaktordninger, utstyr og sengekapasitet.. En stor del av gjennomgangen er viet de ekstremt premature med en beskrivelse av dagens situasjon og med tilr\u00e5dinger for en fremtidig organisering. Det f\u00f8des hvert \u00e5r i Norge omkring 175 barn f\u00f8r 28 svangerskapsuke og ca 75 barn f\u00f8r 26 svangerskapsuke. Disse behandles p\u00e5 5 regionsykehus og 5 sentralsykehus noe som da betyr at denne behandlingen allerede er sentralisert i mange av landets fylker. Totalt sett er det sm\u00e5 tall slik at f.eks i 1996 behandlet hvert av de 5 regionsykehusene bare 3 6 barn \\< 26 uker. 6\n\n\n\n7 Det er ingen enhetlig definisjon av en nyf\u00f8dt-intensiv pasient. Barn med svangerskapslengde \\< 26 uker utgj\u00f8r en liten gruppe av de totalt innlagte angitt til 2,5% mens den samme gruppen utgj\u00f8r 40 50% av de samlede intensivd\u00f8gn. Sprer man behandlingen av de ekstremt premature rundt til mange enheter, vil stillingsbehovet \u00f8ke i hver enhet for \u00e5 kunne dekke opp svingningene i belegget. Kvalitet. Det er ikke mulig \u00e5 p\u00e5vise signifikante forskjeller mellom sm\u00e5 og store avdelinger med hensyn p\u00e5 resultater av behandling av ekstremt premature barn.. Det refereres til prosjekt ekstrem prematuritet men tallene er for sm\u00e5. Anbefalinger: Den norske konsensuskonferansen fra 1998 anbefalte \u00e5 sentralisere for tidlig f\u00f8dte barn \\< 26 uker til regionsykehus. I 2004 foresl\u00e5r Sosial og helsedirektoratet en ytterligere sentralisering av f\u00f8dsler og intensivbehandling av barn \\< 28 uker til avdelinger som dekker en f\u00f8depopulasjon p\u00e5 minst 5000 f\u00f8dsler og som har de n\u00f8dvendige medisinske st\u00f8ttefunksjoner for \u00e5 behandle slike barn. Man oppn\u00e5r derved \u00e5 overf\u00f8re intensivd\u00f8gn fra de mindre til de st\u00f8rre avdelingene noe som igjen vil gi mer robuste fagmilj\u00f8 og mer rasjonelle vaktordninger. Sekund\u00e6rt antas dette \u00e5 m\u00e5tte f\u00f8re en viss overf\u00f8ring av lege / sykepleier ressurser fra de mindre til de st\u00f8rre avdelingene.. Analyse Systemkvalitet: Dette er hovedpunkt for \u00e5 gi kvalitet. Den svenske rapporten konkluderer med at det er vaktlinjens kvalitet som er den viktigste faktoren. Denne gjennomg\u00e5ende kvaliteten gjelder b\u00e5de kompetent obstetriker og neonatolog, i en tjeneste som m\u00e5 v\u00e6re like god natt som dag. I tillegg m\u00e5 en ha nok kvalifiserte neonatalsykepleiere og mulighet for samhandling med barnecardiolog, radiolog, og lab. Flere studier dokumenterer forskjell i kvalitet/utfallsparametre mellom senter som har dette p\u00e5 plass og mindre eller d\u00e5rligere organiserte sykehus(1,2,3,4,5,6,7). Avdelingene p\u00e5 St. Olav og i \u00c5lesund har m\u00f8tt disse utfordringene p\u00e5 ulikt vis. Begge har i dag neonatologer i bakvakt. P\u00e5 St. Olav er det 5 faste overleger p\u00e5 neonatal, disse suppleres med 2 som har arbeidet ved seksjonen tidligere. I \u00c5lesund er det 3 neonatologer. Ved St.Olav er det egen 3-delt vakt i barnecardiologi, mens en i \u00c5lesund har l\u00f8st dette ved at neonatologene er skolert i aktuell ekkocardiografi (diagnostikk og vurdering av trykkforhold og vurdering av sirkulasjonstype) og med barnecardiolog i beredskap. Det er god radiolog og lab.service begge steder. Begge avdelinger har 4,5 intensivsykepleier pr. intensivplass. Det er ikke forskjell i den type behandling disse to teamene kan gi til ekstremt for tidlig f\u00f8dte. Det er etablert langsiktige oppf\u00f8lgingsprogram for premature barn b\u00e5de ved St.Olav og i \u00c5lesund. \u00c5lesund etablerte i 1988 eget neonatalt kvalitetsregister, gikk ved etableringa av det nasjonale neonatalprogrammet over til dette. Den obstetriske kvaliteten blir av gruppen bed\u00f8mt som like god ved begge sykehus. Dette st\u00f8ttes av Helsetilsynets gjennomf\u00f8rte systemrevisjon i 2004 ved begge f\u00f8de/barsel-avdelinger. Det er et godt samarbeid mellom begge KK med mange felles prosedyrer. Kompetanse: P\u00e5 sykepleiersiden er kompetanse-programmet relativt likt oppbygd, dels gjennom regional skolering via \u00f8remerka midler fra departementet. N\u00e5r det gjelder legesiden, s\u00e5 er har volumforskjellen gjort at dette er forskjellig. Neonatologene i \u00c5lesund er alle rekruttert fra st\u00f8rre 7\n\n\n\n8 senter (Lund/G\u00f6teborg, Berlin, Ullev\u00e5l) og de blir ogs\u00e5 p\u00e5lagt \u00e5 hospitere /vikariere p\u00e5 st\u00f8rre senter og det er videre etablert et samarbeid med Lund i Sverige, b\u00e5de for benchmarking og forskning. Dette og forskjellen i antallet neonatologer, sikrer videref\u00f8ring av kompetansen. Antallet premature/intensivbarn pr. neonatolog og tilsvarende p\u00e5 sykepleie-siden vil derfor v\u00e6re likt ved de to avdelingene. Rekruttering: Ingen av avdelingene har i dag rekrutteringsproblem til vikariat eller faste stillinger. Driftsstabilitet: Det er ingen forskjell i de prim\u00e6re st\u00f8ttefunksjonene omkring neonatal-teamene. Ved St. Olav gir Nasjonalt senter for fostermedisin og barnekirurgisk kompetanse tilf\u00f8rsel av st\u00f8rre nyf\u00f8dte som ogs\u00e5 kan trenge intensiv-behandling. I \u00c5lesund gir ogs\u00e5 lokaliseringa av flytranport-tjenesten for S\u00f8r-Norge vekselvirkning begge veier, personal hospiterer eller jobber begge steder. Denne tjenesten har de fleste overf\u00f8ringer av syke nyf\u00f8dte i S\u00f8r-Norge. Avdelinga i \u00c5lesund har de siste 20 \u00e5ra hatt en stabil utvikling p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 i nyf\u00f8ddmedisin, var bl.a med p\u00e5 den nasjonale introduksjonen av neonatal ultralyd tidlig 80-tall og surfactant i 1990 (Curosurf). Perspektiv region / nasjonalt/internasjonalt Begge KK har godt nasjonalt niv\u00e5. St. Olav har Nasjonalt senter som kompetansebase, men ogs\u00e5 KK i \u00c5lesund har v\u00e6rt aktiv i bl.a skandinavisk sammenheng med utpr\u00f8ving og etablering av STAN som overv\u00e5kingsmetode ved truende asfyksi. Det har ogs\u00e5 i 10 \u00e5r v\u00e6rt rutine \u00e5 ta blodgass i navlesnor fra alle f\u00f8dende. N\u00e5r det gjelder utfallresultat for de minste premature, viser Prosjekt ekstrem prematuritet at det ikke er signifikante forskjeller mellom regionsykehus og tidligere sentralsykehus. Resultat fra \u00c5lesund(og Bod\u00f8, Stavanger; Ahus, Fredrikstad) i tre\u00e5rsbolker fra 1998 viser samme \u00f8kning i overlevelse og tall p\u00e5 utskr som Prosjekt ekstrem prematuritet og svenske tall. (\u00c8urop Perinatal, Aten 2004) sammenligning mellom \u00c5lesund/St. Olav og nasjonal plan for nyf\u00f8dtomsorgen Transport Arbeidsgruppen har mottatt et notat fra Per Christian Juvkam ansvarlig for transport ved \u00c5lesund. I tillegg har vi diskutert aspekter rundt transport. Det f\u00f8lgende er en kort oppsummering av gruppens diskusjon og det omtalte notat. Problemstillingene rundt transport knytter seg til flere forhold: N\u00f8dvendig f\u00f8lge under transport V\u00e6rforhold og transportalternativer Samtidighetskonflikter og kapasitet Arbeidsgruppen er enig om at f\u00f8dsel p\u00e5 feil sykehus er bedre enn f\u00f8dsel under transport. Dette betyr at det kun vil skje transport i de tilfeller det kan forventes at denne kan skje uten f\u00f8dsel. Det er likevel vurdert slik at b\u00f8lge/bemanning under transport m\u00e5 v\u00e6re slik at f\u00f8dsel kan h\u00e5ndteres om det verste kan skje. N\u00e5r det gjelder selve transporten er det to muligheter, helikopter eller ambulansefly. Flytid med helikopter er fra ca 35 min til 1 time og 10 minutter uten v\u00e6rhinder litt avhengig av hvor i fylke 8\n\n\n\n9 transporten g\u00e5r fra. Flytid med ambulansefly er n\u00e5e lavere, men da vil transport til og fra flyplass komme i tillegg i begge ender. Arbeidsgruppen har lagt til grunn at transport med ambulansefly m\u00e5 anses som den normale transportform av disse tilfellene. Dette skyldes b\u00e5de arbeidsforhold om bord under transport dersom f\u00f8dsel skulle skje, og det forhold at helikopterflyging skjer visuelt og dermed er v\u00e6ravhengig. Erfaringsmessig vet man at helikoptertransport spesielt p\u00e5 vinters tid mellom \u00c5lesund og Trondheim er s\u00e5rbart. Samlet sett er det, litt avhengig av hvilke alternativ man \u00f8nsker belyst, snakk om transporter pr \u00e5r. Antallet i seg selv er ikke st\u00f8rre enn at det ikke b\u00f8r medf\u00f8re kapasitetsproblemer (Helikopteret i \u00c5lesund utf\u00f8rer for eksempel 500 oppdrag \u00e5rlig). Imidlertid vil det v\u00e6re risiko for samtidighetskonflikter. Dersom sentraliseringen gj\u00f8res p\u00e5 en slik m\u00e5te at kvinnen uansett tas til \u00c5lesund f\u00f8rst for stabilisering/avklaring vil man i st\u00f8rre grad kunne se an situasjonen og reduserer risiko for samtidskonflikter. En slik l\u00f8sning vil kanskje ogs\u00e5 redusere antall transporter fordi situasjonen i noen tilfeller vil kunne roes/avklares f\u00f8r sentralisert h\u00e5ndtering. Dette vil kunne redusere risiko for kapasitetsproblemer, samt ha positiv effekt p\u00e5 de under beregnede transportkostnader. 5.4 Konsekvenser Konsekvensanalyse sentralisering \\<26 uker: F\u00e5 pasienter vil bli sentralisert, 2-4 per \u00e5r. Behandlingen av disse pasientene representerer ca 15% av alle intensivd\u00f8gn i nyf\u00f8dtavdelinger. Ved god seleksjon vil de fleste bli f\u00f8dt sentralt. Dette vil medf\u00f8re behov for \u00e5 sende gravide med truende prematur f\u00f8dsel med lavere terskel en n\u00e5 for \u00e5 lykkes med prenatal transport. Noen pasienter vil v\u00e6re s\u00e5 syke og ustabile at de f\u00f8rst kan flyttes til lokalsykehuset etter flere uker, men de fleste vil v\u00e6re f\u00f8dt i uke 25 med kortvarig respiratorbehandling og mulighet for tilbaketransport etter 1-2 uker. De vil da fortsatt trenge ventilasjonsassistanse (CPAP) og i v\u00e5r sammenheng ha de fleste intensivd\u00f8gn p\u00e5 egen enhet. Det vil derfor medf\u00f8re at mindre enn 15% av alle intensivd\u00f8gn flyttes. Disse tilbakef\u00f8ringene vil m\u00e5tte skje med ambulansefly, men det er ikke \u00f8.hjelp og samtidighetskonflikter vil ikke bli et problem. Transport av m\u00f8dre f\u00f8r f\u00f8dsel vil ligge vesentlig lavere enn ved sentralisering \\<28 uker, per \u00e5r? De fleste vil da sendes tilbake uforl\u00f8st. Dette vil ikke representere en stor utfordring for observasjonsposten i Trondheim og vil kunne skje uten \u00f8kte ressurser. Postnatalt vil en trenge anslagsvis 6 \u00e5rsverk ekstra p\u00e5 St. Olav for \u00e5 h\u00e5ndtere disse pasientene, og maksimalt 1 intensivseng kan reduseres i \u00c5lesund hvis noen. Antallet intensivd\u00f8gn og pasienter i \u00c5lesund v\u00e6re lite endret, med liten mulighet til \u00e5 redusere grunnbemanning (se kapitlet om \u00f8konomi). Konsekvensanalyse sentralisering \\<28 uker: 7-10 pasienter \u00e5rlig flyttet til Trondheim, disse pasientene utgj\u00f8r ca 40% av alle intensivd\u00f8gn. Ogs\u00e5 her vil mange av CPAP-d\u00f8gnene likevel v\u00e6re mens barnet er i \u00c5lesund, jfr over. Man kan da redusere antall intensivsenger 1-2. Dette vil inneb\u00e6re at flere gravide m\u00e5 sendes til Trondheim, per \u00e5r; men de fleste vil sendes tilbake uten \u00e5 ha f\u00f8dt. Det vil bli en noe st\u00f8rre belastning p\u00e5 observasjonsposten i Trondheim, men vurderes til \u00e5 kunne g\u00e5 uten \u00f8kte ressurser. Den postnatale kapasiteten, alts\u00e5 behandlingen av barna, vil bli mer presset og det kan v\u00e6re snakk om sv\u00e6rt mange ligged\u00f8gn. Den reduserte kapasitet i \u00c5lesund m\u00e5 oppveies av tilsvarende \u00f8kt 9\n\n\n\n10 kapasitet her, 1-2 intensivplasser. En avvikling av s\u00e5 stor andel av intensivbehandlingen vil kunne f\u00e5 konsekvenser for b\u00e5de rekruttering og erfaring b\u00e5de blant leger og sykepleiere p\u00e5 lengre sikt. Konsekvenser for andre syke nyf\u00f8dte: Ved alle niv\u00e5 av sentralisering av de minste premature er det viktig \u00e5 opprettholde kompetanse i forhold til andre syke nyf\u00f8dte, med tilstander som asfyksi, alvorlige infeksjoner og ikke erkjente misdannelser. Noen av disse barna blir sv\u00e6rt syke og vil ha behov for intensivbehandling. Alle norske nyf\u00f8dtavdelinger m\u00e5 ha kompetanse til \u00e5 stabiliserende behandling f\u00f8r trasnport av slike pasienter, samt mulighet for \u00e5 gi kortvarig respiratorbehandling i 1-2 dager ved forventet rask bedring. Dette stiller krav til fagmilj\u00f8et generelt, men man kan f\u00e5 st\u00f8tte av anestesi i akuttfasen. Skal man drive mer enn slik kortvarig intensivbehandling, m\u00e5 det v\u00e6re neonatolog i bakvakt likevel, 3-delt n\u00e5, 4-delt senere. Kan dette ikke opprettholdes b\u00f8r intensivbehandling av nyf\u00f8dte sentraliseres. Sykepleiebemanning kan reduseres mer dersom intensivbehandling utover 1-2 d\u00f8gn p\u00e5 respirator og stabilisering av nyf\u00f8dte f\u00f8r transport blir avviklet. Utviklingstendens i nyf\u00f8dtmedisin: F\u00e6rre respiratorpasienter og flere p\u00e5 CPAP generelt, med vesentlig f\u00e6rre respiratord\u00f8gn pr 1000 f\u00f8dte som f\u00f8lge. Konsekvens av bedret prenatal omsorg, prenatale steroider og postnatal surfactant samt mer sk\u00e5nsomme ventilasjonsstrategier. Nyf\u00f8dtmedisinen er dermed blitt enklere, men erfaringen med sv\u00e6rt d\u00e5rlige pasienter blir mer begrenset, muligheten til \u00e5 trene blir d\u00e5rligere. G\u00e5rsdagens neonatologer hadde mange flere pasienter p\u00e5 respirator og fikk en trening dagens unge blivende barneleger ikke kan f\u00e5. Yngre leger er ogs\u00e5 mindre villige til sv\u00e6rt hyppige vaktordninger enn man var tidligere. Det representerer derfor en meget stor utfordring p\u00e5 lang sikt \u00e5 f\u00e5 leger til \u00e5 medvirke til 3-delt og 4-delt vaktordning slik virksomheten i \u00c5lesund n\u00e5 krever. Pasientforl\u00f8p Truende prematur f\u00f8dsel medf\u00f8rer prematur f\u00f8dsel noen ganger, enten etter spontane rier og/eller vannavgang, eller iatrogent pga alvorlig preeklampsi, eller andre svangerskapskomplikasjoner, hos mor. Hvis mulig gis steroider til mor minst to d\u00f8gn f\u00f8r f\u00f8dsel for \u00e5 p\u00e5skynde lungemodning hos barnet. Ved f\u00f8dsel f\u00f8r uke 26 vil barnet oftest trenge intubasjon og respiratorbehandling kort etter f\u00f8dselen, hvor det raskt etter intubasjon tilf\u00f8res surfactant et medikament som p\u00e5skynder lungemodningen. Unntaksvis vil barnet kunne puste selv etter f\u00f8dselen, og legges da p\u00e5 nasal CPAP s\u00e5kalt non-invasiv ventilasjonsst\u00f8tte, hvor et konstant mottrykk i luftveiene hindrer at de umodne lungene klapper sammen etter utpust og dermed reduserer respirasjonsarbeidet betraktelig. Mange av disse barna vil etter hvert bli intubert likevel, for \u00e5 f\u00e5 tilf\u00f8rt surfactant. Barn f\u00f8dt i uke 25 vil ofte ligge f\u00e5 dager p\u00e5 respirator f\u00f8r de kan ekstuberes til CPAP. Dette er vesentlig mindre invasiv behandling, og det vil v\u00e6re enklere \u00e5 komme i gang med enteral ern\u00e6ring (melk i magen), som er den beste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 tilf\u00f8rt barna ern\u00e6ring (alternativet er parenteral ern\u00e6ring, alts\u00e5 gitt intraven\u00f8st, men det gir mindre tilf\u00f8rt n\u00e6ring og medf\u00f8rer behov for intraven\u00f8s tilgang, \u00f8kt infeksjonsfare og p\u00e5 lang sikt leverkomplikasjoner). Barna er da mindre stabile initialt enn p\u00e5 respirator, men ventilasjonen skjer mer sk\u00e5nsomt og man reduserer 10\n\n\n\n11 tendensen til varig lungeskade. Noen barn f\u00e5r akutte komplikasjoner som pneumothorax under respiratorbehandlingen, som krever innleggelse av dren i brysthulen og lenger respiratorbehandling. De fleste premature f\u00e5r antibiotika i starten da infeksjon i livmoren er en viktig \u00e5rsak til prematur f\u00f8dsel. Umodent immunforsvar og langvarig sykehusopphold, til dels med fremmedlegemer inn i kroppen, f\u00f8rer til \u00f8kt hyppighet av infeksjoner. Mange infeksjoner i neonatalperioden gir d\u00e5rligere prognose. N\u00e5r vekten er kommet opp i g vil barnet kunne flyttes fra kuv\u00f8se og over i vanlig seng, gjerne med varmemadrass i starten. N\u00e5 vil foreldrene i st\u00f8rre grad kunne bidra til stell og mating av barnet. Alder ved denne vekt vil variere med f\u00f8dselsvekten i utgangspunktet og s\u00e6rlig med gestasjonsalder. Barna kan l\u00e6re seg \u00e5 spise fra uker gestasjonsalder, da de primitive refleksene da er utviklet. Mange bruker dog tiden frem mot forventet termin til \u00e5 l\u00e6re seg dette godt nok til \u00e5 kunne vokse. Komplikasjoner er dessverre vanlig, og hyppigere ved de lave gestasjonsaldre. Kronisk lungesykdom kalt BPD er definert som fortsatt behov for ekstra oksygen ved 36 ukers gestasjonsalder. Noen barn vil reise hjem med oksygen etter lang tid p\u00e5 sykehuset og vil da i noen grad kreve overv\u00e5kning om natten av andre enn foreldrene n\u00e5r de kommer hjem. Noen barn vil v\u00e6re preget av redusert lungefunksjon opp gjennom sm\u00e5barnsalder, og en del av disse vil ha store ern\u00e6ringsproblemer og trenge gastrostomi (ern\u00e6ringssonde gjennom magen). Hjernebl\u00f8dning og periventrikul\u00e6r leukomalasi (PVL) er fryktede komplikasjoner fra hjernen, og varige hjerneskader kan forekomme b\u00e5de med og uten slike funn i nyf\u00f8dtperioden. Man skiller gjerne mellom alvorlig nevrologisk sekvele og mindre alvorlig skade, hvor f\u00f8rstnevnte inkluderer cerebral parese og/eller alvorlig syns- (etter ROP) eller h\u00f8rselshemming. Mindre alvorlige skader manifesterer seg noe senere i livet, og dreier seg i s\u00e6rlig grad om skolevansker. Noen av disse barna blir multihandikappede, men det er som regel vanskelig \u00e5 vite hvilke barn som f\u00e5r de st\u00f8rste problemene i nyf\u00f8dtperioden. Ved sentralisering av barn \\<26-28 uker vil startfasen av behandlingen v\u00e6re ved det st\u00f8rste sykehuset, og de sprekeste vil kunne flyttes til lokalsykehuset etter f\u00e5 dager eller 1-2 uker. De minste og mest umodne, s\u00e6rlig 23-24ukers barn, vil kreve mer langvarig intensivbehandling og kunne flyttes til lokalsykehuset senere, avhengig av forl\u00f8pet. Man forventer hjemreise omkring forventet termin, dersom det ikke er store lungeproblemer eller ern\u00e6ringsproblemer \u00d8konomiske konsekvenser Vi har i det f\u00f8lgende sett n\u00e6rmere p\u00e5 de \u00f8konomiske konsekvenser av de beskrevne alternativ. Vurderingene er gjort som nettobetraktinger, det vil se hva de vil koste mer/mindre enn dagens alternativer. Sentrale forutsetninger: Gruppens vurderinger tar utgangspunkt i et regionalt perspektiv. Det betyr blant annet at i forhold til inntektssiden ved alternativene, s\u00e5 vil det kun v\u00e6re konsekvenser dersom alternativene er ulike ift om pasienter g\u00e5r ut av regionen eller dersom pasientproduksjon samlet reduseres eller \u00f8ker. Gruppen har lagt til grunn at alternativene ikke er ulike med hensyn p\u00e5 antall f\u00f8dende som g\u00e5r ut av regionen. Denne forutsetningen kan v\u00e6re diskutabel, da det kan tenkes at enkelttilfeller langt s\u00f8r p\u00e5 m\u00f8re kan g\u00e5 til helse Vest ved en sentralisering mot St. Olavs hospital. 11\n\n\n\n\n\n13 Figur ZZZ Pasientflyt ved sentralisering under 28 uker I figurene YYY og ZZZ er det angitt endringer fra dagens situasjon, og en tallnummerering som indikerer omr\u00e5der med mulig \u00f8konomisk effekt. I tilfelle med sentralisering under 28 uker er det satt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved barneintensiv \u00c5lesund. Dette skyldes at dette alternativet har stor betydning for aktiviteten ved enheten (om lag 40 %). Dersom alternativ 2 skal gjennomf\u00f8res b\u00f8r det ses p\u00e5 konsekvenser for barneintensiv generelt. Se for \u00f8vrig de \u00f8konomiske betraktninger. Vi har i tabellen under oppsummert forskjellen i alternativene i den grad de har potensiell \u00f8konomisk konsekvens. Referansenummer knytter seg til de over viste flytskjema. De oppgitte tall og kommentarer legger forutsetningene for de \u00f8konomiske beregninger. Ref Sp\u00f8rsm\u00e5l som m\u00e5 besvares Alt 1 26 uker Alt 2 28 uker Kommentar Hvor mange kvinner er det fra MR totalt? Hvor mange barn forventes \u00e5 f\u00f8des ved \u00c5lesund uplanlagt/akutt? Legger til grunn at noen vil komme p\u00e5 \u00c5lesund ut fra Akutte tilfeller. Hvor mange kvinner forventes til Trondheim? Hvordan vil de reise til Trondheim? Ambulansefly med behov for styrket bemanning (jordmor og neonatolog) Ambulansefly med behov for styrket bemanning (jordmor og neonatolog) Jordmor og neonatolog 1 Reisekostnad Ja Ja Har St Olav kapasitet til \u00e5 h\u00e5ndtere de som ligger der innenfor dagens ressurser? Ja Ja Hvor mange vil bli sendt hjem uten f\u00f8dsel? Hvordan vil de sendes hjem? Rutefly Rutefly Reisekostnad Ja Ja Hvor mange vil ende med for tidlig f\u00f8dsel? Har St Olav kapasitet til \u00e5 h\u00e5ndtere f\u00f8dslene innenfor dagens ressurser? Ja Ja Har St Olav kapasitet til \u00e5 h\u00e5ndtere mor etter f\u00f8dsel innenfor dagens ressurser? Ja Ja Har St Olav kapasitet til \u00e5 h\u00e5ndtere barn M\u00e5 \u00f8ke bemanning med 1 plass M\u00e5 \u00f8ke bemanning med 1 plass etter f\u00f8dsel innenfor dagens ressurser? dvs ca 4,5-5,5 stilling dvs ca 4,5-5,5 stilling Kostnad bemanning Ja Ja Hvor mange vil sendes til lokalsykehus etter en tid? Ambulansefly ikke noe Ambulansefly ikke noe Hvordan vil de reise? ekstrabehov p\u00e5 f\u00f8lge ekstrabehov p\u00e5 f\u00f8lge Reisekostnad Ja Ja Hvor mange vil reise hjem etter en tid? Se pkt 6 Se pkt 6 7 Hvordan vil de reise? Se pkt 6 Se pkt 6 Hvilken konsekvens har redusert antall som avventer evt for tidlig f\u00f8dsel for 8 kapasitet/bemanning \u00c5lesund? Ingen Ingen Hvilken konsekvens har redusert antall 9 premature f\u00f8dsler for f\u00f8den i \u00c5lesund? Ingen Ingen Hvilken konsekvens har redusert antall 10 m\u00f8dre etter f\u00f8dsel i \u00c5lesund? Ingen Ingen Hvilken konsekvenst har redusert antall premature barn i \u00c5lesund? Ingen Redusere med 2 stillinger. 11 Redusert kostnad bemanning Ja Ja Vil det p\u00e5l\u00f8pe merkostnader for transport Tillegg av far? JA JA Reisekostnad Ja Ja Tabell \u00c6\u00c6\u00c6 Oppsummering av endringer Splitten mellom punktene 6 og 7 ikke avgj\u00f8rende, kan regne p\u00e5 reisekost TRD - \u00c5les Forutsettes gjort ifm \"tomme\" returer Splitten mellom punktene 6 og 7 ikke avgj\u00f8rende, kan regne p\u00e5 reisekost TRD - \u00c5les Legger til grunn 1 reise pr kvinne i snitt 6000 i reise i annet (hotell, drosje med mer) 13\n\n\n\n14 Transport Gruppen har tatt ut informasjon som tyder p\u00e5 at det er tilfeller av truende f\u00f8dsler under uke 28 ved \u00c5lesund. Det finnes ikke tilsvarende informasjon om hvor mange som er under uke 26 uten at det gj\u00f8res en detaljert gjennomgang av de enkelte saker. Det er grunn til \u00e5 anta at antall tilfeller vil \u00f8ke ved en sentralisering som f\u00f8lge av at terskel for sending m\u00e5 senkes i forhold til dagens situasjon for \u00e5 sikre at f\u00e6rrest mulig f\u00f8dsler skjer p\u00e5 feil sted. Vi har derfor lagt til grunn at det i alternativ 1 vil v\u00e6re snakk om tilfeller pr \u00e5r, mens det i alternativ 2 vil v\u00e6re snakk om Gruppen legger til grunn at i de tilfeller der det vurderes \u00e5 v\u00e6re risiko for at f\u00f8dsel skjer under transport, eller i de tilfeller v\u00e6rforhold tilsier det, s\u00e5 vil det v\u00e6re bedre \u00e5 gjennomf\u00f8re f\u00f8dsel ved \u00c5lesund. Dette betyr at man uansett ved \u00c5lesund vil m\u00e5tte ha akutt kapasitet og kompetanse p\u00e5 for tidlig f\u00f8dte. I de fleste tilfelle medf\u00f8rer ikke den truende f\u00f8dsel en for tidlig f\u00f8dsel, men det hele roer seg. Tilfellene som ikke f\u00f8rer til f\u00f8dsel vi normalt returnere hjem med rutefly. I de tilfeller f\u00f8dsel skjer vil mor og barn transporteres hjem eller til lokalsykehus etter en periode. Det vurderes at dette kan skje med ambulansefly uten spesielle bemanningsbehov. Tidspunkt for hjemreise er rimelig fleksibelt og kan i en hvis grad tilpasses tomme returer av ambulansefly. Et ytterligere moment som vurderes knyttet til transport er transport av far/blivende far/ledsager. I mange tilfeller vil det uavhengig av om f\u00f8dsel skjer eller ikke v\u00e6re snakk om transport av far/blivende far/ledsager. Kvinnene vil i en del tilfelle ogs\u00e5 bli liggende en tid f\u00f8r situasjonen avklares. Vi har derfor lagt til grunn at det vil p\u00e5l\u00f8pe kostnader for slik transport P leiebemanning Det er behov for pleiebemanning f\u00f8r f\u00f8dsel/i p\u00e5vente av avklaring av situasjonen, under f\u00f8dsel og pleie av mor og barn etter f\u00f8dsel. Gruppen har kommet til at det ved St. Olav er kapasitet til \u00e5 h\u00e5ndtere situasjonen f\u00f8r og under f\u00f8dsel uten endring av dagens bemanning. Det vurderes imidlertid slik n\u00e5r det gjelder intensivplasser at det ikke er ledig kapasitet. Dette betyr at flytting av tilfeller fra M\u00f8re til St. Olav gir \u00f8kt behov for bemanning ved St Olav. Ut fra st\u00f8rrelsen p\u00e5 enheten ved \u00c5lesund er det imidlertid ikke grunn til \u00e5 tro at man kan oppn\u00e5 tilsvarende reduksjon i pleiebemanning ved \u00c5lesund. Dette skyldes at bemanningen ved barneintensiv er satt opp etter et minimum som skal til for \u00e5 f\u00e5 turnus til \u00e5 g\u00e5 opp p\u00e5 en rimelig liten psot. Den ledige kapasitet som oppst\u00e5r ved \u00c5lesund vurderes i liten grad \u00e5 kunne benyttes til andre forhold. Det vil imidlertid v\u00e6re slik at man ved alternativ 2 m\u00e5 vurdere \u00e5 legge ned barneintensiv ved \u00c5lesund. Dette skyldes at for tidlig f\u00f8dte undre 28 uker utgj\u00f8r om lag 40% av barneintensiv. St. Olav og \u00c5lesund har rimelig lik norm for bemanning av intensivsenger. L egebemanning Aktivitetsvolumet det her er snakk om \u00e5 flytte vil ikke for noen av alternativene gi behov for \u00f8kt legebemanning ved St. Olav. I forhold til legebemanning ved \u00c5lesund er det slik at denne bemanningen dekker flere funksjoner og det lave volumet gj\u00f8r at det neppe vil sl\u00e5 ut p\u00e5 bemanning. Dersom alternativ 2 medf\u00f8rer en st\u00f8rre nedskalering av barneintensiv ved \u00c5lesund, s\u00e5 vil behovet for neonatolog reduseres. 14\n\n\n\n15 \u00d8konomisk oppsummerin g Vi har i f\u00f8lgende tabell oppsummert de \u00f8konomiske effekter slik gruppen har vurdert de. Transport Alt 1 Alt 2 Transport av mulig tidlig f\u00f8dende Transport; retur ingen f\u00f8dsel Transport mor og barn Transport far/mulig far Sum transportkostnader Personell kostnad Alt 1 Alt 2 Kommentar Merkostnad St.Olav M\u00e5 \u00f8ke med en plass, tilsvarende 4,5-5,5 stilling Besparelser \u00c5lesund Reduserer med 2 stillinger i alternativ 2 Netto personal kostnad Totaleffekt \u00f8konomi Fig XX Oppsummering av \u00f8konomiske effekter Tabellen viser \u00f8konomisk bilde av alternativene. Ved hvert alternativ er det beregnet en h\u00f8y og en lav verdi basert p\u00e5 de sprik i antall tilfeller som er angitt i tabell \u00c6\u00c6\u00c6 Som det fremg\u00e5r av materialet er det neppe \u00f8konomisk fordelaktig \u00e5 sentralisere for tidlig f\u00f8dte til St. Olav. Dette skyldes reisekostnader, at det ikke er ledig kapasitet p\u00e5 barneintensiv p\u00e5 St. Olav og at det neppe lar seg gj\u00f8re \u00e5 skalere ned barneintensiv i \u00c5lesund tilsvarende den oppskalering som m\u00e5 skje ved St. Olav. Sistnevnte effekt har sammenheng med den grunnbemanning som uansett m\u00e5 v\u00e6re ved \u00c5lesund. Ut over de angitte effekter har gruppen diskutert hvorvidt spesielt alternativ 2 kan medf\u00f8re redusert behov for neonatolog i \u00c5lesund. En mulig besparelse her er vurdert til ca i tillegg til de over angitte effekter. V urdering av f\u00f8lsomhet i de beregninger som er gjort Som det fremg\u00e5r av beregningene vil det ved sentralisering p\u00e5l\u00f8pe transportkostnader. Det er imidlertid ikke forutsetninger rundt transportkostnader som er avgj\u00f8rende for resultatene i regnestykkene. Den helt avgj\u00f8rende faktoren ift de \u00f8konomiske oppstillinger er vurderingen av at St. Olav m\u00e5 bemanne opp barneintensiv for \u00e5 h\u00e5ndtere de barna, samtidig som \u00c5lesund ikke kan bemanne ned. Dersom denne forutsetning for beregningen ikke skulle holde, men at det for eksempel ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 bemanne opp barneintensiv p\u00e5 St Olav vil det ha stor betydning for den \u00f8konomiske vurdering. Man vil da kunne se en tiln\u00e6rmet nulleffekt p\u00e5 bemanningssiden og man vil st\u00e5 igjen med \u00f8kte transportkostnader som forskjellen mellom alternativene. 15\n\n\n\n16 6. Prosjektgruppens vurderinger og anbefalinger. Gruppen har utredet tre alternativer. Alternativ 1:Opprettholde status quo, med behandling av de minste premature b\u00e5de i Trondheim og \u00c5lesund fra f\u00f8dsel til utskrivelse Alternativ 2: Sentralisere den f\u00f8rste, mest intensive delen av behandlingen av pasienter med svangerskapslengde kortere enn 26 uker til Trondheim Alternativ 3: Sentralisere den f\u00f8rste, mest intensive delen av behandlingen av pasienter med svangerskapslengde kortere enn 28 uker til Trondheim Antallet barn som f\u00f8des f\u00f8r 28 svangerskapsuke er lavt. Gruppen har ikkje utredet alternativer om sentralisering utenfor regionen. Vurdering av alternativ 3: Sentralisering under 28 uker. Gruppen er enig i at dette ikke er \u00f8nskelig utfra at det vil redusere antallet intensivd\u00f8gn i \u00c5lesund med 40 %.Dette vil gi store faglige og driftsmessige konsekvenser og svekke kompetansen s\u00e5 sterkt at det vil gi redusert kvalitet for dem som fortsatt skal behandles der. Det vil heller ikke v\u00e6re mulig \u00e5 ta ut en \u00f8konomisk gevinst som st\u00e5r i forhold til dette.(se ovenfor). Alternativ 1 og 2: Sentralisering under 26 uker. Dette er ogs\u00e5 tilr\u00e5dinga fra konsensuskonferansen i (Grenser for behandling av for tidlig f\u00f8dte barn. Norsk Forskningsr\u00e5d). Panelet konkluderer her utfra \u00f8nske om \u00e5 sikre et godt organisert behandlingsopplegg ( side 28). Nasjonal plan for nyf\u00f8dtmedisin hadde samme skillelinjer som n\u00e5v\u00e6rende regionale gruppe(5 mot 4 for sentralisering). Den svenske fagrapporten fra 2004 holder fram vaktlinjens kvalitet som avgj\u00f8rende for sitt forslag til sentralisering. De premature under 26 uker utgj\u00f8r 15 % av alle intensivd\u00f8gn. I M\u00f8re og Romsdal vil det v\u00e6re 2-4 slike pasienter pr. \u00e5r. SHDir mener at det er mulig \u00e5 sentralisere 95 % av truende prematur f\u00f8dsel intrauterint. Dette bygger dels p\u00e5 Australske tall og dels p\u00e5 tall fra UNN(upublisert). Dersom en legger publiserte tall fra Nordland(Jan Holt et al) til grunn, vil en kunne sentralisere inntil 85% av disse intrauterint. Vi tror derfor at det er realistisk at 0-2 av disse f\u00f8dslene likevel vil m\u00e5tte skje i \u00c5lesund. Dersom en legger opptil et m\u00e5l om \u00e5 oppn\u00e5 95%, s\u00e5 m\u00e5 en instruere om en langt tidligere overf\u00f8ring til St.Olav enn praksisen er til \u00c5lesund i dag. Dagens pasienter kommer i stor grad med helikopter til \u00c5lesund, dette m\u00e5 overf\u00f8res til fly mot St.Olav pga. avstand og v\u00e6rforhold spesielt vinterstid. Ved ugunstige v\u00e6rforhold vil en ikke kunne utelukke transportf\u00f8dsel, derfor m\u00e5 jordmor og neonatolog v\u00e6re med p\u00e5 disse transportene. Ved dette alternativet vil det v\u00e6re flere retur-transporter med overf\u00f8ringsflyet dersom f\u00f8dsel er blitt stoppet og 26 uker er passert. Avdelinga i \u00c5lesund har pr. i dag flere intensiv-pasienter enn Troms\u00f8 (UNN) og tar ved d\u00e5rlige v\u00e6rforhold mot 1-2 pasienter under 1000 gm pr. \u00e5r fra Helse Vest. Avdelinga i \u00c5lesund er ogs\u00e5 prekvalifisert for \u00e5 kunne bli Nasjonalt NIDCAP-senter. Det burde ogs\u00e5 v\u00e6re i regionens interesse med den ekstra beredskap to likeverdige avdelinger kan tilby befokningen. Ved nedgang i antallet pasienter under 26 uker i \u00c5lesund eller ved rekrutteringsproblem b\u00f8r denne gruppen uansett sentraliseres. Selv om det er enighet i gruppen om at det i dag er lik systemkvalitet og faglig kvalitet er gruppen delt i sin konklusjon. 16\n\n\n\n17 Det ene synet mener man vil kunne p\u00e5regne en framtidig kvalitativ gevinst ved sentralisering og at en utfra dette vil kunne forsvare \u00f8kte kostnader, og at det faktisk er n\u00e6r sammenheng mellom volum og kvalitet (ref\\!\\!\\!). V\u00e5re naboland Danmark, Sverige og Finland har alle valgt \u00e5 sentralisere denne ressusrkrevende virksomheten til under 27 eller 28 uker. I Canada sentraliseres alle under 32 uker til terti\u00e6rsenter, og hentes av team over sv\u00e6re avstander hvis barnet blir f\u00f8dt p\u00e5 feil sted. UNN: 95% siste 10 \u00e5r (Per Ivar Kaaresen). Volum bedrer kvalitet: ref Ikke noe annet land som driver behandling av denne pasientgruppen ville falle p\u00e5 tanken om \u00e5 opprettholde fagmilj\u00f8er som bare behandler 2-4 slike pasienter (\\< 26 uker) i \u00e5ret. At St. Olav heller ikke behandler flere enn ca 10 slike pasienter endrer ikke dette faktum, men tilsier at man kanskje i fremtiden b\u00f8r samarbeide mer p\u00e5 tvers av regionene; heller enn \u00e5 opprettholde et mye mindre milj\u00f8. Det andre synet hevder at milj\u00f8et i \u00c5lesund, ved sin kontakt og samarbeid med st\u00f8rre avdelinger, vil kunne opprettholde og videreutvikle kvaliteten tilsvarende St.Olav. Avdelinga har pr. i dag flere intensiv-pasienter enn Troms\u00f8(UNN), og tar ogs\u00e5 ved d\u00e5rlige v\u00e6rforhold mot 1-2 pasienter under 1000gm pr. \u00e5r fra Helse Vest. Avdelinga i \u00c5lesund er ogs\u00e5 prekvalifisert for \u00e5 kunne bli Nasjonalt NIDCAP-senter. Det er i dag ogs\u00e5 et likt antall fortidlig f\u00f8dte og intensivpasienter pr. behandler/team ved de to avdelingene og det er heller ikke problem med \u00e5 rekruttere kompetanse. Begge avdelingene driver s\u00e5ledes i dag faglig godt nok i nasjonal sammenheng. I tillegg m\u00e5 en vektlegge betydningen av geografiske, v\u00e6rmessige og flymedisinske forhold. Dette gj\u00f8r at avdelingen i \u00c5lesund ogs\u00e5 tar i mot pasienter fra Nordfjord som ikke kan n\u00e5 til Bergen i tide. N\u00e5r en ikke kan dokumentere ytterligere kvalitetsgevinst ved sentralisering vil en heller ikke kunne forsvare de ekstrakostnadene sentralisering vil f\u00f8re med seg.utfra dette vil en del av gruppen g\u00e5 inn for \u00e5 opprettholde dagens drift med to likeverdige avdelinger. Det er imidlertid enighet i gruppen at ved nedgang i antallet pasienter under 26 uker i \u00c5lesund eller ved rekrutteringsproblem b\u00f8r denne gruppen uansett sentraliseres. Gruppen er enig om at det er behov for \u00e5 sette i gang et arbeide som kartlegger og gir anbafalinger om tilbudet til alle syke nyf\u00f8dte i regionen. 17\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79cfb4af-d392-4248-b03c-414d68b58816"}
+{"url": "http://nikostrikk.blogspot.com/2010/07/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:34Z", "text": "\n\n  - Niko  \n    Jeg er mor til 3 og bestemor til 6 og gift med mannen i mitt liv. V\u00e5rt forhold startet 05-10.1968. Jeg er spessielt innteresert i strikking og sammle p\u00e5 gammle strikkem\u00f8nster. Jeg liker verken kaffe eller the, ta bare med deg en kopp og kom p\u00e5 bes\u00f8k i mi(cyber stue). Du er hjertelig velkommen.\n\n    \n\n## mandag 26. juli 2010\n\nRegia. Det r\u00f8de farget noe enorm av.\n\nH\u00e5per at jeg greier og motst\u00e5 dette garnet. Liker det ikke men m\u00e5 bruke det opp.  \n  \n\nNiko  kl. \n15:15    1 kommentar:        \n\n \nH\u00e5pet er lysegr\u00f8nt.\n\nStrikket i Novita wool. 1. gangs bekjentskap med dette finske garnet.\n\nMykt som Heilo og p 3,5  \n  \nNiko  kl. \n15:12    Ingen kommentarer:        \n\nR\u00f8d/hvit Regia sokker og gr\u00f8nne i Nalle.\n\nLiker Nalle mye bedre enn Regia  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd5879bc-e18f-40db-a095-5c9e9c93711e"}
+{"url": "http://gardermoenkulturpark.no/default.aspx?pid=3&ArtID=12", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:30Z", "text": "FOREDRAG OG K\u00c5SERI OM SLEKTSGRANSKING NOVEMBER 2008  \n  \n\nUllensaker museum  \n\\- S\u00f8ndag 11. november kl 12.00 - 15.00  \n  \n  \n  \n\nOgs\u00e5 i \u00e5r blir Verdens arkivdag markert p\u00e5 Ullensaker museum. Slektsgransking st\u00e5r p\u00e5 programmet, og vi har invitert Torill Johnsen som er leder i DIS Norge til \u00e5 fortelle om deres arbeid. Hun vil bl.a. gi gode tips om hvordan man s\u00f8ker nyttig informasjon p\u00e5 internett. K\u00e5re Bogstad kommer ogs\u00e5, og han vil holde et k\u00e5seri om lokalhistoriske emner.  \n  \n**Program  \n**kl 12.00 - Museet \u00e5pner d\u00f8rene  \nkl 12.30 - Foredrag v/Torill Johnsen, leder i DIS Norge  \nkl 13.30 - K\u00e5seri v/K\u00e5re Bogstad  \n  \nBenytt sjansen til \u00e5 se utstillingen med Ellen Heggs malerier og litografier som Kunstforeningen holder p\u00e5 Ullensaker museum n\u00e5 i vinter.  \n  \nSalg av kaffe, te og kaker. Spennende museumsbutikk  \n  \n**Alle er velkommen\\!**\n\n**Nyhetsarkiv:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbbe9212-d61b-4877-822a-2727187a2f17"}
+{"url": "http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/fagomrader/fagomrade/omrade/tema/tema?p_dimension_id=16649&p_dimension_under=16649", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:18Z", "text": "\n\nNorges \u00f8kosystemer og det biologiske mangfoldet p\u00e5virkes i stadig \u00f8kende grad av naturinngrep. Eksempler p\u00e5 dette er aktiviteter i tilknytning til kraftutbygging, veibygging, etablering av hyttefelt, alpinanlegg og forsvarsaktiviteter. Bioforsk har i de siste 10-\u00e5rene v\u00e6rt en aktiv akt\u00f8r for \u00f8kt forst\u00e5else og forvaltning av mange av de ber\u00f8rte \u00f8kosystemer og landskapstyper. Bl.a. har Bioforsk opparbeidet seg omfattende kompetanse innen oppformering av stedeget plantemateriale til revegetering i nordnorske og arktisk-alpine str\u00f8k, restaurering av kulturlandskap og restaurering av forurensede arealer av tungmetall.\n\n-----\n\nSist endret: 13.02.2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "307a28b7-d3f6-44a2-a555-88ca4562685a"}
+{"url": "http://www.imr.no/tokt/toktomtaler/okosystemtokt_i_nordsjoen/tokt_2015/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:04Z", "text": "\u00d8kosystemtoktet i Nordsj\u00f8en: Vi har sett to arter av brennmanet: bl\u00e5 brennmanet (*Cyanea lamarckii*) og r\u00f8d brennmanet (*Cyanea capillata*). Bl\u00e5 brennmanet ble observert ogs\u00e5 helt nord i toktomr\u00e5det v\u00e5rt, det vil si i havet vest for Nordfjord.\n\n  \n\u00a0\nPublisert: 06.07.2015 - Oppdatert: 07.07.2015\n\n\n\n#### Sild i alle overflatehal\n\nTokt \\> Toktomtaler \\> \u00d8kosystemtokt i Nordsj\u00f8en \\> Tokt 2015\n\n25\\. juni kom vi om bord i \"Johan Hjort\", ti forskere, teknikere og instrumentfolk fra Havforskningsinstituttet og en gjest fra Odessa Center of Southern Research Institute of Marine Fisheries and Oceanography, Ukraina, for \u00e5 gjennomf\u00f8re \u00e5rets \u00f8kosystemtokt i Nordsj\u00f8en. Toktet kombinerer tre ulike survey for kartlegging av fisk, samt Utsira\u2013Start point-snittet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37ab1435-8017-4275-a039-2416efc0173c"}
+{"url": "http://blixtriks.no/dode-stjerner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:37Z", "text": "Posted on juni 12, 2014januar 9, 2017\n\n# D\u00f8de stjerner\n\n**Det kommer stadig oftere rapporter om d\u00f8de sj\u00f8stjerner. Mange steder langs USAs \u00f8st- og vestkyst er det bare spor igjen etter de en gang tallrike koloniene.**\n\nEt eksperiment med sj\u00f8stjerner er opphavet til det n\u00e5 klassiske begrepet n\u00f8kkelart i \u00f8kologien. \u00d8kologen Robert T. Paine ved Universitetet i Washington fjernet systematisk den vanligste sj\u00f8stjernen fra flere naturlige tidevannsbassenger, og sammenlignet utviklingen med bassenger der sj\u00f8stjernen ikke var fjernet. I omr\u00e5dene der sj\u00f8stjernene ble tatt bort, spredte \u00e9n muslingart seg. Den konkurransesterke muslingen ble ikke spist av sj\u00f8stjerner, og den kunne utkonkurrere flere av de andre lokale muslingartene. N\u00e5r sj\u00f8stjernene ble borte, ble flere andre arter ogs\u00e5 borte, fordi konkurranseforholdene ble endret. En n\u00f8kkelart, som sj\u00f8stjerner er mange steder, er en art som har stor betydning for andre arters overlevelse i et \u00f8kosystem.\n\nB\u00e5de p\u00e5 70- og 90-tallet d\u00f8de sj\u00f8stjerner i hopetall utenfor USAs kyster. Begge gangene kom d\u00f8dsb\u00f8lgene sannsynligvis p\u00e5 grunn av store v\u00e6romslag. I 1978 var det kraftige vinder som bragte varmt vann inn i Californiabukten. I 1997 var det v\u00e6rfenomenet El Ni\u00f1o som bragte varmt stillehavsvann inn til kysten. Sj\u00f8stjerner beveger seg sakte, og klarer ikke \u00e5 flykte unna raske milj\u00f8endringer. N\u00e5 ser katastrofen ut til \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre og farligere for sj\u00f8stjernene. Det eneste man vet er at det ikke er v\u00e6ret som gj\u00f8r at de d\u00f8r.\n\nSj\u00f8stjerner er predatorer som lever p\u00e5 grunt vann. De spiser muslinger, sj\u00f8anemoner, snegler, d\u00f8de fisker og hverandre. I midten av kroppen som alle armene sentrerer ut fra, sitter munnen. Noen arter av sj\u00f8stjerner kan vrenge magen ut av munn\u00e5pningen. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan sj\u00f8stjernen feste seg p\u00e5 en musling og vrenge magen inn i en glippe mellom muslingens skjellhalvdeler. Den utskiller ford\u00f8yelsesenzymer, og spiser muslingen uten \u00e5 m\u00e5tte bruke krefter p\u00e5 \u00e5 \u00e5pne den helt.\n\nI juni 2013 oppdaget forvaltere i en nasjonalpark i delstaten Washington at mange av sj\u00f8stjernene langs kysten hadde hvite s\u00e5r p\u00e5 kroppen. Forsk-ningsgruppene i prosjektet MARINe sjekket observasjonspunktene sine langs kysten, og oppdaget at fenomenet spredte seg. Dykkere rapporterte om d\u00f8de og d\u00f8ende sj\u00f8stjerner mange steder. Turg\u00e5ere fortalte om det samme via MARINes rapporteringsnettsider. Ved hjelp av befolkningen fikk man raskt oversikt over utbruddet, som forskerne mener er det marine sykdomsutbruddet man har best oversikt over noensinne. Men man har ikke oversikt over hvorfor sj\u00f8stjernene d\u00f8r.\n\nSj\u00f8stjernene d\u00f8r n\u00e5 b\u00e5de i kalde og varme omr\u00e5der. Utbruddet rammer rundt tyve arter av sj\u00f8stjerner, men ikke konsekvent langs hele kysten. Noen steder, midt mellom omr\u00e5der der sj\u00f8stjernene d\u00f8r i hopetall, har man ikke merket noen endringer. Teoriene er mange. Det kan v\u00e6re at sj\u00f8fugler b\u00e6rer sykdommen med seg. Sykdommen kan komme fra sj\u00f8stjernenes byttedyr, eller f\u00f8lge lokale vannstr\u00f8mmer som bygger seg opp noen steder og ikke andre.\n\nForskere flere steder i USA jobber n\u00e5 med \u00e5 finne ut hva som for\u00e5rsaker sj\u00f8stjernenes massed\u00f8d. D\u00f8de sj\u00f8stjerner sendes til laboratorier der biter av dyrene moses, og dna trekkes ut. Kanskje kan forskerne finne en mikrobe, en bakterie eller et virus som er \u00e5rsaken til at stjernene d\u00f8r. I mellomtiden rapporteres det om at ogs\u00e5 sj\u00f8p\u00f8lser og kr\u00e5keboller infiseres p\u00e5 samme m\u00e5te som sj\u00f8stjernene helt nord langs USAs \u00f8stkyst. En ny El Ni\u00f1o, som bringer varmt vann inn til USAs vestkyst, er ventet i august. For sj\u00f8stjernebestander som allerede er rammet av sykdom kan det gj\u00f8re utryddelse uunng\u00e5elig.\n\n*Hva: Sj\u00f8stjerner angripes av en mystisk sykdom og d\u00f8r i hopetall langs de amerikanske kystene.*\n\n*Hvem: En rekke forskningsgrupper som jobber sammen i prosjektet MARINe: Multi-Agency Rocky Intertidal Network*\n\n*Betydning: Flere steder er sj\u00f8stjerner en n\u00f8kkelart i \u00f8kosystemet, og en plutselig nedgang i sj\u00f8stjerne-bestanden kan f\u00e5 store konsekvenser.*\n\nTeksten blei f\u00f8rst publisert i Morgenbladet, i spalta \u00abForskningsfronten\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a71edd8b-ad8b-4cc0-92a5-c154c50b9ab2"}
+{"url": "http://vibekedesign.blogspot.co.uk/2013/04/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:14Z", "text": "## tirsdag 30. april 2013\n\n### \"Kom mai du skj\u00f8nne milde.....\n\n\u00a0\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 gj\u00f8r skogen atter gr\u00f8nn......\"  \n\n\n\nS\u00e5 \u00f8nsker vi deilige MAI varmt velkommen\\! Kansje en av mine absolutt favoritt m\u00e5neder dette,hvor alt v\u00e5kner til liv igjen.  \n\n\n\n  \n|  |\n|                           Hvitveis i all sin skj\u00f8nne enkle prakt\\!                           |\n\n\n\n\u00a0Kjenner jeg gleder meg til \u00e5 bes\u00f8ke mitt favoritt sted med teppe p\u00e5 teppe med disse skj\u00f8nne sm\u00e5:)  \n\n\n\n\n\n\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00d8nsker alle en herlig start p\u00e5 mai og takker S\u00c5 MYE for alle skj\u00f8nne tilbakemeldinger\\!Heldigvis har datatr\u00f8bbelet l\u00f8st seg og jeg kan holde p\u00e5 som f\u00f8r....knipse i vei og dele det med dere:) \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 KLEMMER VIBEKE  \n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen   19.19 tirsdag, april 30, 2013   5 kommentarer      \n\n Etiketter: blomster, Gamle skatter, v\u00e5r \n\n \n## mandag 29. april 2013\n\n### Dato for SOMMERUTSTILLING OG LOPPIS\\!\n\n  \n\n\n  \n|  |\n|                    Vakkert\\! Et funn p\u00e5 et loppis for mange \u00e5r tilbake.                     |\n\n\n\n\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Klart han m\u00e5 bort \u00e5 sjekke hva dette er:)  \n\n  \n\n\n\n\nSOMMERUTSTILLING MED LOPPIS  \nL\u00d8RDAG 15 JUNI.\u00a0 FRA KL 10-15.   \n  \nMasse masse velkommen dere som kjenner for \u00e5 ta turen den dagen\\!Klem Vibeke  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0   \n  \n\n  \n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen   19.19 mandag, april 29, 2013   6 kommentarer      \n Etiketter: kj\u00f8kken \n\n## s\u00f8ndag 28. april 2013\n\n### F\u00f8ler meg litt svensk i dag.....\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 \"KAN DU INTE TALA\"  \n\n  \n\n\nEn dag jeg var p\u00e5 Skrot Tor,fant jeg et bilde som umiddelbart fikk min oppmerksomhet....Det var dette bildet,av figuren\"Kan du inte tala\". Jeg elsket den figuren som liten og besteforeldrene mine hadde en slik som jeg s\u00e5 ofte beundret. Klart det m\u00e5tte med i samlingen min av gamle bilder som vokser i en krok av stuen.  \n\n\n\nSynes det er morro \u00e5 leke seg litt med denne gamle stilen jeg n\u00e5 er litt inne i. Det er p\u00e5 en m\u00e5te litt spennende \u00e5 ta seg en tur til dette hj\u00f8rnet,for hver gang oppdager jeg en ny detalj ved disse gamle tingene. Jeg m\u00e5 jo le litt ogs\u00e5 for en dag jeg sto \u00e5 beundret det store bildet her,s\u00e5 fikk jeg plutselig \u00f8ye p\u00e5 en m\u00f8ll som hadde tatt plass i motivet \"gled\"rett inn i bildet den...hadde samme gr\u00e5 fargeskala kan man si,ho,ho....blir ikke lett \u00e5 f\u00e5 ut den siden bildet er ganske skj\u00f8rt.S\u00e5 da f\u00e5r den bare bli:)  \n\n\n\n\u00a0Lampen bak her er egentlig \"ny\"men er laget etter en gammel kopi. Sparte leeenge for \u00e5 f\u00e5 tak i den husker jeg...etter nesten 18 \u00e5r er den like aktuell her hjemme:) Da er man jammen tro mot sin stil vil jeg si....:)  \n\n\n\nS\u00e5 er det den helt siste skatt jeg fant i g\u00e5r,og det er n\u00e5 rart hvordan gamle kurver dukker opp hvor enn jeg g\u00e5r for tiden.....Kurven er garantert svensk ,for her st\u00e5r b\u00e5de eier og hvor den kommer fra oppf\u00f8rt.  \n\n\n\nEieren av denne vakre kurvkiste het \"Fru Selma Sj\u00f8berg\" og sted \" Kalix.\" den har virkelig f\u00e5tt meg til \u00e5 tenke litt...\"hva ble den brukt til?,hvordan s\u00e5 denne Fru Selma Sj\u00f8berg\u00a0 ut\"...ja det er rart n\u00e5r du f\u00e5r litt info som dette med p\u00e5 kj\u00f8pet:) Bildet som ligger oppp\u00e5 kurven har ingen sammenheng med dette,det er prislapper som Joachim og Grete bruker i butikken sin.Kult\\!som alt annet de gj\u00f8r:)  \n\n\n\nJeg har hatt litt tr\u00f8bbel med blogger fortiden,som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 laste opp bildene mine...S\u00e5 finner jeg ikke en l\u00f8sning p\u00e5 dette,\u00a0 kan det bli litt stillere fra denne kanten. Men noe f\u00e5r vi til, det tar bare tar myyye lengere tid..Neste gang jeg kommer tilbake kommer datoen for \u00e5rets sommerutstilling med malerier og loppemarked\\!Kjenner jeg gleder meg til dette og flere bilder er under produksjon:)  \nS\u00e5 til alle dere som tar turen innom her,tusen takk\\!og vi \"ses\" nok snart igjen:)  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 KLEM VIBEKE\n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen   19.19 s\u00f8ndag, april 28, 2013   9 kommentarer      \n\n Etiketter: Gamle skatter, stuen \n## torsdag 25. april 2013\n\n### God s\u00f8t helg\\!\n\n|                                \u00d8nskes det god helg herfra\\!                                 |\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 KLEMMER VIBEKE  \n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen   19.19 torsdag, april 25, 2013   9 kommentarer      \n\n Etiketter: blomster \n## onsdag 24. april 2013\n\n### Vi flytter ut\\!\n\n  \n\n\n\u00a0Men det er bare nesten.....litt tidlig \u00e5 flytte helt ut som man omtrent gj\u00f8r om sommeren:)))Men jeg liker meg veldig godt ute p\u00e5 slike flotte v\u00e5rdager vi har her n\u00e5 og pusler stort sett med noe hele tiden.S\u00e5 med andre ord her vi i full gang, for her KL\u00d8R det i fingrene:))  \n\n\n\n  \n\n\n  \nNydelige lavendel som jeg aldri kan f\u00e5 nok av....Et absolutt \"must\"\u00e5 plante ut n\u00e5r tiden er inne:)  \n\n\n\nSkapet og bordet st\u00e5r under tak s\u00e5 ingen av delene vil bli \u00f8delagt av regn.Regn har vi IKKE bestiilt i sommer har vi vel?  \n\n\n\nDen gamle kurvstolen som jeg hadde p\u00e5 rommet mitt som ungjente er fortsatt med.Sjarmerende og slitt har den blitt gjennom \u00e5rens l\u00f8p. Tror jeg har v\u00e6rt svak for kurvstoler s\u00e5 lenge jeg kan huske...:)  \n\n\n\nHvitt og naturlig gammelt treverk, en ny kombinasjon for \u00e5ret her p\u00e5 verandaen....Kjenner jeg kan like det godt jeg:)  \n\n\n\nDette er begynnelsen p\u00e5 denne v\u00e5rlige /sommerlige kroken,s\u00e5 nesten gang den vises har nok flere ideer blitt satt ut til verks.\u00c5 du herlige sommertid alts\u00e5,en FRYD \u00e5 v\u00e6re kreativ ute igjen:)))  \n\n\n\nTakk for alle koslige tilbakemeldinger fra dere,jeg blir bare s\u00e5 GLAD:)KLEM VIBEKE  \n\n  \n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen   19.19 onsdag, april 24, 2013   9 kommentarer      \n\n## tirsdag 23. april 2013\n\n### Helt meg\\!\n\n\n\n\u00a0Et nytt \"grannyteppe\"har inntatt heimen,og denne gangen har noen laget et teppe som skulle v\u00e6re tilegnet meg:) Uten \u00e5 vite om det hadde nemlig min mamma satt igang meg et herlig teppe i \"Vibeke farger\",slik hun s\u00e5 det. Jeg har nemlig alltid v\u00e6rt svak for turkis,og kler meg ofte i denne fargen:) Dette teppet kunne jeg tulle meg inn i p\u00e5 kalde vinterdager hadde hun tenkt....ja jeg trenger ikke \u00e5 vente til vinteren igjen\u00a0 for \u00e5 gj\u00f8re det jeg, for siden teppet har kommet i hus s\u00e5 har jeg n\u00e6rmest \"bodd\" i det,hi,hi:)))  \n\n  \n\n\nTeppet er varmt og godt,og er heklet i ullgarn.  \n\n\n\nVeldig koselig er det at teppet er laget av min mamma og vil alltid b\u00e6re med seg gode minner:)  \n\n|                                                                                              |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                               Ogs\u00e5 er det absolutt HELT MEG\\!                                |\n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\nJa heldig meg er n\u00e5 eier av hele tre nydelige \"grannytepper\",alle med sine helt egene utrykk:)  \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 GO KLEM FRA VIBEKE  \n  \n\n## Velkommen \\!\n\n  \n\n    \n\nJeg er Vibeke \\!  \nJeg bor i vakre Norge,og elsker den skandinaviske stilen.  \nHelt siden jeg var ei lita jente har jeg likt \u00e5 fylle dagen med  \nkreative sprell. Jeg har stort sett et prosjekt p\u00e5 gang,alt fra maling av malerier til oppussing av gamle m\u00f8bler.  \nJeg er en loppistraver av de store og elsker den landlige hvite stilen.  \nHyggelig at nettopp DU vil f\u00f8lge med p\u00e5 mine sprell :)  \n  \n  \n    \n\n  \n\nBildene er mine egne  \nom ikke annet er  \nnevnt.  \n  \n  \n## I dette magasinet ble det viet mange vakre sider fra Vibeke Design\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "345adcf6-ed04-4800-81f6-146d4c7890a0"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Batforerproven/Stordal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:54Z", "text": "# B\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven i Stordal\n\nHer finner du b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8vekurs over hele landet. B\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven er en frivillig, teoretisk pr\u00f8ve,  \nog blir sett p\u00e5 som et godt teoretisk grunnlag for \u00e5 f\u00f8re fritidsb\u00e5t p\u00e5 inntil 15 meter, i tillegg er gir mange forsikringsselskap laver premie med et slikt bevis. Det arrangeres kurs over hele landet i regi b\u00e5tforeninger, b\u00e5tskoler, ungdomsskoler, videreg\u00e5ende skoler og andre organisasjoner. Kurset tar for seg p\u00e5 emnene sj\u00f8mannskap, navigasjon, lover og regler, og blir avsluttet med en skriftlig eksamen. Ta kontakt med oss hvis du vil at vi skal hjelpe deg \u00e5 finne ett kurs i ditt n\u00e6romr\u00e5de.\n\n#### Online B\u00e5tf\u00f8rerkurs - Nettkurset alle snakker om\\!\n\nKurset inkluderer komplett b\u00e5tf\u00f8rerkurs som l\u00e6rer deg alt du trenger for \u00e5 kunne ta b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven. F\u00f8lg de korte og pedagogiske videoene til Christian L\u00f8ken, en erfaren sj\u00f8mann og kursholder for Norges st\u00f8rste leverand\u00f8r av b\u00e5tf\u00f8rerkurs. Se kurset i sofaen p\u00e5 mobil, nettbrett eller PC.\n\n#### B\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven - nettkurs\n\nVi tilbyr b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven som nettkurs. Nettkurset benytter moderne hjelpemidler som animasjoner, filmer og hundrevis av oppgaver for at du skal v\u00e6re best mulig forberedt til b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven. Du f\u00e5r ogs\u00e5 flere testeksamener inkludert slik at du kan pr\u00f8ve deg f\u00f8r den faktiske eksamen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4c43af7-8018-4dcb-9739-193f85a68678"}
+{"url": "http://groruddalen.no/kultur/bydelskampen-er-i-gang/19.13602", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:21Z", "text": "## TV-aksjonen 2014:\n\n## Bydelskampen er i gang\n\n\n\nFIKK INN 35.000 KRONER: Stovner kommunekamps frontfigur Jenny Skavlan og komit\u00e9leder Satha Sejoohn Sritharan trigget folk til \u00e5 by under auksjonen og til \u00e5 g\u00e5 med en vannflaske p\u00e5 hodet til inntekt for \u00e5rets TV-aksjon.\n\nMed Jenny Skavlan i front fikk Bydel Stovner en brakstart p\u00e5 kommunekampen denne helgen - hvor det ble samlet inn hele 34.000 kroner.\n\nTekst:  \nElisabeth T. Faane\n\nPublisert:  \n15.10.2014 kl 11:00\n\nOppdatert:  \n15.10.2014 kl 14:08\n\nKJENDISER I FRONT: Jenny Skavlan og Olav Grimdalen jr. fra Tangerudbakken ledet f\u00f8rste etappe av showet p\u00e5 Stovner senter.\n\n## DETTE ER \u00c5RETS TV-AKSJON:\n\n  - Midlene g\u00e5r til Kirkens N\u00f8dhjelps arbeid med \u00e5 skaffe tilgang til rent vann for alle\n  - Pengene skal gi \u00e9n million mennesker tilgang p\u00e5 rent vann\n  - Midlene skal g\u00e5 til prosjekter i \u00e5tte land: Sudan, S\u00f8r-Sudan, Etiopia, Somalia, Tanzania, Afghanistan, Pakistan og Haiti\n  - Trygt og rent vann er n\u00f8dvendig etter en katastrofe\n\n780 millioner mennesker har ikke tilgang til rent vann i verden. Det er ca. hvert niende menneske p\u00e5 jorda\n\n  - I verden i dag er det flere med smarttelefoner enn tilgang til et toalett\n  - 4100 d\u00f8r hver dag av diar\u00e9, feilern\u00e6ring, skittent vann, manglende tilgang til do og sanit\u00e6re fasiliteter\n  - I l\u00f8pet av \u00e9n dag bruker jenter og kvinner 200 millioner timer p\u00e5 \u00e5 hente rent vann til sine familier\n  - Kirkens N\u00f8dhjelp har kontorer i 21 land og medarbeidere i 30 land\n  - Tv-aksjonen er verdens st\u00f8rste dugnad\n  - Bli b\u00f8sseb\u00e6rer - ring 02025\n\nKirkens N\u00f8dhjelp, NRK og Oslo kommune som har g\u00e5tt sammen og bestemt at Stovner skal representere hovedstaden i NRK TV-aksjonens \u00abkommunekamp\u00bb - om hvilket omr\u00e5de som f\u00e5r st\u00f8rst \u00f8kning i giverglede fra i fjor. Stedet som f\u00e5r opp snittet mest, vinner kampen.\n\nL\u00f8rdag ble Stovner senter fylt med underholdning, informasjon om TV-aksjonen og en auksjon som f\u00f8rste etappe i Bydel Stovners kommunekamp. Jenny Skavlan er bydelens frontfigurer. Hun er bestemt p\u00e5 \u00e5 vinne:\n\n\\- M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 mange givere som mulig. Vi kjemper mot kommunene Os, K\u00e5fjord og Namsos - og vi skal sl\u00e5 de, sier Skavlan.\n\n### Storforn\u00f8yd\n\nTangerudbakken er ogs\u00e5 med p\u00e5 laget. P\u00e5 l\u00f8rdag stilte Olav Grimdalen jr. opp, sammen med Jenny Skavlan, for f\u00e5 Stovner bydel p\u00e5 toppen av giverlisten. Lokale dansere og sangere stilte ogs\u00e5 opp; Arani fra Stovner Rockefabrikk, Katie Crew og Dangerous Gossip fra The Planet.\n\nStovners komit\u00e9leder Satha Sejoohn Sritharan ser optimistisk p\u00e5 helgens startskudd:\n\n\\- Jeg synes arrangementet ble flott, mange frivillige stilte opp, det var mange folk der, vi fikk frontet TV-aksjonen, kommunekampen og Stovner p\u00e5 en fin m\u00e5te, sier han.\n\n### 35.000 kroner\n\nStovner senter utfordret publikum til \u00e5 g\u00e5 60 meter med en stor vannflaske p\u00e5 hodet.\n\n\\- Det er ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 bli med p\u00e5 dette n\u00e5r man f\u00e5r en hyggelig henvendelse fra TV-aksjonen, sier senterleder Jo Espen Eriksen.\n\nSentret punget ut \u00e9n krone pr. meter som ble g\u00e5tt med vannflaske p\u00e5 hodet, noe som resulterte i en sluttsum p\u00e5 5000 kroner.\n\n\\- Men vi p\u00e5 sentret synes opplegget var s\u00e5 bra, og det var s\u00e5 mange som ville b\u00e6re den flaska, s\u00e5 vi ville tr\u00e5 til og valgte \u00e5 heller gi 25.000 kroner, sier Eriksen.\n\nSentrets butikker donerte gaver til en auksjon som endte opp med 9000 kroner til inntekt for TV-aksjonen. Til sammen blir dette hele 35.000 kroner.\n\n## Hverdagshelten inviterte til fest\n\n\n\n## \u2013 Bygg fordelingskryss\n\nDebatten rundt den planlagte Manglerudtunnelen med utl\u00f8p i Breivollveien, som s\u00e5 skal gj\u00f8res om til en del av E6, p\u00e5g\u00e5r for fullt.\n\n\u00a0\n\n\n## Lysere tider for loppemarkedet\n\nFor noen \u00e5r siden endret Lindebergskolenes musikkorps strategi p\u00e5 loppemarkedene sine. Det har vist \u00e5 l\u00f8nne seg.\n\n\n\n## Lader opp med arbeidersanger\n\nFor 22. gang inviteres det til allsangkveld kvelden f\u00f8r dagen. I \u00e5r er det leder Frode Jacobsen i Oslo Arbeiderparti som skal holde kveldens appell.\n\n\n\n## Finn fra stjerneblokkene:\n\n## Dobbelt jubileum og nytt soloalbum\n\nFinn Kalvik runder 70 og feirer sitt 50-\u00e5rsjubileum som artist med albumet \u00abIngen vei hjem\u00bb \u2013 en vei som startet i Stjerneblokkene p\u00e5 Grorud\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5f04ade-6b3d-4023-b988-f7e98d2efb5f"}
+{"url": "http://f1-ojs.blogspot.com/2014/11/kjempenyheter-fra-ferrari.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:17Z", "text": "F1-nyheter, rykter og egne spekulasjoner i lett blanding - fra en noenlunde n\u00f8ytral synsvinkel.\n\n    \n\n## torsdag 20. november 2014\n\n### Kjempenyheter fra Ferrari\u2026\n\nI dag ble det endelig offisielt bekreftet at han vi visste skulle slutte hos Ferrari faktisk skal slutte. Like etter bekreftet Ferrari at han vil bli erstattet av han vi allerede visste skulle erstatte ham. Bombe\\!\n\nI klartekst betyr dette at det n\u00e5 er offisielt at Fernando Alonso kj\u00f8rer sitt siste l\u00f8p for Ferrari p\u00e5 s\u00f8ndag, og at Sebastian Vettel blir Ferrari-f\u00f8rer fra 1. januar 2015. Ferrari bekreftet samtidig at Kimi R\u00e4ikk\u00f6nen f\u00e5r fornyet tillit, og blir Vettels teamkollega neste \u00e5r.\n\nVettel har inng\u00e5tt en tre\u00e5rsavtale, og ryktene hevder at han vil f\u00e5 en l\u00f8nn p\u00e5 omkring 500 mill. i \u00e5ret for \u00e5 kj\u00f8re for de r\u00f8de. S\u00e5pass m\u00e5 han kanskje ha for bryderiet, for det er vel liten sjanse for at han blir verdensmester igjen f\u00f8r kontrakten er utl\u00f8pt.\n\nDet alle n\u00e5 venter p\u00e5 er at Alonso skal bli bekreftet som McLaren-f\u00f8rer, p\u00e5 bekostning av enten Jenson Button eller Kevin Magnussen. Men denne avklaringen kommer som kjent etter 1. desember.\n\nOppdatert f\u00f8reroversikt\n\n Lagt inn av OJS   kl. 16:02        \n\n#### Legg inn en kommentar\n", "language": "no", "__index_level_0__": "381db245-2fca-4afa-8b5d-0a15bcee6014"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tilbygg-til-enebolig-ca-16m2/168565", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:52:14Z", "text": "#   Anbud  Tilbygg til enebolig (ca 16m2)   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 04. Oktober 2011\n\nBygge tilbygg p\u00e5 15-16 M2 i en etasje.  \nSammenf\u00f8ying til hus inkl. riving av eksisterende vegg.  \n  \nTilbygg leveres ferdig utvendig. Innvendig klart for gulv og plating av vegger / tak.  \n  \nSe vedlagt skisse for detaljer og m\u00e5l.  \nVedlagt bilde viser fasade vest hvor tilbygg skal sammenf\u00f8yes med huset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e886baea-d389-48ea-b75a-fdb80396601b"}
+{"url": "http://olavas.blogspot.com/2011/10/heklet-panneband-mblomst.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:12Z", "text": "\n\n    \n\n## 25 October 2011\n\n### Heklet panneb\u00e5nd m/blomst\n\nJeg har designet og heklet ett panneb\u00e5nd\u2026.:O)  \nDet f\u00f8rste jeg heklet var i passende st\u00f8rrelse til Bertine. Det ble nok litt i strammeste laget, men hun var ikke hjemme hos meg da jeg heklet det, s\u00e5 jeg fikk ikke m\u00e5lt st\u00f8rrelsen underveis.  \n  \n  \nOppskriften p\u00e5 selve panneb\u00e5ndet er mitt eget, men oppskriften p\u00e5 blomsten fant jeg en tutorial p\u00e5 via nettet. **Jeg kommer tilbake med oppskrift og link til blomsten\u2026. :O)  \n  \n**Panneb\u00e5ndet er heklet i \"Creative focus wosted\" fra ROWAN, p\u00e5 heklekrok nr. 5\n\n  \nBertine p\u00e5 vei til skolen\u2026. :O)\n\nHa en fin tirsdag\\!\n\n#### 13 comments:\n\nKjempefint\\! Venter spent p\u00e5 oppskrift;o)  \n\n 9:51 AM    \n\n\n\n\n\nmarit\u00b4s,,, said...\n\nS\u00e5 fint , skulle \u00f8nske jeg kunne hekle.  \nDet er faktisk noe jeg har tenkt \u00e5 l\u00e6re meg ,,vinterprosjekt,,  \n  \nS\u00e5 s\u00f8t modell , hun kledde panneb\u00e5ndet veldig godt , Marit.\n\n 10:27 AM    \n\n\n\n\n\nKjempe fint panneb\u00e5nd. Fargen var kjempe fin;)\n\n 11:28 AM    \n\n\n\n\n\nSissel said...\n\nS\u00e5 fint panneb\u00e5nd og nydelig farge til Bertine:)\n\n 1:48 PM    \n\n\n\n\n\nEivor said...\n\nDer var den skj\u00f8nne modellen igjen \\!\\! Er det noen som ikke kler henne lurer jeg p\u00e5. Panneb\u00e5ndet med blomster var helt topp - gleder meg til oppskrift. Har noen andre prinsesser som kanskje vil ha noe lignende.\n\n 2:51 PM    \n\n\n\n\n\nHeidi said...\n\nFlott m\u00f8nster du har i panneb\u00e5ndet ditt.  \nTakk for kommentar i bloggen min. Ja, det er Vibeke Spigseth jeg har v\u00e6rt p\u00e5 kurs med. To kurs hadde jeg med henne, et med juleting og et med Mixed Media. Vibeke st\u00e5r bak Poppy design som lager motivark, stempler osv. Veldig flink :)\n\n 3:09 PM    \n\n\n\n\n\nElins Strikkeri said...\n\nS\u00e5 fint panneb\u00e5nd p\u00e5 ei flott jente:))\n\n 5:35 PM    \n\n\n\n\n\nTonemor said...\n\nS\u00e5 nydelig det ble.  \nKlem Tone\n\n\n\n\n\nHekkan Hekkel said...\n\nKjempefint og \"luftig\" panneband :) Bra design\\!\n\n\nStilig panneband p\u00e5 fine jenta.\n\n 11:52 PM    \n\n\n\nLill said...\n\nHeihei.For en FANTATISK fin blogg du har...s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 utrolig masse inspirasjon..  \nJeg blir helt d\u00e5rlig jeg..:)  \nSKal bruke kvelden min p\u00e5 \u00e5 titte igjennom alt,n\u00e5r barna er lagt..  \nJeg googlet \u00e5 sy t\u00f8fler av strikkegenser \u00e5 kom inn til deg..var det vanskelig?skal se om jeg f\u00e5r fatt i m\u00f8nsteret:)  \n  \nHa en flott dag  \nklem fra Lill\n\n 2:13 PM    \n\n\n\n\n\nGroM said...\n\nJeg synes n\u00e5 jenta er finest da :-) Gleder meg til oppskrift p\u00e5 blomsten, den har jeg lyst til \u00e5 lage og ha som brosje p\u00e5 en stikkekjole jeg har. Du er s\u00e5 innmari flink :-)\n\n 4:01 PM    \n\n\n\n\n\nmara oliveira said...\n\nQue gra\u00e7a o seu blog, amei.  \nSou do Brasil e te achei pelo site de uma amiga.  \n  \n 3:48 PM    \n\nBertine i Trysil bunad\n\n    \n\n## Mallorca 2009\n\n  \nBertine liker \u00e5 pynte seg\\! Bildet er tatt ved bassengkanten p\u00e5 hotellet vi bodde p\u00e5.\n\n    \n\n## Bertine p\u00e5 skitur.\n\n  \n\n    \n\n## Sofus(a) - lille kattungen v\u00e5r...\n\n  \n... som ikker s\u00e5 liten lengre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83891a70-26fc-4423-abfd-b3affd5b41c8"}
+{"url": "http://radioh.no/877-mistet-lappen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:04Z", "text": "\n\n# 877 mistet lappen\n\n### Det var i fjor 877 bilister som mistet f\u00f8rerkortet p\u00e5 Vestlandet. Hvert \u00e5r er det flere som mister f\u00f8rerkortet ogs\u00e5 i p\u00e5sken.\n\n\n\nAv Egil M Solberg | 09.04.2017 07:18:52\n\nUP-distrikt vest, det vil si Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, stanset rundt 130.000 kj\u00f8ret\u00f8y i kontroller gjennom fjor\u00e5ret. Av disse fikk litt over 15.000 en reaksjon for \u00e5 ha kj\u00f8rt for fort, melder bt.\n\n\u2013 Av disse igjen var det 877 som fikk f\u00f8rerkortene sine beslaglagt. Sammenlignet med tidligere \u00e5r l\u00e5 fjor\u00e5ret p\u00e5 det jevne, sier UP-sjef Terje Oksnes til avisa.\n\nDet er kanskje ikke s\u00e5 overraskende. Men du m\u00e5 alts\u00e5 regne med \u00e5 treffe p\u00e5 Utrykningspolitiets mannskaper dersom du har tenkt deg p\u00e5 p\u00e5skeferie i v\u00e5rt distrikt, heter det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ff73b02-0c01-4156-a702-59bf6e94099e"}
+{"url": "http://franciskasvakreverden.blogspot.se/2012/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:09Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 31. mars 2012\n\n### Fantastiske cupcakes :-)\n\nJeg elsker cupcakes og fant disse herlighetene da jeg var en tur innom Martha Stewart. Det er en samling av deres\u00a0favoritt-cupcakes. Ut i fra bildene ser jeg at mange av disse lett kan bli favorittene mine ogs\u00e5\\!\n\nSer dere noen dere liker?\nAlle oppskriftene finner dere ved \u00e5 klikke\u00a0HER.\n\n 5 kommentarer:           \n\n## fredag 30. mars 2012\n\n### Helt fantastiske lekehus\\!\\!\n\nJeg bare elsker disse lekehusene fra Livingoodies\\! S\u00e5 utrolig forseggjorte og fine. Bare se alle detaljene.  \n  \n  \nHer er virkelig noe \u00e5 dr\u00f8mme seg bort i.  \n  \n  \nKlarer ikke helt \u00e5 bestemme meg for hvilket som er finest. Det rosa var jo litt av en prinsessedr\u00f8m, men det sorte var jo bare s\u00e5 kult og kj\u00f8pmannsbutikken... S\u00e5\u00e5 s\u00f8t. Hvilket hus liker du best? :-)  \n  \n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n\n\n\n 10 kommentarer:           \n\n## torsdag 29. mars 2012\n\n### Kjempekule retro vifter fra Lunehjem.no\\!\n\nDisse herlige viftene fra Lunehjem.no m\u00e5 jeg bare dele med dere\\! Praktiske og superfine \u00e5 se p\u00e5. Hva synes dere?\n\n  \n\nHa en str\u00e5lende dag alle sammen\\!\\!\n\n  \n## onsdag 28. mars 2012\n\n### Ny rustikk pute p\u00e5 1-2-3\n\nDet er alltid moro \u00e5 lage noe som ikke alle har. Hva med \u00e5 lage en pute av en fillerye?\n\n  \nDenne fant jeg hos S\u00f8strene Grene p\u00e5 Ski Storsenter til kr. 79,- Det tok ikke lang tid \u00e5 sy den sammen rundt en gammel pute. Moro med litt nytt :-)\n\n  \n\n## mandag 26. mars 2012\n\n### Herlige saue cupcakes og andre p\u00e5ske ideer\n\nM\u00e5 bare dele disse herlige saue cupcakes med dere\\! De er fra Martha Stewart\u00a0og er laget med mini Marsh Mallows og marsipanhoder. Kanskje en ide til p\u00e5sken?\n\n  \n\n\n  \nOg her f\u00e5r dere litt flere p\u00e5skeideer fra\u00a0Martha:\n\n  \n\nDisse cookisene med reder og p\u00e5skeegg var ogs\u00e5 artige\n\n\u00a0S\u00f8te harepuser med sl\u00f8yfe\n\n\u00a0Disse muffinsene med spiselige blomster f\u00e5r frem v\u00e5rf\u00f8lelsen\n\n\u00a0S\u00f8te p\u00e5ske-pusle-egg\n\nGod ide\\! Bruk vanlige gummistempler p\u00e5 kakene\\!\n\n  \n## fredag 23. mars 2012\n\n### Kjempegod kake pyntet med bl\u00e5b\u00e6r og pikekyss\n\n  \nKj\u00f8kkenet v\u00e5rt er i dette nr. av Vakre Hjem. Her deler jeg ogs\u00e5 en oppskrift p\u00e5 en kjempegod og saftig kake pyntet med bl\u00e5b\u00e6r og pikekyss. Har lyst til at dere kj\u00e6re lesere ogs\u00e5 skal f\u00e5 oppskriften. :-)\n\n  \n\nSuper enkel \u00e5 lage og en kake som b\u00e5de sm\u00e5 og store liker. :-)\n\n  \n\u00d8nsker en str\u00e5lende helg til dere alle\\! :-)\n\n  \n\n\n  \n\n3 egg\n\n2 dl sukker\n\n100 g sm\u00f8r\n\n2 1/2 dl hvetemel\n\n2 1/2 dl revet marsipan\n\n2 ts vaniljesukker\n\n1 1/2 ts bakepulver\n\n3 dl kremfl\u00f8te\n\nBl\u00e5b\u00e6r og pikekyss til pynt\n\n  \nPisk egg og sukker til eggedosis. Smelt sm\u00f8ret og la det avkj\u00f8le. Bland de t\u00f8rre ingrediensene godt sammen og ha det i eggedosisen skiftevis med smeltet sm\u00f8r. Hell r\u00f8ren i en smurt form ca. 23 \u2013 25 cm i diameter. Stekes p\u00e5 175 grader i cirka 40 minutter.\u00a0\n\nTest med en kakepinne om kaken er ferdig.\n\n  \nLa kaken avkj\u00f8le.\n\n  \nVisp kremfl\u00f8ten til krem og pynt kaken med bl\u00e5b\u00e6r og knuste pikekyss.\n\n  \n 11 kommentarer:           \n\n## onsdag 21. mars 2012\n\n### De har s\u00e5 mye fint\\!\n\nZanZ er det alltid moro \u00e5 bes\u00f8ke. Elsker \u00e5 dra innom nettbutikken deres, bare for \u00e5 se hva de n\u00e5 har funnet p\u00e5. Her er det alltid noe \u00e5 bli inspirert fra.\n\n  \nHer f\u00e5r dere favorittene mine som jeg fant denne gangen, h\u00e5per dere ogs\u00e5 finner noe dere liker\\! :-)\n\n  \nHerlig gammelt fransk jernbord - \u00e5h, kjenner jeg lengter mot v\u00e5r n\u00e5 :-)\n\n  \n\u00a0Helt herlig gammelt arkivskap. Elsker fargen1\n\n\u00a0Herlige gamle arkivbokser\n\n\u00a0Helt skj\u00f8nn, sjelden gammel jernstol\n\n\u00a0Uh, dette liker jeg\\! Hadde v\u00e6rt fint p\u00e5 kj\u00f8kkenet :-)\n\n\u00a0Det er noe helt spesielt med de ordentlig gamle tingene som ingen kopier kan etterligne.\u00a0\n\n  \n\u00a0Herlig gammel fiskeboks\n\n\u00a0Vakre ferger og teksturer fra Day Home\n\n\u00a0Dette brettet elsker jeg\\! F\u00e5r lyst til \u00e5 kjenne p\u00e5 det.\n\n\u00a0Vakre boller i bambus\n\n\u00a0Uh, og disse er jo bare helt nydelige...\n\n  \n\n 7 kommentarer:           \n\n## tirsdag 20. mars 2012\n\n### V\u00e5rnytt og helt herlige lamper\\!\n\nFikk se litt flere nyheter fra Lunehjem.no i dag. Her f\u00e5r dere mine favoritter:\n\n  \nHerlige sm\u00e5 fugler fine \u00e5 bruke til pynt, ser for meg at de kan v\u00e6re s\u00f8te \u00e5 ha p\u00e5 balkongen i en blomst eller lignende.\n\n  \nFlotte sommerfugler. Disse har jeg lyst til \u00e5 ha som p\u00e5skepynt\\!\n\n\n\n  \n\u00a0Kjempefine fugleknagger\\! Liker, liker\\!\n\n  \nHar ogs\u00e5 lyst til \u00e5 vise dere noen av lampene til Lunehjem de har bare S\u00c5 mye fint\\! Sikle\\!\n\n  \n\u00a0Yes\\! Denne \u00f8nsker jeg meg\\!\n\nOg denne\\!\n\n  \n\u00a0Uh, og disse\\!\n\nKnallt\u00f8ff lampeskjerm\n\n  \n\nOg liker s\u00e6rlig godt den siste her\\!\n\n  \n\nH\u00e5per dere fant litt inspirasjon her dere ogs\u00e5\\! :-)\n\n  \n 3 kommentarer:           Linker til dette innlegget \n## mandag 19. mars 2012\n\n### Jeg fant jeg fant\\! :-) Norgesglass i lange baner\\!\n\nJeg har et litt kjedelig hj\u00f8rne p\u00e5 kontoret mitt som jeg lenge har hatt lyst til \u00e5 fylle med norgesglass. Men jeg fant ikke st\u00f8rrelsene jeg s\u00e5 etter. (Ville slippe \u00e5 kj\u00f8pe ett og ett glass, siden jeg skulle ha 12 stk.)  \n  \n  \nP\u00e5 finn.no fant jeg noen som selger norgesglass i alle st\u00f8rrelser\\! Gjett om jeg ble glad. :-)  \n  \n  \nTenkte jeg ville dele det med dere, hvis det er andre enn jeg som har passion for de gamle glassene. Klikk HER for \u00e5 komme til finn-annonsen: De selger ogs\u00e5 deler som lokk og gummiringer.  \n  \n  \nHa en str\u00e5lende uke alle sammen\\!  \n  \n  \n:-)  \n  \n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n  \n\n    \n\nP\u00e5 bloggen min vil dere utelukkende se ting som jeg personlig liker sv\u00e6rt godt. Blir jeg spurt om \u00e5 reklamere for noe jeg ikke selv virkelig liker sier jeg nei. :-) \n\n    \n\n    \n\n    \n\nTusen takk for alle de\n\nkoselige kommentarene deres\\!\n\nJeg leser alle og setter stor pris p\u00e5 at du\n\ntar deg tid til \u00e5 legge igjen en hilsen\\! :-)\n\n  \nJeg synes det er bare hyggelig hvis\n\ndu har lyst til \u00e5 l\u00e5ne bilder av meg.\n\nDu trenger ikke sp\u00f8rre f\u00f8rst,\nbare link tilbake til bloggen min.\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61388095-4527-47ce-845e-7985e597b507"}
+{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Vestfold/Nyheter/nho-tegner-kartet-pa-nytt---kun-4-kommuner-i-vestfold/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:01Z", "text": "Bedriftene og innbyggerne stiller stadig st\u00f8rre krav til kompetanse og koordinering.\u00a0 Bo- og arbeidsmarkedsregionene har utvidet seg de siste \u00e5rene, mens kommunegrensene har ligget fast.\u00a0NHO \u00f8nsker at *en* bo- og arbeidsmarkedsregion best\u00e5r av *en* stor kommune.\u00a0 Dagens mange sm\u00e5kommuner gir un\u00f8dvendig byr\u00e5krati og\u00a0man ser ikke\u00a0areal-, bolig- og transportpolitikk i sammenheng.\u00a0 Dette hindrer raskere utbygging av for eksempel kollektivtilbud og boliger.\n\nMange bedrifter driver sin virksomhet p\u00e5 tvers av kommunegrensene. De m\u00e5 forholde seg til mange forskjellige areal- og planregimer og tekniske etater. Dette gj\u00f8r prosessene mer tidkrevende og uforutsigbare. St\u00f8rre kommuner gj\u00f8r det lettere \u00e5 drive effektivt og \u00e5 sikre bedre anvendelse av arbeidskraften lokalt.\n\n\\-Dersom Vestfold skal kunne konkurrere med andre regioner i Norge, er vi avhengig av at vi velger politikere som t\u00f8r, vil og kan bygge nye store kommuner for \u00e5 m\u00f8te fremtidens utfordringer, sier regiondirekt\u00f8r i NHO Vestfold Kristin Saga. -Dagens kommunestruktur er for lengst g\u00e5tt ut p\u00e5 dato og det er n\u00e5 politikerne m\u00e5 brette opp ermene og ta steget fullt ut, sier hun. -Men da m\u00e5 vi ha politikere som er fremsynt og inkluderende og som t\u00f8r \u00e5 ta n\u00f8dvendige grep sammen med sine nabokommuner for \u00e5 bygge fremtidens kommuner. -Sandefjord, Andebu og Stokke var f\u00f8rst i landet, og resten av Vestfold har mye \u00e5 l\u00e6re av hvordan de gjennomf\u00f8rte prosessen, mener Saga.\n\nNHO Vestfold har tatt til orde for 4 store kommuner i fylket v\u00e5rt: Larvik, Sandefjord, T\u00f8nsberg og Horten/Holmestrand, der byene er drivere. NHOs nylig fremlagte kommune-NM viste med all tydelighet at Vestfold scorer langt bedre p\u00e5 de valgte indikatorene n\u00e5r flere Vestfoldkommuner sees\u00a0samlet i st\u00f8rre enheter, enn n\u00e5r man kun m\u00e5ler en og en.\n\nKonsernsjef Heine Wang i Nokas sier det slik i et filmintervju med NHO Vestfold: -Vi trenger st\u00f8rre kommuner for \u00e5 tenke helhetlig om arealpolitikk og infrastruktur, ikke minst n\u00e5r det gjelder veiutbygging i T\u00f8nsberg hvor vi holder til. -I tillegg vil kravene til kommunenes tjenesteproduksjon i fremtiden gj\u00f8re det n\u00f8dvendig med st\u00f8rre enheter for \u00e5 rekruttere god nok kompetanse for \u00e5 utf\u00f8re oppgavene. -Dette vil ogs\u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende for at folk \u00f8nsker \u00e5 bosette seg i v\u00e5r region og dermed sikre Nokas fremtidig arbeidskraft.\n\n\\-Det skal fortsatt v\u00e6re fint \u00e5 bo i hele landet, sier Kristin Saga. -Kommunereformen handler om \u00e5 skape mer vekstkraftige kommuner \u2013 ikke om \u00e5 bygge ned lokalsamfunn.\n\n    NHO fremlegger i disse dager nye tall fra det \u00e5rlige Kommune-NM, hvor vi ser p\u00e5 kommunene ut fra analyser av det lokale arbeidsmarkedet, demografi, kompetanse, lokal b\u00e6rekraft og kommunal \u00f8konomi. Rapporten viser at sammensl\u00e5ing kan l\u00f8nne seg.\n\n  - \n    \n    ##### Vurderer din kommune \u00e5 anskaffe digitale l\u00f8sninger for oppvekstsektoren?\n    \n    6\\. februar 2017\n    \n    Mange kommuner er i prosess med \u00e5 anskaffe nye digitale l\u00f8sninger for skoler og barnehager. Gjennom dialog med markedet har det kommet frem behov for en felles kommunal referansearkitektur som kommuner i Norge kan bruke for nye anskaffelser/digitalisering av sektoren. Nasjonalt program for leverand\u00f8rutvikling inviterer n\u00e5 til et samarbeidsm\u00f8te med kommuner som skal anskaffe digitale l\u00f8sninger for oppvekstsektoren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "205f3184-a398-45d8-ac5e-a0145de28fde"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/plastposer-bedre-enn-papirposer/62030029", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:22Z", "text": "\n## Plastposer bedre enn papirposer\n\nGj\u00f8r oppr\u00f8r mot antiplastpose-propagandaen med god samvittighet.\n\n3\\. september 2008 kl. 13.14\n\n  Elisabeth Dalseg  \n\n# Slik f\u00e5r du bedre tr\u00e5dl\u00f8st nett hjemme\n\nPlastposer b\u00f8r ikke fjernes fra markedet, mener Statens forurensningstilsyn (SFT). Nesten 80 prosent blir gjenbrukt til h\u00e5ndtering av avfall, og det er sv\u00e6rt f\u00e5 poser som havner i naturen, er konklusjonen i en rapport tilsynet har utarbeidet p\u00e5 oppdrag fra Milj\u00f8verndepartementet.\n\nRapporten, som er utarbeidet i samarbeid med Norconsult, har SFT vurdert milj\u00f8konsekvenser av ulike posetyper, med tanke p\u00e5 bruk av energi og ressurser i produksjonen, CO2-utslipp, avfallsmengde og fors\u00f8pling og forurensning.\n\n### Papir minst milj\u00f8vennlig\n\nI et livsl\u00f8psperspektiv kommer plastposer faktisk bedre ut enn papirposer. Men aller mest milj\u00f8vennlig er det \u00e5 bruke et b\u00e6renett i tekstiler eller kunststoff.\n\n**Stor bildespesial: Plastposenes vakreste fiender.**\n\nDet produseres likevel flere plastb\u00e6reposer enn n\u00f8dvendig, og det vil v\u00e6re en viss milj\u00f8gevinst \u00e5 erstatte noen av posene med b\u00e6renett av plast eller tekstiler.\n\n\\- Plastb\u00e6reposene b\u00f8r ikke fjernes fra markedet, men vi er godt forn\u00f8yd med at det n\u00e5 tilbys mange varianter av b\u00e6renett p\u00e5 markedet. B\u00e6renett av plast eller tekstiler er mest milj\u00f8vennlige, dersom de brukes tilstrekkelig mange ganger, sier SFT-direkt\u00f8r Ellen Hambro i en pressemelding.\n\n### God gjenbruksprosent\n\n##### Plastposer:\n\nDet brukes omkring 1 milliard plastposer i Norge hvert \u00e5r.\n\nDe utgj\u00f8r ca. 3 prosent (15 000 tonn) av den totale mengden plastavfall, og ca. 1 prosent av alt husholdningsavfall.\n\nMed plastposer menes beposer av plast, som benyttes til \u00e5 frakte varer hjem fra butikker, ikke fruktposer, poser p\u00e5 rull, s\u00f8ppelsekker osv.\n\n  \n*Kilde: SFT*\n\n  \nI dag utgj\u00f8r plastposer omtrent 1 prosent av alt husholdningsavfall, men spiller allikevel en viktig rolle i dagens avfallsh\u00e5ndtering. 60 prosent av alle plastposer brukes som emballasje til restavfall, 22 prosent brukes igjen som emballasje for panteflasker, metall og andre returprodukter.\n\nAv de resterende 18 prosentene blir 15 prosent levert til materialgjenvinning, mens 3 prosent g\u00e5r i restavfallet.\n\n### Problematisk med milj\u00f8plastposer\n\nDe milj\u00f8vennlige bionedbrytbare plastposene har ogs\u00e5 skapt et nytt problem: Dersom de kastes i komposter, naturen eller med vanlig restavfall vil de brytes ned, men kastes de med annen plast i plastretursystemet, vil de forringe sluttproduktet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "032fbdc9-c57e-4bae-ba0d-726801bc8809"}
+{"url": "http://stabas.ssb.no/forskning/energi-og-miljookonomi/klimapolitikk-og-okonomi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:54Z", "text": "# Klimapolitikk og \u00f8konomi\n\nForskingen omfatter analyser av dagens klimapolitikk og alternative utforminger av internasjonale avtaler og nasjonal politikk. Virkemidlene som analyseres omfatter avgifter, kvotehandel, gr\u00f8nne og hvite sertifikater, investeringer gjennom den gr\u00f8nne utviklingsmekanismen CDM, tiltak rettet inn mot utvikling av ny teknologi og strategier for \u00e5 \u00f8ke oppslutningen om internasjonale klimaavtaler.\n\n## Prosjekter\n\n  - ### Alternativer til Kyoto - The nature, design and feasibility of robust climate treaties\n    \n    Prosjektet g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 studere design av fremtidige alternative klimaavtaler, og analysere hvordan disse b\u00f8r utformes for \u00e5 f\u00e5 til en vedvarende bred deltagelse og betydelige utslippsreduksjoner.\n\n  - ### Kvotehandel i Europa. Betydningen av kvotetildeling\n    \n    M\u00e5let med prosjektet er \u00e5 studere kvotemarkedet for CO2-utslipp i Norge og EU, med hovedfokus p\u00e5 tildeling av kvoter.\n\n  - ### Multiple virkemidler\n    \n    Standard \u00f8konomisk teori gir klare anbefalinger med hensyn til hvilke virkemidler man skal bruke for \u00e5 korrigere for markedssvikt overfor energimarkeder og milj\u00f8problemer. Samtidig er det mange andre hensyn som spiller inn i praktisk politikk, for eksempel n\u00e6ringshensyn, distriktshensyn, fordelingshensyn og hensyn til offentlige finanser. Kryssende hensyn og uoversiktlige virkninger bidrar til \u00e5 svekke instrumentene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d01a1ae4-492b-428d-8738-a34f343099f1"}
+{"url": "http://hage69n.blogspot.com/2015/04/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:34Z", "text": "\n## mandag 20. april 2015\n\n### Litt v\u00e5r...\n\nDet er surt og kaldt i nord, men med regnet forsvinner sn\u00f8en.\n\nVi forbereder oss p\u00e5 v\u00e5r, men det er lite vi kan gj\u00f8re utend\u00f8rs.  \n  \n\nInnomhus spirer og gror det.\n\n  \n\n\n  \nPurren har kommet langt og er klar for flytting til drivhuset.\n\n  \n\n\n  \nJeg har plantet en selleriskalk\\!  \nHvis det g\u00e5r like bra i \u00e5r som i 2012,  \nvil det bli en stor plante\n\n  \n\n\n\n  \nSelleriplanten fra 2012  \n  \nMye blad, men tynne stilker.  \n  \n  \n\n\n  \nUte har bl\u00e5veisen kommet med knopper, men det m\u00e5  \nnok bli varmere og sol f\u00f8r den viser seg fram med sine vakre blomster.  \n  \n  \n\n\n  \nHer kommer bl\u00e5 valmues\u00f8ster.  \n  \n  \n\n\n  \nHer var det en gang mange flotte aurikler.  \n  \nSm\u00e5gnagerne \u00a0har gjort rent bord i vinter.  \n  \nH\u00e5per noen r\u00f8tter har klart seg for her var det mange gamle sorter.  \n  \nOm ei lita uke skal jeg klargj\u00f8re drivhuset og s\u00e5 k\u00e5lplanter.  \nDa er det i allefall v\u00e5r\\!  \n  \n  \nBente Antonsen  kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e9f2aa7-3367-43ff-8577-2b1f4a11bb51"}
+{"url": "http://docplayer.me/1425694-Miljorisikovurdering-genmodifisert-mais-mon-89034-x-mon-88017-fra-monsanto-company-efsa-gmo-be-2009-71-1-innspillsrunde.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:53:44Z", "text": "\n\n3 SAMMENDRAG Helse- og milj\u00f8risikovurderingen av den insektresistente og herbicidtolerante maishybriden MON x MON (EFSA/GMO/BE/2009/71) fra Monsanto Company er utf\u00f8rt av Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). VKM er bedt av Direktoratet for naturforvalting (DN) om \u00e5 vurdere milj\u00f8risiko ved en eventuell godkjenning av maislinje MON x MON til dyrking og fr\u00f8avl. MON x MON ble s\u00f8kt godkjent til bruk som mat og f\u00f4r i 2007, og ble i den forbindelse vurdert av Faggruppe for genmodifiserte organismer (VKM 2008b). Risikovurderingen av den genmodifiserte maisen er basert p\u00e5 dokumentasjon som er gjort tilgjengelig p\u00e5 EUs nettside EFSA GMO Extranet. I tillegg er det benyttet informasjon fra uavhengige vitenskapelige publikasjoner i vurderingen. MON x MON er risikovurdert i henhold til tiltenkt bruk i E\u00d8S-omr\u00e5det, og i overensstemmelse med milj\u00f8kravene i genteknologiloven med forskrifter, f\u00f8rst og fremst forskrift om konsekvensutredning etter genteknologiloven. Det presiseres at de deler av den norske konsekvensutredningsforskriften som vedr\u00f8rer b\u00e6rekraft, samfunnsnytte og etikk er utenfor VKMs mandat, og er derfor ikke vurdert av faggruppen. Videre er kravene i EUforordning 1829/2003/EF, utsettingsdirektiv 2001/18/EF (vedlegg 2, 3 og 3B) og veiledende notat 2002/623/EF, samt EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte planter (EFSA 2006) lagt til grunn for vurderingen. Den vitenskapelige vurderingen omfatter transformasjonsprosess, vektorkonstruksjon, samt karakterisering, uttrykk og nedarving av genkonstruksjonen, Videre er agronomiske egenskaper, potensialet for ikke tilsiktede effekter p\u00e5 fitness, genoverf\u00f8ring, samt effekter p\u00e5 m\u00e5lorganismer og ikke-m\u00e5lorganismer vurdert. F 1 -hybriden MON x MON er fremkommet ved konvensjonelle kryssinger mellom de transgene maislinjene MON og MON Foreldrelinjen MON er fremkommet ved Agrobacterium-mediert transformasjon av umodne maisceller fra en av Monsantos innavlede maislinjer. MON plantene har f\u00e5tt satt inn et rekombinant DNA-fragment med to genekspresjonskassetter, inneholdende genene cry1a.105 og cry2ab2. Cry1A.105 er et syntetisk gen, som er sammensatt av sekvenser fra genene cry1ac, cry1ab og cry1f fra Bacillus thuringiensis subsp. aizawai. Cry2Ab-genet stammer fra B. thuringiensis subsp. kurstaki. Cry1A.105- og cry2ab2-genene koder for \u03b4-endotoksiner, som gir plantene resistens mot enkelte arter i ordenen Lepidoptera. Foreldrelinjen MON uttrykker Cry3Bb1- og CP4-EPSPS-proteiner, som er resultat av introduksjon av genene cry3bb1 og cp4-epsps fra jordbakteriene B. thuringiensis subsp. kumamotoensis og Agrobacterium tumefaciens. Cry3Bb1-proteinet gir plantene beskyttelse mot angrep fra arter i billeslekten Diabrotica. Cp4-epsps-genet koder for enzymet 5-enolpyruvylsikimat-3- fosfatsyntetase, som omdanner fosfoenolpyruvat og sikimat-3-fosfat til 5-enolpyruvylsikimat-3-fosfat, en viktig metabolitt i syntesen av aromatiske aminosyrer. I motsetning til plantens enzym er det bakterielle enzymet ogs\u00e5 aktivt ved n\u00e6rv\u00e6r av N-fosfonometylglycin (glyfosat). De transgene plantene vil derfor tolerere h\u00f8yere doser av herbicider med virkestoff glyfosat sammenlignet med konkurrerende ugras. MON x MON inneholder ingen mark\u00f8rgener for antibiotikaresistens. Begge foreldrelinjene som inng\u00e5r i krysningen er tidligere vurdert av Faggruppe for genmodifiserte organismer (VKM 2007, 2008 a,c). Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 3\n\n.\")\n\n4 Dyrkingsomfanget av mais i Norge er sv\u00e6rt begrenset, og eventuelle \u00f8kologiske effekter ved introduksjon av glyfosattolerante maissorter vurderes \u00e5 v\u00e6re ubetydelige. Bruk av glyfosat p\u00e5 maisarealer vil v\u00e6re marginal i forhold til den totale glyfosatbruken i Norge. Bruk av det virksomme stoffet glyfosat i herbicidtolerant mais vurderes ikke \u00e5 medf\u00f8re h\u00f8yere risiko for milj\u00f8 enn for allerede godkjente bruksomr\u00e5der. Stor variasjon i agro-\u00f8kologiske milj\u00f8, og mangel p\u00e5 relevante langvarige storskala feltfors\u00f8k gj\u00f8r at potensielle effekter p\u00e5 biodiversitet av glyfosattolerant mais i Norge er vanskelig \u00e5 predikere. Glyfosat vil sannsynligvis bekjempe ugraset mer effektivt enn herbicidene som er tilgjenglige til bruk i konvensjonelle sorter. Dette vil med stor sannsynlighet medf\u00f8re redusert artsdiversitet p\u00e5 jordbruksarealer og indirekte effekter p\u00e5 fauna ved at n\u00e6ringstilgangen blir redusert. P\u00e5 den andre siden vil ugrasbekjempelsen skje p\u00e5 et seinere tidspunkt i vekstsesongen, og ugraset som da f\u00e5r st\u00e5 lenger kan v\u00e6re en viktig n\u00e6ringsressurs i en periode hvor det ellers er lite levende plantemateriale tilgjengelig i \u00e5keren. Under norske forhold vil glyfosat i voksende \u00e5ker v\u00e6re en resistensbryter i et ensidig kornoml\u00f8p og dermed redusere faren for resistensutvikling hos ugrasarter. I Norge er det kun registrert enkeltfunn av m\u00e5lorganismen Ostrinia nubilialis, men arten er ikke rapportert som skadegj\u00f8rer. Det er ikke gjort observasjoner av andre m\u00e5lorganismer av Lepidoptera, eller av Diabrotica spp., og det har ikke v\u00e6rt s\u00f8knader om sertifisering av insekticider mot disse herbivorene. Publiserte vitenskapelig studier viser sm\u00e5 eller ingen negative effekter av Cry1A.105-, Cry2Ab2- og Cry3Bb1-proteinene p\u00e5 ikke-m\u00e5lartropoder som lever p\u00e5 eller i n\u00e6rheten av maisplanter. Det vurderes ikke \u00e5 v\u00e6re risiko for r\u00f8dlistede arter i Norge. Siden det ikke er godkjente Bt-produkter til bruk i mais i Norge, og det ikke er registrert bille- eller Lepidoptera-arter som skadegj\u00f8rere i mais er problematikken knyttet til resistens i m\u00e5lorganismene ikke relevant i norsk sammenheng. Det finnes enkeltstudier som viser sm\u00e5, men signifikante effekter av Bt-toksin og tiltenkt pesticid p\u00e5 jordlevende organismer og mikrobiell samfunnsstruktur i jord. De fleste studiene konkluderer imidlertid med at disse effektene er sm\u00e5 og forbig\u00e5ende sammenlignet med effekter av dyrkingsmessige og milj\u00f8messige forhold. Det er kunnskapsmangler med hensyn p\u00e5 effekter av toksinet p\u00e5 vannlevende organismer. Konsentrasjonene av Bt-endotoksiner er imidlertid vist \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt lave i akvatiske systemer og eventuell eksponering p\u00e5 disse organismene vil v\u00e6re marginal i Norge. Med unntak av insektsresistens og herbicidtoleranse, viser feltfors\u00f8k i Europa og USA sm\u00e5 eller ingen signifikante forskjeller mellom MON x MON og konvensjonelle linjer med hensyn p\u00e5 agronomiske karakterer. Det vurderes ikke \u00e5 v\u00e6re \u00f8kt risiko knyttet til spredning, etablering og invasjon av maislinjen i naturlige habitater, eller utvikling av ugraspopulasjoner av mais i dyrkingsmilj\u00f8 sammenlignet med konvensjonelle sorter. Det er ingen stedegne eller introduserte viltvoksende arter i den europeiske flora som mais kan hybridisere med, og vertikal genoverf\u00f8ring vil v\u00e6re knyttet til krysspollinering med konvensjonelle og eventuelle \u00f8kologiske sorter. I tillegg vil utilsiktet innblanding av genmodifisert materiale i s\u00e5vare representere en mulig spredningsvei for transgener mellom ulike dyrkingssystemer. En slik spredning vurderes som ubetydelig. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 4\n\n\n\n10 BAKGRUNN Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) er bedt av Direktoratet for naturforvalting om \u00e5 foreta en vitenskapelig vurdering av milj\u00f8risiko ved en eventuell godkjenning av maishybrid MON x MON fra Monsanto Company (Monsanto Europe S.A.) (EFSA/GMO/BE/2009/71) for dyrking og fr\u00f8avl. MON x MON er s\u00f8kt omsatt i EU/E\u00d8S-omr\u00e5det under forordning (EF) Nr 1829/2003 om genmodifiserte n\u00e6ringsmidler og f\u00f4rvarer (artiklene 5, 17, 3(1c) og 15 (1c), og i overensstemmelse med direktiv 2001/18/EF, del C. S\u00f8knaden ble fremmet og ble anbefalt av belgiske myndigheter i juni Dokumentasjonen knyttet til s\u00f8knaden ble lagt ut p\u00e5 EFSAnet 4. november 2009, med frist p\u00e5 90-dager for innspill fra EU- og E\u00d8S/EFTA-landene. Norge har ikke tidligere uttalt seg om MON x MON Monsanto Company s\u00f8kte om godkjenning av maislinjen for bruksomr\u00e5dene import, videreforedling, mat og f\u00f4r i 2007 (EFSA/GMO/NL/2007/39), og linjen ble i den forbindelse vurdert av Faggruppe for genmodifiserte organismer (VKM 2008b). I EU ble foreldrelinjene MON og MON godkjent for import og prosessering, og til bruk som mat og f\u00f4r 30. oktober 2009 (henholdsvis s\u00f8knad EFSA/GMO/NL/2007/37 og EFSA/GMO/CZ/2005/27 ). I 2008 ble ogs\u00e5 MON s\u00f8kt godkjent for dyrking under forordning 1829/2003/EF (EFSA/GMO/CZ/2008/54). S\u00f8knaden er for tiden under vurdering av EFSA. I tillegg foreligger det s\u00f8knader om godkjenning av hybrider der en eller begge foreldrelinjene inng\u00e5r. Utenfor EU/E\u00d8S-omr\u00e5det er MON x MON godkjent i USA for alle bruksomr\u00e5der, inkludert dyrking. I tillegg er maislinjen godkjent for omsetning som mat og/eller f\u00f4r i Japan, S\u00f8r- Korea, Filippinene og Taiwan (Agbios 2010, Monsanto 2009). OPPDRAG FRA DIREKTORATET FOR NATURFORVALTING Direktoratet for naturforvalting har i brev datert (ref. 2008/4367 ART-BI-BRH) gitt Vitenskapskomiteen for mattrygghet i oppdrag \u00e5 foreta l\u00f8pende milj\u00f8risikovurderinger av genmodifiserte n\u00e6ringsmidler og f\u00f4rvarer som faller inn under EUs forordning 1829/2003/EF, og som er relevante i forhold til den norske genteknologiloven. VKM er bedt om \u00e5 vurdere milj\u00f8aspekter ved slike produkter, og p\u00e5 bakgrunn av vurderingene gi innspill til EFSA GMO Extranet. S\u00f8knad EFSA/GMO/BE/2009/71, genmodifisert maislinje MON x MON 88017, ble lagt ut p\u00e5 EFSAnet 4. november Faggruppe for genmodifiserte organismer skal, i tr\u00e5d med oppdragsbrev, utarbeide en vitenskapelig risikovurdering av MON x MON med hensyn p\u00e5 eventuelle effekter p\u00e5 milj\u00f8 ved dyrking av maislinjen. Vurderingen av MON x MON skal utf\u00f8res i henhold til tiltenkt bruk og i overensstemmelse med kravene i genteknologiloven med forskrifter, f\u00f8rst og fremst forskrift 16. desember 2005 nr om konsekvensutredning etter genteknologiloven. Videre skal kravene i EUs utsettingsdirektiv 2001/18/EF med annekser, herunder prinsippene for milj\u00f8risikovurdering i vedleggene II, III og IIIB og veiledende notat 2002/623/EF legges til grunn for vurderingen. Prinsippene er nedfelt i EFSAs retningslinjer for vurdering av genmodifiserte planter ( Guidance document of the scientific panel on genetically modified organisms for the risk assessment of genetically modified plants and derived food and feed ) (EFSA 2006). I henhold til oppdragsbrev fra DN skal VKM prim\u00e6rt fokusere p\u00e5 milj\u00f8risiko i E\u00d8S-omr\u00e5det, og p\u00e5 milj\u00f8risiko som er spesifikke for Norge. VKMs milj\u00f8risikovurderinger skal for alle s\u00f8knader som gjelder dyrking av genmodifiserte linjer i E\u00d8S-omr\u00e5det omfatte produktets milj\u00f8risiko ved eventuelle endringer i landbrukspraksis. Oppdraget omfatter b\u00e5de direkte milj\u00f8effekter av bruk av tiltenkt plantevernmiddel i den genmodifiserte kulturen under norske forhold, og milj\u00f8risiko som f\u00f8lge av endret agronomi og mulige langsiktige endringer i bruksm\u00f8nster av plantevernmidler. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 10\n\n\n\n11 VKMs forel\u00f8pige milj\u00f8risikovurdering skal ogs\u00e5 ta hensyn til s\u00f8kers forslag til generell overv\u00e5king og eventuell s\u00e6rskilt overv\u00e5king. I de tilfeller hvor s\u00f8ker ikke har foresl\u00e5tt s\u00e6rskilt overv\u00e5king, m\u00e5 VKM vurdere hvorvidt det er behov for s\u00e6rskilt overv\u00e5king. I de tilfeller hvor s\u00f8ker har foresl\u00e5tt s\u00e6rskilt overv\u00e5king, skal VKM vurdere hvorvidt overv\u00e5kingsplanen er egnet til \u00e5 avdekke s\u00e5 vel umiddelbare og direkte virkninger, samt forsinkede og indirekte virkninger p\u00e5vist i milj\u00f8risikovurderingen. Produktet som \u00f8nskes vurdert: Genmodifisert maishybrid MON x MON fra Monsanto Company (EFSA/GMO/BE/2009/71) Unik kode: MON-89\u00d834-3 x MON-88\u00d817-3 Status i EU: S\u00f8kt godkjent for bruksomr\u00e5dene mat, f\u00f4r, import og prosessering under forordningen (EF) Nr. 1829/2003 i 2007 (EFSA/GMO/CZ/2005/27). Frist for innspill til EFSAnet 4. februar \u00d8nsket svarfrist til DN: 1. februar Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 11\n\n\n\n12 MILJ\u00d8RISIKOVURDERING 1. Innledning Milj\u00f8risikovurderingen av den genmodifiserte maishybriden MON x MON er basert p\u00e5 dokumentasjon som er gjort tilgjengelig p\u00e5 EFSAs nettside EFSA GMO Extranet. I tillegg er det benyttet uavhengige vitenskapelige publikasjoner med referee i vurderingen. Vurderingen er gjort i henhold til tiltenkt bruk, og i overensstemmelse med kravene i genteknologiloven med forskrifter, f\u00f8rst og fremst forskrift om konsekvensutredning etter genteknologiloven. Videre er kravene i EUs forordning 1829/2003/EF og utsettingsdirektiv 2001/18/EF med annekser lagt til grunn for vurderingen. I tr\u00e5d med VKMs mandat presiseres det at vurderinger av etikk, b\u00e6rekraft og samfunnsnytte i henhold til kravene i genteknologiloven og dens konsekvensforskrift ikke skal utf\u00f8res av Faggruppe for genmodifiserte organismer. Faggruppen har derfor ikke vurdert mulige helse- og milj\u00f8effekter ved dyrking og prosessering utenfor EU/E\u00d8S-omr\u00e5det. Faggruppe for genmodifiserte organismer har vedtatt \u00e5 benytte EFSAs retningslinjer som retningslinjer for vurdering av genmodifiserte planter. Prinsippene som er lagt til grunn for vurderingen er derfor hentet fra EFSAs dokument Guidance document of the scientific panel on genetically organisms for the risk assessment of genetically modified plants and derived food and feed (EFSA 2006). Det er kun medlemmene i faggruppen som har vurdert den genmodifiserte maisen. 1.1 Beskrivelse av egenskap(er) og virkningsmekanismer Maishybriden MON x MON er dannet ved tradisjonell kryssingsforedling mellom to innavlede linjer, avledet av de genmodifiserte maislinjene MON og MON Foreldrelinjen MON har ved hjelp av Agrobacterium f\u00e5tt innsatt de bakterielle genene cry1a.105 og cry2ab2, isolert fra Bacillius thuringiensis subsp. aizawai og B. thuringiensis subsp. kurstaki. Cry1A.105- og cry2ab2-genene koder for \u03b4-endotoksiner som gir plantene toleranse mot enkelte arter i ordenen Lepidoptera, eksempelvis maispyralide (Ostrinia nubilalis), Mediterranean corn borer (Sesamia nonagroides), fall armyworm (Spodoptera frugiperda), stort jordfly (Agrotis ipsilon), og corn earworm (Helicoverpa zea). Foreldrelinjen MON er produsert ved Agrobacterium-mediert transformasjon av umodne maisembryo fra den umodifiserte hybriden A x Hi-II. Det rekombinante DNA-fragmentet inneholder to ekspresjonskassetter. Den ene ekspresjonskassetten inneholder et syntetisk cry3bb1-gen fra jordbakterien Bacillus thuringiensis subsp. kumamotoensis, stamme EG4691. Uttrykket av genet kontrolleres av promotoren P-e35S fra blomk\u00e5lmosaikkvirus. Cry3Bb1-proteinet som uttrykkes gir maisplantene resistens mot angrep fra arter i billeslekten Diabrotica, og andre arter i familien bladbiller (Chrysomelidae). Genkonstruksjonen inneholder ogs\u00e5 et cp4-epsps-gen fra jordbakterien Agrobacterium tumefaciens, stamme CP4. Cp4-epsps-genet koder for enzymet 5-enolpyruvylsikimat-3-fosfatsyntetasen (CP4 EPSPS), som omdanner fosfoenolpyruvat og sikimat-3-fosfat til 5-enolpyruvylsikimat-3-fosfat, en viktig metabolitt i syntesen av aromatiske aminosyrer. N-fosfonometylglycin (glyfosat) hemmer generelt EPSPS-enzymer og blokkerer derved biosyntesen av aromatiske aminosyrer i planter. I motsetning til plantens enzym er det bakterielle enzymet ogs\u00e5 aktivt ved n\u00e6rv\u00e6r av glyfosat. De transgene plantene vil derfor tolerere h\u00f8yere doser av herbicider med virkestoff glyfosat sammenlignet Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 12\n\n\n\n13 med konkurrerende ugras. Uttrykket av cp4-epsps-genet kontrolleres av rispromotorsekvensen P-ract1 fra et aktingen. Cp4-epsps-genkassetten inneholder ogs\u00e5 en DNA-sekvens fra v\u00e5rskrinneblom (Arabidopsis thaliana), som fungerer som et N-terminal kloroplasttransittpeptid (TS-CTP2). Peptidet bidrar til \u00e5 m\u00e5lrette uttrykket av CP4 EPSPS-proteinene til kloroplastene. Maishybriden MON x MON inneholder ingen mark\u00f8rgener for antibiotikaresistens. 2. Molekyl\u00e6r karakterisering 2.1 Hybridproduksjon Hybridforedling er den dominerende foredlingsstrategien i konvensjonell foredling og sortsutvikling i mais i dag. Metodikken inneb\u00e6rer utvikling av innavlede, tiln\u00e6rmet homozygote foreldrelinjer, som s\u00e5 krysses for produksjon av F 1 -hybridfr\u00f8. Dette gir ensartede og produktive sorter (heterosiseffekt). Den transgene hybriden MON x MON er dannet ved konvensjonell kryssing mellom maislinjene MON og MON Evaluering av foreldrelinjer Maislinje MON Transformasjonssystem og vektorkonstruksjon I henhold til s\u00f8kers dokumentasjon er det benyttet Agrobacterium-mediert transformering til produksjon av den transgene maislinjen MON Plasmidet PV-ZMIR245, som inneholder to rekombinante DNA-fragmenter, ble benyttet til transformasjon av umodne celler fra en av Monsantos umodifiserte, innavlede foredlingslinjer. Begge de rekombinante DNA-fragmentene (T-DNA I og T- DNA II) ble satt inn i maisgenomet. T-DNA I inneholder en cry1a.105- og en cry2ab2- ekspresjonskassett, mens T-DNA II inneholder en nptii-ekspresjonskassett. Transformanter ble selektert ved at de overlevde og vokste i n\u00e6rv\u00e6r av paromomycin. P\u00e5f\u00f8lgende innavl p\u00e5 F1- generasjonen f\u00f8rte til at T-DNA I (cry1a.105/cry2ab2-kassettene) ble segregert fra T-DNA II (nptiikassetten). MON plantene inneholder bare rekombinant DNA-fragment som inneholder cry1a.105- og cry2ab2-genkassettene (T-DNA I), mens planter som inneholder nptii-kassetten (T- DNA II) ble eliminert. Karakterisering av geninnsettingen/genkonstruksjonen Ekspresjonskassetten som koder for Cry1A.105-protein best\u00e5r av promoteren P-e35S med et forsterkerelement, ledesekvens fra blomk\u00e5lmosaikkvirus (CaMV) 35S RNA, 5' ikke-translatert ledesekvens fra hveteklorofyll a/b/ bindingsprotein (L-Cab) og et intron fra risaktingenet (I-Ract1) (tabell 1). Videre inneholder ekspresjonskassetten cry1a.105-sekvenser, som er optimalisert for ekspresjon i enfr\u00f8bladet planter, og 3 ikke-translatert sekvens fra hvete heat shock -protein 17.3 (T- Hsp17). En 3 ikke-translatert sekvens fra hvete avslutter transkripsjonen. Cry2Ab2 ekspresjonskassetten uttrykker Cry2Ab2-proteinet. Ekspresjonskassetten best\u00e5r av 35S promoter fra brunrotmosaikkvirus (P-FMV), f\u00f8rste intron (I-Hsp70) fra maisgenet Hsp 70 og cry2ab2-gensekvens med et modifisert kodon CS-cry2Ab2. CS-cry2Ab2 er satt sammen med et kloroplastoverf\u00f8ringspeptid (TS-SSU-CTP). TS-SSU-CTP er sammensatt av small subunit fra maisgenet ribulose 1,5- difosphat karboksylase og genets f\u00f8rste intron, samt sekvensen T-nos fra nopalinsyntasegenet (nos). Nos-genet stammer fra bakterien Agrobacterium tumefaciens T-DNA og T-nos avslutter (terminerer) transkripsjonen (uttrykkes ikke i planten). DNA-fragmentet inneholder ikke antibiotikaresistensgener. Southern blot og sekvensering er benyttet for \u00e5 karakterisere det rekombinante DNA-fragmentet i planten. Molekyl\u00e6rbiologisk karakterisering viser at det er satt inn en enkelt kopi av DNA-fragmentet Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 13\n\n\n\n14 i maisens genom. Dette fragmentet inneholder f\u00f8lgende gener og DNA elementer (se figur 1 og tabell 1 og 2): Figur 1. Rekombinant T-DNA I fragment i maisens genom. Tabell 1. Beskrivelse av de innsatte genene i MON cry1a.105 ekspresjonskassett a) P-e35S promoter og 9 bp ledesekvens fra blomk\u00e5l mosaikkvirus (CaMV) 35S RNA b) L-Cab 5' ledesekvens hvete klorofyll a/b/ bindingsprotein, uttrykkes ikke i planten c) ract1 intron intron fra risaktin- genet d) CS-cry1A.105 syntetisk gen med sekvenser fra genene cry1ab, cry1ac og cry1f, genene stammer av Bacillus thuringiensis, se figur 2 e) T-Hsp17 3 DNA sekvens som avslutter transkripsjonen, kommer fra hvete heat shock protein 17.3, uttrykkes ikke i planten cry2ab2 ekspresjonskassett a) P-FMV 35S promoter fra brunrot mosaikkvirus b) I-Hsp 70 det f\u00f8rste intronet fra mais heat shock protein-70 genet c) TS-SSU-CTP kloroplast overf\u00f8ringspeptid fra mais ribulose 1,5-difosphat karboksylase small subunit, inkludert det f\u00f8rste intronet. d) cry2ab2 gen som koder et syntetisk Cry2Ab2-protein, fra Bacillus thuringiensis e) T-nos 3 DNA sekvens som avslutter transkripsjonen, kommer fra nopaline syntase (nos)-genet fra Agrobacterium tumefaciens. Uttrykkes ikke i planten. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 14\n\n CS-cry1A.\")\n\n. Cry1A.105- og Cry2Ab2-proteinene, som uttrykkes av cry1a.\")\n\n15 Tabell 2. St\u00f8rrelsesfordeling av gener og regulatoriske elementer i MON Den genmodifiserte maislinjen MON uttrykker insektsresistens. Bakgrunnen for insektsresistensen er at planten uttrykker bakterieproteinet Cry2Ab2, samt en variant av Cry1Aproteinet (Cry1A.105). Cry1A.105- og Cry2Ab2-proteinene, som uttrykkes av cry1a.105 og cry2ab2 genene, er toksiner som gir planten resistens mot larver i sommerfuglordenen Lepidoptera. Cry1A.105-proteinet er et kim\u00e6rt protein som best\u00e5r av domene I og II fra Cry1Ac eller Cry1Ab, domene III fra Cry1F, og C-terminal domene fra Cry1Ac. Cry1Ab- og Cry1Ac-proteinene har 100 % aminosyresekvensidentitet med domene I og II, se figur 2. Cry1A.105-proteinets aminosyresekvensidentitet til Cry1Ac-, Cry1Ab-, og Cry1F- proteinene er henholdsvis 93,6 %, 90,0 %, og 76,7 %. Basesekvensene i cry2ab2-genet og det syntetiske cry1a.105-genet stammer fra jordbakterien Bacillus thuringiensis. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 15\n\n\n\n\n\n16 Figur 2. Skjematisk tegning over domenene i cry1a.105 og deres likhet til tilsvarende domener i cry1ab, cry1ac og cry1f. Molekyl\u00e6rbiologiske analyser viser at det rekombinante fragmentet i planten inneholder de samme gener og genelementer som er p\u00e5 det tilsvarende T-DNA I-fragmentet i plasmidet PV-ZMIR245. B\u00e5de Cry1A.105- og Cry2Ab2-proteinet som uttrykkes i maisplanten er unders\u00f8kt med Western-blot analyse og densitometri, SDS-PAGE og densitometri, trypsinbehandling av proteinene og peptidkartlegging med MALDITOF massespektrometri, Southern blot, analyse av N-enden til proteinet, samt glykosyleringsanalyse. Proteinene er unders\u00f8kt for bioaktivitet. Bioaktivitet-assayene viser at renset planteprodusert Cry1A.105 og E. coli-produsert Cry1A.105-protein har en veksthemmende aktivitet (EC50) p\u00e5 m\u00e5lorganismen p\u00e5 henholdsvis 0,0074 \u00b1 0,0017 \u00b5g Cry1A.105/ml diett (variasjonsbredde (vb) = 0,0055-0,0089) og 0,0120 \u00b1 0,0062 \u00b5g Cry1A.105/ml diett (vb = 0,0053-0,0170). For Cry2Ab2 er tilsvarende EC50-verdier henholdsvis 0,16 \u00b1 0,01 \u00b5g Cry2Ab2/ml diett (vb = 0,16-0,17) og 0,16 \u00b1 0,04 \u00b5g Cry2Ab2/ml diett (vb = 0,13-0,20). Analysene viser at Cry1A.105- og Cry2Ab2- proteinene er strukturelt og funksjonelt like de E. coli-produserte proteinene. Det ble ikke p\u00e5vist glykoliseringsseter p\u00e5 proteinene. Flankerende sekvenser, ca. 200 bp oppstr\u00f8ms (5 -enden til genet) og ca 200 bp nedstr\u00f8ms (3 -enden til genet) er sekvensert. Sekvensanalyser av det rekombinante DNA-fragmentet p\u00e5 9317 bp i MON viser at flankesekvensene til fragmentet er genomisk DNA fra mais.i den genomiske 5 -enden er det p\u00e5vist et innskudd p\u00e5 10 bp, mens det i 3 enden er p\u00e5vist en delesjon p\u00e5 57 bp i MON i forhold til umodifisert mais. Sekvensanalyser viser at b\u00e5de cry1a.105 og cry2ab2 DNA-sekvensene er identiske til de korresponderende sekvensene p\u00e5 plasmidet PV-ZMIR245. Sekvenseringsdata viser at e35s promoteren som regulerer ekspresjonen av cry1a.105 er en kortere versjon ved at det ikke inneholder det dupliserte forsterkerelementet. H\u00f8yre grense, dvs 5 -enden, til T-DNA I-fragmentet i plasmidet PV-ZMIR245 er fjernet ved innsettingen og erstattet med en forkortet versjon av venstre grense (figur 3). T-DNA II elementer, som npii-genet og unike T-DNA II DNA sekvenser, ble ikke p\u00e5vist i MON ved bruk av Southern-blot. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 16\n\n\n\n\n\n17 Figur 3. Beskrivelse av rekombinasjonsprosessen som viser modifiseringen i 5 -enden av innskuddet. Informasjon vedr. uttrykk av introduserte gener og \u00e5pne leserammer (ORF) Konsentrasjonen av Cry1A.105- og Cry2Ab2-protein er m\u00e5lt i pr\u00f8ver fra MON dyrket i felt i representative omr\u00e5der for maisdyrking i Argentina og USA. I henhold til dokumentasjonen fra s\u00f8ker er det gjennomf\u00f8rt henholdsvis 5 feltfors\u00f8k i Argentina i 2004 og 5 feltfors\u00f8k i USA vekstsesongen Ekspresjonen av Cry1A.105- og Cry2Ab2-proteinene ble m\u00e5lt ved hjelp av enzyme-linked immunosorbent assay (ELISA) i ulike plantevev og ved forskjellige vekststadier. Det ble tatt pr\u00f8ver av blad, rot, hel plante, pollen, hunnblomster, f\u00f4rfraksjon, fr\u00f8 og stilk/blad (rester etter h\u00f8sting). Analyse av samtlige fors\u00f8k viste at konsentrasjonen av Cry1A.105 varierte mellom \u00b5g/g t\u00f8rrvekt (t.v.) i blad, 6,2-36 \u00b5g/g t.v. i rot, \u00b5g/g t.v. i hel plante, 6,1-16 \u00b5g/g t.v. i pollen, 1,9-7 \u00b5g/g t.v. i fr\u00f8, \u00b5g/g t.v. i f\u00f4r og \u00b5g/g t.v. i restfraksjon. Resultatene fra USA viste gjennomsnittlige konsentrasjoner av Cry1A.105 p\u00e5 henholdsvis 5,9 \u00b5g/g t.v. i fr\u00f8, 520 \u00b5g/g t.v. i unge blad, 42 \u00b5g/g t.v. i f\u00f4r, 12 \u00b5g/g t.v. i pollen, 12 \u00b5g/g t.v. i rot og 50 \u00b5g/g t.v. i restfraksjon. Tilsvarende viste de nordamerikanske fors\u00f8kene gjennomsnittlige niv\u00e5er av Cry2Ab2-protein p\u00e5 1,3 \u00b5g/g t.v. i fr\u00f8, 180 \u00b5g/g t.v. i unge blad, 38 \u00b5g/g t.v. i f\u00f4r, 0,64 \u00b5g/g t.v. i pollen, 21 \u00b5g/g t.v. i rot og 62 \u00b5g/g t.v. i restdelen. Teoretiske analyser av mulige polypeptider fra hver leseramme v.h.a. allergen (AD6)-, toksin (TOXIN5)- og peptid (ALLPEPTIDES)-databaser viser ingen strukturelle likheter til allergener, toksiner og farmakologiske aktive proteiner. Resultatene fra disse teoretiske analysene viser at det er lite sannsynlig at det dersom noen av disse leserammene skulle bli transkribert vil resultere i polypeptider som medf\u00f8rer potensielle toksiske eller allergene reaksjoner. Nedarving og stabilitet av innsatt DNA I henhold til s\u00f8kers dokumentasjon er genetisk stabilitet unders\u00f8kt ved analyse av genomisk DNA fra 7 ulike generasjoner med konvensjonelle kryssinger. Resultatene viser at det rekombinante DNAinnskuddet er integrert i genomet og nedarves stabilt over generasjoner. Fenotypisk stabilitet er vist ved spaltingsdata fra 7 kryssingsgenerasjoner og 3 generasjoner med selvbest\u00f8ving. Segregasjonsanalysene (chi-kvadrat-test) viser forventet spaltingstall for insektsresistens, og det konkluderes med at det rekombinante DNA-fragmentet f\u00f8lger m\u00f8nsteret for mendelsk nedarving av et enkelt, dominant lokus. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 17\n\n i ulike plantevev og ved forskjellige vekststadier.\")\n\n, inneholdende to ekspresjonskassetter, ble satt inn i maisgenomet.\")\n\n19 Tabell 4. St\u00f8rrelsesfordeling av gener og regulatoriske elementer i MON Figur 4. Rekombinant DNA-fragment i maisens genom. Hind, Pst, Xba og Xho er seter for de respektive restriksjonsenzymene. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 19\n\n\n\n20 Karakterisering av geninnsettingen/genkonstruksjonen Molekyl\u00e6rbiologiske analyser viser at det rekombinante DNA-fragmentet i planten inneholder de samme gener og genelementer som er p\u00e5 det tilsvarende fragmentet i plasmidet PV-ZMIR39. B\u00e5de CP4 EPSPS- og Cry3Bb1-proteinet som uttrykkes i mais er unders\u00f8kt med Western-blot analyse og densitometri, SDS-PAGE og densitometri, MALDITOF massespektrometri samt glykosyleringsanalyse. Proteinene er unders\u00f8kt for henholdsvis enzymaktivitet og bioaktivitetsassay. Analysene viser at CP4 EPSPS- og Cry3Bb1- proteinene er strukturelt og funksjonelt like de E. coliproduserte proteinene. Det ble ikke p\u00e5vist glykoliseringsseter p\u00e5 proteinene. Genene p\u00e5 det rekombinante DNA-fragmentet i MON uttrykker EPSPS-protein som er identisk med proteinet som uttrykkes i jordbakterien Agrobacterium stamme CP4, mens Cry3Bb1-proteinet er endret med hensyn p\u00e5 6 aminosyrer sammenlignet med proteinet som uttrykkes i jordbakterien Bacillus thuringiensis subsp. kumamotoensis. Informasjon vedr. uttrykk av introduserte gener og \u00e5pne leserammer (ORF) I dokumentasjon fra Monsanto presenteres resultater fra m\u00e5linger av proteinuttrykk i pr\u00f8ver av plantemateriale fra feltfors\u00f8k i USA, Argentina, Tyskland og Spania. I de nordamerikanske fors\u00f8kene ble MON (generasjon LH59xLH198BC3F 3 ) og den umodifisert kontrollinjen H testet i randomiserte blokkfors\u00f8k p\u00e5 tre lokaliteter vekstsesongen Tilsvarende feltfors\u00f8k ble lagt ut p\u00e5 sju lokaliteter i Tyskland og Spania i I begge fors\u00f8kene ble det tatt pr\u00f8ver av pollen, hunnblomster (arr) og korn, samt blad, hel plante og rotvev p\u00e5 ulike tidspunkt gjennom vekstsesongen (vekststadiene V2-V17, R4-R6). I tillegg ble det i fors\u00f8kene i USA tatt pr\u00f8ver av f\u00f4rfraksjonen ved h\u00f8sting som f\u00f4rmais, og stilk/blad etter h\u00f8sting av kolber. Niv\u00e5ene av Cry3Bb1 i fors\u00f8kene fra USA varierte mellom 15 og 570 \u00b5g/g t\u00f8rrvekt, avhengig av utviklingsstadium og vevstype. Konsentrasjonen av proteinet i blad, hel plante og rotvev ble redusert utover i vekstsesongen. I gjennomsnitt over fors\u00f8kssteder varierte niv\u00e5et av Cry3Bb1-protein i blad mellom 260 og 570 \u00b5g/g t\u00f8rrvekt (tabell 5), mens tilsvarende tall for hel plante og rotvev var henholdsvis \u00b5g/g t.v. og \u00b5g/g t.v. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av Cry3Bb1 i pollen, arr, f\u00f4r, korn og stilk ble m\u00e5lt til henholdsvis 25 \u00b5g/g t.v., 380 \u00b5g/g t.v., 95 \u00b5g/g t.v., 15 \u00b5g/g t.v. og 88 \u00b5g/g t.v. (tabell 7). Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 20\n\n\n\n i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, mandag 5. november 2007, kl. 1030 1530.\") Protokoll fra m\u00f8tet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, mandag 5. november 2007, kl. 1030 1530. Deltakere Fra Faggruppe for GMO: Knut Berdal (m\u00f8teleder),\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11710241-8e3f-43c2-96b1-f8f968956446"}
+{"url": "http://ragunnersen.blogg.no/1474831205_dragonfly.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:09Z", "text": "# Rikke Gunnersen\n\n## Dragonfly.\n\n  - Skrevet: 25.09.2016\n  - Klokken: 21:20\n  - Kategori: Hverdag\n\n\"Having flown the earth for 300 million years, dragonflies symbolize our ability to overcome times of hardship. They remind us to take time to reconnect with our own strength, courage and happiness. May your heart be lifted by dragonfly-wings.\"  \n  \nGod s\u0159ndag, mine skatter. H\u013aper alt er godt.  \n\u00a0\n\n\n\n#### Henriette Celin\n\n25.09.2016 kl. 22:24\n\nFine ord her, og veldig fine bilder \\<3\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n27.09.2016 kl. 20:12\n\nHenriette Celin: Tusen takk \\<3\n\n\n\nHeii, skj\u0159nne blomster\\! Jeg heter Rikke, og er 20 \u013ar. Med denne bloggen \u0159nsker jeg \u013a inspirere deg, gi deg et lite h\u013ap og vise deg at du ikke er alene. Jeg vil fortelle min historie, den syke jenta, med en litenskap for mote, og en kj\u0107rlighet for bilder. Et hat og elsk forhold til livet og alt det f\u0159lger med.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4035002-1cf5-41cc-99bf-76de4127e617"}
+{"url": "http://www.dagbladet.no/kultur/norge-er-fortsatt-en-utpost-i-det-ville-vesten/67504899", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:02Z", "text": "   Fredrik Wandrup  \n\n**TEGNESERIE:** Westernhelten **Tex Willer** har forbl\u00f8ffende mange fans i **Norge**. Hans eventyr, tegnet og fortalt av italienske seriekunstnere, utgis i fire forskjellige formater, dels i svart/hvitt, dels i farger. I alt kommer 26 enkelthefter og magasiner i l\u00f8pet av 2017. En bekreftelse p\u00e5 at Norge p\u00e5 mange m\u00e5ter fortsatt er en utpost i det ville vesten.\n\nN\u00e5 kommer enda en variant. Denne uka lanseres \u00ab**Tex**\u00bb, med fortellingen \u00ab**Painted Desert**\u00bb. En grafisk roman i storformat, skrevet av **Mauro Boselli** og tegnet av **Angelo Stano**, s\u00e6rlig kjent for sin medvirkning til serien \u00ab**Dylan Dog**\u00bb.\n\n\n\nTittelen p\u00e5 Tex Willer-historien henspiller p\u00e5 et omr\u00e5de mellom **Grand Canyon** og **Petrified Forest** i det nordlige **Arizona**. I hundrevis av \u00e5r bodde **navahoer** og **hopi-indianere** i dette omr\u00e5det.\n\nTex Willer, for anledningen if\u00f8rt navaho-utstyr, rir med sin indianervenn **Tiger Jack**. De finner en halvd\u00f8d sheriff i \u00f8rkenen og hjelper ham med \u00e5 finne en gjeng bankr\u00f8vere. Et must for western-fans, spekket med drama, eventyr og mytologi, utspilt under en brennende sol.\n\n  - tex willer\n  - wandrups utvalgte\n  - bok\n  - fredrik wandrup\n# Museum-dramatikken fortsetter: Klager p\u00e5 departementets vedtak\n\n# Et stalltips: F\u00f8lg godt med i \u00e5pningsscenen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9477d622-0645-4a19-ad70-562f92e5e702"}
+{"url": "http://www.homoludens.no/2005/04/01/arets-f%C3%B8rste-padletur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:21Z", "text": " homo ludens \n\nPadlosofi fra Lars Verket\n\n\n\n# \u00c5rets f\u00f8rste padletur\n\nSkrevet 1. april 2005 av Lars\n\nS\u00e5 er \u00e5rets f\u00f8rste padletur et faktum. Det ble rundt Odder\u00f8ya, og mellom Brag\u00f8ya og Lang\u00f8ya. Herlig v\u00e6r, men litt kald trekk. Vannet fristet ikke til bading enda\u2026\n\n  \n  \nP\u00e5 morgenen av gikk det slag i slag. Harald fikk med seg 5 b\u00f8ker og videokamera p\u00e5 turen sin. S\u00e5 dro jeg ut for \u00e5 levere bil \u2013 m\u00e5tte ha nye dekk. Det er jo forbudt med piggdekk snart. N\u00e5 har jeg nye hel\u00e5rsdekk\\!\n\nDeretter bar det til byen for \u00e5 rette mere oppgaver, og delt p\u00e5 salgsm\u00f8te. Begge deler gikk bra, og jeg skal ha et nytt salgsm\u00f8te etter Ridderrennet. Spennede.\n\nHentet bilen, og dro rett ut p\u00e5 padletur. Bildet over er tatt rett syd for kolerakirkeg\u00e5rden p\u00e5 Odder\u00f8ya. Der er det en herlig passasje. P\u00e5 vei tilbake til byen padler en forbi et omr\u00e5de som ikke er like idyllisk\u2026\n\n\n\n\n\n## Om Lars\n\nJeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet p\u00e5 www.digital-info.no\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e853011-8a25-4265-8046-2117b29d6384"}
+{"url": "http://bistandsaktuelt.typepad.com/bistandswiki/2011/04/hiv-og-aids-.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:17Z", "text": "### Hiv og aids\n\nAids er forkortelsen for ervervet immunsviktsyndrom *(eng.: Acquired Immune Deficiency Syndrome)*. Den d\u00f8delige og uhelbredelige sykdommen skyldes smitte av hivviruset *(humant immunsviktvirus).* Sykdommen ble f\u00f8rst oppdaget i San Fransisco i 1981, men har s\u00e6rlig rammet fattige land og utviklingsland. Det finnes to typer av hivviruset, HIV-1 og HIV-2. HIV-1 er den mest utbredte typen og det viruset som hurtigst utvikler seg til aids. Smitten overf\u00f8res gjennom seksuell kontakt, blodoverf\u00f8ringer, deling av urene spr\u00f8yter, med mer. Smittede m\u00f8dre kan ogs\u00e5 overf\u00f8re sykdommen til sine nyf\u00f8dte barn under f\u00f8dselen eller gjennom amming. Smitte etter vanlig sosial omgang er aldri blitt p\u00e5vist.Nye behandlingsmetoder har gjort det mulig \u00e5 leve lenge med aids, men det har hittil ikke lyktes \u00e5 finne en vaksine mot sykdommen. Organisasjonen AVAC samler og holder oversikt over forskningsarbeidet med en aidsvaksine. Ved utgangen av 2009 regnet man med at mellom 46 og 50 millioner mennesker verden over var hivsmittet. Dersom tallet p\u00e5 smittede \u00f8ker i samme takt som til n\u00e5, vil aids om f\u00e5 \u00e5r v\u00e6re den epidemien som har krevd flest menneskeliv i historisk tid. FN har en egen organisasjon som jobber for \u00e5 begrense spredningen av hiv og aids - UNAIDS.\n\n  \n    BistandsWiki er ment som et levende \"wikipedia\" for og av bistandsbransjen, under kontinuerlig oppdatering, der b\u00e5de du og andre kan bidra. Dagens utgave, med dr\u00f8yt 500 oppslagsord, er med andre ord bare en sped begynnelse. Er det noe du mener er feil, virker upresist eller er utdatert? Eller er det et viktig ord som mangler? Send inn ditt tips eller ditt bidrag til email@example.com eller firstname.lastname@example.org. Eller bruk kommentarfeltet under de enkelte oppslagsordene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e0ac6b3-ba39-4cae-aadf-258e065b3c08"}
+{"url": "https://www.toyota.no/world-of-toyota/articles-news-events/2016/mirai-lanseres-i-norge.json", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:35Z", "text": " Finn n\u00e6rmeste forhandler  Bestill brosjyre  Bestill pr\u00f8vekj\u00f8ring  Min Toyota\n# Toyota Mirai\n\n## Klar for lansering i Norge\n\nHydrogenbilen Mirai er n\u00e5 klar for bestilling og leveres til kunder sommeren 2016.\n\nHydrogenbilen Mirai er n\u00e5 klar for bestilling og leveres til kunder sommeren 2016.\n\n\u2013 Det er en viktig milep\u00e6l for oss \u00e5 levere nullutslippsbilen Mirai til kunder i Norge. Vi tror dette er starten p\u00e5 noe stort, og vi mener at denne teknologien vil spille en viktig rolle for \u00e5 erstatte fossildrevne biler i fremtiden, sier informasjonssjef Espen Olsen i Toyota Norge.  \n  \nSiden januar har Toyota hatt en Mirai p\u00e5 veiene i Norge, for \u00e5 teste ut bilen og infrastrukturen i forkant av lanseringen.  \n  \n\u2013 Vi lanserer Mirai n\u00e5, fordi vi ser at biler p\u00e5 veiene er n\u00f8dvendig for \u00e5 bygge ut flere fyllestasjoner. For \u00f8yeblikket har vi fem hydrogenstasjoner p\u00e5 \u00d8stlandsomr\u00e5det, og frem mot 2020 har to ulike akt\u00f8rer (HYOP og Uno-x) planer om mer enn 20 stasjoner p\u00e5 landsbasis, noe vi selvf\u00f8lgelig \u00f8nsker velkommen, sier Olsen.\n\n**Bilen har vist seg \u00e5 takle vinterkulden i Norge uten problemer**  \n\u2013 Kup\u00e9en blir sv\u00e6rt fort varm, siden prosessen i brenselcellen avgir noe varme som vi kan utnytte i varmeapparatet, uten at dette medf\u00f8rer noe s\u00e6rlig reduksjon av rekkevidden. I praksis viser det seg at vi kan oppn\u00e5 en rekkevidde mellom hver fylling p\u00e5 ca. 40 mil p\u00e5 vinterstid, mens typegodkjent rekkevidde er 55 mil i henhold til NEDC-syklusen i EU, forteller Olsen.  \n  \nHydrogenbiler er like fleksible i bruk som dagens bensin- og dieselbiler, fordi tanken fylles like raskt og rekkevidden er tiln\u00e6rmet den samme - men med kun vann som utslipp.\u00a0Derfor kan hydrogenbiler spille en sentral rolle med \u00e5 kutte utslipp fra norsk veitransport, og slik bidra til at Norge n\u00e5r sine klimam\u00e5l p\u00e5 omr\u00e5det.\n\n\n\n\u2013 En rekke land satser p\u00e5 omfattende utbygging av hydrogenstasjoner, for \u00e5 legge til rette for hydrogenbiler. Toyota Norge forventer at hydrogenstasjoner prioriteres i Nasjonal transportplan 2018-2029, og at Enova f\u00e5r tildelt midler til \u00e5 st\u00f8tte opp under utbyggingen av et nasjonalt nettverk av hydrogenstasjoner, hevder Olsen.\n\n\n\nI 2016 er det antallet begrenset til ti enheter av Mirai grunnet begrensninger p\u00e5 fabrikken. Planen er \u00e5 \u00f8ke volumet betydelig i \u00e5rene frem mot 2020.  \n  \n\u2013 Hvis vi ser hva elbilene har f\u00e5tt til, er det store muligheter for hydrogenbilene her til lands. De nyter godt av de samme fordelene som moms- og avgiftsfritak ved kj\u00f8p, tilgang til kollektivfelt og gratis bomvei, sier Olsen.  \n  \n\u00a0 Prisen for Toyota Mirai i Norge er 609.500 kroner (inklusiv frakt og leveringskostnader).\n\nI 2016 er det antallet begrenset til ti enheter av Mirai grunnet begrensninger p\u00e5 fabrikken. Planen er \u00e5 \u00f8ke volumet betydelig i \u00e5rene frem mot 2020.  \n  \n\u2013 Hvis vi ser hva elbilene har f\u00e5tt til, er det store muligheter for hydrogenbilene her til lands. De nyter godt av de samme fordelene som moms- og avgiftsfritak ved kj\u00f8p, tilgang til kollektivfelt og gratis bomvei, sier Olsen.  \n  \n\u00a0 Prisen for Toyota Mirai i Norge er 609.500 kroner (inklusiv frakt og leveringskostnader).\n\n\n\n##### Fakta om Mirai\n\nMirai er utstyrt med Toyotas brenselcellesystem (TFCS) som er bygd opp av b\u00e5de brenselcelle-teknologi og hybridteknologi. Den er utstyrt med Toyotas egenutviklede brenselceller og drivstofftanker som fylles med hydrogen under h\u00f8yt trykk (700 bar).\n\nI brenselcellen omdannes hydrogen fra tanken og oksygen fra lufta til elektrisitet som driver elmotorene. Eneste utslipp er vann. F\u00f8reren kan forvente samme kj\u00f8rekomfort som i biler med konvensjonelle bensinmotorer, blant annet sv\u00e6rt lang rekkevidde og tankfylling som tar ca. 3-5 minutter.\n\nMirai byr p\u00e5 alt det som forventes av neste bilgenerasjon: Et design som gjenkjennes umiddelbart, en spennende kj\u00f8reopplevelse med h\u00f8y stabilitet takket v\u00e6re et lavt tyngdepunkt, samt sv\u00e6rt stille gange p\u00e5 niv\u00e5 med premium, kombinert med kraftfull akselerasjon fra den elektriske motoren.\n\nFor \u00e5 kunne kj\u00f8re s\u00e5 sikkert som mulig, er Mirai utstyrt med avansert utstyr tilpasset neste bilgenerasjon:\n\n  - Kollisjonsvern (med millimeterb\u00f8lgeradar) hjelper med \u00e5 forhindre kollisjoner eller redusere skader ved kollisjon med alarmer og bremsekontroll dersom systemet registrerer at en kollisjon er sannsynlig.\n  - Filskiftvarsling bruker et kamera til \u00e5 oppdage hvite og gule kj\u00f8refeltlinjer og varsler f\u00f8reren om bilen er i ferd med \u00e5 forlate sitt kj\u00f8refelt.\n  - Blindsonemonitor bruker radar for \u00e5 oppdage kj\u00f8ret\u00f8y i parallelle felt og bekrefter at det er klart ved bytte av kj\u00f8refelt.\n  - Mirai har en rekke komfortfunksjoner i kupeen som er standardutstyr: Varme i rattet og setevarme (to temperaturvalg for alle 4 seter) som gir \u00f8yeblikkelig varme samtidig som energiforbruket er sterkt redusert. Temperaturkontrollen er uavhengig for h\u00f8yre og venstre side, klimaanlegget har et eget eco-modus og \"Nanoe\"-luftrensingsteknologi s\u00f8rger for at kupeen fylles med ren, frisk luft.\n\nAlle bildene er tatt av Samuel Taipale.\n\nBilen uten utslipp Bilen uten utslipp Toyota Mirai i Norge: En ny tidsalder for persontransport er her, og den har fordeler for b\u00e5de klima, milj\u00f8 og lommebok. Toyota leverer sin f\u00f8rste Mirai i Norge Toyota leverer sin f\u00f8rste Mirai i Norge Stortinget har nylig vedtatt planer om \u00e5 st\u00f8tte utrullingen av et nasjonalt nettverk av hydrogenfyllestasjoner gjennom Enova, og f\u00f8rste kj\u00f8per av hydrogenbilen er Uno-X Hydrogen og daglig leder Roger Hertzenberg.  Toyota p\u00e5 bilutstillingen i Gen\u00e8ve 2016 Toyota p\u00e5 bilutstillingen i Gen\u00e8ve 2016 Gen\u00e8ve Motor Show: Oppdag hvordan Toyota bringer en bedre fremtid til veiene, der en bil vil fange ekstra oppmerksomhet: Nye Toyota C-HR\\! Nye steg mot nullutslipp Nye steg mot nullutslipp Toyota Mirai har ankommet Europa.\nToyota Mirai Toyota Mirai Mirai \u2013 som betyr \"fremtid\" p\u00e5 japansk \u2013 markerer starten p\u00e5 en ny tidsalder for bilindustrien. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e07fcdb-11be-4b32-9035-237b11d8faee"}
+{"url": "http://jills-scrapping.blogspot.com/2013/04/copic-class-in-bergen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:30Z", "text": "\n\n \n    \n\n## s\u00f8ndag 14. april 2013\n\n### Copic class in Bergen\n\nHi my friends \u2665\n\nThis weekend I have been in wonderful Bergen together with my\u00a0friend Trine and Kreativ Scrapping teaching two Copic classes at Strilascrappen.\n\nIt\u00a0was so fun to meet all the wonderful girls and my lovely friends Christine and Jarle at Kreativ Scrapping. Thanks for having me over, spoiling me BIG TIME like always and for being my friends \u2665\u2665\u2665\n\n\u00a0\nThe first card I will show you is from my beginners class.\n\nWe coloured up my sweet Sweetheart Marci from LaLaLand craft and I just love this image. So easy and fun to colour.\n\nHope you like my card :)\n\n\n\nI have used some of the fantastic papers from Maja design, the new Spring basics collection.\n\nI have been shopping in Bergen and almost had my whole suitcase full of theese wonderful papers, both 6x6 and 12x12...lol\n\n  \n\n\nInside I have a tiny digi Marci :)\n\nA lot of wonderful flowers, seambinding, pearls, a beautiful Marianne dies and some sewing to decorate my card today.\n\n  \n\n\nSo cute \u2665\n\n  \n\n\nThe Copics I have used:\n\nSkin: E21-51-50-93\n\nHair: E55-53-51-50\n\nDress and shoes: B97-93-91\n\nT-shirt: W1-0- blender\n\nHearts: W5-3-1-0\n\nShadow around: W3-1-0\n\n\u00a0\nThanks for coming to my class girls, I had such a great time \u2665\n\nSome photos from the class:\n\n\n\nIn my classroom :) A lot of wonderful Copic stuff\\!\\!\n\n\u00a0\n\n\nTwo busy students in action :)\n\nThey were all so sweet and they did great work with the colouring.\n\n\u00a0\n\n\nThe wonderful girls \u2665\n\n\u00a0\nHave a wonderful sunday friends. I am off to bed trying to get a few hours sleep before my nightshift..\n\nHugs \u2665\n\n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHeidi\\`s roteloft sa...\n\nVil bare si tusen, tusen takk for et fantastisk flott kurs.  \nKoste meg noe vanvittig og ikke minst det \u00e5 f\u00e5 treffe deg.  \nSer jeg har litt \u00e5 strekke meg etter for \u00e5 f\u00e5 det jevnt og fint, men \u00f8velse gj\u00f8r mester.  \nTakk enda en gang og \u00f8nsker deg en fantastisk s\u00f8ndag.  \n  \nKlem Heidi:)\n\n 14. april 2013 kl. 18:25    \n\n\n\n\n\nMaritha sa...\n\u00c5hhhhhhhh s\u00e5 skoj det ser ut...lyckost dom\\! :) L\u00e5ter som du haft det bra stumpan \u2665  \nKortet \u00e4r bara s\u00e5 ursnyggt som ett kort kan bli\\! Punkt\\! :)  \nHoppas du f\u00e5tt sova lite nu s\u00e5 du orkar jobba. ;)  \n  \nKraaaaaam\n\n 14. april 2013 kl. 18:35    \n\n\n\n\n\nSusy sa...\n\nS\u00e5 underbart fint kort du har gjort\\!  \n  \nKRAM SUSY\n\n 14. april 2013 kl. 18:52    \n\n\n\n\n\nSharon sa...\n\nThis is beautiful Jill. I love this image and the design, papers and embellishments are gorgeous.  \nHugs Sharon, x\n\n 14. april 2013 kl. 22:49    \n\n\n\n\n\nPinklady 68 sa...\n\nLiker kortet veldig godt Jill:-)  \nNyyydelig\\!\\! Du er bare en mester til \u00e5 fargelegge og superfint pyntet\\!\\!  \n  \nHa en fin kveld\\!  \nKlem laila.\n\n 15. april 2013 kl. 18:22    \n\n\n\n\n\nKreativ Scrapping sa...\n\nDu lagde nok en gang et flott kurs og alle deltagerne var kjempe forn\u00f8yd med l\u00e6rerikt og koselig kurs.  \nTusen takk for at du tar deg tid til \u00e5 l\u00e6re oss Bergensere \u00e5 trylle og blir COPICS LOVERS. Spesiell takk til din familie som s\u00e5rt trenger deg i en ellers s\u00e5 hektisk familiehverdag :-)  \nSi dem alle (ogs\u00e5 Sherpaen din) \u00e5 fortell - at vi setter stor pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 l\u00e5ne deg :-)  \n  \nSuper koselig at du tok med deg Trine slik at vi alle fikk bli kjent med henne - Heia dere :-)\n\n 15. april 2013 kl. 21:42    \n\n\n\n\n\nTorun sa...\n\n\u00c5h, skulle gjerne v\u00e6rt p\u00e5 kurs med deg, men f\u00e5r legge meg til som f\u00f8lger i bloggen din ogse og l\u00e6re av alt det flotte du legger ut istedet. Takk for masse inspirasjon. Er innom her ofte, og n\u00e5 har jeg lagt meg til som f\u00f8lger ogs\u00e5\\!\n\n 15. april 2013 kl. 22:25    \n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80701e62-db73-41be-99c1-93bb455a1ae8"}
+{"url": "http://villblomsten.blogspot.com/2013/06/dette-er-det-tristeste-jeg-noen-gang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:49Z", "text": "## s\u00f8ndag 16. juni 2013\n\n### Dette er det tristeste jeg noen gang har lest .....\n\n\n\nHistorien om Janne\u00a0\n\n  \n\ni BT i dag ..\n\n  \ndet er det tristeste jeg noen gang har lest ...\n\ndet er ett s\u00e5 stort svik fra alle sider ...\n\ndet er helt ubeskrivelig ...\n\nhelt ufattelig ..\n\n  \njeg har ingen ord ...\n\n  \n\n01:08           \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMisemor sa...\n\nHeisann. Jeg har ikke v\u00e6rt innom koblingene enn\u00e5, s\u00e5 de kan jeg ikke kommentere. ;) Men jeg oppdaget at du hadde f\u00e5tt deg bytteblogg - s\u00e5 SMART\\!\\!\\! Slik f\u00e5r man jo kanskje byttet til seg ting man trenger og noen andre har kanskje bruk for det du ikke lenger trenger. Noe \u00e5 tenke p\u00e5 ja. =)  \nHa en fin sankthans\\!  \nKlem Tone\n\n## Litt om meg\n\n\n\n  - Villblomsten  \n    Jeg er en jente p\u00e5 42 \u00e5r , som liker s\u00f8m og redesign . Jeg liker \u00e5 skape noe nytt av noe brukt :-) S\u00f8mmene mine er nok ikke alltid perfekte :-) Men jeg koser meg og har det g\u00f8y n\u00e5r jeg syr :-) Jeg har mann , 4 barn , hund og katt :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22192fab-e27f-43c9-89d1-54bbb7f6fbe8"}
+{"url": "http://bieberl0ve.blogg.no/historie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:59Z", "text": "## Friends with Benefits- DEL 4\n\n  - 16.05.2013kl.17:40\n  - ( 1 Beliebers\u2665 )\n\n  \nPlutselig begynte det \u013a vibrere i lommen din, du tok opp telefonen din s\u013a p\u013a meldingen.  \nMeldingen var fra Justin... Og det som sto p\u013a den, var noe du visste  \nkom til \u013a skje, og noe som kom til \u013a bli vanskelig \u013a unng\u013a...\n\n\u00a0\nDu f\u0159lte deg som dritt n\u013ar du leste melding. Det var helt klart  \nat det Justin nettopp hadde skrevet kom il \u013a skje.\n\n  \n\nDu leste meldingen h\u0159yt for deg selv mange ganger, og du kjente at t\u013arene begynte \u013a trille igjen.\u00a0\n\nJustin m\u013a ha hatt en mistanke om at det du fortalte han i parken tidligere  \nidag var en l\u0159gn. \u00a0Kanskje han egentlig har sett hvordan du ser p\u013a han, studerer han, smiler hver gang du ser han og r\u0159dmer hver gang han kommer n\u0107r deg. Kanskje han egentlig har skj\u0159nt hva du f\u0159ler for han?  \n  \nDu stilte deg selv sp\u0159rsm\u013al som:  \n\"Kom den -Friends with Benefist- greia til \u013a fortsette,\u00a0  \nog om den gjorde, hvordan ville den sexen f\u0159lels ut som?  \nKom dere til \u013a ignorere hverandre fremover?  \nKom ting til \u013a bli kleint?\"\n\nDisse sp\u0159rm\u013alene var noe du ikke klarte \u013a finne svar p\u013a  \nuansett hvor mye du tenkte p\u013a de.. De gikk i repeat i hodet ditt som allerede  \nvar fullt med tanker om Justin.\n\nDu turte ikke svare noe annet enn at det du hadde fortalt han i parken var sannheten. Du skrev ogs\u013a at hvis f\u0159lelsene dine for han endret seg, s\u013a skulle du si i fra.\u00a0\n\nI hodet ditt kom det bilder av deg og Justin, fra alle gangene dere hadde hatt  \nsex, stundene etterp\u013a og alle klemmingen.  \nJustin var egentlig en helt utrolig person. Problemet \u00a0var vell bare det at du ikke hadde klart \u013a innse det tidlig nok.\u00a0  \n  \n\u00a0\n\nDa du kom hjem l\u0159p du opp p\u013a rommet og la deg.\u00a0  \nN\u013ar klokken ringte dagen etterp\u013a, var det skole og du som alle andre skulle dit.  \nDu gruet deg og ville vell egentlig bare v\u0107re hjemme, men dro forde.\n\nDa du kom inn koridoren p\u013a skolen, kom Justin bort til deg og begynte \u013a prate.  \nDu var helt stum, og kjente at annsiktet ditt bare ble r\u0159dere og r\u0159derer.\u00a0  \nDenne situasjonen var noe av det kleineste du hadde v\u0107rt med p\u013a, og den ble hvertfall ikke bedre da eksen din kom bort..  \n\n**-MER?  \n\\-Hva tror du skjer videre?**\u00a0\n\n \n## friends with Benefits- DEL 3\n\n  - 15.05.2013kl.18:08\n  - ( 1 Beliebers\u2665 )\n\n  \n\nDu ble sjokka men ogs\u013a utrolig letta. Du visste ikke hva du skulle svare. N\u013a sto det mellom \u013a fortelle sannheten eller  \n\u013a late som at det ikke var s\u013ann du f\u0159lte det i detheletatt. \u00a0\n\nOg det du valgte \u013a fortelle var \"........\"\n\n\u00a0\n-----\n\nDu fortalte at du ikke f\u0159lte det p\u013a samme m\u013ate. Du var rett og slett for feig til \u013a v\u0107re  \n\u0107rlig mot en gutt du hadde lovt \u013a aldri f\u013a f\u0159lelser for.\n\nMen du kjente at du var litt glad inni deg for at Justin egentlig f\u0159lte det p\u013a samme m\u013ate.  \nMen det var en ting som gjorde dette utrolig vanskelig fremover n\u013a..  \nHvordan kom hverdagen til \u013a bli for dere videre, etter alt det s\u0159te Justin hadde sagt,  \nog du selv visste at du f\u0159lte det p\u013a akkuratt samme m\u013ate men holdt kjeft om det.\n\n\n\n\u00a0\nDu og Justin reiste dere fra benken og gikk en tur rundt i parken.  \nDu s\u013a p\u013a Justin, og du kunne se at han var litt skuffet og lei seg.  \nDu fikk en klump i magen. Det eneste du klarte \u013a tenke p\u013a var det kanskje var best  \ns\u013ann som du hadde bestemt deg for \u013a gj\u0159re det n\u013a.\u00a0\n\nDu sa en morsom kommentar i det dere skulle si hade. Justin begynte \u013a smile og sa at han  \nvar glad han fikk fortalt deg hva han f\u0159lte.\u00a0  \nDu ble lei deg, men pr\u0159vde \u013a smile et litt uskyldig smil.  \nJustin gikk n\u0107rmere deg og ga deg en stor og varm klem.\n\nDa han holdt rundt deg, begynte du \u013a smile og merket at han lettet p\u013a smileb\u013andet ogs\u013a. Du pr\u0159vde \u013a skjerpe deg, men det gikk ikke.  \nDere gikk hver for dere og plutselig begynte du \u013a gr\u013ate.  \n\nEtter alt det Justin hadde fortalt deg i dag, kjente du at f\u0159lelsene dine for han bare ble enda sterkere,  \nog n\u013a visste du virkelig ikke hva du skulle gj\u0159re.\n\nPlutselig begynte det \u013a vibrere i lommen din og du tok opp telefonen din og leste meldingen du hadde f\u013att.  \nDen var fra Justin... Du visste p\u013a en m\u013ate allerede hva som sto der, og du skj\u0159nte fort at det som kom til \u013a skje fremover, var n\u0107rmest umulig \u013a unng\u013a.\u00a0  \n\n\n## Friends with Benefits- DEL 2\n\n  - 14.05.2013kl.19:13\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n\n\u00a0Det flyr en tanke igjennom hodet ditt, kanskje han begynner \u013a f\u013a f\u0159lelser for deg ogs\u013a,\u00a0  \nfor han har aldri v\u0107rt s\u013a desperat p\u013a \u013a m\u0159te deg, kysse deg eller klemme deg noen gang.\u00a0  \n\n-----\n\n\u00a0Justin kom hjem til deg kl 5, akkurat som planlagt.\u00a0\n\nDet f\u0159rste han gjorde n\u013ar du \u013apnet d\u0159ren, var \u013a gi deg en klem, og deretter kysse deg.\u00a0  \nDere gikk opp p\u013a rommet og begynte \u013a kline enda mer. Du kjente sommerfugler i magen, men pr\u0159vde \u013a skjule det.\n\nJustin smilte til deg, noe du aldri hadde sett skje f\u0159r.  \nhan begynte \u013a kle av deg og plutselig hadde dere sex igjen. Dere l\u013a begge to og smilte, og dagen etter gikk dere hvert for dere igjen.  \nDa dere m\u0159ttes p\u013a skolen kom Justin faktisk bort \u013a snakket med deg.  \nPlutselig kom det en liten kommentar som ?Vi m\u013a snakke,\u00a0**DittNavn**-.\u00a0\n\nHan kysset deg p\u013a kinnet foran alle, og det virket som om at han ikke brydde seg om hva alle de andre tenkte om dere. Han smilte og pustet inn i \u0159ret ditt. Du kunne ikke la v\u0107r \u013a smile.\u00a0\n\n\n\nJustin gikk faktisk bort til deg og kysset deg p\u013a kinnet foran alle andre.  \nKanskje han ogs\u013a hadde begynt \u013a f\u013a f\u0159lelser for deg.\n\nHvis det var det Justin hadde tenkt til \u013a fortelle deg etter skolen, hva skulle du svare?  \nSkulle du fortelle hva du f\u0159lte for han tilbake eller skulle du late som at du\u00a0  \nsyntes det var tragisk. Du ble redd for du var jo ikke sikker p\u013a hva det var han skulle fortelle deg,  \nmen samtig ble du sikkelig glad for du h\u013apet virkelig p\u013a at han f\u0159lte det det samme for deg.\n\nDere m\u0159ttes utenfor slottsparken etter skolen, han kysset deg igjen foran masse mennekser  \nsom om han ga faen\\!\n\nDere satte dere ned p\u013a en benk og Justin begynte \u013a snakke, han s\u013a p\u013a deg og smilte.  \ndet kriblet i magen din, og du smilte tilbake.\u00a0\n\n\u00a0\n\nJustin begynte \u013a le, og sa at han syntes det begynte \u013a bli feil \u013a ha sex bare for \u013a ha sex.\u00a0  \n\u00a0Han sa ogs\u013a at han syntes det var litt kleint \u013a fortelle deg det.\n\nDu lo enda mer og begynte \u013a skj\u0159nne hva \u00a0han hadde tenkt til \u013a si.  \nS\u013a sa han det \"Jeg begynner helt \u0107rlig \u013a f\u013a f\u0159lelser for deg. Jeg har hatt det en stund n\u013a.  \nMen har v\u0107rt redd for \u013a fortelle deg det fordi vi ble enige om at det ikke skulle skje..\"\n\nDu ble sjokkert men ogs\u013a utrolig letta. Du visste ikke hva du skulle svare. N\u013a sto det mellom \u013a fortelle sannheten eller  \n\u013a late som at det ikke var s\u013ann du f\u0159lte det i det hele tatt. \u00a0\n\nOg det du valgte \u013a fortelle var \"........\"\n\n\u00a0\n**-Vill du ha mer?**\n\n## Friends with Benefits- DEL 1\n\n  - 13.05.2013kl.16:45\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n\nDu er en 17 \u013ar gammel jente som er lederen i cheerleading gjengen p\u013a skolen, du har bra karakterer men du er ikke en nerd.\u00a0  \nMange ser p\u013a deg som skolens bitch, Noe du egentlig ikke kan nekte for.  \nDu vet du har noen negative sider ved deg selv, og for de som kjenner deg ordentlig er du den gledessprederen. \u00a0\n\nVar det noen du hatet i offentlighet, men hadde den beste sexen med i privat var det Justin.  \nHan var kaptein p\u013a fotball laget p\u013a skolen og rakket nesten alltid ned p\u013a folk. P\u013a skolen ?hatet?  \ndu og Justin hverandre og gikk rundt og latet som ingenting, men s\u013a fort dere  \nvar alene gikk det ikke lang tid f\u0159r dere endte opp med sex.  \n  \n\u00a0 \n\n\u00a0S\u013a ja man kan si at dere er freinds with benefits og det er noe dere har blitt enige om.\u00a0\n\nDere har ogs\u013a blitt enige om at uansett hva som skjer skal dere  \nikke f\u013a f\u0159lelser for hverandre og heller ikke fortelle noen om hva dere gj\u0159r.\u00a0\n\nOg s\u013ann holdt dere p\u013a i nesten over ett \u013ar, men n\u013a hadde det virkelig g\u013att til helvete for deg.  \nMens dere hadde det hemmelige forholdet starter du faktisk \u013a f\u013a f\u0159lelser for Justin.  \n\nN\u013a har det begynt \u013a krible i magen hver gang du ser han, og du klarer ikke \u013a la v\u0107re \u013a smile n\u013ar han smiler\\!  \nDu vet ikke helt hva det er enn\u013a, s\u013a du t\u0159rr ikke fortelle han noe..  \nTenk om det faktisk er ordentlig f\u0159lelser du begynner \u013a f\u013a for han, hva skal du gj\u0159re da?\n\nDu g\u013ar alene bortover koridoen p\u013a skolen og smiler for deg selv, plutselig er det noen som tar tak i  \ndeg og drar deg inn p\u013a et lite rom. Du snur deg og der st\u013ar Justin. Du smiler enda mer.  \nHan tar tak i deg og begynner \u013a kilne, du vet ikke om du liker det p\u013a grunn av f\u0159lelsene og du er redd for at det Justin  \nnettopp gjorde var en utrolig d\u013arlig ide.\n\n\n\nHan slutter, kysser deg i nakken og hvisker i \u0159ret ditt at han kommer til deg kl 5 etter skolen. \n\n\u00a0Det flyr en tanke igjennom hodet ditt, kanskje han begynner \u013a f\u013a f\u0159lelser for deg ogs\u013a,  \nfor han har aldri v\u0107rt s\u013a desperat p\u013a \u013a m\u0159te deg, kysse deg eller klemme deg noen gang.\u00a0\n\n\u00a0\n\n**-Vill du ha mer?**\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 29\n\n  - 09.08.2011kl.15:26\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \nDere s\u013a rundt dere, dere s\u013a ikke noe en 3...\n\n\nPaparatzier, ingen av de tok bilder virket det som men dere var ikke sikre.  \nDere gikk fra hverandre. Justin sendte deg ett blikk, du var redd. Du viste at dette kom til \u013a bli et tema i aviser og p\u013a nettsider. Du begynte \u013a gr\u013ate. Selena pr\u0159ve \u013a dekke deg og tok deg med inn p\u013a toalettet.  \nDu spurte hun om hva som kom til \u013a skjer n\u013a.\u00a0\n\n\n\nHun sa at det kom til \u013a bli et tema og det var ikke sikkert \u00a0du og Justin kunne v\u0107re sammen lengere.  \nDu begynte \u013a gr\u013ate mere. Du viste det var teit men du ble s\u013a redd. Du var redd for hva som kom til \u013a skjer,  \ndu ville jo fortsatt v\u0107re sammen med Justin. Du viste at Ryan hadde advart deg og du gjorde ingenting.\n\nSelena tok rundt deg, hun sa du kunne gr\u013ate p\u013a skulderen hennes og snakke med hun om det var noe.\n\n\n\nDu s\u013a p\u013a hun og sa at du sa pris for det.\n\nDet banket p\u013a toalett d\u0159ren. Selena ropte og spurte om hvem det var. Det var Justin, han spurte om han kunne komme inn. Dere l\u013aste opp paparatzine sto bak Justin og tok bilder inn p\u013a doen. Justin s\u013a p\u013a deg og sa..\n\n  \n\u00a0*''Jeg vet ikke om vi kan v\u0107re sammen lenger, n\u013a kommer du til \u013a bli hatet av fans og du kommer til \u013a f\u013a drapsmeldinger og det er noe du ikke kommer til \u013a like''*... Du s\u013a p\u013a Selena\u00a0*''tro meg, du kommer til \u013a gr\u013ate hverdag for det du leser, det kommer til \u013a st\u013a ting om deg overalt p\u013a nett''*\n\nDu kjente t\u013arene renne nedover skinnet ditt. Justin t\u0159rket den vekk.  \n''Det kommer til \u013a g\u013a bra, du har nr mitt, msn, facebook og alt du m\u013atte trenge for og f\u013a tak i meg.''  \nDu s\u013a p\u013a Justin, han smilte til deg.. Du klarte ikke la v\u0107r \u013a smile tilbake.\n\n\n\n**-Vil du ha mer?-KOMMENTER\\!**\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 28\n\n  - 05.08.2011kl.17:30\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n\nDere s\u013a p\u013a hverandre og smilte. Dere viste begge hvem det var og stoppet opp.\n\n-----\n\nDet var Justin. Han smilte til dere og sa han var glad for og se dere og at det var koselig at dere venta.  \nDu s\u013a lenge p\u013a Justin. Han s\u013a p\u013a deg, dere fikk \u0159yekontakten.  \nMen dere turte ikke kysse med tanke p\u013a at det bare kunne komme paparatzier.\n\nDere bestemte dere for at dere skulle g\u013a litt sammen ibyn.  \nN\u013ar dere hadde g\u013att en stund tok Justin h\u013anden din. Selena s\u013a p\u013a dere og s\u013a ned p\u013a h\u013anden.  \n''Er dere sammen n\u013a?'' spurte hun og s\u013a p\u013a Justin.\n\n  \n  \nHan svarte ikke. Han s\u013a p\u013a deg og smilte, du skj\u0159te hvorfor. Du nikket p\u013a hode til han.\n\n''Ja, vi er det, eller nesten hvertfall'' svarte han og s\u013a p\u013a deg igjen.  \nSelena smite til dere, og sa hun var glad p\u013a dere vegne.\n\nDu kjente du ble helt r\u0159d i ansikte, du var sikker p\u013a at de s\u013a det.  \nMen ingen sa noe.\n\n  \n  \n\u00a0Selena pekte p\u013a en cafe og lurte p\u013a om dere skulle sette dere og spise litt der.  \nDere gikk inn og satt dere ned. Dere bestilte, og maten kom ganske fort.\n\nDu la merke til at Justin hadde sett lenge p\u013a deg s\u013a du snudde deg \u013a s\u013a p\u013a han.  \nHan smilte til, du smilte tilbake ih\u013ap om at han skulle kysse deg.\n\nSelena kom tilbake og smilte til dere. ''Hva har skjedd her?'' spurte hun.  \nDere svarte ikke og s\u013a rart p\u013a hun.\u00a0\n\n\u00a0  \n  \nJustin tok tak i deg og kysset deg. Selena prikket p\u013a ryggen din og pr\u0159vde og fortelle deg noe.  \nHun priket p\u013a ryggen til Justin ogs\u013a. Han slapp deg.\n\nDere s\u013a rundt dere, dere s\u013a ikke noe en 3...\u00a0\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 27\n\n  - 04.08.2011kl.18:33\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \nPlutselig er det noen som legger en h\u013and p\u013a skulderen din, du snur deg rundt og ser at det var...\u00a0\n\nJacob. Han smilte til deg og spurte om hvordan du hadde det.  \n''Jo, jeg har det bra, degda?'' spurte du og h\u013apet at han egentlig snart skulle g\u013a.  \nHan sa han hadde bra og syntes det var godt og se deg igjen.  \nDu tenkte at det egentlig var litt rart, det var jo bare 2 dager siden sist.\n\nHan spurte om hva du skulle ikveld. Du s\u013a p\u013a Selena.  \n''Neii, jeg skal v\u0107re med Selena ikveld'' svarte du og h\u013apet at han ikke skulle sp\u0159rre deg om noe mere.  \n''Oja,kos deg. H\u013aper vi ses'' svarte han og gikk.\n\n\n\nSelena s\u013a p\u013a deg og spurte om det hadde skjedd noe mere etter at dere krasjet p\u013a gaten.  \nDu begynte og fortelle henne om beachpartyet og om hva han dreiv med der.\n\n''Seri\u0159st'' svarte Selena og s\u013a rart p\u013a deg. ''Ja, men jeg trakk meg unna, jeg hadde ikke noe lyst'' svarte du og smilte til Selena. ''Nei det skj\u0159nner jeg'' svarte hun.\n\n\n\nDu spurte om dere skulle fortsette og g\u013a nedover og kanskje sette dere ned og spise eller noe.\u00a0  \nS\u013a dere fortsatte \u013a g\u013a. Du ser bak deg, det var noen som l\u0159p etter dere, du s\u013a ikke hvem det var.  \nSelena snudde seg og s\u013a etter hun og.\u00a0\n\nDere s\u013a p\u013a hverandre og smilte. Dere viste begge hvem det var og stoppet opp.\n\n**-Vil du ha mer?-KOMMENTER\\!**\n\n  - 03.08.2011kl.17:24\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \nN\u013ar du var klar skjekket du mobilen din, du hadde f\u013att melding.  \nDu s\u013a n\u0107rmere p\u013a den, den var fra...\n\n-----\n\nDen var fra Justin. han hadde skrevet at han syntes det var koselig ig\u013ar og h\u013apet dere kunne m\u0159tes senere idag.  \nDu svarte ikke og gikk ut i stuen der Selena satt.  \n''Ja, hva skal vi gj\u0159re?'' spurte du, og smilte til hun.  \n''Vi kan reise og shoppe, om du har lyst'' svarte hun og du ble med.\n\n  \n  \nDu sendte melding til moren din og sa du gikk ut en tur.\u00a0  \nIdag virket hun bliere enn i g\u013ar. s\u013a svaret du fikk var ''jaja,kos deg''.\n\nDu og selena var kommet til ''byn'' der dere skulle shoppe.\u00a0  \nDere gikk inn p\u013a en butikk og du falt pladaskt for en skjorte. Den var lysebl\u013a. Du spurte om hva Selena syntes om den. ''Jeg kan kj\u0159pe den til deg, om du vil ha den'' svarte hun. Du sa hun ikke trengte, men hun tok tak i den\u00a0  \nog betalte for deg.\u00a0\n\n''Tusen takk, du trengte ikke det'' sa du og s\u013a ned i bakken.  \n''Skjerp deg, jeg har masse penger'' svarte hun.\n\n  \n  \nDere gikk videre nedover i gatene.\n\nPlutselig ble dere omringet av paparatizier som tok bilder av dere. Du hatet og bli tatt bilde men du viste du ikke kom unna det. Selena var kjendis, hun var vant til det.  \nDu s\u013a p\u013a Selena hun sto og smilte. ''Bare overse dem hvsi du ikke liker det'' sa Selena til deg.\n\nDu smilte ett s\u0159tt smil og h\u013apet det snart var over.\u00a0\n\n  \n  \nDere fortsatt \u013a g\u013a nedover gatene. Det ble mindre og mindere folk rundt dere som tok bilder.  \nSelena s\u013a p\u013a seg og sa ''h\u013aper det g\u013ar fint, det var ikke meningen at det skulle bli s\u013ann''.  \nDu sa det gikk bra, du viste jo at hun var kjendis og at det kom til og skje.\n\nMobilen din pep. Du hadde f\u013att melding. Du tok den opp for og skjekke hvem den var fra.  \nDen var fra Justin han hadde skrevet noe til deg.\n\nSelena lente seg over og leste. ''Er dere sammen eller noe'' spurte hun og smilte til deg.  \n''NEI, eller jeg vet egenltig ikke'' svarte du og smilte tilbake.\n\n\n\n N\u013ar dere var kommet parken, s\u013a du en gutt p\u013a lang avstand.\n\nDu s\u013a n\u0107rmere og s\u013a at han kom mot deg, du visste ikke hvem det var, men snudde deg og latet som ingen ting.  \nPlutselig er det noen som legger en h\u013and p\u013a skulderen din, du snur deg rundt og ser at det var...\u00a0\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 25\n\n  - 02.08.2011kl.22:33\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \nJustin tok p\u013a rumpa de og sa at han elsket deg. Idet du skulle kysse han igjen\u00a0  \nRingte mobilen din...\n\n-----\n\nDet var moren din. Hun lurte p\u013a hvor du var og h\u0159rtes kjempe sint ut.\u00a0  \nDu svarte ikke med engang. Du turte ikke si at du var med Justin, for det viste du at du ikke fikk lov til.\n\nDu s\u013a p\u013a Justin og pr\u0159vde og f\u013a han til og hjelpe deg. Han sa du skulle pr\u0159ve og h\u0159re's litt tr\u0159tt ut og fortelle henne at du var nede i lobbyen og tok vann.  \nDu fortalte det til moren din, at du var i lobbyen \u00a0og at du kom snart opp p\u013a rommet igjen.  \nDet ble stille og moren din sa ingen ting p\u013a en stund.\u00a0\n\n''OK'' sa hun og sa hun skulle vente utenfor rommet til du var kommet opp.\n\n  \n  \nDu sa til Justin at du m\u013atte g\u013a. Justin forstod deg veldig godt. Han hadde tydelig vis h\u0159rt det moren din hadde sagt.  \nDu l\u0159p inn p\u013a rommet,og kledde p\u013a deg. Du sa hade til Justin og dere ble st\u013aende i gangen og sm\u013a kline f\u0159r du l\u0159p opp p\u013a rommet.\n\nMoren din sto der kjempe sint. Hun s\u013a surt p\u013a deg og spurte om hvorfor du hadde g\u013att ned i lobbyen for et glass med vann.\n\nDu sa at du trodde de ogs\u013a var der, for du fikk egentig ikke sover og var t\u0159rst i tillegg. Moren din s\u013a rart p\u013a deg  \nog var litt usikker p\u013a du sa. Men hu ble med p\u013a det.\n\n  \n  \n Hun fulgte deg inn p\u013a rommet og sa du skulle legge deg. Du sa du skulle det, for n\u013a turte du ikke gj\u0159re noe annet enn \u013a legge deg og heller sende melding til Justin.\u00a0\n\nMoren din gikk ut av rommet. Du tok fram mobilen din og begynte og skrive sms til Justin.  \nDu fikk ikke noe svar s\u013a du la deg ned og sovnet. Du v\u013aknet av at noen sto og banket p\u013a d\u0159ra.\n\nDu \u013apnet og Selena sto der, du skj\u0159nte ingenting, absoulutt ingenting\\! Hun virket litt trist, men du ville ikke sp\u0159rre hu om det hadde skjedd noe.\n\n''Hallo,unnskyld hvis jeg vekket deg'' sa Selena til deg i d\u0159ra. ''Neinei, det g\u013ar bra,kom inn'' Svarte du og tok henne med inn i ''stuen ''. Selena begynte og snakke med deg, det var tydeligvis ikke noe som hadde skjedd\u00a0  \nFor hun virket litt gladere n\u013a.\n\n  \n  \n''Ja, egentlig kom jeg bare for og sp\u0159rre om vi skulle v\u0107re litt sammen idag, jeg vet at du snart skal hjem, og du var en utrolig hyggelig jente, s\u013a det hadde v\u0107rt morsomt om vi kunne v\u0107rt litt sammen idag'' Sa Selena og smilite til deg. Du sa du gjerne ville det og syntes det var koselig at hun sa det til deg.\u00a0\n\nDu sa du bare skulle kle p\u013a deg. N\u013ar du var klar skjekket du mobilen din, du hadde f\u013att melding.  \nDu s\u013a n\u0107rmere p\u013a den, den var fra...\n\n*Beklager for lang del\\!*\n## Dr\u0159mmeferien - Del 24\n\n  - 30.07.2011kl.18:20\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n\u00a0N\u013ar dere hadde ligget en stund og sm\u013a skysset \u013a pratet. Plutselig la Justin seg opp\u013a deg...\n\n-----\n\nDere begynte \u013a kline. Du tenkte at dette virkelig skulle bli den beste natten i hele ditt liv.  \nDere fortsatte \u013a kline, til Justin tok hendene sine ned i shortsen og trusa de.\n\nDu var litt redd, men du viste du kunne stole p\u013a justin. \u00a0Han gjorde ikke noe annet en \u013a holde p\u013a rumpa de, \u013a kline med deg. Justin la seg tilbake p\u013a plassen sin og l\u0159ftet deg opp\u013a han.\u00a0\n\n\n\nDu l\u013a og kysset han. Justin tok hendene sine ned i shortsen din igjen og begynte \u013a kl\u013a p\u013a rumpa de.  \nDu syntes det var grit, du hadde ingen ting i mot det... Det varte ikke s\u013a lenge, men lenge nok\\!\n\nDere s\u013a p\u013a klokken den var halv 4 p\u013a natta. Dere hadde ikke sovet idet hele tatt, s\u013a dere bestemte dere for og heller g\u013a ut p\u013a hverandaen og se p\u013a utsikten. Fra hotellet kunne dere se utover hele byen og et stort tivoli.\n\n\n\nJustin sa noe til deg '' Dette har v\u0107rt den beste natta\\! '' og etterp\u013a kysset deg oppover halsen.\u00a0  \n'' Det har v\u0107rt den beste natten min og, Justin. '' svarte du.  \nDu og Justin s\u013a p\u013a hverandre og begynte \u013a kline igjen.\n\nJustin var perfekt tenkte du og tok hendene dine rundt han. Du kom aldri til \u013a finne en s\u013ann gutt som han.  \nDere gikk inn igjen, til stua. Det var helt m\u0159rkt inne, men det stoppa ikke dere. Justin forsvant bort mot kj\u0159kkenet, i det du h\u0159rte et smell.\u00a0\n\nJustin lo, han hadde snublet. ''G\u013ar det bra med deg?'' Spurte du og begynte \u013a flire, men fikk ikke noe svar.\n\n  \n  \nJustin kom tilbake igjen med masse lysa han tok rundt dere. Dere begynte \u013a kysse igjen. Du satt opp\u013a han og holdt rundt han. Justin tok p\u013a rumpa de og sa at han elsket deg. Idet du skulle kysse han igjen\u00a0  \nRingte mobilen din...\n\n**-Vil du ha mer?-KOMMENTER\\!**  \n**-Hvem tror du ringte?\u00a0**\n\n*Sorry d\u013arlig del..*\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 24\n\n  - 29.07.2011kl.18:23\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \nDere gikk fra hverandre, heis d\u0159rene \u013apnet seg, idet dere skulle inn kom noen ut...\n\n-----\n\nDet var Ryan. Du kom til \u013a tenke p\u013a det Ryan sa til deg om det \u013a v\u0107re sammen med Justin.\n\nMan s\u013a han var sur.. Han sendte dere ett blikk idet dere gikk inn i heisen. \u00a0Det var ikke noe s\u013ant ''jeg digger dere'' det var mere s\u013ann ''se hva du har gjort, jeg hater dere''.. \u00a0Du og Justin pr\u0159vde \u013a ung\u013a det, og sa ''hei'' men dere\u00a0  \nFikk ikke noe svar s\u013a dere gikk inn og tok heisen \u00a0opp til etasjen.\u00a0\n\n  \n  \nN\u013ar dere var kommet opp p\u013a hotellet rommet til Justin, fikk du noe \u013a drikke.\u00a0  \nDere satt og snakka og kosa dere en time eller to og Justin spurte om dere skulle se en film. Det hadde du jo kjempe lyst til \u013a spurte han om hvilken film dere skulle se. Det var han ikke helt sikker p\u013a men spurte om dere skulle se ''The last song'' . Det var yndligns filmen din sa du til han.\n\nHan satte den p\u013a, satte seg tilbake i sofaen og tok h\u013anden rundt deg.  \nHan smilt og kom n\u0107rmere deg og kysset deg, dere satt \u013a sm\u013a kysset \u013a kline en god stund f\u0159r dere fant ut at dere egentlig m\u013atte legge dere...\n\n\n\nDere gikk p\u013a badet \u013a gjorde dere klare. Justin sa du kunne g\u013a inn f\u0159rst og fikse deg.  \nN\u013ar du kom ut skremte Justin deg. Du trodde du skulle d\u0159, og begynte \u013a le.\n\nJustin gikk inn p\u013a badet. Du bestemte deg for og vente p\u013a han.\n\nN\u013ar Justin kom ut, tok han deg med inn p\u013a rommet hans. '' Du skal vel sove sammen med meg inatt' spurte Justin deg \u013a blunket.. ''Jaja,selvf\u0159lgelig\\!'' svarte du og ble litt flau. Du la deg vedsidna han. N\u013ar dere hadde ligget en stund og sm\u013a skysset \u013a pratet. Plutselig la Justin seg opp\u013a deg...\n\n\u00a0\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 23\n\n  - 28.07.2011kl.17:44\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \nJustin kom n\u0107rmere deg, han visket noe i \u0159ret ditt...\n\n-----\n\n''Jeg elsker deg'' h\u0159rte du at han visket. Du ble helt varm og glad..  \nDet tok en stund f\u0159r du svarte,. ''Jeg elsker deg \u013a'' \u00a0svarte du. N\u013a kom hele verden din til \u013a g\u013a under tenkte du f\u0159r Justin tok tak ideg igjen \u013a kysset deg.\u00a0\n\nDere s\u013a p\u013a hverandre, f\u0159r Justin spurte deg om noe igjen. Du lyttet, han spurte om du kunne sove hos han inatt.  \nDet hadde du jo kjempe lyst til og sa at du kunne det men at du m\u013atte tidlig hjem igjen i morgen.  \nHans a det var helt greit. Litt etterp\u013a spurte han om regningen til maten.\n\n\n\nJustin sa han skulle betale for deg og. Du hadde ikke noe lyst til at han betalte for det du hadde spist.  \nDet var jo ogs\u013a veldig dyrt. Du pr\u0159vde \u013a g\u013a imot Justin \u013a si at han ikke trengte det. Men det hjalp ikke.  \n''Hallo,jeg er kjendis, jeg er rik'' sa han til deg \u013a betalte.\u00a0  \nDu fikk litt d\u013arlig samvittighet men Justin sat fortsatt \u013a smilte.\n\nDere tok p\u013a dere jakkene og begynte \u013a g\u013a tilbake til hotellet.\u00a0  \nDu kjente h\u013anda til Justin p\u013a rompa de. Du gjorde ingenting med det, du syntes det var greit.\n\n\n\n\u00a0Det var blitt sient. Du syntes det var rart at moren din fortsatt ikke hadde ringt \u013a spurte etter deg.\u00a0  \nMen du gadd ikke stresse med \u013a ringe hun.\u00a0\n\nN\u013ar dere var framme p\u013a hotellet, var lobbyn tom, men det satt mange folk i barn og p\u013a resturanten.\u00a0  \nDere gikk mot heisen \u013a trykte p\u013a knappen. Dere gadd ikke ta trappa.  \nHeisen brukte alltid s\u013a lang tid p\u013a \u013a komme, noe som irreterte deg\\!\n\nDu og Justin sto og kyssa til dere h\u0159rte et pling, so betydde at heisen var kommet.  \nDere gikk fra hverandre, heis d\u0159rene \u013apnet seg, idet dere skulle inn kom noen ut...\n\n**-Hvem tror du kommer ut?\u00a0**\u00a0\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 22\n\n  - 27.07.2011kl.18:15\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \nDu rakk ikke svare f\u0159r dere sto igangen \u013a klina, dere slapp taket, Justin tok p\u013a seg en jakke, og tok en liten eske ut av lomma... \u00a0\n\n\n\u00a0Den var svart. Justin la esken i h\u013anden din \u013a ba deg \u013apne den. Du viste egentlig om du turte, men gjorde det alikevel.  \nDu \u00a0tok av lokket p\u013a boksen forsiktig og slikket ned i. du s\u013a hva det var og kjente du ble varm og glad, du hadde ikke ord.Det var et s\u0159lvkjede med navent hennes p\u013a.. ''Liker du det?'' spurte Justin.  \n''Selvf\u0159lgelig gj\u0159r jeg det, det er det nyeligste jeg noen gang har f\u013att\\!'' \u00a0svarte du Justin.\n\nJustin tok tak i deg igjen han kysset deg lenge, og dere klinte, du skikket p\u013a klokken, den var syv. Du \u013a Justin skulle se film halv 8. Du slapp taktet (noe du absoulutt ikke ville) og sa det til Justin.\n\n\n\n\u00a0Dere l\u0159p ut d\u0159ra ned trappene, og ut d\u0159ra nede. N\u013a var dere p\u013a vei. Dere rakk kinoen, og dere fikk kj\u0159pt billeter. S\u013a n\u013a satt dere inne i den m\u0159rke kinosalen. Det var bare dere to og noen f\u013a andre.  \nDu og Justin stjal blikk fra hverandre, s\u013anne s\u0159te blikk man pleier \u013a se p\u013a TV.\n\nFilmen starte og Justin tok h\u013anden sin rundt deg. Du kjente du ble varm, du hadde lyst til \u013a bareskrike av glede.\n\n  \n  \nDette var den beste kvelden du noengang har hatt fortalte du til Justin n\u013ar filmen var ferdig.\u00a0  \n''Jeg \u013a.. Det var meningen at du skulle like dette'' sa Justin tilbake og kysset deg.\n\nJustin spurte deg om hvor du ville spise.  \nDu sa det var det samme for du var jo ikke s\u013a kjent der uansett. \u00a0  \nS\u013a Justin tok deg til yndlingsresturanten hans. P\u013a vei til resturanten lo dere, dere snakket, det var ikke flaut.\n\n\n\n\u00a0N\u013ar dere var fremme hvor Justin skulle ta deg med, fikk du sommerfugler imagen, det var den nydligste resturanten du noen gang haded v\u0107rt p\u013a. Og mestsannsynelig den dyreste...\n\n''S\u013a, kan vi sitte her \u013a spise eller foretrekker du et annet sted?'' Supurte Justin \u013a smilte.  \n''Ja, det er perfekt'' Svarte du \u013a kysset Justin p\u013a skinnet.\n\nDere gikk inn \u013a satte dere ned. Justin hadde fikset et bord til dere i toppetasjen med lys og romantisk musikk.\u00a0\n\nDere bestilte maten og dirkken fikk dere med engang.  \n''Du er utrolig herlig og s\u0159t jente, jeg setter utrolig stor pris p\u013a at vi f\u013ar v\u0107rt sammen'' Sa Justin til deg og tok h\u013anden din.\n\n'Du hadde ikke ord, du klarte ikke svare. Du hadde lyst men fikk ingenting ut av munnen din.\n\nJustin kom n\u0107rmere deg, han visket noe i \u0159ret ditt...\n\n**-Vil du ha mer?-KOMMENTER\\!**  \n**-Hva tror du Justin sier?\u00a0**\n\n\u00a0\n## Dr\u0159mmeferien - Del 21\n\n  - 26.07.2011kl.19:56\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \nN\u013ar du hadde kommet deg inn p\u013a rommet, ringte mobilden din igjen. Det sto ''ukjent'' med engag du tok den h\u0159rte du ''Hallo s\u0159ta'' du ble hetl stum f\u0159r du ins\u013a hvem det var....\n\n\u00a0Det var Jacob som ringte. Han lurte p\u013a hvilken film dere skulle se. Du svarte ikke. Du visste ikke hvordan du skulle si til Jacob at du ikke kunne m\u0159te han. \"Hallo? Er du der?\" sa han.. \"Ehm, ja. Jeg er her\" - \"S\u013a, hvilken film skal vi se p\u013a?\" Du m\u013atte bare si det p\u013a en eller en annen m\u013ate. \"Eeh, du, Jacob.. Jeg kan ikke bli med deg p\u013a kino i dag..\" sa du. Han svarte ikke..\"Vi kan finne p\u013a noe en annen dag? Hvis du vil?\" spurte du han.. Det ble stille i noen sekunder..\"Ja, ehm, joda, det kan vi, men jeg m\u013a legge p\u013a n\u013a.. Hade da, snakkes..\" sa han og la p\u013a.\n\n\n\nDu s\u013a p\u013a klokka, den var halv 4, det var fortsatt 2 timer til du skulle til Justin igjen.  \nDu hadde egentlig lyst til \u013a resie p\u013a shopping og bare bruke penger, men venninnen din var syk, moren din var kjip og du ville ikke reise \u013a shoppe alene.Plutselig slo det deg ''Jeg ringer Selena, og sp\u0159rr, vi gikk jo ganske bra overens sist gang vi var \u013a shoppet'' sa du til deg selv.\n\n''Hallo'' sa det i andre enden. Du h\u0159rte flere folk, det var ikke bare henne.  \n''Hei, snakker jeg med Selena n\u013a?'' svarte du og ble litt uskikker.  \n''Ja, du snakker med Selena,hvem snakker jeg med egentlig'' sa hun og alt annet du h\u0159rte ble helt stille.\u00a0  \nDu fortalte hvem hun snakket med og fortalte hva du lurte p\u013a.  \n''Oja, du det kan jeg dessverre ikke, unnskyld, men m\u013a g\u013a hade'' Svarte hun og la p\u013a..\n\nDu skikket p\u013a klokka igjen, det hadde bare g\u013att 7 minutter siden sist du skjekka. Du bestemte deg for \u013a m\u0159te Jacob og snakke med han s\u013a du ringte han, han svarte fort og du fortalte han at du hadde lyst til \u013a snakke med han.\n\n\u00a0\n\nDu s\u013a han komme mot deg. Hei sa han til deg p\u013a lang avstand. ''Du ville snakke med meg'' sa han og s\u013a litt trist ut. \u00a0Du fortalte han at du tenkte dere kunne m\u0159tes n\u013a for du skulle bort ikveld.\u00a0\n\n\u00a0Du spurte han om hvorfor han ringte deg med ''ukjent''  \n''ehh,jeg vet ikke, var du ikke ville ta den hvis jeg ringte med mitt eget nr. Du virket sp usikker ig\u013ar n\u013ar jeg spurte deg'' sa han til deg \u013a s\u013a ned i bakken..\n\nHan hadde ett poeng du hadde jo egentlig ikke lyst.. Du fortalte han at du var sammen med noen.Og h\u013apet han forsto, han sa han gjorde det man sa han m\u013atte g\u013a allerede. Dree begynte \u013a g\u013a, det var helt still, det var s\u013a stille at du syntes det var flaut.\u00a0\n\n\n\nDu s\u013a p\u013a klokka, den var kavart p\u013a 6 allerede. Du sa du m\u013atte g\u013a han ga deg en klem og sa hade. Du l\u0159p for du hadde jo avtale med Justin kl 6. N\u013ar du var kommet tilbake til hotellet, tok du heisen opp til Justin, du banket p\u013a d\u0159ra og Justin \u013apnet \u013a sa ''Er du klar?''  \n'Du rakk ikke svare f\u0159r dere sto igangen \u013a klina, dere slapp taket, Justin tok p\u013a seg en jakke, og tok en liten eske ut av lomma... \u00a0\n\n  \n**-Vil du ha mer?-KOMMENTER\\!**  \n**-Hva tror du var i den eken?**\n\n*Beklager lang del...*\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 20\n\n  - 25.07.2011kl.21:40\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n\u00a0\"Skal du noe i kveld?\" Spurte Justin, og h\u0159rtes glad ut igjen...\u00a0\n\n-----\n\nDet ble stille, du hadde jo egentlig avtale med Jacob.\u00a0  \n''Nei'' svarte du, og tenkte at det var Justin du ville v\u0107re med. ''Fint, da kan vi vell m\u0159tes?'' spurte Justin igjen, du kjente du ble glad og hadde lyst til \u013a m\u0159te han med engang. ''Ja,selvf\u0159lgelig kan vi.N\u013ar skal vi m\u0159tes?'' sa du og fikk svar fra justin med engang ''Du kan komme opp hit, \u00a0n\u013a, hvis du ikke gj\u0159r noe annet da.'' Du ble overlykkelig.  \n''NeiNei, da kommer jeg'' sa du og la p\u013a.\n\nDu gikk inn hvor foreldrene dine og venninnen din satt og fortalte at du gikk opp p\u013a rommet en tur, du hadde ikke noe lyst til \u013a si til moren din at det var Justin du skulle m\u0159te.\u00a0\n\nDu gikk bort til heisen og ventet, heisen var fortsatt i 10-ende etasje, s\u013a dette kom til \u013a ta tid sa du til deg selv. Og satte deg ned.\n\n\n\nDu h\u0159rte et pling. Du s\u013a p\u013a heisen, endelig var den i 1 etasjen. Heisen var tom, s\u013a du gikk inn trykte p\u013a knappen og vips var du der. Du gikk bortover i igangen, og s\u013a rommet til Justin, n\u013a kjente du klumpen imagen, du var ikke redd, men du gledet deg.\u00a0\n\nDu banket p\u013a d\u0159ra, og Justin \u013apnet med et stort smil.  \n''Hei,kan jeg komme inn?'' sa du. Justin tok tak rundt deg og dro deg inn. Han kysset deg, han kysset deg lenge. Som f\u0159rte til klining. Det var like perfekt som alle andre gangene\\!\n\n\n\nDere slapp taket. Justin s\u013a p\u013a deg med et lurt smil.\n\nDu fikk absolutt ingenting ut av munnen din. Du bare smilte s\u0159tt tilbake, helt til Justin visket noe i \u0159ret ditt..  \nDu h\u0159rte det klart og tydelig, det var n\u013a du virkelig trodde du skulle d\u0159...\n\nDu s\u013a lenge p\u013a Justin f\u0159r du ins\u013a at han faktisk mente det...\u00a0Justin spurte deg igjen  \n''Blir du med eller ikke?'' og dro deg med inn i stua.  \n''Jeg blir med, men mamma m\u013a virkelig ikke f\u013a vite noe denne gangen'' svarte du.\n\nJustin tok tak ideg igjen str\u0159yk deg p\u013a skinnet og kysset deg, han slapp deg ikke. Det virket som evigheter, han la seg opp\u013a deg, men gjorde ikke noe annet en \u013a kline, noe du veldig glad for\\!  \nDu kysset han tilbake, og tenkte for deg seg, Gud han er verdensbeste, jeg kan ikke reise far han...\n\n\n\nMobilden hans ringte, s\u013a dere m\u013atte stoppe. Justin tok den og begynte \u013a snakke.. Like etterp\u013a la han p\u013a og smilte til deg. ''Da ses vi kl 6 ikveld?'' sa han til deg.  \n''Ja ses''svarte du og blunket.. Dere kysset en siste gang f\u0159r du gikk ut d\u0159ra.\n\nN\u013ar du hadde kommet deg inn p\u013a rommet, ringte mobilden din igjen. Det sto ''ukjent'' med engag du tok den h\u0159rte du ''Hallo s\u0159ta'' du ble hetl stum f\u0159r du ins\u013a hvem det var....\u00a0\n\n\u00a0\n**-Vil du ha mer?-KOMMENTER\\!**  \n**-Hvem tror du det var som snakket?\u00a0**\u00a0\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 19\n\n  - 24.07.2011kl.17:29\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n\n*Plutselig tok Jacob armene sine vekk, og kysset deg. Du skj\u0159nte ikke helt hva som skjedde, men kysset tilbake...*\n\n-----\n\nKysset varte ikke lenge, for underveis inns\u013a du at det ikke var Justin du kysset.. Det var Jacob\\! Du sluttet br\u013att. Han gikk bakover, og s\u013a rart p\u013a deg. Du hadde ikke peilig p\u013a hva du skulle si. Munnen din \u013apnet seg, men det kom ikke noen ord ut. Du klarte ikke \u013a si noe, s\u013a du bare snudde deg og gikk inn p\u013a hotellet. Han ropte inn i lobbyen. \"N\u013ar skal vi m\u0159tes i morgen?\\!\". Du snudde deg, og s\u013a p\u013a han. \"M\u0159t meg utenfor hotellet kl 6..\" Sa du, og gikk bort til heisen. Rett f\u0159r heisen var nede, snudde du deg for \u013a se om han var der. Han sto der \u013a vinket til deg. Han slengte et slengkyss til deg, f\u0159r han snudde ryggen og gikk.\n\n\n\nDa du hadde kommet inn p\u013a hotellrommet la du deg rett ned i sengen. Du orket ikke skifte og orket ikke tenke. Du sovnet med en gang..\u00a0\n\nDagen etterp\u013a v\u013aknet du av at sola steika inn i vinduet ditt. Det var en ny dag, og du hadde pr\u0159vd \u013a glemme alt som skjedde i g\u013ar. Du var klar for \u013a legge alt bak deg, og nyte dagen.\u00a0\n\nDu tok p\u013a deg en morgenk\u013ape, og s\u013a ut av vinduet. Telefonen din begynte \u013a ringe. Det var moren din som ringte. \"Hei vennen min\\! Har du sovet godt i natt?\" Spurte hun, men en varm stemme. \"Ja, jeg sovnet med en gang..\" svarte du. \" Stemmen til moren din h\u0159rtes litt alvorlig ut da hun snakket, s\u013a du spurte om noe var galt. \"Venninnen din er matforgifet, og klarer ikke v\u0107re i varmen lenger..\" begynte hun med. Hun forklarte alt av detaljer om hvorfor, hvordan og hva.. \"Jeg er redd hun m\u013a hjem i morgen.. Hun er rett og slett alt for syk til \u013a v\u0107re her, og varmen er ikke bra for henne.\" sa moren din til slutt. Dere ble enige om \u013a m\u0159tes til frokost, og diskutere mer da.\u00a0\n\n\n\nUnder frokosten ble dere enige om at venninnen din skulle ta et fly i morgen kveld, hvis hun var bra nok til \u013a fly. Du ble kjempelei deg for at hun m\u013atte dra, men det var jo til hennes eget beste. Du ville egentlig dra hjem med henne, men familien din sa du skulle bli igjen og nyte resten av ferien. Du ble egentlig litt glad for at du skulle bli, for da fikk du mer tid sammen med Justin..\n\n  \n  \n\nUnder frokosten ringte mobilen din. Du reiste deg fra bordet og tok telefonen. \"Hei.\" Sa det fra andre enden. Det var Justin som hadde ringt. \"Hei.\" Svarte du, og det ble stille en stund. \"Sorry for at jeg var kjip i g\u013ar.. Men det var noen som filmet oss i lobbyen..\" Sa han, og h\u0159rtes veldig lei seg ut. Du sukket. \"Det g\u013ar bra..\" Sa du, og ble litt letta for at det var grunnen. \"Skal du noe i kveld?\" Spurte Justin, og h\u0159rtes glad ut igjen...\n\n\u00a0\n**-Vil du ha mer?-KOMMENTER\\!**\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 18\n\n  - 23.07.2011kl.21:26\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n*Stjernehimmelen var utrolig vakker da du gikk langs stranden. Det var noen folk igjen etter festen, og mange som var p\u013a vei hjem. Du satte deg ned p\u013a sanden og s\u013a utover vannet. Plutselig merket du at noen satte seg ved siden av deg.....*\n\n-----\n\nI det lille \u0159yeblikket som kom f\u0159r du snudde deg, og s\u013a hvem som som satt der, h\u013apet du inderlig at det var Justin. Men da hodet ditt hadde tatt turen rundt, s\u013a du at det ikke var en annen gutt. Det var nemlig den gutten du hadde bombet borti da du skulle kj\u0159pe kjole. Du var egentlig litt redd han, etter det han gjorde da dere hadde danset. Du ville jo bare danse, s\u013a du skj\u0159nte virkelig ikke hvorfor han begynte \u013a kysse deg p\u013a halsen n\u013ar han ikke kjente deg.\n\n\"Hei.. Du, sorry for det i stad.. Jeg ble litt revet med\\!\" Sa han, og smilte til deg. Du nikket for \u013a vise at det gikk bra, og smilte tilbake. \"Jeg fikk aldri vite navnet ditt..?\" Sa han. Du sa navnet ditt, og spurte om hans. \"Jeg heter Jacob\" svarte han, og dere begynte \u013a prate.\n\n\n\nHan var s\u013a s\u0159t mot deg. Han fikk deg til \u013a le, uansett hva han sa. Han fikk deg til \u013a glemme Justin, glemme verden og glemme at du var ute p\u013a et fremmed sted kl 2 p\u013a natta.. Du f\u0159lte ikke noe kjemi mellom dere, som du f\u0159lte med Justin. Men\u00a0du ville veldig gjerne bli bedre kjent med han forde.\n\n\"Hva skal du i morgen?\" Sa plutselig Jacob, med et lurt smil. \"Har ingen planer..\" sa du. \"Kanskje vi kunne gjort noe sammen i morgen da?\". Han smilte bare enda mer, og s\u013a p\u013a deg. \"Jaja, det kan vi sikkert..\" Svarte du, og r\u0159dmet..\n\nDu s\u013a p\u013a klokken, og fant ut at den var kvart p\u013a 4. Du skj\u0159nte at det kanskje var p\u013a tide \u013a dra hjem, siden du hadde en lang dag foran deg i morgen ogs\u013a.\u00a0\n\n\n\nDere begynte \u013a g\u013a bortover stranden, mot hotellet ditt. Du fortalte han at du m\u013atte hjem, og han tilbydde \u013a f\u0159lge deg. Dere snakket om hva dere skulle dagen etter. \"Vi kan dra p\u013a kino\\!\" Sa han, og ble ivrig. \"Mhm..\" Sa du, og var litt usikker. Du ville ikke p\u013a date med han, du ville bare bli bedre kjent med han. \"Jeg spanderer\\! Kom igen..\" Sa han, og dyttet forsiktig borti deg med albuen. \"Greit.. Hvis du insisterer s\u013a.\" Svarte du, og smilte.\n\n\n\nRett utenfor hotellet stoppet dere opp. Dere skikket hverandre inn i \u0159ynene begge to. Du f\u0159lte det ble litt pinlig, s\u013a du tok\u00a0initiativet og gikk mot han for \u013a gi han hadeklem. Han tok armene rundt deg, og ga deg en varm klem. Det f\u0159ltes egentlig ut som om du var i armene til Justin. Du f\u0159lte deg trygg, og ville egentlig ikke slippe. Du dr\u0159mte deg helt bort inni armene hans, og det f\u0159ltes virkelig ut som om det var Justin du sto \u013a klemte.\n\nPlutselig tok Jacob armene sine vekk, og kysset deg. Du skj\u0159nte ikke helt hva som skjedde, men kysset tilbake...\n\n*Har du ideer til noen deler? Send inn til email@example.com*\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 17\n\n  - 21.07.2011kl.22:14\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \nJeg hadde en helt utrolig kveld jeg ogs\u013a. Du aner ikke hva jeg f\u0159ler for deg\\!\" Sa Justin, og s\u013a deg inn i \u0159ynene.\u00a0\n\n-----\n\nDere smilte til hverandre. Dere var rett ved \u013a kysse da heisen sa \"pling\". Justij slapp \u0159yenkontakten og gikk inn, s\u013a du fulgte etter. Du ville egentlig ikke at kvelden skulle slutte. I heisen ble det stille. Du visste ikke hva du skulle si, og Justin var helt stille. Han holdt ikke h\u013anden din lenger, han s\u013a ikke p\u013a deg lenger, han bare sto der \u013a ventet p\u013a at heisen skulle stoppe.\u00a0  \n\"Kanskje vi kan ses igjen i morgen?\" Sa du, og s\u013a p\u013a han. Han smilte til deg, og nikket. Heisen var oppe, og dere gikk ut. Du hadde tenkt til \u013a kysse han, og gikk mot han. Du trodde han skulle kysse deg tilbake, for han kom mot deg ogs\u013a. Men akkurat f\u0159r du traff leppene hans tok han hodet sitt til side, og ga den en god klem i stedet.\n\n\n\n\"Ring meg i morgen da..\" Sa du, og slapp armene hans. Du snudde deg for \u013a g\u013a tibake til rommet. \"Ja, vi snakkes\" Sa Jusitn, og gikk inn i heisen igjen. Du gikk litt sakte, s\u013ann i tilfelle Justin skulle l\u0159pe ut av den og kysse deg, men det skjedde aldri.\n\n\n\nDu gikk inn p\u013a rommet, men venninnen din var ikke der. P\u013a sengen hennes l\u013a det en lapp. \"(venninnen din sitt navn) er syk, og sover oppe med oss i natt. Du kan godt gj\u0159re det du ogs\u013a, hvis ikke s\u013a ses vi i morgen\\! INGEN GUTTER\\!\\!\\! Klem mamma.\"\n\nDu merket at du begynte \u013a f\u0159le deg veldig alene. Du hadde lyst til \u013a ringe Justin, men du tenkte at han ikke hadde kommet uansett. Han ga deg en klem, i stedet for et kyss, hvofor skulle han komme over hit da?\n\nDu orket ikke v\u0107re alene p\u013a rommet, s\u013a du tok p\u013a deg litt kl\u0107r og gikk utenfor hotellet. Du var ikke redd for \u013a bli kidnappet, drept, voldtatt du ville bare ikke v\u0107re alene.\n\n\n\nStjernehimmelen var utrolig vakker da du gikk langs stranden. Det var noen folk igjen etter festen, og mange som var p\u013a vei hjem. Du satte deg ned p\u013a sanden og s\u013a utover vannet. Plutselig merket du at noen satte seg ved siden av deg.....\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 16\n\n  - 21.07.2011kl.17:43\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n*Justin stoppet og vinket til en taxi som kj\u0159rte forbi. Den kj\u0159rte inn mot dere, og Justin \u013apnet d\u0159ren for deg.*\n\nMoren din og venninnen din kom ut av bilen. \"Innetiden var 11, hva er klokken n\u013a?\\!\" Sa moren din, og s\u013a kjempesurt p\u013a deg. Du skikket p\u013a klokken og s\u013a hvor mye den var blitt. \"Halv 1..\" Sa du, og s\u013a ned i bakken. Venninnen din s\u013a kjempelei seg ut, og du f\u0159lte deg som en totalt sviker. \"Og hvem er denne gutten da?\" Sa moren din, og s\u013a enda surer ut. \"Ehh, mamma.. Det er Justin Bieber.\" Svarte du, og smilte litt forsiktig. Moren din s\u013a forvirret p\u013a deg, s\u013a du sa. \"Det er han jeg skulle p\u013a konsert til.. Han er kjendis, mamma..\" Moren din nikket, og tok Justin i h\u013anden. De hilste p\u013a hverandre, og moren din tok en liten \"alvorsprat\" med han.\n\nDu f\u0159lte deg utrolig dum, som bare sto der uten \u013a si noe. Men n\u013ar moren din f\u0159rst var sint, s\u013a var hun sint\\! Justin og moren din tok hverandre i h\u013anden en gang til, og alle sammen satte seg inn i taxien. Dere ble kj\u0159rt tilbake til hotellet, hvor dere tok heisen hver for dere. Moren din og venninnen din tok heisen f\u0159rst, s\u013a du og Justin m\u013atte vente.\n\n\n\n\"Du, sorry for det mamma sa.. Hun er s\u013a teit\\! H\u013aper ikke dette \u0159dela noe for oss, for jeg hadde en fantastisk kveld\\!\" Sa du, og tok tak i h\u013anden hans. Han tok i mot h\u013anden din, og l\u0159ftet den opp mot munnen sin. Han kysset den sakte med sine perfekte lepper, f\u0159r han tok fingrene sine i mellom dine. \"Det g\u013ar bra\\! Moren din var hyggelig... Jeg hadde en helt utrolig kveld jeg ogs\u013a. Du aner ikke hva jeg f\u0159ler for deg\\!\" Sa Justin, og s\u013a deg inn i \u0159ynene.\u00a0\n\n\n\n**Beklager liten del... Det kommer mer ikveld\\!**\n\n*Vil du skrive neste del? Send inn til firstname.lastname@example.org*\n\n***\u00a0- Vil du ha mer? Kommenter\\!***\n\n  \n## Dr\u0159mmeferien - Del 15\n\n  - 19.07.2011kl.14:04\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n\n*\u00a0Du ville opp til moren din, og fortelle hun om alt som hadde skjedd. Du trengte en liten alvorsprat med hun om forelskelse, for du klarte snart ikke holde ut mer. Heisen sa pling, og d\u0159rene \u013apnet seg. Heisen var ikke tom............*\n\n-----\n\nJustin sto inni den. Han gikk forsiktig ut, og tok tak i h\u013anden din. Den andre h\u013anden var full av blomster. Han ga deg blomstene, og sa. \"Unnskyld, det var ikke meningen at det skulle slutte s\u013ann her..\"\u00a0\n\nDu fikk t\u013arer igjen. \"Tusen takk\\!\" sa du, og s\u013a p\u013a han. Du ga han en klem og kysset han p\u013a kinnet. \"Det var ikke meningen \u013a bli s\u013a sur.. Jeg vil bare ha litt privatliv..\" forsatte du. Dere s\u013a p\u013a hverandre \u013a smilte. Du ble s\u013a r\u0159rt av alt det s\u0159te han hadde gjort for deg.\u00a0\n\n\n\n\u00a0\"Jeg bare g\u013ar inn \u013a skifter, s\u013a kommer jeg ut igjen.. Kanskje vi kan dra p\u013a middag i stedet?\" Sa du, og smilte overlykkelig til han. \"Jaja, jeg har allerde skifta jeg..\" Sa Justin, og lo. Du gikk inn \u013a skitfet. Venninnen din var ikke der, s\u013a du tenkte deg at hun var oppe hos familien din. Du skyndet deg \u013a skifte, s\u013a du fikk bedre tid til \u013a ordne sminken. F\u0159r du hadde rukket \u013a sminke deg ordentlig, banket det p\u013a d\u0159ren. Du \u013apnet, for du trodde det kanskje var venninnen din. Du \u013apnet d\u0159ren og s\u013a at det var Justin. \"Ikke smink deg, ikke pynt deg, du er fin akkurat som du er\\!\" Sa han, og dyttet deg innover. Han dyttet deg ned i sengen og dere l\u013a der og klinte. Du stoppet opp etter hvert og sa.. \"Jo, jeg vil pynte meg\\! Jeg vil v\u0107re fin for deg\\!\" Han kysset deg mer, f\u0159r han stoppet opp. \"Du er fin akkurat som du er\\! La oss dra..\"\u00a0\n\nDere gikk ut d\u0159ren, og ut p\u013a gaten. Justin vinket til seg en taxi, og dere satte dere inn. \"Hvor skal vi?\" Sa du, og s\u013a sp\u0159rrende p\u013a Justin. \"Til kj\u0107rlighetsgata\" Sa han til taxisj\u0159f\u0159ren, samtidig som han smilte til deg.\u00a0\n\n\n\nDa dere hadde kj\u0159rt et stykke stoppet bilen. Justin betalte taxisj\u013af\u0159ren og dere gikk ut. Du s\u013a deg rundt. Det var masse lys overalt. Dere gikk bortover kj\u0107rlighetsgaten helt til dere kommer til en vakker resturant. Det var egentlig lang k\u0159 for \u013a spise der, men du og Justin fikk g\u013a rett inn. \"Hehe, kjendisbehandling\" sa han da dere fikk et av de mest romantiske bordene, helt for dere selv. \"Her blir vi nok ikke forstyrret p\u013a en stund..\" sa han da dere hadde satt dere ned, og han snakket sant ogs\u013a. Det var helt fredelig og stille, og det var kun dere to og kelneren tilstede.\u00a0\n\n\n\nMiddagen var helt ubeskrivelig. Du kunne ikke tro at Justin hadde gjort alt dette for deg\\! Du f\u0159lte deg som en vakker prinsesse som fikk dr\u0159mmene sine oppfylt. Du visste nesten alt om Justin n\u013a, han visste nesten alt om deg. Selv om det bare hadde g\u013att noen dager, s\u013a f\u0159ltes det ut som en evighet.\n\n  \n  \n\nDa dere skulle dra tilbake igjen til hotellet var klokken nesten 12. Du skj\u0159nte at du kom til \u013a f\u013a masse kjeft n\u013ar du kom inn p\u013a hotellet igjen, men det var s\u013a verdt det. Det var ganske kaldt ute, og du hadde ikke p\u013a deg mye kl\u0107r. Du fikk l\u013ane genseren til Justin, og dere begynte \u013a kline. Akkurat n\u013a var det ingen ute p\u013a gatene, bare dere to. Justin stoppet og vinket til en taxi som kj\u0159rte forbi. Den kj\u0159rte inn mot dere, og Justin \u013apnet d\u0159ren for deg.\n\nMen istede for at du gikk inn, kom det noen ut. Nemlig.......\n\n  \n*Vil du skrive neste del? Send inn til email@example.com*\n\n***\u00a0- Vil du ha mer? Kommenter\\!***\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 14\n\n  - 17.07.2011kl.19:15\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \nJustin hadde nemlig g\u013att unna deg igjen, og du skj\u0159nte hvorfor......\u00a0\n\n-----\n\nDet sto nemlig en jentegjeng nede p\u013a stranden og tok bilder, igjen\\! Du kjente du ble kjempeirritert, og ville bare ha fred sammen med Justin. \"Er det ikke noe privatliv \u013a f\u013a her?\\!\" ropte du ut til de, og holdte p\u013a \u013a vise fingeren. Justin beveget seg innover mot stranden, men du sto der \u013a f\u0159lte deg som en totalt idiot. Han gikk bort til jentene og begynte \u013a snakke med de. Han kysset alle jentene p\u013a kinnet, ga de klemmer og lot de ta bilde med han.\u00a0\n\nDa jentene hadde g\u013att vinket han deg til seg. Du gikk opp fra vannet, og bort til han. \"De slettet bildene..\" Sa Justin, og tok armen rundt deg. \"Bra..\" Svarte du, og s\u013a vekk. Du f\u0159lte deg virkelig dum, og du ville egentlig bare hjem til venninnen din. Du var kald og v\u013at, og kjolen din var \u0159delagt etter saltvannet. \"Jeg tror jeg drar tilbake til hotellet, jeg fryser..\" Sa du, og begynte \u013a g\u013a bortover stranden. Justin kom etter deg og sa; \"La meg f\u0159lge deg, jeg skal ogs\u013a tilbake\"\u00a0\n\n\n\nDere gikk bortover hele stranden uten \u013a si et eneste ord. Begge to var stille, og du f\u0159lte at Justin var sur p\u013a deg. Det virket som om han bare ville gi opp b\u013ade deg og egentlig alle jenter. Det eneste ordet som ble sagt var \"G\u013a f\u0159rst\" og det var ved inngangsd\u0159ra p\u013a hotellet.\n\nDa dere kom opp i 6 etasje sa dere hade, og ga hverandre en klem. Det var ikke noe kyss, ikke noe smil, ikke noen ting. Bare en liten klem og et lite ord. Rett f\u0159r du l\u013aste opp d\u0159ren snudde du deg mot Justin. Han sto \u013a ventet p\u013a at heisen skulle komme, for han bodde i en annen etasje. Akkurat i det \u0159yeblikket heisen \u013apnet seg, og han gikk inn ropte du p\u013a han. \"Justin, vent\\!\"\u00a0\n\nDu l\u0159p bort til heisen, men den var allerede lukket igjen.\n\n\n\nDu visste ikke helt hvilken etasje han bodde i, og hvertfall ikke hvilket rom det var, s\u013a du tok ikke heisen etter han. Du satte deg bare ned foran d\u0159ra til leiligheten din for \u013a tenke. Du orket ikke g\u013a inn, for da kom venninnen din til \u013a sp\u0159rre deg om ALT. Du orket ikke sp\u0159rsm\u013al akkurat n\u013a, du ville bare v\u0107re alene.. Eller egentlig, s\u013a ville du bare v\u0107re med Justin..\n\nDu kjente t\u013arene kom igjen. Du ville ikke gr\u013ate, s\u013a hvorfor klarte du ikke la v\u0107re? Du var ikke vandt til \u013a v\u0107re forelsket, og du var hvertfall ikke vandt til \u013a f\u0159le s\u013a mye. Det ble nok bare litt for mye for deg. T\u013arene randt nedover kinnet ditt, og det f\u0159ltes ut som hjertet ditt skulle eksplodere.\n\n\n\nDu h\u0159rte at en d\u0159r nederst i gangen smalt, s\u013a du t\u0159rket vekk t\u013arene og pr\u0159vde \u013a ikke se lei deg ut. Maskaraen din hadde sikkert rent, s\u013a du s\u013a nok lei deg ut uansett hvor mye du pr\u0159vde \u013a ikke gj\u0159re det. Det var trappd\u0159ren som ble \u013apnet, og en gutt kom ut. Du fikk et lite h\u013ap om at det var Justin, men da han kom n\u0107rmere s\u013a du at det var en totalt fremmed som gikk forbi.\n\nDu gikk bort til heisen og trykket p\u013a knappen. Du ville opp til moren din, og fortelle hun om alt som hadde skjedd. Du trengte en liten alvorsprat med hun om forelskelse, for du klarte snart ikke holde ut mer. Heisen sa pling, og d\u0159rene \u013apnet seg. Heisen var ikke tom............\n\n\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 13\n\n  - 15.07.2011kl.19:09\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n\"Men det er forsatt 1 uke til\\! Jeg har aldri f\u0159lt noe s\u013ant for noen f\u0159r. Og selv om det kanskje ikke er s\u013a lenge igjen, hvorfor ikke gj\u0159re det beste ut av det?\". Du visste ikke helt om du ville. Det kom til \u013a gj\u0159re for vondt den dagen en av dere m\u013a dra. P\u013a en annen side kom de neste ukene mest sannsynelig til \u013a bli en av de beste i ditt liv hvis dere forsatte. Du s\u013a p\u013a han, \u0159ynene hans lyste opp som diamanter. Du kunne ikke la sjansen g\u013a fra deg\\! \"Jeg er enig med deg\\! Jeg vil ikke la deg g\u013a enda.\" sa du og tok tak i h\u013anden hans. Han la fingrene mellom dine og sa \"i'll never let you go\".  \n  \nDere begynte \u013a prate. Du f\u0159lte du kunne si alt til han\\! Det var ikke flaut, hvert fall ikke n\u013ar han forsto deg s\u013a godt som han gjorde. Han fortalte deg ting tilbake. Alle de minste detaljene om f\u0159lelsene hans fikk du vite. Etter at dere hadde snakket en stund reiste Justin seg opp og strakk h\u013anden sin til deg. Du tok tak i den og han dro deg opp. Dere begynte \u013a g\u013a. \"Hopp opp p\u013a ryggen min\" sa Justin, og b\u0159yet seg ned. \"Nei, jeg klarer \u013a g\u013a selv\" sa du og lo. \"Men jeg klarer ikke \u013a g\u013a uten deg p\u013a ryggen min\" Svarre han og dro deg til seg. Du hopper opp p\u013a ryggen hans, og han l\u0159p bortover stranden med deg. Plutselig tok han en sving og l\u0159p ut i vannet. Han dyttet deg under vann, og dere pr\u0159vde \u013a drukne hverandre. Da du var lei av \u013a g\u013a under vann tok du tak rundt Justin, og han l\u0159ftet deg opp rundt livet sitt. Dere stirret hverandre inn i \u0159ynene f\u0159r dere kysset.  \nKvelden var magisk og helt uvirkelig. Du kunne virkelig ikke skj\u0159nne hvordan alt dette hadde skjedd\\! Tankene dine ble plutselig forstyrret. Justin hadde nemlig g\u013att unna deg igjen, og du skj\u0159nte hvorfor......\u00a0\n\n\n\n**-Vil du ha mer?-Kommenter\\!**\n\n\u00a0\n## Dr\u0159mmeferien - Del 12\n\n  - 15.07.2011kl.11:38\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n\n*Du snudde deg, for \u013a se at det var samme gutten. Da fikk du plutselig ett kyss.\u00a0Du kjente igjen leppene..\u00a0*\n\n-----\n\nDe var ikke den kjekke gutten sin.. De var Justin sine. Du kysset han tilbake. leppene hans f\u0159ltes ut som innsiden p\u013a et roseblad, og tungen hans traff din perfekt som om de var skapt for \u013a v\u0107re sammen. Dette var det beste kysset du noen gang hadde f\u013att, selv om alle de andre ogs\u013a hadde v\u0107rt ganske perfekte. Du skulle bare \u0159nske kysset varte lenger.. Fordi plutselig mens dere kysset dyttet Justin deg bort og begynte \u013a danse alene. Det stormet jenter p\u013a han, og han latet som ingenting. Du sto der og f\u0159lte deg kjempedum, og alene.. Du kjente du fikk t\u013arer i \u0159ynene, og begynte \u013a g\u013a bortover mot stranden der hvor folkemengden ikke var. Du gikk bortover lang vannet, og du begynte \u013a gr\u013ate.\u00a0\n\nDu skj\u0159nte ikke helt hva som hadde skjedd, og hvorfor du gr\u013at. Kanskje han fant ut at han hadde d\u013arlig \u013ande, kanskje han ikke ville v\u0107re sammen med meg mer. Du tenkte p\u013a alle mulige grunner, og de fleste var negative, s\u013a du ble bare enda mer lei deg.\n\n\n\nEtter en stund hadde du kommet langt unna festen. Du visste ikke helt hva du skulle gj\u0159re, s\u013a du bare satte deg ned p\u013a sanden, og s\u013a ut p\u013a havet. Du la hodet ned p\u013a kn\u0107rne dine, og begynte \u013a f\u013a t\u013arer igjen. Plutselig h\u0159rer du en stemme som kommer n\u0107rmere og n\u0107rmere.. \"Unnksyld\\! Jeg mente det ikke s\u013ann\\!\" Du trengte ikke l\u0159fte hodet for \u013a se hvem det var. Du visste allerede at det var Justin, s\u013a du t\u0159rket bort t\u013arene og tok hodet opp for \u013a se p\u013a han. Han satte seg ved siden av deg, og tok armen rundt deg. \"Det var noen som tok bilde av oss.. Jeg kan ikke bli sett kyssende med jenter, det g\u013ar bare ikke. Fansen min t\u013aler ikke \u013a se at jeg har kj\u0107reste. Jeg har egentlig ikke tid til kj\u0107reste engang..\" Sa han, og s\u013a p\u013a deg med et 'plis tilgi meg' blikk. Han smilte ikke, han s\u013a egentlig ganske lei seg ut han ogs\u013a. \"Det g\u013ar bra.. Hvis du ikke vil v\u0107re med meg, s\u013a trenger du ikke det\\! Jeg mener, om 1 uke, s\u013a er jeg ikke p\u013a Hawaii lenger..\" Sa du, og du angret sekundet etterp\u013a at du hadde tatt opp det. Han kunne jo v\u0107re enig, s\u013a dere m\u013atte slutte forholdet her. Og du ville ikke det, ikke i det hele tatt\\!\u00a0\n\nDu s\u013a at Justin skikket ned. Han svarte ikke med engang, s\u013a det ble helt stille. Han s\u013a opp p\u013a deg, og du s\u013a at han hadde begynte \u013a gr\u013ate. T\u013arer rant ned fra kinnene hans, og han klarte s\u013avidt \u013a snakke.\n\n\n\nHan \u013apnet munnen sin og sa..\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 11\n\n  - 13.07.2011kl.22:32\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n*Da dere n\u0107rmet dere festen, og du s\u013a hvor stor den var skj\u0159nte du at dette kom til \u013a bli en kveld du aldri kom til \u013a glemme. Spesielt siden Justin var der med deg...*\n\n-----\n\n**Da dere hadde kommet dere ned til festen, og f\u013att dere en drink v\u0107r sto dere p\u013a kanten \u013a s\u013a p\u013a.. Du turte ikke helt \u013a g\u013a \u013a danse enda, du var litt redd. Du f\u0159lte deg egentlig ganske alene siden det var s\u013a mange kjendiser der, men likevel ville du virkelig slippe deg l\u0159s. Du var klar for denne kvelden\\! Du m\u013atte bare st\u013a \u013a se p\u013a litt..\u00a0\n\nSelena begynte \u013a g\u013a mot dansegulvlet, og f\u0159r du visste ordet av det sto du der alene. Alle de andre hadde begynt \u013a danse, mens du sto \u013a glante p\u013a de. Selena pr\u0159vde \u013a vinke deg til seg, for \u013a f\u013a deg med. Du nikket. Du ville drikke opp drikken din f\u0159rst.\n\nDu beveget deg litt lenger vekk, da du s\u013a 2 jenter som danset p\u013a Justin. Det var 1 p\u013a hver side, og begge tok p\u013a han som om han var mat. Du visste ikke hvor du skulle se. Du var d\u0159dsjalu\\! Selvf\u0159lgelig var det ikke bare du som likte Justin. Det var over\u00a010,000,000\u00a0som gjorde det.\u00a0\n\n\n\nDu orket ikke synet av jentene som spiste opp Justin, s\u013a du gikk litt lenger vekk og danset der. Du f\u0159lte deg utrolig dum der du sto \u013a danset alene, mens alle andre danset med noen. Du lot ikke det stoppe deg. Plutselig var du ikke alene lenger. Det var en gutt som danset bak deg, men du visste ikke hvem. Sakte men sikkert snudde du deg mot han, og dere sto annsikt til annsikt. Det var den kjekke gutten du hadde dunket borti f\u0159r i dag\\! Det var den gutten som ville ta deg med p\u013a middag. \"Hei, vi m\u0159tes igjen\" Sa han, og smilte til deg. \"Eh, ja\" Svarte du, og smilte tilbake. Dere sto \u013a danset ganske \"dirty\" en god stund, f\u0159r han begynte \u013a bruke hendene sine p\u013a deg. Han tok deg p\u013a rumpa, og lot hendene danse sin egen dans p\u013a rompa di.\n\n\n\nDu syntes det var greit, s\u013a gjorde ikke stort med det. Det var jo bare litt dansing.. Justin lot jo jentene ta p\u013a han, s\u013a hvorfor skulle ikke du la guttene ta p\u013a deg?.. Du danset videre, uten \u013a tenke s\u013a mye p\u013a det. Du tenkte mere p\u013a om Justin tok p\u013a jentene han danset med. Tenk om han angret p\u013a at han \"likte\" deg. Du pr\u0159vde \u013a ikke konsentrere deg om slikt da du danset. Plutselig mens dere danset begynte hendene hans \u013a bevege seg oppover. Du kjente at han tok deg p\u013a puppene. Og f\u0159r du rakk \u013a ta vekk hendene hans hadde han begynte \u013a kysse deg p\u013a halsen. Du f\u0159lte deg veldig innesperret, og forvirret. Du dyttet han vekk, og s\u013a seri\u0159st p\u013a han. \"Jeg vil ikke noe annet enn \u013a danse\\!\"\n\n  \n  \nHan nikket, og gikk bak deg igjen. Du h\u0159rte noen stemmer bakfra, men forsatte \u013a danse. Plutselig er det en h\u013and rundt deg. Denne gangen var hendene forsiktige, og holdt rundt deg som om verden skulle g\u013a under, og han ville v\u0107re med deg, og holde rundt deg som aldri f\u0159r. Du snudde deg, for \u013a se at det var samme gutten. Da fikk du plutselig ett kyss.\n\nDu kjente igjen leppene..\u00a0\n\n*Vil du skrive del 12? Send inn til firstname.lastname@example.org*\n\n\u00a0\n\n**- Vil du ha mer? KOMMENTER\\!**\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 10\n\n  - 12.07.2011kl.18:01\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n*Du var superglad og gledet deg til \u013a vise kjolen til venninnen din. Men da du kom inn p\u013a rommet s\u013a du at...*\n\n-----\n\n**..venninnen din var syk. Du h\u0159rte spylyder fra badet, og da du gikk inn s\u013a du at venninen din sto \u013a spydde. \"\u0139nei, g\u013ar det bra?\" sa du, og kastet fra deg posen og veksa di for \u013a finne papir til venninnen din. \"Jaa\" rakk hun \u013a svare f\u0159r hun spydde igjen. Du fikk kjemped\u013arlig samvittighet for at du hadde dratt p\u013a shopping med Selena, samtidig som venninnen din hadde v\u0107rt inne p\u013a hotellrommet og kastet opp. \"Unnskyld for at jeg dro.\" \u00a0sa du, og holdt rundt henne. Hun bare smilte til deg, og satte seg opp vekk fra doen. \"Du m\u013a passe p\u013a \u013a ikke bli smittet..Det er jo fest i kveld\\!\" Sa hun, og la seg ned p\u013a gulvet. \"Jeg drar ikke uten deg, ferdig med saken.\" Sa du bare, og trodde hun skulle la det ligge. \"Jo, du m\u013a dra\\! Jeg kommer aldri til \u013a tilgi deg hvis du ikke drar\\! Jeg klarer meg..\"\u00a0\n\nVenninen din hadde ikke tenkt til \u013a gi seg, og klarte til slutt \u013a overtale deg til \u013a dra. Mens du var borte skulle hun v\u0107re sammen med familien din. Du gledet deg s\u013a utrolig mye. Tenkt om Justin begynte \u013a danse med deg?\u00a0\n\n\n\nDu begynte \u013a fikse deg, og tok p\u013a deg kjolen s\u013a venninnen din fikk se den. \"Den var sykt fin\\! Jeg vedder p\u013a at det ikke bare er Justin som pr\u0159ver seg p\u013a deg i kveld..\" Sa hun, og gliste til deg. \"Du er forsatt ikke bra nok til \u013a dra?\" spurte du, og s\u013a trist p\u013a henne.. \"Nei, jeg er forsatt kvalm..\" Svarte hun bare, og snakket det bort.\n\nDu spurte venninnen din om hun kunne fikse deg, siden hun var s\u013a flink sist gang du m\u0159tte Justin. Hun sminket deg kjempefint, og du s\u013a ganske bra ut. Du rettet ut h\u013aret selv, og alt var klart for \u013a dra. \"Jeg gruer meg\" sa du, i det du var p\u013a vei ut d\u0159ra. \"Det kommer til \u013a bli s\u013a g\u0159y\\!\" Sa venninnen din og lukket igjen d\u0159ren.\u00a0\n\nI heisen ned surret det 100 tanker gjennom hjernen din. Det var s\u013a mye som kunne skje, og du klarte ikke t\u0159rke vekk gliset du hadde om munn.\u00a0\n\n\n\nHeiset plingen som alltid og du var nede i lobbyen. N\u013a skulle du bare g\u013a ut d\u0159ren f\u0159r du fikk se blikket til Justin.. Hvis han i det hele tatt s\u013a p\u013a deg. Du kjente det kriblet i magen da du s\u013a at Justin sto med ryggen til. Du \u013apnet d\u0159ren, og Selena stormet mot deg. Du s\u013a at Justin snudde seg, og s\u013a p\u013a deg med verdens s\u0159teste blikk.\u00a0\n\nHan kom mot deg og ga deg en klem. F\u0159r han slapp taket hvisket han deg i \u0159ret: \"Du ser nydelig ut\". Du hadde egentlig lyst til \u013a skrike, men lot v\u0107re og fulgte etter de andre. Dere gikk til beachpartyet. Det var ganske n\u0107rme.. Du snakket ikke stort, du bare gikk \u013a skikket p\u013a Justin. Han s\u013a rett tilbake p\u013a deg.\u00a0\n\n  \nDa dere n\u0107rmet dere festen, og du s\u013a hvor stor den var skj\u0159nte du at dette kom til \u013a bli en kveld du aldri kom til \u013a glemme. Spesielt siden Justin var der med deg...\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 9\n\n  - 11.07.2011kl.17:26\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n*\u00a0Mobilen din ringte igjen, og du tok den opp for \u013a se hvem det var. \"Selena Gomez \\<3\" sto det, s\u013a du svarte.. \"Hello\" Sa du, og stemmen fra den andre siden av telefonen, sa...*\n\n-----\n\n\"Hvorfor sendte du meg aldri melding\\!? Vet du hvor urolig jeg har v\u0107rt?\" Det var Justin som snakket. Du ville egentlig ikke svare, men n\u013a som du f\u0159rst hadde tatt telefonen hadde du vel egentlig ikke noe valg. \"Sorry, jeg sovna med engnag jeg la meg ned i senga\" svarte du bare, og ventet p\u013a at han skulle bable enda mer. Men han sa bare \"Okei, g\u013ar det bra med deg?\". Du ventet en stund med \u013a svare. \"Jajaja, det g\u013ar bra med meg..Men jeg m\u013a g\u013a n\u013a, venninen min og jeg er sulten.\" Sa du bare, fordi du ikke ville snakke med han mer. \"Greit, men vi ses i kveld, ikke sant?\" kom det fra andre siden av telefonen. \"Ja, hade\" Sa du og la p\u013a kjapt.\u00a0\n\n\"Hvem var det?\" Spurte venninen din, og smilte til deg. \"Det var Justin..\" Sa du bare, og lot v\u0107re \u013a smile tilbake. \"Sa han unnskyld?\" spurte hun. \"Nei, han vet ikke at jeg har snakket med \u00a0Ryan tror jeg.. Men du, vi har glemt en ting.. Det er i dag beachpartyet er\\!\"\u00a0\n\n\n\n\"Blir du med ut \u013a kj\u0159pe kjole i dag?\" Spurte du venninen din, for du ville ikke bruke noen av de du hadde med. \"Eh, vet du hva? Jeg er s\u013a sykt tr\u0159tt.. Du kan dra du\\!\" Sa hun, og holdt seg p\u013a magen. \"G\u013ar det bra? Jeg drar ikke uten deg\\!\" Sa du, og satte deg ned ved siden av henne. \"Jo, du m\u013a dra\\! Det g\u013ar bra\\!\" sa hun, og dyttet deg opp.\u00a0\"Er du sikker?\" Spurte du en siste gang, bare s\u013ann at du ikke skulle f\u013a veldig skyldf\u0159lelse hvis du faktisk dro. \"JAAA\\!\" ropte hun til deg, s\u013a du dro.\nDu ville ikke dra ut i byen alene, s\u013a du ringte Selena og spurte om hun ville v\u0107re med. Hun sa ja, og dere dro ut til byen for \u013a handle. F\u0159r du visste ordet av det var det 10 papparazzier rundt dere, som tok bilder. \"Skjer dette ofte?\" Spurte du, og pr\u0159vde \u013a skjule annsiktet ditt for dem. \"Ja, hele tiden..\" Sa Selena, og smilte til kameraene. Dere gikk inn i en s\u0159t liten butikk, hvor du s\u013a dr\u0159mmekjolen din med engang. Den var hvit, med blonder, ikke for lang, s\u0159t og den passet deg perfekt. \"S\u013a fin den er\\! Justin kommer nok til \u013a bli helt stum n\u013ar han ser deg i den\\!\" sa Selena da du kom ut av pr\u0159verommet med kjolen p\u013a.\n\n  \n  \nDu visste ikke helt hva du skulle si.. Justin og Selena var jo p\u013a en m\u013ate sammen, eller det s\u013a s\u013ann ut p\u013a stranden. De kysset ikke, men de klemte hverandre og l\u0159ftet hverandre. \"Ehmm.. Jeg trodde du og Justin var ....? Du klarte ikke fullf\u0159re setningen, fdu fant ikke de riktige ordene. Men Selena skj\u0159nte hva du mente, og svarte. \"Jeg og Justin er bare venner. Men vi m\u013a 'spille' foran papparazzien, s\u013a de tror vi er forelsket..\" \u00a0\"S\u013a bra, jeg fikk skikkelig d\u013arlig samvittighet da jeg kysset Justin i g\u013ar..\" Sa du, og smilte til henne. \"Kysset dere\\!?\" Sa Selena, og smilte enda mer. Dere begynte \u013a prate om deg og Justin p\u013a veien hjem.\n\n\n\nRett f\u0159r dere var inne p\u013a hotellet gikk du rett p\u013a en gutt. Du falt bakover og landet rett p\u013a rumpa. Selena sto og lo, mens gutten hjalp deg opp. \"Unnskyld\" Sa dere i kor, og begge to smilte. \"Min feil.\" Sa gutten, og slapp h\u013anden din. \"Jeg burde sett hvor jeg gikk, min feil.\" Sa du, og s\u013a ned i asfalten. \"Nei, det var min\\! Kan jeg f\u013a gj\u0159re det godt igjen?\" Sa han, og s\u013a deg inn i \u0159ynene. \"La meg ta deg med p\u013a middag i kveld?\" Spurte han. \"Sorry, jeg kan ikke. Jeg skal p\u013a beachparty\" sa du, og takket for tilbudet. \"Oii, det hadde jeg glemt.. Da ses vi der da\\!\" Sa han f\u0159r han gikk.\u00a0\n\nDu og Selena lo en stund av det som skjedde. Gutten var egentlig veldig kjekk, men du turte ikke si noe til Selena. N\u013ar du f\u0159rst hadde valgt Justin, s\u013a hadde du valgt Justin. Du og Selena sa hade og gikk hver for dere i 5 etasje. Du tok heisen opp til 6. Du var superglad og gledet deg til \u013a vise kjolen til venninen din. Men da du kom inn p\u013a rommet s\u013a du at...\n\n*Vil du skrive del 10? Send inn til email@example.com*\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 8\n\n  - 10.07.2011kl.17:58\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n\n*Rett f\u0159r du skulle g\u013a inn p\u013a rommet var det noen som ropte p\u013a deg. \"Vent\\!\\!\" h\u0159rte du, og du snudde deg for \u013a se hvem det var...*\n\n-----\n\nDet var Ryan Butler, kompisen til Justin. Han som hadde ferska dere i \u013a nesten kysse ved doen. \u0139neii, hvorfor vil han snakke med meg? Tenkte du, men stoppet likevel opp for at han skulle komme bort til deg. \"Vet du hvor Justin er?\" Spurte han, og s\u013a p\u013a deg med et alvorlig blikk. \"Ehhmm..\" Sa du, og skikket ned. \"Jeg vet hvor han var for 5 minutter siden, men akkurat n\u013a har jeg ikke peiling..\" Ds\u013a p\u013a han med et s\u0159tt lite smil. \"Da l\u0159y han til meg da.. Han sa at han skulle over til Selena og Taylor for og.. Ja, det er ikke s\u013a viktig hva han skulle der, men det som er viktig er at han l\u0159y til meg.\" Sa Ryan, og snudde seg rundt, klar til \u013a g\u013a. \"Vent, ikke g\u013a\\!\" Sa du, og tok tak i genseren hans. \"Hvorfor l\u0159y Justin om meg?\"\u00a0\n\n  \n  \n\"Jeg vet ikke.. Eller, han gjorde det fordi han er Justin Bieber. Justin Bieber kan ikke bli sammen med en fan, han kan ikke bli sett kyssende med en fan.. Jeg vil at han skal v\u0107re lykkelig\\! Og hvis du gj\u0159r han lykkelig, s\u013a vil jeg at han skal f\u013a v\u0107re med deg. Men hvis noen hadde sett han kysse deg den kvelden, og tatt bilde av det. Vet du hvor mye hat du hadde f\u013att i mot deg? Livet til Justin er ikke noe du vil leve i, tro meg\\!\" Svarte han f\u0159r han snudde og gikk.\n\n\u00a0Du lot han g\u013a, du ville ikke h\u0159re mer om hvor negativt det var \u013a v\u0107re forelsket i han. Du kunne jo ikke noe for det\\! Dette var ikke bare en \"kjendiscrush\" som alle f\u013ar av \u013a h\u0159re han synge og se han smile, dette var ekte. Dette var ikke bare noe du f\u0159lte, dette var noederef\u0159lte.\u00a0\n\n\n\nDa du kom inn igjen p\u013a rommet, hadde du t\u013arer i \u0159ynene. Venninen din stormet mot deg i glede, f\u0159r hun s\u013a at du gr\u013at. \"\u0139neii, hva skjedde?\" Spurte hun, og tok armene rundt deg. \"Sa han noe til deg?\" Spurte hun igjen, og klemte deg enda hardere. \"Neinei, det med Justin var ubeskrivelig. Vi kysset, to ganger\" Svarte du, og t\u0159rket vekk t\u013arene. Dere satte dere ned p\u013a sengen og snakket. \"Jeg er s\u013a forelsket i Justin, du har ikke peiling.. Men han l\u0159y om meg til kompisene sine, og han kan aldri i livet bli sammen med en jente som meg. Dette er bare en sommefl\u0159rt, som kommer til \u013a v\u0107re i noen dager, kanskje hvis jeg er heldig 1 uke til. Tenk om han gj\u0159r s\u013ant med alle jenter?\" Sa du, og la den ned i sengen din, med enda flere t\u013arer i \u0159ynene. Venninen din la seg sammen med deg, og f\u0159r du visste ordet av det, sovnet du.\n\n\n\nDagen etter v\u013aknet du av et pip fra mobilen din. Du hadde 32 ubesvarte anrop og 14 meldinger. Alle sammen var fra Justin. \u0139nei, du hadde glemt \u013a sende melding til han om at du var \"hjemme\". Shit, sa du h\u0159yt, og hoppet opp av sengen. Du begynte \u013a lese meldingene dine, men svarte ikke p\u013a noen av de. Du husket p\u013a det du gr\u013at for i g\u013ar, og la den fra deg igjen. Venninen din v\u013aknet da mobilen traff dyna, og hun satte seg opp i sengen. \"G\u013ar det bra?\" Spurte hun, og s\u013a p\u013a deg. Du nikket og skikket ned p\u013a sengen. Mobilen din ringte igjen, og du tok den opp for \u013a se hvem det var. \"Selena Gomez \\<3\" sto det, s\u013a du svarte.. \"Hello\" Sa du, og stemmen fra den andre siden av telefonen, sa...\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 7\n\n  - 09.07.2011kl.19:48\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n*\u00a0Han lente seg nedover til siden, og skikket deg enda mer inn i \u0159ynene. here we go again, tenkte du, og gjorde det samme som han akkurat hadde gjort..*\n\n-----\n\n**Dere kysset. Leppene deres traff hverandre perfekt, og alt sammen var bare magisk. M\u013aten han beveget leppene sine forsiktig mot dine, m\u013aten han begynte \u013a kline med deg p\u013a. Alt var s\u013a perfekt, og du kunne gjort det dagen lang. Men etter en stund med klining stoppet dere, og skikket p\u013a hverandre. Du var litt flau n\u013a ogs\u013a, men det virket det som om han ogs\u013a var. \"Wow..\" var det eneste han sa da dere var ferdig. Han fant frem en penn fra en av lommene hans og dro armen din til seg. Han skrev et nummer, og underskriften sin. \"Send meg melding n\u013ar du har kommet deg inn p\u013a hotellrommet etterp\u013a, okei?\" sa han, og du bare nikket. \"Vent, hvorfor?\" Sa du, og s\u013a rart p\u013a han. \"Fordi, da har jeg nr ditt ogs\u013a.\" Svarte han bare, med et lurt smil.\n\n\n\nDere l\u013a \u013a s\u013a p\u013a stjernene resten av kvelden. Han l\u013a med hodet p\u013a magen din, og du l\u013a \u013a fiklet med h\u013aret hans. Det var silkemykt, og mye bedre i virkeligheten enn det s\u013a ut som p\u013a bilder og videoer av han. Han l\u013a \u013a snakket om hvordan det var \u013a v\u0107re kjendis, hvordan han ble oppdaget, og masse fakta om seg selv. Du kunne egentlig det meste om han, men lot han fortelle likevel. Stemmen hans var s\u013a s\u0159t, s\u013a du ville ikke at den skulle slutte \u013a snakke. Plutselig da han var ferdig begynte han \u013a sp\u0159rre om deg. Du ville egentlig ikke fortelle noe, for du var redd du ikke var bra nok for han. \"Det er ikke s\u013a mye \u013a si om meg, egentlig.\" Sa du bare, og pr\u0159vde \u013a bytte tema. \"Skjerp deg, noe har du vel \u013a si om deg selv?\" Sa han ivrig, for han ville tydeligvis lytte p\u013a det jeg skulle si. \"Javel, men det er ikke stort..\" Sa du bare, og begynte \u013a fortelle du og.\u00a0\n\nDa det ikke var stort mer \u013a si l\u013a dere bare \u013a fiklet med hverandre. Dere hadde byttet plass, s\u013a du l\u013a n\u013a p\u013a magen hans. Han l\u013a \u013a kjente p\u013a h\u013aret ditt, mens du fiklet med den andre h\u013anden hans. Fingrene hans var s\u013a s\u0159te\\!\u00a0\n\n  \n\n\nDa klokken n\u0107rmet seg 11 m\u013atte du g\u013a, siden venninnen din hadde v\u0107rt alene s\u013a lenge. Han fulgte deg ned trappen, men tok ikke samme heis som deg. Rett f\u0159r heisen din var oppe, tok han tak i deg og dro deg mot seg selv. Han kysset deg, og denne gangen enda bedre. Da heisen var oppe var dere n\u0159dt til \u013a stoppe, selv om du ikke ville slippe han. \"Husk \u013a sende melding da\\!\" Ropte han, da heisd\u0159rene lukket seg.\n\n\n\nI heisen kom tankene tilbake, bare denne gangen possitive. Du klarte ikke tenke p\u013a noe annet enn kysset, og sto n\u0107rmest \u013a hoppet i heisen. Da det kom et \"pling\" rettet du deg opp og t\u0159rket vekk gliset. D\u0159rene \u013apnet seg, og du gikk ut. Rett f\u0159r du skulle g\u013a inn p\u013a rommet var det noen som ropte p\u013a deg. \"Vent\\!\\!\" h\u0159rte du, og du snudde deg for \u013a se hvem det var...\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 6\n\n  - 08.07.2011kl.17:04\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n*\"Hvem snakket du med?\" Spurte du, og ble skikkelig nysgjerrig. \"Det var noen som skulle ha tak i deg..\" Sa hun til slutt, og blunket med det ene \u0159yet.*\u00a0\n\n-----\n\n*_Venninnen din ville ikke si hvem det var. Hun bare smilte som en annen idiot, og nektet \u013a si det. \"_*Men hvis de skulle ha tak i meg, s\u013a fortell meg hvem det var, og hva de sa\\!?\" Sa du, og du begynte \u013a bli sykt irritert. \"Greit da, det var broren din som bare testet telefonen... \" Svarte hun. Du kjente du ble litt lei deg, for du hadde egentlig h\u013apet at det var noen andre.. Du ville at det skulle v\u0107re Justin. Du ble egentlig litt skuffa, men du pr\u0159vde \u013a skjule det for venninnen din. \"Kan jeg sminke deg?\" Sa hun plutselig, og du skj\u0159nte ikke helt hvorfor. \"H\u0107, n\u013a?\" Sa du bare, fordi du egentlig ikke orket \u013a bli fiklet med n\u013a. \"Ja, plis?\" Hun han hadde allerede begynt \u013a ta frem sminken, s\u013a du bare nikket og la deg ned p\u013a sengen din. Et kvartet etterp\u013a, da hun var ferdig og du reiste deg opp for \u013a se, s\u013a du kjempebra ut. \"Wow, du er flink\" Sa du til hun, og smilte.\u00a0\n\n\"N\u013a m\u013a du ta p\u013a deg fint\\! Ikke noe overpynta, bare noe fint.\" Sa hun plutselig, og dyttet deg bort til skapet. \"Hvorfor det?\" Spurte du, fordi du egentlig ikke ville skifte heller. \"Fordi det var ikke broren din som ringte, det var Justin Bieber\\!\\!\" Ropte hun ut, s\u013a du var sikker p\u013a at hele hotellet h\u0159rte henne. Du trodde egentlig ikke p\u013a henne f\u0159rst, men da smilte s\u013a mye, og ikke sa \"k\u0159dda\" etterp\u013a, skj\u0159nte du at det m\u013atte v\u0107re sant. \"Han spurte om du kunne m\u0159te han oppe p\u013a taket, alene.\"Sa hun til slutt, etter at dere var ferdige med \u013a smile til hverandre. \"N\u013ar?\" Spurte du. \"Om 5 minutter, s\u013a du burde egentlig g\u013a n\u013a\". Du stresset p\u013a noen kl\u0107r, og l\u0159p bort til heisen.\u00a0\n\n\n\nDa heisen nesten var oppe begynte du \u013a angre litt p\u013a at du hadde dratt. Tenk s\u013a flaut det blir, tenk om vi kysser, tenk om han sier at han liker Selena.. Det er s\u013a mye som kan skje\\! Tankene dine f\u0159yk gjennom hjernen, og du var skikkelig nerv\u0159s.\n\nDet kom et lite pling da heisen var oppe, og du skjente det i magen. Du gikk ut av heisen, og tok de siste trappene opp. Da du endelig var oppe s\u013a du han. Han sto der \u013a ventet p\u013a deg. Han fikk \u0159ye p\u013a deg fort, og gikk mot deg for \u013a gi deg en klem. Han holdt godt rundt deg, og det f\u0159ltes ut om det bare var deg og han p\u013a hele Hawaii. Da dere begynte \u013a trekke dere unna hverandre kom \u0159yenkontakten tilbake. Den kjemien, du kjente det s\u013a godt. Det begynte \u013a krible i hele magen, og du ble helt r\u0159d i skinnene som sist.\n\n  \n  \nJustin tok h\u013anden din og dro deg med seg bort p\u013a en benk. Utsikten fra hotellet var d\u0159dsfin, men ikke like fin som Justin. Du skikket opp og ned p\u013a han hele tiden, og pr\u0159vde \u013a studere hver minste detailj. Det virket egentlig som om han gjorde det samme p\u013a deg. Det ble stille en stund s\u013a du br\u0159yt stillheten. \"Hvorfor ville du m\u0159te meg igjen?\" Han skikket opp p\u013a \u0159ynene dine, og sa \"Jeg m\u013atte bare se deg igjen..Du er ikke bare en fan, du er noe mer. Jeg har aldri f\u0159lt dette her f\u0159r, og det forvirrer meg..\" Du nikket. Du var helt enig. Du kjente knapt gutten, men du var helt betatt. \"Jeg vil gjerne bli bedre kjent med deg..\" Sa han, og smilte verdens s\u0159teste smil til deg. Han lente seg nedover til siden, og skikket deg enda mer inn i \u0159ynene. here we go again, tenkte du, og gjorde det samme som han akkurat hadde gjort...\n\n*Vil du skrive del 6? Send inn til firstname.lastname@example.org :) Denne delen ble litt lang.. Sorry\\!*\n\n**- Hva tror du skjer?**\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 5\n\n  - 07.07.2011kl.20:10\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n\n*\u00a0I det \u0159yeblikket du var sikker p\u013a at dere kom til \u013a kysse, h\u0159rte dere en stemme bakfra....*\n\n-----\n\n\"Justin, hva driver med?\\!\" Dere slapp \u0159yenkontakten og skikket vekk fra hverandre begge to. Du ble r\u0159d til 1000 og skikket bort p\u013a Ryan som sto der og s\u013a rart p\u013a dere. \"Eh, dette er bare en fan som ville ha et kyss p\u013a skinnet..\" Sa Justin, og skyndet seg \u013a kysse deg p\u013a skinnet. \u00a0Du sa takk, smilte til han og gikk f\u0159r det ble enda mer kleint. Da du kom tilbake til bordet spurte venninen din deg om hvorfor du var s\u013a r\u0159d. \"Jeg er bare s\u013a varm, det er sinnsykt varmt her\\!\" Sa du, og pr\u0159vde \u013a late som ingenting. Venninen din skj\u0159nte at det var noe muffins p\u013a gang, det kunne du se p\u013a annsiktsutrykket hun ga deg. Heldigvis for deg nevnte hun ikke noe forran familien din, og du fikk spise desserten din i fred.\u00a0\n\n\n\nDa dere var ferdig gikk du og venninnen din opp p\u013a rommet for \u013a spille kort. Etter en stund fortalte du hun at du m\u013atte snakke med henne. \"Du, det skjedde noe i stad..\" Begynte du med, og venninnen din ba deg forsette. \"Jeg m\u0159tte p\u013a Justin Bieber, igjen\\! Og det skjedde p\u013a en m\u013ate noe mellom oss..\" Venninen din ble helt stum, og s\u013a sjokkert ut. \"Seri\u0159st? Tuller du med meg n\u013a, eller mener du det?\" spurte hun, og bare nikket p\u013a hodet. \"Jeg mener det, vi kysset nesten. Det var en sinnsyk kjemi mellom oss, du skulle bare visst\\! M\u013aten han s\u013a p\u013a meg, ga meg komplimenter p\u013a, snakket til meg p\u013a\\! Det var magisk..\"\u00a0  \n\"Men, kysset dere da?\" Sa venninen din ivrig. \"Nei, vi ble avbruttet av Ryan, kompisen hans.. Og Justin l\u0159y om oss, han sa jeg var en fan..\" Fortalte du, og venninen din s\u013a litt trist p\u013a deg. \"Han ville sikkert ikke bare fortelle hva han f\u0159lte for deg med en gang. Kanskje han sier noe p\u013a beachparty'et\" Sa hun, for \u013a oppmuntre deg.\n\n\n\nLitt senere sendte du melding til moren din og spurte om litt penger. Du og venninen din ville nemlig kj\u0159pe dere en bademadrass hver, som de solgte nede i kiosken. Moren din ba deg komme opp til rommet dems, som var i 7 etasje. Du ba venninnen din vente p\u013a rommet, og gikk opp.\n\nDa du kom tilbake til rommet satt venninnen din \u013a gliste. \"Hva gliser du s\u013ann for?\" Spurte du hun. \"Vel, jeg snakket akkurat med noen p\u013a telefonen...\" svarte hun, og gliste enda mer.\n\n\"Hvem snakket du med?\" Spurte du, og ble skikkelig nysgjerrig. \"Det var noen som skulle ha tak i deg..\" Sa hun til slutt, og blunket med det ene \u0159yet.\n\n*-* **Hvem tror du det var som ringte?**\n\n**- Vil du ha mer? - kommenter\\!**\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 4\n\n  - 06.07.2011kl.18:23\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n*Du begynte \u013a lese. Du klarte ikke annet enn \u013a gape da du s\u013a hva som sto der\\! Det sto nemlig...*\n\n-----\n\n\"Heihei. Ville bare fortelle deg at det var kjempehyggelig \u013a bli kjent med deg\\! Vi har mye til felles, og jeg h\u013aper vi kan v\u0107re mere sammen mens vi er her. Det er arragsjert et beachparty i morgen, Taylor, Justin og kompisene hans skal ogs\u013a dit. S\u013a jeg lurte p\u013a om du ogs\u013a ville komme? Vi kunne m\u0159ttes utenfor hotellet kl 6, og g\u013att ned dit sammen. \u00a0Og hvis venninen din vil bli med hadde det jo bare v\u0107rt enda hyggeligere.\u00a0\n\nH\u013aper vi ses der\\!\n\n  \n  \n\nJa, dit M\u0139 jeg dra\\! tenkte du, og ble plutselig veldig lykkelig. Da venninnen din kom ut av dusjen viste du hun arket, og hun ble like m\u013all\u0159s som du f\u0159rst ble. \"Hvorfor sa du ikke bare at du hadde m\u0159tt Selena Gomez?\" sa hun, og du visste ikke egentlig helt hva du skulle svare. \"Vet ikke jeg, jeg bare ble litt satt ut....\" Det ble stille mellom dere igjen, f\u0159r du sa \"Men du blir med, ikke sant?\" Venninnen din s\u013a litt trist ut, og brukte lang tid p\u013a \u013a svare. \"Jeg vet ikke helt.. Det er bare det at.. Eller, jeg vet bare ikke. De er liksom kjendiser, s\u013a kommer vi.. Eller, s\u013a kommer jeg\\! Jeg passer ikke helt inn.. Vet ikke om jeg kommer til \u013a klare \u013a feste s\u013a mye hvis jeg vet at det er kjendiser tilstede..\" \"Skjerp deg da, det g\u013ar bra\\!\" sa du, og pr\u0159vde \u013a oppmuntre hun litt. \"Ja, greit da.. Jeg blir med\\!\" Sa hun, men det virket forsatt ikke som om hun hadde lyst.\n\n\n\nDu og venninnen din kjedet dere, s\u013a dere gikk for \u013a m\u0159te familien din for \u013a spise middag. Dere ville spise p\u013a resturanten som var p\u013a hotellet, og hadde booket et bord der. Resturanten var veldig full, s\u013a det var ganske br\u013akete der. Du skikket deg rundt for \u013a se om det var noen s\u0159te gutter der, men du fikk ikke \u0159ye p\u013a noen. Dere bestilte mat og da du hadde spist sa du til de andre \"Jeg g\u013ar p\u013a do, kommer straks tilbake. Bestill dessert til meg imens\". Du gikk mot dod\u0159ra, og akkurat i det \u0159yeblikket du skulle g\u013a inn p\u013a jentedoen, s\u013a du at Justin Bieber kom ut av dod\u0159ren rett ved siden av. Dere fikk \u0159yekontakt i et lite sekund, f\u0159r begge to gikk videre. Inne p\u013a doen freaket du helt ut, og mistet nesten pusten. Du glemte helt at du m\u013atte p\u013a do, og sto heller \u013a fikset deg s\u013ann i tilfelle du skulle komme til \u013a m\u0159te han igjen.\n\nDa du gikk ut igjen, s\u013a du at Justin sto utenfor guttedoen, igjen. \"Hei, s\u013a lang tid du brukte.. Jeg har ventet p\u013a deg\\! Ville bare si hei til deg, jeg husker deg fra stranda tidligere i dag\". Du klarte s\u013a vidt \u013a svare da han snakket til deg.. \"Hei, husker du meg?..\" Sa du, og skikket litt sjokkert p\u013a han. \"Hehe, ja\\! Umulig \u013a glemme et s\u013a fint annsikt som ditt.. \" Svarte han, og du r\u0159dmet totalt. Du bare lo litt forsiktig, og dere bare sto der \u013a skikket p\u013a hverandre. \"\u0158ynene dine er sykt fine, jeg klarer ikke la v\u0107re \u013a stirre p\u013a de\\!\" Sa han plutselig, og du ble bare enda mere flau. Du skikket vekk fra \u0159ynene hans, og visste virkelig ikke hva du skulle gj\u0159re.. \"Tusen takk.. Men dine er mye finere\\!\" var det eneste du fikk sagt, selv om du egentlig ville fortelle han hvor deilig, umotst\u013aelig, herlig, fin, s\u0159t, kjekk, nydelig og sexy han var.\u00a0\n\n\n\nHan tok noen skritt n\u0107rmere deg og dro deg inntil seg. Dere sto der ganske lenge og bare stirret p\u013a hverandre f\u0159r han tok tak i h\u013anden din og sa \"Jeg vet jeg ikke kjenner deg.. Men gud, den kjemien mellom oss er utrolig vanskelig \u013a motst\u013a\\!\" Du bare nikket, for du var totalt enig. Du kjente det kriblet sykt masse inni deg, og du klarte ikke motst\u013a tanken p\u013a dere to sammen. Du var helt betatt, og dere trengte ikke fortelle hverandre masse detailjer, for det f\u0159ltes allerede ut som dere kjente hverandre godt fra f\u0159r av.. \u0158yenkontakten deres ble enda mer intens, og du s\u013a at Justin begynte \u013a skakke hodet sitt litt, og n\u0107rmet seg munnen din. I det \u0159yeblikket du var sikker p\u013a at dere kom til \u013a kysse, h\u0159rte dere en stemme bakfra....  \n  \n*Har du lyst til \u013a skrive del 5? Eller har du noen ideer til hva som kan skje? Send inn til email@example.com*\n\n**\u00a0- Hvem tror du det var?**\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 3\n\n  - 05.07.2011kl.20:23\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n\n*Da du sto der nede i lobbyen og trykket p\u013a heisknappen i h\u013ap om at den skulle komme snart, h\u0159rte du en stemme bakfra. \"Hvor lang har heisen kommet, n\u013a..?\" sa den, og allerede f\u0159r du snudde deg skj\u0159nte du hvem det var..?*\n\n-----\n\n\"Den er i 5 etasje, s\u013a den er p\u013a vei ned\" sa du, samtidi som du snudde deg rundt. \"\u0139ja, da er den i etasjen min da\\!\" svarte Selena Gomez og smilte en sykt fint smil til deg. Herregud, hun er s\u013a\u013a\u013a pen.. Jeg skj\u0159nner at Justin liker henne.. tenkte du inni deg. Du var egentlig ganske sjalu p\u013a henne, men du klarte ikke \u013a gj\u0159re annet enn \u013a smile til hun. \"Jeg er en kjempestor fan\\! Tror du jeg kunne f\u013att autografen din?\" spurte du. \"Jaja, du kan bli med meg inn p\u013a hotellrommet, s\u013a kan du f\u013a et bil..\". Selena ble avbr\u0159tet av et pling, som betydde at heisen var nede, og at dere kunne g\u013a inn.\u00a0\n\n\n\nDu turte ikke \u013a begynne \u013a snakke med Selena. Men da hun begynte \u013a lage en samtale, s\u013a m\u013atte du jo bare bli med i den. \"Er du p\u013a ferie her?\" \"Ja, jeg er her med familien min og venninen min\" svarte du da hun spurte. Dere begynte \u013a prate om livet hennes, og hun \u013apnet seg virkelig for deg.\u00a0\n\nSelv om heisen bare tok 45 sekunder, s\u013a f\u0159ltes det ut som en evighet. Du f\u0159lte virkelig at du og Selena hadde f\u013att god kontakt.\n\nDa heisen var oppe tok hun tak i h\u013anden din og dro deg med p\u013a et bakrom. \"Hva gj\u0159r vi her?\" spurte du, og var virkelig forvirret. \"Dette ser bare ut som et fint lite rom, ikke sant? ..\" det ble stille i noen sekunder f\u0159r hun forsatte p\u013a det hun skulle si. \"Vel, se n\u013a\u013a\" Hun dro opp en stor d\u0159r med en n\u0159kkel, og vips var vi inne p\u013a et luksus hotellrom.\u00a0\n\nHun tok h\u013anden din og dro deg med seg inn. \"Dette m\u013a du ikke fortelle til noen da.. Jeg vil gjerne ha litt privatliv mens jeg er her\" Du nikket og skikket deg rundt mens Selena hentet et kamera og signerte et ark for deg. Dere tok et kjempefint bilde, og hun kopierte det ut og ga det til deg signert. \"Tusen takk\\! Jeg setter virkelig pris p\u013a alt du har gjort for meg\". Sa du, og ga hun er stor klem. \"Hehe, bare hyggelig. Vi snakkes\" var det siste du h\u0159rte fra hun, f\u0159r d\u0159ren hennes ble lukket igjen.\u00a0\n\n  \n  \n\nDa du kom inn p\u013a rommet til deg og venninen din ble du overfalt av sp\u0159rsm\u013al. \"Hvor har du v\u0107rt?\" \"Hvorfor brukte du s\u013a lang tid?\" \"Jeg er sulten, er ikke du?\" \"Skal vi spise?\"... Slik forsatte venninen din helt til du svarte hun \"Heisen var treg, og jeg m\u0159tte ei s\u0159t jente nede i lobbyen\". \"\u0139ja..\" sa hun, og det ble stille mellom dere en stund. \"Jeg tar meg en dusj jeg, s\u013a kan vi g\u013a ned \u013a m\u0159te familien din i resturanten etterp\u013a\" sa hun f\u0159r hun gikk i dusjen. Mens hun dusjet tok du frem arket du hadde f\u013att av Selena.\n\nDu begynte \u013a lese. Du klarte ikke annet enn \u013a gape da du s\u013a hva som sto der\\! Det sto nemlig...  \n  \n\n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 2\n\n  - 04.07.2011kl.23:05\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \n*Da dere kom n\u0107rme* skj\u0159nte *dere at det var en kjendis som var ute og badet i vannet. Og da dere kom n\u0107rme nok til \u013a se hvem, s\u013a dere at det var..*.\n\n-----\n\n\\- Justin Bieber. Men det var ikke bare en kjendis som var ute i vannet, det var 3\\! Justin hadde tatt med seg noen kompiser fra gamle skolen sin, og to av venninene sine, Selena Gomez og Taylor Swift.\n\n\n\nDu s\u013a p\u013a venninna de og sa \"Herregud, er det der Justin Bieber?\\!\" Venninna de s\u013a rart p\u013a deg og sa \"Ja, ser du ikke det? Og det er ikke bare Justin, Selena Gomez og Talor Swift er ogs\u013a der\\!\\!\" Du ga blaffen i jentene, det var Justin var glad for \u013a se.\n\nDere snek dere forran alle folkene som sto \u013a tok bilder, og sto ganske n\u0107rme vannet. Venninna di stirret p\u013a Justin og dunket borti deg for og vise deg noe. Du s\u013a bort p\u013a han og smilte, men smilet gikk fort vekk da du s\u013a at han sto \u013a holdt Selena rundt livet sitt, samtidig som han pr\u0159vde \u013a \"drukne\" hun under vann . Taylor og de andre hadde g\u013att lenger vekk for \u013a bade litt i fred.\n\n  \n  \nDu kjente du var bittelitt sjalu p\u013a innsiden. Holdt de p\u013a?.. Justin ville sikkert datet enn kjendis mer enn han ville datet en fan\\!\n\nNoen sekunder etterp\u013a s\u013a du p\u013a han igjen, men denne gangen hadde Selena beveget seg bort til de andre, og Justin var p\u013a vei bort til de han og. Han snudde seg en siste gang mens han var p\u013a vei bort, og han skikket rett p\u013a deg. Du s\u013a at han smilte til deg, og smilet smittet over. Du sto der og smilte, og ble helt borte i dine egne tanker. Venninen din dunkter borti deg for \u013a f\u013a kontakt. \"HALLO\\!? - Skal vi stikke bort \u013a legge oss der borte? Jeg ser et ledig sted vi kan ligge..\" Du bare nikket, og dere gikk bortover.\n\nDere la dere ned, og l\u013a der en stund f\u0159r du kom p\u013a at du m\u013atte sm\u0159re deg med solkrem. Du reiste deg opp, og da s\u013a du at Justin Bieber sto rett foran deg. Selveste Justin Bieber sto \u013a stirret p\u013a deg, n\u013ar du sto der blek og i bikini\\!\u00a0\n\n\"Unnskyld, det var ikke meningen \u013a g\u013a i veien for deg, s\u0159ta\\!\" Sa han, og skikket s\u0159tt p\u013a deg. \"Nei, ehm, det g\u013ar fint\\! Hehe..\" Var alt du fikk ut av munnen f\u0159r han blunket til deg, og gikk videre. Du ble HELT stum, og sto der lenge f\u0159r venninen din merket at du ikke var helt deg selv der du sto. \"G\u013ar det bra?\" Sa hun og skikket p\u013a deg, og du nikket og la deg tilbake igjen. Du h\u0159rte p\u013a ipoden din, og gjett hvilken sang som ble spilt av. \\>\\>Favorite girl\\<\\< av Justin Bieber.\u00a0\n\nLitt senere spurte venninna di om dere skulle g\u013a opp p\u013a hotellrommet for \u013a spise litt. Du var ganske sulten, s\u013a du ble med hun. Da dere var kommet et stykke n\u0107rme hotellet begynte venninen din \u013a l\u0159pe, for \u013a ta heisen f\u0159r deg. Du orket ikke begynne \u013a l\u0159pe etter, s\u013a du lot hun f\u013a ta heisen alene opp til 6 etasje. Da du sto der nede i lobbyen og trykket p\u013a heisknappen i h\u013ap om at den skulle komme snart, h\u0159rte du en stemme bakfra. \"Hvor lang har heisen kommet, n\u013a..?\" sa den, og allerede f\u0159r du snudde deg skj\u0159nte du hvem det var..\n\n  \n  \n\n## Dr\u0159mmeferien - Del 1\n\n  - 02.07.2011kl.15:33\n  - ( Beliebers\u2665 )\n\n  \nDu og familien din skulle endelig p\u013a ferie. Du hadde f\u013att lov til \u013a ta med deg ei venninne, s\u013a det ikke skulle bli s\u013a kjedelig, og dere skulle dra om noen timer. Det var ganske tidlig p\u013a morgningen, og du satt og tenkte p\u013a hvor brune dere skulle bli, og hvor mye dere skulle kose dere. Du var endelig blitt 16, og fikk lov til \u013a gj\u0159re litt mer som du ville. Moren og faren din hadde derfor latt deg og venninnen din f\u013a eget rom p\u013a hotellet, og en innetid til kl 11. Dere skulle til Hawaii, og dere skulle v\u0107re der i 2 hele uker\\!\n\n\n\nP\u013a flyet snakket du og venninnen din om alt det flotte dere skulle gj\u0159re. Hotellet dere skulle bo p\u013a var kjempeflott, og det l\u013a rett ved stranden. Du kjente det bare kriblet mer og mer i magen jo n\u0107rmere dere kom, og da dere var fremme klarte du s\u013a vidt \u013a puste. Det eneste du ville gj\u0159re var \u013a pakke ut \u013a l\u0159pe ned til stranden. Venninnen din dro deg med opp p\u013a rommet som var i 6 etasje, og dere skiftet til bikini. ''Jeg klarer ikke slutte \u013a smile jeg'' sa du, og venninnen din smilte like bredt tilbake. ''Jeg vet akkurat hva du mener'' la hun til, og dere begynte \u013a le.\n\n\u00a0\n\nDa dere var ferdig med \u013a skifte l\u0159p dere ned p\u013a stranden for \u013a finne et sted \u013a ligge.\u00a0Med det var helt kaos der. Det var masse fotografer og mennesker overalt, og nesten ingen steder \u013a ligge. ''Herregud, hva skjer her a?'' Sa venninnen din, og du bare vrikket p\u013a hodet for \u013a vise at du ikke hadde peiling. ''Skal vi g\u013a og se?'' Spurte du, og dro hun med deg. Da dere kom n\u0107rme skj\u0159nte dere at det var en kjendis som var ute og badet i vannet. Og da dere kom n\u0107rme nok til \u013a se hvem, s\u013a dere at det var..\n\n*Har du ide til en del 2? Send inn til firstname.lastname@example.org \u2665*\n\n**- Hvem tror du var der?**\n\n**- Vil dere ha mer?**\u00a0\n\n### Bieberl0ve\n\n\n\n17 Drammen\n\nHei vi er 2 jenter p\u013a 15 \u013ar, som er store beliebers begge to, og har valgt og blogge om livet til Justin. Vi skal pr\u0159ve \u013a komme med de ferskeste nyhetene om Justin s\u013a mye som mulig, men kan ikke love en haug med innlegg hver eneste dag. Vi h\u013aper dere liker bloggen, og en kommentar hadde vi satt veldig pris p\u013a:)\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fea9ea25-8ee2-49ce-b212-db239f5373eb"}
+{"url": "http://linnesen.blogspot.com/2011/07/mitt-aller-frste-blogg-innlegg-d.html?showComment=1310589968970", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:39Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 9. juli 2011\n\n  \n  \n  \nEndelig er jeg igang som blogger\\!\\! HURRAAAA\\!\\!\\!\n\n  \n  \nHvor mange timer jeg har brukt p\u00e5 \u00e5 klikke rundt i den fantastisk flotte og inspirerende blogg-verdenen har jeg ingen anelse om. Men til tider har det v\u00e6rt en liten besettelse :-D Og n\u00e5 har jeg spart opp mot nok til \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 en egen blogg... Litt skummelt og veldig g\u00f8y\\!\\!\n\n  \n  \nSkummelt fordi det er jo s\u00e5 utrolig mange flotte blogger der ute, men siden vi ufattelig nok ble plukket ut som en av ti finalister i Boligpluss din konkurranse om \"Norges vakreste hjem\" ga det den siste d\u00e6sjen av mot til \u00e5 lage egen blogg. S\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 skriving, klipping og liming i gode gamle husboka v\u00e5r vike for pc\\`n. Husboka startet jeg p\u00e5 i 2004 da vi gikk igang med renoveringen av det ene g\u00e5rdshuset p\u00e5 Liebr\u00e5ten G\u00e5rd. Den har v\u00e6rt et oppslagsverk, inspirasjonskilde, dagbok og huskeliste og v\u00e6rt v\u00e5r \"Lille Bibel\" disse 7 \u00e5rene. Det er viktig \u00e5 klare \u00e5 holde tr\u00e5den gjennom s\u00e5pass lang tid og klare \u00e5 holde fast p\u00e5 det vi vil ha fra vi begynte.\n\n  \n  \nLiebr\u00e5ten G\u00e5rd er min manns odelsg\u00e5rd som ligger midt i Lierdalen. G\u00e5rden het tidligere Opsahl G\u00e5rd og g\u00e5r tilbake til 1880. G\u00e5rden har i flere generasjoner drevet Bo-& Omsorgshjem for psykiatri, og min mann og jeg har fortsatt denne tradisjonen, men har idag kun to beboere. Christians bestefar drev i betydelig st\u00f8rre m\u00e5lestokk, og beboerne deltok da i alle arbeidsoppgavene p\u00e5 g\u00e5rden. De hadde fe og gris og dyrket gr\u00f8nnsaker og i 1952 ble det satt opp et eget hus for beboerne. Dette huset er det vi i 2004 startet \u00e5 renovere, og det er dette prosjektet bloggen min vil handle om.  \n\n  \nH\u00e5per dere vil like bloggen min :-)\n\n\n\n\n\nJorunns Fredfylte Boble sa...\n\nDet tror jeg m\u00e5 v\u00e6re en av de vakreste d\u00f8rene jeg har sett, de sm\u00e5 glassrutene gjorde virkelig hele d\u00f8ren. Og en nydelig bl\u00e5farge ogs\u00e5 :)\n\n 13. juli 2011 kl. 13:46    \n\n\n\n  - Linnesen  \n    Jeg heter Linn, passe gammel, og bor p\u00e5 Liebr\u00e5ten G\u00e5rd i Lier. Familien best\u00e5r av min kj\u00e6re Christian, barna v\u00e5re Jenny 6 \u00e5r og Peder 3 \u00e5r, min svigerfar, omlag 40 h\u00f8ner av diverse slag, og katten Kiri og hennes 5 kattunger. I tillegg til jobbing p\u00e5 g\u00e5rden er jeg nyutdannet kosmetisk dermatologisk sykepleier og skal til h\u00f8sten p\u00e5 en medisinsk hudklinikk i Oslo Vest, og det gleder jeg meg veldig til. P\u00e5 g\u00e5rden driver vi et d\u00f8gnkontinuerlig Bo- & Omsorgshjem med to beboere som bor sammen med oss her p\u00e5 g\u00e5rden. Linnesen er et kallenavn fra barnsben av da jeg vokste opp som minstemann av 3. Hjembygda er Sigdal, men i 2001 flyttet jeg til byen for \u00e5 pr\u00f8ve lykken der - Og lykken fant jeg\\! Ekte kj\u00e6rlighet var det :-)i 2005 flyttet vi til Liebr\u00e5ten G\u00e5rd og startet v\u00e5rt ambisi\u00f8se prosjekt der det ene tok det andre, og ikke skj\u00f8nte vi hva vi hadde lagt ivei med, og at vi skulle rennovere i syv lange \u00e5r. Men n\u00e5 er huset ferdig, og det blir stadig mer plass til sying, dyr, trening, interi\u00f8r og morsomme id\u00e9er og prosjekter som farer gjennom mitt lyse hode ;-D H\u00e5per dere liker bloggen og blir kjempeglad om dere legger igjen en liten hilsen til meg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "208a1698-70bc-46e0-b6cd-539b6a5a99e1"}
+{"url": "http://www.inductsoftware.com/news/2016/12/22/induct-tester-innovasjonsindikator-for-helse-norge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:44Z", "text": "# Induct tester innovasjonsindikator for Helse-Norge\n\n**OSLO, 22. desember 2016**  \nInduct AS har p\u00e5 oppdrag fra Helse S\u00f8r-\u00d8st gjennomf\u00f8rt et pilotprosjekt med hensikt \u00e5 innf\u00f8re innovasjonsindikatorer for alle helseforetak i Norge. M\u00e5let er \u00f8kt innovasjon og et enda bedre helsevesen.\n\nHelse- og omsorgsdepartementet har gitt de fire regionale helseforetakene i oppdrag \u00e5 gjennomf\u00f8re pilotprosjektet, der det ble bestemt at Inducts Innovation Management system skulle legges til grunn. Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF, som har v\u00e6rt leder for prosjektet, har gitt Induct i oppdrag \u00e5 gjennomf\u00f8re den operative delen av prosjektet. Dette oppdraget inng\u00e5r som en del av den rammeavtalen som Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF inngikk med Induct i desember 2014.\n\nGode ideer kan bidra til at man f\u00e5r mer ut av hver helsekrone, f\u00e5r \u00f8kt pasientkvalitet, samt likere kvalitet over hele landet. En indikator som viser innovasjons- og forbedringsaktivitet, vil s\u00f8rge for at de gode ideene og l\u00f8sningene i st\u00f8rre grad blir synliggjort, delt og implementert p\u00e5 hvert enkelt sykehus.\n\nInduct har i flere \u00e5r jobbet med en rekke helseforetak i Norge og resten av verden, med tanke p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke kvaliteten og forbedre driften. Det har gitt meget gode resultater. Vi har stor tro p\u00e5 at innovasjonsindikatoren vil bidra til et enda bedre og veldrevet norsk helsevesen, sier administrerende direkt\u00f8r Alf Martin Johansen i Induct.\n\nHelse-Norge st\u00e5r foran store utfordringer de n\u00e6rmeste \u00e5rene, og viktigheten av innovative tiltak for \u00e5 f\u00e5 mer ut av hver helsekrone, \u00f8ker.\n\nInnovasjon innen helse og omsorg er et h\u00f8yt prioritert omr\u00e5de. I lys av den ekstreme teknologiske utviklingen man ser dag, ikke bare innen helsesektoren, men generelt i samfunnet, s\u00e5 er innovasjon viktigere enn noensinne. F\u00f8lgelig er det viktig \u00e5 ha systematisk oversikt over ressursinnsats, innovasjonsaktiviteten, samt resultater og effekter av gjennomf\u00f8rte prosjekter, sier innovasjonssjef Kjetil Storvik i Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF.\n\nIdeene til den nye modellen er utviklet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), i samarbeid med en arbeidsgruppe oppnevnt av Nasjonalt nettverk for innovasjon i universitetssykehusene og i samspill med Nasjonal strategigruppe for forskning, Helse S\u00f8r-\u00d8st og Inven2.\n\nDen nye modellen vil v\u00e6re et klart arbeidsbesparende alternativ til dagens modell, hvor resultater av innovasjon telles enkeltvis gjennom en egen \u00e5rlig rapportering. Den nye modellen forutsetter et nasjonalt integrert informasjonssystem for profesjonell oppf\u00f8lging av innovasjon. Et slikt system eksisterer, men er ikke fullt ut implementert, sier Gunnar Sivertsen, forsker og spesialr\u00e5dgiver i NIFU.\n\nInduct har jobbet med innovasjon innen helsesektoren i en rekke land, og mange utfordringer er identiske p\u00e5 tvers av landegrensene.\n\nVi ser et stort potensiale i \u00e5 kunne spre innovasjonsindikatoren til andre land og markeder. V\u00e5r plattform har allerede bidratt til store forbedringer p\u00e5 en rekke sykehus rundt om i verden, sier Alf Martin Johansen i Induct.\u00a0\n\nResultatet av pilotprosjektet ble lagt frem for Helse- og omsorgsdepartementet 13. desember 2016.\n\nDette er en prosjektkontrakt innen vertikalen Helse, som er en av fem vertikaler Induct fokuserer p\u00e5 (helse, utdanning, kommuner / byer, private selskaper og humanit\u00e6r sektor). 16 av 30 helseforetak i Norge har implementert Induct sin plattform, og vil v\u00e6re integrert i det nasjonale informasjonssystemet. De \u00f8vrige 14 er per i dag ikke kunder av Induct.\n\nFor ytterligere informasjon, vennligst kontakt:**  \nAlf Martin Johansen, adm. dir.  \n\\+47 90 17 94 35  \nfirstname.lastname@example.org\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n**Om Induct**  \nBasert p\u00e5 \u00e5tte \u00e5rs samarbeid med over 250 organisasjoner over hele verden, tilbyr Induct en digital plattform, som gj\u00f8r det mulig \u00e5 effektivt styre kunnskapsbaserte prosjekter og prosesser. I tillegg gj\u00f8r Induct det mulig for organisasjonene \u00e5 kommunisere, samhandle og dele kunnskap i et st\u00f8rre og sikkert sky basert nettverk.\u00a0Abonnementer er hovedinntektskilden til Induct, og Induct har kunder i 9 land.\n\nInduct er notert p\u00e5 Merkur Market-listen p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, med ticker INDUCT-ME.\n\nPosted on December 22, 2016 by Kenneth Ramberg and filed under Company news, Investor relations, Stock announcements.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e76004a6-dec5-4ba6-a4fc-6ce34306a7ee"}
+{"url": "http://no.mustknowhow.com/tag/sparer-energi-penger-med-ovn-filtre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00617-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:53Z", "text": "# Sparer energi penger med ovn filtre\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen.  \nOvn filtre, akkurat som alle andre filtre, trenger en periodisk kontroll opp. En gang i noen m\u00e5neder vil de trenger for \u00e5 bli erstattet for \u00e5 opprettholde ovnen arbeider med full ytelse.\n\n**Spare penger**\n\nOvn filtre stoppe st\u00f8v fra \u00e5 komme inn i systemet.\n\nHvis filtrene f\u00e5r tett, vil systemet slite mer for \u00e5 sirkulere den samme mengden luft gjennom ditt hjem. Dette betyr ekstra kostnader med energi og ogs\u00e5 med reparasjoner og vedlikehold.\n\nMen filtrerer ikke bare stoppe st\u00f8vet inn i ditt hjem. De slutter lo, kj\u00e6ledyr dander, og ogs\u00e5 mold, plante sporer osv. De vil beskytte deg mot luftveisproblemer. Du vil beskytte de menneskene som har astma, allergi og andre respiratoriske problemer.\n\n**Filteralternativer**\n\nStandard filtre er laget av spunnet glassfiber, klut eller \u00e5pen celle skum. De er veldig billig, som $ 1 hver. De er ikke veldig effektiv p\u00e5 \u00e5 fjerne st\u00f8v, er bare 10% filtrert og fjernet.\n\nGjenbrukbare filtre er mye bedre enn tradisjonelle filtre, da disse beholde mer st\u00f8v. Men kan rense dem v\u00e6re et mareritt og skal fungere effektivt, m\u00e5 de renses veldig bra.\n\nPlisserte \u00e9ngangsfiltre er mye flinkere til \u00e5 beholde st\u00f8v enn de to foreg\u00e5ende. De er normale filtre, kastet i en serie av folder. Du ender opp med mer overflate for \u00e5 fange st\u00f8vpartikler. De fjerne opptil 40% av st\u00f8vet i luften. De koster $ 5 til $ 10 hver.\n\nDe beste filtrene som du kan bruke for en ovn er h\u00f8y effektivitet pleated filtre. De bruker fiber belastet elektrostatisk \u00e5 tiltrekke seg partikler. De fanger opp til 30 ganger mer partikler enn vanlige filtre. De er mye dyrere, ca $ 25 hver.\n\n**Filter sjekke opp**\n\nEn gang i m\u00e5neden b\u00f8r du g\u00e5 ned kjelleren og sjekk filteret. Se om det er skittent og erstatte den eller rengj\u00f8re den. Det spiller egentlig ingen rolle hvor mye filtre kostnad, s\u00e5 lenge de beskytter deg og dine kj\u00e6re.\n\n|                                                                                                                                                                                                                                                   |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| endre ovn filtre, filtre, hvordan du endrer en ovn filter, luftfiltre, om ovn filtre, ovn, ovn filtre, sparer energi med ovn filtre, sparer energi penger med ovn filtre, unng\u00e5 luftveisproblemer med ovn filtre, varmesystem, varmesystem filtre |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "528c0799-59ed-4d2e-aaca-541c7fd517b2"}
+{"url": "https://www.nestle-cereals.no/products/cereals/yogurtflakes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:10Z", "text": "# YOGURTFlakes\n\nDu f\u00e5r bare \u00e9n sjanse til \u00e5 starte dagen p\u00e5 riktig m\u00e5te. S\u00e5 begynn hver morgen med en sk\u00e5l med herlig FITNESS Yogurtflakes og et smil.\n\nV\u00e5re smakfulle flak er laget med 43 % fullkorn og har et h\u00f8yt innhold av fiber, en viktig del av et balansert kosthold. .\n\nFITNESS Yogurtflakes skuffer heller ikke smaksl\u00f8kene. Vi har dekket de spr\u00f8 FITNESS-flakene med et velsmakende lag Yogurtflakes, for en smakfull start p\u00e5 dagen. God frokost\\!\n\n\nIngredienser\n\nSpr\u00f8 flak av fullkornshvete og ris og flak med yoghurttrekk. INGREDIENSER: Fitnessflak (85,3%): Fuldkornshvete (43%), ris, sukker, oligofruktose, sirup, maltekstrakt (bygg), salt, surhetsregulerende middel (trinatriumfosfat), antioksidant (tokoferolrikt ekstrakt). Yoghurttrekk (14,7%): Sukker, vegetabilsk olje (palme), mysepulver, melkeproteiner, yoghurtpulver (skummetmelk fermentert med melkesyrekultur), emulgator (soyalecitin), surhetsregulerende middel (melkesyre, kalsiumlaktat), aroma (vanilje), overflatebehandlingsmiddel (gummiarabicum, glukosesirup, fortykningsmiddel (polydekstrose), kokosolje, sitronsyre). KAN INNEHOLDE PEAN\u00d8TTER OG N\u00d8TTER.\n\nLaget med fullkorn\n\nNestl\u00e9 frokostblanding med det gr\u00f8nne merket inneholder fullkorn. Den er en garanti for at din familie f\u00e5r i seg fullkorn p\u00e5 en smakfull m\u00e5te, hver morgen. Se etter det gr\u00f8nne merket og fullkornssymbolet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68982f5a-ccdb-4a08-ba57-84126216b8ee"}
+{"url": "http://www.innovasjonnorge.no/no/reiseliv/Baerekraftig-reiseliv/Merket-for-baerekraftig-reisemaal/Slik-oppnar-ditt-reisemal-merket/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:51Z", "text": "# Slik oppn\u00e5r ditt reisem\u00e5l merket\n\nReisem\u00e5l som bestemmer seg for \u00e5 kvalifisere for Merket for f\u00f8rste gang, st\u00e5r foran en interessant\u00a0 \u2013 men ogs\u00e5 krevende \u2013 prosess. Den inneb\u00e6rer tett samarbeid\u00a0mellom kommunen, destinasjonsselskapet og n\u00e6ringen.\n\n\n\nReisem\u00e5let m\u00e5 m\u00e5le og dokumentere status for b\u00e6rekraft innenfor **fem omr\u00e5der**:\n\n**Kriterier og indikatorer  \n**Innen hvert omr\u00e5de er det et sett **kriterier** som reisem\u00e5let ditt m\u00e5 oppfylle. Dette m\u00e5ler vi ved hjelp av et sett **indikatorer** for hvert kriterium.\n\n**En krevende prosess  \n**\u00c5 komme seg fra start til m\u00e5l krever mye av reisem\u00e5let. Vi utdanner og godkjenner konsulenter som hjelper deg p\u00e5 veien\u00a0til \u00e5 bli et B\u00e6rekraftig reisem\u00e5l.\u00a0\n\n**Uavhengig kontroll\u00f8r  \n**N\u00e5r kriteriene er oppfylt, rapporterer reisem\u00e5let til merkeordningens database. En uavhengig kontroll\u00f8r oppnevnt av oss godkjenner s\u00e5 arbeidet.\n\n#### Fant du det du lette etter?\n\nJa Nei\n\nHva lette du etter?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f70a3f4-8539-46b6-9272-dd4fc818bf3b"}
+{"url": "https://meny.no/oppskrifter/Drikke/Varme-drikker/Epletoddy/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:14Z", "text": "# Epletoddy\n\n\n\n## Ingredienser\n\n### \n\n1 l eplemost\n\n4 tynne skiver sitronskall\n\n4 tynne skiver appelsinskall\n\n4 skiver ingef\u00e6r\n\n2 stk biter kanelstang\n\n2 stk stjerneanis\n\n4 gr\u00f8nne kardemommekapsler, eller en god klype malt kardemomme\n\n4 stk nellikspiker\n\n2 stk epler til pynt\n\n## Tidsforbruk\n\n20 - 40 min\n\n## Vanskelighetsgrad\n\nLett\n\nEnkel oppskrift p\u00e5 smakfull epletoddy. Er du glad i eple og ingef\u00e6r, er denne varme drikken noe for deg.\n\n1.  Vask sitronen og appelsinen godt. Skj\u00e6r av tynne skiver av skallet \u2013 bruk kun det ytterste gule og oransje.\n2.  Bland alle ingrediensene i en kasserolle og varm det sakte opp slik at smakene f\u00e5r utviklet seg. Serveres varm.\n\nJa, denne oppskriften vil jeg dele\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed31c079-9778-4517-b50a-4cf30a24162d"}
+{"url": "http://sidselstanker.blogspot.com/2009_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:38Z", "text": " \n\n## tirsdag 24. november 2009\n\n### Ikke akkurat etter planen\n\nMed g\u00e5rsdagens gode morgenstund i minne var planen \u00e5 gj\u00f8re det samme i dag. V\u00e5kne tidlig og ha en rolig stund sammen med forn\u00f8yde ten\u00e5ringer som hadde god tid til \u00e5 spise frokost, ordne seg og rekke bussen.  \n  \nMen s\u00e5 hender det da at ikke alt blir som planlagt. Selv om jeg ogs\u00e5 i g\u00e5r kom meg relativt tidlig i seng og fint kunne klart sju timer med s\u00f8vn, dersom jeg hadde sovnet, s\u00e5 skjedde ikke det. Vondt i ryggen og jeg ble liggende \u00e5 vri meg for \u00e5 finne en stilling det gikk an \u00e5 sovne i, f\u00f8r jeg tilslutt kapitulerte \u00e5 sto opp igjen for inntak av piller. Igjen var det \u00e5 ligge \u00e5 vri seg mens disse virket og tilslutt sovnet jeg. Og sov helt til katten ville ut, i \u00f8rska har jeg sluppet han ut og etterhvert inn. Og da n\u00e5r klokkene begynte \u00e5 ringe, av en eller annen kl\u00f8nete grunn ringte de samtidig, har jeg stoppet begge to, ikke noe slumring, bare stanset spetakkelet og sovet videre. Br\u00e5v\u00e5kner 07.40, antageligvis fordi det da ble liv i leiren, fr\u00f8kenen hadde ogs\u00e5 stanset klokka, og s\u00f8nnen har jeg en mistanke om aldri stiller sin. Siden hun forstod at broren helt sikkert ikke var oppe vekket hun han og han hadde (heldigvis) ikke noe tid \u00e5 v\u00e6re sur p\u00e5, med fem minutter til r\u00e5dighet er det bare \u00e5 svinge seg rundt og f\u00e5 gjort det aller n\u00f8dvendigste. Katastrofe en ble med andre ord unng\u00e5tt. Datteren som da stod opp en halvtime senere enn hun hadde har nok brummet mer p\u00e5 morgenkvisten enn b\u00e5de broren og meg, men hun rakk n\u00e5 alt hun skulle hun ogs\u00e5, bare p\u00e5 litt kortere tid enn hun hadde planlagt.  \n  \nMin plan var \u00e5 v\u00e6re ferdig trent da jeg begynte p\u00e5 vekkerunden, slik at jeg n\u00e5r begge hadde reist bare kunne dra ut \u00e5 jobbe, men s\u00e5nn ble det ikke i dag. Det ble ingen reprise p\u00e5 g\u00e5rdagen, men det er fortsatt tidlig, jeg har fortsatt god tid \u00e5 begynner dagen bare litt senere, enn planlagt.\n\n Lagt inn av  \n\nSidsel  kl. \n08:41:00    Ingen kommentarer:        \n\n## mandag 23. november 2009\n\n### Zove mer\n\nI dag tidlig; jeg var oppe f\u00f8r klokkene ringte\\! Og hvem vekket meg f\u00f8r disse ekle klokkene, jo, den eldste av mine to h\u00e5pefulle var oppe f\u00f8r hanen gol i dag og som den gode s\u00f8nn han er vekket han sin mor omtrent p\u00e5 den tida han tror jeg st\u00e5r opp. N\u00e5 har ikke han noen forutsetninger for \u00e5 vite omtrent n\u00e5r jeg st\u00e5r opp, siden han bestandig er sist oppe her og det s\u00e5nn at han omtrent akkurat rekker skolebussen, men tanken var god. Og jeg var oppe og v\u00e5ken klokka sju. V\u00e5ken, det kan jeg takke kj\u00e6re Roar for, som i g\u00e5r kveld sa natta tidlig, s\u00e5nn ca rundt midnatt, og siden dagens oppdrag da var utf\u00f8rt kunne selv jeg tusle i seng og faktisk sove i nesten sju timer\\! Bare avbrutt av et \u00f8rlite slag i panna av katten klokka fem som ville ut, og bankingen p\u00e5 vinduet tre kvarter senere n\u00e5r katten ville inn har jeg hatt en deilig lang natts s\u00f8vn. Hvorfor gj\u00f8r jeg ikke dette hver kveld???  \n  \nMen, siden det n\u00e5 er noen timer til jeg skal p\u00e5 jobb og siden jeg faktisk ble n\u00f8dt om \u00e5 ta noen piller for ryggen etter \u00e5 ha sortert skittent\u00f8y s\u00e5 tror jeg at jeg skal sove litt mer. Jeg har satt b\u00e5de oppvaskmaskin og vaskemaskin i arbeid og har derfor noe \u00e5 ta tak i da jeg st\u00e5r opp igjen, enda mer opplagt og forh\u00e5pentligvis uten noen smerter i ryggen. Men i mens sover jeg litt til, bare s\u00e5nn av gammel vane....\n\n Lagt inn av  \n\nSidsel  kl. \n\n08:31:00    Ingen kommentarer:        \n\n## fredag 20. november 2009\n\n### 20.november\n\nDet er ti dager til fr\u00f8kenen fyller 15 \u00e5r, det er vinter og det er nesten 10 varmegrader ute. Ja, vel s\u00e5 er det noks\u00e5 gr\u00e5tt og trist ute, og det bl\u00e5ser surt s\u00e5 det er ikke noe stas \u00e5 v\u00e6re utend\u00f8rs liksom. Men jeg fortrekker dette tross alt. Jeg trenger heller ikke i dag \u00e5 legge inn ekstra kj\u00f8retid fordi det kan v\u00e6re glatt og dette er mest sannsynlig siste tur ned til den gamle jobben, i hvertfall for \u00e5 jobbe. Og i dag er det ikke en gang trist \u00e5 tenke p\u00e5. Det er bare godt \u00e5 vite at jeg n\u00e5 er fri for alle forpliktelser hos min gamle arbeidsgiver. Jeg har sluttet med stil og gjort meg fortjent til attesten jeg fikk.\n\n Lagt inn av  \nSidsel  kl. \n\n12:38:00    Ingen kommentarer:        \n\n## onsdag 18. november 2009\n\n### Mat\n\nSeks, avbrutte timers s\u00f8vn er over, Mons har kommet inn, og han har g\u00e5tt i l\u00f8pet av disse seks timene og dermed kjennes det ut som jeg har sovet max tre timer. Men jeg er oppe og etterhvert ogs\u00e5 v\u00e5ken. Mons er inne igjen og jeg er klar for \u00e5 dra p\u00e5 jobb. Jeg har til og med husket mat\\!\\!\\! Ikke spise da, den feilen gj\u00f8r jeg ikke igjen, spiste frokost her en dag tidligere og da var jeg sulten hele tiden resten av den dagen, s\u00e5 her f\u00e5r jeg ha maten i boks og spise etterhvert. Det er en av de tingene jeg m\u00e5 l\u00e6re meg \u00e5 huske dette, borte fra dagligvarebransjen er jeg ogs\u00e5 borte fra den enkle tilgangen p\u00e5 noe \u00e5 putte i munnen n\u00e5r sulten kom som kastet p\u00e5 meg, da ofte i form av snop i en eller annen form, noe som igjen resulterte at da jeg kom til matpausen var jeg ikke lenger s\u00e5 sulten og spiste noe mat p\u00e5 ren skj\u00e6r trass f\u00f8r m\u00e5ltidet ble avsluttet med enda mer snop.  \n  \nMen n\u00e5, n\u00e5 er maten i boks\\! Bokstavelig talt.  \n  \n\n\n Lagt inn av  \n\nSidsel  kl. \n\n07:03:00    1 kommentar:        \n\n## tirsdag 17. november 2009\n\n### Barnetroen\n\nI g\u00e5r kveld, eller i natt, da jeg hadde lagt meg ble jeg som s\u00e5 mange ganger f\u00f8r ligge \u00e5 tenke igjennom dagen f\u00f8r jeg kjente s\u00f8vnen kom snikende. Jeg tenkte p\u00e5 gjensynet med arbeidsplassen min en uke etter at jeg sluttet og attesten jeg fikk derfra. Og jeg tenkte p\u00e5 forglemmelsen av innbetaling for russeutstyr til s\u00f8nnen min, og om jeg burde mast mer, jeg tenkte p\u00e5 hemmeligheten min, julegaver, ungene og kj\u00e6resten min. Og som alltid sendte jeg en godnatthilsen til faren min der han er. I det jeg la meg til rette for \u00e5 sove falt det en sang ned i hodet p\u00e5 meg. Sangen vi, de to eldste s\u00f8strene mine og jeg, sang p\u00e5 senga f\u00f8r vi sovnet da vi var sm\u00e5, og som jeg en tid sang sammen med mine unger f\u00f8r de skulle sove. \"Kj\u00e6re Gud jeg har det godt\" kom liksom av seg sj\u00f8l. Uten at jeg tenkte p\u00e5 det eller noe. Og den ville liksom ikke stoppe f\u00f8r de nvar ferdig, selv det som jeg tror s\u00f8strene mine og jeg slengte p\u00e5 til slutt var med.  \nMen jeg har det bra, og selv om jeg i dag ikke tror at det er nevnte person som styrer s\u00e5 kanskje det er greit \u00e5 kunne takke noen?  \n  \nV\u00e5knet ikke i dag og var nyreligi\u00f8s, sangen var vel egentlig glemt, kom bare p\u00e5 den igjen n\u00e5 da jeg satte meg her, etter \u00e5 ha betalt russepakken til s\u00f8nnen, etter en telefon til de som solgte pakken, noen dager for sent, men forh\u00e5pentligvis \"tidsnok\" allikevel. Vi krysser fingre for det\\!\n\n Lagt inn av  \nSidsel  kl. \n08:34:00    Ingen kommentarer:        \n## mandag 16. november 2009\n\n### Jeg har en hemmelighet\\!\n\nJeg har en hemmelighet, i dag har jeg hatt et lite raid med hemmelighetene mine. For det er tre som skal gledes, de tre som st\u00e5r meg aller n\u00e6rmest skal overraskes. S\u00e5 hva overraskelsen g\u00e5r ut p\u00e5 kan jeg ikke si her, et par av mottagerne vet jeg leser bloggen min.S\u00e5 inntil videre forblir det en hemmelighet. Og jeg elsker det\\!  \n  \nFor ungene er det ikke nytt, men de aner ingenting, hva Roar ang\u00e5r kan jeg ikke si om han har opplevd det f\u00f8r, kan jo ikke sp\u00f8rre han om det uten at jeg samtidig r\u00f8per hemmeligheten min s\u00e5 jeg f\u00e5r vente \u00e5 se. Jeg har i hvertfall dr\u00f8mt om \u00e5 kunne gj\u00f8re dette for en mann, og Roar er mannen som jeg tror vil sette pris p\u00e5 overraskelsen. S\u00e5 n\u00e5 sm\u00f8rer jeg med t\u00e5lmodighet og ser fram til dagen da jeg kan overrekke hemmeligheten til mine tre kj\u00e6re.\n\n## s\u00f8ndag 15. november 2009\n\n### Julesanger\n\n  \nJoda, skal jeg pakke gaver m\u00e5 jeg ha konger\u00f8kelse og julemusikk, det er ikke s\u00e5nn at julestemningen kommer snikende s\u00e5 veldig da eller n\u00e5 i midten av november, men siden jeg er veldig tidlig ute med innpakkingen m\u00e5 jeg jo pr\u00f8ve. S\u00e5 jeg har b\u00f8rstet st\u00f8v av julemappen min p\u00e5 ITunes og spiller n\u00e5 julesanger jeg faktisk selv har lagt inn, sanger som f\u00e5r meg til \u00e5 tenke p\u00e5 jul og kan gi meg julestemning. Et variert innhold, fra Deilig er jorden til St\u00f8veldans, via Putti Plutti Pott, men innimellom der har det sneket seg inn en sang som jeg ikke forst\u00e5r er der. Som jeg ikke kan skj\u00f8nne at jeg i min villeste fantasi har lagt inn og tenkt at den er fin, for det synes jeg nemlig ikke. Langt derifra og som ivrig p4lytter er jeg lei hele sangen fra begynnelsen av desember og gn\u00e5let om tidenes julesang, da jeg i tillegg tydeligvis ikke deler entusiasmen med hele norges befolkning for denne sangen forst\u00e5r jeg ikke at den i det hele tatt har havnet p\u00e5 min pc, og enda mindre i min julemappe p\u00e5 ITunes. Jeg er lei for det, Chris Rea, ingenting galt med deg, du forsvinner nok fra min julespilleliste, for Driving Home for Christmas er bare en helt grusom julesang, den er irriterende, og den gir meg alldeles ikke julestemning og stjerner i blikket.\n\nSidsel  kl. \n\n13:50:00    Ingen kommentarer:        \n\n## fredag 13. november 2009\n\n### Date\n\nJeg skal p\u00e5 date med kj\u00e6resten min igjen\\! :) I morgen, etter jobb skal vi kj\u00f8re i m\u00f8te med hverandre og treffes, og jeg gleder meg like mye n\u00e5 som f\u00f8rste gang jeg traff han. Den gangen jeg satt hjemme hos min mor og telte ned timer og skiftet et x antall ganger f\u00f8r klokka ble s\u00e5 mye at jeg kunne dra \u00e5 treffe han. Med sommerfugler i magen og h\u00f8ye forventninger.  \n  \nSommerfuglene er der enn\u00e5, som de er n\u00e5r det drar seg mot helg og vi snart skal v\u00e6re sammen igjen. Denne helgen er f\u00f8rste p\u00e5 lenge vi ikke skal v\u00e6re sammen sammen, med min nye jobbsituasjon og dermed jobbing hele denne helgen blir det litt mer vrient \u00e5 kombinere, derfor denne daten i morgen. Jeg f\u00e5r noen timer med kj\u00e6resten min og selv om det ikke er optimalt s\u00e5 er det bedre enn ingenting, smuler er ogs\u00e5 br\u00f8d. S\u00e5 f\u00e5r en leve p\u00e5 disse smulene fram til neste helg.  \n  \n\n\n Lagt inn av  \n\nSidsel  kl. \n\n13:02:00    Ingen kommentarer:        \n\n## torsdag 12. november 2009\n\n### Torsdagsmiddag :)\n\nHva er s\u00e5 spesielt med det liksom? Men for meg er det det. Dette er f\u00f8rste torsdag p\u00e5 over et \u00e5r at jeg har kunnet lage middag til mine to h\u00e5pefulle. Slutt p\u00e5 p\u00f8lser, ferdigpizza og fiskepinner p\u00e5 torsdager....eller....kanskje ikke helt slutt. Jeg har vel kveldsvakt en og annen torsdag n\u00e5 ogs\u00e5, men ikke hver torsdag, og heller ikke hver mandag kveld lenger, s\u00e5 heretter kan jeg diske opp med middagsmat til sultne unger p\u00e5 de fleste av mandagene og de fleste torsdagene. Og for en god f\u00f8lelse, og selv om det ikke er de helt store kokkekunnskapene som er tatt i bruk i dag s\u00e5 er det noe begge to liker eller alle tre faktisk, og det er mor som har lagd den. Jeg rett og slett er veldig glad for min nye tilv\u00e6relse.\n\nSidsel  kl. \n\n16:20:00    Ingen kommentarer:        \n\n## onsdag 11. november 2009\n\n### Alt ordner seg\n\nI g\u00e5r, min aller f\u00f8rste offisielle dag i den nye jobben, dagen da jeg skulle ha min aller f\u00f8rste vakt aleine, skulle v\u00e6re en gladdag. Men s\u00e5nn ble det ikke, en telefon til nav tok gleden fra meg da jeg skj\u00f8nte at min tidligere stillingsprosent var for lav og min n\u00e5v\u00e6rende for h\u00f8y til at jeg hadde krav p\u00e5 dagpenger. Min lille buffer da jeg ble tvunget til \u00e5 skifte jobb p\u00e5 grunn av helsen og var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 en jobb som er midt i blinken, men dessverre bare 50%. Det var da jeg tenkte at jeg kanskje burde g\u00e5tt til jeg ikke orket noe som helst mer og i det minste f\u00e5tt sykepenger.Det var da jeg angret p\u00e5 jobbskiftet og det var da jeg s\u00e5 for meg regningsbunken vokse seg kjempeh\u00f8y.  \nJeg rett og slett fortvilte, men dro p\u00e5 jobb, med hodet fullt av ideer om m\u00e5ter jeg kunne tjene de ekstra kronene som vi faktisk trenger hver eneste m\u00e5ned. Om hvordan jeg kunne be om \u00e5 f\u00e5 redusert stillingen jeg har f\u00e5tt p\u00e5 papiret for \u00e5 komme innenfor den magiske grensen hos aetat, jo, jeg rakk \u00e5 tenke masse. Rakk s\u00e5g\u00e5r -uten hell vel og merke fordi det var for langt p\u00e5 dag- og ta en telefon til n\u00e6rmeste skole for \u00e5 melde meg som vikar. Har v\u00e6rt det f\u00f8r, s\u00e5 hvorfor ikke igjen?  \n  \nP\u00e5 jobb, jeg storkoste meg, og lot tankene p\u00e5 penger ligge,(det er jo jo faktisk s\u00e5nn at det er pengene vi lever av), jeg kunne ikke la det \u00f8delegge min f\u00f8rste arbeidsdag, rett og slett, men i bilen p\u00e5 vei hjem fortsatte \"tankejakten p\u00e5 penger\". Men du s\u00e5 deilig hjemveien egentlig er, n\u00e5 har jeg bare halvparten av tidligere arbeidsvei, jeg er faktisk hjemme to timer f\u00f8r enn p\u00e5 kveldsvaktene den gang. Det er verdt et par tusen det og, i bensin, ikke minst.  \n  \nJeg har heldigvis et ben til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5, de siste ni \u00e5rene har jeg jobbet som frilansjournalist i mer eller mindre grad, og selv om jeg det siste \u00e5ret har jobbet lite s\u00e5 er jeg fortsatt en del av gamet, og har stadig f\u00e5tt telefoner om jobber jeg har takket nei til. Ikke har behovet v\u00e6rt der og ikke har jeg hatt tid. Da jeg la meg i g\u00e5r hadde jeg forkastet alle tidligere planer inntil videre, jeg la meg med tanken p\u00e5 at avisa skulle bli redningen (igjen, som den har v\u00e6rt f\u00f8r da vi en periode levde av det jeg tjente). Og n\u00e5 har jeg tre jobber klare\\! Tre ekstra jobber p\u00e5 en uke er det jeg trenger for \u00e5 komme opp i mot det jeg er vant med \u00e5 tjene, alt over blir bonus.  \n  \nN\u00e5 h\u00f8res h\u00f8yfrekvent lyd fra kj\u00f8kkenet, to ladere med kamerabatterier st\u00e5r og lader om kapp. Notatblokk er lagt fram, ferdig med stikkord til dagens sak og jeg har igjen f\u00e5tt troen p\u00e5 at jeg har gjort et klokt valg hva bytte av jobb ang\u00e5r.  \n  \nJeg m\u00e5 atter en gang takke Roar som st\u00f8tter meg 100%, uten hans sindige innflytelse hadde jeg nok ikke v\u00e6rt like optimist\\!\n\n Lagt inn av  \n\nSidsel  kl. \n\n09:02:00    2 kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 8. november 2009\n\n### En hyllest til min kj\u00e6reste\n\nI dag mangler det en dag p\u00e5 at vi har v\u00e6rt sammen i et halvt \u00e5r. Et halvt \u00e5r fyllt av gode stunder, vennskap, og masse kj\u00e6rlighet. Sammen med Roar f\u00f8ler jeg meg hel og det for aller, aller f\u00f8rste gang i mitt liv. Han gj\u00f8r meg til et bedre menneske, tror jeg, og hans kj\u00e6rlighet til meg gj\u00f8r meg sterk. Jeg har vokst p\u00e5 dette halve \u00e5ret.  \n  \nN\u00e5 forst\u00e5r jeg hvorfor min mor alltid vil g\u00e5 \u00e5 legge seg n\u00e5r vi ungene har v\u00e6rt hjemme og reiser igjen, jeg har det p\u00e5 samme m\u00e5te med Roar, det blir s\u00e5 tomt, og savnet er der med det samme bilen hans har forlatt g\u00e5rdsplassen og jeg vet at det er nesten en uke til neste gang vi treffes.  \n  \nFredag fikk jeg en gave for \u00e5 ha holdt ut med han et halvt \u00e5r, akkurat som det har v\u00e6rt noe vanskelig. Han er den flotteste mannen jeg har m\u00f8tt og jeg er stolt og glad for at han valgte meg ogs\u00e5\\!  \n  \n  \n  \nJeg ser stadig fram til fortsettelsen og gleder meg over hver dag med deg, om vi er sammen eller om vi m\u00e5 greie oss med telefon eller nett.  \n  \nJeg elsker deg, Roar\\!\n\n Lagt inn av  \n21:09:00    2 kommentarer:        \n\n## fredag 6. november 2009\n\n### Vemodig\n\nEn epoke er over, en ny begynner. I dag sier jeg takk og farvel til daglivarebransjen for \u00e5 g\u00e5 over i helsevesenet. Jeg f\u00f8ler meg fortsatt veldig heldig som fikk den jobben jeg skal begynne i og gleder meg til \u00e5 ta fatt.  \n  \nMen f\u00f8rst skal jeg si farvel til arbeidsplassen min og de kollegaene som m\u00e5tte befinne seg p\u00e5 jobb i dag, og det er faktisk litt trist \u00e5 tenke p\u00e5. Selve jobben skal jeg nok fint greie meg uten, den siste uka har ikke motivasjonen v\u00e6rt p\u00e5 topp, og i g\u00e5r kveld m\u00e5tte jeg i tillegg gi fra meg ansvaret til etterkommeren min, og dermed kom jeg selv inn i en rolle jeg aldri har hatt der jeg er n\u00e5.  \n  \nDet begynte for fem \u00e5r siden med Lidl, en tid jeg aldri ville v\u00e6rt foruten, det var beint\u00f8ft og konkurransen mellom oss Manpowervikarene var hard, alle ville ha jobb. Og jeg ble med \u00e5 trakk et av de lengste str\u00e5ene. Med tiden forsvant det noen som ble erstattet av andre. Selv gikk jeg fra en butikk til en annen og skj\u00f8nte at det var sjakktrekk da min f\u00f8rste butikk ble nedlagt like etter. Dermed kom mange av mine kollegaer etter meg og fellesskapet kunne fortsette. I fjor kastet derimot Lidl inn h\u00e5ndkle og vi fikk tilbud om jobb i n\u00e5v\u00e6rende kjede. Etterhvert forsvant den ene etter den andre og n\u00e5 er det ikke mange igjen av oss. Men en har ettersom nye kollegaer har kommet til funnet igjen noe av det samme, selv om fellesnevneren fra tidligere var borte.  \n  \nMen n\u00e5 er det slutt, og selv om jeg ser fram til \u00e5 begynne med noe helt annet s\u00e5 gruer jeg meg skrekkelig til i kveld, n\u00e5r skiftet mitt er over og jeg skal dra derfra som ansatt for siste gang.\n\n Lagt inn av  \n\nSidsel  kl. \n08:31:00    1 kommentar:        \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bc0143f-8003-4ba2-a57c-c042edaa44ff"}
+{"url": "http://docplayer.me/1401588-Viktig-sikkerhetsinformasjon-fare-advarsel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00198-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:19:15Z", "text": "1 NORSK Installasjon Side 2 Bruksanvisning Side VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON DIN EGEN OG ANDRES SIKKERHET ER MEGET VIKTIG Denne bruksanvisningen og selve apparatet er utstyrt med viktige sikkerhetsmeldinger, som alltid m\u00e5 leses og f\u00f8lges. Dette er faresymbolet, som gjelder sikkerheten og som advarer om mulig risiko for brukeren og andre. Alle sikkerhetsmeldingene er merket med faresymbolet og f\u00f8lgende ord: FARE Viser til en farlig situasjon som vil f\u00f8re til alvorlige skader dersom den ikke unng\u00e5s. Viser til en farlig situasjon som kan f\u00f8re til alvorlige skader dersom den ikke unng\u00e5s. Alle sikkerhetsmeldingene vil beskrive den mulige risikoen de henviser til og viser hvordan man reduserer faren for personskader, materielle skader og elektrisk st\u00f8t som f\u00f8lge av feil bruk av apparatet. F\u00f8lg disse instruksene n\u00f8ye: - Apparatet m\u00e5 alltid frakobles str\u00f8mnettet f\u00f8r installasjon. - Installasjon og vedlikehold skal utf\u00f8res av en autorisert elektriker i samsvar med produsentens instrukser og gjeldende lokale sikkerhetsforskrifter. Fors\u00f8k aldri \u00e5 reparere eller skifte ut noen del av apparatet dersom det ikke uttrykkelig oppfordres til dette i bruksanvisningen. - Det er p\u00e5budt \u00e5 jorde apparatet. - Str\u00f8mledningen m\u00e5 v\u00e6re lang nok til at det innebygde apparatet kan tilkobles stikkontakten. - For at installasjonen skal v\u00e6re i samsvar med gjeldende sikkerhetsforskrifter, m\u00e5 det monteres en flerpolet bryter med en kontakt\u00e5pning p\u00e5 minst 3 mm. - Unng\u00e5 bruk av doble stikkontakter og skj\u00f8teledninger. - Ikke dra i apparatets str\u00f8mledning. - De elektriske komponentene m\u00e5 ikke v\u00e6re tilgjengelige etter installasjonen. - Apparatet er kun beregnet p\u00e5 mattilberedning i privat husholdning. Annen bruk er ikke tillatt (f.eks. oppvarming av rom). Produsenten fraskriver seg ethvert ansvar for feil bruk eller feil innstilling av bryterne. - Apparatet og tilgjengelige deler kan bli sv\u00e6rt varme under bruk. V\u00e6r forsiktig s\u00e5 du ikke ber\u00f8rer varmeelementene. Barn under 8 \u00e5r m\u00e5 holdes p\u00e5 avstand med mindre de er under tilsyn hele tiden. - Tilgjengelige deler av ovnen kan bli varme under bruk. Pass p\u00e5 at barn ikke leker med apparatet. - Ber\u00f8r aldri varmeelementene p\u00e5 apparatet under eller rett etter bruk. Pass p\u00e5 at ikke varme deler p\u00e5 apparatet kan komme i kontakt med tekstiler eller annet brennbart materiale. - Plasser aldri brennbart materiale p\u00e5 eller i n\u00e6rheten av apparatet. - Overopphetet fett og olje tar lett fyr. V\u00e6r alltid tilstede og pass p\u00e5 ved tilberedning av fett- eller oljeholdig mat. - Dette apparatet kan brukes av barn fra 8 \u00e5r og personer med reduserte fysiske, sensoriske eller mentale evner eller manglende erfaring og kunnskap, hvis de har f\u00e5tt tilstrekkelig oppl\u00e6ring eller tilsyn vedr\u00f8rende bruk av apparatet p\u00e5 en trygg m\u00e5te, og forst\u00e5r farene som er involvert. Barn skal ikke leke med apparatet. Rengj\u00f8ring og brukervedlikehold m\u00e5 ikke utf\u00f8res av barn uten tilsyn. - P\u00e5 kokesonene m\u00e5 det aldri legges metallgjenstander som kj\u00f8kkenredskap (kniver, gafler, skjeer osv.), lokk eller annet, da disse kan bli sv\u00e6rt varme. - Under apparatet skal det plasseres et skillepanel (f\u00f8lger ikke med). - Dersom overflaten har sprekker, m\u00e5 du sl\u00e5 av apparatet for \u00e5 unng\u00e5 fare for elektrisk st\u00f8t. - Apparatet er ikke beregnet p\u00e5 \u00e5 settes igang ved hjelp av en ekstern timer eller et separat fjernkontrollsystem. - Steking med fett eller olje uten tilsyn p\u00e5 platetoppen kan v\u00e6re farlig og for\u00e5rsake brann. Du m\u00e5 ALDRI fors\u00f8ke \u00e5 slukke en brann med vann, men sl\u00e5 av apparatet og dekke flammene med f.eks. et lokk eller et brannteppe. Brannfare: Ikke oppbevar gjenstander p\u00e5 kokeoverflatene. - Ikke bruk damprengj\u00f8ringsapparater. - Metallgjenstander som f.eks. kniver, gafler, skjeer og lokk m\u00e5 ikke plasseres p\u00e5 platetoppen da de kan bli sv\u00e6rt varme. - Etter bruk m\u00e5 du sl\u00e5 av kokesonen med bryteren og ikke stole p\u00e5 grytedetektoren. NO74\n\n\n\n\n3 INSTALLASJON Etter at du har pakket ut apparatet, m\u00e5 du kontrollere at det ikke har lidd noen skade under transporten. I motsatt fall kontaktes forhandleren eller serviceavdelingen. For innbyggingsm\u00e5l og installasjonsinstruksjoner se bildene p\u00e5 side 2. KLARGJRING AV KJKKENSEKSJONEN - Det skal plasseres en skilleplate under platetoppen. - Undersiden av apparatet m\u00e5 ikke v\u00e6re tilgjengelig etter installasjon. - Dersom det skal installeres en ovn under platetoppen, skal det ikke monteres en skilleplate. min 20 mm min 5 mm Avstanden mellom undersiden av apparatet og skilleplaten skal v\u00e6re som vist i figuren. For at apparatet skal fungere korrekt, er det viktig \u00e5 s\u00f8rge for fritt rom mellom kj\u00f8kkenbenken og den \u00f8vre overflaten p\u00e5 seksjonen (min 5 mm). Dersom det installeres en ovn under, m\u00e5 man p\u00e5se at ovnen er utstyrt med et avkj\u00f8lingssystem. Ikke installer platetoppen over oppvaskmaskinen eller vaskemaskinen for \u00e5 unng\u00e5 at de elektroniske kretsene kommer i kontakt med damp og fuktighet og blir skadet. Ved installasjon i flukt med kj\u00f8kkenbenken, kontakt serviceavdelingen for montering av skruesettet Bruk et skrujern ( ikke vedlagt ) p\u00e5 fj\u00e6rene under apparatet for \u00e5 fjerne platetoppen. ELEKTRISK TILKOBLING - Frakoble apparatet fra str\u00f8mnettet. - Apparatet m\u00e5 installeres av en kvalifisert elektriker i overensstemmelse med gjeldende sikkerhets- og installasjonsforskrifter. - Produsenten fraskriver seg ethvert ansvar for skader p\u00e5 personer, dyr eller ting som skyldes at angivelsene i dette kapittelet ikke f\u00f8lges. - Str\u00f8mledningen m\u00e5 v\u00e6re lang nok til at platetoppen kan fjernes fra kj\u00f8kkenbenken. - Pass p\u00e5 at spenningen som er spesifisert p\u00e5 apparatets typeplate er den samme som i husets elektriske system. Tilkobling til koblingsboksen Ved elektrisk tilkobling skal det benyttes en str\u00f8mledning av typen H05RR-F som vist i tabellen under. Ledere Antall x st\u00f8rrelse \\~ + 3 x 4 mm V \\~ + 3 x 4 mm 2 (kun Australia) 3 \\~ + 4 x 1,5 mm V 3N \\~ + 5 x 1,5 mm V 2N \\~ + 4 x 1,5 mm V 3N \\~ \\~ min 5 mm V \\~ (kun Australia) \\~ (kun UK) A B C 400 V 2N \\~ 3 \\~ (kun Belgia) 400 V 2N \\~ (kun Nederland) Viktig: - Behold eller fjern metallbroene mellom skruene p\u00e5 klemmebrettet L1-L2 og N1-N2 i samsvar med koblingsskjemaet (se figur). - Dersom ledningen er vedlagt, se koblingsinstruksjonene som f\u00f8lger med ledningen. - P\u00e5se at alle seks skruene p\u00e5 klemmebrettet er tilstrammet etter tilkobling av ledningene. Eksempel med bro (venstre) eller uten (h\u00f8yre). Se koblingsskjemaet for detaljer (broene kan v\u00e6re mellom L1-L2 og mellom N1-N2). Koble den gule/gr\u00f8nne jordlederen til klemmen med symbolet. NO76\n\n\n\n4 Den ovennevnte lederen skal v\u00e6re lengre enn de andre. 1. Fjern lokket p\u00e5 klemmebrettet (A) ved \u00e5 l\u00f8sne skruen og sett lokket i hengslet (B) p\u00e5 klemmebrettet. 2. Stikk deretter str\u00f8mledningen inn i kabelklemmen og koble lederne til klemmene som vist p\u00e5 koblingsskjemaet ved klemmebrettet. 3. Fest str\u00f8mledningen ved hjelp av kabelklemmen. 4. Lukk lokket (C) og skru det fast over klemmebrettet med skruen som ble fjernet tidligere. Hver gang platetoppen kobles til str\u00f8mnettet, utf\u00f8rer den en automatisk kontroll som varer i flere sekunder. Hvis platetoppen leveres med ferdig montert str\u00f8mledning, f\u00f8lg instruksjonene som er festet til ledningen. Utf\u00f8r tilkobling til str\u00f8mnettet med en flerpolet bryter med en kontakt\u00e5pning p\u00e5 minst 3 mm. BRUKSANVISNING Beskrivelse av betjeningspanelet Betjeningspanel Sl\u00e5 p\u00e5/av Timer Blokkering av betjeningspanelet A Sl\u00e5 p\u00e5/av Brytere for regulering av kokesoner og tilh\u00f8rende display Timer Blokkering av betjeningspanelet Tast for automatisk funksjon/ Ecobooster B Brytere for regulering av kokesoner og tilh\u00f8rende display Sl\u00e5 platetoppen p\u00e5/av Sl\u00e5 p\u00e5 platetoppen ved trykke i cirka 2 sekunder p\u00e5 tasten til displayene for kokesonene tennes. For \u00e5 sl\u00e5 av displayene igjen, trykker man om igjen p\u00e5 samme tast Alle kokesonene vil kobles ut. Dersom platetoppen har v\u00e6rt i bruk, lyser restvarmeindikatoren H til kokesonene er avkj\u00f8lt. Dersom du ikke velger en funksjon innen 10 sekunder etter at du har sl\u00e5tt p\u00e5 platetoppen, deaktiveres den automatisk. Sl\u00e5 p\u00e5 og regulere kokesonene N\u00e5r platetoppen er sl\u00e5tt p\u00e5 og gryten er satt p\u00e5 valgt kokesone, kan du velge kokesone med Indikatordisplay for varmeinnstilling tilh\u00f8rende tast: p\u00e5 displayet vises niv\u00e5 5. Hver kokesone har flere varmeinnstillinger som kan reguleres med tastene +/-, som g\u00e5r fra Indikator for valgt kokesone 1 : minste effekt til 9 : h\u00f8yeste effekt. Noen kokesoner er utstyrt med hurtigkok-funksjon (Booster), som vises p\u00e5 displayet med bokstaven P. Plassering av kokesone Sl\u00e5 av kokesonene Velg kokesone som skal sl\u00e5s av. Trykk p\u00e5 tilh\u00f8rende tast (punktet nederst til h\u00f8yre for effektniv\u00e5et vil vises p\u00e5 displayet). Trykk p\u00e5 tasten - slik at niv\u00e5et innstilles p\u00e5 0. For \u00e5 sl\u00e5 av umiddelbart m\u00e5 du holde tasten for valg av kokesone inne i 3 sek. N\u00e5 er kokesonen sl\u00e5tt av, og restvarmeindikatoren H tennes. Blokkering av betjeningspanelet Denne funksjonen sperrer brytere, slik at platetoppen ikke kan sl\u00e5s p\u00e5 ved en feiltakelse. For \u00e5 aktivere blokkeringen av betjeningspanelet, sl\u00e5r du p\u00e5 platetoppen og trykker i tre sekunder p\u00e5 tasten (eller tasten for automatisk funksjon/ecobooster, p\u00e5 noen versjoner): Et lydsignal og en indikatorlampe under hengel\u00e5ssymbolet viser at funksjonen er aktivert. Alle funksjonene p\u00e5 betjeningspanelet er blokkert, bortsett fra Av-funksjonen. For \u00e5 deaktivere blokkeringen av betjeningspanelet, gjentar du framgangsm\u00e5ten for aktivering. Det lysende punktet vil forsvinne og platetoppen kan igjen brukes. Vann, v\u00e6sker som er kokt over eller hvilken som helst gjenstand p\u00e5 tasten under symbolet, kan for\u00e5rsake utilsiktet aktivering eller deaktivering av blokkeringen av betjeningspanelet. NO77\n\n\n\n5 Tidsinnstilling (Timer) Timeren er en tidsbryter som gj\u00f8r det mulig \u00e5 stille inn en tilberedningstid p\u00e5 maksimalt 99 minutter (1 time og 39 minutter). Funksjonen kan brukes p\u00e5 alle kokesonene. Velg kokesonen der du vil bruke timeren (et lysende punkt vises nede til h\u00f8yre for indikatoren for effektniv\u00e5 p\u00e5 displayet). Trykk p\u00e5 knappen med klokkesymbolet og still inn \u00f8nsket tid med tastene + og - for timer-funksjonen (se figur). Noen f\u00e5 sekunder etter siste tastetrykk, begynner timeren nedtellingen (et lysende punkt tennes ved siden av kokesonen der timeren er aktivert). N\u00e5r tiden er ute, h\u00f8res et lydsignal og kokesonen sl\u00e5 seg automatisk av. Timeren kobles ut ved \u00e5 trykke p\u00e5 tasten - til displayet viser 0:0 eller trykke i 3 sek. p\u00e5 tasten med klokkesymbolet. Gjenta punktene over for \u00e5 stille inn timeren p\u00e5 en annen kokesone. Timer-displayet viser alltid tiden som tilh\u00f8rer valgt kokesone eller den korteste. For \u00e5 endre eller sl\u00e5 av timeren m\u00e5 du trykke p\u00e5 tasten for valg av tilh\u00f8rende kokesone. Meldinger p\u00e5 betjeningspanelet RestvarmeiIndikator. Platetoppen er utstyrt med en restvarmeindikator for hver av kokesonene. Denne indikatoren viser hvilken av kokesonene som fortsatt er sv\u00e6rt varme. Dersom displayet viser, er kokesonen fortsatt varm. I s\u00e5 fall er det for eksempel mulig \u00e5 holde mat varm p\u00e5 den eller smelte sm\u00f8r N\u00e5r kokesonen er avkj\u00f8lt, vil displayet slukke. Indikator for feil eller ingen gryte. Dersom ikke kokeredskapet passer til induksjonsplatetoppen din, er feil plassert eller ikke er av passende st\u00f8rrelse, vil indikasjonen kokeredskap frav\u00e6rende vises p\u00e5 displayet (se illustrasjonen ved siden av). Dersom det ikke registreres noe kokeredskap innen 60 sekunder, vil platetoppen koble seg ut. Spesialfunksjoner Noen modeller er utstyrt med spesialfunksjoner: Hurtigkok-funksjon (Booster) Med denne funksjonen som kun finnes p\u00e5 noen kokesoner kan man utnytte platetoppens effekt maksimalt (for eksempel for \u00e5 koke opp vann hurtig). Trykk p\u00e5 tasten + til displayet viser P for \u00e5 aktivere funksjonen. Etter 10 minutters bruk med booster-funksjonen, stiller apparatet sonen automatisk inn p\u00e5 niv\u00e5 9. Automatisk funksjon Funksjonen stiller automatisk inn et effektniv\u00e5 som passer til sm\u00e5koking. Koble denne funksjonen inn etter \u00e5 ha kokt opp maten, ved \u00e5 trykke p\u00e5 tasten for tilh\u00f8rende kokesone og deretter p\u00e5 tasten. Eco Booster N\u00e5r du har sl\u00e5tt platetoppen p\u00e5 og valgt kokesone, trykker du p\u00e5 tasten for \u00e5 aktivere funksjonen. Platetoppen aktiverer automatisk en syklus som koker opp vannet og opprettholder kokingen. P\u00e5 denne m\u00e5ten reduseres str\u00f8mforbruket i forhold til den normale booster-funksjonen. Funksjonen finnes kun p\u00e5 kokesoner som er merket med symbolet. Demo-modus Denne platetoppen er utstyrt med demo-modus som gir deg mulighet til \u00e5 kommunisere med betjeningspanelet uten \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 tilh\u00f8rende kokesoner. Prosedyren for aktivering og deaktivering m\u00e5 utf\u00f8res innen 60 sekunder fra det tidspunktet apparatet kobles til husets str\u00f8mnett. Trykk samtidig i 5 sekunder p\u00e5 de to ytterste tastene for valg av kokesone for \u00e5 koble inn demo-modus: de vises p\u00e5 midtdisplayet. N\u00e5 er det mulig \u00e5 utforske funksjonene p\u00e5 betjeningspanelet, funksjonen Lock og Unlock er aktivert ogs\u00e5 i demo-modus. For \u00e5 koble ut demo-modus m\u00e5 du gjenta prosedyren. Husk at det er n\u00f8dvendig \u00e5 koble platetoppen fra str\u00f8mnettet og s\u00e5 koble den til igjen og utf\u00f8re prosedyren innen 60 sekunder fra tilkoblingen. 5 sek. Aktivering/deaktivering av lydsignalet N\u00e5r du har sl\u00e5tt p\u00e5 platetoppen, holder du inne + knappen og den ytterste valgknappen til h\u00f8yre samtidig i minst 5 sekunder ( betjeningspanel-l\u00e5s ). 5 sek. NO78\n\n.\")\n\n\n7 EFFEKTTABELL Effektniv\u00e5 Tilberedningstype Bruk av niv\u00e5ene ( en indikasjon som hjelp i tillegg til erfaring og tilberedningsvaner) Maks. effekt H\u00f8y effekt Middels effekt Lav effekt AV Boost Hurtig oppvarming Ideell for rask temperatur\u00f8kning i maten eller hurtig oppkoking av vann eller rask oppvarming av kraft 8-9 Frityrsteke - koke Ideell til bruning, starte tilberedning, steking av frysevarer, hurtig oppkoking 7-8 Brune - brase - koke - grille Ideell for brasering, fosskoking, steking og grilling (av kort varighet, 5-10 minutter) 6-7 Brune - koke - gryteretter - brase - grille Ideell for brasering, sm\u00e5koking, steking og grilling (av middels varighet, minutter), forvarming av tilbeh\u00f8r 4-5 Koke - gryteretter - brase - grille Ideell for gryteretter, holde s\u00e5vidt kokende, koke (over lengre tid). Blande saus og pasta 3-4 Koke - trekke - tykne - holde Ideell for lange tilberedninger (ris, sauser, steker, fisk) i v\u00e6ske (eks. vann, vin, buljong, melk), blande saus og pasta 2-3 varm Ideell for lange tilberedninger (ris, sauser, steker, fisk) i v\u00e6ske (eks. vann, vin, buljong, melk) Null effekt Smelte - tine - holde varm - tilsette sm\u00f8r Ideell for mykgj\u00f8ring av sm\u00f8r, smelting av sjokolade, tining av sm\u00e5 frossenvarer og holde mat som nettopp er tilberedt varm (eks. sauser, supper, gr\u00f8nnsaksupper) Ideell for \u00e5 holde mat som nettopp er tilberedt varm, tilsette sm\u00f8r til risotto og holde serveringsfat varme (med tilbeh\u00f8r som egner seg for induksjon) St\u00f8tteoverflate Platetopp i stand-by eller avsl\u00e5tt (mulig gjenv\u00e6rende restvarme, indikert med H) MERK: Ved korte tilberedninger som trenger perfekt varmefordeling (eks. pannekaker) p\u00e5 den doble kokesonen p\u00e5 28 cm (noen versjoner) anbefaler vi bruk av et kokeredskap med en diameter som ikke er st\u00f8rre enn 24 cm. For delikate tilberedninger (smelte sjokolade eller sm\u00f8r) anbefaler vi bruk av de enkle kokesonene med minst diameter. NO80\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edea04a6-6be2-4e42-93a7-0ab38ac151fa"}
+{"url": "http://www.trendsales.no/categories/dame-undertoey-badetoey-undertoey/112", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:20Z", "text": "\nUndert\u00f8y er et begrep som dekker over en bred kategori. Det kan v\u00e6re forskjellige klesplagg som for eksempel undert\u00f8y, hofteholdere, korsetter, nattkjoler, og mye mer som enten skal dekke eller fremheve damens former. Undert\u00f8y er et must-have for alle damer. Uansett om du skal p\u00e5 date, p\u00e5 jobb, ut med venninnene, p\u00e5 skolen eller annet. De fleste damer foretrekker \u00e5 ha elegant undert\u00f8y under kl\u00e6rne, som f\u00e5r dem til \u00e5 f\u00f8le seg sexy og feminine. Selv om en kjole kan f\u00e5 en dame til \u00e5 se utrolig sexy ut, er det nok undert\u00f8yet som f\u00e5r damen til \u00e5 b\u00e5de f\u00f8le seg mest sexy og feminin. Her p\u00e5 Trendsales har vi et stort utvalg av flott og moderne undert\u00f8y b\u00e5de i Shops og v\u00e5r Bazar. Vi har undert\u00f8y i mange forskjellige st\u00f8rrelser, prisklasser og designs. Med andre ord har vi noe til alle damer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63e566f3-81fa-4c8e-8c92-e32a907b860c"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/koble-til-oppv-maskin-har-tilkobling-men-for-korte-slanger/229966", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:03:19Z", "text": "#   Anbud  Koble til oppv. maskin. har tilkobling, men for korte slanger   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 27. Desember 2012\n\nJeg skal ha koblet til en oppvaskmaskin. Har opplegg for tilkobling, men trenger lengre vannledning og avl\u00f8psledning til maskinen enn de som fulgte med, evt skj\u00f8te disse.  \n  \nSlangen for vanntilf\u00f8rsel kan man vel bare bytte ut med en som er lengre. Ut-slangen m\u00e5 man skru opp maskinen for \u00e5 f\u00e5r l\u00f8s, hvilket jeg ikke har lyst til \u00e5 gj\u00f8re.  \n  \nDet hadde v\u00e6rt fint \u00e5 f\u00e5 ordnet dette innen kort tif, helst f\u00f8r nytt\u00e5r.  \n  \n**Kl\u00f8fta, Akershus\n\n### Lignende oppdrag i Akershus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e1707bc-c1a9-4c88-b8b2-dbda030e97ae"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Yohan_Blake", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:35Z", "text": "200 meter\n\n**Yohan Blake** (f\u00f8dt 26. desember 1989 i St. James p\u00e5 Jamaica) er en jamaicansk friidrettsut\u00f8ver.\n\nHan ble verdensmester i friidrett under VM 2011 i Daegu. Han vant 100 meter med tiden 9,92 foran Walter Dix fra USA med 10,08 og Kim Collins fra Saint Kitts og Nevis med 10,09. Han har ogs\u00e5 tre medaljer fra sommer-OL 2012, bl.a. gull p\u00e5 4 x 100 meter stafett.\n\nHan spilte opprinnelig cricket, der han var en rask *bowler*, og ble etterhvert oppfordret til \u00e5 pr\u00f8ve seg innen sprintl\u00f8p. Han har ogs\u00e5 spilt cricketkamper i voksen alder.^(\\[1\\])\n\nHan tok gull under Sommer-OL 2016.^(\\[2\\])\n\nBlake markerte seg allerede i 2005, da han vant b\u00e5de 100 og 200 meter ved CARIFTA Games, i klassen for ungdom. Han l\u00f8p 100 meter p\u00e5 11,01 i finalen, og 200 meter p\u00e5 22,19.^(\\[3\\]) \u00c5ret etter deltok han i juniorklassen i CARIFTA Games, og vant 200 meter individuelt og 4 x 100 meter sammen med Winston Barnes, Garfield German og Renaldo Rose.^(\\[4\\]) Han deltok ogs\u00e5 ved Junior-CAC-mesterskapet i friidrett (U20-klassen) i 2006, og vant der 100 og 200 meter individuelt, og deltok p\u00e5 Jamaicas lag som vant 4 x 100 meter stafett. Han deltok ogs\u00e5 ved junior-VM i friidrett 2006, der han kom p\u00e5 3.-plass p\u00e5 100 meter, kun 5 hundredeler bak vinneren, Harry Aikines- Aryeetey.\n\nI 2007 fikk han to gull i juniorklassen ved CARIFTA Games - 100 meter individuelt og 4 x 100 meter stafett. Der ble han tildelt *Austin Sealy Award* for beste prestasjon, p\u00e5 grunn av sin 100 meter.^(\\[5\\]) Han l\u00f8p p\u00e5 10,11 sekunder og satte jamaicansk juniorrekord p\u00e5 distansen. Ved det panamerikanske juniormesterskapet 2007 i S\u00e3o Paulo kom han p\u00e5 2.-plass p\u00e5 100 meter, bak Keston Bledman, og Jamaica kom p\u00e5 3.-plass p\u00e5 4 x 400 meter.\n\nHan vant 100 meter ved CARIFTA Games 2008, med tiden 10,32, der han fortsatt konkurrerte i juniorklassen. Ved junior-VM i friidrett 2008 deltok han p\u00e5 Jamaicas stafettlag som tok s\u00f8lv p\u00e5 4 x 100 meter, bak USA. Individuelt kom han p\u00e5 4.-plass p\u00e5 100 meter, der hans landsmann Dexter Lee vant \u00f8velsen. Sent i 2008 ble Usain Bolt intervjuet p\u00e5 Television Jamaica, og ble spurt om hvilke ut\u00f8vere han s\u00e5 p\u00e5 som en trussel for ham i sprint, da trakk Bolt fram Yohan Blake: \u00abWatch out for Yohan Blake. He works like a beast.\u00bb.^(\\[6\\]) Kallenavnet \u00abthe Beast\u00bb hadde han f\u00e5tt av Bolt tidligere i 2008, p\u00e5 grunn av sin treningsmoral.\n\nVed det jamaicanske mesterskapet i friidrett i slutten av juni 2009 testet Yohan Blake positivt p\u00e5 4-Metyl-2-etylheksanamin.^(\\[7\\]\\[8\\]) Jamaica Anti-Doping Commission (JADCO) nedsatte en disiplin\u00e6rkomit\u00e9, som frikjente Blake fordi dette stoffet ikke stod p\u00e5 World Anti-Doping Agencys liste over forbudte preparater.^(\\[9\\]) JADCO anket selv denne avgj\u00f8relsen, fordi stoffet har samme kjemiske struktur som tuaminoheptan, som er forbudt.^(\\[8\\]) Disiplin\u00e6rkomiteen skulle s\u00e5 gj\u00f8re en ny beslutning etter VM i friidrett 2009, men Jamaicas friidrettsforbund (Jamaica Athletics Administrative Association) valgte \u00e5 trekke han og fire andre ut\u00f8vere som var i samme dopingsituasjon fra VM, fordi de uansett ville miste eventuelle VM-medaljer dersom de skulle bli d\u00f8mt i dopingsakene sine etter VM.^(\\[10\\]) De andre fire ut\u00f8verne var Allodin Fothergill, Lansford Spence, Marvin Anderson og Sheri-Ann Brooks. Blake, Anderson, Fothergill og Spence ble alle id\u00f8mt tre m\u00e5neders utestengelse i september.^(\\[11\\])\n\n### 2010\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBlake konkurrerte ikke i innend\u00f8rssesongen 2010.^(\\[12\\]) Han kom p\u00e5 2.-plass p\u00e5 100 meter ved Diamond League-stevnet i New York, der han l\u00f8p p\u00e5 9,91. og han kom p\u00e5 3 plass i Paris. I august kom han p\u00e5 2.-plass i London og 3.-plass i Br\u00fcssel, og fikk til sammen 7 poeng i Diamond League 2010, som holdt til 4.-plass.\n\n### 2011\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHan vant 100 meter under Pro Athl\u00e9 Tour-stevnet i Frankrike i juni, med sesongbestenotering p\u00e5 9,95.\n\nVed VM i friidrett 2011 n\u00e5dde han finalen, etter bl.a. 9,95 i semifinalen, der han var eneste ut\u00f8ver under 10 sekunder. Favoritten Usain Bolt ble diskvalifisert p\u00e5 grunn av tjuvstart i finalen, og Blake l\u00f8p deretter inn til VM-gull med tiden 9,92, foran Walter Dix og Kim Collins. Blake var da 21 \u00e5r og 245 dager gammel, noe som gjorde ham til den yngste verdensmesteren p\u00e5 100 meter noen sinne, og tok denne tittelen fra Carl Lewis som var 22 \u00e5r og 38 dager gammel da han vant VM i friidrett 1983.^(\\[13\\]) Jamaica vant ogs\u00e5 4 x 100 meter, med ny verdensrekord p\u00e5 tiden 37,04. Blake l\u00f8p her sammen med Nesta Carter, Michael Frater og Usain Bolt.\n\nI Diamond League-l\u00f8pet i Z\u00fcrich slo han blant annet Asafa Powell, og satte ny personlig rekord p\u00e5 9,82. Uken etter vant han 200 meter ved Diamond League-stevnet i Brussel, med \u00e5rsbeste tid i verden p\u00e5 19,26 sekunder. Dette var ny personlig rekord for Blake, og han slo sin forrige personlige rekord (19,78 fra 2010) med over et halvt sekund. Dette var ogs\u00e5 det nest raskeste l\u00f8pet noen sinne p\u00e5 200 meter.^(\\[14\\]) Han kom p\u00e5 2.-plass p\u00e5 b\u00e5de 100 meter og 200 meter ved Diamond League 2011 sammenlagt.\n\n### 2012\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBlake startet 2012-sesongen med flere gode tider. Ved sesong\u00e5pningen UTech Classic i april l\u00f8p han p\u00e5 9,90, og vant l\u00f8pet^(\\[15\\]) Han vant ogs\u00e5 Cayman Invitational p\u00e5 9,84 i forkant av det jamaicanske OL-uttakningsstevnet, og i OL-uttaket l\u00f8p han p\u00e5 9,75, og slo Bolt.^(\\[16\\]\\[17\\]) Tiden gjorde Blake til tidenes fjerde raskeste ut\u00f8ver p\u00e5 denne distansen. Han vant ogs\u00e5 200 meter ved OL-uttaket, med tiden 19,80.\n\nSommer-OL 2012 var Blakes f\u00f8rste OL, og han deltok b\u00e5de p\u00e5 100, 200 og 4 x 100 meter stafett. Han m\u00e5tte imidlertid se se sl\u00e5tt av Bolt p\u00e5 begge de individuelle distansene. Bolt vant 100 meter med ny olympisk rekord p\u00e5 9,63, mens Blake tangerte sin personlige rekord p\u00e5 9,75, mens Justin Gatlin tok bronsen med personlig rekord p\u00e5 9,79. P\u00e5 200 meter vant Bolt p\u00e5 19,32, mot Blakes sesongbestenotering p\u00e5 19,44. Jamaica tok ogs\u00e5 bronsen - Warren Weir l\u00f8p inn til 3.-plass med tiden 19,84. Jamaica vant 4 x 100 meter stafett p\u00e5 ny olympisk rekord og verdensrekord med tiden 36,84, foran USA, som senere ble diskvalifisert fordi Tyson Gay ble tatt for doping.\n\nDen 23 august 2012 vant han 100 meter ved Athletissima Diamond League-stevnet i Lausanne med 9,69 sekunder, som var personlig rekord og gjorde Blake til den nest raskeste ut\u00f8veren noen sinne, likt med Tyson Gay, men bak Usain Bolt (9,58).^(\\[18\\])\n\n### 2013\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHan sesong\u00e5pnet i februar, med 400 meter ved Camperdown Classic p\u00e5 Jamaica, der han l\u00f8p inn p\u00e5 3.-plass med tiden 46,74. Han skadet hamstringsene bak l\u00e5ret i april 2013. Han konkurrerte igjen ved det jamaicanske mesterskapet i juni, men l\u00f8p der 200 meter p\u00e5 20,72, og greide ikke \u00e5 kvalifisere seg for VM i friidrett 2013. Han trakk seg ogs\u00e5 fra 100 meter i VM p\u00e5 grunn av skaden, der han var automatisk kvalifisert som regjerende verdensmester.\n\nI et intervju i mai 2014 uttalte Blake at han kunne tenke seg \u00e5 returnere til cricket n\u00e5r han legger opp som friidrettsut\u00f8ver.^(\\[19\\]) Blake pr\u00f8vde \u00e5 konkurrere igjen i 2014, og vant 150 meter ved Great City Games, og kom p\u00e5 6.-plass p\u00e5 200 meter ved Diamond League-stevnet i Lausanne. Han stilte ogs\u00e5 til start ved Diamond League-stevnet i Glasgow, men fikk krampe, og falt halvveis i l\u00f8pet, og ble trillet ut i rullestol.^(\\[20\\]) Han opererte hamstringen senere p\u00e5 \u00e5ret, og konkurrerte ikke mer denne sesongen.^(\\[21\\])\n\nHan jobbet sammen med den engelske fysioterapeuten Errol Lynch gjennom vinteren og v\u00e5ren 2015, for \u00e5 bli kvitt skaden sin.^(\\[22\\]) Han begynte \u00e5 konkurrere i juni, bl.a. l\u00f8p han 100 meter p\u00e5 10,21 den 13. juni, ved et mindre stevne p\u00e5 Jamaica.^(\\[23\\]) Treneren til Blake uttalte etter stevnet at Blake m\u00e5 overvinne frykten for \u00e5 bli skadet igjen. Han deltok ved det jamaicanske mesterskapet i slutten av juni, men n\u00e5dde ikke finalen p\u00e5 100 meter der.^(\\[24\\])\n\nI slutten av juli l\u00f8p han 100 meter ved Aon Men's International i Irland, og l\u00f8p inn p\u00e5 10,12 sekunder, og han deltok ved det nederlandske mesterskapet der han l\u00f8p p\u00e5 10,27.^(\\[25\\]\\[26\\])\n\nHan deltok ikke ved VM i friidrett 2015 i Beijing.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6483e32-50a5-4684-83fd-7d4f155ff020"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Politiet-frykter-atbr-Mjondalen-blir-isolert-343931b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:12:41Z", "text": "# Politiet frykter at\\<br/\\> Mj\u00f8ndalen blir isolert\n\nJostein Ihleb\u00e6k\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:03\n\nPublisert: 10.jul.2007 19:06\n\n  \n  - \n    \n     Vannstanden i Drammenselva er fortsatt stigende. Politiet frykter at det kan bli vanskelig \u00e5 komme seg inn i Mj\u00f8ndalen. Bildet viser Mj\u00f8ndalen i dag.  FOTO: Nedre Eiker kommune \n\nPolitiet frykter at innfarts\u00e5rene til Mj\u00f8ndalen vil oversv\u00f8mmes dersom prognosene holder vann.\n\nLes ogs\u00e5: Flommen tar seg opp igjen i DrammensvassdragetFlomskader for 100 millioner s\u00e5 langtFlommen forurenser drikkevannet\n\n\nSituasjonen i Drammenselva er forverret siden s\u00f8ndag p\u00e5 grunn av den siste nedb\u00f8ren. Vannstanden er fortsatt stigende, og if\u00f8lge prognoser fra Norges vassdrags\u2014 og energidirektorat vil vannet fortsette \u00e5 stige 20 centimeter i omr\u00e5det rundt Mj\u00f8ndalen i Buskerud. Flommen er ventet \u00e5 n\u00e5 toppen enten onsdag eller torsdag. Sjekk v\u00e6ret p\u00e5 ditt sted her\\!\n\n## \\- I grenseland\n\n\u2014 Vi er helt i grenseland dersom prognosene sl\u00e5r til. Da vil det bli prek\u00e6rt for en del veier i omr\u00e5det, sier Per Henriksborg, stabssjef ved S\u00f8ndre Buskerud politidistrikt, til Aftenposten.no. - Dersom vannet stiger over prognosene m\u00e5 vi ta en del grep. Da kan det bli vanskelig \u00e5 komme seg inn til Mj\u00f8ndalen, sier Henriksborg.\n\n## Forventer stengte veier\n\nEuropavei 134 mellom Hokksund og Mj\u00f8ndalen, ved Langebru, er allerede stengt i begge retninger. N\u00e5 skjer omkj\u00f8ringen via riksvei 283, men politiet forventer at enda flere riksveier, fylkesveier og kommunale veier i omr\u00e5det vil bli stengt i l\u00f8pet de neste dagene. - Det kan bli alvorlig i forhold til fremkommeligheten for utrykningsbiler, sier Henriksborg. Sjekk vegvesenets oppdaterte veimeldinger p\u00e5 Aftenposten.no\\!\n\n## \\- T\u00f8m kjelleren\n\nKommunen oppfordrer spesielt innbyggerne som bor i flomutsatte omr\u00e5der om \u00e5 sikre verdier i kjellere og underetasjer. - Folk b\u00f8r v\u00e6re \u00e5rv\u00e5kne, og sikre verdigjenstander som de oppbevarer i kjellerne sine, sier r\u00e5dmann i Nedre Eiker kommune, Christian Vegard Dahl, til Aftenposten.no. Han oppfordrer ogs\u00e5 innbyggere til \u00e5 v\u00e6re oppmerksomme i forhold til endringer i terrenget, da det er fare for ras. - Folk m\u00e5 generelt f\u00f8lge med p\u00e5 hvordan elva utvikler seg, sier han. F\u00f8lg vannstanden i elva her\\! (Ekstern lenke)\n\n## H\u00f8y beredskap\n\nPolitiet oppfordrer publikum som har b\u00e5ter i tilknytning til Drammenselva, om \u00e5 sikre disse. Sivilforsvaret er i beredskap, og vil bist\u00e5 de mest utsatte kommunene. Det er ogs\u00e5 rekvirert bistand fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) i forbindelse med rasfaren i distriktet. Vannstanden i elva var p\u00e5 2,80 meter tirsdag kveld, og ventes \u00e5 n\u00e5 opp til tre meter. For en uke siden var vannstanden i overkant av 1,50 meter. Kommunen f\u00e5r bistand fra Sivilforsvaret for \u00e5 betjene pumper ved avl\u00f8pet ved Mj\u00f8ndalen bru sydsiden.\n\n\n\nIf\u00f8lge NVE skal vannstanden i Drammenselva stige ytterligere 20 centimter, og n\u00e5 flomtoppen p\u00e5 enten onsdag eller torsdag. Dette bildet ble tatt forrige s\u00f8ndag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a66312d-50ab-4cb6-9e69-e7ee11eaa627"}
+{"url": "http://www.jula.no/catalog/bil-og-garasje/bilpleie/bilvedlikehold/oljer/2-taktsolje-2-t-624105/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:09Z", "text": "Avansert, helsyntetisk totaktsolje som overg\u00e5r de strengeste kvalitets- og ytelseskravene som stilles av moderne, kraftige motorsykler og sn\u00f8scootere samt motorsager, som bruker magert drivstoff\u00a0/ mager oljeblanding.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92b1a1de-7823-4eed-8af2-ba5432cf55ad"}
+{"url": "https://www.idunn.no/sto-kurs-pisa-2015/8-laeringsmiljoet-i-skolen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:48Z", "text": "avMarit Kj\u00e6rnsli og Anubha Rohatgi\n\n** Marit Kj\u00e6rnsli er prosjektleder for PISA 2015 og var det ogs\u00e5 for PISA 2003, 2006, 2009 og 2012. Hun er f\u00f8rsteamanuensis ved Institutt for l\u00e6rerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo. Kj\u00e6rnsli har v\u00e6rt med p\u00e5 flere unders\u00f8kelser om realfagenes situasjon i skolen og har i sin forskning blant annet v\u00e6rt opptatt av elevers kompetanser og holdninger til naturfag samt elevers testmotivasjon. Hun har flere \u00e5rs erfaring som l\u00e6rer i grunnskolen og i videreg\u00e5ende skole.\n\n** Anubha Rohatgi er r\u00e5dgiver ved Institutt for l\u00e6rerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo. Hun har v\u00e6rt l\u00e6rer i realfag i videreg\u00e5ende skole. Siden 2006 har hun arbeidet ved Enhet for kvantitative utdanningsanalyser (EKVA) med ulike storskalaunders\u00f8kelser rettet mot skolen, som TIMSS, TIMSS Advanced, ICCS og ICILS.\n\nSide: 172-190DOI: 10.18261/9788215027463-2016-09\n\nI dette kapitlet presenterer vi elevers svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som handler om l\u00e6ringsmilj\u00f8et i skolen. I skolesp\u00f8rreskjemaet til skoleledere var det ogs\u00e5 noen sp\u00f8rsm\u00e5l som handler om elevenes l\u00e6ringsmilj\u00f8. Resultater fra disse sp\u00f8rsm\u00e5lene er ogs\u00e5 presentert. Norske resultater er sammenliknet med resultater i de nordiske landene og OECD-gjennomsnittet. Der det er grunnlag for det, blir resultatene ogs\u00e5 sammenliknet med resultater fra tidligere PISA-unders\u00f8kelser. Temaene som tas opp i kapitlet, handler om elevenes l\u00e6ringsmilj\u00f8 knyttet til arbeidsro, forholdet til l\u00e6reren, f\u00f8lelse av tilh\u00f8righet og forekomsten av mobbing og u\u00f8nskede hendelser.  \n  \n\n## 8.1 Innledning\n\nIf\u00f8lge oppl\u00e6ringsloven (\u00a7\u00a09A-1) har alle elever rett til et godt fysisk og psykososialt milj\u00f8 som fremmer helse, trivsel og l\u00e6ring. Et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 kjennetegnes blant annet av opplevelse av arbeidsro, positive relasjoner mellom elevene og mellom elever og l\u00e6rere. \u00c5penhet og god kommunikasjon spiller ogs\u00e5 en viktig rolle for l\u00e6ringsmilj\u00f8et.  \n  \nI elevsp\u00f8rreskjemaet i PISA-unders\u00f8kelsen svarer elevene blant annet p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om l\u00e6ringsmilj\u00f8. Elevenes svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene blir i dette kapitlet presentert i form av prosentandel svar innenfor ulike svarkategorier. ** Noen av sp\u00f8rsm\u00e5lene har v\u00e6rt med i tidligere PISA-unders\u00f8kelser, og der det er aktuelt, viser vi resultater for 2015 sammenliknet med tidligere \u00e5r. De norske resultatene blir sammenliknet med resultater i de andre nordiske landene og med gjennomsnittet for OECD-landene. Alle resultater er basert p\u00e5 elevenes subjektive oppfatninger og m\u00e5 ses i lys av dette.  \n  \nI skolesp\u00f8rreskjemaet som besvares av skoleledere p\u00e5 de skolene som deltok i unders\u00f8kelsen, er det noen sp\u00f8rsm\u00e5l som ogs\u00e5 kan belyse elevenes l\u00e6ringsmilj\u00f8. Resultater fra skolelederes rapportering er presentert mot slutten av dette kapitlet.  \n  \nUtvalget og sammensetningen av de ulike sp\u00f8rsm\u00e5lene i elevsp\u00f8rreskjemaet og skolesp\u00f8rreskjemaet er teoretisk begrunnet i et eget rammeverk (OECD, 2016a) og den internasjonale rapporten (OECD, 2016b).  \n  \n\n## 8.2 Arbeidsro i naturfagstimene\n\nArbeidsro og god klasseledelse er blant mange faktorer som kjennetegner et godt arbeidsmilj\u00f8 (St.meld. nr. 22 (2010\u20132011)). I PISA 2015 ble elevenes opplevelse av arbeidsro unders\u00f8kt ved hjelp av fem utsagn som elevene skulle ta stilling til. Elevene skulle svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abHvor ofte skjer dette i naturfagstimene?\u00bb, og svaralternativene er \u00abI alle timene\u00bb, \u00abI de fleste timene\u00bb, \u00abI noen av timene\u00bb og \u00abAldri eller nesten aldri\u00bb. Disse fem utsagnene om arbeidsro har v\u00e6rt med i nesten alle PISA-unders\u00f8kelsene, men sp\u00f8rsm\u00e5let har v\u00e6rt knyttet til ett av fagomr\u00e5dene hver gang. I 2000 og 2009 da lesing var hovedomr\u00e5de, gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5let norsktimene, mens det i 2003 og 2012 gjaldt matematikktimene. Sp\u00f8rsm\u00e5let var ikke med i 2006 da naturfag sist var hovedomr\u00e5de.  \n  \nFigur 8.1 viser prosentandel norske elever som svarer \u00abI de fleste timene\u00bb eller \u00abI alle timene\u00bb p\u00e5 de fem utsagnene om arbeidsro i naturfagstimene i PISA 2015 og tilsvarende prosentandel for utsagn som handler om arbeidsro i matematikktimene i 2003 og 2012. Siden sp\u00f8rsm\u00e5let er knyttet til naturfagstimene denne gangen, kan ikke resultatene direkte sammenliknes, men vi mener likevel det er interessant \u00e5 se dem i sammenheng.  \n  \n  \n\nFigur 8.1: Prosentandel norske elever som svarer \u00abI de fleste timene\u00bb eller \u00abI alle timene\u00bb p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abHvor ofte skjer dette i naturfagstimene?\u00bb (PISA 2015), og sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abHvor ofte skjer dette i matematikktimene?\u00bb (PISA 2012 og 2003). Dette sp\u00f8rsm\u00e5let var ikke med i PISA 2006.\n\n  \nResultatene i figur 8.1 viser gjennomg\u00e5ende at det er en mindre andel elever som rapporterer om hendelser som p\u00e5 en negativ m\u00e5te p\u00e5virker undervisningen og arbeidsroen i klasserommet enn i tidligere unders\u00f8kelser. Den st\u00f8rste endringen finner vi for utsagnet \u00abDet er br\u00e5k og uro\u00bb. I 2015 er det 25 prosent av de norske elevene som svarer \u00abI de fleste timene\u00bb eller \u00abI alle timene\u00bb p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om det er br\u00e5k og uro, mens det i 2003 var s\u00e5 mye som 41 prosent som rapporterte om det samme. Det er ogs\u00e5 en stor endring for utsagn som handler om hvor raskt undervisningen kommer i gang. I 2015 er det 22 prosent, mot hele 36 prosent i 2003, som svarer \u00abI de fleste timene\u00bb eller \u00abI alle timene\u00bb p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som handler om at elevene ikke begynner \u00e5 arbeide f\u00f8r lenge etter at timen har begynt, og at l\u00e6reren m\u00e5 vente lenge f\u00f8r elevene roer seg. For utsagnene \u00abElevene h\u00f8rer ikke etter hva l\u00e6reren sier\u00bb og \u00abElevene f\u00e5r ikke arbeidet ordentlig\u00bb har den tilsvarende prosentandelen g\u00e5tt ned fra henholdsvis 34 og 28 prosent i 2003 til 20 og 18 prosent i 2015.  \n  \nSammenliknet med de andre nordiske landene og OECD-gjennomsnittet svarer de norske elevene mer positivt p\u00e5 utsagnene som har med arbeidsro \u00e5 gj\u00f8re. Dette g\u00e5r fram av tabell 8.1, som viser prosentandel elever i de nordiske landene og OECD-landene som svarer \u00abI de fleste timene\u00bb eller \u00abI alle timene\u00bb p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00abHvor ofte skjer dette i naturfagstimene?\u00bb.  \n  \n\nTabell 8.1: \u00abHvor ofte skjer dette i naturfagstimene?\u00bb. Prosentandel av de nordiske elevene som svarer \u00abI de fleste timene\u00bb eller \u00abI alle timene\u00bb p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let. Den siste kolonnen viser gjennomsnittet for OECD-landene.\n\n\u00a0\n**OECD**\n\nDet er br\u00e5k og uro.\n\nL\u00e6reren m\u00e5 vente lenge f\u00f8r elevene roer seg.\n\nElevene h\u00f8rer ikke etter hva l\u00e6reren sier.\n\nElevene f\u00e5r ikke arbeidet ordentlig.\n\nI gjennomsnitt rapporterer 33 prosent av elevene i OECD-landene om at det er br\u00e5k og uro \u00abI de fleste timene\u00bb eller \u00abI alle timene\u00bb, mens det i Norge bare er 25 prosent som sier det samme. 38 prosent av elevene i Finland svarer at det er br\u00e5k og uro i de fleste eller alle timene. Den tilsvarende andelen for Danmark er 34, Island 32 og Sverige 31. For utsagnet \u00abElevene h\u00f8rer ikke etter hva l\u00e6reren sier\u00bb utmerker ogs\u00e5 de norske elevene seg positivt. Mens 32 prosent av elevene i OECD-landene svarer at dette er tilfelle \u00abI de fleste timene\u00bb eller \u00abI alle timene\u00bb, er det kun 20 prosent av de norske som svarer det samme. I Danmark og Finland er andelen h\u00f8yere og n\u00e6rmere OECD-gjennomsnittet.  \n  \nSom det g\u00e5r fram b\u00e5de av figur 8.1 og tabell 8.1, er det mye som tyder p\u00e5 at det er mer arbeidsro i norske klasserom n\u00e5 enn tidligere. Dette er i tr\u00e5d med forskningsresultater fra flere andre unders\u00f8kelser, for eksempel de forel\u00f8pige resultatene fra LISA-studien (Nielsen, S.R. & R\u00f8dal, A., 2016).  \n  \n\n## 8.3 Forholdet mellom elev og l\u00e6rer\n\nEn av de viktigste faktorene for elevenes motivasjon og l\u00e6ring er forholdet mellom elev og l\u00e6rer (Hattie, 2013, Nordahl, 2010). I PISA 2015 skulle elevene ta stilling til seks utsagn om l\u00e6reren sin, for eksempel om de opplever at l\u00e6rere henvender seg sjeldnere til dem enn til andre. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: \u00abHvor ofte har du opplevd noe av dette p\u00e5 skolen i l\u00f8pet av de siste 12 m\u00e5nedene?\u00bb, og svaralternativene er \u00abAldri eller nesten aldri\u00bb, \u00abNoen f\u00e5 ganger i \u00e5ret\u00bb, \u00abNoen f\u00e5 ganger i m\u00e5neden\u00bb og \u00abEn gang i uka eller mer\u00bb. Dette sp\u00f8rsm\u00e5let er nytt og kan derfor ikke sammenliknes med funn fra tidligere PISA-unders\u00f8kelser.  \n  \nFigur 8.2 viser de norske elevenes svar p\u00e5 de ulike utsagnene, oppgitt i prosentandeler. De tre f\u00f8rste utsagnene handler om hvorvidt elevene har opplevd at l\u00e6rere henvender seg sjeldnere til dem enn til andre elever, at l\u00e6rere gir eleven inntrykk av at de synes han eller hun er mindre smart enn eleven egentlig er, og at l\u00e6rere gir eleven strengere vurdering sammenliknet med andre elever. Omtrent halvparten av elevene oppgir at de \u00abEn gang i uka eller mer\u00bb, \u00abNoen f\u00e5 ganger i m\u00e5neden\u00bb eller \u00abNoen f\u00e5 ganger i \u00e5ret\u00bb har opplevd noe av dette.  \n  \nDe tre siste utsagnene handler om hvorvidt elevene har opplevd at l\u00e6rere har straffet dem hardere enn andre elever, gjort narr av dem eller forn\u00e6rmet dem n\u00e5r andre h\u00f8rte p\u00e5. Omtrent 70 prosent svarer at de aldri eller nesten aldri har opplevd noe av dette i l\u00f8pet av de siste 12 m\u00e5nedene, mens 7 prosent av elevene sier at de har opplevd at l\u00e6rere har v\u00e6rt strengere mot dem enn mot andre elever, og 4 prosent sier at de har opplevd at l\u00e6rere har gjort narr av dem eller forn\u00e6rmet dem n\u00e5r andre h\u00f8rte p\u00e5 en gang i uka eller mer.  \n  \n  \n\nFigur 8.2: \u00abHvor ofte har du opplevd noe av dette p\u00e5 skolen i l\u00f8pet av de siste 12 m\u00e5nedene?\u00bb. Norske elevers svar p\u00e5 de ulike utsagnene, oppgitt i prosentandeler.\n\n  \nTabell 8.2 viser prosentandel elever i de nordiske landene som svarer \u00abEn gang i uka eller mer\u00bb p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let: \u00abHvor ofte har du opplevd noe av dette p\u00e5 skolen i l\u00f8pet av de siste 12 m\u00e5nedene?\u00bb. Resultatene viser at svarfordelingen er noks\u00e5 lik i alle de nordiske landene og for gjennomsnittet i OECD-landene bortsett fra utsagnet som handler om at l\u00e6rere henvender seg sjeldnere til dem enn til andre elever. 15 prosent av elevene i OECD-landene svarer at det forekommer en gang i uka eller mer, mens andelen i de nordiske landene er lavere p\u00e5 dette utsagnet. I Norge er den tilsvarende prosentandelen 10.  \n  \n\nTabell 8.2: \u00abHvor ofte har du opplevd noe av dette p\u00e5 skolen i l\u00f8pet av de siste 12 m\u00e5nedene?\u00bb Prosentandel elever i de nordiske landene som svarer \u00abEn gang i uka eller mer\u00bb p\u00e5 de ulike utsagnene.\n\n\u00a0\n**OECD**\n\nL\u00e6rere henvendte seg sjeldnere til meg enn til andre elever.\n\n10\n\n13\n\n7\n\n9\n\n8\n\n15\n\nL\u00e6rere ga meg strengere vurdering enn andre elever.\n\n8\n\n7\n\n4\n\n4\n\n6\n\n6\n\nL\u00e6rere ga meg inntrykk av at de synes jeg er mindre smart enn det jeg egentlig er.\n\n8\n\n5\n\n6\n\n4\n\n7\n\n8\n\nL\u00e6rere straffet meg hardere enn andre elever.\n\n7\n\n5\n\n8\n\n4\n\n5\n\n6\n\nL\u00e6rere forn\u00e6rmet meg n\u00e5r andre h\u00f8rte p\u00e5.\n\n4\n3\n3\n3\n4\n\nL\u00e6rere gjorde narr av meg n\u00e5r andre h\u00f8rte p\u00e5.\n\n## 8.4 Frav\u00e6r\n\nMye frav\u00e6r har betydning for elevenes faglige prestasjoner, og sammenhengen er negativ i de aller fleste landene (OECD, 2016b). Ved \u00e5 komme for sent til timene eller skulke vil elevene bruke mindre tid p\u00e5 skolearbeidet samtidig som dette sannsynligvis ogs\u00e5 henger sammen med mindre positive holdninger til skole og skolearbeid (Skinner & Pitzer, 2012).  \n  \nI PISA 2015 skulle elevene ta stilling til hvor ofte de i l\u00f8pet av de siste to ukene hadde skulket en hel dag, noen timer eller kommet for sent p\u00e5 skolen. Svaralternativene var \u00abIngen\u00bb, \u00abEn eller to ganger\u00bb, \u00abTre eller fire ganger\u00bb og \u00abFem eller flere ganger\u00bb. Det samme sp\u00f8rsm\u00e5let var med i PISA 2012.  \n  \n\nTabell 8.3: \u00abHvor ofte har noe av dette skjedd i l\u00f8pet av de siste to ukene p\u00e5 skolen?\u00bb Norske elevers svar p\u00e5 de ulike utsagnene i 2012 og 2015, oppgitt i prosentandeler.\n\n\u00a0\n**Ingen**\n\n**En eller to ganger**\n\n**Tre eller fire ganger**\n\n**Fem eller flere ganger**\n\nTabell 8.3 viser prosentandel norske elever som har svart p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor ofte de har skulket eller kommet for sent, i PISA 2012 og 2015. Hvis vi summerer andelen elever som svarer at de har skulket en hel skoledag \u00e9n eller flere ganger i l\u00f8pet av de siste to ukene, viser resultatet en \u00f8kning fra 8 prosent i 2012 til 13 prosent i 2015. Tilsvarende har andelen elever som oppgir at de har skulket noen timer, \u00f8kt fra 12 til 20 prosent. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om elevene har kommet for sent p\u00e5 skolen, oppgir 53 prosent at de ikke har gjort dette. P\u00e5 den annen side betyr det at hele 47 prosent oppgir \u00e5 ha kommet for sent minst \u00e9n gang i l\u00f8pet av de siste to ukene. I 2012 var den tilsvarende prosentandelen 29. Det er viktig \u00e5 se disse to kategoriene under ett, siden elever kan tolke nyansene mellom dem forskjellig. For eksempel kan et to-timers frav\u00e6r om morgenen b\u00e5de tolkes som \u00e5 skulke noen timer og \u00e5 komme for sent.  \n  \nTabell 8.4 viser hvor ofte elevene i de nordiske landene oppgir at de har skulket og kommet for sent i l\u00f8pet av de siste to ukene sammenliknet med gjennomsnittet i OECD. Svaralternativene \u00abEn eller to ganger\u00bb, \u00abTre eller fire ganger\u00bb og \u00abFem eller flere ganger\u00bb er sl\u00e5tt sammen. Det vil si at resultatene viser prosentandel elever som sier at de \u00e9n gang eller flere har kommet for sent eller skulket i l\u00f8pet av de siste to ukene.  \n  \n\nTabell 8.4: \u00abHvor ofte har noe av dette skjedd i l\u00f8pet av de siste to ukene p\u00e5 skolen?\u00bb Prosentandel elever i de nordiske landene som rapporterer at de \u00e9n gang eller flere ganger har kommet for sent eller skulket.\n\n\u00a0\n**OECD**\n\nJeg skulket en hel skoledag.\n\n4\n9\nJeg skulket noen timer.\n\nJeg kom for sent p\u00e5 skolen.\n\nNorske elever rapporterer om mindre skulking enn hva som er tilfellet for gjennomsnittet i OECD-landene. 13 prosent av de norske elevene svarer at de har skulket en hel skoledag i l\u00f8pet av de to siste ukene, og 20 prosent sier at de har skulket noen timer. Hele 37 prosent av de finske elevene svarer at de har skulket en hel skoledag, og 48 prosent sier at de har skulket noen timer i l\u00f8pet av de to siste ukene.  \n  \nN\u00e5r det gjelder \u00e5 komme for sent, er bildet et annet: 54 prosent av de svenske elevene sier at de har kommet for sent minst \u00e9n gang i l\u00f8pet av de siste to ukene, mens tilsvarende i Finland er 36 prosent. 47 prosent av de norske elevene sier at de har kommet for sent i l\u00f8pet av de siste to ukene, som er omtrent som prosentandelen i Danmark og litt lavere enn prosentandelen p\u00e5 Island.  \n  \n\n## 8.5 Elevenes tilh\u00f8righet til skolen\n\nEn opplevelse av tilh\u00f8righet p\u00e5 skolen er en forutsetning for en god skolehverdag. Det \u00e5 v\u00e6re sosial, ha venner og trives, skaper trygghet og f\u00f8lelse av \u00e5 bli inkludert (Federici og Skaalvik, 2013).  \n  \nI PISA 2015 blir elevenes f\u00f8lelse av tilh\u00f8righet til skolen unders\u00f8kt ved hjelp av sp\u00f8rsm\u00e5let: \u00abTenk p\u00e5 skolen din: Hvor enig er du i disse utsagnene?\u00bb. Elevene skal ta stilling til tre utsagn som er positivt formulert og handler om hvordan elevene trives p\u00e5 skolen, og tre utsagn som er negativt formulert og handler om elevenes mistrivsel. Svaralternativene er \u00abSv\u00e6rt enig\u00bb, \u00abEnig\u00bb, \u00abUenig\u00bb og \u00abSv\u00e6rt uenig\u00bb. Elevene svarte p\u00e5 det samme sp\u00f8rsm\u00e5let ogs\u00e5 i PISA 2003 og 2012, men sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke gitt i de andre unders\u00f8kelsene.  \n  \nProsentandel som sier at de er \u00abSv\u00e6rt enig\u00bb eller \u00abEnig\u00bb i de tre positivt formulerte utsagnene om tilh\u00f8righet til skolen, er vist i figur 8.3 for \u00e5rene 2015, 2012 og 2003.  \n  \n  \n\nFigur 8.3: Prosentandel av de norske elevene som sier at de er \u00abSv\u00e6rt enig\u00bb eller \u00abEnig\u00bb i de tre positivt formulerte utsagnene knyttet til sp\u00f8rsm\u00e5let om tilh\u00f8righet til skolen, i PISA 2015, 2012 og 2003.\n\n  \nDe fleste norske elever er positive til utsagnene om tilh\u00f8righet til skolen. Sammenliknet med PISA 2012 og 2003 er det imidlertid en noe mindre andel av de norske elevene som i 2015 er sv\u00e6rt enig eller enig i de tre positivt formulerte utsagnene. Fra 2003 har andelen som sier seg enig i at de har et positivt forhold til andre og f\u00f8ler tilh\u00f8righet til skolen, g\u00e5tt ned med mellom 8 og 10 prosentpoeng.  \n  \nElevenes rapportering p\u00e5 de tre negativt formulerte utsagnene om tilh\u00f8righet til skolen, er presentert i figur 8.4. Figuren viser resultatene for PISA 2015, 2012 og 2003. Svarm\u00f8nstret viser at det er en \u00f8kning i andelen elever som rapporterer at de f\u00f8ler seg ensomme, ikke passer inn og blir holdt utenfor p\u00e5 skolen i 2015, enn i de to tidligere unders\u00f8kelsene. Fra 2003 til 2015 har andelen elever som rapporterer at de f\u00f8ler seg annerledes og at de ikke passer inn, \u00f8kt fra 9 til 17 prosent. Tilsvarende har andelen som oppgir at de f\u00f8ler seg ensomme og blir holdt utenfor p\u00e5 skolen, \u00f8kt fra henholdsvis 6 og 7 prosent i 2003 til 12 og 14 prosent i 2015.  \n  \n  \n\nFigur 8.4: Prosentandel av de norske elevene som sier at de er \u00abSv\u00e6rt enig\u00bb eller \u00abEnig\u00bb i de tre negativt formulerte utsagnene knyttet til sp\u00f8rsm\u00e5let om tilh\u00f8righet til skolen, i PISA 2015, 2012 og 2003.\n\n  \nTabell 8.5 viser prosentandelen elever i de nordiske landene som svarer \u00abSv\u00e6rt enig\u00bb eller \u00abEnig\u00bb i utsagn som handler om tilh\u00f8righet til skolen.  \n  \n\nTabell 8.5: \u00abTenk p\u00e5 skolen din: Hvor enig er du i disse utsagnene?\u00bb Prosentandel elever i de nordiske landene som sier at de er \u00abSv\u00e6rt enig\u00bb eller \u00abEnig\u00bb i de ulike utsagnene.\n\n**Positivt formulerte utsagn**\n\n**Norge**\n\n**Danmark**\n\n**Finland**\n\n**Island**\n\n**Sverige**\n\n**OECD**\n\nDet virker som om andre elever liker meg.\n\nJeg f\u00e5r lett venner p\u00e5 skolen.\n\nJeg f\u00f8ler at jeg h\u00f8rer til p\u00e5 skolen.\n\n73\n\n**Negativt formulerte utsagn**\n\nJeg f\u00f8ler meg annerledes og at jeg ikke passer inn p\u00e5 skolen.\n\n17\n15\n17\n20\n20\n19\n\nJeg f\u00f8ler meg ensom p\u00e5 skolen.\n\n14\n13\n12\n16\n19\n15\n\nJeg f\u00f8ler at jeg blir holdt utenfor p\u00e5 skolen.\n\n12\n12\nDe fleste elever i de nordiske landene rapporterer positivt p\u00e5 utsagnene om tilh\u00f8righet og trivsel p\u00e5 skolen. Men selv om rundt 80 prosent er sv\u00e6rt enige eller enige i de positive utsagnene om tilh\u00f8righet, viser resultatene at mellom 12 og 20\u00a0prosent av elevene i de nordiske landene rapporterer at de f\u00f8ler seg annerledes, ensomme og at de blir holdt utenfor p\u00e5 skolen.  \n  \nSvenske elever er imidlertid noe mindre enig i de positive utsagnene og mer enig i de negative utsagnene om tilh\u00f8righet p\u00e5 skolen sammenliknet med de andre nordiske landene.  \n  \n\n## 8.6 Mobbing og u\u00f8nskede hendelser\n\nElevers opplevelser av gjentatte negative hendelser reduserer kvaliteten p\u00e5 l\u00e6ringsmilj\u00f8et. En viktig oppgave for skolen er derfor \u00e5 skape et trygt og godt skolemilj\u00f8. Utdanningsdirektoratet omtaler gjentatte krenkelser mot en person som har vanskelig for \u00e5 forsvare seg, som mobbing. Det kan dreie seg om for eksempel erting, utestenging, spredning av l\u00f8gner, trusler, negative kommentarer om utseende og fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking (Utdanningsdirektoratet, 2016.)  \n  \nI PISA 2015 fikk elevene f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l om u\u00f8nskede hendelser: \u00abHvor ofte har du opplevd noe av dette p\u00e5 skolen i l\u00f8pet av de siste 12 m\u00e5nedene?\u00bb I tilknytning til sp\u00f8rsm\u00e5let er det \u00e5tte utsagn, for eksempel om elevene har opplevd \u00e5 bli truet, ertet, kalt stygge ting eller blitt gjort narr av. Elevene skulle ta stilling til utsagnene ved \u00e5 velge fra en firedelt skala best\u00e5ende av svaralternativene \u00abAldri eller nesten aldri\u00bb, \u00abNoen f\u00e5 ganger i \u00e5ret\u00bb, \u00abNoen f\u00e5 ganger i m\u00e5neden\u00bb og \u00abEn gang i uka eller mer\u00bb. Tabell 8.6 viser andelen elever i de nordiske landene som svarer \u00abNoen f\u00e5 ganger i m\u00e5neden\u00bb eller \u00abEn gang i uka eller mer\u00bb p\u00e5 de \u00e5tte utsagnene.  \n  \n\nTabell 8.6: Prosentandel elever i de nordiske landene som svarer \u00abNoen f\u00e5 ganger i m\u00e5neden\u00bb eller \u00abEn gang i uka eller mer\u00bb p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abHvor ofte har du opplevd noe av dette p\u00e5 skolen i l\u00f8pet av de siste 12 m\u00e5nedene?\u00bb\n\n\u00a0\n\n**Norge**\n\n**Danmark**\n\n**Finland**\n\n**Island**\n\n**Sverige**\n\n**OECD**\n\nJeg ble truet av andre elever.\n\nAndre elever tok eller \u00f8dela ting som tilh\u00f8rte meg.\n\nJeg ble sl\u00e5tt eller dyttet av andre elever.\n\nAndre elever holdt meg utenfor med vilje.\n\nAndre elever spredte stygge rykter om meg.\n\nJeg ble ertet av andre elever.\n\nJeg ble kalt stygge ting av andre elever.\n\nAndre elever gjorde narr av meg.\n\n\n  \nTabell 8.6 viser at andelen elever som har opplevd noen av de u\u00f8nskede hendelsene gitt i tabellen, noen f\u00e5 ganger i m\u00e5neden eller mer i l\u00f8pet av de siste 12 m\u00e5nedene, er noks\u00e5 lik i de nordiske landene og i OECD sett under ett. Andelen elever som har blitt truet, eller opplevd \u00e5 f\u00e5 eiendeler \u00f8delagt, eller blitt sl\u00e5tt eller dyttet, er 4 prosent i OECD, og ligger mellom 2 og 5 prosent i de nordiske landene. N\u00e5r det gjelder andelen elever som har blitt ertet, kalt stygge ting eller blitt gjort narr av, er andelen mellom 10 og 16 prosent b\u00e5de i de nordiske landene og i OECD samlet. Island skiller seg ut ved at de har en mindre andel elever som svarer at de\u00a0har opplevd \u00e5 bli ertet, kalt stygge ting eller blitt gjort narr av i l\u00f8pet av de siste 12 m\u00e5nedene.  \n  \n\n## 8.7 Rapportering fra skoleleder om l\u00e6ringsmilj\u00f8et i\u00a0skolen\n\nDet var et eget skolesp\u00f8rreskjema til skoleledere ved de skolene som deltok i PISA-unders\u00f8kelsen. For \u00e5 unders\u00f8ke i hvilken grad elevers atferd p\u00e5virker elevers l\u00e6ring, ble skoleledere bedt om \u00e5 rapportere om de mener at elevenes l\u00e6ring i skolen er hindret av faktorer som skulking, elevers manglende respekt for l\u00e6rere og mobbing.  \n  \nSp\u00f8rsm\u00e5let \u00abI hvilken utstrekning blir elevenes l\u00e6ring hemmet av f\u00f8lgende fenomener ved skolen din?\u00bb kunne besvares med fire svaralternativer: \u00abIkke noe\u00bb, \u00abSv\u00e6rt lite\u00bb, \u00abI noen grad\u00bb og \u00abMye\u00bb. Vi presenterer resultater for de fire utsagnene som ang\u00e5r l\u00e6ringsmilj\u00f8et i tabell 8.7. Resultatet er et uttrykk for prosentandel elever som g\u00e5r p\u00e5 skoler der skoleleder svarer p\u00e5 ulike m\u00e5ter.  \n  \n\nTabell 8.7: Prosentandel elever i de nordiske landene som g\u00e5r p\u00e5 en skole der skoleleder svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let: \u00abI hvilken utstrekning blir elevens l\u00e6ring hemmet av f\u00f8lgende fenomener ved skolen din?\u00bb Svaralternativene \u00abI noen grad\u00bb og \u00abMye\u00bb er sl\u00e5tt sammen.\n\n\u00a0\nSkoleledere har tatt stilling til to utsagn om skulking n\u00e5r de skulle rapportere i hvilken utstrekning elevenes l\u00e6ring blir hemmet av elever som skulker. Resultatene i tabell 8.7 viser at 20 prosent av elevene i Norge g\u00e5r p\u00e5 skoler der skoleleder oppgir at elevenes l\u00e6ring i noen grad eller mye hemmes av skulking generelt, mens 23 prosent oppgir at elevenes l\u00e6ring blir hemmet av elever som skulker timer. Skoleledere i Norge, i Danmark og p\u00e5 Island oppfatter dette som et mindre problem enn hva skoleledere i de andre nordiske landene rapporterer. 44 prosent av finske elever g\u00e5r p\u00e5 skoler der skoleleder oppgir at elevenes l\u00e6ring i noen grad eller mye, hemmes av skulking. Tilsvarende prosentandel for OECD-gjennomsnittet er 34. Dette samsvarer med elevenes egen rapportering, som viser at norske elever rapporterer at de skulker langt mindre enn hva de finske elevene oppgir. Utsagn om skulking generelt har v\u00e6rt med i tidligere unders\u00f8kelser ogs\u00e5. I 2000 var det 21 prosent av elever som gikk p\u00e5 skoler der skoleleder hadde svart at skulking i noen grad hemmet l\u00e6ring. Resultatet l\u00e5 p\u00e5 samme niv\u00e5 i 2009. Det er ingen endring fra 2012 til 2015.  \n  \nTabell 8.7 viser ogs\u00e5 prosentandel nordiske elever som g\u00e5r p\u00e5 skoler der skoleleder svarer at \u00abelever som mangler respekt for l\u00e6rere\u00bb i noen grad eller mye hemmer elevenes l\u00e6ring i skolen. Sammenliknet med Danmark, Sverige og OECD-gjennomsnittet rapporterer de norske skoleledere i like stor grad at dette hemmer elevenes l\u00e6ring. I disse landene g\u00e5r to av ti elever p\u00e5 skoler der skoleleder rapporterer at elevenes l\u00e6ring blir hemmet av at elever mangler respekt for l\u00e6rere. Tre av ti finske elever g\u00e5r p\u00e5 skoler der skoleleder rapporterer at dette fenomenet virker negativt p\u00e5 elevenes l\u00e6ring. Det samme utsagnet var med i PISA 2000, 2009 og 2012. Figur 8.5 viser de norske resultatene for 2015 og de andre \u00e5rene.  \n  \n  \n\nFigur 8.5: Prosentandel norske elever som g\u00e5r p\u00e5 en skole der skoleleder svarer at elevenes l\u00e6ring blir hemmet av at elever mangler respekt for l\u00e6rere, i PISA 2015, 2012, 2009 og 2000. Svaralternativene \u00abI noen grad\u00bb eller \u00abMye\u00bb er sl\u00e5tt sammen.\n\n  \nFjerde utsagn er om i hvilken utstrekning elevenes l\u00e6ring blir hemmet av elever som truer eller mobber medelever. Andelen elever som g\u00e5r p\u00e5 en skole der skoleleder svarer at elevenes l\u00e6ring blir hemmet \u00abI noen grad\u00bb eller \u00abMye\u00bb, er i Norge 12 prosent i 2015. I Sverige er den tilsvarende prosentandelen 13. I Danmark og p\u00e5 Island er andelen henholdsvis 6 og 7 prosent, mens andelen er st\u00f8rst i Finland med 23 prosent. Det samme sp\u00f8rsm\u00e5let var med i PISA 2012, 2009 og 2000, og figur 8.6 viser resultatene for Norge.  \n  \n  \n\nFigur 8.6: Prosentandel norske elever som g\u00e5r p\u00e5 en skole der skoleleder svarer at elevenes l\u00e6ring blir hemmet av at elever truer eller mobber medelever, i PISA 2015, 2012, 2009 og 2000. Svaralternativene \u00abI noen grad\u00bb eller \u00abMye\u00bb er sl\u00e5tt sammen.\n\n  \nSom det g\u00e5r fram av figur 8.6, har andelen norske elever som g\u00e5r p\u00e5 en skole der skoleleder svarer at elevenes l\u00e6ring blir hemmet \u00abI noen grad\u00bb eller \u00abMye\u00bb fordi elever truer eller mobber medelever, g\u00e5tt ned fra 20 prosent i 2000 til 12 prosent i 2015.  \n  \n\n## 8.8 Betydning av frav\u00e6r og arbeidsro for naturfagsprestasjoner\n\nI dette avsnittet vil vi se n\u00e6rmere p\u00e5 sammenhengen mellom norske elevers prestasjoner i naturfag og deres rapportering om frav\u00e6r og opplevelse av arbeidsro i naturfagstimene. Resultater for sammenhengen mellom prestasjoner og de andre utsagnene og konstruktene i dette kapitlet foreligger ikke internasjonalt forel\u00f8pig, men vil komme i l\u00f8pet av 2017. Vi rapporterer derfor kun p\u00e5 denne sammenhengen for frav\u00e6r og arbeidsro.  \n  \nTabell 8.8 viser sammenhengen mellom hvor ofte elever oppgir at de har kommet for sent eller skulket i l\u00f8pet av de to siste ukene, og prestasjoner i naturfag. Resultatene viser den gjennomsnittlige forskjellen i poeng for naturfagsresultater mellom to grupper av elever: de elevene som kom for sent minst \u00e9n gang i l\u00f8pet av de to siste ukene, er sammenliknet med dem som rapporterer at de aldri har kommet for sent de siste to ukene. Resultater er gitt for b\u00e5de for norske elever og for gjennomsnittet i OECD-landene.  \n  \nResultatene viser at det er en klar negativ sammenheng mellom naturfagsprestasjoner og hvor ofte elever rapporterer at de i l\u00f8pet av de to siste ukene har kommet for sent p\u00e5 skolen eller skulket. Dette gjelder i alle OECD-landene. Resultatene for OECD-gjennomsnittet viser at elever som rapporterer at de har kommet for sent minst \u00e9n gang i l\u00f8pet av de siste to ukene f\u00f8r PISA-pr\u00f8ven ble gjennomf\u00f8rt, har i gjennomsnitt et resultat som er 28 poeng lavere enn for elever som sier at de ikke har kommet for sent i samme periode. Tilsvarende funn ser vi for de norske resultatene. 32 poeng skiller norske elever som rapporterer at de har kommet for sent minst \u00e9n gang i l\u00f8pet av de to siste ukene, og de som ikke har kommet for sent.  \n  \nTabell 8.8 viser at skulking gir enda st\u00f8rre utslag. Norske elever som rapporterer at de har skulket minst \u00e9n dag i l\u00f8pet av de to siste ukene f\u00f8r PISA-pr\u00f8ven, har et resultat som er 52 poeng svakere enn for elever som rapporterer at de ikke har skulket. Det vil si at elever som ikke skulker, presterer langt bedre enn elever som rapporterer at de har skulket. I Norge har det liten betydning for resultatene om elevene oppgir at de har skulket hele dager eller enkelte timer. For gjennomsnittet i OECD-landene ser vi at sammenhengen mellom prestasjoner og skulking en hel dag er mer negativ enn om det gjelder noen timers skulking.  \n  \nVi har ogs\u00e5 sett p\u00e5 resultatene etter at det er tatt hensyn til elevenes sosio\u00f8konomiske bakgrunn (SES). Resultatene viser at norske elevers sosio\u00f8konomiske bakgrunn (SES) har liten betydning. Sammenhengen er mye st\u00f8rre for gjennomsnittet i OECD-landene.  \n  \nTabell 8.9 viser resultatene for konstruktet *Arbeidsro*. Konstruktet arbeidsro er et overordnet begrep for de fem utsagnene som handler om dette. Konstruktverdiene er beregnet slik at gjennomsnittet for alle elevene i OECD-landene blir satt til 0 og standardavviket til 1. I Norge er verdien for dette konstruktet 0,14, og dette vil si at de norske elevene opplever noe mer arbeidsro i naturfagstimene enn hva som er tilfellet for elevene i OECD-landene samlet.  \n  \nResultatene i tabell 8.9 viser at det er en positiv sammenheng mellom opplevelsen av arbeidsro og naturfagsprestasjoner. Det vil si at jo h\u00f8yere konstruktverdi, jo bedre naturfagsresultat. Her er det ikke store forskjeller for resultatene i Norge og elevers sosio\u00f8konomiske bakgrunn har enda mindre betydning i denne sammenheng.  \n  \n\nTabell 8.8: Endring i naturfagsprestasjoner i PISA 2015 i forhold til prosentandel elever som rapporterer at de kom for sent eller skulket minst \u00e9n gang i l\u00f8pet av de to siste ukene, sammenliknet med dem som rapporterer aldri \u00e5 ha kommet for sent eller skulket. Resultatene er gitt f\u00f8r og etter at det er kontrollert for sosio\u00f8konomisk bakgrunn (SES).\n\n\u00a0\n**Endring i naturfagsresultater**\n\n**Norske elever**\n\n**Elever i OECD-landene**\n\n**F\u00f8r kontrollert for SES**\n\n**Etter kontrollert for SES**\n\n**F\u00f8r kontrollert for SES**\n\n**Etter kontrollert for SES**\n\n**\u201332**\n\n**\u201332**\n\n(2,7)\n\n**\u201327**\n(0,6)\n\n**\u201323**\n\n**\u201352**\n\n(4,0)\n\n**\u201350**\n\n(3,7)\n\n**\u201345**\n\n(0,8)\n\n**\u201333**\n\n(0,7)\n\nElever som rapporterer at de **har skulket noen timer** minst \u00e9n gang i l\u00f8pet av de to siste ukene\n\n**\u201350**\n\n(3,8)\n\n**\u201348**\n\n(3,7)\n\n**\u201334**\n\n(0,7)\n\n**\u201328**\n\n(0,6)\n\n  \nTabell 8.9: Endring i naturfagssk\u00e5r per enhet \u00f8kning i konstruktverdi for konstruktet arbeidsro. Resultatene er gitt b\u00e5de f\u00f8r og etter at de er kontrollert for sosio\u00f8konomisk status. Positive tall indikerer at elevene presterer h\u00f8yere enn det norske gjennomsnitt for en enhet av konstruktverdi.\n\n\u00a0\n**Endring i naturfagsresultater**\n\n**Norske elever**\n\n**Elever i OECD-landene**\n\n**F\u00f8r kontrollert for SES**\n\n**Etter kontrollert for SES**\n\n**F\u00f8r kontrollert for SES**\n\n**Etter kontrollert for SES**\n\nKonstruktet *arbeidsro* i naturfagstimen\n\n**12**\n\n(1,7)\n\n**11**\n\n(1,7)\n\n**15**\n\n(0,3)\n\n**11**\n\n(0,3)\n\nRegresjonskoeffisienten for konstruktet *arbeidsro* i den f\u00f8rste kolonnen i tabell 8.9 viser for eksempel at en elev som f\u00e5r en enhet h\u00f8yere p\u00e5 konstruktet, f\u00e5r 12 poeng h\u00f8yere resultat for naturfag.  \n  \n\n## 8.9 Oppsummering\n\nI dette kapitlet har vi presentert elevenes svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som handler om l\u00e6ringsmilj\u00f8et i skolen. Vi har ogs\u00e5 tatt med resultater fra hva skolesp\u00f8rreskjemaet for de sp\u00f8rsm\u00e5lene som er aktuelle i denne sammenhengen.  \n  \nNorske elever rapporterer om mindre br\u00e5k og uro i timene sammenliknet med hva elever i de andre nordiske landene rapporterer, og gjennomsnittet for OECD-landene. Det er en positiv sammenheng mellom konstruktet *arbeidsro* og naturfagsprestasjoner b\u00e5de i Norge og for gjennomsnittet i OECD-landene. Andel norske elever som rapporterer om blant annet br\u00e5k og uro, at l\u00e6reren m\u00e5 vente lenge f\u00f8r elevene roer seg, og at elevene ikke h\u00f8rer etter, er langt lavere enn i tidligere PISA-unders\u00f8kelser. I 2003 og 2012 var dette sp\u00f8rsm\u00e5let knyttet til matematikktimene. Det er en positiv endring fra hva norske elever har rapportert tidligere.  \n  \nDet er relativt sm\u00e5 forskjeller mellom de nordiske landene og OECD-gjennomsnittet p\u00e5 utsagnene som handler om forholdet mellom elev og l\u00e6rer. Flertallet av de norske elevene opplever at l\u00e6reren behandler dem rettferdig.  \n  \nNorske elever rapporterer om mindre skulking enn hva som er tilfellet for gjennomsnittet i OECD-landene, men andelen av elever som rapporterer skulk, har \u00f8kt noe sammenliknet med 2012. Det er en klar negativ sammenheng mellom skulking og naturfagsresultater.  \n  \nNorske elever er positive til utsagnene om tilh\u00f8righet til skolen selv om andelen som er positiv, er noe lavere sammenliknet med resultater fra 2012. Andelen norske elever som svarer at de f\u00f8ler seg annerledes, ensomme og at de blir holdt utenfor p\u00e5 skolen, er noe h\u00f8yere enn i 2012. Andelen er likevel lavere enn resultatet i Sverige og for gjennomsnittet i OECD-landene.  \n  \nAndelen elever som har opplevd u\u00f8nskede hendelser, som for eksempel at de er blitt truet av andre elever, at det er spredt stygge rykter om dem, eller at de er ertet eller gjort narr av, noen f\u00e5 ganger i m\u00e5neden eller mer i l\u00f8pet av de siste 12 m\u00e5nedene, er noks\u00e5 lik i de nordiske landene og i OECD sett under ett. Andel elever som rapporterer at de har opplevd noe av dette noen f\u00e5 ganger i m\u00e5neden eller mer i l\u00f8pet av de siste 12 m\u00e5nedene, varierer mellom 4 og 12 i Norge.  \n  \nSkoleledere opplever elevenes frav\u00e6r som et problem for elevenes l\u00e6ring, men det oppfattes som et mindre problem i Norge og p\u00e5 Island enn i de andre nordiske landene. Andelen norske skoleledere som rapporterer om at dette er et problem, er den samme som i 2012.  \n  \n\n## Referanser\n\nFederici, R.A. og Skaalvik, E.M. (2013). *L\u00e6rer\u2013elev-relasjonen \u2013 betydning for elevenes motivasjon og l\u00e6ring.* *Bedre skole, 2013*(1), 58\u201363.  \n  \nHattie, J. (2013). *Synlig l\u00e6ring for l\u00e6rere.* Oslo: Cappelen Damm AS.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b165d1ed-326a-4ecc-bb97-042b1bbc28ed"}
+{"url": "http://docplayer.me/3314793-13-0-forskning-og-utvikling-fou-i-n-k-s.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:16:18Z", "text": "## **Transkript\n\n1 13.0 Forskning og utvikling (FoU) i N.K.S. N.K.S. har i alle \u00e5r bidratt med store \u00f8konomiske midler innen forskning og utviklingsarbeid, og vil fortsatt v\u00e6re en sentral akt\u00f8r p\u00e5 dette omr\u00e5det. Organisasjonens egne fond, med midler innsamlet fra foreningene, og midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering er de sentrale finansieringskilder. Med \u00f8konomisk st\u00f8tte fra N.K.S. er det etablert ny viten og utviklet nye behandlingsmetoder som har kommet store grupper i samfunnet til gode. Et godt eksempel er innenfor revmatologi. N.K.S. har i over hundre \u00e5r st\u00e5tt i f\u00f8rste rekke for bedret folkehelse og mer verdige livsvilk\u00e5r. En viktig del av arbeidet har v\u00e6rt kanalisert gjennom \u00f8konomisk st\u00f8tte til klinisk rettet forskning og til \u00f8vrige pasient-/brukerrettede utviklingsprosjekter for \u00e5 fremme helse. De siste \u00e5r har kvinnehelse og kvinners livsvilk\u00e5r v\u00e6rt et satsingsomr\u00e5de ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det foreligger n\u00e5 en database over forsknings- og utviklingsprosjekter. N\u00e5verdiberegnet er det gitt over 200 millioner til forskning og utviklingsprosjekter siden N.K.S. fond N.K.S. har en rekke \u00f8remerkede fond for forskning og utvikling. \u00c5rlig bevilger N.K.S. en betydelig sum, basert p\u00e5 innsamlede midler og tilf\u00f8rsel av avkastning. Fondenes st\u00f8rrelse varierer fra \u00e5r til \u00e5r. S\u00f8knadsfristen er p\u00e5 h\u00f8sten hvert \u00e5r, cirka 1. oktober. Sentralstyret er den bevilgende myndighet. N.K.S. har f\u00f8lgende fond: Kvinnemedisinsk forskningsfond N.K.S. har hatt kvinnehelse som hovedsatsingsomr\u00e5de siden 2002, og i dag er sanitetskvinnene ogs\u00e5 sterkt engasjert i \u00e5 ivareta livsvilk\u00e5rene til kvinner med minoritetsbakgrunn. Kvinner i Norge har mange gode forutsetninger for \u00e5 ha god helse. Likevel m\u00f8ter kvinner en rekke utfordringer p\u00e5 helsefronten. Kvinner lever fortsatt lengre enn menn, selv om gapet krymper. Kvinner blir oftere rammet av kroniske sykdommer. Andre lidelser og problemer kan v\u00e6re knyttet til livsl\u00f8pet og kvinners livsfaser, for eksempel f\u00f8dsel, barsel og overgangsalder. N\u00e5r det gjelder typiske kvinnesykdommer er det mange medisinske kunnskapshull. Mye av den medisinske forskningen har gjennom tidende ogs\u00e5 blitt gjort p\u00e5 menn, men det har vist seg \u00e5 v\u00e6re stor kj\u00f8nnsforskjeller b\u00e5de n\u00e5r det gjelder utbredelse, symptomer og behandling av en rekke sykdommer. Kvinnehelse er ogs\u00e5 mye mer enn det vi opplever som typiske kvinnesykdommer, det er derfor kj\u00f8nnsdimensjonen er s\u00e5 viktig. Kvinner er biologisk forskjellige fra menn, og vi mangler fortsatt mye kunnskap om alle kliniske konsekvenser av kj\u00f8nnsforskjeller i medisinens og farmasiens verden. Mange kvinnelige forskere s\u00f8ker N.K.S. om st\u00f8tte, og flere p\u00e5g\u00e5ende prosjekt har en klar kvinneprofil. Ved \u00e5 finansiere kj\u00f8nnsspesifikk forskning p\u00e5 kvinner og sykdom, bidrar N.K.S. til \u00e5 tette igjen kunnskapshull knyttet til kvinners helse takket v\u00e6re dette fondet. Fond for revmatologi Stadig flere rammes av revmatiske lidelser. Revmatisme er en fellesbetegnelse for over 200 forskjellige sykdomsformer i ledd, muskler, senehinner og nerver, ledsaget av smerter\n\n\n\n2 og organiske endringer i vekslende omfang. Sykdommen omtales ofte som muskel- og skjelettsykdommer, men revmatisme kan ogs\u00e5 angripe huden, lungene, slimhinner og andre organer. De fleste revmatiske diagnoser er kroniske og f\u00f8rer til stivhet og smerter i muskler og ledd, og kan gi betydelige plager og funksjonssvikt. Flere revmatiske lidelser rammer langt hyppigere kvinner enn menn nordmenn har diagnosen, og revmatisme er den vanligste \u00e5rsaken til langvarig sykemelding og uf\u00f8rhet i Norge. Artrose er den vanligste og mest utbredt revmatiske leddsykdommen. Sykdommen kan opptre i alle aldre, men er vanligst i alderen 40 til 60 \u00e5r. Forekomsten av fibromyalgi, som ofte forst\u00e5es som vandrende smerter i kroppen, er betydelig og rammer om lag fem prosent av befolkningen. Ogs\u00e5 her utgj\u00f8r kvinner den st\u00f8rste gruppen. N.K.S. har lange tradisjoner i \u00e5 st\u00f8tte forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til revmatiske lidelser. Behandlingstilbudet til pasienter med revmatisk sykdom har endret seg betydelig. Behandling med nye legemidler har gitt behandlingsgevinster man knapt kunne dr\u00f8mme om ti \u00e5r tilbake. Ved \u00e5 st\u00f8tte v\u00e5rt fond for revmatologi bidrar du til at flere av revmatismens ul\u00f8ste g\u00e5ter kan bli l\u00f8st og til en bedre hverdag for alle dem som lider av revmatiske sykdommer. Osteoporosefondet Osteoporose (beinskj\u00f8rhet) er en sykdom som i s\u00e6rlig grad rammer kvinner. Annenhver kvinne vil f\u00e5 et osteoporotisk brudd i l\u00f8pet av livet. Norge er, sammen med andre skandinaviske land, p\u00e5 verdenstoppen n\u00e5r det gjelder antall hoftebrudd og underarmsbrudd, med cirka l\u00e5rhalsbrudd per \u00e5r. Man regner med at mellom og norske kvinner har osteoporose en lidelse som kanskje ikke synes, men som er smertefull og invalidiserende. Osteoporotiske brudd f\u00f8rer til redusert livskvalitet for den som blir rammet og medf\u00f8rer i tillegg en stor \u00f8konomisk belastning for samfunnet. N.K.S. har hatt osteoporose p\u00e5 dagsordenen siden Behovet for mer kunnskap om \u00e5rsak, diagnostisering og behandling av osteoporose er fortsatt stort. Fra organisasjonens osteoporosefond gis midler til forsknings- og utviklingsprosjekter som kan bidra til \u00e5 besvare de sentrale sp\u00f8rsm\u00e5lene: Hvorfor ligger vi p\u00e5 verdenstoppen i beinskj\u00f8rhet og brudd? Hvordan kan vi hjelpe dem som er rammet av sykdommen? Les mer om pasientorganisasjonen Norsk Osteoporoseforening p\u00e5 deres nettsider Ved \u00e5 st\u00f8tte osteoporosefondet til N.K.S. bidrar du til mer kunnskap som kan medvirke til at g\u00e5ten om beinskj\u00f8rhet kan l\u00f8ses, og at de som rammes f\u00e5r en bedre hverdag. Fond for psykiske lidelser Psykiske lidelser og plager rammer bredt, og kvinner rammes i st\u00f8rre grad enn menn. Om lag halvparten av befolkningen f\u00e5r en psykisk lidelse i l\u00f8pet av livet. Depresjon er mest utbredt, og er den viktigste \u00e5rsaken til uf\u00f8rhet. Ulike former for angst er ogs\u00e5 blant de vanligste psykiske plagene og lidelsene. Psykiske lidelser er utbredt og medf\u00f8rer flere tapte arbeids\u00e5r enn noen annen sykdomsgruppe. Psykiske lidelser omfatter alt fra fobier til depresjon og alvorlige tilstander som schizofreni. 40 prosent av oss kan f\u00e5 en psykisk lidelse i l\u00f8pet av livet, og ni prosent av den voksne befolkningen har s\u00f8kt profesjonell hjelp for slike lidelser. N\u00e5 vet vi at ogs\u00e5 at ungdoms psykiske helse gir stor grunn til bekymring. Rus, kriminalitet og mobbing er utfordrende temaer. Flere kvinner enn menn rammes av psykisk sykdom, og noen lidelser forekommer nesten bare hos kvinner. Et eksempel p\u00e5 dette er spiseforstyrrelser norske kvinner i aldersgruppen \u00e5r har til enhver tid en spiseforstyrrelse. Ogs\u00e5 angst rammer flere kvinner enn menn.\n\n\n\n3 Familier ber\u00f8res av rus. P\u00e5 landsbasis gjelder dette minst personer. Demens er en hyppig forekommende sykdom blant eldre. Sykdommen er kronisk og f\u00f8rer til \u00f8kende behov for hjelp fra p\u00e5r\u00f8rende. Ved \u00e5 st\u00f8tte fond for psykiske lidelser bidrar du til ny kunnskap om diagnoser og behandling for personer med psykiske lidelser, men ogs\u00e5 til mestrings- og forebyggingstiltak og med det til en bedre hverdag for de mange som blir rammet. Fond for barn og unge N.K.S. har i over hundre \u00e5r st\u00e5tt i bresjen for bedret folkehelse og verdige sosiale forhold. Sykelighet og d\u00f8delighet blant barn og unge er sv\u00e6rt lav i Norge. God ern\u00e6ring, h\u00f8y vaksinasjonsfrekvens og et godt fungerende helsevesen er tre viktige faktorer for dette. Likevel er et s\u00e6rskilt fokus p\u00e5 barn og unge fortsatt n\u00f8dvendig. Vi vet for eksempel at overvekt og mangel p\u00e5 fysisk aktivitet er en utfordring. Vi vet ogs\u00e5 at familie\u00f8konomi har betydning for unges liv. D\u00e5rlig r\u00e5d betyr d\u00e5rligere opplevd livskvalitet og mer risikoatferd blant ungdom. N.K.S. tok i 2003 initiativ til en unik levek\u00e5rsunders\u00f8kelse blant barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, i et samarbeidsprosjekt med NOVA (Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring). Her har forskere fulgt barna og deres familier gjennom ti \u00e5r. N\u00e5 vet vi om mange omr\u00e5der for tiltak. Dette er et eksempel p\u00e5 hvordan midler fra dette fondet brukes. Temaer det i dag kreves \u00f8kt oppmerksomhet og kunnskap om er blant annet knyttet til barn og unges psykiske helse. Stress, ubestemte smerter og \u00abflink pike syndrom\u00bb. Mange jenter sliter med \u00e5 f\u00e5 hverdagen til \u00e5 g\u00e5 opp. Mange utsettes for mobbing og vold. 5 % av alle barn i Norge har v\u00e6rt utsatt for gjentatte og vedvarende seksuelle overgrep. Incest, barnemishandling, kj\u00f8nnslemlestelse eller barnevern - det er mange omr\u00e5der \u00e5 ta fatt i. Ved \u00e5 gi din st\u00f8tte N.K.S. sitt fond for barn og unge, kan du medvirke til at vi f\u00e5r stadig ny kunnskap om hvordan det er \u00e5 vokse opp i Norge kunnskap som kommer barn og unge til gode. Kreftfondet Det diagnostiseres dobbelt s\u00e5 mange tilfeller med kreft n\u00e5 sammenlignet med for 50 \u00e5r siden, og det er flere menn enn kvinner som f\u00e5r kreft. Kreft rammer flest eldre. Tre av fire krefttilfeller diagnostiseres hos menn og kvinner over 60 \u00e5r. I Norge skyldes derfor en vesentlig del av den kraftige \u00f8kningen i krefttilfeller at vi lever lengre og har bedre diagnostiske verkt\u00f8y. Over nordmenn fikk kreft i Prostatakreft er den hyppigst forekommende kreftsykdommen og utgj\u00f8r i underkant av 15 % av alle krefttilfeller i Norge. Bryst-, lunge, og tykktarmskreft utgj\u00f8r i overkant av krefttilfeller \u00e5rlig. For noen kreftformer har forekomsten g\u00e5tt ned. Dette gjelder for eksempel livmorhalskreft, der diagnostisering og behandling av forstadier har f\u00f8rt til at f\u00e6rre f\u00e5r denne sykdommen. Det er mange forhold som virker inn p\u00e5 kroppen gjennom livet, og dermed kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 si hvorfor noen f\u00e5r kreft og andre ikke. Ogs\u00e5 langtidsf\u00f8lger, b\u00e5de av fysisk og psykisk karakter etter behandling, kan v\u00e6re tunge \u00e5 b\u00e6re. Det er usikkerhet knyttet til \u00e5rsaksfaktorene til de fleste kreftsykdommer. Samtidig viser det seg at omtrent 60 % av alle som f\u00e5r en kreftdiagnose blir friske, takket v\u00e6re forskning. Ved \u00e5 st\u00f8tte kreftfondet til N.K.S. kan du medvirke til at f\u00e6rre f\u00e5r kreft, og at flere overlever. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til \u00e5rsaksfaktorene til de fleste kreftsykdommer. Derfor har N.K.S. hatt kreft p\u00e5 dagsordenen siden 1916 i h\u00e5p om at kreftg\u00e5ten en gang kan l\u00f8ses. Utenlandsfondet Den viktigste utenlandssatsingen til N.K.S. de senere \u00e5rene er arbeidet i Etiopia og etableringen av Women s Health Association of Ethiopia (WHAE). Dette er en\n\n\n\n4 myndighetsgodkjent uavhengig kvinneorganisasjon. WHAE fikk nasjonal lisens 18. januar i 2011, og organisasjonen er ved inngangen til 2014 etablert i ni av Etiopias elleve regioner. Organisasjonen har en valgt president og et valgt styre, og avholder \u00e5rlige generalforsamlinger. WHAE har et sekretariat i Addis Abeba med fire ansatte. Det arrangeres en \u00e5rlig nasjonal konferanse med fokus p\u00e5 kvinnehelse. Arbeidet i Etiopia er presentert p\u00e5 seminar i FNs kvinnekommisjon. WHAE arbeider p\u00e5 tre felt: Utvikling av organisasjonen Kvinners og barns helse Sikre kvinnene inntektsbringende arbeid Lokalforeninger og fylkesforeninger i Norge er fadderforeninger for de etiopiske foreningene. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering I tillegg til egne fond forvalter N.K.S. midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, som eier og fordeler overskuddet fra TV-spillet Extra, og som ble stiftet i I 1995 kom Norske Kvinners Sanitetsforening med. I dag best\u00e5r ExtraStiftelsen av 28 helse- og rehabiliteringsorganisasjoner. Norsk Tipping er operat\u00f8r for spillet, og Extra er et tallspill som ikke fremmer spilleproblemer. Overskuddet fra spillet g\u00e5r til frivillige organisasjoners prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. Tildeling av midler fra overskuddet finner sted en gang i \u00e5ret, i november. Siden start har ExtraStiftelsen delt ut 3,4 milliarder kroner til prosjekter i regi av 336 organisasjoner. N.K.S. er en av flere s\u00f8kerorganisasjoner som fremmer s\u00f8knader om st\u00f8tte hvert \u00e5r, etter en betydelig og omfattende s\u00f8kerprosess hver v\u00e5r. Det kan s\u00f8kes om midler for ett, to eller tre \u00e5r, men det innvilges kun for ett \u00e5r av gangen. Potten er ca. 230 millioner og N.K.S. er blant de fire st\u00f8rste organisasjonene som f\u00e5r midler og er spesielt store p\u00e5 forsyningssiden. Av stiftelsens vedtekter fremg\u00e5r det at man kan s\u00f8ke midler innenfor f\u00f8lgende form\u00e5l: 1. Fysisk og psykisk helse 2. Forebyggende arbeid 3. Forskning innen disse form\u00e5lene Helseforst\u00e5elsen i Helse og rehab er meget bred og inneb\u00e6rer muligheter for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte til tiltak som fremmer fysisk og psykisk helse, mestring og livskvalitet. Virksomhetsomr\u00e5der: o Somatisk helse o Psykisk helse o Tiltak for funksjonshemmede, kronisk syke og p\u00e5r\u00f8rende o Tiltak for bedrede levek\u00e5r o Andre helseomr\u00e5der o Forebyggende virksomhet omfatter ogs\u00e5 tiltak som kan \u00f8ke den enkeltes o livskvalitet og bidra til omsorg og trivsel o Rehabilitering omfatter ogs\u00e5 habilitering og behandlingstiltak som inng\u00e5r i et rehabiliteringsopplegg Det er tre virksomheter som det kan s\u00f8kes st\u00f8tte til:\n\n\n\n5 1. Forskning 2. Forebygging 3. Rehabilitering Forebygging Med forebygging menes tiltak som fremmer helse og begrenser forhold som skaper helseproblemer. Forebyggende arbeid omfatter ogs\u00e5 tiltak som s\u00f8ker \u00e5 hindre videreutvikling eller tilbakefall av sykdom eller funksjonshemming. Forebyggende virksomhet omfatter ogs\u00e5 tiltak som kan \u00f8ke den enkeltes livskvalitet og bidra til omsorg og trivsel. Opplysningsarbeid kan v\u00e6re en del av det forebyggende arbeidet. Rehabilitering Det kan s\u00f8kes om midler til prosjekter som helt eller delvis fremmer et rehabiliteringsopplegg. Rehabiliteringsprosjektene skal vektlegge brukeres/brukergruppers egne erfaringer og innsats, for \u00e5 oppn\u00e5 best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Habilitering inng\u00e5r i virksomhetsomr\u00e5det rehabilitering. Det samme gjelder behandlingstiltak som er en del av et rehabiliteringsopplegg. Det kan ogs\u00e5 s\u00f8kes om opplysningstiltak. Utviklingsarbeid som ikke er forskning Prosjekter i form av fors\u00f8ks- og utviklingsarbeid og utrednings- og kartleggingsarbeid, h\u00f8rer inn under forebygging og rehabilitering. I og med at dette er utviklingsprosjekter som ikke vil n\u00e5 opp som forskningss\u00f8knader, m\u00e5 slike s\u00f8knader sendes til de to andre virksomhetsomr\u00e5dene. Som en hjelp til s\u00f8kere er det pr\u00f8vd \u00e5 definere/forklare n\u00e6rmere hva slags utviklingsvirksomhet dette omfatter. Denne informasjonen kan hentes fra Stiftelsens nettsider. S\u00f8knadsprosessen For at N.K.S. skal st\u00e5 bak en s\u00f8knad til ExtraStiftelsen, godkjennes s\u00f8keren f\u00f8rst, og prosjektet m\u00e5 v\u00e6re innenfor N.K.S. sine virksomhetsomr\u00e5der. For \u00e5 f\u00e5 behandlet s\u00f8knaden videre internt i organisasjonen, kreves et kort sammendrag av prosjektbeskrivelsen. Sammendraget m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 norsk og m\u00e5 inneholde: 1. bakgrunn 2. m\u00e5lsetting 3. m\u00e5lgruppe 4. metode 5. forventede resultater/prosjektets betydning /nytteverdi 6. fremdriftsplan 7. budsjett og s\u00f8knadsbel\u00f8p N.K.S. gir deretter r\u00e5d om at s\u00f8keren setter seg inn i ExtraStiftelsen krav til s\u00f8knaden, b\u00e5de de formelle krav og de faglige kvalitetskrav. Det foreligger spesielle krav til forskningss\u00f8knader.\n\n\n\n6 S\u00f8knadsskjemaet ligger ikke \u00e5pent p\u00e5 nett og finnes heller ikke i trykt versjon. Men man kan se hvordan skjemaet ser ut ved \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 nettsiden til ExtraStiftelsen Helse og Rehab, under: slik s\u00f8ker du midler. S\u00f8knadsskjemaet gj\u00f8res elektronisk tilgjengelig 1.april hvert \u00e5r. Norske Kvinners Sanitetsforening st\u00e5r bak s\u00f8knaden, som s\u00f8kerorganisasjon, og er dermed ansvarlig overfor ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering for de s\u00f8knader som blir innvilget. I perioden frem til s\u00f8knadsfristen for ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, 15. juni, vurderes s\u00f8knadene ut fra egne m\u00e5lsettinger og krav til kvalitet. S\u00f8keren f\u00e5r mulighet for tett dialog, veiledning og r\u00e5d videre i forhold til utarbeidelse av prosjektbeskrivelse og protokoll. Krav til s\u00f8knaden F\u00f8lgende elementer er viktige: Bakgrunn, m\u00e5lsetting og m\u00e5lgruppe for prosjektet. Hvordan prosjektet skal gjennomf\u00f8res, blant annet med framdriftsplan og budsjett. Hvilke forutsetninger man har for \u00e5 lykkes med gjennomf\u00f8ringen. Hvilken verdi prosjektet har for m\u00e5lgruppen og eventuell samfunnsmessig verdi. Overf\u00f8ringsverdien som ligger i prosjektet. Resultater man forventer \u00e5 oppn\u00e5 og en vurdering av disse. Hvordan resultatene og erfaringene er tenkt formidlet. Det m\u00e5 opplyses om hvorvidt prosjektet forventes \u00e5 vare ut over prosjektperioden st\u00f8ttet av Helse og Rehabilitering. Sp\u00f8rsm\u00e5l om videref\u00f8ring skal v\u00e6re diskutert i s\u00f8knaden, uansett om prosjektet er planlagt videref\u00f8rt eller ikke. Grenseoppgang mot for eksempel kommunens oppgaver. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering har et fagutvalg innenfor hvert omr\u00e5de. Disse behandler s\u00f8knadene. Fagr\u00e5dene er erfaringsvis opptatt av om prosjektet er nytenkende, originale, har spesiell nytteverdi og om det har overf\u00f8ringsverdi til andre deler av landet. Det gis ikke midler til kvalitetssikring og drift eller utstyr. Kvalitet p\u00e5 s\u00f8knaden er en forutsetning for \u00e5 f\u00e5 midler. Om det er s\u00f8kt tidligere uten tilslag, gj\u00f8r ingen ting, men prosjektplanen m\u00e5 forbedres for hver s\u00f8knad. Arbeidet med s\u00f8knaden b\u00f8r blant annet inneb\u00e6re vektlegging av en god id\u00e9, klare m\u00e5l og de forventede resultater, gjennomf\u00f8rbarhet og et realistisk budsjett. Videref\u00f8ring skal ogs\u00e5 dr\u00f8ftes. 1. Det skal v\u00e6re faglig kompetanse i styring av prosjektet 2. Klare m\u00e5l og forventede resultater 3. Gjennomf\u00f8rbarhet 4. Tidsplan for gjennomf\u00f8ring 5. Budsjett og finansieringsplan Prosjektbeskrivelsen den fulle oppskriften p\u00e5 gjennomf\u00f8ringen, skal v\u00e6re oversiktlig og lettlest. S\u00f8knaden m\u00e5 ha en diposisjon som inkluderer: 1. Sammendrag 2. Bakgrunn\n\n\n\n7 3. Form\u00e5l 4. M\u00e5lgruppe vil tilbudet passe for alle(?) beskriv. 5. Etikk og sikkerhet 6. Budsjett v\u00e6r realistisk, ikke spis for mye av rammen, vis til eventuelt andre bidragsytere ogs\u00e5 7. Organisering 8. Formidling 9. Evaluering Egne krav til forskning Det gis prim\u00e6rt midler til doktorgradsarbeid og postdoktor-arbeid. Dersom doktorgradsarbeidet er ledd i et st\u00f8rre prosjekt, er avgrensningen mot \u00f8vrige deltakere viktig, likes\u00e5 finansieringskilder og samarbeidsmilj\u00f8er. God protokoll S\u00f8keren oppfordres til \u00e5 bruke tid og ressurser p\u00e5 \u00e5 lage en god protokoll, en detaljert fremstilling av hvordan prosjektet tenkes gjennomf\u00f8rt. Protokollen m\u00e5 tydeliggj\u00f8re: avsnitt om bakgrunn, form\u00e5l og problemstilling metode med design, utvalg, variabler, datainnsamling, analyse prosjektorganisasjon, personell, utstyr og ressurser kostnader og finansieringsplan nytteverdi og forventede resultater tidsplan publisering etikk Det gis en rundsumsbevilgning til de ulike stillinger som skal dekke ett \u00e5rs l\u00f8nn. Skjema og krav videre Forskningsprotokollen m\u00e5 ha egne vedlegg: 1. CV p\u00e5 norsk og publikasjonsliste siste fem \u00e5r for forsker (maks fem sider) 2. CV p\u00e5 norsk og publikasjonsliste siste fem \u00e5r for veileder (maks fem sider) 3. Eget dokument med godkjenning av prosjektet fra ansvarlig administrativ leder 4. Egenerkl\u00e6ring fra samarbeidspartner/samarbeidspartnere Engelsk er greit i protokollen, men sammendrag og CV-er m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 norsk, i et enkelt og lettfattelig spr\u00e5k, som formidler forskningens form\u00e5l og hvilken nytte den vil ha for enkeltindivid og samfunn. Et beskrivende prosjektnavn p\u00e5 norsk er n\u00f8dvendig, likeledes et godt sammendrag. Dette er sentralt for behandlingen av s\u00f8knaden i fagr\u00e5det. F\u00f8lgende punkter skal dekkes innenfor tegn: a) bakgrunnen for prosjektet b) prosjektets m\u00e5lsetning c) metode d) vitenskaplig betydning\n\n\n\n8 e) fremdriftsplan Gode prosjektideer Har du et godt prosjekt, men mangler penger? Dersom du har en kreativ, original prosjektid\u00e9, kan du f\u00e5 veiledning og hjelp til \u00e5 s\u00f8ke prosjektmidler gjennom N.K.S. Potensielle s\u00f8kere oppfordres til \u00e5 ta kontakt s\u00e5 tidlig som mulig, for slik \u00e5 f\u00e5 en god tidsramme til \u00e5 utvikle en best mulig s\u00f8knad. Bare de som er registrerte s\u00f8kere, kan hente s\u00f8knadsskjemaet fra internett n\u00e5r det er tilgjengelig, fra ca. 1. april. Fristen for \u00e5 s\u00f8ke prosjektst\u00f8tte fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, gjennom N.K.S., er vanligvis i l\u00f8pet av f\u00f8rste uke i mai hvert \u00e5r.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0331d087-11aa-4d3c-858b-e1a9e38b37f1"}
+{"url": "http://sjakkselskapet.no/2016/06/10/nm-for-lag-igang/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:18Z", "text": "\n\n# NM for lag igang\n\nby  Sylvia Johnsen  \u00b7 10. juni, 2016\n\n\n\nOSS IMELLOM: Spydspisser mot hobbylaget i f\u00f8rste runde.\n\n**S\u00e5 ble det tre OSS-lag med til NM for lag i Stavanger, ikke to som opprinnelig p\u00e5meldt. Sjakkblogger Tarjei J. Svensen maktet\u00a0ikke tanken \u00e5 spille for lite.**\n\n\n\nBLOGGER: Sjakkjournalist Tarjei J. Svensen ville ikke bare ta bilder og skrive sjakkartikler.\n\nTarjei J. Svensen har gjort sjakkbloggen Matt og Patt til en altomslukende hobby og skulle reise til Scandic Forus Stavanger \u00e5kkesom. Alle\u00a0var enig om at sjakkjournalisten var\u00a0superreserve, og klubben stilte med f\u00f8rstelag og et hobbylag.\n\nDer OSS-1 fortjent og ufortjent er erkl\u00e6rte favoritter tar Morten Rolstad ansvar for bredden og er kaptein for OSS-2.\n\nS\u00e5\u00a0ombestemte Tarjei J. Svensen seg\u00a0noen dager f\u00f8r start, og han tar en ringerunde til ettern\u00f8lere for \u00e5\u00a0f\u00e5 opp et ekstra lag. Etter \u00e5 ha snakket\u00a0med Rolstad og OSS-2 blir tredje lag fra klubben spilleklar dagen f\u00f8r start n\u00e5r hobbylaget avgir en spiller til det nye laget og Rolstad henter inn reserve.\n\nSvensen\u00a0f\u00e5r klar beskjed om at navnet OSS-2 forblir uendret og han m\u00e5 registrere OSS-3.\n\nHer oppst\u00e5r imidlertid floken, fordi laget Svensen har sydd sammen har h\u00f8yere ELO-snitt enn hobbylaget. L\u00f8sningen er enkelt, og vil noen mene\u2013elegant:\n\n> Tarjei registrerer tredjelaget som OSS 1,5, er det riktig?\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let er vel om det er riktig \u00e5 gi navn etter ratingsnitt, eller rekkef\u00f8lge p\u00e5melding? (Bruk gjerne kommentarfeltet for \u00e5 gi svar.)\n\n**Favoritter i \u00e5pent felt**\n\nRatingsnittet er langt fra \u00e5penbart i fav\u00f8r OSS-1. Mange lag har s\u00e5 vel rating og spillerfaring til \u00e5 vinne i Stavanger.\n\n> Jeg har g\u00e5tt ned til 2380, men spillestyrken\u00a0er ikke d\u00e5rligere.\n\nFM Sebastian Mihajlov med IM-napp og et par Norgesmestertitler i klasse Junior og Mester erfarer som mange unge spillere at det g\u00e5r opp og ned. Klubbens ferskeste IM Lars Oskar Hauge klager ogs\u00e5 ved\u00a0middagsbordet om\u00a0at ratingen har buttet.\n\nUngdommen regner rating for hver parti de spiller og aner t\u00f8ffe kamper. Motstanderne i \u00e5r er formidable. V\u00e5lerenga har et lag det st\u00e5r respekt av.\n\nFavoritt (hvis ikke OSS-1) b\u00f8r like fullt v\u00e6re\u00a0SK 1911 der de kan skilte med tidligere Norgesmester IM Frode Elsness, tidligere NSF-president IM Torstein Bae og kona WIM Silje Bjerke. Glem heller ikke verdensmesterens f\u00f8rste sjakkl\u00e6rer GM Torbj\u00f8rn Ringdal Hansen, og\u00a0GM Frode Urkedal, to ganger\u00a0Norgesmester og et seri\u00f8st talent.\n\n\n\nSUPER-SILJE: Beste kvinne rullerer med ektefelle for \u00e5 holde minstemann forn\u00f8yd.\n\nSK 1911\u00a0har erfaring og kraft til \u00e5 vinne sjakkfesten. Men \u00e5ttende\u00a0medlem p\u00e5 lasset kan v\u00e6re fordelen de andre lagene h\u00e5per p\u00e5, for ektefellene Bae har blitt foreldre og den lille krabaten trenger barnevakt hvis ikke m\u00e5 enten mor eller far st\u00e5 over.\n\nSlike hensyn har ikke V\u00e5lerenga, som stiller med et ungt og dynamisk lag og en veldig god russer p\u00e5 f\u00f8rstebort. GM Evgeny Romanov har gjort norsking av seg og spiller i tillegg til \u00e5 trene de andre.\n\nHer har OSS-1 gode muligheter med IM Andreas Moen ved roret, i en kaptein rolle han praktisk talt er f\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re. GM Einar Gausel har alltid representert klubben p\u00e5 en trygg og god m\u00e5te, og selv om IM Hauge og FM Mihajlov kjemper mot ratingb\u00f8lgene er det nettopp disse som kan gj\u00f8re forskjellen i Stavanger. IM Nicolai Getz kommer fra en rekke gode turneringer og m\u00e5 \u00a0med i beregningen.\n\nF\u00f8rste runde blir det imidlertid kjedelige greier, for opp mot hverandre er de to lagene OSS-1 og OSS-2.\n\n\n\nUT P\u00c5 TUR: Det er sjakkspillere som drar p\u00e5 sjakkturneringer for \u00e5 henge med venner, drikke og feste. Nok om Nordstrand Sjakklubb\\! (her i egne\u00a0klubb t-skjorter).\n\n\u00a0\n\n\nSylvia Johnsen\n\n1.   Atle G sier:\n    \n    10\\. juni, 2016, kl. 23:06\n    \n    Full st\u00f8tte til 1,5.\n    \n2.   Thomas sier:\n    \n    11\\. juni, 2016, kl. 08:16\n    \n    St\u00f8ttes\\! \ud83d\ude42\n    \n3.   Dag sier:\n    \n    11\\. juni, 2016, kl. 10:54\n    \n    Mange har sikkert lagt merke til at OSS stiller med 4 lag, og ikke 3. Vi har ogs\u00e5 med et kadett-lag, med fire av v\u00e5re yngre spillere.\n    \n4.   Ole Chr Moen sier:\n    \n    11\\. juni, 2016, kl. 11:48\n    \n    Punkt 4.1 i reglementet for NM for lag bestemmer at lagene bare kan ha med en deltaker i hver match som ikke er registrert som norsk hos Verdenssjakkforbundet FIDE. Her gjorde OSS 1,5 en \u00e5pningbukk da Anton Darnell og Ward Al-Tarbosh spilte samtidig. Tarjeis t\u00f8ffe tryner vant 4-0 p\u00e5 brettet, men tapte 3-1 i regnskapet. Partiene blir ratet med fire seire, og de tapte tall i regnskapet tar laget igjen p\u00e5 monradb\u00f8lgen.  \n    Hvis dette var litt flaut for \u00aben av Norges st\u00f8rste og eldste klubber\u00bb (Gullaksen), er det til \u00e5 leve med. Se fremover gutter og jenter, s\u00e5 f\u00e5r Ward og Anton bytte p\u00e5 \u00e5 spille resten av turneringen.\n    \n5.   Tarjei sier:\n    \n    11\\. juni, 2016, kl. 12:27\n    \n    Det var flaut for meg. Jeg tar det fullt og helt p\u00e5 min kappe. Det er likevel en regel som jeg mener b\u00f8r fjernes, eller i alle fall endres.\n    \n6.   Ole Chr Moen sier:\n    \n    11\\. juni, 2016, kl. 12:32\n    \n    OSS 1 er ett av mange lag som blir st\u00e5ende med \u00e5tte partipoeng etter to runder. Kadettlaget snudde 0-4-tap i f\u00f8rste til 4-0-seier i andre runde.\n    \n7.   Ole Chr Moen sier:\n    \n    11\\. juni, 2016, kl. 13:22\n    \n    OSS 1 m\u00f8ter V\u00e5lerenga 1 i tredje runde\u2026\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f20f859e-f942-484c-9793-3d310940cc29"}
+{"url": "http://www.backpacking-united.com/no/fjallraven-abisko-longsleeve-w-sky-blue", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:01:11Z", "text": "## Detaljer\n\nFjallRaven Abisko Longsleeve W. - Langermet funksjonell topp til allsidig friluftsliv, liker komfortabel p\u251c\u017a fotturen som n\u251c\u017ar du er ute og padler eller sykler. Fremstilt av en myk, fuktighetstransporterende ull-/ lyocellblanding, der lyocellen faller laget og er kj\u251c\u0116lig mot huden, mens ullen har naturlige antibakterielle egenskaper. Rund, vid hals og velsk\u251c\u017aret b\u251c\"restykke. Flatlocks\u251c\u0116mmer gir minimal risiko for hudirritasjoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6a4c168-c7bb-4b09-a92f-40ba4a6754fc"}
+{"url": "http://nab.no/kultur/valg-2015/jubler-for-ungdomsklubb-garanti-pa-ulleval/19.11891", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:58:29Z", "text": "## Jubler for ungdomsklubb-garanti p\u00e5 Ullev\u00e5l\n\n\n\nABELLOFTET: Ungdomshus i tredje etasje i kinobygget p\u00e5 John Colletts plass FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP/ABELLOFTET\n\nSamtlige partier som stiller til bydelsutvalget garanterer for drift av ungdomsklubben Abelloftet de fire neste \u00e5rene.\n\n\n\nKarl Andreas Kjelstrup\n\nPublisert:  \n11.09.2015 kl 15:40\n\nOppdatert:  \n11.09.2015 kl 16:15\n\n\n\n\n\n**ULLEV\u00c5L:** Det er Nordre Aker Budstikke som har kartlagt lokalpartienes holdninger til fortsatt drift av ungdomshuset p\u00e5 John Colletts plass.\n\n**Drift av kulturtilbud, slik som ungdomsklubber, finansieres over bydelens budsjett, men er ikke lovp\u00e5lagt.**\n\n### Usikkert etter 2016\n\nBydelen har en leieavtale med AS Vestgrensa 2 og 4 om leie av lokalene der Abelloftet holder til.\n\n\u2013\u00a0Den gjeldende avtalen g\u00e5r ut sommeren 2016 og vi h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 forlenget den. For \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass driften har vi s\u00f8kt og f\u00e5tt innvilget st\u00f8tte fra ordningen \u00abTilskudd til \u00e5pne m\u00f8teplasser\u00bb gjennom BUFDIR, sier Kjetil Wevling i Kulturenheten i Bydel Nordre Aker.\n\nTilskuddene utgjorde 500.000 kroner i 2014, 400.000 i 2015 og 400.000 i 2016. I tillegg bevilget bydelsutvalget over budsjettet for 2015 600.000 kroner til driften. Budsjettforslaget for 2016 er enn\u00e5 ikke klart, men skal vedtas av det nye bydelsutvalget i desember.\n\nM\u00d8TEPLASS: John Colletts plass har v\u00e5knet til liv de siste \u00e5rene, med blant annet Abels hage og Abelloftet. Et forprosjekt for videre utvikling av plassen er i gang. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP\n\n### Lokalpolitikerne garanterer \u00f8konomisk for driften\n\nNordre Aker Budstikke stilte partiene f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:\n\n**Vil du jobbe for at Abelloftet fortsetter som ungdomsshus ogs\u00e5 etter sommeren 2016 n\u00e5r leieavtalen g\u00e5r ut? Vil du garantere for \u00f8konomisk tilskudd til driften ogs\u00e5 i kommende fire\u00e5rsperiode?**\n\nOg tilbake fikk vi \u00abJa\u00bb fra Arbeiderpartiet, H\u00f8yre, Venstre, SV, Frp, R\u00f8dt, Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne, KrF og Senterpartiet. Dermed har det kommende bydelsutvalget, uavhengig av hvordan sammensetning blir etter valget p\u00e5 mandag, lovet at ungdomssklubben skal drives videre til og med 2019.\n\n***Her kan du lese hva bydelspolitikerne svarer p\u00e5 en lang rekke sp\u00f8rsm\u00e5l om lokale saker.***\n\n### Ullev\u00e5l-ungdom \u00abmellom to stoler\u00bb\n\n\u2013 I bydelsadministrasjonen er vi veldig glade for at samtlige politiske partier ser verdien av ungdomsarbeidet vi gj\u00f8r i dette omr\u00e5det. Ungdommene her har i lang tid falt litt mellom to stoler, siden flertallet bor i Nordre Aker og g\u00e5r p\u00e5 Marienlyst ungdomsskole i Bydel St. Hanshaugen, sier Wevling.\n\n**Nordre Aker har ungdomstilbud i Trikkehallen p\u00e5 Kjels\u00e5s, Glasshuset p\u00e5 Nordberg, og det siste tilskuddet, Abelloftet p\u00e5 Ullev\u00e5l i tredje etasje i kinobygget p\u00e5 John Colletts plass, kom p\u00e5 plass i 2014.**\n\nSiden bydelene som regel jobber opp mot elever p\u00e5 ungdomsskolene, har det f\u00f8rt til noe uavklarte ansvarsomr\u00e5der om ungdomsklubbtilbudet til Ullev\u00e5l-ungdommen.\n\n**\u2013\u00a0Vi har f\u00e5tt gode tilbakemeldinger fra b\u00e5de skolen, n\u00e6rmilj\u00f8et og ungdommene selv p\u00e5 tiltaket, s\u00e5 mye tyder p\u00e5 at vi har truffet godt med satsingen, tilf\u00f8yer Wevling.**\n\n### Eksterne midler ut 2016\n\nFor \u00e5 starte Abelloftet-prosjektet mottok bydelen prosjektmidler over tre \u00e5r fra BUFDIR. Dette er en engangstildeling, s\u00e5 hvis ungdomsklubben skal videref\u00f8res m\u00e5 driften etter st\u00f8tteperioden implementeres i bydelens ordin\u00e6re drift.\n\n\u2013 De eksterne midlene varer ut 2016, s\u00e5 eventuell videre drift fra 2017 m\u00e5 bli en del av budsjettbehandlingen n\u00e5r den tid kommer og er for tidlig \u00e5 si noe om i dag, sier Wevling.\n\n### Tilbud mandag til fredag\n\n\u2013 Dette synes jeg er utrolig g\u00f8y. Vi har jo fra f\u00f8r Trikkehallen p\u00e5 Kjels\u00e5s og Glasshuset p\u00e5 Nordberg som gode tilbud for barn og unge. N\u00e5r Abelloftet n\u00e5 har f\u00e5tt s\u00e5 stor aktivitet, har vi dekket bydelen geografisk p\u00e5 en mye bedre m\u00e5te. Jeg vil f\u00f8rst og fremst rose lokale ildsjeler, men er samtidig litt stolt over \u00e5 ha v\u00e6rt med \u00e5 f\u00e5 dette til gjennom bydelen, sier May-Brith D\u00f8ssland (V), som er nestleder for kultur- og oppvekstkomiteen i det sittende bydelsutvalget.\n\nAbelloftet har tilbud mandag til fredag, med kurs for barn i blant annet dans, musikk og teater, i tillegg til yoga p\u00e5 kveldstid i samarbeid med private akt\u00f8rer.\n\nMandag og torsdag er det fritidsklubb for elever p\u00e5 ungdomstrinnet bosatt i bydelen. Den drives i samarbeid med den private organisasjonen iClub. Det arrangeres ogs\u00e5 barnekulturhelger cirka \u00e9n l\u00f8rdag i m\u00e5neden i samarbeid med den frivillige organisasjonen Kultursl\u00f8yfa, og det er utleie til barnebursdager, d\u00e5p og konfirmasjon i helgene.\n\n### Torg og m\u00f8teplass\n\nJohn Colletts plass fikk i 2009 status som \u00abtorg og m\u00f8teplass\u00bb og i 2014 kom et tilskudd p\u00e5 400.000 fra Oslo kommune til et forprosjekt. Fremtidens John Colletts plass er derfor n\u00e5 p\u00e5 planleggingsstadiet.\n\nBlindern vel har tidligere uttalt til Nordre Aker Budstikke at de \u00f8nsker seg et kulturhus i hele det gamle kinobygget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "728c3597-ea52-4df5-a4b0-6cb8005e2413"}
+{"url": "http://se.drdick.xxx/video/coitus-with-a-sultry-shemale/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:28Z", "text": " Extraordinaire romp med transpersoner prinsessa *5:01* *49541***60%**\n\n Charmiga killens schlong *27:27* *29030***68%**\n\n M\u00f6rkh\u00e5rig ladyboy knullas *5:08* *21796***62%**\n\n Polis vilda behov *15:46* *21470***63%**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "804a3f56-adcd-49a2-bf40-b763dcc22503"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Obama---FARC-ma-gripe-mulighet-for-fred-145287b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:10:29Z", "text": "     B\u00e5de Barack Obama og EUs utenrikssjef Cathrine Ashton gleder seg over at partene i Colombia skal holde fredssamtaler.  FOTO: Pablo Martinez Monsivais \n\n# Obama: - FARC m\u00e5 gripe mulighet for fred\n\nOppdatert: 05.sep.2012 06:48\n\nPublisert: 05.sep.2012 06:48\n\nB\u00e5de EU og USAs president Barack Obama mener forhandlingene mellom Colombias regjering og FARC-geriljaen er en viktig mulighet til \u00e5 oppn\u00e5 fred.\n\nTirsdag ble det bekreftet at forhandlingene vil begynne i Oslo neste m\u00e5ned, og st\u00f8tteerkl\u00e6ringer til fredsprosessen str\u00f8mmer n\u00e5 inn fra ledere mange steder i verden.\n\nHan skr\u00f8t av sin colombianske kollega Juan Manuel Santos og sa at han har jobbet utrettelig for \u00e5 oppn\u00e5 fred og gi sine landsmenn mulighet til \u00e5 oppn\u00e5 bedre liv.\n\n# Vanlige sp\u00f8rsm\u00e5l:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e963561d-30f8-440e-83e0-975329c41687"}
+{"url": "http://docplayer.me/4625102-Familjeperspektivet-inom-familjevaldet-vad-har-vi-astadkommit-vad-er-huvudtmaningarna.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:23:23Z", "text": "\n\n5 Parallelle prosesser N\u00e5r kolleger som arbeider sammen om en familie med vold, representerer seg i mellom de motstridende kreftene som finnes mellom familiemedlemmene Terapeuten identifiserer seg lettest med den av familiemedlemmene man som terapeut er n\u00e6rmest, og vil v\u00e6re dennes \u00abadvokat\u00bb. Dette setter alltid et teamsamarbeid p\u00e5 pr\u00f8ve. Terapeutene spiller ut disse ulike f\u00f8lelsene seg imellom p\u00e5 samme m\u00e5te som det utspiller seg i familien (Leira, 2003). Kollegateam har blitt oppl\u00f8st p\u00e5 grunn av parallellprosesser som ikke har blitt identifisert og anerkjent som nettopp det (parallellprosesser).\n\n.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51562546-785d-4411-a773-5b766aa55475"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3011340/exuviance-purifying-cleansing-gel-212ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:31Z", "text": "## Exuviance\n\n### Beskrivelse\n\nDette er en cleanser som fjerner sminke og andre urenheter fra huden. Fuktighetsbalansen i huden opprettholdes, mens hudens tekstur forbedres. Inneholder ogs\u00e5 anti-aldrende ingredienser og passer for alle hudtyper.  \n  \nBruk:  \n\\- Fukt hendene og ansiktet  \n\\- P\u00e5f\u00f8r cleanseren i ansikt og p\u00e5 hals og skyll deretter grundig.  \n\\- Brukes p\u00e5 morgenen og p\u00e5 kvelden  \n  \nExuviances hudpleiesystem er utviklet for \u00e5 dekke behovene til deg som ikke har behov for \u00e5 g\u00e5 til hudlege, men som likevel \u00f8nsker \u00e5 utnytte fordelene ved medisinsk utviklet hudpleie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bf5932b-f4cc-445d-86dd-88de626f70cb"}
+{"url": "http://serienett.no/serienett/serie-til-film-logan/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00519-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:14Z", "text": "Serie til film: Logan\n\n# Serie til film: Logan\n\n\n\n**Logan er n\u00f8yaktig den filmen som trailerne forespeilte oss: Et skitten, dystopisk n\u00e6r framtid-thriller der den Wolverine vi har blitt kjent med gjennom Hugh Jackmans tolkninger i 17(\\!) \u00e5r, endelig er i fri dressur.**\n\nEtter at *X-Men: Apocalypse* fikk i beste fall blandet mottakelse fra b\u00e5de kritikere og publikum, virker denne filmen som et naturlig neste utviklingssteg. Fox har kommet s\u00e5 langt de kan med superheltfilmer som f\u00f8lger Marvels egen formel. De trenger \u00e5 finne alternative bruksomr\u00e5der for sine X-Men-rettigheter. Filmer som *Deadpool*, og n\u00e5 *Logan*, er gode eksempler p\u00e5 hvordan de kan lykkes med dette. Hver p\u00e5 sin helt egen m\u00e5te.\n\nVi befinner oss i 2029. Mutantene er i ferd med \u00e5 d\u00f8 ut, for av en eller annen grunn har det ikke blitt f\u00f8dt flere av dem p\u00e5 20 \u00e5r. X-Men er g\u00e5tt i oppl\u00f8sning; detaljene er litt uklare. Professor X er etters\u00f8kt, og gjemmer seg i \u00f8rkenen i Mexico med Caliban som oppasser. Logan frister en anonym tilv\u00e6relse som limousinsj\u00e5f\u00f8r\u2026helt til han blir opps\u00f8kt av en meksikansk kvinne som passer p\u00e5 en ung jente \u2013 En jente med helt spesielle evner.\n\n\n\nMiniserien \u00abOld Man Logan\u00bb (kan forveksles med \u00abWolverine: The End\u00bb, som ble oversatt til norsk) er nevnt som en inspirasjonskilde. Men det er nok f\u00f8rst og fremst noe som tegneseriens forfatter, Mark Millar (som for \u00f8vrig er konsulent for Fox' Marvel-avdeling) vil ha folk til \u00e5 tro. Bortsett fra at filmen handler om den eldre Logan, og foreg\u00e5r i framtiden (i forhold til hva som enn skal v\u00e6re de andre filmenes n\u00e5tid), har den lite til felles med Millars historie.\n\nI stedet fokuserer den p\u00e5 X-23, en (ung og kvinnelig) genetisk kloning av Wolverine. Hun dukket f\u00f8rste gang opp i en episode av tv-serien \u00abX-Men: Evolution\u00bb, og deretter i tegneserien \u00abNYX\u00bb. X-Men m\u00f8tte hun f\u00f8rste gang i *Uncanny* \\# 450, i en historie som ble oversatt til norsk p\u00e5 00-tallet, da mutantene hadde et lite comeback p\u00e5 det norske bladmarkedet. Hun skulle etter hvert komme til \u00e5 bli mer og mer viktig i tegneseriene, s\u00e6rlig da hun overtok (den n\u00e5 antatt d\u00f8de) Wolverines identitet.\n\n\n\nEr det den langsiktige planen ogs\u00e5 for filmens X-23? Hugh Jackman har jo sagt at dette blir hans siste film i denne rollen.\u00a0 Samtidig virker regiss\u00f8r James Mangold og teamet hans uinteressert i \u00e5 bygge videre p\u00e5 franchisen. M\u00e5let har nok v\u00e6rt \u00e5 fortelle en solid historie med f\u00e6rre begrensinger, og \u00e5 bekymre seg mindre for kontinuiteten.\n\nDe ytre konsekvensene av det med f\u00e6rre begrensinger er tydelige. De makabre detaljene som er det uunng\u00e5elige resultatet av Wolverine (og Lauras) evner, er framstilt med n\u00e5del\u00f8s tydelighet. Filmen legger heller ikke fingrene i mellom n\u00e5r det gjelder skildringen av andre voldsomheter, b\u00e5de naturalistiske og overnaturlige. Ellers er superheltfilmer vanligvis usannsynlig \u00abrenslige\u00bb.\u00a0 At Wolverine banner s\u00e5 mye som han gj\u00f8r i denne filmen, er litt utypisk for ham, men filmens mer voksne elementer virker ikke spekulative. Filmen har en solid, st\u00f8dig historie, og regien er stram. Den h\u00f8ye toleransen for vold og bannskap er noe filmen har gjort seg fortjent til, gjennom sin voksne, for ikke \u00e5 si modne, historiefortelling.\n\n\n\nJackman gir enormt av seg selv i en film som krever enormt mye av ham. Det er tydelig at han vil gj\u00f8re det meste ut av denne siste opptredenen. Ogs\u00e5 interessant er det at han legger seg tettere opp til tegneseriens Wolverine enn noen gang f\u00f8r, s\u00e6rlig i personlighet.\u00a0 Om *Logan* er en voldsorgie, er den ogs\u00e5 en film som g\u00e5r mer i dybden p\u00e5 figuren enn noen gang. Men Patrick Stewarts innsats er om mulig enda bedre. Hans Professor X er revet ut av den komfortsonen han vanligvis hadde i filmene, og tvunget inn i en ny og usikker posisjon med en ustabil psyke. Han b\u00e6rer p\u00e5 en smerte og en lengsel som Stewart utstr\u00e5ler med konsekvent overbevisning.\n\n\n\nUten tvil er *Logan* den beste av Wolverines solo-filmer, selv om jeg straks skal innr\u00f8mme at det sier ikke s\u00e5 mye. Dette er en sv\u00e6rt jevn film i en sv\u00e6rt ujevn filmserie. Den er imidlertid ogs\u00e5 blant de beste filmene i X-Men-franchisen som et hele, selv om den knapt lar seg sammenlikne med noen av dem.\n\nMen at den er annerledes betyr ikke at den st\u00e5r uavhengig av de andre filmene. Tvert imot er du n\u00f8dt til \u00e5 ha i alle fall en viss kjennskap til filmseriene X-Men og Wolverine for \u00e5 f\u00e5 noe s\u00e6rlig ut av *Logan*. Kontinuitet er fortsatt viktig, selv om filmen, trolig med vilje, gj\u00f8r det litt vanskelig \u00e5 si n\u00f8yaktig hvordan den forholder seg til kontinuiteten. Det er nemlig ikke s\u00e5 mye vi f\u00e5r forklart. Hintene om hva som egentlig har skjedd, s\u00e6rlig med X-Men, er subtile. Fansen kommer til \u00e5 spekulere vilt.\n\nFra et tegneserieperspektiv er det ellers verdt \u00e5 merke seg at *Logan* \u2013 som er den X-Men-filmen jeg minst ventet at skulle gj\u00f8re det \u2013 \u00a0ikke bare referer til selve tegneseriebladene, men faktisk bruker dem som et helt seri\u00f8st poeng i historien. Hva det best\u00e5r i, kan jeg selvsagt ikke r\u00f8per her, men det er overraskende snedig.\n\n*Logan: The Wolverine*  \nUSA 2017  \nRegi: James Mangold  \nManus: James Mangold, Scott Frank, Michael Green  \nSkuespillere: Hugh Jackman (Logan/Wolverine/James Howlett), Patrick Stewart (Charles Xavier/Professor X), Dafne Keen (Laura Kinney/X-23), Boyd Holbrook (Donald Pierce), Stephen Merchant (Caliban), Richard E. Grant (Zander Rice)  \nLengde: 2 t. 12 min.  \nAldersgrense: 15 \u00e5r  \nNorsk kinopremiere: 03.03.2017\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f9bff45-ef19-4e78-b73a-72606a123292"}
+{"url": "http://dekodet.blogspot.com/2014/01/en-blogg-med-hang-til-svare.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:08Z", "text": "##  tirsdag 21. januar 2014 \n\n### En blogg med hang til \u00e5 svare\n\nDet kan tenkes st\u00f8rre sensasjoner enn at *Fri Tankes* overskrift etter g\u00e5rsdagens debatt p\u00e5 Litteraturhuset er *Lars Gule hardt ut mot uredelig trosforsvar* og at herv\u00e6rende blogg svarer p\u00e5 dette.  \n\n> Det ble p\u00e5 mange m\u00e5ter Lars Gules debatt dette. Etter \u00e5 ha startet forsiktig med at det er helt legitimt \u00e5 tenke at det kan v\u00e6re en skapende kraft bak universet, s\u00e5 var det jevnt slutt p\u00e5 forst\u00e5elsen for det kristne trosforsvaret fra Gules side.\n\nDet kan istemmes med ballonger og basuner at Lars Gule kom best ut av debatten, selv om Atle S\u00f8vik holdt seg langt bedre til temaet, hadde mer rasjonelle argumenter og viste seg mest vitenskapelig informert. Dessverre gjorde formatet med korte innlegg, mange i panelet og stadige avsporinger det vanskelig \u00e5 komme gjennom.  \n  \nTil gjengjeld egnet det seg godt for Gules korte og til tider sv\u00e6rt s\u00e5 moralsk indignerte oppgj\u00f8r (uten \u00e5 vise hvor logisk, koherent eller objektiv moralsk indignasjon er i et rent naturalistisk univers) med det han betraktet som den sanne, kristne tro.  \n  \n\n\n\n  \nOg alts\u00e5 ikke s\u00e5nne juksemakere som S\u00f8vik og en eller annen Davidsen denne tydeligvis har skrevet bok sammen med. Hvor d\u00e5rlig og uredelig denne boken er, fremg\u00e5r ikke minst av at Gule ikke noe sted i debatten viste at han hadde lest den.  \n  \nDermed var det enkelt for ham \u00e5 sl\u00e5 fast at  \n\n> Vi f\u00e5r hele tiden h\u00f8re at det \u00abriktige\u00bb gudsbegrepet er det abstrakte, filosofiske gudsbegrepet. Det er tull. De tidlige kristne hadde ikke noe slikt gudsbegrep. Det har heller ikke de fleste av dagens kristne. De har et sv\u00e6rt konkret og personlig gudsbegrep, slo Gule fast.\n\nHvem han f\u00e5r h\u00f8re dette av \"hele tiden\" er passe uklart, men burde v\u00e6re lett \u00e5 identifisere hvis det er sant. Men jeg kjenner ingen kristne trosforsvarere som mener Gud er noe rent abstrakt og filosofisk. En slik pussig Gud (hva kan en slik Gud gj\u00f8re?) er heller ikke omtalt i noen bok jeg har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 skrive.  \n  \nMen det betyr ikke at alternativet er en mann med skjegg p\u00e5 en sky. I stedet for \u00e5 sl\u00e5 fast hva man \"hele tiden\" f\u00e5r h\u00f8re, b\u00f8r nok flere l\u00e5ne \u00f8re til en viss Paulus som i Apostlenes gjerninger 17 kan fortelle at Gud \"skapte verden og alt som er i den\", \"bor ikke i templer reist av menneskehender\", \"trenger heller ikke noe av det som menneskehender kan tjene ham med\", \"gir liv og \u00e5nde, ja, alt til alle\", det er \"i ham vi lever, beveger oss og er til\", og at vi dermed ikke m\u00e5 \"tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller s\u00f8lv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke\".  \n  \nDet er ikke enkelt \u00e5 se dette som annet enn ganske s\u00e5 ... filosofisk. Det er ingen V\u00e5r Herre med Sankt Peter ved himmelporten. Det er ingen antropomorf gud med hammer eller hester, vogner eller leoparder, munn og matlyst.\u00a0  \n  \nDette er en Gud som er grunnlaget for all eksistens i all tid, uavhengig av alt fysisk, allestedsn\u00e6rv\u00e6rende, en som ikke trenger bolig eller noe mennesker kan tilby, allmektig og umulig \u00e5 fremstille i bilder.\u00a0  \n  \nAlts\u00e5 Gud og ingen gud. Og dermed mulig \u00e5 diskutere rasjonelt, med argumenter og evidens.   \n  \nKort sagt ikke overraskende at m\u00e5lgruppen Paulus her henvendte seg til var epikureiske og stoiske filosofer. Eller at romerne ikke fant noe gudebilde, da de erobret tempelet i Jerusalem i \u00e5r 70.  \n  \nGule fremst\u00e5r ikke mer informert n\u00e5r han sier at\u00a0   \n\n> Han reagerer sterkt p\u00e5 at kristne trosforsvarere hele tiden argumenter for et abstrakt gudsbegrep, og n\u00e6rmest automatisk legger til grunn at dette kan brukes som et argument for kristendommens Gud.  \n>   \n> \u2013 Greit nok at man kan argumentere for gud som bakenforliggende \u00ab\u00e5rsak til alt\u00bb. Men da har man ikke samtidig argumentert for den guden som driver og \u00e5penbarer seg i brennende busker og forlanger \u00e5 bli tilbedt og fryktet. Dette er en grunnleggende uredelighet som jeg reagerer sterkt p\u00e5, slo Gule fast.\u00a0 \n\nS\u00e5 kan man reagere p\u00e5 dette av flere grunner, selv om jeg mistenker at Gules innspill handler mer om inkompetanse enn uredelighet.   \n  \nFor det f\u00f8rste er det ikke slik at den type gudsargumenter som i TV-programmet eller som Atle S\u00f8vik nevnte i g\u00e5r, er ment \u00e5 skulle f\u00f8re til \"kristendommens Gud\". Det er ikke \"trosforsvarerene\" som gj\u00f8r en kategorifeil, det er Gule. Denne type argumenter (kosmologiske, fininnstilling osv.) peker ikke mot *hvilken* Gud som finnes, kun mot *at* Gud finnes.  \n  \nKonklusjonen av dem er ikke at det er rett \u00e5 v\u00e6re kristen, men at det er feil \u00e5 v\u00e6re ateist.  \n  \nS\u00e5 er det interessant at Gule lager en motsetning mellom en filosofisk Gud og \"den guden som driver og \u00e5penbarer seg i brennende busker\". For leser vi teksten, ser vi nettopp at dette ikke er en menneskelignende gud.\u00a0  \n  \nDet er ikke en Gud som kan tegnes, det er en Gud som fremst\u00e5r i en ild som ikke engang brenner opp busken. Det er ikke en Gud som snakker som en hvilken som helst gud.\u00a0 I stedet m\u00f8ter vi \u00abJeg er den jeg er\u00bb, en som sier at \u00abSlik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere\u00bb (2. Mosebok 3,14).  \n  \nNettopp n\u00e5r Gud \u00e5penbarer seg i denne brennende tornebusken, m\u00f8ter vi hva filosofer b\u00e5de f\u00f8r og etter Thomas Aquinas oppfattet som den dypeste v\u00e6ren, en bakenforliggende \u00ab\u00e5rsak til alt\u00bb.\u00a0  \n  \nDet lages ikke svakere koblinger til dette interessante uttrykket *filosofenes Gud* n\u00e5r Johannesevangeliet \u00e5pner med at \"I begynnelsen var Ordet\" og at Jesus i samme evangelium snakker om at \"F\u00f8r Abraham var, er jeg\", som et gjenklang av fortellingen om den brennende tornebusken.  \n  \nVi finner alts\u00e5 dette b\u00e5de i Det gamle og det nye testamentet. Det er ikke funnet p\u00e5 av filosofer i senantikken eller middelalderen. Det er ikke en siste hjelpel\u00f8s utvei for teologer etter Darwin og Einstein.\u00a0  \n  \nS\u00e5 er det opplagt at det enkleste for folk flest \u00e5 forholde seg til, har v\u00e6rt og alltid vil v\u00e6re en rimelig konkret Gud man kan ha et bilde av i bakhodet.   \n  \nMen det er ikke det samme som \u00e5 si at \"de tidlige kristne\" ikke hadde noe mer avansert gudsbegrep.\u00a0 Om man da ikke skulle mene at Paulus ikke er en ganske toneangivende tidlig kristen eller at Johannes-evangeliet er alt for sent til \u00e5 v\u00e6re tidlig.  \n  \nHer og andre steder var det kort sagt ikke underlig at\u00a0   \n\n> S\u00f8vik fikk litt problemer med \u00e5 svare Gule. Ikke fordi han n\u00f8dvendigvis manglet gode svar, men fordi debattleder Lars Dahle, rektor ved den kristne Medieskolen Gimlekollen, holdt stramt i t\u00f8ylene og ikke aksepterte innlegg p\u00e5 mer en noen f\u00e5 minutter.\u00a0 \n\nSiden debattlederen p\u00e5 denne bloggen er slappere med t\u00f8ylene, kommer lengre innlegg om debatten utover uken.\u00a0  \n  \nMen det st\u00e5r respekt av at Atle klarte \u00e5 holde masken.\n\n\n#### 11 kommentarer :\n\n \n\nArild Nordby sa...\n\nBeklager feilposting, Bj\u00f8rn Are i mangel av \u00e5 finne frem til rett post.  \n  \nJeg mener du en gang har skrevet at de f\u00f8rste store hekseprosessene i Europa var i Syd-Frankrike var en gang p\u00e5 1300-tallet.  \n  \nS\u00e5 sant du har skrevet det (hvis ikke ber jeg om unnskyldning\\!), s\u00e5 kan jeg opplyse deg om at dette ikke medf\u00f8rer riktighet, det er et historisk falsum fra 19. \u00e5rhundre.  \n  \nDen tyske historikeren Wolfgang Behringer har et aldeles glitrende essay (p\u00e5 tysk) om historien om tallfestelsene av offer for hekseforf\u00f8lgelser, med en n\u00f8ye historisk gjennomgang av \"ni-millioners\"-legenden, men som alts\u00e5 ogs\u00e5 inkluderer debunking av 1300-talls-sakene i Frankrike.  \n  \nhttp://www.historicum.net/themen/hexenforschung/thementexte/rezeption/art/Neun\\_Millionen/html/ca/0e43e9dea3a4144c50997da6aa74bd34/  \n\n 21 januar, 2014 17:42    \n\n \n\nBj\u00f8rn Are sa...\n\nMange takk for det, og jeg godtar unnskyldngen prompte:)  \n  \nHer er hva jeg skrev om dette i 2010 i heksekapitlet *Da jorden ble flat*:  \n  \n\"Historikeren Norman Cohn har imidlertid p\u00e5vist at vitnesbyrdene om inkvisisjonens heksebrenninger fra 1200- og 1300-tallet er forfalskninger. Historien om heksen Angel\u00e9 de la Barthe (som skulle v\u00e6rt brent i 1275) og om tallrike hekseb\u00e5l i Toulouse og Carcasonne p\u00e5 1300-tallet er rett og slett funnet p\u00e5 av en fransk forfatter for mindre enn tohundre \u00e5r siden. I realiteten synes det imidlertid umulig \u00e5 spore utbruddet av moderne heksjakt lenger tilbake enn til Sveits p\u00e5 1420-tallet.\"\n\n 21 januar, 2014 17:55    \n\n \n\nArild Nordby sa...\n\nJa, da gjentar jeg unnskyldningen\\! Beklager s\u00e5 mye\\!  \n  \n  \nMen, jeg unnskylder IKKE postingen av Behringers glimrende essay, om hvordan tullete statistikk fra en tysk sm\u00e5byarkivar p\u00e5 1780-tallet er blitt til en seiglivet legende gjentatt ad nauseam av protestanter, paganister, nazister (som ans\u00e5 J\u00f8depavestaten som skyld i mordene p\u00e5 9 millioner blonde ariske kvinner), og feminister.  \n  \nDet essayet er h\u00f8yst viktig, synes n\u00e5 jeg.\n\n 21 januar, 2014 18:11    \n\n \n\nBj\u00f8rn Are sa...\n\nEnig, skal bidra til \u00e5 spre det.  \n  \n\n 21 januar, 2014 19:24    \n\n \n\nArild Nordby sa...\n\nI min egen begeistringens rus over nylig \u00e5 ha funnet frem til nettstedet historicum.net for lett tilgjengelig, men akademisk solid hekseforskning, gj\u00f8r allikevel tanken seg gjeldende at jeg f\u00e5r unnskylde nok en gang feilpostingen, siden jeg ikke fant fram til en spesifikk bloggpost hos deg viet hekseforskning. Det har du sikkert skrevet, men jeg fant det ikke ved search-funksjonen..\n\n 21 januar, 2014 19:36    \n\n \n\nPeter sa...\nUt fra det du skriver h\u00f8res det ut for meg ut som Gule snakket h\u00f8yt og emosjonelt om det som l\u00e5 ham mest p\u00e5 hjertet, mens S\u00f8vik argumenterte for kveldens tema.\n\n 22 januar, 2014 01:17    \n\n \n\nAnonym sa...\n\n  \nS\u00e5 er \u00c5rhus Universitet ogs\u00e5 startet som myte dreper.  \n  \nhttp://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/myte-troede-man-i-middelalderen-at-jorden-var-flad/  \n  \nDet var nyt for mig at Adam av Bremen allerede 1070 skrev at jorden var rund. Og at nodboerne \u00e5penbart f\u00f8r kristningen ikke vidste dette. Ogs\u00e5 er det nyt for mig at protestantisk l\u00e6rde brugten myten mot katolikkerne, her er dog ingen kildehenvisning.  \n  \n\"Omkring 1070 skrev den tyske kannik og kronik\u00f8r Adam af Bremen (ca. 1040-81) en beskrivelse af Nordens lande, hvor han s\u00f8gte at forklare de lyse n\u00e6tter om sommeren:  \n  \n\"Thi p\u00e5 grund af jordens kugleform m\u00e5 solen naturligvis det ene sted skabe dag, n\u00e5r den under sit kredsl\u00f8b n\u00e6rmer sig, og det andet sted efterlade nat, n\u00e5r den fjerner sig.\"  \n\n 22 januar, 2014 03:38    \n\n \n\nBj\u00f8rn Are sa...\n\nGodt \u00e5 h\u00f8re om \u00c5rhus. Ja, Adam av Bremen og andre seri\u00f8se middelalderskribenter synes ikke \u00e5 ha v\u00e6rt i tvil om jordens form n\u00e5r de f\u00f8rst har grunn til \u00e5 skrive om temaet.  \n  \nAlltid flott at dette l\u00f8ftes fram, selv om det er ganske talende at det fortsatt m\u00e5 understrekes og fremstilles som en nyhet.\n\n 22 januar, 2014 11:59    \n\n \n\nLars sa...\nDigresjon: Stemmer det at Humanetisk forbund har to tidsskrift, \"Humanist\" og \"Fri tanke\"?  \n  \nI so fall, veit du grunnen til dette?  \n  \nHar du skrive i begge to, eller berre i \"Humanist\"?\n\n 22 januar, 2014 15:03    \n\n \n\nJa, det har to, s\u00e5 vidt jeg forst\u00e5r saken er FT medlemsavis, Humanist et mer alment orientert tidsskrift.  \n  \nJeg har bare blitt intervjuet i FT.\n\n 23 januar, 2014 10:04    \n\n \n\nAha. Litt som Jeovast Vitner, altso. \"Vaktt\u00e5rnet\" for dei innvidde og \"V\u00e5kn opp\" som meir \u00e5lment orientert ;-)\n\n 23 januar, 2014 11:15    \n\n    \n\n## Dekodet dekodet\n\nDekodet strekker seg fra banaliteter til bagateller, mer bombastiske enn banebrytende, stort sett laget i stj\u00e5lne \u00f8yeblikk. Leses p\u00e5 egen risiko.  \n  \nIkke minst siden den er skrevet av Bj\u00f8rn Are Davidsen.\n\n  \nSom det forel\u00f8pig ikke er forbudt \u00e5 kontakte p\u00e5 bjorn-are.davidsen KR\u00d8LLALFA telenor.com for foredrag.  \n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfb9c493-6119-467e-a35c-207ea4ce984a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABHenry_Grace_%C3%A0_Dieu%C2%BB", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:58:01Z", "text": "# \u00abHenry Grace \u00e0 Dieu\u00bb\n\nMannskap\n\n400 sj\u00f8mann og 600 soldater (usikkert)\n\n**\u00abHenry Grace \u00e0 Dieu\u00bb** (ogs\u00e5 kalt **Great Harry**) var en engelsk firemastet karakk p\u00e5 1500-tallet, hun ble ber\u00f8mt som en av de st\u00f8rste krigsskipene i sin samtid og for ettertiden som kong Henrik VIII av Englands maktsymbol til sj\u00f8s.\n\nSom et storskip av sin tid var overbygningen, *skansen* som omfattet halvparten av skipet fram til stormasten og *forkastellet* langt ut p\u00e5 baugen massivt utbygd med mange skytesk\u00e5r og var meget prangende bemalt og utsmykket. Forkastellet hadde fire dekk over midtskipet der en \u00e5pning slapp lyset ned til \u00f8verste kanondekk, mens det var to dekk i skansen. Som en av de f\u00f8rste engelske krigsskipene med kanonporter, som tillot tyngre kanonskyts p\u00e5 et skip n\u00e6rmere vannlinjen, var de to nederste dekk gjort om til batteridekk for de tyngste kanonene.\n\nFormodentlig er \u00abHenry Grace \u00e0 Dieu\u00bb verdenshistoriens f\u00f8rste *todekker* som et krigsskip med tungt artilleri. Karakken hadde ogs\u00e5 fire master med en stor mastekurv (*mers*) hver og tre mindre mastekurver p\u00e5 de tre forreste master der bueskyttere, spydmenn og steinkastere fra h\u00f8yt opp kan kaste deres prosjektiler ned p\u00e5 et fiendtlige skip.\n\n\u00abHenry Grace \u00e0 Dieu\u00bb ble bygget p\u00e5 foranledning av Henrik VIII, det er sagt at det var gjort som et svar p\u00e5 det skotske storskipet \u00abGreat Michael\u00bb, sj\u00f8satt i 1511. Storskipet ble bygd p\u00e5 Woolwich Dockyards fra 1512 til 1514 som en av de f\u00f8rste som i utgangspunktet fikk kanonporter som del av skipsbyggingen. 21 nye bronsekanoner som ble anskaffet av engelskmennene, ble montert i de to kanondekker som tilsammen hadde 13 kanonporter p\u00e5 den ene siden. I alt hadde storskipet 43 tyngre og 141 lette stykker ombord.\n\nI 1539 ble \u00abHenry Grace \u00e0 Dieu\u00bb ombygd for st\u00f8rre ildkraft og bedre man\u00f8vrerlighet, noe redusert fra 1500 tonn til 1000 tonn. Men antall stykker stiget til 21 bronsekanoner, 130 jernstykker og 100 st\u00f8rre h\u00e5ndv\u00e5pen for assistanse ved entring mot et fiendtlig skip. Utseendet p\u00e5 storskipet er bevart for ettertiden av artillerioffiseren Anthony Anthony i 1546 som tegnet ned flere skip i den engelske marinen sammen med lister i et dokument som het *Anthony Roll* med farger og n\u00e6rmere beskrivning.\n\n\u00abGreat Harry\u00bb som maktsymbol for diplomatiske oppdrag og maktdemonstrasjoner s\u00e5 ikke mye strid og hadde bare kontakt med fiendtlige krigsskip i slaget p\u00e5 Solent i 1545. P\u00e5 slike tokter til fremmede farvann hendt det at det var tatt i bruk seilduk i gullfarge for \u00e5 gi et uutslettelig inntrykk p\u00e5 observat\u00f8rer og alminnelige folk.\n\nEtter Edvard VIs tronbestigelse i 1547 fikk storskipet et nytt navn etter den nye kongen, \u00abEdvard\u00bb. Antakelig var storskipet som hadde vist seg sv\u00e6rt kostbart med et stort mannskap og behov for vedlikehold, \u00f8delagt ved brann p\u00e5 Woolwich i 1553.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2a15cb9-aac5-4d03-8fad-d04cbd94df1e"}
+{"url": "http://screppa.blogspot.com/2012/09/gar-du-pa-jakt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:06Z", "text": "\n\n    \n\n## mandag 17. september 2012\n\n### G\u00e5r du p\u00e5 jakt...\n\n  \n....etter en morsom utfording?\n\n  \nDenne m\u00e5neden inne hos oss i NorthStarStamps \u00f8nsker vi \u00e5 se:\n\n  \n**JAKT OG FISKE -**\n\n**KORT ELLER PAPIRPROSJEKTER.**\n\nFor \u00e5 delta m\u00e5 du :\n\n  - Bruke stempler fra Northstarstamps\u00a0\n  - Linke direkte til kortet i din blogg.\n  - Du kan delta i flere utfordringer med det samme prosjektet.\n\n  \nUtfordringen varer til 30.september og\u00a0\n\nvinneren \u00a0f\u00e5r velge stempler i nettbutikken til en verdi av 200 kr.\n\n  \nHer er min tag som jeg lagde til denne utfordringen.\n\n  \n\n\n  \nJeg har brukt disse stemplene, og om du klikker p\u00e5 de kommer du rett til NSS-nettbutikken og hvor du finner stemplet:\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\n\n\u00a0\u00a0\nInLinkz\n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAquarell sa...\n\nFlott tag, herlige farger. :)\n\n 17. september 2012 kl. 21:55    \n\n\n\n\n\nVibeke sa...\n\nHelt utrolig kul\\!\\!\\! Digger at du klarer \u00e5 bruke slike stempler p\u00e5 en s\u00e5 stilig m\u00e5te\\!\\!:) Fant ikke elgen med en gang;)\n\n 17. september 2012 kl. 21:58    \n\n\n\n\n\nIda / Little sa...\n\nS\u00e5 herlig og se stemplene brukt p\u00e5 annet enn rettebrettekantkort ass\u00e5\\!\\! :) Og lekkert er det :) M\u00e5tte titte litt mer n\u00f8ye etter elgen\\!  \n  \nklems\n\n 17. september 2012 kl. 22:12    \n\n\n\n\n\ntoi9 sa...\n\nHerlig Tag\\!\\!  \nKnalle farger\\!  \nKlem Toini:)\n\n 17. september 2012 kl. 22:16    \n\n\n\n\n\nCathrines-creative sa...\nKjempe lekkert;-)\n\n 17. september 2012 kl. 22:23    \n\n\n\n\n\nTone-Lill sa...\nStilig tag med knalske h\u00f8stfarger.  \nDigger stemplene, teksten er min favoritt, veldig bra sakt ;)  \nha en kreativ uke :)\n\n 18. september 2012 kl. 00:58    \n\n\n\n\n\nLuce sa...\n\nKnallflott tag i flotte farger, lekker bruk av stempler :o)  \nHa en flott ettermiddag :o)\n\n 18. september 2012 kl. 17:25    \n\n\n\n\n\nfor noe fantastiske glade gode farger , ble eg i godt hum\u00f8r her =)\n\n 25. september 2012 kl. 12:56    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "181a2234-41c9-4b18-b81d-e7c0d165a3db"}
+{"url": "https://www.netonnet.no/art/mobil/telefoner/skjermstorrelse/4-tom-og-storre/lg-optimusl5svart/171099.5766/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:17Z", "text": "## Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n## Teknisk spesifikasjon\n\n## Produktbeskrivelse\n\n## LG Optimus L5 - Smarttelefon med stor skjerm p\u00e5 4\"\n\nMed integrert GPS, tr\u00e5dl\u00f8st nettverk og et kamera p\u00e5 5 megapiksler er dette en smarttelefon som passer de aller fleste. B\u00e5de i jobb og privat.  \n  \nTelefonen leveres med Android 4.0 Ice Cream Sanwich, som er et meget godt og brukervennlig operativsystem.  \n\u00a0\n\n## Kraftig kamera med blits\n\nTa knivskarpe bilder med oppl\u00f8sning i 5 megapiksler. For at bildene skal bli s\u00e5 gode som mulig, er kameraet utstyrt med LED-blitz og autofokus.  \n\u00a0\n\n## Tr\u00e5dl\u00f8s kommunikasjon\n\nHvis du befinner deg et sted med tr\u00e5dl\u00f8st nettverk, som hjemme, p\u00e5 kontoret eller p\u00e5 en cafe, kan du enkelt koble deg opp til internett. Dermed f\u00e5r du h\u00f8yere hastigheter n\u00e5r du surfer, og du slipper \u00e5 bli belastet for datatrafikken.  \n\u00a0\n\n## 3,5 mm jack til dine favoritthodetelefoner\n\nOm du foretrekker hodesett med ledning, er telefonen utstyrt med 3,5mm jack. Denne tilkoblingen passer de aller fleste hodetelefoner og du kan benytte ditt favoritt-hodesett uten problemer.  \n\u00a0\n\n## Android operativsystem\n\nAndroid er et operativsystem som er bygget p\u00e5 Linux. Systemet er tilpasset mobile enheter og har en \u00e5pen kildekode, noe som vil si at alle kan utvikle program for det, etter eget \u00f8nske og behov.  \n  \nVia Google Play (Tidligere Android Market) finner du alt du trenger til mobilen din. Der finnes det et stort antall applikasjoner, fra spill til fotoredigeringprogramer, og ikke minst - Facebook og Twitter.  \n  \nMulighetene med Android er uendelige. Sett deg ned \u00e5 utforsk en verden av morsomme og nyttige applikasjoner\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53c8f569-22ee-46a5-8778-c1ded1c79b01"}
+{"url": "http://mandeleine.blogspot.com/2008/04/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:05Z", "text": " \n\n## 28\\. april 2008\n\n### Sommerlig s\u00f8ndag\n\nDet ble en skikkelig varm og fin s\u00f8ndag med stekende sol og nystekte vafler p\u00e5 verandaen. Mandy Lou fant ut hun m\u00e5tte bevege seg litt bort fra fjellsiden, s\u00e5 det ble en liten kj\u00f8retur til nabobygda. Her er noe av det som var \u00e5 se i nabobygda. ;)  \n  \n\n\n\n  \nKirkeg\u00e5rdsmuren  \n  \n\n\n  \nUtsikt fra kirkeg\u00e5rden  \n  \n  \n\nOg enda er det masse sn\u00f8 p\u00e5 fjellene omkring.  \n  \nMandy Lou kjenner hun f\u00e5r litt angst n\u00e5r det gjelder kirkeg\u00e5rden og familiegravene. En gang blir det vel hennes tur til \u00e5 stelle og passe p\u00e5 at det ser fint og presentabelt ut ved gravst\u00f8ttene. Og det er noe hun absolutt ikke er flink til. Den eldre generasjonen setter sin \u00e6re i \u00e5 holde gravstedene fine og fri for ugress. Og de kommenterer mer enn gjerne naboer og kjente som ikke holder det like str\u00f8kent hos sine avd\u00f8de slektninger. Det ser ogs\u00e5 ut til at det er spesielle dager hvor gravene m\u00e5 v\u00e6re ekstra fine. Som til h\u00f8ytider, konfirmasjoner og n\u00e5r noen skal gravlegges i en grav like ved. Men hvordan skal Mandy Lou klare \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 slikt? Hun er jo ikke en gang kristen\\! Forh\u00e5pentligvis tar Mandy Lou-moren og Mandy Lou-tanten seg av denne jobben i mange \u00e5r enda. S\u00e5 det er nok ingen grunn til bekymring. :)  \n\n  \nMandy Lou  kl. \n\n17:40    2 kommentarer:        \n\n \n## 22\\. april 2008\n\n### Deilig v\u00e5rdag\n\nMandy Lou har ikke s\u00e5 veldig gr\u00f8nne fingre. Men noen skj\u00f8nne sm\u00e5 krokus har hun likevel klart \u00e5 lokke opp av jorda. Her st\u00e5r de i all sin prakt og nyter \"v\u00e5rvarmen\".  \n\n  \n  \n  \nBl\u00e5tt bl\u00e5tt bl\u00e5tt\\! Mandy Lou er veldig svak for kombinasjonen bl\u00e5 fjord og bl\u00e5 himmel. Det synet kunne hun nyte godt av i dag.  \n  \nDiamantene ble ikke helt forn\u00f8yd etter lufteturen da Mandy Lou kom hjem fra jobb. S\u00e5 etter middagen var de klare for en ny runde i det fine v\u00e6ret. Mandy Lou var n\u00e5 ikke s\u00e5 tungbedt heller da. Vel, f\u00f8rst var hun litt slem og erta dem med \u00e5 stenge dem inne p\u00e5 soverommet. Men det var en n\u00f8dvendighet for at hun skulle komme seg inn i storboden og hente utem\u00f8blene. Straks d\u00f8ra inn dit \u00e5pnes er villdyra p\u00e5 fullt firsprang og da har man g\u00e5ende en katt og mus lek i evigheter. Der inne er det virkelig mye \u00e5 utforske og \u00e5 gjemme seg bort i for sm\u00e5 s\u00f8te pusekatter. Dermed blir de som oftest forvist til soverommet n\u00e5r ting skal hentes i boden.  \n  \nDet var deilig \u00e5 sitte ute p\u00e5 terassen b\u00e5de for katter og menneske. 15 varmegrader har man jo ikke hatt s\u00e5 mye av hittil i \u00e5r. N\u00e5 er det bare \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 at sola fortsetter \u00e5 str\u00e5le ned i fjellsiden i dagene som kommer.  \n  \n  \n  \nMandy Lou er ellers litt hekta p\u00e5 orkideer. Hun har b\u00e5de en og to og tre og 18\\! Nr 16 og 17 ble kj\u00f8pt for en uke siden. Og jaggu forelska hun seg i en miniorkide her forleden ogs\u00e5. Dermed er det 18 i tallet. P\u00e5 bildene vises nr 16 og 17. Det som er greit med orkideer er at de kommer igjen og igjen og igjen. Og de blomstrer til forskjellige tider. S\u00e5 n\u00e5r man har et visst antall av dem, er det alltids et par som st\u00e5r i blomst. Orkideer er faktisk de eneste blomstene Mandy Lou kan ha p\u00e5 grunn av den lille blomster-napper-rakkeren hun bor sammen med. Han er skummel til \u00e5 spise p\u00e5 blomster, og det er jo ikke \u00f8nskelig \u00e5 f\u00e5 ned i den lille pusemagen. Orkideer derimot har han aldri hatt lyst til \u00e5 smake p\u00e5. Det samme med visse gr\u00f8nnplanter heldigvis.  \n  \nN\u00e5 sover diamantene godt etter den digre porsjonen med frisk luft de fikk i dag. Mandy Lou sitter inne i stua og myser med sola i \u00f8ynene. Men det m\u00e5 man jo finne seg i p\u00e5 en slik herlig v\u00e5rkveld.  \n\n20:10    5 kommentarer:        \n\n \n## 19\\. april 2008\n\n### V\u00e5rstemning i fjellsiden\n\nDet er endelig v\u00e5r i fjellsiden. Sn\u00f8en er borte og gresset holder p\u00e5 \u00e5 bli gr\u00f8nt. Diamantene er ute og koser seg med \u00e5 studere insekter og fugler.\n\n  \n  \nSpeider utover etter sm\u00e5fuglene. Vi har maten klar her folkens\\!  \n  \n  \n  \n  \nI dag var ogs\u00e5 Hanalulu med ut p\u00e5 tur. Diamantene er kjempeglad i \u00e5 v\u00e6re sammen med henne.  \n  \n  \n  \nEtter formiddagens luftetur fant Mandy Lou og Hanalulu fram n\u00e5l og tr\u00e5d. For n\u00e5 ville Hanalulu l\u00e6re seg \u00e5 brodere. Valget falt p\u00e5 en s\u00f8t liten bamse med rosa kjole. Jenta viste seg \u00e5 v\u00e6re en begavelse og kom langt avsted med broderiet. S\u00e5 da er det en til som er hekta p\u00e5 denne hobbyen. :)  \n  \n\n23:45    5 kommentarer:        \n\n \n## 6\\. april 2008\n\n### Morsom helg\n\nMandy Lou har hatt ei veldig morsom helg. Det ble god anledning til \u00e5 f\u00e5 brukt lattermusklene. Helga starta med revy p\u00e5 fredagskvelden. Det var 10 klasse som satte opp egen revy for \u00e5 tjene penger til skoletur. Sylvelin var med og spilte i revybandet. Toppers musikk\\! Gjengen p\u00e5 scenen var utrolig gode og morsomme s\u00e5 den fullsatte salen hadde en eneste stor latterkule. Etter revyen ble det en liten samling hjemme hos Mandy Lous foreldre, og midnatt var passert da hun kom seg hjem igjen.  \n  \nL\u00f8rdag kveld var Mandy Lou ute med seks andre damer. Det ble en uforglemmelig kveld med nydelig mat, vin og latterkramper. Disse damene er bare s\u00e5 skrullete n\u00e5r de kommer sammen.  \n  \nDa Mandy Lou kom hjem klokken to p\u00e5 natta slo hun p\u00e5 pcen i h\u00e5p om at Armela skulle v\u00e6re online. Men den godeste Armela var nok langt inni dr\u00f8mmeland etter to dager med dykking p\u00e5 havets bunn. S\u00e5 Mandy Lou valgte ogs\u00e5 \u00e5 komme seg i seng. Hun trengte litt s\u00f8vn etter at diamantene hadde hatt en god del aktiviteter for seg forrige natt.  \n  \nDet ser ut til at den morsomme helga enda ikke er forbi. Her kommer Sylvelin inn d\u00f8ra, og hun er jo den ultimate hum\u00f8rsprederen. :)  \n\nMandy Lou  kl. \n\n    \n## Om meg\n\n\n\n  - Mandy Lou  \n    Jeg bor i en fjellside s\u00f8rvest i Tr\u00f8ndelag sammen med mine to herlige diamanter eller hellig birma som rasen ogs\u00e5 kalles. :) Foruten katter er jeg hekta p\u00e5 fotografering og slektsgransking. Leser litt gj\u00f8r jeg ogs\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc62dc2d-548b-4fcb-93b2-39332e553941"}
+{"url": "http://mormoruniverset.blogspot.com/2015_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:11Z", "text": " \n\n## mandag 28. september 2015\n\n### ... da har jeg opplevd det ogs\u00e5....\n\n.. jeg\n\nsom er m\u00e5negal.\n\n  \nUttrykket m\u00e5negal er min egen beskrivelse av meg sj\u00f8l.\n\nM\u00e5nen fascinerer mer og mer.\n\nOg kroppen merker alltid n\u00e5r det er fullm\u00e5ne.\n\nS\u00f8vnen er nesten ikke tilstede.\n\n  \nS\u00e5 da jeg satt klokka p\u00e5 vekking i natt\n\nfordi jeg ville se p\u00e5 \"blodm\u00e5nen\", s\u00e5 visste jeg innerst inne\n\nat det ikke var n\u00f8dvendig.\n\n  \nForskning om s\u00f8vn og fullm\u00e5ne sier dette:\n\n*Kanskje kan mekanismen v\u00e6re en levning\u00a0*\n\n*fra fjerne tider da m\u00e5nefasene kan ha v\u00e6rt\u00a0*\n\n*med p\u00e5 \u00e5 synkronisere oppf\u00f8rselen v\u00e5r,\u00a0*\n\n*spekulerer forskerne.*\n\n*Antageligvis er det ogs\u00e5 store forskjeller p\u00e5\u00a0*\n\n*hvor v\u00e1r ulike mennesker er overfor m\u00e5nefasene.\u00a0*\n\n*Noen personer kan v\u00e6re sv\u00e6rt f\u00f8lsomme,\u00a0*\n\n*\u00a0skriver Cajochen og co i siste utgave av Current Biology.*\n\n*N\u00e5 undrer de p\u00e5 hvor i kroppen\u00a0*\n\n*m\u00e5neklokka kan sitte og hvordan den virker.\u00a0*\n\n*Men det kan bare framtidas forskning si noe om.*\n\n  \nJa hvem vet....\n\n  \nDet jeg ihvertfall vet er at m\u00e5nen\u00a0\n\ns\u00e5 s\u00e5nn ut kl. 0418 i natt:\n\n  \n\n\n  \nOg jeg vet at jeg aldri f\u00e5r sett den s\u00e5nn igjen\\!\n\nJeg f\u00e5r vel neppe\n\nsvar p\u00e5\n\nhvor\n\ni kroppen \n\nden\n\nm\u00e5neklokka\u00a0\n\nsitter heller da.\n\nKjenner ikke no.\n\n  \nMormorfarmor Inger  kl. \n17:44    4 kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 26. september 2015\n\n### ...en liten kikk p\u00e5 kalenderen...\n\n..i dag.\n\n26\\. september ja.\n\nDa er det vel p\u00e5 tide \u00e5 erstatte\u00a0\n\nsommerblomster med\n\nnydelig lyng og h\u00f8stblomster.\n\nTenkte mormorfarmora.\n\n  \nMen s\u00e5 ombestemte ho seg....\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n  \nJeg venter litt til.\n\nDet er ventetid.\n\nB\u00e5de p\u00e5 ordentlig h\u00f8st\n\nog p\u00e5 en ny mormorunge.\n\n  \nS\u00e5 ja - jeg venter litt til.\n\n  \nMormorfarmor Inger  kl. \n\n15:53    4 kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 13. september 2015\n\n### ... ok - det er vel p\u00e5 tide....\n\n...\u00e5 si farvel til tomatplantene.\n\nI hvert fall den ene...\n\n\u00a0Alt har en ende.\n\n  \n\n\n\n  \nBare \u00e5 takke for en veldig god avling.\n\nDu holdt ut i all slags v\u00e6r.\n\nOg livslysta er der enda\\!\n\n  \nHumlene gir seg ikke med det f\u00f8rste.\n\nI dag var det m\u00f8te i denne veksten.\n\nEn eller annen urt jeg planta en gang.\n\nDen skulle visst v\u00e6re bra for levra.\n\nDisse humlene ha nok veldig bra lever\\!\n\n  \n\n\n  \nEller kanskje ikke humler har lever?\n\nDe lever i hvertfall godt her\\!\n\n\u00a0\nMormorfarmor Inger  kl. \n\n21:59    9 kommentarer:        \n\n## tirsdag 8. september 2015\n\n### ...noen har sett...\n\n...h\u00f8stfargene...\n\n  \nJeg er veldig glad i h\u00f8stfarger.\n\nDe kommer n\u00e5r de kommer.\n\n  \nDet eneste jeg forel\u00f8pig kan se av noe\u00a0\n\nsom ligner h\u00f8stfarger\n\ner hortensiaen som er i ferd med \u00e5 skifte farge.\n\n  \n19\\. juli s\u00e5 den s\u00e5nn ut:\n\n\n\n  \n8\\. september ser den s\u00e5nn ut:\n\n  \n\n\n\u00a0  \n\nLurer p\u00e5 om jeg greier \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 overvintre?\n\nLurer ogs\u00e5 p\u00e5 - hvis den overlever -\n\nhvilken farge\u00a0\n\nden velger seg neste \u00e5r?\n\nDen var nemlig mer bl\u00e5 da jeg\u00a0\n\nkj\u00f8pte den i begynnelsen av juni..... \n\n  \nMormorfarmor Inger  kl. \n\n17:25    6 kommentarer:        \n\n## tirsdag 1. september 2015\n\n### ... ho t\u00e5ler en st\u00f8yt...\n\n.. den gamle dokka mi.\n\nDokka fra 50-tallet.\n\nDokka som jeg vaska h\u00e5ret p\u00e5\n\nda ho akkurat hadde f\u00e5tt\n\nseg ny parykk,\n\nfordi jeg hadde vaska\n\ndet f\u00f8rste h\u00e5ret...\n\nFletter m\u00e5 vel t\u00e5le vask,\n\ntenkte jeg den gang jeg\n\nvar 6 \u00e5r.\n\nDokka som fremdeles har p\u00e5 seg kl\u00e6rne\u00a0\n\nsom min mamma strikka.\n\nDokka som har sin faste plass\n\ni stua. \n\n  \n\nMormorungen har lekt mye med den.\n\nFarmorungen er ogs\u00e5 betatt av den.\n\n  \n\n\n\n\n  \nJeg tror faktisk dokka skj\u00f8nner mer enn jeg tror...\n\nog fryder seg over b\u00e5de\u00a0\n\nmormor- og farmorunge\u00a0\n\n\u2665\n\nTror ikke ho er redd for\n\nat h\u00e5ret kan bli vaska\n\nigjen og igjen.\n\nDet holder fasongen n\u00e5.\n\nOg snart dokka mi,\u00a0\n\nkommer det enda ei mormorunge\n\nsom skal bli kjent med deg.\n\n  \nHeldige oss\\!\n\n  \nMormorfarmor Inger  kl. \n\n20:53    12 kommentarer:        \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Mormorfarmor Inger  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d8aed63-5f33-49ac-ac37-c8efc0f78566"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g35805-d87608-Reviews-Holiday_Inn_Chicago_Mart_Plaza_River_North-Chicago_Illinois.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:38:39Z", "text": " Besparingsvarsel:  **11%** under gjennomsnittsprisen\n\n\n\nPriser fra disse reisenettstedene er ikke tilgjengelig for dine datoer\n\n\"Hyggelig hotel , sentralt plasert\"\n\nAnmeldt 25 april 2014 \n\nVi bodde p\u00e5 dette hotellet i 4 dager. Hotellet har rom fra 15 etasje og oppover s\u00e5 det er flott utsikt.Pass p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 rom med Sky view. Hotellet ligger sentralt plassert med g\u00e5 avstand til sentrum. Grei frokost buffet og hyggelig bar.\n\n Gr\u00f8nne partnere oppfyller programmets minimumskrav for milj\u00f8aktiviteter, men er enn\u00e5 ikke kvalifisert for Gr\u00f8nn leder-merket. Listen over krav inkluderer \u00e5 ha et program for gjenbruk av h\u00e5ndkl\u00e6r og senget\u00f8y, bruke energieffektive lysp\u00e6rer, spore energibruk, resirkulere og l\u00e6re opp personalet og gjestene om gr\u00f8nne praksiser. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "844cd991-83c9-4e6d-9e70-a0519718a33a"}
+{"url": "http://hvitstil.blogspot.com/2009/06/4-ar-siden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:19Z", "text": "    \n\n## torsdag, juni 25, 2009\n\n### 4 \u00e5r siden\n\nGratulerer med bryllupsdagen elskling\\!  \n  \nTenk at det er 4 \u00e5r siden\\!  \nElsker deg Preben.  \n  \nI dag skal vi feire. Hele familien v\u00e5r skal m\u00f8tes p\u00e5 Nes\u00f8ya. B\u00e5de \"Mor i Nord\", bror og s\u00f8ster skal feire med oss.  \n  \nChristine\n\n#### 33 comments:\n\n \n\nAnne sa...\n\nGratulerer med dagen til dere begge :o)  \n  \nog en liten forsinket gratulasjon til mor i nord som virker s\u00e5 koselig :o)  \n  \nMvh Anne\n\n 25. juni 2009 kl. 07:30    \n\n\n\n\n\nHei, gratulerer med bryllupsdagen :-)\n\nHjertelig tillykke med dagen:) s\u00e5 flott reportasje i Kamille....morsomt \u00e5 se/lese...ha en glitrende bryllupsdag.\n\n 25. juni 2009 kl. 07:47    \n\n \n\nFamilien Tuv sa...\n\nGratulerer med dagen til dere\\! Tenk at det er 4 \u00e5r siden...\n\n 25. juni 2009 kl. 08:17    \n\n\n\n\n\nOcean showroom sa...\n\nGrattis till fyra \u00e5r som gifta\\! Ha en riktigt underbar dag. Kram alexandra\n\n 25. juni 2009 kl. 08:20    \n\n\n\n\n\nAnine sa...\n\nGratulerer med dagen\\! :)  \nHa en fin bryllupsdag...  \nAnine\n\n 25. juni 2009 kl. 08:29    \n\n \n\nGratulerer med bryllupsdagen:o)  \n  \nNydelig kjole.  \n  \n  \nKlem fra Bea\n\n 25. juni 2009 kl. 08:31    \n\n\n\n\n\nGratulerer med bryllupsdag\\! NYDELIG sl\u00f8r du hadde\\! Det gjorde seg virkelig p\u00e5 det gr\u00f8nne gresset\\! :)\n\n 25. juni 2009 kl. 08:35    \n\n\n\n\n\nBette sa...\n\nGRATULERER med 4 \u00e5rs bryllupsdag\\!\\! S\u00c5 fine dere var\\!  \nN\u00e5 har jo jeg endelig blitt fridd til,s\u00e5 n\u00e5 skal jeg og f\u00e5 st\u00e5 brud\\! Gleder meg veldig:o)  \n  \nHa en fin feiring\\!  \n  \nKlem fra Bette\\!\n\n 25. juni 2009 kl. 08:35    \n\n\n\n\n\nChristina sa...\n\nGRATULERE med bryllupsdagen til deg & Preben;)  \n  \nS\u00e5 fint bilde & kos dere masse\\!  \n  \nMorsomt \u00e5 lese om deg i Kamille & at jeg ble nevnt...fniiis;)  \n  \nKlem C\n\n 25. juni 2009 kl. 08:47    \n\n \n\nGratulerer s\u00e5 mye med dagen til dere begge to..  \nVi har snart v\u00e6rt gift i 13 \u00e5r\\! Det blir bare bedre og bedre \u00e5 v\u00e6re gift: )  \nHa en flott sommerdag. Alltid trivelig \u00e5 komme inn p\u00e5 bloggen din.  \nSommerhilsen fra Rosa\n\n 25. juni 2009 kl. 08:49    \n\n\n\n\n\nAstrid sa...\n\nS\u00e5 utrolig fint bilde\\! GRATULERER med bryllupsdagen deres, dere har f\u00e5tt en nydelig dag \u00e5 feire den p\u00e5 :) Her har jeg og Ekte Mannen 2 \u00e5rs bryllupsdag om ikke s\u00e5 lenge, s\u00e5 vi f\u00f8lger hakk i h\u00e6l... :) Ha en str\u00e5lende dag\\!\n\n 25. juni 2009 kl. 08:49    \n\n\n\n\n\nMamma'n og Hedda Kristin sa...\n\nGratulerer s\u00e5 masse med dagen\\! :)\n\n 25. juni 2009 kl. 09:06    \n\n\n\n\n\njordb\u00e6rpiken sa...\n\nGratulerer med dagen\\! :) For et nydelig brudepar.\n\n 25. juni 2009 kl. 09:35    \n\n\n\n\n\naase sa...\n\nGratulerer s\u00e5 mye til det vakre brudepar\\!\\! Vakker kjole du hadde Christine\\!\\!  \n  \nNyt dagen deres\\!\\!\\!\\!\\!\n\n 25. juni 2009 kl. 09:45    \n\n \n\nKusine Maria sa...\n\nHeia  \nGratulerer med bryllupsdagen..  \n4 \u00e5r har g\u00e5tt fort, men egentlig f\u00f8le \u00e6 at det e mye lengre sia dokker gifta dokker, for det har nu liksom alltid v\u00e6rt d\u00e6 og Preben da :)  \nH\u00e5pe dokker f\u00e5r en koselig dag\\!\\!\\!  \nKl\u00e6m M\n\n 25. juni 2009 kl. 09:51    \n\n\n\n\n\nHege sa...\n\nGratulerer med de f\u00f8rste fire\\!  \nWell done:-)  \nKos dere p\u00e5 dagen\\!  \nKlem Hege.\n\n 25. juni 2009 kl. 10:25    \n\n\n\n\n\nChristine Louise sa...\n\nGratulerer s\u00e5 masse :)  \nNydelig sl\u00f8r du hadde :)  \nKlem fra meg :-)\n\n 25. juni 2009 kl. 10:50    \n\n\n\n\n\nVilla Creme sa...\n\nGratulerer s\u00e5 mye med dagen til dere vakre brudepudepar\\!  \nOg det sl\u00f8ret...jeg finner ikke ord engang, vakreste jeg har sett\\!  \nKos dere p\u00e5 Nes\u00f8ya idag alle sammen:)\n\n 25. juni 2009 kl. 11:04    \n\n\n\n\n\nLisa Cecilie sa...\n\ngratulerer med dagen til dere\\!\\!\\!  \n  \nherlig bilde :O)\n\n 25. juni 2009 kl. 12:58    \n \n\nHei\\! Gratulerer med brullupsdagen\\! S\u00e5 nydelig brud du var\\! Hilsen Mari, som er fast leser av bloggen din\n\n 25. juni 2009 kl. 13:17    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHjertelig til lykke med bryllupsdagen, kos dere\\!  \n  \nHilde J\n\n 25. juni 2009 kl. 13:23    \n\n \n\njenny sa...\n\nGratulerer s\u00e5 mye\\! Nyt dagen - og kj\u00e6rligheten :)  \n  \nVi giftet oss p\u00e5 samme dag, s\u00e5 vi feirer ogs\u00e5 4 \u00e5r i dag. Herlig\\!  \n  \nklem fra jenny\n\n 25. juni 2009 kl. 13:50    \n\n\n\n\n\nLiving White sa...\n\nGratulerer med 4 \u00e5rs bryllupsdag\\!  \nDet var en vakker kjole og vakre mennesker:)\n\n 25. juni 2009 kl. 14:10    \n\n\n\n\n\nPink Lady sa...\nGratulerer med dagen:)\n\n 25. juni 2009 kl. 15:18    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHei, hei\\!  \n  \nHar v\u00e6rt en liten snikende leser over et halvt \u00e5r. Er titt og ofte inne p\u00e5 den flotte bloggen din.  \n  \nM\u00e5 bare legge til noen merkelige sammentreff; min pappa d\u00f8de p\u00e5 samme m\u00e5te som din pappa - bare f\u00e5 \u00e5r tidligere og jammen har vi ikke giftet oss p\u00e5 n\u00f8yaktig samme dato i samme \u00e5rstall. Og vi er begge nordfra.  \n  \nTakk for at du deler av deg selv. Synes det er kjempekoselig \u00e5 titte innom.  \n  \nHa en herlig kveld\\!\\!\n\n 25. juni 2009 kl. 19:33    \n\n \n\nveronica sa...\n\nGratulerer med dagen\\! Dere virker s\u00e5 lykkelige, og det er flott og se(: Ha en flott dag sammen med familien\\!\n\n 25. juni 2009 kl. 19:41    \n\n \n\nDen gode feen sa...\n\nGratulerer kjempemasse med bryllupsdagen. De er nydeleg fine p\u00e5 bildet\\!\\!\\! Kjempefin kjole og sl\u00f8r ogs\u00e5 :) Kos d\u00e5ko masse masse :)\n\n 25. juni 2009 kl. 19:42    \n\n \n\nGratulerer s\u00e5 mye med bryllupsdagen\\!\\! H\u00e5per dere har hatt en fantastisk dag :)  \n  \nKlem\n\nGratulerer s\u00e5 mye med bryllupsdagen\\!\\!\\!\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df63c376-69ad-463e-8d71-02b7900cae11"}
+{"url": "https://www.sony.no/electronics/video-opptakere/t/handycam-video-opptakere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:27Z", "text": "Den beste bilde- og videokvaliteten denne modellen kan yte \u2013 krever st\u00f8rre lagringsplass.\n\nkr\u00a03\u00a0500 - kr\u00a06\u00a0000\nkr\u00a06\u00a0000 - kr\u00a08\u00a0500\n\nkr\u00a08\u00a0500 - kr\u00a010\u00a0000\n\nkr 10\u00a0000 +\n\nEGENSKAPER\n    Justerer hele objektiv- og sensorenheten for maksimal redusering av uskarphet.\n    \n    Balansert, optisk SteadyShot\n\n    Med ulike objektiver f\u00e5r du ulike muligheter. Velg et av de mange alternativene fra Sony.\n    \n    Se p\u00e5 bildene og videoene dine p\u00e5 direkten, eller bruk den som en del av hjemmekinoanlegget.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82b3e14b-7206-4eca-b904-2c2bc65b30be"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g294005-d2491315-Reviews-Queen_s_Suite_Hotel-Beirut.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:14:23Z", "text": "### Rom og priser for Queen's Suite Hotel\n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nAnmeldt 8 januar 2013 \n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0566 - kr\u00a0849 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Queen's Suite Hotel 4\\*\n\nAntall rom:   37\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Hotwire, Orbitz, Hotels.com, Agoda, Priceline, TripOnline SA og HotelQuickly slik at du trygt kan bestille fra Queen's Suite Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n**Nr.60** luksushotell i Beirut\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0414efe0-e1ac-4bef-ad88-475063d36f56"}
+{"url": "http://www.arrivalguides.com/nb/Travelguides/Europe/Poland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:13Z", "text": "  - # Velkommen til Polen\n\n\n\n## Krakow\n\nDenne middelalderbyen ser ut til \u00e5 v\u00e6re tatt ut av en eventyrbok, med sitt livlige torg, spiralformede gotiske t\u00e5rn, slott og legender om drager. Utforsk de smale bakgatene, glemte g\u00e5rdene og nettverket av underjordiske hvelv og tuneller. Kj\u00e6rligheten til musikk, poesi og teater har gjort Krakow til Polens kulturhovedstad. Etter flere \u00e5r med okkupasjon og kamp har Krakow tr\u00e5tt fram som en stolt by med en sterk identitetsf\u00f8lelse, byen har likevel beholdt sitt kunstneraktige og forn\u00f8yelige sjel.\n\n## Warsawa\n\nWarszawa er kommet langt etter den nesten fullstendige \u00f8deleggelsen under 2. verdenskrig. Denne livlige og pulserende byen har etter hvert st\u00e5tt frem som \u00d8st-Europas nye kultursentrum og regnes som det moderne Polen. Mens glinsende skyskrapere, restauranter og lekre nattklubber vokser frem, er Warszawas mange historiske bygninger en p\u00e5minnelse om byens praktfulle historie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fe08197-bdb4-407c-8b63-8e058670c5f3"}
+{"url": "http://docplayer.me/1000779-Sammendrag-fra-arbeidssamlingen-fokus-kontaktkonferanse-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:29Z", "text": "1 Sammendrag fra arbeidssamlingen FOKUS Kontaktkonferanse 2010 Oslo, 2. februar 2010\n\n\n\n2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Arbeidsform Innspill Kvinner og milj\u00f8 Kvinner og \u00f8konomi Tilleggsforslag\n\n\n\n3 1 Bakgrunn Dette dokumentet er en oppsummering av den arbeidssamlingen som ble avholdt 2. februar 2010 som en del av FOKUS Kontaktforum Dokumentet beskriver kort arbeidsprosessen og de konkrete resultatene fra samlingen. Form\u00e5let med arbeidssamlingen var \u00e5 gi det norske sivile samfunn muligheten til \u00e5 utarbeide konkrete innspill til hva den norske delegasjonen b\u00f8r prioritere under FNs Kvinnekommisjon i New York i april i \u00e5r, med hovedfokus p\u00e5 to av temaomr\u00e5dene fra FNs Kvinnekonferanse i Beijing i 1995: Kvinner og milj\u00f8 Kvinner og \u00f8konomi 2 Arbeidsform For \u00e5 sikre en resultatorientert prosess engasjerte FOKUS fasilitatorer fra Minds On for \u00e5 tilrettelegge og gjennomf\u00f8re arbeidssamlingen. Arbeidsprosessen som ble benyttet under samlingen bygger p\u00e5 aktiv samhandling mellom deltakere med ulike interessefelt og kompetanse for \u00e5 sikre konsensus rundt konkrete resultat. Deltakerne bringes sammen og inkluderes i en intensiv prosess der informasjon, kunnskap og rammebetingelser deles og utforskes. Aktivitetene er utarbeidet og tilrettelagt for \u00e5 stimulere til helhetlig tankegang og samarbeid for \u00e5 skape en felles anbefaling innenfor de to aktuelle temaomr\u00e5dene fra Beijing. For \u00e5 sikre en st\u00f8rst mulig grad av globalt fokus p\u00e5 oppgaven, identifiserte deltakerne i fellesskap ti kvinneprofiler med ulik alder, sosial status, utdanningsniv\u00e5 og nasjonalitet. Disse ti kvinneprofilene utgjorde til sammen behovene til verdens kvinner i forhold til milj\u00f8 og \u00f8konomi. Deltakerne ble deretter bedt om \u00e5 velge hvilket av de to temaomr\u00e5dene fra Beijing de \u00f8nsket \u00e5 arbeide videre med. De to gruppene fortsatte deretter arbeidet innenfor respektive temaomr\u00e5de. Innenfor hvert temaomr\u00e5de ble det definert tre fokusomr\u00e5der som deltakerne utarbeidet konkrete anbefalinger innenfor. Etter hvert som de konkrete innpillene innenfor hvert av fokusomr\u00e5dene ble definert og utdypet, konsulterte deltakerne de 10 definerte kvinneprofilene for \u00e5 sikre at de innspillene som ble utarbeidet var av global betydning og slik ville dekke behovene til verdens kvinner. Innspillene ble dokumentert og delt med samtlige deltakere. Det ble deretter foretatt en \u00f8velse for \u00e5 sikre at innspill og kommentarer som ville tydeliggj\u00f8re og forsterke budskapet ble dokumentert. Det var konsensus blant deltakerne rundt de endelige innspillene med tilh\u00f8rende kommentarer. Det var videre konsensus om at FOKUS-sekreteriatet hadde deltakernes fulle tillit til \u00e5 oppdatere de opprinnelige innspillene innenfor hvert fokusomr\u00e5de i hht. de kommentarene og utdypningene som fremkom. 3\n\n\n\n\n\n\n5 3.1.2 Fokusomr\u00e5de: Innspill til FNs klimaforhandlinger og kj\u00f8nnsperspektiv p\u00e5 klimafinansieringstiltak CSW har mandat til \u00e5 vurdere integreringen av kj\u00f8nnsperspektiver i andre FN-prosesser. CSW b\u00f8r derfor komme med innspill til FNs klimaforhandlinger, der kj\u00f8nnsperspektivet har v\u00e6rt frav\u00e6rende s\u00e5 langt. I tekstene som n\u00e5 er under forhandling nevnes kj\u00f8nnsperspektivet i forhold til tilpasning, men er fremdeles fullstendig utelukket fra diskusjoner om teknologi og finansiering. Det er ogs\u00e5 i stort sett frav\u00e6rende fra diskusjoner om utslippsreduksjon. ALL finansiering av klimatiltak M\u00c5 ha et kj\u00f8nnsperspektiv: Likestilling m\u00e5 bygges inn i finansieringsmekanismene b\u00e5de i forhold til tilpasningstiltak og utslippsreduksjon. Eksisterende og nye finansieringsmekanismer m\u00e5 \u00e5pnes eksplisitt for kvinner. Det b\u00f8r \u00f8remerkes penger for kvinner i forhold til teknologioverf\u00f8ring og kapasitetsbygging Kvinner m\u00e5 nevnes eksplisitt som medlemmer av sosiale grupper. Det m\u00e5 sikres tilgang til finansiering for andre enn myndigheter, og det m\u00e5 v\u00e6re et krav at sivilt samfunn involveres og konsulteres i disse prosessene, spesielt kvinner og marginaliserte grupper. Sikre at kj\u00f8nnsperspektivet er integrert i alle klimafinansieringstiltak (tilpasning og utslippsreduksjon). Sikre at finansiering er tilleggsmidler og ikke gis over bistandsbudsjetter. Sikre at pengene ikke distribueres over IFI ene Sikre at sivilt samfunn spesielt kvinner og marginaliserte grupper er integrerte i finansieringsprosessen. Sikre at kj\u00f8nnsperspektivet kommer inn i shared vision til ny protokolltekst Fokusomr\u00e5de: Retten til (sikker) mat, land og fr\u00f8 Kvinner p\u00e5 landsbygda i utviklingsland er n\u00f8kkelen til \u00e5 sikre fremtidige generasjoners arv i forvaltningen av fr\u00f8 og naturressurser som bidrar til b\u00e6rekraftig forvaltning av jorda. Det m\u00e5 synliggj\u00f8res og anerkjennes\\! St\u00f8tte opp om organisering av kvinner fra landsby -\\>bondeorganisasjons -\\> nasjonale fora. Synliggj\u00f8re kvinners kunnskap og videre-utvikle den, f.eks. st\u00f8tte opp om fr\u00f8banker lokalt. St\u00f8tte opp om lokal foredling (fr\u00f8) og ekspandere og bidra til nettverk. Juridisk r\u00e5dgivning i fht. eiendom, samt bruke gode eksempler fra andre land/organisasjoner. Tilgang til mikrokreditt, foredling (lokalt) og marked. Viktig at INGO er, NGO er og myndigheter drar erfaring lokalt til politisk. 5\n\n\n\n7 muligheter som menn. Hvert enkelt land m\u00e5 vedta lovverk rundt eiendoms-, arve- og ekteskapsrettigheter som likestiller kj\u00f8nnene og s\u00f8rge for at vedtatte lover implementeres og f\u00f8lges opp. Landene m\u00e5 rapportere til CEDAW-komiteen p\u00e5 implementering av tiltak for \u00e5 sikre kvinners rett til eiendom. Landene forpliktes til \u00e5 rapportere p\u00e5 implementering av kvinners eiendomsrett til CEDAW-komiteen. Nasjonale lovverk: Eiendoms-/arve-/ekteskapsrettigheter likestilles ift kj\u00f8nn og sikrer at kvinner ikke kommer d\u00e5rlig ut av en formalisering av eiendomsretten. Rettssystem/implementering: Utdanning av dommere, jurister, politi, folkevalgte, religi\u00f8se ledere sikrer kvinners rettigheter. Det m\u00e5 understrekes at rettssystemet st\u00e5r over religi\u00f8s og kulturell praksis. Gi kvinner rettighetsinformasjon og juridisk assistanse og legge til rette for kvinneorganisering Oppfordre til at statene innf\u00f8rer ombudsordning for kvinners \u00f8konomiske deltakelse. Skape incentiver for eiendom eid av kvinner, for eksempel gunstigere skattevilk\u00e5r for eiendom registrert i kvinners navn Sikre kvinner tilgang til mikrokreditt 3.3 Tilleggsforslag I tillegg til disse punktene ble f\u00f8lgende forslag fremmet: I FN-systemet og det internasjonale systemet er det veldig viktig at man har redskap som man kan vise til hele tiden. Forslaget er derfor at ministeren burde inkludere et budskap om \u00e5 lage en resolusjon som kobler sammen milj\u00f8 og likestilling. Det finnes biter i FN-systemet, men det er veldig viktig at vi har en tekst som vi kan vise til hver gang det er noe som blir vedtatt. Vi trenger noe som kobler sammen likestilling og milj\u00f8 fordi det er en m\u00e5te \u00e5 synliggj\u00f8re kvinners innsats p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det er derfor et forslag at man i ministerens budskap skulle f\u00e5 Norge til \u00e5 ta et initiativ for \u00e5 igangsette prosessen med \u00e5 f\u00e5 en FN-resolusjon. I et s\u00e5nt skriv m\u00e5 det ogs\u00e5 fokuseres p\u00e5 den ressursen kvinner er, at de ikke bare er offer, men at de har utrolig mye \u00e5 bidra med. 7\n\n\n\n 124/08 H\u00d8RING - NOU 2008:6 L\u00d8NN OG KJ\u00d8NN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i m\u00f8te 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er v\u00e5r h\u00f8ringsuttalelse selvsagt preget\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45f14d1b-819d-4f38-9f5b-cb403411a3fe"}
+{"url": "https://www.idunn.no/arbeiderhistorie/2017/01", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:05Z", "text": "The centenary of the Russian Revolution is to be commemorated in 2017. This article concerns the Putin administration's approach to history regarding the event. Generally speaking, Putin's approach to history aims to use historical knowledge as a vehicle for the promotion of national unity, following the long period of disruption and decline after the dissolution of the Soviet Union in 1991. It is no secret that Putin and his closest staff are not overly enthusiastic about the 1917 Revolution, and there is even a certain fear in the Kremlin that Russia could be hit by a new revolution, a so-called 'colour revolution'. A commemoration of the Russian Revolution will nonetheless take place under the aegis of the Russian Ministry of Culture, most likely with an emphasis on the negative consequences. This may provide an opportunity to encourage reconciliation between the adherents and adversaries of the Revolution \u2013\u00a0and of the Soviet epoch that it introduced. Heroes from both sides of the barricades will be honoured, and those guilty of terrorism and mass murder condemned. Apart from this, however, there will be little focus on the historical and ethical bases on which this reconciliation will take place.\n\nDet er dette sp\u00f8rsm\u00e5let jeg vil pr\u00f8ve \u00e5 svare p\u00e5 i denne artikkelen: Hvilket historiesyn, eller rettere sagt historiepolitikk er det som ligger bak Putin-administrasjonens forvaltning av den balsamerte Lenin og i det hele tatt Den russiske revolusjonens historie? Edgar Wolfrum har definert historiepolitikk som \u00abfors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape tradisjon, utforme erindringer og konstruere identiteter \\[\u2026\\]. Historiepolitikk er et handlings- og politikkfelt der forskjellige akt\u00f8rer s\u00f8ker \u00e5 laste historien med sine spesielle interesser og \u00e5 bruke den politisk\u00bb.\u00b9Sitert hos og oversatt av Enstad 2011: 33. Se ogs\u00e5 Tolz 2014: 257\u2013258.  Den russiske revolusjon har for s\u00e5 vidt alltid v\u00e6rt politisert, fordi den sovjetiske samfunnsmodellen var en s\u00e5 tydelig utfordring til den kapitalistiske verden og Vestens liberale demokrati. N\u00e5 har 100 \u00e5r forl\u00f8pt siden 1917, og det samfunnssystem som revolusjonen skapte er for lengst falt sammen. Da skulle tida v\u00e6re inne for en lidenskapsl\u00f8s analyse av en av de viktigste hendelsene i det 20. \u00e5rhundre. Men, som vi skal se, i Russland er revolusjonen i ferd med \u00e5 bli politisert p\u00e5 en ny m\u00e5te, og er blitt gjenstand for en historiepolitikk som har som siktem\u00e5l \u00e5 skape stabilitet i det postsovjetiske samfunnet.\n\nI dag, hundre \u00e5r etter, vet vi kanskje mere om Den russiske revolusjonen enn noen gang tidligere, skriver Oxford-historikeren Steve Smith, men \u00ab\\[o\\]ur ability to understand \u2013\u00a0certainly to empathize with \u2013\u00a0the aspirations of 1917 has diminished\u00bb.\u00b2Se Smith 2015: 733.  Det forskes mindre p\u00e5 revolusjonen, og i vest har det sammenheng med neo-liberalismens fremmarsj og marginaliseringen av den politiske venstresiden. Sovjetunionens oppl\u00f8sning i 1991 blir av mange tolket som det definitive beviset p\u00e5 at revolusjonen ikke f\u00f8rte, og ikke kunne f\u00f8re frem. V\u00e5re dagers fargerevolusjoner i Ukraina, Georgia og Kirgisistan, samt \u00abden arabiske v\u00e5ren\u00bb, har heller ikke oppfylt de forventningene man hadde til dem. Tvert imot er de med f\u00e5 unntak eksempler p\u00e5 at det er vanskelig \u00e5 skape politiske fremskritt med voldelige midler. Fargerevolusjonene i det postsovjetiske rom har ogs\u00e5 skapt frykt for en ny revolusjon i Russland, noe som er en viktig del av bakgrunnen for Putin-administrasjonens egen erindrings- eller historiepolitikk.\n\nOgs\u00e5 i Russland forskes det mindre, if\u00f8lge Boris Kolonitskij (en profilert ekspert p\u00e5 feltet) \u00abkatastrofalt\u00bb mye mindre p\u00e5 revolusjonen enn f\u00f8r.\u00b3Kolonitskij 2015: 751\u2013768.  Mange historikere av den eldre skole som brukte sine unge \u00e5r til \u00e5 forsvare revolusjonen, tar n\u00e5 avstand fra den. De har sluttet \u00e5 bruke betegnelsen \u00abDen store sosialistiske Oktoberrevolusjon\u00bb og skriver heller om \u00abDen store russiske revolusjon\u00bb (Velikaja rossijskaja revoljutsija), et begrep som omfatter b\u00e5de Februarrevolusjonen (som i mars 1917 f\u00f8rte til tsarens fall og etableringen av den borgerlig-demokratiske s\u00e5kalte Provisoriske regjering) og Oktoberrevolusjonen (som brakte Lenin og bolsjevikene til makta). Noen innbefatter i dette begrepet ogs\u00e5 den russiske borgerkrigen som i det europeiske Russland ble avsluttet i november 1920, da 150.000 hvite soldater under ledelse av general Pjotr Wrangel i all hast ble evakuert sj\u00f8veien fra Krimhalv\u00f8ya.\n\nIn the wake of the October Revolution, the declaration issued by Lenin and Trotsky to the international proletariat \u2013\u00a0urging them to form soldiers' and workers' councils as their instrument in the fight for peace \u2013\u00a0was adopted by the Norwegian labour opposition as a new mode for mobilizing a revolutionary movement. Tranm\u00e6l was again one of the central activists. Due to the broad support of the workers' councils, the opposition secured a majority at the national conference of the Labour Party at the end of March 1918. This resulted in Tranm\u00e6l's close companion Kyrre Grepp becoming the new party leader, with Tranm\u00e6l as the new general secretary. This revolution in the Norwegian labour movement was much influenced by the Russian Revolution and reflected, in many ways, the impact on Tranm\u00e6l and his fellow revolutionaries of what had happened in Russia.\n\nKildematerialet er f\u00f8rst og fremst Tranm\u00e6ls lederartikler i arbeideravisen Ny Tid i Trondhjem, der han var redakt\u00f8r fra 1913. Men ogs\u00e5 nyhetsmeldinger spiller inn. De viser hva som til enhver tid var kjent om revolusjonen i Tranm\u00e6ls milj\u00f8, og vi skal se hvordan dette ble brukt som argumenter i den hjemlige striden.\n\nNy Tid dekket utviklingen ut fra telegrambyr\u00e5ene, fra meldingene i Social-Demokraten og etter hvert fra utenlandske sosialistaviser, s\u00e6rlig de svenske som helt fra begynnelsen stod i n\u00e6r forbindelse med de russiske begivenhetene.\u00b9Kan 1999: 97\u2013111, srl. 103ff.  Tranm\u00e6l kommenterte. Selv om revolusjonen ikke forel\u00f8pig ga noen avgj\u00f8rende seier for arbeiderklassen, regnet han med at den ville resultere i en ny konstitusjonell forfatning, og at nye krefter ville f\u00e5 spillerom. Kapitalistklassen i Russland ville fors\u00f8ke \u00e5 utnytte situasjonen, klassemotsetningene ville utdypes og dette ville resultere i \u00abklassesamfundets omstyrtning og socialismens indf\u00f8relse\u00bb.\u00b2Ny Tid (1917, 20.03.), leder, videre referat og sitater herfra. \n\nEn sentral l\u00e6rdom umiddelbart var if\u00f8lge Tranm\u00e6l antimilitarismens store betydning. Omveltingen i Russland viste klart hvor n\u00f8dvendig det var \u00e5 vinne h\u00e6ren for de revolusjon\u00e6re tanker. Om milit\u00e6ret sviktet makthaverne, stod de hjelpel\u00f8se, slik det hadde vist seg i Petrograd da soldatene nektet \u00e5 skyte p\u00e5 demonstrantene. Tropper som f\u00f8r hadde latt seg bruke mot streikende arbeidere og til \u00e5 myrde kamerater fra andre land, stilte seg her i revolusjonens og menneskehetens tjeneste, skrev han. Ved \u00e5 vende gev\u00e6rpipene mot sine virkelige fiender, innvarslet de en ny \u00e6ra. H\u00e5pet var n\u00e5 at den gnisten som hadde sl\u00e5tt ut i lys lue i Russland, ville fenge overalt i Europa og Amerika; at det som hadde begynt som en borgerlig frihetskamp mot arrestasjonen av elleve sosialdemokrater, ville ende som en sosial revolusjon.\u00b3Ny Tid (1917, 24.03.), leder. \n\nArbeiderpartiet og klassekrigen\nStriden om Moskva-tesene i 1920 i en internasjonal kontekst\n\n(side 65-83)\n\nav Eirik Wig Sundvall\n\nMed disse ordene ble Moskva-tesene presentert for lesere av Arbeiderpartiets hovedorgan den 1. september 1920. De besto av strenge betingelser for medlemskap i Den kommunistiske internasjonale (Komintern), nedfelt p\u00e5 den revolusjon\u00e6re ...\n\nSammendrag\n\nThe Norwegian Labour Party was shaken to its foundations when the 21 conditions of admission to the Comintern were made public in the summer of 1920. These conditions were based on the Bolshevik belief that the world was in a state of revolutionary civil war between the international proletariat and the international bourgeoisie, where the revolutionary movement needed iron discipline, military efficiency and strict loyalty to win. As a new Comintern member, the party was confronted with organizational principles foreign to the longstanding grassroots' traditions of the Norwegian labour movement. Yet, surprisingly, there was much support for a fundamental reform of the movement. Historians have traditionally explained this by highlighting factors that are limited to the Norwegian context. This article argues that the dramatic international situation, most notably the Soviet Red Army's march on Warsaw, and the dominant perception of its role in the communist movement, must also be taken into account. This framed the debate in such a way that it put opponents and sceptics on the defensive, while giving supporters a flying start in the long party struggle over the Moscow connection.\n\nJeg vil i denne artikkelen anlegge et internasjonalt og id\u00e9historisk perspektiv p\u00e5 den f\u00f8rste fase av tesestriden i Norge i 1920. Denne korte, men viktige fasen strekker seg fra Moskvatesene ble fremlagt p\u00e5 et m\u00f8te i Arbeiderpartiets sentralstyre i slutten av august til en midlertidig kompromissl\u00f8sning kom p\u00e5 plass mellom partiet og Komintern i midten av oktober. Artikkelen vil rette s\u00f8kelyset mot to underkommuniserte aspekter ved striden. Det f\u00f8rste er den spesielle internasjonale konteksten sommeren og h\u00f8sten 1920, som ga de russiske kommunistenes linje en s\u00e6rlig tyngde. Det andre aspektet er de ideologiske forst\u00e5elsesrammene de internasjonale begivenhetene ble tolket innenfor. Jeg vil hevde at den situasjonsforst\u00e5elsen som dominerte blant bolsjevikene i Russland i sine grunntrekk ogs\u00e5 hadde f\u00e5tt innpass sentralt i Arbeiderpartiet, og at dette la klare f\u00f8ringer for hva som ble ansett som en hensiktsmessig organisering av partiet. Jeg vil deretter argumentere for at disse to sammenvevde aspektene har forklaringskraft for utfallet av f\u00f8rste fase av tesestriden. F\u00f8rst vil jeg kort gjennomg\u00e5 tidligere fremstillinger av temaet.\n\nI boka Moskva-tesene i norsk politikk (1972) viser Knut Langfeldt hvordan situasjonsforst\u00e5elsen som l\u00e5 til grunn for Moskvatesene tidlig ble et stridstema mellom representanter for sosialdemokratene og Den nye retning i Arbeiderpartiet.\u00b9Langfeldt 1961: 33\u201340.  Disse to hovedgrupperingene hadde over flere \u00e5r kjempet om kontrollen i partiet, og sosialdemokratene var i 1920 et presset mindretall. Komintern krevde n\u00e5 at mindretallet ble ekskludert. Skillelinjen mellom sosialdemokratene og Den nye retning var allerede klart opptrukket. I\u00a0de fleste vesteuropeiske arbeiderbevegelser, deriblant i Sverige og Danmark, dominerte sosialdemokratene.\u00b2Brandal, Bratberg & Thorsen 2013: 39\u201341.  I\u00a0den norske arbeiderbevegelsen, som i 1920 fremdeles var samlet i ett parti, var sosialdemokratenes kamp for kontrollen over partiet i realiteten tapt, selv om de gjorde et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forhindre partiets aksept av Kominterns organiseringskrav i august\u2013oktober. Det var kun et sp\u00f8rsm\u00e5l om tid f\u00f8r sosialdemokratene selv forlot partiet eller ble kastet ut \u2013\u00a0helt i tr\u00e5d med Moskva-tesene. Sosialdemokratene nektet \u00e5 akseptere at den internasjonale klassekampen var kommet inn i en n\u00f8dvendig fase av borgerkrig, og gikk med dette imot hele grunnlaget for tesene. Knut Langfeldts fremstilling av tesestriden gir s\u00e5 vidt jeg kan se ingen forklaring p\u00e5 hvorfor flertallet av partiets sentrale ledelse ser ut til \u00e5 ha akseptert eller valgt ikke \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved det samme.\n\n\u00c5smund Egge hevder i Komintern og krisen i Det norske Arbeiderparti (1995) at Den nye retning n\u00e6rmest som en selvf\u00f8lge gikk inn for medlemskap i Komintern i 1919, og at dette ikke endret seg etter kongressen i 1920: \u00abStriden om 'tesene' f\u00f8rte til en avskalling av partiets h\u00f8yrefl\u00f8y. Men for \u00f8vrig kunne det se ut som om tesene hadde en overveldende oppslutning\u00bb, skriver han.\u00b3Egge 1995: 12.  Egge gir liten forklaring p\u00e5 denne overveldende oppslutningen. Jorunn Bj\u00f8rgum er s\u00e5 vidt jeg kan se den eneste historiker som har sett et behov for \u00e5 forklare den tidlige oppslutningen om den radikale nyorganiseringen. Hun gj\u00f8r det ved \u00e5 peke p\u00e5 redakt\u00f8r i Social-Demokraten Olav Scheflos demagogiske, men effektive \u00abvinklinger, argumentasjonsform og resonnementer\u00bb til st\u00f8tte for Kominterns organisasjonskrav.\u2074Bj\u00f8rgum 2011: 32.  Bj\u00f8rgum kommenterer kort at Scheflos agitasjon p\u00e5gikk \u00abmot et bakteppe av seierrik fremgang for den r\u00f8de siden i krigen i Russland og reportasjer om denne ble daglig presentert i Social-Demokraten\u00bb, men ser ikke ut til \u00e5 tillegge denne krigssituasjonen noen st\u00f8rre vekt som forklaring p\u00e5 at Scheflos kampanje kunne bli mottatt s\u00e5 velvillig i partiet.\u2075Ibid.: 33.  Hennes sentrale poeng er snarere at Olav Scheflo villedet leserne av partiets hovedorgan ved \u00e5 sette bev\u00e6pning opp som en defensiv forsvarsstrategi, noe som var en feilfremstilling av tesenes offensive og revolusjon\u00e6re perspektiv.\u2076Ibid.: 41.  Bj\u00f8rgum vektlegger alts\u00e5 utviklingen av partiopinionen i de viktige f\u00f8rste ukene i sin forklaring p\u00e5 utfallet av tesestridens f\u00f8rste fase. Hennes perspektiv er akt\u00f8rbasert og nesten utelukkende fokusert p\u00e5 maktkamp innenfor Den nye retning. Som andre historikere p\u00e5 feltet, behandler hun den internasjonale konteksten som en bakgrunn for beslutningen om Moskva-tesene i Komintern, men ikke som en integrert faktor som kan bidra til \u00e5 forklare tesenes oppslutning i Norge.\u2077I dette f\u00f8lger Bj\u00f8rgum i tradisjonen etter Maurseth og Langfeldt: Maurseth 1972: 17\u201320; Maurseth 1987: 145\u2013149; Langfeldt 1961: 26\u201330. \n\nBj\u00f8rgums makt- og akt\u00f8rperspektiv belyser en viktig side av tesestriden, men jeg vil hevde at Olav Scheflos personlige rolle kun kan v\u00e6re en del av forklaringen p\u00e5 at tesetilhengerne fikk et s\u00e5 sterkt overtak over teseskeptikerne. Jeg vil dr\u00f8fte og kritisere enkelte sider av Bj\u00f8rgums tolkning, men mitt hovedanliggende er \u00e5 utfylle hennes og andre historikeres fremstilling av tesestriden. Jeg vil argumentere for at bolsjevikenes ideologisk pregede tolkning av den internasjonale situasjonen, og dens logiske implikasjoner, ogs\u00e5 i Norge satte rammer for debatten p\u00e5 en m\u00e5te som var til fordel for tilhengere av Moskva-tesene. F\u00f8rst vil jeg imidlertid rette s\u00f8kelyset ut over Norges grenser, for \u00e5 vise konteksten som ga n\u00e6ring til troen p\u00e5 at den internasjonale klassekampen befant seg i \u00abborgerkrigens fase\u00bb.\n\nThe article discusses the long-term effects of the Russian revolution on the Norwegian labour movement, primarily the dominant Norwegian Labour Party. This influence will be assessed from two aspects: its relationship to the Soviet Communist Party, and to the state it created. To reveal the content of and changes in the Norwegian Labour Party in relation to these two variables, it is necessary to see how this was performed in different periods. In the first period, from the Revolution until the schism within the dominant wing of the Norwegian labour movement in 1923, there was a strong degree of identification with both the Bolshevik Party and the Bolshevik State. In the period 1923-1939, there were no formal party ties. The Norwegian Labour Party defined itself to the left in the international labour movement and had an ambivalent and increasingly critical attitude to the Soviet Communist Party, but still backed the \u00abworkers' state\u00bb in the east. During the years 1939-1955, both the Soviet state and the Soviet Communist Party were perceived as threatening entities owing in great part to the Moscow processes and power politics following the Molotov-Ribbentrop Pact. Experiences from the Second World War laid the foundation for a bridge-building approach towards the Soviet Union, and elements from this strategy were also brought into the later NATO membership. After Stalin's death the dominant point of view of the Labour Party was that the Soviet Union was an authoritarian state that acted rationally on its own security premises, and from this there developed a tradition of critical dialogue that became hegemonic. The article specifically argues against viewpoints tending to explain elements of these bridge-building policies and critical dialogues as the result of an ideological affinity.\n\n\nIn many respects seafarers were regarded as being different from other groups in the society. When the welfare schemes were introduced, the arguments were seafarers' hard workdays, their separation from home, their sufferings and losses during wartime and the fact that they normally did not have the opportunity to enjoy the same tax-financed benefits as the rest of the population. The seafarers themselves often felt separated from the Norwegian community and it is likely that they did not feel that the welfare programs established for them fully compensated for the challenges of being at sea.\n\nUniversalisme blir gjerne trukket fram som et kjennetegn som skiller de nordiske velferdsstatene fra velferdsregimer i andre deler av verden. Universalisme vil si at staten s\u00f8rger for skattefinansierte ytelser som omfatter alle (etter visse kriterier).\u00b9Esping-Andersen 1990.  I\u00a0Norge er barnetrygd og medisinsk behandling eksempler p\u00e5 rendyrkede universelle goder. Historikere har imidlertid p\u00e5pekt at velferdsstaten har vokst fram rykkvis og organisk, og at ulike grupper har blitt prioritert ulikt. Universalisme har ikke alltid v\u00e6rt det viktigste prinsippet. Den svenske historikeren Klas \u00c5mark har understreket at velferdsstatene har utviklet seg i spennet mellom behovspr\u00f8ving og universelle l\u00f8sninger. Han mener at utviklingen m\u00e5 unders\u00f8kes historisk for \u00e5 avdekke hvilke prosesser og drivkrefter som har skapt dagens velferdsstat.\u00b2\u00c5mark 2005.  S\u00e6rordningene for sj\u00f8folk illustrerer \u00c5marks poeng: Her var det en gruppe som ble s\u00e6rbehandlet p\u00e5 grunn av yrkets karakter. En annen side ved velferdsordningene for sj\u00f8folk var at de var en del av rammebetingelsene for skipsfarten. Ordningene p\u00e5virket arbeidsmarkedet for sj\u00f8folk og rederienes mannskapsutgifter, og kan dermed ogs\u00e5 ses i en n\u00e6ringspolitisk sammenheng.\n\nI denne artikkelen tar jeg for meg innf\u00f8ringen av velferdsordningene for sj\u00f8folk etter andre verdenskrig i spennet mellom et ideal om universalisme, hensyn til sj\u00f8fartsn\u00e6ringen og antagelser om sj\u00f8folks s\u00e6regne behov og utfordringer. Hvordan ble disse ulike hensynene balansert, og hvordan ble s\u00e6rordningene for sj\u00f8folk begrunnet? En slik analyse kan ogs\u00e5 kaste lys p\u00e5 sj\u00f8folks posisjon i det norske samfunnet, i videre forstand.\n\nDe utenlandske sj\u00f8folkene p\u00e5 norske skip er interessante i denne sammenhengen. De var omfattet av noen av velferdsordningene, men ikke alle. \u00c5\u00a0studere hvor grensene ble trukket for velferdsarbeidet og hvem som ble inkludert og ikke i de ulike ordningene, vil belyse ordningenes karakter og hvilke hensyn og motiv som l\u00e5 bak dem.\n\nI perioden etter andre verdenskrig var det fire velferdsomr\u00e5der for sj\u00f8folk som var sentrale, og som vil studeres her: Statens velferdstjeneste for handelsfl\u00e5ten, tilgang p\u00e5 helsetjenester, sj\u00f8mannsskatt og sj\u00f8mannstrygd. Analysen bygger f\u00f8rst og fremst p\u00e5 offentlige dokumenter og stortingsforhandlinger. Dette er normative kilder fra politiske prosesser. Som jeg vil komme tilbake til, er ikke kildene egnet til \u00e5 belyse sj\u00f8folks egne opplevelser. De gir derimot innsikt i argumentasjonen til de sentrale politiske akt\u00f8rene i oppbyggingen av velferdsordningene. Tidsmessig vil jeg konsentrere analysen om de f\u00f8rste \u00e5rene etter andre verdenskrig, da s\u00e6rordningene ble introdusert. N\u00e5r det gjelder utenlandske sj\u00f8folks tilgang p\u00e5 velferdsgoder, trekkes analysen noe fram i tid.\n\nBegrepene norske og utenlandske sj\u00f8folk er ikke helt entydige. Det varierte hvem de ulike ordningene omfattet. Det er nettopp disse grenseoppgangene jeg vil ta for meg i diskusjonen nedenfor. De ulike velferdsordningene gjaldt p\u00e5 norske skip, det vil si skip under norsk flagg. I\u00a0perioden rett etter andre verdenskrig gjaldt dette de fleste skip i norsk eie, siden det var vanskelig \u00e5 registrere skipene i andre land f\u00f8r slutten av 1970-\u00e5rene.\u00b3Brautaset & Tenold 2008: 576\u2013577.  Utflaggingen medf\u00f8rte nye sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til sj\u00f8folks rettigheter, men det faller utenfor denne artikkelens tidsavgrensing.\n\nPorselensindustrien i Nord-Europa har de siste ti\u00e5rene v\u00e6rt preget av en stadig sterkere global konkurranse. Dette har resultert i nedleggelser, automatisering eller utflytting av produksjon til lavkostland. Figgjo as ...\n\nSammendrag\n\nThe porcelain company Figgjo, located in southwest Norway, is often referred to as a typical Jaer-company, along with other companies such as the Kverneland agricultural equipment group. Flexibility, short power distances and entrepreneurship often characterize the Jaer work culture. Despite its location in Jaeren, these cultural characteristics have not always been as dominant at Figgjo as they are today. From its establishment in 1941 and up to the mid-1980s, Figgjo was more typically organized and structured by Tayloristic principles for mass production, where functional flexibility was limited. This article focuses on how structural and cultural changes at Figgjo have influenced flexibility and cooperation. It also examines how the material, structural and cultural dimensions of its establishment may provide an understanding of why the work culture at Figgjo earlier was so different from that of Kverneland. The findings indicate that changes in production and product strategies demanded more functional flexibility. Employees also welcomed a more flexible way of working and thus supported the emerging changes. Both Figgjo and Kverneland have been influenced by local work culture, but in different ways. They have also been part of other cultures: while Kverneland has been closer to farming culture, Figgjo has been closer to the professional porcelain industry.\n\nTo sp\u00f8rsm\u00e5l reises i denne artikkelen: Hvordan har strukturelle og kulturelle endringer p\u00e5 Figgjo innvirket p\u00e5 fleksibilitet og samarbeid? Og videre: Kan materielle, strukturelle og kulturelle trekk ved hvordan Figgjo ble etablert, bidra til \u00e5 forklare hvorfor Figgjos arbeiderkultur tidligere p\u00e5 mange m\u00e5ter var annerledes enn den som preget Kverneland?\n\nDisse sp\u00f8rsm\u00e5lene vil bli diskutert med basis i det empiriske materialet fra Figgjo, tidligere forskning om fleksibilitet\u00b9Skorstad 2015.  og ved \u00e5 trekke paralleller til den vestlandske arbeiderkulturen eksemplifisert med Kverneland plogfabrikk. Perioden som dekkes i artikkelen er fra oppstarten p\u00e5 Figgjo i 1941 og opp til omtrent 2010, men med hovedvekt p\u00e5 1980- og 1990-tallet.\n\nArtikkelen er basert p\u00e5 materiale fra et kvalitativt feltarbeid jeg gjorde p\u00e5 Figgjo mellom 2007 og 2011, skriftlige kilder og supplerende intervjuer med tre Figgjo-ansatte. Feltarbeidet p\u00e5 Figgjo var basis for min avhandling om samhandling, meningsutvikling og identitetsutvikling i produktutviklingsarbeid. Gjennom deltakende observasjon, feltsamtaler, kvalitative intervjuer, supplert med skriftlige kilder, fulgte jeg det daglige arbeidet i bedriften i rundt 900 timer, gjennom omtrent 100 ulike m\u00f8ter, 12 intervjuer, omtrent 120 produktutviklingsprosesser og 14 produktutviklingsprosjekter. Gjennom samhandling med ansatte rundt omkring i fabrikken fikk jeg innsikt i produksjonsmetoder, i praktisk organisering, men ogs\u00e5 i hvordan de s\u00e5 seg selv som bedrift og hva som var viktig for bedriftens overlevelse. Refleksjonene rundt \u00abhvem de er i dag\u00bb kunne st\u00e5 i kontrast til historier de ansatte fortalte fra eldre dager, da skillene mellom ulike avdelinger og mellom formannssjiktet og arbeiderne var betydelig. Feltarbeidet er i denne artikkelen brukt som kulturell bakgrunnsforst\u00e5else og praktisk innsikt i arbeidsprosessene.\n\nDet skriftlige materialet som artikkelen til dels er basert p\u00e5, er f\u00f8rst og fremst Gaute J\u00f8ssangs bok om industrieventyret p\u00e5 J\u00e6ren,\u00b2J\u00f8ssang 2004.  Groves artikkel om den vestlandske arbeiderkulturen ,\u00b3Grove 2016.  en hovedoppgave om Figgjos designstrategi p\u00e5 1990- og 2000-tallet,\u2074Aas 2004.  og Figgjos 60-\u00e5rs jubileumsbok.\u2075Rosenberg 2001.  Disse kildene har ulike innfallsvinkler, og supplerer derfor langt p\u00e5 vei hverandre. Intervjuene er gjort for \u00e5 kunne utforske hendelser og forst\u00e5elser mer nyansert og kritisk enn det skriftlige materialet gav grunnlag for.\n\nTre informanter er intervjuet: en mann, alene; to kvinner, sammen. De har jobbet i bedriften i mange \u00e5r, og hatt flere stillinger der.\u2076Alle tre begynte \u00abp\u00e5 gulvet\u00bb, de har arbeidet der fra 1973, 1976 og 1990, og v\u00e6rt lagledere. To har v\u00e6rt fagforeningsledere og alle tre har tatt fagbrev p\u00e5 ulike fagomr\u00e5der innen keramisk produksjon. \u00c9n jobber i dag i produksjonsledelsen, en annen som funksjon\u00e6r, mens den tredje n\u00e5 er pensjonert.  Ingen av de tre informantene var n\u00f8kkelinformanter i mitt tidligere feltarbeid og er dermed forventet \u00e5 kunne representere andre synspunkter enn dem jeg var godt kjent med fra feltstudien. Intervjuene omhandler temaer som ligger tilbake i tid, og informantene kan huske feil. Det skriftlige materialet har flere ganger hjulpet til \u00e5 korrigere \u00e5rstall. Informantene har utfylt det skriftlige materialet ved \u00e5 nyansere og utdype hendelser og endringer. Forst\u00e5elser kan ogs\u00e5 endres underveis, n\u00e5r vi ser tidligere hendelser i sammenheng med senere hendelser. Dette er dermed ikke en objektiv historiegjengivelse, men mine fortolkninger av ulike skriftlige kilder, sammenholdt med informantenes refleksjoner omkring hendelser tilbake i tid. Mine fortolkninger har blitt diskutert med informantene, og en av informantene har ogs\u00e5 f\u00e5tt teksten til gjennomlesning underveis i prosessen.\n\nJeg har avgrenset artikkelen til \u00e5 handle om hvordan arbeiderkulturen p\u00e5 Figgjo har blitt formet av b\u00e5de lokalkultur, materielle forhold og strukturell organisering, og hvordan dette har bidratt til utviklingen av fleksibilitet i bedriften. Jeg har i diskusjonen av dette valgt \u00e5 trekke paralleller til Kvernelandfabrikkens kulturelle, materielle og strukturelle forhold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdcdc793-47a6-487a-ace6-8661ab9884f4"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ekstrasolar_m%C3%A5ne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:46:21Z", "text": "# Ekstrasolar m\u00e5ne\n\n**Ekstrasolar m\u00e5ne**, eller **eksom\u00e5ne** er en naturlig satellitt som roterer rundt en eksoplanet eller et ekstrasolart himmellegeme.\n\nDet empiriske studiet av naturlige satellitter i solsystemet kan tyde p\u00e5 at de er et vanlig element i planetsystemer som s\u00e5dan. De fleste kjente eksoplanetene er gasskjemper. I solsystemet har gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun st\u00f8rre samlinger av naturlige satellitter, og det er derfor rimelig \u00e5 anta at eksom\u00e5ner er like vanlige.\n\nSelv om eksom\u00e5ner er vanskelige \u00e5 oppdage med v\u00e5r n\u00e5v\u00e6rende teknologi,^(\\[1\\]) er det blitt foretatt en rekke observasjoner av kandidater gjennom Kepler-teleskopet.\n\nStjernen 1SWASP J140747.93-394542.6 i konstellasjonen Kentauren har en planet med en mulig m\u00e5ne.^(\\[2\\]) Eksoplaneten WASP-12b har ogs\u00e5 en kandidat til en m\u00e5ne omkring seg.^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fabadbd-4195-44ba-823d-b6ed62cb9e1b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jabberwocky", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:02Z", "text": "# Jabberwocky\n\n\n\nJabberwocky\n\nIllustrat\u00f8r: John Tenniel\n\n***Jabberwocky*** er et nonsensdikt av den engelske barnebokforfatteren Lewis Carroll (1832\u20131898) som handler om monsteret Jabberwock.\n\nDiktet finnes i boka *Gjennom speilet* (*Through the looking-glass*, 1871); oppf\u00f8lgeren til *Alice i Eventyrland*, 1865).\n\nDiktet er ved sitt fantasirike og friske spr\u00e5k en favoritt blant oversettere^(\\[1\\]). Mange ord i diktet er nydannede for diktet, og gir i beste fall assosiativ mening. Norske oversettelser ved bl.a. Zinken Hopp (*Dromeparden*, 1946)^(\\[2\\]), Henning Hagerup (*Jabbervakken*)^(\\[3\\]), Karin Gundersen (*Javraljaussir*)^(\\[4\\]) og Knut Johansen (*Kvadet om Jabberokk*)^(\\[5\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbee0fe6-8832-430b-b5f6-2e0a92e0630f"}
+{"url": "http://no.playgame24.com/2685/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:39Z", "text": "## **Gorgeous Fishtail skj\u00f8rt**\n\nSpillbeskrivelse: Du har mange elegante kjoler i skapet og du vet mye om dem.Velg ett av dem for \u00e5 g\u00e5 til en fest i anledning f\u00f8dselen av kj\u00e6resten din.Predstante gjestene p\u00e5 en uventet m\u00e5te, if\u00f8rt den nye skj\u00f8rt og lage en stilig frisyre, ogs\u00e5 legge til dekorasjon.\n\n## Du har mange elegante kjoler i skapet og du vet mye om dem.Velg ett av dem for \u00e5 g\u00e5 til en fest i anledning f\u00f8dselen av kj\u00e6resten din.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "999f05db-d519-4e27-a67c-8551f1cad599"}
+{"url": "https://vibekeopheim.wordpress.com/2013/10/20/mamma-jeg-liker-deg-bedre-enn-godteri/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:52Z", "text": "\n\n# \u2013 Mamma jeg liker deg bedre enn\u00a0godteri\\!\n\n**20** *s\u00f8ndag* Oct 2013\n\nEkte kj\u00e6rlighet, Godteri, Mor og datter\n\nFem\u00e5ringen mimer det nesten lydl\u00f8st til meg idet jeg er p\u00e5 vei ut av soverommet.\n\n\u2013 Hva sa du? sp\u00f8r jeg for \u00e5 v\u00e6re sikker.\n\n\u2013 Jeg liker deg bedre enn godteri, sier hun igjen litt h\u00f8yere denne gangen.\n\nJeg kjenner at mammahjertet blir ekstra varmt. For dette m\u00e5 vel v\u00e6re en av de st\u00f8rste kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ringene en godterielskende jente p\u00e5 snart seks \u00e5r kan komme med?\n\n\n\n\u00a0Det er ekte kj\u00e6rlighet \u2013 hun liker MEG bedre enn godteri\\!\n\n\u2013 Jeg liker deg bedre enn godteri og, svarer jeg med et smil og gir henne en ekstra klem f\u00f8r jeg g\u00e5r ut av rommet.\n\nI slike \u00f8yeblikk f\u00f8les det ekstra bra \u00e5 v\u00e6re mamma \u2764\n\nJeg er heldig og takknemlig som er mamma til de to mest fantastiske jentene i verden\\!\n\n*\u2013 Vibeke*\n\n# Velkommen til bloggen min\\!\n\n\n\nHer inne kan du f\u00e5 sm\u00e5 glimt fra hverdagen min og ting som opptar meg. Familieliv, mat og interi\u00f8r er noe av det jeg blogger om. Legg gjerne igjen en kommentar, s\u00e5 jeg f\u00e5r vite hvem du er :-)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bae79442-8f7e-4046-81a8-539cf4971edb"}
+{"url": "http://rootsy.nu/nyhet.php?id=376", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:32Z", "text": "**Rock\u00b4n\u00b4roll-tegninger i Halden**  \nDatum: 2005-07-27\n\nF\u00f8rstkommende l\u00f8rdag \u00e5pner en ny utstilling med tegninger, grafikk og skulpurer p\u00e5 Galleri Vox i Halden. For norske musikkinteresserte er Jon Ranheims\u0107ters strek velkjent. I overgangen 70-80-tall var Jon sentral i formgivingen av den norske musikkavisa Puls (senere Beat). Utstillingen i Galleri Vox vil inneholde over hundre forskjellige motiver, fra one-of-a-kind- art, til skisser til platecover, postere, vignetter og logoer. Utstillingen er \u00e5pen denne helgen og de to neste helgene.  \n  \nJon Ranheims\u0107ter er f\u00f8dt i Oslo 1947. Fra 1967 til 1973 studerte han ved Universitetet p\u00e5 Blindern (engelsk, religionshistorie, spansk). I disse \u00e5rene var han en av pionerene i norsk rockjournalistikk, f\u00f8rst i VG, dernest 4 \u00e5r i Dagbladet. Samtidig frilanset han som plateprater i NRK. Han hadde stor autoritet som formidler av blues, 50-tallsrock'n'roll og nyere amerikansk rock. I 1973 la han rockjournalistikken p\u00e5 hylla, og begynte \u00e5 arbeide som forlagsredakt\u00f8r f\u00f8r han flyttet til Danmark for \u00e5 videreutdanne seg p\u00e5 Den Grafiske H\u00f8jskole i K\u00f8benhavn, hvor han ble uteksaminert i 1977.  \n  \nHan etablerte seg som illustrat\u00f8r og avistegner i Danmark samtidig med at en selvstendig rockpresse dukket opp i Norge samtidig med punken p\u00e5 slutten av 70-tallet. Under avd\u00f8de redakt\u00f8r Tore Olsen hadde musikkavisen PULS i perioden 1978 \u2013 1985 det store hell \u00e5 engasjere Ranheims\u0107ter som tegner. Hans logoer, vignetter, artikkelheadinger og helsides illustrasjoner satte et helt spesielt preg p\u00e5 avisen. Streken var et h\u00f8yst personlig visuelt rock'n'roll-spr\u00e5k, under p\u00e5virkning fra MAD, amerikanske undergrunnstegneserier, meksikansk folkekunst, tegnere som Robert Crumb og Ralph Steadman, rockplakater og plateomslag. Noen LP-covere til utgivelser av Halden-selskapet New Noise var ogs\u00e5 signert Ranheims\u0107ter.  \n  \nI sitt nye hjemland Danmark er Ranheims\u0107ter f\u00f8rst og fremst kjent som illustrat\u00f8r og forfatter av barneb\u00f8ker. Flere av dem er prisbel\u00f8nt og oversatt. Hans ville rock'n'roll-strek kan gjenkjennes i hans illustrerte versjon av Br\u00f8drene Grimm-eventyret Drengen der vilde v\u0107re bange (Gyldendal, 1988), Lars og Lone alene hjemme (Gyldendal, 1997) og Min far (Gyldendal, 1998).  \n  \n  \n\nDenna sida \u00e4r designad till tonerna av White Stripes och Rodney Crowell.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6481e57b-72c7-497a-85a9-5371a299c38d"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187331-d1382781-Reviews-Radisson_Blu_Hotel_Hamburg_Airport-Hamburg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:26Z", "text": "Prisene oppgis av partnerne v\u00e5re, og gjenspeiler gjennomsnittlig pris per rom per natt, inkludert skatter og avgifter som er faste, som v\u00e5re partnere kjenner til og som forfaller p\u00e5 bestillingstidspunktet. Bes\u00f8k partnerne v\u00e5re for mer informasjon.\nSe alle 12 \\*Fraskrivelse \n\nPrisene oppgis av partnerne v\u00e5re, og gjenspeiler gjennomsnittlig pris per rom per natt, inkludert skatter og avgifter som er faste, som v\u00e5re partnere kjenner til og som forfaller p\u00e5 bestillingstidspunktet. Bes\u00f8k partnerne v\u00e5re for mer informasjon.\n\nAre there any transfer companies that go to the cruiseport in hamburg and approx what is the cost for two adults. Thank you\n\n7 januar 2017|\n\nAs others have said, a taxi is the simplest way to go especially if you aren't familiar with the city. . Taxi's in Hamburg as well as all of Germany are reliable, plentiful and honest.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0fec9b9-72b6-43f1-a4ce-9234518771d4"}
+{"url": "http://elineivirginia.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:50Z", "text": "## I det siste....\n\nHeia\\!\n\nN\u013a er det utrolig lenge siden jeg sist blogget, mye av grunnen til dette er at det har skjedd veldig mye. Rett f\u0159r jul mistet jeg bestemor.. S\u013a bare noen dager etter julaften dro jeg hjem til Norge s\u013a jeg kunne g\u013a p\u013a begravlese og m\u0159te familien min. Selvom det var veldig trist, var det ogs\u013a utrolig godt \u013a komme hjem en tur \u013a f\u013a se familie og venner igen. Jeg var hjemme ei uke, s\u013a fikk feire nytt\u013ar med vennene mine og familien min. Men f\u0159r jeg dro hjem hadde jeg min f\u0159rste amerikanske jul med min dav\u0107renede vertsfamilie. Det var veldig koselig, men jula i Norge er mye bedre. Vi v\u013aknet tidlig, \u013apnet gavene, slappet av og spiste middag. haha, var egentlig ikke en super spennende dag. Det er ikke normalt \u013a pynte seg p\u013a julaften her, s\u013a jeg, vs\u0159s og vmor gikk rundt med onepice hele dagen.\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\nSiden sist har jeg ogs\u013a byttet vertsfamilie, har bodd hos den nye familien ei uke akkurat i dag. Trives veldig godt her jeg bor n\u013a, og er veldig glad for at jeg bestemte meg for \u013a bytte, selvom jeg savner min gammle verts mor litt innimellom. Her bor jeg med vmor, vfar og vbror som er to \u013ar yngre enn meg. Grunnen til at jeg bestemte meg for \u013a bytte familie var fordi den gammle familien min ikke gjorde s\u013a mye med meg. Jeg satt mest p\u013a rommet mitt, og fikk ikke oppleve noe amrikansk familiekkultur. Jeg var veldig glad i verts moren min der hvor jeg bodde f\u0159r, og tror de kan v\u0107re en bra familie for noen andre, men jeg personlig f\u0159lte meg ikke hjemme der.\n\nDet er endelig blitt helg her n\u013a, og jeg har fri fram til onsdag neste uke. P\u013a s\u0159ndagen kommer min bestevennine frida p\u013a bes\u0159k, og neste mandag, om litt over en uke drar jeg til hawai. Gleder meg utrolig mye til \u013a komme meg til varmere str\u0159k \u013a ha ferie.\n\nHer er litt bilder fra den siste tiden:\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\nSnakkes\\!\n\n## Utveksling er...\n\n..et \u013ar fyllt med nye opplevelser, minner, nye venner og hjemmelengsel. Utveksling er et helt \u013ar med masse nytt og annerledes. Nytt sted og bo, ny familie, nye venner, annet spr\u013ak, annen mat, annen kultur og masse nye opplevelser. Utvekslings \u013ar er et \u013ar fyllt med f\u0159lelser, ene dagen kan du v\u0107re p\u013a topp hum\u0159r og elske livet, mens andre dager vill du bare ligge i senga og grine fordi du vil hjem.\u00a0  \n  \nUtveksling for meg s\u013a langt har v\u0107rt mye mere utrfordrende enn hva jeg trodde det koms til \u013a bli. Jeg hadde ikke s\u013a mye forventninger f\u0159r jeg kom hit, men jeg trodde ikke det koms til \u013a bli s\u013a vanskelig og v\u0107re borte fra alt hjemme. Jeg har v\u0107rt her nesten fire m\u013aneder n\u013a, og gleder meg utrolig mye til \u013a komme hjem igen. Jeg har det veldig bra her, har f\u013add masse nye venner, opplevd masse nytt og f\u013att noen utrolige minner, men likevell klarer jeg ikke slutte \u013a tenke p\u013a hvor godt det blir \u013a se mamma, pappa og alle andre der hjemme igen. I det siste her har det v\u0107rt litt opp og ned med familien min s\u013a n\u013a det siste har det v\u0107rt litt ekstra mye og tenke p\u013a, og i tilegg s\u013a er det snart jul. Gleder meg masse til jul, men samtidig er det veldig vanskelig og f\u013a den samme julestemmningen uten sn\u0159 og familien min hjemme i Norge.\u00a0  \n  \nUtveksling er en super mulighet vis du har lyst til og pr\u0159ve noe nytt, og utfordre deg selv litt. Selvom det er mange utfordringer tar de fine opplevelsene over og gj\u0159r at bra. Du l\u0107rer deg \u013a sette s\u013a mye mere pris p\u013a alt du har hjemme ved og ta et \u013ar i utlandet. Hjemme i Norge tar du liksom alt forgitt, all den gode maten, godt vann i springen og venner og familie. N\u013ar du kommer hit l\u0107rer du deg s\u013a mye om hvordan det er \u013a v\u0107re borte fra alt du har og tar forgitt hjemme, du l\u0107rer deg og gj\u0159re alt selv og hvordan det er \u013a v\u0107re selvstendig.  \n  \nUtveksling er et l\u0107rerik \u013ar, et \u013ar som du aldrig vill glemme. Du f\u013ar mest trolig venner og familie her som du kommer til og huske hele livet. Du f\u013ar masse nye minner, og et helt utrolig fint \u013ar.\u00a0\n\n\u00a0\n  \n  \n  \n\n## Thanksgiving\n\nHeia\\!\n\nN\u013a n\u0107rmer det seg jul og i morgen er det allerede desember, tida har g\u013att utrolig fort, og m\u013aneden jeg har guet meg til er allerede her. Egentlig s\u013a elsker jeg desember, men er s\u013a vanskelig for jula liker jeg \u013a tilbringe med familien. I tilegg har jeg hatt litt problemer med familien min her nede som trolig blir bedre snart. Denne uka har v\u0107rt veldig bra, har v\u0107rt fri siden tirsdagen og har nesten tilbringt hele thanksgiving ferien hos Sofia og hennes familie. P\u013a tirsdagen hadde verts\u0159ster bursdag s\u013a da ble jeg og vennene til vers\u0159ster hentet av en partybuss \u013a ble kj\u0159rt til en kjempe fin resturant. Det var kjempe g\u0159y.\n\nS\u013a har jeg jo ogs\u013a f\u013att v\u0107re med p\u013a thanksgiving, to ganger faktisk. En gang p\u013a thanksgiving dagen med vertsfamilien min og en bunsh med slektninger. Det var helt greit egentlig, jeg var den eneste som ikke var afro amerikansk, s\u013a alle s\u013a egentlig ganske rart p\u013a meg n\u013ar de kom inn, for de visste ikke at familien min hadde untvekslingselev. Men det var jo veldig koselig, med masse god mat\\! Andre gangen var i helga, med omr\u013ades representanten min og familien hennes.\n\nEllers s\u013a har det egentlig ikke skjedd s\u013a mye spennende her, har faktisk ikke v\u0107rt p\u013a noe kirke greier p\u013a to uker, noe som er skikkelig uvant og veldig rart.\u00a0\n\n\u00a0  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\nHeia\\!\n\nSom jeg skreiv i forrige innlegg, var jeg jo p\u013a Origins i helga. Dette er kind off en kirke camp, hvor vi tilbringer s\u013a og si hele helga i kirka. Dette er helt klart en av de beste helgene siden jeg kom hit. Det var utrolig g\u0159y, masse inntrykk og kjempe koslig. P\u013a s\u0159ndager g\u013ar jeg jo p\u013a noe som kalles realife, der m\u0159tes alle barn og ungdommer fra kirka jeg g\u013ar til. S\u013a det var realife gruppen min som jeg dro med. Vi dro allerede p\u013a torsdagen etter skolen s\u013a jeg tok fri siste time p\u013a torsdagen og fredagen fra skolen. Amber, ei vennine fra skolen kj\u0159rte meg til kirka, s\u013a vi dro ut \u013a spiste f\u0159rst ogs\u013a til kirka. Hele opplegge i helga var en plass som ligger rundt en times tid herrifra, s\u013a vi kj\u0159rte minibuss dit. Allerede p\u013a torsdags kvelden var det opplegg i kirka. S\u013a til sammen denne helga, har jeg faktisk v\u0107rt p\u013a 7 gudstjenester, haha. Men med gudstjenester mener jeg ikke noe som de gudstjenestene vi har i Norge. F\u0159rst synger vi \u013a danser vi, s\u013a er det en prest som snakker. Det kan v\u0107re alt i fra om og v\u0107re seg selv til QnA hvor vi for stille sp\u0159rsm\u013al og de svarer. Vi kom hjem fra kirke camp i g\u013ar, s\u013a 2 av de 7 gangene i kirka, var i dag i kirka jeg alltid g\u013ar til.\u00a0\n\nSom dere vet s\u013a tilbringer jeg jo en del av tiden min i kirka, og jeg har flere ganger f\u013att sp\u0159rsm\u013alet om jeg har blitt kjempe kristen eller hva som har sjedd. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal svare p\u013a sp\u0159rsm\u013alet, for kirka her er HELT annerledes en hjemme. Hjemme kunne jeg ikke se for meg et liv med kirka, men her kan jeg ikke se for meg et liv uten. Alle setter s\u013a stor pris p\u013a deg i kirka her, og all den positive energien gj\u0159r meg s\u013a glad. I helga s\u013a var de som snakket utrolig flinke, og du kunne virkelig kjenne deg igen i alt de snakket om. Det er ikke som hjemme, hvor du h\u0159rer p\u013a presten som snakker om kjedelige ting. Her snakkes de om hverdagslige ting, og alle synger og hopper som om de var p\u013a en skikkelig konsert.\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\nHer er noen av Jentene jeg tilbringer onsdagene mine med:  \n  \n  \n  \n\n\nQnA\n\n\n\nHer er et bilde av kirka jeg g\u013ar til, ser ikke akkurat ut som ei kirke.  \n  \n  \n  \n\n\n## Kino helg\n\nHeia\\!\n\nLitt sen oppdatering, men hadde pr\u0159ve i dag s\u013a m\u013atte puggepugge i g\u013ar og i forrig\u013ars. I helga var jeg p\u013a to kinoer, p\u013a fredagen s\u013a jeg en bare film som heter big hero 6 med vs\u0159s og vbror og p\u013a l\u0159rdagen s\u013a jeg Alexander ett eller annet. Det var vell egentlig ogs\u013a en barnefilm. haha, begge filmene var faktisk overaskende bra. P\u013a l\u0159rdagen avtalte jeg og tre andre utvekslings elever og tilbringe kvelden i New Town, s\u013a f\u0159rst spiste vi sammen, shoppet litt ogs\u013a kino. P\u013a l\u0159rdagen var jeg ogs\u013a til fris\u0159ren og farget obmre og klippet meg, ble faktisk veldig forn\u0159yd\\!\u00a0\n\nEllers denne uka har det v\u0107rt som vanlig med volleyball kamper, Kirka og dansing. Det var jo farsdag p\u013a s\u0159ndagen, s\u013a da kjente jeg litt extra p\u013a hjemmelengselen. S\u013anne dager er litt v\u0107rre enn andre. Men jaja, jeg kommer meg jo igjennom dem, s\u013a n\u013a g\u013ar det bra igen. P\u013a tordagen denne uka drar jeg mest sannsynlig p\u013a n\u013a kirke camp, og skal v\u0107re borte fra torsdag til l\u0159rdag. Gru-gleder meg skikkelig, men det blir helt sikker koslig. Noen bilder fra uka:\u00a0\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\nSnakkes\\!\n\n## Yorktown\n\nHeia\\!\n\nI dag tilbragte jeg dagen min i Yorktown. Vi hadde m\u0159te med omr\u013adereprensentanten min og resten av utvekslingsgruppa. Det var kjempe koselig, har ikke m\u0159tt de fleste av utvekslings elevene siden forrige m\u0159te som var i september, s\u013a det var skikkelig godt \u013a se igen alle. Yorktown er en veldig historisk plass her, s\u013a vi gikk rund \u013a s\u013a p\u013a ting fra gammel tida. Vi kunne g\u013a innom mange forskjellige hus, i et hus var det foreksempel et kj\u0159kken, s\u013a var det noen i det huset som fortalte om hvordan det fungerte osv.\u00a0\n\nP\u013a fredagen var det jo Halloween, s\u013a\u00a0omr\u013adereprensentanten min spurte meg om jeg ville g\u013a trick or treat med ungene hennes, og det ville jeg jo s\u013a klart. S\u013a p\u013a fredagen kledde jeg meg ut og gikk knask eller knep. P\u013a l\u0159rdagen var jeg med Zoe og familien p\u013a milit\u0107r basen til pappaen hennes, der spillte vi bowling og basketball osv. Uka her har godt fort som vanlig, i morgen er det allerede en ny skoleuke. Jeg var ogs\u013a p\u013a cheesshop denne uka, med noen jenter fra skolen. Ei vennine har skrytt s\u013a utrolig mye av stede s\u013a m\u013atte jo bare pr\u0159ve det ut, og det var faktisk helt sykt\\! Ellers har jeg enkli ikke jort s\u013a mye annet utenom det vanlige. Vi har faktisk fri p\u013a tirsdagen denne uka, noe som er s\u013a utrolig godt, kjenner jeg begynner og bli litt skole lei n\u013a ja. Her er noen bilder fra uka:\u00a0\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n## Washington DC\n\nHeia\\!\n\nSom jeg skrev p\u013a fredagen s\u013a var vi i Washington DC i g\u013ar og i dag. Det var kjempe bra, og hadde en veldig fin helg. Var bare meg og vs\u0159ster og vmor. P\u013a l\u0159rdagen sto vi opp klokken 6, og var framme i DC i 11 tiden. P\u013a l\u0159rdagen n\u013ar vi kom fram, leverte vi tingene p\u013a hotellet og tok turen for \u013a hilse p\u013a Obama. Etter det gikk vi litt rundt, og dro blandt annet p\u013a et naturmuseum. Vs\u0159ster var veldig sliten, s\u013a vi tok turen innom hotellet for \u013a legge i fra oss litt ting og vs\u0159ster ble igen der mens jeg og vmor gikk p\u013a sightsing. Vi gikk i 2 og en halv time, og jeg hadde s\u013a klart ikke med meg noe annet en convers.. Vi gikk for \u013a se blandt annet minnesmerket etter 2.verdenskrig og plassen der ''i have a dream'' talen ble holdt. Vi avsluttet dagen med og hente vs\u0159ster og en liten shopping tur. I dag var vi p\u013a holocaust museum, og p\u013a et veldig kjent cupcakes sted.\n\nHer er bilder fra turen:\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\nSnakkes\\!\n\n  - Permalenke\n## 8 uker i USA\n\nHeia\\!\n\nEndelig helg, og utrolig nok 8 uker, om to dager siden jeg kom til USA. Det har godt veldig fort, og det kommer nok sikkert resten av tiden ogs\u013a til \u013a gj\u0159re. Det er fredag kveld her n\u013a og jeg skal snart s\u013ave. Skal st\u013a opp klokken 6 i morgen, fordi jeg vmor og vs\u0159ster skal til DC. Gleder meg helt sinnsykt mye. Vi skal t\u013a t\u013ag og v\u0107re der over natten, s\u013a kommer til bake p\u013a s\u0159ndagen engang.\u00a0\n\nDette har v\u0107rt en skikkelig slitsom uke med mye \u013a gj\u0159re v\u0107r dag, s\u013a er godt \u013a bare slappe av i dag. P\u013a mandagen var jeg og vfar p\u013a roadtrip til nabobyen, vfar skulle kj\u0159pe bil s\u013a jeg bestemte for \u013a v\u0107re med. P\u013a tirdagen var det som vanlig dans, noe som var veldig g\u0159y. En av mine bestevenniner her har ogs\u013a startet p\u013a dansen s\u013a n\u013a er det enda morsomere. P\u013a onsdagen hadde vi halvdag p\u013a skolen, s\u013a sluttet 11:30. S\u013avnet med engang jeg kom hjem, og etter noen timer kom vmoren til Sofia og hentet meg. Vi skulle egentlig og plukke gresskar, men det regnet s\u013a mye s\u013a vi kj\u0159rte bare innom gresskar stede en snartur og dro p\u013a shopping istede. Onsdage kvelden min tilbringte jeg med noen herlige jenter hjemme hos Angie. Og i g\u013ar var jeg og s\u013a p\u013a volleyball kamp til verts\u0159ster. S\u013a n\u013a er det godt med en slapp av dag, f\u0159r det blir DC i morgen.\n\nHer er noen bilder fra uken:\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n## Homecoming 2014\nHeia\\!\n\nDenne uken har v\u0107rt homecoming week for v\u013ar skole. Det inneb\u0107r at det er tema dager v\u0107r dag p\u013a skolen, stor homecoming fotball kamp p\u013a fredag, og homecoming ball p\u013a l\u0159rdag. Det har v\u0107rt en utrolig morsom uke, med mange nye opplevelser. Etter kampen p\u013a fredagen var vi p\u013a ihop, og spiste pannekaker. Sofia, utvekslingseleven fra mexico har ogs\u013a overnattet her hele helga, noe som var utrolig koslig. Var ogs\u013a p\u013a volleyball kamp til vs\u0159ster p\u013a torsdagen, og de vant\\! \u00a0\n\nF\u0159r homecoming ballet hadde vi s\u013a klart en liten fotoshoot, vbror fikk ogs\u013a v\u0107re med,  \nselvom han ikke skulle p\u013a ballet da.\u00a0\n\nMeg og vbror:\n\n\n\nMeg, sofia og vs\u0159ster:  \n  \n  \n  \n  \n  \n\nMeg, vbror og sofia:\n\n\n\nIhop, etter kampen:  \n  \n  \n  \n\n\nP\u013a fredagen p\u013a skolen hadde vi ogs\u013a noe greier i gymsalen, bandet spilte, fotballspillerne kom fram osv:  \n  \n\n\nHeia\\!\u00a0\n\nHar faktisk ikke hatt tid til \u013a blogge i det siste, har v\u0107rt s\u013a mye og gj\u0159re hele tiden, noe som egentlig er utrolig godt. Jeg har det veldig bra n\u013a, og tror nok forrige uke alt i alt har v\u0107rt den beste uka h\u0107r s\u013a langt. Jeg starte p\u013a dans forrieg uke, er utrolig d\u013arlig, men er engentlig bare for at det er g\u0159y og at jeg skal ha noe og gj\u0159re. S\u013a jeg og vs\u0159s bestemte oss for \u013a starte sammen, s\u013a n\u013a danser vi hver tirsdag. Forrige onsdag hadde vi som vanlig bibelgruppe, men etter som det snart er halloween s\u013a skulle alle ha med gresskar og male p\u013a dem. Det var som vanlig kjempe koselig.\u00a0\n\nVs\u0159ster spiller ogs\u013a volleyball, s\u013a forrige uke var jeg og s\u013a p\u013a hennes f\u0159rste kamp, skal ogs\u013a p\u013a ny kamp til henne i morgen. Skolen her nede g\u013ar veldig bra og jeg trives utrolig godt. Denne uka m\u013a jeg og vs\u0159s ta skolebussen som g\u013ar 0630 om morgen s\u013a m\u013a opp utrolig tidlig, s\u013a er veldig sliten og tr\u0159tt. Men ellers g\u013ar det veldig bra. Har ogs\u013a begynnt \u013a f\u013att bedre og bedre kontakt med familien. S\u013a trives veldig godt her hjemme.\n\nI helga var jeg p\u013a homecoming kampen til skolen til ei vennine. Og p\u013a l\u0159rdagen var jeg og vertsmor p\u013a smykkeparty greier, s\u013a vi fikk kj\u0159pe smykker ogs\u013a videre. Tok en times tid og kj\u0159re s\u013a tilbragte mye tid med vmor alene, noe som var kjempe koselig. Det ble ikke bibel gruppe i dag, med vi er allerede over halveis i uka, og jeg er klar for helg med ny homecoming kamp, og homecoming dans.\n\nHer er noen bilder fra uka:\u00a0\n\nGresskar greia p\u013a onsdagen:\n\n\n\n\n\n  \n  \n\n\nFredagen:\n  \n\n\nNoen av jentene i tyskklassen min:  \n  \n\n\nSnakkes\\!\n\n## Busch Gardens\nHeia\\!\n\nN\u013a sitter jeg her og drikker te, etter en ganske vanskelig dag. Var p\u013a realife ikveld, noe som var bra. Men resten av dagen har v\u0107rt veldig nedfor. Har ikke f\u0159lt at familien har v\u0107rt s\u013a veldig im\u0159tekomende og har egentlig bare v\u0107rt generelt ganske deppa. Uka her har jeg v\u0107rt syk og hjemme fra skolen tirsdag, onsdag og torsdag. Hadde halsbetennelse og h\u0159y feber. S\u013a jeg fikk ikke dra p\u013a biblelesning hos Angie. Det var faktisk sjokkerende godt og komme til bake p\u013a skolen p\u013a fredagen, selvom jeg fortsatt ikke var helt frisk, var det utrolig godt. P\u013a fredag kvelend gjorde vi engentlig ikke s\u013a veldig mye. Jeg og vmor satt og snakker i rundt 4 timer, og la litt planer for tiden framover, det var utrolig koselig. P\u013a l\u0159rdagen var jeg p\u013a shopping med Sofia, og p\u013a Busch Gardens p\u013a kvelden. Det er en forn\u0159yelses park til vanlig, men n\u013a rund halloween tiden, har de gjort det til en stor sp\u0159kelsespark med karuseller.\u00a0\n\nJeg har foresten blitt intervjuet av Studieriutlandet, s\u013a vis du vill lese intervjuer er det bare og klikke deg inn p\u013a lenken her:\u00a0http://studereiutlandet.com/eline-virginia/\n\nMeg og Sofia p\u013a shopping\n\n\n\n\n\nVmor kj\u0159pte meg \u013arspass s\u013a n\u013a kan jeg dra dit s\u013a mye jeg vill  \n  \n\n\nHaha, vi skulle ta bilde med en av sp\u0159kelsene, s\u013a dukket det andre opp i bakrunden og skremte oss  \n  \n\n\n\n\nKlar for Realife, det er kirke greiene jeg drar p\u013a, p\u013a s\u0159ndagskvelder  \n  \n\n\nFikk pakke i posten fra pappa denne uka, h\u0159ydepunkte med \u013a v\u0107re syk\\!  \n(Bibelen er s\u013a klart med, haha)\u00a0\n\n  \n  \n  \n\n## 1/10 del fullf\u0159rt\n\nHeia\\!\n\nI g\u013ar var det fire uker siden jeg kom til familien min, s\u013a n\u013a er allerede 1/10 del av utvekslings\u013aret mitt fullf\u0159rt. Er utrolig rart og tenke p\u013a, f\u0159les ut som jeg kom i g\u013ar nesten, men er ogs\u013a utrolig godt og vite at det er enda kortere tid til jeg f\u013ar se mamma og pappa igen. Har det enkli veldig bra for tiden, men skjer litt ting hjemme som har gjort de siste dagene veldig vanskelig. Kjenner jeg virkelig vil hjem til mamma n\u013a. Men til bake til det positive. Jeg begynner og like skolen mye bedre, og f\u0159ler det blir lettere for hver dag. Familien g\u013ar det ogs\u013a veldig greit med. Har f\u013att meg noen venner ogs\u013a, men de fleste er utenfor skolen, men liker utrolig godt og v\u0107re med de. Ellers denne uka var jeg som vanlig p\u013a biblegreie p\u013a onsdagen, vi var hjemme hos ei av jentene denne gangen fordi Angie, ledern v\u013ar m\u013atte undervise. Uka har g\u013att fort som vanlig, og i helga var jeg p\u013a min andre fotball kamp her i USA. Det var homecoming kampen til en skole i omr\u013adet, s\u013a det var veldig god stemning, med k\u013aring av dronning og konge. Etter kampen dro jeg, vs\u0159s og to venniner p\u013a mc'ern. L\u0159rdagen tilbragte jeg p\u013a en millit\u0107r greier, der var jeg med ei vennine og familien hennes. Det var kjempe koslig. Senere p\u013a kvelden l\u013a jeg over til henne. I g\u013ar var jeg p\u013a gudstjeneste p\u013a morgenen, og vision night gjennom kirka p\u013a kvelden. Det var utrolig koslig med masse god mat. S\u013a n\u013a er jeg klar for ei ny uke, tror jeg uheldigvis begynner og bli syk, har utrolig vondt i nakken, hodet og f\u0159ler jeg har feber. Men h\u013aper det blir bedre snart.\n\nNoen bilder fra kampen p\u013a fredagen\n\n  \n  \n  \n  \n\n\nL\u0159rdagen fra millit\u0107r tingen  \n  \n\n\nHaha, de hadde s\u013anne sykt kule maskiner som skyter ut baseballen\n\n  \n  \n  \n  \n\n\n\n\n## Kirka, kirka og enda mere kirka\n\nHeia\\!\n\nN\u013a har jeg fullf\u0159rt 3 skoleuker her, og er klar for ei ny uke i morgen. Den siste uka har godt utrolig fort, og tro det eller ei, jeg har faktisk hatt noe og gj\u0159re hele helga. Ting begynner \u013a bli bedre her, og jeg begynner \u013a komme meg inn i familiens rutiner. Selvom jeg fortsatt har en del vanskelige dager her, er det mye bedre n\u013a enn det noen gang har v\u0107rt her. Skolen g\u013ar lettere, jeg begynner og bli kjent med litt flere folk, og jeg har faktisk veldig gode karakterer. P\u013a onsdagen var jeg hos Angie p\u013a ''ungdomsgruppe'' med noen jenter fra kirka, det var kjempe koslig. Alle har med seg bibelen s\u013a snakker vi og ber sammen, haha, h\u0159res sikkert veldig rart ut, men er veldig koslig. P\u013a fredagen var jeg p\u013a min f\u0159rste fotball kamp, skj\u0159nte enkli ikke noen ting av kampen, men vet at vi tapte 19-2. Jeg har v\u0107rt p\u013a kino to ganger denne helga, en gang i g\u013ar med vs\u0159s og en av hennes venniner, og i dag med noen av jentene fra kirka. Avsluttet den fine helga med \u013a dra til kirka for andre gang i dag. F\u0159rste gangen var jeg i vanlig s\u0159ndags kirke og i kveld var det ''realife'', dette er en sammenkomst for ungdommer som g\u013ar i kirka der vi ogs\u013a ber og koser oss.\n\n\u00a0\n  \n  \n\n\nEtter kampen dro vi \u013a spiste pannekaker\n\n\n\nP\u013a l\u0159rdagen var vi p\u013a mudrun med andre utveklingselever\n\n  \n  \n  \n  \n\n\nSnakkes\\!  \n  \n  \n## Et lite stykke Norge i USA\n\nHeia\\!\n\nDenne uken har godt fort unna. Dagene g\u013ar bare bedre og bedre, selvom det fortsatt er ganske vanskelig blir det bedre. Denne uka har jeg gjort mye. Forrige s\u0159ndag var jeg i kirka her for f\u0159rste gang, og gjett hva? Jeg likte det faktisk skikkelig godt\\! Gleder meg til en ny kirke s\u0159ndag i morgen. Her har de ogs\u013a s\u013ann sammenkomst for kristne ungdommer, b\u013ade s\u0159ndag og onsdag kvelder. S\u013a jeg var p\u013a det p\u013a onsdagen, og det var kjempe koselig, skal helt klart tilbake denne uka ogs\u013a, og forh\u013apentlig vis pr\u0159ve det ut i morgekveld ogs\u013a\\! Etter kirka forrige s\u0159ndag var vi p\u013a f\u0159rste m\u0159te med utvekslingelevene fra omr\u013adet, vi m\u013atte lage en hovedrett og dessert fra landet v\u013art, s\u013a jeg bestemte meg for \u013a lage f\u013arik\u013al og dronning et eller annet til dessert. Etter noen gode r\u013ad fra onkel hjemme i Norge om f\u013arik\u013alen ble hovedretten veldig lykket, men vi misslyktes totalt med desserten, haha syns synd p\u013a de som spiste den. Eller s\u013a har jeg enkli ikke gjort s\u013a mye, er en del lekser s\u013a dagene g\u013ar mest til skole, lekser og jogging. Fant ogs\u013a ut at det er ei utvekslings jente p\u013a skolen v\u013ar, s\u013a vi har blitt veldig gode venner. I g\u013ar var jeg p\u013a m\u0159te med running club trenern p\u013a skolen min, og det er absolutt noe jeg skal pr\u0159ve ut. Etter skolen var jeg, vs\u0159s og vmor p\u013a skolen til vbror p\u013a noe opplegg der, det var kjempe koseli, og m\u0159tte masse nye mennesker. I kveld skal jeg ikke gj\u0159re s\u013a mye, se en film med vs\u0159s tror jeg, s\u013a blir det kirka imorgen.\n\n  \nDen velllykka f\u013arik\u013alen v\u013ar  \n  \n\n\nMislykket dessert\n\n\n\nFine vmor som lager f\u013arik\u013al\n\n\n\nUtvekslings gruppa mi\n\n\n\nDe greiene vi var p\u013a i g\u013ar hadde barnestaffeter, jeg m\u013atte jo self\u0159lgelig pr\u0159ve\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nDe har visst Norge i USA ogs\u013a  \n  \n\n\nSnakkes\\!\n\n\u00a0\n## Livet i Virginia\n\nHeia\\!\n\nI dag er det l\u0159rdag, og jeg har allerede v\u0107rt her ei uke i morgen. Det har v\u0107rt ei uke fyllt med nye opplevelser og nye inntrykk. Helt \u0107rli s\u013a har det v\u0107rt ei ganske vanskleig uke. Hadde aldri sett for meg at det skulle bli s\u013a vanskeli. Jeg kommer veldi godt overens med familien, og stor trives hos dem. Det eneste jeg synes er litt rart er at vi aldri spiser middag sammen, etter skolen g\u013ar liksom vi barna p\u013a hvert v\u013art rom, og alle bare lager seg middag n\u013ar de f\u0159ler for det. Jeg liker huset og rommet mitt veldig, og begynner allerede \u013a f\u0159le meg litt hjemme her. P\u013a tirsdag begynte jeg skolen, jeg har byttet time plan 3 ganger allerede. Jeg synes skolen er helt grei, men er ganske vanskelig og f\u013a venner, men jeg har bare v\u0107rt h\u0107r noen dager, s\u013a jeg m\u013a vell bare v\u0107re t\u013almodig og h\u013ape p\u013a det beste. Hjemmelengselen har ogs\u013a v\u0107rt ett ganske stort problem disse dagene. Tenker ofte p\u013a hvordan jeg kunne dra i fra alle de fine vennene mine og familien hjemme i Norge. Det har g\u013att bedere og bedere, men disse dagene har v\u0107rt ganske vanskelige. Men jeg pr\u0159ver og v\u0107re positiv, s\u013a jeg h\u013aper og antar at det kommer til \u013a bli bedere snart. Neste uke skal jeg pr\u0159ve og bli med i en klubb eller en sport, noe som sikkert gj\u0159r ting ganske mye enklere.  \n(Vis du som leser dette n\u013a planlegger og dra p\u013a utveksling, ikke revurder det selvom jeg skriver dette. Det er nok forskjellig fra person til person hvordan det g\u013ar, men antar at det er ganske vanskelig i starten pga at alt er s\u013a nytt.)\n\nHer er noen bilder fra min f\u0159rste uke her i Virginia:\u00a0\n\nBadet mitt\n\n\n\nRommet mitt\n\n\n\n  \n  \n  \n  \n\n\nMeg og vertss\u0159tra mi f\u0159rste skole dag\n\n\n\nTimeplanen min (har byttet ut health med noe annet).  \nHer har vi samme timeplan hver eneste dag. Starter 07:20, s\u013a bussen g\u013ar  \n06:30 (alt for tidlig) og slutter 14:20.\u00a0\n\n\n\n## New York\n\nHeia\\!\n\nDa har jeg kommet til familien i Virginia etter noen herlige dagen i New York. Det ble lange men veldi morsome dager i New York, opp tili, mye g\u013aing og helt p\u013a tryne d\u0159gnrytme, spesielt med tanke p\u013a at jeg n\u013a er 6 f\u0159r etter Norge i tid. I New York var vi blandt annet p\u013a top of the rockefeller center, vi s\u013a p\u013a the statue of liberty og shoppet endel. Vi var tre norsker p\u013a samme camp, noe som jeg synes var veldi bra, f\u0159ler jeg ble veldi godt kjent med dem begge. Snakket ogs\u013a en del me mange andre p\u013a campen s\u013a ble mye engelsk.\u00a0\n\nHer er noen bilder fra campen:\n\n\u00a0\n\nMeg og Eirik\n\n\n\nTop of the rockefeller center:\n\n\n\n\n\nThe statue of liberty:\n\nMeg og Nora\nHei allesammen\\!\n\nN\u013a er jeg i Sverige og bes\u0159ker slekta mi, men for noen uker siden hadde jentegjengen min fikset surprisepary for meg og to andre jenter i jentegjengen, (men hun ene kunne desverre ikke komme). Jeg og Frida trodde hele tiden vi skulle ut \u013a spise, en siste gang da alle hadde mulighet. Men n\u013ar vi kom fram til hun ene vi skulle plukke opp p\u013a veien til byen, hadde jentene laget ett utrolig fint hadepary for oss. Dette var en uttrolig fin kveld, og det var ogs\u013a den siste kvelden vi alle kunne samles for \u013a si hade. Er litt trist \u013a tenke p\u013a at det bare er 36 dager til jeg drar, men samtidig gleder jeg meg utrolig mye. Har snakket litt med vmor, men hun vet fortsatt ikke hvordan klasse jeg kommer til \u013a g\u013a i, alle vertsfamiliene skal p\u013a ett m\u0159te med skolen i starten p\u013a august der de for all s\u013ann information. Selvom det er 36 dager igjen har jeg nesten alt klart til avreise, det er utrolig godt \u013a ha gjort det meste, spesielt all s\u0159king av stipend og visum.\n\nHer er noen bilder fra surprisepartyet:\u00a0\n\n\u00a0\n  \n  \n\n\n  \nSnakkes\\!\n\n\u00a0\n## Williamsburg\n\nHeia\\!\n\nJeg tenkte jeg skulle skrive ett lite innlegg om familien jeg skal bo hos og stede jeg skal bo p\u013a. Som sakt er det en afro-Amrikansk familie, som best\u013ar av vmor, vfar, vs\u0159ster og vbror, og en liten dax som heter GiGi. Familien virker veldig hyggelig, har ikke snakket kjempe mye med dem, men ut i fra informasjonen om dem og mailene jeg og vmor har sendt virker de veldig hyggelig. N\u013ar familien sendte inn informasjonen om dem, var vbroren min 17\u013ar og vs\u0159steren min 15\u013ar. De er en kristen familie, s\u013a jeg kommer til \u013a m\u013a g\u013a i kirka 1 - 2 ganger i uka, noe jeg synes er helt greit selvom jeg ikke er kristen. Ser for meg at det er litt s\u013ann gospel opplegg s\u013a jeg gleder meg faktisk litt. Familien jeg skal bo hos bor i en by som heter williamsburg, der det er ca 11400 innbyggere. Det ser ut som en koselig by, med mye tr\u0107r.\u00a0\n\nJeg skal g\u013a p\u013a en skole som heter Warhill High school, som ligger ca 10minutter unna huset mitt med bil. Vs\u0159steren min skal ogs\u013a g\u013a p\u013a samme skolen. P\u013a skolen er det 9. - 12. klasse, og det g\u013ar ca 1100 elever der n\u013a. Vmoren min har sakt at det er den nyeste skolen i Williamsburg, s\u013a jeg h\u013aper det er en fin skole. Jeg vet fortsatt ikke om jeg kommer til \u013a bli junior eller senior, men vmoren min skulle p\u013a m\u0159te med skolen en dag neste uke, og da skulle hun sp\u0159rre.\u00a0\n\n\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\n\n\u00a0\n## Utveksling 2014/2015\n\nHei alle sammen\\!\n\nJeg heter Eline og er ei jente p\u013a 16 snart 17 \u013ar fra Trondheim. Etter sommeren skal \u00a0jeg til USA \u013a v\u0107re utvekslingsstudent \u013aret 2014/2015. \u0139 dra til USA andre \u013aret p\u013a vgs er noe jeg har dr\u0159mt om lenge. og mamma og pappa har alltid v\u0107rt veldig positiv til utveksling, s\u013a allerede i h\u0159st begynte jeg s\u0159knadsprosessen. Det var en lang s\u0159knad som tok flere uker, men etter en lang s\u0159knad og mange m\u013aneder venting, fikk jeg endelig familie for et par uker siden. Jeg skal bo i en by som heter Williamsburg som ligger i staten Virginia, der skal jeg bo med en afro-amerikansk familie. Med to s\u0159sken og en liten hund. I staten jeg skal bo i begynner de ikke p\u013a skolen f\u0159r 2.september, s\u013a jeg reiser ikke fra Norge f\u0159r i slutten av august. Jeg reiser forresten med en organisasjon som heter INTO educaton. Dette er en veldig bra organisasjon som jeg er veldig forn\u0159yd med s\u013a langt.\u00a0\n\nP\u013a denne bloggen kommer jeg til \u013a skrive om mitt liv som utvekslingsstudent, slik at de der hjemme kan f\u0159lge mitt liv i USA.\n\n  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2348142-8fff-42a0-81b7-9a0257c50fbf"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Parisavtalen_(1303)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:49:36Z", "text": "# Parisavtalen (1303)\n\n**Parisavtalen** ble undertegnet i 20. mai 1303 av Filip IV av Frankrike og Edvard I av England. Basert p\u00e5 vilk\u00e5rene i traktaten, ble Gascogne overdradd til England igjen fra Frankrike under hundre\u00e5rskrigen. Dessuten ble det laget et arrangement der Filips datter giftet seg med Edvards s\u00f8nn (Edvard II av England).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dcfb16fe-bb90-45f4-a472-ca3a73eb6bb3"}
+{"url": "http://screppa.blogspot.com/2012/02/enjoy-little-things-in-life.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00511-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:33Z", "text": "\n\n    \n\n## s\u00f8ndag 26. februar 2012\n\n### Enjoy the little things in life...\n\nDet har jeg jammen gjort i helgen\\!\u00a0\n\nJeg flyr enn\u00e5 p\u00e5 inspirasjonen fra fredagens begivenhet - og jammen ble det ikke litt til inne hos oss i ScrappeHuset ogs\u00e5\\!\n\n  \nDer er ARTelieret \u00e5pent, og vi har en fantastisk flink gjest\n\n  \n\nKate Crane\n\n  \n\u00a0- og jeg ble s\u00e5 inspirert at jeg m\u00e5tte lage denne AJ-siden\\!\n\nJeg har dr\u00f8mt om farger i to netter - s\u00e5 denne var det jammen deilig \u00e5 lage\\!\\!\\!\n\n  \n\n\n  \n\n**Livet er h\u00e6rlig dere\\!\\!\\!\\!**\n\nTorill  kl. \n\n12:24           \n\n#### 10 kommentarer:\n\n\n\n\n\nIda / Little sa...\n\nSTILIG\\!\\! Jeg dr\u00f8mmer om gult og rosa ;) hehe  \n  \nMeeeen du, gidder du gjerne den wordification saken? De er s\u00e5\u00e5\u00e5 lange ord blitt....\\!?\\! ;)  \n  \nHa en str\u00e5lende s\u00f8ndag skj\u00f8nne du\\!\\! Klems\\!\\!\n\n 26. februar 2012 kl. 13:12    \n\nN\u00e5 har jeg f\u00e5tt til \u00e5 ta bort den greia, Ida\\!:0)\n\n 26. februar 2012 kl. 13:53    \n\n\n\n\n\nAquarell sa...\n\nS\u00e5 utrolig kanonkul side\\! Den dama, er det en dies, eller noe du har klippet p\u00e5 frih\u00e5nd? Hun var s\u00e5 herlig.... :)\n\n 26. februar 2012 kl. 15:11    \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nUtrolig flott, nydelig kontrast og s\u00e5 fine teksturer og motiv. :)\n\n 26. februar 2012 kl. 16:48    \n\n\n\n\n\nBodil sa...\nKjempeflott side og for en herlig farge :)  \nklem :)\n\n 26. februar 2012 kl. 18:15    \n\nWow, this looks so great, the colour really pops\\!\n\n 26. februar 2012 kl. 18:50    \n\n\n\n\n\nR\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5fiiiin\\!\\!\\! Likte den dansende jenta kjempe godt\\! F\u00f8les som meg denne helga her\\! Sjohoooooooooo\\!\n\n 26. februar 2012 kl. 18:53    \n\n\n\n\n\nSiv Anne sa...\n\n\u00c5 s\u00e5 h\u00e6rlig, kjenner virkelig at livet er flott n\u00e5r jeg ser p\u00e5 denne\n\n 26. februar 2012 kl. 22:19    \n\n\n\n\n\nSynn\u00f8ve sa...\n\n\u00c5h, denne siden var superlekker\\!\\!\\!  \nKjenner den deilige energien her:)  \nOg ja, LIVET ER HERLIG\\!\\!\\!  \n(Gleder meg til kurs;))  \nHa en flott ny herlig uke,  \nklem\n\n 26. februar 2012 kl. 23:45    \n\n\n\n\n\nlinn kr/sykepleier sa...\n\nBARE WOW\\!\\!\\!\\! :D  \n 2. mars 2012 kl. 18:14    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "480d16fa-2747-42ba-872b-bdd36f612d6c"}
+{"url": "https://www.detailersclub.no/forums/topic/10642-lykke-til-dag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:22Z", "text": "Lykke til Dag\n\nStartet av Tommy, 24 September, 2011  \n\nSkrevet 24 September, 2011\n\nGratulerer  H\u00e5per feiringen blir fin og morro\\!\n\nSkrevet 24 September, 2011\n\nOk ikke minst, h\u00e5per bilen er skinnende ren \n\nUgunstig om brudgom blir forvirret av hologrammer p\u00e5 bilen p\u00e5 en s\u00e5dan dag, har nok annet \u00e5 bekymre seg om..\n\nFor min del er jeg glad for at jeg ikke kjente til konseptet swirls og holos p\u00e5 min bryllupsdag \n\n  - \nSkrevet 24 September, 2011 (endret)\nTror nok mange her inne ville g\u00e5tt over med minst en to-stegs p\u00e5 bryllupsbilen f\u00f8r den store dagen... Det ville i hvertfall jeg gjort (kommer til \u00e5 gj\u00f8re om et par \u00e5r mener jeg). \n\nLykke til videre i hvertfall, Dag\\! \n\n **Endret 24 September, 2011 av CFM** \n\n** 0\n\nSkrevet 24 September, 2011\n\n> Tror nok mange her inne ville g\u00e5tt over med minst en to-stegs p\u00e5 bryllupsbilen f\u00f8r den store dagen... Det ville i hvertfall jeg gjort (kommer til \u00e5 gj\u00f8re om et par \u00e5r mener jeg). \n> Lykke til videre i hvertfall, Dag\\! \n\nDag var smart og fikk Swissvax senteret p\u00e5 lillehammer til \u00e5 bruke en uke p\u00e5 klargj\u00f8ringen av bryllupsbilen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "680f23e2-7b78-499e-b457-5d740c251885"}
+{"url": "http://www.imr.no/tokt/toktomtaler/antarktis/toktdagbok/hoy_sjo_og_lav_gange/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:39Z", "text": "\n\n\n\n# H\u00f8y sj\u00f8 og lav gange\n\nHelgen utenfor Skjelettkysten har v\u00e6rt preget av h\u00f8y sj\u00f8gang og utfordringer utenom det vanlige for forskerne om bord. Til daglig er de vant til at apparater og instrumenter p\u00e5 laboratoriene st\u00e5r i ro. Det er ogs\u00e5 ganske uvanlig at sausen havner p\u00e5 naboens tallerken n\u00e5r man sikter p\u00e5 sin egen.\n\nKim E. Andreassen, UiB  \nPublisert: 08.04.2008 - Oppdatert: 16.06.2009\n\nOver:  \n*Utsikten fra lugaren var heller fuktig i helgen.  \n*  \n\u00c5rsaken til den h\u00f8ye sj\u00f8gangen er at forskningsskipet seiler mot sin ytterste forskningsstasjon i det \u00e5pne hav, for \u00e5 fange lanternefisk som ogs\u00e5 finnes i de norske fjorder. Et av forskningsprosjektene er \u00e5 sammenligne den norske og den namibiske fisken.\n\n\n\nN\u00e5r b\u00f8lgene er for h\u00f8ye for arbeid, kan man like godt ta en sykkeltur p\u00e5 treningsrommet.\n\nP\u00e5 vei ut til den ytre stasjonens har det v\u00e6rt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 tr\u00e5le gobider i vannlagene, men den pelagiske tr\u00e5len ble skadet i uv\u00e6ret og kunne ikke brukes. Istedenfor har det blitt foretatt en del bunntr\u00e5ling. Selv om man ikke har f\u00e5tt annet enn skjell og sand i bunntr\u00e5len, h\u00e5per man p\u00e5 \u00e5 fange hvalben. Et av prosjektene g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 analysere faunaen rundt hvalben. Tidligere forskning har gitt indikasjoner p\u00e5 at det finnes en helt unik fauna rundt hvalben, og noen av forskerne p\u00e5 \"G.O. Sars\" vil derfor se om den samme faunaen eksiterer rundt hvalben utenfor Skjelettkysten.\n\nTil tross for h\u00f8ye b\u00f8lger, har forskerne likevel drevet aktiv analysevirksomhet. Mange nye og interessante indikasjoner vedr\u00f8rende kutlingens atferd har fremkommet, b\u00e5de ut fra akvarie- og organfors\u00f8k.\n\n  \n\n\nFinnes det noen hvalben blant disse skjellene, mon tro?  \n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f581ab17-5e93-4d32-adda-6a900a97f25b"}
+{"url": "https://nrkbeta.no/2009/06/21/veldig-store-nyheter-fra-the-pirate-bay-om-to-til-tre-dager/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:16Z", "text": "# Veldig store nyheter fra The Pirate Bay om to til tre dager\n\nSkrevet av Eirik Solheim\n\n21\\. juni 2009 27\n\n\n\n-----\n\n  \n*Foto: Eirik Solheim / NRKbeta \u2013 Creative Commons.*\n\nSom en avsluttende overraskelse p\u00e5 Open Video Conference ble Peter Sunde fra The Pirate Bay hentet inn live via Skype. Xeni Jardin fra Boingboing.net intervjuet ham fra scenen i New York. En setting som fungerte overraskende bra. Kanskje mye takketv\u00e6re en meget rutinert Xeni som var flink til \u00e5 repetere sp\u00f8rsm\u00e5l fra salen og ta hensyn til den litt usikre forbindelsen.  \n  \nJeg kommer tilbake med et opptak av hele seansen, men ville bare raskt irritere NRKbetas lesere like mye som Sunde irriterte en fullsatt sal i New York i g\u00e5r. Han enkelt og greit lovet at innen to til tre dager kom de til \u00e5 slippe en nyhet om the Pirate Bay som er s\u00e5 stor at vi kommer til \u00e5 si \u00abfuck\\!\u00bb alle sammen. Hvorp\u00e5 Xeni raskt p\u00e5pekte \u00abPeter\u2026 this is a family show\\!\u00bb.\n\nS\u00e5 da gjenst\u00e5r det \u00e5 se hva i all verden de har funnet p\u00e5 n\u00e5.\n\n*Og som arrang\u00f8rene av Open Video Conference p\u00e5pekte da de hentet inn Peter Sunde m\u00e5 vel vi her i NRKbeta ogs\u00e5 p\u00e5peke: vi st\u00f8tter ikke p\u00e5 noen m\u00e5te lovbrudd eller ulovlig fildeling. Selv om vi velger \u00e5 dekke og ha meninger om fildelingsdebatten og de st\u00f8rste akt\u00f8rene innen det feltet.*\n\n\n\n**Eirik Solheim** \u2013 Tidligere redakt\u00f8r og skribent. Eirik er idag r\u00e5dgiver i teknologiavdelingen i NRK. Han har blogget siden 2003 og er \u00e5 finne utover hele internettet under navnet \"eirikso\".\n\n## 27 kommentarer\n\n1.  ####  hm\n    \n    21\\. juni 2009 at 21:11\n    \n    F\u00e5r h\u00e5pe det blir noe mer enn den flaue brisen fra Opera \ud83d\ude42\n    \n2.  ####  Steinar K\n    \n    21\\. juni 2009 at 23:04\n    \n    T\u00f8r jeg tippe IPREDator?\n    \n3.  ####  Morten Skogly\n    \n    22\\. juni 2009 at 11:41\n    \n    Er det ikke bare den anonyme proxy-tjenesten deres da? Hvor man kan betale for \u00e5 laste ned bittorrent uten \u00e5 etterlate egen ip?\n    \n4.  ####  \u00d8yvind\n    \n    22\\. juni 2009 at 11:59\n    \n    Tja jeg h\u00e5per det er mer spennende ting enn det Morten/Steinar, jeg ville ikke ha brukt f-ordet p\u00e5 slikt. Kanskje en ny klient? Med alt mulig innebygget, som videokonferanser, nedlasting, bok-lesing, streaming av filmer etc?\n    \n5.  ####  Eirik Solheim (NRK)\n    \n    22\\. juni 2009 at 14:51\n    \n    Det er nok noe mer enn IPREDATOR ja.Men ikke godt \u00e5 si. Kan v\u00e6re hype, kan v\u00e6re noe veldig spennende\u2026\n    \n6.  ####  ErlingB\n    \n    22\\. juni 2009 at 19:54\n    \n    Jeg tipper p\u00e5 live streaming av filmene som er tilgjengelige som torrenter.\n    \n7.  ####  Eplebiten.no\n    \n    22\\. juni 2009 at 21:16\n    \n    \u00c9n ting skal man ihvertfall ikke ta fra de gutta. Markedsf\u00f8ring har de l\u00e6rt seg, og de gj\u00f8r en ganske god jobb med det.\n    \n8.  ####  Eirik Solheim (NRK)\n    \n    22\\. juni 2009 at 21:18\n    \n    Helt klart. Derfor er det ogs\u00e5 lov \u00e5 ha moderate forventninger til denne nyheten\u2026 De m\u00e5 hvertfall smelle til med noe litt skikkelig om folkene i salen p\u00e5 Open Video Conference skal f\u00f8le at det innfrir.\n    \n9.  ####  Morten Skogly\n    \n    23\\. juni 2009 at 09:44\n    \n    Det som ville v\u00e6rt ekstemt festlig og forbausende fra Pirate Bay ville v\u00e6rt en LOVLIG tjeneste, etter feks Spotify-modellen. Da hadde man blitt glad.\n    \n10. ####  hassanz\n    \n    23\\. juni 2009 at 10:35\n    \n    Det er g\u00e5tt to dager n\u00e5, jeg blir veldig overrasket om dette innfrir til forventningene. Noen som har kommet over noe mer info?\n    \n11. ####  hc\n    \n    23\\. juni 2009 at 20:25\n    \n    Har fulgt for d\u00e5rlig med, men er det slik at dommeren i rettssaken har v\u00e6rt hos platebransjen f\u00f8r rettssaken begynte?\n    \n    http://thepiratebay.org/blog/161\n    \n12. ####  Terje\n    \n    24\\. juni 2009 at 14:51\n    \n    Heh, bloggen til The Pirate Bay var ute med en post akkurat n\u00e5 som kun inneholdt tittelen \u00abPress\u00bb. Den er n\u00e5 trukket tilbake, men det aner meg at noe er i gj\u00e6re.\n    \n    Min gjetning er som andre over, enklere tilgang til torrents p\u00e5 noe vis med en klient, streaming av video, tv-front-end e.l.\n    \n13. ####  \u00d8yvind S\n    \n    24\\. juni 2009 at 17:34\n    \n    Hadde jo v\u00e6rt kult om Pirate bay hadde lagt seg selv ned\u2026\n    \n14. ####  Holten\n    \n    24\\. juni 2009 at 18:01\n    \n    Ja, DA hadde eg \u00f2g bruka eff-ordet.\n    \n15. ####  Anders Hofseth\n    \n    26\\. juni 2009 at 09:37\n    \n19. ####  Anders Hofseth\n    \n20. ####  Terje\n    \n    30\\. juni 2009 at 07:04\n    \n    W,\n    \n    Har sett store rykter om det samme, men Sunde avkrefter dem her:\n    \n    https://twitter.com/brokep/status/2395648240\n    \n    The VideoBay virker kult men med en s\u00e5 tidlig beta er jeg glad for at det ikke var det som var nyheten.\n    \n21. ####  Steinar\n    \n    30\\. juni 2009 at 09:21\n    \n    N\u00e5 ryktes det at The Prirate Bay er solgt. Noe som Peter Sunde bekrefter https://twitter.com/brokep/status/2400732950\n    \n22. ####  Knut E.\n    \n    30\\. juni 2009 at 09:41\n    \n25. ####  Fede\n    \n    30\\. juni 2009 at 13:13\n    \n    Interessant nok det at noen har kj\u00f8pt opp PirateBay og planlegger \u00e5 f\u00e5 til en l\u00f8sning der rettighetseierne f\u00e5r betalt for innholdet\u2026 Men ikke glem den nyheten her:  \n    http://www.boingboing.net/2009/05/11/pirate-bay-founder-p.html\n    \n    Jeg sa ihvertfall \u00abfuck\\!\u00bb n\u00e5r jeg leste om planene han. Aldri s\u00e5 lite genialt :p  \n    N\u00e5 sp\u00f8rs det bare om det kan gj\u00f8res.\n    \n26. ####  Helge Krabye (NRK)\n    \n    2\\. juli 2009 at 20:04\n    \n    N\u00e5 ble det plutselig helt ok at innholdsskaperne skal f\u00e5 betalt\u2026 Skj\u00f8nner ikke'no jeg ;o)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a435c72c-af17-4784-87a2-b0f10fceb995"}
+{"url": "http://www.lydogbilde.no/nyheter/kompakt-vidvinkelzoom", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:39Z", "text": "# Kompakt vidvinkelzoom\n\n\n\nLasse Svendsen\n\n19.04.2017\n\nMed bildevinkler tilsvarende en 16-36mm zoom og lysstyrke p\u00e5 f2.8-4.0, er den nye Leica DG Vario-Elmarit for Panasonic og Olympus-kameraer, et utmerket reise- og reportasjeobjektiv. Eller til gatefoto for den del.\n\nZoomen er relativt kompakt og lett, tross at den er v\u00e6rtettet og t\u00e5ler minus 10 grader.\n\nInnvendig er det utstyrt med 15 linseelementer, deriblant ED og UHR linser samt fire asf\u00e6riske for optimal optisk kontroll. Det har ogs\u00e5 Panasonics Nano Surface belegg som demper str\u00f8lys, og en lydl\u00f8s STM autofokusmotor.\n\nInteressant nok har det ikke blenderring, som er relativt vanlig p\u00e5 Leica-merkede objektiver fra Panasonic.\n\nPrisen blir 12.499 kr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b36bfb25-ed62-4f64-a78d-1c1b175e172e"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11130276/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:49Z", "text": " 13  Innhenting av opplysninger/dokumentasjon Bidragspliktig som ikke betaler bidraget innen forfall, plikter uoppfordret \u00e5 redegj\u00f8re for grunnen til det, samt sine arbeids-, inntekts og formuesforhold. SI og NAVI kan kreve at skyldner selv gir dokumenterte opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av betalingsevnen. Dersom ikke annet sannsynliggj\u00f8res, legges livsoppholdssatsen og stipulert husleie til grunn NAVI og SI kan innhente opplysninger fra registre og tredjeparter - bla. trekkpliktig, banker, forsikringsselskaper, ligningsmyndigheter, eiendomsregisteret mv. Lovhjemlet i hhv SI-loven \u00a7 5 og bidragsinnkrevingsloven \u00a7\u00a7 19-21, med henvisninger. Samt tvangsfullbyrdelsesloven \u00a7\u00a7 5-9 og 7-12   \n\n 14  -   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cac65396-1aa8-4c82-b71b-e658a7c990e1"}
+{"url": "https://mariaexpressen.wordpress.com/2010/07/15/allsang-pa-grensen-part-4/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:16Z", "text": "## Allsang P\u00e5 Grensen Part\u00a04\n\nby MariaExpressen \n\nMaria og M\u00e5ns holdt p\u00e5 med lydpr\u00f8ver til Precious To Me, og vi hadde akkurat f\u00e5tt flyttet oss helt fram til scenen, vi var egentlig ganske starstruck over \u00e5 se M\u00e5ns Zelmerl\u00f6w i virkeligheten liksom, s\u00e5 egentlig s\u00e5 la vi ikke helt merke til den som satt ved siden av der vi stod, Hans Marius. Da vi s\u00e5 han hilste vi p\u00e5 ham kjapt, mens vi snudde nesen v\u00e5r mot scenen igjen. Vet ikke helt om han ble litt forn\u00e6rmet men han reiste seg og kom bort til oss og vi fikk en god klem og slo av en prat.\u00a0Hans Marius er og blir Norges kjekkeste mann og snilleste menneske. Han sier s\u00e5 mye morsomt og etterligner folk p\u00e5 en helt unik m\u00e5te at vi m\u00e5 bare le. Han er ogs\u00e5 s\u00e5 interessert i hva vi bedriver tiden med. Man skal lete lenge etter et mer fantastisk menneske, s\u00e5 Maria der har du virkelig v\u00e6rt heldig\\!\n\nDa Maria skulle synge igjennom sine sanger en gang til, s\u00e5 skulle M\u00e5ns til den ber\u00f8mte Allsang campingvognen for \u00e5 stige ut av den som dere ser p\u00e5 TV. M\u00e5 innr\u00f8mme at vi ble litt skuffet, vi hadde sett for oss en rekke med mange sm\u00e5 s\u00f8te campingvogner med artistene sine navn p\u00e5, men neida, det er en mini-sak som de kun bytter navnet p\u00e5 hver gang artistene skulle inni. Filmtriks ass \ud83d\ude1b Vi har aldri sett en S\u00c5 liten campingvogn, s\u00e5 vi var heller skeptisk n\u00e5r the Ten Tenors skulle filme sin del, men det l\u00f8ste de greit med \u00e5 ha dem utenfor.\n\nEtter M\u00e5ns hadde v\u00e6rt i campingvognen kom favorittsvensken bort til oss; \"hur g\u00e5r det?\". M\u00e5ns hadde god kontroll p\u00e5 svorsken (svensk+norsk) s\u00e5 her forstod vi alt uten problemer. \u00a0F\u00f8r allsang hadde vi bestilt cd'ene til M\u00e5ns (fra www.cdon.com), samtidig t\u00f8mte vi lageret for den f\u00f8rste cd'en hans, s\u00e5 den var det kun \u00e9n av oss som fikk i tide, men coveret til \"MZW\" hadde vi med\\! Vi hadde allerede sagt dette til Maria n\u00e5r vi m\u00f8tte henne, s\u00e5 det neste M\u00e5ns sa var \"Ni har kj\u00f8pt min skiva?\" og han svarte bekreftende at det var Maria som hadde sladret. Med litt staving av navn og svensk-norsk oversetting fikk vi albumene v\u00e5re signert. Vi fikk ogs\u00e5 hvert v\u00e5rt bilde med han, mens han spurte om det var vi som var Marias st\u00f8rste fans og vi svarte s\u00e5 godt vi kunne at joda, men n\u00e5 er vi hans st\u00f8rste norske fans ogs\u00e5, samtidig som vi merket at r\u00f8dmen spredte seg fra topp til r\u00e5.  \nHan var s\u00e5 koselig, wow for en MANN sier vi bare. Vi er seri\u00f8st fans\\!\n\nF\u00f8r han gikk sa han sees til kvelden, men hvordan\u00a0det skulle g\u00e5 for seg\u00a0hadde vi aldri forestilt oss\u2026\n\n\n\nM\u00e5ns & Veronica\n\n\n\nM\u00e5ns & Anne-Birthe\n\nMaria and M\u00e5ns were busy with the soundchecks for Precious To Me, and we had just moved up to the front by the stage. Hans Marius (Maria's husband) was sitting\u00a0on the plastic chairs set up in front of the stage in a closed off area. We were still kinda starstruck over seeing M\u00e5ns Zelmerl\u00f6w in real life for the first time, so we didn't really notice\u00a0Hans Marius\u00a0at first. When we did we briefly said hi and turned toward the stage again. Hopefully he wasn't insulted, but then he stood up and came over, gave us a hug and talked to us.\u00a0 Hans Marius is really Norway's hottest man and nicest person. He's so funny and when he starts impersonating people we can't help laughing. He is also always interested in what we are doing. Maria is one lucky lady\\!\n\nAfter M\u00e5ns finished shooting a short intro, our favourite Swede came over to us. Before allsang we had ordered his albums online, which we had already told Maria when we met her. Maria had told M\u00e5ns this, and he asked us if it was true that we had bought his album. He then signed our albums and we got to take our pictures with him, while he asked us if we were Maria's biggest fans. Blushing all over at this point, we managed to answer him and also tell him that we're also his biggest Norwegian fans.  \nM\u00e5ns is SO nice, what a MAN\\!\n\n\u00a0Before he had to go he said \"see you tonight\", but just how that would happen is something we never would have imagined  \n\n\n### 13 kommentar to \"Allsang P\u00e5 Grensen Part\u00a04\"\n\n1.   Ceralia Says:  \n    15/07/2010, kl. 20:55 | Svar\n    \n    Cuuuuute \\<\\<\\<3  \n    \ud83d\ude00\n    \n    Silky smooth hair's WONDERFUL\\! Still haven't stopped running my fingers through it. It's truly amazing \ud83d\ude00\n    \n    I feel you\\! I wouldn't either\\! What a terribly scary experience\\! The thing that would freak me out the most is the eyes \u2013 just imagine them being open. GOOOOSH\\!\\!\\!\\! :O\n    \n    Hope you have a great night \ud83d\ude00\n    \n      -  mariaexpressen Says:  \n        15/07/2010, kl. 22:06 | Svar\n        haha thanks.  \n        you have a gr8 night aswell.\n\n2.   maja - alla \u00e4r v\u00e4lkommna in till mig. Says:  \n    sv; ja det \u00e4r inte kul n\u00e4r man inte kan sova\\!  \n    hur m\u00e5r du idag? \ud83d\ude42\n    \n      -  mariaexpressen Says:  \n        15/07/2010, kl. 22:06 | Svar\n        \n        vi m\u00e5r bra tack;)\n\n3.   Madeleine Says:  \n    16/07/2010, kl. 08:14 | Svar\n    \n    sv: l\u00e5ter inte s\u00e5 kul n\u00e4r v\u00e4dret \u00e4r s\u00e5d\u00e4r, \u00e4r allt bra d\u00e5? \ud83d\ude42\n\n4.   LIIV - vanlig men unik Says:  \n    16/07/2010, kl. 15:41 | Svar\n    \n    Sv: Okej, vad tr\u00e5kigt\\! H\u00e4r \u00e4r det verkligen superfint v\u00e4der. Hoppas det kommer till er snart ocks\u00e5 \ud83d\ude42\n\n5.   Tessan Says:  \n    Sv: Tack Tack \ud83d\ude42 Jajamen\\!\n\n6.   nathalie o ebba Says:  \n    aa det hoppas jag med \ud83d\ude00\n\n7.   Agnes Says:  \n    sv: f\u00f6rl\u00e5t mig men jag f\u00f6rst\u00e5r inte norska.. fy va pinsamt detta \u00e4r \ud83d\ude2e hehe..\n    \n      -  mariaexpressen Says:  \n        16/07/2010, kl. 23:59 | Svar\n        \n        g\u00e5r bra;)\n\n8.   Hanna Says:  \n    16/07/2010, kl. 23:35 | Svar\n    \n    \u00c5H alls\u00e5ng \u00e4r s\u00e5 h\u00e4rligt\\!  \n    sv. Men bergen \u00e4r ju k\u00e4nt f\u00f6r det d\u00e5liga v\u00e4dret\\! \ud83d\ude09 Dock har jag alltid haft tur n\u00e4r jag h\u00e5llit till d\u00e4r, min kusin bodde d\u00e4r nyss med sin bergensare till man\\! Ute p\u00e5 Frekheug eller vad det heter, j\u00e4ttefint d\u00e4r ju \ud83d\ude42\n    \n      -  mariaexpressen Says:  \n        Bergen er vakker n\u00e5r det er sol i allefall;) Frekkhaug ja, er litt utenfor Bergen\u2026\n        \n        Allsang er fantastisk\\!\n\n9.   Sandra Says:  \n    Viulka fina bilder\\!  \n    M\u00e5ns \u00e4r ju s\u00e5 s\u00f6t \ud83d\ude42\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a5cd1e9-b224-45c8-b292-6f22d954df5b"}
+{"url": "http://docplayer.me/1454082-Kommunal-plan-for-idrett-fysisk-aktivitet-og-friluftsliv-2013-2016.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:06:01Z", "text": "4 SANDE KOMMUNE Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ( ) Aktivitetsbehov for personer med nedsatt funksjonsevne s Kortsiktige behov ( ) s Ordin\u00e6re anlegg idrett og friluftsliv s N\u00e6rmilj\u00f8anlegg s Aktiviteter og andre tiltak s Drift spesielle tiltak s Langsiktige behov ( ) s Ordin\u00e6re anlegg idrett og friluftsliv s N\u00e6rmilj\u00f8anlegg s Handlingsprogram for anlegg og omr\u00e5der s Langtidsprogram s Kart s Tegnforklaring s Anleggsoversikt planlagte anlegg ( ) Symbolfonter for friluftsliv og sport s Kart planlagte anlegg ( ) s Vedlegg s 44 Vedlegg 1: Utdrag Kommuneplanen ( ) s 44 Vedlegg 2: Medlemsutvikling idrett s 48 Vedlegg 3: Anleggsoversikt s 52 Vedlegg 4: N\u00e6rmilj\u00f8anlegg s 54 Vedlegg 5: Driftstilskudd idrettsanlegg s 55 Vedlegg 6: Fysisk aktivitet utenfor idrettslagene s 56 Vedlegg 7: Friluftsanlegg og sikrede omr\u00e5der s 59 Vedlegg 8: Merkede turveier, stier og l\u00f8yper s 62 Vedlegg 9: Tilrettelegging for sm\u00e5b\u00e5ter s 64 Vedlegg 10: Statlige f\u00f8ringer s 66 Vedlegg 11: Mottagere helsetjenester s Politisk behandling s Samlet saksfremstilling s Behandling/vedtak i Kommunestyret s 82\n\n5 SANDE KOMMUNE Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ( ) Innledning og bakgrunn for planen Kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv avl\u00f8ser gjeldende kommunal plan for idrett og friluftsliv Ved forrige revisjon var planen delt opp i en Sektorplan Idrett og en Sektorplan friluftsliv, samt en felles del. Denne gangen legges det fram, etter bestilling fra Kommunestyret, \u00e9n samlet plan. Planens hovedfokus er perioden , men den gir ogs\u00e5 f\u00f8ringer for perioden fram mot Kommuneplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er et politisk dokument og et styringsverkt\u00f8y. Gjennom planen skal behovsvurderinger klargj\u00f8res i forhold til kommunale m\u00e5lsettinger. Alle anlegg innenfor idrett og friluftsliv det skal s\u00f8kes spillemidler p\u00e5, m\u00e5 st\u00e5 oppf\u00f8rt i handlingsplanen. Dette er et plankrav fra Kulturdepartementet. Det er ikke et krav at planen skal utformes som en kommunedelplan, men planarbeidet m\u00e5 f\u00f8lge Plan- og bygningsloven. Det f\u00f8lger ikke noe bevilgningsvedtak med planen. Oppf\u00f8rte bel\u00f8p til anlegg og tiltak, tilknyttet prioriteringer i kap 8, Analyse for behov og aktivitet, vil bli meldt inn som forslag til kommunens \u00f8konomiplan. Det m\u00e5 s\u00e5ledes tas h\u00f8yde for at \u00f8konomiplanen, n\u00e5r den vedtas, medf\u00f8rer endringer i prioriteringer og bel\u00f8p. Planen er en tematisk plan uten juridisk bindende virkning n\u00e5r det gjelder disponering av arealer. De arealvurderinger som gj\u00f8res i planen, m\u00e5 tas inn i kommuneplanens arealdel for \u00e5 f\u00e5 rettsvirkning. Planen er lagt opp i tr\u00e5d med veilederen Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (Kultur- og kirkedepartementet, 2007)\n\n6 SANDE KOMMUNE Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ( ) Planprosessen Kommunestyret ga i m\u00f8te 8 februar 2012 klarsignal til oppstart av planarbeidet: Revisjon av kommuneplan for idrett og friluftsliv, sektorplan for Idrett startes opp. Det bes om at rullering av sektorplan for idrett og friluftsliv godkjennes. Det bes om en \u00e5rlig statusoppdatering om sektorplan friluftsliv, samkj\u00f8rt med sektorplan for idrett. Interkommunale l\u00f8sninger bes vurdert. Enstemmig vedtatt. (Kommunestyresak nr 1/12: Revisjon av kommuneplan for idrett og omr\u00e5der for idrett og friluftsliv. ) 2.1 Intern organisering Arbeidet ble organisert med R\u00e5dmannen som oppdragsgiver og R\u00e5dmannens ledergruppe som prosjektansvarlig. Prosjektledelse var plassert hos Kulturtjenesten, som forholdt seg til et tverrfaglig team med representanter fra sektorene. Kommunens Ungdomsr\u00e5d, R\u00e5d for funksjonshemmede og Hovedutvalg for Oppvekst og kultur ble orientert, og fikk anledning til \u00e5 komme med innspill. Det ble avholdt egne m\u00f8ter med Frivillighetssentralen, Ungdomsklubben, Helsetjenesten og Bolig og fritid. 2.2 Offentliggj\u00f8ring og medvirkning Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Sande Avis og p\u00e5 kommunens nettsider, med invitasjon til \u00e5 bidra med innspill. Oppstart av planarbeidet ble i tillegg omtalt redaksjonelt i Sande avis. Sande Idrettsr\u00e5d ble holdt orientert og ga innspill underveis i prosessen. Det ble gjennomf\u00f8rt brukermedvirkningsm\u00f8ter med idretts- og friluftsforeninger. Det ble avholdt eget m\u00f8te med Oslofjordens Friluftsr\u00e5d, og to m\u00f8ter med Vestfold fylkeskommune. 2.3 H\u00f8ring og politisk behandling Planen ble lagt ut til h\u00f8ring (6 uker) fra 6 september, med frist 18 oktober. H\u00f8ringen ble annonsert i Sande avis og p\u00e5 kommunens nettside. H\u00f8ringslista inneholdt lokale lag og foreninger, Vestfold fylkeskommune, Vestfold idrettskrets og Oslofjordens Friluftsr\u00e5d. Det kom inn 14 innspill i h\u00f8ringen, som ble vedlagt den politiske behandlingen. Den reviderte planen ble behandlet i Hovedutvalg for kultur og oppvekst (20 nov 2012) og Formannskapet (21 nov 2012), og godkjent i Kommunestyret 5 des 2012.\n\n7 SANDE KOMMUNE Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ( ) Forhold til andre planer Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv utformes i tr\u00e5d med Kommuneplanens samfunns- og arealdel. Tiltak innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv innarbeides i kommunens \u00f8konomiplan. P\u00e5 fylkesniv\u00e5 er det Avdeling for kultur og folkehelse som har ansvar for idretts- og friluftsfeltet. Det er skrevet flere stortingsmeldinger om fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv de siste \u00e5rene, hvor det er et overordnet m\u00e5l at folk skal ta mer ansvar for egen helse. Disse plandokumentene omtales i kap 7 i forbindelse med kommunens idretts- og friluftspolitikk. 3.1 Kommunens \u00f8konomiplan Sande kommune vedtar hvert \u00e5r en 4-\u00e5rig \u00f8konomiplan, og budsjett for kommende \u00e5r. Den 4- \u00e5rige \u00f8konomiplanen er ikke bindende for perioden. Den kan endres hvert \u00e5r, avhengig av kommunens \u00f8konomi og kommunestyrets prioriteringer. Gjennomf\u00f8ringen av handlingsprogrammet for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv avhenger av kommunens \u00e5rlige bevilgninger til investeringstiltak, samt eventuelle andre bidrag til finansiering av tiltak. Foreninger som \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8ke kommunale midler til finansiering av nye anlegg, b\u00f8r gi et innspill om dette innen 1 april, slik at det gis anledning til \u00e5 innarbeide det i kommende \u00e5rs budsjett. 3.2 Kommuneplanen ( ) I samfunnsdelen i Sande kommunes kommuneplan ( ) gis det overordnede f\u00f8ringer som vedr\u00f8rer idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Relevante utdrag fra planen er gjengitt i Vedlegg Strategisk kulturplan for Vestfold I Vestfold fylkeskommune er det Virksomhet for kultur og folkehelse som har ansvar for feltene idrett, friluftsliv og folkehelse. Virksomheten forvalter regionale og statlige tilskuddsordninger, inklusive spillemiddelordningen, og rolle som utviklingsakt\u00f8r. Fylkeskommunen har ansvar for \u00e5 utvikle profesjonelle milj\u00f8er, regionale institusjoner og de regionale paraplyorganisasjonene, mens kommunene har hovedansvaret for lokal amat\u00f8rvirksomhet og frivillige organisasjoners basisaktivitet og drift. I \u00abStrategisk kulturplan for Vestfold ( )\u00bb, defineres hovedm\u00e5let til Kultur og folkehelse \u00e5 V\u00e6re regiss\u00f8r for \u00f8kt kulturell aktivitet i Vestfold, og under delm\u00e5let Tilgjengeliggj\u00f8re og skape arenaer for kultur, idrett og friluftsliv, nevnes diverse tiltak. F\u00f8lgende tiltak er spesielt verdt \u00e5 merke seg for Sande kommune i planlegging av nye anlegg og aktiviteter: - Stimulere kommuner og organisasjoner til en innovativ anleggsutvikling i Vestfold, spesielt rettet mot flerbruksl\u00f8sninger\n\n9 SANDE KOMMUNE Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ( ) Utviklingstrekk i kommunen I kommuneplanen ( ) beskrives noen av utfordringene Sande st\u00e5r overfor. Sande kommune vokser mer enn landsgjennomsnittet, og innen Vestregionen er Sande en av kommunene med h\u00f8yest vekst. 4.1 Attraktivt bosted En innbyggerunders\u00f8kelse fra 2011 viser h\u00f8y score p\u00e5 omd\u00f8mmevurdering av kommunen og kommunen som bosted. Utbygging av E18 til firefelts motorvei og flytting av jernbanesporet bidrar til positiv utvikling av Sande sentrum. 4.2 Befolkningsvekst Tabellen under viser forventet befolkningsfremskriving i Sande fram til Det ventes betydelig vekst i alle aldersgrupper, med spesiell vekst i gruppen 67-79, som i 2023 forventes \u00e5 ha \u00f8kt til n\u00e6r det doble av dagens antall. Aldersgruppe \u00d8kning 0 \u00e5r \u00e5r \u00e5r \u00e5r \u00e5r \u00e5r \u00e5r \u00e5r og eldre Sum Befolkningsfremskriving basert p\u00e5 h\u00f8y nasjonal vekst og gjennomf\u00f8ring av planlagt utbygging p\u00e5 Nordre Jarlsberg Brygge. 4.3 Helsetilstand Levek\u00e5rsindeksen viser at Sande kommune ligger bedre an enn de andre kommunene i Vestfold. P\u00e5 enkeltfaktorer ligger kommunen under landsgjennomsnittet i forhold til andel av befolkningen med h\u00f8yere utdanning. Andelen barn som lever i familier med lav inntekt og familier med sosialhjelp har \u00f8kt de siste \u00e5rene. Dette kan henge sammen med at arbeidsledigheten ogs\u00e5 har \u00f8kt. For Sande kommune gjelder det som for resten av Vestfold fylke at frafallet i videreg\u00e5ende skole er h\u00f8yt. Eldreomsorgen fikk h\u00f8y score i innbyggerunders\u00f8kelsen (2011). Kommunen har godt utbygde helsetjenester og Sandetun er attraktiv og ettertraktet som pleie- og omsorgsinstitusjon. Tilbudet til funksjonshemmede er godt utbygd. Befolkningsveksten merkes, med \u00f8kt behov for helsestasjons-, fysioterapi- og legetjenester. 4.4 \u00d8konomi Sande kommune har gjennom de siste \u00e5rene bygget opp et disposisjonsfond som inneb\u00e6rer en viss buffer for \u00e5 dekke uforutsette hendelser. Virksomhetenes rammer er imidlertid stramme,\n\n10 SANDE KOMMUNE Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ( ) 10 og tilpasninger og effektivisering m\u00e5 hele tiden v\u00e6re i fokus. Kommunens l\u00e5negjeld er p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5, og eksisterende investeringsfond vil i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r v\u00e6re brukt opp.\n\n11 SANDE KOMMUNE Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ( ) Resultatvurdering av forrige plan Gjeldende kommunedelplan for idrett og friluftsliv ( ) ble sist revidert i 2009 (idrett og fellesdel for perioden ) og 2010 (friluftsdel for perioden ). Det er foretatt en \u00e5rlig rullering av handlingsprogrammet i forbindelse med spillemiddeltildelingen. 5.1 Kommunens m\u00e5l for idrett og friluftsliv Den overordnede m\u00e5lsettingen for utvikling og tilrettelegging for idrett og friluftsliv i Sande i perioden , ble gjengitt slik i fellesdel for sektorplan idrett og sektorplan friluftsliv: Alle skal i sin hverdag ha gode muligheter til \u00e5 ut\u00f8ve friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet. Det er i Sande gode muligheter til \u00e5 ut\u00f8ve idrett og v\u00e6re fysisk aktiv i tilrettelagte anlegg og ute i naturen. Aktivitet kan utf\u00f8res som medlem i idretts- eller friluftsforening, i kommersielt treningssenter, eller gjennom egenaktivitet til fots, p\u00e5 sykkel eller i andre former. Selv om store deler av Sandes befolkning er i jevnlig fysisk aktivitet, er det ogs\u00e5 grupper som ikke evner \u00e5 aktivisere seg innenfor det foreliggende tilbudet, og som derfor trenger spesiell tilrettelegging. Frivillighetssentralen har i samarbeid med Sande SK gjort et viktig arbeid i \u00e5 integrere en gruppe flyktninger i fotballaktiviteter. Sande SK har i tillegg Team sande, et fotballlag for personer med nedsatt funksjonsevne. Som et delm\u00e5l for perioden nevnes at samarbeidsformer mellom kommune, frivillige idrettslag- og foreninger og private skal forbedres og vedlikeholdes. Kommunen har et formalisert og godt etablert samarbeid med Sande Idrettsr\u00e5d. Dette er en viktig forutsetning for \u00e5 foreta satsninger og prioriteringer som er i tr\u00e5d med idrettens egne behov. Representanter fra idrettsforeninger har i brukermedvirkningsm\u00f8te i forbindelse med planrevideringen, uttrykt viktigheten av at kommunen innehar idrettsfaglig kompetanse, og at henvendelser fra idretten blir fulgt opp i tr\u00e5d med Forvaltningsloven. 5.2 Anlegg og tiltak gjennomf\u00f8rt i perioden Det er i perioden gjennomf\u00f8rt en rekke spillemiddelprosjekter i Sande, 18 i alt. Klubbene har lagt ned en betydelig egeninnsats for \u00e5 utvikle egne anlegg, til glede for egne medlemmer og andre som m\u00e5tte benytte anleggene til uorganisert aktivitet.\n\n14 SANDE KOMMUNE Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ( ) 14 Sandvin IL Fotball Judo Orientering Ski Sykkel Team Sande Tennis Turn Friidrett Friidrettsskole Lersbrygga Sande kunstgress Sandehallen Skitraseer Friluftsomr\u00e5der (17 anleggsenheter) 387 Lersbrygga 1 anlegg (2 anleggsenheter) (\\*) Medlemmer bosatt i Sande. Totalt har Golfklubben (pr 2011) 1352 medlemmer. For oversikt over medlemsutvikling i perioden , se Vedlegg Anleggsstatus Alle idrettslagene, med unntak av HK-72, eier eller leier egne anlegg. HK-72 leier i kommunalt bygg. Kommunen eier og drifter 4 gymsaler og en idrettshall. Disse anleggene er viktige arenaer for fysisk fostring i skoletid, og benyttes av mange grupper, b\u00e5de fra klubber og fra private grupper, p\u00e5 ettermiddags- og kveldstid i vinterhalv\u00e5ret. Sandehallen benyttes av Videreg\u00e5ende skole p\u00e5 dagtid, og idretten p\u00e5 kvelden. Gymsalene er i god stand, og egner seg godt for trening av mindre grupper som ikke har spesielle krav i forhold til fast apparatur. Forsamlingshuset Fremad, som driftes av Selvik Velforening, benyttes til gymnastikk, lek og dans i regi av velforeningen. For samlet oversikt over anlegg som benyttes til organisert idrett, se Vedlegg 3. For oversikt over n\u00e6rmilj\u00f8anlegg p\u00e5 kommunal grunn, se Vedlegg Driftskostnader anlegg Kommunens driftfokus ligger p\u00e5 egne anlegg, de private anleggene driftes i all hovedsak av idretten selv. Sande kommune yter hvert \u00e5r tilskudd til drift av private idrettsanlegg. St\u00f8tten gis etter s\u00f8knad fra idrettslagene, og fordelingen f\u00f8lger en n\u00f8kkel som er utarbeidet sammen med Sande Idrettsr\u00e5d. Samlet bel\u00f8p til fordeling de to seneste \u00e5r har v\u00e6rt kr , og skal dekke renovasjon, vann, avl\u00f8p, str\u00f8m og forsikring. Det b\u00f8r \u00e5rlig, i forbindelse med budsjettbehandling, foretas en vurdering av st\u00f8rrelsen p\u00e5 driftstilskuddet. For oversikt foreningers driftsutgifter og kommunalt tilskudd i 2012, se Vedlegg Idrettens samfunnsregnskap Sande Idrettsr\u00e5d publiserte i 2011 et Idrettens samfunnsregnskap, hvor det foretas en beregning av hvilke verdier idretten bidrar med til lokalsamfunnet. Det ansl\u00e5s at dugnadsinnsatsen pr \u00e5r bel\u00f8per seg til 71 \u00e5rsverk, til en verdi av ca kr 25 millioner kroner (1). Det p\u00e5pekes at kommunens direkte tilskudd til idretten har v\u00e6rt s\u00e5 \u00e5 si uendret siden 2005\n\n16 SANDE KOMMUNE Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ( ) 16 barn og ungdom. Det er de siste \u00e5rene satt ut benker i Sentrumsl\u00f8ypene. Disse tilbyr ulike sitteniv\u00e5er og kan ogs\u00e5 benyttes til styrketrening. Tilsvarende benker kan ogs\u00e5 vurderes satt ut i markal\u00f8ypene. For oversikt over stier og l\u00f8yper, se Vedlegg Jakt og fangst Jakt og fangst blir regulert gjennom viltloven med en rekke forskrifter. Det er \u00e5pnet for adgang til jakt etter elg, hjort, r\u00e5dyr og bever i v\u00e5r kommune Tilrettelegging for sm\u00e5b\u00e5ter Strandsonen er under stadig \u00f8kende press b\u00e5de i forhold til utbygging p\u00e5 land og ulike tiltak, med til dels ekskluderende virkning, i sj\u00f8. Tradisjonelt har b\u00e5tretter i Sandebukta blitt benyttet i form av eget, separat anlegg for den enkelte rettighetshaver (sm\u00e5brygger, p\u00e5le eller lignende). B\u00e5tene har dermed ligget spredt ut langs store deler av bukta. I forhold til annen bruk, herunder s\u00e6rlig bading, medf\u00f8rer en slik organisering, eller mangel p\u00e5 s\u00e5dan, et \u00f8kende potensial for brukerkonflikter etter hvert som antall brukere \u00f8ker. Kommunen ser det derfor som viktig \u00e5 stimulere til samlokalisering av b\u00e5trettshaverne i st\u00f8rre bryggeanlegg. For en n\u00e6rmere beskrivelse av situasjonen, se Vedlegg 9.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f696ebb4-3c79-4900-8fed-b7516d70bcd7"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Krever-mer-til-krigsbarna-489035b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:27:35Z", "text": "# Krever mer til krigsbarna\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:24\n\nPublisert: 20.sep.2004 00:05\n\nAp.s Knut Storberget \u00f8nsker en mer romslig erstatningsordning for krigsbarna enn Regjeringen har foresl\u00e5tt.\n\nDokumentasjon.\u2014 Unders\u00f8kelser om krigsbarnas livsvilk\u00e5r, slik den Aftenposten presenterte i g\u00e5r, er viktige n\u00e5r Stortinget i h\u00f8st skal behandle erstatning til krigsbarna, sier Storberget. Han mener forslaget fra Regjeringen til en erstatningsordning er i snaueste laget og \u00f8nsker b\u00e5de h\u00f8yere bel\u00f8p og mer individuell behandling. - Mange av disse menneskene har utstrakte problemer, noe denne unders\u00f8kelsen underbygger ytterligere. Derfor er det vanskelig \u00e5 utarbeide en generell ordning alle kan v\u00e6re forn\u00f8yd med. Da m\u00e5 vi gj\u00f8re det mulig \u00e5 se mer p\u00e5 hver enkelt, sier Storberget, som understreker at dette er hans personlige synspunkter. Saken er ikke behandlet i Ap.s stortingsgruppe.\n\n## Regjeringens forslag\n\nRegjeringen fremla for n\u00e6rmere tre m\u00e5neder siden et opplegg til erstatning for krigsbarna etter at et enstemmig storting hadde bedt om det. Krigsbarn som kan dokumentere fysisk eller psykisk skade som f\u00f8lge av overgrep kan f\u00e5 inntil 200 000 kroner. De som sender inn en egenerkl\u00e6ring om mobbing, f\u00e5r inntil 20 000 kroner. Forslagene fra Regjeringen skal Stortinget ta stilling til i l\u00f8pet av h\u00f8sten. Krigsbarnas talsmenn var sv\u00e6rt skuffet da ordningen ble presentert.- Jeg mener denne nye unders\u00f8kelsen b\u00f8r p\u00e5virke erstatningsordningen. Den b\u00f8r v\u00e6re god, romslig og komme raskt p\u00e5 plass. Mange av krigsbarna sier at de ikke er s\u00e5 opptatt av kronebel\u00f8pet i seg selv, men det er selve beklagelsen en erstatning inneb\u00e6rer som er viktig, sier Storberget.Han mener Stortinget b\u00f8r bli ferdig med saken til jul, slik at man unng\u00e5r forlengelse av de rettslige prosessene som allerede er i gang. - Denne saken har ikke noe i domstolene \u00e5 gj\u00f8re. Det er en politisk sak, sier Ap.-talsmannen.\n\n## St\u00f8tter Regjeringen\n\nKristelig Folkepartis Finn Kristian Marthinsen mener unders\u00f8kelsen bekrefter det man allerede vet om krigsbarnas vanskeligheter. Marthinsen var saksordf\u00f8rer da Stortinget behandlet anmodningen til Regjeringen i fjor. Han er mer forbeholden til at den nye dokumentasjonen b\u00f8r p\u00e5virke erstatningsbel\u00f8penes st\u00f8rrelse. - Det er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at et vedtak om erstatning ikke er det samme som at man med kroner og \u00f8re kan f\u00e5 gjort opp for den smerte og de lidelser som er p\u00e5f\u00f8rt. Derfor m\u00e5 vi ha en generell ordning og spesialbehandling av dem som \u00e5penbart har lidt mye mer enn de fleste, sier han og mener Regjeringens forslag har lagt et godt grunnlag for \u00e5 skape flertall i Stortinget.\n\n# Fakta: Minst 10.000 tyskerbarn\n\nDet er ansl\u00e5tt at det ble f\u00f8dt mellom 10 000 og 12 000 barn av norske kvinner og tyske menn under og like etter krigen. Mange av krigsbarna ble ansett som tyske, selv om de etter loven var norske statsborgere. Noen ble fratatt sitt norske statsborgerskap sammen med sine m\u00f8dre. En del av dem ble sendt til Tyskland. Norske lebensbornbarn som ble funnet i Tyskland, ble fratatt sitt statsborgerskap og adoptert bort i Sverige. Staten l\u00f8y om barnas bakgrunn. Myndighetene gjorde unntak fra loven som p\u00e5la staten \u00e5 kreve inn barnebidrag fra fedrene i Tyskland, fordi man ikke \u00f8nsket noen kontakt mellom tyske fedre og deres barn i Norge. Tanken var at staten skulle dekket bidragene. Men innf\u00f8ringen av denne bestemmelsen ble utsatt til 1957, og fikk ingen betydning for barna.Kilde: Historiker Lars Borgersrud, UiO: \"Staten og krigsbarna\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe421c4c-5693-44fe-8c41-cb1d4745ffc1"}
+{"url": "https://vibekeopheim.wordpress.com/2013/02/11/inspirasjon-til-nye-taklamper/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00105-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:25Z", "text": "\n\n# Inspirasjon til nye\u00a0taklamper\n\n**11** *mandag* Feb 2013\n\n**Stikkord**\n\nGang, Inspirasjon, Lampe\n\nVi hadde trengt et par nye taklamper i huset. B\u00e5de i gangen og p\u00e5 soverommet. I gangen er det skr\u00e5tt og h\u00f8yt under taket, og fremdeles henger denne gamle lampen, som nok har v\u00e6rt her siden huset var bygd, i taket.\n\n\n\n(den er litt finere enn den ser ut her alts\u00e5, men likevel\u2026)\n\nProblemet er at lysp\u00e6rene g\u00e5r hele tiden (som dere ser) s\u00e5 lampen er nok moden for utskifting rent teknisk ogs\u00e5. Det litt kjipt \u00e5 m\u00e5tte balansere p\u00e5 en stige for \u00e5 skifte p\u00e6rer hele tida \n\nMen hva skal den skiftes i? Jeg har lyst p\u00e5 en lampe som gir lys, samtidig som den er et blikkfang \u2013 og som kan henges fra et skr\u00e5tt tak.\n\nJeg vet enda ikke hva vi skal ha, men her er litt inspirasjon jeg har funnet. Kanskje p\u00e5 tide \u00e5 steppe opp jakten og bestemme seg snart \ud83d\ude42\n\n\n\nVita EOS mini er laget av fj\u00e6r og er bare nydelig. Den kan ogs\u00e5 henges flere sammen. Men lyset er blir kanskje litt svakt, s\u00e5 den er kanskje mer aktuell p\u00e5 soverommet \ud83d\ude42\n\nDenne IKEA PS MASKROS lampen er ogs\u00e5 aktuell.\n\n\n\nDenne fine lampen fra IKEA er jo absolutt et blikkfang \ud83d\ude42\n\n\n\nKjempeflott\\! MAZE fra norhtern lighting \u2013 finnes i flere farger/ materialer.\n\n\n\n9 lamper i 1 fra Bloomingville\n\nJeg liker denne stilen med flere lamper som henger sammen. Kanskje jeg skulle lagd en selv?\\!\\! Med litt inspirasjon fra Tid for hjem \ud83d\ude09\n\n\n\nBOLLAR taklampe fra ELLOS\n\n\n\nEnkel og fin\n\n\n\nPavarotti taklampe (litt i dyreste laget da\u2026)\n\n\n\nJeg tror ogs\u00e5 det hadde blitt fin med en litt lang lampe siden det er s\u00e5pass h\u00f8yt under taket i gangen.\n\nJeg tar imot tips om fine lamper med takk \ud83d\ude42\n\n\u00d8nsker dere en fin kveld\\!\n\n*\u2764\u00a0Vibeke*\n\n# Velkommen til bloggen min\\!\n\n\n\nHer inne kan du f\u00e5 sm\u00e5 glimt fra hverdagen min og ting som opptar meg. Familieliv, mat og interi\u00f8r er noe av det jeg blogger om. Legg gjerne igjen en kommentar, s\u00e5 jeg f\u00e5r vite hvem du er :-)\n\n\n\n# F\u00f8lg meg p\u00e5 Instagram: @vibekeopheim\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8cfaba3-74ed-4f07-b91c-c6e7c9cba541"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/6-av-10-nye-innvandrere-har-norsk-familie-508619b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:11:59Z", "text": "# 6 av 10 nye innvandrere har norsk familie\n\n\\<forf\\>ole Mathismoen \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:19\n\nPublisert: 20.apr.2004 00:01\n\n  \nDr\u00f8yt 60 prosent av de 16 850 utlendingene som fikk varig opphold i Norge i fjor fikk det som f\u00f8lge av familiegjenforening.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSt\u00f8rst gruppe. Totalt innvilget Utlendingsdirektoratet (UDI) og politiet 10 500 familiegjenforeninger i 2003, det tilsvarer dr\u00f8yt 70 prosent av dem som s\u00f8kte.\u2014 Dette er n\u00e5 den desidert st\u00f8rste innvandrergruppen til Norge, sa UDI-direkt\u00f8r Tygve G. Nordby p\u00e5 direktoratets v\u00e5rseminar i g\u00e5r.Personer som f\u00e5r opphold for \u00e5 gjenforenes med ektefelle, barn og foreldre, har de siste fem \u00e5rene \u00f8kt med femti prosent i forhold til de foreg\u00e5ende fem \u00e5rene. I 2002 ble hele 14 600 familiegjenforeninger innvilget, men dette \u00e5ret ble eksepsjonelt mange saker behandlet for \u00e5 f\u00e5 unna en opparbeidet k\u00f8 av s\u00f8knader. Dessuten har det v\u00e6rt en viss nedgang i innvilgede s\u00f8knad fra enkelte ikke-vestlige land etter at det ble stilt strengere krav om fors\u00f8rgerevne for den som vil ha familiemedlemmer til Norge.Prosentandelen p\u00e5 de ulike typene familiegjenforening har holdet seg forholdsvis stabilt i mange \u00e5r. Hele 52 prosent av de som fikk slikt opphold i Norge i fjor var ektefeller av norske statsborgere, hvorav over halvparten av disse igjen er etnisk norske. Bare fem prosent var ektefeller av flyktninger bosatt i Norge. Ni prosent var barn av flyktninger, mens 29 prosent er barn av nordmenn.Assisterende UDI-direkt\u00f8r Manuela Ramin-Osmundsen sa p\u00e5 konferansen at sv\u00e6rt mange av de som kommer til Norge p\u00e5 familiegjenforening faller utenfor det tilbudet Staten gir til innvandrere. - Dessuten vet Staten sv\u00e6rt lite om denne gruppen. Vi har sv\u00e6rt d\u00e5rlig oversikt b\u00e5de over deres behov og den kompetanse de har, sa hun.Nordby sa til Aftenposten at denne utviklingen stiller helt nye utfordringer til integreringsarbeidet: - De tiltak Staten og kommunene driver er ensidig knyttet til asyls\u00f8kere og flyktninger. De som kommer gjennom familieinnvandring faller helt utenom den tradisjonelle norske tenkem\u00e5ten med statlige programmer. De som familiegjenforenes \"forsvinner\" ut i det norske samfunnet og deres behov fanges opp altfor sent, hvis de i det hele tatt fanges opp. Dette m\u00e5 vi gj\u00f8re noe med, sa han, men understreket at det m\u00e5 tenkes nytt. - Integrering av denne gruppen m\u00e5 skje i et samarbeid mellom staten, private og innvandrerne selv.- Vi ser at familieinnvandringen fra Asia og \u00d8st-Europa \u00f8ker. Nordmenn reiser mer, studerer mer ute og i st\u00f8rre grad henter vi ektefeller fra utlandet, sier Nordby. Foredragsholdere fra Canada og FN kunne fortelle om samme trend over hele den vestlige verden.940 av dem som fikk innvilget familiegjenforening kom fra Irak, 797 fra Russland, 780 fra Thailand, 652 fra Somalia, 518 fra Pakistan, 445 fra Tyrkia, 401 fra Tyskland, 396 fra Filippinene, 387 fra Afghanistan og 330 fra Storbritannia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90706c08-1007-4e7d-bedd-14556f0241aa"}
+{"url": "http://usakari.blogg.no/1377315820_24082013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:49Z", "text": "  \n# usakari\n\n## Fantastisk dag\n\n  - 24.08.2013\nAh, i g\u013ar var en herliig dag i Texas. V\u0107ret var kjempefint, sola stekte hele tiden og derav var det ekstremt varmt. Det har v\u0107rt ganske mye overskyet siden jeg kom, s\u013a v\u0107ret har v\u0107rt utholdelig, men i g\u013ar var en helt annen sak\\! Men uansett, jeg dro jeg inn til Katy for \u013a bes\u0159ke Andrea som bor rundt 15 minutter unna. Vi dro ut \u013a spiste sammen med 3 andre norske jenter, noe som var kjempekoselig og det var veeldig godt \u013a snakke norsk igjen\\! Etterp\u013a dro Andrea og jeg til et pool i n\u0107rheten av Andrea for \u013a sole oss. Nabolaget hun bor i var viilt fint og huset var helt fantastisk. Jeg ble helt s\u013ann \"hit skal jeg flytte n\u013ar jeg blir stor\". Vi holdt ikke ut s\u013a lenge med \u013a sole oss siden det var s\u013a varmt, s\u013a etter en stundt dro vi hjem til Andrea en tur f\u0159r vi dro videre til Katy Mills, et mall som ligger omtrent midt i mellom oss. Utvalget av butikker der var egentlig veldig bra, med blant annet Victoria Secret, Michael Kors, Nike, Forever 21 ogs\u013a videre. Morsomt at shoppingen ute p\u013a landet i USA er mye bedre enn shoppingen hjemme i Trondheim.\n\n  \n  \n  \n  \nFine Andrea\\!\n\nSenere i dag skal vi p\u013a poolparty til naboen - sikkert masse nye folk \u013a hilse p\u013a. Skal pr\u0159ve \u013a f\u013a solt meg litt f\u0159r skolen begynner, kun to dager igjen av sommerferien\\! \\#utveksling\n\nH\u013ape d\u013akker har det kjempebra hjem, \u0107 savne d\u013akker massemasse allerede**\u2665** (tr\u0159ndersk wihu)\n\n  \n  \n\n\n#### Duna\n\n25.08.2013 kl.00:06\n\nHvordan kommer dere dere til og fra steder? Det er mitt problem her, og jeg kan ikke dra noe sted uten familien..\n\n\n\n#### Kari\n\n25.08.2013 kl.03:15\n\nDuna: Jeg har samme problemet, men vertsmor er heldigvis veldig snill og sier hun kan kj\u0159re meg dit jeg vil\\! Gleder meg til \u013a f\u013a venner som har lappen slik at jeg blir mindre avhengig av henne..\n\n\n\n#### Ann Iren\n\n25.08.2013 kl.03:24\n\nS\u013a fine bilder\\! Er s\u013a glad for at jeg ogs\u013a kom til en plass med fint v\u0107r\\!: -D\n\n\n\n#### Kari\n\n25.08.2013 kl.03:52\n\nAnn Iren: Tusen takk\\! \u0139h ja, jeg ogs\u013a :D\n\nHusk meg ?\n\u00a0Time in Houston\n\n# KARI LERVIK\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f2e1136-dc10-4082-a802-bc8971b8995a"}
+{"url": "http://www.dns.no/nyheter/2017/en-oevelse-i-aa-vaere-menneske/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:24Z", "text": "### En \u00f8velse i \u00e5 v\u00e6re menneske\n\n02\\. februar 2017\n\n**Enhver b\u00f8r se Hamlet p\u00e5 teatret minst \u00e9n gang i l\u00f8pet av sitt liv, synes regiss\u00f8r Stefan Larsson.**\n\nDen svenske stjerneregiss\u00f8ren arbeider for f\u00f8rste gang i Norge, og selv om kalenderen hans er smekkfull og han pendler Bergen\u00ad\u2013Stockholm gjerne flere ganger i uken, er han fullt og helt tilstede hos skuespillerne og i Shakespeares tekst. Larsson er \u00ablugn\u00bb og har en livserfaring som kommer godt med i arbeidet med \u00abHamlet\u00bb,  \n  \n\u2013 \u00abHamlet\u00bb er et hevndrama som ender i blodbad, men det er blitt teaterhistoriens mest kjente, siterte og analyserte stykke fordi det skildrer livets kompleksitet og belyser kj\u00e6rlighet og svik, sorg og d\u00f8d og etiske dilemma som alle kjenner seg igjen i. Ved \u00e5 se teaterforestillinger trener man seg p\u00e5 livet. Det sl\u00e5r meg gang p\u00e5 gang n\u00e5r jeg jobber med \u00abHamlet\u00bb at \u00abShit, hvilken gudsbegavet tekst, s\u00e5 mange lag og s\u00e5 rik p\u00e5 perspektiver\u00bb\\! Den formulerer p\u00e5 mange m\u00e5ter hva det vil si \u00e5 skape sin identitet som menneske, sier Larsson.\n\n**Indre kamp**  \nHamlet har fulgt Stefan Larsson i mange \u00e5r. Han spilte selv i Ingmar Bergmanns kjente Hamlet-oppsetning som blant annet ble vist i New York, Moskva og Tokyo p\u00e5 slutten av 80-tallet. I den amerikanske storbyen var b\u00e5de Al Pacino og Woody Allen blant publikum, og alle var kjempebegeistret.\u00a0\n\n\u2013 Bergmann \u00e5pnet opp fortellingen for oss, og det var da jeg virkelig forsto hvor genialt dette stykket er.\u00a0Jeg har n\u00e5 str\u00f8ket nesten en fjerdedel av manuset for \u00e5 dyrke frem grunnhistorien, og jeg vektlegger Hamlets indre kamp og hans relasjoner til sine n\u00e6rmeste, forteller Larsson.  \n  \nTynget av sorg over sin fars d\u00f8d og i fortvilelse over at moren lynraskt har giftet seg p\u00e5 nytt med hans onkel, f\u00e5r Hamlet vite at samme mann er farens morder. Livet f\u00e5r n\u00e5 hevn som eneste mening, og p\u00e5 veien ofrer han b\u00e5de venner og kj\u00e6reste. Hamlet begynner \u00e5 tvile p\u00e5 alt og alle, og g\u00e5r seg kanskje vill i tankespinnet.  \n  \n\u2013 Vi har alle grublet over meningen med livet \u2013 og med d\u00f8den. Hva f\u00e5r oss til \u00e5 fortsette selv n\u00e5r vi befinner oss i et stort m\u00f8rke? Slike sp\u00f8rsm\u00e5l opptar kanskje s\u00e6rlig mange unge. N\u00e5r man blir eldre pr\u00f8ver man gjerne mer \u00e5 holde de store eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5lene unna og g\u00e5 p\u00e5 med krum hals, men jeg tror slike refleksjoner kan gj\u00f8re oss klokere.\n\n**Senke skuldrene**  \nLarsson understreker at Shakespeare i utgangspunktet ikke er vanskelig tilgjengelig. Og den drevne regiss\u00f8ren vil bort fra det h\u00f8ytidelige som kanskje noen forbinder med Shakespeares tragedier. Allerede p\u00e5 f\u00f8rste lesepr\u00f8ve ba han ensemblet om \u00e5 senke skuldrene og lytte til sine egne impulser, og hverandre, da de fordypet seg i historien.\n\n\u2013 Jeg vil befri skuespillerne fra det mentale presset det er \u00e5 gj\u00f8re en Hamlet-tolkning. Jeg er ute etter en slags autentisitet eller n\u00e6rhet, kanskje s\u00e6rlig knyttet til Hamlet og Ofelia. Hamlet opplever jo at han lever i en vanvittig verden, s\u00e5 de andre personene gj\u00f8r vi kanskje mer karikerte. Vi spiller ogs\u00e5 p\u00e5 det humoristiske og skaper en slags d\u00f8dsfarse. Fra en komediekarusell er det en st\u00f8rre fallh\u00f8yde til smerten, sier Larsson, som for mange er mest kjent for sitt samarbeid med Mikal Persbrandt, som han ogs\u00e5 har satt opp Shakespeare-forestillinger med.  \n  \nHan mener spr\u00e5ket er grunnen til hvorfor Shakespeare treffer oss s\u00e5 sterkt.\n\n\u2013 Spr\u00e5ket er veldig vakkert og poetisk, men det kan ogs\u00e5 virke litt fremmed n\u00e5r man leser det. Det er helt avgj\u00f8rende at skuespillerne har eierskap til det de sier og gj\u00f8r spr\u00e5ket til sitt eget, sier Larsson, som lar skuespillerne henvende seg til publikum og bevege seg ut i salen.\n\n\u2013 Teateret er et magisk erfaringsrom. Alle historier utspiller seg her og n\u00e5, og vi er alle i samme b\u00e5t.\n\n\u00c5ret 2017 \u00c5ret 2016 \u00c5ret 2015 \u00c5ret 2014 \u00c5ret 2013 \u00c5ret 2012\n\n\n\n### Familiefarse med strupetak p\u00e5 samfunnet\n\nFamilien i tre generasjoner er samlet p\u00e5 julaften. N\u00e5 skal de riktige kose seg\\!\n\n**I \u00abFamilien som kunne snakke om alt\u00bb spiller pop-artist Sandra Kolstad ten\u00e5ringsjenten Asta og hun har ogs\u00e5 komponert musikk til forestillingen. Den skal hun spille live p\u00e5 scenen.\u00a0**\n\n**\"Engler over M\u00f8hlenpris\", hvor Bj\u00f8rn Willberg Andersen b\u00e5de er dramatiker, komponist og skuespiller spilles fra 28. april i Teaterkjelleren. Med seg har han et stort og musikalsk ensemble, et fantastisk band og et hus fylt av r\u00f8rende og morsomme historier. Her er en smakebit fra l\u00e5ten \"Svart slips\".**\n\n\n\n**M\u00f8t dramatiker og skuespiller Bj\u00f8rn Willberg Andersen i samtale med M\u00f8hlenpris-kjennere om forestillingen \"Engler over M\u00f8hlenpris\" og nabolaget f\u00f8r og n\u00e5.**\n\n20\\. april 2017\n\n**P\u00e5 Lille Scene forberedes det en julemiddag du sent vil glemme... Norgespremieren signert Christian Lollike, tar et komisk og grotesk favntak p\u00e5 v\u00e5r samtid og v\u00e5r selvtilfredse norske familie. Skuespillerne p\u00e5 Engen gleder seg til \u00e5 gyve l\u00f8s p\u00e5 tabuer og s\u00e6re slektninger, og pop-artist Sandra Kolstad st\u00e5r for musikken til festen. Se intervju med regiss\u00f8r Peer Perez \u00d8ian.**\n\n\n\n### S\u00f8ker dansere/sangere til Kristin Lavransdatter-musikal v\u00e5ren 2018\n\n31\\. mars 2017\n\n**Vi s\u00f8ker bransjens dyktigste dansere/sangere til storskalamusikalen \u00abKristin Lavransdatter\u00bb. Forestillingen har urpremiere p\u00e5 Den Nationale Scene 10. februar og spilles til midten av mai. Pr\u00f8vene starter i Bergen i desember.**\n\n\n\n### Storsatsing p\u00e5 Kristin Lavransdatter som musikal\n**Vi f\u00f8lger Kristin Lavransdatter gjennom fire dramatiske ti\u00e5r n\u00e5r Den Nationale Scene lager storskalamusikal av Sigrid Undsets kjente trilogi i 2018. Herborg Kr\u00e5kevik har takket ja til hovedrollen.**\n\n**5 i Dagbladet, 4 i BA og en 2-er i BT. Anmelderne er ikke akkurat samstemte i sin dom etter premieren p\u00e5 \"Jeppe p\u00e5 Bjerget\". Men en ting er de imidlertid enige om: Eirik del Barco Soleglad gj\u00f8r en formidabel god Jeppe.**\n\n\n\n### Ibsenprisen til V\u00e5r \u00e6re/v\u00e5r makt\n\n23\\. mars 2017\n\n**Tore Vagn Lid og Cecilie L\u00f8veid ble tildelt prisen p\u00e5 150.000 kroner under en festkveld p\u00e5 Ibsenhuset i Skien i g\u00e5r kveld. \"V\u00e5r \u00e6re/v\u00e5r makt\" hadde urpremiere p\u00e5 Den Nationale Scene 29. januar 2016, og tas opp igjen fra 30 . september i \u00e5r.**\n\n\n\n### I gode dagar, i vonde dagar\n\n23\\. mars 2017\n\n**Albert & Anna har levd mesteparten av livet i lag, og veit no at den verdefulle tida saman g\u00e5r mot slutten. Her skriv Frode Grytten om den vakre kj\u00e6rleiksskildringa som har urpremiere i mai.**\n\n**Rollen som Jeppe i Holberg-komedien \"Jeppe p\u00e5 Bjerget\" er ikonisk. N\u00e5 er det Eirik del Barco Soleglad som har overtatt stafettpinnen i rollen som den ber\u00f8mte drukkenbolten. Her er traileren\\!**\n\nVideo Soleglad om Jeppe-rollen\n\n### Soleglad om Jeppe-rollen\n\n16\\. mars 2017\n\n**Eirik del Barco Soleglad skal ha den ikoniske rollen som Jeppe i Holberg-klassikeren \"Jeppe p\u00e5 Bjerget\" p\u00e5 Store Scene fra 23. mars. Her f\u00e5r du vite hva han mener om det.**\n\n\n\nSom drukkenbolten Jeppe skal Eirik del Barco Soleglad f\u00e5 publikum til \u00e5 fryde seg og le med klump i halsen.\n\n**\u2013 Det er g\u00f8y \u00e5 spille skurk, spesielt n\u00e5r han er s\u00e5 morsom som Hazell, sier skuespiller Kristian Berg J\u00e5tten.**\n\n\n\n### Full fart med Danny\n\n21\\. februar 2017\n\nEt dusin h\u00f8ner og hunder, flere tusen str\u00e5, tretti fasaner, et oppbl\u00e5st godseier-bryst og g\u00f8yale biler \u2013 det er mye som skal sys og snekres til den spennende familieforestillingen \u00abDanny og den store fasanjakten\u00bb.\u00a0\n\n### M\u00f8t Danny\n\n16\\. februar 2017\n\n**Mathias Igland Kausland og H\u00e5vard Aspelund skal bytte p\u00e5 \u00e5 spille Danny i Roald Dahls flotte familieforestilling \"Danny og den store Fasanjakten\". Foretillingen har norgespremiere p\u00e5 Store Scene 1. mars. M\u00f8t de to 12-\u00e5ringene i denne videoen.**\n\n\n\n### En \u00f8velse i \u00e5 v\u00e6re menneske\n\n02\\. februar 2017\n**Enhver b\u00f8r se Hamlet p\u00e5 teatret minst \u00e9n gang i l\u00f8pet av sitt liv, synes regiss\u00f8r Stefan Larsson.**\n\n**HAMLET med Preben Hodneland i tittelrollen har premiere p\u00e5 Store Scene f\u00f8rstkommende l\u00f8rdag. Med seg p\u00e5 scenen har han Bj\u00f8rn Willberg Andersen, Ane Skumsvoll, Stine Robin Berg Hansen, Jonatan Filip, Karl Bomann-Larsen og Sverre Breivik. Regi er ved stjerneregiss\u00f8r Stefan Larsson.**\n\n**Engler over M\u00f8hlenpris har urpremiere i Teaterkjelleren 28. april. Her er musikerne i Bj\u00f8rn \"Bamse\" Willberg Andersens musikkteater.**\n\n\n\n**Det er med stor sorg at vi har mottatt nyheten om at skuespiller Merete Armand er g\u00e5tt bort, bare 61 \u00e5r gammel, etter lengre tids sykdom.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcc001c8-a950-4bd2-b541-a46fc610c65d"}
+{"url": "https://www.toyota.no/world-of-toyota/articles-news-events/2017/rekkeviddeangst.json", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:06Z", "text": "# Rekkeviddeangst?\n\n## Glem det\\!\n\nMed helt vanlige sj\u00e5f\u00f8rer, aircondition, radio og full tank la vi igjen rekkeviddeangsten hjemme og flyttet kontoret inn i forsetet p\u00e5 Toyotas nye Prius. Hvorfor? For \u00e5 se hvor lenge vi kunne kj\u00f8re p\u00e5 \u00e9n tank, vel.\n\nModerne teknologi vil alltid tilh\u00f8re fremtiden, men er det mulig at noe er forut for sin tid? Nye Toyota Prius sies \u00e5 v\u00e6re nettopp dette. Med sin h\u00f8ye komfort og rikelige plass kombinert med avansert hybridteknologi, har Prius blitt ny for fjerde gang. I sum har bilen fine kj\u00f8reegenskaper, eksepsjonelt drivstofforbruk og lave utslipp av CO2. Men hvor lenge holder den egentlig p\u00e5 \u00e9n og samme tank hvis vi kun kj\u00f8rer rundt i Oslo?\n\nMed en smekkfull 44-liters tank startet ferden fra Statoil p\u00e5 Sk\u00f8yen den. Sola sto h\u00f8yt p\u00e5 himmelen og klokka viste 13.36. Hvor lenge kom Priusen til \u00e5 rulle? Det tok tolv timer f\u00f8r bensinm\u00e5leren viste noe tegn til reduksjon, og hybridbatteriet var s\u00e5 godt som fulladet hele det f\u00f8rste d\u00f8gnet p\u00e5 ferden gjennom hovedstadens 15 bydeler.  \n  \nVi spurte folket om hvor lenge de trodde Prius kunne kj\u00f8re, og svarene var som forventet. En tredjedel undervurderte nye Prius sitt forbruk, og det gjorde vi ogs\u00e5. Se kj\u00f8returen her:\n\n\n\n\n\nDa vi hadde passert 880,4 kilometer sa Priusen ifra om at det var tomt for drivstoff. Men den ga ikke opp. Bilen var nemlig h\u00f8y p\u00e5 hybrid og tynte reservetanken i to og en halv time til. Det ble 104,2 kilometer p\u00e5 reservetank og en hel del elektrisitet.  \n  \nTil sammen kj\u00f8rte den splitter nye modellen 984,6 kilometer f\u00f8r den takket for turen. Vi, noen gjennomsnittlige, normale sj\u00e5f\u00f8rer, tilbragte totalt 35,43 timer i kj\u00f8ret\u00f8yet \u2013 uten \u00e5 skru av bilen \u00e9n eneste gang.\n\n\n\n*IKKE TRYKK: En liten p\u00e5minnelse til sj\u00e5f\u00f8rene. Det er fort gjort \u00e5 skru av en hybrid n\u00e5r alt som trengs er en knapp.*\n\nTa Pulsen med Prius Ta Pulsen med Prius Flere hundre mennesker meldte sin interesse da Toyota inviterte til \u00e5 testkj\u00f8re nye Prius p\u00e5 V\u00e5lerbanen. Fem heldige ble trukket ut, og fikk m\u00e5le pulsen mens de pr\u00f8vde Toyotas nyeste hybridteknologi. Men turen ble kanskje ikke s\u00e5 rolig som de hadde trodd.  Fem stjerner til nye Prius i Euro NCAP Fem stjerner til nye Prius i Euro NCAP For hvert \u00e5r blir det hardere og hardere \u00e5 oppn\u00e5 fem stjerner i Euro NCAP, og i 2016 har de gjort betydelige forandringer i rangeringen.  Nye h\u00f8yder med nye Prius Nye h\u00f8yder med nye Prius Fra en generasjon til en annen, har Toyota Prius alltid gjort betydelige forbedringer n\u00e5r det gjelder utslipp og drivstofforbruk. Ny Prius Ny Prius P\u00e5 bilutstillingen i Frankfurt som \u00e5pner i neste uke, f\u00e5r den nye Toyota Prius sin premiere. Det er pressedager 15. og 16. september og publikumsdager 19. til 27. september.\n\nHistorien om Prius Historien om Prius Oppdag historien om Prius, verdens f\u00f8rste masseproduserte hybrid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfc37802-a6f9-40d3-ac9c-09dc0d496bdc"}
+{"url": "http://adobe.rognemedia.no/?pg=article&id=15", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:05Z", "text": "# \\#15  Lagre et bilde for web og Microsoft Office\n\n*Dette tipset er ganske gammelt. Klikk her for \u00e5 se en oppdatert tutorial i videoform\\!*\n\nHvis et bilde skal benyttes p\u00e5 en nettside eller i f.eks. PowerPoint b\u00f8r du gj\u00f8re f\u00f8lgende:\n\n> **Zoom til 100%** for \u00e5 se bildet i den faktiske st\u00f8rrelsen det blir p\u00e5 nett (cmd/ctrl +/- for \u00e5 zoome inn/ut).  \n> I Photoshop kan du g\u00e5 p\u00e5 *Image-\\>Image Size...* for \u00e5 kontroller at bildest\u00f8rrelsen (i piksler) er korrekt, og evt. gj\u00f8re bildet mindre.\n> \n> Hvis du trenger et referansepunkt for pikselst\u00f8rrelser s\u00e5 er en projektor typisk 1024x768 px i oppl\u00f8sning s\u00e5 til en PowerPoint holder det vanligvis \u00e5 holde bildet innenfor dette. Full HD (widescreen) er 1920x1080 px.\n\nG\u00e5 p\u00e5 *File-\\>Save for Web & Devices...*  \n*(I CS4 og CS5 er utseendet p\u00e5 dialogboksen endret litt, men valgene jeg bruker her er de samme:)*\n\n\n\n*Du kan ogs\u00e5 her endre bildest\u00f8rrelsen ved \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 \u00abImage Size\u00bb nede til h\u00f8yre.*\n\nFor fotografier er de innstillingene du ser p\u00e5 skjermbildet over et meget godt utgangspunkt. Hvis filst\u00f8rrelsen (nede til venstre) blir for stor kan du fors\u00f8ke \u00e5 senke *Quality*.\n\nHvis bildet er av mer illustrativ art, eller du ikke er forn\u00f8y med filst\u00f8rrelse/kvalitet, kan du fors\u00f8ke \u00e5 bytte fra \u00abJPEG\u00bb til \u00abPNG-8\u00bb og se om det hjelper. *PNG-8 er uten kvalitetstap men begrenser antall farger.*\n\n\n\nFors\u00f8k ogs\u00e5 \u00e5 senke antall farger fra 256 til 128 hvis du vil spare mer plass (men hold et \u00f8ye med bildekvaliteten\\!).\n\nPS: For full-farge tapsl\u00f8s komprimering og \u00abekte\u00bb gjennomsiktighet (transparency) kan du benytte \u00abPNG-24\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0941ba1-cefd-4742-b54d-89947cb7c20c"}
+{"url": "http://www.homoludens.no/2006/02/10/paradisisk-skidag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:53Z", "text": " homo ludens \n\nPadlosofi fra Lars Verket\n\n\n\n# Paradisisk skidag\n\nSkrevet 10. februar 2006 av Lars\n\nV\u00e6rmeldingen i g\u00e5r slo absolutt til, og litt over kl 09 hadde jeg p\u00e5 skiene og gikk mot Nasb\u00f8varden. F\u00f8ret og v\u00e6ret var fantastisk, og jeg gikk like s\u00e5 godt rundt Moseidvarden ogs\u00e5\u2026 Billegalleri ligger n\u00e5 p\u00e5 www.adrenaline.no.\n\n  \n  \nSenere: Ingunn hadde tatt samme turen i ettermiddag, bare i omvendt rekkef\u00f8lge. Hun hadde ogs\u00e5 v\u00e6rt helt nedom St\u00f8len. For starte der neste gang\u2026\n\nJeg kj\u00f8rte henne hjem, og dro s\u00e5 for \u00e5 handle. Handlet mat for hele helge. Deilig, s\u00e5 slipper vi det. Ingunn skal avg\u00e5rde 0745 med Nils med retning Hengjefjell. Jeg t\u00f8r ikke dette forel\u00f8pig \u2013 f\u00e5r vente til etter Ridderrennet. Istedet tar jeg med John til H\u00e6geland tenker jeg, for \u00e5 teste l\u00f8ypa der.\n\nDeilig indisk mat, og n\u00e5 skal vi snart kvalitetssikre ei langpanne med brownies. Det blir neppe noe s\u00e6rlig lang kveld i dag, er jo like greit \u00e5 f\u00e5 en god og lang natts s\u00f8vn. Har en del jeg m\u00e5 f\u00e5 avg\u00e5rde i morgen, men jobber litt etter skituren tenker jeg. Har lovt Ingunn hjemmelaget pizza n\u00e5r hun kommer fra topptur\\!\n\n\n\n## Om Lars\n\nDette innlegget ble publisert i Dagbok. Bokmerk permalenken.\n\n### En kommentar til *Paradisisk skidag*\n\n1.   John Sandell sier:\n    \n    10\\. februar 2006 kl. 11:04\n    \n    Hei Lars.  \n    S\u00e5 nettopp p\u00e5 adrenaline.no og det var jo masse flotte vinterbilder du har tatt fra denne formiddagstuen. Forst\u00e5r deg godt hvor heldig du er og benytte sjansen s\u00e5 lenge det er nok med sn\u00f8.  \n    Ha en rikti god skihelg.  \n    Mvh  \n    John\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a98ab7dc-f943-4a60-a51f-d646dccbb73e"}
+{"url": "http://gossipgirlworld.blogg.no/reiseartikler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:34Z", "text": "  \n  \nFIkk beskjed fra en venninne at lilles\u0159steren hennes hadde sett meg i Det Nye, haha.. Kjempeg\u0159y \u013a endelig f\u013a se saken p\u013a trykk\\!\n\nHar forresten ogs\u013a f\u013att med meg at den svenske bloggeren Kenza for tiden er p\u013a Zanzibar og bor p\u013a samme hotell som vi bodde p\u013a\\! Oi oi\\!\n\n## N\u013a er reiseartikkelen min kommet p\u013a trykk\\!\n\nS\u013a utrolig g\u0159y\\! Var i byen i g\u013ar og kj\u0159pte reisemagasinet Reiselyst, hvor jeg denne m\u013aneden har f\u013att en 4-siders reiseartikkel p\u013a trykk. Er s\u013a stolt\\! Min store dr\u0159m er jo \u013a kunne leve som reisejournalist, men det er jo en dr\u0159m jeg vet er for langt unna til \u013a noensinne n\u013a.. likevel er det jo g\u0159y n\u013ar man oppn\u013ar noe man lenge har jobbet for\\!\n\nStedet jeg har skrevet om er det hellige fjellet Huashan i Kina, som jeg var p\u013a sommeren for to \u013ar siden. Det var virkelig en utrolig opplevelse, og jeg h\u013aper jeg har klart \u013a f\u013a fram det p\u013a papiret.\n\n  \n  \n  \nKjenner p\u013a meg at det blir mye skriving i sommer. En ting er jo \u013a dr\u0159mme, en annen ting er jo \u013a gj\u0159re noe med det\\!\n\n\n\n, Bod\u0159\n\nHei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med b\u0159ttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg p\u013a reiser i inn- og utland. Her p\u013a bloggen sladrer jeg om stedene jeg har v\u0107rt, og dr\u0159mmer om stedene jeg engang skal dra. Til n\u013a har jeg satt mine bein i 60 ulike land og p\u013a 5 kontinenter, og flere skal det bli. F\u0159lg meg gjerne p\u013a reisen\\!\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "908fd265-b930-4f67-9629-73fdd7c9569b"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/helse-og-samliv/svangerskap/mamma-for-harde-livet-lise-galaasen-9788202389147", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:46Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r:    | 2012                  |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket            |\n| Forlag:          | Cappelen Damm         |\n| Spr\u00e5k:           | Bokm\u00e5l                |\n| Originaltittel:  | Mammaliv              |\n| ISBN/EAN:        | 9788202389147         |\n##### Omtale Mamma for harde livet\n\n \u00c5 v\u00e6re mamma er ubeskrivelig morsomt, men ogs\u00e5 ufattelig krevende. Alle mammaer er kjent med \u00e5 sjonglere hverdagens sm\u00e5 og store oppgaver, passe p\u00e5 hvem som har bursdag og kj\u00f8pe gaver, vaske og sortere kl\u00e6r, ha oversikt over ukas aktivitetsplan, hjelpe til med lekser og fordele penger i de rette hender. I denne r\u00f8rende boka f\u00e5r du et innblikk i hverdagen til en vanlig familie, der forfatteren skildrer livet som tobarnsmamma, yrkeskvinne og hustru, gjennom en mengde treffende situasjoner som alle foreldre kan kjenne seg igjen i.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b94d100-e1ec-4da3-a4e9-c1cc11cceb12"}
+{"url": "https://www.sitrende.net/i/fotografi/om-a-dra-pa-eventyr-til-bakketunet-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:10Z", "text": "\n\n# Om \u00e5 dra p\u00e5 eventyr til Bakketunet\n\n  \nSist helg var jeg s\u00e5 heldig bli invitert til Bakketunet \u2013 for \u00e5 holde utstilling, fotografere og Oppleve\\! Bakketunet er et nydelig gammelt g\u00e5rdstun p\u00e5 Sunnm\u00f8re (med r\u00f8tter helt tilbake til 1549), som Marita Bett driver og pleier med en kj\u00e6rlig h\u00e5nd. Det er s\u00e5 utrolig vakkert der \u2013 et slikt sted som gj\u00f8r at en bare m\u00e5 trekke pusten dypt, dypt inn og kjenne etter p\u00e5 de enkle, grunnleggende gledene; gresset rundt anklene, solen mot ansiktet, brisen som kiler i nakken.\n\nJeg dro opp med kofferter fulle av bilder og sommerkjoler \u2013 og hjem igjen med s\u00e5 mange gode minner. Dagene var en str\u00f8m av silkeluft, himmelrom, kattunger og syngende, ruvende fjell \u2013 lukten av nysl\u00e5tt gress, r\u00f8dvinskvelder og frihetsf\u00f8lelse. Og av sommer, helt inn til benet.\n\n  \n(En Herlig paviljong laget av gamle vinduer, perfekt til r\u00f8dvin og spekemat en sommerkveld)\n\n\n\n  \n(Utsikten fra den fine kunstnerboligen som jeg bodde i)\n\n\n\n\n\n\n\n(Verdens koseligste utekj\u00f8kken)\n\n  \n(Kattunger galore\\!)\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n  \n(Kveldsvass, solnedgang og \u00abIvar \u00c5sen-\u00f8l\u00bb p\u00e5 Viddalsstranda)\n\n\n\n\n\n  \nTusen, tusen takk for meg, \u2013 det var virkelig en fryd \u00e5 f\u00e5 komme p\u00e5 bes\u00f8k\\!\n\nDette innlegget ble publisert i fotografi, hverdag den 25. juli, 2014 sitrende\n\n## En tanke om \"Om \u00e5 dra p\u00e5 eventyr til Bakketunet\"\n\n1.   **malin christin** sier:\n    \n    27\\. juli, 2014, kl. 23:23\n    \n    det h\u00f8rtes utrolig kos ut\\!\n    \n Hei og velkommen\\! Mitt navn er Tiril, jeg er en fotograf og skribent.  \n  \nSitrende er litt som en godterpose av gode minner og ting som inspirer meg; her dokumentere jeg det jeg helst vil huske. Jeg skriver om min lille familie, om morgenlys og moseskoger, om loppemarkeder, fotograferinger, eventyr og hundesnuter. Og litt om de \u00f8yeblikkene som varsomt tar pusten fra meg.   Hello\\! My name is Tiril, I'm a freelance photographer and writer, running my own photography business.  \n  \nHere I write a bit about my little family, morning light and velvet forests, flee markeds, fairy tales and dog paws, and all things beautiful, fragile and wonderful. Also: those moments that gently take my breath away. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a1be05c-51ce-4f2d-8168-2284621e42b7"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/debatt-og-samfunn/gomorra-roberto-saviano-9788203212185", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:32Z", "text": "| Forfatter:      | Roberto Saviano   |\n| Innbinding:     | Heftet            |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2009              |\n| Antall sider:   | 351               |\n| Forlag:         | Aschehoug & Co    |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l            |\n| Originaltittel: | Gomorra           |\n| Oversatt av:    | Rognlien, Jon     |\n| Serie:          | Storpocket        |\n| ISBN/EAN:       | 9788203212185     |\n| Kategori:       | Debatt og samfunn |\n\n##### Omtale Gomorra\n\n Boken er en dokumentar som tar for seg camorraen i Napoli, en organisert kriminell organisasjon, og viser hvor stor innflytelse den har i denne delen av verden.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d08a9110-56ff-4288-8c9b-c293c27a8d5e"}
+{"url": "http://lifablogg.blogspot.com/2016/03/gult-til-paske-paske.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:09Z", "text": " \n\n## tirsdag 29. mars 2016\n\n### Gult til p\u00e5ske\n\nHar heklet meg 2 nye oppvaskkluter og 2 p\u00e5skeh\u00f8ner til p\u00e5ske n\u00e5 i \u00e5r.  \nDe m\u00e5tte jo selvsagt bli gule slik at de passer til grytelappene jeg heklet for 2 \u00e5r siden.  \nH\u00f8ne fant jeg oppskrift til hoa Garnstudio. Der er de heklet i flere farger men jeg hadde lyst til \u00e5 se om de ble fine i litt mindre farger. Her er det hvitt og veldig lys gult garn.  \nSyntes ikke de ble noe fine med en gang, men n\u00e5r jeg fikk heklet p\u00e5 kammen og nebbet m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at det frister \u00e5 hekle flere\u00a0ved en senere anledning.  \n  \n  \n\n\n  \n\n\nSammen med grytelappene.\n\n\n\nOg neste p\u00e5ske m\u00e5 jeg vel ordne med gult oppvaskh\u00e5ndkle. S\u00e5 det st\u00e5r i stil til resten.\n\n  \n21:02           \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLisbeth sa...\n\nDette er koselig \u00e5 ta frem \u00e5r etter \u00e5r :)\n\n 31. mars 2016 kl. 10:12    \n\n\n\n\n\nMarianne's lille rom sa...\n\nKoselige p\u00e5skelapper\\!  \nMariannesmil.\n\n 4. april 2016 kl. 08:19    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4eba4d1-04cf-4316-8f3e-c367fb350e3f"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11138920/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:03Z", "text": " 4  Livsl\u00f8p 28.04.14 Fysioterapiressurser - fakta Lover og forskrifter Lover, forskrifter og avtaleverk definerer enkelte pasientgrupper/arbeidsoppgaver som ikke kan fordeles til selvstendig n\u00e6ringsdrivende fysioterapeuter. P.g.a. \"fritt fysioterapivalg \" m\u00e5 de selvstendig n\u00e6ringsdrivende fysioterapeuter ta i mot pasienter fra andre kommuner, mens de fastl\u00f8nte fysioterapeutene arbeider med kommunens innbyggere og ansatte.   \n\n 5  Livsl\u00f8p 28.04.14 Fysioterapiressurser - fakta Innhold i tjenestene - felles \uf0b7 De selvstendig n\u00e6ringsdrivende fysioterapeutene driver fysioterapivirksomhet knyttet til individuell unders\u00f8kelse og behandling; f.eks. artroser, ryggsmerter, opptrening etter brudd, skader, skulderplager, opptrening ved funksjonsfall og vedlikeholdstrening av kronikere. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 de kommunalt ansatte fysioterapeutene. \uf0b7 De selvstendig n\u00e6ringsdrivende fysioterapeutene tilbyr hovedsakelig en tjeneste, i det alt vesentlige til brukere under 70 \u00e5r, 1 barn under 10 \u00e5r fikk behandling i 2014. Behandlingen gjennomf\u00f8res som oftest i instituttets lokaler. Det gis noe hjemmebehandling n\u00e5r pasienten ikke er i stand til \u00e5 komme til instituttet. De kommunalt ansatte fysioterapeutene gir i hovedsak tilbud til mennesker over 70 \u00e5r, til barn, til sterkt funksjonshemmede og til utviklingshemmede. De kommunalt ansatte fys. utf\u00f8rer tjenester i hjemmet, sykehjemmet, p\u00e5 hyblene, i treningslokalitetene p\u00e5 Strannasenteret, p\u00e5 Helsestasjonen og i barnehagene. \uf0b7 En av fys. ved Tvedestrand fysikalske institutt driver gruppetrening med 2 \u2013 4 personer. De kommunalt ansatte fys. gjennomf\u00f8rer forebyggende gruppetrening for brukere med funksjonssvikt inkl. frisklivstiltak for 60 personer. 70 ansatte deltar i treningstilbud til ansatte.   \n\n 6  Livsl\u00f8p 28.04.14 Fysioterapiressurser -fakta \u00abTilleggsoppgaver\u00bb for de kommunalt ansatte fysioterapeutene \uf0b7 De kommunalt ansatte fysioterapeutene har et helhetlig ansvar for hjelpemidler: vurdere behov, s\u00f8knader, henting og plassering, og tilpasning n\u00e5r det gjelder nye og endrede behov. \uf0b7 Diagnostisering, behandling, hjelpemidler til alle brukere i institusjon. \uf0b7 4 av 5 av kommunalt ansatte fysioterapeuter er koordinatorer for Individuell plan. \uf0b7 1 av de kommunalt ansatt fysioterapeutene utf\u00f8rer kartlegging og saksbehandling knyttet til tildeling av tjenester som del av sin stilling. Hun medvirker ogs\u00e5 i utvikling av Velferdsteknologi i Tvedestrand kommune. \uf0b7 Barnefysioterapeuten gir pt tilbud til 6 kronisk syke barn, inkludert hjelpemiddelformidling til disse, gjennomf\u00f8rer 4 mnd. kontroll, gjennomf\u00f8rer en del ortopediske unders\u00f8kelser, tester og gir veiledning til barnehager og skoler ved behov.   \n\n \n\nArbeid i andres hjem + Arbeidsmilj\u00f8et n\u00e5r du jobber der\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0345f537-a9f8-44be-a9f0-90294b6c747d"}
+{"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--arbeidsrettens-administrative-ti/id452110/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:00Z", "text": "# H\u00f8ring \u2013 Arbeidsrettens administrative tilknytning, oppnevningsordning for dommere mv.\n\nOpprinnelig utgitt av: Arbeids- og inkluderingsdepartementet\n\n**Status:** Ferdigbehandlet\n\n    ## H\u00f8ring \u2013 Arbeidsrettens administrative tilknytning, oppnevningsordning for dommere mv.\n    \n    Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser til vedlagte h\u00f8ringsbrev vedr\u00f8rende ovennevnte.\n    \n    I h\u00f8ringsbrevet gjennomg\u00e5s det administrative regelverket for Arbeidsretten og enkelte andre sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til tilsetting av dommere, mv.. Form\u00e5let med gjennomgangen er bl.a. \u00e5 foreta en vurdering av hvorvidt og eventuelt i hvilket omfang de administrative endringene som er gjennomf\u00f8rt for de alminnelige domstolene og dommernes stillinger, skal gj\u00f8res gjeldende for domstolen Arbeidsretten.\n    \n    Vi ber om eventuelle innspill til h\u00f8ringsbrevet **innen 21. mai 2007**.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "29e3cbec-0f92-4cf5-91b9-bddf8b8781cc"}
+{"url": "http://dekaraoke.com/norsk-spilleautomater-p-nett/4368", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:54Z", "text": "\nTeamet casino bonus norsk st\u00e5r bak Casino bonus norsk p\u00e5 Starburst uten innskudd + velkjent og respektert casino norsk casino bonus. Til slutt ikke glem a gjore forbedringer spille casino pa nett din Jeg ligger noen enestaende moteller for spil pa spilleautomater gratis konvensjonen Faktisk tror. Casino bonuser p\u00e5 nett f\u00e5r man med og uten bonuskoder, mange spesielt for norske spillere Oversikten f\u00e5r du her, benytt deg av alle casinobonusene du vil.\n\nCandyking har norsk spilleautomater p\u00e5 nett samlet det deiligste godteriet som kan oppdrives, og lar deg blande det akkurat slik du vil Surt, s\u00f8tt og salt Hardt, mykt og seigt B\u00e5de klassiske. Bestill billig godteri fra Sverige for opp til kr 350,- inklusive frakt uten \u00e5 \u00e5 betale moms norsk spilleautomater p\u00e5 nett og toll p\u00e5 varene Levering. Levering skjer mellom 7 norsk spilleautomater p\u00e5 nett.\n\n## Cherry casino malta\n\nSpilleren kan f\u00e5 fra kasinoet i form utrolig 40000 NOK spilleautomater Narvik EUcasino men tilbyr ogs\u00e5 kasino norsk spilleautomater p\u00e5 nett spill for spillere som spiller kun et mindre bel\u00f8p eller \u00f8nsker \u00e5 spille. Norge er norsk spilleautomater p\u00e5 nett som kjent medlem av Det europeiske \u00d8konomiske Samarbeidsomr\u00e5de E\u00d8S, casino mobil betaling som regulerer samhandel og alle andre \u00f8konomiske forhold mellom EU. Alle nye spillere fra Gratis Bonuser f\u00e5rlt gratis hos EU Casino.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e2b49ff-5440-44e7-b49a-1984f00dd816"}
+{"url": "https://snl.no/brettseiling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:04Z", "text": "# brettseiling\n\n    eng. *windsurfing*\n\nBrettseiling, seiling med seilbrett, et surfebrett med seil og en fast styrefinne bak, vanligvis ogs\u00e5 oppskyvbar kj\u00f8l (senterbord). Seilet er festet til en mast og en todelt bom. Masten er forbundet til brettet gjennom et kuleledd, og seileren st\u00e5r bak masten og utf\u00f8rer seilman\u00f8vrer ved \u00e5 bevege den ved hjelp av bommen.\n\nSeilbrettene er laget av plast eller glassfiber og innvendig fylt med skumplast. De var opprinnelig 3,5\u20134 m lange, i overkant av 20 kg tunge og med seilareal 3\u20139 m\u00b2. Det ble utviklet mange brett-typer, bl.a. windglider (OL-klasse 1984) og mistral (OL-klasse fra 1996). Fortrengerbrett (OL-klasse 1988 og 1992) er ikke flate under, men har en avrundet, b\u00e5tlignende form. Funbrett er mindre, mangler kj\u00f8l og trenger mer vind. Mange klasser er delt i lettvekt og tungvekt etter seilerens vekt. Nyere brett er kortere, bredere, lettere og enklere \u00e5 bruke (formula windsurfing).\n\nBrettseiling oppstod p\u00e5 vestkysten av USA i 1960-\u00e5rene og ble etter 1980 seilsportens mest utbredte gren, foruten en popul\u00e6r fritidsaktivitet. Konkurranseformen er baneseilas, p\u00e5 funbrett ogs\u00e5 slal\u00e5m og b\u00f8lgeseiling. VM er arrangert fra 1973, NM fra 1977 i forskjellige klasser. Baneseilas er OL-idrett fra 1984 (kvinner 1992). Svein Rasmussen og Jorunn Horgen har v\u00e6rt Norges fremste brettseilere, se for \u00f8vrig tabell over norske verdensmestere under seilsport.\n\nBrettseiling er fra 1976 organisert i Norges Seilforbund og har en egen samlende klasseklubb, Norsk Brettseilerklubb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ab906e1-0a97-44c3-8311-014c07ccd799"}
+{"url": "http://kaasin.no/2001/06/04/turtagr%C3%B8/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:57Z", "text": "# Turtagr\u00f8\n\n\n\n\n\nConrad Helgeland, hunden Bj\u00f8rk og jeg reiste til Jotunheimen for en tredagers tur; parkerte bilen ved Turtagr\u00f8 som er et trist syn etter brannen, og beveget oss innover fjellet.\n\nVi slo leir i Ringsbotnen like ved en jakthytte. Ikke langt fra oss var en annen gjeng med toppturentusiaster. V\u00e6ret var mildt med t\u00e5ke ved ankomst og den f\u00f8rste dagen, men det ble flott andre dagen, i alle fall f\u00f8rst p\u00e5 dagen. Vi fors\u00f8kte oss p\u00e5 Nordre Dyrhaugstind, men dessverre ble det ingen 2000-metere \u00e5 notere etter denne turen, delvis p\u00e5 grunn av v\u00e6ret, men mest p\u00e5 grunn av at jeg fikk feber og sterke magesmerter, s\u00e5 det var veldig tungt \u00e5 g\u00e5. Det var fint \u00e5 ha med Bj\u00f8rk p\u00e5 tur. Hun nektet \u00e5 ligge inne i teltet og l\u00e5 istede ute i kald vind hele natten, sammenkr\u00f8llet med sn\u00f8 i pelsen.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4f284fc-261d-4a21-8bcc-108bf47976b6"}
+{"url": "http://www.fbb.nu/carissimi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:12Z", "text": "# Carissimi\n\n## **Bakgrunn**\n\nUtgangspunktet for Carissimi er den situasjonen som er oppst\u00e5tt i Den norske kirke etter at L\u00e6renemnd og Bispem\u00f8te har innf\u00f8rt to uforenlige syn i samlivsetikken. Bakgrunnen forklares tydeligere nedenfor.\n\n## **Samtalene i Stavanger**\n\nEtter at Erling Pettersen ble biskop i Stavanger, ble det fra desember 2009 til februar 2011 f\u00f8rt samtaler med sikte p\u00e5 \u00e5 avklare Carissimi-prestenes stilling i Stavanger bisped\u00f8mme. Disse samtalene ble avsluttet 25. februar 2011 ved at biskopen sa at Carissimi-prestene fullt ut m\u00e5 innordne seg under biskopens tilsyn. De har heller ikke anledning til \u00e5 forsake fullt gudstjeneste- og nattverdfellesskap med biskopen.\n\nCarissimis redegj\u00f8relse for disse samtalene fins\u00a0her. Biskopens redegj\u00f8relse for dialogen finnes\u00a0her. Det dokumentet Carissimi ble bedt om \u00e5 levere til dialogen, Sannhetens st\u00f8tte og grunnvoll, fins\u00a0her. Biskopens vedtak representerer en betydelig innstramming i forhold til det allerede lite forst\u00e5elsesfulle vedtak p\u00e5 Bispem\u00f8tet i 2008 (se nedenfor).\n\nNoen debatt-innlegg om saken:\u00a0\n\nCarissimi og biskop Pettersen (Verdidebatt.no)\u00a0\n\n## **Utgangspunktet: Dokumentene\u00a0\"For enhetens skyld\" og basisdokumentet \"Carissimi\"**\n\nDokumentene\u00a0\"For enhetens skyld\" og \"Carissimi\" ble offentliggjort 19. september 2007 sammen med et\u00a0f\u00f8lgebrev. Her peker vi p\u00e5 hva vi ser som n\u00f8dvendig ut fra den n\u00e5v\u00e6rende situasjon i Den norske kirke. En\u00a0pressemelding\u00a0om oppropet og oppslutningen ble sendt ut 5. november og kan leses\u00a0her. Det er fremdeles mulig \u00e5 slutte seg til oppropet p\u00e5 den m\u00e5ten som er angitt. Dokumentene finnes ogs\u00e5 i pdf-format: \"For enhetens skyld\" og \"Carissimi\". For \u00e5 laste dem ned, h\u00f8yreklikk og velg Lagre m\u00e5l som. Den prosedyre for tilslutning som er beskrevet der, gjelder imidlertid ikke lenger n\u00e5.\n\nVi m\u00f8tte Bispem\u00f8tets arbeidsutvalg i Oslo 11. februar 2008. Som et ledd i forberedelsen av dette m\u00f8tet ble listen over underskrivere s\u00e5 langt sendt biskopene. Den listen de fikk omfattet 496 navn; av dem er 145 vigslede. P\u00e5 m\u00f8tet la vi fram\u00a0denne redegj\u00f8relsen\u00a0for v\u00e5re synspunkter og for hvordan vi ser for oss arbeidet framover mot en selvstendig bispeinstitusjon. I samtalen fikk vi anledning til \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l og utdype v\u00e5re synspunkter.\n\nSom meddelt p\u00e5 en\u00a0pressekonferanse\u00a013. mars 2008, satte biskopene ned et utvalg for \u00e5 se p\u00e5 tilsynsordningen. En gikk imidlertid i sv\u00e6rt liten grad inn p\u00e5 v\u00e5re krav og begrunnelsen for dem. Vi har kommenterte dette i en\u00a0pressemelding\u00a0og en\u00a0felles epost\u00a0til underskriverne.\n\nBispem\u00f8tet behandlet henvendelsen fra Carissimi i begynnelsen av oktober 2008. Vedtaket fra Bispem\u00f8tet st\u00e5r\u00a0her. Vedtaket inneb\u00e6rer i realiteten at Carissimis krav er avvist. Vi gav en forel\u00f8pig reaksjon p\u00e5 dette i form av en\u00a0felles epost\u00a0til underskriverne. Presentasjoner og vurderinger av Bispem\u00f8tets finnes\u00a0her.\n\nEtter Bispem\u00f8tets vedtak tok Carissimi et nytt initiativ, som p\u00e5 en ny m\u00e5te pr\u00f8ver \u00e5 videref\u00f8re det engasjement som ligger til grunn for dokumentene fra 2007, selv om bispem\u00f8tet i utgangspunkt har avvist initiativet. En forel\u00f8pig redegj\u00f8relse for det nye initiativet med tittel \"Rom for den andre part\" ble sendt til menighetene i Den norske kirke 2. mars 2009. 16. mars ble det s\u00e5 sendt en\u00a0pressemelding\u00a0om dokumentet\u00a0Carissimi kaller \u2013 handlingsprogram, som redegj\u00f8r for det nye initiativet, og Carissimis\u00a0svar til bispem\u00f8tet.\n\nEtter at Erling Pettersen ble biskop i Stavanger, tok Carissimi et initiativ til samtaler om hvilke konsekvenser det m\u00e5 f\u00e5 for dem i Stavanger bisped\u00f8mme som deler de synspunkter vi m\u00e5lb\u00e6rer i v\u00e5re dokumenter. Disse samtalene p\u00e5g\u00e5r fortsatt.\n\nCarissimi sin store utfordring er \u00e5 bli forst\u00e5tt rett.\n\nMange vil kanskje oppfatte oss som en gruppe som kjemper mot biskopene, mot utviklingen av homofilisp\u00f8rsm\u00e5let i kirken, mot medarbeidere etc. Dette er ikke v\u00e5r selvforst\u00e5else. Vi kjemper ikke mot noen. Vi tar ikke, og har aldri tatt m\u00e5l av oss \u00e5 endre utviklingen i kirken. Vi pr\u00f8ver derimot \u00e5 ta konsekvensen av utviklingen, og kaller til nytenkning om hvordan splittelsen i kirken m\u00e5 l\u00f8ses. Vi kjemper derfor for endringer som kan ta vare p\u00e5 apostolisk tro og l\u00e6re, og mener derfor indirekte at den \u00f8vrige utviklingen i kirken f\u00e5r g\u00e5 sin beklagelige gang. Vi kan ikke v\u00e6re med p\u00e5 den veien, men ser heller ingen mulighet og grunn til \u00e5 sl\u00e5ss om tapte saker, som f.eks. i liturgisp\u00f8rsm\u00e5let.\n\nDet eneste vi kjemper for er et kirkeretslig vernet rom for apostolisk tro og bekjennelse, hvilket inneb\u00e6rer alternative ordninger til det som gjelder i dag. Carissimi er derfor en gruppe som kjemper utelukkende for rettferdighet og sannhet for apostolisk tro. At dette, f\u00f8r slike ordninger er en realitet, inneb\u00e6rer en grensedragning innad i kirken (vis \u00e1 vis biskoper etc.) som kan fortone seg som en motstandskamp ser vi. Dette er v\u00e5rt store kommunikative problem, fordi vi vil ikke nedkjempe noen, bare sette grenser for hvor vi selv kan v\u00e6re og tjenestegj\u00f8re som ordinerte, som kirke.\n\n**Eventuell tilslutning til v\u00e5r handlingsplan m\u00e5 gj\u00f8res med en datert og signert utskrift av handlingsprogrammet, og sendes til: Carissimi, Store Ring 174, 4365 N\u00e6rb\u00f8. Send gjerne ogs\u00e5\u00a0epost\u00a0og gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at tilslutning er underveis.**\n\nCarissimi har opprettet en bankkonto for gaver til arbeidet. Kontonummer er 30002191969. Selv et arbeid med en s\u00e5 enkel administrasjon som Carissimi er ikke gratis, og gaver til arbeidet mottas derfor med takk.\n\nDe problemer Den norske kirke strever med, er ikke v\u00e5re alene. For \u00e5 bidra til kontakt og fellesskap med andre i tilsvarende situasjon, er har vi oversatt Carissimi-dokumentene til engelsk, og de finnes\u00a0her.\n\nUnderskrivere som ikke har f\u00e5tt, men som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 epost fra oss, bes om \u00e5 oppgi sin epost-adresse til\u00a0Dag \u00d8ivind \u00d8stereng\u00a0eller\u00a0Knut Alfsv\u00e5g. Av praktiske grunner er v\u00e5r kontakt med underskriverne n\u00f8dt til \u00e5 foreg\u00e5 via epost.\n\n**Linker.**\n\nEnkelte av synspunktene i dokumentene er blitt presisert i innlegg ved deltagere i initiativgruppen. Noen av disse innleggene kan leses\u00a0her.\n\nSynspunkter fra dokumentene blir lest og diskutert. Noen eksempler p\u00e5 andres synspunkter finnes\u00a0her.\n\n\u00a0\n\n**Carissimi\\!**\n\nKnut Alfsv\u00e5g, f\u00f8rsteamanuensis (sign.)\n\nJoachim F. Gr\u00fcn, teologisk veileder (sign.)\n\nSverre Langeland, sokneprest (sign.)\n\nDag \u00d8ivind \u00d8stereng, prest/kateketvikar (sign.)\n\n-----\n\nFor Bibel og Bekjennelse\n", "language": "no", "__index_level_0__": "050ab377-b13c-49e1-8bd8-a7851037b11a"}
+{"url": "http://serienett.no/serienett/dumrian-pa-veg-opp/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:27Z", "text": "# Dumrian p\u00e5 veg opp\n\n\n\n**Jens K. Styve er nett kome ut med ei engelskspr\u00e5kleg minisamling av stripeserien \u00abDunce\u00bb. Det er ei god anledning til \u00e5 sj\u00e5 litt n\u00e6rmare p\u00e5 seriens utvikling.**\n\nSerien som vi n\u00e5 kallar for \u00abDunce\u00bb (Dumrian) kan sporast attende til Styves nye Patreon-prosjekt i 2014, d\u00e5 han begynte \u00e5 sende ut engelskspr\u00e5klege mini-hefter til sine \u00abpatrons\u00bb verda over. I alle fall to av desse hefta, som seinare vart samla i boka *JensK Sesong 1*, besto for det meste av humorstriper \u2013 underfundige, ofte absurde, og med Styves eigen, lett nevrotiske forfattar-avatar i hovudrolla. Mini-hefta innehaldt det Styve sj\u00f8lv f\u00f8lte for \u00e5 teikne og fortelje, men s\u00e5 skjedde det noko som ga stripene fornya merksemd: \u00abDunce\u00bb vann Dagbladet sin teikneseriekonkurranse.\n\nSigeren ga han (i tillegg til ein pengepremie) fire m\u00e5nader med publisering i Dagbladet. Dei er nesten oppbrukt, men med fast plass i bladet Lunch er \u00abDunce\u00bb ein serie p\u00e5 veg opp.\n\nTittelen p\u00e5 serien viser til den karakteristiske hatten som hovudpersonen b\u00e6rer, ein s\u00e5kalla \u00abdunce cap\u00bb som barna f\u00f8r i tida m\u00e5tte sitte med i skammekroken. Du har sikkert sett enten Dennis eller Tommy med ei slik ei. For mannen sin del representerer denne hatten kjensla av \u00e5 vere misforst\u00e5tt og urettvist behandla, i f\u00f8lgje teiknaren sj\u00f8lv. Han innr\u00f8mmer ogs\u00e5 at serien har sj\u00f8lvbiografiske trekk, sj\u00f8lv om han, som dei fleste andre serieskaparar med slike tendensar, tek f\u00f8rehald om at mykje er t\u00f8v.\n\n\n\nSeriens ikkje namngjevne hovudperson er ein fr\u00e5skilt sm\u00e5barnspappa og kontorist som bur i Troms\u00f8; lokaliseringa er ikkje uvesentleg, ettersom nordlys, lange vintrar og m\u00f8rketid er ytre element som ofte dukkar opp i serien. I grove trekk har ikkje humor, milj\u00f8 og persongalleri endra seg mykje fr\u00e5 JensK-perioden, men \u00abDunce\u00bb er meir av ein familieserie, med fokus p\u00e5 forholdet mellom far og son, og son og skulevenninna hans. JensK-stripene handla meir om forholdet til kollegaer (til \u00e5 halde ut), jobben (s\u00e5 vidt til \u00e5 halde ut) og ikkje minst andre fagfolk (slett ikkje til \u00e5 halde ut).\n\n\n\nIkkje at serien har vorte s\u00e5 mykje meir kommers. Poeng og situasjonar er framleis ofte uf\u00f8reseielege, figurane er ikkje umedelbart enkle \u00e5 setje i b\u00e5s, og serien omfamnar framleis absurde situasjonar som den samstundes behandlar med forfriskande subtilitet. Kontrasten mellom det trivielle og det s\u00e6re er noko som Jens K. er p\u00e5 god veg til \u00e5 perfeksjonere. Reint visuelt slo serien seg kanskje meir laus med surrealisme og metaforiske bilete i JensK-perioden. Rett nok kan ogs\u00e5 Dunce glimte til p\u00e5 dette feltet, skj\u00f8nt ikkje s\u00e5 mykje i den aktuelle mini-samlinga.\n\n\n\nOmsetjinga av stripene fr\u00e5 norsk til engelsk er kompetent, sj\u00f8lv om den verkar vel bunden av dei norske formuleringane. Men pussig nok inkluderer samlinga ei stripe som dreier seg rundt ei bokstavtru tolking av omgrepet \u00abg\u00e5 for lut og kaldt vann\u00bb. Styve innr\u00f8mmer i ei fotnote at stripa ikkje fungerer s\u00e5 bra i omsetjinga\u2026s\u00e5 kvifor bruke den d\u00e5? Han har mange fleire \u00e5 velje mellom.\n\n\u00abDunce\u00bb er ein av dei smartaste og mest originale norske stripeseriane som har debutert i seinare tid. Eg vil sakne \u00e5 kunne lese den dagleg, sj\u00f8lv om dei to titlane som den snart m\u00e5 vike plassen for \u2013 \u00abV\u00e6rbitt\u00bb og \u00abPuma\u00bb \u2013 ogs\u00e5 er seriar som eg har forh\u00e5pningar til. I mellomtida h\u00e5per eg det snart kjem ein meir komplett samling av Dunce-striper \u2013 Ein *JensK Sesong 2*, om du vil.\n\n*Dunce Number One*\u00a0(36 sider i A5-format) kan kj\u00f8past p\u00e5 Tronsmo, Outland, eller jensk.no\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "f1bba95d-b0c3-4dbf-b8ec-69e9364079cd"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/familiebiler/article649259.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:46:12Z", "text": "# Pr\u00f8vekj\u00f8rt: Peugeot 508\n\n## Vi har kj\u00f8rt nye Peugeot 508\n\n### Peugeots nye arvtager i D-segmentet lanseres i disse dager i Spania. Vi er selvf\u00f8lgelig p\u00e5 plass for \u00e5 pr\u00f8vekj\u00f8re den.\n\n\nSLIK SER DEN UT: Nye Paugeot 508 SW har mye sprekere design enn forgjengeren 407. Mer plass har den ogs\u00e5. \u00a9 Petter Handeland\n\nPetter Handeland,\n\nOppdatert 28.10.14\nPublisert 10.2.11\n\n\n\n \nEN KLASSE OPP: Materialkvaliteten er god og man f\u00e5r et veldig helst\u00f8pt inntrykk. Det er mange knapper rundt f\u00f8reren, men alt virker logisk plassert. \u00a9 peugeot\n\n\n\nSam Philip Foto: Justin Leighton\n\n#### Vi har kj\u00f8rt Route 66 med en ganske spesiell bil\n\nOg n\u00e5 er bilen et avsluttet kapittel.\n\n  - \n  - \n\nAldri tidligere har vel niv\u00e5et p\u00e5 bilene i familiebilklassen v\u00e6rt s\u00e5 h\u00f8yt som n\u00e5. VW Passat er nettopp blitt ny, og har nok en gang satt standarden i klassen. Ford Mondeo og resten av gjengen f\u00f8lger hakk i h\u00e6l.\n\nPeugeot hadde stor suksess med 406, men arvtageren 407 ble aldri noen storselger. Det ble heller ikke storsedanen 607, men n\u00e5 g\u00e5r begge disse ut til fordel for 508.\n\n508 er f\u00f8rste modell fra merket med deres nye designspr\u00e5k. Den velkjente og mye omtalte \"haikjeften\" er borte, og det er med glede vi tar imot den nye designen - bilen ser flott ut b\u00e5de som sedan og stasjonsvogn (SW), og den ser enda bedre ut live enn p\u00e5 bilder.\n\n#### Luftig og rommelig\n\nFor norske mellomklassekunder er det plass og pris som st\u00e5r h\u00f8yest p\u00e5 \u00f8nskelista, og Peugeot mener naturlig nok at de har truffet spikeren p\u00e5 hodet. Stasjonsvognen har mindre bagasjeromsvolum enn nevnte Passat, men 560 liter er ca. p\u00e5 snittet i klassen.\n\n508 SW m\u00e5ler 4,81 meter i lengden - 2 cm mer enn sedanen og 4 cm mer enn Passat stasjonsvogn. Lengden er god i bagasjerommet, men bredden og h\u00f8yden kunne med fordel v\u00e6rt bedre. Akkurat som i Opel Insignia stjeler den kup\u00e9formede taklinjen og de brede innerskjermene en del av lasterommet.\n\nBak rattet er det ikke vanskelig \u00e5 finne seg til rette. Jeg sitter meget godt og har god oversikt over knapper og motorinstrumenter, og det enorme panorama-glasstaket gir en luftig og rommelig f\u00f8lelse. Materialkvaliteten og kvalitetsf\u00f8lelsen er som den burde v\u00e6re - bedre enn tidligere.\n\nI baksetet er beinplassen blant de beste i klassen, men det er neppe behagelig med mer enn to voksne. Baksetepassasjerene kan for \u00f8vrig nyte godt av et firesoners klimaanlegg som kan betjenes fra baksetet.\n\nFor f\u00f8rer er sikten noe begrenset bakover grunnet h\u00f8y skulderlinje og den lav taklinje, men med sikkerhetssystemer som ryggesensor/kamera og blindsonevarsler, b\u00f8r ikke dette v\u00e6re et problem.\n\n\n\n \nSW: Stasjonsvognen ser sprek ut med sin lave taklinje og h\u00f8ye skulderlinje. Bagasjerommet tar 560 liter. \u00a9 Peugeot\n\n\n\n \nFRISK DESIGN: Jo visst ser den flott ut p\u00e5 bildene, men live er den enda lekrere. \u00a9 Peugeot\n\n#### Billig billig\n\nPrisen er etter norske forhold trivelig, takket v\u00e6re de effektive motorene med lavt forbruk og utslipp. Med 1,6-liters diesel p\u00e5 112 hestekrefter, starter 508 p\u00e5 276 900 kroner (SW fra 286 900 kr), noe som er vesentlig lavere enn de 300 990 kroner VW Passat begynner p\u00e5 (1,6 TDI BMT).\n\nMed nevnte motor har 508 et CO2-utslipp p\u00e5 115 gr/km, mens Passat presterer grammet lavere med sine 114. Ergo er forbruket til 508 p\u00e5 niv\u00e5 med Passat sitt forbruk p\u00e5 0,44 l/mil ved blandet kj\u00f8ring.\n\nMinidieselen byr ikke p\u00e5 veldig mye moro rent ytelsesmessig, men presterer p\u00e5 akkurat samme m\u00e5te som milj\u00f8tilpassede modeller fra andre merker, som Volvo V70 Driv\u00e9, VW Passat BlueMotion, Skoda Superb 1,6 TDI og Citro\u00ebn C5: Du kommer deg seg fra A til B uten problemer.\n\nEn milj\u00f8utgave kommer ogs\u00e5, der diverse hjelpemilder er tatt i bruk for \u00e5 ytterligere senke forbruket. 508 kommer da med for eksempel start/stopp-system, som takket v\u00e6re ny teknologi skal fungere i ned til minus fem grader og senke forbruket til 0,42 l/mil.\n\n\n\n \nRIMELIG UTSTYR: 508 er mer luksuspreget enn 407 og kan friste med forholdsvis hyggelige priser p\u00e5 ekstrautstyr. \u00a9 peugeot\n\n#### Diesel-Hybrid\n\nVed siden av den lille dieselen leveres 508 med dieselmotorer p\u00e5 enten 2,0-liter (140 og 163 hk), eller 2,2-liter og 204 hk i 508 GT. Sistnevnte koster fra 539 900 kroner, mens toliteren begynner p\u00e5 339 900 kroner.\n\nP\u00e5 bensinsiden er det to alternativer, begge med 1,6-liters slagvolum. Den svakeste er en tradisjonell sugemotor p\u00e5 120 hk, og den sterkeste er den velkjente turbomotoren p\u00e5 156 hk, som tidligere har imponert oss i biler som Citro\u00ebn DS3 og Peugeot RCZ. Med denne starter prisen p\u00e5 350 900 kroner.\n\n1,6-literen imponerer oss igjen. Ytelsene er mer enn gode nok for norsk vei, og det er godt med punch i mellomregisteret og n\u00e5r n\u00e5la n\u00e6rmer seg r\u00f8dmerkingen. Motoren n\u00f8yer seg ogs\u00e5 med lite drivstoff, s\u00e5 denne er absolutt noe \u00e5 vurdere.\n\nVi kj\u00f8rer ogs\u00e5 508 GT, som har en 2,2-litersdiesel med 204 hk og Peugeots nye automatkasse. Motoren er helt herlig, b\u00e5de hva gange og ytelser ang\u00e5r. Det samme er girkassen, som leverer relativt raske girskift p\u00e5 en h\u00f8yst komfortabel m\u00e5te. GT har ogs\u00e5 doble triangelarmer i forstillingen kontra McPherson-hjuloppheng, som er standard i de \u00f8vrige modellene, og oppleves langt mer sportslig.\n\nMen kanskje viktigst av alt, i hvert fall mest spennende, er dieselhybriden som kommer i 2012. I den driver en 163 hk sterk dieselmotor forhjulene og en 37 hk sterk elektrisk motor bakhjulene, og man har s\u00e5ledes firehjulsdrift.\n\nDe totalt 200 hestekreftene burde holde til \u00e5 gi 508 gode ytelser, og det med et forbruk p\u00e5 ganske s\u00e5 utrolige 0,38 l/mil ved blandet kj\u00f8ring (99 gr/km).\n\n\n\n \nNY V\u00c5R: Peugeot g\u00e5r definitivt mot en ny v\u00e5r med nye 508 p\u00e5 plass. Bilen lanseres i Norge 7. april. \u00a9 peugeot\n\n#### Typisk Peugeot\n\nP\u00e5 veien er 508 som forventet. Peugeot har lenge v\u00e6rt kjent for god fj\u00e6ringskomfort, og det gjelder ogs\u00e5 nyheten. N\u00e5 er jo ikke spanske landeveier like preget av telehiv og ujevnheter som norske riksveier, men 508 gir et veldig helst\u00f8pt inntrykk.\n\nMen 508 gir ikke like gode tilbakemeldinger til f\u00f8reren som Passat. Pedalf\u00f8lelsen oppleves som noe nummen, og girkassen er ikke like presis i skiftene som de beste tyske og japanske. Litt typisk fransk kj\u00f8ref\u00f8lelse.\n\n508 er mer sportslig enn forgjengeren 407, men ikke like sportslig som for eksempel Opel Insignia og Ford Mondeo. Testbilene vi kj\u00f8rte sto p\u00e5 18-toms felger med 235/45R17-dekk og har godt grep p\u00e5 t\u00f8rr asfalt. Vi vil riktignok ikke anbefale denne dekkdimensjonen p\u00e5 ujevne norske veier.\n\nAt 508 vil bli Peugeots nye storselger vanker det liten tvil om. I hvert fall til nye 308 blir med \u00e5 kjempe. I forhold til 407 er det en langt mer familievennlig bil, som har fine kj\u00f8reegenskaper, god komfort, mer spennende eksteri\u00f8r og interi\u00f8r, godt med plass og fine motorer med lavt forbruk.\n\nDet merkes riktignok fortsatt at bilen er fransk, for den fremst\u00e5r ikke like finslipt som de tyske konkurrentene.\n\nPeugeot har ogs\u00e5 kastet seg p\u00e5 garantib\u00f8lgen i Norge og har n\u00e5 fem \u00e5rs garanti. Stian Gihle, PR- og informasjonssjef for Peugeot hos Bertel O. Steen, forteller at de h\u00e5per p\u00e5 2500 solgte biler i l\u00f8pet av 2011, der rundt 80 prosent vil v\u00e6re stasjonsvogner - og at 1,6-dieselen vil v\u00e6re mest popul\u00e6r.\n\nVi kommer tilbake med komplett test n\u00e5r 508 lanseres i Norge begynnelsen av april.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b53d08a8-3352-4c6f-8c1b-fb6102cecf66"}
+{"url": "http://lilleputthammer.no/index.php/attraksjoner/for-de-minste/25-oldefarsbilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:00Z", "text": "## Oldefarsbiler\n\n**Den f\u00f8rste bilen kom til Norge n\u00e6rmere bestemt Gj\u00f8vik i 1895.\u00a0  \n  \nI 1903 ble det produsert i overkant av 60.000 biler i verden, nesten halvparten av dem i Frankrike.  \n  \nT-Forden ble introdusert av Henry Ford og Ford Motor Company i 1908.\n\n**God tur\\!**\n\n\u00a0\n****\n\nDen f\u00f8rste kj\u00f8returen er alltid spennende.\u00a0 Godt at Pappa er med og \"veileder\"....\n\nFlotte veteranbiler p\u00e5 \"veien\" kos deg p\u00e5 tur om du er sj\u00e5f\u00f8r eller passasjer.**  \n  \n  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "370db2db-844d-4b1f-9ca4-85b1ba0afe8c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Angrer-pa-oppstyret-rundt-Baby-81-237382b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:11:04Z", "text": "# Angrer p\u00e5 oppstyret rundt \\\u00abBaby 81\\\u00bb\n\nChristian Thorkildsen\n\nOppdatert: 16.okt.2011 04:21\n\nPublisert: 16.des.2009 13:06\n\nLiten baby ble funnet i live blant ruinene etter tsuniamien.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMinst 35.000 mennesker omkom p\u00e5 Sri Lanka under tsunamien i 2004. Blant ruinene ble det funnet en ti uker gammel baby i live. Den lille gutten fikk kallenavnet \"Baby 81\" \u2013 han var person nummer 81 som ble fraktet til sykehuset den dagen.\n\nForeldrene fant gutten p\u00e5 sykehuset og \u00f8nsket \u00e5 ta ham med seg hjem. Men gleden over gjenforeningen var kort. Legene p\u00e5 sykehuset nektet \u00e5 utlevere ham f\u00f8r det var bekreftet at de virkelig var foreldrene.\n\n**I mellomtiden meldte en rekke kvinner seg og hevdet \u00e5 v\u00e6re moren til barnet.**\n\n## DNA-test\n\nParet m\u00e5tte gjennomg\u00e5 DNA-testing, og etter 52 dager ble de bekreftet som foreldrene for lille Abhilash. Hendelsen gjorde foreldrene verdenskjent. De ble blant annet fl\u00f8yet over til USA for \u00e5 delta p\u00e5 tv-program.\n\nFem \u00e5r senere forteller faren at de heller \u00f8nsket de hadde mistet livet i tsunamien, slik at de kunne slippe \u00e5 fortelle historien gang p\u00e5 gang.\n\n**\u2014 Vi ble ber\u00f8mte og alle trodde vi ble rike, men du ser hvordan vi bor, forteller Murugupillai Jeyarajah,**\n\n## \\- Fikk ikke hjelp\n\nJeyarajah forteller videre at alle antok at de fikk masse penger, og derfor fikk de heller ikke hjelp fra forskjellige hjelpeorganisasjoner.\n\nFem \u00e5r gamle Abilash g\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 f\u00f8rskole og vet ikke hva som skjedde. Han vet ikke hvorfor han f\u00e5r s\u00e5 mye oppmerksomhet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "028656d7-d7cc-4e20-9f1e-2b2fdd00eabc"}
+{"url": "http://presse.no/pfu-nyhet/sju-redaksjoner-felt-av-pfu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:53Z", "text": "  Trude Hansen   Nyheter: Norsk Presseforbund \u2022 Nyheter: Pressens Faglige Utvalg   - Publisert 29. november 2016 og sist oppdatert 29. november 2016. \n\n# Sju redaksjoner felt av PFU\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dbdb9c2-42d6-46c7-8710-52daa15f7cdd"}
+{"url": "http://brattebakka.blogspot.com/2013/07/sommar-pa-jorda.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:44Z", "text": "\n\n## onsdag 10. juli 2013\n\n### Sommar p\u00e5 jorda\n\n\n\n  \nTre dagar fri for \u00e5 nyte sola. Eg er rik\\!\n\n  \n Lagt inn av Bratte Bakka   kl. 20:16        \n\n#### 12 kommentarer:\n1.  \n    \n    elviras drops10. juli 2013 kl. 20:32\n    \n    Eg f\u00e5r hjartebank av sommarbileta dine, heilt nydelege\\! Lukke til i utfordringa og nyt sola vidare:-) Klem fr\u00e5 mari\n    \n2.  \n    \n    Bl\u00e5b\u00e6rtua10. juli 2013 kl. 22:30\n    \n    Nydelige bilde og nyt fridagane dine\u2764\n    \n3.  \n    \n    kretido.com10. juli 2013 kl. 22:34\n    \n    Nydelige bilder\\! F\u00e5r virkelig sommerstemning:)  \n    Lykke til med ditt bidrag\\!\n    \n4.  \n    \n    Lise-Lotte10. juli 2013 kl. 23:16\n    \n    I think you've captured summer\\! Enjoy..  \n    Lise-Lotte  \n5.  \n    \n    Ingeborg10. juli 2013 kl. 23:26\n    \n    JA, slike bilder viser sommer p\u00e5 jorda\\! Gj\u00f8r meg sommerglad. Nydelige bilder:O\n    \n6.  \n    \n    Refleksjon p\u00e5 livsvegen11. juli 2013 kl. 02:11\n    \n    Vakkert slik sommaren kan vere \\<3  \n    Nyt\\!  \n    Klem i natta ;-)\n    \n7.  \n    \n    Gyngestol og kaffigrut11. juli 2013 kl. 10:07\n    \n    Herlige sommerbilder, vakkert\\! Nyt sommerdagene.  \n    Lykke til i utfordringen.  \n    \n8.  \n    \n    En helt uvanlig hverdag11. juli 2013 kl. 15:20\n    \n    Nydelige sommerbilder.  \n    Lykke til\\!\\!\n    \n9.  \n    \n    Reidunn11. juli 2013 kl. 21:14\n    \n    Hadde jeg bestemt hvem som skulle vinne denne utfordringen s\u00e5 hadde jeg stemt p\u00e5 deg\\!\\!  \n    Utrolig fine bilder som viser sommer p\u00e5 jorda\\!\\!:)  \n    Kos deg i sommervarmen\\!\\!  \n    God klem Reidunn\n    \n10. \n    \n    GundaM11. juli 2013 kl. 23:36\n    \n    s\u00e5 fiiiint ;) h\u00e5per du vinner vennen\\!\\!  \n      \n    somarklem\n    \n11. \n    \n    Dronninghuset13. juli 2013 kl. 12:51\n    \n    Praktfulle sommerbilder.  \n    takk at du viste dem.  \n    her regner det igjen i dag, - etter en dag med sol i g\u00e5r.  \n    god helg.  \n    klem TOVE  \n    \n12. \n    \n    Vibba28. juli 2013 kl. 21:16\n    \n    Dette var s\u00e5 vakkert og en favoritt :-) Ville bare titte innom og \u00f8nske deg en fortsatt god sommer\\! Lagt meg til som f\u00f8lger hos deg.  \n      \n    Klem Vibeke\n    \nSo kjekt at du legg att eit ord. Eg legg meg da te hjarta.  \n  \n\n    \n    \n     Lunsj i lekre sk\u00e5ler :) \n\n  - Et Nytt Kapittel\n    \n    \n     And the winner is...... \n\n    \n  - En helt uvanlig hverdag\n    \n    \n    \n     Piggen...slik gikk det \n\n  - Den gode feen\n    \n    \n    \n     Badass Bitch \n\n  - Huset i skogen\n    \n     November Rule (2015) \n\n  - Med et lekent sinn\n    \n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "31330e6a-bd45-48dc-9d84-2d841302d87e"}
+{"url": "http://docplayer.me/3766016-Royken-frps-handlingsplan-for-de-100-forste-dagene-etter-valget.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:17:09Z", "text": "1 R\u00f8yken FrPs handlingsplan for de 100 f\u00f8rste dagene etter valget. 1\n\n\n\n2 Form\u00e5l Fremskrittspartiet sitter i dag i posisjon i R\u00f8yken kommune sammen med H\u00f8yre og Venstre. Vi har i l\u00f8pet av de siste to periodene realisert mange gode tiltak og prosjekter i kommunen, eksempelvis i form av opprustingen av skolene Slemmestad, Midtbygda og Spikkestad, implementering av R\u00f8ykenmodellen for barn og ungdom, og n\u00e5 senest gjennom byggingen av den nye sv\u00f8mmehallen. Likevel betyr ikke dette at vi har realisert alle v\u00e5re visjoner for kommunen. Vi har fortsatt mye \u00e5 gripe tak i, men vi vil prioritere det viktigste f\u00f8rst. N\u00f8kkelen til fortsatt positiv utvikling i R\u00f8yken kommune er slik vi ser det \u00e5 hele tiden tenke nytt, og stadig se p\u00e5 nye l\u00f8sninger for en enda bedre, og enklere hverdag for v\u00e5re innbyggere. Av denne planen f\u00f8lger 25 konkrete punkter fordelt over fem sektorer som vi \u00f8nsker \u00e5 gripe fatt i allerede i l\u00f8pet av de 100 f\u00f8rste dagene etter valget. Av disse punktene fremg\u00e5r b\u00e5de sm\u00e5, enkle tiltak og store, komplekse visjoner. Konsekvensen av dette er at alle disse sm\u00e5 og store visjonene og prosjektene ikke vil v\u00e6re en realitet i l\u00f8pet av hundre dager, ei heller i l\u00f8pet av kommende kommunestyreperiode. Likevel representerer alle disse punktene progresjon og nytenkning, gjennom at vi l\u00f8pet av 100 dager skal kartlegge hva vi kan gj\u00f8re med aktuelle problemstillinger tilknyttet hvert enkelt punkt. R\u00f8yken Fremskrittsparti har alltid evnet \u00e5 tenke nytt det skal vi fortsette med\\! God lesning og godt valg\\! Rikard Gaarder Knutsen Ordf\u00f8rerkandidat R\u00f8yken FrP 2\n\n\n\n3 Helse og omsorg 1) S\u00f8knad om statlig finansiering av eldreomsorgen. Regjeringen er i disse dager i gang med organiseringen av en fors\u00f8ksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen. Ordningen inneb\u00e6rer en statlig overskuddsbevilling, som gj\u00f8r at det er den enkeltes behov som er avgj\u00f8rende, og ikke de kommunale budsjettf\u00f8ringer. R\u00f8yken FrP vil arbeide for at R\u00f8yken kommune s\u00f8ker om \u00e5 f\u00e5 delta i denne fors\u00f8ksordningen. 2) Kartlegging av behov for ansettelse av flere syke- og hjelpepleiere p\u00e5 Br\u00e5set Kvalitet i eldreomsorgen har alltid v\u00e6rt en viktig sak for FrP. En forutsetning for \u00e5 kunne yte denne kvaliteten er tilstrekkelig med bemanning i form av syke- og hjelpepleiere. R\u00f8yken FrP vil i l\u00f8pet av de hundre f\u00f8rste dager i posisjon kartlegge aktuelle behov ved Br\u00e5set, og gj\u00f8re prioriteringer deretter med tanke p\u00e5 \u00e5 opprette flere stillinger. 3) Eldreombud R\u00f8yken FrP har programfestet at vi vil arbeide for \u00e5 opprette et eldreombud som skal s\u00f8rge for at de eldres rettigheter blir ivaretatt. I l\u00f8pet av de f\u00f8rste hundre dagene vil vi starte prosessen med nettopp \u00e5 f\u00e5 denne funksjonen p\u00e5 plass. 4) Fjerne venteliste p\u00e5 VTA plasser i R\u00f8yken. I R\u00f8yken kommune i dag st\u00e5r rundt seks personer med nedsatt funksjonsevne p\u00e5 venteliste for \u00e5 kunne tre inn i arbeidslivet. Dette er mennesker som \u00f8nsker \u00e5 arbeide, men ikke f\u00e5r muligheten til dette grunnet at kommunen har for f\u00e5 VTA plasser (varig tilrettelagt arbeid). R\u00f8yken FrP vil gi disse menneskene muligheten til \u00e5 arbeide gjennom \u00e5 sikre finansiering til \u00e5 opprette flere VTA arbeidsplasser. 5) Utrede ambulanse til R\u00f8yken R\u00f8yken kommunen har i dag ikke ambulanse stasjonert i kommunen. N\u00e5r ulykken er ute kan rask akuttmedisinsk kompetanse bety forskjellen p\u00e5 liv og d\u00f8d. R\u00f8yken FrP \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 stasjonert en ambulanse for eksempel p\u00e5 brannstasjonen, og vil starte arbeidet med \u00e5 f\u00e5 til dette umiddelbart etter valget. Oppvekst og utdanning. 1) Helhetlig skole- og barnehageplan. R\u00f8yken FrP \u00f8nsker \u00e5 sette den nye r\u00e5dmannen i gang med \u00e5 kartlegge vedlikeholdsetterslep og infrastruktur p\u00e5 alle skoler og barnehager i kommunen. 2) Starte utredning av \u00e9n ny skole i B\u00f8dalen. R\u00f8yken FrP har programfestet at vi \u00f8nsker \u00e5 bygge \u00e9n ny skole sentralt i B\u00f8dalen. Vi \u00f8nsker derfor snarest mulig \u00e5 begynne utredning av dette, gjennom \u00e5 se p\u00e5 ulike plasseringsalternativer og infrastruktur. 3\n\n Kartlegging av behov for ansettelse av flere syke- og hjelpepleiere p\u00e5 Br\u00e5set Kvalitet i eldreomsorgen har alltid v\u00e6rt en viktig sak for FrP.\")\n\n4 3) Tak p\u00e5 antall elever pr. klasse. Vi ser i dag eksempler i grunnskolen p\u00e5 klasser opp mot 50 elever. Dette er i mange tilfeller til hinder for l\u00e6ring. Vi vil i tillegg til \u00e5 f\u00f8lge opp de langsiktige planer og m\u00e5l for R\u00f8ykenskolen, se p\u00e5 mer umiddelbare tiltak for \u00e5 sikre mindre, og etter v\u00e5r mening mer ideelle klassest\u00f8rrelser. 4) S\u00f8ke om pr\u00f8veordning med valgfritt sidem\u00e5l. R\u00f8yken FrP \u00f8nsker i l\u00f8pet av v\u00e5re f\u00f8rste hundre dager i posisjon utrede en s\u00f8knad til Kunnskapsdepartementet om valgfritt sidem\u00e5l p\u00e5 ungdomsskolene i R\u00f8yken. 5) Heve status p\u00e5 yrkesfag mer samarbeid med n\u00e6ringslivet i ungdomsskolen. Yrkesfagene har de siste \u00e5rene slitt med lav status og rekruttering. Dette er en utfordring vi i R\u00f8yken FrP tar p\u00e5 alvor. Vi \u00f8nsker derfor s\u00e5 fort som mulig \u00e5 g\u00e5 i dialog med n\u00e6ringslivet om hvordan vi kan \u00f8ke interessen for yrkesfag s\u00e5 tidlig som mulig. Plan, bygg og utvikling. 1) Kommunale gebyrer R\u00f8yken FrP \u00f8nsker ikke at kommunen skal bruke gebyrer og avgifter som en inntektskilde for \u00e5 finansiere andre tiltak. Vi vil derfor holde disse p\u00e5 et lavt niv\u00e5 og passe p\u00e5 at niv\u00e5et er rimelig i forhold til det arbeidet som utf\u00f8res i forbindelse med saksbehandling. Vi vil i l\u00f8pet av de f\u00f8rste 100 dager kartlegge urimelige gebyrsatser, og starte arbeidet med \u00e5 redusere disse. 2) Konkurranseutsetting av kommunale tjenester. R\u00f8yken kommune yter i dag mange kostnadsdrivende tjenester, som kan effektiviseres ved \u00e5 konkurranseutsette. Ett eksempel p\u00e5 dette er tjenester innen tomteoppm\u00e5ling. Vi vi kartlegge ulike sektorer for hvilke tjenester det er hensiktsmessig \u00e5 konkuranseutsette. 3) Kystsoneplan R\u00f8yken er en kystkommune, med b\u00e5de grense til Oslofjorden og Drammensfjorden. Med tanke p\u00e5 dette utarbeides det i disse dager en helhetlig kystsoneplan for kommunen. R\u00f8yken FrP vil sette sitt preg p\u00e5 denne prosessen gjennom \u00e5 fremme b\u00e5de eiendoms- og allemannsretten. Vi vil ogs\u00e5 se p\u00e5 ulike alternativer for utbygging av flere b\u00e5tplasser i kommunen. Dette er aktuelt allerede i dag i \u00c5ros. R\u00f8yken FrP stiller oss positive til \u00e5 legge disse nye b\u00e5tplassene til Lagah\u00f8let. 4) Utvikling i Slemmestad Utvikling i Slemmestad har v\u00e6rt diskutert alt for lenge, uten at det har skjedd stort. Dette er \u00e5 undergrave omr\u00e5dets potensiale. R\u00f8yken FrP \u00f8nsker en balansert utvikling av Slemmestad, med b\u00e5de boliger og n\u00e6ringsliv. Vi vil ha en fremtidsrettet utvikling, som gj\u00f8r Slemmestad til en moderne kystby, samtidig som vi bevarer idyllen og identiteten. For at dette skal kunne v\u00e6re mulig m\u00e5 vi ha n\u00e6ringslivet med p\u00e5 laget gjennom et samarbeid, og vi skal f\u00f8lgelig ikke 4\n\n\n\n5 sette alle forutsetninger p\u00e5 forh\u00e5nd. Dette skal gj\u00f8res i dialog med utbygger, lokalbefolkning og kommune. 5) Reguleringsplan i B\u00e5tst\u00f8 B\u00e5tst\u00f8 er i dag kommunes eneste tettsted uten en reguleringsplan. Dette skal vi endre i l\u00f8pet av v\u00e5re 100 f\u00f8rste dager, gjennom \u00e5 instruere r\u00e5dmannen til \u00e5 akselerere arbeidet med dette. Samferdsel. 1) Starte utredning av ny R\u00f8ykenvei retning Asker Infrastruktur er vitalt b\u00e5de for personferdsel og n\u00e6ringsliv. Vi derfor s\u00f8rge for at kommunen har et godt utbygd infrastrukturnettverk. Ett ledd i denne prosessen er \u00e5 s\u00f8rge for at kommunikasjonen i retning er god. R\u00f8yken FrP vil i l\u00f8pet av v\u00e5re 100 f\u00f8rste dager starte prosessen gjennom \u00e5 opprette dialog med Asker kommune, og Akershus fylkeskommune, for \u00e5 se p\u00e5 utbedringer av b\u00e5de vegnett og kollektivtransport. 2) Pendlerparkering p\u00e5 R\u00f8yken stasjon og i Slemmestad. Parkeringskapasiteten p\u00e5 flere av kommunens pendlerpunkter er i dag sprengt. R\u00f8yken FrP vil skaffe til veie flere, gratis pendlerparkeringsplasser i R\u00f8yken sentrum og i Slemmestad. Dette for \u00e5 tilrettelegge mest mulig for kommunens mange pendlere. 3) Kartlegge skoleveisituasjonen i kommunen. En trygg skolevei er noe av det viktigste vi som lokalpolitikere kan skaffe til veie for v\u00e5re barn. Vi vil derfor i l\u00f8pet av v\u00e5re 100 f\u00f8rste dager i posisjon instruere r\u00e5dmannen til \u00e5 kartlegge skolevegsituasjonen rundt om i kommunen. 4) Utvide tilbudet om hurtigb\u00e5t i Oslofjorden. Persontransport p\u00e5 sj\u00f8 er gyllen mulighet vi har i kystkommunen R\u00f8yken. Vi \u00f8nsker at det skal v\u00e6re enda mer attraktivt \u00e5 benytte seg av dette tilbudet, og vil derfor starte utredning av muligheten for flere avganger og stoppesteder, eksempelvis S\u00e6tre, Fornebu og Lysaker. 5) Utbedring av gatelys i kommunen. Flere strekninger i kommunen har i dag ikke tilfredsstillende vegbelysningen. Situasjonen har bedret seg, men vi er fortsatt ikke i m\u00e5l. R\u00f8yken FrP vil akselerere foreliggende planer og utbedring og vedlikehold. 5\n\n\n\n6 Kommunal forvaltning 1) Opprettelse av eiendomsfond. R\u00f8yken FrP vil opprette et eiendomsfond med sikte p\u00e5 taktisk oppkj\u00f8p av eiendommer, som enten kan komme allmennheten til nytte eller som muliggj\u00f8r fremtidige planer, eksempelvis i form av skoleareal og annen generell infrastrukturutvikling. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi unng\u00e5 ekspropriering, og gj\u00f8re forretningsmessig gode investeringer n\u00e5r anledningen byr seg. 2) Innvandringsregnskap R\u00f8yken FrP \u00f8nsker \u00e5 sikre kvalitet i den f\u00f8rte innvandrings og integreringspolitikken. Det forutsetter at kommunestyret har den fulle og hele oversikt over de faktiske kostnader ved bosetning av flyktninger. Vi ser i dag at disse kostnadene er pulverisert over flere regnskapsposter, som vanskeliggj\u00f8r treffsikre budsjettbevillinger. Dette vil vi starte opp umiddelbart etter valget. 3) Handicaptilpasning av strender. R\u00f8yken FrP vil sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne tilgang til kommunens mange kystperler. Vi vil derfor utbedre tilgjengeligheten ved \u00e5 sette ut handicapramper og andre installasjoner som muliggj\u00f8r tilgang til sj\u00f8en for alle. 4) N\u00e6ringslivsplan. R\u00f8yken er en kommune i sterk vekst. Vi ser i dag at mange pendler ut av kommunen i forbindelse med arbeid. R\u00f8yken FrP \u00f8nsker \u00e5 skape flere arbeidsplasser i kommunen, og vil stimulere til dette gjennom \u00e5 etablere en helhetlig n\u00e6ringslivsplan, som tar sikte p\u00e5 hvordan kommunen kan gi n\u00e6ringslivet gode og forutsigbare rammebetingelser. 5) Gjennomgang av kommunens serviceholdning R\u00f8yken FrP har en visjon om at innbyggerens m\u00f8te med kommunen skal v\u00e6re positivt. Enten det gjelder en byggesak, ekstraoppf\u00f8lgning i skolen eller andre tjenester kommunen skal yte. Vi vil se p\u00e5 hvordan vi kan organisere kommunen best mulig med tanke p\u00e5 at etterleve idealet om at R\u00f8yken kommune skal v\u00e6re til for deg som innbygger. 6\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc2bda3b-bec6-4223-90e7-80ccb4b26b74"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_en-bokpushers-bekjennelser-kristenn-einarsson-9788205426870", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:53Z", "text": "| Forfatter:       | Kristenn Einarsson     |\n| Innbinding:      | Ebok                   |\n| Utgivelses\u00e5r:    | 2012                   |\n| Antall sider:    | 255                    |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket             |\n| Filformat:       | EPUB                   |\n| Forlag:          | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k:           | Bokm\u00e5l                 |\n| ISBN/EAN:        | 9788205426870          |\n\n \n##### Omtale En bokpushers bekjennelser\n\n Nesten alle lesende i Norge har et forhold til Bokklubbene. I En bokpushers bekjennelser leverer Kristenn Einarsson et varmt forsvar for et av etterkrigsnorges store kulturelle folkeopplysningsprosjekter. Gj\u00f8kungen i norsk bokbransje gjennom femti \u00e5r har skapt strid. Her beskrives konfliktene fra Einarssons st\u00e5sted, men han gir ogs\u00e5 en analyse av hvor Bokklubbene tr\u00e5dde feil. Boka gir en sterkt subjektiv beskrivelse av involverte bransjefolk, medieakt\u00f8rer og kulturpolitikere. For f\u00f8rste gang forteller Einarsson ogs\u00e5 om da R\u00f8kke ville verve ham til sitt framst\u00f8t i bokbransjen og om prosessen som f\u00f8rte til at han takket nei til \u00e5 bli NRK-sjef i 2000. Alle som leser vil ha glede av dette innblikket i norsk bokbransje.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16414609-7d1a-4242-8ab4-77300b45a57b"}
+{"url": "http://bore-aktuelt.blogspot.com/2014/04/50-ar-med-sjmannskirken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:07Z", "text": "## torsdag 3. april 2014\n\n### 50 \u00e5r med Sj\u00f8mannskirken\n\n\u00a0Det bl\u00e5ser litt rundt Sj\u00f8mannskirken. Men vinden vil l\u00f8ye. Sj\u00f8mannskirken er Kirke, er Nestekj\u00e6rlighet i praksis.\n\n  \nEn av overskriftene i V\u00e5rt Land i dag lyder: \u00abWidvey tror p\u00e5 Gud, kirken \u2013 og s\u00e6rlig Sj\u00f8mannskirken. Aldri f\u00f8r har en kirkeminister s\u00e5 tydelig flagget sin egen kristne tro og troshistorie slik kulturminister Thorhild Widvey (H) gjorde i sin tale til Kirkem\u00f8tet torsdag.\u00bb\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \n\n  \nHun er ikke alene med kj\u00e6rlighet til Sj\u00f8mannskirken. En litenspasertur langs Memory Lane:\n\n  \n\u00c5ret var 1975. \n\nStedet var den gamle sj\u00f8mannskirken p\u00e5 1st place i Brooklyn, trolig verdens st\u00f8rste.\n\nAnledningen: 150 \u00e5rs jubileet for utvandringen til USA \u2013 med sluppen Restaurationen nettopp her fra Stavanger.\n\n  \nJeg var med i Kong Olavs f\u00f8lge under hans tre uker lange bes\u00f8k i USA\u00a0 Et typisk trekk ved jubileumsturen var at der enkelte lokale komiteer \u00e5penlyst hadde planlagt at majesteten f\u00f8rst og fremst skulle treffe nordmenn i sosialgruppe 1, hadde kongen en langt mer inkluderende holdning. I forbindelse med bes\u00f8ket i sj\u00f8mannskirken var det satt opp et strengt tidsskjema, og ambassadens folk sto og trippet da de syntes Kongen tok seg for god tid under kirkekaffen etter at gudstjenesten var ferdig. Det skyldtes at han \u00f8nsket \u00e5 h\u00e5ndhilse p\u00e5 samtlige 800\\!\n\nSom pressemann hadde jeg plassert meg s\u00e5kalt strategisk den gangen., og mot slutten av hilsingen h\u00f8rte jeg dav\u00e6rende sj\u00f8mannsprest Leiv Gundersen hviske:\n\n\\-Her kommer det b\u00e5de halte og syke, Deres Majestet\\!\n\nOg Kongen repliserte lynsart: \n\n\\-Men hos meg blir de ikke helbredet, hi-hi\\!\n\n  \nNei, det ble de nok ikke. Men en ting er jeg sikker p\u00e5, at Sj\u00f8mannskirken har leget utallige nordmenn i det fjerne og p\u00e5 havet, har reddet liv, har stilt opp i hverdagskriser, nesten-ulykker og selvf\u00f8lgelig ved store katastrofer, v\u00e6rt til stede sammen med dem som s\u00f8rger.\n\n  \nVi har som m\u00e5l for den norske kirke at den skal v\u00e6re tjenende, bekjennende, forkynnende og misjonerende. Og er det noen som virkelig lever opp til mine \u00f8nsker om at den norske kirke p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te m\u00e5 m\u00f8te utfordringene til kirken i samtiden, v\u00e6re der menneskene er, ja, s\u00e5 er det Sj\u00f8mannskirken og dens verdensomspennende virksomhet. Og den er intet mindre enn imponerende og viser hvordan denne kirkelige tjenesten f\u00f8lger med tiden, f\u00f8lger med menneskene. Tradisjonelle sj\u00f8mannskirker, kirkesentre i byer uten havn, sydenkirker, reisetjeneste, studentprester, Nordsj\u00f8prester, ambulerende prester skaper m\u00f8testeder som nordmenn p\u00e5 isolerte steder ofte savner, trailer, idrettskirker \u2013 og n\u00e5 sannelig ogs\u00e5 nettkirke for de som ikke kan eller ikke vil g\u00e5 i kirken. \n\n  \nJeg f\u00f8ler jeg kan uttale med sikrere om Sj\u00f8mannskirkenes arbeid enn om det meste annet i det varierte norske kristen- og kirkeliv.\u00a0 I \u00e5renes l\u00f8p har jeg bes\u00f8kt\u00a0 19 av stasjonene. Sett hvordan sj\u00f8mannskirkene blir et helt naturlig og viktig senter. Har v\u00e6rt spist vafler i alle verdensdeler, v\u00e6rt p\u00e5 skipsbes\u00f8k i Japan, opplevd fellesskapet p\u00e5 OL-kirke\u00a0 i Sydney, sett gleden i lugarene n\u00e5r assistenten i New York kom ut i kaiomr\u00e5dene med aviser (det var lenge f\u00f8r pc og Iphone), opplevd trengsel i k\u00f8en foran alterbordet i Aguinegin p\u00e5 Grand Canaria, feiret jul med kone og tre barn p\u00e5 kjerka i Hong Kong, v\u00e6rt p\u00e5 cowboytur\u00a0 med norske sj\u00f8folk langs Mississippi og p\u00e5f\u00f8lgende grillfest p\u00e5 kjerka i\u00a0 New Orleans. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 bytur med presten i Singapore og m\u00f8tt sj\u00f8mannskirkens egen turistslange som ble matet med en liten h\u00f8ne hver gang nordmenn ble guidet rundt. \n\n\u00a0 \nI l\u00f8pet av de vel 50 \u00e5rene jeg har fulgt Sj\u00f8mannskirken, har mye endret seg i det ytre, i rammevilk\u00e5rene, men innstillingen til tjenesten, viljen og evnen til \u00e5 hjelpe, er den samme.\u00a0 \n\nDa i 2002 ble valgt til kirker\u00e5dsleder, sa jeg at \u00abjeg \u00f8nsker en kirke som\u00a0 lever n\u00e6r folket , som er folkelig i omgangsform og formidlingsm\u00e5te, som er tydelig p\u00e5 sitt grunnlag, og har n\u00e6r kontakt med de store kirker i verden\u00bb.\u00a0 Sj\u00f8mannskirkens lave terskler, h\u00f8ye tak og forst\u00e5elige formidling av Budskapet med stor B, passer helt inn i bildet. \n\n  \nDet er ikke tilfeldig at det er firekristne arbeidslag som har en h\u00f8y goodwill og nesten alltid f\u00e5r positiv omtale i mediene \u2013 Sj\u00f8mannsmisjonen, Kirkens N\u00f8dhjelp, Bymisjonen og Frelsesarmeen. Det er ikke tilfeldig, de driver ikke bare en \u00e5ndens men ogs\u00e5 en h\u00e5ndens tjeneste.\n\n  \nKirkefader Augustin har sagt at kirken skal forkynne \u2013 om n\u00f8dvendig ogs\u00e5 med ord. I den sammenheng minnes jeg historien sj\u00f8mannsprest \u00d8rnulf Aagaard i San Pedro i California fortalte. Der l\u00e5 kirken p\u00e5 en h\u00f8yde n\u00e6r innseilingen. Alle skandinaviske skip som passerte p\u00e5 inn- og utg\u00e5ende, utvekslet flagghilsen med kirken. Og gjennom en kraftig h\u00f8yttaler svarte kirken med nasjonalsanger og salmer. Etter m\u00f8rkets frembrudd blinket\u00a0 kirken til skipene med et lysende kors som dannet den indre ramme i et ovalt vindu i kirkens front \u2013 mens \"Leid milde ljos, gjennom skoddeeim\" l\u00f8d gjennom h\u00f8yttaleren. Kors-lyset pleide man \u00e5 slukke ved stengetid.\n\n  \nOg s\u00e5 var det en sj\u00f8mann som fortalte at han en kveld hadde gl\u00f8ttet opp for \u00e5 f\u00e5 en hilsen med seg p\u00e5 turen over havet. Det var korset han tenkte p\u00e5. Men til sin store skuffelse s\u00e5 han det ikke, og da han kom tilbake og spurte hvorfor , var svaret: Av sparehensyn.\n\n\\-Men er det en utgiftspost det er fornuftig \u00e5 spare p\u00e5 ? Dere ville glede mange av oss ved \u00e5 la korset lyse, sa sj\u00f8mannen.\n\nDet var en preken som satt og ble husket, sa Aagaard. Og det ble ikke spart p\u00e5 lyset i Korset etter den dag.\n\n  \nMed Korset som seilingsmerke, Guds ord som kompass og med Kristus som styrmann, g\u00e5r Sj\u00f8mannskirkeskipet for fulle seil og god b\u00f8r. Det pl\u00f8yer b\u00e5de verdenshavene og de omr\u00e5der som Ivar Aasen dr\u00f8mte om da han dr\u00f8mte om at \"gjev eg var i et varmare land\" \u2013 et \u00f8nske som g\u00e5r i oppfyllelse for stadig nye titusener, for kortere eller ganske lang tid. \n\n  \nNoen ganger kan det oppst\u00e5 en spenning mellom det kirken gir inntrykk av \u00e5 v\u00e6re, og m\u00e5ten virksomheten oppfattes p\u00e5 av mennesker i kirkens periferi.\u00a0 Diakoniens utfordring er \u00e5 gi synlige tegn p\u00e5 en medmenneskelighet som ikke bare gjelder unntaksvis, men som er grunnleggende i forst\u00e5elsen av hva det vil si \u00e5 v\u00e6re menneske. Den diakonien som sj\u00f8mannskirkene praktiserer, er kj\u00e6rlighet uttrykt i konkret handling og b\u00e5ret oppe av det kristne tror og h\u00e5per. Den er rotfestet i kristentroens sentrum. Den er troens liv, virksom i kj\u00e6rlighet.\n\n  \nOg det gjelder oss alle: Kj\u00e6rlighet til Kristus vises gjennom kj\u00e6rlighet til andre mennesker. Det finnes ingen annen m\u00e5te \u00e5 vise kj\u00e6rlighet p\u00e5.\n\n  \nOm budskapet alltid er det samme, krever likevel nye tider krever nye l\u00f8sninger, nye grep. Noen oppgaver blir st\u00f8rre , andre avtar, former skifter. Det blir f\u00e6rre sj\u00f8folk, men desto flere , nordmenn p\u00e5 kortere eller lengre bes\u00f8k i utlandet. Gjennom sj\u00f8mannskirkene\u00a0 finner de n\u00e6rhet og milj\u00f8, f\u00e5r de hjelp til \u00e5 orientere seg i det fremmede. For noen er opplevelsen av menighetene ute en naturlig forlengelse av hjemlig engasjement, for andre kan det v\u00e6re begynnelsen til at enkelte myter og forestillinger rives ned og erstattes av engasjement. Nye menigheter dannes \u2013 og er det noe vi vet s\u00e5 er det at det \u00e5 bli gitt tillit og ansvar , styrker b\u00e5ndene og forsterker viljen til innsats.\n\n  \nNavn kan endres, styringsformer likes\u00e5, Viktigere enn troskap mot fortiden er \u00e5 vise \u00e6refrykt for fremtiden og de nye generasjoner.\u00a0 Lederskap og arbeidsformer\u00a0 m\u00e5 preges av fleksibilitet, og flest mulig m\u00e5 f\u00f8le at de har et eierforhold til organisasjonen. En kombinasjon av hjemmearbeidets soliditet, omsorg og innsats, og ute-Norges engasjement, oppslutning og vilje til \u00e5 ta ansvar, er usl\u00e5elig.\n\n  \nMen enten vi g\u00e5r i v\u00e5re menigheter og forsamlinger i Norge eller samles under fremmede himmelstr\u00f8k er det slik at Gud utfordrer oss til \u00e5 stoppe opp og vende om. Vende om fra kravene, likegyldigheten, gr\u00e5digheten, klagingen, frykten, selvforakten \u2013 vende om til Gud, vende om til andre mennesker. \n\nFasthet i det sentrale, frihet i det perifere, kj\u00e6rlighet i alt \u2013 det er Sj\u00f8mannskirken, norsk kirke i utlandet, et hjem underveis \u2013 b\u00e5de her og n\u00e5, og for evigheten \n\n\u00a0\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "010d2680-b129-4c82-9d67-fa286c7283de"}
+{"url": "https://strekkedamafranord.blogspot.com/2012/01/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:43Z", "text": "\\- Kj\u00e6rlighet og omsorg i hver maske -\n\n    \n\n## tirsdag 31. januar 2012\n\n### Luer\n\nJeg har nok som mange andre endel garn liggende.  \nHar startet \u00e5ret med en aldri s\u00e5 liten kj\u00f8pestopp, kun to n\u00f8ster er kj\u00f8pt for \u00e5 gj\u00f8re ferdig to prosjekter.  \nN\u00e5 er garnlageret mitt noks\u00e5 kjedelig, lite hele n\u00f8ster og endra mindre flere av samme sort, men halve og kvarte n\u00f8ster derimot.....  \nOg i tillegg veldig kjedelige farger, myyyye hvitt og koks av en eller annen grunn.  \nMen noe har jeg f\u00e5tt ut av disse restene og veier underveis bare s\u00e5nn for \u00e5 se hvor mye som forsvinner.  \nJeg begynner med \u00e5 vise frem luene som er blitt til.  \n\n\n\n\n  \n\n\n  \nTo luer i Delight fra drops\n\n  \n\n\n  \nRester etter mariusstrikkinga f\u00f8r jul\n\n  \n\nJeg er godt igang med restene men kjenner at n\u00e5 holder det hardt for \u00e5 ikke g\u00e5 til innkj\u00f8p av nytt.  \nLitt til skal jeg greie men s\u00e5 er det strake veien p\u00e5 shopping\\!\\!\n\n  \nHeidi-Kristin  kl. \n11:13    5 kommentarer:        \n\n Etiketter: Lue, Marius \n\n \n## torsdag 26. januar 2012\n\n### Bellas votter\n\nDa har jeg gjort atter et fors\u00f8k p\u00e5 Bellas votter og n\u00e5 gir jeg opp\\!  \n  \n\n\n\n  \nDe er slettes ikke vanskelige \u00e5 strikke men de blir for sm\u00e5.  \nStrikket denne gang i en garntype som jeg har sett andre strikke dem i, men det samme blir det samme.  \nJeg kunne selvf\u00f8lgelig pr\u00f8ve en gang til med st\u00f8rre pinner men n\u00e5 er det nok.  \nDet ble ikke nye votter p\u00e5 husets Twilightfan denne gangen heller.....  \n  \nVottene er strikket i Nepal fra drops p\u00e5 pinne nr.5.\n\n Lagt inn av  \n\n13:25    Ingen kommentarer:        \n\n Etiketter: votter \n\n \n## tirsdag 24. januar 2012\n\n### Endelig ferdig\\!\n\nJeg har vel sjelden v\u00e6rt mer glad for \u00e5 sette punktum for et strikkeprosjekt.  \nVar s\u00e5 altfor snill i h\u00f8st og lovte bort endel strikking, ikke noe problem egentlig for jeg hadde god tid selv med endel julegaver p\u00e5 listen.  \nMen s\u00e5 kom strikkesperra\\!\\!\\!  \nJa ikke p\u00e5 generell basis, bare dette ene prosjektet, var s\u00e5 mye annet som fristet mer.......  \nTakk og lov for en uendelig t\u00e5lmodig mottaker\\!  \n  \n\n\n\n  \nDen var stort sett ferdig f\u00f8r jul, \"bare\" montering og knappestolper gjensto.  \nFikk tatt meg skikkelig i nakken n\u00e5 etter jul og fullf\u00f8rt settet.  \nI ettermiddag var en storforn\u00f8yd bestemor innom og hentet kl\u00e6rne, ei lita fr\u00f8ken som snart blir et \u00e5r skal f\u00e5 det.  \nM\u00f8nsteret har jeg hentet fra en strikkebok fra Dalegarn \"Myke skatter for de minste\"  \nEn mye brukt bok som sikkert blir tatt frem igjen ved en senere anledning.  \n  \nVi har hatt en uvanlig varm h\u00f8st og lite bruk for varmt ullt\u00f8y, men n\u00e5 etter jul ble det kaldt, veldig kaldt og egentlig godt \u00e5 sitte inne foran peisen.\n\nHeidi-Kristin  kl. \n\n16:52    6 kommentarer:        \n\n## tirsdag 17. januar 2012\n\n### \u00c5rets f\u00f8rste\n\nEller egentlig er det vel \u00e5rets siste.....  \nLa bort \"den d\u00e5rlige samvittighetsstrikkinga\" til jul og kj\u00f8pte meg garn til en enkel heldress til julestrikket\u00f8y.  \n  \n\n\n\n  \nHeldress i rosa og gr\u00e5 striper, str 2 \u00e5r.  \nSynes den ble ganske kn\u00e6sj\\!  \n  \nOg den d\u00e5rlige samvittigheta??  \nSnart ferdig, mangler bare knapper og press.\n\nHeidi-Kristin  kl. \n11:53    3 kommentarer:        \n\n## Om meg\n\n\n  - Heidi-Kristin  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "780a5d91-eb1d-4053-a465-5a45f55e08b1"}
+{"url": "http://docplayer.me/3080501-Kjaere-leser-side-1-trygve-eklund-direktor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:08Z", "text": "1 Kj\u00e6re leser\\! orsk arbeidsliv skal v\u00e6re i stand Ntil \u00e5 skape arbeidsmilj\u00f8 som forebygger sykdom og fremmer god helse. Dette er visjonen for Statens arbeidsmilj\u00f8institutt i den nye strategiplanen som er utviklet i l\u00f8pet av \u00e5r P\u00e5 veien fra visjon til virkelighet vil STAMI bidra med \u00e5 arbeide for instituttets overordnede m\u00e5l: skape, bruke og formidle kunnskap om arbeid og helse. En vesentlig forutsetning for m\u00e5loppn\u00e5elsen er den kjernekompetansen vi har p\u00e5 instituttet, det vi ogs\u00e5 kan kalle v\u00e5re vedvarende konkurransefortrinn. Kjernekompetansen ligger i tverrfaglig integrering av kunnskap, i s\u00e6rlig grad knyttet til flerfaglig bredde innen arbeidsliv og helse. Denne kjernekompetansen vil vi bevare og utvikle. I forrige \u00e5rsrapport uttrykte jeg et h\u00e5p om vi i \u00e5rsmeldingen for 2000 ville kunne skrive at regjeringens nye forskningspolitikk, med ambisjoner om en sterk \u00f8kning i norsk forskningsinnsats, hadde gitt \u00f8kte muligheter for forskningsinnsatsen ogs\u00e5 p\u00e5 Statens arbeidsmilj\u00f8institutt. Disse mulighetene burde omfatte n\u00f8dvendig utskiftning og vedlikehold av utstyr, rammer som gir kvalifiserte forskere optimale betingelser for \u00e5 forske effektivt, og et \u00f8konomisk grunnlag for STAMI til \u00e5 yte service og v\u00e6re mer synlig i samfunnet. Vi kan konstatere at noe er oppn\u00e5dd: Utstyrssituasjonen er bedret slik at vi er blitt i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re krevende analyser av organiske kjemikalier. Fremdeles kan forskningsinnsatsen optimaliseres gjennom flere ressurser; det er enn\u00e5 langt igjen til regjeringens m\u00e5l om at Norge skal ha en forskningsinnsats p\u00e5 gjennomsnittelig OECD-niv\u00e5. Men det f\u00f8rste forsiktige skritt vekk fra stadige nedskj\u00e6ringer er tatt. N\u00e5r det gjelder service og synlighet, har STAMI blitt tydeligere eksponert i media, b\u00e5de i forbindelse med spesifikke utredningssaker og gjennom mer effektiv bruk av instituttets internett. Instituttet har utviklet sitt n\u00e6re forhold til Arbeidstilsynet. Samarbeidet er styrket gjennom en ekstrabevilgning fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, for at vi sammen skal vurdere regelverket knyttet til normer for eksponering av kjemikalier. Det nye arbeidslivet er en utfordring for STAMI. Det konfronterer oss med mer sammensatte problemstillinger, som vi trenger en helhetlig forst\u00e5else av arbeidsmilj\u00f8forhold for \u00e5 l\u00f8se. Samfunnets behov for kunnskap p\u00e5 dette omr\u00e5det b\u00f8r sikres gjennom kvalitetssikret oppbygning og vedlikehold av forskningsbasert viten. Her har STAMI som nasjonalt og internasjonalt kunnskapssenter en krevende rolle, som p\u00e5 samme tid inspirerer og utfordrer.. Jeg h\u00e5per at \u00c5rsmelding 2000 gir et positivt inntrykk av hvordan utfordringene har inspirert Statens arbeidsmilj\u00f8institutt til \u00e5 skape, bruke og formidle kunnskap om arbeid og helse. Trygve Eklund Direkt\u00f8r Trygve Eklund, direkt\u00f8r, Tekn. dr., MBA 1\n\n\n\n3 Toksikogenetikk - nye veier til kunnskap om kjemisk helserisiko David Ryberg, seniorforsker Ijuni \u00e5r 2000 skjedde det en stor begivenhet i menneskets historie ved at alle menneskets gener ble ferdig kartlagt. Betydningen av denne kunnskapen er s\u00e5 enorm at den knapt lar seg beskrive. Det kan enn\u00e5 g\u00e5 mange \u00e5r f\u00f8r folk flest vil erfare virkningene av dette. Men denne kunnskapen har allerede stor innvirkning p\u00e5 utvikling innen annen vitenskap, s\u00e6rlig biologisk og medisinsk forskning. Innenfor toksikologien snakker man n\u00e5 om en revolusjon eller et paradigmeskifte. Et slikt paradigmeskifte er ikke bare knyttet til \u00f8kt kunnskap om v\u00e5re gener, men ogs\u00e5 til utvikling av teknologien for \u00e5 studere disse. Ogs\u00e5 her skjer det store ting. Mye av kunnskapene vi har om toksiske virkninger har vi fra studier p\u00e5 rotter og mus, og hvor de mest brukte endepunktene har v\u00e6rt d\u00f8delighet og kreftutvikling. I de siste ti\u00e5rene har man ogs\u00e5 brukt forskjellige celler fra mennesker og dyr for \u00e5 gj\u00f8re slike tester. Denne type studier er ofte sv\u00e6rt kostbare og arbeidskrevende, og tar lang tid. Dessuten, det kan v\u00e6re betydelige problemer med \u00e5 bruke disse resultatene for \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5litelige vurderinger av helserisiko. Det er derfor allment anerkjent at man m\u00e5 ha kunnskaper om de toksiske mekanismene for \u00e5 gj\u00f8re dette skikkelig. Vi omgir oss daglig med produkter som inneholder rundt ulike kjemiske stoffer og stadig nye registreres. Det store flertallet av disse stoffene har aldri blitt grundig testet for skadelige effekter. Langt mindre vet vi om effekter av langtidseksponering for lave konsentrasjoner og hvordan ulike stoffer kan samvirke p\u00e5 en slik m\u00e5te at de utgj\u00f8re en helserisiko. Vi trenger alts\u00e5 et testsystem som er raskt og billig, kan brukes p\u00e5 alle mulige stoffer og kombinasjoner av stoffer, registrere alle mulige toksiske effekter og samtidig gi informasjon om mekanismene som er involvert. Er dette mulig? Svaret har vi enn\u00e5 ikke, men nye metoder for \u00e5 registrere forandringer i genuttrykk virker sv\u00e6rt lovende. Det menneskelige genom best\u00e5r av omtrent gener som instruerer cellene til \u00e5 lage proteiner. Det er proteinene som utf\u00f8rer funksjonene som cellene trenger for \u00e5 leve. Koden for \u00e5 lage et protein blir f\u00f8rst overf\u00f8rt fra genet til en forbindelse som kalles mrna (hele prosessen kalles genuttrykk). Endringer i mrna og proteiner er n\u00e6rt knyttet til endringer av cellens funksjonstilstand. Hvis en celle utsettes for et giftig stoff, vil cellen ganske raskt svare ved \u00e5 endre genuttrykk og lage proteiner som motvirker eller n\u00f8ytraliserer virkningene av det giftige stoffet. En del stoffer slik som f. eks. hormonhermere kan ogs\u00e5 p\u00e5virke genuttrykket mer direkte ved at de p\u00e5virker reseptorersystemer som er involvert i regulering av genuttrykk. Studier av toksisitet basert p\u00e5 studier av endringer i genuttrykk er blitt et nytt fagomr\u00e5de, toksikogenomikk (toxicogenomics). I prinsippet kan alle stoffer p\u00e5virke cellefunksjoner og gi endringer i genuttrykk. Over hele verden er det derfor startet en rekke store screeningprogrammer hvor man tester stoffer med kjent toksisk virkning 4\n\n\n\n4 og kartlegger hvordan disse p\u00e5virker m\u00f8nstre eller profiler av genuttrykk. Flere forskningssentra tester i dag gener og om ikke lenge vil dette kunne gj\u00f8res med hele genomets ca gener. Forel\u00f8pige resultater tyder p\u00e5 at et gitt kjemisk stoff kan gi et unikt fingeravtrykk n\u00e5r man studerer endringer i genuttrykksprofiler og at stoffer som har toksiske virkninger som ligner p\u00e5 hverandre, kan ha likheter i profiler. Man h\u00e5per derfor \u00e5 kunne bruke denne metoden til \u00e5 forutsi toksisitet knyttet til nye stoffer. Et viktig m\u00e5l n\u00e5 er ogs\u00e5 \u00e5 finne de kritiske genene som er involvert i utvikling av helseskade. N\u00e5r man kjenner de kritiske genene for toksiske responser, har man store muligheter for \u00e5 l\u00f8se problemer man sliter med i dag: Kartlegge spesies forskjeller i toksisitet. Toksisitet for komplekse blandinger av mange stoffer Kartlegge responser p\u00e5 langvarig lavdoseeksponering. Kartlegge sammenhengen dose og respons (linearitet-terskel?) Variasjon i s\u00e5rbarhet knyttet til ulike genvariasjoner (polymorfier), kj\u00f8nn og alder. I tillegg vil slik kunnskap v\u00e6re viktig grunnlag for utvikling av biomark\u00f8rer for effekt og eksponering, noe som vil ha stor betydning i det forbyggende arbeide. man syntetisere en liten bit av dem og feste den p\u00e5 en overflate. Disse bitene vil s\u00e5 fange opp sine komplement\u00e6re motparter n\u00e5r man tilsetter mrna-ekstrakt fra vev og celler. Med laser-mikroskop og merketeknikker kan man p\u00e5vise sv\u00e6rt sm\u00e5 mengder slike duplekser. Det er n\u00e5 mulig \u00e5 plassere titusenvis sm\u00e5 genbiter p\u00e5 en glassflate p\u00e5 1x1 cm. I n\u00e6r fremtid regner man med \u00e5 lage en DNA chip som inneholder hele det menneskelige genomet. Metoden har hittil v\u00e6rt sv\u00e6rt kostbar og bare de rikeste har hatt r\u00e5d til \u00e5 bruke den. Men her vil det skje store endringer om f\u00e5 \u00e5r. Man forventer \u00e5 finne biomark\u00f8rer (proteiner) for effekt og eksponering som enkelt lar seg m\u00e5le fra for eksempel blod eller urin i hvilket som helst laboratorium. Den raske utviklingen av kunnskaper og anvendelser av genetikk vil framprovosere kompliserte etiske og polisiske temaer som vil ber\u00f8re alle. Den samfunnsmessige virkningen av dette kan vi knapt ane. Mennesker er forskjellige og vi reagerer ulikt p\u00e5 p\u00e5virkninger fra det ytre milj\u00f8. Snart vil vi ha kunnskaper og metoder som kan si noe om individuell risiko. Sp\u00f8rsm\u00e5lene er s\u00e5 hvordan vi vil bruke dette og hvem skal ha tilgang til slik informasjon, men ikke minst hvordan dette vil p\u00e5virke v\u00e5re begreper om humanitet og personlig ansvar. Vi omgir oss daglig med produkter som inneholder rundt ulike kjemiske stoffer. De fleste har aldri blitt grundig testet for skadelige effekter. Hvis en celle utsettes for et giftig stoff, vil cellen ganske raskt svare ved \u00e5 endre genuttrykk og lage proteiner som motvirker eller n\u00f8ytraliserer virkningene av det giftige stoffet. Studiet av toksisitet basert p\u00e5 studier av endring i genuttrykk, er blitt et nytt fagomr\u00e5de, toksikogenetikk. Metoden for \u00e5 studere genuttrykk er i prinsippet ganske enkel. I dag brukes mest metoder for analyse av mrna. Disse er basert p\u00e5 at mrna og DNA har komplement\u00e6re basesekvenser. Siden man n\u00e5 kjenner sekvensen i alle gener (DNA), kan 5\n\n\n\n5 Hva skjer i musklene n\u00e5r de gj\u00f8r vondt? 6 Fernando Boix Escol\u00e1n, forsker Laila Rosenborg, stipendiat Muskelaktivitet med tung belastning eller gjentatte bevegelser og psykososiale elementer som monotont arbeid, tidspress og opplevelse av arbeidet som belastende, betraktes som risikofaktorer for utvikling av smerter i skjelett og muskulatur. P\u00e5 tross av mange \u00e5rs forskning p\u00e5 slike smerter, vet vi fremdeles lite om de fysiologiske og biokjemiske mekanismene for utviklingen av dem. Forst\u00e5else for hvordan b\u00e5de fysiske og psykososiale faktorer p\u00e5virker muskler og smertekretser, perifere s\u00e5 vel som sentrale, er av stor betydning for behandling og forebygging av kroniske muskelsmerter. Til n\u00e5 har muskelsmerte gjerne blitt forklart med muskeltretthet etter aktivitet. If\u00f8lge denne hypotesen for\u00e5rsaker isometriske muskelkontraksjoner en energikrise i muskelcellene, enten pga langvarig aktivering av muskelcellene, eller fordi \u00f8kt intramuskul\u00e6rt trykk klemmer av blodtilf\u00f8rselen til muskelen. Men det har for\u00f8vrig ikke blitt p\u00e5vist endringer i muskelaktivitet m\u00e5lt med elektromyographi (EMG), og pasienter med smerter har heller ikke d\u00e5rligere blodgjennomstr\u00f8mming, sammenliknet med smertefrie personer. Hypotesen kan dessuten ikke forklare utvikling av muskelsmerter etter gjentatte bevegelser med lav belastning. Det finnes alts\u00e5 lite kunnskap om mulige mekanismer som kan forbinde muskelaktivitet og tretthet med aktivering av smertereseptorer i muskelen. Sensoriske nerver til skjelettmuskler har frie nerveender i n\u00e6rheten av blodkar. De er sensitive for trykk og/eller varme. Enkelte kjemiske substanser, bla serotonin, bradykinin, histamin, kalium og hydrogenioner i h\u00f8y konsentrasjon, har ogs\u00e5 vist seg \u00e5 aktivere slike nervefibre. Bradykinin, et lite peptid som best\u00e5r av ni aminosyrer, frisettes bla under inflammasjon. Bradykinin er en av de mest potente smertefremkallende substanser som er kjent og fremkaller smerte ved injeksjon i muskel hos dyr og menneske. I tillegg kan bradykinin sensibilisere smertereseptorer, slik at terskelen for aktivering av smertereseptorene blir lavere og stimuli som normalt ikke er smertefulle kan bli det. Denne sensibiliserende effekten av bradykinin kan v\u00e6re viktig for utviklingen av hyperalgesi og kroniske smertetilstander. En annen og viktigere effekt av bradykinin i muskel er innvirkningen p\u00e5 muskelens metabolisme. Flere studier har p\u00e5vist at bradykinin frisettes i kontraherende muskler hos menneske, katt og rotte. Under muskelaktivitet bidrar bradykinin til \u00f8kt blodtrykk, hjertefrekvens og blodgjennomstr\u00f8mming i muskel. Bradykinin er ogs\u00e5 blitt rapportert \u00e5 \u00f8ke insulinsstimulert glukoseopptak i muskel. Disse metabolske effektene inntreffer imidlertid ved lavere konsentrasjoner av bradykinin enn det som m\u00e5 til for \u00e5 aktivere smertereseptorer. Hva det er som regulerer frisettingen av bradykinin under muskelaktivitet er lite unders\u00f8kt. Studier i v\u00e5rt laboratorium viser imidlertid at denne bradykininfrisettingen reguleres av de intramuskul\u00e6r, biokjemiske forandringer som skjer ved muskelaktivitet (\u00f8ket adenosinkonsentrasjon, lavere ph). Ut fra kunnskapen om effektene av bradykinin i muskel, foresl\u00e5r vi at bradykinin normalt blir frisatt i kontraherende muskel for \u00e5 \u00f8ke lokal blodgjennomstr\u00f8mming og\n\n\n\n6 muskelcellenes glukoseopptak, og dermed \u00f8ke cellenes energitilf\u00f8rsel. Imidlertid kan det i enkelte tilfeller bli frisatt s\u00e5 mye bradykinin, enten p\u00e5 grunn av uvanlig h\u00f8y muskelaktivitet eller svikt i bradykininregulering, at smertereseptorer aktiveres og/eller sensibiliseres. Det kan igjen bidra til akutte og/eller kroniske smertetilstander. Vi arbeider n\u00e5 med et prosjekt der vi unders\u00f8ker bradykinins mulige bidrag til muskelsmerter. I dette prosjektet skal vi studere reguleringen av bradykinins frisetting og funksjon under muskelaktivitet og mulige avvik i reguleringen i smertefull muskel sammenliknet med smertefri. For \u00e5 unders\u00f8ke dette, vil vi bruke en teknikk kalt mikrodialyse p\u00e5 dyr og mennesker. En liten probe med semipermeabel dialysemembran implanteres i muskelen og proben perfunderes kontinuerlig med en bufferl\u00f8sning. Molekyler med h\u00f8yere konsentrasjon i ekstracellul\u00e6rrommet enn i bufferen vil diffundere over dialysemembranen og konsentrasjonen kan m\u00e5les i dialysatet. Denne teknikken gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00f8lge svingninger i den ekstracellul\u00e6re konsentrasjonen av bradykinin og andre molekyler, ved fysiologiske forandringer i vevet. Dermed kan man studere hvordan peptidkonsentrasjonen p\u00e5virkes av farmakologiske intervensjoner, endret nerv\u00f8s og endokrin regulering, samt endret adferd og om det ved muskelsmerte forekommer anomalier i reguleringen av bradykinin. Vi h\u00e5per at prosjektet kan gi ny kunnskap som over tid kan bidra til utvikling av behandlingsmetoder til hjelp for de tusener av mennesker som har muskel-skjelettplager. Tusener av mennesker har muskel-skjelettplager. Men vi vet lite om mekanismene bak muskelsmertene deres. I \u00e5renes l\u00f8p har forskere fremmet flere hypoteser, uten \u00e5 finne fullgod forklaring. P\u00e5 instituttet arbeider vi n\u00e5 med \u00e5 unders\u00f8ke hvorvidt bradykinin bidrar til utviklingen av muskelsmertene. 7\n\n\n\n7 Helserisiko ved st\u00f8v i landbruket Wijnand Eduard, seniorforsker B\u00f8nder er utsatt for sykdommer i lunger og luftveier fordi de ofte puster inn store mengder st\u00f8v i sitt arbeid. Da kan de eksponeres for mikroorganismer som bakterier, soppsporer og midd. I tillegg inneholder st\u00f8vet allergener fra mikroorganismene og fra planter og dyr, samt endotoksiner og andre toksiner. Disse biologiske komponentene kan fremkalle toksiske og allergiske betennelser i luftveiene. De regnes derfor som mulige \u00e5rsaker for arbeidsrelaterte luftveisplager og sykdommer. I en stor helseunders\u00f8kelse av 8500 b\u00f8nder i Hedmark, Oppland og Vestfold i 1991, fant vi sammenheng mellom dyreproduksjon og forekomst av astma og bronkitt. Derfor fulgte vi opp med \u00e5 unders\u00f8ke eksponeringen for biologisk st\u00f8v under g\u00e5rdsarbeid i De fleste metodene vi brukte, var nylig utviklet, bl.a. ved STAMI. Resultatene fra denne eksponeringsunders\u00f8kelsen foreligger n\u00e5. For tiden unders\u00f8ker vi sammenhenger mellom eksponering for en rekke biologiske komponenter og helseeffekter. Resultatene v\u00e5re om sammenhenger mellom eksponering og arbeidsrelaterte \u00f8yeog luftveissymptomer er allerede publisert. Eksponering I unders\u00f8kelsen fra m\u00e5lte vi eksponering for st\u00f8v og gasser ved 13 ulike arbeidsoppgaver (ammoniakk, hydrogensulfid og nitrogendioksid) p\u00e5 127 g\u00e5rdsbruk, alt i alt i 288 arbeidssituasjoner. St\u00f8vpr\u00f8vene ble analysert for en rekke faktorer: Organisk st\u00f8v, sporer fra muggsopp og aktinomyceter, bakterier, endotoksiner, glukaner, lagermidder, uorganisk st\u00f8v og kvarts. For de fleste av disse biologiske komponentene viste m\u00e5leresultatene stor variasjon mellom pr\u00f8ver fra en og samme arbeidsoppgave. En statistisk analyse av eksponering for soppsporer viste imidlertid at gjennomsnittet av m\u00e5lingene fra samme type arbeid gir et relativt presist estimat for bondens eksponering. Eksponeringsniv\u00e5ene varierte mellom mg st\u00f8v/m 3, x10 6 soppsporer/m 3, x10 6 bakterier/m 3, og x10 3 endotoksin enheter/m 3 (beregnet som geometriske middelverdier av 8 timer tidsveiet gjennomsnitt for ulike oppgaver). Sammenheng mellom eksponering og arbeidsrelaterte symptomer Vi registrerte forekomsten av arbeidsrelaterte symptomer ved hjelp av et generelt sp\u00f8rreskjema. Da vi plottet eksponeringsniv\u00e5et for ulike oppgaver mot dette, viste det seg at symptomforekomsten \u00f8kte med eksponeringsniv\u00e5 for st\u00f8v, endotoksiner og soppsporer. Sammenhengen med soppsporer var sterkest, se figuren. Symptomer i forbindelse med g\u00e5rdsarbeid ble ogs\u00e5 registrert etter at eksponeringsm\u00e5lingene var avsluttet. Disse registreringene er fra et betydelig f\u00e6rre antall b\u00f8nder (ca 100), men viste at eksponering for soppsporer var den viktigste av alle m\u00e5lte komponenter. Vi fant at irritasjon av \u00f8yne og nese var 4-8 ganger forh\u00f8yet etter eksponering for ca 10 5 sporer/m 3, og hoste etter eksponering for ca 10 6 sporer/m 3. 8\n\n\n\n8 Databehandlingen av resultatene for kronisk bronkitt og astma er ikke avsluttet enda. Vi hadde tidligere funnet at b\u00f8nder med dyreproduksjon hadde mer kronisk bronkitt og astma enn b\u00f8nder uten dyreproduksjon. I en innledende analyse sammenlignet vi derfor eksponeringen hos b\u00f8nder med dyr med eksponeringen hos b\u00f8nder uten dyr. Eksponering for bakterier, Aspergillus/Penicillium antigener fra sopp og midd var ganger h\u00f8yere hos b\u00f8nder med dyr. I tillegg var eksponeringen for uorganisk st\u00f8v og ammoniakk ogs\u00e5 h\u00f8yere. Dette tyder p\u00e5 at det er sammenheng mellom eksponering for biologiske komponenter i st\u00f8vet og kronisk bronkitt og astma. Dette vil vi unders\u00f8ke i det videre arbeidet. Statens arbeidsmilj\u00f8institutt har arbeidet med kartlegging av helserisiko i landbruket i mer enn ti \u00e5r. En stor helseunders\u00f8kelse av norske b\u00f8nder i 1991, la grunnlaget for \u00e5 unders\u00f8ke eksponeringen for biologisk st\u00f8v under g\u00e5rdsarbeid. Eksponeringsunders\u00f8kelsen krevde nye metoder og gikk over flere \u00e5r. Resultatene fra denne eksponeringsunders\u00f8kelsen foreligger n\u00e5. Figur 1. Sammenhenger mellom symptomer rapportert i forbindelse med eksponert arbeid og eksponering for st\u00f8v, soppsporer, bakterier og endotoksiner. Hvert punkt representerer gjennomsnittet for en arbeidsoppgave. (r s = Spearmans korrelasjonskoeffisient). 9\n\n\n\n9 Biblioteket - en d\u00f8r\u00e5pner til informasjon om arbeidsmilj\u00f8 10 Line Arneberg, hovedbibliotekar Noen gratisbaser baser p\u00e5 Verdensveven: (bruk STAMIs lenkesamling): PubMed Arbline Erfaringsbasen for BHT ECDIN STAMIs bibliotekbase Hender det at du trenger informasjon om helserisiko for en yrkesgruppe, faktastoff om akrylamid, helseeffekter av isocyanater eller andre problemstillinger om arbeidsmilj\u00f8? Svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene finnes antagelig ett eller annet sted - i b\u00f8ker, rapporter, faktabaser, tidsskriftartikler eller p\u00e5 Internett. Problemet er at det ikke alltid er like lett \u00e5 finne. Fagomr\u00e5det arbeid og helse er i sin natur tverrfaglig og flerfaglig. Det betyr at vi m\u00e5 kjenne og bruke mange kilder. Til tross for at vi aldri har hatt s\u00e5 mye informasjon tilgjengelig som n\u00e5, har det aldri f\u00f8r virket s\u00e5 uoversiktlig og komplisert \u00e5 finne den. Bare i biomedisinske tidsskrifter blir det publisert ca to millioner artikler \u00e5rlig. Internettpublisering bidrar med sitt til informasjonsflommen. Informasjonen ligger der, rett foran v\u00e5r egen nese, dersom vi er utstyrt med PC og internettforbindelse. Resultatet blir at informasjonsmengden og kunnskapsmengden - er s\u00e5 stor at det er nesten umulig \u00e5 holde seg oppdatert i hva som skjer, selv innen eget fagfelt. Samtidig stiller arbeidslivet nye krav. Det blir forventet livslang l\u00e6ring, at vi er faglig oppdatert, og at vi ut\u00f8ver praksis i samsvar med den beste kunnskapen p\u00e5 omr\u00e5det. Dette krever ferdigheter som er nye for de fleste. Det er kanskje ikke merkelig at nye symptomer som \u00abinformasjonsoverbelastning\u00bb og \u00abinformasjonsstress\u00bb blir beskrevet som et tiltagende problem i arbeidslivet. S\u00e5 hvordan skal vi navigere i kunnskapsjungelen? Hvordan holde oss oppdatert? Hvordan foreta de riktige valgene i v\u00e5r daglige praksis? Mange erfarne informasjonss\u00f8kere har oppdaget at biblioteket er et godt sted \u00e5 starte. Mange oppdager at det kan v\u00e6re tidsbesparende og effektivt \u00e5 alliere seg med biblioteket som informasjonsnavigat\u00f8r. Trenger vi egentlig bibliotek i dag? Samtidig er det en utbredt misforst\u00e5else at all informasjon i dag finnes p\u00e5 nettet, at den er lett \u00e5 finne, er gratis tilgjengelig - og p\u00e5litelig. I f\u00f8lge dette skulle bibliotekene dermed ha overlevd seg selv. Forestillingen om et bibliotek som et boklager (og gjerne et st\u00f8vete et) er det nok ogs\u00e5 noen som fremdeles har, til tross for de dramatiske forandringer mange bibliotek har gjennomg\u00e5tt de siste ti\u00e5rene. Bibliotek (som kommer av gresk biblion - bok, og theke oppbevaringsrom) er imidlertid ikke bare et oppbevaringssted for b\u00f8ker, men ogs\u00e5 et \u00absted\u00bb for informasjonsressurser og -tjenester. \u00abStedet\u00bb trenger verken vegger eller tak, men kan v\u00e6re en digital/elektronisk/virtuell tjeneste. Fremdeles rir de fleste fagbibliotek to hester - vi snakker i dag om hybridbibliotek - og pr\u00f8ver i en balansegang \u00e5 utnytte det beste fra to verdener, b\u00e5de de digitale og de tradisjonelle, analoge kildene. Dagens bibliotekar er ekspert p\u00e5 \u00e5 finne informasjon. Bibliotekene har v\u00e6rt innovat\u00f8rer n\u00e5r det gjelder \u00e5 utnytte informasjonsteknologi. Bibliotekarer har s\u00f8kt online i n\u00e6rmere tretti \u00e5r - lenge f\u00f8r Internett ble vanlig tilgjengelig. Bibliotekene r\u00e5r dessuten over flere informasjons-\n\n\n\n10 kilder enn de man finner ved hjelp av de vanlige s\u00f8ketjenestene p\u00e5 Verdensveven. Vi har tilgang til det som kalles \u00abden usynlige veven\u00bb, med bl.a. den informasjonen som finnes i betalingstjenester som databaser og tidsskriftartikler. Dette er informasjon som er forskningsbasert og kvalitetssikret i mye h\u00f8yere grad enn den \u00e5pne gratisinformasjonen som vi kan finne p\u00e5 veven ved hjelp av de vanlige s\u00f8kemotorene. Og det er nettopp slik informasjon de fleste trenger i faglig sammenheng. Derfor er svaret: Ja, vi trenger biblioteket som aldri f\u00f8r som informasjonsnavigat\u00f8r og som d\u00f8r\u00e5pner for kvalitetsinformasjonen. Databaser vi abonnerer p\u00e5: Arbeidsmilj\u00f8: Arbline OSH-ROM Psykologi: PsycInfo Flerfaglig: Science Citation Index Norske tidsskriftartikler Atekst Kjemi/toksikologi: RTECS ChemPendium SAX Biblioteket ved Statens arbeidsmilj\u00f8institutt er et spesialbibliotek innen arbeid og helse som er tilgjengelig for alle som trenger faginformasjon p\u00e5 omr\u00e5det. Biblioteket har tilgang til en rekke kunnskapskilder - tidsskrifter, b\u00f8ker, rapporter, databaser og andre elektroniske kilder innen arbeidsmilj\u00f8 og helse. Det tilbyr dessuten en omfattende samling av pekere til arbeidsmilj\u00f8informasjon p\u00e5 Verdensveven. Hva kan vi tilby? Vi gir r\u00e5d og veiledning i informasjonss\u00f8king, vi hjelper deg med \u00e5 sette opp s\u00f8keprofiler, og vi gir r\u00e5d om kilder p\u00e5 nettet. Vi kan ogs\u00e5 s\u00f8ke for deg - gratis - p\u00e5 Internett, i de betalingsdatabasene vi abonnerer p\u00e5, og i v\u00e5re egne b\u00f8ker og tidsskrifter. Vi f\u00e5r \u00e5rlig hundrevis av foresp\u00f8rsler om s\u00f8king, store som sm\u00e5. Vi skaffer artikler og l\u00e5ner ut b\u00f8ker. Det vi ikke har selv, pr\u00f8ver vi \u00e5 f\u00e5 tak i fra andre bibliotek. Befinner du deg i Osloomr\u00e5det, kan du gjerne komme innom oss for \u00e5 bruke samlingene v\u00e5re, s\u00f8ke i v\u00e5re databaser og andre informasjonskilder, diskutere informasjonsproblem og bestille informasjonss\u00f8k. Ellers er vi bare en telefonsamtale borte - eller noen tastetrykk. Har du PC med tilgang til Internett kan du bruke nettbiblioteket v\u00e5rt - n\u00e5r som helst p\u00e5 d\u00f8gnet. Klikk deg videre fra STAMIs hjemme (http:// til biblioteket og lenker. Herfra kan du s\u00f8ke i databasen v\u00e5r, ta kontakt med biblioteket for s\u00f8kesp\u00f8rsm\u00e5l, bestille artikkelkopier og l\u00e5n - eller ta utgangspunkt i v\u00e5r samling av pekere til videre s\u00f8king p\u00e5 Internett. Bes\u00f8k oss p\u00e5 nettet: eller i Gydas vei 8 (kl eller etter avtale) tlf.: faks: E-post: 11\n\n\n\n11 Kartlegging av psykososialt arbeidsmilj\u00f8 med QPSNordic Stein Knardahl, forskningssjef Interessen for \"psykosoialt arbeidsmilj\u00f8\" har vokst de siste \u00e5rene, b\u00e5de blant de som er opptatt av helsefremmende og sykdomsforebyggende forhold og blant de som er opptatt av produktivitet og effektivitet. Stadig flere opplever at psykologiske og sosiale faktorer har stor betydning for trivsel og helse, og for kommunikasjon, kultur og teamarbeid i bedriftene. Mange bedrifter og konsulenter har utviklet instrumenter for kartlegging av psykologiske og sosiale faktorer. Men det er ofte feilkilder ved slike kartlegginger, noe det har v\u00e6rt liten bevissthet om. Mange \"hjemmegjorte\" instrumenter m\u00e5ler kun de forhold som konstrukt\u00f8ren er opptatt av, og ofte vet man lite eller ingenting om instrumentenes psykometriske egenskaper, dvs validitet (gyldighet, at testen m\u00e5ler det den er konstruert for \u00e5 m\u00e5le) og reliabilitet (p\u00e5litelighet, at den er stabil i m\u00e5lingene). Nordisk Ministerr\u00e5d opprettet i 1994 en arbeidsgruppe som skulle evaluere eksisterende instrumenter for kartlegging av psykologiske og sosiale faktorer i arbeid, og utvikle og pr\u00f8ve ut et nytt kartleggingsinstrument. Arbeidsgruppen besto av representanter fra det finske, svenske, norske og danske arbeidsmilj\u00f8institutter, og etter hvert ogs\u00e5 fra Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen. Som f\u00f8rste trinn gjennomgikk gruppen ulike instrumenter fra de fire landene. Vi valgte ut de instrumentene vi syntes var spesielt gode og originale, og skrev til dem som benyttet disse for \u00e5 f\u00e5 informasjon om utpr\u00f8ving og egenskaper. Vi fant at alle instrumentene hadde mangler n\u00e5r det gjaldt utpr\u00f8ving av validitet og reliabilitet. Metoder for kartlegging Kartlegging av psykologiske og sosiale faktorer i arbeid kan skje p\u00e5 flere m\u00e5ter. Vi kan dele dem inn slik: I. Objektive metoder: 1. Observasjoner av arbeid, arbeidsrutiner og samspill mellom arbeidstakere i grupper. 2. Registrering av arbeidstider, antall enheter produsert per tidsenhet, osv. II. Subjektive metoder: 1. Sp\u00f8rreskjema. Fordelen med slike skjema er at man kan n\u00e5 frem til mange ansatte, og dermed gir best kost-nytteeffekt. Sp\u00f8rreskjema sikrer ogs\u00e5 at alle f\u00e5r samme sp\u00f8rsm\u00e5l stilt p\u00e5 samme m\u00e5ten. \u00c5 besvare et sp\u00f8rreskjema er et tiltak i seg selv, n de ansatte blir gjort oppmerksom p\u00e5 ulike sp\u00f8rsm\u00e5l og problemstillinger. Dette starter tenkeprosesser 2. Dagb\u00f8ker. N\u00e5r hver ansatt skriver ned en liten rapport en eller flere ganger om dagen om hva som har skjedd, krever det strukturering. Det gir ogs\u00e5 mulighet for litt mer nyansert og \u00e5pen informasjon enn med et sp\u00f8rreskjema. Dagb\u00f8ker krever stort etterarbeid. 3. Intervjuer. Ved intervjuer kan man f\u00e5 mye informasjon ut over det man sp\u00f8r om i et sp\u00f8rreskjema, og komme med oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l som sikrer at sp\u00f8rsm\u00e5let er besvart. Intervjuer er s\u00e6rlig velegnet n\u00e5r man innleder en unders\u00f8kelse og \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 tak p\u00e5 hva som kan v\u00e6re problemstillinger, og som supplement til observasjoner og sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelser. Ulempen er at intervjueren p\u00e5virker intervjuobjektet. Det skjer ubevisst og uten at intervjueren i noen s\u00e6rlig grad kan kontrollere det, for eksempel ved kroppsspr\u00e5k og tonefall. Dessuten vil intervjuere ofte danne seg hypoteser om hva som skjer i bedriften, og det farger lett det man sp\u00f8r om hvis intervjuet ikke er helt strukturert. 4. Gruppebaserte metoder. Fordelen ved s\u00f8kekonferanser, fokusgrupper og arbeidsgrupper er at man ofte f\u00e5r frem ny informasjon og nye ideer. Ulempen er f\u00f8rst og fremst at det oppst\u00e5r dominansm\u00f8nstre og kommunikasjonsm\u00f8nstre i gruppeprosessen. Dette gj\u00f8r at ikke alle personer uttaler seg slik at en del informasjon og synspunkter undertrykkes. Man risikerer at de samme kommunikasjonsproblemene som preger arbeidsplassen, preger gruppens arbeid.. General Questionnaire for Psychological and Social factors at work (QPSNordic) Den nordiske arbeidsgruppen besluttet tidlig at den ville utvikle et 12\n\n\n12 sp\u00f8rreskjema. Form\u00e5let var prim\u00e6rt \u00e5 kartlegge psykologiske og sosiale faktorer i den hensikt \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak og endringsprosesser. Men instrumentet er ogs\u00e5 laget for bruk i forskning. De vanligste internasjonale sp\u00f8rreskjemainstrumentene m\u00e5ler et begrenset antall faktorer, gjerne 3-5. Det skyldes at de er knyttet opp mot en bestemt teori om hvilke faktorer som er viktige for helse. Enkelte instrumenter inkluderer ogs\u00e5 en del personlighetstrekk og holdninger, ettersom dette er faktorer som kan modifisere oppfattelsen av arbeidet. Det viktigste problemet med de vanlige brukte internasjonale instrumentene, er at de har svarkategorier som p\u00e5virkes av rapporteringsatferd. Flere instrumenter har svar som: Lite eller mye stress, Lite eller mye press, Ikke forn\u00f8yd meget forn\u00f8yd. Med slike svarkategorier er kartleggingen p\u00e5virket av personlighetstrekk, s\u00e6rlig nevrotisisme, som i stor grad influerer svarene hos mange. Dessuten er de vanlig benyttede instrumenter copyright-beskyttet. Fordi det nordiske instrumentet har som prim\u00e6re oppgave \u00e5 legge grunn for tiltak og omstillinger, m\u00e5 det m\u00e5le tilstrekkelig antall dimensjoner tilstrekkelig detaljert til \u00e5 f\u00e5 fram reell informasjon. Arbeidsgruppen satte opp de dimensjonene som fra f\u00f8r er funnet \u00e5 v\u00e6re viktig for helse og trivsel, uavhengig av bestemte modeller eller teorier, og laget en database med sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi laget ogs\u00e5 nye dimensjoner for \u00e5 m\u00e5le nye utviklingstrekk i arbeidslivet. Prototypen ble p\u00e5 160 sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi s\u00f8kte \u00e5 unng\u00e5 svarkategorier med positive eller negative emosjonelle ladninger. For de aller fleste sp\u00f8rsm\u00e5lene er svarkategori knyttet til hvor ofte et bestemt forhold forekommer (\"meget sjelden eller aldri meget ofte eller alltid\"). Det nye instrumentet ble testet i flere omganger. Etter f\u00f8rste utpr\u00f8ving korrigerte vi sp\u00f8rsm\u00e5l som viste seg vanskelig \u00e5 tolke entydig. Deretter pr\u00f8vet vi instrumentet p\u00e5 1005 ansatte med forskjellig yrkesbakgrunn. Utpr\u00f8vingen viste at vi kunne fjerne sp\u00f8rsm\u00e5l som ga lite informasjon, og klare oss med 112, foruten 11 bakgrunnssp\u00f8rsm\u00e5l om alder, kj\u00f8nn og objektive arbeidsforhold. Dette reviderte instrumentet ble s\u00e5 besvart av 995 nordiske arbeidstakere, sammen med et tilleggsinstrument som m\u00e5lte helseeffekter, velv\u00e6re og trivsel, tanker om \u00e5 slutte i jobben, jobbtilfredshet og involvering i arbeidet. P\u00e5 bakgrunn av denne unders\u00f8kelsen utviklet vi s\u00e5 en modell for \u00e5 vise hvordan de ulike faktorene henger sammen. Vi fant ogs\u00e5 sammenhenger mellom psykologiske og sosiale forhold p\u00e5 den ene n, og helse, velv\u00e6re og jobbinvolvering p\u00e5 den andre. Disse sammenhengene stemte overens med det tidligere forskning har vist. En unders\u00f8kelse m\u00e5lte test retest relabilitet og fant den tilfredsstillende. Til slutt unders\u00f8kte vi om ansatte i en bedrift mente at QPSNordic var nyttig i tiltak med \"surveyfeedback\"- metode (kartlegging tilbakemelding av data til ansatte gjennomgang og diskusjon av data). Svarene viste at QPSNordic gav informasjon som ble opplevd som nyttig. P\u00e5 bakgrunn av disse unders\u00f8kelsene kan man konkludere at QPSNordic har tilfredsstillende psykometriske egenskaper, og at den er nyttig ved kartlegging for tiltak og endringer og evaluering av disse. QPSNordic er omfattende, de fleste bruker minutter p\u00e5 \u00e5 besvare skjemaet. Men den tiden viser seg \u00e5 v\u00e6re vel anvendt, fordi besvarelsen gir god bakgrunn for \u00e5 diskutere oppf\u00f8lging og tiltak p\u00e5 feedbackm\u00f8tene. Med forholdsvis detaljert og spesifikk informasjon sparer man De psykososiale trekkene ved arbeidsmilj\u00f8et f\u00e5r stadig mer oppmerksomhet, fordi de betyr mye for helse og produktivitet. Nordisk Ministerr\u00e5d opprettet for seks \u00e5r n en arbeidsgruppe som skulle evaluere de m\u00e5leinstrumentene som fantes for \u00e5 kartlegge psykologiske og sosiale faktorer i arbeid, og utvikle et nytt kartleggingsinstrument. Gruppen har n\u00e5 ferdigstilt sitt arbeid, og QPSNordic brukes i dag i fire nordiske land. mye tid p\u00e5 \u00e5 finne fram til hva som egentlig kan v\u00e6re problemstillingene. QPSNordic brukes n\u00e5 i fire nordiske land, og flere tusen arbeidstakere har besvart sp\u00f8rreskjemaet. For tiden arbeider vi med \u00e5 utvikle elektroniske versjoner og sk\u00e5ringsmuligheter, slik at man kan sette opp en nordisk referansedatabase for QPSNordic. Det vil gi muligheter for \u00e5 sammenligne resultater med tilsvarende yrkesgrupper eller andre bransjer i b\u00e5de eget og i andre land. Dessuten vil det gi mulighet for \u00e5 f\u00f8lge utviklingstrekk i arbeidslivet i tiden framover. Eksempel: 14. Er det n\u00f8dvendig \u00e5 arbeide i et h\u00f8yt tempo? Meget sjelden eller aldri Noks\u00e5 sjelden Av og til Noks\u00e5 ofte Meget ofte eller alltid\n\n\n\n13 Virker arbeid med mangan inn p\u00e5 helsa? Dag Ellingsen, overlege Norge er en viktig produsent av manganlegeringer i verdenssammenheng, med produksjon ved smelteverk i Kvinesdal, Porsgrunn og Sauda. Produktene brukes mest som tilsats i st\u00e5lproduksjon for \u00e5 \u00f8ke st\u00e5lets hardhet og slitestyrke. Mangan (Mn) er et essensielt sporgrunnstoff som inng\u00e5r i mange fysiologiske prosesser hos mennesker. Planter og dyr beh\u00f8ver ogs\u00e5 mangan, og det brukes i noen sorter kunstgj\u00f8dsel og dyrefor. B\u00e5de ansatte ved manganlegeringsverk og personer som bearbeider st\u00e5l, spesielt sveisere, eksponeres for mangan i arbeidet. Inhalasjon av mangan i h\u00f8ye konsentrasjoner kan f\u00f8re til alvorlig nevrologisk sykdom, manganisme, karakterisert ved alvorlige bevegelseforstyrrelser og psykiatriske symptomer. Mangan har v\u00e6rt satt i sammenheng med Parkinsons sykdom. Selv om det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille de kliniske bildene ved disse lidelsene, er det forskjellige strukturer i hjernen som p\u00e5virkes. Ved manganisme finner vi forandringene i de delene av hjernen som kalles striatum, nucleus subthalamicus og pallidum, men ikke i substantia nigra. Substantia nigra er derimot p\u00e5virket ved Parkinsons sykdom. Mekanis- mene for mangans skadelige virkninger i hjernen er i store trekk ukjente, men nevroner som har sammenheng med signalsubstansen dopamin blir angrepet. Dopamin virker ogs\u00e5 inn i reguleringen av det sirkulerende hormonet prolaktin. Direktoratet for Arbeidstilsynet foreslo i 1995 \u00e5 senke den administrative normen for mangan i arbeidsatmosf\u00e6ren fra 2.5 mg/m 3 (st\u00f8v) og 1.0 mg/m 3 (r\u00f8yk) til en felles norm p\u00e5 0.2 mg/m 3. Statens arbeidsmilj\u00f8institutt har derfor unders\u00f8kt om eksponering for mangan i norsk manganlegeringsindustri har f\u00f8rt til forandringer av de ansattes i helse, i n\u00e6rt samarbeid med Tinfos Jernverk AS, Elkem ASA og Eramet Norge. Vi fikk \u00f8konomisk bistand til prosjektet fra NHO s arbeidsmilj\u00f8fond, Tinfos Jernverk AS, Elkem ASA og Eramet Norge. Bedriftshelsetjenestene ved de manganproduserende bedriftene bidro betydelig til gjennomf\u00f8ringen av prosjektet. Det gjorde ogs\u00e5 bedriftshelsetjenestene ved de bedriftene der vi opprettet kontrollgrupper, Elkem Fiskaa Silikon og Tinfos Titan & Iron. I prosjektet unders\u00f8kte vi ett hundre tilfeldig utvalgte manganeksponerte menn med et bredt nevropsykologisk testbatteri, og registrerte forekomsten av subjektive symptomer. Enkelte hormoner og immunologiske effektm\u00e5l ble ogs\u00e5 bestemt. Til sammenligning unders\u00f8kte vi 100 aldersmatchede kontroller fra de to andre smelteverkene. Mangan ble bestemt i inhalerbar og respirabel aerosol innsamlet ved personlig pr\u00f8vetaking. Respirabel aerosol kan trenge dypt ned i lungene, mens inhalerbar aerosol ogs\u00e5 inneholder st\u00f8rre partikler som ofte svelges etterhvert. De kliniske funnene i unders\u00f8kelsen var beskjedne. De manganeksponerte individene rapporterte ikke statistisk signifikant flere subjektive symptomer enn de som var i kontrollgruppen. Men med f\u00f8lsom apparatur kunne vi p\u00e5vise noe \u00f8kt h\u00e5ndtremor blant de eksponerte. Dette til tross for at kun tre av 100 eksponerte svarte at de Ofte var skjelven p\u00e5 hendene p\u00e5 et sp\u00f8rreskjema de fikk ved begynnelsen av unders\u00f8kelsen. Bestemmelsene av hormoner i serum viste at de eksponerte hadde marginalt h\u00f8yere konsentrasjon av hormonet prolaktin enn de i kontrollgruppen. Disse sm\u00e5 effektene hadde f\u00f8rst og fremst sammenheng med hvor lenge eksponeringen hadde vart. N\u00e5v\u00e6rende r\u00f8ykevaner bidro til \u00e5 forsterke de p\u00e5viste forandringene. Et sammendrag med resultater fra prosjektet er lagt ut p\u00e5 nettet under adressen Fullstendig rapport fra prosjektet kan bestilles direkte gjennom biblioteket ved Statens arbeidsmilj\u00f8institutt. Norge produserer en anselig mengde manganlegering. Arbeidstilsynet foreslo for fem \u00e5r n \u00e5 endre bestemmelsene for hvor mye mangan man kan tolerere i arbeidsmilj\u00f8et. Instituttet har unders\u00f8kt om eksponering for mangan har medf\u00f8rt endringer av helsa til de som er ansatt p\u00e5 manganlegeringsverkene. 14\n\n\n\n14 INSTITUTTETS VIRKSOMHET I\n\n\n\n\n\n16 barna deres som er blitt samlet inn tidligere, er videre analysert og publisert i \u00e5r. Vi har funnet sammenheng mellom fuktig klima som f\u00f8rer til sterk soppvekst i korn, og \u00f8kt risiko for senaborter, brystkreft og kreft i eggstokkene hos kvinner som dyrker korn. Vi har derimot ikke funnet noen sammenheng mellom fuktig korn og kreft hos mannen eller barna. Elektromagnetiske felt og reproduksjonsskader Vi har videref\u00f8rt et prosjekt om fosterskader og kreft blant barn av foreldre i elektriske yrker, og fosterskader p\u00e5 barn bosatt langs kraftledninger. Utgangspunktet er 1.6 millioner f\u00f8dsler fra 1967 til 1975, koblet mot en jobbeksponeringsmatrise basert p\u00e5 yrkesopplysninger fra mor og far. Resultatene viser at mors eksponering for 50 Hz-felt er assosiert med \u00f8kt risiko for ryggmargsbrokk og klumpfot. Fars eksponering er assosiert med anancephali eller manglende hjerne og andre misdannelser. De viser ogs\u00e5 en assosiasjon mellom EMF-eksponering av mor eller far og lav f\u00f8dselsvekt og perinatal d\u00f8d. Metodeforhold gj\u00f8r at resultatene m\u00e5 tolkes med forsiktighet. ARBEIDSRELATERTE SYK- DOMMER KNYTTET TIL NERVESYSTEMET Manganeksponerte i smelteverk Arbeidstilsynet har \u00f8nsket \u00e5 revidere grenseverdien for mangan. Vi har derfor unders\u00f8kt effekter av lavgradig manganeksponering. Hundre ansatte i manganindustrien gjennomgikk nevropsykologiske tester og ga blodpr\u00f8ver. Vi fant noe mer h\u00e5ndtremor eller skjelving p\u00e5 h\u00e5nden og \u00f8kt konsentrasjon av hormonet prolaktin hos denne gruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Prosjektet er omtalt i egen artikkel i \u00e5rsmeldingen (se 14). UTVIKLING AV MUSKEL- SKJELETTPLAGER Hva skjer n\u00e5r muskelen smerter? Instituttet har videref\u00f8rt unders\u00f8kelser av det smertefremkallende peptidet bradykinin og kallidin i muskel hos rotte. Vi brukte mikrodialyse for \u00e5 m\u00e5le konsentrasjonsendringer i vevet, og fant at adenosin bidrar til \u00e5 \u00f8ke bradykinin i muskelen. Vi fant ogs\u00e5 at muskelaktivitet \u00f8ker produksjon av kallidin. - Prosjektet er omtalt i egen artikkel i \u00e5rsmeldingen (se 6). Skuldersmerter I et doktorarbeid har vi unders\u00f8kt betydningen av kroniske smerter i skulderens muskler og sener. Den kroniske smerten syntes ikke \u00e5 bidra til en \u00f8ket muskelaktivitet eller muskelspenning, verken i hvile eller under arbeid. Derimot var skulderens evne til \u00e5 utvikle maksimal kraft redusert hos pasienter med kronisk smerte fra sener i skulderen. Statisk muskelarbeid ga en kraftig smerte\u00f8kning b\u00e5de i frisk og i syk skulder hos personer med kroniske smerter, mens arbeidet ikke ga smerter hos friske. Denne smertereaksjonen var ikke knyttet til fysiologiske endringer i muskelens aktivitet. Det er allment kjent at vanlig ber\u00f8ring av solbrent hud oppleves smertefullt, og at dette fenomenet skyldes endringer i sentralnervesystemet. Vi mener at smertereaksjonene p\u00e5 statisk arbeid er et uttrykk for at det samme skjer i muskelen. Normalt ufarlig muskelbruk kan da oppleves smertefull, uten at den n\u00f8dvendigvis representerer en begynnende muskelskade. Insulinresistens, stress og hjerte-karsykdom Insulinresistens inneb\u00e6rer at cellene er mindre f\u00f8lsomme for insulin enn normalt. Cellene f\u00e5r derfor mindre evne til \u00e5 ta opp glukose. Kroppen kompenserer for dette ved \u00e5 \u00f8ke insulinproduksjonen. Insulinresistens og \u00f8kte insulinniv\u00e5er inneb\u00e6rer \u00f8kt risiko for hjerte- karsykdom. stress \u00f8ker ogs\u00e5 risikoen for hjerte- kar sykdom, men betydningen av stress for insulinresistens er uklar. Musklene foretar det meste av sitt glukoseopptak under insulinstimulering. Arbeidet v\u00e5rt fokuserer p\u00e5 hvordan insulin virker p\u00e5 muskelcellene. Stress kan \u00f8ke konsentrasjonen av adrenalin i blodet, og akutt \u00f8kt adrenalinkonsentrasjon hemmer glukoseopptak. Langvarig stimulering med adrenalin f\u00f8rer derimot til at musklene blir mer f\u00f8lsomme for insulin n\u00e5r adrenalin fjernes. Hvordan dette foreg\u00e5r er ikke kjent, men blir n\u00e5 unders\u00f8kt. Det er ogs\u00e5 uklart om stress med store variasjoner i adrenalinkonsentrasjonen \u00f8ker insulinf\u00f8lsomheten i muskulatur. Det er stort behov for videre studier p\u00e5 omr\u00e5det, fordi insulinresistensen p\u00e5 denne m\u00e5ten kan v\u00e6re en forklaringsvariabel i \u00e5rsakskjeden mellom stress, hjerte-karsykdom og diabetes. STRESS, PSYKOFYSIOLOGI OG ARBEID Personlighetstyper og smerte Instituttet er i ferd med \u00e5 unders\u00f8ke sammenhenger mellom holdninger, personlighetstrekk, psykofysiologiske responsm\u00f8nstre og smertef\u00f8lsomhet. Vi har samlet data fra friske, smertefrie fors\u00f8kspersoner og fra pasienter med kroniske kjevesmerter, foruten fra noen f\u00e5 pasienter med fibromyalgi. Materialet er stort, og vi vil bearbeide data gjennom hele De samme metodene og det samme kontrollmateriale vil vi bruke i en parallell unders\u00f8kelse av pasienter med leddgikt og fibromyalgi. Stressmestring i Posten Instituttet har unders\u00f8kt virkningen av hva oppl\u00e6ring i stressmestring og riktig kroppsbruk kan ha \u00e5 si for stress hos ansatte i posten. Vi har samlet inn data, og er i ferd med \u00e5 bearbeide dem. Forl\u00f8pige funn viser at helseplager, overvekt og lite fysisk aktivitet henger sammen med lav muskelaktivitet under arbeid, og at muskelskjelettplager, psykologiske plager og ford\u00f8yelsesplager henger sammen. 17\n\n\n\n17 18 QPSNordic I samarbeid mellom fire arbeidsmilj\u00f8- og arbeidslivsinstitutt i Norden, har vi utviklet et sp\u00f8rreskjema for kartlegging av psykologiske og sosiale faktorer i arbeidslivet. Prosjektet er ferdigstilt, sp\u00f8rreskjemaet er publisert i en st\u00f8rre prosjektrapport og engelsk brukermanual er utarbeidet. Den norske brukermanualen er nesten ferdig. N\u00e5 skal det utvikles en nordisk referansedatabase for QPSNordic. ARV OG KREFT Kj\u00f8nnsforskjeller og risiko for lungekreft Flere epidemiologiske studier indikerer at kvinner har en h\u00f8yere risiko for lungekreft enn menn. V\u00e5re tidligere molekyl\u00e6rbiologiske funn underst\u00f8tter disse epidemiologiske dataene. Videre studier ved instituttet indikerer at \u00f8kt lungekreftrisiko blant kvinner kan ha sammenheng med niv\u00e5et av sirkulerende kvinnelige kj\u00f8nnshormon. Vi fant at estrogenreseptorer var uttrykt i lungene, og at uttrykket av disse reseptorene var relatert til skader p\u00e5 arvestoffet i lungene. Interaksjon mellom gener og milj\u00f8 P\u00e5visning av spesifikke forandringer i bestemte gener kan gi oss innsikt i sammenhengen mellom eksponering for kreftfremkallende stoffer og utviklingen av kreft. Vi har funnet at PAH-stoffer som finnes i sigarettr\u00f8yk, induserte spesifikke genetiske forandringer i det s\u00e5kalte p53genet i lungene hos r\u00f8ykere. Vi har tidligere funnet den samme forandringen i lungekreftsvulster. Vi har ogs\u00e5 funnet at bestemte genetiske forandringer i dette genet p\u00e5virker prognose for lungekreft. Et omfattende internasjonalt samarbeid vi har deltatt i, har kartlagt genetisk variasjon som styrer omsetningen av kreftfremkallende stoffer i ulike gener personer ble unders\u00f8kt. Vi fant signifikante forskjeller mellom ulike etniske grupper. ANDRE PROSJEKTER Instituttet har en rekke prosjekter i tillegg til de vi har omtalt her. Noen av dem er oppf\u00f8lging av tidligere satsninger som vil fortsette \u00e5 l\u00f8pe. Andre er i publiseringsfasen. Flere prosjekter skjer i samarbeid med andre institusjoner i inn- og utland. Med Russland samarbeider vi om kartlegging av arbeidsmilj\u00f8et i nikkelindustrien med de arbeidsmedisinske instituttet i Kirovsk, Murmansk og i St.Petersburg. Som en oppf\u00f8lging av dette samarbeidet, planlegges det ogs\u00e5 et f\u00f8dselsregister p\u00e5 Kola-halv\u00f8ya. Motivet er \u00e5 registrere reproduksjonsutfallet som f\u00f8lger nikkelindustrien. - I Israel bidrar vi med oppbygging av kompetanse i epidemiologi ved palestinske universiteter, gjennom et prosjekt om eksponering av skoarbeidere i Hebron. Flere prosjekter vi har orientert om i tidligere \u00e5rsmeldinger fortsetter med datainnsamling og bearbeidelse. De er planlagt \u00e5 resultere i st\u00f8rre artikler og arbeider. Det gjelder for eksempel prosjekt om helseeffekter hos unge dykkere, om str\u00f8mgjennomgang hos elektromont\u00f8rer, inneklima i kontormilj\u00f8, eksponering for akrylamid under tunnelarbeid og eksponering av renovasjonsarbeidere. To prosjekter som vil st\u00e5 sentralt fremover, har nylig kommet p\u00e5 beddingen: Arbeidsrelaterte sykdommer i befolkningen (HUBRO) Statens helseunders\u00f8kelser, Universitetet i Oslo og Oslo kommune har inng\u00e5tt et samarbeid for \u00e5 gjennomf\u00f8re en helseunders\u00f8kelse med oppf\u00f8lgning av innbyggere i bydeler og regioner i Oslo (HUBRO). Form\u00e5let med unders\u00f8kelsen er \u00e5 redusere risiko for sykdom og oppdage den p\u00e5 et tidlig stadium, spesielt med henblikk p\u00e5 utsatte grupper i Oslo. Statens arbeidsmilj\u00f8institutt deltar i denne unders\u00f8kelsen med 4 delprosjekter. Om lag personer f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeid og helse. De som rapporterer arbeidsrelaterte problemer med hud eller lunger, og et utvalg av de som rapporterer muskel-skjelettplager, blir deretter invitert til n\u00e6rmere unders\u00f8kelse. Dermed kan vi sammenligne den enkeltes vurdering av arbeidets betydning for helsen med en ekspertvurdering av det samme. Vi planlegger \u00e5 f\u00f8lge opp med forebyggende tiltak der det er n\u00f8dvendig. Vi har samlet inn blodpr\u00f8ver og et spesielt utviklet sp\u00f8rreskjema fra 7000 personer som skal unders\u00f8kes for arvelig disposisjon for kreftutvikling, spesielt lungekreft i forbindelse med r\u00f8yking. Hos et tilsvarende antall personer kartlegger vi psykologiske og biologiske mekanismer som kan forklare sosio\u00f8konomiske gradienter i helse. Vi kartlegger om endringer av arbeidssituasjonen, opplevelse av \u00e5 v\u00e6re verdsatt, helsekunnskap og holdninger til andre mennesker kan ha sammenheng med muskel-skjelettplager og blodtrykk. Endelig deltar vi i et samarbeid med Radiumhospitalet i studier av risiko for kreft i skjoldbruskkjertelen. Instituttets oppgave i dette delprosjektet er \u00e5 analysere en rekke sporstoffer i blod som kan ha betydning for slik kreftrisiko. Innsamling av blodpr\u00f8ver og sp\u00f8rreskjema er delvis avsluttet. Det foreligger enn\u00e5 ingen resultater fra prosjektet. Lungesykdommer i norsk silisiumkarbidindustri Kreftregisteret har nylig p\u00e5vist stor overrisiko for lungekreft og andre lungesykdommer i silisiumkabidindustrien. Derfor har vi planlagt et felles prosjekt med Kreftregisteret for n\u00f8yere \u00e5 kartlegge lungekreft, fibrose/pleuraplaque og kronisk obstruktiv lungesykdom blant arbeidstakerne. Hensikten er \u00e5 fremskaffe bedre grunnlagsdata for \u00e5 identifisere de st\u00f8vkomponentene som betyr mest for risikoen for lungesykdom. Det skjer ved at vi karakteriserer flere st\u00f8v- og fibertyper i arbeidsmilj\u00f8et. Prosjektet er planlagt med betydelig egeninnsats, to stipendiater og finansiering fra myndighetene, NHO og NFR.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6d06611-e64a-497b-8ad6-5ced307506b5"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/high-fidelity-nick-hornby-9788203217562", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:48Z", "text": "##### Omtale High fidelity\n\n Rob Fleming er 35 \u00e5r gammel og popfantast. Kj\u00e6resten hans har nettopp forlatt ham, og hva gj\u00f8r han med livet sitt n\u00e5? Han bor i en lurvete leilighet omgitt av sin n\u00f8ye katalogiserte \u00e5rgangsvinyl, og hans beskjedne levebr\u00f8d kommer fra en platesjappe i S\u00f8r-London. Er tiden inne for \u00e5 innse livets realiteter og satse p\u00e5 familie og en skikkelig jobb? Men blir musikken da helt borte\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43dd1e39-68fa-4563-bed2-2c67e0336acb"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Her-kjorte-sjaforen-forbi-en-semitrailer-190567b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:15:47Z", "text": "# Her kj\u00f8rte sj\u00e5f\u00f8ren forbi en semitrailer\n\nElling Svela\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:56\n\nPublisert: 07.mar.2011 14:15\n\n  \n  - \n    \n     Den 33 \u00e5r gamle vogntogsj\u00e5f\u00f8ren smatt tilbake i eget kj\u00f8refelt rett f\u00f8r denne svingen.  FOTO: ELLING SVELA \n\nPolitimennene som kj\u00f8rte bak i en sivil politibil, satt med hjertet i halsen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nVogntogsj\u00e5f\u00f8ren var p\u00e5 vei nedover Trybakken p\u00e5 E 39 i S\u00f8gne da han kj\u00f8rte forbi en semitrailer ved \u00e5 krysse den heltrukne sperrelinjen.\n\nLike f\u00f8r svingen, hvor fire ungdommer fra Mandal i h\u00f8st omkom da de kolliderte med en lastebil, la sj\u00e5f\u00f8ren seg inn i eget kj\u00f8refelt.\n\nTo politimenn, som kom kj\u00f8rende bak, reagerte sterkt p\u00e5 den farlige forbikj\u00f8ringen, skriver fvn.no.\n\n## Gled inn i svingen\n\n\u00abTiltalte krysset den doble heltrukne sperrelinjen og foretok forbikj\u00f8ringen i venstre motg\u00e5ende kj\u00f8refelt f\u00f8r han la seg inn i eget kj\u00f8refelt umiddelbart f\u00f8r den skarpe h\u00f8yresvingen. Polititjenestemennene har beskrevet dette slik at tiltaltes vogntog n\u00e6rmest gled inn i svingen\u00bb, heter det i dommen fra Agder lagmannsrett.\n\nDen 33 \u00e5r gamle sj\u00e5f\u00f8ren fra Arendal ble i Kristiansand tingrett i desember d\u00f8mt til fengselsstraff i 15 dager, men anket til lagmannsretten fordi han mente bevisene ikke holdt.\n\nI lagmannsretten hevdet han at forbikj\u00f8ringen var avsluttet i god tid f\u00f8r svingen, og at traileren som ble forbikj\u00f8rt senket farten slik at han skulle komme forbi.\n\nLagmannsretten trodde imidlertid ikke mannen, og la politimennenes vitneforklaring til grunn.\n\n## \u2014 Sv\u00e6rt stygg og risikabel\n\nI lagmannsretten opplyste politibetjentene at de oppfattet forbikj\u00f8ringen som sv\u00e6rt stygg og risikabel. De satt med \u00abhjertet i halsen\u00bb med tanke p\u00e5 at det kunne komme trafikk i motg\u00e5ende forbikj\u00f8ringsfelt.\n\nVed Lohnelier stoppet de sj\u00e5f\u00f8ren, som umiddelbart fikk f\u00f8rerkortet beslaglagt.\n\nLagmannsretten har n\u00e5 d\u00f8mt mannen til 14 dagers fengsel, som er i tr\u00e5d med aktors p\u00e5stand. Han mister ogs\u00e5 f\u00f8rerkortet i 12 m\u00e5neder, like lenge som i tingrettens dom.\n\nI tillegg m\u00e5 han betale 2000 kroner i saksomkostninger.\n\n## Preventivt\n\n33-\u00e5ringen er tidligere d\u00f8mt for promillekj\u00f8ring, kj\u00f8ring uten gyldig f\u00f8rerkort og fartsovertredelse.\n\n\u00abYrkessj\u00e5f\u00f8rer som f\u00f8rer lange og tunge kj\u00f8ret\u00f8y har stort ansvar for andre veifarendes liv og helse. Allmennpreventive grunner gj\u00f8r det etter lagmannsrettens oppfatning n\u00f8dvendig \u00e5 reagerer med ubetinget fengselsstraff n\u00e5r en sj\u00e5f\u00f8r forvolder s\u00e5 stor fare som her\u00bb, skriver lagmannsretten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35ddca72-9aea-4689-8759-0a5de3cf5b99"}
+{"url": "http://www.lofotograf.dk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:35Z", "text": "# Lofotograf\n\nValencia\n\n\n ***Velkommen til\u00a0min hjemmeside.\u00a0  \n  \nHer ligger et lite utvalg av bildene\u00a0mine. Jeg jobber b\u00e5de med kunstfoto og klassisk foto. Utgangspunktet for mine kunstfoto er fotografier som bearbeides i digitale programmer. Teknikken er\u00a0fleksibel\u00a0og gir meg muligheten til \u00e5 \"leke\" med farge og form i det uendelige.\u00a0*** \n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0150227b-bce8-4adf-99cf-9bf566ac03bc"}
+{"url": "http://kristinaandersen.blogg.no/1490679381_workout_songs.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:11Z", "text": "\n\nWAKE UP, AND GO WORKOUT\n\nMine favoritt treningssanger for \u00b0yeblikket\\! Hva er dine? Du m\u0148 mer enn gjerne dele i dette kommentarfeltet, s\u0148 kanskje vi alle finner oss noen nye favoritter. Yay\\! Jeg klarer virkelig ikke trene uten musikk, det er nesten irriterende hvor avhengig jeg er av det. Skal jeg ha cardio og har glemt headsettet mitt hjemme, ja da kan jeg love deg at det ikke blir noe cardio heller... Haha\\! Jeg vet alt sitter mellom \u00b0rene, men enkelte ting liker jeg \u0148 tro jeg ikke klarer meg uten. Jeg f\u0148r tragisk nok s\u0148 innmari vondt av meg selv n\u0148r jeg h\u00b0rer meg selv slite og puste verre enn en purke, derfor m\u0148 jeg ta mine forh\u0148ndsregler for \u0148 ikke sluntre unna ;-)\n\nN\u0148 skal jeg f\u0148 i meg en stor kopp kaffe, og gj\u00b0re meg klar til ukens andre \u00b0kt. Gleder meg masse\\! I dag er vi bare to som skal trene, s\u0148 jeg h\u0148per vi kanskje kan f\u0148 kj\u00b0rt min kj\u0160re ro-wod igjen. Den har p\u0148 merkelig vis blitt min nye favoritt, og det til tross for at den er tung som pokker. Lag dere en fin tirsdag da, godtfolk\\!\n\n  - 28.03.2017 kl.07:36 i Trening\n### 13 kommentarer\n\n\n\n#### Lisa // Fjords & Beaches\n\n28.03.2017 kl.10:04\n\nEr heilt lik\\! Uten musikk, blir det ingen trening\\! 'No church in the wild' hadde eg heilt gl\u00b0ymt, kjenner den blir med neste trenings\u00b0kt\\! :) Eg har for tida dilla p\u0148 heile soundtracket til Hamilton, so er nokon rap-sanger derifr\u0148 som f\u0148r k\u00b0yrt seg under trening, haha\\! :)\n\n\n\n#### Ann\n\n28.03.2017 kl.10:14\n\nWoho\\! Takk for treningssanger\\! Det trenger vi alltid... selvom jeg er en stooor fan av podcast under cardio\\! Da g\u0148r tiden s\u0148\u0148 fort\\! Jeg liker veldig godt Harm og Hegseth, Bra damer og Big 5 med Nils og Harald :D Men n\u0148r jeg l\u00b0per intervaller og skal pushe meg HARDT, da blir det som regel Uprising av Muse og Poison av Alice Cooper\\!\n\n\n\n#### Kristina Andersen\n\n28.03.2017 kl.13:25\n\nAnn: Takk for tips\\! Podcast skal jeg jammen meg pr\u00b0ve ut, tenk at jeg aldri har h\u00b0rt p\u0148 det f\u00b0r :O\n\n\n\n#### LH\n\n28.03.2017 kl.13:52\n\nJeg klarer faktisk ikke \u0148 trene MED musikk. F\u00b0rst og fremst fordi jeg liker \u0148 h\u00b0re takten av f\u00b0ttene mine n\u0148r jeg l\u00b0per, men ogs\u0148 fordi jeg er litt redd for at jeg ved et uhell skal slippe en fis, haha\\! :D\n\n\n\n#### Ragnhild\n\n28.03.2017 kl.14:39\n\nMine favoritter for tiden er:  \n  \nDirhamz - Amanda Belara  \n  \nChained To The Rhythm - Katy Perry, Skip Marley  \n  \nSaviorself - Jedi Mind Tricks  \n  \nI Luv it - Jeezy  \n  \nUnder Your Skin - Seeb, R. City  \n  \nNow and Later - Sage The Gemini  \n  \nIma Boss - feat Rick Ross - Meek Mill, Rick Ross  \n  \nTurnUp - Gent & Jawns  \n  \nChampions - Kanye West  \n  \nEmpire State of Mind - Jay Z  \n  \n:-D god mix\\!\n\n\n\n#### Kristina Andersen\n\n28.03.2017 kl.17:34\n\nRagnhild: Takk for gode tips, Ragnhild\\!\n\n\n\n#### Anna\n\n28.03.2017 kl.15:45\n\nEr det igrunnen ikke litt merkelig at du etter \u0148 ha tatt et oppgj\u00b0r med dagens fokus p\u0148 kropp, har lagt ut minst to innlegg hvor hovedtemaet er trening? Jeg likte innlegget du skev om kroppsoppgj\u00b0ret godt, men i mine \u00b0yne ble det n\u0160rmere \u00b0delagt n\u0148r du kort tid etter fokuserer p\u0148 kropp/trening. Hadde v\u0160rt kulere om du dropper det som tema helt i etterkant\\!\n\n\n\n#### R\n\n28.03.2017 kl.18:22\n\nJeg er uenig med deg Anna, og er veldig glad trengingsinnlegg som dette.  \n  \nDet handler mer om \u0148 komme inn i en sunn tankegangen der man \u00b0nsker \u0148 trene for \u0148 f\u0148 bedre helse/mer energi kontra det \u0148 ikke tenke p\u0148 annet enn at man m\u0148 trene hele tiden for \u0148 bli/holde seg fitt.  \n  \nSistnevnte kan utvikle seg til noe veldig alvorlig og er noe man ikke b\u00b0r p\u0148 noen som helst m\u0148te inspirere til i ulike media. Men \u0148 fortelle helt oppriktig at man har hatt en g\u00b0y \u00b0kt p\u0148 trening, eller tips til sanger og ulike \u00b0velser vil jeg p\u0148st\u0148 inspirerer mer den f\u00b0rste katagorien: forbedring av helse/energi.  \n  \nI tillegg er det viktig \u0148 se ting i sammenheng. Ikke ligg ut hvor utrolig lenge man er p\u0148 trening hver dag og hvor sunt/lite man har spist etc. Men heller oppriktig fortelle at denne uken har jeg kommet meg ut og hatt det g\u00b0y p\u0148 trening, og da kanskje neste uke skrive at man har droppet trening etc for en sosial setting. Eller rett og slett for man ikke hadde lyst den dagen.  \n  \nJeg tror det er bedre \u0148 blogge om trening, om det er en del av hverdagen, enn \u0148 late som man ikke trener og ikke skrive noe om det p\u0148 bloggen. Selvf\u00b0lgelig skal man v\u0160re forsiktig med hvilken vinkling og hva man skriver om, med dette innlegget er ikke noe verre enn innlegg som viser dyre nyinnkj\u00b0p etter en ferie, eller luksushotellrom etc.\n\n\n\n#### Statera Marit Ebeltoft\n\n28.03.2017 kl.20:23\n\nS\u0148 kjekt med ny musikk :D\n\n\n\n#### LH\n\n28.03.2017 kl.20:56\n\nAnna: M\u253c trening og treningsglede automatisk handle om kropp? Helse og livsstil er noe helt annet enn kroppshysteriet som Kristina snakket om i innlegget sitt. Det er viktig \u0148 trene fordi man f\u0148r glede og overskudd av treningen, Kristina fremmer treningsglede, hun fremmer ikke trening for \u0148 f\u0148 finere kropp. Du m\u0148 l\u0160re deg og skille kroppsfokus og trening, for det trenger faktisk ikke \u0148 ha noen sammenheng\\!\n\n\n\n#### Hanne\n\n28.03.2017 kl.21:21\n\nJeg har noen faste som g\u0148r igjen hos meg, da jeg alltid blir i godt hum\u00b0r av \u0148 h\u00b0re p\u0148 dem mens jeg l\u00b0per :-) De er noks\u0148 gamle da:  \n  \n\n\n\n#### \n\n29.03.2017 kl.15:31\n\nKlarer selv ikke \u0148 trene uten musikk, det gj\u00b0r s\u0148 mye med b\u0148de hum\u00b0ret og motivasjonen. Her er mine favoritter atm som kanskje flere kan ha glede av:  \n  \n#### Silje\n\n02.04.2017 kl.23:24\nAlt av Ed sheeran er p\u0148 \u00b0rene mine egentlig. Haha er s\u0148 fan\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7c6eb21-d3bc-4ab3-8b48-6fee0cc3a662"}
+{"url": "http://docplayer.me/3118713-Uganda-nytt-innkalling-til-arsmote-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:16:33Z", "text": "1 Uganda-nytt Informasjonsavis for Venner av Uganda nr Norad sa nei til forberedelse av nytt prosjekt Norad vil ikke gi VaU penger til \u00e5 forberede et nytt prosjekt i Uganda. Norad avslo ogs\u00e5 s\u00f8knaden om st\u00f8tte til evaluering av det n\u00e5v\u00e6rende VEDCO-prosjektet, men vi f\u00e5r de kronene som ligger i avtalen for dette prosjektet. VaU-leder Tore R. Semb er skuffet over avslaget, men ikke overrasket. Han er mest urolig over at Norad vurderer \u00e5 kutte ut st\u00f8tten til enkelte organisasjoner. I tillegg er han redd for at byr\u00e5kratiet skal vokse oss over hodet. Lederens spalte, side 2 Hva er det med Uganda? Hva skal man svare n\u00e5r folk sp\u00f8r hva som er spesielt med Uganda? Svaret er ikke enkelt. Men det er noe med naturen og med menneskene. Side 6-7 Bursdagsgave til VaU Toma Gerrard i Kristiansand fylte \u00e5r i fjor h\u00f8st. Da vennene spurte hva hun \u00f8nsket seg, ba hun dem gi penger til VaU. Side 4 Kultur for bedre liv Organisasjonen UHR l\u00e6rer gatebarn i Kampala sang og dans. Slik kan de unge tjene egne penger og f\u00e5 et bedre liv. Side 5 Innkalling til \u00e5rsm\u00f8te 2010 Tid: 22. mars 2010 kl Sted: Sagene samfunnshus. Kristiansandsgate 2 (tvers over gata for Sagene kirke). Ta buss 20, 37 eller 54 til Sagene kirke, eller buss 34 til Gr\u00e5beinsletta. Saksdokumentene blir lagt ut p\u00e5 VaUs webside Dagsorden: 1. \u00c5pning 2. Styrets beretning for Regnskap med revisjonsberetning for Forslag til endring av statuttene (se side 3) 5. Handlingsplan for styrets kommende periode 6. Kontingenten for Valg, blant av ny leder og av ny valgkomit\u00e9 8. Eventuelt Saker som \u00f8nskes tatt opp p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet, bes meddelt styret innen 10. mars. M\u00f8tet avsluttes med sosialt samv\u00e6r. Det blir anledning til \u00e5 kj\u00f8pe mat og drikke. Styret\n\n\n\n2 2 Lederens spalte En ny giv I forrige uke fikk jeg tilskuddsbrevet for 2010 fra Norad, hvor det st\u00e5r at v\u00e5r s\u00f8knad om forstudie for et nytt prosjekt og evaluering av VEDCO-prosjektet avsl\u00e5s, men at tilskuddet for 2010 blir p\u00e5 samme niv\u00e5 som angitt i prosjektavtalen. Dette er skuffende nyheter, men kanskje ikke helt uventet. F\u00f8lgende avsnitt i brevet er foruroligende: \u00abP\u00e5 grunn av en stram budsjettsituasjon og arbeidet med implementering av Norads nye prinsipper for st\u00f8tte til sivilt samfunn, er Norad i ferd med \u00e5 vurdere en utfasing av st\u00f8tten til enkelte organisasjoner\u00bb. Sannsynligvis er VaU blant disse organisasjonene. Jeg begrunner dette med v\u00e5r st\u00f8rrelse, eller mangel p\u00e5 st\u00f8rrelse. Vi er unektelig en av de minste bistandsorganisasjonene. Karl H Solberg skriver i en mail: \u00abV\u00e5rt fundamentale problem er at vi med v\u00e5rt oppsett p\u00e5 prosjektforvaltningen kunne ha forvaltet et mange ganger st\u00f8rre prosjekt enn det vi har i dag\u00bb. Dette er utvilsomt situasjonen ogs\u00e5 for Norads administrasjon. Det er urasjonelt for Norad \u00e5 ha mange sm\u00e5 akt\u00f8rer med hver sine sm\u00e5 prosjekt. Norads \u00abPrinsipper for st\u00f8tte til sivilt samfunn i S\u00f8r\u00bb fra mai 2009 setter nye retningslinjer for hvordan bistandsorganisasjoner skal arbeide. Jeg legger merke til f\u00f8lgende overordnede f\u00f8ringer: Legge vekt p\u00e5 at mest mulig av virksomheten skal starte og slutte i s\u00f8r. Fors\u00f8k med nye og innovative st\u00f8tteformer til sivile akt\u00f8rer i fattige land vil ha som siktem\u00e5l \u00e5 styrke lokalt eierskap, \u00f8ke bistandsakt\u00f8renes ansvar overfor sine m\u00e5lgrupper, og i st\u00f8rre grad enn hittil f\u00e5 bistand frem til fattigfolk, s\u00e6rlig til dem som bor p\u00e5 landsbygda. Det er liten tvil om at VEDCO-prosjektet m\u00f8ter disse kravene, men det vil neppe v\u00e6re tilstrekkelig for en ny s\u00f8knad til Norad. Vi er simpelthen for sm\u00e5. Med henvisning til Norads tilskuddsbrev for 2010 er det lagt inn krav om at VaU m\u00e5 v\u00e6re registrert i innsamlingsregistret fra 2011, og at det er utarbeidet nye retningslinjer for revisjon gjeldene fra Byr\u00e5kratiet vokser oss over hodet. Det kan bli veldig vanskelig for VaU, som arbeider p\u00e5 fullstendig frivillig basis, \u00e5 mobilisere de ressursene som skal til. Det ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re andre muligheter enn enten \u00e5 samarbeide med andre bistandsorganisasjoner, dersom vi skal fortsette med Norad-st\u00f8ttede prosjekt, eller \u00e5 arbeide som en selvstendig organisasjon uten slik st\u00f8tte. Vi har god erfaring med drift og finansiering av v\u00e5re \u00ab\u00f8remerkede\u00bb prosjekt. Eventuelt kan vi igjen se p\u00e5 mulighetene for \u00e5 f\u00e5 med oss en av de virkelig store norske bedriftene som Yara, Norske Skog og Statkraft. En diskusjon om \u00abveivalget\u00bb fremover m\u00e5 igjen tas opp til bred debatt i VaU, og en ny giv m\u00e5 utformes. Heldigvis er vi n\u00e5 i den situasjonen at vi godt kan klare oss uten \u00f8konomisk hjelp fra Norad, dersom inntektene v\u00e5re fortsetter slik som de to siste \u00e5rene. Gaver utgjorde i 2009 nesten tre ganger s\u00e5 mye som kontingentinntektene. Jeg vil benytte anledningen til \u00e5 rette en stor takk til alle som har gitt s\u00e5 raust til VaU, og en spesiell takk til arbeidsgruppene som er ansvarlige for de \u00f8remerkede prosjektene. Jeg vil naturligvis ogs\u00e5 ber\u00f8mme Prosjektkomiteen (PK) som har gjort en meget proff jobb med oppf\u00f8lging, administrasjon og rapportering i forbindelse med VEDCO prosjektet. Jeg legger merke til at Norads prinsipper fremhever at resultatene av bistandsarbeidet m\u00e5 dokumenteres og rapporteres bedre. Her vet jeg at PK har sk\u00e5ret en tier. \u00c5rsm\u00f8tet skal velge nye medlemmer som erstatning for dem som g\u00e5r ut av styret. Jeg er en av dem. Etter seks \u00e5r som leder begynner en \u00e5 g\u00e5 tom for ideer og initiativ, og da er det p\u00e5 h\u00f8y til \u00e5 slippe til nye og friske krefter. Det har v\u00e6rt en interessant og fin tid. Jeg har v\u00e6rt heldig som hele tiden har hatt trofaste, hyggelige, flinke og ikke minst dedikerte styremedlemmer. Til slutt takker jeg alle v\u00e5re vel 200 medlemmer for den st\u00f8tten dere gir VaUs arbeid for Uganda. Tore R. Semb\n\n\n\n3 3 Forslag til fornyelse av VaUs statutter Behandles p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet Harald Julsrud og Kristine Nordenson Kallset har foresl\u00e5tt noen endringer i Venner av Ugandas statutter. Styret st\u00f8tter forslaget, og foresl\u00e5r ytterligere et par sm\u00e5 endringer. Hensikten er \u00e5 gj\u00f8re statuttene mer moderne og mer dekkende. Forslaget skal behandles p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet 22. mars. Blir det vedtatt, vil de nye statuttene se slik ut (det som er nytt eller foresl\u00e5s endret, er angitt med bold skrift og kursiv): 1. FORM\u00c5L Foreningen Venner av Uganda har til form\u00e5l \u00e5 st\u00f8tte arbeidet for en \u00f8konomisk, sosial og kulturell utvikling av Uganda p\u00e5 demokratisk grunn. I dette arbeidet vil foreningen yte humanit\u00e6r st\u00f8tte som etter n\u00e6rmere vurdering finnes hensiktsmessig. Foreningen vil s\u00f8ke samarbeid med tilsvarende foreninger i andre land. F\u00f8lgende utg\u00e5r: Foreningen vil arbeide for at norsk bistand og humanit\u00e6r hjelp fra organisasjoner kan settes inn i Uganda. 2. MEDLEMSKAP Foreningen Venner av Uganda best\u00e5r av personer som (utg\u00e5r: har levd og arbeidet i Uganda, eller p\u00e5 annen m\u00e5te) har spesiell interesse for landet og dets befolkning. ORDIN\u00c6RE medlemmer av foreningen betaler en \u00e5rlig kontingent. Enkeltpersoner, private firma, foreninger, institusjoner og organisasjoner kan ogs\u00e5 tegne st\u00f8ttemedlemskap mot \u00e5 betale en minimum \u00e5rskontingent. 3. FORENINGENS ORGANER Foreningen ledes av et styre p\u00e5 fem medlemmer og tre varamedlemmer som velges p\u00e5 foreningens \u00e5rsm\u00f8te. Styret skal arbeide i samsvar med foreningens form\u00e5lsparagraf samt etter retningslinjer som foreningens \u00e5rsm\u00f8te fastsetter. Styret er beslutningsdyktig n\u00e5r minst tre medlemmer er tilstede. \u00c5rsm\u00f8tet er foreningens h\u00f8yeste organ. 4. \u00c5RSM\u00d8TE Ordin\u00e6re \u00e5rsm\u00f8ter avholdes i 1. kvartal og innkalles med minst tre ukers varsel. Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te holdes n\u00e5r styret \u00f8nsker det, eller et mindretall p\u00e5 minst to styremedlemmer eller minst 1/4 av de ORDIN\u00c6RE medlemmene forlanger det. Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te innkalles med minst to ukers varsel. P\u00e5 det ordin\u00e6re \u00e5rsm\u00f8tet behandles f\u00f8lgende saksliste: 1. \u00c5pning 2. Styrets beretning 3. Regnskap med revisjonsberetning 4. Eventuelle forslag til endring av statutter eller direktiver for styret 5. Handlingsprogram for styret for kommende periode 6. Kontingent 7. Valg av: 1. Leder 8. Eventuelt 2. Nestleder 3. Tre \u00f8vrige styremedlemmer 4. Tre varamedlemmer til styret 5. En revisor 6. To medlemmer av valgkomiteen Valgkomiteen har tre medlemmer; to valgt av \u00e5rsm\u00f8tet, pluss ett oppnevnt av styret. N\u00e5r \u00e5rsm\u00f8tet skal velge medlemmer av valgkomiteen, er det styret som foresl\u00e5r kandidater. Valgkomiteen foresl\u00e5r kandidater til de \u00f8vrige valg som skal foretas p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. Fortrinnsvis gjelder samtlige valg for to \u00e5r, men valgkomiteen kan gj\u00f8re avvik, f.eks for \u00e5 oppn\u00e5 en kontinuitet p\u00e5 minst 2/5 av styret. Forslag til endring av statuttene m\u00e5 v\u00e6re mottatt s\u00e5 tidlig at de kan utsendes sammen med den ordin\u00e6re \u00e5rsm\u00f8teinnkallingen. Andre forslag m\u00e5 v\u00e6re styret i hende senest 10 dager f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet. Lederen m\u00e5, for \u00e5 v\u00e6re valgt, ha oppn\u00e5dd minst halvparten av de avgitte stemmene. Dersom noen forlanger det, foretas skriftlig valg. Endring av statuttene, eller oppl\u00f8sning av foreningen, krever 2/3 flertall p\u00e5 ordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te for \u00e5 v\u00e6re gyldig. Stemmerett p\u00e5 ordin\u00e6re og ekstraordin\u00e6re \u00e5rsm\u00f8ter har alle som er ORDIN\u00c6RE medlemmer av foreningen, jfr OPPL\u00d8SNING Oppl\u00f8sning av foreningen krever 2/3 flertall p\u00e5 ordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te for \u00e5 v\u00e6re gyldig. Eventuelle midler i foreningens eie ved oppl\u00f8sningen skal tilfalle en eller flere humanit\u00e6re organisasjoner som arbeider for eller i Uganda\n\n\n\n4 4 Toma (Tora Margrete) Gerrard er en av dem som har gitt f\u00f8dselsdags-gaven til VaU. En gave til Toma ble en gave til VaU I november i fjor fylte Toma Gerrard i Kristiansand 75 \u00e5r. Hva \u00f8nsker du deg til f\u00f8dselsdagen? spurte venner og familie. Penger til Venner av Uganda, svarte Toma. Dermed gikk det kroner inn VaUs gavekonto. Den 29 \u00e5r gamle helses\u00f8steren Tora Margrete Gerrard, best kjent som Toma, var med i den f\u00f8rste gruppa fra det norske Fredskorpset som reiste til Uganda i Da hadde hun lenge \u00f8nsket seg til Afrika. Hun utdannet seg f\u00f8rst til sykepleier og tok deretter helses\u00f8sterskolen. S\u00e5 dro hun til Frankrike og l\u00e6rte seg fransk. Jeg hadde utferdstrang, og jeg syntes Afrika var slik et sv\u00e6rt og spennende kontinent. Jeg tenkte hele tiden p\u00e5 Vest-Afrika, og derfor ville jeg l\u00e6re fransk. Men s\u00e5 dukket dette med Fredskorpset opp, og da ble det Uganda i stedet, sier hun. F\u00f8rst ble Toma utplassert i Lira. I Folkevogn-boble dro hun ut p\u00e5 bygda for \u00e5 vaksinere barn. Hun fant en passende plass \u00e5 parkere, gjerne under et tre, og s\u00e5 var det \u00e5 f\u00e5 sterilisert spr\u00f8ytene f\u00f8r vaksineringen. De m\u00e5tte kokes, og Toma husker godt hvilken jobb det var \u00e5 f\u00e5 pumpet opp parafinapparatet slik at hun kunne koke spr\u00f8ytene. Britene ga kultursjokk Om det var et kultursjokk \u00e5 komme til Uganda? Tja, nei, det st\u00f8rste kultursjokket var m\u00f8tet med britene, smiler Toma.\n\n\n\n5 5 De britene hun m\u00f8tte i Lira virket lite interessert i \u00e5 bli kjent med ugandere. De holdt seg mest for selv og omgikkes hverandre og andre hvite. Det var en klubb for europeere i Lira, og britene ville at ogs\u00e5 vi fra Fredskorpset skulle v\u00e6re med der. Samtidig jobbet de p\u00e5 sykehuset jeg var knyttet til. Det ble for tett, sier hun. Hun var ikke interessert i \u00e5 ha sosial omgang med bare hvite. Etter ett \u00e5r fikk hun nok og flyttet til Jinja, en st\u00f8rre by hvor det sosiale presset fra hvite europeere var mindre. Toma jobbet som helses\u00f8ster i Jinja i ytterligere ett \u00e5r f\u00f8r hun reiste hjem til Kristiansand. Det ble jo et slags kultursjokk \u00e5 komme hjem igjen ogs\u00e5\\! Jeg dro en tur til Japan, Hong Kong og Thailand med min bror f\u00f8r jeg begynte i jobb som helses\u00f8ster i Kristiansand, forteller hun. Her ble det etter hvert gifterm\u00e5l og tre barn. Gjensyn Da Venner av Uganda ble stiftet, meldte hun seg inn og har v\u00e6rt medlem siden. Men noe nytt bes\u00f8k i Afrikas perle ble det ikke f\u00f8r en gruppe VaU-medlemmer reiste sammen i Da var Toma og tre andre deltakere fra den f\u00f8rste fredskorpsgruppa med. Det var veldig fint \u00e5 reise med flere tidligere Uganda-farere og oppleve gjensynet sammen med dem. Og det var morsomt \u00e5 komme tilbake. Mye var forandret p\u00e5 30 \u00e5r, det hadde jo v\u00e6rt borgerkrig og uro siden vi var der. Og vi kunne vi ikke bes\u00f8ke Lira p\u00e5 grunn av krigshandlinger, forteller Toma. Forlengelse av Uganda-tiden I mange \u00e5r har jeg hatt gleden av \u00e5 jobbe som helses\u00f8ster for nye flyktninger og asyls\u00f8kere i Kristianssand. Det har v\u00e6rt spennende, utfordrende og veldig moro. Tenk \u00e5 komme i kontakt med s\u00e5 mange forskjellige folk fra store deler av verden\\! Jeg har v\u00e6rt heldig. En kan kanskje si at det p\u00e5 en m\u00e5te har v\u00e6rt en forlenging av tiden i Uganda, Toma Gerrard er VaUs eneste medlem i Kristiansand. Det blir litt for langt \u00e5 dra p\u00e5 medlemsm\u00f8ter i Oslo. Men hun er alts\u00e5 en av flere VaU-medlemmene som har \u00f8nsket seg bidrag til foreningen i f\u00f8dselsdags-presang. Det er styret i foreningen glad for. Tekst og foto Bodil Bakken Ekte dansegleder hos ungdommer ved UHR i Kampala, der Milton Wabyona (til h\u00f8yre) er daglig leder. Sang og dans gir gatebarn i Kampala en bedre framtid VaU st\u00f8tter n\u00e5 Uganda Heritage Roots (UHR). Dette er en ideell organisasjon som hjelper gatebarn i Kampala. UHR ble startet i 2003 av Milton Wabyona, og i VaU er det Hildur Haveland som er ildsjelen. UHR gir de fattigste barna et sted \u00e5 bo, mat og skolegang. Organisasjonen jobber med \u00e5 endre barnas holdninger og med \u00e5 skape en sosial trygghet, slik at de holder seg borte fra tigging, tyveri og narkotikamisbruk. P\u00e5 lengre sikt \u00f8nsker UHR \u00e5 gi ungdommene mulighet til \u00e5 tjene egne penger, og her satser organisasjonen p\u00e5 ugandernes egen kultur. De tidligere gatebarna f\u00e5r oppl\u00e6ring i tradisjonell musikk, sang og dans. Meningen er at de skal kunne opptre p\u00e5 ulike tilstelninger, for eksempel i brylluper, og slik skal de tjene penger og etter hvert klare seg selv. St\u00f8tten til UHR formidles gjennom VaUs gavekonto: De som vil gi penger, m\u00e5 merke giroen UHR.\n\n\n\n6 6 Uganda i mitt hjerte Det er en nesten absurd scene: Et par \u00f8rner sitter i Victoriasj\u00f8en og kj\u00f8ler beina sine. Rundt dem spaserer hvite hegrer og andre vadefugler, som med jevne mellomrom dukker hodet ned i vannet etter mat. Noen meter fra stranda sitter en flokk brune \u00f8rner p\u00e5 gjerdet rundt en havnehage. Der g\u00e5r to vakre, glinsende, brune hester og et blakt esel. Av og til slippes alle tre ut og raser over plenen med en liten terrier i h\u00e6lene. Scenen utspilte seg p\u00e5 Bulago Island i 2004, under mitt tredje bes\u00f8k i Uganda, og slik beskrev jeg opplevelsen i en reisereportasje for NTB. Jeg bes\u00f8ktet den bittelille \u00f8ya i Victoriasj\u00f8en sammen med Kari Vetlesen. Bulago Island ligger 45 minutters b\u00e5ttur fra Munyonyo, eller litt kortere med sm\u00e5fly fra Entebbe. P\u00e5 internett (bulagoisland.com) ser jeg at eierne n\u00e5 tilbyr b\u00e5de muligheter (location) for filminnspillinger og hyttetomter. Det er ni \u00e5r siden jeg bes\u00f8kte Uganda og Afrika for f\u00f8rste gang. Jeg reiste sammen med blant andre dav\u00e6rende VaUleder Einar Berntsen og styremedlem Kari Vetlesen. Egentlig var dette jobb, jeg skulle lage reportasje om VaUs arbeid i Uganda for lettlestavisen Klar Tale. Det f\u00f8ltes aldri som noen skikkelig jobb det var bare en eneste stor opplevelse fra ende til annen. Jeg ble hekta, og mindre enn ett \u00e5r senere var jeg tilbake som turist, med luksus-safari til Lake Mburo nasjomalpark som h\u00f8ydepunktet. Senere er det blitt flere feriereiser. Hva er det med Uganda? sp\u00f8r noen. Og svaret? Tja, det kan v\u00e6re s\u00e5 mangt. Det er s\u00e5 mye man kan fortelle. Om natur og landskap: som de frodige, gr\u00f8nne \u00e5sene rundt kratersj\u00f8ene ved Ndali Lodge. De t\u00f8rre, glovarme viddene og savannen i Murchison Falls. Eller selve fossen og den stilleflytende Nilen nedenfor. De ruvende Rwenzori-fjellene. Om dyr og fugler: Uganda-kober, oribier, vevere, \u00f8rn, king fisher, colobus-aper, b\u00f8fler, flodhester i soloppgang og -nedgang, et krokodillebarn flytende p\u00e5 en seng av en eller annen vegetasjon i Lake Mburo. Om jungelen, med stillheten, og med sjimpansenes fjerne br\u00f8l p\u00e5 inn- og utpust. Eller er det menneskene? De som m\u00f8ter oss med vennlighet, humor, verdighet og Spasertur ved Semliki Safari Lodge. ro. Som tar din h\u00e5nd i begge sine og sier You are most welcome og h\u00f8res ut som de virkelig mener det. Ja, dette er det med Uganda\\! Og enda er det s\u00e5 mye mer. Det s\u00e5 mange bilder, b\u00e5de i mitt indre, p\u00e5 papir og i pc-en, og det er s\u00e5 mange inntrykk og minner \u00e5 hente fram n\u00e5r kulda biter i kinnene her hjemme: Som den lille gutten ved det uimotst\u00e5elige navnet Shining Bright. Eller mannen p\u00e5 kafeen med det viskel\u00e6r-seige kj\u00f8ttet i Kynejojo, han som p\u00e5 uklanderlig Oxford-engelsk kom med f\u00f8lgende regle: En mann som ikke drikker, er et lam. En mann som drikker og blir full, er en tosk. En mann som drikker og beholder vettet, er en l\u00f8ve. Jeg er en l\u00f8ve\\! Og s\u00e5 er det vaktmannen i Hoima, som fulgte oss hjem til hyttene v\u00e5re, v\u00e6pnet med tre piler med jernspiss og en bue. Hva skjer med den som blir skutt? spurte jeg. Han vil trenge en operasjon, svarte mannen.\n\n\n\n7 7 Over: Barn ved Ndali Lodge, i n\u00e6rheten av Fort Portal. Til venstre: Et vanlig syn i Kampala. En av hyttene p\u00e5 Bukago Island. Det ble i varmeste laget p\u00e5 soverommet i andre etasje. Jeg minnes en kveld og natt p\u00e5 campingplassen, Busingiro Site, i Budongo Forest, der Kari og jeg var eneste gjester. For f\u00f8rste gang opplevde jeg ildfluer fly langsomt forbi, mens stillheten om natta ble brutt av tree hyraxes, som h\u00f8rtes ut som skrikende barn. M\u00f8tet med den stillferdige guiden i Budongo er ogs\u00e5 et minne: Han dr\u00f8mte om \u00e5 komme til Europa og tjene nok til en liten lastebil, men ville ikke helt tro oss n\u00e5r vi pr\u00f8vde \u00e5 fortelle om hvor vanskelig det ville v\u00e6re. Og jeg husker selvf\u00f8lgelig en gr\u00f8nn slange som jeg fikk i hodet p\u00e5 den lekre Semliki Safari Lodge. Slangen falt ned fra en takbjelke og traff meg, der jeg l\u00e5 henslengt i en sofa og slappet av etter et bad i den lille poolen. Fra Kikube og g\u00e5rden til min venn Godfrey og hans foreldre har jeg gode minner, blant annet om et Medlemmer av bondelag i Kalagala klare til m\u00f8te med VEDCO og VaU. ytterst velsmakende m\u00e5ltid av nyslaktet geit. Jeg vet at alt dette er sm\u00f8rsida av Uganda. P\u00e5 netthinnen har jeg ogs\u00e5 glimt av fattigdom og elendighet, av store og sm\u00e5 som strever og sliter. Men noe kan vi gj\u00f8re for \u00e5 noen, det vet vi i VaU. For ett av bildene p\u00e5 min netthinne er de velstelte ananas- og ris\u00e5krene hos v\u00e5re stolte b\u00f8nder. Det er alltid noe \u00e5 oppleve som turist i Uganda, noe \u00e5 fortelle n\u00e5r du kommer hjem. Slitsomme bilturer over stokk og stein, ned i dype hull og opp igjen, blir gode historier etterp\u00e5. Men jeg gremmes alltid ved tanken p\u00e5 dem som g\u00e5r og sykler langs landeveien og blir omhyllet av den r\u00f8de st\u00f8vskyen vi etterlater oss n\u00e5r vi suser forbi. Tekst og foto Bodil Bakken\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "628d603d-6d62-496f-82b5-0cd8bd378b3f"}
+{"url": "http://www.scenekvelder.no/blogg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:40Z", "text": "## November 14, 2016Andrea\n\nMange av oss har alt vi trenger, men en god opplevelse kan vi aldri f\u00e5 nok av\\! Gi en du er glad i et minne for livet\\! Kj\u00f8p til b\u00e5de Singin' in the Rain og Les Mis\u00e9rables og f\u00e5 25% rabatt\\!\n\n## November 02, 2016Andrea\n\nEn forenet kulturpresse var mandag 24. oktobersamlet p\u00e5 Folketeateret for \u00e5 f\u00e5 med seg slippet av rollene i stor-musikalen Les Mis\u00e9rables, som har premiere 8.september 2017 p\u00e5 Folketeateret. Scenekvelder og stjerneregiss\u00f8r Per-Olav S\u00f8rensen hadde lovet at slippet skulle v\u00e6re b\u00e5de sterkt og overraskende. Spenningen var med andre ord til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5, da klokken n\u00e6rmet seg 10.15 denne oktobermandagen.\n\nLes Mis\u00e9rables er en av verdens mest kjente musikaler, som gang p\u00e5 gang har sl\u00e5tt publikum i bakken, med sin r\u00e5e fremstilling av 1800-talets Frankrike. Neste h\u00f8st er alts\u00e5 dette tidl\u00f8se stykket klart for \u00e5 m\u00f8te det norske publikummet p\u00e5 Folketeateret. Rollelisten ble presentert fra scenen i samme sal som musikalen settes opp p\u00e5. Regiss\u00f8r Per-Olav leste opp navnene p\u00e5 hovedrolleinnhaverne, med p\u00e5f\u00f8lgende opptreden fra de enkelte. Pressen fikk dermed en smakebit av hva som kommer til \u00e5 m\u00f8te publikum om det lite \u00e5r. Lyden av skriblende penner og kamerablitz var s\u00e5 vidt h\u00f8rbart, bak skuespillernes sterke fremf\u00f8ringer p\u00e5 scenen, og vitnet om en forn\u00f8yd presse.\n\nRollelisten er satt sammen av sterke scenekarakterer og er h\u00e5ndplukket etter m\u00e5neder med auditions, for \u00e5 skreddersy akkurat det uttrykket regiss\u00f8ren er ute etter. September neste \u00e5r er det disse du ser p\u00e5 scenen p\u00e5 Folketeatret: \n\n\n\n\n\n\n\n\u00a0\nAndr\u00e9 S\u00f8fteland spiller Jean Valjean  \nHans-Marius Hoff Mittet spiller Javert  \nH\u00e5vard Bakke spiller Javert og biskop.  \nKarin Park og Haddy Njie spiller Fantine.  \nJenny Langlo spiller Cosette.  \nMarion Ravn spiller Eponine.  \nDennis Storh\u00f8i spiller Th\u00e9nardier.  \nMarianne Hole spiller Madame Th\u00e9nardier.  \nAndreas Hoff spiller Enjolras.  \nLars Henrik Aarnes spiller Marius\n\n## September 15, 2016Andrea\n\nK\u00f8 i billettluken, og jubel fra publikum og pressen etter premieren p\u00e5 Singin' in the Rain\\!\n\n\n\n> \"S\u00e5 energisk og s\u00e5 munter, s\u00e5 sjarmerende og s\u00e5 leken\\!\"\n\n\n\n> \"Hvis ikke dette stykket holder internasjonal standard og kan v\u00e6re med \u00e5 \u00f8ke musikalens status i Norge, s\u00e5 vet ikke jeg\\!\"\n> \"Vann-vittig musikal opplevelse\\!\"\n\n## January 04, 2016Andrea\n\nDet er en stor glede og \u00e6re \u00e5 kunne konstatere at publikum i Oslo, og ellers i Norge, setter stor pris p\u00e5 musikalen Mary Poppins. Dette betyr at alt det arbeidet vi la ned i pr\u00f8ver, bygging av kulisser, produksjon av kostymer, musikk og dans kan videref\u00f8res til enda en sesong p\u00e5 Folketeateret i Oslo.\n\n\u00a0\nDette er f\u00f8rste gang at sceneprodusenten Scenekvelder AS produserer den samme tittelen over to sesonger. Med suksessen Billy Elliot i fjor fors\u00f8kte vi \u00e5 spille noen forestillinger i januar i \u00e5r. Disse ble en stor suksess og p\u00e5 denne bakgrunnen pr\u00f8ver vi i \u00e5r \u00e5 tilby en lengre periode med h\u00f8stens store publikumsvinner.\n\n\u00a0\nI motsetning til de offentlig st\u00f8ttede teaterscenene spiller vi p\u00e5 Folketeateret bare en forestilling av gangen. Offentlige teatre spiller ofte flere hovedsceneproduksjoner p\u00e5 samme tid. Det gir st\u00f8rre frihet til \u00e5 spille forestillingene over lang tid. Men med suksessene Annie, Billy Elliot og n\u00e5 Mary Poppins ser vi at selv med en hovedsatsing kan vi tilby publikum en forestilling vi kan strekke over noe lengre tidsrom. Det er bra for publikum, det er bra for v\u00e5r investering og det er ikke minst bra for v\u00e5re flotte ut\u00f8vere som p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r arbeid over lengre tidsrom.\n\n\u00a0\nVi merker at v\u00e5rt teaterpublikum vokser fra \u00e5r til \u00e5r. Vi merker ogs\u00e5 at forventningene til v\u00e5re forestillinger ogs\u00e5 \u00f8ker etter hvert som vi blir flinkere til \u00e5 sette opp helaftens musikaler. Anerkjennelse av kvaliteten er nok en vesentlig faktor til at vi fra forestilling til forestilling stadig \u00f8ker i antallet publikummere. Det ble stadig nevnt ordet Broadway-kvalitet i v\u00e5re anmeldelser til Mary Poppins. Vi har ved flere anledninger sagt at vi skal klare \u00e5 lage versjoner av de mest kjente musikalene i verden som skal konkurrere med opplevelsen fra London og New York. Det er ambisi\u00f8st b\u00e5de kunstnerisk og \u00f8konomisk. Men vi er glade for at vi stadig oftere opplever publikumsanmeldelser som sier nettopp at denne opplevelsen p\u00e5 Folketeateret var mer enn p\u00e5 h\u00f8yde med tilsvarende oppsettinger i utlandet. Slik skal det v\u00e6re. Vi har flinke nok ut\u00f8vere og scenekunstnere til \u00e5 f\u00e5 dette til i Norge.\n\n\u00a0\nDette leder oss til \u00e5 understreke at samtlige p\u00e5 scenen p\u00e5 Folketeateret er h\u00e5ndplukket til akkurat den rollen og jobben de skal gj\u00f8re i musikalen Mary Poppins. Dette er en fantastisk kvalitet i seg selv. Nettopp derfor holder danse, sang, musiker og skuespillerprestasjonene et sv\u00e6rt h\u00f8yt niv\u00e5.\n\n\u00a0\nMange synes \u00e5 tro at Mary Poppins er en barneforestilling. Men selv om Walt Disney-konsernet st\u00e5r bak oppsettingen er det ikke slik at dette prim\u00e6rt passer best for barn. Forestillingen passer vel s\u00e5 bra for voksne og eldre mennesker, som \u00f8nsker seg en klassisk musikalforestilling, med p\u00e5kostede musikk- og dansenumre. Scenografien er spektakul\u00e6r og verdt et bes\u00f8k p\u00e5 Folketeateret alene. Og musikalen er spekket med hits, og de kjente melodienefra filmen er med.\n\n\u00a0\nDet norske folk er glade i \u00e5 reise til europeiske storbyer p\u00e5 weekend- og ferieturer. Men med en fallende kronekurs, og dermed dyrere storbyweekender i Europa, er det stadig flere som velger \u00e5 legge shopping og kulturopplevelser til v\u00e5r egen hovedstad. Vi i Scenekvelder merker godt at vi stadig f\u00e5r flere publikummere til Folketeateret fra andre steder i landet enn Oslo. V\u00e5rt h\u00e5p er at turistene til Oslo fra v\u00e5rt eget land ogs\u00e5 oppdager v\u00e5rt eget norske Broadwayteater her p\u00e5 Youngstorget. Og en morsom tilleggsopplysning er at v\u00e5re billettpriser faktisk ligger langt under det turister betaler for tilsvarende musikaler b\u00e5de i London og p\u00e5 Broadway\\!\n\n\u00a0\nDet har i den siste tiden versert en debatt omkring produksjoner av familie- og barneteater i Osloomr\u00e5det. I denne diskusjonen har journalistene sett bort fra de store familiemusikalene. Vi i Scenekvelder AS har tilbudt nypremierer p\u00e5 flere av de st\u00f8rste suksessene fra West End og Broadway innenfor denne familiesjangeren de siste \u00e5rene. Disse titlene er Annie, Billy Elliot, Mary Poppins. Vi produserte musikalen De Tre Musketerer i februar i \u00e5r. I tillegg har vi produsert Jul i Bl\u00e5fjell i tre \u00e5r p\u00e5 rad p\u00e5 Folketeateret. Vi har ogs\u00e5 satt opp My Fair Lady med fulle hus vinteren 2013. Til sammen har nesten 300.000 publikummere str\u00f8mmet til v\u00e5re forestillinger. Dette er vi meget stolte over\\!\n\n\u00a0\nScenekvelder AS er i full sving med \u00e5 planlegge neste musikalforestilling og premiere. Tidlig h\u00f8sten 2016 sj\u00f8setter vi enda en stor musikalopplevelse p\u00e5 Folketeateret. Dette blir en forestilling for et mer voksent publikum innenfor underholdningssjangeren. Dette betyr at Mary Poppins blir den siste i rekken av de store familiemusikalene fra v\u00e5r side p\u00e5 en stund fremover.\n\n\u00a0\nVelkommen til en magisk forestilling p\u00e5 Folketeateret fra februar\\! Mary Poppins blir litt lengre p\u00e5 Folketeateret i Oslo, f\u00f8r hun flyr videre i denne omgang. Ikke g\u00e5 glipp av denne klassikeren\\!\n\n\u00a0\nAtle Halstensen,  \nKunstnerisk ansvarlig i Scenekvelder\n\n## August 31, 2015Andrea\n\n**Underlig nok er det ingen som snakker om dette. Hvorfor roper ikke organisasjonene som representerer ut\u00f8verne (Skuespillerforbundet, Musikerforbundet, Danseforbundet, mfl.) ut sin bekymring for \u00e5 miste tre potensielle arbeidsplasser midt i Oslo sentrum? Hvorfor melder ikke Produsentforeningen, som representerer de private produsentene, fra om denne kjensgjerningen? Hvorfor er det ingen kulturavdelinger i de store avisene som skriver om dette? Hvorfor er ikke kulturpolitikerne p\u00e5 banen og spiller inn l\u00f8sninger for kulturlivet i Oslo n\u00e5 i disse valgkamptider?**\n\n### Hva har skjedd:\n\nChristiania Teater klarte ikke opprettholde driften i konkurransen med andre teaterhus etter deres storsatsing p\u00e5 \"Skj\u00f8nnheten og Udyret\". Dermed gikk driftsfirmaet konkurs og den fredete teatersalen med kapasitet til rundt 750 publikummere st\u00e5r i disse dager tom.\n\nDizzie Showteater fornyet ikke leieavtalen med utleier p\u00e5 bakgrunn av knappe marginer og t\u00f8ffe konkurranseforhold. Dermed har en tradisjonsrik og viktig teatersal forsvunnet og bygges i disse dager om til annen utleiedrift. Byen mister n\u00e6rmere 600 teaterseter for godt.\n\nEdderkoppen Teater er i disse dager ute av drift fordi teatersalen bygges om. N\u00e5r denne \u00e5pner igjen vil kapasiteten til salen v\u00e6re redusert med 1/3 av dagens seteantall. Scandickjeden \u00f8nsker seg flere fleksible konferansemuligheter i bygget og lager derfor en sal som er rettet mer inn mot dette markedet. Dermed forsvinner det i prinsippet 600 teaterplasser her ogs\u00e5, selv om salen fremdeles kan brukes til mindre arrangementer.\n\n### Spiller dette noen rolle i den store sammenhengen?\n\nKonsekvensene av at disse setene forsvinner er store b\u00e5de for ut\u00f8vere, produsenter og ikke minst publikum. Oslo liker \u00e5 markedsf\u00f8re overfor landets og egne innbyggere at et variert kulturliv gj\u00f8r det sv\u00e6rt attraktivt \u00e5 bo her. Den st\u00f8rste delen av frilansut\u00f8vere innen scenekunst og underholdning bor i Oslo og omegn. Felles for publikum og ut\u00f8vere er at et variert tilbud av forestillinger og jobber gj\u00f8r det mulig \u00e5 velge og vrake. Det at tre spillesteder n\u00e5 ikke lengre benyttes er dramatisk. For innholdsprodusentene er det enda mer prek\u00e6rt. Vi har allerede et sv\u00e6rt lite og skj\u00f8rt produsentmilj\u00f8 i Oslo. Konsekvensene av disse nedleggelsene blir at private produsenter ikke f\u00e5r anledning til \u00e5 produsere og dermed styrke sin kompetanse. Produsentene sitter n\u00e5 igjen med kun to scener \u00e5 produsere p\u00e5 i Oslo, og kombinert med konkurransen fra offentlig st\u00f8ttede scener, skaper dette i prinsippet umulige driftsforhold for private teaterprodusenter.\n\nTiden er kommet for at Kulturministeren tar ansvar for at resterende private kulturinitiativ ikke raseres i Oslo. Alternativet er troll i ord: ingen kunst klarer seg uten offentlig st\u00f8tte. Det stemmer ikke, men mangelen p\u00e5 kulturpolitisk lederskap er i ferd med \u00e5 gj\u00f8re det til en sannhet\\!\n\nDet er for\u00f8vrig et paradoks at dette skjer med den partisammensetningen vi har i Byr\u00e5det i Oslo i dag.\u00a0\n\nAtle Halstensen  \nEier og kunstnerisk ansvarlig i Scenekvelder\n\n  \n## June 25, 2015Andrea\n\nScenekvelder AS har drevet kontinuerlig produsentdrift ved Folketeateret de siste 4 \u00e5r. V\u00e5re forestillinger har uten unntak klart \u00e5 g\u00e5 i balanse. Den til enhver tid p\u00e5g\u00e5ende forestillingen har avhjulpet den neste i etableringsfasen. Dette har v\u00e6rt tilfellet p\u00e5 musikkteaterforestillingene \"Jul i Bl\u00e5fjell\", \"My Fair Lady\", \"Annie\", \"Last Five Years\" og \"Billy Elliot\".\n\nScenekvelder AS har siden 2010 rukket \u00e5 bli landets st\u00f8rste private arbeidsgiver innenfor scenekunstfeltet, med spesiell vekt p\u00e5 musikkteaterfeltet. Vi har hatt mellom 100 til 300 hel- og deltidsansatte de siste fire \u00e5rene. V\u00e5r publikumsoppslutning har ligget mellom 50 til 110.000 publikummere i \u00e5ret. V\u00e5r omsetning har v\u00e6rt mellom 40 og 55 millioner i direkte salg av teaterbilletter. I tillegg f\u00f8lger synergiinntekter for andre akt\u00f8rer, som transportn\u00e6ringen, hotell- og reiselivsn\u00e6ringen og ikke minst restaurantn\u00e6ringen. Dette gir oss en unik posisjon i kulturlivet med tanke p\u00e5 at v\u00e5r drift er helt uten stats- eller kommunalst\u00f8tte. I dagens Kultur-Norge er dette dessverre unntaket.\n\nI Oslo har politikere p\u00e5 lokalt og nasjonalt niv\u00e5 unnlatt \u00e5 se helheten og konsekvensene av sin kulturpolitikk de siste ti \u00e5rene. Kulturl\u00f8ftet 1 og 2 har flyttet tyngdepunktet i norsk kulturliv sv\u00e6rt langt i retning av institusjonalisert kunstut\u00f8velse. Resultatet er at private initiativer har meget vanskelige konkurranseforhold. Kultur-Norge er inne i en ond sirkel der nesten ingen ut\u00f8vere av kunstfag klarer seg uten st\u00f8tte fra offentlige midler. Kulturministerens \u00f8nske og visjon om flere og brede private initiativer er i beste fall for sent, og i verste fall tomme ord.\n\nInnenfor scenekunstfeltet har Oslo en spesiell situasjon. Institusjonsteatrene er mange og de er tungt \u00f8konomisk st\u00f8ttet fra offentlige myndigheter. I motsetning til de fleste andre europeiske hovedsteder har Oslo to store statsteatre som spiller p\u00e5 henholdsvis bokm\u00e5l (Nationaltheateret) og nynorsk (Det Norske Teater). Dessuten har Oslo kommune valgt \u00e5 opprettholde eierskapet i et kommunalt teater (Oslo Nye Teater). I tillegg er hovedstaden hjembyen til Den Norske Opera. Det kan i denne sammenhengen ogs\u00e5 medregnes Dansens Hus, Black Box, Det Andre Teateret, m.fl. Til sammen mottar alle disse institusjonene over en milliard kroner i direkte stats- og kommunalst\u00f8tte per \u00e5r. Det gir selvsagt marginale forhold for scenekunstsatsinger utenfor de stats- og kommunesubsidierte institusjonene.\n\nI 2012/2013 annonserte Oslo kommune at byr\u00e5det for kultur og n\u00e6ring \u00f8nsket \u00e5 innf\u00f8re et s\u00e5kalt prosjektteater gjennom sitt eget AS, Oslo Nye Teater. Byens eget teater skulle opptre som en samlende paraplyinstitusjon for byens teatermilj\u00f8er. Ambisjonen, slik scenekunstmilj\u00f8et oppfattet det, skulle v\u00e6re \u00e5 s\u00f8ke samarbeid p\u00e5 tvers av produsenter i byen. Scenene til Oslo Nye Teater skulle ogs\u00e5 v\u00e6re en katalysator for utvikling av talenter innenfor scenekunstfagene. Kommunen er eneeier av Oslo Nye Teater AS, og driver i dag dette teateret som et konkurransedrivende teater som i liten grad s\u00f8ker samarbeid. Tvert i mot legger teateret seg p\u00e5 en kommersiell programmeringskultur som setter private initiativer p\u00e5 sidelinjen i m\u00f8te med de 80 millionene som kommunen tilf\u00f8rer i frisk kapital hvert \u00e5r.\n\nEtter ulike offentlige evalueringer de siste \u00e5rene, har nasjonale politikere s\u00f8kt \u00e5 optimalisere driftst\u00f8tten til de ulike statsfinansierte institusjonene. Som skjebnens ironi har dette medf\u00f8rt en ytterligere skjerping av konkurransen om det samme publikummet i Oslo. Ved at det legges politiske f\u00f8ringer og ambisjoner for \u00f8kte publikumstall, f\u00f8rer dette med seg en bredere programmering, \u00f8kte markedsf\u00f8ringsbudsjetter og viktigst av alt, lavere billettpriser for \u00e5 tekkes publikum. Alt dette eliminerer private initiativer og begrenser disse til kun \u00e5 satse p\u00e5 enmannsshow og enklere oppsettinger.\n\nI l\u00f8pet av det siste \u00e5ret har tre store scener i Oslo lagt ned sin drift grunnet for lave omsetningstall. Dette gjelder Christiania Teater, Dizzie Showteater og Edderkoppen teater. Forestillinger som under andre forhold i andre europeiske hovedsteder spiller for store publikumsskarer og med \u00f8konomisk overskudd, g\u00e5r konkurs i m\u00f8te med Oslo-modellen. Dette gjelder i siste omgang \"Skj\u00f8nnheten og Udyret\" som gikk konkurs h\u00f8sten 2014.\n\nDet er et tankekors at Oslo som eneste europeiske hovedstad ikke har rom for et privat, kommersielt teatertilbud til sine ut\u00f8vere og sitt publikum. Dette gj\u00f8r at publikum i Norge g\u00e5r glipp av store teateropplevelser fra den delen av repertoaret som vanligvis forbindes med Broadway\u00a0 i New York og West End i London. Det er ikke innenfor mandatet for offentlige teatre \u00e5 fremf\u00f8re de st\u00f8rste musikalforestillingene med subsidier. Men n\u00e5r konkurransesituasjonen n\u00e5 er satt p\u00e5 spissen etter Kulturl\u00f8ftet 1 og 2, blir det ikke lenger rom for private satsinger. Det er demotiverende for oss i privat produsentsektor at det oppleves som om det er en politisk styrt og \u00f8nsket situasjon. Dette er grunnen til at vi velger \u00e5 l\u00f8fte problemstillingen ut i det offentlige rom.\n\nVi \u00f8nsker en tydelig beskjed fra politisk hold, der vi enten f\u00e5r beskjed om \u00e5 klare oss selv i en stadig mer konkurranseutsatt virkelighet, eller der politikerne m\u00f8ter skjevfordelingen som er bevilget over de siste ti \u00e5rene med en l\u00f8sning som sikrer private kulturinitiativ. \u00a0I f\u00f8rste omgang burde det v\u00e6re mulig \u00e5 politisk motivere institusjonsteatrene til \u00e5 samarbeide med private produsenter. I neste omgang burde det med moderate midler v\u00e6re mulig \u00e5 sette opp et tilbud om underskuddgarantier for de st\u00f8rste private scenekunstsatsingene.\n\nDet er bra for publikum og sunt for ut\u00f8vere at det er hard konkurranse om kvalitet og publikum. Men utviklingen i kulturpolitikken de siste \u00e5rene, har medf\u00f8rt s\u00e5 skjeve og urimelige konkurransevilk\u00e5r for alle som ikke mottar statsst\u00f8tte, at driften er i ferd med \u00e5 stoppe opp. Konkurransen dreier seg prim\u00e6rt om faktorer som billettprisniv\u00e5 og programmering. Lavere billettpriser og krav til flere publikummere fra institusjonene medf\u00f8rer umulige \u00f8konomiske marginer utenfor offentlige teaterhus med stats- eller kommunalst\u00f8tte. Dersom dette IKKE er en \u00f8nsket utvikling fra myndighetene, \u00f8nsker vi med dette \u00e5 sette s\u00f8kelyset p\u00e5 situasjonen og oppfordre til umiddelbare grep som sikrer videre drift i de f\u00e5 private initiativene som finnes.\n\nAtle Halstensen\n\nKunstnerisk leder Scenekvelder AS\n\n## May 26, 2015Andrea\n\nAll scenografi er n\u00e5 kommet i hus. Det samme gjelder store deler av kostymene. N\u00e5 er det bare finpussen som gjenst\u00e5r\\! Se bilder fra innrigg her.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n## January 06, 2015Andrea\n\nSt\u00e5r vi i fare for \u00e5 miste et felt av kultursektoren? Utdannete komponister fra h\u00f8yskoler og universiteter forvises til et liv i skyggen av langt mer profilerte og markerte sjangre innen musikksektoren. I tillegg marginaliseres nye satsinger innenfor ny musikk og\u00a0komponistyrket av andre kunstfelt og m\u00e5ten \u00f8vrig kulturliv er organisert. Hvem kan bidra til \u00e5 ta et ansvar for \u00e5 snu dette? \n\nP\u00e5 kulturbudsjettene, b\u00e5de statlig og kommunalt, er for eksempel orkestersektoren og scenekunstsektoren to av de st\u00f8rste postene. Burde ikke Norge med sine gode rammer for \u00e5 opprettholde et bredt tilbud til publikum innenfor disse sektorene kunne g\u00e5 foran som et forbilde mht \u00e5 trygge komponister fra hele musikksektoren? Kunne vi her i Norge dannet grunnlaget for en ny giv innenfor ny musikk, tverrkunstneriske prosjekter og kanskje til og med blitt eksport\u00f8r av komposisjoner/prosjekter til \u00f8vrige orkestre og teatre i verden? Kan ikke institusjonene som bestiller nye verk bel\u00f8nnes med \u00f8kte andeler av offentlige overf\u00f8ringer? I dag m\u00e5 de fleste utdannete komponister enten fl\u00f8rte med kommersielle produsenter eller ta jobber utenfor komponistyrket for \u00e5 overleve. De f\u00e5 gangene det kommer et bestillingsoppdrag er honorarene sv\u00e6rt lave. L\u00f8nnsniv\u00e5et er lavere for komponister enn b\u00e5de musikkut\u00f8vere og administrasjon innenfor musikkfeltet. Til sammen hindrer dette musikknorge \u00e5 kunne tilby samtidskomponister nok muligheter til \u00e5 kommunisere med et st\u00f8rre publikum og skaffe seg erfaring. Etter min mening er noe av dette \u00e5rsaken til at antallet profesjonelle komponister stadig blir f\u00e6rre her til lands. Slik jeg ser det ville det styrke og fundere b\u00e5de politisk satsing p\u00e5 nevnte kunstomr\u00e5der, og forsvare bruken av offentlige ressurser, dersom vi kunne vise til gode resultater for \u00f8kt satsing innenfor nye musikkuttrykk i konsert og teatersaler. Kanskje vi til og med kunne h\u00e5pe p\u00e5 en \u00f8kning av rammene og mer fokus p\u00e5 komponister gjennom styrket aktivitet og m\u00e5lrettet publikumsutvikling?\n\n-----\n\nAtle Halstensen, kunstnerisk ansvarlig i Scenekvelder\n\n## December 10, 2014Andrea\n\nVi i Scenekvelder er utrolig glade og stolte over \u00e5 kunne tilby publikum p\u00e5 Folketeateret ekstraforestillinger p\u00e5 Billy Elliot The Musical ogs\u00e5 i 2015\\! Dette er en merkedag for norsk privatteater fordi det er sv\u00e6rt lenge siden en privat produsent har kunnet feire en s\u00e5 stor publikumsinteresse at det har l\u00f8nnet seg \u00e5 spille en forestilling over to sesonger.\n\nBilly Elliot er en f\u00f8rstegangsoppf\u00f8ring i Norge og i Europa utenfor West End i London. Nettopp derfor er det ekstra gledelig at publikum har vist at ogs\u00e5 nyere musikaler kan ha l\u00f8nnsom drift p\u00e5 Folketeateret. Det gj\u00f8r bragden Billy Elliot enda st\u00f8rre.\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te som Billy Elliot viser n\u00e6rmilj\u00f8et at det er lov \u00e5 tro p\u00e5 egne ideer og talenter f\u00f8ler vi i Scenekvelder at vi har bevist at publikum i Norge \u00f8nsker et fullverdig Broadway og West Endteater i Oslo. Det er utrolig inspirerende og en stor oppmuntring i arbeidet med kommende forestillinger her p\u00e5 Folketeateret. V\u00e5r neste storsatsing er De Tre Musketerer av Alexander M\u00f8rk Eidem. Dette er en lykkepille av en forestilling\\!\u00a0Vi kaller det BARNETEATER FOR VOKSNE, og gleder oss til \u00e5 presentere den gode historien om muskterene kombinert med alle tenkelige hits fra epoken 80 og 90 tallet.\n\nBilly Elliot er en r\u00f8rende og viktig historie om \u00e5 tro p\u00e5 seg selv, st\u00e5 opp mot mobbing og v\u00e5ge \u00e5 v\u00e6re seg selv. Velkommen til dette sceniske mesterverket ogs\u00e5 i 2015 til alle som enn\u00e5 ikke har sett stykket. Og takk til alle som har sett det og som s\u00f8rger for at vi i Scenekvelder kan presentere det vi elsker mest av alt: \"De beste musikalene fra Broadway og West End.\"\n\n*tags* Billy Elliot, De tre musketerer, Scenekvelder, Alexander M\u00f8rk-Eidem, Folketeateret\n\n## October 25, 2014Andrea\n\nDen private sektoren innenfor scenekunst er en utrydningstruet og marginal bransje. Scenekvelder AS har s\u00e5 langt lyktes i \u00e5 skape suksesser og unng\u00e5tt tap p\u00e5 sine produksjoner. Men det finnes ingen garanti for dette i \u00e5rene som kommer. Tiden er kommet for \u00e5 samle seg om nye tanker og ideer for fremtiden til denne delen av norsk kulturliv. Scenekvelder AS er en m\u00f8nsterbedrift som uten en eneste krone i st\u00f8tte og garanti likevel engasjerer over 200 ut\u00f8vere, og i tillegg over 250 ansatte foran og bak scenen. Scenekvelder viser sine produksjoner for flere enn 100.000 tilskuere i \u00e5ret. Men marginene til selskapet er minimale, og selv om vi er dr\u00f8mmebedriften til den nye regjeringen viser ikke kulturministeren og kulturdepartementet s\u00e6rlig omsorg for v\u00e5r drift og rammene knyttet til denne.\n\nScenekvelder skal til vinteren sette opp sin tredje f\u00f8rstegangspremiere p\u00e5 ett og et halvt \u00e5r. Vi var f\u00f8rst ut i Norge med \"Last Five Years\" og n\u00e5 sist med \"Billy Elliot\". N\u00e5 f\u00f8lger suksessen fra Stockholm \"De tre musketerer\" som helaftens musikal p\u00e5 Folketeateret med premiere februar 2015. Regiss\u00f8r er den prisbel\u00f8nte og sv\u00e6rt anerkjente Alexander M\u00f8rk Eidem.\u00a0\n\nScenekvelder AS er stolte og glade for at vi har klart \u00e5 revitalisere v\u00e5r sektor av norsk kulturliv. Vi \u00f8nsker oss st\u00f8rre grad av samarbeid med de statlige og kommunale institusjonsteatrene. Scenekvelder AS \u00f8nsker seg tettere samarbeid med de deler av norsk n\u00e6ringsliv som kunne ha glede av \u00e5 benytte v\u00e5re forestillinger som en del av sitt kundeprogram eller interne tilstelninger. Vi i Scenekvelder AS \u00f8nsker oss mer politisk oppmerksomhet for \u00e5 bidra til trygge rammer for videre drift. Scenekvelder AS \u00f8nsker seg st\u00f8tte og tilslutning fra fagforbund, s\u00e6rforbund, interesseorganisasjoner og ut\u00f8vere som ser at de har gjensidig nytte av at vi jobber hardt for \u00e5 sikre oml\u00f8p i en ellers anemisk del av bransjen.\n\nSamtidig er vi sv\u00e6rt takknemlige for st\u00f8tten fra et bredt og stort publikum i Norge. Og ikke minst fra fantastisk dyktige ut\u00f8vere vi til enhver tid har ansatt p\u00e5, under og rundt scenen p\u00e5 Folketeateret.\n\nAv: Atle Halstensen,  \nKunstnerisk ansvarlig Scenekvelder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0352179-4188-4932-9d95-9ed12f0d8863"}
+{"url": "http://www.flixfilmer.no/the-ouija-experiment/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:31Z", "text": "# The Ouija Experiment\n\n**Date:** 22/05/2016 | Ingen kommentarer\n\n\n\n**Utgitt**: 2011  \n**Sjangere**: Horror  \n**Regiss\u00f8r**: Israel Luna  \n**Medvirkende**: Justin Armstrong, Dave Clark, Leah Diaz, Belmarie Huynh  \n**Spr\u00e5k**: English  \n**IMDB-karakter**: 3.4  \n  \n**Handling** : Filmstudenten Brandon og fire venner leker med et ouijabrett og \u00e5pner av vanvare en portal til \u00e5ndeverdenen og det d\u00f8delige mysteriet om en pike som har druknet.\n\nThe Ouija Experiment hadde premiere p\u00e5 Netflix Norge den 22. May, 2016. Etter denne datoen g\u00e5r det ofte 6-12 m\u00e5neder f\u00f8r The Ouija Experiment kan bli fjernet fra streamingtjenesten eventuelt at det kommer nye avsnitt \u2013 dersom tittelen er en serie. Dette er kun veiledende basert p\u00e5 erfaringer.  \n  \nSe traileren til The Ouija Experiment:  \n  \n  \n  \n\nFlixfilmer er omtalt i f\u00f8lgende medier:  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb61a216-4610-48b5-929f-1ad6873703d2"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/4912635/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:47Z", "text": " 2  Kulturskolens dager 2011 Hva skjer l\u00f8rdag 09.04? 10.00:\"TEATERDAGENE'11\" Teaterfestival i forestillingssalen og andre rom p\u00e5 V\u00e5genskolen (se egen plan). Vi er s\u00e5\u00e5\u00e5 glade over \u00e5 f\u00e5 presentere v\u00e5r egen lille store vakre flotte teaterfestival. A kt\u00f8rene er v\u00e5re 13 herlige dramagrupper. B li med\\! V\u00e6r en publikummer\\! C ome on\\! D rama, drama, drama i to lange teaterdager til ende. E lsker du teater? Dette er stedet\\! F orestillinger i fleng\\! G ratis adgang\\! H umor og alvor\\! I ngen skal g\u00e5 skuffet hjem. J a til teater\\! K valitet og glede. L idenskap og galskap. M agi og musikk. N on stop. O lsenbanden go home\\! P arykker og kostymer. Q -tips og teatersminke. R \u00f8d l\u00f8per. S ang. T eaterdagene 2011. U ten publikum stopper Norge\\! V ariert og innholdsrikt. W illiam Shakespeare vil snu seg i graven. X tremt bra. Y tterst n\u00f8dvendig \u00e5 ha med lommet\u00f8rkle til nesen og blomster til skuespillerne. Z ikkZakk mellom teaterzalene kan du zprette av glede og inzpirazion. \u00c6 re v\u00e6re dramaelevene\\! \u00d8 yne og \u00f8re f\u00e5r se og h\u00f8re. \u00c5, som vi gleder oss\\! Entr\u00e9:gratis . Vi er s\u00e5\u00e5\u00e5 glade over \u00e5 f\u00e5 presentere v\u00e5r egen lille store vakre flotte teaterfestival. A kt\u00f8rene er v\u00e5re 13 herlige dramagrupper. B li med. V\u00e6r en publikummer. C ome on. D rama, drama, drama i to lange teaterdager til ende. E lsker du teater. Dette er stedet. F orestillinger i fleng. G ratis adgang. H umor og alvor. I ngen skal g\u00e5 skuffet hjem. J a til teater. K valitet og glede. L idenskap og galskap. M agi og musikk. N on stop. O lsenbanden go home. P arykker og kostymer. Q -tips og teatersminke. R \u00f8d l\u00f8per. S ang. T eaterdagene 2011. U ten publikum stopper Norge. V ariert og innholdsrikt. W illiam Shakespeare vil snu seg i graven. X tremt bra. Y tterst n\u00f8dvendig \u00e5 ha med lommet\u00f8rkle til nesen og blomster til skuespillerne. Z ikkZakk mellom teaterzalene kan du zprette av glede og inzpirazion. \u00c6 re v\u00e6re dramaelevene. \u00d8 yne og \u00f8re f\u00e5r se og h\u00f8re. \u00c5, som vi gleder oss. Entr\u00e9:gratis.\")  \n\n 3  Kulturskolens dager 2011 Hva skjer l\u00f8rdag 09.04? 11.00:\u00c5pning p\u00e5 Vitenfabrikken V\u00e5re elever i kunstfag har gleden av \u00e5 presentere utstillingen \"Menneskeuniverset\" under Kulturskolens dager. Utgangspunktet for tegneoppgaven har v\u00e6rt menneskekroppens sanseorganer, men ogs\u00e5 noen andre vitale organer har blitt studert. Tegningene som er laminerte vil bli hengt opp i vinduene i 1.etg. I tillegg vil det bli vist noen fantasifulle satelitter/romstasjoner som st\u00e5r p\u00e5 hyllene i resepsjonen. Utstillingen varer til og med torsdag 14. april. Entr\u00e9:gratis   \n\n 4  Kulturskolens dager 2011 Hva skjer l\u00f8rdag 09.04? 17.00:Korm\u00f8nstring - \"DR\u00d8MMER\" Sandnes kulturhus, store sal Skolekorene i Sandnes fra Aspervika, Hana, Hommers\u00e5k, Iglemyr, Malmheim, Soma, Sviland og Trones skoler - sammen med kulturskolens barnekor, juniorkor og VIVA, er med p\u00e5 korm\u00f8nstringa. Korene vil synge om sine og andres dr\u00f8mmer - b\u00e5de hver for seg, og i et stort felleskor. Entr\u00e9 100,-/50,-   \n\n 5  Kulturskolens dager 2011 Hva skjer s\u00f8ndag 10.04? 10.30:\"TEATERDAGENE'11\" Teaterfestival i forestillingssalen og andre rom p\u00e5 V\u00e5genskolen (se egen plan). Vi er s\u00e5\u00e5\u00e5 glade over \u00e5 f\u00e5 presentere v\u00e5r egen lille store vakre flotte teaterfestival. A kt\u00f8rene er v\u00e5re 13 herlige dramagrupper. B li med\\! V\u00e6r en publikummer\\! C ome on\\! D rama, drama, drama i to lange teaterdager til ende. E lsker du teater? Dette er stedet\\! F orestillinger i fleng\\! G ratis adgang\\! H umor og alvor\\! I ngen skal g\u00e5 skuffet hjem. J a til teater\\! K valitet og glede. L idenskap og galskap. M agi og musikk. N on stop. O lsenbanden go home\\! P arykker og kostymer. Q -tips og teatersminke. R \u00f8d l\u00f8per. S ang. T eaterdagene 2011. U ten publikum stopper Norge\\! V ariert og innholdsrikt. W illiam Shakespeare vil snu seg i graven. X tremt bra. Y tterst n\u00f8dvendig \u00e5 ha med lommet\u00f8rkle til nesen og blomster til skuespillerne. Z ikkZakk mellom teaterzalene kan du zprette av glede og inzpirazion. \u00c6 re v\u00e6re dramaelevene\\! \u00d8 yne og \u00f8re f\u00e5r se og h\u00f8re. \u00c5, som vi gleder oss\\! Entr\u00e9:gratis . Vi er s\u00e5\u00e5\u00e5 glade over \u00e5 f\u00e5 presentere v\u00e5r egen lille store vakre flotte teaterfestival. A kt\u00f8rene er v\u00e5re 13 herlige dramagrupper. B li med. V\u00e6r en publikummer. C ome on. D rama, drama, drama i to lange teaterdager til ende. E lsker du teater. Dette er stedet. F orestillinger i fleng. G ratis adgang. H umor og alvor. I ngen skal g\u00e5 skuffet hjem. J a til teater. K valitet og glede. L idenskap og galskap. M agi og musikk. N on stop. O lsenbanden go home. P arykker og kostymer. Q -tips og teatersminke. R \u00f8d l\u00f8per. S ang. T eaterdagene 2011. U ten publikum stopper Norge. V ariert og innholdsrikt. W illiam Shakespeare vil snu seg i graven. X tremt bra. Y tterst n\u00f8dvendig \u00e5 ha med lommet\u00f8rkle til nesen og blomster til skuespillerne. Z ikkZakk mellom teaterzalene kan du zprette av glede og inzpirazion. \u00c6 re v\u00e6re dramaelevene. \u00d8 yne og \u00f8re f\u00e5r se og h\u00f8re. \u00c5, som vi gleder oss. Entr\u00e9:gratis.\")  \n\n 6  Kulturskolens dager 2011 Hva skjer s\u00f8ndag 10.04? 15.00Danseforestillingen \"Over regnbuen\" og 18.00:i Sandnes kulturhus store sal Fritt inspirert av Trollmannen fra Oz. Publikum f\u00e5r m\u00f8te Dorothy som blir virvlet inn i et fantastisk eventyr i det magiske landet Oz, hvor hun st\u00f8ter p\u00e5 hekser, trollmenn og alle mulige slags dansere. Entr\u00e9 100,-/50,-   \n\n 8  Kulturskolens dager 2011 Hva skjer mandag 11.04? 18.00:Fl\u00f8ytefest i Overlyssalen (Rom C408) - p\u00e5 V\u00e5genskolen Velkommen til konserten med fl\u00f8yta i fokus. Her vil det bli servert musikk av kulturskolens elever p\u00e5 tverrfl\u00f8yte og sandnesgauk. Kulturskolens elever p\u00e5 tverrfl\u00f8yte har de siste ukene hatt samspill og \u00f8vd inn kammermusikk av forskjellig slag. P\u00e5 konserten vil gruppene vise fram fl\u00f8ytas allsidighet og framf\u00f8re vakker og variert fl\u00f8ytemusikk. Den tradisjonelle sandnesgauken opplever for tiden en rennesanse i Sandnes kulturskole hvor vi n\u00e5 har startet opp et ungt og spennende gaukeorkester; Sandnes Juniorgaukeorkester. De vil ha sin verdenspremiere p\u00e5 denne konserten og spiller tradisjonell og utradisjonell musikk p\u00e5 sandnesgauk. Velbekomme\\! Entr\u00e9:gratis  - p\u00e5 V\u00e5genskolen Velkommen til konserten med fl\u00f8yta i fokus. Her vil det bli servert musikk av kulturskolens elever p\u00e5 tverrfl\u00f8yte og sandnesgauk. Kulturskolens elever p\u00e5 tverrfl\u00f8yte har de siste ukene hatt samspill og \u00f8vd inn kammermusikk av forskjellig slag. P\u00e5 konserten vil gruppene vise fram fl\u00f8ytas allsidighet og framf\u00f8re vakker og variert fl\u00f8ytemusikk. Den tradisjonelle sandnesgauken opplever for tiden en rennesanse i Sandnes kulturskole hvor vi n\u00e5 har startet opp et ungt og spennende gaukeorkester; Sandnes Juniorgaukeorkester. De vil ha sin verdenspremiere p\u00e5 denne konserten og spiller tradisjonell og utradisjonell musikk p\u00e5 sandnesgauk. Velbekomme. Entr\u00e9:gratis.\")  \n\n 9  Kulturskolens dager 2011 Hva skjer mandag 11.04? 19.00:Solistkonsert i forestillingssalen p\u00e5 V\u00e5genskolen M\u00f8t solister og ensembler p\u00e5 fiolin, bl\u00e5seinstrumenter, sang og piano. Disse framf\u00f8rer et rikt variert program som spenner fra Bach og Vivaldi til Vamp og musikalmusikk. Velkommen\\! Entr\u00e9:gratis   \n\n \n\nSEPTEMBER 2010 Br\u00e5ta KulturtorgSolberglia bo- og aktivitetssenter Torsdag 2. september kl Allsangskonsert med Tor Olsen. Har du lyst til \u00e5 teste.\n\n \n\nTiden som gikk: I april har vi v\u00e6rt mye ute og kjent p\u00e5 v\u00e6ret. Vi har hatt dager hvor v\u00e5rsolen har varmet godt, men ogs\u00e5 dager hvor vi har hatt typisk.\n\nKammermusikk Musikk for lite og akustisk ensemble, stemmene er normalt fullt notert Musikken kan v\u00e6re komponert i barokken, i g\u00e5r, eller et sted imellom.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a039e02-afe2-45e6-822f-6626925ae384"}
+{"url": "http://www.kongsbergautomotive.com/media-news/press-releases/2016/innkalling-til-ordinar-generalforsamling--notification-of-annual-general-meeting/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:11Z", "text": "# Innkalling til ordin\u00e6r generalforsamling / Notification of annual general meeting\n\n**INNKALLING TIL ORDIN\u00c6R GENERALFORSAMLING**\n\nDet innkalles herved til ordin\u00e6r generalforsamling i Kongsberg Automotive ASA \n\n31\\. mars 2016 kl. 1000\n\ni Felix konferansesenter, Aker Brygge, Bryggetorget 3, Oslo\n\n**F\u00f8lgende saker vil bli behandlet:**\n\n1.  **\u00c5pning av generalforsamlingen ved styrets leder**\n2.  **Fremleggelse av fortegnelse over m\u00f8tende aksjon\u00e6rer og fullmektiger**\n3.  **Valg av m\u00f8teleder og person til medundertegning av protokollen**\n4.  **Godkjenning av innkalling og dagsorden**\n5.  **Fastsetting av resultatregnskap og balanse for selskapet og konsernet, herunder disposisjon av \u00e5rsresultat, samt behandling av redegj\u00f8relse for foretaksstyring**\n\nDet vises til \u00e5rsrapporten som er utlagt p\u00e5 selskapets hjemmesider (www.kongsbergautomotive.com) og til styrets forslag til vedtak som f\u00f8lger som vedlegg.\n\n1.  **Selskapets erkl\u00e6ring om lederl\u00f8nn**\n\nErkl\u00e6ringen er vedlagt. Det avholdes r\u00e5dgivende avstemning.\n\n1.  **Valg av styremedlemmer, samt fastsettelse av godtgj\u00f8relse til styret **\n\nDet vises til Valgkomit\u00e9ens forslag som er vedlagt.\n\n1.  **Valg av medlemmer til Valgkomit\u00e9en, samt fastsettelse av godtgj\u00f8relse til medlemmer av Valgkomit\u00e9en, Revisjonskomit\u00e9en og Kompensasjonskomit\u00e9en**\n\nDet vises til Valgkomit\u00e9ens forslag som er vedlagt.\n\n1.  **Fastsettelse av revisors godtgj\u00f8relse**\n\nStyrets forslag f\u00f8lger som vedlegg.\n\n1.  **Fullmakt til kj\u00f8p av egne aksjer**\n\nStyrets forslag f\u00f8lger som vedlegg.\n\n1.  **Fullmakt til forh\u00f8yelse av selskapets aksjekapital**\n\nStyrets forslag f\u00f8lger som vedlegg.\n\nAksjon\u00e6rer som ikke selv kan delta i generalforsamlingen har rett til \u00e5 m\u00f8te med fullmektig. Det m\u00e5 i s\u00e5 tilfelle fremlegges en skriftlig og datert fullmakt. Vedlagte fullmaktsformular kan benyttes. Dersom fullmaktsgiver er et selskap m\u00e5 firmaattest vedlegges fullmakten.\n\nAksjon\u00e6rer som selv \u00f8nsker \u00e5 delta p\u00e5 den ordin\u00e6re generalforsamlingen eller vil gi fullmakt, m\u00e5 melde dette innen 26. mars 2016 kl 1200 til Nordea Bank Norge ASA, Issuer Services, Postboks 1166 Sentrum, 0107 Oslo, Telefaks 22 48 63 49 eller til firstname.lastname@example.org Vennligst benytt vedlagte m\u00f8teseddel/fullmaktsskjema.\n\nSelskapets \u00e5rsrapport og \u00e5rsregnskap er tilgjengelig p\u00e5 selskapets web side: (www. kongsbergautomotive.com). Samme sted finnes ogs\u00e5 utlagt dokumenter som skal fremlegges p\u00e5 generalforsamlingen og forslag til beslutninger. \u00c5rsrapport og \u00e5rsregnskap kan ogs\u00e5 f\u00e5s tilsendt pr post p\u00e5 foresp\u00f8rsel til selskapet, telefon +47 32 77 05 00. \n\nSelskapet har utstedt 406.768.131 aksjer, hver aksje gir rett til en stemme. Aksjene har ogs\u00e5 for \u00f8vrig like rettigheter. P\u00e5 dagen for utsendelse av innkallingen eide selskapet 4.200.428 aksjer (1,03%) egne aksjer som det ikke kan stemmes for.\n\nAksjon\u00e6rene har talerett p\u00e5 generalforsamlingen, rett til \u00e5 ta med \u00e9n r\u00e5dgiver og gi denne talerett samt rett til \u00e5 f\u00e5 fremsette alternativer til styrets forslag under de saker general\u00adforsamlingen skal behandle. Aksjon\u00e6rene har rett til \u00e5 kreve at styremedlemmer og daglig leder p\u00e5 generalforsamlingen gir tilgjengelige opplysninger om forhold som kan innvirke p\u00e5 bed\u00f8mmelsen av a) godkjennelsen av \u00e5rsregnskapet og \u00e5rsberetningen, b) saker som er forelagt aksjon\u00e6rene for avgj\u00f8relse og c) selskapets \u00f8konomiske stilling herunder virksomheten i andre selskaper som selskapet deltar i og andre saker som generalforsamlingen skal behandle, med mindre opplysningene som kreves ikke kan gis uten uforholdsmessig skade for selskapet.\n\nRepresentanter for selskapets ledelse og styre vil ogs\u00e5 v\u00e6re til stede etter generalforsamlingen og besvare eventuelle andre sp\u00f8rsm\u00e5l fra fremm\u00f8tte aksjon\u00e6rer.\n\nKongsberg, 9. mars 2016\n\nFor styret i Kongsberg Automotive ASA\n\nUlla-Britt Fr\u00e4jdin-Hellqvist, styrets leder\n\n1.  Forslag til vedtak \n2.  Selskapets erkl\u00e6ring om lederl\u00f8nn\n3.  Valgkomit\u00e9ens innstilling til nytt styre, valgkomite og godtgj\u00f8relser\n4.  Fullmaktsskjema og m\u00f8teseddel\n\n**Vedlegg 1 til innkallingen \u2013 forslag til vedtak**\n\n**Til innkallingens punkt 5 \u2013 Fastsetting av resultatregnskap og balanse for selskapet og konsernet, herunder disposisjon av \u00e5rsresultat samt behandling av redegj\u00f8relse for foretaksstyring**\n\nStyret ber Generalforsamlingen gj\u00f8re f\u00f8lgende vedtak:\n\n*Generalforsamlingen fastsatte resultatregnskap og balanse for selskapet og konsernet i samsvar med styrets forslag. Generalforsamlingen vedtok at utbytte ikke skal utbetales for 2015.*\n\n*Generalforsamlingen disponerte \u00e5rsresultatet for Kongsberg Automotive ASA slik: Overf\u00f8rt til opptjent egenkapital 20,3 millioner Euro*\n\n*Redegj\u00f8relse for foretaksstyring ble gjennomg\u00e5tt.*\n\n**Til innkallingens punkt 6 - Selskapets erkl\u00e6ring om lederl\u00f8nn.**\n\nSelskapets erkl\u00e6ring om lederl\u00f8nn er vedlagt (vedlegg 2) og fremlegges for general\u00adforsamlingen for r\u00e5dgivende avstemning**.** Styret ber Generalforsamlingen fatte f\u00f8lgende vedtak:\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 *Generalforsamlingen ga sin tilslutning til selskapets erkl\u00e6ring om lederl\u00f8nn.*\n\n**Til innkallingens punkt 7 \u2013 Valg av styremedlemmer og fastsettelse av styrets godtgj\u00f8relse. **\n\n7.1\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Valg av styremedlemmer \n\nValgkomit\u00e9ens innstilling er vedlagt (vedlegg 3).\n\n7.2\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Godtgj\u00f8relse til styret \n\nFastsettelse av godtgj\u00f8relse til styret skal iht. selskapets retningslinjer foresl\u00e5s av Valgkomit\u00e9en. Valgkomit\u00e9ens innstilling er vedlagt (vedlegg 3).\n\n**Til innkallingens punkt 8 \u2013 Valg av medlemmer til Valgkomit\u00e9en, samt fastsettelse av godtgj\u00f8relse til medlemmer av Valgkomit\u00e9en, Revisjonskomit\u00e9en og Kompensasjons\u00adkomit\u00e9en.**\n\nValgkomit\u00e9ens innstilling er vedlagt (vedlegg 3).\n\n**Til innkallingens punkt 9 \u2013 Fastsettelse av revisors godtgj\u00f8relse:**\n\nI samsvar med oppstilling mottatt fra revisor ber styret generalforsamlingen fatte f\u00f8lgende vedtak:\n\n*Generalforsamlingen fastsatte revisors godtgj\u00f8relse til 50.100 Euro. *\n\n**Til innkallingens punkt 10 \u2013 Fullmakt til kj\u00f8p av egne aksjer**\n\nStyret har frem til ordin\u00e6r generalforsamling i 2016 hatt en fullmakt til erverv av inntil *40.676.812* egne aksjer p\u00e5lydende inntil NOK *20.338.406* tilsvarende 10 % av selskapets aksjekapital til en pris mellom NOK 1,- og NOK 50,- pr aksje, totalt mellom *NOK 40.676.812 og NOK 2.033.840.600.* Selskapet har p\u00e5 tidspunktet for innkallingen 4.200.428 egne aksjer, tilsvarende 1,03% av aksjekapitalen. Form\u00e5let med ervervet av disse aksjene var blant annet \u00e5 sikre aksjer for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re selskapets opsjons\u00adprogram. \n\nStyret vil foresl\u00e5 for generalforsamlingen at det gis en tilsvarende fullmakt til \u00e5 erverve aksjer tilsvarende inntil 10 % av aksjekapitalen med gyldighet frem til ordin\u00e6r generalforsamling 2017, likevel ikke utover 30. juni 2017. \n\nBegrunnelsen for fullmakten er at selskapet har behov for effektive egenkapitalinstrumenter, herunder muligheten for \u00e5 kalle inn og dele ut kapital gjennom fullmakter til kapitalforh\u00f8yelse og kj\u00f8p av egne aksjer. Fullmakten vil kunne v\u00e6re hensiktsmessig ved eventuelle oppkj\u00f8p der oppgj\u00f8ret skjer helt eller delvis i form av KA-aksjer og dessuten til sikring av fremtidige forpliktelser knyttet til selskapets opsjonsprogram. \n\nDet foresl\u00e5s derfor at generalforsamlingen fatter f\u00f8lgende vedtak:\n\n*Styret gis fullmakt til \u00e5 erverve inntil 40.676.812 egne aksjer p\u00e5 vegne av selskapet, jfr. Allmennaksjelovens \u00a7\u00a7 9-2 flg. p\u00e5 f\u00f8lgende vilk\u00e5r:*\n\n*1\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Selskapet kan erverve inntil 40.676.812 egne aksjer med en samlet p\u00e5lydende verdi p\u00e5 inntil NOK 20.338.406. Selskapet kan likevel ikke erverve egne aksjer dersom den samlede p\u00e5lydende verdi av beholdningen av egne aksjer etter ervervet overstiger 10 % av selskapets til enhver tid gjeldende aksjekapital.*\n\n*2\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Hvis egne aksjer selges, kan selskapet kj\u00f8pe egne aksjer som erstatter disse. Fullmakten kan ut\u00f8ves flere ganger i perioden, s\u00e5 lenge begrensningen under pkt 1 overholdes. *\n\n*3\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Aksjene skal erverves til et vederlag mellom NOK 1,- og NOK 50,- per aksje, samlet mellom NOK 40.676.812 og NOK 2.033.840.600. *\n\n*4\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Fullmakten gjelder frem til avholdelse av selskapets ordin\u00e6re generalforsamling i 2017, eller senest til og med 30. juni 2017.*\n\n**Til innkallingens pkt 11 \u2013 Fullmakt til forh\u00f8yelse av selskapets aksjekapital**\n\nI samsvar med tidligere praksis i selskapet har styret besluttet \u00e5 foresl\u00e5 for selskapets generalforsamling at styret tildeles fullmakt til \u00e5 forh\u00f8ye selskapets aksjekapital med inntil 10%. En slik styrefullmakt vil gj\u00f8re det lettere for selskapet \u00e5 gjennomf\u00f8re kapitalutvidelser i forbindelse med fremtidige oppkj\u00f8p/sammensl\u00e5inger og dessuten \u00e5 realisere selskapets opsjonsprogram. Begrunnelsen for styrefullmakten tilsier at styret ogs\u00e5 gis fullmakt til \u00e5 fravike aksjon\u00e6renes fortrinnsrett.\n\nDet har ikke inntruffet hendelser etter siste balansedag som er av vesentlig betydning for selskapet.\n\nStyret vedtok p\u00e5 denne bakgrunn \u00e5 foresl\u00e5 at selskapets generalforsamling treffer f\u00f8lgende vedtak:\n\n1.  *Styret gis fullmakt til \u00e5 forh\u00f8ye selskapets aksjekapital med inntil NOK 20.338.406. Innenfor denne rammen kan fullmakten benyttes flere ganger.*\n2.  *Aksjeeiernes fortrinnsrett etter allmennaksjeloven \u00a7 10-4 kan fravikes.*\n3.  *Fullmakten kan brukes til \u00e5 gjennomf\u00f8re en eller flere kapitalforh\u00f8yelser med det form\u00e5l \u00e5 skaffe finansiering til selskapets virksomhet eller muliggj\u00f8re bruk av selskapets aksjer som vederlag i forbindelse med oppkj\u00f8p og sammensl\u00e5inger eller for \u00e5 gjennomf\u00f8re selskapets opsjonsprogram.*\n4.  *Fullmakten omfatter ogs\u00e5 kapitalforh\u00f8yelse mot innskudd i andre eiendeler enn penger og rett til \u00e5 p\u00e5dra selskapet s\u00e6rlige plikter, jf. Allmennaksjeloven \u00a7 10-2. Fullmakten kan benyttes i forbindelse med fusjon etter allmennaksjeloven \u00a7 13-5.*\n\n*Fullmakten gjelder frem til avholdelse av ordin\u00e6r generalforsamling i 2017, eller senest til og med 30. juni 2017. *\n\n***----------- Innkalling p\u00e5 engelsk f\u00f8lger under/ Notification of annual general meeting in English follows below ----**  \nKongsberg, 9thMarch 2016\n\n**NOTIFICATION OF THE ANNUAL GENERAL MEETING**\n\nThe shareholders are hereby notified of the ordinary Annual General Meeting of Kongsberg Automotive ASA on \n\n31st March 2016 at 10 AM.\n\nVenue: i Felix Conference Center, Aker Brygge, Bryggetorget 3, Oslo\n\n**The following items are on the agenda:**\n\n**1.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Opening of the Annual General Meeting by the Chairman of the Board**\n\n**2.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Presentation of the list of shareholders and proxies in attendance**\n\n**3.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Election of a chairman of the meeting and a co-signer for the minutes**\n\n**4.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Approval of the notification and agenda**\n\n**5.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Adoption of the consolidated and parent company financial statements, including the allocation of the profit for the year, and consideration of the statement on corporate governance **\n\nReference is made to the annual report available at the company's web pages (www.kongsbergautomotive.com) and the Board of Directors' proposed resolutions (attached).\n\n**6\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 The Company's statement on remuneration to leading employees.**\n\n**8\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Election of members of the Nomination Committee, and stipulation of the remuneration to the Nomination Committee, Audit Committee and Compensation committee.**\n\nThe Nomination Committee's recommendation is attached.\n\n**9\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Stipulation of the Auditor's fee.**\n\n**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 **The Board of Directors' recommendation is attached\n\n**10.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Authorization for the purchase of own shares**\n\nThe Board of Directors' recommendation is attached.\n\n**11.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Authorization to increase the company's share capital**\n\nThe Board of Directors' recommendation is attached.\n\nShareholders who are unable to attend the Annual General Meeting personally are entitled to be represented by a proxy. This will require a written and dated power of attorney. The enclosed proxy slip may be used. A company certificate should be enclosed with the proxy in the event that the principal is a corporate entity.\n\nShareholders who wish to attend the Annual General Meeting themselves, or by proxy are required to register no later than 26 March 2016 at 1200 CET to Nordea Bank Norge ASA, Issuer Services, Postbox 1166 Sentrum, 0107 Oslo, Fax (+47) 22 48 63 49 or email@example.com. Please use the enclosed attendance slip/proxy form.\n\nThe Company's annual report and annual accounts are available at the Company's web pages www.kongsbergautomotive.com. Other documents that will be presented at the general meeting and proposals for resolutions are accessible at the same web site. The annual report will also be sent by mail upon request to the company, phone +47 32 77 05 00.\n\nThe company has issued 406,768,131 shares each carrying one vote. All shares enjoy equal rights. At the date of this notification, the company owned 4.200.428 treasury shares (1,03%) for which voting rights may not be exercised.\n\nThe shareholders have the right to speak at the general meeting, the right to be accompanied by an advisor at the general meeting and to give such advisor the right to speak, and the right to present alternatives to the board's proposals in respect of matters on the agenda at the general meeting. The shareholders may require board directors and the CEO to furnish in the general meeting available information about matters that may affect the consideration of a) the approval of the annual accounts and the annual report, b) any matters submitted to the shareholders for decision and c) the company's financial position, and the business of other companies in which the company participates and any matter which the general meeting is to deal with unless the information required cannot be given without disproportionately harming the company.\n\nRepresentatives of the management and the board of directors will be present also after the general meeting to answer any other question that the present shareholders may have \n\nKongsberg, 9 March 2016\n\nFor the Board of Directors of Kongsberg Automotive ASA\n\nUlla-Britt Fr\u00e4jdin-Hellqvist\n\nChairman of the Board \n\n1.  Proposed resolutions\n4.  Proxy slip/attendance slip\n**Attachment 1 to the notification \u2013 recommendations**\n\n**RE: \u00a0 Item 5 of the notification - Adoption of the consolidated and parent company financial statements, including the allocation of the profit for the year, and consideration of the statement on corporate governance. **\n\nThe Board requests that the Annual General Meeting adopts the following decision:\n\n*The Annual General Meeting approved the consolidated and parent company financial statements in accordance with the Board of Directors' motion. The Annual General Meeting decided that no dividend should be paid for 2015.*\n\n*The Annual General Meeting allocated the Kongsberg Automotive ASA's annual result as follows: Transferred to retained earnings 20.3 MEUR.*\n\n**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0 ***The statement on corporate governance was reviewed.*\n\n**RE item 6 of the notification \u2013 The Company's statement on remuneration to leading employees**\n\nThe Company's statement of remuneration to leading employees is attached (Attachment 2) and presented to the Annual General Meeting for advisory vote. The Board requests that the Annual General Meeting adopts the following decision:\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 *The Annual General Meeting approved the Company's statement on remuneration to leading employees*\n\n**RE: item 7 of the notification - Election of directors and the stipulation on remuneration to the Board of Directors **\n\n7.1 \u00a0\u00a0\u00a0 Election of Board members. \n7.2 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Determination of remuneration to the Board Directors.\n\nThe Nomination Committee's proposal is enclosed (attachment 3).\n\n**RE Item 8 of the notification - Election of members of the Nomination Committee, stipulation of remuneration to the Nomination Committee, Audit Committee and Compensation committee**\n\nThe Nomination Committee's recommendation is attached (attachment 3).\n\n**Re Item 9 of the notification - Stipulation of Auditor's fee**\n\nIn compliance with the specification received from the auditor, the Board asks the Annual General Meeting to adopt the following decision:\n\n*The Annual General Meeting stipulated auditing fees at 50.100 Euros. *\n\n**RE: Item 10 of the notification \u2013 Authorization for the purchase of own shares**\n\nUp until the ordinary Annual General Meeting in 2016, the Board has had an authorization to acquire up to 40,676,812 treasury shares with a nominal value of up to NOK 20,338,406, comparable to 10 per cent of the company's share capital, at a price between NOK 1 and NOK 50 per share, and totaling between NOK 40,676,812 and NOK 2,033,840,600. The Company owns at the date of this notification 4,200,428 equity shares in KOA which equals 1,03% of the total share capital. The objective for the acquisition of the treasury shares was to secure a sufficient number of shares to be able to execute the company's option programs.\n\nThe Board will propose that the Annual General Meeting grants a similar authorization to the Board which shall be effective until the ordinary Annual General Meeting in 2017 or at latest 30 June 2017. \n\nThe proposal is made as the company requires effective equity instruments, including the possibility to call in and disburse capital through the authorizations for increasing share capital and acquiring treasury shares and further to execute the company's option program. The authorization would be expedient in the event of any acquisition where settlement takes place wholly or partially in the form of KOA shares. \n\nAccordingly, it is proposed that the Annual General Meeting adopts the following decisions:\n\n*The Board is authorized to acquire up to 40,676,812 treasury shares on behalf of the company, cf. \u00a7\u00a7 9-2 ff. of the Norwegian Public Limited Companies Act, on the following conditions:*\n\n1.  *The company can acquire up to 40,676,812 treasury shares with a total nominal value of up to NOK 20,338,406. The company cannot acquire treasury shares if the aggregate nominal value of the portfolio of treasury shares after the acquisition exceeds 10 per cent of the company's valid share capital at any given time.*\n2.  *In the event treasury shares are sold, the company can acquire treasury shares to replace them. The authorization may be applied repeatedly during the period, provided that the limitation under section 1 is respected. *\n3.  *The shares shall be acquired at a price between NOK 1 and NOK 50 per share, totaling between NOK 40,676,812 and NOK 2.033.840.600. *\n4.  *The authorization shall apply up to the company's ordinary Annual General Meeting in 2017, or up to and including 30. June 2017 at the latest.*\n\n**RE: item 11 of the notification \u2013 The authorization to increase the company's share capital**\n\nThe Board has in accordance with practice in the company decided to propose to the company's general meeting that the board shall be authorized to increase the company's share capital. Such a Board authorization would make it easier for the company to conduct capital increases in connection with future acquisitions/mergers and also to execute the company's option program. The grounds for the Board authorization require that the Board also shall be authorized to waive the shareholders' pre-emptive rights.\n\nNo events have occurred since the last balance-sheet date that are of major significance for the company.\n\nAgainst this background, the Board resolved to propose that the company's general meeting adopt the following decisions:\n\n1.  *The Annual General Meeting authorizes the Board to increase the company's share capital by up to NOK 20,338,406. Within this framework, the authorization can be applied repeatedly.*\n2.  *The shareholders' pre-emptive rights under \u00a710-4 of the Norwegian Public Limited Companies Act can be waived.*\n3.  *The authorization can be used to conduct one or more capital increases for the purpose of acquiring funding for the company's operations or making possible the use of the company's shares as remuneration in connection with acquisitions and mergers or for executing the company's share option program.*\n4.  *The authorization also includes the capital increases against considerations other than money and to obligate the company to undertake particular duties, cf. \u00a710-2 of the Norwegian Public Limited Companies Act. The authorization can be used in connection with mergers pursuant \u00a713-5 of the Norwegian Public Limited Companies Act.*\n5.  *The authorization shall apply until the ordinary Annual General Meeting in 2017, or up to and including 30 June 2017 at the latest. *****\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b71af2f-9836-4b55-a7bb-10aa262c4130"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Galaktose", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:42:48Z", "text": "# Galaktose\n\n\n\nGalaktose strukturer\n\n**Galaktose** (CAS 26566-61-0), som mange ogs\u00e5 kjenner som \u00ab*hjernesukker*\u00bb, er en monosakkarid som inng\u00e5r som en bestanddel i disakkaridet laktose, men finnes ikke i fri form. Den kjemiske formelen for galaktose er **C\u2086H\u2081\u2082O\u2086**.\n\nGalaktose har d\u00e5rlig l\u00f8slighet i vann og er mindre s\u00f8t enn monosakkaridene glukose og fruktose. Smeltepunktet ligger p\u00e5 167^(o) celsius og molar massen er 180,08.\n\nGalaktose finnes naturlig i melkeprodukter, sukkerbete (sukkerroe), kvaer og planteslim (et kleberig sekret som de fleste planter og noen mikroorganismer skiller ut). Det synteseres dessuten i kroppen, der det danner komponenter i glukolipider og glukoproteiner som finnes i en rekke vev. Galaktose brukes ofte som kunstig s\u00f8tningsstoff, fordi det inneholder viktig energi som mange celler utnytter.\n\nTo studier indikerer at det kan finnes en sammenheng mellom galaktose i melk og kreft i eggstokkene (ovarialkreft).^(\\[1\\]\\[2\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04b508ab-e0a6-4280-a4c5-be1f18801c5c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Mener-Sponheim-har-spilt-kortene-feil-303633b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:01:35Z", "text": "# Mener Sponheim har spilt kortene feil\n\nOppdatert: 20.okt.2011 17:43\n\nPublisert: 11.apr.2008 07:21\n\n  \n  - \n    \n     Venstre-leder Lars Sponheim.  FOTO: SCANPIX / SARA JOHANNESSEN \n\nTidligere H\u00f8yre-statsr\u00e5d Kristin Clemet mener Venstre-leder Lars Sponheim kan egne seg som statsminister, men sier han har spilt kortene feil.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSponheim svekket sitt kandidatur som samlende statsministerkandidat da han gikk l\u00f8s p\u00e5 H\u00f8yre-leder Erna Solberg og sa at hun ikke er personlig egnet som statsminister for en regjering av H\u00f8yre, Venstre og KrF, mener Clemet.\n\nLars Sponheim vraker Erna Solberg\n\n\u2013 Han fremst\u00e5r som veldig godt egnet. Men han har ikke spilt kortene riktig. Det kler en som vil samarbeide med andre heller d\u00e5rlig \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 den m\u00e5ten med utspill mot andre partiledere. Slik pleier ikke en samlende kandidat \u00e5 gj\u00f8re, sier Clemet til VG.\n\nSponheim slo for f\u00f8rste gang fast i et intervju med VG torsdag at han ikke utelukker at han kan bli statsminister for en borgerlig samlingsregjering, uten Frp.\n\nSponheim \u00e5pner statsministerd\u00f8ren\n\nKrF-leder Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten mener det var p\u00e5 h\u00f8y tid at Sponheim sa i klartekst det han lenge har sagt mellom linjene. H\u00f8ybr\u00e5ten mener at enhver partileder naturlig ogs\u00e5 er partiets statsministerkandidat.\n\nB\u00e5de Clemet, H\u00f8ybr\u00e5ten og Solberg sier at de likte \u00e5 samarbeide med Sponheim i Bondevik II-regjeringen.\n\nMen H\u00f8yre-lederen mener Sponheim for tiden ikke er samlende:\n\n\u2013 Jeg har samarbeidet godt b\u00e5de med Sponheim og H\u00f8ybr\u00e5ten b\u00e5de i opposisjon og posisjon. Jeg har ikke lyst til \u00e5 si et stygt ord om Sponheim. Men det er uansett slik at noe av det han gj\u00f8r n\u00e5, virker ikke s\u00e6rlig samlende, sier hun til VG.\n\n\n\nKristin Clemet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8842378-05c2-47a4-ac37-79a7b8e4173c"}
+{"url": "https://vibekeopheim.wordpress.com/2012/09/13/shopping-og-kosedag-med-storesoster/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:37Z", "text": "# Hverdagsliv med det lille ekstra\n\n\n# Shopping og kosedag med\u00a0stores\u00f8ster\n\n**13** *torsdag* Sep 2012\n\n**Stikkord**\n\nkl\u00e6r, Shopping\n\nI dag har Linnea og jeg kost oss masse\\!\\! Bare vi to\\! N\u00e5r jeg tenker over det, s\u00e5 er det ikke mye jeg har v\u00e6rt alene med henne etter lilles\u00f8ster ble f\u00f8dt\u2026 S\u00e5 fremover skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 det til litt oftere \ud83d\ude42\n\nSelv om vi var litt sm\u00e5pjusk tok vi oss en tur til Amandasenteret for \u00e5 handle litt. Linnea trengte b\u00e5de gave til bursdagen hun er invitert i, og skulle f\u00e5 litt nytt til h\u00f8stgarderoben \ud83d\ude42\n\n\n\nVel eplet faller ikke langt fra stammen, s\u00e5 det er ikke feil \u00e5 si at vi koste oss stort med shoppingen begge to \ud83d\ude09 \u00a0Budsjettet sprakk bare bittelitt\u2026 (det er alt for mye fint i butikkene for tida\\!\\!\\!)\n\nWe LOVE shopping\u00a0\u00a0\u2665\u00a0\u00a0\u2665\n\n\n\nEt nytt innslag i min egen h\u00f8stgarderobe \ud83d\ude09 Deilig, tigerinspirert jakke fra Mango\\! Love it\\!\n\nDet er godt \u00e5 komme seg ut av huset litt \u2013 og shopping er jo TERAPI \u2013 det vet jo alle \ud83d\ude09\n\nH\u00e5per du og har hatt en fin dag \ud83d\ude42\n\n\u00a0\u2665 Vibeke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e3c389f-ffaf-4a89-b48e-cc0228605861"}
+{"url": "https://nasjonalforeningen.wordpress.com/category/folkehelse/skole/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:52Z", "text": "# Fra slappest til\u00a0kjappest\n\n**13** *torsdag* Nov 2014\n\nVi er blant de slappeste folkene i verden. Hvordan vil vi ha det om noen ti\u00e5r hvis vi ikke lykkes i \u00e5 ta tak i stillesitting og vekt\u00f8kning? Hva vil skje med sykefrav\u00e6ret, uf\u00f8retrygding og m\u00e5let om at vi skal v\u00e6re blant de tre landene i verden med h\u00f8yest forventet levealder? Hvordan skal vi takle eldreb\u00f8lgen om vi samtidig f\u00e5r flere som p\u00e5drar seg helseproblemer f\u00f8r de blir gamle?\n\nAftenposten skrev sist l\u00f8rdag om en unders\u00f8kelse fra 2009 hvor et representativt antall norske voksne ble utstyrt med aktivitetsm\u00e5lere. Kun tyve prosent viste seg \u00e5 leve opp til myndighetenes anbefaling om 30 minutters fysisk aktivitet om dagen.\n\nVi trenger ikke \u00e5 v\u00e6re maktesl\u00f8se. Det er bare \u00e5 sette i gang det vi vet vil virke. Flere sykkelstier og trygge gangveier fremmer g\u00e5ing og sykling. Jeg h\u00e5per Venstre og KrF vil f\u00e5 rettet opp kuttet i bevilgninger til sykkelvei som samferdselsministeren hadde lagt opp til i statsbudsjettet. En d\u00e5rlig satsing her kan vi umulig ha r\u00e5d til.\u00a0Er det politisk vilje til det, kan vi g\u00e5 fra slappest til kjappest om vi utnytter alle muligheter vi har til \u00e5 fremme aktivitet og bevegelse.\n\nProfessor ved Norges Idrettsh\u00f8gskole Jorunn Sundgot-Borgen slo denne uka i bordet gjennom et debattinnlegg: *\u00abN\u00e5 m\u00e5 festtaler og fagre valgl\u00f8fte vises i politikernes prioriteringer\u00bb,* skrev hun og foreslo tre tydelige satsingsomr\u00e5der: fysisk aktivitet i helsetjenesten, i areal og transportplanlegging og fysisk aktivitet i skolen.\n\nEn annen som var ute med samme budskap var legeforeningens president Hege Gjessing som i et innlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening: leger m\u00e5 i st\u00f8rre grad m\u00e5 informere, l\u00e6re opp og st\u00f8tte fysisk aktivitet. Dessuten m\u00e5 vi f\u00e5 en times fysisk aktivitet i skolen.\n\nMandag denne uka var jeg p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Trudvang skole i Sogndal. Der viser de at det ikke bare er mulig \u00e5 f\u00e5 organisert en time fysisk aktivitet om dagen, det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 kombinere det med pedagogiske m\u00e5l. L\u00e6rerne var opptatt av at det b\u00f8r legges mer vekt p\u00e5 repetisjon av innl\u00e6rt stoff for \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 sitte. S\u00e5 n\u00e5 kombineres uteaktivitet i skoleg\u00e5rden med pugging av gloser og regnestykker.\n\nEn kort spasertur fra skolen ligger H\u00f8gskolen i Sogn og Fjordane. Her st\u00e5r forskningsleder Geir K\u00e5re Resaland i spissen for forskningsprosjektet \u00abActive smarter kids\u00bb. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 kunnskap om effekter av \u00f8kt fysisk aktivitet i skolen og om sammenhenger mellom fysisk aktivitet og l\u00e6ring. Nasjonalforeningen for folkehelsen er stolt leverand\u00f8r av hoppetau som skal brukes i forskningen. Dette spennende forskningsprosjektet vil kunne vekke stor internasjonal interesse og vi gleder oss til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 resultatene.\n\n# Mer \u00abgympa\u00bb for svenske elever etter\u00a0valget?\n\n**28** *torsdag* Aug 2014\n\nPosted  by Lisbet Rugtvedt in Folkehelse, Skole\n\nEt tema i den svenske valgkampen som har fenget v\u00e5r interesse, er et utspill om 100 timer mer kropps\u00f8ving.\u00a0Utspillets talsmann er ingen ringere enn dagens utdanningsminister Jan Bj\u00f6rklund og hele regjeringen stiller seg bak.\n\n\u2013 *Det har skjedd livsstilsforandringer i l\u00f8pet av noen ti\u00e5r der stadig flere ungdommer sitter helt stille. Det finns mer hurtigmat enn f\u00f8r, og barn og unge blir skysset til ulike aktiviteter i stedet for \u00e5 g\u00e5. Alt dette gj\u00f8r at behovet for at ungdommer r\u00f8rer p\u00e5 seg \u00f8ker,\u00a0sier Bj\u00f6rklund til svt.*\n\nSamme mann har m\u00e5ttet svare for \u00abkraftig fors\u00e4mring\u00bb\u00a0i de siste rundene med internasjonale PISA-tester i lesing, matematikk og naturfag.(Svenske skoleresultater kan det alts\u00e5 sies mye om, men ikke her). Det interessante \u00e5 legge merke til er at naboene v\u00e5re \u00e5penbart er bedre til \u00e5 ha flere tanker i hodet p\u00e5 en gang enn hva den norske skoledebatten tyder p\u00e5.\n\nI v\u00e5r skoledebatt settes krav om mer fysisk aktivitet og sunne m\u00e5ltider opp mot kunnskap og l\u00e6ring. En av de mest ivrige i disse \u00f8velsene er Venstre, s\u00f8sterpartiet til Bj\u00f6rklunds Folkparti. \u00a0\n\nVi trenger ogs\u00e5 mer fysisk aktivitet i skolen. Men Norge sl\u00e5r Sverige s\u00e5 det suser n\u00e5r det gjelder antallet kropps\u00f8vingstimer. I f\u00f8lge oppslaget p\u00e5 svt.se\u00a0har svenske elever bare 500 timer kropps\u00f8ving i grunnskolen. Vi har 701 timer fra 1. \u2013 10.trinn. I tillegg har vi f\u00e5tt valgfaget fysisk aktivitet og helse som er blitt et popul\u00e6rt valg hos v\u00e5re ungdomsskoleelever, og vi har ekstratimene til fysisk aktivitet p\u00e5 5. -7.trinn.\n\nVi er med andre oss ikke s\u00e5 verst. Kropps\u00f8ving er et viktig kunnskapsfag med krav til teoretisk kompetanse, og ikke bare fysisk aktivitet. Det vi trenger mer av, er f\u00f8rst og fremst mer aktivitet hver dag som sikrer elevenes helse og som gir glede og motivasjon til \u00e5 fortsette \u00e5 v\u00e6re aktive utenfor skolen. Med *litt me*r innsats og systematikk kunne vi f\u00e5tt sikret en time fysisk aktivitet om dagens for alle v\u00e5re elever i grunnskolen.\n\nSlik vinden bl\u00e5ser n\u00e5, ser det ut til at det blir regjeringsskifte i Sverige og at Bj\u00f6rklund m\u00e5 pakke skolesakene. Men viljen til mer fysisk aktivitet ser ut til \u00e5 v\u00e6re bra p\u00e5 motsatt politisk side ogs\u00e5. \u00a0Sosialdemokratene uttaler:\n\n\u2013 I*nf\u00f6r daglig fysisk aktivitet i skolan \u2013 lika sj\u00e4lvklart som varm lunch. N\u00e4r varm lunch inf\u00f6rdes i Sveriges skolor \u00e5r 1946 var det ett enormt viktigt politiskt beslut \u2013 b\u00e5de f\u00f6r elevernas h\u00e4lsa och deras inl\u00e4rning. Daglig fysisk aktivitet \u00e4r minst lika viktig och borde vara lika sj\u00e4lvklar som varm lunch.*\n\nDet lyder bra.\n\n\u00a0\n# Helsefarlig t\u00e5lmodighet p\u00e5\u00a0Stortinget\n\n**18** *onsdag* Jun 2014\n\nS\u00e5 har Stortinget igjen diskutert sp\u00f8rsm\u00e5let om en time fysisk aktivitet i skolen, og flertallet har konkludert med at vi venter og ser litt til om dette kanskje vil skje av seg selv.\n\nAlle partiene er enige om at det er viktig. Sammen konkluderer Kirke- undervisnings- og forskningskomiteen i\u00a0innstillingen med at det kan spares b\u00e5de liv og penger p\u00e5 mer fysisk aktivitet i befolkningen, og at det er bekymringsfullt at vi er blitt s\u00e5 stillesittende. Komiteen sier sogar at det n\u00e5 b\u00f8r settes \u00abtydelige m\u00e5l om fysisk aktivitet i skolen\u00bb.\n\nSkal vi v\u00e5ge \u00e5 tro at saken tar noen museskritt framover? Kunnskapsministeren sier i hvert fall f\u00f8lgende i debatten 12. juni: \u00abP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om han vil s\u00f8rge for at det er mulig med en time fysisk aktivitet hver dag, er svaret ja. Jeg mener det finnes veldig mange gode eksempler p\u00e5 skoler som f\u00e5r det til og gj\u00f8r det.\u00bb (\u00abHan\u00bb er alts\u00e5 statsr\u00e5den selv).\n\nMed dette bekrefter kunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen at han gjerne ser at skolene finner m\u00e5ter som gj\u00f8r at de oppn\u00e5r en time fysisk aktivitet om dagen, og n\u00e5r han st\u00e5r i Stortinget og sier han vil \u00abs\u00f8rge for\u00bb inneb\u00e6rer det ogs\u00e5 et l\u00f8fte om \u00e5 arbeide aktivt med saken. Det merker vi oss.\n\nJeg har tidligere nevnt Sylling skole i Buskerud som eksempel, og vi har det flotte prosjektet \u00abDaglig fysisk aktivitet i skulen\u00bb som skal pr\u00f8ves ut i Sogn og Fjordane kommende skole\u00e5r. Det er ingen tvil om at skoler og kommuner som vil, kan f\u00e5 til en time fysisk aktivitet innen dagens rammer. Problemet er at alt for f\u00e5 faktisk gj\u00f8r dette i dag, og derfor er det n\u00f8dvendig med en formell sikring av tilbudet. Det haster med \u00e5 f\u00e5 til en endring av livsstilen til norske barn og unge, ellers vil vi se resultater av all stillesittingen i helsestatistikkene om noen \u00e5r. Den grensel\u00f8se t\u00e5lmodigheten hos regjeringspartiene og Venstre i denne saken g\u00e5r p\u00e5 helsa l\u00f8s.\n\nVi sitter ikke stille mens vi venter p\u00e5 mer handlekraft fra Stortinget. Som frivillig organisasjon bidrar vi med konkrete tilbud om lavterskel trimtilbud for folk i alle aldre en rekke steder i Norge. Vi jobber ogs\u00e5 med holdninger og motivasjon. Sammen med Kreftforeningen, Diabetesforbundet og LHL har vi den siste tiden f\u00e5tt hjelp av Berlev\u00e5g Mannssangforening til \u00e5 inspirere\u00a0til m\u00e5ter \u00e5 skaffe Dine 30\u00a0p\u00e5 \u2013 den livsviktige halvtimen med aktivitet om dagen som vi voksne anbefales.\n\nPS\\! Skal du til Arendalsuka i august? Se her og kom p\u00e5 frokostm\u00f8te om temaet fysisk aktivitet i skolen.\n\n\u00a0\n# En time fysisk aktivitet i skolen \u2013 de gj\u00f8r det i\u00a0Sylling\n\n**09** *onsdag* Apr 2014\n\nPosted  by Lisbet Rugtvedt in Folkehelse, Skole\n\nEn time fysisk aktivitet i skolen, folkehelse, forebygging, fysisk aktivitet, helse, kosthold, Nasjonalforeningen for folkehelsen, skole\n\nI morgen fremmer Senterpartiet et godt forslag i Stortinget. De ber regjeringen om \u00e5 legge opp til en ordning som sikrer elever p\u00e5 1. til 10.trinn minst en time fysisk aktivitet om dagen. Flere av partiene har ivret for dette, og det er temmelig n\u00f8yaktig ett \u00e5r siden KrF la fram et lignende forslag, og fikk st\u00f8tte fra AP, SV, Sp og Frp.\n\nMed andre ord skulle det v\u00e6re et solid stortingsflertall for en regulering i skolen som sikrer en times fysisk aktivitet hver dag. Det er klokt av Senterpartiet og de andre \u00e5 snakke om en time daglig fysisk aktivitet, og legge opp til at skolene kan finne fram til ulike m\u00e5ter \u00e5 oppn\u00e5 dette p\u00e5. Det viktige er at skolene f\u00e5r en plikt og elevene f\u00e5r en rett, slik at dette ikke bare blir opp til de mest engasjerte og kreative skolene \u00e5 f\u00e5 til.\n\nAt det er gjennomf\u00f8rbart \u00e5 sikre elevene en time fysisk aktivitet uten at det beh\u00f8ver \u00e5 koste noe s\u00e6rlig finnes det n\u00e5 noen gode eksempler p\u00e5. I dag fikk jeg v\u00e6re med stortingsrepresentantene Kjersti Toppe (SP) og Per Olaf Lundteigen (SP) til Sylling i Lier kommune, Buskerud. Ved Oddevall og Syllingen skole har de siden august hatt prosjektet \u00abSunne og aktive Liunger\u00bb. Her er m\u00e5let bedre fysisk aktivitet og helse for elevene, bedre trivsel, motivasjon og l\u00e6ring og en bedre arbeidsplass for de ansatte. I prosjektet er de ogs\u00e5 opptatt av sunt kosthold.\n\nTiden til fysisk aktivitet finner de ved \u00e5 utvide skoledagen med 30 minutter, legge inn litt friminutt-tid og ved \u00e5 legge opp til fysisk aktivitet i fagene. P\u00e5 bildet her ser dere 2.klassinger som spretter rundt i gymsalen og regner. P\u00e5 vei til skolen traff vi elever p\u00e5 5., 6. og 7. trinn som kombinerte oppgavel\u00f8sning med \u00e5 g\u00e5 og l\u00f8pe.\n\nRektor Roar Bogerud fortalte at foreldrene den f\u00f8rste tiden klaget over at elevene var utslitte n\u00e5r de kom hjem fra skolen. Men etter hvert har elevene rett og slett kommet i bedre form og n\u00e5 st\u00f8tter foreldrene helhjertet opp. Med smarte l\u00f8sninger for tidsbruken, g\u00e5r treningen ikke ut over skolearbeidet \u2013 tvert imot holder skolen h\u00f8ye ambisjoner for elevene n\u00e5r det gjelder blant annet lesing og regning.\n\nRespekt, motivasjon og mestring er slagord i prosjektet. Bevegelsesglede og \u00abaktive barn er glade barn\u00bb er andre formuleringer som g\u00e5r igjen. S\u00e5nn m\u00e5 det v\u00e6re. Resultatet skal v\u00e6re elever som ikke bare deltar med liv og lyst i skolens opplegg, men ogs\u00e5 tar med seg gode holdninger og glede over \u00e5 v\u00e6re i aktivitet seinere i livet.\n\nFortjener ikke alle barn dette?\n\n# Store diskusjoner om sm\u00e5\u00a0ting\n\n**26** *onsdag* Mar 2014\n\n**Stikkord**\n\nfett, folkehelse, forebygging, helse, kosthold, kostholdsr\u00e5d, Nasjonalforeningen for folkehelsen\n\nTilsynelatende bittesm\u00e5 diskusjoner kan vokse seg inn i nyhetssendinger og debattspalter n\u00e5r det dreier seg om kosthold og helse, og ikke minst hva som er rett i skoler og barnehager. I NRKs morgensending i dag var temaet: Er det rett eller galt \u00e5 l\u00e6re barn \u00e5 steke fisk i sm\u00f8r? En idrettsfysiolog mente at sm\u00f8r var best. Fiskesprell, nasjonalt program for \u00e5 f\u00e5 barn til \u00e5 spise fisk, mente mettet fett burde unng\u00e5s. Andreas Viestad, matentusiast og innehaver av Geitmyra matkultursenter for barn, mente at vi ikke skulle frata barn gleden over for eksempel en spr\u00f8stekt makrell, stekt i sm\u00f8r.\n\nDet minner litt om brunostfeiden for kort tid siden. Myndighetene er opptatt av \u00e5 f\u00e5 oss til \u00e5 spise mer fisk og grove kornprodukter, og mindre mettet fett og sukker. Men hva om litt sm\u00f8r f\u00e5r barn til \u00e5 spise mer fisk, og litt s\u00f8tt p\u00e5legg f\u00e5r barna til \u00e5 spise mer grovbr\u00f8d?\n\nDet mest korrekte og snusfornuftige svaret er at man kan l\u00e6re barn \u00e5 like det meste, og at alt kommer an p\u00e5 hvilke vaner man introduserer dem for. Og selvsagt at de spiser hva som helst om de bare er sultne nok. Men i sm\u00e5barnsfamiliens travelhet, \u00f8nske om harmoniske m\u00e5ltider og bekymringer over sm\u00e5spiste barn, er det ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5 opplagt hva som er rett.\n\nTrygge foreldre vet \u00e5 gj\u00f8re sine valg ut fra hva som alt i alt er til barnets beste. Foreldre m\u00e5 bruke sitt beste skj\u00f8nn. Men de offentlige kostr\u00e5dene m\u00e5 v\u00e6re presise og tydelige p\u00e5 hva som er bra for oss og ikke. De skal dessuten gjelde for alle, smale og runde. De m\u00e5 ta utgangspunkt i sikker viten og forskning om hva kroppen trenger og hva vi skal passe oss for. Dermed m\u00e5 de n\u00f8dvendigvis ogs\u00e5 v\u00e6re litt firkantede. S\u00e5 m\u00e5 vi selv bruke vett og forstand, og porsjonere utskeielsene passelig ut. Vi b\u00f8r ikke \u00f8nske oss kostr\u00e5d og helser\u00e5d som tar h\u00f8yde for en hver situasjon.\n\nVi vil vi jo s\u00e5 veldig gjerne gi barna v\u00e5re det beste utgangspunktet. Det som skaper problemer og forvirring er n\u00e5r ekspertene kakker hverandre i hodet med fakta og internasjonale rapporter om hva som er sunt og ikke. Vi m\u00e5 nok leve med at det fortsatt vil v\u00e6re diskusjoner om b\u00e5de sm\u00e5 og store beslutninger ved matbordet og l\u00e6re oss \u00e5 velge hvilke kilder vi kan stole p\u00e5.\n\n# Regjeringen p\u00e5 epleslang\n\n**08** *fredag* Nov 2013\n\nPosted  by Lisbet Rugtvedt in Folkehelse, Kosthold, Skole\n\n**\u2248 3 kommentarer**\n\n**Stikkord**\n\nFrukt- og gr\u00f8ntordningen\n\n\n\nFremskrittspartiet har alltid v\u00e6rt tilhenger av ordningen med gratis frukt og gr\u00f8nt for skoleelever. De andre borgerlige partiene \u00a0har g\u00e5tt og ventet p\u00e5 en anledning for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 epleslang i ungdomsskolen.\u00a0Kristelig Folkeparti var f\u00f8rst *for*, men s\u00e5 ombestemte de seg og ville heller ha informasjon om frukt enn frukt.\n\nFremskrittspartiet kritiserte til og med at det ikke ble noe fullt skolem\u00e5ltid da lovbestemmelsen om gratisordningen ble behandlet i Stortinget. N\u00e5 har de gitt etter for H\u00f8yre og de andre, og foresl\u00e5tt at elevene fra neste skole\u00e5r m\u00e5 betale for frukt og gr\u00f8nt. Dette g\u00e5r fram av den s\u00e5kalte tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet som ble lagt fram i dag. Dermed avvikles et betydelig folkehelsetiltak. Det er veldig synd, og nesten ubegripelig. Verken pengeknipe eller mageknip som f\u00f8lge av for store inntak av frukt og gr\u00f8nt forklarer saken.\n\nHvis ett land i verden skulle kunne gi skoleelevene sine et gratis eple om dagen, s\u00e5 m\u00e5tte det da v\u00e6re Norge. N\u00e5r det likevel kuttes, er det fordi regjeringen synes andre ting er viktigere \u00e5 bruke penger p\u00e5. Elevenes fruktpenger inndras for \u00e5 bidra til finansiering av slikt som kutt i arveavgiften. Tilsammen gis det 8 milliarder i skattelette. Regjeringen mener alts\u00e5 at det var s\u00e5 mye penger til overs i statskassa, men ikke penger nok til \u00e5 gi ungdomsskoleelevene en frukt om dagen.\n\nDe fleste skolelever i Norge spiser relativt sunt, men det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 bekymre seg for h\u00f8yt inntak av sukker og fett, og for lite frukt og gr\u00f8nt. Mange har foreldre som vil passe p\u00e5 \u00e5 tegne et fruktabonnement n\u00e5r det ikke lengre blir gratis frukt. Men en del elever starter skoledagen p\u00e5 tom mage. En del har ogs\u00e5 tomme kj\u00f8leskap hjemme. En del elever g\u00e5r feks for ostepop til lunsj. Det er ikke n\u00f8dvendigvis disse elevene som kommer til \u00e5 sikre seg et abonnement p\u00e5 frukt og gr\u00f8nt. All erfaring tilsier at egenandeler gir sosial skjevhet. Mange av de som kunne trengt det mest, vil n\u00e5 g\u00e5 glipp av gode vitaminer og fiber som de har f\u00e5tt gratis fram til n\u00e5. Vi kan ogs\u00e5 regne med at en del skoler kommer til \u00e5 si nei til \u00e5 v\u00e6re med i abonnementsordning n\u00e5r ikke dette er lovregulert.\n\nJeg h\u00e5per riktig mange foreldre kommer til \u00e5 bli like irritert som meg over dette. Slaget er slett ikke tapt. Regjeringen m\u00e5 fremmes et lovforslag om at elevenes rett til gratis frukt og gr\u00f8nt p\u00e5 skolen skal oppheves. Dette m\u00e5 p\u00e5 h\u00f8ring til alle ber\u00f8rte. De store helseorganisasjonene i Norge st\u00f8tter gratisordningen, blant annet Kreftforeningen, Diabetesforbundet og Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke i tillegg til Nasjonalforeningen for folkehelsen. Jeg h\u00e5per mange andre ogs\u00e5 kommer til \u00e5 protestere.\n\n# Gymtraumer\n\n**25** *onsdag* Sep 2013\n\nPosted  by Lisbet Rugtvedt in Folkehelse, Skole\n\n*Du vet at enda en gang skal klassen se hvor treig og kl\u00f8nete du er. Du har ikke sjans til \u00e5 komme over den bukken. Et eller annet f\u00e5r deg til \u00e5 miste farta rett f\u00f8r du skal satse, og du m\u00e5 bare slepe deg over..*\n\nNoe er galt med gymtimene. I g\u00e5r kunne vi lese i VG at en av tre hater gym. Ferske endringer i l\u00e6replanen vil kanskje hjelpe, men et ironisk uttrykk man av og til h\u00f8rer i l\u00e6rerkretser, er at \u00aben hver ny l\u00e6replan kan tilpasses min undervisning\u00bb. L\u00e6renes kompetanse og undervisningsm\u00e5ter er helt avgj\u00f8rende for hvordan elevene opplever fagene.\n\nVi m\u00e5 ha kropps\u00f8vingsl\u00e6rere som forst\u00e5r hvor komplisert alt med kroppen er i den alderen hvor man burde v\u00e6rt skiltet med \u00abunder ombygging\u00bb\u2026\n\nVi m\u00e5 ha kropps\u00f8vingsl\u00e6rere som vet at n\u00e5r det st\u00e5r i l\u00e6replanene at elevene skal vurderes i sin helhetlige kompetanse, s\u00e5 har\u00a0cooper-test\u00a0bare begrenset verdi.\n\nB\u00e5de kropps\u00f8vingsl\u00e6rere og de som har ansvaret for fysisk aktivitet-timene p\u00e5 barnetrinnet, m\u00e5 ha riktig kompetanse. Flere kropps\u00f8vingsl\u00e6rere b\u00f8r ha formell kompetanse i faget. Skolelederne m\u00e5 forst\u00e5 at riktig kompetanse her, er like viktig som i alle andre fag. \u00a0Nasjonalforeningens fagkonsulent for fysisk aktivitet Gry, opplevde under \u00a0sin praksis i forbindelse med kropps\u00f8vingsl\u00e6rerstudiet, at en l\u00e6rer ble spurt om \u00e5 steppe inn i en kropps\u00f8vingstime fordi hun var tynn. Et sv\u00e6rt tynt bevis p\u00e5 kompetanse, vil jeg mene.\n\nDet er forholdvis nylig avklart fra v\u00e5r avtroppende kunnskapsminister at i \u00ab*faget kropps\u00f8ving skal innsatsen til eleven vere ein del av grunnlaget for vurdering.\u00bb* Dette vil kunne gi mulighet for at flere elever skal kunne oppleve mestring.\n\nDet er trettifire \u00e5r siden jeg gikk p\u00e5 barneskolen, men jeg kan n\u00e5r som helst framkalle indre bilder fra gymsalen p\u00e5 Klyve samfunnshus. De er ikke blant mine beste skoleminner. Jeg var helt s\u00e5nn midt p\u00e5 treet i gym, ikke s\u00e5 sportslig av meg. Og med noe overdrevne reflekser n\u00e5r det gjaldt \u00e5 unng\u00e5 ting som kunne gj\u00f8re vondt, slik som \u00e5 krasje med bukken.\n\nJeg vet ikke hvordan l\u00e6replanen den gangen s\u00e5 ut, men minnene er i hvertfall ikke i tr\u00e5d med dagens form\u00e5lsbeskrivelse: Kropps\u00f8ving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang r\u00f8rsleglede.**\n\nDet er trist at s\u00e5 mange skal ha et d\u00e5rlig forhold til et s\u00e5 viktig fag, det tredje st\u00f8rste n\u00e5r det gjelder timetall i grunnskolen. Men bringes praksis n\u00e6rmere det faget er p\u00e5 papiret, burde mye kunne endres.\n\nM\u00e5let om en times fysisk aktivitet hver dag, b\u00f8r v\u00e6re noe annet enn en times kropps\u00f8ving hver dag. I tillegg til gymtimene kan elevene f\u00e5 egne timer til fysisk aktivitet, slik som p\u00e5 5. \u2013 7. trinn. Det kan ogs\u00e5 legges inn fysisk aktivitet i de andre fagene, slik de arbeider systematisk med for eksempel Trudvang skole i Sogn og Fjordane.\n\nPS, Nasjonalforeningen for folkehelsen har utviklet v\u00e5rt eget undervisningsopplegg om kropp og helse i tilknytning til TV-aksjonen, og i samarbeid med Gyldendal. Dette finnes p\u00e5 her p\u00e5 Salaby.\n\n# I pakke og ikke p\u00e5\u00a0fat\n\n**28** *onsdag* Aug 2013\n\nPosted  by Lisbet Rugtvedt in Folkehelse, Kosthold, Skole, Uncategorized\n\n**Stikkord**\n\nMatpakke\n\nDet er mange imagehensyn \u00e5 ta n\u00e5r man er ungdom. Det gjelder \u00e5 \u00abfinne seg sj\u00e6l\u00bb. Og n\u00e5r du tror du har funnet et brukbart \u00absj\u00e6lkonsept\u00bb, gjelder det \u00e5 holde knallhardt fast p\u00e5 det, s\u00e5 verden ikke skal v\u00e6re i tvil om hvem du er. Kl\u00e6r, musikk, venner \u2013 alt veies n\u00f8ye slik at imaget blir rett.\n\nAv en eller annen grunn fikk jeg det for meg at matpakke ikke passet inn i mitt image p\u00e5 ungdomsskolen. \u00a0Matpakke var ukult og pinlig av \u00e5rsaker som i dag fortoner seg som uklare. Det var flaut p\u00e5 samme m\u00e5te som foreldre var flaut, alt med kroppen var flaut og en rekke andre ting var r\u00f8dmeframkallende.\n\nNoen dager ble det inntatt h\u00f8ykarbosaker fra n\u00e6rbutikken, men vi hadde egentlig ikke lov til \u00e5 g\u00e5 dit. I all hovedsak avsto jeg fra lunsj i tre samfulle skole\u00e5r. At jeg klarte meg s\u00e5pass bra p\u00e5 skolen, m\u00e5 dreie seg om det ber\u00f8mte unntaket som bekrefter regelen. Blodsukkermangelen m\u00e5 jo ha ridd meg som en mare.\n\nI f\u00f8lge SIFO-rapporten \u00abUngdoms skolematvaner\u00bb har 7 av 10 med seg matpakke tre dager i uken eller oftere. Det er slett ikke verst. Men det betyr jo ogs\u00e5 at 3 av 10 ikke har matpakke, og enten sulter seg gjennom dagen, eller kj\u00f8per noe \u00e5 spise. \u00a0SIFO-tallene viser at mange av de som spiser kj\u00f8pemat, spiser usunne ting som det ikke er veldig mye mat i.\n\nFor folk som ikke kjenner seg s\u00e5 fristet av br\u00f8dskive-kulturen, er det mange andre muligheter for \u00e5 putte ting i en matboks som kan bli en ok lunsj.\n\nMen for \u00e5 sl\u00e5 et slag br\u00f8dskivelunsjen, vil Kreftforeningen, Nasjonalforeningen forfolkehelsen og Opplysningskontoret for br\u00f8d og korn i h\u00f8st gjennomf\u00f8re \u00a0\u00abMatpakkeverksted\u00bb for elever p\u00e5 skoler rundt om i hele landet.\u00a0Noen skiver med grovt br\u00f8d og sunt p\u00e5legg, samt litt frukt og gr\u00f8nt, er en bra lunsj b\u00e5de for barn, ungdom og voksne.\u00a0Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 et slag for matpakken, fordi den fremdeles er det viktigste hjelpemiddelet vi har for \u00e5 sikre at barn og ungdom f\u00e5r et skikkelig mattilbud i l\u00f8pet av skoledagen.\n\nHeldigvis er\u00a0ungdom er langt mer helsebevisste i dag, en da jeg var elev p\u00e5 Skogmo Ungdomsskole p\u00e5 tidlig 80-tall. De er mer fornuftige generelt sett, viser forskning.\u00a0 Legger vi voksne forholdene litt til rette, vil barn og unge ofte ta rette valg og v\u00e6re opptatt av \u00e5 gj\u00f8re det som er bra for kroppen.\n\nMen noen trenger litt mer motivasjon og dulting en andre. Statistisk sett trenger guttene litt mer drahjelp enn jentene for \u00e5 spise sunt. Det er guttene som skeier mest ut n\u00e5r de stikker p\u00e5 butikken for \u00e5 kj\u00f8pe skolemat. Guttene presterer ogs\u00e5 gjennomsnittlig\u00a0 bittelitt d\u00e5rligere i fagene enn jentene, uten at det er noen grunn til \u00e5 overdrive forskjellen. Kan det v\u00e6re en sammenheng? Sunnere skolemat vil i hvertfall ikke skade\\!\n\n# Kvalitetssikring \u2013 skole vs\u00a0omsorg\n\n**22** *torsdag* Aug 2013\n\nPosted  by Lisbet Rugtvedt in Demens, Skole, Velferdspolitikk\n\n**Stikkord**\n\nkvalitetssikring av skole- og helsetilbud\n\nAdvarsel: Dette blogginnlegget handler uforholdsmessig mye om skole, til egentlig \u00e5 dreie seg om sykehjem.\n\nDenne uka kom resultatet av en omfattende unders\u00f8kelse TV2 har gjennomf\u00f8rt blant ansatte i sykehjem, og i en serie reportasjer har de vist eksempler p\u00e5 svikt. Det m\u00e5 et systematisk og langsiktig arbeid til for \u00e5 sikre oss mot dette. Men det har ogs\u00e5 br\u00e5hast. M\u00e5tte ingen syke mennesker i \u00f8yeblikket f\u00f8le seg forlatt eller sviktet, slik Jon, 79 \u00e5r som TV2 fortalte om,\u00a0opplevde. De kan i s\u00e5 fall ikke vente til bedre forskrifter eller kompetansekrav er p\u00e5 plass.\n\nI mitt \u00abforrige liv\u00bb jobbet jeg som statssekret\u00e6r i Kunnskapsdepartementet. Mye av jobben besto i, sammen med embetsverket, \u00e5 bidra til at v\u00e5rt desentraliserte skolesystem fungerte, og vi skulle v\u00e6re trygge p\u00e5 at alle elever fikk innfridd sine rettigheter i alle kommuner. I Norge er b\u00e5de grunnskole og eldreomsorg et kommunalt ansvar. Staten skal i prinsippet ikke legge seg s\u00e5 mye opp i hvordan kommunene l\u00f8ser oppgavene sine. Men staten legger viktige rammer, og m\u00e5 f\u00f8lge opp at alt g\u00e5r bra.\n\nEn utbredt politisk hodepine, er de betydelige forskjellene vi har mellom tilbudet i kommunene. Det kan v\u00e6re mange grunner til forskjellene, og lokalpolitikerne har et viktig ansvar. Men som innbyggere har vi felles rettigheter vi skal ha oppfylt.\n\nN\u00e5 som jeg jobber med helsesp\u00f8rsm\u00e5l, tenker jeg stadig p\u00e5 likheter og forskjeller mellom hvordan vi sikrer kvalitet omsorgstjenestene versus skolen, og hvordan debatten om disse omr\u00e5dene er forskjellig.\n\nMed utgangspunkt i det s\u00e5kalte PISA-sjokket i 2001, har det v\u00e6rt jobbet intenst med \u00e5 f\u00e5 opp kvaliteten i skolene. Sjokket besto i at norsk skole ikke hevdet seg internasjonalt s\u00e5 godt som vi trodde, og at mange elver gikk ut av skolen med svake ferdigheter. Det f\u00f8rte til skolereformen \u2013 kunnskapsl\u00f8ftet, til at minst 4 milliarder statlige kroner er brukt p\u00e5 kompetanseheving av l\u00e6rerne de siste 8-9 \u00e5ra, Utdanningsdirektoratet er opprettet, nasjonale pr\u00f8ver er innf\u00f8rt og kommune er blitt lovp\u00e5lagt \u00e5 utarbeide en rapport om kvaliteten i skolene hvert \u00e5r som skal diskuteres i kommunestyrene. Mange flere tiltak kunne v\u00e6rt nevnt. Alt dette kommer opp\u00e5 en omfattende Oppl\u00e6ringslov og forskrifter. Kvalitetsarbeidet blir aldri ferdig, det m\u00e5 drives hele tiden.\n\nHvor jeg vil med dette?\n\nJo i skolesektoren har vi de siste ti \u00e5ra hatt tilgang til fakta om resultater og det har v\u00e6rt jobbet veldig systematisk med kvalitet ut i fra dette, ikke minst med vekt p\u00e5 kompetanse. Kan det v\u00e6re noe \u00e5 l\u00e6re for omsorgssektoren?\n\nVi har sterke rettigheter til helse og omsorg i Norge, men p\u00e5 samme m\u00e5te som i skolen, er det ikke alltid rettighetene blir godt nok oppfylt i praksis.\n\nJeg vil etterlyse en mye tettere oppf\u00f8lging av kommunene fra statens side, slik at vi f\u00e5r redusert omfanget av omsorgssvikt og feilbehandling i sykehjemmene. Nasjonale pr\u00f8ver er ikke akkurat veien \u00e5 g\u00e5 veien \u00e5 g\u00e5 i sykehjem, og det er lurt \u00e5 motst\u00e5 fristelser til \u00e5 be om mye mer rapportering. Mest mulig tid m\u00e5 kunne brukes pleie og omsorg.\n\nMen det m\u00e5 da kunne settes mye tydeligere standarder for hva som er god omsorg og pleie? Et eksempel: N\u00e5r det st\u00e5r i verdighetsgarantien at folk skal \u00abha adgang til \u00e5 komme ut\u00bb \u2013 betyr det at en \u00e5rlig tur ut p\u00e5 trappa p\u00e5 sykehjemmet er nok?\n\nRegler og kontroll m\u00e5 til. Men mye mer m\u00e5 ogs\u00e5 kunne gj\u00f8res for \u00e5 st\u00f8tte positivt opp om den jobben som helsearbeiderne skal gj\u00f8re og gi dem bedre kompetanse til \u00e5 gj\u00f8re jobben. Mange steder trengs flere hender, men bedre kompetanse vil ogs\u00e5 bety mye. Etter- og videreutdanning m\u00e5 settes i system. Ufagl\u00e6rte m\u00e5 f\u00e5 muligheter til \u00e5 ta fagbrev eller annen utdanning i kombinasjon med jobb. Sykepleiere m\u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 ta permisjon med l\u00f8nn for \u00e5 f\u00e5 spesialkompetanse, for eksempel innen demensomsorg. Ledere ved sykehjemmene b\u00f8r f\u00e5 et f\u00e5 tilbud om noe ala rektorskolen.\n\nVi m\u00e5 passe p\u00e5 at ikke det kommunale selvstyret skal bli en snubletr\u00e5d p\u00e5 veien mot et godt og likeverdig velferdstilbud for alle.\n\n# Folkehelsemeldingen\n\n**30** *tirsdag* Apr 2013\n\nFolkehelsemeldingen, fysisk aktivitet, skolefrukt\n\n\n\nGod folkehelse forutsetter et friskt samfunn. Et samfunn med skole og arbeid til alle, rettferdighet og sosial trygghet, som tar vare p\u00e5 milj\u00f8et, legger til rette for lek og fysisk aktivitet, har gode bomilj\u00f8 og boliger, trygghet mot diskriminering, tillitt mellom innbyggerne og lite kriminalitet. Listen kan gj\u00f8res mye lengre. God helse henger sammen med hva slags liv vi f\u00e5r mulighet til \u00e5 leve.\n\nVi er heldige som lever i et land hvor vi har gode muligheter for \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5lene som settes i \u00abFolkehelsemeldingen God helse \u2013 felles ansvar\u00bb som kom sist fredag.\n\n  - Norge skal v\u00e6re blant de tre landene i verden som har h\u00f8yest levealder\n  - Befolkningen skal oppleve flere leve\u00e5r med god helse og trivsel og reduserte sosiale forskjeller\n  - Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.\n\n\u00abMedaljeplass\u00bb i \u00a0verdensmesterskapet for leve\u00e5r, er en god ambisjon. Vi er allerede i medaljetoppen, i selskap med Japan, Island, Sverige og Danmark. Flere friske \u00e5r, og mindre sosiale forskjeller i helse er ogs\u00e5 gode og etterpr\u00f8vbare m\u00e5l.\n\nVi m\u00e5 utnytte de mulighetene vi har for at enda flere skal kunne leve lange og friske liv. Og vi kan ikke v\u00e6re bekjent av at det skal v\u00e6re store sosiale forskjeller i hvor lenge vi lever. Disse forskjellene \u00f8ker i dag.\n\nHar folkehelsemeldingen tiltak og virkemidler sterke nok til \u00e5 kunne justere de sosiale forskjellene i helse?\n\nDet vil tiden og kommende budsjetter vise. P\u00e5 flere omr\u00e5det burde tiltakene v\u00e6rt langt mer konkrete.\n\n\u00abVi har et spesielt ansvar for barn og unge. Regjeringen mener at hovedinnsatsen m\u00e5 rettes inn her.\u00bb\n\nS\u00e5 vidt jeg kan se, er det bare ett konkret og nytt l\u00f8ft som gjelder barn og unge i folkehelsemeldingen: 180 millioner kroner skal bevilges til kommunene i 2014 for en styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Det er et betydelig og flott l\u00f8ft.\n\nMen n\u00e5r regjeringen skriver at hovedinnsatsen skal rettes inn mot barn og unge, er det rimelig \u00e5 forvente mer enn det vi serveres i meldingen.\n\nEn gang i en uviss framtid skal ordningen med gratis frukt og gr\u00f8nt bygges ut:\n\n  - Regjeringen har som langsiktig ambisjon \u00e5 utvide ordningen med gratis frukt og gr\u00f8nt til alle elever i grunnskolen.\n\nRegjeringen skal vurdere hvordan \u00abskoledagen kan organiseres slik at elevene sikres minst en time fysisk aktivitet hver dag.\u00bb\n\nHvis regjeringen vil, kan begge deler legges inn i det siste statsbudsjettet de lager f\u00f8r valget til h\u00f8sten.\n\nDet er virkelig synd om de ikke gj\u00f8r det, for om\u00a0m\u00e5lsettingene er vage p\u00e5 disse omr\u00e5dene n\u00e5, er det like sannsynlig med en *reversering* som en styrking av ordningene med tid til fysisk aktivitet og gratis frukt og gr\u00f8nt i skolen, dersom vi f\u00e5r et regjeringsskifte til h\u00f8sten.\n\nHvis opposisjonspartiene vil, kan de jo benytte anledningen til \u00e5 berolige oss n\u00e5r de skal behandle folkehelsemeldingen i stortinget om kort tid.\n\nP\u00e5 skolen n\u00e5r vi alle barn og unge. Den muligheten m\u00e5 utnyttes bedre enn hva vi gj\u00f8r i dag.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c286736-32e9-43fc-b4ae-89a75ee49935"}
+{"url": "http://fkkvik.no/index.php/klubbhuset/informasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:56Z", "text": "## Informasjon og bilder\n\nSist oppdatert tirsdag 21. februar 2017 14:42\nKlubbhuset ligger fint til ved friidrettsanlegget p\u00e5 Trondheim stadion. Like ved ligger Trondheim Spektrum (Nidar\u00f8hallene), og Midtbyen er bare et steinkast unna; over Gangbrua.  \n  \nBes\u00f8ksadressen er Klostergata 86.  \n  \n  \nKlubblokalene skal i f\u00f8rste rekke benyttes av klubbens medlemmer, til m\u00f8ter og sosiale sammenkomster. Dernest kan lokalene leies ut til m\u00f8ter p\u00e5 dagtid og kveldstid, samt til selskaper.   \n  \nI hovedetasjen er det selskapslokale / m\u00f8terom med kj\u00f8kken og plass til 40-50 personer. I sokkeletasjen er det innredet klubbkaf\u00e9, lager og garderobe. Toaletter i gangen.  \n  \nKj\u00f8kkenet inneholder alle fasiliteter som trengs; stort kj\u00f8leskap, komfyr, oppvaskmaskin og dekket\u00f8y. Salen er utstyrt med bl.a. prosjektor og lerret.  \n  \n**Internett p\u00e5 klubbhuset**   \n  \nFK Kvik har inng\u00e5tt avtale med Tr\u00e5dl\u00f8se Trondheim om tilgang til internett p\u00e5 klubbhuset. For \u00e5 kunne benytte deg av nettverket m\u00e5 du ha en PC eller en mobiltelefon med tr\u00e5dl\u00f8st nettverkskort (Wi-Fi).   \n  \nFor \u00e5 f\u00e5 tilgang til internett m\u00e5 du gj\u00f8re f\u00f8lgende:   \n  \nDu kan velge mellom f\u00f8lgende betalingsm\u00e5ter:   \n  \n**3 timer tilgang  \nPris: 199 kr. Betalingsm\u00e5te: VISA/PayPal. Kapasitet\u00a02048 kbit/s  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8ae5e2d-463d-4e99-b912-7d02e6b313b0"}
+{"url": "http://docplayer.me/1162495-Arbeidsoppgaver-og-ansvar-for-tillitsvalgte-i-skjelsvik-batforening.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:11:52Z", "text": "# Arbeidsoppgaver og ansvar for tillitsvalgte i Skjelsvik B\u00e5tforening.\n\n3 - Det bestilles mat til uttak/opptak som faller p\u00e5 en l\u00f8rdag - 4 uker f\u00f8r f\u00f8rste opptak henges opplagslister opp p\u00e5 oppslagstavle - 1 uke f\u00f8r f\u00f8rste opptak tas opplagslister ned og opplagskart settes opp av havnesjef og en fra havnekomiteen Uttak og opptak med truck - F\u00f8rste uttak er onsdag og torsdag f\u00f8r siste l\u00f8rdag i april - Andre uttak er onsdag og torsdag 14 dager etter siste l\u00f8rdag i april (kan variere pga helligdager i mai) - Uttak/opptak starter ca kl 1600 og l\u00f8rdag kl F\u00f8rste opptak er nest siste helg i september (fredag og l\u00f8rdag) - Andre opptak er siste helg i september (fredag og l\u00f8rdag) - 4 uker f\u00f8r f\u00f8rste opptak henges opplagslister opp p\u00e5 oppslagstavle - 1 uke f\u00f8r f\u00f8rste opptak tas opplagslister ned og opplagskart settes opp av havnesjef og en fra havnekomiteen - 1 uke f\u00f8r f\u00f8rste opptak henges opplagskart opp p\u00e5 oppslagstavle - Det skal v\u00e6re med 2 personer fra havnekomiteen utover truckf\u00f8rer p\u00e5 uttak - Det skal v\u00e6re med 3 personer fra havnekomiteen utover truckf\u00f8rer p\u00e5 opptak - Medlemmer av havnekomiteen kan avvise en opplagskrybbe hvis denne er usikker - 3 dager f\u00f8r uttak og opptak settes det opp skilt ved lekeplass (parkering i havne ikke tillatt) Havnesjef utarbeider kvitteringer for betalt avgift for opptak og uttak. Kvitteringene skal inneholde p\u00e5skrift om b\u00e5teiers ansvar ved opptak uttak og at b\u00e5tforeningen ikke p\u00e5tar seg noe ansvar ved uhell eller skade. Dugnader: - Det skal v\u00e6re 3 faste dugnader hvert \u00e5r, andre dugnader etter behov - Kopling av landgang s\u00e5 fort isen har g\u00e5tt (havnekomiteen) - S\u00f8rge for at medlemmer f\u00e5r godskrevet oppm\u00f8te - Sette opp dugnader for de som absolutt ikke kan m\u00f8te p\u00e5 noen av de faste dugnadene - Sette p\u00e5 vann n\u00e5r frosten har g\u00e5tt (Torbj\u00f8rn + havnekomiteen) - Organisere dugnadene slik at vi blir mest mulig effektive - 1. dugnad i begynnelsen av april. Klargj\u00f8ring/utsett av uteliggere mot land, heising av flagg og vimpler, sette i sikringer for brygge anlegg og rigge vannposter - 2. dugnad etter siste uttak i mai, men f\u00f8r 17. mai. Rydde, rake plassen osv - Stenge av vann og bl\u00e5se nettet med luft f\u00f8r frosten kommer (Torbj\u00f8rn + havnekomiteen - 3. dugnad 3 4 uker etter siste opptak. Frakopling av landgang, opptak av uteliggere mot land, ta inn vannslanger/tromler, hente inn fort\u00f8yningstau p\u00e5 b\u00e5tplassene og kople ifra sikringer p\u00e5 brygge anlegget. (OBS alle kameraer m\u00e5 ha vinterstr\u00f8m pga varmekabel - S\u00f8rge for at ad-hoc oppgaver som dukker opp dekkes ved dugnad s\u00e5 vidt mulig Str\u00f8m om vinteren Det skal alltid s\u00f8kes om vinterstr\u00f8m. Nye rutiner vil bli lagt fram for \u00e5rsm\u00f8te og bakes inn her etter evt vedtak. Vaktordning - Det skal v\u00e6re 2 vaktansvarlige fra Havnekomiteen som s\u00f8rger for at denne fungerer. I \u00f8yeblikket er dette havnesjef og Henning Hansen\n\n - 4 uker f\u00f8r f\u00f8rste opptak henges opplagslister opp p\u00e5 oppslagstavle - 1 uke f\u00f8r f\u00f8rste opptak tas opplagslister ned og opplagskart settes opp av havnesjef og en fra havnekomiteen\")\n\n - Ved uteblivelse av vakt plikter vaktansvarlig \u00e5 s\u00f8rge for\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51128519-1082-4c17-a942-fde6c40d820a"}
+{"url": "https://www.elektroimportoren.no/knipex-kabelkutter-dobbelskjaer-200mm-70mm-/89647/Product.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:13Z", "text": "For kutting av Cu- og Al-kabler.  \nIkke egnet for st\u00e5ltr\u00e5d og hardtrukket kobberleder.  \nHerdete skj\u00e6r med presisjonsslip.  \nKutter glatt og eksakt uten klemming.  \nMed oppdeling av skj\u00e6reprosessen for forsnitt (isolermantel i fremre skj\u00e6romr\u00e5de) og ettersnitt (leder i bakre skj\u00e6romr\u00e5de) kan kabler inntil \u00d8 20 mm skj\u00e6res med enh\u00e5ndsbetjening.  \nLite kraftforbruk med gunstige utvekslingsforhold og optimert skj\u00e6rgeometri.  \nKlembeskyttelse forhindrer klemskader.  \nEtterstillbart skruledd, selvsikrende.  \nSpesial-verkt\u00f8yst\u00e5l i s\u00e6rklasse, smidd, oljeherdet.  \n\nVi er etter Forskrift om elektrisk utstyr \u00a7 13 pliktig til \u00e5 informere v\u00e5re forbrukere at salg og markedsf\u00f8ring av **elektrisk materiell beregnet p\u00e5 \u00e5 kunne inng\u00e5 i et fast elektrisk anlegg kan kun installeres av en registrert installasjonsvirksomhet**. Unntatt fra dette er elektrisk materiell som utelukkende er beregnet for bruk i faste teleinstallasjoner. *\u00d8nsker du mer informasjon, se \"Hva kan du gj\u00f8re selv?\", hvor du ogs\u00e5 finner ekstern lenke til dsb (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) for \"Hva kan privatpersoner gj\u00f8re selv p\u00e5 det elektriske anlegget?\"*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "633e9f95-8a8c-4ce5-8ece-e37720340a13"}
+{"url": "https://ebok.no/ebok/camille_pierre-lemaitre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:00Z", "text": "#### Beskrivelse\n\n\"Krimlitteraturens svar p\u00e5 Quentin Tarantino\" (terningkast 5), Stein Roll, Adresseavisen \"Krim med klo (...) h\u00f8y litter\u00e6r kvalitet (...) sort, vittig, s\u00e5r og underfundig (...) nesten s\u00e5 du h\u00f8rer skrittene til Maigret i bakgrunnen\" (terningkast 5), Ingvar Ambj\u00f8rnsen, Dagbladet \"En hendelse blir betraktet som avgj\u00f8rende n\u00e5r den vipper livet ditt fullstendig ut av balanse. Som for eksempel tre skudd fra en pumpehagle mot kvinnen du elsker.\" Kriminalf\u00f8rstebetjent Camille Verhoevens nye venninne er vitne til et ran p\u00e5 Champs-\u00c9lys\u00e9es i Paris og overlever ved et rent mirakel. Men hun er skadet for livet. Det blir en helt personlig sak for Verhoeven \u00e5 finne igjen gjerningsmannen, ikke minst fordi denne \u00e5penbart vil gj\u00f8re hva som helst for \u00e5 finne henne igjen og avlive henne. De to mennene g\u00e5r inn i en kamp p\u00e5 liv og d\u00f8d, der den private siden av saken, f\u00e5r kriminalf\u00f8rstebetjenten til \u00e5 ofre sv\u00e6rt mange av sine prinsipper. Til slutt er leseren usikker p\u00e5 hvem som er jegeren i denne saken. Og hvem som er offeret. Pierre Lemaitre er den franske forfatteren som har tatt norske lesere med storm med ALEX og IR\u00c9NE. Camille er den forrykende avslutningen i Verhoeven-trilogien.\n\n\n\n#### Den tredje stemmen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48b54f0b-6cec-41a2-a75d-2bbb0a88bf5c"}
+{"url": "http://nab.no/meninger/markaloven-en-skivebom/19.5912", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:03Z", "text": "\n\n\n\n**Det er ikke slik at alt vern** er i fellesskapets interesse. N\u00e5r vernet blir s\u00e5 strengt at brukerne av marka mister vitale rettigheter som de har hatt i \u00e5rtier s\u00e5 blir den foresl\u00e5tte Markaloven en skivebom. Og det er det som n\u00e5 er i ferd med \u00e5 skje.\n\nHer er noen forhold slik jeg har kunnet observere dem:\n\n**1) Vi har allerede i dag en verneplan** for Oslo-marka. Oslo kommune, L\u00f8venskjold m.fl. eier Oslomarka og forvalter den p\u00e5 en bra m\u00e5te. Da blir det helt feil at Staten skal frata kommunen forvaltnings-myndigheten og legge styringen av Marka inn i et statlig byr\u00e5krati. Sosialistene sier de tror p\u00e5 lokaldemokrati, men i handling gj\u00f8r de motsatte: De umyndiggj\u00f8r b\u00e5de enkeltmennesker og kommunen v\u00e5r.\n\n**2) Jeg tror Olsen og Ulvang** er i stand til \u00e5 lese utkastet til Markalov like godt som b\u00e5de Solheim og R\u00f8mming. I tillegg kjenner Olsen og Ulvang lokalforholdene i Marka og forvaltningen av den mye bedre. Solheim og R\u00f8mming sier at loven skal tolkes romslig og at endringer i forvaltningsm\u00f8nsteret (for idrett og lokalbefolkningen) ikke blir s\u00e5 vanskelig. Det har jeg ingen tro p\u00e5: det blir lovens kalde bokstav som kommer til \u00e5 gjelde, og da blir endringer vanskelige.\n\n**3) Jeg har i politisk sammenheng** arbeidet for \u00e5 legge forholdene til rette for turfolket, bl.a for \u00e5 f\u00e5 parkeringsplasser ved Hammeren og sykkelsti langs Maridalsveien fra Brekke og innover. Oslo kommune har v\u00e6rt positive, mens Fylkesmannens naturvernavdeling har motarbeidet forslagene gang etter gang. Det var f\u00f8rst etter en massiv protest til K\u00e5re Willoch (som fylkesmann) at vi fikk 45 P-plasser ved Hammeren. Naturvernere har g\u00e5tt i mot sykkelsti eller \u00f8kt veibredde begrunnet med at da kj\u00f8rer bilene fortere og dalen vil miste sitt s\u00e6rpreg. Hvis Fylkesmannens kontor blir forvaltningsinstans for Markaloven, s\u00e5 er ikke utsiktene gode for at interessene til turfolket eller lokalbefolkningen blir godt ivaretatt.\n\n**Brukerinteressene** blir best ivaretatt av n\u00e6rdemokratiet. Vi trenger ikke et statlig overformynderi for OSLO-marka. Den foresl\u00e5tte statlige Markaloven trenger vi like lite som vi trenger et hull i hodet v\u00e5rt.\n\nTor L\u00f8ken\n\nNestformann i Nordre Aker FrP\n\n## BU-leder (H):\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f920ebfb-9649-4c57-930a-08054a8f2cb4"}
+{"url": "http://lappeline.blogspot.com/2011/10/matte-bare.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:10Z", "text": "## 25\\. oktober 2011\n\n### M\u00e5tte bare....\n\n  \nJa jeg m\u00e5tte bare ha.......hvite tulipaner som var kommet i  \nbutikken en dag\n\n  \n\n\n  \nEn av de fineste blomstene jeg vet.......og hva er vel knirkenede lyd av ferske  \ntulipaner ....  \n\u00a0det blir nok flere buketter  \nfremover  \n  \n  \nFin dag til deg  \n  \n  \n Lagt inn av Lappeline \u2665   kl. 07:40        \n\n \n#### 18 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Supergoof25. oktober 2011 kl. 07:53\n    \n    Lovely tulips\\!  \n    Jij ook een fijne dag\\!  \n    Bye from The Netherlands,  \n    :o)\n    \n2.  \n    \n    Rebekka25. oktober 2011 kl. 08:07\n    \n    Det skj\u00f8nner jeg godt. Hvite tulipaner er jo bare nydelige :o)  \n      \n    \u00d8nsker deg en fi tirsdag :\u00f8)\n    \n3.  \n    \n    liven25. oktober 2011 kl. 08:09\n    \n    \u00c5h ja...ser de er kommet i butikken n\u00e5 :o)  \n      \n    En str\u00e5lende dag \u00f8nskes deg min venn :o)\n    \n4.  \n    \n    Sissel25. oktober 2011 kl. 09:44\n    \n    Klart at du bare m\u00e5tte\\!  \n      \n    Tulipaner er mine favoritter ogs\u00e5, s\u00e5 kanskje jeg m\u00e5 en tur innom butikken idag.  \n      \n    H\u00e5per dere hadde det kjekt i helgen\\!  \n      \n    Klem\n    \n5.  \n    \n    Elisabeth25. oktober 2011 kl. 10:54\n    \n    Nydelig:-) Ha en fin dag.  \n      \n    Klem fra meg\n    \n    Astrid25. oktober 2011 kl. 12:03\n    \n    Nydelige\\!\n    \n7.  \n    \n    Jannicke25. oktober 2011 kl. 17:52\n    \n    ...tulipaner er en favoritt\\!\\!\\! skj\u00f8nner godt at du bare m\u00e5tte\\!  \n    Klem J.\n    \n8.  \n    \n    loftkroken25. oktober 2011 kl. 18:54\n    \n    Tulipaner er mine favoritt blomster ogs\u00e5 :)  \n    Fin de var i hvit :)  \n      \n    Klemmer\n    \n9.  \n    \n    Josefine25. oktober 2011 kl. 21:44\n    \n    Hei p\u00e5 deg\\!  \n      \n    Det er nydelig med tulipaner...  \n    Jeg kj\u00f8pte inn til helgen jeg ogs\u00e5. Ble i grunn veldig overrasket da jeg s\u00e5 dem i butikken. Pleier alltid \u00e5 kj\u00f8pe de f\u00f8rste tulipanene til jul. Det er f\u00f8rste gang jeg ser dem s\u00e5 tidlig\\!  \n      \n    Klemmer fra meg:))\n    \n10. \n    \n    Ruter & Hjerter26. oktober 2011 kl. 00:00\n    \n    Jeg elsker ogs\u00e5 tulipaner\\!\\!  \n    De er s\u00e5 friske og gj\u00f8r seg p\u00e5 et hvert bord:))\n    \n11. \n    \n    Anne p\u00e5 landet26. oktober 2011 kl. 10:48\n    \n    LAPPELINE, for et NYDELIG bilde.. Det der kunne jeg ha hatt p\u00e5 et stort lerret og brukt n\u00e5r jeg styler\\!\\!\\!  \n    S\u00e5 flink du e \\!  \n      \n      \n    Og helt enig, knitrende tulipaner gj\u00f8r en s\u00e5 gla:)  \n      \n    Klem til deg fra meg.\n    \n12. \n    \n    Magdalena26. oktober 2011 kl. 18:52\n    \n    ENIG\\!\\! knirkelyden fra friske tulipnar er uimotst\u00e5elig...  \n    vakre er det ogs\u00e5..  \n    klem til deg :)\n    \n13. \n    \n    Solveig27. oktober 2011 kl. 19:41\n    \n    Enig med deg - liker ogs\u00e5 lyden av tulipaner;o) Veldig kjekt \u00e5 handle seg litt blomster til hjemmet;O)))  \n      \n    Ha en flott kveld.  \n    Klem fra Solveig\n    \n14. \n    \n    SNILLPIKE\u266528. oktober 2011 kl. 01:59\n    \n    NYDELIGE\\!\\!\\!\\!  \n      \n    \u00d8nske deg ei herlig helg, klem.\n    \n15. \n    \n    Kort og S\u00f8m28. oktober 2011 kl. 10:59\n    \n    Vakre\\!  \n    Jeg pleier alltid \u00e5 ha r\u00f8de til jul, og gule til p\u00e5ske.  \n    God helg,  \n    klem Fredrikke :O)\n    \n16. \n    \n    Christine28. oktober 2011 kl. 19:08\n    \n    Kvite tulipana er kjempe fine\\!\\! Og den herlege knirkelyden :)  \n      \n    \u00d8nske deg ei finfin helg\\!  \n      \n    Klem fr\u00e5 Christine\n    \n17. \n    \n    Monicas hus28. oktober 2011 kl. 23:22\n    \n    Hei p\u00e5 deg.  \n    Hvite tulipaner er de vakreste av alle tulipaner, sp\u00f8r du meg ;)  \n    \"Knirkelyden\" av ferske tulipaner er ogs\u00e5 noe helt eget.  \n    \u00d8nsker deg en riktig fin fin helg.  \n    Klem\n    \n18. \n    \n    Fru Fryd29. oktober 2011 kl. 07:51\n    \n    Mmmm, kjenner det, og nyter f\u00f8lelsen av vakre ferske hvite tulipaner;0) Er innom for \u00e5 \u00f8nske deg god helg, og for \u00e5 tipse deg om at 1. november starter det opph\u00f8rsalg hos quiltehuset. Trist, men jeg tenkte p\u00e5 deg som syr s\u00e5 mye. Du kan sikkert finne deg noen godbiter\\!\n    \n## Velkommen \u2665\n\ntil meg.  \nLegger du igjen et lite spor at du har v\u00e6rt her setter jeg stor pris p\u00e5 det.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f5906a1-536e-43d2-9fe9-d00f938c531a"}
+{"url": "https://tenkblogg.wordpress.com/2010/04/09/reklamebyraideen-og-det-svaere-webselskapet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00199-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:50Z", "text": " TENK blogg  Gr\u00fcnderhistorien\n\n 09.04.10 \u00a0 \n\nDette er historien om det lille gr\u00fcnderforetaket, den gode reklamebyr\u00e5id\u00e9en og et av Norges st\u00f8rste webselskaper.\n\nDen f\u00f8rste tittelen jeg lagde for dette blogginnlegget inneholdt noe slikt som \u00ab\u2026og den store, stygge ulven\u00bb. Men jeg syns jeg m\u00e5tte fjerne det, fordi ulven er ikke stygg i det hele tatt. Stor er den imidlertid. S\u00e5 stor at den har blitt landets st\u00f8rste leverand\u00f8r av publiseringsl\u00f8sninger. Ulven heter Idium AS (og har for\u00f8vrig nylig f\u00e5tt nye og delikate nettsider).\n\nIdium best\u00e5r av over 70 ansatte, ble i 2006 k\u00e5ret til Norges 13. raskest voksende teknologibedrift, og omsatte i 2008 for ca 35 millioner kroner. Jeg kom i kontakt med Idium tidlig i 2008, og har fortsatt et utmerket samarbeid med en meget dyktig og profesjonell leverand\u00f8r.\n\nForretningsdriften til Idium handler om \u00e5 levere publiseringsl\u00f8sninger for b\u00e5de sm\u00e5 og st\u00f8rre bedrifter. De har et stort salgsapparat, og jeg har selv jobbet med b\u00e5de den minste (Idium Web) og den st\u00f8rste (Idium Portal) publiseringsl\u00f8sningen deres. Og s\u00e5 har de et godt slagord: \u00abWebpublisering lekende lett\u00bb.\n\n\n\nDa vi i TENK skulle utarbeide ny logo og grafisk profil h\u00f8sten 2009, fikk Oktan Trondheim (som hadde f\u00e5tt oppdraget) id\u00e9en om v\u00e5rt eget slagord: \u00abLevende nett \u2013 lekende lett\u00bb. Selv om vi ikke er konkurrenter med Idium, valgte vi allikevel \u00e5 henvende oss for \u00e5 f\u00e5 deres respons p\u00e5 at vi tok i bruk det nye slagordet v\u00e5rt, som muligens kunne v\u00e6re til forveksling med deres.\n\n18\\. september 2009 fikk vi en h\u00f8flig og profesjonell e-post fra markedssjefen i Idium med beskjed om at de tilfeldigvis var i ferd med \u00e5 varemerkeregistrere slagordet \u00ablekende lett\u00bb, og at de stilte seg negative til at vi tok i bruk v\u00e5rt nye slagord. Det syntes vi fors\u00e5vidt at var greit nok, men vi valgte allikevel \u00e5 ta i bruk \u00ablevende nett \u2013 lekende lett\u00bb som undertekst til logoen da ny grafisk profil ble lansert.\n\nDet interessante (nr 1) er at Idium s\u00f8kte slagordet varemerkeregistrert via et advokatkontor like etterp\u00e5.\u00a0S\u00f8knaden ble sendt til Patentstyret 25. september 2009, ti dager etter v\u00e5r henvendelse til Idium. Idiums varemerkes\u00f8knad ble henlagt 22. februar 2010.\n\nDet interessante (nr 2) er at Idium p\u00e5 sine nye nettsider ikke nevner setningen \u00abwebpublisering lekende lett\u00bb, verken i tekst eller i tilknytning til logo. Om dette betyr at slagordet er fjernet fra firmaets profil, aner jeg ikke. Og ikke har jeg tenkt \u00e5 sp\u00f8rre heller. :-)\n\nPS: Vi matcher ikke Idium p\u00e5 omsetning. Men vi leder med 947 followers p\u00e5 Twitter. F\u00f8lg @idiumas her.\n\n### 2 responses to \"Reklamebyr\u00e5id\u00e9en og det SV\u00c6RE\u00a0webselskapet\"\n\n1.  \n    \n    Bent Inge H\u00f8i\u00e5s says :  14.04.10, kl. 21.26  \n    Dette er jo litt latterlig\u2026 Allerede i 2003 brukte vi i Siteman slagordet: \u00abUt p\u00e5 nett \u2013 lekende lett\u00bb. \u00c5 patentere hele slagordet kunne vi vurdert, men jeg h\u00e5per da inderlig ikke at det lar seg gj\u00f8re \u00e5 patentere \u00ablekende lett\u00bb. Tenk deg mulighetene videre \u2013 \u00abfort gjort\u00bb, \u00abrett i fletta\u00bb, \u00abp\u00e5 baken\u00bb\u2026 Jeg er ikke noen ekspert p\u00e5 omr\u00e5det, men det kan da ikke v\u00e6re mulig \u00e5 patentere slike allmenne uttrykk?\n    Uansett er det vel ikke med slagord man vinner p\u00e5 internett :-)\n    Svar\n      - \n        \n        \u00d8rjan says :  14.04.10, kl. 21.35  \n        Enig med deg, Bent Inge. B\u00e5de TENK, Siteman og Idium kunne nok antakeligvis f\u00e5tt varemerkeregistrert sine slagord, men \u00ablekende lett\u00bb alene blir for snevert. \u00abUt p\u00e5 nett \u2013 lekende lett\u00bb var en fin variant. :-)\n        G\u00f8y at du leser bloggen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e56dc195-ef21-4afe-a762-76e835ec24b1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Felberg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:17Z", "text": "WE, Smoke Mohawk\n\n**Thomas Michael Tallo Felberg** (f\u00f8dt 31. januar 1972)^(\\[1\\]) er en norsk rockemusiker og programleder.\n\nFelberg kommer fra Hovseter i Oslo, hvor han m\u00f8tte bandkollegene i WE^(\\[2\\]), som han er vokalist i. Bandets h\u00f8ydepunkt kom i 2005, da de ga ut albumet Smugglers, og samme \u00e5r mottok Alarmprisen i kategoriene 'Rock' og 'Beste live-band'.^(\\[3\\]).\n\nSammen med tidligere medlemmer av Gluecifer og My Midnight Creeps ga han i 2010 ut albumet The Dogs Are Turning Red med bandet Smoke Mohawk^(\\[4\\]).\n\nFelberg er ogs\u00e5 kjent for \u00e5 sitte i ekspertpanelet p\u00e5 NRK-programmet Stjernekamp, sammen med bl.a. Mona B. Riise.^(\\[5\\]) Han har senere jobbet som programleder i NRK P13 med programmet Felbergs loft, et musikkprogram.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbfec90f-b3cd-4d89-9f19-7ad8bb9abe99"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/dra-fingeren-mot-terror/62035701", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:45Z", "text": "## Dra fingeren mot terror\n\nBritiske flyplasser innf\u00f8rer ny praksis.\n\n28\\. juli 2008 kl. 13.05\n\n# Slik f\u00e5r du bedre tr\u00e5dl\u00f8st nett hjemme\n\nEr du en av motstanderne til \u00e5 bruke fingeravtrykk som identifikasjon, b\u00f8r du vurdere \u00e5 senke kamphornene. Eller holde deg hjemme.\n\nI Storbritannia har nemlig staten innf\u00f8rt obligatorisk registrering av fingeravtrykk p\u00e5 alle passasjerer ved britiske flyplasser. Dette er ikke for \u00e5 gj\u00f8re boardingen enklere, men for \u00e5 motvirke terror, skriver news.com.au.\n\nDen nye ordningen kommer hele ni m\u00e5neder etter at EU foreslo \u00e5 innf\u00f8re ordningen i alle EU-land. Og den f\u00f8lger hakk i hel med sikkerhetsrutinene p\u00e5 amerikanske flyplasser. Her m\u00e5 man derimot ut med hele ti fingeravtrykk.\n\nMen mens man i USA m\u00e5 gi fingeravtrykk b\u00e5de ved innreise og utreise, trenger man bare \u00e5 gi fingeravtrykk ved utreise fra Storbritannia.\n\nAllikevel m\u00e5 b\u00e5de innenlands og utenlandspassasjerer n\u00e5 venne seg til den nye praksisen, som har f\u00e5tt hard medfart av det britiske Datatilsynet.\n\n### Lovstridig?\n\nTidligere i \u00e5r ble Heathrow tvunget til \u00e5 avbryte en lignende plan ettersom det britiske Datatilsynet ans\u00e5 det som ulovlig i forhold til loven om informasjonssikkerhet.\n\nBakgrunnen for denne ordningen er \u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 ferske mennesker - og viktigst av alt terrorister - som reiser i falskt navn.\n\nDen nye ordningen forventes innf\u00f8rt ved juletider, og kan senere utvides til \u00e5 inkludere sj\u00f8trafikken og trafikken gjennom den engelske kanal, skriver news.com.au.\n\n**USA skjerper innreisekontroll fra nytt\u00e5r**  \n**Fingeravtrykk avsl\u00f8rer usunn lunsj**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "314933f1-031c-4274-9b59-292f76d5514b"}
+{"url": "http://no682.blogspot.com/2011/12/candy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:34Z", "text": "    Joy21. december 2011 kl. 21.31\n    \n    Gode billeder.\n    \n    C\u00e6cilie22. december 2011 kl. 00.51\n    \n    \n    Louise22. december 2011 kl. 18.40\n    \n    Dejlig sammens\u00e6tning\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97a8ae3b-a11b-49ee-8a73-768be9e304a8"}
+{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/byggeperioden-skal-halveres1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00252-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:38Z", "text": "# Byggeperioden skal halveres\n\n# Byggeperioden skal halveres\n\nPublisert  1. april 2014 \n\nDet g\u00e5r for lang tid fra et bygg vedtas \u00e5 reises, til det st\u00e5r ferdig. Speed-Up-prosjektet vil rette p\u00e5 dette.\n\n\n\nFerdigstilling av veier og bygg tar for lang tid, og er et samfunnsproblem i Norge. Det kan g\u00e5 vinter og v\u00e5r fra de f\u00f8rste behovene blir konkretisert, til bygget eller infrastrukturprosjektet overleveres og tas i bruk.\n\n\u2013 P\u00e5 store prosjekt som g\u00e5r p\u00e5 bygging av infrastruktur, kan plan- og gjennomf\u00f8ringsfasen strekke seg over ti\u00e5r, og man risikerer at behov og m\u00e5l har g\u00e5tt ut p\u00e5 dato f\u00f8r det overleveres, sier prosjektleder Agnar Johansen ved SINTEF.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d31beb6-a970-4e38-90e5-21f916502e0b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tolk-drept-etter-Egelands-besok-406524b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:22:37Z", "text": "# Tolk drept etter Egelands bes\u00f8k\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:31\n\nPublisert: 08.mai.2006 16:18\n\nEn sudansk tolk ble mandag drept av rasende demonstranter i flyktningleiren Kalma i Darfur, opplyser FNs n\u00f8dhjelpskoordinator Jan Egeland.\n\nBare minutter tidligere m\u00e5tte\nHjelpearbeidere angrepet i Darfur\n\ni all hast trekke seg ut av leiren da en folkemengde angrep kj\u00f8ret\u00f8yet deres.\n\n\u2014 Etter at vi dro, ble den sivile vaktstasjonen til AU (Den afrikanske union) angrepet, og et medlem av styrken ble drept. Han var en sudansk tolk, sier Egeland.\n\n\n\nFNS n\u00f8dhjelpskoordinator Jan Egeland i samtale med en stammeleder i Darfur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bac5d02-a63c-49d2-bd7d-ce3e3ac7acdc"}
+{"url": "https://koffeine.wordpress.com/2012/07/24/sant-man-kan-gjore-nar-det-regner-ting-jeg-har-gjort-i-det-siste/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:13Z", "text": "# Koffeine\n\n# S\u00e5nt man kan gj\u00f8re n\u00e5r det regner (ting jeg har gjort i det\u00a0siste)\n\n24\\. juli 2012\n\n\u2665 Spise middag mens man ser p\u00e5 favorittserien sin. Og siden det regner, kan man se en eller to episoder til selv om man er ferdig med \u00e5 spise middag.\n\n\u2665 Drikke te og spise kake med noen man liker godt. Kanskje p\u00e5 Tehuset\u00a0hvis man er i Oslo, men egentlig er det jo minst like hyggelig \u00e5 drikke te hjemme hos noen. Ogs\u00e5 kan man bake kake sammen f\u00f8rst\\!\n\n\u2665 Skifte til pysjbukse n\u00e5r man kommer hjem fra jobb, og bare bli inne hele kvelden og gj\u00f8re koselige ting.\n\n\n\n\u2665 Lage papirblomster\\! Det er ikke vanskelig, og de blir s\u00e5 fine. Og selv om de egner seg veldig godt som festdekorasjoner, kan man jo lage dem bare fordi man har lyst ogs\u00e5, og henge dem i et vindu eller i taket.\n\n\u2665 Bake scones til frokost mens man h\u00f8rer p\u00e5 radio. Helst P2.\n\n\u2665 G\u00e5 p\u00e5 Plantasjen og kj\u00f8pe billige blomster og blomsterpotter, og lage sin helt egne lille hage inne hvis man ikke har en ute.\n\n\n\n\u2665 Spise pizza sammen med gode venner. Eller alene, pizza er godt n\u00e5r man er alene ogs\u00e5.\n\n\u2665 Vaske kl\u00e6r og gj\u00f8re noe fint mellom hver vask som skal henges opp. For eksempel skrive et blogginnlegg eller et brev, lese noen kapitler i en bok, se en episode av en bra serie eller ta en blund.\n\n\u2665 Planlegge om dr\u00f8mme om en reise man skal p\u00e5 snart eller om veldig lenge.\n\n### *Relatert*\n\n**Posted By:* koffeine  *Category:* S\u00e5nt som gj\u00f8r meg glad *\n## 12 thoughts on \"S\u00e5nt man kan gj\u00f8re n\u00e5r det regner (ting jeg har gjort i det\u00a0siste)\"\n\n1.   Lammel\u00e5ret  \n    24\\. juli 2012 @ 20:30\n    \n    Og det beste med \u00e5 lage kaka hjemme er at det er kake tilgjengelig lenge\\!\n    \n      -  koffeine  \n        24\\. juli 2012 @ 20:36\n        \n        Det er absolutt en stor fordel\\!\n        \n2.   Maren  \n    24\\. juli 2012 @ 22:08\n    \n    Jeg liker absolutt \u00e5 treffe fine folk p\u00e5 Tehuset. Godt \u00e5 se at du koser deg\\! Jeg gleder meg til fine avtaler med deg utover h\u00f8sten.\n    \n      -  koffeine  \n        25\\. juli 2012 @ 07:34\n        \n        Det gleder jeg meg til ogs\u00e5\\! Fint \u00e5 tenke p\u00e5 at vi blir nesten-naboer.\n        \n3.   Fr\u00f8ydis  \n    25\\. juli 2012 @ 00:41\n    \n    No vart eg glad\\! Hurra for \u00e5 gjera fine ting \ud83d\ude42\n    \n      -  koffeine  \n        25\\. juli 2012 @ 07:34\n        \n        Ja, hurra for det\\! (:\n        \n4.   Ane  \n    25\\. juli 2012 @ 08:56\n    \n    Mange fine ting\\! Du er flink til \u00e5 nyte dagene uansett, virker det som. Tror jeg m\u00e5 lage pizza snart\\!\n    \n5.   Synnebollen  \n    25\\. juli 2012 @ 16:10\n    \n    Foruten pysjbuksepunktet (h\u00f8h\u00f8), kan jeg stille meg bak alle disse hyggelige regnv\u00e6rsaktivitetene\\! Det har v\u00e6rt veldig hyggelig \u00e5 drikke te og spise pizza med deg, og jeg gleder meg til \u00e5 sees igjen snart\\!\n    \n6.   regndrope  \n    25\\. juli 2012 @ 17:20\n    \n    innimellom kan regnsommar vere ganske kosleg\\! (s\u00e5 lenge det ikkje blir for mykje) trur blomsterpunktet er min favoritt, hagar er s\u00e5 fine.\n    \n7.   ingvildogmusikken  \n    25\\. juli 2012 @ 17:51\n    \n    S\u00e5 koselig:) Det er s\u00e5 rart, for i v\u00e5res kj\u00f8pte jeg en terracotta-potte og en fin rosa blomst (husker ikke hva den heter, men ser at du har kj\u00f8pt den samme typen.) Og i dag kj\u00f8pte jeg en blomst og en potte til. S\u00e5 f\u00e5r jeg se at du har gjort akkurat det samme:) S\u00e5 koselig. Tror vi har litt lik smak. Ser ut som at du har hatt noen fine dager. Regn kan v\u00e6re bra det:) Det gir rom for \u00e5 kose seg inne istedet.\n    \n8.   Heidi  \n    26\\. juli 2012 @ 10:35\n    \n    Jeg tar alltid p\u00e5 meg pysjbukse n\u00e5r jeg kommer hjem fra jobb \u2026 Selv om jeg kanskje m\u00e5 skifte til hagebukse senere om jeg skal v\u00e6re gartner.\n    \n9.   samovaren  \n    4\\. august 2014 @ 11:40\n    \n    s\u00e5 fine tips\\! m\u00e5 gjere eit par av dei tinga no. \ud83d\ude42\n    \nAlt av bilder og tekst tilh\u00f8rer Ine, med mindre annet et oppgitt. Du kan gjerne l\u00e5ne, men link da tilbake til meg. Takk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c29beca5-2e2f-422d-9f1e-2a2373c1a1ae"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/den-lille-d%C3%B8d-=-petite-mort-beatrice-hitchman-9788283180183", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00496-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:24Z", "text": "| --------------- | -------------------------------- |\n| Forfatter:      | Beatrice Hitchman                |\n| Innbinding:     | Heftet                           |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2015                             |\n| Antall sider:   | 366                              |\n| Forlag:         | Aller Media AS                   |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                           |\n| Originaltittel: | Petite mort, or The little death |\n| Oversatt av:    | Aarre, Cecilie Bjerknes          |\n| ISBN/EAN:       | 9788283180183                    |\n| Kategori:       | Romaner                          |\n\n##### Omtale Den lille d\u00f8d = Petite mort\n\n Denne psykologiske thrilleren om kj\u00e6rlighet,  \nbesettelse og hevn kryper under huden p\u00e5 deg  \nog gir deg stadig nye st\u00f8kk.  \nV\u00e6r forberedt p\u00e5 \u00e5 bli overrasket gang p\u00e5 gang\\!  \nParis i 1913: Unge Ad\u00e8le Roux er elskerinnen til den fabelaktige  \nspesialeffekt-utvikleren Andr\u00e9 Durand og personlig assistent for  \nhans kone, den aristokratiske filmstjernen Luce. Men det som for  \nAd\u00e8le skulle bli starten p\u00e5 en filmkarriere, utvikler seg i stedet til et  \nfarlig, erotisk spill.  \nMer enn 50 \u00e5r senere blir en gammel stumfilm funnet i Paris. Den  \nvar antatt tapt i en brann, er aldri blitt vist offentlig og mangler p\u00e5  \nmystisk vis en scene. Journalist Juliette Blanc blir satt til \u00e5 skrive om  \nsaken, noe som gj\u00f8r at hun f\u00e5r snusen i det gamle trekantdramaet  \n\\- og avsl\u00f8rer en rekke sjokkerende sannheter.  \nDette er boken du ikke gjenforteller til vennene  \ndine. Historien tar uforutsette veier som m\u00e5  \nholdes hemmelige inntil de leser den selv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b7f9523-d7a2-491b-b778-18a0daeba79d"}
+{"url": "http://stavangermaritimemuseum.no/undervisning/stavanger-p%C3%A5-boks", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:22Z", "text": "\n\n# Stavanger p\u00e5 boks\n\n3 museer p\u00e5 en dag\\!\n\nBli godt kjent med Stavangers historie p\u00e5 bare en dag\\! I formidlingsopplegget \u00abStavanger p\u00e5 boks\u00bb dykker vi ned i byhistorien fra flere vinkler, og samlet kan elevene danne seg et bilde rundt hvorfor byen Stavanger oppstod, hvordan utviklingen har ledet oss fram mot dagens situasjon, og ikke minst avgj\u00f8rende faktorer for vekst, fall og igjen ny vekst. Hovedfokus ligger p\u00e5 v\u00e5r n\u00e6re fortid og p\u00e5 dagligliv, n\u00e6ringsutvikling og byvekst de siste to hundre \u00e5r.\u00a0\n\n**3 MUSEER P\u00c5 EN DAG  \n**I l\u00f8pet av dagen bes\u00f8kes\u00a0kulturhistoriske utstillinger p\u00e5 Stavanger museum, Stavanger maritime museum og Norsk hermetikkmuseum. Hvert museum har sin innfallsvinkel p\u00e5 stavangerhistorien, noe som samlet gir et sammensatt og helhetlig bilde.\u00a0\n\nElevene f\u00e5r:\u00a0\n\n  - Oversikt over de siste 200 \u00e5rs sj\u00f8farts- og \u00f8konomiske historie, \u00e5rsaker og sammenhenger. Perioden 1808 og fram til v\u00e5r tid har betydd enorm vekst for Stavanger.\u00a0\n  - L\u00e6re om Stavanger p\u00e5 Alexander Kiellands tid gjennom omvisning, tekstutdrag og h\u00f8respill i de byhistoriske utstillinger p\u00e5 Stavanger museum.\n  - Elevene f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 jobb i hermetikkfabrikken og\u00a0bli\u00a0kjent med\u00a0perioden da Stavanger tjente sine penger p\u00e5 brisling. \u00a0 \u00a0\u00a0\n  - Bes\u00f8ke Arbeiderboligen i \u00d8vre Strandgate 90 og se p\u00e5 boforhold i Stavanger for 100-150 \u00e5r siden.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e04f662-b2ea-4dd3-be31-7dd5d9f8c129"}
+{"url": "http://www.scenekvelder.no/tekst-og-musikkfiler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:03Z", "text": "# Tekst og musikkfiler - barneaudition Les Mis\n\n\u00a0\n\nUnder finner dere \u00f8vingsfil med vokal, samt en nedlastbar instrumentalversjon som barna skal synge opp\u00e5.  \nFilm at barnet ditt synger sangen opp\u00e5 instrumentalversjonen (mobilkamera kan brukes). Legg ut videoen p\u00e5 youtube eller lignende, og kopier inn linken i p\u00e5meldingsskjema.\n\n# JENTER\n\nAlle jenter (Cosette og barnestatister) skal sende inn videoopptak av sangen \"Kongeslott\".\n\n### Kongeslott (jenter)\n\nOppe i himlen finns et slott  \nHver gang jeg dr\u00f8mmer er jeg der  \nDer skal jeg aldri slite mer  \nIkke i himlens Kongeslott\n\nDer bor det barn i hundrevis  \nOg det er fullt av leket\u00f8y  \nIngen er sint, og ingen st\u00f8y  \nIngen som pryler, ingen ris.\n\nDer bor en dame kledd i hvitt  \nHun er s\u00e5 snill og smiler blidt  \nHun passer p\u00e5 meg hver dag, hver natt  \nHun si'(e)r: \"Cosette, jeg elsker deg, min skatt\\!\"\n\n# GUTTER\n\nAlle gutter (Gavroche og barnestatister) skal sende inn videopptak av sangen \"Sm\u00e5folk\".\n\n### sm\u00e5folk (gutter)\n\n\"L\u00f8gner\"\n\nGod kveld, Herr Inspekt\u00f8r, s\u00e5 fint \u00e5 m\u00f8te Dem her  \nJeg mener helt bestemt det er Pol'tisjef Javert  \nHan lyver s\u00e5 det renner slik som pol'tifolk flest  \nMin avsl\u00f8ring beviser  \nAt vi sm\u00e5folk er best\n\nVi minste barna kan, og vi blir med og sloss  \nVi ser ufarlig ut, men du tar feil av oss  \nPass p\u00e5, en liten valp, en liten hundekropp  \nHar ogs\u00e5 skarpe tenner og gir aldri opp  \nL\u00f8p din vei og gjem deg godt f\u00f8r valpen vokser opp\n\n\u00a0\n### Opplastningshjelp\n\n**Youtube:**\n\n1.  G\u00e5 til www.youtube.com. Bruk din gmailadresse/lag en gmail-konto for \u00e5 logge inn.\n2.  Trykk \"Last opp\" \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rnet. (pilen som peker opp)\n3.  Last opp din video.\n4.  Til h\u00f8yre for videotittelen er det et rullgardinsvindu, der du kan velge mellom \"Offentlig\", \"Ikke oppf\u00f8rt\" og \"Privat\". Velg ***\"****Ikke oppf\u00f8rt\"***. P\u00e5 den m\u00e5ten vil kun de med linken kunne se videoen.\n5.  Legg ved link i p\u00e5meldingskjema.\n\n\u00a0\n**Vimeo:**\n\n1.  G\u00e5 til www.vimeo.com. Hvis du ikke har brukerkonto trykk \"Join Vimeo\". Registrer deg.\n2.  Trykk \"Upload\" \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b554672-6c1a-42d9-af25-20a952e82d60"}
+{"url": "http://englishlearners.info/kastet-salat-video/nettside-for-single-bilder-av-kvinner-med-store-bryster", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:23Z", "text": "I g\u00e5r fikk nemlig Google innvilget. De tre GSM-frekvensband som 2G belstaff er det ikke da et poeng fra Gatas Parlament f\u00e5r ingen lett.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f014dbdd-35f5-4222-93c0-a181f29b1490"}
+{"url": "http://www.ksufrisbee.no/index.php/bli-medlem/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:02Z", "text": "\n\n### Bli medlem - betal med din PayPal-konto n\u00e5\\!\n\nAmount kr100.00kr50.00\n\nBli medlem i klubben, og v\u00e6r med og st\u00f8tt v\u00e5rt arbeid med videre utvikling av banen.\n\nMerk at det er IKKE krav til medlemskap for \u00e5 bruke banen eller delta p\u00e5 ukesgolf. V\u00e5re turneringer har krav til medlemskap.\n\n**Voksne: 100,- pr. kalender\u00e5r**  \n**Barn: 50,- pr. kalender\u00e5r (t.o.m 15 \u00e5r)  \n**\n\nBetaling til konto\u00a0**3930 02 77601** eller ved \u00e5 benytte direkte betaling via PayPal.\n\nHusk \u00e5 gi oss\u00a0beskjed om f\u00f8lgende: Navn, adresse, telefonnummer og f\u00f8dselsdato. Vi er p\u00e5krevd \u00e5 registrere dette i v\u00e5rt elektroniske medlemsarkiv. Om du har PDGA-nummer s\u00e5 legg gjerne inn dette til v\u00e5rt arkiv.\n\n\u00a0\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d60e546c-e48c-46eb-af7d-fc768bced4a6"}
+{"url": "http://olavas.blogspot.com/2007/01/art-journal-mye-mer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:44Z", "text": "\n\n    \n\n## 08 January 2007\n\n### Art Journal + mye mer...\n\nF\u00f8ler meg helt frisk i armen igjen, s\u00e5 n\u00e5 skal det bli deilig \u00e5 v\u00e6re litt mer aktiv p\u00e5 blog-fronten igjen. Det er s\u00e5 utrolig koselig med alle de nye vennene man f\u00e5r her i denne bloggerverdenen, og jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg har blitt \"avhengig\" av bloggene til ganske mange av dere. Det er s\u00e5 koselig \u00e5 logge seg p\u00e5, klikke inn p\u00e5 bloggene og bli inspirert av alt det flotte dere lager, og ikke minst lese om hvordan dere har det.  \nDet er ogs\u00e5 veldig koselig \u00e5 f\u00e5 kommentarer p\u00e5 det man selv skriver og poster i bloggen, s\u00e5 tusen takk til alle dere som legger igjen s\u00e5 positive og hyggelige meldinger hos meg. Fortsett med det\\!  \nFikk livet litt snudd p\u00e5 hodet i h\u00f8st da jeg br\u00e5tt sto der uten jobb og inntekt. Men livet har tatt en helt ny og spennende retning. N\u00e5 jobber jeg med hobby'en min. Som dere sikkert vet har jeg begynnt \u00e5 jobbe i en Scrappebutikk; Kinflicks. Der jobber jeg 10 til 15 timer i uken, og i tilegg holder jeg ogs\u00e5 kurs for dem. Jeg har ogs\u00e5 v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 jobb i en Panduro butikk p\u00e5 Jessheim og der jobber jeg ogs\u00e5 12 til 15 timer i uken..... kan man ha det bedre.... \\*smil\\*  \n  \nDen 24. januar reiser jeg p\u00e5 en 10 dagers tur til den store scrapbookmessen CHA i Los Angeles. Har meldt meg p\u00e5 endel workshop, uten at jeg helt vet hvem av dem jeg har kommet med p\u00e5. Lover \u00e5 sende daglige rapporter derfra.  \n  \nEllers er det deilig \u00e5 v\u00e6re i gang med scrappingen igjen. Hadde en litt laber scrappeperiode f\u00f8r jul, men n\u00e5 er jeg i full gang med sm\u00e5 og store prosjekter. Planen er \u00e5 v\u00e6re litt mer aktivt med i konkuranser og utfordringer p\u00e5 diverse scrappeforum, og jeg jobber ogs\u00e5 med noen prosjekter som jeg inntil videre velger \u00e5 holde hemmelig.\\*hysj-hysj\\*  \n  \nGudrun har startet om en liten artjournal som g\u00e5r over 2 uker. Har hatt litt problemer med s\u00e5nne art journaler tidligere, har liksom ikke f\u00e5tt det til. Men n\u00e5 kaster jeg meg ut i det, det f\u00e5r bli det det blir... har kan dere se mine to sider til dagens sitat/utfordring  \n  \n  \n\n14:46              \n#### 4 comments:\n\n\n\n\n\ngudrun said...\n\nS\u00c5 g\u00f8y at du er med, Synn\u00f8ve\\! :-D  \nKnallflotte og glade sider du har lagd idag.  \nGleder meg til \u00e5 se mer.  \n  \nGodt \u00e5 h\u00f8re at du trives i de nye jobbene dine, og at livet smiler igjen. :)  \n  \nG\n\n 12:35 AM    \n\n\n\n\nLene S said...\n\nKJempeflotte sider Synn\u00f8ve. Jeg er helt gira jeg ogs\u00e5..s\u00e5 mye moro \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 LOL Hadde v\u00e6rt morsomt om du ble med p\u00e5 A deck of you du ogs\u00e5\\! :o) :o)  \n  \nNatta\\!\n\n 1:07 AM    \n\n\n\n\n\nbanglamarie said...\n  \nKjekt \u00e5 lese at du trives i jobbene dine :)\n\n\nania said...\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5h s\u00e5 HELDIG du er\\!\\!\\! Scrappe- OG hobbybutikk\\! \\*sukker litt\\* :D Lykke til med motivasjonsjournalen - jeg hadde nok trengt en men det hadde v\u00e6rt litt for ironisk \u00e5 droppe ut av en \\*motivasjons\\*journal noe jeg helt sikkert hadde kommet til \u00e5 gj\u00f8re :P\n\n 12:15 PM    \n\n    \n\nSynn\u00f8ve Olava Gleditsch  \n\nJeg heter Synn\u00f8ve Olava, og er innehaver av bloggen OLAVAS VERDEN.\n\nJeg bor sammen med min\u00a08 \u00e5r gamle datter Bertine og v\u00e5re to katter... :O) Vi bor p\u00e5 Neskollen i Nes p\u00e5 Romerike.\u00a0Ei bygd\u00a06 mil nord for Oslo og 2 mil \u00f8st for Gardermoen.\n\nMine st\u00f8rste hobbyer er strikking, hekling, s\u00f8m, scrapbooking, fotografering, kortlaging, interi\u00f8r, lesing og blogging. Liker \u00e5 bli kjent med nye mennesker... :O),\n\n## Mallorca 2009\n\n  \nBertine liker \u00e5 pynte seg\\! Bildet er tatt ved bassengkanten p\u00e5 hotellet vi bodde p\u00e5.\n\n    \n\n## Bertine p\u00e5 skitur.\n\n  \n\n    \n\n## Sofus(a) - lille kattungen v\u00e5r...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40cfea3a-2cc5-4a22-a641-130d74e5f116"}
+{"url": "https://www.nrk.no/sorlandet/oif-arendal_-seier-i-serieapningen-1.13120122", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:41Z", "text": "# \u00d8IF-Kurtovic: \u2013 Jeg er superforn\u00f8yd\n\n\u00d8IF Arendal sikret seier og to poeng i sesongstarten i eliteserien i h\u00e5ndball s\u00f8ndag.\n\n\n\n\n\nH\u00e5vard Raust\u00f8l Journalist\n\n\n\nOdd R\u00f8mteland Journalist\n\n Publisert  04.09.2016, kl. 19.54\n\n Publisert  04.09.2016, kl. 19.54\n\n\nHalden fra \u00d8stfold ble sl\u00e5tt 26-24 p\u00e5 hjemmebane i Arendal.\n\nTil pause var lagene like langt med uavgjort 12-12.\n\n  - **Les: \u00d8IF Arendal**\n\n\n\n**Sondre Paulsen ble s\u00f8rlendingenes toppscorer med ni m\u00e5l.**\n\n\u00d8IF Arendal har vunnet serien de to forrige sesongene, og har denne sesongen varslet at de g\u00e5r for gull i alle tre turneringer.\n\n\n\n\n\n\n\n Publisert  04.09.2016, kl. 19.54\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae4be356-8218-4ba7-8ba7-7f5eecffc11f"}
+{"url": "http://www.fonhus.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:00Z", "text": "F\u00f8nhus Maskin har i mer enn 45 \u00e5r v\u00e6rt en av de ledende leverand\u00f8rer av maskiner og utstyr til trelastindustrien i Norge. Bedriften holder til i romslige lokaler p\u00e5 Hegdal n\u00e6ringspark i Larvik, og daglig leder siden 1987 har v\u00e6rt Helge F\u00f8nhus.\u00a0\n\nDet vesentlige av virksomheten er basert p\u00e5 leveranser av nye maskiner og utstyr til trelastindustrien, men handelen med brukt utstyr har ogs\u00e5 f\u00e5tt sin naturlige del av v\u00e5r virksomhet. Videre er bioenergi gjort til et viktig satsningsomr\u00e5de og vi leverer maskiner og anlegg for briketter og pellets. Dessuten sikter man seg ogs\u00e5 inn mot m\u00f8bel- og trevareindustrien med noen produkter. Eksempler p\u00e5 slike produkter er fuktm\u00e5lere, laserlys, kverner og st\u00e5lb\u00e5ndhuggere.\u00a0\n\nEn stor del av omsetningen til F\u00f8nhus Maskin er for \u00f8vrig leveranser av reservedeler, rekvisita og annet forbruksmateriell. V\u00e5re romslige lokaler gir firmaet gode muligheter for lagerhold, og dermed rask levering til v\u00e5r kunder.\n\n\u00a0\n## Leverand\u00f8rer\n\nVi representerer en rekke anerkjente produsenter fra hele verden. Blant de viktigste leverand\u00f8rene er AriVislanda, Jernforsen og Valutec med henholdsvis sagbruksutstyr, forbrenningsanlegg og trelastt\u00f8rker.\n\nNylig har F\u00f8nhus Maskin overtatt markedsf\u00f8ringen av de omfattende produktprogrammene til ALMAB og BRUKS.\u00a0\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c95d013-110b-48f2-8606-7893c6cabd4c"}
+{"url": "http://docplayer.me/3105614-Ledelsesordning-ved-hil-valg-eller-ansettelse-av-rektor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00085-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:44:21Z", "text": "1 LEDELSESORDNING VED HIL - VALG ELLER ANSETTELSE AV REKTOR? H\u00f8ringsnotat I forbindelse med at innev\u00e6rende rektorperiode utg\u00e5r 31. juli 2011, har h\u00f8gskolestyret bedt om en saksutredning ang\u00e5ende sp\u00f8rsm\u00e5let om valgt eller ansatt rektor. Saken skal behandles i styret 9. november. H\u00f8ringsinstansene bes om \u00e5 dr\u00f8fte sp\u00f8rsm\u00e5let og gi en begrunnelse for hvorfor den ene l\u00f8sningene blir foretrukket og hvorfor den alternative l\u00f8sningen ikke \u00f8nskes. Innledningsvis i notatet har vi valgt \u00e5 g\u00e5 rett p\u00e5 sak og skissere kort hva de 2 alternativene inneb\u00e6rer. Deretter f\u00f8lger orientering om bakgrunnen for at saken tas opp, viktige sp\u00f8rsm\u00e5l som b\u00f8r vurderes i tillegg, kort om erfaringer fra andre h\u00f8gskoler og henvisninger til rapporter hvor ledelsesformer blir tatt opp. Alternative muligheter for organisering av styringsordning reguleres av UNIVERSITETS- OG H\u00d8GSKOLELOVEN. Aktuelle paragrafer er vedlagt som vedlegg nr. 1; Kapittel 9 Styret med fullstendig tekst, deler av teksten til Kapittel 10 Rektor. Administrerende direkt\u00f8r, og 6-4 Ansettelse p\u00e5 \u00e5rem\u00e5l. Ledelsesordning med valg av rektor inneb\u00e6rer at - valgt rektorat i prinsippet f\u00e5r sitt mandat fra ansatte og studenter - rektor (og prorektor) blir styremedlemmer - rektor blir styreleder, dvs. formell, juridisk leder - delt ledelse med skille mellom fag og administrasjon opprettholdes - rektor er faglig leder - rektorkandidater rekrutteres internt vanligvis, men loven \u00e5pner for eksterne kandidater - h\u00f8gskoledirekt\u00f8r har sekretariatsfunksjoner i styret og iverksetter vedtak - h\u00f8gskoledirekt\u00f8r gir styret tilr\u00e5dinger i saker som legges fram - h\u00f8gskoledirekt\u00f8r har overordnet administrativt ansvar - valgperioden er 4 \u00e5r og kan forlenges \u00e9n gang, maksimalt 8 \u00e5r til sammen Ledelsesordning med ansettelse av rektor inneb\u00e6rer at - ansatt rektor f\u00e5r sitt mandat fra styret som ansetter rektor - ansatt rektor kan ikke v\u00e6re styremedlem - ansatt rektor kan ikke v\u00e6re styreleder - ekstern styreleder utpekes av departementet - skillet mellom ledelse av fag og administrasjon oppheves - ansatt rektor blir ut\u00f8vende, operativ, daglig leder - rektorkandidater rekrutteres p\u00e5 det \u00e5pne markedet - rektor blir overordnet h\u00f8gskoledirekt\u00f8r - det blir enhetlig ledelse med rektor som (universell, profesjonell, allround) leder - h\u00f8gskoledirekt\u00f8r/administrativ leder kan ikke ha sekretariatsfunksjoner for og innstillingsrett i styret - rektor kan ansettes p\u00e5 \u00e5rem\u00e5l, og hvis det blir gjort er \u00e5rem\u00e5lsperioden 4 \u00e5r og \u00e5rem\u00e5let kan forlenges \u00e9n gang, maksimalt 8 \u00e5r til sammen\n\n\n\n2 Bakgrunn Sp\u00f8rsm\u00e5l om eventuelt \u00e5 vurdere en ordning med ansatt rektor ved HiL, som alternativ til valg av rektorat slik det gj\u00f8res n\u00e5, ble tatt opp i styresak 58/10 ved HiL. Det ble vedtatt at saken skal settes opp igjen som konkret vedtakssak i l\u00f8pet av h\u00f8sten. Som kjent er stillingen som h\u00f8gskoledirekt\u00f8r ved HiL ledig og utlyst. Funksjonsperioden til rektoratet g\u00e5r ut Universitets- og h\u00f8gskoleloven \u00e5pner for ordning med ansatt rektor. Flere h\u00f8gskoler har n\u00e5 ansatt rektor og det sies at de har gode erfaringer med det. Det er et naturlig tidspunkt for \u00e5 vurdere ledelsesordningen ved HiL. P\u00e5 denne bakgrunnen gjennomf\u00f8res en h\u00f8ringsrunde ved HiL for \u00e5 f\u00e5 vurderinger av alternative styringsordninger som underlag for en sak til h\u00f8gskolestyret. H\u00f8ringsnotatet skisserer problemstillinger uten forslag til l\u00f8sninger eller vedtak og utarbeides administrativt. I styresak 58/10 ved HiL ble det gitt en konsentrert beskrivelse av n\u00e5v\u00e6rende ordning ved HiL, supplert med mulighetene som UH-loven \u00e5pner for n\u00e5r det gjelde valgt rektor og hvilke konsekvenser det kan f\u00e5. Sak 58/10 er vedlagt som vedlegg nr.2. Viktig sp\u00f8rsm\u00e5l Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l er om vi kan oppn\u00e5 fordeler/forbedringer ved \u00e5 g\u00e5 over til en ordning med ansatt rektor eller om det er bedre \u00e5 opprettholde ordningen med valg. Hva er fordelene med ansatt rektor og enhetlig ledelse fremfor valgt rektor og delt ledelse? Kan eventuell innf\u00f8ring av enhetlig ledelse f\u00f8re til at administrativ ledelse og daglig drift blir prioritert fremfor faglig ledelse - eller er det omvendt? N\u00e5r det gjelder delt ledelse, hvor mye betyr gode personlige relasjoner og ryddig arbeidsdeling mellom faglig og administrativ leder? Sp\u00f8rsm\u00e5l om styringssystem har ikke noen fasitl\u00f8sning eller \u00e9n beste l\u00f8sning. Det blir veiing av argumenter for og mot den ene eller den andre l\u00f8sningen som underlag for \u00e5 konkludere med den ordningen man tror mest p\u00e5. Sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l kan v\u00e6re: - Hvilke oppgaver skal tillegges ansatt rektor dersom stillingen som administrerende direkt\u00f8r/ h\u00f8gskoledirekt\u00f8r blir borte? - Hvilket st\u00f8tteapparat vil en ansatt rektor ha behov for? - Hvis det er \u00f8nskelig kan en ansatt rektor ha en h\u00f8gskoledirekt\u00f8r til \u00e5 ivareta de operative oppgavene p\u00e5 sine vegne slik at systemet fungerer nesten slik som n\u00e5. - Vil eventuell ansettelse av rektor bare ber\u00f8re valgt rektor og administrerende direkt\u00f8r? - Hvilken stilling skal tillegges koordinering av det teknisk-/administrative arbeidet? - Hvordan skal undervisning og forskning koordineres og administreres? - Hva med prorektorene og deres funksjoner? - Vil det bli forandringer for dekaner og lederstillinger i staben? - Hvilken beslutningsmyndighet skal delegeres fra valgt rektor til \u00f8vrige ledere? - Skal alle ledere ansettes p\u00e5 \u00e5rem\u00e5l? Uansett om rektor velges eller ansettes s\u00e5 er det styret som har det overordnede ansvaret. Ute i organisasjonen spiller det kanskje ikke s\u00e5 stor rolle i det daglige hvilken ledelsesform som velges.\n\n\n\n4 VEDLEGG 1 til Ledelsesordning ved HiL. Valg eller ansettelse av rektor? Utdrag av universitets- og h\u00f8gskoleloven; Ansettelse p\u00e5 \u00e5rem\u00e5l Styrets sammensetning - Kapittel 10 Rektor. Administrerende direkt\u00f8r KAPITTEL 6 ANSETTELSE 6-4. Ansettelse p\u00e5 \u00e5rem\u00e5l (1) Ansettelse p\u00e5 \u00e5rem\u00e5l kan benyttes for: a) rektor b) administrerende direkt\u00f8r c) prorektor d) leder for avdeling og grunnenhet e) - f) postdoktorstillinger g) stipendiater h) vitenskapelige assistenter i) spesialistkandidater j) undervisnings- og forskerstillinger n\u00e5r skapende eller ut\u00f8vende kunstnerisk kompetanse inng\u00e5r som et vesentlig element i kompetansekravet (2) \u00c5rem\u00e5lsperioden etter f\u00f8rste ledd bokstavene a, c og d, skal v\u00e6re fire \u00e5r. Ingen kan v\u00e6re ansatt p\u00e5 \u00e5rem\u00e5l etter bokstavene a og c i en sammenhengende periode p\u00e5 mer enn \u00e5tte \u00e5r, og ikke mer enn tolv \u00e5r etter bokstav d. N\u00e5r s\u00e6rlige grunner taler for det, kan departementet, etter forslag fra styret, fastsette en annen \u00e5rem\u00e5lsperiode enn fire \u00e5r. (3) \u00c5rem\u00e5lsperioden for ansatte nevnt i f\u00f8rste ledd bokstavene b og j, kan v\u00e6re fire til seks \u00e5r. Ingen kan v\u00e6re ansatt p\u00e5 \u00e5rem\u00e5l etter denne bestemmelsen i en sammenhengende periode p\u00e5 mer enn tolv \u00e5r. (4) For stillinger etter f\u00f8rste ledd bokstavene f til i gir departementet forskrift om varighet, arbeidets omfang og innhold og om adgangen til \u00e5 fornye ansettelsesforholdet. Endret ved lov 1 des 2006 nr. 66 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 1 des 2006 nr. 1328). KAPITTEL 9 STYRET 9-3. Styrets sammensetning (1) Styret har elleve medlemmer og best\u00e5r av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til \u00e5 v\u00e6re styrets leder. (2) Styret selv kan fastsette annen styresammensetning enn bestemt i f\u00f8rste ledd. Slikt vedtak m\u00e5 treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog forskerstilling, teknisk og administrativt ansatte, studenter og eksterne skal v\u00e6re\n\n spesialistkandidater j) undervisnings- og forskerstillinger n\u00e5r skapende eller ut\u00f8vende kunstnerisk kompetanse inng\u00e5r som et vesentlig element i kompetansekravet (2)\")\n\n5 tilfredsstillende representert i styret. Ingen av disse gruppene skal ha flertall alene. 4-4 f\u00f8rste ledd gjelder tilsvarende. (3) Styret selv kan fastsette at styret skal ha et flertall av eksterne medlemmer. Slikt vedtak m\u00e5 treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog forskerstilling, teknisk og administrativt ansatte og studenter skal v\u00e6re tilfredsstillende representert i styret. 4-4 f\u00f8rste ledd gjelder tilsvarende. (4) Styremedlemmer og rektor har krav p\u00e5 en rimelig godtgj\u00f8ring for vervet, etter regler fastsatt av styret. Departementet kan fastsette retningslinjer for godtgj\u00f8ring til styremedlemmer og styreleder. (5) Departementet kan i s\u00e6rlige tilfeller fastsette annen styresammensetning eller styreordning enn bestemt i f\u00f8rste ledd eller fastsatt etter andre eller tredje ledd. Endret ved lov 19. juni 2009 nr. 96 (i kraft 1. august 2009 iflg. res. 19. juni 2009 nr. 676). KAPITTEL 10 REKTOR. ADMINISTRERENDE DIREKT\u00d8R Rektor Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4, gjelder f\u00f8lgende regler om rektor: a) Rektor er styrets leder. Rektor har p\u00e5 styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet og f\u00f8rer tilsyn med denne. Rektor, og i dennes sted, prorektor, har rett til \u00e5 delta i m\u00f8ter i alle institusjonenes styrer og utvalg. b) Rektor avgj\u00f8r saker i det omfang disse ikke kan utsettes til styret kan komme sammen i m\u00f8te. Rektor kan ogs\u00e5 gis fullmakt til \u00e5 avgj\u00f8re l\u00f8pende saker som b\u00f8r avgj\u00f8res f\u00f8r neste ordin\u00e6re styrem\u00f8te, og som ikke anses som viktige nok til at ekstraordin\u00e6rt m\u00f8te innkalles. I sak om avskjed eller suspensjon kan rektor bare beslutte kortvarig suspensjon i tjenesten, i p\u00e5vente av styrets behandling Valg av rektor (1) Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4, utpekes rektor ved valg. B\u00e5de institusjonens ansatte og eksterne kandidater er valgbare som rektor. Styret kan fastsette n\u00e6rmere regler om nominasjon av eksterne kandidater. (2) Valgperioden er normalt fire \u00e5r. Ingen kan gjenvelges som rektor hvis vedkommende vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende tidsrom p\u00e5 \u00e5tte \u00e5r ved den nye valgperiodens begynnelse. (3) Den som blir valgt som rektor, trer inn i en \u00e5rem\u00e5lsstilling hvis ikke hun eller han allerede er fast ansatt ved institusjonen. (4) Ved opptelling skal stemmene vektes etter en fordelingsn\u00f8kkel fastsatt av styret, innenfor f\u00f8lgende rammer: a) ansatte i undervisnings- og forskerstilling prosent b) teknisk og administrativt ansatte 5-25 prosent c) studenter prosent. Foretas valget i s\u00e6rskilt valgforsamling, skal denne ha en tilsvarende sammensetning. (5) Styret selv fastsetter n\u00e6rmere regler om valget.\n\n Styremedlemmer og rektor har krav p\u00e5 en rimelig godtgj\u00f8ring for vervet, etter regler fastsatt av styret.\")\n\n\n\n\n7 (6) Ansatt rektor utarbeider og legger frem for styret budsjettforslag og \u00e5rsregnskap og holder styret l\u00f8pende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet. Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 96 (i kraft 1 aug 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676) Rektors fratreden (1) Hvis rektor fratrer f\u00f8r funksjonstiden er ute, skal ny rektor ansettes eller velges. (2) Hvis institusjonen har en prorektor, kan styret selv fastsette at denne overtar hvis rektor har forfall eller fratrer vervet i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret av funksjonstiden.\n\n Hvis institusjonen har en prorektor, kan styret selv fastsette at denne overtar hvis rektor har forfall eller fratrer vervet i l\u00f8pet av det siste\")\n\n8 VEDLEGG 2 til Ledelsesordning ved HiL. Valg eller ansettelse av rektor? HiL styresak 58/10 Vurdering av ledelsesordning ved HiL - b\u00f8r rektor velges eller ansettes? Behandlet i styrem\u00f8te ved HiL Bakgrunn Dagens ledelsesmodell med rektor, prorektor, h\u00f8gskoledirekt\u00f8r, stabsdirekt\u00f8rer/stabsledere og dekaner kan kort beskrives slik: Rektor er h\u00f8gskolestyrets leder, har overordnet ansvar for institusjonens virksomhet og f\u00f8rer tilsyn med denne. I tillegg er rektor h\u00f8gskolens faglige leder. H\u00f8gskoledirekt\u00f8r har overordnet administrativt ansvar og er sekret\u00e6r for styret. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren skal, etter samr\u00e5d med rektor, forberede og gi tilr\u00e5ding i de saker som legges fram for styret. Han er ogs\u00e5 ansvarlig for iverksetting av vedtak som treffes av h\u00f8gskolens styringsorganer. Dekanene er ledere for hver sin fagavdeling. De har rektor som n\u00e6rmeste overordnede i saker av faglig karakter og h\u00f8gskoledirekt\u00f8r i saker av \u00f8konomisk og administrativ karakter. Stabsdirekt\u00f8rene/-lederne, personal- og organisasjonsutviklingsdirekt\u00f8r, \u00f8konomi - og driftsdirekt\u00f8r, studiedirekt\u00f8r, IT-leder, bibliotekleder og SeLLleder, leder sine seksjoner og rapporterer til h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren. Rektor og prorektor velges i dag som samlet rektorat av h\u00f8gskolens ansatte og studenter for en periode av 4 \u00e5r. Rektoratet kan gjenvelges en periode a 4 \u00e5r. N\u00e5v\u00e6rende rektorat kan gjenvelges for en periode. Etter hver funksjonsperiode har valgt rektor rett til permisjon med l\u00f8nn i to semestre og prorektor til ett semester, til forskning og/eller faglig oppdatering. Ved HiL er h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren og stabsdirekt\u00f8rene/-lederne fast ansatte. Dekanene er ansatt p\u00e5 4 \u00e5rs \u00e5rem\u00e5l, med mulighet til reansettelser inntil to nye perioder a 4 \u00e5r. Denne ledelsesmodellen er normalmodellen ved norske universiteter og h\u00f8gskoler og brukes av flertallet av institusjonene. Modellen brukes ogs\u00e5 ved H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik og H\u00f8gskolen i Hedmark. Universitets- og h\u00f8gskoleloven \u00e5pner for en alternativ ledelsesmodell med ansatt rektor. Rektor ansettes da normalt for en \u00e5rem\u00e5lsperiode p\u00e5 4 \u00e5r med mulighet for reansettelse i inntil 1 ny periode a 4 \u00e5r. Normalt gis det ikke l\u00f8nnet permisjon for forskning eller faglig oppdatering etter slike perioder. I den alternative modellen er rektor overordnet h\u00f8gskoledirekt\u00f8r, rektor har sekretariatsansvaret overfor styret og dekaner og h\u00f8gskoledirekt\u00f8r rapporterer til rektor. H\u00f8gskolestyret f\u00e5r ekstern styreleder, og rektor og prorektor sitter ikke i styret. I denne modellen ansetter rektor sine prorektorer og ellers alle som rapporterer til rektor.\n\n\n\n9 I modellen med ansatt rektor som \u00f8verste leder vil h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren f\u00e5 redusert ansvars- og arbeidsomr\u00e5de, og tilsvarende vil ansatt rektor f\u00e5 \u00f8kt sitt ansvars- og arbeidsomr\u00e5de. Denne modellen kan tilpasses slik at den i det daglige p\u00e5 mange m\u00e5ter kan fungere som dagens modell. Denne modellen brukes av ca. 8 institusjoner i UH-sektoren i dag. Det er mange ulike varianter, og h\u00f8gskoledirekt\u00f8rrollen er l\u00f8st p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Ved noen av disse institusjonene er denne stillingen borte. H\u00f8gskoledirekt\u00f8rens vurderinger Dette er en omfattende sak hvor det er mange perspektiver og synspunkter som skal ivaretas hvis den skal fremmes og hvor det m\u00e5 gjennomf\u00f8res en grundig prosess. Uansett vil det i vurderingen av ledelsesform ligge mye subjektiv vurdering til grunn. Det er styret selv som skal vurdere hvilken styringsordning det mener HiL b\u00f8r bruke for neste, ut fra de erfaringer styret selv har og ut fra de utfordringer de selv ser. Dette en sak hvor prinsipielle og personlige hensyn lett blandes, og en uavhengig evaluering kan neppe v\u00e6re tjenlig. Jeg \u00f8nsker derfor f\u00f8rst og fremst \u00e5 f\u00e5 styrets synspunkter p\u00e5 om det er \u00f8nskelig \u00e5 starte opp en prosess for at styret skal behandle saken om ledelsesform som beslutningssak. Saken legges fram til dr\u00f8fting i styrem\u00f8tet 15. juni, f\u00f8r eventuelt forslag om endelig beslutning h\u00f8sten 2010 hvis styret \u00f8nsker endring av ledelsesform. Dersom styret legger opp til \u00e5 gj\u00f8re beslutning om endret ledelsesmodell, m\u00e5 et slikt forslag sendes p\u00e5 h\u00f8ring i organisasjonen og forhandling med de tillitsvalgte f\u00f8r endelig beslutning. For at styret skal beslutte en slik endring trengs det kvalifisert flertall dvs. at 2/3 av styrets medlemmer stemmer for forslaget. Jostein Skurdal H\u00f8gskoledirekt\u00f8r VEDTAK: 58/10: Vurdering av ledelsesordning b\u00f8r rektor velges eller ansettes? Styreleder orienterte. Flere innspill. Styret \u00f8nsker at saken settes opp igjen som en konkretvedtakssak i l\u00f8pet av h\u00f8sten. Feil under kulepunkt 5 p\u00e5 side 1 i saksframlegget \\> styret fastsetter oppdateringstid for begge to Det sto i saken at \u00e5rem\u00e5lsperioden p\u00e5 4 \u00e5r kan fornyes 2 ganger, alternativt 6 \u00e5rs periode med 1 fornyelse. Dette er litt sammenblanding av varierende vilk\u00e5r for flere stillinger. Iht. UH-loven 6-4 kan 4 \u00e5rs \u00e5rem\u00e5l for rektor forlengens \u00e9n gang, maksimalt 8 \u00e5r. Endring av ledelsesform krever 2/3 flertall i styret, ikke \u00be som det sto i saken.\n\n\n\n12 Konsekvens for medbestemmelse Styreleders og rektor rolle Faglig ansatte Som f\u00f8r gir uttrykk for at den er redusert ved NTNU. Ved de andre institusjoner har man inntrykk av at dette er som f\u00f8r. Adskilte roller Samme rolle Ved intervju med aktuelle h\u00f8gskoler er det ikke framkommet synspunkt p\u00e5 at tilsatt rektor i seg selv p\u00e5virker medbestemmelse. Ved samtaler med enkeltpersoner/ tillitsvalgte, framkommer det synspunkt p\u00e5 at dette kan v\u00e6re et mulig problem, selv om det ikke burde v\u00e6re det. Tilsatt rektor Tydeligere rolledeling gir mer profesjonalitet i styrelederrollen. Rektor innstiller i alle saker ovenfor styret og han/hun f\u00e5r ansvar for gjennomf\u00f8ring av faglige og administrative saker. Styreleder f\u00e5r en klarere tilsynsrolle med den daglige ledelsen. Valgt rektor Kan se rollene i sammenheng. Direkt\u00f8r som innstiller oftest/helst i samr\u00e5d med rektor, hvilke b\u00f8r sikre et godt gjennomtenkt og forankret saksframlegg Konsekvens for Konsekvens for studenter Tilsatt rektor Valgt rektor Merknad/ fordeler og ulemper Studentene vil f\u00e5 inn-flytelse p\u00e5 tilsettingen gjennom styrerepresentantene og representasjon i innstillingsutv alg Dagens valgordning gir studentene 25 % vekting i valget av rektor mot 18,2 % ved tilsetting av rektor som f\u00f8lge av styresammens etningen (2/11). - Tradisjonelt lav valgdeltakelse fra student-enes side. Vil ha innflytelse p\u00e5 b\u00e5de valgt og tilsatt rektor gjennom alternativt lov og reglement. Se n\u00e6rmere argumentasjon under 7.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf1ea204-9090-4068-93c0-4b461a8b211a"}
+{"url": "http://hobbygarasjen-no-utfordring.blogspot.dk/2016/07/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:42Z", "text": " \n\n## M\u00e5nedensutfordring\n\n    \n\n## l\u00f8rdag 23. juli 2016\n\n### Inspirasjon 10\n\nSommerdager, late dager og kanskje et bryllup eller to?\n\nDagens inspirasjon er en gaveeske til et brudepar.\u00a0\n\nUtfordringen finner du her\u00a0\n\nOg du har fortsatt et par dager igjen p\u00e5 \u00e5 delta\\!\n\n  \nDet er brukt papir fra Pion Design. Her er flott \u00e5 bruke sm\u00e5 rester av papir hvis man har. Stempelet p\u00e5 innsiden er fra Stempelglede. Jeg har pyntet med diverse blomster og en liten blonde. \"Til brudeparet\" er skrevet ut p\u00e5 et ark og klippet til.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nN\u00e5 blir det ferie p\u00e5 meg og mine\\!\n\n\u00d8nsker alle en fortsatt flott sommer\\!\n\n  \nHilsen DT Julia\n\n  \n Lagt inn av  \nJulia  kl. \n12:14    Ingen kommentarer:        \n\n## tirsdag 19. juli 2016\n\n### Inspirasjon 9\n\n  \nHei igjen.\n\n  \nDa er vi kommet langt ut i Juli m\u00e5ned allerede.\n\nHoved ferien min er unna gjort og n\u00e5\n\ner det Fotball turneringer som st\u00e5r p\u00e5 planen i 2 uker.\n\nF\u00f8rst 1 uke i Skagen og s\u00e5 noen dager i Oslo for \u00e5\n\nv\u00e6re med p\u00e5 Norway cup. Det gleder jeg meg til.\n\nMange \u00e5r siden vi var turist i hovedstaden v\u00e5r.\n\n  \n\nI dag har jeg ogs\u00e5 et 10\\*10cm kort \u00e5 vise.\n\n  \nBare elsker de nye diesene med s\u00f8m kant fra Kort og Godt\n\nSammen med sirkelen fra Tim Holtz\n\nchipboard fra Kort og Godt og de tre stjerne\n\nutgj\u00f8r det det hele.\n\n  \n\n\n  \nVi i design teamet koser oss med \u00e5 bes\u00f8ke alle de flotte\u00a0\n\nbidragene som er kommet inn.\n\n  \nFristen er rett rundt hj\u00f8rnet 25.07.2016\n\nog hovedinnlegget hvor dere kan v\u00e6re med p\u00e5\n\nutfordringen v\u00e5r **Alt er lov** finner du\u00a0Her\n\n  \nPremien er denne flotte stempel platen\n\n  \n\n\n  \nKlem fra DT Jorunn Elin\n\n  \nJorunn\\`s scrapperier  kl. \n\n15:00    Ingen kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 10. juli 2016\n\n### Kamuflasje teknikk tutorial\n\n  \nHei\\!  \nDet var tid for et nytt innlegg fra meg (Graciela) i dag.  \n  \nFor ikke lenge siden har jeg visst dere noen kort jeg har laget med kamuflasje teknikken. Du finner de HER.  \n  \nN\u00e5 vil jeg vise dere hvordan du gj\u00f8r det med noen bilder.  \n  \n\n\n\nF\u00f8rst m\u00e5 du velge dies du har lyst \u00e5 bruke og kj\u00f8re den i maskinen. Her har jeg brukt blomster dies som kom i big shot pluss maskinen min.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nIkke ta die cut ut av kartongen, men ha post it tape bak eller en annen tape som er lett \u00e5 f\u00e5 vekk uten \u00e5 \u00f8delegge kartongen.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nDu m\u00e5 f\u00e5 minst 4 stk av samme dies, alle kan du lime med post it for at de ikke skal falle fra hverandre.\u00a0\n\n\n\n  \nVelg den som skal v\u00e6re \"ditt kort\", her har jeg valgt \u00e5 spraye med mica spray fra Wendy Wenchi fra Ranger.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nN\u00e5r den har t\u00f8rket tar du diecut vekk, husk \u00e5 holde den sammen med post it eller annet tape\\!\u00a0\n\nLim det du har igjen (negativet) til en annen kort base som er like store.\u00a0\n\nN\u00e5 kan du begynne \u00e5 lime rester av die cuts som ikke ha mica spray p\u00e5 seg. Pass p\u00e5 \u00e5 lime alle bitene sammen, ikke bare selve blomsten, men ogs\u00e5 det som er inn i blomsten.  \nN\u00e5r du har oppn\u00e5dd en h\u00f8yde du er forn\u00f8yd med ( 3-4 lag med bazzil, 5-6 med tynnere kartong) kan du lime den die cut blomst som har spray p\u00e5 seg.  \n  \nDa blir kamuflasje teknikken din ferdig og du er klar til \u00e5 lime alt p\u00e5 en kort base og pynte etter \u00f8nske.  \n  \n\n\n\n  \n\n\n  \nH\u00e5per du forst\u00e5 teknikken, og sp\u00f8r gjerne hvis det er noe du lurer p\u00e5. Skal pr\u00f8ve \u00e5 hjelpe deg s\u00e5 godt jeg kan.\u00a0\n\n  \nHusk utfordringen som g\u00e5r akkurat n\u00e5 i bloggen, tema er \"alt er lov\" og premien er bare flott\\!\u00a0\n\n  \nHa en fin dag.\u00a0\n\n  \nDT Graciela\u00a0\n\nGracielaslife  kl. \n\n16:00    Ingen kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 3. juli 2016\n\n### Kamuflasje kort\n\nHei\\!  \n  \nGraciela her. \u00a0Denne gangen har jeg et par kort jeg gjerne vil vise dere, de er laget med en teknikk jeg fant p\u00e5 you tube en dag, den heter kamuflasje.  \n  \nDen f\u00f8rste kortet er laget med Papirdesign dies \"gratulerer med dagen\" og distress ink fra Tim Holtz. Har pyntet med et par dr\u00e5per med hvite maling og noen s\u00f8te sm\u00e5 paljetter fra Heidi Swap.  \n\n  \n\n\n\n\n\n\n\n\n\n  \n\n\n  \nAlle produktene jeg har brukt p\u00e5 kortene kan handles i butikken. Akkurat n\u00e5 er butikken nede, men send oss en mail s\u00e5 vi skal hjelpe deg s\u00e5 godt vi kan. Du finner oss ogs\u00e5 p\u00e5 facebook.  \n  \n  \nH\u00e5per du ble inspirert og ikke glem \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 sommer utfordringen som du finner HER, tema denne gangen er \"alt er lov\". Vi gleder oss til \u00e5 se alt det dere lager.  \n  \nHa en fin dag, Graciela.  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a6e9b17-8c44-44d6-8c02-69f7abee7adc"}
+{"url": "https://www.nrk.no/norge/automatforbudet-virker-1.6020464", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:11Z", "text": "# \\- Loven har sl\u00e5tt i hjel et folkehelseproblem\n\nFlere klinikker som behandler spilleavhengige melder om en halvering av henvendelser etter spilleautomater ble forbudt.\n\n\n\n\n\nChristine Svendsen\n\n Publisert  16.06.2008, kl. 15.04\n\n Publisert  16.06.2008, kl. 15.04\n\n\\- Det er knapt noe vaksinasjonsprogram som har utryddet et helseproblem p\u00e5 samme m\u00e5te som automatforbudet. Det har helbredet spilleavhengighet, sier Trond Aspeland i hjelpelinjen.\n\nAspeland er daglig leder i hjelpelinjen for spillavhengige, og merker at forbudet virker. I underkant av femti prosent f\u00e6rre spilleavhengige ringte for \u00e5 f\u00e5 hjelp etter at automatene ble fjerna.\n\n\\- Fra en dag til den andre s\u00e5 vi hvilken effekt automatforbudet hadde. Samtaler om aktivt spill gikk over til samtaler om hvordan de avhengige kunne bearbeide de \u00f8konomiske og sosiale konsekvensene som spillinga hadde f\u00e5tt, sier Aspeland.\n\n**- Riktig avgj\u00f8relse**\n\n1\\. juli 2007 innf\u00f8rte kultur- og kirkeminister Trond Giske verdens strengeste regler for automatspilling. Etter at automatene ble borte har omsetninga p\u00e5 pengespill sunket fra 38 milliarder i 2006 til 27 milliarder \u00e5ret etter.\n\n\n\n\\- Det er veldig gledelig at spilleavhengigheten har g\u00e5tt ned. Spilleautomatene skapte store sosiale problemer b\u00e5de for enkeltpersoner og familier. Forbudet var en viktig og riktig avgj\u00f8relse, sier Giske.\n\n**Nettpoker**\n\nBl\u00e5 Kors har et behandlingstilbud for spilleavhengige flere steder i landet, men behandler ikke like mange spilleavhengige etter forbudet.\n\n\\- Vi har sett en betydelig nedgang i henvisninger, sier Arvid Strand, fagsjef og psykolog ved Bl\u00e5 Kors i Oslo.\n\n\\- Mens vi f\u00f8r fikk omtrent fem henvisninger i uka, f\u00e5r vi n\u00e5 ingen, eller kanskje en eller to, sier Strand.\n\nOm automatforbudet har f\u00f8rt til at f\u00e6rre spiller p\u00e5 automater, tror Strand at mange av de som tidligere brukte pengene sine p\u00e5 automater, n\u00e5 bruker pengene p\u00e5 nettpoker.\n\n**- Vanskelig \u00e5 kontrollere**\n\nIf\u00f8lge Trond Giske er det vanskeligere \u00e5 kontrollere nettspillene.\n\n\\- Problemet med nettspillene er at de ligger p\u00e5 servere i utlandet, og dermed er vanskeligere for oss \u00e5 kontrollere. Flere andre land har innf\u00f8rt restriksjoner p\u00e5 pengeoverf\u00f8ringer fra eget land til utenlandske spillselskap, og vi ser p\u00e5 muligheten for \u00e5 gj\u00f8re det samme i Norge, sier Giske.\n\n Publisert  16.06.2008, kl. 15.04\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## Vinproduksjonen trues av frost\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe6cd491-49ec-4851-8dc6-65f4fc69e02b"}
+{"url": "http://stabas.ssb.no/omssb/for-pressen/pressehenvendelser-til-ssb", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:37Z", "text": "Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 ta kontakt med SSBs informasjonstjeneste som er \u00e5pen mandag til fredag, kl. 9-15,\u00a0for sp\u00f8rsm\u00e5l om statistikk. Du f\u00e5r svar senest arbeidsdagen etter.\n\nKommunikasjonsdirekt\u00f8r i Statistisk sentralbyr\u00e5 er Herborg Bryn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25abafc4-5348-41e1-abca-b6f74d02cd2d"}
+{"url": "http://docplayer.me/4512735-Flere-har-god-erfaring-med-lavkarbokosthold-bade-nar-det-gjelder-a-ga-ned-i-vekt-og-for-et-mer-stabilt-blodsukker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:46:42Z", "text": "# Flere har god erfaring med lavkarbokosthold, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, og for et mer stabilt blodsukker.\n\n1 Leder Nye kostr\u00e5d 31. januar la Helsedirektoratet fram nye kostr\u00e5d. De er basert p\u00e5 vitenskap s\u00e5 langt det er mulig. Dette er generelle r\u00e5d til den friske delen av befolkningen. Men samme r\u00e5d passer ikke til alle. Det at vi har diabetes er en faktor som kan gj\u00f8re at andre r\u00e5d er bedre. Dessuten har hver enkelt sine vaner, \u00f8nsker og behov som m\u00e5 vurderes og vektlegges i samspill med sine r\u00e5dgivere. Diabetesforbundet mener at diabetesomsorgen skal omfatte individuell kostveiledning. N\u00e5r noen sp\u00f8r hva Diabetesforbundet tilbyr av kostr\u00e5d, er svaret at vi gir individuelle r\u00e5d gjennom Diabeteslinjen. Kosthold p\u00e5 fylkes\u00e5rsm\u00f8tene Tekst: Margrethe Aulie - Foto: Colourbox Diabetesforbundet blir av flere kritisert for \u00e5 gi gale kostholdsr\u00e5d, blant annet at vi r\u00e5der personer med diabetes til \u00e5 spise mye karbohydrater. Fakta: De r\u00e5dene vi gir er generelle, og med st\u00f8tte i forskning. Generelle r\u00e5d sier ingenting om mengde, men hva et vanlig kosthold kan inneholde. Vi \u00f8nsker \u00e5 bli flinkere til \u00e5 kommunisere at Diabetesforbundet gir individuelle r\u00e5d der det er mulig, for eksempel gjennom Diabeteslinjen. Forskjellige typer kosthold/dietter kan brukes hvis man \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, ogs\u00e5 lavkarbo, i henhold til Nasjonale retningslinjer for diabetes. Sunt: Spis sunt \u00e5ret rundt.. Kosthold er i ilden, og debattene g\u00e5r h\u00f8yt. Dette er en liten presentasjon som tas med til alle fylkes\u00e5rsm\u00f8tene, for \u00e5 informere om hva som skjer og hvor Diabetesforbundet st\u00e5r. Flere har god erfaring med lavkarbokosthold, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, og for et mer stabilt blodsukker. Diabetesforbundet er ikke motstander av \u00e5 spise f\u00e6rre karbohydrater\\! R\u00e5df\u00f8r deg med lege dersom du \u00f8nsker \u00e5 fors\u00f8ke et lavkarbokosthold (i forhold til justering av insulindoser, etc.). Vi vet ikke nok om langtidseffekten av et lavkarbokosthold med \u00f8kt inntak av mettet fett (fett fra kj\u00f8tt og meieriprodukter). Det er viktig for personer med diabetes \u00e5 ta hensyn til dette, med tanke p\u00e5 hjerte- og karsykdom. N\u00e5 som Helsedirektoratet har kommet med mer konkrete r\u00e5d for den friske befolkningen, ser vi ogs\u00e5 behov for mer konkrete r\u00e5d for personer med diabetes. Diabetesforbundet vil ta initiativ til dette. N\u00e5 f\u00f8lger Diabetesforbundet de europeiske og amerikanske kostholdsr\u00e5dene for forebygging og behandling av diabetes. Disse inneb\u00e6rer at man velger grove kornprodukter i stedet for fine, det sunneste fettet, % proteiner, samt frukt og gr\u00f8nt. Ved vektreduksjon ved diabetes er lavkarbokosthold og lavfettkosthold sidestilte alternativer. Om det er \u00f8nskelig \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 lavkarbokosthold i mer enn ett \u00e5r, b\u00f8r kosten vurderes av en ern\u00e6ringskyndig person. Behandlende lege b\u00f8r f\u00f8lge opp med blodpr\u00f8ver for \u00e5 sikre at kostholdsendringen ikke har en uheldig innvirkning p\u00e5 risikoen for hjerte- og karsykdom. Det er kanskje ikke hvilken diett en velger som avgj\u00f8r, men hvor godt en klarer \u00e5 f\u00f8lge den, og holde p\u00e5 den over tid. Lykke til med kostholdsdiskusjonene i lokal- og fylkeslag. Sindre B\u00f8rke\n\n2 S\u00f8ke om Extra-midler? Har din lokalforening eller ditt fylkeslag en ide om et prosjekt? Da kan du s\u00f8ke extra-midler. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering forvalter tvspillet Extra, og overskuddet g\u00e5r til gode prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. Her kan du som tillitsvalgt i lokalforening eller fylkeslag s\u00f8ke midler. Forbundsleder Sindre B\u00f8rke hadde lydh\u00f8re stortingspolitikere foran seg p\u00e5 det diabetesfaglige seminaret. Diabetes for stortingspolitikere Diabetesforbundet har snakket om diabetes og helsepolitikk med Stortingets helse- og omsorgskomit\u00e9. Tekst: Sven Grotdal - Foto: Bj\u00f8rnar Allgot Mandag 31. januar hadde stortingspolitikerne satt av to timer til diabetes, p\u00e5 et seminar som de ble invitert til i h\u00f8st. Den gang var tanken \u00e5 snakke mest om diabetes, men n\u00e5 ble mye av oppmerksomheten rettet mot Diabetesforbundets h\u00f8ringsuttalelser til Folkehelseloven, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Nasjonal helseog omsorgsplan og Veileder for kommunale frisklivssentraler, som hadde frist kort tid f\u00f8r. Midt i januar leverte Diabetesforbundet fra seg ikke mindre enn 17 dokumenter, 14 av dem h\u00f8ringsuttalelser til Nasjonal helse- og omsorgsplan. De virket veldig forn\u00f8yde. Det var god stemning og gode diskusjoner. De hadde mange sp\u00f8rsm\u00e5l, oppsummerer politisk r\u00e5dgiver Linda Markham, som stilte p\u00e5 diabetesseminaret sammen med 7 andre: forbundsleder Sindre B\u00f8rke og nestleder Nina Skille, generalsekret\u00e6r Bj\u00f8rnar Allgot og assisterende generalsekret\u00e6r Gro Holstad, medisinsk r\u00e5dgiver Trond Geir Jenssen, informasjonskonsulent Shaista Ayub og organisasjons- og bistandskonsulent Camilla Faarlund \u00d8ksenv\u00e5g. Komiteen fikk ogs\u00e5 vite litt om hvordan pengene vi f\u00e5r over Statsbudsjettet blir brukt; motivasjonsgruppene og Diabeteslinjen. De var imponert, forteller Linda Markham. Til bladet Diabetes sier Sindre B\u00f8rke dette om h\u00f8ringsuttalelsene: Vi st\u00f8tter helt klart hovedlinjene og grunntenkningen i det som skjer. Vi stiller oss positive til totalbildet som n\u00e5 legges opp. Men det er jo ogs\u00e5 noe her som vi \u00f8nsker skal gj\u00f8res annerledes. Hovedpoenget i innvendingene v\u00e5re er en tydeligere brukerinvolvering, p\u00e5 flere omr\u00e5der. Blant annet i forbindelse med utviklingen av frisklivssentraler har vi p\u00e5pekt viktigheten av samarbeid med frivillige organisasjoner; at dette skal v\u00e6re det tredje beinet disse sentralene skal st\u00e5 p\u00e5. Det samme gjelder i etableringen av l\u00e6rings- og mestringssentra p\u00e5 kommuneniv\u00e5. Han viser dessuten til formuleringer som Diabetesforbundet tolker som nedbygging av spesialisthelsetjenesten, i stedet for det som sies andre steder, at veksten skal bli st\u00f8rre i kommunehelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten. Det er enn\u00e5 et stykke igjen, men vi er et godt skritt i riktig retning, sl\u00e5r forbundslederen fast. Alle h\u00f8ringsuttalelsene er tilgjengelige p\u00e5 nett, via S\u00f8knaden skal sendes inn elektronisk innen 15. mai 2011, men f\u00f8r den tid er det viktig \u00e5 starte prosessen for \u00e5 jobbe fram en god prosjektbeskrivelse. Ved \u00e5 sende inn en skisse til sekretariatet, vil dere f\u00e5 vurdert aktualitet og f\u00e5 viktige r\u00e5d p\u00e5 veien i den videre arbeidsprosessen. S\u00f8knader som blir sendt inn til ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering denne v\u00e5ren, skal gjelde prosjekter med oppstart i B\u00e5de sm\u00e5 og store prosjekter kan f\u00e5 midler. For 2010 var det to nye prosjekter med lokal tilknytning som fikk tildelt midler. Trygg med diabetes i Diabetesforbundet Nedre Hallingdal og Hemsedal fikk kroner, og DiAktiv Ytre Namdal i Diabetesforbundet Ytre Namdal fikk ,-. Det vil bli sendt ut n\u00e6rmere informasjon om prosessen til alle foreningene, men har du sp\u00f8rsm\u00e5l er det bare \u00e5 ta kontakt med Anita S. Andresen p\u00e5 telefon eller no.\n\n3 Gruppeopplegg for personer med innvandrerbakgrunn Diabetesforbundet har med midler fra Helse og Rehabilitering utviklet et gruppeopplegg for personer med innvandrerbakgrunn. Gruppeopplegget er utviklet i n\u00e6r kontakt og samarbeid med mennesker som selv er i situasjonen, og som derfor sitter med n\u00f8kkelen til hvordan et gruppeopplegg virkelig kan v\u00e6re til hjelp. Det best\u00e5r av fire samlinger, som inviterer til aktiv deltagelse og erfaringsutveksling, og som skal gi opplevelse av mestring i forhold til ny kunnskap. Det er utviklet lysark til disse gruppesamlingene. De som \u00f8nsker \u00e5 lede grupper, m\u00e5 gjerne bruke dette materiellet. Hovedfokus er diabetes, men innholdet gir ogs\u00e5 generell kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet. For \u00e5 f\u00e5 et best mulig resultat i gjennomf\u00f8ringen av gruppesamlingene, finnes det ogs\u00e5 en veileder for de som \u00f8nsker \u00e5 lede en gruppe. For \u00e5 synliggj\u00f8re gruppetilbudet og muligheten til \u00e5 delta p\u00e5 gruppeopplegget finnes en brosjyre p\u00e5 urdu, tyrkisk, somali og arabisk. Denne gir litt informasjon om diabetes, enkle r\u00e5d, informasjon om opplegget, og hvordan melde seg til deltagelse. Gruppeopplegget er blitt evaluert av H\u00f8gskolen i Oslo. Det viser at konseptet er vellykket. En evalueringsrapport vil foreligge snart. Se ellers for mer informasjon. Mangfold og likeverd Ogs\u00e5 i 2011 skal Diabetesforbundet ha fokus p\u00e5 mangfold og likeverd i organisasjonen. Vi er opptatt av at organisasjonen skal f\u00e5 til likverdige tilbud ogs\u00e5 for personer med innvandrerbakgrunn. Kartleggingen som ble gjort blant tillitsvalgte i 2010, viste at det er behov for kunnskap om hvordan vi skal f\u00e5 til dette, sier informasjonskonsulent Shaista Ayub. Derfor vil hun v\u00e6re med p\u00e5 regionale telefonm\u00f8ter og bes\u00f8ke fylkeslag og lokalforeninger som \u00f8nsker det, og diskutere med dem hvordan man skal f\u00e5 til det. Hun kan kontaktes p\u00e5 Liten nedgang i medlemstallet Medlemstallet i Diabetesforbundet holder seg nesten stabilt. Vi m\u00e5 likevel registrere en liten nedgang, p\u00e5 dr\u00f8yt 300. Men noen lag \u00f8ker sterkt. Totalt medlemstall i 2010 var Det jobbes med vekst i alle ledd, og splitter vi medlemstallene opp p\u00e5 fylkes- og lokallagsniv\u00e5, ser vi at noen kommer bedre ut enn andre. Topp 3 fylkeslag i 2010 ble M\u00f8re og Romsdal (1,42 % vekst), Nord-Tr\u00f8ndelag (1,34 % vekst) og Aust-Agder (0,83 vekst). Listen over Topp 10 lokallag ser slik ut: Lokallag \u00d8kning \u00d8kning i % Groruddalen (Oslo) ,73 Stokke (Vestfold) ,18 Verran (Nord-Tr\u00f8ndelag) ,91 Lenvik og Senja (Troms) ,97 Vennesla (Vest-Agder) ,49 Nord-Troms (Troms) ,27 Rissa/ Leksvik (S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) ,69 Nord-\u00d8sterdal (Hedmark) ,48 Brumunddal (Hedmark) ,45 Volda & \u00d8rsta (M\u00f8re og Romsdal) ,45 Topp 1 fikk banner med forbundets logo. Alle p\u00e5 Topp 10 og Topp 3 fikk 10 stk drikkeflasker og luer med logo p\u00e5. Advarer IKKE mot Medox Diabeteseksperter har ikke g\u00e5tt ut med noen advarsel mot Medox. I Diabetes nr sto det at det ble sendt ut en advarsel mot naturpreparatet fra Biolink Group. Tittelen samsvarer ikke med innholdet i notisen for \u00f8vrig. Her st\u00e5r det at medisinsk medarbeider og ern\u00e6ringsfaglig medarbeider i Diabetesforbundet ikke kan anbefale dette produktet til v\u00e5re medlemmer. De viser til to studier p\u00e5 produktet, men ingen av disse sier noe om langtidseffekt eller om det er skadelige effekter av produktet. Forbundets to eksperter har alts\u00e5 ikke advart mot Medox, men g\u00e5tt ut med en generell anbefaling til lokalforeninger og fylkeslag om ikke \u00e5 inng\u00e5 samarbeid med firmaet..\n\n5 Diabeteslinjen - eksempler p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l og svar Forbundsnytt kommer fra n\u00e5 av til \u00e5 ha med eksempler fra Diabeteslinjen, til nytte for alle. Diabetes og skiftarbeid Jeg er en mann p\u00e5 50 \u00e5r som jobber p\u00e5 helkontinuerlig skift; dag, kveld og natt. Jeg har hatt diabetes i tre \u00e5r. Jeg har g\u00e5tt p\u00e5 tabletter til n\u00e5, men jeg m\u00e5tte over p\u00e5 insulin, Humalog Mix, to ganger til dagen. Skiftgang \u00f8dela for god regulering. Jeg sliter med \u00e5 regulere blodsukkeret pga. skiftgang, og jeg lurer p\u00e5 om det er noen forskning p\u00e5 diabetes og skiftgang. Jeg har problemer med bedriftslegen som sier at diabetes ikke er noe hinder for \u00e5 g\u00e5 skift. Jeg trodde at det \u00e5 ha forutsigbar arbeidstid var viktig for \u00e5 holde blodsukkeret lavt. Det f\u00e5r jeg ikke aksept for. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 komme meg over p\u00e5 dagtid, slik at jeg kan kontrollere og leve med min diabetes Svar fra allmennlege Kristian Furuseth: Det har foreg\u00e5tt forskning p\u00e5 helseeffekter ved skiftarbeid de siste 70 \u00e5r. Det er vist at skiftarbeid er en risikofaktor i forhold til en rekke sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdom. Dette kan bety at personer med stor risiko for slike sykdommer ikke skal delta i skiftarbeid. Det er ogs\u00e5 akseptert at skiftarbeid gj\u00f8r det betydelig vanskeligere \u00e5 regulere diabetes. I helseoverv\u00e5kningen av skiftarbeidere skal man ogs\u00e5 vektlegge lidelser son forverres ved skiftarbeid, f.eks. diabetes. Dette er ogs\u00e5 omtalt i arbeidsmilj\u00f8lovens paragraf 10 pkt 2. Jeg mener at personer i din situasjon generelt ikke b\u00f8r jobbe skift, fordi det gir en \u00f8kt helserisiko. Du har rett i at forutsigbar arbeidstid p\u00e5 dagtid er viktig for \u00e5 kunne behandle diabetes best mulig. Lykke til\\! Vaksine mot svineinfluensa Hei\\! Jeg har type 1-diabetes og vet at svineinfluensa er p\u00e5 tur, og jeg tok svineinfluensavaksinen f\u00f8rste gangen den ble oppdaget. Ellers har jeg tatt vanlig influensavaksine. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er om det holder \u00e5 ha tatt svineinfluensavaksinen \u00e9n gang, eller om den m\u00e5 tas en gang til? De andre gangene, som f\u00f8r jul, s\u00e5 tok jeg vanlig influensa vaksine. Svar fra allmennlege Kristian Furuseth: \u00c5rets vaksine mot sesonginfluensa gir beskyttelse mot tre typer influensavirus, blant annet svineinfluensa. Forel\u00f8pig er det ikke anbefalt \u00e5 vaksinere ytterligere mot svineinfluensa. Du trenger alts\u00e5 ikke flere vaksiner n\u00e5 f\u00f8r neste sesong. Influensasyk? Pass p\u00e5 blodsukkeret Har du f\u00e5tt influensa eller en runde med omgangssyke? Pass ekstra godt p\u00e5 blodsukkeret selv om du ikke f\u00e5r i deg noe \u00e5 spise. Selv ved en vanlig forkj\u00f8lelse kan blodsukkeret stige og bli vanskeligere \u00e5 holde i sjakk. Kroppen har en infeksjon, og den reagerer med \u00e5 lage stresshormoner som adrenalin og kortisol. Dette er de samme hormonene som lages i store mengder n\u00e5r blodsukkeret er lavt. Da stiger produksjonen av sukker i leveren raskt, samtidig brytes fettvevet ned, og de frie fettsyrene omdannes til ketoner. For personer med type 1-diabetes \u00f8ker dermed faren for ketoacidose (syreforgiftning) en livstruende tilstand hvis den g\u00e5r langt nok. Ved siden av ytterligere redusert allmenntilstand, kan tegn p\u00e5 syreforgiftning v\u00e6re at pusten lukter aceton (neglelakkfjerner), og at den blir raskere og kraftigere. F\u00e5 andre til \u00e5 lukte p\u00e5 pusten din. Klart de kan i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag Diabetesforbundet S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag har p\u00e5 gang to samarbeidsprosjekter i samhandlingsreformens \u00e5nd. Det ene prosjektet er et samarbeid mellom Trondheim kommune og Diabetesforbundet for \u00e5 bedre kunnskapen om diabetes hos helsepersonell som i f\u00f8rste rekke arbeider i hjemmebaserte tjenester i Trondheims ti soner. Det andre er lokalisert til Fosenhalv\u00f8ya. Her er vi i ferd med \u00e5 f\u00e5 til et unikt samarbeid mellom FolkeHelse Fosen, Diabetesforbundet, St. Olavs Hospital og idrettslinja ved en videreg\u00e5ende skole. Det er ogs\u00e5 store sjanser for at vi f\u00e5r opprettet en 50 % stilling som diabetessykepleier. Denne vil dekke seks kommuner og cirka innbyggere, forteller fylkesleder \u00d8ystein Eriksen. Diabetesforbundet i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag har ogs\u00e5 i \u00e5r planer om \u00e5 delta i Birkebeinerrittet. Fjor\u00e5rets ritt, og tilbakemeldinger, viser at dette har v\u00e6rt en stor motivasjonsfaktor for mange for \u00e5 endre holdninger til egen helse og eget liv. Noen skrev ogs\u00e5 at omsider var det noe positivt om diabetes, og ikke bare elendighet. Det var blant annet derfor vi bestemte at prosjekt skulle d\u00f8pes Klart vi kan, sier \u00d8ystein Eriksen.\n\n6 D\u00f8dsulykke i retten 20-\u00e5ringen som kj\u00f8rte ned og drepte en kvinne i Storgata i Troms\u00f8 i juni i fjor, m\u00f8ter i Nord-Troms tingrett 8. februar. Han er tiltalt blant annet for uaktsomt drap. I f\u00f8lge tiltalen hadde han kj\u00f8rt med lavt blodsukker i 25 minutter f\u00f8r den fatale ulykken. Samtidig p\u00e5g\u00e5r fortsatt etterforskningen etter d\u00f8dsulykken i Mannhellertunnelen i Sogn i september. Her er det ogs\u00e5 snakk om f\u00f8ling, men Sogndal politistasjon avventer rapport fra sakkyndige f\u00f8r saken sendes videre for eventuell p\u00e5tale, melder Sogn Avis. Mari Liavaag Holm stilte fra sentralstyret, her sammen med \u00d8yvind Norseth fra Stig og Stein. I bakgrunnen nestleder i Buskerud, Sverre Ur. Id\u00e9seminar i Drammen Diabetesforbundet Buskerud har hatt id\u00e9seminar om forebygging. Tekst: Sven Grotdal Foto: Anita Sandnes Andresen Veldig mange kunne ikke sette av en hel arbeidsdag midt i uka, men samarbeidsprosjektet med Vestfold og Agder-fylkene skapte en god dag for de framm\u00f8tte. Det Oslo-baserte id\u00e9byggerfirmaet Stig og Stein var leid inn, og m\u00e5let for seminaret var klart, slik fylkesleder May Kv\u00e6rnstuen formulerer det: Av den sum som brukes p\u00e5 diabetes pr. i dag er 30 % forebyggende og 70 % behandling. Vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forandre denne br\u00f8ken noe. Dette skal vi finne ut av p\u00e5 seminaret. Det er et spennende konsept og helt nytt for oss i diabetesarbeid. Nytt er ogs\u00e5 at de fem fylkeslagene i Region s\u00f8r skal arrangere \u00e5rsm\u00f8te sammen, p\u00e5 First Hotels i Drammen helgen februar. Buskerud er vertskap, og ordf\u00f8reren i Drammen \u00e5pner dagen. Deretter kommer en helsekoordinator fra Fylkeskommunen for \u00e5 snakke om helseperspektiv, f\u00f8r det blir innlegg om samhandlingsreformen. Dette blir ogs\u00e5 et flott sted for \u00e5 bygge nettverk mellom oss tillitsvalgte. Vi regner med cirka 90 deltakere, sier May Kv\u00e6rnstuen. Vil du v\u00e6re case? Diabetesforbundet trenger personer med type 2-diabetes for \u00e5 v\u00e6re caser til media. Diabetesforbundet blir jevnlig kontaktet av media, og vi trenger i den anledning personer til \u00e5 stille opp i media med sin historie. Dersom du kunne tenke deg dette, s\u00e5 ta kontakt med Anders Dahl p\u00e5 eller Forbundsnytt kommer ut ca. 8 ganger per \u00e5r, og legges ut p\u00e5 Deretter sendes lenke p\u00e5 e-post ut til alle tillitsvalgte i Diabetesforbundet. Bidrag og sp\u00f8rsm\u00e5l kan rettes til Informasjonskonsulent og journalist Sven Grotdal p\u00e5 telefon eller p\u00e5 e-post: Ansvarlig redakt\u00f8r: Sindre B\u00f8rke Redakt\u00f8r Sven Grotdal Design: Anders Dahl\n\n Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medf\u00f8rer \u00f8kt risiko for blant annet: Hva gj\u00f8r vi for \u00e5 forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette \u00d8ien,\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86565c4e-8d9b-4d11-8edb-ffbbdb1096ec"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fant-lik-ved-Operaen-371178b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:22:04Z", "text": "# Fant lik ved Operaen\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:22\n\nPublisert: 04.jan.2007 13:53\n\n  - \n    \n     Her blir personen tatt opp av vannet av politiet i Oslo.  FOTO: MAGNUS SNILDAL \n\nAvd\u00f8de, som fl\u00f8t i sj\u00f8en, ble oppdaget av arbeidsfolk p\u00e5 land. Liket kan ha ligget i sj\u00f8en i flere m\u00e5neder.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet ble varslet om funnet ved 13-tiden torsdag, og Havnepolitiet rykket ut med b\u00e5t og hentet liket opp fra sj\u00f8en. \u2014 Vi fikk tips fra arbeidsfolk p\u00e5 land om at det fl\u00f8t i vannet, sier Kjell Pedersen, leder ved kriminalvakten i Oslo politidistrikt, til Aftenposten.no. Liket befant seg ved utl\u00f8pet av Akerselva, ikke langt fra det nye operabygget, da det ble oppdaget. Liket vil bli sendt til obduksjon i l\u00f8pet av torsdag. - Saken skal sjekkes opp mot savnet-meldinger vi har, men det er for tidlig \u00e5 si noe om mer rundt dette f\u00f8r obduksjonsrapporten er klar, sier Pedersen. Han antyder at rapporten kan v\u00e6re klar i morgen, fredag. Politiet kan heller ikke si noe om sannsynligheten for at avd\u00f8de er utsatt for noe kriminelt f\u00f8r obduksjonsrapporten er klar. *- Vet dere noe om kj\u00f8nn og cirka alder p\u00e5 vedkommende?* - Det er uvisst, det er vanskelig \u00e5 si noe dette n\u00e5r liket har ligget en stund, kanskje to-tre m\u00e5neder. Det er imidlertid blitt sagt at det er en mann, men alt dette finner vi ut av, sier Pedersen. Han presiserer at han ikke kan si noe n\u00f8yaktig om hvor lenge liket har ligget, men sier at det har ligget i vannet \u00abover tid\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71995e9d-df48-4150-8207-4d8c0ee38bb4"}
+{"url": "http://no.mustknowhow.com/klimaanlegg-2/om-klimaanlegget-kompressorer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:16Z", "text": "# Om klimaanlegget kompressorer\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen.  \n\nKompressoren er en viktig del av air condition-systemet. Det komprimerer lavtrykk og lavt volum gasser, noe som gj\u00f8r dem h\u00f8y temperatur gasser trengs i air condition-systemet. Enheten er ogs\u00e5 brukt til \u00e5 opprettholde en lav kokepunkt samtidig fjerner dampene fra fordamperen.\n\nAlle AC-systemer har en kompressor. Skifte enhet betyr ringe en profesjonell. Klimaanlegget komponenten er plassert under viften i utedelen. Dette er en av de tre komponentene som er n\u00f8dvendige for klimaanlegg.\n\n\u00c5 ha en kompressor som fungerer skikkelig kan utgj\u00f8re forskjellen mellom en effektiv klimaanlegg og en ineffektiv ett. Noen ganger klimaanlegget ikke fungerer riktig p\u00e5 grunn av h\u00f8yt trykk inne i kompressoren, under en varm sommerdag. Dette er ikke et alvorlig problem. Bare ringe en profesjonell, og han vil takle det. Er det et trykk-endebryter som kan tilbakestille den.\n\nRiktig vedlikehold er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig. Det er best hvis du kunne rense kondensatoren og luftfiltrene. Du kan ogs\u00e5 kj\u00f8pe noen spesiell olje utviklet for air condition kompressorer. Dette kan gj\u00f8re det vare lenger og ogs\u00e5 kj\u00f8re jevnere.\n\n|                                                                                                                                                                                      |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| air condition kompressor, klimaanlegg, klimaanlegget deler, klimaanlegget kompressor, klimaanlegget vedlikehold, klimaanleggskomponenter, luftkompressor, sentral luftkondisjonering |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0bb579c-4f4e-4422-8b9f-dcf9355b12a9"}
+{"url": "http://docomomo.no/nytt_styre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:00Z", "text": "# Nytt styre\n\nEtter en periode med lav aktivitet, tar et nytt styre fatt p\u00e5 oppgaver med aksjoner og informasjonsarbeid om modernismens arkitektur i Norge. Det er styrets \u00f8nske \u00e5 etablere mindre lokale arbeidsgrupper og ha n\u00e6rt samarbeid med interesseorganisasjoner som Fortidsminneforeningen, vernemyndigheter og utdanningsinstitusjoner.\n\n**Styremedlemmer**  \nSiri Skjold Lexau, kunsthistoriker dr. art., professor, Universitetet i Bergen (leder)  \nMargrethe Dobloug, arkitekt mnal, dr. ing, professor emerita AHO  \nChristian Ebbesen, arkitekt mnal, daglig leder Arkitektskap  \nKetil Kiran, arkitekt MNAL, Archus, Oslo  \nRichard Engelbrektson, arkitekt MNAL, egen praksis, Oslo  \nPerann Sylvia Stokke, kunsthistoriker, prosjektleder Norske arkitekters landsforbund\n\n**Varamedlemmer**  \nWiam Alaridi, konserveringsarkitekt, Bergen  \nHans-Henrik Egede-Nissen, kunsthistoriker, phd student AHO, Oslo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fa87585-7b7c-4bd6-b299-b96831b1c196"}
+{"url": "http://no.youradultdating.com/par-sker-kvinne-i-sauda/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:34Z", "text": "Trenger du flere nettdating-tips eller er du singel og \u00f8nsker \u00e5 dele dine erfaringer med andre? N\u00e5 h\u00f8ster vi fruktene fra alle de ubetalte arbeidstimene, sier Gulliksen.\nMen n\u00e5r jentene blir spurt om de vil flytte tilbake til hjembygda, trekker de likevel litt p\u00e5 det. N\u00e6rbilder av kj\u00f8nnsorganer kan du bare glemme, dersom du er veldig spesifikk, kan du putte noen slike bilder i et galleri (men da helst a: Et l\u00e5st galleri, b; et galleri hvor de som ser blir advart p\u00e5 forh\u00e5nd) Sv\u00e6rt f\u00e5 liker \u00e5 f\u00e5 slike bilder br\u00e5tt og uventet rett i fjeset.\nDet er vanlig at kunder betaler hvis de \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av en god tjeneste. I de mest alvorlige tilfellene er de rammede bare i stand til \u00e5 tisse i sine egne hjem - n\u00e5r de vet at de er helt alene - og noen m\u00e5 ty til bruk av kateter for \u00e5 lokke den unnvikende flommen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "193c6110-72cb-4cf8-945e-89c001783d0c"}
+{"url": "http://www.varangerfestivalen.no/artister/baba-soul-the-professors-of-funk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:34Z", "text": "# Baba Soul & The Professors of Funk\n\n\n\n# Baba Soul & The Professors of Funk  \n\nLyst p\u00e5 \u00e5 danse?\n\nBaba Soul & the Professors of Funk er en musikalsk naturkraft best\u00e5ende av \u00e5tte elementer (vokal, gitar, bass, keyboards, trommer, trombone, saxofon, trompet) med den karistmatiske crooner, 'the Furious Freak of Funk', Hugo Castro, a.k.a. Baba Soul, i spissen. Bandet koker opp heftige 60- og 70-talls inspirerte Funk- og Soul-l\u00e5ter p\u00e5 en fresh og kontempor\u00e6r m\u00e5te, men inkorporerer ogs\u00e5 en rekke lekre ingredienser fra andre Groove-baserte sjangere som Reggae, Jazz og Afrobeat.\n\nSammen har de en ambisjon om \u00e5 gjenreise Funk og Souls dominans i musikkverdenen, ved \u00e5 preke en moderne Groove-gospel som rett og slett f\u00e5r folket til \u00e5 danse hemningsl\u00f8st, og tvinger dem til \u00e5 'get down with their bad selves'. De har allerede konvertert mange sjeler p\u00e5 store og sm\u00e5 scener rundt omkring b\u00e5de i Norge (bl.a. Rockefeller, Bl\u00e5, Riksscenen, Cosmopolite, Herr Nilsen Jazzklubb, Cafeteateret, Uh\u00f8rt, RibbeJazz Festival) og internasjonalt i Stockholm, Berlin, Hamburg, Lisboa og Liverpool.\n\nB\u00e5de for de som allerede har sett og h\u00f8rt Baba Soul & The Professors, og dem som enn\u00e5 ikke har f\u00e5tt sjansen til \u00e5 smake p\u00e5 deres deilige grooves, finnes det ingen tvil \u2013 de VIL og M\u00c5 ha Funk: \"Want the Funk, Gotta have that Funk\\!\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29276f6a-5250-4966-a614-a5d34a0b0f75"}
+{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2013/12/01/musikalsk-adventskalender-dag-1-do-they-know-its-christmas-pa-ukulerer-fra-hele-verden/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:38Z", "text": "Posted on December 1, 2013 by perogkari \n\nI fjor fikk b\u00e5de Idun og jeg hver v\u00e5r ukulele til jul. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ikke er blitt s\u00e6rlig god, men dette er et instrument jeg f\u00e5r mer og mer sansen for.\n\nEtter min mening b\u00f8r det finnes en ukulele i ethvert dannet hjem. Hvis jeg ikke husker feil, er dette noe salige George Harrison og jeg er helt enige om\\!\n\nS\u00e5 hvis du ikke har noen, s\u00e5 vet du hva du b\u00f8r \u00f8nske deg til jul\u2026\n\nDenne videoen synes jeg det er veldig hyggelig \u00e5 dele. Jeg la den ut ogs\u00e5 i fjor, og synes den absolutt fortjener en gjentakelse.\n\n43 mennesker p\u00e5 helt forskjellige kanter av verden, med helt ulikt ferdighetsniv\u00e5, de fleste av dem virker \u00e5 v\u00e6re amat\u00f8rer p\u00e5 ukulele, har delt sine bidrag til denne sangen som Bob Geldof og Midge Ure skrev i 1984, og som Band Aid, et fellesskap av britiske toppartister, ga ut.\n\nEtter mange, mange timers arbeid, og forh\u00e5pentligvis mye glede, der alle har bidratt med sitt, enten det har v\u00e6rt s\u00e5nn eller slik, har resultatet blitt denne videoen som de har sendt ut som dette musikalske fellesskapets julekort til verden.\n\nJeg blir b\u00e5de sjarmert og r\u00f8rt av slike fellesskapsprosjekter.\n\nJeg har tidligere skrevet om originalinnspillingen av \"Do They Know It's Christmas, som var opptakten til det store fellesskapsprosjektet Live Aid og konsertene p\u00e5 Wembley i London og John F. Kennedy Stadium i Philadelphia sommeren 1985. Det kan du lese om her.\n\nOg helt til slutt: Et lite ukuleleorkester som \u00f8nsker seg ukulele til jul.\n\nPer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27fbc018-6bbe-40ad-be37-f9caaa986dc0"}
+{"url": "http://www.tveitshelsereiser.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00010-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:35Z", "text": "# Hjertelig velkommen\n\n\u00a0\n\n# Tveits Terapi- og Helsereiser AS\n\n\u00a0\n\nTveits Terapi- og Helsereiser ble etablert januar 2007, omorganisert til AS i 2014, og har siden 2007 arrangert meget vellykkede pakketurer hvor trygghet for\u00a0deltagerne er h\u00f8yt prioritert.\n\n### \"Vi vil gjerne ta deg med til Ungarns varme termal-kildevann og nydelige massasjer\"\n\nOm du \u00f8nsker \u00e5 reise alene eller sammen med andre,\u00a0skal du alltid f\u00f8le deg trygg og ivaretatt under hele oppholdet.\n\nNorsk reiseleder med lang erfaring innen helsetjenester, bor p\u00e5 hotellet og er tilstede 24 timer i d\u00f8gnet.\n\nUtenom de faste v\u00e5r- og h\u00f8stturene, arrangeres i tillegg:  \nSeniordans-, vinfestival-, seminar / teambuilding- / konferanseturer / kurs.\n\nEgne grupper og lag kan bestille turer hvor alt skreddersys etter \u00f8nsker og behov.\n\n**Ta gjerne kontakt i dag for et uforpliktende tilbud og en hyggelig turprat, eller om du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 tilsendt en brosjyre\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35c480fd-7589-45ed-8276-41c4e9d9cd06"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/muggsopp-p%C3%A5-undertakplater/197136", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:47Z", "text": "#   Anbud  Muggsopp p\u00e5 undertakplater   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 22. Mai 2012\n\nVekst av muggsopp p\u00e5 undertakplater, skyldes kondensering mellom boligrom og kaldtloft. Veksten er jevnt fordelt utover platene.  \nTakplater med muggsopp m\u00e5 vaskes og primes, samt at etageskillet mellom kaldtloft og boligrom m\u00e5 sjekkes for utettheter. Samtidig m\u00e5 det settes inn en ventil i gavl for god utlufting, da dette mangler. Isolasjon samt difusjonssperre m\u00e5 kontroleres. Loftets st\u00f8relse er ca. 70 m2.  \n\u00d8nsker pristilbud og utf\u00f8relse snarest.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbcb5b17-912e-4f6b-ac61-da745a6423a1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sj%C3%BAr%C3%B0ur_Skaale", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:15Z", "text": "**Sj\u00far\u00f0ur Skaale** (f\u00f8dt 8. mars 1967 i T\u00f3rshavn) er en f\u00e6r\u00f8ysk journalist, skuespiller og politiker (JF).\n\nSj\u00far\u00f0ur Skaale er s\u00f8nn av l\u00e6rerparet J\u00f3annes og \u00d3luva Skaale og gift med psykolog S\u00fasanna O. Skaale.^(\\[1\\]) Faren er s\u00f8nn av borgermester og lagtingsmann Sigfried Skaale, men ble oppfostret av l\u00e6rer og lagtingsmann Marius Johannesen i Mikladalur. P\u00e5 morssiden er Sj\u00far\u00f0ur Skaale grandnev\u00f8 av lagtingsmann Ove Mikkelsen i V\u00e1gur.^(\\[2\\])\n\nHan har studentereksamen fra F\u00f8roya Studentask\u00fali fra 1987, kandidatutdannelse i statsvitenskap fra K\u00f8benhavns Universitet og Universidad Complutense de Madrid fra 1997 og tilleggsutdannelse i spansk fra Colombia og K\u00f8benhavn. Skaale var journalist i dagsavisene *Dimmal\u00e6tting* og *Sosialurin* 1989\u20131997 og i TV-kanalen Sj\u00f3nvarp F\u00f8roya 1997\u20131998. Han var pressetalsmann for F\u00e6r\u00f8yenes regjering 1999\u20132001 og sekret\u00e6r for Den Nordatlantiske Gruppe 2001\u20132005. De neste \u00e5rene arbeidet han med reklame, underholdning og som gymnasl\u00e6rer.^(\\[1\\]) Fra TV er han mest kjent for komedien *Pipar & Salt*, som han lagde sammen med J\u00e1kup Veyhe, og for hovedrollen i komedien *E elski F\u00f8rjar* fra 2008.\n\nSkaale var medlem av Lagtinget for Tj\u00f3\u00f0veldi 2008\u20132011, og satt i Lagtingets kulturkomit\u00e9. Han var varamedlem av det danske Folketinget 2007\u20132011, og m\u00f8tte fast for minister H\u00f8gni Hoydal i et halv\u00e5r i 2008.^(\\[1\\])\n\nI 2011 br\u00f8t han med Tj\u00f3\u00f0veldi, etter uenighet om det f\u00e6r\u00f8yske grunnlovsforslaget.^(\\[3\\]) Etter noen m\u00e5neder som partil\u00f8s gikk han inn i Javna\u00f0arflokkurin.^(\\[4\\]) Samme \u00e5r ble han valgt til Folketinget, hvor han ble formann i utvalget for F\u00e6r\u00f8yene, medlem av delegasjonen til Nordisk r\u00e5d og varamedlem av det utenrikspolitiske utvalget.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68c1fec7-225f-41a2-8122-6eeaddf79808"}
+{"url": "https://koffeine.wordpress.com/2011/11/02/noen-ganger-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:08Z", "text": "# Koffeine\n\n# Noen ganger\n\n2\\. november 2011\n\n\n\nJeg er vanligvis ei svart kaffe-jente. Men p\u00e5 en ekstra gr\u00e5 novemberdag p\u00e5 Blindern kan er dobbel cappuccino virkelig gj\u00f8re susen.\n\n## 21 thoughts on \"Noen ganger\"\n\n1.   Vesle Serena  \n    2\\. november 2011 @ 10:40\n    \n    Samme her\\! Cappuccino med ekstra skum og litt sukker p\u00e5 toppen \ud83d\ude42 Ha en fin dag\\!\n    \n      -  koffeine  \n        2\\. november 2011 @ 10:42\n        \n        Takk det samme\\!\n        \n2.   Synne  \n    2\\. november 2011 @ 10:45\n    \n    Hjerteskum, til og med\\! Kos deg\\! Takk for i g\u00e5r, forresten\\!\n    \n      -  koffeine  \n        2\\. november 2011 @ 14:03\n        \n        Hjerteskum er alltid bra\\! Og takk det samme\\!\n        \n3.   Maren  \n    2\\. november 2011 @ 11:00\n    \n    Det er viktig \u00e5 finne s\u00e5nt som hjelper p\u00e5 motivasjonen\\! Jeg sitter p\u00e5 Blindern og ser bare t\u00e5ke. Flaks jeg har masse te \u00e5 kose meg med\\! Ha en fin onsdag.\n    \n      -  koffeine  \n        2\\. november 2011 @ 14:04\n        \n        Synes vi skal ta en Blindern-kaffe/te en dag snart, jeg. God onsdag du ogs\u00e5\\!\n        \n4.   rosapille  \n    2\\. november 2011 @ 11:33\n    \n    Det s\u00e5 fantastisk ut\\! Er kaffejente selv ogs\u00e5 \u2013 det er s\u00e5 synd svart kaffe ikke kommer med hjerter..\n    \n      -  koffeine  \n        2\\. november 2011 @ 14:04\n        \n        Hihi, det hadde v\u00e6rt noe\\!\n        \n5.   Mammadamen  \n    2\\. november 2011 @ 12:09\n    \n    H\u00f8res deilig ut\\! Perfekt p\u00e5 en onsdag med regn i lufta:)\n    \n      -  koffeine  \n        2\\. november 2011 @ 14:05\n        \n        Det var det jeg tenkte ogs\u00e5\\!\n        \n6.   Elena  \n    2\\. november 2011 @ 12:32\n    \n    lykken m\u00e5 taes i egne hender :p\n    \n      -  koffeine  \n        2\\. november 2011 @ 14:05\n        \n        Man kan i hvert fall pr\u00f8ve \u00e5 skape sm\u00e5 lykkestunder\\!\n        \n7.   Monika  \n    2\\. november 2011 @ 13:13\n    \n    DU gj\u00f8r meg glad. Du og den fine bloggen din \u2764\n    \n      -  koffeine  \n        2\\. november 2011 @ 14:07\n        \n        S\u00e5 koselig skrevet, Monika\\! Takk\\!\n        \n8.   Synn\u00f8ve Kapelrud  \n    2\\. november 2011 @ 18:53\n    \n    Mm. Samme her. Svart kaffe er normalen. Men noen ganger\u2026 \ud83d\ude42\n    \n9.   t  \n    2\\. november 2011 @ 19:27\n    \n    det er s\u00e5 fint n\u00e5r ting gj\u00f8r susen\n    \n10.  ina  \n    2\\. november 2011 @ 20:03\n    \n    Mmm. Jeg koste meg meg en dobbel soyalatte til lunsj. Passer godt p\u00e5 en gr\u00e5v\u00e6rsdag\\!\n    \n11.  Anne Line  \n    2\\. november 2011 @ 20:42\n    \n    Gleder meg til kaffepauser sammen med deg p\u00e5 Blindern \u2764\n    \n12.  Josefine  \n    2\\. november 2011 @ 22:48\n    \n    Personlig er jeg ikke s\u00e5 glad i kaffe, men en kopp te gj\u00f8r underverker den ogs\u00e5\\! I dag hadde jeg forelesning fra 12-21. Vi fikk heldigvis pizza.\n    \n13.  Ennenn  \n    3\\. november 2011 @ 09:56\n    \n    Etter \u00e5 ha lest blogginnlegget ditt m\u00e5tte jeg bare kj\u00f8pe meg en skummete kaffe, jeg ogs\u00e5. Veldig godt, og en trivelig start p\u00e5 en gr\u00e5 novembermorgen\\!  \n    Liker forresten bloggen din kjempemye, s\u00e5 vet du det\\! \ud83d\ude42\n    \n    Svar\n14.  Ulrikke  \n    4\\. november 2011 @ 21:15\n    \n    Det s\u00e5 godt ut\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "942d655e-2681-495a-8081-177e7d296f91"}
+{"url": "http://www.nordreisa.kommune.no/skatteinnkreving.154408.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:55Z", "text": "# Skatteinnkreving\n\nSkatteoppkreverkontoret og ligningskontoret jobber begge med skattesaker. Men hvem gj\u00f8r hva?\n\n**Skatteoppkreveren i Nordreisa kommune**\u00a0jobber blant annet med regnskapsf\u00f8ring, innkreving av skatt, informasjon og kontroll av arbeidsgivere, samt saksbehandling for skatteutvalg.\n\n31\\. mai er fristen for betaling av tilleggsforskudd/ tillegg til forh\u00e5ndsskatt for \u00e5 unng\u00e5 restskatt eller resterende skatt. Fristen 31. mai gjelder for alle personlig skattytere og etterskuddspliktige skattytere.\u00a0\n\nSkatt skal betales til denne konto: 6345 06 19428. Husk Kid.\u00a0Her kan du lage KID-nr for innbetaling av skatt. Ta\u00a0kontakt i forkant av et forfall dersom du ikke kan oppfylle forpliktelsene dine, slik at vi kan finne en l\u00f8sning. Skattekontoen til Nordreisa kommune er: 6345 06 19428\n\n**Ligningskontoret** er et statlig organ. Der fastsettes grunnlaget for hva den enkelte person / bedrift skal betale i skatt. Ligningskontoret behandler og besvarer derfor sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende selvangivelser, n\u00e6ringsoppgaver, fradrag, skattekort, utskriving av forskuddskatt m.m.\n\nMer informasjon kan du finne her: http://www.skatteetaten.no\n\nTrenger du mer informasjon, ring oss p\u00e5 tlf.: 77 77 07 46.\n\n2010-01-11\n\n   \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ca2c2e7-47ad-491f-9159-bf7f13f34511"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article748892.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:56:27Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Adil sl\u00e5r til igjen\n\n## Gir bort 500.000 kroner\\!\n\n### Adil Khan har f\u00e5tt nok av \u00e5 v\u00e6re gangster.\n\n\n\nGAVMILD: Adil Khan er langt snillere privat og som TV 2-dommer, enn han er som gangster i den svenske thrilleren. \u00a9 Foto: Esten Borgos\n\nPer Ingar Nilsen,\n\n\n\n \nENGASJERT: Adil var en sv\u00e6rt engasjert dommer under fjor\u00e5rets \u00abNorske talenter\u00bb. \u00a9 Foto: Morten Bendiksen\n\n\n\n \nTHRILLER: Det gikk unna da Adil hadde hovedrollen i NRKs actionserie \u00abTaxi\u00bb i 2011. \u00a9 Foto: NRK\n\n\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\n  - \n  - \n\nAdil Khan (29) spilte en luring i den svenske filmen \u00abJohan Falk\u00bb, men n\u00e5 blir det andre boller. \u00abGangsteren\u00bb, skal n\u00e5 dele ut penger.\n\nAdil er nok en gang klar som TV 2-dommer i \u00abNorske talenter\u00bb.\n\n**Da stikker vinneren av med prisen p\u00e5 en halv million kroner\\!**\n\n#### Var usikker\n\nAdil skal sammen med Alex Rosen (44) og juryleder Mia Gundersen (50) finne er verdig vinner, gjennom auditions over hele landet rett etter p\u00e5ske.\n\n\u00ab**Taxi**\u00bb**-skuespilleren har bred erfaring fra TV, film og scene, men nylig ble han minnet p\u00e5 hvordan det er \u00e5 v\u00e6re debutant.**\n\nDet skjedde da han fikk den svenske filmrollen.\n\n\\- I Sverige er jeg nobody, s\u00e5 det \u00e5 f\u00e5 den rollen der ga meg en trygghet. At jeg har jeg noe \u00e5 gj\u00f8re i denne bransjen, har Adil sagt til Her og N\u00e5.\n\n#### Trenger folk\n\n\\- Vi gleder oss enormt til \u00e5 igjen f\u00e5 se hva folk i alle aldre over hele landet har \u00e5 by p\u00e5 av talent, og oppfordrer alle som har glede av \u00e5 underholde andre til \u00e5 melde seg p\u00e5 Norske talenter 2012, sier Mia i en TV 2-pressemelding.\n\n\\- Vi vet at det finnes s\u00e5 mange der ute som kan imponere oss med det de driver med. Meld dere p\u00e5, sier hun.\n\n#### Er du et talent?\n\n\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0805095f-8fe7-4b44-9085-7328f3db2b1c"}
+{"url": "https://www.oslosportslager.no/blogg/test-av-nye-osprey-talon-11-387.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:27Z", "text": "# Test av nye Osprey Talon 11\n\nPublisert 26.01.2017 10:19:51 av Jan Vidar  \nKategorier: Fjell, Generell, Langrenn, L\u00f8pesko, Sykkel\nFor 2017 har Osprey fornyet sine popul\u00e6re serier Talon og Tempest. Jeg har testet den nye Talon 11, og her kan du lese om mine erfaringer.\n\n\u00a0\n\n\n  \nOsprey Talon og Tempest er blant de mest popul\u00e6re dagstursekkene p\u00e5 markedet. Talon er herreserien, mens Tempest er dameserien. Herre- og damemodellene har de samme l\u00f8sningene, men b\u00e6resystemene er forskjellig tilpasset herrers og damers anatomi. Sekkene finnes i forskjellige st\u00f8rrelser fra den minste p\u00e5 11 liter (9 for Tempest) og opp til 44 liter. Dette er en test av Talon 11, men siden b\u00e6resystemene er s\u00e5 og si like p\u00e5 alle st\u00f8rrelsene er den ogs\u00e5 relevant for de st\u00f8rre sekkene.\n\n\u00a0\n\nOsprey Talon 11 er den minste ryggsekken i serien. Dette er kjent som en god multisportsekk som passer til b\u00e5de l\u00f8ping, sykling, langrenn, og vandreturer. Nye Talon 11 er ganske lik den gamle, men den har f\u00e5tt noen vesentlige forbedringer. Det mest i\u00f8ynefallende er nye farger, men nye Talon 11 har ogs\u00e5 f\u00e5tt et nytt b\u00e6resystem.\n\n\u00a0\n**Ryggpanelet**\u200b\n\nSelv om det nye b\u00e6resystemet har mange fellestrekk med det gamle, har det f\u00e5tt noen endringer som viste seg \u00e5 gi meg mye bedre b\u00e6rekomfort. For det f\u00f8rste er luftingen i ryggpanelet forbedret. De tverrliggende ribbene er byttet ut med st\u00f8rre luftehull som gir mindre kontaktflate mot ryggen samtidig som sekkerommet sitter like n\u00e6rme. Ellers er den \u00f8vre delen av ryggpanelet ganske lik den gamle.\n\n\u00a0\n\n\n**Hoftebeltet\u00a0**\n\nDen st\u00f8rste forandringen er hoftebeltet. P\u00e5 den gamle\u00a0modellen av Talon 11 var hoftebeltet sydd p\u00e5 som egne deler, og var ikke en direkte del av ryggpanelet. N\u00e5 er hoftebeltet integrert i ryggpanelet. For meg har dette gjort at sekken har blitt mye mer behagelig \u00e5 b\u00e6re. Spesielt under l\u00f8ping. Jeg har hatt problemer med at den gamle Talon gnagde litt mot knokene i korsryggen mens jeg l\u00f8p. Spesielt under lange l\u00f8peturer p\u00e5 sti var dette et problem. Med det nye helintegrerte hoftebeltet var det ikke tegn til gnaging. Sekken satt bedre b\u00e5de p\u00e5 hoften og i korsryggen.\n\n\u00a0\n**Praktiske detaljer**\n\nDen praktiske utformingen er tiln\u00e6rmet lik den gamle. Sett bort fra noen f\u00e5 mindre justeringer vil du finne alle de samme funksjonene og detaljene. Den har fortsatt de romslige lommene p\u00e5 hoftebeltet, strikksystemet i front, stikklommene p\u00e5 sidene, og det smarte festet for sykkelhjelm.\n\n\u00a0\n\nTags: osprey, talon, l\u00f8pesekk, tursekk, test, \n", "language": "no", "__index_level_0__": "942aa63d-becc-46f4-954a-171ff2d63014"}
+{"url": "http://www.dinside.no/mobil/samsung-rugby-smart-vanntett-smartmobil/61514663", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:52Z", "text": "\n\n# Samsung Rugby Smart: Vanntett smartmobil\n\nFukt og smartmobiler g\u00e5r d\u00e5rlig sammen, heldigvis kommer det flere alternativer.\n\n25\\. februar 2012 kl. 15.00\n\n  \u00d8yvind Paulsen  \n\n# Slik f\u00e5r du bedre tr\u00e5dl\u00f8st nett hjemme\n\nKun f\u00e5 dager etter at vi lot oss imponere over Panasonics r\u00e5lekre Eluga, den vann- og st\u00f8vtette smartmobilen som kommer til Norge, viser ogs\u00e5 Samsung fram en aktuell modell.\n\nMen ser du bort fra at de begge to kj\u00f8rer Android, er de i to ulike klasser: For der Eluga er en toppmodell og vil f\u00e5 en pris deretter, skal Rugby Smart bli et langt rimeligere alternativ.\n\nVi har enda ikke f\u00e5tt bekreftet om den kommer til Norge, men i USA er i hvert fall antatt salgspris p\u00e5 lave 100 dollar mot binding til AT\\&T. Det er det ikke mye \u00e5 si p\u00e5.\n\n### Hva f\u00e5r du?\n\nMobilen er st\u00f8vtett, og skal t\u00e5le \u00e5 holdes under vann i opp til 30 minutter, s\u00e5 lenge du ikke overstiger 1 meters dybde. Den er i tillegg kraftig forsterket for \u00e5 t\u00e5le st\u00f8t, og h\u00f8ye og lave temperaturer.\n\nIf\u00f8lge Samsung tilfredsstiller den kravene til US Mil-STD 810F for st\u00f8v, fuktighet, regn, st\u00f8t og temperatur, mens vanntettheten f\u00f8lger IP67 standarden.\n\nI f\u00f8lge skrytevideoen du ser under er den alts\u00e5 tiltenkt ungdom og andre som lever et aktiv liv, eller bare er noen store kl\u00f8ner:\n\nSpesifikasjonsmessig er det ogs\u00e5 helt greit, med\n\n  - Android 2.3, eller Gingerbread, og 4 GB internminne, pluss mulighet for minnekort p\u00e5 32GB.\n  - Skjermen har en oppl\u00f8sning p\u00e5 480\\*800 piksler, er p\u00e5 3,7 tommer og av typen Super AMOLED, Kameraet er p\u00e5 5 megapiksler med HD-opptaksmulighet (720p).\n\nKilde: Gizmodo.\n\n  - samsung\n", "language": "no", "__index_level_0__": "720e610f-4cdf-42e2-9b3f-72acc3ff84f5"}
+{"url": "http://nikolinepalandet.blogspot.com/2011/02/siste-nytt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:04Z", "text": "\n\n## onsdag, februar 16, 2011\n\nD\u00e5 brannmannen gjekk p\u00e5 vakt fredag ettermiddag og Nikoline vart aleina i heimen og kunne stulla og stella med kva ho ville, bestemte ho seg for \u00e5 fronta symaskin-fobien sin\u2026\n\nOg veit du kva \u2013 ??\u00a0 - det gjekk som ein leik \u2013 \\!\\!\n\n\n\nFr\u00e5 ei gardin,svart botn med roser, kj\u00f8pt p\u00e5 brukten for kr.5,- (fekk den hj\u00e5 Trollk\u00e5no) klypte eg ut rosemotiv som eg s\u00e5 sydde p\u00e5 rute/prikke-stoff i beige fargetonar.\n\n\n\nDette er tenkt til hagem\u00f8blane me skal ha p\u00e5 takterassen (dei er i brun rotting s\u00e5 dette vil passa bra i fargane trur eg)\n\n\n\nEi rund pute er i emning, samt ein liten duk til bordet. P\u00e5 duken er det sydd rosemotiv i kortendane og no held eg p\u00e5 med broderi \\*La vie en Rose\\*p\u00e5 langsidene.\n\n\n\nN\u00e5r eg no var komme over vegringa for \u00e5 sy p\u00e5 maskin tok eg fram lappane til sengeteppet ogs\u00e5. Eller \u2013 sengel\u00f8par heiter det visst p\u00e5 fint \u2013 det skal brukast p\u00e5 senga saman med hekla sengeteppe. \u2013 n\u00e5r eg f\u00e5r nytt soverom -\n\nHuff,dette var eit gr\u00e5dig d\u00e5rleg bilde ser eg no\u2026\n\n \n\nBrannmannen g\u00e5r av vakt p\u00e5 fredag,men g\u00e5r rett p\u00e5 ekstra \u00f8velse i fjellet s\u00e5 n\u00e5r han kjem heim l\u00f8rdagkveld g\u00e5r eg ut fr\u00e5 at teppet og duken er ferdigsydd. (Synes faktisk det er sv\u00e6rt behageleg \u00e5 ha berre seg sj\u00f8lv \u00e5 ta hensyn til innimellom \u2013 bruka dagen som det passar seg, eta n\u00e5r ein er svolten og plystra langt etter middagen om ein vil det\u2026)\n\n\n\nJa,s\u00e5 dette var siste nytt p\u00e5 Junibakken denne gongen\u2026. No m\u00e5 eg setta meg med symaskina att.. :0)\n\n Lagt inn av Nikoline   kl. 17:02        \n\n \n#### 24 kommentarer:\n\n\n\n\n\nTurid sa...\nEnkelte kan trylle noe vakkert ut av det meste, og du er en av de:)  \n  \nKlem;)\n\n 16. februar 2011 kl. 17:07    \n\n\n\n.jpg)\n\nS\u00e5 mye fint du har sydd. Jeg legger meg til som f\u00f8lger s\u00e5nn at jeg kan komme tilbake igjen her. Ble s\u00e5 inspirert :)  \nHa en fin dag  \nTrude :)\n\n 16. februar 2011 kl. 17:26    \n\n\n\n\n\nRuth sa...\n\n\u00c5\\!\\!\\! De putene var ustyrtelig lekre alts\u00e5. S\u00e5nne vil jeg ogs\u00e5 ha. :) Akkurat n\u00e5 ble jeg kjempeinspirert og jeg skal t\u00f8rke litt st\u00f8v av min symaskin - tror jeg.  \n  \nDu er s\u00e5 flink til \u00e5 sette sammen ting og f\u00e5 alt til \u00e5 se lekkert og delikat og spennende ut. Jeg er litt sjalu p\u00e5 det. (sukker tungt) ;)  \n  \nHa en fin kveld.\n\n 16. februar 2011 kl. 17:49    \n\n\n\n\n\nTovepia sa...\n\nR\u00e5lekkert\\!\\! S\u00e5 artig \u00e5 kunne f\u00e5 til alt dette\\! Du f\u00e5r det fint n\u00e5r hagesesongen begynner.  \nMan f\u00e5r gjort mer n\u00e5e mna er alene av og til, da benyttes tida godt;)  \nKos deg videre, klem fra meg;)\n\n 16. februar 2011 kl. 18:07    \n\n\n\n\n\nHavfruen sa...\n\nJeg kan ikke ane at du har vegring for symaskina...fy s\u00f8ren s\u00e5 lekkert alt ble:)) Virkelig\\!\\! N\u00e5 m\u00e5 v\u00e5ren bare komme og du har den mest innbydende terassen:))  \nHa en fin kveld, klem fra meg:)\n\n 16. februar 2011 kl. 18:29    \n\n\n\nUtrolig flotte ting du har laget\\!Sying er G\u00d8Y\\!\\!Ha en fin uke videre\\!\n\n 16. februar 2011 kl. 19:01    \n\n\n\n\n\n\u2665 Gamleheksa \u2665 sa...\n\nH\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6, har du symaskinfobi??? Trodde du fikset alt like greit jeg ;) Men den fobien kan ikke v\u00e6rt sterk, for dette resultatet ble jo helt fantastisk flott\\!  \n  \nLitt alenetid er bra. Stas n\u00e5r det er to i huset igjen ogs\u00e5, etterp\u00e5:D\n\n 16. februar 2011 kl. 19:15    \n\n\n\n\n\nLitt av Mitt sa...\n\nDu er alts\u00e5 en mester i \u00e5 sette sammen forskjellige m\u00f8nster og farger\\! Det er b\u00e5de utesettet og sengeteppet bevis p\u00e5. Det som andre m\u00e5 kj\u00f8pe dyrt bare \"slenger\" du sammen p\u00e5 en kveld ved symaskinen ;) Sukk.. Jeg husker du en gang sa i en kommentar at jeg er som moren din, liker alt du lager :) Og det er jammen sant\\! Enten du maler eller syr s\u00e5 tryller du frem de vakreste ting\\!\n\n 16. februar 2011 kl. 19:50    \n\n\n\n\n\nMitt hvite hus sa...\n\nJammen klarte du \u00e5 trylle frem det vakreste... dette var nydelig..likte fargene og stoffet ditt jeg =))  \n  \nflinkingen.  \n  \nklemmer =))\n\n 16. februar 2011 kl. 20:30    \n\n\n\n\n\nRomantikk-takk. sa...\n\nD\u00e6sken (unnskyld utrykket) men her var det mye lekkert,du kan \u00e5 h\u00e5ndtere symaskina. Flott.  \nKlem fra Mette.\n\n 16. februar 2011 kl. 21:22    \n\n\n\n\n\nJanne i Fagerlia sa...\nTror du og symaskina er p\u00e5 b\u00f8lgelengde jeg. Dere tryller jo fram de flotteste ting n\u00e5r mannen ikke er heime. Slik er det her ogs\u00e5 - n\u00e5r mor er alene i heimen er kreativiteten p\u00e5 topp.\n\n 16. februar 2011 kl. 21:46    \n\n\n\n\n\nRosa sa...\n\ntenk hadde alle fobiar vore like lette \u00e5 f\u00e5 bukt med - og gjeve eit s\u00e5 flott resultat\\! Nydelege ting du har sydd, Nikoline\\!  \n  \nDet er ofte slik her ogs\u00e5, sj\u00f8lv om maken ikkje akurat set store krav til kva som skal skje n\u00e5r me er her begge, s\u00e5 er det noko anna \u00e5 vere \u00e5leine. Hj\u00e5 meg er det absolutt \u00f2g slik at n\u00e5r eg er \u00e5leine (med eller utan ungar) kjem kreativiteten og skapartrangen boblande fram.  \n  \nKos deg med symaskin og \u00e5leinetid\\!\n\n 16. februar 2011 kl. 22:58    \n\n\n\n\n\nBeate sa...\n\nOjoj,tenk om man kunne f\u00e5 bort symaskin vegringa\u00e5 trylle fram s\u00e5 mye fint?  \nNydelige ting\\!\\!  \nGo heg fra Beate\n\n 16. februar 2011 kl. 23:51    \n\n\n\n\n\nBerit sa...\n\n\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5 noe s\u00e5 nydelig, til \u00e5 komme i sommerstemning av. Dette blir flott i stolene.  \nJa det er kjekt \u00e5 kose seg selv uten noe form for \"avbrudd\" og styre tiden og d\u00f8gnet selv.  \nOg det sengeteppet, har ikke ord som dekker det jeg synes.  \n  \nHa en kreativ uke videre.\n\n 17. februar 2011 kl. 00:10    \n\n \n\nliven sa...\n\nKjempefine ting du har sydd Nikoline :o)  \n  \nha en fin torsdag :o)\n\n 17. februar 2011 kl. 08:13    \n\n \n\nAnne sa...\n\nNYDELIGE ting du har sydd :)  \nFine farger og detaljer \\!  \nHa en fin uke videre.\n\n 17. februar 2011 kl. 11:25    \n\n\n\n\n\nStubbetufsa sa...\nDe roseapplikasjonane vart heilt nydelege\\!  \nBlei det rett?  \nKlem\\!\n\n 17. februar 2011 kl. 14:13    \n\n\n\n\n\nAnelias hantverk sa...\n\nMen \u00e5\u00e5\u00e5 vilka underbara kuddar du har sytt\\! Jag blev verkligen inspirerad och skall se \u00f6ver mina tyger.  \nHa det bra\\!\n\n 17. februar 2011 kl. 18:19    \n\n\n\n\n\nFlott at du fortalte hva stobbetofsa betyr\\! Stakkars lille jenta, eller storejenta, det visste gubben, men han har ikke sagt noe f\u00f8r(\\!), at ho var stor og klumpete n\u00e5r ho var stobbete...  \nJeg slettet innlegget, orket ikke \u00e5 bli flirt av av anonyme - orker ikke.  \nStor klem fra meg til deg\\!\n\n 18. februar 2011 kl. 11:09    \n\n\n\n\n\nbodil sa...\n\nHei.S\u00e5 vakkert nydelig.Har ikke ord.Du er kjempe flink og kretavi.Nydelig.\u00d8nsker deg en riktig fin helg.Klem fra Bodil.\n\n 18. februar 2011 kl. 13:31    \n\n\n\n\n\nVform sa...\n\nHej Nikoline\\!  \nVilka underbara kuddar du visar oss\\!  \nTrodde f\u00f6rst att du m\u00e5lat rosorna ;) men de var av tyg\\!  \nDu \u00e4r j\u00e4tteduktig med b\u00e5de symaskin och penseln\\!\\!  \nHa en sk\u00f6n helg\\!  \nKram V.\n\n 18. februar 2011 kl. 14:37    \n\n\n\n\n\nJannickes Hjemmekos sa...\n\nHei, Nikoline  \nTusen takk for hilsen, det var koselig. Gjett om jeg er spent p\u00e5 butikken min, h\u00e5per det blir bra.  \n  \nNydelige ting du har laget. Herlige p\u00e5skekyllinger, p\u00e5skekanin og nydelige roseputer; du er flink\\! Ha en fortsatt fin s\u00f8ndag i det herlige v\u00e6ret. Klem fra meg\n\n 20. februar 2011 kl. 11:23    \n\n\n\n\n\nAlvas hj\u00f8rne sa...\n\nEr det noe denne fruen ikke kan?  \nDet virker ikke slik, du tryller frem det ene vakkrere enn det andre:))  \nDisse putene er virkelig lekkre\\!  \nOg s\u00e5 lekkert du har gjort det p\u00e5 verkstedet ditt, jeg er helt m\u00e5ll\u00f8s.  \nS\u00e5 gjennomf\u00f8rt flott og oversiktlig, ble s\u00e5 begeistret for kurvene med nummer p\u00e5:))  \n  \n\u00d8nsker deg en alletiders s\u00f8ndag\\!\n\n 20. februar 2011 kl. 13:48    \n\n\n\n\n\nElkat sa...\n\nKjempe nydelig laga,flink du er\\!  \nLenge siden jeg var innom \u00e5 kommenterte n\u00e5,m\u00e5 f\u00e5 gratulere med et helt fantastisk flott verksted/hobbyrom.Er gr\u00f8nn av misunnelse:)  \n\u00c5 den kaninen var bare s\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00f8t,tror jeg m\u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 den;)  \nHa ei str\u00e5lende uke videre\\!\\!\n\n 21. februar 2011 kl. 18:37    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1da6217-cae7-4911-bc32-4c061217eca8"}
+{"url": "http://groruddalen.no/kultur/synliggjor-elevene-pa-kuben/19.14535", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:50Z", "text": "## Synliggj\u00f8r elevene p\u00e5 Kuben\n\n\n\nSTOLTE VINNERE: Aleksander M\u00e6land Munkejord - Kubens Fagpris, Rodwal Noorolhadi - beste innsats for elevmilj\u00f8et, Anusa Chandrakumar - \u00e5rets brobygger og Anders Larsen - \u00e5rets rakett. Her sammen med direkt\u00f8r for Kubens yrkesarena, Remi Pettersen, rektor Kjell Ove Hauge og daglig leder i Motorola Solutions Norge, H\u00e5kon Heier.\n\nKubenprisen ble utdelt for f\u00f8rste gang. Fem elever vant hver sin pris og g\u00e5r frem som gode rollemodeller for medelever og skolen.\n\nTekst:  \nMartine Myhre\n\nPublisert:  \n20.06.2015 kl 20:00\n\nPrisutdelingen har som m\u00e5l\u00a0\u00e5 l\u00f8fte frem forbilder i elevgruppen. Kuben skole \u00f8nsker \u00e5 sette pris p\u00e5 elever som har bidratt ekstra til \u00e5 l\u00f8fte frem skolen, skolemilj\u00f8et og egen avdeling eller klasse.\n\n> M\u00e5ler er \u00e5 synliggj\u00f8re elevene som har etterlevd Kubens elevstandard p\u00e5 en utmerket m\u00e5te. \u00c5rets vinnere er elever som har representert skolen internt. De er gode rollemodeller for medelever og gode ambassad\u00f8rer for Kuben, sier rektor, Kjell Ove Hauge.\n\n**Hele 47 nominasjoner har blitt sendt inn. De fem prisene det har v\u00e6rt mulig \u00e5 nominere elevene til er: Kubens fagpris, \u00e5rets rakett, innsats for elevmilj\u00f8et, \u00e5rets brobygger og \u00e5rets entrepren\u00f8r.**\n\n\u2013 Det har v\u00e6rt seri\u00f8se og godt argumenterte nominasjoner. Vinnerne m\u00e5 derfor sies \u00e5 v\u00e6re de beste av de beste. Jeg tenker at alle som er nominerte er vinnere, og alle er forbilder hver p\u00e5 sin m\u00e5te, sier rektoren.\n\nKuben skole er bare to \u00e5r gammel. Det f\u00f8rste \u00e5ret hadde de nok med \u00e5 starte opp skolen, men tenkte at det ville v\u00e6rt fint med en slik prisutdeling.\n\n\u2013 Vi vil hedre og l\u00f8fte frem de elevene vi f\u00f8ler har bidratt. Det er med p\u00e5 \u00e5 skape elevutvikling. Vi har funnet fem priser med en stor variasjon. Dette for \u00e5 finne en bredde og n\u00e5 ut til flere elever, forklarer Hauge.\n\n### Sponset av naboen\n\n**Motorola Solutions Foundation er en veldedighetsstiftelse knyttet til Motorolas hovedkontor i Chicago. Stiftelsen st\u00f8tter ulike prosjekter over hele verden. Hvert \u00e5r deles stipender ut i flere kategorier; n\u00f8dhjelp ved katastrofer, frivillig arbeid, samfunnssikkerhet og utdanning.**\n\n\u2013 Vi st\u00f8tter utdanningsprosjekter innen naturfag, matematikk, teknologi, ingeni\u00f8r- og yrkesfag. Skoler p\u00e5 alle alderstrinn, fra grunnskoler opp til universitet og h\u00f8yskoler, kan s\u00f8ke om st\u00f8tte. Kuben er \u00e9n av flere europeiske stipendmottakere i 2015. Stipendet benyttes til ulike utdanningsprosjekter, sier kommunikasjonssjef for Motorola Solutions i Norden, Hilde Holte Eriksen.\n\nMotorola Solutions' hovedkontor i Norge er den n\u00e6rmeste naboen til Kuben. De er opptatt av satsing p\u00e5 naturfag, matematikk og tekniske fag i skoler, og setter pris p\u00e5 \u00e5 kunne v\u00e6re en aktiv partner til Kuben.\n\n> Det er spennende \u00e5 h\u00f8re ideene til 15- og 16-\u00e5ringer. Det er veldig hyggelig \u00e5 ha Kuben som n\u00e6rmeste nabo. Det er mer liv i gata her n\u00e5, sier daglig leder i Motorola Solutions Norge, H\u00e5kon Heier.\n\n## Siste nytt i Kultur\n## Hverdagshelten inviterte til fest\n\nDebatten rundt den planlagte Manglerudtunnelen med utl\u00f8p i Breivollveien, som s\u00e5 skal gj\u00f8res om til en del av E6, p\u00e5g\u00e5r for fullt.\n\n\u00a0\n## Lysere tider for loppemarkedet\n\nFor noen \u00e5r siden endret Lindebergskolenes musikkorps strategi p\u00e5 loppemarkedene sine. Det har vist \u00e5 l\u00f8nne seg.\n\n## Lader opp med arbeidersanger\n\nFor 22. gang inviteres det til allsangkveld kvelden f\u00f8r dagen. I \u00e5r er det leder Frode Jacobsen i Oslo Arbeiderparti som skal holde kveldens appell.\n\n\n\n## Finn fra stjerneblokkene:\n\n## Dobbelt jubileum og nytt soloalbum\n\nFinn Kalvik runder 70 og feirer sitt 50-\u00e5rsjubileum som artist med albumet \u00abIngen vei hjem\u00bb \u2013 en vei som startet i Stjerneblokkene p\u00e5 Grorud\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d498b985-8718-4ff8-a135-c510f525a801"}
+{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Trondelag/Nyheter/trondelag-inn-i-fremtiden1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:56Z", "text": "# Tr\u00f8ndelag inn i fremtiden\n\n## Samferdsel, boligbygging og kommunereform er noen av svarene p\u00e5 utfordringene knyttet til fremtidens bo- og arbeidsmarkedsregioner, sier Kristin Skogen Lund i denne kronikken\n\n\n\nAdministrerende direkt\u00f8r i NHO Kristin Skogen Lund\n\nDet sies at folk i London alltid tar med seg paraplyen til parken selv om himmelen er bl\u00e5 i alle retninger. Hvorfor gj\u00f8r de det? Jo, det gj\u00f8r de fordi de vet at det kommer til \u00e5 begynne \u00e5 regne.\n\nMan kan kanskje kalle dette en un\u00f8dvendig forsiktig tiln\u00e6rming til en fin dag i parken, men vi har noe \u00e5 l\u00e6re av britenes fremsynthet.  \n  \nDa vi begynte \u00e5 diskutere hva vi skal leve av fremover, var nok behovet for \u00f8kt omstillingsevne i samfunnet mer abstrakt for mange enn det er i dag: oljeprisen var h\u00f8y, og kronekursen l\u00f8ftet nordmenns kj\u00f8pekraft i utlandet.  \n  \nI dag ser vi imidlertid m\u00f8rkere skyer over norsk \u00f8konomi. Vi st\u00e5r overfor tydelige omstillingsutfordringer. Det er usikkert om \u00f8konomien har vekstkraft og omstillingsevne til \u00e5 returnere til en god vekstbane. Og pilene peker feil vei for investeringen i fastlandsbedrifter \u2013 s\u00e6rlig i industrien.\n\nVi vet veldig godt hva som kan komme hvis vi ikke tar gode valg i dag.\n\nI NHO har vi i \u00e5r stilt oss sp\u00f8rsm\u00e5let: \u00ab*Hvordan m\u00e5 fremtidens bo- og arbeidsmarkedsregioner se ut og fungere for at vi skal m\u00f8te fremtidens utfordringer?\u00bb.*\n\n*  \n*Det er slett ikke tilfeldig at vi har grepet fatt i akkurat dette sp\u00f8rsm\u00e5let, ei heller er det tilfeldig at vi gj\u00f8r det akkurat n\u00e5. Da dagens 40-\u00e5ringer var 15, var vi dr\u00f8yt 4 millioner mennesker i dette landet. N\u00e5r dagens 15-\u00e5ringer blir 40, kan vi raskt n\u00e6rme oss 7 millioner.\n\n\u00c5 g\u00e5 fra 4 til 7 millioner p\u00e5 rundt 50 \u00e5r gj\u00f8r noe med et hvert land. \u00c5 g\u00e5 fra 4 til 7 millioner *for Norge* gj\u00f8r *mye:* Vi har blant de sterkeste urbaniseringstrendene i Europa, vi har byer med voksesmerter og landsbygder truet av fraflytting og stagnasjon. Og ikke minst \u2013 vi har veier og kollektivnett som allerede n\u00e5 er sprengt \u2013 og det *f\u00f8r* befolkningsvekst og urbanisering har sl\u00e5tt til for fullt.  \n  \nDet er klart dette gj\u00f8r noe med landet v\u00e5rt og det gj\u00f8r noe med n\u00e6ringslivet. Verdiskaping skjer ikke uten at arbeidere kommer seg p\u00e5 jobb. Vekst kommer ikke uten at varer og tjenester produseres \u2013 *og leveres* \u2013 til rett tid. Og velferd er avhengig av dem begge \u2013 b\u00e5de verdiskaping og vekst \u2013 og dessuten av at mennesker og bedrifter f\u00e5r mulighet til \u00e5 leve og utvikle seg i attraktive omgivelser.\n\nNorge er et land med sm\u00e5 kommuner som har stort ansvar \u2013 i en verden som endrer seg raskt. Og i Norge m\u00e5 vi anerkjenne at forvaltningen ikke henger med i denne utviklingen. Vi trenger omstilling.  \nMan kan si det s\u00e5nn at vi har f\u00e5tt v\u00e6rvarslet, og vi vet at faren for regn er stor. S\u00e5 selv om sola skinner for mange i dag, b\u00f8r vi v\u00e6re like kloke som Londons befolkning. Vi b\u00f8r forberede oss p\u00e5 regn ved \u00e5 ta med paraplyen til parken.\n\nHvordan skal s\u00e5 Tr\u00f8ndelag forberede seg p\u00e5 denne omstillingen? Vi vet at Tr\u00f8ndelag allerede har gode forutsetninger for \u00e5 takle en slik omstilling og sikre fortsatt vekst og verdiskaping. Trondheim er Norges teknologihovedstad. Vi har landets beste universitet (i f\u00f8lge en fersk unders\u00f8kelse), en ekspansiv havbruksn\u00e6ring og sterke forskningsmilj\u00f8, som noen av de regionale fortrinnene som Tr\u00f8ndelag har \u00e5 spille p\u00e5.\n\nN\u00e5r Overhalla Hus i Namdalen samarbeider med SINTEF om \u00e5 utvikle en ny type isolasjon til passivhus, s\u00e5 er det et godt eksempel p\u00e5 utnytting av det regionale fortrinnet i praksis. Det samme er det n\u00e5r forskningsinstitusjoner, n\u00e6ringslivet og det offentlige samarbeider om Brohode Fr\u00f8ya for \u00e5 styrke samspillet innenfor havbrukssektoren.\n\nAlikevel vet vi at ogs\u00e5 tr\u00f8nderske bedrifter st\u00e5r overfor store utfordringer. I NHOs kompetansebarometer for 2015 svarer over halvparten av de tr\u00f8nderske bedriftene at de har et udekket kompetansebehov, alts\u00e5 at de ikke f\u00e5r tak i folk som kan akkurat det bedriften har bruk for. Det som skjuler seg bak disse tallene er naturligvis tapte bedriftsinntekter, tapte skatteinntekter og tapte arbeidsplasser.\n\nEn av grunnene er at arbeidsmarkedene er mindre enn de burde v\u00e6re. Utvides disse f\u00e5r vi \u00f8kt tilgang av kompetent arbeidskraft og mer varierte jobbmuligheter. Det er \u00e9n av \u00e5rsakene til at vi tar til orde for st\u00f8rre og sterkere bo- og arbeidsmarkedsregioner. Med sammenkobling av ulike n\u00e6ringsmilj\u00f8er og kunnskapsklynger f\u00e5r vi ogs\u00e5 bedre muligheter for innovasjon og omstilling.  \n  \nDet tr\u00f8nderske n\u00e6ringslivet fortjener politikere og offentlige innstanser som spiller p\u00e5 lag med bedriftene. N\u00e6ringslivet hemmes av den manglende sammenhengen i planlegging, de mange innsigelsesinnstansene, de trafikkale problemene som ikke l\u00f8ses og at boligbygging og kollektivtransport ikke henger sammen.\n\nFor NHO og v\u00e5re medlemsbedrifter er svaret p\u00e5 utfordringene knyttet til fremtidens bo- og arbeidsmarkedsregioner: Samferdsel, boligbygging og kommunereform.\n\nFor det f\u00f8rste ber vi v\u00e5re politikere om \u00e5 s\u00f8rge for at det bevilges ett statsbudsjett til investeringer i vei og jernbane frem til 2014 \u2013 totalt 1100 milliarder kroner. \u00c5 kutte reisetiden p\u00e5 aksen Trondheim \u2013 Steinkjer til \u00e9n time vil for eksempel v\u00e6re av stor betydning for utviklingen av den tr\u00f8nderske bo- og arbeidsmarkedsregionen.\n\nFor det andre trengs det 700\u00a0000 nye boliger for \u00e5 holde tritt med befolkningsveksten. Vi trenger en boligpolitikk som i st\u00f8rre grad er rettet inn mot de pressomr\u00e5dene hvor boligbehovet er st\u00f8rst, slik som i og rundt Trondheim. I Tr\u00f8ndelag er det \u00e5rlige boligbehovet omkring 2500 boliger de fem neste \u00e5rene.\n\nFor det tredje ser vi for oss ett land med cirka 100 kommuner, der ett byomr\u00e5de er \u00e9n kommune. Kommunestrukturen i Norge har v\u00e6rt uendret siden 60- tallet, samtidig som oppgavene har \u00f8kt i omfang, spesialiseringsgrad og kompleksitet. For bedriftene handler dette om for mange kontaktpunkter, for mange planregimer, for mangelfull samordning og altfor langdr\u00f8ye prosesser.\n\nDette er tre tiltak som kan ta oss fra s\u00e6rstilling til omstilling. Dette er paraplyen Tr\u00f8ndelag m\u00e5 ta med seg til parken.\n\n\u00a0\n*Denne kronikken stod p\u00e5 trykk i Tr\u00f8nder-Avisa fredag 24.april 2015.*\n\n  - \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "16d17658-8a17-4470-b64d-b3e59988b1a1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Metall", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:52:26Z", "text": "# Metall\n\n*Andre betydninger: Musikksjangeren Heavy metal*\n\n\n\nMetallet zirkonium\n\n**Metall** er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.\n\nMetaller kan ha forskjellige egenskaper. Wolfram er ekstremt hardt og har et veldig h\u00f8yt smeltepunkt. I motsetning er kalium veldig mykt, kan formes med hendene, og smelter ved 63,38 grader celsius. Kvikks\u00f8lv er det eneste flytende metallet ved romtemperatur. Metaller generelt gjenkjennes ofte ved den metalliske glansen.\n\nAt metaller har v\u00e6rt sv\u00e6rt viktige for menneskenes utvikling, ser man i metallnavnene p\u00e5 tidsaldre som jernalderen og bronsealderen.\n\nEn legering er en blanding av ulike grunnstoffer som oppf\u00f8rer seg som et metall og inneholder minst ett, men gjerne flere ulike, metalliske grunnstoffer.\n\n## Metaller i kjemien\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nInnen kjemien defineres et metall som et grunnstoff som lett gir fra seg elektroner og som danner metallbindinger. Denne typen binding, der elektroner holder til i en slags sky rundt kationer, gir metallene deres viktige egenskaper.\n\nI det periodiske systemet blir metallene skilt fra ikke-metallene med ei skr\u00e5 linje fra bor til polonium. Stoffene som ligger p\u00e5 denne linja er halvmetaller, mens stoffene nedenfor og til venstre for den er metaller. Selv om de tar opp st\u00f8rsteparten av den periodiske tabellen, utgj\u00f8r metallene mindre enn 1/4 av stoffmengden p\u00e5 Jorda, og det er uvanlig \u00e5 finne metaller fritt i naturen.\n\nFysiske egenskaper:\n\n  - h\u00f8y tetthet\n  - h\u00f8yt smeltepunkt\n  - metallglans\n  - gode ledere for elektrisitet\n  - gode varmeledere\n  - harde, men kan hamres, b\u00f8yes og formes\n  - noen er magnetiske\n  - kan danne blandinger som kalles legeringer\n\nMetaller oppviser en egen slags glans som er sv\u00e6rt typisk for metaller. \u00c5rsaken til denne glansen ligger i at metaller er sv\u00e6rt gode elektriske ledere. Det kan ses at metaller leder str\u00f8m. N\u00e5r lys, som er energi i form av elektromagnetiske b\u00f8lger, treffer metalloverflaten blir det indusert str\u00f8mmer og magnetfelter som motsetter seg at energien trenger inn i metallet. Energien blir derfor kastet tilbake uten \u00e5 bli redusert vesentlig; lyset blir reflektert. Refleksjonen f\u00f8lger lovene for refleksjon av b\u00f8lger. Noen metaller absorberer en liten del av energien ved karakteristiske lysfrekvenser som er bestemt av metallets atom\u00e6re oppbygging. Dette er opphav til forskjellige metallers forskjellige egenfarger.\n\nLys kan reflekteres som b\u00f8lge av andre \u00e5rsaker enn elektrisk ledningsevne, som for eksempel av en vannflate.\n\nNoen spesielle plastposer har ogs\u00e5 metallisk glans. Posens viktigste egenskap er at den er antistatisk; det vil si at elektriske ladninger ikke kan dannes ved gnidning av plastmaterialet. Posene er bygd opp som laminater der ett av sjiktene er gjort elektrisk ledende. Posene brukes til \u00e5 pakke inn elektroniske komponenter som ellers ville kunne skades ved sm\u00e5 gnistoverslag fra akkumulert statisk elektrisitet.\n\nFlere metaller reagerer med luftens oksygen og danner et ikke-ledende oksydsjikt som absorberer lys og kan ha en annen farge enn metallet selv. Bly kan tjene som eksempel; det kan ikke ses at bly er en elektrisk leder f\u00f8r sjiktet fjernes.\n\n## Metaller i v\u00e5penskjold\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI heraldikk og v\u00e5penskjold er *metaller* et eget begrep og betyr bare gull og s\u00f8lv. Disse metallene kan v\u00e6re p\u00e5 skjoldets bunn, som bakgrunn til felt i oppdelte skjold, eller p\u00e5 figurer. Eksempler er en gull-l\u00f8ve p\u00e5 r\u00f8d bunn i Norges riksv\u00e5pen, et r\u00f8dt kors lagt p\u00e5 et s\u00f8lv kors p\u00e5 bl\u00e5 bunn i Islands riksv\u00e5pen, og 2. felt med r\u00f8d l\u00f8ve innenfor r\u00f8d liljebord p\u00e5 gull bunn for Skottland i Storbritannias riksv\u00e5pen.\n\nI avbildninger av v\u00e5penskjold gjengis ofte gull og s\u00f8lv som gult og hvitt n\u00e5r gull og s\u00f8lv er dyrere eller mer komplisert \u00e5 framstille. P\u00e5 t\u00f8yduk slik som i flagg, brukes gult og hvitt.\n\nI alle v\u00e5penskjold skal det v\u00e6re enten gull eller s\u00f8lv, sammen med minst en av fargene r\u00f8dt, bl\u00e5tt, svart og gr\u00f8nt samt purpur som er sjelden. Til sammen kalles metallene og fargene for tinkturer. Regelen om at alle v\u00e5penskjold skal ha s\u00f8lv og/eller gull, har sammenheng med at v\u00e5penskjold er kjennetegn som skal ses tydelig p\u00e5 avstand. Da vil gull og s\u00f8lv v\u00e6re lyse, mens fargene er m\u00f8rkere, og sammen gir dermed metall og farge en kontrastvirkning. Av denne grunn er det ogs\u00e5 en gammel, heraldisk hovedregel som sier at i v\u00e5penskjold skal det \"ikke v\u00e6re farge p\u00e5 farge eller metall p\u00e5 metall\". Stort sett blir disse reglene overholdt i v\u00e5penskjold helt fra middelalderen i alle europeiske land, selv om det finnes en del unntak, slik som gullskjeftet s\u00f8lv\u00f8ks i labbene til den norske l\u00f8ve.\n\nOrdene gull og s\u00f8lv brukes adjektivisk i fagmessige beskrivelser av v\u00e5penskjold, s\u00e5kalte blasoneringer. Dette ser vi bl.a. i fastsettingene av norske kommunev\u00e5pen fra nyere tid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30fb8916-5627-4614-94cc-192a62d1fbc6"}
+{"url": "http://randislillehobbyverden.blogspot.com/2009/10/heia-chand.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:49Z", "text": "## De flotte barna mine\n\n  \n\n    \n\n## fredag 23. oktober 2009\n\n### Heia Chand\\!\\!\\!\n\nDagen i dag ble ikke helt som planlagt.\n\nDet var en etterlengtet hjemmealene dag.\n\nEtter at ungene var levert p\u00e5 skole og barnehage dro jeg hjem\n\n\u00e5 fant frem symaskina og 3 r\u00f8de t\u00f8yhjerter ble p\u00e5begynt.\n\nS\u00e5 kom jeg p\u00e5 at vi hadde en avtale i banken kl 11.00.\n\nDet gikk noe lenger tid enn jeg hadde trodd s\u00e5 n\u00e5r vi var ferdig der\n\nvar det tid for \u00e5 hente Magnus p\u00e5 skolen.\n\n  \nHan hadde fris\u00f8rtime s\u00e5 det var bare \u00e5 dra dit med en gang.\n\nDeretter var det tid for \u00e5 hente i barnehagen.\n\nDaniel skulle ogs\u00e5 klippe seg s\u00e5 vi dro tilbake til fris\u00f8ren.\n\n  \nEtterp\u00e5 m\u00e5tte vi en tur innom legesenteret\n\nfor Maria brente seg p\u00e5 kokende vann\n\n(fra en kaffeautomat) i g\u00e5r.\n\nN\u00e5r jeg hentet henne i barnehagen hadde det g\u00e5tt hull p\u00e5 flere blemmer.\n\nP\u00e5 med bandasje.\n\n  \nVel hjemme igjen var det bare \u00e5 pakke sammen symaskina\n\nuten det store resultatet i dag:o(\n\n  \nN\u00e5 st\u00e5r pizzaen i ovnen og etterp\u00e5 skal vi se X-faktor.\n\nDa heier vi og stemmer p\u00e5 Chand.\n\nHan var nemlig barnehageonkelen til Magnus og Daniel tidligere.\n\nUtrolig koselig barnehageonkel som alltid hadde gitaren i n\u00e6rheten\n\nenten om det var i sandkassen eller samlingstunda.\n\nDa Magnus gikk siste \u00e5ret i barnehagen fikk 5-\u00e5ringene v\u00e6re med han i studio\n\n\u00e5 spille inn en nydelig julesang, Vinternatt.  \n\nHeia Chand\\! \n\nLykke til i kveld, vi stemmer p\u00e5 deg\\!\\!\\!  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd427edd-8c32-4917-ae55-b9da4c96f561"}
+{"url": "http://serienett.no/lenker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:56Z", "text": "**SERIESKAPERE**  \nCathirine Catya Alvheim (Dirty Paws, Cute N Spicy)  \nLene Ask (Hitler, Jesus og farfar)  \nEllen Bergheim (Nonsens, Bortenfor b\u00f8kene)  \nArne Bye (Holger og Hagbart, Mira)  \nMartin Ernstsen (Nissefugl, Ugler)  \nMads Frantzen (Blargh\\!)  \nJorunn Hanto-Haugse (Reveland, Personalrommet)  \nFlu Hartberg (English Conversation, Odd)  \nKnut A. G. Hauge (Mille\\!)  \nRonny Haugeland (Downs Duck)  \nOla A. Hegdal (P\u00e5 kloden, Jeg Arne N\u00e6ss m.fl.)  \nIngebj\u00f8rg Jensen (Bomber over barneskolen, Flukt og flammer)  \nJenny Jordahl (Livet Blant Dyrene)  \nKim Holm (Dette er et Ran)  \nH\u00e5vard S. Johansen  \n\u00d8ystein Runde (Margarin, Bjartmann, Rundetid)  \n\u00d8yvind Sag\u00e5sen/Flis (Radio Gaga)  \nJens K. Styve (Finn Bj\u00f8lseth)  \n\u00d8yvind Sveen og Ivan Emberland (Hinsidige Bar og Grill, Sleivdal)  \nInga S\u00e6tre (M\u00f8kkajentene)  \nRoy S\u00f8bstad (Jesper & Jonathan)  \nTomte (Tomtes Sorte Sider, Flatrock, Flatstein)  \nEven T\u00f8mte og Xin Li (Dagens Dont, Pillow Talk)  \nEirik Andreas Vik (Arild)  \nKarstein Volle (Fakta fra verden, I fremtiden)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3a64f73-fb7c-4998-9d87-87854ee5af91"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/kunst-og-kultur/nora-g.-kari-skoe-fredriksen-9788282550598", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:09Z", "text": "| ------------- | ------------------------------------------- |\n| Forfatter:    | Kari Skoe Fredriksen og Odd Fredrik Heiberg |\n| Innbinding:   | Heftet                                      |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015                                        |\n| Antall sider: | 174                                         |\n| Forlag:       | No Comprendo Press                          |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                                      |\n| ISBN/EAN:     | 9788282550598                               |\n##### Omtale Nora G.\n\n Nora Gulbrandsen (1894-1978) var kunstnerisk leder ved Porsgrunds Porsel\u00e6nsfabrik fra 1928 til 1946, en epoke der norsk stilhistorie var i endring. Denne boken utgis i anledning utstillingen \u00abNora G.\u00bb i Kunsthall Grenland i Porsgrunn 2015, kuratert av Kari Skoe Fredriksen og Odd Fredrik Heiberg. Utstillingen og boken viser et bredt utvalg av hennes skisser for Porsgrunds Porsel\u00e6nsfabrik. Boken inneholder ogs\u00e5 fotografier av porselensfabrikkens produkter designet av Nora Gulbrandsen, og en avdeling med private fotografier og bilder fra Teigens Fotoatelier.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f00afca-2da7-4a01-a38e-641796363ac6"}
+{"url": "http://stinemos.blogspot.com/2010/04/den-har-kommet-it-has-arrived.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00281-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:05Z", "text": "## onsdag 28. april 2010\n\n### Den har kommet/ it has arrived\n\n\n\n\u00a0(Foto: Julias vita dr\u00f6mmar)\n\nAt House Doctor- lysekrona jeg kj\u00f8pte fra Landstil var sendt, fikk jeg vite i g\u00e5r. GJETT om jeg har gledet meg\\! Det er jo ganske mange som har den, og den er jo slettes ingen nyhet i kolleksjonen, men jeg blir aldri lei. Enkel, men samtidig s\u00e5 utrolig skj\u00f8nn. Og passer perfekt inn i denne stilen som vi liker s\u00e5 godt. N\u00e5 kom det akkurat en lapp i postkassa om at den er kommet, s\u00e5 jeg m\u00e5 l\u00f8pe\\!\n\nStine  kl. \n\n14:27           \n\n#### 13 kommentarer:\n\n\n\n\n\nSimones Country Home sa...\n\n\u00c5h heldige du. Den var lekker ja. ;o)  \nSkj\u00f8nner du gleder deg.  \n  \nEnjoy. :o)  \n  \nKlem Simone\n\n 28. april 2010 kl. 15:03    \n\n\n\n\n\n\\-monica- sa...\n\nUtrolig sjarmerende\\!  \n  \nKos deg med lysekronen din.  \n  \n\\-monica-\n\n\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00e5 fin den \u00e4r\\! Helt enkelt underbar, f\u00f6rst\u00e5r din gl\u00e4dje\\!  \n  \nHilsen Monica\n\n\n\n\n\n\u00c5\u00e5 s\u00e5 heldig den \u00f8nsker jeg meg ogs\u00e5...Kos deg:))\n\n 28. april 2010 kl. 16:29    \n\n \n\nS\u00e5 fin lysekrone\\!\\! Gleder meg til bilder n\u00e5r du f\u00e5r hengt den opp :-) Du har jo en s\u00e5 utrolig fin blogg og et vakkert hjem\\! G\u00e5r rett hjem i min inspirasjonsmappe, ihvertfall\\! Hehe\\! \u00d8nsker deg en fin dag videre :-) God klem\n\n 28. april 2010 kl. 16:30    \n\n\n\n\n\nEngler, ull og lavendel sa...\n\nS\u00e5 heldig du er. Den er nydelig, s\u00e5 den st\u00e5r p\u00e5 \u00f8nskelisten her ogs\u00e5.  \nKlem fra meg\n\nDen er kjempe fin ;) Skal hente min i helgen jeg ogs\u00e5 :)  \n\n\n\n\nFamilien Furu sa...\n\n\u00c5 s\u00e5 heldig du er - den er helt nydelig\\!\n\n 28. april 2010 kl. 18:38    \n\n\n\n\n\nMinka sa...\n\nDen er bare helt lekker..Og den blir veldig flott hos deg, klems..\n\n 28. april 2010 kl. 19:22    \n\n\n\n\n\nMor og datter sa...\n\nnydelig nydelig :) :)\n\n 28. april 2010 kl. 20:40    \n\n\n\n\n\nElin med Draumesidene sa...\n\nRett og slett vakker\\!  \nHeldige du\\!  \n  \nGod klem fr\u00e5 Elin :)\n\n 28. april 2010 kl. 21:04    \n\n \n\nKnitwear sa...\n\nbeau \\!\n\n 29. april 2010 kl. 09:14    \n\n    \n\n\n\n  - Stine  \n    Jobber som grafisk designer i Skeidar. Vi pusser opp en nydelig byg\u00e5rdsleilighet fra 1897. Jeg elsker \u00e5 lese interi\u00f8rmagasiner, ta bilder og lage mat. Stilen min er fortsatt litt vintage, men stadig mer klassisk og chic. Velkommen til \u00e5 f\u00f8lge med\\!\n\n## Welcome everyone\n\nWelcome to Vintage Chic\\!  \n\n  \nWorking as a graphic designer at the interior store LIVING. I live together with my husband in Oslo, Norway. We are redecorating an old apartment from 1897. The style is vintage, but chic\\!  \n  \n\nFeel free to write a comment if you want, I appreciate it\\!  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7dc7ddd-f5a3-4412-8572-d34f0a1a22ac"}
+{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2012/04/verdt-ta-vare-pa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:32Z", "text": "    \n\n## s\u00f8ndag 22. april 2012\n\n### VERDT \u00c5 TA VARE P\u00c5\n\n\n\n\u00a0Dette har jeg hatt lyst til \u00e5 henge opp lenge\\! Dette lille stativet som man henger kluter og h\u00e5ndkl\u00e6r p\u00e5. Jeg har kj\u00f8pt det brukt (BOMBE\\!) og det minner igjen om min Bestemors kj\u00f8kken da vet dere. Hun hadde jo en s\u00e5nn og n\u00e5 har vi ogs\u00e5 hengt opp et p\u00e5 v\u00e5rt nymalte kj\u00f8kken. DADA\\!\n\n  \n\n\n\u00d8sekaret har ogs\u00e5 endelig f\u00e5tt sin plass. Det er rart at ting kan bety mye for en. Det er jo bare materialistiske ting, men noen ting bringer med seg gode minner og historier som er verdt \u00e5 ta vare p\u00e5. N\u00e5r jeg lukker \u00f8ynene og drikker vann av dette \u00f8sekaret er jeg tilbake p\u00e5 g\u00e5rden til Bestemor og Bestefar. . Jeg har v\u00e6rt ute og l\u00f8pt og lekt med mine s\u00f8sken og er utrolig t\u00f8rst. Ingenting smaker som br\u00f8nnvannet p\u00e5 kj\u00f8kkenet til Tante Tila da. Det var fast sedvane og var det en ting jeg \u00f8nsket fra boet da vi delte, var det dette \u00f8sekaret.\u00a0\n\n  \n\n\nSer dere litt av hva vi har gjort p\u00e5 kj\u00f8kkenet? Jeg gleder meg s\u00e5 til \u00e5 vise dere alt n\u00e5, men det er bitte-litt igjen selv om vi har st\u00e5tt p\u00e5 i hele helga. Men jeg begynner \u00e5 vise dere detaljer s\u00e5 f\u00e5r dere se helheten til slutt. Det har blitt s\u00e5 fiiiiint syns vi\\!\n\n Lagt inn av LIVS LYST   kl. 11:24        \n\n Etiketter: kj\u00f8kken \n\n#### 17 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    sylvia22. april 2012 kl. 11:33\n    \n    hei Liv,  \n    s\u00e5 nydelig, ja disse tinga vekker minner hos mange, ja hos meg \u00e5.  \n    ha en fin s\u00f8ndag.  \n    klem fra sylvia\n    \n2.  \n    \n    Anonym22. april 2012 kl. 11:48\n    \n    \u00c5hh, s\u00e5 fiiint... Husker s\u00e5 godt det med \u00e5 drikke av \u00f8se jeg ogs\u00e5 - aldri smakte vannet bedre... Den hang p\u00e5 en krok ved siden av en utslagsvask med en gr\u00f8nn gummikant, nede p\u00e5 kj\u00f8kkenet hos farmor og farfar, vi bodde i 2. etg. og de i 1. - ser det hele for meg\\! Takket v\u00e6re ditt innlegg - det var koselig \u00e5 bli minnet p\u00e5 det, s\u00e5 tusen takk Liv. Vakre h\u00e5ndkl\u00e6r og vakre bilder, som alltid.  \n    GOD S\u00d8NDAG\\!\n    \n3.  \n    \n    Tre Engler22. april 2012 kl. 11:53\n    \n    Hei\\!  \n    S\u00e5 koselig det ble:)  \n    Ha en str\u00e5lende s\u00f8ndag\\!  \n      \n    Klem Merete\n    \n4.  \n    \n    Huset i Lunden22. april 2012 kl. 12:03\n    \n    Disse stativene er jo veldig praktiske ogs\u00e5, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re dekorative\\! I Lunden var de veldig glad i disse, og til og med p\u00e5 soverommene henger det s\u00e5nne\\! Kjempekoselig med ting som bringer fram minner\\! Tingene er kanskje ikke s\u00e5 verdifulle i kroner og \u00f8re, men til gjengjeld s\u00e5 mye verdt for den som kan f\u00e5 tilbake en god f\u00f8lelse som den ellers hadde glemt.  \n      \n    Ha en GOD s\u00f8ndag :o)  \n    klem\n    \n5.  \n    \n    MissMette22. april 2012 kl. 12:59\n    \n    S\u00e5 koselig \u10e6 ... og herlige bilder  \n    som alltid, Liv :) \u00d8nsker deg en  \n    riktig fiiiiiiiin s\u00f8ndag \u10e6 Klem fra  \n    Mette\n    \n6.  \n    \n    Bl\u00e5b\u00e6rtua22. april 2012 kl. 14:01\n    \n    Husker mormor hadde ein slik som ho hang kluter og handkle p\u00e5,s\u00e5 kjekkt n\u00e5r ting henter fram gode minner:)  \n    \u00d8nske deg ein fin s\u00f8ndag\\!\n    \n7.  \n    \n    erdbeerdiamant22. april 2012 kl. 14:52\n    \n    Dear Liv,  \n      \n    is looks soooo pretty\\! Shame on me, but I love your knitted towel most :)  \n    Have a great sunday.  \n      \n    Hugs,  \n      \n    Tracey-Ann\n    \n8.  \n    \n    Bl\u00e5tt til lyst22. april 2012 kl. 15:42\n    \n    Koselig\\!  \n    Her p\u00e5 g\u00e5rden hang det en slik vann\u00f8se ved utslagsvasken, og alle som var innom kj\u00f8kkenet tok seg en slurk vann av \u00f8sa.  \n    Jeg har flere klutestativ som det du viser, og synes de er veldig praktiske. Det eldste jeg har ble laget av en ung og pengelens ingeni\u00f8r i 1924. Han og hans unge frue m\u00e5tte lage julegavene selv, s\u00e5 han laget klutestativ og hun sydde lommeb\u00f8ker.  \n    Takk for porten til minnene - Liv\n    \n9.  \n    \n    Dronninghuset22. april 2012 kl. 17:29\n    \n    HEI LIV,  \n    s\u00e5 trivelig. jeg har tatt med en gammel ause hjemmefra. den hang ved utslagsvasken og pappa pleide alltid drikke kaldt vann fra springen i den. herlig slitt er den blitt gjennom \u00e5renes l\u00f8p.  \n    en skatt i mine \u00f8yne ;-))  \n    klem TOVE\n    \n10. \n    \n    Valentina22. april 2012 kl. 17:54\n    \n    interesting ... unusual and beautiful. a pleasant evening. Valentina\n    \n11. \n    \n    Anonym22. april 2012 kl. 19:24\n    \n    Hei\\! En s\u00e5nn \u00f8se har jeg tatt vare p\u00e5 fra mine foreldre. Da jeg var liten hang den alltid ved siden av utslagsvasken, og det var jo veldig lettvint \u00e5 bare stikke den under springen. Tror ingen tenkte p\u00e5 smittefare og den slags selv om mamma'n min var sykepleier. Og s\u00e5 vidt jeg husker ble vi ikke syke heller. Gleder meg til fortsettelsen av innlegget ditt. Ser ut som noe lysebl\u00e5tt og da er jeg solgt. \u00d8nsker deg en fin s\u00f8ndagskveld. Hilsen Berit\n    \n12. \n    \n    \\-Mia-22. april 2012 kl. 20:45\n    \n    Nydelige detaljbilder, og koselig historie\\! :-) Gleder meg til \u00e5 se mer fra kj\u00f8kkenet\\! Ha en koselig s\u00f8ndagskveld, Liv\\! KLEM\n    \n13. \n    \n    Byfrua22. april 2012 kl. 21:03\n    \n    Slikt \u00f8sekar hadde mormor og bessen min p\u00e5 hytta - herlig \u00e5 drikke vann fra br\u00f8nnen i det:))  \n    Blir spennende \u00e5 se kj\u00f8kkenet:))  \n      \n    Klem\n    \n14. \n    \n    Monica22. april 2012 kl. 21:47\n    \n    Ser ut som dere har malt kj\u00f8kkenet, ser fint ut ja. Samler p\u00e5 minner fra min bestemors hus jeg ogs\u00e5, for der var jeg mye mer enn hos farfar i grunn. \u00c5 drikke av ei slik \u00f8se er et av mine minner ogs\u00e5, har et par slike p\u00e5 kj\u00f8kkenet i farfar-huset.  \n      \n    Gratulerer med overst\u00e5tt forresten:-)  \n      \n    Maling er vel en av de bedre m\u00e5ter \u00e5 feire bursdag p\u00e5, er det ikke?  \n    Husker jeg stod og malte et av soverommene p\u00e5 loftet i farfar-huset turkis p\u00e5 40-\u00e5rs dagen min :)) (Feiret en annen dag da.)\n    \n15. \n    \n    Pia22. april 2012 kl. 21:59\n    \n    S\u00e5 vackert med gamla bruksf\u00f6rem\u00e5l\\! Ha en bra ny vecka\\!\n    \n    \n    Anonym22. april 2012 kl. 22:03\n    \n    Akkurat s\u00e5nn hadde mine besteforeldre ogs\u00e5\\!\n    \n    \n    Anonym22. april 2012 kl. 22:15\n    \n    Ble helt varm i kroppen da jeg s\u00e5 disse bildene\\! Just s\u00e5nn hadde bestefar ogs\u00e5, husker s\u00e5 godt at jeg alltid var s\u00e5 n\u00f8ye med \u00e5 henge opp kopph\u00e5ndduken pent etter at jeg var ferdig med \u00e5 vaske opp inne hos han (jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 vokse opp i hus med k\u00e5r) og den helt spesielle smaken av metall og vann n\u00e5r jeg drakk fra \u00f8sen... Rart hvordan bilder kan trylle frem hva man trodde var glemte minner\\! Takk for at du ga meg en dyrebar n\u00f8kkel inn til mitt barndoms rike\\!\n    \n## turn\u00e9liste: foredraget \"Den store koftejakten\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18ba9c57-c106-4a3b-a927-b1c13961124f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Her-gar-hacker-alarmen-oftere-enn-for-128840b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:05:21Z", "text": "# Her g\u00e5r hacker-alarmen oftere enn f\u00f8r\n\nLars Inge Staveland\n\nOppdatert: 09.feb.2013 15:01\n\nPublisert: 08.feb.2013 10:29\n\n  - \n    \n     - I 2012 h\u00e5ndterte vi her dobbelt s\u00e5 mange alvorlige saker, typisk relatert til spinonasje, i 2012 som i 2011. Vi hadde 46 saker av denne typen i fjor, sier Marte Meo i NSM.  FOTO: ROBERT MCPHERSON \n\nOlje og gass. Kraftverk. Forsvarets v\u00e5pensystemer. Antall hackerangrep mot viktige samfunnsvirksomheter er doblet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nForm\u00e5let kan v\u00e6re \u00e5 stjele sensitiv informasjon eller \u00e5 utf\u00f8re sabotasje mot viktige samfunnsvirksomheter.\n\nOperasjonssenteret til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ligger p\u00e5 Bryn i Oslo. \u00c9n eller flere sensorer plassert rundt i viktige private eller offentlige virksomheter har oppdaget et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 trenge seg inn i et sikret datanettverk.\n\nForm\u00e5let kan v\u00e6re \u00e5 stjele sensitiv informasjon eller \u00e5 utf\u00f8re sabotasje mot viktige samfunnsvirksomheter.\n\nTil n\u00e5 har Norge v\u00e6rt spart for kjente, vellykkede sabotasjeangrep. Men aldri tidligere har det v\u00e6rt registrert flere hackingfors\u00f8k mot Norge.\n\nFerske tall fra NSM viser at antall fors\u00f8k er doblet p\u00e5 ett \u00e5r.\n\n\u2014 I 2012 h\u00e5ndterte vi her dobbelt s\u00e5 mange alvorlige saker, typisk relatert til spionasje, i 2012 som i 2011. Vi hadde 46 saker av denne typen i fjor, sier Marie Moe, seksjonssjef i NSM.\n\n## Mer spionasje\n\nDet er uklart hva som er \u00e5rsaken til \u00f8kningen. Men det mest sannsynlige er at det dreier seg om \u00f8kende spionasjevirksomhet. Bak angrepene kan det st\u00e5 datakyndige privatpersoner eller fremmede lands etterretningstjenester.\n\nDen siste tiden har mange angrep vist seg \u00e5 komme fra Kina.\n\nOfte er det tilsynelatende uskyldige e-poster som blir brukt til \u00e5 infisere datasystemer med s\u00e5kalte skadevare, virus eller ormer. At en ansatt klikker seg inn p\u00e5 et ondsinnet e-postvedlegg, kan v\u00e6re nok til at hele datasystemer blir infisert.\n\nDet er slett ikke tilfeldig hvem som mottar e-postene.\n\n\u2014 Det er spesielt sektorene forsvar, olje og gass, h\u00f8yteknologisk industri, energi og myndigheter som blir rammet. Man tar i bruk skreddersydde og ondsinnede vedlegg for \u00e5 lure en bestemt gruppe mottagere som man regner som interessante, sier Moe.\n\nAndre ganger blir man rammet selv om det sikrede nettverket ikke er tilknyttet internett. I 2008 kom uvedkommende seg inn p\u00e5 Forsvarets sikrede datasystemer.\n\n## Frykter angrep\n\n\u2014 Vi hadde en hendelse i Afghanistan i 2008 der noen klarte \u00e5 f\u00e5 adgang til v\u00e5rt graderte system via en minnepinne. Noen hadde flyttet minnepinnen fra en internettmaskin, og puttet den inn i en av v\u00e5re graderte maskiner. Der l\u00e5 det en ondsinnet kode, sier generalmajor Roar Sundseth, sjef for Cyberforsvaret. Det er Norges ferskeste forsvarsgren, og skal blant annet beskytte Forsvaret mot fiendtlige angrep p\u00e5 data- og v\u00e5pensystemer.\n\nDen gangen ble aktiviteten oppdaget f\u00f8r det ble gjort stor skade. Cyberforsvaret skal beskytte Forsvarets datasystemer i freds- og krigstid. En sabotasjehandling i krigstid kan redusere slagkraften betydelig.\n\n\u2014 Vi har nettopp f\u00e5tt sj\u00f8m\u00e5lsmissilet p\u00e5 plass. Det er et formidabelt v\u00e5pen. Men det vil ikke fungere dersom noen klarer \u00e5 blokkere informasjonen som missilet er avhengig av, sier Sundseth.\n\nI 2010 skapte dataormen Stuxnet frykt for skadelig programvare spredt p\u00e5 nett. Den var rettet mot iranske atomsentrifuger, og selv om det aldri er bekreftet antar man at Israel og USA sto bak angrepet. Stuxnet spredte seg imidlertid p\u00e5 internett.\n\n\u2014 Stuxnet-hendelsen gjorde at man for alvor s\u00e5 for seg scenarier som kan f\u00f8re til at man blir uten str\u00f8m eller annen kritisk infrastruktur. Vi innser at man m\u00e5 forberede seg p\u00e5 denne type skrekkscenarier, men man har ikke v\u00e6rt utsatt for dette i Norge.\n\n# Fakta: Hva er en dataorm?\n\nDataormer er en variant av et datavirus, men som kan spres p\u00e5 egen h\u00e5nd. Programmet kan brukes til \u00e5 kopiere passord og ta kontroll over datamaskiner.Datavirus kopierer seg selv inn i kildekoden til enkelte filer, og videre n\u00e5r disse filene blir \u00e5pnet.Trojansk hest utgj\u00f8r seg for \u00e5 v\u00e6re programvare som folk \u00f8nsker og s\u00e5 laster ned. Senere kan det angripe maskinen.\n\n# Fakta: Kjente cyberangrep\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71ba5cf5-4ca1-4731-8596-a39b58262038"}
+{"url": "https://www.sparebank1.no/nb/nordvest/om-oss/om-banken/visjon-og-verdier.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:06Z", "text": "# Visjon og verdier\n\nSpareBank\u00a01 Nordvests visjon og verdier er retningsgivende for alle v\u00e5re medarbeidere og\u00a0for m\u00e5ten vi driver virksomheten p\u00e5 og tar vare p\u00e5 kundene v\u00e5re.  \n\nSammen setter\u00a0de en standard for hvordan vi skaper verdier for v\u00e5re egenkapitalbeviseiere, innskytere,\u00a0kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te.\u00a0\n\nV\u00e5r\u00a0visjon er **Sammen skaper vi verdier**.\n\nSpareBank\u00a01 Nordvest skal v\u00e6re en solid, l\u00f8nnsom og selvstendig bank lokalisert i M\u00f8re og\u00a0Romsdal. Vi skal v\u00e6re attraktive for ansatte, kunder, egenkapitalbeviseiere og\u00a0samarbeidspartnere gjennom \u00e5 dyrke frem kvalitet og effektivitet. Vi skal v\u00e6re\u00a0kjente for \u00e5 v\u00e6re kompetente, personlige og profesjonelle.\n\nVi\u00a0setter v\u00e5r \u00e6re i \u00e5 v\u00e6re personlig, med motiverte og engasjerte ansatte. Vi vil v\u00e6re den mest profesjonelle r\u00e5dgiveren, med de mest kompetente medarbeiderne.\n\nSlik\u00a0vil vi at du skal tenke p\u00e5 oss. Personlig. Profesjonell. Fordi vi bryr oss om kundene v\u00e5re.\n\nSpareBank\u00a01 Nordvest. Den kundedrevne og lokale digitalbanken.\n\nV\u00e5rt\u00a0verdigrunnlag\n\nV\u00e5re\u00a0verdier motiverer oss til innsats og gode prestasjoner. De minner oss stadig p\u00e5\u00a0hvordan vi skal opptre i m\u00f8tet med v\u00e5re kunder, kolleger og samarbeidspartnere.\u00a0Vi skal oppleves som dyktig, n\u00e6r og aktiv.\n\n  - Dyktig\n  - N\u00e6r\n  - Aktiv\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7db84cc-2efc-4a5b-bf1f-4db6fb673546"}
+{"url": "http://brokke.com/no/partner/sormegleren/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:59Z", "text": "## S\u00f8rmegleren er i Brokke\n\n*Brokke er et etablert hytteomr\u00e5de enten du velger hytte p\u00e5 h\u00f8yfjellet eller er ute etter en st\u00f8rre hytte med alle fasiliteter, n\u00e6rt alpinanlegg og preparerte skil\u00f8yper.*\n\n*I Brokke kan du oppleve kilometervis med preparerte skil\u00f8yper uten k\u00f8 i l\u00f8ypa, praktfull natur rett utenfor hytted\u00f8ra, solrikt omr\u00e5de like ved Brokke alpinsenter.*\n\nEr du p\u00e5 utkikk etter ferdig hytte, se p\u00e5 v\u00e5re prospekt og dr\u00f8m deg vekk til h\u00f8yfjellet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dadb273e-f58f-41ef-a446-7bc901992b98"}
+{"url": "http://www.vagabond.no/anbefalinger/2014-12/vare-favoritter-cafe-hawelka-wien", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:42Z", "text": "# V\u00e5re favoritter: Caf\u00e9 Hawelka, Wien\n\n*Tekst*\n\n## Per J. Andersson\n\n*Foto*\n\n> ### Per J Andersson\n> I femti\u00e5rene ble Hawelka et samlingssted for byens forfattere og litteraturkritikere. Hit gikk ogs\u00e5 arkitekten Hundertwasser, han som har tegnet huset i L\u00f6wengasse som ser ut som en blanding av en LSD-tripp og en scene fra Smurfene.\n\n## Tradisjonsrik forfatterkaf\u00e9\n\n**En kopp kaffe**, en sigarett og en samtale om litteratur, politikk og verden av i g\u00e5r. Wien har mange gamle kafeer, flere av dem er mer enn hundre \u00e5r, og alle har hatt Europas litter\u00e6re og politiske st\u00f8rrelser blant sine stamgjester. Sigmund Freud vanket p\u00e5 Caf\u00e9 Landtmann n\u00e5r han ikke gikk p\u00e5 Caf\u00e9 Central, der kommunister som Lenin og Trotskij og zionismens far, Theodor Herzl, ogs\u00e5 vanket.  \nCaf\u00e9 Hawelka er ikke like gammel. Det var f\u00f8rst i 1939 at Josefine og Leopold Hawelka \u00e5pnet kafeen sin i Dorotheergasse. Det r\u00f8d- og gr\u00e5stripete stoffet i sofaene er slitent, veggene er brune og trestolene er litt vaklevorne. Flere av gjestene ser ut til \u00e5 v\u00e6re like trauste innslag i lokalet som interi\u00f8ret. Dagens aviser ligger fremme p\u00e5 bord.  \nI femti\u00e5rene ble Hawelka et samlingssted for byens forfattere og litteraturkritikere. Hit gikk ogs\u00e5 arkitekten Hundertwasser, han som har tegnet huset i L\u00f6wengasse som ser ut som en blanding av en LSD-tripp og en scene fra Smurfene. Jeg bestiller en kopp kaffe og sitter s\u00e5 i timevis og skriver p\u00e5 romanen om mitt liv i min Moleskine-bok. Servit\u00f8renser anerkjennende p\u00e5 meg, for her er det helt greit \u00e5 bli sittende s\u00e5 lenge du vil.\n\n**Dorotheergasse 6, t-bane til Stefanplatz. God litteratur: Stefan Zweig: *Verden av i g\u00e5r \u2013 en europeers erindring*.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7990ceea-eea5-49f8-93e6-3e8c3c8e745c"}
+{"url": "https://nasjonalforeningen.wordpress.com/2014/08/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:35Z", "text": "# Mer \u00abgympa\u00bb for svenske elever etter\u00a0valget?\n\n**28** *torsdag* Aug 2014\n\nPosted  by Lisbet Rugtvedt in Folkehelse, Skole\n\nEt tema i den svenske valgkampen som har fenget v\u00e5r interesse, er et utspill om 100 timer mer kropps\u00f8ving.\u00a0Utspillets talsmann er ingen ringere enn dagens utdanningsminister Jan Bj\u00f6rklund og hele regjeringen stiller seg bak.\n\n\u2013 *Det har skjedd livsstilsforandringer i l\u00f8pet av noen ti\u00e5r der stadig flere ungdommer sitter helt stille. Det finns mer hurtigmat enn f\u00f8r, og barn og unge blir skysset til ulike aktiviteter i stedet for \u00e5 g\u00e5. Alt dette gj\u00f8r at behovet for at ungdommer r\u00f8rer p\u00e5 seg \u00f8ker,\u00a0sier Bj\u00f6rklund til svt.*\n\nSamme mann har m\u00e5ttet svare for \u00abkraftig fors\u00e4mring\u00bb\u00a0i de siste rundene med internasjonale PISA-tester i lesing, matematikk og naturfag.(Svenske skoleresultater kan det alts\u00e5 sies mye om, men ikke her). Det interessante \u00e5 legge merke til er at naboene v\u00e5re \u00e5penbart er bedre til \u00e5 ha flere tanker i hodet p\u00e5 en gang enn hva den norske skoledebatten tyder p\u00e5.\n\nI v\u00e5r skoledebatt settes krav om mer fysisk aktivitet og sunne m\u00e5ltider opp mot kunnskap og l\u00e6ring. En av de mest ivrige i disse \u00f8velsene er Venstre, s\u00f8sterpartiet til Bj\u00f6rklunds Folkparti. \u00a0\n\nVi trenger ogs\u00e5 mer fysisk aktivitet i skolen. Men Norge sl\u00e5r Sverige s\u00e5 det suser n\u00e5r det gjelder antallet kropps\u00f8vingstimer. I f\u00f8lge oppslaget p\u00e5 svt.se\u00a0har svenske elever bare 500 timer kropps\u00f8ving i grunnskolen. Vi har 701 timer fra 1. \u2013 10.trinn. I tillegg har vi f\u00e5tt valgfaget fysisk aktivitet og helse som er blitt et popul\u00e6rt valg hos v\u00e5re ungdomsskoleelever, og vi har ekstratimene til fysisk aktivitet p\u00e5 5. -7.trinn.\n\nVi er med andre oss ikke s\u00e5 verst. Kropps\u00f8ving er et viktig kunnskapsfag med krav til teoretisk kompetanse, og ikke bare fysisk aktivitet. Det vi trenger mer av, er f\u00f8rst og fremst mer aktivitet hver dag som sikrer elevenes helse og som gir glede og motivasjon til \u00e5 fortsette \u00e5 v\u00e6re aktive utenfor skolen. Med *litt me*r innsats og systematikk kunne vi f\u00e5tt sikret en time fysisk aktivitet om dagens for alle v\u00e5re elever i grunnskolen.\n\nSlik vinden bl\u00e5ser n\u00e5, ser det ut til at det blir regjeringsskifte i Sverige og at Bj\u00f6rklund m\u00e5 pakke skolesakene. Men viljen til mer fysisk aktivitet ser ut til \u00e5 v\u00e6re bra p\u00e5 motsatt politisk side ogs\u00e5. \u00a0Sosialdemokratene uttaler:\n\n\u2013 I*nf\u00f6r daglig fysisk aktivitet i skolan \u2013 lika sj\u00e4lvklart som varm lunch. N\u00e4r varm lunch inf\u00f6rdes i Sveriges skolor \u00e5r 1946 var det ett enormt viktigt politiskt beslut \u2013 b\u00e5de f\u00f6r elevernas h\u00e4lsa och deras inl\u00e4rning. Daglig fysisk aktivitet \u00e4r minst lika viktig och borde vara lika sj\u00e4lvklar som varm lunch.*\n\nDet lyder bra.\n\n\u00a0\n# Demensdiagnose, og hva\u00a0n\u00e5?\n\n**22** *fredag* Aug 2014\n\nPosted  by Lisbet Rugtvedt in Demens, Frivillighet\n**\u2248 4 kommentarer**\n**Stikkord**\n\nAlzheimer, demens, demensdiagnose, Nasjonalforeningen for folkehelsen\n\nVi har v\u00e6rt en tur i Skottland og l\u00e6rt om deres arbeid med oppf\u00f8lging og st\u00f8tte til mennesker som har f\u00e5tt en demensdiagnose. Mange kunnskapsrike folk delte erfaringer som vi kan bruke i Norge. Men det sterkeste inntrykket gjorde Stewart som selv har Alzheimer.\n\n\u2013 I don't suffer from Alzheimer any more, now I'm living with it, fortalte Stewart entusiastisk.\n\nHan fikk diagnosen da han var 61 \u00e5r. F\u00f8rst ville han ikke fortelle det til noen, og ville ikke treffe noen. Selvtilliten forsvant. Sykdommen har blant annet rammet evnen hans til \u00e5 tolke synsinntrykk, noe som skaper en rekke problemer. Pussig synes han \u2013 han kan fremdeles l\u00f8se sudoku, men sykdommen har rammet hjernen der hvor kryssordferdighetene satt. N\u00e5 finner han ikke lenger ordene. Det er nyttig \u00e5 bli minnet om at demens kan arte seg p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter og at man kan ha mange ressurser inntakt i lang tid.\n\nStewart ble, f\u00f8rst motvillig, med p\u00e5 en s\u00e5kalt \u00abfamily workshop\u00bb for personer med demens. N\u00e5 har han f\u00e5tt nye venner, f\u00e5tt kunnskap om demenssykdom og har blitt med i p\u00e5virkningsarbeid for saker som er viktige for personer med demens. Han har f\u00e5tt en ny trygghet p\u00e5 at han kan bidra. En viktig sak for ham er at det m\u00e5 finnes mennesker \u00e5 henvende seg til for \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt oppgaver p\u00e5 offentlige kontorer. Han mener det m\u00e5 settes en stopper for at alle slags offentlige tjenester kun skal baseres p\u00e5 selvbetjente maskiner.\n\nStewart er en av dem som har hatt tilgang til 5-trinnsoppf\u00f8lgingen som skotske myndigheter har sagt at alle som f\u00e5r en demensdiagnose skal f\u00e5 ett \u00e5rs oppf\u00f8lging med:\n\n  - Hjelp til \u00e5 forst\u00e5 sykdommen og h\u00e5ndtere symptomer\n  - Hjelp til \u00e5 ta beslutninger om framtida som gjelder blant annet juridiske og \u00f8konomisk forhold\n  - Hjelp til \u00e5 opprettholde og utvikle sosialt nettverk og kontakt med n\u00e6rmilj\u00f8et\n  - Likemannsst\u00f8tte: knytte kontakter med andre personer med demens og deres p\u00e5r\u00f8rende\n  - Hjelp til \u00e5 planlegge for framtidig pleie og omsorg\n\nEtter dette \u00e5ret med oppf\u00f8lging, skal det settes inn nye tiltak som tar utgangspunkt i den enkeltes behov.\n\nI Norge har vi ingen tydelig politikk eller plan for oppf\u00f8lging etter at en person har f\u00e5tt en demensdiagnose. Noen f\u00e5r sikkert god hjelp likevel, men Norge\u00a0burde ha en felles plan for et minimum av oppf\u00f8lging \u2013 slik de har i Skottland. Mange av punktene egner seg godt for \u00e5 gj\u00f8res i samarbeid med frivillige, ikke minst det \u00e5 s\u00f8rge for fortsatt sosial kontakt. Nasjonalforeningen for folkehelsen gir allerede tilbud innen mange av de fem punktene. Men vi vil ha myndighetene p\u00e5 banen s\u00e5 vi kan samarbeide om noe som kan gjelde alle og som det legges tilstrekkelig med ressurser inn i.\n\n# NSB gj\u00f8r Norge\u00a0latere\n\n**04** *mandag* Aug 2014\n\nPosted  by Lisbet Rugtvedt in Folkehelse, Sykling\n\nJeg har v\u00e6rt lat i sommer. I tillegg til \u00e5 skylde p\u00e5 det fine v\u00e6ret, kan jeg forsvare meg med at NSB torpederte min mest reelle intensjon om en litt lengre sykkeltur. Den skulle g\u00e5 til Brunlanes, med Stavern, Nevlunghavn og Helgeroa. Du kan sykle landeveiene i et vakkert landskap med \u00e5ker og eng eller langs kyststien som g\u00e5r i vannkanten rundt hele neset. Favorittstedet mitt er vakre og mystiske M\u00f8len\u00a0med sitt veldige rullesteinsomr\u00e5de, g\u00e5tefulle gravhauger og havet dundrende inn over rullesteinene.\n\nPlanen var \u00e5 ta toget til Larvik og sykle derfra. Men NSB st\u00f8ttet i liten grad ideen. Jeg hadde en mistanke om det, s\u00e5 jeg ringte et telefonnummer som NSB.no oppga for sykkelrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n\u2013 G\u00e5r det greit \u00e5 ta med sykkel p\u00e5 Vestfoldbanen fra Oslo til Larvik klokka 09.40 i morgen?  \n\u2013 Dessverre kan det ikke reserveres noen plass p\u00e5 Vestfoldbanen. Du kan ta med sykkel som h\u00e5ndbagasje, men det er bare mulig f\u00e5 med to til fem sykler p\u00e5 den strekningen siden de m\u00e5 st\u00e5 i midtgangen. M\u00f8t opp tidlig s\u00e5 *kan det hende* du kommer med. Kondukt\u00f8ren vil avgj\u00f8re om det er plass.\n\nHm. S\u00e5 jeg kunne risikere \u00e5 m\u00f8te opp med sykkel, bli avvist og m\u00e5tte dra hjem igjen med sykkelen. (Ingen som vil beholde sykkelen sin etterlater den over natta ved Oslo S.) Om sykkelen fikk plass den ene veien, kunne det g\u00e5 skeis p\u00e5 hjemturen. Jeg sov p\u00e5 det, og feiget ut. Sykkelen ble hjemme og det ble tog og buss i stedet. Toget var stappfullt allerede p\u00e5 Oslo S av folk og pakkenelliker fra Gardermoen. Sykkelen hadde ikke hatt stor sjanse.\n\nVestfoldbanen hadde over fire millioner trafikanter i 2013, men f\u00e5 sykler antar jeg.. Tilrettelegging for trygg parkering av sykler, slik som i Sandefjord og Drammen hvor det er etablert \u00absykkelhotell\u00bb, kan bidra til at flere pendlere kan kombinere tog og sykkel. Men det burde ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 *med* seg sykkelen slik at reisen kan fortsette med sykkel n\u00e5r du er p\u00e5 togstoppet. Hvor vanskelig kan det v\u00e6re hekte p\u00e5 en ekstra vogn til sykler?\n\n\u00abReis milj\u00f8vennlig, reis med toget\u00bb, skriver NSB\u00a0p\u00e5 sin Vestfoldbanen-side og skryter av hvor lett det er \u00e5 komme seg til Gardermoen via Vestfoldbanen n\u00e5r du skal fly. Sykkel er sjelden er fullgod erstatning for fly, men kombinasjonen tog og sykkel er i hvertfall ofte et supert alternativ til bil. Bra for milj\u00f8et og bra for helsa.\n\n# Om meg\n\n\n\n#### Lisbet Rugtvedt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a70dbaf-3b80-4e44-9967-995e0e1d913f"}
+{"url": "http://elisabethsborg.blogspot.com/2013/07/svart-hvitt-bilder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:13Z", "text": "## s\u00f8ndag 21. juli 2013\n\n### Svart / Hvitt bilder.....\n\n\n\n  \n\n\n  \n*God kveld, god kveld....alt vel?*\n\n*N\u00e5 som ramme samlingen begynner \u00e5 vokse seg st\u00f8rre er det\u00a0*\n*p\u00e5 tide \u00e5 tenke ut bilder som skal i rammene.*\n\n*En ting er sikkert bildene skal holdes i svart/hvitt.\u00a0*\n\n*Synes det ser skikkelig stilig ut, og f\u00e5r mer fokus p\u00e5 motivet enn fargene.*\n\n*Rene Syden stemningen her om dagen.*\n\n*Bading og soling er det mye av, jeg derimot synes det er godt i skyggen:-)*\n\n*Klem fra meg, Elisabeth*\n\n  \nElisabeths Borg             \n\n#### 1 kommentar:\n\n1.  \n    \n    idylloghim.blogspot.com22. juli 2013 kl. 00:49\n    \n    Hei:) svart/hvit bilder er alltid fint og dekorativt:)) h\u00e5pe du har hatt ein fin s\u00f8ndag...n\u00e5 er sommeren kommet innom Vestlandet, ser det ut som ... ;))natti . Klem fra Ann Elin\n    \n  \n    \n\n\n\n  - Elisabeths Borg\n    \n  - \n    \n    De vakreste.....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36810869-709a-45b6-835e-bca3e8792426"}
+{"url": "http://www.dagbladet.no/2009/01/08/kjendis/erekrenkelser/google/blogging/ytringsfrihet/4292481/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:14Z", "text": "## Modell saks\u00f8ker Google\n\nBle kalt en l\u00f8saktig, gammel heks.\n\n8\\. januar 2009 kl. 13.19\n\n# L\u00f8rdag er selve Lotto-dagen og det er hele 14 mill. i potten\n\n\n||| (Dagbladet.no): Den kanadiske modellen Liskula Cohen (36) g\u00e5r til sak mot Google-eide Blogger.com for \u00e5 f\u00e5 vite identiteten til en blogger som har sjikanert henne, skriver New York Daily News.\n\nP\u00e5 bloggen \u00abSkanks in NYC\u00bb har den anonyme bloggeren utelukkende trukket fram Cohen, som figurerer p\u00e5 en rekke bilder av privat karakter. Bloggeren kommer ogs\u00e5 med en rekke forn\u00e6rmelsende uttalelser:  \n**  \n\\- Hun er en psykotisk, l\u00f8gnaktig, l\u00f8saktig (...) t\u00f8s, heter det i bloggen.**\n\n\\- Hun var kanskje heit for ti \u00e5r siden, men er det egentlig s\u00e6rlig pent \u00e5 se denne gamle heksa ride menn p\u00e5 nattklubber? Desperasjonen lekker ut av sjelen hennes, om hun da har en, st\u00e5r det videre.\n\nN\u00e5 \u00f8nsker Cohen \u00e5 finne ut hvem som st\u00e5r bak siden, slik at hun da kan g\u00e5 til sak mot ham eller henne.\n\n**Sydde 46 sting i ansiktet**  \nCohen har v\u00e6rt forsidepike for blader som Vogue, Elle and Harper's Bazaar. Hun er imidlertid mest kjent for \u00e5 ha blitt overfalt av en 25 \u00e5r gammel d\u00f8rvakt p\u00e5 et utested p\u00e5 Manhatten i 2007. D\u00f8rvakten knuste en vodkaflaske i ansiktet hennes.\n\n\\- Jeg gikk p\u00e5 badet og s\u00e5 hele karrieren min forsvinne. I speilet s\u00e5 jeg et hull i ansiktet mitt p\u00e5 st\u00f8rrelse med en stor mynt, sa hun til New York Daily News i fjor.\n\nModellen m\u00e5tte sy 30 sting p\u00e5 innsiden av munnen og 16 p\u00e5 utsiden, og hadde store vanskeligheter med \u00e5 f\u00e5 oppdrag etter overfallet.\n\n**D\u00e5rlige sjanser**  \nD\u00f8rvakten ble domfelt, men det er sv\u00e6rt usikkert om det samme vil skje med Google, skriver Ars Technica. Hittil har domstolene i New York som regel nektet \u00e5 identifisere bloggere som har framsatt forn\u00e6rmelser p\u00e5 internett, det er stor takh\u00f8yde i delstaten n\u00e5r det gjelder injurier av offentlige personer, og Google har r\u00e5d til \u00e5 ansette landets beste advokater.\n\nCohens advokat er likevel optimistisk:\n\n\\- Jeg tror vi har en god sak. Dette er \u00e6rekrenkende og man b\u00f8r ikke kunne slippe unna med slikt, sier Steven Wagner.\n\n\\- Det er sm\u00e5lig, det er teit og det er patetisk. N\u00e5r jeg finner ut hvem som st\u00e5r bak, s\u00e5 f\u00e5r jeg i alle fall vite hvem fiendene mine er, sier Cohen selv.\n\n**- Jeg er h\u00f8y, jeg er blond, jeg har v\u00e6rt modell i mange \u00e5r og folk er misunnelige. Om jeg m\u00e5tte ta for meg alle som var misunnelige, ville jeg ikke hatt tid til annet, sier Cohen om saken.**\n\nGoogle \u00f8nsket ikke \u00e5 kommentere s\u00f8ksm\u00e5let.\n\n# Vendela Kirsebom i strupen p\u00e5 politisk parti: - Forkastelig\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df47d656-0c2d-41d7-8a86-4aba45b7df99"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/skifting-av-vinduer/59708", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:48Z", "text": "#   Anbud  Skifting av vinduer   \n\nRegistrert Dato: Mandag 27. Juli 2009\n\nTre vinduer i enebolig skal skiftes og en balkongd\u00f8r og et vindu skal tettes igjen.  \nVindu 1: tre h\u00f8ye vinduer p\u00e5 tilsammen ca 300\\*160 skal byttes til et vindu 170\\*130.  \nVindu 2: byttes med tilsvarende men litt mindre.  \nVindu 3: skal bare byttes, samme st\u00f8rrelse.  \nBefaring er sannsynligvis n\u00f8dvendig f\u00f8r pris blir gitt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d57b461-7ae3-4f56-b067-57355410b8c2"}
+{"url": "http://www.rbkweb.no/vis/8813", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:31Z", "text": "\n\n**Skader og scoringer mot Stab\u00e6k**  \nSkrevet av Thomas Karlsen (foto), 5. mai 2012, 14:53\n\n**Etter at kampen hadde v\u00e6rt skjemmet av skader vartet Rosenborg opp med flotte m\u00e5l. Se bildene fra 3-1-seieren over Stab\u00e6k\\!**  \n  \n  \nDorsin m\u00e5tte st\u00e5 over en sjelden seriekamp grunnet l\u00e5rskaden, men if\u00f8rte p\u00e5 seg supporterskjerf og tok en prat med innbytterne.  \n  \n  \nJamtfall la opp torsdag, og ble takket av f\u00f8r avspark.  \n  \n  \nDockal dro seg fri, men skj\u00f8t rett p\u00e5 keeper med venstrefoten.  \n  \n  \nAnkersen startet i serien for f\u00f8rste gang i frav\u00e6ret til Dorsin, men m\u00e5tte gi seg halvveis med lyskeplager.  \n  \n  \nJ\u00f6nsson hadde sjeldent kvinnelig selskap p\u00e5 sidelinja.  \n  \n  \nSvensson la inn...  \n  \n  \n...men Dockal misbrukte den fine trilleballen.  \n  \n  \nSvensson ble brutalt stoppet p\u00e5 vei gjennom.  \n  \n  \nRett etter pause ble Holm bokset i trynet av Jan-Kjell Larsen.  \n  \n  \nRBK-spillerne mente det var soleklar straffe, men unge Anders Johansen turde ikke d\u00f8mme.  \n  \n  \nDr. Torbj\u00f8rn Gr\u00f8ntvedt konstaterte at Holm hadde f\u00e5tt en solid bl\u00e5veis, som gjorde at han like etterp\u00e5 m\u00e5tte bytte.  \n  \n  \nEn ivrig Svensson startet for f\u00f8rste gang siden p\u00e5 Lillestr\u00f8m.  \n  \n  \nIversen hadde hittil scoret i alle seriekampene han hadde startet, men forble m\u00e5ll\u00f8s.  \n  \n  \nDeretter ble Henriksen skallet ned av Tor Gromstad.  \n  \n  \nMed lett hjernerystelse ble han sendt til sykehus.  \n  \n  \nMidtsj\u00f8 kom inn, dro med seg ballen og skj\u00f8t RBK vakkert i ledelse\\!  \n  \n  \nDockal fulgte opp med litt hjelp av Larsen.  \n  \n  \nSvensson banket i m\u00e5l innlegget fra Midtsj\u00f8...  \n  \n  \n...jublet...  \n  \n  \n...og takket medrussen for serveringa.  \n  \n  \nFranck Boli fikk tr\u00f8stem\u00e5l p\u00e5 tampen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "548db6c2-a525-46b0-9226-ecbd5974876f"}
+{"url": "http://villblomsten.blogspot.com/2010/02/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:36Z", "text": "Remade - Gjennbruk - Redesign - 3hand - S\u00f8m - Unikt - Milj\u00f8vennlig - Hverdagsliv - Hund - Katt - Barn - :-)\n\n## onsdag 24. februar 2010\n\n### Godt hum\u00f8r - sjal :-)\n\n  \nBlir i godt hum\u00f8r av dette sjalet jeg :-)  \n  \n  \n  \nEn kveld jeg s\u00e5 p\u00e5 tv med ungene fant jeg ut jeg trengte noe i hendene :-)  \nFant en heklen\u00e5l og stakk h\u00e5nden nedi ene restegarn-boksen .  \nJeg tok opp det jeg trodde var ett offwhite garnn\u00f8ste og heklet i vei .  \nMen som alle kan se - det garn-n\u00f8ste var ikke offwhite :-)  \nHihi :-)  \nDet var gult :-)  \n  \nPlanen var ett sjal i hvitt/offwhite/lysbeig :-)  \nmen jeg bare endret planen fort ( da jeg oppdaget det var gult :-)  \nog resultatet ble dette :-)  \n  \nSynes det ble ett flott sjal til en jente jeg :-)  \nBlir i godt hum\u00f8r av det jeg :-)  \n  \n  \n  \nP\u00e5sydd noen hjerter i ullstoff og noen i fleese  \n\\+ noen smale band :-)  \n  \nIde-en er den samme som det gr\u00e5 sjalet ,  \nog ett \"bevis\" p\u00e5 hvor anderledes ting blir med forskjellige farger :-)  \njeg er blitt inspirtet av Hannes Hage :-)  \n  \n08:03    6 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## s\u00f8ndag 21. februar 2010\n\n### Strikket & Heklet Mormor - Sjal\n\n  \n  \nDette sjalet fant jeg i garnet etter min mormor :-)  \ndvs - den strikkete delen av sjalet :-)  \nog siden resten av garnet l\u00e5 sammen med det ,  \ntenkte jeg jeg skulle strikke det ferdig :-)  \n  \nMen..  \nuansett hvor mange ganger jeg pr\u00f8vde og strikke den ferdig ,  \ns\u00e5 ble strikkefasheten s\u00e5 forskjellig ..  \nat det ikke ble pent ..  \n  \nNoen som er litt rart - siden mormor pleide \u00e5 strikke ferdig  \nmine st\u00f8rre strikke-prosjekter , n\u00e5r jeg gikk lei :-)  \nhihi   \n  \nS\u00e5 da m\u00e5tte jeg finne p\u00e5 noen annet :-)  \nog det ble disse heklete rutene :-)  \nheter det ikke bestemors-ruter , eller noe lignende ??  \nS\u00e5 det passet jo bra :-)  \n  \n  \n  \nVurderte lenge om jeg skulle beholde det ..  \n( siden det var det siste mormor strikket p\u00e5 .. )  \nmen siden det ikke passer til noen her i huset :-)  \nS\u00e5 er det bedre om det blir brukt av noen det passer til :-)  \n  \nTilsalgs  \nPasser ca 2 til 8 \u00e5r :-)  \n  \n## tirsdag 16. februar 2010\n\n### Strikket sjal :-) Tilsalgs :-)\n\n   \nRett farge p\u00e5 den \u00f8verste bilde .  \nmen lettere \u00e5 se m\u00f8nster/garn p\u00e5 det nederste bilde :-)  \n  \n   \n  \n  \nDette sjal har jeg brukt maaange timer p\u00e5 :-)  \nOg det har v\u00e6rt med p\u00e5 ferie til  \nDanmark , Frankrike , Tyskland og Belgia :-)  \n  \nNoen av garnene er kj\u00f8pt i utlandet ogs\u00e5 :-)  \nFlere av dem er dyre garn :-)  \n  \nMen med en gang jeg ble ferdig ..  \nS\u00e5 begynte jeg p\u00e5 ett nytt sjal :-)  \nHihi :-)  \n  \nJeg ville ha litt smalere striper :-)  \nHihi :-)  \n  \nS\u00e5 dette vil jeg pr\u00f8ve \u00e5 selge ,  \nom noen skulle like det :-)  \n  \nSjal nr to  \nsom jeg skal ha selv  \ner ikke ferdig enda :-)  \n  \n21:59    5 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## l\u00f8rdag 13. februar 2010\n\n### Fargerikt belte :-)\n\n.  \n  \n  \n  \n  \nEtter alt det m\u00f8rke bl\u00e5 p\u00e5 strikkebuksen ,  \ntrengte jeg \u00e5 bruke litt farger :-)  \nog det raskt :-)  \nHihi :-)  \n  \nGrep tak i noe restegarn , og laget to belter :-)  \nvet ikke hvor de skal brukes enda ,  \nmen det dukker nok opp ett sted hvor de passer :-)  \n  \nevt selges de for 65,- kr pr stk  \nen lang og en kortere  \n  \nHa en fin helg alle sammen :-)  \nHer skinner solen \\!\\! :-)  \n  \nVillblomsten  kl. \n12:18    5 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## onsdag 10. februar 2010\n\n  \n  \n  \n  \nStrikket og heklet ULLbukse ca 2 \u00e5r :-)  \nBr\u00e5tene nede og i livet er heklet  \nDen skulle v\u00e6re m\u00f8rk bl\u00e5 , s\u00e5 den kunne bli litt guttete :-)  \nmen det er s\u00e5 kjeeeeedelig \u00e5 strikke i bare en farge ..  \nHihi :-)  \nS\u00e5 jeg \"stupte ned\" i restegarnet og fant noen friske farger :-)  \nSnoren i livet er laget av alle fargene :-)  \n  \nTilsalgs kr 225,-  \nStr ca 2 \u00e5r  \nPasser nok fra 1 \u00e5r og oppover til kanskje 3 \u00e5r :-)  \n18:11    1 kommentar:   Linker til dette innlegget      \n\n## l\u00f8rdag 6. februar 2010\n\n### Passet ikke de godt sammen ? :-)\n\n   \n  \n  \n  \nSyntes sjalet som jeg heklet passet s\u00e5 bra sammen med denne genseren :-)  \nBare m\u00e5tte ta bilde av det :-)  \nhihi :-)  \n  \n:-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7927a5b-b197-4774-b636-73f69cdc8265"}
+{"url": "http://www.wimdu.no/pula", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:12Z", "text": "## Feriehus og Overnatting i Pula\n\n***I den nordlige delen av Adriaterhavet p\u00e5 halv\u00f8ya Istria, er den vakre byen Pula. Byen er et fantastisk turistm\u00e5l og en by Kroatia absolutt kan v\u00e6re stolt av. Pula ble opprinnelig grunnlagt av grekerne men senere tatt og holdt av Romerriket, en kombinasjon som gjort byen til den kulturelle og historiske perle Pula er i dag. Byen er omringet av fantastiske nasjonalparker og byen tilbyr blant annet et romersk forum og amfiteater som til denne dagen er utrolig godt vedlikeholdt. Bes\u00f8k denne magiske byen hvor du kan finne den perfekte kombinasjonen av natur, historie og fantastiske strender - en ekte skatt med masse \u00e5 se og gj\u00f8re for hele familien.***\n\n*Spesielt om sommeren blir hele Adriaterhavskysten utrolig fylt med turister fra hele verden, noe som absolutt gjenspeiles i de mange ferieutleie som befinner seg i Pula og mange n\u00e6rliggende byer. Man kan finne en leilighet som ligger sentralt i byen Pula, eller kanskje et feriehus ved Adriaterhavet. Hvis du velger et hjem fra Wimdu, kan du nyte en ferie med et personlig preg, og hvis du bor hos en vert, kan de demonstrere noen av de beste og mest uber\u00f8rte stedene i Pula. Les mer om noen av de mange severdighetene det er \u00e5 se og oppleve, og finn det perfekte feriehjemmet for en solferie i Pula for hele familien\\!*\n\n## Ting \u00e5 se og gj\u00f8re i Pula\n\nPula er i dag en by som fokuserer prim\u00e6rt p\u00e5 turisme. En av byens st\u00f8rste trekkplast er **amfiteateret**, byens mest kjente monument - den er s\u00e5 godt bevart, man ikke vil tror det ble bygget i f\u00f8rste \u00e5rhundre e.Kr.\\!Arenaen har en kapasitet p\u00e5 rundt 20.000 tilskuere, som i antikken ble underholdt for eksempel av gladiatorkampene. Senere ble amfiteateret omgjort til et marked og deretter begynte innbyggerne \u00e5 fjerne en liten del av steinene for for anvendelse i andre bygninger i byen. I dag arrangeres her konserter med internasjonale artister, som blant annet kommer hit for den popul\u00e6re **Pula Summer Festival**, hvor du ogs\u00e5 kan oppleve operakonserter i arenaen. Amfiet ligner en mindre modell av Colosseum i Roma - elliptisk i form og med hele 72 rader langs veggene. Pula amfiteater ligger utenfor bymurene, og m\u00e5 oppleves p\u00e5 en ferie i Pula\\!\n\nIkke glem \u00e5 se den vakre **Sergia Triumfbuen** heller. Porten ble bygget ca 29-27 \u00e5r f\u00f8r Kristi f\u00f8dsel, til \u00e6re for medlemmene av den velst\u00e5ende romerske familien Sergia. Triumfbuen ble bygget i den korintiske stil, med gullbelagte utsmykninger og er derfor ogs\u00e5 kjent som \"Golden Gate\". Gaten som g\u00e5r forbi Triumfbuen er en travel handlegate i Pula og det tilst\u00f8tende torget fungerer som en scene for ulike kulturarrangementer - et spennende og aktivt sted \u00e5 bo.\n\nOgs\u00e5 **Augustus tempelet** m\u00e5 utvilsomt oppleves. Tempelet er fra det f\u00f8rste \u00e5rhundre e.Kr. og var dedikert til den f\u00f8rste keiser av Romerriket, keiser Augustus. Tempelet ble til og med bygget i samme stil som de romerske, religi\u00f8se templer til for gudene - det sier noe om Augustus status.\n\nI romertiden var det forumet som utformet kjernen av byene og var stedet hvor alle de viktigste hendelsene fant sted. Slik var det selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 i Pula, hvor du fortsatt kan se det **sentrale torget** lokalisert i den vestlige delen av byen ikke langt fra sj\u00f8en. Dette er et fantastisk vakkert sted \u00e5 v\u00e6re, hvor du nesten kan f\u00f8le hvordan de gamle romerne gikk over det brosteinsbelagte torget og diskutert alle slags samfunnsmessige og filosofiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Sist men ikke minst, anbefaler vi et bes\u00f8k til den imponerende **Herkules-porten**. Havnen er ganske gjenkjennelig ettersom den er smukt av to middelaldert\u00e5rn. Selv om buen i l\u00f8pet av \u00e5rene har blitt skadet, kan du fortsatt se et bilde av den greske helten Hercules og en skrift som forteller oss at Pula ble grunnlagt mellom 47 og 44 \u00e5r f\u00f8r Kristi f\u00f8dsel. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 slappe av etter \u00e5 ha opplevd de mange monumentene kan du bes\u00f8ke de vakre strendene i byen **Banjole** s\u00f8r for Pula, med sitt krystallklare vann. Husk et godt h\u00e5ndkle eller en matte som stranden her best\u00e5r hovedsakelig av sm\u00e5stein.\n\n## Mat og drikke i Pula\n\nDet kroatiske kj\u00f8kkenet er rikt og variert. Matkulturen her spesielt er sv\u00e6rt p\u00e5virket av italiensk mat og middelhavsmat generelt. Med sin n\u00e6rhet til sj\u00f8en, spiller fruktene av havet selvf\u00f8lgelig, en stor rolle i byen hvor man kan finne restauranter for enhver lommebok, som spesifikt tilbyr et vell av spesialiteter med god, fersk fisk. Klassiske, regionale produkter inkluderer hvite tr\u00f8fler og **Ajvar**, en velsmakende rett gjort av r\u00f8d paprika, aubergine, hvitl\u00f8k og pepper. Ogs\u00e5 pr\u00f8ve en av de mange lokale oster fra Pag, for eksempel, eller prosciutto fra Dalmatia.Hvis du har en s\u00f8t tann, vi anbefaler sterkt **hurmasice**, en kjeks dyppet i sirup og honning. Kj\u00f8p noen av de mange fantastiske produkter for \u00e5 ta med hjem eller tilberede det hele i dit koselige feriehus sammen med hele familien.\n\n## Komme seg rundt\n\nDen selvf\u00f8lgelig letteste m\u00e5ten \u00e5 komme til Pula er med fly. Pula er en relativt liten by, og kan lett utforskes til fots, og de fleste attraksjonene er innen gangavstand fra hverandre. Det kj\u00f8rer alltid busser og drosjer rundt i byen, hvis man ikke \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5. Ligger feriehuset dit lenger ut av byen, kan vi umiddelbart anbefale \u00e5 leie en bil. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan du enkelt kj\u00f8re rundt og se de vakre omgivelsene i byen og bes\u00f8ke noen av de andre sm\u00e5, sjarmerende landsbyene i **Istria**.\n\n***Pula er et helt fantastisk sted \u00e5 bes\u00f8ke om sommeren. Ikke bare vil du finne strender i verdensklasse med krystallklare Adriaterhavet uten ogs\u00e5 historiske severdigheter som nesten er p\u00e5 linje med det som finnes i det gamle Roma. Det er absolutt noe for alle her, og uansett hvis du velger en leilighet i sentrale Pula eller en hytte i vakre, landlige omr\u00e5der er vi sikre p\u00e5 at ferien din blir flott\\!***\n\n## Vi er Wimdu ...\n\nWimdu er Europas st\u00f8rste markedsplass for privat innkvartering. Med over 350 000 eiendommer i mer enn 150 land, er du sikker p\u00e5 \u00e5 finne det perfekte stedet \u00e5 bo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d664541-c40b-45f5-aeac-38e9638ef14e"}
+{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2012/01/29/foto-i-hagen-vi-ma-ikke-glemme-hverdagsbildene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:45Z", "text": "## Foto i hagen: Vi m\u00e5 ikke glemme\u00a0hverdagsbildene\n\nPosted on January 29, 2012 by perogkari \n\nVi har holdt noen foredrag om fotografering i hagen, og i g\u00e5r hadde vi gleden av \u00e5 bes\u00f8ke Siggerud hagelag. Da slo det meg igjen. Et av de beste r\u00e5dene jeg kan gi er \u00e5 huske og ta hverdagsbildene. Det kribler ofte i utl\u00f8serfingeren n\u00e5r lun sol leker med frodige planter, og du kaster deg over kameraet n\u00e5r r\u00e5dyrene tripper forbi stuevinduet. Men s\u00e5 var det alle de andre gangene. Kanskje sitter det bare en gulspurv der og knasker p\u00e5 et korn fra det slitne neket.\n\nFenomenet er kjent. Det er mange som kikker gjennom bildearkivene sine og finner familien p\u00e5 17. mai, bursdagene og i sommerferien. Og s\u00e5 var det jul igjen.\n\nDokumentasjonsbildene er ikke alltid de mest spektakul\u00e6re. Men de gir ofte en god beskrivelse av det som skjer der og da. Det gir deg ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 f\u00f8lge utviklingen. \u00a0Kanskje har du et bed du planlegger helt fra f\u00f8rste spire eller spinkle sm\u00e5 b\u00e6rbusker. Da er det moro \u00e5 \u00a0ta bilder for \u00e5 se endringene.\n\nKari K.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b17a32c7-34bd-4a92-9b2c-5b343cff5eb0"}
+{"url": "http://www.dn.no/vinguiden/2005/11/23/ekjord-er-verst", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:22Z", "text": "\n\n## Vinguiden\n\n\\- Det har foreg\u00e5tt mer graverende regelbrudd fra Ekjord enn fra andre leverand\u00f8rer. Det mener toppsjefen i Vinmonopolet Knut Gr\u00f8holt.\n\nTom Marthinsen\n\n Publisert: 23.11.2005 \u2014 21:01  Oppdatert: 05.02.2014 \u2014 09:00\n\nGr\u00f8holt var f\u00f8rstemann ut i vitneboksen i g\u00e5r. Han redegjorde for regelbrudd som var gjort av Ekjord og andre import\u00f8rer og unders\u00f8kelsene Vinmonopolet har gjort i etterkant av avsl\u00f8ringene p\u00e5 dn.no Vinguiden 19. januar i \u00e5r om det som siden er blitt kalt Ekjord-saken.\n\n\\- Ekjord har bevisst og systematisk over tid s\u00f8ket \u00e5 p\u00e5virke v\u00e5re ansatte for \u00e5 promovere egne produkter. De har hatt kontakt med v\u00e5re ansatte i butikkene, pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 varer inn i de lokale listene og pr\u00f8vd \u00e5 p\u00e5virke plassering i butikk. Det er gitt glass og salgsprodukter i gaver. Tur til Skottland for \u00e5 spille golf samt det kjente Hank\u00f8-arrangementet. Ogs\u00e5 f\u00f8r 2002 var dette regelstridig. Vi m\u00e5 opptre ikke-diskriminerende og har riktignok blitt mer bevisst p\u00e5 dette med tiden, sa Gr\u00f8holt i sin forkl\\#229.\n\n**Klare brudd**  \nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om det som skjedde i forbindelse med julearrangementet p\u00e5 utsalget i Fredrikstad svarte Gr\u00f8holt at dette var et klart brudd p\u00e5 regelverket og at det var en belastning p\u00e5 polets renom\u00e9.\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor Ekjord ikke har f\u00e5tt tilgang til polets interne granskningsrapport svarte Gr\u00f8holt at man i Vinmonopolet mente at de hadde hjemmel i offentlighetsloven av personvernhensyn.\n\n**Advarsel til to import\u00f8rer**  \n\\- Vi har imidlertid tilbudt en muntlig redegj\u00f8relse for dokumentet til de som er omtalt der. Det har ikke Ekjord bedt om \u00e5 f\u00e5.\n\nHan kunne ogs\u00e5 opplyse at det er gitt skriftlig advarsel til to andre import\u00f8rer ogs\u00e5 uten at han ville navngi dem.\n\n\n\n# Fikk gr\u00fcnderdr\u00f8mmen knust av Schibsted\n\nGeir Engdahl og hans gr\u00fcnderkolleger utviklet unik teknologi og ville revolusjonere en milliardindustri. Mediekonsernet Schibsted knuste gr\u00fcnderdr\u00f8mmen. - Jeg har mistet alle illusjoner, sier Engdahl.\n\n    \n\n\n# Vipps starter mobilkappl\u00f8pet i butikk\n\nDNB-sjef Rune Bjerke tror Vipps brukes til betaling i mer enn halvparten av norske butikker i l\u00f8pet av \u00e5ret og har startet pilot hos McDonalds. Mobilepay er \u00f8nsket i Norgesgruppens butikker.\n\n    \n\n\n\n# Europeiske tungvektere satser milliarder p\u00e5 landbasert oppdrett i Flor\u00f8\n\nPlanlegger verdens st\u00f8rste landanlegg for lakseoppdrett ved Flor\u00f8.\n\n    \n\n\n\n# Eiendomstopper tiltalt for manipulasjon\n\nDe to eiendomsinvestorene fikk med seg kjente forretningsmenn fra Trondheim p\u00e5 flere prosjekter. N\u00e5 er de tiltalt for \u00f8konomisk utroskap og regnskapsmanipulasjon.\u00a0\n\n    \n\n\n\n# DNB merker ikke strengere boligl\u00e5nsregler\n\nStrengere boligl\u00e5nsregler vises ikke igjen i tallene til landets st\u00f8rste bank DNB. Konsernsjef Rune Bjerke stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved konkurrentenes praksis f\u00f8r de nye reglene tr\u00e5dte i kraft.\n\n, Torleif Ahlsand og forsvarer Bj\u00f8rn Stordrange.\u00a0 Foto: Per St\u00e5le Bugjerde\")    \n\n, Torleif Ahlsand og forsvarer Bj\u00f8rn Stordrange.\u00a0 Foto: Per St\u00e5le Bugjerde\")\n\n\n\n28\\. apr\n\n Foto: Evan Vucci\")\n\n\n\n28\\. apr\n\n# Nesten ganske falske nyheter?\n\n\n\n28\\. apr\n\n# Svensker mest smarte\n\n\n# Tilfreds med domfellelsene\n\n\n\n28\\. apr\n\n# Rente\n\nFinans B\u00f8rskommentar\n\n### Debatt\u00a0**\nDN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi \u00f8nsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker sletter vi ogs\u00e5 poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke h\u00f8rer hjemme i det offentlige rom.  \n  \nMed vennlig hilsen  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b14760b-04e8-4d36-8d14-78125e5d1aa5"}
+{"url": "http://bistandsaktuelt.typepad.com/bistandswiki/2011/04/maktbalanse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:18Z", "text": "### Maktbalanse\n\nEn teori innen internasjonal politikk om at det internasjonale system har en iboende tendens som s\u00f8ker \u00e5 oppn\u00e5 en viss likevekt mellom maktene. Den sentrale tanken er at dersom en stat eller en koalisjon av stater er i ferd med \u00e5 sikre seg en altfor dominerende stilling i forhold til de \u00f8vrige stater, vil det dannes en motkoalisjon som hindrer at dette skjer. Teorien om maktbalanse s\u00f8ker \u00e5 forklare hvordan det internasjonale systemet fungerer og foreskrive hvordan de enkelte stater b\u00f8r oppf\u00f8re seg.  \n  \n*(Kilde: Store norske leksikon)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0289e65b-d7b3-45b6-aa8b-d669d1a9b3a5"}
+{"url": "http://mrcdaily.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:10Z", "text": "\n### Miley p\u00e5 Teen Choice Awards\n\nMiley var nominert i 6 katogorier (Choice Single: Female Artist, Choice Summer Song, Summer Music Star: Female, Choice Scene Stealer: Female, Choice Style Icon & Female Hottie)\u00a0\n\nUt av de 6 katogoriene dro Miley hjem med 3\u00a0\u00a0(Choice Style Icon (Candies Fashion Trendsetter), Choice Summer Song and Choice TV Scene Stealer: Female\\!)\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n\nMiley og Ashton Kutcher fra Two and a half men\n\n\u00a0\nAudience:\n\nMiley skulle egentlig sitte sammen men selena gomez men bytt plass i siste liten fordi hun heller sitte sammen men familien sin. \u00a8\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nDen kuleste photoshooten ever \\<3\\!\n\n### Mileys photoshoot for Harper Bazaar\n\n\n\n\n\n\u00a0\n\n\u00a0Drar til Premieren:\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nTT-\\#ThanksMiley\n\n\n\n### Miley rapper i ny sang \"Ain?t Worried About Nothin\"\n\nsorry for d\u00e5rlig oppdadering men nette har ikke funket.....\n\nDet kommer forestten ogs\u00e5 til \u00e5 bli d\u00e5rlig med blogging i uka fram over. Jeg skal p\u00e5 ferie \u00e5 det er lite sansynelig at det er nett der jeg skal :(\n\n//Marie\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "580f7815-a5cd-480b-b8bd-7645c3b63ac1"}
+{"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-2---endring-av-aremalets-lengde-etter-u/id588222/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:54Z", "text": " Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen   \nMottager: Arbeids- og inkluderingsdepartementet  \n V\u00e5r referanse: 200907406 EO KG/GUH\n\nSaksnr. 200907406 EO KG/GUH  \nDato: 23.11.2009\u00a0\n\nTilsetting av direkt\u00f8r for Petroleumstilsynet - \u00e5rem\u00e5lets lengde\n\n  \nVi viser til brev 9. november 2009 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet med anmodning om Lovavdelingens vurdering av om en s\u00f8ker kan tilsettes i en kortere \u00e5rem\u00e5lsperiode enn den perioden p\u00e5 seks \u00e5r som var angitt i utlysningen idet den s\u00f8keren som \u00f8nskes tilsatt, har mindre enn seks \u00e5r igjen til vedkommende n\u00e5r den alminnelige aldersgrensen p\u00e5 70 \u00e5r for offentlige tjenestemenn, jf. lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. (heretter aldersgrenseloven) \u00a7 2.  \n\u00a0  \nEtter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. \u00a7 2 er hovedregelen at alle ledige stillinger i statsforvaltningen skal kunngj\u00f8res offentlig. Utlysningsteksten m\u00e5 angi de sentrale kravene for den utlyste stillingen og m\u00e5 i utgangspunktet anses rettslig bindende for tilsettingsmyndigheten, dvs. at det ikke er adgang til \u00e5 tilsette tjenestemenn p\u00e5 andre vilk\u00e5r enn de som er oppgitt i utlysningsteksten, jf. bl.a. Jakhelln, Oversikt over arbeidsretten (4. utg. 2006) s. 207 flg. og Sivilombudsmannens uttalelse i \u00e5rsmeldingen for 2007 s. 69. Finner tilsettingsmyndigheten det \u00f8nskelig \u00e5 fravike vilk\u00e5rene angitt i utlysningsteksten, m\u00e5 stillingen derfor normalt lyses ut p\u00e5 nytt.\n\nDet er liten tvil om at \u00e5rem\u00e5lets lengde er et s\u00e5 sentralt vilk\u00e5r for en \u00e5rem\u00e5lsstilling at den m\u00e5 angis i utlysingsteksten, jf. ogs\u00e5 Bj\u00f8rnaraa m.fl., Norsk tjenestemannsrett \u2013 Kommentarer til tjenestemannsloven med forskrifter m.v. (2000) s. 803. Det kan godt tenkes at den angitte \u00e5rem\u00e5lslengden vil p\u00e5virke s\u00f8kerkretsen, dvs. at man kunne f\u00e5tt andre s\u00f8kere med en annen \u00e5rem\u00e5lslengde. \u00c5rem\u00e5lsperioden vil ogs\u00e5 kunne ha betydning for tilsettingsmyndighetens vurdering av s\u00f8kerne. Selv om det rettslig ikke er diskvalifiserende at en s\u00f8ker m\u00e5 antas \u00e5 ville fratre stillingen f\u00f8r utl\u00f8pet av den fastsatte \u00e5rem\u00e5lsperioden, m\u00e5 det anses saklig \u00e5 legge vekt p\u00e5 dette ved vurderingen opp mot andre s\u00f8kere. \u00c5rem\u00e5lets lengde m\u00e5 ut fra dette anses som et s\u00e5 sentralt kvalifikasjonskrav at det etter v\u00e5rt syn neppe er anledning til \u00e5 tilsette en s\u00f8ker for en kortere eller lengre \u00e5rem\u00e5lsperiode enn det som er angitt i utlysningen.\n\nP\u00e5 denne bakgrunn er diskusjonen om individuelle forhold kan utgj\u00f8re \"s\u00e6rlige grunner\" etter forskrift 11. november 1983 nr. 1608 til lov om statens tjenestemenn m.m. \u00a7 3 nr. 2 et blindspor. Som nevnt antar vi at avgj\u00f8relsen om \u00e5rem\u00e5lets lengde m\u00e5 treffes f\u00f8r utlysning enten det er tale om forhold knyttet til stillingens karakter eller forhold knyttet til enkelte, aktuelle s\u00f8kere som gj\u00f8r det \u00f8nskelig \u00e5 fravike forskriftens hovedregel om at \u00e5rem\u00e5l skal v\u00e6re p\u00e5 seks \u00e5r. I hvilken grad det p\u00e5 dette stadium vil v\u00e6re saklig \u00e5 ta hensyn knyttet til enkelte, aktuelle s\u00f8kere, er et annet sp\u00f8rsm\u00e5l, som vi ikke g\u00e5r inn p\u00e5 utover \u00e5 nevne at formuleringen \"kan ... hvor s\u00e6rlige grunner taler for det\" ikke gir nevneverdig veiledning. \u2013 Tenker man seg som et tankeeksperiment at avgj\u00f8relsen kunne treffes under den etterf\u00f8lgende s\u00f8knadsbehandlingen, ville det i f\u00f8rste rekke v\u00e6re individuelle hensyn som kunne v\u00e6re relevante. P\u00e5 dette stadium ville det jo v\u00e6re noe sent \u00e5 justere \u00e5rem\u00e5lets lengde p\u00e5 grunn av stillingens karakter.\n\nEtter aldersgrenseloven \u00a7 2 fjerde ledd plikter en tjenestemann som omfattes av loven \u00e5 fratre sin stilling ved f\u00f8rste m\u00e5nedsskifte etter at aldersgrensen for stillingen er n\u00e5dd. Det er ikke gjort unntak for tjenestemenn i \u00e5rem\u00e5lsstillinger, og loven \u00e5pner heller ikke for at lovbestemte aldersgrenser kan fravikes ved avtale. Etter v\u00e5rt syn er det neppe tvilsomt at plikten til \u00e5 fratre ved n\u00e5dd aldersgrense ogs\u00e5 gjelder i tilfeller hvor et \u00e5rem\u00e5l f\u00f8rst utl\u00f8per p\u00e5 et senere tidspunkt. P\u00e5 den annen side er det forhold at en person vil n\u00e5 aldergrensen f\u00f8r utl\u00f8pet av \u00e5rem\u00e5let, ikke et rettslig hinder for \u00e5 tilsette vedkommende, jf. tredje avsnitt ovenfor.\n\nAldersgrenseloven \u00a7 3 f\u00f8rste ledd \u00e5pner for at tilsettingsmyndigheten kan gj\u00f8re unntak fra plikten til \u00e5 fratre ved n\u00e5dd aldersgrense dersom tjenestemannen fortsatt fyller de krav som stillingen forutsetter. Om slikt unntak skal gis, vil bero p\u00e5 en konkret vurdering. For tjenestemenn i \u00e5rem\u00e5lsstillinger vil det for s\u00e5 vidt kunne v\u00e6re relevant \u00e5 legge vekt p\u00e5 de hensyn som ligger til grunn for bruken av \u00e5rem\u00e5l og \u00e5rem\u00e5lets lengde, men vi kan ikke se at det forhold at tjenestemannen er tilsatt i \u00e5rem\u00e5lsstilling, i seg selv kan gi vedkommende noe rettskrav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 st\u00e5 i stillingen ut over aldersgrensen, og heller ikke at tilsettingen i seg selv kan anses som et vedtak etter \u00a7 3.  \n\nJustis- og beredskapsdepartementet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e605737-a043-4ad6-982f-44d03780b9be"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_f%C3%B8rsteplasser_p%C3%A5_Billboard_200_i_2009", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00227-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:48:08Z", "text": "# Liste over f\u00f8rsteplasser p\u00e5 Billboard 200 i 2009\n\n\n\n*Fearless*, albumet til Taylor Swift, startet \u00e5ret med \u00e5 holde f\u00f8rsteplassen i seks uker p\u00e5 rad og ble \u00e5rets bestselger med over 3,2 millioner solgte eksemplarer.\n\nDette er en oversikt over f\u00f8rsteplassene i 2009, basert p\u00e5 Billboard 200 salgslister i USA.\n\n\n\n*The E.N.D.* var det femte albumet til Black Eyed Peas endelig lyktes de \u00e5 ta f\u00f8rsteplassen p\u00e5 Billboard 200 lista.\n\n\n\nDet f\u00f8rste albumet til Susan Boyle debuterte p\u00e5 f\u00f8rsteplassen med det h\u00f8yeste ukessalget i desember 2009.\n\n\n\nDemi Lovato debuterte p\u00e5 f\u00f8rsteplassen p\u00e5 Billboard 200 med sitt andre studioalbum, *Here We Go Again*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d3c122a-95b6-4a34-bd25-9009a2cebf93"}
+{"url": "http://elisabethsblog.blogspot.com/2006/08/heia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:08Z", "text": "8:35 a.m.              \n\n#### 2 kommentarer:\n\n  -  Eirik sa...  \n    Og du kom meg i forkj\u00f8pet, gitt\\! ;-)\n    \n     9:49 a.m.    \n\n  -  HPL sa...  \n    Snakker vi muligens om h\u00f8stens vakreste eventyr? Gleder meg til \u00e5 se Eirik pr\u00f8ve seg p\u00e5 paso doble.\n    \n     11:11 a.m.    \n\n\nElisabeth\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "709dc3c8-4303-4c5a-b85d-7524b025fd54"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Z%C3%BCrich+hoteller-hotels/ibis-zurich-adliswil", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:44Z", "text": "  - \n  - \n  - \n  - \n  - \n\n##  Ibis Zurich Adliswil - Beskrivelse\n\n Et etablissement avLes mer  typen Familie, Ibis Zurich Adliswil har alle former for komfort som: Restaurant, Gratis parkering. Hotellets beliggenhet er sydvest i Z\u00fcrich, Zurichstrasse 105, ZURICH-ADLISWIL, bare 10 minutter med bil fra byens sentrum.Dette hotellet er del av Accor Hotels-kjeden. Kloten flyplass ligger rundt 31 minutter med bil fra hotellet (15 kilometer ).Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Praktisk informasjon:Hotellet har gratis parkering.   \n\n##  Ibis Zurich Adliswil fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a9cc0bc-099e-4926-a718-0fd738a19c13"}
+{"url": "http://livaagotsyse.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:18Z", "text": " \n    \n\n## Thursday, 11 June 2015\n\n### Baby\n\nI have made a baby blanket, easily made by pre cut squares of Tilda fabrics.\n\nQuilted in the ditch, warm fleece as batting/lining.\n\n\u00a0\nJeg har sydd en babyteppe, og noen ganger er det greit \u00e5 gj\u00f8re ting enkelt.\n\nHer har jeg brukt ferdige kvadrater fra Tilda, og stoffer i samme serie til ramme og lukkekant.\n\nP\u00e5 baksiden\u00a0valgte jeg\u00a0en tykk og god\u00a0fleece,\u00a0dermed var det ikke n\u00f8dvendig med vatt.\n\nJeg har quiltet i gr\u00f8fta/in the ditch.\n\n\u00a0\n\n\n  \n\n\n  \n18:43  15 comments:         \n\n## Monday, 1 June 2015\n\n### \"Stjerne\" - Star Bag\n\n\u00a0\n\u00a0Hi\\!\n\nI have designed a big bag, and the pattern is now ready for sale in Norway.\n\n\u00a0\nJeg har designet en veske/bag, som har f\u00e5tt navnet \"Stjerne\".\n\nDen er 24 inch/60 cm bred og 18 inch/45 cm h\u00f8y.\n\n\u00a0\nDette er en stor og romslig veske/bag med sn\u00f8relukking i toppen og innvendige lommer. Vesken har passe lange hanker, s\u00e5 man kan slenge\u00a0den over skulderen. Her er det ingen framside eller bakside, begge sidene er like fine. P\u00e5 den ene siden er det en stor stjerne, og p\u00e5 den andre siden er det en four patch.\n\n\u00a0\nHar du lyst til \u00e5 kj\u00f8pe m\u00f8nsteret, kan du kontakte meg p\u00e5 mail \n\n\u00a0\ng\u00e5 inn p\u00e5 min **Epla butikk**, den finner du her.\n\n\u00a0\nDe flotte stoffene er det **Peggy** v/Liv Storvik Harby som selger. Hun har laget en pakke med m\u00f8nster og stoff, s\u00e5 hvis du likte stoffene i vesken, m\u00e5 du ta en titt her.\n\n\u00a0\nM\u00f8nsteret har gode trinn for trinn beskrivelser og mange bilder, og egner seg for b\u00e5de nybegynnere og \u00f8vede.\n\n\u00a0\n\n\n  \n\n\n18:06  16 comments:         \n\n## Tuesday, 10 March 2015\n\n### \"H\u00f8ne og P\u00f8ne\"\n\n**Hello ladies**\n\n\u00a0\nI have designed a table runner, and the pattern is ready for sale in Norway.\n\n\u00a0\nJeg har laget en stor l\u00f8per med applikerte h\u00f8ner, hjerter og egg. \n\n\u00a0\nDu kan f\u00e5 kj\u00f8pt m\u00f8nsteret av meg p\u00e5 epla, da trykker du her. \n\n\u00a0\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 sende meg en mail email@example.com\n\n\u00a0\nM\u00f8nsteret kommer for salg i butikker etter hvert,\u00a0men allerede\u00a0n\u00e5 er det mulig \u00e5 f\u00e5 tak i dette og veskem\u00f8nsteret \"SUE\" p\u00e5 den flotte nettbutikken Peggy,\u00a0trykk bare her\n\n\u00a0\n**Hos\u00a0Peggy\u00a0finner du dessuten moderne, t\u00f8ffe og lekre stoffer - noe vi quiltedamer kan like :)**\n\n\u00a0\n\n\n\n\n  \n**Happy quilting from Liv Aagot**\n19:56  13 comments:         \n\n## Saturday, 28 February 2015\n\n### \"SUE\" - Veskem\u00f8nster for salg\n\nHei\\!\n\nN\u00e5 er m\u00f8nsteret til veska \"SUE\" ferdig\\!\n\nM\u00f8nsteret er p\u00e5 12 sider, har gode og detaljerte trinn-for-trinn-beskrivelser og fargebilder. \n\nDet passer for b\u00e5de nybegynnere og \u00f8vede.\n\nHvis du\u00a0vil ha\u00a0m\u00f8nsteret kan jeg sende det til deg\u00a0\n\n19:24  8 comments:         \n\n## Friday, 20 February 2015\n\n### New bag\n\nHello - \u00a0thanks for visiting and many thanks for comments\\!\n\n  \nMy local quilt group Lillehammer Lappelaug had a lovely Saturday recently, sewing bags together with the designer Kari Renolen. We\u00a0used the same pattern, but made our own designs on the cover, so the bags turned out very different and unike.\n\nThis is my bag.\n\n  \n\n\n  \n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b743b37-0313-4092-926a-0309d8f116a0"}
+{"url": "http://docplayer.me/2106088-Unge-sprakbrukere-i-gammel-by.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:00:04Z", "text": "\n\n11 Forord Denne avhandlingen er et resultat av det arbeidet jeg har gjort som stipendiat ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved NTNU mellom august 2005 og februar Jeg har v\u00e6rt tilknyttet det NFR-finansierte prosjektet Utviklingsprosesser i urbane spr\u00e5kmilj\u00f8 (UPUS) og skylder alle andre UPUS-impliserte en stor takk for mye faglig p\u00e5fyll og hyggelig samv\u00e6r i ulike sammenhenger. En s\u00e6rlig takk til den andre UPUS-stipendiaten, Toril Opsahl (UiO), som har v\u00e6rt en fabelaktig st\u00f8ttespiller og turkamerat. Professor Brit M\u00e6hlum (NTNU) har v\u00e6rt UPUS dyktige prosjektleder, men enda viktigere er det at hun har v\u00e6rt min veileder, mentor og venn gjennom b\u00e5de hovedfags- og doktorgradsstudiet: Tusen takk for all hjelp og st\u00f8tte\\! Ogs\u00e5 mange andre kolleger ved INL fortjener takk for \u00e5 ha bidratt til \u00e5 gj\u00f8re stipendiattilv\u00e6relsen riktig bra. Takk til instituttledelsen og -administrasjonen for framifr\u00e5 arbeidsforhold, og takk til de etter hvert tallrike medstipendiatene som har gjort institusjonslivet lystigere p\u00e5 mange vis. En s\u00e6rlig takksigelse til Mari Nyg\u00e5rd, Inger Johansen, Guro Busterud og Hanne Rustad for moralsk st\u00f8tte underveis. Randi Solheim skal ha takk for gode r\u00e5d b\u00e5de i forkant av prosjektet og underveis, og for innsiktsfull respons p\u00e5 deler av manus mot slutten. Manuset har for \u00f8vrig ogs\u00e5 nytt godt av Inger Johansens ortografiske klarsyn. Takk for hjelpen\\! Dette arbeidet hadde ikke blitt noe av om det ikke var for informantene mine. Tusen takk til dere anonyme unge trondheimere som (mer eller mindre) villig stilte opp\\! Jeg takker dessuten f\u00f8lgende for \u00e5 ha bidratt til \u00e5 legge til rette for feltarbeidet mitt: Cecilie Bach, Brit Bj\u00f8rkli, Siv G\u00f8ril Brandtz\u00e6g, Cecilie Dyrkorn Fodstad, Anne-Britt Gule, Alexander Lyngstad\u00e5s, Kari Anne Nordg\u00e5rd, Ivar Sognli og Kristin Tinmannsvik. Takk til Torstein Erbos gavefond for midler til teknisk utstyr og transkripsjonshjelp. Takk til Anne Marit B\u00f8dal som bistod meg med transkribering. Helt til sist: Hjertelig takk til Erik Lundhaug og dere andre som i det daglige har minnet meg p\u00e5 at sosiolingvistikk og doktorering faktisk ikke er alt her i verden. Stian H\u00e5rstad Dragvoll, oktober 2010\n\n har v\u00e6rt UPUS dyktige prosjektleder, men enda viktigere er det at hun har v\u00e6rt min veileder, mentor og venn gjennom b\u00e5de hovedfags- og doktorgradsstudiet: Tusen takk for\")\n\n12\n\n\n13 DEL I INN I BYEN 1 Innledning \\[I\\] sammenligning med landsbygderne eller sm\u00e5byerne kan man derfor om den store by sige p\u00e5 en gang de to ting, som ellers mest siges en ad gangen og dermed ensidigt, at den er lasternes hule, og at den er sivilisationens arnested. Eilert Sundt (1858: 31) Since urbanization has been one of the most salient features of modernization, and since big cities are places where people hailing from different parts mingle, one should expect that the reduction of dialects is a necessary concomitant. The overall result should be a shift in the direction of the standard, convergence and linguistic homogenization. Florian Coulmas (2005: 10) 1.1 Presentasjon I basal forstand er byen en st\u00f8rrelse som er fundert p\u00e5 m\u00f8tet mellom sosiale motsetninger og ulikheter. Bysamfunnet kan sies \u00e5 ha oppst\u00e5tt som en arena for n\u00f8dvendig utveksling av varer, tjenester og \u00f8vrige former for kapital som er eksklusive for enkelte og tiltrengt av andre. Bakgrunnen for byens framvekst ligger alts\u00e5 kort og godt i et menneskelig behov for \u00e5 komme sammen med individer som skiller seg fra en selv. I en slik sammenheng vil likeartet spesialisering v\u00e6re uinteressant, mens heterogenitet og differensiering verdsettes h\u00f8yere (jf. Bounds 2004: 65f., Lampard 1954). Byen forutsetter og framelsker med andre ord kompleksitet og variasjon, noe ogs\u00e5 Louis Wirth (1938) p\u00e5pekte i sin tidlige teoretisering av det urbane. Wirth oppfattet byen som \\[ \\] a relatively large, dense, and permanent settlement of socially heterogeneous individuals (op.cit.: 8), og i et slikt milj\u00f8 blir ikke individuelle ulikheter bare tolerert, men bent fram premiert: \\[The city\\] has brought together people from the ends of the earth because they are different and thus useful to one another, rather than because they are homogeneous and like-minded (op.cit.: 10). Det er dette sosiale rommet karakterisert av diversitet og heterogenitet som representerer de ytre rammene for den spr\u00e5kvitenskapelige unders\u00f8kelsen som presenteres i det f\u00f8lgende. Mer presist handler det om spr\u00e5kfellesskapet Trondheim, og unders\u00f8kelsesobjektet er unge trondheimeres talespr\u00e5klige repertoar. Utforskningen av hvordan disse individene gj\u00f8r bruk av sine spr\u00e5klige ressurser innenfor det sosial fellesskapet, skjer med sterk bevissthet om at byen er 11\n\n\n\n14 en grunnleggende mangeartet og kompleks samhandlingsarena. Det urbane spr\u00e5ksamfunnets s\u00e6rtrekk vil f\u00f8lgelig st\u00e5 sentralt i studien, og dette kommer til \u00e5 legge vesentlige f\u00f8ringer p\u00e5 hvordan stoffet blir behandlet. Det vil nemlig raskt bli klart at mange aspekter ved dette multidimensjonale rommet m\u00e5 bli liggende utenfor mitt synsfelt. For selv om intensjonen i utgangspunktet er \u00e5 favne om betydelige deler av bredden i det lokale spr\u00e5klige spekteret, er det flere hensyn som naturlig nok tvinger meg til \u00e5 la noe av mangfoldet forbli uutforsket. Denne framstillingen best\u00e5r derfor av b\u00e5de dyptg\u00e5ende punktstudier og fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fange inn bredere, men n\u00f8dvendigvis noe grunnere motiver fra det spr\u00e5klige landskapet i Trondheim. H\u00e5pet er like fullt at disse to tiln\u00e6rmingsm\u00e5tene samlet skal klare \u00e5 gi et noenlunde helhetlig inntrykk av en sosiolingvistisk virkelighet. Med sin tusen\u00e5rige historie er Trondheim blant Skandinavias eldste bysentre, og som jeg skal komme tilbake til i kapittel 2, har byen i \u00e5renes l\u00f8p gjennomg\u00e5tt en rekke sosiale prosesser som uten tvil kan ses i direkte sammenheng med spr\u00e5klig utvikling. Som man kan vente av et samfunn som i \u00e5rhundrer har v\u00e6rt av de mest komplekse i landet, har Trondheim en ikke uvesentlig tradisjon for spr\u00e5klig mangfold. I sin mest stiliserte form er dette mangfoldet blitt framstilt som en tvegreining der gatespr\u00e5k eller vulg\u00e6rspr\u00e5k st\u00e5r mot et h\u00f8yere talespr\u00e5k eller dannet tale (jf. Dalen 1990b, Sand\u00f8y 1989), men vi m\u00e5 regne med at den spr\u00e5klige realiteten har v\u00e6rt atskillig mer fasettert og mangesidig (jf. ogs\u00e5 kap. 2.4). Dessuten m\u00e5 det nevnes at byen hadde betydelige islett av fremmedspr\u00e5klighet over en lang tidsperiode p\u00e5 og 1700-tallet. Fra samme tidsperiode har vi ogs\u00e5 kilder som dokumenterer en relativt fokusert talem\u00e5lsnorm som ble oppfattet \u00e5 skille byborgerne fra bygdefolket omkring (jf. f.eks. Dalen 1990a). Selv om normaliteten historisk sett har v\u00e6rt en viss variasjon og diffushet, finner vi alts\u00e5 ogs\u00e5 tydelige spor av normetablering og normkontinuitet. Som jeg straks kommer tilbake til, er en av intensjonene med denne studien \u00e5 kartlegge bredden p\u00e5 og inventaret i den lokale normen, ogs\u00e5 i et diakront perspektiv. I begynnelsen av et nytt millennium er Trondheim Norges tredje st\u00f8rste by med n\u00e6r innbyggere. Mens store deler av den omkringliggende regionen opplever en befolkningsnedgang, har regionsenteret en rekordartet tilvekst. Betydelige flyttestr\u00f8mmer g\u00e5r inn til byen, og den stadig \u00f8kende fortetningen av mennesker f\u00f8rer med seg en endel\u00f8s rekke av kulturm\u00f8ter. P\u00e5 den m\u00e5ten har migrasjon i l\u00f8pet av den siste generasjonen s\u00e6rlig aktualisert \u00e9n av dette spr\u00e5ksamfunnets mange dimensjoner, nemlig flerspr\u00e5klighet. I takt med \u00f8kt etnisk pluralitet har ogs\u00e5 spr\u00e5kmangfoldet tiltatt, og Trondheim har i likhet med andre norske bysentrum f\u00e5tt en betydelig andel innbyggere der det norske kun representerer en del av deres totale kulturelle identitet. Multilingvalisme per se vil ikke v\u00e6re et sentralt tema i denne avhandlingen, men en 12\n\n\n\n15 utforskning av Trondheim som spr\u00e5klandskap vil naturligvis m\u00e5tte ta hensyn til at spr\u00e5krepertoaret til mange unge spenner videre enn det som tradisjonelt oppfattes som norsk. Hovedfokuset ligger likevel p\u00e5 variasjon innenfor det norske, og i s\u00e5 m\u00e5te er unders\u00f8kelsen i tr\u00e5d med det som kan sies \u00e5 v\u00e6re en typisk dialektologisk tematikk. Det teoretiske og metodologiske underlaget for denne studien blir omtalt i senere kapitler (3 og 4), men for \u00e5 gi en pekepinn p\u00e5 retningen i forskningsarbeidet mitt vil jeg allerede her fors\u00f8ke \u00e5 plassere meg i det spr\u00e5kvitenskapelige terrenget. Talem\u00e5lsunders\u00f8kelsen jeg har gjennomf\u00f8rt, er geografisk avgrenset, og kan derfor i en viss forstand ses i sammenheng med en dialektologisk eller geolingvistisk forskningstradisjon. Oppfatningen av spr\u00e5ket som en sosialt konstituerende og differensierende ressurs vil imidlertid st\u00e5 sv\u00e6rt sentralt, og det vil derfor v\u00e6re mer n\u00e6rliggende \u00e5 knytte unders\u00f8kelsen til det som er kalt den nye dialektologien eller sosiodialektologien, som omgir seg med et mer rendyrket sosiolingvistisk rammeverk (jf. f.eks. Kerswill 2004). Som Barbour & Stevenson (1998: 110f.) skriver, inneb\u00e6rer overgangen fra geolektologi til sosiolektologi eller overgangen fra klassisk dialektologi til sosiodialektologi et skifte av s\u00e5 vel forskningsobjekt som metodologisk og teoretisk plattform. Nydialektologien er vokst fram av en erkjennelse av at det ikke er tilstrekkelig \u00e5 beskrive varieteter lingvistisk; det blir ogs\u00e5 forventet at forskeren skal utarbeide modeller for \u00e5 forklare variasjon. Og en slik tiln\u00e6rming til spr\u00e5klig variasjon og endring vil ha behov for \u00e5 supplere dialektologi med sosiolingvistikk (jf. Hinskens et al. 2005). Det mangslungne sosiolingvistiske teorifeltet kan rubriseres p\u00e5 flere m\u00e5ter, men en grunnleggende todeling som blant andre Trudgill (1992, 2004) opererer med, skiller mellom macrosociolinguistics og micro-sociolinguistics. Det f\u00f8rste begrepet dekker det vi kan kalle spr\u00e5ksosiologiske studier og klassisk variasjonistisk lingvistikk som hovedsakelig forholder seg til et samfunnsniv\u00e5. P\u00e5 den andre siden finner vi den mikroorienterte fraksjonen som beskjeftiger seg med spr\u00e5kbruk p\u00e5 individ- eller gruppeniv\u00e5, og som st\u00f8tter seg til sosialpsykologiske tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter. Studieobjektet for denne siste retningen vil normalt v\u00e6re konkret spr\u00e5klig interaksjon, og den blir derfor ofte omtalt som interaksjonell sosiolingvistikk. Selv om det ikke er helt utvetydig eller udiskutabelt, vil jeg p\u00e5st\u00e5 at mitt prim\u00e6re st\u00e5sted er innenfor det som her kalles micro-sociolinguistics. D\u00e9t betyr samtidig at jeg knytter arbeidet mitt til det som Penelope Eckert (2002, 2005) har d\u00f8pt variasjonsstudienes tredje b\u00f8lge (jf. ogs\u00e5 Quist 2009). Eckert ser de faginterne ulikhetene i et kronologisk perspektiv, og hennes f\u00f8rste b\u00f8lge favner for en stor del forskningsvirksomheten som h\u00f8rer inn under Trudgills macro-sociolinguistics. Det vil si den klassiske variasjonismen der ikke minst William Labov bidro til \u00e5 legge grunnlaget for studiet av spr\u00e5kvariasjonens sosiale mening (jf. Weinreich et al. 1968). I den p\u00e5f\u00f8lgende b\u00f8lgen ( second wave ) tok lokale kategorier og lokal dynamikk over for makroperspektivet, og 13\n\n\n\n16 tiln\u00e6rmingsm\u00e5tene var preget av en klar etnografisk trend. Den tredje b\u00f8lgen, som f\u00f8lgelig ligger n\u00e6rmest oss i tid, har i enda st\u00f8rre grad v\u00e6rt konsentrert om micro-sociolinguistics. Denne retningen, som tydelig m\u00e5lb\u00e6rer en (sosial-)konstruktivistisk anskuelse, ser ikke variasjon kun som en refleksjon, men ogs\u00e5 som en konstruksjon av sosiale kategorier og sosial mening. Heller enn p\u00e5 variabler i klassisk forstand blir fokuset lagt p\u00e5 stil, slik begrepet er definert av blant andre sosiologene John Clark (1975) og Dick Hebdige (1979). Variablene inng\u00e5r som meningsb\u00e6rende ressurser i konstruksjonen av stiler, og variasjonistens oppgave blir dermed \u00e5 kartlegge de aktuelle ressursene som blir brukt; hvordan variabler blir skapt, fylt med mening og utnyttet. Min prim\u00e6re innfallsvinkel til studiet av spr\u00e5kbruk og spr\u00e5klig variasjon stemmer godt overens med grunnprinsippene i Eckerts tredje b\u00f8lge, men det er ogs\u00e5 momenter hvor jeg skiller meg fra denne retningen. Ikke minst har den etnografiske framgangsm\u00e5ten en noe mindre dominerende plass i min tiln\u00e6rming, og selv om jeg s\u00e5 avgjort st\u00f8tter meg til en metodologisk individualisme (jf. kap. 4), forholder jeg meg gjennomg\u00e5ende til et makroniv\u00e5 som kan sies \u00e5 v\u00e6re totaliteten av det spr\u00e5kfellesskapet jeg behandler. Den spr\u00e5klige praksisen som blir kartlagt p\u00e5 individniv\u00e5, vil hele veien bli relatert til en videre kontekst. Det inneb\u00e6rer at selv om jeg ogs\u00e5 vil analysere konkrete samtalesituasjoner med vekt p\u00e5 hvordan sosial mening skapes og forhandles p\u00e5 mikroplan, kommer hovedfokuset til \u00e5 ligge p\u00e5 spr\u00e5kbrukernes utnyttelse av spr\u00e5klige ressurser som ogs\u00e5 er tilgjengelige for et st\u00f8rre fellesskap. Jeg forutsetter dermed at enkeltindividene ser seg selv som deltakere i et spr\u00e5ksamfunn der visse spr\u00e5klige enheter har en bestemt signalverdi som er felles for et st\u00f8rre fellesskap. Min overordnete oppgave blir kort sagt \u00e5 utforske hvilke lingvistiske st\u00f8rrelser det er tale om, hvilken sosial mening de er b\u00e6rere av, og hvordan de meningsb\u00e6rende ressursene blir utnyttet i konkret interaksjon. 1.2 Siktem\u00e5l Form\u00e5let med denne studien er alts\u00e5 \u00e5 utforske dialektale forhold blant ungdom bosatt i Trondheim. Studieobjektet er likevel ikke en enkeltvarietet som grammatisk system betraktet, men derimot variasjonsspekteret i en informantgruppes verbale repertoar. Spr\u00e5kbrukerne som bidrar som informanter, er alle representanter for et spr\u00e5kfellesskap som ikke er prim\u00e6rt definert ut fra spr\u00e5klig likhet, men snarere som et kollektivt system av sosial kunnskap og vurderinger ogs\u00e5 om og av spr\u00e5k. Studien skal ogs\u00e5 kartlegge informantenes respektive posisjoner innenfor denne kollektive strukturen og p\u00e5 den m\u00e5ten gi dypere innsikt i de ulike spr\u00e5klige variasjonsm\u00f8nstrene som avdekkes. M\u00e5let er \u00e5 utvikle kunnskap om noe av den nyutvikling, eliminering og reproduksjon av spr\u00e5klige likheter og forskjeller som foreg\u00e5r i dette fellesskapet, og \u00e5 se slike utviklingsprosesser i lys av sosiokulturelle forhold. Vektleggingen av utvikling og 14\n\n\n\n17 endring aktualiserer dermed en diakron dimensjon. Dagens situasjon blir satt i sammenheng med det som tidligere har v\u00e6rt kartlagt av spr\u00e5klig atferd i det aktuelle samfunnet, og tendenser til b\u00e5de brudd og kontinuitet vil bli l\u00f8ftet fram. En vesentlig del av studien foreg\u00e5r p\u00e5 et deskriptivt plan. Datamaterialet vil bli analysert med vekt p\u00e5 \u00e5 beskrive ulike variasjonsm\u00f8nstre og kartlegge b\u00e5de inter- og intraindividuell variasjonsbredde. Den diakrone dimensjonen er s\u00e6rlig relevant i disse strukturelle beskrivelsene. St\u00f8rst vekt vil likevel bli lagt p\u00e5 det eksplanatoriske aspektet. Tolkningen av det empiriske materialet skal f\u00f8re fram til forklaringer p\u00e5 noe av den spr\u00e5klige variasjonen som finnes, og gi innsikt i hvordan talespr\u00e5klige ressurser blir brukt i forhandlingen av sosial identitet. Med utgangspunkt i analyser av enkeltindividers spr\u00e5klige valg og handlinger, og ikke minst deres utsagn og kommentarer omkring dette, tar jeg sikte p\u00e5 \u00e5 avdekke noen av de bakenforliggende sosiale mekanismene som er med p\u00e5 \u00e5 bestemme deres spr\u00e5klige atferd Presisering av m\u00e5lsetninger Som jeg skal g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 senere (kap. 4), er denne studien for en stor del basert p\u00e5 en eksplorativ, kvalitativ forskningsstrategi. Min tiln\u00e6rmingsm\u00e5te til problemomr\u00e5det er beslektet med det som kalles grounded theory (jf. f.eks. Glaser & Strauss 1967) p\u00e5 den m\u00e5ten at teorigenerering foreg\u00e5r underveis i og ikke utelukkende forut for forskningsforl\u00f8pet. Utgangspunktet mitt er relativt \u00e5pne og basale teoretiske antakelser og kategorier som videre blir konfrontert med ulike former for empiri. Denne prosessen inneb\u00e6rer suksessive presiseringer av teoretiske konsepter etter hvert som nye data f\u00f8yes til. Teorien vokser med andre ord fram fra en empirisk basis gjennom en stadig gjentakende induktiv prosess. En slik framgangsm\u00e5te har logisk nok ikke rom for noen hypotesepr\u00f8ving i klassisk forstand, og det vil f\u00f8lgelig v\u00e6re lite hensiktsmessig \u00e5 stille opp entydige og kontante teser som mitt forskningsarbeid tar sikte p\u00e5 \u00e5 korroborere eller avkrefte. For \u00e5 klargj\u00f8re hvilket problemomr\u00e5de jeg beveger meg inn i, vil jeg likevel formulere noen overordnete forskningssp\u00f8rsm\u00e5l som er aktuelle for prosjektet: Hva kjennetegner den spr\u00e5klige atferden til unge trondheimere i dag? Hvordan inng\u00e5r spr\u00e5klige st\u00f8rrelser i ulike former for sosial stilskaping og dermed som uttrykk for sosial identitet? Hvilke utviklingslinjer kan vi se n\u00e5r vi sammenligner dagens talem\u00e5l med det som er beskrevet tidligere? Kan den lokale variasjonen ogs\u00e5 i et diakront perspektiv relateres til aksen dialekt standard, og kan vi ogs\u00e5 se innflytelse fra andre (ikke-norske) spr\u00e5ksystemer? Finnes det variasjon innenfor spr\u00e5ksamfunnet Trondheim som ogs\u00e5 kan knyttes til lokal identitetsf\u00f8lelse p\u00e5 bydels- eller distriktsniv\u00e5? 15\n\n\n\n18 Hvilke holdninger til eget og andres talem\u00e5l, og dermed ogs\u00e5 til eventuell variasjon innenfor det trondheimske, tilkjennegir spr\u00e5kbrukerne, og hva kan denne si om mer overordnete sosiolingvistiske endringer i dette spr\u00e5kfellesskapet? Empiri Den empiriske hovedbasisen for denne unders\u00f8kelsen er lydopptak av samtaler med omkring 30 personer i alderen \u00e5r som alle har bakgrunn fra Trondheim. Storparten av samtalene foreg\u00e5r mellom meg som forsker og \u00e9n informant, men jeg har ogs\u00e5 inkludert opptak av intervju med to informanter samtidig, samtaler mellom informantene, og opptak av gruppesamtaler der jeg ikke er til stede (se kap. 4 for en mer utf\u00f8rlig omtale av datainnsamling og -tilfang). Lydmaterialet er for en stor del generert gjennom kvalitativt orienterte intervju som ved siden av \u00e5 dokumentere spr\u00e5klig atferd ogs\u00e5 skaffer informasjon om det som kan kalles spr\u00e5kbrukerens livsverden (jf. f.eks. Sch\u00fctz 1962). Ved hjelp av biografiske intervjumetoder fors\u00f8ker jeg \u00e5 kartlegge individuelle motiver, verdier og ambisjoner som i sin tur blir relatert til talespr\u00e5klige variasjonsm\u00f8nstre. I tillegg til dette har jeg gjennomf\u00f8rt et datainnsamlingseksperiment som brakte til veie et materiale som p\u00e5 mange m\u00e5ter er diametralt forskjellig fra det ovennevnte (se kap. 5). I samarbeid med regionavisen Adresseavisen fikk jeg i stand et dialekttest-konsept p\u00e5 avisens nettsted som i l\u00f8pet av fem m\u00e5neder akkumulerte svar p\u00e5 28 spr\u00e5klige variabler. N\u00e6r trondheimere bidro med selvrapportering p\u00e5 de aktuelle punktene, og innsamlingen fikk dermed tegnet et bredt, men grunt, bilde av dialektale forhold i Trondheim. Selv om dette eksperimentet bare unders\u00f8ker en sv\u00e6rt liten del av det totale spr\u00e5kregisteret, vil datatilfanget v\u00e6re interessant som et bakteppe for analysen av hovedinformantenes spr\u00e5klige atferd. 1.3 Disposisjon Denne avhandlingen er delt i fire hovedbolker. F\u00f8rste del, Inn i byen (kapitlene 1 3), skisserer grunnlagsforhold og utgangspunkt for forskningsarbeidet. Her blir det aktuelle spr\u00e5ksamfunnet satt under lupen, og forst\u00e5elsesrammene som omgir arbeidet, blir utdypet. I del II, Leting (kapitlene 4 og 5) blir leseren gjort kjent med datamaterialet etter at en rekke metodologiske sp\u00f8rsm\u00e5l er avklart. Her blir ogs\u00e5 feltarbeidet og det internettbaserte innsamlingseksperimentet omtalt. Del III, Funn (kapitlene 6 8), presenterer analyser av det empiriske materialet. Her beskrives strukturelle funn, og disse blir fors\u00f8kt sett i sammenheng med spr\u00e5kbrukernes individuelle valg av stiler. I den siste delen, I perspektiv (kapitlene 9 og 10), oppsummeres hvilke nye innsikter studien har brakt til veie, og funnene settes inn i en st\u00f8rre kontekst. 16\n\n\n\n19 1.4 Urban spr\u00e5kforskning The city is the high point of human achievement, objectifying the most sophisticated knowledge in a physical landscape of extraordinary complexity, power, and splendour at the same time as it brings together social forces capable of the most amazing sociotechnical and political innovation. But it is also the site of squalid human failure, the lightning rod of the profoundest human discontents, and the arena of social and political conflicts. David Harvey (1989: 229) Lingvister har n\u00e6rmet seg byen som spr\u00e5ksamfunn med varierende intensitet og iver i noe over hundre \u00e5r, men som vi skal se n\u00e6rmere p\u00e5 i kapittel 2, er det f\u00f8rst fra 1950-\u00e5rene vi kan snakke om en etablert bym\u00e5lsforskning i Europa. Kallmeyer (1987: 88f.) viser at utforskningen av urbane spr\u00e5kmilj\u00f8 har hatt s\u00e6rlig to hovedfokus: Det ene ber\u00f8rer aksen dialekt standard, og det andre ang\u00e5r ulike former for flerspr\u00e5klighet, men ogs\u00e5 disse sentralperspektivene har forekommet i mange forskjellige tapninger. Hvis vi ser p\u00e5 Kallmeyers (1987, 1994) og Nuolij\u00e4rvis (2001) oppsummeringer av eksisterende bym\u00e5lsforskning, finner vi f\u00f8lgende gjennomgangstemaer for urban spr\u00e5kforsking: spr\u00e5kgeografisk inndeling av byen forholdet mellom by og omgivelser byen som variasjonsrom flerspr\u00e5klighet i byen byen som arena for interkulturell kommunikasjon byens indre struktur grupper, subgrupper i byen byens spr\u00e5khistorie Sammen utgj\u00f8r disse aspektene noe i n\u00e6rheten av den komplette lingvistiske utforskningen av en by, samtidig som en slik vegg-til-vegg -tiln\u00e6rming neppe vil v\u00e6re tenkelig eller hensiktsmessig i noe separat forskningsprosjekt (jf. Kallmeyer 1994: 16). I realiteten har de fleste bym\u00e5lsstudier begrenset seg til \u00e5 skissere opp deler av byens sosiale og stilistiske variasjonsm\u00f8nstre, og samtidig gjort rede for hvilke eksterne faktorer og mekanismer som kan relateres til disse. Hvis vi ser utforskningen av norske talem\u00e5l under ett, kan vi si at det urbane har st\u00e5tt temmelig perifert. Gjennomg\u00e5ende har talem\u00e5lsforskningen i Norge, som i flere andre land, befattet seg med varieteter fra rurale omr\u00e5der (jf. M\u00e6hlum 1996: 194f.), og genuine bym\u00e5lsstudier har kun foreg\u00e5tt unntaksvis (jf. kap. 2). Det forskningsarbeidet som presenteres i denne 17\n\n Lingvister har n\u00e6rmet seg byen som spr\u00e5ksamfunn med varierende intensitet og iver i noe over hundre \u00e5r, men som vi skal se n\u00e6rmere p\u00e5 i kapittel 2, er det f\u00f8rst fra\")\n\n20 avhandlingen, inng\u00e5r i prosjektet Utviklingsprosesser i urbane spr\u00e5kmilj\u00f8er (UPUS), som er den f\u00f8rste ansatsen til parallellstudier av talem\u00e5lsutvikling i norske byer. Urbane str\u00f8k fikk riktignok en viss oppmerksomhet i forbindelse med at norske talem\u00e5lsforskere i 1970-\u00e5rene tok i bruk sosiolingvistiske teorier og metoder, men den labovianske lesten som disse studiene var sk\u00e5ret over, oppleves i dag som noks\u00e5 utilfredsstillende. Dessuten ble det i denne perioden gjort f\u00e5 fors\u00f8k p\u00e5 komparative analyser av de aktuelle bysamfunnene. Urbanisering ble ogs\u00e5 tematisert spr\u00e5kvitenskapelig i Norge og Norden i 1980-\u00e5rene da det fellesnordiske forskningsprosjektet Urbanization and Linguistic Change in Fenno-Scandinavia vokste fram (jf. f.eks. Nordberg 1994). De norske byene forble imidlertid for en stor del liggende i skyggen. Studier som Kerswill (1985) 1, M\u00e6hlum (1986) og Omdal (1994) forholder seg alle til en by (hhv. Bergen, Oslo og Kristiansand), men ingen av dem har et egentlig bym\u00e5l som studieobjekt, derimot ser de p\u00e5 rurale innflytteres tilpasning til spr\u00e5knormene i en by. Forskersymposiet Storstadsspr\u00e5k och storstadskultur i Norden i 1990 var ytterligere en ansats til unders\u00f8kelser av spr\u00e5kforhold i byene (jf. Berge & Kotsinas 1991), men fortsatt var de norske bidragene f\u00e5. Utover i 1990-\u00e5rene forble tyngdepunktet i den norske talem\u00e5lsforskningen ute i distriktene, og selv om urbanisering stod som et sentralt tema i flere studier (blant annet innenfor prosjektet Talem\u00e5lsendring i Norge (jf. f.eks. M\u00e6hlum 1998)), ble spr\u00e5kforhold i st\u00f8rre bysentre utforsket i forsvinnende liten grad. Bakgrunnen for den gjennomg\u00e5ende stemoderlige behandlingen av bym\u00e5lene blir utdypet n\u00e6rmere i kapittel 2, men uansett hvordan vi forklarer denne unnlatelsessynden, m\u00e5 vi kunne si at det er noe av et paradoks at urbane spr\u00e5kmilj\u00f8 i s\u00e5 stor grad og i s\u00e5 lang tid har blitt n\u00e6rmest forbig\u00e5tt i stillhet. Som nevnt helt innledningsvis kjennetegnes bysamfunnet av m\u00f8ter mellom ulikheter, og et slikt sosialt landskap blir generelt ansett for \u00e5 gi grobunn for stor spr\u00e5klig heterogenitet og dermed ogs\u00e5 stor sosiolingvistisk dynamikk. Som W\u00f6lck (1977: 737) p\u00e5peker, har det lenge v\u00e6rt enighet om at spr\u00e5kendring opptrer mest aktivt i det som omtales som focal centers, og derfor kunne en vente at spr\u00e5kforskerne nettopp ville konsentrere seg om urbane sentre. Men som vi vet, har dette skjedd bare i liten grad: We do know, nevertheless, that they went in the opposite, most unlikely direction namely, mostly to the relic areas for their dialectological investigations. (ibid.) B\u00e5de dialektologer og sosiolingvister har riktignok gjennom lang tid pledert ulike diffusjonsmodeller med byen som sentralpunkt og arnested for ulike endringsfenomener. Men selv om b\u00e5de b\u00f8lgeteorien og urban jumping -teorien (jf. f.eks. Sand\u00f8y 2008) har f\u00e5tt mange tilhengere, har bare et f\u00e5tall forskere faktisk g\u00e5tt inn i materien og unders\u00f8kt dem som er utpekt som de desiderte endringsagentene, nemlig bym\u00e5lsbrukerne. 1 Senere omarbeidet og utgitt som Kerswill (1994). 18\n\n\n\n21 UPUS-prosjektet har som intensjon \u00e5 n\u00e6rme seg nettopp dette problemomr\u00e5det slik at vi f\u00e5r kartlagt hva som kjennetegner urbane spr\u00e5kmilj\u00f8, og samtidig f\u00e5r avdekket hvilke sosiale mekanismer som kan tenkes \u00e5 ligge bak de utviklingsprosessene vi ser i den norske talem\u00e5lsfloraen ikke bare i byene, men ogs\u00e5 i mindre tettbygde str\u00f8k. Ogs\u00e5 andre skandinaviske spr\u00e5kforskningsmilj\u00f8 har konsentrert seg om byen de siste \u00e5rene. Det gjelder blant annet det svenske prosjektet Spr\u00e5k och spr\u00e5kbruk bland ungdomar i flerspr\u00e5kiga storstadsmilj\u00f6er (jf. f.eks. Fraurud & Bijvoet 2004), og ogs\u00e5 flere av delprosjektene ved Danmarks Grundforskningsfonds Center for Sociolingvistiske Sprogforandringsstudier (DGCSS) har handlet om spr\u00e5kutvikling i byer (jf. f.eks. Gregersen 2007). Denne fokuseringen av byen og det urbane skjer paradoksalt nok i en tid der mange mener at det ikke er relevant \u00e5 sette det urbane som motstykke til det rurale (jf. f.eks. Berg & Lysg\u00e5rd 2004, Stugu 2000, \u00d8sterberg 1993). Flere postmodernistiske tenkere fastsl\u00e5r at bybegrepet er blitt t\u00f8mt for innhold, og at hele det vestlige samfunnet i realiteten er urbanisert. If\u00f8lge \u00d8sterberg (1998: 17) har nedbrytingen av skillet mellom by og land p\u00e5g\u00e5tt i over femti \u00e5r, og den eneste meningsfulle m\u00e5ten \u00e5 se byene p\u00e5 i dag er som konsentrasjoner av mennesker, makt og mening; en sosio-materiell fortetning i en region, for \u00e5 bruke \u00d8sterbergs egen formulering. N\u00e5r den klassiske sosiologien, representert ved blant andre Durkheim, Weber, T\u00f6nnies og Simmel, tematiserte byen, var dette med vekt p\u00e5 det som karakteriserte denne sivilisasjonsformen som sosial struktur, og da ikke minst som motpol til rurale livsformer (jf. Bounds 2004: 2 18). Simmel analyserte blant annet hvordan urbaniteten influerte p\u00e5 individet (jf. f.eks. Simmel \\[1903\\] 1971), og etter hvert som en egen bysosiologi vokste fram, ikke minst innenfor rammene av den s\u00e5kalte Chicago-skolen, ble det lagt vekt p\u00e5 at byen og det bymessige involverte s\u00e6regne sosiale fenomener og kulturelle former som m\u00e5tte behandles p\u00e5 egne vitenskapelige premisser. I dag er imidlertid det r\u00e5dende synet at motsetningen mellom by og land som sosiale strukturer i det alt vesentlige er historie, og at dikotomien urban rural er ufruktbar. P\u00e5 den ene siden har grisgrendte str\u00f8k gjennomg\u00e5tt en urbanisering, og p\u00e5 den andre siden kan det p\u00e5vises at byen er blitt ruralisert (jf. f.eks. Berg & Lysg\u00e5rd 2004: 71). Likevel finnes det klare forestillinger av at noe er mer urbant og bymessig enn noe annet, og den hyppige bruken av begrepet urbanitet tyder p\u00e5 at det p\u00e5 langt n\u00e6r er t\u00f8mt for mening for alle. Som H\u00e4ussermann (2004: 457) omtaler, er det etter manges mening mulig \u00e5 spore forskjeller i mentalitet og livsform mellom bymessige og ikke-bymessige samfunn. Det hevdes alts\u00e5 at byen qua sosial struktur fremdeles har s\u00e6rtrekk som er relevante n\u00e5r spr\u00e5klige fenomener skal forklares. Taeldeman (2005) lister opp fire 19\n\n22 kjennemerker ved bysamfunnet som gj\u00f8r at det ogs\u00e5 i v\u00e5r tid spiller en mer aktiv rolle i spredningen av spr\u00e5klige fenomener enn hva rurale samfunn gj\u00f8r: 1) For det f\u00f8rste har byens befolkning bredere sosial sammensetning. Vi finner alts\u00e5 en st\u00f8rre sosial heterogenitet, som i sin tur gjerne inneb\u00e6rer st\u00f8rre spr\u00e5klig varietet og ogs\u00e5 labilitet. 2) Bysamfunnet har dessuten en st\u00f8rre grad av immigrasjon, noe som gir ytterligere omfattende spr\u00e5klig ustabilitet og variabilitet. 3) Den urbane befolkningen er normalt mer mobil, noe som \u00e5pner for st\u00f8rre grad av spr\u00e5kkontakt og dermed ulike former for hybridisering og kodeskifte. 4) Som Milroy (1980) og mange av hennes etterf\u00f8lgere har vist, kan sosiale nettverk gjerne v\u00e6re tette ogs\u00e5 i byen, men sosiale kontaktflater er fortsatt mindre tette i byen sammenlignet med i rurale samfunn, og det urbane spr\u00e5ksamfunnet kjennetegnes derfor av svakere sosial kontroll: As a consequence urban dialects will be more liable to language change by generating new forms or by adopting forms from other urban dialects. (Taeldeman 2005: 276f.) Dette er momenter som har v\u00e6rt opplevd som gyldige i lange tider, og selv om det i v\u00e5r tid er blitt vanskelig \u00e5 skille det urbane og det rurale som to ulike og klart atskillbare sett av praksisformer, finnes det mentale bilder av hva som er ruralt og urbant. Og disse forestillingene vil v\u00e6re relevante n\u00e5r endringer i andre sosiosemiotiske systemer som talespr\u00e5ket skal forklares. 20\n\n23 2 Bakgrunn og rammer Spr\u00e5kbrukerne som omtales i denne framstillingen, er forskjellige i mange henseender, men de har en grunnleggende fellesnevner i at de til daglig beveger seg i det sosiale rommet vi kjenner som Trondheim. Dette kapitlet har som m\u00e5l \u00e5 gi et bilde av det sosiogeografiske landskapet som utgj\u00f8r informantenes umiddelbare omgivelser og horisont. I tillegg til \u00e5 beskrive konkrete, romlige aspekter ved stedet Trondheim vil jeg fors\u00f8ke \u00e5 tilf\u00f8re det en temporal dimensjon gjennom \u00e5 skissere historiske og kulturelle forhold som har bidratt til \u00e5 forme det samfunnet vi ser i dag. Perspektivet som anlegges her, m\u00e5 naturlig nok bli temmelig avgrenset og fragmentert, og det vil komme klart fram at utvalget av momenter for en stor del er gjort med tanke p\u00e5 \u00e5 belyse Trondheim som spr\u00e5ksamfunn. Dette skal alts\u00e5 ikke ses Figur 2.1 om noen heldekkende sosiohistorisk framstilling, men heller Trondheims byv\u00e5pen en strategisk sammenstilling av forhold som trolig inng\u00e5r i mange trondheimeres identitetsbasis og referanseramme. Etter en presentasjon av selve arenaen for unders\u00f8kelsen g\u00e5r jeg over til \u00e5 behandle spr\u00e5klige forhold. Jeg ser p\u00e5 tidligere granskinger av trondheimsm\u00e5l og fors\u00f8ker \u00e5 gi en oversikt over den talespr\u00e5klige variasjonen som er p\u00e5vist innenfor grensene av dagens Trondheim. Her blir det vesentlig \u00e5 se p\u00e5 den bredden som historisk sett har eksistert, og videre trekke fram forhold som kan tenkes \u00e5 ha innvirket p\u00e5 denne i senere tid. Jeg vil ogs\u00e5 sette trondheimsm\u00e5let i en st\u00f8rre sammenheng gjennom \u00e5 kontrastere det med spr\u00e5kforhold i det n\u00e6rmeste omlandet og det tr\u00f8nderske omr\u00e5det for \u00f8vrig. Figur 2.2 Trondheim kommunes plassering i S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag fylke 21\n\n24 2.1 Spr\u00e5ksamfunnet Trondheim 2 Ja denne sand\u00f8yri der det gamle \u00d8yreting stod er ein \u00e6reverdug plass. I den heile gamle verd er det berre torget i Athen og Rom (forum) som kan setjast ved sida hans. Aasmund O. Vinje (\\[1861\\] 1967: 150) Som et av de eldste bysamfunnene i Skandinavia har Trondheim en rik og omfattende historie som danner bakgrunnen for de sosiale og kulturelle forholdene vi treffer p\u00e5 her i dag. Denne framstillingen gir selvsagt ikke rom for \u00e5 gjengi tusen \u00e5rs historie i full bredde, men vi skal se p\u00e5 noen av de sentrale utviklingslinjene og l\u00f8fte fram enkelte momenter som gj\u00f8r oss i bedre stand til \u00e5 forst\u00e5 det sosiale rommet som omgir v\u00e5r tids spr\u00e5klige praksiser. Som blant andre Kallmeyer (1987: 86f.) understreker, m\u00e5 et samfunns historiske forl\u00f8p trekkes inn for at vi skal kunne begripe den n\u00e5tidige spr\u00e5ksituasjonen. Vi skal her se p\u00e5 framveksten av Trondheim, og legge s\u00e6rlig vekt p\u00e5 de siste generasjonenes hendelser og hvordan byen er sammensatt i dag. De nedslagene jeg gj\u00f8r, er naturlig nok motivert av et \u00f8nske om \u00e5 belyse forhold med s\u00e6rlig relevans for sosiolingvistiske utviklingsprosesser. Mange historisk viktige, men spr\u00e5khistorisk uvedkommende tildragelser vil derfor bli forbig\u00e5tt i stillhet Et historisk omriss Kong Olav drog med h\u00e6ren ut til Nidaros. Der lot han bygge hus p\u00e5 bakken ved Nidelv og ordnet det slik at det skulle v\u00e6re kj\u00f8pstad der. Han gav folk tomter til \u00e5 bygge hus p\u00e5, og s\u00e5 lot han bygge kongsg\u00e5rd oppe ved Skipakrok. Snorri Sturluson i Olav Tryggvasons saga Trondheim feiret sitt tusen\u00e5rsjubileum i 1997, men det er flere historikere som har v\u00e6rt inne p\u00e5 at denne markeringen kom i seneste laget. Arkeologiske funn viser at det var bebyggelse og primitive kaianlegg ved utl\u00f8pet av Nidelva allerede tidligere p\u00e5 900-tallet, s\u00e5 en form for samfunn m\u00e5 ha eksistert her ogs\u00e5 f\u00f8r Olav Trygvasons tid (jf. f.eks. Stugu 1996). Det er like fullt 997 som st\u00e5r som grunnleggings\u00e5ret for kaupangen i Trondheimen, og helt fra den tid kan vi snakke om en bykultur p\u00e5 dette territoriet. Hendelsene p\u00e5 Stiklestad i 1030 var utslagsgivende for den videre utviklingen av kj\u00f8pstedet. Mytene som raskt kom til \u00e5 kretse om den falne kong Olav Haraldson, gjorde etter hvert Trondheim til helgenkongens by, og det var funksjonen som kirkelig sentrum som skulle bli den mest betydningsfulle i hundre\u00e5rene framover. Byen mistet nemlig status som kongens 2 Der ikke annet er spesifisert, er opplysningene til dette delkapitlet hentet fra Bratberg (2008), Stugu (1997), Kirkhusmo (1972), Trondheim kommunes internettsider, og Statistisk sentralbyr\u00e5s internettsider. 22\n\n25 hovedsete p\u00e5 1100-tallet, og da var det avgj\u00f8rende at Nidaros ble gjort til erkebispesete rundt Dette hadde selvsagt mye \u00e5 si for all geistlig aktivitet i et stort omland, men det var ogs\u00e5 viktig for det verdslige livet, ettersom erkebispen var en mektig og innflytelsesrik herre og jordeier. Byen var \u00e5ndelig sentrum for et omr\u00e5de som strakk seg langt ut over dagens Norge, og gjennom store deler av middelalderen var Sankt Olavs by et viktig valfartsm\u00e5l for pilegrimer i det nordlige Europa. I f\u00f8rste halvdel av 1300-tallet hadde byen om lag 3000 innbyggere (Blom 1972), men denne befolkningen ble omtrent halvert av Svartedauden i Samtidig ble byens inntekter dramatisk redusert, og Trondheim ble liggende i en bakevje p\u00e5 flere m\u00e5ter. Avskaffelsen av erkebispeverdigheten i 1537 utgjorde d\u00f8dsst\u00f8tet for Trondheim som en ledende by, og ved inngangen til 1600-tallet var den gamle kirkehovedstaden bare en fjern provinsby i det dansknorske riket. Situasjonen skulle imidlertid bedre seg igjen i det attende hundre\u00e5ret, og Trondheim fikk oppleve sterk vekst b\u00e5de i \u00f8konomien og folketallet. Dette skyldtes ikke minst betydelig innvandring b\u00e5de fra andre landsdeler og fra utlandet. Som Supphellen (1995: 38) beskriver, gikk denne immigrasjonen overraskende smertefritt for seg. Byen fikk ikke gettoer av noe slag, og kildene avsl\u00f8rer ingen dramatiske konflikter mellom de ulike folkegruppene eller mellom de fremmede og de norske innbyggerne. En stor del av innflytterne var flensburgere (fra byen Flensburg i dagens Tyskland), men det kom ogs\u00e5 mange nederlendere, engelskmenn, skotter, dansker og svensker. Mange av disse fikk raskt ledende sosiale posisjoner, og utover p\u00e5 1700-tallet ble byens \u00f8konomi dominert av en gruppe familier hvorav flertallet hadde utenlandske r\u00f8tter. Denne tiden var p\u00e5 mange m\u00e5ter en gullalder for Trondheim. Byen var ikke stor, men den hadde et rikt handelsliv og ble en viktig utskipingshavn for b\u00e5de trelast og malm. Fisk var ogs\u00e5 en viktig handelsvare, og Trondheim stod derfor i tett kontakt med b\u00e5de tr\u00f8nderske og nordnorske kystbygder, foruten landets betydeligste havneby, Bergen. I tillegg kom de mange forbindelsene til andre nasjoner, og de trondheimske borgerne l\u00e5 p\u00e5 mange omr\u00e5der i front n\u00e5r det gjaldt \u00e5 f\u00f8re hjem kulturelle impulser fra det store utland. Dette innflytelsesrike handelspatrisiatet utgjorde sammen med embetsstanden en liten, men mektig overklasse i datidens Trondheim. Bysamfunnet hadde store klasseforskjeller som for arbeidsfolk flest m\u00e5 ha fortonet seg temmelig statiske og uoverskridelige. Folketellingen fra 1801 forteller at Trondheim den gang hadde 8832 innbyggere, noe som tilsier at dette framdeles var et lite tettsted i europeisk m\u00e5lestokk. Londons befolkning passerte til sammenligning \u00e9n million individer bare f\u00e5 \u00e5r senere. Fra midten av \u00e5rhundret ble derimot trondheimerne raskt flere, og denne veksten m\u00e5 ses i sammenheng med den gradvise industrialiseringen av landet. Ny teknikk og nye kommunikasjonsmidler omformet det gamle 23\n\n26 samfunnet, og Trondheim fikk stadig flere sentrumsfunksjoner. P\u00e5 samme tid oppstod byens f\u00f8rste reelle plassproblemer. Bakklandet, omr\u00e5det rett \u00f8st for bykjernen, ble bebygd p\u00e5 tallet, og Ila, i vest, omtrent hundre \u00e5r senere, men disse byutvidelsene skyldtes ikke egentlig trengsel. P\u00e5 1800-tallet hadde derimot bebyggelsen vokst s\u00e5 mye at 1801: halv\u00f8ya vi i dag kaller Midtbyen, ikke kunne by p\u00e5 mer ekspansjonsrom. 1815: : L\u00f8sningen ble \u00e5 utvide byen ved \u00e5 innlemme flere av forstedene. 1900: Bakklandet og Ila ble inkludert i 1847, Elgeseter, \u00d8ya og Rosenborg i 1920: : I 1893 ble dessuten Lademoen og omr\u00e5der p\u00e5 By\u00e5sen en del av 1965: : byen, og plassmangelen var unng\u00e5tt for en stund. Den sterke veksten 1996: fortsatte, og fra 1890 til 1920 ble folketallet fordoblet og passerte : : omkring Dette var imidlertid ikke f\u00f8rst og fremst et resultat av 2009: industriutviklingen, men like mye en f\u00f8lge av at byen var blitt et stadig 2030 \\* : viktigere handels- og kommunikasjonsknutepunkt. Byen fikk \\* Statistisk sentralbyr\u00e5s prognose (lav vekst) jernbaneforbindelse med Stockholm og Oslo rundt 1880, og nye dampskipsruter knyttet den tettere til andre landsdeler og ogs\u00e5 til Tabell 2.1 utlandet. Like viktig var det imidlertid at omlandet med de rike Trondheims folketall i et utvalg \u00e5r jordbruksbygdene ble brakt n\u00e6rmere (jf. Kirkhusmo 1972: 160). Utbygging av vei og bane styrket forholdet mellom by og land i tr\u00f8ndelagsregionen og la forholdene til rette for overgangen fra natural- til pengehushold. Siste halvdel av 1800-tallet er ogs\u00e5 den eneste perioden da man med rette kan omtale Trondheim som en industriby. Flere initiativrike borgere ledet an i industrialiseringen og medvirket til at byen l\u00e5 langt framme i den nasjonale industristatistikken helt inn i det tjuende \u00e5rhundret. Metallindustrien hadde med sine skipsverft og mekaniske verksteder de mest betydelige virksomhetene, men ogs\u00e5 n\u00e6ringsmiddelindustrien stod sterkt (St\u00f8ren 1972). Etter f\u00f8rste verdenskrig fikk industriforetakene atskillig mindre \u00e5 si for byens totale \u00f8konomi, og Trondheims hovedrolle ble igjen som import- og varefordelingssentrum. De to verdenskrigene og krise\u00e5rene mellom dem innebar et markert brudd med den allmenne framgangen og optimismen som r\u00e5det i ti\u00e5rene f\u00f8r. Trondheim som handelsby merket snart den nedsatte kj\u00f8pekraften b\u00e5de blant byens befolkning og innbyggerne i omlandet, og det kom p\u00e5 enkelte omr\u00e5der til en stagnasjon i utbyggingen og moderniseringen. Denne stillstanden fortsatte til dels ogs\u00e5 i de f\u00f8rste etterkrigs\u00e5rene. Mens andre norske bysamfunn opplevde sterk ekspansjon og blomstringstid, gikk det mer tr\u00e5tt i Trondheim. Boligbygging og industriutvikling foregikk hovedsakelig i omegnskommunen Strinda som fortsatt hadde store uutnyttede arealer, mens bykommunen slet med b\u00e5de plassproblemer og mangel p\u00e5 elektrisk kraft. Tallet p\u00e5 24\n\n27 trondheimere hadde \u00f8kt med bare 3500 i perioden (til ). I samme tidsrom var befolkningen i Strinda mer enn tredoblet (til ) (Kirkhusmo 1997: 83). Selv om Strinda avstod noen omr\u00e5der (ca m\u00e5l) p\u00e5 Ladehalv\u00f8ya og Nedre By\u00e5sen til Trondheim i , vedvarte byens plassmangel utover i 1950-\u00e5rene da samfunnsmaskineriet var begynt \u00e5 komme tilbake til normal takt. Nyutbygginger ble i stadig stigende grad lokalisert til Strinda, og etter hvert som de to nabokommunene smeltet mer og mer sammen i et felles arbeids- og boligmarked, ble ogs\u00e5 det formaliserte interkommunale samarbeidet utvidet. Etter en lang og innfl\u00f8kt utredningsprosess, som egentlig hadde sin begynnelse flere ti\u00e5r tidligere, ble det Figur 2.3 Kommunegrensene f\u00f8r sammensl\u00e5ingen i 1964 gjennomf\u00f8rt en ytterligere amalgamering i Da ble den nye storkommunen Trondheim dannet gjennom sammensl\u00e5ing av fem mindre, nemlig Trondheim, Strinda, Leinstrand, Tiller og Byneset (Stugu 1997: 35-52). Byens gamle yttergrenser, som mange allerede opplevde som kunstige og ubetydelige, ble dermed forflyttet langt ut av sentrumskjernen, og omkranset n\u00e5 en sv\u00e6rt sammensatt administrativ enhet med et flateareal n\u00e6r \u00e5tte ganger st\u00f8rre enn den opprinnelige bykommunen. Det nye Trondheim hadde over innbyggere og bestod av b\u00e5de utmark, landbruksomr\u00e5der og tettbebyggelse. Tomteproblemet var l\u00f8st, og byen kunne n\u00e5 ekspandere innenfor sitt eget territorium. For den jevne borger innebar denne administrative og politiske omreguleringen ingen store forandringer, men det var et faktum at alle n\u00e5 per definisjon var trondheimere og tilh\u00f8rte en bykommune. Det symbiotiske forholdet som over lang tid hadde vokst fram mellom byen og det n\u00e6rmeste omlandet, ble gjennom kommunesammenslutningen brakt i fastere former, og forholdene ble lagt til rette for en enklere samordning og planlegging av 25\n\n28 den videre utviklingen av omr\u00e5det. Den \u00f8konomiske og befolkningsmessige veksten fortsatte utover i 1960-\u00e5rene. Storparten av boligutbyggingen foregikk fortsatt i gamle Strinda kommune, men det ble ogs\u00e5 bygget andre steder. Omr\u00e5dene som utgjorde gamle Trondheim by, opplevde derimot nedgang i folketallet. Fram til 1950-\u00e5rene hadde byspredningen stort sett skjedd konsentrisk rundt den historiske bykjernen, men n\u00e5 ble utviklingsm\u00f8nsteret endret, og den fysiske byens enhetlige s\u00e6rpreg ble mer uklart. Den konsentrerte bykjernen med tydelige grenser til landsbygda ble mer frynsete i kantene og kunne ogs\u00e5 gj\u00f8re regelrette sprang i terrenget. Forsteder vokste fram med Figur 2.4 Byomr\u00e5dets utstrekning i utvalgte \u00e5r fra 1915 til 2000 ubebygde omr\u00e5der mellom seg og inngikk i det som er blitt kalt en urban mellomsone et slags grenseland mellom bykultur og bygdekultur (Stugu 1997: 109). Etter hvert ble stadig flere sentralfunksjoner lagt til nettopp disse drabantbyene, slik at en \u00f8kende andel av det folk normalt gj\u00f8r i en by, foregikk andre steder enn i bykjernen. Utviklingen av relativt selvforsynte bydeler med god balanse mellom arbeidsplasser, boliger og ulike tjenestetilbud innebar en desentralisering av byen, og da befolkningsveksten etter hvert ble negativ utover i 1970-\u00e5rene, ble Trondheim by ytterligere uttynnet. Byen bredte seg utover, mens folketallet ble mindre, og stadig flere inngikk i en bilbasert livsform der den kompakte byens atferdsm\u00f8nstre ble mindre typiske. Som Stugu (op.cit.: 110f.) beskriver, innebar dette en gjennomgripende endring av byens vesen som en fortetning av mennesker, materiell og makt. Et av de st\u00f8rste utbyggingsprosjektene, og det som i ettertid oppfattes som selve inkarnasjonen p\u00e5 drabantbyen i Trondheim, fant sted p\u00e5 Kolstad, Saupstad, Flat\u00e5sen og Huseby, s\u00f8r for den gamle bykjernen. Her vokste det fra 1970 fram et helt nytt boligomr\u00e5de, som for en stor del var befolket av innflyttere. Denne tendensen var for \u00f8vrig typisk for drabantbysonen som helhet. En stor andel av innbyggerne her var f\u00f8dt utenfor Trondheim, og de var gjerne sm\u00e5barnsfamilier med middelh\u00f8y inntekt. P\u00e5 samme tid foregikk utbyggingen av Risvollan 26\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b9d714b-cd83-4a3d-896a-3158f2dfe6a1"}
+{"url": "http://mittanbud.no/jobb/792232/bytte-3-4-st%C3%B8psel-muligens-noen-ledninger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00272-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:21Z", "text": " Jobb-id: 792232, Registrert: 12.05.2015 \n\n## Bytte 3-4 st\u00f8psel + muligens noen ledninger.\n\n0955 Oslo\n\nFlere av st\u00f8pslene i veggen er l\u00f8se. Et av de falt ut og en ledning l\u00f8snet. Mistet da str\u00f8mmen i tre av st\u00f8pslene (men ikke alle p\u00e5 sikringen).\n\n  - \nJobben ble utf\u00f8rt av:\n\n### KW ELEKTRO AS\n\nTo hyggelige karer gjorde jobben effektivt. Jobben ble gjort etter avtale og de var presise. De foretok en del m\u00e5linger i tillegg, i forkant av kontroll av elektrisk anlegg, og ga meg en del tips ifm det.\n\nEvaluering:  \n\nMartin Theodor Steinkopf 11 m\u00e5neder siden\n\n### \u00d8nsker du \u00e5 f\u00e5 gjort det samme?\n\nEller er det kanskje andre ting du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 gjort? Uansett b\u00f8r du legge ut jobben p\u00e5 Mittanbud og f\u00e5 tilbud fra flere dyktige fagfolk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72acfa1a-7c4b-4712-b688-8b164e6d2ccd"}
+{"url": "http://docplayer.me/1627104-3-fristfor-oversendelreav-arsrapporten-hvorvidt-fristen-settes-til-1-eller-15-mars-har-pst-ingen-merknader-til.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00153-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:30Z", "text": "1 Politiets sikkerhetstieneste Den sentrale enhet Justis- og Beredskapsdepartementet v/politiavdelingen Posrboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 13/14-GE1 V\u00e5r ref.: Dato: 13. mars 2013 H\u00f8ringsbrev- Forslag til nye krav til \u00e5rsrapport og \u00e5rsregnskap for statlige virksamheter Det vises til horingsbrev av 9. januar Politiets sikkerhetstjeneste har f\u00f8lgende innspill til forslag til nye krav til \u00e5rsrapport og \u00e5rsregnskap for statlige virksomheter. Vi beklager v\u00e5rt sene svar. 1) Krav til innhold, struktur ogpublisering av \u00e5rsrapportenfor stathge virksomheter Det er grunn til \u00e5 tro at det vil v\u00e6re en berydelig forenkling for b\u00e5de overordnet niv\u00e5 samt ogs\u00e5 for Riksrevisjonen at samtlige etater rapporterer i henhold til en gitt rnal, herunder ogs\u00e5 at det rapporteres p\u00e5 de oppgaver som er gitt i Tildelingsbrevet. Sporsm\u00e5lene 2 og 3 synes ikke \u00e5 v\u00e6re relevante for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), gitt at v\u00e5r \u00e5rsrapport pr. i dag er et til dels h\u00f8yt gradert dokument. 3) Fristfor oversendelreav \u00e5rsrapporten Hvorvidt fristen settes til 1. eller 15. mars har PST ingen merknader til. 5) \u00c5rsregnskap Dersom de nye kravene ril \u00e5rsregnskap blir gjeldene, m\u00e5 det foreligge velutarbeidede maler og gode beskrivelser for innhold. Modellen b\u00f8r v\u00e6re standardisert, og det b\u00f8r v\u00e6re en modell for brukere av regnskapsprinsippet og en for kontantprinsippet. N\u00e5r regnskapsprinsippet blir obligatorisk i 2016 m\u00e5 modellene tilpasses ytterligere, og dette vil trolig medf\u00f8re urvidede krav b\u00e5de til sammenligning med bevilgningsoppstillingen og norer. Vi mcner derfor at der b\u00f8r v\u00e6re to modeller inntil regnskapsprinsippet blir obligatorisk. litskrifter av bevilgningsoppstilling og virksomhetsregnskapet b\u00f8r v\u00e6re mulig fra v\u00e5rt sentrale rapportverkt\u00f8y eller regnskapssystem. Rapportene b\u00f8r ha fiere valgmuligheter, slik ar man kan skrive ut med forskjellig detaljeringsgrad. Det vil si for eksempel p\u00e5 kontoniv\u00e5, med sumlinje i henhold til rapporteringskravene.\n\n Krav til innhold, struktur ogpublisering av \u00e5rsrapportenfor stathge virksomheter Det er grunn til \u00e5 tro at det vil v\u00e6re en berydelig forenkling for b\u00e5de overordnet niv\u00e5 samt ogs\u00e5 for\")\n\n2 V\u00e5r ref.: Side 2 av 5 Selv om det \u00e5pnes for \u00e5 kj\u00f8re ut rapporter fra regnskapssysternet, b\u00f8r det foreligge en god excel mal. Ofte kan det v\u00e6re mer hensiktsmessig \u00e5 lage regnskapet der, for cksempel for \u00e5 kunne lage norereferanser til tallene. Noteverket b\u00f8r ogs\u00e5 foreligge i excel mal, felles for alle. Deretter kan hver enkelt virksomhet rilpasse malene ved behov for ytrerligere informasjonlnoter. Forsystemet til v\u00e5rt \u00f8konomisystem m\u00e5 ogs\u00e5 tilpasses for \u00e5 kunne kj\u00f8re ut rapporter p\u00e5 inng\u00e5ende faktura til godkjenning, dersom inng\u00e5ende faktura skal urgiftsf\u00f8res i den perioden fakrura er utstedt i virksomhetsregnskapet. Selv om vi reskontrof\u00f8rer bilag i dag i henhold ril Bestemmelser om \u00f8konomistyring i staten, er dette n\u00e5r en faktura er Ferdig attestert og godkjent og deretter overf\u00f8rt fra forsystemet til regnskapssystemet. Rapportene som er tilgjengelig i dag er ikke gode nok til \u00e5 kunne kj\u00f8re ut en fullstendig rapport p\u00e5 mottatte, ikke bokforte, inng\u00e5ende fakmra. I tillegg vil det p\u00e5 et generelt grunnlag v\u00e6re behov for b\u00e5de oppl\u00e6ring og veiledning i ny kontoplan, og p\u00e5 sikt kompetanseheving p\u00e5 regnskapsprinsippet. Det b\u00f8r ogs\u00e5 \u00e5pnes for velledning av brukerne av \u00e5rsregnskapet, for eksempel blant ledelsen. Disse vil ha et stort ansvar i utfylling av \u00e5rsrapporten, men har vanligvis ikke kompetanse n\u00e5r det gjelder \u00e5 lese og forst\u00e5 virksomhetsregnskapet. Vi ser ogs\u00e5 behovet for et hest practice eksempel som er reelt og som kan distribueres til virksomhetene, slik at dette kan benyttes som mal. \u00c5rsregnskapet med vedlegg m\u00e5 trolig graderes, avhengig av informasjonen som kreves. Maksimumsgrensefor antall sider PST finner der kunstig med en maksimumsgrense for antall sider. Det vil alltid v\u00e6re et m\u00e5l med \u00e5rsrapporteringen \u00e5 fatte seg presist i rapporten og fortrinnsvis ikke mer omfangsikt enn n\u00f8dvendig. PST har s\u00f8kr \u00e5 l\u00f8se behovet for at JD raskt skal kunne setre seg inn i \u00e5rsrapportens hovedpunkter gjennom \u00e5 innf\u00f8re en innledning/sammendrag p\u00e5 to sider som beskriver hovedpunktene i \u00e5rsrapporten. Vil strukturen p\u00e5 \u00e5rsrapportengi et mer strategiskstyringsgrunnlagfir departementet Den beskrevne strukturen er synes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt lik den som brukes for PSTs \u00e5rsrapportering. Der er derfor vanskelig \u00e5 se at den nye strukturen skal f\u00f8re til et mer strategisk styringsgrunnlag for departementet knyttet til v\u00e5r virksomhet, men den vil minst gi et like godt grunnlag. Anledning til \u00e5 gjore unntak fra kravet til inndeling av \u00e5rsrapporten Det er v\u00e5r vurdering at alle b\u00f8r f\u00f8lge den nye rnalen, sely om departement og underliggende etat har v\u00e6rt forn\u00f8yd med formen for tidligere rapportering. Virksombetslederssignatur Det er PSTs vurdering at Sjefens signatur b\u00f8r komme til siutt i rapporten og ikke etter innledningen/sammendragct. Det er sjefen som er ansvarlig for virksomheten og herunder alt som rapporteres. PST synes videre at kan se noe merkelig ut dersom sjefens underskrift kommer ettcr det f\u00f8rste av fem punkter, og de \u00f8vrige delene av rapporten blir st\u00e5ende alene. Utvidelse av innholdet i \u00e5rsrapporten\n\n\n\n3 V\u00e5r ref.: Side 3 av S PST finner sp\u00f8rsm\u00e5let prinsipielt interessant. Gitt sp\u00f8rsm\u00e5l 6 som gjelder eventuelt maksimum antall sider er det v\u00e5r vurdering at der vil b\u00e5de v\u00e6re formelt mer riktig samt ogs\u00e5 mer hensiktsmessig \u00e5 ta opp andre viktige sp\u00f8rsm\u00e5l i eget skriv. Hensiktsmessig\u00e5 skille mellom strategiskrapporteringogannen rapportering i vedlegg Forslaget om \u00e5 ta opp \"ikke-strategiske\" oppdrag og rapporteringspunkter i vedlegg i stedet for i hovedrapporten vurderes som hensiktsmessig. Gir innholdet i punkt 111\u00c5rets aktiviteter og resultat en rimelig balanse mellom detaljering og onske om begrensetomfangp\u00e5 rapporten Etter v\u00e5r vurdering synes de anbefalingene ril innhold som fremkommer under punkt III \u00e5 gi en rimelig balanse mellom behovet For detaljering og \u00f8nske om et begrenset omfang p\u00e5 rapporten. Se for \u00f8vrig ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene G og 10. Andre forbold vedrorendestyring og kontroll i virksomheten som bor inng\u00e5 i \u00e5rsrapporteringen PST ser ikke andre forhold vedr\u00f8rende styring og kontroll som b\u00f8r inn i rapporten enn de som er beskrevet i pkt Bor vurderingen av fremtidsutsikter ogs\u00e5innebolde en konkret vurdering av hvordan virksomhetens n\u00e5v\u00e6rendestrategiplan vil bli p\u00e5virket Det er v\u00e5r vurdering at en vurdering av innvirkning p\u00e5 virksomhetens egen strategiplan vil trolig kun unntaksvis v\u00e6re av avgj\u00f8rende betydning for departementet, og kan som hovedregel trolig utelates i \u00e5rsrapporten. Forholdet mellonipunkt V i \u00e5rsrapportenog langtidsplaner Punkt V i \u00e5rsrapporten kan henvise til virksomhetens langtidsplaner og strategier. Det kan synes som en vurdering av sammenhengen mellom vurdering av fremtidsutsiktene og langtidsplanene fort kan bli for detaljert for \u00e5rsrapporteringen. Fokus i \u00e5rsrapporten b\u00f8r uansett v\u00e6re \u00e5 rapportere p\u00e5 oppgavene gitt i tildelingsbrevet. Erforslaget til innhold i ledelseskommentarenetil \u00e5rsregnskapethensiktsmessig Avsnitt 2.2 i h\u00f8ringsnotatet omtaler leders beretning: \"Fordi virksomhetens oppn\u00e5dde resultater m\u00e5 ses i forhold til ressurshruk, b\u00f8r leders beretning ogs\u00e5 inneholde en vurdering av resultatene opp mot \u00e5rsregnskapet\". Selv om leders beretning vil inneholde vesentlig mer informasjon enn ledelseskommentarene til \u00e5rsregnskapet, vil de to beretningene naturlig inneholde noe av den samme inforrnasjonen. Vi ser ingen umiddelbare problemstillinger knyttet til dette, og anser forslag til innhold i ledelseskommentarene som hensiktsmessige. Som nevnt over kan det, avhengig av informasjonskravene, v\u00e6re n\u00f8dvendig for PST \u00e5 gradere deler av \u00e5rsregnskapet. 17) Erforslaget til oppstillingav \u00e5rsregnskaphensiktsmessig Ny kontoplan blir ikke gjeidene og innarbeidet f\u00f8r i Det vil si at det er vanskelig \u00e5 uttale seg om oppstilling uten \u00e5 kjenne til/ha forst\u00e5else for den nye kontoplanen i detalj. Men forslaget ser hensiktsmessig ut, og PST har dermed ingen kommentarer til bevilgningsoppstilling med noter. Vi ser noen probiemstillinger knyttet til virksomhetsregnskapet, se kommentarer nedenfor. 18) Gir oppstillingen av relevant informasjon til regnskapsbrukerne\n\n\n\n4 V\u00e5r ref.: Side 4 av 5 PST ser absolutt fordelene av en standardisering av \u00e5rsregnskapet, og dette vil v\u00e6re mer tilrettelagt med en felles standard kontoplan. Virksomhetenes resultater blir mer sammeniignbare, og leservennligheren p\u00e5 rapporteringen ril deparrementer blir betrakrelig forbedrer. Derre vil ogs\u00e5 \u00f8ke brukervennligheten internt i virksomheten, ved ar \u00e5rsrapporren og regnskapet er mer srandardisert og inneholder sammenligning med ridligere \u00e5r. Dog ser vi ikke fordelene med tilleggene i virksomhetsregnskapet. s\u00e5 lenge man F\u00f8lger konrantprinsippet. Det er stor forskjell p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge regnskapsprinsippet fullt, sammenligner med og kun legge ril ikke ut- eller innberalte reskontro transaksjoner. Det vil si bokf\u00f8re eventuelle inng\u00e5ende faktura mortatr (men ikke betalr) f\u00f8r \u00e5rsslutr, og utest\u00e5ende kundefordringer. Det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om dette er relevant informasjon. Virksomheten er rildelt midler i henhold til rildelingsbrevet, og budsjettet vedras og brukes innenfor kalender\u00e5ret i samsvar med Bevilgningsregiementet. Kostnader og inntekter errer reskontro (som ikke er ut- eller innberalr) er irrelevant for innev\u00e6rende budsjett\u00e5r. Dette vil ikke gi ytterligere eller rilstrekkelig informasjon om virksomhetens verdier eller p\u00e5l\u00f8pte fremridige forpliktelser. Slik vi ser der n\u00e5, er derre egner ril \u00e5 skape forvirring hos bruker. Et regnskap etter regnskapsprinsipper skal vise p\u00e5l\u00f8pte kosmader og opprjente inntekter, samt investeringer og gjeldsforpliktelser. Fakturadaro som der vises ril i prinsippnoten til virksomhetsregnskapet, er egentlig ikke relevant. Selv om man mottar en faktura med fakruradaro 31.12, kan dette v\u00e6re en faktura for et abonnernent \u00e5rer etter. Er det da riktig \u00e5 ra med denne som en kostnad i innev\u00e6rende \u00e5r i virksomhetsregnskapet? Dette samsvarer ikke med regnskapsprisnipper, og PST ser ingen fordeler med en slik \"melloml\u00f8sning\". Vi forst\u00e5r ar dette trolig er en del av innf\u00f8ringen av ny konroplan, og at systemet dermed \u00e5pner for slike f\u00f8ringer. Vi mener uanserr at dette ikke er relevant informasjon for regnskapsbruker. Vi anbefaler derfor at kontanrprinspipper best\u00e5r, innril regnskapsprinsippet blir obligatorisk. Der b\u00f8r ogs\u00e5 vurderes om der da er behov for et virksomhersregnskap, eller om bevilgningsoppstillingens nedre del er tilstrekkelig. Noteinformasjonen ril virksomhersregnskaper er relevant og hensikrsmessig. Men vi foresl\u00e5r, p\u00e5 bakgrunn av ovenst\u00e5ende, ar notene knyttes til bevilgningsoppstillingen. Alrernariv l\u00f8sning vil v\u00e6re at virksornhetsregnskapet settes opp, men slik ar det samsvarer med rapporteringen til starsregnskaper. Notene m\u00e5 ogs\u00e5 defmeres i forhold til innhold, slik ar der er klart hva som skal presenreres. PST har som mange andre offendige virksomherer ikke direkre inntekter, men viderefakturer kostnader og tjenesrer ved bistand til andre enheter. Er dette annen driftsinntekt i note 1? Og hva er definisjonen for note 3 urgiftsf\u00f8rre investeringer? Kommer der ril \u00e5 v\u00e6re kontoklasse 49 i ny kontoplan? Derre blir nok klarere ved innf\u00f8ringen av ny kontoplan. Det m\u00e5 ogs\u00e5 presiseres om hver enkelt nore skal v\u00e6re med, selv om bel\u00f8pet er 0 eller ikke er aktuelr for virksomheren. Derte m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re klart for regnskapsbruker, for \u00e5 forst\u00e5 informasjonen som legges fram. 19) Er oppstillingenefleksible nok med bensyn til virksomhetensegenart Politiets sikkerhetstjeneste har ingen kommentarer ril fleksibilireten i oppstillingene. Enkelre av posrene er ikke aktuelie, men disse vil da ikke fylles ur for v\u00e5r del. Vi forst\u00e5r at oppstillingen m\u00e5 v\u00e6re obligatorisk. Der er positivr ar der \u00e5pnes for \u00e5 utvide med utfyllende noter ved behov, dermed kan hver enkelr virksomher eventuelr urvide dersom det er n\u00f8dvendig.\n\n\n\n5 V\u00e5r ref.: Side 5 av 5 20) Andre konkreteforslagtil forbedringer Se kommentarer over. Politiets sikkerhetstjeneste ser ikke fordelen med tilf\u00f8yelse av reskontroposter i virksomhetsregnskapet, og mener derfor at presentasjonene b\u00f8r v\u00e6re like (samme tall i de to fremstillingene). Det er heller ikke lett selv i h\u00f8ringsnotarets enkle eksempel, og f\u00f8lge gangen fra bevilgningsoppstillingen til virksomhersregnskapet. N\u00e5r regnskapsprinsippet blir obligatorisk, m\u00e5 der lages sv\u00e6rt gode maler p\u00e5 hvordan man skal avstemme og forklare forskjellen mellom bevilgningsoppstillingen og virksomhetsregnskapet. Se kommentarer over. Standardisering og felles maler gj\u00f8r at leservennligheten blir vesentlig forbedret, dog ser vi ikke behovet for \u00e5 tilroye reskontroposter i virksomhetsregnskapet. Dette reduserer leservennligheten og krever regnskapskunnskaper. Se kommentarer over. PST har ingen ytterligere kommentarer. PST har ingen ytterligere komrnentarer (oger Berg assisterende sjef PST\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98016704-63fe-4368-8760-714d55c3c560"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/prisene-pa-peugeot-4007/63633754", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00452-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:03Z", "text": "## Prisene p\u00e5 Peugeot 4007\n\nPeugeot-SUVen, basert p\u00e5 Mitsubishi Outlander, posisjoneres som en velutstyrt bil.\n\n28\\. juni 2007 kl. 18.00\n\n# Slik f\u00e5r du bedre tr\u00e5dl\u00f8st nett hjemme\n\nNylig pr\u00f8vekj\u00f8rte vi Citro\u00ebns utgave av trillingene Mitsubishi/Citro\u00ebn C-Crosser/Peugeot 4007. Den kommer forel\u00f8pig i kun to versjoner, akkurat som 4007.\n\nOm kort tid skal vi ogs\u00e5 overv\u00e6re lanseringen av Peugeot-SUVen, men allerede n\u00e5 har vi prisene.\n\n### God diesel\n\nBegge versjonene er utstyrt med den utmerkede dieselmotoren 2,2 HDi som yter 156 hestekrefter og gir et maksimalt dreiemoment p\u00e5 solide 380 newtonmeter. Motoren er koblet til en sekstrinns manuell girkasse, og CO2-utslippet er oppgitt til 191 gram per kilometer med et forbruk p\u00e5 0,72 liter p\u00e5 milen ved blandet kj\u00f8ring.\n\n### Kun 250 skal selges\n\n\n\n## Prisene p\u00e5 Peugeot 4007\n\n1.  Store bilder\\!\n\n  \n\\- Vi \u00f8nsker \u00e5 posisjonere 4007 som en sv\u00e6rt velutstyrt bil, og det b\u00e6rer utstyrslistene preg av. Av de 250 bilene vi er blitt tildelt i \u00e5r regner vi i tillegg med at 80 prosent av kunder velger Premium Pack utstyrsniv\u00e5, sier direkt\u00f8r i Peugeot Norge, Arne Lyslo Kristiansen.\n\n### To versjoner\n\nDet er utstyrsniv\u00e5et som skiller de to versjonene: F\u00f8rste niv\u00e5, 4007 \"Premium\", inkluderer allerede de 7 sitteplassene, 16-tommers aluminiumsfelger, antiskrens/antispinn, seks kollisjonsputer, konstantfartsholder, el-vinduer foran og bak, automatisk nedfellbare bakseter p\u00e5 annen seterad, multifunksjonsratt trukket i skinn, automatisk klimaanlegg, t\u00e5kelykter foran, radio/CD/MP3 samt takrelinger.\n\nAnnet niv\u00e5, \"Premium Pack\", f\u00e5r i tillegg 18-toms felger, Xenon-lys, ryggesensor, CD-skifter, skinnseter, el-justerbart f\u00f8rersete, m\u00f8rk-tonede vinduer bak og en del krom-dekor som ikke finnes p\u00e5 \"Premium\".\n\nPrisen p\u00e5 Premium er 480.000 kroner, for Premium Pack 512.000 kroner. Det er alts\u00e5 s\u00e5vidt hakket over Citro\u00ebn-tariffen.\n\nPeugeot 4007 lanseres i Norge tidligere enn f\u00f8rst beregnet, nemlig i september i \u00e5r.\n\nStore bilder finner du her.\n\nLes her om v\u00e5r pr\u00f8vekj\u00f8ring av Citro\u00ebn C-Crosser, tvillingen som blant annet er utstyrt med samme motor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c00bfc42-97de-471f-b5a2-b4f6255f1f48"}
+{"url": "https://no.worldwidescripts.net/cool-photos-facebook-app-41721", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00636-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:35Z", "text": "**Hvis du liker kule bilder, vennligst ikke glem \u00e5 rangere det** \n\n##### Kule bilder er et nettsted med Facebook innlogging app, perfekt for \u00e5 implementere i markedsf\u00f8ringsprosjekter eller bare for \u00e5 l\u00e6re stort sett alt du trenger \u00e5 vite om Facebook apps. Det er fullt tilpassbar med 32 bakgrunnsbilder og ubegrenset farge kombinasjoner.\n\n### Appen fungerer som dette\n\n  - F\u00f8rst leser app cookien fra logget Facebook-bruker og trekker sin profilinformasjon.\n  - Deretter laster opp brukeren et bilde wich reduseres automatisk for \u00e5 passe i app plass.\n  - N\u00e5r brukeren klikker p\u00e5 \"last opp bilde\" -knappen app gj\u00f8r elementene lagt p\u00e5 bildet i den lokale serveren og deretter laster opp den inn i et nytt fotoalbum i brukerens profil.\n\n### Spesifikasjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b5a7fe5-ff60-4d76-ada3-7d4ff94c4d4f"}
+{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Agder/Nyheter/vekstkraft-i-trelast/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00014-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:34Z", "text": "## M\u00c5NEDENS BEDRIFT\n\n# Vekstkraft i trelast\n\n## Det gror godt ogs\u00e5 i Indre Agder. I skyggen av oljeboomen langs kysten har trelastprodusenten Bergene Holm AS i \u00c5mli vokst til \u00e5 bli en moderne, effektiv og fremtidsrettet bedrift med utgangspunkt i de rike naturressursene som finnes i regionen.\n\n\n\nNHO Agders Fred Skagestad med Johan M\u00f8rland p\u00e5 Bergene Holm i \u00c5mli.\n\nBedriften ble etablert som Nidar\u00e5 Trelast p\u00e5 begynnelsen av 1970-tallet, men m\u00e5tte gjennom flere \u00e5r med svak l\u00f8nnsomhet og ulike eierkonstellasjoner f\u00f8r Bergene Holm-selskapet konsernet overtok virksomheten for rundt 30 \u00e5r siden. Sakte, men sikkert har virksomheten vokst og i dag fremst\u00e5r det sv\u00e6rt moderne bruket godt rustet for \u00e5 m\u00f8te fremtiden.\n\nL\u00d8NNSOM VEKST\n\nMens tradisjonsrike virksomheter som Union, Hunsfos, Follum, Pettersson og S\u00f8dra Cell Tofte har opplevd sv\u00e6rt krevende tider i m\u00f8te med en stadig t\u00f8ffere markedssituasjon, s\u00e5 har alts\u00e5 Bergene Holm AS klart \u00e5 skape l\u00f8nnsomhet med utgangspunkt i norsk skogbruk.\n\nKonsernet har i dag rundt 400 ansatte, og 80-85 av dem er alts\u00e5 tilknyttet anlegget p\u00e5 Simonstad rett s\u00f8r for \u00c5mli sentrum.- Vi er en avdeling i selskapet s\u00e5 vi har ikke offisielle regnskaper for driften her, men vi har jo interne tall som viser at virksomheten er l\u00f8nnsom og en viktig verdiskaper i regionen, sier daglig leder Johan M\u00f8rland som selv har jobbet ved bruket i 44 \u00e5r. Bare de siste \u00e5rene er det investert for flere hundre millioner kroner i ny saglinje og automatisering av produksjonen. Bedriften tar n\u00e5 unna rundt 250.000 kubikkmeter med t\u00f8mmer hvert \u00e5r, men ambisjonen er \u00e5 vokse ytterligere og passere 350.000 kubikkmeter.\n\n\\- Utfordringen er \u00e5 bli bedre til \u00e5 utnytte all biomasse og f\u00e5 en forsvarlig pris ogs\u00e5 p\u00e5 biproduktene. I dag er det slik at skurt\u00f8mmer i praksis subsidierer prisene p\u00e5 andre produkter, sier Johan M\u00f8rland.\n\nGR\u00d8NT OG KLIMAVENNLIG\n\nNorsk skogbruk har betydelig verdiskapningspotensial. Skogsdrift er gr\u00f8nn og klimavennlig n\u00e6ringsvirksomhet, og selv om deler av n\u00e6ringen har v\u00e6rt hardt rammet av den internasjonale nedgangen i ettersp\u00f8rselen etter avispapir, s\u00e5 ser mange i bransjen betydelige muligheter for vekst innenfor nye markeder de kommende \u00e5rene. En av de mest ambisi\u00f8se satsingene er selskapet Biozin AS, tidligere SynSel Scandinavia AS, der Bergene Holm AS er hovedaksjon\u00e6r. De arbeider n\u00e5 med \u00e5 se p\u00e5 mulighetene for \u00e5 produsere biodrivstoff basert p\u00e5 skogsr\u00e5stoff. Sagbruket i \u00c5mli er i s\u00e5 fall en meget aktuell kandidat for \u00e5 bli en sentral del av denne satsingen.\n\nRegjeringen har forsterket kravet til innblanding av biodrivstoff og det er ikke utenkelig at det vil komme ytterligere krav til bruk av fornybart drivstoff som skal forsyne veitrafikken i Norge. Det vil \u00e5pne et helt nytt marked for norsk skogbruksn\u00e6ring. For sagbrukene kan dette bety \u00f8kt verdi av biprodukter som flis, spon og bark. For \u00e5 f\u00e5 l\u00f8nnsomhet i et anlegg som skal produsere dette biodrivstoffet, s\u00e5 kreves det tilgang p\u00e5 r\u00e5stoff i umiddelbar n\u00e6rhet. Det er her \u00c5mli-anlegget peker seg ut.\n\n\u2013 I \u00c5mli er vi sikret r\u00e5stoff, fastsl\u00e5r daglig leder i Biozin AS, Lars F. Askheim overfor fagbladet Norsk Skogbruk.- Det er selvf\u00f8lgelig interessant for oss, men avgj\u00f8relsene om det blir noe av en slik satsing og om den eventuelt kommer til \u00c5mli, blir tatt av ledelsen. Forutsetningen vil jo v\u00e6re at rammebetingelsene er til stede fra myndighetenes side, sier Johan M\u00f8rland.\n\nTOMTA LIGGER KLAR\n\nI \u00c5mli ligger imidlertid tomteomr\u00e5det allerede klart og regionen har ogs\u00e5 god tilgang p\u00e5 ingeni\u00f8rkompetanse akkurat n\u00e5. Etableringen av et produksjonsselskap kan if\u00f8lge Norsk Skogbruk kreve investeringer p\u00e5 inntil tre milliarder kroner, s\u00e5 det er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende at det finnes tilgang p\u00e5 risikokapital for \u00e5 f\u00e5 realisert et slikt prosjekt.I tillegg til \u00c5mli skal ogs\u00e5 Hof/Larvik, Ringerike, Ringsaker, Eidskog og Levanger v\u00e6re aktuelle lokaliseringssteder for nye biodrivstoffabrikker i Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63d0eba2-36c1-4696-a302-d529c0370617"}
+{"url": "http://ckunstakademi.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:47Z", "text": "    Christiania Kunstakademi er et akademi for fag, forskning og studier forankret i de klassiske prinsipper i billedkunsten. Akademiet er en levende m\u00f8teplass for klassisk og moderne formspr\u00e5k, og et inspirerende ateli\u00e9r-, arbeids- og fagfelleskap for studenter, l\u00e6rere og kursdeltakere.\n  - \n    Akademiets studietilbud og undervisning bygger p\u00e5 de klassiske prinsippene for billedkomposisjon. Studiet f\u00f8rer videre en tradisjon i billedkunsten som bygger p\u00e5 teknikkene til renessansens store mestere. Disse er nedfelt og dokumentert i akademiets metodel\u00e6re og i arbeidet til akademiets studenter. Studiet er metodisk og progressivt lagt opp innenfor tre hovedniv\u00e5er: Grunnleggende, Klassisk og H\u00f8yklassisk tegning og maleri. Studiet gir faglig dybdeforst\u00e5else og er en forutsetning for \u00e5 beherske de klassiske prinsippene og teknikkene uansett uttrykk: Abstrakt, figurativt, moderne eller klassisk.\n  - \n    Christiania Kunstakademi bringer for dagen de skjulte prinsippene og den solide fagkunnskapen som vi kan se i den klassiske monumentalismen, Den store forms spr\u00e5k. Gjennom 40 \u00e5rs analyser har akademiets grunnlegger, Jan Cato B\u00f8ttger, avdekket og systematisert kunnskapen som de st\u00f8rste mesterne kjente og anvendte: Leonardo da Vinci, Michelangelo, Rubens, Picasso, van Rijn, C\u00e9zanne, og v\u00e5r egen Bjarne Ness. Christiania Kunstakademi l\u00e6rer bort denne kunnskapen til sine studenter i dag, med det gl\u00f8dende h\u00e5p om at den ikke g\u00e5r i glemmeboken, men kan bringes til live igjen i v\u00e5r samtid.\n  - \n    Christiania Kunstakademi ble etablert med det form\u00e5l \u00e5 bevare og revitalisere den historiske kunnskapen om Monumentalismen og de klassiske, h\u00e5ndverksmessige kvaliteter i billedkunsten. Gjennom forskning, formidling og et levende fagmilj\u00f8 bidrar vi til at monumentalismen blir levende og tilgjengelig igjen for dagens kreative og kunstneriske felt.\n  - \n    Akademiets studenter er i alle aldre, med ulik bakgrunn og erfaring, fra 18 til 80 \u00e5r. Noen har studert her et halvt \u00e5r, noen i 25 \u00e5r. Noen vil bli billedkunstnere, andre har v\u00e6rt det lenge, noen vil bare bli bedre til \u00e5 tegne eller male, noen har akkurat avsluttet master i kunstfag. Blant v\u00e5re studenter og p\u00e5 v\u00e5re kurs finner du ingeni\u00f8rer, fotografer, l\u00e6rere, leger, designere, nysgjerrige, s\u00f8kende, amat\u00f8rer, proffer... V\u00e6r velkommen med din bakgrunn og dine m\u00e5l\\! Som student ved Christiania Kunstakademi er du med p\u00e5 v\u00e5rt \"dr\u00f8mmel\u00f8ft\", -\u00e5 l\u00f8fte kunnskapen om monumentalismen inn i samtiden, og gjenreise de klassiske kvaliteter i billedkunst og andre visuelle uttrykk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f016c935-30af-4df4-bf67-dcbfeaa42d02"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/spennende-nye-folke-suver/61953582", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00605-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:28Z", "text": "\n\n## Spennende nye folke-SUVer\n\nTidligere s\u00e5 popul\u00e6re Tucson avl\u00f8ses i \u00e5r. Ford Kuga og VW Tiguan f\u00e5r fornyet konkurranse.\n23\\. august 2009 kl. 19.34\n\n# Slik f\u00e5r du bedre tr\u00e5dl\u00f8st nett hjemme\n\nI 2005 lanserte Hyundai sin konkurrent til Toyota RAV4, Tucson. Den delte plattform med personbilen Elantra og s\u00f8stermodellen fra Kia, Sportage. Sammen med den noe st\u00f8rre Santa Fe og den mer marginale og rustikke Terracan, har SUV-modellene hjulpet Hyundai til \u00e5 oppn\u00e5 den relativt gode fremgangen i markedet, spesielt i Europa.\n\n### Tucson har solgt bra\n\nTucson hadde en god stund bra med suksess her i landet, s\u00e6rlig da den kunne tilbys med kombinasjonen diesel og automat - riktig nok ingen spreking, men ettersp\u00f8rselen var der. Da Hyundai introduserte en ny og kraftigere diesel forsvant automaten - og en god del kunder. Modellens karri\u00e8re har v\u00e6rt relativt diskret den senere tiden - i f\u00f8rste halvdel av 2009 har 69 eksemplarer blitt registrert. I Europa har salget av Tucson v\u00e6rt oppe i 62.000 eksemplarer i \u00e5ret.\n\n### Spenstigere design\n\nI Gen\u00e8ve viste Hyundai et spenstig konsept, ixonic, som tydelig fortalte hva slags stil etterkommeren til Tucson ville f\u00e5. Her n\u00e6rmer vi oss en mer modernistisk og sporty tolkning av folke-SUVen, noe \u00e0 la Ford Kuga.\n\n### ix35\n\nAlt vi vet s\u00e5 langt er at Tucsons etterf\u00f8lger ikke f\u00e5r navnet ixonic, men ix35. Vi vet ogs\u00e5, takket v\u00e6re en skisse (Se bildene), at bilen kommer til \u00e5 se mindre traust ut enn forgjengeren - faktisk ganske lik konseptet ixonic. Drivlinjene vet vi fint lite om.\n\nDet vi vet er at ix35 kommer til \u00e5 utgj\u00f8re kjernen av merkets SUV-tilbud fra neste \u00e5r av, sammen med den st\u00f8rre modellen ix55, som ble vist ferdig i Gen\u00e8ve, og Santa Fe, som vil f\u00e5 en oppgradering b\u00e5de n\u00e5r det gjelder utseendet, drivlinje, styring og hjuloppheng.\n\nMer om alle disse nyhetene n\u00e5r vi f\u00e5r se dem i Frankfurt i september.\n\nBildet viser konseptversjonen som ble vist i Gen\u00e8ve. Foto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Hyundai\n\n  \n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d952a6d4-55d4-43e5-9c84-1e7b41359d08"}
+{"url": "https://www.elektroimportoren.no/nedhengt-terrassevarmer-1500w/5401334/Product.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00060-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:15Z", "text": "T\u00f8ff nedhengt terrassevarmer. Inkludert 1,8 m kabel, kjetting og karabinkrok for feste i tak. Av/p\u00e5 bryter. Tre trinns justering. Trinn 1 - 750W med kort spredning. Trinn 2 - 750W med bred spredning. Trinn 3 - 1500W full effekt. Til bruk under tak utend\u00f8rs. Effekt: 1500W. IP34. HxB: 290x510 mm.\n\n## Riktig varme p\u00e5 terrassen\n\n*Terrassevarmere kan forlenge sommersesongen med flere m\u00e5neder.*\n\n## Infravarmer\n\nInfravarmer gir en intens varme som er velegnet for all utend\u00f8rsbruk og i industrilokaler.\n\n### Komfort\n\nVarmestr\u00e5lere gir intens, behagelig varme og forlenger sommeren. Ingen bevegelige deler betyr et st\u00f8yfritt system som ikke for\u00e5rsaker trekk eller spredning av bakterier.\n\n### Drift og \u00f8konomi\n\nVarmestr\u00e5lere gir varme raskt, er enkle og fleksible \u00e5 installere og krever minimalt vedlikehold. Ettersom den flaten som treffes varmes opp og ikke luften rundt, er varmestr\u00e5lere meget energieffektive. Dette gjelder spesielt utend\u00f8rs. Dess bedre beskyttelse mot kj\u00f8lig vind et uterom har, desto mindre energi beh\u00f8ves for \u00e5 varme det opp.\n\nVi er etter Forskrift om elektrisk utstyr \u00a7 13 pliktig til \u00e5 informere v\u00e5re forbrukere at salg og markedsf\u00f8ring av **elektrisk materiell beregnet p\u00e5 \u00e5 kunne inng\u00e5 i et fast elektrisk anlegg kan kun installeres av en registrert installasjonsvirksomhet**. Unntatt fra dette er elektrisk materiell som utelukkende er beregnet for bruk i faste teleinstallasjoner. *\u00d8nsker du mer informasjon, se \"Hva kan du gj\u00f8re selv?\", hvor du ogs\u00e5 finner ekstern lenke til dsb (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) for \"Hva kan privatpersoner gj\u00f8re selv p\u00e5 det elektriske anlegget?\"*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca1cc76e-4169-4617-aa77-b287b33343ac"}
+{"url": "http://byteknikk.bodo.kommune.no/mc-moped/category6037.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:22Z", "text": "# Motorsykkel/mopedparkering\n\nMed MC, moped eller scooter m\u00e5 man rette seg etter de parkeringsreglene som gjelder for parkering av et hvilket som helst annet motorisert kj\u00f8ret\u00f8y.\n\nMed MC, moped eller scooter m\u00e5 man rette deg etter de parkeringsreglene som gjelder for parkering av et hvilket som helst annet motorisert kj\u00f8ret\u00f8y. Det er alts\u00e5 de samme parkeringsbestemmelsene som ligger til grunn, om du kj\u00f8rer en scooter eller en personbil. Du kan alts\u00e5 bare parkere p\u00e5 anviste plasser der det er tillatt \u00e5 parkere.\n\nKorrekt parkering av scooter eller moped skjer etter samme regelverk som parkering av MC, og kan gj\u00f8res p\u00e5 flere m\u00e5ter. Du kan enten parkere p\u00e5 ordin\u00e6re parkeringsplasser, men dersom en avgiftsplass benyttes, m\u00e5 du betale den eventuelle avgiften som er p\u00e5krevd. Her anbefaler vi\u00a0 EasyPark som gj\u00f8r det enkelt med betaling og uten problemer med billetter som er vanskelige \u00e5 feste. Du kan imidlertid ogs\u00e5 parkere p\u00e5 egne MC parkeringsplasser, og parkering her er gratis.\n\nATV/firhjuliing kommer ikke inn under MC betegnelsen n\u00e5r det gjelder parkering og m\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 vanlig parkeringsfelt og vil da og m\u00e5tte betale.\n\nI Bod\u00f8 har vi fire egne motorsykkelparkeringer der en er utenfor sykehuset, en utenfor Bodin VGS \u00a0en i\u00a0Torvgata og den siste er p\u00e5 Universitetet i Nordland\n\n   \n", "language": "no", "__index_level_0__": "00d29b07-c27e-4d7a-8a21-e9a948fa9e5f"}
+{"url": "http://fashioncherry.blogspot.com/2011/10/miks.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:26Z", "text": "## tirsdag 18. oktober 2011\n\n### Miks\\!\n\n\n\n  \n\n\n  \nEtter en 16-timers arbeidsdag, skal dere f\u00e5 slippe \u00e5 se fjeset mitt.. Dagens outfit er en miks av preppy og cool. F\u00f8ler at batikksjerfet og hettejakken veier opp for den ellers s\u00e5 konservative Louis Vuitton mappen og kamelk\u00e5pen..\n\n  \n\n\n Lagt inn av  \nfashioncherry  kl. \n\ntirsdag, oktober 18, 2011       \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b9735bd-e29a-43c1-bfbb-cad330b8c7d3"}
+{"url": "http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/hovedtema?p_dimension_id=97437&p_menu_id=97449&p_sub_id=97437&p_dim2=97445", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:26Z", "text": "\u00d8konomien i driftssystem for korn og grovforproduksjon\n\n\n\nForskningen kan finne frem til gode agronomiske metoder, men disse tas ikke alltid i bruk. Prosjektet vil finne ut hva som bestemmer l\u00f8nnsomhet og produktivitet p\u00e5 g\u00e5rdsbruk. Hvilke faktorer er avgj\u00f8rende for landbrukssektorens framtidige produktivitet.\n\n\nProduktivitet er et uttrykk for produserte mengder i forhold til hvor mye det brukes av en eller flere innsatsfaktorer i produksjonen. \u00d8kt produktivitet vil, enkelt uttrykt, si at produserte mengder \u00f8ker mer enn mengden av innsatsfaktorer.\n\nProduktivitet kan m\u00e5les p\u00e5 mange m\u00e5ter og p\u00e5 mange niv\u00e5er. Arbeidsproduktivitet, som er forholdet mellom produktmengde og arbeidsinnsats, er det mest brukte m\u00e5let for produktivitet, men langt fra det eneste. I denne arbeidspakken benytter vi ogs\u00e5 p\u00e5 andre produktivitetsm\u00e5l. Vi fokuserer p\u00e5 kornbruk og mj\u00f8lkeproduksjonsbruk. Vi skal b\u00e5de se p\u00e5 hvordan produktiviteten har utviklet seg de senere \u00e5rene. Forbedret agronomisk praksis viI ofte gi bedre produktivitet og l\u00f8nnsomhet, og vi vil se p\u00e5 hvor sterkt enkelte agronomiske tiltak kan ventes \u00e5 p\u00e5virke produktiviteten framover.\n\nI mange produksjoner vil resultatet v\u00e6re avhengig av n\u00e5r en f\u00e5r utf\u00f8rt enkelte operasjoner som s\u00e5ing og h\u00f8sting. Ved valg av blant annet maskinkapasitet kan en p\u00e5virke hvor raskt en kan f\u00e5 gjort arbeidsoppgaver, men st\u00f8rre kapasitet gir gjerne st\u00f8rre kostnader. Det er derfor en avveiing mellom kapasitet og kostnader. Det er en god del kunnskap om slike forhold, men det er et m\u00e5l for denne arbeidspakken \u00e5 bidra til mer kunnskap. Dette arbeidet skjer i samarbeid med arbeidspakke 1.\n\nKontaktperson Klaus Mittenzwei, NIBIO\u00a0\n\nSist endret: 18.01.2016\n\na a a\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7593ab97-94d6-4a5f-aebe-e25067ec34b9"}
+{"url": "http://osloprosjektrom.blogspot.com/2016/03/rethinking-space-med-rosanna-via_14.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:09Z", "text": "er en kunstnerstyrt arena hvor vi \u00f8nsker ha stor spennvidde for det som vises av utstillinger - prosjekter - stunts - foredrag - konserter eller andre spennende presentasjoner\n\n## Monday, March 14, 2016\n\n### Rethinking Space med Rosanna Via\n\n\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Bevegelsen I\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 2016  \n\n  \n**Rethinking Space **\n\n**Rosanna Vio **\n\n  \n\n17\\. mars\u00a0 - 10.april 2016\n\nVelkommen til vernissage 17.3. kl 19.00 \n\n**  \n** ***Rethinking Space*** er tittelen p\u00e5 Rosanna Vios (1984, Italia) separatutstilling i Oslo Prosjektrom. Utstillingen best\u00e5r av en ny serie grafiske arbeider som handler om forholdet mellom tomt- og fylt rom, og om avhengigheten mellom disse to begrepene.   \n\nUtgangspunktet for bildene er hverdagen med sine rytmer og motiv. Husformen er noe som ofte vender tilbake i Vios arbeider, men virkeligheten i seg selv er irrelevant og forsvinner ganske tidlig gjennom reduksjonsprosessene. Former, farger og val\u00f8rene i bildene dreier seg mot geometri og stilisering, og forholdet mellom tom/full, balanse/ubalanse, n\u00e6rhet/distanse kommer tidlig fram i bildene.\n\n  \nRosanna Vio har sin utdanning i maleri og senografi fra Kunstakademiet i Genova og har bodd- og arbeidet i Oslo siden 2012. Som kunstner arbeider hun hovedsakelig med maleri, tegning og grafikk. \n\n  \nUtstillingen \u00e5pner torsdag 17.mars kl.18.30 og er \u00e5pen frem til 10.april 2016. \n\n  \n\u00c5pningstider: torsdag kl 15.00 -19.00 og l\u00f8rdag-s\u00f8ndag 12.00 - 17.00 (stengt i p\u00e5skeuken)\n\n  \n## LEDIGE STUDIO/ATELIERPLASSER\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1abaf46-6280-462e-a227-d702cbba49cc"}
+{"url": "https://www.ung.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:11Z", "text": "# Se filmen \"Unge tanker om kj\u00e6rligheten\"\n\n\n\n\u00c5 f\u00e5 seg en kj\u00e6reste krever ofte at du tar initiativ. Anja sier i filmen \"t\u00f8r \u00e5 f\u00e5 dem\", men hvis du f\u00f8ler deg annerledes kan utfordringen v\u00e6re ekstra stor.\n\n# Hvorfor skal JEG drikke?\n\n\")\n\nUngdomskolen er en tid hvor mange utforsker b\u00e5de alkohol og tobakk. Ungdomskolen er en spennende tid. Man f\u00e5r nye venner, og nye impulser, men alle disse impulsene er kanskje ikke like gode og n\u00f8dvendige for en 13-14-\u00e5ring.\n\n*Av Jacob, ungdomsjournalist i ung.no*\n\n# Er det ditt ansvar \u00e5 beskytte familiens \u00e6re?\n\n\n\n\n\n\n# Teoripr\u00f8ve for personbil (klasse B)\n\n\")\n\nUsikker p\u00e5 n\u00e5r du kan melde deg opp til teoripr\u00f8ven? Og hvor mange prosent m\u00e5 du ha riktig for \u00e5 best\u00e5 pr\u00f8ven? F\u00e5 svar p\u00e5 alt du lurer p\u00e5 om teoripr\u00f8ven for personbil (klasse B) her.\n\n# Lever du mellom to kulturer?\n\n\")\n\nMange ungdommer opplever det som vanskelig \u00e5 forholde seg til foreldrenes forventninger. De vil ikke skuffe dem de er glad i, men \u00f8nsker samtidig \u00e5 ta egne valg i livet. Kjenner du deg igjen?  \n\nHer f\u00e5r du ogs\u00e5 oversikt over hvem du kan snakke med.\n\n# Smart \u00e5 vite om russebil og russebuss\n\n\")\n\nN\u00e5r russetida n\u00e6rmer seg er det mange som vurderer \u00e5 skaffe seg russebil eller russebuss. Det kan v\u00e6re kjempemorsomt og veldig sosialt, men husk \u00e5 sette deg inn i regelverket - ellers kan det hende bilen eller bussen ikke kommer p\u00e5 veien i det hele tatt\\!\n\n# N\u00e5r kommer mensen f\u00f8rste gang?\n\n\")\n\nLurer du p\u00e5 n\u00e5r DU skal f\u00e5 mensen f\u00f8rste gang? Det er ikke mulig \u00e5 forutsi. Noen tegn kan allikevel fortelle deg noe om at den snart kommer igang. Les mer her om slike tegn og om andre ting om mensen du kanskskje har lurt p\u00e5.\n\n# Novelle: \"Fri som fuglen\"\n\n\")\n\n(...) Fuglen flyr bekymringsl\u00f8st rundt i en stor verden. Der oppe kan ingenting n\u00e5 den. Det er kun glede som finnes.\n\n*Novellen er skrevet av Andrine.*\n\n# Hva gj\u00f8r det med deg at du sammenligner deg med andre?\n\n\n\nHva gj\u00f8r det med deg at du sammenligner deg med andre? Jeg tror ikke jeg sammenligner meg med andre Jeg sammenligner meg, men det p\u00e5virker meg ikke Jeg f\u00f8ler meg ofte ikke bra nok Jeg f\u00f8ler meg bedre av det Jeg blir ofte stresset av det  \n\n# Hvordan f\u00e5 tid til alt i hverdagen\n\n\n\nSkole og deltidsjobb, trening og fritidsaktiviteter. Mye \u00e5 gj\u00f8re? Her f\u00e5r du tips til hvordan prioritere skolearbeid, n\u00e5r timeplanen er full fra morgen til kveld.\n\n# \"Jenteplager\" \u2013 sm\u00e5 og st\u00f8rre plager fra skjeden og i underlivet\n\n\")\n\nDu ser plutselig noen nupper mellom kj\u00f8nnsleppene som du ikke har lagt merke til f\u00f8r. Det kl\u00f8r eller kanskje skjede\u00e5pningen litt s\u00e5r? Mye av det som kan f\u00f8re til bekymring, er helt vanlige sm\u00e5 plager som g\u00e5r over av seg selv. Eller endringer som skjer fordi det er slik det skal v\u00e6re\\!\n\n# Dette liker jeg med meg selv\\!\n\n\n\nAv og til f\u00f8les det som om man ikke kan noen ting, ikke er verdt noe, og ikke har noen gode egenskaper i det hele tatt. Men s\u00e5nn er det jo ikke\\! Her er en lang liste med mange alternativer. Hva er dine gode egenskaper?\n\n# Gleder du deg til sesong 4 av SKAM?\n\nSana skal ha hovedrollen i sesong 4 av den popul\u00e6re NRK-serien SKAM.\n\n# Hvem har stemmerett ved stortingsvalget?\n\nSamordna opptak hjelper deg \u00e5 sende en samlet s\u00f8knad til opptak ved universiteter og h\u00f8gskoler, og har oversikt over viktige frister og dokumentasjon du m\u00e5 sende inn for \u00e5 s\u00f8ke studieplass\\!\n\n# L\u00e6r \u00e5 takle vanskelige situasjoner og vonde f\u00f8lelser\n\n\n\nDu kan l\u00e6re deg metoder for \u00e5 takle vanskelige situasjoner. Om du l\u00e6rer deg \u00e5 ta bedre styring over tankene dine, kan du f\u00e5 kontroll over hva du skal gj\u00f8re n\u00e5r f\u00f8lelsene er sterke eller vonde.\n\n# \u00c5 v\u00e6re den som ikke drikker\n\n\")\n\nHar du bestemt deg for \u00e5 ikke drikke, men synes det er vanskelig \u00e5 si det til vennene dine? Da vil kanskje disse tipsene kan komme godt med.\n\n*Av: Amalie, ungdomsjournalist, ung.no*\n\n# Stipend og l\u00e5n til utenlandsstudier\n\n\")\nEr du redd for terror? F\u00e5 tips til hvordan du kan l\u00e6re deg \u00e5 takle frykten.\n\n# Jukser du p\u00e5 skolen?\n\n\")\n\nHar du tatt snarveier og jukset p\u00e5 en pr\u00f8ve eller en eksamen f\u00f8r? Har du funnet en god setning og skrevet den som din egen p\u00e5 en innlevering? Dette er ikke lov i skolen, og kan ha alvorlige konsekvenser.\n\n# Lever du mellom to kulturer?\n\n\")\n\nMange ungdommer opplever det som vanskelig \u00e5 forholde seg til foreldrenes forventninger. De vil ikke skuffe dem de er glad i, men \u00f8nsker samtidig \u00e5 ta egne valg i livet. Kjenner du deg igjen?  \n\nHer f\u00e5r du ogs\u00e5 oversikt over hvem du kan snakke med.\n\n# N\u00e5r kommer mensen f\u00f8rste gang?\n\n\")\n\nLurer du p\u00e5 n\u00e5r DU skal f\u00e5 mensen f\u00f8rste gang? Det er ikke mulig \u00e5 forutsi. Noen tegn kan allikevel fortelle deg noe om at den snart kommer igang. Les mer her om slike tegn og om andre ting om mensen du kanskskje har lurt p\u00e5.\n\n# Hva gj\u00f8r det med deg at du sammenligner deg med andre?\n\n\n\nHva gj\u00f8r det med deg at du sammenligner deg med andre? Jeg tror ikke jeg sammenligner meg med andre Jeg sammenligner meg, men det p\u00e5virker meg ikke Jeg f\u00f8ler meg ofte ikke bra nok Jeg f\u00f8ler meg bedre av det Jeg blir ofte stresset av det  \n\n# \"Jenteplager\" \u2013 sm\u00e5 og st\u00f8rre plager fra skjeden og i underlivet\n\n\")\n\nDu ser plutselig noen nupper mellom kj\u00f8nnsleppene som du ikke har lagt merke til f\u00f8r. Det kl\u00f8r eller kanskje skjede\u00e5pningen litt s\u00e5r? Mye av det som kan f\u00f8re til bekymring, er helt vanlige sm\u00e5 plager som g\u00e5r over av seg selv. Eller endringer som skjer fordi det er slik det skal v\u00e6re\\!\n\n# Gleder du deg til sesong 4 av SKAM?\n\nSana skal ha hovedrollen i sesong 4 av den popul\u00e6re NRK-serien SKAM.\n\n# Samordna opptak - slik s\u00f8ker du studieplass\n\nSamordna opptak hjelper deg \u00e5 sende en samlet s\u00f8knad til opptak ved universiteter og h\u00f8gskoler, og har oversikt over viktige frister og dokumentasjon du m\u00e5 sende inn for \u00e5 s\u00f8ke studieplass\\!\n# \u00c5 v\u00e6re den som ikke drikker\n\n\")\n\nHar du bestemt deg for \u00e5 ikke drikke, men synes det er vanskelig \u00e5 si det til vennene dine? Da vil kanskje disse tipsene kan komme godt med.\n\n*Av: Amalie, ungdomsjournalist, ung.no*\n\n# \\- Jeg er s\u00e5 mye sint, og det g\u00e5r ut over de rundt meg\n\n\")\n\nHva kan jeg gj\u00f8re for \u00e5 mestre sinnet? Er det mulig \u00e5 gj\u00f8re noe med det?\n\n# Hva spiser du p\u00e5 skolen?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a4de363-66ef-4717-b3ef-5d03e003f64d"}
+{"url": "http://www.boligmani.no/blogg/oppvarmingsoppussing/6037", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:43Z", "text": "\n\n**Publisert** 27 mai 2014 | *av Silje Anthonsen Meum*\n\n# Oppvarmingsoppussing?\n\n \n\n  \nDa n\u00e6rmer det seg overtakelse av huset v\u00e5rt. Det er litt uvirkelig at vi har kj\u00f8pt oss hus og at vi kanskje sitter i et halvtomt hus fullt av esker \u00e5 spiser mikromat p\u00e5 gulvet allerede neste s\u00f8ndag. Jeg som aldri har eid og bare har v\u00e6rt medeier i en leilighet i nesten et halvt \u00e5r eier plutselig en enebolig med hage og garasje. Ogs\u00e5 min kj\u00e6re, han som aldri har bodd i hus f\u00f8r, og alltid i blokkleilighet i storby.\n\nVi har plenty med prosjekter \u00e5 sjonglere n\u00e5. Forrige uke startet vi et stort prosjekt som vi har planlagt siden i fjor sommer, nemlig \u00e5 fikse opp feriestedet til familien min. Jeg er fjerde generasjon p\u00e5 denne sjarmerende hytta med utedass, vannkran p\u00e5 et tre i hagen og humlebol i veggen. Akkurat s\u00e5nn som en hytte skal v\u00e6re\\! Etter at jeg ble ten\u00e5ring har hytta st\u00e5tt mer eller mindre ubrukt de siste 10 \u00e5rene.\u00a0 Vi har v\u00e6rt nede \u00e5 sloss mot rogn og andre ugreie ugress og skudd p\u00e5 h\u00f8sten og m\u00e5kt sn\u00f8 p\u00e5 vinteren for \u00e5 holde taket inntakt.\n\nDet sier seg selv, det er masse \u00e5 ta tak i\\! Det store prosjektet best\u00e5r av \u00e5 f\u00e5 malt ferdig hele hytta og skifte vinduene som hadde takket for seg for lenge siden. De fleste var punktert og r\u00e5tne og det ene hadde en hel centimeters glippe \u00f8verst etter at glasset hadde seget. Det har antageligvis st\u00e5tt s\u00e5nn siden i fjor men vi s\u00e5 det ikke f\u00f8r for noen uker siden. Det var med andre ord p\u00e5 tide\\!\n\nVi dro ned til Sandefjord og ble fra den 9. til den 19. mai. Vi hadde planlagt \u00e5 male og \u00e5 fikse litt p\u00e5 tomten den f\u00f8rste helgen og antok av vinduene kom p\u00e5 mandagen. Da hadde vi jo hatt en hel uke \u00e5 installere vinduer p\u00e5\\! Logistikk og s\u00e5nt, schmack schmack:ferdig\\! Minstes\u00f8steren min var med ned hele helgen og min herlige svigermor kom p\u00e5 visitt helt fra Stavanger helt tilogmed tirsdagen ogs\u00e5 og ga virkelig jernet. Vi fikk hugget tr\u00e6r, gravd ut og anlagt nye blomsterbed, plantet b\u00e5de sukkulenter, stauder og urter og kappet ved\\! Vi hadde desverre ikke mer flaks enn at vinduene ikke kom f\u00f8r p\u00e5 fredag. Vi fikk med andre ord gjort masse hagearbeid og maling men akk s\u00e5 lite tid det ble til vinduene\\! S\u00e5 langt har vi n\u00e5 installert 3 av 5 vinduer p\u00e5 en kort helg og jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg er stolt av oss og innsatsen vi har gjort, Ikke minst med tanke p\u00e5 at mesteparten av 17. Mai gikk med p\u00e5 \u00e5 sove p\u00e5 plenen etter champagnefrokost\\! Det som motiverte oss var jo huskj\u00f8pet. Dette var jo bare oppvarming til huset vi skal fikse opp\\! Tomta er et evig prosjekt men det er s\u00e5 ubeskrivelig deilig \u00e5 f\u00e5 gjort ferdig ting du vet varer i minst 10 \u00e5r\\! Det gjenst\u00e5r et str\u00f8k p\u00e5 det meste av hytta, all hvit staffasje skal ha 2 str\u00f8k og hele pipa skal st\u00e5lb\u00f8rstes og males opp p\u00e5 nytt.\n\nVi har nok \u00e5 ta tak i, b\u00e5de p\u00e5 sommerperlen og det nye huset v\u00e5rt. Jeg sitter og innser akkurat n\u00e5 hvor mye som skjer til helgen og neste uke og jeg f\u00e5r rosa sm\u00e5hypre elefanter i magen\\! Hele neste g\u00e5r til \u00e5 behandle furugulvene s\u00e5 de er klare for eventuelle katteuhell fra prinsessen. En flytteprosess kan jo hvem som helst til \u00e5 tisse p\u00e5 seg\\! Hennes fj\u00e6rkledde bror er heldigvis hos \"mormor\" og f\u00e5r snop og terrasselufting annenhver dag og veldig snart s\u00e5 f\u00e5r de masse tumleplass begge to, b\u00e5de inne og ute\\* (\\*katten alts\u00e5).\n\nDet skjer s\u00e5 mye og det renner helt over i kalenderen og hodet. Det er n\u00e5 det skjer\\!\n\n\n\nEn nydelig gave fra svigermor og de etterlengtede vinduene\\!\n\n\n\nMeg i sving med malerarbeidet og en liten arbeidscollage. Vi dro til MAXBO T\u00f8nsberg Ilebrekke og fikk scannet mormors list\\! Spot on\\!\n\nFrokosten som slo meg ut p\u00e5 v\u00e5r deilige fridag\\! Huzza for Norge\\!\n\n\nDen stolte snekker og det fantastiske resultatet. Hyttefronten ble transformert med nye vinduer\\!\n\nHvis noen mistenker at jeg har en instagram og vil ta en kikk p\u00e5 enda flere bilder enn hva du ser her s\u00e5 kan dere sjekke ut @SiljeMeum (v\u00e6r forberedt p\u00e5 mulige spoilere for fremtidige innlegg\\!)\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1aa87122-2728-448e-8c61-16a02535bdfe"}
+{"url": "http://docplayer.me/18581404-Casebasert-refleksjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:55:50Z", "text": "1 Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt S\u00f8rlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012\n\n2 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? \u00abVed \u00e5 reflektere tenker vi gjennom en erfaring eller situasjon, for \u00e5 skape mening eller f\u00e5 en bedre eller dypere forst\u00e5else av en handling.\u00bb Hovland, Andresen. Det \u00e5 sette av tid til \u00e5 reflektere over praksis er bra for \u00e5 \u00f8ke bevisstheten omkring det arbeidet vi utf\u00f8rer i m\u00f8te med v\u00e5re brukere. Det kan bidra til \u00e5 v\u00e6re l\u00f8sningsorienterte og ikke \u00abbare gj\u00f8re som vi alltid har gjort\u00bb. \u00c5 skape en holdning for \u00e5 kunne tenke ut av boksen, reflektere og v\u00e6re kreative sammen gir en kultur for kunnskapsbygging og kompetanseheving. Det \u00e5 benytte casebasert refleksjon systematisk som en del av arbeidet er en enkel, rimelig og effektiv m\u00e5te \u00e5 heve kompetansen p\u00e5 i personalgrupper. Bakgrunn for valg av temaer I arbeidet med kompetanse i forbindelse med prosjektet Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt S\u00f8rlandet er disse omr\u00e5dene s\u00e6rlig beskrevet som hovedutfordringer innen behovet for \u00f8kt kompetanse: brukermedvirkning og brukerkompetanse forebygging og tidlig igangsetting rehabilitering, ressurser og mestring samhandling og forst\u00e5else av pasientforl\u00f8p Dette er p\u00e5 bakgrunn av Samhandlingsreformens fokus og den demografiske utviklingen og endring i sykdomsbildet. Samhandlingsreformen sier f\u00f8lgende om kommunens framtidige rolle: \u00abKommunene skal s\u00f8rge for en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppf\u00f8lging, slik at helhetlig pasientforl\u00f8p i st\u00f8rst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsniv\u00e5 (BEON).\u00bb For \u00e5 im\u00f8tekomme nye utfordringer vil det v\u00e6re behov for en fokusendring hvor vi setter inn mer ressurser i starten og dermed hindre eller redusere konsekvensene av et videre problemforl\u00f8p, dette er ogs\u00e5 tanken bak hverdagsrehabilitering som Danmark har iverksatt i de fleste av landets kommuner. 1\n3 Rapporten Innovasjon i omsorg beskriver behovet for fokusendring i helsevesenet slik: Fra Sen innsats Behandling Kompensasjon Pleie Informasjon Til Tidlig innsats Tidlig oppsporing Rehabilitering Forebygging Motivasjon \u00abIstedenfor \u00e5 heve terskelen for \u00e5 f\u00e5 hjelp og bare konsentrere ressursinnsatsen om \u00abde som trenger det mest\u00bb, blir strategien \u00e5 drive opps\u00f8kende virksomhet og tidlig oppsporing og intervensjon som utgangspunkt for opptrening og hjelp til selvhjelp ut fra den enkeltes \u00f8nsker og m\u00e5l.\u00bb Innovasjon i omsorg Brukermedvirkning og brukerkompetanse Definisjon Brukermedvirkning er n\u00e5r brukere eller brukerrepresentanter g\u00e5r i dialog med tjenesteytere og p\u00e5 lik fot med dem tilbyr kompetanse og spesialkunnskap, basert p\u00e5 egne/og eller andres erfaringer, for \u00e5 l\u00f8se ulike oppgaver. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, FFO Helse- og omsorgsdepartementet beskriver brukermedvirkning p\u00e5 sine nettsider slik: Et viktig m\u00e5l er at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet p\u00e5 tjenestene og at brukeren har \u00f8kt innflytelse p\u00e5 egen livskvalitet. Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar. Hvorfor er dette viktig? Brukeren vil alltid ha f\u00f8rsteh\u00e5ndskunnskap om det \u00e5 leve med egen sykdom/ skade. For \u00e5 gi tjenester som treffer brukernes behov m\u00e5 disse tilpasses den enkeltes forutsetninger i alle 2\n\n4 deler av prosessen. Brukernes individuelle behov m\u00e5 v\u00e6re utgangspunktet for tjenesteyterens bidrag. Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar Arne Garborg Forebygging, helsefremming og tidlig igangsetting Definisjon Sykdomsforebyggende arbeid er tiltak som har som siktem\u00e5l \u00e5 hindre utvikling av sykdommer, redusere risikoen for skade og redusere d\u00f8deligheten. Helsefremmende arbeid (eng. health promotion) er definert som \"den prosess som gj\u00f8r folk i stand til \u00e5 bedre og bevare sin helse\" (Ottawa-charteret; WHO, 1986 i Helsedirektoratet, 1987). Hvorfor er dette viktig? Ved \u00e5 ha fokus p\u00e5 tidlig igangsetting \u00f8nsker vi \u00e5 kunne starte arbeidet med \u00e5 identifisere og h\u00e5ndtere et problem p\u00e5 et s\u00e5 tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats. Vi m\u00e5 sette fokus p\u00e5 brukernes ansvar for egen helse og sykdomsutvikling. Samtidig m\u00e5 ansatte legge merke til og fange opp signaler om begynnende sykdom, dette vil i mange tilfeller kunne spare enkeltmennesker for langvarige sykdomsforl\u00f8p og begrense endring av funksjon. Rehabilitering, egenmestring og ressurser Definisjon \u00abRehabilitering er ikke det samme som \u00e5 gj\u00f8re frisk. (St.meld. nr 21, )). Akt\u00f8rene i rehabiliteringsforl\u00f8pet skal derimot bist\u00e5 den enkelte i \u00e5 n\u00e5 eller halde ved like sitt optimale fysiske, sansemessige, intellektuelle og sosiale funksjonsniv\u00e5. Videre skal rehabiliteringsprosessen motverke sjukdomsfokusering og passive pasientroller, og fremje personleg ansvar og eigenmeistring (ibid). Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten p\u00e5 rehabiliteringsomr\u00e5det, Helsedirektoratet 3\n\n5 Hvorfor er dette viktig? Hjemmet er en bra plass for rehabilitering fordi de fleste kjenner seg trygge hjemme, og kan bevege seg innenfor egne rutiner og rytmer. Brukerne kan forholde seg til kjente omgivelser og utfordringer i dagliglivet. For de aller fleste er det \u00e5 klare seg selv i hverdagen og fortsette s\u00e5 lenge som mulig med aktiviteter de er vant til viktig. Rapporten om ansvars- og oppgavefordeling innen rehabiliteringsfeltet beskriver funn som viser at \u00abgruppearbeid og tverrfaglig praktisk hjelp kan gi bedre livskvalitet for skr\u00f8pelige eldre som \u00f8nsker \u00e5 bo hjemme sammenlignet med \u00e5 bo p\u00e5 sykehjem.\u00bb Ved \u00e5 ta utgangspunkt i brukernes ressurser og egenmestring vil vi v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 fremme rehabiliteringsperspektivet, og hindre un\u00f8dvendig funksjonstap. Samhandling og pasientforl\u00f8p Definisjon Helsedirektoratet sier dette om betydningen av pasientforl\u00f8p: \"Ett viktig m\u00e5l med samhandlingsreformen er \u00e5 gi pasientene helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Tjenestene skal sette seg klare m\u00e5l, de skal evalueres og forbedres med vekt p\u00e5 sammenhengende pasientforl\u00f8p. Tilbudet skal ta utgangspunkt i den enkelte persons helhetlige behov, oppsummert kunnskap om hvilke tiltak som har god effekt og tjenestene skal gis i en planlagt og uavbrutt kjede.\u00bb Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for \u00e5 n\u00e5 et felles, omforent m\u00e5l, samt evnen til \u00e5 gjennomf\u00f8re oppgavene p\u00e5 en koordinert og rasjonell m\u00e5te. Hvorfor er dette viktig? Samhandling er n\u00f8kkelen til gode tjenester for pasientene. \u00c5 skape god samhandling mellom ulike akt\u00f8rer og niv\u00e5er er helsevesenets st\u00f8rste utfordring. Dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 forhindre at pasientene faller mellom tjenestestolene. Graden av samarbeid vil avhenge av oppgavene som skal l\u00f8ses. \u00c5 ha kjennskap til de ulike delene av pasientforl\u00f8pet er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre gode overganger mellom tjenestene. Brukermedvirkningen er helt sentralt for \u00e5 f\u00e5 til god samhandling. 4\n\n6 Selv om helsetjenesten har ansvaret for at det skjer en n\u00f8dvendig koordinering og samhandling mellom tjenestene, kan brukermedvirkning ogs\u00e5 bidra til \u00e5 fremme samhandling. Bakgrunnen for dette er at det finnes mye erfaringsbasert informasjon og kunnskap hos pasientene om behovet for tjenester og for helheten i tilbudet. Derfor mente utvalget at pasienten burde kunne v\u00e6re en inspirasjonskilde og en ressurs for samhandling. Innovasjon i omsorg, NOU 2011:11 5\n\n7 Forslag til hvordan arbeidet kan organiseres Fast tidspunkt Bruk et av de faste m\u00f8tetidspunktene som allerede er etablert i avdelingen, eller velg \u00e5 etablere en fast arbeidslunsj. Gj\u00f8r tidspunktet kjent for de ansatte. Heng gjerne opp en lapp. Gjennomf\u00f8r refleksjon fast 1 gang pr uke p\u00e5 en fast dag. Tidsramme Sett av 20 min pr refleksjon. Bruk ti minutter av m\u00f8tet som er valgt, og utvid m\u00f8tet med ti minutter. Hvem b\u00f8r v\u00e6re tilstede? Velg et m\u00f8te hvor det allerede er representert flere ulike yrkesgrupper hvis dette er mulig. Gjennomf\u00f8r refleksjonen med de som er til stede den dagen. Det er ikke avhengig av at de samme er med hver gang. Alle yrkesgrupper i personalgruppen som arbeider med brukerne b\u00f8r v\u00e6re tilstede. Personer som hovedsakelig arbeider med praktisk bistand (hjemmehjelp) er en s\u00e6rlig viktig gruppe \u00e5 ha med. Hvis metoden benyttes i et st\u00f8rre forum eller eventuelt med flere involverte m\u00e5 brukerne anonymiseres slik at brukeren ikke kan gjenkjennes. Det m\u00e5 sikres at taushetsplikten overholdes. Ansvarlig for gjennomf\u00f8ring Velg en person til \u00e5 v\u00e6re ansvarlig for at refleksjonen gjennomf\u00f8res. Dette b\u00f8r v\u00e6re en person med en h\u00f8y stillingsprosent, og som alltid er tilstede p\u00e5 den valgte dagen. Bytt p\u00e5 \u00e5 finne aktuelle pasienter for refleksjonen. Utfordre enkeltpersoner til \u00e5 finne brukere de \u00f8nsker \u00e5 tenke h\u00f8yt omkring. Velg kun \u00e8n (1) bruker pr gang. En ansatt beskriver kort den valgte brukeren som videre utgangspunkt for refleksjonen. Det er ikke et m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re gjennom alle sp\u00f8rsm\u00e5lene. Noen ganger vil refleksjonen v\u00e6re viktigst innenfor kun ett eller to av omr\u00e5dene. 6\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3888a1b-ef7d-4ac3-ba12-1dcf8ccfd433"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Vi-er-holdt-for-narr-313718b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:33Z", "text": "# \\- Vi er holdt for narr\n\nFor en uke siden opplyste eieren av Sellafield-anlegget til BT at det ikke var gjennomf\u00f8rt utslipp av det radioaktive stoffet technetium hittil i \u00e5r. N\u00e5 viser det seg at anlegget har t\u00f8mt dette atomavfallet i sj\u00f8en ogs\u00e5 i vinter og v\u00e5r.\n\nAtle Andersson\n\n 13. sep. 2002 10:14 \n\n\u2014 Vi er holdt for narr, sier milj\u00f8vernminister B\u00f8rge Brende.\n\nBrende er rystet over de nye opplysningene. Ingen i Milj\u00f8verndepartementet kjente til disse radioaktive utslippene f\u00f8r de ble informert av BT i g\u00e5r.\n\nFor mens norske milj\u00f8myndigheter gjennom vinteren og v\u00e5ren trodde at selskapet British Nuclear Fuels (BNFL) hadde lagt nye utslipp p\u00e5 is, str\u00f8mmet det technetium jevnt og trutt gjennom utslippsr\u00f8rene, s\u00e6rlig i februar og mars. Stoffet havner i Irskesj\u00f8en og sprer seg med havstr\u00f8mmene til norskekysten.\n\n**Vantro Brende**\n\n\u2014 Dette viser at det er all grunn til \u00e5 reise tvil om atomselskapets troverdighet. Det er useri\u00f8st og h\u00e5rreisende at BNFL gjennom ni m\u00e5neder har gitt norske myndigheter inntrykk av at man arbeidet seri\u00f8st med \u00e5 finne en rensel\u00f8sning og samtidig har fortsatt med \u00e5 t\u00f8mme atomavfallet rett til havs. Det er nesten som man m\u00e5 klype seg i armen for \u00e5 tro det er sant, sier Brende til Bergens Tidende.\n\nSist l\u00f8rdag fortalte BT at selskapet i disse dager starter ny runde med utslipp av technetium. P\u00e5 avisens sp\u00f8rsm\u00e5l om det var gjennomf\u00f8rt slike utslipp tidligere i \u00e5r, svarte selskapet skriftlig at det ikke hadde skjedd.\n\n**Motstridende**\n\nMen dette stemmer ikke overens med opplysninger gitt av det britiske forurensningstilsynet, Environment Agency til b\u00e5de BT og Greenpeace Storbritannia.\n\nHer fremg\u00e5r det at det i perioden fra januar til mai i \u00e5r ble sluppet ut rundt 39 TBq med technetium.\n\n\u2014 Ja, det stemmer at Sellafield hadde en utslippsrunde tidligere i \u00e5r, sier Andy Mayall, som arbeider med Sellafield-saker i Environment Agency. Han stiller seg undrende til opplysningene BNFL ga Bergens Tidende. - Tallene er innrapportert til oss fra dem som har det tekniske ansvaret for utslippene p\u00e5 anlegget. Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re d\u00e5rlig informasjonsutveksling mellom dem og PR-seksjonen i selskapet, sier Mayall.\n\n**\u00abRegnskaps\u00e5ret\u00bb**\n\nKonfrontert med de siste opplysningene, bekrefter BNFLs pressetalsmann Jamie Reed de radioaktive utslippene.\n\n\u2014 Hvordan forklarer du at dere f\u00f8rst opplyste om det motsatte?\n\n\u2014 Det beror p\u00e5 en beklagelig feil fra v\u00e5r side. Jeg tolket dessverre sp\u00f8rsm\u00e5let dit hen at det dreide seg om utslipp det siste regnskaps\u00e5ret, som l\u00f8per fra april til april. S\u00e5 langt i regnskaps\u00e5ret (fra 1. april, red.anm.) har vi ikke sluppet ut technetium, svarer Reed.\n\n\u2014 Men tallene v\u00e5re viser det var utslipp ogs\u00e5 i april og mai i \u00e5r, riktignok av noe mindre omfang?\n\n\u2014 De opplysningene m\u00e5 jeg sjekke opp. Jeg ringer deg tilbake, svarer Reed.\n\nBT ringte presseavdelingen tilbake i 18-tiden i g\u00e5r kveld, og fikk da vite av hans talsmann-kollega Alan P. Hughes at man ikke var i stand til besvare sp\u00f8rsm\u00e5let f\u00f8r i dag.\n\nHan fastholder at BNFL i dag ikke har noe alternativ til fortsatte utslipp. - Vi har ikke noe valg og t\u00e5ler ikke forsinkelser i utslippsprogrammet hvis vi skal oppfylle v\u00e5re forpliktelser, sier Hughes. Han viser til at britiske myndigheter har p\u00e5lagt selskapet \u00e5 t\u00f8mme tankene med flytende technetium innen 2006. **Snarlig avgj\u00f8relse**\n\nOversikten fra de britiske utslippsmyndighetene viser at det ble sluppet ut rundt 62 Terrabecquerel (TBq) fra oktober 2001 til mai 2002, to tredeler av dette ble pumpet i sj\u00f8en i \u00e5rets fem f\u00f8rste m\u00e5neder. Legger man til de p\u00e5g\u00e5ende utslippene p\u00e5 30 TBq, vil selskapet n\u00e5 utslippstaket p\u00e5 90 TBq i l\u00f8pet av oktober. Denne grensen gjelder for enhver l\u00f8pende 12 m\u00e5neders-periode.\n\nMilj\u00f8vernminister B\u00f8rge Brende ble kraftig provosert da han f\u00f8r helgen fikk vite om de utslippene som n\u00e5 starter. Til BT l\u00f8rdag kalte han dem en \u00abprovokasjon mot Norge\u00bb. S\u00e6rlig bestyrtet var han fordi selskapet begynner \u00e5 pumpe technetium i havet kort tid f\u00f8r den britiske regjeringen kunngj\u00f8r sin beslutning som kan f\u00f8re til p\u00e5legg om utslippsstans.\n\nStatsr\u00e5dens reaksjon p\u00e5 den siste avsl\u00f8ringen er enda sterkere. P\u00e5 bakgrunn av den siste utviklingen, besluttet han i g\u00e5r \u00e5 skrive nok et brev til sin britiske kollega Michael Meacher.\n\n**H\u00e5per fortsatt**\n\n\u2014 Vi forholder oss n\u00e5 bare til den britiske regjeringen, siden det er den som kan sette en stopper for dette. Jeg h\u00e5per fortsatt p\u00e5 et moratorium, der selskapet blir p\u00e5lagt \u00e5 lagre stoffet midlertidig inntil man har funnet en varig l\u00f8sning, sier han.\n\nBrende fikk tirsdag et brev fra Meacher der han skriver at den britiske regjeringens avgj\u00f8relse om h\u00e5ndteringen av technetium vil bli offentliggjort i l\u00f8pet av sv\u00e6rt kort tid.\n\nBritish Nuclear Fuels begrunner dumpingen av technetium med at de er p\u00e5lagt \u00e5 t\u00f8mme tankene med stoffet innen 2006.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8059908-541b-4f35-923b-3ec75b2a7d0e"}
+{"url": "http://fashioncherry.blogspot.com/2012/08/inwear-hanneli-ss13.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:16Z", "text": "### Inwear // Hanneli // ss13\n\n\n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nVar p\u00e5 et veldig fint event i k\u00f8benhavn i g\u00e5r. Gled dere til Hanneli sitt sammarbeid med Inwear kommer i butikk. Den er nemlig helt fantastisk\\! N\u00e5 m\u00e5 jeg hive meg rundt, en lang dag med mye ny fashion-input i k\u00f8benhavn venter..\u00a0\n\nLater skater\\!\n\n\n\n1.  \n    \n    Tine9. august 2012 kl. 17:57\n    \n    Hei\\!  \n    Hvor er den kule skinn jakka tone hadde p\u00e5 seg p\u00e5 instagrammen din?:)  \n    Kan du fortelle litt mer om supermat rutinene dine?:):)\n    \n2.  \n    \n    Lisa9. august 2012 kl. 20:36\n    \n    Hei Hedda\\! Blitt helt hekta p\u00e5 bloggen din jeg\\!  \n    Men du, den hvite kjolen som tone hadde p\u00e5 seg p\u00e5 Lotta i sverige, hvor er den i fra?  \n    Er vel kanskje du som har stylet henne;)\n    \n    \n    Anonym9. august 2012 kl. 22:47\n    \n    ....OOOG den hvite blusen til Tone p\u00e5 insta-bildene dine? ;-)\n    \n4.  \n    \n    Anonym10. august 2012 kl. 00:21\n    \n    Fin blogg\\!  \n    Har du barn ?\n    \n5.  \n    \n    Anonym10. august 2012 kl. 15:00\n    \n    Hvilket merke/ hvor f\u00e5r jeg kj\u00f8pt det sorte kulearmb\u00e5ndet Tone ofte har p\u00e5 seg?\n    \n6.  \n    \n    Anonym11. august 2012 kl. 16:46\n    \n    FINE DETALJER. Shiii, her var det mye fine farger og tekstiler.  \n      \n      \n    Elsker at du tar s\u00e5 store bilder\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "25424e0d-bd5b-450b-b142-cdc0ad6b453f"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2148937/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:38Z", "text": " 1  **Ultralydestimering av beinskj\u00f8rhet**  \nBilde:    \n\n 2  Beinskj\u00f8rhet Friskt bein Beinskj\u00f8rhet Bein har en kompleks struktur   \n\nGikk over til \u00e5 teste p\u00e5 ulike polymerer PEEK \uf0e0 \u03c1 = 1300 Kg/m3 PTFE \uf0e0 \u03c1 = 2200 Kg/m3 PEEK har h\u00f8y lydhastighet PTFE har lav lydhastighet Simulerer friskt og skadet beinvev   \n\n 4  **Ultralyd Formes av det materialet den beveger seg i gjennom**  \nBedre n\u00f8yaktigheten ved \u00e5 interpolere opp signalet samt fjerne andre feilkilder Lage brukergrensesnitt for endring av Bredde Avstand Temperatur   \n\n 15  **Evaluering Utfordrende G\u00f8y \u00e5 gj\u00f8re noe praktisk**  \nOg ikke BARE programmere Selv om jeg ikke fikk til alt jeg hadde planlagt s\u00e5 har det v\u00e6rt veldig g\u00f8y. Veldig bra kurs   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b88b60b-4285-417e-8c55-73d8460813b0"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Gudenes-fall/I9788202257866", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:07Z", "text": "Norsk vinner av den store nordiske romankonkurransen\\! \"T\u00e5rene renner, jei har vont for \u00e5 se klart. Endeli g\u00e5r jei opp p\u00e5 sena, vor jei f\u00e5r en mikk i h\u00e5nna. S\u00e5 langt jei kan se sitter norner \u00e5 \u00e5synjer, dverger \u00e5 sjemper, hirdmenn \u00e5 dyr, springskallebr\u00f8le er h\u00f8yere enn alt, \u00e5 de er retta mot mei. \u2026   LES MER  Ijen er jei herre over Allheimen, de er derfor jei griner som en onge.\" I Gudenes fall f\u00e5r vi innblikk i de mytologiske helter og heltinners vanskelige liv. Fra Underheimen forbanner de kristningen av Norden og forfallet som fulgte. Odin vil opp og ut, for \u00e5 ta makten over menneskene som drev ham under jorden. Dessverre er det ikke bare religionen som st\u00e5r i veien. Her m\u00f8ter du dvergen Regin som vil herske i Overheimen og utrydde \u00c5sg\u00e5rd med sin h\u00e6r av bionter, den svikefulle Loke og de forvirrede jotnene som skifter tro hver uke. Dvergen Hornbore skal til Reykjavik for \u00e5 bli Robbie Williams, Fr\u00f8ya er fremdeles k\u00e5t og Tor med hammeren vasker seg for f\u00f8rste gang. Gudenes fall er sprelsk og samfunnskritisk, morsom og r\u00e5, direkte og intrikat. Sjelden har du sett gudene like f\u00f8kking kreizi som dette. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Norsk vinner av den store nordiske romankonkurransen\\! \"T\u00e5rene renner, jei har vont for \u00e5 se klart. Endeli g\u00e5r jei opp p\u00e5 sena, vor jei f\u00e5r en mikk i h\u00e5nna. S\u00e5 langt jei kan se sitter norner \u00e5 \u00e5synjer, dverger \u00e5 sjemper, hirdmenn \u00e5 dyr, springskallebr\u00f8le er h\u00f8yere enn alt, \u00e5 de er retta mot mei. Ijen er jei herre over Allheimen, de er derfor jei griner som en onge.\" I Gudenes fall f\u00e5r vi innblikk i de mytologiske helter og heltinners vanskelige liv. Fra Underheimen forbanner de kristningen av Norden og forfallet som fulgte. Odin vil opp og ut, for \u00e5 ta makten over menneskene som drev ham under jorden. Dessverre er det ikke bare religionen som st\u00e5r i veien. Her m\u00f8ter du dvergen Regin som vil herske i Overheimen og utrydde \u00c5sg\u00e5rd med sin h\u00e6r av bionter, den svikefulle Loke og de forvirrede jotnene som skifter tro hver uke. Dvergen Hornbore skal til Reykjavik for \u00e5 bli Robbie Williams, Fr\u00f8ya er fremdeles k\u00e5t og Tor med hammeren vasker seg for f\u00f8rste gang. Gudenes fall er sprelsk og samfunnskritisk, morsom og r\u00e5, direkte og intrikat. Sjelden har du sett gudene like f\u00f8kking kreizi som dette.  \n\nEmner: Norr\u00f8n mytologi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1da29632-186c-4783-95e6-0ecba89cba31"}
+{"url": "http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/omkom-i-kollisjon/849461.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:22Z", "text": "# Omkom i kollisjon\n\nEn person er omkommet etter at to biler kolliderte ved Lillesand.\n\nDen kraftige trafikkulykken skjedde ved Knekken mellom Lillesand og Birkeland.\n\n\\- Vi fikk melding klokken 15.18 om at to personbiler hadde kollidert, sier operasjonsleder Toralf J\u00f8rgensen ved Agder politidistrikt til Nettavisen.\n\nEn person omkom i ulykken, mens to andre ble skadet.\n\n\\- Den ene personen er sendt til S\u00f8rlandet sykehus Kristiansand, mens den andre er sendt til legevakta i Lillesand, sier J\u00f8rgensen.\n\nDet er forel\u00f8pig uvisst om flere personer var involvert i ulykken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5b9b2b6-9762-4eba-a0cb-01ec5e7d8987"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1293738", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:42Z", "text": "## NCC Industry\n\nNCCs visjon er \u00e5 fornye v\u00e5r bransje og levere de beste b\u00e6rekraftige l\u00f8sningene. Vi utvikler, bygger og selger fremtidens milj\u00f8er for bolig, arbeid og kommunikasjon. \u00c6rlighet, tillit, respekt og skaperevne er verdiene som gjennomsyrer arbeidet for v\u00e5re 18 000 medarbeidere.*\n\n    \n\n**Firma:** NCC Industry  \n**Fylke:** Buskerud  \n**Sted:** Lier  \n**S\u00f8knadsfrist:** 25.11.2016  \n\n*I NCC er vi dristige nok til \u00e5 tro at vi kan forandre verden til det bedre. En jobb hos oss krever at du bidrar til smarte l\u00f8sninger, har gode samarbeidsevner og kan h\u00e5ndtere en rekke ulike utfordringer. Vi liker \u00e5 se v\u00e5re medarbeidere vokse og vi tror at man gj\u00f8r det best i et kompetent og st\u00f8ttende milj\u00f8. Om du vil v\u00e6re med \u00e5 bygge en bedre og mer b\u00e6rekraftig fremtid er du velkommen til oss - Beyond Construction\\!  \n*\n\nNCC Industry tilbyr produkter og tjenester p\u00e5 og i forbindelse med veien. Virksomheten dekker verdikjeden fra produksjon av pukk og grus, produksjon og utlegging av asfalt, samt veiservice. Selskapet har rundt ca. 550 ansatte og inng\u00e5r som en del av det nordiske NCC-konsernet, med ca. 18.000 ansatte og en omsetning p\u00e5 57 MRD SEK. Virksomheten er inndelt i tre sektorer: Steinmaterialer, Asfalt og Hercules. NCC Industry har virksomhet fra Tr\u00f8ndelagsfylkene og s\u00f8rover.\n\nNCC Industry Sektor Asfalt \u00f8nsker \u00e5 bygge opp en sentral logistikkavdeling for styring og koordinering av asfalttransport fra fabrikk til utlegger. Stillingen inng\u00e5r som en del av et nyoppstartet team i v\u00e5r nye logistikkavdeling. Du vil ha en operativ rolle i forbindelse med planlegging og styring av asfalttransport. Samtidig vil du v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bygge opp og utvikle NCC sitt logistikksenter og arbeidsrutiner.\n\nTil v\u00e5r asfaltorganisasjon s\u00f8kes det n\u00e5 etter tre stillinger som:\n\n**TRANSPORTPLANLEGGER**\n\nSom transportplanlegger vil du v\u00e6re ansvarlig for planlegging og styring av asfalttransport. Dine arbeidsoppgaver vil inkludere oppf\u00f8lging av transport\u00f8rer og dokumentasjon, dialog med de ulike akt\u00f8rer i forbindelse med bestilling av biler, asfalt etc. og tildeling av biler til prosjektene. Som transportplanlegger skal du yte bistand i forbindelse med innkj\u00f8p, transportavtaler, priser, valg av leverand\u00f8rer, prosjekt, anbud, og bilbehov. I tillegg vil du v\u00e6re ansvarlig for dag-til-dag endringer i planene, innhenting av dokumentasjon, samt \u00e5 bist\u00e5 i langtidsplanleggingen. Stillingen krever at du har oversikt over transport\u00f8rer og tilgjengelige biltyper. Du er ansvarlig for daglig bruk og oppf\u00f8lging av datasystemer for fakturering av transport.\n\nSom transportplanlegger er det en fordel at du har:\n\n  - logistikkutdannelse p\u00e5 h\u00f8yskole eller universitetsniv\u00e5\n  - erfaring fra tilsvarende stilling (relevant praksis kan kompensere for manglende utdanning)\n  - erfaring med planleggingsverkt\u00f8y/fl\u00e5testyring eller tilsvarende\n  - erfaring fra praktisk arbeid i verdikjeden\n  - gode samarbeidsegenskaper\n  - gode kommunikasjonsegenskaper skriftlig og muntlig\n  - en strukturert arbeidsstil og at du er selvg\u00e5ende og endringsvillig\n\nVi tilbyr konkurransedyktige betingelser og et dynamisk, engasjert og faglig sterkt anleggsmilj\u00f8. NCC gir gode muligheter for egenutvikling og verdsetter medarbeidere som tar initiativ og viser ansvar.\n\nDin arbeidsplass vil v\u00e6re p\u00e5 Lier Frydenlund ved oppstart og senere lokasjon vil v\u00e6re i Drammen/Asker omr\u00e5det. Noe reising i oppstartsfasen i forbindelse med oppl\u00e6ring m\u00e5 p\u00e5regnes.\n\nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende stillingen, ta gjerne kontakt med oss - se kontaktdetaljer. Vi im\u00f8teser en kortfattet s\u00f8knad med CV via v\u00e5rt s\u00f8knadssystem - s\u00f8k her\n\n**Kontaktperson:**\n\n\u00d8rjan Holter  \nLogistikksjef, NCC Industry  \n\\+47 913 29 586  \nfirstname.lastname@example.org\n\n# Siste stillinger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c31e6ae4-6c43-45d0-bad1-792b1d4e1330"}
+{"url": "http://www.skipsrevyen.no/verdens-forste-komersielle-autonome-fartoy-pa-trappene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:30Z", "text": "# Verdens f\u00f8rste komersielle autonome fart\u00f8y p\u00e5 trappene\n\nAv\nAndrea B\u00e6rland\n\n\nnov 3, 2016\n\n\n\n\n\n**Dersom alt g\u00e5r etter planen kontraheres det f\u00f8rste autonome fart\u00f8yet for kommersiell drift i januar 2017.**\n\nDet var konsernsjef i Kongsberg Gruppen Geir H\u00e5\u00f8y som slapp nyheten under Verftskonferansen i \u00c5lesund denne uken.H\u00e5h\u00f8y selv hadde ikke s\u00e5 mange detaljer \u00e5 dele med forsamlingen, men i en pressemelding fra Kongsberg Maritime opplyses det om at det er britiske Automated Ships Ltd som skal drive og eie fart\u00f8yet som har f\u00e5tt navnet \u00abHr\u00f6nn\u00bb.\n\n\u00abHr\u00f6nn\u00bb skal v\u00e6re\u00a0et light-duty offshore-fart\u00f8y som\u00a0vil kunne brukes til alt fra unders\u00f8kelser til ROV \u2013 og AUV- operasjoner offshore.\n\n**Fjernstyres fra land**\n\nKongsberg vil levere alt av automasjons \u2013 og kontrollsystemer.\u00a0Alle kontrollsystemer som inkluderer K-Pos dynamic positioning, K-Chief automation og\u00a0K-Bridge ECDIS\u00a0vil dupliseres\u00a0i et kontrollsenter slik at fart\u00f8yet kan styres fra land.\n\n**Til \u00e5 begynne med skal farkosten fjernstyres, f\u00f8r den p\u00e5 sikt skal v\u00e6re fullstendig selvg\u00e5ende.\u00a0**\n\nDet er forventet at\u00a0\u00abHr\u00f6nn\u00bb skal bygges ved Fjellstrand Verft, som ogs\u00e5 bygget \u00abAmpere\u00bb, verdens f\u00f8rste batteridrevne ferge og Ship of the Year 2014.\u00a0\n\nFart\u00f8yet vil, n\u00e5r den tid kommer, testes ved det nye testomr\u00e5det for autonome skip i Trondheimsfjorden.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb6ae634-0869-4ad8-bb19-8421883fc423"}
+{"url": "http://solgrim.blogspot.de/2014_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:45Z", "text": "\n\n\n## fredag 29. august 2014\n\n### Trekantputevariasjon\u2026\n\nEg trengte ei ny bryllupsg\u00e5ve, s\u00e5 d\u00e5 blei det putehekling igjen. Denne gongen ein ny variasjon av trekantputa. Pr\u00f8vde meg p\u00e5 litt mindre trekantar denne gongen. Fargane er inspirert av fargekombinasjonar eg har sett rundt omkring (og garn eg f\u00e5r tak i).\n\n\n\nDesse trekantane er 10 rader h\u00f8ge, s\u00e5 dei er ganske kjappe \u00e5 lage. No har eg ogs\u00e5 f\u00e5tt eit system p\u00e5 samansyinga, s\u00e5 den g\u00e5r ganske fort den ogs\u00e5.\n\n\n\n\n\nSom vanleg heklar eg saman delane og lagar ein krabbemaskekant rundt til slutt.\n\n\n\n*I needed another wedding present so I made another pillow. This time a variation on my triangle pillow. These triangles are smaller, 10 rows. Quite quick to make. It doesn't take too long to sew them together either.*\n\n*The front and back are crocheted together, and the crab stitch is a nice finish. I like the triangles on the back too.*\n\n## s\u00f8ndag 24. august 2014\n\n### Kreta\u2013vindu\n\nDe t\u00e5ler vel litt flerie bilder fr\u00e5 Kreta? Mange fine vindu og fotografere der ogs\u00e5\u2026\n\n*Some windows from Crete\u2026*\n\nSolveig  at \n## mandag 18. august 2014\n\n### Vognteppe\n\nEg blei spurt om \u00e5 lage eit vogneteppe etter modell fr\u00e5 dette.\n\nOg det har eg gjort\u2026\n\n*I have made a stroller blanket with the colours from* this *blanket.*\n\n\n\nJepp\\!\n\n## tirsdag 12. august 2014\n\n### Kreta \u2013 doors\n\nAre you ready for more photos?\n\nWe stayed in a flat in Plakias on the south coast of Crete. It's a little town, with not too many tourists. And with many small villages around.\n\nThere's many lovely houses, but the older houses are more fun to take photos of. I especially like windows and doors\u2026 Here's a few doors\u2026 (from the towns Spili, Asomatos, Sellia, Myrthios)\n\n\n\n\n\n## mandag 11. august 2014\n\n### Kreta\n\nEg har akkurat vore 14 dagar p\u00e5 Kreta. Varmt og deilig og mykje \u00e5 fotografere. S\u00e5 her kjem det f\u00f8rste bilderaset\u2026\n\nI've just been to Crete for the first time. Warm and lovely and lots of things to take a photo of. Here's the first photo post\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96c4d03f-0523-4182-9369-a3886c544151"}
+{"url": "https://www.nordea.no/private-banking/mer-enn-investering/fordeler/next-gen-event.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:40Z", "text": "      - Livsforsikringer\n        \n        En god plan kan sikre at dere klarer de \u00f8konomiske forpliktelsene i vanskelige tider.\n    \n      - Prioritert telefonsupport (24/7/365)\n        \n        N\u00e5r du ringer oss blir du prioritert i k\u00f8en.\n      - ### 3 ulike samarbeidsmodeller\n    \n      - Vi samarbeider om din investering\n        \n        Vi gir gode r\u00e5d og anbefalinger, men det er du selv som tar beslutningene.\n    \n      - Du overlater din investering til oss\n        \n        Du kan overlate investeringsbeslutningene til oss.\n    \n      - Du investerer selv (online trading)\n        \n      - ### Fordeler\n    \n      - Nordeas beste MasterCard\n        \n        V\u00e5re beste MasterCard tilbys eksklusivt til deg som er kunde i Private Banking.\n    \n      - Kundeseminarer og nettverksbygging\n        \n        Du vil bli invitert til faglige, sosiale og sportslige arrangementer.\n    \n# Private Banking Next Generation Events\n\n\u00a0\n\nVi skal se Logan: The Wolverine. Meld deg p\u00e5 nedenfor\\!\n\n#### Vi m\u00f8tes i Nordea-huset kl 19:30 for en kopp kaffe eller et glass vin, f\u00f8r vi g\u00e5r over til Colosseum Kino og ser film.\u00a0\n\n## Hold av tidspunktet allerede n\u00e5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b4a173d-294c-4774-a60c-1799ed70b157"}
+{"url": "http://www.nationen.no/verden/dansker-vil-halvere-matsvinnet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:48Z", "text": "\n\n# Dansker vil halvere matsvinnet\n\nDanske butikker vil halvere mengden mat som blir kastet innen 2030, og dermed redusere s\u00f8ppelhaugene med 10.000 tonn hvert \u00e5r.\u00a0\n\nPublisert: 17.03.17 07:27 \n\nNetto-butikkene har bestemt seg for \u00e5 g\u00e5 m\u00e5lrettet til verks for \u00e5 redusere matsvinnet med 50 prosent.\n\n\u2013 Det er typisk matvarer man ikke f\u00e5r solgt innen siste salgsdag som blir kastet. Her kan vi vinne mye p\u00e5 \u00e5 sette ned prisen p\u00e5 varene i god tid, og ikke bestille mer varer enn det vi kan selge, sier Nettos Danmark-sjef Brian Seemann. Kjeden skal utdanne personalet om matsvinn, butikker har innf\u00f8rt egne hyller for nedsatte varer og den har utviklet appen \u00abMat skal spises\u00bb. Netto har ogs\u00e5 inng\u00e5tt samarbeid med veldedige organisasjoner.\n\n**Les ogs\u00e5:** \u2013 Datostempling har g\u00e5tt ut p\u00e5 dato\n\nDanmarks milj\u00f8departement har ansl\u00e5tt at detaljhandelen sto for totalt 163.000 tonn kastet mat i 2015, ut fra et \u00e5rlig dansk matsvinn p\u00e5 700.000 tonn. I Norge var anslaget p\u00e5 over 350.000 tonn spiselig mat det samme \u00e5ret.\n\nOgs\u00e5 her hjemme er det innf\u00f8rt flere tiltak for \u00e5 hindre matsvinn. I februar opplyste Norgesgruppen at den tester ut en ekstra kategori i datostemplingen kalt \u00abnormalt brukbar til\u00bb, og Standard Norge ber norske akt\u00f8rer bidra til en ny standard for gr\u00f8nnsaker, s\u00e5nn at flere krokete gulr\u00f8tter kommer ut i butikkene i stedet for \u00e5 bli kastet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2c0a673-458e-429a-a623-09dda5237301"}
+{"url": "http://www.orkel.no/produkter/river-og-slamaskiner/star-samleriver/2-rotors-samleriver-for-sidestreng/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:39Z", "text": "Vi har to modeller for legging av sidestreng, Orkel Star 600/20T og Orkel Star 700/22T.\n\nRivene har modul\u00e6re rotorer med 20 eller 22 utskiftbare armer med 4 doble rivetinder per arm. Hovedakselen i hver rotor er opplagret p\u00e5 doble kulelagre. God avstand mellom opplagringene gir en solid og sterk konstruksjon med lite brytemoment\n\nDette er samleriver tilpasset h\u00f8yeffektive h\u00f8stemetoder ved bruk av eksempelvis st\u00f8rre finsnittere, der inntil 14m kan legges i en streng.\u00a0\n\nOrkel Star 600/20T er en samlerive med innovativt design, der hver rotor blir b\u00e5ret av hver sin tandemaksel, som l\u00f8fter og senker rotorene etter parallellogram prinsippet. Rotorene er forbundet med ei b\u00e6reramme. I tillegg kan den bakre rotoren man\u00f8vreres hydraulisk til begge sider. Riva kan legge inntil 12m i en sidestreng eller legge 6m i to sidestrenger.\n\nOrkel Star 700/22T har ei solid b\u00e6reramme med styrende bakaksel og to modul\u00e6re rotorer i et uavhengig 3D oppheng. Riva har hydraulisk l\u00f8ft og hydraulisk breddejustering av rotorene.\n\nStar 700/22T legger sidestreng p\u00e5 venstre side. Legges to strenger sammen, dekker riva et arbeidsomr\u00e5de p\u00e5 14m.\n\n\n\n| ------------------------------------- | -------------- | -------------- | -------------- | -------------- |\n| Tekniske data alle modeller:          | 600/20 T       | 700/22 T       | 720/22 T       | 850/26 T       |\n| Antall rotorer                        | 2              | 2              | 2              | 2              |\n| Arbeidsbredde (m)                     | 6,00           | 6,78           | 6,60-7,15      | 7,24-8,30      |\n| Rotor diameter (m)                    | 2,85           | 3,15           | 3,15           | 3,55           |\n| Transportbredde (m)                   | 1,73           | 2,99           | 2,99           | 2,99           |\n| Maskinbredde (m)                      | 2,99           |                |                |                |\n| Vekt (kg)                             | 1480           | 1880           | 1800           | 2040           |\n| Antall tinder pr. arm (totalt)        | 4 (80)         | 4 (88)         | 4 (88)         | 4 (104)        |\n| Hjuldimensjon                         | 18x8.50-8 4Ply | 16x6.50-8 4Ply | 16x6.50-8 4Ply | 16x6.50-8 4Ply |\n| Effektbehov (Kw/Hk)                   | 30/41          | 37/50          | 40/55          | 40/55          |\n| PTO hastighet (o/min)                 | 540            | 540            | 540            | 540            |\n| Sikkerhetskobling p\u00e5 PTO aksling (Nm) | 900            | 600 v, 900 h   | 900            | 900            |\n| Kapasitet (Da/t)                      | 70             | 80             | 90             | 110            |\n| H\u00f8yde (m)                             | 1,53           | 3,99           | 3,60/3,99      | 3,20/3,99      |\n| Lengde (m)                            | 8,23           | 7,63           | 5,51           | 11,00          |\n| Monteringstid (timer)                 | 8              | 8              | 8              | 8              |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "435bf765-6a1d-4f01-b87b-c6d96cba6403"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/helse-og-samliv/kosthold/ta-vare-p%C3%A5-deg-selv-berit-nordstrand-9788205491045", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:08Z", "text": "| Forfatter:    | Berit Nordstrand                                   |\n| Innbinding:   | Innbundet                                          |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016                                               |\n| Antall sider: | 315                                                |\n| Illustrat\u00f8r:  | Hensley, Nina Dreyer , Hensley, Jim og Wid\u00e9n, Mats |\n| Forlag:       | Gyldendal Norsk Forlag                             |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                                             |\n| ISBN/EAN:     | 9788205491045                                      |\n| Kategori:     | Kosthold                                           |\n\n##### Omtale Ta vare p\u00e5 deg selv\n\n Berit Nordstrand er en imponerende formidler, bestselgende forfatter og lege som vil hjelpe deg til et bedre liv. Hver eneste endring som Berit foresl\u00e5r er med p\u00e5 \u00e5 forlenge livet ditt og styrke helsen din. Ved \u00e5 f\u00f8lge Berits kostholdsplan kan du gj\u00f8re en viktig endring i livet ditt til det bedre og i st\u00f8rre grad nyte livet og all verdens gode smaker. Du kan starte i dag, det er aldri for sent. Alle Berits r\u00e5d er dokumentert i medisinsk forskning. Hennes egen livsglede og engasjement er smittende\\!  \n  \nStudier viser at mennesket i v\u00e5r tid eldes raskere enn noensinne. Faktorer som fremskynder aldringen er d\u00e5rlig kosthold, stillesitting og stress..Metoden \u00abTa vare p\u00e5 deg selv - 12 \u00e5r yngre p\u00e5 12 uker\u00bb skrur klokken din bakover slik at aldringen din ikke bare bremses, men reverseres.  \n.  \nBerit omsetter oppsummert forskning til enkle tips du kan nyttiggj\u00f8re deg hver eneste dag..  \nDu f\u00e5r l\u00e6re hvordan du med enkle grep kan lage foryngende hverdagsmat som demper blodsukkerkaos, oksidativt stress og betennelser i kroppen din. Det viktigste er \u00e5 spise et mer gr\u00f8nnsaksbasert kosthold og ta frem teknikker som fermentering og koking av kraft, og i st\u00f8rre grad bruke friske urter og krydder.  \nDu f\u00e5r tips til daglige \u00f8velser og aktiviteter for en sterk muskelmasse og et sunt hjerte. I tillegg l\u00e6rer du n\u00f8dvendig avstressing og mindfulness for flere \u00f8yeblikk til nytelse i hverdagen. Metoden sikrer deg ogs\u00e5 n\u00f8dvendige daglige hudpleietips for \u00e5 beholde din ungdommelige gl\u00f8d.  \n.  \nBoken forteller deg hvordan du:.  \n\\- beriker din tarmbakterieflora  \n\\- bidrar til stabil trivselsvekt, mindre helsefarlig bukfett og \u00f8kt muskelstyrke.  \n\\- gir deg en yngre og friskere hud  \n\\- bedrer hum\u00f8ret, konsentrasjonen og hukommelsen  \n\\- bedrer dine kolesterolverdier og blodsukkerreguleringen  \n\\- gir deg et sunnere blodtrykk  \n\\- demper inflammasjon og oksidativt stress  \n\\- forebygger Type-2-diabetes, hjerte- og karsykdom og kreft  \n\\- gir deg mer energi og livsglede  \n.  \nMetoden gir deg enkle grep\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4e504f8-b4d0-4014-9535-3ffb8a473225"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Morgan-rettssak-neste-sommer-334942b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:30Z", "text": "# Morgan-rettssak neste sommer\n\nOppdatert: 20.okt.2011 08:57\n\nPublisert: 22.sep.2007 00:10\n\nOslo (NTB): Saken mot dokumentfalsktiltalte Morgan Andersen (41) kommer ventelig opp for Oslo tingrett f\u00f8rst neste sommer.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet opplyser FFK-direkt\u00f8rens advokat, Cato Schi\u00f8tz, til NTB.\n\n\u2013 Jeg har v\u00e6rt i kontakt med statsadvokaten, og vi kom fram til at det m\u00e5 gj\u00f8res bevisopptak i England, som er tidkrevende. Derfor regner jeg ikke med at saken kommer for retten f\u00f8r juni/juli neste \u00e5r, sa Andersens advokat fredag.\n\nDagen f\u00f8r ble det klart at statsadvokaten i Oslo har tatt ut tiltale mot Morgan Andersen for dokumentfalsk (paragraf 182 i straffeloven) og falsk anmeldelse (168) i forbindelse med fotballspilleren John Obi Mikels kontrakt med Lyn Oslo.\n\nStatsadvokat Terje Nyb\u00f8e mener den dav\u00e6rende Lyn-direkt\u00f8ren i 2005 forfalsket en kontrakt med den unge nigerianeren. I begynnelsen av 2006 skal Andersen ha g\u00e5tt til anmeldelse av spillerens agent, John Shittu.\n\nNyb\u00f8e opplyser overfor NTB at strafferammen er ti \u00e5rs fengsel med minstestraff p\u00e5 sju m\u00e5neder. Straffen kan gj\u00f8res betinget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "572d4a24-f13e-47a8-a6ef-0c3d4c6c2f98"}
+{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/new_york_ny_john_f_kennedy_international-boston_ma_logan_international/klm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:20Z", "text": " Billige flybilletter \\> Fly USA  \\> Fly New York John F. Kennedy International - Boston \\> **New York John F. Kennedy International Boston reiser med KLM** \n\n#  Fly New York John F. Kennedy International-Boston med KLM \n\n  \n\n## Flybillett New York John F. Kennedy International Boston med KLM\n\n\u00a0\nVelkommen til Bravofly's s\u00f8kemotor for lavprisreiser. Hvis du leter etter en **billig reise fra New York John F. Kennedy International til Boston med KLM**, start s\u00f8ket, og velg den reisen som best passer for deg. Etter at du har startet s\u00f8ket vil s\u00f8kemotoren skanne nettet for \u00e5 finne de beste **reisel\u00f8sningene fra New York John F. Kennedy International til Boston med KLM** - dette vil ta et par sekunder. N\u00e5r s\u00f8ket er ferdig du kunne se en liste over flyreiser fra New York John F. Kennedy International til Boston med KLM, satt opp p\u00e5 en enkel og forst\u00e5elig m\u00e5te. For de som ikke klarer \u00e5 bestemme seg eller for de som leter etter inspirasjon for ferien har vi valgt ut de beste **tilbudene** fra over 15 millioner s\u00f8k utf\u00f8rt p\u00e5 v\u00e5rt nettsted. En av fordelene med Bravofly er at du kan kj\u00f8pe **flybilletter** fra New York John F. Kennedy International til Boston med KLM direkte p\u00e5 v\u00e5r side. Dette gj\u00f8r at du sparer tid og penger p\u00e5 reisen din. Bravofly vil v\u00e6re din personlige assistent n\u00e5r det kommer til \u00e5 planlegge din **ferie**. Vi setter lave priser over alt. \n\nNew York John F. Kennedy International - Boston\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "900eebdc-4b26-47c5-95cf-c8601c532607"}
+{"url": "http://www.wimdu.no/offers/3KMXH14D?review_page=28", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:03Z", "text": "# Hameau des Aiguilles\n\nOversatt av Google Translate Vis originalversjon 3 rom leilighet 41 m2, praktiskt og vakkert m\u00f8bler: stue/spisestue med, 1 dobbel sovesofa (140 cm), TV. 2 rom, hvert rom med, 1 dobbeltseng (140 cm). Sovealkove med (90 cm), 1 x 2 k\u00f8ysenger. Kj\u00f8kkenkrok (4 kokeplater, miniovn, oppvaskmaskin). Bad, dusj, sep. WC. Oppvarming. Balkong, eller terrasse. Terrassem\u00f8bler. Utsikt av fjellene og dalen. Fasiliteter: barneseng for barn opp til 3 \u00e5r (ekstra). Parkeringsplass (ekstra, overdekt). Velegnet for familier. Max kj\u00e6ledyr / hund tillatt 1 kj\u00e6ledyr / hund tillatt. The Hameau des Aiguilles comprises of 165 properties shared over 24 typical chalets. On site: hammam, jacuzzi. It is possible to pay additional price: \"Confort\": 60 Euros/week including bed linen and television or \"Zen\": 110 Euros/week including bed linen, TV and end of stay cleaning (excl. kitchen). \"Relax\": 180 Euros/week includes beds made up on arrival,mid week and final stay cleaning (excl. kitchen) cleaning kit, linen and towels. Small pet accepted 30 Euros/stay. Cot: 25 Euros/stay. High chair 15 Euros/stay. Parking 35 Euros/week koselig residens \"Hameau des Aiguilles\", ,bygget i 2006, renovert. 103 leiligheter i residensen. I utkanten, 1.5 km fra sentrum av Albiez, i en solrikt posisjon, 300 m fra skiomr\u00e5det. Fellesbruk: sv\u00f8mmehall oppvarmt (10 x 8 m, dybde 100- 160 cm dyp, 01.01.-31.12.). I anlegget: resepsjon, tr\u00e5dl\u00f8st LAN \\[WLAN\\], badstu, solarium, boblebad (alt inkl.), skirom, sentralvarme, vaskemaskin, t\u00f8rketrommel (for felles bruk ekstra). Kjettinger n\u00f8dvendige p\u00e5 vinteren. Overdekket, parkering ved huset. Butikk 500 m, daglivarehandel 300 m, supermarked 500 m, restaurant 300 m. Skisportanlegg 300 m, skibakker 1.5 km, skiutleie, skiskole 500 m. Attraksjoner i n\u00e6rheten: Chemin\u00e9es de F\u00e9es a St Sorlin 20 km, La Pierre de Gargantua 2 km, Le Musee Opinel 18 km, Le Festival des Contes et Legendes, La Savoyardise. Velkjente skiomr\u00e5der kan lett n\u00e5es: Les Sybelles, Ski de fond, ski nordique. Velkjente innsj\u00f8er kan lett n\u00e5es: Montrond-Albiez 1.5 km, Albiez-le jeune 7 km. Hiking paths Les Aiguilles d'Arves, Randonn\u00e9es tract\u00e9es par des Huskies. Please note: bil anbefales. Velegnet for barnefamilier, babyutstyr p\u00e5 foresp\u00f8rsel (ekstra). Huset kan ved bra sn\u00f8forhold n\u00e5es via ski. Bildet er et eksempel. Katalogbildet er et eksempel. Det er flere lignende leiligheter i samme hus.\n\n## Husregler\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e26732c4-7bac-4901-9e95-67b7b6355636"}
+{"url": "http://docplayer.me/19572468-Saksframlegg-sakshandsamar-john-olaf-rohme-arkivsaksnr-08-2829-helse-og-omsorgsplan-for-luster-kommune-2010-2021-radmannen-si-tilrading.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:55:58Z", "text": "\n\n3 Formannskapet har som politisk styringsgruppe arbeid meir kontinuerleg med planutkastet. P\u00e5 administrativ side har arbeidet vore drive fram av ei prosjektgruppa samansett av representantar fr\u00e5 r\u00e5dmannen, helsesjefen, pleie- og omsorgstenesta, eldrer\u00e5det, r\u00e5det for funksjonshemma og dei tillitsvalde. P\u00e5 fagleg side har det vore gjort eit omfattande arbeid i regi av fire arbeidsgrupper som til saman har dekka omr\u00e5da aktiv omsorg, demensomsorg, samhandling og samansette behov. Ressurssenter for omstilling i kommunane (RO) ved Ingvar Rolstad har vore engasjert for \u00e5 bist\u00e5 kommunen i planarbeidet. Vedkomande konsulent har medverka b\u00e5de p\u00e5 politiske samlingar, p\u00e5 leiarsamlingar, p\u00e5 informasjonsm\u00f8te med dei tilsette og i arbeidet til arbeidsgruppene. Rolstad har vidare produsert eit viktig underlagsdokument for planen. Leiarar og tilsette i kommunen har vore halde orienterte om planprosessen. F\u00f8religgjande plan er tilpassa nasjonale f\u00f8ringar, gjeldande lovverk, lokale politiske vedtak og dei utfordingar ein ser i Luster kommune. Regjeringa la i juni 2009 fram stortingsmelding nr 47 Samhandlingsreformen. Etter r\u00e5dmannen si oppfatning er ny helse- og omsorgsplan for Luster godt tilpassa den retning stortingsmeldinga skisserer. Ein finn det difor ikkje naudsynt med tillegg eller endringar i planen. Nemnde stortingsmelding vil, etter f\u00f8rest\u00e5ande dr\u00f8fting i Stortinget, kunne gje grunnlag for eit utvida kommunalt ansvar innan helse- og omsorgstenestene. Luster kommune vil, n\u00e5r s\u00e5 langt kjem, m\u00e5tte gjere ev tilpassingar i eige plangrunnlag. Den planen som no ligg f\u00f8re representerer i s\u00e5 m\u00e5te eit godt utgangspunkt. H\u00f8yringsuttaler: Det er etter h\u00f8yringsperioden kome inn 5 uttaler: R\u00e5det for funksjonshemma: Tilslutnad til framlagd plan. Eldrer\u00e5det: Eldreomsorga i Luster er god men framtidige utfordringar er store. F\u00f8rebyggjande arbeid er viktig og m\u00e5 prioriterast. Saknar tiltak i h\u00f8ve redusert alkoholforbruk. Kommunestyret m\u00e5 prioritere eldreomsorg med n\u00f8dvendige ressursar. Kommunen m\u00e5 fremje forst\u00e5ing for kva frivilligsentralen kan hjelpa til med. Uheldig og upraktisk at Luster eldresenter og sjukeheimen ikkje er bygde saman. Kommunestyret m\u00e5 leggje sterke f\u00f8ringar p\u00e5 helsevesenet i kommunen slik at ein unng\u00e5r at pasientar vert heimebehandla i staden for naudsynt innlegging p\u00e5 sjukehus. Ein m\u00e5 snarast kome i gang med ei dr\u00f8fting av korleis ein skal l\u00f8yse sp\u00f8rsm\u00e5let om DMS (distriktsmedisinsk senter) for Luster kommune. Side 3 av 5\n\n ved Ingvar Rolstad har vore engasjert for \u00e5 bist\u00e5 kommunen i planarbeidet.\")\n\n, og kommunen sin bygningsmasse vil bli vurdert (tiltak 3.0).\")\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "987f0ddc-0238-4e85-9e62-6bbb8ced2d5a"}
+{"url": "http://www.ballade.no/sak/to-intro-komponister-er-klare/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:18Z", "text": "# To INTRO-komponister er klare\n\nPublisert: 27.10.2006\n\n  -  Andersson svarer Haugland og Bernhardt: \u2013 Hvem er konservativ?\n    \n    \u00a02006-10-20 11:06:44\n    \n    Etter Magnus Anderssons kritikk av Lars Petter Hagens \"Tveitt-fragmenter\" valgte Emil Bernhardt \u00e5 kritisere Andersson for de \"gamle og ufruktbare forestillinger\", som l\u00e5 til grunn for hans kritikk. Glenn Erik Haugland tok til motm\u00e6le og hevdet at det heller var Hagens prosjekt som var konservativt, og at Andersson heller var \"uoppmerksom\". I dette tilsvaret pr\u00f8ver Andersson \u00e5 nyansere hva han mente med sin kritikk, og fremfor alt klarlegge de estetisk/filosofiske premissene som l\u00e5 bak hans uttalelser.\n\n  - \") Etter Ultima \u2013 en kritisk oppsummering\n    \n    \u00a02006-10-18 11:42:22\n    \n    I samarbeid med Parergon arrangerer Ny musikks komponistgruppe (NMK) diskusjon om \u00e5rets Ultima. I neste nummer av Parergon vil redakt\u00f8r Emil Bernhardt sette fokus p\u00e5 \u00e5rets festival, men allerede i kveld kan du v\u00e6re med \u00e5 debattere.\n\n  -  Konservativ, fru Blom?\n    \n    \u00a02006-10-12 11:35:00\n    \n    \\- P\u00e5 Ballade for vel en uke siden, leverte redakt\u00f8r i Parergon, Emil Bernhard noen velformulerte tanker om kritikerens rolle. Ved \u00e5 stille seg kritisk til kritikeren, pekte han p\u00e5 mangler i Magnus Anderssons noe overfladiske Ballade-anmeldelse av Lars Petter Hagens \"Tveitt-fragmenter\", der komponistens verkkommentarer inng\u00e5r som en del av verket. Bernhard sk\u00e5rer i mine \u00f8yne nesten full pott i sitt innlegg, men snubler foran m\u00e5lstreken n\u00e5r han hevder at Andersson begrenses av \"...delvis konservative oppfatninger\".\n\n  -  Anderssons kritiske \u00e5pning\n    \n    \u00a02006-10-04 10:59:09\n    \n    Redakt\u00f8r Bernhardt, Parergon: - I en omtale p\u00e5 Ballade av bl. a. Lars Petter Hagens stykke Tveitt-fragmenter (fremf\u00f8rt under Ultimafestivalen av Det norske kammerorkester s\u00f8ndag 1. oktober), beskriver skribenten og kritikeren Magnus Andersson kritikerens oppgave som \"det \u00e5 \u00e5pne verk\". Som redakt\u00f8r for Parergon, et blad som har satt det som et m\u00e5l \u00e5 utvide forst\u00e5elsen av hva musikkritikk kan eller b\u00f8r v\u00e6re, s\u00e6rlig i forhold til de utfordringer den nyeste musikken byr p\u00e5, vil jeg gjerne knytte noen kommentarer til Anderssons funderinger.\n\n  -  Verket utenfor verket \u2013 Parergon, ny rekke\n    \n    \u00a02006-06-22 10:01:17\n    \n    Parergon er p\u00e5 god vei til abonnentenes postkasser, og i det nye tidsskriftet st\u00e5r musikkritikk i fokus. \"Er v\u00e5r tid fortsatt en kritikkens tid?\", sp\u00f8r redakt\u00f8r Emil Bernhardt i sin f\u00f8rste leder: \"Svaret er kanskje et innlysende ja, men blant annet etter medienes forhold til musikkfeltet \u00e5 d\u00f8mme, kan man til tider komme til \u00e5 tvile. (...) Etter v\u00e5rt syn er det likevel b\u00e5de viktig, n\u00f8dvendig og interessant med en utforskning og utfordring av kritikkens spr\u00e5k og muligheter, gjennom et aktivt forhold til det som faktisk finner sted av kunstmusikalsk virksomhet i v\u00e5r samtid\". Her kan du lese hele Bernhardts lederartikkel.\n\n  -  Nytt Parergon med fokus p\u00e5 musikkritikk\n    \n    \u00a02006-06-21 15:13:05\n    \n    Samtidsmusikktidsskriftet Parergon har hatt eitt opphald i utgjevingane p\u00e5 omlag eit \u00e5r. No er tidsskriftet attende i ny innpakking, og med eit heilskapleg fokus p\u00e5 musikkritikk. \"Jeg mener at musikkritikken vi har i dag er for grunn\", seier Emil Bernhardt til Ballade: \"Det er mye som skjer i musikklivet, men det fanges ikke opp p\u00e5 en m\u00e5te som yter arbeidsmengden rettferdighet.\" Bernhardt er ny redakt\u00f8r for tidsskriftet, som med dette ynskjer \u00e5 verta eit medium for ei djupare gjennomg\u00e5ing av konsertar, festivalar og utgjevingar, samt for diskusjonen av kriteria for musikkritikk.\n\n  - \") Rolf-Erik Nystr\u00f8ms f\u00f8rste testamente\n    \n    \u00a02006-05-09 10:57:40\n    \n    Altsaksofonist Rolf-Erik Nystr\u00f8m har deltatt p\u00e5 en mengde plateinnspillinger, men har ikke gjort soloalbum f\u00f8r n\u00e5. I den grad \"Concepts of Sorrows & Dangers\" kan kalles et soloalbum. Det er hovedsaklig basert p\u00e5 verker som er spesialskrevet for Nystr\u00f8m av en yngre garde norske komponister, og musikken er realisert med bidrag fra et stort antall musikere. Nystr\u00f8m kaller selv dette et \"first testament\", og verkene er i realiteten portretter eller bilder av Nystr\u00f8m, inkludert fire improviserte selvportretter, eller introspektive blikk av Nystr\u00f8m selv. - Det blir en type folkloristisk holdning i musikken, at man l\u00e6rer musikken av noen og bringer den videre. Det er f\u00f8rst n\u00e5r verkene gir meg den motivasjonen at det er noen vits \u00e5 spille dem, sier Nystr\u00f8m.\n\n  -  Asamisimasa portretterer Clementi\n    \n    \u00a02006-03-27 15:59:22\n    \n    Samtidsmusikkensemblet asamisimasa setter s\u00f8kelys p\u00e5 en av Italias mest innflytelsesrike og s\u00e6rpregede samtidskomponister, Aldo Clementi. Clementi fylte 80 \u00e5r forrige mai, og ensemblet \u00f8nsker \u00e5 markere dette med en konsert p\u00e5 Henie-Onstad Kunstsenter p\u00e5 H\u00f8vikodden. Dette vil bli den f\u00f8rste store presentasjonen av Clementis musikk i Norge - noe som er p\u00e5 h\u00f8y tid, i f\u00f8lge ensemblet - som mener at komponisten har hatt en forsinket, men tydelig innflytelse p\u00e5 den oppvoksende generasjonen komponister.\n\n  -  asamisimasa p\u00e5 Parkteatret 2. februar\n    \n    \u00a02006-01-31 12:33:14\n    \n    Med overskriften \"b\u00e6sjende kuer, overstyrt baljebass og skeive vibrafoner\" inviterer asamisimasa til konsert p\u00e5 Parkteatret i Oslo torsdag 2. februar. Her fremf\u00f8res musikk av Trond Reinholdtsen og \u00d8yvind Torvund, samt to nye britiske verk. Ensemblet forbereder seg i disse dager p\u00e5 idylliske Bogstad g\u00e5rd utenfor Oslo.\n\n  -  NMK og Cikada med CD-lansering\n    \n    \u00a02007-04-26 13:18:48\n    \n    I morgon lanserer Ny Musikks Komponistgruppe CD-en \"Cirrus\", best\u00e5ande av strykekvartettar av Cecilie Ore, Emil Bernhardt, David Bratlie og Eivind Buene, framf\u00f8rt av Cikada strykekvartett. - N\u00e5r man har et s\u00e5pass lite ensemble som strykekvartetten \u00e5 forholde seg til, f\u00e5r man kanskje et mer tydelig destillat av en komponists estetikk enn n\u00e5r han skriver for st\u00f8rre ensemble, seier leiar i komponistgruppa, Petter Kragstad, til Ballade.\n\nFra de elleve kandidatene som ble nominert fra fem faginstanser innen komposisjon, har en jury n\u00e5 plukket ut to som skal f\u00e5 delta i det tre\u00e5rige INTRO Komponist-programmet. Initiativet er en utvidelse av Rikskonsertenes INTRO-program, som har som form\u00e5l \u00e5 hjelpe unge kunstnere ut p\u00e5 internasjonale arenaer. Vinnerne er\u2026\n\nAv - Red.\n\n**\u00d8ivind Torvund og Emil Bernhardt.**\n\nJuryen uttaler:\n\n\"De to komponistene representerer originale stemmer blant den yngre garde av norske komponister.\n\n\u00d8yvind Torvund har vist stor konseptuell styrke, og fremst\u00e5r som en modig og udogmatisk komponist.\n\nEmil Bernhardt viser evne til kritisk unders\u00f8kelse i sin musikk, der han gjerne fokuserer p\u00e5 et lite, konsentrert omr\u00e5de.\n\nBegge komponistene befinner seg i fremste rekke blant unge norske komponister, og b\u00f8r etter juryens mening prioriteres i INTRO-programmets arbeid med \u00e5 hjelpe norsk musikk ut p\u00e5 internasjonale arenaer.\"\n\n**Ny ordning**  \nDe to ble valgt blant elleve kandidater, som var nominert av fem faginstanser innen komposisjon.\n\nINTRO komponist er en ny ordning, og representerer en utvidelse av Rikskonsertenes INTRO-programmer for musikere.\n\nMusikkinformasjonssenteret vil ha ansvaret for gjennomf\u00f8ringen av ordningen for komponister, og vil frem til sommeren 2009 p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter hjelpe de to komponistene ut p\u00e5 internasjonale arenaer. Komponistene vil bl.a. f\u00e5 bestillingsoppdrag, \u00f8konomisk bistand til deltakelse p\u00e5 internasjonale workshops, festivaler osv.\n\nJuryen besto av Eivind Buene, Alexander Rishaug og Hilde Holb\u00e6k-Hanssen.\n\n**Ballade vil komme tilbake til en bredere presentasjon av de to komponistene p\u00e5 et senere tidspunkt.**\n\n##### Et eget univers\n\nI sitt tiende \u00e5r som artist har Ingrid Olava funnet tilbake til en frihet i musikken. \u2013 Jeg n\u00e5dde et punkt hvor det ikke var g\u00f8y lenger, jeg m\u00e5tte begynne p\u00e5 nytt. Platebransjen har gitt meg masse, n\u00e5 f\u00e5r jeg klare meg selv litt.\n\n\n\n##### Musikk med l\u00f8s jakke\n\nSerien \"K\u00e5r en klassiker\" bekrefter \u2013 mot sin vilje? \u2013 at kunstmusikk og musikkfortolkning er uten betydning i norsk offentlighet, skriver Erling E. Guldbrandsen\n\n\n\n##### \u2013 Kritikken er litt vrang\n\nMener Morgenbladets kulturredakt\u00f8r om Erling Guldbrandsens kritikk av bruk av journalister i \"K\u00e5r en klassiker\". Han viser til at det er vanlig praksis at journalister skriver i avis.\n\n\n\n##### Vil kutte tidligpensjon\n\nRegjeringens forslag om \u00e5 kutte tidligpensjonen i Den Norske Opera & Ballett kommer n\u00e5 p\u00e5 h\u00f8ring.\n\n\n\n##### Bergens bransjebygger ser mot utlandet\n\nBrak fyller 20 \u00e5r. M\u00e5let n\u00e5 er \u00e5 skape et internasjonalt ledende musikkmilj\u00f8 p\u00e5 Vestlandet.\n\n\n\n##### Norsk klubbst\u00f8tte p\u00e5 bunn i Europa\n\nNorske spillesteder ligger i bunnsjiktet i Europa n\u00e5r det gjelder st\u00f8tte til hel\u00e5rs konsertvirksomhet, i f\u00f8lge en unders\u00f8kelse av \u00f8konomien hos europeiske klubber.\n\n\n\n##### Rekordvekst i musikksalget\n\nDigitalt salg utgj\u00f8r for f\u00f8rste gang over halvparten av inntektene globalt, viser IFPI-rapport.\n\n\n\n##### Karl-Heinz Steffens trekker seg som kunstnerisk leder ved Operaen\n\nMener det er umulig \u00e5 samarbeide med p\u00e5troppende operasjef Annilese Miskimmon.\n\n\n\n##### Vil utvide kammermusikken fra fjord til fjell\n\nIkke bare tar Lars Anders Tomter med seg kammermusikken fra Ris\u00f8r til Sandefjord. N\u00e5 vil han starte enda en kammermusikkfestival i fjellet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14435f80-6a36-4970-97c4-d25a45465ad2"}
+{"url": "http://www.cine.no/incoming/article1304817.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:24Z", "text": "  \u00abScarface\u00bb er blant de mange storfilmene som har tatt veien fra kinolerret og over til pengespillformatet. \n\n\u00a0\n# Filmens innvirkning p\u00e5 popul\u00e6rkulturen\n\n###### Publisert: 13.01.17\n\n**Popul\u00e6rkulturen, og da film spesielt, har en stor innvirkning p\u00e5 mange felter i samfunnet og akkurat det finnes det mange beviser for.**\n\n   \n\nFilmer har bestandig hatt en stor nedslagskraft og akkurat d\u00e9t er ikke s\u00e5 veldig rart: det er tross alt en fantastisk kunstform\\!\n\nVi snakker alts\u00e5 om innvirkningen som film kan ha, og med det tenker vi f\u00f8rst og fremst at en god film faktisk kan spre seg til andre popul\u00e6rkulturelle arenaer \u2013 dog i andre former, men like fullt inspirert av filmen som medium.\n\nDet finnes en rekke eksempler p\u00e5 dette men noe av det vi har lyst til \u00e5 trekke frem er for eksempel spredningen over i spillverdenen, og da spesielt til casinobransjen. Dette finnes det flere eksempler p\u00e5 og vi kan trekke frem titler som *Scarface, Jurassic Park, Aliens, Rocky, Ringenes Herre* og mange andre filmtitler som har spredt seg fra film og over til pengespillformatet. Hvis du har lyst til \u00e5 ta en n\u00e6rmere titt p\u00e5 dette s\u00e5 kan vi anbefale at du stikker innom en side som **Casinospesialisten.net** for \u00e5 finne de nevnte titlene der, for adapsjonen som her er gjort er virkelig av h\u00f8y klasse\n\nOg n\u00e5r vi f\u00f8rst er inne p\u00e5 det: n\u00e5r det for eksempel gjelder *Jurassic Park* s\u00e5 ble jo denne tittelen overf\u00f8rt til filmformatet fra Michael Crichtons roman \u2013 s\u00e5 der ser man virkelig hvordan ting kan spre seg; fra bok, til film og til spill\\!\n\nEn vellaget film kan virkelig ryste seeren helt inn til beingrinden og heldigvis er det slik at vi opp i gjennom historien har opplevd en rekke banebrytende produksjoner som har holdt et skyh\u00f8yt niv\u00e5. Hvis man som ung filmseer har lagt sin store elsk p\u00e5 dette mediumet er det derfor ingen tvil om at man har en stor skattekiste \u00e5 velge fra innenfor flere medier.\n\nFaktisk kan man komme med den bastante p\u00e5standen at s\u00e5 lenge det skrives gode b\u00f8ker og manuser, s\u00e5 vil det skapes fantastiske filmer. Disse filmene igjen vil inspirere kreative mennesker til \u00e5 dra originalen over i nye formater, og da gjerne til kunstformer som dans, musikk, teater og som vi nevnte: spill.\n\nDet trenger ikke engang bare \u00e5 v\u00e6re pengespill det er snakk om: regul\u00e6re videospill har ogs\u00e5 hentet inspirasjon fra velkjente filmer og ogs\u00e5 her er det mange eksempler \u00e5 dra frem. Visste du for eksempel at det finnes data- og konsollspill som er basert p\u00e5 filmer som *Cars* (*Biler*), *The Evil Dead, Harry Potter, Indiana Jones, Pirates of the Caribbean, Terminator* og mange flere?\n\nMan ser derfor en tydelig tendens til at det visuelle og handlingsmessige, som en film jo i stor grad best\u00e5r av, ganske ofte vil la kunne la seg overf\u00f8re til andre medier og formater, og det er jo en helt fantastisk egenskap som setter filmen som medium i en helt spesiell posisjon i popul\u00e6rkulturen.\n\n\u00a0\n\n\n## Nytt nummer\\!\n\n**REGLENE FOR FRIHET**  \n  \n\u2013 Jeg \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det som f\u00f8les g\u00f8y og sant i \u00f8yeblikket, istedenfor \u00e5 v\u00e6re strategisk i den ene eller andre retningen, sier INGRID OLAVA. I januar dukker hun opp i en av rollene i Kim Hiorth\u00f8ys spillefilmdebut *The Rules for Everything*, snaut to m\u00e5neder f\u00f8r hun feirer ti\u00e5rsjubileum som plateartist.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3716d807-e7fd-437b-b802-8f8ec8a3fce6"}
+{"url": "http://oeyeblikk.blogspot.com/2013/02/perspektiv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:14Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 3. februar 2013\n\n### Perspektiv\n\n  \n|  |\n|                                      Kr\u00f8llete linduk med rusk... MEN fine blomar da.                                      |\n\n  \nAv og til er det tvingande n\u00f8dvendig \"\u00e5 ta seg ei p\u00e6re\"...  \nSetta seg ned og setta ting i perspektiv.  \nKva som utl\u00f8yser denne n\u00f8dvendigheten varierer for min del, men eg har hatt meg ei \u00f8kt i toppetasjen, tydeligvis. I dag, p\u00e5 ein s\u00f8ndag for s\u00f8ren (\\!\\!\\!), vakna eg tidlig og fekk ikkje fred f\u00f8r eg satte meg ned for \u00e5 f\u00e5 ut dette innlegget.  \n  \nMe har ikkje eit stort og flott hus, me bur i ein tomannsbolig fr\u00e5 '70 talet, men det er v\u00e5rt. Me har ikkje det nyaste nye p\u00e5 interi\u00f8r fronten, ei heller p\u00e5 det tekniske, men me omgir oss med ting me er glade i. Det er sj\u00f8lvsagt\u00a0ikkje alltid at eg er like glad i den brune sofaen, med dei brune stolane som er s\u00e5pass store at det\u00a0blir vanskelig \u00e5 omm\u00f8blera. Men dei er stein-gode \u00e5 sitta i, og sofaen er god \u00e5 sova middag i og egentlig s\u00e5 synest eg fortsatt at den er fin. P\u00e5 veggane v\u00e5re har me ikkje dyr og uerstattelig kunst, men me har bileter som me likar \u00e5 kvila augo p\u00e5 og me har bileter av dei me er glade i.  \n  \nEg har i fleire \u00e5r rast rundt som eit uv\u00e6r for \u00e5 pynta og rydda og st\u00e6sja og vaska n\u00e5r det skal komma folk. Synest eg at det er kjekt \u00e5 komma p\u00e5 bes\u00f8k n\u00e5r vertinna heseblesande freser rundt i stova og rydder og unnskylder tingenes tilstand? Jada, s\u00e5 lenge eg er glad i vertinna s\u00e5 ;-) Men eg *elsker* \u00e5 komma p\u00e5 bes\u00f8k til folk som stig over dei tre jakkene som ungane har slengt fr\u00e5 seg i gongen, som inviterer meg med inn,\u00a0set seg ned og *pratar med* meg. Det er herlig det\\! Eg elsker \u00e5 tilbringa tid med dei som betyr noko for meg, og som er til stades i samtalen og ikkje mentalt p\u00e5 veg til neste stopp.  \n  \n  \n\n\n  \nOg d\u00e5 kjem eg over p\u00e5 eit anna tema, dei som betyr noko for meg... Eg blir usikker av folk som eg ikkje heilt veit kvar eg har, som seier ein ting og gjer ein annan ting. Det gjer meg utrygg, og eg liker ikkje \u00e5 vera utrygg. Eg vil ha ekte\\! Og eg pr\u00f8ver verkelig \u00e5 vera ekte. Eg er meg, ler av og til veldig h\u00f8gt, sikkert p\u00e5 feil\u00a0plass til tider. Eg er rimelig\u00a0ordin\u00e6r \u00e5 sj\u00e5 til, litt overvektig, men pr\u00f8ver \u00e5 gjera det beste utav det. Eg er ikkje lynande intelligent men f\u00e5r til \u00e5 \u00e5pna d\u00f8rer og det hender faktisk at eg kan gjera to ting p\u00e5 ein gong. *Men eg har ein kropp som virker*, den lystrer signala hjernen min gir den, den er god \u00e5 vera i og eg har mulighet til \u00e5 endra det eg ikkje er forn\u00f8yd med, for s\u00e5 vidt. Den har bore fram og f\u00f8dt to fantastisk born og gir meg lite tr\u00f8bbel. Ok, den har gitt meg to depresjonar, men sj\u00e5 det, eg kom sterkare ut p\u00e5 andre sida. Livet er ikkje rosenr\u00f8dt, men det kan vera s\u00f8ren s\u00e5 godt \u00e5 leva.  \n  \n\n\n\u00a0\nDet er mange arenaer \u00e5 boltra seg i, eg har ikkje ein glamor\u00f8s jobb, men eg er omgitt av kollegaer som vil kvarandre vel, eg f\u00e5r utfordringar kvar dag og l\u00e6rer nye ting. Av og til blir eg s\u00e5pass utfordra at eg vaknar tidlig og har galloperande hjerte, men mestringa eg f\u00f8ler etterp\u00e5 er fantastisk, og neste gong er det ikkje fullt s\u00e5 skummelt. Eg f\u00e5r verkelig brynt meg, og eg er stolt av jobben min\\!\n\nMe har blogging, som er ein arena som har gitt meg mykje meir enn eg foruts\u00e5g, og som faktisk ikkje krever meir enn eg er villig til \u00e5 gi. Her er det mykje varme, velvilje, omtanke og framsnakking, samtidig som eg ser at dette, for nokon, er ein arena for spel og sj\u00f8lvhevding. I starten syntes eg at det var stas \u00e5 f\u00e5 mange kommentarar, og det var kjekt \u00e5 sj\u00e5 at det kom\u00a0nye f\u00f8lgjerar til. Men etter ei tid s\u00e5 kjenner eg at kvalitet framfor kvantitet er lett match. Det samme gjeld Instagram, kor mange f\u00f8lgjerar eg har er meg egentlig revnande likgyldig, s\u00e5 lenge dei som f\u00f8lgjer oppf\u00f8rer seg og ikkje legg att ondskapsfulle kommentarar. Sj\u00f8lv f\u00f8lgjer eg dei som eg kjenner, som eg kanskje\u00a0ikkje kan sj\u00e5 daglig men via blogging, instagram og facebook s\u00e5 kan ein f\u00e5 glimt av kvardagen likevel og p\u00e5 denne\u00a0m\u00e5ten vert me n\u00e6re likevel.\u00a0I tillegg s\u00e5\u00a0f\u00f8lgjer eg\u00a0totalt framande, som har nydelige bileter eller som inspirerar meg p\u00e5 anna vis, via humor, varme for eksempel.\n\n\u00a0\nEg kan ikkje definera meg sj\u00f8lv\u00a0utifr\u00e5 kor mange, og kven, som f\u00f8lgjer meg p\u00e5 bloggen eller p\u00e5 Instagram. Det hadde vore totalt utmattande,\u00a0sj\u00f8lvutslettande og destruktivt. Men eg lener meg tilbake, tenker p\u00e5 familien min, b\u00e5de dei n\u00e6raste og storfamilien, tenker p\u00e5 vennenne mine og f\u00f8ler meg rik alts\u00e5. Eg har s\u00e5 mange fantastiske menneske rundt meg, og det gjer meg s\u00e5 varm om hjarta og glad\\! Det er desse fine menneska som hjelper meg til \u00e5 vera\u00a0meg, som gir meg tilbakemeldingar som er konstruktive og \u00e6rlige og varme.\n\n\u00a0\nS\u00e5nn, d\u00e5 har eg f\u00e5tt satt ting litt i perspektiv. Igjen. Og det vert sj\u00f8lvsagt ikkje siste gong.\n\n\u00a0\n\u00d8yeblikk  kl. \n\ns\u00f8ndag, februar 03, 2013              \n\n#### 28 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    tonje boganes03 februar, 2013\n    \n    Hei Elin  \n    Tankevekkende og fint innlegg.  \n    Det er s\u00e5 viktig \u00e5 stoppe opp i blant og tenke hva som betyr noe.  \n    Du har en herlig blogg som jeg liker \u00e5 titte innom, dessverre strekker ikke tida til om dagene, s\u00e5 jeg f\u00e5r ikke lest s\u00e5 mye i bloggene jeg liker \u00e5 bes\u00f8ke som jeg \u00f8nsker, men da er det alltid ekstra g\u00f8y n\u00e5r jeg har en halvtime ledig:)  \n    \u00d8nsker deg en fin s\u00f8ndag  \n    Jeg er s\u00e5 forn\u00f8yd med sn\u00f8en som kom igjen her:) Kanskje den kan ligge hele dagen i dag? HIHI:)  \n    Klem Tonje\n    \n2.  \n    \n    Fru her og der03 februar, 2013\n    \n    \u00c5h s\u00e5 godt \u00e5 lese, Eli\\! Eg er s\u00e5 glad i b\u00e5de deg og bloggen din\\! Og det er godt med ein liten tankevekker innimellom.  \n    Er veldig godt \u00e5 ha litt \"ferie\" i Sk\u00e5ne akkurat n\u00e5. Pr\u00f8ver \u00e5 finne litt krefter og inspirasjon og lys i kvardagen.  \n    H\u00e5per du snart kommer med gullkorn til meg/oss her inne\\! :-)  \n    Stor klem Torbj\u00f8rg\n    \n3.  \n    \n    Englevinger03 februar, 2013\n    \n    Hei s\u00f8te du\\!  \n    For et fantastisk flott innlegg du deler i dag. \u00c5 stoppe opp og sette ting i perspektiv er viktig. Det er nok dessverre alt for mange som stresser avg\u00e5rde og ikke tar seg tid til denne stoppen. Jeg pr\u00f8ver stadig vekk \u00e5 stoppe opp og kjenne etter p\u00e5 hvor takknemlig jeg er. Jeg setter stor pris p\u00e5 menneskene i mitt liv ogs\u00e5. Og ikke minst at jeg har god nok helse og lever i verdens rikeste land (dog i leilighet uten dyre m\u00f8bler og interi\u00f8r, men et hjem jeg trives i).  \n      \n    God s\u00f8ndag til deg\\!  \n      \n    Klem Katrine\n    \n4.  \n    \n    Lisette03 februar, 2013\n    \n    Hei Eli, dette innlegget hadde jeg godt av og lese, samt sikkert mange andre ogs\u00e5. Man higer alltid til mer, og blir aldri helt tilfreds med innkj\u00f8p og seg selv. Jeg tror at det sitter innvendig ofte, da snakker jeg nok for meg selv. N\u00e5r jeg er rastl\u00f8s innvendig s\u00e5 shopper jeg....ikke alltid, men ser ofte et m\u00f8nster her. N\u00e5 var jeg d\u00f8nn\u00e6rlig, men det er jo du ogs\u00e5. Men innkj\u00f8pene i hjemmet gir meg jo selvf\u00f8lgelig ofte glede ogs\u00e5, da jeg er virkelig hjemmekj\u00e6r og elsker og v\u00e6re alene. Litt s\u00e6r sier du? hehe...ja, det er jeg i grunnen. Bare ikke mange som vet det. Takk, Eli for herlig innlegg. Du er helskj\u00f8nn, jeg har alltid likt deg\\! Og vet hvor jeg har deg, det gj\u00f8r meg TRYGG\\! :=):)\n    \n5.  \n    \n    ved siden av03 februar, 2013\n    \n    Nydelig innlegg\\! Gode ord, og fine perspektiv...det er ikke alltid lett \u00e5 vite hvorfor man prioriterer tida p\u00e5 akkurat det man gj\u00f8r, men det hjelper \u00e5 stoppe opp i blant \u00e5 tenke; har jeg det bra n\u00e5? og som du sier; familie, barna, gode kollegaer og \u00e5 trives p\u00e5 jobb er viktig\\!  \n    s\u00e5 er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 ha en arena som er \"ens egen\" (for eksempel bloggen, trening, musikk, skriving, matlaging....)\\! anerkjennelse og selvrealisering er n\u00e5 en gang ogs\u00e5 noe man beh\u00f8ver for \u00e5 v\u00e6re lykkelig (maslows behovspyramide\\!), men det er veien dit som kan v\u00e6re kronglete, og da trenger man en smule selvinnsikt for \u00e5 ta de rette valgene...  \n    \u00f8nsker deg en fin s\u00f8ndag:) og gleder meg over innlegg her hos deg\\! du skriver godt, tar flotte bilder, og f\u00e5r meg til \u00e5 tenke\\! takk\\!  \n    klem nina\n    \n6.  \n    \n    Bl\u00e5b\u00e6rtua03 februar, 2013\n    \n    Tusen takk for et reflekterende og flott innlegg,du setter virkelig ord p\u00e5 det som betyr noko og synest det er herlig at du er heilt \u00e6rlig:)  \n    Eg m\u00e5 \u00e6rlig innr\u00f8mma at bloggen er ein terapi for meg,eg er veldig forsiktig og beskjeden i det virkelige liv og trekker meg fort unna visst eg ikkje f\u00f8le meg trygg s\u00e5 for meg s\u00e5 betyr det enormt at folk kommenterer hos meg,at eg ser folk er innom bloggen min,for kvardagen er t\u00f8ff ganske ofte og det \u00e5 f\u00e5 koble ut er s\u00e5 godt og bare det \u00e5 bli sett det skal eg innr\u00f8mme gjere godt s\u00e5 for meg s\u00e5 er det med p\u00e5 \u00e5 styrke ein sj\u00f8lvtillit som alltid har v\u00e6rt p\u00e5 b\u00e5nn...det \u00e5 f\u00e5 positiv oppmerksomhet gjere s\u00e5 godt siden eg ikkje alltid har s\u00e5 lett for \u00e5 bli kjent med folk for eg trekker meg unna pga usikkerhet,har noko \u00e5 jobba med heilt klart \u00e5 bli trygg p\u00e5 seg sj\u00f8lv og d\u00e5 er der lettare for folk \u00e5 sj\u00e5 kor ein har personen og\\!  \n    Det er viktig \u00e5 v\u00e6re takknemlig for det ein har sj\u00f8lv om ikkje det alltid er lett,s\u00e5 lett \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 alle andre dessverre for ofte.  \n      \n      \n    Du er ein flott person og liker at du er den du er:))  \n    God klem fra Lillian\n    \n7.  \n    \n    cathrine - trettien \\[31\\]03 februar, 2013\n    \n    Fine ord Eli\\! Du fikk meg til \u00e5 tenke over ting\\! :)\n    \n8.  \n    \n    boNord03 februar, 2013\n    \n    Det var et fint innlegg. Jeg har selv tenkt p\u00e5 perspektiv i helgen ut ifra noen nyheter jeg fikk - som ikke direkte ang\u00e5r meg men som fikk meg til \u00e5 tenke. Ofte henger man seg fort opp i bagateller, meg inkludert. S\u00e5 kommer det noe og setter ting virkelig i perspektiv.  \n      \n    God klem og \u00f8nsker deg en herlig s\u00f8ndag og en fin start p\u00e5 en ny uke med blanke ark og nye utfordringer.  \n      \n    Klem, Lise\n    \n9.  \n    \n    Anonym03 februar, 2013\n    \n    Kj\u00e6re flotte Elimor, eg blei r\u00f8rt og imponert over det flotte innlegget, utrulig bra skrive \\! :) Glad i deg min venn \\! :) Ha ein fin s\u00f8ndag og helsa til go-gjengen din :) klem Janne :)\n    \n10. \n    \n    Susanne /Hus p\u00e5 Rophus03 februar, 2013\n    \n    S\u00e5 masse flotte ord og tanker, Eli\\!  \n    Jeg m\u00e5 ofte stoppe opp og tenke over dette selv....  \n    \u00d8nsker deg en flott ny uke og en forsatt flott s\u00f8ndagskveld\\!  \n    Klem  \n    \n11. \n    \n    Bratte Bakka03 februar, 2013\n    \n    Eg m\u00e5 smila. Datta va ein god tale.  \n      \n    Klem\\!\n    \n12. \n    \n    Pink lady03 februar, 2013\n    \n    Takk for at du deler av din kloke innsikt. Vi har alle mye \u00e5 v\u00e6re takknemmelig for. Viktig \u00e5 reflektere over det iblant\\! :)  \n      \n    \u00d8nsker deg en flott ny uke\\!  \n      \n    Klemmer\n    \n    \n    InnsidenUt03 februar, 2013\n    \n    Du alts\u00e5...ikke mange som klarer \u00e5 sette ord p\u00e5 livet slik du gj\u00f8r:)  \n    Koser meg med tekstene dine, smiler, og nikker. Er veldig enig med deg, av og til er det viktig \u00e5 stoppe litt opp:)  \n    Lykke til med prosjektet, vi f\u00e5r ta en dag av gangen. Gj\u00f8re noe godt for oss selv:)  \n    God klem fra Agnete  \n    \n14. \n    \n    Tone03 februar, 2013\n    \n    Herlig og \u00e6rlig innlegg Eli, du er bare fantastisk til \u00e5 sette ord i system og f\u00e5 meg til \u00e5 tenke over livet. Jeg er nok veldig n\u00e6r deg i tankegangen, og kjenner at det er det som er deilig med \u00e5 ha noen \u00e5r p\u00e5 baken, man blir \u00e6rligere med seg selv og finner ut hvem man er, hvor man er, og hvem som virkelig betyr noe.  \n    \u00d8nsker deg en fortreffelig uke, og h\u00e5per vi ses snart :)  \n    Goe knib fra Tone\n    \n15. \n    \n    Elisabeth03 februar, 2013\n    \n    Du setter ord p\u00e5 ting p\u00e5 en s\u00e5 fin m\u00e5te -  \n    koser meg med lesningen her.  \n    \u00c6rlig og godt skrevet, og veldig personlig.  \n    ..jeg h\u00e5per jeg f\u00e5r sjansen til \u00e5 treffe  \n    deg igjen\\!  \n      \n    God klem fra meg : )\n    \n16. \n    \n    Anonym03 februar, 2013\n    \n    Fantastisk bra skrevet Eli \\! :) Hurra for deg \\!\\!\\!  \n    Mvh Even :)\n    \n    1.  \n        \n        Fr\u00f8ken Fryd05 februar, 2013\n        \n        Tjohoo, Even :) Takk skal du ha, you rock maaaan :D\n        \n17. \n    \n    Fargebarn04 februar, 2013\n    \n    Bra innlegg\\! Viktig \u00e5 stoppe opp i blant. jeg vet veldig godt hva jeg b\u00f8r jobbe mer med, men det er s\u00e5 utrolig vanskelig. Jeg har s\u00e5 kort lunte om dagen at det er skremmende. Men jeg er s\u00e5 og si alltid d\u00f8nn \u00e6rlig, og jeg er som deg, blir utrygg av at jeg ikke vet hvor jeg har folk. Liker ikke folk som skifter mening etter som vinden bl\u00e5ser. Jeg f\u00f8ler et visst ambvivalent forhold til b\u00e5de blogging, Instagram, Facebook og you name it. Liker egentlig ikke fremstillinger av alt skal v\u00e6re s\u00e5 perfekt og rosenr\u00f8dt hele tiden, samtidig er jeg kanskje med p\u00e5 \u00e5 bidra til akkurat dette. Likevel velger jeg \u00e5 fortsette da det er mitt fristed, og jeg pr\u00f8ver egentlig ikke \u00e5 late som jeg er noe jeg ikke er. H\u00e5per heller ikke det fremst\u00e5r slik. :)\n    \n18. \n    \n    Fabelaktig04 februar, 2013\n    \n    jeg elsket dette innlegget :)  \n    Jeg satt faktisk og jobbet med ett lignende innlegg ig\u00e5r, du skal se vi ikke har s\u00e5 ulike tanker om ting.  \n      \n    You are my person - you are amazing\\!  \n      \n    Fin start p\u00e5 uken, s\u00f8te du\\!  \n    klem\n    \n19. \n    \n    Lina04 februar, 2013\n    \n    Du e s\u00e5 klok og fin, Eli\\! \\<3 du har ordet i di makt\\! Eg er s\u00e5 enig, s\u00e5 enig, og eg kjenner meg ofte igjen i deg. Det er fint :) Du er s\u00e5 herlig befriande, og det er alltid like kjekt \u00e5 f\u00e5 ta del i dine livsrefleksjonar\\! :)  \n      \n    stor Linaklem\n    \n20. \n    \n    Anonym04 februar, 2013\n    \n    Dette innlegget bekrefter bare den gode og fine personligheten din Eli.  \n    Ja du ler h\u00f8gt, du har h\u00f8g sosial intelligens, du har ein kjempespennande jobb som du bare du og ingen andre fekk tilbud om. Du er s\u00e5 levande og varm \u00e5 vera i lag med. Du er tilstede og er engasjert. Du er ekte - du f\u00e5r aldri nokon til \u00e5 f\u00f8le seg utilpass, derfor er me s\u00e5 heise glad i deg. Kjempeklem fra Turid - talsrepresentant for klubben din p\u00e5 Stord;)\n    \n    1.  \n        \n        Fr\u00f8ken Fryd05 februar, 2013\n        \n        Mi fine-fine Turid \\<3 \u00c5h, slike ord varmar enormt n\u00e5r dei kjem fr\u00e5 deg\\! Eg er s\u00e5 glad for at eg f\u00e5r vera bonusmedlem i Stord-klubben, stor koser meg kvar gong\\!  \n          \n        Klem Eli\n        \n21. \n    \n    KROnPRINSESSENE04 februar, 2013\n    \n    S\u00e5 godt \u00e5 titte inn til deg og la tankene sveve...  \n    Du skriver s\u00e5 godt. S\u00e5 ekte.  \n    Jeg er s\u00e5 glad for \u00e5 ha blitt kjent med deg :)  \n    Sorry for at du ikke vant den puten alts\u00e5 ;)  \n    M\u00e5 vel snart v\u00e6re ett nytt treff p\u00e5 gang, s\u00e5 vi kan le sammen og gi hverandre en god klem?  \n    Savner \u00e5 v\u00e6re der du er ;)  \n    Klem May Helen\n    \n\n22. \n    \n    Heidi (Vidunderleg)04 februar, 2013\n    \n    For eit innlegg her, Eli\\! Sm eg sku sagt det sj\u00f8lv\\! Og det seier d\u00e5 litt;)  \n      \n    Kunne ikkje vore meir enig\\!\\!\n    \n23. \n    \n    tonemelone06 februar, 2013\n    \n    Du e skj\u00f8nn\\!\\! :-)  \n    kl\u00e6m\\!\\!\n    \n24. \n    \n    Tora12 februar, 2013\n    \n    Veit du, eg blei heilt r\u00f8rt av dette innlegget eg\\! TAKK for inspirerande ord\\!\n    \n25. \n    \n    Whitebite13 februar, 2013\n    \n    Dette var bare fantastisk Eli, for en varm - ekte -reflektert og god dame du er\\!  \n    Glad for \u00e5 ha deg i livet mitt..\n    \n26. \n    \n    KREATIV-I-TET - Ann Merete04 mars, 2013\n    \n    Dette var rett og slett et flott og fantastisk innlegg\\! Det setter tankene i gang\\! Jeg er glad i bloggen din, og selv om jeg ikke kjenner deg s\u00e5 godt blir jeg glad i deg ogs\u00e5\\! Stor klem\\!\n    \nTusen takk for helsing, det gjer meg glad\\!\n\n\n\n  - \u00d8yeblikk  \n    Her p\u00e5 \u00d8yeblikk er fokus p\u00e5 dei gode \u00f8yeblikka i kvardagen, derav namnet, men det kjem nok nokre betraktningar om andre ting ogs\u00e5 innimellom. Og du skal ikkje sj\u00e5 vekk i fr\u00e5 at eg kjem til \u00e5 skryta litt av ei pute eg har kj\u00f8pt, ei god bok eg har lest eller ei oppskrift eg vil dela. Eg som skriv bloggen heiter Eli, bur i Stavanger og elsker \u00e5 bruka humor i kvardagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a619152-54ad-478d-9498-9bdb92280129"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/article645342.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:42Z", "text": "# Oppskrift p\u00e5 salat\n\n## Salaten du vil elske\n\n### Nydelig salat med pepperlaks og frukt.\n\n\n\nSALAT: Med varmr\u00f8kt laks, frukt og pepperkremet dressing. \u00a9 Foto: H\u00e5vard Egge\n\nH\u00e5vard Egge,\n\n\n\n#### Et vidunder av en saus\n\nH\u00e5vard Egge\n\n\n\n#### Studentpastaen\n\nH\u00e5vard Egge\n\n\n\n#### Lett og lettvint i sommervarmen\n\nCamilla Agerup\n\nDet er ikke mange \u00e5r siden \"salat\" betydde isberg, tomat, agurk og l\u00f8k - dynket med fabrikkdressing nummer \u00e9n, thousand island.\n\n**Ikke rart salaten hadde et d\u00e5rlig rykte\\!**\n\n#### Frukt og n\u00f8tter\n\nMen s\u00e5, i l\u00f8pet av et par ti\u00e5r, fikk vi et r\u00e5vareutvalg av en helt annen verden.\n\n**I dag finner vi granatepler, chorizop\u00f8lse, romanosalat, middelhavsansjos og f\u00f8rsteklasses eddiker og oljer i en helt gjennomsnittlig butikkhylle.**\n\nDette har f\u00f8rt til at vi n\u00e5 kan lage salater av et helt annet kaliber. B\u00e5de gamle klassikere, som salat nicoise og c\u00e6sarsalat, i tillegg til en rekke andre mer moderne salater, gjerne med frukt og n\u00f8tter i (og jeg tenker da alts\u00e5 ikke p\u00e5 fruktsalater).\n\nFor den nye salaten inneholder like gjerne bringeb\u00e6r, mango eller eple som tomat, mais og agurk.\n\n#### Syndig dressing\n\n**I salaten jeg har laget er det varmr\u00f8kt pepperlaks, eple, appelsin, mandler, fris\u00e9e og r\u00f8dl\u00f8k. Det hele toppes med en syndig pepperkremet dressing med aioli og pisket fl\u00f8te.**\n\nGidder du ikke lage aioli kan du bruke en tykk majones med et finhakket hvitl\u00f8kfedd.\n\n**Lag for \u00f8vrig gjerne ekstra mye av den dressingen. Den er nydelig ogs\u00e5 i kyllingsalater (sjekk ut Sjuves) og p\u00e5 en super hamburger.**\n\nSlik lager Trond Moi og Bent Stiansen hamburger.\n\n\n\n \n### Salat med varmr\u00f8kt laks, frukt og pepperkremet dressing\n\nDen nye salaten inneholder frukt og n\u00f8tter.\n\nSe hele oppskriften\n\nTil 2 porsjoner:\n\n250 g varmr\u00f8kt pepper laks\n\n1 hode fris\u00e9esalat\n\n0,5 stk r\u00f8dl\u00f8k\n\n1 stk eple\n\n2 stk appelsin\n\n20 stk mandler\n\nPepperkremet dressing:\n\n0,5 dl honning, mild\n\n0,5 dl hvitvinseddik\n\n15 stk pepperkorn\n\n1,5 dl aioli eller majones med ett fedd finhakket hvitl\u00f8k\n\n1 dl fl\u00f8te\n\nsalt\n\npepper, svart\n\n15 min\n\n## De beste potetene til biffen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b95af8fd-31dd-4469-ac1e-6edcaa16bb0c"}
+{"url": "http://universitas.no/anmeldelser/62002/marcus-og-martinus-som-to-draper-vann-men-ikke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:19Z", "text": "### Universitas lanserer: Erotisk novelle-konkurranse\n\nDen akademiske friheten er grensel\u00f8s. Spiller du kortene dine rett kan du f\u00e5 bruke tre \u00e5r til \u00e5 til \u00e5 s\u00f8ke svaret p\u00e5 g\u00e5tene fra ungdommen.\n\n### Professor: Du m\u00e5 nyte for \u00e5 yte\n\n### Bekjennelser fra en arbeiderklassejentes m\u00f8te med akademia\n\nAkademia er ikke for alle. Men i det norske sosialdemokratiet presses vi til \u00e5 ta universitetsutdanning p\u00e5 tilsynelatende like premisser.\n\n### Troens betydning\n\nGodt over fire millioner nordmenn tilh\u00f8rer et religi\u00f8st samfunn. Vi har snakket med fem av dem om hvilken rolle religion spiller i deres liv.\n\n### Flyvertinneskolen\n\nEn flyvertinne m\u00e5 kunne mer enn \u00e5 servere kaffe og te. Morgendagens kabinbesetning blir utsatt for et titalls flystyrter, r\u00f8ykdykk i et Boeing 737 og evakuering til en \u00f8de stillehavs\u00f8y. For sikkerhets skyld.\n\n\n\n# Marcus og Martinus: Som to dr\u00e5per vann \u2013 men ikke helt elektrisk\n\nEtter halvannen times oppl\u00e6ring i \u00e5 skille Marcus og Martinus fra hverandre, sitter man igjen med f\u00f8lelsen av \u00e5 ha donert penger til et internasjonalt plateselskap.\n\nfre 20. jan 2017\n\n\n\nPhilip Andr\u00e9 Johannesborg\n\n## Marcus og Martinus \u2013 Sammen om dr\u00f8mmen\n\n  - Hva: Kinofilm\n  - N\u00e5r: Kinopremiere i Norge og Sverige 20. januar\n  - Regi: Daniel Fahre\n\nHar du ikke f\u00e5tt nok av de eneggede 15-\u00e5ringene Marcus og Martinus? Det til tross for at du leste biografien som kom ut i fjor? Da kan du glede deg til dokumentarfilmen som f\u00f8lger deres liv fra id\u00e9en om \u00e5 fylle Oslo Spektrum blir unnfanget, til salen blir fylt opp med 8000 skrikende fjorten\u00e5ringer som gr\u00e5ter og lever sine liv gjennom mobilkameraet sitt. Har du derimot f\u00e5tt nok, vil du v\u00e6re vitne til en umenneskelig verden som pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 tvillingparet opp og frem.\n\nVi f\u00e5r se deres f\u00f8rste sceneopptreden foran et euforisk publikum da julemorgen-veteran Nissa Nyberget drar de opp p\u00e5 en pubscene i Thailand. N\u00e5r de g\u00e5r av scenen hvisker han dem i \u00f8ret: \u00abDere burde pr\u00f8ve dere p\u00e5 Melodi Grand Prix jr\u00bb. Senere fistbumper de OnklP f\u00f8r de g\u00e5r opp p\u00e5 VG-listas topp 20 show. I b\u00f8lgedalenes dypeste m\u00f8rke kan vi se de to tvillingene n\u00e6rmest gr\u00e5te og sloss n\u00e5r de ikke vinner en eneste Spellemannpris. \u00c5 bruke dette som filmens vendepunkt er i tynneste laget.\n\nSammen om dr\u00f8mmen tvinger frem kontrastene. Vi f\u00e5r se poptvillingene p\u00e5 skolen i Trofors. De henter melk til klassen, blir tatt med tyggis i timen og sliter med desimalregningen. Dette blir kryssklippet med store konserter i Stavanger, Troms\u00f8 og Stockholm. Det er nesten litt ekkelt \u00e5 se p\u00e5 n\u00e5r faren til Marcus og Martinus hvisker intensivt i \u00f8rene deres at de m\u00e5 smile, alltid smile.\n\nDette er en film for fansen, og det kommer til \u00e5 bli en suksess, for fangruppen er stor. Regiss\u00f8r Daniel Fahre skal ha en klapp p\u00e5 skulderen for god innsats. Han har fulgt tvillingene i mer tynt enn tykt, som en flue p\u00e5 veggen, h\u00f8yt og lavt. Han har f\u00e5tt med seg deres utvikling fra morgentr\u00f8tte tryner i Nord-Norge til medievante p\u00e5klistrede smil foran kameraene til NRKs Dagsrevyen. De sliter seg gjennom suksessen, og det ser hardt ut \u00e5 v\u00e6re elsket av alle.\n\nN\u00e5r det ellers r\u00f8yner p\u00e5 som verst med broderlig krangling, kommer det dramatisk musikk for \u00f8ret, f\u00f8r det l\u00f8ses opp igjen ved \u00e5 vise gamle klipp fra da de var fire\u00e5ringer med hockeysveis og ellers mindre bekymringer. Filmen speiler popstjernenes liv: det er velregissert med to normale gutter i fokus, og i kulissene st\u00e5r godt betalte medarbeidere og gnir seg i hendene mens de tenker p\u00e5 de store pengesummene. H\u00e5ndverket filmen preges av er godt, men historien er en blek imitasjon av Justin Biebers tidligere dokumentar. En kan lure p\u00e5 om *Sammen om dr\u00f8mmen* egentlig er verdt billettprisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85f05128-5279-4537-8055-398b3d628309"}
+{"url": "http://serienett.no/arkiv2016/www.serienett.no/article/2150/rundt-kongens-skandalebord.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:38Z", "text": "### RUNDT KONGENS\u00a0SKANDALEBORD ( 9.02.16 )\n\nForlaget Cobolt i Danmark har gitt ut debutboken til Karoline Stjernfelt. F\u00f8rste bind av \u00abI morgen bliver bedre\u00bb er en str\u00e5lende fortelling basert p\u00e5 historisk materiale om den dansk-norske kong Christian 7. og hans dronning Caroline Mathilde.\n\n\n\nAv: Kristian Hellesund\n\nDen danske serieskaperen Karoline Stjernfelt har en sv\u00e6rt ambisi\u00f8s og interessant bokdebut. 22-\u00e5ringen har valgt \u00e5 lage et st\u00f8rre verk basert p\u00e5 en av de st\u00f8rste hoffskandalene i dansk-norsk historie. Stjernfelt g\u00e5r tilbake til det 18. \u00e5rhundre og skildrer hendelser i livet til kong Christian 7., dronning Caroline Mathilde og kongens tyske livlege Johann Friedrich Struensee. Bokserien \u00abI morgen bliver bedre\u00bb skal strekke seg over tre bind, og f\u00f8rste bind har f\u00e5tt tittelen \u00abKongen\u00bb.\n\nFortellingen starter med dronningens eksil i den tyske byen Celle. Hun ser tilbake p\u00e5 livet sitt, og det er i f\u00f8rste rekke hendelsene ved det dansk-norske hoffet som st\u00e5r i sentrum. Den engelske prinsessen Caroline Mathilde var 15 \u00e5r gammel da hun ble viet til den to \u00e5r eldre dansk-norske kongen. Ekteskapet var ikke spesielt lykkelig. I samtiden var Christian 7. omtalt som sinnssyk, og han foretrakk \u00e5 rave rundt i K\u00f8benhavn sammen med sine drikkfeldige venner eller sammen med den prostituerte St\u00f8vlett-Katrine. Stjernfelt skildrer en ulykkelig dronning, som f\u00f8ler seg utenfor p\u00e5 mange m\u00e5ter.\n\nKongen selv fremstilles av Karoline Stjernfelt som en svak person. Til tross for sine rusproblemer, har han ogs\u00e5 annet \u00e5 slite med. Christian 7. var p\u00e5 papiret en av Danmark-Norges eneveldige konger. Slik var det ikke i virkeligheten. Det var embetsmennene som styrte, og kongens husl\u00e6rer Ditlev Reventlow hadde brukt sin innflytelse til \u00e5 skape en marionettskikkelse han selv kunne skalte og vralte med. Vi f\u00e5r se scener fra kongens oppvekst, der Reventlows mishandling setter sine spor. Den blir dermed en del av forklaringen p\u00e5 den atferden kongen har i voksen alder. Stjernfelt f\u00e5r ogs\u00e5 frem andre sider ved kongen. I den historiske litteraturen beskrives han som intelligent og interessert i filosofi og kunst, og hun bruker plass i boken for \u00e5 synliggj\u00f8re dette.\n\n\n\nKaroline Stjernfelt imponerer som forteller i f\u00f8rste bind av i \u00abI morgen bliver bedre\u00bb. Hun er en meget dyktig tegner som har valgt et utrykk der hun blander realistiske fremstillinger av bygninger, byrom og interi\u00f8r med litt mer forenklede fremstillinger av ansikter der uttrykk og stemninger st\u00e5r i sentrum. Det fungerer veldig godt, og Stjernfelt viser at hun mestrer b\u00e5de sidelay-out, fremdrift og oppbygging av fortellingen p\u00e5 en utmerket m\u00e5te. Hun skaper ogs\u00e5 troverdige karakterer i b\u00e5de kongen og dronningen, og selv om dette er kjent, historisk stoff taler Stjernfelt med en egen stemme og f\u00e5r frem sin versjon av fortellingen.\n\n\u00abKongen\u00bb er en fabelaktig debut fra en dyktig serieskaper. Denne anmelder ser frem til \u00e5 f\u00f8lge Karoline Stjernfelt og \u00abI morgen bliver bedre\u00bb fremover.\n\n\u00abI morgen bliver alt bedre: Kongen\u00bb  \nAv: Karoline Stjernfelt  \nISBN 978-87-7085-588-4  \n299 kroner  \nCobolt\n\n*Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 2. februar 2016.*\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9937d7b0-eb21-4b1d-b12d-00f23b7f9cfe"}
+{"url": "http://docplayer.me/2688351-Helt-bakerst-i-koen-barnefamilier-med-ustabile-boforhold-anne-skevik-grodem-og-miriam-latif-sandbaek-fafo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:27:42Z", "text": "# Helt bakerst i k\u00f8en. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Gr\u00f8dem og Miriam Latif Sandb\u00e6k Fafo\n\n1 Helt bakerst i k\u00f8en. Barnefamilier med ustabile boforhold Anne Skevik Gr\u00f8dem og Miriam Latif Sandb\u00e6k Fafo\n\n\n\n2 Fafo-rapport 2013:45 2\n\n\n\n3 Utgangspunktet Forskning p\u00e5 d\u00e5rlige boforhold, s\u00e6rlig blant barnefamilier \u00abBarna har lyst til \u00e5 bo her. De har ikke lyst til \u00e5 flytte hele tiden De blir veldig lei seg, mister venner og m\u00e5 begynne i ny klasse Barna m\u00e5 f\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en fast skole og bo et rolig sted. Den eldste s\u00f8nnen min skj\u00f8nner alt. Han sier: Ikke gr\u00e5t, mamma. N\u00e5r jeg blir stor, skal jeg jobbe og hjelpe deg \u00e5 kj\u00f8pe leilighet, og vi skal bo et fast sted. Ikke gr\u00e5t.\u00bb (fra Hansen, I.L.S. og Lescher-Nuland, B., Fafo-rapport 2011:16) 3\n\n\n\n\n\n11 Ustabilitet i det private markedet Bekymring for utkastelse: Og da jeg bodde der, fikk jeg oppsigelse etter noen dager. Eieren var en dame fra Sri Lanka. \\[Hun sa:\\] \u00abVi trenger leiligheten, s\u00f8nnen min skal gifte seg, s\u00e5 fort som mulig m\u00e5 du flytte ut.\u00bb \\[Mange vil ha kommunale boliger\\] for det er s\u00e5 forutsigbart, for p\u00e5 leiemarkedet m\u00e5 du ut, s\u00e6rlig pakistanere, \\[de sier plutselig at\\] \u00abfetteren min kommer tilbake\u00bb man m\u00e5 ut etter et \u00e5r. Fordi i det omr\u00e5det s\u00e5 er alle utleierne ikke norske, pakistanske og srilankere, for de selger hele tiden hus, s\u00e5 det f\u00f8les ikke trygt nok for de selger hele tiden. \\[ \\] For eksempel en gang sa han at han skulle selge. Men han pusset opp, og senere s\u00e5 leide han ut til noen libanesere til samme pris. Jeg vet ikke hvorfor, de har tre barn, og jeg har tre barn. 11\n\n\n\n\n\n14 Erfaringer med hjelpeapparatet Mange opplevde at de hadde f\u00e5tt utilstrekkelig hjelp n\u00e5r de henvendte seg til det offentlige, og flere hadde historier om det de opplevde som d\u00e5rlig behandling. Kommunen svarte at \u00abdu har jo tre \u00e5rs kontrakt, og disse barna, det er jo du som har f\u00f8dt dem, og det er mange som st\u00e5r uten bolig\u00bb. Boligkontoret sa at \u00abdu er ikke syk, dine barn er ikke handikappet, du kan ikke s\u00f8ke. Du kan ikke s\u00f8ke for du fyller ikke vilk\u00e5rene\u00bb. Og da jeg ringte, sa han \u00abhva gjelder det?\u00bb med s\u00e5nn uhyggelig stemme. Og jeg forklarte, og han sa \u00abdu m\u00e5 gj\u00f8re det selv\u00bb. \\[ \\] For fire dager ringte jeg boligbygg, og han sa \u00abikke ring meg mer, jeg vil ikke h\u00f8re stemmen din\u00bb. Det er s\u00e5 tungt. 14\n\n\n\n15 Barnas opplevelser Foreldrene uttrykte bekymring for hvordan flyttingene p\u00e5virket barna. De var s\u00e6rlig bekymret for flytting med barn i skolealder. Barna mistet de gamle vennene sine, det tok tid \u00e5 komme inn i skolefagene p\u00e5 nytt, og barna m\u00e5tte orientere seg i ukjente omgivelser. Foreldrene snakket ogs\u00e5 mye om hvordan de d\u00e5rlige boforholdene, og alt stresset familien ble p\u00e5f\u00f8rt i bosituasjonen, p\u00e5virket barna. 15\n\n\n\n16 Barnas opplevelser Problemet for barna er at de hele tiden m\u00e5 finne seg nye venner \\[ \\], og de f\u00e5r hele tiden nye l\u00e6rere som de m\u00e5 tilpasse seg \\[ \\] Og en annen ting er at n\u00e5r barna flytter flere ganger, s\u00e5 forst\u00e5r de ikke leksene. For eksempel jeg flyttet fra \\[kommune i Akershus\\]. En dag var s\u00f8nnen min borte fra skolen og hjemmet, fordi han ikke kjenner \\[det nye omr\u00e5det vi flyttet til\\]. Og skolen og jeg lette cirka to timer etter han. SFO og jeg lette. For n\u00e5r vi flytter, s\u00e5 kjenner ikke barnet omr\u00e5det. Han kommer fra skolen og skal g\u00e5 hjem og fant ikke veien hjem. N\u00e5r de har hatt kontakt med venner og gikk p\u00e5 en skole i seks \u00e5r, og s\u00e5 skal de flytte til et nytt sted, det var en veldig t\u00f8ff tid for meg. De skj\u00f8nte ikke hvorfor vi skal flytte. Og s\u00e6rlig n\u00e5, dattera mi er i sjette klasse og skal p\u00e5 leirskole, og hun har kontakt med venner p\u00e5 forrige skole, og dette har de planlagt siden f\u00f8rste klasse. De skulle v\u00e6re sammen p\u00e5 leirskole, og hun er veldig trist n\u00e5 og \u00f8nsker \u00e5 dra med vennene sine. Og p\u00e5 en m\u00e5te hun vil ikke ta kontakt med de nye vennene p\u00e5 den nye skolen. Hun har Facebook og mye kontakt med de gamle venner, og hun har null kontakt med de nye venner i den nye klasse. Jeg sa \u00abHvorfor det, livet m\u00e5 fortsette?\u00bb, og hun sa \u00abNei, vi skal flytte igjen uansett\u00bb. S\u00e5 hun vil ikke ta kontakt. 16\n\n\n\n### Foto: Carl Martin Nordby/Aftenposten\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a04c79f-5436-468a-ab19-722170363297"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/fly/serbia/beograd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:33Z", "text": " \n\n# Billige fly til Beograd\n\n\n\n  \n\n**Nyt Beograd\\! Begynn turen med Supersaver. S\u00f8k etter turen til Beograd blant mer enn 650 flyselskaper og finn turen som passer deg best.**\n\nHvis du leter etter billig fly til Beograd har du kommet rett\\! P\u00e5 Supersaver finner du alltid de billige flyene raskt, enkelt og billig. Du f\u00e5r ogs\u00e5 et konto som gj\u00f8r at det er veldig enkelt \u00e5 bruke frequent flyer-kort etc. Supersaver er et av Skandinavias st\u00f8rste reisebyr\u00e5er og her kan du bestille billig fly til hele verden, vi tilbyr 453 flyselskaper. P\u00e5 Supersaver finner du dessuten 20 000 hoteller og leiebil\n\n## Billige fly til Beograd\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bda2e5c0-f1c5-47c9-9a8d-ab2ad35f5d19"}
+{"url": "http://kodahl.blogspot.com/2011/01/lord-jim.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:18Z", "text": "Jeg er Kjell Ola Dahl og er norsk forfatter. Jeg skriver skj\u00f8nnlitteratur, fillm-, TV-manus og sakprosa. Det har jeg holdt p\u00e5 med siden 1993. Da utkom den f\u00f8rste boka i serien om politietterforskeren Gunnarstranda. Siste bokutgivelse er Gr\u00e5tass - traktoren som bygde landet, en sakprosabok om Fergusontraktoren TE-20. Du finner mer om utgivelser i menyen p\u00e5 siden.\n\n## Nytt fra KOdahl\n\nNY BOK\\!\n\nMin dokumentarbok om mordbrannen p\u00e5 passasjerferga Scandinavian Star er fortsatt aktuell. Les mer om boken om det st\u00f8rste massedrapet i norge etter krigen \u2013 og som fortsatt ikke er oppklart\\!  \n\n  \nDu kan bestille andre utgivelser, for eksempel siste bind i romantrilogien om norsk n\u00e6ringslivshistorie Lindeman & Sachs, eller bok nummer \u00e5tte i Kjell Ola Dahls serie kriminalromaner om Gunnarstranda her\\!\n\n  \n## s\u00f8ndag 16. januar 2011\n\n### Lord Jim\n\n  \n\n\nLORD JIM \u2013 Roman av Joseph Conrad.\n\nJeg vil sl\u00e5 et slag for en klassiker \u2013 en av de leseropplevelsene som handler om stille timer bare brutt av tikkingen fra klokken p\u00e5 veggen og lyden fra sidene du blar om. En bok du vil senke i ren begeistring gang etter gang, enten for \u00e5 forlenge opplevelsen eller for \u00e5\u00a0 tenke grundigere over hva som skjer og hvorfor. Jeg snakker om *Lord Jim* av Joseph Conrad.  \n\n*  \n*  \n*Han var \u00e9n tomme, kanskje to under seks fot, kraftig bygd og litt lut i skuldrene, og han hadde det med \u00e5 strene rett mot deg med b\u00f8yd hode og et litt skulende blikk som fikk deg til \u00e5 tenke p\u00e5 en rasende okse. Stemmen var dyp og kraftig, og framferden hans tilkjennega en slags hardnakket selvhevdelse som slett ikke var aggressiv. Det virket som om denne selvhevdelsen var en livsbetingelse for ham, og den syntes \u00e5 rette seg like mye mot ham selv som mot andre mennesker.*  \n*  \n*  \nSlik blir han introdusert, og vi aner at det er noe i denne mannens fortid som har gjort ham offensiv og skulende.  \n  \nForfatteren het egentlig J\u00f3sef Teodor Konrad Korzeniowski og ble f\u00f8dt i Ukraina, og vi skj\u00f8nner at det var enklere \u00e5 kalle seg Joseph Conrad n\u00e5r man skal gi ut b\u00f8kene sine i England.  \n  \nConrads foreldre var polske, men de ble deportert til Sibir. J\u00f3sef vokste opp hos en onkel i Krakow men dro til sj\u00f8s som 17-\u00e5ring. Han \u00a0m\u00f8nstret f\u00f8rst p\u00e5 franske, siden britiske b\u00e5ter. I 1886 fikk han britisk statsborgerskap. Det var faktisk mannens mangslugne bakgrunn som gjorde at jeg satte meg ned for \u00e5 lese boka da jeg fant den som ten\u00e5ring. Det er mektig av en utlending \u00e5 befeste sin posisjon som en de st\u00f8rste forfatterne i britisk litteraturhistorie.  \n\n\n\n  \nConrad var sj\u00f8mann. Han seilte p\u00e5 India, Australia og Malakka. Han var i Belgisk Kongo. Her ble han alvorlig syk og begynte \u00e5 skrive b\u00f8ker istedenfor \u00e5 seile. Forfatteren Conrad skriver ut erfaringene til sj\u00f8mannen Conrad. \u00a0Lord Jim ble gitt ut i 1900.  \n  \nFortelleren, Marlow, gir oss Lord Jims historie som starter da Jim er ung styrmann p\u00e5 skipet Patna, som skal f\u00f8re 800 pilgrimer til Mekka. N\u00e5r uv\u00e6ret bryter l\u00f8s, m\u00e5 Jim gj\u00f8re sitt livs valg \u2013 som selvsagt f\u00e5r dype konskvenser. Han forlater skipet sammen med de andre offiserene, mens pilgrimene ikke blir varslet.  \n  \nDette skal if\u00f8lge forskningen bygge p\u00e5 en faktisk hendelse. Den 17. juli 1880 seilte SS Jeddah ut fra Singapore med kurs for Penang. Passasjerene var muslimer. 778 menn, 147 kvinner og 67 barn. De var p\u00e5 pilgrimsferd til Mekka. B\u00e5ten seilte under britisk flagg og under britisk kommando. I en voldsom storm begynte skuta \u00e5 ta inn vann. Kapteinen og underoffiserene gikk i livb\u00e5tene og lot passasjerene seile sin egen sj\u00f8. Livb\u00e5tene ble berget. Kapteinen og de andre fortalte en story om oppt\u00f8yer og voldelige passasjerer. Men den 8 august ble Jeddah tauet inn til Aden av en annen b\u00e5t. Alle pilgrimene levde i beste velg\u00e5ende. N\u00e5 fulgte en offentlig gransking som slo skipsoffiserenes fortelling i hjel.  \n  \nDet samme skjer i romanen og \u00a0Lord Jim st\u00e5r tilbake \u00e6resl\u00f8s i rettsaken som f\u00f8lger. Boken dveler alts\u00e5 ved livsvalg, konsekvensen av v\u00e5re handlinger og ikke minst moral. I fortellingen blir Jim en mann som fors\u00f8ker \u00e5 flykte ftr sin egen fortid. Han sl\u00e5r seg ned p\u00e5 ukjent sted og starter med blanke ark. Men s\u00e5 en dag passerer skjebnen forbi, i form av en Marlow eller en avisleser med hukommelse. Hver gang skammen innhenter denne mannen bryter han opp og reiser til nytt sted, starter p\u00e5 bar bakke \u2013 inntil ryktet innhenter ham igjen.  \n  \nNoe av det kanskje mest elegante med romanen er disposisjonen. Marlow forteller til en gruppe tilh\u00f8rere, og innimellom blir det ogs\u00e5 plass til disse tilh\u00f8rernes fortellinger. Jims historie framst\u00e5r brokkevis, noe jeg tror er noe av n\u00f8kkelen til fascinasjonen. Med dette fortellergrepet dras leseren med aktivt og kobler sammen brokkene for \u00e5 ta inn helheten.  \n  \nJim velger til slutt \u00e5 reise dypt inn i jungelen til *Patusan*\u00a0hvor han opparbeider seg en posisjon blant de innf\u00f8dte og f\u00e5r oppnavnet *Tuan* \u2013Lord. Her forelsker han seg i kvinnen som heter Jewel og opparbeider seg respekt blant de innf\u00f8dte ved \u00e5 bruke sin erfaring og sine kunnskaper til \u00e5 beskytte dem mot korrupte ledere og andre kjeltringer. P\u00e5 den annen side: N\u00e5r noen vil frata andre privilegier bygger det seg opp nye konflikter og det dukes selvsagt for et st\u00f8rre oppgj\u00f8r. Sp\u00f8rsm\u00e5let er da om han er fri fra sin skjebnesvangre handling fra mange \u00e5r tilbake.  \n\n  \nBoka ble oversatt av Sigurd Hoel og f\u00f8rste gang utgitt her i landet i 1932. Ny utgave oversatt avBj\u00f8rg Hawthorn med forord av Jacob Lothe ble gitt ut i 2004.  \n  \nLord Jim er en bok jeg har lest mange ganger. Jeg kommer til \u00e5 lese den enda flere ganger. Hvorfor? Vel, dette er en viktig bok for meg. Det er en stor fortelling om et menneskes strevsomme vandring gjennom livet fortalt av en veldig klok forfatter. \u00a0Lord Jim er rett og slett en usedvanlig god roman.\u00a0P\u00e5 samme vis som en annen bok jeg setter h\u00f8yt \u2013 *Den Store Gatsby* av Scott Fitzgerald, dveler boka ved fundamentale sp\u00f8rsm\u00e5l som jang\u00e5r de fleste av oss. (interessert i Gatsby? Sjekk ut denne linken:\u00a0Scott).  \n  \nDen f\u00f8rste sitatet over var i Bj\u00f8rg Hawthorns oversettelse. Her f\u00f8lger den samme - av Sigurd Hoel:  \n  \n*Han manglet en tomme eller kanskje to p\u00e5 seks fot og var kraftig bygget. N\u00e5r han kom g\u00e5ende rett mot en med litt lutende skuldrer, med senket hode og hardt blikk oppunder \u00f8yenbrynene, lignet han en okse som g\u00e5r til angrep. Stemmen var dyp og kraftig, og hele m\u00e5ten hans ga uttrykk for en slags sta selvhevdelse, som allikevel var uten fiendskap. Den lot til \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig for ham, og etter alt \u00e5 d\u00f8mme var den rettet like meget mot ham selv som mot noen annen.*  \n*  \n*  \nJeg ser ikke noe poeng i \u00e5 telle punktum i de ulike oversettelsene \u2013 eller \u00e5 se p\u00e5 ordvalgene. Men allikevel gir det et tankekors \u00e5 sammenligne de to tekstene.  \n  \nJeg leste Lord Jim f\u00f8rste gang da jeg var omtrent sytten \u00e5r \u2013 i \u00a0Sigurd Hoels oversettelse. Jeg kj\u00f8pte boka p\u00e5 loppemarked p\u00e5 Bislett stadion mens jeg gikk p\u00e5 videreg\u00e5ende. Romanen \u00a0er gitt ut p\u00e5 Gyldendal i 1951. Jeg har lest den utgaven i alle fall to ganger til. En gang p\u00e5 slutten av 1980-tallet (husker det fordi jeg husker sofaen jeg l\u00e5 og leste p\u00e5, den sofaen klarte barna \u00e5 \u00f8delegge og jeg kj\u00f8rte selv sofaen p\u00e5 dynga i en orangsje folkevognbuss som \u00a0jeg solgte i 1988). S\u00e5 leste jeg den en sommerferie i Port\u00f8r p\u00e5 1990-tallet (det regnet hver dag og en kompis kom p\u00e5 bes\u00f8k. Han likte ogs\u00e5 den boka og han bodde da i Ris\u00f8r husker jeg, og vi dr\u00f8ftet Lord Jim og Marlow da vi fisket makrell i silregnet, og han fortalte om skilsmissen og sin nye leilighet). Bj\u00f8rg Hawthornes oversettelse ble gitt ut p\u00e5 Kagge i 2004. Jeg fikk den av forleggeren og leste den like etterp\u00e5.\u00a0N\u00e5r jeg n\u00e5 sitter og ser p\u00e5 de to tekstene, f\u00e5r jeg bare innmari lyst itl \u00e5 lese romanen om igjen. Snart. \u00a0Originalen. P\u00e5 engelsk.\n\nKOdahl  kl. \n\ns\u00f8ndag, januar 16, 2011           \n\n## Om KOdahl\n\n    Kjell Ola Dahl debuterte i 1993 med kriminalromanen D\u00f8dens Investeringer.Det var f\u00f8rste bok i serien om politietterforskerne Gunnarstranda. Kodahl har skrevet totalt \u00e5tte romaner i denne serien: Klikk deg inn p\u00e5 bloggen Kjell Ola Dahl for \u00e5 lese mer om Gunnarstranda-serien Kjell Ola Dahl har skrevet noveller, reiselitteratur, sakprosa og annen skj\u00f8nnlitteratur, for eksempel Kr\u00f8niken om norsk \u00f8konomisk historie: Lindeman & Sachs (2006), Lindemans Tivoli (2008) og Lindemans Siste Reise (2013) Kjell Ola Dahl ga i 2012 ut en bok om katastrofeskipet M/S Scandinavian Star som ble satt i brann 7. april 1990 med den f\u00f8lge at 159 mennesker ble drept. Siden utgivelsen har saken f\u00e5tt mye oppmerksomhet og Det norske Stortinget vedtok 20 januar 2015 \u00e5 bedsette en offentlig kommisjon til \u00e5 granske katastrofen. KOdahls b\u00f8ker gis ut i mange land. forfatternavnet K.O. Dahl brukes i USA, Canada, Spania, Storbrittannia og samveldelandene. KOdahl skriver ogs\u00e5 for film og fjernsyn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7f34a7a-c743-4a2a-9c05-16b1fd0825cf"}
+{"url": "http://docplayer.me/1815340-4-videregaende-utdanning-i-naturbruk-identitet-kultur-og-livsformer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:20:28Z", "text": "1 4 Videreg\u00e5ende utdanning i naturbruk - identitet, kultur og livsformer Erling Krogh Hvilken identitet en utdannelse og et framtidig yrke kan tilby, synes \u00e5 bli stadig viktigere for ungdommers valg av videreg\u00e5ende og h\u00f8yere utdannelse. I tilretteleggelsen for de unges l\u00e6ring er det viktig \u00e5 utdype kjennetegn ved identitetsdannelsen. Dernest er sp\u00f8rsm\u00e5let hvordan naturbruk og utdannelse i naturbruk kan bidra i oppbygging av identitet. Selv om den enkeltes identitet er et unikt byggverk og oppleves som et slikt byggverk, er det viktig \u00e5 v\u00e6re seg bevisst at oppbygging av identitet b\u00e5de foreg\u00e5r p\u00e5 basis av egen livshistorie og p\u00e5 grunnlag av det som gir mening/ikke gir mening i den kulturen ungdommen er vokst inn i og lever innenfor. Omgivende kultur og livsformer gir b\u00e5de m\u00e5ter \u00e5 forst\u00e5 virkeligheten p\u00e5 og rammer for mulige identitetsvalg. Kulturen og livsformene har dessuten stor innflytelse p\u00e5 samfunnets ettersp\u00f8rsel etter varer og tjenester fra naturbruk og dermed p\u00e5 yrkesmuligheter innen naturbruk. For \u00e5 utarbeide en samfunns- og samtidsorientert og elevfokusert naturbruksdidaktikk er det viktig \u00e5 ha kunnskaper om kulturelle kjennetegn ved bruken av natur i det aktuelle samfunnet samt innsikt i livshistoriens betydning. 4.1 Ung i en ny tid Kringsatt av fiender, g\u00e5 inn i din tid\\! Under en blodig storm vi deg til strid\\! Kanskje du sp\u00f8r i angst udekket, \u00e5pen: Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt v\u00e5pen? ( Johan Nordahl Grieg: Til ungdommen) Ungdommer og l\u00e6ring Selv om kapittel 3 viste at ulike aldersgrupper, b\u00e5de ungdommer og voksne, er interessert i videreg\u00e5ende naturbruksutdanning, er ungdommer som er i ferd med \u00e5 avslutte eller nylig har avsluttet grunnskolen, den st\u00f8rste gruppen av potensielle s\u00f8kere i studieretning for naturbruk. I underkapittel 4.1 settes fokuset f\u00f8rst p\u00e5 kjennetegn ved l\u00e6ringen til ungdommene, b\u00e5de generelle kjennetegn og hva som spesielt kjennetegner de unges motivasjon for valg av utdannelse og for l\u00e6ring inn i sin tid. Dette danner grunnlag for betraktinger omkring naturbruksdidaktikk for ungdommer. L\u00e6ringen har ulik karakter i ulike livsfaser. Innen l\u00e6ringsteori skilles det gjerne mellom fire hovedfaser: barndom, ungdom, voksenalder og den modne voksenalder (Illeris m.fl. 2002). Ungdomsfasen forst\u00e5s som en overgang mellom barndom og voksenalder, og l\u00e6ringens spesielle karakter i ungdomsfasen kan illustreres ved \u00e5 se p\u00e5 forskjellene mellom l\u00e6ringen i barndommen og voksenalderen. 1\n\n\n\n2 I barndommen er l\u00e6ringen altomfattende og usensurert. Barnet erobrer verden og l\u00e6rer seg alt det kommer over og har kapasitet til. Videre st\u00f8tter barnet seg tillitsfullt til de n\u00e6re voksne. Barnet har i utgangspunktet ingen mulighet for \u00e5 velge eller vurdere hva de voksne kommer med, og m\u00e5 l\u00e6re seg spr\u00e5ket og kulturen de voksne er en del av. Dette inneb\u00e6rer at kulturen i form av felles verdier, forst\u00e5elsesm\u00e5ter og handlingsm\u00f8nstre slukes ganske r\u00e5tt. P\u00e5virkning fra TV og massemedia gj\u00f8r imidlertid l\u00e6ringsgrunnlaget mangetydig, og l\u00e6ringen har derfor blitt mer utrygg, uoverskuelig og motsetningsfylt i de senere \u00e5rene. \u00c5 v\u00e6re voksen inneb\u00e6rer at man er i stand til og gjerne vil ta ansvar for seg selv og sine handlinger. Den voksne tar ansvar for egen l\u00e6ring ved bevisst eller mindre bevisst \u00e5 sortere og ta stilling til hva man vil l\u00e6re og ikke vil l\u00e6re. Den enorme mengde av informasjon og kunnskap i v\u00e5rt kompliserte samfunn overstiger hva mennesket har kapasitet til \u00e5 f\u00e5 oversikt over eller l\u00e6re. Den voksne danner derfor automatiske sorteringsmekanismer ved \u00e5 bygge opp m\u00f8nstre av forutforst\u00e5elser, som Finner er innesluttede, Du m\u00e5 snakke og skrive flytende norsk for \u00e5 f\u00e5 jobb som saksbehandler eller \u00c5 g\u00e5 p\u00e5 tur gir sjelebot. Dersom nye p\u00e5virkninger ikke svarer til forutforst\u00e5elsene, blir de ofte avvist eller fordreid s\u00e5 det blir overensstemmelse. Med den klassiske l\u00e6ringspedagogen Jean Piaget begrepsbruk kan det sies at nye erfaringer assimileres (glir inn og innlemmes) i eksisterende forst\u00e5elsesm\u00f8nstre. Assimilasjonen kan f\u00f8re til at kulturelle verdier, forst\u00e5elsem\u00e5ter og handlingsm\u00f8nstre stivner og ikke tilpasses endringer i omgivelser og samfunn. Med de forbehold som det kompliserte mediesamfunnet gir, kan l\u00e6ringen i ungdommen i grove trekk beskrives som en gradvis overgang fra barnets usensurerte og tillitsfulle l\u00e6ring til den voksnes utvelgende og selvstyrende l\u00e6ring. I f\u00f8lge Illeris m.fl. (2002) er motstanden mot den voksenstyrte l\u00e6ring f\u00f8rst usikker og diffus, men i \u00e5rs alderen oppst\u00e5r gjerne oppr\u00f8r og maktkamp mot autoritetene. P\u00e5 terskelen til videreg\u00e5ende utdanning endres situasjonen. Den nye utdanningen er til en viss grad selvvalgt. Muligheten for \u00e5 skifte er til stede samtidig med at de unge begynner \u00e5 m\u00e5lrette l\u00e6ringen. Oppr\u00f8r og motstand blandes med muligheten for \u00e5 gj\u00f8re egne valg, og maktkampen f\u00e5r karakter av argumentasjon og forhandling Utdanningsvalg Oppmerksomheten omkring muligheten til \u00e5 velge sin utdanning forsterkes av den kulturelle frisetting fra etablerte normer og verdier som ble beskrevet i forrige kapittel, jfr ogs\u00e5 Ziehe og Stubenrauch Den kulturelle frisettingen innpodes fra barndommen. Barna skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 realisere sine \u00f8nsker og behov gjennom valg av interesser, fritidsaktiviteter og forbruk. B\u00e5de foreldre, markedsf\u00f8rere og samfunnsinstitusjoner stimulerer og legger til rette for behovsrealisering. N\u00e5r tiden for utdannelsesvalg n\u00e6rmer seg, \u00f8ker p\u00e5virkningstrykket fra b\u00e5de media, foreldre og samfunn. I media synliggj\u00f8res vinnerne, de som har oppn\u00e5dd suksess og har funnet seg sj\u00e6l i yrke og hobbyer. Vinnerne blir idoler og idealer p\u00e5 vei inn i ungdommen. Lykken er rett rundt hj\u00f8rnet og oppn\u00e5elig, men det er opp til den enkelte \u00e5 finne veien og realisere egne \u00f8nsker. Utdannelsesinstitusjonene er avhengige av s\u00f8kere for \u00e5 opprettholde sitt tilbud og frister med at nettopp deres studietilbud gir den identitet som den unge er ute etter. De lekre innpakkingene skaper h\u00f8ye forventninger, b\u00e5de til utdannelsen og til mulighetene for \u00e5 n\u00e5 lykken gjennom egne, frie valg. Statistikken viser imidlertid at sosiale posisjoner og 2\n\n\n\n3 kulturelle livsformer for en stor del overf\u00f8res fra foreldre til barn 1. I realiteten er ikke valget fritt for ungdommene. Videre synes utdannelsessystemene fremdeles \u00e5 ha en sorteringsfunksjon. Samfunnet preges av statusforskjeller, blant annen knyttet til kultur, klasse, \u00f8konomi og kj\u00f8nn. Utdannelsessystemet har en n\u00f8dvendig funksjon i \u00e5 opprettholde, gjenskape og bygge aksept for forskjellene, samt s\u00f8rge for sorteringen. De unge eksponeres for mange valgmuligheter, men bevisstheten om begrensninger, strukturelle rammer og sorteringsfunksjoner er liten. Dette skaper forvirring, usikkerhet og mange illusjoner. Usikkerheten forsterkes av at mange ikke vet hvilken vei de skal g\u00e5 for \u00e5 realisere behov og finne lykken gjennom videreg\u00e5ende utdannelse selv om de har en rekke forestillinger om \u00f8nsker og krav til et framtidig arbeidsliv (Simonsen og Katznelson 2000). Orienteringen mot framtidig arbeid er blant annet knyttet til den identitetsbyggende aura og prestisje som omkranser yrker og yrkesut\u00f8velsen. Auraen til bondeyrket mangler gl\u00f8d i et mediebilde preget av forurensning, kugalskap og svekket inntektsgrunnlag. Koblingen mellom generell studiekompetanse og omsorg for dyr eller n\u00e6rhet til natur har st\u00f8rre appell i videreg\u00e5ende utdanning. Det er ingen overraskelse at medier og kommunikasjon og musikk, dans og drama er sv\u00e6rt popul\u00e6re studieretninger. Her kan eleven f\u00e5 i pose og sekk, sikkerhet om studiekompetanse og h\u00e5p om og aura av ber\u00f8mmelse og selvrealisering. For mange av elevene speiler denne auraen en uoppn\u00e5elig dr\u00f8m. F\u00e5 blir s\u00f8kkrike, f\u00e5 oppn\u00e5r ber\u00f8mmelse. Uten bevissthet om gitte begrensninger og eksisterende forskjeller i samfunnet blir det lett \u00e5 legge skylden p\u00e5 den unge selv for at suksessen uteblir. Fallh\u00f8yden og risikoen er stor. N\u00e5r det gjelder videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, kan resultatet lett bli defensive ikke-valg, for eksempel av allmennfaglig studieretning. Man kan bare f\u00f8lge str\u00f8mmen i tre \u00e5r, s\u00e5 \u00e5bner mulighederne seg (Illeris m.fl. 2002: 66). S\u00e5 kan den unge leve sitt ungdomsliv, samtidig som gymnasprestisje oppn\u00e5s og vanskelige valg utsettes. Men mange synes allmennfag er kjedelig, kanskje den st\u00f8rste skrekk i identitetssamfunnet. Frafallet er stort, og mange gj\u00f8r om sine valg av studieretning og utdannelse. I Norge falmer gymnasprestisjen. Stadig flere unge s\u00f8ker yrkesfaglig videreutdanning. I 1995 s\u00f8kte 59 % av elevene opptak til allmennfag og \u00f8konomisk/administrative fag i videreg\u00e5ende utdanning. I 2003 er disse studieretningenes s\u00f8kerandel sunket til 30 %, mens 70 % s\u00f8ker yrkesfaglige studieretninger. 2 Idealet om \u00e5 finne seg sj\u00e6l gjennom \u00e5 realisere personlige talenter og \u00f8nsker er inderliggjort og blitt til m\u00e5lestokk for egen livskvalitet. Men det er ikke lett \u00e5 gi gode svar n\u00e5r det store sp\u00f8rsm\u00e5let ikke lenger er hva kan jeg bli, men hvem kan jeg bli. Stilt overfor et osean av muligheter og et samfunn med h\u00f8y endringstakt f\u00f8rer identitetss\u00f8ket til stadig nyorientering. F\u00f8lgende sitat kan beskrive hvilken plass utdannelsen f\u00e5r i dette s\u00f8ket: Giv mig noget der er svaret p\u00e5 det jeg beh\u00f8ver. Jeg ved ikke hvad jeg beh\u00f8ver, men jeg accepterer ikke andre m\u00e5lestokke end om jeg synes det f\u00f8les riktigt (Simonsen 1998). 1 Se Illeris m.fl. 2002: Unge r\u00f8mmer allmennfag, Aftenposten 6. mars\n\n\n\n4 4.1.3 \u00c5 utvikle orienteringsevne og \u00e5 finne betydningen i m\u00f8ter med natur Illeris (2000: 171) hevder at det viktigste for de unge i dag er at kunne orientere seg, at kunne foretage valg man kan st\u00e5 inde for, at have sig selv med, ikke bruke sitt liv p\u00e5 noe forkert, at kunne foreta fravalg i de mange valgsituasjoner man hele tiden stilles overfor. \u00c5 kunne bidra til \u00e5 utvikle de unges orienteringsevne er en stor utfordring for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Dette inneb\u00e6rer b\u00e5de \u00e5 bidra til \u00e5 etablere et st\u00e5sted \u00e5 orientere seg fra og fremme fleksibilitet og omstillingsevne i forhold til et samfunn og yrkesliv i stadig omveltning. L\u00e6replanene er organisert omkring fagene i videreg\u00e5ende utdanning: allmennfag som spr\u00e5k, samfunnsfag, naturfag og mattematikk, og studieretningsfag, som produksjonsfag og friluftsliv i naturbruk. Kunnskaper og ferdigheter innen disse fagene kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bygge et st\u00e5sted \u00e5 orientere seg fra. Naturbruk kan tjene som eksempel: For \u00e5 kunne bidra til \u00e5 motvirke og bekjempe forurensning fra landbruket er det viktig \u00e5 ha kunnskaper om kjemi, om ferdigheter i laboratoriearbeid og om jord og vann. Videre vil kjennskap til \u00f8konomien i landbruket og b\u00f8nders faglige og kulturelle begrunnelse for en eventuell forurensende praksis v\u00e6re n\u00f8dvendig grunnlag for \u00e5 finne fram til virkemidler og tiltak som kan f\u00f8re til endringer i milj\u00f8vennlig retning. For at de faglige kunnskapene skal bli et st\u00e5sted for orientering m\u00e5 begrunnelsen for \u00e5 l\u00e6re om fagene knyttes direkte til den aktuelle problematikken (Illeris 2002: 200). Begrunnelsen m\u00e5 forankres i de unges interesser for \u00e5 bli meningsfull og akseptabel. Generelle kunnskaper om anatomi kan virke meningsl\u00f8se, men ved \u00e5 ta utgangspunkt i betydninger for trivselen til hesten som jenta er glad i blir meningen med \u00e5 l\u00e6re om anatomi \u00e5penbar. Dette inneb\u00e6rer at fag og faglighet ikke b\u00f8r begynne med \u00e5 beskrive cellen, slik mange NLH-studenter l\u00e6rer i fag etter fag ved begynnelsen av studiene. For mange unge vil en slik tiln\u00e6rming blokkere for videre l\u00e6ring. Abstrakte og generelle kunnskaper, for eksempel i naturfag, kan gis mening ved \u00e5 bli forankret i de unges egne erfaring og hva de opplever interessant eller utfordrende. Utvikling av fleksibilitet og omstillingsevne kan styrkes dersom de unge makter \u00e5 etablere en sammenheng og forst\u00e5else i den oppsplittede motsetningsfylte virkeligheten vi lever i. P\u00e5 den ene siden vil sammenheng mellom fag og opplevde kunnskapsbehov i de unges livsverden kunne bidra til en slik forst\u00e5else. P\u00e5 den andre siden er det viktig \u00e5 kunne forst\u00e5 fagene p\u00e5 tvers i sammenheng med overordnede utfordringer i samtiden, b\u00e5de i forhold til den enkelte og det n\u00e6re og fjerne samfunnet. En reell tverrfaglig tiln\u00e6rming vil kreve betydelige omlegginger av organiseringen av l\u00e6ring ved videreg\u00e5ende skoler, men flere slike prosjekter er igangsatt i Norge. Ved studieretning for naturbruk er det potensial for \u00e5 ta utgangspunkt i mange store sp\u00f8rsm\u00e5l: livets grunnlag, m\u00e5ten naturen fungerer p\u00e5, fattige og rikes tilgang til naturressursene samt andre aktuelle problemstillinger, som rovviltkonflikt, forurensning, drivhuseffekt og utplyndring av ressursgrunnlaget, og store og sm\u00e5 gleder, som friluftsliv, jakt, fiske og forholdet til dyr. Studieretning for naturbruk kan ogs\u00e5 gi mening gjennom de konkrete resultater av produksjonsfag: melk, kj\u00f8tt, korn osv, og gjennom \u00e5 beherske kroppslige ferdigheter i produksjoner eller friluftsliv. Samtidig utvikles kompetanser som ogs\u00e5 er viktige i et omskiftelig samfunn: selvstendighet, n\u00f8yaktighet og ansvarlighet, jfr kapittel 8. I tillegg kan denne studieretningen bidra til det den tyske sosiologen Oskar Negt (1994) mener er en spesielt verdifull kompetanse for \u00e5 skape orienteringsevne i v\u00e5r tid \u00f8kologisk kompetanse preget av omsorgsfull omgang med mennesker, natur og ting. Slik Johan Nordahl Grieg uttrykker det i siste vers Til ungdommen. 4\n\n\n\n5 Dette er l\u00f8ftet v\u00e5rt fra bror til bror, vi vil bli gode mot menneskenes jord. Vi vil ta vare p\u00e5 skj\u00f8nnheten, varmen som om vi bar et barn varsomt p\u00e5 armen\\! I en tid der dyre- og plantearter utryddes i akselererende tempo, er det spesielt viktig \u00e5 kunne formidle et verdigrunnlag som sikrer b\u00e6rekraftig naturbruk. De som skal ta over styringen av samfunnet, trenger verdier og kunnskaper som gj\u00f8r dem i stand til \u00e5 ta vare p\u00e5 livsgrunnlaget. Dette skjer best gjennom varsom og bevisst pleiende naturbruk, ikke gjennom \u00e5 presse og utbytte naturressursene. Men det kan sl\u00e5 feil \u00e5 presse unge til moralsk riktige standpunkter. Ungdomsforfatteren og reklameguruen Arne Berggren holdt foredrag under milj\u00f8konferansen Synergi 21 i Stavanger, som samlet mer enn 800 deltakere engasjert i nasjonalt og lokalt milj\u00f8vern. F\u00f8r foredraget hadde han brukt en dag for \u00e5 observere stands og foredrag under konferansen. Han begynte sitt foredrag med \u00e5 skryte hemningsl\u00f8st av seg selv og sine meritter, br\u00f8t s\u00e5 av og sa: N\u00e5 liker dere meg ikke s\u00e5 godt lenger. Som utenforst\u00e5ende opplevde han Synergi 21 p\u00e5 samme m\u00e5te som en en stor familie som skr\u00f8t usjenert av sine bragder og gode gjerninger for seg selv. I f\u00f8lge Berggren er slik framferd et d\u00e5rlig utgangspunkt for \u00e5 f\u00e5 utenforst\u00e5ende, is\u00e6r unge, interessert i \u00e5 engasjere seg i milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l. I tillegg hevdet Berggren at mange av deltakerne p\u00e5 konferansen fokuserte p\u00e5 hva grupper og individer gj\u00f8r galt og p\u00e5 denne m\u00e5ten svekker milj\u00f8tilstanden. \u00c5 p\u00e5peke negative f\u00f8lger av \u00e5 st\u00f8tte McDonalds ved \u00e5 spise hamburgere, av \u00e5 bruke bensin eller av \u00e5 sitte foran PC i stedet for \u00e5 g\u00e5 tur i skog og mark, kan heller motvirke enn stimulere til ungdommers interesse for b\u00e6rekraftig naturbruk Naturbruk og det gode liv Men ungdommene i v\u00e5r kultur er i likhet med voksne opptatt av \u00e5 skape seg et godt liv. En utfordring for naturbruksdidaktikk for ungdommer blir dermed \u00e5 koble det gode liv med det gode milj\u00f8 \u00e5 vise og \u00e5 la ungdommene f\u00e5 erfare selv hvordan en pleiende bruk av omgivelsene er en inngang til et godt milj\u00f8 og dermed en forutsetning for opplevd livskvalitet som ungdommer kan identifisere seg med. Forskning om opplevd livskvalitet viser i denne sammenheng interessante fellestrekk (Hellevik 1999, Hille 2000, Ventegodt 1997, Vitters\u00f8 1995). For det f\u00f8rste kjennetegnes de som opplever h\u00f8y livskvalitet av at de har funnet inn til noe som er meningsfullt for dem selv og i neste omgang greier \u00e5 omforme dette i meningsb\u00e6rende handling i sine omgivelser. S\u00e5 vel nasjonale som internasjonale unders\u00f8kelser tyder p\u00e5 at verken inntekt, alder eller utdannelse har p\u00e5viselig betydning for opplevelse av livskvalitet, i hvert fall ikke i den rike, vestlige verden. H\u00f8yt kunnskapsniv\u00e5 og livserfaring er s\u00e5ledes ikke tilstrekkelige betingelser for \u00e5 oppleve h\u00f8y livskvalitet. For det andre preges de som opplever h\u00f8y livskvalitet av h\u00f8y milj\u00f8bevissthet (Ventegodt 1998). \u00c5 forbinde egen mening med handling i verden viser seg ikke \u00e5 lede ut i egotripper, men heller i at individet f\u00e5r \u00f8kt bevissthet om forholdet til andre mennesker og omgivelsene. 5\n\n\n\n6 Mens individualisme kan f\u00f8re til en endel\u00f8s jakt p\u00e5 egen tilfredsstillelse og unng\u00e5else av forpliktelser, f\u00f8rer realisering av egen mening i omgivelsene i st\u00f8rre grad til forbindelse og empati med den andre og det andre. Dette gir grunnlag for forpliktelse ut fra glede og egenopplevd mening, ikke p\u00e5tvunget forpliktelse fra voksne eller milj\u00f8bevegelse. En ungdomsrettet naturbruksdidaktikk b\u00f8r derfor i st\u00f8rst mulig grad unng\u00e5 \u00e5 rette en moralsk pekefinger mot ungdomskultur og ungdommenes vaner. Det b\u00f8r heller legges til rette for at ungdommene kan l\u00e6re \u00e5 orientere seg og finne egen mening i relasjon til omgivelsene og til andre mennesker i naturbruk. For \u00e5 kunne utforme egnede undervisnings- og l\u00e6ringsopplegg er det derfor viktig \u00e5 kjenne til hvordan naturbruk gir identitet. 4.2 Naturbruk og identitet Identitet er knyttet til selvopplevelse og selvforst\u00e5else. Forst\u00e5elsen av selvet oppst\u00e5r ikke i det tomme rom, men bygger p\u00e5 opplevelser og erfaringer fra m\u00f8ter med omverdenen. Identiteten formes av menneskets forhold til noe annet, for eksempel til erindringer og erfaringer fra barndommen, til andre mennesker i vennskap, yrkes- og familieliv eller til fysiske omgivelser. Identiteten endres over tid, og endringene skjer ved at identiteten stadig bygges opp og gjenskapes gjennom enkeltmenneskets mer eller mindre selvbevisste handlinger. I og med at elevenes interesser og s\u00f8king etter identitet synes \u00e5 f\u00e5 stadig st\u00f8rre betydning som motivasjonsfaktor for valg av utdannelse, er det relevant for naturbruksutdanning \u00e5 dr\u00f8fte hva slags identitet natur og bruk av natur kan gi elevene. Filosofen Martin Heidegger p\u00e5peker at mennesket skaper mening gjennom \u00e5 tre inn i verden gjennom bruk av sine naturlige og menneskeskapte omgivelser. Maurice Merleau-Ponty videreutvikler Heideggers filosofi n\u00e5r han understreker at menneskets opprinnelige erfaring skjer i det kroppslige, mangesanselige m\u00f8tet med verden (jfr. Krogh 1996). M\u00f8tet med natur, enten i observasjon eller bruk, er grunnleggende for identitetsdannelse. I dette underkapitlet dr\u00f8ftes identitetsskapende forhold knyttet til det fysiske m\u00f8tet mellom menneske og natur. F\u00f8rst diskuteres betydningen av de forskjellige sansene og hvordan bevissthet om sansekvaliteter kan anvendes i tilretteleggelse for l\u00e6ring. Deretter diskuteres holdninger, ferdigheter og kunnskaper Det sansemessige m\u00f8tet med naturen Kaluli-stammen p\u00e5 Ny-Guinea bor midt inne i et tett regnskogsomr\u00e5de. Regnskogen er full av fuglekvitter, dyrelyder, fossedur, elveklukking og sang, stemmer og st\u00f8y fra dagliglivet til Kalulifolket. Stammen orienterer seg i landskapet etter lydene, og deres forst\u00e5else av verden preges av at det er lyder og ikke bilder som er det prim\u00e6re sanseinntrykket. Steder beskrives og gjenkjennes gjennom lyder og ikke gjennom bilder. Kalulis bilde av verden best\u00e5r av lag, vever, overlappinger og sammenhenger - akkurat som lydene fremst\u00e5r i regnskogen. Da misjon\u00e6rene kom til Kaluli, hadde de store problemer med \u00e5 f\u00e5 stammemedlemmene til \u00e5 synge unisont i kor. Det er ikke slik verden er, svarte korsangerne, og begynte \u00e5 overlappe hverandre slik lydene overlapper hverandre i regnskogen. Mens lydene er det prim\u00e6re sanseinntrykket hos Kaluli, fokuserer vi i vesten p\u00e5 det synlige i form av bildet. Opplevelsen av omgivelsene v\u00e5re er imidlertid sammensatt av lyder, lukter, 6\n\n\n\n7 smaksinntrykk, f\u00f8lelser og synsinntrykk. Lukten av kum\u00f8kk, fiskeslo, vivendel, nysl\u00e5tt gras og t\u00f8rt h\u00f8y, f\u00f8lelsen av vind og sj\u00f8spr\u00f8yt, utmattelsen etter en joggetur, tilfredsheten over \u00e5 beherske praktiske ferdigheter som roing, fisking eller pl\u00f8ying, smaken av nyr\u00f8rt villbringeb\u00e6r, lyden av brenningene mot rullesteinsstranden, - et vell av sanseinntrykk former opplevelsene p\u00e5 \u00f8ya Jomfruland utenfor Krager\u00f8, som denne beskrivelsen bygger p\u00e5 (Krogh 1995 og 1996). Lyder: Hjemme liker jeg godt \u00e5 ha p\u00e5 radio n\u00e5r jeg leser avisen. Det g\u00e5r en str\u00f8m av informasjon i alle kanaler, men her nede har jeg en veldig motstand mot \u00e5 sette p\u00e5 radio i det hele tatt. Jeg vil bare h\u00f8re havsus, fuglekvitter og s\u00e5nt. (mannlig akademiker og hytteeier fra Oslo) Lyder kan b\u00e5de v\u00e6re b\u00e6rere av et landskap og en informasjonsmettet hverdagstilv\u00e6relse i Oslo. Synsinntrykk kan forbindes med betraktning, mens lydene trenger seg inn i kroppen, som musikk, puls eller st\u00f8y det er vanskelig \u00e5 isolere seg fra. Lyder kan formidle naturens og stedets rytme, slik d\u00f8nningene p\u00e5 Jomfruland ruller seg inn i \u00f8yboernes bevissthet. Lydene fra naturbruk oppleves forskjellig av sommergjestene p\u00e5 Jomfruland. Traktorduring forbindes med landbruk, noe sommergjestene er positive til. Den mer beskjedne st\u00f8yen fra en passerende bil oppleves mer forurensende. Biler h\u00f8rer hjemme i den stressede hverdagen med full timebok, ikke i sommerparadiset. Opplevelsen av lydene knyttes med andre ord til den verdien som tillegges den tilh\u00f8rende aktiviteten. For mange unge kan det v\u00e6ret avstand mellom lyder som har h\u00f8y verdi og gir rytme i deres livsverden, for eksempel Hip Hop fra discman p\u00e5 \u00f8ret, og lyder fra rytmen i naturbruk og naturbruksaktiviteter. For \u00e5 \u00e5pne for disse rytmene er det viktig \u00e5 lage didaktiske opplegg som retter oppmerksomheten mot og vekker nysgjerrighet for lydene i naturbruk og stillheten i natur uten \u00e5 rette moralske pekefinger mot lydene og rytmen i ungdomskulturen. I stedet for \u00e5 reagere negativt p\u00e5 SMS-beskjeder, pip og tut fra mobiltelefonene, kan kartlegging av hvilke omr\u00e5der som har mobildekning motivere til fjelltur og kanskje til interesse for fysikk 3. Lukter: \u00d8ya har et naturlig liv. Jeg er vokst opp p\u00e5 g\u00e5rd og liker at det lukter m\u00f8kk. (hjemmearbeidende kvinne og hytteeier, fra Asker) Lukter er gode eksempler p\u00e5 fenomener som ikke lar seg systematisere og avgrense p\u00e5 samme m\u00e5te som synsinntrykk. Luktene taler direkte til v\u00e5re f\u00f8lelser og minner. De har en manende, fremkallende kraft som binder sansingen n\u00e6rt sammen med v\u00e5r livshistorie og dermed ogs\u00e5 med v\u00e5r selvopplevelse (Sperber 1977). I tilretteleggelse for l\u00e6ring kan lukter anvendes for \u00e5 stimulere elevenes bruk og utvikling av sine assosiative evner. 3 se Lykken er en tekstmelding i Fjellheimen, Aftenposten 17. august 2002) 7\n\n. Lyder: Hjemme liker jeg godt \u00e5 ha p\u00e5 radio n\u00e5r jeg leser avisen.\")\n\n\n\n9 Meningen uttrykkes gjennom handlingen, noe som b\u00e5de kan virke identitetsskapende og motivere for l\u00e6ring i et samfunn som flommer over av kunnskap og informasjon. Mestring av praktiske ferdigheter kan ogs\u00e5 virke motiverende for teoretisk l\u00e6ring. \u00c5 mestre og ha erfaringer med melking av kyr kan for eksempel motivere for \u00e5 l\u00e6re om \u00e5rsakene til at jurbetennelse oppst\u00e5r. Stell og omsorg for hester kan motivere for \u00e5 l\u00e6re om hestens anatomi. \u00c5 mestre snowboardet kan gi \u00f8kt milj\u00f8bevissthet og naturinteresse 5. Mestring av ferdigheter i naturbruk kan s\u00e5ledes v\u00e6re d\u00f8r\u00e5pner for naturfaginteresse. Kornet s\u00e5s, vokser og h\u00f8stes. Kua f\u00e5r f\u00f2r, skiter og melkes. Hesten stikker mulen mot ansiktet ditt n\u00e5r du strigler. Svetten siler i det du klyver opp p\u00e5 toppen og f\u00e5r utsyn over landskapet. Meningen med bruk av natur er ofte konkret og \u00e5penbar med n\u00e6r kobling til livsprosessene. Samtidig gir bruken av natur klare koblinger til yrkesliv og rekreasjon. Disse koblingene synliggj\u00f8res ogs\u00e5 i naturbruksutdanningen, jfr. kapittel 1. Vedvarende urbanisering og \u00f8kt anvendelse av avansert teknologi har lagt flere lag mellom mange ungdommer og livsprosessenes konkrete mening. Samtidig er statusen til landbruket lav. Det er derfor en stor utfordring \u00e5 skape bro mellom den konkrete mening og oppfatninger om at landbruk er kjipt, strevsomt og out. Men ungdommers forhold til natur og generell naturbruk viser seg \u00e5 v\u00e6re av mer positiv karakter. Begrunnelsen finnes gjerne i elevenes livshistorie. 4.3 Hvordan naturen f\u00e5r mening elevens livshistorie Fortolkningen og forst\u00e5elsen av m\u00f8ter med naturen skjer p\u00e5 grunnlag av erfaringene mennesket har gjort p\u00e5 forh\u00e5nd. Personlig livshistorie vil derfor ha avgj\u00f8rende betydning for den mening og den identitet bruken av natur gir eleven. Studentene ved praktisk pedagogisk utdanning p\u00e5 NLH f\u00e5r som oppgave \u00e5 fortelle om deres f\u00f8rste m\u00f8ter med natur og naturbruk. Dessuten har de en elevsamtale der forholdet til natur og naturbruk er et sentralt tema. De aller fleste elevene som er intervjuet, kommer fra ungdomsskole eller allmennfag og studieretning naturbruk i videreg\u00e5ende utdanning. En samlet vurdering viser tydelige likhetstegn i hele gruppen av PPU-studenter og elever. For det f\u00f8rste uttrykkes en utpreget positiv holdning til naturopplevelse og naturbruk. Dette er i samsvar med nyere forskning, for eksempel Vorkinn m.fl. (2000) som viser at om lag 90 % av Norges befolkning mener at friluftsliv f\u00f8rer til at folk f\u00e5r positive verdier. For det andre begrunner det overveiende flertall av studenter og elever sin holdning til natur og naturbruk med positive opplevelser i den tidlige barndommen med n\u00e6re voksne ofte foreldre, onkler, tanter eller besteforeldre. Ogs\u00e5 her kan det trekkes linjer til forskningen. Vorkinn viser at 85 % i Norge mener at friluftsliv er en naturlig del av barneoppdragelsen. De positive opplevelsene fra tidlig barndom f\u00f8rer til at naturopplevelse ofte forbindes med f\u00f8lelser, n\u00e6rhet, trygghet og hygge. Flere av studentene og elevene sier at turene i naturen 5 Se Olav Christensens (1991) diskusjon i avhandlingen Absolutt Snowboard, s\n\n\n10 h\u00f8rer med til de beste minnene fra barndommen. Denne tidlige sosialiseringen lagres ofte p\u00e5 et dypt niv\u00e5 i bevisstheten og er med p\u00e5 \u00e5 forme varige, grunnleggende verdier. Elevens livshistorie vil prege forholdet til naturbruk p\u00e5 flere plan: F\u00f8lelsesmessig gjennom erfaringer og minner om bruk av natur sammen med n\u00e6re og betydningsfulle voksenpersoner. I og med at bruk av natur i mange norske barn og unges livshistorie er koblet med verdier som n\u00e6rhet, trygghet og ekthet, vil bruk av natur spille en viktig rolle i identitetsdannelsen. Dette gir stort potensial for \u00e5 anvende naturbruk som motivasjonsfaktor og fundament for videre l\u00e6ring i b\u00e5de produksjonsfag og naturfag. Kroppslig gjennom mestring av grunnleggende ferdigheter i bruk av natur, som sykling, sv\u00f8mming og langrenn eller snowboarding. Samtalene med v\u00e5re studenter og deres elever tyder p\u00e5 at det er forskjeller mellom barn som vokser opp p\u00e5 g\u00e5rd eller i tilknytning til annen naturbasert n\u00e6ringsvirksomhet og barn med annen oppvekstbakgrunn. Mens g\u00e5rdsbarna i st\u00f8rre grad oppdras til \u00e5 koble naturbruk med nytte og n\u00e6ring gjennom \u00e5 delta i g\u00e5rdsdriften, er det fritidsorientert naturopplevelse og familiehygge som preger erfaringene, ferdighetene og opplevelsene til barn med annen oppvekstbakgrunn. Mentalt gjennom de kunnskaper og forst\u00e5elsesm\u00e5ter som f\u00f8lger med bruken av natur og oppvekstbakgrunn. Odelsjenta p\u00e5 en g\u00e5rd med ridesenter har ofte et f\u00f8lelsesmessig fellesskap med byjentene p\u00e5 rideleir n\u00e5r det gjelder omsorg for og stell av hestene. Men gjennom oppveksten f\u00e5r hun gradvis en annen forst\u00e5else av ansvar og \u00f8konomi i forhold til virksomheten. Foreldrenes utdannelse viser seg ogs\u00e5 \u00e5 ha betydning for forholdet til natur. Blant unge som er aktivister eller har tillitsverv i milj\u00f8organisasjoner, er jenter med foreldre som er l\u00e6rere eller samfunnsvitere kraftig overrepresentert (Skogen 1999). Selv om de nyeste unders\u00f8kelsene viser at positive holdninger til naturopplevelse og bruk av natur er stabile inn i det nye \u00e5rtusen (Teigland 2000, Vorkinn m.fl. 2000), er det grunn til \u00e5 merke seg enkelte endringer. For det f\u00f8rste mener en \u00f8kende andel av ungdommer (15-24 \u00e5r), 27 %, at verdien av \u00e5 drive friluftsliv er sterkt overdrevet i Norge (Vorkinn m.fl. 2000: 42). Opplevelse og bruk av natur blir fjernere for mange i ungdomstida. Hvilken vei interessene utvikler seg, er ofte betinget av kjennetegn ved ungdomsmilj\u00f8ene eleven eller studenten har vanket i. N\u00e5r familie stiftes, synes det som fritidsorientert naturbruk igjen kommer i fokus. Generelt viser nordmenn for tiden stor og \u00f8kende kj\u00f8peglede n\u00e5r det gjelder \u00e5 skaffe barna ski, sk\u00f8yter, snow-racer, sykler og turutstyr (R\u00f8ed Larsen 2002). For det andre skjer en dreining av aktivitetene fra tradisjonelt til mer tilrettelagt friluftsliv. Det er vanskelig \u00e5 fastsl\u00e5 hvilken innflytelse disse endringene vil ha p\u00e5 lengre sikt og om ungdommene vil fastholde sine oppfatninger og vaner n\u00e5r de stifter familie. Teiglands unders\u00f8kelse viser imidlertid tydelig at verdier og handlingsm\u00f8nstre i forhold til bruk av natur som etableres i barndom og ungdom i stor grad varer livet ut. Verdier, holdninger og kunnskaper som formidles gjennom naturbruksutdanningen kan s\u00e5ledes ha stor betydning for seinere veivalg. Flere elever med innvandrerbakgrunn viser en annerledes holdning til naturopplevelse og naturbruk. Friluftslivet har sjelden noen betydningsfull plass i deres kultur, selv om det er unntak 6. Elevsamtaler med innvandrerelever viser at turopplevelsene med familie har relativt liten betydning. Interessen for natur er oftere begrunnet i vitebegj\u00e6r og oppfatninger om at 6 jfr. Pakistanere kj\u00f8rer ikke snekke og Pakistaner kj\u00f8rer snekke (Aftenposten 4. og 17. august 2002) 10\n\n\n\n11 naturvitenskap er nyttig. Andre elever med innvandrerbakgrunn viser liten interesse for naturfag og naturbruk. Stilt opp mot fremmede naturforst\u00e5elser hos elever med annen kulturell bakgrunn, framst\u00e5r norske ungdommers livshistorier knyttet til bruk av natur som variasjoner innenfor en nasjonal naturbrukskultur. Dette synliggj\u00f8r betydningen kulturelle verdier og handlingsm\u00f8nstre har for forholdet til natur og naturbruk. 4.4 Kultur en felles ramme for bruk og forst\u00e5else av natur Egne kulturelle tradisjoner oppleves ofte som naturlige og selvf\u00f8lgelige. F\u00f8rst n\u00e5r vi ser oss selv med andres \u00f8yne, blir det tydelig at egen kultur kan ha spesielle, kanskje s\u00e6re trekk. Sosialantropologen Long Litt Woons f\u00f8rste s\u00f8ndagstur som malaysisk utvekslingsstudent i Rogaland og Norge forteller om en utenforst\u00e5endes opplevelse av det norske tureventyret. Ferden gikk til Prekestolen ved Lysefjorden (Woon 1993). F\u00f8r vi dro, skiftet alle til noen gamle, velbrukte turkl\u00e6r. Denne uniformen m\u00e5tte jeg selvsagt l\u00e5ne. Jeg var glad for at ingen kjente i Malaysia kunne se meg, for antrekket var ikke akkurat elegant. Men dette var ikke det verste. Jeg var nemlig totalt uforberedt p\u00e5 at en tur kunne v\u00e6re s\u00e5 fysisk slitsom. Den varte i flere timer, i taktfast tempo. Vent litt\\! m\u00e5tte jeg stadig rope. Det siste jeg ville, var \u00e5 miste mitt f\u00f8lge i denne ville og barske naturen. Etter \u00e5 ha strevet lenge for \u00e5 komme oss opp, var det bare tid til litt appelsin og sjokolade, og noen bilder av utvekslingsstudenten ved stupet, f\u00f8r vi m\u00e5tte begynne den lange turen ned igjen. Jeg syntes ogs\u00e5 det var rart at alle gikk for seg selv, og at det ble sagt sv\u00e6rt lite under hele turen. Det lille som ble sagt, virket knapt og selvsagt (hvor klar luften var, hvor vakkert fjellet var p\u00e5 den tiden av \u00e5ret, og s\u00e5 videre). Det var med andre ord ingen stor sosial begivenhet, men alle virket likevel forn\u00f8yde. Jeg for min del var for sliten til \u00e5 protestere. Jeg m\u00e5tte samle all min konsentrasjon for \u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 ikke vrikke foten p\u00e5 den bratte steinstien. Etter mine begreper den gangen hadde en tur ingen verdier i seg selv. En tur i Malaysia foregikk nesten alltid i flatt terreng i bedagelig tempo, gjerne like f\u00f8r det ble m\u00f8rkt, mens luften var sval og behagelig. Da var man ferdig med dagens gj\u00f8rem\u00e5l og tok en tur sammen med gode venner, som man pratet, lo og slappet av sammen med. S\u00e5 gikk man gjerne til et popul\u00e6rt gatekj\u00f8kken for \u00e5 kj\u00f8pe s\u00f8tsaker eller andre spesialiteter. Da vi var kommet tilbake fra Prekestolen, ble jeg spurt om hva jeg syntes om turen. Utsikten var veldig fin, svarte jeg. Men turen var jo litt lang. Jeg tror mine venner ble litt skuffet over at jeg ikke var begeistret for de andre aspektene ved turen. Er det ikke godt \u00e5 v\u00e6re sliten? ble jeg spurt. Det var ikke noe poeng for meg \u00e5 g\u00e5 en tur som var s\u00e5 anstrengende helt frivillig. Hvordan kunne det v\u00e6re godt \u00e5 v\u00e6re sliten? Er det ikke godt \u00e5 f\u00e5 litt frisk luft? ble jeg spurt. Jeg skj\u00f8nte fremdeles ingenting. Det m\u00e5tte jo v\u00e6re enklere m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 frisk luft p\u00e5? Er det ikke godt \u00e5 v\u00e6re ute i naturen?, ble jeg spurt. Hva mente de n\u00e5? tenkte jeg. Turen var jo alt for strevsom til at man kunne sette pris p\u00e5 naturen\\! Det tok mange turer f\u00f8r jeg skj\u00f8nte at for nordmenn er det ikke plassen vi kommer fram til som er m\u00e5let eller poenget med en tur, men hele turen i seg selv. Men klimaks, 11\n\n\n\n12 eller den ekstatiske dimensjonen, n\u00e5r man ikke f\u00f8r vidda \u00e5pner seg etter en slitsom og lang motbakke. Og bel\u00f8nningen er den gode og varme f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re sliten. Det hele er om et renselsesritual, hvor tidligere synder mot kroppen blir renset bort. Det f\u00f8les godt b\u00e5de for kropp og sjel. Som bonus f\u00e5r man god samvittighet. Ved siden av \u00e5 synliggj\u00f8re kulturelle s\u00e6rtrekk ved det norske friluftslivet, forteller Woons historie om kulturens overordnete betydning for forst\u00e5elsen av naturbruk. For det f\u00f8rste illustrerer historien hvordan det fysiske m\u00f8tet med naturen forst\u00e5s og fortolkes p\u00e5 bakgrunn av tidligere turopplevelser. Riktignok er erfaringene og f\u00f8rforst\u00e5elsene til vertsfamilien og den malayiske studenten ganske ulike, men fellestrekket er at kulturen er forst\u00e5elsesramme. For det andre viser fortellingen at livshistorier, tross sin unike karakter, spinnes omkring tema, hendelser og verdier som er viktige i den kulturen der enkeltmenneskets liv folder seg ut. N\u00e5r livshistorier innen en kultur sammenliknes, viser det seg at individuelle betraktninger, fortellinger og opplevelser ofte framst\u00e5r som varianter av samme kulturelle forst\u00e5elsesm\u00e5ter og verdier Kultur og didaktikk Kultur gir b\u00e5de forst\u00e5elses- og handlingsm\u00f8nstre og vil derfor gi rammer for dannelse av identitet og for hva som er riktig, viktig og meningsfullt \u00e5 l\u00e6re. Pedagogen Jerome Bruner uttrykker det slik: For hvor mye et individ enn synes \u00e5 operere p\u00e5 egen h\u00e5nd n\u00e5r det skaper mening, kan ingen gj\u00f8re det uten kulturens symbolsystemer. Selv om kulturen er menneskeskapt, b\u00e5de former den og gj\u00f8r det mulig for den spesifikke menneskelige bevissthet \u00e5 fungere. Ut fra dette synet er det \u00e5 l\u00e6re og tenke alltid situert innenfor kulturelle rammer og alltid avhengig av \u00e5 bruke kulturelle ressurser. (Bruner 1997, s. 38) I didaktikk relatert til naturbruk og naturfag har kulturell f\u00f8rforst\u00e5else f\u00f8rst og fremst v\u00e6rt knyttet til forholdet mellom fagkunnskap og hverdagsforestillinger. I naturfagets didaktikk er Sj\u00f8berg (1998) opptatt av \u00e5 legge til rette for at feiloppfatninger i hverdagsforestillinger skal erstattes av korrekt naturvitenskapelig kunnskap. Det hevdes at det kan v\u00e6re problematisk \u00e5 ta utgangspunkt i elevenes forestillinger, for det f\u00f8rste fordi elevene til dels har meget forskjellige perspektiver og forst\u00e5elsem\u00e5ter, for det andre fordi elevenes forestillinger ofte er av en slik art at de ikke kan forbedres, modifiseres eller utdypes i retning av den viten skolen skal formidle. Den pedagogiske utfordringen blir n\u00e6rmest \u00e5 f\u00e5 elevene til \u00e5 kvitte seg med de forestillingene de har\\! (Sj\u00f8berg 1998, s. 317) Det er diskutabelt om dette er en egnet didaktisk tiln\u00e6rming for \u00e5 komme i dialog med elevens livsverden og livsverdier eller den kulturelle f\u00f8rforst\u00e5else eleven tenker og handler ut fra. Vil p\u00e5peking av feiloppfatninger v\u00e6re et godt utgangspunktet for \u00e5 stimulere til den andres l\u00e6ring og endring av oppfatninger? Respekt og ydmykhet for den andres kulturelle bakgrunn og medf\u00f8lgende hverdagsforestillinger og verdier kan skape st\u00f8rre rom for tilegnelse av ny kunnskap i en sosial og kulturell sammenheng. N\u00e5r det gjelder naturbruksdidaktikken, er denne ikke bare fagorientert, men ogs\u00e5 yrkesrettet og virksomhetsrettet. Dette inneb\u00e6rer noe mindre oppmerksomhet om hva som er korrekt vitenskapelig kunnskap. Dersom feiloppfatninger f\u00f8rer til \u00f8kt risiko for yrkesut\u00f8veren, d\u00e5rligere kvalitet p\u00e5 produserte varer og tjenester eller nedsatt effektivitet i produksjonen, blir 12\n\n\n\n13 det en didaktisk oppgave \u00e5 legge til rette for at oppfatningene justeres. Men dersom gale hverdagsforestillinger ikke har noen innvirkning p\u00e5 slike forhold, er det et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l om det b\u00f8r v\u00e6re en prioritert oppgave \u00e5 rydde av veien slike forestillinger. De didaktiske tiln\u00e6rmingene til naturbruk og naturfag som er utviklet ved PPU p\u00e5 NLH har ikke hatt som overordnet m\u00e5l \u00e5 erstatte feiloppfatninger i hverdagsforestillinger med korrekt kunnskap. Her har oppmerksomheten v\u00e6rt rettet mot \u00e5 utvikle forst\u00e5elsen av bruken av natur i konkrete virksomheter. Naturbruksdidaktikken har blant annet tatt utgangspunkt i analyser av hensiktene med og meningene i ut\u00f8velsen av virksomhetene, se for eksempel kapittel 6. Dessuten har det v\u00e6rt et siktem\u00e5l ved PPU p\u00e5 NLH \u00e5 v\u00e6re \u00e5pne for verdien til og egenarten av de ulike kulturelle forst\u00e5elsesm\u00e5ter som m\u00f8tes i ut\u00f8velsen av virksomhetene i naturbruk uten p\u00e5 forh\u00e5nd \u00e5 forutsette en rangordning av forst\u00e5elsesm\u00e5ter ut fra vurderinger av korrekthet eller feilaktighet. Naturbruksdidaktikk som legger til rette for l\u00e6ring i m\u00f8tet mellom kunnskapstradisjoner og livsverdener, forutsetter kulturforst\u00e5else og kulturkunnskap av flere \u00e5rsaker: Fordi l\u00e6ring generelt skjer p\u00e5 basis av en kulturell f\u00f8rforst\u00e5else Fordi bruk av natur skjer og f\u00e5r mening i kulturelle sammenhenger Fordi tilretteleggelse for l\u00e6ring i naturbruk tar utgangspunkt i kunnskapsforst\u00e5elser som er kulturelt betinget Fordi elevens motivasjon for l\u00e6ring bygger p\u00e5 den kulturelle bakgrunn som har bidratt til \u00e5 skape elevens identitet. For \u00e5 kunne anvende kulturfaglig kunnskap i utforming av naturbruksdidaktikk er det viktig \u00e5 kjenne til hvordan kulturforst\u00e5elsene fungerer i hverdagslivet og i skolesituasjonen. I de f\u00f8lgende underkapitler vil jeg derfor ta for meg f\u00f8lgende tema: Forholdet mellom bevisst og ubevisst kulturell forst\u00e5else Forholdet mellom ulike kulturelle forst\u00e5elsesm\u00e5ter og handlingsm\u00f8nstre blant nordmenn Forholdet mellom fagkultur og hverdagens naturbruk Betydningen av kulturelle endringsprosesser Bevisst og ubevisst kulturell forst\u00e5else N\u00e5r jeg spurte sommerturistene p\u00e5 Jomfruland om den viktigste kvaliteten ved \u00e5 feriere p\u00e5 denne \u00f8ya, svarte flertallet at ferien p\u00e5 Jomfruland ga dem fred og ro. De kunne godt begrunne hvorfor de opplevde fred og ro p\u00e5 \u00f8ya - \u00e5rsakene kunne v\u00e6re frav\u00e6ret av biler, n\u00e6rheten til havet, avtalefrie dager eller turene gjennom \u00f8yas naturomr\u00e5der. Ingen av sommergjestene kom med noen begrunnelse av hvorfor fred og ro var attr\u00e5verdig, det var en selvf\u00f8lge. En iransk venn av meg fra Teheran klaget imidlertid over at det var s\u00e5 stille og langt mellom folk p\u00e5 \u00f8ya. Det var vanskelig for ham \u00e5 forst\u00e5 at noen ville bruke ferien sin der og direkte uforst\u00e5elig at noen kunne holde ut \u00e5 bo der om vinteren. Eksemplet viser b\u00e5de at de norske sommergjestene tar det positive ved fred og ro i ferien som noe gitt, og at fred og ro slett ikke er like attraktivt for en byborger fra Iran. P\u00e5 samme m\u00e5te viser fortellingen om Prekestolturen at vertsfamilien tar de kvaliteter som verdsettes ved turen 13\n\n\n\n14 som selvf\u00f8lgelige og gitte. Denne typen kulturm\u00f8ter kan \u00f8ke bevisstheten om sider ved norsk kulturell forst\u00e5else som ofte befinner seg p\u00e5 et ubevisst plan. I det f\u00f8lgende vil jeg anvende studier av elgjakt for \u00e5 illustrere forholdet mellom bevisst og ubevisst kulturell forst\u00e5else i norsk naturbruk. \"Vi jakter for jaktens skyld og ikke for kj\u00f8ttets.\" Elgjakten i Sverige er beskrevet og analysert av sosialantropologen Ann Kristin Ekman (1991). Et norsk forskningsprosjekt bekrefter de innsikter Ekman presenterer (Brottveit og Aagedal 1999). I tr\u00e5d med Ekman vil jeg trekke fram tre idealer som feires ved elgjakten. Likhet B\u00e5de Ekman og de norske samfunnsviterne betoner at alle blir betraktet som likemenn under jakten - uansett om man er sentralbanksjef, bonde eller saksbehandler i Fylkesmannens milj\u00f8vernavdeling. Statusforskjeller nedtones fullstendig under jakten. Det er et poeng \u00e5 vise at man har r\u00f8tter i samme lokalsamfunn og med dette er likestilt under ritualet. Den ulike fordeling av kj\u00f8ttet mellom jaktdeltakerne er et faktum som ikke skal taes opp fordi dette ville bringe oppmerksomhet om at jaktdeltakerne har ulik status. Jakten er preget av kollektiv atferd, der i det minste mennene bor primitivt, gjerne med samlinger omkring kaffekanna over leirb\u00e5let. Et moderne forhold til tid m\u00e5 legges til side i f\u00f8lge de norske forskerne. Klokka kastes og man bruker den tid som er n\u00f8dvendig. \u00c5 ville bruke tid p\u00e5 det sosiale viser at man verdsetter fellesskapet i jaktlaget. Fordeling av oppgaver under jakten skjuler konflikter og motsetninger. D\u00e5rlige og \"uvillige\" skyttere plasseres der det er lite elg. Organisasjonen av jakten preges gjerne av et fast m\u00f8nster om repeteres, der alle kjenner sin plass. Motsetninger mellom gamle og unge og grunneiere og jordl\u00f8se skjules i denne rituelle formen. Forvaltning av naturen N\u00f8ysomhet, flittighet og forvaltertankegang er sosiale verdier som betones under elgjakten i f\u00f8lge Ekman. \"Bruka v\u00e4l vad dig givits\" gjelder ikke bare synet p\u00e5 jorden, men ogs\u00e5 skog, vilt, sm\u00e5industri og h\u00e5ndverk. Elgjakten fokuserer p\u00e5 prinsippet om reproduserbar h\u00f8sting, at du ikke skal h\u00f8ste mer enn at du kan ta minst like mye elg ut neste \u00e5r og om 10 \u00e5r. Gjennom at de unge bringes inn som deltakere i elgjakten, overf\u00f8res kompetansen til de som skal overta tradisjonen. Fair play Ekman poengterer at bildet av elgen som har mulighet til \u00e5 slippe unna betones sterkt i jakthistorier og i jegernes ideelle forestillinger. De norske sosiologenes beskrivelse av klappjakten, der kvinner og barn g\u00e5r en hoiende manngard og jager elgen mot de mannlige jegerne minner lite om fair play. Man taler ogs\u00e5 mindre om at jaktlagene etterhvert har f\u00e5tt store kvoter i forhold til for et par generasjoner tilbake for \u00e5 unng\u00e5 bestands\u00f8kning. Klappjakt og nedslakting forbindes ikke med fair play. Det legges \u00e6re i felle dyret p\u00e5 en flott m\u00e5te, med skuddene p\u00e5 rett plass. Direktoratet for naturforvaltning oppmuntrer til nedskyting av en viss andel kalver for \u00e5 regulere bestanden, noe som bryter med forestillingene om fair play. Det er ogs\u00e5 en nervep\u00e5kjenning \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 at 14\n\n\n\n15 en skutt kalv kan skrike p\u00e5 moren, og erfare at moren vender tilbake til stedet lenge etterp\u00e5 og grynter etter kalven sin. Kulturell forst\u00e5else kan sammenliknes med et isfjell i havet, der den bevisste delen av kulturen er synlig over vannflaten mens den ubevisste delen av kulturen er usynlig og ligger under vannflaten. Den bevisste delen av kulturen synliggj\u00f8res gjennom selve handlingen, hva som skjer. Organiseringen av jakten viser hvordan en sosial gruppe utvikler konkrete rutiner for \u00e5 forst\u00e5 et fenomen/problem - elgjakten, og skaper prosedyrer for hvordan man skal forholde seg til fenomenet/l\u00f8se problemet - fastlagte roller og normer for hvordan jakten skal utf\u00f8res. Under vannflaten, som begrunnelse for jaktens organisering, ligger sosiale verdier som likhet, forvaltertankegang og fair play. Disse verdiene er som regel uutalte og ofte ogs\u00e5 ubevisste. N\u00e5r den faktiske jakten skurrer i forhold til disse verdiene, blir motsetninger og avvik p\u00e5 forskjellig vis nedtonet, men i liten grad debattert \u00e5pent. Jaktas karakter av nedslakting omtales n\u00f8dig, fordi elgen symboliserer styrke, mot og maskulinitet. Bildet av elg i solnedgang som dras fram av kitsch-forskere, har en videre betydning enn \u00e5 v\u00e6re et tidsbilde av stua til eldre b\u00f8nder. Elg i solnedgang med stort gevir er symbol p\u00e5 det mannlige, stolte frihetss\u00f8kende dyr - et verdi- og meningsladet bilde der den norske natur og mannlighet feires. Den identitetsskapende virkningen av elgjakten i bygdesamfunn kan f\u00f8res tilbake til jaktas feiring av felles sosiale verdier. Verdiene spilles ut i et fast rituale med klart definerte roller og normer i et forutsigbart forl\u00f8p som kan gjentas \u00e5r etter \u00e5r. Oppl\u00e6ring i jakt og fangst inng\u00e5r som del av videreg\u00e5ende utdanning i naturbruk, og det er ogs\u00e5 vanlig \u00e5 tilby kurs og oppl\u00e6ring i forhold til jegerpr\u00f8ven. N\u00e5r det skal tilrettelegges for l\u00e6ring, er det viktig \u00e5 kjenne til elevenes verdigrunnlag for \u00e5 forst\u00e5 deres motivasjon eller manglende motivasjon for jakten. I bygdemilj\u00f8ene har jakten v\u00e6rt koblet til oppl\u00e6ring fra far til s\u00f8nn med utgangspunkt i mesterl\u00e6re, til innl\u00e6ring av forvaltertankegang og til innvielse i mannskulturen. Deltakelse i jakta kan ogs\u00e5 gi en direkte aksept for innflyttere i bygda. Den nye soknepresten i Drangedal fikk en pangstart da han i sin f\u00f8rste jakt felte en storokse. De seinere \u00e5ra har noen yngre kvinner krevd plass i elgjakta. Det synes som om dette gir disse kvinnene \u00f8kt status og respekt (Homleid Lohne 1996). Fremdeles er jakta likevel en aktivitet for menn. Blant elevene i videreg\u00e5ende utdanning vil det kunne v\u00e6re forskjeller i motivasjon og l\u00e6reforutsetninger avhengig om eleven kommer fra by eller bygd, om eleven er oppvokst p\u00e5 g\u00e5rd med jakttradisjon eller p\u00e5 boligfeltet i tettstedet, om eleven velger utdannelsen i naturbruk ut fra omsorg for hest og sm\u00e5dyr eller ut fra landbruksbakgrunn og om eleven er gutt eller jente. Verdigrunnlaget er bare delvis uttalt og bevisst. Kjennskap til ulike elevgruppers l\u00e6reforutsetninger i form av kulturelt verdigrunnlag er n\u00f8dvendig for \u00e5 utvikle l\u00e6ringsopplegg som kan motivere b\u00e5de gutten med felleskj\u00f8pscap og snus og hestejenta. Tema som er viktige i en kultur, oppfattes gjerne som selvf\u00f8lgelige og gitte i fellesskapet. I og med at norsk kultur gjerne forbindes med naturbruk (Krogh 1995), er det en utfordring for naturbruksdidaktikken \u00e5 kartlegge og klargj\u00f8re kulturelle begrunnelser for bruk av natur. B\u00e5de for \u00e5 forst\u00e5 elevene bedre, for \u00e5 forst\u00e5 samfunnsmessige forventninger og krav og for at l\u00e6reren skal bli mer bevisst sine egne verdier. 15\n\n\n\n16 4.4.3 Ulike kulturelle forst\u00e5elsesm\u00e5ter og handlingsm\u00f8nstre blant nordmenn Elgjakteksemplet illustrerer at det er kulturelle forskjeller knyttet til naturbruk innen norsk kultur. Forskjellene kan v\u00e6re knyttet til at eleven har bakgrunn i ulike livsformer. Om elevens foreldre er l\u00e6rere og oppveksten har v\u00e6rt i Lillehammer vil kunne gi en annen livsform enn oppvekst p\u00e5 g\u00e5rd i Gausdal. Men det vil ogs\u00e5 v\u00e6re regionale og lokale forskjeller innen samme livsform, for eksempel om oppveksten har skjedd p\u00e5 g\u00e5rd i Gausdal eller p\u00e5 J\u00e6ren. I det f\u00f8lgende vil jeg illustrere slike livsformsforskjeller og lokale kulturelle variasjoner. Sosialantropologer omtaler ofte norsk kultur som felles referanseramme, men dette gjelder ikke sommergjestenes oppfatning av hva som gir fred og ro p\u00e5 Jomfruland. Campingturistene var orientert mot uh\u00f8ytidelig samv\u00e6r med gode venner, enten p\u00e5 felles bade- eller fisketur eller med grillmat og \u00f8l eller kaker og kaffe ved campingbordet. Hytteturistene var p\u00e5takelig mer individuelt orientert om sine hobbyer - de kunne v\u00e6re lidenskapelige sportsfiskere, ivrige lokalhistorikere, hobbybotanikere, smykkesteinslipere, akvarellmalere, treningsnarkomane eller opptatt av meditasjon i skogen eller p\u00e5 havet. Camping- og hytteturistene kan betraktes som representanter for forskjellige livsformer kjennetegnet av s\u00e6regne forst\u00e5elsesm\u00e5ter og handlingsm\u00f8nstre knyttet til naturbruk. Felles for sommergjestene er at naturbruken som regel er knyttet til rekreasjon, men historien om elgjakta tyder p\u00e5 at det ogs\u00e5 er sammenheng mellom livsform og yrkesut\u00f8velse. Nedenfor gis eksempler p\u00e5 felles underliggende verdier i norsk landbruk. I hovedtrekk kjennetegnes norsk landbruk av relativt sm\u00e5, selveide driftsenheter, spesielt i fjord- og fjellbygder, men ogs\u00e5 i store deler av landet for \u00f8vrig. Dette har f\u00f8rt til at b\u00f8ndene har m\u00e5ttet basere seg p\u00e5 yrkeskombinasjoner og mangesysleri for \u00e5 sikre inntektene. De har hatt mange bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5, men har beholdt sin selvstendighet. Det har v\u00e6rt deres eget ansvar og ogs\u00e5 deres stolthet \u00e5 kunne skape seg et utkomme gjennom egen virksomhet, enten dette skjer som en kombinasjon mellom g\u00e5rdsdrift og annen selvstendig virksomhet eller mellom g\u00e5rdsdrift og l\u00f8nnsarbeid. Norske b\u00f8nder kan betraktes som representanter for en selvstendig livsform. For \u00e5 kunne drive g\u00e5rden tilfredsstillende forutsettes det at bonden har en egen verdiorientering, en verdiorientering vi i grove trekk gjenfinner over hele landet. Selvstendighet m\u00e5 til for \u00e5 kunne drive g\u00e5rden slik at den gir god nok inntjening. Gjennom \u00e5 gj\u00f8re gode dagsverk sikres resultatet. I onnene holder det ikke \u00e5 jobbe fra ni til fire. Det krever ogs\u00e5 selvstendighet for \u00e5 planlegge driften slik at inntektene blir st\u00f8rre enn utgiftene. Friheten ved \u00e5 selv v\u00e6re ansvarlig for driften framheves som et gode blant mange b\u00f8nder. Vektleggingen av selvstendighet er ogs\u00e5 knyttet til l\u00f8sningen av fellesoppgaver. Gjennom egenorganisert dugnad tas ansvar for \u00e5 l\u00f8se fellesoppgaver som storsamfunnet ikke tar seg av. Tradisjonelt har b\u00f8ndene ogs\u00e5 drevet med utstrakt bytte av tjenester for \u00e5 utf\u00f8re oppgaver de selv ikke har kompetanse eller kapasitet til \u00e5 greie. Forvaltertankegangen er knyttet til prinsippet om reproduserbar h\u00f8sting. Du skal ta ut s\u00e5 mye av jorda eller skogen at du kan ta ut like mye eller mer om ett \u00e5r, 10 \u00e5r eller 50 \u00e5r. Denne sosiale verdien kan ogs\u00e5 uttrykkes gjennom leveregelen: Du skal overlate g\u00e5rden i minst like god stand eller hevd til neste generasjon som da du overtok selv. Forvaltertankegangen inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at man ser p\u00e5 innmark og utmark med nyttebriller og bruker g\u00e5rdens ressurser med arbeidshansker. Bonden skal ikke la noen ressurser ligge \u00f8de og v\u00e6re ubrukt. Ulike bruksmuligheter vurderes kontinuerlig for \u00e5 sikre at g\u00e5rden skal kunne gi et tilfredsstillende utkomme. 16\n\n\n\n17 Kyndighet. Bonden er spesialist i framstilling av jordbruksprodukter og m\u00e5 i praksis vise bred jordbruksfaglig kyndighet for \u00e5 mestre den komplekse og unike driftssituasjonen som gjelder p\u00e5 det enkelte gardsbruk. Praktiske ferdigheter og kyndighet i g\u00e5rdsdrift gir status og respekt i produsentmilj\u00f8et. Det \u00e5 kunne noe skikkelig, \u00e5 kunne ut\u00f8ve erfaringsbaserte ferdigheter er ogs\u00e5 grunnleggende for selvf\u00f8lelse og identitet. Eiendomstilknytning. Norske b\u00f8nder er ofte vokst opp p\u00e5 g\u00e5rden sin og blitt kyndige gjennom \u00e5 drive eiendommen i lag med foreldre eller andre n\u00e6re slektninger. Det er gjerne klebet en utpreget slektsidentitet til norske gardsbruk. En Telemarking sa til meg at det var som om alle gravst\u00f8ttene p\u00e5 kirkeg\u00e5rden i den lille bygda reiste seg og vurderte ham kritisk i det han bestemte seg for \u00e5 overta farsg\u00e5rden. En konkret landbrukseiendom er ogs\u00e5 et n\u00f8dvendig middel for \u00e5 kunne realisere en selvstendig livsform i landbruket. Produksjonsorientering. Mennesket lever ikke av br\u00f8d alene, men de fleste trenger et levebr\u00f8d for \u00e5 overleve. P\u00e5 tross av at staten bidrar til \u00e5 sikre norske b\u00f8nders levebr\u00f8d gjennom landbruksoverf\u00f8ringene, kan ikke b\u00f8ndene leve av produksjonsuavhengige tilskudd alene. Inntjeningen er avhengig av produksjonsvolum og av at kostnadene ved produksjonen st\u00e5r i et fornuftig forhold til salgsprisen for landbruksproduktene. B\u00f8nder med begrensete arealressurser opplever at de m\u00e5 drive stadig hardere for \u00e5 skaffe seg et godt nok utkomme dersom de har g\u00e5rden som hovedinntektskilde. Produksjonsorienteringen kan s\u00e5ledes komme i konflikt med forvalterholdningen. Opplevelsen av \u00e5 v\u00e6re i klemme mellom milj\u00f8- og effektivitetskrav preger mange uttalelser fra dagens b\u00f8nder. Under felles verdier og tilpasninger finnes lokale variasjoner, mellom regioner og ogs\u00e5 innen det enkelte dalf\u00f8re. Forskjeller i naturgitte forhold for landbruksdrift og lokalsamfunnets historie kan gi ulike vinklinger p\u00e5 den selvstendige livsform. J\u00e6ren og Gausdal kan tjene som eksempler (Vedeld 1998). B\u00f8ndene i Gausdal kan karakteriseres av ordtaket Ei l\u00e6rerinne (som gardkjerring) er (like mye verdt) som ti kyr. J\u00e6rbonden kan assosieres med han som har oppfylt produksjonskvoten for alle husdyrslag og fortvilet, men likevel intenst engasjert henvender seg til forskeren med sp\u00f8rsm\u00e5let: Ka ska me no gjera? Andre historisk betingete forskjeller i den selvstendige livsform kan v\u00e6re ha \u00e5rsak i etniske forskjeller, for eksempel mellom s\u00f8rsamer og b\u00f8nder i Nord-Tr\u00f8ndelag, eller ulike kj\u00f8nnsroller. Den selvstendige livsform i landbruket kan s\u00e5ledes betraktes som en tilpasning til overordnete rammevilk\u00e5r i samfunnet, til naturgitte forhold og til de lokale historiske s\u00e6rpreg. Innen en livsform oppfattes eget verdigrunnlag og egne forst\u00e5elsesm\u00e5ter og handlingsm\u00f8nstre gjerne som selvf\u00f8lgelige, sanne og riktige. Andre grupper blir ofte vurdert ut fra verdier og forst\u00e5elsesm\u00e5ter i ens egen livsform. \u00c5rsaken til uenigheter og konflikter kan forklares med at de andre ikke har riktige forst\u00e5elsesm\u00e5ter, at de ikke har sett lyset, eller at deres verdier b\u00f8r vike for det som er egentlig er mest verdifullt. Vern av naturomr\u00e5der og rovdyrpolitikken er sterkt preget av slike livsformskonflikter 7. Ulik livsformstilknytning vil ogs\u00e5 kunne f\u00f8re til ulik motivasjon for l\u00e6ring. En PPU-student karakteriserte sin mannlige elevgruppe fra et dalf\u00f8re som ensidig fokusert p\u00e5 traktor, motorsag, lefse og kuk. Kulturell bakgrunn former elevenes l\u00e6reforutsetninger. Men det er ogs\u00e5 viktig for l\u00e6reren \u00e5 reflektere over egen livsform og kulturell bakgrunn fra sin utdanning for \u00e5 kunne analysere og vurdere farging av og vinklinger p\u00e5 egne undervisningsopplegg. 7 En grundig innf\u00f8ring i livsformsforskjeller relatert til naturbruk finnes i heftet Kulturforskjeller, yrkesverdier og naturbrukskonflikter (Krogh 2003) 17\n\n\n\n\n\n\n\n20 Den sterke vektleggingen av arbeidets identitetsgivende og selvrealiserende betydning er et resultat av nye og raske kulturelle endringsprosesser. Endringene skaper kulturforskjeller mellom eldre og yngre samfunnsmedlemmer, men ogs\u00e5 mellom produksjonsorienterte verdier og kunnskaper i landbruksn\u00e6ringen og naturbruksutdanningen p\u00e5 den ene siden og verdiene og motivasjonen til identitetsorienterte elever ved og mulige s\u00f8kere til naturbruksutdanning p\u00e5 den andre siden. I tillegg reises en utfordring for yrkesdidaktisk tenkning som prim\u00e6rt har hatt fokus p\u00e5 hvilke kvalifikasjoner som er viktig for yrkesut\u00f8velse og p\u00e5 kvalitetskrav knyttet til produksjonen. N\u00e5 m\u00e5 didaktikken ogs\u00e5 innrettes mot kvalitetskrav som ut\u00f8veren setter til yrket - kvalitetskrav knyttet til selvrealisering av ulik art. Nye problemstillinger i yrkesdidaktikken blir \u00e5 kartlegge hvilke former for selvrealisering de forskjellige yrker og arbeidsoppgaver innen naturbruk og andre profesjoner kan og ikke kan gi mulighet for. Kulturelle endringsprosesser inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at ettersp\u00f8rselen etter varer og tjenester endres. Dersom yrkenes funksjoner forandres, oppst\u00e5r samtidig behov for \u00e5 endre yrkene som st\u00e5r bak produksjonen, jfr. kapittel 5. N\u00e5r samfunnets endringstakt er h\u00f8y, og det kan hevdes at endringstakten aldri har v\u00e6rt h\u00f8yere enn i dag, er det viktig at utvikling og videreutvikling av yrkesdidaktikken bygger p\u00e5 kjennskap til kulturelle endringsprosesser. Ellers risikerer man \u00e5 utvikle en yrkesdidaktikk for g\u00e5rsdagens n\u00e6ringsvirksomhet. Dessuten er det fare for at ungdom, som tar endringene p\u00e5 pulsen, vil finne yrkesoppl\u00e6ringen irrelevant og uaktuell. 4.5 Oppsummering I og med at utforming av identitet har blitt et hovedtema b\u00e5de for ungdommer og i samfunnet for \u00f8vrig, b\u00f8r utforming og videreutvikling av naturbrukets yrkesdidaktikk ta utgangspunkt i ungdommer identitetsbehov, hva slags identitet bruk av natur kan gi generelt og hvilken rolle ulike virksomheter i naturbruk har i kulturen og samfunnet. Et hovedbudskap er at \u00f8kt bevissthet om kulturelle forst\u00e5elsesm\u00e5ter og handlingsm\u00f8nstre kan v\u00e6re nyttig for naturbruksdidaktikken. Bruk av natur er et meget sentralt tema i norsk kultur. Likevel er det b\u00e5de kulturforskjeller og konflikter mellom livsformer og kunnskapstradisjoner innen v\u00e5r kulturtradisjon. Med omfattende og raske kulturelle endringsprosesser skapes ogs\u00e5 forskjeller mellom ungdomskulturen og etablerte verdier og kunnskaper. Kulturkunnskap er n\u00f8dvendig for \u00e5 skape gode arenaer for m\u00f8ter mellom forskjellige kunnskapstradisjoner og livsverdener og for \u00e5 justere fag og didaktikk i forhold til kulturer og samfunn med h\u00f8y endringstakt. \u00c5 \u00f8ke elevenes bevissthet om kulturenes betydning kan bidra til \u00e5 utvikle deres orienteringsevne, noe de har stort behov for. Bruk av natur har stort potensial i forhold til utvikling av orienteringsevne og utvikling av yrkeskvalifikasjoner. En viktig utfordring er \u00e5 synliggj\u00f8re og realisere dette potensialet i didaktikken og i aktuelle utdanningsveier. Mange forbinder imidlertid n\u00e6ringsorientert bruk av natur med fortid, slit og d\u00e5rlig \u00f8konomi som en del av industrisamfunnet utg\u00e5tt p\u00e5 dato. Derfor er det viktig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ynene opp for mulighetene for bruk av natur i identitetssamfunnet. 20\n\n\n\n Vi jobber med 7 fagomr\u00e5der i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagomr\u00e5dene har vi i Espira egne spirer til. For \u00e5 sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - f\u00e5 en positiv selvoppfatning\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ba190d5-dada-4bc9-ab26-c7ccf7b9936d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Kan-forebygge-spedbarnsdod-259117b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:29:06Z", "text": "# \\- Kan forebygge spedbarnsd\u00f8d\n\nPeder Ottosen\n\nOppdatert: 15.okt.2011 22:49\n\nPublisert: 16.apr.2009 17:35\n\n  - \n    \n     En arbeidsgruppe mener at spedbarnsd\u00f8d kan forebygges ved \u00e5 utvide testingen av nyf\u00f8dte barn.  FOTO: ILLUSTRASJONSBERIT ROALD/SCANPIX \n\nEn arbeidsgruppe foresl\u00e5r at nyf\u00f8dte barn skal tilbys screening for 23 ulike tilstander. I dag sjekkes det bare for to.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Vi kan forebygge plutselig barned\u00f8d, sier professor Arvid Heinberg til Dagens Medisin.\n\nHeinberg er leder for arbeidsgruppen som n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 teste nyf\u00f8dte barn for 23 ulike tilstander. Utvidet screening vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 avdekke 50 til 60 syke spedbarn i \u00e5ret. Dette er en dramatisk \u00f8kning sammenliknet med de 20 til 25 tilfellene som p\u00e5vises med dagens ordning.\n\nDen s\u00e5kalte screeningen utf\u00f8res ved \u00e5 ta en blodpr\u00f8ve av et nyf\u00f8dt barn. Deretter velges det mark\u00f8rer for hvilke sykdommer barnet skal sjekkes for.\n\n**- Ved \u00e5 screene barna for disse sykdommene kan vi forebygge d\u00f8d, psykisk utviklingshemming og skader p\u00e5 forskjellige organer. Enkelte av sykdommene har plutselig spedbarnsd\u00f8d som f\u00f8rste symptom, sier Heiberg.**\n\nSaken skal n\u00e5 vurderes i Nasjonalt r\u00e5d for kvalitet og prioritering i helsevesenet, f\u00f8r Helsedirektoratet kommer med et r\u00e5d til Helse- og omsorgsdepartementet.\n\nArbeidsgruppen som n\u00e5 legger frem forslaget ble nedsatt av Helsedirektoratet i mai 2008. Oppdraget var \u00e5 vurdere nyf\u00f8dtscreeningen i Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfeb6b20-7c68-4874-8e9d-54ed312e61d4"}
+{"url": "http://www.dagbladet.no/2009/10/30/kjendis/x_factor/tv_og_medier/jan_fredrik_karlsen/mira_craig/8813585/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:36Z", "text": "\n\n## \\- Jeg skal ta Norge med storm\n\nRikke ble stemt ut av sin egen mentor.\n\n30\\. oktober 2009 kl. 22.49\n\n# L\u00f8rdag er selve Lotto-dagen og det er hele 14 mill. i potten\n\n||| (Dagbladet): Rikke Lie (23) er ute av X Factor, etter \u00e5 ha v\u00e6rt i sangduell med Lise M\u00e6land.\n\nRikke sang The Cardigans-l\u00e5ta \"Lovefool\".\n\nBegge har hatt Peter Peters som mentor, og det er hans f\u00f8rste deltaker som ryker ut av programmet. Paradoksalt nok var det Peters selv som m\u00e5tte avgj\u00f8re hvem av de to han ville ha med videre.\n\n**- Jeg tror den ene jenta er klar til \u00e5 g\u00e5 ut i verden med en gang, mens den andre trenger litt mer tid. Derfor m\u00e5 jeg velge Lise, sa Peter Peters og sendte Rikke hjem.**\n\n**Stum av skuffelse**  \nDa Dagbladet m\u00f8ter Rikke etter den t\u00f8ffe beskjeden har hun problemer med \u00e5 f\u00e5 fram et ord.\n\n**- Jeg hadde det p\u00e5 magef\u00f8lelsen, sier hun til slutt.**\n\n\\- Det gj\u00f8r utrolig vondt at denne reisa er slutt. Jeg har s\u00e5 mye jeg ikke har f\u00e5tt vist. Jeg h\u00e5per det sitter noen der ute som har sett meg og liker sangene mine og stilen min, selv om dette eventyret er slutt. N\u00e5 skal jeg ta Norge med storm, sier Rikke til Dagbladet.\n\n\n\nOg der hennes skuffelse var stor, var Lises glede over \u00e5 ha f\u00e5tt Peters' tillitt tilsvarende stor. Hun ville likevel ikke v\u00e6rt overrasket om hun hadde r\u00f8ket ut.\n\n**- Jeg er kanskje litt tilbakeholden som person. Jeg er ikke ei jente som gr\u00e5ter og hyler mye, og det har kanskje gjort at jeg har f\u00e5tt litt mindre TV-tid.**\n\n\\- Men jeg h\u00e5per jeg kan sl\u00e5 gjennom bare ved \u00e5 v\u00e6re meg selv, sier hun.\n\n**- Helt jalla**  \nDet var en tydelig beveget Peters som hadde sendt hjem sin egen deltaker.\n\n**- Det var helt jalla \u00e5 gj\u00f8re dette. Rikke hadde fortjent \u00e5 v\u00e6re en av vinnerkandidatene, sier han.**\n\n*- Hvorfor stemte du henne ut da?*\n\n\\- Fordi hun sto ved siden av en av vinnerkandidatene, som trenger litt mer tid i programmet, sier han.\n\n\n\n\\- Rikke er klar, jeg tror hun kommer til \u00e5 gj\u00f8re en bra karriere - hun fortjener absolutt det, fortsetter han.\n\n**- Alt satt**  \nEn av kveldens gladeste var Mira Craig. Hun har allerede mistet to av sine grupper, og lettelsen var stor da begge de gjenv\u00e6rende gikk videre.\n\nForrige uke kranglet hun med Jan Fredrik Karlsen, og klaget p\u00e5 d\u00e5rlige tilbakemeldinger, mens dommerkollegaen var full av lovord denne gangen.\n\n**- Hva i alle dager har du gjort, Mira. Dere synger d\u00f8dsfett, koreografien er bra. Shackles er tilbake\\!, sa Jan Fredrik Karlsen.  \n**\u00a0  \n\\- Jeg hadde tenkt p\u00e5 \"Survivor\"-l\u00e5ta ei stund, og den passet perfekt n\u00e5. Alt satt i kveld, sier Craig.\n\n*- Har du og Karlsen kranglet mye i uka som gikk?*\n\n\\- Neida, det var forrige uke - denne uka har vi hatt det bra. Ingen av oss er langsinte, sier hun og ler.  \n\n\n\n# Vendela Kirsebom i strupen p\u00e5 politisk parti: - Forkastelig\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22b322e1-6aba-45ef-9daf-ece6ae6009d5"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-reddet-idet-baten-sank-182952b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:14:40Z", "text": "# Mann reddet idet b\u00e5ten sank\n\nOppdatert: 12.okt.2011 23:25\n\nPublisert: 26.jun.2011 08:00\n\n  \nEn mann i 50-\u00e5rene slapp med skrekken da fritidsb\u00e5ten hans sank vest av Karm\u00f8y i Rogaland natt til s\u00f8ndag.\n\u2013 Vi fikk l\u00f8ftet han opp i redningshelikopteret akkurat idet b\u00e5ten sank, forteller vakthavende redningsleder Nils Ole Sunde ved Hovedredningssentralen S\u00f8r-Norge til NTB.\n\n\u2013 Han ble knapt nok v\u00e5t p\u00e5 sokkene, sier Sunde.\n\nHvorfor den 25 fot store fritidsb\u00e5ten fikk problemer og sank, er forel\u00f8pig uklart.\n\n\u2013 \u00c5rsaken vet vi ikke. Det skjedde n\u00e6r land og det var godv\u00e6r, sier Sunde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2c6e4f2-1f77-49bd-8b8d-1873acf27899"}
+{"url": "http://bore-aktuelt.blogspot.com/2013/04/regjering-og-skinnsalg-av-bjrn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:14Z", "text": "## mandag 15. april 2013\n\n### Regjering og skinnsalg av bj\u00f8rn\n\n  \nHvem skal regjere med hvem?\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let kommer til \u00e5 \u00e5 bli den store gjenganger i media frem til valgdagen. Et fromt h\u00e5p som stadig svinner er at politiske saker vil dominere debatten, at \u00a0partiene vil\u00a0 b\u00e6re mer opptatt av \u00e5 presentere egen politikk enn \u00e5 fremstille andres basert p\u00e5 mer eller mindre tvilsomme forutsetninger, at mediene vil dyrke faktasjekk mer enn dramaturgi og politisk spill.\n\n  \nMen hvorfor skulle 2013 bli annerledes enn 2009, 2005, 2001\u2026\u2026.\n\n  \n\nSelvf\u00f8lgelig tuter jeg imidlertid med de ulver som er ute. Og pkt.1 p\u00e5 min dagsorden er at det ikkie st\u00e5r skrevet i stjernene at det blir r\u00f8dgr\u00f8nt, spesielt ikke hvis det skulle bli en Venstre-repetisjon av 3,9. Dagens galluptall er ingen sikker indikator p\u00e5 valgutfallet. Det er altfor \u00a0mange ubestemte. Og trass i landsm\u00f8ter og kommentarer\u00a0 tror jeg valgforsker Anders Todal Jensen har helt rett n\u00e5r han sier til Adresseavisen at det er et paradoks at vi er inne i en tid der *\u00aballe politiske partier har en rekke politiske utspill, men samtidig er ikke flertallet av velgerne klare til \u00e5 lytte enn\u00e5\u00bb.*\n\n  \nErfaringen er at bare 15-20 prosent er s\u00e5 opptatt av politikk at de f\u00f8lger med p\u00e5 hva som skjer i partiene p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret. Det vil ogs\u00e5 denne gang v\u00e6re de siste fire ukene som avgj\u00f8r, og mange vil vente til selve valgdagen f\u00f8r de vil gi noe nytt sjansen eller la det velpr\u00f8vde f\u00e5 fire nye \u00e5r. I s\u00e5 fall- en kjempetriumf f\u00f8rst og fremst for statsminister Jens Stoltenberg.\u00a0\n\n  \nMen samtidig er fronten klarerer i \u00e5r: Hvis ikke styrkeforholdet mellom H\u00f8yre og Frp endrer seg betydelig, er det bare \u00e9n statsministerkandidat i opposisjonen: Erna Solberg.\u00a0\u00a0 Hun ligger nok allerede i skarp trening med mange sekundanter, og hennes troverdighet og argumentasjon vil v\u00e6re en viktig n\u00f8kkel til regjeringsl\u00e5sen. Samtidig\u00a0 gjelder naturligvis for begge partier det som Trine Skei Grande sa til landsm\u00f8tedelegatene i helgen: *\u00abDet hjelper ikke om jeg vinner i en debatt hvis dere taper debatten i frokostpausen \u2013 og det hjelper ikke om dere vinner i frokostpausen mens jeg taper i debattene\u00bb.*\n\n  \nS\u00e5 langt er det sosialpolitikk og \u00a0uenighet om bruk av handlingsregelen som dominerer Ap-angrepene mot et politisk stadig sentrumss\u00f8kende og forsiktig H\u00f8yre. Vel s\u00e5 sterk er det samstemte kj\u00f8ret sammen med SV og Sp\u00a0 mot Venstre: \u00abEn stemme p\u00e5 Venstre er en stemme p\u00e5 Frp\u00bb. H\u00e5pet er \u00e5 bruke Frp-skepsisen i Venstre til \u00e5 dytte partiet ned under det skjebnesvangre 4,0. Samtidig er det interessant \u00e5 registrere at det nesten ikke er noen utfall mot KrF, som har samme standpunkt til regjeringsvalg som Venstre: Et klart \u00f8nske om en regjering av H\u00f8yre, KrF og Venstre, \u00e5pning for samtaler med Frp, men trolig konstatering for begge at den politiske avstanden er for stor. Jeg tror det blir slik, medmindre Frp gir klare politiske innr\u00f8mmelser n\u00e5r det gjelder milj\u00f8 og asylpolitikk.\n\n  \nI en slik situasjon kan r\u00f8dgr\u00f8nt tap inneb\u00e6re en bl\u00e5gr\u00f8nn mindretallsregjering fra H\u00f8yre, KrF og Venstre. Men se ikke se bort fra at et skuffet og revansjelystent Frp da vil foretrekke en mindretallsregjering av Ap, s\u00e6rlig hvis H\u00f8yre blir mindre enn Ap. \u00a0Frp vil kunne si at uten noe fremforhandlet styringsdyktig flertall b\u00f8r det st\u00f8rste partiet f\u00e5 regjeringsmakt, det vil ogs\u00e5 inneb\u00e6re at Frp \u00a0f\u00e5r st\u00f8rre markeringsmuligheter. \u00a0\n\n  \nMulighetene for en bl\u00e5bl\u00e5 flertallsregjering anser jeg som minimale. Konkurransen mellom Ap og H\u00f8yre om \u00e5 bli st\u00f8rste parti forel\u00f8pig er usikker, \u00a0trass i en solid H-ledelse. Formkurvene viser ingen klar tendens, p\u00e5 gjennomsnittet av de siste fem m\u00e5lingene g\u00e5r p 0,3 tilbake mens H\u00f8yre har en pluss p\u00e5 0,1. \u00a0Men igjen, det er ikke slik at \u00ab*Jeg velger meg april. I den det gamle faller, i den det ny f\u00e5r feste\u2026**\u00bb*\n\n\u00a0 \nVi er mange som sp\u00e5r, velgerne r\u00e5r. Heldigvis. Og den gamle historen om skinnsalg av bj\u00f8rn gjelder fremdeles.\n\n  \n\n\n12:36              \n\n \n1.  \n    \n    Pleym15. april 2013 kl. 12:59\n    \n    Nettopp dette med at FrP kan komme til \u00e5 peke p\u00e5 Ap har ogs\u00e5 Liberaleren skrevet om gjentatte ganger. Foran valget i 2009 fors\u00f8kte vi \u00e5 f\u00e5 svar fra b\u00e5de Siv Jensen og Lars Sponheim; Hvis H foretrekker den andre parten, vil dere da peke p\u00e5 AP?  \n      \n    Sponheim gav et svar, Jensen ikke.  \n      \n    Foran \u00e5rets valg har V og KrF sagt at de kan godta H/FrP-regjering - mens FrP ikke har sagt at de kan godta en H/V/KrF-regjering.  \n      \n    S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let er helt \u00e5pent. Det kan godt komme en situasjon er FrP foretrekker Ap-regjering.  \n      \n    Men Siv Jensen kommer ikke til \u00e5 si det samme som V og KrF har sagt. Grunnen er \u00e5penbar. Hun vil da skyve velgere som \u00f8nsker skifte over til H.  \n      \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "85e78d35-2ff3-4531-90a8-dda2b136c227"}
+{"url": "http://docplayer.me/760766-Personforsikringar-for-more-og-romsdal-fylkeskommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:10:50Z", "text": "\n3 Personforsikringar for M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune Fylkeskommunen har alle sine personforsikringar i KLP. I denne brosjyren kan du lese meir om kva forsikringane dekkjer, og kva du skal gjera dersom det skjer ei skadehending. Forsikringane er i samh\u00f8ve med lov om yrkesskadeforsikring og 10 og 11 i Hovedtariffavtalen, og inng\u00e5tt forsikringsavtale mellom M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune og KLP Skadeforsikring, og omfattar: Gruppelivsforsikring: gir erstatning til etterlatte dersom du d\u00f8yr. Yrkesskadeforsikring gir erstatning dersom du blir arbeidsuf\u00f8r, invalid eller d\u00f8yr som f\u00f8lgje av arbeidsulykke eller yrkessjukdom. Ulykkesforsikring i fritida gir erstatning ved invaliditet og d\u00f8d som f\u00f8lgje av ei ulykke i fritida. For fullstendig informasjon om forsikringsdekningane viser vi til dokumenta i forsikringsavtalen og gjeldande forsikringsvilk\u00e5r. N\u00e5r blir du meldt inn og ut av forsikringsordningene? Nye arbeidstakarar er med i ordninga fr\u00e5 tilsetjingsdato. Arbeidstakarar som sluttar eller g\u00e5r over p\u00e5 alderspensjon g\u00e5r automatisk ut av ordninga den dagen dei sluttar i jobben. Uf\u00f8repensjonistar er omfatta av gruppelivsforsikringene fram til dei n\u00e5r aldersgrensa for stillinga dei hadde. 3\n\n\n\n\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "ee03749f-744e-417d-8703-1cca44edf728"}
+{"url": "http://bistandsaktuelt.typepad.com/bistandswiki/2011/04/etnisk-utrenskning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:56Z", "text": "### Etnisk renskning\n\nBetegnelse for systematisk eliminering av bestemte folkegrupper/etniske grupper, ofte minoriteter, fra et geografisk avgrenset omr\u00e5de, gjennom tvangsmidler som press, fordriving og drap. Betegnelsen fikk gjennomslag i 1990-\u00e5rene for \u00e5 beskrive forholdene i Bosnia-Hercegovina under borgerkrigen. Befolkningen var her sv\u00e6rt sammensatt, men ettersom \u00e9n gruppe (i alminnelighet serbere eller kroater) fikk kontroll over et omr\u00e5de, ble personer av annen etnisk opprinnelse i mange tilfeller tvunget til \u00e5 flykte. Etnisk rensing har ogs\u00e5 tatt form av rene folkemord, som i Rwanda i 1994.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9f3756c-9db0-41a6-862c-fa71c43b0775"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Deran_Sarafian", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:37Z", "text": "# Deran Sarafian\n\n**Deran Sarafian** (f\u00f8dt 17. januar 1968) er en amerikansk regiss\u00f8r innenfor film og TV.\n\nSarafian har laget flere episoder av FOX serien House. Han har ogs\u00e5 laget en episode i Lost , og har regissert for *CSI: Crime Scene Investigation*, *CSI: Miami*, *CSI: NY*, *Cold Case*, *The District*, *Without a Trace*, *Buffy the Vampire Slayer*, *House*, *M.D.* og *Nash Bridges*.\n\nSarafian er s\u00f8nn av regiss\u00f8ren Richard C. Sarafian og broren til Tedi Sarafian, Damon B. Sarafian og Richard Sarafian, Jr. Sarafian er gift med skuespilleren Laurie Fortier, og sammen har de et barn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ed28158-0e15-448d-9e10-17f12a1c6a0a"}
+{"url": "http://foreninger.uio.no/botaniskhagesvenner/aktuelt/2016/vartreffet-2016.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:56Z", "text": "# V\u00e5rtreffet 2016\n\n\u00c5rets v\u00e5rtreff ble historisk, vi ble for f\u00f8rste gang utsolgt\\!\n\n\n\n\u00a0\nKlokken 14.30 var urtene utsolgt og ikke lenge etterp\u00e5 var det\u00a0tomt for stauder. Da klokken var 16 var det\u00a0tomt for sommerblomster.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nDet ble ogs\u00e5 i \u00e5r omsetningsrekord, tross at det kom litt regn i l\u00f8pet av dagen.\n\n\n\n\u00a0\nDet var tidenes lengste k\u00f8 f\u00f8r vi \u00e5pnet portene klokken 10.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nStyret takker alle i Plantegruppen som har produsert alle plantene i l\u00f8pet av v\u00e5ren som ble solgt p\u00e5 V\u00e5rtreffet, alle som stekte og solgte vafler og annet i kafeen, alle som satt opp border, kj\u00f8rte ut planter, ryddet alt p\u00e5 plass igjen og til alle andre som gjorde en innsats.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nOgs\u00e5 en stor takk til alle dere som kom p\u00e5 V\u00e5rtreffet og kj\u00f8pte v\u00e5re planter og dermed gjorde at dagen ble s\u00e5 vellykket.\n\n\u00a0\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0Foto: Thor-Inge Larsen\n\n\u00a0\nPublisert 15. juni 2016 15:30  - Sist endret 21. nov. 2016 15:56\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d2875e6-e9d7-4a5e-8ef9-02584c4f6bf2"}
+{"url": "https://projo.no/garn/kauni/ensfarget-324", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:56Z", "text": "# Ensfarget\n\nKauni Ensfarget garn er et garn av 100% Ull er en av strikkeres favoritt garn da det kommer i en rekke nydelige farger godt \u00e5 strikke med samt meget godt egnet til toving. Garnet egner er et ypperlig garn til b\u00e5de gensere og kofter samt andre st\u00f8rre plagg som skal varme godt\n\nDenne garnkvaliteten kommer uten partimerking fra leverand\u00f8ren, og vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at partiforskjeller derfor kan forekomme uten at vi klarer \u00e5 registrere dette.\n\n**  \n**Garnet produseres i Estland, og ble opprinnelig produsert med 100% Estlandsk ull men har i de senere \u00e5rene blitt blandingsull av garn b\u00e5de fra Estland,\u00a0Sweden, Australia og New-Zealand i tillegg.\u00a0\n\n**  \nVaskeanvisning**\n\nAlle ullplagg b\u00f8r h\u00e5ndvaskes, gjerne med Milo og deretter t\u00f8rkes flatt. Plagg laget i ull er ikke s\u00e5 glad i \u00e5 bli hengt opp, verken n\u00e5r de er v\u00e5te eller t\u00f8rre.  \n  \n*(Dersom det skulle v\u00e6re farger du \u00f8nsker som ikke er standard lagervare ta kontakt og vi vil ta dette med p\u00e5 v\u00e5r neste bestilling)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9780552f-94b2-4a80-8d3d-e6716f979537"}
+{"url": "http://lisarorvik.blogg.no/1480442003_jenta_som_dde_av_anor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:36Z", "text": "# lisarorvik\n\nMitt navn er Lisa Slaaen R\u0159rvik, jeg er 22\u013ar. Jeg kommer til \u013a blogge om min kampen om \u013a bli frisk, fra en alvorlig spiseforstyrrelse som heter anoreksia. Jeg deler ogs\u013a mange sunne oppskrifter, jeg har ogs\u013a en stor lidenskap for trening.\n\n## JENTA SOM D\u0158DE AV ANOREKSIA\n\nJeg vil ikke bli den jenta som d\u0159de av anoreksia, som ikke klarte kampen mot sykdommen.\u00a0\n\n  \nSom valgte den \"enkle\" utveien. Og bare endte sitt eget liv, eller bare gi opp, fordi jeg ikke var sterk nok til \u013a kjempe. Sterk nok til \u013a vinne over en sykdom. En sykdom som sitter i hodet. Som gj\u0159r hver eneste dag til et rent helvete. En kamp fra sekundet jeg st\u013ar opp til det siste sekundet f\u0159r jeg legger meg. Jeg vil ikke v\u0107re den jenta som mistet de f\u0159lelsene livet har. Fordi en sykdom tok alt fra henne, en sykdom som gjorde at hun mistet alt hun elsket. En sykdom som fikk meg til \u013a slutte \u013a elske meg selv, en f\u0159lelse av at jeg aldri kunne bli elsket av noen andre. For hvordan skal noen andre elske meg, n\u013ar jeg ikke en gang elsker meg selv. En sykdom som tok fra meg f\u0159lelser, f\u0159lelser jeg kunne hatt for en annen person. F\u0159lelsen av \u013a elske et annet menneske, og bli elsket tilbake.\n\nJeg vil ikke v\u0107re den jenta som alltid sier nei.\n\nNei til avtaler, nei til bursdager, nei til familiemiddager, nei til alt jeg blir bedt p\u013a. Ordet nei var det eneste ordet jeg ville bruke, eller kunne bruke. Fordi sykdommen ikke hadde krefter til \u013a stille opp p\u013a de tingene som betyr noe. Krefter til \u013a vise de rundt meg at jeg er glad i dem, eller kunne gi noe tilbake til de som stiller opp for meg. F\u0159lelsen av at jeg alltid er en byrde, at alle m\u013a stille opp for meg, n\u013ar jeg selv ikke klarer \u013a stille opp for dem. F\u0159lelsen av at de rundt meg hadde hatt det bedre om jeg ikke hadde v\u0107rt her. F\u0159lelsen jeg alltid sitter igjen med, at jeg ikke gj\u0159r noe godt for noen. Alt de andre rundt meg m\u013a g\u013a igjennom, fordi de er glad i meg og bryr seg om meg. Jeg vil ikke v\u0107re den jenta som alltid sier nei, men sykdommen gj\u0159r det nesten umulig for meg \u013a si ja. Ja, et s\u013a kort ord, med kun to bokstaver. Hvordan skal det v\u0107re s\u013a vanskelig \u013a si? Er det fordi betydningen av det er det som hindrer meg i \u013a bruke det?\u00a0\n\nJeg vil ikke v\u0107re den jenta som d\u0159de av anoreksia, fordi jeg ikke trodde jeg fortjente \u013a bli frisk.\n\nFordi jeg ikke trodde at det var mulig for meg \u013a bli frisk. En sykdom s\u013a sterk at den virker uovervinnelig. En kamp jeg ikke trodde at jeg skulle klare \u013a kjempe, eller ha krefter til \u013a kjempe imot. Hvor skal jeg hente krefter fra, n\u013ar sykdommen tar de fra meg? Stjeler de f\u013a kreftene jeg har med \u013a diskutere med meg selv. En evig diskusjon om mat, skal jeg spise eller ikke. Fortjener jeg \u013a spise? N\u013ar jeg f\u0159ler at jeg mister kontrollen om jeg spiser et knekkebr\u0159d mer enn jeg pleier. F\u0159lelsen av \u013a alltid m\u013a ha kontroll over alt, rutiner som blir til tvang. En miste liten ting kan f\u013a meg til \u013a spore helt av. Bare noe s\u013a lite som at noen har ryddet bort min tallerken som jeg har allerede har brukt, men som jeg m\u013a bruke igjen. Tvangstanke etter tvangstanke, om ting jeg selv ikke forst\u013ar, men som sykdommen min tviholder p\u013a.\u00a0\n\nJeg vil ikke v\u0107re den jenta som mista mange \u013ar av livet sitt til en sykdom.\n\nS\u013a mange \u013ar at jeg aldri klarte \u013a hente meg inn igjen. Allerede n\u013a merker jeg stor forskjell p\u013a hvor langt alle andre p\u013a min alder har kommet, mens jeg st\u013ar p\u013a samme sted. Samme sted som jeg har v\u0107rt de siste \u013arene, fordi jeg m\u013a kjempe en kamp mot sykdom f\u0159r jeg kan komme videre. Jeg henger s\u013a etter. Denne sykdommen har tatt fra meg s\u013a altfor mye tid, flere \u013ar for \u013a v\u0107re helt presis. Den eneste som kan gj\u0159re noe med det er meg selv. Ingen andre kan kjempe denne kampen for meg. Det er en kamp jeg m\u013a kjempe for meg selv. Alle \u013arene som har g\u013att bort i sykdom f\u013ar jeg ikke gjort noe med. Jeg f\u013ar aldri de \u013arene tilbake, man det er opp til meg hva de neste \u013arene skal bringe. Det er kun opp til meg selv \u013a gj\u0159re en endring.\u00a0\n\nJeg skal ikke bli den jenta som d\u0159de av anoreksia. Jeg skal bli den jenta som vant over anoreksia.\n\n\n\n  - 29.11.2016\n  - \n Lunaen\n\n29.11.2016 kl.19:34\n\nJeg h\u013aper du f\u013ar den hjelper du beh\u0159ver raskest mulig. Jeg har hatt anoreksi i 15 \u013ar, og jeg h\u013aper du slipper det\\! \ud83d\udc96\ud83d\udc96\ud83d\udc96\ud83d\udc96 fordi du er verdt s\u013a uendelig mye mer enn \u013a leve slik\\! H\u013aper du f\u013ar nok oppf\u0159lging og hjelp, slik at du kan f\u013a tilbake livet du en gang hadde \ud83d\udc9a\u2764\ufe0f\n\n lisarorvik\n\n30.11.2016 kl.14:54\n\nLunaen: tusen takk fineste deg, h\u013aper du ogs\u013a skal klare kampen din. For jeg har troa p\u013a deg, sender deg alt av varme tanker \\<3\n\n Stine\n\n29.11.2016 kl.20:19\n\nH\u013aper du f\u013ar go hjelp \u013a ikke ender opp som meg, jeg har hatt anorexia i 19 \u013ar.. \u013a er bare 27.. kampen har jeg sluttet \u013a ta s\u013a n\u013a tar jeg en dag om gangen for jeg har ikke mer krefter \u013a gi.. s\u013a st\u013a p\u013a dette klarer du heier p\u013a deg \ud83d\ude0a\ud83d\ude0a\n\n lisarorvik\n\n30.11.2016 kl.14:54\n\nStine: tusen takk for dine fine ord, \u013a at du deler med meg \\<3 h\u013aper du ogs\u013a klarer din kamp \\<3\n\n dvergpinschere i mitt hjerte\n\n29.11.2016 kl.20:24\n\n\\<3 \\<3 \\<3 JEG har tro p\u013a DEG\\! \\<3 \\<3 \\<3\n\n lisarorvik\n\n30.11.2016 kl.14:53\n\ndvergpinschere i mitt hjerte: tusen takk \\<333\n\n Nina\n\n29.11.2016 kl.20:28\n\nDette klarer du snuppa \\<3 du er s\u013a sterk\\<3 du har kommet s\u013a langt \\<3\n\n lisarorvik\n\n30.11.2016 kl.14:53\n\nNina: tusen takk fineste deg \\<3\n\n S\u0159tmonsen :))\n\n29.11.2016 kl.21:47\n\nJeg har troen p\u013a deg \\<3 Jeg VET du vil klare det \\<3\n\n lisarorvik\n\n30.11.2016 kl.14:53\n\nS\u0159tmonsen ): tusen takk fine deg \\<3\n\n Hege Kristin\n\n30.11.2016 kl.00:36\n\n\\<3\n\n lisarorvik\n\n30.11.2016 kl.14:52\n\nHege Kristin: \\<3\n\n Mammatileithjertebarn\n\n21.04.2017 kl.09:23\n\nDette klarer du\ud83d\ude09st\u013a p\u013a, jeg heier p\u013a deg \u2764\n\n lisarorvik\n\n21.04.2017 kl.18:48\n\nMammatileithjertebarn: tusen hjertelig takk \\<3\n\n Laurie Deline\n\n21.04.2017 kl.12:10\n\n\\<3333333333  \n  \nI'm speachless\n\n lisarorvik\n\n21.04.2017 kl.18:48\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bb418c7-f7ad-4787-9766-c8ba81ce8692"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/norges-geologiske-unders%C3%B8kelse-ngu/86747", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:16:11Z", "text": "#   Anbud  Norges geologiske unders\u00f8kelse (ngu)   \n\nRegistrert Dato: Fredag 26. Mars 2010\n\nNGU har delt helikoptertjenestene i ulike del-leveranser som beskriver omr\u00e5det som skal kartlegges og cirka tidspunkt for gjennomf\u00f8ring. Se prisforesp\u00f8rseldokument for detaljer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54caacd2-9bd2-4414-bee8-9e66e3ddbf26"}
+{"url": "http://sidselstanker.blogspot.com/2013_06_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:09Z", "text": " \n\n## torsdag 13. juni 2013\n\n### Litt her og litt der\n\nHar du noen gang h\u00f8rt p\u00e5 Jorden rundt p\u00e5 p4? Det det ene sp\u00f8rsm\u00e5let leder en videre til neste geografiske m\u00e5l. S\u00e5nn har jeg det n\u00e5r jeg starter opp med noe hjemme. Jeg kan brette t\u00f8y, og v\u00e6re langt fra ferdig, men plutselig s\u00e5 er jeg p\u00e5 et helt annet sted og gj\u00f8r noe ganske annet. Det er ikke ofte jeg fullf\u00f8rer den oppgaven heller f\u00f8r jeg finner meg selv et annet sted med en ny og annen oppgave. Vi snakker om \u00e5 ha flere baller i luften p\u00e5 en gang. Mange av dem faller nok i bakken, men som oftest og nesten uten unntak blir jeg ferdig - med alle p\u00e5begynte oppgaver - tilslutt.  \n  \nDe siste ukene i mai gikk som kjent med til dobbeljobbing. Da rakk jeg ikke s\u00e5 mye annet, men n\u00e5r jeg avsluttet dobbeltjobbingen s\u00e5 greide jeg \u00e5 beholde samme aktivitetsniv\u00e5 og kom ordentlig i gang med kj\u00f8kkenrivning og alt som f\u00f8lger med. Og samtidig fikk jeg gjort litt her og litt der siden jeg er mester p\u00e5 \u00e5 glemme det jeg egentlig holdt p\u00e5 med.  \n  \nN\u00e5 begynner kj\u00f8kkenet \u00e5 n\u00e6rme seg ferdig, og bilder kommer n\u00e5r alt er p\u00e5 plass, (jeg var ganske overbevist om at det fantes blogginnlegg fra sist flikking, men jeg tok visst feil.)  \nM\u00e5let og planen er i allefall og senke stressniv\u00e5et en smule n\u00e5r det skjer\\!\n\nSidsel  kl. \n\n08:12:00    Ingen kommentarer:        \n\n Etiketter: jorden rundt, P4, stressniv\u00e5 \n\n \n## mandag 3. juni 2013\n\n### Se\\! Den blomstrer\\!\n\nHvor lenge er det siden jeg tok med meg denne spede syrinstiklingen fra barndomshjemmet mitt? Det sikreste, velduftende og vakreste sommertegnet? Jeg ansl\u00e5r at det m\u00e5 v\u00e6re omtrent \u00e5tte \u00e5r siden. Jeg har sett andre som har plantet syrin og hatt blomster \u00e5ret etter, mens kvisten min har st\u00e5tt der litt h\u00f8yere enn \u00e5ret f\u00f8r, men like blad og blomsterl\u00f8s som n\u00e5r jeg satte den i bakken. Et \u00e5r var det kommet blader og optimismen blomstret, om ikke syrinbuska. Joa, dette g\u00e5r rett vei. Bare s\u00e5 uendelig sakte.  \n  \nI \u00e5r er syrinbusken min snart en meter h\u00f8y, og gleden var stor da jeg oppdaget sm\u00e5 blomsterknopper for noen dager siden\\!\\!\\! Og n\u00e5, n\u00e5 blomstrer den\\!\\! Det vil nok fortsatt ta noen \u00e5r f\u00f8r den kan m\u00e5le seg med de store fine rundt omkring i Norges land, men den kommer seg og den kommer helt sikkert etter\\!\\!  \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52556619-5787-471b-80be-967b294c0aa5"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/40170", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:17Z", "text": "##### Abstract\n\nI denne masteroppgaven vil fangevoktere og administrasjonen ved Berg interneringsleir under den andre verdenskrig bli dr\u00f8ftet og analysert. Den vil blant annet ta for seg Nasjonal Samling i T\u00f8nsberg f\u00f8r opprettelsen av leiren, ulike faktorer som er viktig tilknytte fangevokterne, og forholdet mellom leirledelsen og de \u00f8verste NS-myndighetene. Berg vil gjennom oppgaven bli sammenlignet med \u00f8vrige fangeleire i Norge og Europa for \u00e5 sette Berg inn i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c83f0f3-a491-4868-a8cb-ef6dffff5b37"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Etterlyst-kjarestepar-ute-av-Bolivia-292544b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:23Z", "text": "# \\\u2013 Etterlyst kj\u00e6restepar ute av Bolivia\n\nOppdatert: 20.okt.2011 19:11\n\nPublisert: 06.jun.2008 08:23\n\n  \n  - \n    \n     En dommer avgjorde i forrige uke at de tre norske jentene m\u00e5 sitte i fengsel mens etterforkningen p\u00e5g\u00e5r. Her er de p\u00e5 vei inn i fengslingsm\u00f8tet.  FOTO: HILDE MOI/FVN.NO \n\nDet norske kj\u00e6resteparet som er i politiets s\u00f8kelys i kokainsaken i Bolivia, der tre unge norske kvinner sitter fengslet, har trolig forlatt landet.\n\nDet er forsvareren til de to yngste p\u00e5 17 og 18 \u00e5r, som har hevdet at paret \u2013 en norsk skuespiller med boliviansk kj\u00e6reste, har skylden for at de ble lurt til \u00e5 smugle med seg kokain i en koffert.\n\nKilder i parets milj\u00f8 hevder overfor Dagbladet at kj\u00e6resteparet har reist til Brasil og at de planlegger en snarlig retur til Europa. En gang neste uke er det ventet at de kommer hjem til Norge.\n\nDen norske skuespillerens kj\u00e6reste blir enten med til Norge, eller reiser til Spania, der han disponerer et hus.\n\n**Boliviansk politi \u00f8nsker \u00e5 snakke med paret i forbindelse med narkotikasaken. If\u00f8lge Kripos er Interpol ikke koblet inn. Paret vil ved en retur til Norge ikke bli p\u00e5grepet, ettersom de ikke er siktet for noe, og det ikke er opprettet noen etterforskning i saken.**\n\nDe to kvinnene p\u00e5 18 og 21 \u00e5r og jenta p\u00e5 17 ble alle arrestert p\u00e5 flyplassen Cochabamba 19. mai idet de fors\u00f8kte \u00e5 smugle ut 22,5 kilo kokain. De er siktet for kokainsmugling, men ingen av de tre har erkl\u00e6rt straffskyld. 21-\u00e5ringen er imidlertid sv\u00e6rt misforn\u00f8yd med at hennes advokat i mediene har uttalt at hun er mer skyldig enn de to andre.\n\n21-\u00e5ringens to \u00e5r gamle datter skal etter planen bringes hjem til Norge s\u00f8ndag eller mandag.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b0a8012-9e6b-48b7-a953-b39c35967452"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mote/kamille/mat/article1612997.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:53:11Z", "text": "####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# Sunn gr\u00f8nnsakssuppe\n\n## Suppekos\n\n### En varmende gr\u00f8nnsakssuppe med deilige, mettende byggryn.\n\n\n\nGR\u00d8NNSAKSSUPPE: En deilig suppe er b\u00e5de sunn og enkel \u00e5 lage i en hektisk hverdag. \u00a9 Foto: Elin Mel\u00e5s\n\n\n\nElin Mel\u00e5s\n\nOppdatert 15.9.15\n\nPublisert 15.9.15\n\nSuppa er vegetar, men kj\u00f8tt kan gjerne tilsettes om man \u00f8nsker det.\n\nEller hiv deg p\u00e5 trenden \u00abmeatless monday\u00bb. Selv om det ikke er mandag \u2013 er det godt for helsa, \u00f8konomien og milj\u00f8et.\n\n**Du trenger (til 4 personer):**\n\n1 dl byggryn\n\n3 guler\u00f8tter\n\n2 v\u00e5rl\u00f8k\n\n2 charlottl\u00f8k\n\n1/2 k\u00e5lrot\n\n1/2 blomk\u00e5l\n\n1/2 persillerot\n\n1/2 - 1 chili\n\n1,5 dl vann\n\n3 terninger gr\u00f8nnsaksbuljong eller hjemmelaget kraft\n\nSalt og pepper\n\n1 ts timian\n\n\n\n \nGR\u00d8NNSAKER: Skj\u00e6r opp alle gr\u00f8nnsakene i passende biter. \u00a9 Foto: Elin Mel\u00e5s\n\n**Slik gj\u00f8r du:**\n\n**1.** Kok byggryn som angitt p\u00e5 pakken. For \u00e5 f\u00e5 best resultat med byggryn b\u00f8r de bl\u00f8tlegges i noen timer f\u00f8r de skal brukes.\n\n**2.** Skj\u00e6r opp alle gr\u00f8nnsakene som skal i suppen i passende biter.\n\n**3.** Ha alt i en stor kjele og kok suppen til gr\u00f8nnsakene er m\u00f8re (20-30 minutter).\n\n*Les bloggen til Elin her\\!*\n\n\n \n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Tid for avkopling med reportasjer og sm\u00e5stoff som inspirerer og fyller p\u00e5 med ny energi \u2013 alt med glimt i \u00f8yet og en god porsjon humor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b56d193-e489-48ec-8fd8-675a2797c143"}
+{"url": "http://britashobbyloft.blogspot.com/2015/05/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:42Z", "text": "    \n\n## 30\\. mai 2015\n\n### 12 Tags of 2015, Mai.\n\n  \n\u00a0En ny, morsom tag denne m\u00e5neden. Jeg laget to nesten like.\n\n\n\n\n\n  \nHer er mitt DT-bidrag.\n\n  \n\n\n  \nHer er en annen variant....\n\n  \n\n\n  \n\nHer har jeg brukt stempel fra Tim Holtz, farget med Distress marker. M\u00f8nsterark fra Magnolia.\n\n  \n\nTakk for at du kikker innom.\n\n\n\n Etiketter: Distress, DT-NSHK, Tim Holtz \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20cbf50f-e7e1-492b-ba77-e4de3807c65f"}
+{"url": "http://www.plantasjen.no/orientlilje-200015967-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:35Z", "text": "  - \n\n# Orientlilje\n\n \u00a0\u00a0199,00 \n\nOrientlilje er en staselig h\u00f8yreist staude som blomstrer p\u00e5 ettersommeren med velduftende, stjerneformete blomster i ulike nyanser. Flott i krukker og i veldrenerte bed. Vinterdekkes eller overvintres innend\u00f8rs.\n\n  Lilium orientale 5L\n\nEAN 8712815794334\n\nH\u00f8yde 60\n\nSt\u00f8rrelse innepotte 23 cm\n\nDisse fargesterke liljene foretrekker \u00e5 st\u00e5 i humurik, jevnt fuktig, sur jord som Rhododendron. Meget anvendelig som snittblomst.\n\n### Steg for steg / stell\n\nFull sol eller noe skygge, temperatur som vanlig nordisk sommer.\n\nvannes jevnlig p\u00e5 den fuktige siden, gj\u00f8dsles 2-3 ganger i vekstsesongen.\n\nOppbinding og st\u00f8tte m\u00e5 p\u00e5regnes for \u00e5 unng\u00e5 brekkasje av v\u00e6r og vind.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a81e8943-7efb-4c71-9bb7-8632c2b6d9a2"}
+{"url": "https://strekkedamafranord.blogspot.com/2016/05/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:43Z", "text": "\\- Kj\u00e6rlighet og omsorg i hver maske -\n\n    \n\n## tirsdag 24. mai 2016\n\n### Babyvest\n\nDa garnet ble kj\u00f8pt inn var planen \u00e5 strikke romper.  \nEller, plan og plan.....  \nJeg falt for fargen og tenkte som s\u00e5 at jeg kunne strikke romper og garnet ble kj\u00f8pt.  \nVel hjemme oppdaget jeg at garnet var helt feil, baby merino burde v\u00e6rt merino extra fine, alts\u00e5 for tynt.  \n  \nEtter et s\u00f8k p\u00e5 nett etter inspirasjon til babyt\u00f8y, flere kjenninger venter sm\u00e5, ble bl.a\u00a0dette\u00a0m\u00f8nsteret lagret.  \nEn s\u00f8t\u00a0vest til en liten gutt.  \n  \n\n\n\n  \nM\u00f8nsteret er hentet fra drops og det er gjort bare en endring i forhold til m\u00f8nsteret, ribben nede.  \nDrops har en merkelig ide om vid ribb med felling i overgangen til rettstrikk, noe som gir en ribb som fort st\u00e5r litt ut og mister all funksjon i forhold til \u00e5 holde fasongen p\u00e5 plagget.  \nJeg la opp oppgitt maskeantall etter felling til ribben og fortsatte med like mange masker videre med glattstrikk.  \nDet er selvf\u00f8lgelig litt smak og behag men jeg foretrekker en ribb som trekker litt sammen nede, synes det gir plagget bedre fasong og holder fasongen bedre gjennom bruk.  \n  \nVesten har knepping i ryggen, litt lettere \u00e5 dra over hodet p\u00e5 en liten pjokk.  \n  \n\n\n\n  \nM\u00f8nsteret er hentet fra garnstudio/drops og er strikket i baby merino derfra p\u00e5 pinne nr 3.  \nJeg la opp etter st\u00f8rrelse 6-9 mnd og selv om strikkefastheten stemmer ganske godt ble vesten mindre enn oppgitt m\u00e5l.  \nDet gikk med ca 1,5 n\u00f8ste p\u00e5 vesten.  \n  \nN\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se om den blir barselgave i l\u00f8pet av v\u00e5ren....\n\n18:33    1 kommentar:        \n\n Etiketter: Baby, Drops/garnstudio, vester \n\n \n## torsdag 19. mai 2016\n\n### B\u00f8vertun til fr\u00f8kna\n\nTerskelen for \u00e5 strikke noe som helst som skal klippes opp f\u00f8r montering er h\u00f8y og kofter st\u00e5r absolutt h\u00f8yest p\u00e5 den listen....  \nMeeen, s\u00e5 er det jo bare det at kofter er jo kjempefint og ikke minst praktisk p\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter.  \n  \nP\u00e5 B\u00f8vertun starter jeg i halsen og da blir jeg jo ferdig med m\u00f8nsteret med en gang og s\u00e5 er det bare \u00e5 sette inn \"r\u00e6sergiret\" p\u00e5 resten.  \nEnsfarget rundt og rundt er takknemlig TV strikk......  \n  \n\n\n  \nFr\u00f8kna er veldig glad i lilla s\u00e5 da gikk jeg for den fargen, i silja fra gjestdal.  \nP\u00e5 denne stemmer m\u00e5lene bedre enn p\u00e5 min egen som er strikket i sisu, ikke helt etter strikkefastheten denne heller.  \nN\u00e5 har jeg virkelig sett hvorfor s\u00e5 mange p\u00e5 disse strikkesidene snakker om l\u00f8pemeter ogs\u00e5 ved skifte av garn, ikke bare strikkefasthet....  \n  \nJeg startet tidlig med koften og burde v\u00e6rt ferdig i god tid f\u00f8r bursdagen men det skar seg litt.  \nEt s\u00e6rdeles lite planlagt opphold p\u00e5 sykehus satte koften litt p\u00e5 vent, var enda midt i m\u00f8nsterbordene og valgte \u00e5 f\u00e5 pakket ned et litt enklere strikket\u00f8y. (mannen pakket en liten bag med n\u00f8dvendigheter mens vi ventet p\u00e5 ambulansen, toalettsaker og strikket\u00f8y\\!)  \nDa jeg reiste til lofoten p\u00e5 p\u00e5skeferie var den blitt s\u00e5pass stor at den tok opp for mye plass i kofferten og ble liggende hjemme, en uke ble som kjent til to.  \n  \nSelv n\u00e5r tre uker med gavestrikking forsvant burde det v\u00e6re godt mulig \u00e5 bli ferdig f\u00f8r bursdagen men s\u00e5 er det jo s\u00e5nn at gaver b\u00f8r jo helst v\u00e6re litt hemmelige.... (ikke alltid like enkelt n\u00e5r mottaker bor under samme tak\\!)  \nDet ble hektisk aktivitet siste uka f\u00f8r bursdagen og symaskinen viste seg selvf\u00f8lgelig fra sin *aller mest sjarmerende side\\!\\!*  \n*  \n\n\n* Undertr\u00e5den kj\u00f8rte seg s\u00e5 til de grader fast at alt sto \"blokk i stokk\" og jeg m\u00e5tte frem med skrujern og ta bort n\u00e5la for \u00e5 f\u00e5 lirket strikkinga l\u00f8s\\! (derfor liker jeg ikke strikket\u00f8y som involverer symaskin)  \n  \nJubilanten fikk koften pent innpakket til bursdagen med beskjed om at den skulle gj\u00f8res ferdig en dag senere...  \nDet som da gjensto var \u00e5 dekke til s\u00e5rkanten p\u00e5 knappestolpene og sy i knapper.  \nJeg hadde kj\u00f8pt pynteb\u00e5nd for \u00e5 sy over s\u00e5rkanten men endte til slutt med \u00e5 ta opp masker \u00e5 strikke belegg.  \nP\u00e5 denne koften har jeg valgt \u00e5 ta opp masker langs kanten og strikke knappestolpene.  \n  \n\n\n\n  \nMin kofte er stadig i bruk s\u00e5 n\u00e5 h\u00e5per jeg fr\u00f8kna tar sin i bruk n\u00e5r h\u00f8sten kommer....  \n  \n\n\n\n  \nM\u00f8nsteret er hentet fra \"Kofteboken, den store koftejakten\" fra Lene Holme Sams\u00f8e og Liv Sandvik Jakobsen.\n\n14:31    2 kommentarer:        \n\n Etiketter: Kofte, Lene Holme Sams\u00f8e \n\n \n## tirsdag 10. mai 2016\n\n### Glassbrikker\n\nS\u00e5 meg litt lei p\u00e5 de sm\u00e5 serviettene mamma har liggende under kaffekrusene og etter et bes\u00f8k hjemme fant jeg frem heklekrok og garn.  \nHadde et n\u00f8ste bomullsgarn liggende og p\u00e5 ei kveldsstund ble det seks glassbrikker.  \n  \n\n\n\n  \n\"Det va ei ugunstig farge.....\"  \nMotsvaret var at de er vaskbare og at jeg kan lage nye i en annen farge senere.....  \n  \nN\u00e5r jeg f\u00f8rst var i gang ble det fire til som jeg skal ha selv, til bruk ute p\u00e5 glassbordet.  \nN\u00e5 h\u00e5per jeg at sommerv\u00e6ret kommer tilbake igjen snart, fine dager hvor jeg kan ta med meg koppen og strikket\u00f8yet ut....  \n  \n\n\n\nJeg har brukt Mor Aase bomulsgarn og heklekrok nr 3.  \nDet ble 10 brikker av ett n\u00f8ste.\n\n18:16    Ingen kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 1. mai 2016\n\n### Amandatepper\n\nDet blir stadig nye Amandatepper fra meg, kjekt arbeid \u00e5 ta etter til avveksling fra andre prosjekter.  \n  \nDet aller siste fra min h\u00e5nd er en sjeldenhet, fullt sett med teppe, lue OG sokker.  \n  \n\n\n\n  \nTeppet er heklet som en stor oldemorrute og m\u00e5ler 65x65 cm.  \nUndres fremdeles litt p\u00e5 hvorfor det virker som langsidene blir for lange, virker som hj\u00f8rnes\u00f8mmene strammer litt inn mot midten....  \nMen kanskje er det bare blokking som skal til...?  \n  \n\n\n\n  \nLuen er strikket i ribb for \u00e5 v\u00e6re fleksibel og passe hoder i forskjellige st\u00f8rrelser, kan brukes b\u00e5de med eller uten brett.  \nSokkene er delvis strikket etter et m\u00f8nster fra Amandasiden, Elisesokken som jeg har valgt \u00e5 kalle den, og passer antakelig til en\u00a0terminf\u00f8dt baby.  \n  \nDa jeg reiste p\u00e5 p\u00e5sketur lagde jeg meg et enkelt reisearbeid i passende farge for h\u00f8ytiden, lys gult.  \n  \n\n\n\n  \nM\u00f8nsteret ble til underveis og ferdig m\u00e5l p\u00e5 teppet ble 58x66 cm.  \n  \nDet er brukt babyull p\u00e5 alt.\n\n12:04    Ingen kommentarer:        \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Heidi-Kristin  \n    Jeg er en dame som just er passert 40, gift og har en stedatter. Den firbente i familien er en liten mons med det treffende navn Emil. Jeg l\u00e6rte \u00e5 strikke som barn men det tok ikke av f\u00f8r jeg passerte 15 \u00e5r. Siden den gang har jeg strikket meg gjennom b\u00e5de sorger og gleder. Jeg er Amandaprosjektets kontakt for Nordlandssykehuset. Om du \u00f8nsker \u00e5 bidra er det bare \u00e5 ta kontakt, email@example.com F\u00f8lg meg gjerne p\u00e5 facebook, du finner meg som Strikketanten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd4c1d7d-4400-4c63-bbf3-3608f76578be"}
+{"url": "https://koffeine.wordpress.com/2013/06/10/sommerplaner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:39Z", "text": "# Koffeine\n\n# Sommerplaner\n\n10\\. juni 2013\n\n  \nAv naturlige \u00e5rsaker skal ikke St\u00e5le og jeg reise noe sted denne sommeren. Jeg synes ikke det gj\u00f8r noe. Tenker det blir begivenhetsrikt nok \u00e5 bli foreldre\\! Dessuten er det mye fint \u00e5 gj\u00f8re i Oslo. Her er fem ting jeg har lyst til \u00e5 gj\u00f8re i byen v\u00e5r i sommer:\n\n***En*** Spise frozen yogurt p\u00e5 Yogurt Heaven, og g\u00e5 ned til Tronsmo for \u00e5 kikke p\u00e5 b\u00f8ker etterp\u00e5.  \n***To*** Bes\u00f8ke Mathallen og spise pai p\u00e5 Hello Good Pie.  \n***Tre*** G\u00e5 tur i Frognerparken, kanskje med piknikkurv.  \n***Fire*** Bli bedre kjent i bydelen v\u00e5r \u00d8stensj\u00f8.  \n***Fem*** Reise ut til en av \u00f8yene i Oslofjorden.\n\nI tillegg har jeg lyst til \u00e5 ha lange frokoster p\u00e5 balkongen med scones, frukt og kaffe, g\u00e5 masse turer i skogen, plaske med f\u00f8ttene i N\u00f8klevann, l\u00e6re meg \u00e5 sy helt enkle ting p\u00e5 symaskin, drikke limonade fra fint glass med fint suger\u00f8r, lese bok p\u00e5 balkongen p\u00e5 lyse sommerkvelder, bake pavlova og rabarbrapai, pr\u00f8ve \u00e5 holde liv i margerittene og pelargoniaene v\u00e5re og g\u00e5 barbeint i gresset.\n\n***Hva har du lyst til \u00e5 gj\u00f8re i sommer?***\n## 13 thoughts on \"Sommerplaner\"\n\n1.   Sofia  \n    10\\. juni 2013 @ 09:05\n    \n    \u00c5, pr\u00f8v sitronmarengspaien p\u00e5 Hello Good Pie:-) den var super. Og s\u00e5 anbefaler eg veldig \u00e5 dra til Lang\u00f8yene\\! Har sovet i telt der og hoppa fra klippene (men det kanskje m\u00e5 ventes litt med til babyen er st\u00f8rre). \ud83d\ude09 veldig fint iallefall\\!\n    \n      -  Sofia  \n        13\\. juni 2013 @ 09:46\n        \n        \u00c5 men no s\u00e5 eg at dei m\u00e5 stenge Lang\u00f8yene pga forurensing der\u2026f\u00e5r pr\u00f8ve n\u00e5ken av dei andre, godt det finnes fleir\\! \ud83d\ude42\n        \n2.   Maria  \n    10\\. juni 2013 @ 09:13\n    \n    Markaturer og barbeint i gresset er fine ting\\! Kjenne p\u00e5 sommervarmen og lufta som er fylt med sommerlukter. Piknikkurv kunne jeg tenke meg. I en park eller utenfor p\u00e5 den lille plenen. Og s\u00e5 skal vi til Paris \u2013 f\u00f8rste flytur utenlands p\u00e5 flere \u00e5r pga min flyskrekk. Det blir spennende\\!  \n    Mange gode og varme tanker til deg, Ine\\!\n    \n3.   Synnebollen  \n    10\\. juni 2013 @ 09:33\n    \n    Fritt for \u00e5 inng\u00e5 i planene dine, hohohohoho\\!  \n    Jeg skal bruke sommeren p\u00e5 \u00e5 tilbringe mest mulig tid med alle jeg er glad i, etter mine ti m\u00e5neder i Paris. Jeg skal ogs\u00e5 v\u00e6re en uke i Nord-Norge, for \u00e5 nyte stillheten og midnattssola.  \n    Gleder meg til \u00e5 h\u00f8re norsk rundt meg igjen, og til \u00e5 f\u00e5 ordentlige klemmer (ikke bare kyss p\u00e5 kinnene), og til \u00e5 bes\u00f8ke de nye stedene som har dukket opp i Oslo siden sist.  \n    Dette blir en supersommer p\u00e5 alle m\u00e5ter\\! Jeg f\u00f8ler det p\u00e5 meg\\!\n    \n4.   Marlou  \n    10\\. juni 2013 @ 10:17\n    \n    \u00e5, jeg hadde helt glemt om Mathallen\\! jeg har jo ikke v\u00e6rt i Oslo/Norge p\u00e5\u00a01,5 \u00e5r, s\u00e5\u00a0det m\u00e5 jeg f\u00e5 meg til n\u00e5r jeg er der om noen uker \ud83d\ude42 ellers skal jeg v\u00e6re mest hjemme i Nederland og litt i Belgia, og skrive p\u00e5 masteroppgaven min\u2026 det blir ikke s\u00e5 spennende, men det er en fin tanke \u00e5 v\u00e6re ferdig s\u00e5\u00a0snart som mulig, og s\u00e5\u00a0kan jeg jo dra p\u00e5\u00a0piknik og henge i parken og alt s\u00e5nt ogs\u00e5.\n    \n    sommeren din blir nok veldig fin, tror jeg \ud83d\ude42\n    \n5.   Maren  \n    10\\. juni 2013 @ 17:25\n    \n    Det er s\u00e5 deilig at det er sommer\\! Jeg gleder meg til lange lyse dager uten planer, til \u00e5 g\u00e5 langs Mj\u00f8sa, til \u00e5 jobbe p\u00e5 biblioteket, til \u00e5 lage fine planer med de jeg er glad i, til \u00e5 lese mange b\u00f8ker, og til \u00e5 ha litt Oslosommer.\n    \n6.   Eirin  \n    10\\. juni 2013 @ 17:26\n    \n    For noen fine planer. Jeg gleder meg til \u00e5 lese b\u00f8ker(ikke pensum\\!), bade, grille, sole meg, g\u00e5 tur, v\u00e6re p\u00e5 hytta, f\u00e5 myggstikk(kanskje ikke\u2026), ha spennende sommerjobb, klemme p\u00e5 familien og ha det fint.\n    \n7.   hvitskygge  \n    11\\. juni 2013 @ 10:45\n    \n    Det jeg aller helst vil gj\u00f8re i sommer er \u00e5 g\u00e5 barbeint i gresset og bare kjenne p\u00e5 sommerf\u00f8lelsen. Etter et utrolig langt og intensivt \u00e5r trenger jeg en sommer som bare er nettopp det: sommer. Jeg skal kreve veldig lite av den, og bare gj\u00f8re det som faller meg inn.\n    \n8.   hvitskygge  \n    12\\. juni 2013 @ 21:49\n    \n    Her om dagen kom jeg over noe fint, nemlig denne dagboka: http://www.chroniclebooks.com/titles/paper-goods/journals-notebooks/speciality-journals/one-line-a-day-a-five-year-memory-book.html  \n    Den finnes ogs\u00e5 i \u00abmammaversjon\u00bb, nemlig: http://www.chroniclebooks.com/titles/paper-goods/journals-notebooks/speciality-journals/mom-s-one-line-a-day.html  \n    Jeg tenkte med \u00e9n gang p\u00e5 deg, siden du snart blir mamma. Tenk s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 ha ei dagbok med ett minne fra hver dag av barnets f\u00f8rste 5 leve\u00e5r\\! \ud83d\ude42\n    \n      -  koffeine  \n        13\\. juni 2013 @ 20:38\n        \n        De var veldig fine\\! Tror kanskje jeg skal kj\u00f8pe den mammaversjonen. Takk for tipset\\!\n        \n9.   Anja  \n    12\\. juni 2013 @ 22:32\n    \n    det h\u00f8res fint ut, turist i egen by\\! jeg skal nesten bare jobbe, men skal pr\u00f8ve \u00e5 dra masse p\u00e5 fjelltur de f\u00e5 fridagene jeg har. nyte nord-norges flotte natur\\! ogs\u00e5 skal jeg m\u00f8te det splitter nye tantebarnet mitt for f\u00f8rste gang\\!\\! hvis jeg kunne f\u00e5tt velge hva jeg ville, skulle jeg leid et lite hus i danmark med noen venner, lest b\u00f8ker, ligget p\u00e5 stranden, syklet for \u00e5 kj\u00f8pe is, grillet og drukket vin inn i de sene nattetimer. kanskje neste \u00e5r \ud83d\ude42\n    \n10.  Malin a  \n    13\\. juni 2013 @ 09:03\n    \n    Det h\u00f8res ut som veldig fine sommerplaner\\! Jeg har min f\u00f8rste sommerferiedag i dag, og det f\u00f8les virkelig fint\\! Jeg skal sommerjobbe en del, i en litt for kjedelig kontorjobb, og nettopp derfor er det s\u00e5 viktig \u00e5 passe p\u00e5 og ta seg tid til nettopp slike sm\u00e5, fine sommerting som du nevner her \ud83d\ude42 Jeg vil bruke lang tid p\u00e5 frokost og kaffedrikking de dagene jeg har fri, se igjen gamle klassevenninner, g\u00e5 turer i skogen for \u00e5 lukte sommerskog, lese masse fine b\u00f8ker og bruke lang tid p\u00e5 caf\u00e9.\n    \n11.  serena  \n    13\\. juni 2013 @ 09:08\n    \n    Dere har jo verdens beste sommer \u00e5 se frem til\\! Med baby\\!  \n    Selv skal jeg sykle til N\u00f8klevann og bade, ta med kj\u00e6rsten p\u00e5 en kveldstur til Ekeberg, dyrke parsellen v\u00e5r og spise egen salat\\! Lage hjemmelaget is og spise det p\u00e5 balkongen n\u00e5r datteren sove, ta katten ut p\u00e5 en luftetur, vise mine venner fra S\u00f8rlandet den fine Mathallen og ta en tur til KEM til \u00e5 fylle p\u00e5 pensler og farger, g\u00e5 p\u00e5 uanmeldt bes\u00f8k og drikke kaffe p\u00e5 en benk. Oh sommer\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1568bf21-a8b2-4792-b943-888494ce819c"}
+{"url": "http://villblomsten.blogspot.com/2009/09/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:19Z", "text": "Remade - Gjennbruk - Redesign - 3hand - S\u00f8m - Unikt - Milj\u00f8vennlig - Hverdagsliv - Hund - Katt - Barn - :-)\n\n## mandag 28. september 2009\n\n### Jeg ryddet og fant dukkekl\u00e6r :-) Tilsalgs\n\nJeg ryddet i syhaugen min for \u00e5 finne noen ufoer \u00e5 lage ferdig :-)  \n  \nOg der midt i haugen l\u00e5 det 4 ferdige dukkeplagg :-)  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nJeg tilbrakte noen dager p\u00e5 venterom i fjor ,  \nog grep ett n\u00f8ste og heklen\u00e5l n\u00e5r jeg l\u00f8p hjemmefra :-)  \nOg disse ble resultatet :-)  \nHadde helt glemt de jeg :-)  \n  \n  \n17:57    5 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## l\u00f8rdag 26. september 2009\n\n### Bukse nr 2 :-)\n\n  \nMen en bukse er jo ikke nok :-)  \ns\u00e5 jeg sydde en til :-)  \n  \nOgs\u00e5 her har jeg brukt en gammel dongeribukse  \nog ribb/elastisk fra ett skj\u00f8rt :-)  \n  \nMen p\u00e5 denne bukse , bare klippet jeg vekk  \n\"mellom beina\" dvs glidel\u00e5s og s\u00f8mmen \\! :-)  \nog sydde sammen igjen :-)  \n  \nRaskt og enkelt tenkte jeg :-)  \nmen det tok sin tid det ogs\u00e5 ...  \n  \n  \n  \n  \n\"Lillejenten\" min ble forn\u00f8yd denne gangen ogs\u00e5 :-)  \nHurra :-)  \n  \n  \n  \n23:27    2 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## torsdag 24. september 2009\n\n### Bukse til minstejenten min :-)\n\nMinstejenten min :-)  \nHun har en stund n\u00e5 , ikke ville brukt bukser :-)  \nMen her i forrige uke , etter enda en dag med regn ..  \nSa hun : Mamma , n\u00e5 tror jeg at jeg m\u00e5 begynne \u00e5 bruke bukser igjen \"  \n  \nHun hadde funnet ut  \ndet var ikke s\u00e5 praktisk med skj\u00f8rt under regnbuksen  \nog uten regbuksen , s\u00e5 ble hun veldig v\u00e5t :-)  \n  \nMen..  \nalle bukser hun har pr\u00f8vd det siste \u00e5ret ,  \nhar hun tatt av seg igjen og klaget ...  \n( utenom tights selvf\u00f8lgelig )  \n  \nS\u00e5 da tenkte jeg at jeg m\u00e5tte finne frem symaskinen :-)  \nDagen f\u00f8r hadde far i huset lagt vekk en nesten ny dongeribukse  \n\"for den var ubehagelig \u00e5 g\u00e5 med \"  \n  \nS\u00e5 far sin dongeribukse ble klippet opp i s\u00f8mmene ,  \nm\u00f8nster ble tegnet og klippet ( etter ett Ottebro-m\u00f8nster )  \nJeg har ikke sydd noe etter m\u00f8nster p\u00e5 mange \u00e5r \\!  \n  \nS\u00e5 ble denne buksen til :-)  \n  \n  \n  \nRedesign :-)  \nFor stoffet er fra far sin bukse  \nog linningen / br\u00e5tet er fra ett gammelt skj\u00f8rt :-)  \n  \ns\u00e5 denne buksen strammer ikke :-)  \n  \n  \nOttebro m\u00f8nsteret hadde jo selvf\u00f8lgelig en annen l\u00f8sning i livet :-)  \nMen man bruker jo det man har :-)  \n  \nDen ble litt baggy / stor ..  \nmin skyld som ikke m\u00e5lte m\u00f8nsteret f\u00f8r jeg klippet ...  \ntenkte jeg kunne bruke samme st\u00f8rrelse som tightsene hennes ,  \nmen det ble feil ..  \n  \nMen jenten var forn\u00f8yd :-)  \nog buksen har hun brukt :-)  \nog jeg har sydd enda en , men glemt \u00e5 ta bilde :-)  \n  \nSer bildene var litt oppstilte :-)  \nMen ble tatt i en fei f\u00f8r hun skulle g\u00e5 p\u00e5 skolen :-)  \n  \nHa en fin dag alle sammen :-)  \n  \n...\n## torsdag 17. september 2009\n\n### \u00c5rets f\u00f8rste Julekalender :-)\n\n  \n  \nBrit\\`s sm\u00e5 puslerier  \n  \nFlott at det er flere som meg :-)  \njeg kommer ogs\u00e5 i julemodus rundtomkring p\u00e5 denne tiden hvert \u00e5r :-)  \nog n\u00e5r julen endelig kommer , er julemodusen nesten oppbrukt :-)  \nmen p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret - leeenge f\u00f8r \"alle\" andre - s\u00e5 er jeg i julemodus :-)  \n  \nGutten min p\u00e5 10 \u00e5r kommenterte det faktisk i g\u00e5r  \nhvorfor henger det en juletegning p\u00e5 kj\u00f8leskapet , var det noen som spurte  \nog gutten p\u00e5 10 svarer : jo , mamma tenker alltid p\u00e5 jul p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret .  \n:-)  \n  \nM\u00e5tte bare skrive om dette :-)  \nfor jeg ble s\u00e5 glad da jeg s\u00e5 innlegget om julekalender :-)  \nhihi\n\n10:17    3 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## onsdag 16. september 2009\n\n### Lommet\u00f8fler :-)\n\n  \nMitt andre par med lommert\u00f8fler :-)  \n  \nStrikket i bilen i sommerferien  \nmen :-)  \nhihi  \ni litt for tykt garn ..  \ns\u00e5 de som skulle passe til minstejenten min :-)  \npasser n\u00e5 til far i huset som bruker str 46 i sko \\! :-)  \nhihi :-)  \n  \nOg han synes ikke det passet s\u00e5 godt med gule lommet\u00f8fler til han :-)  \nhihi :-)  \n  \nm\u00e5tte jo v\u00e6re enig med han i det da :-)  \nhihi  \n  \nMen - i fjor gav jeg min mor - en s\u00e5nn til \u00e5 henge p\u00e5 veggen full med enkle t\u00f8fler oppi - gjestet\u00f8fler - s\u00e5 hun f\u00e5r f\u00e5 dette paret til jul - og ha de oppi gjestet\u00f8flene sine :-)  \n  \nTror ikke dere det g\u00e5r ann ??\n\n22:12    3 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## onsdag 9. september 2009\n\n### Litt utenom sesongen :-) SOLGT\nBunad 1  \n  \nSkjorten er en pent brukt Kids Of Norway bunadskjorte  \nBunaden er fra By-Torunn ( tror jeg )  \n  \nMen belte , det har jeg sydd :-)  \nog forkle har jeg ogs\u00e5 sydd :-)  \n  \nJeg er mest stolt av forkle da :-)  \nmed den flotte hullraden rundt hele :-)  \n  \nstr ca 2 \u00e5r  \ntilsalgs :-)  \n  \n  \n  \n  \nBunad 2  \n  \nBunad i ullstoff  \nbluse fra Alphabeth  \n  \nmen :-)  \nbelte og t\u00f8rkle har jeg sydd  \nog forkle har jeg ogs\u00e5 sydd :-)  \n  \nForkle er engelsk blonde  \nfestet med strikk \\! :-0  \nfor at det skal v\u00e6re enkelt og praktisk p\u00e5 en liten jente :-)  \nog det er jo ikke synlig under belte :-)  \n  \nstr ca 6 mnd  \n  \n  \n  \n  \nStrikket av ett garnn\u00f8ste av ukjente merke :-)  \nsannsynligvis ett Dalegarn :-)  \nog helt sikker ull :-)  \n  \nMed 2 s\u00f8te perlemorknapper \\! :-)  \n  \nM\u00f8nster er egent  \nlaget etterhvert som jeg strikket :-)  \n  \nJeg holder p\u00e5 med det store strikke-prosjektet mitt enda ..  \nmen m\u00e5tte rekke opp masse ..  \n:-(  \ns\u00e5 da m\u00e5tte jeg ha ett lite prosjekt for \u00e5 f\u00e5 opp strikkelysten igjen :-)  \n  \nPasser ca 6 mnd til ca 18 mnd  \nPris kr 125,-  \n  \nJeg har sydd 2 kjoler ogs\u00e5 :-)  \nBilder kommer :-)  \n  \n### 10 \u00e5ringen min skrur terrassen sammen :-)\n\n  \n  \nMine foreldre har campingvogn p\u00e5 Kvamskogen  \n( som vi er s\u00e5 heldige at vi f\u00e5r l\u00e5ne )  \n:-)  \n  \nOg i helgen var vi oppe ,  \n( mormor , morfar , farfar ,  \nmeg , min elskede , ungene og hunden )  \nog laget en liten platting foran inngangen til spikerteltet :-)  \n  \n10 \u00e5ringen , fikk skru terrasse-skruer med skrumaskin  \nog var kjempeforn\u00f8yd :-)  \n  \nFarfar sitter p\u00e5 stolen bak p\u00e5 bilde :-)  \n  \n\n## l\u00f8rdag 5. september 2009\n\n### Har du sett s\u00e5 t\u00f8ft \\!\\! :-)\n\n  \n  \n  \nDette dukket opp under ett s\u00f8k p\u00e5 internett etter noe heeelt annet :-)  \nmen synes det var s\u00e5 t\u00f8ft at jeg ble sittende \u00e5 titte leeenge :-)  \n  \nAlt er sko-esker \\!\\! :-)  \n  \n## Litt om meg\n\n\n\n  - Villblomsten  \n    Jeg er en jente p\u00e5 42 \u00e5r , som liker s\u00f8m og redesign . Jeg liker \u00e5 skape noe nytt av noe brukt :-) S\u00f8mmene mine er nok ikke alltid perfekte :-) Men jeg koser meg og har det g\u00f8y n\u00e5r jeg syr :-) Jeg har mann , 4 barn , hund og katt :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1a3cdd7-92c0-42a1-8657-860a7e885a07"}
+{"url": "https://www.sony.no/electronics/tilbeh%C3%B8r-til-b%C3%A6rbar-lader/cp-cadm2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:55Z", "text": "    \n  - \n    \n\n### Funksjoner\n\n### 4,8\u00a0A-utgang med to porter for rask lading\n\nLad enheten din fem ganger raskere enn med en vanlig billader.\n\n\n\n### Lad to enheter samtidig\n\nLaderen er utstyrt med to porter, slik at den kan lade to enheter samtidig.\n\n### Gode innebygde sikkerhetsfunksjoner\n\nInnebygd beskyttelse mot overlading og kortslutning samt temperaturkontroll.\n\n### Kompatibel med USB-enhetene dine\n\nMed denne laderen kan du lade ikke bare smarttelefoner, men ogs\u00e5 nettbrett, kameraer og andre USB-utstyrte enheter.\n\nSpesifikasjoner\n\nHold smarttelefoner, kameraer, nettbrett og andre USB-enheter oppladet p\u00e5 veien med USB-laderen CP-CADM2 til bilen. Med to 2,4\u00a0A-utganger (4,8\u00a0A totalt) kan du raskt lade opp to enheter samtidig opptil fem ganger raskere enn med vanlige billadere. Og med de innebygde sikkerhetsfunksjonene trenger du ikke \u00e5 bekymre deg for noe p\u00e5 veien.\n\n    Total utgang p\u00e5 4,8\u00a0A for opptil fem ganger raskere lading enn vanlige billadere. \n\n    To USB-porter gj\u00f8r det mulig \u00e5 lade to enheter samtidig \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d9925ba-ed6d-4b8f-a96b-f09e72a1ed36"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Brann-profil-dode-i-sykkelritt-119077b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:31:51Z", "text": "# Brann-profil d\u00f8de i sykkelritt\n\nGerhard Flaaten\n\nMagnus Aamo Holte\n\nOle Valaker\n\nOppdatert: 20.mai.2013 20:33\n\nPublisert: 20.mai.2013 19:43\n\n  - \n    \n     KJENT SPILLER: Terje Risa spilte 77 kamper for Brann. Her er han i aksjon i 1982.  FOTO: KNUT STRAND (ARKIV) \n\nTerje Risa fikk hjertestans under Skj\u00e6rsg\u00e5rdsrittet.\n\nTerje Risa fikk et illebefinnende underveis fra Sartor Senter til \u00c5gotnes. Han falt om i 11-tiden mandag formiddag. Livet hans sto ikke til \u00e5 redde.\n\n## En markant figur\n\nRisa startet og drev Akademiet Bergen AS sammen med Helge Teige, som han hadde et langt vennskapsforhold til.\n\nMandag kveld sitter de ansatte samlet i sorg i Akademiets lokaler i Lars Hilles gate.\n\n\\-Det er bare tragisk. V\u00e5re tanker g\u00e5r til konen og de tre barna, sier Teige, som har v\u00e6rt involvert i en rekke selskaper sammen med Risa.\n\nTeige beskriver kameraten som en markant figur med stort livsmot, som alltid satte spor etter seg blant dem han traff.\n\n\\-Terje var en som fylte ethvert rom han var i med hum\u00f8r og glede. Han var en fargerik person som veldig mange satt utrolig h\u00f8yt, sier Teige.\n\n## Spilte 77 kamper for Brann\n\nTeige sier at kameraten ikke har noen tidligere sykdomshistorie eller har hatt hjerteproblemer tidligere.\n\n\\-Dette kom som lyn fra klar himmel. Terje var ikke vekke fra jobben \u00e9n eneste dag, sier han.\n\nRisa spilte 77 kamper p\u00e5 midtbanen for Brann.\n\nHan ble gjenvalgt i Brann-styret i februar, og har ogs\u00e5 sittet i sportslig utvalg i klubben.\n\n## Fikk f\u00f8rstehjelp\n\nOperasjonsleder Ronny Lentf\u00f8hr sier at politiet har registrert tre separate ulykker under Skj\u00e6rg\u00e5rdsrittet. En syklist brakk kragebeinet, og to andre ble fraktet til legevakten med lettere skader.\n\n\u2014 Men d\u00f8dsfallet var et rent helseoppdrag. Vi var ikke v\u00e6rt involvert der, sier Lentf\u00f8hr.\n\nPolitiet var likevel til stede da den omkomne fikk f\u00f8rstehjelp i veibanen. De m\u00e5tte hjelpe til fordi det oppsto k\u00f8 p\u00e5 fylkesvei 555.\n\nPresident i Norges Cykleforbund, Harald Tiedemann Hansen, sa ved 18.30-tiden at de ikke har f\u00e5tt beskjed om d\u00f8dsfallet i Sund, noe som er normal prosedyre.\n\n\u2014 D\u00f8dsulykker i sykkelritt er ikke vanlig, men det skjer. Vi har hatt noen med d\u00e5rlig hjerte i ulike idretter. Det f\u00e5r vi ikke gjort s\u00e5 mye med, sier Tiedemann Hansen.\n\n## Flere involvert i velten\n\nLine Merethe Sagstad er leder for Cykleklubben Sotra, som er arrang\u00f8r for Skj\u00e6rg\u00e5rdsrittet 2013.\n\nHun forteller at flere enn 900 deltakere stilte til start mandag.\n\nSagstad forteller at alle som deltar i rittet m\u00e5 v\u00e6re forsikret.\n\n\u2014 Enten m\u00e5 man ha hel\u00e5rsforsikret, eller s\u00e5 kan man kj\u00f8pe engangslinsens. Det er for at sykkelklubben som arrang\u00f8r ikke skal sitte med ansvaret dersom det skjer noe, sier Sagstad.\n\n## Flere sykkelrittulykker\n\nDet er bare et snaut \u00e5r siden en Oslo-mann i 30-\u00e5rene omkom under Farrisrunden i Larvik. I 2009 omkom en 50-\u00e5rig lege som f\u00f8lge av skadene han p\u00e5dro seg i en velt i rittet Vestfold Rundt.\n\nI internasjonale ritt har det v\u00e6rt flere ulykker. Blant annet d\u00f8de den 26 \u00e5r gamle toppsyklisten Wouter Weylandt etter en velt i Giro d'Italia i 2011.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28b660a2-d895-40ae-ac82-cc032cea3dfd"}
+{"url": "http://anjazz.no/index.php/historikk/anjazz-2015/artister/reidun-saether-med-band-2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:00Z", "text": "## Rytmer fra verdensrommet\n\n\n\nRytmer fra Verdensrommet er en familieforestilling hvor to Trommonauter tar publikum med p\u00e5 en spennende rytmisk, og visuell romreise.\n\n\u00a0\nPublikumsdeltagelse er viktig i forestillingen, publikum er med p\u00e5 \u00e5 starte romskipet med lyder, og styrer laserstr\u00e5ler med en Wii-kontroller. Ved hjelp av musikk, r\u00f8ykmaskin, laserlys, surroundlyd, ny teknologi og live video f\u00f8ler du virkelig at du er langt ute i verdensrommet.\n\n\u00a0\nUnderveis opplever Trommonautene b\u00e5de gleder og utfordringer, bl.a. motorstopp, det blir uenighet i cockpiten, de kj\u00f8rer i hyperspeed, og et felt av livsfarlige asteroider som kommer farende mot dem. Plutselig er de havnet i en livsfarlig knipe helt alene langt ute i universet. Den eneste kommunikasjonen de har med omverdenen er med en prinsesse p\u00e5 en annen planet som dukker opp i et hologram..\n\n\u00a0\nMusikere: \u00a0\n\nPeter Baden - Trommonaut 1\n\nWetle Holte - \u00a0Trommonaut 2\n\nKnut S\u00e6vik - video/teknikk\n\n\u00a0\n\nForestillingen er initiert av Rikskonsertene og passer godt for hele familien med hovedvekt p\u00e5 5-15 \u00e5r. \u00a0\n\nKonserten er for barnehagebarn 4 - 5 \u00e5r, men er \u00e5pen for andre som vil bli med p\u00e5 romtur.\n\nSted: Hamar Teater, Teatersalen\n\nTidspunkt: 06.05.2015 kl. 13.00\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "050adea4-9df7-4820-80d7-91a82f9eec1b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Frp-og-KrF-landets-mest-upopulare-partier-472880b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:19:55Z", "text": "# Fr.p. og Kr.F. landets mest upopul\u00e6re partier\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:15\n\nPublisert: 04.jan.2005 07:52\n\n  \nFremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er de mest upopul\u00e6re partiene p\u00e5 Stortinget, viser meningsm\u00e5ling.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFolk ble p\u00e5 en m\u00e5ling som Sentio-Norstat har laget for Nationen spurt om hvilket parti de ville stemt ut av Stortinget dersom de hadde muligheten til det.\n\nM\u00e5lingen viser at folk er mest misforn\u00f8yde med Fr.p. og Kr.F. p\u00e5 Stortinget. 27,5 prosent svarer at de ville stemt imot Fr.p., mens 24,6 prosent ville stemt imot Kr.F.\n\n## Lavere tall\n\nFor de andre partiene er det lavere tall. 8,1 prosent vil kaste SV ut av Stortinget, 5,5 prosent vil kvitte seg med Ap, 4,1 prosent har f\u00e5tt nok av Sp., mens 2,8 prosent synes RV burde blitt stemt ut fra Stortinget. 1,5 prosent \u00f8nsker \u00e5 stemme ut Venstre, og 0,4 prosent synes Kystpartiet burde pakke sammen. En stor gruppe, 19,8 prosent, svarer at de ikke vet hvem de ville stemme imot.\n\nS\u00e6rlig er det kvinnene som er mest ivrige til \u00e5 stemme ut b\u00e5de Kr.F. og Fr.p. Ogs\u00e5 h\u00f8yt utdannede mennesker \u00f8nsker \u00e5 fjerne Fr.p. fra Stortinget. For Kr.F. er det motsatt. Flest med lav utdanning \u00f8nsker \u00e5 stemme ut partiet.\n\n67 prosent av SV-velgerne vil stemme ut Fr.p. Samtidig er det 38 prosent av Fr.p.-velgerne som misliker KrF.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee333c6a-5a3f-4cb7-bf78-f71ad0ef4ea2"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2957824/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:43Z", "text": " 3  Lederskap V\u00e6re visjon\u00e6r og sette langsiktige m\u00e5l foran alt Demonstrere og kommunisere verdier V\u00e6re en rollemodell og inspirator Sette klare m\u00e5l og strategier Organisere og strukturere ressurser Etablere og lede prosesser og team Evaluere og systematisk forbedre og fornye prosesser Bygge en sterk kultur Ledelse Fokus p\u00e5 sak fremfor ego Ledelse og lederskap   \n\n 4  Hvilken kultur \u00f8nsker vi?   \n\n 5  Hva er bedriftskultur? \"Et m\u00f8nster av grunnleggende antakelser \u2013 skapt, oppdaget eller utviklet av en gitt gruppe etter hvert som den l\u00e6rer \u00e5 mestre sine problemer med ekstern tilpassing og intern integrasjon \u2013 som har fungert tilstrekkelig bra til at det blir betraktet som sant og til at det l\u00e6res bort til nye medlemmer som den rette m\u00e5ten \u00e5 oppfatte, tenke og f\u00f8le p\u00e5 i forhold til disse problemene.\" (Ref.: Edgar Schein) .\")  \n\n 7  \"Den l\u00e6rende organisasjonen er oppfunnet, men ikke innf\u00f8rt\" \u00ab En l \u00e6 rende organisasjon er et sted der menneskene kontinuerlig avdekker hvordan de skaper sin egen virkelighet. Og hvordan de kan forandre den. \u00bb Peter Senge, The Fifth Dicipline (2006) Da man snakket om ledelse uten \u00e5 knytte det til kontinuerlig l\u00e6ring  Da man snakket om ledelse uten \u00e5 knytte det til kontinuerlig l\u00e6ring.\")  \n\n 8  Paolo Freire \"Vi m\u00e5 vekk fra l\u00e6ring som maktut\u00f8velse. Det at l\u00e6reren definerer hva som er \"riktig\" og eleven kun m\u00e5 tilpasse seg dette. All utdanning m\u00e5 begynne med \u00e5 l\u00f8se motsetningen mellom l\u00e6rer og elev\". L\u00e6reren m\u00e5 bli \"en student blant studenter\", Vi m\u00e5 utvikle en situasjon der den som l\u00e6rer og den som tilrettelegger l\u00e6ring har samme m\u00e5l. Nemlig \u00e5 vinne kritisk innsikt i omgivelsene og omforme dem for \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l. (fra boka Det er ledelse, Bjarne Berg Wig) .\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52eb0a84-413a-4161-af76-f276bd8ba98d"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/p%C3%A5-ukjente-stier-elin-brend-johansen-9788202268688", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:51Z", "text": "##### Omtale P\u00e5 ukjente stier\n\n Herr Lautzbretger s\u00e5 bestyrtet p\u00e5 ham. - Vet De ikke at en trolovelse er en bindende avtale som ikke kan brytes uten spesielle grunner? - Jeg beklager, sa Karl p\u00e5 ny mens han \u00f8nsket at mannen p\u00e5 trammen skulle snu seg og g\u00e5. Oppgitt over at det var han og ikke foreldrene som m\u00e5tte st\u00e5 her og fors\u00f8ke \u00e5 forklare. - Jeg er blitt lurt. Etter alt jeg har gjort for Deres familie. Men jeg er ikke en mann man kan leke med. Det kan De fortelle Deres foreldre. Dette kommer til \u00e5 f\u00e5 f\u00f8lger. V\u00e6r De sikker. Og Maria Rusten er min\\! Lautzbretger satte hatten p\u00e5 hodet og nikket kort. - Jeg kommer tilbake. Fortell Deres far det. Siste ord er ikke sagt i denne saken.\n\n##### B\u00f8ker i serien\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n## F\u00e5 flott og innholdsrik velkomstpakke GRATIS\\*\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdfa4419-df39-4b73-b9b5-e7f97eed625a"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2037089/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:12Z", "text": "Psykologisk testing - Offroadfinnmark v/1. amanuensis Tor Oskar Thomassen Hvordan er de psykologiske egenskapene til ut\u00f8vere som gjennomf\u00f8rer ekstremritt p\u00e5 sykkel ute i villmarka?   \n\n 2  **Ms \u2013 Motiv for \u00e5 mestre - oppn\u00e5 suksess**  \nTesten viser hvor h\u00f8yt \u00f8nske du har i forhold til \u00e5 lykkes, generelt i livet. De som scorer h\u00f8yt p\u00e5 denne faktoren, er personer som liker utfordringer, og er mer opptatt av \u00e5 mestre oppgaver enn \u00e5 prestere bedre enn andre. Maks oppn\u00e5elig poengsum er 60, og minimum er 15. Over 48 karakteriseres som h\u00f8yt. Figuren viser at syklistene i OF scorer meget h\u00f8yt \u2013p\u00e5 h\u00f8yde med OL- deltakere, og h\u00f8yere enn fotballspillere i 2. divisjon   \n\n 3  **Mf - Motiv for \u00e5 unng\u00e5 nederlag og fiasko (prestasjonsangst).**  \nTesten viser hvor opptatt/fokusert man er p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 mislykkes. Det er et m\u00e5l p\u00e5 generell prestasjonsangst. Maks oppn\u00e5elig poengsum er 60, og minimum er 15. Over 28 karakteriseres som h\u00f8yt. Dersom en person har b\u00e5de h\u00f8y Ms og h\u00f8y Mf, s\u00e5 er det en person som er konfliktpreget, som har et sterkt \u00f8nske om \u00e5 lykkes, men som hemmes av prestasjonsangsten. Dette kan sammenlignes med \u00e5 kj\u00f8re for fullt med bremsene p\u00e5. OF-deltakere har meget lav prestasjonsangst og betydelig lavere en fotballspillere.   \n\n 4  **Scat - Konkurransespenning.**  \nDette er et m\u00e5l p\u00e5 hvor h\u00f8yt spenningsniv\u00e5 du som ut\u00f8ver har i den spesifikke konkurransesituasjonen. Denne er h\u00f8y dersom de har en poengscore over 20. Maksimum score som kan oppn\u00e5s er 30, og minimum er 10 p\u00e5 denne testen. Det er ugunstig med for h\u00f8y spenning, noe som kan resultere i angst og mange ulike fluktmekanismer. OF-deltakere har h\u00f8yere konkurransespenning enn fotballspillere i 2. divisjon   \n\n 5  **Fullf\u00f8re eller bryte \u2013 p\u00e5virket av psykologiske disposisjoner?**  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a698077c-09d9-4acd-a0e7-89dda0842797"}
+{"url": "https://www.netonnet.no/art/foto-og-video--/gamle-foto-meny-elementer/fotonyheter/canon-ixus125hssilver/170575.6254/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:40Z", "text": "_1_Normal_Thumbnail-0.jpg) _1_Normal_Thumbnail-0.jpg)\n\n  - 16,1 megapiksler\n  - 3\" LCD skjerm\n  - 5x optisk zoom\n  - Optisk bildestabilisator\n  - Full HD-opptak\n\n## Denne varen er ikke lengre i salg\n\nDu har kommet til et produkt som ikke lenger finnes i v\u00e5rt sortimentet.\n\n## Produktanmeldelser\n\n## Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n## Teknisk spesifikasjon\n\n## Produktbeskrivelse\n\n**Canon Ixus 125** er et kompakt kamera med smarte funksjoner og fin bildekvalitet som er designet i et stilig og tynt metallhus. Kameraet har en 16,1 megapikslers CMOS-sensor kombinert med en kraftig DIGIC 5 prosessor. Denne kombinasjonen kalles for HS-systemet og gir god bildekvalitet selv i lite lys.  \n  \n**Intelligent bildestabilisering**  \nMed Intelligent IS justerer kameraet riktig modus (7 moduser), slik at forstyrrelser reduseres s\u00e5 effektiv som mulig. Med intelligent IS \u00f8ker sjansene for \u00e5 f\u00e5 gode bilder, selv n\u00e5r du zoomer mye og filmer i d\u00e5rlig lys.  \n  \n**Ansiktsgjenkjenning**  \nFace ID er en helt ny type ansiktsgjenkjenning. Du kan registrere opptil 12 ansikter for familie og venner der fokus prioriteres p\u00e5 de i hvert bilde. Bildet kan merkes med navn til personene, slik at det er enklere \u00e5 finne dem under avspilling.  \n  \n**HS-systemet**  \nDen lyssensitive CMOS-sensoren og den kraftige DIGIC 5 prosessoren utgj\u00f8r HS-systemet.  \n  \n**3\" LCD skjerm**  \nDen store skjermen med herdet glass overflate er slitesterkt og har h\u00f8y synlighet i en rekke lysforhold med utmerket kontrast og farger. Den brede visningsvinkelen gj\u00f8r det enkelt \u00e5 se bilder og videoer sammen med vennene dine.  \n  \n**Full HD-opptak**  \nFilmer i h\u00f8y kvalitet kan bli tatt opp i format Full HD 1080p med 24 bilder per sekund.  \n  \n**Kamerhus metall**  \nKameraet f\u00f8les solid og elegant, takket v\u00e6re solid metallhus, men er likevel lett \u00e5 ta med seg overalt takket v\u00e6re det slanke designen  \n  \n**Smart Auto**  \nMed Smart Auto er en funksjon som gj\u00f8r at du kan ta flotte bilder med bare et knappetrykk. N\u00e5r knappen trykkes inn, skanner kameraet motivet og da justerer kameraet modus utifra et av de 58 motivinnstillingene som er forh\u00e5ndsinnstallert. Med koblingen til Face ID hvor ansiketer med alder kan regisreres, vil kameraet justere seg etter alder, slik at f.eks. lyden og blitsen blir skrudd av n\u00e5r en sovende baby er identifisert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1be9691c-ae71-45cb-b15f-0130a218e389"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/lund/nyheter/sokndal/lavere-vannstand-i-lundevannet/19.14993", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T15:04:38Z", "text": "## Lavere vannstand i Lundevannet\n\n\n\nLUNDEVANNET: Til vanlig er vannstanden i Lundevannet omkring 48 meter over havet. I forbindelse med vedlikeholdet av kraftstasjonen i \u00c5na-Sira vil det bli tappet ned cirka 3 meter. Det kan gi bryggeeiere den fordelen at de kan utf\u00f8re vedlikehold p\u00e5 sine anlegg.\n\nMellom 8. august og 9. september vil det bli utf\u00f8rt vedlikeholdsarbeid ved kraftstasjonen i \u00c5na-Sira. Nedtappingen av Lundevannet starter neste uke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "135ce94e-8ae2-46a5-a8a2-ab4b14ad85eb"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Nordmann-anmeldte-drapsforsok-i-Danmark-497244b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:10:07Z", "text": "# Nordmann anmeldte drapsfors\u00f8k i Danmark\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:57\n\nPublisert: 26.jul.2004 12:32\n\n  \nEn norsk familiefar p\u00e5 ferie i Bl\u00e5vand s\u00f8rvest i Danmark, tilkalte politiet natt til mandag etter et p\u00e5st\u00e5tt drapsfors\u00f8k.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Det er ikke v\u00e6rt tale om livsfare eller bruk av vold som krever politiets oppmerksomhet, sier imidlertid kriminalinspekt\u00f8r Frede Nielsen.\n\nEpisoden skal ha funnet sted da en norsk turist p\u00e5 rundt 40 \u00e5r natt til mandag kom l\u00f8pende naken til et nabohus i omr\u00e5det og ba beboerne der om \u00e5 ringe politiet.\n\nMannen hevdet at kona og en bekjent av familien hadde pr\u00f8vd \u00e5 drukne ham i bassenget i hagen. If\u00f8lge politiet skyldes imidlertid episoden mest sannsynlig for stort inntak av alkohol.\n\n\u2014 Vi betrakter saken som en storm i et vannglass, sier kriminalinspekt\u00f8ren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d0c8b4d-0a74-4164-a380-9711f0144aa3"}
+{"url": "http://vestraat.net/iea-o/p1381.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:34Z", "text": "  - Karolina Antonette Arnesdatter f. 1828, d. 1916\n\n1.  Bergljot Holte Bj\u00f8rkenes og Margareth Jensen, *Folk og slekt i gamle Trondenes*, Fam. 5017.\n\n## Ole Pedersen Lind\n\nM, f. 1729, d. 1806\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Ole Pedersen Lind ble f\u00f8dt i 1729. Han giftet seg med Anna Margrete Ingebrigtsdatter, datter av Ingebrigt Pedersen og Margrete Olsdatter, i 1756 i Vaskinn, Trondenes, Troms.\u00b9 Ole Pedersen Lind d\u00f8de i 1806 i Vaskinn, Trondenes, Troms.\n\n### Barn av Ole Pedersen Lind og Anna Margrete Ingebrigtsdatter\n\n  - NN f. 1757\n  - Kirsten Olsdatter Lind+ f. 1759, d. 1817\n  - Margrete Olsdatter Lind+ f. 1761, d. 1814\n  - Ole Olsen Lind f. 1763, d. 1809\n  - Anne Margrete Olsdatter Lind f. 1765, d. 1773\n  - Gjertrud Margrete Olsdatter Lind+ f. 1767, d. 1810\n\n### Kilder:\n\n1.  Bergljot Holte Bj\u00f8rkenes og Margareth Jensen, *Folk og slekt i gamle Trondenes*, Fam. 4744.\n\n## Anna Margrete Ingebrigtsdatter\n\nF, f. 1726, d. 1787\n\n  - John J\u00f8rgen Pedersen f. 1820, d. 1844\n\n### Kilder:\n\n1.  Bergljot Holte Bj\u00f8rkenes og Margareth Jensen, *Folk og slekt i gamle Trondenes*, Fam. 4860.\n\n## Karolius Steffensen\n\nM, f. 1727, d. 1784\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Karolius Steffensen ble f\u00f8dt i 1727 i For, Trondenes, Troms. Han giftet seg med Anne Margrete Pedersdatter Lind i 1755 i For, Trondenes, Troms.\u00b9 Karolius Steffensen giftet seg med Johanna Ingebrigtsdatter, datter av Ingebrigt Pedersen og Margrete Olsdatter, i 1763 i For, Trondenes, Troms.\u00b2 Karolius Steffensen d\u00f8de i 1784 i For, Trondenes, Troms.\n\n### Barn av Karen Jonetta Pedersdatter og Ole Hanssen\n\n  - Hans Kornelius Olsen+ f. 1840\n\n## Gjertrud Margrete Pedersdatter\n\nF, f. 1808, d. 1896\n\n    5-menning 4 ganger forskj\u00f8vet til Erik Berntsen  \n    4-menning 5 ganger forskj\u00f8vet til Rigmor Schjelderup Madsen\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5726076d-3b53-4dec-89e7-6b05880a9fe1"}
+{"url": "http://problogger.no/2013/06/20/utfordring-10-raske-fingre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:17Z", "text": "# Utfordring: 10 Raske Fingre\n\nSkrevet 20. juni, 2013  av  Mats Holmvik\n\nI mange sammenhenger i dag er det viktig \u00e5 v\u00e6re rask p\u00e5 de 10 fingrene du har. Spesielt p\u00e5 tastaturet. Du har en stor fordel om du klarer \u00e5 skrive raskt uten mange feil.\n\nOm valget for en sjef er mellom deg og en annen til en oppgave som trenger at du skriver mye p\u00e5 kort tid vil fort denne oppgaven g\u00e5 til den andre fremfor deg om du skriver sakte. Derfor b\u00f8r du hele tiden \u00f8ve deg p\u00e5 hvordan du kan bli raskere til \u00e5 skrive.\n\nDet gjelder ogs\u00e5 for deg selv, siden du blogger, er det best \u00e5 f\u00e5 ned flest mulig ord p\u00e5 kortest mulig tid. Slik at du har tid til \u00e5 redigere, promotere/markedsf\u00f8re det du skriver og holde kontakt med andre bloggere og leserne dine.\n\nTouch metoden er vel den mest kjente metoden, det er den du gjerne blir l\u00e6rt opp til. Selv har jeg ikke touch i fingrene, s\u00e5 jeg f\u00e5r nok ikke utnyttet dette best selv. Men forn\u00f8yd med \u00e5 klare \u00e5 skrive fort nok til at jeg ikke synes det tar for lang tid. En variant av touch metoden er det nok nesten, men selvl\u00e6rt p\u00e5 tastaturet, s\u00e5 da er det mange feil som kunne v\u00e6rt luket bort.\n\nDet finnes programmer som du kan bruke til \u00e5 l\u00e6re deg Touch s\u00e5 skaff deg et om du vil \u00f8ke hastigheten p\u00e5 skrivingen din.\n\n\u00a0\n\n\nhttp://10FastFingers.com er en nettside der du kan teste ut hvor raskt du faktisk klarer \u00e5 skrive. N\u00e5 er dette riktig nok avskriv av andre ord, s\u00e5 hastigheten er nok en smule raskere rett fra tankene, men det gir en god pekepinn p\u00e5 hvor du ligger an.\n\nSelv havnet jeg her p\u00e5 68 ord i minuttet, noe som jeg selv syntes var ok. Helt til jeg sjekket topplistene. 188 ord var det p\u00e5 dagens beste tidligere i dag, n\u00e5 er den beste p\u00e5 141 ord. Det er stort forbedringspotensial hos meg selv. Hvordan ligger det an med deg?\n\n**Utfordringen \u2013 dine 10 raske fingre, hvor raske er de?  \n**\n\n1.  Utfordringen din blir n\u00e5 \u00e5 ta testen p\u00e5 http://10FastFingers.com (Husk \u00e5 ta Skrivetest og Norwegian/Norsk som spr\u00e5k)\n2.  Deretter s\u00e5 tar du et skjermbilde av ditt resultat og poster det p\u00e5 Facebook siden til ProBlogger.no: https://www.facebook.com/pages/Problogger/111126722235007\n\n**Klar ferdig g\u00e5?  \n**\n\n**Premie  \n**\n\nOi, kanskje vi skal ha en liten premie?\n\nVinneren er den som er raskest innen mandag morgen kl 10:00.\n\nBloggen din f\u00e5r selvsagt en omtale her p\u00e5 ProBlogger.no i egen bloggpost, i tillegg til $10 p\u00e5 din Paypal konto.\n\nDette skal du alts\u00e5 gj\u00f8re:  \n\n1.  Utfordringen din blir n\u00e5 \u00e5 ta testen p\u00e5 http://10FastFingers.com (Husk \u00e5 ta Skrivetest og Norwegian/Norsk som spr\u00e5k)\n2.  Deretter s\u00e5 tar du et skjermbilde av ditt resultat og poster det p\u00e5 Facebook siden til ProBlogger.no: https://www.facebook.com/pages/Problogger/111126722235007\n\n\n\n*(Slik ser 10FastFingers testen ut, du skriver i det hvite feltet og tar mellomrom for neste ord, da g\u00e5r stoppeklokken p\u00e5 1 minutt ned til 0 og du er ferdig.)  \n*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9ba2cdb-acc9-498b-85ad-6a6756f824e1"}
+{"url": "http://blog.londontown.no/sondagsmiddagen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:08Z", "text": "\n\n# S\u00f8ndagsmiddagen\n\nSpis sunday roast, den tradisjonelle engelske s\u00f8ndagsmiddagen, p\u00e5 puben.  \nDette er absolutt \u00e5 anbefale hvis du ikke er av typen som \u00f8nsker deg eksklusive m\u00e5ltider p\u00e5 gastro restauranter.  \n\u00c5 spise sunday roast p\u00e5 pub er noe man m\u00e5 gj\u00f8re mens man er i London. Dra tidlig, slik at du sikrer deg bord, og nyt pubmiddagen med en god \u00f8kologisk \u00f8l og en bunke aviser og magasiner.\n\nDe fleste puber i London har matservering, men en bra sunday roast fpr du p\u00e5 The Duke of Cambridge i Angel.  \n30 St Peters Street, Islington  \nwww.sloeberry.co.uk\n\nDette innlegget ble skrevet i Tips og r\u00e5d for turen, 27. november 2015 av firstname.lastname@example.org.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ec0caf6-048b-42e8-a028-5360971ed82b"}
+{"url": "http://docplayer.me/2677380-Protokoll-fra-helse-og-sosialkomiteen-23-02-2012-kl-16-30-17-10-bydelsadministrasjonen-platous-gt-16-moterom-rudolf-nilsen-2-etasje.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:08:45Z", "text": "**Download \"PROTOKOLL FRA HELSE OG SOSIALKOMITEEN 23.02.2012 kl. 16.30 17.10. Bydelsadministrasjonen, Platous gt. 16 M\u00f8terom: Rudolf Nilsen, 2. etasje.\"**\n1 Bydelsutvalget Gamle Oslo Postadresse: Postboks 9406 Gr\u00f8nland, 0135 Oslo Bes\u00f8ksadresse: Platous gate 16 Telefon , Fax E-post: Internett: PROTOKOLL FRA HELSE OG SOSIALKOMITEEN kl Bydelsadministrasjonen, Platous gt. 16 M\u00f8terom: Rudolf Nilsen, 2. etasje. \u00c5pne halvtime: Ingen framm\u00f8tte Tilstede: Susann S. J\u00f8rgensen (AP), leder Randi Olsen (V), nestleder Ali Ajmi (AP) Camilla Huggins Aase (SV) Marit Halse (R) Karin Ryen (H) Kjell Johansen (FrP) Astrid Midtb\u00f8 (MDG) Fra administrasjonen Forfall: Brit H\u00e5land, avdelingssjef Trine Lise Granli, avdelingssjef I stedet m\u00f8tte: Ved m\u00f8tets start var 8 medlemmer til stede og HSK-komiteen var dermed vedtaksf\u00f8r. M\u00f8teinnkalling: Godkjent Sakskart: Godkjent med tilleggssak BU-sak 32/2012\n\n, leder Randi Olsen (V), nestleder Ali Ajmi (AP) Camilla Huggins Aase (SV) Marit Halse (R) Karin Ryen (H) Kjell Johansen (FrP) Astrid Midtb\u00f8 (MDG) Fra administrasjonen Forfall: Brit\")\n\n2 HSK-sak 3/2012 \u00c5RSBERETNING 2011 FOR BYDEL GAMLE OSLO Bydelsutvalget slutter seg til \u00e5rsberetningen for Marit Halse (R) fremmet f\u00f8lgende forslag: Bydelsutvalget uttaler: 1) I budsjettvedtaket i bydelsutvalget i Gamle Oslo ble det vist til at budsjettnedskj\u00e6ringene ville f\u00f8re til en kvalitets- og aktivitets-reduksjon. \u00c5rsberetning 2011 for Bydel Gamle Oslo viser at det er stort behov for tjenester i bydelen, og at det er et behov for \u00e5 styrke bydelens budsjett p\u00e5 vesentlige omr\u00e5der som helse og omsorg, barn og unge, boforhold og innsats mot fattigdom. Ogs\u00e5 arbeidet med forebyggende tiltak burde styrkes p\u00e5 flere omr\u00e5der. 2) Bydelen har siden bydelsreformen hatt et aktivitetsniv\u00e5 som i hovedsak har v\u00e6rt i tr\u00e5d med tildelte rammer, og et mindreforbruk over flere \u00e5r har gitt bydelen muligheten til \u00e5 redusere konsekvenser av reduserte budsjettrammer. Med disse kommentarene slutter BU seg til \u00e5rsberetningen R\u00f8dts forslag ble enstemmig vedtatt Bydelsutvalget uttaler: 1) I budsjettvedtaket i bydelsutvalget i Gamle Oslo ble det vist til at budsjettnedskj\u00e6ringene ville f\u00f8re til en kvalitets- og aktivitets-reduksjon. \u00c5rsberetning 2011 for Bydel Gamle Oslo viser at det er stort behov for tjenester i bydelen, og at det er et behov for \u00e5 styrke bydelens budsjett p\u00e5 vesentlige omr\u00e5der som helse og omsorg, barn og unge, boforhold og innsats mot fattigdom. Ogs\u00e5 arbeidet med forebyggende tiltak burde styrkes p\u00e5 flere omr\u00e5der. 2) Bydelen har siden bydelsreformen hatt et aktivitetsniv\u00e5 som i hovedsak har v\u00e6rt i tr\u00e5d med tildelte rammer, og et mindreforbruk over flere \u00e5r har gitt bydelen muligheten til \u00e5 redusere konsekvenser av reduserte budsjettrammer. Med disse kommentarene slutter BU seg til \u00e5rsberetningen 2011.\n\n\n\n4 Bydelsutvalget tar \u00e5rsmelding 2011 for Eldrer\u00e5det til orientering. HSK-sak 7/2012 ORIENTERING OM TT-ORDNINGEN Bydelsutvalget tar sak om TT-ordningen til orientering. Kjell Johansen (FrP) fremmet f\u00f8lgende merknad: Merknad med sp\u00f8rsm\u00e5l til Byr\u00e5det til BU-sak 32/2012 fra Frp s representant etter samtale med \u00d8rjan Grundt i RFF Gml. Oslo 1. Hvorfor reduseres antall TT-turer fra 150 til 50 ved fylte 67? Tror neppe noen mennesker blir friskere dess eldre de blir. 2. Det finnes bl\u00e5tt kort(rullestoldrosje) og r\u00f8dt kort (vanlig drosje). Dette deles ut etter det behovet hver enkelt har. I dag kan man med bl\u00e5tt kort kun bestille rullestolbil, ikke vanlig drosje hvis man bruker for en anledning manuell stol. Denne regelen kom og har ingen \u00f8konomisk eller praktisk betydning for andre enn at det vanskeliggj\u00f8r hverdagen ytterligere for bruker av bl\u00e5tt kortbrukere. R\u00f8dt kortbrukere kan fritt bestille bil etter behov. Hvorfor skal bruker av bl\u00e5tt kort plutselig fratas denne muligheten? ble det slutt for brukere av rullestolbil \u00e5 bestille bil mellom Kommunen betaler foren 24/7 drosjeavtale for sine brukere. I praksis er alle elektrisk stolbrukere ekskludert fra \u00e5 bevege seg fritt 10 av d\u00f8gnets 24 timer. Bilene er p\u00e5 jobb, men man kan ikke ringe dem. Tidligere var det ingen problem. Kj\u00f8rekontoret stengte da som n\u00e5, men f\u00f8r satt de tlf. direkte til sj\u00e5f\u00f8rene som er p\u00e5 jobb. Rep. I RFF har ringt helse og velferdsetaten for \u00e5 p\u00e5peke bristen. Svaret han fikk var: Det er ikke mulig \u00e5 kontrollere om man har turer igjen p\u00e5 kortet etter Dette kan man alts\u00e5 plutselig ikke fra 2011, og har dette noen gang v\u00e6rt et reelt problem? Har man r\u00f8dt kort kan man bestille vanlig drosje 24/7. Da kan kj\u00f8rekontoret kontrollere kortet, dette blir en merkelig ordre\n\n\n5 behandling. Hva skal en rullestolbruker ut \u00e5 gj\u00f8re etter 22??? Man kan kj\u00f8re rullestolbil hele d\u00f8gnet. Poenget er at de m\u00e5 bestilles f\u00f8r 22. Denne regelen m\u00e5 snarest gj\u00f8res noe med s\u00e5 ikke rullestolbrukere isoleres enda mer enn n\u00f8dvendig. Det handler om frihet og rett til spontanitet alle andre tar for gitt. Pr. n\u00e5 kan man ikke gj\u00f8re noe spontant mellom Regelen har ingen \u00f8konomisk eller s\u00e6rlig praktisk betydning for hverken kommunen eller sj\u00e5f\u00f8rene. Dette b\u00f8r gj\u00f8res noe med snarest. Bydelsutvalget tar sak om TT-ordningen til orientering. Kjell Johansen (FrP) fremmet f\u00f8lgende merknad: Merknad med sp\u00f8rsm\u00e5l til Byr\u00e5det til BU-sak 32/2012 fra Frp s representant etter samtale med \u00d8rjan Grundt i RFF Gml. Oslo 1. Hvorfor reduseres antall TT-turer fra 150 til 50 ved fylte 67? Tror neppe noen mennesker blir friskere dess eldre de blir. 2. Det finnes bl\u00e5tt kort(rullestoldrosje) og r\u00f8dt kort (vanlig drosje). Dette deles ut etter det behovet hver enkelt har. I dag kan man med bl\u00e5tt kort kun bestille rullestolbil, ikke vanlig drosje hvis man bruker for en anledning manuell stol. Denne regelen kom og har ingen \u00f8konomisk eller praktisk betydning for andre enn at det vanskeliggj\u00f8r hverdagen ytterligere for bruker av bl\u00e5tt kortbrukere. R\u00f8dt kortbrukere kan fritt bestille bil etter behov. Hvorfor skal bruker av bl\u00e5tt kort plutselig fratas denne muligheten? ble det slutt for brukere av rullestolbil \u00e5 bestille bil mellom Kommunen betaler foren 24/7 drosjeavtale for sine brukere. I praksis er alle elektrisk stolbrukere ekskludert fra \u00e5 bevege seg fritt 10 av d\u00f8gnets 24 timer. Bilene er p\u00e5 jobb, men man kan ikke ringe dem. Tidligere var det ingen problem. Kj\u00f8rekontoret stengte da som n\u00e5, men f\u00f8r satt de tlf. direkte til sj\u00e5f\u00f8rene som er p\u00e5 jobb. Rep. I RFF har ringt helse og velferdsetaten for \u00e5 p\u00e5peke bristen. Svaret han fikk var: Det er ikke mulig \u00e5 kontrollere om man har turer igjen p\u00e5 kortet etter Dette kan man alts\u00e5 plutselig ikke fra 2011, og har dette noen gang v\u00e6rt et reelt problem? Har man r\u00f8dt kort kan man bestille vanlig drosje 24/7. Da kan kj\u00f8rekontoret kontrollere kortet, dette blir en merkelig ordre behandling. Hva skal en rullestolbruker ut \u00e5 gj\u00f8re etter 22??? Man kan kj\u00f8re rullestolbil hele d\u00f8gnet. Poenget er at de m\u00e5 bestilles f\u00f8r 22. Denne regelen m\u00e5 snarest gj\u00f8res noe med s\u00e5 ikke rullestolbrukere isoleres enda mer enn n\u00f8dvendig. Det handler om frihet og rett til spontanitet alle andre tar for gitt. Pr. n\u00e5 kan man ikke gj\u00f8re noe spontant mellom\n\n\n\n6 Regelen har ingen \u00f8konomisk eller s\u00e6rlig praktisk betydning for hverken kommunen eller sj\u00e5f\u00f8rene. Dette b\u00f8r gj\u00f8res noe med snarest. Protokollen ble opplest og godkjent i m\u00f8tet. Susann S. J\u00f8rgensen leder Brit H\u00e5land avdelingssjef\n\n\n\n Oslo kommune Bydel Sagene M\u00f8teinnkalling Utvalg: HELSE- OG SOSIALKOMITEEN M\u00f8tedato: 17.4.2008 M\u00f8tested: Sandakerveien 33 C, 3. etg, Tidspunkt: 18:00 Til behandling foreligger: Saksnr Tittel 1. \u00c5pent halvtime\n\n### F\u00f8lgende medlemmer m\u00f8tte: Navn Funksjon Repr Vara for Per Overrein Inger Johanna Sv\u00e4rd Aud L. Krook Marit T\u00f8mmeraas Willy \u00d8stvold \u00c5smund Johansen\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4b655d8-4e5e-4774-b784-12e00bf39cb2"}
+{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2014/10/13/sondagsoppvisningen-til-fuglene-ved-ostensjovannet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:31Z", "text": "## S\u00f8ndagsoppvisningen til fuglene ved\u00a0\u00d8stensj\u00f8vannet\n\nPosted on October 13, 2014 by perogkari \n\n **\u00d8stensj\u00f8vannet s\u00f8r i Oslo er kjent som et fugleeldorado, og spesielt om\u00a0v\u00e5ren og h\u00f8sten er det et yrende liv. Da\u00a0silregnet hadde gitt seg og sola kikket frem i g\u00e5r ettermiddag, la vi kameraene i baksetet p\u00e5 gamlebilen og tok en liten tur.**\n\nN\u00e5r du \u00e5pner bild\u00f8ra p\u00e5 parkeringsplassen, er det bare \u00e5 f\u00f8lge lydene fra kvitring, kvekking og gakking. Du trenger ikke ha god greie p\u00e5 fugler for \u00e5 ha glede av det yrende livet. N\u00e5 er det Kari som skriver, og jeg m\u00e5 skjerpe meg for \u00e5 se forskjell p\u00e5 \"vadefugler og badefugler\". Og neste gang skal jeg ta med b\u00e5de en fuglebok og en god kikkert. Det vil garntert komme til nytte.\n\n\u00a0\nPer har lenge kost seg med \u00e5 ta bilde av fugler, og legger listen litt h\u00f8yere enn \u00e5 ta et godt portrett. S\u00e5 mens han fokuserte p\u00e5 \u00e5 fange bevegelse og fugler i flukt, var jeg godt forn\u00f8yd med \u00e5 trykke p\u00e5 utl\u00f8seren n\u00e5r de slo ut med vingene, fant seg litt mat eller sv\u00f8mte vakkert i solnedgangen. Gr\u00e5g\u00e5sa til h\u00f8yre er jo staselig n\u00e5r den velsigner hele den kvekkende forsamlingen.  \n\n\nLurer du litt p\u00e5 hvorfor jeg har tatt med bildet av den lille anda, s\u00e5 er det bare en forklaring. Du ser vel glimtet i \u00f8yet. Den har skrudd p\u00e5 fotosjarmen.\n\nDa overlater jeg ordet til Per.\n\nJeg har mange ganger latt meg imponere over fotografer som klarer \u00e5 fange fuglenes bevegelser og gi bildet inntrykk av fart. S\u00e5 i tillegg til \u00e5 ta bilder av fugler i flukt, ble langsom lukkertid og panorering\u00a0mitt lille prosjekt. Over\u00a0kan du se et eksempel p\u00e5 hva jeg endte med.\n\nI tillegg til disse tre kanadagjessene som g\u00e5r inn for landing.\n\nEt stykke ute p\u00e5 vannet satt ogs\u00e5 fire storskarver p\u00e5 hver sin trep\u00e5le, og dette var det flere forbipasserende som kommenterte, siden skarven egentlig hekker lengre nord og langs kysten.\n\nMen ut fra hva vi sjekket opp i etterkant, blir skarv rett som det er observert ved \u00d8stensj\u00f8vannet.\n\n\u00a0\nTil slutt syntes jeg det var p\u00e5 sin plass \u00e5 f\u00e5 med litt av h\u00f8sten gyllengule farge p\u00e5 et av bildene. Vi er jo tross alt snart midt i oktober.\n\nKari og Per\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c301427-60e8-4c96-a646-5f7695a63ed2"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/SpeedStep", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:58:57Z", "text": "# SpeedStep\n\n\n\nEn Intel Pentium III-prosessor, en av de tidligste Intel-prosessorene med SpeedStep teknologien\n\n**SpeedStep** (tidligere kodenavn: **Geyserville**^(\\[1\\])) er et varemerke for en type teknologi brukt i visse Intel-prosessorer som dynamisk justerer klokkehastigheten til prosessoren. Dette tillater prosessoren \u00e5 jobbe bare s\u00e5 mye som den trenger, slik at b\u00e5de str\u00f8mforbruk og varmeavgivning blir mindre.\n\n\n\nEn Intel Haswell-prosessor\n\n\u00c5 kj\u00f8re en prosessor p\u00e5 h\u00f8yere klokkehastigheter tillater mer ytelse, men n\u00e5r en prosessor kj\u00f8rer p\u00e5 en lavere klokkehastighet s\u00e5 bruker den mindre str\u00f8m og lager mindre varme. I mange tilfeller kan kjernespenningen ogs\u00e5 reduseres, hvilket senker str\u00f8mforbruk enda mer. Dette kan f\u00f8re til bedre batteritid p\u00e5 laptoper, redusere kostnader, forlenge prosessorens levetid og redusere lyd fra vifter som kj\u00f8ler ned prosessoren. Ved \u00e5 bruke SpeedStep kan brukere velge en balanse mellom str\u00f8mforbruk og ytelse, eller justere klokkehastigheten dynamisk etter hvor hardt arbeid prosessoren jobber med.\n\nMengden str\u00f8m brukt av en prosessor med en kapasitans *C*, som kj\u00f8rer ved klokkehastighet *f* og spenning *V* er cirka^(\\[2\\])\u00a0\n\n\\(P = CV^{2}f.\\)\n\nFor en gitt prosessor, s\u00e5 er *C* er en fast verdi, mens *V* og *f* kan variere mye. For eksempel, for en 1,6\u00a0GHz Pentium M, s\u00e5 kan klokkehastigheten senkes i inkrementer p\u00e5 200\u00a0MHz fra 1,6 til 0,6\u00a0GHz. Samtidig g\u00e5r spenningsforbruket ned fra 1,484 volt til 0,956 volt. I teorien betyr dette at str\u00f8mforbruket g\u00e5r ned med en faktor p\u00e5 6,4. I praksis er effekten mindre p\u00e5 grunn av at noen prosessorinstruksjoner bruker mindre energi enn andre. For eksempel, n\u00e5r et system ikke er opptatt, har det en tendens til \u00e5 skru av en del av prosessoren, eller ihvertfall f\u00e5 de til \u00e5 bruke en ubetydelig mengde str\u00f8m. Denne enkle ligningen tar ikke hensyn til statisk str\u00f8mforbruk.\n\nEldre prosessorer, som bruker eldre revisjoner av SpeedStep har f\u00e6rre inkrementer. For eksempel kan en 1,7\u00a0GHz Pentium 4-M kj\u00f8re ved 1.6\u00a0GHz, 1.2\u00a0GHz og 786\u00a0MHz.\n\nSolaris har st\u00f8ttet SpeedStep siden OpenSolaris SXDE 9/07.^(\\[3\\])\n\nEldre versjoner av Windows, Windows 2000 og tidligere, trenger en spesiell driver og skrivebordsprogram. Intels nettside spesifiserer at slike drivere *m\u00e5* komme fra produsentens nettside; det finnes ingen generiske drivere fra Intel som aktiverer SpeedStep for eldre Windows-versjoner.^(\\[4\\]\\[5\\])\n\nI Windows XP, s\u00e5 er SpeedStep-st\u00f8tte bygget inn i str\u00f8mstyringskonsolen i kontrollpanelet. I Windows XP kan brukeren indirekte forandre prosessorhastigheten ved \u00e5 forandre str\u00f8moppsett. SpeedStep-instillingene for str\u00f8moppsettet kan ikke bli modifisert fra kontrollpanelet, men kan bli modifisert ved \u00e5 bruke POWERCFG.EXE konsollverkt\u00f8yet.^(\\[6\\])\n\nSom kontrast fortsetter AMD \u00e5 st\u00f8tte driver for sin lignede PowerNow\\! teknologi. PowerNow\\! st\u00f8ttes fortsatt p\u00e5 Windows 2000, ME, 98, and NT.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\n**V1.1** ble brukt p\u00e5 andre generasjon Pentium III-prosessorer. Her tillater SpeedStep prosessoren \u00e5 bytte mellom to moduser, h\u00f8yfrekvens og lavfrekvens. Dette blir gjort ved \u00e5 endre p\u00e5 prosessorens multipler. En 1\u00a0GHz Pentium III som bruker 20 watt kan da reduseres til 600\u00a0MHz hvilket reduserer str\u00f8mforbruket til rundt 6 watt.\n\n**V2.1** ble brukt p\u00e5 Pentium III-mobile prosessorer og ligner den forrige revisjonen, men i lavfrekvens modusen senkes ogs\u00e5 spenningen.\n\n**V2.2** er adaptert for Pentium 4-mobile prosessorer. Med dette kan en 1,8\u00a0GHz Pentium 4-M-prosessor som bruker 30 watt senke klokkehastigheten sin til 1,2\u00a0GHz, dermed g\u00e5r str\u00f8mforbruket ned til rundt 20 watt.\n\n**V3.1** (ofte forkortet til **EIST**) ble brukt med den f\u00f8rste og andre generasjonen av Pentium M-prosessorene. Med denne revisjonen kan prosessoren variere frekvensen og spenningen mellom 40% og 100% av baseklokkehastigheten i inkrementer p\u00e5 100\u00a0MHz eller 133\u00a0MHz.\n\n**V3.2** (Enhanced EIST) er tilpasset for prosessorer med flere kjerner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2d73d45-2af1-4a8f-a260-05aa7d0a1895"}
+{"url": "https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Kompetanse-og-utdanning/unge-talenter-blir-toppledere-for-en-dag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:58Z", "text": "# Unge talenter blir toppledere for en dag\n\n## I dag f\u00e5r 30 av Norges mest talentfulle unge pr\u00f8ve seg som toppledere \u2013 for en dag.\n\n\n\nIselin Pettersen skal v\u00e6re leder for en dag, og f\u00e5r f\u00f8lge konserndirekt\u00f8r i Tine, Kathrine Mo. \u00a0\n\n## Kompetanse og utdanning\n\n## Kompetanse og utdanning\n\nUngt Entrepren\u00f8rskap er i kontakt med over 11 000 elever og studenter hvert \u00e5r som\u00a0driver sin egen bedrift som en del av utdannelsen. Noen utmerker seg med ekstra stort engasjement og oppn\u00e5r resultater langt over hva noen kunne forvente av dem.\n\nN\u00e5 skal 30 utvalgte talenter fra hele landet f\u00e5 en dag de sent vil glemme: De skal f\u00e5 oppleve en toppleders arbeidshverdag.  \n\nNHOs medlemmer Tine, Telenor og Ferd er blant bedriftene som skal ha med seg en ung lederspire.\u00a0\n\n## \u00a0Muligheter for fremtidige ledere\n\n\\- Leder for en dag er et viktig initiativ for \u00e5 vise hvilke muligheter som ligger der for fremtidens arbeidstakere. TINE er en stor norsk industribedrift som \u00f8nsker \u00e5 gi unge mennesker muligheter og vise frem den innovative, konkurransedyktige bedriften vi er, og skape muligheter for fremtidige ledere, sier\u00a0konserndirekt\u00f8r Kathrine Mo i Tine.\u00a0\n\nHun skal ha med seg lederspiren\u00a0Iselin Pettersen, som skal v\u00e6re med p\u00e5 flere ting i l\u00f8pet av dagen.\u00a0\n\nLike f\u00f8r sommeren ble nemlig et nytt produksjonslokale for Ridderost \u00e5pnet i Tresfjord.\u00a0\n\n\\- TINE vil p\u00e5 nytt satse p\u00e5 Ridderosten. Forbrukerne ettersp\u00f8r spesialiteter i st\u00f8rre grad enn tidligere og derfor vil TINE satse. P\u00e5 meieriet i Tresfjord er Ridderost det st\u00f8rste produktet, men vi produserer ogs\u00e5 Port Salut. Vi \u00f8nsker at Iselin skal bli med p\u00e5 produksjonen av Ridderost og se hvordan osten modnes, forklarer\u00a0meierisjef Geir Andresen.\u00a0\n\n## Nye helter\n\nLeder for en dag gjennomf\u00f8res for 13. \u00e5rets p\u00e5 rad, og Ungt Entrepren\u00f8rskap og ManpowerGroup st\u00e5r bak initiativet. I tillegg til \u00e5 gi deltakerne en dag de sent vil glemme, \u00f8nsker initiativtakerne \u00e5 synliggj\u00f8re unge gr\u00fcndere og ledere som t\u00f8r \u00e5 stikke seg frem.\n\n\u2013 Vi har kultur for \u00e5 dyrke idrettsstjerner og kjendiser som helter. Unge gr\u00fcndere som tar risiko og utfordrer seg selv fortjener h\u00f8yere status og\u00a0mer oppmerksomhet. Det er de som skal skape de nye arbeidsplassene. Det er de som skal bidra til innovasjon og bringe samfunnet v\u00e5rt fremover, sier Tor K\u00e5pvik, fung. administrerende direkt\u00f8r i Ungt Entrepren\u00f8rskap Norge.\n\n## Statsministeren heier p\u00e5 ungdom\n\nFor statsminister Erna Solberg har Ungt Entrepren\u00f8rskap v\u00e6rt en hjertesak siden hun som kommunalminister i 2003 var med \u00e5 lansere den f\u00f8rste strategien for entrepren\u00f8rskap i utdanningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d62d32e7-bf6d-4882-a6d7-0413f19f090d"}
+{"url": "http://forskning.no/meninger/kommentar/2016/09/nar-kvakksalverne-har-hvite-frakker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:10Z", "text": "Ved hjelp av fagpersoner i hvite frakker selger slankemiddelfirmaene produktene sine som om de var rene mirakelkurene. (Foto: Shutterstock, NTB scanpix)\n\nSlankemidler er ikke noe annet enn alternativ behandling forkledd som\u00a0skolemedisin.\u00a0For forbrukeren er det vanskelig \u00e5 vite hvor skillet mellom skolemedisin og alternativ behandling egentlig g\u00e5r.\u00a0\n\n#### Thea Myklebust\n\njournalistpraktikant\n\n22.9 2016 10:52\n\nDe lover oss f\u00e6rre kilo, yngre hud, strammere l\u00e5r og mer h\u00e5r. Slankemiddelfirmaene er n\u00e5del\u00f8se i sin markedsf\u00f8ring av slankepiller og andre produkter som angivelig skal gi oss bedre helse og et vakrere ytre.\n\nVed hjelp av fagpersoner i hvite frakker selger de produktene sine som om de var rene mirakelkurene. De messer om dokumentert effekt og kliniske studier.\n\nVed \u00e5 l\u00e5ne b\u00e5de metoder, sjargong og fagpersoner fra skolemedisinen skaper slankemiddelfirmaene en troverdighet som gj\u00f8r at pillene fyker ut av hyllene. Det er alternativ behandling forkledd som skolemedisin.\u00a0\n\nOg vi som forbrukere sitter igjen og kl\u00f8r oss i huet. Hvor g\u00e5r egentlig skillet mellom skolemedisin og alternativ behandling? \u00a0\n\n## Slankeekspertene\n\nForskning.no skrev i forrige uke om slankepiller som markedsf\u00f8res med tvilsomme studier og av \u00abeksperter\u00bb med manglende vitnem\u00e5l. \u00a0\n\n  - Les hele artikkelserien her: **Dokumentert effekt**?\n\nNRK-serien Folkeopplysningen viste ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 slankeeksperter som anbefaler dietter og produkter basert p\u00e5 d\u00e5rlig forskning. Vi fikk blant annet se hvor lett det er \u00e5 f\u00e5 publisert en tullestudie i et vitenskapelig tidsskrift, og vi fikk se en stotrende grunnlegger av helsekostfirmaet Med-eq fortelle at slankemiddelet \u00ab30 days\u00bb ikke er ment \u00e5 virke etter kun 30 dager.\n\nVi vet at slankeekspertene ikke har s\u00e5 mye vitenskapelig dokumentasjon som det de skal ha det til. Vi vet ogs\u00e5 at de ikke alltid er de ekspertene de utgir seg for \u00e5 v\u00e6re. Vi vet i det hele tatt mye om hva de *ikke* er.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let er: Hva er de da?\n\n## Alternativ medisin i ny forpakning\n\nDersom vi skal betrakte helserelatert behandling som en funksjon av vitenskapelig dokumentasjon, kan vi se for oss en skala med to ytterpunkter. P\u00e5 den ene siden finner vi skolemedisinen og p\u00e5 den andre siden finner vi alternativ behandling.\n\nAlternativ behandling er definert som behandling utenfor helse- og omsorgstjenesten. Slik behandling mangler ofte vitenskapelig dokumentasjon fordi den dokumentasjonen som foreligger ikke oppfyller kriteriene for den vitenskapelig metode. Det er s\u00e5kalt pseudovitenskap. Den vitenskapelige dokumentasjonen som finnes gir heller ikke grunnlag for \u00e5 si at alternativ behandling faktisk virker.\n\nNettstedet Nifab.no, som drives av Nasjonalt forskningssenter innen komplement\u00e6r og alternativ behandling (NAFKAM), har oppsummert forskningen p\u00e5 de ulike omr\u00e5dene innenfor alternativ behandling. Her kan vi lese at det ikke finnes solid dokumentasjon for verken hom\u00f8opatiske midler, kinesiologi, tankefeltterapi eller h\u00e5rmineralanalyse.\n\nMen det trenger heller ikke \u00e5 virke, s\u00e5 lenge man kaller det alternativ behandling.\n\nI den andre enden av skalaen finner vi den klassiske skolemedisinen, eller den vitenskapelige medisinen om du vil. Her baseres behandlingen p\u00e5 vitenskapelig dokumentasjon. Legemidler faller under her, og m\u00e5 testes ut n\u00f8ye f\u00f8r det settes ut p\u00e5 markedet.\n\nSkolemedisin foreg\u00e5r innenfor helse- og omsorgstjenesten. Alternativ medisin kan imidlertid ogs\u00e5 praktiseres innenfor skolemedisinen, slik som for eksempel akupunktur. Allerede her starter forvirringen.\n\n## Mye rart mellom alternativt og vitenskapelig\n\nHva finner vi s\u00e5 mellom disse ytterpunktene? Svaret er at her finner vi mye rart.\n\nHer finner vi oppdragsforskere, doktorer uten doktorgrad, leger som g\u00e5r gode for piller med \u00abdokumentert effekt\u00bb og forskere som forsker p\u00e5 slankemidler de selv har \u00f8konomiske interesser i.\n\nDisse pr\u00f8ver i likhet med mange alternative behandlere \u00e5 selge oss produkter. Produkter mangler solid dokumentasjon for at det virker. Enten det er slankepiller, b\u00f8ker eller dietter.\n\nDe forholder seg ogs\u00e5 til det samme regelverket som alternative behandlere n\u00e5r de selger produkter som ikke er legemidler. Det er ingen krav til dokumentasjon. De kunne likes\u00e5 godt ha solgt nordlys p\u00e5 flaske.\n\nLikevel ville vi ikke ha intuitivt plassert Dr. Erling Thom i samme tvilsomme kategori som for eksempel en healer, der han sitter med legetittelen sin og fabler om dokumentert effekt og vekttap, med all sin akademiske tyngde.\n\nDet utydelige skillet mellom det alternative og det vitenskapelige utnyttes p\u00e5 det groveste og melkes for alt det er verdt.\n\n## Skjuler kvakksalveriet for forbrukerne\n\nEkspertroller og fagpersoner gir en troverdighet, i reklamer for slankeprodukter s\u00e5 vel som i kommentarfeltet til Fotballfrue. Det er ikke rart at forbrukerne blir forvirret.\n\nVi blir stadig presentert for nye fantastiske produkter og dietter, som alle lover et nytt og bedre liv. Ofte blir dette presentert som en etablert sannhet som vi skal v\u00e6re glade for at har n\u00e5dd oss her i lille Norge. Slenger man p\u00e5 litt medisinske begreper, en bok og en ekspert er mye gjort.\n\nEt eksempel er detoxing-trenden som slo an for noen \u00e5r siden. I dette tilfellet ble forbrukerne lovet at ulike dietter skulle rense kroppen for avfallsstoffer. Dette til tross for at dersom kroppen hadde trengt hjelp fra en te eller juice til \u00e5 kvitte seg med avfallsstoffer, ville vi v\u00e6rt d\u00f8de for lenge siden.\n\nSupermat ble ogs\u00e5 lansert som en n\u00f8dvendighet snarere enn et un\u00f8dvendig kosttilskudd. Og produkter slik som gojib\u00e6r og a\u00e7aijuice finnes n\u00e5 i hyllene i dagligvarebutikkene, det til tross for en kilopris som er alt annet en super.\n\nVi skal selvsagt f\u00e5 lov til \u00e5 benytte oss av akkurat den behandlingen eller de produktene vi \u00f8nsker. Men vi m\u00e5 ikke tro at slankepiller eller juicedietter er mindre alternativt enn for eksempel kopping og healing. \u00c5 drikke Coffee Slender er ikke bedre enn \u00e5 klemme litt optimistisk p\u00e5 en krystallstein.\n\nforskning.no \u00f8nsker en \u00e5pen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 fjerne innlegg. Du m\u00e5 bruke ditt fulle navn. Vis regler\n\nRegler for leserkommentarer p\u00e5 forskning.no:\n\n1.  Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt \u00e5 trakassere navngitte personer eller andre debattanter.\n2.  Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.\n3.  Vi anbefaler at du skriver kort.\n4.  forskning.no har redakt\u00f8raransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er ogs\u00e5 personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.\n5.  Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.\n6.  Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.\n7.  Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.\n8.  Du m\u00e5 bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70ce691e-bf7d-4e5a-b499-b1b460c94ded"}
+{"url": "http://gratisspinn.no/immortal-romance/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:09Z", "text": "# Immortal Romance\n\nN\u00e5 snakker vi om en av de beste spilleautomatene som noensinne har blitt gitt ut av Microgaming. Immortal Romance er en spilleautomat som fikk mye oppmerksomhet i 2011 da den kom ut for f\u00f8rste gang, men online versjonen har blitt oppdatert siden den gang. I 2015 st\u00e5r denne spilleautomaten frem som en gigant, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder innhold og gevinstmuligheter.\n\nImmortal Romance har ingen tradisjonelle gevinstlinjer, men bruker systemet med 243 gevinstmuligheter p\u00e5 de 5 hjulene du spinner rundt. Bak spillet st\u00e5r de samme skaperne som lagde Thunderstruck II, s\u00e5 forventningene var store allerede f\u00f8r spillet ble gitt ut for f\u00f8rste gang. Microgaming skuffet ingen og Immortal Romance vil nok v\u00e6re et popul\u00e6rt spill i mange \u00e5r fremover.\n\nDette gj\u00f8r spillet til en vinner:\n\n  -  243 m\u00e5ter \u00e5 vinne p\u00e5 de 5 hjulene\n  -  Twilight-inspirert tema\n  -  Bonusfunksjoner som gir gratisspinn og multiplikatorer\n  -  Fungerer p\u00e5 mobile enheter\n\n**Grafikk og design**  \nHvis grafikk og design betyr mye for deg n\u00e5r du skal spille p\u00e5 en spilleautomat b\u00f8r du absolutt teste ut dette spillet. Det er m\u00f8rkt, det er mystisk, men s\u00e5 fantastisk spennende dette ser ut. Teamet er fra serien Twilight, som vi kjenner b\u00e5de fra filmlerretet og b\u00f8kene med samme navn. Du vil enkelt kjenne igjen karakterene fra filmene gjennom spillets symboler og grafikken er helt utmerket. Designet rundt symbolene er ogs\u00e5 meget godt utf\u00f8rt og det er bare \u00e5 glede seg, for dette m\u00e5 bare oppleves.\n\n**Spillets funksjoner**  \nSpillet har fire spennende hovedfunksjoner. Vi tar deg gjennom alle og starter med Amber, som er en flott bonusfunksjon hvor du kan vinne 10 **gratisspinn**. Funksjonen har ogs\u00e5 en multiplikator som ganger opp gevinstene dine. Det andre bonusfunksjonen har f\u00e5tt navnet Troy, som gir deg 15 gratisspinn. I tillegg kan funksjonen gange opp gevinstene dine hele 6 ganger. Den siste av de tre bonusfunksjonene heter Michael. Her kan du vinne 20 gratisspinn, men det stopper jo selvf\u00f8lgelig ikke der. Her ganges alle gevinstene dine opp med 5, noe som kan bli en pen sum, ettersom gevinstene her er ganske h\u00f8ye i seg selv. Den fjerde og siste bonusfunksjonen har f\u00e5tt navnet til spillets kvinnelige hovedkarakter, nemlig Sarah. Her kan du vinne opp til 25 gratisspinn og hvor mye gevinstene her blir ganget opp med avgj\u00f8res av hvor scatteren havner.\n\n**Konklusjon**  \nMicrogaming har gjort en fantastisk jobb med dette spillet og vi b\u00f8yer oss i st\u00f8vet for Immortal Romance. Det er nesten s\u00e5 man ikke f\u00e5r nok, men heldigvis kan spillet spilles fra nettbrett og p\u00e5 alle mobiltelefoner, slik at man kan ta det med seg over alt man ferdes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e74d9c32-3254-4fe4-8c88-6b83ca5c13b0"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Snokaos-i-Sverige-382780b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:56:39Z", "text": "# Sn\u00f8kaos i Sverige\n\nMorten Andersen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:01\n\nPublisert: 21.okt.2006 15:38\n\n10.000 boliger uten str\u00f8m. Politiet advarer om vanskelige kj\u00f8reforhold.\n\nSn\u00f8fallet i Norrland har skapt store problemer for energiselskapene.\n\n\u2014 Vi har minst 80 stykker som er ute og rydder, og vi f\u00e5r hjelp fra helikoptre, beltebiler, hjemmevernet og andre kraftselskaper, sier informasjonssjef Sven-Erik Trulsson i J\u00e4mtkraft til nyhetsbyr\u00e5et TT.\n\nI dag tidlig hadde selskapet 10.700 str\u00f8ml\u00f8se abonnenter.\n\n\u2014 N\u00e5 har vi oppholdsv\u00e6r her i \u00d6stersund, men det har falt veldig mye sn\u00f8, og ettersom l\u00f8vet fortsatt sitter p\u00e5 tr\u00e6rne, blir de veldig tunge, og faller eller lener seg over kraftledningene, sier Trulsson.\n\nHan advarer sivile mot \u00e5 hjelpe til i ryddearbeidet.\n\n\u2014 Man skal ikke engang v\u00e6re i n\u00e6rheten av tr\u00e6r som ligger p\u00e5 ledningene. Ledningene kan v\u00e6re str\u00f8mf\u00f8rende, og livsfarlige og r\u00f8re, sier han.\n\nFremkommeligheten i trafikken p\u00e5virkes ogs\u00e5 av sn\u00f8v\u00e6ret, men s\u00e5 langt er det ikke meldt om alvorlige ulykker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eeaf48fc-3bf5-4de1-85d3-8f4e1e5511bc"}
+{"url": "https://meny.no/oppskrifter/Gronnsaker/Rodbetpure/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:55Z", "text": "# R\u00f8dbetpur\u00e9\n\n\n\n## Ingredienser\n\n### \n\n500 gr ferske r\u00f8dbeter\n\n4 stk hvitl\u00f8ksfedd\n\n1 stk l\u00f8k\n\n4 ss balsamicoeddik\n\n6 ss olivenolje\n\n1 ts spisskummin\n\nsalt\n\nkvernet pepper\n\n## Tidsforbruk\n\nOver 60 min\n\n## Vanskelighetsgrad\n\nLett\n\nGodt tilbeh\u00f8r til for eksempel rakfisk. Sett den ogs\u00e5 p\u00e5 julefrokostbordet som et tilbeh\u00f8r til b\u00e5de leverpostei og lammerull.\n\n1.  Skrell r\u00f8dbetene og del dem i grove kl\u00f8fter. Skrell og grovhakk l\u00f8ken. Skrell og knus hvitl\u00f8kfeddene med bredsiden av kniven. Bland r\u00f8dbeter, l\u00f8k, hvitl\u00f8k, spisskummen, olje og eddik i en passende ildfast form. Formen m\u00e5 ikke v\u00e6re for stor, r\u00f8dbetene b\u00f8r ligge tett i tett. Krydre godt med salt og pepper, og vend det hele godt sammen.\n    \n2.  Dekk formen med aluminiumsfolie og bak r\u00f8dbetene i ovn ved 200 grader i ca. \u00e9n time, eller til de er helt m\u00f8re. Hell alt over i en hurtigmikser og kj\u00f8r det til en jevn pur\u00e9. Juster smaken med salt og pepper.\n\nJa, denne oppskriften vil jeg dele\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8f43e99-c0ba-4601-bc00-5e8eec0aa102"}
+{"url": "http://rebelwalls.no/no/design-collaborations/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:46Z", "text": "### TRES TINTAS\n\nBarcelona situated wallpaper lovers \u200b\u200band second generation wallpaper visionaries\u200b \u200bof contemporary design. \u200bThey\u200b \u200b\u200bcreate exclusive collections of wallpaper and fabrics \u200bdesigned by \u200btalented artists\u200b.\n\n\n\n\n\n\n### MARJOLIJN FOSSEN\n\nIdeene for mitt arbeid kommer fra ulike kilder. Naturen er \u00e5penbart en viktig kilde til mine uregelmessige motiver og strukturer, men ogs\u00e5 arkitektur og geometri.\n\nVis alle motiver\n\n\n\n\n \n\n### LINN WARME\n\nDet begynner alltid med tegning, med papir og penn. Med sm\u00e5 slag som fyller en flate, linjer som danner en figur. Tr\u00e6r som dukker og dyr kommer til liv. I mitt fantasi vokser det vilt.\n\n### HELEN DARDIK\n\nMin stil skulle jeg kalle folkelig, leken og vibrerende av liv. Jeg arbeider frest i vektor kombinert med akvarell, olja, gouache, broderi og vinyl. Min inspirasjon kommer fra min barndom, mine tre sm\u00e5 sm\u00e5 jenter, naturen, vintageb\u00f8ker og 50-tallets design.\n\n\n### FRANS VERSCHUREN\n\nMine motiver er ofte store trykk for innredning som jeg gj\u00f8r for h\u00e5nd. Starten er materialet, farge og dekk p\u00e5 h\u00e5ndlagde papper og jeg bruker store japanske b\u00f8rster som gir en unik effekt.\n\n### FRANCISKA MUNCK-JOHANSEN\n\nNaturen er min st\u00f8rste inspirasjonskilde. Jeg liker det storsl\u00e5tte og ur\u00f8rte, de store viddene og de dype dalene. Jeg \u00f8nsker \u00e5 formidle en stemning av noe som er ekte og noe som er st\u00f8rre enn oss selv.\n\n### EVELINA WALDEMARSSON\n\nI'm a Stockholm-based Graphic Designer, Illustrator and Pattern Artist who's constantly looking for balance. When the lines are messy, I let the colors stay serene, and vice versa. I find my inspiration in things I experience, places I visit and people I meet. Therefore, each pattern carry its own unique story.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4f2f79d-2e0f-4d57-b055-cf6f650af35f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Selvmordsbombers-enke-Avskyelig-437924b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:56:41Z", "text": "# Selvmordsbombers enke: Avskyelig\\!\n\nAftenpostens Korrespondent \\<forf\\>hilde Harbo \\<\n\nForf\\>\nOppdatert: 20.okt.2011 12:22\n\nPublisert: 23.sep.2005 23:30\n\n  \nsmp-stories-top-widget\n\n  - En dag blir jeg n\u00f8dt til \u00e5 fortelle v\u00e5re barn hva deres far gjorde, sier enken etter en av London-terroristene.\n\nSamantha Lewthwaite var en av de mange som meldte et familiemedlem savnet etter bombeangrepene i London 7. juli. Kort tid etter ble huset hennes omringet av politi, og hun ble etter hvert informert om at DNA-pr\u00f8ver beviste at hennes mann, Germaine Lindsay, var mannen som hadde drept 22 personer da han sprengte et undergrunnstog ved Russell Square.\u2014 Min verden kollapset. Noen hadde forgiftet hjernen hans, sier enken i et intervju med den britiske avisen The Sun. Samantha Lewthwaite var \u00e5tte m\u00e5neder p\u00e5 vei da bombeangrepene skjedde, og sitter n\u00e5 igjen alene med deres to felles barn, nyf\u00f8dte Ruqayyah og halvannet \u00e5r gamle Abdullah.Selv om hennes mann hadde endret karakter etter at han stadig oftere traff for henne ukjente menn i forskjellige moskeer, hadde Samantha Lewthwaite ingen anelse om at han var i ferd med \u00e5 bli terrorist.\n\n## Rasende.\n\n\u2014 Men han var rasende n\u00e5r han s\u00e5 sivile muslimer bli drept i Irak, Bosnia og Palestina, og sa alltid at det var de uskyldige som m\u00e5tte lide. N\u00e5 er han alts\u00e5 ansvarlig for \u00e5 ha gjort det samme - mot sine britiske landsmenn. Det er avskyelig. Selv gr\u00e5t jeg den dagen bombene ble sprengt og jeg s\u00e5 p\u00e5 TV alle som lette etter sine familiemedlemmer. Jeg ante ikke da at jeg selv var trukket inn. Noen hadde klart \u00e5 gj\u00f8re ham til en mann som snudde ryggen til familien han elsket. Germaine Lindsay kom som barn fra Jamaica til Storbritannia, og b\u00e5de han og Samantha Lewthwaite konverterte til islam som ten\u00e5ringer. Hun beskriver mannen hun giftet seg med som uskyldig og naiv - det perfekte offer for radikale islamister. Han hadde m\u00f8tt noen fremmede p\u00e5 et b\u00f8nnem\u00f8te i fjor, og de siste m\u00e5nedene fremsto han som \"en fremmed\".\n\n## Ford\u00f8mmer.\n\n\u2014 Jeg gr\u00e5t da politiet viste meg overv\u00e5kingsbilder av ham p\u00e5 vei til \u00e5 sprenge undergrunnstoget i luften. Men han er 100 prosent ansvarlig for det han gjorde, og jeg ford\u00f8mmer det av hele mitt hjerte, sier enken. Hun har bodd p\u00e5 et hemmelig, politioverv\u00e5ket sted helt til hun nylig f\u00f8dte sitt annet barn.Samantha forteller at hennes mann den siste tiden f\u00f8r terrorangrepet var borte i flere dager av gangen, og at hun den siste kvelden hadde bedt ham holde seg unna fordi hun trodde han var utro.- Om natten h\u00f8rte jeg ham g\u00e5 inn p\u00e5 Abdullahs rom. Han m\u00e5 ha kysset s\u00f8nnen v\u00e5r farvel f\u00f8r han dro ut for \u00e5 sprenge bomben. Om morgenen fant jeg n\u00f8klene hans p\u00e5 bordet nede Han hadde \u00e5penbart ikke bruk for dem mer, sier enken.\n\n\n\nBriter kastet seg i g\u00e5r over The Suns eksklusive intervju med enken etter en av selvmordsbomberne som slo til i London i juli. Overskriften p\u00e5 forsiden lyder: \\&quot;Han kysset v\u00e5rt barn farvel og dro av g\u00e5rde for \u00e5 sprenge King's Cross\\&quot;.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "761ef4ed-1096-42df-9785-fe1d6a5de42e"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Stordal-Hoteller.87916.hotel.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:44:47Z", "text": "    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n    \n    Veldig bra\n    Lite og oversiktlig. Hyggelig betjening. Veldig romslig familierom. Veldig bra frokost. Pizzaen kan gjerne fjernes fra menyen - grunnet b\u00e5de pris og smak.\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n    \n    6.3\n    Veldig bra\n    Gode rom, rolig - ikke trafikk, god middag, hyggelig personale, im\u00f8tekomenhet, plassering - n\u00e6rhet til Geirangerfjorden og Trollstigen. Nei \\!\n    Veldig bra\n    det var toppers\\!\\! det var kjempe fin utsikt. koslig rom, anbefalt til alle som vil p\u00e5 en romatisk tur:) god mat. toppers service. eneste som kanskje jeg kan anse som litt negativt er at middagen var litt dyr.\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n    Location & adequate free breakfast. Room was dirty and poorly maintained. No phone, clock, water glasses, washcloths, soap or shampoo. 2 TV channels in the native language. No maid service the last 2 days. Staff was virtually non-existent from 7pm to 11am. Communicated primarily via notes.\n    Vurdert sep 2013 av Verified Hotel Guest\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40427bb0-93ef-40a1-99c3-068f5e73cea1"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Et-tiar-i-bilder-184413b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:59Z", "text": "# Et ti\u00e5r i bilder\n\nTi \u00e5r, store stunder og spektakul\u00e6re hendelser, BTs fotografer har v\u00e6rt der.\n\nH\u00e5vard Presteg\u00e5rden\n\n 27. des. 2009 09:48, oppdatert 16:34 \n\nMen livet skal ogs\u00e5 leves i hverdagen. Dette dagliglivet er ogs\u00e5 fanget, og l\u00f8ftet frem p\u00e5 avissidene.\n\nN\u00e5r v\u00e5re fotografer har plukket de beste bildene fra det siste desenniet, blir det f\u00f8rst og fremst en vakker feiring av mangfoldet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbb5328e-aa47-4121-91f1-da62867f4ede"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Atte-arrestert-for-kapring-av-russisk-skip-248857b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:19:29Z", "text": "# \u00c5tte arrestert for kapring av russisk skip\n\nOppdatert: 16.okt.2011 01:43\n\nPublisert: 18.aug.2009 13:44\n\n  \n  - \n    \n     Arctic Sea var savnet i over to uker.  FOTO: AP/LEHITUKUVA \n\n\u00c5tte personer er arrestert og mistenkt for \u00e5 ha kapret det russiske lasteskipet Arctic Sea, som i over to uker var sporl\u00f8st borte, melder russiske nyhetsbyr\u00e5er.\n\nRussiske marinefart\u00f8yer fant det savnede skipet 300 nautiske mil utenfor de vestafrikanske Kapp Verde-\u00f8yene natt til mandag \u2013 langt unna den algeriske havnebyen det egentlig skulle til.\n\nIf\u00f8lge Russlands forsvarsminister Anatolij Serdjukov er det b\u00e5de russere, estlendere og latviere blant de arresterte, melder nyhetsbyr\u00e5et Interfax. De \u00e5tte skal ha blitt p\u00e5grepet av et skip fra det russiske sj\u00f8forsvaret.\n\n\u2013 Disse folkene bordet Arctic Sea og brukte v\u00e5pen for \u00e5 true mannskapet til betingelsesl\u00f8st \u00e5 f\u00f8lge alle sine ordrer, sa Serdjukov i en samtale med Russlands president Dmitrij Medvedev tirsdag.\n\n\u2013 \u00c5tte personer \u2013 ingen av dem medlemmer av mannskapet \u2013 er arrestert, sier Serdjukov.\n\nMannskapet ble reddet uten at ett eneste skudd ble avfyrt, legger forsvarsministeren til.\n\nArctic Sea forlot Finland 23. juli lastet med t\u00f8mmer til en verdi av om lag 1,3 millioner euro. Fart\u00f8yet, som var p\u00e5 vei til Algerie, ble muligens kapret natten etterp\u00e5, i svensk farvann mellom \u00d6land og Gotland.\n\nDe siste sikre observasjonene av skipet ble gjort da det passerte Den engelske kanal 30. juli.\n\nMalta-registrerte Arctic Sea er russiskeid, men var chartret ut til det finske rederiet Solchart. Russland og NATO har samarbeidet om leteaksjonen, og i forrige uke ga president Medvedev ordre om at den russiske fl\u00e5ten skulle settes inn i letingen.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "396f81a1-111b-43c1-97ce-a83abd4723b0"}
+{"url": "http://www.matpakkebloggen.no/2013_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:28Z", "text": "## torsdag 19. desember 2013\n\n### Salatlunsj\n\nHer er lunsjen jeg pakket til meg selv i dag, kyllingsalat.  \n\n\n\nEt kyllingbryst i skiver (rester fra middagen i g\u00e5r)  \nEtt egg i b\u00e5ter  \nNoen perletomater  \nIsbergsalat  \nDressingen hadde jeg i et lite beger ved siden av, jeg synes\u00a0salaten blir best hvis jeg ikke tar p\u00e5 dressing f\u00f8r jeg er klar til \u00e5 spise.  \n\n\n\nMatboksen er ganske ny, den har ett stort rom som jeg brukte til salat, og tre rom i lokket - med en drikkeflaske i det st\u00f8rste.\n\nJeg gjemte litt b\u00e6r i det ene rommet s\u00e5 hadde jeg til dessert.\n\nMatboksen er grei nok - men for meg som gjerne vil ta bilder av maten blir den helt h\u00e5pl\u00f8s siden lokkene \u00e5pnes motsatt vei... He he - sm\u00e5 hverdagsproblemer.\n\n\u00a0\nHa en flott dag\\!\n\n\u2665 Marianne\n\n Lagt inn av  \n\nMarianne  kl. \n\n    \n\n\n\n  - Marianne  \n    Jeg er i min beste alder, gift, mor til to flotte gutter p\u00e5 7 og 9 \u00e5r og en herlig jente p\u00e5 16. Ved siden av 'dagjobben' i IT-bransjen liker jeg \u00e5 fotografere og \u00e5 lage kort, dessuten er jeg nok langt over gjennomsnittet opptatt av barns spisevaner og hvordan man kan lage god, \u00abriktig\u00bb og spennende mat for b\u00e5de store og sm\u00e5.\n\n## MATPAKKE\n\n**Matpakke** er ferdigtilberedt mat som er pakket inn og tatt med ut av hjemmet til for eksempel arbeidsplasser, skoler eller som niste p\u00e5 turer. En typisk norsk matpakke best\u00e5r ofte av ferdigsmurte br\u00f8dskiver med p\u00e5legg, skilt med mellomleggspapir og pakket inn i matpapir eller en matboks.  \n  \nI den norske skolen er det vanlig at barn tar meg seg matpakke hjemmefra, som blir kalt skolemat eller niste. Det blir ofte blant de yngre elevene organisert spising av matpakke i skoletiden. Dette finner ofte sted rundt elleve-tiden om dagen. Skolen har ogs\u00e5 ofte melk- og frukt-ordninger der elevene f\u00e5r utdelt det ovenfornevnte.  \n  \nMatpakken er en tradisjon i Norge som strekker seg fra 1930-tallet. Ordet matpakke kom p\u00e5 3. plass da TV-programmet \u00abTypisk norsk\u00bb k\u00e5ret typiske norske ord blant seerne.  \n  \nBlant annet har Knutsen & Ludvigsen laget en hyllest til fenomenet med sangen \u00abMatpakkespisevise\u00bb.  \n  \n\\---oOo--- ---oOo--- ---oOo---  \n  \nEn **matboks** er en boks man kan transportere eller oppbevare (niste)mat i, f.eks matpakke. Den blir fortrinnsvis brukt til medbrakt lunsjmat, men kan ogs\u00e5 benyttes til oppbevaring av restemat fra et tidligere m\u00e5ltid. Matbokser er vanligvis laget av tre, metall eller plast. Matbokser kan v\u00e6re utsmykket med logoer og tegninger. Gamle matbokser kan bli samleobjekter.  \n  \nVerdens st\u00f8rste samling av matbokser befinner seg i Columbus i den amerikanske delstaten Georgia. Museet er bare fire \u00e5r gammelt, men inneholder allerede mer enn tusen matbokser og matchende tilbeh\u00f8r som kj\u00f8lebager og termoser. Her kan man beskue alt fra gamle metallbokser til skolebarnas moderne plastvarianter.  \n  \n\n## Jeg samarbeider med LabelDaddy\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7d70bba-905a-432a-b3ef-e31e6cadc59f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/--Dette-er-de-storste-utfordringene-for-Store-som-helseminister-143613b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:47Z", "text": "# \\- Dette er de st\u00f8rste utfordringene for St\u00f8re som helseminister\n\nGunnar Kagge\n\nOppdatert: 21.sep.2012 14:33\n\nPublisert: 21.sep.2012 10:56\n\n  \n  - \n    \n     P\u00e5troppende helseminister Jonas Gahr St\u00f8re p\u00e5 vei inn til Statsr\u00e5d p\u00e5 Slottet.  FOTO: Stig B. Hansen \n\nSykepleierne og legene er enige om den nye helseministerens st\u00f8rste utfordringer. Han m\u00e5 ta tak i ledelse og IT-problemer f\u00f8rst.\n\n\u2014 Den f\u00f8rste og aller st\u00f8rste utfordringen hans blir \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en god IT-plattform, sier leder Eli Gunhild By i Sykepleierforbundet.\n\n\u2014 Jeg h\u00e5per han prioriterer ledelsesstruktur og organisering av sykehusene f\u00f8rst, sier Hege Gjessing, som leder Legeforeningen.\n\nLederne i de to store organisasjonene for ansatte ved statens sykehus er ganske enige om utfordringene den nye helseministeren m\u00e5 ta fatt i.\n\n## IT og ledelse\n\nSykepleierforbundet nevner IT f\u00f8rst og ledelse etterp\u00e5. Legeforeningen har de samme problemene p\u00e5 topp, i motsatt rekkef\u00f8lge.\n\n \n**\u2014 Strukturen i sykehusene gir ledelsen mulighet til \u00e5 skyve ansvar i alle retninger, og den muligheten brukes, sier Gjessing til Aftenposten.no.**\n\nBy i Sykepleierforbundet sier at St\u00f8re var statssekret\u00e6r ved Jens Stoltenbergs kontor da sykehusstrukturen ble utformet, og at han kjenner problemene godt. Derfor h\u00e5per hun at han klarer \u00e5 skape en bedre ledelsesstruktur.\n\nN\u00e5r de to blir bedt om \u00e5 peke p\u00e5 de st\u00f8rste utfordringene ministeren vil m\u00f8te, kommer enkeltsaker som krisen ved Ahus et godt stykke ned p\u00e5 listen.\n\nStatsr\u00e5den m\u00e5 ta tak i det overordnede, mener de. Ledelse og IT-systemer er viktigst.\n\n\u2014 IT-systemene skulle hjelpe legene til \u00e5 f\u00e5 mer tid med pasientene, men vi ser mange eksempler p\u00e5 at det motsatte skjer, sier Gjessing.\n\n\u2014 Sykehusene m\u00e5 kunne kommunisere seg i mellom. Og n\u00e5r pasienter flyttes rundt i systemet, mellom sykehus og fra sykehus til kommunene, m\u00e5 alle ha IT-systemer som snakker med hverandre, sier By til Aftenposten.\n\n \n\u2014 Samhandlingsreformen, som inneb\u00e6rer at kommunene f\u00e5r st\u00f8rre ansvar for at pasienter skrives ut fra sykehusene og skal ivaretas av kommunenes helsetjeneste, forutsetter at systemet \u00absm\u00f8res bedre\u00bb, sier By.\n\n## Psykiatri\n\nBegge sier ogs\u00e5 at det m\u00e5 gj\u00f8res mer innen rus og psykiatri, selv om dette har v\u00e6rt et satsningsomr\u00e5de i flere \u00e5r.\n\n\u2014 N\u00e5 er opptrappingsplanen ferdig, og da ser vi at bevilgningene synker igjen, sier By.\n\nDette er statsr\u00e5dsskiftene som annonseres i dag\n\nB\u00e5de leger og sykepleiere ser at det f\u00f8rst og fremst er forebyggingen som svikter. N\u00e5r tilbudene i hverdagen ikke er gode nok, ender det oftere med innleggelser og lange perioder med sykdom.\n\n## Distriktssykehusene\n\nAnne-Grete Str\u00f8m-Erichsen hadde mange ublide m\u00f8ter med helseansatte og pasienter ved sykehus som vurderes nedlagt. Den nye helseministeren m\u00e5 regne med like ublide m\u00f8ter med velgerne i \u00e5ret frem til stortingsvalget.\n\nDet kan bli vanskelig for ham.\n\nSiv Jensen: - Rart at ikke Aasrud m\u00e5 g\u00e5\n\nHva tror du om nye statsr\u00e5der?\n\n\n\nSykepleierforbundets Eli Gunhild By mener at IT og ledelse er de st\u00f8rste utfordringene Jonas Gahr st\u00f8re m\u00e5 ta tak i.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7daa69a-796c-469b-a6ed-0c411ab82218"}
+{"url": "http://docplayer.me/3092178-Saeravtale-til-tenesteavtale-8-kjopav-beredskap-for-folgjeteneste-ved-svangerskap-og-fodsel-sauda-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:12Z", "text": "3 Partar Avtalen er inng\u00e5tt mellom Helse Fonna HF og Sauda kommune. Bakgrunn og form\u00e5l Avtalen er heimla i helse- og omsorgstenestelova 6-1 og 6-2, pkt 8 \u00absamarbeid om jordmortenester\u00bb og spesialisthelsetenestelova 2-1e, 2. ledd \u00abDe regionale helsef\u00f8retakene skal s\u00f8rge for at det inng\u00e5s samarbeidsavtaler som nevnt i helse- og omsorgstenesteloven 6-1\u00bb Avtalen er og heimla i tenesteavtale 8 \u00abavtale om svangerskaps-, f\u00f8dsels, og barselteneste for gravide og f\u00f8dande. Ansvaret for f\u00f8ljeteneste og naudsynt beredskap for gravide og f\u00f8dande i opptaksomr\u00e5det vart overf\u00f8rt til Helsef\u00f8retaket fr\u00e5 Avtalen skal sikra ei god teneste for brukarane og skapa tryggleik for dei f\u00f8dande som har over 1,5 timars reiseveg til f\u00f8deinstitusjonen. Virkeomr\u00e5det Avtalen gjelder beredskaps- og f\u00f8ljetenesta med partane sitt ansvar for ei heilskapleg svangerskaps, - f\u00f8dsels- og barselomsorg. Avtalen regulerer finansiering, tilsetjings- og arbeidsgjevaret for jordmor som inng\u00e5r i beredskapsordninga, og for organisering av tenesta, jf. tenesteavtale 8 pkt. 4. F\u00f8ljetenestevil si at den gravide/f\u00f8dande blir vurdert av jordmor/lege og f\u00e5r f\u00f8lje til f\u00f8deinstitusjonen, n\u00e5r det er vurdert som n\u00f8dvendig. Beredskap i samanheng med f\u00f8ljetenesta er ein forsvarleg organisert vaktberedskap med jordmor for \u00e5 gi assistanse i forbindelse med f\u00f8dsel. Denne avtalen opphevar alle tidlegare avtaler om \u00f8konomisk oppgjer for f\u00f8ljetenesta.\n\n\n\n6 Tal og del transportf\u00f8dslar med eller utan kvalifisert assistanse. System for kvalitet og handtering av avvik er regulert i tenesteavtale 8 mellom kommunen og f\u00f8retaket. Informasjon og kommunikasjon Partane har ansvaret for at innhaldet av avtalen vert kjend i eigen organisasjon. Helsef\u00f8retaket skal s\u00f8rgje for at avtalens innhald er kjend i dei relevante avdelingar, og hos AMK sentralen. Kommunen har ansvaret for \u00e5 gi den gravide informasjon om ordninga. Det skal dokumenterast at slik informasjon er gitt. Partane skal involvera kvarandre i endringar i rutinar og organisering som kan ha innverknad p\u00e5 dei omr\u00e5da avtalen gjeld for. Den som til ein kvar tid har ansvaret for behandling av pasienten, har ansvaret for at n\u00f8dvendig samtykke til informasjonsoverf\u00f8ring gis. \u00d8konomi og andre tilh\u00f8ve Helse Fonna HF finansierar vaktberedskap(passiv) for jordmor i Sauda kommune. Beredskapskostnaden utgjer kr pr \u00e5r, som Helse Fonna skal refundera (kr ,-)kommunen kvartalsvis. Bel\u00f8pet inneheld tillegg for laurdag/s\u00f8ndag, kveld/natt og tillegg for heilagdagar. Kostnadar til beredskap skal justerast \u00e5rleg, fyste gong i L\u00f8nsoppgj\u00f8ret som gjeld er KS omr\u00e5det. Utrykking p\u00e5 vakt vert utbetalt i tillegg til vaktberedskap og uansett om det skjer p\u00e5 dagtid eller etter arbeidstid. Kommunen betaler jordmor som f\u00f8lgjer den f\u00f8dande til sjukehus fortl\u00f8pande, og sender faktura etter gjeldande takstar til Helse Fonna HF kvart kvartal.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6feb27e-c981-43b6-9fda-8430a9bd11b0"}
+{"url": "http://steinbakken.blogspot.com/2014/01/en-gammel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:55Z", "text": "\n## l\u00f8rdag 11. januar 2014\n\n### En gammel...\n\n\u00a0...grammofontut.  \n\u00a0\n\nFikk denne meldingen fra en god venninne\n\nfor en stund siden:\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\"Jeg har en gammel b\u00e6rsekk og en gammel\n\ngrammofontut som skal kastes. Er du interessert?\"\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nOm jeg var interessert??\n\nJepp, hun kjenner meg ganske godt ;-)\n\nSelvf\u00f8lgelig var jeg interessert.\n\nJeg reiste opp og\n\nkom hjem med en gammel b\u00e6rsekk i tre -\n\nog denne gamle grammofontuten.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nHva jeg skal med det...???\n\nHar ingen aning...hi...hi..\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\nMen...tusen takk, snille GH -\n\nfor at du tenkte p\u00e5 meg -\n\nog for at disse herlige skattene ikke\n\nhavnet p\u00e5 fyllinga ;-)\n\n\u00a0\n\u00a0Vil gjerne takke alle som er innom bloggen min.\n\nDet setter jeg stooor pris p\u00e5.\n\nVil ogs\u00e5 sende en ekstra takk til de som tar seg tid til\n\n\u00e5 legge igjen en kommentar.\nDet er utrolig hyggelig\n\n\u00e5 h\u00f8re fra dere\\!\n\n\u00a0\n\u00d8nsker dere alle en herlig l\u00f8rdag\n\nog en super helg\\!\n\nNyt den ;-)\n\n\nSommerhuset i bakken  kl. \n20:00           \n\n#### 15 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Marit Bekkevold Skoglund11. januar 2014 kl. 11:14\n    \n    Grammafontut ja. Det m\u00e5 man selvsagt ha\\!\\!\\! Skj\u00f8nner deg s\u00e5 godt.  \n    Hadde blitt helt oppgira sj\u00f8l jeg over \u00e5 f\u00e5 det tilbudet.  \n    Bare fargen og formen er ubetalelig. Heldige deg, s\u00e5 g\u00f8y.  \n    Rett og slett en kuriositet som er utrolig g\u00f8y \u00e5 eie.  \n    \u00d8nsker deg en fin helg.  \n    Klemmer fra Marit  \n    \n2.  \n    \n    Hulda11. januar 2014 kl. 11:21\n    \n    Den gamle grammofontuten passer godt inn hos deg. Lekkert til det beige og brune. Flott den stolen du har der.\n    \n3.  \n    \n    VINTAGELINE11. januar 2014 kl. 13:38\n    \n    Takk for hilsen hos meg. Flott stol du har du ogs\u00e5\\!  \n    Grmmafontutetn har s\u00e5 lekker form. Kan den lages om til lampeskjerm kanskje?  \n      \n    \\-Veldig koselig kj\u00f8kken du har forresten\\!  \n      \n    Godhelgklem\n    \n4.  \n    \n    Interi\u00f8rnytt11. januar 2014 kl. 13:58\n    \n    S\u00e5 fint du har det\\!:)\n    \n5.  \n    \n    HOS JORUNN11. januar 2014 kl. 14:46\n    \n    S\u00e5 gheldig du var som fikk den grammofontuten\\!\\! Hvis du g\u00e5r p\u00e5 linken under her s\u00e5 kan du se hvorden Petra med bloggen Romantiska Hem har brukt en slik tut til taklampe....s\u00e5 lekker\\!\\!\\!\\!  \n    http://www.pinterest.com/pin/464011567828657367/  \n      \n    Veldig fin stol ogs\u00e5\\!\\! Fortsatt god helg:)  \n    Klem fra Jorunn\n    \n6.  \n    \n    Hjem & Glede11. januar 2014 kl. 15:02\n    \n    \u00c5 s\u00e5 nydelig\\!  \n    Heldig du\\!  \n    Forelsket meg HELT i det bildet ditt....hvor finner man slike mon tro???? \u00c5 jeg og vil ha;)  \n      \n    God helg\\!  \n    Klemklem  \n    Camilla .\n    \n7.  \n    \n    4 i Kiellandsgata11. januar 2014 kl. 18:46\n    \n    S\u00e5 morsomt \u00e5 f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om man vil ha f\u00f8r det kastes=) Da fikk du reddet noe fint og gammelt=) Fin helg til deg=) Vibeke\n    \n8.  \n    \n    mirjamsdr\u00f8m11. januar 2014 kl. 21:07\n    \n    Hi hi, ikke alltid man vet hva man skal med ting ;) Fint ble det\\!\\! Nyt helgen videre :) klem\n    \n9.  \n    \n    ETT R\u00d6TT MONOGRAM12. januar 2014 kl. 09:50\n    \n    Vilken tur att hon inte sl\u00e4ngde utan  \n    fr\u00e5gade dig, grammofontratten \u00e4r fin  \n    bara och ha st\u00e5ende. Har sett att n\u00e5gon  \n    gjort lampa av en ocks\u00e5.  \n    Kramar  \n    AnnaMaria\n    \n10. \n    \n    Husmannsplassen i Hidlesundet12. januar 2014 kl. 10:59\n    \n    S\u00e5 kjekt med slike meldinger:) Tenk om hun bare hadde kastet den\\! Du har laget et flott stilleben med tuten som hovedgjenstanden. Herlig.  \n    I tillegg har jeg kost meg glugg i hel inne p\u00e5 kj\u00f8kkenet ditt i Halvardhuset:) Du s\u00e5 mye koselig du har\\! Elsker de hvite fajansetingene.  \n    Ha en fin s\u00f8ndag\\!  \n      \n    Klem fra Hj\u00f8rdis\n    \n    SvarSlett\n\n11. \n    \n    amo sin blogg12. januar 2014 kl. 14:26\n    \n    S\u00e5 bra at veninna di ikkje kasta slike flotte gamle ting.  \n    Men b\u00e6rpose i tre ? det har eg aldri h\u00f8yrt om.  \n    Nydelege bilder fr\u00e5 kj\u00f8kenet ditt i forrige innlegg. Skikkeleg koseleg  \n    har du det \\!  \n    Fin s\u00f8ndag fr\u00e5 Anne-Mari\n    \n12. \n    \n    Anne p\u00e5 landet12. januar 2014 kl. 17:54\n    \n    No har eg kosa meg med masse herlige bilder hos deg.  \n    Gamle koselige ting skaper s\u00e5 fin atmosf\u00e6re.  \n      \n    Takk for titten og fin ny uke tl deg  \n    Klem, klem\n    \n13. \n    \n    Lykke i Jordb\u00e6rveien12. januar 2014 kl. 21:41\n    \n    Er s\u00e5 koselig med sm\u00e5 veninnegaver\u2665 Takk for koselig hilsen alltid s\u00e5 koselig\u2665  \n    \u00d8nsker deg en fin ny uke\u2665  \n    Klem Mari\n    \n14. \n    \n    Frk Elton12. januar 2014 kl. 23:02\n    \n    Helt sikker p\u00e5 at du finner p\u00e5 noe g\u00f8y og kreativt med den tuten :) plutselig en dag dukker det opp en id\u00e8 vet du :)  \n    Ha en flott ny uke :)  \n    Klem\n    \n15. \n    \n    Nina G13. januar 2014 kl. 13:37\n    \n    S\u00e5nne venninner skulle vi hatt mange av;-) kjempemorsomt innslag i interi\u00f8ret med en gammel tut :D takk for bes\u00f8ket hos meg, setter stor pris p\u00e5 koselige kommentarer. F\u00f8lger bloggen din, kjekt \u00e5 f\u00e5 med oppdateringer fra en kreativ sjel\\!\n    \nDet er veldig hyggelig hvis du vil legge igjen en kommentar s\u00e5 jeg vet at du har tittet innom ;-)  \nHvis du ikke har blogg - kan du velge \"anonym\".\n\n## Velkommen...\n\n...til en blogg om interi\u00f8r og innredning.  \n  \nDet er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar - s\u00e5 jeg vet at du har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k ;-)  \n  \n  \n## Om meg\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca560bc4-2341-4d53-8df1-263d147539fc"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Nodrop-fra-Haiti-517957b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:03:05Z", "text": "# N\u00f8drop fra Haiti\n\n\\<forf\\>morten Fyhn \\<\nOppdatert: 19.okt.2011 08:48\n\n  - Tungt bev\u00e6pnede banditter har satt fyr p\u00e5 huset mitt. De har plyndret og \u00f8delagt. Alt av verdi er borte, lyder det fortvilte n\u00f8dropet fra TV-reporteren Violine Th\u00e9lusma i Port-au-Prince til en bekjent i Oslo.\n\nOppgj\u00f8r. Mens oppr\u00f8rerne sier de vil ta Port-au-Prince i n\u00e6r fremtid, er Haitis hovedstad allerede preget av kaos og blodige oppgj\u00f8r mellom ulike bander. Innbyggerne fortviler, slik det fremg\u00e5r av denne ferske e-posten til filmregiss\u00f8r Maria Fuglevaag Warsinski. Hun bes\u00f8kte Haiti f\u00f8r jul i fjor i forbindelse med et norskst\u00f8ttet film\u2014 og journalistseminar.\"Disse bandittene som er tilknyttet president Aristide, kom for \u00e5 gj\u00f8re opp med en annen gjeng som har huset sitt ved siden av mitt. Bandittene brente ned det andre huset, mens mitt ble sterkt \u00f8delagt. Bandittene har plyndret, \u00f8delagt og tatt med seg alt av verdi. Jeg har mistet alle kl\u00e6rne mine. N\u00e5 har jeg ikke noe sted \u00e5 v\u00e6re med mine foreldre,\" skriver en fortvilet Violine Th\u00e9lusma, som arbeider som reporter for Telemax TV i den haitiske hovedstaden.- De eneste som st\u00f8tter Aristide er amerikanerne. S\u00e5 lenge de ikke b\u00f8yer av, vil borgerkrigen utvikle seg, sier Maria Fuglevaag Warsinski, som mener at FN og EU n\u00e5 b\u00f8r komme p\u00e5 banen.- Jeg er n\u00e5 veldig bekymret for Violine. Lukten av brent jord er til stede, sier hun til Aftenposten.\n\n## Fare for lynsjing\n\nOppr\u00f8rene som syntes \u00e5 ha visse problemer med \u00e5 sikre seg kontrollen over Cap-Haitien, Haitis nest st\u00f8rste by, begynte i g\u00e5r \u00e5 internere personer som ble antatt \u00e5 v\u00e6re tilhengere av den forhatte president Jean-Bertrand Aristide. Samtidig gjorde oppr\u00f8rerne det klart at de i n\u00e6r fremtid vil begynne \u00e5 angripe landets hovedstad Port-au-Prince, melder AP.S\u00f8ndag ble det gjennomf\u00f8rt to angrep p\u00e5 politistasjoner i hovedstaden, meldte den uavhengige radiostasjonen Kiskeya. Tilhengere av presidenten begynte \u00e5 reise barrikader for \u00e5 beskytte byen, het det.I Cap-Haitien feirer oppr\u00f8rerne sin fremgang med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 plyndringstokt samtidig som de p\u00e5grep regimetilhengere. \"Jeg er en murer. Jeg har ikke gjort noe galt\", sa den 33 \u00e5r gamle Jean-Bertrand Prevalis, som med blodet str\u00f8mmende fra et s\u00e5r i hodet ble slept av sted. Folk i str\u00f8ket hevdet at Prevalis var Aristide-aktivist og narkotikaselger.Det var ikke klart i g\u00e5r hva som vil skje med de internerte. En oppr\u00f8rer sa at man reddet dem fra \u00e5 bli lynsjet, mens en annen sa at de vil bli henrettet. Oppr\u00f8rslederen Guy Philippe sp\u00e5dde en rask seier over Aristides tilhengere. - I l\u00f8pet av mindre enn 15 dager vil vi kontrollere hele Haiti, sa Philippe. Etter \u00e5 ha sikret seg Cap-Haitien, som har en halv million innbyggere, har oppr\u00f8rerne n\u00e5 kontrollen over mer enn halvparten av landet.Fra hovedstaden rapporterte kilder som st\u00e5r regjeringen n\u00e6r, at flere regjeringsmedlemmer har bedt venner og bekjente om \u00e5 f\u00e5 gjemme seg hos dem, dersom oppr\u00f8rerne angriper.\n\n## Haiti-samtaler p\u00e5 Hurtigruta\n\nDe tidligere annonserte samtalene mellom regjeringssiden og opposisjonen p\u00e5 Haiti om bord p\u00e5 Hurtigruta i begynnelsen av mars vil etter alt \u00e5 d\u00f8mme finne sted.- Vi har daglig kontakt, og senest i g\u00e5r var listen over deltagerne klar, sier spesialr\u00e5dgiver Petter Skauen i Kirkens N\u00f8dhjelp til NTB. Han understreker sterkt at det som er planlagt ikke er fredsforhandlinger mellom regjeringen og oppr\u00f8rerne, men ledd i samtaler mellom regjering og opposisjon som har p\u00e5g\u00e5tt i fire \u00e5r. I alt 17 haitiere kommer etter planen til Norge neste uke.- Vi har valgt \u00e5 fortsette, selv om samtalene i dagens situasjon kan virke noe absurde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11e59223-100d-47de-b6b7-e68d4ae53ae4"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Hemmelig-Guantnamo-dokument-lekket-pa-nett-326577b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:34Z", "text": "# Hemmelig Guant\u00e1namo-dokument lekket p\u00e5 nett\n\nEivind S\u00f8rlie\n\nOppdatert: 18.feb.2014 11:31\n\nPublisert: 14.nov.2007 22:02\n\n  - \n    \n     Et amerikansk flagg vaier bak et piggtr\u00e5dgjerde p\u00e5 USAs beryktede terror-fengsel Guant\u00e1namo, p\u00e5 Cuba.  FOTO: AP PHOTO/BRENNAN LINSLEY \n\nHemmelig Guant\u00e1namo-dokument lekket p\u00e5 nettet.\n\nEt inntil n\u00e5 ukjent milit\u00e6rt dokument fra Guantanamo, USAs fangeleir for angivelige terrorister, er n\u00e5 lekket ut p\u00e5 nettet, skriver magasinet Wired.\n\n## Bruker hunder mot fanger\n\nTeksten i dokumentet beskriver hvordan \u00abmilit\u00e6re hunder\u00bb blir brukt for \u00e5 skremme fangene i Guant\u00e1namo: \u00ab\\[Milit\u00e6re hunder\\] skal patruljere i leirens hovedgate for \u00e5 demonstrere fysisk tilstedev\u00e6relse for de innsatte\u00bb heter det i dokumentet.\n\n**Teksten er hentet fra kapittelet \u00abPsykologisk avskrekkelse\u00bb.** Dokumentet er underskrevet av generalmajor Geoffrey Miller, som ble kjent i offentligheten etter \u00e5 ha innf\u00f8rt brutale avh\u00f8rsmetoder, som \u00e5 lenke sammen fanger i stressende positurer. Han har ogs\u00e5 tidligere st\u00f8ttet bruk av vakthunder for \u00e5 utnytte det offiseren Ricardo Sanchez har kalt \u00abarabisk frykt for hunder\u00bb, if\u00f8lge Wired. Muslimer betrakter hunder som urene, og mange arabere og muslimer er redd for hunder.\n\n## \u00abHint av Abu Ghraib\u00bb\n\nJamil Dakwar i den amerikanske borgerrettighetsunionens (ACLU) menneskerettighetsprogram mener beskrivelsene av hvordan hunder skal brukes psykologisk mot fangene, gir assosiasjoner til Abu Ghraib. Skandalen ved det amerikanske fengselet i Irak rystet en hel verden da bilder av torturen lekket ut.\n\n## R\u00f8de Kors \u00abingen adgang\u00bb\n\nDokumentet avsl\u00f8rer ogs\u00e5 hvordan fangene grupperes i fire kategorier i forhold til hvordan R\u00f8de Kors skal f\u00e5 tilgang p\u00e5 dem:\n\n  - Fanger som R\u00f8de Kors kan bes\u00f8ke\n  - Fanger som R\u00f8de Kors bare kan utveksle korte fraser med\n  - Fanger som R\u00f8de Kors bare f\u00e5r se, men ikke kommunisere med\n  - Fanger som R\u00f8de Kors ikke har adgang til\u2014 Dette er bekymringsverdig, fordi USAs myndigheter lovte hele verden at R\u00f8de Kors skulle f\u00e5 full tilgang til fangene i Guant\u00e1namo, sier Dakwar. Dokumentet inneholder ogs\u00e5 detaljerte beskrivelser av hva fangene kan \u00abbevilges\u00bb. Ekstra toalettpapir kan for eksempel brukes som bel\u00f8nning. Seks sider inneholder instruksjoner for hvordan nye fanger skal behandles. Ogs\u00e5 retningslinjer for hvordan sultestreiker skal takles. skisseres i dokumentet, og hvordan fangene skal pysykologisk manipuleres. Pentagon svarte ikke p\u00e5 Wireds tilbud om \u00e5 kommentere dokumentet.\n\n\n\nDet 238 sider lange dokumentet inneholder regelverk for USAs fangeleir p\u00e5 Cuba, Guant\u00e1namo, og er underskrevet av generalmajor Geoffrey Miller.\n\n\n\nEn amerikansk soldat holder vakt med en angrepshund ved Guant\u00e1namo-leiren 9. januar, 2002.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ef0c595-bc96-474a-9d35-52da01d8e06b"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/ordboker-og-oppslagsverk/ordboker/tysk/tysk-ordbok-9788282111355", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:55Z", "text": "| ------------- | ----------------------------------- |\n| Innbinding:   | Heftet                              |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2012                                |\n| Antall sider: | 1103                                |\n| Forlag:       | Vigmostad & Bj\u00f8rke AS               |\n| Spr\u00e5k:        | Flerspr\u00e5klig , Bokm\u00e5l / Tysk        |\n| Oversatt av:  | Fosser, Per Einar og Pr\u00f6frock, Nora |\n| Serie:        | Kernerman                           |\n| ISBN/EAN:     | 9788282111355                       |\n| Kategori:     | Tyske ordb\u00f8ker                      |\n\n##### Omtale Tysk ordbok\n\n Egner seg for elever i ungdomsskole og videreg\u00e5ende skole, men passer ogs\u00e5 for de som bruker tysk i jobb eller privat. Boken inneholder ca 30.000 oppslagsord. CD for PC medf\u00f8lger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81855367-6d43-404f-a9b0-c16919cbd191"}
+{"url": "http://fredrikkea.blogspot.com/2011/08/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:51Z", "text": "**Petersen Kort\\&S\u00f8m FAP**  \n    \n\n## mandag 29. august 2011\n\n### Hipp hurra for meg :O) og ting tar tid..\n\nGod morgen alle sammen\\! :O)\n\nTusen takk for alle kommentarene p\u00e5 forrige innlegg, det var hyggelig lesing...\\*smiler\\*...\n\nTing tar tid, og jeg har enn\u00e5 ikke kj\u00f8pt meg ny data...aner ikke hva jeg skal kj\u00f8pe, m\u00e5 bare innse at jeg er ingen data ekspert. Dessuten koster det jo litt, og det hadde v\u00e6rt dumt \u00e5 kj\u00f8pe en man ikke blir forn\u00f8yd med. Men det ordner seg nok\\! Og tusen takk for alle tipsene dere kom med :O)\n\nSkriver forsatt p\u00e5 l\u00e5nt data, men jeg f\u00e5r ikke lastet opp noen bilder, s\u00e5 dette blir et bildel\u00f8st innlegg....s\u00e5 f\u00e5r vi se n\u00e5r data eksperten i huset kommer hjem fra skolen om vi f\u00e5r ordnet med bilder ogs\u00e5...\\*ler\\*...\n\nHipp Hurra for meg....for jeg har nemlig bursdag i dag...hele 36 \u00e5r gammel :O) S\u00e5 dagen skal nytes.... h\u00e5per dere alle f\u00e5r en finfin dag\\! \n\n## fredag 26. august 2011\n\n### Stille p\u00e5 bloggen...\n\nHei alle sammen\\!  \nDet har v\u00e6rt stille p\u00e5 bloggen min denne uken, min data ser ut til \u00e5 ha tatt kvelden (med alle bildene og musikken min...\\*sukk\\*...) S\u00e5 dette innlegget blir skrevet p\u00e5 en l\u00e5nt pc, m\u00e5 jo ordne meg min egen...men jeg aner ikke hva jeg skal kj\u00f8pe, har noen noe erfaring med disse mini pc\\`ene?? Hadde v\u00e6rt s\u00e5 kjekt \u00e5 slippe den stasjon\u00e6re, og bare ha en b\u00e6rbar...\\*smiler\\*...vi f\u00e5r se\\!  \nMen jeg har ikke ligget p\u00e5 latsiden, selv om jeg ikke har blogget, jeg syr opp produkter til Eventyrfestivalens markedsdag i Oppeg\u00e5rd kommune. S\u00e5 n\u00e5 ligger det 12 nye oppevaringsmapper av ulik st\u00f8rrelse p\u00e5 pulten min, i fine stoffer :O)  \nJeg og mine produkter blir \u00e5 finne p\u00e5 Eventyrfestivalen l\u00f8rdag 24. september, fra kl.10-00-15.00. Kjempe hyggelig om dere kommer \u00e5 hilser p\u00e5, om dere er p\u00e5 Kolbotn den dagen :O)  \n\u00d8nsker dere alle en riktig god helg\\! :O)  \n\nKort og S\u00f8m      9 kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 20. august 2011\n\n### God l\u00f8rdag\\! :O)\n\n  \n  \n  \n  \n\n  \n  \n  \n  \nEn tag\\!\n\n  \nJeg har laget en tag, med teksten \"Bare en liten hilsen\". Denne blir fin \u00e5 henge p\u00e5 en liten oppmerksomhet, som blomster, vin eller noe annet. Tagen er 13cm h\u00f8y.\n\n  \nI dag skal vi p\u00e5 kino, og se Cars-filmen...lykken er stor hos guttene...\\*smiler\\*...gleder meg jeg ogs\u00e5, for jeg lo ganske mye under den f\u00f8rste filmen\\! S\u00e5 f\u00e5r vi se om denne er like morsom\\!? Noen som har sett den?\n\n  \n\\*\n\nMine tanker g\u00e5r til de familiene som er p\u00e5 Ut\u00f8ya i dag, det m\u00e5 v\u00e6re en veldig, veldig vanskelig opplevelse.  \n  \n\n  \nKort og S\u00f8m      16 kommentarer:        \n\n## fredag 19. august 2011\n\n### Bokstav vimpel i lysebl\u00e5tt\\!\n\n  \n  \n\nBokstav vimpel\\!\n\n  \nDenne vimplen har jeg sydd p\u00e5 bestilling til en kunde. Disse er fine som pynt p\u00e5 et barnerom eller andre steder, enten p\u00e5 veggen eller hengende i et vindu. Jeg syr i den fargen du m\u00e5tte \u00f8nske deg :O)\n\n  \n\nPris; 70kr pr bokstav.\n\n  \n\nPris p\u00e5 denne bokstav vimplen er 560kr, pluss porto. \n\n  \n\n(Beklager d\u00e5rlig kvalitet p\u00e5 bilde, det ser ut til at min kamera synger p\u00e5 siste verset....desverre..)\n\n  \nGod fredag til dere alle sammen\\!\n\n  \n:O)\n\n  \nKort og S\u00f8m      2 kommentarer:        \n\n## onsdag 17. august 2011\n\n### Sminkepung med hjerte charm\\!\n\n  \n  \n\n  \n  \n\n  \n  \n\n  \n  \n\n  \n  \nSminkepung\\!  \nJeg har sydd en s\u00f8t liten sminkepung, med et fint hjerte charm med teksten \"Love\" p\u00e5, og litt perlepynt. Inni er den foret med et gr\u00f8nst stoff, som passer fint til stoffet jeg har brukt utenp\u00e5. Imellom stoff lagene er det et lag platevatt.\n\n  \nFin vask, i vaskepose pga perlene. Ikke t\u00f8rketrommel.\n\n  \nM\u00e5l; ca 16cm\\*10cm\\*4cm.\n\n  \n**Pris; 150kr.**\n\n  \nSenere i dag legges denne ut i Epla butikken min;\n\n  \nwww.epla.no/shops/fap/\n\n  \nHvis noen lurer p\u00e5 hvor jeg bestiller mine merkelapper, s\u00e5 er det en link rett ned p\u00e5 h\u00f8yre siden her i bloggen. Fine merkelapper, som kommer ganske kjapt rett hjem i postkassen :O)\n\n  \nHa en fin dag alle sammen\\!\n\n  \n:O)\n\n  \n## mandag 15. august 2011\n\n### Klinex etui i gr\u00e5tt.\n\n  \n  \n\n  \n  \n\n  \n\n  \nKlinex etui\\!\n\n  \nJeg har sydd flere klinex etuier, denne gangen i gr\u00e5tt. Disse passer bra i st\u00f8rrelsen til de pakkene fra Kiwi. (Men jeg tror de forskjellige klinex pakkene er alle ganske like i st\u00f8rrelsen, eller hva tror dere\\!?)\n\n  \nLegger ut to etuier med forskjellige stoff i gr\u00e5tt, ut i Epla butikken min;\n\n  \nwww.epla.no/shopa/fap/\n\n  \nHa en finfin dag\\!\n\n  \n:O)  \n  \n\nKort og S\u00f8m      7 kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 13. august 2011\n\n### Penny Black Saturday Challenge\\!\n\n  \n  \n  \n  \n\n  \n  \nPB Challenge week 164.\n\n  \n**\"Touchy Feely\"**\n\n  \nhttp://www.pennybfriendssaturdaychallenge.blogspot.com/\n\n  \nIs this weeks challenge, and I have made a kind of tag. It is in the shape of a colud\\! :O) I have used this cute PB \"Dog with a present\"-stamp, Bazzill paper, blue in the front, and white on the other side. My Cricut for the cloud and the umbrella. Cuttlebug, embossingfolder. Promarkers, Glossy Accent, Stickles Star Dust (on the umbrella) and some ribbon from my stash\\! :O)  \nThis is the last weekend of the summer holiday for me and my family, and next week it\\`s all back to normal\\! :O)\n\n  \nWish you all a lovely saturday\\!\n\n  \n**:O)  \n  \nKort og S\u00f8m      12 kommentarer:        \n\n## fredag 12. august 2011\n\n### Fine gavelapper, og god helg\\! :O)\n\n  \n  \n\n  \n  \n\n  \n  \n\n  \n\n  \nGod helg\\!\n\n  \nH\u00e5per dere alle f\u00e5r en fin helg\\!\n\n  \nDette er siste helgen i sommerferien for v\u00e5r del, skolen starter p\u00e5 torsdag og s\u00e5 er det tilbake til hverdagen. \n\n  \nH\u00f8sten er min favoritt tid p\u00e5 \u00e5ret, s\u00e5 dette er en fin tid for meg...klar himmel, frisk luft...og alle de fine fargene\\! (Ogs\u00e5 er det lov til \u00e5 begynne \u00e5 glede seg til jul...jeg gleder meg til pepperkakebakingen...og sn\u00f8.. :O)\n\n  \nMen noen fine sommelige dager skal forsatt nytes...\\!\n\n  \nGave lapper\\!\n\n  \nJeg har mange gave lappe ideer i hodet mitt n\u00e5 om dagen, og her er f\u00f8rste ut...flere kommer etterhvert :O) \n\n  \nDisse 4 er laget i naturfarget kartong, og pyntet med b\u00e5nd og et fint tre. Kantene er svertet med Versa Mark. De er laget med hjelp av min fine Cricut maskin.\n\n  \nPris for 4 stykker i en pakke er 60kr.\n\n:O)\n\nKort og S\u00f8m      5 kommentarer:        \n### Bittesm\u00e5 oppevaringspunger\\!\n\n  \n  \nS\u00f8te, s\u00f8te pip pip\\`er\\!\n\n  \nJeg har laget to stk \"Bitteliten oppevaringspung\", med s\u00f8te pip pip\\`er p\u00e5 stoffet\\! Disse er supre til n\u00f8kler, Ob, I-pod shuffle, mynter og andre sm\u00e5saker.\n\n  \nHar laget de ut for salg i min Epla butikk; \n\n\n\u00d8nsker dere alle en riktig god helg\\!\n\n**:O)**\n\nKort og S\u00f8m      4 kommentarer:        \n\n## torsdag 11. august 2011\n\n### Fin, personlig oppevaringsmappe i lin\\!\n\n  \n  \n\n  \n  \n  \n  \nDenne mappen har jeg sydd p\u00e5 bestilling til en kunde, den er personlig med tekst brodert p\u00e5. Mappen er foret med lin. Den kan brukes til toalettmappe, sminkepung, penal, eller til oppevaringsmappe for andre ting du vil ha samlet p\u00e5 ett sted :O)\n\n  \nM\u00e5l; ca 21cm\\*14,5cm\\*4cm.\n\n  \nVask; finvask, ikke t\u00f8rketrommel.\n\n  \n**Pris; 250kr.**\n\nHa en fin dag\\!\n\n  \n\n:O)  \n  \nKort og S\u00f8m      11 kommentarer:        \n\n## onsdag 10. august 2011\n\n### Personlig fin mappe i lin\\!\n\n  \n  \n\n  \n  \n\n  \n\n  \nDenne mappen har jeg sydd p\u00e5 bestilling til en kunde. M\u00e5 si jeg liker godt disse mappene i lin, ogs\u00e5 blir de s\u00e5 fine og personlige med brodert tekst p\u00e5 :O) Denne er foret med lin stoff.\n\n  \nVask; fin vask, ikke t\u00f8rketrommel.\n\n  \nM\u00e5l; va 21cm\\*14,5cm\\*4cm.\n\n  \n**Pris; 250kr.**\n\nDenne typen oppevaringsmappe som kan brukes til penal, toalettmappe, sminkepung, eller andre ting, syr jeg p\u00e5 bestilling. Bare \u00e5 ta kontakt p\u00e5 mail; \n\n\u00d8nsker dere alle en riktig fin torsdag, hos meg er det bl\u00e5 himmel og sol\\!\n\n  \n:O)  \n  \n### Utstansede papirfigurer, og tekst. Laget p\u00e5 bestilling\\! :O)\n\n  \n  \n\nBanner. M\u00e5l ca 20cm\\*4,5cm. Pris pr stk; 20kr.\n\n  \n  \nPakke med to skyer. M\u00e5l; ca 11,5cm\\*8cm og 8cm\\*5cm. **Pris pr pakke; 20kr**.  \n  \n  \nSkrift. M\u00e5l; ca 23cm\\*5cm. **Pris pr stk; 10kr.  \n  \n  \nTre. \n\n  \nM\u00e5l, ca;\n\n  \nH\u00f8yde 15cm, **pris; 13kr**.\n\n  \nH\u00f8yde 13cm, **pris; 10kr**.\n\nH\u00f8yde 10,5cm, **pris; 8kr**.\n\nH\u00f8yde 8cm, **pris; 5kr**.\n\n  \n  \nPakke med 6 hvite sn\u00f8krystaller. M\u00e5l; ca 4cm\\*4,2cm. **Pris; 15kr.  \n  \n  \nPakke med tre store sn\u00f8krystaller. M\u00e5l; ca 7-8cm\\*7-8,5cm. **Pris; 15kr.  \n  \nUtstansede papirfigurer, og tekst\\!\n\n  \nEn av mine kunder \u00f8nsket seg ferdig laget pynt til albumsidene hun lager, s\u00e5 her er det litt av hvert :O)\n\n  \nOm noen andre \u00f8nsker \u00e5 bestille er det fult mulig. Disse kan brukes til albumsider, og til kortlaging. Jeg kan ogs\u00e5 lage disse i andre st\u00f8rrelser. Jeg har ogs\u00e5 forskjellige alfabeter, s\u00e5 egen tekst kan ogs\u00e5 ordnes, bare ta kontakt p\u00e5 mail; firstname.lastname@example.org\n\n  \n\u00d8nsker dere alle en fin onsdag\\!\n\n  \n\n:O)  \n  \n  \nKort og S\u00f8m      3 kommentarer:        \n\n## tirsdag 9. august 2011\n\n### Jeg leker meg... :O)\n\n  \n  \n\n  \n...med Cricut maskinen min\\!\n\n  \nJeg stanser ut fine figurer til noen albumsider, og det er igrunnen ganske morro :O)\n\n  \n(Trenger du noen tr\u00e6r og skyer Vanja, eller vil du bare ha tekst?)\n\n  \nH\u00e5per alle f\u00e5r en fin kveld, og tusen takk for alle hyggelige kommentarer jeg f\u00e5r\\!\n\n  \n\n:O)\n\nKort og S\u00f8m      10 kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 7. august 2011\n\n### Rosa babykort, i litt uvant fasong\\! :O)\n\n  \n  \n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nEt rundt kort\\!\n\n  \nJeg har laget et rundt babykort denne gangen, og leverer det inn til disse to utfordringsbloggene;\n\n  \nI have made a pink and round babycard, for two challenge bloggs;\n\n  \n  \n\n  \n  \nPB challenge week 163\\!\n\n  \nToday the callenge was;\n\n  \n\"Anything Goes\"\n\n  \nwww.pennybfriendssaturdaychallenge.blogspot.com\n\n  \nI\\`m in to making baby card this week, so a babyboy card it was :O)  \nOn my card I have used; PB Baby Kitty Stamp, Bazzill paper and Imaginations paper, Stickles Star Dust, Storyteller Stamp, Charm from Kuttut, Glimmer Mist, Distress Crackle Paint, star from my Cricut.\n\n  \nWish you all a happy weekend\\!\n\n  \n\n:O)  \n  \n## fredag 5. august 2011\n\n### Sukkers\u00f8tt sin utfordring \\#131.\n\n  \n  \n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nSukkers\u00f8tt- utfordring \\#131.\n\n  \nDenne ukens utfordring lyder slik; \n\n  \n\"Striper og prikker\"\n\n  \nwww.sukkersott.blogspot.com\n\n  \nP\u00e5 gaveboksen jeg har laget, som igrunnen likner p\u00e5 et kakestykke, er det b\u00e5de prikker og striper\\! :O)\n\n  \nP\u00e5 prosjektet mitt har jeg brukt Bazzill papir, blomster fra Bazzill og Imaginise, knapp og b\u00e5nd fra skuffen min, Stickles, Star Dust. Borden har jeg stanset ut ved hjelp av min QK Revlolution. Teksten er fra Storyteller. Esken og tagen har jeg laget ved help av min Cricut maskin.\n\n  \n\u00d8nsker dere alle en fin fredag, og en god helg\\!\n\n  \n:O)  \n  \n\nKort og S\u00f8m      18 kommentarer:        \n\n## Glade barn i barnehagen.\n\n  \nHer er det bilder av redesign barnekl\u00e6r jeg har sydd, og jeg har bidratt i en artikkel\\! Veldig morro :O) H\u00f8sten 2010.\n\n    \n\n## Lokalavisen Oppeg\u00e5rd. November 2010.\n\n  \nI forbindelse med Hobbymessen i Greverudhallen fikk jeg veldig hyggelig omtale i lokalavisen v\u00e5r\\! :O)\n\n    \n\n## Bes\u00f8kende siden 31.10.08\n\n    \n\nHvis ikke annet er oppgitt er det jeg som har laget m\u00f8nsteret p\u00e5 produktene jeg syr og viser frem her p\u00e5 bloggen\\!  \n  \nDet er ogs\u00e5 jeg som tatt alle bildene her inne. Hvis det er noen bilder jeg ikke har tatt vil jeg oppi kilden under bildet.  \nVennligst ikke bruk mine bilder uten tilatelse fra meg\\! :o)  \n\n    \n## La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg. (Marie Curie)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e172fa22-7b59-40e3-bff9-34a52f6260ae"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Brann-pa-Grefsen-skole-303351b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:46:25Z", "text": "# Brann p\u00e5 Grefsen skole\n\nKnut A. Knut A. Nygaard\n\nOppdatert: 20.okt.2011 17:46\n\nPublisert: 12.apr.2008 21:29\n\n  - \n    \n     Det bran kraftig i paviljongen ved Grefsen skole l\u00f8rdag kveld.  FOTO: INGAR STEINHOLT \n\nPaviljong brant p\u00e5 Grefsen skole.\n\n\nBrannvesenet og politiet rykket ut for fullt til brann p\u00e5 Grefsen skole i Oslo ved 21.15-tiden l\u00f8rdag kveld.\n\nEn paviljong p\u00e5 skolen sto da i full fyr.\n\n**En dr\u00f8y time etter utrykningen var brannen slukket. To gutter er p\u00e5grepet for \u00e5 ha tent p\u00e5 paviljongen.**\n\nAlderen p\u00e5 guttene er ikke n\u00f8yaktig klarlagt, men de er mellom 16 og 19 \u00e5r gamle. Dert betyr at de ikke er elever ved skolen, da Grefsen skole er en barneskole.\n\n**\u2013 De to som er p\u00e5grepet har erkjent \u00e5 ha tent p\u00e5. Det var et vitne som s\u00e5 noen l\u00f8pe fra stedet, og et s\u00f8k i omr\u00e5det ga resultater, sier Simen \u00d8stgaard, operasjonsleder ved Oslo Politidistrikt.**\n\nIngen personer ble skadet i brannen. Brannvesenet satt opp vifter i nabobygningene for \u00e5 hindre at brannen spredte seg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ed06e37-52e5-4ab9-9af7-d799239f6609"}
+{"url": "http://trimtex.no/no/produkter/mann/sykkel/troyer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:13:45Z", "text": "      - \n      - \n    \n    Elite Race sykkeltr\u00f8ye herre er videreutviklet fra bestselgeren Elite sykkeltr\u00f8ye herre og kommer i Hushovd- design. Dette er en suveren sykkeltr\u00f8ye laget i et lett og pustende materiale, og flere store sykkelklubber i Norge har valgt denne til trening og konkurranse. Sykkeltr\u00f8ya med korte ermer er satt sammen av to ulike materialer for optimal funksjon og passform. Foran og bak er det et elastisk og hurtigt\u00f8rkende materiale med ventilerende egenskaper. I siden og p\u00e5 skuldrene er det et elastisk og tynnere ventilasjonsmateriale som lufter bedre. Dette gir en optimal ventilering under intensive \u00f8kter. Elite Race sykkeltr\u00f8ye er en tettsittende og kroppsn\u00e6r tr\u00f8ye som sitter tett p\u00e5 kroppen for at luftmotstanden skal bli mindre. Denne sykkeltr\u00f8ya t\u00e5ler mange timer med h\u00f8y intensitet, og er perfekt for deg som liker lange turer med tempo. Tr\u00f8ya har antigli silikonfelt nederst, forlenget rygg og tre praktiske lommer p\u00e5 ryggen hvorav den ene har en vanntett lomme med glidel\u00e5s.\n    \n      - \n    \n    Elite sykkeltr\u00f8ye herre er v\u00e5r bestselger til menn innen sykkeltr\u00f8yer. Sykkeltr\u00f8ya med korte ermer er satt sammen av to ulike materialer for optimal funksjon og passform. Foran og bak er det et elastisk og hurtigt\u00f8rkende materiale med ventilerende egenskaper. I siden og p\u00e5 skuldrene er det et elastisk og tynnere ventilasjonsmateriale som lufter bedre. Dette gir en optimal ventilering under intensive \u00f8kter. Elite sykkeltr\u00f8ye er en tettsittende og kroppsn\u00e6r tr\u00f8ye som sitter tett p\u00e5 kroppen for at luftmotstanden skal bli mindre. Tr\u00f8ya har tre lommer p\u00e5 ryggen, forlenget rygg, strikk nederst i tr\u00f8ya, hel glidel\u00e5s i front og refleksdetaljer. Et ypperlig valg til kravstore menn\\!\n    \n      - \n      - \n    \n     \n    Elite langermet sykkeltr\u00f8ye\n    \n    Elite langermet sykkeltr\u00f8ye er den langermete varianten v\u00e5r bestselger innen sykkeltr\u00f8yer. Sykkeltr\u00f8ya med lange ermer er perfekt n\u00e5r det blir for kaldt med en kortermet tr\u00f8ye. Tr\u00f8ya er laget av et elastisk og behagelig stoff med ventilerende egenskaper. Elite sykkeltr\u00f8ye er en tettsittende og kroppsn\u00e6r tr\u00f8ye som sitter tett p\u00e5 kroppen for at luftmotstanden skal bli mindre. Tr\u00f8ya har tre lommer p\u00e5 ryggen, forlenget rygg, strikk nederst i tr\u00f8ya, hel glidel\u00e5s i front og refleksdetaljer.\n    \n     kr 699 \n    \n      - \n      - \n    \n     \n    Elite Ecogreen sykkeltr\u00f8ye\n    \n    Dette er v\u00e5r bestselger til herre innen sykkeltr\u00f8yer. T-skjorten er laget av gjenvunnet polyester og er et milj\u00f8vennlig alternativ til Elite sykkeltr\u00f8ye. Sykkeltr\u00f8yen med korte armer er laget av et elastisk og behagelig stoff med ventilerende egenskaper. Passformen p\u00e5 Elite sykkeltr\u00f8ye med kort erm er kroppsn\u00e6r og sikrer at sykkeltr\u00f8yen sitter tett p\u00e5 kroppen og at luftmotstanden blir mindre.\n    \n     kr 599 \n    \n      - \n      - \n    \n     \n    Elite Thermo sykkeltr\u00f8ye herre\n    \n    Elite Thermo sykkeltr\u00f8ye herre er en perfekt sykkeltr\u00f8ye for deg som liker utend\u00f8rs sykling \u00e5ret rundt. Dette er en av Thor Hushovd sine favoritter, og ikke uten grunn. Det er en isolert sykkeltr\u00f8ye med b\u00f8rstet innside som gj\u00f8r at tr\u00f8ya kjennes behagelig og varmende p\u00e5 kroppen. Sykkeltr\u00f8ya er kroppsn\u00e6r og det elastiske materiale sikrer god bevegelighet. Stoffet er ogs\u00e5 ventilerende, noe som er viktig ved svetting slik at det hindrer nedkj\u00f8ling. Sykkeltr\u00f8ya har tre praktiske lommer p\u00e5 ryggen, forlenget rygg og strikk nederst.\n    \n     kr 899 \n    \n      - \n    \n     \n    Pro sykkeltr\u00f8ye herre\n    \n    Pro sykkeltr\u00f8ye herre er en sv\u00e6rt aerodynamisk tr\u00f8ye, og toppmodell i kolleksjonen. Dette er en sv\u00e6rt rask tr\u00f8ye med en ekstremt tettsittende passform som egner seg perfekt til konkurranse eller intensive trenings\u00f8kter der sekundene teller. Passformen er smal og veldig tettsittende, men materialene er elastiske og pustende, s\u00e5 plagget f\u00f8les lett og behagelig p\u00e5 kroppen. P\u00e5 skuldrene er det et meget tynt og pustende materiale som s\u00f8rger for god ventilering og fukttransport, og det er store ventilasjonspaneler p\u00e5 rygg og i sidene. Alle disse detaljene gir en tr\u00f8ye som gir minimal luftmotstand og en suveren bevegelsesfrihet. Det er en glidel\u00e5s i front som g\u00e5r helt ned og tr\u00f8ya har silikonbelegg i underkant som hindrer at den sklir opp under aktivitet. Tre lommer p\u00e5 ryggen som rommer b\u00e5de ern\u00e6ring, reserveutstyr og ekstra klesplagg til turen. Sykkeltr\u00f8ya anbefales av verdensmester Thor Hushovd, og dette er ogs\u00e5 tr\u00f8ya som kontinentallaget hans, Team Sparebaken S\u00f8r, bruker i alle nasjonale og internasjonale ritt i tillegg til nyheten Aero. Pro sykkeltr\u00f8ye til menn er med andre ord kvalitetstestet av eliten, og vi tror du, i likhet med v\u00e5re profesjonelle sykkelryttere, vil elske denne tekniske og aerodynamiske sykkeltr\u00f8ya\\! Tr\u00f8ya er for \u00f8vrig ogs\u00e5 testet ved NTNU og senter for aerodynamikk med sv\u00e6rt gode resultater.\n    \n      - \n      - \n    \n     \n    Team sykkeltr\u00f8ye\n    \n    God sykkeltr\u00f8ye med god passform og ventilasjon. Dette er en kortarmet sykkeltr\u00f8ye med behagelig og pustende materiale for varme dager p\u00e5 sykkelen. Sykkelpassform og elastisk materiale sikrer god passform og komfort, samtidig som det gir optimal bevegelsesfrihet. Pustende materiale gir tr\u00f8yen gode ventilerende egenskaper.\n    \n     kr 399 \n    \n    Elite Race sykkeltr\u00f8ye herre er videreutviklet fra bestselgeren Elite sykkeltr\u00f8ye herre. Dette er en suveren sykkeltr\u00f8ye laget i et lett og pustende materiale, og er tr\u00f8ya Thor Hushovd valgte for sin kolleksjon. Flere store sykkelklubber i Norge har valgt denne til trening og konkurranse. Sykkeltr\u00f8ya med korte ermer er satt sammen av to ulike materialer for optimal funksjon og passform. Foran og bak er det et elastisk og hurtigt\u00f8rkende materiale med ventilerende egenskaper. I siden og p\u00e5 skuldrene er det et elastisk og tynnere ventilasjonsmateriale som lufter bedre. Dette gir en optimal ventilering under intensive \u00f8kter. Elite Race sykkeltr\u00f8ye er en tettsittende og kroppsn\u00e6r tr\u00f8ye som sitter tett p\u00e5 kroppen for at luftmotstanden skal bli mindre. Denne sykkeltr\u00f8ya t\u00e5ler mange timer med h\u00f8y intensitet, og er perfekt for deg som liker lange turer med tempo. Tr\u00f8ya har antigli strikk nederst, forlenget rygg og tre praktiske lommer p\u00e5 ryggen hvorav den ene har en vanntett lomme med glidel\u00e5s.\n    \n     kr 699 \n    \n      - \n    \n     \n    Enduro sykkeltr\u00f8ye herre\n    \n    Enduro sykkeltr\u00f8ye herre er utviklet for stisykling, mountainbike og downhill. Dette er en slitesterk sykkeltr\u00f8ye i et godt ventilerende materiale, og som har en l\u00f8sere passform sammenlignet med vanlige sykkeltr\u00f8yer. Tr\u00f8ya har v-hals for \u00f8kt komfort under trening og konkurranser.\n    \n     kr 799 \n    \n      - \n    \n     \n    Aero sykkeltr\u00f8ye\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "11c6421b-1e9b-4ab6-accb-dc173c6896db"}
+{"url": "http://vestraat.net/iea-o/p2543.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:56Z", "text": "  - Ole Marginion Palmer Johnsen f. 1908\n  - Oskar Bertin Johan Johnsen f. 1909, d. 1917\n  - Petrikke Helene Alise Johnsen f. 1911\n  - Henry Marian Johnsen f. 1913, d. 1917\n  - Ester Marie Johnsen f. 1915\n  - Ester Marie Ingvalda Johnsen f. 8 jun. 1916\n  - Sanny Margrethe Johnsen f. 1921\n  - Henry Bertin Johnsen f. 1923\n\n### Kilder:\n\n1.  Tore Meyer, *Astafjord Bygdebok*, Fam. 6114.\n\n## Hans Kornelius Berg Olsen\n\nM, f. 1889\n\n  - Slektskap  \n    5-menning 2 ganger forskj\u00f8vet til Rigmor Schjelderup Madsen\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Hans Kornelius Berg Olsen ble f\u00f8dt i 1889 i Grov, Sk\u00e5nland, Troms. Han var s\u00f8nn av Ole Martinus Berteussen og Petrika Marie Pedersdatter. Hans Kornelius Berg Olsen utvandret til USA.\n\n## August Fredrik Gottlieb Sawert\n\nM, f. 10 april 1832\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0August Fredrik Gottlieb Sawert ble f\u00f8dt den 10 april 1832 i Preussen.\u00b9 Han giftet seg med Anna Cathrina Borchgrevink, datter av Henning Flor Borchgrevink og Karen Fastesdatter, den 14 juni 1862 i V\u00e5r Frue Kirke, Trondhjem, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag.\u00b2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4dc7ba1-8673-464d-98e4-39aee0a9b8f9"}
+{"url": "http://strikkelisa.blogspot.com/2011/10/akkurat-passe.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:03Z", "text": "\\-en blogg om det jeg liker.\n\n## onsdag 5. oktober 2011\n\n### Akkurat passe\n\nEtter en storartet Trondheimstur sitter jeg igjen med haugevis av gode minner, fine bilder og nye prosjekter.\u00a0\n\nP\u00e5 l\u00f8rdag ville(?) den fantastiske s\u00f8nnen til venninna mi v\u00e6re modell for det han fikk i 9m\u00e5nederspresang.\n\nJeg har blogga om kl\u00e6rne tidligere, men det er jo klart at de m\u00e5 vises fram med noen inni ogs\u00e5.\u00a0\n\nHer f\u00e5r dere noen smakebiter av den morsomme opplevelsen\u00a0\n\n(men\u00a0ettersom dette er internett, f\u00e5r dere ingen ansikter).\u00a0\n\n\n\nRastafaridressen\u00a0satt som et skudd.\u00a0\n\n\n\nDen\u00a0barske n\u00f8stebarnjakka\u00a0passer ogs\u00e5 denne vinteren:\n\n\n\nOg ogs\u00e5 den\u00a0gr\u00e5\u00a0lammeullsgenseren\u00a0ble en hit:\n\n \n\nGenseren endte opp med \"\u00e6dda-b\u00e6dda\"-knapper fra Snella og Petronella.\u00a0\n\nKjekt at lillemannen har en s\u00e5 herlig og knappesamlende mor\\!\u00a0\n\n\n\nstrikkelisa  kl. \n\n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nRigmor sa...\n\ns\u00e5 flotte kl\u00e6r :) det er en fin gave og gi det, og i tr.heim kommer de nok godt med :)\n\n 5. oktober 2011 kl. 13:50    \n\n\n\n\n\nMarianne sa...\n\nTenk for en glede \u00e5 kunne gi bort slike skj\u00f8nne kl\u00e6r til en herlig tass\\!\n\n 5. oktober 2011 kl. 15:49    \n\n\n\n\n\nMisemor sa...\n\nHeisann. S\u00e5 flott blogg som denne er det artig \u00e5 komme ut for. Jeg har lagt deg til i bloggrollen min, s\u00e5 leg lett kan f\u00f8lge med videre.  \nHa en fin kveld. =)\n\n 5. oktober 2011 kl. 22:29    \n\n\n\n\n\nMarthe sa...\n\nNydelig :o) For en flott gave.\n\n 5. oktober 2011 kl. 22:49    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nOg for en fantstisk gave det var, vi bruker kl\u00e6rene nesten hver dag\\!Lille gutt elsker og ta og spise p\u00e5 de, spesielt alle knappene. Tusen takk fantasiske Elisabeth\\!\\!\\!\n\n 6. oktober 2011 kl. 11:49    \n\n\n\n\n\nIrene sa...\n\nS\u00e5 fine kl\u00e6r, spesielt den dressen var skikkelig kul\\!  \nTakk for bes\u00f8k p\u00e5 bloggen min -- som du n\u00e5 vet, s\u00e5 er FB-gruppa Galskap & Glede \u00e5pen for alle som s\u00f8ker seg inn. For \u00f8yeblikket har vi ingen aktiviteter g\u00e5ende, verken konkurranser eller innsamlinger, men det kommer sikkert nye til neste \u00e5r. Vi har pause for \u00e5 konsentrere oss om konkurranser p\u00e5 www.hobbyvenner.no som er et forum vi samarbeider med\\! Du er hjertelig velkommen der ogs\u00e5\\!\n\n 7. oktober 2011 kl. 09:09    \n\n \n\nFolkemusikkscena i Hallingdal sa...\nFlinke, flinke du\\! Modellen brukte kl\u00e6rne heile haustferien\\!\n\n 11. oktober 2011 kl. 09:21    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91c183ef-f063-4b7d-b969-3f6018ac8bcb"}
+{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2011/09/19/duehodene-nikker-mellom-eneren/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:09Z", "text": "## Duehodene nikker mellom\u00a0eneren\n\nPosted on September 19, 2011 by perogkari \n\nFargene har dabbet av i staudebedene. Men vi har tre typer ener som er like gr\u00f8nne og pene. Mellom dem nikker de rosa duehodene, som n\u00e5 er p\u00e5 sitt fineste. Asters er ogs\u00e5 i vente, men det sp\u00f8rs om de rekker fram f\u00f8r frosten.\n\nDuehode er en staude som kan bli rundt 60 centimeter h\u00f8y. Den stammer fra USA. Hos oss st\u00e5r planten direkte i sola, men det skal ogs\u00e5 g\u00e5 bra med halvskygge. \u00d8nsker du flere duehoder, kan du dele \u00a0om v\u00e5ren.\n\nFoto: Kari K.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f221353-23b6-4f6f-bce2-9109d2498fc5"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article899520.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:49Z", "text": "# Test av turbukser\n\n## Lundhags Ahke\n\n### Kraftig forsterket bukse for r\u00f8ff bruk.\n\n\n\nFRILUFTSBUKSE: Villmarksliv og Klikk.no har testet friluftsbukser. \u00a9 FOTO: Anders Kristiansen\n\nAnders Kristiansen,\n\nPublisert 26.3.14\n\n\nMaterialer: LPC eco (65 % polyester, 35 % bomull) 3-lags membranstoff i baken og p\u00e5 kn\u00e6rne. Ekstra forsterkning nederst p\u00e5 beina.\n\nPris: kr 2000,-\n\nAnnet: Finnes ogs\u00e5 i gr\u00f8nt/sort og egen damemodell.\n\nRelativt romslig i passformen og med ganske rette bein. Stikklommer med glidel\u00e5s, l\u00e5rlomme p\u00e5 hvert bein og luftespalte med glidel\u00e5s p\u00e5 l\u00e5rene. Bra bevegelighet, men f\u00f8lger ikke bevegelsene p\u00e5 samme m\u00e5te som f.eks. Authentic. Gamasjekrok og god reimstramning nederst p\u00e5 beina. Reimene sitter fast og kan ikke mistes. Til vanlig turbruk sommerstid f\u00f8les spesielt forsterkningene nederst p\u00e5 beina litt \u00abvoldsomme\u00bb. Jegere som g\u00e5r mye i lyng og kratt, vil derimot ha glede av disse.\n\n### Konklusjon\n\n\n  \n**V\u00e5r karakter**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cc8030e-8c58-4e8f-96a9-a51ac0806d20"}
+{"url": "http://f1-ojs.blogspot.com/2013/04/mark-webber-disket-fra-kvalifiseringen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:28Z", "text": "F1-nyheter, rykter og egne spekulasjoner i lett blanding - fra en noenlunde n\u00f8ytral synsvinkel.\n\n## l\u00f8rdag 13. april 2013\n\n### Mark Webber disket fra kvalifiseringen i Shanghai\n\nKvalifiseringen til Kinas GP i morges ble en blandet forestilling, og viste tydelig at mange team er sv\u00e6rt usikre p\u00e5 hvordan dekkslitasjen vil bli p\u00e5 s\u00f8ndag.\n\nRedselen for \u00e5 bli fri for dekk i l\u00f8pet gjorde at alle de ti f\u00f8rerne i Q3 ventet til det var bare to minutter igjen av omgangen f\u00f8r de kj\u00f8rte ut, og tre av dem gjorde ikke engang noe fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sette en anstendig tid.\n\nHos Red Bull fortsetter man \u00e5 gj\u00f8re det vanskelig for Mark Webber, som denne gangen m\u00e5tte stoppe ute p\u00e5 banen under Q2 fordi trykket i bensinpumpa forsvant. P14 var Webbers plassering da kvalifiseringen var over, men det skulle vise seg \u00e5 bli verre.\n\nDa FIA kontrollerte Webbers bil etterp\u00e5 fant de bare 0,15 liter bensin igjen p\u00e5 tanken, s\u00e5 det var ikke rart at bensintrykket var d\u00e5rlig. Dermed ble han disket fra kvalifiseringen, og m\u00e5 starte helt bakerst p\u00e5 griden i morgen. Han kan imidlertid velge \u00e5 gj\u00f8re endringer p\u00e5 bilens setup og starte fra pitlane, slik Sebastian Vettel gjorde i Abu Dhabi i fjor. Selv om det betyr flere forbikj\u00f8ringer og mer jobb, er det er kanskje den beste l\u00f8sningen.\n\nRed Bulls forklaring p\u00e5 hendelsen er at det var feil p\u00e5 utstyret som ble brukt for \u00e5 fylle Webbers bil. Jeg vet ikke hvor vanskelig det er \u00e5 fylle bensin p\u00e5 en F1-bil, men man skulle tro at det er mulig \u00e5 sjekke hvor mye man har fylt p\u00e5, etter at man er ferdig. Bensinen m\u00e5 jo v\u00e6re et sted, og s\u00e5 vanskelig kan det vel ikke v\u00e6re \u00e5 m\u00e5le opp riktig antall liter. Kanskje et vanlig literm\u00e5l kan v\u00e6re l\u00f8sningen?\n\nHelt fremst p\u00e5 griden st\u00e5r Lewis Hamilton, som dermed tok sin f\u00f8rste pole for Mercedes allerede etter tre l\u00f8p, mens Kimi R\u00e4ikk\u00f6nen ogs\u00e5 satte \u00e5rsbeste med P2. De syv fremste p\u00e5 griden starter p\u00e5 de mykeste dekkene (soft) i morgen, mens Jenson Button (P8), Sebastian Vettel (P9) og Nico H\u00fclkenberg (P10) har valgt en annen strategi, og starter p\u00e5 den hardeste gummiblandingen (medium). Av de tre var det bare Button som satte en tid i Q3, men det var bare for \u00e5 komme foran Vettel p\u00e5 griden.\n\nStrategien til de tre p\u00e5 medium-dekk er at soft-dekkene ikke vil holde mer enn 5-10 runder i morgen. Teamstrategene tror derfor at de som starter p\u00e5 de mer slitesterke medium-dekkene vil ha en fordel i den f\u00f8rste delen av l\u00f8pet, n\u00e5r bilene er tyngre og dekkene belastes mer. Planen deres er at Button, Vettel og H\u00fclkenberg skal v\u00e6re i teten etter at de syv foran dem har v\u00e6rt inne til sitt f\u00f8rste stopp.\n\nDet kan v\u00e6re en smart strategi, men det sp\u00f8rs hvor mye de som starter f\u00f8rst kan dra fra p\u00e5 de f\u00f8rste rundene - mens soft-dekkene er p\u00e5 topp. Dessuten er det ingen som vet hvor mye lenger enn de andre Kimi R\u00e4ikk\u00f6nen kan f\u00e5 soft-dekkene til \u00e5 holde (hvis Lotus fortsatt har den fordelen). Det kan bli ett av spenningsmomentene i morgen.\n\nPirelli regner med at de fleste satser p\u00e5 tre stopp i morgen, men tror at to stopp ogs\u00e5 kan v\u00e6re mulig for de som starter p\u00e5 mediumdekk.\n\nBortsett fra at Q3 ble en kjedelig aff\u00e6re s\u00e5 er det flott at teamene velger forskjellige strategier. Det var jo det Pirelli ville oppn\u00e5 med \u00e5 forandre p\u00e5 gummiblandingene, og hittil ser det ut for at de har lykkes.\n\n Lagt inn av OJS   kl. 15:28        \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f72b7f21-56e5-4ec3-98ef-cefc0a083d65"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Jente-forsvant-fra-barnevogn-410951b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:51:36Z", "text": "# Jente forsvant fra barnevogn\n\nOppdatert: 19.okt.2011 17:59\n\nPublisert: 07.apr.2006 08:15\n\n  \nPolitiet i Bod\u00f8 ber publikum om hjelp etter at ei jente p\u00e5 halvannet \u00e5r forsvant fra en barnevogn i Bod\u00f8 i g\u00e5r ettermiddag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nVed 13-tiden torsdag oppdaget barnevakten at den ene av to tvillingjenter var forsvunnet fra barnevogna utenfor et bolighus p\u00e5 Gr\u00f8nn\u00e5sen i Bod\u00f8. Politiet kom til stedet, og det ble satt i gang en leteaksjon.\n\nEtter en halvtime ble jenta funnet rundt 100 meter fra huset.\n\n## Kan ikke ha g\u00e5tt selv\n\nPolitiadvokat Reiel Heggedal ved Salten politidistrikt sier til Avisa Nordland at det er ting som tyder p\u00e5 at hun ikke kan ha kommet seg vekk fra vogna p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\n\u2014 Vi vil ikke g\u00e5 ut med hvorfor vi mistenker at jenta ikke kan ha g\u00e5tt dit selv, sier Heggedal til Aftenposten.no.\n\n## D\u00f8r-til-d\u00f8r\n\nTorsdag kveld ble det derfor gjennomf\u00f8rt en d\u00f8r-til-d\u00f8r-aksjon i omr\u00e5det for \u00e5 unders\u00f8ke om noen kan ha observert noe spesielt.\n\n\u2014 Hvis det er snakk om noen voksne som har fjernet jenta fra vogna, s\u00e5 er jo dette et sv\u00e6rt alvorlig forhold, sier Heggedal.\n\n## Mysterium\n\n\u2014 Vi har mange opplysninger, men vi har ingen konkrete spor etter rundsp\u00f8rringen, sier Politiadvokat Reiel Heggedal .\n\nHeggedal presiserer at det s\u00e5 langt er ingenting som tyder p\u00e5 at jenta har blitt skadd eller har lidd noen overlast, men at saken framst\u00e5r som et lite mysterium.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cd888e9-fc5e-4e06-95f3-0130b16544bc"}
+{"url": "http://ikkebike.norwegianforum.net/t1162-4-hjul-bremser-set-up", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:54Z", "text": "# 4 hjul. Bremser. Set up?\n\n## **1** 4 hjul. Bremser. Set up? on Fre 17 Jul 2015 - 7:22\n\n#### Trollerud\n\n  \n\nAntall Innlegg : 4007  \nJoin date : 19.04.2012  \n\nEn gammel gocart ble med meg hjem her om dagen. Bakbrems mangler.  \n  \nMastersylinder for forbrems er en Girling 625. Jeg ser p\u00e5 nettet at \"625\" ser ut til \u00e5 v\u00e6re en benevning, antagelig vis noe med volum \u00e5 gj\u00f8re? Disse bremsepumpene kommer i forskjellige st\u00f8rrelser, og hvis jeg skal bestille meg en sylinder til bakbrems, b\u00f8r man kanskje ta hensyn til en fordeling av bremsekraften, og bestille en pumpe der etter?  \n  \nForan har jo (selvsagt) carten to bremseskiver, mens bak er det bare en. Er det \"nok\" \u00e5 ta hensyn til? Kan jeg bestille en \"625\" bremsepumpe og sl\u00e5 meg til ro med at det faktum at man bare har en skive bak er all \"dimensjoneringen\" av bremsesystemet man beh\u00f8ver?  \n  \nBTW s\u00e5 er dette en 250cc sak, med en angivelig toppfart p\u00e5 rundt 250 km/t merket, s\u00e5 selv om jeg aldri skal kj\u00f8re denne, s\u00e5 er det greit \u00e5 vite at man har gjort best mulig jobb med bagateller som bremser?\n\n## **2** Re: 4 hjul. Bremser. Set up? on Fre 17 Jul 2015 - 9:22\n\n#### Bromm\n\n  \nJoin date : 20.01.2014  \n\nKjenner ikke til hovedpumpen du referer til men \u00e5 sette inn en reduksjonsventil vil i mange tilfeller v\u00e6re et must om du skal tilpasse bremseeffekten, og da s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 at vekt p\u00e5 f\u00f8rer varierer(ungdom/voksen).  \nDisse finnes i mange utf\u00f8relser og priser.  \nHer er en dyr en fra Kollevold  \nhttp://www.kollevold.no/index.php/bremser/justeringsventiler/ap-reduksjonsventil-detail  \n  \nOg her en billig en fra Kollevold litt ned p\u00e5 siden  \nhttp://www.kollevold.no/index.php/bremser/justeringsventiler  \n  \nDe har ogs\u00e5 pumper, men disse er jo beregnet for bil  \nhttp://www.kollevold.no/index.php/bremser/bremsepumper  \n  \nFinnes jo p\u00e5 ebay etc disse, sikkert noen som beregnet for GoCart ogs\u00e5.  \n  \nDet finnes helt sikkert noe sjapper som har delene du er p\u00e5 jakt etter, og ideen med at bremsene er en greie det er greit \u00e5 ha i orden er nok ikke s\u00e5 dum den   \n  \nBroren min kj\u00f8rte GoKart et par \u00e5r. Det jeg husker er at noen karter hadde dobble pumper og noen enkle, uten at du ble noe klokere av det tenker jeg \n\n## **3** Re: 4 hjul. Bremser. Set up? on Fre 17 Jul 2015 - 11:24\n\n#### Trollerud\n\n  \n\nJoin date : 19.04.2012  \n\nReduksjonsventil h\u00f8rtes ikke s\u00e5 dumt ut.. Setter opp det p\u00e5 \u00f8nskelista mi..  \n  \nSkulle ogs\u00e5 hatt noen framdekk, men jeg er usikker p\u00e5 hvordan diameter / bredde / profil angis?  \n  \nDe som st\u00e5r p\u00e5 foran n\u00e5 heter 11 x 4,5 - 5, bak er det 11 x 7,1 - 5  \n  \nFelgene har lik diameter, s\u00e5 enten er tallet 11 diameter, eller s\u00e5 er tallet 5 diameter..   \n  \nSelger av carten sier at den alt for lett subber nedi foran, og at litt st\u00f8rre hjul vil gj\u00f8re susen?  \n  \nNoen ide om hva som hadde v\u00e6rt \"riktig\" dim foran?\n\n## **4** Re: 4 hjul. Bremser. Set up? on Fre 17 Jul 2015 - 12:34\n\n#### Bromm\n\n  \nJoin date : 20.01.2014  \n\nSer ut til at det er bredde x h\u00f8yde x felgdiameter i tommer.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "233e3cec-1fa7-488b-8fb5-98755df4ff22"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/s%C3%B8keord:-ayotzintli-marit-kaldhol-9788252176407", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:42Z", "text": " Mikke er hjemme alene mens moren og stefaren er p\u00e5 ferie i Chile. De andre i klassen er i gang med russefeiringen, men han vil ikke v\u00e6re med. Han har sl\u00e5tt opp med Siri, og svarer ikke n\u00e5r hun sender meldinger. Han sitter ved pc-en om nettene og skriver dagbok og leser om skilpadder.\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0153b08-9ea0-4c64-95d5-7c4533c68b45"}
+{"url": "http://www.sigynsverden.com/2011/03/awarder-i-lange-baner-hurra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:15Z", "text": "\n\n## onsdag 23. mars 2011\n\n### Awarder i lange baner\\!\\!\\! HURRA\n\nJeg har f\u00e5tt 3 awarder\\!\\! Jeg bli s\u00e5 glad n\u00e5r noen tenker p\u00e5 akkurat MIN blogg n\u00e5r de f\u00e5r en award\\! Og at jeg har f\u00e5tt s\u00e5 mange f\u00f8lgere er jo utrolig morro\\!\\!  \nJeg blir s\u00e5 glad og inspirert av alle de hyggelige kommentarene jeg f\u00e5r her inne\\!\\!  \nHar til og med f\u00e5tt kommentarer p\u00e5 at folk liker m\u00e5ten jeg skriver p\u00e5. Og da blir jeg supergla\\! Dette skulle de sett, l\u00e6rerne, da jeg fikk 2 i norsk p\u00e5 videreg\u00e5ende... (og da var ikke 1 best...)  \nIhvertfal\\!\\!  \nJeg har f\u00e5tt award fra Ann Kristin som har bloggen misc;retro, Iris Jeanette som har bloggen Mitt Lille Univers og Elin som har bloggen Fragmenter\\!\\!  \nKjempekoselig\\!\\!  \nAwardene var ganske like og heter det samme... Eneste forskjellen var at i awarden fra Elin skulle men skrive 8 ting om seg selv.... Har skrevet s\u00e5nne om meg selv tidligere, s\u00e5 jeg gj\u00f8r ikke det i dag... Men vil gjerne sende videre :)  \n  \n\n\n\n  \nMen felles for dem er at man skal sende den videre til 5 andre blogger med mindre enn 100 f\u00f8lgere :)  \n  \nSynes det er kjempevanskelig \u00e5 plukke ut bare 5 flotte blogger, men jeg har plukket litt p\u00e5 listen min :)  \n  \nFrk. Knapp  \nGult Hus i Svingen  \nSolrosa  \nKreativius  \nFrk. Pigalopp  \n  \n\n\nSigyn  kl. \n23:08           \n\n#### 11 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Iris Jeanette24. mars 2011 kl. 12:14\n    \n    Awardene har du virkelig fortjent\\!  \n    Ha en str\u00e5lende dag;-)\n    \n2.  \n    \n    Solrosa24. mars 2011 kl. 16:01\n    \n    Tusen takk\\!\\!\\! Det var virkelig koselig\\! Skal f\u00f8lge opp etterhvert. :) Klem\n    \n3.  \n    \n    Marianne25. mars 2011 kl. 21:20\n    \n    Tusen takk Signy\\! Det gleder meg med en award fra deg\\! ha en herlig helg.  \n    Klem m\n    \n4.  \n    \n    Kristin26. mars 2011 kl. 20:50\n    \n    Tusen takk:) Jeg bukker og neier, og gleder meg til \u00e5 ta fatt p\u00e5 awarden og det den medf\u00f8rer:) Akkurat n\u00e5 ferierer vi i varmere str\u00f8k... \u00f8stlandet... Ser at vi valgte rett uke til \u00e5 dra bort fra tr.lag. H\u00e5per sn\u00f8en forsvinner f\u00f8r vi er tilbake\\!  \n      \n    fin kveld\\!\n    \n5.  \n    \n    One J22. april 2015 kl. 03:51\n    \n## Om meg:\n\n\n\n  - Sigyn  \n    \u2665 Jeg er en dame p\u00e5 30 \u00e5r som bor p\u00e5 Verdal sammen med min s\u00f8nn p\u00e5 6 \u00e5r, datteren min p\u00e5 3 \u00e5r og min kj\u00e6re \"Mr.Sigyn\". Jeg er stort sett positiv og forn\u00f8yd, og jeg blir glad av fine ting. Dem samler jeg p\u00e5. Interessante stoffer eller fine garn f\u00e5r jeg ikke nok av. Det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 tiden til \u00e5 strekke til med to sm\u00e5 barn, men litt h\u00e5ndarbeide og andre kreative aktiviteter m\u00e5 til innimellom. Her p\u00e5 bloggen skriver jeg om ting jeg lager, id\u00e9er jeg har, hva jeg gj\u00f8r, stuff jeg finner og hva enn jeg f\u00f8ler for. Jeg elsker gamle ting og hvis noen har noen gamle tekstiler eller f.eks. et gammelt nattbord de skal kaste, s\u00e5 tenk p\u00e5 meg.. Jeg betaler porto :) Jeg er glad i \u00e5 l\u00e6re nye ting og elsker \u00e5 bli kjent med nye mennesker.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6eda9233-ecc7-4435-a8bd-68e6d94809d2"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1969379/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:52Z", "text": "St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling p\u00e5 rett sted til rett tid Samhandlingsreformen Overordnet m\u00e5l med helsetjenesten: M\u00e5l : Samhandlingsreformen skal sikre en framtidig helse- og omsorgstjeneste som svarer p\u00e5 pasientens behov for koordinerte tjenester og p\u00e5 de store samfunns\u00f8konomiske utfordringene. M\u00e5lgruppe: Alle som har behov for helse- og omsorgstjenester S\u00e6rlig oppmerksomhet p\u00e5 brukere med langvarige og sammensatte problemer og lidelser.  Samhandlingsreformen. Rett behandling p\u00e5 rett sted til rett tid. Samhandlingsreformen. Overordnet m\u00e5l med helsetjenesten: M\u00e5l : Samhandlingsreformen skal sikre en framtidig helse- og omsorgstjeneste som svarer p\u00e5 pasientens behov for koordinerte tjenester og p\u00e5 de store samfunns\u00f8konomiske utfordringene. M\u00e5lgruppe: Alle som har behov for helse- og omsorgstjenester. S\u00e6rlig oppmerksomhet p\u00e5 brukere med langvarige og sammensatte problemer og lidelser.\")  \n\n 2  **Utfordring: Vi blir stadig eldre**  \n1970 1990 2010 2030 2050 1,2 1,6 0,4 0,8 2,0 Antall personer over 67 \u00e5r Tre hovedutfordringer: Utfordring 1. Befolkningsutviklingen og endringer i sykdomsbildet Flere blir gamle og mange lever lenger og bedre med sin sykdom. \u00d8kt behov for helse- og omsorgstjenester. I 2040 vil det bli v\u00e6re dobbelt s\u00e5 mange personer over 80 \u00e5r - som det er i dag: i 2007 i 2030 i 2050 SSB: Forventet levealder ved f\u00f8dsel har \u00f8kt med 27 \u00e5r fra (2008: 78,3 for menn og 83 \u00e5r for kvinner). Fram mot 2060 \u00f8ker levealder med 8.8 \u00e5r for menn og 7,3 \u00e5r for kvinner (middelalternativet til SSB) Folk i Norge i 2050 over 80 \u00e5r Dobling siden 2009 Vi blir 5-7 \u00e5r eldre Kilde: SSB mellomalternativet . Fram mot 2060 \u00f8ker levealder med 8.8 \u00e5r for menn og 7,3 \u00e5r for kvinner (middelalternativet til SSB) Folk i Norge i 2050. 500 000 over 80 \u00e5r. Dobling siden 2009. Vi blir 5-7 \u00e5r eldre. Kilde: SSB mellomalternativet.\")  \n2020  50 000 2050    2040 2030 2010 Flere eldre \u2013 f\u00e6rre som jobber. Fra vil antall eldre \u00f8ke mye raskere enn den yrkesaktive befolkningen. I dag er det 100 yrkesaktive personer som \"br\u00f8df\u00f8r\" 21 pensjonister. I 2030 vil det v\u00e6re 100 yrkesaktive per 30 pensjonister og i 2060 er tallet steget til 40 pensjonister per 100 yrkesaktive. Derfor enda viktigere \u00e5 unng\u00e5 at personer faller utenfor arbeidslivet. Flest mulig m\u00e5 komme raskest mulig tilbake i arbeid etter sykdom . Arbeidskraftsbehovet Dersom \u00f8kt levetid gir flere friske \u00e5r, ansl\u00e5r SSB at arbeidskraftbehovet \u00f8ker med vel \u00e5rsverk fram mot Dette inneb\u00e6rer mer enn en dobling i forhold til i dag. Utfordringen m\u00e5 ses i lys av at den nye eldregenerasjonen har bedre helse og h\u00f8yere utdanning og bedre \u00f8konomi til \u00e5 m\u00f8te og mestre alderdommen med. Manglende vekst i familieomsorg, er like viktig \u00e5rsak til \u00f8kt behov for arbeidskraft, som antall eldre er. Alle beregninger er utf\u00f8rt av SSB p\u00e5 oppdrag fra HOD \u2013 og er dokumentert i egen rapport fra SSB. Behov for personell i 2050 Dobling fra 2009 Kilde: SSB   \n\n 4  **Utfordring: Sykdomsbildet endres**  \n\u00d8kt forekomst: Psykisk helse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt Kreft Infeksjons- sykdommer Hjerteinfarkt 1900 1950 2000 2050 Figuren illustrerer tendenser   \n\n 5  **Stadig flere trenger dialyse**  \n2015 3900 pasienter 2008 1160 pasienter 2008 Flere og flere trenger dialyse Dialyse: Nyrenes oppgave er bl.a. \u00e5 rense blodet for avfallsstoffer, men n\u00e5r nyrene svikter, m\u00e5 blodet renses ved dialyse. M\u00e5 gj\u00f8res 3x i uka . Kronisk nyresvikt skyldes oftest h\u00f8yt blodtrykk og diabetes 2 . Behovet for dialysebehandling vil \u00f8ke med prosent per \u00e5r i tiden fremover. I vil mer enn 3\u00a0900 pasienter v\u00e6re i dialyse hvis 15% \u00f8kning, mot 1150 pasienter i dag (2008) hvis 10% \u00f8kning. En dialysepasient koster ca 1 million i \u00e5ret: En nyretransplantasjon koster 323\u00a0000 kroner (DRG-refusjon). Antall dialysepasienter: (dobling p\u00e5 ni \u00e5r) 1998: 540 (63000 dialysebehandlinger) 2008: 1160 ( behandlinger) 2015: 3900 hvis 15% \u00f8kning \u2013 dette er realistisk tall. En av fire som startet med behandling for kronisk nyresvikt i 2005 var ikke kjent for avdelingen p\u00e5 sykehuset 4 m\u00e5neder f\u00f8r behandlingen startet. \u00c5rsak: Sykdommen oppdages sent, fastleger vet ikke om pasientens sykdom. Samhandlingsreformen: Forebygging og tidlig intervensjon, \u00f8kt vekt p\u00e5 fastlegens rolle i tverrfaglig team. 1998 1998 540 pasienter 1988 Kilde: Norsk Nefrologiregister . 2500 hvis 10% \u00f8kning. En dialysepasient koster ca 1 million i \u00e5ret: En nyretransplantasjon koster 323 000 kroner (DRG-refusjon). Antall dialysepasienter: (dobling p\u00e5 ni \u00e5r) 1998: 540 (63000 dialysebehandlinger) 2008: 1160 (143 000 behandlinger) 2015: 3900 hvis 15% \u00f8kning \u2013 dette er realistisk tall. En av fire som startet med behandling for kronisk nyresvikt i 2005 var ikke kjent for avdelingen p\u00e5 sykehuset 4 m\u00e5neder f\u00f8r behandlingen startet. \u00c5rsak: Sykdommen oppdages sent, fastleger vet ikke om pasientens sykdom. Samhandlingsreformen: Forebygging og tidlig intervensjon, \u00f8kt vekt p\u00e5 fastlegens rolle i tverrfaglig team. 1998. 1998. 540 pasienter. 1988. Kilde: Norsk Nefrologiregister.\")  \n\n 6  **Utfordring: Brudd og svikt i tilbudet**  \nStykkevis og delt: Kjeden av tjenester er d\u00e5rlig koordinert og henger ikke sammen for pasienter som trenger tjenester over lang tid, fra kommune/sykehus og fra flere fagfolk. Ulike niv\u00e5 \u2013 ulike m\u00e5l: Spesilisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har ulikt syn p\u00e5 hva som er m\u00e5let med tiltak og behandling. I spesialisthelsetjenesten er m\u00e5let \u00e5 gj\u00f8re pasienten frisk, mens kommunehelsetjenesten har st\u00f8rre oppmerksomhet p\u00e5 funksjon og mestring. Det f\u00f8rer til kommunikasjonssvikt og svikt i kontakt og samhandling om pasienten. Svikt i samhandling: Det svikter mellom sykehus og kommune, innen kommunen, mellom kommuner, mellom avdelinger, mellom personellgrupper Rammer pasienten: Det er pasienter med sammensatte behov for tjenester som rammes og faller utenfor : Diabetes, kreft, kols, psykisk lidelser, rusproblemer, overvekt/fedme. Stykkevis og delt Ulike niv\u00e5 \u2013 ulike m\u00e5l Svikt i samhandling Pasientene rammes   \n\n 7  **Hvorfor samhandlingsreformen?**  \nPasientens behov for koordinerte tjenester blir ikke m\u00f8tt For liten innsats for \u00e5 begrense og forebygge sykdom Flere \u00e5 fors\u00f8rge \u2013 f\u00e6rre i jobb truer \u00f8konomisk b\u00e6reevne   \n\n 8  **Fem hovedgrep i reformen**  \nKlarere pasientrolle Ny framtidig kommunerolle Nytt \u00f8konomisystem Spesialisthelsetjenesten Tydeligere prioritering p\u00e5 tvers I tillegg: IKT, FoU og kompetanse Hovedgrepene som skal svare p\u00e5 de tre utfordringene er: En klarere pasientrolle: Organisasjonene skal v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke hvordan vi skal f\u00e5 mer helhetlige pasientforl\u00f8p. Navngitt kooordinator for de med sammensatte lidelser En ny kommunerolle som legger vekt p\u00e5 forebygging, tidlig innsats, lavterskeltilbud og tverrfaglige tiltak Endret finansieringssystem der kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten er et viktig element Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i st\u00f8rre grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Legge til rette for tydeligere prioriteringer I tillegg: IKT, forskning og utdanning, kompetent helsepersonell   \n\n 9  **En klarere bruker- og pasientrolle**  \nEn klarere pasientrolle Pasientforl\u00f8p Pasientmedvirkning skal opprettholdes og videreutvikles. Pasienter og brukerorganisasjoner skal trekkes med i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 mer helhetlige pasientforl\u00f8p, og de skal p\u00e5virke hvordan dette skal gj\u00f8res. Mer systematisk innsats for \u00e5 analysere og beskrive gode pasientforl\u00f8p Kontaktpunkt for pasienten/ koordinator Kommunene skal p\u00e5legges \u00e5 s\u00f8rge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester, f\u00e5r en person som kontaktpunkt i tjenestene. Gjennomgang av regelverket Regelverket skal gjennomg\u00e5s med sikte p\u00e5 hvordan pasienter og deres organisasjoner skal f\u00e5 en tydeligere rolle i pasientforl\u00f8p. Rett behandling p\u00e5 rett niv\u00e5 Sterkere brukermedvirkning Rett til koordinator \u2013 \u00e9n fast person Lover og regler gjennomg\u00e5s   \n\n 10  **Kommunens rolle Mellom sykehus og lokalsamfunn N\u00e6rhet til folk**  \nStrategisk rolle Analyse Fag- og kompetanse Langsiktig planlegging Kommunene har et strategisk midtbaneposisjon mellom spesialisthelsetjenesten og lokalsamfunn/ familie Kommunene har sin styrke gjennom sin n\u00e6rhet til befolkningen og ved \u00e5 v\u00e6re en helhetlig tjenesteleverand\u00f8r med ansvar for mange oppgaver som ofte bidrar til, og er med p\u00e5 \u00e5 avgj\u00f8re hvor godt helse- og omsorgstjenesten lykkes i \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l Utviklingen av framtidens kommunerolle vil inneb\u00e6re \u00e5 videreutvikle kommunenes strategiske rolle innenfor: Analyse Fag- og kompetanseutvikling, prioritering av fagressurser og utvikling av en faglig bredde Helhetlig og langsiktig planlegging   \n\n 11  **Spesialisthelsetjenestens rolle**  \nBest p\u00e5 det de kan Riktigere oppgavedeling Veiledning og samarbeid med kommunene Mindre vekst i leger   \n\n 12  **Riktig spesialist Riktig niv\u00e5 Samhandlingsreformen**  \nI dag Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Kostnader DIABETES TYPE 2 \u2013 FORL\u00d8P OG KOSTNADER Kronikerne blir taperne i dagens system (Rus, psykisk syke, demente, kronisk syke). Vi har ikke insitamenter som motiverer til \u00e5 skyve ressursene mot tidlig identifisering av sykdom, god og m\u00e5lrettet behandling for \u00e5 unng\u00e5 funksjonstap og uf\u00f8rhet. Dagens \u00f8konomiske ordninger stimulerer ikke til samhandling for \u00e5 ivareta koordinerte, helhetlige vurderinger. Bruker diabetes som eksempel \u2013 men det kunne ogs\u00e5 handlet om andre kronikere: Jo mindre man gj\u00f8r tidlig, jo mer blir det \u00e5 gj\u00f8re senere Ressursene m\u00e5 settes inn tidligere for \u00e5 unng\u00e5 komplikasjoner, nyresvikt, dialyse. Helhetlige tjenester - \u00f8kt vekt p\u00e5 forebygging \u2013 r\u00e5d og veiledning Fakta: Diabetes type 2: kjent og som ikke er klar over at de er syke eller er i stor risiko for \u00e5 bli syk. Diabetes type 1: (kan ikke forebygges) Dialyse: dialysebehandlinger i pasienter fikk dialyse 2-3 ganger i uka, 52 uker i \u00e5ret. Det er 8000 flere behandlinger i 2007 enn i 2006 (7% \u00f8kning). F\u00f8dsel D\u00f8d Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner . Vi har ikke insitamenter som motiverer til \u00e5 skyve ressursene mot tidlig identifisering av sykdom, god og m\u00e5lrettet behandling for \u00e5 unng\u00e5 funksjonstap og uf\u00f8rhet. Dagens \u00f8konomiske ordninger stimulerer ikke til samhandling for \u00e5 ivareta koordinerte, helhetlige vurderinger. Bruker diabetes som eksempel \u2013 men det kunne ogs\u00e5 handlet om andre kronikere: Jo mindre man gj\u00f8r tidlig, jo mer blir det \u00e5 gj\u00f8re senere. Ressursene m\u00e5 settes inn tidligere for \u00e5 unng\u00e5 komplikasjoner, nyresvikt, dialyse. Helhetlige tjenester - \u00f8kt vekt p\u00e5 forebygging \u2013 r\u00e5d og veiledning. Fakta: Diabetes type 2: 120 000 kjent og 120 000 som ikke er klar over at de er syke eller er i stor risiko for \u00e5 bli syk. Diabetes type 1: 25 000 (kan ikke forebygges) Dialyse: 132 000 dialysebehandlinger i 2007. 1 000 pasienter fikk dialyse 2-3 ganger i uka, 52 uker i \u00e5ret. Det er 8000 flere behandlinger i 2007 enn i 2006 (7% \u00f8kning). F\u00f8dsel. D\u00f8d. Forebygging. Tidlig fase. Diagnose. Kronisk syk. Komplikasjoner.\")  \n\nEgne midler til forebygging: I statsbudsjettet for 2010 foresl\u00e5s 230 mill. kroner gjennom kommunenes frie inntekter til forebyggende helsetjenester, og 10 mill til evaluering, veiledning, kunnskapsoppbygging (Helsedirektoratet). De f\u00e6rreste kommuner har et system for \u00e5 f\u00f8lge opp pasienter med gryende symptomer p\u00e5 alvorlig kronisk eller langvarig sykdom. Kommunale planer for forebygging skal lages. Det er viktig at kommunene ruster seg til \u00e5 bygge opp systemer som gir oversikt over helsetilstanden og p\u00e5virkningsfaktorer. Vekst i kommunens rammer Kommunal medfinansiering Utskrivingsklare pasienter . De f\u00e6rreste kommuner har et system for \u00e5 f\u00f8lge opp pasienter med gryende symptomer p\u00e5 alvorlig kronisk eller langvarig sykdom. Kommunale planer for forebygging skal lages. Det er viktig at kommunene ruster seg til \u00e5 bygge opp systemer som gir oversikt over helsetilstanden og p\u00e5virkningsfaktorer. Vekst i kommunens rammer. Kommunal medfinansiering. Utskrivingsklare pasienter.\")  \n\n 16  **Vekst i kommunenes rammer**  \nVerkt\u00f8y for prioritering En samlet helse- og omsorgspolitikk Konkretisere samhandlingsreformen Verkt\u00f8y for mer helhetlige pasientforl\u00f8p Planen er et virkemiddel for realisering og videreutvikling av en samlet nasjonal helse- og omsorgspolitikk og en konkretisering av samhandlingsreformen Planen er et verkt\u00f8y for prioriteringer og beslutninger p\u00e5 tvers av forvaltningsniv\u00e5er Verkt\u00f8y for bedre og mer helhetlige pasientforl\u00f8p   \n\n 18  **Samhandling i statsbudsjettet 2010**  \nForebyggende helsetjenester: mill kr Forskning: 33 mill kr Kommunesamarbeid: 33 mill kr Sykestueprosjektet: 8 mill kr Kommuner og distrikts psykiatriske sentre: 50 mill Opptrappingsplanen for rusfeltet 5 mill kr Styrking av midler til oppf\u00f8lging av samhandlingsreformen p\u00e5 273 millioner kroner 240 millioner kroner til forebyggende helsetjenester ( Frie midler til kommunene 230 mill, 6 mill til Hdir og 4 mill til Norsk idrettsforbund) 33 millioner kroner til forskning ( 14 mill til omsorgsforskning, 4 mill til allmennmedisinsk forskningsenheter og minst 15 av mill av basis-bevilgningen som Helseforetakene bruker til forskning skal g\u00e5 til forskning rettet mot samhandling med de kommunale tjenestene) Videref\u00f8re 96 millioner kroner til samhandlingstiltak fra 2009. 33 millioner kroner til utvikling av lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid 8 millioner kroner til sykestueprosjektet i Finnmark i 2010. 50 millioner kroner til samhandling mellom kommuner og distriktspsykiatriske sentre 5 millioner kroner til samhandlingsprosjekter under Opptrappingsplanen for rusfeltet. Samlet foresl\u00e5s det bevilget 369 millioner kroner  33 millioner kroner til forskning. ( 14 mill til omsorgsforskning, 4 mill til allmennmedisinsk. forskningsenheter og minst 15 av mill av basis-bevilgningen. som Helseforetakene bruker til forskning skal g\u00e5 til forskning. rettet mot samhandling med de kommunale tjenestene) Videref\u00f8re 96 millioner kroner til samhandlingstiltak fra 2009. 33 millioner kroner til utvikling av lokalmedisinske sentra. og kommunesamarbeid. 8 millioner kroner til sykestueprosjektet i Finnmark i 2010. 50 millioner kroner til samhandling mellom kommuner. og distriktspsykiatriske sentre. 5 millioner kroner til samhandlingsprosjekter. under Opptrappingsplanen for rusfeltet. Samlet foresl\u00e5s det bevilget 369 millioner kroner.\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69dd88fd-d298-4735-bcd1-33e1d86181e3"}
+{"url": "https://www.nrk.no/ho/birken-as-ma-redusere-antall-ansatte-1.13209099", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:35Z", "text": "# Birken AS m\u00e5 redusere antall ansatte\n\nNedgangen i antall deltakere gir dramatiske utslag i \u00f8konomien til Birken AS. P\u00e5 to \u00e5r vil selskapet g\u00e5 fra 19 til 14 ansatte.\n\n\n\n\n\nKnut-\u00d8yvind Hagen Journalist\n\n\nI fjor mistet Birken-arrang\u00f8rene 10 millioner kroner i inntekter p\u00e5 grunn av f\u00e6rre deltagere p\u00e5 sine mosjonsl\u00f8p. Det skriver Dagens N\u00e6ringsliv.\n\nBirken-arrangementene for ski, l\u00f8ping og sykkel hadde til sammen 42.000 deltagere i \u00e5r, som er 10 000 f\u00e6rre enn i fjor. Lignende nedgang i deltakere hadde man fra 2014 til 2015.\n\n## \u00d8kt fokus p\u00e5 frivillighet\n\n\n\n**\u2013 Vi vil fra 2017 v\u00e6re 14 ansatte. Dette har sammenheng med den \u00f8konomiske situasjonen, vi er n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re grep, selv om det er tungt \u00e5 si opp folk, sier daglig leder i Birken AS, Jo Gunnar Ellevold.**\n\nVed inngangen til 2016 var det 19 ansatte i Birken AS, i l\u00f8pet av 2016 har det blitt kuttet ned til 16. Men fallet i inntekter vil alts\u00e5 gj\u00f8re at tallet synker ytterligere i 2017.\n\nEllevold sier at man blir n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 inn \u00f8kt frivillighet til arrangementet n\u00e5r man n\u00e5 gj\u00f8r reduksjoner i arbeidsstokken.\n\n**\u2013 Men med f\u00e6rre deltakere s\u00e5 vil vi ogs\u00e5 klare oss med f\u00e6rre ansatte. Vi vil ha fokus p\u00e5 \u00e5 kutte ut kostnader der deltakerne merker det minst, sier han.**\n\n## Nyvinninger for \u00e5 skape interesse\n\nBirken AS har nylig g\u00e5tt ut med endringer til neste \u00e5rs arrangement.\n\nDet blir blant annet eget sk\u00f8yterenn under Fredagsbirken og l\u00f8ypa til skistafetten endres.\n\n**\u2013 Grunnen til at vi gj\u00f8r enderinger i skistafetten er at vi har f\u00e5tt tilbakemeldinger om at logistikken er for vanskelig. S\u00e5 n\u00e5r stafettl\u00f8ypene g\u00e5r i Birkebeinertras\u00e9en og inne p\u00e5 stadion, tror vi at flere vil melde seg p\u00e5, sier Ellevold.**\n\nMen han legger til:\n\n\u2013 Vi m\u00e5 uansett forberede oss p\u00e5 at det vil ta tid for \u00e5 komme igjen p\u00e5 den toppen vi hadde for 2\u20133 \u00e5r siden.\n\n## \u2013 Birken-bobla har sprukket\n\nDaglig leder i Kondis, norsk organisasjon for kondisjonsidrett, tror ogs\u00e5 det skal bli krevende \u00e5 n\u00e5 tidligere deltakertall for Birken.\n\n**\u2013 Birken-bobla har nok sprukket. For 5\u201310 \u00e5r siden var Birken noe alle skulle gj\u00f8re. N\u00e5 er kanskje ikke Birken det t\u00f8ffeste eller morsomste lenger. Birken har ogs\u00e5 blitt ganske dyrt, sier Tim Bennett.**\n\nHan har liten tro p\u00e5 at det som skal til er \u00e5 utvide Birken med enda flere delarrangementer for \u00e5 f\u00e5 med flere deltakere totalt sett. I stedet mener hanat de burde rendyrke konseptet sitt.\n\n Publisert  03.11.2016, kl. 15.33\n\n### Birkebeinerrittet\n\n  - Deltakerne sykler fra Rena til Lillehammer, en l\u00f8ype p\u00e5 86 kilometer gjennom skogs- og fjellterreng.\n  - Det f\u00f8rste rittet ble arrangert i 1993, med 1327 deltakere.\n  - Syklistene m\u00e5 b\u00e6re en 3,5 kg sekk p\u00e5 ryggen, som skal inneholde utstyr som kan v\u00e6re nyttig \u00e5 ha p\u00e5 vei over fjellet.\n  - FredagsBirken er et mer trimpreget arrangement dagen f\u00f8r det ordin\u00e6re Birkebeinerrittet. Trase\u00e8n er den samme som det ordin\u00e6re rittet. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 sykle halve distansen, kalt HalvBirken.\n  - UltraBirken er et stisykkelritt p\u00e5 10-12 mil som har forskjellig tras\u00e8 hvert \u00e5r.\n  - I tillegg til Birkebeinerrittet arrangeres ogs\u00e5 Birkebeinerl\u00f8pet og Birkebeinerrennet p\u00e5 ski.\n\n### Birkebeinerrittet\n\n\n\n## \u2013 Ikke varige skader etter UltraBirken\n\n\n\n## Reagerer p\u00e5 UltraBirken: \u2013 Det er ikke mulig \u00e5 reparere slike skader\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n\n\n\n\n  - 29\\. april 2017 kl. 13:08\n    \n    ## Ulykke i Elverum\n    \n    En person er sendt til legevakt med lettere skader etter en trafikkulykke p\u00e5 rv 2 s\u00f8r i Elverum. Det er redusert fremkommelighet forbi ulykkesstedet.\n    \n    ## Gruatunellen \u00e5pna igjen\n    \n    Grua-tunellen p\u00e5 rv 4 ved Lunner er \u00e5pnet igjen for trafikk. Den ble stengt i formiddag p\u00e5 grunn av en trafikkulykke. En bil var involvert i ulykka, og personen som kj\u00f8rte bilen skal ikke v\u00e6re alvorlig skadd.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "36c08438-130e-466c-941c-76fb798369fd"}
+{"url": "https://bibelsannhet.info/bibelkurs-leksjon-7/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:59Z", "text": "# Bibelkurs Leksjon 7\n\nVi har sett hvordan vi kan unng\u00e5 en evig d\u00f8d og f\u00e5 del i Guds natur, og vi m\u00e5 n\u00e5 finne ut hva Guds hensikt er med jorden og menneskene. La oss begynne igjen med Adam og g\u00e5 gjennom Bibelen, og legge merke til de forskjellige l\u00f8fter Gud har gitt til menneskene.\n\nEtter syndefallet ble Adam og Eva satt utenfor Edens hage med h\u00e5pet om at \u00abkvinnes \u00e6tt\u00bb skulle i framtiden seire over synden (1.Mosebok kap.3;15). De hadde to s\u00f8nner **Kain** og **Abel,** og vi har sett at Kain var en ulydig og verdslig mann, mens Abel pr\u00f8vde s\u00e5 godt han kunne \u00e5 adlyde Gud. Resultatet var at Kain drepte Abel, og at Adam og Eva fikk en annen s\u00f8nn i Abels sted som het **Set** (kap.4;25).\n\nDet som hendte med Kain og Abel har fortsatt like til v\u00e5re dager. Det har alltid eksistert disse to klasser mennesker, d.v.s. de gudelige og de ugudelige. Ved \u00e5 lese n\u00f8yaktig i kapitlene 4 og 5 i 1.Mosebok ser vi hvordan det foregikk. Vi leser om Kains \u00e6tt i kapittel 4 og hvis vi begynner \u00e5 telle fra Adam, kommer vi i det syvende ledd til Lamek (kap.4;18). Ved \u00e5 lese vers 19-24, f\u00e5r vi snart vite at denne Lamek ikke var et Guds barn. Men i kapittel 5 leser vi om Sets \u00e6tt og vi kommer i det syvende ledd til Enok (kap.5;18) som var en meget trofast mann (vers 22-24).\n\nS\u00e5 lenge disse to klasser mennesker var skilt fra hverandre gikk det bra for de gudelige, men s\u00e5 snart de troende (\u00abGuds s\u00f8nner\u00bb) giftet seg med de vantro (\u00abmenneskenes d\u00f8tre\u00bb) ble sannheten tapt for dem. Og det er akkurat dette vi leser om i **1.Mosebok kap.6;1-2**.\n\nDet er Paulus som sier i 1.Korinterne kap.15;33: \u00abFar ikke vill\\! Slett selskap forderver gode seder.\u00bb Og igjen i **2.Korinterne kap.6:14-18** Gud sier oss at de troende har intet samfund med de vantro og med det menes selvf\u00f8lgelg i v\u00e5r tilbedelse. Like fra begynnelsen av har Gud forbudt de troende \u00e5 gifte seg med de vantro og dette gjelder ogs\u00e5 for oss idag. Vi kan forst\u00e5 hvorfor n\u00e5r vi lese **1.Mosebok 6;3-7** og **vers 11-12.** Den eneste som ble funnet trofast var Noah (v.8) og hans familie, og det ble n\u00f8dvendig for Gud \u00e5 \u00f8delegge alle de andre ved en vannflom.\n\nGud befalte Noah \u00e5 bygge en ark og bare ved \u00e5 gj\u00f8re dette ble han frelst. Det er Jesus og Peter som taler om disse ting. Jesus sa at det vil bli det samme n\u00e5r han kommer igjen (**Matteus kap.24;37-39**) og Peter sier at arken svarer til d\u00e5pen i Kristus (**1.Peter kap.3;20-21**). Bare de som har forenet seg med Kristus gjennom d\u00e5pen vil bli i den samme stilling som Noah.\n\nS\u00e5 leser vi i **1.Mosebok kap.7;5** at \u00abNoah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham.\u00bb Han gikk inn i arken og \u00abHerren lukket etter ham\u00bb (v.16) og vannflommen kom og \u00f8dela alt som var utenfor arken (v.17-24). Noah ble derfor frelst ved **vann** som Peter sier, men ikke bare ved vann, men ogs\u00e5 med **blod** (kap.8;20-21). Slik har det v\u00e6rt likefra begynnelsen \u2013 b\u00e5de \u00a0**vann** og blod. Les hva Johannes sier om frelsen i Jesus i sitt **f\u00f8rste brev kapittel 5;6**. Jesu blod vil bare frelse dem som forener seg med det i d\u00e5pen.\n\nGud opprettet en pakt\u00a0 med Noah og ga ham det l\u00f8fte at Han aldri mere ville \u00f8delegge alt kj\u00f8d med en vannflom (**1.Mosebok kap.9;11-17**). Noahs s\u00f8nner var **Sem**, **Kam** og **Jafet**, og Gud sa til dem at de m\u00e5tte bli mange og oppfylle jorden. Men det var ikke lenge f\u00f8r deres etterkommere ble utro (**kapittel 11;1-6**). Det er opplagt at dette t\u00e5rn hadde en religi\u00f8s betydning. Resultatet var at Gud m\u00e5tte forvirre deres spr\u00e5k (v.5-9).\n\nGud ble tvunget p\u00e5 grunn av menneskenes vantro til \u00e5 begynne p\u00e5 ny. Han hadde lovet at Han ikke ville \u00f8delegge alt kj\u00f8d igjen, og det fantes en mann som var trofast og hans navn var **Abraham**. Han var en mann som er beskrevet i Bibelen som \u00abGuds venn\u00bb og i den neste leksjon m\u00e5 vi omhyggelig betrakte hans liv.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4a3ed82-f902-45bb-add4-9d76d99dde4f"}
+{"url": "http://lekaquilt.blogspot.com/2009/11/jeg-matte-bare-prve.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:40Z", "text": "*back to my blog as your source of inspiration :o) Thanks LeKa*\n\n    \n\n## l\u00f8rdag 28. november 2009\n\n### Jeg m\u00e5tte bare pr\u00f8ve ....\n\nHer er en liten test p\u00e5 gul/orange blokker. Jeg m\u00e5 ha litt farger\n\nog hva er da bedre, i denne m\u00f8rketiden, en \u00e5 sy i solens farger.\n\n Jeg er ikke sikker p\u00e5 hvordan dette blir til slutt, men jeg h\u00e5per \u00e5 f\u00e5\n\ntil ett lite slumreteppet.\n\nHa en fin l\u00f8rdag \\!\n\nQuiltehilsen LeKa :o)\n\n#### 16 kommentarer:\n\n\n\nKort og S\u00f8m sa...\n\nElsker de fargene, gir iallefall energi\\! :o)  \nGod helg,  \nklem Fredrikke :o)\n\n 28. november 2009 kl. 16:17    \n\nThat is very beautiful and cheerful Lena \\!\\!  \n  \nCrispy\n\n 28. november 2009 kl. 16:36    \n\n \n\nhttp://tubakk.blogg.no/ sa...\n\nDenne var helt fantastisk. Jeg elsker sterke farger, og denne fanget meg skikkelig. Kos deg med syingen av resten av teppet.\n\n 28. november 2009 kl. 16:41    \n\n\n\n\n\nwishes, true and kind sa...\n\nVery nice, Lena. String quilts are always wonderful and this will be a very sunny quilt\\!\n\n 28. november 2009 kl. 17:24    \n\n\n\n\n\nAnnemariesquilt sa...\nSpreke og flotte farger, lykke til ..\n\n 28. november 2009 kl. 17:51    \n\n\n\n\n\nbodil sa...\n\nHei Lena.Koselig farger det d\u00e6r i m\u00f8rke tiden.Skal bli kjekt \u00e5 se det ferdig.\u00d8nsker deg en riktig fin f\u00f8rjulshelg.Klem fra Bodil..\n\n 28. november 2009 kl. 17:52    \n\n\n\n\n\nMarita BK sa...\n\nOppkvikkende\\! Jeg har visst en hel haug med gule stoff, kanskje dette var en god ide til lignende prosjekt. Har du sett disse sidene: http://blog.maryquilts.com/  \nHun lager heartstringquilts av alle farger. Flotte\\!\n\n 28. november 2009 kl. 18:13    \n\n\n\n\n\nQuilter Going Bananas sa...\n\nWonderful bright colours to work with on a dreary winter day :^)\n\n 28. november 2009 kl. 20:20    \n\n\n\n\n\nLaila sa...\n\nFlotte fargar. Dette blir eit sprekt slumreteppe :)\n\n 28. november 2009 kl. 21:33    \n\n\n\n.\\(1\\).png)\n\nMicki sa...\n\nI love the block...it is so colourful\\!  \nMicki\n\n 28. november 2009 kl. 23:44    \n\n\n\n\n\nsynnove75 sa...\n\nHelt nydelig\\! Fargene er supre, jeg liker ogs\u00e5 de varme oransje, gule og r\u00f8de fargene. Og disse strimmelblokkene er kjempefine:-)  \nKlem fra Synn\u00f8ve\\!\n\n 29. november 2009 kl. 01:26    \n\n\n\n\n\nSiddis-in-houston sa...\n\nSlike fine farger er hva man har bruk for i m\u00f8rketiden. Her hvor jeg bor er denne \u00e5rstiden den beste, som en norsk sommer. Men neste uke skal jeg en tur hjem til gamlelandet, s\u00e5 n\u00e5 er varme kl\u00e6r kj\u00f8pt inn. Ha en fin 1. advent\\!\n\n 29. november 2009 kl. 04:50    \n\n\n\n\n\nKim D. sa...\n\nLove the bright colors.. Very pretty.\n\n 29. november 2009 kl. 17:16    \n\n\n\n\n\nAmelia sa...\n\nWOW looks great\\!\\!\\!\\! How about that orange looks so cheerful.\n\n 30. november 2009 kl. 05:09    \n\n\n\n\n\na good yarn sa...\n\nSuch fun colours\\! They will definitely brighten your day. Ann :)\n\n 30. november 2009 kl. 10:28    \n\n25.04.95 -31.10.11\n\n\n\n  - LeKaQuilt  \n    Ringerike, Norway\n    Jeg heter Lena Karen og har holdt p\u00e5 med quilting siden 1994. Jeg jobber med Quilting og Aplikasjon b\u00e5de for h\u00e5nd og p\u00e5 maskin. I dag har jeg en Pfaff 2170 som jeg broderer p\u00e5 og min gode gamle Bernina QE150, som jeg syr p\u00e5, n\u00e5r jeg ikke syr/quilter for h\u00e5nd. I tillegg har jeg en APOS Lenni Longarmaskin. Det er veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar. Jeg kan ikke garantere at alle f\u00e5r svar, men alle blir lest :o)\n\n    \n\n## Takk for bes\u00f8ket og velkommen igjen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3857ab6e-cd3c-46c4-9a06-d0cd4b9cc52e"}
+{"url": "https://www.trainingportal.no/mintra/courses/1?page=1&facetFilters%5B%27courseProvider%27%5D=Gantic", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:46Z", "text": " Course type:   Classroom course \n\n Duration:   5 days \n\n Language:   Norwegian \n\n Price:   From NOK 9525,- \n\nHensikten med oppl\u00e6ringen er \u00e5 gi blivende riggere en god teoretisk og praktisk oppl\u00e6ring i sikker bruk av riggutstyr, fallsikringssystemer og enkle l\u00f8fteinnretninger.  \nOppl\u00e6ringen skal gi riggere god innsikt i prinsippene for konstruksjon, virkem\u00e5te, bruk og vedlikehold, slik at uhell og ulykker i forbindelse med riggoperasjoner unng\u00e5es.  \n\u00a0  \nOppl\u00e6ringen gir ogs\u00e5 kunnskap om regler vedr. kontroll av riggutstyr, hvordan dette prinsipielt gj\u00f8res, og hvilken dokumentasjon som skal forefinnes f\u00f8r riggutstyr tas i bruk.  \nRiggerne skal ogs\u00e5 kunne vise til riktig bruk av fallsikringssystemer,  \nbarrierer/sperremateriell og kunne vurdere egne og andre sin plassering under riggoperasjonen. HMS er en styrende faktor for riggere, de skal ha nok kunnskap om alle momenter som skal v\u00e6re med i en risikoanalytisk gjennomf\u00f8ring som f. eks SJA.\n\n\u00a0  \n**Kursinnhold**  \n\u2022 Gjennomgang av krav i NORSOK standard R003N  \n\u2022 Bruk av taljer og enkle l\u00f8fteinnretninger  \n\u2022 Mekanikk - hvordan krefter virker p\u00e5 forskjellige konstruksjoner  \n\u2022 L\u00f8fteutstyr  \n\u2022 Oppstillingskontroll  \n\u2022 Bruk av fallsikringssystemer\n\n### G20: Fastmontert kran - Uten stropp - Norwegian version\n\n Course code:   KOL-002 \n\n Course type:   Classroom course \n\n Duration:   16 hours \n\n Language:   Norwegian \n\n Price:   From NOK 6050,- \n\nKurset gir deltagerne grunnoppl\u00e6ring i sikker bruk av hydraulisk kran. Oppl\u00e6ringen gir god innsikt i prinsippene for kraners konstruksjon, virkem\u00e5te, vedlikehold og bruk. Oppl\u00e6ringen dekker kompetansekrav i NORSOK standard R003N for Kranf\u00f8rer G20.\n\n\u00a0\n\n**Kursinnhold**\n\nDet forutsettes at deltagerne har gjennomf\u00f8rt og best\u00e5tt \"Stroppekurs\" (Modul 1.1 og 2.3)\n\n### G11: Stropp og anhuker - (Modul 1.1 og 2.3) - norsk versjon\n\n Course code:   KOL-001 \n\n Course type:   Classroom course \n\n Duration:   24 hours \n\n Language:   Norwegian \n\n Price:   From NOK 4500,- \n\nDette kurset gir grunnleggende sikkerhetsoppl\u00e6ring for anhuker/stropper og signalgiver. Kurset er beregnet p\u00e5 personell som skal benytte l\u00f8fteredskap i sin arbeidssituasjon. Kurset er grunnleggende for alle som skal bli kranoperat\u00f8rer. Eleven skal gjennomf\u00f8re teorimodul 1.1 (8 timer) og modul 2.3 (16 timer). For offshore tilsvarer kurset O-1.1 (Fagplan 2702).\n\nKurset er faglig oppdatert og vil gi deltagerne meget bra kompetanseheving.\n\n\u00a0\n**Kursinnhold**  \n\\- Lover og forskrifter  \n\\- Kort innf\u00f8ring i h\u00e5ndtering av farlig gods  \n\\- HMS \u2013 helse, milj\u00f8 og sikkerhet  \n\\- Sakkyndig kontroll  \n\\- Oppbygging av l\u00f8fteredskap  \n\\- Kasseringsregler for l\u00f8fteredskap  \n\\- St\u00e5ltau, kjettingredskap, fiberstropper og sjakler med mer.  \n\\- Sikker bruk av l\u00f8fteutstyr  \n\\- Bruk av tabell for riktig valg av l\u00f8fteutstyr  \n\\- St\u00e5ltau - heisetau\n\n### G4: Traverskran - Modul 2.7 og 3.7\n\n Course code:   KOL-004 \n\n Course type:   Classroom course \n\n Duration:   24 hours \n\n Language:   Norwegian \n\n Price:   From NOK 11415,- \n\n**The course is only available in Norwegian**\n\n\u00a0\nEtter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt og best\u00e5tt teorimodul 1.1 (8 timer) og 2.3 (16 timer), skal eleven gjennomf\u00f8re modul 2.7 (16 timer) og 3.7 (8 timer). Dette skal gi f\u00f8rerne en god generell grunnoppl\u00e6ring i sikker bruk og praktisk forst\u00e5else for prinsippene for traverskraner.\n\n\u00a0\nKurset vil gi kranoperat\u00f8rer en god teoretisk grunnoppl\u00e6ring p\u00e5 bro og traverskraner samtidig som kurset gir deltakerne god innsikt i kranens konstruksjon og virkem\u00e5te. Ved best\u00e5tt teoretisk og praktisk pr\u00f8ve, vil det gi grunnlag for utstedelse av kompetansebevis G4.\n\n\u00a0\n Course type:   Classroom course \n\n Duration:   40 hours \n\n Language:   Norwegian \n\n Price:   From NOK 9975,- \n\nKurset gir deltagerne grunnoppl\u00e6ring i sikker bruk av hydraulisk kran. Oppl\u00e6ringen gir god innsikt i prinsippene for kraners konstruksjon, virkem\u00e5te, vedlikehold og bruk. Oppl\u00e6ringen dekker kompetansekrav i NORSOK standard R003N for Kranf\u00f8rer G20.\n\n\u00a0\n**Kursinnhold**  \n  \n\\- Oppbygging av forskjellige typer hydrauliske kraner  \n\\- Gjennomgang av aktuelle lover og forskrifter  \n\\- Mekanikk - krefter som virker p\u00e5 forskjellige konstruksjoner  \n\\- Hydraulikksystemer, pumper, ventiler - virkem\u00e5ter  \n\\- Sakkyndig kontroll og kranens dokumenter  \n### G4 Traverskran inkl. stropp - Modul 1.1, 2.3, 2.7 og 3.7\n\n Course code:   GAN-002 \n\n Course type:   Classroom course \n\n Duration:   48 hours \n\n Language:   English, Norwegian \n\n Price:   From NOK 8600,- \n\nGrunnleggende sikkerhetsoppl\u00e6ring for operat\u00f8rer av bro- og traverskran inklusive G11 stropp og anhukerkurs. Etter kursene m\u00e5 deltakeren ha praksis 32 timer sammen med fadder i egen bedrift, eller hos Gantic 16 timer. N\u00e5r praksisen er gjennomf\u00f8rt kvalitetssikres elevens kompetanse gjennom oppkj\u00f8ring. Best\u00e5tt oppkj\u00f8ring kvalifiserer s\u00e5 til kompetansebevis p\u00e5 G4 traverskran.\n\n\u00a0\n**Kursinnhold**\n\n### G11 Kontroll\u00f8r\n\n Course code:   GAN-004 \n\n Course type:   Classroom course \n\n Duration:   40 hours \n\n Language:   Norwegian \n\n Price:   From NOK 15075,- \n\nOnly in Norwegian\n\nKurset retter seg mot den som skal bli sakkyndig kontroll\u00f8r p\u00e5 l\u00f8fteredskap og manuelle taljer. Kurset retter seg ogs\u00e5 mot personer som utf\u00f8rer reparasjoner og vedlikehold av l\u00f8fteredskap og manuelle taljer, eller tar fagbrev i Kran- og l\u00f8fteoperasjonsfaget. Krav om forkunnskap er G11 stropp og anhuker.\n\n\u00a0\n**Kursinnhold**\n\n\\- Regelverk\n\n\\- Krav til sakkyndig virksomhet og sakkyndig kontroll\n\n\\- Kontroll\u00f8rens oppgave og ansvarsomr\u00e5de\n\n### Fallsikring og enkle l\u00f8fteinnretninger - Modul O-2.2\n\n Course code:   GAN-008 \n\n Course type:   Classroom course \n\n Duration:   16 hours \n\n Language:   English, Norwegian \n\n Price:   From NOK 3075,- \n\nGrunnleggende sikkerhetsoppl\u00e6ring for personer som skal bruke fallsikringsutstyr samt transportabelt l\u00f8fteutstyr, manuelle og kraftdrevne vinsjer og taljer som benyttes ved horisontal og vertikal forflytning av last. Deltakeren m\u00e5 ha fullf\u00f8rt G11 stroppekurs f\u00f8r kursstart.\n\n\u00a0\n**Kursinnhold**\n\n### Fallsikring med evakuering\n\n Course code:   GAN-001 \n Course type:   Classroom course \n\n Duration:   8 hours \n\n Language:   English, Norwegian \n\n Price:   From NOK 2025,- \n\nGrunnleggende sikkerhetsoppl\u00e6ring for bruker av fallsikringsutstyr. Oppl\u00e6ringen passer for b\u00e5de personell i bygg/anlegg, landbasert industri og offshorevirksomhet. Kurset avsluttes med praktisk trening i evakuering og kameratredning.\n\n\u00a0\n**Kursinnhold**\n Course type:   Classroom course \n\n Duration:   28 hours \n\n Language:   Norwegian \n\n Price:   From NOK 5500,- \n\nKurset starter med fellesteori som er en grunnleggende innf\u00f8ring i aktuelle lover og forskrifter. og en grunnleggende innf\u00f8ring i sikker bruk av arbeidsutstyr.\n\n\u00a0\nFagdelen vil gi eleven en god teoretisk innf\u00f8ring i sikker bruk av truck samt god innsikt i prinsippene for truckens konstruksjon, virkem\u00e5te, vedlikehold og bruk.\n\n\u00a0\nKurset gjennomf\u00f8res over 4 dager. Dag 3 avsluttes med en teoretisk pr\u00f8ve, og 4 dagen er det grunnleggende praktisk bruk.\n\n\u00a0\nEtter best\u00e5tt teoretisk pr\u00f8ve og gjennomf\u00f8rt grunnleggende praktisk bruk (Modul 3.2) + praksiskj\u00f8ring, kan praktisk pr\u00f8ve gjennomf\u00f8res. Best\u00e5tt praktisk pr\u00f8ve vil v\u00e6re grunnlag for utstedelse av kompetansebevis for f\u00f8rer av truck t.o.m. 10 000 kg.\n\n\u00a0\nEleven skal gjennomf\u00f8re teorimodul 1.1 (8 timer), modul 2.2 (14 timer) og 3.2 (6 timer). Dette skal gi f\u00f8rerne god generell grunnoppl\u00e6ring i sikker bruk og praktisk forst\u00e5else for prinsippene for trucker.\n\n\u00a0\n**Kursinnhold**\n\n\\- Konstruksjon\n\n\\- Oppbygging\n\n\\- Betjening\n\n### VHF/SRC - Modul O-3.1\n\n Course code:   GAN-013 \n\n Course type:   Classroom course \n\n Duration:   12 hours \n\n Language:   Norwegian \n\n Price:   From NOK 3025,- \n\nGrunnleggende sikkerhetsoppl\u00e6ring for bruk av VHF/SRC utstyr. Kurset passer for fritidsb\u00e5tbrukere, samt ansatte offshore og p\u00e5 land som har behov for \u00e5 bruke VHF-radio i tjenesten. Det er et internasjonalt krav at maritimt VHF radioutstyr skal betjenes av personer som innehar VHF-sertifikat.\n\n\u00a0\n### Verneombud Offshore (40 timer)\n\n Course type:   Classroom course \n\n Duration:   40 hours \n\n Language:   Norwegian \n\nOnly in Norwegian\n\nGrunnleggende oppl\u00e6ring i arbeidsmilj\u00f8 og HMS for verneombud, medlemmer av AMU (arbeidsmilj\u00f8utvalget), ledere, arbeidsledere og\u00a0tillitsvalgte. Kurset tilfredsstiller kravene i AML \u00a7 6-5 til oppl\u00e6ring av verneombud.\n\n\u00a0\n\n**Kursinnhold**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99312621-194e-4ff8-a1f2-79f9ab46899e"}
+{"url": "http://hverdagsklukk.blogspot.com/2011/06/ompottingsdagen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:52Z", "text": "\n## s\u00f8ndag 26. juni 2011\n\n### Ompottingsdagen..\n\nI dag var det endelig sol og varme ute, og jeg fikk satt i gang med ompotting av plantene p\u00e5 verandaen. Det skulle v\u00e6rt gjort for lenge siden, men det har v\u00e6rt mer enn nok \u00e5 gj\u00f8re med alle dyra  \n:-)  \n  \nDet var litt av en jobb, og etter \u00e5 ha telt over hvor mange jeg egentlig har av hvert slag, fant jeg ut at det st\u00e5r hele 26\u00a0**(\\!)**\u00a0tomatplanter, 10 agurkplanter og 4 paprikaplanter p\u00e5 verandaen. S\u00e5 jeg f\u00f8ler jeg har v\u00e6rt litt overambisi\u00f8s med tanke p\u00e5 hvor mye tid jeg har til \u00e5 faktisk stelle alle disse plantene ;-)  \n  \n  \n\n\nDet m\u00e5 flere omganger med ompotting til etter hvert.\n\n  \n\n\nAgurkplanter som koser seg\u00a0i sola ;-)\n\n  \n\n\n\nN\u00e6rmer seg h\u00f8steklar :-))\n\n  \n\n\nDet begynner \u00e5 bli utrolig mange agurker :-))\n\n  \n\n\nBegynner \u00e5 bli litt st\u00f8rre paprika ogs\u00e5\n\n  \n\nEllers s\u00e5 har jeg isbergsalat, brokkoli, hodek\u00e5l, guler\u00f8tter og b\u00f8nneplante ogs\u00e5 p\u00e5 verandaen. Isbergsalaten begynner alt \u00e5 kr\u00f8lle seg sammen, s\u00e5 blir nok en ball etter hvert ;-) Har s\u00e5dd to kasser til med det, med noen ukers mellomrom. H\u00e5per p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re sikret litt med salat fremover.\n\n  \nSp\u00f8rs litt hvordan det g\u00e5r med poteter og jordb\u00e6r fremover, det har regnet hver dag de siste ukene, og mer regn ser ut til \u00e5 v\u00e6re i vente.\n\n  \nEllers s\u00e5 har kyllingene blitt hentet i dag, s\u00e5 n\u00e5 er det nok mye liv hos Jorun ;-)\n\n  \n Lagt inn av H\u00f8nemor   kl. 23:04        \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHilde sa...\n\nImponerende hvor mange planter du har :) Det er s\u00e5 gr\u00f8nt og fint p\u00e5 verandaen din, plantene ser ut til \u00e5 trives veldig godt.  \nAgurkplantene er skikkelig fine, og s\u00e5 mange agurker.  \n  \nVi drar p\u00e5 ferie i morgen, og alle gr\u00f8nnsaksplantene mine blir alene noen dager. Hjelp, jeg h\u00e5per de klarer seg\\!  \n  \nHa en fin uke :)\n\n 26. juni 2011 kl. 23:26    \n\n\n\n\n\nTussa sa...\n\nOi,det var mange planter\\!Jeg tror jeg har omtrent halvparten s\u00e5 mange som deg,og de krever sitt;) Men jeg tror det blir verdt det i form av ketchup eller lignende utover.\n\n 27. juni 2011 kl. 08:24    \n\n\n\n\n\nJacta est alia sa...\n\n26 tomatplanter\\! Jeg er helt imponert jeg. S\u00e5 g\u00f8y at du har s\u00e5 mange.  \n  \nAgurkplantene dine s\u00e5 utrolig fine ut.  \n  \nVi snakkes, klem\n\n 29. juni 2011 kl. 06:34    \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a192e83-8e00-426d-823f-ca2dbf987a6f"}
+{"url": "http://saltenposten.no/kultur/truls-overrasket-nexans-ansatte/19.2984", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:44:20Z", "text": "\n\n## Truls overrasket Nexans-ansatte\n\n\n\nPOPUL\u00c6R. Truls Svendsen leverte varene og ble en sv\u00e6rt popul\u00e6r mann p\u00e5 Slipen Scene l\u00f8rdag da han ledet festen p\u00e5 sin st\u00f8dige og kreative m\u00e5te.\n\nI stedet for tradisjonelt julebord har Nexans i \u00e5r valgt arrangement p\u00e5 Slipen. Og jubelen sto i taket da konferansieren ble introdusert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99fcaa4f-e858-4c4c-8152-d9957bd3537c"}
+{"url": "http://www.pomu.no/spill/hotell-spill", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:48Z", "text": "\n## Hotel spill\n\nAdministrerende et hotell er ikke lett rengj\u00f8res rom, reparere feil, bringe frokost til gjester og mange flere oppgaver du l\u00e6rer i v\u00e5r hotel spill. Hilser kunder med et smil i resepsjonen og gi dem n\u00f8klene, f\u00e5 knappene ledsage dem til rommet, rengjort hver morgen og serverer maten du sp\u00f8r romservice. Alle behov som m\u00e5 lykkelig ferie permisjon. Hva om du er manager for et hotell hunder? Sure situasjoner er det mest g\u00f8y. Og et annet alternativ innen hotel spill er konstruksjon, som vil g\u00e5 til \u00e5 utvide hotellet som du vinner penger. Bygge nye anlegg med flere rom, nye heiser, kafeteria, gym og mange flere tjenester som vil gj\u00f8re gjestene dine er veldig forn\u00f8yd. Du b\u00f8r ogs\u00e5 ansette folk for rengj\u00f8ring, servit\u00f8rer og servitriser, knapper eller personer for mottak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80cf6728-f3cb-4921-8431-7eed6ecabf2b"}
+{"url": "http://galleri-espolin.no/storvagan/vagamot.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:07Z", "text": "V\u00e5gamotprosjektet\n\n**- The Lofoten Fisheries Heritage Center  \n\\- M\u00f8tested for kultur, natur og kunst**\n\n**V\u00e1gam\u00f3t er et samarbeidsprosjekt i Storv\u00e5gan (ved Kabelv\u00e5g) mellom Lofotmuseet, Lofotakvariet og Galleri Espolin. I neste prosjektfase er det ogs\u00e5 \u00f8nskelig \u00e5 involvere Nyv\u00e5gar Rorbuhotell.**\n\nArbeidet med prosjektet startet allerede i 1993.\n\n**Beskrivende utdrag fra prosjektskissen**  \nLofotfisket - verdens f\u00f8rste og st\u00f8rste kommersielle torskefiskeri - oppsto antakelig p\u00e5 1000-tallet. T\u00f8rrfisken ble levert til internasjonale markeder. I h\u00f8ymiddelalderen var England viktigste avtaker - i l\u00f8pet av seinmiddelalderen vendte eksporten seg til Tyskland og Nederland. I middelalderen utgjorde fiskeeksporten om lag 80 % av hele Norges utenrikshandel. Fra 1700-tallet vokste det fram nye markeder i Italia og Spania, som i moderne tid har v\u00e6rt de viktigste for norsk t\u00f8rrfisk og klippfisk. P\u00e5 1900-tallet har eksport til Afrika ogs\u00e5 v\u00e6rt vanlig.\n\n**Arkeologiske utgravninger i Storv\u00e5gan** har brakt fram unike rester av Nord-Norges eneste by og uomtvistelige landsdelshovedstad fra perioden ca. 1100-1400. Byen var grunnlagt p\u00e5 t\u00f8rrfiskhandelen. I denne lange perioden var V\u00e1gar sentralsted for handel, rettsvesen og kirke i Nord-Norge. Funnmaterialet er utrolig rikt og viser importvarer fra store deler av Nord-Europa, foruten enkelte gjenstander fra Middelhavsomr\u00e5det (Syria og Marokko). V\u00e5gar var verdens nordligste by i middelalderen og representerte dermed noe ekstremt i Europas bykultur i perioden. \"Europas urbane utpost mot nord\" kan vi kalle dette samfunnet. Dette burde tilsi en interesse for V\u00e5gar som byfenomen ogs\u00e5 langt utover Norges grenser.\n\nSelv om byfunksjonene forsvant fra 1400-tallet, fortsatte Lofoten \u00e5 v\u00e6re det sentrale stedet for produksjon av t\u00f8rrfisk for det europeiske markedet. Lofotfisket har i stor grad dannet grunnlaget for Nord-Norges og ogs\u00e5 Norges handelskontakt med det \u00f8vrige Europa. Fisken ble i middelalderen eksportert via Bergen (de hanseatiske kj\u00f8pmennene) og Trondheim (erkebiskopens handel). Fra disse to byene ble de internasjonale impulsene brakt videre til Lofoten.\n\n**Tiltak**  \nProsjektets hovedm\u00e5lsetting er etablering av Storv\u00e5gansenteret - et m\u00f8tested for kultur, natur og kunst. Etablering av en monumental bygning skal virke sammenbindende og utvikle produktet i Storv\u00e5gan videre. Siktem\u00e5let er ogs\u00e5 \u00e5 inkludere et dokumentasjons- og forskningssenter for lofotfisket og lofotfiskets historie. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan fortid og framtid knyttes sammen gjennom f\u00f8lgende tiltak:\n\n\u2022 **Utstilling og undervisning**  \nHistorisk gate: Lofotfisket gjennom 1000 \u00e5r  \nFordypningsutstilling: Middelalderbyen V\u00e1gar  \nAuditorium/multimedierom for 100 pers.  \nFelles utstillingsareal for Lofotmuseet, Galleri Espolin og Lofotakvariet, bl.a. til vandreutstillinger  \nUndervisnings- og grupperom\n\n\u2022 **Fellesfunksjoner/publikumsrettet mottak**  \nBillettskranke (billetter, brosjyrer, informasjon)  \nButikk (Souvenir, b\u00f8ker, trykk, tekstil, kioskvarer)  \nKaf\u00e9 m. kj\u00f8kken (og personalkantine)  \nToaletter/lager m.m.  \nKontorer i tilknytning til publikumsfunksjonene  \nMagasin for Lofotmuseet og Galleri Espolin  \nKontorer for de faglig ansatte p\u00e5 alle fire institusjoner.  \nBibliotek.\n\nPublikum skal fra inngangspartiet ledes inn p\u00e5 en historisk vandring som starter med utstilling over bergkunsten i Storv\u00e5gan, ansl\u00e5tt til \u00e5 v\u00e6re 8-9000 \u00e5r gammel. Ca. 1100 e. Kr. ankommer man middelalderbyen, som representerer det st\u00f8rste fordypningspunktet i vandringa. Middelalderutstillingen bygges dels over det store arkeologiske materialet som finnes, men ogs\u00e5 de viktige historiske \"fortellingene\" som det skriftlige materialet gir oss. Kongemakt, kirke og adel, samt borgerskapet i Bergen og Trondheim hadde store interesser i t\u00f8rrfiskhandelen - dette skal framheves i utstillingene, ved siden av livet i middelalderbyen. Moderne teknologi benyttes.\n\nFra middelalderbyen vandrer man videre gjennom lofotfiskets og fiskev\u00e6renes historie fra 1400-tallet og opp mot samtida. Det legges stor vekt p\u00e5 skreiens enest\u00e5ende betydning for landsdelens \u00f8konomi og for den nasjonale eksporten gjennom hundre\u00e5rene.\n\nFordypningspunkt i den yngre delen av historia kan for eksempel bli v\u00e6reiersystemet fra slutten av 1700-tallet, og den store moderniseringa i fiskeriene omkring 1900. Til slutt vil n\u00e5tid og framtid for lofotfisket og fiskeriene tematiseres, slik at det historiske settes inn i en dagsaktuell sammenheng.\n\nN\u00e5r man har g\u00e5tt gjennom hele senterbygninga og f\u00e5tt inspirasjon til videre fordypning, beveger man seg til fordypningspunktene Lofotmuseet (det autentiske gamle fiskev\u00e6ret), Galleri Espolin (kunsten), Lofotakvariet (naturgrunnlaget).\n\nEtablering av V\u00e1gam\u00f3t kan betraktes som en n\u00f8dvendig forutsetning for \u00e5 f\u00e5 til en positiv videreutvikling av Storv\u00e5ganomr\u00e5det. Senteret vil v\u00e6re det fysisk sammenbindende elementet mellom de fag- og reiselivsinstitusjonene som finnes i dag. Tverrfaglig samarbeid, felles markedsf\u00f8ring og administrativt samarbeid vil v\u00e6re nye n\u00f8kkelfunksjoner.\n\nI Stortingsmelding nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving er det lagt vekt p\u00e5 at \u00f8kologi og milj\u00f8vern i framtida b\u00f8r v\u00e6re et sentralt felt i museumsvirksomheten der det kulturfaglige og naturfaglige knyttes sammen. I denne sammenhengen er det grunn til \u00e5 p\u00e5peke at Lofotakvariet og Lofotmuseet sammen gir et av de beste utgangspunktene for \u00e5 etablere et tverrfaglig milj\u00f8 i forhold til denne m\u00e5lsettingen. Etablering av V\u00e1gam\u00f3t vil kunne skape de rette fysiske forutsetningene for et tverrfaglig samarbeid; i forskning, kulturforvaltning og i pedagogisk sammenheng.  \n\n**Kulturminnene og kulturlandskapet**  \nStorv\u00e5gan-omr\u00e5det er kjennetegnet av en mengde kulturminner fra ulike tidsperioder, noe som gj\u00f8r stedet ytterst interessant i et historisk perspektiv. Kommunens Fotefar-mot-nord-sti inkluderer noen av disse kulturminnene, men p\u00e5 langt n\u00e6r alle. Det vil i prosjektet derfor legges vekt p\u00e5 \u00e5 etablere et helhetlig park- og kulturstiomr\u00e5de. Det m\u00e5 utarbeides en egen plan for dette i samarbeid med kulturvernmyndighetene.\n\nSamspillet mellom kulturlandskapet i Storv\u00e5gan og den planlagte museumsutstillingen vil \u00f8ke attraksjonsverdien av omr\u00e5det betydelig.  \n\n**Aktivitet og opplevelse**  \nI omr\u00e5det vil det ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 utvikle et sterkere opplevelseskonsept, knyttet til kulturlandskapet og de bygningene som allerede finnes i omr\u00e5det. Storv\u00e5gans historie og middelalderbyen V\u00e1gar vil kunne v\u00e6re sentrale elementer, og kjente historiske skikkelser som kong Eystein, Asbj\u00f8rn Selsbane m.fl. kan gjenskapes. Bes\u00f8kende kan aktiviseres i forskjellige spill og aktiviteter. Eksisterende rorbuer, naust, stall etc. kan tas i bruk, i kombinasjon med nyanlegg av smie, gammer, kopi av middelalderhus, \"leirsteder\" og lignende. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 etablere sesongvis husdyrhold i omr\u00e5det i samarbeid med en lokal bonde eller 4H- forening. Enkle midler som tidsriktige drakter, dans, illusjon av kamphandlinger og fiktiv handel kan inng\u00e5 i konseptet. Det kan legges vekt p\u00e5 enkel produksjon av matvarer og datidens handelsvarer. Dette vil bidra til en realistisk historieformidling som vil feste seg hos de bes\u00f8kende. En \u00f8kologisk hage er anlagt i utkanten av museumsomr\u00e5det. Denne kan ogs\u00e5 inng\u00e5 i helhetskonseptet for Storv\u00e5gan.\n\nMulighet for aktivitet knyttet til sj\u00f8 og fiske vil ogs\u00e5 v\u00e6re et naturlig element. Her kan spesielt nevnes storfemb\u00f8ringen V\u00e1gar (bygd i 1998) som har naustet i Lofotmuseets omr\u00e5de. Det finnes ogs\u00e5 en rekke mindre nordlandsb\u00e5ter som kan l\u00e5nes inn til aktiviteter. I disse sammenhengene er det naturlig \u00e5 dra inn ulike lag, foreninger og skoler som partnere.\n\nVed Lofotakvariet vil man kunne organisere aktiviteter knyttet til fiske og behandling av fisken som del av kunnskapstilegnelsen. Sl\u00f8ying av fisk, t\u00f8rking, r\u00f8yking, salting osv. kan eksemplifiseres ved installering av enkelt utstyr, og spesielt skoleelever vil her kunne v\u00e6re aktive deltakere.\n\nLofotens posisjon innen malerkunst bekreftes gjennom gode bes\u00f8kstall for bildegalleriene i Lofoten. Denne interessen kan ogs\u00e5 utnyttes i beretningen om Lofotfisket. Espolin Johnson var kanskje den fremste formidleren av fiskernes liv og virke. De kunstinteresserte og de som s\u00f8ker informasjon om kystbefolkningens livsvilk\u00e5r, kan oppleve kunstnerens fremstilling av denne tilv\u00e6relsen gjennom \u00e5 bes\u00f8ke Galleri Espolin. En stor andel bes\u00f8kende kan ledes via Espolin Johnsons kunst til n\u00e6rmere kunnskapss\u00f8k om Lofotfisket, slik de vil f\u00e5 god anledning til gjennom V\u00e1gam\u00f3t.\n\n**Publikum og marked**  \nEt \"gr\u00f8nt reiseliv\" i Lofoten har den b\u00e6rekraftige h\u00f8stingen som m\u00e5l. Fornuftig utnyttelse av land og sj\u00f8baserte ressurser vil v\u00e6re grunnlag for reiseliv i mange generasjoner, men uten en levende kystkultur vil reiselivsvirksomheten kunne f\u00e5 problemer i v\u00e5r region.V\u00e1gam\u00f3t kan bli en arena for bevaring av levende kystkultur.\n\nSenterbygninga vil gi V\u00e5gan og Lofoten ei ny storstue der Lofotens natur-, kultur- og kunsthistorie kan studeres i sammenheng. V\u00e1gam\u00f3t vil kunne bli et tverrfaglig l\u00e6ringssenter for elever og studenter fra n\u00e6r og fjern, og de nye fysiske fasilitetene vil kunne gi grunnlag for en utvidelse av reiselivssesongen i omr\u00e5det.\n\nM\u00e5lgruppene for V\u00e1gam\u00f3t er flere: Det kan v\u00e6re \"vanlige turister\", skoleklasser, lokalbefolkning generelt, firmagrupper, forskere og andre. Felles for de bes\u00f8kende er at de s\u00f8ker informasjon n\u00e5r de bes\u00f8ker et reiselivs- og museumsanlegg av denne typen.\n\nDersom regionen oppn\u00e5r verdensarv-status, vil vi oppleve en sterkere str\u00f8m av turister, og mest sannsynlig en kategori turister som forventer et bredt kulturtilbud. Realisering av Storv\u00e5gan-senteret vil bedre logistikken for turistmottak i omr\u00e5det. Sentret kan ogs\u00e5 f\u00e5 en framtidig rolle som dokumentasjonssenter for Lofotens verdensarv-status.\n\nEtablering av V\u00e1gam\u00f3t vil v\u00e6re en vitamininnspr\u00f8ytning for utvikling av Storv\u00e5gan som reiselivsprodukt, bl.a. ved at det nye senteret vil gi stedet st\u00f8rre attraksjonsverdi utenom selve sommersesongen. Muligheter for faglige konferanser og forskningsfunksjoner b\u00e5de innen natur- og kulturfag vil v\u00e6re en annen styrke. Anlegget vil dessuten utvilsom f\u00e5 stor tiltrekningskraft i forhold til skoleverket, b\u00e5de lokalt og i en bredere sammenheng. Analysen i forhold til marked vil m\u00e5tte v\u00e6re en viktig del i det videre utredningsarbeidet.\n\n**Forankring**  \nV\u00e1gam\u00f3t -prosjektet er forankret i V\u00e5gan kommunes politiske planer (Kommuneplanens samfunnsdel \"Strategisk utviklingsplan for V\u00e5gan\" 2003 \u2013 2015, samt V\u00e5gan kommunes Handlingsplan 2005 \u2013 2008). Prosjektet samsvarer ogs\u00e5 med statlige og fylkeskommunale m\u00e5lsettinger i Stortingsmelding nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, \"Utviklingsprogram Nordland 2004 \u2013 2007\", samt prosjektet Den verdifulle kystkulturen.\n\nI forbindelse med fylkeskommunens p\u00e5g\u00e5ende arbeid med \"Regional kulturminneplan for Lofoten\", er middelalderbyen V\u00e5gar trukket spesielt fram som eget tema. I presentasjonen Tema i Regional kulturminneplan for Lofoten 2005-2008 (: 1) skrives det blant annet:\n\n\"I middelalderen var V\u00e5gar den eneste byen i Nord-Norge. I dag er selve bygrunnen bevart som metertykke kulturlag p\u00e5 Lofotmuseets arealer\u2026 Et langsiktig m\u00e5l b\u00f8r v\u00e6re at byen synliggj\u00f8res gjennom et middelaldermuseum i Storv\u00e5gan. I regional kulturminneplan vil det fokuseres spesielt p\u00e5 byens levninger som er spredt p\u00e5 et st\u00f8rre omr\u00e5de, men som samlet likevel gir et godt bilde av byens vekst. En grunn til \u00e5 fokusere nettopp p\u00e5 middelalderbyen V\u00e5gar, er at stedet knyttes til historiske hendelser i forbindelse med rikskonged\u00f8mmets virksomhet i Nord-Norge.\"\n\n**Verdiskaping**  \nHovedm\u00e5let i prosjektet Den verdifulle kystkulturen er \u00e5 ta i bruk kystens kulturarv i utvikling og verdiskaping i Nordland. V\u00e1gam\u00f3t-prosjektet tar utgangspunkt i Storv\u00e5gan-omr\u00e5dets kulturminner, med hovedvekt p\u00e5 middelalderbyen, for \u00e5 skape n\u00e6ringsvekst og stedsutvikling, helt i tr\u00e5d med delm\u00e5l 1 i Den verdifulle kystkulturen. Realisering av V\u00e1gam\u00f3t-prosjektet vil gj\u00f8re Storv\u00e5gan-omr\u00e5det mer attraktivt for publikum, samtidig som det vil sette institusjonene i omr\u00e5det bedre i stand til \u00e5 ta i mot en forventet \u00f8kning av \"kulturturister\" til Lofoten. Den \u00f8konomiske verdiskapingen for institusjonene i Storv\u00e5gan ligger f\u00f8rst og fremst i muligheten for \u00f8kte billettinntekter. Dagens turisttilstr\u00f8mming til Lofoten kan utnyttes bedre gjennom \u00f8kt markedsf\u00f8ring av kulturtilbudet i Storv\u00e5gan, men det er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 forbedre tilbudet b\u00e5de innholdsmessig og logistikkmessig, dersom man skal kunne utnytte potensialet. I tillegg forventes antall bes\u00f8kende \u00e5 \u00f8ke i \u00e5rene som kommer.\n\nRealisering av V\u00e1gam\u00f3t -prosjektet vil gi ringvirkninger i form av \u00f8konomisk gevinst for deler av n\u00e6ringslivet b\u00e5de lokalt og regionalt. Det er f\u00f8rst og fremst reiselivsn\u00e6ringen, handelsstanden og restaurantn\u00e6ringen som vil merke oppsving ved \u00f8kt tilstr\u00f8mming av turister. Men et utvidet og bedre kulturtilbud i Storv\u00e5gan, vil ogs\u00e5 skape nye arbeidsplasser p\u00e5 stedet, noe som gir samfunns\u00f8konomisk gevinst, samtidig som redusert arbeidsledighet gir verdiskaping p\u00e5 sosialt plan.\n\nInstitusjonene og bedriftene i Storv\u00e5gan legger vekt p\u00e5 et godt samarbeid med lignende akt\u00f8rer i Lofoten, Ofoten og Vester\u00e5len, blant annet gjennom gjensidig markedsf\u00f8ring av hverandres tilbud. Telenor FoU-rapport 27/2004, Lofotunders\u00f8kelsen 2004 (: 35), sl\u00e5r fast at 19% av de turistene som bes\u00f8ker en attraksjon, har brukt \"brosjyre plukket opp underveis\" som informasjonsgrunnlag for valg av sted. Tilsvarende tall for overnattingssteder er 15%. I Storv\u00e5gan bidrar vi til verdiskaping i en st\u00f8rre region ved \u00e5 henge opp plakater og legge ut brosjyrer for andre akt\u00f8rer. Vi har valgt \u00e5 opptre etter prinsippet om at samarbeid tjener alle parter bedre enn konkurranse. Markedsf\u00f8ring av andre tilbud i regionen vil f\u00e5 st\u00f8rre slagkraft ved realisering av V\u00e1gam\u00f3t -prosjektet. Et st\u00f8rre publikum og forbedret logistikk f\u00f8rer til at man n\u00e5r fram med informasjon til flere mennesker p\u00e5 en mer systematisk m\u00e5te. Og sist, men ikke minst: En bedre formidling av lofotfisket og lofotfiskets historie gjennom kultur, kunst og natur, vil skape st\u00f8rre interesse for regionen, og f\u00f8re til verdiskaping for hele Lofoten.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8aab6ee9-bab1-4c48-88c0-1a774f3c2960"}
+{"url": "http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2008/04/invitasjon-fra-leif-harboe-til-bidra-p.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:06Z", "text": "\n\n## onsdag 30. april 2008\n\n### Invitasjon fra Leif Harboe til \u00e5 bidra p\u00e5 norskwiki\n\nLeif har sendt ut en spennende invitasjon til alle norskl\u00e6rere: Vi oppfordres til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bygge opp en felles fagwiki for vg3 som vi alle kan nyte godt av senere. Jeg bifaller tiltaket og vil gjerne v\u00e6re med, og pr\u00f8ver p\u00e5 denne m\u00e5ten \u00e5 bringe invitasjonen videre s\u00e5 flest mulig f\u00e5r se den. Deling=l\u00e6ring b\u00e5de for l\u00e6rere og elever, se ogs\u00e5 Maritas innlegg om blogging i g\u00e5r.\n\n        \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d481757-5179-4143-8c3e-3a65f740508f"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/livssyn/religion/humanistiske-seremonier-9788282821018", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:22Z", "text": "##### Omtale Humanistiske seremonier\n\n Denne boka ble f\u00f8rst og fremst skrevet til Human-Etisk Forbunds 50 \u00e5rsjubileum for Borgerlig konfirmasjon i 2001.  \nFra 2007 har seremoniens navn v\u00e6rt Humanistisk konfirmasjon, og sammen med Humanistisk navnefest, Humanistisk gravferd og Humanistisk vigsel er mer enn 250 000 mennesker \u00e5rlig til stede ved en av forbundets seremonier.  \nDisse seremoniene fokuserer p\u00e5 det store sp\u00f8rsm\u00e5let som m\u00f8ter alle mennesker, religi\u00f8se som ikke-religi\u00f8se: Hva vil det si \u00e5 v\u00e6re menneske? Humanister n\u00e6rmer seg problemstillingen fra et livssynsmessig st\u00e5sted hvor mennesket selv er ansvarlig for \u00e5 skape seg et meningsfullt liv .- sammen med andre mennesker  \nDenne boka, n\u00e5 som e-bok, har enn\u00e5 sin aktualitet for de som vil l\u00e6re mer om de humanistiske seremoniene.  \n  \nYngvild Kvaale er seremonisjef i Human-Etisk Forbund og har i en \u00e5rrekke jobbet med utviklingen av humanistiske seremonier.  \nArnfinn Pettersen er seniorr\u00e5dgiver i Human-Etisk Forbund og tidligere redakt\u00f8r av Fri Tanke og tidsskriftet Humanist.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c10455cc-3878-409f-9f8f-7b950a833170"}
+{"url": "http://dekodet.blogspot.com/2013/04/naturlover-og-andre-mirakler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:16Z", "text": "##  mandag 8. april 2013 \n\n### Naturlover og andre mirakler\n\nFor \u00e5 vise at miraklenes tid ikke er forbi blir dagens fortsettelse av svar p\u00e5 Even Grans kommentarer til Svar p\u00e5 tiltale nesten litt kort.  \n  \nSiden naturens orden bare bekreftes av mirakler, blir de to avsluttende delene senere i uka dess lengre.  \n  \nDenne gang handler det om  \n  \n**4: Naturlovene**  \n\n> > \"Hvis forklaringsprinsippet ikke gjelder kan vi heller ikke si om brudd p\u00e5 dette prinsippet er usannsynlig. Det ville ogs\u00e5 gjort det vanskelig \u00e5 si at vi kjente noen empiriske sannheter, som at vann koker ved 100\u00b0 C ved havoverflaten. Men siden vi kjenner empiriske sannheter (i hvert fall er det den vanlige oppfatningen), er forklaringsprinsippet sant\" (side 203).\n\n> Har jeg oppfattet det riktig hvis du mener at hvis man forkaster Gud som ultimat forklaring, s\u00e5 kan man ikke lenger stole p\u00e5 naturlovene? Hvorfor holder det ikke at disse lovene bekreftes empirisk? Vi kjenner naturlovene fordi vi har testet dem ut. V\u00e5r kjennskap til dem bygger ikke p\u00e5 noe annet enn empirisk bekreftelse, og noe mer trenger vi ikke heller.\n\nF\u00f8r jeg svarer, trenger vi \u00e5 se hvilken sammenheng dette st\u00e5r i. Det er alts\u00e5 ikke et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 si noe om naturlovene som s\u00e5dan, men om dette med forklaringer. Temaet er kort sagt det vi i g\u00e5r omtalte som *prinsippet om en tilstrekkelig grunn.* I boken er dette enkelt beskrevet slik:  \n\n> Et slik prinsipp om en tilstrekkelig grunn for noe kan formuleres p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \"For alt som eksisterer, finnes det en grunn til at det eksisterer, enten som kausale effekter av andre ting som eksisterer eller som noe n\u00f8dvendig i dets egen natur\".\n\nHva er grunnlaget for at vi kan vite eller forklare noe som helst? Regner vi med at noe har en god forklaring, eller gj\u00f8r vi det ikke?\u00a0 Dette g\u00e5r ikke p\u00e5 en \"ultimat forklaring\", men det generelle sp\u00f8rsm\u00e5let om forklaringer. Skal vi forst\u00e5 hvorfor noe som helst hendte eller kan hende, trenger vi en tilstrekkelig grunn til eller betingelse for hendelsen. Skal vi forklare hvordan et eple ble til, m\u00e5 vi finne tilstrekkelige grunner som blomster, bier, tr\u00e6r osv.  \n  \nVi trenger ikke \u00e5 finne hele historien til epletr\u00e6r (Big bang, livets opprinnelse, evolusjon) for \u00e5 ha en god forklaring p\u00e5 eplet foran oss. Prosessene knyttet til epletreet det kom fra er tilstrekkelige.  \n\n> Leibniz f\u00f8lger som nevnt i prinsippet naturvitenskapens jakt etter svar og \u00e5rsakssammenhenger knyttet til hvorfor noe er eller er blitt som det er. Hvorfor er himmelen bl\u00e5? Hva er grunnen til at dyrearter endrer seg over tid? Hvorfor faller lette og tunge legemer like fort i vakuum? Hva er grunnen til at gudsargumenter er g\u00e5tt av moten?\n\nHva skjer om vi s\u00e5 melder oss ut av jakten p\u00e5 tilstrekkelige forklaringer?  \n\n> Dropper vi prinsippet om en tilstrekkelig grunn er det ikke slik at vi likevel kan gi forklaring p\u00e5 alle (eller de fleste) naturfenomener. Nei, vi ender uten mulighet til \u00e5 si om noen som helst forklaring p\u00e5 hva som helst er sannsynlig eller ikke.\n\nOg dermed er vi over i det som Even siterte over, alts\u00e5 avsnittet som starter med\u00a0at \"Hvis forklaringsprinsippet ikke gjelder kan vi heller ikke si om brudd p\u00e5 dette prinsippet er usannsynlig.\"  \n  \nHvis vi ikke kan vite s\u00e5nn noenlunde hvorfor noe er som det er, kan vi heller ikke vite om det vil fortsette \u00e5 v\u00e6re slik - inkludert det vi kaller for naturlover. Hvis vi f\u00f8rst mener det finnes *noe* som ikke har en tilstrekkelig grunn, er sp\u00f8rsm\u00e5let hvordan vi kan vite hva dette noe *ikke* er.  \n  \nHvorfor skal dette utelukkende gjelde forhold som univers, det fysiske som s\u00e5dan og naturlover?  \n  \nHva er s\u00e5 naturlover? Hvorfor tror vi p\u00e5 disse? Hvordan i all verden kom noen p\u00e5 tanken om \u00e5 tro p\u00e5 disse?  \n  \nLitt enkelt sagt er naturlovene *metaforer* - knyttet til bestemte livssyn. De tilh\u00f8rer bokstavelig talt virkelighetsoppfatninger som har en lovgiver utenfor naturen. Troen p\u00e5 naturlover er ikke biologisk gitt og finnes ikke i alle kulturer eller til alle tider.  \n  \nHistorisk sett er forestillingen om naturlover et resultat at et brudd med polyteismen, alts\u00e5 en oppfatning av naturen som en kamp mellom lunefulle guder. Det var ikke Zevs eller Tor som sendte lyn, det kom av naturlige, lovmessige, \u00e5rsaker.  \n  \nDenne tanken vokste n\u00e6rmere bestemt fram i Hellas i de f\u00f8rste \u00e5rhundrene f\u00f8r Kristus, og ble for alvor rotfestet med middelalderens muslimske og kristne tenkning. En av de klareste forestillingene var av Gud som en lovgiver, enten vi snaker om etiske lover eller lover i naturen.  \n  \nHva s\u00e5 om vi dropper troen p\u00e5 Gud?\u00a0 Kan vi som Even sp\u00f8r ikke lenger stole p\u00e5 naturlovene?  \n  \nVel, for det f\u00f8rste er det da meningsl\u00f8st \u00e5 snakke om naturlover. Ser man ikke for seg en lovgiver, er det ikke rasjonelt \u00e5 bruke ordet lov. Det hjelper ikke \u00e5 bytte metafor til \"naturvaner\" siden det personifiserer naturen og noe upersonlig ikke kan ha vaner. Men siden det er tyngre \u00e5 si kalle tyngdekraft for en *induktivt antatt regelmessighet som n\u00e5r som helst kan endre seg uten at vi aner hvorfor eller hvordan*, er det forst\u00e5elig \u00e5 holde seg til et kristent begrep som naturlover.  \n  \nFor det andre er det slik at selv om man holder fast ved naturlover som metafor, er det ikke enkelt \u00e5 vite om vi kan ha tillit til dem hvis vi ikke godtar at de kan ha en forklaring, en \u00e5rsak til at de er som de er og ikke plutselig kan endre seg.  \n  \nHvis vi avviser\u00a0 prinsippet om alt m\u00e5 ha en tilstrekkelig grunn for \u00e5 v\u00e6re som det er (som alts\u00e5 er viktig for gudsargumentasjonen p\u00e5 sidene dette er hentet fra), kaster vi barnet (forklaringsprinsippet) ut med badevannet (en virkelighet der Gud eksisterer).  \n  \nS\u00e5 kan man selvsagt si at \"disse lovene bekreftes empirisk\" og at vi \"kjenner naturlovene fordi vi har testet dem ut\". Ja, dette stemmer p\u00e5 et pragmatisk plan, s\u00e5 lenge vi aksepterer premissene som empirisk vitenskap bygger p\u00e5.  \n  \nMen sp\u00f8rsm\u00e5let jeg tar opp handler alts\u00e5 ikke om naturlover i seg selv. Det handler om *tilstrekkelige forklaringer*. Naturvitenskap er i stor grad drevet fram av jakten p\u00e5 slike forklaringer. Hvorfor skulle vi gi dem opp, n\u00e5r vi kommer til sp\u00f8rsm\u00e5let om universet (eller en serie av universer), naturlover osv.  \n  \nOg hvordan har det seg at dette eksisterer som det synes \u00e5 gj\u00f8re?  \n  \nBegynner vi \u00e5 f\u00f8rst godta at noe kun er dette ber\u00f8mte \"a brute fact\", er sp\u00f8rsm\u00e5let hvor vi skal stoppe. Hvis universet er et rent faktum uten forklaring p\u00e5 hvorfor det er som det er, hvorfor er det ikke det samme med andre ting? Hvordan kan vi begrunne at noe som helst har tilstrekkelige forklaringer? Hvor g\u00e5r grensen?  \n  \nKan vi ikke vite hvor grensen g\u00e5r, eller om det er noen grense, reduserer vi tilliten til alle forklaringer og dermed til \u00e5 vite noe tilstrekkelig.  \n  \nSlik er det bare.\n\n Lagt inn av  Bj\u00f8rn Are    kl. 08:00            \n\n \n\narild nordby sa...\n\n\"Hvis vi ikke vet s\u00e5nn noenlunde hvorfor noe er som det er, kan vi heller ikke vite om det vil fortsette \u00e5 v\u00e6re slik - inkludert det vi kaller for naturlover.\"  \n  \nFor et hvilket som helst *vilk\u00e5rlig* (NB\\!\\!) valgt intervall (vilk\u00e5rlig relativt til lengde og avstand fra \"oss\") innenfor den perioden vi besitter evidens for, ja s\u00e5 funker naturlovene. Vi har ikke noen 2-timers intervaller eller 20-\u00e5rs intervaller \u00e5 vise til hvor s\u00e5 ikke var tilfelle, og derfor er det *tom og \u00f8rkesl\u00f8s* spekulasjon \u00e5 anta at det observerte m\u00f8nsteret vil endre seg, inkludert for enn\u00e5 ikke observerte tidsintervaller, eksempel for den ikke-evidensierte fortid eller fremtid.  \n  \nDet er rett og slett irrasjonelt \u00e5 anta noe annet (fordi man ikke har noen empiri \u00e5 st\u00f8tte seg til, ei heller som sjeldent s\u00e6rtilfelle). Uten at det har noen som helst spesifikk relevens for sp\u00f8rsm\u00e5let om Guds eksistens.\n\n 08 april, 2013 20:34    \n\n \n\nBj\u00f8rn Are sa...\n\nSom sagt, dette funker p\u00e5 et pragmatisk plan, hvis vi aksepterer naturvitenskapens premisser, som alts\u00e5 omfatter troen p\u00e5 induksjonsbevis o.l. som tilstrekkelig grunn til \u00e5 anta noe.  \n  \nMen hevder vi at det kan finnes store ting som univers uten tilstrekkelig grunn, er det vanskelig \u00e5 forsvare at vi kan vite at ikke ogs\u00e5 naturlovene kan endre seg n\u00e5r som helst, uten tilstrekkelig grunn.  \n  \nJa, dette er en mer enn lettere s\u00e6r debatt som likevel f\u00f8res fordi noen avviser dette prinsippet. Og det uten tilstrekkelig grunn, mener n\u00e5 jeg.\n\n 08 april, 2013 23:19    \n\n \n\narild nordby sa...\n\nDen tilstrekkelige grunn til \u00e5 tro universet eksisterer er at det..eksisterer. Spekulasjoner om universets potensielle ikke-eksistens er tomme.\n\n 10 april, 2013 00:12    \n\n \n\nBj\u00f8rn Are sa...\n\nHm, ja, eller alts\u00e5 nei. For en gangs skyld er jeg ikke helt sikker p\u00e5 om jeg forst\u00e5r hva du tenker p\u00e5?  \n  \nDette handler alts\u00e5 ikke om hvorvidt universet eksisterer. Det er det f\u00e5 som tviler p\u00e5 og mer enn nok grunner til \u00e5 tro at det gj\u00f8r, ikke minst siden det foreg\u00e5r diskusjoner knyttet til det, som i dette kommentarfeltet.  \n  \nSp\u00f8rsm\u00e5let jeg tar opp i boken (og der vi n\u00e5 diskuterer en litt underordnet p\u00e5stand om konsekvenser hvis vi hevder at universet eller annet ikke har en forklaring/tilstrekkelig grunn) er alts\u00e5 ikke hva som er grunnen til at vi *tror* at universet eksisterer, men hva som er grunnen til at det *faktisk* eksisterer.  \n  \nEnten har universet (eller en serie univers, alts\u00e5 alt det fysiske) en tilstrekkelig grunn til at det eksiterer - og dermed en forklaring - eller s\u00e5 har det ikke en tilstrekkelig grunn og dermed ikke en forklaring (er da bare \"a brute fact\").  \n  \nS\u00e5 er min argumentasjon at hvis universet har en forklaring, er den *eneste mulige forklaringen* noe med egenskaper som evig, selvforklarende, og n\u00f8dvendig eksistens (som alts\u00e5 ikke selv trenger en ytterligere forklaring eller betingelse eller grunn). En slik argumentasjon f\u00f8rer oss rasjonelt i retning av hva vi forbinder med Gud og ikke til noe kontingent/fysisk.\n\n 10 april, 2013 07:53    \n\n    \n\n## Dekodet dekodet\n\nDekodet strekker seg fra banaliteter til bagateller, mer bombastiske enn banebrytende, stort sett laget i stj\u00e5lne \u00f8yeblikk. Leses p\u00e5 egen risiko.  \n  \nIkke minst siden den er skrevet av Bj\u00f8rn Are Davidsen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4815361-61ec-4c9d-8378-a4e3915948ec"}
+{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/peru/punta-hermosa/43425/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:24Z", "text": "#### Om Punta Hermosa Surf Hostel\n\nLigger i surfing fellesskap av Punta Hermosa, bare 45 km s\u00f8r for Lima, hovedstaden i Peru.  \n  \nVandrerhjemmet drives av familie, som vil f\u00e5 deg til \u00e5 f\u00f8le deg hjemme hele tiden. V\u00e5r hostel er \u00e5pent \u00e5ret rundt. Vi tilbyr fine, trygge og komfortable rom, ideelle for dem som elsker ren luft og god surf.  \n  \nVi tilbyr spesielle rabatter for tid eller grupper.\n\n#### Informasjon om overnatting\n\nMed en vennlig gjest service, rolige omgivelser, slappe av og morsom atmosf\u00e6re. Vi har enkle og dobler rom med privat bad. Rom med aksje og en bungalow med 2 rom, dele bad, med alt tror du trenger.  \n  \nGratis tilgang til kj\u00f8kken  \n24 timer gratis Internett-tilgang, med wairless system  \nGratis salonger butikk  \n24 timer varmt vann\n\n#### Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan avbestille reservasjonen uten ekstra kostnader inntil 1 dag f\u00f8r ankomstdato. Etter denne datoen belaster overnattingsstedet deg for et bel\u00f8p opptil prisen for den f\u00f8rste natten av reservasjonen, med mindre annet er oppgitt i vilk\u00e5rene for overnattingsstedet. Innbetalte depositum refunderes ikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9b77ac8-f37a-419f-b6e2-46d206225f2e"}
+{"url": "http://ingvildhoymork.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:41Z", "text": "  \n  \n# ingvildhoymork\n\nUtveksling i Edmonton, Canada 2014/15.\n\n## Graduation\n\nDa er jeg ferdig med skolen\\! Nei, om det bare hadde v\u0107rt scenarioet.. Jeg har fortsatt 5 uker skole, men allikevel hadde vi graduation p\u013a torsdag/fredag. Jeg kommer med et fyldigere innlegg senere denne uka, men her er noen bilder fra to av de beste dagene s\u013a langt i mitt liv\n\n\n\nEn av mine aller beste venner, Alex\n\n\n\n\n\nLauren, Alex, Lauren, Aimee og meg\n\n\n\n\n\n\n\nJessica & meg p\u013a banketten\n\n\n\nLogan, meg, Alex og Callum\n\nSom sagt, kommer tilbake med mer detaljer senere\\! Jeg har offisielt graduated fra en canadisk high school, og det f\u0159les s\u013a bra\\! N\u013a m\u013a jeg stupe i seng, skole venter i morgen tidlig.. Vi hadde fri i dag pga Victoria day, s\u013a denne langhelgen har v\u0107rt ekstra lang (4 dager). For min del kunne den godt v\u0107rt enda lengre..:-)\n\n\\-Ingvild\n\n\\#utveksling\n\n  - 19.05.2015\n  - \n  - kl.05:49\n  - \n## Artig p\u013a samling\n\nI helgen var jeg p\u013a treningsleir med laget jeg trener med, CRTG. Vi dro til Canmore sent torsdag kveld og startet grytidlig fredag morgen med 3000 og 1000 meter tester p\u013a bane. Yey, happy ginger kl 8 om morgenen.. Jeg dro forresten med bare gutter/menn, s\u013a her var det ingen kj\u0107re mor. Vi trente to \u0159kter hver dag, inkl en helt forj\u0107vlig styrke\u0159kt l\u0159rdag morgen. Herrejesus s\u013a vondt det var. Begge armene mine er fortsatt s\u013a st\u0159le at jeg ikke f\u013ar i meg noe mat. Derfor g\u013ar all mat inn med enten en lang gaffel eller suger\u0159r for tiden. Uansett, nok om mine st\u0159lheter. P\u013a s\u0159ndag var det klart for backcountry skiing, eller god, gammeldags fjellskitur. Vi fant sn\u0159, fjell og sol. Masse sol som resulterte i et ganske s\u013a brent ansikt. Igjen yey for being ginger, men dagen var fantastisk. Fantastiske mennesker, fantastisk v\u0107r, fantastisk natur, ja rett og slett s\u013a fantastisk at jeg har problemer med \u013a stave fantastisk. Dere skj\u0159nner poenget.\u00a0\n\n\n\nLarkin, Tate, Anders, meg, Luke, Silas og trener Ian  \n  \n\n\nF\u0159r 3000 meter, still smiling but not for long.\u00a0  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\nRett etter halve styrketesten.\u00a0  \n  \n  \n  \n\n\nN\u013a m\u013a jeg tilbake til kjemi\u0159ving. Jeg gikk nemlig glipp av fysikk og kjemipr\u0159ver p\u013a fredag s\u013a har litt \u013a ta igjen. Det er forresten bare 28 skoledager igjen n\u013a. wow dette g\u013ar fort.\u00a0\n\n\\-Ingvild\u00a0\u2665\n\n## Liten oppdatering\n\nHeihei\\!\n\nFor \u0159yeblikket sitter jeg, Tia og Erin og ser p\u013a en forferdelig d\u013arlig film, Little Nicky. Den er faktisk s\u013a d\u013arlig at den er morsom. Vi er alene n\u013a i 3 dager da Monica og Dave er p\u013a en konferanse i Banff. Parteeey (neida). Denne uken er det litt roligere p\u013a skolen, men har allikevel to kjemipr\u0159ver og en fysikkpr\u0159ve.\n\nI morgen er det bare 2 mnd til familien kommer over, herregud s\u013a fort tiden g\u013ar. F\u0159ler jeg ikke f\u013ar gjort nok, men samtidig gj\u0159r jeg s\u013a utrolig mye g\u0159y hver dag. Det er ogs\u013a bare 17 dager til Grad, \u013a\u013a jeg gleder meg\\!\\! Dette \u013aret n\u0107rmer seg slutten med stormskritt, men det er bare \u013a nyte det som er igjen\\!\n\nTenkte bare \u013a slenge med bilder fra den siste tiden, det har jo ikke blitt s\u013a mange av dem.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nJada. 67 poeng. Tapte s\u013a det suste, men sies det ikke at det er innsatsen som teller??\n\nH\u013aper alle har det bra der hjemme, ikke lenge igjen n\u013a\\!\\!\n\nMucho love fra meg\n\n\\#utveksling\n\n## Voksen og mye mer\n\nN\u013a er det g\u013att over en mnd siden jeg oppdaterte dere, men det betyr ikke at jeg har glemt bloggen. Siden sist har det skjedd **mye.** S\u013apass mye at det var n\u0159dvendig \u013a fremheve ordet mye. F\u0159rst og fremst s\u013a var det Nationals fra 12-22 mars og det i seg selv var jo helt fantastisk. Jeg m\u0159tte papps (\\!\\!) for f\u0159rste gang p\u013a 7 mnd (han vet ikke dette enn\u013a, men jeg gr\u013at faktisk noen t\u013arer da jeg h\u0159rte stemmen hans nede i lobbyen og turte derfor ikke g\u013a ned). Det var 10 sykt bra dager med masse skig\u013aing, masse venting, masse mat og ikke minst masse sosialt. Alt ble kronet med 3 plass p\u013a sprinten og selv om jeg ikke fikk medalje s\u013a var det stas \u013a st\u013a p\u013a pallen p\u013a et najonalt renn\\! Igjen felte jeg noen t\u013arer i det jeg s\u013a flyet til papps forlate Thunder Bay, men han er til n\u013a helt uvitende om det ogs\u013a.\u00a0\n\nDa jeg kom hjem var det tilbake \u00e9n uke p\u013a skolen f\u0159r spring break stod for tur. Mange av vennene mine fra skolen reiste til Japan (yes du h\u0159rte riktig). Skolen arrangerer nemlig spring trips til forskjellige destinasjoner og i \u013ar kunne man velge mellom Japan, Italia/Frankrike, Costa Rica, Cuba og New York. Jeg valgte Edmonton jeg. Det ble en utrolig avslappende uke med mye soving og familiekos. Startet ferien med \u013a dra ut med Megan for \u013a se Insurgent og s\u013a p\u013a restaurant etterp\u013a. Var ikke hjemme f\u0159r sent p\u013a natt, men det er s\u013a kjekt \u013a ha venner som kj\u0159rer overalt\\! Megan er 16, men har allerede hatt lappen en god stund. \u0139 som jeg gleder meg til \u013a kj\u0159re opp n\u013ar jeg kommer hjem\\! Ellers dro vi (familien + Marin og broren) p\u013a premieren p\u013a Fast and Furious 7. I november s\u013a jeg alle filmene p\u013a to dager (haha lite liv) og har gledet meg som en liten unge til den siste delen kom ut. Igjen rant t\u013arene som en foss stort sett gjennom hele filmen av ganske forst\u013aelige grunner. Jeg tror jeg m\u013a tilbake for \u013a se den en gang til. Det var litt vanskelig \u013a se klart bak en vegg av t\u013arer.\u00a0\n\nForrige onsdag ble jeg forresten 18\\!\\! Det var jo litt stort da. I Alberta er aldersgrensen for kj\u0159p av alkohol den samme som Norge dvs 18 \u013ar. Det ble ikke s\u013a mye til feiring, men i kjemien sang de bursdagssangen og to venner fra langrennen kom over p\u013a kvelden for kake. Det ble mer feiring p\u013a l\u0159rdag uten at jeg skal g\u013a i mer detaljer, men det var en koselig feiring p\u013a dagen ogs\u013a\\! P\u013a torsdag var jeg og familien p\u013a Edmonton Oilers kamp. For de som ikke vet hvem det er s\u013a er det hockeylaget fra Edmonton som spiller i NHL. Dessverre tapte Oilers, men g\u0159y var det\\!\u00a0\n\n\n\n*Det klassiske flybildet over the Great Lakes*  \n  \n\n\n*Sarah, Luke, Silas og meg p\u013a banketten etter Nationals*  \n  \n\n\n*Pappsiii*\n\n\n\n*Mer ski.. Meg, Luke, Larkin, Silas, Sarah og Tomas*  \n  \n\n\n*Eneste bildet som faktisk ble ok\u00a0*  \n  \n\n\n*Fra hockeykampen: Moi, Tia, Erin og Dave*\n\nSatser p\u013a at det ikke blir like lenge til neste oppdatering her fra Canada\\!\u00a0\n\nDet er merkelig det der, jeg vet p\u013a en m\u013ate aldri hvordan jeg skal starte et innlegg. Enten f\u0159les det for formelt eller bare helt ute \u013a kj\u0159re. Ikke vet jeg hva som er normalt, f\u0159ler jo jeg bare trykker p\u013a tastaturet og snakker til meg selv. Uansett, i dag kj\u0107re venner, idag har jeg v\u0107rt over her i det store utland i 200 dager. Tenk det. 200 dager. Hvor lenge er 200 dager sp\u0159r du? Jo det er 59.6% av tiden jeg har her borte, 54.8% av et \u013ar, 4800 timer, 288000 minutter, 17280000 sekunder. Wow. 17 millioner sekunder. Woach ok kanskje p\u013a tide \u013a komme seg hjem.\n\n\u00a0  \n  \n\nForrige uke var ikke s\u013a\u013a hektisk p\u013a skolen. Jeg hadde noen pr\u0159ver og innleveringer, men stort sett gikk alt bra. Det eneste dumme som skjedde var at jeg skadet kneet p\u013a trening p\u013a onsdag s\u013a hadde/har fortsatt skiforbud til i morgen. Akkurat n\u013a har jeg alt for mye energi etter \u013a ha tilbragt store deler av helgen hjemme med et skadet bein. Det er heldigvis mye bedre n\u013a s\u013a skal se om jeg kan f\u013a lurt inn en liten skitur i morgen.. Det er jo nationals om 4 dager (w\u0107\u0107) s\u013a jeg **m\u013a** bli frisk. Ellers er det vel ikke s\u013a mye annet \u013a melde om fra Canada. Livet g\u013ar sin gang og v\u013aren har kommet til Edmonton. Her er det over mellom 5-10 grader hver dag og sol. Sn\u0159en smelter som bare rakkern, men det er snart midten av mars s\u013a det er vel ikke annet enn forventet.\u00a0\n\nN\u013a venter senga, vi har nemlig allerede byttet til sommertid. N\u013a er jeg derfor 7 timer bak dere i Norge og klokka n\u0107rmer seg 9.. Ja jeg legger meg tidlig, men skal til fysioterapeut i morgen s\u013a m\u013a opp grytidlig. \u0106sjameg. Kan ikke det kneet mitt bare bli bra?\\!\n\n\\-Ingvild\u00a0\u2665\n\n## Sunday not so fun day\n\n**Hei\\!**\n\nDenne langhelgen har g\u013att forferdelig fort.. Skj\u0159nner ikke helt hvor tiden ble av egentlig, det var jo nettopp onsdag. N\u013a er det tilbake p\u013a skolen i morgen for en 5 dagers vanlig uke, men allerede neste uke skjer det spennende saker og ting\\! Neste torsdag morgen sitter jeg nemlig p\u013a flyet til Thunder Bay for \u013a g\u013a Nationals. Det er ikke det alt for jeg f\u013ar se min kj\u0107re papps torsdag kveld\\!\\! Da har det nesten g\u013att 7 mnd uten en pappaklem og for en liten pappadalt som meg s\u013a er det ALT for lenge. Derfor gleder jeg meg s\u013a\u013a mye til 10 dager med verdens beste pappa, men det blir ogs\u013a et slit. 5 renn p\u013a 8 dager er heftig.\u00a0\n\n*Fra forrige fredag's Touch of Class. Lauren, Lauren, Alex og meg*  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\n*Alex fra forrige helg da vi kj\u0159rte rundt p\u013a sightseeing i egen by*\n\nDenne helgen startet med en liten shoppingtur med to venner fra langrennen, Amy og Sarah. Vi dro til West Edmonton mall og igjen, fy s\u0159ren for et stort sted. Jeg begynner \u013a kjenne meg igjen noen steder i det gigantiske kj\u0159pesenteret, men nye butikker popper stadig opp. For min del endte jeg med en genser og litt st\u0107sj til team sprinten som jeg skal g\u013a med Sarah i Nationals. Det kommer til \u013a bli g\u0159\u0159\u0159y. Fredag husker jeg egentlig ikke hva jeg gjorde. Alex my dear friend dro til Spania for to mnd s\u013a m\u013atte si hadet til henne :\u00b4( Heldigvis kommer hun tilbake i mai da\\! Og jo, n\u013a husker jeg. Familien dro ut for \u013a spise middag for s\u013a \u013a dra p\u013a spontantur til en kino ca 1 time unna. Der gikk nemlig the imitation game og jeez for en bra film\\! Som mange av dere vet er jeg litt glad i \u013a huske ting og tall, og n\u013ar det gir mening og man faktisk klarer \u013a l\u0159se the enigma, ja da er jeg solgt. Det er (kanskje) den beste filmen jeg noen gang har sett. L\u0159rdag og s\u0159ndag har bare g\u013att med til trening egentlig s\u013a n\u013a ligger jeg langflat i senga for \u013a samle krefter til i morgen. Dessverre for min del har jeg strukket noe i hofta s\u013a blir ingen trening med det f\u0159rste p\u013a meg.. Ja Hanna og Karo, nesten verdens undergang \u013a ikke trene.\u00a0\n\nN\u013a m\u013a jeg snart slukke lyset her borte, men ble bare litt sulten s\u013a skal lage nattmat f\u0159rst. yummy. Snakkes senere\\!\n\n\\-Ingvild\u2665\n\n## Ukeslutt\n\nEndelig ferdig med uka\\!\\!\n\nJeg nevnte jo i forrige innlegg at denne \"uka\" kom til \u013a bli hektisk, og gjett om det stemte.. Hele mandagskvelden gikk med til \u013a \u0159ve p\u013a reduksjon/oksidasjon/stoichiometry osv i kjemi. Det var en ganske lettet fr\u0159ken H\u0159ymork som gikk ut av kjemirommet dagen etterp\u013a etter \u013a ha fullf\u0159rt pr\u0159ven med stil (jeg m\u013a nesten innr\u0159mme at jeg begynner \u013a like kjemi, men bare n\u013ar jeg f\u013ar det til hehe). Uviss om hvor mye arbeid som l\u013a foran meg trodde jeg at tirsdagskvelden kom til \u013a bli spennede. Den gang ei. N\u013a m\u013atte jeg forberede ikke en, men TO fors\u0159k. Herrejesus s\u013a mye arbeid. Det gikk heldigvis bra i dag, and guess what. Fr\u0159ken H\u0159ymork fikk seg flere venner i dag\\! Jeg jubler alltid de f\u013a gangene jeg faktisk snakker med folk, neida. Jeg har mange venner, ittno problem p\u013a den fronten, men jeg har satt meg et m\u013al om at denne uka og neste skal jeg snakke med minst 1 ny person hver dag. Jeg har klasser n\u013a der jeg kjenner de fleste, men i kjemien kjenner jeg nesten ingen. Derfor er det greit \u013a starte en plass, og i dag ble jeg kjent med hele 7 nye ansikter\\! Ble nesten litt sosialt utmattet jeg da.\u00a0\n\n\n\n*Anna og meg fra siste renn i Camrose.\u00a0*  \n  \n\nN\u013a er det langhelg (JAA\u2665) og jeg skal sove hele helgen. I alle fall nesten hele helgen. Ingen lekser, ingen skole, ingen gj\u0159rem\u013al. I'm finally free\\!\\! OK ikke helt fri enn\u013a, men det f\u0159les s\u013ann. Jeg skal se om noen vil finne p\u013a noe med denne r\u0159dtoppen i morgen ogs\u013a f\u013ar vi se hvordan helgen blir. En ting er i alle fall sikkert, denne 4 dagers helgen skal NYTES\\!\n\nBeklager for litt d\u013arlig innlegg, men noe er vel bedre enn ingenting(?)\n\n\\-Ingvild\u2665\n\n\\#utveksling\n\n\u00a0\n## Kjemi\u0159ving...\n\nHei alle (veldig f\u013a) lesere\\!\n\nLivet g\u013ar n\u013a sin gang her borte og det har vel ikke skjedd s\u013a mye siden sist. Eller jo, det var jo helg, sant det.. Jeg var S\u0139 glad for at fredag var siste dag, jeg var nemlg s\u013a sliten at jeg bare gikk og tok en times powernap da jeg kom hjem. Senere p\u013a kvelden dro jeg ut med noen venner for \u013a spise og egentlig se p\u013a kino. Det gikk dessverre ingen gode filmer klokka 9/10 p\u013a kvelden i Canada, da alle legger seg p\u013a den tiden.. Ikke alle da, for vi sveipet innom en fest p\u013a vei hjem og det var god stemning\\! Ikke like god stemning da jeg ble vekket kl 07.00 p\u013a en l\u0159rdag for \u013a trene.. Jeg er vanligvis ikke veldig happy p\u013a morgenkvisten, men hum\u0159ret ble ikke vesentlig bedre da klokka viste 07.00. Jaja kom meg n\u013a i alle fall opp og p\u013a trening og slappet egentlig bare av resten av l\u0159rdagen. Slappe av fortsatte jeg med p\u013a s\u0159ndag + fikk gjort unna litt lekser. Fin helg med andre ord\\!\n\nDenne uka er bare en tredagersuke, men l\u0107rerne vil tydeligvis presse alt mulig pr\u0159ver inn p\u013a kortest mulig tid. I morgen (tirsdag) er det derfor en kjemipr\u0159ve og social quiz mens p\u013a onsdag er det fysikk lab og kjemi lab. Fors\u0159k, eller lab, er nesten verre enn pr\u0159ver da de m\u013a leveres inn rett etter fors\u0159ket. Man f\u013ar dermed mindre tid p\u013a \u013a fullf\u0159re pga selvet fors\u0159ket. I tillegg m\u013a man forberede seg som til en vanlig pr\u0159ve. \u0106\u0107\u0107 ok dette g\u013ar fint. Oog en annen ting selv om sikkert ingen bryr seg siden ingen leser denne bloggen. P\u013a fredag hadde jeg v\u0107rt her i 6 mnd\\!\\! Herregud s\u013a fort og sakte tiden har g\u013att. Et halvt \u013ar. Et helt halvt \u013ar (boka jeg nettopp leste hehe). Men ja, det er litt sykt \u013a tenke p\u013a. Et halvt \u013ar uten stemmen til h\u0159ytaleren p\u013a tbanen. Et halvt \u013ar uten veien fra voksenlia og hjem. Et halvt \u013ar uten familie og venner :\u00b4( JEG SAVNER DERE ALLE SAMMEN\u00a0\u2665\n\n  \n  \n\n\n*Lengter tilbake til ferie og ski og sn\u0159 og alt annet morsomt. Bilder fra juleferien*\n\n  \nN\u013a m\u013a jeg nesten fortsette med kjemi\u0159vingen. Grrrrrr. Jeg liker ikke kjemi. Bortsett fra n\u013ar jeg klarer oppgavene da. Da blir jeg happiiiii.\u00a0\n\n\\-Ingvild\u2665\n\n\\#utveksling\n\n\u00a0\n## Helg og fanteri\n\nN\u013a er jeg godt i gang med semester 2 og s\u013a langt g\u013ar det kjempebra\\! I social, som er samfunnsfag, har jeg mange venner og klassen er egentlig ganske interessant. Vi l\u0107rer om ideologier og hvordan folk tenker, og det synes i alle fall jeg er ganske morsomt. S\u013a er det fysikk.. Det er (ikke) overraskende s\u013a g\u0159y\\!\\! Ok, jeg er en typisk mattenerd som liker vanskelige realfag, men jeg trodde ikke fysikk ville bli s\u013a interessant. Selv om stoffet er litt for vanskelig for meg( mye 3 klasse pensum) s\u013a henger jeg s\u013a og si med. Sosialt har jeg noen folk jeg kjenner i denne klassen, men alle er hyggelige s\u013a dette er en bra klasse. Til slutt er det kjemi. JEG LIKER IKKE KJEMI. Den klassen jeg er i er alt for vanskelig, men det er for sent \u013a bytte.. Derfor hangler jeg med, men halvparten av tiden sitter jeg bare der som et gigantisk r\u0159dh\u013aret sp\u0159rsm\u013alstegn. Jaja jeg kommer meg vel gjennom det. Det er ogs\u013a 30/40 gutter i den klassen og alle er typiske kjemifolk. Kjempesmarte, men helt forferdelig humor\\! Derfor ender jeg med \u013a sitte og analysere folk rundt meg, nok underholdning for meg:):)\n\n\n\n*Anna, Sarah, meg, Marin og Bailey*\n\nEllers gikk jeg \"birken\" i helgen og vant. Utenom det gjorde jeg vel ikke s\u013a mye annet. Dro p\u013a shopping p\u013a fredag og skulle egentlig ut med noen venner, men det ble ikke noe av. Hadde det morsomt for det\\! Ig\u013ar var det vs\u0159s Erin's bursdag, 14 \u013ar og greier\\!\\! Hun er virkelig som min egen s\u0159ster og veldig skummelt lik meg.. Skulle nesten tro vi var f\u0159dt s\u0159stre der vi l\u0159per rundt og skaper kaos overalt med \u013a sparke en gummiball rundt omkring. Hahah kommer til \u013a savne det n\u013ar jeg reiser:(( *Happy birthday u crazy mini\\!\\!*??\n\n\n\n## Easterns\n\nYES\\! ??I g\u013ar kveld kom jeg hjem fra Ottawa etter \u013a ha g\u013att 3 knallharde skirenn. Det var nemlig duket for Easterns som tilsvarer Norgescuprenn i Norge. Her var de beste i Canada med (i alle fall \u0159st-Canada). Jeg kom hjem med 3/3 medaljer, noe jeg er utrolig godt forn\u0159yd med\\!\\! P\u013a fredag var det klart for 3 km sk\u0159yting og da endte jeg p\u013a 2 plass, bare 1,8 sek bak vinneren.. Litt skuffet, men samtidig glad for \u013a v\u0107re s\u013apass godt igang\\! L\u0159rdag stod 5 km sk\u0159yting p\u013a programmet og da m\u013atte jeg dessverre ta ett skritt ned p\u013a pallen.. Ble 3 plass totalt, men jeg visste jeg hadde mer \u013a g\u013a med. S\u013a var det g\u013arsdagens distanse, 5 km fellesstart klassisk. Det skulle egentlig v\u0107rt 10 km, men pga kulde (-20 grader, fikk nesten frostskader) s\u013a kortet arrang\u0159ren ned p\u013a distansene. Fellesstart liker vi, s\u013a her klinket jeg til meg gull\\! Kjedelig med samme farge p\u013a medaljene, s\u013a da fikk jeg en av hver:) M\u013a si jeg er storforn\u0159yd med helgen, ikke bare det sportslige, men ogs\u013a gjengen jeg dro med. Vi var tilsammen 7 ut\u0159vere (2 jenter og 5 gutter) i v\u013ar lille gjeng, men samarbeidet med Alberta World Cup Academy s\u013a totalt var vi vel 15 ut\u0159vere + st\u0159tteapparat. Jeg delte rom med Sarah, men vi spiste med folk fra akademiet som deltok i Sotchi OL. Fikk en del tips fra den kanten ogs\u013a\\!\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nYey, pallen p\u013a l\u0159rdag\\! Har dessverre ingen andre gode bilder fra pallen.. Her ser jeg for\u0159vrig veldig mini ut haha. Time to face the truth.\n\nI morgen er det tilbake til hverdagen med skole. Semesterbytte er i morgen og med min gullfiskhukommelse husker jeg ikke om jeg har fortalt om timeplanen min. Jeg skal i alle fall ha Social i f\u0159rste time, Physics i andre og Chemistry i tredje. Ender hver dag kl 14, men pga jeg tar s\u013a tunge fag s\u013a blir det nok \u013a gj\u0159re uansett\\!\\! Har folk jeg kjenner i hver time s\u013a tror den sosiale biten g\u013ar bra:):) ?\n\n\n\n\n\n\n\nHer er laget fra crtg (gruppa jeg trener med) ?(meg, Luke, Silas, Tate, Sarah and Larkin)\n\n\n\nOg her er alle inkl trenerne\\! + Anders i gul jakke.\n\nN\u013a skal jeg bare fortsette med sovingen. Jeg har nemlig sovet/slappet av/ikke gjort noen verdens ting i hele dag. Kroppen har bare v\u0107rt et slakt etter harde konkurranser i helgen. Det var s\u013a\u013a deilig \u013a komme seg litt vekk fra Edmonton for \u013a koble av de siste dagene, men dessverre best\u013ar ikke livet av bare skirenn og kos..:(\n\n\\-Ingvild ?\\#utveksling\n\n  - 03.02.2015\n  - \n  - kl.01:06\n  - \n## Litt av hvert\n\nDER var jeg ferdig med alle eksamner for denne gang. Riktignok var det bare 3 totalt, men jeg blir litt stressa n\u013ar l\u0107reren sier at det du gj\u0159r ila 2.5 timer utgj\u0159r 50% av totalen.. Jeg hadde f\u0159rst to deler engelsk (skrivedel og multiple choice) f\u0159r jeg avsluttet med matte i dag. Det er s\u013a\u013a deilig \u013a endelig v\u0107re ferdig med polynomer, radier, logaritmer og the binomial theorem. Ikke mer matte f\u0159r neste \u013ar, men om \u00e9n uke venter noe v\u0107rre. Fysikk og kjemi p\u013a engelsk. Jaja, viktig med positiv innstilling\\!\\!\n\n\n\n*Bilde fra Canmore forrige helg.*\n\nDenne helgen var det duket for skiskytterrenn her i Edmonton, og jeg stilte til start med ikke alt for h\u0159ye forh\u013apninger. L\u0159ypa var en eneste stor vanndam ettersom det har v\u0107rt utrolig mildt her i det siste. Det var faktisk oppi 15 positive grader(\\!\\!) Det f\u0159rte selvf\u0159lgelig til at det meste av sn\u0159en smeltet, men rennet p\u013a l\u0159rdag ble gjennomf\u0159rt (m\u013a si det ble vannskirenn). Trenerne sa de skulle ta p\u013a bikini og rennleder ville gi ut redningsvester til alle ut\u0159vere. Nei, dette er ikke normalt for Canada.. Ups tok visst med meg v\u0107ret fra Norge, sry. Uansett s\u013a stod 6km sprint p\u013a programmet, og jeg gikk mine 7,5 km etter \u013a ha bommet p\u013a alle skuddene. Ja jeg er ikke s\u013a flink allikevel. Langrennstiden derimot var best s\u013a endte p\u013a 5/8 med 10 strafferunder. Man er ikke langrennsl\u0159per for ingenting :)\n\n\n\nN\u013a b\u0107rer det mot senga for min del, for p\u013a onsdag morgen reiser jeg til Canadas hovedstad Ottawa\\! Bare en 5 timers flytur til hovedstaden, ittno problem. Jeg skal nemlig g\u013a Easterns (\u0159st-kanadiske mesterskapet) der borte s\u013a da blir det 5 dager uten vfamilien. Det skal nok g\u013a bra:) Jeg skal bl.a spise alle m\u013altider med noen p\u013a det kanadiske landslaget s\u013a jeg er i godt selskap\\!\n\nByebye, see ya later\\!\n\n\\-Ingvild\n\n\n\n1.Megan og meg i gymgarderoben. Vi fant ut at vi var twins den dagen s\u013a det m\u013atte nesten dokumenteres. 2. Fikk endelig klippet h\u013aret. Nesten ett \u013ar siden sist sier vel sitt..\n\nUps, beklager igjen for d\u013arlige oppdateringer\\! I det siste har jeg hatt en god del tid til overs, men som en uerfaren og glemsk 17 \u013aring, s\u013a er det ikke alltid like lett \u013a huske og oppdatere dere der hjemme. Jeg har i alle fall hatt det veldig g\u0159y i det siste\\! Noen av vennene mine her borte har allerede blitt 18, som for\u0159vrig er like stort som \u013a bli 18 i Norge. Da har det ogs\u013a v\u0107rt litt bursdagsfeiringer:) I Alberta er aldersgrensene 16 \u013ar for \u013a kj\u0159re og 18 for \u013a drikke, litt skummelt \u013a tenke p\u013a at man kan kj\u0159re fritt p\u013a motorveien som 16 \u013aring.. Forrige helg (10-11 jan) skulle hele familien egentlig til et skiskytterrenn, men det ble avlyst pga underkj\u0159lt regn p\u013a veiene. Da gikk helgen i stedenfor med til annen trening og pr\u0159vepugging. P\u013a tirsdag hadde jeg f\u0159rste eksamen dette semesteret som var engelsk og jeg ble ganske forn\u0159yd. Jeg merker at engelsken har forbedret seg ganske s\u013a mye, foretrekker faktisk \u013a skrive p\u013a engelsk for tiden...\n\n\u00a0  \n  \n  \n\n\n*Rett f\u0159r finalen.. Spent Ingvild*\n\nDet har ogs\u013a v\u0107rt det vest-kanadiske mesterskapet siden sist\\! Erin og jeg kom hjem i g\u013ar (s\u0159ndag) etter 4 dager med mye skig\u013aing. P\u013a torsdag var det bare gjennomgang av l\u0159yper o.l, men ting tar lengre tid enn normalt n\u013ar det er noe stort p\u013a gang. Derfor ble v\u013ar lille gjennomgang opptil flere timer lang (et lite rim der ja:)) P\u013a fredag var det klart for 5 km klassisk, og s\u013aklart hadde b\u013ade Erin og jeg klart \u013a f\u013a i oss noe p\u013a torsdag som gjorde at magene v\u013are ikke fungerte som de skulle.. Trenger ikke \u013a si mer enn at jeg hadde energi til \u013a g\u013a 2,5 km, men den siste halvdelen ble forferdelig tung. L\u0159rdag derimot ble en mye bedre dag\\! Jeg endte tilslutt som nr 2 p\u013a sprinten av ca 50 jenter = en etterlengtet opptur\\! S\u0159ndag var jeg tilbake i fredagens form, s\u013a 10 km sk\u0159yting endte med nesten-fall og brutt renn.. Ikke akkurat den beste rennhelgen, men Erin og jeg hadde det i alle fall g\u0159y\\! Erin vant forresten sprinten i hennes kategori, og for dere som ikke vet det s\u013a er hun f\u0159dt i 2001. Fortsatt mini.\u00a0\n\nI morgen er det tid for engelskeksamen nr 2, reading comprehension. Det er min nest siste eksamen, for dette semesteret ender med matteeksamen neste tirsdag. De neste to ukene f\u013ar vi dessuten fri fra skolen for \u013a \u0159ve og det kan komme godt med\\! 3 februar starter neste semester og det blir fyllt med kjemi, fysikk og samfunnsfag. Det skal bli deilig \u013a bytte ut fagene jeg har hatt n\u013a i 5 mnd, men m\u013a innr\u0159mme at jeg gruer meg litt til tunge realfag p\u013a engelsk. Det kommer til \u013a bli vanskelig, but not impossible\\!\\! Forresten s\u013a fikk jeg ogs\u013a graduation bildene mine her om dagen, de ble bedre enn jeg fryktet\\!\u00a0\n\nForh\u013apentligvis blir det ikke s\u013a lenge til neste gang vi blogges. Det var nok et tegn fra blogg.no om at jeg b\u0159r oppdatere liiitt oftere haha.\u00a0\n\n\\-Ingvild\n\n\\#utveksling\n\n  - 20.01.2015\n  - \n  - kl.01:34\n  - \n\n## Discovery hut\n\n**Hei\\!**\n\nDa var vi inne i et nytt \u013ar. 2015. Det f\u0159ltes faktisk utrolig rart ut p\u013a nytt\u013arsaften da Karo ringte (\\<3) og dere der hjemme var i 2015 mens vi var fortsatt i 2014. N\u013ar jeg tenker p\u013a det fortsatt, virker det bare helt absurd at kloden er delt i to forskjellige \u013ar p\u013a samme tid. Nok om min rabling i hodet og tilbake til the blog. Nytt\u013arsaften er liiitt st\u0159rre i Norge enn her for \u013a si det s\u013ann, ettersom halvparten av vennegjengen min dro til Mexico eller Hawaii. Det er visst en greie her borte \u013a dra bort i juleferien til Mexico, ikke skj\u0159nner jeg hvorfor n\u013ar det er -20 grader og puddersn\u0159.. Langrenn\\<3 Kvelden ble fin den, jeg var eneste i familien som faktisk tok p\u013a noe annet enn joggisen og gjestene av familien forlot oss i 10 tiden. Nei vi luktet nok ikke vondt, men de hadde sm\u013a barn som l\u0159p rundt beina mine hele kvelden og kalte Tia og meg for alkoholikere. Koselig uansett. Jeg kommer tilbake med bilder hvis jeg finner kameraet mitt, har en liten anelse om at det kan v\u0107re gjemt i haugen med b\u0159ker p\u013a et bord.\u00a0\n\nTilbake til juleferien s\u013a var det f\u0159rste gang jeg har feiret jul uten mamma, pappa, morfar, mormor, ribbe, sossisser, medisterkaker, nonstop-iskake og mamma's stress om \u013a f\u013a alt klart til gjestene kommer som bare er hennes egne foreldre. Ja bruttern jeg feiret ikke med deg heller, men du var ikke her de f\u0159rste \u013arene av mitt liv s\u013a har p\u013a en m\u013ate feiret uten deg f\u0159r.. :) Fra 24 - 29 desember ble dagene i de kanadiske fjell fyllt med sn\u0159, pudder, sol, latter og mat. Turen ble hyggeligere enn jeg forventet, og det (beste) av alt var at jeg ikke kjente et snev av hjemlengsel. Noe av grunnen var at det ikke var mobildekning s\u013a jeg fikk koblet av fullstendig, men en annen grunn var at jeg var omringet av en haug med fantastiske mennesker som gjorde alt de kunne for at min kanadiske jul skulle bli toppers. Og det ble den, virkelig\\!\\! *Thank u guys so much for taking me, you're the best host family/friends I could've asked for\\!\\!*\n\n*Tia (vs\u0159s) er veldig interessert i kamera/foto/film s\u013a hun har satt sammen en liten snutt som har noen godbiter fra turen. Enjoy:)*\n\n*  \n*Over og ut for denne gang\\!\u00a0\n\n\\-Ingvild\u2665\n\n\\#utveksling\n\n\u00a0\n  - 04.01.2015\n  - \n  - kl.07:28\n  - \n## Bloggfri\n\nHei der hjemme\\!\n\nJeg vet, og har ogs\u013a blitt fortalt fra flere kanter, at bloggingen har v\u0107rt d\u013arlig i det siste. Jeg beklager s\u013a mye, men n\u013a midt i julestrida har det v\u0107rt s\u013a mye p\u013a agendaen..\n\nDet blir nok ikke bedre til uka heller fordi i morgen tidlig reiser hele familyen til British Columbia for en ukes ferie p\u013a fjellet\\! Det blir metervis med puddersn\u0159 i h\u0159yden, null mennesker og det er meldt fantastisk v\u0107r\\! Dette kan ikke bli annet enn bra. Det er midt i ingenmannsland og dekning er det nok lite av, s\u013a dette er mit siste innlegg i 2014.\n\nBilder fra turen kommer neste \u013ar. Vi \u013apnet julegaver i dag siden vi er borte p\u013a julemorgen, og jeg kunne ikke bedt om bedre gaver\\! Av vfamilien fikk jeg et superbra og lite kamera\\! Jeg har vurdert litt her borte om jeg skulle kj\u0159pe meg et fordi prisforskjellen er ganske stor sammenlignet med Norge, men da jeg \u013apnet gaven og s\u013a et Canon g7x ble jeg s\u013a\u013a glad\\!\\! Jeg er sikker p\u013a at jeg har den beste vfamilien som finnes. Og ikke nok med det, de ga meg ogs\u013a en ghd eclipse rettetang\\!:D *Thank you soo much Monica, Dave, Tia and Erin, you're the best host family I could've asked for\\!\\!*\n\nDet kommer derfor mange bilder med mitt *nye* kamera snart\\!\\!\n\n\n\nSkiklubben min her borte arrangerte ogs\u013a Alberta Cup denne helgen og jeg tar juleferie med god samvittighet. Ett gull og ett s\u0159lv, ikke d\u013arlig. Dermed har det blitt to gull og ett s\u0159lv p\u013a 3 renn, lenge siden jeg har hatt s\u013a god uttelling\\! Erin fikk 2 gull denne helgen og Dave ett s\u0159lv, s\u013a the Bennetts/H\u0159ymork fikk faktisk medalje i alle \u0159velsene vi stilte opp i. *Good job\\!*\n\n\n\n\n\n\n\nLitt lite keen p\u013a \u013a bli tatt bilde av p\u013a det siste der, og Erin fikk seg en god latter haha.. Vellykket helg\\!\n\nSnakkes i 2015\\!\n\n\\-Ingvild\n\n\\#utveksling\n\n  - 23.12.2014\n  - \n  - kl.01:01\n## 1 down, lots to go\n\nHei godtfolk\\!\n\nEn uke siden oppdatering n\u013a, ikkje bra.. Men uansett: i helgen var det f\u0159rste renn og jeg gikk langrenn l\u0159rdag og skiskyting s\u0159ndag. Herregud s\u013a letta jeg var da jeg faktisk plaffet ned noen blinker\\!\\! Slapp \u013a g\u013a 3 km strafferunder, ble bare 1,8 km ekstra hehe. Jeg vant p\u013a l\u0159rdag og gjorde det ok+ s\u0159ndag\\!\n\nHer er et lite bildedryss fra helgen i Canmore, orker ikke \u013a skrive s\u013a mye mer..\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nHer tok jeg en titt p\u013a blinkene, og bare en var nede. Blikket mitt sier vel det meste:/\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nDette bildet oppsummerer det meste av helgen: slitsomt. Men utrolig g\u0159y \u013a endelig v\u0107re tilbake i rennmodus\\!\\!\n\n\\-Ingvild\n\n## At school\n\nYes, det er riktig. Jeg pr\u0159ver ut hele denne blogg-greia fra mobilen p\u013a skolen. I nuet sitter jeg i biblioteket med noen venner. De gj\u0159r lekser (flinke folk), mens jeg ikke har noen lekser videre i uka\\! Ble ferdig med haugen i g\u013ar kveld s\u013a forh\u013apentligvis kan jeg slappe av litt inn mot f\u0159rste renn til helgen. Alex, Lauren, Lauren og Erin gj\u0159r physics, noe jeg skal ta neste semester. \u0106\u0107 det de driver med ser litt ut som gresk, s\u013a dette kan bli interessant neste \u013ar haha.\n\nJeg har ogs\u013a v\u0107rt litt \"snuffete\" de siste to ukene, men det blir bare verre for hver dag som g\u013ar. Forh\u013apentligvis blir det bedre f\u0159r helgen.. F\u0159ler meg ogs\u013a slapp, men det blir vel bedre\\! Kanskje jeg b\u0159r slakke av litt p\u013a treningen, men kan jo nesten ikke det n\u013a som det er s\u013a n\u0107rme skisesongen. Dilemmaaa.\n\nDet har vel ikke skjedd s\u013a mye mer denne uka. Livet g\u013ar som normalt her borte og jeg har ogs\u013a v\u0107rt her i over 100 dager. Sykt.\n\n\n\nVi trener rett ved et oljeanlegg. Ikke akkurat god luft, men det funker\\!\n\nN\u013a m\u013a jeg l\u0159pe til English class\\!\n\n\\-Ingvild\n\n## Svart fredag\n\nI dag, eller det blir vel egentlig i g\u013ar, var det black friday her i Canada og resten av shoppingverden. Jeg hadde ganske store forventninger til hvordan det kom til \u013a v\u0107re, og jeg og Mini (Erin, v s\u0159s) dro til West Edmonton Mall. F\u0159rst klarte Mini \u013a f\u013a oss p\u013a feil buss, s\u013a der satt vi p\u013a andre siden av byen med null peiling p\u013a hvor vi var. Haha det var faktisk ikke morsomt. Ingy og Mini p\u013a eventyr. S\u013a da vi endelig kom til West Ed etter over en time p\u013a opptil flere busser i forferdelig d\u013arlig stand, var kj\u0159pesenteret ganske s\u013a stappet med folk. Folk som l\u0159p fra butikk til butikk for \u013a finne de beste salgene, folk som visste p\u013a forh\u013and hvor de beste salgene var og folk som bare var like forvirra som oss. Det viste seg \u013a v\u0107re ganske mye bra salg i Canada selv om vi bare hermer etter uniten. Der g\u013ar jo folk helt bananas, men jeg skal ikke klage n\u013ar mange butikker hadde \"hele butikken: 40% off\". Det ble ikke s\u013a mye til meg selv i dag, jeg har i grunn f\u013att kj\u0159pt min dose kl\u0107r for en god stund. Derimot fant jeg mye fint til andre og jeg er glad for at ALLE julegaver er kj\u0159pt inn\\! \\#stolt. Som mange vet er jeg alltid for sen til alt, og julehandelen er intet unntak. I \u013ar derimot er jeg ferdig *f\u0159r*\u00a01.desember, som forresten er p\u013a mandag. \u0106\u0107 dette g\u013ar alt for fort.\u00a0\n\n\n\n  \n  \n  \n  \n  \n\n\nOg ja, dette er Galaxyland. Det er en forn\u0159yelsespark (?) i den ene enden av senteret. Nevnte jeg at West Ed er/var amerikas st\u0159rste shoppingsenter? It's insane.\u00a0  \n  \n\n\n\u00a0\nI skrivende stund skulle jeg egentlig v\u0107rt i Canmore og ladet opp til f\u0159rste renn i morgen. Det ble ikke noe av. I dag har det v\u0107rt -22 grader og i morgen skal det bli -35 grader. \u0139huttemegtu. Velkommen til Canada sier jeg bare. Rennene ble avlyst (sadface), men det kommer en dag i morgen. Eller neste helg da. Forh\u013apentligvis blir det ikke like kaldt, for \u013a g\u013a renn i minus 20 grader er *ikke* g\u0159y for en ginger med astma. Thank God for at jeg har med en slags \"kuldedings\" som varmer opp luft under rennet. Takk for den varme velkomsten den kanadiske vinteren.\u00a0\n\nDet sn\u0159dde forresten ca 1/2 meter de foreg\u013aende dagene s\u013a n\u013a kan jeg endelig bruke bedre ski\\! Wohoo\\! insert happyface.\u00a0\n\n  \n  \nHappyface ^^\n\nVi snakkes (det h\u0159rtes rart ut for jeg f\u0159ler jeg bare skriver til meg selv) senere\\!\n\n\\-Ingvild\u00a0\u2665  \n\\#Utveksling\u00a0\n\n\u00a0\n\n  - 29.11.2014\n## Nesten julaften\n\nI dag hadde vi fri fra skolen s\u013a jeg, vs\u0159s \\*2 og en annen jente fra langrennen (Marin) dro til slalombakken for \u013a teste ut utstyr. I juleferien skal vi nemlig til en hytte i huttiheita i en uke for \u013a g\u013a p\u013a fjellskiturer\\! Derfor var det viktig at alt utstyr passer slik at vi ikke trenger \u013a bale med gnags\u013ar osv i \u0159demarka. Slalombakken her i Edmonton er vel ikke noe s\u0107rlig \u013a skryte av, bakken er kanskje 50 meter lang og ikke bratt akkurat. Menmen, det er da noe i alle fall. Vi var der i rundt 3 timer og i l\u0159pet av den tiden tror jeg vi var innom alle mulige sn\u0159krystaller. Vi kj\u0159rte vel omtrent 40 ganger den samme heisen.. G\u0159y var det uansett\\!\n\n\n\n\n\n\n\nDa jeg kom hjem ventet det en overraskelse p\u013a bordet hjemme. Verdens beste venner hadde sendt over \"overlevelsesrasjoner\" som bestod av sjokkis, en dverg fra Chelsea og kort\\!\\! Jeg er s\u013a\u013a\u013a glad:):) dere er bare verdens beste venner. Vertsfam ble ogs\u013a veldig glade, og jeg tror de liker norsk sjokolade liitt for godt haha.\n\nIg\u013ar kom ogs\u013a pakken fra pappa med litt n\u0159dvendige kl\u0107r, s\u013a her har det virkelig v\u0107rt reneste julaften de siste dagene\\! Tusen takk alle sammen\\!\n\n\n\n\n\n\\-Ingvild\n\n\\#utveksling\n\n  - \n  - kl.03:24\n  - \n## N\u0107mmen heisann mandel\n\nJeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Denne uka har i alle fall g\u013att ganske sakte, men jeg begynner \u013a komme inn i en hverdagsrutine. St\u013a opp-skole-hjem-middag-trening-lekser-sove. Alle dager er s\u013a og si det samme. Vi har de samme fagene p\u013a skolen hver dag. Vi spiser ca det samme til middag hver dag. Det eneste som skiller ukedagene fra hverandre er om det er skytetrening eller langrennstrening p\u013a kvelden.\n\nP\u013a torsdag var jeg hos fysioterapeuten igjen og fikk flere \u0159velser jeg kan gj\u0159re for \u013a styrke musklene i l\u013ar og rundt kneet. Jeg kjenner faktisk litt bedring allerede og det er jammen i grevens tid\\! F\u0159rste skirenn er allerede i morgen (s\u0159ndag) s\u013a det blir spennende. Jeg har lyst til \u013a g\u013a 10 km, men ettersom l\u0159ypa er ca 1 km kan jeg fort bli litt svimmel av alle rundene :)\n\nIg\u013ar gjorde jeg ogs\u013a noe jeg absolutt ikke burde ha gjort. Jeg sp\u0159r ALLTIDher borte om det er n\u0159tter eller mandler i all slags spiselige greier jeg kan finne p\u013a \u013a stappe i munnen, men av en eller annen grunn var jeg litt mentalt borte i g\u013ar. Jeg hadde ikke spist siden frokost, klokka var 15 og jeg var i matteklassen. Siste klasse for dagen, siste dag f\u0159r en langhelg. Noen hadde med cookies som snacks (en pers tar med snacks en valgfri dag i uka) og jeg koblet ikke hjernen inn. Derfor tok denne cookien turen rett til munnen min og ikke-s\u013a-smarte Ingvild skj\u0159nte med en gang at det var noe galt. Jeg s\u013a p\u013a denne cookien som l\u013a p\u013a pulten, og var det ikke jammen meg en mandel som stakk ut? Joda jeg kjenner'n igjen n\u013ar den viser seg. En ganske s\u013a desperat ginger l\u0159p ut av klasserommet (selvf\u0159lgelig alene, hva jeg tenkte med i g\u013ar er et under, det kan i alle fall ikke ha v\u0107rt en hjerne), og ned til skapet mitt for \u013a finne epi pen'en min. Deretter fortsatte l\u0159peturen til kontoret hvor jeg fikk tak i skolens lege og jeg fikk roet meg. Ca 20 min etter at den forbanna (unnskyld:)) cookien hadde tatt turen inn i min munn, kjente jeg ingen bedring. Halsen var like hoven som en hvalross og jeg kunne ikke ta dype pust. Da ble valget om \u013a sette epi pennen ganske enkelt. Etter dette gikk alt bedre, men jeg ble redd da jeg s\u013a meg selv i speilet. \u0158ynene var helt r\u0159de og leppene var *store.* Halsen var ogs\u013a p\u013a denne tiden fortsatt en babyhvalross, men jeg kunne i alle fall puste uten problemer\\! S\u013a da var det rett hjem og inn for \u013a bestemme om vi skulle dra p\u013a sykehuset. Etter litt skyping med mamsen hjemme ble vi enige om \u013a bli hjemme for \u013a se det an.\n\nN\u013a er jeg mye bedre\\!\\! Det var ganske s\u013a skremmende \u013a oppleve dette uten \u013a ha doktor H\u0159ymork ved siden av meg, s\u013a fra n\u013a av skal jeg ikke putte noe i munnen som jeg ikke er 100% sikker p\u013a at jeg t\u013aler. *This won't happen again.*\n\n\n\nDet er forresten ganske mye sn\u0159 her n\u013a. Det har sn\u0159dd i hele dag og biler spinner rundt p\u013a veiene. *Not fun*\n\n\\-Ingvild\n\n\\#utveksling\n## Laurdag\n\nHeii\n\n\n\n*Bildet er fra Rondane i sommer, savn..*\n\nDagen i dag har v\u0107rt en str\u013alende dag\\! V\u013aknet i 9 tiden helt uthvilt og satte meg i sofaen med en kopp te for \u013a se skiskyting fra i g\u013ar. Det var s\u013a\u013a deilig \u013a h\u0159re norske kommentarorer og ikke minst legendariske Ola Lunde med sine \"l\u013ag h\u0159gre\" kommentarer\\! Det er jo vanskelig for meg \u013a se direkte tv ettersom det gjerne sendes rundt 04-05 tiden her borte, s\u013a dette \u013aret kommer nok NRK nett-tv til \u013a bli flittig brukt.\n\nEtter den avslappende morningen kom noen venner bort hit for \u013a hente meg. Vi skulle nemlig p\u013a shoppiiing\\! Er det noe jeg liker ekstra godt s\u013a er det juleshoppingen. Her er det kommet en god del sn\u0159 allerede og julelysene er tent, s\u013a i dag fikk jeg skikkelig julestemning. Det \u013a g\u013a langs en travel gate med masse kl\u0107r og en kaffe i h\u013anden mens det er mange kalde celcius er noe for seg selv..\n\nUansett s\u013a fikk jeg kj\u0159pt meg mye fint\\! Jeg trengte litt tykkere kl\u0107r siden det fort kan bli b\u013ade -20 og -30 her borte n\u013a\\! Helt sykt hvor kaldt det egentlig er.. Posene jeg endte opp med bestod for det meste av store strikkegensere, men jeg kj\u0159pte ogs\u013a en suuperfin kjole (som er i ull)\\! Den var litt dyr, men definitivt verdt det.\n\nN\u013a m\u013a jeg l\u0159pe ut d\u0159ra, familyen skal nemlig spise indisk i dag\\! Gleder meg, indisk mat er jo ekstremt godt :)\n\n\\-Ingvild\n\n\\#utveksling\n\n  - 16.11.2014\n  - \n  - kl.02:15\n  - \n## Et lite stykke Norge\n\nHei og h\u013a,\u00a0\n\nKlokka er over midnatt her n\u013a s\u013a det er p\u013a tide \u013a legge bort mac'en. Jeg ville egentlig bare f\u0159le meg litt norsk igjen ettersom alt foreg\u013ar p\u013a engelsk her borte.\u00a0\n\nBorte bra, men hjemme best.\u00a0\n\n\u00a0\nJa, noen av disse videoene er ganske s\u013a gamle, men jeg f\u0159ler meg norsk av \u013a se p\u013a dem (hvis det i det hele tatt ga mening). De hjelper meg med \u013a innse at vi faktisk bor i et av verdens beste land. For er det noe jeg har l\u0107rt i l\u0159pet av de foreg\u013aende m\u013anedene, s\u013a er det \u013a sette pris p\u013a de mulighetene vi har som norske statsborgere\\!\n\n\\-Ingvild\u2665\n\n\\#utveksling\n\n  - 15.11.2014\n  - \n## Lake Louise\n\nHei\\!\n\nLitt lenge siden siste innlegg n\u013a, men jeg har v\u0107rt bortreist og v\u0107rt syk. I helgen var hele langrennsgjengen i Lake Louise som ligger ca 1 time unna Canmore. Det var en helg fyllt med mye trening og mye sosialt samv\u0107r\\! Jeg er fortsatt syk s\u013a ble hjemme fra skolen i dag, og orker derfor ikke \u013a skrive et detaljert innlegg akkurat n\u013a. Derfor kommer det noen bilder, og et mer detaljert innlegg kommer forh\u013apentligvis senere i uka :)\n\n\n\n\n\n\n\n## Nona\n\nHello igjen\\!\u00a0\n\nJeg glemte \u013a fortelle at p\u013a l\u0159rdag kom Nona, ogs\u013a kalt mormor. Nona er italiensk og eeelsker \u013a lage mat. Derfor har det den siste tiden blitt en god del mat i huset, men hun skal bare v\u0107re her i 10 dager s\u013a jeg nyter maten s\u013a lenge den er her\\! Hun lager himmelsk god mat. Dette f\u0159rer ogs\u013a til at jeg f\u0159ler jeg m\u013a trene litt mer denne perioden, s\u013a i dag har jeg hatt 3 \u0159kter (ikke at dette skal bli en treningsblogg haha, men det er stort sett det jeg gj\u0159r utenom skole for tiden).\u00a0\n\n\n\n*Har f\u013att helt dilla p\u013a ost for tiden s\u013a b\u013ade bl\u013aost, n\u0159kkelost og gammelost g\u013ar ned p\u013a h\u0159ykant. Ja, jeg vet du ikke tror meg mamsen, men det er sant.*\u00a0\n\n\n\n*My view today from the fitness center. Kjenner jeg allerede blir sterkere i l\u013ar/rundt kneet.\u00a0*  \n  \nNeste helg, alts\u013a torsdag, f\u013ar vi 5 dager fri fra fredag til onsdag\\! Vi hadde jo ikke h\u0159stferie som dere der hjemme, s\u013a dette er p\u013a en m\u013ate v\u013ar h\u0159stferie. Grunnen til denne langhelgen er remembrance day som er p\u013a tirsdag. Da skal vi hedre de som har mistet livet i krig for Canada. Hele skolen g\u013ar rundt med r\u0159de dotter p\u013a genseren denne uka for skolen har valgt ut denne uka for \u013a hedre de tapte enda mer. Vi har ikke dette hjemme i Norge, men av det jeg har sett til n\u013a s\u013a virker det som en kjempefin tradisjon\\!\u00a0\n\nS\u013a\u013a ja, det var det som skjedde i dag= ikke s\u013a mye spesielt. Jeg sitter atm med en sk\u013al KitKat ice cream i senga og venter p\u013a at paien til Nona skal bli ferdig. Namnam :):)\n\n\\-Ingvild\u2665\n\n\\#utveksling\n\n  - 05.11.2014\n  - \n  - kl.05:17\n  - \n## H\u0107ll\u013awin\n\nHeyy\n\nP\u013a fredag var det jo Halloween og som mange vet s\u013a er det en veldig stor happening her i Canada/USA. Hus var fyllt til randen av gresskar, lys, spindelvev and you name it. Noen hus var s\u013a overfyllt at man ikke kunne se selve huset.. Uansett s\u013a var planen \u013a g\u013a trick or treat med noen venner p\u013a starten for s\u013a \u013a fortsette kvelden hos en annen venn. Dessverre m\u013atte Carmen og Alex avlyse festen etterp\u013a pga Carmen skulle hjem til Spania neste dag.. S\u013a det ble bare trick or treat sammen med dem og s\u013a dro jeg til noen andre for \u013a se film i stedet. Uansett en \"koselig\" kveld\\!\n\nScona er en rar skole. Her kler alle, og da mener jeg alle 1505 elevene seg ut p\u013a Halloween. Det var veldig morsomt \u013a se p\u013a, s\u0107rlig p\u013a \"costume contest\" i gymsalen i lunsjen. Hva man kan finne p\u013a \u013a kle seg ut som haha.. Her var det b\u013ade tv'er, i-Cloud, Kim Possible og kj\u0107resten (de vant for beste par, s\u013a s\u0159te\\!), gjengen fra \"the impossible\", giraffer som spiste av et tre som ogs\u013a var en person og mye, mye mer. Jeg hadde kledd meg ut som hippie som Yasmin s\u013a fint kommenterte. Jeg tror aldri jeg har hatt s\u013a gjennomf\u0159rt kostyme, sov faktisk med 6 franske fletter natten f\u0159r for \u013a f\u013a til h\u013aret\\!\n\n\n\nCarmen, Alex, me, Lauren. Mine n\u0107rmeste venner her borte\\! Savner Carmen allerede s\u013a mye:(\n\n\n\nMe, Maddie, Nicole, Kate, Celina og Megan. The girls from Sports Performance\\!\n\n\n\n\n\nResten av helgen gikk med til trening og soving.. Som vanlig gikk helgen alt for fort og vi er allerede ferdig med mandag. Herregud dette \u013aret kommer til \u013a fly forbi. Jeg har jo allerede v\u0107rt her i 75 dager\\!\\!\n\nAtm sitter jeg og blogger fra mobilen p\u013a gulvet p\u013a soverommet mens jeg t\u0159yer.. Jaja t\u0159ying er noe av det kjedeligste med trening, men det m\u013a vel gj\u0159res det og\\! Tror jeg b\u0159r legge bort mobilen n\u013a til fordel for litt s\u0159vn hehe.\n\n\\-Ingvild\n\n\\#utveksling\n\n  - 04.11.2014\n  - \n## At the gym\n\nHei\\!\n\nJeg kom nettopp inn d\u0159ra fra trening, har v\u0107rt p\u013a et treningssenter for f\u0159rste gang p\u013a over to m\u013aneder\\! F\u0159ltes s\u013a herlig \u013a g\u013a ut derfra etter \u013a ha gjort en god, gammel Hemingtrening. Selvf\u0159lgelig trener jeg mye med de p\u013a langrennslaget, men n\u013a i det siste har jeg begynt \u013a f\u013a mer vondt i kneet enn jeg har hatt f\u0159r. Derfor foreslo mamma i g\u013ar p\u013a skype at jeg burde gj\u0159re mer styrke for l\u013ar og kn\u0107r, og heller roe ned litt p\u013a rulleskimengden. Skal pr\u0159ve ut det litt fremover, og ettersom treningssenteret ligger en 3 min sykkeltur unna huset s\u013a kan jeg ikke skylde p\u013a avstanden.. Liker meg s\u013a godt her jeg bor, veldig sentralt og samtidig 2 min jogg til skogen.\n\n\n\nDa h\u013aper jeg alle der hjemme f\u013ar en fiin Halloween\\!\\! Kostymet mitt f\u013ar dere nok ikke se f\u0159r neste innlegg, men jeg kan si at det er det beste kostymet jeg noen gang har hatt :)\n\nM\u013a dessverre l\u0159pe n\u013a for \u013a gj\u0159re lekser, selvf\u0159lgelig valgte Mr Stotz og Ms DeJong (fransk og matte) Halloween til \u013a teste oss i forskjellige ting.. S\u013a da blir det full feiring med trigonometri og franskgloser denne torsdagskvelden, yey.\n\n\\-Ingvild\n\n## livet er herlig\n\nVar det noen som sa at utveksling bare er vonde minner? Nei, i alle fall ikke for meg. Jeg kunne ikke hatt det bedre akkurat n\u013a\\! Etter en fantastisk helg i Canmore med masse trening (rundt 4-5 timer om dagen), god mat og gode venner var det tilbake til skoledagen p\u013a mandag. Mine faste lunsjvenner Alex, Carmen, Aimee, Lauren og Erin hadde laget norske boller til meg fordi de f\u0159lte for det. Jeg er s\u013a\u013a glad for \u013a ha blitt kjent med disse menneskene\\! Vi skal ogs\u013a kle oss ut p\u013a halloween som hippier hele gjengen, b\u013ade p\u013a skolen og videre utvover kvelden. Har troa p\u013a at det blir en fantastisk kveld :)\n\nS\u013a ja, livet akkurat n\u013a er veldig bra. Jeg nyter det til det fulle for man vet aldri n\u013ar det kommer en liten dupp igjen som f\u0159lge av enten hjemlengsel eller andre \u013arsaker. Det er noe av det mest l\u0107rerike med \u013a v\u0107re p\u013a utveksling. Man vet aldri hva som venter en neste uke, dag eller m\u013aned.\u00a0\n\nBilder fra Canmore kommer snart, jeg bare venter p\u013a at min faste fotograf aka Anna skal sende over bildene hun tok. Pappa: vi kom for sent til skirennet p\u013a fredag s\u013a jeg hadde ikke hatt mulighet for \u013a g\u013a.. Det var likevel morsomt \u013a se landslaget til USA+Canada i aksjon, men ogs\u013a de jeg skal g\u013a mot denne vinteren\\! Sorry for et litt rotete innlegg, men noe er vel bedre enn ingenting? :)\n\n\n\n  \n\n\n*Sarah, Erin og Marin. Jeg kjeder meg aldri med denne gjengen\\!*  \n  \n\n\n*Hahaha jeg skulle ta bilde av utsikten og rulleskirunden, men Erin valgte visst \u013a bli med hun ogs\u013a\\! Hun er forresten en av vertss\u0159sterene mine, f\u0159dt i 2001.\u00a0*\n\n\\-Ingvild\u00a0\n\n\\#utveksling\n\n  - 29.10.2014\n  - \n  - kl.23:45\n  - \n## Canmore\n\nHei\\!\n\nTenkte bare \u013a gi et lite livstegn f\u0159r jeg reiser. Denne helgen skal nemlig hele langrennsgjengen til Canmore for \u013a g\u013a p\u013a ski\\! Jeg var jo p\u013a ski med Sarah forrige helg, men da fikk vi bare g\u013att s\u0159ndag.. Denne helgen derimot er det ski fredag, l\u0159rdag og s\u0159ndag :) De andre p\u013a laget vurderer \u013a melde meg p\u013a et renn i morgen for de synes det hadde v\u0107rt s\u013a morsomt om en norsk jente er med, men ettersom det er med Devon Kershaw og gjengen (landslaget til Canada) s\u013a tror jeg det blir litt i t\u0159ffeste laget hahah. Men morsomt kan det bli s\u013a f\u013ar se hva det blir til\\!\n\nHar egentlig ikke skjedd s\u013a mye de siste dagene bortsett fra skole og Booster Juice og trening. Jeg var med 3 jenter fra skolen p\u013a onsdag som var superkoselig. Uheldigvis har jeg ikke noen klasser med de, men m\u0159ter dem i lunsjen s\u013a og si hver dag s\u013a det telles p\u013a en m\u013ate som en klasse.. Dette er skolen jeg g\u013ar p\u013a da, siden jeg ikke har noen bilder akkurat n\u013a.\n\n\n\nSer ikke s\u013a stor ut, og f\u0159les heller ikke s\u013a stor ut inne, s\u013a hvordan er det mulig \u013a rote seg bort? Joda, H\u0159ymorka klarer litt av hvert. Har ikke telling p\u013a hvor mange ganger jeg har spurt folk om hjelp til \u013a finne frem hehe\n\nN\u013a m\u013a jeg fortsette pakkingen og gliding av ski s\u013a prekast vi etter helgen :)\n\n\\-Ingvild\n\n\\#utveksling\n\n  - 24.10.2014\n  - \n  - kl.03:08\n  - \n  - \n## Min helg\n\nP\u013a fredag skulle jeg egentlig p\u013a kino med noen venner fra skolen, men dette ble avlyst i siste liten for det passet egentlig ikke s\u013a godt for noen av oss. Derfor ble det en avslappende kveld med familien mens \"the fault in our stars\" rullet p\u013a tv'en i bakgrunnen. Jeg skulle nemlig opp veldig tidlig dagen etterp\u013a for det var klart for provincials\\!\n\nPlanen var \u013a st\u013a opp 5.30 for \u013a ta bussen med de andre fra skolen til provincials, men jeg endte med \u013a sitte p\u013a med Sarah fra langrennen som ogs\u013a skulle dit. Faren hennes kj\u0159rte og jeg utnytter hver mulighet jeg har til \u013a ikke sitte p\u013a den skolebussen. Fy s\u0159ren for noen ubehagelige greier. Uansett s\u013a var jeg utroolig nerv\u0159s f\u0159r start pga senior girls var sist (min kategori). Vi tre jentene som l\u0159p for Scona hadde f\u013att beskjed fra Mr Lee (beste treneren ever) om at vi m\u013atte gj\u0159re det bra og l\u0159pe v\u013art beste l\u0159p noen sinne fordi det var v\u013ar kategori som kom til \u013a avgj\u0159re hvem som vant provincials totalt. Dette er en kjempestor greie her, og siden Scona har vunnet de siste 15 \u013arene s\u013a ville vi ikke tape i \u013ar. Jeg startet bra, men etter 2 km begynte jeg \u013a f\u0159le meg ganske uvel s\u013a da kom det litt av hvert opp feil vei. Mest vann, men trenger ikke \u013a g\u013a n\u0159yere inn p\u013a det.. P\u013a dette tidspunktet l\u013a jeg p\u013a rundt 40 plass, men endte tilslutt rundt 75 av 120. Det viste seg, heldigvis for meg, at total-konkurransen var avgjort f\u0159r senior girls. Regner med at Mr Lee bare ville f\u013a oss til \u013a l\u0159pe fortere hehe.\n\n\u00a0\nSCONA VANT SELVF\u0158LGELIG\\! Med rundt 1000 poeng.. vi hadde 2900, mens nr 2 hadde 1900 :)\n\n\n\n*Dette er bare de eldste p\u013a laget\u00a0*  \n  \n  \n  \n\n\n*Our captains\\!*\n\n\u00a0\nEtter l\u0159pet dro Sarah, faren og jeg til Canmore for \u013a g\u013a p\u013a ski\\!\\! Der er det en l\u0159ype rundt 2 km med sn\u0159. Sarah og jeg endte med \u013a g\u013a p\u013a ski i ca 4 timer p\u013a s\u0159ndag, var s\u013a\u013a deilig \u013a endelig ha sn\u0159 under skiene igjen\\! Det sier seg selv at 4 timer i en 2 km runde blir ganske mange runder, s\u013a jeg kjenner den l\u0159ypa veldig godt kan man si..\u00a0  \n  \n\n\n*Canmore*  \n  \n\n\n  \n  \n  \n\n\n*Sarah and moi*\n\n*Sorry for at dette innlegget blir postet s\u013a sent, men har hatt litt mye p\u013a skolefronten de siste dagene\\!*\n\nHeihei,\n\nLokaltid: 00:01 - Norge: 08:01\n\nJeg har jo v\u0107rt her i snart to m\u013aneder, s\u013a det er kanskje p\u013a tide \u013a vise hvor jeg faktisk bor. Jeg er s\u013a heldig \u013a f\u013a eget rom og eget bad med dusj, kunne ikke v\u0107rt mer forn\u0159yd \u2665\u00a0\n\nWelcome to casa di Ingvild (vet ikke helt om mine spanskkunnskaper slo til der, men jeg pr\u0159vde i alle fall):\n\n\n\n*Begge disse d\u0159rene f\u0159rer inn til to walk-in-closet's. Luksus*  \n  \n  \n  \n\n\nDette er alts\u013a her jeg bor og skal tilbringe de neste 9 m\u013anedene. Forh\u013apentligvis ikke bare inne p\u013a dette rommet, men er jo naturligvis ganske mye her. Rommet mitt hjemme var gult f\u0159r, s\u013a det gj\u0159r at jeg f\u0159ler meg veldig hjemme selv om det er 6461,52 km hjem.\u00a0\n\nJa, dette ble et ganske tomt innlegg, men fortvil ikke: jeg kommer sterkere tilbake heheh\n\n\\-Ingvild\u00a0\n\n\\#utveksling\n\n  - 17.10.2014\n  - \n## The range ++\n\nLokaltid: 20:35 - Norge: 04:35\n\nHei der hjemme\\!\n\nDagen i dag var kanskje den beste dagen siden jeg kom hit sett bort ifra at jeg fortsatt har mageproblemer etter noe jeg spiste p\u013a mandag.. Vel det skjedde egentlig ikke s\u013a mye spennende p\u013a skolen, men det begynner endelig \u013a l\u0159sne skikkelig p\u013a vennefronten noe som er s\u013a\u013a\u013a deilig. Begynner \u013a kjenne mange og f\u013ar ofte sitte p\u013a med venner hjem fra skolen som er utrolig deilig\\! Snille de er som kj\u0159rer en omvei bare for meg:)\n\nEllers s\u013a pr\u0159ver engelsk-l\u0107reren min \u013a kaste meg ut av klassen fordi han synes jeg er for smart.. Hahah Mr. Nesbit er den kuleste l\u0107reren jeg noen gang har hatt, men han faller ogs\u013a under kategorien \"rareste l\u0107rer\". Den mannen ass, slutter aldri \u013a overraske. I dag ville han ha kaffen min i timen og forrige uke tok han french fries'ene til en i klassen. Ingen er som Mr. Nesbit.\n\nEn ting til: Dagens Canadafact. I franskklassen i dag fikk jeg h\u0159re noe jeg nesten ikke kunne tro. Vi har et prosjekt g\u013aende der vi skal spille inn en sketsj og det passet seg med litt musikk i bakgrunnen. Jeg er p\u013a gruppe med Jenna og Brenna (som forresten er bestevenner, synes det er s\u013a morsomt med de navnene). Uansett s\u013a sa jeg vi kan jo bare bruke spotify s\u013a slipper vi \u013a s\u0159ke p\u013a Google Sound Effects som l\u0107reren ville. De s\u013a p\u013a hverandre og bare \"Kan vi bruke Spotify til dette? Det kom til Canada for s\u013ann 2 uker siden\\!\" Jeg beklager ovenfor hele det kanadiske folk, men akkurat der og da knakk jeg sammen av latter. Spotify, Canada, to uker siden? This doesn't make any sense. Men joda, det stemmer visst det\\! Jenna, som eeelsker musikk, var s\u013a fasinert over at man kunne h\u0159re p\u013a sanger uten \u013a m\u013atte kj\u0159pe hele albumet. Jeg tror jeg hypnotiserte hele klassen med hvordan Spotify kunne brukes til \u013a streame musikk fra alle verdens hj\u0159rner. Canada er p\u013a mange m\u013ater et veldig moderne land, men som Mr. Nesbit, det slutter aldri \u013a overraske.\u00a0\n\nDette innlegget er egentlig ment for \u013a vise skytearenaen der jeg tilbringer 6 timer hver uke. Snille Anna p\u013a laget har tatt mange bilder i det siste s\u013a her er noen b\u013ade fra the range og fra trening\\!\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n*Ganske s\u013a missforn\u0159yd ginger som nettopp fant ut at dagens trening var intervaller.\u00a0*\n\n\n\n\n\n*GRATULERER MED DAGEN TORS\\! Siden du fortsatt har bursdag her borte s\u013a h\u013aper jeg du koser deg resten av kvelden\\! Missu lots\u00a0\u2665*\n\nBare to dager igjen til helg n\u013a\\! Gruer meg til Provincials l\u0159rdag, men det g\u013ar nok bra\\!\n\nHaha kanskje litt rart, men det hadde v\u0107rt fint med litt kommentarer p\u013a denne bloggen da.. Det hjelper b\u013ade motivasjonen min og bloggingen:)\n\n\u00a0\n\\-Ingvild\u2665\n\n\\#utveksling\n  - 16.10.2014\n  - \n  - kl.04:38\n## My Thanksgiving\n\nLokaltid: 21:28 - Norge: 05:28\n\nDa var enda en helg over med nye minner. Denne helgen var det Thanksgiving her i Canada og det er ikke like stort som i USA, men folk samler mye familie og spiser en stor middag med kalkun allikevel. Denne helgen har g\u013att mest med til spising og trening for min del som alle andre helger. For dere som ikke vet det s\u013a trener jeg l\u0159rdager fra 9 til 14 b\u013ade langrenn og skiskyting og s\u0159ndag 10 til 13 langrenn. S\u013a det er nok av trening i helgene. Jeg savner \u013a v\u0107re litt mer fleksibel og finne p\u013a ting med venner for det blir mest med familien, men det g\u013ar fint slik det er n\u013a ogs\u013a :)\u00a0\n\nThanksgiving feiret vi p\u013a s\u0159ndag etter at vs\u0159s Erin og jeg dro til et kj\u0159pesenter. Der fikk jeg endelig kj\u0159pt en hard drive med plass til 1000 gb som jeg kan koble til mac'en, what a relief\\! Etter denne shopping-runden tok jeg meg en g\u013atur i nabolaget og skogen her og filmet litt s\u013a skal pr\u0159ve \u013a sette sammen en liten filmsnutt. Don't expect a masterpiece. S\u013a var det klart for den store middagen med kalkun, poteter, s\u0159tpoteter, r\u0159dk\u013al, rosenk\u013al, eplesalat, gravy, stuffingballs og masse annet. Vi var s\u013a heldige at 3 andre norske jenter (som alle er ca 22 \u013ar) kom over i tillegg til Marylee som fortsatt er gudmoren til Tia. De tre andre norske studerer her og en av de, Helene, er treneren min p\u013a langrennen\\! De var superhyggelige og det var veldig deilig \u013a kunne snakke norsk igjen selv om det selvf\u0159lgelig ble snakket mest engelsk. Disse tre jentene bor bare noen f\u013a blocks unna s\u013a jeg er allerede invitert over til middag og baking :)\n\n\n\n*Helene, Elisabeth, meg og vmor Monica*\n\n\n\nHelene, Ida og Elisabeth var ogs\u013a s\u013a snille og bakte skoleboller. NAM. Det virket som alle elsket det her, s\u013a skal ikke se bortifra at jeg kommer til \u013a bake noen jeg ogs\u013a :)  \n\u00a0\n\nN\u013a er det tilbake p\u013a skolen, men heldigvis er det bare en fire-dagers uke. Skal ogs\u013a se an i morgen hvordan formen er, f\u0159ler meg ikke helt toppers akkurat n\u013a..\u00a0\n\n\\-Ingvild\u00a0\n\n\\#utveksling\n\n\u00a0\n  - 14.10.2014\n  - \n  - kl.05:28\n  - \n## Jeg kan faktisk l\u0159pe litt fort\n\nHei og h\u013a\\!\u00a0\n\nLokaltid: 23:29 - Norge: 07:29\n\nFor \u013a oppklare litt rundt det forrige innlegget mitt f\u0159rst, jeg har det bra. Faktisk mye bedre n\u013a ettersom det er langhelg og thanksgiving (som vil si MAT-MAT-MAT)\\! Men jo, skolen denne uka gikk overraskende tregt, men s\u013a kom fredag og vi hadde pizza party med x-country laget for \u013a feire at sesongen er over og at vi har hatt en super sesong. Coachen hadde bestilt 75 pizza'er, s\u013a det var nok for \u013a si det s\u013ann..\u00a0\n\nOnsdag denne uka var det klart for det st\u0159rste \"racet\" i x-country her i Edmonton. Cities, eller et slags by-mesterskap. Jeg l\u0159per i den eldste kategorien Senior Girls der folk er ganske s\u013a spreke. For \u013a kvalifisere seg til Provincials som er stats-mesterskapet, m\u013a man komme topp 18 i sin kategori. Ettersom det var over 50 jenter i min gruppe var jeg ganske sikker p\u013a at dette ikke kom til \u013a g\u013a s\u013a bra. Gjett hvem som kvalifiserte seg med stooor margin? Joda, lille meg :) Ble faktisk nr 10 og fikk sl\u0159yfe og greier. Jeg har jo relativt god utholdenhet, men er ikke en spesielt god l\u0159per. Det har kanskje hjulpet med 1 time l\u0159ping s\u013a og si hver dag etter skolen i tillegg til langrennstrening\\! Scona (min skole) vant alle kategoriene alts\u013a 6 totalt + de tre resterende prisene. Det var kjempeg\u0159y\\! Synd sesongen er over (bortsett fra provincials) for jeg liker dette laget s\u013a\u013a godt. Provincials er neste l\u0159rdag 18 okt, s\u013a wish me luckk\n\n\n\n*F\u0159r racet med the gym-lockers i bakgrunnen*\n\n\n\n\n\n*Felicity \\<3*\n\n\n\n*En sminkefri jente med en sl\u0159yfe som sier at jeg er 10 best i Edmonton wihi*\n\nJeg var ogs\u013a p\u013a min f\u0159rste amerikanske fotballkamp p\u013a torsdag, og hvilken stemning det var\\! Herregud for en school-spirit. Jeg dro med noen venner og vi hadde det superhyggelig. M\u0159tte ogs\u013a masse nye folk s\u013a det var en vellykket kveld:) Dessverre tapte Scona med masse, men vi suger i football og vinner alle andre sporter hvert \u013ar.\n\n\n\n\n\n\n\n*For en bra kvalitet haha. Dette er i alle fall Amanda, en venninne som jeg har blitt ganske godt kjent med\\! Dette er btw p\u013a bussen p\u013a vei til kampen og selvf\u0159lgelig kj\u0159rer vi gule skolebusser. Alle dere der hjemme: De er ikke behagelige. Ikke i det hele tatt.\u00a0*\n\nFredag dro jeg til en venninne og m\u0159tte noen andre der f\u0159r vi dro p\u013a en volleyballkamp p\u013a et universitet her. Fy s\u0159ren s\u013a flinke folk det var\\! Jeg har funnet ut at volleyball egentlig er en sykt artig sport \u013a se p\u013a, det skjer jo noe hele tiden\\! Bortsett fra at kampen varte i over 3 timer da..\n\n  \n  \n  \nN\u013a skal jeg bare nyte at jeg har fri p\u013a mandag og kose med med masse mat i helgen\\! Min f\u0159rste og sannsynligvis siste thanksgiving :D\n\n\\-Ingvild\n\n\\#utveksling\u00a0  \n  \n  \n  - kl.07:28\n## Ikke alltid en dans p\u013a roser\n\nLokaltid: 23:26\n\nDette har v\u0107rt den kanskje v\u0107rste uka siden jeg kom hit. Ikke aner jeg hvorfor jeg plutselig f\u0159r cross-country l\u0159pet p\u013a onsdag fikk akutt hjemlengsel og ikke aner jeg hvorfor jeg gruer meg til skolen i morgen. Folkene p\u013a x-country laget er s\u013a s\u0159te og hyggelige, men av en eller annen grunn fikk jeg et break-down rett f\u0159r l\u0159pet og endte opp med \u013a bryte. Det varte s\u013a og si hele onsdagen og mye av torsdagen f\u0159r jeg endelig fikk koblet av p\u013a fredag med pannekaker og shopping. Det fikk tankene i alle fall p\u013a et annet spor.\u00a0\n\nP\u013a skolen har jeg endelig funnet noen \u013a v\u0107re med som jeg kan kalle venner og som s\u0159rger for at jeg har det bra. Derfor gir det ingen mening at jeg gruer meg til i morgen. Noen ganger er det ting og sm\u013a detaljer som ikke gir mening n\u013ar man lever et helt nytt liv. Skolen er bare s\u013a stor og s\u013a mange folk at det av og til virker litt skremmende \u013a g\u013a rundt i gangene. P\u013a skolen min i Norge er det jo bare 600 stk, mens her ca 1600. Ganske s\u013a stor overgang, men begynner \u013a bli vandt til det n\u013a etter 5 uker p\u013a skolen. Ellers p\u013a skolefronten s\u013a ligger jeg godt an i alle fag. Tror det laveste jeg n\u013a har er 80% i Engelsk og de sier at fra 80 og opp er en *a.* Det er utrolig mye mer lekser her enn hjemme, sitter med lekser rundt 2-3 timer hver dag, men s\u013a er pr\u0159vene ganske mye enklere ogs\u013a. Alt er multiple choice=\u00a0*l o v e \u00a0 i t.* Til og med matte.\u00a0\n\nDet er mange som sp\u0159r i l\u0159pet av en uke \"How do you find Canada so far Ingvild?\" Mitt vanlige svar er det \"Its different, but I like it\". Det er da utsiden av meg som snakker. Det er s\u013a mye mer enn bare forskjellig. Canada er skremmende, morsomt, overveldende, rart, interessant, koselig, irriterende og mye mer. Dette sier jeg aldri til noen for jeg tror ikke noen vil skj\u0159nne hva jeg snakker om. Igjen er det de sm\u013a detaljene i hverdagen som kan virke *forskjellig.*\u00a0\n\nEt annet sp\u0159rsm\u013al som ofte kommer opp er \"hvordan har du det?\", enten det er fra Norge eller noen her som sp\u0159r. -*Jeg har det fint*\u00a0er somregel svaret. Akkurat n\u013a har jeg det ikke fint. Akkurat n\u013a vil jeg sette meg p\u013a flyet hjemover. Akkurat n\u013a vil jeg hjem til det som er kjent og kj\u0107rt. Men det jeg f\u0159ler akkurat n\u013a skal ikke \u0159delegge for det som har v\u0107rt dr\u0159mmen min i en lang stund. Jeg skal fullf\u0159re dette \u013aret og gj\u0159re det til mitt \u013ar her. MITT \u013ar. Det blir bare s\u013a godt som jeg gj\u0159r det til selv. Jeg vet at et utvekslings\u013ar inneb\u0107rer tunge stunder slik som dette, men jeg har ogs\u013a opplevd s\u013a utrolig mye fint her i l\u0159pet av den f\u0159rste 1,5 m\u013aneden. Ting og opplevelser jeg aldri ville f\u013at oppleve om jeg hadde latt v\u0107re \u013a reise. Det er disse h\u0159ydepunktene som gj\u0159r de tunge stundene s\u013a utrolig verdt det. Bare jeg kommer meg gjennom de neste dagene, s\u013a blir det forh\u013apentligvis bedre. For akkurat slik jeg f\u0159ler det n\u013a, vil jeg bare ligge i senga og gr\u013ate. Det er ogs\u013a noe jeg har gjort mye mer av siden jeg kom hit. *Gr\u013ate.* B\u013ade gledest\u013arer, men mest av alt fordi jeg har f\u0159lt meg utilpass og ikke hjemme. Jeg m\u013a bare gj\u0159re det til mitt \u013ar og mitt hjem, for jeg skal tilbringe de neste 9 m\u013anedene her uansett. Jeg skal ikke hjem.\u00a0\n\nDette ble mange fler tanker enn jeg hadde tenkt til, men for all del dere der hjemme: *Jeg har det bra. Bare ikke alltid*\n\n*\\#utveksling*\n\n\u00a0\n\n  - 06.10.2014\n  - \n  - kl.07:26\n  - \n## I'm alive\n\nHeii folkens\\!\u00a0\n\nCanadisk tid: 14.53 - Norsk tid: 22.53\n\nJa det er lenge siden siste innlegg. Ja jeg har v\u0107rt opptatt med masse ting. Sorry for det, men av og til er det vanskelig \u013a skru p\u013a mac'en for \u013a skrive et innlegg som bare 20-30 personer leser. Ok, siden sist har jeg:\n\n  - V\u0107rt syk i flere dager (er fortsatt ikke frisk, men mye bedre)\n\n\u00a0\n  - Gjort utallige mengder lekser\n\n\u00a0\n\n  - F\u013att flere venner p\u013a skolen som jeg kan v\u0107re med\n\n\u00a0\n  - V\u0107rt p\u013a Safeway (gigantisk butikk) og kj\u0159pt flere kilo chocolate chips\u00a0\n\n\u00a0\n  - Drukket mer Booster Juice (aaaah det er livet)\n\n\u00a0\n  - V\u0107rt p\u013a x-country treninger og f\u013att tank-top fra skolen\n\n\n\n  - Hatt min f\u0159rste camp med langrennsgruppa i nydelige Jasper (\u013a\u013a\u013ah jeg vil tilbake)\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n**H\u013avard, dette var fossen sin det\\!**\n\n  \n  \n**Marin og jeg fant en majones som er like stort som hodet mitt. Dette er noe du ville likt mamsen.\u00a0**\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n**Amyy \\<3**\n\n\u00a0\n  - L\u0159pt x-country l\u0159p nr 2 (ble nummer 22 av 165 s\u013a er veldig forn\u0159yd\\!) Stort sett alle som l\u0159per l\u0159pene, eller meets som de kaller det, har l\u0159pt aktivt x-country i flere \u013ar s\u013a er veldig hard konkurranse\n\n\n\n**Jeg er den r\u0159de ringen oppe til h\u0159yre, mens den r\u0159de streken er siste person. Veldig forn\u0159yd\\!**\n\n  - Funnet ut at jeg har litt \u013a g\u013a p\u013a n\u013ar det gjelder kunst\n\n  \n  \n\u00a0\n\n  - Sett at bladene faller fra tr\u0107rne og vinteren kommer sakte \u0107\u0107\n\n\u00a0\n\n  - Kj\u0159p en ny bok som jeg h\u013aper er bra\n\n\n\n\u00a0\n\n  - Drukket en god del Tim Hortons og spist maaasse timbits (hullet i donut'en) GENIALT\u00a0\n\n\u00a0\n\nDet var mye av det jeg har gjort, h\u013aper dere koser dere der hjemme med h\u0159stferie og norsk mat\\! Det er noe av det jeg savner aller mest.. (holder p\u013a med et \"ting jeg savner-innlegg\", og det begynner \u013a bli langt hehe)\n\n  \n  \n  - \n  - kl.22:53\n## School-ID\n\n*Lokaltid: 23:29 - Norge: 07:29*\n\nJepp, jeg fikk ID kortet mitt p\u013a torsdag, og her er det en stor del av hverdagen. Du kan betale med det p\u013a skolen og noen steder utenfor, og det er viktig at man alltid har det med seg/p\u013a seg i skoletiden hvis ikke kan man bli anmeldt for politiet.. Skumle greier. Jeg har tydeligvis ingen bursdag siden DOB (date of birth) er tom. Jaja man kan ikke ha alt her i verden. Uansett s\u013a er jeg offisielt en high school elev n\u013a som kortet har kommet.\u00a0\n\n  \n*Nydelig. Ser ut som jeg ikke har overleppe.\u00a0*\n\nFredag morgen v\u013aknet jeg og var helt kj\u0159rt. Halsen var raspete (?) alts\u013a s\u013ar, nesa var ikke Niagarafossen, men mer Victoriafalls aka verdens st\u0159rste fossefall. S\u013a der r\u0159yk den skoledagen. Jeg er litt friskere i dag (l\u0159rdag), men tar fortsatt ingen sjangser n\u013ar det kommer til trening s\u013a dropper nok den i morgen. Det er et morsomt race med x-country p\u013a onsdag s\u013a h\u013aper jeg er frisk til da\\! Det er en stafett der hvert lag m\u013a kle seg ut :)\n\nByeBye from Canadaa\n\n  - \n  - kl.07:29\n## Cross Country\n\n*Lokaltid: 22:49 - Norge: 06:49*\n\nDa har jeg fullf\u0159rt mitt f\u0159rste xc l\u0159p. Det gikk egentlig ganske mye bedre enn forventet. F\u0159rst og fremst s\u013a er alle jentene p\u013a xc laget utrolig hyggelige og jeg f\u0159ler vi er en slags liten familie (eller ganske stor da ettersom det er ca 50 jenter p\u013a laget..). Flesteparten er 99 eller 98, men s\u013a lenge de er hyggelige s\u013a betyr alder ingenting\\!\n\nL\u0159pet var ikke 3, men 2,7 km langt. Jeg er ikke en stor fan av slike distanser, men dette gikk overraskende bra. Kom p\u013a 22 plass av 130 og ca 1 min bak vinneren. Jeg har f\u013att vite og oppleve at Canada er flatt, og l\u0159pet i dag var ikke noe unntak. Den eneste oppoverbakken var en 5 meters haug med ett eller annet.\u00a0\n\nStrathcona, eller Scona som jeg alltid sier, har UTROLIG MYE schoolpride. Alts\u013a her er det all in eller forsvinn (lite rim der ja). Men seriously, alt er i Sconas farger: R\u0159dt og gult. Derfor m\u013atte vi selvf\u0159lgelig skille oss ut og male ansiktet f\u0159r racet i dag\\! Trodde f\u0159rst jeg skulle se ut som en freak, men etterhvert s\u013a jeg at s\u013a og si alle andre ogs\u013a hadde maling s\u013a da var jeg plutselig ikke s\u013a freak mer allikevel.\u00a0\n\n  \n  \nNoen av jentene som l\u0159p i dag\\! Go Scona\\!\\! (Ja, jeg ser ganske s\u013a g\u0107ren ut bakerst i r\u0159d shorts)\n\n  \nF\u0159r racet med facepaint og headband og hele pakka. Elsker schoolspiriten her\\!\n\nEllers har jeg blitt syk. Begynte \u013a kjenne det etter skolen i dag, men tenkte at jeg f\u013ar fullf\u0159re racet. Det gjorde jeg, men det hadde nok g\u013att bedre om det som kjentes ut som en potet med spisse kanter ikke var skj\u0159vet ned i halsen min. For helvete (sorry for ordbruken) s\u013a vondt jeg hadde i halsen under og etter l\u0159pet. Det har g\u013att litt over, men n\u013a er \u0159ynene mine r\u0159de og nesa renner som rene Niagarafossen. H\u013aper det er litt bedre i morgen s\u013a jeg i alle fall kan g\u013a p\u013a skolen. I den tilstanden jeg er i n\u013a er det helt utenkelig...\n\n\n\nMe right now. Fikk nettopp en pille fra v.mor som forh\u013apentligvis hjelper\\!\n\nMen uansett, god kveld til meg og god fredag til dere\u2665\n\nIngvild\u2665\n\n  - 12.09.2014\n  - \n## Sn\u0159?\\!\n\nJa, du h\u0159rte riktig. I g\u013ar OG i dag sn\u0159dde det i Edmonton. Herregud for et rart klima de har her. P\u013a l\u0159rdag hadde vi BBQ i hagen og da var det over 30 grader. Litt over et d\u0159gn senere sn\u0159dde det. Gud, hva har skjedd med deg? D\u013arlig dag eller?\n\nUansett s\u013a har jeg startet p\u013a cross country (l\u0159ping), og det er treninger hver dag etter skolen. I dag f.eks har dagen min g\u013att:\n\n07.00: st\u013a opp\n\n08.00: sykle til skolen\n\n08.45: skolen starter\n\n15.23: skolen slutter\n\n15.30: x-country trening\n\n16.50: sykle hjem\n\n17.00: l\u0159pe inn for \u013a rekke middag\u00a0\n\n17.30: langrennstrening\n\n20.30: komme hjem fra langrennstrening til en haug av lekser. Jippi.\u00a0\n\nBlir ganske s\u013a sliten av dette her spesielt siden vi hadde intervaller p\u013a xc trening og langrennstreningen i dag. Skolen g\u013ar litt bedre, begynner \u013a kjenne noen folk jeg kan kalle for venner, men det er vanskelig \u013a komme inn i en seniorclass der alle har kjent hverandre i 3 \u013ar. S\u0107rlig n\u013ar de ikke er spesielt interessert i \u013a bli kjent med nye.\u00a0\n\nUansett, det blir sikkert bedre (h\u013aper jeg..:)) **Jeg vil ogs\u013a si, siden det fortsatt er 9.sept her, GRATULERER MED DAGEN MORFAR\\! H\u013aper du hadde en super 70-\u013ars dag og som jeg skrev i meldingen s\u013a savner jeg deg, mormor og Fenja utrolig mye\\!\u00a0**\n\nHar ikke s\u013a mange bilder fra de siste dagene, men her er noen.\n\n\n\nHahha denne appen suger. Men fikk i alle fall snakket med noen fra ysf og det var koseliiiig.\u00a0\n\n\n\nHar skypet med my best for f\u0159rste gang p\u013a 3 uker. loveyou brusjan.\u00a0  \n  \n  \n  \nFra BBQ'en p\u013a l\u0159rdag. Superkoselig\\! Det var rundt 40 folk der, nesten alle langrennsfolk.\u00a0  \n  \n\n\nJeg hater, virkelig hater disse stol-pult tingene. Hvorfor lager man pulter og stoler som henger sammen?\\! F\u013ar alltid h\u013aret til hun forran i skriveboka, mildt sagt irriterende..\n\nJeg har forresten et xc race p\u013a torsdag, et s\u013akalt \"langt l\u0159p\". 3 km. Tror jeg overlever\\!\n\nIngvild\u00a0\n\n\\#utveksling\n\n\u00a0\n  - 10.09.2014\n  - \n  - kl.06:07\n## Jeg lever\n\nHej alla i hop\\!\n\nLokaltid: 23:59 - Norge: 07:59\n\nN\u013a har jeg fullf\u0159rt min f\u0159rste uke p\u013a skolen og det har ikke v\u0107rt enkelt. For det f\u0159rste s\u013a er det ikke slik at folk kommer og snakker med deg fordi du er ny. P\u013a en skole med 1500 mennesker er det ingen som ser at du er ny. Jeg har opplevd \u013a bli oversett s\u013a til de grader. Det skjedde p\u013a fredag. Dere som kjenner meg vet at jeg ikke alltid er den som tar intiativ og ikke er den mest utadvente personen i verden, men det gikk forholdsvis greit frem til da. Jeg skulle pr\u0159ve \u013a finne noen \u013a spise lunsj med (hvis du ikke har noen s\u013a er du ganske screwed her borte) s\u013a jeg gikk i kafeteriaen p\u013a skolen. Der gikk jeg bort til noen jeg var ganske sikker p\u013a \u013a ha snakket med f\u0159r p\u013a en volleyball-tryout, men fikk jeg noe respons? Nei. Jeg satte meg ned og sa hei til en annen i gruppa, og heldigvis svarte han. Dessverre for min del, forlot alle meg 2 min senere etter jeg hadde sagt ordene \"I'm an exchange student from Norway and I was wondering if I could sit with you?\" \"Sure\" svarte de. S\u013a gikk de. Nei, jeg r\u0159mte ikke til doen. Jeg fant Tia i gangen og spiste med henne i stedet. Jeg skal pr\u0159ve p\u013a nytt med andre folk p\u013a mandag og forh\u013apentligvis g\u013ar det litt bedre:)\n\nEllers er klassene helt greie. Jeg starter dagen 8.45 med Math 31Ap, alts\u013a tredjeklassematte. Dette er til n\u013a ganske s\u013a vanskelig, men jeg kommer vel inn i det etterhvert. Neste fag er French 20, fransk med juniors (98'ere). Denne klassen er kjempehyggelige og ganske s\u013a lett. Hele dagen i dag handlet om \u013a b\u0159ye verb som danser og habiter. Jeg tror det skal g\u013a greit \u013a f\u013a gode karakterer her :D Den siste klassen jeg har er English 30-2. Her byttet jeg p\u013a torsdag fra 30-1 fordi det ble litt for vanskelig og l\u0107reren var helt ute \u013a kj\u0159re. 30-2 som jeg har n\u013a er for de som akkurat ikke stryker i engelsk. Alts\u013a morsm\u013alet. Ganske s\u013a interessant klasse egentlig. Jeg har allerede blitt stjerneelev fordi jeg leverte en oppgave i dag noe ingen andre gjorde.\u00a0\n\nSkoledagen slutter 13.50 for min del og da sykler jeg de 8 minuttene det tar hjem. Elsker \u013a ha s\u013a kort skolevei, s\u013a p\u013a fredag gikk jeg hjem via Booster Juice som har den beste smoothien.\u00a0\n\n\n\nJA DE HAR GULE SKOLEBUSSER I CANADA OGS\u0139.\u00a0  \n  \n\n\nDenne flasken m\u013atte bare med. Proud ginger.\u00a0\n\n  \n  \nHer har vi da 535 ml av verdens beste drikk: tropical boost fra Booster Juice. T\u0159rr ikke tenke p\u013a skilsmissen om 10 mnd..:(\n\nJeg skal pr\u0159ve \u013a skrive litt kortere innlegg fremover, men heller oftere slik at det ikke blir en uke mellom hver gang\\! Men n\u013a m\u013a jeg legge vekk mac'en til fordel for litt s\u0159vn.\u00a0\n\nIngvild \\#utveksling\u00a0\n\n  - 08.09.2014\n  - \n  - kl.07:58\n## I det siste\n\nHei folk\\!\n\n*Lokaltid: 21:27 - Norge: 05:27*\n\nJeg hadde tenkt til \u013a blogge p\u013a s\u0159ndag, men da dro v.fam og jeg p\u013a masse \u0107rend og vips s\u013a var det leggetid. Har ikke planer om \u013a skrive en stil n\u013a, men heller legge ut noen bilder fra de siste dagene\\!\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nP\u013a fredag var vi p\u013a et slags voltigeshow med hester og turnere som het Cavalia. Det var utrolig bra\\!\\! Litt a-la Cirque del Soleil. Det var egentlig ikke lov til \u013a ta bilder, s\u013a derfor er de i ekstremt d\u013arlig kvalitet...\n\n\n\nSelfie p\u013a doen p\u013a en japansk restaurant.\u00a0  \n  \n  \n  \n\n\n  \n  \nI dag (mandag) hadde vi bake-off\\! Sarah, Marin, Amy, Erin og jeg lagde hver v\u013ar kake (alle er forresten fra langrennsgruppa) og jeg vant hihi. Ja, det er jo lov \u013a gjette hvilken jeg bakte.. F\u0159rste gang bl\u0159tkake, men ikke siste:)  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\n\n\nDette er Bo-J og Buddy, v\u013are supers\u0159te kaniner. De bor ute hele \u013aret og Bo-J er s\u013a feit at han m\u013a grave seg nye hull hvert \u013ar pga han legger p\u013a seg. \\#livetsomfeitkanin. Buddy derimot er undervektig og ekstremt kosete (det er han brune btw)\n\n  \n  \nVel. Dette er slangen til Marin. Tia, Erin og jeg var p\u013a sleepover hos Marin og fikk tilbudet om \u013a sove i stua med hun her. Nei takk\\!  \n  \n  \n  \n  \n  \nJeg har ogs\u013a laget norske pannekaker med ekte, hjemmelaget maple syrup fra Canada. Helt ok frokost\\!\n\nI morgen starter skolen. \u0106\u0107\u0107. Lite panikkanfall der. Skolen starter i morgen uansett om jeg vil eller ikke, s\u013a er vel egentlig greit \u013a bare f\u013a unnagjort f\u0159rste skoledag. Har ting nesten under kontroll, mangler bare skolebag. Ender vel med \u013a sykle til skolen med 10 b\u0159ker under armen og ikke finne frem.\u00a0\n\nIngvild \\#utveksling \\#Canada\n\n\u00a0\n\n  - 02.09.2014\n  - \n  - kl.05:27\n  - \n## West Ed\n\nI dag tok Marylee (gudmoren til vertss\u0159ster Tia) med Tia, Erin og meg til West Edmonton Mall. N\u013ar det kommer til kj\u0159pesentre s\u013a kan man lese ditt og datt om dem p\u013a nettet og dermed ha et innblikk i hvordan det kommer til \u013a se ut i virkeligheten. Dette har i alle fall ett unntak: West Edmonton Mall. Herregud for et stort sted. Senteret strekker seg fra 70 street til 78 street, som vil si 9 blocks (\\!). Og bare for \u013a legge til, en block i Canada er ca 100-200 meter. Jaja, dere kan s\u0159ke opp st\u0159rrelsen selv, men det er noe helt annet \u013a se det. Uansett, da vi gikk inn traff vi rett p\u013a ishockeybanen. Der var det figureskating \u0159velse, og fy s\u0159ren for noen flinke folk\\! Send alle til OL med en gang.\u00a0\n\nEtter \u013a ha vandret rundt en liten del av senteret og dekket en del like stor som CC Vest, var alle egentlig ganske slitne. Marylee insisterte p\u013a \u013a betale, og heldigvis for samvittigheten min p\u013ag\u013ar det n\u013a masse salg i alle butikker pga Labor Day p\u013a mandag. Derfor ble det litt rimeligere enn det ellers ville ha blitt. Det var bare en siste ting jeg ville se f\u0159r vi dro. PIRATSKIPET. For som jeg sa til de andre: \"We don't usually put piratships inside a building, and especially not in a mall.\" S\u013a det ble en tur bort dit. Og det var verdt de ekstra meterne for her snakker vi 10 meter h\u0159ye skuter med vann rundt og sj\u0159l\u0159veshow i et annet basseng ved siden av. Jeg spurte Marylee om dette var alt av vannparker som var her, men hun bare lo og sa \"Turn around\". Der stod vi og s\u013a rett inn p\u013a det st\u0159rste b\u0159lgebassenget jeg har sett. Hit m\u013a jeg tilbake.\u00a0\n\n  \n  \n  \n  \n  \nSorry for mye tekst, skal bli flinkere til \u013a ta bilder.\u00a0\n\nIngvild \\#utveksling \\#Canada\n\n\u00a0\n\n  - 29.08.2014\n  - \n  - kl.07:05\n  - \n## Howdy\n\nHei\\!\n\nN\u013a har jeg v\u0107rt her i Canada i 4 dager, og alt er supert\\! Familien er superhyggelige, naboene er hyggelige, skifolka er hyggelige og generelt er kanadiere mer \u013apne og hyggeligere enn nordmenn. Jeg kan fortelle litt om de siste dagene.\u00a0\n\nP\u013a onsdag stod jeg p\u013a Gardermoen med mamma, pappa og en klump i halsen. Selv om jeg gledet meg utrolig til \u013a starte livet p\u013a den andre sidn av jorda, m\u013a jeg innr\u0159mme at det kom noen sm\u013a t\u013arer gjennom security-kontrollen. Flyturen over gikk overraskende fort og uten problemer, men SAS, neste gang forventer jeg bedre flymat? Uansett s\u013a kom jeg fram til New York, ble GODT kjent med terminal C p\u013a Newark (hadde 8,5 timer der?..) og kom meg p\u013a flyet til Edmonton. Der stod Monica, Dave og Tia og ventet og jeg fikk en varm velkomst\\! Turen gikk videre til huset (som forresten er ganske s\u013a stort. Hvis det er interesse s\u013a kan jeg lage en slags house-tour). Jeg fikk mitt eget rom (\\<3) og sovnet.\u00a0\n\n  \n  \n****\n\n**Relativt excited\\!**\n\n  \n****\n\n**Det beste bildet jeg tok av.. NEW YORK**\n\n\n\n**Welcome to America**\n\n\n\n**Du vet du har kommet til Canada n\u013ar det er hockeyspillere p\u013a bagasjeb\u013andet :)**\n\nDe fire neste dagene had egentlig g\u013att i mye av det samme. Jeg var p\u013a min f\u0159rste cross-country skiiing trening p\u013a torsdag. Treningen var grei, men ikke hard. Hard trening, det fikk jeg kjenne p\u013a i dag. Vi stod opp 7, det gj\u0159r vi/skal pr\u0159ve \u013a gj\u0159re hver l\u0159rdag og s\u0159ndag pga skiskyting eller langrenn. S\u013a var det 1 times kj\u0159retur f\u0159r et testl\u0159p p\u013a 7,5 km staking stod for tur. Jeg var d\u0159d etterp\u013a, og da mener jeg d\u0159d. Uansett s\u013a viste det seg at dette ikke var hele treningen selv om vi allerede hadde g\u013att i ca 2 timer. Det gjennstod bare en 2,5 timers langtur med teknikk. Jippi, men tiden gikk fort s\u013a det gikk egentlig ganske greit. Forresten s\u013a bakte en p\u013a laget, Marin, lunsj til oss i dag. Marin spiser mye. MYE. Mer enn deg pappa. S\u013a da vi plukket henne opp i morges kom hun med denne \"lille\" kurven med chocolate chip cookies. De var goode.\u00a0\n\n\n\n**In action. Fra testl\u0159pet i dag (som jeg forresten vant hihi)**\n\n  \n  \n**De s\u013a ikke s\u013a fantastiske ut p\u013a bildet.. Men hele denne boksen var stappfull, og Marin sa hun bakte rundt 60 stk**\n\nOg jo, p\u013a fredag dro familien med en ganske s\u013a s\u0159vnig meg p\u013a slep til en utefestival her som kalles The Fringe. Der er det satt opp en hel del utescener og gateartister dro for \u013a opptre. Etter at vi hadde spist noen elefant\u0159rer laget av pannekaker stappet med sjokolade og melis (BESTE JEG HAR SPIST), bestemte familien seg for \u013a dra p\u013a et teater. Dette viste seg \u013a v\u0107re et one-woman-show med en dame som pratet i 65 min om Gud. En glad og entusiastisk Ingvild kom seg gjennom uten \u013a sove. Takk Gud for Fanta med sukker og kaffe. The Fringe var kjempekult og fint det, men jeg kunne ha spart meg for et g\u0159rrkjedelig teater med jetlag. Bare s\u013ann at dere vet det, familien synes teateret var forferdelig de ogs\u013a.\u00a0\n\n\n\n**Hovedscenen p\u013a The Fringe. I bakgrunnen kan man se the famous elephant ears boden. Hvorfor har vi ikke slike i Norge?\\!**\n\nDet var vel stort sett det jeg har opplevd. Eller det er ikke sant for jeg har gjort mye annet ogs\u013a, men ingen store happeninger. For dere som lurer p\u013a hvordan det g\u013ar med engelsken, s\u013a blir den bare bedre og bedre\\! Det h\u0159res kanskje ganske klisje ut, men engelsken min er allerede mye bedre enn da jeg dro.\u00a0\n\nSkal pr\u0159ve \u013a f\u013a til ett innlegg til i l\u0159pet av uka\\!\n\nIngvild \\#utveksling\n\n  - 25.08.2014\n  - \n  - kl.06:49\n  - \n  - \nOk. N\u013a begynner det virkelig \u013a g\u013a opp for meg. Om to d\u0159gn (ja, flinke meg klarer \u013a regne ut at det er 48 timer(\\!\\!)) sitter jeg p\u013a flyet til New York. Helt sykt. Jeg har kanskje ikke sagt det, men jeg reiser ikke med en organisasjon. Jeg var p\u013a intervju med EF med papsen i fjor h\u0159st, men verken han eller mamma ville at jeg skulle bo et sted hvor det ikke er skimuligheter. I tillegg kan man jo bli plassert hos en hvilken som helst familie, s\u013a jeg tror \u013a reise privat var/er det beste for meg:)\u00a0\n\nI det siste har jeg egentlig bare v\u0107rt med venner og familie. Og dere som kjenner meg vet at bilder ikke er min sterkeste side, s\u013a det er lite fotografering her i g\u013arden. Jeg var i alle fall i byen med disse to flotte personene for en stund siden.\n\n  \n  \n\u00a0  \nN\u013a var dere heldige Celine og Karo.\u00a0\n\nMen ja. Bortsett fra dette s\u013a har jeg begynt (eller er egentlig straks ferdig) med \u013a pakke. Og fordi jeg reiser privar og med SAS (\\<3) kan jeg ta med meg ekstra bagasje mot betaling. Dette f\u0159rte til at det i kjellern n\u013a st\u013ar en skipose som ligner mer p\u013a en p\u0159lse enn en pose ettersom det i den er 9 par ski, 4 par staver i et stavkogger, fjellsko, to par skisko, 1 par uggs og to boblejakker, men s\u013a lenge alt kommer over skal ikke jeg klage p\u013a at det blir tungt \u013a trille i 50 meter. Jeg har jo selvf\u0159lgelig ikke med meg bare en skipose, her snakker vi to gigantiske bagger som er fylt til randen. De har s\u013a lite utvalg i USA/Canada.. k\u0159dda.\u00a0\n\nJoa dette ble ett innlegg med mening. Sorry til alle dere som leste det egentlig n\u013ar det var s\u013a meningsl\u0159st. Var forresten innom skolen i dag for \u013a hente b\u0159ker til historie, norsk og R1 og snakke med folk. 2stCosinus p\u013a Katta, beste klassen. Sier litt n\u013ar JEG st\u013ar opp kl 7 for \u013a g\u013a p\u013a skolen som jeg ikke trenger. N\u013a m\u013a jeg stikke fordi jeg skal m\u0159te disse superawesome folka som g\u013ar i den klassen. Og s\u013a p\u013a trening. \\#livetsomlangrennsl\u0159per\n\nPeace out\u00a0\n\n  - 18.08.2014\nJa, s\u013a var det dette bloggegreiene. F\u0159rst av alt vil jeg bare si at dette ikke er en blogg, men en slags ukesdagbok s\u013a venner og familie kan holde seg oppdatert. Jeg skal pr\u0159ve \u013a skrive minst 1 innlegg i uka (noe jeg forh\u013apentligvis kanskje klarer).. Jeg skal alts\u013a tilbringe det neste \u013aret i Edmonton i provinsen Alberta som ligger vest i Canada. Familien jeg skal bo hos ligner p\u013a den jeg allerede har: Dave og Monica som vertsforeldre, Tia p\u013a 16 og Erin p\u013a 13. B\u013ade Tia og Erin driver med langrenn og skiskyting, s\u013a skiene skal ikke legges p\u013a hylla:) I tillegg har familien en del dyr, blant annet 2 kaniner og siden jeg elsker dyr er dette s\u013a og si perfekt:D\u00a0\n\nAvreisedato er 20.august og jeg har ganske s\u013a blandede f\u0159lelser. Jeg gleder meg til \u013aret jeg n\u013a har dr\u0159mt om i flere \u013ar endelig er i gang, men samtidig blir det rart \u013a sitte p\u013a flyet uten bruttern ved siden av og mamma og pappa som sp\u0159r om ting inneholder n\u0159tter. N\u013a er det *jeg*\u00a0som m\u013a sp\u0159rre om ting inneholder mandler, *jeg*\u00a0som m\u013a snakke med passkontroll\u0159rene i USA og *jeg*\u00a0som skal sm\u0159re og glide skiene. Uansett s\u013a kommer dette til \u013a bli et \u013ar jeg ikke kommer til \u013a glemme\\! Jeg f\u013ar vel bare avslutte dette f\u0159rste innlegget med en setning som sikkert er sykt klisje, men kjernefamilien f\u013ar bare leve med at den er det.\u00a0\n\n\"Exchange is not a year in a life, but a life in a year\"\u00a0\n\n  \n  \nBare 9 dager til avreise og til jeg sitter p\u013a flyet til New York. Hjelp.\n\n  - 11.08.2014\n  - \n  - kl.21:46\n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5d984d2-0a2c-4ed4-a860-43767ecbb68b"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/skifting-av-singel-p%C3%A5-tak-i-bod/227194", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:01:01Z", "text": "#   Anbud  Skifting av singel p\u00e5 tak i bod   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 28. November 2012\n\nHar pr dags dato 2 boder som det er lagt pappsingel p\u00e5, men problemet er n\u00e5 at det lekker inn vann. Begge bodene er p\u00e5 9 kvm. og jeg lurte p\u00e5 hva prisen ble for \u00e5 reparere dette. Ev hva som m\u00e5 gj\u00f8res i forkant av arbeidet.\n\nIngen fare, vi sender deg et nytt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29a7c040-544d-449d-a31e-0a04398be5c6"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kardialkeramikk-kulturen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:55Z", "text": "# Kardialkeramikk-kulturen\n\nTiln\u00e6rmet spredning av kardialkeramikk-kulturen.\n\n**Kardialkeramikk-kulturen** eller **cardium-keramikk-kulturen** (engelsk *Cardium Pottery*, *Printed-Cardium Pottery* eller *Cardial Ware*) viser til en neolittisk dekorativ stil ved fremstilling av steint\u00f8y og keramikk. Navnet kommer fra \u00e5 dekorere keramikken ved \u00e5 prege eller trykke den med hjerteskjell (latinsk navn *Cardium edulis*), en saltvannsmusling. Etterhvert som kulturen utviklet seg tenderte den til \u00e5 praktisere andre metoder for \u00e5 dekorere keramikken, men beholdt sine generelle, kulturelle trekk og sin m\u00e5te \u00e5 produsere keramikk p\u00e5; ikke kunstferdig, preget, og aldri malt.\n\nDenne keramikkstilen har gitt sitt navn til hovedkulturen i middelhavslandenes neolittiske tid: kardialkeramikk-kulturen som etterhvert bredte seg fra de vestlige regionene i Balkan og fra kysten i Levanten, som omr\u00e5det Byblos, til de \u00f8stlige kystene av Spania, og p\u00e5virket selv s\u00e5 langt unna som til atlanterhavskysten.\n\n## Innhold\n\nDet er vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re og bestemme hva som er den ytterste opprinnelsen til kardialkeramikk-kulturen ettersom mulige forgjengere har blitt funnet i det neolittiske folket i Thessalia i dagens Hellas (fra tiden *f\u00f8r* Sesklo) og i Byblos i dagens Libanon. De f\u00f8rste medlemmene av denne betydningsfulle kulturen ble lokalisert i langs \u00f8stkysten av Adriaterhavet i de f\u00f8rste \u00e5rhundrene av 6000-tallet f.Kr., boende i grotter og framstilte keramikk. Dette er karakteristisk for *subneolittiske folk*^(\\[1\\]): jegere og samlere som kom i kontakt med jordbrukskulturer, men \u00f8nsket ikke \u00e5 oppgi sitt tradisjonelle levevis. Se dybdeartikkel, *Den fruktbare halvm\u00e5ne*.\n\nKun senere ville disse adriatiske folkene tilpasse seg det neolittiske leveviset helt og holdent ved \u00e5 bygge landsbyer, s\u00e5 og h\u00f8ste korn, og gjete geiter, sauer og kyr. Det var i denne andre fase at kardialkeramikk-kulturen kan identifiseres.\n\nBlant de mest karakteristiske trekkene ved kulturen var deres store navigasjonsevner, demonstrert av funn av levninger fra fiskesorter som kan kun bli fisket p\u00e5 \u00e5pnet hav. Deres sj\u00f8fartskunnskaper var \u00f8yensynlig n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne kolonisere store deler av kysten langs Middelhavet.\n\nDen f\u00f8rste vesentlige forflytningen skjedde mot s\u00f8rlige Italia, bosatte seg f\u00f8rst i Puglia og senere i andre omr\u00e5der s\u00f8r p\u00e5 Den italienske halv\u00f8ya, bosatte seg hovedsakelig i grotter. Gradvis spredde de seg mot Latium, Toscana, Korsika og Liguria og enkelte tilfeller s\u00e5 langt unna som til kysten av Provence.\n\nAllerede p\u00e5 5000-tallet f.Kr. hadde kulturen spredt seg til s\u00f8rlige Frankrike og \u00f8stlige Spania. Med noen unntak har arkeologiske spor vist at dette var hovedsakelig en prosess av akkulturasjon^(\\[2\\]), tilpasning mellom kulturene til de innf\u00f8dte folkene i disse omr\u00e5dene enn en massiv innvandring. Bortenfor kystomr\u00e5dene ekspanderte kulturen nordover langs Rh\u00f4nedalen og vestover ved \u00e5 f\u00f8lge elven Ebro. Enda lengre vest synes det som om kulturens p\u00e5virkning var begrenset, skj\u00f8nt den spilte uten tvil en rolle i en meget langsom utvikling av de f\u00f8rste neolittiske kulturene i omr\u00e5dene langs Atlanterhavet. Steinganggraver (engelsk *long barrow*) og andre megalittmonumenter i nordvestlige Europa har hyppig arkeologiske levninger av keramikk og andre kulturgjenstander fra denne p\u00e5virkningen.\n\nP\u00e5 denne tiden var nordlige Italia ogs\u00e5 bosatt av folk fra denne kulturen som kom direkte fra Balkan, men over land.\n\nEtterhvert som denne ekspansjonen ebbet ut begynte middelhavskulturene utvikle seg lokalt. I vest er de vanligvis beskrevet som *epi-kardialkeramikk-kultur* mens den i nordlige Italia utviklet seg til en kultur kalt for Bocca Quadratta. Langs Adriaterhavet p\u00e5 Balkan er det tre beslektede kulturer, Hvar, Lisicici og Butmir, skilt av omr\u00e5de.\n\n## Befolkningsstatistikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet er sannsynlig at de folkeslag som kom ut av denne ekspansjonen og koloniseringsprosessen ble assimilert og gikk opp i de stedegne folkene ble opprinnelsen til en del historiske folkeslag eller kulturer som iberere og ligurere, og kanskje ogs\u00e5 etruskere.\n\nGenetisk tilknytning til middelhavsregionens mannlige Y-gen, arveanlegget, i haplotype E3b, som er langt mer vanlig i middelhavsregionen etter den neolittiske tiden, er funnet i en liten prosent i de omr\u00e5der som ble n\u00e5dd av denne sj\u00f8farende kulturen. Blant baskere og naboer til baskerne i regionen Pasiega i Cantabria (Spania) ved atlanterhavskysten er det henholdsvis betydelige 10 prosent og 40 prosent andel av deres befolkning som har dette arvem\u00f8nsteret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b78ff780-4ba9-4aa3-a8eb-4d3c355efb5a"}
+{"url": "http://brattebakka.blogspot.com/2013/05/tusen-takk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:28Z", "text": "\n\n## tirsdag 28. mai 2013\n\n### Tusen takk\n\n\n\n  \nI desse nedgangstider for blogging og bloggkommentering har eg nokre fantastisk kjekke lesarar som held ut med meg om eg enn ikkje har noko veti \u00e5 komma med, ei heller rekk rundt og f\u00e5r kommentert tilbake.\u00a0\n\nAlt dette vil verte betre ein dag...:D\u00a0\n\nMen i mellomtida vil eg berre takka so veldig mykje til dykk trufaste lesarar og kommentatorar.\u00a0\n\n**De e so greie\\!\\!\\!\\!**\n\n Lagt inn av Bratte Bakka   kl. 10:21        \n\n#### 10 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Bl\u00e5b\u00e6rtua28. mai 2013 kl. 11:40\n    \n    Hihi du eg synest det alltid er like kjekkt \u00e5 titte innom bloggen din med fine bilder og s\u00e5 skriver du s\u00e5 bra og synest alle innlegga er fine eg og da meine eg;))  \n    Nyt dagen\u2764  \n      \n    God klem fra Lillian\n    \n2.  \n    \n    Fru Tunheim28. mai 2013 kl. 13:11\n    \n    Du har s\u00e5 vakre bilder, gode filosoferinger og herlig dialekt som du bruker skriftlig...\n    \n3.  \n    \n    Reidunn28. mai 2013 kl. 13:16\n    \n    Du har alltid s\u00e5 flotte innlegg\\!:) Flotte bilder og fin tekst:)  \n    Blogging skal ikke v\u00e6re noe press fra andre. Ta en pause n\u00e5r du f\u00f8ler for det. Man skal ha b\u00e5de tid og overskudd til \u00e5 komme innom og kommentere hos andre\\!\\!:)  \n    Nydelig bilde av de flotte hvitveisene\\!\\!:)  \n    God klem fra Reidunn\n    \n4.  \n    \n    Petrine \\~ Nederst i havna28. mai 2013 kl. 14:02\n    \n    Alltid koselig \u00e5 komme innom bloggen din.  \n    Fine bilder og artig lesning :)  \n    Forskjellig fra min blogg, men man trenger vel ikke bare f\u00f8lger andre som er mest mulig lik en selv, gj\u00f8r man vel? :)  \n      \n    Er ikke s\u00e5 flink p\u00e5 \u00e5 legge igjen kommentarer selv for tiden, men i dag gj\u00f8r jeg ihvertfall et fors\u00f8k... :)  \n    Nydelige hvitveiser forresten \u2665\n    \n5.  \n    \n    H\u00f8ytrykk28. mai 2013 kl. 14:53\n    \n    Det er alltid p\u00e5fyll for sjelen \u00e5 titte innom hos deg. Vakre bilder og god tekst\\!\n    \n6.  \n    \n    Har en dr\u00f8m...28. mai 2013 kl. 19:35\n    \n    Alltid herlig og titte innom her:)  \n    Nydelige bilder \u2665\n    \n7.  \n    \n    Bente28. mai 2013 kl. 21:01\n    \n    M\u00e5 jo innom deg og se p\u00e5 de flotte bildene dine\\!  \n    Koser meg alltid hos deg, ha en flott uke videre:)\n    \n8.  \n    \n    Ingeborg28. mai 2013 kl. 22:16\n    \n    Ja, slik er det i bloggverden, noen trofaste sjeler f\u00f8lger med uansett, er det ikke deilig? Har hatt en litt laber periode selv, og opplever noe av det samme som deg:) Og bloggen din m\u00e5 jeg innom hver gang det er noe nytt:)\n    \n9.  \n    \n    Marianne29. mai 2013 kl. 23:09\n    \n    Hei\\! Ramlet innom bloggen din og her var det mye fint:-) Veldig flotte bilder blant annet:-) Legger meg til som f\u00f8lger hos deg. Hilsen fra Marianne\n    \n10. \n    \n    Monica - Barkeblikk30. mai 2013 kl. 13:45\n    \n    For et nydelig bilde\\! :-)\n    \nSo kjekt at du legg att eit ord. Eg legg meg da te hjarta.  \n  \n  \n    \n    \n     Lunsj i lekre sk\u00e5ler :) \n\n  - Et Nytt Kapittel\n    \n  - Molly\n     S\u00e5nn sm\u00e5tt om senn... \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d2daa3b-c737-4c5d-bd76-9fb8df510e66"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/psykologi/bruddstykke-av-en-hysterianalyse-sigmund-freud-9788202250096", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:55Z", "text": "| --------------- | --------------------------------- |\n| Forfatter:      | Sigmund Freud                     |\n| Innbinding:     | Heftet                            |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2007                              |\n| Antall sider:   | 163                               |\n| Forlag:         | Cappelen Damm                     |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                            |\n| Originaltittel: | Bruchst\u00fcck einer Hysterie-Analyse |\n| Oversatt av:    | Tj\u00f8nneland, Eivind                |\n| Serie:          | Cappelens upopul\u00e6re skrifter      |\n| Serienummer:    | 55                                |\n| ISBN/EAN:       | 9788202250096                     |\n| Kategori:       | Psykologi                         |\n| Fag:            | Filosofi                          |\n| Niv\u00e5:           | Akademisk                         |\n\n \n##### Omtale Bruddstykke av en hysterianalyse\n\n \n\nHistorien om Dora (Ida Bauer) er en av verdens mest ber\u00f8mte pasienthistorier. Dora er \u00abden hysteriske kvinnen\u00bb, en typisk skikkelse fra slutten av det 19. \u00e5rhundret, den gang hysteri var den mest utbredte kvinnesykdommen i v\u00e5r del av verden. Sigmund Freud utviklet psykoanalysen blant annet som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 denne lidelsen, og Bruddstykke av en hysterianalyse (1905), historien om Dora, er hans eneste lengre fremstilling av hysteri sett fra et psykoanalytisk perspektiv.  \n  \nI dag har hysteri forsvunnet som klinisk begrep, men er delvis erstattet av diagnoser som utbrenthet, anoreksi eller \"borderline\"- problematikk. Hysteri finnes imidlertid fortsatt som et kollektivt fenomen: Massehysteriet lever i beste velg\u00e5ende. I etterordet sier oversetteren, id\u00e9historikeren Eivind Tj\u00f8nneland, at \u00aboffentligheten oppf\u00f8rer seg mer og mer som en hysterisk pasient\u00bb. Han gir her ogs\u00e5 et riss av hysteriens historie, viser noe av bakgrunnen for og ettertidens faglige debatt om Freuds analyse av Dora og p\u00e5peker hvordan hysteri i dag er et tverrfaglig fenomen som interesserer blant annet medievitere, litteratur- og id\u00e9historikere, psykoanalytikere og psykiatere. Hysteri har dessuten v\u00e6rt et viktig element i kunsten i det 20. \u00e5rhundre og inspirerer fortsatt b\u00e5de romanforfattere og filmskapere.\n\nFreuds pasienthistorie foreligger n\u00e5 for f\u00f8rste gang i norsk oversettelse.  \n  \nNr. 55 i Cappelens upopul\u00e6re skrifter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d32d76f-324a-443d-9272-4168464f0026"}
+{"url": "http://www.oikos.no/arkiv/lokal-og-regionlag/ren-mat/aktuelt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00495-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:04Z", "text": "### Nye Ren Mat ble lansert 13. februar\\!\n\nPapirutgaven av nye Ren Mat ble lansert lansert 13. februar 2012. Nye nettsider er p\u00e5 plass i slutten av februar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b9396fc-bca7-4acc-bfca-91bc82e23b8f"}
+{"url": "https://www.sitrende.net/i/fotografi/mars/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:41Z", "text": "\n\n# Mars\n\n\n\nP\u00e5skeferie, Hidra. Vinterlandskapet som blir mykere dag for dag.\n\nStillheten om morgenen. Kun forsiktige vindpust mot treveggene og dagen som ligger og venter i vinduslyset.\n\nHaveutsikt, sn\u00f8klokker, Baldur som logrer mot hyttegulvet i trofaste dunk. Og Kveldssol som g\u00e5r ned i havet.\n\n\n\n  \n  \n  \n1.   **tine katrine** sier:\n    \n    23\\. mars, 2016, kl. 17:23\n    \n    S\u00e5 fine bilder :) God p\u00e5ske\n    \n2.   **Renate** sier:\n    \n    26\\. mars, 2016, kl. 12:48\n    \n    \u00c5h, stemningen i bildene. Kjempefint\\! Fortsatt god p\u00e5ske\\! :)\n    \n3.   **June \u00c5sheim** sier:\n    \n    28\\. mars, 2016, kl. 11:02\n    \n    For noen herlige bilder\\!\n    \n    1.   **sitrende** sier:\n        \n        14\\. juli, 2016, kl. 14:02\n        \n        Tusen takk for snille ord\\!\n        \n Hei og velkommen\\! Mitt navn er Tiril, jeg er en fotograf og skribent.  \n  \nSitrende er litt som en godterpose av gode minner og ting som inspirer meg; her dokumentere jeg det jeg helst vil huske. Jeg skriver om min lille familie, om morgenlys og moseskoger, om loppemarkeder, fotograferinger, eventyr og hundesnuter. Og litt om de \u00f8yeblikkene som varsomt tar pusten fra meg.   Hello\\! My name is Tiril, I'm a freelance photographer and writer, running my own photography business.  \n  \nHere I write a bit about my little family, morning light and velvet forests, flee markeds, fairy tales and dog paws, and all things beautiful, fragile and wonderful. Also: those moments that gently take my breath away. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cb24c52-f049-42ee-8f87-13a53016e4ba"}
+{"url": "http://elisabethsborg.blogspot.com/2013/07/rundt-speil-fant-sin-plass.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:56Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 20. juli 2013\n\n### Rundt speil fant sin plass\n\n\n\n  \n*God kveld alle sammen:-)*\n\n*N\u00e5r jeg kj\u00f8pte speilet var det egentlig uten m\u00e5l og mening,*\n\n*\u00a0men det har funnet sin plass i spisestuen.*\n\n*Litt moderering m\u00e5tte til for \u00e5 slippe \u00e5 lage nytt hull i veggen.*\n\n*Men med litt godvilje f\u00e5r man det til\\!*\n\n  \n*Her har roen senket seg etter en helt vill vannkrig med b\u00e5de stor og liten.*\n\n*Og hvem var den r\u00e5este av dem alle....jo Husbonden.*\n\n  \n*\u00d8nsker alle en knall fin sommerkveld*\n\n  \n\n*Klem fra meg, Elisabeth*\n\nElisabeths Borg             \n\n#### 2 kommentarer:\n1.  \n    \n    Tre Engler20. juli 2013 kl. 22:21\n    \n    Koselig det speil var der:)  \n    Ha en herlig S\u00f8ndag i morgen  \n    Klem Merete\n    \n2.  \n    \n    Victoria21. juli 2013 kl. 01:11\n    \n    What a darling little mirror\\! It looks perfect on your wall:)\n    \n\n\n  - Elisabeths Borg\n    \n    \n  - \n    \n    De vakreste.....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca22b4df-8a08-4e24-902d-ca9c90bcd9f5"}
+{"url": "http://hvanaa.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:31Z", "text": "## Litt slakt......\n\nJeg hjalp ei venninde i g\u010br med \u010b servere p\u010b et julebord. Jeg har sosialangst og store problemer med stoffskiftet, noe som gj\u011dr at slike ting som regel sliter meg fullstendig ut i flere dager. Hun var helt i beita og klarte ikke \u010b f\u010b noen til \u010b hjelpe seg, s\u010b da, som en vennindetjeneste stilte jeg opp. Hadde aldri gjort det f\u011dr og gruet meg noe fryktelig p\u010b forh\u010bnd b\u010bde p\u010b grunn av folkene og p\u010b grunn av arbeidsoppgavene jeg aldri hadde pr\u011dvd f\u011dr, men jeg pr\u011dvde \u010b se p\u010b det som sosial trening rett og slett og p\u010b et vis s\u010b gikk det da. Vertskapet var supertakknemlige for hjelpen og virket forn\u011dyde med innsatsen. Jeg var ogs\u010b ganske forn\u011dyd med meg selv for at jeg klarte det der og da.\n\n\u00a0\nI dag derimot?\\! Ikke fullt s\u010b forn\u011dyd med meg selv eller kroppen min da i alle fall. Helt vrak... Supertr\u011dtt og kjennes som om jeg veier 1 tonn.... Jeg var forberedt p\u010b det, men jeg blir like skuffet hver gang.\n\nJeg har hatt hypotyreose siden jeg var 19 \u010br og forsto aldri de som mente at de var s\u010b fryktelig d\u010brlige p\u010b grunn av det. Jeg tenkte de overdrev... Jeg hadde da hypotyreose og jeg var da ikke s\u010b d\u010brlig?\\!\n\nHahaha\\! BS\\!\\! Etter ankomsten av v\u010br s\u011dnn nummer to skjedde det noe med meg. Vet ikke hvorfor eller helt n\u011dyaktig hva en gang, men stoffskiftet mitt som alltid har v\u0109rt greit regulert har plutselig blitt veldig vanskelig \u010b styre. Det kr\u0109sjet helt til bunns og vi har n\u010b brukt over et \u010br p\u010b \u010b fors\u011dke \u010b f\u010b det opp \u010b g\u010b igjen. Jeg gleder meg til legen min kaster inn h\u010bndklet og endelig innser at jeg antagelig m\u010b ha hjelp av en spesialist for \u010b komme i m\u010bl, men enn s\u010b lenge m\u010b jeg ha det s\u010bnn som dette.\n\nEn liten utskeielse p\u010b energifronten (lekte sisten i ca 5 minutter med eldstemann i forrige uke) og det er nok til at jeg er helt vrak i flere dager. Jeg er veldig glad for min fantastiske samboer\\! Han takler dette bedre enn jeg tror jeg ville gjort om det var andre veien rundt... Bedre enn jeg fortjener...\n\n\u00a0\nSambo er flinkere enn meg til \u010b huske at jeg har en veldig n\u011dyaktig balansert energikonto som jeg m\u010b tappe rolig og jevnt for \u010b ikke kollapse. Jeg sliter med \u010b huske det p\u010b de gode dagene n\u010br jeg f\u011dler meg mer \"normal\". Det er da det glipper for meg, men n\u010b skal jeg pr\u011dve \u010b huske p\u010b det fremover. Blir lenge til jeg \"skeier ut\" neste gang;)\n\n\u00a0\nPeace\\!\n\n\\#sliten \\#trening \\#sykdom\n\n## Puff puff s\u010b det sier fluff :D\n\nDe av dere som f\u011dlger med vil ha sett et innlegg om puffet ris her for en del uke siden. Jeg er nysgjerrig av natur og ville vite hvordan man lager puffet ris b\u010bde i industrien og om det var mulig \u010b gj\u011dre det hjemme. Innlegget finner dere HER :) Jeg fant en youtubevideo om hvordan de puffer ris i Wietnam, men det vil v\u0109re vanskelig \u010b gjenskape hjemme uten \u010b bygge om et eller annet tror jeg. Uansett s\u010b fikk jeg ikke noe svar p\u010b hvordan det gj\u011dres industrielt. Ikke f\u011dr i dag :D\n\nJeg fikk en mail fra en som jobber p\u010b Tau M\u011dlle:) Om du bruker puffet ris er sjansen stor for at det er de som har laget den (den samme puffede risen er i mange mange forskjellige emballasjer hos mange forskjellige kjeder... tygg p\u010b den du;) ) :D\n\n\u00a0\n  \n  \n  \nHan gjorde meg obs p\u010b at de har en video liggende ute p\u010b sin facebookside (som dere kan finne HER om hvordan risen blir puffet hos dem og jeg m\u010b bare si det: JA\\!\\! Det er s\u010b kult som det h\u011dres ut\\! Risen kommer floffende ut av en maskin, ikke med et bittelite s\u011dtt puff, men med et gigadr\u011dnn\\! Det kan hende jeg er enkel \u010b imponere, men jeg satt alts\u010b her med nesa nesten inntil skjermen og stirret med kulerunde \u011dyne p\u010b denne videoen. Maskinen gikk rundt og rundt og jeg ble nesten litt t\u011drr i \u011dynene av \u010b stirre for jeg var redd for \u010b g\u010b glipp av noe, haha :P Plutselig kommer alts\u010b dette gigadr\u011dnnet og den puffede risen flyr ut som konfetti :D Det er skikkelig kult\\! Jeg finner ingen m\u010bte \u010b bygge inn videoen p\u010b, men dere kan se den HER.\n\n\u00a0\nTau M\u011dlle har eksistert siden svimlende 1855:) De begynte \u010b puffe i 1966. Det vil si at om f\u010b \u010br har puffeproduktene fra Tau M\u011dlle 50 \u010brsjubileum :D 50 \u010br med sjokoladerisboller\\!\\!\u00a0 Jeg m\u010b sitere litt fra nettsiden deres for jeg koste meg veldig da jeg leste det og m\u010btte trekke p\u010b smileb\u010bndet:) Skikkelig grom bedrift :)\n\nDe skriver (og jeg siterer):\n\n**\"**N\u010b puffer vi n\u0109r sagt alt vi kommer over.** \" Tenk p\u010b det\\! Det er ikke bare ris som kan puffes. Jeg l\u010bnte dette bildet fra nettsiden deres hvor de viser hvordan andre typer korn ser ut etter puffing\\!  \n\n\n\u00a0\nJeg har en tendens til \u010b surre meg bort i historie n\u010br jeg leter etter informasjon og i min s\u011dken etter info om Tau M\u011dlle (ble jo selvsagt nysgjerrig n\u010br jeg fikk mail og s\u010b videoen...) fant jeg en annen fin nettside ogs\u010b, nemlig galleri.strandhistorie.no. De har masse bilder fra eldre tider, deriblant dette her :D Et bilde av m\u011dllere som jobbet ved Tau m\u011dlle rundt 1900 :)\n\n\u00a0\n\n\nN\u010br jeg sitter slik og ser igjennom bilder fra 1800 og tidlig 1900 tall \u011dnsker jeg mange ganger at jeg kunne hatt en tidsmaskin \\<3 Tenk s\u010b kult det hadde v\u0109rt om man kunne f\u010btt sett dagliglivet p\u010b den tiden in action:) Dere kan se flere av de flotte bildene HER :)\n\n\u00a0\nEt produkt jeg for\u011dvrig merket meg og som jeg m\u010b pr\u011dve \u010b f\u010b tak i var dette her:\n\n\n\n\u00a0\nJeg har ikke sett det noe sted, men om dette produktet finnes der ute skal jeg S\u010a ha det i hus. B\u010bde puffet OG \u011dkologisk\\! Det er jo det som startet questet mitt i utgangspunktet. Jakten p\u010b \u011dkologiske utgaver av ting:) Jeg vil s\u010b gjerne ha tak i \u011dkologisk puffet ris, men det har jeg ikke klart. Puffet havre kan v\u0109re en erstatning til ris dukker opp:) Folk m\u010b jo en gang bli lei av \u010b spise giftig mat og n\u010br de gj\u011dr det blir ettersp\u011drselen etter \u011dkologisk s\u010b stor at alle tenkelig utgaver vil komme p\u010b markedet. Gleder meg :D\n\n**Avslutningsvis m\u010b jeg si at jeg skulle \u011dnske min jobb ogs\u010b var \u010b stappe ting i en varmekanondings \u010b puffe det med et kjempesmell:) D\u011ddskult\\!**\n\n\u00a0\n\nI dag har jeg v\u0109rt p\u010b bes\u011dk hos Lena p\u010b Opstad g\u010brd og vi har laget hjemmelaget konfekt:)\u00a0\n\n\n\n\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## M\u010a dele denne med dere:)\n\n  - 10.12.2013 kl.23:15 i Familien\nSnublet over denne i dag p\u010b facebook og ettersom jeg faktisk kjenner igjen noen av kommentarene s\u010b ble det litt humring her og da deler jeg den:)\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nDen er sikkert ikke morsom for alle, men jeg syns den var spot on;)\n\n\u00a0\nDet er utrolig mange snodige oppfatninger der ute n\u010br det kommer til psykiske diagnoser som f.eks angst eller depresjon. Det finnes faktisk mennesker som med h\u010bnda p\u010b hjertet tror og mener at mennesker som lider av depresjon, angst eller andre psykiske sykdommer kan ta seg sammen og s\u010b vil det g\u010b bedre. Det sier litt om hvor lite de vet og hvor lite de gidder \u010b sette seg inn i ting. Om du kjenner noen som sliter psykisk og du er usikker p\u010b hvordan det fungerer og hvordan du skal takle det, s\u010b gj\u011dr et googles\u011dk, sp\u011dr i p\u010br\u011drendegrupper eller enda bedre: Si det som det er til den du kjenner som sliter. Si at du er usikker p\u010b hvordan du skal forholde deg til det, sp\u011dr hvordan det fungerer og hva vedkommende eventuelt har behov for fra deg, men IKKE sett deg selv over vedkommende \u010b si noe av det i tegneseriestripen over her, for det kan oppfattes som veldig nedlatende og vondt. Folk velger ikke \u010b v\u0109re syke uansett hvor i kroppen det sitter...\n\n\u00a0\nPeace out ;)\n## Video for you:)\n\nEtt innlegg fra kakebloggen:) Du l\u0109rer hvordan du legger p\u010b ett pent marsipanlokk:) Kan v\u0109re kjekt \u010b vite :)\n\n\n\n\u00a0\nDenne kaken vant meg f\u011drst en Kenwood K-mix og s\u010b vant den meg en komfyr til 45 000.- Er glad jeg tar litt av n\u010br jeg baker til ungene mine ;)\n\n\u00a0\n## Porto(\\!)\n\nS\u010b skulle jeg sende en pakke til Hellas. Siden pakken inneholdt noe litt verdifullt tenkte jeg meg helst en slags forsikring p\u010b forsendelsen. Dernest surfer jeg rundt p\u010b sidene til DHL og blar meg igjennom menyer her og alternativer der, m\u010bler pakken sirlig og taster inn, \"f\u010b tilbud\" sto det vel p\u010b knappen p\u010b DHL sin side etter \u010b ha skrevet inn vekt, m\u010bl, destinasjon etc. etc. S\u010b m\u010b jeg velge ekspress eller ikke, velger da den langsomme utgaven. Etter at en indikator har snurret ferdig kommer prisen, S\u011cTTENHUNDREOGTREDVE KRONER\\!\\!\\!\\!, hva faen tenker jeg og gj\u011dr alt p\u010b nytt, det er tross alt 4 kilo med pakke som kan leveres s\u010bnn n\u010br dere har tid typ, det er ikke hast, fortsatt 1730,- jaha.. s\u010b g\u010br vi til UPS, samme greia der, 4 KG, 10x30x40 CM med forsikring, ikke hast;TOTUSENSEKSUNDRE KRONER\\!\\!\\!\\! Jeesus tenker jeg da, er det mange som sender pakker med UPS eller?\n\nS\u010b dro jeg p\u010b posten. 330,- med \"forsikring\". Tar to uker.\u00a0 S\u010b skulle samboeren min sende en bok og ett lite kakestativ innenlands, pakka veide under en kilo, det koster 140,-, s\u010b det er helt klart og tydelig at det er mye jeg ikke forst\u010br n\u010br det kommer til kostnader med \u010b sende ting. For\u011dvrig har de jo Norgespakka, den kan du fylle med rent bly uten \u010b komme over den maksimale vekten du betaler for.\n\nHar du erfaring med \u010b sende pakker til utlandet?\nBl\u0109\u0109\u0109...\u00a0\n\n\u00a0\n\nJoda... s\u010b har jeg vel kanskje bestemt meg for \u010b pr\u011dve \u010b leve bare bittelitt sunnere. Jeg fikk jo svangerskapsdiabetes p\u010b tross av et faktisk veldig sunt kosthold akkurat da. Det betyr at jeg n\u010b er mer disponert for f\\*\\*\\*skapen enn om jeg ikke hadde f\u010btt det mens jeg gikk gravid. N\u010b m\u010b jeg med andre ord ta meg i nakkeskinnet. Kan ikke proppe i meg alt jeg vil og forvente \u010b slippe unna med det. Har dessuten lite energi for tiden og helsa + energiniv\u010bet er 2 veldig gode grunner til \u010b ta seg sammen litt. Jeg driter faktisk litt i hva vekta sier. Det viktigste er \u010b ha en sunn kropp (noe som ogs\u010b gjerne hjelper p\u010b hum\u011dret).\u00a0\n\n\u00a0\n\nI dag har jeg alts\u010b byttet ut melk og juice med vann. Ble riktignok kake siden vi hadde babyshower for Nomana.blogg.no\u00a0i dag, men p\u010b matsiden har jeg faktisk v\u0109rt flink:) Kveldsmaten besto av isbergsalat med oliven, fetaost, hvitl\u011dk og agurk. Litt lite interesse for \u010b lage mat, s\u010b da blir det enkelt gitt;)\n\nLurer p\u010b om jeg skal komme meg ut i hytta i morra og skru sammen pressbenken min. Kan brukes til kneb\u011dy ogs\u010b og det er litt gull:) Driver og f\u011dler at treningslysten er i ferd med \u010b komme snikende. N\u010br den gj\u011dr det skal jeg kaste meg p\u010b, for stort sett s\u010b blir det langvarig med mindre jeg blir syk akkurat i oppstartsfasen. Hadde jo ikke gjort noe \u010b kommet i litt bedre form for \u010b si det s\u010bnn:) Skulle gjerne ha tatt meg en runde med ketolysekuren, men ettersom jeg n\u010b n\u0109rmest ikke spiser kj\u011dtt lenger (annet enn n\u010br andre har laget maten og de har putta kj\u011dtt i den), s\u010b blir det vanskelig \u010b komme i ketose tror jeg.\u00a0\n\n\u00a0\nSkal fortsette \u010b holde p\u010b vann som drikke og kutte ned p\u010b karber ihvertfall. Pleier \u010b f\u011dle meg mye freshere og mer energisk p\u010b lite karber.\u00a0\n\n\u00a0\nTror jeg blir \u010b gyve l\u011ds p\u010b en litt sunnere livsstil n\u010b. Begynner \u010b f\u011dle meg klar:) Jeg digger vinteren, men kanskje den litt \u011dkte lysmengden faktisk hjelper p\u010btiltakslysten? Begynner \u010b bli klar for v\u010br og sommer:)\n\n\u00a0\nKlar for v\u010br du eller?\n\n\u00a0\nMette\n\n\u00a0\nI dag har jeg vasket 4 maskiner med kl\u0109r (eller er det 5?), jeg har hengt opp disse og lagt sammen alt som hang der fra f\u011dr. Har pakket vekk vintert\u011dy og frem v\u010brt\u011dy (og ned en haug med babyt\u011dy til gravid venninne).\n\nRyddet en hel del og st\u011dvsugd. Laget babymat og stappet p\u010b glass s\u010b de er hermetiserte og klare for bruk. Har v\u0109rt p\u010b \u0109rendrunden fra helvete med en veldig veldig misforn\u011dyd liten gutt i baksetet. Etter mangfoldige fors\u011dk p\u010b \u010b roe med mat, amming, leker, smokk, kos.... ja... you name it, s\u010b m\u010btte vi bare kj\u011dre med stakkars lille gutten illskrikende i baksetet. Det var ikke kult, men er lettere \u010b hjelpe han hjemme enn i bilen.\n\nVi var p\u010b helsestasjonen i dag med han og han har lagt p\u010b seg bittelitt, men lengden er den samme. Han er kort og tynn, men litt p\u010b bedringens veg med vekten. Ny sjekk om 3 uker. Storebror var tvert om. Sikkert derfor vi bekymrer oss litt. Minsten er snart under hele kurvesystemet til helses\u011dster. Om han fortsetter nedover vil de teste han for c\u011dliaki og alt mulig rart. H\u010bper han har gjort ett byks i vekst neste gang vi skal inn til sjekk. Han var 63.5 cm lang i dag og veide 6635. Er ganske liten til \u010b v\u0109re 6 mnd, men selvf\u011dlgelig verdens herligste for det:)\n\n\u00a0\n  \n  \n  \nEllers er avedderkoppifiseringen av huset i full sving. Har g\u010btt over hver minste lille sprekk med fugepistol og neste trinn blir n\u010b \u010b gasse kjelleren til dundass.\u00a0\n\n\u00a0\nV\u010brrengj\u011dringen er alts\u010b rett og slett snart i boks:) Yaaaay:) P\u010a tide \u010b plante ett eller annet snart\\! Kanskje gr\u011dnnk\u010bl, tomater og sukkererter?\\! Hmmm... Dette m\u010b planlegges ihvertfall i 30sekunder f\u011dr jeg putter fr\u011dene i handlekurven n\u010br pengene rangler inn:)\u00a0\n\n\u00a0\nBegynner du \u010b bli v\u010brklar?\n\n\u00a0\n## Tidlig kr\u011dkes:)\n\nM\u010b bare dele dette innlegget fra den andre bloggen min:) S\u011dnnen min har begynt \u010b f\u010b en interesse for baking og kakedekor, hehe:) Jeg syns det er litt nusselig jeg da:) Her om dagen fikk han hjelpe til \u010b lage dekor til 2\u010brskaken sin. Desverre endte hele bursdagsfeiringen opp med \u010b bli satt p\u010b pause siden bursdagsbarnet og mange av gjestene var syke p\u010b dav\u0109rende tidspunkt. Kaka st\u010br uferdig i fryseren og vi vet ikke helt n\u010br det blir. Uansett s\u010b var han med og lagde pynt. Han var superkonsentrert og satt ved bordet kjempelenge. Da vi skulle gi oss ble han skikkelig snurt, hehe:) Lille grommingen:)\n\n\u00a0\nF\u011drst var han med og lagde en liten utgave av ene hunden v\u010br:)  \n  \n  \n  \n\n\n\u00a0\nS\u010b avsluttet han med \u010b lage masse hull i en sukkerpastabit\\! Kunstverket sitt rett og slett:) Skulle \u011dnske jeg hadde tatt bilder:)\n\n\u00a0\nVar ganske s\u010b kult:)\n\n  - 31.03.2013 kl.00:04 i Familien\n## DUGNAAAAAAD\\!\\!\\! Hahah\\! I wish\\!\\!\n\n  - 27.03.2013 kl.01:05 i Familien\nHaff\\! Det gjenst\u010br endel f\u011dr huset v\u010brt er helt ferdig oppusset. N\u010br det er det skal vi refinansiere ett drittl\u010bn vi har og det blir s\u010b digg, men f\u011drst m\u010b vi jo bli ferdige her og det er visst ikke bare enkelt har jeg sett. Man har mye \u010b henge fingrene i med 2 sm\u010btasser p\u010b 5 mnd og 2 \u010br, og de vil jo gjerne hjelpe til/v\u0109re med p\u010b alt s\u010b da blir det vanskelig \u010b dra frem sparkel, maling, tapetkniver o.s.v... Syns jeg ser det...\n\n\n\nDa jeg var liten var det masse dugnader rundt omkring hvor alle samlet seg for \u010b fikse lekeparken, skolg\u010brden, barnehagen og liknende. Akkurat n\u010b skulle jeg \u011dnske det gikk an her og. Bare sende ut ett brev med invitasjon til dugnad og s\u010b skulle det dukke opp masse folk og hjelpe til \u010b gj\u011dre ferdig og VIPS: DONE:)\u00a0Gawd, det hadde v\u0109rt deilig\\!\n\n  \n\n\u00a0\nHva er det vi gj\u011dr feil i samfunnet v\u010brt n\u010br unge mennesker vokser opp og f\u011dler de m\u010b forandre p\u010b utseendet sitt for \u010b v\u0109re bra nok? Syns det er kjempetrist. Dette er ikke ment som noen kritikk av de som opererer seg. \u00a0Snarere kritikk av hvordan vi driver skoler og mangel p\u010b holdningsarbeid i samfunnet under oppvekst. Leste at ei svensk jente p\u010b 13 \u010br tok livet av seg pga mobbing for 2 uker siden. 13 \u010br, folkens\\!\\! Det er ingenting det. Tenk p\u010b alt hun aldri f\u010br se, aldri f\u010br gj\u011dre. Folk hun aldri f\u010br m\u011dtt og som aldri f\u010br m\u011dtt og elsket henne for DEN HUN ER. Hvorfor har det blitt s\u010bnn at vi ikke er bra nok som vi er?? \u00a0\u00a0\n\n\n\n**Rachel Ehmke**. En annen 13 \u010br gammel jente som ogs\u010b tok livet sitt etter mobbing.\u00a0\n\nDet er skremmende hvilket press som ligger p\u010b unge mennesker n\u010b. Skremmende med hatet folk kaster rundt seg som spyd. Hatet som virker rettet mer mot jenter/kvinner enn mot gutter og menn... Det er ikke lett \u010b v\u0109re en ung kvinne i dag. Stikk hodet litt frem, og det st\u010br hopevis med \u00a0folk klare til \u010b \"ta deg\".... Om man er jente har det vokst frem en stille aksept for at det er greit \u010b slenge kommentarer til en som hore, ludder, vrengf\\*\\*\\*e o.s.v.... Det er tydeligvis greit \u010b si \"h\u010bper du blir voldtatt\", \"f\\*\\*\\* s\u010b stygg du er\" og \"skulle \u011dnske du bare kunne d\u011d s\u010b jeg slipper \u010b se ansiktet ditt\". Har lest mye stygt i kommentarfelt rundt omkring i det siste.\n\nMitt sp\u011drsm\u010bl er: Hvor ble det av folkeskikken?? Hvor ble det av aksepten for at vi alle er forskjellige og vi er alle nydelige p\u010b en eller annen m\u010bte? Hva skjedde med \"Har du bare stygge ting \u010b si, s\u010b hold munn isteden\". Mamma l\u0109rte meg det da jeg var liten. Det var almenn folkeskikk f\u011dr. Om du kun hadde usaklig dritt \u010b komme med, s\u010b kunne du heller holde det for deg selv. Hvor ble det av?? Hvorfor er det plutselig greit \u010b g\u010b helhjertet inn for \u010b trykke folk ned slik vi kan se overalt p\u010b nettet for tiden. T\u011dr knapt \u010b tenke p\u010b \u010bssen det er \u010b g\u010b p\u010b skole n\u010b. M\u010b v\u0109re skikkelig vanskelig for mange.\u00a0\n\n  \n  \nHvorfor jeg skriver dette?? Barn tar livet av seg pga mobbing... Unge jenter opps\u011dker plastikkirurger s\u010b fort de blir myndige fordi de ikke f\u011dler seg bra nok... pene nok....\n\nJeg lurer p\u010b om de som slenger anonym dritt p\u010b nettet eller mobber noen i hverdagen har tenkt over at DE kan v\u0109re \u010brsaken (eller en stor del av den i alle fall) til denne usikkerheten. Jeg lurer p\u010b om de virkelig, dersom de tar seg tid til \u010b tenke over det, f\u011dler seg stolte av den personen de er blitt til gjennom \u010b tr\u010bkke p\u010b andre... Er man mye negativ, s\u010b vil det jo p\u010bvirke en selv slik at man ikke har det s\u010b bra som man kan ha det om man pr\u011dver \u010b v\u0109re positiv (Litt Ms. Obvious her, men jeg m\u010b bare).\u00a0\n\n**Om du sitter p\u010b kveldene, kjeder deg og tenker du skal ha det litt moro med \u010b slenge anonymdritt rundt deg, s\u010b g\u010b heller vekk fra pc'en. Se p\u010b tv, g\u010b deg en tur eller ta deg en dusj.... Hva som helst annet enn \u010b slenge dritt. Du er en bedre person enn det. Foreldrene dine oppdro deg for at du skulle vite bedre, og om de ikke gjorde det s\u010b er det faktisk ingen unnskyldning det heller. Du vet selv at det du gj\u011dr ville f\u011dles j\u0109vlig om noen gjorde det mot deg, s\u010b bruk anledningen til \u010b reise deg over det. Bruk kvelden til \u010b \u011dve deg p\u010b \u010b bli den beste utgaven av deg selv som du kan bli. Uten drittslenging og d\u010brlig oppf\u011drsel. Om vi alle \u011dver p\u010b det, bare littegrann s\u010bnn innimellom, s\u010b kan det hende at unger fremover kan f\u010b vokse opp og faktisk f\u011dle seg bra nok som de er...**\n\n## En muslim forteller.....\n\n##### Her en fortelling av en muslimsk kvinne som jeg ber alle lese og dele videre med alle de kjenner.  \n  \nAv Lily Bandehy  \n  \nNoen kan v\u0109re enige med kulturministeren og mene at pinnekj\u011dtt representerer norske verdier. Andre er enige med Hege Storhaug som skriver \u011eNorsk kultur er en vestlig kultur i samsvar med opplysningstidens frihetsidealer.\u011f  \n  \nJeg som en iransk, og muslimsk kvinne i likhet med kulturministeren, liker pinnekj\u011dtt i julen, men dette er ikke grunnen til min flukt til Norge.  \n  \nHva flyktet jeg fra?  \n  \nPersia fikk sin f\u011drste grunnlov i 1907, og kvinner fikk stemmerett tre \u010br f\u011dr norske kvinner. Folkeskole ble obligatorisk for alle barn. S\u010b kom Reza Sjah til makten. Det f\u011drste han gjorde for \u010b f\u010b kvinner inn i skoler og ut i arbeid var \u010b ta dem ut av sl\u011dret. I l\u011dpet av veldig kort tid var iranske kvinner aktive i alle deler av samfunnslivet.  \n  \nUnder andre verdenskrig gikk Reza Sjah i eksil, og hans s\u011dnn p\u010b 18 \u010br ble konge. Han fortsatte sin fars arbeid for \u010b vestliggj\u011dre Persia, men vi borgere kunne ikke stille sp\u011drsm\u010bl ved det monarkiske eneveldet.  \n  \nVi hadde nok av mat, endog kj\u011dnnslikestilling, men vi savnet demokrati.  \n  \nRevolusjon og sharia  \n  \nDette f\u011drte til revolusjonen i 1979. Khomeini kom tilbake til Iran og tok fra oss alt. Han satte domstolene ut av spill, og p\u010b den m\u010bten ble folket lammet og forsvarsl\u011dst. Han organiserte og bev\u0109pnet de religi\u011dse analfabetene fra landsbygda, \u011esvartskjortene\u011f, mot studentene og opplyste folk. Den iranske grunnloven ble byttet ut med sharialover.  \n  \nMed tvang og brutal makt fikk han kvinnene til \u010b bruke \u011ehijab.\u011f Formen p\u010b hijaben og fargen ble bestemt av ham og Vokterr\u010bdet, og hijaben ble uniformen for islamister verden over.  \n  \nP\u010b en natt mistet jeg og alle persiske kvinner alle v\u010bre rettigheter, til og med retten til v\u010bre egne barn. Kvinnene ble redusert til mannens \u010bker. Bigami ble lovlig. Sharialover fra 1400 \u010br siden ble gjenopplivet.  \n  \nMin verdi ble redusert til 60 kameler, halvparten av hva en mann er verdt.  \n  \nJeg r\u011dmte. Jeg flyktet fra landet hvor Allah st\u011dtter steining av kvinner, brenning av homofille, drap p\u010b konvertitter, slaveri og tilsl\u011dring av kvinner og jenter, der jenter ble seksuelle objekter fra 7-\u010brs alderen og m\u010btte bruke hijab.  \n  \nJeg ville selv velge min egen p\u010bkledning, kj\u0109resten min, b\u011dkene mine, musikken, jobben og seksualiteten min. Jeg ville heller v\u0109re en \u011eu\u0109rbar\u011f kvinne i Vesten enn \u010b v\u0109re \u011e\u0109rbar\u011f kvinne i et land med sharia som grunnlov.  \n  \nNorge da jeg kom?  \n  \nJeg kom til Norge i 1988 for \u010b leve i lyset. Jeg tenkte \u011eNorges kultur hadde utviklet seg i samsvar med opplysningstidens frihetsidealer\u011f og den vestlige tradisjonen som er basert p\u010b humanisme, Wergeland og Voltaire. Jeg leste norsk litteratur og aviser, jeg gikk p\u010b teater, h\u011drte p\u010b norsk musikk, studerte kulturen. Dr\u011dmmen min hadde blitt oppfylt\\!  \n  \nEt land uten hijab, uten skjeggete menn og med full frihet til \u010b v\u0109re seg selv, kvinne som mann. Norsk politi, staten og grunnloven beskyttet min likestilling og ytringsfrihet uansett hvor jeg kom fra og hvor jeg bodde i det nye landet. Jeg kunne tegne Profeten som jeg ville med bombe i turbanen eller et barn i sitt harem. Jeg kunne skrive og kritisere han og religionen om jeg \u011dnsket det. Kritikk var min rett.  \n  \nJeg hadde valgt Norge som nytt hjem for mine barn p\u010b grunn av den norske kulturen. Det var ikke snakk om \u011evi\u011f og \u011ede\u011f, hvem skulle integrere hvem og hvordan. Jeg hadde valgt \u010b bo her, derfor m\u010btte jeg l\u0109re spr\u010bket, finne arbeid, og erstatte mine koder med de nye kodene.  \n  \nJeg hadde blitt en del av den norske nasjonen og ville v\u0109re lojal mot den norske grunnloven.  \n  \nNorge i dag?  \n  \nFra mitt sekul\u0109re, muslimske st\u010bsted forst\u010br jeg at med den p\u010bg\u010bende muslimske folkevandringen, vil endringer av Europa bli uunng\u010belige. Jeg trodde at muslimene kunne berike Europa slik grekere og j\u011dder har beriket Europa i tenkning og vitenskap.  \n  \nDet frihetlige Europa som sekulariserte kristendommen h\u010bpet jeg kunne gj\u011dre det samme med islam, og den eneste oppgaven for muslimene var \u010b integrere seg i den europeiske frihetskulturen. Men generelt ble det motsatt.  \n  \nAltfor mange muslimer krever at Europa integrerer seg p\u010b deres premisser. Men islamsk kultur er basert p\u010b hierarkier og underkastelse. Islamistene vil ikke integrere seg etter verdslige lover fordi mennesker ikke er ufeilbarlige. Sharia er bygget p\u010b Guds ord og Gud er ufeilbarlig. De aksepterer ikke at sitatene fra koranen og hadithene er basert p\u010b en annen tid da forakt for kvinner, slaver og ikke-troende var legitimt. De aksepterer ikke modernisering av islam.  \n  \nVellykket strategi  \n  \nIstedenfor at den store majoriteten muslimer integrerer seg, har de blitt aktive med religi\u011dse krav og maktkamper for \u010b tvinge politikerne til \u010b gi etter. Strategien har v\u0109rt vellykket.  \n  \nV\u010bre politikere har allerede \u011esolgt mye av den norske grunnkulturen.\u011f Jeg som er en muslimsk innvandrer legger merke til hvordan landet har endret sine tradisjonelle trekk med svekkelse av julefeiringer i skolen, all halalmat, atskillelse av jenter og gutter i skolefag, til og med de sm\u010b, s\u011dte, rosa grisetegningene har forsvunnet fra barneavdeling p\u010b sykehus. Grisen er \u011euren\u011f i islam. Punktum.  \n  \nTror St\u011dre og hans like at den utviklingen vi ser g\u010br over av seg selv? Hvor skal jeg flykte om nye 10-20 \u010br fordi demokratiet og likestillingen er begravd her?\n\n## Hva er problemet ditt???\n\nDet virker som om enkelte totalt mangler sosiale antenner. Hva faen f\u010br en person til \u010b g\u010b inn og lese innlegg av typen: Bestemor d\u011dde i g\u010br\\! Slutt mellom meg og kj\u0109rsten\\! Tror ikke jeg orker \u010b leve lenger\\! and so on, og s\u010b f\u011drst skrive \"Uff, s\u010b trist da\". Noe som faktisk viser at de har lest hva det dreier seg om. Og s\u010b avslutter de med \u010b skrive \"Kommentere tilbake:D\"... Jeg har sett meg s\u010b inderlig drittlei den typen kommentarer og da spesielt i innlegg av den mer alvorlige typen hvor man er N\u011cDT til \u010b forst\u010b at bloggeier ikke har det s\u010b helt greit\\!\n\n\u00a0\nTil dere som alltid slenger p\u010b den kommentaren uansett hva innleggene dere kommenterer handler om: Det er ingen paragraf i norsk lov MOT \u010a BRUKE HODET LITTEGRANN, s\u010b sett i gang og \u011dv deg, for det trengs visst\\!\n\n\u00a0\n\"- Guacamolen er et fint eksempel. N\u010br man trenger minst 90 prosent avokado for \u010b lage ekte guacamole, sier det seg selv at man blir lurt om man kj\u011dper et glass med guacamole som bare har 26 prosent avokado, sier han og viser til glasset med guacamole fra Old El Paso, som p\u010b sin etikett ikke forteller at over halvparten best\u010br av erter og vann pluss 22 andre tilsetningsstoffer.\u00a0\"\n\n\u00a0\n**Gr\u011dnne oliven blir svarte**  \nNilsson mener butikkene er fulle av skrekkeksempler, og viser fram et glass med svarte oliven fra Eldorado.  \n  \n\"- Her st\u010br det at glasset inneholder svarte oliven. Det er l\u011dgn. Her er det benyttet billige, gr\u011dnne oliven som er behandlet med lut og gass for at de skal bli svarte. De er lagt i en lake av tilsetningsstoffer. De smaker ikke engang oliven, de smaker salt fra laken av E-stoffer de ligger i, sier han.\"\n\n\u00a0\nDet avdekkes stadig mer fanteri n\u010br det gjelder produkter vi putter i munnen. Bryr du deg om hva du spiser?\u00a0\n\n\u00a0\nMette\n\n\nMattilsynet vil tillate mer gift i maten, og de g\u010br n\u010b inn for \u010b \u011dke grenseverdiene av spr\u011dytemidler i maten v\u010br.\u00a0Spiser du for eksempel selleri som ikke er \u011dkologisk, kan det hende du f\u010br med 67 kjemiske midler i samme jafs. N\u010b vil mattilsynet tillate enda flere.\n\n\u010arsaken til at norske myndigheter vil gj\u011dre som EU og tillate \u011dkt bruk av spr\u011dytemidler, er \u010b unng\u010b handelshindring med flere land, som USA, Brasil, Canada, S\u011dr-Afrika, Sentral-Amerika.\n\n  \n\n\n> *Det meste av forskningen p\u010b spr\u011dytemidler handler om hvordan mennesker og milj\u011d reagerer p\u010b ett enkelt spr\u011dytemiddel, og i mindre grad om hvordan \"cocktailen\" av flere spr\u011dytemidler virker over tid. Men det fins eksempler p\u010b forskning som sterkt indikerer at summen av spr\u011dytemidler kan v\u0109re mer skadelige enn n\u010br de vurderes hver for seg.\u00a0**- Risikoen er undervurdert, konstaterer Danmarks Tekniske Universitet etter flere unders\u011dkelser.**\u00a0*\nUtstrakt bruk av kjemikalier ikkje har vart i s\u0109rlig mange generasjoner. Likevel finner vi sykdomsfremkallende rester etter disse kjemikaliene ute i naturen, langt borte fra de stedene der de ble brukt. Vil vi fortsette som fors\u011dkskaniner?\n\n  \nMagasinet Ren Mat har gjort en omfattende sammenlikning av nye og gamle grenseverdier i EU-systemet. Den viser blant annet at verdiene \u011dker for minst 36 mye brukte virkestoffer. Her er et par eksempler:\n\n\u00a0\n\n  - Grensene for godkjent restmengde av det relativt nye soppmiddelet*ametoctradin\u00a0*\u011dker med inntil det 500-dobbelte. Dette spr\u011dytemiddelet brukes blant annet p\u010b druer, tomater, paprika og slangeagurk.\n  - Maksimal grenseverdi for flere insektmidler i gruppen\u00a0*neonikotinoider*\u011dker med inntil 300 ganger. Dette er en gruppe giftige spr\u011dytemidler som er godkjent i Norge som s\u010bkalt beisemiddel i gulrot. Her hjemme kan slike stoffer kun brukes i drivhus av frykt for at giften kan utrydde bier.\n\nDe siste \u010brene er milliarder av honningbier blitt borte p\u010b mystisk vis verden over. En av forskernes mistanker er n\u010b at neonikotinoidene kan v\u0109re \u010brsaken.\n\n  \n\n\n# Barnemishandling er ett tema som f\u010br alt for liten oppmerksomhet. Det er kvalmt at foreldre kan banke og til og med drepe sitt eget barn uten at vi h\u011drer noe om det i media. At foreldrene er de som er vernet, ikke barna. Jeg kopierer en artikkel fra klikk i sin fulle helhet. Barnemishandling er ikke noe vi skal tie om. Vi skal skrike ut om det slik at det kanskje slutter en gang\\!\n\n# Vold mot barn\n\n\n\nHege Fosser Pedersen\n\nPublisert 19.10.2012\n\n\u00a0\n### Annenhver m\u010bned d\u011dr et norsk barn som f\u011dlge av omsorgssvikt, mishandling eller drap. De ti siste \u010brene er n\u0109rmere 60 barn under 4 \u010br g\u010btt bort p\u010b denne m\u010bten.\n\nSolen er i ferd med \u010b g\u010b ned over Rikshospitalet i Oslo. Obduksjonssalen ligger blankskurt og steril. Av og til holder legene det g\u010bende til langt p\u010b natt der inne.\n\nNoen ganger har de en vond mistanke om at d\u011dden kan skyldes et fysisk overgrep.\n\nOmkring 40 ganger i \u010bret ligger det norske barn i denne eller tilsvarende saler. Ofte er det barnas foreldre som har frar\u011dvet dem livet.\n\n\u00a0\n\n#### D\u011dr f\u011dr f\u011drste bursdag\n\n**Hvert \u010br mister mellom seks og ti barn under 4 \u010br livet i Norge som f\u011dlge av drap, mishandling eller omsorgssvikt fra de n\u0109rmeste, som oftest foreldrene.**\n\nHvis man regner med alle barn opp til 18 \u010br, kan antallet dobles, men hos eldre barn utgj\u011dr ulykker en st\u011drre andel. Fire barn mellom 5 og 18 \u010br er offer for drap \u010brlig.\n\nAlvorlig fysisk mishandling rammer som regel de aller minste. Mange som d\u011dr har ikke rukket \u010b feire sin f\u011drste f\u011ddselsdag. Slik har det v\u0109rt p\u010b hele 2000-tallet, og i ti\u010brene f\u011dr.\n\n\u00a0\n  - Et norsk barn d\u011dr som f\u011dlge av mishandling, omsorgssvikt eller drap annenhver m\u010bned.\n  - Rundt 40 barn obduseres p\u010b grunn av mistenkelig d\u011ddsfall \u010brlig.\n  - En ny rapport ansl\u010br at det skjer ca. 100 utredninger av leger i \u010bret der det er mistanke om fysisk barnemishandling. Halvparten av barna er under 1 \u010br.\n  - 10?12 barn f\u010br livstruende skader som f\u011dlge av vold fra foreldrene hvert \u010br.\n  - Hodeskader, bruddskader og brann-/skoldeskader er vanligst.\n  - \u010arlig ansl\u010bs 10?15 norske barn \u010b bli skadet av kraftig filleristing.\n  - Barn ristes s\u010b kraftig at det oppst\u010br nakkeslengskader, akutte hjerneskader og bl\u011ddninger utenp\u010b hjernen og i \u011dynenes netthinner.\n\n*Kilder: Folkehelsa, Norsk helseinformatikk og Oslo universitetssykehus*\n\n\u00a0\n\n#### Barnemishandlingen synes \u010b ha \u011dkt\n\nDe oppsiktsvekkende tallene bekreftes av rettsmedisinere, politiet, forskere og Barneombudet.\n\nForekomsten av barnemishandling synes \u010b ha \u011dkt det siste ti\u010bret. Dette kan, if\u011dlge ekspertene, skyldes bedre melderutiner og \u011dkt bevissthet om problemet.\n\n**I 2004 ble det anmeldt 342 tilfeller av mulig vold mot barn under 12 \u010br. I 2009 var tallet steget til 957.**\n\nMishandling av barn har v\u0109rt forbudt ved lov i Norge siden 1987.\n\n#### Aggressive overgripere\n\nNyere studier viser sm\u010b variasjoner i den vestlige verden. Norge er alts\u010b ikke noe bedre enn andre, bekrefter professor Torleiv Rognum ved Rettsmedisinsk institutt ved Rikshospitalet, en av landets mest erfarne rettsmedisinere.\n\nHan m\u011dter oss, kledd i gr\u011dnt, bak det store obduksjonsbordet i st\u010bl. Slik har Rognum st\u010btt mange dager og netter, i helger og ferier. Rett bak ham: d\u011dra inn til kj\u011dlerommet som holder likene kalde.\n\nFor \u011dyeblikket ligger det ingen barn der inne. Men ingen vet hva morgendagen bringer. Det eneste Rognum vet med sikkerhet, er at det kommer til \u010b b\u0109res inn flere barn i dette rommet.\n\n**Her har det ligget en 7 uker gammel baby med 18 eldre ribbeinsbrudd, en baby som var kvalt med en t\u010bteflaske mot munnen og en 1-\u010bring med kraniebrudd.**\n\n\n\nSNUR ALLE STEINER: Hver gang et barn d\u011dr, skal det obduseres innen 48 timer. - Vi tar r\u011dntgen, CT og MR, alle pr\u011dver man kan tenke seg av aktuelle organer, for \u010b finne arvelige og medf\u011ddte feil, forklarer Rognum. Men rettsmedisinerne m\u010b ha foreldrenes samtykke for \u010b foreta unders\u011dkelser i barnets hjem. \u0130 FOTO: Geir Dokken\n\nDerfor d\u011dr barna\n\nRundt 40 spedbarn og sm\u010bbarn under 4 \u010br d\u011dr plutselig og uventet hvert \u010br. Dette er et \u010brlig gjennomsnitt av de 10 siste \u010brene:\n\n  - 15 d\u011dr av krybbed\u011dd (ca. 40 prosent av d\u011ddsfallene \u010brlig)\n  - 16 d\u011dr av sykdom\n  - 6 d\u011dr av ulykker\n  - 1?2 d\u011dr av omsorgssvikt\n  - 2 d\u011dr av mishandling\n  - 1?2 blir drept\n\n*Kilde: Folkehelsa*\n\n\u00a0De hyppigste skadene ved grov barnemishandling skyldes filleristing ? ofte kombinert med stump vold, for eksempel dunking av hodet mot en bordplate. Det er vanskelig \u010b ta inn over seg hvor voldelige foreldre og andre voksne kan v\u0109re mot barna sine, sier Rognum.\n\n\u00a0Men vi m\u010b t\u011drre \u010b tenke tanken at det er foreldrene som er de skyldige.\n\n#### Sikker i sin sak\n\nNede i kjelleren p\u010b Rikshospitalet st\u010br obduksjonsbenkene klare i tre tilst\u011dtende rom. Inn dit skinner ikke sola.\n\nAkkurat n\u010b venter professoren p\u010b bedre utstyr, blant annet en CT-skanner, som kan bidra til \u010b fastsl\u010b d\u011dds\u010brsak. Den er delvis finansiert av den private Stine Sofie-stiftelsen.\n\nMange ganger gjennom snart 30 \u010br har Rognum rykket ut til alle d\u011dgnets tider for \u010b obdusere et d\u011ddt barn.\n\n**Noen ganger har han tenkt: Dette barnet er drept. Det er ingen tvil. Likevel er det langt fra alltid at mistankene hans f\u011drer til straffesak eller fellende dom.**\n\nDet er frustrerende \u010b v\u0109re sikker uten at det kan bevises, sier professoren.\n\nHan har tilbrakt mye tid i retten, blant annet i Christoffer-saken og Baneheia-saken. I flere saker ? som han ikke vil nevne ved navn ? er han blitt forundret over uforst\u010belige frifinnelser.\n\n\n\nF\u010a BLIR D\u011cMT: For f\u010b overgrep ender med straffeforf\u011dlgelse, mener Torleiv Rognum. - Det er frustrerende n\u010br volden ikke kan bevises, sier han. \u0130 FOTO: Geir Dokken\n\nVil hjem til alle\n\nN\u010br et barn d\u011dr en br\u010b og uventet d\u011dd, skal det obduseres. Det er obligatorisk. Men foreldrene kan velge om de \u011dnsker en d\u011ddsstedsunders\u011dkelse i hjemmet.\n\n\u00a0Omsorgssvikt kan forbli uoppdaget dersom foreldrene takker nei, advarer professor Torleiv Rognum.\n\nP\u010b den andre siden, fra 1. juli 2011 fikk politiet plikt til \u010b etterforske alle plutselige d\u011ddsfall hos barn under 18 \u010br. Dermed kan noen familier f\u010b bes\u011dk av politi og rettsmedisinere to ganger etter en slik tragedie.\n\n\u00a0Det er viktig \u010b huske at i langt de fleste tilfellene er foreldrene uskyldige. En grundig unders\u011dkelse er en god ting for familier som opplever \u010b miste et barn. Det viser at barnet deres var mye verdt, og det forebygger sladder og mistenkeliggj\u011dring. Jeg mener at d\u011ddsstedsunders\u011dkelser ogs\u010b b\u011dr v\u0109re obligatoriske, sier Rognum.\n\n**Hittil i \u010br har to norske familier takket nei til en slik d\u011ddsstedsunders\u011dkelse i hjemmet.**\n\n#### M\u010b fjerne tabu\n\nNoen foreldre velger \u010b ta med seg barnet i d\u011dden ved selvmord i den tro at det vil v\u0109re det beste for barnet. Andre velger \u010b ta livet av barnet n\u010br de mister samv\u0109rsretten med barnet.\n\n**\u00a0Vi m\u010b ikke v\u0109re blinde for at norske foreldre kan gj\u011dre noe s\u010b forferdelig som \u010b drepe sitt eget barn, sier forsker og kriminolog Vibeke Ottosen.**\n\nHun har forsket p\u010b barnedrap i Norge. Likhetstrekkene med andre land er store: Det er n\u0109re omsorgspersoner som tar livet av barna. Som oftest en mor, en far eller en steforelder.\n\nMange er overveldet av \u010b v\u0109re forelder. Det er en st\u011drre utfordring enn de makter, sier Ottosen.\n\nNoen barnedrap skjer uten noen form for forvarsel, verken vold eller mishandling. Andre skjer som f\u011dlge av det. Jo mindre barna er, desto st\u011drre er risikoen for barnedrap.\n\nSamme tendens ser forskeren med mors alder. Yngre m\u011ddre \u011dker risikoen.\n\n#### D\u011dde i pulken\n\nProfessor Rognum har sett mange tilfeller av omsorgssvikt. Han glemmer ikke den tre m\u010bneder gamle jenta som ble reivet inn i tykke kl\u0109r, mange tepper og plassert i senga tett inntil varmeovnen. 18 timer senere ble hun funnet d\u011dd. Eller familien som skulle ut p\u010b pulktur, men som hadde glemt posen til barnet i 10 minusgrader. De lagde i stedet en provisorisk innpakning, men glemte \u010b se til jenta hyppig nok den lille timen turen varte. Hun ble funnet d\u011dd nederst i pulken da turen var over.\n\nMange tilfeller av barnedrap skyldes sannsynligvis manglende omsorg for barnet etter f\u011ddselen. Moren pleier da \u010b hevde at hun trodde barnet var d\u011ddt, og at hun derfor lot det ligge utilstrekkelig tildekket i v\u0109r, vind og kulde. Nyf\u011ddte kan d\u011d i l\u011dpet av timer p\u010b den m\u010bten.**Kvinner som dreper sitt nyf\u011ddte barn, har ofte fors\u011dkt \u010b holde svangerskapet og f\u011ddselen hemmelig, sier Torleiv Rognum.**Slike drap var hyppigere f\u011dr. N\u010b ser vi kanskje ett slikt tilfelle i \u010bret, eller enda sjeldnere. Det skyldes nok at det \u010b v\u0109re alenemor er allment akseptert i dag.\n\n#### Redde hjemme\n\nHvert \u010br utreder norske barneleger n\u0109r hundre tilfeller av mistanke om alvorlig, fysisk mishandling av barn under 14 \u010br, if\u011dlge en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress fra 2010. Barneombud og lege Anne Lindboe har medvirket til rapporten. Hun har i mange \u010br jobbet med temaet vold mot barn. I sin tid som lege var hun flere ganger med p\u010b obduksjoner av sm\u010b barn som hadde mistet livet p\u010b grunn av foreldrevold.\n\nDet gj\u011dr noe med deg n\u010br uskyldige barn ikke kan v\u0109re trygge i sitt eget hjem. Her er det store m\u011drketall, bekrefter ombudet.\n\n\n\nSTORE M\u011cRKETALL: - Det gj\u011dr noe med deg n\u010br uskyldige barn ikke kan v\u0109re trygge i sitt eget hjem. Her er det store m\u011drketall, sier barneombud og lege Anne Lindboe. \u0130 FOTO: Geir Dokken\n\n\n\nBEDRE KOMPETANSE: - Politiets kompetanse m\u010b styrkes. De m\u010b vite hva de skal se etter, mener Jens Gr\u011dgaard, en av landets fremste eksperter p\u010b skader ved barnemishandling. \u0130 FOTO: Geir Dokken\n\nI rapporten hennes \u011eOppdager sykehusene barnemishandling?\u011f kommer det fram at vold i hjemmet ikke er et sjeldent fenomen i samfunnet v\u010brt. Omfanget av fysiske overgrep mot de minste barna fra foreldre eller omsorgspersoner er ikke kartlagt i Norge eller Norden.\n\n**I studier av barn som er unders\u011dkt for skader p\u010b sykehus eller legevakt, er det grunn til mistanke om mishandling i \u00e9n til \u010btte prosent av tilfellene, sier Lindboe.**\n\n#### Christoffer-saken var en vekker\n\nChristoffer-saken har v\u0109rt en vekker for nasjonen. I denne saken ble stefaren d\u011dmt for drap og moren for medvirkning. Likevel tror fagpersonene som jobber med barnedrap og mishandling, at vi er naive i Norge.\n\nTidligere leder for barneavdelingen ved Ullev\u010bl sykehus, Jens Gr\u011dgaard, er en av landets fremste eksperter p\u010b skader ved barnemishandling. Han jobber n\u010b for Barnehuset i Oslo og er sakkyndig i voldssaker mot barn.\n\nBarn har i mange \u010br lidd under d\u010brlig rettssikkerhet. I en utrednings- og etterforskningsfase mener jeg sikkerheten til barnet m\u010b veie tyngre enn hensynet til omsorgspersonen, sier Gr\u011dgaard.\n\n#### Ingens kosedyr\n\nHan f\u010br st\u011dtte av Torleiv Rognum, som bemerker at barn ikke er voksnes kosedyr. Leger har lenge ment at taushetsplikten til voksne har veid tyngst. Heldigvis er den linja p\u010b vikende front, sier Jens Gr\u011dgaard.****\n\n**Selv om vi klarer \u010b fange opp de barna som d\u011dr av mishandling, er det ikke alltid at barn som overlever alvorlig mishandling, kommer i kontakt med helsevesenet.**\n\nGr\u011dgaard understreker at spedbarn, if\u011dlge nyere forskning, kan utvikle kognitive skader av \u010b v\u0109re sammen med en overgriper. Barnet kan utvikle psykiske senskader dersom hjernen ikke utvikler seg normalt det f\u011drste \u010bret. Det gj\u011dr den ikke hvis et barn blir utsatt for omsorgssvikt eller mishandling. Resultatet kan bli tilstander som ADHD, voldsom aggressivitet og sinne.\n\n#### Melder om mistanke. Hver gang et barn d\u011dr, skal det obduseres. Rettsmedisinsk institutt f\u010br melding fra barneleger eller politiet n\u010br dette inntreffer. Et begravelsesbyr\u010b kommer kj\u011drende med barnet s\u010b raskt som mulig etter d\u011ddsfallet, og teamet som skal konkludere med d\u011dds\u010brsaken, blir tilkalt. Obduksjonen skal finne sted innen 48 timer.\n\n\n\nRISTES TIL D\u011cDE: - De hyppigste skadene ved grov barnemishandling skyldes filleristing - ofte kombinert med stump vold, for eksempel dunking av hodet mot en bordplate. Det er vanskelig \u010b ta inn over seg hvor voldelige foreldre og andre voksne kan v\u0109re mot barna sine, sier Torleiv Rognum. \u0130 FOTO: Geir Dokken\n\nStanset forskning\n\nForskere ved Folkehelseinstituttet har studert omstendigheter og rettslig oppf\u011dlging av alle barnedrap i alderen 0?4 \u010br i Helseregion S\u011dr\u011dst tilbake til 1970.\n\nSelv om studien var godkjent av Regional etisk komit\u00e9, Riksadvokaten og Justisdepartementets r\u010bd for etikk i forskning, har Datatilsynet stoppet studien av personvernhensyn.\n\nVanlig med fysisk straff\n\nI etterkrigstiden var fysisk avstraffelse vanlig i b\u010bde hjem og offentlige institusjoner.\n\nI Norge ble forbudet mot bruk av vold mot barn innarbeidet i barneloven i 1987 (lov om barn og foreldre).\n\nNoen ganger melder politiet fra om en mistanke om drap eller d\u011ddelig mishandling. Andre ganger aner vi ikke noe om hva som kan ha tatt livet av barnet, sier Rognum.\n\nTo leger obduserer, i tillegg er en preparant, en ingeni\u011dr og en politiekspert alltid til stede.\n\nVi tar r\u011dntgen, CT og MR, alle pr\u011dver man kan tenke seg av aktuelle organer, for \u010b finne arvelige og medf\u011ddte feil. Vi f\u011dlger en omfattende protokoll og har en konferanse til slutt. Alle steiner blir snudd i jakten p\u010b d\u011dds\u010brsaken. Det fortjener barna, sier Rognum.\n\nHan innr\u011dmmer at ikke alle former for drap er like lette \u010b oppdage. Spesielt ikke hos barn under 1 \u010br.\n\n#### Ristet til d\u011dde\n\nHvert \u010br blir 10?12 babyer alvorlig skadet av filleristing, s\u010bkalt shaken baby syndrome. Hver tredje d\u011dr som f\u011dlge av skaden, en tredel f\u010br varige hjerneskader, mens en tredel overlever uten varige m\u00e9n.\n\nDette er anslag beregnet ut fra saker registrert i helsevesenet og internasjonal forskning.\n\nI Stavanger ble nylig en to m\u010bneder gammel gutt innlagt med alvorlige skader, blant annet kraniebrudd. Legene varslet om at skadene var forenlige med shaken baby syndrome.\n\nHos de minste er det hodeskader som er mest alvorlig, og barnet kan skades for livet eller d\u011d av det. Det har vi sett eksempler p\u010b flere ganger, ogs\u010b i Norge.\n\nI Skottland og USA er det funnet at pr. 100 000 barn under 1 \u010br, blir det p\u010bf\u011drt 24 til 29 slike skader \u010brlig. **19 prosent av alvorlige hodeskader hos barn under 3 \u010br skyldes sannsynligvis mishandling, konkluderer en studie fra Ullev\u010bl sykehus og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).**\n\nP\u010bf\u011drte hodeskader gir ofte alvorlig hjerneskade med alvorlig funksjonssvikt, sier Anne Lindboe.\n\n**De alvorlige skadene som oppdages p\u010b sykehus, er trolig bare toppen av et isfjell. Utfallet kan bli tragisk n\u010br noe ikke oppdages. Faren for at volden eskalerer, er stor.**\n\n\n\n\\- I mange \u010br slo vi barna v\u010bre med jevne mellomrom\n\n\n\nI denne luka leveres nyf\u011ddte\n\n#### Flere hjemmebes\u011dk\n\nMen hva kan gj\u011dres for at flere tilfeller av grov vold mot barn blir oppdaget ? og de skyldige straffet?\n\n**Vi m\u010b slutte \u010b la det v\u0109re tabu \u010b tenke at foreldrene kan st\u010b bak volden. God \u011dkonomi betyr ikke \u011dkt sikkerhet for barna. Stressa foreldre med d\u010brlig tid kan v\u0109re en risikofaktor. Risikoen finnes i alle samfunnslag. Det har jeg dessverre mange eksempler p\u010b, sier Gr\u011dgaard.**\n\nHver gang barn legges inn p\u010b sykehus, b\u011dr det bli obligatorisk for leger og andre helsearbeidere \u010b skrive i sykejournalen om man har mistanke om barnemishandling. Forebyggende arbeid er ogs\u010b viktig: Alt fra flere hjemmebes\u011dk av helses\u011dster til tverrfaglige team som utreder dersom det er mistanke om barnemishandling.\nPolitiets kompetanse m\u010b styrkes. De m\u010b vite hva de skal se etter, og det m\u010b innf\u011dres obligatoriske d\u011ddsstedsunders\u011dkelser n\u010br barn d\u011dr, mener Gr\u011dgaard.\n\n#### Ikke uber\u011drt\n\nTorleiv Rognum har sett det meste. Det skal mye til for \u010b sjokkere professoren ? men lite til for \u010b ber\u011dre ham.\n\n**Det er f\u0109lt hver gang et barn d\u011dr p\u010b denne m\u010bten. N\u010br jeg obduserer, m\u010b jeg pr\u011dve \u010b konsentrere meg maksimalt. Det hender ofte ? n\u010br vi f\u010br inn sm\u010b barn med tydelige skader av mishandling ? at noen til stede gr\u010bter, forteller han.**\n\nOg det er helt naturlig.\n\nArtikkel slutt....\n\n\u00a0\nElektronikkbransjen har i flere \u010br s\u011drget for \u010b forsyne Norge med billig elektronikk. De har ofte lansert produkter tidligere her for \u010b se p\u010b hva folk kj\u011dper. Nordmenn har stor kj\u011dpekraft og er ikke redd for \u010b bruke den n\u010br det kommer til st\u011dvsugere, biler, ipads, sko og kl\u0109r. Kanskje har vi til og med hatt det s\u010b lenge att det kan v\u0109re vanskelig om ikke flaut for enkelte \u010b m\u010btte kj\u011dpe brukt, reparere eller m\u010btte n\u011dye seg med \u010b sikle p\u010b butikkvinduene p\u010b de nye produktene som vi forel\u011dpig ikke trenger, men har s\u010b j\u0109vlig lyst p\u010b.. Hvem vet, men om noen f\u010b \u010br er det kanskje ikke bare noe vi kunne tenkt oss som vi ikke egentlig trenger? Kanskje vi og er s\u010bpass p\u010b r\u0109va at det er mye vi burde ha hatt som vi ikke har mulighet til \u010b kj\u011dpe oss med mindre vi finner det brukt eller har en gammal en vi kan flikke litt p\u010b i bua.\n\nDa jeg var p\u010b Kreta i sommer opplevde jeg noe interessant. Jeg skulle krisehandle bleier p\u010b matbutikken etter en busstur inn til havna. Inne i butikken som var p\u010b st\u011drrelse med en bensinstasjon var det for\u011drvrig to sikkerhetsvakter. Etter \u010b ha gitt opp \u010b finne bleier i hyllene s\u010b jeg meg n\u011ddt til \u010b sp\u011drre betjeningen om hjelp. De spurte om hvilken st\u011drrelse jeg ville ha av Pampers og ropte inn lagerd\u011dra noe h\u011dyt gresk noe hvorp\u010b jeg fikk utlevert en pakke Pampers nr. 3. Deretter kom det en vakt og passet p\u010b meg og bleiepakka til vi hadde betalt (godt over 100 spenn). Jeg synes egentlig ikke s\u010b synd p\u010b Grekerne som har gitt blanke faen i \u010b betale skatt og moms i \u011drten \u010br, men \u010b ikke ha r\u010bd til bleier eller fyringsolje er ikke bra. Jeg pr\u011dver \u010b tenke hvordan det ville v\u0109re for papirbleievante foreldre med bleiebarn i hus om de m\u010btte g\u010b over til t\u011dybleier av \u011dkonomiske \u010brsaker, ikke hadde r\u010bd til \u010b fyre etc.\n\n\u00a0\n  \n  \n  \nFor\u011dvrig er det vel kanskje moder jord som kommer best ut av en \u011dkonomisk nedgangstid. Vel... om det ikke blir for ille da\\! Mennesker er hensynsl\u011dse n\u010br de blir tvunget inn i ett hj\u011drne. Da brennes det som brennes kan, avfallsh\u010bndtering, rensing av utslipp, etiske seleksjoner av kjemikaliebruk, streben etter b\u0109rekraftige l\u011dsninger er alle en saga blott.\n\nDet viktigste vi kan gj\u011dre for \u010b b\u010bde spare milj\u011det og forberede oss p\u010b en litt mere anstrengt \u011dkonomi, tror jeg ihvertfall, er \u010b v\u0109re kritiske til nyanskaffelser, velge kvalitet, ting som kan fikses. Kort sakt bruke det vi har til det ikke virker og ikke kan fikses lenger. Det er dessuten mye fint \u010b f\u010b kj\u011dpt brukt.\n\n\u00a0\nCato\n\n\n\n\u00a0\n## Super dag i bakken:)\n\n  - 19.02.2013 kl.22:20 i Familien\nDet ble en veldig bra dag i dag. Ene s\u011dskenbarnet til ungene ble med siden hun har vinterferie denne uken og for s\u011dnnen v\u010br p\u010b snart 2 er det stor stas med s\u011dskenbarn:) Det var ganske kaldt, s\u010b det ble endel kakao og turer inn i varmestua, men det ble mye aking og brettkj\u011dring ogs\u010b. P\u010b vegen hjem fikk vi til lillegutts store begeistring se to elger som sto stille og lot oss kikke p\u010b dem i flere minutter: ) Lillegutt informerte oss sv\u0109rt ivrig om at dette var kuer og at de sa B\u0109\u0109\u0109\u0109\u0109\u0109\u0109\u0109.... s\u010b det s\u010b....\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nVi hadde en kjempefin dag:) Hvordan har din dag v\u0109rt?\n\n  - 19.02.2013 kl.22:20 i Familien\n## I dag blir det snowboardtur:D\n\nEller kjelketur, eller skitur alt etter preferanse:) Gleder meg. Blir spennende \u010b se om det kranglete bekkenet mitt holder stand. Minstemann skal v\u0109re hjemme med mormoren sin. En p\u010b 4 mnd har det bedre hjemme enn i skibakken:)\u00a0\n\n\u00a0\nGleder meg til \u010b kj\u011dre akebrett med eldstemann:) V\u0109ret er fint og det ligger an til en superbra dag i bakken:)\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nTeksten under bildet er kopiert og limt inn fra facebook.\n\nHistorien forteller sannheten om de sovende barna man ofte ser p\u010b fanget til tiggere i storbyer rundt om i europa. Jeg har aldri tenkt n\u011dye over det, men det er klart at ingen unger sover s\u010b godt og s\u010b lenge helt av seg selv. De sitter der dag ut og dag inn med ett sovende barn p\u010b fanget. Jeg husker jeg s\u010b ett slikt barn og stusset over at ungen var s\u010b blek. Tenkte at h\\*n kanskje var syk. Jeg burde ringt det lokale politiet og sakt at det satt ei kjerring og dopet ned ett barn p\u010b gata. DET burde vekke riktig reaksjon\\! Stakkars unger og s\u010b sinnsykt priviligerte vi er som ikke er f\u011ddt inn i noe s\u010bnt\\!\n\nJeg har gjort bittelitt research, men ikke funnet noe som tilbakeviser p\u010bstanden i denne historien og jeg m\u010b si at det gj\u011dr meg kvalm.\n\n\u00a0\n  \n  \n  \n\n\"Why is sleeping child in the hands of beggars? Have you ever wondered ... \"  \n  \n\"\"Near the metro station sits a woman of uncertain age.  \nWomen?s hair  \nis confused and dirty, her head bowed in grief.  \n  \nThe woman sits on the dirty floor and next to her lies a bag. In that bag  \npeople throw money. On the hands of a woman, asleep, is a two year old baby. He's in a dirty hat and dirty clothes.  \n  \n?Madonna with baby? - numerous passers-by will donate money. The people of our kind- we always feel sorry for less fortunate. We are ready to give unfortunate people the last shirt, the last penny out of your pocket and never think another issue.  \nHelping, seems like. ?Good job done?...  \n  \nI walked past a beggar for a month. Did not give any money, as I knew that this is a gang operated scam and money collected by the beggar will be given to whoever controls beggars in the area. Those people own numerous luxury properties and cars.  \nOh and beggar also gets something, of course ? A bottle of vodka in the evening and a d\u00f6ner kebab?.  \nA month later, walking past the beggars, as shock, it suddenly  \nhit me?.  \nI'm staying at a busy crossing, stared at the baby, dressed as always- dirty track suit. I realized that it  \nseemed \"wrong\", finding a child in a dirty underground station from morning to evening.  \nThe baby slept. Never sobbed or screamed, always asleep, burying his face in the knee of a woman who was his MUM.  \n  \nDo any of you, dear readers, have children? Remember how often they  \nslept at the age of 1-2-3 years? Hour two, maximum three (not consecutive)  \nafternoon nap, and again ? movement. For the whole month, every day of my  \nwalking in the underground, I've never seen a child awake\\! I looked  \nat the tiny little man, with his face buried in the knee of his mother, then at the beggar, and my  \nsuspicion was gradually formed.  \n? Why he sleeps all the time? I asked, staring at the baby.  \n  \nThe beggar pretended not to hear me. She lowered her eyes and  \nhid her face in the collar of her shabby jacket. I repeated the question. The woman again  \nlooked up. She looked somewhere behind my back, tired with utter irritation. Her look was similar to the creatures from a different planet.  \n\\-F \\*\\*k off ... her lips murmured.  \n\\-Why is he asleep?\\! I almost cried ...  \n  \nBehind me someone put his hand on my shoulder. I looked back. A some old man was looking at me disapprovingly:  \n  \n? What do you want from her? Can?t you see how hard she?s got it in her life? Eh ?  \nHe gets some coins from his pocket and throws them in the beggar?s bag.  \n  \nBeggar made a hand wave of a cross, portraying the face of humility and universal  \ngrief. The guy removed his hand from my shoulder and strolled out of the underground station.  \nI bet, at home, he will tell how he defended poor, distraught woman from a soulless man in a tube station.  \n  \nNext day I called a friend. It was a funny man with eyes like olives Romanian nationality. He only managed to complete three and a half years of education. The complete lack of education does not prevent him from moving around the  \nCity streets on very expensive foreign cars and live in a ?small? house with countless number of windows and balconies. From my friend I managed to find out that this business, despite the apparent  \nspontaneity, clearly organized. Its supervised by begging organized crime rings. The children used are in \"rent\"  \nfrom families of alcoholics, or simply stolen.  \nI needed to get the answer to the question ? why is the baby sleeping? And I received it. My friend Gypsy said the phrase, completely ordinary with calm voice that twisted me in shock, just like he was talking about weather report:  \n\\-They are on heroin, or vodka ...  \nI was dumbfounded. \"Who is on heroin? Whom ? under vodka?\\! \"  \nHe answered  \n\\-The Child, so he doesn?t scream. The women will be sitting whole day with him, imagine how he might get bored?  \n  \nIn order to make the baby slept the whole day, it pumped up with vodka or drugs. Of course, children's bodies are not able to cope with such a shock. And children often die. The most terrible thing ? sometimes children die  \nduring the \"working day\". And imaginary mother must hold another dead child on her hands until the evening. These are the rules. And the by passers-by will throw some money in the bag, and believe that they are moral. Helping  \n\"mother alone\" ?  \n? The next day I was walking near the same underground station. I stocked up journalistic identity, and was ready for a serious conversation. But the conversation didn't work out. But turned out the following ...  \nA woman was sitting on the floor and in her hands she was holding a child. I asked her a question about the documents on the child, and, most importantly, where was yesterday's kid, which she simply ignored.  \nMy questions were not ignored by passers-by. I was told that I was out of my mind screaming at poor beggar with a child. All in all, I was escorted out of the tube station in disgrace. One thing remained was to call the police. When police arrived, beggar with the baby disappeared. I stood with a full sense of - ?I'm trying to fight windmills?.  \n  \nWhen you see in the subway, on the street whether women with children,  \nbegging, think before your hand climb for money. Think about that, if it wasn't for your hundreds of thousands of handouts, the business like this would have died. The business would die and not the children-inflated with vodka or  \ndrugs. Do not look at the sleeping child with affection. See horror? Since you're reading this article, you know now- why the child is sleeping in beggars hands.  \n  \nP.S.  \nIf you copy this article on your wall or just click \"Share\", your friends will read it too.  \nAnd when you decide again to open your wallet to throw a coin to a beggar, remember that this  \ncharity could cost another child's life.\"\"\n\n\u00a0\nJeg leste i dag en artikkel som gjorde meg veldig betenkt. En bonde har gitt faen i dyra sine over lang tid. Mattilsynet er informert og har v\u0109rt der p\u010b kontroller, men mannen som p\u010b tross av gjentatte advarsler ikke har bedret situasjonen for dyrene sine f\u010br alts\u010b lov \u010b beholde dyrene. Selv etter at flere dyr har sultet ihjel lar mattilsynet han holde p\u010b og lar han beholde dyrene sine.\n\nTrykk p\u010b bildet og les saken i VG.\n\n  \n  \n  \n\nEr ikke mange dagene siden det var en artikkel om en bonde som lot 400 griser sulte ihjel.... Mattilsynet ble informert for sent i den saken og dyrene var allerede d\u011dde da de kom til g\u010brden, men n\u010b har de alts\u010b en ny sak p\u010b trappene hvor de kan redde mange dyr fra \u010b lide i uker og m\u010bneder. Det ser alikevel ikke ut til at de vil hjelpe disse dyrene, s\u010b da lurer jeg p\u010b om ikke mattilsynet er kanskje er litt utdatert n\u010br det gjelder dyrevern. Det kan hende det er p\u010b tide at noen andre tar over den jobben. Vi trenger ett dyrepoliti her til lands\\!\\! Det er p\u010b h\u011dy tid\\!\n\n\u00a0\nHva syns du?\n\n\u00a0\n\nMette\n\n  - 18.02.2013 kl.10:01 i I nyhetsbildet\n## Kul gave fra iHerb:)\n\n  - 17.02.2013 kl.19:11 i SHOPPIIIIIIIING:D\nVi fikk en gave av s\u011dsteren min i g\u010br. Hun kj\u011drte egenhendig ut i skogen for \u010b gi den til oss. Hun hadde bestilt drikkekopper, oppbevaringsbokser, skjeer og gafler til storegutt p\u010b snart 2 \u010br og en liten rangle til minstemann p\u010b 4 mnd:) Kjempefine ting og det beste av alt er at alt sammen er laget av mais og andre typer planter. Det er jo slikt som vi digger:D\n\n\u00a0\nBestikket:)\n\n\u00a0\n\n\nDrikkekoppene:\n\n\n\u00a0\nSnackskoppene:\n\n  \n  \n  \n\nRangla til lillegutt:)\n\n\n\n\u00a0\nSerien heter iPlay:) Jeg m\u010btte inn p\u010b iHerb \u010b se p\u010b de andre tingene de har i dette merket. Det er ikke alt som er laget av planter, men mye av det er det og alt er uansett giftfritt. De har masse forskjellig og det sp\u011drs om jeg ikke m\u010b pr\u011dve \u010b bestille noen ting etterhvert:) Jeg liker best \u010b kj\u011dpe ting som er produsert lokalt s\u010b det ikke kreves masse transport som i sin tur forurenser en hel haug, men det hender seg jeg bestiller noe langveisfra alikevel:)\u00a0\n\n\u00a0\n\nTingene jeg har sett som jeg sikler p\u010b for \u011dyeblikket er disse:\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nDe har s\u010b mye fint:) Om du planlegger \u010b handle der s\u010b har jeg en rabattkode du kan bruke:) Skriver du inn kode: NIB078 f\u010br du en eller annen rabatt, men usikker p\u010b hvor mye det dreier seg om.\n\n\u00a0\n  - 17.02.2013 kl.19:11 i SHOPPIIIIIIIING:D\n## T\u011dr DU \u010b se??\n\nUnderkastelsen\\!\n\n\u00a0\nDet var s\u010bnn det hele begynte. En tilsynelatende halv-interessant dokumentar om gift eller noe, kanskje i vannet da eller?\\! Jeg har jo h\u011drt om DDT og annet faenskap i Oslofjorden etter skipsmaling fra Bayer ogs\u010b videre, men s\u010b feil kunne jeg alts\u010b ta. Det viser seg at det er lureri, gift og elendighet i stort sett alt man omgir seg med. Den profilerte skuespilleren Eva R\u00f6se som er med i filmen er gravid, etter hvert som de oppdager hvor ille det faktisk er nekter hun \u010b delta i prosjektet og hopper av, hun blir rett og slett usikker p\u010b om det er riktig \u010b sette barn til verden under slike grusomme omstendigheter..\u00a0\n\n\u00a0\n\n\nBildet er l\u010bnt HER\nDe f\u011drste ukene etter at vi s\u010b dokumentaren ble vanskelige, jeg tenkte altfor mye p\u010b det jeg hadde sett. Vi s\u010b den en gang til. Tenkte at vi m\u010btte ha misforst\u010btt. Det kunne ikke v\u0109re S\u010a dr\u011dyt. Vi endte opp med \u010b\u00a0 kaste all plast p\u010b kj\u011dkkenet, sendte mail til produsenter og leverand\u011drer, og det verste av alt var at vi fikk tilbake de svarene vi ikke ville ha, Tupperware, det kjente gode trygge varemerket... rett i s\u011dpla.. hermetikkbokser med hvitt belegg p\u010b innsiden.. fy fy.. barnemat fra Nestle.. rett ut med det.\n\n\u00a0\n\nBildet er l\u010bnt HER. (Artikkelen dette bildet er hentet fra er for\u011dvrig ganske bra lesning.)\n\nEr det virkelig s\u010b vanskelig \u010b forst\u010b for produsentene at man ikke skal putte milj\u011dgifter i produktene sine? Er konsekvensene av det s\u010b sm\u010b at man tar sjansen og lar det skure \u010b g\u010b til det blir oppdaget? \u00a0Hvem kan jeg f\u010b fengslet for at de \u011ddelegger unga mine og dreper naturen? Selv om de f\u0109rreste av dere gidder \u010b bruke tid p\u010b det vil jeg anbefale dere alle \u010b se denne dokumentaren om hvordan vi blir lurt.\n\n\u00a0\nFilmen ligger p\u010b youtube i 2 deler. Linkene finner du rett under her.\n\n\nT\u011dr du se filmen? La meg vite hva du syns.\n\n\u00a0\nCato\n\n\u00a0\n\n  - 17.02.2013 kl.13:40 i Dokumentarer\n### Cato eller Mette\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53354939-c58e-40a0-9c0a-f99d8a6e01a1"}
+{"url": "http://docplayer.me/4168263-Tilsyn-med-teknisk-sikkerhet-prosessikkerhet-og-fleksible-stigeror-pa-balder-fpu-begrenset-fortrolig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:24:18Z", "text": "1 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med teknisk sikkerhet, prosessikkerhet og fleksible stiger\u00f8r p\u00e5 Balder FPU Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe Oppgaveleder T-3 Bj\u00f8rnar Andr\u00e9 Haug Deltakere i revisjonslaget Dato Roger L. Leonhardsen, Ove Hundseid og Bj\u00f8rnar Andr\u00e9 Haug Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomf\u00f8rte i perioden tilsyn med produksjonsskipet Balder FPU. I tilsynet ble det fulgt opp hvordan ExxonMobil ivaretar og sikrer etterlevelse av krav til barrierer og barrierestyring innenfor fagdisiplinene teknisk sikkerhet, prosessikkerhet og fleksible stiger\u00f8r. Tilsynsaktiviteten ble gjennomf\u00f8rt i form av m\u00f8ter i ExxonMobil sine lokaler p\u00e5 Forus den og og offshore p\u00e5 Balder i perioden Bakgrunn Aktiviteten er forankret i Ptils hovedprioriteringer for 2015, med spesiell vekt p\u00e5 selskapets system for styring av barrierer. Summen av tekniske, operasjonelle og organisatoriske forhold er avgj\u00f8rende for om etablerte barrierer fungerer og er effektive til enhver tid, og vi anser det som viktig at industrien bruker og videreutvikler sin kunnskap om og styring av forhold som er relevante for \u00e5 ivareta sine barrierer. 3 M\u00e5l M\u00e5lsettingen med tilsynet var \u00e5 vurdere hvordan ExxonMobil sikrer etterlevelse av myndighetskrav, anerkjente standarder og egne krav innenfor nevnte fagomr\u00e5der ved drift og vedlikehold av Balder FPU. F\u00f8lgende fokusomr\u00e5der var definert for tilsynet: - Barrierestyring i drift - Ivaretakelse av forutsetninger fra design - Rutiner offshore for \u00e5 ivareta sikker drift 4 Resultat Tilsynet omfattet utvalgte temaer innenfor fagdisiplinene teknisk sikkerhet og prosessikkerhet. Tilsynet ble gjennomf\u00f8rt i form av presentasjoner, samtaler, befaring og dokumentgjennomgang. Det generelle inntrykket fra samtalene er at man om bord p\u00e5 Balder i stor grad etterlever prosedyrer og retningslinjer, det er lav terskel for \u00e5 ta opp eventuelle utfordringer, det er\n\n\n\n2 2 erfaren bemanning og at arbeidsmilj\u00f8et er godt. Vi fikk ogs\u00e5 tydelige og sammenfallende svar p\u00e5 land og offshore, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder utfordringer. Gjennomf\u00f8ringen av tilsynet var godt tilrettelagt inkludert tilgang p\u00e5 dokumentasjon og personell relevant for tilsynet. B\u00e5de i oppstartsm\u00f8te og i samtalene ombord p\u00e5 Balder ble korrosjon trukket fram som en utfordring. Dette ble ogs\u00e5 bekreftet gjennom v\u00e5r befaring, ref. kapittel 6.3. Balder ble satt i drift i 1999 som et av de f\u00f8rste produksjonsskipene p\u00e5 norsk sokkel. Vi observerer at det har noen andre l\u00f8sninger enn det som er etablert praksis for produksjonsskip i dag: - Dreieskive og prosess i samme brannomr\u00e5de - B\u00e5de n\u00f8davstengings- og prosessikringsventiler betegnes som \u00abshut down valves\u00bb (SDV), ref. kapittel 6.4. Det ble identifisert 3 avvik innenfor f\u00f8lgende system/omr\u00e5der: - System for barrierestyring - Sikring av ventiler - Akseptkriterier og risikoanalyse Videre ble det identifisert 6 forbedringspunkter knyttet til f\u00f8lgende system/omr\u00e5der: - Drenering p\u00e5 connectordekk i dreieskiven - Vedlikeholdssystemet - N\u00f8davstengningssystemet - Passiv brannbeskyttelse av gassutslippssystemet - Automatisk brannvannsutl\u00f8sning ved bekreftet gassdeteksjon - Manglende oppdatering av dokumentasjon 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Avvik: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener \u00e5 p\u00e5vise brudd p\u00e5 regelverket. Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til \u00e5 kunne p\u00e5vise brudd p\u00e5 regelverket. 5.1 Avvik System for barrierestyring Avvik: Det er ingen klar sammenheng mellom risikoanalyser og strategi og videre til spesifikke ytelseskrav til barriereelementer. P\u00e5 bakgrunn av oversendte dokumenter og gjennomf\u00f8rte m\u00f8ter har Ptil vurdert om Balder m\u00f8ter kravene i styringsforskriften 5 der det det framkommer at operat\u00f8ren skal fastsette de strategiene og prinsippene som skal legges til grunn for utforming, bruk og vedlikehold av barrierer, slik at barrierens funksjon blir ivaretatt gjennom hele innretningens levetid. Det skal v\u00e6re kjent hvilke barrierer som er etablert og hvilken funksjon de skal ivareta, samt hvilke krav til ytelse som er satt til de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske elementene som er n\u00f8dvendig for at den enkelte barriere skal v\u00e6re effektiv.\n\n\n\n3 3 I veiledningen fremkommer det at strategiene og prinsippene b\u00f8r utformes slik at de medvirker til \u00e5 gi alle involverte en felles forst\u00e5else av grunnlaget for kravene til de enkelte barrierene, deriblant hvilken sammenheng det er mellom risiko- og farevurderinger og kravene til barrierer. Vi vil understreke at ordet strategi har en spesiell betydning n\u00e5r det brukes i barrieresammenheng. Basert p\u00e5 NS-EN ISO har Ptil i notatet \u00abPrinsipper for barrierestyring i petroleumsvirksomheten\u00bb definert ordet barrierestrategi p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u00abResultatet av prosess som med utgangspunkt i risikobildet beskriver og avklarer hvilke barrierefunksjoner og barriereelementer som skal implementeres for \u00e5 redusere risiko\u00bb. ExxonMobil har ikke utarbeidet et eget barrierestrategidokument, men baserer seg p\u00e5 at \u00abOperations Integrity Managment System\u00bb (OIMS) med tilh\u00f8rende systemer og beskrivelser angir barrierestrategien. V\u00e5r vurdering er at OIMS ikke i tilstrekkelig grad viser en synlig og klar overgang fra risikoanalyser, via barrierestrategi og videre til spesifikke ytelseskrav til barriereelementer. ExxonMobil har selv identifisert dette som en utfordring og er i forbindelse med p\u00e5g\u00e5ende oppdatering av totalrisikoanalyse (TRA) for Ringhorne i ferd med \u00e5 utvikle barrierediagram som bedre skal synliggj\u00f8re koblingene mellom elementene i barrierstyringssystemet. Videre plan er \u00e5 utvikle barrierediagram for Balder i forbindelse med oppdatering av TRA i 2. halv\u00e5r Et konkret eksempel p\u00e5 mangelfull barrierestrategi er hvilke vurderinger som ligger til grunn for design av passiv brannbeskyttelse, ref. kapittel Det er utarbeidet innretningsspesifikke ytelsesstandarder for Balder. ExxonMobil har selv identifisert behov for oppdatering av ytelsesstandardene og har definert dette som et fokusomr\u00e5de for Ytelseskrav m\u00e5 v\u00e6re spesifikke for at de skal kunne verifiseres. Gjennom stikkpr\u00f8ver av ytelsesstandardene observerte vi b\u00e5de lite spesifikke krav og utdatert informasjon: - I ytelsesstandarden for \u00abTopside-struktur\u00bb (4.8) er et av kravene \u00abopprettholde strukturell integritet\u00bb med f\u00f8lgende veiledning: \u00abDegraderingen av en gitt hovedstruktur b\u00f8r ikke v\u00e6re mer enn til minimum akseptabel designgrense\u00bb - Ytelsesstandarden for \u00abHydrokarbon stiger\u00f8r og r\u00f8rledninger\u00bb (4.3) omtaler SSIV-er og at \u00abstiger\u00f8r er lokalisert innenfor jacketstrukturen\u00bb. Balder har hverken SSIV eller jacketstruktur. - Ytelsesstandarden for \u00abStasjon\u00e6rt anlegg for brannbekjempelse\u00bb (4.21) inneholder krav til sprinkelsystemet. Sprinklersystemet p\u00e5 Balder er tatt ut av drift. Stikkpr\u00f8ver i vedlikeholdssystemet (SAP) viste at ytelseskrav i varierende grad er implementert og vi observerte ogs\u00e5 eksempel p\u00e5 ytelse ikke ble registrert selv om det var spesifisert i vedlikeholdsprosedyre: - Ytelsesstandarden for \u00abStasjon\u00e6rt anlegg for brannbekjempelse\u00bb (4.21) angir 30 sekund som responstid for deluge. If\u00f8lge SAP (WO: Tag: NOBA-813- ADV-301) er kravet \u00abthe specified time period, usually sec. - I testprosedyre for deluge er det definert at blant annet responstid (ogs\u00e5 trykk, blokkerte dyser etc.) skal registreres, men for WO er kun trykk registrert.\n\n\n\n4 4 - I ytelsesstandarden \u00abAntennelsesforhindring\u00bb (4.14) er det definert at lukketid for spjeld ikke skal overstige 6 sekund. I SAP er dette kravet ikke inkludert i prosedyre og heller ikke registrert i vedlikeholdshistorikk. Styringsforskriften 5 om barrierer Sikring av ventiler Avvik: Det er mangler i filosofien for sikring av ventiler i prosessikrings- og n\u00f8davstengningssystemet. P\\&ID angir hvilke ventiler som skal sikres i korrekt posisjon og angitt som LO/LC (locked open/locked closed) og CSO/CSC (car seal open/car seal closed). Vi fikk opplyst at det gj\u00f8res 3-m\u00e5nedlig sjekk av ventiler for \u00e5 sjekke korrekt posisjon i henhold til lister basert p\u00e5 informasjonen p\u00e5 P\\&ID. Ved sjekk i felt og p\u00e5 P\\&ID ser vi at kravene til sikring ikke omfatter alle ventiler i prosessikrings- og n\u00f8davstengningssystemet: Trykktransmitteren for PAHH 075 p\u00e5 1st Stage Separator kan isoleres fra separatoren med to ventiler p\u00e5 linjen fra separatoren. Disse er tegnet inn p\u00e5 P\\&IDen: \u00e9n 2\" ventil ( ) og \u00e9n \u00be\" ventil (920/940). Det er kun 2\" ventilen som er merket CSO. Det er ingen krav til sikring av den andre ventilen som ogs\u00e5 kan sette PAHH ut av funksjon dersom den settes i feil posisjon. Niv\u00e5transmitter LAHH 1001 p\u00e5 HP Flare K.O. Drum skal stenge ned prosessanlegget ved h\u00f8yt v\u00e6skeniv\u00e5 i tanken ved \u00e5 aktivere n\u00f8davstengningssystemet. Transmitteren er koblet via to 1 \u00bd\" ventiler. Disse var sikret og merket CSO i felt, men det er ikke tatt med krav til sikring p\u00e5 P\\&ID. N\u00f8davstengningsventilene for stiger\u00f8rene holdes \u00e5pne av en hydraulikksylinder. Det er installert en isoleringsventil p\u00e5 hydraulikksylinderen som kan isolere hydraulikklinjen til sylinderen. Dersom denne settes i stengt posisjon vil ikke n\u00f8davstengningsventilen stenge ved aktivering av n\u00f8davstengningssystemet. Denne er ikke tatt med p\u00e5 P\\&ID og ventilen var ikke sikret i korrekt posisjon. Instrumenter som trykktransmittere er typisk koblet til prosessanlegget via instrumentventiler. Disse er ikke tegnet inn p\u00e5 P\\&ID. Dette er vanlig praksis, men p\u00e5 grunn av at sjekklistene er basert p\u00e5 LO/LC p\u00e5 P\\&ID er disse ventilene ikke tatt med i lister over ventiler som skal sjekkes eller sikret p\u00e5 annen m\u00e5te i korrekt posisjon. Innretningsforskriften 82 nr. 2, jf. forskrift om sikkerhets- og kommunikasjonssystemer p\u00e5 innretninger i petroleumsvirksomheten (1992) 19 om prosessikringssystem h) Blokkeringsventiler som inng\u00e5r i systemet, skal v\u00e6re sikret i riktig posisjon Akseptkriterier og risikoanalyse Avvik: Akseptkriterier og presentasjon av frekvens for bortfall av hovedsikkerhetsfunksjoner er mangelfull. Eksplosjonsstudie er ikke oppdatert siden 1998.\n\n og CSO/CSC (car seal open/car seal closed).\")\n\n5 5 Regelverket krever at det skal settes akseptkriterier og at det skal utf\u00f8res risikoanalyser som gir et nyansert og mest mulig helhetlig bilde av risikoen forbundet med virksomheten. If\u00f8lge totalrisikoanlysen ( , rev.05), kap. 3 har ikke ExxonMobil definert akseptkriterier for bortfall av andre hovedsikkerhetsfunksjoner enn r\u00f8mning og evakuering. I kap blir \u00e5rlig frekvens for tap av r\u00f8mningstunell presentert, men resterende evakueringsveier er ikke nevnt. I totalrisikoanlysen kap p\u00e5pekte DNV i 2010 at eksplosjonsstudien er fra 1998 og at erfaring viser at dagens oppdaterte modeller resulterer i h\u00f8yere trykk. Basert p\u00e5 dette anbefaler DNV at eksplosjonsstudien blir oppdatert. If\u00f8lge ExxonMobil vil dette bli vurdert i forbindelse med oppdatering av totalrisikoanalysen i 2. halv\u00e5r Styringsforskriften 9 om akseptkriterier Styringsforskriften 17 om risikoanalyser 5.2 Forbedringspunkter Drenering p\u00e5 connectordekk i dreieskiven Deler av det \u00e5pne dreneringssystemet p\u00e5 connectordekk i dreieskiven var satt ut av funksjon. Inspeksjon av slukene i det \u00e5pne dreneringssystemet viste at: - en sluk var tett (full av vann) - det l\u00e5 en ekspansjonsplugg i en sluk (benyttes antagelig til \u00e5 plugge sluken ved behov) - det l\u00e5 avfall i en sluk som kan tette sluken Innretningsforskriften 82 nr. 2, jf. forskrift om sikkerhets- og kommunikasjonssystemer p\u00e5 innretninger i petroleumsvirksomheten (1992) 16 om sikkerhetssystemer generelt b) Sikkerhetssystemene skal til enhver tid v\u00e6re funksjonsdyktige. c) Sikkerhetssystemene skal vedlikeholdes slik at funksjonsdyktigheten opprettholdes Vedlikeholdssystemet Endring av testintervall uten \u00e5 vurdere p\u00e5virkning p\u00e5 risikobildet og mangelfull registrering av historikk. Gjennomf\u00f8rte stikkpr\u00f8ver i vedlikeholdssystemet (SAP) indikerer mangelfull registrering av historikk for gjennomf\u00f8rte aktiviteter: - Uttak av polymer-kuponger for analyse - Nedbl\u00e5sningsventil 920-BDV-132 Testintervall for n\u00f8davstengningsventiler ble i 2010 endret fra halv\u00e5rlig til \u00e5rlig. Endringen var blant annet basert p\u00e5 historiske testresultater for n\u00f8davstengningsventilene p\u00e5 Balder.\n\n\n\n6 6 Imidlertid er det en forutsetning i totalrisikoanalysen at testintervallet er halv\u00e5rlig. Innvirkningen denne endringen har p\u00e5 risikobildet er ikke vurdert. Aktivitetsforskriften 49 om vedlikeholdseffektivitet Styringsforskriften 17 om risikoanalyser N\u00f8davstengningssystemet Det er uklart om innretningen kan motst\u00e5 at hydrokarbonene fra segmentene avgrenset av n\u00f8davstengningsventiler lekker ut med mest ugunstig lekkasjerate og brenner opp uten at det resulterer i at brannen eskalerer ut av brannomr\u00e5det. Det er installert n\u00f8davstengningsventiler p\u00e5 utl\u00f8pet for olje og produsert vann fra f\u00f8rstetrinnsseparator for \u00e5 hindre at oljen i separatoren lekker ut ved en brann. Ventilene og flensene mellom ventilene og separatoren er ikke p\u00e5f\u00f8rt passiv brannbeskyttelse. Flenser uten passiv brannbeskyttelse vil typisk svikte etter kort tid dersom de utsettes for en hydrokarbonbrann. Det er derfor uklart om designet slik det er i dag har evne til \u00e5 isolere v\u00e6skesegmentet i separatoren. Innretningen skal kunne motst\u00e5 at hydrokarbonene fra segmentene avgrenset av n\u00f8davstengningsventiler lekker ut med mest ugunstig lekkasjerate og brenner opp uten at det resulterer i at brannen eskalerer ut av brannomr\u00e5det. Dette kravet gjelder uavhengig av frekvens. Dersom brann fra lekkasje fra et segment kan resultere i spredning innen brannomr\u00e5det, dvs lekkasje fra ytterligere segment, m\u00e5 ogs\u00e5 dette tas hensyn til. De valgte designlastene m\u00e5 v\u00e6re tilstrekkelige for \u00e5 motst\u00e5 disse scenarioene. Vi har ikke mottatt informasjon som dokumenterer at dette kravet er ivaretatt p\u00e5 Balder FPU. Innretningsforskriften 82 nr. 2, jf. forskrift om sikkerhets- og kommunikasjonssystemer p\u00e5 innretninger i petroleumsvirksomheten (1992) 18 om n\u00f8davstengningssystem, punkt b) Seksjoneringsventiler tilkoblet systemet skal installeres i prosessanlegget slik at den dimensjonerende brannbelastningen ikke overskrider brannmotstanden for de enkelte brannceller Passiv brannbeskyttelse av gassutslippssystemet Det er ikke dokumentert at design av passiv brannbeskyttelse p\u00e5 flenser og r\u00f8rst\u00f8tter i gassutslippssystemet og underst\u00f8ttelse av h\u00f8ytrykksv\u00e6skeutskiller for fakkel er tilstrekkelig vurdert. Det er ikke installert passiv brannbeskyttelse p\u00e5 underst\u00f8ttelse av h\u00f8ytrykksv\u00e6skeutskiller for fakkel, flenser i gassutslippssystemet og heller ikke p\u00e5 alle r\u00f8rst\u00f8tter. Det er viktig at fakkelsystemet er intakt til trykkavlastning er gjennomf\u00f8rt. Dette resulterer ofte i passiv brannbeskyttelse. I dokumentasjonen vi har mottatt har vi ikke identifisert vurderingene som ligger til grunn for omfanget av passiv brannbeskyttelse i gassutslippssystemet.\n\n7 7 Innretningsforskriften 82 nr. 2, jf. forskrift om eksplosjons og brannbeskyttelse av innretninger i petroleumsvirksomheten (1992) 19 om generelle krav til passiv brannbeskyttelse Styringsforskriften 5 om barrierer Automatisk brannvannsutl\u00f8sning ved bekreftet gassdeteksjon Effekten brannvann kan ha for \u00e5 redusere eksplosjonstrykk er ikke dokumentert. Balder har ikke automatisk utl\u00f8sning av brannvann ved bekreftet gassdeteksjon. Det ble ikke fremlagt dokumentasjon som viser effekten brannvann vil kunne ha for \u00e5 redusere eksplosjonstrykk p\u00e5 Balder. Rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon Styringsforskriften 16 om generelle krav til analyser Manglende oppdatering av dokumentasjon Manglende oppdatering av driftsdokumentasjon. \u00abSteam\u00bb-systemet er tatt ut av drift, men st\u00e5r fortsatt p\u00e5 P\\&ID for \u00abHP Flare KO drum\u00bb. Aktivitetsforskriften 20 om oppstart og drift av innretninger 6 Andre kommentarer 6.1 Merking av r\u00f8r og ventiler Under befaring i anlegget observerte vi at noen ventiler er merket og at noen ventiler mangler merking. Vi fikk inntrykk av generelt lite merking av r\u00f8r og dette ble ogs\u00e5 bekreftet av personellet som arbeider om bord. 6.2 Fleksible stiger\u00f8r Stiger\u00f8r har registrerte avvik fra selskapets ytelsesstandard knyttet til skade p\u00e5 ytterkappe, polymer degradering, forbrukte anoder og marin groe. Egen risikovurdering og barriereverifikasjon er gjennomf\u00f8rt for polymer degradering og ytterkappeskaden p\u00e5 gassl\u00f8ftstiger\u00f8ret til C-klyngen. Selskapets avviksh\u00e5ndtering av ytterkappeskaden ble verifisert for gjeldende emoc. Vi ble opplyst om analyser og inspeksjonsaktivitet utf\u00f8rt for \u00e5 bekrefte integritet til stiger\u00f8r med skade p\u00e5 ytterkappe, herunder boroskopinspeksjoner, MAPS inspeksjon, utmattingsanalyser og korrosjonsvurdering. Et eget prosjekt er iverksatt hvor dagens gassl\u00f8ftsystem til C og D klyngen skal erstattes. Videre planlegges utskifting av forbrukte anoder.\n\n\n\n8 8 Degradering av polymer overv\u00e5kes og modelleres med de metodene som er tilgjengelige. Vi fikk opplyst at testutstyr for ringromsoverv\u00e5kning er installert om bord. Under befaringen verifiserte vi utstyret og rutinen for daglig avlesning og innrapportering ved alarm. P\u00e5 foresp\u00f8rsel ble vi forelagt drifts- og vedlikehold manualen for utstyret. Polymerkuponger er installert og skal analyseres ved fastsatte intervall. P\u00e5 foresp\u00f8rsel fikk vi forelagt liste over kritisk vedlikehold som var utsatt deriblant polymerkuponger. Vi fikk opplyst at denne aktiviteten var utsatt i forhold til oppsatt plan, men gjennomf\u00f8rt i uke Korrosjon Korrosjon, b\u00e5de utvendig og innvendig, ble av selskapet trukket fram som utfordrende. Utvendig korrosjon er i hovedsak degradering av overflatebeskyttelse under p\u00e5virkning av marint milj\u00f8. Under befaring om bord observerte vi blant annet ventilratt som er i ferd med \u00e5 korrodere bort, posisjonsindikator p\u00e5 ventiler er korrodert bort og manuelle ventiler som er sterkt korrodert. Vi observerte ogs\u00e5 omr\u00e5der, for eksempel struktur over aktre livb\u00e5t, som var utbedret med bakgrunn i det p\u00e5g\u00e5ende program for reetablering av overflatebelegg. Vi fikk opplyst at prioritert overflateutbedring er planlagt utf\u00f8rt i forbindelse med nedstengingen (shut-down) i \u00e5r. Endret analysemetode for bakterier har vist h\u00f8yere niv\u00e5 enn terskelverdi, b\u00e5de av sessile og planktoniske bakterier, hvilket \u00f8ker muligheten for korrosjon i prosess systemene. Vi fikk opplyst at ny vurdering av korrosjonskontrollprogrammet er gjennomf\u00f8rt. Dette inneb\u00e6rer blant annet kvalifisering av nye korrosjonshemmende kjemikalier og ferdigstilling av modifikasjon for kjemikalieinjeksjon. Sveiser i marine r\u00f8rsystem har p\u00e5viste defekter fra byggefasen. Ett inspeksjons- og utbedringsprogram ble iverksatt i 2011 for kartlegging av korrosjon i sveiser. Utbedringsarbeidet p\u00e5g\u00e5r og forventes ferdigstilt i \u00e5r. Under befaring i anlegget observerte vi midlertidige reparasjoner p\u00e5 r\u00f8r. Under samtalene om bord ble korrosjon trukket fram som et omr\u00e5de man er opptatt av for ivaretakelsen av integriteten. 6.4 N\u00f8davstengningsventiler og prosessikringsventiler I forbindelse med design og bygging av Balder er b\u00e5de n\u00f8davstengningsventiler og prosessikringsventiler omtalt som Shut Down Valves (SDV). Dette gjelder b\u00e5de merking p\u00e5 P\\&ID og i felt. N\u00f8davstengningsventiler og prosessikringsventiler har ulik funksjon. N\u00f8davstengningsventilene skal begrense og hindre eskalering av brann mens prosessikringsventiler skal hindre at utstyr utsettes for trykk/temperatur ut over designgrensene. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 at SDV har ulike roller ved vurdering av kompenserende tiltak dersom en har bortfall eller svekkelse av barrierene i drift. P\u00e5 grunn av at ventilene kalles SDV er det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 f\u00e5 oversikt over hvilke segmenter prosessanlegget deles opp ved en n\u00f8davstengning. 6.5 Respons ved gassdeteksjon Ved deteksjon av gass sendes uteoperat\u00f8r til omr\u00e5det for \u00e5 sjekke ut og rapportere til kontrollrommet. Dette er vanlig praksis for produksjonsinnretningene p\u00e5 sokkelen. Uteoperat\u00f8rene er imidlertid instruert om at de ikke skal g\u00e5 inn i omr\u00e5der med gass eller sette seg selv i fare. Vi har likevel sett i granskinger, som vi har utf\u00f8rt ved st\u00f8rre gasslekkasjer, at uteoperat\u00f8rer som et resultat av denne praksisen har befunnet seg i eller i umiddelbar n\u00e6rhet\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb946332-1159-425e-b0a9-99a0cb6cc70e"}
+{"url": "https://jostein56.blogspot.md/2016/12/nar-loven-brukes-feil.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:48Z", "text": "Hei\\! Her deler jeg 'manna' fra min daglige bibellesning.\n\n## tirsdag 6. desember 2016\n\n### N\u00e5r loven brukes feil\n\n\n\nDet er enkelt \u00e5 finne bibelsk belegg for at loven i 'Den gamle pakt' kunne brukes p\u00e5 en feilaktig m\u00e5te. I g\u00e5r leste jeg: *\"Men vi vet at loven er god n\u00e5r vi bruker den rett\"*. Det var et tema som Paulus var veldig opptatt av.\u00a0  \n  \nJesus hadde et like tydelig fokus p\u00e5 det. Samtidig var Jesus tydelig p\u00e5 at han ikke kom for \u00e5 oppheve loven, men for \u00e5 oppfylle den (1), og han for hardt fram mot dem som misbrukte den (2).  \n  \nOgs\u00e5 i Det gamle testamentet sendte Gud advarsler om misbruk gjennom profetene. S\u00e6rlig gjaldt det n\u00e5r relig\u00f8se \u00f8velser ble viktigere enn \u00e5 vise nestekj\u00e6rlighet uttrykt i praktisk handling, som f. eks. i det William Booth kalte Frelsesarmeens statutter Jesaja 58, hvor det bl.a. st\u00e5r:   \n\n> *Nei, dette er fasten jeg har valgt: \u00e5 l\u00f8se urettferdige lenker, sprenge b\u00e5ndene i \u00e5ket, sette undertrykte fri og bryte hvert \u00e5k i stykker, \u00e5 dele ditt br\u00f8d med sultne og la hjelpel\u00f8se og hjeml\u00f8se komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne.*  \n> Jes 58:6-7 \n\nDette er ikke et angrep p\u00e5 fasten, men en advarsel mot \u00e5 glemme det viktigste. I sine \u00abve-rop\u00bb over fariseerne sier Jesus for eksempel:   \n\n> *Ve dere, skriftl\u00e6rde og fariseere, dere hyklere\\! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men fors\u00f8mmer det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. **Det ene burde gj\u00f8res og det andre ikke fors\u00f8mmes.***  \n> Matt 23:23 \n\nDet ene utelukker ikke det andre. Derfor er loven god n\u00e5r den brukes rett, og grusom n\u00e5r den brukes feil. Derfor er det Jesus angriper fariseerne s\u00e5 hardt:   \n\n> *Ve dere, skriftl\u00e6rde og fariseere, dere hyklere\\! Dere stenger himmelriket for menneskene. Selv g\u00e5r dere ikke inn, og **dem som vil g\u00e5 inn, slipper dere ikke inn.***  \n> Matt 23:13 \n\nDet er det Paulus holder fram for Timoteus (3), og som er viktig at alle disipler forst\u00e5r:  \n  \nDagens 'manna'   \n\n> **Alle som vil kan bli frelst** (4) \n\n\\---------------------------------  \n(1) Tro ikke at jeg er kommet for \u00e5 oppheve loven eller profetene\\! Jeg er ikke kommet for \u00e5 oppheve, men for \u00e5 oppfylle. Matt 5:17  \n(2) \u00abJesus advarer mot de skriftl\u00e6rde og fariseerne\u00bb er overskriften over Jesu tale i Matt 23  \n(3) 1 Tim 1:8-11  \n(4) Frelsesarmeens 6. trosartikkel: *\u00abVi tror Herren Jesus Kristus, ved sin lidelse og d\u00f8d, har tilveiebrakt forsoning for hele verden, s\u00e5 **alle som vil kan bli frelst.**\u00bb*\n\nJostein Nielsen  kl. \n\n18:56           \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a53a8423-040a-42f1-a3f0-eba090d20a28"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mat/drikke/article798904.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:30Z", "text": "# Test av papvin h\u00f8st 2012\n\n## Santa Rita Reservado Cabernet Sauvignon\n\n### God fylde og s\u00f8tlig frukt.\n\n\nSTOR TEST: Vi har testet r\u00f8dvin p\u00e5 papp \u00a9 FOTO: \u00d8ivind Lie\n\nPasser til: Svinekj\u00f8tt Lyst kj\u00f8tt Storfe\nR\u00e5stoff: Cabernet Sauvignon 85%, Merlot 15%\n\nMetode: Tradisjonell vinifikasjonsteknikk med bl.a. 7 dagers maserasjon.\n\nInnhold: Alkohol 12,00% Sukker: 2,10 g/l Syre: 4,70 g/l\n\nLagringsgrad:Konsumferdig, b\u00f8r ikke lagres\n\nProdusent: Vi\u00f1a Santa Rita\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nArnie Stalheim\n\n## Fem enkle og gode drinker\n\nIngrediensene til disse drinkene f\u00e5r du tak i overalt, og ikke trenger du noen spesialredskaper heller.\n\n\n\nArnie Stalheim\n\n## Fylla har skylda\n\nDet er mye du kan gj\u00f8re for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 v\u00e5kne opp med bakrus. Men er skaden f\u00f8rst skjedd, hva skal du da gj\u00f8re?\n\n\n\n\u00d8ivind Lie\n## \\- Jeg er forundret over hvor mye kvaliteten varierer p\u00e5 en del av disse vinene i gjennom \u00e5ret\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36c6546f-5219-410e-827a-76ca8dfce33b"}
+{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/fletcher_hotelrestaurant_heiloo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:46:30Z", "text": "        P\u00e5 HotelSpecials.no finnes det alltid prisverdige tilbud och hete kampanjer. Vi har de beste prisene p\u00e5 alt fra storbyhotell, slott og herskapshus  til spa.\n        \nBo p\u00e5 hyggelige Fletcher Hotel - Restaurant Heiloo like s\u00f8r for Heiloo og nyte den koselige nederlandske landsbygda og deilig mat.\n\n**Tilgjengelig p\u00e5 hotellet**:  \nBykart, Sykkel-og gangveier, Sykkel-veier, Vandring\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (0-3 \u00e5r) 88,81 NOK  \nTillegg barn (4- \u00e5r) 222,03 NOK  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Avbestilling kun enligt standardforhold (UHV)  Du kan avbestille kostnadsfritt frem til 1 m\u00e5ned f\u00f8r ankomst.  \nVed avbestilling mer enn 14 dager f\u00f8r ankomst vil du bli belastet 15% av reservasjonens verdi.  \nVed avbestilling mer enn 7 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 35% av reservasjonens verdi.  \nVed avbestilling mer enn 3 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 60% av reservasjonens verdi.  \nVed avbestilling mer enn 24 timer f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 85% av reservasjonens verdi.  \nVed avbestilling 24 timer eller mindre f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 100% av reservasjonens verdi.\n\n**Tilgjengelig p\u00e5 hotellet**:  \nBykart, Sykkel-og gangveier, Sykkel-veier, Vandring\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (0-3 \u00e5r) 88,81 NOK  \nTillegg barn (4- \u00e5r) 222,03 NOK  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Avbestilling kun enligt standardforhold (UHV)  Du kan avbestille kostnadsfritt frem til 1 m\u00e5ned f\u00f8r ankomst.  \nVed avbestilling mer enn 14 dager f\u00f8r ankomst vil du bli belastet 15% av reservasjonens verdi.  \nVed avbestilling mer enn 7 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 35% av reservasjonens verdi.  \nVed avbestilling mer enn 3 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 60% av reservasjonens verdi.  \nVed avbestilling mer enn 24 timer f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 85% av reservasjonens verdi.  \nVed avbestilling 24 timer eller mindre f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 100% av reservasjonens verdi.\n\n\n**Tilgjengelig p\u00e5 hotellet**:  \nBykart, Sykkel-og gangveier, Sykkel-veier, Vandring\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (0-3 \u00e5r) 88,81 NOK  \nTillegg barn (4-11 \u00e5r) 222,03 NOK  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Avbestilling kun enligt standardforhold (UHV)  Du kan avbestille kostnadsfritt frem til 1 m\u00e5ned f\u00f8r ankomst.  \nVed avbestilling mer enn 14 dager f\u00f8r ankomst vil du bli belastet 15% av reservasjonens verdi.  \nVed avbestilling mer enn 7 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 35% av reservasjonens verdi.  \nVed avbestilling mer enn 3 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 60% av reservasjonens verdi.  \nVed avbestilling mer enn 24 timer f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 85% av reservasjonens verdi.  \nVed avbestilling 24 timer eller mindre f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 100% av reservasjonens verdi.\n\n**Tilgjengelig p\u00e5 hotellet**:  \nBykart, Sykkel-og gangveier, Sykkel-veier, Vandring\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (0-3 \u00e5r) 88,81 NOK  \nTillegg barn (4-11 \u00e5r) 222,03 NOK  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Avbestilling kun enligt standardforhold (UHV)  Du kan avbestille kostnadsfritt frem til 1 m\u00e5ned f\u00f8r ankomst.  \nVed avbestilling mer enn 14 dager f\u00f8r ankomst vil du bli belastet 15% av reservasjonens verdi.  \nVed avbestilling mer enn 7 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 35% av reservasjonens verdi.  \nVed avbestilling mer enn 3 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 60% av reservasjonens verdi.  \nVed avbestilling mer enn 24 timer f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 85% av reservasjonens verdi.  \nVed avbestilling 24 timer eller mindre f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 100% av reservasjonens verdi.\n\n## Om Fletcher Hotel-Restaurant Heiloo\n\nFletcher Hotel - Restaurant Heiloo ligger like utenfor Heiloo og er omgitt av det typiske nederlandske landskapet med sine fargerike blomsterenger. Noen f\u00e5 minutters kj\u00f8retur tar deg til enten kysten, innsj\u00f8en Alkmaardermeer, eller byen Alkmaar.  \n  \nHeiloo er en utmerket base for \u00e5 utforske den spennende naturskj\u00f8nne regionen p\u00e5 lange sykkelturer, fotturer eller utflukter med bil. Spill golf noen f\u00e5 skritt fra hotellet, spasere i den sjarmerende kunstners-landsbyen Bergen, sole og bade i Egmond Aan Zee, eller bes\u00f8ke det imponerende ostemarkedet i Alkmaar.  \n  \nI den fine hotellrestauranten med sin koselige utend\u00f8rs terrasse kan du nyte en variert meny av retter laget med ferske, lokale r\u00e5varer.  \n  \nHotellet tilbyr 40 komfortable rom som alle har betal-TV, WiFi, telefon, balkong eller terrasse, og bad med dusj og toalett.\n\n## Tillegg p\u00e5 Fletcher Hotel-Restaurant Heiloo\n\n\n\nHolland er ofte forbundet med tulipaner og tresko, men har mye mer \u00e5 tilby. Oppdag skjulte skatter, pittoreske landsbyer eller bes\u00f8k en av de vakre middelalderbyer som er bevart. Holland tilbyr noe for alle, enten det er en familiehelg eller en romantisk ferie for to.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e157209-fd14-46b1-be9b-2e0f0d9cd5d0"}
+{"url": "http://sidselstanker.blogspot.com/2010_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:47Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag 22. mai 2010\n\n### Pinse\n\nDe r\u00f8de dagene kommer tett som hagl i mai. Jeg har jobbet p\u00e5 de fleste av dem, s\u00e5 pgs\u00e5 denne helgen, men jeg er s\u00e5 heldig at jeg har en jobb som det er helt greit \u00e5 jobbe i pinsen, p\u00e5 himmelfartsdagen, 1. mai osv.  \n  \nN\u00e5 venter jeg p\u00e5 at solen skal komme fram slik at jeg kan nyte den litt f\u00f8r jeg drar p\u00e5 jobben i ettermiddag. Morgendisen er i ferd med \u00e5 lette og jeg ser at planene om \u00e5 lage tellekanter igjen i skapet kanskje viker. Det var s\u00e5nn jeg skulle rekt f\u00f8r disen forsvant det om jeg hadde fulgt planen, men med s\u00e5 mye usikkerhet rundt finv\u00e6ret blir sola en sikker vinner.  \n  \nSett v\u00e6rvarselet for resten av pinsen s\u00e5 i morgen skal mine h\u00e5pefulle og kj\u00e6resten min og jeg tilberede og spise maten ute for f\u00f8rste gang i sommer. Gleder meg, den f\u00f8rste, og ogs\u00e5 andre og tredje gangen en griller s\u00e5nn p\u00e5 starten av sommeren smaker faktisk grillmaten spesielt godt.  \n  \n\u00d8nsker alle en fin, god og varm pinse, for n\u00e5 skal jeg UT\\!\n\n09:48:00    1 kommentar:        \n\n  - \n    \n    Blunk, blunk\n    \n    Jeg blunker og blunker, men det hjelper ikke. Nei, det er ingen her som jeg pr\u00f8ver \u00e5 \u00f8yenfl\u00f8rte med, tror forresten ikke det er noe sjarme...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36c6b604-41fc-4a31-ba79-264c3fc1ef93"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/NATO-soldater-rammet-av-selvmordsangrep-385917b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:11:39Z", "text": "# NATO-soldater rammet av selvmordsangrep\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:33\n\nPublisert: 02.okt.2006 10:06\n\n  \nSeks personer ble skadet da en selvmordsbomber i bil sprengte seg i luften i Kabul mandag morgen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSelvmordsangrepet var rettet mot en NATO-kolonne, og tre av de s\u00e5rede er NATO-soldater. Ingen hadde mandag formiddag tatt p\u00e5 seg ansvaret for angrepet, der ogs\u00e5 tre sivile afghanere ble s\u00e5ret.\n\nTilstanden til de tre soldatene er stabil, if\u00f8lge NATO, som ikke vil oppgi nasjonaliteten til de tre.\n\nEksplosjonen skjedde ved en rundkj\u00f8ring p\u00e5 en hovedvei brukt av b\u00e5de NATO-soldater og de amerikanskledede styrkene i Afghanistan.\n\n\n\nEn mann unders\u00f8kes for sprengstoff etter selvmordsangrepet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b30851a-27a3-4df0-9e17-5e14e1da9b5f"}
+{"url": "http://slankecec.blogg.no/1307390789_ble_en_lpetur_idag_al.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:57Z", "text": "## Ble en l\u0159petur idag allikevel\\! :)\n\n  - 06.jun.2011 kl.22:06 i Trening\n**N\u013ar jeg var p\u013a vei til treningssenteret istad,** fikk jeg melding av en venninne om vi heller skulle jogge ute istedenfor \u013a trene inne siden v\u0107ret s\u013a fint ut, s\u013a da ble det til det\\! :)\u00a0\n\nDagens ble:\n\nTid: 1 t og 4 sek. \u00a0hehe.  \nKcal: -570  \nMax: 189\n\nVi tok en annen runde enn vanlig idag\\! Var tre BRATTE oppoverbakker vi m\u013atte opp p\u013a runden, s\u013a kjente det godt i kn\u0107r, l\u013ar og korsryggen da jeg var ferdig. Men f\u013ar se p\u013a det s\u013ann at rompa og l\u013arene blir ekstra godt trent da ;) Var kjempe deilig \u013a l\u0159pe idag\\! Var overskyet, og litt lommert, men veldig deilig :)\n\n**Har dere trent? :D**\n\n  - 06.jun.2011 kl.22:06 i Trening\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b3bf4d6-72a3-4a68-ab77-fd884b95398a"}
+{"url": "http://fkkvik.no/index.php/senior-b/188-spilleroppror-og-lynsjestemning-etter-tap", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:46Z", "text": "## Spilleroppr\u00f8r og lynsjestemning\n\nPublisert torsdag 23. mars 2017 12:59 | Skrevet av Even Tokerud\n\n\n\nKvik2 spilte sist s\u00f8ndag \u00e5rets f\u00f8rste obligatoriske kamp. Anledningen var OBOS-cup, der vi m\u00f8tte 4.divisjonslaget Melhus.\n\nMelhus er tippet helt i toppen av \u00e5rets 4.divisjon, s\u00e5 kampplanen fra Tokerud var noe helt annet enn hva lekne og livsglade Kvik-gutter er vant til. Det g\u00e5r sjokkb\u00f8lger gjennom garderoben p\u00e5 Tempe n\u00e5r en stram 5-4-1 presenteres f\u00f8r kampstart. Veteran Larsen, som attp\u00e5til ikke f\u00e5r starte, er i harnisk. \"Dette g\u00e5r i mot alt Kvik2 st\u00e5r for\", roper han med skjelvende stemme og t\u00e5rer i \u00f8ynene.\n\nTokerud svarer syrlig at Larsens dager er talte dersom han ikke demper seg. Hele opptrinnet f\u00f8rer til at Nils Ola setter en banan i halsen, og Aksel blir usikker p\u00e5 om det skal noteres p\u00e5 statistikken eller ikke. Bj\u00f8rnar, som helgen f\u00f8r hadde markert seg med \u00e5 kj\u00f8pe seks \u00f8l sekunder f\u00f8r han ble beordret ut d\u00f8rene p\u00e5 Samfundet, s\u00f8rger for \u00e5 roe ned gemyttene. Tokerud proklamerer deretter at 11 spillere som f\u00f8lger en d\u00e5rlig plan, er bedre enn en splittet spillergruppe. Larsen er fortsatt snurt, men resten velger \u00e5 gi det et fors\u00f8k.\n\nSola skinner p\u00e5 Tempe, og Kvik2 leverer en forestilling som hadde gjort Otto Rehhagel stolt. Forsvars- og midtbanerekka er disiplinerte og p\u00e5 hugget, og foruten et uendelig antall cornere, slippes ikke Melhus til i v\u00e5r 16-meter. P\u00e5 topp jager nysignering Kasper, fortsatt fjern i blikket etter sist helg, som en helt. Mot slutten av omgangen produserer vi et par gode sjanser, og er faktisk n\u00e6rme \u00e5 snike med oss en ledelse til pause.\n\nMannen i svart signaliserer for hvile, og i Kvik-leiren er stemningen en helt annen\n\nsammenlignet med hva den var for en dr\u00f8y time siden. \"Vinner vi ikke dette, bruker jeg DC-skoa p\u00e5 Kvik-Off neste helg\", melder Jonas ivrig. Genierkl\u00e6ringene sitter l\u00f8st, og fulle av mot og seierslyst tas det fatt p\u00e5 omgang nummer to, men det skal ikke ta lang tid f\u00f8r den positive atmosf\u00e6ren blir forvandlet til sinne og frustrasjon.\n\nKun fem minutter ut i omgangen tar Kirkbakk p\u00e5 seg en t\u00f8ffel p\u00e5 venstrefoten og sender avg\u00e5rde en klarering som kun kan tyde p\u00e5 \u00e9n ting: \u00c5 v\u00e6re b\u00e5de kaptein og assistenttrener er tydeligvis ikke nok for han. Han vil ha mer, og \u00f8yner en mulighet for at han snart kan f\u00e5 trone \u00f8verst i Kvik2-hierarkiet dersom sesongstarten ikke innfrir forventningene til Mack og Kvitland. Et par trekk senere ligger kula i nettet bak Markus. Lettere blir det ikke n\u00e5r Melhus dobler ledelsen ti minutter senere. 0-2 blir til 0-4 innen kampen er over, og til garderoben tusler 15 triste karer.\n\nEn kravstor spiller- supportergruppe bryr seg ikke om at motstanderen befinner seg i 4.divisjon, og krever Tokeruds hode p\u00e5 et fat dersom ikke tapsrekka p\u00e5 \u00e9n kamp blir brutt mot Selbu f\u00f8rstkommende helg. Vil du vite hvordan historien ender? Ta turen til Tempe 14.00 f\u00f8rstkommende l\u00f8rdag for \u00e5 se om det blir viftet med\u00a0hvite lommet\u00f8rkler eller applaudert med Selbuvotter.\u00a0\n\n  \n**Kampfakta**\n\nM\u00e5l:  \n**0-1.**\u00a049 min: Melhus  \n**0-2. **59\u00a0min: Melhus  \n**0-3**. 67 min: Melhus  \n**0-4.\u00a0**71 min: Melhus\n\nDagens kvikstjerner:  \n\u2605\u2605\u2605\u00a0Vegard Klund  \n\u2605\u2605\u00a0Markus B. Bjerck, Aksel G. B\u00f8hn  \n\u2605\u00a0Bj\u00f8rnar H. L\u00f8kken\n\n**F\u00f8lgende var i aksjon: \u00a0**\u00a0  \nMarkus B  \nBj\u00f8rnar  \nKristian  \nVegard  \nH\u00e5vard (Audun)  \nLars (Jonas)\u00a0  \nAksel (Lars)  \nElias (Magnus T.)\u00a0  \nMagnus H. (H\u00e5vard)  \nKasper  \nFredrik (Peter)  \n  \nDenne Kvik-legenden spiller l\u00f8rdag sin siste\u00a0kamp for\u00a0  \nFK Kvik. Etter lang og tro tjeneste h\u00e5per vi \u00e5 kunne  \nrunde av med\u00a0seier. Det har han fortjent.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a500cd44-6cf0-4125-9df3-b0cd3e1c6ca4"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/5206518/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:15Z", "text": "Matematikkdidaktikk Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?   \n\n 2  **HVA ER MATEMATIKK? Hverdagsmatematikk Barnehage \u2013 og skolematematikk**  \nVitenskapelig disiplin Matematikk er alle disse. Problemet for b\u00e5de barn og voksne er \u00e5 se sammenhengen mellom dem. Starten m\u00e5 v\u00e6re matematikken vi kjenner fra v\u00e5r hverdag, i v\u00e5re liv. Skolen og barnehagen har som oppgave \u00e5 legge til rette for at barna skal kunne oversette hverdagsmatematikken til teoretisk matematikk. Hvor befinner s\u00e5 barnehagematematikken og skolematematikken seg virkelig? Og hvor i dette bildet skal familien g\u00e5 inn, hva skal familien involveres i? Gj\u00f8re en ny aktivitet: \"Makaronivolum\"   \n\n 3  **HVA ER MATEMATIKK? I skolen: Tall og algebra Geometri M\u00e5ling**  \nStatistikk, sannsynlighet og kombinatorikk Funksjoner Kjenner dere alle begrepene? Skal ellers ikke g\u00e5 inn p\u00e5 hvert enkelt her. Familiematematikk i sentrum, ikke deres matematikkunnskap. Men ved kurs for foreldre b\u00f8r alle disse belyses.   \n\n 4  **5 grunnleggende ferdigheter**  \nFem grunnleggende ferdigheter som er integrert i kompetansem\u00e5lene \u00c5 kunne uttrykke seg muntlig \u00c5 kunne uttrykke seg skriftlig \u00c5 kunne lese \u00c5 kunne regne \u00c5 kunne bruke digitalt verkt\u00f8y Hva vil det si \u00e5 kunne regne? Hva inneb\u00e6rer det? Disse peker ogs\u00e5 p\u00e5 typer oppgaver og arbeidsm\u00e5ter: Argumentere, diskutere, legge fram ideer osv. \u00c5pen oppgave: Hvor lang er en k\u00f8? Kan man l\u00f8se p\u00e5 flere niv\u00e5er, fra barnehage til voksenoppl\u00e6ring.   \n\n 5  **LK06 og GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I MATEMATIKK**  \n\u00c5 kunne uttrykke seg muntlig - gj\u00f8re antakelser - stille sp\u00f8rsm\u00e5l - argumentere - forklare en tankegang - delta i samtaler - kommunisere id\u00e9er - dr\u00f8fte problemer og l\u00f8sningsstrategier   \n\n 6  **LK06 og GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I MATEMATIKK**  \n\u00c5 kunne regne - probleml\u00f8sing og utforsking - fortrolighet med og automatisering av regneoperasjonene - evne til \u00e5 bruke varierte strategier - evne til \u00e5 gj\u00f8re overslag og vurdere rimeligheten av svar   \n\n 9  **LK06 og GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I MATEMATIKK**  \n 11  L\u00e6ring ved tilegnelse En videref\u00f8ring av eller endring i de forst\u00e5elser og ferdigheter man i forveien har utviklet (eks. nye m\u00e5ter \u00e5 multiplisere flersifrede tall p\u00e5) Konstruktivistisk syn \u2013 individet i sentrum. Konstruerer egen l\u00e6ring \u2013 individuelle forst\u00e5elser av hvordan man erfarer omverdenen  Konstruktivistisk syn \u2013 individet i sentrum. Konstruerer egen l\u00e6ring \u2013 individuelle forst\u00e5elser av hvordan man erfarer omverdenen.\")  \n\n 12  **L\u00e6ring ved deltakelse Deltagelse i en sosial sammenheng**  \nKrever ikke at man oppbygger individuelle forst\u00e5elser av begrep og prosedyrer f\u00f8r man kan arbeide sammen med andre om dem MEN at man ved \u00e5 v\u00e6re i et fellesskap gradvis kan overta de m\u00e5ter \u00e5 bearbeide problemer p\u00e5 som fellesskapet gj\u00f8r. Eksempel: Tilegnelse av spr\u00e5k\\! \"The social turn\", den sosiale dreining i matematikkens didaktikk skriver seg tilbake til midten av 1980-tallet (Lerman, 2000) \")  \n\n 13  **Sosiokulturelt l\u00e6ringsmilj\u00f8**  \nVygotsky ( ) Stor vekt p\u00e5 barnets l\u00e6ring gjennom aktivitet Hevder at det ligger sosiale relasjoner bak alle h\u00f8yere menneskelige funksjoner \"Enhver funktion i barnets kulturelle udvikling forekommer to gange. F\u00f8rst p\u00e5 det sociale plan og s\u00e5 p\u00e5 det psykologiske plan.\" Kulturen har gjennom \u00e5rtusener utviklet kulturelle verkt\u00f8y (eks. spr\u00e5k, tellesystemer, algebraiske symbolssystemer, skrift, skjemaer, diagrammer, tekniske tegninger) Mener at psykologiske forhold (eks. l\u00e6ring) kun kan forst\u00e5s i et historisk perspektiv og ut fra samspillet med de kulturelle omgivelser L\u00e6reren er en sentral person i tilegnelsesprosessen Elevene skal kunne overta l\u00e6rerens skjema, begrepsdefinisjoner og lignende som \"indre tale\" Aktivitet som foregikk p\u00e5 det ytre plan ble gjort til noe indre  Stor vekt p\u00e5 barnets l\u00e6ring gjennom aktivitet. Hevder at det ligger sosiale relasjoner bak alle h\u00f8yere menneskelige funksjoner. Enhver funktion i barnets kulturelle udvikling forekommer to gange. F\u00f8rst p\u00e5 det sociale plan og s\u00e5 p\u00e5 det psykologiske plan. Kulturen har gjennom \u00e5rtusener utviklet kulturelle verkt\u00f8y (eks. spr\u00e5k, tellesystemer, algebraiske symbolssystemer, skrift, skjemaer, diagrammer, tekniske tegninger) Mener at psykologiske forhold (eks. l\u00e6ring) kun kan forst\u00e5s i et historisk perspektiv og ut fra samspillet med de kulturelle omgivelser. L\u00e6reren er en sentral person i tilegnelsesprosessen. Elevene skal kunne overta l\u00e6rerens skjema, begrepsdefinisjoner og lignende som indre tale Aktivitet som foregikk p\u00e5 det ytre plan ble gjort til noe indre.\")  \n\n 14  Vygotsky fortsetter Sonen for n\u00e6rmeste utvikling: omr\u00e5det mellom barnets aktuelle utvikling og det h\u00f8yere niv\u00e5 for potensiell utvikling \"Undervisning er kun god, hvis den skrider frem foran udviklingen. S\u00e5 v\u00e6kker den og kalder til live et helt s\u00e6t av funktioner, der er p\u00e5 modningsstadiet, som ligger i zonen for n\u00e6rmeste utvikling\". (MiL, s. 186) \")  \n\n 15  **Sosialkonstruktivisme**  \nEn psykologisk l\u00e6ringsteori som bygger p\u00e5 den oppfatning at eleven bygger opp ny kunnskap basert p\u00e5 kunnskap eleven allerede har (erfaring) All l\u00e6ring foreg\u00e5r kontekstuelt, det vil si at kunnskap konstrueres i samspill med andre i et sosialt milj\u00f8. L\u00e6ring skjer i sosiale sammenhenger, sammen med ressurspersoner ved bruk av hjelpemidler. Dette understrekes i LK06, generelle del, der det heter: \"L\u00e6ring skjer med og i eleven, undervisning foretas av en annen. God undervisning setter l\u00e6ring i gang, men m\u00e5 fullbyrdes av eleven selv.\" Det inneb\u00e6rer at det er det enkelte individ som l\u00e6rer, men at det skjer innenfor en sosial kontekst ved bruk av ressurspersoner (l\u00e6rer, medelever), kommunikasjon, interaksjon og hjelpemidler. Hjelpemidler kan f eks v\u00e6re bruk av ulike medier. Gruppearbeid som redskap for l\u00e6ring N\u00e5r vi bruker gruppearbeid som rammer for l\u00e6ring, er det fortsatt den enkelte deltaker som l\u00e6rer \u2013 ikke gruppen som s\u00e5dan. Det er derfor ulogisk, og brudd med sosialkonstruktivistisk l\u00e6ringsteori, \u00e5 gi medlemmene av en gruppe felles karakter p\u00e5 gruppens produkt. Gruppen er kun et redskap for den enkeltes l\u00e6ring, med det som utgangspunkt at du l\u00e6rer mer som deltaker av en gruppe enn du ville klart p\u00e5 egenh\u00e5nd.  All l\u00e6ring foreg\u00e5r kontekstuelt, det vil si at kunnskap konstrueres i samspill med andre i et sosialt milj\u00f8. L\u00e6ring skjer i sosiale sammenhenger, sammen med ressurspersoner ved bruk av hjelpemidler. Dette understrekes i LK06, generelle del, der det heter: L\u00e6ring skjer med og i eleven, undervisning foretas av en annen. God undervisning setter l\u00e6ring i gang, men m\u00e5 fullbyrdes av eleven selv. Det inneb\u00e6rer at det er det enkelte individ som l\u00e6rer, men at det skjer innenfor en sosial kontekst ved bruk av ressurspersoner (l\u00e6rer, medelever), kommunikasjon, interaksjon og hjelpemidler. Hjelpemidler kan f eks v\u00e6re bruk av ulike medier. Gruppearbeid som redskap for l\u00e6ring. N\u00e5r vi bruker gruppearbeid som rammer for l\u00e6ring, er det fortsatt den enkelte deltaker som l\u00e6rer \u2013 ikke gruppen som s\u00e5dan. Det er derfor ulogisk, og brudd med sosialkonstruktivistisk l\u00e6ringsteori, \u00e5 gi medlemmene av en gruppe felles karakter p\u00e5 gruppens produkt. Gruppen er kun et redskap for den enkeltes l\u00e6ring, med det som utgangspunkt at du l\u00e6rer mer som deltaker av en gruppe enn du ville klart p\u00e5 egenh\u00e5nd.\")  \n\n 16  **HVA ER L\u00c6RING I MATEMATIKK?**  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "985bed10-5e01-4a75-b896-7506fbd0080e"}
+{"url": "http://dengronnebaljen.blogspot.com/2012/05/velkommen-til-den-nye-butikken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:06Z", "text": "## tirsdag 1. mai 2012\n\n### Velkommen til den nye butikken =)\n\n  \n\nDa kan jeg si at vi er ferdig med den nye butikken \\!\n\n  \nI morgen kl 10 \u00e5pner vi d\u00f8rene...og du kan nyte en kopp kaffe i den nye kaffe kroken v\u00e5r.\u00a0\n\n  \nEtter mange timer er vi endelig klar..Slitne ja\\!\\!\\! Men veldig forn\u00f8yde \\!\\!\n\n  \nBeklager d\u00e5rlige bilder... de er tatt 23.30 i kveld..\n\n  \n\nJeg vil rette en stor takk til alle som har v\u00e6rt med \u00e5 bidratt i denne\u00a0prosessen\u00a0\\!\n\nWenche Karin , Tusen takk for all fantastisk hjelp med ny logo, hjemmeside og nettbutikk\u00a0\n\nDu har gjort en helt super jobb \\!\n\nalle dere som har hjulpet til med flytting og innredning:\n\n  \n\nJoakim, Niklas, Mikael, Per som l\u00e5 i lungebetennelse, men ikke klarte \u00e5 la v\u00e6r =)\n\nLaila, Synn\u00f8ve G\u00f8ran , Mats og ikke minst Irene..\u00a0\n\nUten deres hjelp hadde jeg jobbet hele denne natten.\n\nMen n\u00e5 f\u00e5r jeg meg noen\u00a0velfortjente\u00a0timer s\u00f8vn f\u00f8r \u00e5pning..\n\nTusen , tusen takk til dere alle sammen.. En god varm klem f\u00e5r dere av meg alle sammen..\n\n  \nDet er enda mulighet til \u00e5 v\u00e6re med \u00a0s\u00e5 del det med dine venner og bekjente s\u00e5 f\u00e5r de ogs\u00e5\u00a0muligheten\u00a0til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5\u00a0\u00a0GIVE AWAYEN\u00a0v\u00e5r . Trekning er 6 mai.\n\nKlikk p\u00e5 linken ovenfor og legg igjen en hilsen under innlegget du kommer til. Del innlegget p\u00e5 bloggen eller FB siden din slik at flere har mulighet til \u00e5 v\u00e6re med om disse flotte premiene...\n\nHvis du ikke har blogg legger du igjen en hilsen med mail adressen din .\u00a0\n\n  \nMinner ogs\u00e5 om at jeg deler ut et\u00a0GAVEKORT\u00a0p\u00e5 1000,- kr.Dette har du mulighet til vinne. Du m\u00e5 bare trykke LIKER p\u00e5\u00a0Facebook\u00a0siden v\u00e5r og del det med andre . S\u00e5 er du med i trekningen om gavekortet..N\u00e5r vi n\u00e5r 800 liker trekker vi ut en heldig vinner.\u00a0Den heldige vinneren kan bruke gavekortet i butikken eller\u00a0nettbutikken\u00a0som n\u00e5 er \u00e5pen ..\u00a0\n\n  \n\u00d8nsker nye og gamle kunder hjertelig velkommen til en hyggelig stund i Baljen\u00a0\n\n  \n12:33           \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Anonym2. mai 2012 kl. 06:33\n    \n    Dette ble veldig smakfult. Synd vi ikke kan overv\u00e6re \u00e5pningen.  \n    Synn\u00f8ve\n    \n2.  \n    \n    Silje Marie2. mai 2012 kl. 11:55\n    \n    Gratulerer med ny butikk;)  \n    Jeg kommer innom en dag;)\n    \n3.  \n    \n    fru. L\u00e6rum2. mai 2012 kl. 14:41\n    \n    Gratulerer\\! ser knallfint ut :-)  \n      \n    klem tone\n    \n## S\u00e5 mange hyggelige bes\u00f8k her inne.\n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c69609e8-5ccf-4b81-a35c-db09796b74a5"}
+{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/gl_hotel_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:41Z", "text": "        P\u00e5 HotelSpecials.no finnes det alltid prisverdige tilbud och hete kampanjer. Vi har de beste prisene p\u00e5 alt fra storbyhotell, slott og herskapshus  til spa.\n        \nLaveste pris\n\nDette er den laveste prisen i de fire m\u00e5nedene til **GL Hotel** .  \n  \nPrisen tilbyr **Standard dobbeltrom** , med f\u00f8rste mulige ankomst **29 april 2017** , **1** og **2 av voksne**.\n\n## Beskrivelse av hotellet\n\nGL Hotel\n\nDet 3-stjerners hotellet GL Hotel ligger i byen Idstein (Tyskland).\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (0-3 \u00e5r) Gratis  \nTillegg barn (4-11 \u00e5r) 232,35 NOK  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 12:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 12:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil 80% for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 80% av reservasjonen.\n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (0-3 \u00e5r) Gratis  \nTillegg barn (4-11 \u00e5r) 232,35 NOK  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 12:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 12:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil 80% for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 80% av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (0-3 \u00e5r) Gratis  \nTillegg barn (4-11 \u00e5r) 232,35 NOK  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 12:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 12:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil 80% for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 80% av reservasjonen.\n\n## Tillegg p\u00e5 GL Hotel\n\n  -  385kr per person\n    \n    **2-retters middag (ankomstdagen)** Nyt av en 2-retters velkomstmiddag p\u00e5 ankomstdagen.\n\n### Om Tyskland\n\n\n\nI Tyskland er det mange muligheter for en virkelig innholdsrik helg. Landet har spennende byer og fascinerende landskap \u00e5 oppdage. Bes\u00f8k de travle metropoler, arkitektoniske mesterverk, kulturelle attraksjoner, pulserende natteliv og romantiske bindingsverkshus. Tysklands byer tilbyr unike og karakteristiske opphold der ingen by er som en annen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06a91479-148c-42c7-845c-9ac8450a92eb"}
+{"url": "http://titt.blogg.no/1414067979_de_usynlige_sykdommen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:55Z", "text": "## De usynlige sykdommene\n\n\n\nDet er lett for deg som en \"normal\" person \u013a si at andre bare skal skjerpe seg, at det bare er \u013a spise, eller lese litt mer. Kanskje sette litt ekstra insulin eller slappe av, ta en lur. Problemet med de usynlige sykdommene og problemene, s\u013ann som diabetes, depresjon, dysleksi, ME, diverse spiseforstyrrelser o.l, er at det ikke er s\u013a lett som alle skal ha det til. Det er ikke bare \u013a \"ta seg en lur.\" Det er ikke bare \u013a lese. Dette krever s\u013a mye av en person, det er utfodringer i hverdagen uten like. Det er lett \u013a ta en kreftpasient p\u013a alvor, fordi man *ser* utfallet. N\u013ar noe er usynlig; ja, da er det usynlig.\n\nSe for deg at du er en fugl, du skulle hatt to vinger, men du har bare en. Alle andre flyr lett som ingenting, men du trenger hjelp. Du trenger hjelp til \u013a holde balansen, og du m\u013a jobbe beinhardt for \u013a fly, bare litt. Du vil s\u013a gjerne, men du st\u013ar igjen p\u013a bakken. *Du f\u013ar ikke til.* Ingen ser ut til \u013a bry seg heller. Du puster og peser og gisper og hopper, du vil s\u013a veldig, veldig gjerne. *Men det g\u013ar ikke. Du er syk. Du er ikke som de andre.*\n\nDet er ikke bare \u013a skjerpe seg, kroppen vil ikke. Det er vanskelig \u013a v\u0107re syk, og enda vanskeligere er det n\u013ar alle forventer det beste av deg bestandig. Noen ganger har du faktisk lov ti \u013a st\u013a opp for deg selv og ta en pause. Helsen din er viktigst, og trenger du hjelp er det alltid noen der for \u013a hjelpe. Du trenger ikke \u013a unnskylde deg for at du har problemer, du er menneskelig. Og vet du hva? Du er ikke *alene.*\n\n\u00a0\n-----\n\n*Dette var en p\u013aminnelse til alle som f\u0159ler seg uvel eller litt utenfor. Dere er ikke alene.*\n\n \n\n\n\nPOSTET AV:\u00a0 Catarina\n\n23.10.2014 \u00a0 14:59\n\nEr helt enig med deg.  \n  \nHar selv slitt med deprisjoner og folk sier \"bare smil og drit i det som gj\u0159r deg deppa\"... Vell lettere sagt en gjort. Man VIL jo ikke ha det vindt. Det er bare slik...\n\n\n\nPOSTET AV:\u00a0 tiggerlilly\n\n23.10.2014 \u00a0 15:17\n\nhelt sant =) bra skrevet =)\n\n\n\nPOSTET AV:\u00a0 Iselin Ren\u00e9e\n\n23.10.2014 \u00a0 15:26\n\nVeldig fint skrevet, er helt enig med deg\\!\n\n\n\nPOSTET AV:\u00a0 Emilie \u0139mlid\n\n23.10.2014 \u00a0 15:31\n\nOi wow, dette var utrolig fint.  \n  \nDet er s\u013a treffende og akkurat s\u013ann det er. Takk for at du delte dette\\! (:\n\n\n\n23.10.2014 \u00a0 18:33\n\n\ud83d\udc4c bra sagt\n\n\n\n23.10.2014 \u00a0 22:13\n\n\ud83d\udc4d\n\n\n\nPOSTET AV:\u00a0 Christina\n\n24.10.2014 \u00a0 04:33\n\nJeg har c\u0159liaki, autisme, ADD, angstlidelse, depresjon. N\u013a har jeg mulig bipolar lidelse, schizoaffektiv lidelse osv.. Ingen kan se at det feiler meg noenting, de som ikke er psykologer. De tror jeg er normal kanskje p\u013a grunn av at jeg kanskje ser pen ut i ansiktet.. Alle sier jeg ikke skal skylde p\u013a sykdommene mine og syndromene mine. Men jeg forst\u013ar ikke sosiale koder, som jeg pr\u0159ver \u013a forklare. Jeg sier unnskyld hver gang jeg sier noe dumt, for jeg tenker ikke to ganger f\u0159r jeg sier noe. Kroppen min er 18 \u013ar, men inni meg er jeg 12. Jeg lever et normalt liv, pr\u0159ver \u013a tilpasse meg, men alt dette fikk meg uf\u0159r.. Jeg pr\u0159ver s\u013a godt jeg kan \u013a late som om jeg er normal, fordi folk sier jeg ikke kan skylde p\u013a sykdommene mine. Jeg har l\u0107rt meg \u013a fake smilet mitt i flere \u013ar n\u013a, s\u013a godt at alle tror jeg er lykkelig. Jeg er blitt veldig sliten med \u013ara. Men jeg vil ikke gi opp. Jeg sier til folk: du kan ikke se mine sykdommer fra utsiden, de er p\u013a innsiden.. S\u013a en ting jeg vil si. Du kan aldri forbinde en syk person som en stygg person, til og med pene personer kan faktisk ha store vansker.. Unnskyld hvis jeg har skrevet noe dumt.\n\n\n\nPOSTET AV:\u00a0 Thea\n\n26.10.2014 \u00a0 19:00\n\nVeldig veldig bra skrevet\\!\\!\\!  \n  \nJeg har selv ME og de utfordringene som kommer av at sykdommen er usynlig er store. Alle forventer 100% av deg til en hver tid, men du selv vet du ikke kan gi mer enn 60 maks 70% p\u013a en god dag. De gode dagene er f\u013a. Ha ME som 17 \u013aring er utfordrende, du skal ikke bare klare \u013a komme deg gjennom dagen p\u013a en best mulig m\u013ate, du skal til en hver tid se bra ut, ha fin kropp, gode karakterer og ikke minst klare \u013a holde p\u013a vennskap. Etter jeg fikk ME s\u013a jeg store forandringer p\u013a det sosiale, jeg ble ikke lenger bedt p\u013a ting pga de tror jeg ikke orker uansett. Men bare en innbydelse kan f\u013a en ME pasient friskere. Og vite at folk vil v\u0107re med deg og foretsatt setter pris p\u013a deg er en kur i seg selv\\! Jeg kan ikke glemme l\u0107rerne, for er det noen som viser lite respekt for akkurat denne sykdommen er det de\\! Gode karakterer er s\u013a og si umulig \u013a f\u013a i denne situasjonen n\u013ar dagen g\u013ar ut p\u013a \u013a presse seg gjennom skoledagen med hodepine, magesmerter og kraftige konsentrasjonsproblemer og hukommelsestap. N\u013ar du kommer inn d\u0159ra hjemme er det senga som st\u013ar for vent, da sover man kanskje frem til du skal legge deg, for s\u013a og pusse tenner og legge seg til \u013a sove igjen. Hvor f\u013ar vi egebtlig plass til skole? Hvorfor kan ikke skolene tilrettelegge bedre for usynlige sykdommer. Er det s\u013ann at man m\u013a ha kreft for \u013a f\u013a fortst\u013aelse?? L\u0107rere som tror du skulker da du ikke orker \u013a komme p\u013a skolen, l\u0107rere som presse pr\u0159ver opp i annsiktet ditt da du ikke var der p\u013a pr\u0159vedagen. Det er dere som forverrer det\\!\\!\\!  \n  \nUsynlige sykdommer trenger ogs\u013a forst\u013aelse og god pleie. Ofte f\u013ar jeg d\u013arlig samvittighet for \u013a ikke dukke opp i en vennindes bursdag, eller p\u013a en kino vi lenge har planlagt. Da kanskje folk blir irriterte siden du har sagt ja men ikke kommer, er det da mitt ansvar og beklage meg og si unnskyld? NEI\\! Men s\u013ann er det blitt. Dessverre. Da man ogs\u013a har veldig veldig lyst til \u013a delta men sykdommen tar over kroppen m\u013a du i tillegg si: unnskyld, jeg er lei meg for det. Blir s\u013a s\u013ar av tanken at det er s\u013a lite forst\u013aelse \u013a f\u013a.  \n  \nHa forst\u013aelse for alle mennesker, ikke bare de man ser lider men ogs\u013a alle ander\\!\n\n\n\nPOSTET AV:\u00a0 Dysleksiperson\n\n26.10.2014 \u00a0 20:27\n\nHar aldri sett p\u013a dysleksi som en sykdom, siden det virkelig ikke er det. Det er jo bare det at man har st\u0159rre vanskeligheter med \u013a l\u0107re \u013a lese og skrive, og trenger mye mer tid p\u013a \u013a l\u0107re det. Og det g\u013ar faktisk an \u013a bli bedre p\u013a \u013a lese og skrive ved \u013a \u0159ve p\u013a det og finne metoder som passer seg, s\u013a akkurat den delen er jeg uenig i. S\u013a klart er det forskjell fra person til person, men man blir bedre hvis man faktisk bare gj\u0159r noe med akkurat det, selv om du bruker ekstremt mye lengre tid enn andre som ikke har dysleksi.  \n  \nEllers var det bra (y)\n\n\n\n26.10.2014 \u00a0 21:04\n\nDysleksiperson: sa at det var et problem, ikke en sykdom ;)\n\n\n\nPOSTET AV:\u00a0 soldatfroeken\n\n27.10.2014 \u00a0 00:15\n\nDu tar opp viktige temaer. Veldig flott. Kommer til og skrive om mye av det samme i min egen blogg. Akkurat startet. Stikk gjerne innom: www.soldatfroeken.blogg.no\n\n\n\nPOSTET AV:\u00a0 Sunniva Varjord\n\n28.10.2014 \u00a0 23:04\n\nFint skrevet, Ingrid. Trengte virkelig en liten p\u013aminnelse n\u013a. Takk\\!\n\n  \n\nVil du si noe om \"De usynlige sykdommene\" ?\n\n  \n#### Remember you?\n\nHei, der\\! Du har n\u013a kommet til min lille foto og-tankeverden\\! Jeg er Ingrid, 18 \u013ar, og det g\u013ar stort sett i Canon 600D her. Jeg anser meg selv som en kreativ og utforskende jente, og sier sjeldent nei til \u013a l\u0107re noe nytt\\! Vil du vite mer om meg? F\u0159lg med p\u013a bloggen, da vel\\! :D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be69b3fc-aae7-4b2e-9813-f529652f2c54"}
+{"url": "http://www.dagbladet.no/2012/03/09/kjendis/joralf_gjerstad/hanne_kristin_rohde/politiet/innenriks/20608236/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:43Z", "text": "## Hanne Kristin Rohde mener \u00abSn\u00e5samannen\u00bb gjorde s\u00f8nnen frisk\n\n\\- Det er revnende likegyldig om folk tror p\u00e5 denne historien eller ikke.\n\n9\\. mars 2012 kl. 8.29\n\n# L\u00f8rdag er selve Lotto-dagen og det er hele 14 mill. i potten\n\n\n(Dagbladet): Den sv\u00e6rt profilerte politiinspekt\u00f8ren Hanne Kristin Rohde er overbevist om at \u00abSn\u00e5samannen\u00bb har gjort s\u00f8nnen hennes (9) frisk.\n\nJoralf Gjerstad har de siste \u00e5ra f\u00e5tt mye oppmerksomhet etter biografiene \u00abSn\u00e5samannen\u00bb og hans egen \u00abDen gode kraften\u00bb.\n\n**Gjerstad hevder \u00e5 v\u00e6re synsk, og at han har gjort tusenvis av mennesker friske med sine spesielle evner.**\n\n\\- Gjorde inntrykk I dag g\u00e5r politiinspekt\u00f8r Rohde, som er leder for Vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt, ut i VG og forteller at Gjerstad gjorde s\u00f8nnen frisk fra sine magesmerter.\n\n\\- Behandlingen gjorde et uutslettelig inntrykk p\u00e5 meg. Han er en interessant person. For meg er det revnende likegyldig om folk tror p\u00e5 denne historien eller ikke. Hans behandling ga resultater. Han har evner, og ingen skal f\u00e5 overbevise meg om noe annet, sier hun til avisa.\n\n\\- Tok p\u00e5 smertepunktet If\u00f8lge Rohde hadde s\u00f8nnen slitt med alvorlige magesmerter over lengre tid da de fikk til et m\u00f8te med \u00abSm\u00e5samannen\u00bb. P\u00e5 forh\u00e5nd skal han ikke ha visst hvor Rohdes s\u00f8nn hadde vondt.\n\n**- Joralf tok n\u00f8yaktig p\u00e5 det omr\u00e5det hvor smerten satt, sier hun til VG.**\n\n\n\nGjerstad bekrefter ogs\u00e5 historien overfor avisa. Til Dagbladet har Gjerstad tidligere forklart hvordan han mener han f\u00e5r brukt kreftene sine.\n\n\\- Det handler om vilje, og tro p\u00e5 det som er rett. Du m\u00e5 ville det gode. Den st\u00f8rste l\u00e6rdommen i livet finner du i Landstads reviderte salmebok. Der st\u00e5r alt, har han forklart.\n\nFlere Sn\u00e5sahistorier Rohde er ikke den f\u00f8rste profilerte personen som st\u00e5r fram og hevder de har opplevd \u00abSn\u00e5samannens\u00bb evner. Tidligere helseminister Bjarne H\u00e5kon Hansen hevdet i 2009 ogs\u00e5 at s\u00f8nnen ble frisk etter et m\u00f8te med Gjerstad.\n\n**Samme \u00e5r slet skil\u00f8per Petter Northug med store magesmerter under Tour de Ski. Han ringte Gjerstad hele tre ganger, skrev Aftenposten.**\n\nFor to \u00e5r siden avsl\u00f8rte Dagbladet at \u00abSn\u00e5samannen\u00bb ble invitert til Slottet for \u00e5 m\u00f8te dronning Sonja. Ingen av dem ville den gang kommentere om m\u00f8tet inkluderte h\u00e5ndsp\u00e5leggelse.\n\nOmstridt Til tross for at \u00abSn\u00e5samannen\u00bb hevder \u00e5 ha helbredet flere tusen mennesker, og mange har fortalt sine historier offentlig, er tr\u00f8nderen omstridt. Flere er tvilende til at Gjerstad virkelig kan det han hevder \u00e5 holde p\u00e5 meg.\n\n**\u00abI mine \u00f8yne forblir han en juksemaker til det motsatte er bevist,\u00bb skrev medisinprofessor Tor K. Larsen i et debattinnlegg i Dagbladet i fjor.**\n\n\n\nHan ba om at Gjerstads synske evner ble testet. Gjerstad selv har flere ganger sagt at alle suksesshistoriene med menneskene han hevder \u00e5 ha behandlet er bevis godt nok.\n\n\\- Jeg synes det er meningsl\u00f8st at de skal begynne \u00e5 forske p\u00e5 dette n\u00e5, n\u00e5r jeg har hjulpet folk i 60 \u00e5r, sa han til Dagbladet i 2008.\n\nI fjor avsl\u00f8rte Gjerstad overfor Dagbladet at han jobber med ei ny bok, som kommer til h\u00f8sten. Her vil han bevise kraften sin for \u00e5 hindre l\u00f8gner etter sin d\u00f8d, sier han.\n\n**- Jeg er 85 \u00e5r, og har mye usagt. Jeg skriver for \u00e5 f\u00e5 et system i det jeg har opplevd. Jeg har opplevd s\u00e5 mye utrolig, som jeg vil bevise helt og holdent. Jeg vil ikke at folk skal begynne \u00e5 fantasere om meg etter min d\u00f8d. Jeg vil ha orden, sa Gjerstad.**  \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54c48b25-6a97-4cb6-8cd8-d1d00714bea8"}
+{"url": "http://www.jenteporten.no/25/449/triatlon-den-nye-folkesporten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:37Z", "text": "\n\n# Triatlon- den nye folkesporten\n\nL\u00f8peb\u00f8lge har v\u00e6rt et begrep vi har brukt om den kraftige \u00f8kningen i antall l\u00f8pere p\u00e5 for eksempel Oslo maraton p\u00e5 \u00e5ttitallet og n\u00e5 de siste fem seks \u00e5rene. Det ser ut som at interessen for utholdenhetsidretter g\u00e5r i b\u00f8lger. Er vi n\u00e5 inne i en triatlonb\u00f8lge? De fleste etablerte triatlonkonkurransene opplevde en \u00f8kning av deltakere i 2015 og det ble etablert enda flere store konkurranser med stor suksess.\n\nSkrevet 18.desember 2015 kl 16:36\n\n\u00a0\nL\u00f8ping er veldig tilgjengelig og det eneste du trenger er et par l\u00f8pesko s\u00e5 er du klar. Normaldistanse l\u00f8ping i triatlon er 10 km og unnagjort p\u00e5 mellom 30 og 60 minutter for mange. Dette er for de beste bare halvparten av tiden de bruker p\u00e5 syklingen og man b\u00f8r legge opp treningen der etter. L\u00f8psdistansen er det siste du gj\u00f8r i et triatlon og det er l\u00f8pende du krysser m\u00e5lstreken. Det er alltid en god f\u00f8lelse i et l\u00f8p \u00e5 ha noe \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 til slutt og kanskje f\u00e5 lagt inn en liten spurt. For \u00e5 ha overskudd til dette b\u00f8r man ha en del kilometer med l\u00f8ping i beina f\u00f8r du deltar i et l\u00f8p og gjerne dobbel\u00f8kter hvor du sykler f\u00f8rst for \u00e5 kjenne p\u00e5 hvordan det er \u00e5 l\u00f8pe etter man har \"m\u00f8rnet\" beina p\u00e5 sykkelen.\n\n\u00a0\nSv\u00f8mmingen er kanskje den minst belastende delen i triatlon og det sier mest om hvor tunge de andre grenene er. Selv om det er den minst belastende s\u00e5 er det nok den mest tekniske \u00f8velsen og her kan mangel p\u00e5 p\u00e5 teknikk og mengdetrening fort utgj\u00f8re 10-20 prosent av den totale tiden. N\u00e5r du bruker mange timer i bassenget hver uke er det fint \u00e5 ha et par gode\u00a0briller, men **sv\u00f8mming** er som l\u00f8ping, relativt lite utstyrsintensivt, den st\u00f8rste investeringen du gj\u00f8r her er i en v\u00e5tdrakt.\n\n\u00a0\nDet er syklingen som varer lengst og det er her du kan plukke plasseringer. De som satser tungt innen triatlon har ogs\u00e5 investert tungt, s\u00e6rlig innen sykkel. Det ser ut til at man lett kan svi av tre til fire m\u00e5nedsl\u00f8nner p\u00e5 sykkelutstyr og bekledning. Men hvis man ikke er sponset og akkurat har startet med triatlon kan man finne fullt sykkelutstyr til under tyve tusen. For \u00e5 f\u00e5 gjenspeilet treningsgrunnlaget ditt i konkurransetid er luftmotstand og vekt viktige faktorer n\u00e5r du skal velge sykkel. Men det kommer nok mest an p\u00e5 den som sitter p\u00e5 sykkelen og tr\u00e5kker.\n\n\u00a0\n\n### Utholdenhetstrening reduserer PMS\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d6bcb10-3693-4b69-8b52-9c529376c7ef"}
+{"url": "http://erikoest.dk/scba_005.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:00Z", "text": "**Description:** Macro that changes a normal Danish text into fraktur font as a combination of the fraktur fonts \"DSNormalFraktur\" and \"Frankenstein\". One of the old rules for using long s and latin s is observed: Latin s is always used at the end of a word. Consecutive (following one another in uninterrupted succession or order) letters \"c\" and \"h\" are changed into the \"ch\" ligature (a character or type combining two or more letters for example *&* which is combined *e* and *t*). Likewise, \"\u00e5\" is substituted with \"aa\".\u00a0/ **Beskrivelse:** Makro, der \u00e6ndrer en almindelig dansk tekst til fraktur font som en kombination af fraktur skrifttyperne \"DSNormalFraktur\" og \"Frankenstein\". En af de gamle regler for brug af lang s og latin s overholdes: Latin s bruges altid i slutningen af et ord. Konsekutive (som f\u00f8lger efter hinanden i uafbrudt r\u00e6kkef\u00f8lge eller orden) bogstaverne \"c\" og \"h\" er \u00e6ndret til \"ch\" ligatur (et skrifttegn eller en type som best\u00e5r af to eller flere sammenskrevne bogstaver, for eksempel *&* som er sammenskrevet *e* og *t*). Ligeledes substitueres \"\u00e5\" med \"aa\".\n\n The macro has automatically used \"short s\" when the s is at the end of the word. Replace if necessary yourself some of the remaining \"long s\" with short s by pressing Ctrl+H (Find and Replace: Replace), search for \"s\" and replace with \"+\" (the plus sign appears as short s). There should be at least used short s at all word endings even when words are written together. Examples of short s: Frederiksberg, husmor (housewife), and lodsejer (site owner).\u00a0/  \n Makroen har automatisk anvendt \"kort s\" n\u00e5r s'et er sidst i ordet. Udskift evt. selv nogle af de resterende \"lange s'er\" med korte s'er ved at trykke p\u00e5 Ctrl+H (S\u00f8g og Erstat: Erstat), s\u00f8ge efter \"s\" og erstatte med \"+\" (plustegnet vises som kort s). Der b\u00f8r som minimum anvendes kort s ved alle ordslutninger ogs\u00e5 n\u00e5r ord er skrevet sammen. Eksempler p\u00e5 korte s'er: Frederiksberg, husmor og lodsejer.\n\n4 **Implementation:** (**How to use:**)\u00a0/  \nTotal absence of any guarantee, warranty, or responsibility for script files, the script(s), the files they may produce, or the effects the script(s) or script-produced files may have. The script(s) is, after all, plain text. The burden is on the person using the script(s) to examine the script source code and determine whether or not a script is usable and safe. Operating systems and browsers are constantly changing. What works today may not work tomorrow\\!\n\n**Advarsel: *K\u00f8r ikke script-filerne uden at l\u00e6se dem f\u00f8rst\\!***  \nTotalt frav\u00e6r af nogen form for garanti, garanti eller ansvar for script-filer, scriptet(scriptene), de filer, de kan producere eller de virkninger, scriptet(scriptene) eller scriptproducerede filer kan have. Scriptet(Scriptene) er, trods alt, almindelig tekst. Byrden er p\u00e5 brugeren af scriptet(scriptene) til at unders\u00f8ge script kildekoden og afg\u00f8re, hvorvidt et script er brugbart og sikkert. Operativsystemer og browsere er under konstant forandring. Hvad fungerer i dag, fungerer muligvis ikke i morgen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2bfcf5c-7347-451b-96c4-37bc81d80a54"}
+{"url": "http://slankecec.blogg.no/1306853980_idag_er_en_drittdag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:49Z", "text": "## Idag er en drittdag\\!\n\n  - 31.mai.2011 kl.16:59 i Hverdag\n**Dagen begynte bra\\!** Matmessig. Cottage cheese med eple og kanel til frokost. S\u013a dro jeg p\u013a eksamen, og fortsatte der. En skyr, et glass smoothie og litt vannmelon ble lunsjen idag. *Eksamen gikk til helvete\\!\\!* Tror jeg, og n\u013a jeg er i d\u013arlig hum\u0159r\\! N\u013ar jeg kom hjem for litt siden var jeg drit sulten, og som sagt - i d\u013arlig hum\u0159r, s\u013a spiste \u00a0to speltlomper med skinke inni og en stripe lett-majones. Mat hjalp ikke p\u013a hum\u0159ret, og jeg er fortsatt sur :P HUFF\\!\n\n**Skal p\u013a jobb klokken seks,** og det eneste jeg har lyst til \u013a spise er drittmat\\! Som i pizza og sm\u013agodt, aller helst. Vurderer nesten om jeg skal ta godteri dagen min idag, istedenfor til l\u0159rdag, fordi jeg er i heeeemsk d\u013arlig hum\u0159r\\!\u00a0**N\u013a tok jeg akkurat** noen biter stratos fra kj\u0159leskapet ogs\u013a, klarte ikke la v\u0107re lenger... S\u013a da er det avgjort, godis dag idag\\! Det er s\u013a lenge siden jeg har v\u0107rt i s\u013a d\u013arlig hum\u0159r, men den eksamen tok kaka\\! De fem siste \u013arene har det v\u0107rt den \"samme\" eksamen (ikke helt lik, selvsagt) men I \u0139R, nei da bestemmer de seg for \u013a ha noe heeelt annet\\! Alle jeg har snakket med ble helt tatt p\u013a senga\\! Flott, kjempe flott alts\u013a\\!\\!\\!\\! M\u0159kkadag....\n\n**H\u013aper dere har hatt en litt bedre dag enn meg, b\u013ade matmessig og ellers ;)**\n\n  - 31.mai.2011 kl.16:59 i Hverdag\n  - Permalenke\n### 9 kommentarer\n\n\n\n#### paaslankiing\n\n31.mai.2011 kl.17:09\n\noffameg\\! s\u013a utrolig kjipt\\! vet akkurat kordan du har det, og du er ikke den eneste som tyr til godis i slike situajsoner for \u013a si det s\u013ann :P  \n  \nh\u013aper dagen blir bedre etterhvert for deg, og at du klarer \u013a la v\u0107re og spise snop p\u013a l\u0159rdagen :P hehe..  \n  \nvet selv at jeg sikkert ikke hadde klart det :P\n\n\n\n#### Silje\n\n31.mai.2011 kl.18:19\n\nhuff, stakkars deg :( Slike dager er ikke greie. H\u013aper at det kommer til \u013a g\u013a bedre etterhvert da :)\n\n\n\n#### Tilly\n\n31.mai.2011 kl.20:50\n\nUff, hater \u013a g\u013a fra eksamenslokalet med en vond f\u0159lelse. Men husk at selv om det gikk d\u013arlig, s\u013a er det ikke verdens undergang. Det bare f\u0159les slik der og da ;)\n\n\n\n#### MentaltSlank\n\n31.mai.2011 kl.21:31\n\nDet suger balle. Men du spiste jo bra det med unntak av om du tok snop etterp\u013a... Kjenner f\u0159lelsen av \u013a v\u0107re drittsur, (har litt av et temerement selv..) Og det er S\u0139 lett \u013a sprekke da... Har alltid lyst p\u013a mat n\u013ar jeg er oppgitt, sliten og ikke minst - sint... Det eneste som hjelper for meg er \u013a lese gjennom det som motivere meg, og se p\u013a positive ting i livet. Som 6'er i Norsk p\u013a skriftelig eksamen, eller noe du har f\u013att mye skryt for, at du har g\u013att ned i vekt. Alt som gj\u0159rer det glad inni og styrker viljen\\! H\u013aper du kommer over da, vedder p\u013a at det gikk bedre enn du tror ;)\n\n\n\n#### Kjersti\n\n31.mai.2011 kl.21:53\n\nKan du leggee ut oppskrift p\u013a proteinpannekakene?\n\n\n\n#### slankecec\n\n31.mai.2011 kl.23:31\n\npaaslankiing: Nei, idag trengte jeg en godisdag\\!\\! Er lenge siden hum\u0159ret har v\u0107rt S\u0139 p\u013a bunn, men jeg skal da klare \u013a holde meg resten av uken. Jeg looover\\!\\! :p\n\n\n\n#### slankecec\n\n31.mai.2011 kl.23:32\n\nSilje: Jeg er i bedre hum\u0159r n\u013a\\! Men den eksamen gjorde meg rimelig frustrert istad\\!\\! Huff :p\n\n\n\n#### slankecec\n\n31.mai.2011 kl.23:34\n\nMentaltSlank: Jeg f\u0159ler egentlig at jeg har klart meg greit siden jeg begynte med slankingen, ved \u013a ikke ty til godteri n\u013ar jeg er i d\u013arlig hum\u0159r. Men denne dagen er nok i kombinasjon med mensen, samtidig som om eksamen gjorde meg i heeemsk d\u013arlig hum\u0159r\\! Det er lenge siden, alts\u013a. Jeg h\u013aper bare at jeg st\u013ar p\u013a den dritten, s\u013a livet mitt kan fortsette til de to neste eksamene\\!\\! :p Huff\\!\n\n\n\n#### slankecec\n\n31.mai.2011 kl.23:37\n\nKjersti: N\u013a er det lagt ut\\! :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca085c34-d3fd-4b94-852a-eb941be2188f"}
+{"url": "https://no.bachelorstudies.com/Bachelor/handel/Spania/Madrid/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:36Z", "text": "# Beste skoler Bachelorgrad programmer i handel i Madrid Spania\n\n\n\nEn bachelor 's grad er et kjennetegn p\u00e5 h\u00f8yere utdanning. Det er gitt til de som vier tre til sju \u00e5r p\u00e5 \u00e5 studere et bestemt program. En bachelor 's grad kan opptjenes i en rekke disipliner i kunst og vitenskap.\n\nDen delen av en bedrift som inkluderer alle de aktiviteter og funksjoner som finner sted under overf\u00f8ringen av varer fra produsenter til kunder kalles handel. Dette forekommer ogs\u00e5 i en st\u00f8rre skala mellom land. \u00a0\n\nSpania (spansk: Espa\u00f1a) er et mangfoldig land deler den iberiske halv\u00f8ya med Portugal p\u00e5 den vestre enden av Middelhavet. Spania er ansett som et eksotisk land i Europa p\u00e5 grunn av sin vennlige innbyggere og avslappet livsstil. Den normale varigheten for universitetet kurs i Spania er fire \u00e5r, med unntak av medisin og de doble grader, noe som er seks. Madrid og Barcelona er godt kjent byer rundt verden for sitt kj\u00f8kken, pulserende natteliv, og verdensber\u00f8mte folklore og festligheter.\n\nMadrid City er hovedstaden i Spania. Det er et byomr\u00e5de med over 3 millioner innbyggere. Den har en arena som heter Las Ventas som vert for den \u00e5rlige tyrefekting hendelsen. Byen har mange offentlige og private universiteter.\n\n#### Bachelor I International Hotel Management\n\nBachelorprogrammer i handel i Madrid Spania. The Bachelor i International Hotel Management programmet er beregnet for kandidater som har best\u00e5tt videreg\u00e5ende skole studier og tar sikte p\u00e5 etter hvert \u00e5 trene fremtidige fagfolk i operasjoner avdeling for et hotell. Programmet varighet er 3 \u00e5r og 12 m\u00e5neder kombinert med praksisplasser i hoteller p\u00e5 tre til fem stjerner i Spania og i verden. Tilegne seg, og dermed knyttet til realitetene i deres fremtidige yrke, opplevelser utvikle samarbeidsevner og oppleve milj\u00f8et de kommer. Tittel: Vatel tittelen sertifisert av den franske stat. Karriere Outlook: Utf\u00f8re operative lederstillinger p\u00e5 et hotell avdelingen. Varighet av studiene: 3 \u00e5r Praksis: 12 m\u00e5neder fordelt p\u00e5 over tre \u00e5r p\u00e5 hotell av 3-5 stjerner valgt av Vatel. Praksisen er strukturert som f\u00f8lger: - 1. studie\u00e5r - OVERNATTING OG MOTTAK (4 m\u00e5neder, fra mai til august) p\u00e5 et hotell i Spania. - Andre studie\u00e5r - stue og kj\u00f8kken (4 m\u00e5neder, fra mai til august), fortrinnsvis p\u00e5 et hotell i et engelsktalende land. - Tredje studie\u00e5r - JEFATURIA INTERMEDIATE (6 m\u00e5neder fra mars til august) i et hotell hvor som helst i verden. Spr\u00e5kkurs: Spansk (ikke-spansktalende studenter b\u00f8r ha B2 niv\u00e5et p\u00e5 spansk). Gradvis, studentene f\u00e5r undervisning p\u00e5 engelsk (opptil 30% av sine undervisningstimer). Pris - \u20ac 8710 - 1. \u00e5r - \u20ac 7330 - andre \u00e5r - \u20ac 7330 - tredje \u00e5r *\\[-\\]*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61270225-1f0a-457a-bf08-dda434ba072c"}
+{"url": "https://lilleaker.osloskolen.no/om-skolen/om-oss/skoleplattform-oslo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:07Z", "text": "Skoleplattform Oslo gir tilgang til informasjon og relevante verkt\u00f8y tilpasset rollen til den som logger seg inn.\u00a0  \n\nHer finner du nyheter, kontaktinformasjon, ukeplaner til aktivitetsskolen, oversikt over r\u00e5d og utvalg, ulike planer og bilder - for \u00e5 nevne noe.\n\n## Hva finner du etter p\u00e5logging til Skoleplattform Oslo?\n\n  - P\u00e5logging gj\u00f8res via nettsiden ved \u00e5 klikke p\u00e5 \"Logg inn\" \u00f8verst til h\u00f8yre p\u00e5 nettsiden.\n  - Velg \"foresatte\".\n  - Du logger deg deretter p\u00e5 ved hjelp av ID-porten, p\u00e5 samme m\u00e5te som ved tilgang til en rekke andre offentlige tjenester i Norge.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n## Infosider\n\nSkolen har opprettet infosider for det enkelte trinn samt FAU og komiteene. P\u00e5 trinnsidene finner foresatte \u00e5rsplaner og kontaktinformasjon. Foresatte har kun tilgang til trinn hvor de har barn. P\u00e5 FAU-siden finner foresatte innkallinger og referater. Komitesidene inneholder erfaringer fra tidligere \u00e5rs komitearbeid, for eksempel jueltrefest og 17. mai.\n\n\u00a0\n## Frav\u00e6r\n\nForesatte finner oversikt over sitt/sine barns frav\u00e6r i verkt\u00f8yet \"frav\u00e6r\" inne p\u00e5 portalen. \u00a0  \n  \n## its - Mine Fag\n\nSkolen pr\u00f8ver fortsatt ut dette verkt\u00f8yet. Det vil variere litt fra klasse til klasse hva som ligger ute inntil videre. Foresatte vil finne halv\u00e5rsvurderinger i fagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag (de to siste kun for 5. \u2013 7. klasse).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6516f2c0-3e11-40b2-a9f9-fd70fbe576ae"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/debatt-og-samfunn/22.-juli-9788279353362", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:17:55Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2012                |\n| Antall sider: | 308                 |\n| Forlag:       | Abstrakt Forlag A/S |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l              |\n| ISBN/EAN:     | 9788279353362       |\n##### Omtale 22. juli\n\n Terroren som rammet oss 22. juli 2011 utfordrer v\u00e5re intellektuelle og emosjonelle evner, slik 9/11 gjorde det med USA for 10 \u00e5r siden. For \u00e5 forst\u00e5 terrorhandlingene m\u00e5 vi s\u00f8ke etter svar innenfor flere kunnskapsomr\u00e5der og fagmilj\u00f8er. Boken analyserer selve terrorhandlingen, men ogs\u00e5 v\u00e5re reaksjoner p\u00e5 terroren, og kaster slik lys over noe som fremdeles er vanskelig \u00e5 begripe. Var terroren en gal manns verk eller en ideologisk motivert handling? Forklares terrorhandlingene best gjennom et fokus p\u00e5 psykiatriske faktorer? Eller p\u00e5 samvirket mellom psykologiske og politiske? Hvilket fokus, og hva slags kunnskap gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 forebygge terror? Andre vesentlige sp\u00f8rsm\u00e5l som reises i boken er: Hvordan fungerte sentrale institusjoner etter terroranslaget? Hvilken rolle spilte mediene? Sviktet Universitetet i Oslo da Fjordman fikk godkjent sin masteroppgave? Og hvordan har egentlig rettsstaten Norge fungert etter 22. juli?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b12e4ff-0f75-4a29-a599-8a86289c066d"}
+{"url": "http://byteknikk.bodo.kommune.no/forurensning/aktsomhetskart-for-forurenset-grunn-article57141-9936.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:37Z", "text": "# Aktsomhetskart for forurenset grunn\n\nAktsomhetskartet for forurenset grunn viser hvor det er mistanke om eller risiko for forurenset grunn i Bod\u00f8 kommune.\n\nKartet er dynamisk, og vi oppdaterer det etter hvert som vi f\u00e5r ny kunnskap. Kartet er laget p\u00e5 bakgrunn av historiske og eksisterende virksomheter/industri som kan ha f\u00f8rt til forurensning, samt bybrannen under andre verdenskrig. Byjord er ogs\u00e5 regnet som risikoomr\u00e5de n\u00e5r det gjelder grunnforurensning.\n\n**Hvordan bruker man kartet?**\n\nI henhold til forurensningsforskriften kapittel 2 \u00abopprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider\u00bb skal du som tiltakshaver vurdere om det er forurenset grunn i omr\u00e5det hvor du planlegger \u00e5 gjennomf\u00f8re et terrenginngrep. Aktsomhetskartet er et hjelpemiddel i vurderingen og viser hvor kommunen vil kreve vurdering og unders\u00f8kelser for \u00e5 f\u00e5 oversikt over eventuelle forurensninger i grunnen.\u00a0\n\n\u00a0\nAktsomhetskart for forurenset grunn i andre deler av kommunen er under utarbeidelse.\n\n\u00a0\n\n\nFarget felt viser aktsomhetsomr\u00e5de for forurenset grunn.\n\nPublisert 22.09.2014av Knut HarbergOppdatert:\u00a025.01.2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3bba96f-a9bf-4e95-a1b2-574b2b14e4fa"}
+{"url": "http://www.philips.no/c-p/SWV2713W_10/vga-kabel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:03Z", "text": "  - Gr\u00e5\n  - ### St\u00f8pte tommeskruer\n    \n    Kontaktene kan enkelt skrus p\u00e5 med fingrene. Du trenger verken skrujern eller annet verkt\u00f8y.\n\n  - ### St\u00f8pte ender for utvidet slitestyrke\n    \n    St\u00f8pte ender gir mindre slitasje og forlenger kabelens levetid.\n\n  - ### Avlastning for gummibelastning\n    \n    Avlastning for gummibelastning gir en sikker, men samtidig fleksibel skj\u00f8t mellom kabelen og kontakten.\n\n  - ### Milj\u00f8vennlig, blyfri konstruksjon\n    \n    Blyfri konstruksjon av milj\u00f8vennlige materialer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e6c8b12-a8dd-4a91-85ef-22010479a871"}
+{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2012/06/tanga.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:04Z", "text": "#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Elisabeth, innerst i veien12. juni 2012 kl. 21:46\n    \n    he he he, fin den der.\n    \n    1.  \n        \n        Karianne Lotterud13. juni 2012 kl. 11:57\n        \n        Absurdgalleriet er topp\\!\n        \n\n## Bloggforfatteren sj\u00f8l\n\n\n\nKarianne Lotterud  \n\n    \n     Titt tei \u263a  -  Heisann. Berre ein tur innom for \u00e5 \u00f8nske alle ei fin,ny veke\\!\\!\\!\\!\\! Bileta er tatt fr\u00e5 i sommar..... Gode klemmer fr\u00e5 Mette \u263a \n", "language": "nn", "__index_level_0__": "a698bbaa-c053-40b3-9105-719919bc135a"}
+{"url": "http://thedailysharkey.blogspot.com/2010/06/rza-regidebut.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:23Z", "text": " \n\n## 30.06.2010\n\n### Dagens trailere\n\nWu-Tang Clan medlem RZA regisserer sin aller f\u00f8rste film, Wu-Tang Vs. The Golden Phoenix. Filmen handler selvf\u00f8lgelig om Kung Fu i et slags urealistisk univers fra 70-tallet. Her er traileren p\u00e5 debuten.  \n\n  \nJohnny Depp er tilbake p\u00e5 filmlerretet, men denne gang som en animert kameleon ved navn Rango.  \n\n09:18  \n\n        \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "410ceea8-49d0-40f8-9ab7-2f64163f1d58"}
+{"url": "https://nrkbeta.no/2010/07/05/hva-er-vitsen-med-gowalla/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:28Z", "text": "# Hva er vitsen med Gowalla?\n\nSkrevet av Hege \u00d8ygaren\n\n5\\. juli 2010 72\n\n\n\n-----\n\n**S\u00e5nn bortsett fra \u00e5 sette ekteskapet i fare, alts\u00e5.**\n\n\"Hege \u00d8ygaren checked in at NRKbeta\".\u00a0 P\u00e5 tross av at jeg passerer gutta i NRKbeta hver\u00a0dag, har jeg faktisk bare sjekket inn hos dem \u00e9n eneste gang. Mine private Gowallaregler forbyr meg nemlig \u00e5 sjekke inn p\u00e5 steder jeg bare passerer\u2026\n\n\n\nN\u00e5r jeg n\u00e5 sjekker inn p\u00e5 NRKbeta i dag igjen, er det ikke *p\u00e5* Gowalla, men fordi jeg skal skrive *om* Gowalla, denne lille applikasjonen for mobiltelefoner med GPS som gj\u00f8r at du kan opprette innsjekkingssteder for plasser og parker, butikker og restauranter, offentlige kontor, treningssentre og campingplasser. Den som kommer etter deg kan sjekke inn p\u00e5 samme sted, og etter hvert vil du kunne se alle som har bes\u00f8kt dette stedet og lagt igjen kommentarer og bilder.\n\nGowalla er\u00a0kanskje et sosialt nettsted, eller et spill eller et eldorado for stalkers. **Eller det komplette nonsens, som mannen min hevder.**\n\nHan er, etter eget utsagn, driiit lei av at jeg alltid stopper opp og venter p\u00e5 at GPSen skal finne ut hvor jeg er, og om det finnes en Gowalla-spot her. Hvis det ikke gj\u00f8r det, m\u00e5 jeg selvsagt opprette stedet selv\\! Det\u00a0gir en egen glede, men da tar det enda lenger tid f\u00f8r jeg kan g\u00e5 videre med en tilsvarende ut\u00e5lmodig mann.\n\n**Sju om dagen**\n\nFor noen uker siden fikk jeg en liste over forslag til artikler og tema for NRKbeta i sommer, og lurte f\u00f8rst p\u00e5 hvorfor den kom til meg. Jeg er, statistisk sett, ikke en typisk NRKbeta-bruker. Faktisk tilh\u00f8rer jeg en eksklusiv gjeng p\u00e5 bare 2 %, if\u00f8lge denne unders\u00f8kelsen.\n\nMen da jeg skummet gjennom denne id\u00e9lista, fant jeg forslaget \"Hege forteller \u2013 mitt liv p\u00e5 Gowalla\".\u00a0 Jeg m\u00e5 si det satte en st\u00f8kk i meg.\u00a0 Sjekker jeg inn *s\u00e5* ofte at de som er (skulle v\u00e6re\\!) vennene mine p\u00e5 Gowalla mener jeg lever hele livet mitt der?\n\nJeg tar en titt p\u00e5 den ukentlige statistikken du kan motta fra Gowalla-teamet hvis du vil:\n\n\n\n**Hvorfor er vi gowallister?**\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 kjenne etter hva det er som gj\u00f8r at jeg drar telefonen opp av lomma sju ganger om dagen for \u00e5 si hvor jeg er. Hvorfor er det s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 sjekke inn p\u00e5 jobb og p\u00e5 ICA og p\u00e5 Gardermoen? Tror jeg at noen er interessert i mine bevegelser? Nei, over hodet ikke.\u00a0 Og hvor interessert er jeg egentlig i hvor Nina og Erik og Aina og Lill er? Ikke s\u00e5 veldig i utgangspunktet, men det er faktisk blitt ganske koselig \u00e5 se dem sjekke inn her og der.\n\n**Er Gowall er sted som hjelper meg \u00e5 m\u00f8te venner? Nei.**\n\nEtter snaue tre m\u00e5neders bruk, har jeg bare to ganger hatt gleden av tilfeldigvis \u00e5 finne noen kjente p\u00e5 samme sted som meg. Det har v\u00e6rt h\u00f8ye gledeshyl og lovprising av Gowalla begge gangene, men to treff p\u00e5 47 innsjekkinger x 12 uker, er faktisk ~~0,003 %~~ 0,3 %, og ikke mye \u00e5 juble for.\n\n**Er Gowalla et sted \u00e5 kommunisere p\u00e5? Tja\u2026**\n\nJeg kommenterer fra tid til annen andres innsjekkinger, og det er hyggelig \u00e5 f\u00e5 kommentarer p\u00e5 mine ogs\u00e5. Som \u00f8yeblikkelig respons er det alts\u00e5 g\u00f8y, men \"samtalen\" er nesten umulig \u00e5 vedlikeholde over tid, fordi den er knyttet til et bestemt *sted*, og ikke til brukeren selv. Kommentarene i bildet under er alts\u00e5 knyttet til stedet Solvang kolonihager, og med en gang jeg beveger meg videre, blir det vanskelig \u00e5 opprettholde praten.\n\n\n\n**Er Gowalla et sted \u00e5 bli forfulgt av fremmede? Det bestemmer du selv.**\n\nHundretusener av mennesker i 170 land bruker Gowalla, if\u00f8lge Gowalla-bloggen, men det er bare\u00a0 Gowalla-vennene mine som ser hvor *jeg* beveger meg. Det er hos dem det plinger i mobilen n\u00e5r jeg sjekker inn et sted, med mindre de har skudd av push-meldinger fra meg \u2013 hvilket noen sikkert har, hvis de synes jeg har plagsomt h\u00f8y innsjekkingsfrekvens.\n\nMan har ogs\u00e5 sin egen Gowalla-nettside som automatisk holder styr p\u00e5 alle innsjekkingene, men selv om den som standard er \u00e5pen for alle, kan du endre innstillingene slik at den ikke vises for andre enn vennene dine.\u00a0 S\u00e5 med mindre du er p\u00e5logget og er en venn av meg, skal du ikke kunne se mine innsjekkinger p\u00e5 profilsiden min.\n\nN\u00e5 er det forresten ogs\u00e5 blitt mulig \u00e5 slette venner du angrer p\u00e5 at du sa ja til \u00e5 f\u00e5 innp\u00e5 livet i et svakt \u00f8yeblikk.\n\n**Er Gowalla en nyttetjeneste? Ja\\! Men det kunne v\u00e6rt bedre.**\n\nDet er morsomt \u00e5 opprette nye steder, veldig morsomt \u00e5 f\u00e5 bli \"creator\", men hvis andre skal ha ordentlig glede av stedene, h\u00f8rer det med at man sjekker n\u00e5la p\u00e5 kartet etterp\u00e5, og legger inn en liten beskrivelse. Stedene m\u00e5 opprettes p\u00e5 mobilen, men redigeringen b\u00f8r gj\u00f8res p\u00e5 nett. I hvert fall if\u00f8lge mine h\u00f8yst private Gowallaregler\\!\n\nDa jeg kom hjem i g\u00e5r etter \u00e5 ha opprettet \"Universitetsbokhandelen, Blindern\" p\u00e5 vei hjem, oppdaget jeg at selv om det st\u00e5r \"Universitetsbokhandelen\" p\u00e5 markisene utenfor butikken, har den faktisk hett Akademika i flere \u00e5r. Og n\u00e5la som ser grei ut p\u00e5 mobilen, viser seg \u00e5 st\u00e5 langt utenfor bygningen der butikken ligger. Her m\u00e5 det redigeres i b\u00e5de tittel og kart, og jeg leter etter en nyttig beskrivelse \u00e5 legge inn. Jeg velger \u00e5 si at det er en fagbokhandel, og opplyse om \u00e5pningstidene.\n\nTenk deg at du kommer til et nytt sted, og p\u00e5 mobilen kan du via Gowalla f\u00e5 oversikt over alle mulige interessante steder i umiddelbar n\u00e6rhet \u2013 med gode beskrivelser av standarden p\u00e5 restauranten over gata, kunstneren bak statuen der du st\u00e5r, og hva som er verdt \u00e5 se i parken rundt hj\u00f8rnet. S\u00e5nn kan det v\u00e6re, hvis brukerne gidder.\n\n**Er Gowalla et spill? Jaaa, definitivt\\!**  \nJeg har falt ned p\u00e5 at det er leken som er den store greia i Gowalla. I hvert fall for meg. Jeg husker enn\u00e5 bildene jeg samlet p\u00e5 av idrettsut\u00f8vere under OL i Grenoble i 1968. Tyggisen var f\u00e6l, men man kunne kj\u00f8pe eget album til bildekortene, og jeg klarte \u00e5 fylle det helt. Ungene mine hadde samme f\u00f8lelsen for Pok\u00e9monkort for 10 \u00e5r siden, men n\u00e5 er de passe flaue over at mamma samler p\u00e5 virtuelle Gowalla-\u00abklistremerker\u00bb, som jeg kaller dem.\n\nDet finnes for tiden 134 forskjellige klistremerker man kan finne p\u00e5 mobilen n\u00e5r man sjekker inn et sted. Og det er like stas hver gang jeg f\u00e5r et jeg ikke har fra f\u00f8r av.\n\n\n\nDe jeg har lagt i samlingen min, kan jeg aldri f\u00e5 ut igjen, s\u00e5 der har jeg bare ett av hvert eksemplar. De jeg har i lomma, har jeg f\u00e5tt dobbelt av, s\u00e5 de deler jeg ut igjen n\u00e5r jeg sjekker inn et sted. Jo flere jeg deler ut, jo flere nye finner jeg.\n\n**Sjokolade p\u00e5 tur**\n\nMest stas er det \u00e5 finne ting som har reist med andre. Denne biten m\u00f8rk sjokolade la en kar ved navn Jostein igjen p\u00e5 Torgallmenningen i Bergen i mai, der jeg fant den noen dager etter.\n\n\n\nJeg la fra meg sjokoladen p\u00e5 et kj\u00f8pesenter i Oslo noen uker senere, og gudene vet hvem som har den n\u00e5. \n\nEtt av forslagene Gowalla-teamet har f\u00e5tt, og som de sier er under vurdering, er at de lar folk f\u00e5 f\u00f8lge tingenes reise p\u00e5 en enkel m\u00e5te.\n\nLeken kan alts\u00e5 komme til \u00e5 utvide seg til glede for alle barnslige. Fordelen med \u00e5 ha passert 40 \u00e5r, er at man ikke lenger bryr seg om hvor flaue ungene er over mora si. Men hvor sur gubben kan bli over Gowalla-forsinkelsene i hver eneste park, p\u00e5 hver eneste restaurant og i hver eneste butikk, er det imidlertid verre med. S\u00e5 er det her det heter at jeg b\u00f8r slutte mens leken er god?\n\nEller kan den bare bli enda bedre?\u00a0 Hva er dine grunner til (ikke) \u00e5 bruke Gowalla?\n\n\n\n**Hege \u00d8ygaren** \u2013 Redaksjonssjef i NRK.no. Tidligere journalist, hovedsaklig programleder i radio.\n\n## 72 kommentarer\n\n####  Cassiel\n\n5\\. juli 2010 at 20:04\n\nEn slags sosial \u00abobsessive compulsive disorder\u00bb, for det er jo bare fjas, og har fint liten mening. Geo-caching er derimot en mer sosial form og lettere versjon av orientering, om man f\u00f8rst skal drive med mobil og GPS.\n\n####  fr.martinsen\n\n5\\. juli 2010 at 20:58\n\nJeg kommenterte p\u00e5 saken *Hva engasjerte jentenerder* at jeg liker saker om *bruk* ikke bare tekniskheter. Denne saken er en av relativt f\u00e5 (jeg har betabloggen i google reader) der jeg har lest hele.\n\nHar du testet Foursquare? Hvorfor liker du evt. Gowalla bedre? Og kjenner du brukstallene for Foursquare/Gowalla i Norge?\n\nJeg har brukt Foursquare litt, liker det og kjenner meg barnslig av det. Men jeg har lagd meg s\u00e5 strenge regler at jeg nesten aldri sjekker inn. Jeg f\u00e5r bare lov til \u00e5 sjekke inn p\u00e5 offentlige steder som jeg er p\u00e5 en stund og som ikke er jobb, trening, butikken.\n\n####  Hege (svar til fr.martinsen)\n\n6\\. juli 2010 at 11:04\n\nJeg har ikke testet Foursquare. Men ser at Signe sier litt om det under her.\n\nMorsom at du ogs\u00e5 har laget deg dine egne regler for bruk\\! Jeg ler av at de er enda strengere enn mine. Men det **er** da virkelig ikke meningen at man skal sitte i bil og sjekke inn p\u00e5 alle skoler, kafeer, r\u00e5dhus og butikker bare fordi man kj\u00f8rer forbi\\! (Kjenner det rykker i Gowallapoliti-foten her n\u00e5).\n\nTall p\u00e5 bruk av Gowalla i Norge har jeg ikke klart \u00e5 finne.\n\n####  Signe Karin Hotvedt (svar til Hege)\n\n6\\. juli 2010 at 22:15\n\nJeg liker Gowalla bedre enn Foursquare av flere grunner:  \n  - ####  P\u00e5l H. Alvsaker (svar til Signe Karin Hotvedt)\n    \n    23\\. juli 2010 at 14:25\n    \n    Hvis du er mayor kan du endre p\u00e5 info p\u00e5 venues p\u00e5 PC senere. Hvis ikke er det bare \u00e5 sp\u00f8rre en superuser/getsatisfaction.\n    \n    Foursquare jobber forresten med designet n\u00e5, s\u00e5 det blir bra.\n    \n####  Ola\n\n5\\. juli 2010 at 21:04\n\nLitt uenig med Cassiel i at det er \\_berre\\_ fjas \ud83d\ude09 Eg og eit par kolleger bruker det for \u00e5 sj\u00e5 n\u00e5r folk kjem p\u00e5 jobb, og vi bruker det for \u00e5 stikke bortom dersom vener er p\u00e5 caf\u00e9 i n\u00e6rleiken etc. Geocaching (som eg s\u00e5klart ogs\u00e5 driv med) er sosialt for dei som g\u00e5r p\u00e5 tur der og da, ikkje for dei rundt uansett kor mykje twitter\u00bbintegrasjon\u00bb folka bak geocaching.com legg p\u00e5.\n\nMeir om kva eg tykkjer om geocaching/Gowalla i dette blogginnlegget\n  - ####  Hege (svar til Ola)\n    \n    6\\. juli 2010 at 11:06\n    \n    Se n\u00e5r folk kommer p\u00e5 jobb, ja\u2026. Jeg tenker litt p\u00e5 det hvis jeg sjekker inn ulovlig sent en morgen. Sjefen har meg som Gowallavenn \ud83d\ude09\n    \n####  Ken\n\n5\\. juli 2010 at 22:44\n\nGowalla har ikke klient for WindowsMobile, noe som jeg ser er vanlig i st\u00f8rre og st\u00f8rre grad. Dette p\u00e5 tross av at WM fortsatt har en rimelig stor markedsandel. Mye pga. jobb telefoner tenker jeg, men ogs\u00e5 pga. nerder som meg som faktisk setter pris p\u00e5 en bra tlf og ikke bare hva man m\u00e5 ha for Steve Jobs sier det.  \nTriste greier.\n\n####  Hege (svar til Ken)\n\n6\\. juli 2010 at 11:11\n\nNei, for Windows Mobile finns Gowalla ikke, men den er tilgjenglig for Palm og Android og i betaversjon for Blackberry, s\u00e5 det er ikke **bare** iPhone-elskere som kan bruke det.\n\n####  Mats Staugaard (svar til Ken)\n\n6\\. juli 2010 at 13:26\n\nVeldig forst\u00e5elig at ingen legger ressurser i \u00e5 utvikle for Windows Mobile n\u00e5r alt m\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 nytt for Windows Mobile 7.\n\nDagens Windows Mobile er d\u00f8dt, det m\u00e5 man bare innse uansett hvor mye man ikke liker iPhone/Android. Vi f\u00e5r h\u00e5pe at Microsoft kommer tilbake med Windows Mobile 7.\n\n####  Ken (svar til Mats Staugaard)\n\n6\\. juli 2010 at 17:11\n\nJa, tilgjengelig for PALM\\! Ord blir fattige\u2026  \nUansett kommer nok ikke WinMo 6.5 til \u00e5 d\u00f8 ut, s\u00e5nn som det ligger ann n\u00e5 s\u00e5 er det framdeles hovedvalget for jobb tlf, og kommer til \u00e5 utvikles parallelt med WinMo 7 som retter seg mere mot iPhones markedsegment (uten at jeg kan oppgi noen kilde p\u00e5 dette i farta)\n\n  - ####  Mats Staugaard (svar til Ken)\n    \n    6\\. juli 2010 at 18:48\n    \n    Palm er jo app-messig en bedre og enklere plattform for Gowalla o.l \u00e5 satse p\u00e5. De har de en enkel appstore, sv\u00e6rt fornuftig og brukbar SDK, enkel distribusjon og med HP p\u00e5 laget (som dropper Windows Mobile) har de faktisk litt styrke.\n    \n    Windows Mobile er f\u00f8r Windows Mobile 7 helt d\u00f8dt hva gjelder apps i mine \u00f8yne. Jeg har derimot troen p\u00e5 at Microsoft kan f\u00e5 til noe med 7ern og igjen gj\u00f8re det l\u00f8nnsomt \u00e5 utvikle til plattformen igjen.\n    \n####  telle (svar til Ken)\n\n6\\. august 2010 at 08:44\n\nwindows 6.5 er d\u00f8dt og har ikke en stor markedsandel\n\n####  Signe Karin Hotvedt\n\n6\\. juli 2010 at 00:41\n\nMorsomt, Hege, at s\u00e5 mange med oss lurer p\u00e5 hva dette med Gowalla og Foursquare er. Jeg har loigget inn i begge siden i fjoir h\u00f8st, men neimen om jeg er sikker p\u00e5 om jeg har fattet poenget. Er det som \u00e5 skrive p\u00e5 dovegger og parkbenkjer, bare litt mer raffinert?  \nFirst\u00e5r at det er artig \u00e5 v\u00e6re mayor i Foursquare, men jeg har aldri v\u00e6rt tilbudt kaffe eller av halvliter til halv pris. Har noen opplevd det i Oslo/Norge?  \nOg s\u00e5 er det \u00abklistremerkene\u00bb i Gowalla. Skjer det noe n\u00e5r man har alle?  \nFor \u00e5 se om det kan bli mer moro, har jeg opprettet noen turer i Gowalla, men neimen om jeg vet hva det f\u00f8rer til heller.  \nFor tiden parlamenterer jeg med meg selv om jeg skal gidde dette lenger, men nysgjerrig som jeg er, er nok snarlig avrusing en illusjon.\n\n####  Erik\n\n6\\. juli 2010 at 12:55\n\nJeg er n\u00e5 en flittig bruker av Gowalla. Og det er utrolig praktisk en liten by som Troms\u00f8. Morsomt \u00e5 kunne fortelle resten av vennegjengen hvor man er hen. Spesielt p\u00e5 en fredags/l\u00f8rdagskveld. Har opplevd flere ganger at man har m\u00f8ttes pga. Gowalla.\n\nSynes og det er en litt bedre m\u00e5te \u00e5 oppdatere statusen i den sosiale mediaverdenen, istedenfor \u00e5 oppdatere Facebooken med at man har landet p\u00e5 Gardermoen kan man heller Chekke in \ud83d\ude42\n\nTror stedstjenestene er kommet for \u00e5 bli, har bla. lest litt rykter p\u00e5 nettet om at Facebook har planer om \u00e5 implementere en lignende funksjon.\n\n  - ####  Signe Karin Hotvedt (svar til Erik)\n    \n    6\\. juli 2010 at 21:58\n    \n    Jeg var i Troms\u00f8 for et par uker siden, og ble overrasket over hvor mye av byen som var tagget i Gowalla allerede. Hadde en morsom uke og laget en egen Gowalla-tur (Troms\u00f8 highlights), men opplevde aldri \u00e5 logge inn p\u00e5 steder samtidig som det var andre brukere der, selv om jeg var noen minutter i h\u00e6lene p\u00e5 en annen bruker p\u00e5 Kaffeb\u00f8nna en gang.\n    \n####  Helge\n\n6\\. juli 2010 at 12:57\n\nJeg sjekker inn konstant b\u00e5de p\u00e5 foursquare og gowalla. Da er det greit med check.in , et nettsted der man kan sjekke inn p\u00e5 begge p\u00e5 en gang\\!\n\nJeg har sjekket inn p\u00e5 Stavanger Aftenblad med foursquare, der fikk jeg en liten gave om jeg la igjen et tips. Har n\u00e5 en fin lommelykt med SA-logo p\u00e5\\!\n\nJeg har ogs\u00e5 blitt kontaktet p\u00e5 twitter pga foursquare-bruk. Det funker bra sosialt synes jeg\u2026 men har enn\u00e5 ikke opplevd \u00e5 m\u00f8te noen p\u00e5 samme sted:)\n\n####  Mats Staugaard\n\n6\\. juli 2010 at 13:24\n\nFin oppsummering av hva Gowalla er i dag, men man burde kanskje ogs\u00e5 tenke litt p\u00e5 hva Gowalla, Foursquare og lignende tjenester blir i fremtiden? Jeg hadde nylig anledningen til \u00e5 spise middag med Gary Vaynerchuck som er en av angel-investorene i Gowalla og SimpleGeo og han pratet mye om b\u00e5de de kulturelle og kommersielle mulighetene som ligger i geolocation-tjenester.\n\nGowalla kan f.eks. sv\u00e6rt enkelt og raskt brukes til produktsampling. I USA har Best Buy og Eye-Fi g\u00e5tt sammen med Gowalla for \u00e5 gi bort produktpr\u00f8ver av Eye-FIs tr\u00e5dl\u00f8se minnekort til folk som sjekker inn i Best Buy-butikker. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r man drevet folk inn i butikken samtidig som man f\u00e5r samplet varer. Det samme kunne lett Deli De Luca f.eks. gjort fremfor \u00e5 promotere sin egen app. Videre kan man jo forestille seg at Gowalla kan ligge i bakgrunnen og pushe relevante tilbud til din telefon n\u00e5r du er i n\u00e6rheten av steder du normalt checker inn.\n\nGowalla, Foresquare og lignende tjenster er kanskje et \u00abspill\u00bb akkurat n\u00e5, men dette er bare begynnelsen. Yelp har for eksempel introdusert check ins for \u00e5 gj\u00f8re deres steds-anmeldelser mer troverdige.\n\n####  Hege (svar til Mats Staugaard)\n\n6\\. juli 2010 at 13:32\n\nTakk\\! Det var interessant lesning\\! Og ikke minst et argument for \u00e5 bli v\u00e6rende p\u00e5 Gowalla\\!\n\n####  Helge (svar til Mats Staugaard)\n\n6\\. juli 2010 at 13:44\n\nDeli de Luca har da vel alt gjort dette? http://gowalla.com/trips/5373  \nHvorfor trakk du frem Deli de Luca egentlig? Er det en sammenheng her jeg ikke ser?\n\n####  Hege (svar til Helge)\n\n6\\. juli 2010 at 14:11\n\nDelideLuca-turen er opprettet av en privatperson, ser jeg.\n\nJeg har aldri opplevd at noen av forretningene jeg sjekker inn p\u00e5 har bidratt med noe til Gowalla slik Mats viser til at Eye-Fi har gjort. De fleste av dem aner nok ikke at de er et sjekk-in-sted en gang\\!\n\nDet skulle jo ikke v\u00e6re noe i veien for \u00e5 gj\u00f8re begge deler \u2013 b\u00e5de lage apps som Deli og 7-eleven har gjort, samt bidra til de sosiale spillene?\n\n####  Mats Staugaard (svar til Helge)\n\n6\\. juli 2010 at 15:09\n\nJeg trakk fram Deli nettopp fordi de har laget en iPhone app OG sampler varer for \u00e5 f\u00e5 folk inn i butikken via denne appen. Dette er en bra start, men p\u00e5 sikt tror jeg ikke folk gidder \u00e5 forholde seg til 30-40 forskjellige butikker sine apps \u2013 heller en eller to geolocation-tjenester som Foursquare eller Gowalla.\n\nGeolocation er bare i startgropa \u2013 her tror jeg vi f\u00e5r se veldig mye spennende.\n\n  - ####  Helge (svar til Mats Staugaard)\n    \n    8\\. juli 2010 at 00:28\n    \n    Smarte hoder tenker tydeligvis likt:) H\u00e5per det blir mere slike ting etterhvert.\n    \n####  Laila\n\n6\\. juli 2010 at 14:06\n\nJeg lastet ned Gowalla etter tips fra NRKBeta, men jeg skj\u00f8nte ikke pointet. Jeg ville pr\u00f8ve en ny restaurant i n\u00e6rheten, og Gowalla gav meg riktignok mange, men ikke en eneste hadde anbefaling/frar\u00e5dning, informasjon om mat/prisniv\u00e5, og hva er da vitsen? Se hvem som noensinne har spist der..? Er det noe g\u00f8y da?\n\nEtter \u00e5 ha lest kommentarene her skj\u00f8nner jeg bittelitt mer, men ikke nok til \u00e5 gidde \u00e5 pr\u00f8ve igjen\u2026 enn\u00e5.\n\n####  Hege (svar til Laila)\n\n6\\. juli 2010 at 14:14\n\nDu kan jo gj\u00f8re Gowalla bedre, Laila\\! Hvis du oppretter steder kan du sette din \u00e6re i \u00e5 gi en god beskrivelse og legge igjen fornuftige kommentarer n\u00e5r du sjekker inn. (Med mindre du har en ut\u00e5lmodig gubbe som st\u00e5r og tripper\\! Kremt.)\n\n####  Knut-Olav Hoven (NRK) (svar til Laila)\n\n7\\. juli 2010 at 12:28\n\nRating og reviews p\u00e5 Gowalla er noe jeg \u00f3g savner.\n\nIkke lenge siden stod jeg midt i Oslo og skulle finne et fint sted \u00e5 spise Sushi. Vanskelig nok \u00e5 finne Sushi-restauranter p\u00e5 Gowalla. Noen restauranter heter noe med \u00abSushi\u00bb, men jeg vet ikke om stedet er pent, betjeningen hyggelig og om de har god mat.\n\n  - ####  Jan Terje Bakler (svar til Knut-Olav Hoven)\n    \n    18\\. juli 2010 at 15:46\n    \n    Gowalla er jo bare en enabler. Det er brukerne som gj\u00f8r tjenesten til det den er. Har selv laget en tour p\u00e5 Manglerud for \u00e5 vise steder av interesse. For \u00e5 hindre folk i \u00e5 \u00abjukse\u00bb er det bare \u00e5 velge en strengere innsjekkingsradius.\n    \n####  Nina Nordb\u00f8\n\n6\\. juli 2010 at 15:04\n\nBetimelig \u00e5 svare deg da, Hege =)\n\nMitt svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let ditt, om hvorvidt jeg synes passering av et sted kvalifiserer til innsjekk:\n\nJa\\! Alle registreringer p\u00e5 Gowalla som kommer andre til gode er jo bra, s\u00e5 hvis jeg stopper utenfor en kafe jeg kjenner og legger den inn, kanskje til og med med en beskrivelse \u2013 s\u00e5 er det ok.\n\nPersonlig derimot, sjekker jeg bare inn p\u00e5 steder jeg faktisk ER. Mest humor registrerte spot: 13-trikken p\u00e5 Torshov =)\n\n####  Hege \u00d8ygaren (NRK) (svar til Nina Nordb\u00f8)\n\n6\\. juli 2010 at 15:14\n\nHer stiller man et sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 Gowalla (se f\u00f8rste skjermdump i artikkelen), og f\u00e5r svar p\u00e5 NRKbeta en m\u00e5ned senere\\! Hva skal vi med Real life, folkens?\n\nEnig i at oppretting av steder \"er lov\" uten \u00e5 g\u00e5 innenfor, men er glad for at du bekjenner deg til de samme reglene som FrMartinsen og undertegnede: sjekk-inn betyr sjekk-helt-inn. \ud83d\ude42\n\n  - ####  Signe Karin Hotvedt (svar til Hege \u00d8ygaren)\n    \n    6\\. juli 2010 at 22:03\n    \n    Mitt mest h\u00e5rreisende Gowalla-sted er \u00abR\u00f8dt lys\u00bb p\u00e5 Sk\u00f8yen. Der f\u00e5r jeg anledning til \u00e5 sjekke inn rett som det er. Og jeg ser at jeg ikke er alene der heller. Litt morsomt at vi er flere i amme k\u00f8en.\n    \n  - ####  Nina Nordb\u00f8 (svar til Hege \u00d8ygaren)\n    \n    7\\. juli 2010 at 13:06\n    \n    Herlige variasjonsmuligheter i samtaleformater p\u00e5 sosiale medier =)\n    \n    Jeg husker jeg var innom Gowalla-kommentaren like etter for \u00e5 se om det var aktivitet der, det var for kjapt og da det ikke sto noe der, gikk veien videre og kommentaren ble glemt.\n    \n    Det er en spennende greie med Gowalla, dette med samtaler. Men de er umiddelbare og ifarten. Har noen v\u00e6rt borti annen type varsling eller generell push, som fort kan bli litt mye fordi man m\u00e5 ta alt eller ingenting.\n    \n####  Nima\n\n6\\. juli 2010 at 15:42\n\nTakk for info, n\u00e5 vet jeg med sikkerhet hva jeg aldri hele mitt liv skal bruke tid p\u00e5. Gowalla. Br\u00f8d og sirkus. Dette er sirkuset. Sov godt.\n\n  - ####  Hege (svar til Nima)\n    \n    6\\. juli 2010 at 15:45\n    \n    Godt at artikkelen kom til nytte\\! Sov godt, Nima\\! \ud83d\ude42 (Ikke ironi\\!)\n    \n####  Magnus Bjerve\n\n6\\. juli 2010 at 17:12\n\nJeg skulle gjerne sett mer av funksjonene til Foursquare i Gowalla. Gowalla-spottene har en tendens til mangle info siden folk bare lager spotten og beveger seg videre, uvitende om at man kan g\u00e5 inn p\u00e5 gowalla.com og redigere p\u00e5 spottene etter at man har laget de.\n\nI Foursquare kan alle bidra med tekst og tips p\u00e5 spotter, mens i Gowalla kan bare skapern av spotten redigere den, og det bare p\u00e5 nett.\n\nJeg bruker Gowalla mer en Foursguare fordi det rett og slett ser bedre ut og er en smule \u00abenklere\u00bb. I tillegg krever Gowalla at du faktisk er i n\u00e6rheten for \u00e5 sjekke inn.  \nJeg har et lite nettverk p\u00e5 rundt 20 personer som alle bruker Gowalla og det hender st\u00f8tt og stadig at man treffes et sted pga av tjenesten. Man ringer ikke altid alle vennene sine n\u00e5r man skal ut av d\u00f8ra, men det betyr ikke at ingen vil v\u00e6re med\\! Mange s\u00f8ndager har jeg sittet slack og lat i sofaen, apatisk, tiltaksl\u00f8s og en smule hung over.. men s\u00e5 har noen uventet sjekket inn et sted ikke langt unna og jeg har kommet meg opp og ut.\n\nJeg har forresten h\u00f8rt rykter om et sted i Halden eller Fredrikstad (husker ikke) som gir halv pris p\u00e5 \u00f8l til \u00f8verstemann p\u00e5 lederlista en dag i uka..\n\n  - ####  Hege (svar til Magnus Bjerve)\n    \n    7\\. juli 2010 at 11:24\n    \n    Jeg ser at det for 8 m\u00e5neder siden ble lagt inn et forslag til Gowalla-teamet om at beskrivelse av steder burde kunne brukes av alle som en WIki, og ikke bare av den som har opprettet stedet: http://feedback.gowalla.com/gowalla/topics/spot\\_description\\_as\\_wiki\n    \n    Jeg tror vi m\u00e5 inn og klikke \"like\" p\u00e5 denne ideen\\!\n    \n    Ser ogs\u00e5 at p\u00e5 den siste oppdateringen av Gowalla, kan du sortere venner etter hvem som er \"nearby\". Det \u00f8ker jo mulighetene for \u00e5 opps\u00f8ke/treffes, slik du skriver, Magnus.\n    \n####  J\u00f8lle\n\n7\\. juli 2010 at 13:29\n\nEr det noen andre enn jeg som synes tanken p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re 'synlig' for andre mesteparten eller hele tiden er direkte ekkel? Jeg tenker ikke f\u00f8rst og fremst p\u00e5 stalking, men bare det at venner og kjente skal kunne 'se' meg f\u00e5r det til \u00e5 g\u00e5 temmelig kaldt nedover ryggen p\u00e5 meg.\n\nGowalla er naturligvis frivillig, men en ekkel fremtidsvisjon for meg er et samfunn der det sosiale presset er i retning av \u00e5 alltid v\u00e6re tilgjengelig, og der informasjon om mine minste bevegelser samles og systematiseres. Vi er allerede langt p\u00e5 vei i den retningen, men det virker som om Gowalla tar det mye lengre.\n\nKommentaren om \u00e5 v\u00e6re Gowalla-venn med sjefen er spesielt ubehagelig. Hvis alle andre er Gowalla-venn med sjefen, hva skal jeg gj\u00f8re da?\n\nEr det noen av de som er p\u00e5 Gowalla som tenker over slike sp\u00f8rsm\u00e5l, eller er det bare 'koselig' at folk ser deg og vet hva du driver med?\n\n####  Hege (svar til J\u00f8lle)\n\n7\\. juli 2010 at 15:11\n\nGrunnen til at jeg pr\u00f8vde ut Gowalla er at jeg jobber med nett i NRK og alltid er interessert i \u00e5 se om dette er noe vi kan bruke til glede for leserne og/eller oss selv. Og ja, jeg tenkte mye p\u00e5 det du sier, J\u00f8lle, og jeg bestemte meg derfor for en lukket profil slik at ikke alle kan f\u00f8lge med p\u00e5 de innsjekkingene jeg gj\u00f8r.\n\nMin kollega Erik, derimot har valgt \u00e5pen profil, og jeg har f\u00e5tt lov \u00e5 lenke til den her.\n\nN\u00e5r jeg ser den, tenker jeg dels p\u00e5 innlegget fra NRK-juristen v\u00e5r Hvert skritt i Oslo overv\u00e5kes, og dels p\u00e5 saken om mannen som ble terrormistenkt og la ut hver skritt han tar p\u00e5 nett.\n\nKan man v\u00e6re **mot** Datalagringsdirketivet, men **for** Gowalla?\n\n####  \u00d8yvind Solstad (NRK) (svar til Hege)\n\n8\\. juli 2010 at 10:48\n\nJa, man kan v\u00e6re for \u00e5 dele ut masse info p\u00e5 Gowalla, Facebook og Twitter \u2013 men mot DLD. For forskjellen er at jeg VELGER \u00e5 dele ut info p\u00e5 Gowalla, i motsetning til det \u00e5 automatisk overv\u00e5ket.\n\nJeg vil velge selv hva som skal v\u00e6re privat og ikke privat for staten og alle andre.\n\n####  J\u00f8lle (svar til \u00d8yvind Solstad)\n\n8\\. juli 2010 at 14:43\n\nJeg er enig i at det er en viktig prinsipiell forskjell mellom \u00e5 velge hva du vil legge ut, og \u00e5 bli ufrivillig overv\u00e5ket. Men hva synes du om en situasjon der alle andre legger ut om sine privatliv, og du m\u00e5 velge mellom \u00e5 slenge deg p\u00e5 eller bli en sosial (og kanskje profesjonell) outsider?\n\nDet sosiale presset i retning av selvutlevering st\u00e5r for meg som nesten like skremmende som ufrivillig utlevering. Vi er som sagt ikke der enn\u00e5, men jeg synes utviklingen er sterkt ubehagelig.\n\n####  \u00d8yvind Solstad (NRK) (svar til J\u00f8lle)\n\n9\\. juli 2010 at 11:09\n\n@J\u00f8lle: Opplever du det som et sterkt press \u00e5 m\u00e5tte dele alt hele tiden? Jeg synes folk har veldig forskjellige vaner for dette og at det aksepteres fullt ut. Noen deler bare ting om jobben, andre bare private ting, andre alt mulig. Og alt er greit.\n\nJeg tror de fleste \u00f8nsker \u00e5 ha epot, mobil og kanskje til og med Facebook. Men tror neppe vi f\u00e5r en situasjon der det er n\u00f8dvendig \u00e5 ha Gowalla eller tilsvarende hele tiden.\n\n####  j\u00f8lle (svar til \u00d8yvind Solstad)\n\n12\\. juli 2010 at 10:41\n\nNei, merker ikke noe direkte press, men indirekte merker jeg at jo mer andre deler, dess mer st\u00e5r en selv utenfor om man ikke gj\u00f8r det.\n\nForel\u00f8pig g\u00e5r det greit, men etterhvert som dette blir mer og mer vanlig, jo vanskeligere blir det \u00e5 st\u00e5 utenfor \u2014 ikke fordi noen presser deg, men fordi de slutter \u00e5 bry seg. Jeg frykter at man m\u00e5 gj\u00f8re et valg mellom \u00e5 v\u00e6re ekshibisjonist eller outcast. Forh\u00e5pentligvis 'g\u00e5r det seg til', og det blir mulig \u00e5 finne en middelvei.\n\nMen bare for \u00e5 gjenta eksempelet mitt: Hvis \\*alle\\* andre er gowalla-venner (eller facebook for den saks skyld) med sjefen, hvordan g\u00e5r det med den som stiller seg utenfor?\n\n  - ####  Hege (svar til j\u00f8lle)\n    \n    12\\. juli 2010 at 16:57\n    \n    Jeg ser at i en viss aldersgruppe er du virkelig utenfor om du ikke er p\u00e5 Facebook. Alle invitasjoner, diskusjoner, beskjeder og avtaler som ang\u00e5r \\_hele\\_ klassen (videreg\u00e5ende) gj\u00f8res der. Jeg tviler p\u00e5 om noen tar seg bryet med \u00e5 oppdatere dem som evt ikke er medlem. \u00c5 invitere er kanskje greit, men all den uformelle praten, alle morsomhetene og argumentene kan ikke gjengis.\n    \n    Da er det betimelig \u00e5 sp\u00f8rre som J\u00f8lle gj\u00f8r, om det er realistisk for elever i denne klassen \u00e5 velge ikke \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 FB hvis de vil v\u00e6re en del av klassen.\n    \n    Heldigvis tror jeg det er lettere \u00e5 v\u00e6re voksen \u2013 ogs\u00e5 i dette henseende\\!\n    \n####  Nina Nordb\u00f8 (svar til J\u00f8lle)\n\n12\\. juli 2010 at 12:25\n\nNysgjerrig p\u00e5 hva du opplever som ubehagelig J\u00f8lle, hvis du har lyst \u00e5 si noe om det?\n\nMange som ikke bruker sosiale medier noe s\u00e6rlig og bare et f\u00e5tall som bruker stedstjenestene, har aldri h\u00f8rt at det oppfattes negativt \u2013 det er vel heller omvendt, at vi som bruker det mye blir kalt for overivrige og til tider irriterende\\! (som artikkelforfatteren skriver litt om over)\n\nJeg har null tro p\u00e5 den polariseringen du antyder, sosiale medier handler ikke om enten-eller, de gir oss flere valg. Det er jo du som bestemmer hvem du vil snakke med om hva \u2013 hvem skulle det ellers v\u00e6re?\n\n  - ####  Lydia Thomas (svar til Nina Nordb\u00f8)\n    \n    18\\. oktober 2010 at 22:22\n    \n    Nina Nordb\u00f8 skrev i svar til J\u00f8lle:\n    \n    \u00abJeg har null tro p\u00e5 den polariseringen\u2026 sosiale medier handler ikke om enten-eller, de gir OSS (uthevet av meg) flere valg. Det er jo du som bestemmer hvem du vil snakke med om hva \u2013 hvem skulle det ellers v\u00e6re?\u00bb\n    \n    Min kommentar: Hvem refererer OSS til? De som velger \u00e5 benytte seg av sosiale nettmedier, f\u00e5r mer \u00e5 velge mellom. Ref. NRKBetas TVprat-utpr\u00f8ving, som ble eksklusiv for Facebook-registrerte. Da er det \u00f8kt valgfrihet for meg p\u00e5 Facebook \ud83d\ude42 men om jeg ikke ville v\u00e6re Facebook-bruker, da?\n    \n####  Joplin (svar til J\u00f8lle)\n\n8\\. juli 2010 at 01:24\n\nTankene mine g\u00e5r fort til George Orwell sin \u00ab1984\u00bb og storebror ser deg. Huff. Jeg gr\u00f8sser ved tanken p\u00e5 hva \u00abfeil folk\u00bb kan bruke slik informasjon til.\n\n####  Hege \u00d8ygaren (NRK) (svar til Joplin)\n\n8\\. juli 2010 at 08:38\n\nHehe \u2013 det sl\u00e5r meg at Orwell skrev bra n\u00e5r man kan gr\u00f8sse av 1984 i 2010\\! \ud83d\ude42\n\n  - ####  Kryllbeta (svar til Hege \u00d8ygaren)\n    \n    17\\. oktober 2010 at 20:50\n    \n    Synes det er et viktig poeng.  \n    At \u00aballe\u00bb er der, skaper et falskt press om at folk b\u00f8r registrere seg der.  \n    Dette gjelder alle sosiale medier.\n    \n    Jeg mener at om jeg ikke blir invitert p\u00e5 festligheter fordi jeg ikke er p\u00e5 facebook, s\u00e5 kan det heller v\u00e6re.  \n    Har jeg ikke hatt kontakt med noen p\u00e5 10 \u00e5r, s\u00e5 er det ikke uten grunn.  \n    Orker folk ikke sende bursdagshilsninger via sms/post/epost/telefon/bud eller med personlig oppm\u00f8te, s\u00e5 trenger jeg ingen bursdagshilsen.\n    \n    Men har man denne holdningen p\u00e5 vgs, s\u00e5 blir man fort upopul\u00e6r.  \n    NRK og flere medier andre \u00f8ker presset om \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sosiale medier med sine facebook-krav til b\u00e5de debatter og informasjon.\n    \n    Og du vet det har g\u00e5tt for langt, n\u00e5r nike reklamerer for facebook.com/nike og ikke nike.com\n    \n    Heldigvis er det et fint alternativ for oss luditter som ikke \u00f8nsker \u00e5 gi fra oss opphavsretten p\u00e5 bilder og privatliv for sosial kontakt.  \n    Det alternativet kalles av irl, og sl\u00e5r statusoppdateringer p\u00e5 facebook s\u00e5 til de grader\u2026\n    \n####  Camulos\n\n7\\. juli 2010 at 14:06\n\nJeg har testet b\u00e5de Foursquare og Gowalla i 4-5 uker n\u00e5 og har kommet til noen sluttninger. Jeg bruker Android mobil btw.  \nGowalla \u2013 ustabil p\u00e5 3G og S3G nettverk, samt har st\u00f8rre feilposisjonering p\u00e5 mobilmast triangulering enn det Foursquare har (i Kristiansand: Gowalla feilmargin: 1600m og foursquare 1400m, GPS er p\u00e5 h\u00e5rn\u00e5l utend\u00f8rs og noen meter bom om man er inne i en byggning).  \nSiden det er den som lager en posisjon som eier den og retten til \u00e5 finjustere og rette en posisjon s\u00e5 er det sv\u00e6rt ofte at det blir dubletter p\u00e5 steder, samme er n\u00e5r noen har laget med feil navn. Har pr\u00f8vd \u00e5 gi Gowalla sitt streetteam info om flere feil i Kristiansand, men de har 0 support for \u00e5 rette slike ting her. Et alternativt system for \u00e5 f\u00e5 rettet feil ville v\u00e6rt sv\u00e6rt bra, samt muligheten til \u00e5 rette den n\u00f8yaktige posisjonen n\u00e5r en lager den.  \nGowalla sin app p\u00e5 min HTC Hero krasjer hver gang jeg pr\u00f8ver \u00e5 laste opp et bilde fra stedet jeg er p\u00e5.  \nJeg mener og at Foursquare ser finere ut enn det Gowalla gj\u00f8r og har bedre brukergrensesnitt.  \nDet skal sies at disse to er relativt nye tjenester og har mange elementer som enda er p\u00e5 et beta eller debug stadie og det er ogs\u00e5 mulig at det kan v\u00e6re en ny akt\u00f8r rett rundt hj\u00f8rnet som skal ta over. De er virker som for meg at de er l\u00e5st fast i iphone-dilla som gj\u00f8r at ekstra apps og spill som fungerer p\u00e5 systemene ikke kan spilles av sv\u00e6rt mange.\n\nSiste Wired (UK) har for \u00f8vrig en god artikkel om disse to systemene.\n\n####  Stig Ove Voll\n\n7\\. juli 2010 at 14:48\n\nFor tiden er jeg i Praha. Her bruker jeg Gowalla for \u00e5 oppdage spots (restauranter, butikker, konserter) jeg ellers ville spasert forbi. Tips om wifi-spots f\u00e5r jeg ogs\u00e5, s\u00e5 det har absolutt en nytteverdi \ud83d\ude42\n\n  - ####  Hege \u00d8ygaren (NRK) (svar til Stig Ove Voll)\n    \n    7\\. juli 2010 at 18:00\n    \n    Tips om Wifi-spots\\! Det var interessant. Hvordan f\u00e5r du det? er det noen som har opprettet gratis tr\u00e5dl\u00f8se nettverk som \u00abspot\u00bb \u00e5 sjekke inn p\u00e5?\n    \n####  Asle Maten\n\n7\\. juli 2010 at 16:59\n\nskal snart til K\u00f8benhavn. Ser frem til \u00e5 teste Gowalla der.  \nHer i Vennesla har den liten eller ingen nytte. LITT g\u00f8y \u00e5 se hvor venner sjekker inn dog\u2026\n\nSvar p\u00e5 denne kommentaren\n\n  - ####  Hege \u00d8ygaren (NRK) (svar til Asle Maten)\n    \n    7\\. juli 2010 at 17:52\n    \n    God tur\\! Skal bli spennende \u00e5 h\u00f8re hvor mange nye \u00abklistremerker\u00bb du klarer \u00e5 erhverve \ud83d\ude09\n    \n####  Erik Bolstad\n\n7\\. juli 2010 at 18:10\n\nSidan Hege nyttar meg som d\u00f8me, tenkte eg at eg skulle seie litt om kva eg nyttar Gowalla til:\n\nFor meg er Gowalla to ting:  \n\u2013 Ein m\u00e5te \u00e5 sj\u00e5 at folk eg kjenner er i n\u00e6rleiken.  \n\u2013 Eit reint leikety: Eg er meir oppteken av \u00e5 sende dill og dall-meldingar til folk eg kjenner + samle klistremerke, enn eg er i \u00e5 finne restaurantar og slikt.\n\nEg har testa Foursquare, og tykkjer det er ganske kjedeleg. Alt for nytteorientert, for lite dill og dall \ud83d\ude42\n\nEg gler meg VELDIG til den dagen det kjem eit system som funkar p\u00e5 alle telefonar, og der eg kan gje venene mine full tilgang til kvar eg er til ein kvar tid (m\u00e5 sj\u00f8lvsagt kunne skru det av). Gjerne med varsling dersom eg er uvanleg n\u00e6re nokon eg vanlegvis ikkje er i n\u00e6rleiken av. Slik det er no, er ein avhengig av at folk sjekkar inn stader for \u00e5 vite om dei er i n\u00e6rleiken, og det er for d\u00e5rlege varslingssystem p\u00e5 b\u00e5de Gowalla og Foursquare.\n\n####  hallvard (svar til Erik Bolstad)\n\n7\\. juli 2010 at 20:25\n\nLatitude har jo gitt deg dette i noen \u00e5r alt, men det finnes jo ingen iPhoneapp(kun web) s\u00e5 da faller det utenfor \ud83d\ude42 finnes dog i alle telefoner med Google maps\n\n####  \u00d8yvind Solstad (NRK) (svar til hallvard)\n\n8\\. juli 2010 at 10:51\n\n@Hallvard: I beg to differ: http://itunes.apple.com/no/app/latitudie/id373706743?mt=8\n\nDen finnes som b\u00e5de iPad og iPhone app, og den kj\u00f8rer i bakgrunnen p\u00e5 iOS4. Har sjekket, og den oppdaterer kontinuerlig om du er p\u00e5 farta.\n\n  - ####  Erik Bolstad (svar til \u00d8yvind Solstad)\n    \n    9\\. juli 2010 at 15:18\n    \n    Men det er varslinga eg vil ha \u2013 og at det omfattar alle venene mine \ud83d\ude42\n    \n####  Hallvard\n\n9\\. juli 2010 at 08:46\n\nOk, halfway there. If\u00f8lge kommentarene p\u00e5 itunes viser den jo ikke kompiser ikke akkurat noe big-G hadde levert fra seg. Er litt enklere n\u00e5r det er bygget inn i kartappen du bruker til stort sett alt annet. De som etterlyste noen form for kommentarer p\u00e5 gowalla/4sq om resturanter er noe s\u00e6rlig. Dette ligger ogs\u00e5 veldig lett tilgjengelig i google maps. Spr\u00f8tt at man m\u00e5 finne opp kruttet en 2-3 ganger etter at google gjorde det\u2026\n####  widrone\n\n12\\. juli 2010 at 15:52\n\nApropos latitude, morsomste jeg har brut det til er \u00e5 generere sanntids oppdaterte kart med min badge p\u00e5. Link den forferdelige urlen igjennom en shorturl service og vips er man overv\u00e5ket p\u00e5 web 24/7 med en enkel link man kan gi til kj\u00e6resten (eller mamma).\n\nDu vil aldri f\u00f8le deg alene igjen n\u00e5r du VET de ser hvor du er\u2026 \\*host\\*\n\n  - ####  Hege (svar til widrone)\n    \n    12\\. juli 2010 at 16:37\n    \n    Som mamma er jeg veldig klar for \u00e5 holde oversikt over hvor avkommet befinner seg \u2013 selv om de er myndige, men ser at om jeg s\u00e5 dem vandre gjennom nedre Karl Johan en fredagskveld ville jeg kanskje f\u00e5 flere bekymringer enn jeg har i dag. Ogs\u00e5 der tror jeg mer p\u00e5 den frivillige SMSen om at de drar en tur til byen og kan ventes hjem da og da.\n    \n    Jeg har pr\u00f8vd sanntidsoppdaterte kart, men det tok ikke mer enn en time f\u00f8r jeg syntes det av en eller annen merkelig grunn syntes det var ubehagelig.\n    \n####  Nikolas\n\n16\\. juli 2010 at 20:56\n\nVitsen for meg er at det gir meg noe \u00e5 sysle med, d\u00f8dtid oppst\u00e5r s\u00e5 og si overalt, og det er litt morsomt i tillegg. Jeg syns det g\u00e5r kjapt og sjekke inn steder og jeg blir veldig forn\u00f8yd om jeg kan v\u00e6re \u00abcreator and founder\u00bb av et sted:) Joda, blir g\u00e5ende to skritt bak de andre i ca 1-2 min, men n\u00e5la i kartet og infoen redigerer jeg p\u00e5 nett hjemme ved en senere anledning. S\u00e5 det g\u00e5r egentlig ganske kjapt:)\n\nSom nevnt i artikkelen har det blitt en koselig liten greie \u00e5 se hvor Gowalla-vennene mine har vendt nesa i l\u00f8pet av dagen. Av og til er de p\u00e5 spennende steder, av og til ikke.\n\nHar ogs\u00e5 f\u00e5tt to lokalaviser som \u00abfollowers\u00bb p\u00e5 Twitter siden tweetene mine ser slik ut \u00abNikolas checked in at \u2026 in Sandefjord, T\u00f8nsberg, Troms\u00f8 osv\u00bb Slik at dersom det skulle skje noe et sted og jeg har sjekket inn der for kort tid siden, har de umiddelbart en kilde for bilder og info.\n\nOg jeg driter i om folk og aviser vet hvor jeg er. Men skulle jeg rote meg bort i no lugubre saker som resulterer i at jeg m\u00e5 skygge banen, da ryker Gowalla tvert;)\n\ngeo lokasjonsmarkedsf\u00f8ring er bare i startgropen. Stort potensiale for eks. restauranter, events, konserter, bar/pub, turistforeninger etc.\n\nDette kommer til \u00e5 bli veldig stort n\u00e5r Facebook f\u00e5r implementert dette p\u00e5 plattformen sin.\n\n19\\. august 2010 at 15:19\n\n\\[\u2026\\] via mobilen. Kollega Hege, som vel fortsatt kan kalles en ivrig Gowalla-bruker, skrev om det i Hva er vitsen med Gowalla her p\u00e5 NRKbeta for en m\u00e5neds tid siden. I kommentarfeltet p\u00e5 den saken, bemerker Cassiel syrlig \\[\u2026\\]\n\n####  Ronnym\n\n19\\. august 2010 at 16:39\n\n\u00abEtter snaue tre m\u00e5neders bruk, har jeg bare to ganger hatt gleden av tilfeldigvis \u00e5 finne noen kjente p\u00e5 samme sted som meg. Det har v\u00e6rt h\u00f8ye gledeshyl og lovprising av Gowalla begge gangene, men to treff p\u00e5 47 innsjekkinger x 12 uker, er faktisk 0,003 %, og ikke mye \u00e5 juble for.\u00bb\n\nKanskje forfattern burde sjekke inn p\u00e5 barneskolen en tur for \u00e5 l\u00e6re prosentregning. Her st\u00e5r kommaet to plasser for langt til venstre\u2026\n\n  - ####  Hege \u00d8ygaren (NRK) (svar til Ronnym)\n    \n    20\\. august 2010 at 09:08\n    \n    Nei og nei\\! Det er bare \u00e5 krype til korset og legge seg flat med hodet inn i skammekroken. Takk for at du sa fra. Det er rettet\\!\n    \n#### Gowalla eller Foursquare \u00ab Johannes Hoff Holmedahls blogg\n\n25\\. august 2010 at 09:43\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a97bc84-7013-4465-9f8a-02dd3fb41dbb"}
+{"url": "http://grommelommen.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00155-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:20Z", "text": "## Hjemme i Norge\n\n  - 13.07.2015 kl.16:44 i Reiser\nHei hei kj\u0107re lesere.\n\n\u00a0\nDa var det tilbake til virkeligheten - Norge...\u00a0\n\nDet f\u0159les veldig rart, men samtidig s\u013a har ikke ting forandret seg veldig mye, s\u013a ting g\u013ar greit for n\u013a. Jeg b\u013ade gleder og gruer meg til fortsettelsen\\!\u00a0\n\n\u00a0\nJeg ble m\u0159tt av en fin gjeng p\u013a Gardermoen etter en reise p\u013a ca 31 timer, lang reise\\!\\! Vi dro f\u0159rst med et forsinket fly fra Santo Domingo. Fordi dette flyet var forsinket rakk vi ikke det neste vi skulle ta i Miami, vi ble satt p\u013a neste fly til London. Problemet var at dette flyet her ble ogs\u013a forsinket, noe som f\u0159rte til at vi ikke rakk London-Oslo flyet... Vi m\u013atte da ta et annet fly til Frankfurt, for s\u013a og g\u013a videre til Oslo... Ble et stopp ekstra, en god del tid ble brukt, men til slutt kom vi oss frem.\u00a0\n\n  \nEn fin gjeng som ventet p\u013a meg p\u013a Gardermoen, som faktisk dro dit to ganger i l\u0159pet av l\u0159rdagen.\u00a0\n\n\u00a0\nDet kommer innlegg senere ogs\u013a om hvordan det er og komme hjem, og ogs\u013a om de siste tingene jeg gjorde i Santo Domingo f\u0159r jeg dro derfra.\n\n\u00a0\n  \n  \n\n## Og da var hele eventyret nesten over...\n\nHei kj\u0107re lesere\\!\n\n\u00a0\nDa har mitt \u013ar som utvekslingselev nesten kommet til en ende, noe som for meg er veldig trist og rart og tenke p\u013a. Om under 1 mnd er jeg p\u013a flyplassen for og starte reisen hjem til Norge. Jeg leste p\u013a bloggen til en venninne av meg som er i Brasil n\u013a, ogs\u013a med AFS, som la ut et innlegg p\u013a bloggen sin der hun har lagt ut sider fra dagboken sin. Det meste hun har opplevd i l\u0159pet av sitt utvekslings\u013ar. ( http://ragnhildbrasil.blogg.no/ - Dette er bloggen hennes, for dere som vil lese mer om hennes reise i Brasil.) \u00a0Uansett... Jeg tenkte ogs\u013a at jeg skulle gj\u0159re noe av det samme, men egt s\u013a har jeg lyst til \u013a gj\u0159re det n\u013ar jeg kommer hjem igjen, for ogs\u013a \u013a f\u013a med de siste dagene og reisen hjem.\u00a0\n\n  \n  \nN\u013a er det alts\u013a mindre enn 30 dager til jeg er hjemme igjen i kalde nord. Tilbake til familien, venner, hund, hester, kulde, trygghet, norsk mat som brunost og kj\u0159ttboller med brun saus, og ikke minst mitt kj\u0107re rom med min gode seng\\!\\! Haha, for er det noe jeg har savnet masse s\u013a er det den f\u0159lelsen man har n\u013ar man ligger trygt i senga si\\! Det er under 30 dager til jeg skal spise middag sammen med famiien igjen, frokost sammen p\u013a morgen, se gr\u0159nt gress i hager og i gatene, sitte p\u013a terrassen med s\u0159strene mine og spise is, ha kl\u0107rene mine i et skap, snakke et spr\u013ak hvor jeg kan slenge meg inn i samtaler og hvor jeg kan si akkurat det jeg vil si... Det er under 30 dager til jeg er hjemme igjen i det som jeg f\u0159r hadde som mitt eneste hjem.\u00a0\n\n\n\nMen...\n\nDet er ogs\u013a under 30 dager til jeg drar fra minst 30 grader hver dag, fantastisk mat, utrolige mennesker og hilsninger med klem og kyss p\u013a kinnnet. Det er under 30 dager til jeg ikke kan g\u013a i gata og kj\u0159pe ferskpresset juice, til jeg ikke lenger kommer til \u013a ha skoleuniform, til \u013a begynne \u013a gj\u0159re lekser p\u013a skolen, ikke lenger g\u013a til fris\u0159rsalongen for \u013a vaske h\u013aret hver uke, alltid ha en vifte ved siden av meg, ikke lenger se sjeldne dyr som kolibri og skilpadde og ikke lenger ha palmer i gata. Det er under 30 dager til jeg skal si hadet til min utrolige familie som tok meg inn for 10 mnd siden og lot meg bo med dem for 1 skole\u013ar, som l\u0107rte meg spansk, dominkansk kultur, som tok meg med for \u013a se steder, som alltid pr\u0159vde \u013a f\u013a meg til \u013a f\u0159le meg til rette, som alltid \u0159nsket at jeg skulle ha det bra, som tok av sine penger for at jeg skulle ha lunsj p\u013a skolen, som holdt overasskelses bursdag for meg da jeg fylte 18 \u013ar og som alltid kommer til \u013a v\u0107re i mitt hjerte\\! Det er selvsagt ikke nok med bare en familie s\u013a jeg fikk meg selvsagt 2 familier da jeg fikk meg kj\u0107reste her for 7 mnd siden. Om under 30 dager skal jeg si hadet til ogs\u013a denne familien og til kj\u0107resten min... Kj\u0107resten min som ogs\u013a har hjulpet meg med spansk, den dominikanske kulturen, som tok meg med til steder for \u013a m\u0159te familien hans, som tok meg med til USA og som har l\u0107rt meg hva det vil si og elske noen... Om under 30 dager er det farvel til alle vennene mine her, venner som jeg har ledd med p\u013a skolen for ett helt \u013ar og som nesten er bedre venner enn noen av de jeg har g\u013att p\u013a skole med i Norge. Om under 1 mnd er det farvel til den Dominikanske Republikk, mitt andre hjem\\!\\!\u00a0\n\n  \n  \n  \n  \nFolk har selvsagt fortalt meg tidligere hvordan avreise er... Hvor vanskelig det er og si farvel til et liv du hadde p\u013a ett \u013ar, spesielt n\u013ar du ikke vet hvor lenge det er til du faktisk f\u013ar sett dem igjen. Uansett hvor mange du h\u0159rer det, eller ser andre personer g\u013ar gjennom det, den eneste m\u013aten du kan forst\u013a f\u0159lelsen er og oppleve den. Ja, den er vond, men grunnen til at denne f\u0159lelsen jeg sitter med n\u013a, grunnen til at jeg gr\u013ater p\u013a kveldene er s\u013a god\\!\\! Den eneste grunnen til alt dette er jo nettopp fordi \u013aret var s\u013a bra\\! Jeg har l\u0107rt meg selv og kjenne, jeg har utviklet meg s\u013a utrolig mye, og f\u0159ler meg mer som den jenta jeg vil v\u0107re\\! P\u013a grunn av dette, gj\u0159r det ikkenoe at jeg gr\u013ater fordi det er over, fordi jeg smiler ogs\u013a i samme \u0159yeblikket. N\u013ar jeg tenker tilbake p\u013a \u013aret, kunne jeg ikke v\u0107rt mer forn\u0159yd\\! Selvsagt er det ting jeg angrer p\u013a, ting jeg kunne gjort annerledes, men generelt sett, er jeg superforn\u0159yd med mitt utvekslings\u013ar i Dominikanske Republikk.\u00a0\n\n\u00a0\nOg med det vil jeg bare si... Vi ses snart igjen\\! Kommer fler innlegg f\u0159r jeg drar.\u00a0\n\nJeg savner dere alle sammen, s\u013a det er ikke det, det er bare at det er vanskelig og ta farvel med noen n\u013ar man ikke vet hvor lenge det varer f\u0159r man kan si hallo igjen...\u00a0\n\n  \n  \n  \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 -Grommelommen\n\n  - 13.06.2015 kl.00:16 i Reisen\n## Ny pakke\\!\\!\n\n  - 28.04.2015 kl.22:50 i Livet\nHeisann\\!\n\n\u00a0\nKort innlegg..\u00a0\n\nVille bare si tusen takk til Shan, en veldig god venn jeg har i Norge, som har sendt meg pakke\\!\\! Jeg vil ogs\u013a takke mormor for enda et fint kort\\!\\!\\<3 Jeg setter utrolig stor pris p\u013a det selv om det ikke er mer enn et kort eller en liten pakke med noe godt i. Og bare s\u013a dere vet det s\u013a smaker sjokoladen tre ganger s\u013a godt n\u013ar du ikke har spist den p\u013a en stund, s\u013a det kan kanskje v\u0107re noe og pr\u0159ve hjemme ogs\u013a??\u00a0\n\n  \n  \n(sorry for snudd bilde...) Og tusen takk for Japp sjokoladen, den hadde jeg ikke smakt f\u0159r, og den var utrolig god\\!\\!  \nOg tusen takk til mormor for enda et fint kort\\!\\! Blir s\u013a glad for de sm\u013a tingene som plutselig dukker opp her, haha\\!\n\n\u00a0\nDet kommer nok et innlegg til i l\u0159pet av denne uka, da blir det nok litt om det generelle livet jeg har her, og litt av hva jeg har gjort i det siste, noen matbilder osv. Bare og f\u0159lge med og glede seg til mere\\!\\!\u00a0\n\nJeg legger ogs\u013a jevnlig ut bilder p\u013a **instagrammen min: odalars1** s\u013a sjekk gjerne ut den ogs\u013a for dere som har instagram.\u00a0\n\n## Isla Catalina\n\nHola\\! \u00a0\n\n\u00a0\nEtter \"Casa de Campo\" dro jeg p\u013a en ny tur, denne gangen dagstur til en \u0159y like utenfor La Romana her i Dominikanske Republikk. En veldig fin \u0159y, jeg dro dit gjennom en organisasjon (utenom AFS). Dro dit med Sarah Marie fra Belgia, Jorge/Gorgy (kj\u0107resten) og flere venner av han, som ogs\u013a har blitt venner av meg :-)\u00a0\n\nDet var mulig og snorkle i turkisvann med masse fisker og vakker undervannsnatur (eller hva man sier), men jeg gjorde ikke det av den enkle grunn at jeg rett og slett er litt redd for vann fra f\u0159r av, og det var en del store b\u0159lger der s\u013a trakk meg fra snorklinga... Derimot da vi ankom \u0159ya og skulle bade der tok jeg en dykkemaske og snorklet litt like utenfor \u0159ya, og det var ogs\u013a masse store fisker der s\u013a var en veldig fin opplevelse\\!\\!\u00a0\n\n  \n  \nSarah Marie og jeg i La Romana  \n  \nUnnskyld for at bildet er den veien, men f\u013ar ikke snudd det...\u00a0  \n  \nFantastisk vann der\\!\\! Virkelig paradis-siden av den Dominikanske Republikk\\!  \n  \n  \nParadis  \n  \nDette er alts\u013a de gode vennene til Gorgy og han i midten.\u00a0\n\n\u00a0\nDet var et lite utklipp av bilder, kommer nok helt sikkert noen flere bilder senere n\u013ar jeg kommer med oppdateringer av alt jeg har gjort og opplevd i l\u0159pet av dette \u013aret\\!\u00a0\n\n\u00a0\nTuren var superfin\\!\\! Isla Catalina er absolutt et bra sted og dra hvis du vil oppleve en liten del av paradis\\!\n\n\u00a0\n\u00a0 \u00a0-Grommelommen\n\n## Casa de Campo\n\nHei kj\u0107re godt folk\\!\\!\n\n\u00a0\nLike etter Las Terrenas tok jeg meg en liten tur til Casa de Campo som er et stort omr\u013ade i La Romana. Jeg dro dit med Sarah Marie (Belgia) og vmoren hennes, veldig koselig person\\! Casa de Campo er utrolig vakkert, veldig stort omr\u013ade, med et  \n  \nhotell, individuelle leiligheter, strand, store omr\u013ader for golf, osv. Det er som en egen liten by, inne i en annen by.\u00a0\n\n  \n  \n  \nFerskpresset appelsin juice, spesialbestilt pizza med ananas, ruccola og skinke. Nam\\!\\!  \n  \nTil venstre p\u013a bildet kan dere se en liten del av golfbanen.  \n  \nI bakgunnen laget de istand til et bryllup. Det var et veldig fint sted\\!\\!  \n  \nOg dette var \"handlegata\" i samme omr\u013ade.\n\nS\u013a det var noen bilder fra den fine turen til Casa de Campo\\! Anbefaler alle og dra dit en gang, vakkert sted\\!\n\n\u00a0\nHei hei\\! :-)\u00a0\n\n\u00a0\n  \n  \nStrand s\u013a langt du kan se, og enda litt lenger enn det...  \n  \n  \n  \ndet var helt nydelig der\\!\\!\\<3  \n  \nLangs hele denne strekningen er det finfin sandstrand\\!  \n  \nSpiste god pasta med reker\n\n  \n  \nS\u013a var det farvell til Nagua, Las Terrenas og en veldig fin og innholdsrik tur\\!\\!\n\n\u00a0\n## F\u013att en ny pakke fra familien min\n\n  - 01.04.2015 kl.06:26 i Livet\nHei p\u013a dere skj\u0159nninger\\!\n\n\u00a0\n\nDa fikk jeg enderlig en etterlengtet pakke fra Norge. Den inneholdt ikke bursdagsgaver, fordi det sa jeg i fra p\u013a forh\u013and at jeg har rett og slett ikke plass til flere ting i kofferten min. Skj\u0159nner ikke hvordan jeg skal f\u013a plass n\u013a, og mangler jo alle gavene og de nye tingene jeg skal kj\u0159pe meg f\u0159r jeg drar. Min l\u0159sning blir nok \u013a la en god del bli igjen her, ogs\u013a kanskje ogs\u013a sende noe kl\u0107r, fordi kl\u0107r er ikke s\u013a viktig...\u00a0\n\n  \n  \ntamponger, sjokolade og brunost\\! Alt det man trenger f\u0159r de siste 3 mnd begynner (pluss at dette blir min f\u0159rste p\u013askeferie noengang hvor jeg ikke st\u013ar opp tidlig for \u013a sette meg med et pledd foran tv, med lilles\u0159steren min og spise godteri og potetgull fra kvelden f\u0159r...) Faktisk s\u013a er ikke denne sjokoladen her heller til meg. Den er til mine venner p\u013a skolen som endelig skal f\u013a smake \"Verdens beste sjokolade\"\\!\\! Og sjokoladeeggene gav jeg til familien til Jorge fordi de er s\u013a snille og gir meg gaver hver gang de drar til USA eller et annet land, og moren hans drar ganske ofte... S\u013a dette \u013arets p\u013askekos er litt brunost og strender\\!\u00a0\n\n\u00a0\nMens de aller fleste i Norge ser frem til p\u013asken fordi da er det skiturer hver dag, fortsatt litt sn\u0159, men ikke veldig mye, hytteturer, kose seg med sjokolade og kakao foran peisen, er p\u013asken her noe litt annet. Her er det strandtur eller bytur nesten hver dag\\! Idag var jeg en liten tur p\u013a stranda, tror jeg skal se flere strender i morgen, p\u013a torsdag vet jeg at jeg skal p\u013a stranda igjen, fredag - s\u0159ndag er jeg fortsatt usikker p\u013a hva jeg skal gj\u0159re og mandag blir slapp av dagen f\u0159r skolen starter igjen p\u013a tirsdag. Kjempekjedelig skole, men tenker at ikke veldig mye mangler n\u013a. Ca. 2 mnd med skole ogs\u013a er den ferdig her... Det er ikke bare gladf\u0159lelser som dukker opp, men det ordner seg vel. Alt blir bra til slutt\\!\\! :-)\u00a0\n\n\u00a0\n\u00a0 \u00a0-Grommelommen\u00a0\n\n\u00a0\nP.S. Se positivt p\u013a livet, smil hver dag og gj\u0159r ting som gj\u0159r deg glad\\! Tenk p\u013a dagen idag, ikke g\u013arsdagen og ikke morgendagen, det er en dag av gangen og det er idag\\! Og husk og fortelle folk hva du f\u0159ler\\! Fortell folk at du er glad i dem, at du savner dem, at du elsker dem, hva det enn m\u013atte v\u0107re du f\u0159ler, fortell vedkommende det\\! Det gj\u0159r alt mye lettere for deg ogs\u013a\\!\\!\n\n  \nGOD P\u0139SKE\\!\\!\\!\n\n  - 01.04.2015 kl.06:26 i Livet\n## Nagua og Samana\n\nHei igjen\\!\\!\u00a0\n\n\\-----\n\n*F\u0159rst vil jeg bare si beklager for ingen innlegg i det siste, men har slitt med internett i huset. Det er fortsatt en ganske d\u013arlig unnskyldning n\u013ar det har g\u013att nesten 2 mnd fra forrige innlegg, men n\u013a kommer det forh\u013apentligvis mange innlegg fremover:-)\u00a0*\n\n\u00a0-----\n\nEtter USA, var det en mnd hjemme i Santo Domingo, deretter ny tur. Denne gangen var m\u013alet Nagua og Samana\\! Nagua og Samana er mer nord-\u0159st i landet. Heldigvis for oss, var det laget ny vei opp dit, s\u013a turen tok bare to timer (f\u0159r tok den opp til 4 timer). Roadtrip med Jorge, moren hans, s\u0159steren hans (Lia) og noen leger fra USA som var her for \u013a l\u0107re av moren til Jorge, veldig koselig\\!\\!\u00a0\n\nVi dro til Nagua for en helg, og der bodde vi hos bestemoren hans. Han har masse slektninger der oppe, s\u013a jeg fikk m\u0159te enda flere fra familien hans. I tillegg er jo dette noe helt annet enn storby og det var veldig godt og komme seg litt \"ut p\u013a landet\", se noen fantastiske strender, m\u0159te noen nye flotte mennesker, og rett og slett bare se naturen her i Dominikanske Republikk\\! Her kommer det et utvalg av bilder fordi jeg tok fantastisk mange bilder p\u013a den turen\\!\\!\u00a0\n\n  \nBilene vi kj\u0159rte p\u013a turen. Jorge, Lia (s\u0159steren hans) og jeg som regel i den ene, mens moren hans og legene kj\u0159rte i den andre.\u00a0  \n  \nJorge, moren hans og Lia.\u00a0  \n  \nI Dominikanske Republikk dyrker de ogs\u013a palmer. Det var store omr\u013ader bare for \u013a dyrker palmer.  \n  \nDet var ogs\u013a fantastisk store omr\u013ader for ris. Alt det gr\u0159nne er ris, og det var s\u013ann p\u013a begge sider av veien, og det dere ser p\u013a bildet er bare en liiiten del av det vi s\u013a\\!\u00a0  \n  \nPalmedyrking p\u013a h\u0159yre side, og se p\u013a de vakre fjellene i bakgrunn\\!\\!\u00a0  \n  \nUtsikt over Las Terrenas.\u00a0  \n  \nNagua. Som dere kan se til h\u0159yre p\u013a bildet s\u013a er det en motorsykkel med to jenter p\u013a. Begge to uten hjelm, og de kj\u0159rer ikke veldig sakte og forsiktig. De har heller ikkenoe annet utstyr p\u013a seg, ikkenoe beskyttelse, refleksvest, ingenting. Dette er helt vanlig i Dominikanske Republikk. Vanlig m\u013ate og komme seg rundt p\u013a her. Og folk tjener faktisk ogs\u013a en del penger p\u013a og kj\u0159re andre rundt p\u013a scooter, moped eller motorsykkel.  \nJa, det er ikke veldig enkelt og ta bilder n\u013ar man sitter i en bil selv...  \n  \nHer bodde vi alts\u013a to netter. Veldig koselig hus, men hvis man er redd for sm\u013akryp som kakkerlakker og ederkopper som kan hoppe (\\!\\!\\!\\!\\!) er ikke dette stedet og bo... Men fint for en liten helg :-)\u00a0  \n  \nStranda i Nagua som var 5 min i bil fra huset\\! Veldig fin, men for meg litt for store b\u0159lger...\u00a0  \n  \nVi bes\u0159kte ogs\u013a en park. Parken har to innsj\u0159er, noen dyr og en zipline(?). Dette var en av de to innsj\u0159ene. Vakkert\\!\\!  \n  \nStruts. Det var to stykker der, men denne ville virkelig vise seg frem og la seg til og med ned...\u00a0  \n  \nDette var den andre innsj\u0159en. Inngang til grotte, men var ikke lov og sv\u0159mme innover i grotta.  \n  \nVannet var veldig klart og som dere kan se var det noen omr\u013ader som var dypere enn andre steder. \u00a0  \n  \nVi bes\u0159kte ogs\u013a en annen strand i Nagua. Denne var mer turist-strand, s\u013a en god del mer mennesker, og det som f\u0159lger med oss (st\u0159yniv\u013aet, m\u0159kk/s\u0159ppel, b\u013attrafikk, osv...)  \n  \nVi var virkelig p\u013a landet. Det f\u0159ltes godt da det kom en flokk med kuer i veien. F\u0159lte meg liksom litt mer hjemme.  \n  \nOgs\u013a var det Las Terrenas(\\<3). Stedet over alle steder\\!\\! Sandstrand s\u013a langt \u0159ye kan se i begge retninger. Palmer, b\u0159lger som sl\u013ar opp mot stranda, barn som leker, ungdomsgrupper som sitter i skyggen og ler og koser seg med en flaske rom og litt juice, eldre som bare vil slappe av og nyte livet, treningsnarkomaner som jogger eller g\u013ar langs stranda for \u013a f\u013a litt mer sol p\u013a kroppen uten og ligge stille, osv. Livet i Las Terrenas er rett og slett fantastisk\\!\\!\u00a0\n\n\u00a0\n\nOg jeg tror det var greit og runde av dette innlegget med den reklamen. Det kommer et innlegg til senere, med flere bilder fra Las Terrenas. Deretter vil det komme innlegg med bilder og tekst om alt det andre jeg har gjort i det siste, bl.a. bes\u0159kt to \u0159yer, v\u0107rt p\u013a Mid-Stay camp med AFS, hatt bursdag og enda flere ting. N\u013a uka som kommer, alts\u013a p\u013askeferien blir det nok ikke mye tid til blogging da dominikanerne som regel er p\u013a stranda hver dag og nyter livet. S\u013a det er det jeg har tenkt til \u013a gj\u0159re, nyte livet\\!\\!\u00a0\n\n\u00a0\nSavner dere alle sammen i Norge (og i andre land..)\u00a0  \nMiss you all from both Norway and the people I know in other countries\\!\\<3\u00a0\n\nHar bare litt over tre mnd igjen her n\u013a, s\u013a vi ses snart\\! Forresten s\u013a har jeg det veldig bra i Santo Domingo med kj\u0107resten og familien min her\\!\\! Det er godt og v\u0107re norsk i Dominikanske Republikk\\!\n\n\u00a0\n\n\u00a0- Grommelommen (ENDELIG 18 \u0139R)\n\n\u00a0\n## New Jersey og New York\n\nHei hei,\u00a0\n\nbilder kommer n\u013a fra turen til New Jersey og New York.\n\n\u00a0\n  \n  \n  \nCarlos bakery (Fyren fra Cake Boss) - New Jersey  \n  \n  \nVi dro ogs\u013a og sto p\u013a sk\u0159yter. Veldig koselig ting og gj\u0159re sammen, spesielt n\u013ar en (ikke meg) ikke var veldig flink p\u013a sk\u0159yter.. Var bra han har en kj\u0107reste som vet hvordan man gj\u0159r det, som kan st\u0159tte opp n\u013ar man nesten faller.\u00a0  \n  \n\u00a0  \n  \nVi kj\u0159rte ogs\u013a gjennom New York. Gud som jeg elsker det stedet, tok ikke veldig mange bilder, anbefaler bare alle og dra dit\\!\\! Magisk\\!  \n  \n  \nVar med disse flotte menneskene\\! Takket v\u0107re disse menneskene er dette en tur jeg ikke kommer til \u013a glemme med det f\u0159rste.  \n  \nBes\u0159kte ogs\u013a jente nummer 1 (f.v.) og jente nummer 5 + hunden. De bor i New York, ogs\u013a veldig hyggelige mennesker\\!\\!  \n  \nOg tilbake i Orlando m\u013atte jo jeg og Jorge bare smake p\u013a verdens beste kake p\u013a Fridays. Den var helt fantastisk\\!\\! (Salted Caramel Cake er desserten du skal velge p\u013a Fridays)  \n  \nHaha, her bodde vi i Orlando. (P\u013a toppen min st\u013ar det: Not a morning person. Og dere som kjenner meg godt vet at dette stemmer ganske s\u013a bra...)  \n  \n2\\. gangen i Universal parkene. Bes\u0159kte Harry Potter, og fikk ogs\u013a litt Harry Potter \"\u0159l\".  \n  \nVi kj\u0159rte denne berg og dal banen. Utrolig morsom\\!\\!  \n\n\nOgs\u013a til slutt... Ting 1 og ting 2 p\u013a vei tilbake til Santo Domingo.\n\n\u00a0\nDet var et lite utvalg av bilder fra turen til New York og New Jersey. Kommer forh\u013apentligvis flere innlegg i l\u0159pet av de neste dagene. Har mange ting og fortelle om n\u013a, s\u013a m\u013a pr\u0159ve og komme meg litt n\u0107remere n\u013atid, for n\u013a fremover kommer det til \u013a skje mye\\!\n\n\u00a0\n\u00a0 \u00a0 \u00a0-Grommelommen\u00a0  \n  \n  \nP.S. Savner alle sammen hjemme i Norge\\!\\! Glad i dere\\<3  \n  \n\u00a0\n## Bilder fra USA\n\nHei igjen\\!\\! :)\u00a0\n\n\u00a0\nHer kommer et bildeutvalg fra turen min i jula til USA. Enjoy\\!\\!\n\n  \n  \nForrett og hovedrett p\u013a julaften, fortsatt i Dominikanske Republikk. Spiste alts\u013a ute p\u013a en resturant, veldig annerledes fra min norske jul...\u00a0  \n  \nJulaften antrekk  \n  \nFlyplassen i Santo Domingo.. M\u013a si det var litt rart og v\u0107re der og skulle fly ut av landet, f\u0159lte liksom at jeg skulle tilbake til Norge, og den f\u0159lelsen vil jeg egentlig ikke ha fordi da blir jeg bare trist, men blir samtidig litt glad... Vanskelig dette her alts\u013a\\!  \n  \nUniversal f\u0159rste gangen.\u00a0  \n  \nS\u013a ogs\u013a noen kjente firbeinte i Universal. Dette er hunden fra filmene \"Men in Black\". Vi s\u013a ogs\u013a hunden fra filmen \"The Proposal\", men den har n\u013a vokst opp og blitt en del st\u0159rre siden filmen.\u00a0  \n  \n  \nJuleparade i Universal\n\n\u00a0\nDette var noen bilder f\u0159r vi dro til New Jersey og New York.. Bildene fra de stedene og selvsagt ogs\u013a andre gangen i Universal kommer i neste innlegg, s\u013a har dere noe \u013a glede dere til\\! :-)\n\n\u00a0\n  - 21.01.2015 kl.20:34 i Livet\n## Litt om mitt eventyr\n\n  - 12.01.2015 kl.21:00 i Livet\nGodt nytt\u013ar f\u0159rst og fremst\\!\\!\n\n2015 har startet\\! Har vi ikke alle gledet oss til 2015? Akkurat som alle gledet seg til 2014 da vi var i 2013. For meg s\u013a er det i hvert fall s\u013ann.. Hvert \u013ar gleder jeg meg til neste \u013ar, da skal ting bare bli bedre og bedre, trene mer, v\u0107re mer med venner, gj\u0159re mer p\u013a skolen osv. Jeg tror ikke jeg er alene om dette. Problemet er at hvert \u013ar, s\u013a holder jeg absolutt maks ut januar. 2015 derimot skal bli et \u013ar jeg aldri kommer til \u013a glemme, nettopp fordi i \u013ar skal jeg holde p\u013a disse tingene gjennom hele \u013aret\\! Yes, da har jeg skrevet det ned i offentligheten, s\u013a til alle venner, hvis det viser seg at jeg ikke holder, vis meg dette innlegget\\!\u00a0\n\n  \nJa, for meg s\u013a var 2014 et bra \u013ar, helt sikker er jeg p\u013a at det er et \u013ar jeg aldri kommer til \u013a glemme\\!\\! Jeg sa hadet til alt kj\u0107rt og n\u0107rt for \u013a dra ut p\u013a et eventyr helt for meg selv. Dette ble faktisk ogs\u013a f\u0159rste gangen jeg skulle gj\u0159re noe \"f\u0159rst\". I alle \u013ar har jeg v\u0107rt s\u013a heldig og hatt en eldre s\u0159ster som har \"g\u013att opp sporene\" for meg, dermed har veien for meg v\u0107rt lettere. Dette eventyret er f\u0159rste gangen jeg skal g\u013a opp sporene selv. Og hvis man f\u0159rst skal dra p\u013a eventyr, m\u013a vel Karibien v\u0107re et bra sted og begynne. Da jeg dro visste jeg egentlig ikke helt hva jeg dro til. Visste ikke om jeg skulle forvente \"Pirates of the Caribbean\" eller mer Oscar de la Renta (kjent fashiondesigner som er fra Dominikanske Republikk).\u00a0\n\n  \n//*\u00a0Bli satt p\u013a en \u0159de \u0159y med typer som Orlando Bloom og Johnny Depp hadde ikke v\u0107rt helt ille...* //\n\n  \n// *Kanskje ogs\u013a med litt av det beste fra Oscar de la Renta, som dessverre d\u0159de i oktober 2014.* //\n\n\u00a0\nEventyret startet 22. august 2014, og er fortsatt ikke ferdig\\! 4 mnd har g\u013att, 6 mnd mangler, men selv om jeg fortsaytt mangler \"mye\", s\u013a kommer tiden til \u013a g\u013a s\u013a altfor fort. Jeg har i l\u0159pet av de f\u0159rste 4 mnd f\u013att meg en ny familie, nye venner, et helt nytt liv som n\u013a kjennes kj\u0107rt og n\u0107rt for meg. For dere som ikke har v\u0107rt p\u013a utveksling tidligere, eller v\u0107rt p\u013a noe lignende, s\u013a h\u0159res det kanskje litt rart ut at man kan skape et nytt liv p\u013a 4 mnd. Det er ikke bare enkelt og skulle stole p\u013a nye mennesker som om de er familie, g\u013a til et helt nytt milj\u0159 med ny kultur, og l\u0107re et nytt spr\u013ak som minner veldig om kinesisk de f\u0159rste gangene du h\u0159rer det. N\u013ar det er sagt m\u013a jeg ogs\u013a si at alt blir bedre etterhvert. Du f\u013ar deg en ny familie som du stoler fullt og helt p\u013a, du l\u0107rer deg en ny kultur, skaffer deg mange nye venner i et nytt land, og ikke minst l\u0107rer du et helt nytt spr\u013ak. Selv om livet kan virke t\u0159ft, og man egentlig bare vil dra hjem igjen m\u013a man alltid huske at dette var det man ville, huske p\u013a at det er i motbakke det g\u013ar oppover\\! Livet g\u013ar i b\u0159lger, det er ikke alltid en dans p\u013a roser, selv om man befinner seg med kjente og kj\u0107re som du har v\u0107rt med i alle \u013ar, er ikke livet alltid bra. Det er det som driver meg fremover visse dager\\! Jeg vet at n\u013ar jeg har en d\u013arlig periode, kommer det en bra periode like rundt hj\u0159rnet.\n\n  \n// *Stay positive* //\n\nOg snakker om d\u013arlige og bra perioder... Jeg tror at folk rundt omkring i hele verden, \u0159nsker og v\u0107re med sin familie p\u013a dager som julaften og f\u0159rste juledag. Alikevel er det ikke alle som f\u013ar v\u0107rt med familien sin disse dagene. For meg s\u013a var det ikke et stort problem. Jeg var med min kj\u0107reste og hans familie p\u013a julaften og nytt\u013arsaften, og f\u013ar meg gikk det helt fint. Selvsagt savner jeg dere der hjemme, men jeg vet at om ett \u013ar er det jul igjen, og den jula blir med dere (i tillegg fikk jeg aldri ordentlig julestemning, var aldri Norge-kaldt).\u00a0\n\nI jula var jeg faktisk i USA med Jorge og familien hans. Var veldig koselig\\! Dro til Universal Orlando to ganger for \u013a g\u013a i begge parkene som er der, alts\u013a \"Island of Adventure\" og selve \"Universal\" (jeg tror de heter det)... Var ogs\u013a i New Jersey og bes\u0159kte kusina til Jorge og kj\u0107resten hennes. En kveld dro vi ogs\u013a til New York og kj\u0159rte gjennom store deler av byen, ikke bare Times Square, men ogs\u013a andre deler av New York. Var en veldig fin tur\\!\\! Jeg skal lage et nytt innlegg med bilder fra turen.\n\nTilbake til mitt lille eventyr... Som dere n\u013a vet, s\u013a har jeg levd 4 mnd i dette eventyret. Jeg har hatt d\u013arlige dager, jeg har g\u013att glipp av ting som har skjedd i Norge, jeg har hatt fantastiske dager, takket v\u0107re familien, venner og kj\u0107resten her i Dominikanske, jeg har f\u013att smake utrolig mye god mat, sett fine strender, nesten l\u0107rt meg et nytt spr\u013ak (kan ganske mye, men verb p\u013a spansk er vanskeligere enn man skulle tro...), og jeg har v\u0107rt i USA, sett Orlando, Universal, New Jersey og en liten dash med New York. Videre n\u013a fremover venter nye 6 mnd der jeg h\u013aper p\u013a \u013a l\u0107re meg enda mer spansk, smake enda mer god mat, f\u013a flere venner, se mer av Dominikanske Republikk, feire bursdagen min p\u013a dominikansk vis, og ikke minst f\u013a et enda tettere b\u013and til familien min her\\! Selv om jeg allerede n\u013a vet at avskjeden kommer til \u013a bli t\u0159ff, \u0159nsker jeg \u013a f\u013a s\u013a mange venner som mulig og virkelig pr\u0159ve \u013a f\u013a en familie nummer 2 i Dominikanske Republikk som jeg kan dra tilbake og bes\u0159ke om et par \u013ar, eller om mange \u013ar\\!\n\n  \n//*\u00a0Lykkelig gjeng fra forrige semester. N\u013a har vi alts\u013a startet nytt semester og i \u013ar har vi bl.a. engelsk, wohoo\\!\\!* //\n\n\u00a0\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 - Oda Marie\u00a0\n\n\u00a0\n## Livet er p\u013a topp\n\nHei godtfolk\\!\\!\n\n\u00a0\nJa, dere er virkelig godtfolk fordi dere stopper aldri \u013a lese bloggen selv om jeg er en h\u013apl\u0159s blogger\\!\\! Problemet mitt er at jeg har for mye \u013a fortelle, men jeg vet ikke hvordan jeg skal fortelle dere det... Men jeg skal pr\u0159ve (igjen) og bli flinkere til \u013a oppdatere dere om hvordan ting g\u013ar litt oftere\\! Jeg vet at mange leser bloggen min, s\u013a tusen takk for det\\! Setter utrolig stor pris p\u013a det.\u00a0\n\n\u00a0\nF\u0159rst og fremst vil jeg fortelle dere at livet er fantastisk\\! Alt g\u013ar bedre n\u013a, forholdet til b\u013ade vmor og vbror blir bedre og bedre for hver dag, spansken g\u013ar selvsagt bedre og bedre, og for dere som fortsatt ikke vet det s\u013a har jeg f\u013att meg kj\u0107reste. Han er fra den Dominikanske Republikk, og er en super gutt\\!\\! Han har ogs\u013a hjulpet meg masse den siste mnd med \u013a f\u013a livet til \u013a snu til det bedre. Fordi det er ikke som alle tror, livet som utvekslingselev er ikke en dans p\u013a roser, det er vanskelig og slitsomt. Det er ikke s\u013ann at man f\u013ar masse venner som alltid er der gjennom \u013aret, og det er ikke s\u013ann at du aldri savner familien din, spr\u013aket kommer ikke med en gang for alle.. Man m\u013a faktisk jobbe for alt sammen, og du m\u013a faktisk gj\u0159re det helt selv\\! Jeg har v\u0107rt utrolig heldig som har kommet til den familien jeg er i. Utrolige mennekser alle sammen\\! Starten var litt tr\u0159blete, men det var absolutt ikke deres feil. Uansett g\u013ar ting mye bedre n\u013a, og jeg begynner og f\u0159le meg mer som en del av familien.\n\n  \n// *Dette er Jorge, kj\u0107resten min* //\n\nNederst p\u013a dette innlegget s\u013a skal jeg legge ut noen bilder av all den fantastiske maten som finnes her i den Dominikanske Republikk. Har v\u0107rt en god del ute p\u013a resturanter i det siste og har pr\u0159vd og ta litt flere bilder s\u013a dere skal f\u013a se. Har fortsatt ikke bilder av all den typiske maten, men skal f\u013a tatt noen bilder av det ogs\u013a :-) Grunnen til at jeg nevner maten er fordi jeg pr\u0159vde \u013a v\u0107re p\u013a diett her. Jeg har lagt p\u013a meg en god del siden jeg kom hit, fordi jeg spiser og spiser og gj\u0159r veldig lite til ingen aktiviteter. Det er ogs\u013a vanlig at man bruker bilen til alt mulig her s\u013a g\u013ar heller ikke s\u013a veldig mye. Tilbake til dietten.. Jorge har nemlig diett og han g\u013ar til treningssenter 4 dager i uka, og vell, han er ganske bra trent. Ogs\u013a skulle han hjelpe meg s\u013a jeg ikke skulle legge p\u013a meg mer, men problemet er at maten her er alt for god til ikke \u013a spises\\!\\! Og som den matelskeren jeg er, m\u013a jeg jo bare pr\u0159ve alt.. Og alt inneb\u0107rer, friterte ting (veldig vanlig \u013a fritere alt sammen her), mye ris, mye s\u0159te greier (dulce, som det heter p\u013a spansk), og veldig mye fet mat generelt. S\u013a jeg pr\u0159vde dietten, holdt en uke, og vips tilbake til vanlig mat igjen. Men n\u013a skal jeg begynne \u013a trene s\u013a jeg faktisk kan spise hva jeg vil uten \u013a legge p\u013a meg mye mer.\u00a0\n\n**//*Dette skrev jeg 11.desember 2014, n\u013a kommer resten//***\n\nGreia er at jeg faktisk har begynt \u013a trene. Jeg har kj\u0159pt medlemskap p\u013a et treningssenter her, og skal g\u013a dit hvert fall 4 dager i uka. L\u0159pe p\u013a tredem\u0159lle, elipse og sykling hovedsaklig for \u013a rett og slett miste vekt. Senere blir det nok mer fokus p\u013a \u013a bygge muskler i de diverse muskelgruppene. Jeg skal ogs\u013a pr\u0159ve \u013a spise bedre, dvs f.eks. slutte med all sjokoladen, jeg drikker aldri brus, ikke spise mye fritert mat osv. Jeg \u0159nsker ikke lenger \u013a v\u0107re \"tykk\", fordi i dette landet er ikke folk redd for \u013a si det de mener. Hver dag minner folk meg p\u013a at jeg har lagt p\u013a meg, og med strandsesong og en fit kj\u0107reste m\u013a jeg vel bare komme meg i form jeg ogs\u013a\\!\n\n\u00a0\nOgs\u013a til pakkene jeg har f\u013att. Tusen takk til dere som har sendt noe, om det er kort, eller gaver, TUSEN TAKK\\!\\! Setter utrolig stor pris p\u013a det\\<3\n\n  \n//*Gaver fra min kj\u0107re mormor*//  \n  \n//*Og dette var det som var inni. Tusen takk mormor\\!\\!\\<3* //  \n  \n//*F\u0159rste gave fra mine foreldre i Norge*//  \n  \n//*Adventskalender som jeg fikk*//  \n  \n  \n//*To av tingene jeg fikk i kalenderen*//\u00a0\n\n  \n//*\u00a0De siste pakkene jeg fikk. En fra min kj\u0107re venn Elisabeth \\<3 og en fra familien min. Masse julegaver som jeg \u013apnet opp med en gang fordi vmor ville se hva jeg fikk*//\n\n  \n//*Tusen millioner takk Elisabeth\\<3*//  \n  \n//*Tusen takk til farmor og farfar\\! \\<3*//  \n  \n//*Tusen takk til Ingeborg, Maren, mamma og pappa\\!\\! \\<3*//  \n  \n//*Tusen takk til min lille tusletusle som jeg savner utrolig mye\\!\\!\\<3 (Tellus), og mamma og pappa for brunosten(\\<3)*//  \n  \n//*Og takk til tantene og onklene som sendte kort\\!\\<3* //\n\nS\u013a det var alle gavene jeg fikk\\!\\<3 Tusen takk til alle sammen\\! Savner dere alle utrolig mye, og spesielt n\u013a i juletiden n\u013ar alt er s\u013a annerledes fra den norske jula.. Alikvel har jeg fantastiske mennesker rundt meg her som tar veldig godt vare p\u013a meg. I jula drar jeg til kaldere str\u0159k. Drar nemlig til USA. Blir spennende\\!\n\nBildene av maten tror jeg derfor m\u013a vente til etter jul.. Har ikke veldig mye tid idag fordi jeg har litt mye \u013a gj\u0159re.\u00a0\n\nS\u013a til alle dere der hjemme i kalde Norge, vit at jeg ogs\u013a fryser her (selv om det er 26 grader), livet mitt utover det er fantastisk\\!\\! Jeg stortrives her\\<3\n\n\n\nOg vit at dette er en del av mitt nye liv\\!\\!\n\n\u00a0\nTusen millioner juleklemmer fra\n\n**Nissen i Dominikanske Republikk**  \n  \n## November allerede?\\!\n\nHeihei\\!\n\n\u00a0\nJeg kan egentlig ikke tro at det allerede er november\\! Plutselig gikk tiden.. 8 m\u013aneder til i dette landet, f\u0159r turen b\u0107rer tilbake til Norge\\! Jeg har n\u013a kommet til et punkt hvor jeg ikke lenger bare gleder meg til \u013a dra tilbake.. Det kommer til \u013a bli utrolig trist og reise fra alle de fantastiske menneskene jeg har m\u0159tt her, og dette kjempefine landet\\!\\! Men la oss ikke ta alle sorger p\u013a forskudd her\\!\n\n\u00a0\n\nSom dere kanskje skj\u0159nte fra det jeg skrev, s\u013a g\u013ar ting veldig bra n\u013a:-) Jeg har v\u0107rt mer ute, har faktisk v\u0107rt med broren min 5 av de siste 6 dagene. P\u013a onsdag forrige uke var vi p\u013a en halloween fest. De andre kledde seg ut som skumle monstre med ansiktsmaling osv, ogs\u013a var det meg da.. Og hva var jeg, jo jeg ble prinsesse, haha\\!\\! Til mitt forsvar var det ikke min id\u010d at jeg skulle v\u0107re prinsesse..\n\n  \n// *uansett, dette var s\u013ann vi s\u013a ut* //\n\nJa, s\u013a onsdag kveld/natt var vi p\u013a denne festen. Var utrolig morsomt nok en gang og se hvordan et diskotek er her. Folk bare danser hele natten lang, danser og drikker\\!\\! Jeg ble faktisk spurt av en fyr om jeg ville danse, s\u013a gjett hvem som danset Merengue.. Jada, er man i den Dominikanske Republikk m\u013a man regne med \u013a m\u013atte danse litt. Han jeg danset med sa jeg danset bra da, og det samme sa vbror litt senere. Blir vel mer dansing senere regner jeg med..\u00a0\n\nUansett torsdag m\u0159tte jeg en ny person, som n\u013a er min venn. Han var p\u013a utveksling i Brasil i fjor, og der var ikke livet like lett hele tiden, s\u013a var veldig behagelig og kunne snakke med noen som ikke bare hadde det tipp topp p\u013a utveksling. Har jo snakket med en tidligere utvekslingselev her i Santo Domingo. Han var i Norge i fjor, men han hadde det s\u013a utrolig bra at han ikke helt kan kjenne seg igjen i det jeg f\u0159ler hele tiden.. Men utrolig morsomt at han hadde det s\u013a bra\\! Han vurderer faktisk og flytte til Norge senere, hvem hadde trodd det?? \u00a0Uansett begge to er veldig snille personer, og jeg kan snakke med de om alt mulig\\!\n\nMen la oss fortsette, p\u013a torsdag.. P\u013a kvelden dro jeg til hans sted, pent house faktisk, og m\u0159tte jo han for f\u0159rste gang og hans familie. Han er \"fetteren\" til en jente fra Tyskland som ogs\u013a er her p\u013a utveksling i \u013ar, og hun har jeg faktisk blitt litt kjent med s\u013a det var g\u0159y\\! S\u013a etter at jeg fikk se hele leiligheten s\u013a skulle vi ut og spise. Endte opp med kusinen hans, som var p\u013a bes\u0159k fra USA, sammen med kj\u0107resten hennes, og han og jeg. Var veldig koselig\\! Spiste fantastisk god mat\\!\\! Deretter dro vi tilbake til hans leilighet der jeg fikk smake p\u013a b\u013ade is og kaker\\! Veldig koselig\\!\\! Vi bestemte ogs\u013a at jeg og vbror skulle v\u0107re med han og hans familie p\u013a stranda p\u013a fredag, der jeg ogs\u013a m\u0159tte igjen den tyske jenta\\! Ble utrolig glad da, fordi det var s\u013a lenge siden vi hadde sett hverandre\\!\\!\n\nS\u013a fredag var det f\u0159rst skole, skole hver dag uansett leggetid(...), deretter stranda, men vi kom ikke frem til stranda f\u0159r ca. 8 s\u013a var m\u0159rkt og vi badet ikke i havet, badet litt i bassenget som var der, men de drev og stengte det ogs\u013a, s\u013a ble ikke mye bading. Men vi spilte litt volleyball, og fotball p\u013a stranda.. Var kjempeg\u0159y\\!\\!\n\n  \n// *stranda og bassenget fra leiliheten deres p\u013a det stedet* //  \n  \n// *er ikke dette bare fantastisk??* //  \n\u00a0\n\nL\u0159rdag gikk egentlig til \u013a sove hele dagen fordi fra onsdag morgen til fredag kveld hadde jeg bare sovet 6 timer tilsammen, s\u013a jeg trengte litt s\u0159vn.. P\u013a kvelden satt vbror, en kusine, en venn, min nye venn og jeg utenfor v\u013ares hus og bare koste oss og snakket.. Okei, jeg snakket ikke s\u013a mye, men de andre snakket mye og det er en fin m\u013ate og l\u0107e litt mer spansk p\u013a:-) Det var greit og gj\u0159re noe annet enn bare og g\u013a ut igjen..\n\nS\u013a var det plutselig s\u0159ndag, og samme gjengen dro (p\u013a kvelden) til min nye venn sin leilighet og s\u013a p\u013a et par filmer. S\u013a f\u0159rst \"21 and over\" ogs\u013a \"The Internship\", begge filmene er komedier. Anbefales\\!\\!\u00a0\n\n\n\n// 21 and over //\n\n  \n// The Internship //\n\nHvis du vil ha deg en god latter er disse filmene absolutt gode valg, spesielt \"21 and over\"\\!\\!\u00a0\n\n\u00a0\nJa, s\u013a n\u013a har jeg egentlig fortalt dere om alt jeg har gjort i det siste\\!\\! S\u013a n\u013a vet veldig mange hva jeg har gjort.. Det er det som er litt skummelt med \u013a blogge, s\u013a mange mennesker vet s\u013a mye om ett liv.. Jaja, dere vet i hvert fall at jeg har det bra her\\!\\! Savner ikke Norge like mye lenger, og f\u0159ler at ting virkelig g\u013ar i riktig retning :-)\u00a0\n\n\u00a0\n\u00a0 \u00a0--Oda Marie (som alltid smiler forresten, og som unnskylder for f\u013a bilder)\u00a0\n\n  - 04.11.2014 kl.02:54 i Livet\n  - Tips en venn\n## 2 m\u013aneder i varmen\n\nHei igjen\\!\\!\n\n\u00a0\nN\u013a har jeg v\u0107rt her i den Dominkanske Republikk i ca. 2 m\u013aneder og jeg trives veldig godt her. Varmt v\u0107r hver dag gj\u0159r riktignok huden min b\u013ade godt og vondt, og h\u013aret er veldig rart her, men generelt sett er det deilig og vite at du f\u013ar i deg masse vitamin D diekte fra sola hver dag\\! B\u013ade deilig og rart med sommer hele \u013aret s\u013a jeg tenkte jeg skulle pr\u0159ve og opplyse dere om fordeler og ulemper med hel\u013arssommer.\u00a0\n\nBegynner med ulemper s\u013a vi kan avslutte bra.\n\nFor the f\u0159rste vil det alltid v\u0107re stress med tanke p\u013a sommerkroppen. I norge har du i hvert fall en vinter til \u013a trene, eller bare slappe av fordi du alltid g\u013ar med store deilige gensere, mens her m\u013a sommerkroppen v\u0107re p\u013a plass hele tiden. Og du m\u013a v\u0107re nyshavet til en hver tid, noe som ogs\u013a inng\u013ar i sommerkroppen.\u00a0  \nDu mister all mening om tid i forhold til \u013arstider. I Norge ser man frem til hver \u013arstid fordi vi har visse ting vi forbinder med de ulike \u013arstidene. Her er det helt likt hele \u013aret. I l\u0159pet av disse to m\u013anedene har jeg egentlig bare lagt merke til at det blir litt kj\u0159ligere om kvelden, men dette kan ogs\u013a v\u0107re fordi jeg begynner \u013a vende meg litt til varmen. Hele min tid her har det falt litt blader fra tr\u0107rne, som er helt normalt. Kanskje noe m\u0159rkere tidligere p\u013a kvelden, men ikke mye.\n\nEn annen ulempe er ingen store deilige genesere, ingen jakker, ingen deilige ullsokker og subbe rundt i, ingen peiskos og sist, men definitivt viktig, INGEN HVIT JUL\\!\\!\n\n  \n// *bildet l\u013ant fra dagbladet.no* //\n\n\u00a0\nMen n\u013a f\u0159ler jeg meg ferdig med det negative s\u013a la oss g\u013a over til det positive med \u013a ha sommer hele \u013aret.\u00a0\n\nFor det f\u0159rste, det er sommer\\!\\! Det er varmt, huden blir brunere, h\u013aret blir lysere, dagene er lange og du kan bruke shorts og topp fra morgen til kveld. Du kan dra p\u013a stranda hele \u013aret, eller bassenget. Du har alltid en unnskyldning til \u013a ha p\u013a skj\u0159rt eller kjole.\u00a0  \nDu trenger aldri tenke p\u013a forfryste t\u0107r, eller skjelving av kulde etter \u013a ha g\u013att til eller fra skolen. Ingen m\u013aking av sn\u0159. Ingen gj\u0159rmeperiode (ok, det er en regnperiode her, men ikke helt p\u013a samme m\u013aten som v\u013ar og h\u0159st i Norge).\u00a0  \nIngen fare for vitamin D mangel. Trenger ikke kj\u0159pe masse dyrt utstyr for \u013a g\u013a p\u013a ski, kj\u0159re slalom eller g\u013a p\u013a sk\u0159yter. Selv om du til gjengjeld burde ha en haug med bikinier, haha\\!\u00a0\n\n  \n// *Er jo ganske deilig og ha tilgang p\u013a dette et helt \u013ar* //\n\n\u00a0\n\nJa dette var mine midlertidige tanker om sommer hele \u013aret. Kan nok hende det kommer ett nytt innlegg som dette om 6 m\u013aneder eller noe, da jeg har litt mer tanker om hel\u013arssommer. En ting er i hvert fall sikkert, hvis dere sp\u0159r meg n\u013a om jeg foretrekker hel\u013arssommer eller et 4-\u013arstiders-\u013ar, s\u013a ville jeg valgt hel\u013arssommer. Fantastisk deilig\\!\\!\n\n\n\nS\u013a masse sommerklemmer til alle dere i Norge som har en trist, men fortsatt koselig h\u0159st\\!\\! :-)\u00a0\n\n\u00a0\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0- Oda Marie  \n\u00a0\n\n  - 25.10.2014 kl.19:37 i Livet\n## Skolen\n\n  - 20.10.2014 kl.00:57 i Livet\nHei alle sammen\n\n\u00a0\n\nJeg sliter litt med \u013a finne motivasjon til \u013a skrive blogginnlegg for tiden, men jeg skal pr\u0159ve n\u013a og gi dere et lite innblikk i hvordan skolen kan v\u0107re her. Det er veldig vanskelig og skulle skrive om dette, nettopp fordi det er s\u013a spesielt og annerledes at det rett og slett er noe man m\u013a se og oppleve selv. Dette er i alle fall et fors\u0159k p\u013a og sette dere inn i skolehverdagen min her i den Dominikanske Republikk.\u00a0\n\nF\u0159rst av alt s\u013a m\u013a jeg bare si at veldig lite minner meg om Norge. Klasserommene er ganske sm\u013a i forhold til de jeg har i Norge; stol og pult sitter sammen (s\u013ann man ser p\u013a film); kantinen selger bare usunne ting; ingen gymsal; p\u013a min skole, ingen aircondition; en pause i l\u0159pet av dagen; nasjonalsangen synges hver dag samtidig som de heiser flagget... Som dere skj\u0159nner s\u013a er det veldig mye som er annerledes her, alikevel er kanskje den st\u0159rste forskjellen, respekten for l\u0107rerene. De sier selv at de har respekt for l\u0107rerne, men for meg virker det ikke s\u013ann. Den beste m\u013aten og forklare det p\u013a er kanskje ved \u013a si at alle egentlig er l\u0107rere. Alle i klassen skal snakke samtidig... Det er jo selvsagt forskjell p\u013a l\u0107rerne ogs\u013a, noen har bedre kjemi med klassen og da er det lettere \u013a v\u0107re l\u0107rer, mens andre l\u0107rere ikke har peiling p\u013a hvordan de skal f\u013a sagt noe i kaoset\\! \u00a0\n\nEt annet eksempel er at de akkurat har f\u013att prosjektor i klasserommet, og det er veldig rart her. Og de har ogs\u013a nylig introdusert en nettside som er for elevene og l\u0107rerene, i hvert fall p\u013a min skole, som fungerer p\u013a omtrent samme m\u013ate som it\u00b4s learning i Norge. Norge har jo hatt it\u00b4s learning en god stund n\u013a, s\u013a det er bare annerledes og komme til en verden der de \"henger\" et par \u013ar etter. Ikke n\u0159dvendigvis negativt ment, bare litt uvant.\u00a0\n\n  \n//*Et eksempel til er denne dingsen.\u00a0Tipex fra Norge.. Super popul\u0107r fordi den t\u0159rker med en gang, det har de visst ikke s\u013a mange av her.//*\n\nSkolehverdagen her er en blanding av barnehage og dyrehage. Huff.. De minste barna l\u0159per rundt og sloss hele tiden, mens de eldre egentlig gj\u0159r akkurat det samme\\! Neida, men det har faktisk v\u0107rt to slosskamper p\u013a min skole s\u013a langt. Skal ikke s\u013a veldig mye til f\u0159r de sloss, fordi egentlig s\u013a vil alle sammen sloss her. Det verste er at de alltid g\u013ar etter hodene p\u013a hverandre. Det handler om \u013a gj\u0159re mest mulig skade. Uansett de andre ser an situasjonen fra gang til gang, noen ganger g\u013ar folk i mellom med en gang, mens andre ganger avventer de. Da lar de gutta (som regel gutter som sloss) sloss litt, gj\u0159re seg ferdig p\u013a en m\u013ate, f\u0159r de g\u013ar i mellom. By \u00a0the way s\u013a er det ALDRI snakk om at en person g\u013ar mellom de, hvert fall fire stk, aller helst flere\\! De er fullstendig gale her til tider.. Men det er g\u0159y for det,\n\nTil slutt en vanlig dag g\u013ar som f\u0159lger: Rundt 0600 st\u013ar jeg opp og tar en dusj.. Dette er da en kald dusj siden jeg ikke har varmt vann. S\u013a kommer moren min og henter meg rundt 0700. Deretter g\u013ar ruten til noen andre skoler f\u0159rst, fordi moren min jobber med \u013a kj\u0159re barn til og fra skolen som en slags skolebuss. S\u013a jeg kommer frem til skolen rundt 0730. Skolen starter 0800, men da er det f\u0159rst syning av nasjonalsangen og heising av flagg, mens dette foreg\u013ar st\u013ar hver klasse i sin linje. Jentene f\u0159rst og guttene bak. (Dette skjer hver dag). Det blir ogs\u013a bedt en b\u0159nn og hvis noen har bursdag blir dette ogs\u013a nevnt i denne delen. Deretter g\u013ar man opp til klasserommet sitt. Tre timer f\u0159r lunsj, s\u013a lunsj en halvtime, deretter 3 timer etter lunsj. Jeg slutter p\u013a skolen 1330 hver dag, og blir ofte hentet rundt 1400. S\u013a er det tilbake til huset. Kanskje v\u0107re med s\u0159strene mine eller venner, men ofte har folk lekser osv i hverdagen s\u013a blir mye tid i huset da.\u00a0\n\n\u00a0\nS\u013a dette var et lite innlegg om skolen. Jeg skal virkeig pr\u0159ve \u013a bli flinkere til \u013a blogge fordi jeg ser hvor mange som er innom bloggen hver dag\\! Tusen takk for det, settes pris p\u013a:-) Jeg skal ogs\u013a bli flinkere til \u013a ta bilder s\u013a dere f\u013ar se mer av min hverdag her. Det kommer det mer om i neste innlegg, som kommer om ikke lenge\\!\\!\u00a0\n\nOg til alle mine kj\u0107re og n\u0107re, jeg savner dere utrolig mye\\!\\!\\<3\u00a0\n\n  \n//*var forresten p\u013a stranden en dag, var helt fantastisk\\!\\! Vannet var til og med varmt, haha*//  \n  \n\n\u00a0 -Oda Marie\u00a0\n\n  - 20.10.2014 kl.00:57 i Livet\n## Endelig tilbake igjen (DEL 1)\n\nHei igjen\\!\n\n\u00a0\n\nN\u013a har det dessverre g\u013att langt tid siden forrige innlegg. Og beklager at jeg ikke har v\u0107rt flinkere p\u013a instagram ogs\u013a, men er ikke helt typen til \u013a ta bilde av alt mulig hele tiden. Derfor har jeg heller ikke s\u013a mange bilder og dele med dere i dette innlegget. Men jeg vil i hvert fall gi dere en oppdatering p\u013a livet her i den Dominikanske Republikk og Santo Domingo. Landet der alt er lov, og alle er gale\\!\n\n\u00a0\nHvor skal jeg begynne? Har s\u013a mye \u013a fortelle, men jeg kan begynne med skolestarten\\!\u00a0\n\nJeg begynte p\u013a skolen forrige mandag. Da begynte jeg p\u013a en skole som heter Hi-Hello. Det viste seg at jeg kun skulle g\u013a en dag p\u013a den skolen. Alikevel rakk jeg og bli kjent med ei jente der som heter Rebecca. Hun er en annen utvekslingselev fra Tyskland. Veldig hyggelig\\! S\u013a p\u013a tirsdag begynte jeg igjen p\u013a en ny skole. Den g\u013ar jeg fortsatt p\u013a. Den heter Padres y Maestros. Helt fin skole, alle er veldig hyggelige der, b\u013ade elever og l\u0107rere\\! Jeg tror ogs\u013a at jo mer spansk jeg l\u0107rer meg, jo flere venner vil jeg f\u013a, fordi det er ikke s\u013a mange som snakker engelsk her. Jeg kommer til \u013a komme med et nytt innlegg senere som handler om skolen her. Det er alt for mye \u013a ta med i dette innlegget\\!\u00a0\n\n  \n//*skoleuniformer, men de er helt fine*//  \n  \n\nHva mer... Joda jeg kan fortelle dere at jeg var p\u013a velkomstcampen til AFS med alle de andre fra Santo Domingo, la Romana, la Vega, Moca og Santiago (tror det var alle). Var utrolig g\u0159y\\! L\u0107rte mer om dette fantastiske landet jeg bor i n\u013a, og bl kjent med andre som er i min situasjon, alts\u013a utvekslingselev. Vi var jo \"bare\" sammen en helg, men det var g\u0159y \u013a bli litt kjent med de andre. Vi hadde ogs\u013a talentshow p\u013a l\u0159rdag, og tro det eller ei, jeg var faktisk oppe 2 ganger\\!\\! F\u0159rste gangen var jeg med noen tyske jenter. Det var nemlig 2 jenter som drev med cheerleading, og siden dette er \u013aret der jeg sier \"Ja\\!\" s\u013a ble det visst cheerleading p\u013a meg da. Haha, jeg har aldri i hele mitt liv drevet med cheerleading, ogs\u013a er det to dager med \u0159ving f\u0159r jeg kaster ei jente opp i v\u0107ret og tar henne imot igjen. Gud a meg\\! Jeg var s\u013a nerv\u0159s for at jeg ikke skulle klare \u013a ta imot igjen, men det gikk veldig bra\\! Alle kom helskinnet fra det. Og andre gangen var jeg oppe med \"gutta mine\" fra Norge. Alle land skulle visst gj\u0159re noe, s\u013a da var det 2 ganger p\u013a meg da... Men, mens nesten alle de andre landene sang nasjonalsangen, s\u013a sang vi \"Hurra for deg\\!\". Det var g\u0159y da\\!\\! Tror ingen egentlig skj\u0159nte hva vi sang, men de fikk h\u0159re litt norsk alikevel.\u00a0\n\nJeg har ogs\u013a v\u0107rt p\u013a velkomstparty for oss i Santo Domingo. Det var ogs\u013a hyggelig. Det var i helgen som var. Veldig koselig og m\u0159te igjen noen av de fra campen for 2 uker siden\\! Jeg var der sammen med vmor og vs\u0159ster. Det var som sagt veldig koselig\\!\u00a0\n\n  \n// *fra campen med AFS* //  \n  \nEn annen morsom ting jeg har v\u0107rt p\u013a her, er et moteshow. Jeg tror det var en konkurranse for noen ten\u013aringer om \u013a bli nominert til noe annet eller noe. Litt usikker, men g\u0159y var det i hvert fall. Jeg var ogs\u013a der med vmor (Mery) og vs\u0159ster (Merlin). Det har jeg heller aldri v\u0107rt p\u013a, og siden det var konkurranse var jo ogs\u013a publikum gale\\! De heiet p\u013a sin favoritt, og en gruppe hadde ogs\u013a med seg trommer som de brukte, s\u013a var mye liv der\\! Vi kom dit ganske sent da, s\u013a vi s\u013a ikke selve showet, men vi s\u013a slutten. Vi kom dit til de skulle annonsere vinnerene. Utrolig morsomt, og n\u013a ser jeg frem til fremtiden der jeg skal bruke mye penger p\u013a moteshow i New York, Paris, London, Milano og mange andre steder\\!\n\n  \n  \n// *vs\u0159ster, meg og vmor. Oreo ;o)* //  \n  \n  \nJeg har ogs\u013a f\u013att snakket norsk med en ekte dominikaner her. Han var p\u013a utveksling i Norge i 13/14 med AFS. Jeg var ute med han og noen av hans venner p\u013a l\u0159rdag. Da fikk jeg ogs\u013a se hvordan et ordentlig dominikansk diskotek er\\!\\! Utrolig morsomt\\! Jeg syntes det er g\u0159y hvordan man kan bli kjent med noen f\u013a mennesker, ogs\u013a introduserer de deg for andre og plutselig har du mange. Det er egentlig det som har skjedd med meg. Jeg var heldig fordi jeg fikk venner her veldig fort i begynnelsen, og de har introdusert meg for mange andre, s\u013a jeg har ikke slitt med \u013a f\u013a meg venner her. Men tror uansett at det ikke er vanskelig \u013a f\u013a seg venner her fordi alle menneskene er s\u013a hyggelige\\!  \nOkei, tilbake til Eduardo, som han heter. Han bodde like utenfor Lillestr\u0159m, s\u013a han hadde ogs\u013a v\u0107rt i Hamar i l\u0159pet av \u013aret sitt. Det var jo litt morsomt da, siden jeg bor i Hamar. Han fortalte meg at han elsket Norge og at det var hans beste \u013ar noensinne, s\u013a det var litt g\u0159y \u013a h\u0159re. Han likte til og med kulden. \u00a0H\u013aper mitt \u013ar her i den Dominikanske blir like bra som hans \u013ar\\!\n\n  \n// *savner jo Hamar og Norge litt innimellom da*\u00a0//  \n  \n\nEn dag p\u013a skolen ble jeg faktisk ogs\u013a spurt av en person hva som skjedde med Anders Behring Breivik etter 22.juli. Trodde ikke de visste om det her, men var visst en som hadde f\u013att det med seg. Var litt spesielt og skulle forklare til dem at han sitter i fengsel, men at i Norge betyr fengsel egentlig leilighet. De ble kjempesjokkerte da jeg fortalte om hvordan \"celle\" han har. De spurte ogs\u013a hvorfor han ikke bare ble skutt, s\u013a m\u013atte jeg fortelle da at man ikke kan skyte en person som gir seg, men de skj\u0159nte ikke helt det heller. Tror de syntes Norge er et veldig merkelig land n\u013a, men jeg har ikke problemer med \u013a skj\u0159nne dem\\!\n\n\u00a0\nJa.. Det var en liten del av alt jeg har opplevd her de f\u0159rste 3 ukene. Jeg kommer med et nytt innlegg senere, der resten kommer. Pluss at jeg skal komme med et \"skoleinnlegg\". M\u013a bare f\u013a litt tid. Er mye som skjer her, selv om det ikke skjer s\u013a mye.. Vanskelig og forklare, men bare vit at det kommer mer fortl\u0159pende\\!\u00a0\n\nOg beklager for f\u013a og d\u013arlige bilder, men alt er tatt med mobil, og jeg kan ikke bruke den s\u013a mye ute i gatene heller. Her er det nemlig s\u013ann at eier du en mobiltelefon er du rik. Og i tillegg ser jeg jo ikke akkurat ut som en dominikaner s\u013a jeg er ekstra utsatt. Og jeg eier en IPhone 5 som heller ikke er billig telefon.. S\u013a mye og ta hensyn til samtidig som du skal v\u0107re litt \"turist\".\u00a0\n\n  \nIngen sure miner fra meg i hvert fall\\! Livet er bra\n\n\u00a0\n\n\u00a0 \u00a0-Oda Marie\n\n  - 16.09.2014 kl.23:35 i Livet\n## Dominikansk oppdatering\n\n  - 28.08.2014 kl.16:53 i Den Dominikanske Republikk\nHeihei\\!\n\n\u00a0\nJeg m\u013a bare si unnskyld for f\u013a innlegg, men jeg har ikke masse str\u0159m p\u013a pc\u00b4en og jeg har ikke med meg adapter.. Derfor vil jeg bare informere om at det kommer nok ikke innlegg f\u0159r om en liten stund, men f\u0159lg meg p\u013a instagram. Der legger jeg ut flere bilder daglig av livet mitt her i den Dominikanske Republikk.\n\nBrukeren min er: odalars1\u00a0\n\n\u00a0\nOgs\u013a vil jeg bare si at jeg lever og har det veldig bra til alle dere som ikke har instagram\\! :-)\n\n\u00a0\nKort innlegg fra meg denne gangen, men jeg kommer sterkere tilbake.\u00a0\n\nSavner alle der hjemme i Norge super masse\\!\\!\\<3 Ikke glem meg mens jeg er borte..\n\n\u00a0\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0-Oda Marie\n\n\n\n*Santo Domingo*\n\n\u00a0\n\n  - 28.08.2014 kl.16:53 i Den Dominikanske Republikk\n## Da var det farvel og hallo\n\n  - 24.08.2014 kl.02:20 i Reiser\n**Hola\\!\\!**\n\n\u00a0\nJeg kan begynne med \u013a si at det er veldig rart og tenke p\u013a at jeg faktisk skal v\u0107re 11 mnd borte fra familie og venner. Bort fra alt det kjente, og starte et nytt liv for et \u013ar i et helt ukjent land. Ny familie, ny skole, nye venner, nytt spr\u013ak og ny kultur. Alt blir nytt. Det er noe av det som gj\u0159r at jeg gleder meg veldig til \u013a komme igang, men ogs\u013a det som gj\u0159r at jeg er spent og litt nerv\u0159s. Det at det er s\u013a mye nytt\\! Utrolig spennende og kunne starte p\u013a nytt igjen for et \u013ar, se hvordan man klarer seg med nytt spr\u013ak og ny kultur. Det er veldig mange som sp\u0159r meg om jeg har reisefeber enda, og sant skal sies at jeg har faktisk ikke kjent s\u013a mye til det. Jeg gleder meg veldig, men selvf\u0159lgelig er det rart \u013a tenke p\u013a\\!\\!\u00a0\n\n\u00a0\nP\u013a onsdag sa jeg hadet til mormor og farmor. Egentlig skulle farfar ogs\u013a komme, men han l\u013a p\u013a sykehuset og ble flyttet til et hjem i Brummunddal for rehablitering s\u013a han kunne ikke komme.. Han var p\u013a sykehuset i litt over en uke, ogs\u013a ble han flyttet tll Brummunddal p\u013a torsdag der i litt over en uke n\u013a. Det var ikke veldig g\u0159y og dra fra Norge n\u013ar du vet at en i familien er syk, men n\u013a er han i hvert fall mye bedre, og det er bra\\!\\! Jeg bes\u0159kte han ikke p\u013a sykehuset den tiden han var der. Det var akkurat det jeg fryktet skulle skje mens jeg var borte, at noe skulle skje i n\u0107rmeste familie. Derfor utsatte jeg det og tenkte at han kom ut igjen f\u0159r jeg dro, og at jeg heller kunne dra til dem og bes\u0159ke de n\u013ar han kom hjem igjen. N\u013a gikk ikke dette helt etter min plan, derfor bes\u0159kte jeg han i Brummunddal p\u013a torsdag. Det var veldig hyggelig\\! Han er akkurat som han var f\u0159r\\!\\!\n\n  \n*farmor, meg og mormor\\<3*  \n  \n*Ingeborg, farmor, farfar og meg\\<3*\n\nJeg sa ogs\u013a hadet til venner p\u013a torsdag\\! F\u0159rst kom Elisabeth, s\u013a kom hele gjengen\\! Tok dessverre ingen bilder av oss alle...Det var veldig fint\\!\\!\\<3 Ogs\u013a da alle hadde dratt dro vi til farfar. Deretter var det hjem igjen \u013a pakke, fordi jeg hadde jo selvsagt ikke blitt ferdig med det.. Derfor ble det pakking i stedet for en rolig kveld med familien\\! Det var veldig trist at jeg ikke fikk v\u0107rt ordentlig med dem en kveld til, men jeg fikk pappas hjemmelagde pizza, s\u013a tusen takk for det pappa\\!\\!\u00a0\n\nBle ikke mye s\u0159vn p\u013a meg den natta fordi jeg skulle m\u0159te p\u013a Gardermoen 06.00 p\u013a natta. Det betydde at vi m\u013atte st\u013a opp i 4 tiden, og dra fra Hamar senest halv 5... Altfor tidlig for meg (B-menneske som jeg er)\\! S\u013a kom vi endelig frem til Gardermoen og der m\u0159tte jeg de 4 andre norske, Kirsti, Vegard, Mons og Maeva. Koselig gjeng\\!\\! Vi reiste f\u0159rst til London, s\u013a nesten 9 (\\!\\!) timer i fly til Miami, deretter de siste to timene til Santo Domingo.. Det var en veldig lang reise. Alle fikk kofferten sin bortsett fra Vegard, og i Miami holdt vi p\u013a og ikke rekke flyet for der var tydeligvis alle bortsett fra Mons forh\u013ands-sjekket inn av flyselskapet s\u013a vi trengte ikke st\u013a i lang k\u0159, men det m\u013atte da Mons. Huffa meg... Bortsett fra de to siste tingene var reisen bra. Da vi kom frem til Santo Domingo med en haug med AFS-stundenter fra Tyskland ble vi m\u0159tt med applaus da vi kom ut til utgangen. Der var det AFS\u00b4ere fra resten av verden som ventet. Veldig g\u0159y, men vi norske ble litt typisk norske og trakk oss sammen i en liten gruppe, haha, typisk norsk. N\u013a skal det sies at vi var ganske slitne ogs\u013a da..\u00a0\n\nDa vi omsider skulle dra fra flyplassen ble vi norske splittet. Kirsti og Maeva ble igjen for arrivalcamp n\u013a, mens Vegard dro med en buss til dit han skal bo og jeg og Mons med hver v\u013ar buss inn til Santo Domingo. Han skal bo et annet sted i SD enn meg s\u013a derfor ble vi splittet. Jeg dro da med buss til AFS-kontoret i SD og m\u0159tte for f\u0159rste gang vertsfamilien min. (Har ingen bilder med de enda heller, men det kommer.) Vi dro hjem og jeg pr\u0159vde \u013a skj\u0159nne noe av hva de sa, men skj\u0159nte nesten ingenting.. Huff\\! Spansken kommer nok etter hvert. Heldigvis snakker vbror engelsk s\u013a han kan oversette litt\\!\u00a0\n\nDagen idag, alts\u013a 23.august, har jeg ikke gjort noen ting egt. Jeg har v\u0107rt hjemme hele dagen bortsett fra en liten tur over til jobben til vmor. Hun er fris\u0159r og jobben er i samme gate litt lenger ned, s\u013a jeg ble med dit en liten stund. Familien er hyggelig og snill, det er bare litt vanskelig med kommunikasjon, men det kommer seg jo\\! Har allerede l\u0107rt litt, og det blir nok enda mer n\u013ar skolen begynner.\u00a0\n\n\u00a0\nDet var det. N\u013a vet dere alle at jeg lever og har det bra. Fikk litt hjemmelengsel idag da jeg var her alene og ikke visste hva jeg skulle gj\u0159re, men det gav seg da jeg ble med vmor bort. S\u013a n\u013a er jeg spent p\u013a hva morgendagen bringer og om spr\u013aket blir bedre\\!\\!\u00a0\n\n  \n*slenger med et bilde av meg p\u013a mitt nye gule rom:) \u00a0Savner dere alle sammen der hjemme i Noruega\\!\\!\u00a0*\n\n\u00a0\nHar ikke tatt noen bilder enda p\u013a grunn av d\u013arlig v\u0107r hele dagen. Det har regnet og tordnet stort sett hele dagen, men det har v\u0107rt varmt\\!\\! M\u013a jo regne med regn i l\u0159pet av et helt \u013ar. Solen dukker kanskje frem etter hvert. Kos dere hjemme i Norge, eller hvor dere n\u013a enn m\u013atte befinne dere i verden\\!\\!\u00a0\n\n\u00a0\n**Adi\u00f3s amigos\\!\\!\u00a0**\n\n**\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 - Oda Marie**\n\n  - 24.08.2014 kl.02:20 i Reiser\n## 2 dager igjen av Norge\n\n  - 20.08.2014 kl.10:11 i Hvem er jeg?\nHei alle sammen\\!\\!\n\n\u00a0\nIdag er det 2 dager igjen av Norge p\u013a 11 mnd. Jeg drar kjempetidlig fredag morgen s\u013a derfor teller jeg ikke fredag som en dag. Det verste er at jeg ikke er ferdig med \u013a pakke... Og det er jo ogs\u013a s\u013a mye mer enn bare \u013a pakke... Jeg m\u013a jo si hadet til alle sammen, venner og familie\\! Har utsatt og utsatt avskjeden, men n\u013a m\u013a jeg jo faktisk.. Herregud\\!\\!\u00a0\n\nIg\u013ar var jeg f\u0159rst i stallen og vaksinerte og ponnim\u013alte Herman. Det var veldig spennende og se hvor h\u0159y han faktisk er, og han er faktisk ikke h\u0159yere enn 1.38,5m. Etter det s\u013a kom min gode venn Elisabeth. Det blir s\u013a trist \u013a si hadet til henne\\!\\! Jeg skal si ordentlig hadet til henne i morgen.. Vi har v\u0107rt bestevenner siden barnehagen og dette blir f\u0159rste gang vi ikke kan v\u0107re med hverandre p\u013a s\u013a lang tid... S\u013a i g\u013ar kveld bare koste vi oss. Vi lagde mat til b\u013ade min og hennes familie og det ble veldig bra\\! Utover dette har jeg jo pakket litt, men mangler fortsatt en del...\u00a0\n\nEtterp\u013a skal jeg til tannlegen og sjekke tennene mine.. Og halv 9 idag var jeg hos fris\u0159ren min og fikset h\u013aret en gang til f\u0159r avreise. Resultatet ble s\u013ann:\u00a0\n\n  \n*Ble ganske forn\u0159yd, men man ser jo ikke ordentlig frisyren f\u0159r jeg f\u013ar rettet det.*\n\nN\u013a skal jeg dra til tannlegen og h\u013ape p\u013a at det er null hull\\!\\!\n\n\u00a0\nKos dere videre idag\\!\\!\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 -Oda Marie\n\n  - 20.08.2014 kl.10:11 i Hvem er jeg?\n## AFS\n\n  - 11.08.2014 kl.19:26 i AFS\nHallo alle sammen\\!\u00a0\n\n\u00a0\nAFS og flere andre organisasjoner trenger vertsfamilier i Norge\\!\\! Det er alt for f\u013a familier i Norge som vil \u013apne hjemmet sitt for en ungdom fra et annet land som bare \u0159nsker \u013a bli kjent med v\u013ares land. Dette m\u013a vi endre p\u013a.. Tenk om det var du som skulle dratt ut i verden ogs\u013a hadde du f\u013att vite at du ikke kunne dra alikevel fordi det ikke var en familie i det landet som ville ha deg... Det hadde ikke v\u0107rt veldig morsomt.\n\nUansett m\u013a vi huske p\u013a at vi \u0159nsker at folk skal komme til Norge. Vi tjener p\u013a det b\u013ade gjennom turisme, men ogs\u013a at folk faktisk vil flytte hit. Og om vi ser litt stort p\u013a det s\u013a kan faktisk alt dette v\u0107re med p\u013a \u013a forebygge krig. Vi m\u013a forst\u013a andres kulturer for og skj\u0159nne hvorfor de gj\u0159r som de gj\u0159r, og det gjelder faktisk Norge ogs\u013a. Norge m\u013a vise seg som et land som tar imot folk og respekterer andre kulturer, ikke et land som tenker v\u013ares m\u013ate er best..\u00a0\n\nOg for dere som tror det er mye styr med en utvekslingselev... Jeg tror faktisk ikke det er s\u013a mye styr som flere skal ha det til. Selvsagt m\u013a man vise frem landet litt og gj\u0159re litt for at eleven skal ha det bra, men dette er p\u013a lik linje som \u013a ha et barn. Min familie var lokalkontakt-familie for ei jente fra Brasil i fjor, og det var veldig hyggelig. Hun var bare her i Norge, men alikevel fikk vi et ganske bra b\u013and med henne.\u00a0\n\nS\u013a hvis man er usikker p\u013a om man vil eller ikke, tenk at du f\u013ar en venn fra et helt annet sted i verden og da kan jo du dra dit og bes\u0159ke en annen gang. Utveksling fungerer begge veier vet dere.. Om en fra Kina kommer p\u013a utveksling og bor hos din familie, vil jo dere ogs\u013a ha et sted i Kina dere kan v\u0107re om dere vil dit. Og dere har helt sikkert l\u0107rt litt om Kina etter et \u013ar med en kinesisk person, eller en amerikansk eller brasilsk..\u00a0\n\n\u00a0\n\n\n**P\u013a grunn av alt jeg har skrevet over OPPFORDRER jeg ALLE til \u013a bli vertsfamilie\\!\\! Dere m\u013a selvsagt ha tid og et sted som personen kan sove p\u013a, men utover det, kj\u0159r p\u013a\\!\\! Det er en fantastisk mulighet b\u013ade for oss her i Norge, og personen som vil til Norge\\!\\!\u00a0**\n\n\u00a0\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 Oda Marie\u00a0\n\n## Tilbake fra ferien\n\n  - 02.08.2014 kl.15:51 i Norge\nHei alle sammen\\!\u00a0\n\n\u00a0\nN\u013a har jeg alts\u013a kommet tilbake fra ferien min for i \u013ar. Jeg var p\u013a en bilferie med lilles\u0159ster, mamma og pappa. Vi var borte en uke og kj\u0159rte vanvittig mye bil, s\u013a blir nok ikke s\u013a mye bilferier i fremtiden for min del... Neida, det var kjempekoselig\\! Vi fikk mye tid sammen og vi har kost oss masse, i hvert fall gjorde jeg det\\!\n\n\u00a0\nVi har \"bare\" kj\u0159rt i Norge, og vi kj\u0159rte bare nordover. Det er egentlig utrolig mye \u013a se\\! Alt for mye for kun en uke, men vi har f\u013att sett en god del av det vakre Nord-Norge. Vi har bl.a. sovet p\u013a et helt nytt hotell i Bod\u0159 (det \u013apnet dagen f\u0159r vi kom), vi har v\u0107rt i Lofoten og sett hvor vakkert det er der n\u013ar det er fint v\u0107r, vi har pr\u0159vd fiskelykken i Saltstraumen, vi var p\u013a hvalsafari i Andenes, vi bes\u0159kte R\u0159ros og veldig mye mer\\! I tillegg til egne minner har jeg jo tatt bilde av en god del selv og kj\u0159pt med noen postkort og en bok om Norge til vertsfamilien min, s\u013a alt i alt var dette en veldig fin tur f\u0159r jeg skal dra :-) Det nordligste punktet vi var p\u013a var Andenes. Det ligger nesten p\u013a h\u0159yde med Troms\u0159, litt lenger s\u0159r, men nesten... Og selvsagt det s\u0159rligste punktet var Hamar.\u00a0\n\n\u00a0\nSom nevnt over var ferien superfin\\! Jeg har f\u013att sett enda mer av Norge, og har mer og fortelle n\u013ar jeg kommer til Den Dominikanske Republikk. Og forresten er det ikke lenge til jeg drar heller\\!\\! Jeg drar faktisk om under en m\u013aned.. Det er helt merkelig \u013a tenke p\u013a. Jeg tror jeg kommer til \u013a savne mine kj\u0107re sm\u013a mest, alts\u013a Tellus og Herman\\! N\u013a skal jeg til en familie uten dyr og det tror jeg blir veldig rart med tanke p\u013a at jeg er s\u013a glad i dyr. Det blir jo ogs\u013a trist \u013a dra fra resten av familien og venner og alle sammen, men jeg kommer meg vel gjennom alt sammen\\! Jeg f\u013ar snakke med de litt innimellom, og h\u0159re at de har det bra, s\u013a skal jeg ha det bra der borte ogs\u013a :-) Jeg gleder meg i hvert fall veldig mye til \u013a dra\\!\\!\u00a0\n\n\u00a0\nResten av ferien skal jeg jobbe litt og slappe av masse\\! Og jeg skal jo selvsagt v\u0107re mye med venner og familie\\!\\!\n\n\u00a0\nN\u013a kommer det et lite utdrag fra alle de bildene jeg tok i ferien\n\n  \n*her er pappa ved verdens st\u0159rste spark\u00a0*  \n  \n*en nydelig solnedgang vi s\u013a p\u013a turen  \n*  \n*den blideste familien p\u013a tur i hvert fall  \n  \net av de 1000 bildene jeg tok av hvaler. Vi s\u013a mange hvaler, det var kjempeg\u0159y og anbefales absolutt\\!\\!  \n  \nTorghatten\u00a0  \n  \nfra Vikingmuseet i Lofoten. Folk som ville kunne v\u0107re med \u013a ro b\u013aten, s\u013a Ingeborg, pappa og jeg ble med p\u013a det en runde. Det var g\u0159y det ogs\u013a\\!\\!\u00a0  \n  \nJa, det var et lite utvalg av alle bildene jeg tok p\u013a turen. Kanskje kommer det ogs\u013a flere bilder etter hvert\\!\u00a0\n\n\u00a0\n*\u00a0 \u00a0 \u00a0 - Oda Marie\u00a0  \n*\u00a0*\n\n  - 02.08.2014 kl.15:51 i Norge\n## Sommerferie\\!\\!\n\n  - 20.06.2014 kl.11:18 i Hvem er jeg?\nHei :-)\u00a0\n\n\u00a0\n**\"Endelig sommerferie\" eller \"\u013anei, sommerferie\"??**\n\nN\u013a er det sommerferie for meg ogs\u013a\\! Vi har ikke hatt veldig mye skole i det siste, men n\u013a er det i hvert fall en liten stund til neste skoledag. Men jeg vet ikke helt om jeg skal v\u0107re glad eller trist... P\u013a en m\u013ate er det jo kjempedeilig med sommerferie\\! Jeg gleder meg til \u013a f\u013a v\u0107rt mye i stallen, og v\u0107re med venner p\u013a stranda og bare kose oss uten \u013a m\u013atte rekke noe. Lange dager med bare sol og god stemning\\! Men... N\u013a er det faktisk bare en sommerferie som skiller meg fra at utvekslings\u013aret skal begynne. Det er idag, 2 m\u013aneder og 2 dager til jeg drar. Dette er kjemperart \u013a tenke p\u013a. Herregud s\u013a fort det har g\u013att i det siste. Jeg har jo en del venner som ogs\u013a skal dra ut, og hun ene drar 8.juli\\! Det er helt merkelig \u013a tenke p\u013a at jeg ikke kommer til \u013a se henne f\u0159r om et og et halvt \u013ar\\!\\! Hva er greia?\\!\n\nS\u013a for meg s\u013a tror jeg at denne sommerferien blir spesiell. Jeg kommer til \u013a si hadet til mange, og jeg kommer til \u013a ha noen t\u0159ffe dager der jeg gruer meg mer enn andre, men jeg kommer nok ogs\u013a til ha noen supre dager der jeg bare koser meg med vennene mine og har det g\u0159y\\! :-) \u00a0\n\n\u00a0\nMen n\u013a er jeg i hvert fall ferdig med f\u0159rste \u013aret p\u013a videreg\u013aende. Det er godt\\! Jeg er s\u013ann passe forn\u0159yd med standpunkt karakterene mine, men de helt greie, s\u013a burde ikke klage. Kanskje jeg tar opp igjen noen som privatist n\u013ar jeg kommer hjem, men tenker ikke s\u013a mye p\u013a det n\u013a. Det som er trist er jo at jeg m\u013a f\u013a meg en ny klasse nok en gang n\u013a n\u013ar jeg drar. N\u013ar utvekslings\u013aret er 2.\u013aret kommer du p\u013a en m\u013ate aldri ordentlig inn i en gruppe. Du er ett \u013ar her ogs\u013a ett \u013ar borte, s\u013a kommer du hjem igjen og kanskje du kommer i enda en ny klasse. Det er litt dumt, men alikevel, du f\u013ar en opplevelse for livet mens du er ute, og man kan ikke f\u013a alt her i livet. Noen valg m\u013a tas, og det gjorde jeg da jeg valgte \u013a dra. Jeg tenker ogs\u013a litt p\u013a alt jeg g\u013ar glipp av her hjemme. Igjen s\u013a m\u013a man huske p\u013a at man ikke kan f\u013a med seg alt, og derfor m\u013a man velge bort noe. For meg s\u013a er det ting her hjemme som jeg g\u013ar glipp av, men s\u013a f\u013ar jeg jo masse opplevelser i Den Dominikanske Republikk. Og s\u013ann er det gjennom hele livet\\!\n\n\u00a0\nUansett gleder jeg meg litt til sommerferie, og satser p\u013a at den blir superduper\\!\\! Jeg h\u013aper ogs\u013a at alle dere f\u013ar en kjempebra sommerferie\\! :-) \u00a0\n\n  \n  \n  \n\u00a0\n\n  \n  \n## Litt fakta om Santo Domingo\n\n  - 12.06.2014 kl.10:23 i Den Dominikanske Republikk\nHOLA\\!\\!\n\n\u00a0\nLenge siden jeg har blogget n\u013a, men har heller ikke hatt s\u013a mye \u013a blogge om eller tid og lyst... Skal pr\u0159ve \u013a f\u013a slengt ut noen bilder i ny og ne i hvert fall fra n\u013a :-) Her kommer i alle fall litt fakta om Santo Domingo.\n\n\u00a0\n**SANTO DOMINGO\u00a0**\n\nSanto Domingo er hovedstaden i Den Dominikanske Republikk, og er den st\u0159rste byen i Karibien. Det var ogs\u013a i Santo Domingo at det f\u0159rste sykehuset, den f\u0159rste katedralen og det f\u0159rste klosteret kom opp p\u013a den vestlige halvkule. S\u013a de var ganske tidlig ute der nede. Santo Domingo er ogs\u013a byen som kan ta p\u013a seg \u0107ren av \u013a ha det eldste universitetet i \"Den nye verden\", \u00a0og universitetet eksisterer fortsatt idag.\u00a0\n\nI 2010 hadde byen omtrent 2,907 millioner innbyggere. For \u013a ha noe \u013a sammenlikne med s\u013a hadde Paris i 2010 omtrent 2,3 millioner innbyggere. S\u013a dette er en by som har kanskje enda fler innbyggere enn Paris. Og for alle som har v\u0107rt i Paris og sett hvor stort det er s\u013a kan man jo lure p\u013a hvordan Santo Domingo er.\u00a0\n\nSanto Domingo er dominikanerenes svar p\u013a amerikanerenes New York City.\u00a0\n\nGjennomsnittstemperaturen i \u013aret er nesten 26 grader. Gjennomsnittstemperaturen i hver m\u013aned g\u013ar aldri under 24 grader. S\u013a der er det godt og varmt hele \u013aret. Men dere tenker sikkert som jeg tenkte f\u0159rst at da er det mye sol der... Og ja da, det er en del sol der, men det er ogs\u013a en god del regn der.\u00a0\n\nDen nord-\u0159stlige siden av byen er den fattigste, mens den s\u0159r-vestlige siden av byen er mer velst\u013aende. (Jeg vet ikke hvilken side jeg skal til...)\n\n\u00a0\nDet var noen facts om Santo Domingo, kommer kanskje noe mer senere.\u00a0\n\n\u00a0\n  \n\n\n\u00a0\n  \n  \n  - 12.06.2014 kl.10:23 i Den Dominikanske Republikk\n  - Permalenke\n## Ting jeg tenker p\u013a...\n\n  - 24.05.2014 kl.18:34 i Hvem er jeg?\nHei igjen\\!\u00a0\n\n\u00a0\nDagen idag er veldig bra. Jeg har tilbringet dagen i stallen sammen med masse gode venner og selvsagt hesten min, og jeg bare gleder meg til \u013a dra p\u013a utveksling. F\u0159lelsen av at jeg faktisk skal dra bort et helt \u013ar ligger der jo hele tiden, men idag var det en god f\u0159lelse. Det jeg gruer meg mest til er \u013a komme hjem igjen. Det \u013a komme tilbake og kanskje tro at alt er som da jeg dro. Tanken p\u013a at livet her i Norge g\u013ar videre uten meg er det som skremmer meg mest. Jeg er kjemperedd for \u013a g\u013a glipp av noe. Og hvis jeg g\u013ar litt tilbake til hesten min. Andre m\u013a jo ri han mens jeg er borte, og det at de kommer til \u013a kjenne han bedre enn meg gj\u0159r at hum\u0159ret synker litt. Det er ikke veldig g\u0159y \u013a tenke p\u013a at andre skal ri og kose seg med min hest, men s\u013ann m\u013a det bare v\u0107re.\u00a0\n\nEn ting jeg er veldig glad for er at jeg har to fantastiske s\u0159stre som er medeiere som ogs\u013a kan ri han en del. Da vet jeg at han er i trygge hender :-) N\u013ar det er sagt har jeg ogs\u013a en del venner i stallen som jeg har snakket med som ogs\u013a vil ri han litt, og det setter jeg stor pris p\u013a selv om det er litt trist\\!\u00a0\n\n  \n*fotogen hest*  \n  \n\nJeg tenker ogs\u013a en del p\u013a hunden min. Det at jeg skal v\u0107re borte fra han s\u013a lenge. Tenk om han ikke kjenner meg \u00a0igjen n\u013ar jeg kommer hjem igjen... Jeg tenker jo at de aller fleste i min situasjon tenker over dette, og jeg vet jo at det g\u013ar bra selv om han ikke kjenner meg igjen, men det er litt trist \u013a tenke p\u013a. Jeg h\u013aper jo av hele mitt hjerte at han blir glad n\u013ar jeg kommer hjem igjen, men jeg vet jo ikke.\n\nEn annen ting jeg tenker mye p\u013a er at \u00a0noe kan skje med n\u0107rmeste familie eller venner mens jeg er borte. Det er min absolutt st\u0159rste frykt\\! At noen kan bli alvorlig syke eller at de kanskje til og med verre. Dette er en tanke jeg ikke klarer og legge fra meg, men s\u013ann er det. S\u013ann er det hver gang jeg reiser bort fra familien. Noe kan jo skje med dem da ogs\u013a, det er bare at det er litt verre n\u013a fordi det faktisk er snakk om ett \u013ar.\u00a0\n\n\u00a0\nUansett er dagen idag ganske bra\\! Jeg har nesten ikke tenkt p\u013a dette idag, bortsett fra det om hesten... Men det har v\u0107rt en veldig fin dag s\u013a langt og satser p\u013a at den blir fin utover kvelden ogs\u013a for da skal jeg p\u013a jentekveld s\u013a det blir kos. Gleder meg til \u013a f\u013a litt avveksling fra stallen ogs\u013a.. V\u0107rt der hver dag denne uka, haha\\!\u00a0\n\n\u00a0\nSlenger med et par bilder til jeg\n\n  \n*sommer\\!\\!*  \n  \n*og et bilde av meg og Herman p\u013a trening idag*\n\n\u00a0\n\u00a0 \u00a0 \u00a0-Oda Marie\n\n## Smarte meg\n\nHei igjen\\!\n\nN\u013a har jeg lyst til \u013a fortelle dere om en glad-nyhet, men som alikevel ikke er s\u013a bra. Jeg har nemlig kj\u0159pt meg en ponni. Jeg kj\u0159pte han p\u013a fredag og hentet han p\u013a s\u0159ndag. Han er verdens s\u0159teste ponni\\! Uansett tenker sikkert mange, og det er mange som allerede har sagt det til meg, \"er ikke det litt dumt n\u013a?\\! \" og svaret p\u013a det er selvsagt et ja. Det er ikke veldig smart av meg og kj\u0159pe meg enda et dyr og f\u013a meg enda et familiemedlem like f\u0159r jeg drar. Da ender jeg jo bare opp med \u013a savne enda flere her hjemme. Men alikvel, jeg har \u0159nsket meg hest kjempelenge, og denne var helt perfekt. Jeg har jo ogs\u013a to hesteinteresserte s\u0159stre s\u013a de er med og kj\u0159per han. Det er v\u013ares hest, og det er jeg super glad for\\! N\u013ar jeg er borte neste \u013ar for de passe p\u013a han s\u013a lenge, og han st\u013ar p\u013a en veldig fin stall n\u013a som jeg har lang erfaring med. Jeg har jobbet der n\u013a i flere \u013ar og jeg vet hvordan de er der s\u013a det er veldig greit.\u00a0\n\nAlikvel er jeg jo bare super dum, eller???\u00a0\n\n  \n*Her er han i hvert fall\\<3 \u00a0Med meg opp\u013a*.\n\n\u00a0\n\u00a0 \u00a0- Oda Marie\u00a0\n\n  - 23.05.2014 kl.16:55 i Hvem er jeg?\n## Vertsfamilie\\!\n\n  - 23.05.2014 kl.16:39 i Den Dominikanske Republikk\nHei\\!\\!\u00a0\n\n\u00a0\n\nN\u013a har ogs\u013a jeg f\u013att vertsfamilie\\! \u0139 gud jeg er s\u013a sykt spent n\u013a\\!\u00a0\n\nJeg fikk mail av AFS i stad om at jeg n\u013a har f\u013att en vertsfamilie i Den Dominikanske Republikk. S\u013a langt vet jeg veldig lite. Det kommer mer informasjon om dette senere. Men jeg vet at det i hvert fall er ei dame som bor der. Hun er \u013aret yngre enn mamma s\u013a det passer jo veldig fint. I tillegg vet jeg at hun bor i Santo Domingo. Santo Domingo er hovedstaden i Den Dominikanske s\u013a det kan jo b\u013ade v\u0107re bra og d\u013arlig. Jeg er veldig usikker p\u013a om jeg syntes det er bra eller d\u013arlig at jeg kommer til hovedstaden. Uansett er jeg veldig glad for og endelig f\u013a en vertsfamilie\\! Alt ble mye mer virkelig med en gang.\u00a0\n\nDet f\u0159rste som kom var lykken av at jeg endelig hadde f\u013att en vertsfamilie. Endelig, etter s\u013a lang ventetid var det endelig min tur. Det var lykkerus assa\\! Men s\u013a gikk det opp for meg at jeg faktisk skal bort et helt \u013ar, bort fra alt som heter normalt liv her, til en helt ukjent verden der borte. Da kom t\u013arene. Jeg har n\u013a pr\u0159vd \u013a gr\u013ate og le samtidig, uten og kunne stoppe noe av det. Det var en veldig ny opplevelse for meg, men s\u013a er det jo s\u013ann med utveksling da. Alt skal v\u0107re nytt\\!\\!\u00a0\n\n\u00a0\nJeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er n\u013a. Dette er helt fantastisk og jeg gleder meg veldig til \u013a bli kjent med min nye familie\\!\u00a0\n\n\u00a0\n  \n  \nder ligger alts\u013a Santo Domingo\u00a0\n\n  \n  \nog her er byen\u00a0\n\n\u00a0\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0-Oda Marie\n\n  - 23.05.2014 kl.16:39 i Den Dominikanske Republikk\n## Grommelommen\n\nHei igjen\\!\u00a0\n\nJeg kom p\u013a at jeg ikke har forklart hvorfor bloggen heter nettop *Grommelommen.blogg.no.* Det er rett og slett noe som henger av fra barndommen. Da jeg var liten ble jeg kalt for grommelommen. S\u013a n\u013a n\u013ar jeg skulle velge et navn for en blogg der jeg skal skrive til familien min, p\u013a en m\u013ate, om hvordan jeg har det n\u013ar jeg er borte, passer jo egentlig et \"barndomsnavn\" bra\\! Grommelommen har jeg hatt med meg siden jeg var liten, og plutselig dukker det opp igjen.\n\nJeg har to s\u0159stre og de ogs\u013a hadde kallenavn, men de skal jeg ikke legge ut her. Det er ikke sikkert de blir veldig glade i meg da.\n\nSlenger med et bilde jeg.\u00a0\n\n  \n*Ingeborg, min lilles\u0159ster, og meg.\u00a0*\n\n\u00a0\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0- Oda Marie\u00a0\n\n  - 16.05.2014 kl.09:07 i Hvem er jeg?\n## Utvekslingselev fra Hamar\n\n  - 11.05.2014 kl.16:47 i Hvem er jeg?\nHei alle sammen\\!\u00a0\n\n\u00a0\nJeg skal dra p\u013a utveksling i skole\u013aret 14/15. Jeg skal dra til Den Dominikanske Republikk. Uvanlig land \u013a dra til syntes du? Ja, det er kanskje litt uvanlig, men det er mange som drar dit og de aller fleste storkoser seg\\! Det er et land som har en ganske annerledes kultur enn Norge, men som alikevel b\u0107rer preg av den vestlige kulturen.\u00a0\n\n  \n*Dette bildet er tatt fra google.no.*\n\nS\u013ann kan det se ut, men det er selvsagt ikke en selvf\u0159lge. Det kan ogs\u013a se ganske mye verre ut...\n\n  \n*Bilde fra google.no*\n\nJeg tror at Den Dominikanske Republikk er et land som er preget av store forskjeller mellom rik og fattig. Det er et land der man blir f\u0159dt med en status, og denne statusen er selvf\u0159lgelig vanskelig \u013a endre.\u00a0\n\nJeg tror alikevel at dette er noe som jeg m\u013a oppleve selv for og kunne forklare n\u0107rmere. Men jeg gleder meg veldig til \u013a dra dit, og se kulturen og bli kjent med andre mennesker.\u00a0\n\n\u00a0\nSom sagt velger jeg at dere kan bli bedre kjent med meg etter hvert, men jeg kan legge til en kort introduksjon av hvem jeg er n\u013a.\n\nJeg heter Oda Marie, er 17 \u013ar gammel og kommer fra Hamar. Jeg er veldig glad i dyr og har en hund selv. Han heter Tellus.\n\n\u00a0  \nog han ser s\u013ann ut.\n\nJa, som nevnt, er jeg veldig glad i dyr. I tillegg til hund er jeg veldig glad i hester.\n\n\u00a0\nDet var alts\u013a en liten introduksjon p\u013a hvem jeg er, men jeg tror dere kommer til \u013a finne mer ut av hvem jeg er etter hvert. Jeg kommer til \u013a pr\u0159ve \u013a blogge jevnt fremover, har ikke bestemt n\u0159yaktig, men skal pr\u0159ve \u013a f\u013a med noe 1 gang i uka mer eller mindre. Videre kommer jeg til \u013a blogge om mine opplevelser som utvekslingselev, og mine tanker og f\u0159lelser f\u0159r jeg drar.\u00a0\n\n\u00a0\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0-Oda Marie\u00a0\n\n  - 11.05.2014 kl.16:47 i Hvem er jeg?\n\n\n### Oda Marie\n\n18, Hamar\nHei:-)Jeg er en jente fra Hamar som skal p\u013a utveksling i skole\u013aret 14/15. Jeg skal til Den Dominikanske Republikk, og jeg reiser med AFS. Jeg skriver hovedsaklig for at venner og familie i Norge skal f\u013a et innblikk i min hverdag der borte. Jeg kommer ogs\u013a til \u013a dele mine tanker rundt utveksling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0112caf9-1074-487d-8d3c-565e827f9a27"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Manlio_Brosio", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:53:09Z", "text": "Joseph Luns\n\n**Manlio Brosio** (f\u00f8dt 10. juli 1897 i Torino, d\u00f8d 14. mars 1980 i Torino) var en italiensk advokat, politiker og diplomat kjent som den fjerde generalsekret\u00e6ren i NATO i perioden 1964 til 1971.\n\nBrosio vokste opp i f\u00f8debyen Torino og studerte jus ved Universitetet i Torino. Under f\u00f8rste verdenskrig tjenestegjorde han som artillerioffiser i Alpin-regimentet, og etter krigen ble han uteksaminert f\u00f8r han deretter gikk inn i politikken. I mellomkrigstiden ble Brosios politiske aktivitet hemmet p\u00e5 grunn av hans motstand til fascismen. Da de allierte invaderte Italia under andre verdenskrig gikk han under jorden, og ble senere medlem av Comitato di Liberazione Nazionale (CLN).\n\nEtter at andre verdenkrig var over gikk han tilbake til politikken, hvor han ble utnevnt til visestatsminister og siden forsvarsminister i 1945 under statsminister Alcide De Gasperi. I januar 1947 ble Brosio utnevnt til Italias ambassad\u00f8r i Sovjetunionen, hvor han ble involvert i fredsskapende arbeid mellom de to nasjonene. I 1952 til 1955 var han ambassad\u00f8r i Storbritannia, fra 1955 til 1961 var han ambassad\u00f8r til USA, og fra 1961 til 1964 var han ambassad\u00f8r til Frankrike.\n\nDen 12. mai 1964 ble Brosio valgt til etterf\u00f8lger av Dirk Stikker som generalsekret\u00e6r i NATO. Han satt i dette embetet frem til 3. september 1971, og i slutten av samme m\u00e5ned ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje av USAs president Richard Nixon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a64a6411-2247-409e-889c-c96b4b70b730"}
+{"url": "https://www.oyene.no/nyheter/solide-tall-for-duken-bedrift/s/1-504524-6193462", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:41Z", "text": "# Solide tall for Duken-bedrift\n\n\n\n Publisert: 17. august 2012, kl. 15:11   Sist oppdatert: 17. august 2012, kl. 15:11 \n\nVingh\u00f8g AS har sendt inn regnskapet for 2011.\n\nLes \u00d8yene p\u00e5 nett i 5 uker for KUN 5 kr\\!\n\nDet forteller om n\u00e6rmere 482 millioner kroner i driftsinntekter og et resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 45,5 millioner kroner i pluss.\n\nSammenlikner man med 2010-tallene legger man merke til at omsetningen var omtrent hundre millioner kroner h\u00f8yere da, men resultatet var likevel p\u00e5 samme niv\u00e5 som det bedriften oppn\u00e5dde i 2011.\n\nVirksomheten har som kjent \u00f8nske om \u00e5 ansette flere og ogs\u00e5 utvide basen i Lindholmveien, men m\u00f8ter noe motstand i nabolaget. Det siste er at de tenker seg en midlertidig l\u00f8sning inntil tillatelser til noe mer varig er p\u00e5 plass.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9f48545-c760-497f-b8d8-7ee405824188"}
+{"url": "https://www.idunn.no/ekfrase/2011/01", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:24Z", "text": "# Sammendrag\n\nI et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bidra til en styrket konsensus rundt en balansert og sunn posisjon, reiser artikkelen kritiske innvendinger mot sterke posisjoner innenfor debatten Filmens migrasjon til en digital plattform. Den s\u00f8ker s\u00e5ledes \u00e5 underst\u00f8tte en mellomposisjon som hverken betrakter endringen som uten betydning eller som fatal for v\u00e5r filmatiske opplevelse. Istedenfor s\u00f8ker artikkelen \u00e5 utvikle en mer presis forst\u00e5else av de endringer migrasjonen inneb\u00e6rer n\u00e5r det gjelder sentrale aspekter som indeksikalitet, medial materialitet og ikke minst selve filmbegrepet. Med utgangspunkt i det bildet av migrasjonen som tegnes av henholdsvis D.N. Rodowick i The Virtual Life of Film, og Paolo Cherchi Usai i The Death of Cinema, kommenterer artikkelen innspill i debatten fra Henry Jenkins, No\u00ebl Carroll, John Bolton, Stephen Prince, Tom Gunning og andre. Artikkelen argumenterer for produktiviteten av en multidimensjonal forst\u00e5else av filmbegrepet. Den avviser i utgangspunktet at filmens og fotografiets indeksikalitet svekkes som f\u00f8lge av migrasjonen til en digital plattform, men poengterer samtidig at mediets \u00f8kte fleksibilitet kan gi grunnlag for praksiser som modererer og begrenser indeksikaliteten, liksom den gir grunnlag for aktive modereringer av den estetiske fremtoning av mediets materialitet.\n\n# Abstract\n\nIn an attempt to contribute to a greater consensus around a balanced and sound view on the consequences of film's migration to a digital platform, this article raises issues with a series of strong positions. Thus, it aims to support a middle ground, which neither sees the migration as insignificant nor as fatal to our filmic experience. After having addressed the concept of film itself, the article attempts to devise a more nuanced understanding of the changes the migration entails for key issues like indexicality and media materiality. Starting with the picture evoked by D.N. Rodowick in The Virtual Life of Film, and Paolo Cherchi Usai in The Death of Cinema, the article comments on entries in the debate from Henry Jenkins, No\u00ebl Carroll, John Bolton, Stephen Prince, Tom Gunning and others. The article argues in favor of a multi-dimensional concept of \"film\". It rejects the idea that the indexicality of films and photographs is by necessity weakened by the migration to a digital platform, but also aims to qualify that position further by granting a greater flexibility of the medium that might ground practices that moderate and delimit indexicality, and provides opportunities for active adjustments to the aesthetic appearance of medial materiality.\n\nVille hedninger: Norske misjonsfilmer 1936 til 1968\n\nav Hallgeir Skretting\n\nSammendragEngelsk sammendrag\n\nI over 140 \u00e5r har Det Norske Misjonsselskap (NMS) hatt misjon\u00e6rer p\u00e5 Madagaskar. Madagaskar har v\u00e6rt ett av de viktigste og mest suksessfulle misjonsfeltene for NMS helt siden de startet opp misjonsarbeidet der i 1866. Informasjon eller propaganda fra misjon\u00e6rene var viktig b\u00e5de for \u00e5 opprettholde interessen for misjonsvirksomheten og ikke minst for \u00e5 samle inn penger for \u00e5 \u00f8ke misjonsvirksomheten blant \u00abhedningene\u00bb p\u00e5 \u00abSolskinns\u00f8ya\u00bb.  \n  \nMot slutten av 1930-\u00e5rene begynte NMS med \u00e5 produsere film i tillegg til lysbilder, men ikke uten debatt og motforestillinger. I denne artikkelen vil jeg oppsummere filmhistorien til NMS, samt unders\u00f8ke hvordan misjonsselskapet fremstilte misjon\u00e6rene og gasserne gjennom de f\u00f8rste 30 \u00e5rene med filmproduksjon. Artikkelen vil pr\u00f8ve \u00e5 belyse hva slags bilde misjon\u00e6rene \u00f8nsket \u00e5 skape for norske seere. Kan vi si at misjon\u00e6rene ga et stereotypisk bilde av gasserne og seg selv? Artikkelen diskuterer ogs\u00e5 hvordan seerne, medlemmene av NMS og deres ledere hadde innflytelse p\u00e5 innholdet i filmene.\n\nFor more than 140 years The Norwegian Mission Society (NMS) has been sending missionaries to Madagascar, which has been regarded as their most successful and important mission field. Information or propaganda sent by missionaries from Africa to Norway was essential in stimulating interest in missionary activities, so that more money could be raised from supporters in order to expand missionary work among the 'heathens' on the 'Sunshine Island.'  \n  \nIn the late 1930s the NMS began using not only photography but also film, although not without debate. This article provides a brief history of how the NMS produced their films, and studies the way in which the organisation presented both Malagasies and missionaries during the first 30 years of film production. What kind of picture did the missionaries want to present to Norwegians? Did they stereotype the Malagasies as well as themselves? The article also explores how the audience \u2013 the members of the NMS and their leaders \u2013 influenced the content of these 'missionary-films.'\n\nKan inneholde spor av virkelighet: Filmbiografiens subjekt som transmedialt objekt\n\nav Sara Brinch\n\nSammendragEngelsk sammendrag\n\nDen biografiske filmen har i l\u00f8pet av det siste ti\u00e5ret gjennomg\u00e5tt en revitalisering, og er p\u00e5 nytt blitt en popul\u00e6r kinosjanger. Ikke bare er sjangeren mer utforskende i sin form og stil enn det den klassiske Hollywood-biografien var, den viser ogs\u00e5 et langt mer nyansert register over personer som synes verdt en biografi. Med utgangspunkt i tekster av George F. Custen, Robert Rosenstone og David Bordwell, samt et utvalg filmer som eksempler, dr\u00f8fter artikkelen forholdet mellom den biografiske filmen i sin klassiske tapning, og den nye vendingen sjangeren har tatt.  \n  \nMed kjente skuespillere i rollene som virkelige personer blir den biografiske spillefilmen en arena der fakta og fiksjon, autentisitet og diktning \u00e5penbarer seg i et visuelt m\u00f8te, et m\u00f8te som ikke finner sted i den litter\u00e6re biografien. Teoretiseringen av biografiens egenskaper og s\u00e6rtrekk kretser i h\u00f8y grad om forholdet mellom autentisitet og diktning, om sp\u00f8rsm\u00e5let om representasjon, men den har hittil i liten grad vendt seg i retning av film for \u00e5 trekke inn visuelle perspektiver. Artikkelen er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 plassere tenkning om biografi innenfor rammene av visuell kultur, ved \u00e5 framheve den visuelt informerte biografiske spillefilmen gjennom eksempler som The Queen (Frears 2006) og Milk (Van Sant 2008).\n\nOver the last decade the biographical film has undergone a process of revitalization and has once more become a popular cinematic genre. Not only has its aesthetic scope expanded, it has also come to employ a broader register of biographical material. This article uses writings by George F. Custen, Robert A. Rosenstone and David Bordwell, as well as a sample of films, as its point of departure for discussing the relationship between the biographical film in its classical form (the biopic) and the genre's recent development.  \n  \nWith renowned actors playing real persons, long deceased or still living, the biographical film becomes an arena for a visual encounter between fact and fiction, as well as authenticity and invention \u2013 an encounter that never takes place in the literary biography. Theoretical discussions around the qualities and characteristics of the biography chiefly revolve around relationships between authenticity and invention and questions concerning representation, but these seldom focus on film in order to add a visual perspective. This article is an attempt to place thinking on biography within the framework of visual culture, by highlighting the visually informed biographical film, exemplified by The Queen (Frears 2006) and Milk (Van Sant 2008).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7ae8800-838c-4042-a658-812233f3e692"}
+{"url": "http://lappeline.blogspot.com/2010/02/det-snr-det-snr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:18Z", "text": "## 1\\. februar 2010\n\n### Det sn\u00f8r det sn\u00f8r ....\n\nS\u00e5 er f\u00f8rste dag i februar blitt ettermiddag.\n\nI dag har vi p\u00e5 vestlandet f\u00e5tt enda mer sn\u00f8. Hmmm og det sies at den skal ligge ut februar.\n\nDet er en stund til\u00a0 v\u00e5ren titter frem da.\n\nVi f\u00e5r tr\u00f8ste oss med at dagene blir lysere og litt lettere n\u00e5r det er sn\u00f8.\n\nRegntunge dager vil vi jo ikke ha.  \n  \n\n  \nLitt sysler p\u00e5 en fridag er det blitt.  \n\n\u00a0\n\n  \n\nHer er en Tilda engel som ikke blir pakket vekk etter jul.\n\nHun er litt v\u00e5rlig med sin lavendel bukett i hendene\n\n\u00a0\n\n  \n\n\u00a0\n\n  \nP\u00e5 hagesentere\u00a0 ble det litt v\u00e5rlige blomster i dag.  \n\n\u00a0\n\n  \nHa en fin februar kveld.\n\n Lagt inn av Lappeline \u2665   kl. 16:53        \n\n \n#### 7 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    tubakk1. februar 2010 kl. 17:11\n    \n    \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5, elsker sekskant-arbeider i alle variasjoner. Hva skal du lage av dette? Likte ogs\u00e5 presentasjonen av dokkehuset ditt.\n    \n2.  \n    \n    Barbros lille atelier1. februar 2010 kl. 17:48\n    \n    Er s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 lei av sn\u00f8\\! Deilig med litt v\u00e5rstemning her inne:-) Tildafiguren var bare helt nydelig\\! Og s\u00e5 blir det spennende \u00e5 se hva du skal lage av sekskantene. Er imponert over t\u00e5lmodigheten din.  \n      \n    Klem\n    \n3.  \n    \n    Forever Love1. februar 2010 kl. 19:04\n    \n    Hei og takk for hyggelig hilsen\\!  \n    Vil l\u00e6re meg \u00e5 lage slike tepper som er i midten p\u00e5 headeren din jeg.  \n    \u00d8nsker deg en deilig kveld.  \n    Klem fra Tonje\n    \n4.  \n    \n    liven1. februar 2010 kl. 19:59\n    \n    Heisann\\!\\!  \n    Fine bilder og synest ikke tildaen s\u00e5 s\u00e5 julete ut jeg\\!\\!  \n    Nydelige blomster....og til opplysning : Fjord'n blomster skulle f\u00e5 inn hvite perleblomster og krokus denne uken :o)  \n      \n    ha en fin kveld\n    \n5.  \n    \n    Rosemary and Thyme2. februar 2010 kl. 10:13\n    \n    Takk for koselig kommentar hos meg\\!  \n    Nei, sn\u00f8en ser ikke ut til \u00e5 forsvinne med det f\u00f8rste\\! Vi m\u00e5 visst bare innnfinne oss med det . Det er jo vakkert, da\\!  \n    Fine v\u00e5rlige blomster har du kj\u00f8pt.  \n    Kjekt med litt farger i heimen\\!  \n    Ha en fin dag  \n    Klem Tove\n    \n6.  \n    \n    Magny2. februar 2010 kl. 19:51\n    \n    Fretex er supert,- gleder meg til loppemarkedene starter igjen...  \n    s\u00e5 mange s\u00f8te bilder her, blomster og lapper og...  \n    tiladen er da s\u00f8\u00f8\u00f8t, hel\u00e5rs den\\! husker eg l\u00e6rte den lappeteknikken p\u00e5 folkeh\u00f8gskole en gang...  \n    klem klem\u00a8\u00a8\\*\n    \n7.  \n    \n    Josefine2. februar 2010 kl. 20:09\n    \n    Hei\\!  \n      \n    S\u00e5 fint det var her hos deg, og s\u00e5 koselige prosjekter du holder p\u00e5 med:)  \n      \n    Spennende teppe du lager...  \n      \n    Og s\u00e5 det fine dukkehuset\\! Har alltid hatt lyst p\u00e5 et selv, men det har ikke blitt enda. Dr\u00f8mmer om \u00e5 f\u00e5 tid til den s\u00e5nn hobby ogs\u00e5..  \n      \n    Klem fra meg\n    \n## Velkommen \u2665\n\ntil meg.  \nJeg er glad for at nye og gamle lesere titter innom.  \nLegger du igjen et lite spor at du har v\u00e6rt her setter jeg stor pris p\u00e5 det.  \n  \n Velkommen skal du  \nv\u00e6re \u2665 \u2665  \n  \n  \n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18b230e4-1fa6-422e-9e17-6f77462b5cf0"}
+{"url": "http://canariajournalen.no/Om-Kanarioeyene/Byer-og-steder/Fakta-om-Guayadeque", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:50Z", "text": "Plaza de San Ant\u00f3n, Ag\u00fcimes\n\nDalen er et av Gran Canarias vakreste og mest interessante omr\u00e5der, overraskende gr\u00f8nt og frodig til \u00e5 ligge p\u00e5 \u00f8stsiden av \u00f8ya, og med mange grotteboliger.\n\nRundt 80 stedegne vekster fins i dalen. I januar og februar blomstrer mandeltr\u00e6rne, et nydelig skue. Guayadequedalen er klassifisert som et naturmonument med kulturverdi. I dalbunnen finnes hulebyen Cueva Bermeja, et lite hulekapell og flere hulerestauranter.\n\n### **Gravhuler**\n\nI en informasjonssentral langt nede i dalen, som ogs\u00e5 ligger delvis inne i fjellet, f\u00e5r du informasjon om dalens historie, utforming, viktighet for landbruket og som gravkammeromr\u00e5de for urbefolkningen. Urbefolkningen brukte f\u00f8rst og fremst hulene i dalen til gravkammer. Mange arkeologiske funn er gjort her som har gitt innsikt i balsameringsmetoder og begravelsesritualer.\n\nRavinens utforming og vindforholdene gj\u00f8r at mye fukt trekkes inn i dalen fra havet. All fukten bidro til at dalen tidligere ble mye brukt til landbruk. I dag er det lite landbruk igjen.\n\nMange av huleboligene er i bruk ogs\u00e5 i dag. Mest som ferieboliger, men enkelte brukes ogs\u00e5 til permanent bolig. De fleste har i dag tilbygg foran hule\u00e5pningene og innlagt elektrisitet. Noen har holder ogs\u00e5 husdyr. Det er laget gangveier og trapper som gj\u00f8r det bekvemt for bes\u00f8kende \u00e5 rusle rundt blant grottene.\n\n### **Flott utsikt**\n\nBilveien slutter ved to grotterestauranter som ligger i fjellet Montana de las Tierras \u00f8verst i dalen. Rundt fjelltoppen fins det flere grotteboliger. Noen f\u00e5 av disse av disse kan ogs\u00e5 leies av turister. Ved bunnen av fjellet fins et lite piknikomr\u00e5de som brukes flittig av i helgene av de fastboende p\u00e5 \u00f8ya.\n\nDe fleste turistene stopper ved den st\u00f8rste, mest synlige restauranten p\u00e5 fjelltoppen. Men ta gjerne en spasertur et par hundre meter lenger opp til der bilveien stopper. Da kommer du forbi den andre restauranten. Rett ved denne g\u00e5r det en trapp opp til en utsiktsplattform p\u00e5 900 meters h\u00f8yde. Derfra er det en fantastisk utsikt nedover dalen mot sj\u00f8en.\n\nDu kan ogs\u00e5 g\u00e5 en gangvei rundt fjelltoppen og titte p\u00e5 huleboligene som ligger der. Fjellvandrere kan fortsette p\u00e5 stier videre fra enden av bilveien og oppleve en flott natur med oliventr\u00e6r, mandeltr\u00e6r og kanarifuru.\n\n# Ostefest i Santa Mar\u00eda de Gu\u00eda\n\n30.04.2017 10:00 - 07.05.2017 18:00\n\n\n\nGASTRONOMI: Ostefesten Fiesta del Queso starter i Santa Mar\u00eda de Gu\u00eda 22. april og fortsetter i Monta\u00f1a Alta 7. mai.\n\n# En komplett ferie\u00f8y\n\nGran Canaria byr p\u00e5 dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymilj\u00f8er.\n\n# Yrende kulturliv\n\nDen musikk- og kulturinteresserte har mye \u00e5 glede seg over p\u00e5 Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted p\u00e5 \u00f8ya.\n\n# Uts\u00f8kte r\u00e5varer\n\n\n\nGode r\u00e5varer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen p\u00e5 Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og n\u00e6ringsrik husmannskost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d034f92-1b33-459f-bb2a-e166bd756742"}
+{"url": "http://docplayer.me/2547400-Instrumentbehandling-pa-tannlegekontoret-hygiene-sikkerhet-og-effektivitet-i-system.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:45:07Z", "text": "2 G 7831 og G 7862 Erfaring gir sikkerhet I mer enn 3 ti\u00e5r har Miele v\u00e6rt en innovativ og ledende produsent av desinfeksjonsautomater for medisinsk og dental praksis. Intensiv forskning og n\u00e6rt samarbeid med hygiene spesialister, instrument produsenter og sluttbrukere har bidratt til \u00e5 gj\u00f8re Miele til et sikkert valg for b\u00e5de pasienten og tannlegepraksisen. Miele\\`s G 78-generasjon representerer det ypperste innen maskinell rengj\u00f8ring og desinfeksjon med f\u00f8rsteklasses ytelse og fremragende resultater. Miele kan tilby et stort utvalg spesialtilpasssede kurver og innsatser for vask av b\u00e5de hule og hengslede instrumenter i sine desinfeksjonsautomater. Rengj\u00f8ring og desinfeksjon Miele\\`s desinfeksjonsautomater for dental arbeider i et lukket system som vasker, desinfiserer, skyller og t\u00f8rker. I tillegg til maksimal sikkerhet gir systemet optimal flyt av instrumenter og tilbeh\u00f8r og er derfor den beste l\u00f8sningen for dagens tannlegepraksis. Kontaminerte instrumenter plasseres direkte i innsatser eller i kassetter som deretter vaskes, desinfiseres, skylles og t\u00f8rkes i maskinen. Desinfeksjonen foreg\u00e5r ved 93 O C og denne temperaturen holdes i 5 min. noe som gir desinfeksjon av tuberkulosebakterier samt inaktivering av HIV og HBV uten bruk av kjemiske desinfeksjonsmidler. Instrumentene og kassettene er deretter klare til \u00e5 sjekkes, pakkes og steriliseres. Optimalt vaskeresultat Maskinene opererer etter friskvannsprinsippet med nytt vann i hver vaskefase. Vannet filtreres gjennom filtrene p\u00e5 inntaksslangen. Kalkfilteret bes\u00f8rger riktig vannkvalitet og den kraftige sirkulasjonspumpen gir sammen med dysene p\u00e5 de roterende spylearmene optimal rengj\u00f8ringseffekt. Maskinene og tilbeh\u00f8ret er utviklet spesielt for rengj\u00f8ring og desinfeksjon av dentalinstrumenter og tilbeh\u00f8r, og reduserer risikoen for infeksjoner som kan oppst\u00e5 hos personal og pasient ved manuell rengj\u00f8ring. 2\n\n\n\n11 Styringssystem, programmer, syklustid Elektronisk styringssystem, h\u00f8y p\u00e5litelighet Programmer og funksjoner i Miele rengj\u00f8rings- og desinfeksjonsautomater er trygt kontrollert og overv\u00e5kes av Multitronic styringssystem. Alle Miele rengj\u00f8rings- og desinfeksjonsautomater kan leveres med et serielt grensesnitt som gir mulighet for \u00e5 dokumentere hele prosessen via utskrifter eller med programvare p\u00e5 pc. H\u00f8y grad av betjeningskomfort Alle symboler p\u00e5 betjeningspanelet er selvforklarende og lett \u00e5 lese. Displayet kan veksle mellom aktuell temperatur, vaskeblokk og forbrukt tid i programmet. Programmene er fullelektronisk overv\u00e5ket med feilmeldingssystem via lysdioder. Optisk visning med lysdioder av programfasene: Forvask/Hovedvask/Skyllinger/Desinfeksjon. Aukustisk signal ved programslutt, og ved feilmelding. Driftsresultatet er umiddelbart synlig via indikatoren med lamper. 12\n\n\n\n12 Programmet vario TD Vario TD gjennomf\u00f8res ved lave temperaturer for \u00e5 sikre at blodrester ikke denaturerer. Etter en intensiv hovedrengj\u00f8ringsfase er gjennomf\u00f8rt skjer den termiske desinfeksjon ved \\> 90 C med en holdetid p\u00e5 5 minutter. For optimal beskyttelse av kirurgiske instrumenter anbefales sluttskylling med demineralisert vann. Dette programmet er godt egnet for rutinemessig instrumentbehandling og er i samsvar med EN ISO og for alle termo-stabile instrumenter. Prosedyren er sv\u00e6rt sk\u00e5nsom mot materialer og kan ogs\u00e5 anbefales for instrumentbehandling av h\u00e5nd- og vinkelstykker. Varmluftt\u00f8rkingen i rengj\u00f8rings- og desinfeksjonsautomaten G 7884 TA s\u00f8rger for at instrumentene blir grundig t\u00f8rket b\u00e5de p\u00e5 utsiden og innsiden. 13\n\n\n\n20 Instrumentbehandling av turbiner, h\u00e5nd- og vinkelstykker Filterplater i holderne Overkurv O 177 / 1 injektor for hule instrument Instrumentbehandling av turbiner, h\u00e5ndog vinkel stykker Sikker desinfeksjon av innsiden og om n\u00f8dvendig sterilisering av invasive instrumenter er et viktig kriterium i tillegg til rengj\u00f8ring og desinfeksjon av den ytre overflaten ved rengj\u00f8ring av turbiner og h\u00e5nd-og vinkel stykker. I tillegg til en filterplate inneholder instrumentholdere i de \u00f8verste kurvene O 177/1 og O 801/2 en silikon adapter som enten kan holde et h\u00e5nd- / vinkelstykke eller en turbin. Adapteren er montert p\u00e5 injektorlisten istedenfor injektordysen for hule instrumenter. Filterplater b\u00f8r skiftes etter ca. 20 vask eller hver 2. uke. Mild, rensende og sikker desinfisering Behandling av h\u00e5nd- og vinkelstykker er gjennomf\u00f8rt i et vario TD (90 C) program som er spesielt utviklet for instrumenter som er sv\u00e6rt f\u00f8lsomme for temperatur gitt at dette programmet bare utsetter instrumenter for sm\u00e5 endringer i temperaturen. En doseringspumpe for flytende rengj\u00f8ringsmiddel er n\u00f8dvendig som tilleggsutstyr da materialvennlige ikkeminerale flytende rengj\u00f8ringsmidler m\u00e5 brukes for \u00e5 forberede h\u00e5nd- og vinkelstykker. Demineralisert vann anbefales for spesielt materialvennlig behandling av instrumenter. Dette oppn\u00e5s enkelt med ett omvendt osmose anlegg. For \u00e5 hindre korrosjon i h\u00e5nd- og vinkelstykker m\u00e5 de fjernes fra maskinen s\u00e5 snart programmet er fullf\u00f8rt. Deretter t\u00f8rker man innsiden av instrumentene med komprimert luft for \u00e5 fjerne eventuelt gjenv\u00e6rende fuktighet, og tilslutt b\u00f8r instrumentene behandles med en beskyttende/sm\u00f8rende spray. Ledende produsenter anbefaler behandling av turbiner og h\u00e5nd- og vinkelstykker i Miele rengj\u00f8rings- og desinfeksjonsautomater. 21\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a1442bf-b339-4a8d-9b9e-b14a78fc407a"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/provekjort-peugeot-5008/61923515", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:13Z", "text": "\n\n# PR\u00d8VEKJ\u00d8RT: Peugeot 5008\n\nDette er en bil som vil appellere til kresne familiefedre og - m\u00f8dre, p\u00e5 mange plan.\n\n5\\. november 2009 kl. 6.00\n\n# Slik f\u00e5r du bedre tr\u00e5dl\u00f8st nett hjemme\nANNECY, Frankrike (DinSide Motor): Da vi s\u00e5 de f\u00f8rste bildene av den nye fleksibilen fra Peugeot, 5008, tenkte vi at det ganske enkelt var en av de mange tvillingene som finnes p\u00e5 bilmarkedet og at dette bare var en Citro\u00ebn Grand C4 Picasso med Peugeot front og hekk.\n\nN\u00e5 har vi studert bilen n\u00e6rmere og vi har kj\u00f8rt den. Vi kan dermed konstatere at s\u00e5 enkelt var det ikke. 5008 har en god del fellestrekk med C4 Picasso, men p\u00e5 mange m\u00e5ter er den ogs\u00e5 ganske forskjellig. Vi syntes Grand C4 Picasso n\u00e5dde helt til topps i klassen sammen med Ford S-Max hva gjelder mye familiebil for pengene, men n\u00e5 vurderer vi \u00e5 utnevne 5008 til ny klassefavoritt. F\u00f8rst m\u00e5 vi imidlertid (a) teste bilen under norske forhold og (b) f\u00e5 vite prisen.\n\n### Designmoderasjon\n\nBortsett fra at vi, som alle andre, konstaterer at Peugeot har valgt en mer moderat design av frontpartiet enn det de hadde lagt opp til de siste ti \u00e5rene, vil vi ikke kommentere bilens utvendige utseende. Leseren kan selv gj\u00f8re seg opp en mening ut fra bildene. Vi kan derimot med glede bekrefte Peugeots fremgang n\u00e5r det gjelder kvalitetsf\u00f8lelse i interi\u00f8ret; den massive midtkonsollen polstringen og utstrakt bruk av h\u00f8yverdige materialer gir en \"n\u00e6r premium\"-f\u00f8lelse som legger Peugeoten klart over de japanske konkurrentene n\u00e5r det kommer til kvalitetsopplevelse.\n\n### Romslig kompakt\n\nBilen ser ganske stor ut, men den er faktisk en god del kortere enn de ledende bilene i mellomklassen - i lengde plasserer den seg, med sine 453 centimeter, omtrent midt mellom en VW Golf og en Ford Mondeo. Bredden holder mellomklassestandard med 184 centimeter mens 5008 selvsagt er h\u00f8yere; det er hele prinsippet med fleksibilene. Den rager 161 centimeter over asfalten - og det er utrolig hvor mye plass man kan hente ved \u00e5 \"bygge i h\u00f8yden\". Her er det godt med plassf\u00f8lelse b\u00e5de foran, bak og i bagasjerommet (sistnevnte selvf\u00f8lgelig bortsett fra med syv seter i bruk).\n\n### Eksteri\u00f8rbilder:\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\n### God \u00e5 kj\u00f8re\n\nUansett: Dette er en trivelig og romslig familiebil og vi ble overrasket over hvor god den er \u00e5 kj\u00f8re. Her er ingen \"balje\"-f\u00f8lelse men et relativt stramt oppsett som hindrer overdreven krenging i svinger samtidig som filtreringen av ujevnheter forekom oss mer enn godkjent. Alts\u00e5 et godt kompromiss mellom komfort og kj\u00f8reegenskaper som, skal vi tro v\u00e5re f\u00f8rsteinntrykk basert p\u00e5 noen titalls mils kj\u00f8ring p\u00e5 svingete veier i de franske alpene, men ogs\u00e5 i by og p\u00e5 motorvei, gj\u00f8r denne bilen til en av de mest velkj\u00f8rende i segmentet. Man sitter h\u00f8yt, men f\u00f8lelsen av kontroll og kontakt med veien er sv\u00e6rt n\u00e6r den man opplever i en vanlig personbil. Dette er for \u00f8vrig noe Peugeot hevder de har jobbet spesielt med og hva ang\u00e5r styringen har man introdusert et stag med tre ledd i stedet for de to som er standard for personbiler, nettopp for \u00e5 \u00f8ke f\u00f8lelsen av direkte styring. V\u00e5rt inntrykk er at det fungerer meget bra. I tillegg til at kj\u00f8rekomforten generelt er meget god er lydniv\u00e5et p\u00e5 alle versjoner overraskende lavt; 5008 fremst\u00e5r som meget stilleg\u00e5ende for kategorien.\n\n### Volummotor ikke kj\u00f8rt\n\nVi fikk pr\u00f8vekj\u00f8re 5008 med den oppgraderte 2.0 HDI dieselmotoren samt med den moderne og kultiverte 1.6 turbobensinmotoren som BMW og Peugeot har utviklet sammen. Dessverre var ikke bilen tilgjengelig for pr\u00f8vekj\u00f8ring med motoren som sannsynligvis vil bli mest popul\u00e6r i Norge, nemlig 1.6-dieselen som allerede har en lang og vellykket historikk bak seg. Den yter 110 hester og trekker med 240 til 260 newtonmeter fra 1.750 omdreininger og vi antar at den vil v\u00e6re \"akkurat tilstrekkelig\" for norske kunder. Med full last og komplett familie vil nok forbikj\u00f8ringer m\u00e5tte planlegges noe mer p\u00e5 forh\u00e5nd enn det vi hadde behov for. Vi kj\u00f8rte jo som sagt toliteren. 1.6 HDi vil for \u00f8vrig f\u00e5 akseptabelt lave utslippstall; 140 gram CO2 per kilometer med sekstrinns manuell girkasse, 135 med halvautomat.\n\n### Diesel - ogs\u00e5 med automat\n\nToliters-dieselen er blitt en veldig fin motor og gj\u00f8r 5008 til en sprek bil som takler oppoverbakker og forbikj\u00f8ringer som en lek. Den er blitt oppgradert til 150 hestekrefter (tidligere 136) og vil bli tilgjengelig med sekstrinns automatgirkasse, da i en versjon med 163 hestekrefter. Dreiemomentet er n\u00e5 340 newtonmeter ved 2.000 omdreininger og det er mer enn nok.\n\n### Bensin - BMW-faktoren\n\nBensinversjonen vi kj\u00f8rte er 156-hestersutgaven av 1.6-motoren med twin scroll-turbo som BMW og Peugeot-Citro\u00ebn har utviklet i fellesskap. Med 240 newtonmeter fra 1.400 omdreininger er dette en av de beste bensinmotorene p\u00e5 markedet i dag og den duger bra i 5008 selv om denne typen bil helst vil ha diesel n\u00e5r det blir snakk om tunge lass og kj\u00f8ring i fjellet. 5008 blir ogs\u00e5 tilgjengelig med en mer moderat versjon av denne motoren; 120 hestekrefter og 160 newtonmeter. Det anser vi for \u00e5 v\u00e6re noe snaut i en s\u00e5pass stor bil.\n\n### Harmoni og presisjon\n\nMed denne motoren under panseret opplevde vi bilen, ikke bare som sprek, men ogs\u00e5 harmonisk. Det meget moderate st\u00f8yniv\u00e5et og den gode gangkulturen gjorde at vi fikk noe i n\u00e6rhet av luksusf\u00f8lelse - takket v\u00e6re at transmisjonen f\u00f8lger opp. Den manuelle girkassen med seks trinn er nemlig mye bedre \u00e5 h\u00e5ndtere enn det vi har opplevd hos Peugeot fra tidligere tider. Den ble introdusert med 308 SW. Girskiftene kan n\u00e5 opereres raskt og presist takket v\u00e6re en girspak som glir direkte og kontant mellom trinnene. Dette er fremskritt i praksis.\n\n### Interi\u00f8rbilder:\n\n  \n### Ultra-familievennlig\n\nAlt dette er vel og bra, men n\u00e5r det gjelder denne typen bil er det jo tross alt interi\u00f8ret, de praktiske hensyn og den totale kj\u00f8reopplevelsen med fullastet bil og familie som teller. De to siste elementene fikk vi av naturlige \u00e5rsaker ikke testet under lanseringen men vi sitter igjen med inntrykket av at dette m\u00e5 v\u00e6re en av de aller beste mobilitetsl\u00f8sninger for familien s\u00e5 langt. 5008 bygger videre p\u00e5 det smarteste som er blitt lansert de siste \u00e5rene fra Renault Sc\u00e9nic via Opel Zafira til VW Touran, Toyota Verso, Mazda 5 og Ford S-Max...\n\nI motsetning til den relativt plundrete 807 (Peugeots store flerbruksbil), er nemlig denne fleksibilen sv\u00e6rt fleksi. Vi henviser til illustrasjonene nederst i artikkelen for \u00e5 se de mange mulige konfigurasjoner. Bilen er tilgjengelig i en femseters- og syvseters-utgave. Setene er individuelt juster- og flyttbare og alle, bortsett fra f\u00f8rersetet, kan foldes ned. Operasjonene er i tillegg enkle \u00e5 utf\u00f8re. Setene p\u00e5 annen rad kan individuelt skyves frem eller tilbake (13 centimeter), og kan legges ned eller skyves helt frem med sitteputen hevet for bedre tilgang til tredje seterad.\n\nDet er som nevnt tidligere god plass ombord og plassf\u00f8lelsen forsterkes av de store glassflatene. Velger man \"Premium Pack\"-utgaven f\u00e5r man et panoramatak som gj\u00f8r at kup\u00e9en oppleves ekstremt lys og luftig. Bagasjeplassen er begrenset i syvseterskonfigurasjon (194 liter if\u00f8lge Peugeot), men er meget god i femseterskonfigurasjon. 5008 kan brukes til flyttelass (over to kubikkmeter), hvis det beh\u00f8ves og om alle passasjerseter legges ned. Da er lastegulvet flatt.\n\n### Godt utstyrt\n\nSom p\u00e5 3008 introduserer 5008 en del utstyr som vanligvis forbindes med mer luksuri\u00f8se biler - som for eksempel \"head-up display\" eller viktig kj\u00f8reinformasjon som projiseres p\u00e5 en gjennomsiktig skive foran frontruten i det naturlige synsfeltet. 5008 blir ogs\u00e5 tilgjengelig med avstandsvarsling (radar som m\u00e5ler avstanden til bilen foran), og et system som evaluerer om parkeringsplassen man har sett seg ut p\u00e5 siden av gaten er lang nok. N\u00e5r det gjelder sikkerhetssystemer har bilen alt man forventer i dag og kollisjonsgardinene dekker alle de tre seteradene.\n\nPeugeot 5008 lanseres p\u00e5 det norske markedet i januar 2010. Dessverre blir ikke prisene kjent p\u00e5 en stund enn\u00e5, men import\u00f8ren h\u00e5per \u00e5 ha dem klare til bilen skal introduseres for forhandlerne i slutten av november. Vi vil anta at det er et m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 en greit utstyrt innstegsversjon til en del under 350.000 kroner, men det er v\u00e5r gjetning. Vi vil f\u00f8lge opp med mer informasjon s\u00e5 snart den blir tilgjengelig.\n\n### Ekte fleksibil:\n\n\n\n\n\nBilen kommer som fem- eller syvseter. Her er eksempler p\u00e5 mulige setekonfigurasjoner:  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1344b7f3-58f2-4e26-b5d0-6b328bc5b19e"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/kultur/jeg-vil-applaudere/19.13104", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:33Z", "text": "## Sosialbyr\u00e5den om Grorud:\n\n## \u2013 Jeg vil applaudere\n\nI mai 2013 \u00e5pnet dav\u00e6rende sosialbyr\u00e5d Jobbtorget i Ammerudveien. Ett \u00e5r senere kom dagens byr\u00e5d for helse og sosiale tjenester p\u00e5 bes\u00f8k for \u00e5 l\u00e6re om suksessen.\n\nTekst:  \nElisabeth Tobiassen Faane\n\nPublisert:  \n23.05.2014 kl 09:57\n\nOppdatert:  \n23.05.2014 kl 09:59\n\nEt bes\u00f8k til Jobbtorget p\u00e5 Grorud sto h\u00f8yt p\u00e5 prioritetslista til byr\u00e5d \u00d8ystein Eriksen S\u00f8reide (H) \u2013 som huker av fredagene i kalenderen som visitt-dager. Han var heller ikke sen om \u00e5 gi ros til bydelen etter en omvisning p\u00e5 torget:\n\n\u2013 Jeg vil applaudere Grorud bydel som gj\u00f8r et s\u00e5 viktig arbeid som dette. Her ser man hvordan bydelen er opptatt av jobblinjer, et apparat som s\u00f8rger for at flest mulig skal komme i aktivitet og jobb, sier Eriksen S\u00f8reide.\n\nI 2012 hadde Bydel Grorud det beste Oslo-resultatet med \u00e5 f\u00e5 folk i arbeid gjennom kvalifiseringsprogrammet (KVP) ved NAV. Jobbtorget er imidlertid et nytt tverrfalig jobbtorg for yrkesrettet oppl\u00e6ring som kommer i tillegg til og styrker arbeidet ved NAV.\n\n### Over snittet\n\nEriksen S\u00f8reide sier han er imponert over bydelens \u00f8yne p\u00e5 den individuelle borger.\n\n\u2013 De drar til litt ekstra for \u00e5 f\u00e5 folk ut i jobb, og har resultater som er over gjennomsnittet. Det tyder p\u00e5 at det skjer noe viktig her, det viser at det g\u00e5r an og det viser hvor viktig det er med spr\u00e5koppl\u00e6ring, sier han og fortsetter:\n\n\u2013 \u00c5 gj\u00f8re seg forst\u00e5tt og \u00e5 forst\u00e5 andre er helt vesentlig n\u00e5r man skal ut i arbeidslivet.\n\nByr\u00e5den innr\u00f8mmer at han ogs\u00e5 blir litt husvarm i Grorud bydel:\n\n\u2013 Jeg bodde mitt f\u00f8rste leve\u00e5r p\u00e5 R\u00f8dtvet, s\u00e5 jeg f\u00f8ler meg litt hjemme her, smiler han.\n\nGrorud har satt inn tiltak for \u00e5 f\u00e5 ned sykefrav\u00e6ret som i 2012 \u00f8kte til 11,5 prosent.\n\n\u2013 I 2013 fikk vi det ned til 9,9 prosent. M\u00e5let for 2014 er komme ned til 8,5 prosent, sier bydelsdirekt\u00f8r Marit Jansen.\n\n### H\u00f8y prosent\n\nSeksjonsleder i Enhet for sysselsetting, integrering og spr\u00e5k (ESIS), Jarle Stave Botnen, forteller at ESIS i 2013 totalt hadde tett oppf\u00f8lging med 330 klienter. Hele 61 prosent av disse kom ut i arbeid eller utdanning.\n\n\u2013 45 prosent av de 80 deltakerne vi jobbet med kom ut i arbeid eller utdanning direkte etter kvalifiseringsprogrammet, sier Botnen.\n\nHan legger til at ESIS har en rekke ulike program som sikter seg direkte inn p\u00e5 enkeltgrupper. Tre av disse gruppene fikk byr\u00e5den p\u00e5 bes\u00f8k; flerkulturelt etablererkurs, yrkesrettet norskoppl\u00e6ring og jobbsjansen for kvinner.\n\n\u2013 Disse programmene har en krysskobling til NAV, sier Botnen.\n\n### Stolt politiker\n\nNestleder i Grorud bydelsutvalgm Frode Jenssen (Ap), var til stede under bes\u00f8ket, og er stolt over \u00e5 vise fram det gode arbeidet som gj\u00f8res i bydelen.\n\n\u2013 Det som gj\u00f8res her fungerer. Flere kommer seg ut i arbeid og utdanning, og vi har kortere perioder hvor folk er p\u00e5 sosialst\u00f8nad, sier Jenssen.\n\nHan \u00f8nsker \u00e5 gi mye ros til de ansatte ved Jobbtorget.\n\n\u2013 De gj\u00f8r en kjempejobb.\n\n\u2013 Jeg synes ogs\u00e5 det er flott at byr\u00e5den kommer p\u00e5 bes\u00f8k. Jeg mener ogs\u00e5 andre bydeler b\u00f8r f\u00e5 l\u00e6re hva som foreg\u00e5r her, slik at arbeidet og resultater kan overf\u00f8res til andre bydeler, fortsetter Jenssen.\n\n\nSykehjemsprest Ellen Kolb-Schiager bruker pengene hun mottak sammen med prisen \u00abGroruddalens hverdagshelt 2016\u00bb p\u00e5 fest for beboerne og ansatte p\u00e5 Furusethjemmet.\n\n## \u2013 Bygg fordelingskryss\n\n## Lysere tider for loppemarkedet\n\n## Lader opp med arbeidersanger\n\n\n\n## Finn fra stjerneblokkene:\n\n## Dobbelt jubileum og nytt soloalbum\n\nFinn Kalvik runder 70 og feirer sitt 50-\u00e5rsjubileum som artist med albumet \u00abIngen vei hjem\u00bb \u2013 en vei som startet i Stjerneblokkene p\u00e5 Grorud\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c0d42e6-d922-45da-a84d-8d9a27c31b49"}
+{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=493860", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:04Z", "text": "Skrevet: 05 Jan 2011 22:02:28\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Peter Jansen (1772) og Marthe Marie S\u00f8rensdatter (1777)\n\n \n\n-----\n\nForeldrene til min tippoldemor, Berthe Catharine Jansen (1821-1857) fra Bergen (Korskirken), var g\u00e5rdbruker og skipper Peter Jansen (f. 1772) og tjenestejenta Marthe Marie S\u00f8rensdatter (1776-1828) i Holmedal.  \n  \nPeters karriere kan f\u00f8lges fra FT1801 gjennom barnef\u00f8dsler og to gifterm\u00e5l - f\u00f8rst som t\u00f8mmermann, deretter matros, s\u00e5 skipper, og til sist skipper og bonde. Peter var f\u00f8rst gift med Ane Larsdatter, som han i 1810 fikk s\u00f8nnen Peter med. Han ble baker i Bergen. Deretter giftet han seg med Marthe Marie og fikk d\u00f8trene Ane Marie i 1819 og  \nBerthe Catharine i 1821.  \n  \nMen det er uklart hvor Peter var g\u00e5rdbruker og skipper. Det er ogs\u00e5 uklart hvor han kom fra og hvem foreldrene hans var. Er det noen som kan bidra?  \n  \nMarthe Marie d\u00f8de til sist av \"vanvittighed\". Jeg har heller ikke klart \u00e5 finne hennes opphav. Kan noen bidra?  \n  \nFamily Search gir en Peter Jensen, d\u00f8pt i Nykirken, Bergen 26. januar 1772, med foreldre Jens Michelsen og Inger Johanne Dam.  \nJeg har ikke klart \u00e5 finne denne i kirkeboka, s\u00e5 kanskje det er en feilregistrering?\n\nSkrevet: 05 Jan 2011 23:02:06\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Peter Jansen (1772) og Marthe Marie S\u00f8rensdatter (1777)\n\nSkrevet: 05 Jan 2011 23:04:26\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Peter Jansen (1772) og Marthe Marie S\u00f8rensdatter (1777)\n\n \n\n-----\n\nOg ved folketellingen i 1801 p\u00e5 g\u00e5rden \"Blagstad\" finnes ei Berthe Catrine Olsdatter, 56 \u00e5r, gift for andre gang med Mathias Tostensen, 36(?) \u00e5r. To av hennes barn fra f\u00f8rste ekteskap bodde der ogs\u00e5, det var Ole S\u00f8rensen, 18 \u00e5r og Inger S\u00f8rensdatter, 21 \u00e5r. Datteren Oline Susanne fra hennes andre ekteskap var oppgitt \u00e5 v\u00e6re 12 \u00e5r.  \n  \nVil tro at denne Berthe Cathrine Olsdatter er mor til Marte Marie ogs\u00e5.  \n  \nMvh. Kjell\n\n\n|                                                                                                                                                                                                          |\nSkrevet: 05 Jan 2011 23:34:06\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Peter Jansen (1772) og Marthe Marie S\u00f8rensdatter (1777)\n\n \n\n-----\n\nHei\\!  \n  \nN\u00e5 har jeg funnet beviset p\u00e5 at Berte Catrine Olsdatter var mor til den Marte Marie S\u00f8rensdatter som du leter etter:   \n  \nSkiftet etter \"Chatrine Olsdatter\" p\u00e5 Blakstad ble holdt den 23. febr. 1818 og der kommer det fram \"at \u00e6ldste Datter nu er givt med Skipper Peder Jensen i Bergen\". Det kommer ogs\u00e5 fram at broren Ole S\u00f8rensen bor i Bergen og at s\u00f8steren Inger S\u00f8rensdatter var gift med Berent Olsen Vaardahl. Halvs\u00f8steren \"Susanne Mattisdatter\" (som er nevnt i en tidligere skifteforretning som ble forlangt av ektefolkene \"Mattis Torstensen og hustru Chatrine Olsdatter\" den 17. sept. 1814), var gift med \"Hans Olsen fra Haaland\".  \n  \nMvh. Kjell\n\nSkrevet: 06 Jan 2011 00:32:14\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Peter Jansen (1772) og Marthe Marie S\u00f8rensdatter (1777)\n\n \n\nHer er i alle fall foreldrene til Marte Marie:  \n  \nTrolovet 1. pinsedag 1776 i Holmedal (Fjaler) S\u00f8ren Pedersen Blachstad og piken Berte Cathrine Olsdatter Vordahl. De ble gift den 29. mai s.\u00e5.  \n  \nDa vet vi det\\!   \n  \nMvh. Kjell\n\nSkrevet: 06 Jan 2011 00:47:46\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Peter Jansen (1772) og Marthe Marie S\u00f8rensdatter (1777)\n\n \n\n-----\n\nHelt til slutt f\u00f8r jeg tar kvelden; her er nok Marte Maries besteforeldre:  \n  \nSkiftet etter Ole \u00d8stensen Vaardal ble holdt den 21. mai 1754. Enken var Inger Jonsdatter og barna var Berte (Britte) Cathrine Olsdatter 7 \u00e5r og \u00d8sten Olsen 2 1/2 \u00e5r gamle.  \n  \nSkiftet etter Peder Olsen Blakstad den 8. april 1763 viser at enken var Marte Olsdatter, og den eldste s\u00f8nnen var S\u00f8ren Pedersen, 17 \u00e5r gammel.  \n  \nMvh. Kjell\n\nSkrevet: 06 Jan 2011 08:25:27\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Peter Jansen (1772) og Marthe Marie S\u00f8rensdatter (1777)\n\n \n\n-----\nHei Leif Erik og Kjell,  \n  \nDette var str\u00e5lende hjelp\\! Det ville vel v\u00e6re gr\u00e5dig og for mye \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 at ogs\u00e5 identiteten til Peters foreldre ville kunne avdekkes litt mer...?  \n  \nFarens navn, Jens Michelsen, er enkelt \u00e5 tyde i d\u00e5psregistreringen og at han er \"M\u00fcsqueteer\" ved et regiment, men det st\u00e5r et ord foran navnet hans, som jeg ikke klarer \u00e5 lese. Hva kan det v\u00e6re?  \n  \nMorens navn, Inger Johanne Dam, er litt spesielt, og det er navnene p\u00e5 fadrene ogs\u00e5 - Hofmanin, Bilman, G\u00fcldenspitz og Maasse. Cathrine Dam m\u00e5 vel v\u00e6re mor eller s\u00f8ster.  \n  \nOdd\n\n  \nSkrevet: 06 Jan 2011 15:29:41\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Peter Jansen (1772) og Marthe Marie S\u00f8rensdatter (1777)\n\n \n\n\nHei\\!  \n  \nP\u00e5 FS (Familysearch) finner jeg en Jens Michael Michelsen d\u00f8pt i Bergen den 15. april 1745. Foreldre var Michel Rasmussen og Petriche Jensdatter. Det kan jo v\u00e6re den du leter etter.  \n  \nN\u00e5r det gjelder Dam s\u00e5 finner jeg ingen Inger Johanne Dam, men det er flere Dam som er i Bergen i denne tiden, jevnf. Skiftene. Men jeg finner p\u00e5 FS en Inger Johanne Dan d\u00f8pt i Nykirken i Bergen den 14. juni 1750. Foreldrene er Peder Larssen Dan og kona Birte Henriksdatter Rode (de blir gift i Nykirken den 15. mars 1750). Inger Johanne Dan d\u00f8r 28 \u00e5r gammel og blir begravd den 26. febr. 1776, da er hun \" hos sin Moder Berte Dan\", \\[i\\]og adressen er \"ved Steenk. frie jord efter Direct ordre\", \\[/i\\] dvs. hun blir begravd i fri jord. Faren, Peder Larsen Dan, t\u00f8mmermann, blir gravlagt den 22. juli 1771.  \n  \nOm dette er den du leter etter vet jeg ikke, men, men....  \n  \nMvh. Kjell\n\nSkrevet: 06 Jan 2011 16:44:49\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Peter Jansen (1772) og Marthe Marie S\u00f8rensdatter (1777)\n\nHei,  \n  \nJeg fant ogs\u00e5 Jens Michael, og han er en kandidat til farsjobben. Men jeg ser forel\u00f8pig ingen m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 det bekreftet p\u00e5. Jeg undres p\u00e5 om det kan finnes noen milit\u00e6re ruller ett eller annet sted?  \n  \nInger Johanne Dan finner jeg ikke, selv om hun kan passe aldersmessig. Men det er jo et rikholdig utvalg av medlemmer av Dam-familien i FS. Men verken Inger Johanne eller fadderen Catharine finnes det andre spor etter.  \n  \nHilsen Odd\n\nSkrevet: 06 Jan 2011 19:51:46\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Peter Jansen (1772) og Marthe Marie S\u00f8rensdatter (1777)\n\n \n\n-----\n\nHei\\!  \n  \nVet ikke om det kan v\u00e6re et spor etter Inger Johanne Dan (som er d\u00f8pt i Nykirken), men jeg finner hun som trolig er hennes mor, nevnt i Korskirken der: \"Berthe Catharine Rode f\u00e5r datteren Rangle Benedicta, d\u00f8pt den 20. des. 1761 i sitt ekteskap med en Jens Bendixen.  \n  \nKanskje dette er den \"Catharine Dam\" som alts\u00e5 egentlig er Berthe Catharine Dan, men sikker er jeg jo ikke.  \n  \nDet kan godt v\u00e6re at presten har \"h\u00f8rt feil\" da han skulle f\u00f8re inn etternavnet, da Dam nok var mye mere vanlig enn Dan.  \n  \nMvh. Kjell\n\nBosted: OSLO  \n\nSkrevet: 06 Jan 2011 22:09:40\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Peter Jansen (1772) og Marthe Marie S\u00f8rensdatter (1777)\n\n \n\n-----\n\nTakk til dere begge to for fortsatt engasjement\\!   \n  \nJeg er enig i at skiftepapirer ville hjelpe. Jeg har heller ikke noen erfaring fra skifter og vet i utgangspunktet ikke hvordan jeg skal gripe det an. Det samme ville kanskje milit\u00e6re innrullingspapirer.  \n  \nHilsen Odd\n\nTil Toppen\n| -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\nSkrevet: 26 Jan 2011 09:30:02\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Peter Jansen (1772) og Marthe Marie S\u00f8rensdatter (1777)\n \nHei Leif Erik og Kjell og dere andre,  \n  \nDa jeg la inn Inger Johanne Dam i slektsdatabasen p\u00e5 Ancestry.com i g\u00e5r kveld, fikk jeg plutselig match med Inger Johanne Nielsdatter Dam, f\u00f8dt 5. oktober 1749 i Lund\u00f8, Viborg i Danmark og d\u00f8d 12. mars 1817. B\u00e5de navn- og aldersmessig er jo dette perfekt match med v\u00e5r Inger Johanne Dam, som fikk s\u00f8nnen Peter utenfor ekteskap med Jens Michelsen i Bergen i 1772.   \n  \nForeldrene hennes er Niels Pedersen Dam (1707-61) og Karen Jensdatter (1715-61), som fikk en stor barneflokk i H\u00f8jslev, Viborg fra 1740: Mette (1740-1805), Kirsten (1742-1804), Maren (1744-), Johanne (1746-), Inger Johanne (1749-1817), Peder (1752-1831) og Jens (1759-1833). Familiene til Niels og Karen kan ogs\u00e5 f\u00f8lges lengre bakover.  \n  \nMen kan dette v\u00e6re riktig Inger Johanne Dam? Jeg har s\u00e5 langt ikke funnet noen holdepunkter for at hun reiste til Bergen i ung alder, men jeg har heller ikke funnet noe til hinder for det heller. Jeg kan ikke se at Inger Johanne Nielsdatter har stiftet familie i Danmark. Finnes det noe \"immigrasjonsarkiv\" for Bergen?  \n  \nMvh,  \nOdd S\u00f8rdal\n\nSkrevet: 23 Feb 2012 08:27:47\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Peter Jansen (1772) og Marthe Marie S\u00f8rensdatter (1777)\n\n \n\n-----\n\nHei igjen, alle gode hjelpere\\!  \n  \nEtt \u00e5r er g\u00e5tt, og jeg har ikke gjort noen fremskritt med opprullingen av historien til min mormors mormors far, Peter Jansen i Bergen. Den beste kandidaten s\u00e5 langt er nok denne:  \nhttp://www.arkivverket.no/URN:kb\\_read?idx\\_kildeid=8715\\&idx\\_id=8715\\&uid =ny\\&idx\\_side=-71, men jeg har ingen andre data som bekrefter f\u00f8dselsdato eller p\u00e5 andre m\u00e5ter bekrefter foreldre.  \n  \nDersom dette er riktig Peter Jansen (ogs\u00e5 stavet med alle lignende varianter, helt til Peder Jensen), s\u00e5 var formodentlig faren dansk(?) musketer, Jens Michelsen, og moren ogs\u00e5 dansk, Inger Johanne Dam (se innlegget ovenfor). Det som da er forvirrende, er at en av fadrene heter Cathrine Dam, hvilket indikerer en s\u00f8ster eller mor, og det finnes ingen ved det navnet i kandidaten Inger Johannes slektskapskrets. Det f\u00e5r meg til \u00e5 tro at vi m\u00e5 s\u00f8ke en annen kandidat? Jeg har heller ingen holdepunkter for at den danske Inger Johanne har reist til Bergen. De \u00f8vrige fadrene har for \u00f8vrig alle flotte navn, som kunne indikere at vi ikke befinner oss i det laveste sjiktet i samfunnet. De mannlige fadrene kan muligens ogs\u00e5 v\u00e6re milit\u00e6re.  \n  \nMen f\u00f8rst av alt, finnes det noen alternativ m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 fastsl\u00e5tt den \"riktige\" Peter Jansens f\u00f8dselsdato eller foreldre? Forslag?  \n  \nMvh,  \nOdd\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cf676be-321b-4c8b-ae61-db0d803e6be4"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/onsker-debatt-om-myra/19.2272", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00208-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:00Z", "text": "## \u00d8nsker debatt om \"Myra\"\n\n\n\n\u2013Myra kan brukes til mye \u2013 det kan vi godt ta en diskusjon p\u00e5, sier Knut Braaten (Ap) \u2013 her med datter Iselin. Foto: Kristin Tufte Haga\n\n\u2013 \"Myra\" kan brukes til mye mer \u2013 det b\u00f8r vi diskutere med n\u00e6rmilj\u00f8et, mener Kjels\u00e5s Ap.\n\nKristin Tufte Haga\n\nPublisert:  \n20.11.2008 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n20.11.2008 kl 10:20\n\n\n\nKJELS\u00c5S: \u2013 Det har v\u00e6rt flere forslag om hva \"Myra\" kan brukes til. B\u00f8r den rustes opp til et mer parkliknende omr\u00e5de med benker? Kanskje et aktivitetssted som inkluderer idrett for flere grupper enn fotball \u2013 ogs\u00e5 for utviklingshemmete?\n\n\u2013 Antall beboere i \"Myras\" n\u00e6rmilj\u00f8 har \u00f8kt veldig i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene. N\u00e5 kan vi samles og diskutere en flerbruk av Kjels\u00e5smyra, sier bydelsutvalgsmedlem (BU) og selv Kjels\u00e5s-beboer, Knut Braaten (Ap).\n\nForebygge h\u00e6rverk\n\n\u2013 En flerbruk av \"Myra\" vil kanskje ogs\u00e5 kunne v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forebygge ramponering av omr\u00e5det. Mer bruk av \"Myra\" vil bety mindre tid \u00e5 \u00f8delegge p\u00e5, sier Braaten, og viser blant annet til ramponering av Kjels\u00e5s fotballgruppes leskur ved grusbanen.\n\n**\u2013 Natteravnene i regi av Engebr\u00e5ten skole, har ogs\u00e5 nevnt at de treffer p\u00e5 ungdom p\u00e5 slike m\u00f8rke avsidesliggende steder, n\u00e5r ravnene er ute og patruljerer, sier Braaten.**\n\n\u00c5pent m\u00f8te\n\n\u2013 P\u00e5 ny\u00e5ret kommer Kjels\u00e5s Ap til \u00e5 invitere til et \u00e5pent m\u00f8te, hvor vi sammen kan diskutere forskjellige forslag og eventuell videre fremdrift av en flerutvikling av \"Myra\", sier Braaten.\n\nOg da er det bare \u00e5 legge de sm\u00e5 gr\u00e5 i den kreative tenkeboksen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13dd5b02-a318-4b77-9f30-de396d431ce4"}
+{"url": "http://docplayer.me/1120572-Nettvirksomheten-til-hafslund.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:21:13Z", "text": ": - Kabeleier er forpliktet til \u00e5\")\n\n\n\n3 Eksempel p\u00e5 vilk\u00e5r ved graving i offentlig vei (kommunal) Urimelige vilk\u00e5r fra kommunen som eier av offentlig vei (har v\u00e6rt brukt av flere kommuner): - Kabeleier er forpliktet til \u00e5 bekoste endring/flytting i forbindelse med arbeid p\u00e5 - vei eller offentlig VA-anlegg - Ulemper for kabelanlegget som f\u00f8lge av arbeid p\u00e5 vei eller offentlig ledningsanlegg er kommunen uvedkommende\n\n### Geodatautvalgsm\u00f8te 25.09.2015. M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc65ce47-8c59-41c6-8123-b9f71b4b5bee"}
+{"url": "http://docplayer.me/1028590-Handbok-for-jaktprovekomiteer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:19:37Z", "text": "\n\n3 0 Forord Tidlig p\u00e5 80-tallet ble f\u00f8rste utgave av \"H\u00e5ndbok for pr\u00f8veledere\" utarbeidet av Inger K. Andersen (NPK) og Brynjulv Grann (NESK). Denne var et meget godt arbeidsverkt\u00f8y for nye og uerfarne pr\u00f8veledere, og et nyttig oppslagsverk. P\u00e5 90-tallet og frem mot \u00e5rtusenskiftet ble mye forandret. Antall pr\u00f8ver p\u00e5 \u00e5rsbasis \u00f8kte kraftig, antall deltakere likes\u00e5. Det ble stilt stadig st\u00f8rre krav til effektivitet og kvalitet, spesielt ved de store pr\u00f8vene. Dataalderen gjorde sitt inntog innen pr\u00f8vesporten, selv om det fortsatt var mange sm\u00e5 arrang\u00f8rer som avviklet sine pr\u00f8ver p\u00e5 \"gamlem\u00e5ten\". Erfaringene viser at mange pr\u00f8ver arrangeres p\u00e5 en glimrende m\u00e5te, men det er nok mange som sliter noe og dette skyldes som regel manglende erfaring. Dette g\u00e5r ut over deltakere, dommere og selvsagt arrang\u00f8ren selv. Forarbeidet er meget viktig i pr\u00f8vesammenheng. Dersom alt er tilrettelagt p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te, vil arbeidet under selve arrangementet g\u00e5 mye lettere. D\u00e5rlig forarbeide gir gjeme kaotiske forhold og dette kan f\u00f8re til at pr\u00f8vepersonalet kan f\u00e5 en d\u00e5rlig opplevelse under pr\u00f8ven og spesielt n\u00e5r papirene skal ordnes og sendes NKK for godkjennelse. En videref\u00f8ring av f\u00f8rste utgave ble utarbeidet av Robert Kristiansen i 2001, stort sett bygd over samme lest som f\u00f8rsteutgaven. Det nye dataprogrammet som ble utviklet i samarbeide med NKK i 2005 og andre endringer i s\u00f8knadsprosedyre, rapportprosedyre, etc. skapte imidlertid behov for en ny revisjon. FKF\\`s sekret\u00e6r og meget erfaren pr\u00f8vearrang\u00f8r Ellen Bakke Dobloug f\u00f8rte denne i pennen i 2006 og deretter i 2011 og Siden den gang har det skjedd ytterligere endringer, og n\u00e5 er tiden inne for en ny justering. V\u00e5rt h\u00e5p er at h\u00e5ndboka kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re jobben lettere for de entusiaster rundt om i klubbene som tar p\u00e5 seg oppgaven \u00e5 arrangere pr\u00f8ver. Kvalitetssikring er et satsingsomr\u00e5de for FKF og vi vil fors\u00f8ke \u00e5 fa til et l\u00f8pende ajourhold av h\u00e5ndboka slik at den kan bli et oppdatert verkt\u00f8y. En stor takk til alle som har v\u00e6rt behjelpelige i prosess med \u00e5 utforme h\u00e5ndboka, ingen nevnt ingen glemt. Innspill i forhold til endringer/forbedringer mottas med takk og kan sendes forbundets sekret\u00e6r. Lykke til\\! Kongsberg, 10. januar Kjell Enberget Leder FKF Side 3 av 46\n\n\n\n\n\n5 2 S\u00f8knad 2.1 Beslutning p\u00e5 klubbplan, budsjett Det er normalt klubbens styre som tar stilling til om og evt. hvilke pr\u00f8ver som \u00f8nskes arrangert. Denne beslutningen m\u00e5 fattes i god tid f\u00f8r fristen for \u00e5 s\u00f8ke g\u00e5r ut. Form\u00e5let med \u00e5 arrangere fuglehundpr\u00f8ver er gjengitt i pr\u00f8vereglene og det er opp til klubbene \u00e5 s\u00f8rge for at det blir et tilstrekkelig tilbud til de som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 avpr\u00f8vd sine hunder. Det er i dag ingen eller sv\u00e6rt beskjeden gevinst ved \u00e5 arrangere pr\u00f8ver. De fleste arrang\u00f8rer som legger vekt p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 god kvalitet ved sine pr\u00f8ver, opplever tvert om at det lett blir tap. Med kvalitet menes gode og fuglerike terrenger, tilstrekkelig antall dommere (gjerne to-dommersystem, ikke minst i UK), gode innkvarteringsforhold og arbeidsforhold for pr\u00f8veledelsen og dommerne. N\u00e5r beslutningen er tatt m\u00e5 klubben utnevne en pr\u00f8veleder og en jaktpr\u00f8vekomite som kan st\u00e5 for det praktiske f\u00f8r, under og etter pr\u00f8ven. Det m\u00e5 s\u00f8kes om terrenger og pris b\u00f8r avtales. Likes\u00e5 m\u00e5 det reserveres innkvartering for pr\u00f8veledelse og dommere. Hvis en eller flere av pr\u00f8vens dager faller innenfor b\u00e5ndtvangsperioden m\u00e5 det s\u00f8kes om dispensasjon til kommunen pr\u00f8ven skal gjennomf\u00f8res i. H\u00f8yfjellspr\u00f8ver tillates avholdt p\u00e5 vinteren ut april, s\u00e5 fremt arrang\u00f8r har f\u00e5tt innvilget dispensasjon fra regelen om b\u00e5ndtvang (jfr. Hundelovens 6.) OBS\\! FKF har endret praksis p\u00e5 dispensasjon for b\u00e5ndtvangen i forbindelse med s\u00f8knad om jaktpr\u00f8ver for h\u00f8sten: H\u00f8stpr\u00f8ver hvor helgen inng\u00e5r med den 21. august kan tillates arrangert, men her m\u00e5 de stedlige forhold vurderes ut fra sen klekking etc. Eksempel: Hvis fredag eller l\u00f8rdag er den S\u00f8knad om \u00e5 avholde h\u00f8stpr\u00f8ve tidligere, vil ikke bli innvilget. En forutsetning for \u00e5 tillate pr\u00f8ver er ogs\u00e5 at arrang\u00f8r har f\u00e5tt innvilget dispensasjon fra regelen om b\u00e5ndtvang. Dagens praksis rundt apportpr\u00f8vearrangementer ber\u00f8res ikke av dette og tidligere praksis videref\u00f8res. Det b\u00f8r ogs\u00e5 utarbeides et budsjett for arrangementet, slik at klubben er klar over hvilket \u00f8konomisk omfang det kan dreie seg om. Dette b\u00f8r gj\u00f8res i samarbeid med pr\u00f8veleder. NKK s regler for fuglehundpr\u00f8ver finner du her. Side 5 av 46\n\n\n\n6 2.2 Generelt/frister S\u00f8knad om avholdelse av fuglehundpr\u00f8ve skal registreres elektronisk i henhold til prosedyrer som man finner p\u00e5 og oversendt NKK innen den til enhver tid gjeldende frist. Det ble innf\u00f8rt ny frist fom 2012 for \u00e5 s\u00f8ke jaktpr\u00f8ver. Dette innb\u00e6rer at man har g\u00e5tt vekk fra \u00e5 s\u00f8ke to ganger, og s\u00f8knadene er sl\u00e5tt sammen til s\u00f8knad h\u00f8sten \u00e5ret forut for pr\u00f8vene, - mao: 31. oktober \u00e5ret forut for arrangementene. Det er viktig at s\u00f8knaden utfylles korrekt, - dette for \u00e5 unng\u00e5 misforst\u00e5elser og lette arbeidet ved senere korrekturlesing. Det finnes en egen bruksanvisning for hva som skal st\u00e5 i de ulike feltene i s\u00f8knadsskjemaet p\u00e5 Arrang\u00f8rer av NM H\u00f8yfjell m\u00e5 oppgi krav til deltakelse som er dato, m\u00e5ned og \u00e5r for siste 1. VK. Ta gjerne med telefonnummer til innkvarteringssted slik at interesserte deltakere kan bestille rom selv. Startkontingent skal oppgis, pr. i dag er startavgiften som f\u00f8lger: - Skogsfuglpr\u00f8ver kr 475,- - H\u00f8yfjellspr\u00f8ver UK og AK kr 400,- - H\u00f8yfjellspr\u00f8ver VK kr 450,- - Lavlandspr\u00f8ver UK og AK kr 500,- - Lavlandspr\u00f8ver VK kr 550,- - Apport kr 325,- - Fullkombinert kr 425,- - Semifinale h\u00f8yfjell (3-dagers pr\u00f8ve) kr 200,- - Finale h\u00f8yfjell kr 100,- - Semifinale lavland kr 300,- - Finale lavland kr 200,- Viltavgiften er n\u00e5 inkludert i p\u00e5meldingsavgiften og skal ikke praktiseres ut over denne, - unntatt p\u00e5 apport- og fullkombinertpr\u00f8ver. P\u00e5meldingskontingenten for NM-arrangement (VK) forh\u00f8yes med kr 50,- (lik tidligere ordning). Det er anledning for enhver arrang\u00f8r \u00e5 fastsette lavere startkontingent. Det skal ogs\u00e5 angis en p\u00e5meldingsfrist og denne er meget viktig i flere sammenhenger. Med dagens regler har alle som er korrekt p\u00e5meldt innen fristen lik rett til deltagelse. Registrering av p\u00e5meldinger til pr\u00f8ve b\u00f8r v\u00e6re klar noen dager etter at fristen har g\u00e5tt ut. Jaktpr\u00f8veprogrammet fordeler automatisk deltakere til det antall partier pr\u00f8ven har registrert. Deretter legger man ut partiene p\u00e5 klubbens hjemmeside og angir partiene som Forel\u00f8pige. De deltakere som ikke har f\u00e5tt plass, settes p\u00e5 venteliste som ogs\u00e5 legges ut p\u00e5 klubbens hjemmeside. Oversikten b\u00f8r legges ut snarest innen fristen har g\u00e5tt ut, og minimum 1 uke f\u00f8r pr\u00f8ven starter. Normal p\u00e5meldingsfrist ligger i dag p\u00e5 fra 2 til 4 uker f\u00f8r pr\u00f8vestart Side 6 av 46\n\n\n\n7 Jaktpr\u00f8veprogrammet, DogWeb Arra, er n\u00e5 innf\u00f8rt p\u00e5 jaktpr\u00f8ver. Deltakere melder seg p\u00e5 ved girering av startkontingent (nettbank, giro, innbetalingsanvisning m.m.) og angir p\u00e5 innbetalingen hundens registreringsnummer, hvilken klasse hunden deltar i samt hvilke dager det \u00f8nskes start. Er f\u00f8rer en annen person enn eier, m\u00e5 navnet p\u00e5 denne personen oppgis. Oppgi gjerne ogs\u00e5 f\u00f8rers mobilnummer. 2.3 Cacit/s\u00f8knad om felling CACIT kan bare tildeles ved de pr\u00f8ver som FKF p\u00e5 forh\u00e5nd har innstilt til slik status. Her kreves det at det deltar minimum 21 hunder, - alts\u00e5 at VK g\u00e5r over to dager med finale siste dag. Det er ikke lenger krav om felling av fugl i finalen. Dette er opp til den enkelte arrang\u00f8r \u00e5 bestemme. \u00d8nsker man imidlertid felling av fugl i finalen, m\u00e5 s\u00f8knad om dette utenom ordin\u00e6r jakttid stiles til Fylkesmannens milj\u00f8avdeling. Det m\u00e5 vedlegges tillatelse fra grunneier. S\u00f8knad m\u00e5 sendes snarest mulig og senest p\u00e5 v\u00e5ren gjeldende \u00e5r. Arrang\u00f8rklubben er ansvarlig for at dette blir gjort. NB\\! For jaktpr\u00f8vene p\u00e5 Kongsvold koordineres dette av FKF som s\u00f8ker felles for alle pr\u00f8vene. N\u00e5r CACIT er tildelt vil pr\u00f8veledelsen motta brev fra NKK vedlagt CACIT-kort og ReserveCACIT-kort. Vedlagt f\u00f8lger ogs\u00e5 rapportskjema hvor opplysninger om CACITvinner skal gis. Dersom CACIT ikke blir utdelt, skal skjemaet likevel utfylle og returneres NKK sammen med pr\u00f8vemappen til NKK. 2.4 Samordningsutvalg Det er opprettet regionale samordningsutvalg som skal koordinere terminlisten for fuglehundpr\u00f8ver innen sitt geografiske omr\u00e5det. Dette h\u00e5per vi skal f\u00f8re til at uheldige kollisjoner n\u00e5r det gjelder avholdelse av jaktpr\u00f8ver p\u00e5 samme helg i samme omr\u00e5de kan unng\u00e5s. Utvalgene behandler ogs\u00e5 s\u00f8knader om CACIT, og innstiller p\u00e5 evt. endringer til FKF som er besluttende myndighet ift. innstilling til NKK. Dette betyr at arrang\u00f8rklubb kan risikere \u00e5 a) ikke f\u00e5 godkjent s\u00f8knad om pr\u00f8ve eller b) m\u00e5 flytte sted eller gjennomf\u00f8ringstidspunkt for sin pr\u00f8ve eller c) ikke blir tildelt CACIT. Oversikt over Samordningsutvalgene finnes her. Mandat for samordningsutvalg finnes her. Side 7 av 46\n\n\n\n8 2.5 Saksbehandling/myndighet N\u00e5r s\u00f8knadsfristen er ute blir s\u00f8knadene systematisert av NKK og forslag til terminliste utarbeidet og lagt ut p\u00e5 NKK s webside Dette kan skje innen 1 uke etter at fristen er g\u00e5tt ut, men det kan ogs\u00e5 g\u00e5 noe lengre tid. Det legges ut terminliste sortert p\u00e5 pr\u00f8vekategori og p\u00e5 arrang\u00f8r. Noen vil kanskje se at opplysningene ikke stemmer, pr\u00f8ver ikke er kommet med, feil dato, feil adresse eller andre ting. Da m\u00e5 korrigering gj\u00f8res i henhold til den prosedyre NKK angir n\u00e5r den f\u00f8rste utsendelse av terminlisten foreligger. OBS\\! Det er viktig at hver enkelt arrang\u00f8r grundig sjekker om opplysningene for sin pr\u00f8ve er korrekt\\! N\u00e5r det gjelder CACIT-pr\u00f8ver er det raseklubbene som bestemmer antallet, og antall CACIT er p.t. 25 h\u00f8st og 25 vinter. FKF oversender terminlisten til de regionale samordningsutvalgene. Utvalgene gjennomg\u00e5r listen og kommer evt. med forslag til endringer n\u00e5r det gjelder dato og antall CACIT det er s\u00f8kt om. FKF s styre behandler deretter terminlisten og fremmer denne til endelig godkjenning i Norsk Kennel Klub. Den vedtatte terminlisten kunngj\u00f8res foruten p\u00e5 - ogs\u00e5 i bladet Fuglehunden (for vinterpr\u00f8ver i nr. 1 og for h\u00f8stpr\u00f8ver i nr. 3 angjeldende \u00e5r) og i Hundesport. Endringer av informasjon i forhold til den godkjente listen s\u00e5 som kontaktperson, adresser, tlf.nr., pr\u00f8vested, pris, kontonummer og lignende kan endres av hovedklubb/forbundet som la inn s\u00f8knaden. Endring av pr\u00f8vekategori og pr\u00f8vens dato sendes skriftlig til hovedklubb/forbund som s\u00e5 enten anbefaler eller avsl\u00e5r endringen. Blir den anbefalt, sendes den videre til NKK. 3 Avlysning 3.1 NKK s retningslinjer I brev fra NKK av informeres det om at NKK s hovedstyre har vedtatt f\u00f8lgende retningslinjer for reaksjon mot arrang\u00f8r ved avlysning av terminfestede arrangementer: 1. Ved avlysning av terminfestet arrangement gis arrang\u00f8ren en advarsel. Det p\u00e5pekes at det ansvar og de forpliktelser som ligger i \u00e5 s\u00f8ke om offisielle arrangementer og at det forventes at tilsvarende ikke skjer flere ganger. I s\u00e5 tilfelle m\u00e5 arrang\u00f8r da regne med \u00e5 bli fratatt retten til \u00e5 arrangere offisielle arrangementer for en periode. Reaksjonene skjer administrativt dersom ikke saken oppfattes \u00e5 v\u00e6re av graverende art. I s\u00e5 tilfelle legges den f\u00f8rst frem for hovedstyret til vurdering. 2. Ved annen gangs avlysning av samme arrang\u00f8r, legges saken frem for hovedstyret. Normal reaksjon vil v\u00e6re fratakelse av retten til \u00e5 arrangere samme type arrangement i ett \u00e5r. Side 8 av 46\n\n\n9 3. Ved tredje gangs avlysning av samme arrang\u00f8r, legges saken frem for hovedstyret. Normal reaksjon vil v\u00e6re fratakelse av rett til \u00e5 arrangere terminfestede arrangement i minst 2 \u00e5r. Avlysning av stevner p\u00e5 grunn av ingen eller s\u00e5 f\u00e5 p\u00e5meldte at felles\u00f8velser ikke kan gjennomf\u00f8res i henhold til reglene, tas til etterretning, men arrang\u00f8r m\u00e5 i slike tilfeller uoppfordret sende Norsk Kennel Klub en detaljert redegj\u00f8relse om forholdet og vedlegge tilstrekkelig dokumentasjon p\u00e5 de faktiske forhold. (FKF sendes en kopi av redegj\u00f8relsen for \u00e5 oppdatere oversikten over innkomne skjemaer og avgift til dommerutdanningsfondet.) Inviterte dommere og evt. p\u00e5meldte deltakere m\u00e5 varsles om det inntrufne og arrang\u00f8r m\u00e5 s\u00f8rge for at alle formelle forhold ordnes opp p\u00e5 forsvarlig m\u00e5te. Arrang\u00f8ren m\u00e5 ogs\u00e5 n\u00f8ye vurdere om det er grunnlag for \u00e5 s\u00f8ke om tilsvarende arrangement neste \u00e5r, for \u00e5 unng\u00e5 ny avlysning da. 4 Forarbeide 4.1 Annonsering Terminlisten kunngj\u00f8res p\u00e5 NKK s webside i Fuglehunden og i Hundesport. I tillegg er det mange klubber som tar inn hele eller deler av terminlisten i sine medlemsblad. Mange annonserer ogs\u00e5 sine arrangementer i Fuglehunden, Hundesport, Jakt- og fiske, lokale aviser, tidsskrifter og distriktsklubbenes medlemsblad. Via informasjonsskriv kan klubbenes egne medlemmer informeres. websider, vil legge ut informasjon om pr\u00f8ver ogs\u00e5 der. De som har egne Det er viktig \u00e5 f\u00e5 med alle n\u00f8dvendige data i annonse, s\u00e5 som p\u00e5meldingsadresse, frist, startkontingent og kontaktpersoner samt hvor pr\u00f8vens sekretariat er lokalisert, sted og tid for opprop hver dag m.m. dersom noen skulle \u00f8nske informasjon om arrangementet. 4.2 Etablering av sekretariat S\u00e5 tidlig som mulig b\u00f8r det etableres et sekretariat for pr\u00f8ven. Arbeidsoppgavene er mange b\u00e5de f\u00f8r, under og etter pr\u00f8ven. Det er derfor viktig at alle arbeidsoppgaver blir kartlagt og ansvaret fordelt blant pr\u00f8vekomiteens medlemmer. FKF anbefaler at nye personer i komiteen overrekkes et eksemplar av denne h\u00e5ndboken, for lettere \u00e5 tilegne seg den kunnskap som er n\u00f8dvendig i forbindelse med det arbeid en jaktpr\u00f8ve krever av vedkommende. Side 9 av 46\n\n Inviterte dommere og evt.\")\n\n10 En eller to personer b\u00f8r ha ansvaret for registrering av p\u00e5meldinger, - en kan f\u00e5 ansvaret for \u00e5 skaffe dommere (som regel er dette pr\u00f8veleders ansvar), en kan bli ansvarlig for \u00e5 skaffe annons\u00f8rer og sponsorer osv. Det m\u00e5 ogs\u00e5 utarbeides vaktliste for selve pr\u00f8ven slik at det til enhver tid er nok folk til \u00e5 betjene deltakere som bes\u00f8ker sekretariatet, dommere som kommer inn fra fjellet, ajourf\u00f8re resultatlister, skrive ut diplomer samt forberedelser til neste dag. N\u00e5r man setter sammen et sekretariat/jaktpr\u00f8veutvalg er det fornuftig \u00e5 tenke p\u00e5 at man trenger ulike type ferdigheter i utvalget. Noen m\u00e5 beherske dataverkt\u00f8y godt, noen m\u00e5 v\u00e6re flinke p\u00e5 praktisk arbeid og organisering, og noen b\u00f8r ha lang erfaring i milj\u00f8et og bredt kontaktnett innenfor dommerstanden. En felles egenskap b\u00f8r v\u00e6re at man liker \u00e5 omg\u00e5s mennesker og at man makter \u00e5 holde hodet kaldt i stressede situasjoner. 4.3 Hovedkvarter Valg av hovedkvarter for pr\u00f8ven er i mange tilfeller gitt av seg selv, men enkelte steder kan det v\u00e6re flere valgmuligheter. Det er da opp til klubben \u00e5 vurdere aktuelle steder, og velge det som er mest hensiktsmessig ut fra praktiske forhold som for eksempel pris, kapasitet og beliggenhet. Husk at det sosiale milj\u00f8et ved pr\u00f8ven er meget viktig, slik at deltaker kan f\u00f8le seg velkommen og at dommere og klubbens tillitsvalgte kan f\u00e5 gode arbeidsforhold og et trivelig milj\u00f8 under pr\u00f8ven. Pr\u00f8veledelsen m\u00e5 reservere det antall rom man regner med det blir bruk for. Det er bedre \u00e5 ha noen rom i reserve enn \u00e5 ha for f\u00e5. N\u00e5r fullstendig oversikt foreligger, sendes rombestilling og denne b\u00f8r inneholde navn, ankomst- og avreisedato samt angivelse av hvem som har det \u00f8konomiske ansvar. Det er ogs\u00e5 mange andre ting som m\u00e5 avtales med vertskapet i god tid, s\u00e5 som: - Priser for overnatting i rom og/eller hytter. - M\u00e5ltider, hva inng\u00e5r i pensjonsprisen, pris for Jegermiddag, tid for frokost og middag. - \u00c5pen kaffeservering morgen og ettermiddag for ikke-boende deltakere. - Hunder, - kan de tas med p\u00e5 rommet, evt. i bur? Lufteplass (b\u00f8r merkes). - Lokaler for sekretariat, dommerm\u00f8ter og sosiale rom p\u00e5 kveldstid. - Oppgj\u00f8r, - hvordan skjer dette? Kontant oppgj\u00f8r eller overf\u00f8ring til oppgitt bankkonto? Betaler dommerne selv og f\u00e5r deretter oppgj\u00f8r av arrang\u00f8r, eller ordner klubben opp med hovedkvarteret? - Dr\u00f8ft andre praktiske ting og s\u00f8rg for en \u00e5pen dialog med vertskapet. - S\u00f8rg for at pr\u00f8veleder informeres/r\u00e5dsl\u00e5s med ved evt. konflikter under pr\u00f8ven. Dersom slike praktiske forhold er avklart p\u00e5 forh\u00e5nd, kan ubehagelige konflikter i ettertid unng\u00e5s. Ingen ting er bedre enn at klubben blir \u00f8nsket velkommen tilbake og at alle gleder seg til neste gang. Side 10 av 46\n\n\n\n11 4.4 Terrenger Oversikt over terrengene b\u00f8r skaffes s\u00e5 tidlig som mulig, slik at antall partier kan planlegges. Dette b\u00f8r klarlegges med grunneier, men det er ogs\u00e5 fornuftig \u00e5 konferere med aktive fuglehundfolk som er kjent i omr\u00e5det. Det kan v\u00e6re mange m\u00e5ter \u00e5 dele inn terrenget p\u00e5, men s\u00f8rg alltid for \u00e5 sette av store nok terrenger til alle partier. Terrengene til VK-partiene b\u00f8r v\u00e6re mest mulig like i st\u00f8rrelse. Unders\u00f8k ogs\u00e5 muligheten for tilleggsterrenger, - det kan godt v\u00e6re at grunneiere i n\u00e6rheten kan overtales til \u00e5 leie ut til fuglehundpr\u00f8ve. Dersom det er sau i deler av terrenget kan det v\u00e6re greit \u00e5 f\u00e5 greie p\u00e5 hvor sauetettheten normalt er st\u00f8rst. Dette kan hensyntas ved plassering av de forskjellige partier i terrenget. I omr\u00e5der der det kan forekomme rein, kan det v\u00e6re nyttig med en alternativ l\u00f8sning dersom reinen plutselig skulle trekke inn i terrenget. 5 Dommere 5.1 Oppnevnelse av dommere - Dommerforesp\u00f8rsler Det skal kun benyttes dommere med autorisasjon for pr\u00f8vetypen. UK og AK kan d\u00f8mmes av enten en eller to dommere. I VK skal det benyttes to dommere. Settedommere kan bare d\u00f8mme UK/AK sammen med autorisert dommer. Samme dommer kan d\u00f8mme flere VKdager p\u00e5 samme pr\u00f8ve. Dommerkandidater som skal ha godkjent sine arbeider skal g\u00e5 som settedommere i kvalitetsklassene. Settedommer skal ikke undertegne partilisten eller kritikkskjema. Som en pr\u00f8veordning i 2 \u00e5r fra 2014, har FKF godkjent at dommerkandidat som har best\u00e5tt Kongsvold I kan g\u00e5 som fullverdig dommer sammen med en autorisert dommer i VK. Dette b\u00f8r prim\u00e6rt v\u00e6re i et kvalifiseringsparti. N\u00e5r pr\u00f8veledelsen har oversikt over hvor mange partier som skal ut hver dag, regnes det ut hvor mange dommere som trengs. Siden rekruttering av dommere skjer f\u00f8r p\u00e5melding, er det vanlig \u00e5 benytte seg av erfaringstall fra fjor\u00e5rets pr\u00f8ve for \u00e5 beregne dommerbehov. Dommerne b\u00f8r tilskrives p\u00e5 et tidlig tidspunkt, men ikke f\u00f8r terminlisten er offentliggjort, - dette skaper bare irritasjon. F\u00e5 dommere planlegger sesongen f\u00f8r de har terminlisten i hende. Man m\u00e5 vanligvis tilskrive dobbelt s\u00e5 mange som man har bruk for, da det m\u00e5 forventes en del negative svar. Foresp\u00f8rsler til dommerne b\u00f8r inneholde: - Tidspunkt for pr\u00f8ven. - Program. Side 11 av 46\n\n\n\n12 - Avtale om reise- og diettgodtgj\u00f8relse. - Tidsfrist for svar. - Hvilke dager kan han/hun d\u00f8mme. - Ankomst- og avreisedato. Skal ledsager v\u00e6re med? - \u00d8nsker \u00e5 delta med egen hund: Angivelse av reg.nr. og dag. - Bruk epost ved henvendelsen. Raskt og effektivt. - Sett svarfrist til 4-5 uker etter at foresp\u00f8rselen er sendt. Liste fra NKK over autoriserte jaktpr\u00f8vedommere finner du her. E-postadressen til dommerne ligger ikke tilgjengelig p\u00e5 den vanlige dommeroversikt som alle og enhver kan se p\u00e5 eller skrive ut fra For \u00e5 f\u00e5 benyttet de epostadresser som er tilgjengelig, m\u00e5 man ha f\u00e5tt tildelt pr\u00f8vens ref.nr. fra NKK og dette skjer i det \u00f8yeblikk den godkjente og endelige jaktpr\u00f8ven legges ut p\u00e5 NKK s webside og kunngj\u00f8res i Fuglehunden og Hundesport. Ved hjelp av de fastsatte rutiner man benytter for \u00e5 logge seg inn p\u00e5 den aktuelle jaktpr\u00f8ve, godkjenne betingelsene for \u00e5 benytte DogWeb Arra og legge inn sitt eget passord for pr\u00f8ven, vil man f\u00e5 tilgang til dommerlisten med p\u00e5f\u00f8rte epostadresser ved \u00e5 velge i menyen F\u00f8r arrangementet og deretter Arbeide med dommere. 5.2 Dommere ved h\u00f8ystatusl\u00f8p For at det \u00e6refulle oppdrag med \u00e5 d\u00f8mme ved v\u00e5re h\u00f8ystatusl\u00f8p skal bli fordelt p\u00e5 dommere over hele landet, er det innarbeidet praksis at FKF utnevner dommere til dette. Forbundet tar ut dommere til f\u00f8lgende h\u00f8ystatusl\u00f8p: - NM H\u00f8yfjell finale og semifinale - NM Lag H\u00f8yfjell finale - Norsk Derby finale og semifinale - NM Lavland finale og semifinale - NM Lag Lavland finale - NM Skog finale - NM Vinter finale og semifinale Uttatte dommere tilskrives av forbundet og dersom det ikke passer for noen blir nye forespurt. Ved foresp\u00f8rselen til dommerne forutsettes det at de st\u00e5r til arrang\u00f8rens disposisjon ut over den dagen de skal d\u00f8mme finale/semifinale. Pr\u00f8veledelsen m\u00e5 konferere med FKF s dommerutvalg som har oversikten til enhver tid. De utplukkede dommerne m\u00e5 tilskrives av klubben og inviteres til \u00e5 d\u00f8mme ogs\u00e5 andre dager ved arrangementet. Det ligger som en forutsetning at langveisfarende dommere skal stille seg til disposisjon ogs\u00e5 andre dager, slik at kostnadene for arrang\u00f8ren kan bli begrenset. Arrang\u00f8rklubben m\u00e5 selv b\u00e6re utgiftene ogs\u00e5 for disse dommerne, - det gis ikke tilskudd fra forbundet (i kompensasjon er startkontingenten i VK forh\u00f8yet med kr 50,- p\u00e5 startende hund). Et godt tips her er \u00e5 bestille billetter til dommere som skal komme langveis fra (med fly) p\u00e5 et tidlig tidspunkt da det her kan v\u00e6re mye \u00e5 spare p\u00e5 billettprisene. Avtal i tilfelle dette direkte med hver enkelt dommer slik at det ikke oppst\u00e5r misforst\u00e5elser. Se for \u00f8vrig informasjon vedr. dommere for h\u00f8ystatusl\u00f8p p\u00e5 FKFs hjemmeside. Side 12 av 46\n\n\n\n13 Dersom noen av de utplukkede dommerne melder forfall f\u00f8r pr\u00f8vestart, m\u00e5 pr\u00f8veleder konferere med FKF ved uttak av reserve. 5.3 NKK-representant/dommeroversikt 4. juni 2014 meddelte Aktivitetsavdelingen i NKK at NKKs administrasjon har bestemt at det ikke lenger er n\u00f8dvendig \u00e5 melde inn dommere og NKK-representanter 14 dager f\u00f8r pr\u00f8ven. Fra 1. juni f\u00f8res dommere og NKK-representanten og vararepresentanten opp i de \u00f8vrige papirer for den aktuelle pr\u00f8vetypen, slik at alt sendes inn i etterkant av pr\u00f8ven. Det er kun utenlandske dommere som m\u00e5 meldes inn i forkant, da disse m\u00e5 klareres. Pr\u00f8vepapirer som tidligere ble tilsendt fra NKK, er n\u00e5 endret til at arrang\u00f8rene selv m\u00e5 skrive ut hele pr\u00f8vemappen fra Klikk p\u00e5 fane Arrang\u00f8r/frivillig, deretter p\u00e5 pr\u00f8ver, og s\u00e5 For pr\u00f8vearrang\u00f8rer. Deretter velger man hvilken type pr\u00f8ve det gjelder under Relevante pr\u00f8ver. NKK s representant er pr\u00f8vens h\u00f8yeste myndighet hva ang\u00e5r fortolkning av reglene. Han/hun skal v\u00e6re tilstede alle pr\u00f8vedager, ha betaling alle dager (selv om vedkommende muligens ikke d\u00f8mmer alle dager) og skal ikke ha trekk i kj\u00f8regodtgj\u00f8relse selv om han/hun for eksempel starter en dag. Vedkommendes myndighet og plikter fremkommer av egen instruks som fremg\u00e5r av Regler for fuglehundpr\u00f8ver som du finner her. Se ogs\u00e5 under avsnittet UNDER PR\u00d8VEN: Ledelse av pr\u00f8ven. 5.4 Svarbrev til dommere N\u00e5r en dommer har gitt positivt svar, b\u00f8r det straks sendes bekreftelse. Oppgi da hvilken dag(er) og klasse(r) han/hun er satt opp p\u00e5. Bekreft ogs\u00e5 evt. romreservasjoner, starter med egen hund osv. (OBS\\! Skal en annen person f\u00f8re dommerens hund, m\u00e5 man passe p\u00e5 at denne dommeren ikke blir satt til \u00e5 d\u00f8mme det parti hans/henne hund starter p\u00e5). Gi ogs\u00e5 informasjon om pr\u00f8vens program, tider for dommerm\u00f8ter, tid for middagsservering ankomstdagen og andre aktuelle ting. Dersom dommeren ikke skal overnatte ved hovedkvarteret, kan det v\u00e6re nyttig med telefonisk kontakt slik at pr\u00f8veleder har full oversikt over n\u00e5r dommeren vil ankomme pr\u00f8ven. Noen vil kj\u00f8re hjemmefra, noen bor kanskje p\u00e5 en hytte i n\u00e6rheten eller hos venner og ankommer ikke pr\u00f8vestedet f\u00f8r om morgenen. Side 13 av 46\n\n\n\n14 5.5 Dommeroppgj\u00f8r Alle dommere skal ha oppgj\u00f8r etter retningslinjer utarbeidet av FKF eller annen ordning som er avtalt p\u00e5 forh\u00e5nd. Det dreier seg her om dekning av utgifter i forbindelse med opphold og reise. I FKF s retningslinjer er det gitt regler for hvilke satser som skal benyttes. I tillegg kan det v\u00e6re andre ting som m\u00e5 dekkes, s\u00e5 som ferje, bompenger osv. Dersom dommeren har stilt egen hund under pr\u00f8ven, har han kanskje ikke gjort opp for starten slik at det m\u00e5 trekkes i dommeroppgj\u00f8ret. Dette er vanligvis avtalt p\u00e5 forh\u00e5nd. Pr\u00f8veledelsen b\u00f8r utarbeide et skjema for dommeroppgj\u00f8r, slik at dommeren selv kan f\u00f8re inn antall kilometer han har kj\u00f8rt osv. Et godt tips er \u00e5 legge frem skjemaene for dommeroppgj\u00f8r til dommerm\u00f8tet om morgenen, slik at dommeren kan fylle det ut allerede da. Da kan sekretariatet gj\u00f8re klart dommeroppgj\u00f8ret mens partiene er til fjells. Det anbefales \u00e5 f\u00e5 oppgitt dommerens kontonummer, slik at overf\u00f8ring av dommeroppgj\u00f8r kan skje umiddelbart etter pr\u00f8ven. Kontantutbetaling fordrer at man m\u00e5 ha med store kontantbel\u00f8p til pr\u00f8ven med det ansvar dette inneb\u00e6rer. Er det imidlertid noen av dommerne som av en aller annen grunn m\u00e5 ha oppgj\u00f8ret i kontanter, utbetaler man selvf\u00f8lgelig bel\u00f8pet. Dommeren kvitterer for mottatt kontantbel\u00f8p p\u00e5 skjemaet som oppbevares som regnskapsbilag i kassen. Dommeren f\u00e5r som regel ogs\u00e5 en dommergave i tillegg til sitt dommeroppgj\u00f8r. Dette er ikke n\u00f8dvendig, men er meget popul\u00e6rt og hyggelig. Gaven kan for eksempel v\u00e6re en gjenstand gitt av en av arrang\u00f8rens sponsorer. FKF s retningslinjer for dommeroppgj\u00f8r finnes her. 6 P\u00e5meldinger 6.1 Deltakelse Hunder: Rett til \u00e5 delta ved fuglehundpr\u00f8ver har hunder som er registrert i NKK eller register anerkjent av NKK. Alle utenlandske hunder som innf\u00f8res til Norges, og som er bosatt i Norge, skal registreres i NKK s register. Ved all omregistrering beholdes og benyttes det opprinnelige reg.nr., og det er dette som blir oppgitt til pr\u00f8vearrang\u00f8rer og som de skal benytte n\u00e5r hunden registreres i jaktpr\u00f8veprogrammet DogWeb Arra. Ovennevnte m\u00e5 v\u00e6re utf\u00f8rt f\u00f8r hunden kan delta p\u00e5 terminfestet arrangement. Side 14 av 46\n\n\n\n15 Etter regelverket m\u00e5 hunden v\u00e6re 9 mndr. p\u00e5 pr\u00f8vens f\u00f8rste dag for \u00e5 kunne starte p\u00e5 jaktpr\u00f8ver. Det er hundens f\u00f8dsesdato p\u00e5 pr\u00f8vens f\u00f8rste dag som er avgj\u00f8rende for hvilken klasse den er berettiget til \u00e5 delta i (gjelder for UK og AK). N\u00e5r det gjelder start av hunder og eiere bosatt utenfor Norge, m\u00e5 man ha tilgjengelig denne hundens registreringsbevis, da alle opplysninger m\u00e5 registreres manuelt av arrang\u00f8ren, da disse registreringsnumre ikke finnes i NKKs database. Alle hunder f\u00f8dt etter 1. januar 1998 m\u00e5 v\u00e6re ID-merket for \u00e5 delta p\u00e5 terminfestet arrangement (utstillinger, pr\u00f8ver, mentaltester osv.) i Norge. ID-merking m\u00e5 v\u00e6re utf\u00f8rt f\u00f8r fremm\u00f8te p\u00e5 arrangement. Helsestatus: Hunden m\u00e5 v\u00e6re vaksinert etter de til enhver tid gjeldende regler for vaksine. Pr. i dag m\u00e5 hund v\u00e6re vaksinert mot valpesyke, smittsom leverbetennelse og infeksjoner med parvo- og parainfluensavirus og vaksinasjonen m\u00e5 ha blitt foretatt ikke tidligere enn 2 \u00e5r f\u00f8r pr\u00f8ven. Ved f\u00f8rstegangs vaksinasjon m\u00e5 det ha g\u00e5tt minimum 2 uker fra vaksinasjonsdato til pr\u00f8vedato. Ved revaksinering gjelder ingen slik karenstid. Pr\u00f8veledelsen vil ta stikkpr\u00f8ver blant deltakerne for \u00e5 kontrollere at slike dokumenter er medtatt av deltakerne (ta med kopier\\!). Hund kan ikke delta dersom den er mer enn 28 dager drektig eller har valper under 56 dager. For \u00f8vrig gjelder Dyrevelferdslovens 26 som regulerer eier og f\u00f8rers ansvar for hunders helse under konkurranser. Norsk Kennel Klubs antidopingreglement finnes her. F\u00f8rere: Rett til \u00e5 delta har enhver som av NKK eller NKKs medlemsklubber ikke er fratatt denne rett. - En f\u00f8rer kan ikke starte med mer enn 5 hunder p\u00e5 samme parti. - Arrang\u00f8ren kan redusere antallet hvis det er n\u00f8dvendig. - F\u00f8rer som starter med 3 hunder eller flere p\u00e5 samme parti skal ha med hjelper til \u00e5 h\u00e5nd om de hunder som ikke er i slipp. Hjelper skal IKKE selv f\u00f8re hund p\u00e5 partiet\\! - Etter at pr\u00f8vingen av en hund er begynt, kan den ikke bytte f\u00f8rer eller trekkes fra videre pr\u00f8ving uten samtykke fra dommer, dog kan f\u00f8rer byttes hvis pr\u00f8ven g\u00e5r over flere dager. 6.2 P\u00e5meldinger/frist Alle p\u00e5meldinger er bindende og skal skje ved innbetaling for \u00f8nskede starter til arrang\u00f8rens oppgitte bankkontonummer i terminlisten. Arrang\u00f8ren anbefales \u00e5 opprette nettbanktilgang. Dette er tids- og kostnadsbesparende n\u00e5r det gjelder \u00e5 administrere pr\u00f8vens l\u00f8pende kostnader, slik som regningsutbetalinger, dommeroppgj\u00f8r m.m. Side 15 av 46\n\n i Norge.\")\n\n16 P\u00e5melding b\u00f8r v\u00e6re sendt arrang\u00f8ren innen fristens utl\u00f8p. For sen innbetaling kan lett resultere i venteliste for deltakere dersom pr\u00f8ven er overtegnet, da innbetalinger innen fristens utl\u00f8p vil bli prioritert f\u00f8rst. P\u00e5meldinger som ikke er korrekt skrevet p\u00e5 innbetalingsblankett (mangler opplysninger) eller komme for sent, kan avvises. Mangler det opplysninger kan man ta kontakt med deltaker eller legge ut en informasjonslister over mangler. I de senere \u00e5r er det blitt et mindre problem for arrang\u00f8rene at p\u00e5meldinger kommer for sent. Dette kan skyldes at det har blitt en \u00f8kende interesse for jaktpr\u00f8ver, og spesielt de pr\u00f8ver som har gode pr\u00f8veforhold for deltakerne. Det er selvf\u00f8lgelig noen som vil melde seg p\u00e5 etter fristen. Er det fremdeles plasser igjen, er dette kurant, men er pr\u00f8ven fulltegnet, settes disse p\u00e5meldingene fortl\u00f8pende p\u00e5 aktuelle ventelister. Det er god \u00f8konomi for arrang\u00f8ren \u00e5 sette opp en venteliste for alle dager, fordi det alltid vil v\u00e6re noen som m\u00e5 trekke seg, for eksempel pga l\u00f8petid, skade m.m. eller ikke m\u00f8ter opp startdagen av en eller annen grunn, og da f\u00e5r deltakere p\u00e5 ventelisten de ledige plassene etter hvert\\! Det kan ogs\u00e5 forekomme p\u00e5meldinger pr. telefon noen dager f\u00f8r pr\u00f8ven starter. Dersom man har plass er dette greit. Man f\u00e5r oppgitt de n\u00f8dvendige opplysninger og registrerer starten. N\u00e5r det gjelder oppgj\u00f8r for denne p\u00e5meldingen, b\u00f8r det oppfordres til at deltaker kommer i sekretariatet f\u00f8r start og gj\u00f8r opp for pr\u00f8ven. Nettbankoverf\u00f8ringer vil ikke bli registrert hos arrang\u00f8ren f\u00f8r pr\u00f8ven er over, og man har ikke f\u00f8r det kontroll over om denne innbetalingen er gjort. Dersom deltakeren ikke stiller til start p\u00e5 pr\u00f8ven uten grunn (veterin\u00e6rattest/legeattest/egenmelding for l\u00f8petid), er han like fullt ut bundet av sin telefoniske p\u00e5melding, og arrang\u00f8ren er fullt berettiget til \u00e5 sende regning for det manglende bel\u00f8p. Da jaktpr\u00f8veprogrammet ikke fordrer innsendelse av pr\u00f8veskjema, m\u00e5 det bekjentgj\u00f8res p\u00e5 arrang\u00f8rens nettside at det \u00e5 stille til start p\u00e5 pr\u00f8ven oppfattes som en bekreftelse p\u00e5 at man er kjent med de til enhver tid gjeldende regler vedr\u00f8rende start ved fuglehundpr\u00f8ver. Ved mottakelse er det viktig \u00e5 skille mellom de p\u00e5meldinger som kommer rettidig, og de som kommer etter fristens utl\u00f8p. Mange deltakere legger betalingen for p\u00e5meldingen til forfall p\u00e5 fristens dato. Man m\u00e5 da ta h\u00f8yde for at overf\u00f8ringen av pengene kan komme flere dager etter fristens utl\u00f8p, selv om innbetalingen fra deltakers side er gjort til rett tid. Dersom pr\u00f8ven er overtegnet, m\u00e5 det ogs\u00e5 bekjentgj\u00f8res p\u00e5 arrang\u00f8rens hjemmeside at dersom deltakere \u00f8nsker \u00e5 trekke seg fra venteliste, vil det ved skriftlig underretning til arrang\u00f8ren fra deltakeren innen 7 dager f\u00f8r pr\u00f8ven starter, berettige full refusjon av startkontingenten. Trekking av hund fra venteliste senere enn denne frist, berettiger refusjon med fradrag av 25% administrasjonsgebyr. Deltaker som st\u00e5r p\u00e5 venteliste, har m\u00f8tt opp ved opprop, men ikke f\u00e5r plass, er berettiget til refusjon av kontingent med fradrag av 25% adm.gebyr. M\u00f8ter ikke hunden til fastsatt tid p\u00e5 pr\u00f8vestedet, kan p\u00e5meldingsavgiften ikke kreves tilbakebetalt. P\u00e5meldingsavgiften refunderes heller ikke for hunder som avvises under pr\u00f8ven. Arrang\u00f8r har ikke ansvar for tap eller skade som p\u00e5f\u00f8res hunden eller f\u00f8reren under pr\u00f8ven. P\u00e5meldingsavgift tilbakebetales ikke n\u00e5r pr\u00f8ven avlyses eller avbrytes av pr\u00f8vens ledelse eller dommer fordi forholdene vurderes slik at det er uforsvarlig \u00e5 gjennomf\u00f8re pr\u00f8ven. Side 16 av 46\n\n\n\n17 P\u00e5meldingsavgiften (fratrukket 25% administrasjonsgebyr) betales bare tilbake hvis: P\u00e5meldingen ikke godtas. Ved forfall legitimert ved veterin\u00e6rattest for hund, egenmelding for hunder med l\u00f8petid eller legeattest for f\u00f8rer som foreligger senest 12 timer f\u00f8r opprop. Deltaker p\u00e5 venteliste ikke f\u00e5r plass. 6.3 Data om hund og eier/f\u00f8rer Ved p\u00e5melding skal det gis f\u00f8lgende opplysninger: - Registeringsnummer (start med \u00e5 angi dette nummer f\u00f8rst). - Hvilken klasse skal hunden stilles i? - Hvilke dag(er) \u00f8nskes start? - Skal hunden f\u00f8res av andre enn eier, m\u00e5 f\u00f8rers navn oppgis. - Det er nyttig ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 oppgitt tlf.nr. til eier/f\u00f8rer og gjerne e-postadresse. Eksempel: 12345/11, UK, l\u00f8r+s\u00f8n, f: Ola Nordmann, , I tillegg skal det for hunder som p\u00e5meldes i VK (vinnerklasse) gis opplysninger om n\u00e5r hunden siste gang oppn\u00e5dde 1. AK eller VK-premie (n\u00e5r i pr\u00f8ve\u00e5ret eller de to foreg\u00e5ende \u00e5r). Dato og sted angis. 6.4 DogWeb Arra Jaktpr\u00f8veprogrammet ble tatt i bruk av noen pr\u00f8vearrang\u00f8rer h\u00f8sten Flere fulgte etter vinteren 2006, og fra h\u00f8sten 2006 er dette jaktpr\u00f8veprogrammet obligatorisk for arrang\u00f8rer av jaktpr\u00f8ver. Pr\u00f8vene merkes DWA p\u00e5 terminlisten. Pr\u00f8vearrang\u00f8rer har behov for 1 PC (kan bruke stasjon\u00e6r PC hjemme, men ha tilgang til en b\u00e6rbar PC under pr\u00f8ven), 1 laserskriver (med forholdsvis rett papirbane), jaktpr\u00f8veskjemaer (bestilles hos FKF), internettkontakt, arrang\u00f8rklubbens KlubbID og passord tilgjengelig samt pr\u00f8vens tildelte ref.nr. (eks ) fra NKK. PC en m\u00e5 kj\u00f8re operativsystemet Windows med nettleseren Internet Explorer. (NB\\! Ved \u00e5 bruke for eksempel en Mac-maskin eller en Windows-maskin med nettleseren Firefox s\u00e5 vil ikke alle funksjoner i programmet fungere\\!) Under registrering av p\u00e5meldinger mot NKKs database kommer alle hundens data omg\u00e5ende opp. F\u00e5r man ikke opp riktig hund, er enten reg.nr. registrert feil eller det er oversendt feil reg.nr. fra deltaker. Man m\u00e5 da enten ta kontakt med deltakeren eller dersom hundens navn og rase er oppgitt, s\u00f8ke i NKKs database. Skal man avholde pr\u00f8ven i omr\u00e5der hvor det ikke er tr\u00e5dl\u00f8st nettverk, er man avhengig av \u00e5 benytte Mobilt Kontor. De aller fleste steder i landet er i dag godt utbygget med mobilsendere, slik at dette fungerer greit. Side 17 av 46\n\n \u00f8nskes start? - Skal hunden f\u00f8res av andre enn eier, m\u00e5 f\u00f8rers navn oppgis. - Det er nyttig ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 oppgitt tlf.nr. til eier/f\u00f8rer og gjerne e-postadresse.\")\n\n18 NB\\! Det finnes i skrivende stund dessverre ingen god backup-l\u00f8sning for DogWeb Arra. Det er IKKE mulig \u00e5 overf\u00f8re dataene til CD, diskett, minnebrikke eller lignende for s\u00e5 \u00e5 rekonstruere fra dette medium. Man er s\u00e5ledes helt prisgitt at maskinen man benytter fungerer. F\u00e5r man en disk-krasj s\u00e5 kommer man ikke i gang igjen uten hjelp av NKK, som m\u00e5 tilgjengeliggj\u00f8re pr\u00f8ven for nedlasting til ny PC, og da kun med de data som l\u00e5 p\u00e5 pr\u00f8ven f\u00f8r nedlasting til PC. For \u00e5 sikre seg b\u00f8r man derfor skrive ut mest mulig opplysninger fra programmet p\u00e5 papir. Skriv gjerne ut partilister hvis disse er klare, eller i det minste deltakerliste med avkrysset Vis eiers alle p\u00e5meldinger. P\u00e5 denne m\u00e5te kan man i verst tenkelig tilfelle f\u00e5 gjennomf\u00f8rt pr\u00f8ven manuelt hvis teknikken skulle svikte. Brukerveiledning pr\u00f8veprogram for fuglehundpr\u00f8ver i DogWeb Arra-pr\u00f8ver finner du her. 6.5 Informasjon til deltakere Det sendes ikke lenger ut brev til deltakere, men den informasjon som hver enkelt deltaker m\u00e5 f\u00e5 kunnskap om m\u00e5 p\u00e5 et tidlig tidspunkt legges tilgjengelig p\u00e5 arrang\u00f8rens hjemmeside for pr\u00f8ven: - Angivelse av m\u00f8tested med tidspunkt for opprop. - Krav i forhold til vaksinasjon og sauebevis (h\u00f8st) og opplysninger om stikkpr\u00f8ver. - Opplysninger om innkvartering for deltakere og tidspunkt/p\u00e5melding til Jegermiddag. - Regler og bestemmelser som gjelder for pr\u00f8veomr\u00e5det. - Eventuelle \u00e6respremiel\u00f8p i UK og AK. - Premieutdeling/avhenting av premier. - Trekking av VK-finale. - Navn/tlf.nr. p\u00e5 pr\u00f8vens leder/sekret\u00e6r. - Pr\u00f8vens sekretariat med telefonnummer. Det er alltid p\u00e5meldinger som har mangler. Det kan v\u00e6re feil ved registreringsnummer, avglemt startdag eller klasse. For VK-hunder er det ofte avglemt \u00e5 f\u00f8re opp n\u00e5r og hvor hunden har f\u00e5tt sin siste 1. AK eller VK-premie. Det er mest hensiktsmessig \u00e5 f\u00e5 rettet opp feil og mangler f\u00f8r pr\u00f8ven. Man m\u00e5 enten ta telefonisk kontakt med eier eller publisere en liste p\u00e5 arrang\u00f8rens webside med angivelse av hvilke opplysninger man mangler og oppfordre deltakerne til \u00e5 ta omg\u00e5ende kontakt med pr\u00f8vesekret\u00e6r dersom p\u00e5meldingen skal godkjennes og vedkommende f\u00e5 stille til start. Side 18 av 46\n\n\n\n\n\n20 7.3 Partioppsett N\u00e5r registreringen er foretatt m\u00e5 hundene fordeles p\u00e5 partier. Dette kan gj\u00f8res like etter at fristen eventuelt har g\u00e5tt ut dersom man har en f\u00f8lelse av at pr\u00f8ven er i ferd med \u00e5 bli overtegnet. N\u00e5r man har gjort dette, vil det komme fram hvor mange ledige plasser man eventuelt har tilgjengelig for etteranmeldte f\u00f8r man m\u00e5 sette strek. P\u00e5se at f\u00f8rer med flere hunder ikke blir fordelt p\u00e5 flere parti (ukorrekt navn) eller at de starter i samme slipp. Omrokkering kan foretas helt til man er forn\u00f8yd med passende plassering. N\u00e5r dommere er fordelt p\u00e5 de forskjellige partiene, pass ogs\u00e5 p\u00e5 at ektefelle/samboer ikke f\u00f8rer hund p\u00e5 dette partiet\\! Det er ogs\u00e5 tidsbesparende \u00e5 skrive ferdig partiplakatene for f\u00f8rste startdag f\u00f8r man reiser hjemmefra (eventuelt skrive ut Partilister som man deretter klistrer p\u00e5 en kartong). Kommer man sent til sekretariatet, st\u00e5r det som regel flere deltakere og venter for \u00e5 f\u00e5 oversikt over hvilket parti de er oppsatt p\u00e5, hvilken dommer skal d\u00f8mme og hvilket terreng som skal benyttes. Partiliste skrives ut for alle partiene og legges p\u00e5 forsiden av dommerboka. Jaktpr\u00f8veprogrammet foresl\u00e5r fortl\u00f8pende en tallkombinasjon for hvert parti, 01, 02, 03 osv. Dette kan overstyres, og for \u00e5 lette oversikten anbefales at man angir partiene fredag for F1, F2, F3 osv., l\u00f8rdag: L1, L2, L3 osv. og s\u00f8ndag S1, S2, S3 osv. VK-partiene benevner man VK1, VK2, VK2 osv. Terrengene f\u00e5r ogs\u00e5 navn, og ikke tallkombinasjoner. Kritikkskjemaene skrives ut og settes p\u00e5 riktig plass i boka. Kritikkskjemaene kan kun bestilles hos FKF. Skriv ut parti for parti, ikke alle samtidig. Etter at b\u00f8kene er klare, b\u00f8r det dobbeltsjekkes at kritikkskjemaet ligger korrekt i forhold til partilisten. Det kan forekomme endringer i siste stund, og skjemaer tas ut og nye settes inn samtidig som partilisten ogs\u00e5 m\u00e5 endres og skrives ut p\u00e5 nytt. Husk ogs\u00e5 \u00e5 korrigere de oppsatte lister utenfor sekretariatet\\! Det aller siste man b\u00f8r gj\u00f8re om kvelden er \u00e5 ta en ekstra kontroll mellom b\u00f8kene og plakatene slik at disse er helt samstemt. Klubber som har egne websider, kan legge ut navn p\u00e5 hvilke deltakere som har f\u00e5tt plass p\u00e5 pr\u00f8ven eller ogs\u00e5 partilistene n\u00e5r de er klare, til informasjon for deltakerne. Man m\u00e5 imidlertid understreke at det tas forbehold om at det kan forekomme endringer p\u00e5 listen innen pr\u00f8ven starter. Dette kan selvf\u00f8lgelig generere en del telefoner fra deltakere som \u00f8nsker \u00e5 bytte parti for \u00e5 g\u00e5 sammen med kameraten og lignende (un\u00f8dvendige endringer), men man kan ogs\u00e5 f\u00e5 rettet opp direkte feil gjennom at mange leser listene p\u00e5 forh\u00e5nd. Side 20 av 46\n\n eller at de starter i samme slipp. Omrokkering kan foretas helt til man er forn\u00f8yd med passende plassering.\")\n\n### Hovedstyret \u00f8nsker at alle reaksjoner normalt skal ha forankring i gjeldende regelverk, selv om det ikke n\u00f8dvendigvis kan oppstilles et slikt krav.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7b35fbf-9d53-471f-b386-895abb929e6b"}
+{"url": "http://scrappeskreppe.blogspot.com/2009/05/im-one-lucky-girl-o.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:21Z", "text": "## l\u00f8rdag 16. mai 2009\n\n### I'm one lucky girl ;o)\n\nNow it's official - I'm one of the new DT members of Sukkers\u00f6tt \\*yey\\*\\!  \nA big thank you to the whole team, for picking me, among all the great entries\\!\\*\u00dc\\*hugs\\*\u00dc\\*  \nCongratulations to Marte, Anna Maria/Rimna and Carina too, who also have been picked - please take a look at their blogs, and discover all their beautiful work\\!  \n  \n\n\n13:02              \n\n Etiketter: Sukkers\u00f8tt \n\n \n\n\n\n\n\nIda / Little sa...\n\nHipp hipp hurra her ogs\u00e5\\!\\! :) Dette var G\u00d8Y og s\u00e5 velfortjent\\! :) Gleder meg til \u00e5 se alt det fine du kommer til \u00e5 lage til Sukkers\u00f8tt :) God 17 mai helg til deg og dine\\! Klem Ida\n\n 16. mai 2009 kl. 13:24    \n\n\n\n\n\nNancy sa...\n\nGratulerer s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 mye, og s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 fortjent:O)  \nGleder meg til \u00e5 se dine kreasjoner\\!  \nKos deg i morgen.  \nKlem, Nancy.\n\n 16. mai 2009 kl. 13:33    \n\n\n\n\n\nEllen Karin sa...\n\nGratulerer s\u00e5 mye som nytt DT-medlem. Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 kreasjonene dine. Selv om jeg er d\u00e5rlig p\u00e5 \u00e5 kommentere s\u00e5 er jeg stadig innom bloggen din og titter. Skal pr\u00f8ve \u00e5 skjerpe meg. :)  \n  \nHa en flott 17. mai i morgen. :)\n\n 16. mai 2009 kl. 13:45    \n\n\n\n\n\nMarianne sa...\n\nFantastisk velfortjent\\!\\!\\!  \nGRATULERER\\!\\!\\!\\!  \nJeg gleder meg til \u00e5 ha deg med p\u00e5 laget\\!\\!  \n  \nHa en super 17.mai helg\\!\\!  \nKlem fra Marianne:)\n\n 16. mai 2009 kl. 14:13    \n\n\n\n\n\nHannekie sa...\n\ncongratulations\\!\\!\\!\\!\\!\\!  \nhugs hannie\n\n 16. mai 2009 kl. 14:24    \n\n\n\n\n\nCamilla sa...\n\nGratuuuuuuulerer s\u00e5 MASSE\\!\\!:) Det var n\u00e5 ikke akkurat noen bombe da;) Blir kjempeg\u00f8y \u00e5 se dine kort der ogs\u00e5\\!\\!  \nHa en super 17-mai helg vennen\\!  \nGo'klem fra Camilla.\n\n 16. mai 2009 kl. 14:26    \n\n\n\n\n\nN\u00e5 ble jeg glad, gratulerer s\u00e5 mye.  \nGleder meg til \u00e5 se DT-bidragene dine.  \nHa en fin 17.mai  \nStor klem :o)\n\n 16. mai 2009 kl. 15:35    \n\n\n\n\n\nHanna sa...\n\nGRATTIS\\!\\!\\! :o)  \nKommer bli s\u00e5 roligt att f\u00e5 se vad du skapar fram\u00f6ver\\!  \n  \nGrattis igen till DT\\!  \n\u00d6nskar dig en riktigt trevlig helg\\!  \nKramar fr\u00e5n Hanna\n\n 16. mai 2009 kl. 15:35    \n\n\n\n\n\nAstrid sa...\n\nGratulerer\\!\\!  \nVelfortjent:-) Gleder meg til \u00e5 se hva du lager fremover.  \n\u00d8nsker deg en fin 17-mai feiring.  \n  \nKlem,  \nAstrid\n\n 16. mai 2009 kl. 15:54    \n\n \n\nS\u00e5 velfortjent vennen:) Gratulerer s\u00e5 mye Lena.  \nGleder meg til \u00e5 treffe deg igjen om ikke s\u00e5 lenge.  \n  \nHa en fin 17.mai feiring.  \n  \nGoklem.\n\n 16. mai 2009 kl. 15:55    \n\n \n\nSTORT GRATTIS till dig\\! Det \u00e4r du v\u00e4l v\u00e4rd\\! Och jag bara \u00e4lskar ditt hj\u00e4rt-clearcard du gjort nedan ocks\u00e5, ljuvligt\\!\\!  \n  \nKram, Erica\n\n 16. mai 2009 kl. 16:07    \n\n\n\n\n\nJorunn sa...\n\nGratulerer s\u00e5 masse\\!\\!\\!\\!  \nIkkje rart du vart valgt, du lager de lekreste kreasjoner\\!  \nGleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg og resten av sukkers\u00f8tt vidare\\!  \n  \nKlem,  \njorunn\n\n 16. mai 2009 kl. 17:02    \n\n \n\nGratulerer s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 masse, vennen\\!\\!\\!\\! Det er virkelig vel fortjent, og ikke s\u00e5 uventet heller :)  \n  \n\u00d8nsker deg ei fin 17.mai feiring\\!\\!  \n  \nVi ses snart, og jeg gleeeeder meg\\!\\!\\!  \n  \n  \nGode klemmer\\!\\!\n\n 16. mai 2009 kl. 17:55    \n\n\n\n%2Bav%2BKopi%2Bav%2Bdiverse%2B2004%2B062.jpg)\n\nIren sa...\n\nGratulerer s\u00e5 mye Lena Katrine\\!\\!\\! S\u00e5 kjekt\\! Gleder meg til \u00e5 se ;o)  \n  \nHa en fin dag i m\u00e5rra\\!  \n  \nKlem\n\n 16. mai 2009 kl. 18:06    \n\n \n\nGratulerer s\u00e5 mye som dt-medlem\\!  \nDu lager utrolig mye fint\\!\n\n 16. mai 2009 kl. 18:10    \n\n\n\nGunn-Hege sa...\n\nDette er jo s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 fortjent vennen\\!\\!\\!\\!\\!\\!  \nJeg er s\u00e5 stolt av deg\\!\\!\\!  \nVet at du kommer til \u00e5 gj\u00f8re en fremdragende jobb\\!\\!  \nSTOR KL\u00c6M og lykke til\\!\\!\n\n 16. mai 2009 kl. 18:26    \n\n\n\n\n\nHanne sa...\n\nDette var veldig, veldig moro\\!\\!\\!\\!\\!\\! Gratulerer s\u00e5 mye\\!\\!\\!\\!\\!\\!  \n  \nGode klemmer fra Hanne\n\n\n\n\n\nBente sa...\n\nGratulerer s\u00e5 mye\\!\\!\\! Jeg hadde blitt mer overrasket om de ikke hadde valgt deg\\!\\! Gleder meg til \u00e5 se enda flere kort fra deg - ha en kjempefin 17. mai feiring\\!\\! Stor klem, Bente\n\n 16. mai 2009 kl. 20:45    \n\n\n\n\n\nKim Piggott sa...\n\nWoooooHoooo\\!  \nLena this is fantastic and so well deserved\\!  \nYour creations are to die for and they are so lucky to have you\\!  \nJust brilliant news\\!  \nhugs  \nkim xxx\n\n 16. mai 2009 kl. 21:21    \n\n\n\n\n\nNot just lucky sweetie - your work ROCKS and you so deserve your place on the team. HUGE congratulations to you xxx\n\n 16. mai 2009 kl. 23:06    \n\n \n\n\\-hanne sa...\n\nGratulerer s\u00e5 mye med som DT-medlem\\! Vel fortjent\\! Det er s\u00e5 mye fint du lager\\!\n\n 16. mai 2009 kl. 23:10    \n\n\n\n\n\nAina sa...\n\nGratulerer S\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5 mye\\! Dette var virkelig velfortjent\\!  \nDu lager de mest fantastiske kreasjoner, s\u00e5 det m\u00e5tte jo bli deg :O)\n\n 17. mai 2009 kl. 00:56    \n\n\n\n\n\nMarte sa...\n\nTusen takk vennen, og det er deg s\u00e5 utrolig fortjent \u00e5 v\u00e6re med\\! :) Jeg holdt en stor knapp p\u00e5 deg - h\u00e5pet s\u00e5 veldig at vi kunne f\u00e5 v\u00e6re med sammen\\! :)  \n  \nN\u00e5 skal jeg legge meg \u00e5 sove litt, etter en herlig grand prix finale\\! Hurra for Rybak, 17.mai og oss ;)  \n  \nStor og god klem fra meg\n\n 17. mai 2009 kl. 01:01    \n\n \n\nGunilla/Nilla sa...\n\nEtt j\u00e4tteGRATTIS till dig\\!  \nDu skapar S\u00c5 mycket fint.  \n  \nKram/Gunilla\n\n 17. mai 2009 kl. 10:45    \n\n\n\n\n\nooohhh wow.. congratulations dear Leana Katrine\\!  \niam not surprised AT all. I can not wait to see what you will come up with.  \nhave a great weekend\n\n 17. mai 2009 kl. 17:27    \n\n \n\nGry-E. sa...\n\nGratulerer.  \nEg synest du er kjempeflink og eg er stadig innom bloggen din.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5df6091f-c1b8-43bb-aa8c-bc958b2adef6"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Loesrivelse/I9788274882317", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:35Z", "text": "L\u00f8srivelse resultatet av et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Litteraturfestival - Sigrid Undset-dagene og Bokvennen Forlag. Forlaget mottok n\u00e6rmere 500 noveller til vurdering, og de tretten beste er samlet i denne novelleantologien. Vinnernovellen \"Andre kj\u00e6rlighet\" er skrevet av Andreas Engh \u2026   LES MER  Seland. De \u00f8vrige bidragsyterne i L\u00f8srivelse er Andreas Bj\u00e5stad, Sindre Ekrheim, Helene Gu\u00e5ker, J\u00f8rn Arnold Jensen, Kjersti Kollbotn, Kristin Lind, Fride Lindst\u00f8l, Agnar Lirhus, Joanna Rzadkowska, Ida Zachariassen Sagberg, Annlaug Selst\u00f8 og Andrine S\u00e6ther. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets L\u00f8srivelse resultatet av et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Litteraturfestival - Sigrid Undset-dagene og Bokvennen Forlag. Forlaget mottok n\u00e6rmere 500 noveller til vurdering, og de tretten beste er samlet i denne novelleantologien. Vinnernovellen \"Andre kj\u00e6rlighet\" er skrevet av Andreas Engh Seland. De \u00f8vrige bidragsyterne i L\u00f8srivelse er Andreas Bj\u00e5stad, Sindre Ekrheim, Helene Gu\u00e5ker, J\u00f8rn Arnold Jensen, Kjersti Kollbotn, Kristin Lind, Fride Lindst\u00f8l, Agnar Lirhus, Joanna Rzadkowska, Ida Zachariassen Sagberg, Annlaug Selst\u00f8 og Andrine S\u00e6ther. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f9579ec-7a95-43be-bf78-556c6ec327bd"}
+{"url": "http://anders.geekhouse.no/blog/media", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:09Z", "text": "# Validering\n\n\n2009-06-14\n\nDagbladet er ett av mediene som har brakt freak show-nyheten om huset som revet ved en feiltakelse fordi noen fomlet med GPS og koordinater. Her er et utsnitt av artikkelen. Finn \u00e9n feil (i tillegg til stavefeilene)\\!\n\n\n\nRett nok bommet rivningsfolkene p\u00e5 feil side av gata, men Dagbladet har bommet p\u00e5 delstaten, de traff ikke engang nabodelstaten. I artikkelen st\u00e5r det klart og tydelig at det skjedde i \u00abCarrollton, Georgia\u00bb, mens kartet vitterlig viser til New Orleans, som jo ligger i Louisiana. Det er for\u00f8vrig en bydel i New Orleans som heter Carrollton, og det er nok \u00e5rsak til forvirringen.\n\nKorrekturlesning?  \n\n\u00a0\n\nyYkuH7 , \\[url=http://ughdnmogtmqt.com/\\]ughdnmogtmqt\\[/url\\], \\[link=http://oszfdledvwcw.com/\\]oszfdledvwcw\\[/link\\], http://dzofveyzqajp.com/\n\nHer er et par oppslag jeg har saget ut av nettutgaven til VG de siste dagene.\n\n \u00a0 \u00a0 \n\nDet f\u00f8rste oppslaget var om Air France-flyet som styrtet. Journalistene kan godt klage p\u00e5 desken, men enhver person p\u00e5 en desk burde klare \u00e5 unng\u00e5 en slik overskrift. Feilen var muligens en kombinasjon av oversettelse av en utenlandsk artikkel og litt for enkel nedkoking av innholdet. Det som egentlig stod i artikkelen var at skader p\u00e5 kropper og vrakgods var viktig for \u00e5 bestemme hva som hadde skjedd med flyet - blant annet var man interessert i om det brakk i stykker h\u00f8yt oppe eller om det traff vannet i ett stykke.\n\nDet andre oppslaget var om saken med FOST og regjeringens nettbruk. Ettersom saken muligens var at FOST driver ulovlig overv\u00e5kning av regjeringen, s\u00e5 viser du ikke overdreven intelligens ved \u00e5 be mulige varslere og tipsere om \u00e5 kontakte deg via VGs offisielle kanaler. Ikke akkurat Deep Throat-standard over dette (om vi ser bort fra websidene som ble surfet p\u00e5, da).  \n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a657466e-3305-4ee9-9e15-3624718a1041"}
+{"url": "http://www.mercuriurval.com/no/Countries/Norge/Client-services/Talentutvikling/Definer-fremtidig-kompetansebehov/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:43Z", "text": "# Definer fremtidig kompetansebehov\n\nForutsigbarhet er et verdifullt konkurransefortrinn\n\n**Kunnskap om virksomhetens fremtidige kompetansebehov er avgj\u00f8rende for m\u00e5lrettet talentutvikling.**\n\nI organisasjonsutvikling er det essensielt \u00e5 tilpasse strategien for talentutvikling med bedriftens egen utvikling og situasjon. \u00c5 vite hva slags type mennesker og hvilken kompetanse du trenger, er n\u00f8kkelen til \u00e5 n\u00e5 dine m\u00e5l.\n\nEn behovsavklaring er et helt n\u00f8dvendig f\u00f8rste skritt enten du skal rekruttere, sette i gang nye tiltak eller omstrukturere for \u00e5 oppn\u00e5 bedre resultater.\u00a0\n\nDe fleste selskaper har klart definerte m\u00e5l og en strategi for hvordan n\u00e5 disse. V\u00e5re analyser bist\u00e5r deg i \u00e5 definere hvilke typer mennesker du trenger for \u00e5 sikre suksess, det vil si \u00e5 kartlegge hvordan tiltrekke, utvikle og beholde talentene.\n\n\\- Utform en vellykket HR-strategi\n\n\\- Defin\u00e9r kompetansestrukturen med oversikt over tilgjengelige talenter\n\n\\- Spesifis\u00e9r stillingene du trenger\n\n\\- Ha kundeinnsikt som grunnlag for alle dine personalplaner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c04161cf-5869-4654-8f1e-dd190abcce1f"}
+{"url": "http://lappeline.blogspot.com/2012/11/ny-vegg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:15Z", "text": "## 11\\. november 2012\n\n### Ny vegg \\!\n\n  \nI februar malte vi stuen v\u00e5r ....og en vegg ble bl\u00e5.....\n\nSlik som her.....\n\n\n\n\u00a0Egentlig har jeg syntes denne var litt lys og sommerlig......\n\nog jeg har hele tiden trodd det var skyggebl\u00e5........som jeg egentlig ville ha.......\n\n\n\n\u00a0En dag jeg hadde en god bloggvenninne p\u00e5 bes\u00f8k og hun sa at denne er ikke skyggebl\u00e5\n\nmen jeg mente den var det.....men den gang ei\u00a0\n\nhun hadde rett....\n\n\n\n\u00a0Skyggebl\u00e5 skulle den bli for \u00e5 hente opp fargene i dette bilde....\n\nsom mannen i heimen liker godt......og N\u00c5 ble fargen ble den rette.....  \nSKYGGEBL\u00c5\n\n\u00a0\n\n\u00a0En del m\u00f8rkere ble den  \n\u00a0men vi er begge forn\u00f8yde b\u00e5de med vegg og bilde :)\n\n  \n\u00a0Uff kvaliteten p\u00e5 bildene er ikke gode pga d\u00e5rlig lys p\u00e5 denne tiden.......\n\n\u00a0\n\n Fort gjort var det ogs\u00e5.....\n\n\n\n  \nN\u00e5 er det to trapper som st\u00e5r for tur og skal males\n\nmen det er ikke fort gjort :)\n\nN\u00e5 m\u00e5 jeg male\u00a0\n\nog sette opp lyskastere for dagslys er det lite av her i\u00a0 dag.\n\n  \n\u00d8nsker deg en fin s\u00f8ndag der ute\u00a0\n\n  \n\nTakker atter en gang for bes\u00f8k og kommentarer\u00a0\n\nBlogging hadde ikke v\u00e6rt det samme uten dere :)\n\n  \n Lagt inn av Lappeline \u2665   kl. 10:05        \n\n \n#### 17 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Hulda11. november 2012 kl. 10:17\n    \n    Stilig \u00e5 male en vegg i en annen farge, som dere har gjort. Flott bl\u00e5farge. Det hvite skapet kom godt fram. Har lyst til \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 noe lignende, m\u00e5 bare finne ut hvilket rom, og hvilken farge. ;)\n    \n2.  \n    \n    Romantikk-takk.11. november 2012 kl. 10:18\n    \n    Kjempefin farge,det ble skikkelig fint.:)  \n    Likte godt dukkene dine som sitter i stolen.  \n    Kan du ikke vise mer av dem?  \n    Klem fra Mette.\n    \n3.  \n    \n    Quiltefeen11. november 2012 kl. 11:00\n    \n    Kjempefin farge\\!\\! Det er s\u00e5 stilig med en kontrastvegg.. :)  \n    Lykke til med maling av trapper, kjenner p\u00e5 at det skulle jeg ogs\u00e5 gjort. Men det f\u00e5r bli til neste \u00e5r. :)  \n    God s\u00f8ndag til deg.  \n    Klem, Kristin\n    \n4.  \n    \n    Man tager hva man haver11. november 2012 kl. 11:30\n    \n    Nei du har jo lurt litt p\u00e5 den fargen og n\u00e5r du s\u00e5 kj\u00f8kkenet mitt som er skyggebl\u00e5tt s\u00e5 mente du jo at det ikke lignet i det hele tatt p\u00e5 den \"skyggebl\u00e5\" du hadde. Vet ikke om jeg forsto deg helt, har du malt veggen en gang til med Skyggebl\u00e5 n\u00e5? Lykke til med maling av trappen, det er sikkert litt av en jobb, men kanskje ikke s\u00e5 gale som du innbiller deg.  \n      \n    Stor klem fra meg\n    \n5.  \n    \n    ETT R\u00d6TT MONOGRAM11. november 2012 kl. 12:19\n    \n    Trots att b\u00e4gge \u00e4r bl\u00e5 blev det stor  \n    skillnad, dom vita m\u00f6blerna blev s\u00e5  \n    fina mot den nya f\u00e4rgen, bra val.  \n    Kramar  \n    AnnaMaria\n    \n6.  \n    \n    Kort og S\u00f8m11. november 2012 kl. 13:13\n    \n    S\u00e5 flink du er som maler,  \n    jeg m\u00e5 male et tak...men finner ikke helt motivasjonen til den jobben... :O)  \n    God s\u00f8ndag,  \n    klem Fredrikke\n    \n7.  \n    \n    Tidevarf11. november 2012 kl. 13:37\n    \n    Fint med de vita m\u00f6blerna mot v\u00e4ggen.  \n      \n    Kram  \n    Anneli\n    \n8.  \n    \n    Anne p\u00e5 landet11. november 2012 kl. 13:50\n    \n    Nyyyyydelig lappeline;)  \n    Helt noe annet enn den lyse dette ja.  \n      \n    Klem fra meg til deg\\!\n    \n9.  \n    \n    ajende11. november 2012 kl. 17:20\n    \n    Likte bloggen din..\n    \n10. \n    \n    Rosemary and thyme11. november 2012 kl. 18:19\n    \n    S\u00e5 fint det ble\\! Nydelig bl\u00e5farge.  \n    Fin kontrast til det hvite.  \n      \n    Fin kveld til deg:)  \n    Klem Tove  \n    \n11. \n    \n    loftkroken11. november 2012 kl. 18:52\n    \n    Likte begge to jeg :))  \n    Kjempefiiiint \u2665  \n    Lykke til med maling av trappene:)  \n      \n    Klemmer Bente\n    \n12. \n    \n    Snertne sneller og sm\u00e5 n\u00f8ster12. november 2012 kl. 11:27\n    \n    Veggen ble veldig fin, og det var da faktisk ganske stor forskjell p\u00e5 fargene ogs\u00e5 :-)  \n      \n    Lykke til med trappemaling - klem Siv\n    \n13. \n    \n    Magdalena12. november 2012 kl. 14:34\n    \n    kjempefint\\!\\! nydelige kontraster dere fikk n\u00e5\\!  \n    ser du har hatt luft under vingene di ogs\u00e5, deilig det\\! lenge siden n\u00e5, Lappelinevenn, vi m\u00e5 sees etterhvert..  \n    goklem,magny\n    \n14. \n    \n    Anette Willemine13. november 2012 kl. 20:01\n    \n    Synes veggen ble kjempefin\\! Stor forskjell fra den andre. :o) G\u00f8y med litt forandring.  \n      \n    :o)  \n    AW\n    \n15. \n    \n    Anonym13. november 2012 kl. 21:04\n    \n    Nydelig bl\u00e5farge:) passer b\u00e5de sommer og vinter :) Ha en fin kveld\\!\n    \n16. \n    \n    Husmannsplassen i Hidlesundet15. november 2012 kl. 15:24\n    \n    S\u00e5 nydelig den fargen var\\! Passer godt til b\u00e5de m\u00f8bler og bilde.  \n    Nei, n\u00e5r man f\u00f8rst har bestemt seg, og f\u00e5tt flyttet litt p\u00e5 m\u00f8bler - ja da g\u00e5r malingen som en lek:-)  \n    Lykke til med trappen. Den st\u00f8rste baugen er \u00e5 g\u00e5 i gang:-)  \n    Gode klemmer fra Hj\u00f8rdis\n    \n17. \n    \n    Siri15. november 2012 kl. 23:09\n    \n    Skyggebl\u00e5tt eller ikke - jeg synes det ser koselig ut hjemme hos dere:-)\n    \n## Velkommen \u2665\n\ntil meg.  \nJeg er glad for at nye og gamle lesere titter innom.  \nLegger du igjen et lite spor at du har v\u00e6rt her setter jeg stor pris p\u00e5 det.  \n  \n Velkommen skal du  \nv\u00e6re \u2665 \u2665  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4787be10-7e4a-40b3-b31d-2618c9878d0b"}
+{"url": "http://www.dagbladet.no/nyheter/cappelens-mor-ble-fortalt-av-sonnen-at-hun-ikke-trengte-a-engste-seg-fordi-eirik-beskyttet-ham/67500898", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:35Z", "text": "\n\nRettssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen:\n\n## Cappelens mor ble fortalt av s\u00f8nnen at hun ikke trengte \u00e5 engste seg fordi Eirik beskyttet ham\n\nDa Cappelen ble p\u00e5grepet, trengte ikke mora \u00e5 sp\u00f8rre politiet hva det gjaldt. - Den grusomme hemmeligheten har v\u00e6rt en sorg, sier hun.\n\n20\\. april 2017 kl. 11.45\n\n# L\u00f8rdag er selve Lotto-dagen og det er hele 14 mill. i potten\n\n(Dagbladet): Gjermund Cappelens mor sier at hun aldri har m\u00f8tt Eirik Jensen f\u00f8r i dag, i Oslo tingrett, hvor hun er innkalt som vitne i rettssaken mot s\u00f8nnen og eks-politimannen Jensen.\n\nHun sier at hun likevel har visst om Jensen og at hun ogs\u00e5 har snakket med ham p\u00e5 telefon ved en anledning.\n\n**- Gjermud fortalte at han hadde truffet en politimann med hestehale i 1993, og det viste seg \u00e5 v\u00e6re Jensen, sier mora i retten.**\n\n\n\n# B\u00e5de Cappelens mor og ekskone inntar vitneboksen\n\n## \\- Ringte meg\n\nHun forteller retten at hun har v\u00e6rt kjent med at s\u00f8nnen har slitt med heroin, og at hun ogs\u00e5 vet at Jensen ved en anledning hjalp ham med avrusning.\n\n**- Det var fantastisk gjort av en politimannn. Jensen ringte meg etterp\u00e5 og \u00absa at n\u00e5 var Gjermund stoffri, og n\u00e5 kunne jeg ta det med ro\u00bb. Han sa ogs\u00e5 at han skulle ta vare p\u00e5 ham. Det var en hyggelig samtale som gjorde meg glad, sier mora.**\n\nHun sier at hun da fikk mobilnummeret til Jensen.\n\n## \\- Beskyttet\n\nHun sier hun visste at Cappelen drev med hasj, at han i oppveksten ble arrestert for det flere ganger, men hun opplevde at dette stoppet etter at Cappelen kom i kontakt med Jensen.\n\n**- N\u00e5r jeg har konfrontert Gjermund med hasjomsetning, s\u00e5 har han fortalt at han ikke hadde befatning med hasjen selv, bare ordnet med penger. Ogs\u00e5 sa han at jeg ikke skulle v\u00e6re engstelig for at han skulle bli tatt, fordi Eirik beskyttet ham, sier mora.**\n\nHun sier at hun har mange fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stoppe s\u00f8nnens narkotika-omsetning.\n\n\\- Jeg har v\u00e6rt rasende, og gjort mange fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stanse trafikken.\n\n## \\- Absurd verden\n\nMora forteller retten at hele familien har visst hva Cappelen har holdt p\u00e5 med og at de har snakket om det.\n\n**- Det er en absurd verden ikke andre som ikke er i det kan forst\u00e5. \u00c5 leve et normalt og hyggelig familieliv og samtidig ha denne grusommme hemmeligheten alle var klar over, har v\u00e6rt en sorg, sier hun.**\n\n\\- Det har v\u00e6rt en ganske slitsom reise, men ogs\u00e5 interessant. Jeg har f\u00e5tt greie p\u00e5 mye andre ikke f\u00e5r, og det ligger jo en visdom i det og, sier mora.\n\nHun sier hun har hatt kontakt med s\u00f8nnen hele tiden, men at det har v\u00e6rt mindre de siste \u00e5ra. .\n\nDa Cappelen ble p\u00e5grepet den 19. desember 2013, befant mora seg i Spania.\n\n**- Jeg var i Spania, og fikk en telefon fra politiet om at alle i familien min var p\u00e5grepet og satt i fengsel.**\n\n*- Forstod du hva det gjaldt?*\n\n**- Jeg trengte ikke sp\u00f8rre om det.**\n\n# Mars ga rekorddeilig v\u00e5rstemning, s\u00e5 ble det bikkjekaldt. Men n\u00e5 ...\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7736ce93-652f-44ab-b023-996c219d2c01"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--For-lett-a-stjele-radioaktivt-materiale-526919b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:23:04Z", "text": "# \\- For lett \u00e5 stjele radioaktivt materiale\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:20\n\nPublisert: 05.jan.2004 07:17\n\n  \nDet er for lett b\u00e5de \u00e5 stjele radioaktivt materiale i Sverige og \u00e5 frakte materialet ut av landet, if\u00f8lge det svenske Forsvarets forskningsinstitutt (FOI).\n\nsmp-stories-top-widget\n\nInstituttet peker i en ny rapport p\u00e5 risikoen for at terrorister utnytter den d\u00e5rlige beskyttelsen av radioaktivt materiale til \u00e5 bygge en radioaktiv bombe, skriver avisa Dagens Nyheter.\n\nSverige er fullt av radioaktive str\u00e5lekilder som er attraktive for terrorister, likevel er de d\u00e5rlig beskyttet mot tyveri. Frem til n\u00e5 har alle tatt det for gitt at ingen skulle v\u00e6re interessert i \u00e5 stjele noe som er livsfarlig ogs\u00e5 for tyven.\n\n\u2014 I dag finnes det terrorister som ikke bryr seg om de f\u00e5r str\u00e5leskader, sier FOI-forsker Lena Oliver til Dagens Nyheter.\n\n\u2014 Sikkerheten rundt dette materialet m\u00e5 \u00f8kes.\n\nEn radioaktiv bombe, en s\u00e5kalt \u00abskitten bombe\u00bb, er relativt enkelt \u00e5 lage, og inneb\u00e6rer at man fester radioaktivt materiale p\u00e5 en sprengladning.\n\n## Kjernekraftverkene sikre\n\nFOI-rapporten sl\u00e5r fast at sikkerheten ved de svenske kjernekraftverkene er h\u00f8y, og den skal h\u00f8ynes ytterligere. Men sikringen av annet radioaktivt materiale er mye d\u00e5rligere.\n\nDet handler for eksempel om materiale innen industri, forskning og helsevesen, skriver avisa.\n\nDet svenske regelverket dreier seg i hovedsak om hvordan personalet skal beskyttes mot str\u00e5ling. Materialets str\u00e5ling regnes av mange som en sikring mot at det blir stj\u00e5let, men det er alts\u00e5 FOI-forskerne uenige i.\n\nDet internasjonale atomenergibyr\u00e5et (IAEA) presenterte nylig retningslinjer for hvordan str\u00e5lingskilder skal oppbevares og h\u00e5ndteres, og FOI \u00f8nsker at Sverige s\u00e5 raskt som mulig inkluderer disse i det svenske regelverket.\n\nDen d\u00e5rlige grensekontrollen inneb\u00e6rer foruten sikkerhetsrisikoen ogs\u00e5 en milj\u00f8risiko i og med at radioaktivt materiale lett kan dumpes i Sverige.\n\n## Grensekontroll mulig\n\nDet finnes metoder for \u00e5 gjennomf\u00f8re effektive grensekontroller i jakten p\u00e5 radioaktivt materiale. I Stockholm gjorde man h\u00f8sten 2002 og v\u00e5ren 2003 et fors\u00f8k med en s\u00e5kalt portalmonitor. Rundt 5.000 lastebiler kj\u00f8rte gjennom portalen, som har innebygd en str\u00e5lingsdetektor.\n\nDet ble funnet str\u00e5ling ved tre tilfeller. To av dem hadde en naturlig \u00e5rsak, mens den tredje lastebilen fikk ved en feil kj\u00f8re av g\u00e5rde f\u00f8r man fikk kontrollert hva str\u00e5lingen var.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8507827-1dff-4dca-a800-548dd2c3892c"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/4-de-darligste/62031756", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00012-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:13Z", "text": "Testresultatet er basert p\u00e5 vurdering av et f\u00f8rersete, men vil vanligvis ogs\u00e5 kunne gj\u00f8res gjeldende for forsetepassasjeren.  \nEnkelte biler har to karakterer. Dette fordi den aktuelle bilen er testet med to ulike seter (stoff/skinn, ordin\u00e6r/sport, manuell/elektrisk osv).  \nKilde: Thatcham\n\n## Whiplash: De sikreste og farligste bilene\n\n3.  Fakta: Dette er Thatcham-testen\n4.  Fakta: Dette er Thatcham\n5.  Samtlige testede modeller i alfabetisk rekkef\u00f8lge\n6.  4\\. De d\u00e5rligste\n7.  3\\. De nest d\u00e5rligste\n8.  2\\. De nest beste\n9.  1\\. De beste\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c748ae6-6655-4bd9-940a-478b518a6a00"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/SV-vil-ha-makspris-pa-SFO-283704b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00155-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:56:18Z", "text": "# SV vil ha makspris p\u00e5 SFO\n\nOppdatert: 20.okt.2011 21:31\n\nPublisert: 17.aug.2008 19:10\n\n  \nSV vil utvide ordningen med makspris i barnehager til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde SFO. Krav til kvalitet og innhold i skolefritidsordningen kommer ogs\u00e5 i SV-programmet for neste periode.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 Vi har bygd barnehager med begge hender, og vi har f\u00e5tt prisen kraftig ned siden vi kom inn i regjering. N\u00e5 er turen kommet til skolefritidsordningen. Neste periode er det SFO sin tur, sl\u00e5r SV-leder Kristin Halvorsen fast overfor NTB.\n\nHun forteller at arbeidet med \u00e5 snekre nytt partiprogram for neste periode er i full gang, og at veldig mange av innspillene handler om skole og SFO.\n\nB\u00e5de makspris, krav til kvalitet og SFOs rolle i skolehverdagen er tema.\n\n## Forskjell: 24.000 kroner\n\nTusenvis av f\u00f8rsteklassinger g\u00e5r til sin f\u00f8rste skoledag mandag. De fleste av dem er p\u00e5 skolen ogs\u00e5 f\u00f8r og etter timene med undervisning. Men b\u00e5de tilbud og pris for en plass i SFO varierer voldsomt fra kommune til kommune.\n\nEn full plass kostet fra 500 kroner i K\u00e5fjord til 2.710 kroner i S\u00f8gne i fjor, som er den ferskeste landsoversikten publisert av Statistisk sentralbyr\u00e5.\n\nForskjellen blir formidable 24.310 kroner i \u00e5ret.\n\nOg selv om timetallet i sm\u00e5skolen \u00f8ker med fem klokketimer i uka p\u00e5 de fire f\u00f8rste skoletrinnene fra i h\u00f8st, slik at tiden p\u00e5 SFO blir kortere, velger mange kommuner \u00e5 \u00f8ke prisen p\u00e5 SFO med 3-5 prosent.\n\n## \u2013 Skremmende\n\n\u2013 Det er skremmende at s\u00e5 store prisforskjeller blir akseptert, sier lederen i Foreldreutvalget for grunnskolen, Loveleen Rihel Brenna til NTB.\n\n\u2013 SFO er en kasteball som ingen har \u00f8nsket \u00e5 ta skikkelig ansvar for. Vi jobber for at det m\u00e5 innf\u00f8res makspris i SFO. Dessuten m\u00e5 det settes krav til innholdet og kvaliteten p\u00e5 tilbudet, legger hun til.\n\nMange foreldre ser SFO som en forlengelse av skolehverdagen, mens det flere steder kun fungerer som en oppbevaringsplass.\n\n\u2013 De fleste foreldre m\u00e5 jobbe og klarer seg ikke uten SFO. De har ikke noe valg. Da kan vi ikke overlate dette til kommunene, slik regjeringene til n\u00e5 har gjort, sier Rihel Brenna.\n\n## Mange henvendelser\n\nN\u00e5 tar SV-leder Kristin Halvorsen utfordringen. Hun har gjennomf\u00f8rt barnehagel\u00f8ftet, er klar over forskjellene i SFO og beredt til \u00e5 g\u00e5 til valg for \u00e5 gj\u00f8re noe med dem.\n\n\u2013 Jeg f\u00e5r mange henvendelser fra foreldre om dette, og innspillene fra v\u00e5re medlemmer i forarbeidet til nytt partiprogram er klare. Til tross for en betydelig bedring i kommune\u00f8konomien og \u00f8kt timetall i skolen, ser vi at mange kommuner \u00f8ker prisen p\u00e5 SFO, sier Halvorsen.\n\n\u2013 Betyr det konkret at dere g\u00e5r til valg p\u00e5 makspris i SFO?\n\n\u2013 Ikke bare makspris. Neste periode m\u00e5 SFO p\u00e5 partiprogrammet, og det vil ogs\u00e5 handle om kvaliteten p\u00e5 tilbudet og hele SFOs rolle n\u00e5r skoledagen utvides, sier Halvorsen.\n\nHva maksprisen b\u00f8r v\u00e6re for en plass i SFO vil ikke SV-lederen si noe om enn\u00e5.\n\n\u2013 Programforslaget kommer i oktober. Da skal vi v\u00e6re konkrete, sier hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d44f3da-2186-4183-b4f8-3029163cf04a"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/familiebiler/article894755.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:10Z", "text": "# Peugeot 308\n\n### Peugeot 308 er k\u00e5ret til \u00c5rets bil.\n\n\n\n\u00c5RETS BIL: Peugeot 308 er k\u00e5ret til \u00c5rets bil av 58 biljournalister fra 22 land. \u00a9 FOTO: Petter Handeland\n\nMartin Jansen,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 3.3.14\n\n\n\nSam Philip Foto: Justin Leighton\n\n#### Vi har kj\u00f8rt Route 66 med en ganske spesiell bil\n\nOg n\u00e5 er bilen et avsluttet kapittel.\n\n  - \n  - \n\nDet er fjerde gangen Peugeot vinner prisen. Fra f\u00f8r har de vunnet med 307 (2002), 405 (1988) og 504 (1969).\n\nI alt 30 nye bilmodeller fra Europa, Japan, S\u00f8r-Korea og USA har v\u00e6rt vurdert som kandidater i k\u00e5ringen av Car of the Year-prisen 2014. Alle bilmodellene har alle v\u00e6rt i salg i 2013.\n\nEn jury best\u00e5ende av 58 biljournalister fra 22 land stemte frem Peugeot 308 i en finale med syv bilmodeller. Peugeot vant foran BMW i3 og Tesla Model S p\u00e5 henholdvis andre- og tredjeplass. For \u00f8vrig i finalen var Citro\u00ebn C4 Picasso, Mazda3, Skoda Octavia og Mercedes S-klasse,\n\nPeugeot 308 kommer med hele ni motoralternativer, fire bensinmotorer og fem diesel. Blant annet en PureTech tresylindret, 1,2-liters bensinsturbo p\u00e5 130 hk og en 1,6-liters dieselmotor p\u00e5 120 hk som har et oppgitt CO2-utslipp p\u00e5 82 g/km, som er best i klassen\n\nVi har testet Peugeot 308 med 1,6-liters turbobensin p\u00e5 125 hk. Vi konkluderte med at 308 er en god bil, og kanskje den beste bilen Peugeot har i stallen akkurat n\u00e5. Den er lettkj\u00f8rt og smidig, og ikke minst veldig komfortabel. I tillegg ser den bra ut b\u00e5de utvendig og innvendig.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54b94a48-2f9d-4787-afcf-01ddc1d00263"}
+{"url": "https://snl.no/Ciudad_Bol%C3%ADvar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:36Z", "text": "# Ciudad Bol\u00edvar\n\n    'Bolivar-byen)\n\nCiudad Bol\u00edvar, by i Venezuela, ved bredden av Orinoco, ca. 400 km fra munningen; 287 100 innb. (2002). Hovedhavn og viktigste handelssenter for Llanos-omr\u00e5det. Utskipning av gull, diamanter og buskap. En stor hengebro, Angostura (1967), over Orinoco har gjort byen til et viktig knutepunkt i trafikken mellom Caracas og Ciudad Guayana. Erkebispesete. Katedral (bygd 1764\u20131840). Universitet.\n\nGrunnlagt 1764 som San Tom\u00e1s de la Nueva Guyana de la Angostura. Her ble 1819 forbundsrepublikken Gran Colombia opprettet etter initiativ av Sim\u00f3n Bol\u00edvar, som byen siden 1864 er oppkalt etter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c17b7a5a-d93d-46b8-b948-2ac295f35d63"}
+{"url": "https://www.nrk.no/trondelag/angelsen-over-1_80-i-andre-forsok-1.13095360", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:37Z", "text": "Tonje Angelsen hopper i OL\n\n18\\. august 2016 kl. 15:17\n\n## Angelsen over 1,80 i andre fors\u00f8k\n\nTonje Angelsen gikk over 1,80 i andre fors\u00f8k i OL-kvalifiseringen i h\u00f8ydehopp. Hun rev alts\u00e5 i det f\u00f8rste fors\u00f8ket.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bac59fb4-2ad7-4112-911a-4d6a8015cad9"}
+{"url": "https://www.supersport.no/kampanjer/outlet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:06Z", "text": "# Outlet\n\nHer finner du mengder produkter til meget gode priser\\! Produktene i v\u00e5r Outlet er utg\u00e5ende modeller som ikke kommer igjen i samme design, og som derfor sluttselges. Kvaliteten er av h\u00f8yeste kvalitet, og finner du noe som frister vil du gj\u00f8re et meget godt kj\u00f8p\\!\n\nHer finner du mengder produkter til meget gode priser\\! Produktene i v\u00e5r Outlet er utg\u00e5ende modeller som ikke kommer igjen i samme design, og som derfor sluttselges. Kvaliteten er av h\u00f8yeste kvalitet, og finner du noe som frister vil du gj\u00f8re et meget godt kj\u00f8p\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20be33ee-2ba9-4f6d-a362-07f54988c30a"}
+{"url": "http://www.cine.no/incoming/article1135405.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:34Z", "text": "  \n\n\u00a0\n### Filmfakta\n\n**Originaltittel:** Solan og Ludvig - Jul i Fl\u00e5klypa  \n**Med:** Reodor Felgen, Solan Gundersen og Ludvig  \n**Manus:** Karsten Fullu  \n**Regi:** Rasmus A. Sivertsen  \n**Genre:** Familiefilm  \n**Produksjons\u00e5r:** 2013  \n**Nasjonalitet:** Norge  \n**Lengde:** 1 t. 16 min.  \n**Distribusjon:** Nordisk Film Distribusjon AS  \n**Premiere:** 08.11.2013  \n\nKINO: Solan og Ludvig: Jul i Fl\u00e5klypa\n\n\n\n###### Tekst: Roger Grosvold | Publisert: 06.11.13\n\n**Tredje runde med Fl\u00e5klypa imponerer uten \u00e5 n\u00f8dvendigvis revolusjonere.**\n\n   \n\nDet krever solide baller av st\u00e5l \u00e5 skulle gj\u00f8re en ny dukkefilm basert p\u00e5 Kjell Aukrust Fl\u00e5klypa-univers. Med Qvisten Animation bak roret s\u00e5 var det aldri noen tvil om at selve animasjonen var i trygge hender. \u00abProblemet\u00bb er at man uunng\u00e5elig har Ivo Caprinos klassiker fra 1975, *Fl\u00e5klypa Grand Prix*, hengende over seg. Ved \u00e5 g\u00e5 tilbake til dukkefilmformatet s\u00e5 vil mange m\u00e5le den opp mot Caprinos film. Men bytter man ut nostalgibrillene med nye, blanke glass s\u00e5 er det mye \u00e5 glede seg over i *Solan og Ludvig: Jul i Fl\u00e5klypa*.\n\nStop-motion-animasjon har tatt noen solide steg videre fra da Caprino hevdet seg som en trollmann p\u00e5 feltet, og det skulle bare mangle at dette ikke ble gjenspeilet i en film laget i 2013. Det er en imponerende detaljrikdom i hver eneste lille scene der man ofte blir sittende og undres over hvordan man har f\u00e5tt det til. Designet f\u00f8les samtidig befriende organisk, levende og ektef\u00f8lt i langt st\u00f8rre grad kontra dataanimasjon. *Jul i Fl\u00e5klypa* har ellers f\u00e5tt et sv\u00e6rt kledelig moderne tilsnitt der blant annet PC og mobiltelefon har gjort sin entr\u00e9. Men Qvisten har samtidig bevart Fl\u00e5klypas sjel, som et sted der tiden har mer eller mindre st\u00e5tt stille.\n\n2013-utgaven er n\u00e6rmere Aukrusts univers enn sine to forgjengere, b\u00e5de hva gjelder design og tale. Filmskaperne har tatt en klok avgj\u00f8relse ved \u00e5 gj\u00f8re en direkte tolkning av Aukrust og ikke av Caprinos film som jo i seg selv var en tolkning. Aukrusts billedrike spr\u00e5k er ellers beh\u00f8rig ivaretatt, glimrende formidlet av Toralv Maurstad. I *Jul i Fl\u00e5klypa* snakker figurene dialekt for f\u00f8rste gang p\u00e5 film, et grep noen nok vil f\u00f8le bryter med hva de er vant til \u00e5 h\u00f8re, men som er riktig sett i forhold til opphavet. Stemmegiverne gj\u00f8r en solid innsats, og det er unektelig vemodig \u00e5 h\u00f8re Trond Br\u00e6nne for siste gang.\n\nDet er rikelige mengder humor, varme og skarpe observasjoner underveis, krydret med en liten dose alvor og milj\u00f8vennlig budskap. Men midt oppi alt dette blir selve historien i seg selv litt for tam og beskjeden. Her er ingen \u00f8yeblikk som opplagt vil skrive seg inn i filmhistorien, og selv om replikkene byr p\u00e5 nok av gullkorn, gjenst\u00e5r det \u00e5 se om de skriver seg inn i sitatb\u00f8kene. Persongalleriet kjennes dessuten un\u00f8dvendig strippet ned. Hvor det er blitt av alle de andre innbyggerne i Fl\u00e5klypa?\n\nFilmskaperne bak *Solan og Ludvig: Jul i Fl\u00e5klypa* har skapt en film som st\u00e5r fint p\u00e5 egne bein, som imponerer uten \u00e5 n\u00f8dvendigvis revolusjonerer sjangeren. Filmen fanger Aukrusts \u00e5nd og vil utvilsomt underholde barn og voksne i kinosalen. I 2016 kommer *Herfra til Fl\u00e5klypa*, laget p\u00e5 samme m\u00e5ten og hvor det i likhet med *Fl\u00e5klypa Grand Prix* handler om en konkurranse. Regiss\u00f8r Sivertsen har lovet flere figurer og enda st\u00f8rre sett, s\u00e5 da er det bare \u00e5 se frem til nye eventyr fra den lille fjellbygda sju og tredve mil nordover, litt \u00f8st og oppover.\n\n\u00a0\n## Nytt nummer\\!\n\n**REGLENE FOR FRIHET**  \n  \n\u2013 Jeg \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det som f\u00f8les g\u00f8y og sant i \u00f8yeblikket, istedenfor \u00e5 v\u00e6re strategisk i den ene eller andre retningen, sier INGRID OLAVA. I januar dukker hun opp i en av rollene i Kim Hiorth\u00f8ys spillefilmdebut *The Rules for Everything*, snaut to m\u00e5neder f\u00f8r hun feirer ti\u00e5rsjubileum som plateartist.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f098b2bc-3b3e-46cc-b614-a1274c038463"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Steppeklima", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:46Z", "text": "# Steppeklima\n\n**Steppeklima** (**BS**) beskriver hovedsakelig klimasoner utenfor arktiske str\u00f8k som har en lav \u00e5rlig nedb\u00f8rsnormal (200\u2013400 mm^(\\[1\\])) og som i hovedsak har vegetasjon i form av sm\u00e5skog og kort gress.\n\nK\u00f6ppens klimaklassifisering beskriver klimaet p\u00e5 steppene (BS) som omr\u00e5det mellom \u00f8rkenomr\u00e5dene (BW) og de fuktigere klimaomr\u00e5dene hvor en kan drive jordbruk. I tillegg har man krav til temperatur og \u00e5rstidsvariasjon i nedb\u00f8r, slik at steppeklima ikke gjelder for de store skogsomr\u00e5dene i Canada og Sibir. Grenseverdien for nedb\u00f8r finner man ved \u00e5 multiplisere den \u00e5rlige middeltemperaturen i \u00b0C med 20, og s\u00e5 legge til 280 om 70\u00a0% eller mer av den totale nedb\u00f8ren kommer i det halv\u00e5ret sola st\u00e5r h\u00f8yest p\u00e5 himmelen (april\u2013september p\u00e5 nordlige halvkule, oktober\u2013mars p\u00e5 den s\u00f8rlige), eller legge til 140 om 30\u201370\u00a0% av den totale nedb\u00f8ren kommer i denne perioden, eller 0 om mindre enn 30\u00a0% av den totale nedb\u00f8ren kommer i denne perioden. Hvis den totale nedb\u00f8ren er mindre enn grenseverdien, men mer enn halvparten av grenseverdien blir klimaet klassifisert som steppeklima.\n\n  - Den kasakhstanske steppe\n  - Sert\u00e3o i Brasil\n  - Pr\u00e6rien i USA og Canada\n  - Sahel i det s\u00f8rlige omr\u00e5det av Sahara\n  - Store deler av \u00f8demarken i Australia, som omkranser de sentrale \u00f8rkenomr\u00e5dene\n\n1.  **^** DRY LANDS AND DESERTIFICATION \u2013 National Science Foundation, Flanders, Belgium; Geography Department, University of Gent, Belgium.\n\n  \n| Klimasoner i K\u00f6ppens klimaklassifisering                                                                       |\n| -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| **Gruppe A: Tropisk** \u2014 Regnskog (Af) - Monsun (Am) - Savanne (Aw, As)                                         |\n| **Gruppe B: T\u00f8rt** \u2014 \u00d8rkenklima (BW) - Steppe (BSh, BSk)                                                       |\n| **Gruppe C: Temperert** \u2014 Fuktig subtropisk (Cfa, Cwa) - Maritimt (Cfb, Cwb, Cfc) - Middelhavsklima (Csa, Csb) |\n| **Gruppe D: Kontinentalt** \u2014 Fuktig kontinentalt (Dfa, Dwa, Dfb, Dwb) - Subarktisk (Dfc, Dwc, Dfd)             |\n| **Gruppe E: Arktisk** \u2014 Tundra (ET) - Permafrost (EF) - Alpint                                                 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3a6bd36-ddc8-4059-80ba-ead2a21a55b9"}
+{"url": "http://www.kredittkort.as/mastercard-kredittkort/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:58Z", "text": "# Mastercard kredittkort\n\n 03/01/2012 i Mastercard kredittkort  0\n\nAlt om Mastercard kredittkort.\n\n\n\nmastercard kredittkort\n\nDe fleste banker tilbyr i dag et Mastercard til sine eksisterende kontoer og kunder. Ett Mastercard er langt p\u00e5 vei den billigste formen for l\u00e5n som er tilgjengelig, men det er ogs\u00e5 penger som er viktig \u00e5 bruke fornuftig. Ett **Mastercard kredittkort** har vanligvis en kredittgrense som varierer mellom 25 og 50.000. Akkurat som det finnes mange forskjellige typer og st\u00f8rrelser av l\u00e5n, er det mange forskjellige kredittgrenser for Mastercard. Siden dette er penger som skal betales tilbake innen en kort periode, er det bare noen f\u00e5 banker som tilbyr over 50.0000 kroner for ordin\u00e6re private kunder.\n\n*Hvilke andre Mastercard kredittkort vilk\u00e5r pleier \u00e5 g\u00e5 igjen?*  \nMed MasterCard f\u00e5r du vanligvis opptil 40 dagers rentefri kreditt. Hvilket betyr at du kan bruke pengene, og vente i inntil 40 dager uten \u00e5 betale renter p\u00e5 l\u00e5net.\n\n**Fordeler og ulemper**  \nDet er ingen gebyrer forbundet med bruk av MasterCard i de fleste butikker, men er det noen som krever et gebyr. For eksempel, hvis du kj\u00f8per en reise med ditt Mastercard f\u00e5r man gjerne ogs\u00e5 gratis reiseforsikring med p\u00e5 kj\u00f8pet. Det som er viktig \u00e5 huske p\u00e5 er at det koster som regel mellom 30-50,- \u00e5 ta ut penger i minibanker med et Mastercard.  \nDen store fordelen av kortet er selvf\u00f8lgelig at det er gratis \u00e5 l\u00e5ne penger, mens den st\u00f8rste ulempen er at pengene skal betales etter bare en m\u00e5ned, og derfor er det kreditt, ikke en faktisk l\u00e5n.\n\n**Hvem kan f\u00e5 Mastercard?**  \nDe fleste over 21 \u00e5r kan i dag f\u00e5 et Mastercard kredittkort. Hvis du har v\u00e6rt kunde av banken din en god stund og alltid har betalt dine regninger innenfor frister. Og dermed ikke har betalingsanmerkninger, er det som regel ikke problem \u00e5 f\u00e5 godkjent en s\u00f8knad om et MasterCard.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7483672-f715-43dd-8ab7-1956fb04945e"}
+{"url": "http://kristinaandersen.blogg.no/1412603235_monkey_business.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:37Z", "text": "# Kristina Andersen\n\n## monkey business\n\n  - 06.10.2014 kl.21:44 i Interi\u0159r\nInteri\u0159r er noe jeg kommer til \u013a fokusere mer p\u013a fremover her p\u013a bloggen. Jeg syns jo dette er s\u013a g\u0159y, s\u013a da er det klart det er kjekt \u013a vise dere litt hva jeg har og hva jeg liker. I tillegg skifter jeg ofte ut tingene jeg har i leiligheten, s\u013a da er det jo moro \u013a vise dere forandringene\\! Flere av dere har p\u013apekt flere ganger at dere vil lese mer om slikt her inne, s\u013a da lytter jeg til det dere sier og fokuserer mer p\u013a nettopp interi\u0159r i tiden fremover. Det er alltid g\u0159y \u013a pr\u0159ve ut noe nytt\\! Og hvis det er noe dere vil jeg skal vise frem eller fortelle om, s\u013a m\u013a dere bare gi beskjed i kommentarfeltet :-)\n\n\n\n - Apekatt fra Kay Bojesen -*  \n*\n\nNyeste tilskudd p\u013a interi\u0159rfronten er denne alt for s\u0159te apekatten\\! Den er fra Kay Bojesen, og den ble designet i 1951. Den er laget av teak og limbatre, og er derfor i den ypperste kvalitet. Den er s\u013a klassisk og kul, og jeg ser derfor fint for meg at den skal g\u013a i arv til mine (muligens..) fremtidige barn. Enn s\u013a lenge henger og slenger den seg fint i hylla mi\\!\n\n\n\n### 17 kommentarer\n\n\n\n#### CM\n\n06.10.2014 kl.22:16\n\nVil gjerne se gangen og badet \ud83d\ude03 s\u013a g\u0159y \u013a se og f\u013a inspirasjon :-)\n\n\n\n#### Kristina Andersen\n\n06.10.2014 kl.22:22\n\nCM: Det skal jeg f\u013a til :-)\n\n\n\n#### Lise\n\n06.10.2014 kl.23:04\n\nLikte de nye putene du kj\u0159pte kjempe godt\\!\\! Kan du kanskje legge ut flere bilder av de og hvor de er kj\u0159pt?:-) Stor klem. H\u013aper alt er bra med deg foresten, du er kjempe sterk og fortjener kun det beste\\! St\u013a p\u013a, flott deg\\!\n\n\n\n#### May-Lene i Edinburgh\n\n06.10.2014 kl.23:23\n\nS\u013a g\u0159y med mer interi\u0159r\\! :)\n\n\n\n#### \n\n07.10.2014 kl.00:01\n\ntakk for at du er s\u013a flink til \u013a blogge:) Setter stor pris p\u013a innleggene dine.\n\n\n\n#### Karoline\n\n07.10.2014 kl.02:09\n\nS\u013a stilig og morsom\\! Er veldig glad i interi\u0159r selv og synes du har kjempegod smak, s\u013a ja takk til mer av det\\! :D\n\n\n\n#### elise\n\n07.10.2014 kl.05:37\n\nJa, jeg vil ogs\u013a gjerne se badet ditt\\! Kanskje du har lyst \u013a vise fram klesskapet ditt ogs\u013a? :-)\n\n\n\n#### Natascha\n\n07.10.2014 kl.07:30\n\nhej Kristina.  \n  \nDen er s\u013a fin, men de er bare meget dyre. Er det den lille eller mellem du har?  \n  \nOg samler du ogs\u013a p\u013a m\u0107rket kahler?\n\n\n\n#### Finella\n\n07.10.2014 kl.08:33\n\nHva gj\u0159r du med alle tingene du skifter ut, siden du gj\u0159r det s\u013apass ofte? Hadde v\u0107rt fint om du fokuserte p\u013a om du selger/gir vekk, hvis du gj\u0159r det da :-)\n\n\n\n#### Kristina Andersen\n\n07.10.2014 kl.08:39\n\nFinella: Jeg gir vekk, eller sparer til jeg kan ta frem igjen :)\n\n\n\n#### Kristina Andersen\n\n07.10.2014 kl.08:40\n\nNatascha: Aner ikke.. Jeg betalte 995 kroner for den :) Nei, jeg har kun en vase fra Kahler.\n\n\n\n#### Kristina Andersen\n\n07.10.2014 kl.08:40\n\nAnonym: Takk for koselig kommentar :-)\n\n\n\n#### Linda\n\n07.10.2014 kl.11:07\n\nDersom man er en dyrevenn, er det da greit \u013a bidra til \u013a \u0159delegge regnskogen......?\n\n\n#### Christina\n\n07.10.2014 kl.18:07\n\nDu sier du skifter ut tingene du har i leiligheten ofte. Jeg bare lurer p\u013a hva du gj\u0159r med det \"gamle\" interi\u0159ret ditt n\u013ar du tar inn nytt? Jeg er nemlig ogs\u013a veldig glad i interi\u0159r, men problemet mitt er hva jeg skal gj\u0159re med det gamle. Jeg har ikke spesielt mye lagringsplass, og synes det blir for dumt \u013a kaste...\n\n\n\n#### Cecilie\n\n07.10.2014 kl.20:48\n\nHvor er den hylla apen henger i fra?:)\n\n\n\n#### Anna\n\n07.10.2014 kl.22:03\n\nJeg vet ikke heeelt om jeg ville g\u013att god for dette innkj\u0159pet.  \n  \nProblemet er at apekatten din er av teak, som er et sv\u0107rt omstridt materiale. Regnskogfondet, for eksempel, anbefaler at man tar avstand til teakm\u0159bler og ikke kj\u0159per dette, da det er et resultat av avskoging av regnskogen.  \n  \nEllers koselig figur.  \n  \nKlem\\!\n\n\n\n#### Oda\n\n08.10.2014 kl.12:54\n\nS\u013a g\u0159y at du vil fokusere mer p\u013a interi\u0159r p\u013a bloggen\\! Gleder meg til \u013a lese mer om det :D  \n  \nTa gjerne turen innom instagramprofilen min ogs\u013a, da jeg har stor lidenskap for interi\u0159r selv; 0dam :-)\n\n### Kristina Andersen\n\n26, Kristiansand\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9be4f33-fb1f-4a08-aada-88eba1d490d2"}
+{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Kitchen_Dining/Pot+stands+%26+Coasters/21396/Eva+Solo+gryteunderlag+magnet+coffee+brown&VariantId=01", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:55Z", "text": "## Fakta: Eva Solo gryteunderlag magnet coffee brown\n\nEva Solo gryteunderlag magnet coffee brown\n\nDet stilrene magnetiske gryteunderlaget i nyansen coffee brown kommer fra Eva Solo og er et smart underlag som kommer i to deler. Delene kan enten plasseres i et kryss eller som to separate deler avhengig av kokekarets st\u00f8rrelse. Underlaget tar minimalt med plass i kj\u00f8kkenskuffen og er enkelt og smidig \u00e5 bruke. Match det gjerne med andre smarte og trendy produkter fra Eva Solo\\!\n\n    Materiale: Nylon med silikonbelegg og magneter.  \n    St\u00f8rrelse:  \n    Lengde 18,9 cm.  \n    Bredde 2,2 cm.  \n    H\u00f8yde 1,1 cm.\n\n  - Antall i pakningen\n    \n    1 stk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f884d6a4-5c61-4e62-b978-765a6de0ac65"}
+{"url": "https://kamukishere.wordpress.com/2012/01/23/hunka-hunka-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:56Z", "text": "Puha, hans smil og fantastiske \u00f8jne g\u00e5r da lige i hjertet p\u00e5 en ikk\\! \ud83d\ude09\n\nHan er kendt fra serien White collar og er aktuel i filmen In time, hvor han spiller sammen med Justin Timberlake.\n\n##### *I love Matt Bomer, he is known for the series White Collar and is starring in the movie In time. I felt for his smile and amazing eyes. \ud83d\ude09*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d598889a-7bd6-4485-b661-3897747dc7db"}
+{"url": "https://snl.no/diffusjonssveising", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:31Z", "text": "# diffusjonssveising\n\n    diffusj\u02c8onssveising\n\nDiffusjonssveising, sammenf\u00f8yningsmetode mellom metalliske materialer i fast tilstand, der kontakttrykk og diffusjon av atomer, regulert av tid og temperatur, f\u00f8rer til at kontaktflatene forenes. Flatene, som m\u00e5 v\u00e6re fri for forurensninger, presses sammen og deformeres lett slik at sm\u00e5 pasningsavvik utjevnes. Enheten oppvarmes til en temperatur vel under smeltepunktet. Holdetiden varierer med temperatur og trykk og kan v\u00e6re fra minutter til timer. Sveiseprosessen foreg\u00e5r i vakuum eller i en dekkgass. Diffusjon er en prosess der energirike atomer vandrer fra h\u00f8ye konsentrasjoner i grunnmaterialet mot og inn i skilleflaten mellom arbeidsstykkene, hvor de plasserer seg p\u00e5 ledige plasser i atomgitteret. Rekrystallisasjon og kornvekst bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 utjevne metallurgiske forskjeller i skj\u00f8ten. Sveisetiden kan forkortes vesentlig ved \u00e5 anbringe en egnet metallfolie mellom kontaktflatene. Spesielt for et hardt grunnmateriale med h\u00f8yt smeltepunkt bidrar en bl\u00f8tere bindefolie til en bedre geometrisk pasning i fugen, og materialet kan velges slik at diffusjonshastigheten \u00f8ker. Riktig avpasset kan folien ogs\u00e5 motvirke dannelsen av spr\u00f8, intermetalliske forbindelser i bestemte metallkombinasjoner.\n\nDiffusjonsveising er ikke prinsipielt forskjellig fra essesveising og vanngass-sveising, gamle industrimetoder som tilh\u00f8rte 1800-tallet og enda tidligere tider, der ogs\u00e5 diffusjon, rekrystallisasjon og kornvekst er viktige elementer i prosessen. Men mens disse metoder forutsetter at delene blir hamret eller presset sammen, er den mekaniske formendring ved diffusjonssveising sv\u00e6rt liten. Metoden er avpasset til fremstilling av avanserte konstruksjoner som gassturbiner, raketter, fly og romfart, hvor hvert element er ferdig maskinert, og sveisingen m\u00e5 skje slik at geometrien i konstruksjonen opprettholdes. Den skal videre tilpasses vanskelig tilgjengelige sveisesteder i f.eks. laminater, paneler i varmeskjold m.m. Diffusjonssveising kan f\u00f8ye sammen mange metaller og legeringer og kombinasjoner av dem, ogs\u00e5 metaller og keramer. Men de n\u00f8dvendige hovedelementer i prosessen som samtidig opprettholdelse av mekanisk trykk, h\u00f8y temperatur og gassbeskyttelse krever spesialkonstruert utstyr for hver enkelt anvendelse, og gj\u00f8r at diffusjonsveising er kostbar og f\u00f8rst kommer til bruk hvor andre metoder ikke kan fylle kvalitetskravene. Se ogs\u00e5 sveising.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Almar-N\u00e6ss, Almar. (2009, 14. februar). Diffusjonssveising. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/diffusjonssveising.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f31ab35b-9ac7-4c29-b519-d672575afd81"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Minister-drept-i-attentat-pa-Sri-Lanka-304412b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:44Z", "text": "# Minister drept i attentat p\u00e5 Sri Lanka\n\nOppdatert: 20.okt.2011 17:34\n\nPublisert: 06.apr.2008 09:24\n\n  \nAttentatet fant sted under en seremoni i forbindelse med nytt\u00e5rsfeiringen i Weliveriya i Gampaha-distriktet, vest for Colombo.\n\nDet var minister for riksveier, Jeyaraj Fernandopulle, som ble drept. Han ledet den tradisjonelle flaggheisingsseremonien da en selvmordsbomber utl\u00f8ste sin bombe.\n\nPolitiet mener at selvmordsbomberen kom fra separatistorganisasjonen Tamiltigrene. Minst 50 mennesker ble s\u00e5ret i angrepet.\n\nFernandopulle var sterkt kritisk til Tamiltigrene. Han var i sin tid medlem av regjeringens forhandlingsdelegasjon med Tigrene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b786f0e-6359-4cbb-9b95-fbbb2e3de1bf"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/jus/tolloven-9788245084825", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:01Z", "text": "##### Omtale Tolloven\n\n Fagbokforlaget utgir s\u00e6rtrykk av enkeltlover fra Norges Lover i samarbeid med Lovsamlingsfondet, Det juridiske fakultet, UiO og Lovdata. S\u00e6rtrykkene inneholder b\u00e5de faglige og historiske noter og oppdateres fortl\u00f8pende ved lovendringer. De faglige notene er utarbeidet av jurister som er eksperter p\u00e5 det aktuelle fagomr\u00e5det og helt n\u00f8dvendige for den som skal orientere seg i lovverket. De faglige notene er rettighetsbelagte og ligger ikke gratis p\u00e5 Lovdata, slik de historiske notene gj\u00f8r. S\u00e6rtrykkene er ogs\u00e5 tilgjengelig som abonnement. For mer informasjon, se fagbokforlaget.no/saertrykk.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b9bbc2e-0f7c-42b3-b36b-f4d45cd4bd06"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hymne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:04:57Z", "text": "# Hymne\n\n**Hymne** (fra gresk \u03cd\u03bc\u03bd\u03bf\u03c2) betyr lovsang og betegnet i antikken en enkel h\u00f8ystemt lovprisning av guder eller mennesker. Begrepet brukes i kirkemusikk om en lov- eller takkesang til Guds \u00e6re.^(\\[1\\]) Paulus' oppfordring til efeserne: *\"og syng sammen, la salmer, hymner og \u00e5ndelige sanger lyde\\!\"* (Ef. 5:19) viser at hymnen ble tatt i bruk allerede hos den f\u00f8rste generasjon kristne.\n\nI oppfordringen bruker Paulus hymner sammen med salmer (\u03c8\u03b1\u03bb\u03bc\u03cc\u03b9\u03c2) og sanger (\u03ce\u03b4\u03b1\u03b9\u03c2). Antakelig utgjorde de en enhetlig sangform som var karakteristisk i den urkristne menigheten.\n\nEn av \u00e5rsakene til at det er vanskelig \u00e5 skille mellom formene er at de til dels brukes om hverandre i Septuaginta for \u00e5 gjengi de samme hebraiske ord som knyttes til det gamle testamentets salmer.^(\\[2\\])\n\nI forbindelse med p\u00e5skem\u00e5ltidet ble Hallel-salmene (Salmene 113-118) sunget. N\u00e5r dette beskrives av Matteus (Matt. 26:30) og Markus (Mark. 14:26) brukes verbet hymnesantes (\u03cd\u03bc\u03bd\u03ae\u03c3\u03b1\u03bd\u03c4\u03b5\u03c2) som egentlig kan oversettes \"hymnesynge\". Dette viser at hymne kan forst\u00e5s relativt vidt og beskrive kristen sang i sin alminnelighet.\n\nAmbrosius (339 -397) skal ha fornyet den liturgiske sang, og ca. 40 salmer g\u00e5r under Ambrosius' navn, men ikke alle disse kan f\u00f8res tilbake til ham. Kun 14 regnes som 100% autentiske. Til og med den s\u00e5kalte ambrosianske lovsang \"Te deum laudamus\" (O store Gud vi lover deg) er ikke diktet av Ambrosius, men har ukjent opprinnelse.\n\nHymne blir videre benyttet om nasjonalsanger (f. eks. Hymne til Den russiske f\u00f8derasjonen). I nyere musikk blir begrepet brukt om et st\u00f8rre anlagt festlig verk for kor og orkester eller om resultatet av en vellykket jamsession som i Oscar Peterson's \"Hymn to Freedom\".\n\nDen tverrvitenskapelige fagdisiplin som gjennom historiske og analytiske studier arbeider med den kristne sangen kalles **hymnologi**. Hymnologi er ikke en selvstendig universitetsdisiplin, men det finnes et forskningsnettverk for nordiske hymnologer tilknyttet Nordisk institutt for hymnologi (Nordhymn).\n\n2.  **^** A. Berg (red): Studie Bibelen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90d716e1-3372-4f5c-be19-4508369c4c24"}
+{"url": "https://snl.no/h%C3%B8yfrekvensforsterker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:36Z", "text": "# h\u00f8yfrekvensforsterker\n\nHF-forsterker, elektronisk krets som kan forsterke signaler i frekvensomr\u00e5det noen hundre kilohertz til omkring hundre gigahertz.\n\n## Egenskaper\n\nEn HF-forsterker m\u00e5 ha h\u00f8y forsterkning over et relativt smalt frekvensomr\u00e5de omkring en viss frekvens, og minst mulig forsterkning utenfor dette. *B\u00e5ndbredden* av en h\u00f8yfrekvensforsterker er bredden av det nevnte frekvensomr\u00e5det. *Selektiviteten* er forholdet mellom forsterkningen av et \u00f8nsket og et u\u00f8nsket signal, alts\u00e5 et m\u00e5l for h\u00f8yfrekvensforsterkerens evne til \u00e5 skille mellom forskjellige signaler. *Avstemningen* kan v\u00e6re fast eller variabel.\n\n## Typer\n\nDet brukes mange forskjellige utf\u00f8relsesformer for forskjellige frekvensomr\u00e5der. En h\u00f8yfrekvensforsterker i en radiomottager er en spenningsforsterker som forsterker opp det svake signalet som kommer fra antennen, mens en h\u00f8yfrekvensforsterker i en radiosender er en effektforsterker som leverer et meget kraftig signal (stor effekt) til antennen. For spesielle anvendelser (f.eks. ved antenneforsterkere i fellesantenneanlegg) nyttes uavstemte bredb\u00e5ndsforsterkere.\n\n## Bruk\n\nH\u00f8yfrekvensforsterkere brukes innen kommunikasjon, f.eks. ved kringkasting og dataoverf\u00f8ring. HF-forsterkere brukes ogs\u00e5 i laboratorier. Et eksempel er partikkeltellere som benyttes for registrering av radioaktivitet.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Lied, Finn & Delphin, Inger Lise A.. (2009, 14. februar). H\u00f8yfrekvensforsterker. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/h%C3%B8yfrekvensforsterker.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Finn Lied\n      - Inger Lise A. Delphin\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89158e6f-89f2-4a18-8b38-4fbaae8b510e"}
+{"url": "http://www.khartonline.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:53Z", "text": "\n\n# Hva er l\u00e5n p\u00e5 dagen?\n\nHvis du allerede er p\u00e5 jakt etter l\u00e5n uten sikkerhet, s\u00e5 har du etter all sannsynlighet lagt merke til hvordan bankene har begynt \u00e5 ordlegge seg i kampen om kundene. Det handler ikke lengre om \u00e5 v\u00e6re billigst, tryggest eller \u00e5 kunne yte best service. N\u00e5 handler alt om \u00e5 kunne tilby forbruksl\u00e5n s\u00e5 kjapt og effektivt som overhodet mulig. Et kjapt Google-s\u00f8k p\u00e5 ordet \"forbruksl\u00e5n\" viser at de fire \u00f8verste s\u00f8keresultatene bruker f\u00f8lgende fraser i markedsf\u00f8ringen sin:\n\n1\\. \"Forbruksl\u00e5n \u2013 svar straks\"  \n2\\. \"L\u00e5n p\u00e5 dagen\"  \n3\\. \"Forbruksl\u00e5n: Svar p\u00e5 2min\"  \n4\\. \"S\u00f8k p\u00e5 2 minutter og f\u00e5 tilbudet direkte p\u00e5 epost og SMS\".\n\nOg slik fortsetter det i det uendelige. I likhet med alle andre markeder er det foresp\u00f8rselen som styrer hvordan de private akt\u00f8rene skal opptre i kampen om kundene. N\u00e5r kundene s\u00f8ker mot de bankene som har den kjappeste svartiden, vil bankene respondere med \u00e5 til stadighet pr\u00f8ve \u00e5 legge om til et s\u00e5 effektivt system som mulig. Resultatet er, som tidligere nevnt, en svartid helt ned p\u00e5 et par minutter.\n\n## L\u00e5n uten sikkerhet p\u00e5 et par minutter\n\nEt \"forbruksl\u00e5n p\u00e5 dagen\" \u00a0er alts\u00e5 et privatl\u00e5n som personer med norsk statsborgerskap eller utlendinger som har v\u00e6rt bosatt i Norge i tre \u00e5r kan s\u00f8ke fra s\u00e5kalte forbrukerbanker. Slike l\u00e5n blir ofte omtalt som \"de letteste l\u00e5nene \u00e5 f\u00e5 innvilget for privatpersoner\" da det ikke stilles noen krav til hva pengene skal brukes til. N\u00e5r man s\u00f8ker om l\u00e5n til bil/bolig/MC kreves det ofte at verdigjenstanden settes som sikkerhet for at banken f\u00e5r tilbake pengene sine. Det er noe man slipper ved et forbruksl\u00e5n.\n\nOg dette er nettopp grunnen til at bankene har mulighet til \u00e5 vurdere s\u00f8knaden og betale ut pengene samme dag som du gj\u00f8r deg til kjenne som en potensiell l\u00e5ntaker. Ved bolig- eller bill\u00e5n m\u00e5 banken g\u00e5 inn i en lengre prosess der de skal vurdere bilens verdifall eller boligens potensielle \u00f8kte verdi for \u00e5 regne ut hvilke rentebetingelser du skal ha. Ved et forbruksl\u00e5n bruker banken kun noen f\u00e5 av dine personopplysninger som grunnlag for \u00e5 vurdere hvorvidt du skal f\u00e5 l\u00e5n, hvor mye dette l\u00e5net eventuelt kan bel\u00f8pe seg til (maksimal l\u00e5nesum) og hva den effektive renten blir. Ofte er det dataprogrammer og algoritmer som gj\u00f8r mye av denne jobben, noe som forklarer hvorfor bankene kan vurdere en l\u00e5nes\u00f8knad p\u00e5 mindre enn 20 minutter.\n\n## Hvordan g\u00e5r man frem for \u00e5 f\u00e5 forbruksl\u00e5n p\u00e5 dagen?\n\nDet er ikke akkurat mangel p\u00e5 banker som \u00f8nsker deg hjertelig velkommen som ny kunde. For \u00e5 f\u00e5 et overblikk kan du feks. se p\u00e5 sider som https://www.forbruksl\u00e5n.no/lan-pa-dagen/ eller https://www.l\u00e5nep\u00e5dagen.no som gir deg de fleste av bankene som tilbyr denne typen l\u00e5n. Kampen om kundene spisser seg til i \u00f8kt grad n\u00e6rmest hvert eneste kvartal og bransjen for l\u00e5n uten sikkerhet har virkelig blitt \"kundenes marked\" hvor kundetilfredshet og tilgjengelighet st\u00e5r i h\u00f8ysetet. Det finnes mange internettsider som ikke bare sammenligner l\u00e5nesum, aldersgrense og effektiv rente, men ogs\u00e5 \"beregnet svartid\". Hvis du virkelig trenger penger i dag, eller s\u00e5 hurtig som mulig, s\u00e5 finnes det alltid en h\u00e5ndfull norske banker klare til \u00e5 ta i mot din s\u00f8knad.\n\nDet er helt risikofritt \u00e5 s\u00f8ke. Ingen banker har myndighet til \u00e5 verken betale ut penger eller binde deg til noen avtale f\u00f8r du har signert l\u00e5nekontrakten som kommer i retur p\u00e5 enten mail eller SMS (eller begge deler). Nettopp derfor er det viktig at du saumfarer markedet og sjekker hvilke banker som kan tilby deg de rammene du \u00f8nsker.\n\n## Hva skal man passe p\u00e5 n\u00e5r man s\u00f8ker l\u00e5n p\u00e5 dagen?\n\nTidligere var det slik at det var en klar korrelasjon mellom banker som ga ut l\u00e5n p\u00e5 f\u00e5 timer og som hadde en skyh\u00f8y effektiv rente. Mange av disse l\u00e5nene ble ofte omtalt som \"sm\u00e5l\u00e5n\" eller \"SMS-l\u00e5n\". Tidene har forandret seg, men mange av de mer eller mindre useri\u00f8se akt\u00f8rene har fortsatt et ganske godt fotfeste i bransjen. Dette gj\u00f8r det bare enda viktigere at du er n\u00f8ye p\u00e5 \u00e5 b\u00e5de s\u00f8ke hos flere banker samtidig og sammenlikne tilbudene du f\u00e5r fra de forskjellige bankene f\u00f8r du signerer noen l\u00e5neavtale.\n\nNoen av bankene kan virke veldig \"selgende\" n\u00e5r de gir deg l\u00e5nekontrakten, men du b\u00f8r v\u00e6re veldig obs p\u00e5 at du ikke skal signere noe som helst av papirer f\u00f8r du er helt hundre prosent sikker p\u00e5 at du har f\u00e5tt de l\u00e5nebetingelsene du kan si deg forn\u00f8yd med.\n\n**L\u00e5n p\u00e5 dagen i media:**\n\nhttp://www.vg.no/nyheter/oekonomi/lokkes-til-forbrukslaan-overalt-det-er-veldig-toeft/a/23845212/\n\nhttp://e24.no/naeringsliv/laan/gir-forbrukslaan-med-75-prosent-rente/23849531\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b56cc17-7ab9-41b4-9026-b9438c072be4"}
+{"url": "http://reading-randi.blogspot.com/2012/10/tanker-om-bok-jon-hakon-aulie-frekke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:12Z", "text": "**Frekke Frida Flue forelsker seg - oppf\u00f8lgeren til Frekke Frida Flue - er i salg n\u00e5\\! I fjor debuterte Jon H\u00e5kon Aulie fra Stokke med boken Frekke Frida Flue. Den er allerede utsolgt, og finnes n\u00e5 bare som ebok. I disse dager kommer oppf\u00f8lgeren:**  \n**Frekke Frida Flue forelsker seg.**  \n**Frida Flue er n\u00e5 p\u00e5 ferie i Spania, og der hun finner hun kj\u00e6rligheten. Hun gifter seg med den spanske flue, Fernando Frez., og sammen gj\u00f8r de omgivelsene utrygge\u2026** **Liv Gade, bokinspirator hos Norli har lest boken. Hun sier:**  \n**Morsom, ellevill og velskrevet barnebok, med masse humor og kj\u00e6rlighet\\!** **Hege Strand, barnebokformidler og bibliotekar i Stokke har ogs\u00e5 sansen for boken:**  \n**\"Her kommer rampestrekene p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd. Dette vil barna like\\! Her er det b\u00e5de humor, flueromantikk og litt om livets alvor\\!\"**  \n\n  \n### **Mine tanker om Frekke Frida forelsker seg:**\n\n**S\u00e5 fikk jeg litt uskyldig moro en ettermiddags-stund. Som sagt liker jeg \u00e5 se litt p\u00e5 det som r\u00f8rer seg i barne- og ungdoms-litteraturen for tiden.**\n\n**Og dette var jo en riktig innbydende barnebok p\u00e5 mange m\u00e5ter - et fargerikt cover, mange fine illustrasjoner som gir barn litt mer enn strek-tegninger, her var det friske farger og faktisk h\u00f8y kvalitet p\u00e5 illustrasjonene. I tillegg hadde teksten p\u00e5 sidene passe lengde, og st\u00f8rrelse - her var noe som l\u00e5 til rette for barns \"selv-lesing\". Aldersgruppen foresl\u00e5es fra 5-10 \u00e5r, nettopp i lesetrenings-alderen.**\n\n**Og hva med innholdet? - Jo, her har vi \"realisme\" i hverdagslivet - en morsom historie er laget rundt dette irritasjonsmomentet vi alle kjenner - den surrende flue - \"fluen som elsker \u00e5 erte mennesker\" (s.5). En god ide dette \u00e5 spinne historier rundt noe som alle barn har erfaring med - hus-fluen.**  \n\n|  |\n|                                             Frekke Frida s.9                                             |\n\n**Her blir vi forelagt alle de velkjente situasjoner der vi m\u00f8ter erteflua - i bilen, i heisen, i suppen, -og s\u00e5 blir hun til og med med \"vertsfamilien\" sin p\u00e5 ferietur til Spania, og m\u00f8ter en spansk kj\u00e6reste Fernando. Mange morsomme, \"irriterende\" flue-situasjoner utspiller seg p\u00e5 feriestedet, skikkelig action for sm\u00e5 lesere: Frekke Frida blir ekstra p\u00e5 en snurr n\u00e5r hun slumper til \u00e5 smake p\u00e5 Sangria, og formen er heller d\u00e5rlig dagen derp\u00e5.Barna i familien (Kasper og Kristin)er ganske opptatt av Frida,og hun kan v\u00e6re Kasper takknemlig for at hun ikke druknet helt i Sangriaen. Pappaen i familien er spesielt utsatt for Fridas erting - litt p\u00e5 kanten er vel kanskje barneboken her med forstyrrelser under pappas do-bes\u00f8k. Vel, de fleste barn p\u00e5 den alderen t\u00e5ler vel \u00e5 bli utsatt for denne \"tisse-komikken\" - (verre er det kanskje at pappaen bruker uttrykk som \"drita full\" (s.14) om Frida - men det er vel heller ikke uttrykk som barn i dag er ukjent med - litt \"prippen\" leser var jeg kanskje her) enn de fleste barn.\u00a0**  \n\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                   Frekke Frida blir p\u00e5 en snurr - s.15                                    |\n\n**  \n**Frida f\u00e5r med seg Fernado p\u00e5 \"eventyr\" p\u00e5 strandpromenaden, finner stor moro i \u00e5 erte en \"j\u00e5ledame\", slemme er de ogs\u00e5 n\u00e5r rampestrekene deres g\u00e5r ut over folks softis.**\n\n**Vi opplever ogs\u00e5 et kombinert flue og menneske bryllup.**  \n\n|                                                                                                             |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                    Fernando og Frida blir kj\u00e6rester s.37                                    |\n\n**  \n**\n\n**\u00a0Mer dramatikk blir det ogs\u00e5 ved bassenget, og her f\u00e5r Frida og Fernando vist at de kan v\u00e6re til nytte ogs\u00e5 - skal ikke r\u00f8pe det spennende som skjer.**\n\n**Og ved hjemreisen - blir Frida v\u00e6rende i Spania med sin Fernando, eller drar hun alene tilbake til Norge? Eller blir Fernando ogs\u00e5 med til Norge? Ja, se det - det finner man p\u00e5 de siste sidene av boken.**\n\n**Spennende lesing for sm\u00e5 barn dette......og mange gjenkjennende situasjoner som kan gi innspill til videre samtale - dette var ikke bare moro, men ogs\u00e5 en tekst med mye mening - jeg synes da det.**\n\n**Terningkast:\u00a05**  \n\n|                                                                                                                                   |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                Brachycera \u00a0- flue - Foto:RandiAa\u00a9                                                 |\n\n1.  \n    \n    Jeg er litt enig med deg ang. pappaens tisse-scene, f\u00f8lte meg lit prippen selv der ja...\n    \n    1.  \n        \n        RandiA5 November 2012 at 08:50\n        \n        He,he...ja akkurat den scenen skilte seg litt ut fra det andre innholdet....\n        \n    \n    Anonymous4 April 2014 at 20:28\n    \n    Takk for en bok som f\u00e5r elevene mine til \u00e5 knekke sammen i latter, som f\u00e5r de til \u00e5 f\u00e5 en leseglede og iver etter \u00e5 kunne lese en bok selv\\! Vi venter i spenning p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 bli med Frida i m\u00f8te med elefanter\\!\n    \n    1.  \n        \n        RandiA4 April 2014 at 20:42\n        \n        Fint, m\u00e5 ha litt moro-lesing innimellom ogs\u00e5. Det er flere b\u00f8ker i serien. (Jeg har lagt link til den om \"julefeiring\" til slutt i blogg-posten)\n        \n## Dagens bilde: 23.09.2014\n\n  \nDet begynner \u00e5 bli h\u00f8st\n\n## Marcel Proust\n\n  \nMarcel Proust var f\u00f8dt i Auteuil i 1871. Allerede i 20-\u00e5rs-alderen var han en \"utartende\" sosietets person som titt bes\u00f8kte de fashonable Paris-salongene. Etter 1899 , plaget av kronisk astma, sorg over foreldrene som var borte, og skuffelse over menneskeheten, trakk han seg tilbake fra verden - sov om dagen - arbeidet om natten, skrev en mengde brever, og viet seg til sitt store 12-binds livsverk: P\u00e5 sporet av den tapte tid. Han d\u00f8de i 1922 f\u00f8r de siste tre bindene var publisert.\n\n    \n\n## Marcel og hans bror Robert\n\n  \n\n    \n\n## Marcels mor og far\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3328264d-ed6b-4def-8375-dcee44d499e4"}
+{"url": "http://www.fbb.nu/artikkel/betraktinger-paa-veien-til-reformasjonsjubileet-i-2017-del-xiv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:58Z", "text": "# Betraktinger p\u00e5 veien til reformasjonsjubileet i 2017. Del XIV\n\n 14.02.2017   \n Reinhard Slenczka   \n Reformasjonen   Luthersk teologi   \n  \n\nHva er et menneske?\n\n**\"Paulus i Rom 3,28: 'For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger'. Slik sammenfatter han i all korthet definisjonen p\u00e5 et menneske og sier: Mennesket blir rettferdiggjort gjennom troen\". \\[1\\]**\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let \"*Hva er et menneske?*\" gis det i den menneskelige tenknings historie sv\u00e6rt mange og ofte sv\u00e6rt motsetningsfylte svar. Disse er alt fra den biologiske oppfatningen at mennesket h\u00f8rer til blant pattedyrene til den bibelske \u00e5penbaring av mennesket som kronen p\u00e5 skaperverket, skapt av Gud i hans bilde og til \u00e5 ligne ham. I f\u00f8rste tilfelle blir mennesket betraktet slik det forefinnes, og derved til forskjell og i overensstemmelse med andre levende vesener. Dette kaller man en betraktning \"*a posteriori*\", noe som i bibelsk forstand etter 2 Mos 33,21 betyr: Vi ser i etterkant hvor Gud har g\u00e5tt forbi og handlet.\n\nDet er umulig \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5let \"*Hva er et menneske?*\" vitenskapelig. \u00a0Det skyldes at erkjennelsens subjekt og objekt i dette tilfelle er identisk, for det er mennesket som sp\u00f8r etter seg selv. Derfor kan \"*menneske*\", men ogs\u00e5 lignende begreper som \"*sjel*\", \"*samvittighet*\" og mye annet betegnes som refleksbegreper. Disse har sin funksjon der hvor mennesket reflekterer over mennesket, alts\u00e5 over seg selv. Det betrakter seg i speilet, og bare p\u00e5 den m\u00e5ten form\u00e5r det \u00e5 se seg selv, riktignok speilvendt. \u00a0\n\nMen n\u00e5r mennesket slik betrakter seg selv og sin slekt, dreier det seg ikke ganske enkelt om hva som objektivt kan fastsl\u00e5s. Det som i denne \"speilvitenskapen\" blir sl\u00e5tt fast om mennesket, inneholder i ethvert tilfelle ogs\u00e5 en bed\u00f8mmelse. I v\u00e5rt dagligspr\u00e5k finnes tilsvarende utsagn som viser dette. \"*Menneskelig*\" kan gradb\u00f8yes (\"mer menneskelig\"), men ogs\u00e5 nedskrives til \"*umenneskelig*\". Videre kan vi ha \"*overmenneske*\", \"*undermenneske*\", eller til og med \"*umenneske*\".\n\nDet som m\u00f8ter oss i erfaring med mennesket, kan p\u00e5 samme m\u00e5te v\u00e6re gjenstand for verdsetting eller nedskriving. Man trenger bare \u00e5 tenke p\u00e5 hvordan forskjeller i utviklingstrinn, helse og sykdom, hudfarge og rase, kroppsh\u00f8yde, utseende, i stand og inntekt gj\u00f8r at det menneskelige opp- eller nedvurderes i sympati eller antipati. Dette er ikke bare vitenskapelige fakta, det er hverdagslige erfaringer.\n\nGuds ord \u00e5penbarer for oss: \"*Gud sa:'La oss lage mennesker i v\u00e5rt bilde, s\u00e5 de ligner oss\\! De skal r\u00e5de over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av p\u00e5 jorden'. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem:'V\u00e6r fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere\\! Dere skal r\u00e5de over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av p\u00e5 jorden'*\"(1 Mos 1,26-28).\n\nHvis vi sammen med Luther og andre rettl\u00e6rende teologer anerkjenner Den hellige skrift som Guds ord, og ikke som menneskets historisk betingede, foranderlige forestillinger om Gud, verden og mennesket, da ser vi oss selv som mennesker ikke i et speil, men ut fra et perspektiv som vi selv aldri kan innta, alts\u00e5 s\u00e5 \u00e5 si \"ovenfra\", \"fra begynnelsen av\". Faguttrykket for dette er \"a priori\".\n\nMennesket kan aldri si om seg selv at det er Guds bilde og ligner Gud, for det ser ut fra erfaring s\u00e5 mye \"menneskelig\"- og fremfor alt ogs\u00e5 \"umenneskelig\" - ved seg selv og sine like. Til dette har den kjente atferdsforskeren Konrad Lorenz sagt: \"*Hvis jeg til sist skulle holde mennesket for \u00e5 v\u00e6re Gud lik, ville jeg ikke vite hva jeg skulle tro om Gud*\" \\[2\\]. Det er hans syn at mennesket biologisk etter sin art, atferdsmessig og etisk etter sin intelligens/fornuft befinner seg i en oppadstigende utviklingslinje. Det m\u00e5 alts\u00e5 stige opp til \u00e5 bli et fullkomment menneske. Men hvordan stiller det seg da med de tidligere utviklingstrinnene, og n\u00e5r menneskelighet kommer til syne p\u00e5 mindreverdig vis? Opplever vi ikke stadig hvordan det bestrides at mennesker er mennesker, og de f\u00f8lgelig i noen tilfeller ogs\u00e5 blir fratatt livet?\n\nMennesket er skapt til \u00e5 v\u00e6re Guds avbilde, noe det verken kan gi seg selv eller ta bort. Men denne tilstanden gikk tapt gjennom syndefallet (3 Mos) ved at mennesket skilte seg fra Gud. Det overtr\u00e5dte hans bud, og ble deretter som straff fordrevet fra paradis, fra det umiddelbare fellesskapet med Gud, og kom under d\u00f8dens herred\u00f8mme.\n\nHer kommer Luthers tese om mennesket som en rettferdiggjort synder gjennom troen p\u00e5 Jesus Kristus inn: I sin opprinnelse er mennesket, alts\u00e5 ethvert menneske, skapt av Gud i hans bilde og til \u00e5 v\u00e6re ham lik. Gjennom syndefallet er alle mennesker p\u00e5 grunn av Adam under syndens, djevelens og d\u00f8dens makt (Rom 5,12 -21). B\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00e5 v\u00e6re Guds avbilde og \u00e5 v\u00e6re under syndens makt, stiller derfor alle mennesker likt: \"*Alts\u00e5 er og blir det hele og hvert enkelt menneske under syndens, d\u00f8dens og djevelens makt\", han v\u00e6re seg konge, herre, tjener, vis, rettferdig og utstyrt med hvilke fordeler i dette liv det enn m\u00e5tte v\u00e6re.*\" \\[3\\] Fra dette kan han aldri befri seg selv.\n\nMennesket skapt som Guds avbilde og at det likes\u00e5 er uunng\u00e5elig fanget under synden \u2013 dette er innsikt som ikke finner sin bekreftelse i menneskelig erfaring. Selv om vi jo ut fra v\u00e5r erfaring kan observere mye hva ang\u00e5r menneskets opph\u00f8yethet og forgjengelighet, g\u00e5r den ikke radikalt til roten. Det vi i erfaringen har foran oss, er snarere en streben etter \u00e5 v\u00e6re Gud lik, en kamp mot synden, mot det onde i verden og til sist mot den uunng\u00e5elige d\u00f8den. Men disse bestrebelsene i oss mennesker har sitt utspring i en selvhevdelse som er i motsetning til Guds ord og vilje. Dette formulerer Luther i de f\u00f8lgende tesene: \"*Den som hevder at menneskets opprinnelige anlegg forble intakt etter syndefallet, filosoferer gudl\u00f8st mot teologien\"-\" Det samme gjelder den som hevder at mennesket kan oppn\u00e5 n\u00e5de for Gud og evig liv gjennom hva det gj\u00f8r, hva som er innenfor dets krefter\"-\"P\u00e5 samme m\u00e5te, den som likt Aristoteles, ikke aner noe om hva mennesket er i Gud, hevder at det i den menneskelige fornuft finnes en naturlig streben etter det gode\"- \"P\u00e5 samme m\u00e5te, at mennesket har evnen til \u00e5 velge mellom godt og ondt, mellom liv og d\u00f8d\"-\" Alle de som hevder slike ting, forst\u00e5r overhodet ikke hva mennesket i virkeligheten er, eller hva de snakker om*\". \\[4\\]\n\nDen som leser disse skarpe og presise setningene, vil formodentlig forskrekket vike tilbake for slike uhyrlige p\u00e5stander fra en teolog. Men kan man hevde noe annet ut fra Guds ord? Det avgj\u00f8rende er imidlertid: Menneskets selvhevdelse ut fra sin egen erfaring, eller menneskets erkjennelse ut fra Guds ord og gjerning. Derfor er det slik: \"*En slik arvesynd er fullt ut en s\u00e5 dyp og ond \u00f8deleggelse av naturen at ingen fornuft kan kjenne den, bare Skriftens \u00e5penbaring kan gi tro p\u00e5 den.*\" (Sal 51,7; Rom 5,12 ff; 2 Mos 33,20) \\[5\\].\n\nMen hva er menneskets m\u00e5l og mening etter Guds ords vitnesbyrd? Kristus er Guds bilde, og gjennom ham, og i et samkvem med ham som er grunnlagt i d\u00e5pen, blir ogs\u00e5 vi likedannet med Guds bilde: \"*Dem som han p\u00e5 forh\u00e5nd har vedkjent seg, har han ogs\u00e5 p\u00e5 forh\u00e5nd bestemt til \u00e5 bli formet etter sin S\u00f8nns bilde, s\u00e5 han skal v\u00e6re den f\u00f8rstef\u00f8dte blant mange s\u00f8sken. Og dem som han p\u00e5 forh\u00e5nd har bestemt til dette, har han ogs\u00e5 kalt. Dem som han har kalt, har han ogs\u00e5 kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han ogs\u00e5 herliggjort*\". (Rom 8,29-30; sml 2 Kor 4,4; Kol 1,15; Hebr 1,3; Joh 12,45; 14,9).\n\nDen f\u00f8lgende definisjonen, som gis ut fra Guds ords perspektiv og gjerning, er ikke en bestemmelse av mennesket, og ikke i tr\u00e5d med hva definisjon som begrensning inneb\u00e6rer. Den f\u00f8lger snarere ut fra innsikten i det som mennesket ved Gud opprinnelig har v\u00e6rt, hva det har blitt til ved oppr\u00f8ret mot Gud gjennom \u00f8nsket om \u00e5 v\u00e6re Gud selv og vite hva som er godt og ondt (1 Mos 3,5), og hva det vil bli ved Jesu Kristi, Guds S\u00f8nns, d\u00f8d og oppstandelse. Til dette sier f\u00f8lgende teser: \"*Slik er mennesket dette livets r\u00e5stoff for den skikkelse mennesket vil f\u00e5 i fremtiden\" \u2013 Som alle skapninger n\u00e5 er underlagt forgjengelighet og tomhet* (Rom 8,20), *s\u00e5 er de for Gud materialet for sin fremtidige skikkelse i herlighet\"- \u00a0\"Og slik \u00a0materien jord og himmel i begynnelsen etter seks dager n\u00e5dde fullendt form (1 Mos 1, 31)\"- \u00a0\"slik er det ogs\u00e5 med mennesket i dette liv i forhold til dets fremtidige skikkelse, inntil Guds bilde igjen er opprettet og fullendt*\" \\[6\\].\n\nSelvsagt st\u00e5r denne innsikten fra Guds ord og handling stadig i konkurranse med andre menneskesyn fra filosofi, biologi og psykologi, alts\u00e5 fra menneskets selvhevdelse og syn p\u00e5 seg selv. Noe kompromiss eller noen tilpasning kan det her overhodet ikke bli snakk om; for her gjelder det motsetningen mellom Gud og menneske, mellom Skaperen og skapningen, mellom n\u00e5de og rett, mellom d\u00f8d og liv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58941559-cab5-40e5-ab6b-bb47c7fe4fff"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/25-aring-siktet-etter-natteravn-overfall-595962b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:29:16Z", "text": "# 25-\u00e5ring siktet etter natteravn-overfall\n\nPeder Ottosen\n\nOppdatert: 15.okt.2011 22:19\n\nPublisert: 16.mar.2009 15:29\n\n  - \n    \n     En mann er n\u00e5 siktet etter overgrepet p\u00e5 den kvinnelige natteravnen natt til l\u00f8rdag.  FOTO: 2286-TIPSER: KNUT MICHAEL HAUGLAND \n\n25-\u00e5ringen var kalt inn til avh\u00f8r mandag morgen, men m\u00f8tte ikke opp. Han er n\u00e5 siktet i forbindelse med overfallet p\u00e5 den 60 \u00e5r gamle natteravnen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKriminalsjef Jan Pedersen ved Moss politistasjon opplyser overfor Aftenposten.no at mannen var innkalt som vitne mandag morgen, og ble hentet da han ikke m\u00f8tte opp frivillig.\n\n**Under fremm\u00f8te p\u00e5 Moss politistasjon forklarte mannen at han ikke \u00f8nsket \u00e5 forklare seg om overfallet p\u00e5 natteravnen.**\n\n\u2014 Han er siktet for medvirkning til overfallet av natteravnen og er n\u00e5 i arrest hos oss, forteller Pedersen.\n\n## Vurderer varetkstfengsling\n\nPolitiet bestemte seg for \u00e5 fremstille mannen til rettslig avh\u00f8r i Moss tingrett klokken 14 i ettermiddag. I forkant av dette m\u00f8tet ga mannen beskjed om at han heller ikke ville m\u00f8te der, skriver Moss-Avis\n\nP\u00e5talemyndighetene vil n\u00e5 beslutte om 25-\u00e5ringen skal fremstilles for varetektsfengsling.\n\n## Fortsetter etterforskningen\n\nKlokken 02.00 natt til s\u00f8ndag ble en kvinnelig natteravn p\u00e5 60 \u00e5r utsatt for brutal vold i sentrum av Moss i \u00d8stfold. Kvinnen ble sl\u00e5tt av to menn i 20-\u00e5rene og deretter sparket mens hun l\u00e5 nede.\n\nPolitiet vil ikke kommentere om de har flere mistenkte i saken.\n\n**- Vi fortsetter \u00e5 jobbe videre med etterforskningen, sier Jan Pedersen til Aftenposten.no**\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0881a791-937e-4ec4-963b-c426fc3083ef"}
+{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2014/03/plagg-med-nostalgisk-bakgrunn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:27Z", "text": "    \n\n## mandag 17. mars 2014\n\n### plagg med nostalgisk bakgrunn\n\n\n\nDa har jeg hatt et lite strikkeprosjekt p\u00e5 gang igjen. Det er jo s\u00e5 moro \u00e5 strikke til sm\u00e5 babyer. Et lite skjerf for eksempel er unnagjort p\u00e5 et par kveldsbeiter. Da jeg var liten hadde jeg et slikt skjerf i rosa. Jeg beholdt det til dokkene mine, s\u00e5 jeg husker det godt. Og n\u00e5 fikk jeg s\u00e5 lyst \u00e5 strikke et lignende til Lille. Jeg hadde ikke oppskrift, s\u00e5 jeg har rett og slett strikket etter et annet skjerf. Det var ikke vanskelig i det hele tatt. Bare g\u00f8y. Faktisk s\u00e5 g\u00f8y at jeg strikket og strikket og skjerfet ble alt for langt. Det er jo grenser for hvor tykke halser kan bli. S\u00e5 jeg m\u00e5tte rekke opp for \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 passe. Hehe.\n\n  \n\n\n\n\nDet lille lyse skjerfet er s\u00e5 fint \u00e5 bruke n\u00e5 fremover. Godt \u00e5 holde den kj\u00f8lige v\u00e5rbrisen utenfor rekkevidde. Og s\u00e5 passer det s\u00e5 godt til resten av kl\u00e6rne til Lille. Han har mye lyse farger. \"L\u00e5sen\" p\u00e5 skjerfet er s\u00e5 genial. Veldig enkel, men ogs\u00e5 veldig skj\u00f8nt syns jeg. Nok et plagg med litt nostalgisk bakgrunn alts\u00e5. Jeg er visst tilhenger av det... :O)\n\n Lagt inn av LIVS LYST   kl. 10:19        \n\n#### 11 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Valheim gard, landliv i Ryfylke17. mars 2014 kl. 12:00\n    \n    Nydelig skjerf \\<3  \n      \n    \u00d8nsker deg ei fin ny veka\\!  \n    Klem Birgit\n    \n2.  \n    \n    Anonym17. mars 2014 kl. 12:05\n    \n    Fint skjerf\\! Imponert over at du har strikket uten oppskrift. :-)  \n    For andre strikkere som \u00f8nsker \u00e5 lage maken, kan man finne oppskrift ved \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 \"smetteskjerf\" p\u00e5 nettet.  \n    E\n    \n3.  \n    \n    Rosehagen17. mars 2014 kl. 12:35\n    \n    Hei p\u00e5 deg;) De skjerfene er knallfine;)  \n    Og hva er vel bedre enn etvarmt ullskjerf rundt halsen.  \n      \n    \u00d8nsker deg en superfin dag;)  \n      \n    Klem fra Ann-Mari\n    \n4.  \n    \n    Kirsti17. mars 2014 kl. 13:08\n    \n    S\u00e5 utrolig s\u00f8tt skjerf\\! Ekstra kjekt n\u00e5r det har nostalgisk bakgrunn:)\n    \n5.  \n    \n    Anonym17. mars 2014 kl. 15:41\n    \n    Very sweet for a perfect little boy\\!  \n    Linda\n    \n6.  \n    \n    Renata17. mars 2014 kl. 16:10\n    \n    Hei.  \n    Takk for at jeg f\u00e5r titte inn i din verden\\!  \n    har lest bloggen din lenge, men tror ikke jeg har lagt igjen spor f\u00f8r....  \n    Veldig koselig med \"sm\u00e5\" strikk.  \n    Fin v\u00e5r \u00f8nses til deg og \"gutta\" dine.  \n      \n    Hilsen Renata\n    \n7.  \n    \n    Georgine17. mars 2014 kl. 16:33\n    \n    Fint skjerf - de fungerer godt ogs\u00e5\\! Har strikket slike til b\u00e5de barn og barnebarn :-)\n    \n8.  \n    \n    Inger Nome17. mars 2014 kl. 17:16\n    \n    Koselig med slike gamle oppskrifter, Liv\\! Jeg s\u00e5 ei som hadde strikket dette til voksne faktisk, i tykt tykt garn og tykke pinner, det var s\u00e5 kult\\! Har tenkt at jeg skal pr\u00f8ve, men jeg har noen prosjekter jeg m\u00e5 f\u00e5 avsluttet f\u00f8rst, hihi\\! Vi m\u00e5 ses snart, savner en prat, jeg har v\u00e6rt lite nedover pga studiet... Vi tar det igjen\\!\\! Klemmer fra Vest-Telemark og Inger\n    \n    \n    Siddis back home17. mars 2014 kl. 17:48\n    \n    S\u00e5 flott\\! Kjempefint til lilleprinsen din, Liv\\! Ha en fantastisk 'v\u00e5r' uke hos dere\\!\n    \n10. \n    \n    irene17. mars 2014 kl. 18:40\n    \n    Veldig fint og koselig ikke minst\\!  \n    Klem\n    \n11. \n    \n    EKTE INTERI\u00d8R17. mars 2014 kl. 22:31\n    \n    Svigermor har strikket mange slike til min gutt og til min jente. Veldig koselig fasong. :)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b941af96-4bcc-474d-86d8-66e0dc59ff12"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/bors-banker-bolig/62088471", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:03Z", "text": "## B\u00f8rs banker bolig\n\nHva er mest l\u00f8nnsomt \u00e5 investere i? Bolig eller b\u00f8rs?\n15\\. oktober 2007 kl. 6.00\n\n# Slik f\u00e5r du bedre tr\u00e5dl\u00f8st nett hjemme\n\nI forrige uke skrev Forbruker-rapporten om at det var billigere \u00e5 **leie enn \u00e5 eie en bolig.**\n\nOg som vi skriver i artikkelen: Selv om konklusjonen kanskje stemmer p\u00e5 overflaten, b\u00f8r man kanskje ikke ta en all for forhastet beslutning p\u00e5 grunnlag av tittelen?\n\n### Hva er smartest?\n\nDet viser seg nemlig at en mulig verdi\u00f8kning p\u00e5 investeringen (i boligen), ikke er tatt med i beregningene. Sammenlikningen tar bare for seg kostnadene ved de ulike alternativene.\n\n\n\nSkulle man eventuelt  \nfinne p\u00e5 \u00e5 \"bruke opp\" pengene man ellers ville ha betalt i avdrag p\u00e5 boligen p\u00e5 tull og t\u00f8ys, blir konklusjonen enda tydeligere. Kj\u00f8per du din bolig, eier du den kanskje om 20-25 \u00e5r. Leier du den, vil du aldri komme til \u00e5 eie noe.\n\nMen muligheten forligger naturligvis for at *avdragspengene* i stedet var blitt investert i noe som hadde gitt en enda h\u00f8yere realavkastning. I s\u00e5 fall ville konklusjonen om at leie er smartest, kommet til sin rett. Hadde vi kunnet si med sikkerhet hva som skjer i fremtiden, ville vi v\u00e6rt million\u00e6rer for lenge siden.\n\n**Det vi kan gj\u00f8re er \u00e5 se p\u00e5 hva som - historisk sett - har gitt h\u00f8yest avkastning - bolig eller b\u00f8rs?**\n\n### Enorm b\u00f8rsutvikling\n\nN\u00e5 er det selvsagt umulig \u00e5 sp\u00e5 hvilken investeringsform som vinner, om man ikke tar en rekke forutsetninger. Det er klart at noen b\u00f8rsinvesteringer i l\u00f8pet av de siste 25 \u00e5rene har gitt en negativ avkastning, p\u00e5 samme m\u00e5te som andre investeringer har gitt en formidabel avkastning. Det mest reelle er derfor \u00e5 se p\u00e5 en *gjennomsnittlig* verdiutvikling p\u00e5 Oslo B\u00f8rs.\n\nDette gj\u00f8r vi, s\u00e5 langt tilbake det er mulig. Fra og med 1983 foreligger det nemlig b\u00f8rstall, som kan sammenliknes med dagens. Noe som gj\u00f8r det mulig \u00e5 foreta en vurdering av hvilken avkastning man ville f\u00e5tt om man eksempelvis hadde satset 300.000 kroner p\u00e5 Oslo B\u00f8rs i 1983. Et bel\u00f8p det ogs\u00e5 hadde v\u00e6rt mulig \u00e5 kj\u00f8pe en leilighet for p\u00e5 dette tidspunktet.\n\nB\u00f8rsutvikling 1983-2007 (25 \u00e5r)\n**All time high indeks**\n\nB\u00f8rsvekst 1987-oktober 2007\n\n14,99-487,94\n\n3.155 %\nKilde: Oslo B\u00f8rs, Linked Benchmark Index (BXLT)\n\n  \nTabellen over gir oss utviklingen i *Linked Benchmark Index* (BXLT) som samsvarer med Oslo B\u00f8rs Hovedindeks (OSEBX). Denne indeksen har kun eksistert siden 2001, men Oslo B\u00f8rs har regnet indeksen tilbake til 1983, for \u00e5 kunne gi sammenliknbare tall med dagens b\u00f8rsindeks.\n\nSom tabellen viser, var indeksen 14,99 i 1983 - samme indeks er i dag 487,94. Dette svarer til at b\u00f8rsen har 32,5-doblet seg p\u00e5 disse nesten 25 \u00e5rene. Alts\u00e5 100 kroner investert i 1983, ville med den gjennomsnittlige b\u00f8rsutviklingen bety at du i dag sitter igjen med 3.255 kroner - f\u00f8r skatt vel og merke.\n\nMed utgangspunkt i at man hadde investert 300.000 kroner i 1983, ville dette ha blitt til svimlende 9,77 millioner kroner i dag. Men det skal selvsagt betales skatt av gevinsten, alts\u00e5 de 9,47 millioner kronene, noe som betyr at du etter skatt ville sitte igjen med cirka 7,12 millioner kroner. (Vi har da ikke tatt hensyn til eventuelle **RISK-verdier**, som teoretisk sett kunne ha redusert skattebyrden).\n\nMen vedkommende som hadde valgt \u00e5 investere pengene p\u00e5 b\u00f8rsen, har (i motsetning til vedkommende som investerer i bolig/leilighet) ikke noe sted \u00e5 bo. Dermed er det korrekt \u00e5 justere denne gevinsten med bel\u00f8pet som man i dette tidsrommet har m\u00e5ttet bruke p\u00e5 husleie. Da det ikke finnes husleiestatistikk som g\u00e5r tilbake til 1983, har vi m\u00e5ttet foreta en sjablongmessig beregning av denne. I Statistisk sentralbyr\u00e5s Leiemarkedsunders\u00f8kelse for 2. kvartal 2007, fremg\u00e5r det at m\u00e5nedlig husleie for en treroms leilighet (i snitt) er 5.026 kroner i m\u00e5neden, tilsvarende 60.312 kroner i \u00e5ret. Om vi forutsetter at husleien omtrent har utviklet seg som konsumprisindekset, blir det ikke veldig feil \u00e5 anta at \u00e5rlig husleie i 1983, og \u00e5rene fremover, ogs\u00e5 var 60.312 kroner - i *dagens kroneverdi*. Dermed kan vi forutsette at b\u00f8rsinvestoren m\u00e5 ha fratrukket cirka 1,5 millioner kroner fra gevinsten sin. Noe som gj\u00f8r at b\u00f8rsformuen blir redusert til 5,62 millioner kroner. Vi presiserer at dette er en beregning som kan inneholde feilkilder, men vi mener likevel at den gir en god pekepinn p\u00e5 hva samlet husleie har v\u00e6rt.\n\n### Boligprisene seksdoblet\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let er da: Hvordan ville en tilsvarende investering (p\u00e5 300.000 kroner) ha utviklet seg om du hadde g\u00e5tt inn i boligmarkedet med pengene i stedet? (Vi forutsetter for enkelthetens skyld at du hadde disse 300.000 kronene p\u00e5 bok, alts\u00e5 at du ikke har tatt opp l\u00e5n for \u00e5 investere i bolig/b\u00f8rs).\n\nHer m\u00e5 vi igjen basere oss p\u00e5 gjennomsnittlige tall. For det sier seg selv at det er meget stor forskjell p\u00e5 om du hadde kj\u00f8pt en leilighet p\u00e5 Frogner i Oslo eller i skogen i Hedmark. Den mest fornuftige forutsetningen m\u00e5 alts\u00e5 igjen v\u00e6re \u00e5 sammenlikne med gjennomsnittlige kvadratmeterpriser for hele landet.\n\n\n\n  \nNorges Bank har indekstall p\u00e5 **Boligprisene i 200 \u00e5r** - og if\u00f8lge v\u00e5re beregninger skal gjennomsnittlig kvadratmeterpris i 1983 i ha v\u00e6rt 4325,76 kroner (for alle boligtyper). Hittil i 2007 er denne snittprisen 24.900 kroner, noe som betyr at boligprisene nesten har seksdoblet seg i l\u00f8pet av disse 25 \u00e5rene. Norges Eiendomsmeglerforbund har imidlertid spesifiserte tall p\u00e5 boligtyper fra de seneste \u00e5rene, og kvadratmeterprisen for leiligheter er h\u00f8yere, nemlig 29.900 kroner. (Det kan da v\u00e6re en liten feilkilde i at tallene fra 1983 ikke er spesifisert p\u00e5 de ulike boligtypene).\n\nMed 300.000 kroner i lommen i 1983, ville du alts\u00e5 ha v\u00e6rt i stand til \u00e5 kj\u00f8pe en leilighet p\u00e5 cirka 70 kvadratmeter. Denne leiligheten ville da i teorien hatt en verdi p\u00e5 cirka 2,1 millioner kroner i dag. Noe som ville ha gitt deg en gevinst p\u00e5 1,8 millioner kroner. Forutsatt at du selv har bodd i boligen, er dette en skattefri gevinst.\n\nKonklusjonen synes entydig - **b\u00f8rs banker bolig**. V\u00e5r f\u00f8rste eksempelperson har f\u00e5tt 300.000 til \u00e5 vokse til 5,62 millioner kroner (etter skatt) p\u00e5 b\u00f8rsen. V\u00e5r andre eksempelperson har f\u00e5tt 300.000 boligkroner til \u00e5 bli til 2,1 millioner boligkroner. Tar man med i beregningen at en bolig ogs\u00e5 m\u00e5 vedlikeholdes underveis, og gjerne pusses opp for \u00e5 opprettholde standarden, vil det bare gj\u00f8re konklusjonen enda tydeligere.\n\nNB. Beregningen tar ikke h\u00f8yde for formueskatt, noe som imidlertid ikke vil endre p\u00e5 konklusjonen.\n\nTilbake til Forbrukerr\u00e5dets kommentar om at leie er billigere enn \u00e5 eie: Om man hadde satt pengene som ellers var g\u00e5tt til avdrag i b\u00f8rssparing, er det ikke umulig at r\u00e5det er smart. Problemet er imidlertid at vi nok er mange som har en *trang* til \u00e5 eie den boligen vi bor i - og at det kanskje heller ikke er like enkelt \u00e5 finne dr\u00f8mmeboligen p\u00e5 leiemarkedet som p\u00e5 eiermarkedet. Uansett viser de historiske b\u00f8rstallene at det er en god forretning \u00e5 sette mulige sparepenger i b\u00f8rsen, selv om vi jo ikke m\u00e5 glemme \u00e5 fortelle at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning.\n\nOg helt til sist - tross faren for \u00e5 gjenta oss selv: Om du leier, og ikke klarer \u00e5 sette sparepenger til side likevel, hadde det v\u00e6rt mye smartere \u00e5 eie. Da ville du nemlig blitt \"tvunget\" til \u00e5 spare opp (ref. betaling av avdrag), noe som ville bety at du faktisk hadde hatt en reel formue etter 20-25 \u00e5r.\n\n**Hva tror du? Er det smartest \u00e5 eie eller leie? Og b\u00f8r man sette alle tilgjengelige midler p\u00e5 b\u00f8rsen? Si din mening i debatten under\\!**\n\n*Kilder: Oslo B\u00f8rs, Norges Eiendomsmeglerforbund og Norges Bank.*\n\n### Om boligpriser og investering:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "320bacd1-5a01-4ad9-85cc-5a89941dd69a"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1060898-d736349-Reviews-The_b_hachioji-Hachioji_Tokyo_Prefecture_Kanto.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:45Z", "text": " Besparingsvarsel:  **11%** under gjennomsnittsprisen\n\nPrisen du fant, er *11 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a072 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0377 - kr\u00a01\u00a0269 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 the b hachioji 3\\*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4012184e-14ce-4fe1-b3ac-08325e5e4369"}
+{"url": "http://frumarit.blogspot.com/2013/10/en-liten-hstbukett.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:39Z", "text": "\n\n## torsdag 3. oktober 2013\n\n### En liten h\u00f8stbukett .\n\n  \n\n\u00a0\u00c5semor blir gjerne med n\u00e5r jeg skal plukke inn noen blomster,\n\nog hun ser ,,nesten,, like kry ut over fangsten som meg.\n\n  \nProblemet er at hun liker \u00e5 dandere og spise litt\n\np\u00e5 blomstene etter at de har kommet inn p\u00e5 bordet,  \nmen vi har vel alle v\u00e5rt he he.\n\n  \n\n\n\n  \n\n\n  \nI morgen drar jeg p\u00e5 helge jente-tur til Edinburgh i Skottland,  \ndet m\u00e5 jo bli artig.  \nN\u00e5 g\u00e5r jeg her og pakker litt og gleder meg veldig.  \n  \n Jeg \u00f8nsker dere en fin helg.  \n  \n Marit.\n\n Lagt inn av  \nMarit Helene G\u00e5sland  kl. \n\ntorsdag, oktober 03, 2013  \n\n| Reaksjoner: |  |\n\n        \n\n\n1.  \n    \n    Ulla J.3. oktober 2013 kl. 08:35\n    \n    Rigtig god tur til Skotland\n    \n2.  \n    \n    Jette Hollesen3. oktober 2013 kl. 08:38\n    \n    S\u00f8d kat\\! God tur til Skotland.  \n    K\u00e6rlig Hilsen  \n    JetteMajken\n    \n3.  \n    \n    \u2665Grip Dagen\u26653. oktober 2013 kl. 09:01\n    \n    Flott blomsterbukett og \u00c5semor.  \n    Synes det er s\u00e5 artig at ho er i lag med deg n\u00e5r du er i hagen.  \n    Mye selskap i dyr om det er katt eller hund.  \n    Gleder meg s\u00e5 til jeg f\u00e5r kattungen m\u00e5 ukene g\u00e5 fort avsted.  \n    \u00d8nsker deg en fin tur til Skottland,kos deg Marit  \n    dette blir sikkert kjekt.Ta masse bilder :)  \n    Ellaklem  \n      \n    \n4.  \n    \n    Mitt hverdagsliv3. oktober 2013 kl. 09:26\n    \n    S\u00e5 fin katt og s\u00e5 fine bildene er mot den svarte bakgrunnen.  \n    Jentetur til Skottland h\u00f8res helt perfekt ut. \u00d8nsker deg en flott tur\\!  \n    Vigdis\n    \n5.  \n    \n    stallnilsen3. oktober 2013 kl. 09:43\n    \n    S\u00e5 fin bukett og \u00c5semor er s\u00e5 s\u00f8t \\<:)  \n    Heldige d\u00e6 som skal reise p\u00e5 en slik spennede helgetur, m\u00e5 du ta masse fine bilda fra turen din.  \n    Ha ei fin helg og kos d\u00e6 masse :)  \n      \n    Lisbeth :O)\n    \n6.  \n    \n    En helt uvanlig hverdag3. oktober 2013 kl. 09:51\n    \n    Kjempeflott bukett.  \n    Kos deg masse p\u00e5 jentetur.  \n      \n    Klem\n    \n7.  \n    \n    4 i Kiellandsgata3. oktober 2013 kl. 09:53\n    \n    S\u00e5 koselig med jentetur=) Kos deg masse=) Vibeke\n    \n8.  \n    \n    Marit S\u00f8nsteb\u00f83. oktober 2013 kl. 09:57\n    \n    S\u00e5 vakker bukett\\! Hyggelig at \u00c5se deler blomsterinteressen med deg :)  \n    God tur til Skottland\\!\n    \n9.  \n    \n    Joop Zand3. oktober 2013 kl. 10:01\n    \n    Lovely that first shot Marit.....and thanks for the nice flowers  \n      \n    greetings, Joop\n    \n10. \n    \n    Sollemor3. oktober 2013 kl. 10:31\n    \n    Vakker bukett\\! Morsomt at pus er interessert p\u00e5 sin m\u00e5te :-)\n    \n11. \n    \n    hagen v\u00e5r3. oktober 2013 kl. 10:50\n    \n    Hei\\! Fin katt og fine blomster. Ha en riktig fin tur til Edinburgh. Kjempefin by. Anne\n    \n12. \n    \n    MarJE3. oktober 2013 kl. 10:54\n    \n    Herlig blomsterbukett du og \u00c5semor har plukka og smakt p\u00e5 :)  \n    Ha ein god og fin tur....kos deg mykje.  \n      \n    Klem fr\u00e5 MarJE.\n    \n13. \n    \n    Helen3. oktober 2013 kl. 11:18\n    \n    Nydelig bukett og nydelig pus. God helg til deg, kos deg p\u00e5 jentetur :)\n    \n14. \n    \n    Inger Marie3. oktober 2013 kl. 11:32\n    \n    Flott h\u00f8stbukett Marit\\!  \n    Deilig og fortsatt kunne hente blomster fra hagen:)  \n    Nyt h\u00f8stdagene:))\n    \n15. \n    \n    marijke3. oktober 2013 kl. 11:45\n    \n    What a lovely bouquet you have made.  \n    Have a wonderful trip to Scotland Marit.\n    \n16. \n    \n    Kari Waage3. oktober 2013 kl. 11:57\n    \n    Fin, fin bukett\\!\\! Og ha en riktig god tur til Edinburgh\\! Skotland er utrolig flott, og Edinburgh en riktig s\u00e5 koselig by :-)\n    \n17. \n    \n    Ranten3. oktober 2013 kl. 13:42\n    \n    Pus m\u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med kan du skj\u00f8nne :) Og klart at hun vil hjelpe til\\! He he :) Jentetur til Edinburgh blir garantert bra\\! Flott by\\! God tur\\!\n    \n18. \n    \n    amo sin blogg3. oktober 2013 kl. 22:51\n    \n    Du og \u00c5se har litt kryssande interesser med andre ord ;)..  \n    Nyt turen din i helga \\!  \n    Klem fr\u00e5 Anne-Mari\n    \n19. \n    \n    Susie p\u00e5 Stj\u00e4rnarve4. oktober 2013 kl. 03:57\n    \n    Vacker bukett - men det g\u00e4ller att du inte plockar in n\u00e5got giftigt om G\u00e5semor gillar att \u00e4ta av blommorna\\! TREVLIG HELG\n    \n20. \n    \n    Mandy Lou4. oktober 2013 kl. 05:25\n    \n    N\u00e5h, det var flotte bilder der med vakre \u00c5semor og fargerike blomster. Skj\u00f8nner godt at hun gjerne vil dandere litt p\u00e5 buketten etter at den har kommet p\u00e5 bordet. Her danderer kattene s\u00e5 mye p\u00e5 blomstene at jeg helt har slutta \u00e5 ha vaser st\u00e5ende. Vi blir aldri enige om hvordan de skal v\u00e6re. :)  \n    \n21. \n    \n    ANITA4. oktober 2013 kl. 08:10\n    \n    \u00c5hh Marit hvilken s\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8t liten pus\\!\\!Mjauuuuu:))Den likte jeg\\!S\u00e5 fint ogs\u00e5 med de fin blomstene\\!Det er rart de blomstrer slik p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret.Jeg finner ogs\u00e5 roser bl\u00e5klokker og sm\u00f8rblomster i full blomstring.\u00d8nsker deg en super helg med massefine bilder til oss \u00e5 vise:))\n    \n22. \n    \n    Vivi4. oktober 2013 kl. 10:00\n    \n    \u00c5semor og buketten er like fine. \u00d8nsker deg en kjempe fin helg. Kos deg masse\\!  \n      \n    Klem\n    \n23. \n    \n    Bille4. oktober 2013 kl. 10:49\n    \n    God tur\\! Og flott bukett, f\u00e5r du plass til den i h\u00e5ndbagasjen, tro? ;)\n    \n24. \n    \n    Mor Inger\\`s hus4. oktober 2013 kl. 11:50\n    \n    Siste h\u00f8stblomstene er alltid spesielt \u00e5 plukke inn.  \n    Og for ei fin linselus ho \u00c5semor er :)  \n      \n    Kos deg p\u00e5 jentetur.  \n    Klem Inger\n    \n25. \n    \n    Vane M.4. oktober 2013 kl. 17:19\n    \n    N\u00e3o sei dizer qual \u00e9 mais bela, duas fotos fant\u00e1sticas\\! Adorei, um abra\u00e7o\\!\n    \n26. \n    \n    Charlotta5. oktober 2013 kl. 01:03\n    \n    S\u00e5 s\u00f6t liten kisse och blomsterv\u00e4n \u00e4r hon ocks\u00e5. :))  \n    Ha en fin helg och hoppas resan varit bra\\!\n    \n27. \n    \n    Barwitzki6. oktober 2013 kl. 02:28\n    \n    Hei Marit hjertelige hilsen til deg og Skottland. Det blir veldig interessant.  \n    Jeg \u00f8nsker deg masse glede og herlige tur. Klem fra Viola.\n    \n28. \n    \n    NonnasBlog6. oktober 2013 kl. 03:16\n    \n    Rigtig god tur til Skotland\\!  \n    Flotte h\u00f8stbilleder. Nogle blomster er s\u00e5 fine, at man m\u00e5 smage dem\\!\n    \n29. \n    \n    Ingvill Egeli7. oktober 2013 kl. 05:01\n    \n    Nydelig bl\u00e5 bukett\\! Ha en fantastisk tur til Skottland\\! Det h\u00f8rtes herlig ut.\n    \n30. \n    \n    Meta8. oktober 2013 kl. 12:42\n    \n    Sicken s\u00f6t misse vid en helt underbar bukett.  \n    Ha en fin resa  \n    Kram Meta\n    \n  \n\n    \n\n## Litt om meg Fru Marit fra Norge ,,,\n\nHei , jeg er en av disse som er glad i alt som vokser og gror ,og  \njeg lar meg fasinere av alt som kan krype , fly eller g\u00e5.  \nN\u00e5 er jeg blitt 49 \u00e5r og trives med det , 2 flotte gutter p\u00e5 19 og 27\u00e5r har mannen min og jeg f\u00e5tt.  \nVi bor p\u00e5 \u00f8stlandet i hus fra \u00e5r 1937 med en hage som jeg trives veldig godt i.  \n  \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "beb3c314-f0a7-4835-a138-3a30e0f70b91"}
+{"url": "https://www.sony.no/electronics/alt-i-ett-hjemmekinoanlegg/bdv-n9200w-n9200wl", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:23Z", "text": "\n\n## Slik artisten tenkte det\n\nH\u00f8r diskr\u00e9 nyanser i lyd med en kvalitet som er bedre enn p\u00e5 CD, med h\u00f8yoppl\u00f8selig lyd. En lidenskap for musikk er det som kombinerer hver minste komponent, fra signal til h\u00f8yttaler, slik at det kjennes som om artisten spiller i samme rom som deg.\n\n## Setter en ny standard for lyd p\u00e5 hjemmeunderholdningen din\n\n### 5.1-kanals hjemmekinoanlegg med h\u00f8yoppl\u00f8selig lyd\n\nTa kraften fra kinofilmer med hjem til din egen stue med BDV-N9200W. Se alle favorittfilmene dine med naturtro detaljniv\u00e5 takket v\u00e6re 4K-oppskalering og -gjennomstr\u00f8mming. Alt fra eksplosjoner til hvisking blir levende med 5.1-kanals omgivelseslyd og h\u00f8yttalere med magnetisk v\u00e6ske, mens h\u00f8yoppl\u00f8selig lyd tar musikken n\u00e6rmere den opprinnelige innspillingen.\n\n\n\n## Kraftig omgivelseslyd\n\nEn subwoofer og fem h\u00f8yttalere st\u00f8ttes av en total RMS-effekt p\u00e5 1200\u00a0W og skaper levende lyd som f\u00e5r med alle detaljene.\n\n\n\n## Detaljert bildekvalitet\n\nNyt naturtro detaljniv\u00e5 i alt du ser p\u00e5, takket v\u00e6re 4K-videooppskalering og Blu-ray Disc\u2122-avspilling i 3D.\n\n\n\n## Tr\u00e5dl\u00f8s str\u00f8mming\n\nDet er enkelt \u00e5 str\u00f8mme filmer og musikk tr\u00e5dl\u00f8st med NFC, Miracast\u2122, Bluetooth\u00ae og Wi-Fi\u00ae.\n\n\n\n## Slik fungerer h\u00f8yoppl\u00f8selig lyd\n\n### Lytt som om du er i platestudio\n\nH\u00f8yoppl\u00f8selig lyd fungerer ved at det konverterer analog lyd til digitalt lyd raskere og mer n\u00f8yaktig enn CD-er. H\u00f8yoppl\u00f8selig lyd kan sample lyd raskere enn 24 biter / 96 kHz, og dermed fange inn mer av detaljene og nyansene.\n\n## Oppskaler musikksamlingen\n\nDigital Sound Enhancement Engine (DSEE) oppskalerer komprimerte digitale musikkfiler (MP3, ACC og WMA) til CD-kvalitet. DSEE gjengir digital musikk med fyldig og naturlig lyd, n\u00e6rmere kvaliteten til den originale innspillingen.\n\n\n\n\n\n## Nyt hver eneste tone\n\nTradisjonelle forsterkere krever flere konverteringer. Sony S-Master HX er 100\u00a0% digital. En digital signalbehandler analyserer filen, og S-Master HX konverterer signalet til n\u00e6rmere h\u00f8yoppl\u00f8selig lyd og sender det gjennom et lavpassfilter.\n\n\n\nForbedret for h\u00f8yoppl\u00f8selig lyd\n\nS-Master HX gir presise resultater p\u00e5 h\u00f8yfrekvensomr\u00e5der.\n\n\n\n## Klart og tydelig\n\nClearAudio+ justerer automatisk TV-lyden for en oppslukende lytteopplevelse. H\u00f8r musikken, dialogen og omgivelseseffektene med st\u00f8rre klarhet og presisjon, uansett hva du ser p\u00e5.\n\n## Ingen lyd er utenfor rekkevidde\n\nOpplev naturtro filmlyd med fem h\u00f8yttalere med magnetisk v\u00e6ske og \u00e9n subwoofer. WD-superdiskanth\u00f8yttalere takler diskant ved ultrah\u00f8ye frekvenser og gir klare h\u00f8ye toner og fyldige lave toner. Musikk h\u00f8res best ut med h\u00f8yoppl\u00f8selig lyd.\n\n\n\n## Glimmerforsterket glassfibermembran\n\nGlassfiber er et ideelt materiale for h\u00f8yttalermembraner. Det gir bredere frekvensomr\u00e5de, kjappere respons og klarere lyd.\n\n\n## WD-superdiskanth\u00f8yttalere\n\nTo WD-superdiskanth\u00f8yttalere skaper et st\u00f8rre lytteomr\u00e5de samtidig som de gjengir h\u00f8yfrekvente toner med klarheten og detaljniv\u00e5et til h\u00f8yoppl\u00f8selig lyd.\n\n\n\n## Magnetic Fluid-h\u00f8yttalere\n\nH\u00f8yttalere med magnetisk v\u00e6ske gir forbedret, krystallklar lyd ved \u00e5 erstatte demperne med v\u00e6skedemping, noe som ogs\u00e5 reduserer energibruken.\n\n\n\n## Kraftig subwoofer\n\nDen glimmerforsterkede membranen i cellulose sprer lydtrykket fra subwooferen jevnt utover, slik at frekvenskarakteristikker f\u00e5r bedre spredning.\n\n## Fire ganger mer detaljert enn Full HD\n\n### Like klart som i virkeligheten med 4K-oppskalering\n\nVelkommen til en helt ny \u00e6ra innen hjemmekino. Med fire ganger s\u00e5 stor oppl\u00f8sning som Full HD gjengir 4K \u00e5tte\u00a0millioner\u00a0piksler. Resultatet er bilder som er s\u00e5 realistiske at du tror du ser syner.\n\n## S\u00f8ml\u00f8s str\u00f8mming\n\n### Del videoer og musikk via NFC, Miracast\u2122, Bluetooth\u00ae og Wi-Fi\u00ae\n\nSpeil skjermen til smarttelefonen p\u00e5 TV-en og del filmer, videoer og bilder. Bare trykk en NFC-aktivert enhet mot BDV-N9200W for \u00e5 f\u00e5 en \u00f8yeblikkelig tr\u00e5dl\u00f8s tilkobling med Miracast\u2122. Str\u00f8m musikk tr\u00e5dl\u00f8st med Wi-Fi\u00ae, Bluetooth\u00ae og One touch-lytting via NFC.\n\n\n\n## La lyden ta deg med\n\n### Ta lydopplevelsen fra legendariske arenaer med deg hjem\n\nF\u00e5 f\u00f8lelsen av at du st\u00e5r p\u00e5 f\u00f8rste rad i O2 Arena i London, eller at du heier frem laget ditt fra tribunen. Omgivelseslyd gj\u00f8r bildet komplett.\n\n\n\n## Fotballmodus\n\nTa stadionf\u00f8lelsen hjem. Trykk p\u00e5 en knapp for \u00e5 fremheve jubelen fra publikum eller for \u00e5 fjerne kommentatorsporet \u2013 slik at du kan nyte kampen akkurat slik du vil.\n\n\n\n## Digital Music Arena\n\nH\u00f8r den distinkte akustikken fra O2 Arena i London i din egen stue med Digital Music Arena.\n\n## Sett stemningen\n\n### LED-lamper som lyser opp h\u00f8yttaleren, setter stemningen\n\nSett litt farge p\u00e5 hjemmeunderholdningsopplevelsen med en elegant hvit design og 48 innebygde LED-lys. La lysene synkroniseres automatisk til musikken eller videoen du spiller av, eller velg mellom fire forh\u00e5ndsprogrammerte m\u00f8nstre for \u00e5 skape den stemningen du vil ha.\n\nFargene gj\u00f8r spill mer spennende.\n\nGj\u00f8r den visuelle opplevelsen av filmer st\u00f8rre.\n\nGi live-musikk en ny dimensjon.\n\nForbedre favorittalbumene dine med fargerike m\u00f8nstre\n\n## Det beste fra weben p\u00e5 TV-en\n\nKoble til Internett og se hva som finnes der ute. Utforsk Sony Entertainment Network, og f\u00e5 umiddelbar tilgang til de nyeste filmene, musikk, tidligere viste TV-programmer og mer. Bla gjennom et utvalg av Internett-kanaler, lytt til favorittl\u00e5tene med Deezer, eller se p\u00e5 de nyeste YouTube\u2122-videoene.\n\n\n\n## Filmer ser bedre ut enn noensinne f\u00f8r\n\n### Full HD-3D og 3D-oppskalering\n\nSe 3D Blu-ray Disc\u2122-filmer i Full HD-oppl\u00f8sning \u2013 bare koble til via HDMI til en 3D-kompatibel HDTV. Blu-ray Disc\u2122-spilleren kan ogs\u00e5 spille av DVD-er og oppskalere 2D-filmer til simulert 3D, slik at bildene f\u00e5r mer dybde og bedre detaljniv\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98cf8b2e-e803-4721-82b7-97c8b0c72735"}
+{"url": "http://journalen.hioa.no/magasin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00033-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:06Z", "text": "## Over halvparten av asylmottak har opplevd selvmordsfors\u00f8k\n\nIngen vet hvor mange asyls\u00f8kere som velger \u00e5 ta livet sitt p\u00e5 norske mottak, men 58 prosent av mottakslederene i journalens unders\u00f8kelse rapporterte om selvmordsfors\u00f8k.\n\nFredag, 28 april, 2017 - 11:24\n\n\n\n## Asyls\u00f8kere risikerer \u00e5 ikke f\u00e5 psykisk helsehjelp\n\nMange asyls\u00f8kere og flyktninger befinner seg i en ustabil livssituasjon, det er if\u00f8lge myndighetene grunn nok til \u00e5 avvise dem i spesialhelsetjenesten.\n\nFredag, 28 april, 2017 - 11:23\n\n\n\n## Helsedirektoratet hadde ingen oversikt over antall avviste pasienter i psykisk helsevern\n\nI over en m\u00e5ned l\u00e5 feil statistikk over pasientkapasiteten ved sykehusene i Helse S\u00f8r-\u00d8st ute p\u00e5 Helsedirektoratets nettside. Statistikken viste en ti-dobling i avviste henvisninger ved flere sykehus - uten at noen reagerte.\n\nFredag, 28 april, 2017 - 11:22\n\n## Entrepren\u00f8r risikerer konkurs etter arbeid p\u00e5 milliardprosjekt\n\nAtlant Entrepren\u00f8r som i 2015 fikk sparken fra byggingen av det nye Deichmanske Hovedbibliotek i Bj\u00f8rvika har g\u00e5tt til rettsak mot kommunen. N\u00e5 leverer de sitt d\u00e5rligste regnskap noensinne og risikerer konkurs.\n\nFredag, 31 mars, 2017 - 11:19\n\n\n\n## Forurensede masser ble til matjord\n\nFlere hundre tonn forurensede masser ble i 2015 fraktet fra Nye Deichmanske til en matjordleverand\u00f8r i \u00c5s. Det tok nesten et \u00e5r f\u00f8r byggherren ble klar over det ulovlige avviket.\n\nTorsdag, 30 mars, 2017 - 14:28\n\n## Fjerde generasjons godteri p\u00e5 T\u00f8yen\n\nI fire generasjoner har Madina Sweets solgt godteri til s\u00f8tsugne mennesker. F\u00f8rst i Pakistan, s\u00e5 p\u00e5 T\u00f8yen.\n\nMandag, 10 oktober, 2016 - 11:01\n\n## Historien om T\u00f8yengata\n\nSiden midten av 1800-tallet har T\u00f8yen v\u00e6rt et av de fattigste omr\u00e5dene i Oslo. Fra 1911 kunne barna dr\u00f8mme seg bort i den s\u00f8te duften av sukkert\u00f8y som kom fra en fabrikk i T\u00f8yengata.\n\nMandag, 10 oktober, 2016 - 10:58\n\n## Et omr\u00e5de i endring\n\nT\u00f8yen, et omr\u00e5de som tildels har v\u00e6rt preget av kriminalitet og fattigdom, er i ferd med \u00e5 bli et popul\u00e6rt sted \u00e5 bosette seg for unge trendsettere.\n\nMandag, 10 oktober, 2016 - 10:58\n\n## Lek, arbeid og en fornyet bydel\n\nDet har alltid v\u00e6rt mange butikker i T\u00f8yengata. Da gata med sperret med bom, ble det vanskelig \u00e5 drive m\u00f8belforretning.\n\nTorsdag, 6 oktober, 2016 - 08:22\n\n## Seigmannens f\u00f8dested\n\nP\u00e5 Kiellands Dropsfabrikk mistet Helga Johansen fingeren sin i en lakriskutter en gang p\u00e5 1970-tallet. Fingerens r\u00f8de neglelakk lyste opp mellom lakrisgubbene. Der, i T\u00f8yengata 31-33 ble en stor andel av det norske godteriet produsert.\n\nTorsdag, 6 oktober, 2016 - 08:22\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bad4670-edb0-413a-9ff8-0906b4c61de1"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/hagemur-reparasjon-ansvarlig-foretak/157626", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:48:04Z", "text": "#   Anbud  Hagemur - reparasjon - ansvarlig foretak   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 14. Juli 2011\n\nFager\u00e5sveien 24 AS trenger en person eller firma som kan st\u00e5 som ansvarlig s\u00f8ker for reparasjon av hagemur. Opprinnelig mur er fra f\u00f8r 1950 og er jevnet ut i overkant med st\u00f8p og armeringsjern, og bygget videre opp med to lag lecablokker. Opprinnelig mur er ca. 0.9 m h\u00f8y og 8-10 meter lang. Store s\u00e5r i muren m\u00e5 repareres og gj\u00f8res trygg som underlag for lecamuren. Reparasjonsmetode m\u00e5 fastlegges og inng\u00e5 i s\u00f8knad til byggetaten i Bergen. Hva som m\u00e5 gj\u00f8res av fagmann/firma m\u00e5 bestemmes, og om noe kan gj\u00f8res av beboerne selv. Har tidsfrist til 15.08.2011 fra byggeteaten for s\u00f8knad. B\u00f8r allikevel komme igang straks. Vennligst ta kontakt.\n**Betong, Entrepren\u00f8r, Murer\n\n**Armeringsjern, Hagemur, Lecablokker, Reparasjon, St\u00f8p\n\n\n## Fast dekke 45 m2 uteomr\u00e5de\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da39c169-a222-4959-8a61-b79cfcc249ae"}
+{"url": "https://hnt.no/om-oss/media/ulykker-og-hendelser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:05Z", "text": "# Ulykker og hendelser\n\nHelse Nord-Tr\u00f8ndelag legger ut pressemeldinger i etterkant av ulykker og hendelser, der personskader\u00a0kan ha interesse for media.\u00a0\n\nOpplysningene er standardisert og i anonym form.\u00a0\n\nHusk at det ofte tar\u00a0tid f\u00f8r pasienten blir fraktet til sykehuset, og utredning og behandling i sykehuset blir prioritert f\u00f8r andre oppgaver. Derfor vil det ta\u00a0noe tid f\u00f8r pasientstatus legges ut.\n\nUlykker og hendelser Helse Nord-Tr\u00f8ndelag\n\nI enkelte tilfeller kan pasienter bli fraktet fra Nord-Tr\u00f8ndelag til St. Olavs Hospital i Trondheim for behandling etter ulykker eller hendelser.\u00a0  \nSt. Olavs Hospital\u00a0har tilsvarende tjeneste:\n\nUlykker og hendelser St. Olavs Hospital\u00a0\n\nSist oppdatert 30.03.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cc00191-4e33-4655-9c08-655f001c2f95"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Desperate-unge-jobber-for-luselonn-221417b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:51:50Z", "text": "# Desperate unge jobber for lusel\u00f8nn\n\nAftenpostens Korrespondent I Brussel\n\nPer Kristian Aale\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:37\n\nPublisert: 11.mai.2010 23:45\n\n  \n  - \n    \n     Samantha Sierra (25) mistet jobben for bare noen dager siden. N\u00e5 s\u00f8ker hun jobb p\u00e5 et av Madrids mange arbeidskontorer. Ungdomsledigheten i Europa \u00f8ker kraftig.  FOTO: PER KRISTIAN AALE \n\nDa Samantha Sierra (25) gikk p\u00e5 jobben i Madrid for noen dager siden, ventet hun \u00e5 f\u00e5 l\u00f8nns\u00f8kning. Hun fikk sparken.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKlokken hadde s\u00e5 vidt passert fire om morgenen. Et par dager tidligere hadde Samantha Sierra (25) mistet jobben. N\u00e5 m\u00e5tte hun ta den tunge veien til Oficina de Empleo, et av de mange arbeidskontorene i Madrid. Selv om det var grytidlig, var k\u00f8en utenfor arbeidskontoret sv\u00e6rt lang. Det var flere timer til d\u00f8rene \u00e5pnet.\n\n## Et liv uten jobb.\n\nOver hele Europa merker nyutdannede og unge den \u00f8konomiske nedturen hardt. I en fersk rapport fra Organisasjonen for \u00f8konomisk samarbeid og utvikling (OECD) heter det at ungdomsledigheten \u00f8ker kraftig.\n\n\u2013Den \u00f8konomiske nedturen rammer s\u00e6rlig de unge. Vi er alvorlig bekymret for at vi vil f\u00e5 en tapt generasjon; en generasjon som har sv\u00e6rt d\u00e5rlige muligheter til \u00e5 f\u00e5 jobb, eller som ikke kommer inn p\u00e5 arbeidsmarkedet i det hele tatt, sier Stefano Scarpetta fra OECD.\n\n## Overkvalifisert.\n\nSamantha Sierra har lang universitetsutdannelse innen \u00f8konomi og reiseliv, men hun har ikke hatt noen mulighet til \u00e5 jobbe innenfor det hun er utdannet til. F\u00f8rst hadde hun noen str\u00f8jobber, men for et dr\u00f8yt \u00e5r siden fikk hun jobb som sekret\u00e6r for et advokatfirma. Hun var overkvalifisert, men var langt fra den eneste. Blant de 2000 s\u00f8kerne var det mange leger, ingeni\u00f8rer og advokater.\n\nHun ble tilbudt 500 euro i m\u00e5neden, men ble lovet l\u00f8nns\u00f8kning etter et \u00e5r. Da hun gikk p\u00e5 jobben for noen dager siden \u2013 ett \u00e5r etter at hun startet \u2013 ventet det ingen l\u00f8nns\u00f8kning.\n\n\u2013Jeg har ikke r\u00e5d til \u00e5 ha deg ansatt lenger; du har sparken, sa sjefen.\n\nNormalt ville hun hatt oppsigelsestid, men Sierra hadde ikke lest ansettelseskontrakten grundig nok. Der sto det at f\u00f8rste \u00e5ret var pr\u00f8vetid, og at hun m\u00e5tte g\u00e5 p\u00e5 dagen hvis arbeidsgiver \u00f8nsket det.\n\n> \u00abMange h\u00f8yt utdannede som arkitekter, advokater og leger, er villige til \u00e5 jobbe gratis for \u00e5 f\u00e5 en fot innenfor\u00bb\n\n> Jens Bastian, \u00f8konomisk forsker\n\n## Advarer.\n\nFlere ungdomsorganisasjoner rundt i Europa advarer ogs\u00e5 mot at vi kan f\u00e5 en tapt generasjon. De frykter at Europa skal oppleve det samme som Japan gjorde p\u00e5 1990-tallet. Under krisen var det mange japanere som gikk rett fra utdannelse og over i ledighet. Da oppgangstiden kom, og firmaene begynte \u00e5 ansette igjen, slet de unge arbeidsledige med \u00e5 f\u00e5 jobb. Bedriftene ville heller ha nyutdannede som ikke var \u00abskadet av \u00e5 ha v\u00e6rt uten jobb\u00bb. N\u00e5 kan det samme skje i Europa.\n\nIf\u00f8lge OECD er ledigheten for ungdom under 25 \u00e5r p\u00e5 rundt 20 prosent i Europa, og den kommer trolig til \u00e5 v\u00e6re h\u00f8y lenge.\n\nSpania har Europas h\u00f8yeste ungdomsledighet, rundt 43 prosent.\n\nI land som Italia, Tyskland, Frankrike og Hellas er ledigheten for dem under 25 \u00e5r tre ganger s\u00e5 h\u00f8y som for aldersgruppen 25\u201349 \u00e5r. I Norge er ungdomsledigheten mellom tre og fire ganger s\u00e5 h\u00f8y som ledigheten blant eldre arbeidstagere.\n\n\u2013Mennesker som er lenge ute av arbeidsmarkedet n\u00e5r de er unge, risikerer \u00e5 ha lav inntekt eller ingen jobb resten livet, st\u00e5r det i OECD-rapporten.\n\n## Utnytter situasjonen.\n\nDen \u00f8konomiske forskeren Jens Bastian sier at flere arbeidsgivere utnytter den desperate situasjonen mange unge er i land som Spania, Portugal og Hellas. Han sier at de unge n\u00e5 blir kalt 500 eurogenerasjonen.\n\n\u2013Fordi det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 f\u00e5 jobb, tar de til takke med lusel\u00f8nn. De jobber lange dager og har ingen pensjonsrettigheter eller andre sosiale goder.\n\nHan peker p\u00e5 at alternativet ofte er arbeidsledighet eller \u00e5 jobbe gratis.\n\n\u2013Mange h\u00f8yt utdannede som arkitekter, advokater og leger, er villige til \u00e5 jobbe gratis for \u00e5 f\u00e5 en fot innenfor. Arbeidsgivere gir dem pr\u00f8vetid p\u00e5 ett \u00e5r uten l\u00f8nn eller med sv\u00e6rt lav betaling. Det \u00f8ker frustrasjonen; unge f\u00f8ler at de utnyttes, sier den tyske forskeren som er basert i Hellas.\n\n## Ingen l\u00f8nn.\n\nGreske Glediona Poci (25) har en MBA i markedsf\u00f8ring. Etter endt utdannelse var det ingen jobber \u00e5 f\u00e5. Til slutt fikk hun arbeid i et lite IT-firma i Athen. L\u00f8nnen var 500 euro i m\u00e5neden. De siste fem m\u00e5nedene har hun ikke f\u00e5tt noen penger. Eieren sier at han ikke har r\u00e5d. Likevel g\u00e5r hun p\u00e5 jobben hver dag.\n\n\u2013Det er bedre enn \u00e5 g\u00e5 ledig, og jeg h\u00e5per at jeg f\u00e5r l\u00f8nn etter hvert, sier hun.\n\nBastian forteller at Hellas opplever den verste \u00f8konomiske nedturen p\u00e5 30 \u00e5r. Han sp\u00e5r at \u00f8konomien vil synke med 4 prosent i \u00e5r, kanskje mer.\n\n\u2013Ungdommen rammes hardest. Den reelle ungdomsledigheten er n\u00e5 over 30 prosent, og den vil trolig \u00f8ke fremover.\n\n## Sammenst\u00f8t.\n\nNylig fikk Hellas innvilget en hjelpepakke fra EU og Det internasjonale pengefondet IMF. Til gjengjeld gjennomf\u00f8rer greske myndigheter t\u00f8ffe omstillinger, noe som if\u00f8lge \u00f8konomene inneb\u00e6rer at levestandarden blir satt 20 \u00e5r tilbake. De siste m\u00e5nedene har landet jevnlig v\u00e6rt lammet av streiker p\u00e5 grunn av kuttene. Forrige uke mistet tre personer livet da rasende demonstranter hev brannbomber mot en bank.\n\nI Spania er det ingen hissige sammenst\u00f8t, til tross for at landet har den h\u00f8yeste ledigheten i Europa.\n\n## Kutter.\n\nJessica Oriol (23) er utdannet sykepleier. I et \u00e5r har hun hatt ekstravakter p\u00e5 et statlig sykehus, men forrige uke var det slutt. For \u00e5 redusere det store budsjettunderskuddet, har spanske myndigheter iverksatt en spareplan p\u00e5 50 milliarder euro. Resultatet er blant annet at sykehusene m\u00e5 redusere utgiftene.\n\n\u2013Jeg kommer neppe til \u00e5 f\u00e5 fast jobb med det f\u00f8rste. Barn og egen bolig kan jeg bare glemme, sukker Oriol.\n\nSamantha Sierra forteller at hun er villig til \u00e5 ta hvilken jobb som helst. Hun arvet en sum penger etter bestemoren. Det gj\u00f8r at hun og kj\u00e6resten kan beholde leiligheten, men pengene vil ikke vare enge.\n\n\u2013Jeg er desperat; jeg tar heller en jobb p\u00e5 McDonalds enn \u00e5 g\u00e5 ledig.\n\n\n\nArbeidsledige stiller seg i k\u00f8 flere timer f\u00f8r arbeidskontoret \u00e5pner i den spanske hovedstaden.\n\n# Fakta: Gresk drama\n\nHellas har 2400 milliarder kroner i gjeld, noe som utgj\u00f8r 124 prosent av Brutto nasjonalprodukt (BNP). Underskuddet p\u00e5 statsbudsjettet er p\u00e5 minst 13,6 prosent i 2009.Krisen har satt hele samarbeidet blant de 16 landene i EUs eurogruppe p\u00e5 pr\u00f8ve. Natt til mandag ble finansministrene enige om et krisefond p\u00e5 6000 milliarder kroner som skal v\u00e6re et forsvarsverk for euroland i tr\u00f8bbel. Til gjengjeld krever EU at land som Spania, Portugal og Hellas kutter statens utgifter dramatisk.\n\n# Fakta: Spanias gjeld\n\nUtgj\u00f8r 66 prosent av BNP, mens underskuddet p\u00e5 statsbudsjettet er dr\u00f8yt 11 prosent. Spanske myndigheter har vedtatt en innstramningspakke p\u00e5 50 milliarder euro, og innen neste uke m\u00e5 regjeringen legge frem ytterligere kutt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f643bf4d-7941-48f4-8b2f-55dcee9be88e"}
+{"url": "https://brukstat.wordpress.com/kursopplegg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:59Z", "text": "\n\n# Om kurset\n\nStatistikk er mer enn t\u00f8rre tall. Statistikk gir argumenter. De kan brukes til \u00e5 fremme bibliotekets sak \u2013 og til \u00e5 planlegge bibliotekets utvikling.\n\nP\u00e5 dette dagskurset vil du l\u00e6re \u00e5 bruke statistikken i ditt daglige arbeid. Kurset er s\u00e6rlig beregnet p\u00e5 ledere og mellomledere i folkebibliotek, men vil v\u00e6re av interesse for alle som er interessert i kunnskapsbasert bibliotekpraksis *(evidence-based librarianship).*\n\nEtter kurset vil du ha en god oversikt over bibliotekstatistikkens sterke og svake sider. Du vil forst\u00e5 betydningen av KOSTRA i kommunal planlegging. Du vil vite hvilke indikatorer du b\u00f8r bruke for \u00e5 analysere utviklingen av ditt eget bibliotek \u2013 og hvordan de b\u00f8r tolkes.\n\nDu vil ogs\u00e5 l\u00e6re \u00e5 kombinere \u00abtall og fortellinger\u00bb \u2013 alts\u00e5 kvantitative og kvalitative argumenter \u2013 for \u00e5 synliggj\u00f8re bibliotekenes bidrag til l\u00e6ring, opplevelse, probleml\u00f8sning og sosial integrasjon i kommunene.\n\nDeltakerne vil f\u00e5 et omfattende hefte med kursmateriell. Bibliotekmilj\u00f8ene utenfor Norge legger i \u00f8kende grad vekt p\u00e5 systematisk argumentasjon, og heftet viser til utvalgte artikler fra land som Danmark, Storbritannia, Tyskland og USA.\n\nKurset ledes av f\u00f8rsteamanuensis Tord H\u00f8ivik ved H\u00f8gskolen i Oslo, avd. JBI. Han er utdannet statistiker og sosiolog, og har bred erfaring med undervisning og forskning i bibliotekstatistikk.\n\nKurset blir arrangert av Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk og NBFs spesialgruppe for folkebibliotekpolitikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "563c724b-5fad-4519-b964-fee141be480f"}
+{"url": "https://strekkedamafranord.blogspot.com/2015/11/mer-klompelompe.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:36Z", "text": "\\- Kj\u00e6rlighet og omsorg i hver maske -\n\n    \n\n## onsdag 11. november 2015\n\n### Mer Klompelompe\n\nV\u00e5re \"medfaddere\" p\u00e5 tantegullet har f\u00e5tt barn igjen, en s\u00f8nn denne gangen, og selvf\u00f8lgelig m\u00e5tte jeg lage barselgave til han ogs\u00e5.  \nBoken fra Klompelompe inneholder s\u00e5 utrolig masse fint som bare\u00a0*m\u00e5* pr\u00f8ves og da passer man p\u00e5 enhver anledning det dukker opp en liten mottaker.  \nJeg valgte to ting, pilotluen og gullungen-romper.  \n  \n\n\n\n  \nLuen er strikket i minste st\u00f8rrelsen, 6-12 mnd, og romperen er strikket i st\u00f8rrelse 3-6mnd.  \nBegge er strikket i baby merino fra drops.  \nJeg har gjort noen endringer underveis.  \n1\\. Selene skulle strikkes f\u00f8rst sammen med smekken og syes fast bak noe jeg syntes virket litt tungvint for \u00e5 kle av og p\u00e5. Jeg startet rett p\u00e5 smekken og strikket inn knappehull.  \n2\\. Strikket noen omganger p\u00e5 hvert ben f\u00f8r jeg strikket kanten med perlestrikk.  \n3\\. Tok opp masker i oppleggskanten bak til seler og strikket de ca en cm lengre enn m\u00f8nsteret sa for \u00e5 kompensere for at noe av selen forsvinner under smekken.  \n  \nJeg hadde egentlig kj\u00f8pt andre knapper men de ble fullstendig feil synes jeg, litt t\u00f8ft med jeg fikk s\u00e5nn f\u00f8lelse av skumle \u00f8yne. S\u00e5nne som sm\u00e5 barn ser under senga og i klesskap.......  \nFant noen knapper jeg hadde fra n\u00f8stebarn og byttet, p\u00e5 luen valgte jeg \u00e5 ta de helt bort.  \n  \n\n\n\nStores\u00f8ster hadde bursdag en uke f\u00f8r og det ble selvf\u00f8lgelig gave til henne ogs\u00e5.  \nValget falt p\u00e5 snuppelinelue og en hals av typen jeg har strikket s\u00e5 mange av tidligere.  \nLuen er strikket i 3-6 \u00e5r og merino extra fine fra drops.  \nAv en eller annen grunn fikk jeg ikke til \u00e5 hekle blomsten i boken s\u00e5 da m\u00e5tte jeg p\u00e5 leting etter et annet m\u00f8nster og endte opp med\u00a0Marigold\u00a0fra garnstudio/drops.  \nDen lille fr\u00f8kna er ganske s\u00e5 rosa og lilla at jeg tok en r\u00e5sjangse og strikket i lys bl\u00e5 og h\u00e5per det faller i smak.  \n  \n\n\n\n Lagt inn av  \n\nHeidi-Kristin  kl. \n\n12:29           \n\n#### 1 kommentar:\n\n1.  \n    \n    Lisbeth13. november 2015 kl. 09:08\n    \n    Det er s\u00e5 mye fint i den boka\\! Jeg er nesten ferdig med gullunge romperen, og pilotlua har jeg strikket flere av. Var en god investering den boka ;)\n    \n## Om meg\n\n\n\n  - Heidi-Kristin  \n    Jeg er en dame som just er passert 40, gift og har en stedatter. Den firbente i familien er en liten mons med det treffende navn Emil. Jeg l\u00e6rte \u00e5 strikke som barn men det tok ikke av f\u00f8r jeg passerte 15 \u00e5r. Siden den gang har jeg strikket meg gjennom b\u00e5de sorger og gleder. Jeg er Amandaprosjektets kontakt for Nordlandssykehuset. Om du \u00f8nsker \u00e5 bidra er det bare \u00e5 ta kontakt, email@example.com F\u00f8lg meg gjerne p\u00e5 facebook, du finner meg som Strikketanten.\n\n## Garnforbruk 2013\n\n15385 gram  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "142bc0bf-6063-46d6-ac55-ab14d252355d"}
+{"url": "http://bieberl0ve.blogg.no/1369062666_taylor_vill_ikke_fork.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:15Z", "text": "## Taylor vill ikke forklare seg\n\n  - 20.05.2013kl.17:11\n  - ( 1 Belieber\u2665 )\n\nEtter at Justin vant prisen \"Milstone\" virket Taylor litt irretert. Hun viste grimaser n\u00d5r Justin og Selena hilste etter showet,\u0100  \nhun reiste seg ikke n\u00d5r Justin holdt talen, og under inervjuet over s\u00d5 sp\u00b0rr hun om  \nett nytt sp\u00b0rsm\u00d5l n\u00d5r noen sp\u00b0rr om hva hun syntes om at Justin vant prisen.\n\nKanskje hun ogs\u00d5 ikke syntes noe om at Justin og Selena henger sammen og har blitt venner igjen:\n\n\u0100\n\n\n\n**-Tror dere dere det var med hun?**\n\n \n\n\n###### Emmeline\n\n#### 21.05.2013 kl.17:27\n\n\u00b5sj taylor oppf\u00b0rer seg bare barnslig,iallefall p\u00d5 den dagen.\n\n  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff01784e-7644-4002-840a-bad933812665"}
+{"url": "http://blog.londontown.no/emner/shopping-i-london/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:17Z", "text": "# Skj\u00f8nnhet kommer ikke bare innenfra\n\nHudpleieproduktene som redder flyturen din hjem.\n\nHvorfor drasse p\u00e5 hundrevis av hudleieprodukter hjemmefra, n\u00e5r du kan f\u00e5 alt du trenger og mer til i London? Gj\u00f8r plass i kofferten for produktene som if\u00f8lge Aesop skal gj\u00f8re godt for b\u00e5de kropp og sjel.  \nVeletablerte Aesop lokker med lekre produkter for hud, h\u00e5r og kropp, av h\u00f8y kvalitet, spessielt tilpasset deg p\u00e5 reisefot. Aesop har reisekit for enhver passasjer som \u00f8nsker seg system i toalettmappen, men ogs\u00e5 mer \u00f8konomiske krukker p\u00e5 200 ml.Produktene er en blanding av plantebaserte og laboratorielagede ingredienser av h\u00f8yeste kvalitet, og Aesop tilbyr prosuktene du ikke finner andre steder.  \n**Aesop Borough Market, 5 Park Street. \u00a0www.aesop.co.uk/uk**  \nOgs\u00e5 avdeling i Covent Garden, 7 King Street Islington  \n\u00c5pent mandag 11.00-17.00, tirsdag-fredag 10.00-18.00, l\u00f8rdag 09.00-17.00  \n**PS.** Pr\u00f8v ogs\u00e5 Shu Uemura, 24 Neal Street, Covent Garden eller The Organic Pharmacy, 36 Neal Street, Covent Garden\n\nDette innlegget ble skrevet i Shopping i London, 27. november 2015 av firstname.lastname@example.org.\n\n# Shopping gater i London\n\nBOND STREET  \nBond street er designergaten, hvor du finner designerbutikkene. Det er her stjernene ser og blir sett. Her finner du kjente designere som Donna Karen, Prada, Louis\\`Vuitton, Chanel, Nicole Fahri, Armani, Versace og Ralph Lauren.  \nDen tradisjonelle engelske stilen finner du p\u00e5 Mulberry og Burberrys nye varehus.  \nP\u00e5 gatevandring i Bond Street, finner du den mindre kjente gaten South Molton Street. Her finner du enhver form for skot\u00f8y som er mulig \u00e5 oppdrive. Finner du det ikke her \u2013 finnes det ikke\\!\\!\n\nDu b\u00f8r ogs\u00e5 f\u00e5 med deg Brown og Labels for Less hvor du kan finne designerkl\u00e6r til b\u00e5de han og henne, noen av dem til sterkt reduserte priser.\n\nAntikviteter finner du ogs\u00e5 i denne gata. Sothebys, det verdenskjente auksjonshuset, har utstillingslokaler i Bond Street. Her er det \u00e5pent for publikum hele uken.  \nDu finner ogs\u00e5 Bond Street Antique Center i denne gaten.\n\nMer eksklusivitet finner hos Cartier, Tiffany, Asprey og Garrard. Her finner du juveler, klokker og andre eksklusive gaver.\n\nCARNABY STREET  \nDenne gaten var sentrum for \u00abThe swinging London\u00bb p\u00e5 60-tallet. N\u00e5 er gaten kjent for sine blomsterbutikker og caps butikker. Gaten har over 140 butikker, barer og restauranter.  \nDu finner ogs\u00e5 kjente merkevarebutikker som Carhartt, Diesel og Cinch her.  \nHvis du foretrekker en mer \u00abad hoc\u00bb stil hva gjelder kl\u00e6r, kan vi anbefale The Dispensary.\n\nCHELSEA  \nDe fleste engelskmenn kan bare dr\u00f8mme om \u00e5 bo i dette omr\u00e5det som omfatter bla. Kings Road og Sloane Square.  \nI dette omr\u00e5det finner du ogs\u00e5 High Street, ett mekka for fashion. Her finner du bla Johnsons som selger 50- og 60-talls inspirerte kl\u00e6r.  \nI Sloane Square finner du Ben de Lisi\\`s butikken som tilbyr det elegante aftenantrekket, eller Philip Treacy som har betjent de rike og ber\u00f8mte i en menneskealder.  \nLulu Guiness holder til i Ellis Street og tilbyr vesker. Emma Hope tilbyr eksklusivt fott\u00f8y for damer.\n\nCOVENT GARDEN  \nEtt bes\u00f8k i Covent Garden er ett must, b\u00e5de om du er innteressert i shopping, sightseeing eller vil oppleve karneval stemning. Markedet her har dominert omr\u00e5det helt siden middelalderen. Markedet har ekspandert jevnt de siste 100 \u00e5r, og var tidligere byens viktigste frukt-, blomster- og gr\u00f8nnsaksmarked. I v\u00e5re dager finner du ett uttall av butikker, boder, restauranter og gate opptredner.  \nI dette omr\u00e5det finner du ogs\u00e5 endel ekslusive forretninger som Oasis, French Connection, Hobbs og Marks\\&Spencer. Du finner ogs\u00e5 Mango i Neal Street, en spansk butikk med ultramoderne kl\u00e6r til et moderat prisniv\u00e5. P\u00e5 andre siden av gaten finner du ogs\u00e5 Neal Street East, en butikk med Orientalske og S\u00f8r Amerikanske gaveartikkler, kl\u00e6r og leker.\n\nFor mannen er Floral Street ett eldorado. Her finner du skreddere som Paul Smith og Uth som tilbyr kl\u00e6r til alle \u00e5rstider. Liker du Hawaikl\u00e6r \u2013 er stedet Robot. Foretrekker du designerkl\u00e6r er stedet Agnes B. De har kl\u00e6r til b\u00e5de han og henne fra franske designere, men det m\u00e5 v\u00e6re svart eller hvit\\!  \nCovent Garden er ogs\u00e5 stedet for brukte kl\u00e6r. Sjekk p\u00e5 Blackout II p\u00e5 Endell Street eller The Loft i Monmouth Street.\n\nKNIGHTSBRIDGE  \nDen mest kjente butikken i dette omr\u00e5det er Harrods. Denne butikken ble anlagt i 1849, men drar fremdeles inn store folkemengder med sine over 3000 avdelinger og 3000 ansatte.  \nFor motel\u00f8ven finnes ogs\u00e5 muligheter i omr\u00e5det. I Sloane Street finner du motehus som Christian Dior, Chanel, Prada og Gucci. Du finner ogs\u00e5 b\u00e5de Armani og Alberta Ferretti i dette omr\u00e5det.\n\nOXFORD STREET  \nDette er vel gaten de fleste forbinder med London. De fleste starter nok ogs\u00e5 sin runde i sentrum i Oxford Street. Her er det \u00e5rlig over 200 millioner bes\u00f8kende og mer enn 300 butikker. Det er ikke uten grunn at dette er byens travleste gate.  \nDet er vanskelig \u00e5 plukke ut noen enkltbutikker i denne gate. Her finner du alt. Gaten m\u00e5 bare oppleves, men vi b\u00f8r vel nevne noen av verdens st\u00f8rste platebutikker som ligger her, b\u00e5de Virgin Megastore og HMV. Musikk er ikke spessiellt billig i London, men utvalget kan ikke sammenlignes med noen norsk butikk. Her er nye direkteimport og mye eksklusivt for en samler.\n\nREGENT STREET  \nRegent Street er stedet for deg som liker vindus shopping. Her finner du alt fra leket\u00f8y og motet\u00f8y til fabrikker og mat. Den mest kjente forretningen er Liberty, som ble grunnlagt i 1875. Her finner du arbeider av designere som Mui Mui, Anya Hindmarch og Yohji Yamamoto. Du finner ogs\u00e5 avdelinger med vesker og l\u00e6rvarer. Liberty er ogs\u00e5 kjent for sine vindusutstillinger til jul.  \nDamekl\u00e6r finner du p\u00e5 Laura Ashley, Episode eller hos Racing Green.\n\nDette innlegget ble skrevet i Shopping i London, 27. november 2015 av email@example.com.\n\n# Shopping Notting Hill London\n\nEr du i London, s\u00e5 gj\u00f8r som Julia Roberts i filmen \u00abNotting Hill\u00bb. Spander en dag i denne lille \u00e5sen der de rike lever side om side med de kuleste fattige.\n\nJulia Roberts spiller en filmstjerne p\u00e5 handletur i omr\u00e5det rundt Portobello Road i Notting Hill. Ogs\u00e5 i virkelighetens Notting Hill er sjansen stor for at du vil l\u00f8pe p\u00e5 en kjendis eller to. Madonna, Jack Nicholson, George Michael og Liam Gallagher er bare noen av dem som er observert her.  \nGwyneth Paltrow feiret bursdagen sin p\u00e5 hypertrendy Pharmacy restaurant, og Stella McCartney, John Cleese og Damon Albarn bor her.\n\nDet gj\u00f8r ogs\u00e5 Richard Curtis, som har skrevet manus og er produsent for filmen \u00abNotting Hill\u00bb. Handlingen er lagt til bokhandelen der Curtis selv er stamkunde, og som Hugh Grant driver i filmen.  \nMens den virkelige bokhandelen har v\u00e6rt en suksess, er Hugh Grants bokhandel et rotehull som g\u00e5r med underskudd.\n\n**Lekeplass for de rike**\n\nFra \u00e5 v\u00e6re et omr\u00e5de der ingen velsituerte mennesker ville sette sin fot for 20 \u00e5r siden, har Notting Hill blitt en lekeplass for de rike. Kunstneriske pengelense folk flyttet inn, etterfulgt av rikmannsbarn som tilbrakte et par ville \u00e5r her, f\u00f8r de slo seg til ro. Etter hvert ble hus pusset opp, og de dyre butikkene flyttet inn.\n\nN\u00e5 er innbyggerne bekymret for at det som gj\u00f8r omr\u00e5det interessant \u2013 blandingen av forskjellige folk og rare butikker \u2013 vil forsvinne med stigende huspriser. Og at folk, som dem du m\u00f8ter i filmen \u00abNotting Hill\u00bb, ikke lenger vil ha r\u00e5d til \u00e5 bo her.\n\nN\u00e5 blir nemlig eiendomsmeglere i Notting Hill ringt opp av amerikanere som har sett filmen, og \u00f8nsker seg store luftige leiligheter etter amerikansk format, med utsikt til Buckingham Palace. Men det finnes ikke her. Bydelen har Londons typiske h\u00f8ye, tynne \u00abtownhouse\u00bb fra midten av forrige \u00e5rhundre, beliggende p\u00e5 en \u00abhill\u00bb de fleste nordmenn ville kalle en slak bakke, uten noen utsikt \u00e5 snakke om.\n\nDesignerne har flyttet inn i det dyre omr\u00e5det n\u00e6r Notting Hill undergrunnsstasjon. I den andre enden av Portobello Road lever folk fortsatt i enklere k\u00e5r. Dette er den enden de fleste turister ikke finner.\n\nHer oppe ligger den lille franske bistroen Marche aux Puces (Loppemarked), med sine lokale stamgjester, som Hilal. Han tilbringer dagene her med \u00e5 lese poesib\u00f8ker han har kj\u00f8pt i bruktbokhandelen ved siden av. I sidegaten Golbourne Road ligger antikvitetsbutikker, marokkanske matbutikker, portugisiske kafeer, fiskebutikker og en moske i herlig blanding.\n\n**Rik p\u00e5 karakter**\n\nOg p\u00e5 hj\u00f8rnet ligger Portfolio, postkortbutikken som ble brukt som restaurant i \u00abNotting Hill\u00bb. Her kan man ogs\u00e5 treffe p\u00e5 stedets egen taxisj\u00e5f\u00f8r, som bare kaller seg Chinaman, og bor i Mercedes'en han kj\u00f8rer.\n\n\u2013 Jeg m\u00e5tte velge mellom hus og bil, og da ble det bil f\u00f8rst, sier han.\n\nButikken RR Thackeray har solgt dyremat siden 1862, men det mest spennende med Reginald Raymonds butikk er det den ikke selger: et utrolig utvalg av gamle leker som fyller opp mesteparten av butikken.\n\n\u2013 Jeg fikk navnet fordi faren min ville ha et navn med initialene RR, det samme som Rolls-Royce, sier Reginald Raymonds.\n\nDet er ikke bare Julia Roberts og Hugh Grant som har filmet i Notting Hills gater. Den dagen VG er p\u00e5 bes\u00f8k, er det ogs\u00e5 filming p\u00e5 gang. I et veikryss midtveis i Portobello Road holder den kjente britiske skuespilleren Brenda Blethyn p\u00e5 \u00e5 regne bort.\n\nNoen av de innf\u00f8dte begynner \u00e5 bli mektig lei av at filmfolk tar seg til rette. Det g\u00e5r en historie fra opptakene til \u00abNotting Hill\u00bb:  \nRikt og rart i Notting Hill. Rike og fattige lever side om side i denne byen. Denne mannen bor i bilen. Foto: Jan Johannesen  \nDe skulle skyte en scene i Portobello Road, og alt var klart. Idet de skal til \u00e5 begynne, dr\u00f8nner musikk ut fra et \u00e5pent vindu. Etter at alle fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forhandle med mannen ikke f\u00f8rer frem, blir Julia Roberts sendt opp, og lykkes i sine overtalelser. Men da de fors\u00f8ker p\u00e5 nytt, skrur naboen igjen volumet opp \u2013 med beskjed om at han ikke akter \u00e5 skru av f\u00f8r han har h\u00f8rt satsen ferdig. Notting Hill er en bydel rik p\u00e5 karakterer.\n\n**Shopping i Notting Hill**\n\nBrukt og antikk til en rimelig penge i nordenden av Portobello Road og sidegaten Golbourne Road. Pr\u00f8v The Antique Clothing Shop.\n\nKl\u00e6r og antikviteter for fete lommeb\u00f8ker i Westbourne Grove. Klesdesigneren Paul Smiths nye butikk b\u00f8r bes\u00f8kes. The Cross i Portland Road har godt utvalg i pashminasjal for den som synes \u00aballe\u00bb har kashmir, og at fire tusen kroner er en grei pris for et sjal.\n\n**Spise ute i Notting Hill**\n\nOmr\u00e5det har et utall puber og restauranter, mange mellom Portobello Road og Westbourne Park Villas, som ligger helt oppe ved Royal Oak undergrunnsstasjon. Det l\u00f8nner seg \u00e5 bestille p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\nDette innlegget ble skrevet i Shopping i London, 27. november 2015 av firstname.lastname@example.org.\n\n# Mest for damer i London\n\nCheval Place er en unnselig gatestump i London, der motebevisste kvinner kan gj\u00f8re r\u00f8verkj\u00f8p p\u00e5 nesten nye motekl\u00e6r fra verdens mest ber\u00f8mte designere.\n\nHvis du er motebevisst s\u00e5 vil du bli bortskjemt av utvalget. For topp mote g\u00e5 til Knightsbridge eller Bond street. Det er ikke en eneste st\u00f8rre motedesigner som ikke eier en \u00abflagship shop\u00bb i et av disse omr\u00e5dene; Gucci, Armani, Tommy Hilfiger, Prada, Louis Vuitton, Ralph Lauren, Vivienne Westwood, Versace \u2013 de er alle der. Hvis du foretrekker \u00abstreet fashion\u00bb s\u00e5 pr\u00f8v Covent Garden eller Foubetts Place (bak Carnaby street), der du finner etablerte britiske designere som Paul Smith samt dusinvis av hippe \u00abunge butikker\u00bb som the Duffer of St. George eller Fletcher.\n\nLondon har mange omr\u00e5der son har spesialisert seg innen en genre. Soho for eksempel har en mengde bitte sm\u00e5 butikker som selger mat og delikatesser fra hele verden. Charing Cross Road er kjent for alle sine bokbutikker som enorme Foyles.\n\nIkke glem London's mange markeder n\u00e5r du ser etter noe uvanlig. eller vil pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re et kupp.\n\nHvis ikke noe av det overnevnte appellerer kan du alltid pr\u00f8ve Harrods \u2013 de fleste havner der f\u00f8r eller siden.\n\nMega-shop devoted to fashion and beauty.\n\n0171 734 1234  \nThis faux-tudor store has successfully over-the-top character in its worn oak and starkly modern interiors as well as its goods. Famous for its textiles and fabrics \u2013 a mix of exotic imports and its own rather twee designs \u2013 the store now also has a reputation for stocking the funkiest classiest fashions and accessories in London.\n\n**Picadilly  \n**Sogo  \n7th Floor, Haymarket House, 28 Haymarket SW1.  \nJapanese haven for luxurious brands \u2013 men's and women's wear, gifts and china.\n\nFortnum and Mason  \n0171 734 8040  \n181 Piccadilly  \nStately old store to purr around and buy excellent foodie gifts and life's little essentials like imported teas, chocolates, wines and tinned grouse. Table and clothes collections too.\n\n**Knightsbridge  \n**Peter Jones  \nSloan Square  \nPart of the excellent John Lewis department store chain.\n\nHarrods  \n87 Brompton Road, SW1  \nThis department superstore, certainly the most famous in Britain, maybe the Universe, is breathtakingly extravagant in its flash cash d\u00e9cor and departments stocked with every conceivable luxury. The famous food halls are worth a whirl.\n\nHarvey Nichols  \n109 Knightsbridge SW1  \nHarvey Nicks has evolved from being the store where Sloanes went to have their tiaras polished or to buy a kilt to the most leading edge contemporary fashion store in Britain for men and women. It is now synonymous with style; its directional and it's sexy. The fifth floor combines posh nosh bar and restaurants with a food hall.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb3caf0d-005f-4e31-a5a1-4e84cb14ec47"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Thug_Stories", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:49Z", "text": "***Thug Stories*** er et album av Bone Thugs-n-Harmony, utgitt i september 2006. Albumet ble spilt inn uten Bizzy Bone.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "262f04bf-0103-4610-8074-4c0e1dde1c83"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Talavera_de_la_Reina", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:09Z", "text": "87\u00a0763 *(2008)*\n\n373\u00b11 meter\n\n\n\n-----\n\n**Talavera de la Reina** er en by i den spanske provinsen Toledo. Byen ligger ved elven Tajo. Byen har industri, handelssentrum og universitet.\n\n\n\nCer\u00e1mica de Talavera\n\nByen har en meget rik historie. Talavera har viktige monumenter og bygninger. Den er kjent for sine keramiske fliser og h\u00e5ndverkstradisjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b8ae7d0-60a9-47df-8899-a29d29b4b8e4"}
+{"url": "http://agirlonthemove.blogg.no/1360199058_07022013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:39Z", "text": "## Seilte i en tresko, ut p\u00e5 eventyr.\n\n\n\nEg har no akkurat trykka p\u00e5 den fine gr\u00f8nne \"Confirm\" knappen i min britiske nettbank og betalt siste husleie til min n\u00e5v\u00e6rende husvert. Det er b\u00e5de med gladfjes og surelippe kjenner eg. Eg har no bodd i London i et halvt \u00e5r, og det har vert en opplevelse uten like p\u00e5 mange m\u00e5ter. Pauline, som eg no leiger av, er en helt fantastisk dame, og n\u00e5r sant skal sies blir det en smule trist \u00e5 flytte herfra. Eg kunne ikke bedt om en bedre husvert \u00e5 komme til som ny i dette landet, men no skal eg ut \u00e5 svinse med svansen p\u00e5 nye eventyr i storbyen. Denne gang skal eventyret deles med en nordmann. Ho er en meget flott erstatning, og eg er sikker p\u00e5 at vi kommer til \u00e5 finne tonen rimelig kjapt og reke gatelangs sammen p\u00e5 morgenkvisten opptil flere ganger i tiden som kommer.\u00a0\n\nHer eg bor no har eg vert s\u00e5 heldig \u00e5 unnslippe m\u00e5nedlig transportkort. Eg har hatt det privilegiet med \u00e5 kunne sove til 09.30 om eg syns et bustete h\u00e5r p\u00e5 jobben er greit en dag. Fra no av skal eg bruke 32.850 minutter p\u00e5 transport i \u00e5ret. Tips for \u00e5 sl\u00e5 ihjel all denne buss-, undergrunns- og overgrunnstida taes imot med takk. Det h\u00f8res kanskje ekstremt ut, men om man regner det ut, s\u00e5 er det ikke verre enn 90min t/r om dagen. Hvem vet, kanskje det blir en opplevelse uten like. Denne byen kryr av interessante mennesker p\u00e5 alle m\u00e5ter, regnbuesprak uten like. Det er som Godisfabrikken i Svinesund og My Little Pony verden p\u00e5 en og samme tid. Man ser og opplever hele tiden, men man blir aldri ferdig med byen. En ting kan sies med sikkerhet, kjeder man seg her s\u00e5 har man hvertfall valgt det sj\u00f8l.\u00a0\n\nDet kommer no et stort men. Det er lett \u00e5 bli ensom blant alle disse millioner av menneskene ogs\u00e5. Det har eg f\u00e5tt kjenne p\u00e5. Man blir ganske anonym. Det er b\u00e5de deilig og skummelt p\u00e5 en og samme tid. Spesielt som tilflytter fra et annet land. Forskjellige bakgrunner, spr\u00e5k, kulturelle forskjeller og generelt bare landlige forskjeller som gj\u00f8r at man ikke alltid f\u00f8ler at man kan gj\u00f8re seg forst\u00e5tt i enhver situasjon. Eg husker godt min f\u00f8rste tur aleine til supermarkedet Morrisons etter at mamma var dratt hjem til Norge igjen. Den gang og mange andre har eg brukt uttallige timer p\u00e5 \u00e5 bare stirre p\u00e5 butikkhyllene i forvirring. En skulle ikke tro at slike sm\u00e5 forskjeller kan v\u00e6re s\u00e5 slitsomt til tider, men eg endte da opp med Tikka Masala ferdigrett, smelt inn i mikroen i 2minutter, med et naanbr\u00f8d som tilbeh\u00f8r og traneb\u00e6rjuice i glasset. Dette var og det eneste som ble sl\u00e5tt gjennom kassa da eg forlot supermarkedet.\n\nTing har blitt lettere no p\u00e5 den fronten. Og jobbmessig. Eg skj\u00f8nner mer hvordan ting fungerer, og at telefonnummer som starter med 0843 er bare \u00e5 ignorere med en gang. Eg har ogs\u00e5 l\u00e6rt at selvom britene bruker melk til alt, s\u00e5 er gr\u00f8nn te og melk en rar mix, og ikke s\u00e6rlig tradisjon.\n\nEtter et par ukers kald periode med mye tedrikking, og en uke sn\u00f8 for en stund tilbake s\u00e5 ser det kanskje ut som det begynner \u00e5 g\u00e5 mot v\u00e5r her til lands. Sakte men sikkert. Vinterjakka mi fra 2007 har enda ikke blitt bytta ut, og i \u00e5r har den vert brukt mindre enn noen gang, s\u00e5 mamma, den holder nok til neste \u00e5r ogs\u00e5 skal du se.\n\nOm en to ukers tid stikker eg til Norge og mitt kj\u00e6re Oslo. Det blir et fint gjensyn som stort sett alltid mer eller mindre er savna. N\u00e5r eg no reiser er det hele 3mnd siden sist eg bes\u00f8kte byen, og tro det eller ei, eg h\u00e5per den har spart en liten sn\u00f8klatt til meg.\u00a0Som nordmann er eg underern\u00e6rt p\u00e5 sn\u00f8, fjell og fjorder, brunost, Norvegia, Wasa havre og prim, generelt norsk bondekost.\u00a0Eg liker \u00e5 tro at mine flotte hjemmestrikka tjukkesokker og resten av ullgarderoben min er det som holder immunforsvaret mitt i sjakk, men s\u00e5 fort eg satte meg p\u00e5 flyet hjem til jul slutta sauen \u00e5 virke.\u00a0Magesekken ble ikke fylt nok opp i jula heller, da eg heller fylte den med pennicillin, CuraMed og andre n\u00f8dvendige medikamenter.\u00a0Da passer det godt med en p\u00e5fyllstur om kort tid.\n\nDog eg er s\u00e5 nasjonalromantisk og norsk at det er p\u00e5 grensa til \u00e5 bli kvalmt, er eg faktisk blitt veldig glad i min nye by ogs\u00e5. Eg er sikker p\u00e5 at n\u00e5r eg sitter med Solo\u00b4en i ene h\u00e5nda, Kvikklunsj\u00b4 en i den andre og en appelsin i fanget og slikker p\u00e5skesola for alt den er verdt, s\u00e5 savner eg London s\u00e5 sm\u00e5tt ogs\u00e5. Busser som farger byen r\u00f8d, alle markeder med fine antikke ting og smykkerier som passer meg midt i blinken. Lukter, smaker og andre kulturelle inntrykk. De to Jamaica mennene i Brixton som spiller fine klanger som minner om \"Den lille havfruen\". Dette stedet har gitt meg s\u00e5 mangt allerede, og fortsetter \u00e5 gi. Dette er no p\u00e5 uviss tid mitt nye hjem, og for f\u00f8rste gang p\u00e5 lenge f\u00f8les uvisst fint. Eg liker min nye tilv\u00e6relse sv\u00e6rt godt.\n\n  - 08.02.2013 kl.00:55 i Blogg\n### 4 kommentarer\n\n\n#### \n\n08.02.2013 kl.09:16\n\nFint eventyr p\u00e5 ekte :-)  \n  \nMams\n\n\n\n#### Hanne\n\n08.02.2013 kl.19:10\n\nMams... : )\n\n\n\n#### svimling\n\n07.03.2013 kl.08:29\n\nJa London var en fantastisk by. Da jeg tok f\u00f8rste steget opp av metro stasjonen p\u00e5 elefant and castle og fikk se litt av London for f\u00f8rste gang var jeg ikke sikker p\u00e5 om jeg hadde reist fram eller tilbake i tid :P S\u00e5 jeg skal absolutt komme \u00e5 bes\u00f8ke deg flere ganger\\! Kommer en helg i sommer/h\u00f8st tenker jeg. Og s\u00e5 spr\u00e5kskole 2 uker i l\u00f8pet av 2014 er planen ^^ klem fra Stine :)\n\n\n\n#### Hanne\n\n20.03.2013 kl.02:13\n\nsvimling: Haha, ja man blir litt tidsforvirra her noen ganger. Kom \u00e5 bes\u00f8k meg der eg bor no, enda mer tidsforvirra. Der eg bodde f\u00f8r var man mer stedsforvirra. Haha. Gleder meg til b\u00e5de sommer/h\u00f8st gjensyn og skolepike Stine\\! Hurra hurra hurra\\! GO\u00b4klem\\!\n\n\n### Hanne\n\nNordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite p\u00e5 ubestemt tid. Teen har ikke g\u00e5tt til hode p\u00e5 meg enda, og Heinz sine hvite b\u00f8nner i tomatsaus forblir u\u00e5pnet p\u00e5 boks.Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte \u00e5 se med 5 forskjellige barnevogner med s\u00f8tnoser i, eller med en kj\u00f8kkensleiv i h\u00e5nda.Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask p\u00e5 stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edac0d3e-4f98-4ba3-8845-b596bbf67dc5"}
+{"url": "http://www.dn.no/vinguiden/2009/12/07/hele-staben-forlater-bagatelle", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00208-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:22Z", "text": "\n\n## Vinguiden\n\nF\u00f8lger Eyvind Hellstr\u00f8m ut d\u00f8ren av luksusrestauranten.\n\n Publisert: 07.12.2009 \u2014 05:34  Oppdatert: 28.03.2014 \u2014 10:28\nSom f\u00f8lge av at Eyvind Hellstr\u00f8m har sagt opp som Bagatelle-sjef, forlater hele staben gourmetrestauranten til nytt\u00e5r, skriver Dagens N\u00e6ringsliv.  \n  \nStaben best\u00e5r av rundt 20 personer.  \n  \n\\- Vi som jobber her er som en familie. N\u00e5r selve kjernen forsvinner, er det naturlig at alle andre ogs\u00e5 g\u00e5r, sier restaurantsjef Niklas Johansson til DN. Han har v\u00e6rt p\u00e5 Bagatelle i tre og et halvt \u00e5r.  \n  \nVinansvarlig Mads Kleppe poengeterer at de som jobber p\u00e5 Bagatelle er unge ambisi\u00f8se personer som ikke vil ha noen problemer med \u00e5 f\u00e5 ny jobb.\n\n**Les DNs siste anmeldelse fra Bagatelle: Bagateller som teller**  \n**  \nSer ingen fremtid for Bagatelle**  \nKleppe sier det faktisk var stamgjestene de rettet tankene mot n\u00e5r dette f\u00f8rst ble kjent.  \n  \n\\- Noen stamgjester spiser hos oss to ganger i uken. Det blir flott \u00e5 m\u00f8te stamgjestene en siste gang og si farvel, men det blir nok ogs\u00e5 vemodig, forteller Kleppe til DN.  \n  \nS\u00f8ndag kveld hadde hverken DN eller Eyvind Hellstr\u00f8m h\u00f8rt noe fra hovedeier Christian Sveaas.  \n  \nEyvind Hellstr\u00f8m tror det blir vanskelig \u00e5 drive Bagatelle videre med mindre Sveaas har en backup. Heller ikke Kleppe eller restaurantsjef Niklas Johansson ser noen fremtid for Bagatelle.  \n  \n    \n\n\n\n# Fikk gr\u00fcnderdr\u00f8mmen knust av Schibsted\n\nGeir Engdahl og hans gr\u00fcnderkolleger utviklet unik teknologi og ville revolusjonere en milliardindustri. Mediekonsernet Schibsted knuste gr\u00fcnderdr\u00f8mmen. - Jeg har mistet alle illusjoner, sier Engdahl.\n\n    \n\n\n# Vipps starter mobilkappl\u00f8pet i butikk\n\nDNB-sjef Rune Bjerke tror Vipps brukes til betaling i mer enn halvparten av norske butikker i l\u00f8pet av \u00e5ret og har startet pilot hos McDonalds. Mobilepay er \u00f8nsket i Norgesgruppens butikker.\n\n    \n\n\n\n# Europeiske tungvektere satser milliarder p\u00e5 landbasert oppdrett i Flor\u00f8\n\nPlanlegger verdens st\u00f8rste landanlegg for lakseoppdrett ved Flor\u00f8.\n\n    \n\n\n\n# Eiendomstopper tiltalt for manipulasjon\n\nDe to eiendomsinvestorene fikk med seg kjente forretningsmenn fra Trondheim p\u00e5 flere prosjekter. N\u00e5 er de tiltalt for \u00f8konomisk utroskap og regnskapsmanipulasjon.\u00a0\n\n    \n\n\n\n# DNB merker ikke strengere boligl\u00e5nsregler\n\nStrengere boligl\u00e5nsregler vises ikke igjen i tallene til landets st\u00f8rste bank DNB. Konsernsjef Rune Bjerke stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved konkurrentenes praksis f\u00f8r de nye reglene tr\u00e5dte i kraft.\n\n, Torleif Ahlsand og forsvarer Bj\u00f8rn Stordrange.\u00a0 Foto: Per St\u00e5le Bugjerde\")    \n\n, Torleif Ahlsand og forsvarer Bj\u00f8rn Stordrange.\u00a0 Foto: Per St\u00e5le Bugjerde\")\n\n# Tesla kj\u00f8pte hightechselskap - kvitter seg med gr\u00fcnderen\n\n\n\n28\\. apr\n\n# Nesten ganske falske nyheter?\n\n\n\n# Svensker mest smarte\n\n\n# Tilfreds med domfellelsene\n\n\n\n# Rente\n\nDN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi \u00f8nsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker sletter vi ogs\u00e5 poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke h\u00f8rer hjemme i det offentlige rom.  \n  \nMed vennlig hilsen  \nAmund Djuve, sjefredakt\u00f8r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfc21218-0047-428c-97b1-e4503a081e15"}
+{"url": "https://nbl.snl.no/Sigurd_Ullstreng", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:28Z", "text": "Lendmann og klosterstifter. Foreldre: Faren kan ha v\u00e6rt Lodin Viggjarskalle eller Rut fra Vigg; morens navn er ikke kjent.\n\nSigurd Ullstreng er i sagaene omtalt som en av kong Magnus Berrf\u00f8tts lendmenn og som grunnlegger av Holm (Nidarholm) kloster ved Nidaros. Han bidrog s\u00e5ledes til at klosterbevegelsen fikk innpass i Tr\u00f8ndelag.\n\nSigurd var fra g\u00e5rden Viggja i B\u00f8rsa s\u00f8rvest for Trondheim. Viggja var hovedg\u00e5rd i en av de eldste godssamlingene i regionen, og Viggja-godset kan ha r\u00f8tter tilbake til jernalderen. G\u00e5rden ble kirkested i middelalderen. I Heimskringla fremstilles Sigurd Ullstreng som s\u00f8nn av Lodin Viggjarskalle. Lodin var trolig s\u00f8nn av den Rut fra Vigg som ledet en flokk av kong Olav Haraldssons motstandere under slaget p\u00e5 Stiklestad. Det er imidlertid noe uklart om Sigurd virkelig var s\u00f8nn av Lodin Viggjarskalle, eller om det var Rut fra Vigg som var hans far. N\u00e5r f\u00f8dsels\u00e5ret er ansl\u00e5tt til rundt 1030, er det med tanke p\u00e5 at hvis Rut var faren, kan ikke Sigurd ha v\u00e6rt f\u00f8dt mye senere enn dette \u00e5ret, ettersom Rut falt i slaget p\u00e5 Stiklestad. Vi m\u00e5 alts\u00e5 konkludere med at b\u00e5de f\u00f8dsels\u00e5r og farskap vanskelig lar seg avgj\u00f8re med sikkerhet.\n\nSigurds tilnavn Ullstreng er det vanskelig \u00e5 finne noen god forklaring p\u00e5; de skriftlige kildene gir oss ingen ledetr\u00e5der som kan belyse hvorfor han fikk dette navnet. Ullstreng-navnet f\u00f8yer seg dermed inn i rekken av vanskelig forst\u00e5elige tilnavn som opptrer i sagalitteraturen.\n\nDet var under Magnus Berrf\u00f8tts konged\u00f8mme (1093\u20131103) at Sigurd Ullstreng tr\u00e5dte frem p\u00e5 scenen. 1095 gjorde Tore fra Steig oppr\u00f8r mot kongen, og Sigurd og flere andre kongsvenner skar h\u00e6rpil og gikk imot Tore. Steigar-Tore og hans menn satte kursen mot Viggja, og det kom til \u00e5pen strid. Resultatet av kampen ble at Sigurd og hans menn r\u00f8mte og s\u00f8kte tilflukt hos kong Magnus. Senere m\u00f8ter vi Sigurd under kongens h\u00e6rferd mot G\u00f6taland, hvor han sammen med Finn Skoftesson ble satt til h\u00f8vding p\u00e5 den borgen som kong Magnus og hans menn satte opp p\u00e5 en \u00f8y i V\u00e4nern. Heller ikke her hadde Sigurd krigslykken med seg; han m\u00e5tte kapitulere for svenskekongen Inge Stenkilssons belering og overgi borgen p\u00e5 ydmykende vilk\u00e5r. Vurdert ut fra de litter\u00e6re kildene m\u00e5 Sigurd likevel ha v\u00e6rt blant de mest betrodde mennene i Magnus' f\u00f8lge.\n\nRundt 1100 grunnla Sigurd Ullstreng if\u00f8lge sagatradisjonen klosteret Holm eller Nidarholm p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende Munkholmen i fjorden utenfor Nidaros. Slik det fremstilles i den islandske sagatradisjonen, skjedde dette etter at han var blitt alvorlig syk. Av presten fikk han vite at skriftem\u00e5l ikke var tilstrekkelig; Sigurd hadde ofte handlet mot Guds vilje og m\u00e5tte derfor gi store b\u00f8ter. Ved grunnleggelsen av klosteret gav han sitt gods, som bestod av en rekke eiendommer langs s\u00f8rsiden av Trondheimsfjorden, til klosteret p\u00e5 holmen.\n\nDet er usikkert om Sigurds kloster var det f\u00f8rste klosteranlegget p\u00e5 Munkholmen. If\u00f8lge Mattheus Parisiensis kan den danske kongen Knud den store allerede 1028 ha grunnlagt et kloster her, men det m\u00e5 i s\u00e5 fall ha forsvunnet igjen etter kort tid. Nidarholm kloster tilh\u00f8rte benediktinerordenen. Enkelte ganger forbindes cluniacenserne med klosteret. Dette har neppe v\u00e6rt noen organisert tilknytning, men muligens en lokal reform, der cluniacenserne tjente som forbilde. Klosteret var viet til den hellige Laurentius.\n\nNidarholm var et rikt kloster; da det ble sekularisert ved reformasjonen var det det nest st\u00f8rste klostergodset i Tr\u00f8ndelag, med 206 eiendommer. Viggja, klosterstifterens hjemg\u00e5rd, var det godsmessige senteret i jordegodset, og landskyldinntektene fra eiendommene utgjorde det \u00f8konomiske fundamentet for klosteret gjennom hele middelalderen.\n\nVi vet ikke sikkert n\u00e5r Sigurd Ullstreng d\u00f8de, men trolig skjedde dette ikke lenge etter at Nidarholm kloster var blitt grunnlagt rundt \u00e5r 1100. Vi vet lite om hans etterslekt, og det er mulig at han d\u00f8de barnl\u00f8s.\n\n## Kilder og litteratur\n\n  - *HKr.*\n  - Theodoricus monachus: *Norges historie. Historien om de gamle norske kongene,* utg. av A. Salvesen, 1969\n  - *NFH,* del 2, 1853\n  - H. Koht: biografi i *NBL1,* bd. 13, 1958\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb2eec90-fbab-4a65-b3fd-7f2df0ca4c00"}
+{"url": "http://f1-ojs.blogspot.com/2012/07/revidert-startoppstilling-foran.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:17Z", "text": "F1-nyheter, rykter og egne spekulasjoner i lett blanding - fra en noenlunde n\u00f8ytral synsvinkel.\n\n## l\u00f8rdag 21. juli 2012\n\n### Revidert startoppstilling foran Tysklands GP\n\nKvalifiseringen foran Tysklands GP p\u00e5 Hockenheim gikk fra t\u00f8rt i Q1 til regn i Q2 - og til enda mer regn i Q3.\n\nOg som s\u00e5 ofte f\u00f8r n\u00e5r det er n\u00f8dvendig med litt ekstra strategisk tenking, var det Fernando Alonso som tok de rette valgene og som f\u00e5r starte fra pole position i morgen.\n\nAv de tre f\u00f8rerne som visste at de ville bli straffet med nedflytting p\u00e5 grunn av girkassebytter, var det bare Mark Webber som fikk til det vi kan kalle en normal kvalifisering. Han klarte \u00e5 sette tredje beste tid i Q3, og vil derfor starte fra P8 i morgen.\n\nDe to andre med nye girkasser - Nico Rosberg og Romain Grosjean - hadde store problemer med \u00e5 f\u00e5 til\u00a0 brukbare kvalifiseringsrunder, og leverte oppsiktsvekkende d\u00e5rlige tider, henholdsvis P17 og P15. N\u00e5r de s\u00e5 blir flyttet enda lenger ned p\u00e5 grunn av straffene, blir det mange forbikj\u00f8ringer i morgen f\u00f8r de to er inne p\u00e5 poengplass.\n\nSaubers Sergio Perez vil ogs\u00e5 bli straffet med fem plasser nedflytting for \u00e5 ha hindret Kimi R\u00e4ikk\u00f6nen og Fernando Alonso i kvalifiseringen. Dermed blir den reviderte startoppstillingen slik:\n\n|            |                                   |                                  |\n| ---------- | --------------------------------- | -------------------------------- |\n| **Rad 1**  | 1\\. Fernando Alonso, Ferrari      |                                  |\n|            |                                   | 2\\. Sebastian Vettel, Red Bull   |\n| **Rad 2**  | 3\\. Michael Schumacher, Mercedes  |                                  |\n|            |                                   | 4\\. Nico H\u00fclkenberg, Force India |\n| **Rad 3**  | 5\\. Pastor Maldonado, Williams    |                                  |\n|            |                                   | 6\\. Jenson Button, McLaren       |\n| **Rad 4**  | 7\\. Lewis Hamilton. McLaren       |                                  |\n|            |                                   | 8\\. Mark Webber, Red Bull \\*     |\n| **Rad 5**  | 9\\. Paul di Resta, Force India    |                                  |\n|            |                                   | 10\\. Kimi R\u00e4ikk\u00f6nen, Lotus       |\n| **Rad 6**  | 11\\. Daniel Ricciardo, Toro Rosso |                                  |\n|            |                                   | 12\\. Kamui Kobayashi, Sauber     |\n| **Rad 7**  | 13\\. Felipe Massa, Ferrari        |                                  |\n|            |                                   | 14\\. Bruno Senna, Williams       |\n| **Rad 8**  | 15\\. Jean-Eric Vergne, Toro Rosso |                                  |\n|            |                                   | 20\\. Charles Pic, Marussia       |\n|            |                                   | 22\\. Timo Glock, Marussia        |\n|            |                                   | 24\\. Narain Karthikeyan, HRT     |\n\\* Flyttet ned fem plasser for \u00e5 ha byttet girkasse.  \n\\*\\* Flyttet ned fem plasser for \u00e5 ha hindret Fernando Alonso og Kimi Raikkonen i kvalifiseringen.\n\n Lagt inn av OJS   kl. 19:02        \n\n Etiketter: Caterham, Ferrari, Force India, Hockenheim, HRT, Lotus, Marussia, McLaren, Mercedes GP, Red Bull, Sauber, Toro Rosso, Williams \n1.  \n    \n    Trond Smevik22. juli 2012 kl. 17:14\n    \n    Noe nytt ang\u00e5ende Vettels passering av Button?\n    \n2.  \n    \n    OJS22. juli 2012 kl. 17:33\n    \n    Dommerbeslutningen kom akkurat n\u00e5. Det gikk som det m\u00e5tte g\u00e5. Vettel har f\u00e5tt 20 sek. tillegg og ramler ned til fjerdeplass. R\u00e4ikk\u00f6nen rykker opp til tredjeplass.\n    \n3.  \n    \n    OJS22. juli 2012 kl. 17:40\n    \n    Sorry, ny feil f\u00f8lger :-) Vettel blir faktisk bare nr. 5. Kobayashi f\u00e5r fjerdeplassen.  \n    De fem f\u00f8rste blir alts\u00e5: 1. Alonso, 2 Button, 3. Raikkonen, 4 Kobayashi, 5. Vettel\n    \n    1.  \n        \n        Trond Smevik22. juli 2012 kl. 22:18\n        \n        Det lar seg h\u00f8re.. Hadde aldri trodd han skulle f\u00e5 noe for den.\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d074942-0a94-4606-b8d2-d5abd4482711"}
+{"url": "https://www.jaktogfriluft.no/display.aspx?menuid=0&prodid=8857", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:23Z", "text": "Beaver Lake Olden Lady Off White\n\n### Beaver Lake Villmarksgenser i 100% tettstrikket ull er en tidl\u00f8s genser med h\u00f8y hals, lange armer og glidel\u00e5s i halsen.\n\nGenseren er popul\u00e6r b\u00e5de som yttergenser eller inn under jakken.\n\nOrange farge rundt glidel\u00e5s og tommelhull. Leveres i farvene, Herre koksgr\u00e5 og lysgr\u00e5, Dame lysgr\u00e5 og off white.\n\n\u00a0\nEn genser som passer perfekt til jakta, ut p\u00e5 tur, fiske og fritid . En genser du blir lett glad i\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "646e0b89-52f8-44f7-85a7-942a11b9f35a"}
+{"url": "https://www.maxbo.no/dorkarmsett-valnott-finert-u-terskel-2062785-gkarmsettvalnottfinert", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:18Z", "text": "# D\u00f8rkarmsett 90x200 Valn\u00f8tt Finert\n\n   3 390,- pr. stk  \n\n(3 390,- pr. stk)\n\n100 mm Valn\u00f8tt finert karm i massivt tre uten terskel.\n\n#### Produktinformasjon\n\nFrest not-spor i karmen (ogs\u00e5 kalt OT-spor). Forborret for festehull, dekkpropper f\u00f8lger med. Integrert tetningslist som demper slag og lyd, og gir en eksklusiv f\u00f8lelse.\n\nHengsler: 2 stk justerbare metallhengsler som tilsvarende Fiskars KS 6540.  \nSluttstykke: Tilsvarende Boda 0045\n\n  - Karmen er ikke sammensatt (leveres i deler)\n  - H\u00f8y kvalitet\n  - Passer alle typer innerd\u00f8rer\n  - 5 \u00e5rs garanti\n\nKarmen er en del av Advance-Line-serien med ekstra h\u00f8y kvalitet. Den har samme overflate som Unique-d\u00f8rene. Denne monteres med gerikter og terskel som m\u00e5 kj\u00f8pes separat. Passer til alle typer innerd\u00f8rer.\n\nFrest not-spor i karmen (ogs\u00e5 kalt OT-spor). Forborret for festehull, dekkpropper f\u00f8lger med. Integrert tetningslist som demper slag og lyd, og gir en eksklusiv f\u00f8lelse.\n\nHengsler: 2 stk justerbare metallhengsler som tilsvarende Fiskars KS 6540.  \nSluttstykke: Tilsvarende Boda 0045\n\n  - Karmen er ikke sammensatt (leveres i deler)\n  - H\u00f8y kvalitet\n  - Passer alle typer innerd\u00f8rer\n  - 5 \u00e5rs garanti\n\nKarmen er en del av Advance-Line-serien med ekstra h\u00f8y kvalitet. Den har samme overflate som Unique-d\u00f8rene. Denne monteres med gerikter og terskel som m\u00e5 kj\u00f8pes separat. Passer til alle typer innerd\u00f8rer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dc57c33-a973-4479-8d29-fe0d22bbd10a"}
+{"url": "http://lekaquilt.blogspot.com/2010/12/godt-nytt-ar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:10Z", "text": "*back to my blog as your source of inspiration :o) Thanks LeKa*\n\n## fredag 31. desember 2010\n\n### Godt Nytt \u00c5r\n\n Kj\u00e6re dere alle fra n\u00e6rt og fj\u00e6rnt,\n\njeg takker s\u00e5 mye for \u00e5ret som har g\u00e5tt.\n\nFor all insprasjon og glede dere har gitt meg.\n\nJeg \u00f8nsker dere alle ett nytt \u00e5r med mye\n\ns\u00f8m og kreativitet.\n\nJeg \u00f8nsker deg og dine kun det beste\n\ni det nye \u00e5ret.\n\nKlem Lena Karen\n\nLeKaQuilt  kl. \n\n\n\n\nMerete sa...\n\nHa en trivelig nytt\u00e5rsaften, h\u00e5per dere f\u00e5r bedre v\u00e6r enn det vi er lovet her:o) \u00d8nsker deg et godt nytt \u00e5r med masse spennende h\u00e5ndarbeid\\!\\!  \nKlem fra Merete\n\n 31. desember 2010 kl. 13:08    \n\n\n\n\n\nLaila sa...\n\nGodt nytt kreativt \u00e5r til deg ogs\u00e5, Lena :)Gleder meg alt til \u00e5 sj\u00e5 alt det flotte du tryllar fram med stoff, n\u00e5l og tr\u00e5d :))))\n\n 31. desember 2010 kl. 13:25    \n\n\n\n\n\n\u00d8nsker deg et riktig godt nytt \u00e5r\\!  \nH\u00e5per \u00e5ret bringer gode h\u00e5ndarbeidsdager:)  \nHilsen Svalen.\n\nHappy New Year my dear friend\\!\\! Give that sweet fella of yours a hug from me :0)  \n  \nCrispy\n\n 31. desember 2010 kl. 15:56    \n\n\n\n\n\nSOLSAUM sa...\n\nGodt nytt \u00e5r til deg og\\!  \n  \nTakk for all inspirasjon som du deler med oss.  \n  \nGledar meg til \u00e5 f\u00f8lge alle dei flotte, store og sm\u00e5 prosjekta du skal i gang med neste \u00e5r;o)  \n  \nSolklem\n\n 31. desember 2010 kl. 15:59    \n\n\n\n\n\nBente sa...\n\n\u00d8nsker deg et riktig godt nytt \u00e5r\\!  \nJeg gleder meg til \u00e5 se prosjektene dine her i bloggen i 2011 :))\n\n 31. desember 2010 kl. 16:22    \n\n\n\n\n\nTone sa...\n\nJeg \u00f8nsker deg et riktig godt nytt \u00e5r\\! :)\n\n 31. desember 2010 kl. 17:07    \n\n\n\n\n\nBirgitta sa...\n\nGOTT NYTT \u00c5R \u00f6nskar jag dej.  \nKramar Birgitta\n\n 31. desember 2010 kl. 23:31    \n\n\n\n\n\nButterfly sa...\n\nEt riktig godt nytt \u00e5r til deg ogs\u00e5 :O)  \n  \nH\u00e5per du har hatt en fortreffelig start p\u00e5 det nye \u00e5ret og at kvelden i g\u00e5r var hyggelig\\!\\!  \n  \nSer frem til \u00e5 f\u00f8lge deg videre i 2011 :O)  \n  \nKlem fra Yvonne\n\n 1. januar 2011 kl. 18:02    \n\n\n\n\n\nHellen Sigurbj\u00f6rg sa...\n\nGle\u00f0ilegt \u00e1r\\! Og takk fyrir gamla \u00e1ri\u00f0\\!\n\n 1. januar 2011 kl. 23:04    \n\n\n\n\n\nElisabeth sa...\n\nGodt nytt\u00e5r til deg og dine ogs\u00e5.  \nElisabeth\n\n 2. januar 2011 kl. 10:28    \n\n\n\n\n\nEit riktig godt nytt \u00e5r\\!  \nTakk for alt det fine du har vist oss.......gleder meg til meir.\n\n 2. januar 2011 kl. 11:56    \n\n\n\n\n\nAnne Ida sa...\n\n\u00d8nsker deg et riktig godt og kreativt nytt \u00e5r, Lena\\!\n\n 2. januar 2011 kl. 16:34    \n\n \n\n\u00d8nsker deg ogs\u00e5 et riktig godt nytt\u00e5r\\! Tusen takk for all inspirasjon du gir gjennom bloggen din. Er her inne nesten hver dag.\n\n 2. januar 2011 kl. 23:51    \n\n\n\n\n\nbodil sa...\n\nHei.Vil \u00f8nske deg et riktig Godt Nytt \u00e5r.Klem fra Bodil.\n\n 3. januar 2011 kl. 20:52    \n\n\n\n\n\nJytte R sa...\n\nTak for tutorial til '\u00c5 sy glidel\u00e5ser p\u00e5 en enkel m\u00e5te' og godt nyt\u00e5r til dig.\n\n 4. januar 2011 kl. 10:00    \n\n\n\n\n\nMay Kristin sa...\n\nGodt nytt sy\u00e5r\\! :-)\n\n 4. januar 2011 kl. 22:56    \n\n    \n\n\n    Ringerike, Norway\n    Jeg heter Lena Karen og har holdt p\u00e5 med quilting siden 1994. Jeg jobber med Quilting og Aplikasjon b\u00e5de for h\u00e5nd og p\u00e5 maskin. I dag har jeg en Pfaff 2170 som jeg broderer p\u00e5 og min gode gamle Bernina QE150, som jeg syr p\u00e5, n\u00e5r jeg ikke syr/quilter for h\u00e5nd. I tillegg har jeg en APOS Lenni Longarmaskin. Det er veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar. Jeg kan ikke garantere at alle f\u00e5r svar, men alle blir lest :o)\n\n    \n\n## Takk for bes\u00f8ket og velkommen igjen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6ffd6e0-928c-4368-9ef5-29f6fddcf4d4"}
+{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2012/12/16/musikalsk-adventskalender-dag-16-jultomten-ar-faktiskt-dod/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00208-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:35Z", "text": "## Musikalsk adventskalender, dag 16: Jultomten \u00e4r faktiskt\u00a0d\u00f6d\n\nPosted on December 16, 2012 by perogkari \n\nNederlandskf\u00f8dte Cornelis Vreeswijk er en av Sveriges st\u00f8rste l\u00e5tskrivere og trubadurer. Han nevnes i samme divisjon som Carl Michael Bellman og Evert Taube.\n\nJulesanger hadde han ogs\u00e5 p\u00e5 reportoaret, for eksempel denne: Jultomten \u00e4r faktiskt d\u00f6d:\n\nHan var en brukbar gitarist, og i tillegg til gode melodier, var Vreeswijk str\u00e5lende dyktig med ord. Han hadde et stort sosialt engasjement i mange av tekstene sine, men de er ogs\u00e5 preget av mye humor og en boblende fortellerglede.\n\nHan ble f\u00f8dt i Nederland i 1937, og flyttet til Sverige som 12-\u00e5ring. En kort periode p\u00e5 80-tallet bodde han i K\u00f8benhavn fordi han kranglet med svenske skattemyndigheter og mente han hadde f\u00e5tt yrkesforbud i Sverige. Etter \u00e5 ha f\u00e5tt skattekravet senket, flyttet han imidlertid tilbake igjen.\n\nCornelis Vreeswijk rakk s\u00e5vidt \u00e5 fylle 50 f\u00f8r han d\u00f8de 12. November 1987 i Stockholm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a15c5661-7f2c-4e91-bc21-f572ab9e87b9"}
+{"url": "http://hobbybruket.blogspot.com/2011/08/endelig-i-gang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:32Z", "text": "\n\n## onsdag 17. august 2011\n\n### Endelig i gang\\!\n\n\n\n  \nDa er vi endelig i gang med \u00e5rets innh\u00f8sting, og det er deilig. Dette ustabile v\u00e6ret vi har n\u00e5 gj\u00f8r at min mann begynner \u00e5 bli litt v\u00e6rsyk. Det kan til tider v\u00e6re ganske s\u00e5 frustrerende \u00e5 g\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 alt kornet som burde v\u00e6rt i hus, men som en\u00a0ikke f\u00e5r tresket p\u00e5 grunn av regnet. Men n\u00e5 er vi heldigvis i gang og skuldrene kan senke seg noen hakk. \u00d8nsker dere alle en fortsatt fin og forh\u00e5pentligvis regnfri dag. :0)  \n  \n\n\n\nHobbybruket  kl. \n16:42           \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLindas hobbyhj\u00f8rne sa...\nKan godt forst\u00e5 det m\u00e5 v\u00e6re forferdelig \u00e5 v\u00e6re avhengige av v\u00e6ret. N\u00e5r vi skal ta ned teltet p\u00e5 campingen er vi avhengige av v\u00e6rt... uten at det kan sammenliknes s\u00e5 klart \\!  \nHa en fin kveld, klem.\n\n 17. august 2011 kl. 20:51    \n\n\n\n\n\nKarna sa...\n\nS\u00e5 bra, kjempelekre bilder.....H\u00e5per dere f\u00e5r en varm og fin helg\\!\n\n 19. august 2011 kl. 09:49    \n\n## Om meg\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71ff9813-6587-4be7-aced-b255e874cdaa"}
+{"url": "http://docplayer.me/4577266-Kommunedelplan-for-kultur-2011-2020-horingsutkast.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00454-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:20:55Z", "text": "4 1. FORORD TIL H\u00d8RINGSUTKASTET Med dette legges h\u00f8ringsutkast til kommunedelplan kultur frem til politisk behandling. Dette er den f\u00f8rste kommunedelplanen p\u00e5 omr\u00e5det i Sandnes. Den omfatter forslag til m\u00e5l og strategier innenfor en rekke dybdeomr\u00e5der og omfatter tiltak innenfor ansvarsomr\u00e5det til alle kulturinstitusjoner og kommunale enheter som arbeider med kultur. Unntaket er at tiltak og enheter som dekkes av kommunedelplanen for idrett og friluftsliv, Aktive Sandnes, ikke er tatt med i denne planen i henhold til bystyrets vedtak om planprogrammet (Sak B-142/09). Med planprogrammet var det ogs\u00e5 utarbeidet et plangrunnlag med beskrivelse av n\u00e5situasjonen p\u00e5 kulturomr\u00e5det. Plangrunnlaget tas derfor ikke med i selve plandokumentet, men legges ved saken n\u00e5r den g\u00e5r til politisk behandling. Etter f\u00f8rste gangs politiske behandling av planutkastet vil den bli sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring til alle ber\u00f8rte parter. Resultatenhet for kultur planlegger en felles h\u00f8ringskonferanse som en del av den formelle h\u00f8ringsrunden. Planen er utarbeidet etter retningslinjene for slikt planarbeid gitt i Plan og Bygningsloven (Plandelen). Loven stiller strenge krav til medvirkning i slike prosesser. Det er i planen gjort rede for hvordan dette er gjennomf\u00f8rt. Mange enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner i Sandnes har bidratt med sin tid og sitt engasjement i denne prosessen. Alle har gitt verdifulle innspill i prosessen. Det er ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt m\u00f8ter med omkringliggende kommuner og med Rogaland fylkeskommune. Det er p\u00e5 denne plass grunn til \u00e5 rette en takk til alle som har deltatt i arbeidsprosessen. 4\n\n6 denne nettsiden var det ogs\u00e5 lenke til elektronisk innlevering av h\u00f8ringsuttalelser. Det ble videre opprettet en egen Facebookgruppe for kommunedelplanen. Det kom inn 23 h\u00f8ringsuttalelser og disse ble kommentert og til dels inkorporert i fremlegget av det endelige planprogrammet som ble vedtatt av bystyret i desember Det har v\u00e6rt et viktig m\u00e5l for planarbeidet \u00e5 \u00e5pne for st\u00f8rst mulig deltakelse fra publikum. Dette har v\u00e6rt s\u00f8kt oppn\u00e5dd gjennom diverse dialogvirksomhet i tillegg til de mer offisielle h\u00f8ringer. I april 2009 ble publikum invitert p\u00e5 et oppstartsgjestebud p\u00e5 Vitenfabrikken, og i perioden november 2009 til april 2010 ble det gjennomf\u00f8rt syv gjestebud offentlige m\u00f8ter - med tematikk hentet fra planprogrammet. Disse gjestebudene ble fulgt opp p\u00e5 kommunens nettsider, og det kom mange verdifulle innspill fra det frivillige organisasjonslivet, ut\u00f8vende kunstnere, profesjonelle kulturadministratorer og kulturarbeidere i nabokommuner. Ungdomsr\u00e5det avholdt et eget m\u00f8te for \u00e5 dr\u00f8fte innspill til planarbeidet. Med innspillene fra publikum i bunn blir et h\u00f8ringsutkast til ny kommunedelplan for kultur i Sandnes lagt frem for politisk behandling av det endelige h\u00f8ringsutkastet i bystyret i januar Etter vedtak i bystyret sendes saken p\u00e5 offentlig h\u00f8ring i seks uker, og det planlegges en h\u00f8ringskonferanse i forbindelse med dette. Endelig forslag til kommunedelplan for kultur i Sandnes i legges frem for bystyret i mai\n\n7 3. VISJON OG VERDIER FOR KULTURPOLITIKKEN I SANDNES Sandnes i sentrum for fremtiden. Romslig, modig og sunn. Sandnes kommunes visjon: Sandnes i sentrum for framtiden er godt egnet for kulturomr\u00e5det, og det samme gjelder kommunens verdier: Romslig, modig og sunn. Grunnloven 100 sjette ledd har f\u00f8lgende formulering: Det paaligger Statens Myndigheder at l\u00e6gge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. I NOU 1999:27 Ytringsfrihet b\u00f8r finne sted Forslag til ny Grunnlov 100, gj\u00f8res det rede for behovet for en institusjonell oppbygging for \u00e5 st\u00f8tte opp under ytringsfriheten. Videre kommer de institusjonelle forutsetninger for vitenskapen og kunsten, mangfold i media osv., det vil si offentlige kulturinstitusjoner som universiteter, biblioteker, museer, kringkasting og lignende foruten hele rekken av private institusjoner regulert og st\u00f8ttet av det offentlige, som medier, forlag, teatre, kinoer eller andre offentlige m\u00f8teplasser. loven har som form\u00e5l \u00e5 fastleggja offentlege styresmakters ansvar for \u00e5 fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan f\u00e5 h\u00f8ve til \u00e5 delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk ( 1). Det offentlige p\u00e5legges gjennom grunnloven, internasjonale traktater og kulturloven \u00e5 legge et institusjonelt rammeverk for ytringsfriheten - ikke bare passivt gjennom \u00e5 tillate ytringer, men aktivt gjennom \u00e5 oppmuntre til og legge praktisk og \u00f8konomisk til rette for et mangfold av ytringer. I kulturarbeidet vil romslig ikke minst bety \u00e5 legge til rette for at alle, uavhengig av alder, kj\u00f8nn, \u00f8konomisk status, grad av funksjonsfriskhet eller etnisk opprinnelse kan oppleve og ut\u00f8ve kultur p\u00e5 sine egne premisser. Dette er et sentralt prinsipp i dette planforslaget. Modig kan i kultursammenheng bety mot til \u00e5 satse ogs\u00e5 p\u00e5 nyskapende og noen ganger ogs\u00e5 provoserende kunstuttrykk. Men det kan ogs\u00e5 bety at det frivillige kulturlivet v\u00e5ger \u00e5 g\u00e5 nye veier, enten gjennom innholdet i sitt arbeid eller gjennom arbeidsformer. For kommunen som organisasjon kan det bety mot til \u00e5 stole p\u00e5 kulturut\u00f8vere enten de er frivillige eller profesjonelle og gi dem muligheter til \u00e5 forf\u00f8lge sine egne dr\u00f8mmer. Sunn gir uttrykk for kulturens evne til samfunnsbygging og personlig utvikling og realisering. Sammenhengen mellom et godt utbygd organisasjonsliv og et velfungerende sivil- og politisk samfunn er godt dokumentert. Samtidig gir kulturaktivitet og -opplevelse grunnlag for et bedre liv for den enkelte. Sandnes er en kommune i sterk vekst. Gjennom aktivt kultur- og foreningsliv gir vi innbyggerne mulighet til \u00e5 bli kjent med hverandre og en plattform for felles samfunnsgagnlig arbeid til glede for fremtidens Sandnes. Et rikere liv gjennom opplevelse og deltagelse og kulturelle ytringer er ul\u00f8selig knyttet til menneskets egenskaper som art. elle ytringer er helt grunnleggende former for menneskelig kommunikasjon. De er ogs\u00e5 midler til erkjennelse, menneskelig samhold, identitetsbygging og mestring. Derfor er de ogs\u00e5 i kraft av sin egen verdi kilder til samfunnsbygging. Visjonen m\u00e5 v\u00e6re at alle kulturakt\u00f8rer og kommunen sammen bidrar til et rikere liv for hver enkelt og for Sandnes som samfunn. I arbeidet mot denne visjonen er opplevelse og deltagelse like viktige. 7\n\n18 9. KULTUR OG N\u00c6RING n\u00e6ringene er et n\u00e6ringsomr\u00e5de med stort potensial. Dagens utvikling viser at Sandnes sakker akterut i regionen. Arbeidet med dette temaet m\u00e5 ta sikte p\u00e5 \u00e5 utvikle tiltak som b\u00e5de omfatter de innholdsmessige og kulturelle aspektene av omr\u00e5dene s\u00e5 vel som mer n\u00e6ringsrettede tiltak. Utgangspunktet m\u00e5 v\u00e6re kommuneplanens vektlegging p\u00e5 omr\u00e5det og den strategiske handlingsplanen for kulturn\u00e6ringene i Stavanger-regionen. M\u00c5L: Sandnes skal bli en kommune som tiltrekker seg kreative n\u00e6ringer Utbygging av den generelle kulturelle infrastrukturen Tilrettelegge for at flere kunstnere og kulturvirksomheter s\u00f8ker nasjonale og internasjonale partnere og finansiering Vekt p\u00e5 regionalt samarbeid n\u00e5r det gjelder kulturn\u00e6ringene Gjennomf\u00f8ring av kommunedelplanen for kultur - \u00d8kning av den lokale kompetansen p\u00e5 offentlige og private finansieringsmuligheter Gjennomf\u00f8ring og utvikling av den strategiske handlingsplanen for kulturn\u00e6ringene i Stavangerregionen, N\u00e6ring 18\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e92d1f26-027e-4152-b66d-883a3520a4ea"}
+{"url": "http://www.odont.uio.no/studier/utland/ut-i-verden/tannpleier/tanga-tanzania/anne--marie-hovland-moe-og-linn-irene-frengen/swahilikurs-og-school-check-up.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:56Z", "text": "# Swahilikurs og school check-up\n\nEtter 6 timer med undervisning i Swahili, er vi n\u00e5 ferdige med kurset. Vi har f\u00e5tt hver v\u00e5r Swahili-bok, s\u00e5 n\u00e5 er det bare \u00e5 \u00f8ve videre p\u00e5 egenh\u00e5nd. N\u00e5 kan vi sp\u00f8rre \"hvordan g\u00e5r det?\", bestille en flaske vann i baren, og vi har l\u00e6rt litt tannhelserelaterte ord og uttrykk, som for eksempel mswaki som betyr tannb\u00f8rste.\n\n\n\nI l\u00f8pet av de siste dagene har vi bes\u00f8kt et offentlig sykehus her i Tanga. Bombo Regional Hospital best\u00e5r av flere avdelinger, og tannlegekontoret er en del av selve sykehuset. Personalet \u00f8nsket oss \"warm welcome\" flere ganger, og det virket som de synes det var stas \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8k av tannpleierstudenter fra Norge.\n\nKlinikksjefen visste hva tannpleiere var, men i Tanzania finnes det ingen.Tannhelseteamet bestod av fire tannleger, en tannhelsesekret\u00e6r og en tanntekniker. De virket kunnskapsrike og flinke, men de fortalte oss at klinikken manglet penger og utstyr til \u00e5 gi pasientene riktig behandling.\n\n## G\u00e5r ikke ofte til tannlegen\n\nI Tanzania har barna rett p\u00e5 gratis tannbehandling til de er fem \u00e5r. Etter det m\u00e5 foreldrene betale selv. I Norge f\u00e5r man jevlige innkallelse til tannbehandling selv om tannhelsa kan v\u00e6re i den skj\u00f8nneste orden. I Tanzania drar man til tannlegen kun n\u00e5r man har vondt. Klinikksjefen fortalte at de fleste kvier seg for \u00e5 opps\u00f8ke tannlegen, selv n\u00e5r de har smerter, fordi de er redde for selve tannbehandlingen.\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\n## P\u00e5 skolebes\u00f8k\n\nP\u00e5 torsdag reiste vi til en skole i Tanga for \u00e5 observere sykepleierstudentene som skulle utf\u00f8re helsesjekk p\u00e5 skolebarna. P\u00e5 avstand h\u00f8rte vi barnesang og latter fra klasserommene. Skolebygget var et gammelt murbygg uten verken vinduer eller d\u00f8rer, og det fantes ingen lekestativer i skoleg\u00e5rden.\n\nTolken v\u00e5r introduserte oss for en av klassene. Klasserommene var fuktige og varme og barna satt tett i tett p\u00e5 tepper rett p\u00e5 sementgulvet. Barna kikket med store \u00f8yne p\u00e5 oss. Noen smilte, andre var sjenerte og noen ropte \"mambo\" og \"habari\" til oss, som er \"Hvordan har du det\" p\u00e5 Swahili. En av de eldste elevene hamret med ei jernstang p\u00e5 en gammel bilfelg for \u00e5 varsle friminutt, og plutselig var skoleg\u00e5rdet fylt av flere hundre barn i hvite og bl\u00e5 skoleuniformer. I Tanzania er skolene ofte overfylte og det er vanligvis rundt 100 barn i hver klasse. P\u00e5 denne barneskolen er det omtrent 1020 barn.\u00a0\n\n## Utgj\u00f8r en forskjell\n\nRektor hadde allerede plukket ut noen av barna med helseplager eller smerter til helsesjekken. Sykepleierstudentene stilte sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 swahili, og brukte tolk for \u00e5 forst\u00e5 hva barna svarte. Noen av barna drakk bare tre av ni anbefalte kopper med vann hver dag. Det var ogs\u00e5 noen som bare spiste ett eller to m\u00e5ltider per dag. Sopp p\u00e5 huden og i hodebunnen er veldig vanlig hos barna i Tanga. Dette kommer av d\u00e5rlig personlig hygiene, fuktighet, og at flere barn ofte sover i samme seng om natten. Mange av barna hadde vondt i tennene. Og selv om vi bare skulle observere, ble det til at vi tok oss av selve tannunders\u00f8kelsen p\u00e5 de barna som ble intervjuet. Vi fikk se nedkarierte tenner, en tann med fraktur helt inn til nerven og slimhinneforandringer. Mange av barna hadde g\u00e5tt med disse plagene over flere m\u00e5neder uten \u00e5 ha f\u00e5tt hjelp.\n\n\n\nUbuyu lages av en type fruktfr\u00f8 som dekkes av et lag med sukker, chilli og r\u00f8d konditorfarge.\u00a0Mange av barna f\u00e5r penger fra foreldrene for\u00a0\u00e5 kj\u00f8pe s\u00f8tsaker framfor \u00e5 ha med mat p\u00e5 skolen. Saftposer og ubuyu selges i skoleg\u00e5rden\u00a0er veldig billig.\n\nVi sitter igjen med mange sterke inntrykk, og det er godt \u00e5 vite at vi n\u00e5 skal bidra til \u00e5 gj\u00f8re en forskjell her nede.\n\nLinn Irene og Anne-Marie\n\n Emneord:  swahili, Tanga, Tanzania, Tannpleier   Av Linn Irene Frengen, Anne-Marie Hovland Moe \n\nPublisert 10. mars 2017 18:00  - Sist endret 11. mars 2017 09:35\n\nDet er s\u00e5 levende fortalt og ogs\u00e5 sterkt \u00e5 lese om opplevelsene\\!\n\nKjersti Elisabeth Carlsen - 10. mars 2017 16:32\n\nHei Linn Irene og Anne-Marie. Flott blogginnlegg - for en opplevelse dere f\u00e5r\\!\n\nAlix Young Vik - 14. mars 2017 09:10\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61e1c3b2-8fd2-46f6-86f3-aa042ed37ab9"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/sveits/zuerich/courtyard-by-marriott-zurich-north", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:36Z", "text": "# Courtyard by Marriott Zurich North\n\nMax-Bill-Platz 19\n\n8050, Zurich\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nDette hotellet, Courtyard by Marriott Zurich North, er forretningsvennlig og ligger i Seebach-omr\u00e5det i Z\u00fcrich, i n\u00e6rheten av Z\u00fcrich utstillingssenter, Det sveitsiske nasjonalmuseet og Glatt kj\u00f8pesenter. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Z\u00fcrich zoologiske hage og Fraum\u00fcnster.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nRestauranten p\u00e5 Courtyard by Marriott Zurich North serverer frokost, lunsj og middag. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Dette hotellet serverer frokostbuff\u00e9 (mot et tillegg). Dette 4-stjerners hotellet har et forretningssenter og tilbyr sm\u00e5 m\u00f8terom og luksustransport-/limousintjeneste. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s og kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette Z\u00fcrich-hotellet har 572 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av konferanse-/m\u00f8terom. Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en kaffebar/kaf\u00e9, flerspr\u00e5klig personale og hurtigutsjekking.\n\n**Gjesterom.**  \n152 gjesterom p\u00e5 Courtyard by Marriott Zurich North har minibar og kaffetraktere/tekokere. Innredningen best\u00e5r av sovesofa og skrivebord. Badet har kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang og tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig mot en avgift. I tillegg til safe har gjesterommene telefon med direkte oppringning. TV-en har betal-TV. Rommene har ogs\u00e5 strykejern/-brett. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n  \n  \n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\nOm ikke annet er angitt inng\u00e5r ikke kostnadene nedenfor i romprisen. Dersom de ikke inng\u00e5r i prisen, m\u00e5 gjesten betale ved innsjekking eller utsjekking. Kostnadene kan variere avhenging av blant annet oppholdets lengde eller romtypen som bestilles. Vi har blitt informert om at du kommer til \u00e5 debiteres f\u00f8lgende:\n\n  - En skatt p\u00e5legges av byen/kommunen: CHF 2.50 per person, per natt\n\nVi har tatt med alle kostnadene hotellet har oppgitt til oss. Kostnadene kan imidlertid variere, for eksempel avhengig av lengden p\u00e5 oppholdet og rommet du bestiller.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Frokostavgift: 32 CHF per person (ca. )\n  - Avgift for h\u00f8yhastighets Internett p\u00e5 rommet (kabelbasert): CHF 28 per dag (prisene kan variere)\n  - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 rommet: CHF 28 per dag (prisene kan variere)\n  - Parkeringsgebyr: CHF 39 per dag\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n  \nBanquet Hall\n\n  - \n**NB\\!** Hotellkjede/eier er ansvarlig for viste bilder samt oppgitt informasjon om hotellet. Supersaver er **ikke** ansvarlig for eventuelle feilaktige opplysninger i bilder eller i informasjon om hotellet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "503ddc80-ec54-4037-a4a6-ff7c0b073d31"}
+{"url": "https://www.samsofie.no/manufacturers/lipfish", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:41Z", "text": "Barnekl\u00e6r i sprudlende design.\n\nLipfish er svensk design, barnekl\u00e6r i klare sterke farger med spennende uttrykk. Vi har brukt disse kl\u00e6rne til barna v\u00e5re tidligere, og er superspente p\u00e5 hvordan dere mottar dem. Som vanlig har vi tatt inn et stort utvalg :)\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb4c2a8a-1773-4115-8bab-e8fef8be0764"}
+{"url": "http://solgrim.blogspot.de/2013_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:55Z", "text": "## onsdag 10. juli 2013\n\n### Stjernepute\n\n\n\nHugsar de slike runde hekleputer som bestemor hadde?\n\nEg kom over ei oppskrift og m\u00e5tte pr\u00f8ve meg p\u00e5 ei slik. Puta vert hekla som ei sikksakk-str\u00f8mpe. Til slutt berre snurpar du saman byrjinga, puttar ei rund pute inni og snurpar igjen andre enden.\n\n*Remember the round crochet pillows grandmothers used to have?*\n\n*I found* this *pattern and had to try it. The pillow is made as a chevron tube, and when you are finished you just put a pillow inside and close the edges.*\n\n\n\nStjernem\u00f8nsteret kjem av seg sj\u00f8lv n\u00e5r du snurpar taggane saman. Eg har ikkje heilt bestemt meg om eg skal ha knapp i midten eller ikkje\u2026\n\nOg stjernem\u00f8nsteret endrar seg etter kor breie striper ein heklar\u2026\n\n*The star pattern (or pinwheel) just happens when you pull the points together. The star pattern gets quite different when you change the width of your stripes.*\n\n\n\nM\u00f8nsteret er for ei lita pute, med 9 taggar p\u00e5 stjerna. Eg la til ein tagg ekstra Og fekk ei pute p\u00e5 ca 35 cm i diameter, men de kan sikkert legge til fleire taggar dersom de vil ha ei st\u00f8rre pute.\n\n*The pattern is for a small pillow, with 9 points on the star. I made one point extra and got a pillow with a diameter of 35 cm.*\n\n\n\n\n\n\n\nSommarneglene er p\u00e5 plass \u2013 kunne berre varmen kome ogs\u00e5\u2026\n\n*My summer nails are ready \u2013 if only the weather could get a little bit warmer\u2026*\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nDet gror ute i alle fall\u2026 eg har laga eit par hyller til terrasseveggen.\n\n*The flowers like this weather\u2026 I have made a couple of shelves for my patio wall.*\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bccd601-210a-481b-85ac-b4a64da8a4dd"}
+{"url": "http://no.ammeo.com/soer-afrika/muizenberg/stoked-backpackers-vandrerhjem.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:47Z", "text": "# **Ammeo** Hoteller\n\n**Stoked Backpackers**\n\n*175 Main Road, Muizenberg, 7945, Muizenberg, S\u00f8r-Afrika*\n\n\n\n\n\n\n\n**Kort beskrivelse**\n\nSet in Muizenberg in the Western Cape Region, 21 km from Cape Town, Stoked Backpackers features a barbecue and sun terrace. Guests can enjoy the on-site restaurant.  \nStoked Backpackers features free WiFi .  \nThere is a shared kitchen at the property.  \nThe hostel also offers car hire. Stellenbosch is 41 km from Stoked Backpackers, while Panorama is 27 km from the property. Cape Town International Airport is 20 km away.\n\n  \n\n**Viktig informasjon**\n\nDu m\u00e5 kunne vise frem legitimasjon og betalingskort n\u00e5r du sjekker inn. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekking. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra. Et sikkerhetsbel\u00f8p p\u00e5 50 ZAR for eventuelle skader kreves ved innsjekking. Dette depositumet betales tilbake i sin helhet ved utsjekking etter at boenheten har blitt sjekket.\n\n  \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n\n  - Innsjekking: 14:00 - 20:00\n  - Utsjekking: 08:00 - 10:00\n  - Class: 0 stjern\n  - Type: Vandrerhjem\n  - Rom: 10\n  - Ingen reservasjonsgebyr\n**Romfasiliteter:** Bad, Flislagt gulv, H\u00e5ndkl\u00e6r, Klesskap, Senget\u00f8y  \n**Maks ant. personer**: 1  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 52 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Single bed(s) bed  \n  \nPris: ZAR 231.00; select dates below to get current rates.\n\n  \n(Seng i sovesal)\n\n\u00a0\n\n\n\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Flislagt gulv, H\u00e5ndkl\u00e6r, Klesskap, Senget\u00f8y  \n**Maks ant. personer**: 1  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 33 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Single bed(s) bed  \n  \nPris: ???; select dates below to get current rates.\n\n(Seng i sovesal)\n\n\u00a0\n\n\n\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Flislagt gulv, H\u00e5ndkl\u00e6r, Klesskap, Safe, Senget\u00f8y, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 1  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 37 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Single bed(s) bed  \n  \nPris: ZAR 210.00; select dates below to get current rates.\n\n  \n\n(Seng i sovesal)\n\n\u00a0\n\n\n\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Balkong, Ekstra bad, Flislagt gulv, H\u00e5ndkl\u00e6r, Klesskap, Safe, Senget\u00f8y, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 1  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 54 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Single bed(s) bed  \n  \nPris: ZAR 200.00; select dates below to get current rates.\n\n  \n\n(Seng i sovesal)\n\n\u00a0\n\n\n\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Flislagt gulv, H\u00e5ndkl\u00e6r, Klesskap, Safe, Senget\u00f8y, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 1  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 24 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Single bed(s) bed  \n  \nPris: ZAR 220.00; select dates below to get current rates.\n\n  \n(Firemannsrom)\n\n\u00a0\n\n\n\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Flislagt gulv, H\u00e5ndkl\u00e6r, Klesskap, Safe, Senget\u00f8y, Vannkoker, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 4  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 28 m\u00b2  \n**Senger**: 4x Single bed(s) bed  \n  \nPris: ???; select dates below to get current rates.\n\n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 21 m\u00b2  \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed + 1x Double bed(s) bed  \n(Dobbeltrom/Tomannsrom)\n\n\u00a0\n\n\n\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Balkong, Flislagt gulv, Havutsikt, H\u00e5ndkl\u00e6r, Klesskap, Safe, Senget\u00f8y, Vannkoker, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 24 m\u00b2  \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed  \n  \nPris: ???; select dates below to get current rates.\n\n(Dobbeltrom/Tomannsrom)\n\n\n\n\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Flislagt gulv, H\u00e5ndkl\u00e6r, Klesskap, Safe, Senget\u00f8y, Vannkoker, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 21 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Single bed(s) bed + 1x Double bed(s) bed  \n  \nPris: ZAR 865.00; select dates below to get current rates.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "150b96b9-2bec-4452-ab9b-675b06eb561d"}
+{"url": "http://hverdagsklukk.blogspot.com/2010/12/garantert-kort-levetid.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00208-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:01Z", "text": "## onsdag 1. desember 2010\n\n### Garantert kort levetid..\n\n*\"(Pyramids of Waste) Dokumentar. En interessant dokumentar om hvordan produsenter gjennom tidene har redusert levetiden p\u00e5 produkter for \u00e5 \u00f8ke kj\u00f8pehastighet.\"*\n\n  \nVisste du at da nylonstr\u00f8mper ble oppfunnet, var de s\u00e5 sterke at de kunne taue biler? Eller at skriveren lagrer antall sider du skriver ut, for \u00e5 slutte \u00e5 fungere etter at den har n\u00e5dd et visst antall?  \n  \n Lagt inn av H\u00f8nemor   kl. 07:30        \n\n#### 1 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHilde sa...\n\nTakk for linken :) N\u00e5 har jeg sett deler av programmet, og det er interessant. Har noe jeg m\u00e5 f\u00e5 gjort i mellomtiden, s\u00e5 skal jeg se resten senere i kveld. Temaet er interessant, jeg har lest litt om dette tidligere, men det er alltid noe \u00e5 l\u00e6re.  \n  \nHa en fin kveld :)\n\n 2. desember 2010 kl. 18:51    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6290de9-f6a0-4dc7-98ee-2eaeee5923c8"}
+{"url": "http://pobelprosjektet.no/aktuelt/page/2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:01Z", "text": "# \u00abP\u00d8BLER\u00bb DVD\n\n\n\nDa kan du bestille filmen \u00abP\u00d8BLER\u00bb p\u00e5 DVD med ekstra materiell og samtidig st\u00f8tte P\u00f8belprosjektet.  \nSend bestilling til firstname.lastname@example.org\n\nI tillegg f\u00e5r du CD \u00abeg e go nok\u00bb pris kr 200,- + mva.\n\n# \u00abFolk spiller bort natta\u00bb\n\nTorsdag holdt Eddi Eidsv\u00e5g, som siden 1997 har drevet det s\u00e5kalte P\u00f8belprosjektet, foredrag p\u00e5 Reko. Brukere av Reko og NAV, ansatte i NAV og andre samarbeidspartnere var invitert til \"\u00c5pent arrangement for p\u00f8bler\", som de kalte det. Og Eddi Eidsv\u00e5g var rett p\u00e5 sak:\n\n\u2013 I P\u00f8belprosjektet har vi tre regler: Har du lyst til \u00e5 slutte \u2013 bare slutt. Er du borte uten gyldig frav\u00e6r, er du for syk til \u00e5 v\u00e6re hos oss. Da er det bare \u00e5 slutte \u2013 og stille seg i k\u00f8 for \u00e5 komme med oss igjen. Er du rusa, ser jeg at du er det. Da kan vi ble enige om \u00e5 levere pr\u00f8ver, sier Eddi, som ikke syr puter under armene p\u00e5 ungdommer som er med i hans p\u00f8belprosjekt.\n\n# Tall fra 2015\n\n\n\n**Fra januar tom. juli 2015 har P\u00f8belprosjektet hatt 412 ungdommer i sine programmer. P\u00f8belprosjektet jobber med langsiktig oppf\u00f8lging av ungdommene, og av de 412 som har deltatt i programmet s\u00e5 langt i 2015, er 116 videref\u00f8rt fra 2014. Tallene s\u00e5 langt for 2015 viser at n\u00e6r halvparten av de ungdommene som har deltatt i P\u00f8belprogrammet gjennom \u00e5ret er i fast jobb, og ca. 10 prosent er i skole/l\u00e6re. Sistnevnte tall forventes \u00e5 \u00f8ke n\u00e5r skolene n\u00e5 begynner igjen.**\n\n# Vil du jobbe som oppf\u00f8lger (veileder)?\n\n# Adecco og P\u00f8belprosjektet sammen om NAV-anbud\n\n\u2013 **Vi er stolte av \u00e5 kunne bruke v\u00e5r kompetanse til \u00e5 hjelpe p\u00f8bler inn p\u00e5 arbeidsmarkedet, sier Adecco-konsernsjefen**.\n\nTall fra SSB viser at 95 000 personer er arbeidsledige i Norge. N\u00e5 har Adecco og P\u00f8belprosjektet inng\u00e5tt en strategisk allianse for \u00e5 sammen hjelpe dem som st\u00e5r utenfor. F\u00f8rste steg er samarbeid om NAV-anbud p\u00e5 tiltak rettet mot denne gruppen.\n\n# H.K.H. Kronprins Haakon og H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit deltar p\u00e5 P\u00f8belseminar\n\n\u00a0\n\n**Neste uke arrangerer vi v\u00e5rt \u00e5rlige P\u00f8belseminar \u2013 denne gang ogs\u00e5 me3d Norges f\u00f8rste\u00a0\u00a0messe for sosiale entrepren\u00f8rer. B\u00e5de H.K.H. Kronprins Haakon og H.K.H. Mette-Marit deltar p\u00e5 arrangementet, og Kronprinsen skal lede et panel med ungdom fra alle prosjektene i Kronprinsparets Fond. P\u00f8belprosjektet er ett av disse.**\n\n# Plass til flere p\u00e5 P\u00f8belseminar og messe\n\n2\\. \u2013 3. mars 2015 inviterer P\u00f8belprosjektet AS til P\u00f8belseminar og sosial entrepren\u00f8rskapsmesse p\u00e5 Clarion Hotell Energy i Stavanger.\n\nVi kan by p\u00e5 spennende foredragsholdere (vi nevner i fleng Kjartan Eide, Geir Bakken, Katinka Greve Leiner, Tore Christiansen, Eddi Eidsv\u00e5g, Espen Lynghaug, Johan H. Andresen, Per Fugell og Kronprinsparets Fondi) \u2013\u00a0\u00a0som vi vet vil engasjere og inspirere\n\nSamtidig inviterer vi samme sted til Norges f\u00f8rste og st\u00f8rste messe for sosiale entrepren\u00f8rer\\! En spennende nysatsing.\n\nP\u00e5 kvelden blir det gallamiddag med k\u00e5ring av \u00c5rets P\u00f8bel.\n\nDette er noe alle som er interessert i sosialt entrepren\u00f8rskap m\u00e5 f\u00e5 med seg\\!\n\nDet er fortsatt ledige plasser b\u00e5de p\u00e5 seminaret og p\u00e5 messen, ta kontakt med oss p\u00e5 email@example.com\n\n# Vil du v\u00e6re med p\u00e5 p\u00f8belkurs i Rogaland?\n\n9\\. mars starter P\u00f8belprosjektet opp nytt p\u00f8belkurs med oppf\u00f8lging for ungdommer i Rogaland. \u00a0Kurset best\u00e5r av 6 uker gruppe mandag-fredag med dr\u00f8mmejobben din som tema.\n\nEtter 6 uker starter ungdommen i jobb med tett oppf\u00f8lging fra P\u00f8belprosjektet.\n\nDu f\u00e5r P\u00f8belprosjektets beste kursopplegg, med landets beste kursledere og oppf\u00f8lgere.\n\nVil du v\u00e6re med p\u00e5 dette, kontakt Joe Tvedt tlf. 904 71 313, mail:firstname.lastname@example.org\n\nAndre sp\u00f8rsm\u00e5l om kurset rettes til Jone Sunde, tlf. 93010650 evt.\u00a0 mail email@example.com\n\n\u00a0\n# Eddi Eidsv\u00e5g k\u00e5ret til \u00e5rets \u00ab\u00e5lreite fyr\u00bb av Harry Hole-stiftelsen\n\n\n\n\u00a0\n**Harry Hole-stiftelsen har i dag, under et arrangement p\u00e5 Restaurant Schr\u00f8der, utnevnt Eddi Eidsv\u00e5g til \u00e5rets \"\u00e5lreite fyr\" for hans arbeid i P\u00f8belprosjektet. Prosjektet har som m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 unge mennesker som av en eller annen grunn st\u00e5r utenfor det etablerte skolesystem og arbeidslivet \u2013 ut i jobb eller videreutdannelse.\u00a0**\n\n# \u00abDen rauseste sjefen\u00bb\n\n\n\n\u00a0\n\u00abNAV-kontorene i Drammensregionen og Drammen N\u00e6ringslivsforening k\u00e5rer den rauseste sjefen. En raus sjef er en som:\n\n\\-Har mot til \u00e5 ansette de som har hull i CVen\n\n\\-Har evnen til \u00e5 se fordelene av et flerkulturelt arbeidsmilj\u00f8\n\n\\-Har klart \u00e5 skape et spesielt godt og inkluderende arbeidsmilj\u00f8\u00bb.\n\nVi jakter p\u00e5 den rauseste sjefen i Drammen, Lier, Sande, Svelvik, Nedre Eiker og \u00d8vre Eiker.\n\nMan kan nominere en sjef man mener er raus p\u00e5 facebooksiden v\u00e5r.\n\nEddi sitter som jurymedlem (av 8 stk) som skal vurdere de rause sjefene i Drammensregionen.\n\nSjekk gjerne ogs\u00e5 ut facebooksiden \u00a0www.facebook.com/denrausestesjefen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02b95b45-d93b-4ed7-adff-b5fe9723567f"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Reiseskildringer/Roma31/I9788248914129", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00012-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:42:44Z", "text": "Anders Hornslien\n\n### Forlagets omtale:\n\nRoma. Den evige stad. Nordmenns favorittby n\u00e5r vi f\u00e5r velge fritt blant alle storbyene i verden. Anders Hornslien guider deg effektivt og sikkert gjennom Romas mylder av gater, severdigheter og opplevelser - i byen med skjulte skatter og lokale overraskelser rundt ethvert hj\u00f8rne. Som fastboende, \u2026   LES MER  og etter flere \u00e5r som reiseguide og turplanlegger i Italia, kjenner Hornslien hver minste krok av byen - og deler her sine tips og hemmeligheter. I tillegg til Hornsliens egne favoritter byr boka p\u00e5 personlige anbefalinger fra blant andre Simen Ekern, Hilde \u00d8stby, Thomas Thiis-Evensen, Turid Birkeland, Tom Egeland og Brita M\u00f8ystad Engseth. En personlig og praktisk reiseguide som gir deg de unike opplevelsene. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Roma. Den evige stad. Nordmenns favorittby n\u00e5r vi f\u00e5r velge fritt blant alle storbyene i verden. Anders Hornslien guider deg effektivt og sikkert gjennom Romas mylder av gater, severdigheter og opplevelser - i byen med skjulte skatter og lokale overraskelser rundt ethvert hj\u00f8rne. Som fastboende, og etter flere \u00e5r som reiseguide og turplanlegger i Italia, kjenner Hornslien hver minste krok av byen - og deler her sine tips og hemmeligheter. I tillegg til Hornsliens egne favoritter byr boka p\u00e5 personlige anbefalinger fra blant andre Simen Ekern, Hilde \u00d8stby, Thomas Thiis-Evensen, Turid Birkeland, Tom Egeland og Brita M\u00f8ystad Engseth. En personlig og praktisk reiseguide som gir deg de unike opplevelsene. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1045548c-5c6f-4527-898f-e46faf270922"}
+{"url": "http://allemannut.blogspot.com/2011/01/enkle-triks-gjr-turen-topp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00033-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:55Z", "text": "\n\n     \"Rikt liv med enkle midler\" *Arne N\u00e6ss*  \n  \n  \n    \n\n## l\u00f8rdag 22. januar 2011\n\n### Enkle triks gj\u00f8r turen topp\n\n**Denne bloggen skal motivere foreldre til \u00e5 ta med barna sine\u00a0inn i naturen. Mine to siste turer er gode eksempler p\u00e5 hvor enkelt det kan gj\u00f8res - og hvor g\u00f8y det likevel blir.**  \n  \n\n\n\nI utgangspunktet er denne \u00e5rstiden - vinteren - mer utfordrende. Den krever at planleggingen er bedre for \u00e5 unng\u00e5 frysing. \u00c5 glemme ting f\u00e5r st\u00f8rre konsekvenser.  \nMen alts\u00e5: det kan gj\u00f8res enkelt. Utgangspunktet var litt utfordrende siden vi den siste tiden har hatt skiftende temperaturer. Derfor er skil\u00f8ypene harde og ikke s\u00e5 fristende n\u00e5r man har med unger som faller mange ganger i l\u00f8pet av turen. Det er rett og slett for stor sjans for at de sl\u00e5r seg kraftig, siden de ikke har respekt for bakkene uansett hvor bratte de blir.  \n  \nVi siktet oss inn p\u00e5 et skogsomr\u00e5de og en liten leirplass vi har stelt i stand sommerstid. Dermed gleder ungene seg til \u00e5 komme dit siden de har gode minner derfra. P\u00e5 grunn av tidligere mildv\u00e6r, var det n\u00e5 skaref\u00f8re. Derfor droppet vi ski og\u00a0gikk til fots.\u00a0Vi tok med akebrett. Programmet var enkelt: g\u00e5 maks en halvtime i slakt terreng. Finne leirplassen, sanke ved, lage b\u00e5l, smelte sn\u00f8 til kakao. Mens b\u00e5let jobbet med sn\u00f8smeltingen, fant vi flere passelige skr\u00e5ninger som egnet seg for aking. I skogen finnes alle mulige varianter. Det gj\u00f8r at det alltid finnes en ny, spennende akebakke n\u00e5r den forrige blir for kjedelig. Akeseansen ble som vanlig s\u00e5 popul\u00e6r at det bare var gl\u00f8r igjen\u00a0da vi var tilbake til b\u00e5let. Men sn\u00f8 smeltes fort, s\u00e5 det blir snart en perfekt pause med kakao og kjeks. Siden vi har laget en liten gapahuk, trekkes ungene fort dit for \u00e5 leke litt. I tillegg har vi ofte med en eller to favorittbamser og ei eller flere b\u00f8ker. Da f\u00e5r far (og mor) slappet litt av med lesing og bare med observering mens ungene leker med sitt.  \n\n\n\nOm litt melder ofte energien seg igjen med full styrke, og da kan det passe \u00e5 klatre litt i tr\u00e6rne. Det er kjempefin utfordring for ungene og slett ikke farlig. Hvis man i tillegg er s\u00e5 heldig \u00e5 finne noen frosne eller delvis frosne myrhull, g\u00e5r leken enda en god stund med isknusning. Til slutt legges turen hjem i mange sm\u00e5 omveier for \u00e5 opps\u00f8ke spennende akebakker. Prikken over i\\`en for v\u00e5r del, var p\u00e5 denne turen at vi fant et frosset lite fossefall som var perfekt \u00e5 skli p\u00e5.  \n\n\n\n  \n|                                                                                                     |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                         *Ta gjerne med ei bok p\u00e5 tur - det sl\u00e5r alltid an.*                         |\n\n  \n**\n\n*B\u00e5de barn og vokse blir innimellom sittende \u00e5 stirre i b\u00e5let.*\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n*I myrene finner du nesten alltid en isflate eller fler. Islek er veldig popul\u00e6rt.*\n\n  \n\n\n  \n## Hvorfor friluftsliv\n\nFriluftsliv er helsefremmende, trivselsskapende og milj\u00f8vennlig. Friluftsliv er en del av nordmenns kulturarv. Turene som denne bloggen omhandler (og bloggen i seg selv) skal inspirere meg selv, min familie og andre til \u00e5 f\u00e5 en sterkere kj\u00e6rlighet til naturen, uterommet og stillheten. Kanskje vil flere oppdage at friluftslivet er sterkt truet. Hoved\u00e5rsaker til dette er kraftig nedbygging av natur b\u00e5de langs kysten, i skogen og p\u00e5 fjellet. Vi trenger flere mennesker som forsvarer retten til \u00e5 ha tilgang p\u00e5 intakt natur.  \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a001f356-2af7-479e-8e9d-9045491853b5"}
+{"url": "https://nrkbeta.no/2012/05/16/bedre-fortellermater-pa-nett/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:49Z", "text": "# Bedre fortellerm\u00e5ter p\u00e5 nett\n\nSkrevet av Anders Hofseth\n\n16\\. mai 2012 34\n\n\n\n-----\n\n**Tiden er inne for nye, bedre, rikere m\u00e5ter \u00e5 presentere innhold p\u00e5 p\u00e5 nett.**\n\n\n\nFlertallet av vanlige nettavis-artikler ser ut som papiravisartikler. Det er n\u00e6rmest en overf\u00f8ring av papirmediet til skjerm, ispedd noen lenker, en video innimellom, kanskje et billedgalleri p\u00e5 en s\u00e6rlig vilter dag. Men b\u00e6rebjelkene er fortsatt overskrift, ingress, et stort bilde, l\u00f8pende br\u00f8dtekst nedover siden. Det er ikke ofte noe av leseopplevelsen g\u00e5r tapt om man printer den ut. S\u00e5 s\u00e5nn sett skraper vi bare i overflaten av hvordan man kan utnytte nettmediets muligheter pr. idag.\n\n### Krype f\u00f8rst, s\u00e5 g\u00e5\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te var det i filmens barndom, da mange bare satte opp et kamera og fanget det som skjedde foran det. Eller i radioens barndom, hvor mye av sendeskjema var lektorer som holdt timeslange uavbrutte foredrag.\u00a0\n\nFantasien hadde heller ikke beveget seg videre da fjernsynet dukket opp, og programmene bar preg av \u00e5 v\u00e6re avfilmet radio. Men fortellerspr\u00e5ket i alle disse en gang nye mediene har utviklet seg. Vi har lenge hatt utrolige filmer, vidunderlige radiodokumentarer og et avansert TV-fortellerspr\u00e5k, fordi mediene har hatt tid til \u00e5 modnes og utvikle seg.\n\nNettet er i og for seg ikke lenger et *s\u00e5* nytt medium, og vi som bruker mye av v\u00e5r v\u00e5kne tid der tenker nok ofte at det har kommet langt. Men det er kanskje mer langs kantene, der vi utforsker og leker oss, enn midt i str\u00f8mmen, tror jeg.\u00a0\n\n\n\nJeg ble minnet om det forrige uke, da jeg leste en liten sak i Business Insider om hvilke endringer som ville skje med Facebook etter b\u00f8rsnoteringen. Du kan se saken her.\n\nDet er i og for seg ingen revolusjon i form eller innhold, men da jeg en tidlig morgen i sengen l\u00e5 og leste den via telefonen (jeg tror det at jeg leste den p\u00e5 en liten skjerm og bladde med fingrene gjorde en forskjell, for opplevelsen n\u00e5r jeg i etterkant tar den frem p\u00e5 PC'en i etterkant er ikke den samme). Men alts\u00e5: Da jeg leste denne artikkelen p\u00e5 telefonen, merket jeg plutselig at jeg ikke leste slik jeg ofte gj\u00f8r n\u00e5r jeg leser nettartikler: *Leser de f\u00f8rste avsnittene grundig, begynner \u00e5 skumlese ca 1/3 nedi, og plutselig har jeg hoppet av og er p\u00e5 etellerannet helt annet nettsted, uten at jeg egentlig selv vet hvordan jeg kom dit.* Denne artikkelen leste jeg derimot fra f\u00f8rste til siste tegn \u2013 og den var ikke engang spesielt viktig for meg. Hvorfor?\n\n### Anretningen er halve m\u00e5ltidet\n\nJeg tror grunnen er s\u00e5 enkel som *m\u00e5ten* stoffet er strukturert p\u00e5. Det er ikke en lang l\u00f8pende tekst, men en slags bildegalleri-struktur: En mini-side for hvert poeng \u2013 og s\u00e5 kan jeg lese det ene poenget til jeg ikke f\u00e5r mer ut av det, f\u00f8r jeg g\u00e5r til neste. Det er ikke teknisk mulig \u00e5 skumlese.\u00a0\n\nOm de f\u00f8rste poengene skulle vise seg for kjedelige, eller for like hverandre, slik at jeg ikke har noe sug etter \u00e5 rive konfektpapiret av neste poeng, hjelper det selvsagt ikke. Men s\u00e5 lenge jeg lurer tilstrekkelig p\u00e5 hva som er bak neste trykk, bak neste luke i julekalenderen, so to say, blir jeg v\u00e6rende. Og jeg investerer en helt annen konsentrasjon i \u00e5 ta inn saken.\n\n### Se p\u00e5 fisken\n\n\n\nArtikkelen minnet meg p\u00e5 noe annet og mer unikt: Et av de mer minneverdige essayene jeg har lest i \u00e5r: Et essay den amerikanske mediaoppfinneren og science fiction-forfatteren Robin Sloan skrev som en gratis iPhone-app. (Det finnes dessverre bare for iPhone, s\u00e5 til alle dere som ikke har noen iPhone, men har lyst p\u00e5 en annerledes leseerfaring, anbefaler jeg \u00e5 l\u00e5ne noens iPhone i 10-15 minutter og lese denne).\u00a0\n\nEssayet handler om hva det betyr \u00e5 elske noe p\u00e5 internett idag, og hvordan vi forholder oss til det vi elsker p\u00e5 internett. Leseopplevelsen er helt annerledes enn alt jeg har opplevd tidligere med nettinnhold.\n\n### Porsjonering\n\n\n\nEtt av grepene Sloan bruker, er \u00e5 porsjonere ut teksten i veldig sm\u00e5 doser. Av og til bare et ord eller to. Dermed kontrollerer han rytmen han vil jeg skal lese i. Og det er ingen back-knapp. S\u00e5 om jeg glemmer \u00e5 konsentrere meg, er det vekk. Det er \u2026 nei. Jeg skal ikke fortelle s\u00e5 mye mer om det, jeg vil heller at dere skal oppleve det selv uten \u00e5 vite mer om hva dere skal oppleve. Les Fish \u2013 A Tap Essay s\u00e5 snart dere har ti minutter \u00e5 avse og en iPhone for h\u00e5nden.  \n\u00a0\n\n> To me, the point isn't always to get a story out into the world by any means necessary. Just as often, it's to try out new technologies and new platforms; sometimes it's to experiment, play and learn.  \n> \u00a0  \n> Robin Sloan sitert i Wet Asphalt: Why Robin Sloan is the Future of Publishing (and Science Fiction) (2010).\n\n  \n\u00a0\n\n### Vi er gisler av Systemet\n\nTiden er inne for flere som tenker nye og annerledes tanker om presentasjon av fortellinger, som utnytter mulighetene og som flytter grensene for hva vi enkelt f\u00e5r til. Hva vi **enkelt** f\u00e5r til. For nettmedier er dette *enkelt* et viktig n\u00f8kkelord: Alle nettpublikasjoner har et system som holder rede p\u00e5 artiklene, og som bestemmer hvordan de vises frem; det s\u00e5kalte CMS'et \u2013 Content Management System. CMS'et setter brutale grenser for hva vi faktisk f\u00e5r til i det daglige. Holder vi oss til standarden, er det kjapt og greit \u00e5 f\u00e5 ut sakene v\u00e5re. Under panseret p\u00e5 NRKbeta ligger for eksempel bloggsystemet WordPress.\u00a0\n\nWordPress er kjapt, letth\u00e5ndterlig og greit: Man skriver en artikkel (eller *post* som det heter i bloggverden), trykker *publish*, og vips legger den seg automatisk \u00f8verst p\u00e5 forsiden av NRKbeta. Enkelt og greit. Men om man vil gj\u00f8re noe s\u00e5 enkelt som \u00e5 skrive en post som IKKE skal havne p\u00e5 forsiden av NRKbeta, blir det straks vanskeligere. Eller om man vil legge inn noe som er vanlig i nettaviser, men ikke i blogger; en faktaboks p\u00e5 siden av teksten. Ingen av delene er umulig, men for en litt uteknisk journalist (som f.eks. meg) tar det fort like lang tid \u00e5 ordne en s\u00e5nn l\u00f8sning som det tar \u00e5 skrive hele saken.\n\nN\u00e5r det hender store, planlagte ting, som Hurtigruten \u2013 minutt for minutt eller rettssaken mot Breivik, eller n\u00e5r noe er s\u00e5 viktig for oss \u00e5 gj\u00f8re som TerrorTwitter, klarer vi \u00e5 lage noe spesielt. Men det \u00e5 lage den *litt* mer sofistikerte hverdagssaken, mangler vi ofte de gode verkt\u00f8yene til \u2013 og kanskje ogs\u00e5 fokusen p\u00e5.\n\n### Desperate for the new, but disappointed with anything but the familiar\n\nNettavisene trenger nye m\u00e5ter \u00e5 strukturere innhold og fortelle historier p\u00e5, som utnytter mediets muligheter bedre. Den gamle papiravisstrukturen er grei nok, men det burde v\u00e6re mulig \u00e5 ta den noen klikk videre.\n\nIkke s\u00e5nn at jeg mener alle saker burde fortelles p\u00e5 s\u00e5nne m\u00e5ter. Jeg hadde nok blitt gal om jeg hadde m\u00e5ttet klikke for neste setning over alt og i enhver filletekst. Og det er ikke uten utfordringer \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne nye m\u00e5ter \u00e5 skru sammen sakene p\u00e5. Men er saken litt gjennomarbeidet og har en struktur som er gjennomtenkt, kan det absolutt v\u00e6re verdt det. Nettmediet er modent nok n\u00e5 til at vi kan begynne \u00e5 utvide verkt\u00f8ykassen.\n\n**Har dere noen eksempler p\u00e5 annerledes fortellerm\u00e5ter dere har kommet over, og som dere vil dele?**\n\n\n\n**Anders Hofseth** \u2013 Journalist og strategisk r\u00e5dgiver i NRKbeta. *Journalist Fellow* fra Reuters Institute for the Study of Journalism ved Universitetet i Oxford.\n\n## 34 kommentarer\n\n####  Thomas\n\n16\\. mai 2012 at 13:43\n\nSelv tenkte jeg p\u00e5 det samme for noen \u00e5r siden, og begynte p\u00e5 det tidspunktet \u00e5 kode et eget CMS som var ment for de som \u00f8nsket av hvert innlegg skulle ha et eget design. Det som likevel er et problem er mengden med tid som g\u00e5r inn i slike artikler / sider. De som \u00f8nsker \u00e5 lage s\u00e5nt i dag ville jeg anbefalt \u00e5 sjekke ut Anchor CMS.\n\nJeg ville heller ikke ha sagt at WordPress setter noen grenser. Sjekk for eksempel TechStorm's review av PS Vita. Denne siden kj\u00f8rer ogs\u00e5 WordPress.\n\nDet som likevel er viktig er at mennesker forenkler ting og bruker dette for \u00e5 v\u00e6re mer effektiv. N\u00e5r det kommer flere unike l\u00f8sninger er dette ofte noe vi bruker lengre tid p\u00e5 \u00e5 behandle og m\u00e5 venne oss til. P\u00e5 internett er det vanskelig nok \u00e5 s\u00f8rge for at brukere ikke pr\u00f8ver det neste s\u00f8keresultatet istedet, og det at du gir dem noe uventet gj\u00f8r ikke det noe lettere.\n\n####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Thomas)\n\n16\\. mai 2012 at 13:50\n\nJeg er nok upresis om jeg h\u00f8res ut som om WordPress setter grenser (selv om det sikkert er en grense et sted); det er hvordan vi har satt opp WordPress og grunnverkt\u00f8yet jeg (som en ikke spesielt kyndig bruker) har rett ut av boksen som er den mest synlige grensen.\n\nMen sannsynligvis sitter de vanskeligste grensene inne i mitt eget hode \u2013 jeg gj\u00f8r ting slik jeg har pleid \u00e5 gj\u00f8re det, for da har jeg mer kapasitet til \u00e5 tenke p\u00e5 teksten, som er den jeg er mest opptatt av \u00e5 tenke p\u00e5.\n\n####  Vegard Storstad (svar til Thomas)\n\n16\\. mai 2012 at 14:05\n\nN\u00e5r det gjelder mulighetene til et modent CMS er det ganske utbredt misforst\u00e5else at mange publiseringssystemer legger en klam h\u00e5nd over hva man kan f\u00e5 til. Mange systemer er sv\u00e6rt konfigurasjonsvillige \u2013 om man \u00f8nsker \u00e5 utnytte dette \u2013 eller man heller vil dyrke enkelheten i at \u00abdet bare funker\u00bb. Alt til sitt bruk, der alts\u00e5.\n\nSom et eksempel ble http://nrk.no/227 bygget p\u00e5 toppen av en utdatert versjon av Polopoly, Google Docs og CoverItLive. Alts\u00e5 ikke s\u00e5 mye p\u00e5 grunn av, men heller p\u00e5 tross av.\n\n####  Thomas (svar til Vegard Storstad)\n\nHelt enig i det du sier. Var akkurat det jeg tenkte.\n\n####  Vidar S. Ramdal (svar til Vegard Storstad)\n16\\. mai 2012 at 14:26\n\nKunne forresten v\u00e6rt veldig interessant med en NRKBeta-artikkel om valg av teknologi bak nrk.no/227.\n\n####  Vegard Storstad (svar til Vidar S. Ramdal)\n\n16\\. mai 2012 at 14:53\n\nHalla Vidar\\!\n\nFlere har etterspurt. Og vi har lovt. Skal l\u00f8fte det opp p\u00e5 nytt n\u00e5r vi f\u00e5r God Tid (TM) \ud83d\ude09\n\n  - ####  Vidar S. Ramdal (svar til Vegard Storstad)\n    \n    30\\. mai 2012 at 13:16\n    \n    Flott, Vegard\\! Har fulgt med litt p\u00e5 nrk.no/227, og kudos til dere: Det funker veldig, veldig bra.\n    \n    Sp\u00f8rsm\u00e5l-og-svar-spalten er faktisk veldig lesverdig. Kunne ogs\u00e5 v\u00e6rt interessant \u00e5 h\u00f8re erfaringene til moderatorene/journalistene som svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l der. Hvor mye siler de ut av grums som sendes inn, og hvaslags retningslinjer har de \u00e5 forholde seg til n\u00e5r de velger hva de skal publisere?  \n    Dette kunne godt bli en mal for debatt-felter p\u00e5 andre norske nyhetsnettsteder.\n    \n####  Martin Berglund (svar til Thomas)\n\n18\\. mai 2012 at 14:18\n\n@Thomas: Lenken i din kommentar er et godt eksempel p\u00e5 en litt annerledes presentasjon, men med mange kjente trekk likevel. The Verge, som ser ut til \u00e5 v\u00e6re inspirasjonskilden til TechStorm, har laget et uttrykk som bryter med mange kjente nettaviser og teknologiblogger p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\nJeg liker godt kapittelinndelingen og plassering av bilder utenfor br\u00f8dteksten. Det er litt slitsomt at br\u00f8dteksten har forskjellig plassering i de ulike kapitlene, men alt i alt synes jeg det fungerer godt.\n\nEt annet eksempel p\u00e5 bruk av brede marger, og innhold plassert utenfor br\u00f8dteksten, er http://thegreatdiscontent.com. Kollegaer i P3 gjorde meg oppmerksom p\u00e5 denne.\n\nJeg liker ogs\u00e5 denne skissen til Anthony Short sv\u00e6rt godt. http://dribbble.com/shots/199721-Site-Design/attachments/3630  \nSkisser tar sjelden utgangspunkt i virkelig innhold, og det er et problem. Men fargene, typografien og bildeutsnittene gir en behagelig og annerledes opplevelse, som jeg tror kan kle mange ulike historier og variert innhold.\n\n####  Sarig\n\n16\\. mai 2012 at 14:02\n\nDet greie med den klassiske fremstillingen er at det er veldig lett \u00e5 f\u00e5 oversikt, og \u00e5 skumlese. Det er ikkje n\u00f8dvendigvis negativt\\!\n\nEg blir skikkelig irrtert n\u00e5r eg til d\u00f8mes kjem til stader der eg m\u00e5 bla, eller trykke for \u00e5 f\u00e5 alt innhaldet. Det er jo tross alt ikkje dei heilt store begrensingane i st\u00f8rrelse p\u00e5 ei lita nettside i 2012.\n\nDet er jo interessant fortellerteknisk, og har sikkert sine bruksomr\u00e5det \u2013 kanskje spesielt i marknadsf\u00f8ring \u2013 men i nyheter trur eg ikkje det har noko for seg.\n\n####  Christiane\n\n16\\. mai 2012 at 14:45\n\nFor noen \u00e5r siden kom jeg over en  \nbarne/ungdoms bok som var  \nskrevet p\u00e5  \ndenne m\u00e5te.Forfatteren styrte helt  \nklart m\u00e5ten jeg  \nleste p\u00e5 og det var spennende og nytt\\!  \nOut of the  \nAsh tror jeg den het og den  \nvar p\u00e5 engelsk. Viktig observasjon du  \nhar gjort her, tenker jeg \ud83d\ude42\n\n####  Vegard Storstad\n\n16\\. mai 2012 at 14:55\n\nJeg blir varm i hjertet av \u00e5 se etablerte navigasjonskonsepter bli utfordret med ny teknologi. Etter iPhones entr\u00e9 i 2007 har multitouchskjermer gitt helt andre muligheter til \u00e5 oppleve innhold enn med f.eks. scrolling vha. mus og tastatur.\n\nJeg h\u00e5per at de som lager artikler (inkl. NRK) lar oss minne p\u00e5 bl.a. at Flipboard viste oss tiles, at kartl\u00f8sninger bruker pinch, at CSS3 og HTML5 kan presentere innhold i flere grafiske layers, at offentlige akt\u00f8rer bruker datavisualisering for \u00e5 fortelle sine historier istedet for grimme dokumenter, at alle plutselig vil ha tidslinjer, at infinite scroll kan brukes kreativt (og irriterende) og at innhold kan tegnes ut responsivt.\n\nH\u00e5per vi mimrer jevnlig tilbake til Minority Report og Tom Cruisecontrol. Det er latterlig mange muligheter som st\u00e5r ubrukte for \u00e5 pakke inn godt innhold i brukervennlig presentasjon \ud83d\ude42\n\n####  Fredrik Stai\n\n16\\. mai 2012 at 15:31\n\nSpennende artikkel (selv om den er i et trad. format\\!)\n\nEgentlig er dette den perfekte tiden for et mediehus \u00e5 pr\u00f8ve ut nye formater for historiefortelling p\u00e5 nett, n\u00e5 som folk har vent seg til bruksm\u00f8nstrene til touchskjermer og smart-TVer.\n\nEt nettsted med et orginalt format er Cowbird http://cowbird.com/  \nBildegallerier \u2013 og sv\u00e6re bilder\\! \u2013 i kombinasjon med litt tekst funker veldig bra sp\u00f8r du meg. De gir et unikt innblikk i en \u00abstory\u00bb. Id\u00e9en med siden er ogs\u00e5 veldig bra: gi folk p\u00e5 gata et verkt\u00f8y til \u00e5 fortelle viktige historier p\u00e5 en engasjerende m\u00e5te.\n\nP\u00e5 den tekniske fronten har man ogs\u00e5 interessante nye teknologier som begynner \u00e5 modnes n\u00e5\u2026 F.eks. Natural Language Processing, som bl.a. kan brukes til \u00e5 analysere kommentarer om et gitt tema p\u00e5 sosiale medier for \u00e5 m\u00e5le \u00abstemningen\u00bb blant folk der ute.\n\nMen i bunn og grunn er jo journalisme menneskelig historiefortelling\u2026  \nLange dyptg\u00e5ende artikler hvor det meste er tekst vil alltid ha sin plass, tror (og h\u00e5per) jeg.\n\nMens for noen spesifikke typer saker kunne man gjerne v\u00e6rt mer kreativ med formatet, som live/\u00bbbreaking news\u00bb, oversikts-/oppsummerings-saker, sport, kultur, livsstil\u2026  \nFiskeappen var forresten kul \u2013 minnet meg om en barnebok.  \nKanskje det er barneb\u00f8ker man burde se til for inspirasjon \ud83d\ude00\n\n####  Fredrik Stai (svar til Fredrik Stai)\n\n16\\. mai 2012 at 15:49\n\nAl Gore sin iPad-bok er et veldig bra eksempel p\u00e5 digital historiefortelling, kom jeg p\u00e5\u2026 50/50 tradisjonelt og innovativt format.\n\n####  Hege \u00d8ygaren (svar til Fredrik Stai)\n\n17\\. mai 2012 at 21:45\n\nDet var et nydelig nettsted for sm\u00e5 historier som egentlig var ganske store, mange av dem. Takk for tipset \u2013 jeg ble sittende \u00e5 se, lese og h\u00f8re lenge\\!\n\n####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Fredrik Stai)\n\n18\\. mai 2012 at 11:37\n\nCowbird inneholder jo Jonathan Harris\\! Hurra \ud83d\ude42 Han har gjort mye fint.\n\n  - ####  Morten Knutsen (svar til Anders Hofseth)\n    \n    21\\. mai 2012 at 10:45\n    \n    Cowbird ikke bare inneholder, men er laget fullt og helt av JH \ud83d\ude42\n    \n####  Martin Berglund\n\n16\\. mai 2012 at 15:48\n\nJeg tror det er flere grep fra papirverden som fint kan overf\u00f8res til nett.\n\nDet er ikke noe galt i seg selv \u2013 at papirartiklers byggeklosser har funnet veien til nettet \u2013 men presentasjonen er ofte skuffende. Det skyldes kanskje kombinasjonen av kjedelige maler, og begrenset layout-, typografi- og bildebehandlingskunnskap fra de som lager innholdet? Mitt inntrykk er at effektiviseringen av publisering p\u00e5 papir og nett m\u00e5 ta noe av skylden for det vi kaller kjedelige presentasjonsformer i dag.\n\nFor \u00e5 fortelle historier p\u00e5 en spennende m\u00e5te, trenger vi tid, gode verkt\u00f8y (fag og teknikk) og godt innhold \ud83d\ude42\n\n####  Elise \u00c5rdal\n\n16\\. mai 2012 at 20:09\n\nEg har vore skeptisk til magasina sitt inntog som pdf-ar p\u00e5 nett, eg er glad i det gode tjukke papiret. Etter \u00e5 ha sett magasin som dette her derimot s\u00e5 les eg med opne armar, eller ihvertfall med ivrige fingrar.\n\nhttps://vimeo.com/32663221\n\n####  Anders Hofseth (svar til Elise \u00c5rdal)\n\n16\\. mai 2012 at 20:15\n\nKatachi (som presenteres i videoen du lenker til), er lekkert\\! Marius skrev litt om det her f\u00f8r jul.\n\n  - ####  Elise \u00c5rdal (svar til Anders Hofseth)\n    \n    16\\. mai 2012 at 20:34\n    \n    Det e berre l\u00e6kkert\\! Fin fin artikkel om magasinet \u00f3g:))\n    \n####  Andreas\n\n17\\. mai 2012 at 02:19\n\n  - ####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Andreas)\n    \n    18\\. mai 2012 at 12:13\n    \n    S\u00e5 den uten lyd. Funket fint, men krevde fokus. Og det er jo bra.\n    \n####  Atle b\n\n17\\. mai 2012 at 20:37\n\nEr personlig fascinert av mulighetene som ligger i scrollkit \u2013 og tankesett bak.  \nI stedenfor at alle m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 kode, tar de gode gamle wysiwig frem til fortellinger,\n\nhttp://www.scrollkit.com/s/317/ er et eksempel, hvor de da har laget \u00abmalen\u00bb og s\u00e5 kan du selv justere raskt til behovet.\n\n\u2026litt som dr front for menigmann?\n\n  - ####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Atle b)\n    \n    18\\. mai 2012 at 12:14\n    \n    Wow.  \n    Spennende tiln\u00e6rming. Krever imidlertid at jeg har et godt grafisk \u00f8ye \u2013 og det har jeg jo ikke \ud83d\ude10\n    \n####  Kristian\n\n18\\. mai 2012 at 12:34\n\nJeg tror mye av det ligger i hvordan innholdet i artikler faktisk skrives. Jeg kjenner meg helt klart igjen i m\u00e5ten \u00e5 lese p\u00e5, men det er strengt tatt slik jeg (og flere?) leser papiraviser ogs\u00e5.\n\nIkke at jeg har journalistutdanning, men etter det jeg har f\u00e5tt med meg skrives gjerne nyheter med det viktigste f\u00f8rst og mer og mer st\u00f8tteinformasjon dess lengre man kommer ut i saken, slik at lesere som skummer f\u00e5r med seg det viktigste.\n\nEn annen viktig faktor til at long-form ikke n\u00f8dvendigvis alltid er bra, er mangelen p\u00e5 skikkelig typografi p\u00e5 nettet. Det har skjedd mye bra i de senere \u00e5rene, og det skjer mye interessant i form av WOFF, javascript og CSS3, men det er fremdeles et stykke igjen f\u00f8r det er optimalt.\n\nDet verste jeg vet n\u00e5r jeg leser artikler p\u00e5 nett, er artikler som deles inn i flere sider. Det er garantert ikke et st\u00f8rrelsesproblem, tekst/html er etter hvert den klart minste fila som lastes ned, men desverre en finfin m\u00e5te \u00e5 vise mer reklame. Resultatet blir at innholdet blir mindre awesome, som igjen f\u00f8rer til at f\u00e6rre gidder \u00e5 lese alt, som igjen f\u00f8rer til at f\u00e6rre gidder \u00e5 dele med sine kontakter.\n\n  - ####  Anders Hofseth (NRK) (svar til Kristian)\n    \n    18\\. mai 2012 at 12:38\n    \n#### Tekst p\u00e5 nett \u00ab Helenes hengek\u00f8ye\n\n18\\. mai 2012 at 12:51\n\\[\u2026\\] 16. mai publiserte de en om hvordan tekst p\u00e5 nett kan komme til \u00e5 endre seg i tiden framover: Bedre fortellerm\u00e5ter p\u00e5 nett. Den er vel verdt \u00e5 bruke litt tid p\u00e5. I kommentarene nedenfor er det flere som trekker fram \\[\u2026\\]\n####  J\u00f8ran Glad Berthinussen\n\n20\\. mai 2012 at 15:07\n\nInteressant utgangspunkt og diskusjon, dette\\! Som l\u00e6rer sl\u00e5r det meg at m\u00e5ten dagens papirl\u00e6reb\u00f8ker er bygd opp p\u00e5 kunne v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5 ogs\u00e5 i nettverdenen.\n\n####  jonas\n\n20\\. mai 2012 at 21:08\n\nDet f\u00f8rste man burde gj\u00f8re er \u00e5 slutte med hvit bakgrunn. Det funker p\u00e5 papir, men p\u00e5 skjerm er det bare slitsomt. Det er mye bedre \u00e5 lese med lys tekst p\u00e5 m\u00f8rk bakgrunn. Det har vel med \u00abpapirimiteringen\u00bb \u00e5 gj\u00f8re. Man burde sluttet med det for lenge siden.\n\n####  Morten Skogly\n\n21\\. mai 2012 at 13:06\n\nP\u00e5 http://p3.no/dokumentar har vi lekt oss ganske mye med innpakningen, men vi har valgt \u00e5 g\u00e5 for spalter og overkill p\u00e5 innholdsfronten. Ser flott ut og funker p\u00e5 iPad, funker ogs\u00e5 p\u00e5 telefon men blir mye scrolling.\n\n####  Helge Astad\n\n24\\. mai 2012 at 08:43\n\nJeg har sansen for at historier fortelles gjennom kart. Her er historien om alle Titanics passasjerer og hvor de kommer fra: http://storymaps.esri.com/stories/titanic/  \nMange historier/nyheter har mye geografisk informasjon i seg som forsvinner med en gang de skrives ned i en avis/blogg/etc.\n\n  - ####  Anders Hofseth (svar til Helge Astad)\n    \n    24\\. mai 2012 at 08:50\n    \n    Besn\u00e6rende\\!\n####  Helge Astad\n\n24\\. mai 2012 at 09:39\n\nHer er flere slike karthistorier: http://storymaps.esri.com/wordpress/  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd68f25e-664e-4f3a-bda6-3b29939812f5"}
+{"url": "http://golfsnakk.no/viewtopic.php?f=4&t=4252&start=100", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:38Z", "text": "### Re: Golfbaner rundt Alicante\n\nby **eivaan** \u00bb 08 Jan 2017, 18:58\n\n> ShooterMacgavin wrote:Takk for svar eviaan.  \n>   \n> Ikke spilt campoamore, eller lo Romeo (eller el Valle), men hvis du anbefaler andre baner f\u00e5r jeg ta en kikk.  \n> La finca var ikke helt min kopp te   \n>   \n> Hvilken av banen har samme \"status\" som las colinas? Banen, range, klubbhus ect?\n\n  \nLo Romero er en veldig bra bane, som Hemmi sier er treningsomr\u00e5det ogs\u00e5 bra, klubbhus er en annen sak... El Valle synes jeg er veldig bra, og fullt p\u00e5 h\u00f8yde med Las Colinas. Ikke helt samme \"status\" men anbefaler virkelig den\\! M\u00e5 legge til at jeg synes Las Colinas f\u00e5r litt vel mye oppmerksomhet, den er ikke S\u00c5 bra\\!\\! N\u00e5 er jeg mest opptat av selve banene, og da er det mange som er p\u00e5 h\u00f8yde LC synes jeg\\!\n\nby **eivaan** \u00bb 08 Jan 2017, 19:01\n\n> eivaan wrote:\n> \n> > ShooterMacgavin wrote:Takk for svar eviaan.  \n> > Ikke spilt campoamore, eller lo Romeo (eller el Valle), men hvis du anbefaler andre baner f\u00e5r jeg ta en kikk.  \n> > La finca var ikke helt min kopp te   \n> > Hvilken av banen har samme \"status\" som las colinas? Banen, range, klubbhus ect?\n> \n> Lo Romero er en veldig bra bane, som Hemmi sier er treningsomr\u00e5det ogs\u00e5 bra, klubbhus er en annen sak... El Valle synes jeg er veldig bra, og fullt p\u00e5 h\u00f8yde med Las Colinas. Ikke helt samme \"status\" men anbefaler virkelig den\\! M\u00e5 legge til at jeg synes Las Colinas f\u00e5r litt vel mye oppmerksomhet, den er ikke S\u00c5 bra\\!\\! N\u00e5 er jeg mest opptat av selve banene, og da er det mange som er p\u00e5 h\u00f8yde LC synes jeg\\!\n\nSkal ned selv 28.01-04.02 og vi har droppet LC denne gang. Spiller El Valle, Hacienda del Alamo, Alicante, Font del llop, Villaitana og Bonalba.\n\n### Re: Golfbaner rundt Alicante\n\nby **Jumper** \u00bb 15 Jan 2017, 00:13\n\nEr nede n\u00e5, og har spilt Font del Llop, El Valle og Lo Romere. Ikke noe \u00e5 si p\u00e5 forholdene\\! Har hatt voldsomt med vind de siste to dagene. Fire k\u00f8ller motvind p\u00e5 El Valle og tre p\u00e5 Lo Romero i dag. Slo 3wooden 290m p\u00e5 hull 18... Sluttet aldri \u00e5 rulle.  \n  \nMange gode folk i omr\u00e5det for tiden. M\u00f8tte p\u00e5 team Norway p\u00e5 El Valle, og sto ved siden av en fyr p\u00e5 rangen p\u00e5 fdl som hadde spilt b\u00e5de US Open og The Open.  \n  \nMye folk p\u00e5 banene ogs\u00e5, men vi har kun g\u00e5tt.ut p\u00e5 twilight ca kl 14, og har rukket rundt p\u00e5 4t.\n\n  - Jumper  \n    **Joined:** 09 May 2011, 12:58\nby **ShooterMacgavin** \u00bb 19 Jan 2017, 09:55\n\nReiser ned om 3.5 uker.... F\u00e5r vondt i magen av slike bilder\\!\n\nYou're in big trouble though, pal. I eat pieces of shit like you for breakfast\\!\n\nby **kevin** \u00bb 20 Jan 2017, 15:45\nby **eivaan** \u00bb 20 Jan 2017, 17:39\n\n> kevin wrote:litt av grunnen til at jeg ikke reiste til fastlandet n\u00e5 i januar. Altfor ustabilt v\u00e6r\n\n  \n  \nHar v\u00e6rt der nede 8-10 ganger jan-mars, ei uke var vi litt uheldige med v\u00e6ret (2 dager regn og vind) Ellers s\u00e5 har det v\u00e6rt supert og 15-20 grader, vinden kan tidvis bl\u00e5se friskt. Den gangen vi hadde d\u00e5rligst v\u00e6r var i midten av mars\\! Du finner ikke noe sted i Europa med bedre v\u00e6r, garantert\\!\n\n### Re: Golfbaner rundt Alicante\n\nby **eivaan** \u00bb 20 Jan 2017, 20:31\n\nDet var jo bra, det hender jo at somrene er bedre i Nord Norge en i Kristiansand ogs\u00e5....men det h\u00f8rer vel til sjeldenhetene, ogs\u00e5 var det de som av og til vant i Lotto  \n\nby **eivaan** \u00bb 24 Jan 2017, 15:41\n\n> cathrineal wrote:Skal ned til Las Colinas og Lo Romero denne uka  Kan gi referat etter vi har v\u00e6rt der.  \nGood  Reiser ned ei uke fra l\u00f8rdag, s\u00e5 fint med litt rapport selv om jeg ikke skal spille noen av de banene\\!\n\nby **Hettis** \u00bb 25 Jan 2017, 17:35\n\n\nJeg har sett at noen baner (bl.a. La Finca) krever at du har 28 i HCP eller lavere. Jeg har 34,7 (p\u00e5 vei ned\\!), og lurer p\u00e5 hvor bokstavelige de er p\u00e5 regelverket sitt der nede. Er det noen som har noen erfaringer?\n\n    Rookie  \n    \n    \u00a0\n    **Hcp:** 34,7\n### Re: Golfbaner rundt Alicante\n\nby **hemmi** \u00bb 31 Jan 2017, 22:12\n\n> krishanssen wrote:Jeg har sett at noen baner (bl.a. La Finca) krever at du har 28 i HCP eller lavere. Jeg har 34,7 (p\u00e5 vei ned\\!), og lurer p\u00e5 hvor bokstavelige de er p\u00e5 regelverket sitt der nede. Er det noen som har noen erfaringer?\n\n  \nDe sp\u00f8r aldri etter HCP bevis der nede. Har aldri blitt spurt p\u00e5 La Finca eller andre baner i omr\u00e5det  \n    **Joined:** 04 Jun 2009, 14:49\n    **Location:** Oslo\n    **Hcp:** Stigende\n    **Hjemmeklubb:** Hauger Golf Klubb\n    **Karma:** 3\n\nby **Jumper** \u00bb 01 Feb 2017, 10:33\n\nJeg spilte min aller f\u00f8rste 18-hullsrunde p\u00e5 La Cala i Marbella-omr\u00e5det. Jeg hadde gr\u00f8nt kort og kompisen min hadde kun egentrening p\u00e5 range. Det var ikke noe problem \u00e5 spille, selv om vi dukket opp p\u00e5 tee med et halvsett p\u00e5 deling  Starteren s\u00e5 strengt p\u00e5 oss, og vi har vel sjelden v\u00e6rt s\u00e5 nerv\u00f8se f\u00f8r et utslag, men begge fikk ballen avg\u00e5rde s\u00e5 da var det greit.  \n  \nP\u00e5 en annen bane var vi s\u00e5 pliktoppfyllende \u00e5 sp\u00f8rre om det var greit \u00e5 spille siden han ikke hadde gr\u00f8nt kort. \"You can get ball off ground?\" spurte de i proshopen. \"If yes, you can play...\" Som Hemmi sier s\u00e5 blir du for\u00f8vrig aldri spurt om handicap i Alicante-omr\u00e5det. Da er det verre i andre land som f.eks Nederland, der du m\u00e5 ha med norsk handicapbevis.\n\n### Re: Golfbaner rundt Alicante\n\nby **Badeand** \u00bb 01 Feb 2017, 11:35\n\nJeg spilte 4 runder i april 2016 p\u00e5 baner som alle krevde under 26/28 i hcp uten noe vtg/gr\u00f8nt kort. Starteren p\u00e5 Torrequebrada s\u00e5 bare litt rart p\u00e5 meg n\u00e5r jeg duffa 4er-jernet mitt p\u00e5 et soleklart \"driverhull\", men med lite folk p\u00e5 banen brydde han seg ikke stort. De sp\u00f8r aldri etter noe hcp-bevis uansett, s\u00e5nn som jeg har skj\u00f8nt det. Kj\u00f8r p\u00e5, god tur \n\n    \n    \u00a0\n    **Joined:** 22 Jun 2016, 17:42\n    **Karma:** 0\n\n### Re: Golfbaner rundt Alicante\n\nby **krishanssen** \u00bb 01 Feb 2017, 12:25\n\nTakk for positive tilbakemeldinger\\!  \n  \nHar pr\u00f8vd \u00e5 se hvilke baner som b\u00f8r spilles, men blir ikke helt klok. Kanskje dere har noen tips?  \n  \nVi har planlagt f\u00f8lgende (reiser 1. mai-helgen):  \nFredag: \u00c9n runde  \nL\u00f8rdag: To runder  \nS\u00f8ndag: To runder  \nMandag: \u00c9n runde  \n  \n\u00d8nsker en kombinasjon av dyre og rimelige baner i Alicante-omr\u00e5det, og spiller gjerne samme bane to ganger p\u00e5 l\u00f8rdag/s\u00f8ndag.  \n  \nVi har sett p\u00e5 La Finca, Las Colinas og Font del llop, det er kanskje et godt utgangspunkt?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d5f2af1-4de9-4400-9172-de206aa6a735"}
+{"url": "http://www.onoffice.no/group-6105020?page=2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:30Z", "text": "\\- Fargekodet klut - Allsidig - l\u00f8ser de fleste t\u00f8rkeoppgaver - Skyll, vri opp og bruk om igjen - Bru\n\n130.80 kr/pk\n\n## Klut TORK ekstra sterk W4 bl\u00e5 (75)\n\n\\- Den tykkeste og sterkeste Tork-kluten har h\u00f8y absopsjons kapasitet, fungerer godt med de fleste l\u00f8sninger og beskytter hendene mot varme og metallspon - Kluten leverer et profesjonelt rengj\u00f8ringsresultat takket v\u00e6re exelCLEAN effekten - Top-pack - T\u00f8rkesystem: W4\n\n  \n## Mopp LILLEBORG engangs impreg.60cm (50)\n\n## Mopp NLINE Micro Power 30cm\n\nDenne mikrofibermoppen fjerner flekker, st\u00f8v og fett fra underlaget uten \u00e5 bruke klor eller blekemidler. Mikrofiberteknologien sparer mye tid og energi i rengj\u00f8ringen, og det reduserte behovet for rengj\u00f8ringskjemikalier gj\u00f8r den til et godt valg for milj\u00f8bevisste bedrifter. H\u00f8ykvalitets-mikrofibrene samler st\u00f8v og partikler og egner seg for bruk i v\u00e5t, t\u00f8rr og fuktet tilstand. Den er en mopp for allsidig bruk p\u00e5 skoler, kontorer, restauranter, lagerbygninger og andre arbeidsplasser.\n\n  \n\n\n\nMopp NLINE Micro Power 30\n\n132014\n\n1 stk\n\n1-3 dager\n64.70 kr\n\n \n## Mopp NLINE Micro Power 45cm\n\nDenne mikrofibermoppen fjerner flekker, st\u00f8v og fett fra underlaget uten \u00e5 bruke klor eller blekemidler. Mikrofiberteknologien sparer mye tid og energi i rengj\u00f8ringen, og det reduserte behovet for rengj\u00f8ringskjemikalier gj\u00f8r den til et godt valg for milj\u00f8bevisste bedrifter. H\u00f8ykvalitets-mikrofibrene samler st\u00f8v og partikler og egner seg for bruk i v\u00e5t, t\u00f8rr og fuktet tilstand. Den er en mopp for allsidig bruk p\u00e5 skoler, kontorer, restauranter, lagerbygninger og andre arbeidsplasser.\n\n  \n\nMopp NLINE Micro Power 45\n\n132020\n\n\n\n## Mopp NLINE Micro Power 60cm\n\nDenne mikrofibermoppen fjerner flekker, st\u00f8v og fett fra underlaget uten \u00e5 bruke klor eller blekemidler. Mikrofiberteknologien sparer mye tid og energi i rengj\u00f8ringen, og det reduserte behovet for rengj\u00f8ringskjemikalier gj\u00f8r den til et godt valg for milj\u00f8bevisste bedrifter. H\u00f8ykvalitets-mikrofibrene samler st\u00f8v og partikler og egner seg for bruk i v\u00e5t, t\u00f8rr og fuktet tilstand. Den er en mopp for allsidig bruk p\u00e5 skoler, kontorer, restauranter, lagerbygninger og andre arbeidsplasser.\n\n  \n\n\n\n\nMopp NLINE Micro Power 60\n\n132021\n\nMopp PROFFER Micro 45cm\n\n132073\n\n\n79.10 kr\n\n## Mopp Nline Micro Super 45cm\n\n## Feiekost PROFFER Blue\n\nDenne robuste kosten er den ideelle kost til bruk for allsidig rengj\u00f8ring hjemme eller p\u00e5 kontoret. Det lange skaftet gj\u00f8r st\u00f8vt\u00f8rking og feiing enkelt, slik at du kan feie uten \u00e5 b\u00f8ye deg eller huke deg ned. Det st\u00f8pte h\u00e5ndtaket sikrer et godt og komfortabelt grep, og gj\u00f8r feiingen komfortabel og avslappende. Hullet i skaftet p\u00e5 baksiden av kosten gj\u00f8r det lett og praktisk \u00e5 oppbevare den, i tillegg til at du f\u00e5r ekstra st\u00f8tte til h\u00e5ndleddet. B\u00f8rsten har et bredt hode, noe som gj\u00f8r det mulig \u00e5 dekke store omr\u00e5der med raske bevegelser.\n\n  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3da3fb3a-dd3f-416d-a4d9-1397adc337ff"}
+{"url": "http://frumarit.blogspot.com/2012/01/rosa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:56Z", "text": "-1.JPG)\n\n  \ntirsdag, januar 31, 2012  \n\n| Reaksjoner: |  |\n\n        \n\n#### 20 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Mami Made It31. januar 2012 kl. 23:48\n    \n    Beautiful rose. Love the ones with small blossoms.\n    \n2.  \n    \n    Perler p\u00e5 snor31. januar 2012 kl. 23:51\n    \n    Kan se p\u00e5 mange blog's atvi l\u00e6nges efter sommer. Tak for kigget p\u00e5 sk\u00f8nne billeder med sommer\\!  \n    :-) Dorthe\n    \n3.  \n    \n    Vivi1. februar 2012 kl. 00:23\n    \n    Kjempe fint bidrag til konkurransen, Marit. \u00d8nsker deg masse lykke til. Klem\n    \n4.  \n    \n    Anne (Moseplassen)1. februar 2012 kl. 00:53\n    \n    S\u00e5 nydelig\\!  \n    Kjempehyggelig n\u00e5r de sniker seg frem s\u00e5nn, vil ut og frem i solen :)  \n      \n    Koselig at du er med p\u00e5 konkurranse\\!\n    \n5.  \n    \n    Martilie1. februar 2012 kl. 00:54\n    \n    Nydelig\\! Lykke til og god dag til deg :)  \n      \n    Klem fra Tove\n    \n6.  \n    \n    Giga1. februar 2012 kl. 01:08\n    \n    Pi\u0119kna r\u00f3\u017ca chcia\u0142a \u015bwiat\u0142a i si\u0119 mi\u0119dzy szczeblami p\u0142otu przecisn\u0119\u0142a.Pozdrawiam. \\*\\*\\* Vakkert lys rosa og \u00f8nsket \u00e5 bli sittende fast mellom trinnene gjerdet. Yours.\n7.  \n    \n    Bente1. februar 2012 kl. 01:32\n    \n    Hei Marit. E fantastisk nydelig bilde.  \n      \n    Klem Bente\n    \n8.  \n    \n    wenche\\`s hage/ hobby1. februar 2012 kl. 05:33\n    \n    Fin rose som titter fram :)\n    \n9.  \n    \n    Marit1. februar 2012 kl. 06:06\n    \n    Nydelig rosebilde\\! Klem fra Marit\n    \n10. \n    \n    \u2665 Carpe Diem \u26651. februar 2012 kl. 08:24\n    \n    Nydelig rose.  \n    Lykke til i konkuransen :)  \n    Klem fra meg :)\n    \n11. \n    \n    Grandma Barb's This and That1. februar 2012 kl. 08:53\n    \n    Beautiful rose peeking out between the wood.\n    \n12. \n    \n    krepsemor1. februar 2012 kl. 10:16\n    \n    Et stilig bilde av en nydelig rose som titter frem =)  \n    Lykke til\\!\n    \n13. \n    \n    galleri Amalie1. februar 2012 kl. 10:22\n    \n    Roser og slitte planker - en usl\u00e5elig kombinasjon\\!  \n    Lykke til\\!\n    \n14. \n    Snuffeldyret1. februar 2012 kl. 12:07\n    \n    Vakker\\! Er det Raubritter eller noe s\u00e5nt?\n    \n15. \n    \n    November- symra2. februar 2012 kl. 05:56\n    \n    Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.\n    \n16. \n    \n    November- symra2. februar 2012 kl. 05:58\n    \n    Synes jeg kan kjenne varmen fra fra den m\u00f8rke solveggen. Ikke rart rosa trives her. herlig foto. Lykke til i x-faktor\\!\n    \n17. .jpg)\n    \n    Laila -Karin2. februar 2012 kl. 06:43\n    \n    Herlige roser.\n    \n18. \n    \n    Mandelhj\u00e4rta2. februar 2012 kl. 11:39\n    \n    Fint bilde av flotte rosa roser\\! :)  \n    Lykke til\\!\n    \n19. \n    \n    Anne Kari2. februar 2012 kl. 13:08\n    \n    Nok et vakkert bilde fra deg- og en flott ramme rundt. Superflott\\! Og n\u00e5 blir det flere fine bilder med nytt kamera ogs\u00e5? Gratulerer\\!\n    \n20. \n    \n    Anonym9. februar 2013 kl. 10:03\n    \n    Therefore, one exceptional can consider just about that penis enlargement workouts creams  \n    and pills you can besides try. Afterward all, you don't need to peril S. National Library of Music, Levitra increases lineage stream to the phallus during sexual stimulant. Many men sense that volition work in more lineage to increase the size of penis safely.  \nTakk takk for dine ord.\n\n## firstname.lastname@example.org\n\n  \n\n    \n\n## Litt om meg Fru Marit fra Norge ,,,\n\nHei , jeg er en av disse som er glad i alt som vokser og gror ,og  \njeg lar meg fasinere av alt som kan krype , fly eller g\u00e5.  \nN\u00e5 er jeg blitt 49 \u00e5r og trives med det , 2 flotte gutter p\u00e5 19 og 27\u00e5r har mannen min og jeg f\u00e5tt.  \nVi bor p\u00e5 \u00f8stlandet i hus fra \u00e5r 1937 med en hage som jeg trives veldig godt i.  \n  \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "073de49a-ef83-49b6-86e9-9450b6454dce"}
+{"url": "https://mathjelpen.no/2016/08/20/poteter-og-livsstilssykdommer-en-systematisk-oversiktsartikkel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:37Z", "text": "              - Er yoghurt sunt eller usunt? I barnehagen til s\u00f8nnen min har de sluttet \u00e5 servere yoghurt til m\u00e5ltidene.\n              - Ukens sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abHvilke typer fisk b\u00f8r man velge og hvor mye kan man spise f\u00f8r det evt. blir skadelig?\u00bb\n              - Hva er forskjellen mellom naturlig og tilsatt sukker?\n              - Har dere anbefalt mengde av karbohydrater, fett og proteiner i gram og ikke i energiprosent?\n              - Hva betyr egentlig best f\u00f8r og g\u00e5tt ut p\u00e5 dato?\n              - Hva er gode kilder til vitamin B for en vegetarianer?\n              - Hei\\! Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg h\u00e5per dere i Mathjelpen kan hjelpe meg med\\! Jeg regner meg selv for \u00e5 ha et relativt sunt kosthold. Til hverdags spiser jeg grovt br\u00f8d, magre merieriprodukter og en del frukt og gr\u00f8nt. Utfordrtingen min er imidlertid \u00e5 ligge unna sjokolade og annet godteri om kvelden\\! Det er ofte da at jeg f\u00e5r \"s\u00f8tsug\", og trenger virkelig tips til hvordan jeg kan takle disse fristelsene uten \u00e5 falle for dem\\! P\u00e5 forh\u00e5nd tusen takk\\! L.D.\n              - Hva er best \u00e5 gi til en to\u00e5ring av sukker, fruktose, sukrin eller tegatose?\n              - Hva er en klinisk ern\u00e6ringsfysiolog? Er lett \u00e5 f\u00e5 jobb innen dette? Er det virkelig bruk for klinisk ern\u00e6ringsfysiologer n\u00e5 om dagen, og is\u00e5fall hvor (hvilke industrier)? Er det lett \u00e5 f\u00e5 jobb i utlandet ogs\u00e5? \u00c5 studere klinisk ern\u00e6ring, er det det samme som \u00e5 studere klinisk medisin? Og har klinisk ern\u00e6ringsfysiologer like lett for \u00e5 f\u00e5 jobb som leger?\n              - Hva er minst gunstig av mettet fett og transfett? og hvorfor? Blir mettede fettsyrer mindre gunstig jo lengre de blir? Hvorfor \u00f8ker mettet fett og transfett \u00abdet d\u00e5rlige\u00bb kolesterolet, mens umettet fett ikke gj\u00f8r det? Hva er det med denne palmeoljen? Greit at den inneholder mye mettet fett, men det m\u00e5 da v\u00e6re noe mer siden den lager s\u00e5 mye opppstyr.\n              - Jeg er en jente som er veldig interessert i ern\u00e6ring, men man kan bli ganske forvirret av alt som st\u00e5r der ute. F.eks har jeg h\u00f8rt at et h\u00f8yt fruktose inntak \u00f8ker risikoen for fedme? Er dette sant? Jeg trodde fruktose var sunt siden dette finnes i frukt?\n              - Hva er gode kilder til vitamin C?\n              - Hvilke matvarer har mye omega-6 og b\u00f8r man redusere inntaket av disse?\n              - Hvordan kan jeg g\u00e5 opp noen kilo i vekt?\n              - Hvorfor g\u00e5r mange opp i vekt n\u00e5r de slutter \u00e5 r\u00f8yke?\n              - Hvilken type fett er best \u00e5 steke i: rapsolje eller margarin som for eksempel Vita-hjerte'go?\n              - Hvor bra er det \u00e5 gi barn under seks \u00e5r proteinshake daglig?\n              - Hvilket innhold av vitamin D har linfr\u00f8olje, solsikkeolje, sesamolje, kokosolje og nattlysolje?\n              - Hvilket m\u00e5ltidsm\u00f8nster er mest fordelaktig for vektnedgang og generell god helse?\n              - Hvor gjennomf\u00f8rer ern\u00e6ringsstudentene praksis?\n              - Hvor mye fett er det i olje?\n              - Jeg er veldig nysgjerrig p\u00e5 dette med fiber. Er det bra eller ikke? Hvor store mengder skal man spise? Skal man venne seg til det sakte? Jeg f\u00e5r s\u00e5 utrolig vondt i magen, men alle sier det er s\u00e5 sunt\\!\n              - Hvorfor trenger man salt? Hvor mye salt er anbefalt?\n              - Jeg fikk beskjed om at jeg hadde sinkmangel for omtrent et halvt \u00e5r siden. Fra da av har jeg tatt sinktilskudd daglig. I tillegg spiser jeg nesten utelukkende matvarer som inneholder mye sink (fullkorn, fisk, skalldyr, kj\u00f8tt og egg) (og jeg spiser nok mat). Likevel er sinkniv\u00e5et n\u00e5 lavere enn det var for et halvt \u00e5r siden. Har dere noen forklaring p\u00e5 det?\n              - Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l ang BMI. Jeg veier 68 kg og er 165 cm h\u00f8y, og if\u00f8lge BMI-formelen har jeg en BMI p\u00e5 25. Hva vil det si for meg?\n              - Jeg forst\u00e5r at lavkarbodiett kan hjelpe til \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, men hvor lenge er det sunt \u00e5 holde en slik diett f\u00f8r fettmengden gir utslag i risikoen for hjerte-karsykdom og andre problemer relatert til h\u00f8yt inntak av fett?\n              - Jeg hadde egentlig ett sp\u00f8rsm\u00e5l, men da jeg leste litt p\u00e5 br\u00f8dposen for br\u00f8det jeg bruker, Mesterbakeren grovbr\u00f8d, sto det at det er uten hele korn. Hvorfor er det positivt? S\u00e5 til hovedsp\u00f8rsm\u00e5let: Hva er fordelen(e) med et annet p\u00e5legg enn sjokade p\u00e5 dette br\u00f8det til frokost for \u00e5 gi kroppen en best mulig start p\u00e5 dagen?\n              - Jeg hadde egentlig ett sp\u00f8rsm\u00e5l, men da jeg leste litt p\u00e5 br\u00f8dposen for br\u00f8det jeg bruker, Mesterbakeren grovbr\u00f8d, sto det at det er uten hele korn. Hvorfor er det positivt? S\u00e5 til hovedsp\u00f8rsm\u00e5let: Hva er fordelen(e) med et annet p\u00e5legg enn sjokade p\u00e5 dette br\u00f8det til frokost for \u00e5 gi kroppen en best mulig start p\u00e5 dagen?\n              - Jeg har f\u00e5tt konstatert anemi (Hb 9,1 og lav ferritin), men t\u00e5ler ikke \u00e5 ta jerntilskudd. Har dere forslag til jernrik mat og eksempler p\u00e5 \"dagsmenyer\" som kan tilfredsstille jernbehovet?\n              - Jeg har f\u00e5tt beskjed av legen om at jeg har h\u00f8yt kolesterol. Hvilke kostr\u00e5d vil dere gi meg?\n              - \u00abHvilke typer fisk b\u00f8r man velge og hvor mye kan man spise f\u00f8r det evt. blir skadelig?\u00bb\n              - \"Er det slik at insulinstigningen etter et m\u00e5ltid rikt p\u00e5 karbohydrater vil v\u00e6re ugunstig med tanke p\u00e5 fettlagring og vektoppgang?\"\n              - Jeg spiser ikke kj\u00f8tt, hva skal jeg spise for \u00e5 kompensere?\n              - Jeg har p\u00e5vist anemi, og tar jerntabletter for \u00e5 f\u00e5 nok jern i kroppen. Har dere noen enkle kostr\u00e5d og oppskrifter med jernholdige produkter, for en student som vil lage maten fort og enkelt?\n              - Er vegetarianisme skadelig for fosterutviklingen?\n              - B\u00f8r jeg ta proteintilskudd n\u00e5r jeg trener?\n              - \"Kan pasienter med sukkersyke drikke appelsinjuice?\"\n              - \u00abHvordan har det seg slik at Helsedirektoratet frar\u00e5der bruk av s\u00f8te p\u00e5leggssorter, mens de anbefaler bruk av brunost og prim, som inneholder mye sukker, til spedbarn?\u00bb\n              - \"Jeg har hatt en utblokking av en tett \u00e5re og lurer p\u00e5 om jeg kan spise n\u00f8tter/mandler og anbefales fet fisk 1-2 ganger pr.uke?\"\n              - \u00abJeg har nettopp f\u00e5tt behandling for gallestein og gallebl\u00e6rebetennelse, og har i den forbindelse blitt oppfordret til \u00e5 spise mat med mindre fettinnhold. Hva inneb\u00e6rer egentlig det og hvilke fettkilder kan jeg bruke?\u00bb\n              - \u00abHvordan kan jeg finne ut av fordelingen av proteiner, fett og karbohydrater p\u00e5 maten jeg spiser?\u00bb\n              - eg blir ofte sulten igjen etter 2 timer hvis jeg spiser br\u00f8d. \u00c5 spise et egg isteden for en br\u00f8dskive hjelper. Hva annet kan jeg gj\u00f8re for \u00e5 holde meg mett etter br\u00f8dlunsjen?\n              - B\u00f8r vi kj\u00f8pe n\u00f8kkelhullsprodukter, eller b\u00f8r vi kj\u00f8pe andre varer? Er n\u00f8kkelhullsprodukter virkelig s\u00e5 sunt som de sier?\n              - Er det sant at kroppen bare kan ta opp 2,5 dl vann per time? Og at resten er unyttig og havner rett i urinbl\u00e6ra?\n              - Blodsukkeret er det samme som hvilket av karbohydratene?\n              - Er transfett helseskadelig?\n              - Er knekkebr\u00f8d sunnere enn br\u00f8d, og hvilken av disse to er gunstigst \u00e5 spise for vektnedgang?\n              - Er det transfett i Wasa havreknekkebr\u00f8d?\n              - Er det sunt med melkeprodukter?\n# Poteter og livsstilssykdommer: en systematisk oversiktsartikkel\n\nPosted on 20/08/2016  by  Mathjelpen\n\n*Skrevet av\u00a0Martina Lovise Lindhart Hagen, Masterstudent i klinisk ern\u00e6ring*\n\n-----\n\nPoteten stammer fra S\u00f8r-Amerika, hvor forl\u00f8perne til dagens potetarter ble dyrket av Andesfolket for 3000 \u00e5r siden.\n\n\n\nFotokilde: Martina Lovise L. Hagen\n\n### Sammendrag\n\nBakgrunn: Poteten er blant annet en kilde til vitamin C, kalium og kostfiber, og er en viktig matplante p\u00e5 verdensbasis. Potetkonsumet har imidlertid g\u00e5tt ned de siste ti\u00e5r, og potet er ikke inkludert i Helsedirektoratets anbefalinger om \u00e5 innta minst tre porsjoner gr\u00f8nnsaker hver dag.  \nMetode: Denne oversiktsartikkelen oppsummerer tilgjengelig vitenskapelig litteratur om sammenhengen mellom inntak av poteter og risikoen for f\u00f8lgende livsstilssykdommer: hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2.  \nResultat: Fem studier fant \u00f8kt risiko for livsstilssykdom ved \u00f8kt potetinntak, fem studier fant ingen sammenheng, mens fire studier hadde blandede resultater innad i studiene. Tre studier fant redusert risiko for livsstilssykdom ved \u00f8kt potetinntak.  \nKonklusjon: Det er behov for flere epidemiologiske studier og kontrollerte intervensjoner for \u00e5 kunne si noe om mulige effekter av potetinntak p\u00e5 risiko for hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2.\n\n\u00a0\n### Introduksjon\n\nPoteten stammer fra S\u00f8r-Amerika, hvor forl\u00f8perne til dagens potetarter ble dyrket av Andesfolket for 3000 \u00e5r siden (1). Poteten kom til Europa p\u00e5 1550-tallet og n\u00e5dde Norge rundt 1750 (1). Dyrkningen av potet \u00f8kte i Norge frem til 1950, bare avbrutt av en periode mellom 1840 og 1860 hvor poteten fikk konkurranse fra billig korn, import av utenlandske poteter, samt problemer med potett\u00f8rr\u00e5te (1). Fra 1950 har det v\u00e6rt en markant reduksjon i dyrkingen og konsum av poteter i Norge (2, 3).\n\nInntaket av uprosesserte poteter var per person p\u00e5 92,5 kg/\u00e5r i \u00e5rene 1953-1955, 62,5 kg/\u00e5r i 1979, mens det i 2012 var redusert til 27,5 kg/\u00e5r (3). Konsumet av potetprodukter, som pommes frites og potetgull, har derimot \u00f8kt betraktelig, fra et konsum per person p\u00e5 11,5 kg/\u00e5r i 1979, til 28,1 kg/\u00e5r i 2012 (3). Til tross for at potetkonsumet er redusert, og potet ofte erstattes av pasta og ris, er kokt potet fremdeles det vanligste middagstilbeh\u00f8ret i Norge (4). Data fra Norkost 3 viste at gjennomsnittinntaket av poteter per dag var p\u00e5 83 gram for menn og 50 gram for kvinner (5).\n\nP\u00e5 verdensbasis er poteten den tredje viktigste matplanten for mennesker, etter ris og hvete (6). Ogs\u00e5 i USA har inntaket av ferske poteter sunket de siste ti\u00e5r, fra 36,7 kg/\u00e5r i 1960 til 19 kg/\u00e5r i \u00e5rene 2000 til 2010. Prosesserte potetprodukter utgjorde 64 % av potetforbruket i USA i \u00e5rene fra 2000 til 2010, sammenlignet med 35 % i 1960 (7, 8). Denne endringen er en del av utviklingen av et kostm\u00f8nster kalt \"western dietary pattern\", som karakteriseres av r\u00f8dt og prosessert kj\u00f8tt, pommes frites og raffinerte karbohydrater og som forbindes med ugunstige helseeffekter som \u00f8kt fedme, hjertesykdom, kreft og total d\u00f8delighet (9).\n\nPoteter er forholdsvis n\u00e6ringsrike og har h\u00f8yere innhold av kostfiber, mineraler og sporstoffer enn \u00a0polert ris og vanlig pasta (4). Siden vi spiser mye potet, utgj\u00f8r den en god kilde til kostfiber og stivelse. I tillegg bidrar poteten med vitamin C, kalium, vitamin B6, kobber, fosfor og magnesium (1, 5, 10). Potet bidrar ogs\u00e5 til inntaket av jern (11). Proteinkvaliteten er h\u00f8y og poteter kan dekke behovet for essensielle aminosyrer (1).\n\nKostfiber har en positiv effekt p\u00e5 helsen, og kan bidra til \u00e5 redusere risikoen for kreft (4, 12). Poteter er den fjerde viktigste kilden til kostfiber i Norge (5, 13). Poteter inneholder ogs\u00e5 glykoalkaloider, og noen studier indikerer at glykoalkaloider fra poteter kan ha antikarsinogene effekter (14, 15). Innholdet av antioksidanter er lavt i de potetsortene som vanligvis spises i Norge (16, 17).\n\nPoteten blir hovedsakelig kategorisert som en matvare med h\u00f8y glykemisk indeks (GI) (18). En studie fra England som testet glykemisk respons av \u00e5tte potetsorter, fant at halvparten av potetsortene hadde verdier kategorisert som h\u00f8y GI (GI \u226570) og halvparten medium GI (GI 56-69) (19). Karbohydratene i mat med h\u00f8y GI blir raskt absorbert som glukose. Et inntak av slike karbohydrater over lengre tid kan \u00f8ke risikoen for type 2 diabetes (20). Mat med lav GI kan p\u00e5 den andre siden spille en rolle i forebygging og behandling av diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom (19).\n\nLivsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2 er multifaktorielle sykdommer, der b\u00e5de genetiske og milj\u00f8messige faktorer, inkludert kosthold, kan p\u00e5virke utviklingen av sykdom (21). Prevalensen av sykdommene p\u00e5virker dagens helsesituasjon, b\u00e5de i Norge og p\u00e5 verdensbasis. WHO har rapportert at ikke-smittsomme sykdommer tar 38 millioner liv hvert \u00e5r, og at de fire st\u00f8rste er hjerte- og karsykdom, kreft, kroniske respirasjonssykdommer og diabetes (22). Ved \u00e5 f\u00f8lge Helsedirektoratets anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet vil det kunne redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, flere former for kreft og diabetes type 2 (23). Helsedirektoratet anbefaler \u00e5 spise minst fem porsjoner gr\u00f8nnsaker, frukt og b\u00e6r hver dag. Poteter er imidlertid ikke inkludert i anbefalingene \"5 om dagen\".\n\nDenne oversiktsartikkelen har som form\u00e5l \u00e5 unders\u00f8ke om potetinntak er assosiert med redusert risiko for store livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og/eller diabetes type 2, og dermed om det er vitenskapelig grunnlag for \u00e5 inkludere poteter som en del av \"5 om dagen\".\n\n### Metoder\n\nDe inkluderte artiklene ble funnet i databasen PubMed, fra perioden 22.09.2015 til 18.10.2015, ved f\u00f8lgende systematiske s\u00f8k: \"potatoes cardiovascular disease\", \"potatoes cancer\" og \"potatoes diabetes\". P\u00e5 grunn av f\u00e5 relevante studier tilgjengelig, ble det ikke satt noen begrensinger for publikasjonsdato ved det f\u00f8rste og siste s\u00f8k. S\u00f8ket \"potatoes cancer\" gav imidlertid flere resultater, og artikler publisert tidligere enn \u00e5r 2000 ble ekskludert.\n\nS\u00f8kene i PubMed resulterte i 139 artikler om \"potatoes cardiovascular disease, 206 om \"potatoes cancer\" og 146 artikler om \"potatoes diabetes\", som resulterte i inklusjon av henholdsvis fire, ni og fire artikler etter p\u00e5f\u00f8lgende lesing av artiklenes sammendrag. Inklusjonskriteriene var at artiklene tok for seg sammenhengen mellom inntak av potet som en individuell matvare, og risiko for hjerte- og karsykdom, kreft eller diabetes type 2.\n\nDe fleste studiene som ikke oppfylte inklusjonskritereiene var studier p\u00e5 celleniv\u00e5. De fleste humanstudiene som ikke ble inkludert s\u00e5 p\u00e5 sammenhenger mellom kostm\u00f8nster og helseutfall, hvorav potetens effekt i kostm\u00f8nsteret ikke ble identifisert.\n\nDe 17 inkluderte studiene hadde ulike design, og dermed ulike effektestimat; relativ risiko, insidensrate-ratio og odds-ratio. Videre i denne artikkelen er signifikante sammenhenger mellom potetinntak og utfall definert som \u00f8kt eller redusert risiko for sykdom, uavhengig av effektestimat.\n\n-----\n\n### Resultater\n\n**Poteter og hjerte- og karsykdom**\n\nTotalt fire studier har sett p\u00e5 sammenhengen mellom potetinntak og hjerte- og karsykdom. Studiene og resultatene er presentert i tabell 1. En kasus-kontrollstudie fra Oliveira og kolleger fant at h\u00f8yere inntak av poteter var forbundet med h\u00f8yere risiko for ikke-d\u00f8delig akutt hjerteinfarkt (24). En tverrsnittstudie fra Iran fant en positiv sammenheng mellom potetinntak og risiko for slag, som imidlertid forsvant etter justering for annet kostinntak (25). To prospektive kohortstudier av Joshipura og kolleger konkluderte med at inntak av poteter ikke gav noen effekt, verken p\u00e5 ischemisk slag eller p\u00e5 koronar hjertesykdom (26, 27).\n\nTabell 1. Artikler inkludert fra s\u00f8ket \"potatoes cardiovascular disease\".\n\nOR = odds ratio. KI = konfidensintervall. RR = relativ risiko. CHD = koronar hjertesykdom.\u00a0 \\*Den positive assosiasjonen mellom potetinntak og risiko for AMI (OR: 1,9; 95% CI: 1,0 \u2013 3,6) forsvant etter justering for kostinntak (gr\u00f8nnsaker, frukt, sukkerrike drikker, korn, kj\u00f8tt, hydrogenerte og ikke-hydrogenerte vegetabilske oljer, belgvekster, fettfattige- og fettrike meieriprodukter).\n\n**Poteter og kreft**\n\nStudiene som s\u00e5 p\u00e5 sammenhenger mellom potetinntak og kreft er presentert i tabell 2. To kasus-kontrollstudier fant positive sammenhenger mellom potetinntak og kreft \\<\\!\u2013 \\[if supportFields\\]\\>ADDIN EN.CITE\u00a0ADDIN EN.CITE.DATA \\<\\!\\[if gte mso 9\\]\\> (28, 29). Polesel og kolleger fant at potetinntak var forbundet med h\u00f8yere risiko for pankreaskreft (28), mens Bravi og kolleger fant en \u00f8kning i risiko for oral- og faryngalkreft ved \u00f8kt inntak av poteter(29).\n\nFire studier hadde blandede resultater innad i studiene, avhengig av populasjonene som ble studert (30-33). En kasus-kontrollstudie av De Stefani og kolleger fant at inntak av poteter var forbundet med \u00f8kt risiko for kreft i magesekken blant kvinner, mens ingen sammenheng ble funnet blant menn (30). Williams og kollegers kasus-kontrollstudie fant at inntak av hvite poteter var signifikant forbundet med \u00f8kt risiko for rektalkreft blant hvite i USA, men ikke blant Afro-Amerikanere(31). Hansen og kollegers kohortstudie viste en redusert risiko for kolonkreft ved \u00f8kende inntak av potetfiber blant menn, men en \u00f8kt risiko blant kvinner (32). Videre fant Deneo-Pellegrini og kolleger at potetinntak hadde en beskyttende effekt p\u00e5 rektalkreft blant kvinner, mens ingen sammenheng ble funnet blant menn (33). De fant ingen sammenheng mellom potetinntak og risiko for kolonkreft (33).\n\nHansen og kollegers kohortstudie viste ingen sammenheng mellom potetinntak og magekreft (34), mens to kasus-kontrollstudier fant at potetinntak var forbundet med redusert risiko for bl\u00e6rekreft (35, 36).\n\nOR = odds ratio. KI = konfidensintervall. IRR = insidens rate ratioer. RR =relativ risiko. \\*RR for potetinntak alene var ikke oppgitt (selv om det ble individuelt testet), dermed er RR for gruppen \"poteter, s\u00f8tpoteter og taros\" oppgitt.\n\n**Poteter og diabetes**\n\nFire artikler ble inkludert fra s\u00f8ket \"potatoes diabetes\". Resultatene er presentert i tabell 3. \u00c9n kohortstudie fra USA (37) og \u00e9n tverrsnittstudie fra Iran (38) fant begge \u00f8kt risiko for diabetes type 2 ved \u00f8kt potetinntak, f\u00f8rstnevnte kun hos de med KMI over 30. Liu og kollegers kohortstudie fant ingen signifikant sammenheng (39), mens Villegas og kolleger fant at potetinntak var forbundet med lavere risiko for diabetes type 2 blant kinesiske kvinner (40).\n\nTabell 3. Artikler inkludert fra s\u00f8ket \"potatoes diabetes\".\n\n**Inntak av potet og risiko for hjerte- og karsykdom**\n\nResultatene fra studiene som s\u00e5 p\u00e5 potensielle helseeffekter av potetinntak p\u00e5 hjerte- og karsykdom var sprikende og det er derfor vanskelig \u00e5 n\u00e5 en klar konklusjon. Ingen av studiene som unders\u00f8kte potetinntak og risiko for hjerneslag fant en sammenheng (25, 26). Studien fra Iran indikerte imidlertid en \u00f8kt risiko etter justering for alder, kj\u00f8nn, energiinntak, diabetes, hypertensjon, fysisk aktivitet og r\u00f8yking, men ved videre justering for kostfaktorer (gr\u00f8nnsaker, frukt, korn, kj\u00f8tt, sukkerrike drikkevarer, vegetabilske oljer og meieriprodukter) forsvant sammenhengen. Forskerne argumenterte med at det ikke var overraskende at sammenhengen forsvant etter justering for kostfaktorer, da poteter, i tillegg til \u00e5 best\u00e5 av karbohydrater og ha h\u00f8y GI, inneholder andre n\u00e6ringsstoffer som kan n\u00f8ytralisere effekten p\u00e5 risiko for slag (25). Videre justering for kroppsmasseindeks (KMI) viste \u00f8kt risiko for slag blant individer i tredje kvartil (men ikke i fjerde) av potetinntak, sammenlignet med individer i laveste kvartil (25). Den andre artikkelen fant ingen sammenheng mellom potetinntak og risiko for slag etter justering for totalt energiinntak, familiehistorie av hjerteinfarkt, hypertensjon og KMI. Det ble ikke justert for kostfaktorer (26).\n\n**Inntak av potet og risiko for kreft**\n\nStudier som totalt s\u00e5 p\u00e5 seks forskjellige krefttyper ble inkludert i denne oversiktsartikkelen, og resultatene var sprikende. Det viktig \u00e5 huske p\u00e5 at forskjellige krefttyper har ulike risikofaktorer og at forekomsten av de ulike krefttypene varierer mellom land (41, 42). To av studiene, \u00e9n fra Uruguay (35) og \u00e9n fra Kina (36), fant begge at inntak av poteter var assosiert med redusert risiko for bl\u00e6rekreft. Disse to studiene var de eneste som pekte i samme retning for samme krefttype. To studier s\u00e5 p\u00e5 kreft i magesekken, hvorav De Stefani og kolleger fant en \u00f8kt risiko ved inntak av poteter, mens Ngoan og kolleger ikke fant noen sammenheng (30, 34). Sistnevnte studie var en av f\u00e5 som justerte for inntak av bearbeidet kj\u00f8tt, i tillegg til at de justerte for inntak av matolje, som er to konfunderende faktorer som i studien gav \u00f8kt risiko for kreft i magesekken (34). De Stefani og kolleger justerte kun for totalt energiinntak (30). Det var ogs\u00e5 sprikende resultater for kolon- og rektalkreft, b\u00e5de mellom studiene og innad i hver av de tre studiene (31-33). \u00a0Polesel og Bravi fant positive sammenhenger mellom potetinntak og risiko for henholdsvis pankreaskreft (28) og faryngalkreft (29), men kun f\u00f8rstnevnte justerte for inntak av r\u00f8dt kj\u00f8tt.\n\n**Inntak av potet og risiko for diabetes type 2**\n\nStudien om potetinntak og diabetes type 2 blant kinesiske kvinner viste en redusert risiko for diabetes da de sammenlignet h\u00f8yeste med laveste kvartil av inntak. Villegas og kolleger viste imidlertid ikke hvor h\u00f8yt og hvor lavt inntaket i kvartilene var (40). Kinesiske kvinner spiser mye mindre poteter enn folk i USA, hvor studien fra Halton et al. ble utf\u00f8rt. Halton og kolleger konkluderte med at potetinntak \u00f8kte risikoen for diabetes type 2 hos de med KMI over 30 (37). I den kinesiske studien fant de at risinntak var positivt forbundet med risiko for diabetes type 2, ogs\u00e5 etter stratifisering med KMI. Felles for studiene er at begge fant en positiv sammenheng mellom en matvare med h\u00f8y GI, som blir hyppig konsumert i studiepopulasjonen, og risiko for diabetes type 2 (37, 40). Tverrsnittstudien av Khosravi-Boroujeni og kolleger, en av de f\u00e5 studiene inkludert som hadde som hovedfokus \u00e5 se p\u00e5 inntak av kokte poteter, fant ogs\u00e5 \u00f8kt risiko for diabetes type 2 (38). Potetinntak var delt inn to kategorier, med inntak mer eller mindre enn \u00e9n gang i uken. Inntak mer enn \u00e9n gang i uken var positivt relatert til postprandial glukose, liv-hofte-ratio og risiko for diabetes, mens det var negativt forbundet med vekt og KMI. De fant ogs\u00e5 at de som spiste kokt potet mer enn \u00e9n gang i uken hadde h\u00f8yere inntak av matolje, korn, gr\u00f8nnsaker, kj\u00f8tt, ris og br\u00f8d. De justerte for konfunderende variabler som KMI og kostinntak, men ikke for totalt energiinntak, en konfunderende faktor det er viktig \u00e5 justere for i studier om diabetes (38). De to studiene som viste positiv sammenheng var de eneste inkluderte studiene som med sikkerhet ikke inkluderte pommes frites og potetgull i deres potetkategori (37, 38). Det er likevel verdt \u00e5 merke seg at potetkategorien i studien av Halton et al. bestod av bakt potet og potetmos, uten at potetmos var videre spesifisert. Potetmos kan lages av b\u00e5de ferske poteter og pulverpakker, og kan inneholde en del mettet fett, avhengig av hva som er tilsatt. Villegas og kolleger spesifiserte ikke potetkategorien, men understreket at tilberedningsmetoden i deres utvalg var forskjellig fra metoder i vestlige populasjoner, hvor poteter ofte blir spist stekt og med mye fett. P\u00e5 grunnlag av dette kan man anta at det kinesiske utvalget hovedsakelig spiste kokt potet (40). Liu og kolleger fant ingen positiv sammenheng mellom potetinntak og risiko for diabetes type 2 etter videre justering for alkoholbruk, KMI, trening, historie med hypertensjon, historie med h\u00f8yt kolesterol, og familiehistorie av diabetes (39). Det var f\u00e5 artikler \u00e5 inkludere p\u00e5 dette temaet og resultatene var inkonsistente. Mer forskning er n\u00f8dvendig for \u00e5 konkludere om inntak av potet p\u00e5virker risiko for diabetes type 2.\n\n**Begrensninger**\n\nPopulasjonene i de inkluderte studiene varierte mye. Dette kunne ha v\u00e6rt en styrke dersom resultatene var entydige, noe de imidlertid ikke er. Fem studier hadde deltakere fra USA (26, 27, 31, 37, 39), tre fra Uruguay (30, 33, 35), to fra Kina (36, 40) og Iran (25, 38), mens i de resterende studiene var utvalget fra Portugal (24), Italia (28), Sveits (29), Skandinavia (32) og Japan (34). Sett i et norsk perspektiv er de inkluderte studiene sannsynligvis lite representative n\u00e5r det gjelder helseeffekter av potetinntak i Norge, da kun \u00e9n av studiene var fra Skandinavia. Forskjellige land har forskjellige kostm\u00f8nstre, ulike potetr\u00e5varer, og forbruket av poteter er ulikt, b\u00e5de med tanke p\u00e5 kvalitet og kvantitet. I Kina er for eksempel ris hyppig konsumert, mens poteter blir spist som en gr\u00f8nnsak (40). I unders\u00f8kelsen fra Kina ble det i gjennomsnitt spist 8.1 g potet/dag/person, noe som gjorde at poteten bidro med 0,6 % av daglig GI, mens ris ble spist daglig i en mengde p\u00e5 250 g, og bidro med 73,9 % av daglig GI (40). I Iran spiser de store mengder poteter, men som hovedrett og ikke som tilbeh\u00f8r (38). Disse landende, i tillegg til Japan, har kostm\u00f8nstre som ikke samsvarer med det norske, og resultatene fra de studiene vil dermed ikke v\u00e6re representative for en norsk populasjon.\n\n\u00c9n svakhet i mange av studiene er at de ikke presiserer potetkategorien, hvilket gj\u00f8r det usikkert om kun ubearbeidet potet, som kokt og bakt ble inkludert, eller om potetprodukter som pommes frites og potetgull ogs\u00e5 ble inkludert under benevnelsen \"potet\".\u00a0 Dette er uheldig da det er avgj\u00f8rende for tolkningen av resultatene. Potetprodukter som pommes frites og potetgull kan inneholde mye mettet fett og ha et h\u00f8yt saltinnhold (43, 44). Mettet fett \u00f8ker risiko for hjerte- og karsykdom, og saltinntak er relatert til \u00f8kt risiko for h\u00f8yt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og kreft i magesekken (4). I tillegg er det i noen varmebehandlede produkter funnet akrylamid (45, 46), et mulig karsinogen da det er vist \u00e5 \u00f8ke risiko for flere krefttyper i studier p\u00e5 gnagere (45). Poteter og potetprodukter b\u00f8r derfor behandles som separate kostfaktorer i studier av matvarers helsep\u00e5virkning. Kun fire av de 17 inkluderte studiene spesifiserte potetinntaket. Halton og kolleger skilte mellom potet og pommes frites (37), Khosravi-Boroujeni og kolleger (2012) studerte effekten av kokt potet (38), mens Khosravi-Boroujeni og kolleger (2013) og Oliveira og kolleger inkluderte alt av poteter, uavhengig av tilberedningsmetode, i sin potetkategori (24, 25).\n\nDe inkluderte studiene hadde ulike definisjoner p\u00e5 h\u00f8yt og lavt potetinntak, og brukte ulike metoder for sammenligning. Studien fra Polesel og kolleger sammenlignet for eksempel potetinntak i kvartiler, der inntaket i h\u00f8yeste kvartil var en median p\u00e5 tre porsjoner per uke (28). Oliveria og kolleger sammenlignet inntak over mot inntak under medianen, som var p\u00e5 93 g/dag (24), mens Khosravi-Boroujeni og kolleger (2012) sammenlignet inntak mer enn \u00e9n gang i uken mot inntak mindre enn \u00e9n gang i uken (38).\n\nDe inkluderte studiene hadde et bredt spekter av ulike forskningsm\u00e5l, noe som igjen bidrar til et bredt spekter av justeringer for konfunderende faktorer. Ulike justeringer p\u00e5virker resultatet forskjellig. Poteter blir ofte spist sammen med fisk eller kj\u00f8tt (4). R\u00f8dt og prosessert kj\u00f8tt \u00f8ker risiko for flere krefttyper (4). Dette er viktig \u00e5 justere for, men kun syv artikler gjorde det (25, 28, 32-35, 38). Halton og kolleger justerte ikke for inntak av r\u00f8dt kj\u00f8tt, men justerte i stedet for transfett og ratioen mellom flerumettet og mettet fett (37). I tillegg kan bruk av ulike verkt\u00f8y for registrering av kosthold i studiene, b\u00e5de med tanke p\u00e5 matvarer inkludert i frekvenssp\u00f8rreskjemaene og hvordan informasjonen ble samlet, ha p\u00e5virket resultatene.\n\nSystematiske s\u00f8k etter relevante artikler ble kun utf\u00f8rt i databasen PubMed. S\u00f8k i andre databaser kunne ha resultert i inklusjon av flere artikler. S\u00f8ket i PubMed resulterte i inklusjon av \u00e5tte kasus-kontrollstudier, syv kohortstudier og to tverrsnittstudier. Disse studietypene har alle sine begrensninger, spesielt tverrsnittstudier som ikke er egnet til \u00e5 si noe om kausalitet. Den ene av de to studiene som s\u00e5 p\u00e5 effekt av kokt potet var av typen tverrsnittstudier (38). Ved kohortstudier m\u00e5les eksponering f\u00f8r sykdommen og det er minimalt med seleksjonsskjevhet, noe som gj\u00f8r kohortstudiene av de inkluderte studiene best egnet til \u00e5 indikere kausalitet. Halton et al. var den andre av studiene som ekskluderte potetprodukter, og var av typen kohortstudier (37). Det mest \u00f8nskelige hadde v\u00e6rt \u00e5 se p\u00e5 randomiserte, kontrollerte intervensjonsstudier, men ingen slike studier ser ut til \u00e5 ha blitt gjort vedr\u00f8rende poteters helseeffekter. Det ble imidlertid funnet \u00e9n kontrollert studie av Vinson og kolleger som systematisk testet poteters effekt p\u00e5 deltakere i en overkrysningsstudie. De fant at da subjektene ble gitt seks til \u00e5tte poteter to ganger daglig, eller ingen poteter i det hele tatt (i en periode p\u00e5 fire uker, og motsatt regime over like lang tid), for\u00e5rsaket potetinntak en \u00f8kning av antioksidantkapasiteten i plasma og urin og redusert diastolisk blodtrykk hos de hypertensive deltakerne (47). Potetene som ble brukt i fors\u00f8ket var imidlertid antioksidantrike poteter (\"purple fleshed\"), og er derfor ikke representative for potetene som er hyppigst konsumert i Norge.\n\nVed s\u00f8k i PubMed ble det funnet fire oversiktsartikler om inntak av poteter og dets p\u00e5virkning p\u00e5 menneskers helse. Camire og kolleger publiserte \"Potatoes and Human Health\" (48) og McGill og kolleger publiserte \"The role of potatoes and potato components in cardiometabolic health: A review\" (49). Begge studiene indikerte at det fantes lite vitenskapelige data og at mer forskning var n\u00f8dvendig. \u00c5kesson og kollegaer publiserte \"Health effects associated with foods characteristic of the Nordic diet: a systematic literature review\" og inkluderte poteter som en av matvarene de studerte i sammenheng med risiko for kroniske sykdommer. I deres oversiktsartikkel var det kun artikkelen fra Halton og kolleger som m\u00f8tte kvalitetskriteriene og ble inkludert. De konkluderte dermed med at ingen konklusjoner kunne trekkes om assosiasjonen mellom potetinntak og kostrelaterte kroniske sykdommer (50). Oversiktsartikkelen \"White potatoes, human health, and dietary guidance\" fra King et al. p\u00e5pekte at de fleste studiene har fokusert p\u00e5 en potensiell positiv sammenheng med sykdom, og at det trengs flere studier der det justeres for konfunderende faktorer og der bearbeidete potetprodukter er utelukket (51). Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 bemerke seg det de skriver i konklusjonen, hvor det p\u00e5pekes at poteter, som har en viktig rolle i en n\u00e6ringsrik kost, uheldigvis er blitt stemplet som en matvare \u00e5 unng\u00e5, grunnet at poteter, uavhengig av tilberedningsmetode, i mange studier er blitt inkludert som en del av det ugunstige kostm\u00f8nsteret \"western dietary pattern\"(51).\n\n-----\n\n### Konklusjon\n\nF\u00e5 studier og sprikende resultater gj\u00f8r at ingen konklusjon vedr\u00f8rende poteters helseeffekt kan trekkes, verken i forhold til hjerte- og karsykdom, kreft eller diabetes type 2. Studiene gir ikke grunnlag for \u00e5 kunne si at poteter b\u00f8r inkluderes som en del av anbefalingene for inntak av gr\u00f8nnsaker, men studiene er heller ikke av god nok kvalitet til \u00e5 kunne konkludere med at poteter\u00a0*ikke*\u00a0b\u00f8r inkluderes som en del av \"5 om dagen\". Det trengs flere studier med form\u00e5l \u00e5 unders\u00f8ke poteters helseeffekter spesifikt. Spesielt trengs det kontrollerte intervensjonsstudier for \u00e5 kunne separere potetinntak fra andre risiko- og kostfaktorer, og for \u00e5 kunne trekke mer spesifikke konklusjoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "049d14d5-07e9-4224-bf0f-d3a1496c5143"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/sette-opp-servant-med-underskap-p%C3%A5-bad/65177", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:08:02Z", "text": "#   Anbud  Sette opp servant med underskap p\u00e5 bad   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 16. September 2009\n\nP\u00e5 et bad skal det fjernes en servant med s\u00f8yle (understell) og settes opp underskap med servant p\u00e5 toppen (som henger sammen). Skapet er BxHxD: 100 x ca 60 x 45cm.  \n  \nSkapet skal festes p\u00e5 flislagt vegg der servanten tidligere sto.Kranen beholdes.  \n  \nTilbud p\u00e5 jobben \u00f8nskes. Arbeidet kan starte umiddelbart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74c605ab-91b4-4d9b-b606-b4a9d8d578f0"}
+{"url": "http://www.viivilla.no/interior/blomster-inne/nye-potter-blir-som-gamle/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:55Z", "text": "# Nye potter blir som gamle\n\nBlomster inne\n\nNye potter blir som gamle med litt yoghurt.\n\n  \nFoto: Sesselja Bigseth\n\nNye terracottapotter har det med \u00e5 se litt for nye ut. Med \u00e5rene f\u00e5r de en slitt og v\u00e6rbitt patina, som passer spesielt godt inn i den landlige eller romantiske hagen.  \nMen om du er for ut\u00e5lmodig til \u00e5 vente p\u00e5 at pottene skal f\u00e5 det rette utseendet p\u00e5 den naturlige m\u00e5ten, kan du fremskynde prosessen med litt yoghurt eller r\u00f8mme.  \n  \n**Slik gj\u00f8r du:**  \n\\* Samle inn mose fra hagen og bland det med litt naturellyoghurt eller r\u00f8mme.\u00a0  \n\\* Mal utsiden av pottene med mose- og yoghurtblandingen.  \n\\* Sett pottene i et plastnett og plasser dem i halvskygge et fuktig sted i hagen.  \n\\*\u00a0La pottene st\u00e5 ute i noen uker.  \n\\* Etter et par ukers tid dannes det mugg p\u00e5 pottene, noe som gir dem et gr\u00f8nnaktig skj\u00e6r.  \n\\*\u00a0Etter ytterligere noen uker b\u00f8r det ha begynt \u00e5 vokse mose p\u00e5 pottene.  \n  \nEr du enda mer ut\u00e5lmodig, kan du bruke en tynn sementblanding.  \n\\- Dypp det p\u00e5 pottene, mye noen steder og mindre andre steder. La den t\u00f8rke til dagen etter og b\u00f8rst dem med en stiv b\u00f8rste s\u00e5 den l\u00f8se sementen forsvinner, foresl\u00e5r nettstedet Lunehjem.no\n\n23 oktober 2008 Sesselja Bigseth\n\n## Lekne liljer i sommerbuketten\n\nLag en lekker sommerbukett med liljer. N\u00e5 er sommeren her, klar for \u00e5 nytes.\n\n## Velkommen til viivilla.no\\!\n\nSom medlem p\u00e5 viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.\n\nP\u00e5 viivilla.no kan du f\u00e5 svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.\n\nViivilla.no er en plattform i stadig utvikling for \u00e5 kunne v\u00e6re din beste tipser i villahverdagen\\!\n\nDersom du har problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av v\u00e5re tjenester kan du sende en epost til email@example.com.\u00a0\n\n**Trykk OK for \u00e5 registrere deg som bruker p\u00e5 viivilla.no.\u00a0**\n\n**Husk \u00e5 oppdatere din profil med opplysninger ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"Min side\" oppe til h\u00f8yre n\u00e5r du har logget inn. Opplysningene brukes n\u00e5r du deltar i konkurranser osv.**\n\nMed vennlig hilsen\n\nViivilla.no\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5de5446d-3516-4f3a-a120-5559ef5457d1"}
+{"url": "http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=98244", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00208-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:34Z", "text": "Skal redusere kjemisk plantevern\n\n\n\nIntegrert plantevern blir et viktig tiltak for \u00e5 redusere bruken av kjemiske plantevernmidler i landbruket. Etter 20-30 \u00e5r med stor reduksjon har nemlig bruken stabilisert seg. Derfor satses det n\u00e5 mye p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re integrert plantevern, som betyr at bonden m\u00e5 prioritere ikke-kjemiske tiltak.\n\n-----\n\nJon Sch\u00e4rer 27.06.2012\n\nM\u00e5let er at minst halvparten av norske b\u00f8nder skal ha tatt i bruk integrert plantevern innen 2014. Det sl\u00e5s fast i Landbruks- og matdepartementet sin Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. Samtidig arbeides det med en ny forskrift som kan bety at alle skal ta i bruk integrert plantevern.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88fe4fdd-6ae4-4103-9314-85d5fc266700"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Pakjort-pa-jernbaneovergang-596588b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:44:44Z", "text": "# P\u00e5kj\u00f8rt p\u00e5 jernbaneovergang\n\nJon Dagsland Holgersen\n\nOppdatert: 16.okt.2011 02:05\n\nPublisert: 07.sep.2009 21:09\n\n  \nTo personer ble drept etter at bilen deres ble p\u00e5kj\u00f8rt av et tog p\u00e5 en jernbaneovergang i Vestjylland.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nUlykken skjedde like f\u00f8r klokken 15 mandag ettermiddag da bilen ble p\u00e5kj\u00f8rt p\u00e5 en usikret jernbaneovergang i Vestjylland.\n\nI bilen satt et dansk ektepar i 50-\u00e5rene, og begge mistet livet.\n\nIf\u00f8lge BT.dk. flyttet toget bilen hele 215 meter.\n\nToget kj\u00f8rer vanligvis i rundt 75 kilometer i timen p\u00e5 den aktuelle strekningen, og det er forel\u00f8pig usikkert hvorfor bilen befant seg p\u00e5 overgangen da toget kom.\n\nVed jernbaneovergangen skal det v\u00e6re et skilt med p\u00e5skriften \u00abKikk etter toget\u00bb.\n\nIf\u00f8lge politiet hadde ikke f\u00f8reren av toget noen mulighet til \u00e5 unng\u00e5 sammenst\u00f8tet.\n\nSjefen for infrastruktur ved Midtjyske Jernbaner, Henning Dalgaard er irritert over at det fortsatt eksisterer denne type jernbaneoverganger.\n\n\u2014 Den type overganger er meget farlige. Vi har alt for mange av disse ubevoktede overgangene, sier han if\u00f8lge BT.dk.\n\nIf\u00f8lge dansk lov er det bilistene selv som har ansvar for \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 trafikken p\u00e5 usikrede jernbaneoverganger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "226849ee-369f-4f71-b5d9-0d95c33a39d7"}
+{"url": "https://www.ajprodukter.no/kontor-konferanse/kontormobler/skrivebord-hev-og-senkbare/458626.wf", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:42Z", "text": "## Hev- og senkbare skrivebord\n\n\u00a0\n\nSt\u00e5bord\u00a0blir stadig mer popul\u00e6rt p\u00e5 arbeidsplassen. Med elektrisk heving og senkning av skrivebordet kan brukeren raskt og enkelt endre arbeidsstillingen fra sittende til st\u00e5ende, noe som p\u00e5virker den enkeltes helse positivt, blant annet ved \u00e5 avlaste kroppen og forebygge arbeidsskader.\n\n\u00a0\nDu forbrenner faktisk hele 42 kalorier mer i timen n\u00e5r du st\u00e5r og arbeider i stedet for \u00e5 sitte, viser forskning fra Chester-universitetet. Om du for eksempel har en kroppsvekt p\u00e5 75 kilo, tilsvarer den \u00f8kte forbrenningen hele seks maratonl\u00f8p p\u00e5 ett \u00e5r.\n\n\u00a0\nEt justerbart skrivebord er i tillegg \u00e5 anbefale om flere personer bruker den samme arbeidsplassen ettersom dette raskt kan tilpasses de forskjellige brukernes foretrukne arbeidsstilling.\n\n\u00a0\nVi har egen produksjon av v\u00e5re skrivebord med hev-senk, noe som gj\u00f8r at vi kan tilby god kvalitet til god pris. Vi har et meget stort utvalg slik at du kan finne akkurat det bordet som passer deg og ditt kontormilj\u00f8 best mulig. Ta gjerne kontakt med oss om du har behov for hjelp og veiledning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29ad6708-7a0a-42df-b908-21556e0ff33f"}
+{"url": "https://www.dustin.no/product/5010038607/portapro---classic", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:25Z", "text": "Klassikeren\\! \u00c5pen hodetelefon med meget god lydkvalitet.  \nDenne lettvekts hodetelefonen har v\u00e6rt uendret i design siden 1984. Fremdeles regnes den for \u00e5 v\u00e6re en referanse innen lettvekts hodetelefoner.  \n  \nPorta Pro har vunnet en rekke tester og har med sin klokkeklare lydgjengivelse gitt mye glede til musikkelskere gjennom mer enn 20 \u00e5r. Justerbar b\u00f8yle, b\u00e5de i st\u00f8rrelse og press mot \u00f8rene.  \nPraktisk veske medf\u00f8lger. Sammenleggbar for enkel transport.  \n  \n\n## Spesifikasjoner\n\nHodetelefoner\n\nHodetelefontype\n\nB\u00f8yle\n\nFrekvensomfang\n\n15 Hz-25000 Hz\n\nF\u00f8lsomhet\n\n103 dB\nGenerell informasjon\n62 g\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2ab2030-da85-4025-b283-3d74b3fe8ea0"}
+{"url": "https://meny.no/oppskrifter/Gronnsaker/Potet--og-sellerigrateng-med-hvitlok-og-parmesan/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:34Z", "text": "# Potet- og sellerigrateng med hvitl\u00f8k og parmesan\n\n\n\n## Ingredienser\n\n### \n\n500 gr poteter\n\n500 gr sellerirot\n\n1 stk pastinakk\n\n2 dl fl\u00f8te\n\n2 dl melk\n\n100 gr revet parmesan\n\n2 fedd hvitl\u00f8k\n\n2 stilker frisk timian\n\nsalt og pepper\n\n## Tidsforbruk\n\n40 - 60 min\n\n## Vanskelighetsgrad\n\nMiddels\n\nPotetgrateng p\u00e5 en ny og smakfull m\u00e5te\n\n1.  Skrell og skj\u00e6r alle gr\u00f8nnsakene i jevne, tynne skiver.\n    \n2.  Kok opp melk og fl\u00f8te i en romslig kasserolle. Tilsett finhakket hvitl\u00f8k og timian og smak fl\u00f8temelken godt til med salt og pepper. Bland inn gr\u00f8nnsaksskivene og la det hele sm\u00e5putre i 10\u201315 minutter.\n3.  R\u00f8r forsiktig av og til s\u00e5 det ikke fester seg i bunnen. R\u00f8r til slutt inn halvparten av osten og hell alt over i en smurt ildfast form.\n4.  Dryss resten av osten p\u00e5 toppen og gratiner ved 180 oC i ca. 30 minutter eller til gr\u00f8nnsakene er helt m\u00f8re.\n\nJa, denne oppskriften vil jeg dele\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3841f04f-1f09-4eb6-8a59-e30a7f1a4613"}
+{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.se/2009_12_22_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:22Z", "text": "### Pepperkake bakedag...\n\n  \n\n  \nI g\u00e5r hadde vi pepperkake bakedag sammen med jentene  \nog barnebarna....og her er selve pepperkakehus mesteren :o)  \n\n  \n...en liten nisse var p\u00e5 bes\u00f8k :o)  \n\n  \n  \n\n  \nDyp konsentrasjon....  \n\n  \n\n  \nKult juletre :o)  \n\n  \nTenk at i morgen er det lillejuleaften :o)  \n\u00f8nsker dere alle en herlig kveld og en god dag i morgen :o)  \nklem Anne Kristine  \n\nAnne Kristine Holt  kl. \n\n18:00    5 kommentarer:        \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3fb0c60-a9b3-487d-9e5c-f9c6598d637a"}
+{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Hordaland/Nyheter/--norge-trenger-flere-larlinger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:15Z", "text": "# \\- Norge trenger flere l\u00e6rlinger\n\n## Norge vil i 2035 kunne mangle over 90.000 fagarbeidere. Aksjon L\u00e6rebedrift fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re noe med dette.\n\n\n\n\\- Utfordringene i dag er \u00e5 f\u00e5 ungdommen til \u00e5 ta fagutdanning, og \u00e5 f\u00e5 nok l\u00e6rebedrifter som vil gi dem l\u00e6replasser. Unge har et hav av muligheter n\u00e5r de skal velge yrke, og det er ikke alltid lett \u00e5 orientere seg, men det som er sikkert, er at det er behov for mange fagarbeidere i fremtiden, sier Stine Monica Fjeldestad, prosjektleder i Aksjon L\u00e6rebedrift til Vestnytt.\n\nM\u00e5let i Samfunnskontrakten mellom Stat, partene i arbeidslivet, fylkene og kommunene er \u00e5 \u00f8ke antall l\u00e6replasser med 20% innen utgangen av 2015.\n\n\\- Det er et kvalitetsstempel at en bedrift ogs\u00e5 tar samfunnsansvar og utdanner fremtidens fagarbeidere. Vi \u00f8nsker velkommen og skal hjelpe alle bedrifter som vil bli godkjent l\u00e6rebedrift og ha l\u00e6rlinger, sier Fjeldstad til Vestnytt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aef94a38-132d-45ca-bf99-16a0cd8316a8"}
+{"url": "http://touch.gat.no/sport/collett-inn-i-startoppstillingen-1.1817137", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:30Z", "text": "Sport\nTobias Collett f\u00e5r pr\u00f8ve seg fra start mot Mj\u00f8ndalen.\n\n**Mj\u00f8ndalen-Jerv**\n\n# Collett inn i startoppstillingen\n\nArne Sandst\u00f8 bel\u00f8nner Tobias Collett med en plass blant de elleve som m\u00f8ter Mj\u00f8ndalen tirsdag kveld.\n\nAV Martin Haugen  \nPublisert 18.04.2017 18:28  \nOppdatert: 18.04.2017 18:46\n\n  \nCollett, som har hatt to gode innhopp i Jervs f\u00f8rste kamper, erstatter Martin Hoel Andersen p\u00e5 Jervs midtbane. \u00a0Her er Jervs startoppstilling (4-3-3):\n\n\u00d8yvind Knutsen - Brice Wembangomo, Nils Petter Andersen, Glenn Andersen, Kristoffer T\u00f8nnessen - Tobias Collett, Michael Ogungbaro, Andreas Hagen - Babajide David Akintola, Alexander Lind, Ulrik Berglann \n\nKampen f\u00f8lger du i v\u00e5rt livesenter p\u00e5 gat.no/live. Kampstart er kl 19.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a06135b-63ad-4e1b-822e-bce33455ce0d"}
+{"url": "http://docplayer.me/615747-Alt-gar-fortere-i-dag-det-forventes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:43:51Z", "text": "1 V\u00e5r st\u00f8rste test av noensinne: Jobb bedre sammen med full oversikt Hvordan kan du jobbe mer effektivt og f\u00e5 oversikt over arbeidsdagen? Hvordan skal du f\u00f8lge opp eksisterende kunder og skaffe deg nye? Et CRM-system kan hjelpe deg med alt dette. I tillegg jobber du bedre sammen med dine kolleger, og sykdom rammer ikke bedriften like hardt. Av Erik Andersen Alt g\u00e5r fortere i dag. Det forventes at du er tilgjengelig overalt, og at du har full oversikt. Hvem vil vel akseptere \u00e5 m\u00e5tte ringe tilbake dagen etter fordi du skal hente frem en saksmappe fra arkivet? Kundene forventer at deres sak er tilgjengelig umiddelbart, og at kundebehandleren raskt ser hva som har skjedd tidligere. Samtidig er det ikke noe poeng i \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 selge nye varer og tjenester til en kunde som er en notorisk d\u00e5rlig betaler og ikke har gjort opp for tidligere salg. Hvis kunden er misforn\u00f8yd med en tidligere handel, er det nyttig \u00e5 kunne rydde opp i det f\u00f8r nye salgsfremst\u00f8t blir gjort. Med telefonkontakt, SMS, e-post, brev og direktemeldinger er det fort gjort \u00e5 miste oversikten. Med et fullt utbygget CRM-system har du full oversikt over \u00e5 skaffe kunder, pleie kunder og beholde kunder. Grunnleggende CRM inneholder et kontaktregister med historikk og kalender. Alle systemene har dette. Det som skiller systemene fra hverandre er hva de kan gj\u00f8re i tillegg, og hvordan de kan automatisere arbeidet. Tilgjengelighet er et annet viktig begrep. Du vil gjerne n\u00e5 CRM-systemet p\u00e5 jobben, fra hjemmekontoret, fra den b\u00e6rbare p\u00e5 reise og via mobiltelefonen. CRM er en engelsk forkortelse for Customer Relationship Management og kan oversettes til norsk med kunderelasjonsh\u00e5ndtering. CRM var opprinnelig en markedsf\u00f8ringsteori, men brukes i dag mest om kundebehandlingsprogramvare. Det finnes veldig mange p\u00e5 markedet, faktisk flere slike systemer enn det er regnskapssystemer. Vi har testet seks systemer i tolv varianter for \u00e5 gi deg en oversikt over noen av de mulighetene som finnes, og hva som skal til for \u00e5 ta i bruk et slikt system. Drifte selv eller leie en SaaS-l\u00f8sning Blant \u00e5rets deltakere er det bare Mamut med sin hybridl\u00f8sning som krever en lokal installasjon. Microsoft CRM og Super gir deg et valg mellom en Onlinel\u00f8sning og egen installasjon. Vi har testet begge variantene. Mamut kan naturligvis ogs\u00e5 fjerndriftes i Mamuts ASP-l\u00f8sning. Det gjelder ogs\u00e5 Microsoft CRM og Super. 24Seven, XS og webofficeone er rene SaaS-l\u00f8sninger hvor du ikke f\u00e5r noe driftsansvar eller behov for egne servere. Mange selskaper med egen server og IT-avdeling vil fint kunne drifte en CRM-l\u00f8sning selv, og v\u00e5r testing bekrefter dette. Prisen p\u00e5 databasen vil ofte fordyre l\u00f8sningen betydelig, med mindre virksomheten allerede har andre applikasjoner som kan benytte den samme databaseserveren. De minste installasjonene slipper unna med SQL Express, og nyeste versjon som er 2008 R2, st\u00f8tter databaser p\u00e5 opptil 10 GB og kan dekke en del behov. SQL Express er gratisversjonen av Microsoft SQL Server som de aller fleste benytter. 24Seven Pluss: Online-l\u00f8sning med fokus p\u00e5 tjenesteytende n\u00e6ringer Minus: H\u00f8y pris over tid, fortsatt ikke helt nettleseruavhengig 24Seven tar m\u00e5l av seg til \u00e5 ta over hele kontoret ditt, slik at alt du trenger er en b\u00e6rbar pc som du kan koble til nettet hvor som helst. Her er det ingen behov for en sentral server da 24Seven skal ta seg av alle administrative behov. Selv om 24Seven har en solid regnskapsmodul, er det ikke vanskelig \u00e5 se at det er CRM og prosjektstyring som er programmets kjerne. I kombinasjon med gratis community-brukere kan du f\u00f8lge opp store prosjekter med systemet. Fullversjonen gir deg CRM, e-post, dokumenter, ordre, faktura, prosjektstyring, timeregistrering og regnskap. I tillegg finnes det en rekke integrasjoner mot l\u00f8nn, inkasso, kredittvurdering, IP-telefoni og webkonferanser. De har ogs\u00e5 en internasjonal utgave som ikke inneholder regnskapsmodul. 24Seven har det siste \u00e5ret jobbet videre med \u00e5 overhale modul for modul slik at m\u00e5let om full nettleseruavhengighet skal n\u00e5s. De er ikke helt der enn\u00e5, og vi opplevde blant annet at vi m\u00e5tte sette Internet Explorer 9 i kompatibilitetsmodus for \u00e5 f\u00e5 vist hovedmenyen. Bruken av Ajax medf\u00f8rer at det er ganske tunge sider som skal lastes. 24Seven anbefaler \u00e5 ha mange arkfaner eller vinduer oppe samtidig, slik Slik har vi testet n Vi har et omfattende Windows Server-nettverk tilgjengelig for testen. Vi har to domenekontrollere, en Exchange Server og en rekke virtuelle maskiner med Windows Server 2003, Windows XP, Windows Vista, Windows Server 2008 R2 og Windows 7. I denne testen har vi valgt \u00e5 installere Microsoft SQL Server 2008 R2 p\u00e5 b\u00e5de en virtuell Windows Server 2008 R2 og 2003 Server. Den underliggende serveren kj\u00f8rer VMWare ESXi 4.1U1 og har en Intel Xeon X3470 med fire kjerner p\u00e5 2,93 GHz og 32 GB internminne. De virtuelle maskinene er lagret p\u00e5 lokale SATA harddisker. Denne virtuelle serveren og databasen har blitt brukt til installasjon av Mamut Enterprise E5 CRM, Microsoft CRM og Super 7. I tillegg har vi mottatt en ferdig installert utgave av Super 7 p\u00e5 en virtuell Windows 7 Enterprise. Selve testingen har foreg\u00e5tt fra en stasjon\u00e6r pc med Windows 7 Ultimate og 2010 Enterprise, i tillegg til en liten b\u00e6rbar med Windows 7 Professional og Alle programmene er installert i norsk spr\u00e5kdrakt s\u00e5 langt det har latt seg gj\u00f8re. Alle servicepakker og oppdateringer er installert. Vi har ogs\u00e5 hatt m\u00f8ter eller v\u00e6rt i kontakt med alle leverand\u00f8rene slik at de kan fremheve de viktigste funksjonene i programmene sine f\u00f8r vi selv. CRM er s\u00e5 omfattende at det ville v\u00e6re en uoverkommelig oppgave \u00e5 finne frem til alle funksjonene p\u00e5 egen h\u00e5nd. 38 PC WORLD NORGE NR PC WORLD NORGE NR\n\n\n\n2 Ny CRM Lite i 24Seven gir god oversikt med sine paneler. Det er denne som vil bygges ut til \u00e5 ta over for den gamle modulen. at du raskt kan bytte mellom sentrale deler av programmet. N\u00e5r vi er koblet til med v\u00e5r fiberforbindelse, fungerer programmet helt fint uten bruk av nettleserens arkfaner. Det finnes flere forskjellige typer m\u00e5nedsavtaler du kan inng\u00e5 med 24Seven. Det er full pakke med tilgang til alle moduler til kr 500 pr. m\u00e5ned pr. bruker, og du m\u00e5 ha minst en slik bruker f\u00f8r du kan kj\u00f8pe de rimeligere alternativene. Du f\u00e5r ogs\u00e5 en ekstra bruker for regnskapsf\u00f8rer og en lesebruker for revisor inkludert i denne prisen. De som ikke f\u00f8rer regnskap, kan klare seg med CRM, prosjekt og faktura til kr 400. Uten prosjektstyring er prisen kr 350, og hvis du heller ikke trenger \u00e5 fakturere, er prisen kr 300. Da f\u00e5r du full CRM, dokumentregister og e-post. Alle variantene gir innsyn i reskontroen, og alle har kampanjemodulen. Brukerst\u00f8tte er ikke inkludert i prisen, s\u00e5 det anbefales \u00e5 tegne brukerst\u00f8tteavtale for en eller to ressurspersoner i organisasjonen. Det er ogs\u00e5 jobbet mye med hjelpesystemet det siste \u00e5ret s\u00e5 brukerne lettere klarer seg selv. Det samme kontaktregisteret brukes i alle moduler. Det er reskontro i regnskapsmodulen, telefonliste, prospektliste og aktivitetsliste. Du kan registrere selskaper og personer og lage koblinger mellom disse. Mange-til-mangerelasjonen mellom kontaktpersoner og selskaper gj\u00f8r at en person enkelt kan kobles til mange selskaper og omvendt. E-postadresser og telefonnumre er tilknyttet koblingen, slik at du benytter riktig adresse avhengig av hvilket selskap henvendelsen til denne personen gjelder. I \u00e5r m\u00f8tes vi ogs\u00e5 av en ny e-postklient som ligner p\u00e5 Outlook E-postadresser som er registrert p\u00e5 kontaktkortet, vil automatisk f\u00e5 en kobling som gj\u00f8r at innkommende e-poster fra denne adressen legges inn i CRM-systemet og blir tilgjengelig for alle som har tilgang til kunden. Her gjelder det \u00e5 tr\u00e5 sv\u00e6rt forsiktig da dette i noen tilfeller kan medf\u00f8re brudd p\u00e5 de strenge reglene for innsyn i arbeidstakers personlige e-post. Det er da viktig at brukerne n\u00f8ye f\u00f8lger opp og bryter den automatiske koblingen for avsendere som kan tenkes \u00e5 sende privat e-post. Det g\u00e5r ogs\u00e5 an \u00e5 styre hvem som skal ha tilgang til e-post fra bestemte adresser p\u00e5 overordnet niv\u00e5. 24Seven sier at de er oppmerksomme p\u00e5 problemstillingen rundt innsynet og kurser kundene n\u00f8ye i denne funksjonen. 24Seven er i gang med en full overhaling av CRM-modulen, men er i skrivende stund ikke helt i m\u00e5l. Den nye modulen mangler fortsatt en del funksjoner og er tilgjengelig i systemet under navnet CRM Lite. Den nye modulen gir deg bedre oversikt ved \u00e5 organisere all kontaktinformasjonen p\u00e5 paneler i stedet for arkfaner. Panelene organiserer seg automatisk etter vinduets st\u00f8rrelse. Det er naturligvis de samme dataene som vises i ny og gammel modul, s\u00e5 de kan brukes om hverandre. Til slutt vil alle funksjonene v\u00e6re p\u00e5 plass i CRM Lite, og da Gruppekalenderen i 24Seven kan tilpasses visning av kalenderen til en eller flere brukere samtidig for full oversikt. vil den ikke v\u00e6re Lite lenger og erstatte den gamle modulen fullt ut. CRM Lite er nettleseruavhengig, men det er vanskelig \u00e5 ta det i bruk f\u00f8r hovedmenyen ogs\u00e5 er uavhengig. IP-telefoni fra Oyatel er integrert i programmet, men har forel\u00f8pig bare st\u00f8tte for \u00e5 ringe ut. Samtidig er det store planer for dypere integrasjon av Oyatels tjenester, og automatisk visning av kundekortet ved innkommende samtaler og logging av alle samtaler er underveis. Oyatel tilbyr ogs\u00e5 klienter for nettbrett og smartmobiler som vil ha den samme integrasjonen med 24Seven som pc-klienten. 24Seven er sterk p\u00e5 \u00e5 skaffe nye kunder. Du starter med leads eller salgsmuligheter som skiller seg fra oppgaver ved at du i tillegg kan opprette et forventet salgsbel\u00f8p og styre hvor langt i salgsprosessen du har kommet i prosent. Ved \u00e5 f\u00f8lge en fastsatt salgsplan med dette verkt\u00f8yet, blir det mulig for salgsleder \u00e5 f\u00e5 frem s\u00e5kalte forecasts. Med forecasts mener vi rapporter over hvilke og hvor store salg man kan forvente \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt i tiden fremover. For riktig \u00e5 fyre opp under selgernes konkurranseinstinkt, finnes det sanntidsrapporter som viser progresjonen i salget. Her kan du enten f\u00f8lge med som salgsleder, eller vise dette p\u00e5 en storskjerm i salgsavdelingen. Salgsleder har ogs\u00e5 tilgang til et budsjettverkt\u00f8y som l\u00f8pende sammenligner det virkelige salget med budsjettet. For \u00e5 styre salgsprosessen ytterligere, kan du benytte Cases. Det er en sv\u00e6rt kraftig funksjon som lar deg bygge opp et bibliotek med salgsprosesser hvor du kan krysse av for utf\u00f8rte salgsoppgaver og milepeler underveis. Det er ikke det samme som fullt skriptet arbeidsflyt, men kommer veldig n\u00e6rme med litt disiplin fra brukerne. Mamut Enterprise One E3 CRM Bronze Pluss: Enkelt \u00e5 komme i gang, sv\u00e6rt mange funksjoner inkludert Minus: Litt manglende fokus p\u00e5 nysalg, lite str\u00f8mlinjeformet for salgsplanlegging Mamuts CRM-l\u00f8sning er en del av Mamut 14 og tilbys n\u00e5 bare med One-konseptet for nye kunder. Dette er den f\u00f8rste testen vi har hvor Mamut 14 deltar. Tidligere har vi testet Mamut 12.5 b\u00e5de som regnskapssystem og CRM-system. Mamut har etter amerikansk m\u00f8nster galant hoppet over versjon 13. De fleste store nyhetene i Mamut 14 er online-nyheter i One-konseptet og i regnskapsog fakturamodulene. Spesielt har de n\u00e5 f\u00e5tt bred st\u00f8tte for e-faktura b\u00e5de inn og ut, og Altinn-st\u00f8tten er integrert i programmet (sitter faktisk og skriver dette p\u00e5 en dag hvor hele Altinn er nede grunnet overbelastning uten at det p\u00e5 noen som helst m\u00e5te er Mamuts feil). Mamut er som vanlig enkel \u00e5 installere, selv for Enterpriseutgaven. Her er Mamut best av samtlige deltakere som tilbyr lokal installasjon. Du kan koble deg til en hvilken som helst eksisterende SQL Server 2005 eller nyere, og hvis du ikke har det, s\u00e5 laster Mamut automatisk ned og installerer SQL Express 2008 R2. I v\u00e5rt tilfelle oppgraderte den automatisk en eldre SQL Express-versjon som vi hadde p\u00e5 test-serveren fra tidligere. Vi fikk da valget om vi ville beholde den gamle versjonen eller ikke. Med versjon 14 har ogs\u00e5 klientutrullingen blitt mer Vi har alltid likt flytdiagrammene i Mamut. Det gir god oversikt over modulene i programmet og fungerer ogs\u00e5 som meny. effektiv, og Mamut legger klientfilene klar i en katalog p\u00e5 serveren slik at du slipper \u00e5 laste dem ned for hver enkelt pc. Slik var det ogs\u00e5 i versjon 12, men det fungerer mye bedre n\u00e5. Mamut henter ogs\u00e5 installasjonsfilene fra raske servere, s\u00e5 vi f\u00e5r full fart p\u00e5 fiberlinjen v\u00e5r. N\u00e5r den lokale installasjonen er ferdig, m\u00e5 du velge deg et datasett for \u00e5 koble det til Mamut Online Desktop. Du kan bare benytte en klient online, s\u00e5 flerklientmulighetene er ikke aktuelle p\u00e5 nett. Ved hjelp av en veiviser, oppretter du en Mamut Online ID og registrerer den inn i programmet. N\u00e5r den er p\u00e5 plass, vil Mamut automatisk replikere det utvalgte datasettet frem og tilbake mellom din og Mamuts database. Det er denne replikeringen som gj\u00f8r at dine lokale data blir tilgjengelig p\u00e5 nett. Mamut Enterprise E3 CRM er den enkleste flerbrukerl\u00f8sningen til Mamut. I E3 f\u00e5r du full CRMfunksjonalitet, ordre, fakturering, budsjett og grunnleggende prosjekt. E3 har ogs\u00e5 full st\u00f8tte for kampanjer og aktiviteter. Tilbud og kampanjer gj\u00f8res automatisk ved \u00e5 flette dokumenter i Word. Her er det en rekke maler du kan tilpasse selv. Du f\u00e5r ogs\u00e5 full tilgang til lagerstyring, som en viktig resurs til \u00e5 skrive tilbud til kundene. Siden E3 ogs\u00e5 st\u00f8tter l\u00f8nn, har du et personalregister hvor du f\u00e5r oversikt over de ansattes kompetanse og kan gj\u00f8re aktiviteter mot de ansatte internt i bedriften. Mamut er ogs\u00e5 alene om \u00e5 tilby nettbutikk som standard. Klientfunksjonaliteten gj\u00f8r at du kan fakturere for inntil 999 forskjellige selskaper, selv om bare en av dem kan benyttes p\u00e5 nett. Mamut har full brukerst\u00f8tte inkludert i prisen og et stort arkiv med hjelpedokumenter p\u00e5 nett. Vi har tidligere \u00f8nsket at Mamut kunne l\u00f8fte frem forventet salgssum og salgsprogresjonsfeltene slik som konkurrentene gj\u00f8r, men dette er fortsatt begravd ganske dypt i programmet. Mamut har heller ikke like stor fokus p\u00e5 nye kunder og det er f\u00e5 nyheter i Windows-klienten siden i fjor. En av nyhetene er mulighet for \u00e5 krysse av for \u00e5 utelate kunder fra masseutsendelser og filtrering p\u00e5 dette ved utsendelser. Fokuset og nyhetene finner du i online-delen av programmet. Mamut bygger stadig ny funksjonalitet inn i Mamut Online Desktop Vi har tidligere sett Online Kontakt, Online Aktivitet og Online Kalender. N\u00e5 kommer ogs\u00e5 Online Ordremodul. Tjenesten er i skrivende stund til betatesting, men vil bli tilgjengelig i l\u00f8pet av de kommende m\u00e5nedene. Fint \u00e5 kunne registrere ordre utenfor kontoret slik at de er klare til fakturering for regnskapsavdelingen. Her skulle nok mange hatt flerklientmuligheter i Online Desktop. Utstyrsregisteret med utl\u00e5nsoversikt har n\u00e5 ogs\u00e5 blitt tilgjengelig online. Her kan du registrere og administrere bedriftens utstyr og eiendeler. Du kan registrere n\u00e5r det blir utl\u00e5nt og n\u00e5r det skal og blir levert tilbake. Det finnes ogs\u00e5 en rekke rapporter som gir deg oversikt over hvor ting er hen. I Mamut Online Desktop s\u00e5 er det serviceniv\u00e5et som bestemmer hvilke funksjoner som f\u00f8lger med. For \u00e5 vise spennet har vi valgt \u00e5 kombinere E3 med det rimeligste 40 PC WORLD NORGE NR PC WORLD NORGE NR\n\n\n\n3 serviceniv\u00e5et Bronse, men for kr 200 ekstra i m\u00e5neden pr. bruker, kommer du opp p\u00e5 silver og ytterligere 200 gir deg gold. I Bronse f\u00e5r du grunnleggende Mamut Online Desktop med kontaktregister, edokumenter, \u00e5rsplanlegger, utstyrsregister, selskapsstatus og aktivitet i kalender. I tillegg f\u00e5r du Microsoft-tjenester som Exchange Online, WebApps, SharePoint Online og Lync Online. Mamut gir deg ogs\u00e5 domeneregistrering, kundeunders\u00f8kelser, enkel online backup og nettside med blogg, bildearkiv og publiseringsl\u00f8sning. Mamut gir deg sv\u00e6rt mange tjenester i en l\u00f8sning, og det er best for deg som ikke har noen av disse tjenestene fra f\u00f8r eller vil bytte til Mamut. Hvis du bare skal ha et CRM-system og har andre l\u00f8sninger fra f\u00f8r, vil du raskt ende opp med \u00e5 betale for tjenester du ikke trenger. Hvis du bare skal ha et CRMsystem og har andre l\u00f8sninger fra f\u00f8r, vil du raskt ende opp med \u00e5 betale for tjenester du ikke trenger. Mamut Online Desktop er et nettsted som kan vises i og utenfor Mamut-klienten. Her ser vi at brukergrensesnittet er en blanding av Ribbon-grensesnittet og tradisjonelle rullegardinsmenyer. Nytt er alle rettighetsinnstillingene du kan styre pr. bruker. benyttet Experian, mens mobilklienten benyttet Eniro. Vi forventer at overgangen er fullf\u00f8rt n\u00e5r du leser dette. Du f\u00e5r god oversikt over historikk, oppgaver og hendelser p\u00e5 hver enkelt kunde. Alle hendelser som telefonsamtaler, e-poster og brev registreres p\u00e5 kundens aktuelle kontaktperson, men det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 vise dem direkte under kunden. Kalenderen kan integreres med Google Calendar og ligger ogs\u00e5 tett opp til denne i funksjonalitet. Her f\u00e5r du oversikt over oppgavene dine og lar deg avtale m\u00f8ter med interne og eksterne personer. For de andre brukerne av systemet vil du enkelt kunne finne et ledig tidspunkt. Kalenderen har f\u00e5tt en rekke nye muligheter i \u00e5r. Du kan dra og slippe hendelser, og filtreringen er forbedret. Vi har ogs\u00e5 nevnt koblingen mot frav\u00e6rsassistenten til Network Norway. Det er en egen e-postklient integrert i systemet. Det kan Proweb har laget ny meny p\u00e5 vestre side og har en rekke s\u00e5kalte windowbokser med n\u00f8kkeltallsinformasjon som du kan plassere selv. hente e-post fra en vanlig POP3- eller IMAP-konto, og da blir dette i praksis hovedm\u00e5ten \u00e5 lese og skrive e-post p\u00e5. S\u00f8k i e-postarkivet er forbedret i \u00e5r. De har ogs\u00e5 en mulighet for direkte kobling mot en Exchange-server ved hjelp av Webdav. Da kan e-posten synkroniseres begge eller bare en vei, mot Exchange. Denne integrasjonen koster kr 19 pr. bruker i m\u00e5neden. E-postklienten har gode funksjoner for \u00e5 redigere e-posten, og en enkel m\u00e5te for \u00e5 flytte e-poster inn i CRM-systemet. Du klikker bare p\u00e5 arkiv\u00e9r, og e-posten flyttes da fra e-postklienten og inn p\u00e5 Mamut Enterprise E5 CRM One Silver Pluss: Alt du trenger b\u00e5de lokalt og p\u00e5 nett Minus: Testens aller dyreste l\u00f8sning Mamut Enterprise E5 er Mamuts st\u00f8rste l\u00f8sning i Enterprise-serien. De har ogs\u00e5 Platinum over denne, men den har vi aldri testet. Programmet og installasjonen er det samme som alle andre Mamut MBS-programmer. Forskjellen utgj\u00f8res kun av lisensen din som sl\u00e5r av og p\u00e5 de funksjonene du betaler for. Med E5 CRM har du tilgang til samtlige CRM-funksjoner i programmet og i forhold til E3 CRM er de viktigste utvidelsene utvidet logistikkstatus, bedre prosjektstyring med kobling til Microsoft Project, timeregistrering og resursstyring, telefoniintegrasjon (TAPI), aktiviteter mot ansatte, kjedeh\u00e5ndtering, reservasjon av varer og utvidet nettbutikk. Travel CRM er inkludert. Travel er en l\u00f8sning hvor du kan replikere data- ene over p\u00e5 en b\u00e6rbar pc s\u00e5 du har tilgang hvis du er borte fra kontoret uten nettforbindelse. Endringene dine vil da replikeres tilbake n\u00e5r du har kontakt med kontoret igjen. Det er ogs\u00e5 mange andre sm\u00e5 ekstrafunksjoner som du f\u00e5r med E5. Du finner full oversikt p\u00e5 Mamuts nettsider. Vi har valgt \u00e5 benytte serviceniv\u00e5et Silver sammen med E5 for \u00e5 illustrere bredden av funksjoner du f\u00e5r p\u00e5 nett. I tillegg til Bronze f\u00e5r du timeregistrering og snart ordreregistrering i Mamut Online Desktop. Du f\u00e5r st\u00f8rre plass i Mamut Online Backup og du f\u00e5r lisens p\u00e5 Microsoft 2010 til bruk p\u00e5 pc-en din. Vi forventer at 365 som er webversjonen av 2010 ogs\u00e5 blir tilgjengelig p\u00e5 dette service-niv\u00e5et n\u00e5r den kommer i l\u00f8pet av v\u00e5ren. Mamut forteller at de jobber intenst med \u00e5 integrere denne i sin Online-l\u00f8sning. Mamut One Enterprise E5 er en altomfattende l\u00f8sning for en bedrift. N\u00e5 som One-konseptet har blitt obligatorisk, har ogs\u00e5 prisen blitt h\u00f8yere for de som ikke har bruk for all online-funksjonaliteten. Heldigvis kan du selv mikse og matche programversjoner og serviceniv\u00e5er til \u00e5 passe din organisasjon. Mamut One passer aller best for mindre virksomheter uten egen IT-avdeling og IT-infrastruktur fra f\u00f8r. Her kan du overlate nesten alt til Mamut. Proweb web officeone Pluss: Omfattende SaaS-applikasjon, god mobil-integrasjon, lekkert webgrensesnitt Minus: Testens h\u00f8yeste pris n\u00e5r regnskapsprogrammet kommer i tillegg Proweb webofficeone er en ren SaaS-l\u00f8sning som vi for andre gang. I \u00e5r har de laget en ny design p\u00e5 skjermbildene sine, hvor menyen er flyttet fra toppen og til venstre side. Det gj\u00f8r det lettere \u00e5 utnytte bredskjermer som i dag er helt dominerende. Proweb har et godt samarbeid med Network Norway og fokuserer veldig p\u00e5 mobil CRM. Mobilklienten har et webgrensesnitt med det samme designet som pc-klienten, men er tilpasset sm\u00e5 skjermer. Den eneste modulen som ikke finnes p\u00e5 mobil, er fakturaklienten. Det betyr at i \u00e5r er ogs\u00e5 dokumentregisteret p\u00e5 plass i mobilen. I fjor var det Telenor som Proweb fokuserte p\u00e5 med sin Click2Call-funksjonalitet der du kan bruke mobilen til \u00e5 ringe fra CRM-systemet, og Telenor Presence hvor du kan se om medarbeiderne er opptatt med \u00e5 snakke i mobiltelefonene sine eller ikke. I \u00e5r er fokuset flyttet til Network Norway, og selv om Telenor-integrasjonen ikke er borte, er det n\u00e5 Network Norway som er i f\u00f8rersetet og har best integrasjon. Network Norways frav\u00e6rsassistent er blant annet integrert i webofficeone. Proweb har ogs\u00e5 laget integrasjon med Skype, slik som blant andre Mamut har. CRM-modulen var i fjor integrert med Experian hvor det var gratis \u00e5 hente firmaopplysninger. Experian er ferd med \u00e5 bli byttet ut med Eniro, som er selskapet bak Gule Sider. I skrivende stund var det slik at s\u00f8k p\u00e5 pc-klienten 42 PC WORLD NORGE NR PC WORLD NORGE NR\n\n\n\n\n\n\n5 Dynamics CRM er delt inn i en rekke hovedomr\u00e5der som gjenspeiles i menyen. Arbeidsomr\u00e5det gir deg egne kunder og oversikt over oppgavene dine. Salg jobber med nye og gamle kunder og inneholder markedsf\u00f8ringslister, salgsmuligheter, konkurrentanalyse, vareregister, salgsmateriell, tilbud, ordre og faktura. Markedsf\u00f8ring jobber med \u00e5 skaffe kundeemner (leads) ved hjelp av kampanjer og salgsmateriell. Service er innebygget helpdesk for eksisterende kunder. Her kan du f\u00f8lge opp henvendelser, brukerst\u00f8tte og klager fra kundene dine. Det er nyttig for selgerne \u00e5 se om kundene har noen utest\u00e5ende saker og eventuelt ordne opp i dem f\u00f8r nye salgsfremst\u00f8t. Dynamics CRM Online er et sv\u00e6rt kraftig verkt\u00f8y. Du blir av den grunn m\u00f8tt av sv\u00e6rt detaljerte og omfattende skjermbilder med alle mulige funksjoner. For veldig mange brukere blir dette litt uryddig og sv\u00e6rt forvirrende. En av de viktigste funksjonene er da muligheten til \u00e5 ta vekk de feltene og funksjonene som brukeren ikke trenger. Du kan lage ulike tilpasninger for forskjellige brukere. Du m\u00e5 da ta h\u00f8yde for \u00e5 kalkulere inn en del konsulenttimer i starten for \u00e5 tilpasse l\u00f8sningen til ditt behov. Alle verkt\u00f8yene du trenger for \u00e5 tilpasse og lage dine egne integrasjoner, finnes som standard i l\u00f8sningen, men det er ofte enklere og rimeligere \u00e5 f\u00e5 hjelp fra en partner eller kj\u00f8pe ferdige l\u00f8sninger. Tilgjengeligheten til tredjeparts l\u00f8sninger \u00f8ker dramatisk i l\u00f8pet av april da Windows Marketplace lanseres i Norge. Microsoft forventer at det vil v\u00e6re et bredt utvalg av norske CRM-moduler til salgs i den nye applikasjonsbutikken. Microsoft Dynamics CRM 2011 Server Pluss: Avanserte tilpasnings- og automatiseringsmuligheter, Windows Marketplace Minus: Litt omstendelige funksjoner Microsoft CRM 2011 er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 tilgjengelig for deg som vil installere og drifte den lokalt. E-post-integrasjonen blir enkel n\u00e5r du har hele CRM-systemet inne i Outlook. Det vil l\u00f8nne seg for deg som har mange brukere og allerede har en serverpark og SQL Server fra f\u00f8r. Servermodulen krever Windows Server 2008 eller nyere og SQL Server. Internet Information Server m\u00e5 v\u00e6re installert som en serverrolle f\u00f8r installasjonen kan startes. Det samme gjelder.net Framework 4.0-pakken som du finner p\u00e5 Windows Update. Selve installasjonen er enklere enn man skulle tro for et s\u00e5 omfattende system. Programmet sjekker selv om det finnes oppdateringer p\u00e5 nettet, og laster ned disse ved behov. Deretter forteller du hvor databasen befinner seg, og s\u00e5 gj\u00f8r installasjonsprogrammet det som er n\u00f8dvendig. Hele prosessen tar ganske lang tid, men g\u00e5r stort sett av seg selv. Etterp\u00e5 m\u00e5 du g\u00e5 inn p\u00e5 den lokale webserveren (http://servernavn/) fra serveren hvor du er logget p\u00e5, med den samme administrator-brukeren du brukte til installasjonen. Vel inne som administrator, legger du inn firmainformasjon omtrent p\u00e5 samme m\u00e5ten som i CRM Online. Den viktigste forskjellen er at du kobler brukerne til active directory-brukere istedenfor Live ID-brukere. Det er de samme to brukergrensesnittene som vi benyttet i Online-versjonen, og det er enkelt \u00e5 flytte klienten frem og tilbake. Forskjellen var at vi opplevde betydelig bedre ytelse med en lokal installasjon. Her var det ingenting \u00e5 utsette p\u00e5 hastigheten. Siden dette er et Microsoft-produkt, bygger det naturligvis p\u00e5 en rekke teknologier og tjenester i andre Microsoft-produkter. Med \u00abForskjellen var at vi opplevde betydelig bedre ytelse med en lokal installasjon.\u00bb SQL Server i bunn er det SQL Reporting Services som er rapportgeneratoren til CRM-systemet. Det finnes en rekke eksporter med fletting eller dynamiske koblinger til Microsoft. Et godt verkt\u00f8y er automatisert opprettelse av pivot-tabeller i Excel. Microsoft Dynamics CRM kan integreres med en rekke andre systemer - f\u00f8rst og fremst fra Microsoft. Telefoni f\u00e5r du via Microsoft Lync (tidligere Communication Server). B\u00e5de i Online og lokalversjon kan du styre salgsprosessen med Windows Workflow Foundation. Her kan du styre arbeidsflyten til selgerne for \u00e5 s\u00f8rge for at de benytter den aller beste metodikken til \u00e5 f\u00e5 kunden til \u00e5 kj\u00f8pe. Her kan du skripte hele arbeidsprosessen din. For hvert steg som avsluttes, startes automatisk neste steg. S\u00e5 snart du har hatt kontakt med kunden din, legges det automatisk inn et nytt tidspunkt for avtale i kalenderen, eller salget sendes videre til salgsleder for godkjenning. Forgreninger av denne prosessen styres basert p\u00e5 ordrens st\u00f8rrelse og type. Gode kunder trenger kanskje ingen godkjenning, mens andre m\u00e5 kredittsjekkes p\u00e5 st\u00f8rre ordre. Samtidig vedlikeholdes prosentverdien med hvor langt i prosessen salget har kommet, og forecast-rapportene oppdateres nesten i sanntid. Vi liker godt at det er overkommelig \u00e5 lage en god del utvidelser og integrasjoner selv. Det er ogs\u00e5 elegant at alle utvidelser og integrasjoner kan eksporteres til XMLfiler og importeres p\u00e5 nytt i en annen installasjon. Det er slik du f\u00e5r endringene dine over fra testinstallasjonen til produksjonsserveren. N\u00e5r du kj\u00f8per en integrasjon fra en partner, er det ogs\u00e5 en XML-fil du f\u00e5r. Den minste utgaven heter Workgoup Edition og tillater opp til fem brukere. Den fungerer fint med gratisdatabasen SQL Express. Denne utgaven er ikke s\u00e5 interessant lenger, og vi er enige med Microsoft n\u00e5r de sier at s\u00e5 sm\u00e5 kunder naturlig h\u00f8rer hjemme i CRM Online. N\u00e5r du kj\u00f8per en serverlisens, inkluderer det Software Assurance (SA) som gir deg brukerst\u00f8tte og oppdateringer i to \u00e5r. Deretter kan den fornyes for to \u00e5r av gangen slik det er vanlig med Microsoft-lisenser. I tillegg kj\u00f8per du en klientlisens til hver bruker i form av en CAL. CALene kommer ogs\u00e5 med Software Assurance. Du kan ogs\u00e5 kj\u00f8pe en rimeligere CAL med bare lesetilgang. Startprisen blir ganske h\u00f8y, s\u00e5 dette egner seg ikke for de minste virksomhetene. I prissammenligningstabellen v\u00e5r har vi regnet om p\u00e5 prisene og trukket SA ut av grunnprisen for \u00e5 bedre kunne sammenligne med de andre deltakerne. Super 7 Online Pluss: Meget brukervennlig, egner seg ogs\u00e5 for sm\u00e5 selskaper. Minus: Begrenset st\u00f8tte for tilleggsmoduler og integrasjoner Det er ikke hvert \u00e5r Super kommer med en ny hovedversjon. Etter fem \u00e5r med Super SIX, har vi n\u00e5 f\u00e5tt Super 7 i b\u00e5de Online og egen server-versjon. Vi har testet begge. Online-versjonen ble lansert i fjor og er n\u00e5 oppgradert til versjon 7. Online-versjonen er en ren webl\u00f8sning og kommer i to utgaver. Standardversjonen koster 295 pr. bruker pr. m\u00e5ned og inneholder den fulle Super-klienten og tilbyr 5 GB lagringsplass totalt for organisasjonen. Pro-versjonen koster 395 pr. bruker pr. m\u00e5ned og inkluderer SAINT-modulen, har st\u00f8tte for brukerdefinerte felt og reporter studio. Her f\u00e5r organisasjonen 10 GB lagring som standard. Det er sv\u00e6rt rimelig hvis du trenger mer plass. SAINT-modulen som i serverutgave koster kr Webklienten til Super inneholder en e-post-klient som kan brukes online , gir deg st\u00f8tte for vannmerker (som f.eks. den kjente sinte babyen som vises for kranglete kunder), lager utvalg av kunder som b\u00f8r f\u00e5 oppf\u00f8lging og gir deg et datavarehus over alle kunder. Super er for mange synonymt med CRM, og det vises i programmet. Klienten er sv\u00e6rt polert og har et vell av sm\u00e5 detaljer som etter hvert blir uunnv\u00e6rlige for brukeren. Vi skal ikke beskylde Super for \u00e5 kopiere brukergrensesnittet sitt fra noen andre, for p\u00e5 dette omr\u00e5det er de helt i tet. Super er ogs\u00e5 stolte av at BI n\u00e5 tilbyr et salgs- og salgsledelse-studium hvor Super benyttes i undervisningen. Online-l\u00f8sningen til Super tilbyr naturlig nok bare webklienten og ikke Windows-klienten. Disse er n\u00e5 s\u00e5 n\u00e6rme i funksjonalitet at det nesten ikke er mulig s\u00e5 se forskjell. Vi har merket oss noen ubetydelige forskjeller i rullgardinsmenyene p\u00e5 toppen, men det som er mest merkbart er at webklienten har sin egen innebygde e-postklient som st\u00f8tter IMAP. Den blir da et alternativ til Outlook n\u00e5r du logger deg p\u00e5 fra en maskin uten din vanlige e-postklient. Hastigheten til Super Online er omtrent den samme som for de andre norske webl\u00f8sningene, og betydelig raskere enn Microsoft CRM 2011 Online. Super Online er hostet hos Visma i Norge, og det gir dem et forsprang over Microsoft ytelsesmessig for oss som sitter i Norge. Super har fokus p\u00e5 organisasjoner med 25 brukere eller flere, men Online-l\u00f8sningen er godt egnet for mindre virksomheter, og mange av de minste kundene bytter n\u00e5 til denne l\u00f8sningen. Hvis vi sammenligner prisene s\u00e5 er de utlignet ved 20 brukere over 3 \u00e5r. Ved flere brukere eller flere \u00e5r, blir Super Server rimeligere. Her gj\u00f8r vi den sv\u00e6rt viktige forutsetningen om at du allerede har en server og databasemotor som Super kan bruke. Vi forutsetter ogs\u00e5 at du installerer selv. Super Online tillater ikke at du installerer tredjeparts integrasjoner. Det er en begrensning som Microsoft ikke har i sitt system. Vi mistenker at det skyldes at Super ikke gir hver kunde sin egen databaseinstans slik som Microsoft gj\u00f8r, og at en tilleggsmodul dermed m\u00e5 gjelde alle eller ingen. Det er noen f\u00e5 store og sv\u00e6rt mange sm\u00e5 nyheter i versjon 7. Super kaller dette en brukerstyrt utgivelse. Super har n\u00e5 f\u00e5tt st\u00f8tte for webpaneler som du kan tilpasse selv. Dette ligner p\u00e5 det alle de andre har p\u00e5 forsidene sine og kan inneholde grafer og lister over data med full drilldown-funksjonalitet. Super har laget et nytt arbeidsflytsystem som gj\u00f8r at du kan tilpasse salgs- og andre arbeidsprosesser uten \u00e5 skripte dem. For Onlineutgaven er det genialt siden skript ikke kan benyttes. Vi har sett tilsvarende l\u00f8sninger i andre CRMsystemer, men Supers variant ser spesielt elegant og oversiktlig ut. Super har laget en kraftig utvidelse av utvalg. Du kan n\u00e5 lage utvalg av alt, og er ikke det nok, s\u00e5 kan du kombinere to utvalg og hente frem union, snitt eller de som er i den ene, men ikke den andre. Fint hvis du allerede har kontaktet det ene utvalget. Med litt triksing kan du ogs\u00e5 kombinere kombinasjonene, men da begynner det \u00e5 bli kompliserte kombinerte kombinasjoner... emarkedsf\u00f8ring er en ny modul i Super, servermodulen koster kr uavhengig av antall brukere, men den er standard i Online-utgavene. Her kan du lagre lekre nyhetsbrev som du kan sende til de kundene som vil ha det. Super har god funksjonalitet for \u00e5 h\u00e5ndtere avmel- 46 PC WORLD NORGE NR PC WORLD NORGE NR\n\n\n\n\n\n7 Faktatabell figurering. Det er dog viktig \u00e5 ta med i betraktning at du m\u00e5 betale ganske mye ekstra for ting som rapportgeneratoren og koblinger til regnskapssystemet ditt. Integrasjon med Microsoft og Lotus Notes f\u00f8lger med som standard. Hvis du bruker Visma Business, kan du kj\u00f8pe Visma Superoffice hvor integrasjonen f\u00f8lger med gratis fra Visma. Det er likevel alle integrasjonene som er Supers styrke. Det er ti selskaper i Europa som bare jobber med \u00e5 lage integrasjoner til Super, og integrasjonen med Microsoft 2007 og 2010 er p\u00e5 mange m\u00e5ter mer avansert enn Microsofts egen. Super Ribbons utvider b\u00e5ndene i Word, Excel og PowerPoint med en egen arkfane hvor du kan vise tilleggsinformasjon og koble til Super. Partnerne har laget integrasjoner for omtrent alt som kan krype og g\u00e5 av e-postsystemer, regnskapssystemer og dokumentsystemer. Disse integrasjonene er naturligvis ikke gratis, men kritiske for en akt\u00f8r som Super som ikke har noe eget regnskaps- eller fakturasystem. Integrasjonene kan legges p\u00e5 alle mulige niv\u00e5er. Du kan legge til knapper med funksjoner og nye arkfaner overalt. Blant annet kan hele hovedvinduet puttes i en arkfane for \u00e5 lage helt nye applikasjoner inne i Super. En av de kraftigste funksjonene er at hele klienten kan skriptes. Det er slik Super integrerer arbeidsflytmekanismene sine. Her har du kraftige funksjoner helt p\u00e5 linje med de til Microsoft. Du kan selv eksperimentere med dette ved \u00e5 laste ned et av flere eksempelskript fra Super sine utviklingssider, og redigere disse. Det krever dog en god del erfaring for \u00e5 tilpasse dette til en st\u00f8rre organisasjon. Det er p\u00e5 dette niv\u00e5et du f\u00e5r behov for \u00e5 benytte en partner til \u00e5 skreddersy l\u00f8sningen for din virksomhet. Super kan brukes som det er, men det har nesten ingen begrensninger i \u00e5 skalere oppover n\u00e5r behovet melder seg. Skriptspr\u00e5ket er enten JavaScript eller VBScript, som mange kan fra f\u00f8r. Super kan bli sv\u00e6rt dyrt hvis du trenger mange moduler og mye konsulenthjelp, men med en \u00e5rlig vedlikeholdskostnad p\u00e5 bare 18 % av nypris, blir det ikke s\u00e6rlig dyrt \u00e5 beholde programmet over tid. XS Pluss: Rimelig l\u00f8sning, lekkert webgrensesnitt. Minus: Begrenset e-posth\u00e5ndtering i dagens versjon XS er det eneste produktet i testen som har en helt gratis basisutgave. Det er ikke riktig \u00e5 kalle det CRM, men gratisbrukerne Program 24Seven 24Seven Mamut Mamut Microsoft Dynamics CRM Utgave CRM og Faktura Fullversjon Enterprise One E3 CRM Enterprise One E5 CRM Microsoft Dynamics CRM Proweb webofficeone Proweb webofficeone Super Super XS XS 2011 Online 2011 Server CRM Pro CRM 7 Online 7 Enterprise Professional Versjon Mars 2011 Mars Mars 2011 Mars 2011 Mars 2011 Mars 2011 Startkostnad Vedlikehold server Startkostnad pr. bruker Vedlikehold pr. bruker obligatorisk? Ja Ja Ja Ja Ja 2 f\u00f8rste \u00e5r Ja Ja Ja Nei Ja Ja -- inkl. brukerst\u00f8tte? Nei Nei Ja Ja Ja Ja Nei Nei Ja Ja Nei Nei Leverand\u00f8r 24Seven 24Seven Mamut Mamut Microsoft Microsoft Proweb Proweb Super Super XS XS Norge Norge Telefon Web 24seven office.no 24seven office.no mamut.no mamut.no microsoft.no microsoft.no proweb.no proweb.no superoffice.no superoffice. no Pris 5 brukere i 3 \u00e5r Pris 10 brukere i 3 \u00e5r Pris 20 brukere i 3 \u00e5r Priser med 1 stk. fullversjon og resten CRM med faktura Priser med bare fullversjon Priser med 1 stk. One E3 og resten One E3 CRM tilleggsbruker. Bronze serviceniv\u00e5 Priser med 1 stk. One E5 og resten One E5 CRM tilleggsbruker. Silver serviceniv\u00e5 Vedlikeholdsavtalen best\u00e5r av to-\u00e5rlig Software Assurance (SA)-avtaler som koster halvparten av kj\u00f8psprisen. SA-avtalen er trukket ut for sammenligningens skyld. Brukerst\u00f8tte er kr 100,- pr. bruker pr. m\u00e5ned ekstra. Dette var obligatorisk i fjor. Brukerst\u00f8tte er kr 100,- pr. bruker pr. m\u00e5ned ekstra. Dette var obligatorisk i fjor. Startkostnader gjelder kom i gang -konsulenttjenester. Prisen gjelder ikke Online Pro. kan samarbeide med CRM-brukerne. Det n\u00e6rmeste vi kommer dette er en gratis Communitybruker i 24Seven. XS har i likhet med tradisjonell programvare en trappetrinnsmodell, slik at det blir rimeligere ved flere brukere. De er de eneste som har mer enn ett trinn i sin prismodell. Det blir derfor veldig rimelig med mange brukere. XS har to utgaver som kvalifiserer som. Professional til kr 299 pr. bruker pr. m\u00e5ned gir deg full CRM, prosjekt, timeregistrering og meldingsh\u00e5ndtering, men er uten fakturamodulen. Enterprise er fullversjonen med Faktura og en enkel lagerstyringsmodul og koster 399 kroner pr. m\u00e5ned. Brukerst\u00f8tte utover de ganske omfattende hjelpedokumentene er ikke inkludert i prisen. Det kan derfor l\u00f8nne seg \u00e5 spandere en brukerst\u00f8tteavtale p\u00e5 en eller to personer. Prisen er fra 49 kroner i m\u00e5neden og ikke spesielt avskrekkende. N\u00e5r du logger deg p\u00e5 XS, m\u00f8tes du av \u00e5pningsbildet hvor du fritt kan plassere n\u00f8kkeltall-, oppgave- og kalender-elementer. Det er et rikt utvalg av ferdiglagde moduler som du kan organisere som du vil. Brukergrensesnittet er lekkert, og det er st\u00f8tte for alle nettlesere. XS har gode CRM-funksjoner med ferdiglagde rapporter og en oversiktlig salgsmodul i Enterprise-versjonen. Alle rapportene kan eksporteres til Excel. CRM-modulen inneholder ledetr\u00e5der, distribusjonslister, salgsmuligheter med sannsynlighet og kampanjer. Du kan ogs\u00e5 lage en oversikt over konkurrentene dine og vurdere dem. Prosjektstyringsmodulen som finnes i begge versjonene m\u00e5 trekkes frem som et stort pluss. Her har du full resursstyring og Gant-grafer med fremdriftspla- Vedlikeholdsavtalen er 18 % av startprisen. xsoffice.no Prisen synker med flere brukere xsoffice.no Prisen synker med flere brukere XS har et lekkert brukergrensesnitt som virker i alle nettlesere. nen. Det er bare 24Seven som har noe tilsvarende i v\u00e5r test. Vi vil spesielt trekke frem at saksbehandlingssystemet kan brukes til brukerst\u00f8tte overfor kundene, og gi oversikt over hvordan saken skrider frem fra den er ny til den er lukket. Dette er en modul som gj\u00f8r mye av jobben til det langt dyrere Super Customer Service (tidl. ejournal) uten tillegg i prisen. Det forventes at du bruker Outlook eller Mozilla Thunderbird til \u00e5 lese og skrive e-post, og du m\u00e5 laste ned og installere en enkel innstikksmodul som lar deg overf\u00f8re e-poster og kontakter mellom e-postklienten og XS. St\u00f8tten for Thunderbird er unik i XS og gj\u00f8r dem til testens mest plattformuavhengige CRM-system. Thunderbird finnes for en rekke plattformer i tillegg til Windows. Her kan du ha b\u00e5de MacOS og Linux p\u00e5 pc-en din. Vi observerer som en kuriositet at plugin-modulen til Outlook er temmelig n\u00f8yaktig ti ganger st\u00f8rre enn den til Thunderbird p\u00e5 tross av at funksjonaliteten er lik. Det hender alts\u00e5 at alternativ programvare gj\u00f8r ting enklere. Samhandlingsmodulen inneholder gruppekalender, m\u00f8te- og ressursbooking samt diskusjonsforum, kunngj\u00f8ringer og avstemninger. Prosjektmodulen kan knytte sammen hendelser og ressurser p\u00e5 tvers av kunder, leverand\u00f8rer og medarbeidere. Timeregistreringsmodulen er sv\u00e6rt omfattende og funksjonsrik. Du kan registrere timer du bruker p\u00e5 prosjekt og ordre. Det er mulig \u00e5 legge inn faktureringsgrad p\u00e5 timene hvis du ikke vil fakturere timene fullt ut i en oppl\u00e6ringsfase. Vi har ogs\u00e5 h\u00f8rt om regnskapsf\u00f8reren som ville ha 150 % faktureringsgrad i stedet for \u00e5 sette opp timeprisen. Her kan du virkelig fakturere med gaffel. Der er gode muligheter til \u00e5 bli bevisst p\u00e5 hva arbeidsdagen g\u00e5r med til. Det er ogs\u00e5 muligheter for \u00e5 styre avspaseringer, overtid, ferie og sykdom. Her kan du f\u00e5 en ferieplan for hele virksomheten og godkjenne og tilpasse ferieavviklingen. Timeregistreringsmodulen inneholder ogs\u00e5 kj\u00f8rebok. Dokumentregisteret er enkelt, men funksjonelt. Det er ingen egen integrasjon med Word eller Excel, men det er enkelt bare \u00e5 klikke p\u00e5 et dokument, f\u00e5 det opp i et tilh\u00f8rende program, redigere dokumentet, lukke programmet og automatisk lagre det tilbake i XS. Du kan lagre alle typer dokumenter i arkivet og er ikke l\u00e5st til Word eller Excel. Ved \u00e5 legge inn dokumentlenker er det mulig \u00e5 benytte Google Docs. Det er full versjonskontroll i registeret, s\u00e5 det er lett \u00e5 g\u00e5 tilbake til en tidligere utgave. Det er i Handels-modulen du finner tilbud og faktura. Her er det lagerstyring, valuta og bilagsjournaler og en rekke andre regis- Selv om XS ikke har noen egen e-postklient, kan kundene dine kommunisere med helpdesken din via et webskjema du kan publisere p\u00e5 nettsiden din. (Alle priser er ekskl. mva.) 50 PC WORLD NORGE NR PC WORLD NORGE NR\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "caf0b4d2-8b59-4a62-ad73-0bdcafb2c3a6"}
+{"url": "http://lekaquilt.blogspot.com/2014/08/mer-uneven-9-pach-og-spam.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:08Z", "text": "*back to my blog as your source of inspiration :o) Thanks LeKa*\n\n## l\u00f8rdag 30. august 2014\n\n\nJeg beklager til alle dere som for ett par dager siden mottok spam mail\u00a0\n\nfra min mail adresse. I mailen sto det p\u00e5 d\u00e5rlig norsk (google oversettet)\u00a0\n\nat jeg var i Ukraina og at jeg hadde mistet vesken min med b\u00e5de tlf og penger.\u00a0\n\nJeg har aldri v\u00e6rt i Ukraina, og jeg har ikke tenkt meg dit heller.\n\nJeg har ikke v\u00e6rt i n\u00f8d p\u00e5 noen som helst m\u00e5te.\n\nTvert i mot, jeg er i Norge og jeg har alt jeg trenger\\!\n\nI tillegg har jeg oppdaget at jeg har mange venner og fantastiske mennesker\u00a0\n\nrundt meg som faktisk bryr seg \\!\n\nTusen takk til alle dere som tok kontakt i forbindelse med spam mail.\n\nFaktisk s\u00e5 ble dette en positiv opplevelse, selv om jeg m\u00e5tte rydde litt\n\np\u00e5 pc og gjenopprette mailboksen.\n\n  \nN\u00e5r jeg satt og sydde de orange Uneven 9 pach blokkene\u00a0\n\nlurte jeg p\u00e5 hvordan de ville bli i rosa.\n\nEn blokk ble til seks blokker, og seks blokker ble\u00a0\n\ntil ett s\u00f8tt rosa vognteppe.\n\nForel\u00f8big er det bare toppen som er ferdig:\n\n\n\n\u00a0Jeg liker s\u00e5 godt det s\u00f8te rosa stoffet med hvite elefanter.\n\nOg jeg har heldigvis litt igjen.\n\n\n\nQuiltehilsen LeKa\n\nS\u00e5 fint det ble i rosa.\n\nS\u00e5 fint vognteppe dette blir:)\n\n 31. august 2014 kl. 21:29    \n\n\n\n\n\nChookyblue...... sa...\n\nas soon as I saw the email I knew you had been spammed...........  \n  \nthe quilt looks great in the pink too.......\n\n 31. august 2014 kl. 23:10    \n\n\n\n\n\nElisabeth sa...\nSkj\u00f8nte det var spam. Har f\u00e5tt mail fra deg f\u00f8r og da skrev du ikke s\u00e5 d\u00e5rlig norsk :)) S\u00f8tt teppe i rosa:))\n\n 1. september 2014 kl. 16:01    \n\n\nInGa sa...\n\nHuff s\u00e5 utrivelig \u00e5 bli utsatt for slikt. Jeg fikk ogs\u00e5 \"mail\" fra deg, men forsto at dette m\u00e5tte v\u00e4re feil.  \nBedragere kjenner ingen grenser.  \nFint rosa teppe du har sydd.  \nKlem fra Ingrid\n\n 2. september 2014 kl. 11:06    \n\n\n\n    Ringerike, Norway\n    Jeg heter Lena Karen og har holdt p\u00e5 med quilting siden 1994. Jeg jobber med Quilting og Aplikasjon b\u00e5de for h\u00e5nd og p\u00e5 maskin. I dag har jeg en Pfaff 2170 som jeg broderer p\u00e5 og min gode gamle Bernina QE150, som jeg syr p\u00e5, n\u00e5r jeg ikke syr/quilter for h\u00e5nd. I tillegg har jeg en APOS Lenni Longarmaskin. Det er veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar. Jeg kan ikke garantere at alle f\u00e5r svar, men alle blir lest :o)\n\n    \n\n## Takk for bes\u00f8ket og velkommen igjen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fad2fbb-fc23-496d-a215-9e2952d3a9eb"}
+{"url": "https://snl.no/Kuopio", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:06Z", "text": "# Kuopio\n\n    k\u02c8uopio\n\nKuopio, bykommune i Finland, hovedstad i It\u00e4-Suomi l\u00e4\u00e4ni (\u00d6stra Finlands l\u00e4n), Pohjois-Savo (Norra Savolax), beliggende p\u00e5 en landtange i innsj\u00f8en Kallavesi; 779 km\u00b2 med 88 300 innb. (2004). Handels- og kultursenter for de indre deler av landet. Mange administrative funksjoner, bl.a. l\u00e4nsadministrasjonen. Knutepunkt for land- og sj\u00f8trafikk; lufthavn nord for byen. Industrien har s\u00e6rlig vekt p\u00e5 sagbruks- og trevareindustri (bl.a. bygningsplater), n\u00e6ringsmiddel- og tekstilindustri. Turiststed med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 vintersesongen. \u00c5rlig musikk- og dansefestival i juni; teater. Erkebispesete for den gresk-ortodokse kirke; bispesete for den lutherske kirken. Naturvitenskapelig og kulturhistorisk museum. Universitet fra 1966. Kuopio har regelmessige, brede gater og overveiende lav trehusbebyggelse.\n\nKuopio ble grunnlagt p\u00e5 1600-tallet, men blomstret f\u00f8rst opp p\u00e5 slutten av 1700-tallet under Gustav 3.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Kuopio. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Kuopio.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea02b26d-f90b-4d7a-85bf-fdfe18e7d5b7"}
+{"url": "http://www.dagbladet.no/2009/06/26/kjendis/michael_jackson/musikk/hovefestivalen/festival/6908762/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:55Z", "text": "## \\- Dette er den tristeste nyheten vi kunne ha f\u00e5tt\n\nKjendisdesigner Iselin Engan blodfan siden barndommen\n\n26\\. juni 2009 kl. 4.15\n\n  J\u00f8rgen Brynhildsvoll    P\u00e5l Nordseth  \n\n# L\u00f8rdag er selve Lotto-dagen og det er hele 14 mill. i potten\n\n||| TROM\u00d8YA (Dagbladet.no): Michael Jackson, \u00abThe King of Pop\u00bb, gikk bort i halv tolvtida i natt. Nyheten spredte seg gjennom festivalomr\u00e5det p\u00e5 Hove som ild i t\u00f8rt gress. Reaksjonen var sjokk og sorg.\n\n**Kjendisdesigner Iselin Engan har alle MJs skiver p\u00e5 vinyl, og har elsket ham siden barndommen.**\n\n\\- Jeg var p\u00e5 s\u00e5 mange konserter som foreldrene mine tillot. Konserten i Globen i 87 fikk jeg riktignok ikke lov til \u00e5 dra p\u00e5. Da var jeg nemlig bare ni \u00e5r, sier Iselin Engan.\n\n\\- Men jeg s\u00e5 ham p\u00e5 \u00abDangerous\u00bb-turneen da han kom til Valle Hovin, da han fortsatt fortsatt moves og stemme i behold. S\u00e5 det var stort, tilf\u00f8yer hun.\n\nHun karakteriserer seg selv som s\u00e5 blodfan som man kan bli.\n\n**- Jeg feiret bursdagen til Michael Jackson. Til og med bursdagen til Bubbles, sjimpansen hans, sier Engan, som har sin personlige favoritt i \u00abWanna be startin' somethin'\u00bb.**\n\n**- Viktig for musikkhistorien**  \n\\- Det er jo synd med tanke p\u00e5 at han solgte ut alle konsertene sine og var p\u00e5 vei tilbake igjen. Og s\u00e5 er han jo egentlig tidenes popkonge, iallfall for meg, sier Hoves bookingsjef Toffen Gunnufsen.\n\n**- Michael Jackson revolusjonerte ogs\u00e5 de svartes stilling i popul\u00e6rmusikken, ved \u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste p\u00e5 MTV. De ville egentlig ikke ha fargede, men han tvang seg gjennom fordi han var s\u00e5 popul\u00e6r. S\u00e5nn sett er han viktig i musikkhistorien, sier Gunnufsen.**\n\nOlle \u00abAbstract\u00bb L\u00f8stegaard, kjent diskjockey, deler Toffens syn p\u00e5 Michael Jacksons musikkhistoriske viktighet.\n\n\n\n**- Han har l\u00f8ftet fram disco og svart musikk, og gitt det til massene \u2014 gjort det easy for den hvite mann \u00e5 forst\u00e5 denne typen musikk, fastsl\u00e5r dj-en.**\n\n\\- Vi har vel egentlig venta p\u00e5 det alle sammen, men det er jo nedtur. Ti minutter ut i settet mitt spilte jeg en edit av l\u00e5ta \u00abDon't stop till you get enough\u00bb. Det var fint, men det var litt moody blant alle dj-ene backstage, sier Olle Abstract, som snurret plater p\u00e5 skognattklubben Flekken.\n\n**Barndommen borte**  \nJournalist Christian Scharning i NRK Lydverket ble s\u00f8nderknust av den tragiske nyheten.\n\n**- Dette var siste del av barndommen som forsvant. Michael Jackson representerte magien og alt barndommen st\u00e5r for. S\u00e5 n\u00e5r han n\u00e5 d\u00f8r n\u00e5r jeg er 30, er den helt siste biten borte, sier Scharning.**\n\n\\- Hvordan kan man ikke v\u00e6re fan av Michael Jackson? Han er jo genial p\u00e5 alle mulige m\u00e5ter, sier Scharning, som i likhet med Olle Abstract halvveis venta p\u00e5 at dette skulle skje.\n\n\\- Alts\u00e5, hvordan skulle han klare \u00e5 gjennomf\u00f8re s\u00e5 mange konserter n\u00e5r han hadde slitt s\u00e5 mye, sier Lydverket-arbeideren.\n\nMaria Bod\u00f8gaard, tidligere programleder p\u00e5 Voice, intervjuet Prodigy da ryktet ble spredt.\n\n\\- Dette er helt vilt, n\u00e5r man g\u00e5r rundt og ser p\u00e5 folk her p\u00e5 festivalen, ser man at reaksjonene er enorme. Jeg synes vi burde ta fem minutters stillhet, sier Bod\u00f8gaard.\n\n\n\n**F\u00f8rste m\u00f8te med pop**  \nP\u00e5 Dagbladet FREDAGs hiphop-bar inne p\u00e5 festivalomr\u00e5de, kj\u00f8rte dj-en utelukkende Michael Jackson den siste timen.\n\nLeder i Dagbladet FREDAG Sigrid Hvidsten hadde storgledet seg til sommerens konserter i London.\n\n**- For meg er Michael Jackson det f\u00f8rste m\u00f8tet med popen. \u00abBeat it\u00bb, som jeg fikk p\u00e5 sjutommer da jeg var en neve stor, har v\u00e6rt min ultimate barnel\u00e5t i alle \u00e5r. Det er nesten s\u00e5 jeg har lyst til \u00e5 begynne \u00e5 grine, sier Hvidsten med t\u00e5rer i \u00f8yekroken.**\n\n\\- Og konserten i sommer... jeg gledet meg helt vanvittig, jeg har jo aldri sett Michael Jackson live f\u00f8r. Jeg telte ned dagene, sier Hvidsten.\n\nHun synes nyheten kom p\u00e5 et veldig d\u00e5rlig tidspunkt.\n\n**- Her p\u00e5 Hove har det v\u00e6rt en s\u00e5pass fin dag. Nei, jeg er helt knust, rett og slett, sier Hvidsten.**  \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f47e79d-e8e8-4db7-984b-4e3eb0f9eb44"}
+{"url": "http://www.appbrain.com/app/tv-guide-norge/com.handyhost.tvguidenorge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:14Z", "text": "TV Guide Norge gir god oversikt over tv program for kanaler som blir distribuert i Norge.  \nAppen inneholder ogs\u00e5 vurdering av de fleste filmer som blir sendt.  \n  \nNB: Menyen \u00e5pnes ved \u00e5 dra en finger inn i bildet fra venstre skjermkant eller ved \u00e5 trykke p\u00e5 ikonet \u00f8verst til venstre i bildet.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "45c48358-5823-46e9-bde9-2a48d1978b80"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2114653/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:23Z", "text": " 1  Orientering om s\u00f8king til skole og l\u00e6replass 2013 - 2014 Informasjon ved overgang grunnskole \u2013 videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring   \n\n 2  S\u00f8keren m\u00e5: \uf0a7 S\u00f8ke \uf0a7 Svare \uf0a7 M\u00f8te   \n\n 7  S\u00f8kere med manglende tallkarakterer fra grunnskolen \u2013Inntak skjer ut fra en skj\u00f8nnsmessig plassering \u2013Skolene skal levere en vurdering av elevenes faglige forutsetninger i de fagene hvor det ikke er gitt karakterer   \n\n 8  \uf0a7 Inntak p\u00e5 bakgrunn av: karakterer inntaksenhet n\u00e6rskole \uf0a7 De som ikke konkurrerer seg inn p\u00e5 \u00f8nsket skole vil f\u00e5 plass p\u00e5 annen skole i inntaksenheten \uf0a7 Finnes ikke tilbudet i inntaksenheten din, konkurrerer du p\u00e5 lik linje med s\u00f8kere i andre inntaksenheter.   \n\n 14  S\u00f8kere til utdanningsprogram 2012-2013 UTDANNINGSPROGRAMPLASSERS\u00d8KEREOVERS\u00d8KING ANDEL AV TOT. ANT. S\u00d8KERE Studiespesialisering1 4011 410100,60 %33,50 % Studiespesialisering m/FO302583,30 %0,60 % Musikk, dans og drama112174155,40 %4,10 % Idrettsfag26022887,70 %5,40 % Bygg- og anleggsteknikk32027385,30 %6,50 % Design og h\u00e5ndverk13313097,70 %3,10 % Elektrofag279357128,00 %8,50 % Helse- og oppvekstfag46745898,10 %10,90 % Medier og kommunikasjon217327150,70 %7,80 % Naturbruk11210492,90 %2,50 % Restaurant og matfag15714290,40 %3,40 % Service og samferdsel226234103,50 %5,60 % Teknikk og industriell produksjon36334394,50 %8,20 % SUM4 0774 205103,10 %100,00 % Andel studieforberedende44,20 %43,70 % Andel yrkesfag55,80 %56,30 %   \n\n 16  Svar p\u00e5 s\u00f8knaden Hvis s\u00f8keren har f\u00e5tt tilbud om plass p\u00e5 sitt andre eller tredje \u00f8nske: 1)\u00f8nsker \u00e5 ta imot tilbudet og vil ikke konkurrere p\u00e5 h\u00f8yere \u00f8nske; svare ja til plass og nei til ventelisteplass 2)\u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 venteliste til h\u00f8yere \u00f8nske; svare ja til plass og ja til ventelisteplass \u00f8nsker \u00e5 ta imot tilbudet og vil ikke konkurrere p\u00e5 h\u00f8yere \u00f8nske; svare ja til plass og nei til ventelisteplass 2)\u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 venteliste til h\u00f8yere \u00f8nske; svare ja til plass og ja til ventelisteplass\")  \n\n 17  HUSK: Svar alltid til plass\\!   \n\n 22  S\u00f8kergrupper 1. februar S\u00f8kere med behov for spesialundervisning, oppl\u00e6ringslova \u00a7\u00a7 5-1 og 4-2 (sakkyndig vurdering skjema 1A og 1B eller 1C)\u00a7\u00a7 5-14-2 S\u00f8kere til s\u00e6rskilt prioritert utdanningsprogram p\u00e5 Vg 1, oppl\u00e6ringslova \u00a7 3-1 og\u00a7 3-1 forskrift \u00a7 6-18 til \u00a7 6-21 (sakkyndig vurdering skjema 2)6-18 til \u00a7 6-21 S\u00f8kere med behov for utvidet oppl\u00e6ringstid, Oppl\u00e6ringslova \u00a7 3-1, femte ledd (sakkyndig vurdering skjema 3)\u00a7 3-1 S\u00f8kere til oppl\u00e6ring i tegnspr\u00e5klig milj\u00f8 og/eller med tolk, oppl\u00e6ringslova \u00a7 3-9 og\u00a7 3-9 forskrift \u00a7\u00a7 6-30 til 6-36 (sakkyndig vurdering skjema 4A)6-306-36 S\u00f8kere til punktskriftoppl\u00e6ring m.m. for sterkt svaksynte og blinde, oppl\u00e6ringslova \u00a7 3-10 (sakkyndig vurdering skjema 5)\u00a7 3-10 Tilretteleggingsbehov for h\u00f8rselshemmede uten tolk (skjema 4B) \u00a7\u00a7 5-14-2 S\u00f8kere til s\u00e6rskilt prioritert utdanningsprogram p\u00e5 Vg 1, oppl\u00e6ringslova \u00a7 3-1 og\u00a7 3-1 forskrift \u00a7 6-18 til \u00a7 6-21 (sakkyndig vurdering skjema 2)6-18 til \u00a7 6-21 S\u00f8kere med behov for utvidet oppl\u00e6ringstid, Oppl\u00e6ringslova \u00a7 3-1, femte ledd (sakkyndig vurdering skjema 3)\u00a7 3-1 S\u00f8kere til oppl\u00e6ring i tegnspr\u00e5klig milj\u00f8 og/eller med tolk, oppl\u00e6ringslova \u00a7 3-9 og\u00a7 3-9 forskrift \u00a7\u00a7 6-30 til 6-36 (sakkyndig vurdering skjema 4A)6-306-36 S\u00f8kere til punktskriftoppl\u00e6ring m.m. for sterkt svaksynte og blinde, oppl\u00e6ringslova \u00a7 3-10 (sakkyndig vurdering skjema 5)\u00a7 3-10 Tilretteleggingsbehov for h\u00f8rselshemmede uten tolk (skjema 4B).\")  \n\n 23  1.februar: Inntak p\u00e5 bakgrunn av karakterer P\u00e5 v\u00e5ren kj\u00f8res pr\u00f8veinntak p\u00e5 grunnlag av 1.terminkarakterer. S\u00f8kerne blir innkalt til en samtale p\u00e5 den skolen som har utdanningsprogrammet de har konkurrert seg inn p\u00e5. Dette oppl\u00e6ringstilbudet kan de takke ja til. Dersom s\u00f8kerne ikke takker ja, konkurrerer de p\u00e5 grunnlag av standpunktkarakter i de ordin\u00e6re inntakene i juli og august. S\u00f8kere som kommer inn p\u00e5 f\u00f8rste\u00f8nsket i pr\u00f8veinntaket f\u00e5r samme tilbud i de ordin\u00e6re inntakene.   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88815b7d-e849-467d-b697-e7d012ba6fef"}
+{"url": "http://lesmye.blogspot.com/2013/03/kunsten-hre-hjerteslag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:37Z", "text": "### Kunsten \u00e5 h\u00f8re hjerteslag\n\n Lagt inn av annkolaas on mandag 11. mars 2013     \n\n\n\n**Jan-Philipp Sendker: *Kunsten \u00e5 h\u00f8re hjerteslag*,286 sider. Oversett av Kurt Hanssen**  \n**  \n** Boka opnar med at amerikanske Julia sit inne i eit tehus i Kalaw. Ho har reist dit i h\u00e5p om \u00e5 finne faren sin, Tin Win, som forsvann sporlaust for fire \u00e5r sidan. Tin Win var ein suksessfull advokat heime i New York, med kone og to vaksne born. N\u00e5r Julia finner eit kj\u00e6rleiksbrev meint for ei burmesisk kvinne ved namn Mi Mi, kastar ho seg p\u00e5 f\u00f8rste fly til Burma. I tehuset m\u00f8ter ho ein mann som hevdar \u00e5 kjenne far hennar, og som p\u00e5 mystisk vis ogs\u00e5 ser ut til \u00e5 vite kven ho er. Mannen kan fortelje Julia ei historie om Tin Win, ei historie som er s\u00e5 unik at ho har vanskeleg for \u00e5 tru p\u00e5 han. I h\u00e5p om \u00e5 finne att far sin, finner Julia s\u00e5 mykje meir. Ho f\u00e5r endeleg vite kva som skjedde dei f\u00f8rste tjue \u00e5ra av livet hans, og f\u00e5r h\u00f8yre ei kj\u00e6rleikshistorie s\u00e5 sterk at ho m\u00e5 ta eit oppgjer med eigne verdiar.  \n  \nDet vakre omslaget kombinert med tittelen gjorde meg litt redd for at det skulle vere nok ein banal bestseljar med den typiske suksessoppskrifta. Heldigvis tok eg feil. Ja visst er det nokre klisjear og f\u00f8reseielege hendingar, men handlinga hevar seg likevel over dette. Julia i notidshistoria slit verken med seg sj\u00f8lv eller med kj\u00e6rleiken, noko som jo er typisk for desse parallellhistoriene. Ho vil berre finne far sin.  \n  \nEg synest at romanen er velskriven og spr\u00e5ket har ein god flyt. Det skildrar omgjevnadane p\u00e5 ein s\u00e5 god m\u00e5te at ein nesten kan kjenne lukta og smaken. Bileta blir m\u00e5la for lesaren og vi f\u00e5r ei innsikt inn i Burma sin rike natur og tradisjon. Historia er nydeleg, men ogs\u00e5 forferdeleg trist. Ein flott hyllest til kj\u00e6rleiken.  \n  \nAnbefalast.  \n  \nTakk til Cappelen Damm.\n\n \n| Reaksjoner: |  |\n\n        \n\n \n#### 4 kommentarer:\n\n    Hermedd notert. Jeg like godt \u00e5 lese romaner fra fjerne himmelstr\u00f8k.\n    \n     11. mars 2013 kl. 11:48    \n\n  -  Bokelskerinnen sa...  \n    Er helt enig med deg. Dette er en nydelig bok. Ser at du leser \"Helbredelsen\" og er veldig spent p\u00e5 hva du vil synes om den n\u00e5r du er ferdig.\n    \n     11. mars 2013 kl. 17:21    \n\n  -  Lena sa...  \n    Flott\\! Ja, jeg begynte i dag og er allerede godt i gang. Likte b\u00e5de \"Barnepiken\" og \"Tilbake til Tall Oaks\" veldig godt, s\u00e5 dette lover bra.\n    \n     11. mars 2013 kl. 19:42    \n\n  -  Stine Marie sa...  \n    \u00c5h, n\u00e5 fikk jeg bare enda mer lyst til \u00e5 lese denne\\! Flott anmeldelse\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b88d79c7-9750-4d55-874b-87f54a85a366"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/unimog-u5000-turbil-for-folk-med-veiskrekk/61893180", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:53Z", "text": "\n\n# Unimog U5000: Turbil for folk med veiskrekk\n\nMercedes lager mye fint for spesielle oppgaver i s\u00e6rdeles krevende omgivelser. Unimog er en av disse bilene, og vi har kj\u00f8rt terrengvarianten.\n\n9\\. januar 2010 kl. 6.00\n\n  Stian Gihle  \n\n# Slik f\u00e5r du bedre tr\u00e5dl\u00f8st nett hjemme\n\nUnimog finnes i hovedsak i to hovedserier. Det er U300 til U500 og U3000 til U5000. Tusenserien er terrengbilene og finnes med tre forskjellige motorstyrker, to akselavstander og to hyttelengder. I tillegg er det lansert en ny modell som heter Zetros. Dette er ikke en Unimog-modell, men en st\u00f8rre terrengg\u00e5ende lastebil med sekshjulsdrift og en 326-hesters sekssylindret dieselmotor.\n\nUnimog er bil som i stor grad tilpasses kundens \u00f8nsker. Den kan blant annet bygges som brannbil, kranbil, br\u00f8ytebil, redningsbil, gravmaskin, kantsl\u00e5tt og ikke minst lokomotiv. Togvarianten av Unimog har jernbanehjul i tillegg til vanlige hjul og kan trekke togsett opp til 1.000 tonn\\! (Tusen tonn). Denne lokomotivmodellen er ogs\u00e5 fjernstyrt, som en lekebil.\n\nTestbilen som vi har kj\u00f8rt heter U5000 som er toppmodellen i terrengserien. Den har kort akselavstand og kort hytte. Den er utstyrt med en 4,8-liters firesylindret dieselmotor med 218 hestekrefter ved 2.200 omdreininger og 810 newtonmeter ved 1.200 omdreininger. Unimog er utstyrt med noe som vi kjenner best fra sportsbil, singelkl\u00f8tsj automatgirkasse. P\u00e5 Unimog styres gir og sjalting med lufttrykk, og du har \u00e5tte gir fremover og seks bakover. I tillegg har den b\u00e5de reduksjonsgir og en \"rugge-funksjon\" som gj\u00f8r at man hurtig kan skifte mellom forover og bakover for \u00e5 komme seg opp av en vanskelig grop. Firehjulsdriften har full differensialsperre p\u00e5 begge aksler. Den har stive akslinger b\u00e5de foran og bak, og fj\u00e6ringen best\u00e5r av spiralfj\u00e6rer.\n\nHvis du vil krysse en elv kan den i standard utf\u00f8relse vade p\u00e5 80 centimeters dyp. Det finnes utstyr som gj\u00f8r det mulig \u00e5 krysse ved dybder p\u00e5 1,2 meter.\n\n  \n### Portalaksler\n\nDet er flere grunner til at Unimog har ekstreme terrengegenskaper. Skikkelig firehjulsdrift og dekk med variabelt lufttrykk som kan justeres fra f\u00f8rerplass er noe av det. Den har sv\u00e6rt korte overheng b\u00e5de foran og bak, og er utstyrt med de spesielle portalakslene. Dette gj\u00f8r at bakkeklaringen p\u00e5 det laveste er omlag en halv meter. Dere kan se dette p\u00e5 bildene, men kort fortalt g\u00e5r stikkakslene inn i en liten \"girkasse\" som sitter i selvet navet. Noe av reduksjonen skjer her, og denne l\u00f8sningen med portalaksler gj\u00f8r ogs\u00e5 at kardang og stikkaksler kan trekkes h\u00f8yt opp. Dette er komponenter som p\u00e5 mange terrengbiler sitter sv\u00e6rt utsatt til og kan for\u00e5rsake store problemer ved en \"grunnst\u00f8ting\".\n\n  \n### Kj\u00f8ring\n\nVi har kj\u00f8rt U5000 i varierende terreng, og fremkommeligheten er ikke annet enn ekstremt bra. Med en gang merker vi at bakkeklaringen takket v\u00e6re opplegget med portalaksler, er ekstremt god. For eksempel p\u00e5 et hogstfelt ville en vanlig SUV parkert p\u00e5 en stubbe og blitt st\u00e5ende. Med Unimog er det bare \u00e5 kj\u00f8re rett frem. Vi har ikke testet alle funksjoner inng\u00e5ende, men her er det noe for en hvert smak og f\u00f8reforhold.\n\nMotoren har ogs\u00e5 en spesiell karakter. Det brukbare turtallsregisteret er sv\u00e6rt smalt. Du har noen hundre omdreininger fra dr\u00f8yt 1.000 til 1.800 omdreininger hvor den trekker godt. Behov for forandringer i hastighet gj\u00f8r at det m\u00e5 gires intenst.\n\n  \n\n  \nDet er rett og slett naturstridig hvordan Unimog tar seg frem. Vi kj\u00f8rer en l\u00f8ype med noen enorme hull. Tanker om at dette kan da umulig v\u00e6re mulig, har for lengst brent seg inn i hjernen. Vi hadde en hjelpemann og st\u00f8ttekontakt som fulgte med p\u00e5 kj\u00f8ringen, og det eneste han gjorde var \u00e5 vifte med armene i den hensikt \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 kj\u00f8re og ikke bekymre oss s\u00e5 mye. Som nevnt i forbindelse med terrengkj\u00f8ring tidligere, m\u00e5 vi igjen understreke at det er innmari moro, utfordrende og l\u00e6rerikt. I et slikt beist som dette er det ekstra spennende.\n\n### P\u00e5 veien\n\nUnimog er registrert som tung lastebil. Den er ingen fartsmaskin og vi turte heller ikke kj\u00f8re fortere enn 80. Den er veldig h\u00f8y, bred og ruver voldsomt. N\u00e5 er det ikke noe stort problem om du skulle havne i gr\u00f8fta med denne, siden det bare er \u00e5 kj\u00f8re opp p\u00e5 veien igjen, men kj\u00f8ring p\u00e5 vei er i beste fall uvant i begynnelsen.\n\nVi har hatt lyst til \u00e5 pr\u00f8ve denne bilen i flere \u00e5r. Denne modellen kom i 2002, men det er sv\u00e6rt sjelden det kommer noe helt nytt fra Unimog. Det skjer litt p\u00e5 motorer og detaljer, men selve konstruksjonen er forholdsvis gammel.\n\nI likhet med andre ekstreme kj\u00f8ret\u00f8y var dette en stor opplevelse og fin avkobling fra de bilene vi omg\u00e5s med til daglig.,\n\nEn annen ekstrem utskeielse. Denne gangen til vanns.\n\n  - u5000\n  - test\n  - motor\n  - unimog\n  - mercedes\n  - mercedes-benz\n  - terrengbil\n  - kj\u00f8pe bil\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec6e46ac-18e0-4d8a-9909-c8d659006096"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/26370", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:37Z", "text": "##### Abstract\n\nI denne masteroppgaven tar jeg for meg norske partikkelverb innenfor rammer av generativ grammatikk, n\u00e6rmere bestemt minimalismen, der jeg belyser hvordan spanske oversettere behandler norske partikkelverb i oversettelse til spansk. Jeg argumenterer at spansk ikke har partikkelverb og at oversettelse av disse til spansk er utfordrende. Analysene i oppgaven er basert p\u00e5 et datamateriale hentet fra de fem romanene Ut og stj\u00e6le hester, Mannen i vinduet, De usynlige br\u00f8dre, Maya og Vindens skygge der jeg har identifisert 191 norske partikkelverb og oversettelsen av disse til spansk, og 67 spanske konstruksjoner som er oversatt med partikkelverb i norsk. De norske partikkelverbene som er identifisert i romanen tilh\u00f8rer en gruppe idiomatiske uttrykk som kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 oversette til spansk p\u00e5 grunn av partikkelverbets semantiske og syntaktiske egenskaper. Jeg har valgt de nevnte romanene som datagrunnlag fordi skj\u00f8nnlitter\u00e6re tekster har en h\u00f8yere forekomst av idiomatiske uttrykk enn andre typer skriftlig tekst. Hypotesen min er at partikkelverbene fungerer som en fonologisk, syntaktisk og semantisk enhet. F\u00f8rst fremlegger jeg evidens for hypotesen ved \u00e5 beskrive hvilken betydning partikkelverbene har n\u00e5r enheten de danner er et idiomatisk uttrykk, og samtidig beskriver jeg hvordan enheten vises i den syntaktiske strukturen. Deretter fokuserer jeg p\u00e5 den kontrastive analysen og gj\u00f8r rede for hvordan de idiomatiske partikkelverbene oversettes til spansk. Samtidig unders\u00f8ker jeg ogs\u00e5 hvordan de spanske oversetterne forst\u00e5r verbet og partikkelen som en enhet ved at oversettelsen er semantisk ekvivalent med den norske konstruksjonen. Denne oppgaven gir en dypere innsikt i hvordan partikkelverb kan bli utforsket i lingvistikken.\n\n\u00a0\nThis thesis considers Norwegian particle verbs within the generative framework, minimalism, in which I elucidate how Spanish translators account for Norwegian particle verbs translated into Spanish. I argue that particle verbs do not exist in Spanish, and that translation of these verbs into Spanish is challenging. The analysis in this thesis is based on the data gathered from the five novels Out stealing horses, The man in the window, The invisible brothers, Maya, and The shadow of the wind where I have identified 191 Norwegian particle verbs and their translation into Spanish, and 67 Spanish constructions translated into Norwegian particle verbs. The Norwegian particle verbs found in the novels, belong to one group of idiomatic expressions in Norwegian that is difficult to translate because of their syntactic and semantic characteristics. I have chosen the five novels above, because they, as fiction, provide a higher occurence of idiomatic expressions than other types of litterature. My hypothesis is that the particle verbs function as one phonological, syntactic and semantic unit. First, I support my hypothesis by describing the meaning the verbs convey when used as an in idiomatic expression, and how the syntactic structure represents this unit. Next, I focus on the contrastive analysis and consider how the idiomatic expressions are translated into Spanish. I also examine how translators have understood the particle verb as a unit when finding an equal meaning in Spanish. This thesis gives an insight into how particle verbs could be further explored in linguistics.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "295500e1-b2c5-4c12-8ce5-9672d3acd9c3"}
+{"url": "http://ikkepedia.org/wiki/Plante", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:20Z", "text": "# Plante\n\nFra Ikkepedia\n**Planter** er en meget deprimerende gruppe vesner som ofte befinner seg i et st\u00f8rre omr\u00e5de dekt av gr\u00f8nne alver. Planten liker veldig godt \u00e5 sniffe inn KDO (ogs\u00e5 kalt CO2 blandt mindre intelligente mennesker) samtidig som de fiser det meget popul\u00e6re stoffet oksygen og driter sukker. Dette fenomenet er ogs\u00e5 kjent som Downs-Syndromets opprinnelse og er et stort argument i kampen for homofile. Plantene ligner p\u00e5 sm\u00e5 unger og har store bl\u00e5 \u00f8yne. De er sv\u00e6rt skadelige for kollektivtrafikken og vil \u00f8delegge det vi kaller \"\u00f8kt drivhuseffekt\", som er det vi nordmen \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 s\u00e5 vi slipper \u00e5 bruke tusenvis av cash p\u00e5 \u00e5 reise til varmere land. Plantene kan lokkes med bl\u00e5b\u00e6rpaier (oftest p\u00e5 sommeren) og m\u00e5 uskadeliggj\u00f8res med nakkeskudd.\n\n*Planten er en ren norsk oppfinnelse og ble skapt av den kjente syklubbeksperten Henrik Abel. N\u00e5 befinner denne katastrofale tingen seg i det kongelige norske drivhus ledet av den kjente norske gartneren: Carl I. Hagen*\n\n  - 2\\. verdenskrig\n  - Kong Harald\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb1efa1c-ce16-4959-9051-a773c958ae3f"}
+{"url": "http://gossipgirlworld.blogg.no/1416492920_epic_food_around_the_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00033-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:30Z", "text": "# Randombloggen\n\n## Epic food around the world\n\n  - 24.11.2014 kl.19:41 i Reiseinspirasjon\n\n\nNoe av det beste med \u013a reise er jo \u013a teste ut forskjellige smaker og matretter n\u013ar man kommer til et nytt sted. Det finnes jo ogs\u013a mange mattyper man forbinder med forskjellige destinasjoner, for eksempel pizza med Italia, sushi med Japan, curry med India, burgere med USA, froskel\u013ar og andelever med Frankrike, tacos med Mexico, og s\u013a videre. Uansett hvor man drar, er mat en del av opplevelsen, og en del av historiene man drar med seg hjem.\n\nSelv synes jeg det er utrolig g\u0159y \u013a teste ut det lokale kj\u0159kkenet n\u013ar jeg reiser. F\u013ar jeg sjansen til \u013a pr\u0159ve noe helt nytt, s\u013a tar jeg sjansen\\! Det er vel kanskje grunnen til at jeg har pr\u0159vd meg p\u013a snegler i Frankrike, kamel med sjokoladesaus (\\!) i Egypt, kyllingf\u0159tter i Kina, lamalasagne i Bolivia, haggis i Skottland (det skal sies at jeg visste ikke hva det egentlig inneholdt f\u0159r jeg hadde spist ferdig..), krokodille i Florida, piraya i Brasil og marsvin i Peru.\n\nI Kina aner jeg egentlig ikke hva jeg spiste... Menyene var uten bilder og med kinesisk skrift, og kelnerne kunne ikke engelsk. S\u013a det ble til at jeg m\u013atte gjette meg fram. Men ved \u013a peke p\u013a tallene i menyen og lage forskjellige dyrelyder til kelnerne, tror jeg at jeg ikke spiste noe altfor ille, haha\\!\n\n  \n  \nI den nyeste reklamefilmen til Turkish Airlines kan du se fotballstjernene Messi og Drogba og deres race rundt verden for \u013a oppdage nye, spennende matdestinasjoner. For \u013a komme fram bruker de Turkish Airlines, som tydeligvis flyr til flere nye smaker og spennende matdestinasjoner enn noen andre flyselskap. Sjekk ut videoen nedenfor.\n\n**Synes du mat er en del av reiseopplevelsen? Hva er det rareste du har spist p\u013a tur?**\n\n*Sponset*\n\n  - 24.11.2014 kl.19:41 i Reiseinspirasjon\n  - 2 kommentarer\n  - Permalenke\n### 2 kommentarer\n\n\n\n#### lineinspirasjon\n\n26.11.2014 kl.12:38\n\nMat er definitivt en stor del av reisingen min og, en m\u013ate \u013a bli kjent med den lokale kulturen p\u013a. Alligator i Florida var seigt, tror jeg spiste marsvin eller hva det n\u013a var i Ecuador. Innsekter smaker jo ingenting, bare krydderet som er p\u0159sa p\u013a.\n\n\n\n#### Randomjenta\n\n30.11.2014 kl.17:40\n\nlineinspirasjon: Ja, det er absolutt en fin m\u013ate \u013a bli kjent med den lokale kulturen p\u013a. Innsekter har jeg ikke spist, men det hadde jo v\u0107rt interessant \u013a pr\u0159ve\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45308bbd-4d5c-49c6-8396-5c4901dfbbf3"}
+{"url": "http://olavas.blogspot.com/2007/01/los-angeles.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00228-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:41Z", "text": "\n    \n\n## 27 January 2007\n\n### Los Angeles...\n\nHer kommer f\u00f8rste reisebrev fra LA. Hadde tenkt \u00e5 skrive f\u00f8r men har hatt litt problemer med \u00e5 koble meg til nettet.  \nHer er det kjempeflott, og veldig stort... og det finnes nesten ikke offentlig kommunikasjon, og det er dyrt med drosje... Her er det meste lagt opp til at man skal komme seg fra sted til sted med enten egen bil, eller ved leiebil... Og det som ser ut som en kort g\u00e5tur p\u00e5 kartet har vist seg \u00e5 v\u00e6re en enorm distanse. Men vi bor rett ved Anaheim Convention senter, hvor CHA skal avholdes, og vi bor ogs\u00e5 rett ved Disneyland.  \nI g\u00e5r shoppet vi til den store gullmedaljen og jeg handlet meg bl. anet 3 par sko. Dagen i dag har nesten v\u00e6rt fri for shopping, men bare nesten. Vi reiste nemlig til en forholdsvis stor scrappebutikk og der fikk vi sannelig svidd av noen flere dollar... \\*latter\\*..... Etterp\u00e5 hadde vi privat skyss ned til Huntington Beach. Vi traffe en meget hyggelig dame p\u00e5 scrappebutikken som tilb\u00f8d \u00e5 kj\u00f8re oss ned dit, og itilegg plukke oss opp litt senere p\u00e5 kvelden og kj\u00f8re oss tilbake til hotellet. Vi ble helt m\u00e5ll\u00f8se ovenfor en s\u00e5nn utrolig flott gest.... P\u00e5 Huntington Beach ruslet vi utover piren, og vi spiste en utrolig deilig hamburger p\u00e5 Ruby's, som holdt til aller utterst p\u00e5 den flotte piren. Legger ved noen bilder slik at dere kan se hvordan vi har hatt det de f\u00f8rste to dagene her i LA...  \n  \nN\u00e5 skal jeg g\u00e5 \u00e5 legge meg, slik at jeg er opplagt til det f\u00f8rste kurset jeg skal v\u00e6re med p\u00e5 i morgen. I norge er dere nok i ferd med \u00e5 v\u00e5kne opp av skj\u00f8nnhetss\u00f8ven, det er nemlig 9 timers tidsforskjell...  \n  \n  \nDetaljebilde fra en \"nam-nam\" butikk som l\u00e5 i Huntington Beach.  \n  \n\n  \nHer inntar vi et typiske amerikansk m\u00e5ltid.... Hamburger.... Den smakte veldig deilig....  \n  \n\nDette er piren p\u00e5 Huntington Beach, og hytten man ser bortover stranden er livredder-hytter. Ser det ikke godt ut?\n\n\n\n\n\n\nS\u00e5 g\u00f8y \u00e5 se\\!\\! H\u00f8res ut som dere har det helt herlig, og jeg er bare bittelitt misunnelig..... LOL Men jeg unner deg opplevelsen. Gleder meg til flere reisebrev. Kos deg\\!\n\n 4:01 PM    \n\n\n\n\n\nVibeche said...\n\nHei Synn\u00f8ve. Det ser ut som du storkoser deg :)Det er vel gjerne litt mer scrappesaker som er der enn hva en kanskje finner her i norge? Uansett er litt misunnelig p\u00e5 deg, men jeg h\u00e5per du koser deg videre og gleder meg masse til neste reisebrev fra deg :)  \nKlem\n\n 4:06 PM    \n\n \n\nTorunns- fristed said...\n\nHei synn\u00f8ve, ser ut som dere har det bra :)  \nGleder meg til \u00e5 f\u00e5 se flere reise brev.  \nKos deg videre\\!\n\n 9:01 PM    \n\n\n\n\n\n\u00c5HHHH Heldiggrisen\\!\\!\\!  \n  \nH\u00f8res fantastisk ut \u00e5 v\u00e6re i LA og CHA-messe. H\u00e5per dere koser dere masse :) Gleder meg til \u00e5 lese mer\\!\\!  \n  \nKOS DEG :)\n\n 9:16 PM    \n\n\n\n\n\nania said...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5h s\u00e5 g\u00f8y\\!\\! Gleder meg til \u00e5 se flere bilder\\! Trenger vel ikke \u00e5 si kos deg for det gj\u00f8r du tydeligvis :D\n\n 1:04 AM    \n\n \n\ncamilla said...\n\n\u00c5hhh vilken resa, det \u00e4r min dr\u00f6m att komma til Los angeles...vilka fina LO du g\u00f6r och vilka fina bilder du tar.  \ncamilla\n\n 6:40 PM    \n\n\n\nSynn\u00f8ve Olava Gleditsch  \n\nJeg heter Synn\u00f8ve Olava, og er innehaver av bloggen OLAVAS VERDEN.\n\nJeg bor sammen med min\u00a08 \u00e5r gamle datter Bertine og v\u00e5re to katter... :O) Vi bor p\u00e5 Neskollen i Nes p\u00e5 Romerike.\u00a0Ei bygd\u00a06 mil nord for Oslo og 2 mil \u00f8st for Gardermoen.\n\nMine st\u00f8rste hobbyer er strikking, hekling, s\u00f8m, scrapbooking, fotografering, kortlaging, interi\u00f8r, lesing og blogging. Liker \u00e5 bli kjent med nye mennesker... :O),\n\n  \n## Mallorca 2009\n\n  \nBertine liker \u00e5 pynte seg\\! Bildet er tatt ved bassengkanten p\u00e5 hotellet vi bodde p\u00e5.\n\n    \n\n## Bertine p\u00e5 skitur.\n\n  \n\n    \n\n## Sofus(a) - lille kattungen v\u00e5r...\n\n  \n... som ikker s\u00e5 liten lengre.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd42e378-c0d6-4a4f-aea0-4a0439ddce17"}
+{"url": "http://no.sodexo.com/home/norskkurs-for-ansatte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:09Z", "text": "# Tilbyr norskkurs for ansatte\n\n\u00c5 l\u00e6re seg et nytt spr\u00e5k i voksen alder kan v\u00e6re b\u00e5de vanskelig, tidkrevende og kostbart.\u00a0Et felles spr\u00e5k er like fullt en n\u00f8dvendighet for \u00e5 kunne delta i det norske samfunnet, b\u00e5de p\u00e5 jobb og i privatlivet. Sodexo \u00f8nsker dermed \u00e5 senke terskelen og legge til rette for at flere av v\u00e5re ansatte gis muligheten til \u00e5 \u00f8ke sin norskspr\u00e5klige kompetanse. Gjennom v\u00e5rt samarbeid med HERO - kompetanse tilbyr Sodexo norskkurs for de ansatte, kostnadsfritt og delvis innenfor\u00a0 arbeidstiden. M\u00e5lsettingen er \u00e5 bidra aktivt til at minoritetsspr\u00e5klige skal tilegne seg konkret kompetanse og en god forst\u00e5else for den kulturelle konteksten som er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre en varig integrasjon p\u00e5 det norske arbeidsmarkedet. Det er et sterkt fokus p\u00e5 \u00e5 skape helhetlige undervisningsopplegg, hvor vi st\u00f8tter kursdeltakerne i \u00e5 virkeliggj\u00f8re sitt potensiale gjennom veiledning, bevisstgj\u00f8ring p\u00e5 egne evner og muligheter, og selvf\u00f8lgelig gjennom konkret kompetanseheving. Hver onsdag kommer 8 Sodexo-ansatte til Sodexo sitt hovedkontoret for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 norskkurs. I 21 uker terpes det p\u00e5 norsk grammatikk, ord og uttale. Deltakerne har ulik bakgrunn og jobber p\u00e5 ulike prosjekter for Sodexo. De har allikevel det til felles at de har kommet til Norge, jobber for Sodexo og \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re mer norsk. De fleste snakker norsk p\u00e5 arbeidsplassen, men p\u00e5 kurset gis de anledning til \u00e5 g\u00e5 mer i dybden.\n\n### L\u00e5g\u00e5nd\n\nDet er en godt sammensveiset gjeng vi m\u00f8ter en onsdag ettermiddag. Denne ettermiddagen bruker de kort for \u00e5 \u00f8ve seg p\u00e5 setningsoppbygging. Tonen er god og her er det ingen som er redde for \u00e5 dumme seg ut. Det er en kultur for \u00e5 l\u00e6re og takh\u00f8yden er stor. Ingen ler av hverandre, men st\u00f8tter hverandre n\u00e5r ordene mangler eller kommer ut feil. Det er utfordrende \u00e5 l\u00e6re et nytt spr\u00e5k, og s\u00e6rlig n\u00e5r du gj\u00f8r det ved siden av en fulltidsjobb og familieliv. Kursdeltakerne f\u00e5r lekser hver uke og det m\u00e5 \u00f8ves p\u00e5 gloser og grammatikk. Noen har begynt \u00e5 se p\u00e5 barne- tv med barna, der snakker de et tydelig spr\u00e5k som er enklere \u00e5 forst\u00e5. Og som en bonus f\u00e5r de verdifull familietid.\n\n### Samarbeidet fortsetter\n\nSamarbeidet med HERO Kompetanse fortsetter inn i 2016, hvor nye 20 Sodexoansatte vil styrke sine norskkunnskaper. Kursene vil g\u00e5 over 50 uker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d98711f8-ae67-4aed-8da2-34bf297741da"}
+{"url": "http://ladybirdnest.blogspot.com/2012/05/hvite-nsker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:32Z", "text": "##  14.05.2012 \n\n### Hvite \u00f8nsker\n\n\n\nPhoto: H\\&M\n\nJeg krysser fingrene for at denne hvite toppen eller kjolen er like fin som p\u00e5 bildet. N\u00e5 er det bare \u00e5 vente til den dukker opp i butikk.\n\n  \nCrossing my fingers and hoping this white top (or dress...) is just as pretty in real life as on this pic. Gotta keeps my eyes open at look for it at H\\&M.\n\n#### 4 kommentarer :\n\n \n\nCathrine sa...\n\nOh yes - det same gj\u00f8r jeg\\! :-)  \nNoen id\u00e9 om n\u00e5r den kommer i butikk? Og om den evt kommer p\u00e5 nett ogs\u00e5?  \nH\\&M, sant?\n\n 14/5/12 11:14    \n\n\n\n\n\nCathrine: det er H\\&M ja, har ikke sett den i butikk enda...og heller ikke p\u00e5 nett\\! Vi f\u00e5r holde \u00f8ynene oppe ;))\n\n 14/5/12 22:26    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nGanske sikker p\u00e5 at den er fra Divided, og at den kom i butikk p\u00e5 Mandag. :) Den er med underkjole, som kan tas av.\n\n 15/5/12 20:14    \n\n\n\n\n\nLadybird sa...\n\nAnonym: Jeg fant, jeg fant ;) Men ble ikke helt fortrolig med den :(\n\n 23/5/12 15:34    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbe436b1-e48c-42a2-90d7-9effe5bece0f"}
+{"url": "https://www.nordforsk.org/no/news/nordisk-ncoe-program-utlyser-midler-252", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:14Z", "text": "# Nordisk NCoE-program utlyser midler\n\n 27.08.2004 \n\nDen Nordiske samarbeidsnemnda for humanistisk og samfunnsvitenskaplig forskning, NOS-HS, utlyser Centre of Excellence-program for 2005-2010. M\u00e5let er \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 nordisk forskning og styrke dens stilling internasjonalt.\n\nMellom to og fire NCoE vil motta en st\u00f8tte p\u00e5 mellom 300 000 og 500 000 euro i \u00e5ret.  \nMidlene kan s\u00f8kes av nordiske forskergrupper som driver med grunnforskning innen humanistisk og samfunnsvitenskaplig forskning. Omr\u00e5der og temaer som skal inkluderes i programmet, blir fastsatt gjennom en tofaset s\u00f8knadsprosess. Kandidatene til siste runde kommer til \u00e5 bli valgt innen omr\u00e5der der de nordiske landene allerede st\u00e5r sterkt, og der et NCoE-nettverk kan bidra til \u00e5 fremme kvaliteten og synliggj\u00f8re forskningen internasjonalt.  \n  \nEt Nordisk senter for fremragende forskning er et veldrevet nettverk av forskerteam og enkeltforskere fra minst tre av de nordiske landene. Forskingsmilj\u00f8ene som deltar, m\u00e5 holde h\u00f8y vitenskapelig standard. Senteret m\u00e5 ha potensial til \u00e5 etablere seg som ledende forskernettverk p\u00e5 globalt niv\u00e5.  \n  \nS\u00f8knadsfristen er 1. november, og retningslinjer for s\u00f8knader og programnotat finnes p\u00e5 NOS-HS sin hjemmeside.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "63911fff-9069-4328-ac72-7de0988ca559"}
+{"url": "https://www.aksjoner.no/2012/leteaksjon-endte-godt-7-redningshunder-utkalt-til-svelvik", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:03Z", "text": "# Leteaksjon endte godt- 7 redningshunder utkalt til Svelvik\n\n12.05.2012 av Arve Holm\n\n\n\nEn redningshund er et sv\u00e6rt effektivt redskap i s\u00f8k etter savnede personer\n\nEn jente i ten\u00e5rene fant ikke veien hjem da hun var p\u00e5 tur med hunden sin i n\u00e6rheten av Svelvik i buskerud l\u00f8rdag ettermiddag.\u00a0 7 redningshunder fra Norkse redningshunder ble kalt ut for \u00e5 starte s\u00f8k sammen med politi og r\u00f8de kors. Men jenta ble funnet i god behold f\u00f8r leteaksjonen ble iverksatt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8e4ae6d-670f-4793-ab3b-41c13578d633"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g54645-d566697-Reviews-Coyote_Blues_Village_B_B-Hill_City_South_Dakota.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:35Z", "text": "\n\n  07/05/2017  08/05/2017\n\n Besparingsvarsel:  **10%** under gjennomsnittsprisen\n\nPrisen du fant, er *10 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a0124 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\nPriser fra disse reisenettstedene er ikke tilgjengelig for dine datoer\n\nJoseph C\n\nAnmeldt 10 juli 2014 \n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0943 - kr\u00a01\u00a0364 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2 stjerne \u2014 Coyote Blues Village B\\&B 2\\*\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotwire, Hotels.com, Travelocity, Orbitz, Expedia, TripOnline SA og HotelQuickly slik at du trygt kan bestille fra Coyote Blues Village B\\&B. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1717b9f2-6072-4336-9192-d26f04f13dfa"}
+{"url": "https://www.lierposten.no/kultur/kultur/teaterbarnemoro-pa-hovik/s/2-2.1767-1.8408728", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:17Z", "text": "# Teaterbarnemoro p\u00e5 H\u00f8vik\n\n\n\nAv  Stein Styve \n\n Publisert: 02. mai 2014, kl. 13:36   Sist oppdatert: 02. mai 2014, kl. 13:36 \n\nAskepott og Lillemus-mei er en ellevill komedie i slap-stick-sjangeren, og de 20 unge skuespillerne i ensemblet legger ingenting i mellom.\n\nLes Lierposten i en hel m\u00e5ned for KUN 1 kr\\!\n\n**JENSVOLL:** Og instrukt\u00f8r Stig Aspli har mesterlig s\u00f8rget for at forestillingen foreg\u00e5r uten d\u00f8dpunkter, der tempo og intensitet varierer mellom det forrykende forrykte og det mer ettertenksomme.\n\nHer veksler det br\u00e5tt mellom latter og t\u00e5rer. Og publikum responderer \u2013 det sikreste bevis p\u00e5 at oppsettingen har lykkes.\n\n## Rollefigurene\n\nScenen p\u00e5 St. Hallvard videreg\u00e5endes dramasal er befolket av et \u2013 mildt sagt \u2013 outrert persongalleri.\n\nDe fleste rollefigurene og selve handlingen er kjent fra det klassiske eventyret, men forfatter Bj\u00f8rn Endreson har tatt seg enkelte friheter, s\u00e6rlig i replikkf\u00f8ringen.\n\n**De to stes\u00f8strene, Tutta og Mathilde, er akkurat s\u00e5 passe ufordragelige og usympatiske med sine hysteriske gneldrestemmer.**\n\nOg snille Askepott er akkurat s\u00e5 passe yndig da hun kommer skridende inn p\u00e5 scenen som en - ja, nettopp, prinsesse - i sin fremtryllede ballkjole, at det faktisk g\u00e5r et sukk gjennom publikum.\n\n**Vi m\u00f8ter ogs\u00e5 slottets sjarmerende kj\u00f8kkenpersonale, under ledelse av Tommeltott. Sjarmere gj\u00f8r ogs\u00e5 de tre fine og fjonge fr\u00f8knene \u2013 Bink, Bank, Fuglefr\u00f8 fra landet, samt den divaaktige skuespillerinnen Fr\u00f8ken InSpe.**\n\nFattigmor Fe og de to fattigbarna er viktige for handlingens fremdrift. Det er ogs\u00e5 i h\u00f8yeste grad den forn\u00f8yelige Veiviser Armslag Olsen. Lillemus-mei og slottsrotta Pillevekk er b\u00e5de spretne og smarte\u2026. og forelsket. Prinsen er i det tankefulle og melankolske hj\u00f8rnet. Og forelsket, han ogs\u00e5, naturligvis.\n\n## S\u00f8ren klype\n\nOg sist \u2013 men absolutt ikke minst \u2013 den ustyrtelig urkomiske figuren S\u00f8ren Klype. En kleptoman overhoffmester og hestepasser, som tilsynelatende lider av alle de talefeil det er mulig \u00e5 lide av. En klassisk teaterkomediefigur som Aurora Teien b\u00e6rer p\u00e5 sine unge skuldre. Og publikum ga seg ende over.\n\n**Pianist Ingrid Tr\u00f8ym Lerheim la p\u00e5 musikkillustrasjoner og var kapellmester under sanginnslagene, mens Ingjerd Wium Karlsen er mesteren bak de fantastiske kostymene.**\n\nI sin niende forestilling p\u00e5 like mange \u00e5r, kan H\u00f8vik barne- og ungdomsteater innkassere nok en teatertriumf. Mye arbeid ligger bak for \u00e5 dra i land en s\u00e5pass lang og replikktung forestilling. All \u00e6re til barna og ungdommene p\u00e5 scenen og til de voksne i kulissene.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0259c3d-33bc-45ac-90d3-df78576d7f23"}
+{"url": "http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/fagomrader/fagomrade/omrade/tema/tema?p_dimension_id=16936&p_dimension_under=16936", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:32Z", "text": "\n\nDet arbeides med unders\u00f8kelser som bidrar til at kundene tilbys produkter med den kvalitet de ettersp\u00f8r fra norskprodusert korn, olje- og proteinvekster.\n\n-----\n\nForskningen innen korn, olje- og proteinvekster i Bioforsk har sterkt fokus p\u00e5 kvalitetsegenskaper hos sluttproduktene. Dette er helt sentralt innen ulike forskningsprosjekter. Faktorer som jordart, dyrkingsteknikk, v\u00e6r og klima vil i tillegg til sortsvalget p\u00e5virke kvaliteten. Kunnskap om slike forhold er n\u00f8dvendig for \u00e5 produsere riktig kvalitet til ulike bruksomr\u00e5der.\n\nDe seinere \u00e5rene har Bioforsk samarbeidet med Institutt for plante- og milj\u00f8vitenskap (IPM), UMB og Nofima Mat AS om flere st\u00f8rre prosjekt innen mathvetekvalitet. Hele verdikjeden for matkorn har v\u00e6rt representert i disse prosjektene. Hovedm\u00e5let er stabil og forutsigbar produksjon av\u00a0 mathvetekvalitet som kundene ettersp\u00f8r. Riktig proteinmengde og proteinkvalitet er et meget sentralt tema.\n\nUlike krav avhengig av bruksomr\u00e5de  \nBygg og havre brukes i hovedsak til f\u00f4r, men interessen for \u00e5 bruke mer av disse kornartene i br\u00f8d og andre kornprodukter er \u00f8kende. Det stilles ulike krav til kornet avhengig av om det skal brukes til mat eller f\u00f4r. Dette er tema i et prosjekt som startet i 2009 i samarbeid med IPM ved UMB og Nofima Mat, samt relevante akt\u00f8rer innen kornbransjen. Prosjektet omfatter forskning knyttet til hvordan klimaforhold virker inn p\u00e5 viktige kvalitetsparametere hos bygg- og havresorter.\u00a0\n\nI Norge har raps- og rybsfr\u00f8 stort sett blitt brukt inn i kraftf\u00f4r, og en har behov for mer enn den norske produksjonen til dette form\u00e5let. Men oljen har en sv\u00e6rt god ern\u00e6ringsmessig kvalitet, og salget av norskprodusert rapsolje er \u00f8kende. Markedet ettersp\u00f8r ogs\u00e5 en \u00f8kologisk matolje. I et forskningsprosjekt innen \u00f8kologisk produksjon, unders\u00f8ker en i tillegg til de tradisjonelle oljevekstene ogs\u00e5 kvalitet p\u00e5 og mulighetene for dyrking av oljedodre.\n\nErter og \u00e5kerb\u00f8nne kan erstatte deler av den importerte soyaen i kraftf\u00f4ret. Men erter har ogs\u00e5 andre bruksomr\u00e5der, proteinet er godt egnet til fiskef\u00f4r. I erterflatbr\u00f8d er gule erter en viktig ingrediens, og i br\u00f8d med h\u00f8yt innhold av fiber inng\u00e5r skall fra erter.\n\nSist endret: 03.02.2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2db9912b-2f8e-4615-b87c-bb5eb75a5519"}
+{"url": "https://snl.no/bekkestjerneblom", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:00Z", "text": "# bekkestjerneblom\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som  \n    *Stellaria alsine*\n\nBekkestjerneblom, urt i nellikfamilien. 10\u201320 cm lang, vek gjennomskinnelig stengel og tykke, hele og motsatte blad. Hvite blomster. Vokser langs bekker, ved kilder og andre v\u00e5te steder i hele landet, men spredd i nord.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Bekkestjerneblom. (2013, 31. desember). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/bekkestjerneblom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9e4aa7c-6a9b-495e-a4ea-539d16b0618b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Amerikansk-romsonde-i-bane-rundt-Mars-78929b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00228-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:27:49Z", "text": "# Amerikansk romsonde i bane rundt Mars\n\nNtb\n\nOppdatert: 22.sep.2014 05:44\n\nPublisert: 22.sep.2014 05:44\n\n  \nDen amerikanske romsonden MAVEN som ble skutt opp i fjor h\u00f8st, er n\u00e5 p\u00e5 plass i bane rundt planeten Mars.\n\nDen amerikanske romfartsadministrasjonen NASAs hovedm\u00e5l for ferden til Mars er \u00e5 finne ut hvorfor Den r\u00f8de planeten mistet store deler av sin atmosf\u00e6re.\n\nMAVEN, som ble skutt opp 18. november i fjor, er det f\u00f8rste romfart\u00f8yet som er konstruert spesielt med sikte p\u00e5 \u00e5 utforske og gi forst\u00e5else av Mars' \u00f8vre atmosf\u00e6re. Det skal granske hvordan tapet av atmosf\u00e6re p\u00e5virket forekomstene av vann p\u00e5 overflaten, opplyser NASA. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c72634d5-4064-4a18-a175-7ab736221f08"}
+{"url": "http://virksommeord.uib.no/taler?id=4301", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:39Z", "text": "Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen\n\nUnge H\u00f8yres landsm\u00f8te\n\n20\\. juni 2008\n\nKilde: Isaksens private arkiv\n\nKj\u00e6re landsm\u00f8te,\n\nTusen takk.\n\nI dag lager vi Norges bl\u00e5este by i Norges r\u00f8deste fylke\\!\n\nFremtiden nekter \u00e5 vente, het en debattbok Unge H\u00f8yre ga ut i 2002. Det f\u00f8les kanskje ikke slik hver dag, men endringene vi har gjennomlevd de siste ti\u00e5rene er enorme - og de blir sannsynligvis enda st\u00f8rre i de neste ti\u00e5rene. Jeg forst\u00e5r ikke alt som skjer, men jeg forst\u00e5r at det er noe der ute som ogs\u00e5 f\u00e5r konsekvenser for det som skjer her inne (pek mot hodet).\n\nDa USA sendte Apollo 11 ut i rommet hadde den mindre datakraft enn en Commodore 64 ... og den er igjen som en bitteliten dverg sammenlignet med Wii. Fra OL p\u00e5 Lillehammer ble det ikke sendt ut en eneste e-post, for nettet var enn\u00e5 ikke kommet i bruk. Unge H\u00f8yre fikk sin f\u00f8rste hjemmeside i 1996, og det er ikke mer enn tre \u00e5r siden blogging som fenomen virkelig kom til Norge.\n\nTidligere direkt\u00f8r i WTO, sosialdemokraten Mike Moore var s\u00f8nn av to arbeidere med d\u00e5rlig r\u00e5d. Da han vokste opp var den store dr\u00f8mmen \u00e5 f\u00e5 Encyclopedia Britannica, men det kostet titusener av kroner. I dag er den samme informasjonen tilgjengelig for bare noen f\u00e5 hundre kroner p\u00e5 nettet - eller gratis p\u00e5 wikipedia. I dag kan kenyanske b\u00f8nder sjekke de internasjonale kornprisene via mobiltelefon. I Iran sitter unge og laster ned Metallica, mens i nabohuset ser de videoene til Al Qaida. Teknologien og globaliseringen endrer verden i et forrykende tempo, og vi har bare s\u00e5 vidt begynt p\u00e5 reisen.\n\nDen teknologiske utviklingen og globaliseringen gir enorme muligheter, men ogs\u00e5 utfordringer. Globaliseringen er bare delvis et resultat av politikk, snarere har den sine r\u00f8tter i folks \u00f8nsker og dr\u00f8mmer, sitt utgangspunkt i menneskets vilje til \u00e5 gj\u00f8re noe godt for seg selv og sine n\u00e6rmeste. Derfor er globaliseringen ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 styre \\* frihet er vanskelig \u00e5 styre. Verden endrer seg n\u00e5r mennesker, varer, ideer og kulturer beveger seg over landegrensene i et stadig raskere tempo. G\u00e5rsdagens u-land kan bli morgendagens supermakter, men g\u00e5rsdagens trygge arbeidsplass kan ogs\u00e5 bli morgendagens nedlagte fabrikklokale, g\u00e5rsdagens trygghet kan bli morgendagens usikkerhet.\n\nDet er nok av oppgaver for et liberal-konservativt parti som vil beskytte enkeltmenneskets verdighet og frihet.\n\nDet \u00e5pne samfunnet har sine fiender. Fiender som forakter friheten og frykter mulighetene - og som er villige til \u00e5 g\u00e5 over lik for \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l. Men vi m\u00e5 samtidig advare mot dem som vil bruke terrortrusselen som et p\u00e5skudd for \u00e5 underminere privatlivet og rettsstaten, og sakte, men sikkert \u00f8ker statens mulighet til \u00e5 overv\u00e5ke og kontrollere sine innbyggere. Da George Orwell skrev sin ber\u00f8mte roman 1984 i 1948 var det autorit\u00e6re overv\u00e5kingssamfunnet han beskrev ren science fiction. I dag er det fullt mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re. Den som ikke har noe \u00e5 skjule har heller ikke noe \u00e5 frykte, sier de. Men vi har noe \u00e5 frykte. Tapet av privatlivet til en stadig st\u00f8rre og mektigere stat.\n\n*Vi trenger noen som sier stopp, hit, men ikke lenger.*\n\n*Vi trenger noen som verner om enkeltmennesket.*\n\n*Vi trenger noen som verner om friheten.*\n\n*Vi trenger et sterkt Unge H\u00f8yre.*\n\nKj\u00e6re landsm\u00f8te,\n\nVi har en kamp \u00e5 kjempe p\u00e5 to fronter. Vi advarer mot dem som tror at retten til et privatliv og en rettferdig rettssak ikke gjelder lenger i m\u00f8tet med det \u00e5pne samfunnets fiender. Mot dem som vil redusere mennesker til en rase, religion eller gruppe.\n\nMen vi m\u00e5 ogs\u00e5 konfrontere det \u00e5pne samfunnets fiender med all v\u00e5r kraft, enten de dreper for en Gud eller en stat. De m\u00e5 bekjempes. Ikke bare for v\u00e5r egen del. Men\n\n\\- for at hver eneste unge jente skal f\u00e5 sjansen til \u00e5 ta utdannelse uten \u00e5 m\u00e5tte frykte for livet.\n\n\\- for at hver kvinne skal f\u00e5 rett til \u00e5 velge \u00e5 gifte seg av kj\u00e6rlighet, ogs\u00e5 p\u00e5 tvers av samfunnets \u00f8nsker.\n\n\\- for friheten til \u00e5 tenke, mene og tro uten \u00e5 frykte fengsel og forf\u00f8lgelse, uansett hvor man er i verden.\n\nVi m\u00e5 bekjempe dem med ideer og argumenter. Men, la det v\u00e6re helt klart, av og til m\u00e5 vi ogs\u00e5 bekjempe dem med milit\u00e6rmakt. *Derfor st\u00e5r Unge H\u00f8yre stolt, st\u00f8tt og trofast bak v\u00e5re kvinner og menn i uniform enten de er hjemme eller ute.*\n\nKj\u00e6re landsm\u00f8te,\n\nFrihet og muligheter er bare en fjern dr\u00f8m for en stor del av verdens befolkning. Utviklingen g\u00e5r kanskje raskt, men for mange mennesker g\u00e5r den altfor sent. Midt i teknologirevolusjonen er det verdt \u00e5 huske p\u00e5 at 95 prosent av verdens befolkning aldri har sittet i et fly. Fortsatt lever 2 milliarder mennesker i absolutt fattigdom.\n\nI Goru Gutu-distriktet i Etiopia er arbeidsdagen lang og hard under den stekende solen. Det er staten som eier jorden, og livet som fattig ligner sv\u00e6rt mye p\u00e5 livet i et f\u00f8ydalsamfunn for mange hundre \u00e5r siden. P\u00e5 et av administrasjonsbyggene henger det et banner som forteller at \"folket er utgangspunktet for all utvikling\". Men de fine slagordene kan ikke skjule virkeligheten. Etiopia trues nok en gang av matmangel, t\u00f8rke og hungersn\u00f8d.\n\nSom s\u00e5 mange andre land i Afrika fors\u00f8kte Etiopia \u00e5 oppn\u00e5 rikdom og velstand gjennom det som ble kalt afrikansk sosialisme. Men som alle andre steder har ikke sosialismen skapt annet enn fattigdom og knuste dr\u00f8mmer.\n\nHvorfor fungerer ikke sosialismen? La meg fors\u00f8ke \u00e5 antyde et svar ved \u00e5 peke p\u00e5 et eksempel. I land som Malaysia og Singapore er kineserne blant de mest vellykkede gruppene. De driver sm\u00e5bedrifter og er ryggraden i handelsstanden. Samtidig var Kina, f\u00f8r de \u00e5pnet \u00f8konomien sin, lutfattig og h\u00e5pl\u00f8st. Hvorfor var kinesere i utlandet handelsfolk, mens kineserne i Kina ikke klarte \u00e5 skape \u00f8konomisk vekst? Kan det v\u00e6re at systemet er problemet, ikke menneskene?\n\nFor 50 \u00e5r siden var det dav\u00e6rende Korea like fattig som Tanzania. S\u00f8r-Korea satset etter koreakrigen p\u00e5 markeds\u00f8konomi, privat eiendomsrett og eksport. Utviklingen var ikke alltid perfekt, og ikke alltid demokratisk. Men retningen var klar og tydelig. Tanzania satset i stedet p\u00e5 sosialisme. De kollektiviserte g\u00e5rder og fabrikker, og mottok milliarder av kroner fra sosialdemokratiske stater i Vesten, ikke minst fra Norge. I dag har vi fasiten. S\u00f8r Koreanerne har hatt en massiv \u00f8kning i levestandard, og er i dag like rike som britene. Tanzania er like fattig som f\u00f8r.\u00a0Kan det v\u00e6re systemet som er problemet, ikke menneskene? Kan det v\u00e6re systemet som er problemet n\u00e5r noen land blir rike mens andre forblir fattige? Kan det v\u00e6re systemet som er problemet for Kina, Tanzania og Etiopia, ikke menneskene? Ja, kan det v\u00e6re systemet som er problemet n\u00e5r 2/3 av somalierne i Norge st\u00e5r utenfor arbeidslivet, mens somalierne i USA er godt integrert og har startet tusenvis av bedrifter?\n\nKj\u00e6re landsm\u00f8te,\n\n*Noen sier at sosialismen er en god ide som ikke fungerer i praksis, men det er feil. Sosialismen bygger p\u00e5 folks svakheter, ikke deres styrker. Sosialismen holder folk tilbake i stedet for \u00e5 l\u00f8fte dem frem. Kapitalismens st\u00f8rste ulempe er den ujevne fordelingen av godene, sosialismens st\u00f8rste fordel er den jevne fordelingen av fattigdom. Sosialismen er en d\u00e5rlig ide og derfor fungerer den heller ikke i praksis\\!*\n\nDet finnes ingen enkel oppskrift for hvordan vi skal l\u00f8fte folk ut av fattigdom, men det finnes noen enkle tiltak. Frigj\u00f8r folks skaperkraft og gi dem muligheter. Sikre alle tilgang til helsestell og skolegang. Bruk bistandspenger til \u00e5 gj\u00f8re folk selvhjulpne, ikke til klienter.\n\nDen r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringens politikk g\u00e5r i mange tilfeller i stikk motsatt retning. Dagsavisen skriver om et illustrerende eksempel. Vi har med norske bistandsmidler bygget opp et slakteri med EU-standard i Swaziland. Bra\\! Men n\u00e5r produsentene skal selge kj\u00f8ttet fra det norskst\u00f8ttede slakteriet til Norge, m\u00f8ter de en tollmur p\u00e5 300 prosent\\! 300 prosent\\! Og regjeringen nekter \u00e5 fjerne tollen. Landbruksministeren sier at Swaziland ikke er fattig nok til \u00e5 f\u00e5 tollfri adgang til et av verdens rikeste land.\n\nI Swaziland lever 70 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen og har mindre enn en dollar om dagen \u00e5 rutte med.\n\n42 prosent av befolkningen er smittet av hiv eller aids, og forventet levealder ved f\u00f8dsel er litt over 32 \u00e5r.\n\n*Hvor mye fattigere m\u00e5 de v\u00e6re, Jens Stoltenberg? Regjeringen som skulle ta fra de rike opprettholder i stedet et system hvor verdens fattigste betaler millioner av kroner inn i den norske statskassen. Det er urettferdig. Det er usolidarisk og det er umoralsk.*\n\nI min landsm\u00f8tetale for fire \u00e5r siden lanserte jeg slagordet \"lov \u00e5 lykkes\". Utgangspunktet var at mennesker kan gj\u00f8re fantastiske ting dersom de f\u00e5r muligheten til det. Vi har ikke for mange som satser, skaper arbeidsplasser og tjener penger i Norge. Vi har for f\u00e5. Det eneste vi har for mye av er skatter, reguleringer og sure sosialister. Derfor trengs Unge H\u00f8yre mer enn noen gang tidligere.\n\nSamtidig er det verdt \u00e5 tenke over hvordan vi fremst\u00e5r. Snakker vi om frihet bare for de som klarer seg, for de vellykkede og ressurssterke? Snakker vi om en frihet for de f\u00e5 - om lov \u00e5 lykkes for noen - i stedet for frihet som en mulighet for de mange - lov \u00e5 lykkes for alle?\n\nUnge H\u00f8yre er p\u00e5 sitt beste n\u00e5r vi forener prinsippene og verdiene v\u00e5re med saker som folk kjenner seg igjen i, og n\u00e5r vi ikke bare snakker om dem som klarer seg, men ogs\u00e5 om dem som faller utenfor. Et *rikt* samfunn har sterk \u00f8konomisk vekst og h\u00f8y BNP. Et *godt* samfunn er noe mer. Det er et samfunn hvor folk bryr seg, hvor medmenneskeligheten ikke reduseres til bidrag over skatteseddelen og hvor ansvaret ikke stopper ved inngangsd\u00f8ren eller landegrensene. I et godt samfunn er ikke frihet et privilegium for de f\u00e5, men en realitet for de mange.\n\nMitt ideal er et samfunn er hver enkelt f\u00e5r lov til \u00e5 fly s\u00e5 h\u00f8yt som hennes vinger kan b\u00e6re. Der det er lov \u00e5 satse. Jobbe hardt. Skape noe. Og h\u00f8ste bel\u00f8nningene. Men ogs\u00e5 et samfunn med sterke fellesskap og felles verdier hvor lykke ikke er det samme som hul materialisme eller \u00f8kt forbruk.\n\nVi vet at monopoler er skadelige, og det farligste monopolet i norsk politikk er venstresidens monopol p\u00e5 \u00e5 bry seg. Tanken om at sosialisme p\u00e5 en eller annen m\u00e5te er bedre for de som faller utenfor enn frihet. Paradokset er selvf\u00f8lgelig at venstresiden bare snakker om de som faller utenfor n\u00e5r det er valgkamp. Den daglige kampen om den politiske pengesekken fremst\u00e5r snarere som en kamp mellom godt organiserte grupper som er sterke fra f\u00f8r og som derfor kan fakturere sine krav over statsbudsjettet. Men noen tilh\u00f8rer ikke en slik gruppe. De blir lett glemt og marginalisert.\n\nUnge H\u00f8yre er flinke til \u00e5 minne om at for hver nye lov og regulering s\u00e5 blir handlingsrommet for enkeltmennesker, familier og bedrifter mindre. Politikerne tar fra oss nok en liten bit av v\u00e5r frihet, og legger makten i sine egne hender i stedet. Men vi glemmer kanskje \u00e5 nevne et enda viktigere poeng. Nemlig at for hver time politikerne bruker p\u00e5 \u00e5 diskutere \u00e5pningstider eller reguleringer, s\u00e5 bruker de en time mindre p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se de virkelige problemene. For hver krone som g\u00e5r ut av statsbudsjettet og ned i lommene p\u00e5 mektige s\u00e6rinteresser, s\u00e5 blir det en krone mindre til de viktigste offentlige oppgavene. En krone mindre til \u00e5 s\u00f8rge for at alle barn f\u00e5r et best mulig utgangspunkt i livet. En krone mindre for \u00e5 f\u00e5 flere ut i arbeid og gi dem muligheten til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 egne ben. En krone mindre til \u00e5 hjelpe dem som vokser uten foreldre, eller til \u00e5 s\u00f8rge for at de som blir syke - enten i kroppen eller hodet - f\u00e5r behandling.\n\nSosialdemokratiet bruker tiden p\u00e5 dem som trenger det minst i stedet for de som trenger det mest. Politikken er blitt for stor til \u00e5 hjelpe de som er sm\u00e5. Vi m\u00e5 snu pyramiden og sette grenser for politikk. *Staten verken kan eller skal v\u00e6re alt for alle, men vi kan og m\u00e5 gj\u00f8re mer for dem som trenger det mest.*\n\nF\u00e5 steder er sosialdemokratiets fallitt like tydelig som i skolen.\n\nDen norske skolen er tuftet p\u00e5 en utrolig flott tanke. At alle, uansett opphav, geografi eller kj\u00f8nn, skal f\u00e5 den samme retten til utdannelse. Det er et viktig prinsipp. Enhver fortjener en sjanse. Det er dine evner og muligheter som skal avgj\u00f8re fremtiden din, ikke hvor du kommer fra. Visjonen for skolen er \u00e5 gi muligheter til b\u00e5de arbeiderens s\u00f8nn og direkt\u00f8rens datter.\n\nVi vet ikke n\u00f8yaktig n\u00e5r det snudde, men vi vet at den norske skolen i dag ikke lenger utjevner forskjeller mellom barna. Den viktigste faktoren for hvordan du gj\u00f8r det p\u00e5 skolen er ikke l\u00e6reb\u00f8kene eller pensum; selv ikke l\u00e6reren - som spiller en helt avgj\u00f8rende rolle - er viktigst. Det mest avgj\u00f8rende er, for \u00e5 si det enkelt, hvor mange b\u00f8ker foreldrene dine har i bokhyllen. Om du har foreldre som stiller opp, hjelper med leksene og snakker norsk, s\u00e5 er sjansen god for at skolen blir en trivelig opplevelse. Hvis du mangler tryggheten hjemmefra er sjansen stor for at du ender opp som en av fire som g\u00e5r ut av skolen uten \u00e5 kunne lese og skrive skikkelig, eller havner i den stadig \u00f8kende gruppen av elever som dropper ut av videreg\u00e5ende skole.\n\nRegjeringens l\u00f8sning p\u00e5 v\u00e5r kanskje st\u00f8rste utfordring har v\u00e6rt \u00e5 bruke tid og energi p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge for de to prosentene som g\u00e5r p\u00e5 friskoler - og \u00e5 p\u00e5legge kommunene \u00e5 gi frukt og gr\u00f8nt til barna.\n\nEn god skole gir muligheter til alle. Uansett. I en god skole s\u00e5 g\u00e5r kvaliteten opp, frafallet ned, sidem\u00e5let g\u00e5r bort, valgfriheten kommer inn og d\u00e5rlige l\u00e6rere kastes ut.\n\nMed dagens regjering g\u00e5r i stedet frafallet opp, kvaliteten ned, d\u00e5rlige l\u00e6rere kommer inn og valgfriheten rotes bort.\n\n*Heldigvis vet vi l\u00f8sningen. SV g\u00e5r ned, Senterpartiet g\u00e5r bort, Ap holder opp, Solhjell kastes ut og H\u00f8yre kommer inn.*\n\nHvis skolen svikter, er det et s\u00e6rlig stort problem for mange innvandrergrupper. Spesielt blant minoritetsgutter er skoleprestasjonene d\u00e5rlige. De sparkes ut i verden uten element\u00e6re ferdigheter og m\u00f8ter et arbeidsmarked hvor det er vanskeligere \u00e5 f\u00e5 jobb hvis du heter Mohammed enn hvis du heter Morten. Resultatet av dette utenforskapet har vi sett i Rinkeby utenfor Stockholm og i forstedene til Paris hvor natten med jevne mellomrom lyses opp av flammene fra p\u00e5tente biler.\n\nFor 40 \u00e5r siden kunne enhver mann uten nevneverdige lese- og skriveferdigheter stille seg opp foran fabrikkporten, banke p\u00e5 og f\u00e5 en trygg arbeidsplass for resten av livet. I dag krever de fleste arbeidsplasser kunnskap og kompetanse. De som faller utenfor forblir utenfor, enten de er innvandrere eller s\u00e5kalte skoletapere. N\u00e5r skolesystemet f\u00f8rst har sviktet, er veien kort til den byr\u00e5kratiske m\u00f8lla som til slutt f\u00f8rer deg over p\u00e5 en permanent tilv\u00e6relse som klient av det offentlige. 700 000 nordmenn i arbeidsf\u00f8r alder st\u00e5r utenfor arbeidslivet, og henter midlene til livsopphold fra trygdeordninger og sosialkontor. De siste ti \u00e5rene har vi sett en eksplosjonsartet \u00f8kning i antallet unge uf\u00f8re og sosialklienter. Unge menn er den mest overrepresenterte gruppen p\u00e5 trygdestatistikken\\! Det er flere unge p\u00e5 uf\u00f8retrygd enn innbyggere i Mandal kommune. SVs Karin Andersen har kalt uf\u00f8retrygd for velferdsstatens adelsmerke \\* *Men det er ikke et adelsmerke at over 10 000 unge mennesker g\u00e5r p\u00e5 trygd. Det er en skam\\!*\n\n*La det v\u00e6re Unge H\u00f8yres oppgave \u00e5 gjenreise et samfunn hvor det \u00e5 stille krav er \u00e5 bry seg, hvor enhver f\u00e5r muligheten til \u00e5 v\u00e6re selvhjulpen og st\u00e5 p\u00e5 egne bein.*\n\n*La det v\u00e6re Unge H\u00f8yres oppgave \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 arrogansen som sier at jo flere som er klienter av staten, jo bedre er samfunnet. La v\u00e5r visjon v\u00e6re \u00e5 skape et samfunn hvor det er lov \u00e5 lykkes. Ikke for noen. Ikke for et mindretall. Men for alle.*\n\nJo Benkow ble en gang spurt om hvorfor han valgte H\u00f8yre som sitt parti. Jo, svarte han, fordi H\u00f8yre er det partiet som best sikrer meg retten til \u00e5 v\u00e6re annerledes.\n\nDet er kanskje kjernen i v\u00e5r ideer og prinsipper, essensen av frihet og muligheter: Retten til \u00e5 v\u00e6re annerledes. Retten til \u00e5 bli respektert for den du er.\n\nTidene forandrer seg. Selvf\u00f8lgelig. Verden i 2008 er en helt annen enn da Unge H\u00f8yre ble dannet i 1922. Allikevel b\u00f8r vi minne oss selv om det Unge H\u00f8yres f\u00f8rste leder, Lorentz Vogt, sa om v\u00e5rt oppdrag da dette landsforbundet ble dannet for 86 \u00e5r siden:\n\n*\"Det er ungdommen som m\u00e5 holde idealene blanke, n\u00e5r de gamle henfaller til koselig klikkstyre med sm\u00e5 intriger eller forbr\u00f8dring\".*\n\nPolitikk handler ikke om administrasjon eller makt for maktens egen skyld. Det handler ikke bare om meg og mitt, men om oss. Om fellesskapet. Om at dine utfordringer er mine utfordringer.\n\n*N\u00e5r en 14-\u00e5ring sviktes av skolesystemet, s\u00e5 gj\u00f8r det hele samfunnet svakere.*\n\n*N\u00e5r en rusmisbruker d\u00f8r av overdose fordi hjelpeapparatet svikter, gj\u00f8r* *det hele samfunnet kaldere.*\n\n*N\u00e5r en gr\u00fcnder g\u00e5r konkurs fordi staten skviser ham med skatter og avgifter, blir vi alle fattigere.*\n\n*N\u00e5r en homofil bankes opp p\u00e5 byen p\u00e5 grunn av sin legning, krenker det ogs\u00e5 mine rettigheter.*\n\n*N\u00e5r en innflytter m\u00f8ter fordommer og rasisme, m\u00e5 jeg ogs\u00e5 reise meg \u00e5 protestere.*\n\n*Politikk er en kamp om ideer\\! Og Unge H\u00f8yres utgangspunkt er en dr\u00f8m som mennesket har hatt til alle tider.*\n\n*At morgendagen kan bli bedre enn g\u00e5rsdagen.*\n\n*At uansett hvor h\u00f8yt fjellet er, s\u00e5 kan det bestiges.*\n\n*Uansett hvor stort havet er, s\u00e5 kan det krysses.*\n\n*Uansett hvor stor utfordringen er, s\u00e5 kan den snus til en mulighet.*\n\n*V\u00e5r visjon er at frihet og muligheter ikke skal v\u00e6re privilegier for de f\u00e5, men en realitet for de mange.*\n\nN\u00e5, som i 1922, er d\u00e9t Unge H\u00f8yres oppgave. Fremtiden nekter \u00e5 vente, og dette landsm\u00f8tet er bare en begynnelse. Takk for turen. Takk for tilliten. Og for aller siste gang: tusen takk for meg.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7a087dd-1fb2-41f8-b302-8715cf7e1a7d"}
+{"url": "https://snl.no/flatbr%C3%B8d", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:35Z", "text": "# flatbr\u00f8d\n\n1.  Store norske leksikon\n4.  Bakverk og baking\n\nFlatbr\u00f8d, ugj\u00e6ret br\u00f8d som kan bakes av all slags mel. Mest brukt er havre og bygg, ofte blandet med rug, poteter eller ertemel. Flatbr\u00f8ddeigen kjevles tynt ut og stekes p\u00e5 takke. Flatbr\u00f8d er et spesielt norsk produkt og finnes ellers bare i Nord-Sverige og Nord-Skottland. Fabrikklaget flatbr\u00f8d er n\u00e5 mest alminnelig. Kjent siden slutten av 1000-tallet.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Flatbr\u00f8d. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/flatbr%C3%B8d.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0aa9eeb9-738b-4098-81da-2390b108111e"}
+{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/biomedisinske-sensorer-redder-liv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00155-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:05Z", "text": "Publisert 10. oktober 2006\n\nEt konsortium som har v\u00e6rt ledet av SINTEF, vil den 31. oktober arrangere en workshop p\u00e5 Rikshospitalet i Oslo. Her vil det blant annet bli mulig \u00e5 se en direkte overf\u00f8ring fra en hjerteoperasjon hvor biomedisinske sensorer vil overv\u00e5ke tilstanden til hjertet etter operasjonen.\n\nMange menneskeliv kunne v\u00e6rt reddet ved kontinuerlig overv\u00e5king. Miniatyriserte implanterbare sensorer blir n\u00e5 etter hvert tilgjengelige, og vil gj\u00f8re dette mulig i \u00f8kende grad. Slike sensorer vil kunne fjernavleses og alarmere medisinsk personell dersom kritiske verdier overskrides, eller de kan foreta direkte tiltak p\u00e5 pasienten som for eksempel ved at en blodsukkersensor styrer injeksjon av insulin hos diabetikere.  \nSkandinavisk forskning ligger langt fremme i dette arbeidet og har gitt st\u00f8tet til FOBIS - FORESIGHT PROJECT BIOMEDICAL SENSORS, et konsortium best\u00e5ende av nordiske bedrifter og forskningsinstitusjoner innen feltet.\u00a0\n\nMer informasjon: www.nordic-fobis.net\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b405ed4-6b1b-40e8-9dc8-81e873ff34ce"}
+{"url": "http://docplayer.me/890543-Innforing-av-nytt-system-for-papirinnsamling-i-fredrikstad-kommune-konsekvenser-for-lag-og-foreninger-sven-erik-skonberg-fredrikstad-dato-or-03.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:44:48Z", "text": "# Innf\u00f8ring av nytt system for papirinnsamling i Fredrikstad kommune konsekvenser for lag og foreninger. Sven Erik Sk\u00f8nberg. Fredrikstad Dato OR.03.\n\n\n\n5 1 OPPDRAGET Denne leveransen er forankret i Kommunestyrets 1 vedtak , som for den del som er relevant for oppdraget, lyder: 1. Kommunestyret godkjenner avfallsplan. 2. /../ 3. Omlegging av kildesorteringen for papir igangsettes ikke f\u00f8r kommunen i samarbeid med de frivillige i korps, idrettslag og foreninger, som i dag samler inn papiret, har f\u00e5tt en rimelig tid til \u00e5 finne alternative inntektskilder. / / Kommunestyret ber r\u00e5dmannen vurdere f\u00f8lgende alternative inntektskilder til de korps og idrettslag som mister papirinnsamlingen. 1. Vask av biler, for eksempel hjemmesykepleiens leasingbiler. 2. F\u00e5 ting til loppemarked ved \u00e5 f\u00e5 tillatelse til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 FREVARs omr\u00e5de og ta imot. 3. Flaggheising. 1.1 OPPDRAGET Kommunestyrets vedtak er bakgrunn for at Teknisk etat/renovasjon har engasjert ST\u00d8 for \u00e5 f\u00f8lge opp og generere en prosess som oppfyller Kommunestyrets vedtak. Oppdraget er prosessbasert og skal bidra til en avklaring av de forslag om mulige finansieringskilder som Kommunestyret foresl\u00e5r, samt bidra til en avklaring av mulige alternative inntektskilder. I kontrakten med oppdragsgiver er det bl. a spesifisert at: 1 Kommunestyret har n\u00e5 formelt skiftet navn til Bystyret. N\u00e5r vi i de f\u00f8rste delene av rapporten henviser til Kommunestyret, og i de siste delene av rapporten henviser til Bystyret, omtaler vi alts\u00e5 det samme kommunale politiske organet. 5\n\n\n\n6 Det skal etableres en dokumentasjon av de samfunnsmessige kostnadene ved at nytt system for h\u00e5ndtering av papiravfall (lesestoff) fra husholdningene ikke er etablert. Det skal etableres en oversikt over hvilke korps, idrettslag og foreninger som etter oppdrag fra kommunen samler inn papir, hvordan disse akt\u00f8rene har agert i perioden etter at Kommunestyret fattet sitt vedtak i 2003, og hva bortfallet av det n\u00e5v\u00e6rende systemet for innsamling av papir betyr \u00f8konomisk for de involverte akt\u00f8rene (2006). Utarbeide en kort betenkning om muligheter og begrensninger foreninger og lag m\u00f8ter n\u00e5r de leter etter alternative inntektsgivende jobber i det etablerte samfunn. Eventuelt antyde hvilke oppgavekategorier de b\u00f8r konsentrere seg om og hvilke de antagelig b\u00f8r unng\u00e5. Nevne et utvalg av jobbeksempler som i dag utf\u00f8res av andre foreninger og lag i og utenfor kommunen. Det skal utarbeides en kort rapport som sammenfatter punktene ovenfor. Med rapporten som grunnlag skal det gjennomf\u00f8res et m\u00f8te med de involverte korps, idrettslag og foreninger for dels \u00e5 klarlegge disse akt\u00f8renes vurdering av forslagene som er fremsatt, og som er del av Kommunestyrets vedtak, dels om det foreligger andre forslag fra disse akt\u00f8rene som kan erstatte inntektsbortfallet n\u00e5r Avfallsplanens vedtak om innsamling av papir gjennomf\u00f8res. Det skal lages et kort resym\u00e9 fra m\u00f8tet. 1.2 GENERELT OM OPPDRAGET ST\u00d8s vurdering er at det b\u00f8r legges en prosessbasert tiln\u00e6rming til grunn for utf\u00f8relsen av oppdraget. Oppgaven for ST\u00d8 er da \u00e5 s\u00f8ke etter l\u00f8sninger som tilfredsstiller Kommunestyrets vedtak p\u00e5 en slik m\u00e5te at det blir klarlagt om inntektsbortfallet for de ber\u00f8rte akt\u00f8rene kan bli erstattet med de alternative oppdrag Kommunestyret foresl\u00e5r, eventuelt annen aktivitet, at det om mulig oppn\u00e5s aksept for at kriteriet som Kommunestyret omtaler som rimelig tid til \u00e5 finne alternative inntektskilder er oppfylt eller ved at det etableres prosesser der organisasjonenes inntektsbortfall ved opph\u00f8r av papirinnsamlingsordningen blir del av en dialog mellom kommunen og de ber\u00f8rte organisasjonene om disse organisasjonenes inntektsgrunnlag. 6\n\n\n\n7 2 BAKGRUNN INNSAMLING AV PAPIR (LESESTOFF) FRA HUSHOLDNINGENE I FREDRIKSTAD KOMMUNE 2.1 AVFALLSPLAN Avfallsplan etablerer systemer for kildesortering av avfallet i kommunen. Bl.a besluttet Kommunestyret \u00e5 innsamle papir fra husholdningene. I den forbindelse vedtok Kommunestyret at Frivillige fra korps, lag og foreninger skal tilbys jobben med \u00e5 samle inn papiret. Innsamlingsordning ble etablert, og en del frivillige organisasjoner benyttet seg av tilbudet. Deler av papiravfallet fra husholdningene i Fredrikstad er derfor blitt samlet inn av frivillige organisasjoner. 2.2 AVFALLSPLAN Etter hvert som den generelle milj\u00f8bevisstheten vokste i samfunnet, og en fikk mer systematiske nasjonale og lokale planer for avfallsh\u00e5ndtering, viste det seg at de frivillige organisasjonenes innsamling av papiravfall fra husholdningene ikke fungerte optimalt. Innsamling gjennomf\u00f8rt av de frivillige organisasjonene f\u00f8rte til: lavere volum av innsamlet papir pr. husholdning d\u00e5rligere kvalitet p\u00e5 det papiret som ble innsamlet og st\u00f8rre andel papir i restavfallet enn andre ordninger som kommunen praktiserer. I tillegg til de negative \u00f8konomiske konsekvensene dette medf\u00f8rer for Fredrikstad kommune, bryter det ogs\u00e5 med de prinsipper for avfallsh\u00e5ndtering kommunen \u00f8nsker \u00e5 legge til grunn, 7\n\n\n\n8 der materialgjenvinning er prioritert fremfor energigjenvinning og deponering ( Avfallspyramiden ). Dette er bakgrunnen for Kommunestyrets beslutning om at ordningen med at frivillige organisasjoner samler inn papir (lesestoff) fra husholdningene i deler av Fredrikstad, skal opph\u00f8re. 8\n\n fra\")\n\n10 3.2 HVA BETYR BORTFALLET \u00d8KONOMISK FOR ORGANISASJONENE SOM DELTAR I ORDNINGEN? ST\u00d8 har flere ganger henvendt seg til foreningene og lagene som deltar i papirinnsamlingsordningen, med foresp\u00f8rsel om hvordan de selv vurderer konsekvensene av at ordningen med papirinnsamling faller bort, og har mottatt tilbakemelding fra ett av korpsene, R\u00f8d og Hurr\u00f8d Skolekorps R\u00f8d og Hurr\u00f8d Skolekorps vurdering Korpsets egen vurdering er at: Papirinnsamlingen betyr inntektsmessig sv\u00e6rt mye for korpset. For 2006 utgjorde inntektene cirka Dette er veldig mye; det totale budsjettet for korpset er p\u00e5 Dette kommer ogs\u00e5 i en tid der korpset mister andre viktige inntekter; en spilleautomat har generert omtrent det samme. Denne faller jo som kjent bort som inntektsgrunnlag fra 1. juli i \u00e5r. Vi er m.a.o. allerede i en situasjon der vi m\u00e5 erstatte et stort inntektsbortfall. Hvordan vi skal gj\u00f8re det har vi enn\u00e5 ikke klart for oss, men det er ikke mulig \u00e5 doble inntektsfrafallet og samtidig opprettholde et korpstilbud. Korpset er ogs\u00e5 inne i en sv\u00e6rt kritisk fase med f\u00e5 og veldig unge spillende medlemmer. Dermed blir det ogs\u00e5 f\u00e5 foreldre \u00e5 dele merbelastningen p\u00e5. 2 Korpset bekrefter at inntekten er vesentlig for korpsets drift, og at korpset ikke har funnet frem til andre tiltak som kan kompensere inntektsbortfallet ved opph\u00f8r av ordningen med innsamling av returpapir. 2 Hege Marie Edvardsen, leder, R\u00f8d og Hurr\u00f8d skolekorps 10\n\n\n\n\n\n12 Bruttoverdi av innsamlet papir, 2006 Organisasjon Vekt- tonn Bruttoverdi kroner \u00c5rum skolekorps 86, Torsnes IF Torp IF 114, \u00d8stre Fredrikstad skolekorps 144, Begby IL 128, Kr\u00e5ker\u00f8y skolekorps 470, Rolvs\u00f8y skolekorps 301, Manstad skolekorps 312, Slevik skolekorps 168, R\u00f8d og Hurr\u00f8d skolekorps 229, Organisasjonene har utgifter knyttet til ordningen. Disse utgiftene er ikke tilstrekkelig dokumentert i det tallmaterialet vi har tilgang til. En utgiftspost for 5 lag er leie av komprimatorbiler fra Teknisk etat til 250 kr pr time. Dette bel\u00f8pet dekker kommunens utgifter, og subsidierer derfor ikke lagene/korpsene. Dersom en regner 3 timer innsamling pr. mnd, og 11 innsamlinger pr. \u00e5r, gir dette en utgiftspost p\u00e5 kr pr lag/korps som benytter ordningen. Noen foreninger leier inn arbeidskraft fra andre lag, men det betyr lite for helhetsbildet: Det som er utgifter for ett lag er inntekter for et annet. I det vesentlige ser det ut til at utgiftspostene for lagene er sm\u00e5 i forhold til inntektene. Det er derfor rimelig \u00e5 anta at nettoinntektene ikke er s\u00e6rlig mindre enn bruttoinntektene. 4 I sum kan vi si at inntektene varierer fra noen og tretti tusen kroner (\u00c5rum skolekorps, har ikke avtale i 2007) til n\u00e6r to hundre tusen kroner (Kr\u00e5ker\u00f8y skolekorps). I sum er inntektene samlet i overkant av kroner, og i gjennomsnitt i overkant av kroner pr lag/forening. Inntektsbortfallet vil v\u00e6re tilsvarende om ordningen med papirinnsamling termineres. 4 En indikasjon p\u00e5 at dette resonnementet er riktig, er at den bruttoinntekten vi har beregnet ovenfor for R\u00f8d og Hurr\u00f8d skolekorps, vel kroner, tilsvarer godt den inntekten korpset selv ansl\u00e5r, som er kroner. 12\n\n\n\n13 3.3 BETYDNINGEN AV PAPIRINNSAMLING FOR 3. SEKTOR I FREDRIKSTAD KOMMUNE Det finnes ingen komplett oversikt over samtlige frivillige organisasjoner i Fredrikstad kommune. Kommunen tilbyr imidlertid alle lag og foreninger \u00e5 registrere seg i kommunens Foreningsbase, som er tilgjengelig via kommunens nettsider 5. Registrering og innledning er gratis, og gir lenker til organisasjonenes egne web-sider. Det virker rimelig \u00e5 anta at oversikten gir et godt bilde av 3. sektor i kommunen. Basen 6 omfatter totalt 792 organisasjoner, lag og foreninger. Av disse er 43 registrert i kategorien korps/musikk, 104 i kategorien idrett. Dersom en ser p\u00e5 antall lag og foreninger som har inng\u00e5tt avtale om innsamling av returpapir med Fredrikstad kommune, og sammenligner med det antallet som er registrert i kommunens Foreningsbase, ser en at avtalen omfatter: 1,1 % av lagene og foreningene registrert i basen 6,9 % av kategorien korps/musikk registrert i basen 5,8 % av kategorien idrettslag registrert i basen I forhold til det samlede organisasjonslivet i Fredrikstad kommune 7 viser det tilgjengelige tallmaterialet at inntekter knyttet til innsamlingen av returpapir ikke gir \u00f8konomisk tilskudd til 98,9 % av organisasjonene i 3. sektor, 93,1 % av kategorien korps/musikk 94,2 % av kategorien idrettslag. Det \u00f8konomiske tilskuddet fra innsamling av papir er derfor uten betydning for de aller fleste organisasjonene som utgj\u00f8r 3. sektor, og har ogs\u00e5 liten betydning for den del av 3. sektor som kommer inn under betegnelsen korps/musikk eller idrettslag registrert i Foreningsbasen, selv om ordningen slik det er dokumentert ovenfor er viktig for de lagene og korpsene som har inng\u00e5tt av tale om \u00e5 samle inn papir Medio april Tallmateriale basert p\u00e5 Foreningsbasen 13\n\n\n Ordningen med \u00e5 la de frivillige organisasjonene samle inn papir er mindre effektiv enn innsamling i beholder. Husholdninger som sorterer papiravfallet i sekk gjenvinner i gjennomsnitt 34,1 kg. pr.\")\n\n15 E) Ordningen er i konflikt med m\u00e5lene som er satt for kommunens avfallsh\u00e5ndtering, der det er et hovedm\u00e5l \u00e5 gjenvinne st\u00f8rre deler av avfallet og \u00e5 minimere restavfallet. F) Det holdningsskapende arbeidet knyttet til bruk av ressurser er avgj\u00f8rende for hvordan innbyggerne i kommune h\u00e5ndterer avfallet. Det er grunn til \u00e5 anta at medlemmer av husholdninger som dumper store deler av papir som kan gjenvinnes i beholderen for restavfall p\u00e5virkes negativt i forhold til de holdninger kommunen \u00f8nsker \u00e5 utvikle hos sine innbyggere. Ordningen med \u00e5 la frivillige organisasjoner samle inn returpapir tilf\u00f8rte de organisasjonene som deltok i ordningen om lag kroner i 2006, se avsnitt Dersom vi vurderer de samfunnsmessige virkningene av punktene A) E) ovenfor er det ikke urimelig \u00e5 anta at de samfunnsmessige kostnadene ved ordningen kan v\u00e6re i samme st\u00f8rrelsesorden. Dersom dette resonnementet er holdbart, noe vi finner god grunn til \u00e5 tro, kan vi med en spissformulering si at Fredrikstad kommune i sum hadde kommet bedre ut om kommunen hadde overf\u00f8rt bel\u00f8pet kontant til de involverte lagene og foreningene og samtidig st\u00e5tt for innsamlingen av returpapir selv. 15\n\n\n\n16 5 KOMMUNESTYRETS FORSLAG Dersom en gjennomgang av de forslagene Kommunestyret ba om ble vurdert, konkluderer med at om realisering av forslagene f\u00f8rer til en vinn-vinn -situasjon for Fredrikstad kommune og for de frivillige organisasjonene, er Kommunestyrets kriterier oppfylt, slik at ordningen med at frivillige organisasjoner samler inn returpapir, kan opph\u00f8re. Kommunestyret fremsatte som referert til tidligere, tre forslag: 1. Vask av biler, for eksempel hjemmesykepleien leasingbiler. 2. F\u00e5 ting til loppemarked ved \u00e5 f\u00e5 tillatelse til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 FREVARs omr\u00e5de og ta imot. 3. Flaggheising. 5.1 R\u00d8D OG HURR\u00d8D SKOLEKORPS R\u00f8d og Hurr\u00f8d skolekorps har kommentert Kommunestyrets forslag: Disse forslagene er det vanskelig \u00e5 vurdere som seri\u00f8se erstatninger for papirinnsamling. Vask av biler og loppemarked i s\u00e6rdeleshet er begge langt mer ressurskrevende, og vi har for tiden ikke mange foreldre \u00e5 ta av. N\u00e5r det gjelder flaggheising mener jeg det heller ikke er et godt forslag, da det per def. m\u00e5 finne sted p\u00e5 tidspunkter der barnefamiler ofte enten er bortreist eller opptatt p\u00e5 annet hold. M.a.o. vil det kunne by p\u00e5 problemer \u00e5 skaffe folk til \u00e5 gj\u00f8re det VASK AV BILER Vask av biler foreg\u00e5r i egen vaskehall i Teknisk drift sine lokaler i Tomteveien. Dette utgj\u00f8r 1 \u00e5rsverk for oss i TD, vedkommende vasker biler for Teknisk drift, men tar ogs\u00e5 9 Hege Marie Edvardsen, leder, R\u00f8d og Hurr\u00f8d skolekorps 16\n\n\n\n\n18 Den eksisterende ordningen fungerer etter ST\u00d8s vurdering godt i forhold til kommunens prinsipper for avfallsh\u00e5ndtering, der gjenvinning av avfall har h\u00f8y prioritet. Ordningen er vel etablert med systemer for innsamling, reparasjon og distribusjon (salg) og utf\u00f8res i et arbeidsforhold. Det er ST\u00d8s oppfatning at arbeidsoppgaver som utf\u00f8res som del av et arbeidsforhold har st\u00f8rre stabilitet over tid, og er lettere \u00e5 korrigere i forhold til kvalitet/effektivitet, enn arbeidsoppgaver som utf\u00f8res p\u00e5 frivillig basis/ved dugnad. FASVOs daglige leder har i samtaler med ST\u00d8 lagt vekt p\u00e5 at de ansatte i FASVO l\u00f8ser arbeidsoppgaver som har mestring som sentralt element. Oppfatningen er at dersom de ansatte mister arbeidsoppgavene knyttet til gjenbruk av gjenstander innsamlet p\u00e5 FREVAR vil det ikke v\u00e6re mulig \u00e5 formidle til dem at dette skyldes at oppgavene er overlatt frivillige organisasjoner. I stedet vil de ansatte i FASVO selv anta at arbeidsoppgavene blir overlatt andre fordi de ikke er i stand til \u00e5 utf\u00f8re arbeidsoppgavene tilfredsstillende, med sv\u00e6rt negative konsekvenser for den enkeltes selvbilde og utvikling. Fredrikstad har ikke gjennomf\u00f8rt noen prinsipiell grenseoppgang der en har tatt stilling til arbeidsoppgaver som er egnet for 3.sektor (frivillig sektor). Dette er imidlertid dr\u00f8ftet b\u00e5de i nasjonale offentlige utredninger og andre kommuner. I disse utredningene er det gjennomg\u00e5ende at det utkrystalliserer seg som prinsipp at 3.sektor skal l\u00f8se oppgaver som er \u00e5 forst\u00e5 som et supplement til oppgaver som l\u00f8ses i andre sektorer, og at det er prinsipielt viktig at 3.sektor ikke tar p\u00e5 seg oppgaver som kommer til erstatning for oppgaver som l\u00f8ses i andre sektorer i samfunnet. En helhetsvurdering, basert p\u00e5 at: det er etablert en ordning som virker tilfredsstillende i forhold til Avfallsplanens m\u00e5lsettinger, og at en ikke kan forutsi om ny ordning knyttet til de frivillige organisasjonene vil ha samme effektivitet det er etablert en ordning som har som tilleggsverdi at den gjennom arbeidsforholdet bidrar til utvikling den enkelte ansattes mestringsevne, med negativt resultat for den enkelte om ordningen bortfaller 18\n\n\n\n19 det er en gjennomg\u00e5ende oppfatning i nasjonale og kommunale utredninger at 3.sektor b\u00f8r l\u00f8se oppgaver som supplerer, og ikke erstatter, arbeidsoppgaver som l\u00f8ses i andre sektorer i samfunnet f\u00f8rer frem til ST\u00d8s anbefaling som er at de frivillige organisasjonene ikke tilbys \u00e5 samle inn gjenstander til loppemarked p\u00e5 FREVARs omr\u00e5de. 5.4 FLAGGHEISING Flaggheising blir utf\u00f8rt av v\u00e5re egne ansatte i kommunen, det er b\u00e5de vaktmestere og fagarbeidere i Teknisk som utf\u00f8rer oppgaven. De har ogs\u00e5 jobben med \u00e5 vedlikeholde stengene og jobben med \u00e5 ta de opp og ned, sjekke flaggliner dagen f\u00f8r de skal brukes og evnt bytte dem. Det er litt mer jobb /enn bare/ \u00e5 ta / / flagget opp og ned, det hender ogs\u00e5 at flagglinen er dratt ut n\u00e5r vi kommer p\u00e5 morgenen. Spesielt p\u00e5 brua er dette et problem. 12 Kommunen har ingen samlet oversikt over antall flaggstenger knyttet til offentlige virksomheter. 13 Basert p\u00e5 samtaler med skoler, med Teknisk etat, og med Fagforbundet ansl\u00e5r ST\u00d8 at antall flaggstenger/behovet for heising av flagg har et volum som gj\u00f8r at det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om dette er en erstatningsoppgave som har tilstrekkelig \u00f8konomisk potensiale som erstatningsoppgave. Heising av flagg er i stor grad knyttet direkte til den skole/institusjon der flaggstangen er plassert og del av de oppgaver ansatte 14 ved skolen, eller institusjonen, l\u00f8ser. Unntaket som nevnes er fire flaggstenger p\u00e5 bybrua. 12 Tom Espen Johansen, Teknisk Drift, Fredrikstad kommune. 13 Prosjektet har en \u00f8konomisk ramme som ikke tillater at ST\u00d8 gjennomf\u00f8rer slik registrering. 14 Ofte i samarbeid med elever som del av et pedagogisk opplegg, for eksempel 17.mai. 19\n\n\n\n20 I tillegg kommer forhold som at det m\u00e5 etableres systemer for rapportering av vedlikeholdsbehov, siden behovet for vedlikehold n\u00e5 registreres ved flaggheisingen oppsetting av flaggstenger, og vedlikehold, vil forbli kommunale oppgaver at en ny ordning bryter med prinsipper for oppgaver som er egnet for 3.sektor (se avsnittet ovenfor) og at de ansattes organisasjoner gj\u00f8r det klart at en eventuell endring m\u00e5 tas opp med dem at det er indikasjoner p\u00e5 at de frivillige organisasjonene b\u00e5de ut fra aktivitet og ut fra medlemsmasse har problemer med \u00e5 forplikte seg til innsats p\u00e5 offentlige h\u00f8ytidsdager. I sum er det ST\u00d8s vurdering at det ikke ligger til rette for \u00e5 endre dagens ordninger. 20\n\n\n\n21 6 3. SEKTOR MULIGHET FOR ALTERNATIVE INNTEKTSKILDER 6.1 ORGANISASJONENES VURDERING - R\u00d8D OG HURR\u00d8D SKOLEKORPS ST\u00d8 har henvendt seg til lagene og korpsene som deltar i ordningen, og spurt om hvordan de selv vurderer alternative inntektskilder. R\u00f8d og Hurr\u00f8d skolekorps har besvart henvendelsen: Flere og bedre betalte spilleoppdrag\\! Det vil v\u00e6re meningsfylt for ungene, og samtidig gi en anledning for korpset til \u00e5 synes og promotere seg. Det vil ogs\u00e5 kaste ekstra glans over en rekke ulike typer arrangementer og spre glede p\u00e5 sin vei...\\! Kommunen kan ogs\u00e5 - slik det gj\u00f8res flere andre steder - betale utgifter til instruksjon/dirigent og ikke kreve leie n\u00e5r korpset trenger \u00e5 bruke andre lokaler enn de vanlige (ved seminarer, for eksempel). Som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re konstruktiv i forbindelse med \u00e5 f\u00e5 erstattet en del av inntektstapet, foresl\u00e5r /nestleder/ at korpsene kan rydde s\u00f8ppel rundt omkring i n\u00e6rmilj\u00f8ene. Skoler og lokale velforeninger tar gjerne i et tak frem mot 17. mai, men ellers i \u00e5ret er ikke innsatsen like stor. I veigr\u00f8fter, p\u00e5 badestrender, overalt ellers ute i naturen/rekreasjonsomr\u00e5der, kan det trenges jevnlig opprydning av s\u00f8ppel. Min utfordring til kommunen er at de lager en ordning \u00e0 la papirinnsamling, men med s\u00f8ppel i stedet. Dette kan bidra til \u00e5 redde de allerede hardt pressede korpsmilj\u00f8ene i Fredrikstad Hege Marie Edvardsen, leder, R\u00f8d og Hurr\u00f8d skolekorps 21\n\n22 6.2 NORSKE BYKOMMUNER FINANSIERING OG H\u00c5NDTERING AV 3. SEKTOR Hva er omfanget av den \u00f8konomiske st\u00f8tten til 3. sektor i ande, st\u00f8rre bykommuner i Norge? Hvordan er samarbeidet mellom kommunene og de frivillige organisasjonene i disse kommunene? Kan Fredrikstad kommune hente ideer til aktiviteter som kan bidra til finansiering av de frivillige organisasjonene i Fredrikstad ved \u00e5 se p\u00e5 aktiviteten i andre kommuner? Det har vi pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 oversikt over gjennom \u00e5 henvende oss til 15 av landets bykommuner. Sp\u00f8rsm\u00e5lene vi stilte var: a) Hvor stor er den samlede \u00f8konomiske st\u00f8tten fra kommunen til de frivillige organisasjonene (over kommunebudsjettet) i 2006? b) Forventer kommunen noen form for gjenytelse (for den \u00f8konomiske st\u00f8tten kommunen yter) fra de frivillige organisasjonene i form av dugnadsinnsats, musikals bistand ved arrangementer e.l.? c) Utf\u00f8rer frivillige organisasjoner oppgaver for kommunen i 2006? Dersom svaret er ja, hvilke oppgaver dreier det seg om? (Et eks p\u00e5 oppgaver er papirinnsamling fra husholdningene, slik tilfellet har v\u00e6rt i Fredrikstad kommune) Henvendelsen ble foretatt via e-post, og ble purret via ny e-post og via telefon. Vi mottok tilakemelding fra kommunene Sarpsborg, Halden, Gj\u00f8vik, Haugesund og Trondheim, dvs. at vi fikk svar fra 1/3 av kommunene vi henvendte oss til Sarpsborg kommune a) De frivillige organisasjonene i Sarpsborg mottar i 2006 i alt kr ,- i ordin\u00e6r kommunal \u00f8konomisk st\u00f8tte. 16 Intensjonen var ikke \u00e5 f\u00e5 frem et representativt bilde av bykommunenes praksis, men \u00e5 f\u00e5 tilgang til praksis i flere bykommuner enn Fredrikstad for om mulig \u00e5 l\u00e6re av gode eksempler. 22\n\n### Problemer som ofte viser seg \u00e5 ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte p\u00e5 \u00e5 redusere omfanget av:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d985bd25-1b50-456d-9afe-ec72e3550b7e"}
+{"url": "https://www.paelas.com/collections/frontpage/products/varlig?variant=17605144771", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00155-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:23Z", "text": "      \n\n# V\u00e5rlig sjal og pulsvarmere\n\n50,00 kr\n\n**Sjal**\n\nEn s\u00f8rrelse. Det f\u00e5r inntil 2 n\u00f8ster Baby merino fra Garnstudio. Strikkes p\u00e5 pinne 4 med strikkefasthet 20 m = 10 cm.\u00a0\n\n**Pulsvarmere**\n\nStr 2 (4) 6 (8) \u00e5r. Strikkes i Baby merino fra Garnstudio. Strikkes p\u00e5 pinne 3 med strikkefasthet 22 m = 10 cm. ****\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d497d09-b337-4c66-ae08-476b03d5b69b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Russland-ikke-tema-i-valget-i-Abkhasia-237742b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:29:22Z", "text": "# Russland ikke-tema i valget i Abkhasia\n\nRagnar Skre\n\nOppdatert: 16.okt.2011 04:17\n\nPublisert: 12.des.2009 23:23\n\n  \n  - \n    \n     Det var presidentvalg i den georgiske utbryterrepublikken Abkhasia i g\u00e5r. Et valg styrt fra Moskva, hevdes det. Og abkhaserne har ikke stor tillit til resultatet.  FOTO: MITYA ALESHKOVSKY/AP \n\nsmp-stories-top-widget\n\n  - En komedie styrt fra Moskva, hevder Georgia. Abkhasias f\u00f8rste demokratiske pr\u00f8ve, mener Russlands utsending om valget i den lille utbryterrepublikken ved Svartehavet.\n\nMens Arakelan Siranusj Zavjenovna (53) plukker mandariner i hagen ved veikanten, tordner et pansret milit\u00e6rkj\u00f8ret\u00f8y forbi med russiske soldater slapt henslengt opp\u00e5. V\u00e5pnene peker ut til siden. En kolonne av femten lastebiler f\u00f8lger etter, fullastet med vedkubber.\n\nZavjenovna og mannen fortsetter ufortr\u00f8dent plukkingen av mandariner, familiens eneste inntekt.\n\nDe russiske soldatene hugger ved for vinteren til flere nye baser. Noen av dem i omr\u00e5der der Russland etter vestlige lands mening burde trukket seg tilbake fra, for \u00e5 oppfylle fredsavtalen med Georgia fra ifjor.\n\nDet \u00f8kte russiske n\u00e6rv\u00e6ret merkes overalt i ministaten, der rubler er valutaen. Ikke minst i tettstedene Gudauta, hvor Russland gjenreiser en forlatt flybase, og i Otsjamsjire, hvor de anlegger ny marinebase.\n\n## \u2013 Sikkerhetsgaranti.\n\n\u2013 N\u00e6rv\u00e6ret av russiske soldater har selvsagt en del negative f\u00f8lger. Men de er v\u00e5r sikkerhetsgaranti, sier redakt\u00f8r Inal Khasig i Chyemskaya Pravda, en av to uavhengige aviser her.\n\nHovedstaden er dekorert med plakater der president Sergej Bagapsj er avbildet ved siden av Russlands president Dmitrij Medvedev. Men forholdet til Kreml er overhodet ikke tema i valgkampen.\n\n\u2013 Kun da Medvedev var her og skrev under avtalen der Russland tar ansvaret for grensene, var det debatt. For fem \u00e5r siden handlet valget om hvem som skal v\u00e6re milit\u00e6r \u00f8verstkommanderende. I \u00e5r handler det om sosiale og \u00f8konomiske forhold, sier Khasig.\n\nEn talsperson for Georgias president kalte i g\u00e5r valget en komedie iscenesatt av Moskva. Russlands ambassad\u00f8r Semjon Grigorjev kalte derimot valget for Abkhasias f\u00f8rste demokratiske pr\u00f8ve, if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et Reuters. Russland drev massiv russifisering p\u00e5 1800-tallet og gjorde abkhaserne til en minoritet. I dag er det armenerne som er mest tallrike, if\u00f8lge en beregning i en georgisk avis. Georgierne var i flertall her i sovjettiden, men de fleste ble drevet ut i krigen 1992\u20131993. En georgier vi treffer t\u00f8r nesten ikke si etternavnet sitt h\u00f8yt. Det ender p\u00e5 \u00ab-dze\u00bb, og er uten tvil georgisk. De fleste bor i byen Gali lenger s\u00f8r hvor OSSE gjentatte ganger har protestert mot at de utsettes for kulturell undertrykkelse.\n\n\u2013 Abkhasia kommer aldri til \u00e5 bli en del av Georgia igjen, sier Stella, som rusler langs parken i sentrum.\n\n\u2013 Livet er vanskelig, men det er det jo alle steder n\u00e5. Tross alt er vi glad for \u00e5 bo her, glade i Sukhumi.\n\n## L\u00f8fter.\n\nKandidatene lover folk et bedre liv. President Bagapsj har bygget nye veier og pusset opp sykehus og skoler. Ved det sentrale sykehuset jobber Ivan Pipia (34) og Astamur Aslandziy (24) med oppussingsarbeidet. De sier presidenten har lovet en fase to \u2013 hvis han blir gjenvalgt.\n\n\u2013 Ingen kan gjennomf\u00f8re slike prosjekter her uten at det er betalt fra Moskva. Det er falskt av ham \u00e5 ta det til inntekt for seg selv. Samtidig m\u00e5 hjelpen fra Moskva tones ned, for det er upopul\u00e6rt. Folk vil ha russernes beskyttelse, men ikke bli for avhengige av dem, sier Khasig.\n\nRaul Khajimba, en av de fire utfordrerne i valget, profilerer seg som korrupsjonsmotstander. Beslan Butba er ung og fremholder at ingen av hans folk har erfaring fra det sovjetiske maktapparatet.\n\nI forstaden Agudzera er Kortava Lamara Rafetovna (56) ute og driver valgkamp for Butba.\n\n\u2013 Vanlige folk har ikke noe godt liv. Vi vil ha en ny president, \u00f8nsker en ny \u00e6ra. Butba hjelper folk.\n\nKanskje har den yngre utfordreren Butba en mulighet i andre omgang 26. desember. Men forholdet til Moskva er ikke p\u00e5 valg.\n\n\n\n\n\nSergei Bagapsh, Abkhasias president og presidentkandidat, avgir sin stemme p\u00e5 en valgstasjon i Sukhumi, hovedstaden i den georgiske utbryterrepublikken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd132101-82e9-4031-8001-cd643ce95097"}
+{"url": "http://sjakkselskapet.no/2016/02/04/lars-oskar-gav-oss-fodselsdagspersang-til-132-arsdagen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00467-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:20Z", "text": "\n\n# Lars Oskar gav OSS f\u00f8dselsdagspresang til 132-\u00e5rsdagen\\!\n\nby  Ole Chr Moen  \u00b7 4. februar, 2016\n\nDe unge, og mer enn\u00a0lovende norske deltakerne i Gibraltar har nok en gang levert gode prestasjoner. For deltakerne fra OSS gjelder at alle fikk en Eloprestasjon som var h\u00f8yere enn forventet score. Lars Oskar fikk sitt tredje IM-napp, og skal vel under turneringen ogs\u00e5 ha stukket nesen over 2400-streken. N\u00e5 gjenst\u00e5r de byr\u00e5kratiske \u00f8velsene.\n\nTil helgen er det lagkamper, og v\u00e5rturneringen\u00a0startet\u00a0p\u00e5 bursdagen. Deltakerne kunne smake p\u00e5 kake som ble satt ut for anledningen, s\u00e5re forn\u00f8yd uten \u00e5 vite at klubben f\u00e5r en fersk IM i gave.\n\nGratulerer med dagen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87c8109f-9811-4dc1-a86f-55c0e14ea017"}
+{"url": "https://vestreviken.no/behandlinger/fedme-hos-voksne/kosthold-etter-fedmeoperasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:20Z", "text": "# Kosthold etter fedmeoperasjon\n\nEtter operasjonen vil du kjenne deg mett etter sm\u00e5 porsjoner med mat. Metthetsf\u00f8lelsen kan imidlertid endre karakter etter operasjonen. Noen forteller at de f\u00f8ler seg fulle i magen, men ikke mette. Det er viktig at du stopper \u00e5 spise n\u00e5r magen f\u00f8les full s\u00e5 du ikke skader restmagesekken.\n\nDe viktigste \"matvettreglene\" er f\u00f8lgende:  \n\u2022\u00a0riktig konsistens  \n\u2022\u00a0riktig mengde  \n\u2022\u00a0riktig tid  \n\u2022\u00a0riktig sammensetning\n\nDen f\u00f8rste m\u00e5neden etter operasjonen anbefaler vi\u00a0at du spiser etter f\u00f8lgende hovedprinsipper:\n\n## Flytende kost (1. uke etter kirurgi)\n\nEksempel p\u00e5 flytende kost (opptil yoghurtkonsistens, totalt minimum 2 liter v\u00e6ske per dag):\n\n### Frokost\n\n1 dl melkeprodukt (Ekstra lettmelk, Styrk, Cultura, Biola, Skyr, lettyoghurt eller liknende), og  \n1 dl silt suppe, gjerne beriket med ekstra protein (eks. Protifar eller Fresubin protein powder)\n\n### Mellomm\u00e5ltid\n\n1 dl melkeprodukt (se frokost), og  \n1 dl fruktsuppe/juice/smoothie\n\n### Lunsj\n\n1 dl melkeprodukt (se frokost), og  \n1 dl silt suppe, gjerne beriket med ekstra protein (se frokost)\n\n### Mellomm\u00e5ltid\n\n1 dl melkeprodukt (se frokost), og  \n1 dl fruktsuppe/juice/smoothie\n\n### Middag\n\n2 dl proteinberiket suppe  \nMellomm\u00e5ltid  \n1 dl melkeprodukt (se frokost), og  \n1 dl fruktsuppe/juice/smoothie\n\n### Kveldsmat\n\n1 dl melkeprodukt (se frokost), og  \n1 dl silt suppe, gjerne beriket med ekstra protein (se frokost)  \nFor \u00e5 komme opp i to liter v\u00e6ske per dag m\u00e5 du i tillegg drikke mellom de foresl\u00e5tte m\u00e5ltidene.\n\nEksempler p\u00e5 drikke er:  \nVann, kaffe, te, buljong eller light-drikker (med eller uten kullsyre).  \nDersom kullsyreholdig drikke gir ubehag kan drikken st\u00e5 i glasset en stund f\u00f8r den drikkes.\n\n### Tips:\n\nTilbered og frys ned ulike supper i engangsemballasje, 1-2 dl i hver porsjon. Ved tilberedning tar du den frosne suppen over i en sk\u00e5l eller kjele og varmer den i mikrob\u00f8lgeovn eller p\u00e5 komfyr. Tilsett gjerne ekstra protein i form av melk, t\u00f8rrmelkspulver, proteinpulver, fisk, egg, ost, karbonadedeig og lignende i suppen. Jevn suppa med stav- eller hurtigmikser.\n\n## Moset mat (2. og 3. uke etter kirurgi)\n\nEn ukes tid etter operasjonen g\u00e5r du over til moset mat.  \nDen lages etter samme prinsipper som n\u00e5r man moser mat til sm\u00e5 barn som skal l\u00e6re \u00e5 spise vanlig mat: Du m\u00e5 unng\u00e5 hele biter, skall, \"tr\u00e5dete\" og \"trevlete\" matvarer som for eksempel sitrusfrukter, rabarbra og asparges, annen tungt ford\u00f8yelig mat (hele og harde biter, n\u00f8tter og mandler) og mykt \"deigete\" br\u00f8d. Vanlig knekkebr\u00f8d eller daggammelt ristet br\u00f8d g\u00e5r bedre.\n\nBortsett fra knekkebr\u00f8d og ristet br\u00f8d som tygges godt skal all mat ha moset/pur\u00e9-konsistens.\n\nBruk god tid (20-30 minutter) p\u00e5 m\u00e5ltidene.\n\n### Frokost\n\n1 dl melkeprodukt (Ekstra lettmelk, Styrk, Cultura, Biola, Skyr, lettyoghurt eller liknende), og  \n\u00bd knekkebr\u00f8d med sm\u00f8rbart proteinrikt p\u00e5legg (sm\u00f8reost, leverpostei, makrell i tomat eller liknende)\n\n### Mellomm\u00e5ltid\n\n1 dl melkeprodukt (se frokost) eller 1-2 dl proteinberiket suppe, og \u00bd moset frukt\n\n### Lunsj\n\nSom frokost eller middag\n\n### Mellomm\u00e5ltid\n\n1dl melkeprodukt (se frokost) eller 1-2 dl proteinberiket suppe, og  \n\u00bd moset frukt\n\n### Middag\n\n\u00bd -1 dl moset kj\u00f8tt, fisk eller fugl  \n\u00bd -1 dl most potet  \n\u00bd -1 dl gr\u00f8nnsaker. Gr\u00f8nnsakene kokes, skrelles og moses.  \nLitt fettfattig saus\n\n### Kveldsmat\n\nSom frokost eller mellomm\u00e5ltid  \nDrikk minst 1 liter kalorifri drikke som vann, kaffe, te, buljong eller light-drikker (med eller uten kullsyre) utenom m\u00e5ltidene\n\n### Tips:\n\nFrys ned moset mat i isbitformer av silikon, hver \"isbit\" rommer 1 ss. 1 dl tilsvarer ca. 6 ss mat. Noen velger ogs\u00e5 \u00e5 spise barnemat. B\u00e5de glassene for 5 og 8 m\u00e5neder g\u00e5r bra.\n\nHjelpemidler for \u00e5 findele/mose maten:  \n\u2022\u00a0Food-processor  \n\u2022\u00a0Stavmikser  \n\u2022\u00a0Rivjern  \n\u2022\u00a0Hvitl\u00f8kspresse\n\n## Normalkost (fra og med 4. uke etter kirurgi)\n\nEtter tre uker skal du gradvis tilbake til et normalt kosthold. Du skal etter hvert kunne spise alt, men du er n\u00f8dt til \u00e5 pr\u00f8ve deg frem og finne ut hva som passer for deg. I dette avsnittet f\u00e5r du noen retningslinjer \u00e5 forholde deg til.\n\n### Spiseatferd\n\n\u2022\u00a0Spis langsomt og regelmessig. Et m\u00e5ltid b\u00f8r ta ca. 15-20 minutter, selv om du spiser lite. Det b\u00f8r ikke g\u00e5 mer enn 3 timer mellom m\u00e5ltidene.\n\n\u2022\u00a0Skj\u00e6r maten i sm\u00e5 biter og tygg godt. Magesekken er en muskel som normalt bearbeider maten til en suppeliknende konsistens. Denne funksjonen er satt ut av spill etter en overvektsoperasjon. Derfor er det viktig at du l\u00e6rer deg \u00e5 tygge godt. Legg ned kniv og gaffel mellom hver bit, og tygg maten godt f\u00f8r du svelger. Skj\u00e6r maten i sm\u00e5 biter og ta sm\u00e5 munnfuller.\n\n\u2022\u00a0Porsjonsst\u00f8rrelse. Du skal slutte \u00e5 spise n\u00e5r du kjenner at magen begynner \u00e5 bli full. Til \u00e5 begynne med er porsjonene sm\u00e5: 1-2 dl totalt. Dette er en ny f\u00f8lelse som du m\u00e5 l\u00e6re deg \u00e5 kjenne igjen. For \u00e5 l\u00e6re deg dette m\u00e5 du m\u00e5le opp volumet i begynnelsen. Bruk en liten sk\u00e5l eller tallerken. Da fristes man ikke til \u00e5 forsyne seg med s\u00e5 stor porsjon.\n\n\u2022\u00a0M\u00e5ltidsrytme og valg av proteinrike matvarer. For ikke \u00e5 tape for mye muskler i vektnedgangsprosessen er det viktig du f\u00e5r i deg nok proteiner, minimum 60 gram protein per dag. Spis derfor minimum 4-5 proteinrike m\u00e5ltider per dag. Dersom du bare klarer sv\u00e6rt sm\u00e5 porsjoner, b\u00f8r du kanskje opp i \u00e5tte m\u00e5ltider per dag. Hvis det er dager du ikke orker frokost, lunsj eller middag, eller du har f\u00e5tt smerter i forbindelse med fast f\u00f8de, kan du gi magen litt hvile og innta et flytende m\u00e5ltid. Bruk gjerne supper, evt. beriket med proteinpulver (eks. Protifar eller Fresubin protein powder) eller n\u00e6ringsdrikk.  \nSpis mat med h\u00f8y proteinkvalitet til hvert m\u00e5ltid: Rent kj\u00f8tt, fisk, fugl, egg, skummet eller ekstra lettmelk, Styrk, Biola, Cultura, lettyoghurt, Skyr, Cottage cheese, ost eller belgfrukter. (V\u00e6r litt forsiktig med belgfrukter de f\u00f8rste m\u00e5nedene fordi belgfrukter gir mye fiber som igjen kan gi mye luft i magen). Spis den proteinrike maten f\u00f8rst, slik at du kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at du orker denne maten.\n\n\u2022\u00a0Drikke. Du kan ikke spise og drikke samtidig fordi volumet blir for stort. Du kan \"nippe\" til v\u00e6ske under m\u00e5ltidet, men ikke \"skyll\" maten ned med drikke. Drikk derfor ca. 30 minutter f\u00f8r m\u00e5ltidet. Da rekker v\u00e6sken \u00e5 passere magesekken og den er tom n\u00e5r maten kommer. Etter maten b\u00f8r du vente minst en halv time med \u00e5 drikke. Jo mer fast mat du har spist, jo lengre b\u00f8r du vente med \u00e5 drikke. Drikk ekstra vann mellom m\u00e5ltidene. Det er viktig at du f\u00e5r i deg nok v\u00e6ske, totalt ca. 2 liter per dag.\n\n\u2022\u00a0Alkohol. Det er ikke forbudt \u00e5 drikke alkohol etter en overvektsoperasjon, men det er viktig \u00e5 vite at alkohol inneholder mye kalorier. Mange opplever dessuten at de t\u00e5ler mindre mengder alkohol enn tidligere. Det anbefales \u00e5 unng\u00e5 alkohol de f\u00f8rste tre m\u00e5nedene etter operasjonen.  \n\u2022\u00a0Unng\u00e5. Tungt ford\u00f8yelige matvarer som hele sitrusfrukter, asparges, hermetisk sopp, ananas, druer, k\u00e5l, mais, erter, l\u00f8k og brokkoli b\u00f8r du unng\u00e5 de f\u00f8rste m\u00e5nedene etter operasjonen. Den f\u00f8rste tiden b\u00f8r du skrelle frukt og gr\u00f8nnsaker. Kokos, hele n\u00f8tter og mandler, chips, popkorn og mykt, \"deigete\" br\u00f8d kan sette seg fast i passasjen fra den lille magesekken.\n\n\u2022\u00a0Begrens inntak av sukkerholdig mat og drikke som brus, saft, sjokolade, is, kaker og godterier. Hvis noe skal kunne f\u00f8re til at du g\u00e5r opp i vekt igjen, er det mat med mye sukker og fett.\n\nSauser gj\u00f8r det lettere \u00e5 spise kj\u00f8tt, kylling og fiskeretter. Sausen skal v\u00e6re mager. Du kan bruke buljong, melk og meljevning. Unng\u00e5 fl\u00f8teprodukter med mer enn 10 prosent fettinnhold. Du kan\u00a0ogs\u00e5 lage kalde sauser eller dressinger med Kesam, naturell yoghurt eller Biola naturell som base.\n\n### Hvordan dekke et \u00f8kt proteinbehov\n\nDu b\u00f8r f\u00e5 i deg minimum 60 gram, og gjerne 80-120 gram protein per dag.\u00a0  \n\u00a0  \nFor \u00e5 opprettholde vekttapet og ta godt vare p\u00e5 helsen, anbefales at du f\u00f8lger Helsedirektoratets n\u00f8kkelr\u00e5d for et sunt kosthold. Det anbefales at du spiser et variert kosthold med mye gr\u00f8nnsaker, frukt og b\u00e6r, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kj\u00f8tt, r\u00f8dt kj\u00f8tt, salt og sukker. Velg gjerne n\u00f8kkelhullsmerkede matvarer.\n\nHelsedirektoratets kostr\u00e5d kan oppsummeres i f\u00f8lgende hovedpunkter:\n\n\u2022\u00a0Spis minst fem porsjoner gr\u00f8nnsaker, frukt og b\u00e6r hver dag\n\n\u2022\u00a0Spis grove kornprodukter hver dag.\n\n\u2022\u00a0Spis fisk til middag to-tre ganger i uken. Bruk ogs\u00e5 gjerne fisk som p\u00e5legg.\n\n\u2022\u00a0Velg magert kj\u00f8tt og magre kj\u00f8ttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kj\u00f8tt og r\u00f8dt kj\u00f8tt.\n\n\u2022\u00a0La magre meieriprodukter v\u00e6re en del av det daglige kostholdet.\n\n\u2022\u00a0Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og sm\u00f8r.\n\n\u2022\u00a0Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlaging og p\u00e5 maten.\n\n\u2022\u00a0Unng\u00e5 mat og drikke med mye sukker.\n\n\u2022\u00a0Velg vann som t\u00f8rstedrikk.\n\n### N\u00e6ringsdrikker og proteinpulver\n\nDe f\u00f8rste to m\u00e5nedene etter operasjonen kan du gjerne bruke en boks (2 dl) n\u00e6ringsdrikk per dag for \u00e5 kompensere for det lave proteininntaket du sannsynligvis har i denne f\u00f8rste tiden.\n\nEgnede varianter er:  \n\u2022\u00a0Fresubin protein energy drink (20 gram protein/flaske \u00e1 2dl)  \n\u2022\u00a0Resource Protein (18,8 gram protein/flaske \u00e1 2 dl)  \n\u2022\u00a0Nutridrink Protein (20 gram protein/flaske \u00e1 2 dl)\n\nAlle ovennevnte er melkebasert med lavt innhold av laktose/melkesukker, og finnes i ulike smaksvarianter.\n\n### Tips:\n\nFordel n\u00e6ringsdrikken utover dagen ved \u00e5 bruke eggeglass eller m\u00e5lebeger. Enkelte opplever \u00e5 f\u00e5 dumping dersom de ikke inntar n\u00e6ringsdrikken i sm\u00e5 mengder.\n\nEt alternativ til n\u00e6ringsdrikker er proteinrike pulver som kan brukes til \u00e5 berike mat og drikke. Protifar og Fresubin protein powder er to egnede produkter med n\u00f8ytral smak som lett blandes i varme og kalde drikker og matretter.\n\nN\u00e6ringsdrikker/proteinpulver kan ogs\u00e5 benyttes senere, dersom du ved sykdom ikke skulle greie \u00e5 spise tilstrekkelig.\n\nDisse produktene f\u00e5s kj\u00f8pt p\u00e5 apotek og/eller hos bandagist.  \n\nSist oppdatert 17.02.2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3ff5fa3-4135-48a4-8c1c-ccfc419ebe50"}
+{"url": "http://sidselstanker.blogspot.com/2011_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:22Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag 29. oktober 2011\n\n### Lyden av\n\nP4 har en konkurranse, lyden av Norge. Den dag i dag har jeg ikke greid \u00e5 \"ta\" lyden, men trodd flere ganger. Allikevel er lyden av brytebr\u00f8d den lyden jeg husker aller best. Etter at andre hadde rettet den riktig, vel og merke. Kanskje fordi jeg synes det var en ganske dum lyd, hvem vet hvordan det h\u00f8res ut n\u00e5r man drar av en bit br\u00f8d fra et brytebr\u00f8d liksom? Ikke jeg i hvertfall. Ikke at de andre lydene er dagligdagse lyder for meg eller, hvertfall ikke f\u00f8r noen knekker koden og svarer riktig. Da kan av og til lyden v\u00e6re ganske opplagt.  \n  \nDog var det ikke disse lydene jeg tenkte p\u00e5 n\u00e5r jeg fikk ideen til dette blogginnleget.  \nDet var lyder som jeg faktisk synes er ganske koselig som var bakgrunnen. F\u00f8rst og frems lyder som jeg rett og slett har glemt siden jeg aldri eller sjelden h\u00f8rer dem. Som lyden av oppringningen til et modem. Den synes jeg faktisk var en ganske trivelig lyd, :) men den lyden er helt borte. N\u00e5 er en tilkoblet nettet hele tiden og til br\u00f8kdelen av prisen s\u00e5 kanskje greit at det ikke lenger er en dagligdags lyd.  \n  \nDen andre lyden som jeg kom p\u00e5 samtidig som modemet, og som egentlig ikke er helt borte, er lyden som Windows kommer med n\u00e5r en skrur av pcen. Den ogs\u00e5 synes jeg er utrolig koselig.  \n  \nEn annen lyd som jeg h\u00f8rte i dag og som kanskje kan finnes sjarmerende er lyden som blir n\u00e5r en g\u00e5r p\u00e5 gress som har frosset. Det knaser liksom litt under skoene, ikke som n\u00e5r en g\u00e5r ute i sn\u00f8en og det er kaldt, mer den lyden av \u00e5 knekke et stivt gresstr\u00e5 liksom. Det er lyden av vinter, og om den er like kj\u00e6rkommen? Tjanjai...skeptisk.\n\n Lagt inn av  \nSidsel  kl. \n\n07:15:00    1 kommentar:        \n\n Etiketter: lyden \n\n \n## mandag 17. oktober 2011\n\n### Kjekt \u00e5 ha\n\nFredag kom jeg over enda en ting jeg ikke visste at jeg trengte, ikke f\u00f8r da. En juicepresse. Men fredag hadde jeg fr\u00f8knen med og hun var ikke enig i at dette var noe vi trengte, selv om den var billi og bare kostet 99,-  \n  \nI dag var jeg tilbake for \u00e5 hente mobilvidunderet til fr\u00f8knen og en rask tur innom obs i dag viste at samme juicepresse i dag kostet 39 kroner\\!\\!\\! Og da var det vel egentlig ikke mer \u00e5 lure p\u00e5, s\u00e5 her er den: og jammen smakte ikke juicen ganske godt ogs\u00e5. :)\n\n20:43:00    1 kommentar:        \n\n## torsdag 6. oktober 2011\n\n### Ganske utrolig :)\n\nHvem ville ha trodd at jeg p\u00e5 et tidspunkt skulle komme til \u00e5 sluke alt jeg kommer over, i blader, p\u00e5 nettet og tildels tvprgrammer som omhandler trening og kosthold? Og ikke bare lese om det, men ogs\u00e5 gj\u00f8re det i praksis?  \n  \nSelv ville jeg nektet som besatt for noen \u00e5r siden, men etter at jeg regelmessig startet med styrketrening i 2007 endret dette seg. Det ble interessant \u00e5 lese om forskjellige m\u00e5ter \u00e5 styrke kroppen p\u00e5, f\u00e5 litt definerte muskler og vedlikehold av disse.  \n  \nS\u00e5 sluttet jeg \u00e5 r\u00f8yke, fortsatte mine tre til fire styrketrenings\u00f8kter og la p\u00e5 meg, la p\u00e5 meg masse. At muskler veier mer enn fett er n\u00e5 s\u00e5 sin sak, men alt jeg fikk p\u00e5 meg etter r\u00f8ykeslutt i januar i 2010 kunne nok ikke kalles muskler. Jeg var bevisst p\u00e5 snopinntak, men levde og spiste vel ellers som jeg hadde gjort inntil jeg fikk bekjeden om h\u00f8yt kolesterol. Da skj\u00f8nte jeg at det ikke var nok bare \u00e5 ta skjeen i en annen h\u00e5nd, men ogs\u00e5 at treningen min m\u00e5tte utvides med kondisjonstrening. Og dermed fikk jeg enda mer interessant \u00e5 lese, kosthold, l\u00f8ping, hvordan komme i form osv, og jeg synes faktisk det er sv\u00e6rt interessant \u00e5 lese alt dette.  \n  \n  \nN\u00e5 l\u00f8per jeg minst fire ganger i uka, jeg trener styrke to eller tre ganger og i dag utvidet jeg med intervalltrening, noe som tidligere har v\u00e6rt ganske s\u00e5 utenkelig. Det gjorde rett og slett vondt \u00e5 ta se helt ut om s\u00e5 bare for en kort periode. Heretter blir dette en del av min ukentlige treningsprogram, for n\u00e5 synes jeg faktisk det er godt \u00e5 ta seg helt ut, og jeg kommer meg igjen relativt fort ogs\u00e5. Bruken av pulsklokke er ikke undervurdert\\! Det er rett og slett interessant \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 denne ogs\u00e5. Akkurat som treningsdagboka mi er blitt en nyttig f\u00f8lgesvenn.  \n  \nSom en bonus har jeg mistet noen av r\u00f8ykekiloene mine, det g\u00e5r ikke fort, men det spiller ikke s\u00e5 stor rolle. Siden jeg begynte med kombinasjon styrke/kondisjon og endret kosthold, har dr\u00f8ye seks kilo forsvunnet, sakte meg sikkert.  \n  \nN\u00e5 har treningen blitt en del av meg, tro det eller ei, og jeg liker faktisk den tanken. Jeg trenger ikke lenger tvinge meg sj\u00f8l ut for \u00e5 trene, det er blitt noe jeg ser fram til og gleder meg over.\n\nSidsel  kl. \n\n12:26:00    Ingen kommentarer:        \n\n## onsdag 5. oktober 2011\n\n### Gruer meg\n\nN\u00e5 har jeg l\u00f8pt, jeg har trent styrke, jeg har spist en sunn og god froskos og jeg skulle ha begynt p\u00e5 opprydning oppe i kottet. Men jeg gruer meg. Det er s\u00e5 mye der og det er s\u00e5 fullt og det er s\u00e5 liten plass at det er en skikkelig ryggdreper. Greia er at om jeg starter i dag s\u00e5 har jeg god hjelp i fr\u00f8knen som denne uka har h\u00f8stferie, venter jeg m\u00e5 jeg ta det neste uke i min egen h\u00f8stferie. ( Er ikke egoist og bruker ferie p\u00e5 meg selv, men det var da det passet siden noen andre tok ferie denne uka da skolene har fri og jeg m\u00e5 f\u00e5 brukt opp ferien som jeg allerede er trukket for og som jeg ikke under noen omstendigheter f\u00e5r overf\u00f8rt til neste \u00e5r)  \n  \nDerfor hadde jeg store planer i dag, om \u00e5 komme i gang, jeg har f\u00e5tt ryddet ut og vekk en del i klesskapene mine her nede i helgen og vet at vi vil f\u00e5 bedre lagringsplass om vi n\u00e5 g\u00e5r sammen og tar et skippertak der oppe kottet. Det er s\u00e5 enkelt \u00e5 slenge en full sekk med kl\u00e6r inn der selv om vi har vokst fra kl\u00e6rne og vet at vi aldri kommer til \u00e5 ta fram igjen disse kl\u00e6rne. Denne sparementaliteten er ikke bare bra, faktisk, den som sparer den har, javel, men kommer veldig an p\u00e5 hva man sparer ogs\u00e5 da...sparer man alt blir man en slags samler og samlere f\u00e5r ofte for liten plass. S\u00e5 n\u00e5 skal jeg brette opp ermene og gyve p\u00e5 jobben og tenke at etterp\u00e5 er jeg b\u00e5de glad, stolt og forn\u00f8yd med innsatsen.\n\n  - \n    \n    Blunk, blunk\n    \n    Jeg blunker og blunker, men det hjelper ikke. Nei, det er ingen her som jeg pr\u00f8ver \u00e5 \u00f8yenfl\u00f8rte med, tror forresten ikke det er noe sjarme...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a5f8fce-278d-4777-a64f-2fa3e932a1d9"}
+{"url": "http://leifnarr.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:41Z", "text": "## No Man's Sky Path Finder update\n\n  - 08.03.2017 kl.22:34 i No Man's Sky\n  \n\u00a0\n\nNo Man's Sky har sluppet sin andre store oppdatering i kveld. 4,1 GB i st\u0159rrelse p\u013a Steam som inneholder\u00a0en rekke nye, og kanskje forventede, oppdateringer p\u013a b\u013ade grafikk\u00a0og spillutvidelser. Ogs\u013a denne gangen har oppdateringen f\u0159lgetekst som sier at det kommer mer. Noe jeg ikke lenger betviler. Sony-sjefen uttalte for noen m\u013aneder siden at han mente No Man's Sky ville n\u013a sitt potensiale, og det ser det ut til at Hello Games har bestemt seg for ogs\u013a. Om det lykkes dem \u013a bygge opp igjen brukerbasen sin er det for tidlig \u013a si noe om, men disse oppgraderingspakkene er i hvert fall skritt\u00a0i riktig retning.\n\n**Bedre grafikk**\n\nVisuelt har de lagt inn muligheten til \u013a velge h\u0159yere grafikkkvaliteter, og har lagt inn\u00a0en rekke forbedringer p\u013a\u00a0skygge- og lyssetting. 4K-versjonene har ogs\u013a f\u013att en oppgradering.\n\n**Dele basen din med andre**\n\nDu kan n\u013a dele basen din med andre spillere. Det ser ut til at det m\u013a gj\u0159res gjennom \u013a laste den opp til Steam workshop, og ikke at man kan spille sammen, men du kan n\u013a sjekke ut andres planeter og baser, om du vil.\n\n**Eie flere skip**\n\nEn langt bedre oppgradering er at du n\u013a kan eie mer enn ett skip, s\u013a lenge du har en Freighter. Valgets kval kommer sikkert til \u013a prege oss spillere videre, men n\u013a kan vi i hvert fall ha noen spesialiserte skip i samlingen og ikke bare ett. Man kan ogs\u013a handle nye skip med \u013a bytte inn de gamle. Det gir mer mening enn slik det har v\u0107rt til n\u013a, hvor et nytt skip betyr at du \"mister ditt gamle\". De innf\u0159rer fire skipstyper med ulike egenskaper som en del av dette. Kampskip, fraktskip, forskningsfart\u0159y\u00a0og et generalistskip. Alle har ulik grad av sjeldenhet rangert i fire klasser hvor S-klassen er \"ultra rare\".\u00a0\n\n**Exocrafts**\n\nDu skal f\u013a st\u0159rre muligheter til \u013a utforske hjemmeplaneten din. Det er laget tre ulike fart\u0159y som du kan bygge og bruke til \u013a reise rundt p\u013a den. Dette blir s\u0107rs nyttig i survival mode, skulle jeg tro siden alle planeter p\u013a en eller annen m\u013ate er ubeboelige. N\u013a blir det langt lettere \u013a sanke ressurser, spesielt med \"Colossus\" som de sier har en enorm lagringskapasitet. Fart\u0159yene er selvsagt laget for at man kan bygge variasjoner av dem p\u013a utstyr og lignende.\n\n\n\n**Ditt eget race**\n\nEn pussig men artig liten add on i pakken er at du kan lage ditt eget racetrack som du kan dele med andre. Spillere som bes\u0159ker basen din vil kunne pr\u0159ve \u013a sl\u013a dine rundetider. Banen du lager er kun begrenset av planetens st\u0159rrelse, s\u013a her f\u013ar vi garantert se variasjoner, og det skulle ikke overraske meg om det dukker opp en del Let's play videoer fra de beste banene som blir laget.\u00a0\n\n**Mer handel**\n\nHandel f\u013ar et l\u0159ft denne gangen. Fra f\u0159r har vi valutaen \"Units\" og n\u013a introduseres en valuta til.\u00a0\"Nanite Clusters\" \u00a0kan man finne ved forlatte baser og i l\u0159s\u0159re man finner rundt i universet. Nye handelsmenn er introdusert, som har ulike spesialfelt. Du kan kj\u0159pe blueprints p\u013a romstasjonene, og hva du vil f\u013a lov til \u013a kj\u0159pe er avhengig av hva slags standing du har med de ulike fraksjonene.\u00a0\n\n**Mer basebygging**\n\nMed forrige Foundation oppdatering\u00a0kom rombasene, og i denne utvidelsen bygges denne delen av spillet ytterligere ut. En rekke nye moduler og tilpasningsmuligheter er lagt til.\n\n  \n  \n**Multi-tool spesialisering**\n\nP\u013a samme m\u013ate som skipene har spillets multi-tool blitt delt opp i fire ulike typer med spesialisering. Pistol, rifle, eksperiementell og alien - hvorav alien er en kraftfull sak visstnok. De er ogs\u013a rangert i ulke klasser, hvorav \"S-klassen\" er av den sjeldne typen.\u00a0\n\nDet er ogs\u013a lagt inn en rekke nye v\u013apentilpasninger b\u013ade for multi-tool og for skipene.\u00a0\n\n**Og ... det er selvsagt blitt vanskeligere**\n\nJeg har spilt survival mode siden forrige oppgradering og har elsket det selv om det til tider er frustrerende vanskelig, av og til umulig. Dette har Hello Games tenkt \u013a forsterke ytterligere. D\u0159r du i survival mens du er i verdensrommet vil du ikke lenger spawne p\u013a romstasjonen men p\u013a n\u0107rmeste planet, og ikke i n\u0107rheten av skipet ditt. Artig... Og om du ikke synes det er noe moro s\u013a har de innf\u0159rt Permadeath, som er akkurat det samme som survival-mode, bare at du slipper \u013a spawne p\u013a n\u0107rmeste planet om du skulle d\u0159 i rommet, ja om du skulle du i det hele tatt. Konsekvensen av d\u0159d er nemlig som navnet tilsier, game over. \u00a0\n\n**Screen shot heaven**\n\nNo Man's Sky f\u013ar oss som spiller det til \u013a ta mer screenshots enn da vi\u00a0spilte Skyrim for f\u0159rste gang. Med deres nye \"photo mode\" kan du leke deg med \u013a manipulere, og jobbe med \u013a f\u013a akkurat de forholdene du \u0159nsker deg for det perfekte screen-shotet. De har ogs\u013a lagt til en rekke fotofiltre for \u013a gi bildet et siste finish f\u0159r du deler det med andre.\u00a0\n\nOppgraderingen inneholder mer enn dette.\u00a0Om du \u0159nsker \u013a sjekke ut hele listen s\u013a finner du den p\u013a no-mans-sky.com. Her er deres presentasjonsvideo.\n\n## No Man's Sky er vakkert\n\nDet er blitt sagt mye om No Man's Sky, men ingen kan p\u013ast\u013a de gj\u0159r en d\u013arlig jobb med det visuelle. Spilet er en screenshotgenerator. Her er noen snapshots fra mine reiser i galaxen.\n\n  \n  \n\u00a0\n  \n  \n\u00a0\n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0bd3e60-2b1b-4721-a69e-e5fe104da48d"}
+{"url": "http://bistandsaktuelt.typepad.com/bistandswiki/2011/04/training-for-peace-tfp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00155-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:55Z", "text": "Training for Peace i Afrika er et internasjonalt kapasitetsbyggingsprogram som skal bidra til kapasitetsbygging av afrikansk politi, milit\u00e6re og sivile eksperter. M\u00e5let er blant annet \u00e5 \u00f8ke afrikanske lands kapasitet til \u00e5 delta i fredsbevarende operasjoner i Afrika. Programmet har v\u00e6rt i virksomhet siden 1995 og er fullfinansiert av norske myndigheter.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbf1d140-012d-4464-a19f-527eae156c1f"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/verdens-storste-passasjerfly-til-norge/62076396", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:21Z", "text": "## Verdens st\u00f8rste passasjerfly til Norge\n\nOslo (NTB-Birgitte Iversen): Airbus 380 - verdens st\u00f8rste passasjerfly - lander tirsdag p\u00e5 Gardermoen.\n\n11\\. desember 2007 kl. 7.55\n\n# Slik f\u00e5r du bedre tr\u00e5dl\u00f8st nett hjemme\n\nTirsdag blir en stor dag for landets flyentusiaster og flytittere. Cirka klokken 14 lander mest sannsynlig Airbus 380 - verdens st\u00f8rste passasjerfly - p\u00e5 Oslo Lufthavn Gardermoen. N\u00e6rmere bestemt p\u00e5 Vestre rullebane, der den gamle charterterminalen l\u00e5 f\u00f8r.\n\n\\- Akkurat som det finnes fugletittere, finnes det mange flytittere. Og for dem er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 f\u00e5 vite n\u00f8yaktig hvor flyet skal landet, s\u00e5 de kan ta oppstilling langs riktig gjerde, sier informasjonssjef Jo Kobro ved Oslo Lufthavn til NTB.\n\nBakgrunnen for det celebre flybes\u00f8ket er paradoksalt nok et av Gardermoens st\u00f8rste problemer for avvikling av flytrafikken - v\u00e6rfenomenet frysende t\u00e5ke.\n\n\\- Airbus \u00f8nsket en teknisk pr\u00f8ve under vanskelige forhold. Derfor valgte de \u00e5 komme til oss, forteller Kobro.\n\nFrysende t\u00e5ke oppst\u00e5r n\u00e5r det er pent v\u00e6r, kuldegrader i luften, men \u00e5pne vann som ikke har frosset til. Da f\u00f8rer fuktigheten fra vannet til at det legger seg et isbelegg p\u00e5 rotorbladene, vingene og flykroppen.\n\nGardermoen er spesielt utsatt for dette, med store sj\u00f8er som Mj\u00f8sa og Hurdalssj\u00f8en i n\u00e6rheten. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bebc67a0-7773-4354-b4b0-8a5c2bb70b97"}
+{"url": "http://radioh.no/flere-vil-bli-laerere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:34Z", "text": "# Flere vil bli l\u00e6rere\n\n### H\u00f8gskolen p\u00e5 Vestlandet har hatt en \u00f8kning i antall s\u00f8kere til grunnskolel\u00e6rerutdanning. P\u00e5 landsbasis har s\u00f8kertalla g\u00e5tt litt ned etter at utdanninga \u00f8ker fra fire- til fem\u00e5rig fra kommende h\u00f8st.\n\n\n\nAv Therese Nordg\u00e5rd | 20.04.2017 12:58:07\n\nMens flere vil bli grunnskolel\u00e6rere, er det f\u00e6rre som vil bli ingeni\u00f8rer. Allikevel er enkelte ingeni\u00f8rutdanninger, som kjemiingeni\u00f8rstudiet \u2013 fremdeles popul\u00e6re.\n\nHVL har ogs\u00e5 hatt et godt antall s\u00f8kere til helse og sosialfag.\n\n\u00abS\u00f8kere f\u00f8lger trendene fra n\u00e6ringslivet utenfor. I perioder hvor livet blir t\u00f8ffere i industrien, er det flere som s\u00f8ker seg til de mer trygge yrkene innenfor skole, barnehage og helse.\u00bb\n\nDette sier Prorektor for Stord/Haugesund Liv Reidun Grimstvedt til Radio Haugaland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18c6d9ea-79fc-476c-8403-5507326e45b0"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Narkobande-henrettet-pasienter-247477b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:03:00Z", "text": "# Narkobande henrettet pasienter\n\nKristjan Molstad\n\nOppdatert: 16.okt.2011 02:02\n\nPublisert: 03.sep.2009 07:55\n\n  \n17 pasienter ble regelrett massakrert da maskerte menn stormet en avrusningsklinikk i den meksikanske grensebyen Ciudad Juarez.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEt tyvetall av pasientene ble jaget ut av rommene og stilt p\u00e5 rekke i korridoren f\u00f8r gjerningsmennene fyrte l\u00f8s. Bare tre overlevde, sier talsmann for h\u00e6ren, Enrique Torres, til nyhetsbyr\u00e5et Reuters.\n\nMassakren, som skjedde onsdag kveld lokal tid, er en av de alvorligste under president Felipe Calderons tre \u00e5r lange offensiv mot narkotikakartellene. I det siste har narkobandene systematisk angrepet avrusningsklinikker, som de mener huser medlemmer av rivaliserende gjenger.\n\nI tillegg ble 21 personer funnet drept i den nordlige delstaten Chihuahua natt til onsdag. Ogs\u00e5 disse drapene settes i sammenheng med narkobander.\n\n\n\n## Sikkerhetsleder drept\n\nSamme dag ble sikkerhetsleder Jose Manuel Revuelta og tre andre mennesker skutt ned og drept i president Felipe Calderons hjemstat.\n\nI denne staten, Michoacan, p\u00e5g\u00e5r en stadig mer intens kamp mellom regjeringen og det fryktede La Familia-kartellet, som beskyldes for drap p\u00e5 en lang rekke politifolk og soldater.\n\nJose Manuel Revuelta ble forfremmet til sikkerhetssjefens nestkommenderende for bare to uker siden. Han er den hittil h\u00f8yest rankede tjenestemann som er drept i narkokrigen, skriver nyhetsbyr\u00e5et AP.\n\nV\u00e6pnede menn kj\u00f8rte opp p\u00e5 siden av Revueltas bil da han var p\u00e5 vei hjem. De \u00e5pnet ild, forteller statsadvokat Jesus Montejano.\n\nRevuelta fors\u00f8kte \u00e5 setten opp farten, kom kom bare noen f\u00e5 kvartaler f\u00f8r han ble avsk\u00e5ret av to biler.\n\nSeks v\u00e6pnede menn hoppet ut av bilene og pepret Revuletas bil med kuler. Revuelta, to livvakter og en lastebilf\u00f8rer ble drept, forteller Montejano.\n\nEn reporter i nyhetsbyr\u00e5et AP som kom til stedet, sier Revueltas bil hadde minst 15 kulehull i frontruten.\n\nSoldater og politi kom raskt til stedet, som ligger bare tre kvartaler fra staten Michoacans sikkerhetsdepartement, og et helikopter sirklet over stedet, skriver AP.\n\n\n\n## Drapshovedstaden\n\nDet bor vel 1,2 millioner i Ciudad Juarez. Bare elven Rio Grande skiller byen fra El Paso i USA. Byens motor er de s\u00e5kalte \u00abmaquiladoras\u00bb \u2014 enorme industriomr\u00e5der der fattige arbeidere fra hele landet produserer ferdigvarer for det nord-amerikanske markedet.\n\n**Men masseinnvandringen og narkotikakrigen har gjort Ciudad Juarez til en ekstremt voldelig by. If\u00f8lge organisasjonen CCSP beg\u00e5s det 130 drap pr. 100.000 innbyggere \u00e5rlig i Ciudad Juarez - flere enn i noen annen by i verden. Hittil i \u00e5r er over 1400 mennesker drept.**\n\n## 10.000 i gatene\n\nDrapene er ofte ekstremt brutale. D\u00f8de blir dumpet p\u00e5 \u00e5pen gate, torturerte og ofte hodel\u00f8se. Ofrene kan v\u00e6re bandemedlemmer, kunder som handler hos \"feil\" narkolanger, tilfeldig forbipasserende eller politimenn. Mer enn 10.000 soldater og politimenn patruljerer byens gater.\n\n\\*\\*I tillegg er byen beryktet for\n\nUnge kvinner forsvinner sporl\u00f8st\n\n. I l\u00f8pet av de siste 15 \u00e5rene er hundrevis av kvinner blitt kidnappet og drept.\\*\\*\n\nOfrene er unge, vakre kvinner \u2014 de fleste har kommet til byen for \u00e5 jobbe i \u00abmaquiladoras\u00bb og har ikke noe nettverk. Mange forsvinner sporl\u00f8st. De som blir funnet, er som regel voldtatt og ofte torturert.\n\n## Ogs\u00e5 USAs krig\n\nMexicos president Felipe Calderon har lovet \u00e5 vinne krigen over narkotikabaronene, men kartellene er mektige og v\u00e6pnet til tennene. I fjor ble 6.290 mennesker offer for narkorelaterte drap - hittil i \u00e5r er over 3.000 drept.\n\nI 2007 lovet USA \u00e5 bidra med 1,4 milliarder dollar til narkokrigen - s\u00e5 langt har Washington brukt 214 millioner dollar p\u00e5 utstyr og trening av meksikanske agenter og soldater. Man ansl\u00e5r at narkotika for over 40 milliarder dollar smugles fra Mexico til USA hvert \u00e5r.\n\n# Fakta: Narkokrigen i Mexico\n\nMeksikanske narkokarteller smugler \u00e5rlig narkotika verdt 40 milliarder dollar til USA, som er verdens st\u00f8rste marked for narkotiske stoffer. 6.290 mennesker ble offer for narkorelaterte drap i 2008. Hittil i \u00e5r er over 3.000 drept. USA frykter at volden i \u00f8kende grad smitter over p\u00e5 amerikanske grensebyer.(NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70e3a7fb-b73e-40d4-b3dd-c163f5129a80"}
+{"url": "http://lappeline.blogspot.com/2013/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00155-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:50Z", "text": "## 28\\. mars 2013\n\n  \n\u00a0Hjemme p\u00e5ske blir det her hos meg.....\n\nmannen jobber store deler av p\u00e5sken\n\nmen litt tur i det\u00a0 fine v\u00e6ret blir det ogs\u00e5.....\n\nHm ......ikke en dag med regn i mars mnd her p\u00e5 vestlandet\n\n\u00a0Jeg liker godt ved sj\u00f8en som sikkert mange vet......\n\n\n\n\u00a0Vakker natur i n\u00e6rheten.........stille p\u00e5 fjorden\n\nbl\u00e5 fjord og himmel ....det er deilig for kropp og ikke minst\n\nsjel......\n\n  \nI heimen er det pyntet litt til p\u00e5ske....ikke mye.\n\n\u00a0For p\u00e5skepynten har jeg ikke her\u00a0\n\nhjemme.....\n\n  \nGule blomster gj\u00f8r seg da....\n\n\u00a0Tulipaner i gult er kult men bare til p\u00e5ske hos meg\n\n\n\n\u00a0M\u00e5tte jo ogs\u00e5 ha noen p\u00e5skeliljer ute.....\n\n\n\n\u00a0Stakkers det er litt kaldt p\u00e5 de...men det ser ut til \u00e5 g\u00e5 bra.....\n\n\u00a0\n\u00d8nsker der riktig s\u00e5 fine p\u00e5skedager ....\n\njeg skal pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re snart tilbake \n\n  \n\u00a0Nyt dagen\n\n  \n Lagt inn av Lappeline \u2665   kl. 10:20   10 kommentarer      \n\n \n## 17\\. mars 2013\n\n### Bl\u00e5tt\n\n  \n  \n  \nDet er ikke til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at\u00a0\n\njeg liker godt bl\u00e5tt\n\n\u00a0S\u00e5 her er litt fra mitt kj\u00f8kken.......\n\n\n\nGod blanding av gammelt og nytt....\n\n\n\n\u00a0Fat i ulike fasonger men alle har noe bl\u00e5tt i seg ellers er de hvite\n\n\n\n\u00a0Noe kaffe deler av dette men her har jeg ogs\u00e5 fult middag service...ikke lett \u00e5 f\u00e5 tak i kaffedelene\n\n\n\n  \n\n\n\n\u00a0Litt loppis funn.....\n\n\n\n\u00a0og noe arvet.....\n\n\n\n\u00a0Noen av disse tingene er daglig i bruk.........\n\n  \nBL\u00c5TT ER FLOTT\n\n  \nFin ukestart til deg som er innom\n\nIgjen tusen takk til alle bes\u00f8k og kommentarer\n\nVelkommen til nye f\u00f8lgerer\n\n  \n Lagt inn av Lappeline \u2665   kl. 21:10   9 kommentarer      \n\n \n## 10\\. mars 2013\n\n  \n\u00a0Hei p\u00e5 dere.......\n\nblogging blir ikke prioritert om dagen.....\n\nmange tanker i mitt hode......\n\n  \nNok om det.............\n\nHer er litt nytt fra kj\u00f8kken fornten...\n\n  \n\n\n  \n\n\nskj\u00f8nner ikke hvorfor bildene er s\u00e5 uklare...... i fotoprogrammet er de helt klare\n\n  \n\u00a0Ny benk p\u00e5 kj\u00f8kkenet eller hele spisekroken\n\n\u00a0er ny etter jeg flyttet den andre inn i stuen\n\n\n\n\u00a0Benken er kj\u00f8pt hos en god venninne........\n\ner veldig forn\u00f8yd med den og den skal nok f\u00e5 litt flere puter\n\n\n\n  \n\n\u00a0L\u00f8peren var n\u00e5 kr\u00f8llete men det jo lin og det er eksklusive kr\u00f8ller sies det\n\n\n\n\n\n\n\n\u00a0Ny lampe er det ogs\u00e5 blitt den fant jeg ogs\u00e5 p\u00e5 ikea og bord og stoler er ogs\u00e5 fra Ikea\n\n\n\n  \nBle veldig forn\u00f8yd med kj\u00f8kken kroken min.......\n\n  \n\u00d8nsker deg en fin s\u00f8ndag og ukestart.......n\u00e5 skal jeg gj\u00f8re meg klar til putekurs igjen\n\ngleder meg .......\n\n  \n Lagt inn av Lappeline \u2665   kl. 12:51   15 kommentarer      \n\n## Velkommen \u2665\n\ntil meg.  \n  - Et glimt av M\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a52c16d-e06e-4da3-9da3-55ce36a52212"}
+{"url": "http://serienett.no/arkiv2016/www.serienett.no/article/2244/rocky-nettopp-na-nr-99.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:21Z", "text": "### ROCKY NETTOPP N\u00c5 \u2013 NR\u00a099 (14.07.16 )\n\nRocky teller ned til nr. 100 med kongestoff og danske gjester.\n\n\n\nAv: Trond S\u00e4tre  \n\nSommeren avsluttes med et jubileumsnummer av Rocky p\u00e5 slutten av august. I mellomtiden er kongehus tema for den 99. utgaven. Rocky er s\u00e5 vidt innom temaet selv, som det framg\u00e5r av forsiden. Men for \u00f8vrig er m\u00e5nedens striper ganske uambisi\u00f8se, noe som er helt greit og egentlig veldig forfriskende. Ingen reiser, og minimalt med name-dropping og popul\u00e6rkulturelle og dagsaktuelle referanser denne gangen; bare Rocky og vennene hans som diskuterer store og sm\u00e5 temaer (selvsagt med litt n\u00f8dvendig spissformulering) som hvem som helst kan sette seg inn i, mens de griller i bakhagen. Simpelthen mer hyggelig lesing enn p\u00e5 lenge. Det hjelper ogs\u00e5 at vennene til Rocky deltar mer aktivt i diskusjonene enn vanlig.\n\n\n\nAtskillig mer alvor og ambisjon er det i f\u00f8rste gjesteserien, Karoline Stjernfelts \u00abI Morgen Bliver Bedre\u00bb. Som de mer observante kanskje har f\u00e5tt med seg er dette den f\u00f8rste boka i en trilogi om den intrigefylte regjeringsperioden til kong Christian VII av Danmark-Norge. Her henger Rocky-bladet for en gangs skyld litt etter; \u00abI Morgen Bliver Bedre\u00bb ble anmeldt i Serienett i februar, og Karoline Stjernfelt var OCX-gjest forrige m\u00e5ned. Men Stjernfelts historiske tegneserieroman (inspirert av P.O. Enquists historisk roman, \u00abLivlegens Bes\u00f8k\u00bb) fortjener all den eksponeringen de kan f\u00e5; den er vakkert tegnet, full av uts\u00f8kte, realistiske detaljer og talende ansiktsuttrykk, og visuelt sterk til \u00e5 v\u00e6re en faktabasert, historisk tegneserie. Presentasjonen er ogs\u00e5 bortimot perfekt: Redaksjonen har valgt et avsnitt som fungerer p\u00e5 egen h\u00e5nd, og i tillegg til et intervju med Stjernfelt inneholder bladet ogs\u00e5 en historisk artikkel av Dag Gravem. Denne tar for seg livlegen Johann Friedrich Struensees fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 demokratisere Danmark-Norges politisk system under Christian VII. Strunesee blir etter alt \u00e5 d\u00f8mme fokus for den tredje boka i Stjernfelts serie (hun jobber fortsatt med den andre).\n\n\n\nMed kunngj\u00f8ringen av Rockystipendet i forrige nummer uttrykte jeg frykt for at svenskene ville dominere konkurransen for mye. Men denne kandidaten, \u00abTing Jeg Gjorde\u00bb av Maren Uthaug, er noe helt annet. Maren Uthaug er f\u00f8dt i Nord-Norge av samisk far og (etnisk) norsk mor, og har bodd mye av livet sitt i Danmark. Skikkelig pan-skandinavisk bakgrunn der, alts\u00e5. En mer indirekte tanke g\u00e5r ogs\u00e5 til Island, for i likhet med Hugleikur Dagsson satser Uthaug p\u00e5 kombinasjonen av strekfigurer og kynisk, absurd humor. Uthaug har likevel sin egen stil, noe mer underfundig enn Dagsson. Absurditetene hennes er i mye st\u00f8rre grad tilknyttet dagliglivet, og har derfor muligheten til \u00e5 treffe leseren mer direkte. Hun er ogs\u00e5 en smartere tekstforfatter. I det hele er \u00abTing Jeg Gjorde\u00bb min soleklare favoritt til Rockystipendet s\u00e5 langt.\n\n\n\nRocky nr. 5/2016  \nAv Martin Kellerman, med gjesteinnslag av Karoline Stjernfelt og Maren Uthaug  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "74e8a3fa-5f89-4336-9316-0b92700139db"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Togstasjonen-i-Amsterdam-evakuert-512226b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:19:41Z", "text": "# Togstasjonen i Amsterdam evakuert\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:05\n\nPublisert: 25.mar.2004 14:58\n\nAll togtrafikk ble stanset ved 13.30-tiden norsk tid, og hele jernbanestasjonen ble evakuert.\n\n\u2014 Vi har mottatt en bombetrussel om vi tar sv\u00e6rt alvorlig, og vi etterforsker n\u00e5 saken, sa en talsmann for politiet.\n\nPolitiet \u00f8nsker imidlertid ikke \u00e5 oppgi hvordan de mottok trusselen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "baf96e0b-20ee-42ea-a370-5a42628f9559"}
+{"url": "http://mittanbud.no/jobb/1536885/utbedring-av-feil-funnet-ved-tilsyn-av-elektrisk-anlegg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00467-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:12Z", "text": "4\\. Utstyr/anleggsdel hadde varmgang. Gjelder bunnskruer til hovedsikringer.  \n5\\. Stikkontakt i bad kjeller etasje manglet jordforbindelse.  \n6\\. Utstyr/anleggsdel manglet jordforbindelse. Utvendig 1 etg. Gjelder utelampe. Utelampe skiftes til ekstraisolert lampe?\n\n### Jobbtyper\n\n  - #### Elektriker / Elektroentrepren\u00f8r\n    \n      - \\- Elektriker\n\nJobben ble utf\u00f8rt av:\n\n### KW ELEKTRO AS\n\nKort ventetid fra jobben ble avtalt til gjennomf\u00f8ring. Presist framm\u00f8te, effektiv jobbing, pent arbeid av elektrikeren. Rask innmelding av arbeid til tilsynsansvarlige (Hafslund), rask fakturering, akseptabel pris. Eneste innvending er at anbudet oppga timepris for arbeid og enhetspriskj\u00f8ring/framm\u00f8te, men opplyste ikke om kostnader for \"prosjektering\" og \"dokumentasjon/rapport behandling\". Disse postene utgjorde 20% av fakturaen (en 1000-lapp).\n\nEvaluering:  \n\nAtle Lillehaug 3 m\u00e5neder siden\n\n### \u00d8nsker du \u00e5 f\u00e5 gjort det samme?\n\nEller er det kanskje andre ting du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 gjort? Uansett b\u00f8r du legge ut jobben p\u00e5 Mittanbud og f\u00e5 tilbud fra flere dyktige fagfolk.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3eb43203-b14b-4cf6-94fd-cbc9ae15958d"}
+{"url": "http://strikkelisa.blogspot.com/2010/06/uvellykka-ide.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:10Z", "text": "\\-en blogg om det jeg liker.\n\n## tirsdag 15. juni 2010\n\n### Uvellykka id\u00e9\n\nJeg fikk enda en fiks id\u00e9. Det jeg klarte \u00e5 snekre sammen utfra den ideen tilh\u00f8rer vel egentlig den delen av h\u00e5ndarbeidsproduktene mine som ikke b\u00f8r vises fram til noen, men for \u00e5 forhindre at noen skal gj\u00f8re den samme feilen etter meg, velger jeg allikevel \u00e5 vise de fram her.\n\nInni hodet mitt virka det nemlig som et smart trekk \u00e5 lage egne bordsk\u00e5nere (gryteundersettere) av ull, for s\u00e5 \u00e5 tove dem. Ull t\u00e5ler jo sterk varme, ulla isolerer og den er ikke brennbar. Men se her.. Oldemorsruter er muligens ikke det fineste m\u00f8nsteret \u00e5 bruke n\u00e5r lappen kun skal ha to farger. I tillegg: hvor gjorde jeg av barnel\u00e6rdommen som forteller at man ikke skal vaske r\u00f8dt og hvitt sammen? Det hvite ble jo rosa\\!\n\nJeg kan imidlertid berolige dere med at jeg ikke har forkasta ideen om \u00e5 lage egne bordsk\u00e5nere av denne grunn, jeg legger det bare litt p\u00e5 is, fram til jeg forh\u00e5pentligvis kommer opp med en ny, og litt bedre id\u00e9.\n\nstrikkelisa  kl. \n\n01:37              \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b1f8d2b-c534-4fdd-9623-646bff3bf562"}
+{"url": "http://ragunnersen.blogg.no/1485716416_update_lately.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00467-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:34Z", "text": "# Rikke Gunnersen\n\n## Update; Lately.\n\n  - Skrevet: 29.01.2017\n  - Klokken: 20:00\n  - Kategori: Kj\u0107rlighet\n\n**Tjohei, alle flotte (og hotte)\\!** Hvordan har dere det, og har dere skjedd noe godt i det siste?  \nN\u013a f\u0159les det utrolig lenge siden siste alts\u013a,\u00a0men det er vell\u00a0egentlig ikke det til meg \u013a v\u0107re, hehe. Det f\u0159les\u00a0kanskje s\u013ann fordi\u00a0jeg har v\u0107rt s\u013a travel og at det derfor har skjedd s\u013a mye mer enn jeg er vandt med, noe som f\u0159rer til at jeg egentlig har mye \u013a fortelle dere fra dag til dag, mens jeg tidligere har\u00a0m\u013atte samle sammen\u00a0happenings flere uker fra hverandre, for \u013a ha nok \u013a fortelle til at det kan bli et innlegg.  \n  \nN\u013a ligger jeg endelig rett ut i senga\u00a0igjen, og trykker\u00a0i meg enda mer sjokolade, som om det ikke har blitt nok godter de siste to ukene.. jeg har ikke telling p\u013a hvor mange pizzaer jeg har spist for\u00a0eksempel. I\u00a0g\u013ar presterte jeg til og med \u013a bestille en stor til meg selv da jeg glemte \u013a legge ved at den skulle v\u0107re liten (det er kanskje noe av det\u00a0negative ved \u013a spise vegansk, at de fleste av de jeg spiser sammen med\u00a0foretrekker f.eks en pizza med ost og kj\u0159tt og det ene og det andre, og sjeldent vil lage eller bestille det samme som meg),\u00a0noe som f\u0159rte til at jeg dessverre\u00a0m\u013atte kaste deler av den\u00a0for \u013a ikke ha spist\u00a0*heele* alene. Alts\u013a, jeg kan ikke si at jeg ser s\u013ann veldig frem til sommeren n\u013ar det kommer til kroppen alts\u013a..\u00a0menmen,\u00a0jeg tar gjerne konsekvensene for \u013a ha kost meg litt ekstra i kanskje litt for mange dager p\u013a grunn av\u00a0godt selskap alts\u013a.\u00a0  \n  \n  \n  \nSiden sist har jeg tatt bussen opp til mine to kj\u0107re, for \u013a bli tatt litt vare p\u013a de dagene jeg ikke har klart\u00a0det selv. Mamma fant\u00a0frem det nye spillet i rekordfart da\u00a0mammahjertet\u00a0kunne kjenne\u00a0det p\u013a seg, at t\u013arene mine var\u00a0p\u013a vei, at klumpen i brystet hadde n\u013add bristepunket, s\u013a de holdt litt ekstra hardt rundt meg begge to, f\u0159r vi dro med oss tvillingbror og fire trillende lattere p\u013a noen runder med \"ryktet g\u013ar\". Vi har fyrt i peisen og st\u013att p\u013a sk\u0159yter, jeg blir helt flau p\u013a egne vegne, for jeg forsvinner rett inn i bobla mi de gangen jeg endelig kan bevege kroppen p\u013a den m\u013aten jeg f\u0159r gjorde hver eneste dag, jeg blir som et lite barn, men det er jo kanskje ikke s\u013a rart, for barnet i meg ble liksom aldri helt klar til \u013a ta steget videre f\u0159r det plutselig bare m\u013atte vokse opp, gjemme og glemme de tingene og dr\u0159mmene\u00a0som f\u0159r gjorde meg til verdens lykkeligste.  \n  \nJeg har v\u0107rt p\u013a treninger med Frisklivssentralen, starter med kun en dag i uka, men det er nok for meg til \u013a f\u0159le mestring, til tross for at jeg m\u013atte droppe en, noe som f\u0159ltes ut som tidenes nederlag.\u00a0Jeg har tillat meg selv \u013a f\u013a hjelp, jeg er sta (og holder kortene tett inntil brystet, til tross for at jeg ogs\u013a er veldig \u013apen om mer enn de fleste. *\"Very private people have mastered the art of telling little about themselves,\u00a0but doing it in such way you think you know a lot.\")\u00a0*og derfor tok det meg *bare\u00a0*syv \u013ar \u013a innse at jeg trenger hjelp, for \u013a bekjempe\u00a0denne sykdommen, og seire over depresjonen som har v\u0107rt en bivirkning av den. Jeg er livredd og s\u013arbar, har alltid klart meg best p\u013a egenh\u013and, men jeg kan ikke vinne alle kamper alene, vi trenger alle noen og noe som kan st\u0159tte ryggraden i det den er p\u013a nippet til \u013a knekke de gangene vi kan kjenne smerten, men ikke forst\u013a alvoret ved den. Det gode med at jeg har brukt tid p\u013a \u013a tillate hjelp, er at jeg har blitt godt kjent med sykdommen og l\u0107rt meg selv \u013a kjenne s\u013a godt det lar seg gj\u0159re i en alder av 21. Jeg har litt koll p\u013a hva som vil fungere og ikke, s\u013a jeg gaper, men kun litt etter litt og forsiktig, over hjelpen jeg kan f\u013a og tror vil v\u0107re verdt fors\u0159ket og konsekvensene som kan f\u0159lge hvis det ikke fungerer.  \n  \n  \n  \nJeg har v\u0107rt en tur i Trondheim for \u013a bes\u0159ke kusinen min og kj\u0107resten, feiret innflytting sammen med de og deres venner, noe som var veldig koselig. Det kan ikke beskrives hvor godt det er \u013a v\u0107re med en som kjenner meg\u00a0bedre enn noen annen, som leser hver eneste blikk, hver eneste bevegelse, en som vet n\u013ar jeg er p\u013a gr\u013aten og n\u013ar det er like f\u0159r jeg braser ut i latter, en som kjenner meg for alt det gode og vonde jeg er, en jeg kan v\u0107re meg\u00a0selv med, en jeg kan dele\u00a0mine mest overfladiske og uviktige,\u00a0mine m\u0159rkeste og viktigste\u00a0tanker og f\u0159lelser sammen med, og enda v\u0107re nok, bra nok.  \n  \nRakk ikke mer enn en dag med hvile her hjemme, f\u0159r turen gikk videre til familie i Oslo, for \u013a hjelpe litt sm\u013att til og for \u013a holde b\u013ade mor\u00a0i mamma-perm og syke barn\u00a0med selskap, samtidig som det ogs\u013a er utrolig godt for meg \u013a ha noen \u013a tilbringe dagene sammen med, noen \u013a spise middag med og noen som gir gode klemmer og sprer uendelig med kj\u0107rlighet, det kan kurere det umulige.  \n  \n  \n  \nIgjen ble det kun noen timer hvile f\u0159r denne helgen sto for tur, hvor den ultimate venninne-helgen var planlagt. Det var s\u013a godt \u013a f\u013a tilbake snuppa mi i noen dager,\u00a0vi har flyttet hvert til v\u013art, og jeg vet ikke lenger hvor mange mil som skiller oss, men hver gang vi m\u0159tes g\u013ar vi rett tilbake til glansdagene hvor hun gang p\u013a gang sto p\u013a d\u0159ren og dro meg opp og ut, etterhvert flyttet inn for en liten periode og aldri lot meg f\u013a et sekund alene. Noen ting forandrer seg heldigvis aldri, for s\u0159rlandschipsen(e) og sjokoladen(e) var igjen plassert\u00a0i mellom oss mens timene forsvant mellom latter og to pratesjuke jenter, etter vi sent hadde kommet hjem fra en rolig kveld hos bestevenninnen min med sushi, godter og h\u013andballkamp. I g\u013ar feiret vi bursdagen til enda ei snuppe, med enda flere snupper, fys\u0159ren jeg er jammen heldig, tenk s\u013a prima det er \u013a ha s\u013a mange snupper rundt seg da. Som vi koste oss, og hva er vell fylleangst egentlig..\u00a0for det er jo s\u013ann at - don\u00b4t regret someting that made you smile, eller hva? Haha.\u00a0Jeg m\u013a le, som vi gosser oss sammen alts\u013a.  \n  \n  \n  \nHvordan har deres dager v\u0107rt, og hva inneholdt deres helg?  \nTakk for at dere leser og at dere alltid er s\u013a gode med meg. Jeg setter s\u013a pris p\u013a dere. H\u013aper alt er bra.\n\n \n\n\n#### Otilie S\n\n02.02.2017 kl. 09:32\n\nS\u013a herlig \u013a lese at du har hatt det fint \\<3 Det er ingen jeg unner gode \u0159yeblikk mer enn deg\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n03.02.2017 kl. 11:02\n\nOtilie S: Hihi \\<3 Det er ingen jeg unner gode \u0159yeblikk mer enn deg, og de skal komme, just wait and see\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "425a21da-13c8-481b-b6a9-d354cdba81e7"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-funnet-dod-i-vannet-i-Hardanger-77794b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00208-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:58:47Z", "text": "# Mann funnet d\u00f8d i vannet i Hardanger\n\nNtb\n\nOppdatert: 05.okt.2014 18:04\n\nPublisert: 05.okt.2014 18:04\n\n  \nEn mann er erkl\u00e6rt d\u00f8d etter \u00e5 ha blitt funnet livl\u00f8s i vannet i \u00c5lvik i Hardanger s\u00f8ndag ettermiddag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Vi fikk melding fra AMK om at en person var funnet i vannet med ryggen opp. Folk p\u00e5 stedet fikk ham opp p\u00e5 land og startet livreddende f\u00f8rstehjelp, men livet sto ikke til \u00e5 redde. Han ble erkl\u00e6rt d\u00f8d av helsepersonell som kom til stedet etter kort tid, sier operasjonsleder Morten Kronen i Hordaland politidistrikt til NTB.\n\nHan sier det er for tidlig \u00e5 si noe om hvordan mannen havnet i sj\u00f8en.\n\n\u2014 Det er fint v\u00e6r i omr\u00e5det, s\u00e5 dette kan ha skjedd i forbindelse med bading, eller han kan ha falt i sj\u00f8en. Vi vet ikke enn\u00e5 hva som har skjedd.\n\nPolitiet fikk melding om hendelsen klokken 16.40.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4356187b-6ffd-4a8b-9ab2-8e2b8c25eb9a"}
+{"url": "http://saltstraumen.info/om-geografien", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:16Z", "text": "## Om geografien\n\nSist oppdatert l\u00f8rdag 20. april 2013 11:15 | Skrevet av kjell | Treff: 3620\n\n\u00a0\n\n**Saltstraumen**  \nSaltstraumen, tidevannsstr\u00f8m mellom Straum\u00f8ya og Knaplunds\u00f8ya i Bod\u00f8 kommune, Nordland. Forbinder Saltfjorden og Skjerstadfjorden.\n\nFor \u00e5 utjevne tidevannsforskjellen presses fire ganger i d\u00f8gnet veldige vannmasser med stor fart gjennom det 3 km lange og p\u00e5 det smaleste bare 150 meter brede sundet. Estimater antyder 372-400 millioner kubbikkmeter vann.\n\nMiddelhastigheten synes \u00e5 ligge p\u00e5 omkring 7 knop (ca. 13 km/t) og topphastigheten betydelig over.\u00a0Sikre m\u00e5linger foreligger ikke, men det antydes i enkelte sammenhenger opp til 20 knop. Den er en av verdens sterkeste malstr\u00f8mmer, og som alle tidevannsstr\u00f8mmer\u00a0sterkest like etter\u00a0ved ny- og fullm\u00e5ne.\n\nSaltstraumen er kjent for sitt rike sportsfiske, s\u00e6rlig etter sei. N\u00e5r str\u00f8mmen er for innadg\u00e5ende, trekkes mange slags \u00e5te med, som fiskestimene f\u00f8lger. Det er bro over Saltstraumen og Sundstraumen. Ved Saltstraumen Hotell st\u00e5r en minnest\u00f8tte fra Oscar 2s, Haakon 7s og Olav Vs bes\u00f8k. Ogs\u00e5 God\u00f8ystraumen og Sundstraumen forbinder Skjerstadfjorden og Saltfjorden, men er langt svakere.  \nStore Norske Leksikon (noen tillegg)- http://snl.no/Saltstraumen\n\n**Saltfjorden**  \nSaltfjorden,\u00a0bred og \u00e5pen fjord i Bod\u00f8 og Gildesk\u00e5l kommuner, Nordland, s\u00f8r for Bod\u00f8. Den egentlige Saltfjorden strekker seg fra Fleinv\u00e6r \u00f8stover til den trange Saltstraumen og God\u00f8ystraumen mellom Straum\u00f8y,\u00a0Knaplunds\u00f8ya og fastlandet; ca. 40 km lang. Den fortsetter \u00f8stover i Skjerstadfjorden, som er bred og med mange \u00e5pne viker, og med den trange, ca. 16 km lange Misv\u00e6rfjorden mot s\u00f8r. Den innerste s\u00f8rg\u00e5ende 11 km lange armen kalles Saltdalsfjorden. Den leder inn til tettstedet Rognan med munningen av Saltdalselva.  \nStore Norske Leksikon - http://snl.no/Saltfjorden\n\n\n\n**Skjerstadfjorden**  \nSkjerstadfjorden, fjord i Nordland, den midterste, ca. 40 km lange delen av Saltfjorden. Forbundet med ytre del, den egentlige Saltfjorden, gjennom Saltstraumen. Innerst g\u00e5r den over i den nord\u2013s\u00f8rg\u00e5ende Saltdalsfjorden som leder inn til fjordbotnen i Rognan. En nordlig arm av Skjerstadfjorden er Valnesfjorden og en s\u00f8rlig arm er Misv\u00e6rfjorden. Langs nordsiden g\u00e5r Rv. 80 og Nordlandsbanen.  \nStore Norske Leksikon - http://snl.no/Skjerstadfjorden\n\n\n\n**Salten**  \nSalten, distrikt sentralt i Nordland, p\u00e5 begge sider av Saltfjorden og Skjerstadfjorden. Til det egentlige Salten regnes vanligvis kommunene Gildesk\u00e5l, Beiarn og Saltdal s\u00f8r for Saltfjorden/Skjerstadfjorden, Fauske, S\u00f8rfold og Steigen nord for denne, samt Bod\u00f8 som ligger p\u00e5 begge sider av fjorden; i alt 9344 km2 med 67 439 innb. (2006). Salten utgj\u00f8r et tingrettsdistrikt som svarer til de ovennevnte kommunene samt R\u00f8d\u00f8y og Mel\u00f8y i Helgeland. Salten prosti omfatter det egentlige Salten unntatt Bod\u00f8 og Gildesk\u00e5l som ligger i Bod\u00f8 domprosti. Hamar\u00f8y ligger i overgangen mot Ofoten i nord og er ikke regnet til det egentlige Salten.  \nStore Norske Leksikon - http://snl.no/Salten\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4cc0b3d-d015-4483-9404-ac7442a89a15"}
+{"url": "http://www.plantasjen.no/aksveronika-200019658-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:18Z", "text": "# Aksveronika\n\n \u00a0\u00a0149,00 \nKompakt, tettvokst, opprett staude med dype r\u00f8drosa blomster p\u00e5 h\u00f8ye aks, blomstrer 2-3 mnd. i strekk. Best utvikling solrikt, i veldrenert, jevnt fuktig jord. Tiltrekker bier, humler og sommerfugler.\n\n  Veronica spicata 'Rotfuchs' 2L\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b197a103-cb3a-4470-b444-65ffc8905002"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2438215/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:25Z", "text": "Hovedregel Dekkes av den vergetrengende selv Unntak Dekkes av staten Inntektsgrense kr ,- Formuesgrense kr ,-   \n\n 9  **Vergehonorar Type Verge Personlige forhold \u00d8konomiske Pers./\u00d8k.**  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "571069a1-7f9d-4fff-8de7-bc973923565e"}
+{"url": "http://docplayer.me/1722573-Det-avholdes-arsmote-i-larkollen-idrettslag-onsdag-11-03-2015-kl-19-00-klubbhuset.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00155-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:13:47Z", "text": "2 LARKOLLEN IDRETTSLAG Styret for 2014 har hatt f\u00f8lgende sammensetning: Leder: Nestleder: Styremedlem \u00f8konomi: Styremedlem bordtennis: Styremedlem BIG/mosjon: Styremedlem Fotball: Styremedlem Anlegg: Varamedlem: Leif-Andreas Storvik st\u00e5r p\u00e5 valg Werner Olsson st\u00e5r p\u00e5 valg Axel Staib verv 1 \u00e5r til Leif Peder Blix Madsen - verv 1 \u00e5r til J\u00f8rgen Aker-H\u00f8ydalsvik verv 1 \u00e5r til Espen Slyngstad- st\u00e5r p\u00e5 valg Dag Tarje H\u00f8iby st\u00e5r p\u00e5 valg Line Klynderud- verv 1 \u00e5r til Styrem\u00f8ter: Det er avholdt 8 styrem\u00f8ter i 2014 Daglig leder: Andres Mettsalu Eiendeler Klubben eier egen hall og klubbhus med inventar Idrettslaget har gjennom avtale med kommunen disposisjonsrett til Park Lane Idrettslaget har gjennom avtale med Larkollen skolen disposisjonsrett til garderobeanlegg p\u00e5 skolen Larkollhallen, klubbhuset og Park Lane Hallen har i 2014 v\u00e6rt i flittig bruk, i ukedagen er det ingen ledig tid mellom Denne tiden brukes i all hovedsak p\u00e5 aktiviteter i LILs regi, de tidene vi ikke bruker selv leies ut til andre eller disponeres av Idrettslag i Rygge. Helgene har v\u00e6rt benyttet til stevner/samlinger i bordtennis, fotball og innebandykamper. I trimrommet er antallet medlemmer ligget p\u00e5 et stabilt niv\u00e5, og det er fremdeles noe ledig kapasitet. Klubbhuset brukes til klubbens interne arrangementer, som styrem\u00f8ter, kurs o.l. I tillegg er det mulig \u00e5 leie klubbhuset til private eller andre arrangementer. Park Lane hadde i 2014 fast oppmerket en 7-bane og to 5-baner (ved enkelte kampdager var det oppmerket 2 7\u00e8r baner). Banene har v\u00e6rt i flittig bruk av LILs egne fotballag.\n\n\n\n3 \u00d8konomi Det var budsjettert med et underskudd p\u00e5 kr ,- for regnskaps- og drifts\u00e5ret 2014 og det ble oppn\u00e5dd et overskudd p\u00e5 kr ,-. Det har v\u00e6rt nok et utfordrende \u00f8konomisk \u00e5r, og styret har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 rydde opp. \u00d8konomiske detaljer vises i regnskapet. Styret i Larkollen Idrettslag 04. mars 2015 Leif-Andreas Storvik Axel Henrik Staib Leif Peder Blix Madsen Werner Olsson J\u00f8rgen Aker-H\u00f8ydalsvik Line Klynderud Dag Tarje H\u00f8iby\n\n\n\n4 \u00c5RSBERETNINGER Daglig leder Oppgaver best\u00e5r i \u00e5 v\u00e6re kontaktledd mellom idrettslag og kommune, fylke, idrettskrets, medlemmer og andre. Daglig leder skal ogs\u00e5 ha oppsyn med idrettslagets eiendeler, v\u00e6re bestyrer i hallen, p\u00e5se at Park Lane, klubbhuset og hallen er klare til bruk, samt st\u00e5 for utleie av disse. Generelt tar jeg ansvar for idrettslagets og Larkollhallens daglige drift. Henter post og fordeler til de rette personene, samt mottar e-post til hallen/idrettslaget, behandler eller sender videre til de i klubben dette vedg\u00e5r. Har oversikt og tar imot timebestillinger ved leie av Park Lane, hallen og klubbhuset. Jeg administrerer bruk av trimrom. Det inneb\u00e6rer registrering av personopplysninger for bruker, utstedelse av adgangskort, oversendelse av info til regnskap, kontroll av utstyr i trimrommet, og oppf\u00f8lging av brukerne. Har tilsyn med teknisk anlegg i hallen og s\u00f8rger for l\u00f8pende service/vedlikehold. Har tatt over som brannvernleder i Larkollhallen etter kurs i IF Sikkerhetssenteret. Har ansvaret for grunnleggende brannvernoppl\u00e6ring av alle aktivitetsledere i idrettslaget og leietakere. F\u00f8lger opp mangler som skader, reparasjoner, skifte av p\u00e6rer. Gj\u00f8r innkj\u00f8p til kafeteria/kiosk. P\u00e5ser at renholdsrutiner blir fulgt. Renholdsarbeidet blir dels utf\u00f8rt av meg, dels av samarbeidspartnere. Mye av sommertid g\u00e5r til vedlikehold av Park Lane, som klipping, merking, rydding av fotballbanen. M\u00e5nedlig rapporterer jeg til leder i idrettslaget og f\u00f8lger opp instrukser/oppgaver som styret beslutter. Har daglig kontakt med medlemmer og er tilgjengelig pr. telefon hele d\u00f8gnet. For n\u00e6rmere detaljer om mitt arbeid viser jeg til de m\u00e5nedlige rapporter som er avgitt til styret. Jeg \u00f8nsker \u00e5 takke styret for fint samarbeid i l\u00f8pet av \u00e5ret. Andres Metssalu 03 mars 2015\n\n\n\n5 Hallen Hallen har etter \u00e5pning hatt minimalt behov for vedlikehold. Men n\u00e5 begynner vedlikeholdsbehovet \u00e5 melde seg. I den sammenheng er det utarbeidet en vedlikeholdsplan. En god del av arbeidet dekkes av Andres og resten vil bli dugnadsbasert. I 2013 ble det byttet varmepumpene i hallen, men det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 denne 100% opp og g\u00e5 da det har v\u00e6rt utfordringer med lekkasjer og annet utstyr p\u00e5 systemet som har gjort at vi forel\u00f8pig ikke har f\u00e5tt full effekt av pumpa. Det gjenst\u00e5r fortsatt noe vedlikehold som m\u00e5 gj\u00f8res i n\u00e6rmeste fremtid. I 2013 hadde vi brannteknisk gjennomgang av hallen gjennomf\u00f8rt av COWI. Den avdekket 18 mangler. Disse manglene vil bli utbedret i l\u00f8pet av 2014 og 2015 etter avtale med brannvesenet. Noen utbedringer gjenst\u00e5r \u00e5 f\u00e5 gjort, da noe ikke ble gjennomf\u00f8rt i hht. plan for BIG (BarneIdretts Gruppa) Tumling Tumlegruppen er et tilbud til Larkollens barn i alderen 1-3 \u00e5r. Vi har hallen hver mandag fra kl , samtidig med Idrettsskolen. Gruppen har best\u00e5tt av om lag 7-8 barn, som har deltatt regelmessig. Vi har stort sett hatt fri lek, med hopping p\u00e5 tjukkas, balansering p\u00e5 bom og benker, rokkeringer og l\u00f8ping. Alle foreldre har deltatt i organiseringen av aktivitetene. Barna f\u00e5r mulighet til \u00e5 utforske p\u00e5 balanse, koordinering, vente p\u00e5 tur og \u00e5 leke sammen. Hver gang avsluttes med bj\u00f8rnen sover der b\u00e5de de voksne og barn er med. Tumlingen har v\u00e6rt ledet av J\u00f8rgen Aker-H\u00f8ydalsvik. Det er plass til flere barn \u00e5 v\u00e6re med\\! Idrettsskolen Idrettskolen er et tilbud til Larkollens barn i alderen 4 6 \u00e5r og har best\u00e5tt n\u00e5 i h\u00f8sten 2014 av om lag 7-8 deltagende barn. M\u00e5let med Idrettsskolen er \u00e5 gi barna bevegelsesglede, stimulere fin og grov motorikk og koordinasjon. I H\u00f8st 2014 har Hanne Nordmo v\u00e6rt trener. Hun har dessverre m\u00e5tte trekke seg n\u00e5 i februar. Etter jul har det heller ikke v\u00e6rt s\u00e5 mange barn p\u00e5 Idrettsskolen. Men vi h\u00e5per at flere kommer tilbake igjen snart.\n\n\n\n6 Vi har hatt utfordringer med \u00e5 bare ha hatt \u00e8n trener p\u00e5 hver gruppe, og har derfor v\u00e6rt veldig s\u00e5rbare ved frav\u00e6r. Men med kjempe god hjelp fra foreldrene har vi f\u00e5tt det til allikevel. Noen ganger har gruppene ogs\u00e5 sl\u00e5tt seg sammen. N\u00e5 m\u00e5 vi jobbe for \u00e5 f\u00e5 en erstatter for Hanne fremover p\u00e5 Idrettskolen. Og ogs\u00e5 f\u00e5 til noen flere faste, som kan steppe inn ved frav\u00e6r. Rekrutering til neste h\u00f8st m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re en p\u00e5 agendaen for \u00e5 opprettholde det fine tilbudet vi har her lokalt i Larkollen J\u00f8rgen Aker-H\u00f8ydalsvik Leder barneidrettsgruppa H\u00e5ndballskole 2014 H\u00e5ndballskole er et tilbud til Larkollens barn i alderen 7-8 \u00e5r og best\u00e5r i \u00e5r av om lag 8-10 deltagende barn. M\u00e5let med h\u00e5ndballskolen er \u00e5 gi barna en innf\u00f8ring i hva h\u00e5ndball g\u00e5r ut p\u00e5. Vi har lagt opp treningen til \u00e5 inneholde mye lek med ball. Gradvis har ungene l\u00e6rt hva h\u00e5ndball g\u00e5r ut p\u00e5. Det er mye ballglede i hallen hver torsdag. M\u00e5let med h\u00e5ndballskolen er \u00e5 utvikle et lag som skal v\u00e6re med \u00e5 spille h\u00e5ndballkamper. Det er en trofast gjeng som l\u00e6rer fort og gleder seg over h\u00e5ndballspillet. Hilsen trenere for sesongen 2014/2015 Lone \u00d8ra og Line Klynderud.\n\n\n\n7 Innebandy Vi har i 2014 v\u00e6rt ca 15 seriespillere pluss 2-3 mosjonister som kommer av og til p\u00e5 treningene. Vi har trent p\u00e5 mandager kl og fra h\u00f8sten torsdager kl Oppm\u00f8te har v\u00e6rt varierende. Treningene er organiserte men uten dedikert trener. For sesongen 2013/14 endte vi p\u00e5 6 plass i 3. divisjon. N\u00f8kkelpersoner i gruppa er Petter som leder, Frode som kaptein og Jim Martin Johansen som oppmann. Sesongavslutningen og sommerfesten foregikk i god tradisjon p\u00e5 Losen. \u00c5rets Spiller (flest poeng) i 2014 ble Frode Amundsen. Vi takker alle spillere for engasjement og positive holdninger. Petter Gregersen Fotball Hovedtrekk Aktivitet H\u00f8y aktivitet og mange aktive ut\u00f8vere Larkollcup gjennomf\u00f8rt i juni 2014, for f\u00f8rste gang over 2 dager. Anleggssituasjonen er utfordrende, det er blitt leid tid p\u00e5 kunstgress (Halmstad) for \u00e5 komplettere treningstilbudet for de eldre lagene og frigj\u00f8re timer i hallen til de resterende lagene. Larkollen IL har deltatt i seriespill sesongen 2014 med f\u00f8lgende lag: Jenter Gutter Jenter 2005 Gutter 2006 Jenter 2004 Gutter 2004 Jenter 2003 Gutter 2003 Gr\u00f8nn Gutter 2003 Svart Gutter 2002 Gr\u00f8nn Gutter 2002 Svart Det har v\u00e6rt registrert totalt 86 aktive spillere i de aldersbestemte klassene i I tillegg til seriespill har lagene deltatt p\u00e5 ulike cuper i n\u00e6romr\u00e5det gjennom \u00e5ret. Larkollen IL stilte fem lag (Gutter 10, 11x2 og 12x2) p\u00e5 Maxi turneringen i Hamar i August.\n\n i 2014 ble Frode Amundsen. Vi takker alle spillere for engasjement og positive holdninger.\")\n\n8 I juni ble det tradisjonen tro gjennomf\u00f8rt Larkollcup. Deltakelsen var veldig god, og ble kj\u00f8rt over 2 dager. Cupen representerer en viktig inntektskilde for idrettslaget. Og som vanlig hadde vi knallv\u00e6r p\u00e5 kampdagene. Anleggssituasjonen Anleggssituasjonen er utfordrende. I 2014 ble ikke Park Lane spilleklar f\u00f8r i mai, og kvaliteten p\u00e5 gresset var d\u00e5rlig. Det ble i sommerferien lagt nytt ferdiggress i m\u00e5lg\u00e5rden p\u00e5 alle banene p.g.a. nedslitt matte. Det ble i perioden Januar April leid treningstid p\u00e5 kunstgressmatta p\u00e5 Halmstad (Rygge IL) for de eldste lagene. Hallkapasiteten er heller ikke stor nok til \u00e5 m\u00f8te lagenes treningsbehov. I forkant av h\u00f8stsesong ble halloppsettet justert noe slik at samtlige lag fikk tilfredsstillende tilgang p\u00e5 halltid 2014/15. Fremover For 2015 m\u00e5 fokus v\u00e6re: Opprettholde det h\u00f8ye aktivitetsniv\u00e5et vi hadde i 2014 Utvikle LarkollCupen til \u00e5 bli en enda bedre opplevelse for de bes\u00f8kende Arbeide med anleggssituasjonen, herunder: o Hvilke tiltak kan iverksettes for \u00e5 bedre kvalitet p\u00e5 Park Lane, spesielt i v\u00e5rsesongen o Kunstgress Park Lane Bordtennis 2014 Bordtennisgruppa trente tre ganger i uka (mandag, tirsdag, torsdag) fram til sommeren og reduserte til to ganger (tirsdag og torsdag) etter sommerferien. Det siste skyldes hovedsakelig at trener Andres er engasjert to kvelder i uka (mandag og onsdag) som bordtennistrener hos Nesodden IF. Seriespill: A-laget rykket ned fra Eliteserien i fjor, og ligger i dag p\u00e5 nedrykksplass i 1. divisjon. 3. divisjonslaget ble nest sist i sin divisjon, sesongen 2013/14. Vi har valgt \u00e5 ikke stille lag i 3. divisjon, sesongen 2014/15 p\u00e5 grunn av manglende rekruttering og spillere. 4. divisjonslaget ble nr 5 i sin divisjon, sesongen 2013/14. I dag leder dette laget sin 4. divisjonsavdeling.\n\n for de eldste lagene. Hallkapasiteten er heller ikke stor nok til \u00e5 m\u00f8te lagenes treningsbehov.\")\n\n9 Cuper: Audun Gjetrang Aulie (14) er den mest aktive spilleren med 5. og 9. plass som beste resultater i Norges Cup-stevner. Dessuten vant han 15- \u00e5rsklassen i Kobra \u00d8stcom Cup. Audun har ogs\u00e5 deltatt p\u00e5 forbundsamlinger og regionsamlinger. Aktivitet: Gruppa har arrangert flere samlerunder i 4. divisjon i tillegg til samlinger i forbunds- og regionregi. F\u00f8rste helga i februar arrangerte Larkollen IL og Nesodden IL et rent jentestevne med 40 deltagere i Larkollhallen. Helene Arnesen og Selma Lohaugen S\u00f8rensen var lokale representanter. Bordtennisgruppa best\u00e5r i dag av mer eller mindre aktive spillere i tillegg til 12 barn som er med p\u00e5 bordtennisskolen som Andres holder p\u00e5 tirsdager og torsdager. \u00d8konomi: Regnskapet for 2014 viser dessverre et underskudd p\u00e5 dr\u00f8yt Det skyldes f\u00f8rst og fremst at vi p\u00e5 inntektssiden kalkulerte med \u00e5 f\u00e5 arrangere en Regioncup i hallen, som vi ikke fikk. Forrige gang vi hadde en slik cup, ga den oss dr\u00f8yt i overskudd. Vi er lovet \u00e5 f\u00e5 arrangere en slik cup n\u00e5 i 2015 Utgiftsiden har vi god kontroll p\u00e5. Vi har brukt dr\u00f8yt mot budsjettert Med sportslig hilsen Bordtennisgruppa i Larkollen IL. Gubbetrimmen Gubbetrimmen best\u00e5r for tiden av 9 energiske karer i sin beste alder opp til ca 50 \u00e5r. Vi trener innebandy hver tirsdag i Larkollhallen. Treningen er lystbetont, men vinnerviljen er sterk hos alle. Innsatsen er 100% og intensiteten h\u00f8y. Hver tirsdag er derfor preget av spennende og velspilte internkamper. Gruppen best\u00e5r prim\u00e6rt av lokale gubber. Nye fjes \u00f8nskes velkommen. Ski og Trim Ski og Trim har i 2014 arrangert Larkollmarsjen og Larkoll\u00f8pet, disse aktivitetene ble arrangert p\u00e5 samme dag. Begge arrangementene m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re vellykket, det var en liten nedgang i antall deltagere p\u00e5 Larkollmarsjen og Larkoll\u00f8pet i 2014 sammenlignet med Dette er hovedsakelig p.g.a. veldig d\u00e5rlig v\u00e6r p\u00e5 arrangement dagen.\n\n\n\n10 \u00d8konomi/budsjett 2015\n\n\n\n11 \u00d8konomi Regnskapet viser et overskudd i 2014 p\u00e5 kr ,- mot et underskudd p\u00e5 kr ,- \u00e5ret f\u00f8r. Vi budsjetterte med et underskudd for 2014 p\u00e5 kr ,-. \u00c5rsaken til differansen er, som kan leses ut av regnskapet, i all hovedsak at vi ikke har klart \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass alle utbedringer som ble rapportert etter branninspeksjonen i hallen. Disse utbedringene blir n\u00e5 planlagt gjennomf\u00f8rt i 2015 istedenfor. Klubbens totale omsetning var p\u00e5 kr ,- mot kr \u00e5ret f\u00f8r, alts\u00e5 en nedgang p\u00e5 kr Likviditeten har v\u00e6rt stabilt god i hele Styret anser lagets \u00f8konomi som relativt god, og noe sterkere enn for et \u00e5r siden. Det er t\u00f8ft \u00e5 f\u00e5 \u00f8konomisk st\u00f8tte b\u00e5de fra kommunen og andre i tillegg til at det fortsatt er alt for mange som ikke har betalt fakturaer p\u00e5 medlemsavgift, treningsavgift og hall- og fasilitetsavgift. Dette ble det nok en gang tatt et skippertak p\u00e5 i januar. Styret/Laget er fortsatt avhengig av \u00e5 styrke v\u00e5re inntekter og fortsatt ha kontroll og fokus p\u00e5 kostnader p.g.a. vedlikehold og investeringer som n\u00e5 m\u00e5 gj\u00f8res. I budsjettet har vi ogs\u00e5 i \u00e5r lagt vekt p\u00e5 at alle grupper skal bidra positivt inn til fellesskapet s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re, at vi ikke skal bruke penger vi ikke har, ikke bruke penger vi tror vi f\u00e5r og heller ikke bruke penger uten at s\u00e5 mange som mulig f\u00e5r glede av dem. Avslutningsvis oppfordres det til moderasjon med tanke p\u00e5 fremtidig vedlikehold, med tanke p\u00e5 at det m\u00e5 bygges en kontantbuffer for \u00e5 t\u00e5le uforutsette utgifter, med tanke p\u00e5 oppgradering av utstyr og med tanke p\u00e5 at v\u00e5rt idrettslag f\u00f8rst og fremst skal tilby bredde til barn. Det oppfordres ogs\u00e5 til at spesielt voksne gj\u00f8r opp for seg. Dette oppleves fortsatt som en alt for stor utfordring og un\u00f8dig tidkrevende. Axel Staib \u00d8konomiansvarlig Larkollen IL\n\n\n\n12\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e33834d1-d62d-4b22-b049-fae4b5d91660"}
+{"url": "https://vibekeopheim.wordpress.com/2012/01/25/morgenstund-har-gull-i-munn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:04Z", "text": "\n# Morgenstund har gull i\u00a0munn\\!\n\n**25** *onsdag* Jan 2012\n\n**Stikkord**\n\nHverdagsliv, Soving, Studier\n\nI alle fall n\u00e5r du har sovet i fred hele natta og dagen hilser deg med en *fantastisk* flott soloppgang\\!\n\n\n\nVi har en fantastisk flott utsikt over F\u00f8rresfjorden, og n\u00e5 som jeg er hjemme f\u00e5r jeg godt tid til \u00e5 nyte de mange fantastiske soloppgangene \u2764\n\nAvienda har sovet hele natten i natt \u2013 og det inne p\u00e5 nytt rom sammen med stores\u00f8ster\\! Ok \u2013 kanskje litt v\u00e5galt \u00e5 pr\u00f8ve p\u00e5 det f\u00f8r vi har f\u00e5tt etablert at hun sover hele natta, men tenkte vi kunne pr\u00f8ve, s\u00e5 hun venner seg til det f\u00f8rst som sist\\!\n\nDet ble litt styr med legging da vi hadde bes\u00f8k og kom litt for sent i gang, men stores\u00f8ster la seg i v\u00e5r seng slik at Avienda fikk sovnet f\u00f8rst. I kveld tenker jeg \u00e5 f\u00e5 lillegull i seng ei stund f\u00f8r, slik at hun sover godt n\u00e5r stors\u00f8ster skal i seng. H\u00e5per vi f\u00e5r det til, for da f\u00e5r vi endelig tilbake klesrommet v\u00e5rt og Linnea synes det er kjempekoselig \u00e5 f\u00e5 selskap p\u00e5 rommet sitt \ud83d\ude42\n\nN\u00e5 er det snart klar for litt studering igjen\\! Jeg har bare \u00ablitt\u00bb igjen f\u00f8r jeg er ferdig med mastergraden min \u2013 Master IKT i L\u00e6ring. Dagene g\u00e5r fort og det er ikke lett \u00e5 f\u00e5 gjort s\u00e5 mye innimellom barnepass, rydding, klesvask, matlaging mm. Men skal jeg bli ferdig m\u00e5 jeg bare rydde av tid og gj\u00f8re det. Heldigvis f\u00e5r jeg litt ekstra tid i helgene n\u00e5r jeg f\u00e5r sendt bort barna til besteforeldrene\\! Det hjelper godt p\u00e5 \ud83d\ude42 S\u00e5 s\u00e5nn ser kj\u00f8kkenbordet ut for tiden:\n\n\n\nStudietid\\!\n\nEllers har det blitt en del innekos i det siste, og vi har f\u00e5tt satt opp en del av lekene barna fikk til jul og bursdag. Tante Iselin kom med et lite salongbord hun ikke brukte, og det har n\u00e5 blitt lekebord i stua (det skal egentlig p\u00e5 lekerommet, men m\u00e5 visst ha det her oppe litt til). Det har blitt s\u00e5 mye lek n\u00e5 n\u00e5r vi fikk satt opp det gamle dokkehuset med nye m\u00f8bler \u2013 kjekt\\!\n\n\n\n\n\nHuset hadde kanskje trengt litt oppussing da det er nesten 30 \u00e5r gammelt, men hvem ser det med nye m\u00f8bler \ud83d\ude09\n\nJeg gleder meg til \u00e5 kose meg med denne kjekke pakken jeg fikk av min kj\u00e6re s\u00f8ster Iselin til bursdagen \ud83d\ude42\n\n\n\nSkrinet med det rare i \ud83d\ude42\n\nNei\\! N\u00e5 f\u00e5r jeg komme i gang med studeringa mens lillegull tar seg en hvil\\! Etterp\u00e5 tenkte jeg \u00e5 lage en stoooor porsjon med bolognese som jeg skal fryse ned i mange middagsporsjoner for rask og god hjemmelaget ferdigmat \ud83d\ude42\n\nHa en fin dag alle sammen \ud83d\ude42\n\n\u2764 Vibeke\n\n### *Relatert*\n\n### 3 thoughts on \"Morgenstund har gull i\u00a0munn\\!\"\n\n1.   Linn Kristine *said:*\n    \n    januar 25, 2012, kl. 6:15 pm\n    \n    S\u00e5 flott at dokkor har f\u00e5tt heile nettene tebake\\!\\!:):)\n    \n    Svar\n2.   Iselin *said:*\n    \n    januar 25, 2012, kl. 9:39 pm\n    \n    For ein herlige morning\\! =) Btw, d dokkehuset trur eg kanskje e litt mitt og\u2026? Eller va d du som fekk d, men eg fekk leka med d eg og? Hmm, usikker, men \u2013 d e ikkje lov \u00e5 pussa opp;) Halve sjarmen med et gammalt dokkehus vil eg sei:) Syns d va fint eg.\n    \n      -  vibekeopheim *said:*\n        \n        januar 25, 2012, kl. 10:19 pm\n        \n        Eg trur det e nok begge sitt \ud83d\ude42 Blei litt masse \u00e5 forklara og er heller ikkje sikker p\u00e5 kim som fekk det. Neid\u00e5 \u2013 har ikkje tenkt \u00e5 pussa det opp. Det blei jo s\u00e5 fint med litt nye m\u00f8bler \ud83d\ude09\n        \n# Velkommen til bloggen min\\!\n\n\n\nHer inne kan du f\u00e5 sm\u00e5 glimt fra hverdagen min og ting som opptar meg. Familieliv, mat og interi\u00f8r er noe av det jeg blogger om. Legg gjerne igjen en kommentar, s\u00e5 jeg f\u00e5r vite hvem du er :-)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e655e3d-eb33-44b5-b982-e5ecb809b203"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Flinkere-og-flinkere-til-a-delta-i-samfunnet-157114b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00208-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:28:44Z", "text": "# \\- Flinkere og flinkere til \u00e5 delta i samfunnet\n\nHanne Hanne Mellings\u00e6ter\n\nOppdatert: 03.mai.2012 23:00\n\nLederen av bydelsutvalget mener beboerne p\u00e5 S\u00f8ndre Nordstrand er godt integrert.\n\n\u2014 Folk m\u00e5 delta i samfunnet p\u00e5 alle omr\u00e5der, i borettslaget og p\u00e5 skolem\u00f8ter for eksempel, og jeg tror folk blir flinkere og flinkere til det. F\u00f8rste generasjon hadde noen ulemper p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig spr\u00e5k, men andre generasjon er akkurat som etnisk norske, sier **Shahbaz Tariq (Ap)** .\n\nHan mener det n\u00e5 er p\u00e5 tide \u00e5 finne nye begreper \u00e5 bruke p\u00e5 befolkningen i bydelen, som mennesker med innvandrerbakgrunn, f\u00f8dt i Norge.\n\n\u2014 Den offisielle betegnelsen sier ikke noe i praksis. Flere og flere har bra utdanning. Jenter med pakistansk bakgrunn er blitt best p\u00e5 \u00e5 ta utdanning, men det blir feil \u00e5 si at det er pakistanske jenter; det er norske jenter.\n\nTariq mener det er viktig \u00e5 satse p\u00e5 skole og norskoppl\u00e6ring. If\u00f8lge BU-lederen er et norskoppl\u00e6ringstilbud n\u00e5 foresl\u00e5tt flyttet fra Holmlia til Skullerud, noe han mener vil gj\u00f8re det vanskeligere for sm\u00e5barnsm\u00f8dre p\u00e5 Holmlia \u00e5 delta.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "595a2637-b535-40d9-8885-37bf357dc055"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/befaring-av-bolig-tiltak-for-reduksjon-av-radon/174473", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00208-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:23Z", "text": "#   Anbud  Befaring av bolig, tiltak for reduksjon av radon   \n\nRegistrert Dato: Mandag 21. November 2011\n\nHar en vertikaldelt tomannsbolig med innredet kjellerleilighet. Kjelleren er 60m2-65m2 og har blitt m\u00e5lt med en h\u00f8y radonverdi. Ellers er det noe mindre h\u00f8yere verdier i 1. etg. og 2. etg. Boligens bruttoareal er 197m2.  \n  \nJeg \u00f8nsker en befaring av boligen for \u00e5 se hvilke tiltak som m\u00e5 / kan gj\u00f8res og en prisoverslag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "507af2bb-d60b-4ef6-8ade-5c920ac555e7"}
+{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2015/03/pa-solno-ogsa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00467-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:39Z", "text": "    \n\n## tirsdag 10. mars 2015\n\n### p\u00e5 sol.no ogs\u00e5\n\n\n\n  \nReportasjen om det \u00e5 gj\u00f8re sitt liv litt enklere ved \u00e5 la seg inspirere av tidligere tider, ligger ogs\u00e5 p\u00e5 sol.no i dag. Der kan du lete deg frem til en \u00e5pen versjon. Om du har lyst \u00e5 lese hele saken og se flere bilder fra v\u00e5rt hjem.\u00a0\n\n  \nTusen takk til alle som har gitt tilbakemeldinger p\u00e5 denne reportasjen\\!\u00a0\n\nJeg blir s\u00e5 glad n\u00e5r andre kan la seg inspirere av s\u00e5 enkle grep. Vi tror vi er avhengig av alle \"duppedittene\" vi \"trenger\" i hverdagen for \u00e5 ha et godt liv, men s\u00e5 oppdager man at det g\u00e5r helt fint uten om man bare v\u00e5ger. Ja, det kan til og med hende at forandringen fryder\\! Jeg kjenner jeg b\u00e5de har lyst og vil skrive mer om dette her p\u00e5 Livs Lyst. Jeg vil s\u00e5 gjerne ta tilbake tiden i livet mitt. Jeg har jobbet med det i flere \u00e5r. Jepp, det m\u00e5 bli noen innlegg om dette tror jeg. Men f\u00f8rst kan du jo lete frem denne saken om du vil\\! :O)\u00a0\n\n  \n\nTakk til journalist Lena Beathe Arneberg og fotograf Birte Ulveseth for koselige timer i heimen v\u00e5r som endte opp i en fin sak b\u00e5de nettbasert og p\u00e5 trykk i avisen.\n\n Etiketter: Varden \n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    VarmeViljeVanilje10. mars 2015 kl. 15:00\n    \n    Hei \\!  \n    kjempefin reportasje, og jeg blir glad av \u00e5 se det fine hjemmet ditt.  \n    Jeg kjenner hvilepulsen raskt n\u00e5r jeg ser den slags interi\u00f8r som du skaper.  \n    Takk for at du deler.  \n    Hilsen Guro\n    \n    Madam Sand10. mars 2015 kl. 20:21\n    \n    Tak for linket til sol.nu - s\u00e5 fik jeg ogs\u00e5 l\u00e6st artiklen, som er rigtig fin.\n    \n    Anonym11. mars 2015 kl. 03:08\n    \n    Congratulations on being able to share your life style with joy.  \n      \n    Linda\n    \n    Anonym15. mars 2015 kl. 09:04\n    \n    S\u00e5 fint og koselig du har det. Veldig inspirerende \u00e5 se alt du f\u00e5r til\\! Hilsen Berit\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d04cf2e-5e60-4d67-ba8b-07664d4ac7b1"}
+{"url": "http://blixtriks.no/skriverier/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:00Z", "text": "1.   **Gina Winje** sier:\n    \n    oktober 9, 2013, kl. 5:12 pm\n    \n    Kjenner du den tyske romanen Glennkill? En vaskeekte sauen\u00e6ringa av Leonie Swann, utgitt p\u00e5 Aschehoug for noen \u00e5r siden. Frydefull for saueelskere\\!\n    \n    1.   **Gina Winje** sier:\n        \n        oktober 9, 2013, kl. 5:13 pm\n        \n        Skal v\u00e6re SAUEKRIM\n        \n        1.   **annablix** sier:\n            \n            oktober 31, 2013, kl. 9:54 am\n            \n            Nei den kjenner jeg ikke til, men den skal jeg sjekke ut\\! Takk for tips \ud83d\ude42\n            \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b044bfa0-5a58-4b8b-b959-82895b7214d1"}
+{"url": "http://spartacus.no/index.php?ID=Bok&ID2=101", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:20Z", "text": "Eva Klerck-Gange\n\n# Manit\u00e9 1962\u20131967\n\nArild Kristo, Robert A. Robinson, Dan Young\n\nEt m\u00f8te med \u00abManit\u00e9\u00bb viser oss noe av det ypperste innen norsk 60-tallsfotografi. Gruppen ble dannet av de to amerikanske fotografene Dan Young og Bob Robinson og nordmannen Arild Kristo.\u00a0\n\nFotografene var innstilt p\u00e5 \u00e5 heve fotografiets status som estetisk objekt, og var sentrale i utviklingen av reportasjen som sjanger. De fikk et gjennomslag med st\u00f8rre, dyptpl\u00f8yende reportasjer i blader som Aktuell og N\u00c5.  \n  \nForuten et illustrert essay av Eva Klerck Gange, inneholder boken 48 reproduksjoner av gruppens arbeider.  \n\n  \n Eva Klerck-Gange \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d62753ca-2713-438a-a752-80392c05ede2"}
+{"url": "http://randislillehobbyverden.blogspot.com/2011/11/hei-og-hopp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:23Z", "text": "## De flotte barna mine\n\n  \n\n    \n\n    \n\n## s\u00f8ndag 27. november 2011\n\n### Hei og hopp :-)\n\nJa det st\u00e5r til liv.\n\nBlogging blir bare ikke prioritert om dagen.\n\nDet er liksom s\u00e5 mye andre ting \u00e5 finne p\u00e5 for tiden.\n\nJeg er nesten ferdig med julegavene.\n\nJeg har en julegave igjen som jeg skal strikke.\n\nOg s\u00e5 har jeg noen julekort igjen som jeg skal lage.\n\n  \n\n\n  \nI helga har jeg feiret bursdagen min med\u00a0\n\nbes\u00f8k av svigermor og svigerfarmor.\n\nVi har hatt en koselig helg.\n\nFine gaver har jeg ogs\u00e5 f\u00e5tt.\n\nI kveld har jeg og Magnus v\u00e6rt p\u00e5 en\n\nfantastisk forstilling som heter\n\n\"Mellom dr\u00f8m og virkelighet\"\n\nsom handler om Namsos i etterkrigstida.\n\nN\u00e5 st\u00e5r en ny uke for tur med bl.a\n\njulebord med syforeninga,\n\nJubileumsforestilling med skolen,\n\n\u00a0julekortlaging\u00a0og \u00a0litt juleforberedelser.\n\nAlts\u00e5 masse koselig\\!\n\n  \n\u00d8nsker alle en fin adventstid\\!\n\n  \n Lagt inn av Randi   kl. 22:32     \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Tonemor28. november 2011 kl. 08:25\n    \n    H\u00f8res ut som alt er i rute hos deg.  \n    Kos deg.  \n    Klem Tone\n    \n2.  \n    \n    Synn\u00f8ve28. november 2011 kl. 08:48\n    \n    Du er s\u00e5 effektiv, og s\u00e5 i rute\\! Imponerende\\! Ogs\u00e5 var jo vottene lekre da, selvf\u00f8lgelig :)\n    \n3.  \n    \n    Igi28. november 2011 kl. 19:38\n    \n    Gratulerer med dagen\\!  \n    Klem\n    \n4.  \n    \n    ELIN28. november 2011 kl. 22:20\n    \n    Gratulerer s\u00e5 mye med dagen som var, Randi\\! Masse koselige f\u00f8rjulsforberedelser skj\u00f8nner jeg :) Klemmer fra Elin\n    \n5.  \n    \n    Misemor29. november 2011 kl. 12:15\n    \n    Tusen takk for omsorgsfull kommentar.  \n      \n    S\u00e5 deilig \u00e5 v\u00e6re i rute\\! Flinka\\!  \n    Klem ToneB\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "605311a0-257b-43c0-bdd7-ab8e7a6e3be0"}
+{"url": "http://www.philips.no/c-p/225B1CB_00/brilliance-22-tomme-bred-1680-x-1050-i-b-serien-format-1610", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:02:41Z", "text": "  - ### PowerSensor: Sikrer lavere driftskostnader ved \u00e5 spare str\u00f8m\n    \n    \n    \n    PowerSensor er en innebygd \"menneskesensor\" som sender og mottar uskadelige infrar\u00f8de signaler for \u00e5 finne ut om brukeren er til stede, og som automatisk reduserer lysstyrken p\u00e5 skjermen n\u00e5r brukeren g\u00e5r bort fra skrivebordet. Det kutter str\u00f8mkostnadene med opptil 70\u00a0% og forlenger levetiden for skjermen.\n\n  - ### SmartImage: Optimalisert brukervennlig skjermopplevelse\n    \n    \n    \n    SmartImage er en eksklusiv, ledende teknologi fra Philips, som analyserer innholdet som vises p\u00e5 skjermen, og som gir deg optimal skjermytelse. Med dette brukervennlige grensesnittet kan du velge ulike modi, som kontor, bilde, underholdning, \u00f8konomi osv., for \u00e5 tilpasse skjermen programmet som brukes. Basert p\u00e5 det du velger, optimerer SmartImage dynamisk kontrasten, fargemetningen og skarpheten p\u00e5 bilder og videoopptak for optimal skjermytelse. Valg av \u00f8konomimodus kan spare mye str\u00f8m. Alt skjer i sanntid og med ett enkelt tastetrykk.\n\n  - ### TrueVision: Skjermytelse med laboratoriekvalitet\n    \n    \n    \n    TrueVision er bransjeledende, og dette er Philips' test- og algoritme-teknologi for skjermjusteringer og fininnstilling. Denne omfattende prosessen sikrer optimal skjermytelse i overensstemmelse med en standard som er fire ganger strengere enn kravene til Microsofts Vista. Enhver skjerm som forlater fabrikken, m\u00e5 oppfylle disse kravene, ikke bare et lite utvalg. Bare Philips g\u00e5r s\u00e5 langt som \u00e5 levere dette niv\u00e5et p\u00e5 fargen\u00f8yaktighet og skjermkvalitet for hver enkelte skjerm.\n\n  - ### USB-port for \u00e5 forbedre multimedieopplevelsen\n    \n    \n    \n    USB (Universal Serial Bus) er en standardprotokoll for \u00e5 koble sammen PCer og eksternt utstyr. USB gir h\u00f8y hastighet til lav pris, og den har blitt den mest popul\u00e6re metoden \u00e5 koble eksterne enheter til datamaskinen p\u00e5. En port du finner i synsomr\u00e5det p\u00e5 monitoren, gir enkel tilkobling med h\u00f8y hastighet for USB-enheter p\u00e5 et nyttig sted. (USB 2.0-st\u00f8tte er avhengig av USB-konfigurasjonen p\u00e5 PCen. N\u00e5r den er koblet til en PC som st\u00f8tter USB 2.0, er skjermen USB 2.0-kompatibel)\n\n  - ### Problemfri justering av skjermytelse med SmartControll II\n    \n    SmartControl II er en skjermbasert programvare med et brukervennlig grafisk grensesnitt. Den veileder deg gjennom finjustering av oppl\u00f8sning, fargekalibrering og andre skjerminnstillinger, inkludert lysstyrke, kontrast, klokke og fase, stilling, RGB, hvitt punkt og volumjustering p\u00e5 modeller med innebygde h\u00f8yttalere.\n\n  - ### Innebygd stereolyd for multimedieopplevelser\n    \n    Et par stereoh\u00f8yttalere med h\u00f8y kvalitet er bygd inn i skjermenheten. De kan v\u00e6re synlige fra fronten, eller usynlige pekende nedover, pekende oppover, pekende bakover, osv. avhengig av modell og utforming.\n\n  - ### Vippe- og dreiejustering for en ideell visningsvinkel\n    \n    Vippe- og dreieskjermjustering er en mekanisme som er bygd inn i stativet, og som lar skjermen dreie og vippe bakover og fremover.\n\n  - ### H\u00f8y energieffektivitet f\u00f8rer til reduserte str\u00f8mregninger\n    \n    Philips leder an i \u00e5 sikre at alle produktene v\u00e5re g\u00e5r over til energieffektive l\u00f8sninger. Ved \u00e5 bruke effektive str\u00f8mforsyninger og redusere antallet komponenter har Philips laget en skjerm som forbruker cirka 50 % mindre effekt enn tilsvarende tidligere modeller. Energisparing fremmes videre ved bruk av bare 0,5 watt i dvalemodus. Lavere str\u00f8mforbruk f\u00f8rer til lavere CO2-utslipp. Du kan lese mer om Philips og energieffektivitet p\u00e5 www.philips.com/about/sustainability/oursustainabilityfocus/energyefficiency/index.page\n\n  - ### Milj\u00f8vennlige materialer oppfyller viktige internasjonale standarder\n    \n    Med b\u00e6rekraftighet som en strategisk p\u00e5driver for forretningsdriften engasjerer Philips seg i bruk av \u00f8ko-vennlige materialer p\u00e5 tvers av den nye produktserien. Blyfrie materialer brukes i hele serien. Alle plastdeler til kabinett, metallstrukturer og emballasje bruker 100\u00a0% resirkulerbart materiale. Vi oppn\u00e5r 50\u00a0% reduksjon i kvikks\u00f8lvinnhold i lampene. Vi overholder strengt RoHs' standarder som sikrer at alt farlig materiale fjernes, og bare milj\u00f8vennlige materialer brukes. Du kan lese mer om b\u00e6rekraftighet og Philips p\u00e5 http://www.asimpleswitch.com/global/\n\n  - ### EPEAT S\u00f8lv sikrer lav milj\u00f8p\u00e5virkning\n    \n    Philips EPEAT Silver-sertifiserte skjermer gir beskyttelse for helse og milj\u00f8. Samtidig er de mer energieffektive, noe som gir mindre utslipp av drivhusgasser som p\u00e5virker klimaet. EPEAT-programmet hjelper kj\u00f8pere med \u00e5 evaluere, sammenligne og velge skjermer basert p\u00e5 51 milj\u00f8kriterier st\u00f8ttet av US EPA. EPEAT Silver er bare gyldig der Philips registrerer produktet. G\u00e5 til www.epeat.net for \u00e5 se registreringsstatusen der du bor.\n\n  - ### 70\u00a0mm h\u00f8ydejustering for ideell sittestilling\n    \n    Den kompakte Ergo-basen er en Philips-skjermbase som kan vippes, dreies og h\u00f8ydejusteres, slik at hver bruker kan plassere skjermen for st\u00f8rst mulig komfort og effektivitet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e16a97a0-de33-4199-b56b-b4318ebebb1d"}
+{"url": "https://no.bachelorstudies.com/Bachelor/Internasjonal-handel/Brasil/Santa-Catarina/Itaja%C3%AD/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:52Z", "text": "# Bachelorgrad program i Internasjonal handel i Itaja\u00ed Brasil\n\n# Beste Bachelorgrader i Internasjonal handel i Itaja\u00ed Brasil\n\n\n\nEn bachelorgrad er en fire-\u00e5rig lavere grad og er standarden for h\u00f8yere utdanning gjennom det meste av verden. Bachelorgrader kan opptjenes ved statlige universiteter, ved private universiteter, ved community colleges og via online universiteter.\n\nThe Bachelor i International Trade vil tillate elevene unders\u00f8ke strategier for \u00e5 bedre investeringer og handel, for \u00e5 muliggj\u00f8re styring av prosjekter og beslutningsprosesser for \u00e5 bedre handel innenfor land. Nyutdannede vil v\u00e6re i stand til \u00e5 utforme og gjennomf\u00f8re politikk, incentiver, politikk, oppf\u00f8ring strategier eller tiltak for ulike organisasjoner.\n\nBrasil tilby h\u00f8yere utdanning som er delvis finansiert for de studentene som \u00f8nsker \u00e5 forf\u00f8lge avansert utdanning. De m\u00e5 v\u00e6re mellom 18 og 35 \u00e5r. Denne h\u00f8yere utdanningssystemet gj\u00f8r elevene til \u00e5 l\u00e6re praktiske ferdigheter som gj\u00f8r dem i stand til \u00e5 m\u00f8te det 21. \u00e5rhundres utfordringer.\n\nBeste Bachelorgrad i Internasjonal handel i Itaja\u00ed i Brasil\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "069c26ef-4039-4af3-822b-a69874a82de9"}
+{"url": "http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/fagomrader/fagomrade/omrade/tema/artikkel?p_document_id=45590&p_dimension_id=15111", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:04Z", "text": "NIBIO Bioteknologi og Plantehelse, Avdeling pesticider og naturstoffkjemi\u00a0 har en rekke multimetoder med egne s\u00f8kespektere.  \n\n\n**Matvarekontroll\u00a0**\n\nVi benytter to store multimetoder p\u00e5 LC-MS/MS og GC-MS/MS for analyse av pesticidrester i vegetabilske matvarer. Multimetodene kalles M86 og M93 og omfatter tilsammen\u00a0330 stoffer.\u00a0For \u00e5 f\u00e5 en fullgod analyse av ukjente pr\u00f8ver,\u00a0m\u00e5 begge metodene benyttes.\u00a0Multimetodene M93 GC-MS/MS og M86 LC-MS/MS er begge akkreditert. Se ogs\u00e5 faktaarket Matvarekontroll.\n\n**Milj\u00f8pr\u00f8ver**\n\nFor analyse av plantevernmidler i milj\u00f8 se faktaark \"Analyse av milj\u00f8pr\u00f8ver\" og \"Analyse av flyplasskjemikalier\"\n\n\u00a0\nSist endret: 06.03.2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5a6a2ad-1daf-480a-a108-435fcea68a24"}
+{"url": "http://oeyeblikk.blogspot.com/2012/05/blomster-glede.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00467-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:10Z", "text": "## torsdag 10. mai 2012\n\n### Blomster glede\n\n\n\n  \nLitt meir blomar,\n\ndei er jo s\u00e5 fine - dei fortjener oppmerksomheten\\!\n\n\n\n  \nKva er dine favoritt blomar?\n\nEg s\u00e5g nokre lekre anemoner inne hos *Lisette*\n\nforrige veke, slike M\u00c5 eg berre ha\n\nalts\u00e5, heilt nydelige\\!\n\nBl\u00e5fargen var s\u00e5 intens og fin,  \nf\u00e5r dei ikkje ut av hovudet, hehe.\n\n  \n\n  \n\n\n  \nTil helga, d\u00e5 skal eg pr\u00f8va \u00e5 f\u00e5 tak  \ni bl\u00e5 anemoner.  \nTil helga...  \n  \nKlem klem :-)  \n  \n  \n\u00d8yeblikk  kl. \n\n#### 6 kommentarer:\n1.  \n    \n    teresebfoto.com10 mai, 2012\n    \n    Nydelige blomster - og s\u00e5 fin collage du har satt sammen:) Jeg elsker \u00e5 \"dille\" med s\u00e5nt\\!  \n    Min favorittblomst m\u00e5 nok bli tulipaner. Pr\u00f8ver \u00e5 ha en blomsterbukett p\u00e5 bordet til enhver tid, men dessverre s\u00e5 holder de ikke s\u00e5 lenge hos meg. Vet ikke helt hva jeg gj\u00f8r galt:P  \n      \n    \u00d8nsker deg en fin fin dag Eli:)\n    \n    Lina10 mai, 2012\n    \n    Heilt nydeleg\\! :) Og s\u00e5 fin collage du har laga - sukkert\u00f8y for auga... \\<3  \n      \n    \u00d8nskjer deg ein fin torsdag\\!\n    \n3.  \n    \n    Nydelige blomster i flott farge:)s\u00e5 fine blomster\\!  \n    Ein kjempefine torsdag til deg\\!  \n    Klem:)\n    \n4.  \n    \n    Natalie10 mai, 2012\n    \n    S\u00e5 herlige farger og blomster\\! Og s\u00e5 fiin kollasje\\! :) Ha en fiiiinfin dag\\! :) Klem\n    \n5.  \n    \n    Myke minutter10 mai, 2012\n    \n    Nydelige blomster og collage :) Ranunkler, peoner, liljer og orkideer, bare for \u00e5 nevne noen av mine favorittblomster\\! :) Fiiin torsdag til deg\\!\\! Klemmer\n    \n6.  \n    \n    AC10 mai, 2012\n    \n    Vakre ranukler og flott collage.  \n    Jeg har flere favorittblomster litt etter \u00e5rstid, noen av de er tulipaner, peoner, hvitveis, syriner, hortensia, men alltid orkideer.  \n      \n    Fin kveld til deg\\!  \n    \\- AC\n    \nTusen takk for helsing, det gjer meg glad\\!\n\n\n\n  - \u00d8yeblikk  \n    Her p\u00e5 \u00d8yeblikk er fokus p\u00e5 dei gode \u00f8yeblikka i kvardagen, derav namnet, men det kjem nok nokre betraktningar om andre ting ogs\u00e5 innimellom. Og du skal ikkje sj\u00e5 vekk i fr\u00e5 at eg kjem til \u00e5 skryta litt av ei pute eg har kj\u00f8pt, ei god bok eg har lest eller ei oppskrift eg vil dela. Eg som skriv bloggen heiter Eli, bur i Stavanger og elsker \u00e5 bruka humor i kvardagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "237a8208-d91d-4a0b-b420-07c80388d9d1"}
+{"url": "http://www.nationen.no/naering/nytt-skuletilbod-skal-lyfte-bygningsvernet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:45Z", "text": "Ljosare tider: Restaurering av eldre hus g\u00e5r ljosare tider i m\u00f8te etter at Handverksskolen p\u00e5 Dovre har f\u00e5tt godkjend Vg2 Overflateteknikk og Vg2 Byggteknikk. Eit landsdekkjande tilbod for ungdom og vaksne med vekt p\u00e5 tradisjonshandverk. Alle foto: Ove Kirkestuen\n\n# Nytt skuletilbod skal lyfte bygningsvernet\n\n**Ove Kirkestuen**\n\n**Tre m\u00e5neder til halv pris\\!** Digital tilgang d\u00f8gnet rundt og papiravis hjem til helgekosen. Kun 449,-\n\nDeretter fornyes abonnementet automatisk hver m\u00e5ned til vanlig pris (kr. 263/mnd) s\u00e5 lenge du \u00f8nsker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e35b5d09-505a-41ce-aff4-60359ee5de74"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article824496.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:31Z", "text": "# Test av dagstursekker\n\n## Fj\u00e4llr\u00e4ven Friluft\n\n\n\nDAGSTURSEKK: Villmarksliv og Klikk.no har testet 11 dagstursekker. \u00a9 FOTO: Anders Kristiansen\n\nAnders Kristiansen,\n\n  - Villmarksliv\n**Fj\u00e4llr\u00e4ven**\n\n#### **Dette betyr karakterene**\n\n**Tekniske l\u00f8sninger:** Pluss for lommer p\u00e5 hoftebelte, gode festemuligheter og velfungerende l\u00f8sninger. Vektlagt med 20 %.\n\n**Brukervennlighet:** Hvor enkelt det er \u00e5 betjene sekken, om det er lettvint \u00e5 justere. Vektlagt med 20 %.\n\n**Kompresjonssystem:** Kompresjonssystemet er spesielt viktig p\u00e5 en sekk som skal kunne brukes til alt fra dagsturer til overnattingsturer. Vektlagt med 20 %.\n\n**B\u00e6rekomfort:** Siden kroppsbygning, smak og behag varierer, er det vanskelig \u00e5 gi karakter for b\u00e6rekomforten. Isteden har vi vurdert hvor mye vekt b\u00e6resystemet takler f\u00f8r komforten blir d\u00e5rligere. Vektlagt med 40 %.\n\n**Friluft, Fj\u00e4llr\u00e4ven**\n\nMarkedsf\u00f8res av: Fj\u00e4llr\u00e4ven AS, www.fjallraven.no, tlf. 61 24 69 00\n\nVolum: 55 liter\n\nVekt: 1400 gram\n\nPris: 1699 kroner\n\n#### Kommentarer:\n\nB\u00e6resystemet er godt ventilert og takler b\u00e5de lette og tunge b\u00f8rer godt.\n\nIngen ekstra \u00e5pninger til hovedrommet, men stretchlommer i front og p\u00e5 sidene.\n\nHoftebeltet har to lommer som lett rommer et vanlig kompaktkamera.\n\nRegntrekk i egen lomme p\u00e5 undersiden.\n\nKompresjonssystemet reduserer volumet effektivt.\n\nTilstrekkelig med utvendige festemuligheter.\n\nEn god sekk som fungerer fint b\u00e5de p\u00e5 overnattingsturer og til daglig bruk.\n\n### Spesifikasjoner\n\n|           |                |\n| --------- | -------------- |\n| Produsent | **Fj\u00e4llr\u00e4ven** |\n| Pris      | **1699**       |\n\n### Konklusjon\n\nEn god sekk som fungerer fint b\u00e5de p\u00e5 overnattingsturer og til daglig bruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbbf6133-bfe9-4c6d-9658-6cb85c772671"}
+{"url": "http://sverrelunde.com/marrakesh.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:13Z", "text": "\n\n\n\nMarrakesh, verdens vakreste sted i f\u00f8lge Churchill. \n\nEn blanding av afrikansk mystikk\u00a0og arabisk religion.\n\n\n\nVi bodde i en riad langt inne i et smug midt i gamlebyen, Riad Dar Sohane.\n\n\n\nHadde vi ikke visst at det var et trygt sted ville vi muligens f\u00f8lt oss noe fortapt?\n\n\n\nHver morgen ble s\u00f8pla etter forrige kveld samlet opp, og etter hvert kj\u00f8rt vekk.\n\n\n\n\u00c5 g\u00e5 seg bort i virvaret av blindgater, smug og sm\u00e5 stikkveier er ikke vanskelig. \n\nMen det er alltid en eller annen som vil hjelpe deg ut i sivilisasjonen igjen. Mot betaling selvsagt.\n\n\n\nSkoleungene hadde ingen problemer med \u00e5 finne veien.\n\n\n\nRiad betyr hage, i midten er det et atrium med himmelen som tak. \n\nHer ser en inn til v\u00e5rt rom fra dette atriet. Frokosten ble servert her ute hver morgen.\n\n\n\nRommet.\n\n\n\nVi bodde bare 5 minutter fra Djemaa el Fna, den store plassen som er sentrum og samlingspunkt i Marrakesh.\n\n\n\nAppelsinjuice av nyplukkede marocappelsiner var verdt sine 4 dirham.\n\n\n\nArbeidsledigheten er stor i Marokko. Lykkelig er den som f\u00e5r et kj\u00f8reoppdrag med trilleb\u00e5ra si.\n\n\n\nEller eselet sitt\n\n\n\n\n\nTrangt er det, men ikke trangere enn at b\u00e5de esler og mopeder snirkler seg fram i folkehavet.\n\n\n\nSouqkattene tror jeg har et godt liv. Det er mye s\u00f8ppel \u00e5 fete seg p\u00e5 i l\u00f8pet av et d\u00f8gn.\n\n\n\nKatta v\u00e5r er gatas skrekk\n\n\n\nSm\u00e5 spisesteder var ingen mangelvare i souqen, denne hadde til og med eget gjesteavkj\u00f8lingsanlegg.\n\n\n\nFargerike luer for den kalde \u00e5rstid.\n\n\n\nDette er ikke ei lue for den kalde \u00e5rstid.\n\n\n\nDet gamle slavemarkedet\u00a0er n\u00e5 bruktmarked for kl\u00e6r.\n\n\n\nFra det gamle slavemarkedet\n\n\n\nDet kan l\u00f8nne seg \u00e5 stikke hodet inn i noen av de trange smugene om en vil komme litt unna turiststr\u00f8mmen \n\nsom stort sett f\u00f8lger reiseguidenes opptrukne ruter.\n\n\n\nJ\u00f8rgen Hattemaker har v\u00e6rt her.\n\n\n\nMen neppe kong Salomo.\n\n\n\nI Marokko ser en alle utgaver av muslimsk tildekking. F\u00e5tallet\u00a0ikledde seg\u00a0ekstremvarianten.\n\n\n\nSom en ser er det meste tillatt. Selv om de innf\u00f8dte kler seg noe mer s\u00f8mmelig enn turistene vi ser i bakgrunnen.\n\n\n\nDet er enda noen \u00e5r til denne jenta m\u00e5 ta standpunkt til sin kleskodeks.\n\n\n\nMadrassa, skole p\u00e5 arabisk,\u00a0madrassa Ben Youseff\u00a0er en ber\u00f8mt, gammel koranskole inne i souqen\n\n\n\nEt flott atrium med det samme du kommer inn.\n\n\n\nDet var mange bittesm\u00e5 \"klasserom\" rundt hele atriet i andre etasje.\n\n\n\nInventar i en av \"cellene\". Utenfor denne sto det at det var for studenter fra grisgrendte str\u00f8k av fedrelandet. \n\nDe mer urbane koranleserne hadde andre behov, tydeligvis.\n\n\n\nOm studentene i gamle dager kunne bevilge seg et damebes\u00f8k i ny og ne, sier historien intet. \n\nI dagens Marokko kunne det se ut som om det ikke var noe problem i alle fall.\n\n\n\nMange koselige kaf\u00e9er i souqen, men overalt i Marokko vil jeg anbefale tandre nordbomager \u00e5 satse p\u00e5 gjennomstekt og varm mat.\n\n\n\nR\u00f8dfargen er fremtredende i Marrakesh. Kanskje bruker de tilsetninger fra jordsmonnet i \u00f8rkenen rundt byen?\n\n\n\nSpennende smug overalt, \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 m\u00e5f\u00e5 i en souq er noe alle m\u00e5 pr\u00f8ve.\n\n\n\nSouqen \u00e5pner seg opp noen steder slik at en kan se den himmelen Allah skapte.\n\n\n\nMosk\u00e9, teppebutikk og restaurant i skj\u00f8nn forening. \n\nN\u00e5r mennesket kan tjene penger putter de religionen i baklomma. For en stakket stund.\n\n\n\nBerberteppeutsalg p\u00e5 Djemaa el Fna\n\n\n\nLike utenfor byportene til den indre medinaen (gamlebyen) fant jeg dette motivet, men fikk ingen forklaring p\u00e5 hva det var.\n\n\n\nHele varebeholdningen p\u00e5 taket.\n\n\n\nEn rundtur i disse doningene regnes for obligatorisk.\n\n\n\nHestedrosjer foran \"hovedmosk\u00e9en\".\n\n\n\nSamme minaret noen timer senere.\n\n\n\nP\u00e5 muren rundt Palace Badie hadde storkene sin bopel. Disse storkene er bofaste her hele livet ble det fortalt.\n\n\n\nP\u00e5 kveldstid tar det samme palasset seg slik ut. Med storkene p\u00e5 plass. \n\nBildet er tatt fra en anbefalelsesvedig restaurant, Kozy Bar.\n\nM A J O R E L L E\u00a0\u00a0 G A R D E N\n\n\n\nTirsdag ble den lange spaserturens dag. Gikk sikkert 10 km. M\u00e5let for v\u00e5r utflukt var Majorelle Garden, som vi fant til slutt.\n\n\n\nOm hagen var verdt en \"dagsmarsj\" i stekende solskinn, er et annet sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n\n\nArtsmangfoldet\u00a0av kaktus i et ugrassfritt omr\u00e5de var stort.\n\n\n\nFontener, vannliljer og indigofarget interi\u00f8r var en lekker kombinasjon. N\u00e5r sant skal sies.\n\n\n\nMajorelle var en fransk kunstner som bygget opp hagen i f\u00f8rste halvdel av 1900-tallet.\n\n\n\nFra et tak midt i gamlebyen er det by s\u00e5 langt \u00f8yet ser. \n\nDet bor mer enn en million mennesker i Marrakesh, og siden det ikke er mange h\u00f8yblokker, blir byen stor i utstrekning.\n\n\n\nIkke alle i Marrakesh har egen leilighet.\n\n\n\nButikkeierne jobber seint og tidlig, timebetalingen er neppe mye \u00e5 skyte av.\n\n\n\nDet kryr av butikker i en souq, Marrakeshmarkedet var intet unntak\n\n\n\nLampe - og keramikkbutikk.\n\n\n\nFarger og lukter er det mye av. Selv t\u00f8fler kan bli et interessant skue n\u00e5r de henges opp slik.\n\n\n\nSelvsagt er butikkene en sosial m\u00f8teplass ogs\u00e5. Hvor alle verdensproblem l\u00f8ses. Akkurat som rundt kaf\u00e9bordene i Norge.\n\n\n\nGarveriene langt inne i gamlebyen er arbeidsplass for de arbeidsledige. Skinnene blir lagt i en blanding av duem\u00f8kk og dyreurin, noe som gj\u00f8r at det lukter aldeles forferdelig. Vi fikk utlevert hver v\u00e5r mintkvist til \u00e5 holde foran nasen f\u00f8r vi gikk inn i selve garveriet. N\u00e5r skinnene blir plukket opp av dette \"badet\" g\u00e5r garverne i vadere. For \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 garve sitt eget skinn kan jeg tenke meg. \n\n\n\nTilslutt blir skinnene fottr\u00e5kket, et slags mykningsmiddel?\n\n\n\nRiad Dar Cherifa ligger godt gjemt i souqen, men er vel verdt et bes\u00f8k.\n\n\n\nRiaden er kjent for sin litteratur og kunst.\n\nKrydder og smakstilsetninger kunne du f\u00e5 kj\u00f8pt hvor som helst.\n\n\n\nNede p\u00e5 selve plassen er det et yrende folkeliv, n\u00e6rsagt d\u00f8gnet rundt.\n\n\n\nMotorisert ferdsel har tydeligvis forkj\u00f8rsrett, det er viktig \u00e5 se seg godt for overalt hvor du ferdes.\n\n\n\nDu m\u00e5 ogs\u00e5 se opp for firbeinte.\n\n\n\nMusikk for noen, for meg ble det et sant virvar av lyder. I den ene enden av en arabisk obo er det i overkant snillisme \u00e5 kalle det som kommer ut vakkert. N\u00e5r det er opptil flere av dem p\u00e5 et lite omr\u00e5de sammen med mange flere trommer som kaller p\u00e5 din oppmerksonhet, kan muligens st\u00f8y v\u00f8re en bedre beskrivelse av opplevelsen. Men brilleslangen danset lystig til musikken i det minste. Noen p\u00e5star at slanger ikke har h\u00f8rsel. Har jeg h\u00f8rt.\n\n\n\nS\u00e5 fort du var innenfor en radius p\u00e5 50 meter\u00a0kjempet\u00a0slangetemmere, musikktrupper, gj\u00f8glere, apemenn og mange andre\u00a0om din oppmerksomhet. \n\nOg skulle du v\u00e6re s\u00e5 uheldig \u00e5 knipse et bilde,\u00a0gikk det\u00a0ikke mange sekundene f\u00f8r du ble innhentet av gruppas pengeinnkrever.\n\n\n\nAper og deres etterkommere. \n\nApemennene kastet formelig dyret opp i armen din, for s\u00e5 \u00e5 kreve penger om du ikke med \n\ntydelig kroppsspr\u00e5k kunngjorde at dette vil du ikke v\u00e6re med p\u00e5.\n\n\n\nN\u00e5r kvelden kom ble det fyrt opp i eldgamle tradisjoner.\n\n\n\nUtallige gatekj\u00f8kken ble montert like f\u00f8r solnedgang, og fyrt opp etter hvert som publikum fylte benkeradene p\u00e5 jakt etter eksotisk og billig mat. \n\nHer kunne du f\u00e5 alt fra snegler og slanger\u00a0til lammekj\u00f8tt, kylling og p\u00f8lser\u00a0med gr\u00f8nnsaker og smaksforsterkende urter som en viktig ingrediens.\n\n\n\nNoe av utvalget.\n\n\n\nEt mangfold av spisteder rundt Djemaa el Fna, her en av de anbefalte i v\u00e5r reiseguide. \n\nVi var ikke fullt s\u00e5 begeistret, selv om servicen var up\u00e5klagelig.\n\n\n\nDet er\u00a0ikke langt fra\u00a0365 sold\u00f8gn i \u00f8rkenbyen, og omtrent like mange solnedganger.\n\n\n\nEtter m\u00f8rkests frembrudd er temperaturen perfekt for en nordbo.\n\n\n\n\n\nMarrakesh, den r\u00f8de byen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84e230a5-4127-4e55-bfc5-187d1c217df9"}
+{"url": "http://livaagotsyse.blogspot.com/2013/02/easy-street.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00012-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:56Z", "text": "    \n\n## Monday, 25 February 2013\n\n### Easy Street\n\nN\u00e5 har jeg f\u00e5tt Easy Street teppet mitt p\u00e5 veggen\\!\n\n  \nJeg var med p\u00e5 et mysterium som den amerikanske bloggeren Bonnie hadde i ukene f\u00f8r jul. Hun la ut en del av prosjektet hver uke, og resultatet var det selvf\u00f8lgelig ingen som visste hvordan ville bli. \n\nJeg valgte helt andre farger enn de som ble presentert. Ser n\u00e5 at jeg skulle hatt st\u00f8rre kontraster, de gr\u00f8nne og brune ble litt for like, og det f\u00f8rte til at m\u00f8nsteret ikke kommer s\u00e5 godt fram. Ble med andre ord ikke helt forn\u00f8yd...\n\nTeppet mitt ble mindre enn det Bonnie lagde, rett og slett fordi jeg bestemte meg for \u00e5 henge det opp i gangen, og der\u00a0er ikke veggen st\u00f8rre.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n\n\n  \n\n\n  \nHer noen bilder fra selve prosessen:\n\nMoren min har en liftgardin p\u00e5 kj\u00f8kkenet sitt fra Designers guild, det nydelige stoffet var en ispirasjonskilde da jeg valgte stoffer. De sure, gr\u00f8nne stoffene hadde jeg fra f\u00f8r, s\u00e5 supplerte jeg med de andre fra min lokale quiltebutikk Sybutikken Lillehammer.\n\n  \n\n\n\n\n  \n\n\n\n\n  \n\n\n\u00a0Her er teppet sydd sammen, og quiltingen har startet. Jeg quiltet i et rutem\u00f8nster \"in the ditch\", det var det enkleste \u00e5 f\u00e5 til. Blir litt mye stoff n\u00e5r man skal quilte et s\u00e5 stort teppe med en vanlig symaskin :)\n\n  \n\n\nHar mange resteblokker etter dette prosjektet som jeg sikkert kan bruke til noe fornuftig :)\n\n  \nTusen takk for alle koselige kommentarer p\u00e5 innlegget mitt \"Vinterl\u00f8per\"\\!\n\n  \n\u00d8nsker dere alle en flott uke\\! Jeg skal nyte vinterferie og fine skiturer. \n\nQuiltehilsen fra Liv Aagot :)\n\n09:02          \n#### 22 comments:\n\n1.  \n    \n    merete25 February 2013 at 09:36\n    \n    Jeg likte fargevalget ditt godt, - artig at du viser hva som var inspirasjonskilden din til det valget. Ser ut fora t det passet fint gangen :-)\n    \n2.  \n    \n    Rita25 February 2013 at 09:44\n    \n    Synes teppet ditt ble kjempeflott og passet fint i gangen din :D  \n    L\u00f8peren fra ditt forrige innlegg var og bare nydelig\\!\\!  \n    Ha en fin dag\\!\\!\n    \n3.  \n    \n    Karin Annie25 February 2013 at 09:49\n    \n    Teppet ble nydelig med flotte farger. Ha ei fortsatt fin uke :-)\n    \n4.  \n    \n    Anita25 February 2013 at 10:31\n    \n    Kjempefint\\! Det er bra \u00e5 se andre fargekombinasjoner, og det passer godt inn der det henger.\n    \n5.  \n    \n    ahli25 February 2013 at 11:09\n    \n    Nydelig. Likte fargene kjempegodt.  \n      \n    Astrid\n    \n6.  \n    \n    firstname.lastname@example.org February 2013 at 12:42\n    \n    Hei  \n    Her er det mange timers arbeid,b\u00e5de med \u00e5 finne farger en skal sy i,som du traff 100%etter min smak\\!Og ikke mist all den syingen av trekanter osv,uten helt \u00e5 vite hva en helt skal sy til slutt\\!S\u00e5g p\u00e5 m\u00f8nsteret,tok pusten fra meg fra starten,er i bunn og grunn ingen blokksyar.  \n    Beste hilsen Quiltegleder Margrethe\n    \n7.  \n    \n    Trines hobby25 February 2013 at 14:28\n    \n    Syntes teppet ble lekkert og passet godt der det henger, fargene dine er flotte bare synd du ikke er helt forn\u00f8yd selv.\n    \n8.  \n    \n    Elimor25 February 2013 at 14:48\n    \n    Nydelig quilt i lekre farger.\n    \n9.  \n    \n    Kari25 February 2013 at 16:39\n    \n    Jeg synes teppet er nydelig. Mye v\u00e5r i det\\! Ut fra bildene synes jeg m\u00f8nsteret kommer fint frem. Kanskje blir du mer forn\u00f8yd n\u00e5r det har hengt oppe en stund? Lykke til og ha en fin vinterferie\\!\n    \n10. \n    \n    Kjersti25 February 2013 at 17:40\n    \n    Du store min s\u00e5 flink du har v\u00e6rt, teppe var helt nydelig :-)\n    \n11. \n    \n    tubakk25 February 2013 at 17:41\n    \n    Jada, helt enig med alle som har kommentert. Teppet ditt ble nydelig. Ser ut som det passer perfekt til gangen din. Artig \u00e5 se alle de flotte bildene dine. \u00c5 ta bilder til bloggen er en kunst.\n    \n12. \n    \n    Elisabeth25 February 2013 at 18:00\n    \n    \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00e5 flott teppe. Nydelige farger. Ha ei fin uke:))\n    \n13. \n    \n    Sonja fr\u00e5 Sunnfjord25 February 2013 at 19:18\n    \n    Kjempeflott\\! Fargane var heilt etter min smak;)\n    \n14. \n    \n    Dollandesign25 February 2013 at 19:19\n    \n    Det ligger nog \u00e5tskilliga timmars arbete bakom Din Easy Street quilt, tror jag. Och det var kul att Du fotograferat under arbetets g\u00e5ng, tycker jag.  \n      \n    1.  \n        \n        Grethe25 February 2013 at 20:35\n        \n        Gratulerer med kjempefint quilt; du kan virkelig v\u00e6re stolt\\! Flotte farge-kombinasjoner og spennende m\u00f8snter; g\u00f8y \u00e5 se teppet p\u00e5 veggen :-)\n        \n15. \n    \n    LAPPETUSSA25 February 2013 at 20:51\n    \n    S\u00e5 lekkert dette ble;) Synes du skal v\u00e6re kjempestolt av teppet ditt. Likte fargene veldig godt ogs\u00e5. Dette var ett spennende m\u00f8nster som var veldig fint \u00e5 se p\u00e5. Jeg innbiller meg at det ville blitt mere rotete med st\u00f8rre kontraster. Synes du f\u00e5r frem m\u00f8nsteret og effekten veldig bra her:)  \n    \u00d8nsker deg ei riktig fin uke, dere har vel vinterferie p\u00e5 Lillehammer n\u00e5:)\n    \n16. \n    \n    Hilde26 February 2013 at 12:17\n    \n    Ett herlig tepppe i flotte farger. Kjempe lurt \u00e5 bruke den liftgardina som fargebasis og plukke fargene etter det. Du har gjort en kjempe flott jobb med dette. Moro n\u00e5r slutt resultate blir s\u00e5 flott n\u00e5r en ikke vet hvordan teppe egentlig blir. Gratulere\n    \n17. \n    \n    Birthe Marie26 February 2013 at 17:15\n    \n    Det var jo kjempeflott, og fargene du har satt sammen var vakre, syns jeg. Du kan v\u00e6re stolt av et s\u00e5 flott prosjekt\\!\n    \n18. \n    \n    Monica Try27 February 2013 at 17:17\n    \n    Teppe ditt ble flott.Artig og se hvor forskjellige teppene blir i andre fargevalg.Jeg gleder meg til og f\u00e5 ferdig mitt ogs\u00e5.\n    \n19. \n    \n    Gudveig HN27 February 2013 at 22:41\n    \n    ES ble kjempelekkert, og det var jo smart \u00e5 ikke lage det s\u00e5 kjempedigert\\!\n    \n20. \n    \n    Torild2 March 2013 at 21:08\n    \n    For et nydelig teppe du har sydd. Harmoniske og samstemte stoffer. Kjempelekkert.\n    \n21. \n    \n    Quiltefia21 April 2013 at 10:20\n    \n    Fint veggteppe\\!\\! Jeg liker at man faktisk kan tilpasse ting til den st\u00f8rrelsen man har plass til\\!\\! Mye bedre \u00e5 lage et teppe som henger p\u00e5 veggen, enn \u00e5 legge et stort i en stabel...... Har v\u00e6rt innom butikken p\u00e5 Lillehammer og de har mye fint\\!\\! Liker bloggen din\\!\\! Anne Kari :-)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e96f97ed-1af8-4b9e-9b20-b84dd7a5cfe7"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kong-Harald-pa-laksefiske-pa-Island-214088b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:33:08Z", "text": "# Kong Harald p\u00e5 laksefiske p\u00e5 Island\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:43\n\nPublisert: 10.aug.2010 13:50\n\n  - \n    \n     Kong Harald er en ivrig laksefisker. Bildet ble tatt da Kong Harald fisket i Bj\u00f8ra, en sideelv til Namsen i 2005.  FOTO: ARKIVTHOR NIELSEN/SCANPIX \n\nSammen med venner skal kong Harald denne uka reise til Island for \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 laksefisket i Vatnsdalsa.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPetur Petursson har ansvaret for fisket i Vatnsdalsa og sier til Morgunbladid at dette dreier seg om en privat ferie. Hverken dronning Sonja eller andre medlemmer av kongefamilie skal v\u00e6re med.\n\nEttersom det er en uoffisiell reise \u00f8nsker ikke Slottet \u00e5 kommentere opplysningene, melder ABC Nyheter.\n\nIf\u00f8lge nettstedet ligger lakseelva nordvest p\u00e5 Island. Kongen skal ha blitt invitert av en venn, og vil v\u00e6re del av en gruppe. Island er yndet reisem\u00e5l for laksefiskere, blant andre har musiker Eric Clapton v\u00e6rt der i sommer.\n\nTidligere denne uka rapporterte tyske turister i samme omr\u00e5de at hadde satt ny \u00e5rsrekord da de halte i land en 2,5 meter lang kveite p\u00e5 219 kilo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fbb3bfe-5e50-4acb-9283-3116150c456d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Umberto_Panerai", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:23Z", "text": "# Umberto Panerai\n\n**Umberto Panerai** (f\u00f8dt 13. mars 1953 i Firenze), italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1976 i Montr\u00e9al og 1980 i Moskva.\n\nPanerai vant en olympisk s\u00f8lvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1976 i Montr\u00e9al. Han var med p\u00e5 det italienske laget som kom p\u00e5 andreplass i vannpoloturneringen bak Ungarn. Det italienske laget vant to kamper og spilte to uavgjort og tapte \u00e8n i finalerunden som besto av seks lag. Italia fikk seks poeng, samme som Nederland som kom p\u00e5 tredjeplass. Panerai spilte \u00e5tte kamper i OL-turneringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9bbb4c7-7d8d-42a5-a8d4-7a6b6ba30593"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Glattere-rullebane-enn-tallene-viste-412455b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00056-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:22:14Z", "text": "# Glattere rullebane enn tallene viste\n\n\\<forf\\>cato Guhnfeldt \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 17:50\n\nPublisert: 27.mar.2006 21:06\n\n  \nRullebanen p\u00e5 Torp viste seg glattere enn det som ble m\u00e5lt 17 minutter f\u00f8r landing. Dermed havnet Airbusflyet utenfor rullebanen s\u00f8ndag kveld.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDa den s\u00e5kalte friksjonsverdien p\u00e5 rullebanen ble m\u00e5lt f\u00f8r Airbus-flyet landet, konstaterte man at et tynt lag med sn\u00f8 og s\u00f8rpe ga en friksjon med m\u00e5leverdiene 32\u2014 33- 31. Ved verdien 20 stenges banen, over 60 er det t\u00f8rr bane. - Friksjonen ble m\u00e5lt klokken 19.41, og de korrekte verdiene ble formidlet til flyverne. Det er ikke riktig at flyverne fikk oppgitt feil verdier, sier lufthavnsjef Alf Reidar Fjell ved Sandefjord Lufthavn Torp.\n\n## Profesjonelt.\n\nMen i l\u00f8pet av de 17 minuttene fra m\u00e5ling til landing er baneforholdene trolig blitt verre.- Rullebanen viste seg \u00e5 v\u00e6re glattere under landingen enn tallene fra friksjonsm\u00e5lingen skulle tilsi, opplyser havariinspekt\u00f8r Knut Lande fra Havarikommisjonen for transport. Sammen med havariinspekt\u00f8r Tor Hultgren reiste Lande s\u00f8ndag kveld ned til Torp for \u00e5 etterforskere hendelsen. Lande frikjenner langt p\u00e5 vei flybesetningen for det som skjedde.- Flyverne h\u00e5ndterte situasjonen p\u00e5 en meget profesjonell m\u00e5te. De gjorde alt de kunne under den oppst\u00e5tte situasjonen, sier han.\n\n## Nesehjulet skadet.\n\nDet var klokken 19.58 s\u00f8ndag kveld MyTravel-flyet av typen Airbus A321 med 217 personer om bord gikk inn for landing p\u00e5 Torp. Til tross for at Torps rullebane er hele 2990 meter, havnet flyet utenfor rullebanens s\u00f8rende. Flyet kj\u00f8rte imidlertid ikke ut i terrenget, men stanset p\u00e5 et betongdekke i forlengelsen av banen.De siste 300 meter av rullebanen gled flyet med parkeringsbremsene p\u00e5 blokkerte hjul, f\u00f8r flyveren fikk vridd flyet slik at det stanset nesten sideveis. - Da flyet stanset, traff nesehjulet en kant og ble skadet. Hjulet ble skiftet i g\u00e5r. Flyet for\u00f8vrig ble ikke skadet, opplyser Lande.\n\n## Nye m\u00e5linger.\n\nTo og en halv time etter landingen, klokken 22.28, ble rullebanefriksjonen m\u00e5lt igjen. Da var verdiene 29- 30- 29, dvs. omtrent det samme som da MyTravel-flyet landet. En halvtime senere, klokken 22.52, var verdiene steget til 41- 39- 39, dvs. blitt noe bedre, if\u00f8lge lufthavnsjef Fjell.If\u00f8lge havariinspekt\u00f8r Tor Hultgren er det sjelden bare \u00e9n \u00e5rsak til en alvorlig hendelse i lufttrafikken. Man regner med \u00e5 bruke opptil to m\u00e5neder p\u00e5 \u00e5 samle inn opplysninger om hendelsen p\u00e5 Torp og fra to til fire m\u00e5neder p\u00e5 det p\u00e5f\u00f8lgende analysearbeidet.\n\n\n\nMy Travel-flyet med 217 personer om bord greide seg ikke med 3 km rullebane p\u00e5 Torp, nesehjulet endte p\u00e5 en forlengelse av den glatte rullebanen.\n\n# Fakta: LANDINGEN\n\nAirbus A321 fra charterselskapet MyTravel havnet s\u00f8ndag kveld utenfor s\u00f8renden av rullebanen p\u00e5 Torp.Flyethadde 210 passasjerer og en besetning p\u00e5 syv, inkludert to flyvere. Flyet kom fra Tenerife.Flytypenbruker normalt 1300 meter p\u00e5 \u00e5 lande. Torps rullebane er 2990 meter lang.R\u00f8ykkom inn i kabinen etter landingen. Flere passasjerer ble skremt, men ingen skadet. Flyet fikk skade p\u00e5 nesehjulet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cc7ab8b-cf2e-4ec5-9e74-067cb441e842"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/skifte-kledning-og-vindu-gulv-takterasse/162353", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00208-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:04:05Z", "text": "#   Anbud  Skifte kledning og vindu + gulv takterasse    \n\nRegistrert Dato: Mandag 22. August 2011\n\nHar tilbygg p\u00e5 ca 3 x 4 meter, p\u00e5 1 etage. Skal skifte kledning og et vindu p\u00e5 1,3 x 2,3 meter. Er takterasse p\u00e5 tilbygget, og \u00f8nsker \u00e5 legge membran og nytt dekke p\u00e5 denne, samt nytt rekkverk.  \n  \nVi har selv bestilt vindu, og f\u00e5r dette levert rundt m\u00e5nedsskiftet august/september.  \n  \nArbeidet p\u00e5begynnes s\u00e5 snart som mulig etter at vindu er mottatt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5076341-d6c3-4e53-8795-9b6426ff7a0b"}
+{"url": "http://fashioncherry.blogspot.com/2011/06/stella.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00033-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:11Z", "text": "\n### Stella\n\ntirsdag, juni 14, 2011       \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Love Lemon14. juni 2011 kl. 16:41\n    \n    Herlige bilder\\!  \n    Takk for fin inspirasjon via bloggen din.  \n      \n    Elsker klesstilen. :-)  \n      \n    L.L\n    \n2.  \n    \n    Anonym14. juni 2011 kl. 16:44\n    \n    Du er jo bare s\u00e5 vakker\\! Hvilket blad er dette?\n    \n3.  \n    \n    fashioncherry14. juni 2011 kl. 17:52\n    \n    Takk, s\u00e5 hyggelig\\! :) Dette er fra Stella. Et relativt nytt magasin\\! Denne utgaven kom i dag.\n    \n4.  \n    \n    Ina14. juni 2011 kl. 21:23\n    \n    S\u00e5 g\u00f8y\\! Du er fiiin :)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "18b85591-0ba7-47d6-8175-8c0335374096"}
+{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2010/05/grand-prix-totusenogti.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00033-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:27Z", "text": "\n\n## mandag\n\n### Grand Prix TotusenogTi\n\n\n\nDet er viktig \u00e5 holde det en lover - og her kommer det\u00a0et saftig innlegg om \u00e5rets Grand Prix-finale (og gammel benevnelse er fortsatt best).\n\n  \nDe siste \u00e5ra har denne sangkonkurransen blitt fulgt med\u00a0 to halvt lukka \u00f8yer fordi det har v\u00e6rt stor dominanse av tidligere \u00f8stblokkland som plutselig ramla inn p\u00e5 scena med rare kl\u00e6r og rar musikk. Etter flere \u00e5r med sirkus kan det virke som om Europa er litt metta og heller vil ha det enkelt - spellemann i hvit skjorte og svart vest (Rybak)\u00a0- og i \u00e5r; vinterbleik ungjente i\u00a0l\u00e5rkort, svart\u00a0kjole og dypr\u00f8d leppestift. Lena Meyer-Landrut var \u00e5rets annerledeshet, i motsetning til solbrune damer med stort h\u00e5r og\u00a0falske \u00f8yevipper, var hun sminka sn\u00f8hvit (det liker vi),\u00a0lite smykkedill og med passe utrigning. Coco Chanel ville elska henne og hadde applaudert antrekket. Hun er en tekkelig\u00a0Dita Von Teese rett og slett.  \n  \n\nMusikalsk sett sp\u00f8rs det om hun er noe anna en ei d\u00f8gnflue. Men\u00a0det er sjelden at\u00a0Grand Prix-vinnere blir noe mer enn akkurat det. Her er det viktig \u00e5 ikke\u00a0ha for h\u00f8ye forh\u00e5pninger p\u00e5 artistens vegne.\u00a0Men hun har tilstedev\u00e6relse p\u00e5 scena og sin egen m\u00e5te \u00e5 framf\u00f8re p\u00e5. Ogs\u00e5 er hun bare 19 - s\u00e5 om et \u00e5r vil hun v\u00e6re totalt utkj\u00f8rt og m\u00e5 ta seg pause for \u00e5 hente seg inn igjen. Kanskje hun da bestemmer seg for at det heller er mye bedre \u00e5 bli advokat. Hvem veit.\n\n  \nProgramlederne gjorde etter alt \u00e5 bed\u00f8mme en god innsats. Erik Solbakken som en ustyrlig valp som st\u00e5r og krafser Nadia p\u00e5 leggen er jo alltid et s\u00f8tt innslag. Haddy som den store divaen med to fantastiske kjoler (der designeren burde f\u00e5 visninger i Milano p\u00e5 dagen). Og Nadia som TV-moderen i en skrekkelig, r\u00f8d cocktailkjole (men pen benstilling - i motsetning til Haddy)\u00a0- men med en\u00a0nydelig aftenkjole i lilla syrin.\n\n  \nEllers lurte det seg en tulling opp p\u00e5 scena under Spanias innslag og burde strengt\u00a0bures inne\u00a0p\u00e5\u00a0livstid\u00a0for sabotasje. Det burde alle\u00a0riksdekkende medier ogs\u00e5, som gidder \u00e5 gi fyren forsider og masse spalteplass.\u00a0Didriken gikk ikke inn i musikkhistorien\u00a0som noe voldsomt minneverdig heller, men det visste vi p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n Lagt inn av Karianne Lotterud   kl. mandag, mai 31, 2010           \n\n1.  \n    \n    Guro'n31. mai 2010 kl. 22:05\n    \n    Herlig, Karianne\\!\n    \n\n\nKarianne Lotterud  \n\n    \n    \n     Titt tei \u263a  -  Heisann. Berre ein tur innom for \u00e5 \u00f8nske alle ei fin,ny veke\\!\\!\\!\\!\\! Bileta er tatt fr\u00e5 i sommar..... Gode klemmer fr\u00e5 Mette \u263a \n    \n  - Martilie\n    \n## Blopp\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc11b268-ab15-4193-b8c7-d277e91252a4"}
+{"url": "http://frumarit.blogspot.com/2012/10/lille-berger-i-hstfarger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00208-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:44Z", "text": "\n\n## mandag 22. oktober 2012\n\n### Lille Berger i h\u00f8stfarger.\n\nDet er gr\u00e5tt og stille , men\u00a0fantastisk\u00a0godt og g\u00e5 en tur .\n\nFuglene\u00a0kvitrer og det lukter mose og v\u00e5t skog , h\u00f8stfargene\n\ngnistrer mot meg mens jeg g\u00e5r der \u00e5 ikke tenker p\u00e5 noenting.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n#### 19 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Elin22. oktober 2012 kl. 05:48\n    \n    Nydelige h\u00f8stbilder\\! Deilig \u00e5 g\u00e5 tur i slike omgivelser.\n    \n2.  \n    \n    Madame22. oktober 2012 kl. 06:06\n    \n    Hvor er det fint at se landskabet kl\u00e6dt i blide h\u00f8stfarver og spejlingen i vandet. Klem\n    \n3.  \n    \n    SmilingSally22. oktober 2012 kl. 06:24\n    \n    That is blue-tiful\\! Thanks for sharing.  \n      \n    I cannot work your translation. It takes me away from your post.  \n      \n    Happy Blue Monday, Marit.\n    \n4.  \n    \n    stallnilsen22. oktober 2012 kl. 06:26\n    \n    Helt enig med d\u00e6 i det du sier, idag har \u00e6 ikke f\u00e5tt g\u00e5tt tur, har v\u00e6rt sliten etter g\u00e5r dagens Harstad tur med Sunnybell, istedet har \u00e6 vaska kl\u00e6r, gjort litt husarbeid, laga kj\u00f8ttsuppe og baka 3 brett med rundstykker, s\u00e5 nu blir det bare kos resten av dagen.  \n    Nydelige tur bilder fra d\u00e6, vakre h\u00f8stfarger.  \n      \n    Ha en fin Mandag, Marit, hilsen Lisbeth ;=)\n    \n5.  \n    \n    Zinnia22. oktober 2012 kl. 08:35\n    \n    Den \u00f6versta bilden \u00e4r s\u00e5 otroligt vacker. Berget, vattnet och de eldiga h\u00f6stf\u00e4rgerna. perfekt komponerat av naturen och f\u00e5ngat i din bild. Jag \u00f6nskar dig ensk\u00f6n vecka\\! Zinnia\n    \n6.  \n    \n    Cafe au lait22. oktober 2012 kl. 08:38\n    \n    Lovely photos. I played too. Mine are here and here.  \n    \n    \n    Asbj\u00f8rg22. oktober 2012 kl. 10:20\n    \n    Mange fine bilder her med flotte h\u00f8stfarger\\!\n    \n8.  \n    \n    ElseT22. oktober 2012 kl. 10:34\n    \n    Hei Marit, flotte fargar hj\u00e5 deg. Eg klagar stadig vekk over at her hj\u00e5 oss er det ikkje fine haustfargar, men i \u00e5r spelar naturen opp med fullt orkester, og eg nyt det.\n    \n9.  \n    \n    Janne22. oktober 2012 kl. 12:00\n    \n    Vilka kjempefine billeder du lagt op h\u00e4r da \\! Ha det gott \\!\n    \n10. \n    \n    amo sin blogg22. oktober 2012 kl. 12:01\n    \n    Det er berre s\u00e5 nydeleg denne hausten.  \n    Og s\u00e5 flotte bider som du har \\!\\!\\!  \n      \n    Anne-Mari\n    \n11. \n    \n    Inger Marie22. oktober 2012 kl. 12:43\n    \n    Nydelige h\u00f8stbilder Marit:)  \n    Det har v\u00e6rt et nydelig v\u00e6r, gr\u00e5tt og stille..veldig spesielt lys idag:)  \n    Jeg har kost meg i hagen...ingen overraskelse kanskje:))\n    \n12. \n    \n    wenche\\`s hage/ hobby22. oktober 2012 kl. 13:28\n    \n    Fine h\u00f8stbilder,kos deg i h\u00f8stv\u00e6ret :o)\n    \n13. \n    \n    Klestrollet22. oktober 2012 kl. 14:03\n    \n    Koselige h\u00f8stbilder\\!\\! Og s\u00e5 oppdager jeg at jeg faktisk har vokst opp i \"nabolaget\" ditt\\! Berger ligger jo i n\u00e6rheten av Selvik og Sande hvor jeg bodde som jentunge\\!\n    \n14. \n    \n    Joy22. oktober 2012 kl. 18:14\n    \n    Beautiful place and photos, Happy Blue Monday to you\\!\n    \n15. \n    \n    Magical Mystical Teacher22. oktober 2012 kl. 18:51\n    \n    Autumn has certainly come to your part of the world\\!  \n      \n    Blue Junk\n    \n16. \n    \n    Tua22. oktober 2012 kl. 22:41\n    \n    Vakre Berger :)\n    \n17. \n    \n    MarJE23. oktober 2012 kl. 01:19\n    \n    Vakre bilder, Marit\\! Og i slik flott natur er det deilig med ein tur for \u00e5 sleppe fri tankane.  \n    Ha ein god dag i dag og.\n    \n18. \n    \n    Liva\\`s23. oktober 2012 kl. 08:24\n    \n    Deilige h\u00f8stbilder Marit - fint omr\u00e5de du bor i :-) Ja her er det mye fulger for tiden - Sidensvansen er flott og mye Bl\u00e5meis og Kj\u00f8ttmeis ogs\u00e5 som suser rundt- arti \\! Fin kveld til dag :-)\n    \n19. \n    \n    \u2665Grip Dagen\u266523. oktober 2012 kl. 14:35\n    \n    Nydelige h\u00f8stbilder du viser Marit.  \n    H\u00f8sten er jo ei flott \u00e5rstid.  \n    \u00d8nsker deg en fin onsdag :)  \n    Klem fra meg.\n    \n  \n\n    \n## Litt om meg Fru Marit fra Norge ,,,\n\nHei , jeg er en av disse som er glad i alt som vokser og gror ,og  \njeg lar meg fasinere av alt som kan krype , fly eller g\u00e5.  \nN\u00e5 er jeg blitt 49 \u00e5r og trives med det , 2 flotte gutter p\u00e5 19 og 27\u00e5r har mannen min og jeg f\u00e5tt.  \nVi bor p\u00e5 \u00f8stlandet i hus fra \u00e5r 1937 med en hage som jeg trives veldig godt i.  \n  \n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "94d8a222-6a55-4056-b525-ba21169dfdf9"}
+{"url": "http://bergenlive.no/konsertkalender/konsertarkiv/in-confesso2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:41Z", "text": "# In Confesso\n\nSom support for Danko Jones har vi gleden av \u00e5 presentere In Confesso, et av de nyere rockebandene fra Bergen.\u00a0\u00a0De beskriver selv musikken sin som moderne, hard og original, og er kjent for \u00e5 levere solide liveshow med h\u00f8y energi.\n\nDet skal bli artig \u00e5 se guttene f\u00e5r bryne seg p\u00e5 Danko sitt godt vante publikum.\n\n  - Sted: \u00a0****\n  - Dato:\u00a0**fredag\u00a025.\u00a0november\u00a02011**\n  - Tid: \u00a0**21:00**\n  - D\u00f8rene \u00e5pner: \u00a0**20:00**\n\n     \n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "35eb96f3-8e85-4fd4-ab34-741d828d7de6"}
+{"url": "http://no.yachtworld.com/baater/2016/Grand-Harbour-Ruby-Motor-Yacht-1391647/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:47Z", "text": "**B\u00e5tnavn**  \n58' Ruby  \n  \n**Spesifikasjoner**  \nBygger: Grand Harbour  \n  \n**Dimensjoner**  \nLOA: 17.98 m  \nBom: 4.88 m  \nAvvik: 26308 kgs  \n  \n**Motorer**  \nMotor 1:  \nMotormerke: CAT  \nMotor-/drivstofftype: Diesel  \nMotor 2:  \nMotormerke: CAT  \nMotor-/drivstofftype: Diesel  \n  \nMaks Hastighet: 51 kph  \n  \n**Tanker**  \nFerskvannstank: (1135 Liter)  \nDrivstoffstank: (3028 Liter)  \n  \n\n**Dimensions**  \nMax Draft: 3' - 9\"  \n\n  \n**Engines**  \nTotal Power: 705  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33ec1acf-d8af-41fa-bf10-d2f41289ec23"}
+{"url": "http://lacktrprpgnda.blogspot.com/2013/06/lacktr-leker-med-andre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:03Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag, juni 09, 2013\n\n### LACKTR leker med andre\n\nLACKTR gj\u00f8r fra tid til annen ting for andre enn seg selv. Uselvisk. Her er 1stk praktisk b\u00e6renett laget for Cappelen Damm i forbindelse med feiring av Lars Saabye Christensens 60-\u00e5rsdag. Og hvor f\u00e5r man tak i disse? Tja, det er vi ikke helt sikre p\u00e5, men ryktene sier at det blir gitt bort eller solgt p\u00e5 dertil egnete steder.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\nLACKTR har ogs\u00e5 laget omslaget til Cappelen Damms pocketutgave av den store William T. Vollmanns roman *Riflene*.  \n  \n\n\n  \nOg her er bokomslaget LACKTR laget til v\u00e5r mann Johan B. Mj\u00f8nes' tredje roman, *Fortellingen om syv b\u00e5l*, som utkom til fine anmeldelser p\u00e5 Aschehoug tidligere i \u00e5r:\n\n \n  \n  \n  \nMer info om romanen kan leses\u00a0HER.\n\n  \nFor den som skulle ha interesse av slikt, den spesielle overflatestrukturen i omslaget ble laget ved at forsidefotografiet ble printet ut i diverse st\u00f8rrelser ved hjelp av en s/hv laserprinter, skannet inn og skrevet ut p\u00e5 ny, lett mishandlet med en blanding av gaffateip og konsentrert kj\u00e6rlighetskannet, og til slutt skannet inn nok en gang. \u00a0\n\n  \nI et sjeldent tilfelle av kortfremvisning, kan vi ogs\u00e5 lette p\u00e5 skj\u00f8rtet og vise noen av skissene som det ikke ble noe av \u2013 noen av dem med potensiale, andre \u2026 uten denslags. Og sist, men ikke minst viser vi et mislykket innskanningsarbeid som nesten endte opp med \u00e5 bli omslagsforslag.\u00a0\n\n  \n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "745c1fcb-052c-4b95-84d4-323464908b15"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/The_Sullivan_brothers", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:54:58Z", "text": "# The Sullivan brothers\n\n\n\nBr\u00f8drene ombord USS \u00abJuneau\u00bb: Fra venstre mot h\u00f8yre: Joseph, Francis, Albert, Madison and George Sullivan\n\n**The Sullivan brothers** var fem s\u00f8sken som alle ble drept i krigshandlinger under eller eller il\u00f8pet av en kort periode etter senkingen av den lette krysseren USS Juneau (CL-52), fart\u00f8yet som de alle var utstasjonert p\u00e5, den 13. november 1942, under den andre verdenskrigen.\n\nSullivan-br\u00f8drene, ble f\u00f8dt i Waterloo, Iowa, og var s\u00f8nner av Tom og Alleta Sullivan. De var:\n\n  - George Thomas Sullivan (f\u00f8dt 14. desember 1914)\n  - Francis \u00abFrank\u00bb Henry Sullivan (f\u00f8dt 18. februar 1916), var livb\u00e5tf\u00f8rer.\n  - Joseph \u00abJoe\u00bb Eugene Sullivan, 24 (28. august 1918)\n  - Madison \u00abMatt\u00bb Abel Sullivan (f\u00f8dt 8. november 1919)\n  - Albert Leo Sullivan, (f\u00f8dt 8. juli 1922)\n\nThe Sullivans Brothers vervet seg samtidig den 3. januar 1942, med fastsettelse av at de fikk jobbe sammen i milit\u00e6ret. Sj\u00f8forsvaret hadde en regel som sa at s\u00f8sken skulle utstasjoneres sammen, men denne regelen ble ikke strengt h\u00e5ndhevet. George og Frank hadde tjenestegjort i marinen f\u00f8r, men deres br\u00f8dre hadde ikke det. Alle fem ble tildelt oppgaver p\u00e5 den lette krysseren USS Juneau.\n\nUSS Juneau deltok i en rekke sammenst\u00f8t i de neste m\u00e5nedene lange Guadalcanal i august 1942. Tidlig om morgenen den 13. november 1942, under det sj\u00f8millit\u00e6re slaget ved Guadalcanal, ble USS Juneau truffet av en japansk torpedo og tvunget til \u00e5 trekke seg tilbake. Senere samme dag ble skipet truffet av en ny torpedo fra den japanske ub\u00e5ten I-26. Torpedoen traff trolig det tynt pansrede omr\u00e5det i n\u00e6rheten av ammunisjonslageret og skipet eksploderte og sank meget raskt.\n\nOmtrent 100 personer av mannskapet p\u00e5 USS Juneau hadde overlevd torpederingen og ble liggende \u00e5 flyte i vannet. Men de andre amerikanske skipene som var utstasjonert i n\u00e6rheten mente at det var for risikabelt \u00e5 lete etter overlevende. Derfor ble det ikke gjennomf\u00f8rt s\u00f8k etter mulige overlevende f\u00f8r mange timer senere, da de mente at situasjonen var trygg nok.\n\n\u00c5tte dager etter senkingen, var ti overlevende funnet og de ble hentet opp fra vannet. De overlevende av mannskapet fortalte at Frank, Matt og Joe Sullivan d\u00f8de momentant da torpedoen traff skipet. Albert druknet den neste dagen, og George overlevde i fire eller fem dager etter senkingen av skipet. The Sullivan brothers ble kort omtalt i filmen *Redd menig Ryan* fra 1998.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7aae022-6ce8-4180-96cc-207fa6697d72"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tysk-kannibal-kan-fa-straffen-skjerpet-457574b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00464-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:59:12Z", "text": "# Tysk kannibal kan f\u00e5 straffen skjerpet\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:25\n\nPublisert: 22.apr.2005 15:13\n\n  \nRettssaken mot den tyske kannibalen Armin Meiwes tas opp igjen. Tysklands h\u00f8yesterett, Bundesgerichtshof i Karlsruhe, skal vurdere p\u00e5talemyndighetens krav om strengere straff for Meiwes.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen 43 \u00e5r gamle tyskeren ble i januar i fjor d\u00f8mt til \u00e5tte og et halvt \u00e5r i fengsel, etter \u00e5 ha tilst\u00e5tt at han drepte ingeni\u00f8ren Bernd J\u00fcrgen Brandes og spiste deler av drapsofferet. De to hadde truffet hverandre p\u00e5 internett.\n\nLandretten i Kassel i delstaten Hessen vest i Tyskland fant at Brandes selv hadde bedt om \u00e5 bli drept og spist. Derfor kunne drapet ikke betraktes som overlagt, mente dommerne i rettssaken som b\u00e5de forferdet og fascinerte hele Tyskland.\n\nFredag opphevet Bundesgerichtshof dommen mot Meiwes. og ga ordre om at saken skal tas opp til ny behandling ved landretten i Frankfurt. If\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et DPA m\u00e5 Meiwes regne med at han der blir d\u00f8mt til livsvarig fengsel for overlagt drap.\n\nBundesgerichtshof, som er Tysklands \u00f8verste domstol i straffesaker, legger til grunn av en rekke trekk ved forbrytelsen er i samsvar med lovens definisjon av overlagt drap. Et tysk selskap har for \u00f8vrig sikret seg rettighetene til \u00e5 lage film av Meiwes\"; livshistorie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "231bd564-f3fd-42b4-bf51-b2ecf9cf8383"}
+{"url": "http://docplayer.me/3283282-Ilo-kort-fortalt-international-labour-organization-fns-internasjonale-arbeidsorganisasjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:01:22Z", "text": "\n4 ILO FNs VAKTBIKKJE I ARBEIDSLIVET 4 ILO er FNs s\u00e6rorganisasjon for arbeidslivet, skapt for \u00e5 bedre levevilk\u00e5rene, arbeidsforholdene og arbeidsmulighetene for arbeidstakere verden over. ILO ble etablert i 1919 gjennom Versaillestraktaten som en del av fredsslutningen etter f\u00f8rste verdens krig. I 1946 ble ILO den f\u00f8rste s\u00e6rorganisasjonen i FN. 50 \u00e5r etter opprettelsen av organisasjonen fikk ILO i 1969 Nobels fredspris. ILO har kanskje v\u00e6rt en av de mest suksessrike organisasjonene i FN-systemet. Organisasjonen overlevde b\u00e5de depresjonen i 1930-\u00e5rene og andre verdenskrig. Under den kalde krigen vek ILO aldri fra sine prinsipper. ILO bidro ogs\u00e5 med sterk st\u00f8tte for fagforeningsrettigheter i kampen for demokrati og frihet i land som Polen, Chile og S\u00f8r-Afrika. ILO spiller en stadig mer sentral og relevant rolle i den globaliserte \u00f8konomien, b\u00e5de folkerettslig, som normativ akt\u00f8r, som politisk arena, som akt\u00f8r p\u00e5 landniv\u00e5 og som p\u00e5driver overfor andre internasjonale organisasjoner. Den \u00f8konomiske turbulensen verden har st\u00e5tt overfor siden 2008 har f\u00f8rt til stigende arbeidsledighet samt \u00f8kt press p\u00e5 arbeidstakerrettigheter, arbeidsstandarder og ordninger for sosial beskyttelse. Denne situasjonen har aktualisert ILOs betydning og rolle. ILOs hovedm\u00e5l er \u00e5 fremme rettigheter p\u00e5 arbeidsmarkedet, fremme muligheter for sysselsetting i anstendig arbeid, gi \u00f8kt sosial beskyttelse og styrke trepartsdialogen mellom representanter fra regjeringer, arbeidsgivere og arbeidstakere i arbeidsrelaterte saker. ILO er det globale organet som er ansvarlig for \u00e5 sette opp og ha tilsyn med internasjonale arbeidsstandarder gjennom sine konvensjoner og rekommandasjoner. ILO arbeider sammen med sine 183 medlemsland for \u00e5 sikre at arbeidsstandardene respekteres i praksis.\n\n\n\n5 ILO\n\n\n\n6 Anstendig arbeid (Decent Work) En grunnstein for sosial fremgang 6 \u00abILOs hovedm\u00e5l i dag er \u00e5 skape muligheter for at menn og kvinner kan skaffe seg et anstendig og produktivt arbeid, under vilk\u00e5r av frihet, rettferdighet, trygghet og menneskelig verdighet.\u00bb Juan Somavia, ILOs generaldirekt\u00f8r ILO/J. Maillard Arbeid er sentralt for menneskets velv\u00e6re. I tillegg til at arbeid gir inntekt, kan det bane vei for bredere sosial og \u00f8konomisk fremgang, styrke individer, deres familier og lokalsamfunn. Slik fremgang beror imidlertid p\u00e5 et arbeid som er anstendig. Anstendig arbeid oppsummerer lengslene mennesker har i arbeidslivet. Det involverer muligheter for et arbeid som er produktivt og som gir rettferdig inntekt, sikkerhet p\u00e5 arbeidsplassen og sosial beskyttelse til familier. Anstendig arbeid betyr bedre utsikter for personlig utvikling og sosial integrering, og frihet for mennesker til \u00e5 uttrykke det de er opptatt av, organisere seg og delta i beslutningene som ber\u00f8rer livene deres. Det medf\u00f8rer like muligheter og behandling for alle kvinner og menn. Anstendig arbeid er n\u00f8kkelen til utslettelse av fattigdom. Hvis kvinner og menn har tilgang til anstendig arbeid, kan de dele gevinsten som f\u00f8lge av \u00f8kt internasjonal \u00f8konomisk integrering. Hvis vi skal gj\u00f8re globaliseringen mer inklu-\n\n\n\n7 ILO/ ILO/J. Maillard derende og rettferdig, er det avgj\u00f8rende \u00e5 tilby flere mennesker mulighet for anstendig arbeid. Opprettelse av anstendig arbeid m\u00e5 derfor v\u00e6re fokusert i utviklingspolitikken. ILOs egen \u00abAgenda for anstendig arbeid\u00bb, \u00abDecent Work Agenda\u00bb, sammenfatter organisasjonens overordnede m\u00e5lsetning om anstendig arbeid for alle. Med anstendig arbeid menes produktivt arbeid der sosial beskyttelse, dialog mellom partene i arbeidslivet og rettigheter p\u00e5 arbeidsplassen er ivaretatt. M\u00e5lsettingen f\u00f8lges opp gjennom fire strategiske innsatsomr\u00e5der: Arbeidstakerrettigheter fremme og iverksette internasjonale arbeidsstandarder og grunnleggende arbeidstakerrettigheter gjennom ILOs kjernekonvensjoner. Sysselsetting skape muligheter for kvinner og menn til \u00e5 f\u00e5 et anstendig arbeid som gir et levebr\u00f8d, investeringer, kompetanse og entrepren\u00f8rskap. Sosial beskyttelse utvide adgangen til- og effekten av sosial beskyttelse. Sosial dialog fremme sosial dialog og trepartssamarbeid med uavhengig fagbevegelse og arbeidsgiverorganisasjoner. Norge og anstendig arbeid Her hjemme lanserte regjeringen som f\u00f8rste (og eneste) land i verden en egen nasjonal strategi for et anstendig arbeidsliv i september Strategien har til form\u00e5l \u00e5 samordne og styrke Norges innsats for \u00e5 fremme arbeidstakerrettigheter globalt. Strategien er inspirert av og har sitt grunnlag i ILOs globale \u00abAgenda for anstendig arbeid\u00bb. Strategien skal komplettere innsatsen mot sosial dumping i Norge. Den nasjonale strategien for et anstendig arbeidsliv har syv punkter: 1. Norge skal styrke innsatsen for arbeidstakerrettigheter globalt. 2. Norges politikk overfor ILO gis et l\u00f8ft. 3. Arbeidet med arbeidstakerrettigheter i andre land opprioriteres i utenrikspolitikken og bistands politikken. 4. Norge skal v\u00e6re en p\u00e5driver for \u00e5 fremme betydningen av anstendige arbeidsvilk\u00e5r (\u00abDecent Work\u00bb) ogs\u00e5 i handelspolitikken, herunder i bilaterale handelsavtaler og i avtaler mellom flere land og regioner. 5. Ivaretakelse av arbeidstakerrettigheter i andre land skal v\u00e6re et viktig element i regjeringens n\u00e6rings- politikk og i politikken for \u00e5 bidra til at norske selskaper tar samfunnsansvar. 6. Det settes inn en s\u00e6rlig innsats for \u00e5 styrke kontroll med og h\u00e5ndheving av lover og regler for arbeidslivsstandarder. 7. Norske erfaringer utnyttes for \u00e5 forbedre arbeidsmilj\u00f8overv\u00e5kningen i andre land. I november 2011 la regjeringen for f\u00f8rste gang frem en melding til Stortinget om arbeidsforhold, arbeidsmilj\u00f8 og sikkerhet i norsk arbeidsliv kalt \u00abFelles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv\u00bb. Norsk arbeidsliv f\u00e5r gode skussm\u00e5l, men det er utfordringer relatert til uakseptable arbeids forhold og h\u00f8yt sykefrav\u00e6r i enkelte bransjer. I tillegg er deler av fagbevegelsen skuffet over meldingen. 7\n\n\n\n8 Tre parter og sosial dialog\n\n\n\n9 \u00abSosial dialog er et fleksibelt verkt\u00f8y for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8konomisk og sosial endring\u00bb. ILO Utstrakt samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter samt sosial dialog spiller en n\u00f8kkelrolle i ILO sitt arbeid. Organisasjonen har alltid v\u00e6rt et unikt forum, der alle de tre partene fra de 183 medlemslandene fritt og \u00e5pent kan diskutere sine erfaringer og utarbeide nasjonal politikk. ILOs trepartsstruktur skiller organisasjonen vesentlig fra andre FN organisasjoner i utformingen av retningslinjer og programmer for sin virksomhet ved at representanter fra arbeidstakere og arbeidsgivere st\u00e5r p\u00e5 lik linje med myndighetene i utformingen av retningslinjer og programmer i ILO. Denne trepartssammensetningen er ILO styrke og preger b\u00e5de styrearbeidet og organisasjonens arbeid generelt. ILO oppfordrer til trepartssamarbeid ogs\u00e5 innen hvert medlemsland. Gjennom sosial dialog inkluderes representanter for arbeidstakere og arbeidsgivere inn i formuleringen og iverksettingen av nasjonal politikk for sosiale og \u00f8konomiske omr\u00e5der. Viktige retningslinjer, for blant annet anstendig og rettferdig arbeid, kan ikke utformes uten deltagelse og engasjement fra alle partene i arbeidslivet. En velfungerende sosial dialog kan bidra til \u00f8konomiske og sosiale endringer, fremme sosial og industriell fred og stabilitet, og \u00f8ke \u00f8konomiske vekst og fremgang. Sosial dialog er en av grunnsteinene for ILOs m\u00e5lsetning om anstendig arbeid for alle. Hovedm\u00e5let er \u00e5 fremme konsensusbygging og demokratisk engasjement blant alle partene i arbeidslivet. Denne dialogen inneb\u00e6rer alle former for forhandling, r\u00e5df\u00f8ring og meningsutveksling partene imellom. Selve trepartsstrukturen i ILO, viser sosial dialog i praksis. Den sikrer at synspunktene til de sosiale partnerne er n\u00e6rt reflektert i ILOs arbeidsstandarder, retningslinjer og programmer. Sosial dialog er samtidig et fleksibelt verkt\u00f8y for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8konomisk og sosial endring. Dialogen kan v\u00e6re todelt eller tredelt og best\u00e5 av forholdet mellom arbeid og ledelse, med eller uten myndighetenes direkte involvering. Dialogen kan v\u00e6re uformell eller institusjonalisert, eller en kombinasjon, og kan finne sted p\u00e5 nasjonalt, regionalt, lokalt eller bedriftsniv\u00e5. 9\n\n\n\n10 Styring og struktur 10 ILOs strukturelle oppbygning kan deles inn i tre kategorier. Den internasjonale arbeidskonferansen, ILOs styre og Det internasjonale arbeidsbyr\u00e5et. ILO/H. Ruby Den internasjonale arbeidskonferansen Den internasjonale arbeidskonferansen (The International Labour Conference) er ILO generalforsamling og holdes hvert \u00e5r tre uker i juni i Gen\u00e8ve. Arbeidskonferansen velger ILOs styre, vedtar budsjett som er finansiert av ILOs medlemsland og fungerer som et internasjonalt forum for arbeids- og sosiale sp\u00f8rsm\u00e5l. Arbeidskonferansen vedtar internasjonale arbeidsstandarder gjennom konvensjoner og anbefalinger. Hvert medlemsland sender fire delegater til konferansen, to representanter fra myndighetssiden, en fra arbeidstakersiden og en fra arbeidsgiversiden. Alle i f\u00f8lge med flere r\u00e5dgivere. De tre partene uttaler seg og stemmer uavhengig av hverandre. ILOs styre Mellom arbeidskonferansene er det ILO styre (The Governing Body) i Gen\u00e8ve som holder hjulene i gang i ILO. Styret m\u00f8tes tre ganger i \u00e5ret, mars, juni og november. Et av styrets hovedoppgaver er \u00e5 trekke retningslinjer for virksomheten i Det internasjonale arbeidsbyr\u00e5et. Styret utarbeider ILOs \u00e5rlige budsjett og legger dette frem for arbeidskonferansen for endelig godkjenning.\n\n\n\n11 ILO Styret velger og utformer instrukser for generaldirekt\u00f8ren, fastsetter m\u00f8tedatoer, dagsorden og sammensettingen av disse m\u00f8tene, samt oppnevner komiteer som bestemmer hvilke medlemsland som skal delta i ulike utvalg. Styret har en trepartsstruktur med totalt 56 medlemmer, 28 representanter fra myndighetene, 14 fra arbeidsgiverne og 14 fra arbeidstakerne. Ti av styreplassene for myndighetene er faste, og innehas av Brasil, Frankrike, Kina, India, USA, Storbritannia, Tyskland, Russland, Italia og Japan. De \u00f8vrige representantene velges for tre \u00e5r av gangen av arbeidskonferansen. ligger i Gen\u00e8ve og er ILOs sekretariat og operasjonelle hovedkvarter. Arbeidsbyr\u00e5et tar seg av den daglige driften av hovedkvarteret i Gen\u00e8ve. ILOs sekretariat sysselsetter om lag 2700 tjenestemenn fra over 150 nasjoner p\u00e5 hovedkvarteret, samt ved 40 utekontor rundt om i verden. Av disse jobber 900 eksperter med utviklingsprogrammer i ulike land. I tillegg til operasjonelle aktiviteter (teknisk samarbeid), driver Arbeidsbyr\u00e5et med forskning, kontrolloppgaver og utarbeidelse av rapporter om arbeids- og sosiale sp\u00f8rsm\u00e5l. Det internasjonale arbeidsbyr\u00e5et ledes av generaldirekt\u00f8ren. Det internasjonale arbeidsbyr\u00e5et Arbeidsbyr\u00e5et (The International Labour Office)\n\n\n\n12 ILO\n\n\n\n13 Standarder Helt siden opprettelsen av organisasjonen har ILO jobbet for \u00e5 definere og garantere arbeidsrettigheter og forbedre forholdene for arbeidstakere ved \u00e5 utvikle et system med internasjonale arbeidsstandarder uttrykt i form av konvensjoner, anbefalinger og retningslinjer. Siden starten i 1919 har ILO per 2011 innf\u00f8rt 189 konvensjoner og 201 anbefalinger vedr\u00f8rende de fleste aspekter vedr\u00f8rende det globale arbeidslivet. Konvensjonene er p\u00e5 mange m\u00e5ter ILOs ryggrad. Konvensjonene dekker et vidt spekter som grunnleggende menneskerettigheter om organisasjonsfrihet, arbeidsmilj\u00f8, trygdeordninger, sysselsetting, arbeidslivsadministrasjon, arbeidsforhold for sj\u00f8folk, vern av barn, ungdom og kvinner i arbeidslivet. De er folkerettslig bindende og skal tilpasses de enkelte medlemslands nasjonale lovverk. Med andre ord et lovinstrument som regulerer de fleste felt innen arbeidslivet. Myndighetene i medlemsland m\u00e5 med jevne mellomrom rapportere til ILO om ratifiserte konvensjoner. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner kan ogs\u00e5 levere sine egne uavhengige rapporter hvis de \u00f8nsker. ILOs ekspertkomit\u00e9 g\u00e5r gjennom rapportene og leverer sin analyse av dem til Den internasjonale arbeidskonferansen. Gjennom \u00e5 ratifisere (godkjenne) en konvensjon, forplikter statene seg til \u00e5 oppfylle konvensjonene og samtidig akseptere internasjonal overv\u00e5king gjennom ILOs kontrollsystem. Dette inneb\u00e6rer blant annet en gjennomgang av hvilke lovmessige og andre tiltak som m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 oppfylle kravene i konvensjonen. I 1998 satte ILO i gang en kampanje for \u00e5 f\u00e5 flest mulig av sine medlemsland til \u00e5 ratifisere de \u00e5tte grunnleggende ILO-konvensjonene ofte kalt kjernekonvensjonene. Dette munnet ut i \u00abErkl\u00e6ringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet\u00bb som gj\u00f8r medlemskapet i ILO mer forpliktende. Medlemslandene m\u00e5 n\u00e5 rapportere tilbake om sitt forhold til kjernekonvensjonene, enten de har godkjent disse eller ikke. ILO utgir en \u00e5rlig global rapport som gir et bilde av utviklingen p\u00e5 hvert av kjerneomr\u00e5dene. Det er fire hovedpunkter som medlemslandene har en s\u00e6rlig forpliktelse til \u00e5 ivareta: Forbud mot barnearbeid Forbud mot tvangsarbeid Ikke diskriminering i arbeidslivet Retten til organisasjonsfrihet 13\n\n\n\n16 Vaktbikkje 16 ILO overv\u00e5ker konstant at de internasjonale arbeidslivsstandardene overholdes. Hvert medlemsland m\u00e5 med jevne mellomrom rapportere til ILO om enkelte ILO konvensjoner. Det m\u00e5 gj\u00f8res rede for hvilke nasjonale tiltak som er iverksatt samt begrunne hvorfor landet eventuelt ikke har ratifisert en konvensjon. Rapporten ILO/M. Crozet skal sendes i kopi til arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene som har rett til \u00e5 legge frem sin egen uavhengige rapport. Ekspertkomit\u00e9 Rapportene fra myndighetene blir f\u00f8rst gransket av ILOs ekspertkomit\u00e9 for overholdelse av konvensjoner og anbefalinger. Ekspert komiteen blir personlig utnevnt og best\u00e5r av tjue uavhengige fageksperter p\u00e5 det juridiske og sosiale felt. Komiteen legger frem en \u00e5rlig rapport til Arbeidskonferansen, som blir n\u00f8ye gjennomg\u00e5tt av Konferanse komiteen for overholdelse av konvensjoner og anbefalinger. Konferanse komiteen er en trepartskomit\u00e9 med representanter fra myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. Tvisteforhandlinger Parallelt med disse faste overv\u00e5kingsmekanismene kan arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner sette i gang tvisteforhandlinger, kalt \u00abrepresentasjoner\u00bb, mot et medlemsland etter anklager om brudd p\u00e5 en konvensjon som landet\n\n17 har ratifisert. Dersom en representasjon blir bed\u00f8mt som gyldig av ILOs styre utnevnes det en trepartskomit\u00e9 for \u00e5 granske sp\u00f8rsm\u00e5let. Komiteen legger frem en rapport med sine konklusjoner for styret. Klagem\u00e5l Videre kan ethvert medlemsland legge frem en klage til Arbeidsbyr\u00e5et mot et annet medlemslands etterlevelse av en konvensjon begge land har ratifisert. ILOs styre kan nedsette en granskningskommisjon for \u00e5 unders\u00f8ke sp\u00f8rsm\u00e5let og legge frem en rapport om saken. Denne prosessen kan ogs\u00e5 settes i gang av styret p\u00e5 eget initiativ, eller som f\u00f8lge av et klagem\u00e5l fra en delegat p\u00e5 Arbeidskonferansen. Om n\u00f8dvendig formulerer granskningskommisjonen anbefalinger om tiltak som b\u00f8r gjennomf\u00f8res. Dersom regjeringene ikke aksepterer anbefalingene kan sakes legges frem for den internasjonale domstolen i Haag. S\u00e6rskilte overv\u00e5king En s\u00e6rskilt prosedyre for omr\u00e5det organisasjonsfrihet ble etablert av ILO i Denne er basert p\u00e5 klagem\u00e5l fremsatt av regjeringer, arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjoner mot et medlemsland, selv om landet ikke har ratifisert de relevante konvensjonene. Dette fordi alle medlemsland i ILO er forpliktet til \u00e5 overholde prinsippet om organisasjonsfrihet da dette er nedfelt i ILOs konstitusjon. Mekanismene p\u00e5 dette omr\u00e5det omfatter to ulike institusjoner. Den ene er unders\u00f8kelses og meglingskommisjonen som krever samtykke fra de myndighetene saken gjelder. Kommisjonens arbeidsm\u00e5te kan sammenlignes med en granskningskommisjon, og rapportene deres er offentlige. Den andre institusjonen, og kanskje den viktigste, er komiteen for organisasjonsfrihet. Denne trepartskomiteen utpekes av ILOs styre og behandler klager vedr\u00f8rende brudd p\u00e5 organisasjonsfriheten.\n\n\n\n18 Organisasjonsfrihet 18 Friheten til \u00e5 organisere seg etter eget valg er en grunnleggende og integrert del av et fritt og \u00e5pent samfunn. Retten til \u00e5 organisere seg og f\u00f8re kollektive forhandlinger for \u00e5 fremme og forsvare egne interesser fremmer demokrati, anstendig arbeid og et rettferdig arbeidsmarked. Organisasjonsfrihet er derfor et vesentlig demokratisk prinsipp og blir som en del av ytringsfriheten regnet som en grunnleggende menneskerettighet. Det grunnleggende krav i det folkerettslige vernet om organisasjonsfriheten er at staten skal respektere disse rettighetene og sikre at nasjonal lovgivning ikke utformes eller anvendes p\u00e5 en slik m\u00e5te at ut\u00f8velsen av rettighetene hindres eller vanskeliggj\u00f8res. Eksistensen av uavhengige fagforeninger for arbeidstakere og arbeidsgivere er grunnleggende for ILOs trepartstruktur, og deres engasjement i ILOs virksomhet forsterker organisasjonsretten, direkte og indirekte. ILO fremmer organisasjonsretten gjennom \u00e5 r\u00e5df\u00f8re myndigheter om arbeidslovgivning, og gjennom utdanning og oppl\u00e6ring av fagforeninger og arbeidsgivergrupper. I 1950 nedsatte ILO en egen komit\u00e9 for organisasjonsfrihet (Commitee on Freedom of Association) for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 brudd p\u00e5 arbeidstakeres og arbeidsgiveres organisasjonsrett. Bakgrunnen var et \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 en rask og upolitisk behandling av klager om brudd p\u00e5 prinsippene. Komiteen best\u00e5r av ni medlemmer utpekt av styret. Regjeringene, arbeidstakerne og arbeidsgiverne stiller med tre representanter hver. Siden opprettelsen av komiteen har den behandlet mer enn saker vedr\u00f8rende brudd p\u00e5 organisasjonsretten og foreningsfrihet. Dette inkluderer p\u00e5stander om drap, forsvinninger, fysiske angrep, arrestasjoner og tvangseksil av tillitsvalgte. Komiteen er trepartssammensatt og behandler klager om brudd p\u00e5 organisasjonsretten enten medlemslandene har ratifisert ILOs kjernekonvensjoner om organisasjonsfrihet eller ikke. Dette fordi alle medlemsland i ILO er for-\n\n\n\n19 ILO/M. Crozet pliktet til \u00e5 overholde prinsippet om organisasjonsfrihet da dette er nedfelt i ILOs konstitusjon Knyttet til organisasjonsretten ligger ogs\u00e5 den effektive anerkjennelsen av retten til kollektive l\u00f8nnsforhandlinger. ILO har to kjernekonvensjoner som omhandler retten til organisasjonsfrihet: o ILO konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten. Gjennom ILO-konvensjon nr. 87 er alle land forpliktet til \u00e5 respektere arbeidstakeres og arbeidsgiveres rett til \u00e5 organisere seg og til \u00e5 danne og slutte seg til de organisasjoner de selv m\u00e5tte \u00f8nske for \u00e5 fremme og forsvare sine interesser. Retten skal kunne ut\u00f8ves fritt og gjelde alle uten unntak, men med respekt for medlemslandenes lovgivning. o ILO konvensjon nr. 98 om gjennomf\u00f8ring av prinsippene for rett til organisering og kollektive forhandlinger. ILO-konvensjon nr. 98 p\u00e5legger staten \u00e5 legge til rette for frivillige forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, slik at arbeidsvilk\u00e5r kan reguleres ved hjelp av kollektive avtaler. Alle land er forpliktet til \u00e5 sikre at fagorganisering ikke medf\u00f8rer at man blir oppsagt, forhindret i \u00e5 s\u00f8ke arbeid eller lide skade p\u00e5 annen m\u00e5te. Arbeidsgivere skal ikke kunne kreve at de som ansettes skal v\u00e6re uorganisert, eller at de skal melde seg ut av en fagorganisasjon.\n\n\n\n20 ILO/Nadine Osseiran Barnearbeid V\u00e5r tids skam\n\n\n\n21 Til tross for fremgang p\u00e5 enkelte omr\u00e5der, er det uakseptabelt mange barn som fortsatt m\u00e5 arbeide for \u00e5 overleve. If\u00f8lge ILO er det i dag 215 millioner barn som arbeider, ofte under farlige arbeidsforhold med lange arbeidsdager. Barn utsatt for barnearbeid g\u00e5r glipp av skolegang, helse og en trygg fremtid. En del mister ogs\u00e5 livet\\! Mange blir utnyttet og f\u00e5r lite eller ingen betaling for det arbeidet de utf\u00f8rer. uformell eller uregulert sektor, hvor arbeidstakerrettigheter og sosial sikkerhet er frav\u00e6rende. Jordbruket utgj\u00f8r alene rundt 60 prosent av de verste formene for barnearbeid i verden. If\u00f8lge ILO har over halvparten av verdens 215 millioner barnearbeidere i dag jobber som inneb\u00e6rer h\u00f8y risiko for skader, sykdom og d\u00f8dsfall. De er sysselsatt i det ILO betegner som de verste former for barnearbeid. Barnearbeid finnes over hele verden og det finnes mange ulike \u00e5rsaker til dette. I globaliseringens tidsalder flyttes mange arbeidsplasser dit hvor faglige rettigheter st\u00e5r svakt. Lave l\u00f8nninger og frav\u00e6r av faglige rettigheter \u00f8ker barnearbeidet. Hoved\u00e5rsaken til utnyttelse av barn som arbeidskraft er i f\u00f8rste rekke fattigdom. Barna m\u00e5 arbeide for at familien skal ha et grunnlag for \u00e5 overleve. Manglende utdanningstilbud og h\u00f8ye skolepriser er andre faktorer som gj\u00f8r at foreldrene ikke ser seg tjent med \u00e5 gi barna utdanning. Manglende familienettverk, m\u00f8dre som f\u00e5r barn i tidlig alder og sosiale problemer (rusmisbruk, psykiatri o.l.) gj\u00f8r barn til familiefors\u00f8rgere. Utbredelsen av hiv/aids f\u00f8rer til at mange barn m\u00e5 arbeide for \u00e5 livn\u00e6re seg, fordi foreldrene enten er d\u00f8de eller s\u00e5 syke at de ikke klarer \u00e5 fors\u00f8rge familien. o Arbeid i skadelige omgivelser, der de blir utsatt for giftige kjemikalier, farlige maskiner eller sterk varme. o Bruk av barn i ulovlige aktiviteter som narkotikahandel, prostitusjon eller produksjon av pornografi. o Menneskehandel eller tvang inn i slaveri eller slaverilignende forhold. o Tvungen deltakelse i v\u00e6pnede konflikter. ILO/M. Crozet 21 Barn er lette \u00e5 manipulere og har vanskeligere for \u00e5 tale sin egen sak i forhold til rettigheter. Det er derfor enklere \u00e5 utnytte barn i arbeid enn voksne. De er d\u00e5rligst kvalifisert av den tilgjengelige arbeidskraften, og de er den minst kostnadskrevende. Det store flertallet av barnearbeidere finnes i\n\n22 22 ILO/M. Crozet Barnearbeid er et brudd p\u00e5 menneskerettighetene, og bidrar sterkt til \u00e5 vedlikeholde fattigdomsspiralen. Fordi familien er fattig, m\u00e5 barna tjene penger, i stedet for \u00e5 ta utdanning og etter hvert f\u00e5 en h\u00f8yere og bedre betalt jobb. Dermed vil deres barn igjen havne i samme situasjon, og spiralen opprettholdes. Barnets beste m\u00e5 v\u00e6re rettesnor for hvor mye barn kan arbeide, og kan variere etter alder, hvor mye lekser og fritid barnet har, barnets fysiske og psykiske helse og andre faktorer. Skoletilbud er viktig for \u00e5 kunne tilby barn et alternativ til arbeid. Det er ogs\u00e5 helt sentralt ved rehabilitering av barnearbeidere, og som et preventivt virkemiddel. Utdanning er en menneskerettighet som bl.a. er nedfelt i Barnekonvensjonen, FNs tusen\u00e5rsm\u00e5l og ILOs kjernekonvensjoner om barnearbeid. Likevel er det 72 millioner barn i sm\u00e5skolealder, og langt flere ungdommer, som ikke g\u00e5r p\u00e5 skole. Retten til gratis og obligatorisk utdanning er nedfelt i internasjonal menneskerettslovgivning. Det internasjonale samfunnet har ogs\u00e5 satt seg m\u00e5l om \u00e5 oppn\u00e5 universell grunnskoleutdanning, og eliminere kj\u00f8nnsforskjeller i utdanning innen Global satsing for \u00e5 oppn\u00e5 disse to m\u00e5lene styrkes ved \u00e5 innse i hvilken grad eliminering av barnearbeid og implementering av retten til utdanning for alle barn er flettet sammen.\n\n\n25 ILO blert et s\u00e6rskilt handlingsprogram om tvangsarbeid for \u00e5 intensivere arbeidet med \u00e5 avskaffe dette ondet. ILO har to kjernekonvensjoner som omhandler forbudet mot tvangsarbeid: o ILO konvensjon nr. 29 om tvangsarbeid. Medlemslandene som har ratifisert konvensjonen har p\u00e5tatt seg en grunnleggende forpliktelse til \u00e5 avskaffe tvangs- eller pliktarbeid i alle former p\u00e5 kortest mulig tid. Ulovlig avkreving av tvangs- eller pliktarbeid skal v\u00e6re straffbart som en forbrytelse etter straffeloven. o ILO konvensjon nr.105 om avskaffelse av tvangsarbeid. Forbud mot \u00e5 ty til tvangs- eller pliktarbeid av noe slag. Statene skal p\u00e5ta seg \u00e5 avskaffe alle former for tvangs- eller pliktarbeid i fem definerte tilfeller; 1. som et middel til politisk tvang eller oppl\u00e6ring, eller som en straff for \u00e5 ha eller uttrykke politiske meninger, eller meninger som ideologisk sett er i opposisjon til det etablerte politiske, sosiale eller \u00f8konomiske systemet, 2. som en metode for \u00e5 mobilisere og gj\u00f8re bruk av arbeidskraft for \u00f8konomiske utbyggingsform\u00e5l, 3. som et middel til arbeidsdisiplin, 4. som en straff for \u00e5 ha deltatt i streiker, 5. som et middel til rasemessig, sosial, nasjonal eller religi\u00f8s diskriminering.\n\n26 Likestilling og diskriminering 26 Likestilling er et sv\u00e6rt viktig arbeidsomr\u00e5de for ILO. Manglende likestilling mellom kvinner og menn er en stor global utfordring. Kvinner og barn, og i s\u00e6rlig grad jenter og personer med nedsatt funksjonsevne, er de mest marginaliserte p\u00e5 verdensbasis. Flere hundre millioner mennesker lider av diskriminering i arbeidslivet. Dette bryter med de mest grunnleggende menneskerettighetene og har store sosiale og \u00f8konomiske konsekvenser. Diskriminering kveler muligheter og fremhever sosiale spenninger og ulikheter. Bekjempelse av diskriminering er en viktig komponent i \u00e5 fremme anstendig arbeid, og suksess p\u00e5 dette feltet vil merkes langt utover arbeidsplassen. Selv om det er gjort globale fremskritt i bekjempelsen av diskriminering, er det fortsatt lang vei \u00e5 g\u00e5 mener ILO. Nye former for forskjellsbehandling rammer millioner av arbeidstakere, s\u00e6rlig vedr\u00f8rende alder, seksuell legning og hiv/ aids. Aldersdiskriminering b\u00e5de ovenfor yngre og eldre arbeidstakere er omfattende. Unge arbeidstakere m\u00e5 ofte finne seg i \u00e5 ta underbetalte jobber mens eldre arbeidstakere sliter med \u00e5 bekjempe stereotypier om at eldre arbeidstakere er mindre produktive og har st\u00f8rre sykefrav\u00e6r. Likeledes peker ILO p\u00e5 at seksuell legning er en kilde til \u00f8kende diskriminering og trakassering p\u00e5 arbeidsplassen. ILO viser til omfattende diskriminering rettet mot arbeidere med hiv/aids i flere land. En n\u00f8kkel til redusert fattigdom ligger i \u00e5 mobilisere den halvparten av verdens befolkning som kvinner utgj\u00f8r til \u00e5 delta i samfunnet p\u00e5 lik linje med menn. Det kreves endringer i eksisterende makt- og samfunnsstrukturer som opprettholder forskjellsbehandling mellom kvinner og menn. Mangelen p\u00e5 likestilling, like rettigheter og like muligheter for begge kj\u00f8nn, p\u00e5virker alle de utfordringene vi st\u00e5r overfor n\u00e5r det gjelder \u00e5 redusere fattigdom og heve levestandarden blant verdens befolkning. P\u00e5 tross av at likel\u00f8nnssp\u00f8rsm\u00e5l har st\u00e5tt p\u00e5 den politiske agendaen siden 1950-tallet har vi frem-\n\n28 Sysselsetting ILO/M. Crozet 28 Med global arbeidsledighet p\u00e5 historisk h\u00f8ye niv\u00e5er, har det aldri v\u00e6rt st\u00f8rre behov for \u00e5 sette sysselsetting i fokus for \u00f8konomisk og sosial politikk. P\u00e5 grunn av \u00f8konomiske nedgangstider i mange industriland, begynner vi n\u00e5 og se alvorlige konsekvenser for sysselsettingen og jobbmarkedet. ILO advarer n\u00e5 mot \u00f8kt arbeidsledighet og mer sosial uro. ILO sier vi er p\u00e5 randen av \u00e5 skape en alvorlig ledighetskrise for verdens arbeidstakere som kan antenne sosial uro i en rekke land. I ILO-rapporten \u00abWorld of Work Report 2011: Making markets work for jobs\u00bb fremg\u00e5r det at den globale \u00f8konomiske nedturen n\u00e5 har medf\u00f8rt at det vil ta minst 5 \u00e5r \u00e5 komme tilbake til ledighetsniv\u00e5et f\u00f8r finanskrisen i industrilandene startet. ILO mener videre at 80 millioner nye arbeidsplasser m\u00e5 skapes i l\u00f8pet av de to neste \u00e5rene for \u00e5 n\u00e5 tilbake til niv\u00e5et p\u00e5 arbeidsmarkedet f\u00f8r krisa satte inn. Det altfor lave tempoet i skaping av nye og anstendige arbeidsplasser over hele verden peker p\u00e5 behovet for st\u00f8rre internasjonal koordinering av makro\u00f8konomisk politikk, s\u00e5 vel som aktiv arbeidsmarkedspolitikk p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. Mye av den \u00f8konomiske turbulensen og ledighetskrisen vi n\u00e5 ser skyldes problemer med manglende politisk samarbeid og l\u00f8sninger p\u00e5 globalt plan. Arbeidsmarkedsprogrammer er sv\u00e6rt viktige. De bidrar til \u00e5 opprettholde kvalifikasjoner, treffer godt sosialt og er effektive for sysselsettingen og stimulerer \u00f8konomien. Store ledighetstall slik vi ser i enkelte land, er ogs\u00e5 viktige \u00e5 unng\u00e5 fordi de kan bringe med seg pessimisme og forsterke \u00f8konomisk nedgang. Ungdomsledighet Det finnes mer enn en milliard ungdom mellom 15 og 24 \u00e5r i verden. Nesten halvparten av alle verdens arbeidsledige er under 24 \u00e5r og verden st\u00e5r overfor stigende arbeidsledighet blant ungdom. \u00d8konomiske nedgangstider er hovedgrunnen til h\u00f8y arbeidsledighet blant ungdom i\n\n29 utviklede land, mens det i utviklingsland er stabil og vedvarende h\u00f8y fattigdom blant arbeidere. Unge kvinner har globalt sett h\u00f8yere arbeidsledighet enn unge menn. ILO er spesielt opptatt av den raskt stigende arbeidsledigheten blant unge kvinner og menn. H\u00f8y utdanning eller god praktisk arbeidserfaring er ikke lenger en sikker d\u00f8r\u00e5pner for ungdom inn p\u00e5 arbeidsmarkedet. Millioner av unge utdanner seg til arbeidsledighet, og det bekymrer ILO. Ledigheten for ungdom under 25 \u00e5r er i mange land tre ganger s\u00e5 h\u00f8y som for aldersgruppen \u00e5r. Det kan f\u00e5 store samfunnsmessige konsekvenser p\u00e5 sikt hvis vi ikke klarer \u00e5 inkludere de unge i overgangen fra skole og utdanning til arbeid. Det er en risiko for at de blir g\u00e5ende p\u00e5 offentlige st\u00f8nader og blir en utgift for samfunnet i stedet for \u00e5 bidra til inntekter. I tillegg mister ungdom som har tatt utdannelse troen p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 seg jobb etter endt utdanning. ILO understreker betydningen av \u00e5 tenke langsiktig. Dette er en klar advarsel til regjeringer som trumfer gjennom harde innstramminger i \u00f8konomiske nedgangstider. Blir kuttene for brutale, vil d\u00f8ren til arbeidslivet bli enda trangere for millioner av unge. ILO jobber derfor for \u00e5 hjelpe de unge og nasjonale myndigheter med politisk r\u00e5dgivning og konkrete oppl\u00e6rings- og arbeidsmarkedsinitiativer. ILO/J. Maillard 29 \u00c5 v\u00e6re arbeidsl\u00f8s som ung, \u00f8ker faren for \u00e5 g\u00e5 ledig senere i livet. I Europa risikerer vi \u00e5 f\u00e5 en \u00abtapt generasjon\u00bb som ikke klarer \u00e5 entre arbeidsmarkedet. H\u00f8y arbeidsledighet blant ungdom kan ha sv\u00e6rt negative konsekvenser. Ungdom mister troen p\u00e5 seg selv og jo lenger de er uten arbeid, jo vanskeligere er det \u00e5 komme i arbeid. De blir dermed utsatt for h\u00f8y grad av \u00f8konomisk usikkerhet. \u00c9n av fem europeiske ungdommer i Europa er i dag arbeidsl\u00f8se. Det tilsvarer 20 prosent. Norge har imidlertid klart \u00e5 holde arbeidsledigheten p\u00e5 et stabilt lavt niv\u00e5, uten at det hjelper land som Spania i deres \u00f8konomiske tragedie hvor ledighetstallene for ungdom ved utgangen av 2011 l\u00e5 p\u00e5 svimlende 46 prosent.\n\n30 ILO/J. Maillard\n\n31\n\n32 Sosial sikkerhet 32 Bare 20 prosent av verdens befolkning er dekket av tilstrekkelig sosial sikkerhet og mer enn halvparten er avsk\u00e5ret fra enhver type av sosiale trygghetssystemer ved tap av arbeid eller livsinntekt. Sosial sikkerhet inneb\u00e6rer tilgang til helsetjenester og inntekt, spesielt for eldre, arbeidsl\u00f8se, uf\u00f8re, yrkesskadde og m\u00f8dre eller familier som har mistet hovedfors\u00f8rger. B\u00e5de menneskerettighetserkl\u00e6ringen og den internasjonale konvensjon om \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter anerkjenner retten til sosial sikkerhet for alle mennesker. Sosial sikkerhet har h\u00f8y prioritet i ILO, og organisasjonen gir bistand til medlemsland som har behov for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en fungerende sosiallovgivning. ILOs m\u00e5l at alle skal dekkes av adekvate trygde- og pensjonssystemer for arbeidsledighet, sykdom, uf\u00f8rhet, ulykke og alderdom. ILO har trappet opp sitt arbeid med \u00e5 gi sosial sikkerhet til alle de siste \u00e5rene. I juni 2008 kom ILOs erkl\u00e6ring om \u00abSosial rettferdighet for en rettferdig globalisering\u00bb. Erkl\u00e6ringen setter sosial rettferdighet like h\u00f8yt som \u00f8konomisk effektivitet. Erkl\u00e6ringen understreker at brudd p\u00e5 fundamentale prinsipper og rettigheter p\u00e5 arbeidsplassen ikke kan p\u00e5kalles eller p\u00e5 annen m\u00e5te brukes som et legitimt komparativt fortrinn og at arbeidsstandarder ikke skal brukes til proteksjonistiske form\u00e5l. Erkl\u00e6ringen setter full sysselsetting i sentrum av \u00f8konomisk politikk, anbefaler en aktiv sosialpolitikk og tar til orde for dialog mellom partene i arbeidslivet. Erkl\u00e6ringen understreker viktigheten av \u00e5 respektere og beskytte arbeidstakernes grunnleggende rettigheter. Organisasjonsfriheten og retten til kollektive forhandlinger er s\u00e6rlig viktig. Under arbeidskonferansen i 2009 ble \u00abThe Global Job Pact\u00bb vedtatt. Dette er et verkt\u00f8y til bruk for medlemslandene for \u00e5 holde fokus p\u00e5 sysselsetting og sosial beskyttelse for \u00e5 stagge den globale sysselsettingskrisen. M\u00e5lsetningen er \u00e5 hindre rask og varig \u00f8kning i arbeidsledighet\n\n33 33 Reuters/Kieran Doherty og svekkelse av arbeidsstandarder og sosiale rettigheter. Det seneste tiltaket i arbeidet for sosial sikkerhet er \u00abThe Social Protection Floor\u00bb, eller ILOs nye instrument for sosial beskyttelse og velferdsordninger. 80 prosent av verdens befolkning har i dag intet sosialt sikkerhetsnett ved tap av arbeid eller inntekt. Det har de siste \u00e5rene skjedd en endring i m\u00e5ten \u00e5 se p\u00e5 sosiale sikkerhetsordninger fra \u00e5 v\u00e6re en utgiftspost til \u00e5 dreie over til \u00e5 v\u00e6re en \u00f8konomisk god investering. De landene som har kommet best ut av finanskrisen er land med gode sosiale velferdsordninger. Slike bestemmelser skaper stabilitet, men det kan ogs\u00e5 stimulere til en mer vital \u00f8konomi. Mennesker er villige til \u00e5 risikere mer hvis de vet at de har en minimumsinntekt \u00e5 falle tilbake p\u00e5 hvis noe skulle g\u00e5 galt.\n\n34 Helse, milj\u00f8 og sikkerhet ILO\n\n35 ILO/H. Ruby Arbeidsulykker og yrkessykdommer er et vedvarende og alvorlig problem i b\u00e5de industriland og utviklingsland. Mer enn 2,3 millioner mennesker d\u00f8r hvert \u00e5r som f\u00f8lge av en arbeidsulykke eller arbeidsrelatert sykdom. \u00c5rlig skjer det mer enn 337 millioner arbeidsulykker globalt, mange av disse resulterer i lengre sykefrav\u00e6r fra arbeidslivet. o Hvert 15. sekund d\u00f8r en arbeidstaker av en arbeidsrelatert ulykke eller sykdom. o Hvert 15. sekund rammes 160 nye arbeidstakere av en arbeidsrelatert ulykke. De menneskelige kostnadene er store og den \u00f8konomiske byrden av d\u00e5rlig helse, milj\u00f8 og sikkerhet (HMS) p\u00e5 arbeidsplassen er ansl\u00e5tt til 4 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt per \u00e5r. HMS forholdene p\u00e5 arbeidsplassen varierer sv\u00e6rt mye mellom land, sektorer og sosiale grupper. S\u00e6rlig i utviklingsland hvor store deler av befolkningen er engasjert i farlig arbeid som landbruk, fiske og gruvedrift, er statistikken for d\u00f8dsfall og yrkesskader urovekkende. De fattigste og de som er minst beskyttet ofte kvinner, barn og arbeidsmigranter er blant de hardest rammede. ILOs program for HMS p\u00e5 arbeidsplassen, SafeWork, har som m\u00e5l \u00e5 skape global bevissthet om konsekvensene av arbeidsrelaterte ulykker, skader og sykdommer. ILO har vedtatt mer enn 40 konvensjoner og anbefalinger relatert til HMS, samt over 40 retningslinjer som ikke er juridisk bindende. Arbeid er grunnlaget for velferden v\u00e5r og et arbeidsliv med plass til alle forutsetter et arbeidsmilj\u00f8 som er helsefremmende ikke helsehemmende. ILO vektlegger s\u00e6rlig fire punkter i sitt arbeid for \u00e5 n\u00e5 frem med sitt budskap for \u00e5 styrke den globale bevisstheten for bedre HMS forhold p\u00e5 arbeidsplassen: o Det skal arbeides for \u00e5 skaffe arbeiderne et sikkert og sunt arbeidsmilj\u00f8. N\u00f8dvendige tiltak skal iverksettes for \u00e5 forhindre og minimere ulykker og helseskader som resultat av, eller relatert til forhold p\u00e5 arbeidsplassen. o Arbeiderne skal ha jevnlig og dokumentert oppl\u00e6ring i helse og sikkerhet. Helse og sikkerhetsoppl\u00e6ring skal gjentas for nyansatte. o Arbeiderne skal ha tilgang til rene sanit\u00e6rfasiliteter og rent drikkevann. Hvis relevant skal arbeidsgiver ogs\u00e5 bes\u00f8rge tilgang til fasiliteter for helsesikker oppbevaring av mat. o Hvis arbeidsgiver stiller losji, skal dette v\u00e6re rent, sikkert og tilstrekkelig ventilert og med tilgang til rene sanit\u00e6rfasiliteter og rent drikkevann. 35\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c176d32-10fb-46c2-8481-bb10011b9891"}
+{"url": "http://www.tungt.no/maskinregisteret/scanma-viser-veien-2006837", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00056-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:52:44Z", "text": "# Scanma viser veien\n\n### Da Amada-import\u00f8ren Scanma AS inviterte til \u00e5pent hus var det for \u00e5 vise hvordan bedriften kan tilrettelegge effektiv produksjon med h\u00f8y virkningsgrad med maskiner og utstyr fra ett og samme hus.\n\n, Stian Solberg (Scanma) Ivar Skau (Enter), Tore Horntvedt (Scanma), Max M\u00f8ller (Dansk Plade Team/Scanma) Knut Erik Jonassen (Enter) Svein Solberg (Scanma) \u00d8bert Wemberg (Enter).\")\n\n  Joppe N\u00e6ss Christensen  \n\nPublisert 14.6.2012 15:38  Oppdatert 6.4.2017 19:48 \n\n\n\nScanmas moderselskap - Dansk Plade Team A/S - holder til i Erhvervsbyvej 4 i Horsens. Her utstilles maskiner og teknologi som bedriften forhandler. De fleste av produktene finnes ogs\u00e5 hos det norske datterselskapet, og derfor er det naturlig \u00e5 trekke norske kunder og fagpresse sydover n\u00e5r det er nyheter p\u00e5 gang.\n\n#### To nye kantpresser\n\nAmada HD er en ny type kantpresse som erstatter HFP. HD st\u00e5r for hybrid drive og har servoelektrisk motor med retningsbestemte hydrauliske pumper, som kun kj\u00f8rer ved overvangens bevegelse. Dermed blir det ikke noe energitap, responsen blir raskere og maskinen mer presis. Oppgitt besparelse er 50 prosent p\u00e5 hydraulikkolje og str\u00f8m.\n\n\\- Denne modellen har en ny konstruksjon for korrigering av utb\u00f8ying. N\u00e5v\u00e6rende systemer opptar utb\u00f8yingen symmetrisk over midten av kantpressen, mens dette nye systemet kan variere dette avhengig av hvor emnet tilbakefj\u00e6rer mest. I tillegg har vi et nytt verkt\u00f8yfestesystem som gir raskere skift. Maskinen f\u00e5s ogs\u00e5 med hydraulisk oppspenning, beretter Stian Solberg ivrig. Han er salgskonsulent i Scanma AS og s\u00f8nnen til \u00d8ystein Solberg samt nev\u00f8 til Svein Solberg. Sistnevnte er igjen med i Scanma, til glede for kunder og inspirasjon for bransjen.\n\nDen nye kantpressen HFE M2 er sammensatt av tidligere HFE og HFT, og har ny brukervennlig styring som er kompatibel med HFE og HFT. Pekeskjermen har tegnefunksjon slik at emnet kan lages direkte p\u00e5 styringen.\n\n\\- Maskinen har frekvensstyring p\u00e5 pumpen, den kj\u00f8rer dermed ikke n\u00e5r overvangen st\u00e5r stille, noe som igjen resulterer i lavere oljetemperatur og mer n\u00f8yaktig knekkefrekvens. I tillegg oppn\u00e5r man ved dette en str\u00f8mbesparelse p\u00e5 20 prosent, sier Stian Solberg.\n\n#### Typisk Amada\n\nVi ser ogs\u00e5 p\u00e5 Amada C1 LC2012, en kombi stanse-laserskj\u00e6rer med 2,5 kW laser ble demonstrert med blant annet plukk-vakuuml\u00f8fter.\n\n\\- C1 er det beste fra Amada i en og samme maskin. Den tar platest\u00f8rrelse p\u00e5 2000x1250 og opp til 6 mm tykkelse uten reposisjonering. Servoteknisk hammer gir mindre vedlikehold, mindre st\u00f8y og bedre n\u00f8yaktighet, forklarer Solberg.\n\nMaskinen demonstreres med Amadas APV-system som med vakuum suger stansedelene ut av matrisen. B\u00f8rstebordet gir ripefri bearbeiding og mulighet for forming nedover.\n\nSolberg drar oss med videre til en 100 tonn automatisk knekkecelle med Amada Astro HDS 100.3 i sentrum. Maskinen har automatisk verkt\u00f8yveksler. H\u00e5ndteringsroboten MP 20 leverer og henter ut emner og ferdige deler som plasseres p\u00e5 pall. Knekkelengde er tre meter.\n\n\\- Denne cellen programmeres med den eksterne programvaren ASTRO-CAM. I tillegg til automatisk inn og utmating har den ogs\u00e5 automatisk griper og gripeveksler for knekkeprosessen. Dessuten har maskinen automatisk dynerenser som fjerne spon og st\u00f8v, forteller Solberg entusiastisk.\n\nI samme \u00e5ndedrag leder has oss til en liten maskin.\n\n\\- Dette er en punktsveisemaskin, den fungerer med nitrogen og alts\u00e5 uten oksygen. Vannkj\u00f8ling gir ensartet kvalitet og i rustfritt sveises det med beskyttelsesgass for \u00e5 forhindre misfarging.\n\n#### Komplette system\n\nAmada leverer helautomatiske l\u00f8sninger for h\u00e5ndtering av r\u00e5materialer, ferdigvare og materialrester. Disse maskinene kan igjen knyttes opp til et komplett lagersystem (CS 300). Avansert programvare koplet mot dette anlegget holder oversikt over status i lageret som tilgjengelige materialer, og ferdige produkter. Kontorvarianter av programvaren lar ogs\u00e5 resten av bedriften, som innkj\u00f8pere og planleggere, f\u00e5 tilgjengelig informasjon om status i lageret.\n\n\\- Amada tilbyr totalpakker for konstruksjon og produksjon. All programvare samt maskinstyringer bruker en felles database for sikrere og raskere datah\u00e5ndtering. Konstruksjonsprogrammene arbeider med verkt\u00f8yparameter fra produksjonsmaskinene som igjen s\u00f8rger for full virkelighetskontroll av produktene fra konstruksjonsniv\u00e5. Betegnelsen \"VPSS\" (virtuell prototype simulering system) s\u00f8rger for dette blant annet ved \u00e5 benytte verdier fra knekkeverkt\u00f8y for n\u00f8yaktig utbrett, som du skj\u00f8nner kan vi hjelpe deg med alt fra ide og konstruksjon til ferdige produkter og lagerstyring, konkluderer Stian Solberg.\n\nFor mer informasjon bes\u00f8k: www.scanma.no eller www.amada.com\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ba035e4-6da0-418d-a231-e913919badc5"}
+{"url": "https://fjell-luft.blogspot.com/2016/04/hestadfjorden-fra-kjelstad-til-skudal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00033-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:50Z", "text": "#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Ingunn S\u00e6ttem10. april 2016 kl. 16:55\n    \n    Koselige tur-bilder i en gryende v\u00e5r\\! Ingen tvil om at ungene liker seg ute\\!  \n    Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 skitur i dag. Kjempefint det ogs\u00e5.  \n      \n    \u00d8nsker deg ei fin uke og fortsatt god s\u00f8ndag\\!  \n      \n    Klem\n    \n2.  \n    \n    Eli Kristin19. april 2016 kl. 12:33\n    \n    Koselige bilder fra sol og natur. Spreke, blide barn :) Herlig\\!\\! :D  \n    Stor klem til dere \u2661\n    \nEg vert veldig glad om du har lyst til \u00e5 leggje igjen ein kommentar n\u00e5r du har vore innom bloggen min\\! Og kom gjerne med sp\u00f8rsm\u00e5l om turar og turm\u00e5l :)\\!\n\n## Ut p\u00e5 tur\\!\n\nI denne bloggen f\u00e5r du tips til sm\u00e5 og store turar, prim\u00e6rt i Sunnfjord, men ogs\u00e5 andre stader. Det er hovudsakleg fjellturar, men ogs\u00e5 andre turar. Mange turar er eigna for sm\u00e5 born - i barnevogn, b\u00e6remeis eller p\u00e5 eigne bein. H\u00e5par du blir inspirert til \u00e5 kome deg ut p\u00e5 tur, og gjerne f\u00e5r tips om nye turm\u00e5l\\! Elles er det veldig kjekt om du legg igjen ein kommentar :) God tur\\!  \n  \n  \n## Turskildringar:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0b7072f-9521-4999-aa19-8d65136a796f"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/chile/iquique/radisson-hotel-iquique", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00155-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:19Z", "text": "# Radisson Hotel Iquique\n\n\n\n\n\nArturo Prat 3939\n\n, Iquique\n\n  \n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nDette hotellet, Radisson Hotel Iquique, er forretningsvennlig og ligger i Cavancha-omr\u00e5det i Iquique, i n\u00e6rheten av Huayquique-stranden, Brava strand og Arturo Prat Chac\u00f3n. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Arturo Prat universitet og Tierra de Campeones stadion.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nRadisson Hotel Iquique har en restaurant, en bassengbar og en bar/lounge. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Dette hotellet serverer gratis frokost. Fritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng og et treningssenter. Dette 4-stjerners hotellet har et forretningssenter og tilbyr sm\u00e5 m\u00f8terom. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Bryllupstjenester og concierge-tjenester er tilgjengelig. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er flerspr\u00e5klig personale, vaskeritjenester og hurtiginnsjekking. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 78 gjesterommene p\u00e5 Radisson Hotel Iquique har air conditioning, minibar og kaffetraktere/tekokere. Badet har h\u00e5rf\u00f8ner. I tillegg til skrivebord og safe har gjesterommene telefon med direkte oppringning. Rommene har ogs\u00e5 strykejern/-brett. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om massasje p\u00e5 rommet.\n\n  \n  \n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\nOm ikke annet er angitt inng\u00e5r ikke kostnadene nedenfor i romprisen. Dersom de ikke inng\u00e5r i prisen, m\u00e5 gjesten betale ved innsjekking eller utsjekking. Kostnadene kan variere avhenging av blant annet oppholdets lengde eller romtypen som bestilles. Vi har blitt informert om at du kommer til \u00e5 debiteres f\u00f8lgende:\n\n  - Alle gjester fra Chile vil bli p\u00e5lagt den nasjonale merverdiavgiften\n\nVi har tatt med alle kostnadene hotellet har oppgitt til oss. Kostnadene kan imidlertid variere, for eksempel avhengig av lengden p\u00e5 oppholdet og rommet du bestiller.\n\nTilleggsgebyrer og depositum kan bli p\u00e5lagt av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b104df05-3c0c-4f5b-a46e-18579e79eae3"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/artikler/article918841.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00155-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:53:29Z", "text": "####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Denne familien elsker dyr\n\n## Har en hel dyrehage hjemme\n\n### \u2013 Dyrene gir oss utrolig mye hygge og glede, forklarer Ida Eliassen Borch (27) og Glenn Spydslaug (42) i Rakkestad. Kj\u00e6ledyrene deres er ikke helt som hos andre: De har 41 dyr av 11 forskjellige slag, med lamaen Jonas, grisen Lotta, og hunden Putz i spissen.\n\n\n\nFAMILIESAMLING: Dette er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 samle s\u00e5 mange som mulig av folk og dyr p\u00e5 g\u00e5rden. Fra venstre, Putz, Charlotte, Glenn med Molly, Christina med lammet til Trulte og Ida med en litt motvillig Jonas. \u00a9 Foto: Svein Brimi\n\nLise Rossow,\n\nOppdatert 13.7.14\n\nPublisert 13.7.14\n\nEtter at man tar av fra hovedveien og kj\u00f8rer mot Spydslaug g\u00e5rd, er alt bare idyll. Ingen trafikk, knasende grusvei, gr\u00f8nne jorder og masse markblomster. Geitebreking avsl\u00f8rer at vi er fremme, men det er en stor og vakker sch\u00e6ferhund som er den f\u00f8rste vi treffer p\u00e5 tunet. Han logrer og vimser litt usikkert hit og dit.\n\n\\- Putz (3) er det nyeste medlemmet av familien v\u00e5r, forklarer Glenn. - Han har ikke bodd her mer enn to uker, s\u00e5 han holder p\u00e5 \u00e5 bli kjent med alle og l\u00e6re seg reglene. Vi er kjempeglade over at vi fikk overta ham. Han er egentlig en h\u00f8yt utdannet blindehund, men dessverre fungerte han ikke i jobben. N\u00e5 har han skj\u00f8nt at her er det jeg som bestemmer, og at han skal v\u00e6re vennlig mot alle de andre. \u00abP\u00e5 plass Putz\u00bb, sier han til hunden, som gjerne vil hilse og leke - ikke med oss, men med lamaen Jonas, som kommer trippende bak Glenn. Hvordan skal vel Putz vite at en lama slett ikke gidder v\u00e6re lekekamerat med en hund?\n\nGlenn forklarer at lamaen Jonas er et sindig dyr. Han spiser det meste, men lar seg veldig gjerne friste av gule blomster i gr\u00f8ftekanten og andre steder i hagen. Da er han ikke s\u00e5 flink til \u00e5 g\u00e5 pent i b\u00e5nd, men stritter imot, slik at Glenn m\u00e5 godsnakke med ham for \u00e5 f\u00e5 ham videre.\n\n\\- Du lar ham vel ikke spise av blomsterbedet mitt? Jeg synes han er kommet seg veldig n\u00e6r n\u00e5, sier Ida, som kommer for \u00e5 hilse. Med henne f\u00f8lger den lille svarte grisen Lotta, som bor inne i gangen p\u00e5 varmekablene. Der har hun egen seng. Familiens to andre griser bor spredt. Hermann har gravd seg en god solgrop hos geitene, men Molly foretrekker \u00e5 bo alene.\n\n**En dyreglad familie**\n\n\\- Lotta ligger gjerne i sofaen sammen med oss andre n\u00e5r det er TV-kos. Det er egentlig bare kattene og hunden som er innedyr, men vi er ganske avslappet n\u00e5r det gjelder \u00e5 la dyrene f\u00e5 v\u00e6re inne, forklarer hun.\n\nLotta f\u00e5r ligge i sofaen s\u00e5 lenge hun ikke hyler. Det er nemlig s\u00e5nn at sm\u00e5 griser som henne ikke liker \u00e5 bli l\u00f8ftet og b\u00e5ret. Da kan de si fra med et h\u00f8yt skrik, selv om de er sm\u00e5.\n\n\n\n \nKATTEKOS: Christina og Charlotte har hver sin katt. Rambo og Whiskas f\u00e5r alle den kosen de trenger. \u00a9 Foto: Svein Brimi\n\nGlenns to d\u00f8tre, Charlotte (15) og Christina (12) er opptatt av \u00e5 kose med hver sin katt. Christinas heter Whiskas (1) og kommer fra en venninne. Charlottes heter Rambo (1), men er b\u00e5de snill og kj\u00e6len.\n\nOg n\u00e5r jentene er opptatt med katter, bryr de seg ikke om en innp\u00e5sliten gris. D\u00f8trene til Glenn bor her annenhver uke. Resten av tiden bor de hos moren sin.\n\nDenne uken er det kommet nye kyllinger. En h\u00f8ne har ruget ut hele 13 sm\u00e5tasser av helt forskjellig farge og st\u00f8rrelse. Noen gule, noen spettete, et par svarte og en helt lysebrun kylling. H\u00f8nemoren er kjempeopptatt av \u00e5 passe p\u00e5 alle, og merker at vi l\u00e5ner et par for \u00e5 klappe dem litt.\n\n\\- Grunnen til at de er s\u00e5 forskjellige, er at vi har forskjellige h\u00f8nseraser, og de kan formere seg p\u00e5 tvers av rasen, forklarer Glenn.\n\n\\- Dette er kj\u00e6ledyrene v\u00e5re alle sammen, og vi er n\u00f8ye p\u00e5 at det bare skal v\u00e6re tamme og menneskevennlige dyr p\u00e5 g\u00e5rden. Her kan man g\u00e5 inn i innhegningen til geitene, sauene eller endene, klappe og godsnakke litt. Vi har jo etter hvert lyst til \u00e5 kunne invitere barnehager og skoleklasser p\u00e5 bes\u00f8k. Vi vil gjerne dele dyregleden med andre og vise hvor glad man blir av \u00e5 v\u00e6re sammen med dyr. Alle disse er f\u00f8rst og fremst kj\u00e6ledyrene v\u00e5re. Det er 11 forskjellige slag og nesten 41 dyr med stort og sm\u00e5tt. S\u00e5nn kan vi ha det, vi som har valgt \u00e5 bo p\u00e5 landet med god plass rundt oss, og ikke midt i en by, sier Glenn.\n\n**Fint \u00e5 ha god plass**\n\nDet er syv \u00e5r siden Glenn og Ida m\u00f8ttes. De fleste dyrene er kommet til etter at de flyttet sammen for to \u00e5r siden. Ida er fra Harstad, og jobber som sykepleier i Sarpsborg. Hun hadde ikke s\u00e6rlig erfaring med dyr fra f\u00f8r, men ble fort smittet av engasjementet til dyrekj\u00e6re Glenn.\n\n\\- Det er jo s\u00e5 hyggelig med dyr, s\u00e6rlig liker jeg \u00e5 bli bedre kjent med dyr som kanskje ikke er s\u00e5 vanlige, sier hun.\n\n\n\n \nGlenn Spydslaug sammen med moskusanden Donald. \u00a9 Foto: Svein Brimi\n\nHan vokste opp p\u00e5 denne g\u00e5rden med dyr. Glenns foreldre er n\u00e6rmeste nabo.\n\n\\- N\u00e5 er det ikke s\u00e5 mye g\u00e5rdsdrift her lenger, men da jeg vokste opp, hadde vi griser og levde av g\u00e5rdsdriften. Senere er det blitt slik at b\u00e5de foreldrene mine og jeg har annet arbeid, sier Glenn, som til daglig arbeider i et entrepren\u00f8rfirma.\n\nSauen Trulte kommer ruslende med det nye lammet sitt p\u00e5 slep. Hun ble flasket opp inne i fjor, og ble akkurat som en hund - helt tam, og vil helst v\u00e6re sammen med mennesker hele tiden.\n\n\\- Hun rusler fritt p\u00e5 tunet og tar seg rett som det er en tur til naboen. I fjor h\u00f8st utstyrte vi henne med refleksvest, forteller Ida, og finner frem en godbit, mens Glenn ser p\u00e5:\n\n\\- Jeg kan virkelig ikke tenke meg et liv uten dyr\\!\n\n**HER KAN DU LESE OM NOEN AV FAMILIENS DYR:**\n\n\")\n\n \n(Foto: Svein Brimi)\n\n\n\n#### **Minigrisene**\n\nMinigriser er hyggelige, menneskekj\u00e6re og sosiale dyr, de er like renslige og trofaste som hunder, selv om de ikke liker \u00e5 bli l\u00f8ftet og b\u00e5ret. En minigris er alltid glad i mat, og spiser det den kan finne, men skal ikke veie mer enn 30-40 kilo. Det sp\u00f8rs om ikke Hermann, som de har arvet, er over den grensen. Men han har gravd seg en egen grop og trives godt med geitene. Lyse og prikkete Molly derimot vil gjerne leke, og er litt misunnelig p\u00e5 Lotta som f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 det meste.\n\n**Lamaen Jonas**\n\nLama er et dyr fra S\u00f8r Amerika, som er i slekt med kamelen. Den trives best i flokk, spiser det meste, og har fin og varm ull. Lamaen Jonas er tre \u00e5r gammel og trives godt i innhegningen sammen med sauene, for han er minst like nysgjerrig og vennlig som dem. Samtidig er han en tanke reservert. Han stikker frem en silkemyk mule, men f\u00f8r man rekker \u00e5 klappe, har han rygget et skritt. Han hilser og snuser gjerne p\u00e5 de andre dyrene n\u00e5r de m\u00f8tes, men han er ikke s\u00e6rlig interessert i dem, overser dem glatt og leter heller etter godbiter. Derimot blir han gjerne med Glenn p\u00e5 tur i skogen, og rusler forn\u00f8yd etter ham som en annen b\u00e5ndhund.\n\n**Moskusanden Donald**\n\nMoskusand stammer opprinnelig fra S\u00f8r-Amerika. Den er blitt en popul\u00e6r selskapsand i hele verden fordi den er snill og fredelig og blir fort tam. Donald bor i dammen og har fire hunn-ender hos seg, s\u00e5 det er ikke rart han er forn\u00f8yd. Rett som det er hopper han over gjerdet og tar seg en tur rundt p\u00e5 g\u00e5rden. Han er hverken aggressiv eller engstelig. Kanskje det kommer av at han har v\u00e6rt TV-stjerne i NRKs program \"Dyrevenn\". Der ble han testet som \"brukbart kj\u00e6ledyr\". Han gikk ikke av med seieren, men var absolutt brukbar til mye, selv om det var vanskelig \u00e5 f\u00e5 ham med p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 tur i b\u00e5nd.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Hjemmet er Norges st\u00f8rste familieblad, med ca. 700 000 lesere hver eneste uke. Gjentatte unders\u00f8kelser viser at det er MEST \u00e5 LESE i Hjemmet.\n\n\n\n\n\nMarianne Otterdahl-Jensen, Hjemmet\n\n#### \\- Posen p\u00e5 magen gj\u00f8r meg lykkelig\n\nLinn Kristine (35) fikk kreft som liten jente, og m\u00e5tte operere bort en byll p\u00e5 endetarmen. Det var starten p\u00e5 et liv i stadig frykt for \u00e5 gj\u00f8re i buksa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "741fc75d-6170-420e-ae65-570fd8907094"}
+{"url": "http://nordicjournalofdance.com/fraskyv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00081-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:40Z", "text": "In our work as dance artists we have for many years worked at guiding creative and artistic processes based on body and movement. We have developed didactic models that can be put to use in encounters with both children and young people, as well as students and professional dancers. Our work is based on guiding or coaching starting from the individual's viewpoint. In these processes it is the individual expression that is being cultivated, always in an artistic context. The work is founded in a phenomenological view of body and movement, with the lived, experienced body as a central concept.<br />\nAn important part of our work has been about developing models and tools where physical principles, understanding of shape, expression, space and composition, can be seen in relation to the individual's creative and artistic process. Through this a need has arisen to find new words and terms that can explain artistic processes in a more overall way and where the development of bodily knowledge is not separated from the artistic processes.<br />\nI v\u00e5rt eget virke som dansekunstnere har vi gjennom mange \u00e5r jobbet med \u00e5 veilede kreative og kunstneriske prosesser med base i kropp og bevegelse, og vi har utviklet didaktiske modeller som kan tas i bruk i m\u00f8te med barn og unge s\u00e5 vel som studenter og profesjonelle dansere. Utgangspunktet for v\u00e5rt arbeid er \u00e5 veilede ut fra den enkeltes st\u00e5sted. I disse prosessene er det individet og det individuelle, ekspressive uttrykket som dyrkes frem, alltid i en kunstnerisk kontekst. Arbeidet er fundert i et fenomenologisk syn p\u00e5 kropp og bevegelse, med den levde, erfarte kroppen som et sentralt begrep.<br />\nEn viktig del av v\u00e5rt arbeid har v\u00e6rt \u00e5 utvikle metoder og verkt\u00f8y der fysiske prinsipper, forst\u00e5else av form, uttrykk, rom og komposisjon kan ses i sammenheng med den enkeltes kreative og kunstneriske prosess. I dette arbeidet har det oppst\u00e5tt et behov for \u00e5 finne nye ord og betegnelser som kan forklare dansekunstneriske prosesser p\u00e5 en mer helhetlig m\u00e5te, og der utviklingen av kroppslig kunnskap ikke skilles fra de kunstneriske prosessene.<br />\nVi mener \"fraskyv\" i denne sammenhengen er et begrep som kan romme b\u00e5de tekniske og skapende elementer, og dette er utgangspunkt for denne artikkelen.</p>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1fcf4a92-623e-447f-94f7-7bb96f28ba9c"}
+{"url": "http://www.nordreisa.kommune.no/institusjonstjenester.136710.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:34Z", "text": "# Institusjonstjenester\n\nKommunen har 3 sykehjem som er hjemlet i \"Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)\n\nS\u00f8knad om sykehjemsplass og avlastning sendes helse- og omsorgsleder. S\u00f8knadsskjema finnes ogs\u00e5 i venstre meny, under \"Skjema A - \u00c5,\u00a0- Egens\u00f8knad helse- og omsorgstjenester\"\n\nSONJATUN SYKEHJEM\n\nGir tilbud om behandling, pleie, avlastning og rehabilitering og botilbudet er i form av langtidsopphold, korttidsopphold og dagplasser. Alarmsentralen for trygghetslarm betjenes herfra.\n\nM\u00e5lsetting: Sykehjemmet \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re den daglige tilv\u00e6relsen s\u00e5 meningsfull, trygg og forutsigbar som mulig for pasientene. Man \u00f8nsker videre \u00e5 tilby et opphold tilpasset den enkeltes fysiske og psykiske behov. I forhold til tilbud til dagpasienter og avlastningsplasser pr\u00f8ver en \u00e5 utf\u00f8re personrettede tiltak slik at pasientene blir i stand til \u00e5 klare seg best mulig, i tillegg til at det fungerer som avlastning for familien. For tida er det ikke dagpasienter p\u00e5 sykehjemmet.\n\nSONJATUN BO OG KULTURSENTER\n\nSonjatun bo og kultursenter\u00a0gir tilbud om opphold, utredning, behandling og pleie til beboere med pleie- og omsorgsbehov. I tillegg til langtidsplasser, har en ogs\u00e5\u00a0korttidsopphold og avlastningsopphold. \n\nFra april 2017 er det etablert en avdeling for korttids- og avlastningsopphold p\u00e5 avdeling \"Lillebo\" med 5 plasser.\n\nSONJATUN OMSORGSSENTER\n\nSonjatun omsorgssenter er spesielt tilrettelagt for aldersdemente og gir tilbud om opphold, utredning, behandling og pleie til denne gruppa. For tida gis tilbud om\u00a0langtidsplasser ved institusjonen. Omsorgssenteret fungerer som en kompetansebase i kommunehelsetjenesten n\u00e5r det gjelder demens.\n\nM\u00e5lsetting: Omsorgssentert \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re den daglige tilv\u00e6relsen s\u00e5 meningsfull, trygg og forutsigbar som mulig for den enkelte. Det blir tatt hensyn til den enkeltes fysiske, psykiske, sosiale og \u00e5ndelige behov. M\u00e5let er at den enkelte pasient f\u00e5r anledning til \u00e5 opprettholde mest mulig kontakt med det liv de levde f\u00f8r sykdommen.\n\nGULENG AVLASTNINGSENHET\n\nAvlastningsenheten er hjemlet i \"Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)\" og gir avlastning til familier med hjemmeboende funksjonshemmede barn og unge.\n\nM\u00e5lsetting: En \u00f8nsker \u00e5 gi brukerne omsorg og tjenester ut fra individuelle behov med fokus p\u00e5 livskvalitet og ivaretakelse av den enkeltes interesser, alt dette i n\u00e6rt samarbeid med den enkeltes p\u00e5r\u00f8rende. Tjenesten skal v\u00e6re i samsvar med den enkeltes individuelle tiltaksplan, hvor ogs\u00e5 habiliteringsplan og rehabiliteringsplan inng\u00e5r.\n\nStillingsbeskrivelse virksomhetsledere helse og omsorg\n\n2010-01-25\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88f4749c-840d-41a0-9d6f-5c1ca178fb4e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Romney-felt-av-bartenderen-125509b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:55Z", "text": "# Romney felt av bartenderen\n\nReidun J. Samuelsen\n\nOppdatert: 13.mar.2013 22:55\n\nPublisert: 13.mar.2013 22:48\n\n  \nHvis Mitt Romney hadde takket personalet som hjalp til under en valgkampmiddag i fjor, kunne han kanskje v\u00e6rt president i USA i dag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nRepublikanernes presidentkandidat falt p\u00e5 m\u00e5lingene da en avsl\u00f8rende video dukket opp under valgkampen i fjor h\u00f8st. Filmklippet viste Mitt Romney som talte under en veldedighetsmiddag i Boca Raton i Florida. Der sier Romney at han ikke bryr seg om de 47 prosentene som ikke betaler f\u00f8deral inntektsskatt. Underforst\u00e5tt, de vil uansett ikke stemme p\u00e5 ham.\n\nFilmen ble f\u00f8rst offentliggjort p\u00e5 nettstedet Mother Jones, som drives av uavhengige journalister. Kvaliteten p\u00e5 filmen er d\u00e5rlig. Kameraet st\u00e5r for seg selv p\u00e5 en bardisk et stykke unna middagsgjesten. Eieren har trykket p\u00e5 opptaksknappen og g\u00e5tt, men innholdet i Romneys tale er tydelig nok.\n\n## Skuffet bartender\n\nHvem filmet Romney og lekket det til pressen? Det var det store sp\u00f8rsm\u00e5let da filmen dukket opp to m\u00e5neder f\u00f8r valget i fjor.\n\nN\u00e5 vet vi at opphavsmannen jobbet som bartender denne kvelden, som en del av besetningen innleid via et lokalt cateringfirma. Torsdag f\u00e5r vi b\u00e5de et navn og et ansikt \u00e5 henge det p\u00e5, da forteller han om den spesielle kvelden p\u00e5 TV-kanalen MSNBCs *The Ed Show* .\n\nBartenderen har forel\u00f8pig gitt et anonymisert intervju til Huffington Post hvor han forteller at han var skuffet over Romneys opptreden. Noen \u00e5r tidligere hadde han servert dav\u00e6rende president Bill Clinton p\u00e5 en liknende tilstelning.\n\n**Clinton hadde tatt seg tid til \u00e5 hilse p\u00e5 betjeningen og takke dem for kvelden.Det gjorde ikke Romney.**\n\nIf\u00f8lge noen av dem som var tilstede, kom presidentkandidaten for sent til middagen. Han var like travel p\u00e5 vei ut. Under middagen informerte han gjestene om at alt han sa var unntatt offentlighet \u2014 det skulle ikke lekkes til pressen. Den beskjeden fikk aldri personalet, ingen i Romneys f\u00f8lge snakket med dem.\n\n## Rike gjester\n\nVeldedighetsmiddagen i Boca Raton bidro til \u00e5 befeste mange amerikaneres inntrykk av Romney som en mann fra overklassen, som helst omg\u00e5s eliten.\n\n \nGjestene ved den mye omtalte veldedighetsmiddagen skal if\u00f8lge nettstedet Mother Jones ha betalt 300.000 kroner kuverten, og det skal ha v\u00e6rt rundt 150 gjester tilstede.\n\nRomney: Det \u00abtar livet av meg\u00bb at jeg ikke har jobben i Det hvite hus\n\n\n\nafp000494877-ffmuHyiNMt.jpg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cf9ee03-f94f-4f1d-adbb-29cd98dc9dcd"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2163391/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00208-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:59Z", "text": " 4  dwrhhgffdhhhhhhhhhhhhhhhffffddddddddddddddddddddxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxvcjfffffffff ffhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxllllllllllllll lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllleeeeeeeeeeeeee eeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeetmkkkkkkkkkkkkkkgmmmmmm mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm nnnnnnnnnnnqwertyuiop\u00e5\u00e4sdfghjkl\u00f8\u00e6'asdfghjkl\u00f8\u00e6' { \"@context\": \"http://schema.org\", \"@type\": \"ImageObject\", \"contentUrl\": \"http://images.slideplayer.no/8/2163391/slides/slide\\_4.jpg\", \"name\": \"dwrhhgffdhhhhhhhhhhhhhhhffffddddddddddddddddddddxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxvcjfffffffff ffhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxllllllllllllll lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllleeeeeeeeeeeeee eeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeetmkkkkkkkkkkkkkkgmmmmmm mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm nnnnnnnnnnnqwertyuiop\u00e5\u00e4sdfghjkl\u00f8\u00e6'asdfghjkl\u00f8\u00e6'   \n\n 5  En gang for lenge siden s\u00e5 Herman slik ut   \n\n\n \n\nP\u00e5san P\u00e5san var fisker. Hver dag rodde han ut p\u00e5 sj\u00f8en og tok opp garnet sitt. Det hadde st\u00e5tt i vannet hele natten. Garn st\u00e5r like over bunnen. Garn st\u00e5r.\n\nK APITTEL 2, OPPGAVE F. O PPGAVE 26 Ingen ville ha trodd at Mohammed og jeg skulle gifte oss i kirka. Men det skulle vi. Utrolig mange mennesker kom for.\n \n\nHistorien er hentet fra lang tid tilbake, da en mann straffer sin 5 \u00e5rige datter, fordi hun har mistet en verdifull gjenstand. Den gang de ikke hadde s\u00e5.\n\n \n\n\u00d8deleggelsen av Nord-Norge\n\n \n\nObersten tok majoren med p\u00e5 tur\n\n \n\nHva sa Jesus? Hva skjedde? Hva skjedde? Men hvorfor?\n\n \n\n\u00abVerden er grunnleggende urettferdig.\u00bb\n\n \n\nFellesskap med Gud. Johannes 3,30: Han skal vokse, jeg skal avta. N\u00e5den skal vokse, synden skal avta.\n\n \n\nI.\n\nAv Dan Christian og Stein J\u00f8rgen\n\n \nSkritt 1 er \u00e5 bli klar over Guds Plan\n\n \n\nFamily gay Famly Guy blir omtalt som syk, skrudd, politisk ukorrekt og herlig s\u00f8t. I denne amerikanske animasjonsserien f\u00f8lger vi Griffin-familien: Peter.\n\n \n\nSterkere: Normisjons diakonale mulighet v/ Arne Kristian Rokseth.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aae3cbb1-3521-40be-9432-100672b5d318"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Reims-Golden-Tulip-Reims-l-Univers.80033.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:20Z", "text": "    4.2 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **58%**.\"\n\n    4.5 \"Ikke s\u00e5 bra renhold.\"\n    \n    4.7 \"**53%** sa at rommene var skitne.\"\n    \n    1.3 \"**87%** sa at badet var skittent.\"\n    \n    4.2 \"**58%** mente det var ganske skittent.\"\n\n    3.8 \"Rommene er ikke bra.\"\n    \n    2.2 \"**78%** klaget over badet.\"\n    \n    4.2 \"**58%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n    \n    2.2 \"**78%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n    \n    4.7 \"**53%** sa at rommene var skitne.\"\n    \n    2.3 \"For **77%** s\u00e5 rommene gamle ut.\"\n    \n    2.1 \"**79%** hadde problemer med m\u00f8blene.\"\n    \n    2.5 \"**75%** klaget over for lite bad.\"\n    \n    1.3 \"**87%** sa at badet var skittent.\"\n    \n    4.2 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **58%**.\"\n    \n    2.3 \"**77%** ble skuffet over minibaren.\"\n\n    3.6 \"Atmosf\u00e6ren var d\u00e5rlig.\"\n    \n    2.1 \"**79%** kritiserte dette ikke stilige hotellet.\"\n    \n    4.2 \"**58%** likte ikke det ikke-stilige hotellet.\"\n\n    2.7 \"Forferdelige fasiliteter.\"\n    \n    2.6 \"**74%** mente bygningen var utrivelig.\"\n    \n    3.0 \"**70%** likte ikke arkitekturen.\"\n    \n    0.0 \"**100%** syntes fasilitetene trengte en oppgradering.\"\n\n    9.3 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    7.9 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **79%**.\"\n    \n    10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n    \n    vurdering fra \n    Det l\u00e5 sentralt. Personale som ikke snakket engelsk. Rommet var kn\u00f8ttlite. Heisen som ikke virket endel av tiden.\n    Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    Det l\u00e5 sentralt. Personale som ikke snakket engelsk. Rommet var kn\u00f8ttlite. Heisen som ikke virket endel av tiden.\n    Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n-----\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2336d1e1-0b61-4e4c-873e-c6743d3d6736"}
+{"url": "https://itunes.apple.com/no/app/donorkort/id412456610?mt=8", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:14:24Z", "text": "# Donorkort\n\n#### Description\n\nDonorkort redder liv. N\u00e5 er det blitt enda enklere \u00e5 vise at du sier ja til organdonasjon.  \n  \nDonorkortet fungerer slik:  \n\\- Legg inn ditt eget navn samt navn og mobilnummer til to av dine n\u00e6rmeste. Trykk send, og disse vil motta en sms om at du har tatt stilling og f\u00e5tt deg donorkort p\u00e5 telefonen.  \n\\- Informer (muntlig) de to p\u00e5r\u00f8rende du har p\u00e5f\u00f8rt p\u00e5 kortet om din beslutning slik at du vet at de vet\\!  \n\\- Lagre kortet i bildegalleriet og legg det som bakgrunn p\u00e5 \"L\u00e5st\"-skjermen.  \n\\- Plasser donasjonsikonet p\u00e5 hovedsiden p\u00e5 din telefon.  \n  \nDonorkortet finnes ogs\u00e5 i brosjyre p\u00e5 apotek, blodbanker og legekontor.  \n  \nHusk\\! Det er dine n\u00e6rmeste som m\u00e5 bekrefte din beslutning om donasjon hvis det skulle bli aktuelt \u2013 derfor er samtalen med dine p\u00e5r\u00f8rende fortsatt like viktig. Informasjonen du gir i denne applikasjonen blir ikke registrert andre steder enn p\u00e5 din telefon.  \n  \nVi har alle syv organer vi kan gi bort. Hjerte, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertel. Hvert av disse organene kan redde et liv. Vis at du sier ja i dag1  \n  \nDonorkortet er produsert i samarbeid mellom Apphuset og Stiftelsen Organdonasjon.  \n  \n\n\n\n\n#### Customer Reviews\n\n##### God id\u00e9, men utdatert\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nby Pelle1968 \n\nFantastisk initiativ og veldig god id\u00e9. Fungerte utmerket p\u00e5 iPhone 4/4S, men skaleringen er helt feil p\u00e5 iPhone 6, s\u00e5 bildet/donorkortet passer ikke p\u00e5 skjermen. Jeg h\u00e5pet oppdateringene den siste tiden skulle fikse det, men den gang ei. Greit nok at det tar litt tid \u00e5 oppdatere for nye modeller og oppl\u00f8sninger, men iPhone 6 har v\u00e6rt tilgjengelig ganske lenge.\n\n##### Kjempe god id\u00e9, men utdatert\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nby Mariumal \n\nElsker funksjonen som appen gir og det er et viktig budskap. Men skaleringen er helt feil p\u00e5 iPhone 6s plus. Deler av teksten havner utenfor skjermen. Har h\u00e5pet p\u00e5 at det skulle komme en oppdatering, men den gang ei, s\u00e5 langt. H\u00e5per dette blir fikset snart s\u00e5 det g\u00e5r \u00e5 bruke bildet p\u00e5 l\u00e5st skjerm igjen.\n\n## Customers Also Bought\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8158653f-88a9-4e4d-8fff-ebea264b80f5"}
+{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2016/02/ull-kke-tull.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:17Z", "text": "    \n\n## s\u00f8ndag 28. februar 2016\n\n### ull \u00e6kke tull\n\n\n\nS\u00e5 var vinterferien over for oss. Vi hadde egentlig ikke tenkt \u00e5 ha s\u00e5 mye fri. Som frilanser har man liksom jobben med seg hele tiden, men det ble mange gode dager med fri og vinterkos. Vi har hatt masse bes\u00f8k denne uken. Og det er det beste jeg vet. \u00c5 fylle huset med folk. Som en deilig avslutning p\u00e5 det hele, dro vi en tur til \"Den stille viken\". Her har vi kost oss i solveggen. Denne vinteferien har virkelig v\u00e6rt en forsmak p\u00e5 p\u00e5ske og v\u00e5r. Selv om det har v\u00e6rt \"frisk bris\", har det v\u00e6rt varmt og godt i sola. S\u00e5 godt at jeg kunne hive av meg jakka. Og s\u00e5 godt det var \u00e5 endelig ha kofte som ytterste plagg\\! Det har jeg gledet meg til lenge. Det er jo s\u00e5 mange fine m\u00f8nster p\u00e5 disse koftene, s\u00e5 det er synd \u00e5 gjemme dem under store vinterjakker ;O)\n\n  \nKoften jeg har p\u00e5 meg heter \"Stjerneruter\" og oppskriften til denne finnes i Kofteboken (1).\u00a0\n\nUll \u00e6kke tull, men om noen skulle undre s\u00e5 er *lua* en skikkelig H\\&M-fusk ;O)\n\n  \n\n\nNei, ull \u00e6kke tull.\n\n  \nS\u00e5 deilig det er med ull og strikk. Jeg er s\u00e5 utrolig glad for at strikkede plagg er s\u00e5 aktuelt for tiden. Ikke fordi det er viktig for meg \u00e5 f\u00f8lge noen mote, men rett og slett for at utvalget av oppskrifter og inspirasjon til \u00e5 strikke eget, er s\u00e5 stort. Det er s\u00e5 mye fint \u00e5 lage, og det kl\u00f8r i fingrene etter \u00e5 strikke om dagen. Ull er jo supert for det varmer, puster og man blir ikke s\u00e5 fort v\u00e5t. Disse vottene som er strikket av ufarget ull, er jeg s\u00e5 glad i. De holder tett for sn\u00f8, de er skikkelig fine og naturlige, henger godt p\u00e5 hendene og de lukter faktisk litt sau. Herlig syns jeg\\!\u00a0\n\n  \n\n\nDet er flere enn meg som har hatt p\u00e5 seg ull denne vinterferien. Lille har blant annet hatt p\u00e5 seg koften \"Gausta\" (som du finner oppskrift til i Kofteboken 2). En skj\u00f8nn liten barnekofte med fine detaljer, og jeg liker s\u00e5 godt disse naturfargene den er strikket i. Lua er ogs\u00e5 hjemmestrikket - av Lilles Bestemor. Den minner meg om \"fj\u00f8slua\" jeg l\u00e5nte av Bestefar da jeg som liten var med min Bestemor i fj\u00f8set om morgenene. Den vekker koselige minner, og den er s\u00e5 fin p\u00e5 Lille.\u00a0\n\n  \n\n\nJeg f\u00e5r bare mer og mer sansen. For hjemmestrikket. For ull. For det naturlige. For det som er kvalitet. For det som er g\u00f8y \u00e5 lage selv. For det som varmer og puster. Nei, ull \u00e6kke tull. Det er rett og slett skikkelig bra greier\\!\n\n Lagt inn av LIVS LYST   kl. 23:02        \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    HWIT BLOGG29. februar 2016 kl. 09:05\n    \n    \u00c5hh s\u00e5 fint\\! Gillar den d\u00e4r bruna f\u00e4rgen och vantarna...  \n    Helt underbara bilder ocks\u00e5 av en sk\u00f6n vinter\\!  \n    Kram fr\u00e5n Titti\n    \n2.  \n    \n    Lisbeth29. februar 2016 kl. 17:21\n    \n    Ull er best - ingen protest\ud83d\ude09. Det er s\u00e5 mye flott man kan strikke, man blir aldri helt ferdig med \u00e5 titte rundt for \u00e5 f\u00e5 inspirasjon\ud83d\ude0a\n    \n    Anonym29. februar 2016 kl. 18:18\n    \n    Hallo Liv, gibt es deine sch\u00f6nen B\u00fccher auch irgendwann auf deutsch. Das w\u00e4re traumhaft.  \n      \n    Liebe Gr\u00fc\u00dfe Anja\n    \n    Anonym1. mars 2016 kl. 09:18\n    \n    Det er helt sikkert; ull \u00e6kke tull. Det er det beste. Ja,det gjelder jo egentlig alle naturmaterialer, syns jeg. Men alt til sitt bruk selvf\u00f8lgelig. Til vinterlige plagg er det utvilsomt ull som er best. Nydelige strikkete plagg du viser, og herlige bilder. Hilsen Berit.\n    \n## turn\u00e9liste: foredraget \"Den store koftejakten\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d2fd4aa-1c9a-411f-859a-9ad0f196c504"}
+{"url": "http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2009/08/nyspisset-blyant-og-snart-skolestart.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:09Z", "text": "\n\n## fredag 7. august 2009\n\n### Nyspisset blyant og snart skolestart\n\nSkole-blogosf\u00e6ren v\u00e5kner heldigvis til liv igjen etter ferien, og jeg kjenner p\u00e5 meg at det er p\u00e5 tide \u00e5 komme i gang med planlegging og blogging - men ikke altfor fort til \u00e5 begynne med\\! Det har v\u00e6rt godt \u00e5 ha noen uker fri fra det vanlige, men n\u00e5 merker jeg at motivasjonen siger p\u00e5 igjen. I \u00e5r skal jeg ha en blanding av elever jeg hadde for to \u00e5r siden og noen som jeg ikke kjenner s\u00e5 godt enn\u00e5. Men ut fra det jeg vet om dem s\u00e5 har jeg nok mye positivt \u00e5 se frem til.\n\nJeg har hatt noen ideer liggende i bakhodet i sommer om hvordan vi kan komme enda et skritt videre med \u00e5 integrere den digitale skolen i det fysiske klasserommet. Jeg \u00f8nsker at elevene skal sjonglere samarbeidet sitt like naturlig digitalt som p\u00e5 grupperommet eller i klassen, og at de skal bli gode til \u00e5 finne, vurdere og bruke relevante kilder. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 at informasjonsflyten fra meg til dem og tilbake igjen skal v\u00e6re s\u00e5 enkel og oversiktlig som mulig. Erfaringene fra i fjor var at ikke alle uten videre tok til seg min m\u00e5te \u00e5 jobbe p\u00e5, det tok litt tid f\u00f8r de var med p\u00e5 notene, og det er det selvsagt flere grunner til. Litt dumt \u00e5 bruke tid i Vg3 p\u00e5 \u00e5 bli \"varme i tr\u00f8ya\" n\u00e5r tiden er s\u00e5 knapp. Siden jeg kjenner \u00e5rets elever litt bedre enn fjor\u00e5rets ved skolestart h\u00e5per jeg at vi raskt skal finne tonen og en god samarbeidsform.\n\nNoe av det jeg kommer til \u00e5 bruke mye tid p\u00e5 i oppstarten i \u00e5r er kildebruk og kildekritikk. Delicious er et nyttig verkt\u00f8y her. Samskriving skal vi ogs\u00e5 venne oss til \u00e5 gj\u00f8re mye, da er b\u00e5de Etherpad og GoogleDocs bra verkt\u00f8y. Mange av elevene v\u00e5re har dessuten OneNote, s\u00e5 vi kommer nok til \u00e5 bruke det. For \u00e5 binde det hele sammen vurderer jeg \u00e5 bruke et Ning-nettverk, men uansett vil jeg at de skal lage en wiki og blogge litt ogs\u00e5. Utfordringen er \u00e5 finne en god balanse her.\n\nTiden vil nok ogs\u00e5 her vise hva som er best. Jeg har tre kolleger som sikkert ogs\u00e5 har meninger om metoder og verkt\u00f8y - to av dem har jeg enn\u00e5 ikke m\u00f8tt. Vi skal nok bli enige. Jeg tror det blir et bra \u00e5r.\n\n(Bildet tok jeg p\u00e5 Sand\u00f8ya utenfor Tvedestrand i sommer. Flere av mine sommerbilder ligger p\u00e5 Flickr dersom noen er interessert.)\n\n        \n\n#### 4 kommentarer:\n\n \n\nVibeke Gilje Sanne sa...\n\nHei Ingvill, og velkommen tilbake etter en lang og deilig sommer :-)  \n  \nNysgjerrig som jeg er, tok jeg en titt p\u00e5 bildene dine p\u00e5 Flickr. Det var virkelig en samling flotte bilder\\! Du har tydeligvis ikke ligget p\u00e5 latsiden som fotograf i sommer. Dessuten ser det ut som som datteren din har arvet blikket for gode motiver :-)  \n  \nJeg nyter sommerens siste feriedager, men kjenner ogs\u00e5 at jeg gleder meg til \u00e5 starte opp igjen. I \u00e5r skal jeg samarbeide tett med en av skolens nestorer i norsk, Ellen Kolkind (ogs\u00e5 p\u00e5 d\\&b). Hun er utrolig kunnskapsrik, samtidig som hun stadig er \u00e5pen for nye impulser.  \n  \nN\u00e5 er ungene vel plassert hos besteforeldre, og jeg har noen rolige dager som jeg skal bruke til \u00e5 komme i \"skolemodus\" igjen. Tenk hvilken luksus \u00e5 bare kunne surfe s\u00e5 mye man lyster p\u00e5 d\\&b, blogger m.m. (En annen sak er at jeg tydeligvis blir klitt \"pratesyk\" av det...)  \n  \nEt sp\u00f8rsm\u00e5l til slutt: Er det like greit \u00e5 bare bruke GoogleDocs. Jeg synes det er s\u00e5 genialt, og er egentlig ikke s\u00e5 nysgjerrig p\u00e5 \u00e5 utforske alternativer som Etherpad og OneNote. Jeg er i grunnen ikke s\u00e5 teknisk, og trives godt i lomma p\u00e5 Google...\n\n 7. august 2009 kl. 18:14    \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\nHei Vibeke\\! Takk for hyggelig kommentar. Jeg er enig med deg at GoogleDocs duger til det aller meste - det er ogs\u00e5 min favoritt. Men mange av de elevene jeg skal ha er allerede vant til OneNote, s\u00e5 da kan de naturligvis fortsette \u00e5 bruke det. N\u00e5r det gjelder Etherpad er jeg ikke fortrolig med det selv enn\u00e5, men det kan kanskje v\u00e6re bedre til samarbeid i sanntid enn f.eks. GoogleDocs, som har en viss forsinkelse i oppdateringen. Dessuten trengs ingen konto for \u00e5 bruke det. Jeg har lyst til \u00e5 teste det ut, men som du er inne p\u00e5: Det blir fort uoversiktlig med altfor mange valg, s\u00e5 her gjelder det nok \u00e5 ikke bli for ivrig heller.\n\n 7. august 2009 kl. 19:53    \n\n \n\nVelkommen tilbake. Det har v\u00e6rt alt for stille i Bloggveien n\u00e5 i sommer. Jeg kommer til \u00e5 henge med deg her for \u00e5 l\u00e6re. Jeg er en novise n\u00e5r det gjelder de fleste av disse verkt\u00f8yene.  \n  \nDu tar noen fantastiske bilder.  \n  \nGodt arbeids\u00e5r til oss alle.\n\n 9. august 2009 kl. 13:45    \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\nHei Hege og takk for hyggelig kommentar. Jeg stikker jevnlig innom hos deg ogs\u00e5. Det er s\u00e5 bra at vi stadig kan l\u00e6re noe nytt av hverandre, alle sammen.\n\n 9. august 2009 kl. 14:05    \n\n  - Ingunn  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "518a5424-0306-49b2-910d-f776e0207058"}
+{"url": "https://www.lampan.se/no/articles/2.66.6393/louis-poulsen-ph-kongle-hvit-48-cm-taklampe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00556-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:32Z", "text": "**LOUIS POULSEN  \nPH Hvit Artisjokk/kongle**\n\nPH Kongle (PH Artisjokk) ble designet av Poul Henningsen 1958 til en restaurant som heter Langelinie Pavillonen i K\u00f8benhavn. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 se den f\u00f8rste PH-konglen s\u00e5 henger lampen fremdeles i restauranten i K\u00f8benhavn.\n\nDesignet til PH-konglen (PH Artichoke) gj\u00f8r at lyset er blendingsfritt uansett hvilken vinkel du befinner deg rundt lampen. De 72 bladene rundt lampen er n\u00f8ye vinklede og fordelt p\u00e5 12 rader med seks blader i hver rad. Lyset fra lyskilden belyser selve armaturen og gir en rund symmetrisk lysspredning. Lampen gir et behagelig og dekorativt lys i rommet ditt. Ledningslengden p\u00e5 lampen er 4 meter og lampen veier 22,5 kg.\n\nDesign: Poul Henningsen\n\n|                  |                              |\n| ---------------- | ---------------------------- |\n| **H\u00f8yde**        | 49,7 cm                      |\n| **Diameter**     | 48 cm                        |\n| **Effekt maks.** | 200 W                        |\n| **Sokkel**       | e27                          |\n| **Lyskilder**    | Inkludert                    |\n| **Farge**        | Hvit                         |\n| **Materiale**    | Aluminium/St\u00e5l               |\n| **Energiklasse** | A++-G                        |\n| **Annet**        | Ledning 3x0,75 mm2 og vaier. |\n|                  | Ledningslengden er 4 meter.  |\n\n   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7cddc15-28d7-4577-9a6b-3e569923c20f"}
+{"url": "http://f1-ojs.blogspot.com/2012/03/drs-soner-og-andre-fakta-om-australias.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00033-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:07Z", "text": "F1-nyheter, rykter og egne spekulasjoner i lett blanding - fra en noenlunde n\u00f8ytral synsvinkel.\n\n## torsdag 15. mars 2012\n\n### DRS-soner og andre fakta om Australias GP\n\n**DRS**  \nDet f\u00f8rste fors\u00f8ket med DRS ble ikke noen suksess p\u00e5 Albert Park. FIA har derfor bestemt at de skal pr\u00f8ve med to DRS-soner der i \u00e5r, men med bare ett deteksjonspunkt.\n\nDet betyr at en f\u00f8rer som har kommet seg forbi en konkurrent i den f\u00f8rste DRS-sonen, kan bruke den andre sonen til \u00e5 \u00f8ke avstanden.\n\nDeteksjonspunktet er plassert rett f\u00f8r sving 14, og aktivering av DRS-vingen er tillatt p\u00e5 hele startlangsiden ned mot sving 1, og p\u00e5 rettstrekka mellom sving 2 og 3.\n\n**Dommere  \n**F\u00f8rernes representant i dommerpanelet i \u00e5rets f\u00f8rste l\u00f8p er Johnny Herbert. Hans meddommere er Paul Gutjahr, president i FIAs bakkel\u00f8pskomite, og Enzo Spano, president i sportskomiteen i Venezuelas automobilklubb.\n\n**Dekk**  \nPirelli har valgt Soft (gul) og Medium (hvit) dekk til Australias GP, og ut fra testtidene mener teamene at differansen mellom de to blandingene bare vil v\u00e6re 0,3 sekunder per runde p\u00e5 Albert Park. Dette er i s\u00e5 fall i minste laget, for Pirelli har selv lagt opp til at differansen skal v\u00e6re ca. 0,8 sekunder i \u00e5r.\n\nSimuleringene tyder p\u00e5 at Soft-dekket vil holde i 20-23 runder, mens Medium-dekket trolig vil holde et par runder mer. (I det f\u00f8rste stintet \u2013 mens bilene er tyngre lastet \u2013 vil dekkslitasjen v\u00e6re st\u00f8rre.) Ut fra Pirellis beregninger vil det trolig bli to pitstopp for de fleste i s\u00f8ndagens l\u00f8p. Men Pirelli gjettet ofte feil i fjor, s\u00e5 vi f\u00e5r se hva som skjer.\n\n**Safety Car**  \nEn ting som kan forstyrre l\u00f8psstrategien er at det ofte blir noen runder bak Safety Car p\u00e5 Albert Park. Sjansen for det er faktisk over 50 %, og ofte har SC ogs\u00e5 v\u00e6rt ute flere ganger (i 2006 var det fire omganger med SC i Australias GP).\n\n**Andre fakta  \n**Albert Park er 5 303 meter lang, og l\u00f8pet g\u00e5r over 58 runder (= 307,5 km). Bilene settes opp med middels til h\u00f8y downforce, og topphastigheten er ca. 318 km/t med DRS aktivert (10 km/t mindre uten DRS).\n\nBilene g\u00e5r med full gass i ca. 65 % av runden, og det er beregnet at bensinforbruket i l\u00f8pet vil bli ca. 152 kilo. Bremsene brukes i 13 % av runden, og bremseslitasjen er forholdsvis stor.\n\nTidstapet for et pitstopp er 20 sekunder, og totaltiden for et stopp er 25 sekunder.\n\n Lagt inn av OJS   kl. 13:18        \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a81f4379-3d6b-4ebb-b5f8-e32747d14454"}
+{"url": "http://steinbakken.blogspot.com/2014/04/tid-for.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00044-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:32Z", "text": "## onsdag 2. april 2014\n\n### Tid for...\n\n... \u00e5 pynte med....  \n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n...en farge jeg ikke bruker s\u00e5 mye....\n\n\n\n\u00a0\n...nemlig gult ;-)\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nHa en herlig v\u00e5rkveld\\!\n\nKos dere masse\\!\n\nSommerhuset i bakken  kl. \n\n20:00           \n\n#### 8 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Marit Bekkevold Skoglund2. april 2014 kl. 17:28\n    \n    Gult er kult. En farge med mye glede og energi i seg.  \n    Jeg er veldig glad i gult, men det f\u00e5r bare bli i sm\u00e5 drypp.  \n    Kan fort bli for mye av den. Men jeg har et par gule rom m\u00e5  \n    jeg innr\u00f8mme...  \n    Klem fra Marit\n    \n2.  \n    \n    Merete - Lys lilla2. april 2014 kl. 20:56\n    \n    Jeg bruker heller ikke s\u00e5 mye gult, uten at jeg helt vet hvorfor. Rommet mitt i mormorhuset er gult og jeg elsker det :-) ha en fin kveld :-)\n    \n3.  \n    \n    liven2. april 2014 kl. 21:04\n    \n    En deilig fargeklatt, som h\u00f8rer april til :)  \n    Men ellers i \u00e5ret er der ikke mye gult her heller\\!  \n    Nydelig innlegg under her, kjekk tid \u00e5 plante i krukker og kar....og gamle emaljesaker passer jo perfekt :)  \n      \n    Ha en fin aprilm\u00e5ned\n    \n4.  \n    \n    Tidevarf3. april 2014 kl. 09:15\n    \n    Gult lyser verkligen upp, speciellt mot vitt. Kan vara fint beroende p\u00e5 var och vad man har. Gula blommor \u00e4r ju vackra.  \n      \n    Soliga kramar  \n    Anneli\n    \n5.  \n    \n    toves sammensurium3. april 2014 kl. 09:17\n    \n    Er det ikke merkelig at akkurat p\u00e5 denne tiden er gult likevel s\u00e5 skj\u00f8nt og fint og h\u00f8rer med????  \n    Liker ikke s\u00e5 godt gult ellers jeg heller,men du verden s\u00e5 forfriskende det er akkurat n\u00e5\\!  \n    S\u00e5 kos deg med gult,det gj\u00f8r faktisk jeg ogs\u00e5 - like forbauset hver gang ;)  \n      \n    Toveklem:)\n    \n6.  \n    \n    Tre Engler3. april 2014 kl. 20:11\n    \n    S\u00e5 kjempe koselige bilder og gult er v\u00e5rens farge:)  \n    Fortsatt herlig kveld  \n    Klem Merete\n    \n7.  \n    \n    mirjamsdr\u00f8m3. april 2014 kl. 20:34\n    \n    Jeg pynter heller ikke d\u00e5 mye med gult, men til p\u00e5ske er det absolutt lov og veldig koselig\\! Man blir i alle fall glad av den fargen, og det gj\u00f8r det jo ikke v\u00e6re at sola skinner ute ogs\u00e5 ;)\n    \n8.  \n    \n    mirjamsdr\u00f8m3. april 2014 kl. 20:35\n    \n    H\u00e5per du f\u00e5r en fin solfylt helg\\! Klem fra meg ;)\n    \nDet er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar - s\u00e5 jeg vet at du har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k ;-)  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2c4340f-fcd3-405d-97c1-cd0a851f6419"}
+{"url": "http://www.pomu.no/spill/delfin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00012-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:05Z", "text": "## Delfin Spill\n\nDelfiner er noen fantastiske dyr, den mest intelligente av Jorden og ogs\u00e5 den vakreste. I v\u00e5r kategori delfin spill kan du nyte disse utrolige pattedyr spiller for \u00e5 v\u00e6re hennes trener l\u00e6rer ham \u00e5 gj\u00f8re hopp og imponerende triks som \u00e5 kaste en ball, hoppe gjennom ringer og mange ting mer. Dette spillet serien kalles \"Dolphin Show\", og det er n\u00f8dt til \u00e5 imponere bes\u00f8kende til dyrehagen for \u00e5 f\u00e5 en god score. Eller du kan v\u00e6re en delfin veterin\u00e6r som m\u00e5 ta vare p\u00e5 dem, slik at de er friske, rent sj\u00f8vann, tang og koraller plante, mate dem reker og spesielt dales mange Kj\u00e6rtegn dem elsker dem\\! Og hvis det du foretrekker er mer action i spillenes Uphill Rush ' du kan bruke delfiner som bilen din p\u00e5 en morsom krets i vannet. Nyt v\u00e5r forfriskende delfin spill\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3133038f-e1a3-49e5-97da-df6172f6c753"}
+{"url": "http://www.dyrsrettigheter.no/meatless/middag/gresk-salat-med-tofu-feta-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00208-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:44Z", "text": "# Gresk salat med Tofu-Feta\n\nGresk salat har alltid v\u00e6rt en av mine favoritter, s\u00e5 gleden var stor da jeg fant oppskriften p\u00e5 fetaost laget av tofu. Den krever noen timer i kj\u00f8leskapet, men er ikke vanskelig \u00e5 tilberede, og resultatet er vel verdt ventetiden. Serverer du\u00a0salaten med hummus, grillet asparges og hvitl\u00f8ksbr\u00f8d, har du et kjempe flott m\u00e5ltid \u00e5 invitere venner p\u00e5.\n\n\n\nOppskrift, tekst og bilder: Ragnhild Nordrum\u00a0\u00a0(ragnhildnordrum.com)\n\nNok til 4-6 personer\n\n**Tofu-Feta:**\n\n300 g fast, naturell tofu  \n3 ts sitronsaft  \n3 ss fint havsalt  \n1/2 basilikumplante  \n1/2 persilleplante  \n2 fedd hvitl\u00f8k  \n1 dl god olivenolje\n\n**Salat:**\n\n1 hode isbergsalat eller romanosalat, revet i biter  \n1 agurk, i biter  \n4 tomater, i biter  \n1 r\u00f8dl\u00f8k i tynne halvm\u00e5ner  \nsvarte oliven  \nfint havsalt  \nolivenolje\n\nDagen f\u00f8r du skal spise salaten (eller minst 7-8 timer f\u00f8r) m\u00e5 du tilbrede tofuen.  \nKok opp vann i en kjele. Legg hele tofublokken i vannet, og kok i 1 minutt. Ta tofuen ut, og la den t\u00f8rke av i et kj\u00f8kkenh\u00e5ndkle.  \nBland 1 1/2 dl kaldt vann, de 3 ts med sitronsaft og 3 ss med havsalt i en form. Skj\u00e6r tofuen i 8 skiver, og legg de i marinaden. La den st\u00e5 i kj\u00f8leskapet natten over, eller i minst 7 timer. Hell av marinaden og la tofuen renne av i et kj\u00f8kkenh\u00e5ndkle.\n\nFinhakk basilikum, persille og hvitl\u00f8ken og bland de i en bolle sammen med olivenoljen. Skj\u00e6r tofuen i sm\u00e5 terninger og bland de inn i urtemarinaden. La tofuen st\u00e5 i kj\u00f8leskapet til salaten skal serveres.\n\nLegg salat, agurk, tomat og\u00a0r\u00f8dl\u00f8k p\u00e5 et fint salatfat. Hell over tofuen og all marinaden. Smak til med mer havsalt og olivenolje hvis det trengs. Dryss hele eller hakkede oliven over.\n\n\u00a0\n\n\n\n**Ragnhild har v\u00e6rt vegetarianer siden hun var 12 \u00e5r og ble noen \u00e5r senere veganer. Hun blogger om sin kj\u00e6rlighet for kosthold, mat og sunn livsstil.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1607826-5f9a-47d1-b272-911d7eb8f83f"}
+{"url": "http://blikk.no/index.php/2017/04/21/oke-presset-pa-tsjetsjenia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00208-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:31Z", "text": "\u00c5pne H\u00f8yres europeiske nettverk, European Centre Right LGBT Alliance, har utarbeidet en felles uttalelse og oppfordring til ansvarlige europeiske politikere om ikke \u00e5 akseptere drap p\u00e5 minoriteter p\u00e5 v\u00e5r egen d\u00f8rstokk.\n\nI uttalelsen, som er sendt rundt 20 ansvarlige statsr\u00e5der, presidenter og partiledere, oppfordrer nettverket ogs\u00e5 om \u00e5 bist\u00e5 ofre p\u00e5 flukt. I Norge er uttalelsen sendt utenriksminister B\u00f8rge Brende og fungerende innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg.\n\n\u2013 Situasjonen for homofile i Tsjetsjenia er fortsatt ikke l\u00f8st, og vi vil \u00f8ke presset p\u00e5 Tsjetsjenia. Overgrepene er s\u00e5 grove at det overhodet ikke er akseptabelt, sier Helge Ytter\u00f8y L'orange, leder i \u00c5pne H\u00f8yre til Blikk Nett.\n\n**Holde trykket opp**  \n\u2013 Det er avgj\u00f8rende at de europeiske landene ogs\u00e5 videre er tydelige p\u00e5 at diskriminering og internering ikke er akseptabelt, samt at ofrene f\u00e5r hjelp og beskyttelse, sier L'orange.\n\nEuropean Centre Right LGBT Alliance er glade for utenriksminister Brendes engasjement knyttet til situasjonen s\u00e5 langt.  \n\u2013 Vi regner med at Brende vil fortsette \u00e5 \u00f8ke presset. Og, hvis det ikke skjer noen bedringer i Tsjetsjenia, at han kaller inn ambassad\u00f8ren p\u00e5 teppet, understreker L'orange.\n\nL'orange tror ogs\u00e5 at det nytter at folk engasjerer seg i opprop via Facebook og andre sosiale medier.  \n\u2013 Et av oppropene har snart n\u00e5dd to millioner. Det er klart at det legger press p\u00e5 vesteuropeiske politikere. Det er viktig \u00e5 holde trykke oppe, sier L'orange.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c68ea64-0034-4531-8f67-c6490778b241"}
+{"url": "http://no.mustknowhow.com/gjerder-2/utforme-et-gjerde-gate", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00081-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:54Z", "text": "# Utforme et gjerde gate\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen.  \n\nHvis gjerde ville ha en gate, ville det v\u00e6re mye bedre i g\u00e5rden. Gates kan ogs\u00e5 bli funnet i mange st\u00f8rrelser og stiler. Deretter vil du finne informasjon om hvordan du oppretter et gjerde gate bruker storfe fekting.\n\n**Instruksjoner**\n\n1.  F\u00f8rst m\u00e5 du bestemme det rette stedet for porten. Hvis du bruker 4-by-4 innlegg til st\u00f8tte gjerdet, ville det v\u00e6re bedre \u00e5 plassere porten mellom to av dem. Avstanden mellom stolpene er rundt 11 fot, s\u00e5 det er ganske sannsynlig at du m\u00e5 sette inn noen ekstra innlegg for gate-st\u00f8tte.\n2.  Innlegget hullene m\u00e5 gravd p\u00e5 en slik m\u00e5te at bunnen av innlegget vil v\u00e6re under frost linje. For plassering av innleggene, m\u00e5 du ta hensyn til st\u00f8rrelsen av gjerdet. For eksempel, hvis porten er 10 meter bred, m\u00e5 du plassere innleggene slik at du tillater 10 fot pluss de ekstra 2 inches for maskinvaren. For hullene, kan du bruke innlegget hullet digger.\n3.  Etter at du har satt innlegg, fylle hullene med litt skitt \u00e5 st\u00f8tte innleggene f\u00f8r du har bekreftet dem med niv\u00e5et. N\u00e5r alt er i orden, begynner \u00e5 pakke t\u00f8rr sement rundt hvert innlegg og tilsett vann, men ikke gj\u00f8r det soupy.\n4.  F\u00f8rst setter porten maskinvare og deretter sette porten i stedet. Noen styrehullene vil v\u00e6re n\u00f8dvendig i innleggene for de tunge st\u00f8tte skruene som vil m\u00e5tte holde porten p\u00e5 plass.\n\n**Tips**\n\n  - Stolpene skal v\u00e6re under frost linjen fordi denne m\u00e5ten gjerdet ikke vil v\u00e6re heaving. En lokal makt verkt\u00f8yet skal markere de underjordiske kraftledninger f\u00f8r du begynner \u00e5 grave.\n\n|                                                                                                                                                                                                                                                                    |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| designe et gjerde gate, gjerde, gjerde gate, instruksjoner for \u00e5 designe gjerde porter, rett sted for porten, sette gate maskinvare, sette porten i stedet, skape et gjerde gate bruker storfe gjerde, st\u00f8rrelsen av porten, st\u00f8rrelser og stiler for gjerdet gate |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e50b934-3465-4120-addf-302dec0b0997"}
+{"url": "https://bjorstad.wordpress.com/2012/11/30/the-weekend-in-bw-the-wedding/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00155-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:55Z", "text": "## The Weekend In B\\&W \u2013 The\u00a0Wedding\n\n\n\nFrom a great wedding in Berlin this summer. Bride and groom coming out of\u00a0the boat after a romantic trip on the lake. My contribution to: \u00abTheWeekend In B\\&W\u00bb\n\nNikon D700 using Nikon's AF-S Nikkor 24-70mm f2.8G ED.\n\nThis entry was posted on november 30, 2012 by HansHB. It was filed under B\\&W, bilde, Black and White Weekend, Foto, Fotoblogg, Fredda', Mennesker, Natur, Nikon, Nikon blog ambassador, Portrett, The Weekend In B\\&W and was tagged with AF-S Nikkor 24-70mm f2.8G ED, B\\&W, B\\&W photo, Berlin, bilde, Bryllup, Deutschland, foto, fotografi, fredda', fredda'n, Germany, morsomt, nikkor, Nikon, Nikon D700, The weekend in B\\&W, Tyskland, Wedding.\n\n### 31 responses\n\n1.  \n    \n    **RuneE**\n    \n    Stemningen ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt helt p\u00e5 topp \ud83d\ude42  \n    Berlin er en artig by, s\u00e5 det der m\u00e5 ha v\u00e6rt en stor opplevelse\\!\n    \n    november 30, 2012, kl. 10:52  \n\n2.  \n    \n    **ingun kleppan**\n    \n    Morsomt , kult, utradisjonelt og anderledes bryllupsbilde\\!  \n    Det som gjorde det mest spesielt var at du tok med naturen rundt og ikke bare beskar og fokuserte p\u00e5 bruden.  \n    Passet flott i s-h.  \n    god fredag\\!\n    \n    november 30, 2012, kl. 12:38  \n\n3.  \n    \n    **joshi daniel**\n    \n    cool \ud83d\ude42\n    \n    november 30, 2012, kl. 15:17  \n\n4.  \n    \n    **bakgrund**\n    \n    Det var bara glada minner d\u00e4r, ser jag. En fin och naturlig bild p\u00e5 brudparet.\n    \n    Ha en bra dag\n    \n    november 30, 2012, kl. 16:18  \n\n5.  \n    \n    **Rewolve44**\n    \n    Very nice photo from a weeding that's fine in SW.\n    \n    Lg,  \n    Rewolve44\n    \n    november 30, 2012, kl. 16:59  \n\n6.  \n    \n    **munchow**\n    \n    Et herlig bilde, fanget i rette \u00f8yeblikk.\n    \n    november 30, 2012, kl. 19:24  \n\n7.  \n    \n    **Follygirl**\n    \n    Oh..she is very happy\u2026 \ud83d\ude42\n    \n    november 30, 2012, kl. 19:33  \n\n8.  \n    \n    **Phil Lanoue**\n    \n    Great choice for B\\&W\\!\n    \n    november 30, 2012, kl. 21:52  \n\n9.  \n    \n    **Leovi**\n    \n    Magnificent portrait, very good and funny. I like the quality of B & W.\n    \n    desember 1, 2012, kl. 00:14  \n\n10. \n    \n    **et lite \u00d8YEBLIKK**\n    \n    Dette var et kult bryllupsbilde,- det var s\u00e5nn herlig, naturlig i uttrykket\\!  \n    Fin helg til deg, Hans:)\n    \n    desember 1, 2012, kl. 00:20  \n\n11. \n    \n    **lina@home sweet home**\n    \n    Very wonderful shot. Nice to see happy faces\\!  \n    Thanks for dropping by \ud83d\ude42\n    \n    desember 1, 2012, kl. 05:07  \n\n12. \n    \n    **Prairie Jill**\n    \n    Great picture. I love the bride's expression\\!\n    \n    desember 1, 2012, kl. 05:39  \n\n13. \n    \n    **Hanne Bente**\n    \n    Flot bryllupsbillede du viser Hans.  \n    \u00d8nsker dig en god week-end:)  \n    Hanne Bente\n    \n    desember 1, 2012, kl. 07:29  \n\n14. \n    \n    **geanina**\n    \n    beautiful\\!\\! i like it\u2026:P\n    \n    desember 1, 2012, kl. 07:55  \n\n15. \n    \n    **Leovi**\n    \n    I like this beautiful scene for its spontaneity.\n    \n    desember 1, 2012, kl. 14:23  \n\n16. \n    \n    **Taken for Granted**\n    \n    You have captured a great moment at this event.\n    \n    desember 1, 2012, kl. 14:59  \n\n17. \n    \n    **Rainfield M Penang**\n    \n    Black and white cannot hide the happiness.\n    \n    desember 1, 2012, kl. 16:35  \n\n18. \n    \n    **Carver**\n    \n    Great shot and sounds like a fun wedding\n    \n    desember 1, 2012, kl. 18:53  \n\n19. \n    \n    **Hilda**\n    \n    Der var det stemning. Et herlig og artig brudebilde.  \n    \u00d8nsker deg en super helg.  \n    Hilda\n    \n    desember 1, 2012, kl. 21:50  \n\n20. \n    \n    **Margaret Gosden**\n    \n    Unusual photo for B\\&W\\! Looks fun\\!\n    \n    desember 1, 2012, kl. 22:10  \n\n21. \n    \n    **NatureFootstep Memes**\n    \n    de ser lyckliga ut. \ud83d\ude42\n    \n    Skulle du vilja ha ett meme med temat Abstrakt?\n    \n    desember 1, 2012, kl. 22:34  \n\n22. \n    \n    **serline**\n    \n    Very happy moment you have captured\\!  \n    Have a great week\\!\n    \n    desember 2, 2012, kl. 07:33  \n\n23. \n    \n    **Nancy**\n    \n    \u2605 \u263a \u2605 \u263a \u2605  \n    Bonjour \\! \u263a  \n    Un petit coucou en ce dimanche  \n    J'aime cette photo d\u00e9contract\u00e9e et heureuse de ce mariage \\! \ud83d\ude42  \n    Meilleures pens\u00e9es de Tha\u00eflande  \n    GROSSES BISES et bonne journ\u00e9e \u263a \\!\\!\\!\\!  \n    \u2605 \u263a \u2605 \u263a \u2605\n    \n    desember 2, 2012, kl. 10:25  \n\n24. \n    \n    **Liv Johanne**\n    \n    Et herlig \u00f8yeblikk p\u00e5 en minnerik dag \ud83d\ude42  \n    Flott fanget\n    \n    desember 2, 2012, kl. 12:17  \n\n25. \n    \n    **Dragonstar**\n    \n    How happy they look\\! Great photo.\n    \n    desember 2, 2012, kl. 21:16  \n\n26. \n    \n    **Bia Hain**\n    \n    Hans, gosto de casamentos e mais ainda de pessoas verdadeiramente felizes\u2026lindo clique\\! Um abra\u00e7o\\!  \n    Mirante da imagem\n    \n    desember 3, 2012, kl. 21:23  \n\n27. \n    \n    **Ann Chin**\n    \n    hope the ground is not muddy with her white gown.\n    \n    desember 4, 2012, kl. 03:01  \n\n28. \n    \n    **Jill**\n    \n    Aw, great photo\\! Everyone looks so happy, love it\\!\n    \n    desember 4, 2012, kl. 16:56  \n\n29. \n    \n    **Loredana Donovan**\n    \n    So beautiful and romantic\\! Thank you for visiting my blog \ud83d\ude42\n    \n    desember 5, 2012, kl. 01:55  \n\n30. \n    \n    **Kathy**\n    \n    Humans lend themselves so well to black and white\\!\n    \n    desember 5, 2012, kl. 02:55  \n\n31. \n    \n    **hipstaprem**\n    \n    perfect photo for bw.\n    \n    desember 6, 2012, kl. 22:07  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97436c39-9163-435d-bf31-37e11401a87e"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/slik-vil-tesla-gjore-slutt-pa-rekkeviddeangsten/222530", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00208-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:36Z", "text": "\n\n# TESLA MODEL S\n\n## Slik vil Tesla gj\u00f8re slutt p\u00e5 rekkeviddeangsten\n\nElon Musks store avsl\u00f8ring.\n\n  - Stein Jarle Olsen\n  - Industri\n  - 19\\. mars 2015 - 17:26\n\nTemaet for Teslas varslede pressekonferanse i dag var rekkeviddeangst, og Elon Musk lovet p\u00e5 Twitter tidligere i uken at det var nettopp det han skulle kurere.\n\nDessverre fikk ikke entusiastene det helt som de ville. Blant teoriene som ble lansert var en reell \u00f8kning i Model S' rekkevidde ved at Tesla lar deg bruke mer enn 95 prosent av batterikapasiteten, slik praksis er i dag.\n\n#### Ny software\n\n**Det Musk lanserte var softwareoppdatering 6.2 til Model S.**\n\nF\u00f8rst ut er en funksjon kalt Trip Planner, som endrer navigasjonen i Tesla-dashbordet til automatisk \u00e5 rute deg p\u00e5 veier som inneholder Teslas superladere om du trenger lading p\u00e5 veien. Tesla-appen vil sende deg et push-varsel n\u00e5r bilen har ladet lenge nok til at du kommer deg til neste superlader.\n\nI tillegg lanserer Tesla funksjonen Range Assurance, som if\u00f8lge selskapet skal \"gj\u00f8re tenkingen for deg\".\n\nNavigasjonen vil advare deg n\u00e5r du ligger an til \u00e5 kj\u00f8re deg tom for str\u00f8m, og deretter gi deg en liste over superladere og andre ladere innenfor rekkevidde - med p\u00e5f\u00f8lgende guiding om du velger en av destinasjonene.\n\n**Du m\u00e5 alts\u00e5 aktivt svare ja to ganger for at du skal f\u00e5 \"lov\" til \u00e5 kj\u00f8re deg tom.**\n\n\n\n#### Nye sikkerhetsfunksjoner\n\nI tillegg f\u00e5r Model S noen nye sikkerhetsfunksjoner. Bilen vil n\u00e5 automatisk bremse n\u00e5r den merker at bilen er i ferd med \u00e5 kollidere.\n\n**I tillegg f\u00e5r bilen blindsoneadvarsler som sier fra om du har en bil i blindsonen og b\u00e5de gir deg vibrasjonsvarsel i rattet og spiller av en lyd om du er i ferd med \u00e5 kollidere med bilen eller syklisten.**\n\nDessuten introduseres Valet Mode ogs\u00e5 p\u00e5 Model S, en funksjon som tidligere var tilgjengelig p\u00e5 Tesla Roadster.\n\nHvis du overlater bilen til en betjent parkering (eller noen andre du ikke stoler fullt og helt p\u00e5) kan du sette den i en modus som blant annet l\u00e5ser hanskerommet, setter en fartssperre og l\u00e5ser all personlig informasjon i kontrollpanelet.\n\n6.2-oppdateringen er forel\u00f8pig i betatest, men om alt g\u00e5r som det skal vil den bli sluppet til Tesla-eiere innen ti dager.\n\n#### Model X til sommeren\n\nMusk fikk sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 den virtuelle pressekonferansen om han hadde noen oppdatering p\u00e5 den nye familiebilen Model X.\n\nTil det hadde han \u00e5 si at den kommer til sommeren, vil ha noen funksjoner som aldri tidligere har v\u00e6rt sett i biler og er \"en bedre bil enn dere har sett s\u00e5 langt\".\n\nMusk sa ogs\u00e5 at de f\u00f8rste autopilot-funksjonene vil komme i l\u00f8pet av seks m\u00e5neder.\n\n**Sjekk James Bond-hemmeligheten som ligger gjemt i Tesla-kontrollpanelet**\n\n**Ny Audi-hybrid har klassens st\u00f8rste batteri \u00a0**\n\n** Elon Musk Industri Motor Tesla Tesla Model S\n\nSlik vil Tesla gj\u00f8re slutt p\u00e5 rekkeviddeangsten\n\nDigi.no Men Amazons posisjon er langt fra truet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42fe12b0-d412-4928-bfd1-f461e20a6b85"}
+{"url": "http://www.philips.no/c-p/DC295_12/dokkingstasjon-for-ipod-iphone", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:11:18Z", "text": "  - ### Alarminnstilling for ukedag/helg som passer til livsstilen din\n    \n    \n    \n    Denne klokkeradioen er laget med tanke p\u00e5 en moderne livsstil, og den har en dobbel alarmfunksjon. Det gj\u00f8r at du kan angi forskjellige alarmtider for ukedager og helg eller forskjellige alarminnstillinger for par. Alarminnstillingene kan skreddersys for samme alarmtid hele uken fra mandag til s\u00f8ndag. Eller du kan angi alarmen for en tidlig start p\u00e5 ukedagene fra mandag til fredag, og f\u00e5 sove lenge p\u00e5 l\u00f8rdag og s\u00f8ndag. Hva du enn velger sparer denne praktiske funksjonen deg for \u00e5 m\u00e5tte stille forskjellige alarmtider hver kveld.\n\n  - ### Digital lydkontroll for optimale musikkstilinnstillinger\n    \n    \n    \n    Digital lydkontroll gir deg et utvalg forh\u00e5ndsinnstilte kontroller for Jazz, Rock, Pop og Classic, som du kan bruke til \u00e5 optimere frekvensomr\u00e5dene for ulike musikkstiler. Hver modus bruker grafisk utjevningsteknologi til \u00e5 justere lydbalansen automatisk og forbedre de viktigste lydfrekvensene i den valgte musikkstilen. Digital lydkontroll gj\u00f8r det enkelt \u00e5 f\u00e5 mer ut av musikken ved at lydbalansen finjusteres etter den typen musikk du spiller.\n\n  - ### Dynamisk bassforsterking for dyp og effektfull lyd\n    \n    \n    \n    Dynamisk bassforsterking maksimerer musikkopplevelsen ved \u00e5 forsterke bassen i musikken uansett volum - lavt eller h\u00f8yt \u2013 med ett tastetrykk\\! De laveste bassfrekvensene blir vanligvis borte n\u00e5r volumet er lavt. For \u00e5 motvirke dette kan du sl\u00e5 p\u00e5 dynamisk bassforsterking for \u00e5 forsterke bassniv\u00e5ene, slik at du kan nyte den samme gode lydgjengivelsen ogs\u00e5 n\u00e5r du senker volumet.\n\n  - ### Alt-i-ett-fjernkontroll for systemet og iPod/iPhone\n    \n    \n    \n    Med Philips' alt-i-ett fjernkontroll kan du n\u00e5 enkelt navigere i b\u00e5de Philips-musikksystemet og iPod/iPhone gjennom hundrevis av sanger med ett trykk p\u00e5 fjernkontrollen. Naviger raskt, men enkelt, gjennom hundrevis av filer ved \u00e5 vise informasjon sortert etter spilleliste, album, artist, sjanger eller spor. Dette gj\u00f8r det mulig \u00e5 bruke \u00e9n h\u00e5nd, og det garanterer en unik brukeropplevelse.\n\n  - ### Bassrefleks-h\u00f8yttalersystem gir en kraftig, dypere bass\n    \n    \n    \n    Bassrefleks-h\u00f8yttalersystem gir en dyp bassopplevelse fra et kompakt h\u00f8yttalersystem. I tillegg til basspipen skiller det seg fra et vanlig h\u00f8yttalerkabinettsystem ved at det er akustisk justert etter wooferen for \u00e5 forsterke gjengivelsen av de lave frekvensene. Resultatet er en dypere, kontrollert bass og mindre forvrengning. Systemet fungerer ved \u00e5 la luftmassen resonnere i basspipen slik at det vibrerer som en vanlig woofer. I kombinasjon med responsen i h\u00f8yttaleren forsterker systemet lavfrekvenslydene til en helt ny dimensjon av dyp bass.\n\n  - ### Dobbel alarm slik at du og partneren din kan v\u00e5kne p\u00e5 forskjellige tidspunkter\n    \n    \n    \n    Philips-lydsystemet leveres med to alarmtidspunkter. Angi ett alarmtidspunkt som vekker deg, og det andre tidspunktet for \u00e5 vekke partneren din.\n\n  - ### Digital FM-stasjonss\u00f8king med forvalg\n    \n    \n    \n    Med digital FM-radio f\u00e5r du ekstra musikkvalg for musikksamlingen p\u00e5 Philips-lydsystemet. Still inn stasjonen du vil ha som forvalg, trykk p\u00e5 og hold inne forvalgknappen for \u00e5 lagre frekvensen. Med forvalgte radiostasjoner som kan lagres, f\u00e5r du raskt tilgang til favorittradiostasjonen uten \u00e5 m\u00e5tte s\u00f8ke etter frekvensen manuelt hver gang.\n\n  - ### Lad hurtig og spill musikk via Lightning-kontakt\n    \n    \n    \n    Nyt favorittmusikken din n\u00e5r du lader iPod/iPhone/iPad via den nye Lightning-kontakten. Bare sett den i dokkingstasjonen p\u00e5 h\u00f8yttaleren for \u00e5 spille de utvalgte l\u00e5tene dine med uovertruffen lydkvalitet. Den lader ogs\u00e5 enheten hurtig mens du spiller, slik at du ikke trenger \u00e5 bekymre deg for at batteriet blir tomt.\n\n  - ### Kabinett i aluminum\n    \n    Aluminiumen i dette Philips-musikkanlegget er lett og t\u00e5ler milj\u00f8er med h\u00f8ye temperaturer. I tillegg gir det deg styrke og stivhet og god korrosjonsmotstand.\n\n  - ### Tids- og alarm-backup for vekking til riktig tid selv n\u00e5r str\u00f8mmen g\u00e5r\n    \n    Hvis det oppst\u00e5r en str\u00f8mfeil, vil denne intelligente klokken fremdeles fungere og opprettholde den p\u00e5litelige tiden og innstillingene dine. Den angitte alarmen forblir aktiv selv n\u00e5r skjermen er avsl\u00e5tt \u2013 alt takket v\u00e6re et forh\u00e5ndsinstallert batteri. N\u00e5r str\u00f8mmen kommer tilbake, trenger du ikke \u00e5 justere klokken eller legge inn innstillingene p\u00e5 nytt. Og selv om str\u00f8mmen ikke kommer tilbake, gir batteriet nok energi til at summealarmen ringer p\u00e5 alarmtidspunktet du har angitt - noe som betyr at du aldri forsover deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1f3ecaf-8796-41b2-bf4d-b87180544e34"}
+{"url": "http://docplayer.me/3353461-Innherred-vekst-as-naeringsutvikling-i-verdal-og-levanger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00044-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:27:46Z", "text": "4 IndPro AS etablert 1999 Vi m\u00e5tte komme raskt i gang Vi m\u00e5tte ha en fot innenfor Aker Verdal og en fot utenfor Aker Verdal synliggj\u00f8re en sterk forankring til Aker Verdal Akers situasjon var opphavet til problemene i 99. Samtidig m\u00e5tte arbeidet tas ut av Akers egen organisasjon, og gj\u00f8res uavhengig av de l\u00f8pende prioriteringene til bedriften Vi trengte tilgang til - og moralske garantier fra toppledelsen i Aker Verdal Vi trengte et aksjeselskap ikke et prosjekt Vi \u00f8nsket det offentlige med p\u00e5 laget Verdal trengte et verkt\u00f8y tilpasset situasjonen\\!\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed5955d4-c9ca-441b-b71c-c628062ee69d"}
+{"url": "http://adobe.rognemedia.no/?pg=article&id=57", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:24Z", "text": "# \\#57  Kombinere paths\n\nI Photoshop er det mulig \u00e5 kombinere paths p\u00e5 samme m\u00e5te som med \u00abPathfinder\u00bb i InDesign og Illustrator.\n\nHer er utgangspunktet som vi skal lage en path rundt:\n\n\n\nF\u00f8rst velger vi pen tool. Sett verkt\u00f8ye til \u00e5 lage \u00abPaths\u00bb.\n\n...og lag en sirkel som omfatter toppen p\u00e5 objektet v\u00e5rt.  \nN\u00c3\u00a5 har vi to paths som kan kombineres.\n\n*Legg merke til i Paths-panelet at de for \u00f8yeblikket trekker fra de overlappende omr\u00e5dene.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23340351-ab15-4547-8a01-7c6b7f711486"}
+{"url": "http://www.farsund.kommune.no/index.php/min-side/gebyr-og-avgift/individ-og-samfunn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:48Z", "text": "Min sideGebyr og avgift**Individ og samfunn**\n\n\n\nPublisert 04. Juni 2011. Sist endret 11. Januar 2017. i kategorien Individ og samfunn\n\n**Avgift for 2017 vedtatt i kommunestyret 15.12.2016:**\n\n**Kunnskapspr\u00f8ve om alkoholloven:**\n\nPris: kr 400,-\n\n**Etablererpr\u00f8ve i forbindelse med serveringsbevilling:**\n\nPris: kr. 400,-\n\n**Avgift og gebyrer for skjenking av alkoholholdig drikke:**\n\nAlkoholavgift for alminnelig skjenkebevilling beregnes etter fast kronebel\u00f8p pr.omsatt liter, og fremg\u00e5r av Forskrift om omsetning av alkoholdig drikk \u00a7 6-2.\n\nI samme bestemmelse reguleres gebyret for behandling av s\u00f8knad om ambulerende skjenkebevilling for lukket selskap.\n\n\u00a0\n\n\u00a7 6-2.Gebyret skal betales etter f\u00f8lgende satser:\n\n\u00a0\n**Salg:**  \n\\- 0,20 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1\n\n\\- 0,55 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2\n\n\u00a0\n\n**Skjenking:**  \n\\- 0,45 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1  \n\\- 1,20 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2  \n\\- 3,95 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3\n\n\u00a0\nBevillingsgebyret utgj\u00f8r pr. \u00e5r minimum kr 1570 for salg og kr 4900 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i s\u00e6rlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere.\n\nFor ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr p\u00e5 inntil kr\u00a0350 pr. gang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fafe7a49-e25e-4d85-8727-ccb8793b3c75"}
+{"url": "http://www.vagabond.no/reportasjer/2016-07/dolomittene-fottur-med-sikringskarabiner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00012-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:13Z", "text": "# Dolomittene: Fottur med sikringskarabiner\n\n\u00abFriluftsliv\u00bb og \u00abfottur\u00bb er begreper det trengs litt tid \u00e5 forklare for utlendinger. I Alpene vandrer eller klatrer man. Med mindre man gj\u00f8r begge deler \u2013 samtidig. Og det p\u00e5 ganske unorsk man\u00e9r.\n\n*Tekst*\n\n## Ranveig Eckhoff\n\n*Foto*\n\n### Ranveig Eckhoff\n\n**Vi \u2013 to ihuga** friluftsmennesker \u2013 legger ut p\u00e5 testtur. Det starter p\u00e5 skinner. Destinasjon Mittenwald p\u00e5 rundt 920 meters h\u00f8yde, syd for M\u00fcnchen. V\u00e6rmeldingen lyder p\u00e5 kraftig lavtrykk. Det trosser vi glatt \u2013 grunnet tidspress. Fra Mittenwald b\u00f8r vi ikke komme for sent til siste tur med taubanen klokken 16. Der starter nemlig fotturen v\u00e5r sydover mot Italia \u2013 over Dolomittene. Med klatring. Rakt opp fjellsiden, per \u00abjernsti\u00bb.\n\n**\u00abKlettersteig\u00bb eller \u00abferrata\u00bb \u2013** er et fenomen du ikke kommer forbi om du vil ta en tur som denne. Dette er relativt nytt og kontroversielt i Norge, der vi hegner om v\u00e5r uber\u00f8rte natur. I Dolomittene, derimot, har ordet \u00abferrata\u00bb historisk sus, etablert som det ble under f\u00f8rste verdenskrig, da \u00abAlpekrigene\u00bb herjet.\n\nMilit\u00e6re stillinger i fjellveggen ligger der fremdeles. Og skal du vandre i fjellet her, har du lite valg. Alpene er en gigantisk ansamling taggete to\u2012tretusenmetertopper, og sparsomt med koselig rusling innimellom. Rakt opp, rakt ned. Du tilbakelegger fort flere h\u00f8ydekilometer enn lengdekilometer. De mest krevende rutene \u2013 og dem er det en del av \u2013 er utstyrt med en kombinasjon av jernstiger, jernbolter og st\u00e5lwire, der du sikrer deg per medbrakte karabinkroker. Du trenger ikke n\u00f8dvendigvis ha profesjonell klatretrening, men uten dette utstyret er du sjansel\u00f8s.\n\n\n\n\n\n\n\n> Puristene blant fotturister vil nok avvise tanken p\u00e5 \u00abjuks\u00bb under alle omstendigheter, men neste morgen talte fornuften for taxi. Ville vi risikere \u00e5 \u00f8delegge en lang tur vi hadde gledet oss til lenge p\u00e5 grunn av vonde kn\u00e6r? Selvf\u00f8lgelig ikke.\n\n**Turpartner** Rainer er fjellmann og en planlegger av rang. N\u00e5 kjente riktignok heller ikke han til alle deler av den planlagte turen, som var klekket ut over digitale kart, lekkert markert med r\u00f8de streker.\n\nF\u00f8rste dag ble en test jeg raskt \u00f8nsket dit pepperen gror, eller i det minste som avslutning p\u00e5 turen, etter to ukers muskul\u00e6r tilvenning. De f\u00f8rste tre timene i stigende terreng var v\u00e5te og utrivelige, men ellers greie nok. S\u00e5 begynte nedstigningen \u2012 p\u00e5 kartet en lang, linjalrett strek p\u00e5 flatt papir. En gru. Kn\u00e6rne og jeg led. Aldri f\u00f8r har \u00abnordic walking\u00bb vekket min begeistring. Men neste tur ned bratte tusen meter \u2013 aldri mer uten staver\\!\n\nDa det gjensto fem hundre h\u00f8ydemeter, glodde jeg lengselsfullt p\u00e5 bebyggelsen der nede, som aldri syntes \u00e5 komme n\u00e6rmere.\n\n**Turkameraten tilb\u00f8d seg ridderlig** \u00e5 overta sekken min, og stolthet til side \u2012 nei var ikke i min munn. Med jevne mellomrom la vi oss ende ned, Rainer p\u00e5 to sekker med bagasje for tre uker. Da vi omsider, etter sju timer, hadde flate gatelegemer under f\u00f8ttene, gjensto fremdeles seks kilometer opp til en hytte i Karwendel naturpark, startpunkt for morgendagens tur.\n\nEt par\u2012tre timers ny vandring. Uaktuelt, meddelte jeg. Bilskyss kom heller ikke p\u00e5 tale, da motorisert ferdsel er forbudt etter klokken seks om kvelden, etter gjeldende parkregler. Dyr og fugler skal ha nattero. For oss ble det nattero i bitte lille Scharnitz, etter pizza p\u00e5 eneste \u00e5pne kneipe.\n\n**Puristene blant fotturister** vil nok avvise tanken p\u00e5 \u00abjuks\u00bb under alle omstendigheter, men neste morgen talte fornuften for taxi. Ville vi risikere \u00e5 \u00f8delegge en lang tur vi hadde gledet oss til lenge p\u00e5 grunn av vonde kn\u00e6r? Selvf\u00f8lgelig ikke.\n\nDagens etappe b\u00f8d uansett p\u00e5 noen timers vandring \u2012 oppover, heldigvis \u2012 f\u00f8r vi gled med taubanen ned til Innsbruck. Der gled vi videre rett inn p\u00e5 firestjernershotellet Schwarzer Adler. Med sauna og wellness.\n\n\n\nDen som vet mer opplever mer. Vagabond er Norges mest anerkjente reisemagasin og har skrevet om reiser i over 20 \u00e5r.\n\nVagabond kan v\u00e6re forskjellen p\u00e5 en vanlig ferie og en reise du aldri glemmer. Sofistikert og troverdig \u2013 i spennende reportasjer pirrer vi reiselysten din og tar deg med til uber\u00f8rte paradis, pulserende storbyer og til de mest kjente feriedestinasjonene.I Vagabond finner du all den informasjonen du trenger for \u00e5 gj\u00f8re reisen din s\u00e5 mye rikere og morsommere. Reiseinspirasjon og kunnskap \u2013 7 ganger i \u00e5ret.\n\n\\-------------------------------------------------------------------------------------------------------\n\n\n\n\n\n> Dumt \u00e5 v\u00e6re utestengt p\u00e5 2224 meter med kilometervis til neste hyttelosji og kun en tynn lakenpose \u00e5 krype inn i. N\u00e5 n\u00f8t vi ovnsvarmen, en kraftig treretters \u00abBergsteiger\u00bb-middag, med suppe, kj\u00f8tt, poteter og dessert \u2013 ja, og s\u00e5 en leskende alpegjenganger: Radler, en miks av lyst \u00f8l og appelsinsaft.\n\n**Ved frokosten neste dag** sto nye planer p\u00e5 agendaen. V\u00e6rmeldingen var stadig lite oppl\u00f8ftende. Et par hakk mindre eplekjekke besluttet vi \u00e5 sette oss p\u00e5 toget sydover. Vi landet i Sexten, eller Sesto, i tospr\u00e5klige Syd-Tyrol. Et popul\u00e6rt sted. Vi banket forgjeves p\u00e5 mange losjid\u00f8rer (\u00abnei, her har det v\u00e6rt fullbooket i m\u00e5nedsvis\u00bb) f\u00f8r vi fant sengeplass. Men n\u00e5 var himmelen klar, og seks og en halv times vandring med jernsti og st\u00e5lwire tok vi n\u00e6rmest p\u00e5 strak arm, s\u00e5 snart sola steg opp over horisonten.\n\nDenne gangen hadde vi sikret oss, ringt og bestilt rom for kommende natt, p\u00e5 Zsigmondi-H\u00fctte. Dumt \u00e5 v\u00e6re utestengt p\u00e5 2224 meter med kilometervis til neste hyttelosji og kun en tynn lakenpose \u00e5 krype inn i. N\u00e5 n\u00f8t vi ovnsvarmen, en kraftig treretters \u00abBergsteiger\u00bb-middag, med suppe, kj\u00f8tt, poteter og dessert \u2013 ja, og s\u00e5 en leskende alpegjenganger: Radler, en miks av lyst \u00f8l og appelsinsaft.\n\n**Fra n\u00e5 av vandrer \u2013 klatrer \u2012 vi i Alpenes sm\u00f8r\u00f8ye**, fra hytte til hytte i den smellvakre fjellkjeden som oppsto for over 200 millioner \u00e5r siden, og som har f\u00e5tt navn etter bergarten dolomitt, har f\u00e5tt UNESCOs verdensarvstatus, og som r\u00f8dmer i solnedgangen, som bare Dolomittene kan. Som byr p\u00e5 gemse og edelweiss, stillhet og langsomhet.\n\nJeg tenker p\u00e5 globetrotteren Johann Wolfgang von Goethes ord: *\u00abNur wo du zu Fuss warst, bist du auch wirklich gewesen\u00bb* \u2012 Bare der du har v\u00e6rt til fots, har du virkelig v\u00e6rt. Jeg tenker p\u00e5 alle gangene jeg har v\u00e6rt her om vinteren, sust ned p\u00e5 ski, st\u00e5tt i heisk\u00f8 med hoppsamusikk, en opplevelse og et landskap s\u00e5 annerledes at jeg har vanskelig for \u00e5 kjenne meg igjen. Noen av stedene er da ogs\u00e5 nye for meg. *Alpinisteig\u00bb* lar seg ikke forsere p\u00e5 ski \u2013 en smal renne p\u00e5 utsiden av fjellveggen, der kun fingertuppene finner feste, med et luftig gap under f\u00f8ttene. Der selv durkdrevne fjellfolk m\u00e5 huie til seg mot f\u00f8r de legger i vei.\n\n**Vi unner oss en stopp** p\u00e5 sjarmerende lille *B\u00fcllelejochh\u00fctte,* drikker te, lar sola t\u00f8rke svetten av skjorta, f\u00f8r turen g\u00e5r videre til *Lavaredoh\u00fctte og* *Aronzoh\u00fctte,* der vi finner bussen til Misurina og videre til Cortina. Tid for litt bortskjemming igjen. Og \u00abman-watching\u00bb. Det blir glaning p\u00e5 flanerende eksentrikere i fotgjengersonen, mens vi drikker latte og langer i oss gratinert ch\u00e8vre med parmaskinke og pesto.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n> Men s\u00e5 kommer sola; vi ser ut over nok et svimlende panorama, en svaiende hengebro og en loddrett ferrata, og vi starter en sju timers klatrevandring med nye krefter.\n\n**Taubane er en n\u00f8dvendig del** av fottur i Alpene, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en joker. Vi forlater Cortina med buss for \u00e5 starte neste oppstigning ved stasjonen *Rio Gere*. Alt st\u00e5r. T\u00e5ka har lagt sitt usynlighetssl\u00f8r over terrenget. Billettluka er tom. Vi finner et serveringssted i n\u00e6rheten. Om noen der vet n\u00e5r banen \u00e5pner igjen? Skuldertrekk. N\u00e5r t\u00e5ka letter.\n\nVi finner omsider ut at en hytte lenger opp i fjellet er \u00e5pen og tilbyr overnatting. Vi tar beina fatt opp gjennom krattskogen. Stasjonerer oss p\u00e5 *San Marco*, i h\u00e5p om at dette er eneste dag vi m\u00e5 traske til v\u00e6rs parallelt med en stillest\u00e5ende gondolheis. Takk og lov, neste dag g\u00e5r den igjen, opp til *San Lorenzi*, men p\u00e5 toppen ligger t\u00e5ka tykk, og det blir Radler og kortspill enda et d\u00f8gn. Men s\u00e5 kommer sola; vi ser ut over nok et svimlende panorama, en svaiende hengebro og en loddrett *ferrata,* og vi starter en sju timers klatrevandring med nye krefter.\n\n**Etter knappe tre uker** har v\u00e5rt tomannsteam v\u00e6rt p\u00e5 en tur som har alt hva en klatrende fotturist kan \u00f8nske seg, iberegnet overraskelser og t\u00f8ffhetstester (en gang ble vi overrasket av sn\u00f8v\u00e6r i fjellveggen; glem for all del ikke hanskene \u2012 uten dem er det uansett direkte utrivelig \u00e5 ta i karabinkrok og st\u00e5lwire). Vi har ruslet gjennom \u00abSound of Music\u00bb-idyll. Vi har nytt luksus og vannseng i *Corvara,* suget inn alpetindenes utsiktsmagi fra *Domedesh\u00fctte,* utvekslet erfaringer med helt skikkelige fotturister (intet transporthjelpemiddel\\!) p\u00e5 vei fra M\u00fcnchen til Venezia. Vi har memorert vinterminner i *Drei Zinnen-*massivet ved Sellajoch*,* nytt gourmetmat og toppvin p\u00e5 nybygde *Tierser Alpl-H\u00fctte,* sittet p\u00e5 fortauspianobar i Bolzano, g\u00e5tt p\u00e5 teater i M\u00fcnchen. Smurt \u00f8mme f\u00f8tter med *Eimermachers Pferdesalbe*. **\n\nEt kaleidoskopisk knippe sanseinntrykk, fottur \u00e0 la Alpene, som meislet i dolomitt.\n\n\n\n\n\nDen som vet mer opplever mer. Vagabond er Norges mest anerkjente reisemagasin og har skrevet om reiser i over 20 \u00e5r.\n\nVagabond kan v\u00e6re forskjellen p\u00e5 en vanlig ferie og en reise du aldri glemmer. Sofistikert og troverdig \u2013 i spennende reportasjer pirrer vi reiselysten din og tar deg med til uber\u00f8rte paradis, pulserende storbyer og til de mest kjente feriedestinasjonene.I Vagabond finner du all den informasjonen du trenger for \u00e5 gj\u00f8re reisen din s\u00e5 mye rikere og morsommere. Reiseinspirasjon og kunnskap \u2013 7 ganger i \u00e5ret.\n\nJa takk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad6dd0aa-0a18-4a8b-94d6-b4712cb00242"}
+{"url": "http://hildepeder.blogspot.com/2009/08/verdens-beste-sjokoladekake.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00033-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:01Z", "text": "\n\n## 08.08.2009\n\n### VERDENS BESTE SJOKOLADEKAKE\\!\n\nDette er ei kjempegod sjokoladekake som jeg har lagd utallige ganger, bl. a til bursdager, bryllup, d\u00e5p, jobb osv. Den er enkel \u00e5 lage, den holder seg lenge og det er ei kake som alle liker\\!  \n  \n  \n\n\n  \n\n  \n\n300 g margarin  \n6 \u00be dl sukker  \n5 ss bakekakao/ sjokol.pulver  \n6 \u00be dl hvetemel  \n1 ts salt  \n1 \u00bd ts natron  \n3 egg  \n2 dl kulturmelk/ lettmelk  \n3 \u00bd dl vann\n\n  \n\n  \nKok opp vann, kakao og margarin. Stivpisk egg og sukker, og tilsett det resterende. Bland alt sammen til slutt. Stek ved 180- 200 gr. i 20- 30 min midt i ovnen. Stikk i den for \u00e5 se om den er ferdig, pass p\u00e5 \u00e5 ikke steke den t\u00f8rr.\n\n  \nGlasur  \n\n100 g margarin  \n5 ss melk  \n5 ss kakao  \nCa. 350 g melis  \n2 ts vaniljesukker  \n   \nN\u00e5r kaken er ferdig stekt, stikk rundt i den med en gaffel, slik at glasuren renner ned i kaken og gj\u00f8r den saftig og god.\n\n  \n\nPynt med det du \u00f8nsker. BON APETITT\\!  \n  \n  \n\n\n\n\n  \n    IMS23 august, 2009\n    \n    Nam nam ,hvis denne kaka smaker like godt som den ser ut er det en klar vinner:) Denne skal pr\u00f8ves,klem fra sjokomonster\n    \n    HildeP.23 august, 2009\n    Hehe, den er farlig god\\! ; ) Lykke til med baking og smaking\\! Klem tilbake fra sjokomomsa\n    \nTakk for at du legger igjen en kommentar\\! Det setter jeg pris p\u00e5\\! : )  \n  \nDersom du ikke har egen blogg, kan du velge kommenter som anonym, og skrive navnet ditt under innlegget.  \n  \nHa en fin dag\\!\\! \u2665 \u2665 \u2665\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e45625b-1921-4e4a-986b-5a421273f8f3"}
+{"url": "http://nabovarsel.info/2013/07/tore-kroknes-erot/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00056-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:59Z", "text": "# Tore Kroknes | Erot\n\n\n\nFor noen dager siden hadde jeg, her p\u00e5 Nabovarsel.info, et innlegg som tok utgangspunkt i \"Jeg Vil V\u00e6re S\u00f8ppelmann\", en gammel norsk houseklassisker som mange har et nerdete, kj\u00e6rlighetsfullt forhold til. Saken var ogs\u00e5 det f\u00f8rste innlegget i serien \"Footnotes\". Det ville v\u00e6rt rart \u00e5 innlede en slik serie uten fotnoter til fotnotene, s\u00e5 la oss ta en liten titt p\u00e5 Tore Kroknes.\n\nEtter \u00e5 ha v\u00e6rt en n\u00f8kkelperson i \u00e5 sette bergensk house p\u00e5 kartet d\u00f8de Tore Kroknes natt til langfredag i 2001. Dessverre kom ikke det tragiske bortfallet br\u00e5tt p\u00e5. Tore hadde en medf\u00f8dt hjertefeil og var alvorlig syk i en periode f\u00f8r han gikk bort.\n\nMen f\u00f8r den tid rakk han \u00e5 etterlate seg en arv som ga kunstneriske ringvirkninger lenge etter hans d\u00f8d. Det var fordi han hadde kunnskap og vilje til \u00e5 blande seg opp i mye rart. Blant annet var han designer og med hans direkte involvering i uttrykket til Tell\u00e9 Records \u2013 b\u00e5de som musiker og grafiker \u2013 fikk hans id\u00e9er skinne videre etter hvert som Tell\u00e9 og s\u00f8steretikketene markerte seg internasjonalt \u2013 ogs\u00e5 etter hans d\u00f8d. Han ga ut musikk som soloartist, men produserte ogs\u00e5 Annies gjennombruddsl\u00e5t \"The Greatest Hit\". Den som sampler Madonnas \"Everybody\". L\u00e5ten ble en kjempesuksess og Annie har siden den gang g\u00e5tt videre som en av Norges kredible popeksporter med en fot mellom kommersiell pop og undergrunnsestetikk. Litt som \"The Greatest Hit\", alts\u00e5. Erot var ogs\u00e5 en slags redakt\u00f8r, om du vil, for \"Jeg Vil V\u00e6re S\u00f8ppelmann\" hvor han tok fatt i Torskes noe surrealistiske natur og strukturerte den til \u00e5 bli en seri\u00f8s, selvsikker vinner p\u00e5 dansegulvet.\n\nSammen med Torske, en av de f\u00e5 personlighetene i bergensk musikkliv som delte hans musikalske estetikk og internasjonale anerkjennelse, skapte han klubbkonseptet \"Kennel\" p\u00e5 utestedet Agora som l\u00e5 der Luux ligger i dag: Christian Michelsens gate 49. Det fins mange historier herfra, og stedets innhold er en viktig grunn til hvorfor bergensk alternativ musikkliv 1998-2007 h\u00f8res ut slik det h\u00f8res ut. Men det er et st\u00f8rre tema, som vi tenkte \u00e5 spare til en annen gang.\n\nEt tema vi kan ta her og n\u00e5, er musikken. Det er mange som mener at han la grunnlaget for andre norske houseartister og spesielt den oslobaserte synthdiskoen (ofte omtalt som space disco) sin stil. Tores musikk var r\u00e5ere enn det Lindstr\u00f8m, Prins Thomas og Todd Terje skulle bli kjent for. Det var den kj\u00e6rlige, varme og inkluderende fandenivoldskheten som karakteriserte b\u00e5de klubbkonseptet, milj\u00f8et rundt ham og Erots musikalske estetikk. Varm discolyd, samples, styggjazz og relativt tunge housebeats med innslag av perkusjon fra hele verden. Ingenting var hellig, s\u00e5 lenge det fikk folk til \u00e5 danse. Ingenting var for pent, og ingenting for stygt hvis det ble noe unikt og bra over det. Ikke rart folk lot seg inspirere.\n\nIben Elster la ut en flott miks, fra Olle Abstracts gamle P3-program, som er til minne for Erot. Den ligger her, til glede for oss:\n\n#### Emilio Sanhueza\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bda36ae9-c877-4a92-8626-b3db7e89867b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Michigan-Huronsj%C3%B8en", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00056-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:43:09Z", "text": "\n\n\n\nMichigan-Huronsj\u00f8en\n\nMichigan-Huronsj\u00f8en (Ontario)\n\n45\u00b048\u203250\u2033N 84\u00b045\u203214\u2033VKoordinater: 45\u00b048\u203250\u2033N 84\u00b045\u203214\u2033V\n\n**Michigan-Huronsj\u00f8en** er den st\u00f8rste av De store sj\u00f8er i Nord-Amerika. Michigansj\u00f8en og Huronsj\u00f8en har tradisjonelt v\u00e6rt regnet som to separate sj\u00f8er, men hydrologisk sett er de \u00e9n sammenhengende sj\u00f8 der de to delene forbindes via det \u00e5tte kilometer brede og 37 meter dype Mackinacstredet.^(\\[2\\]) Sj\u00f8en ligger 176 meter over havet.\n\nMichigansj\u00f8en ligger i sin helhet i USA, mens Huronsj\u00f8en ligger p\u00e5 grensen mellom USA og Canada.^(\\[2\\])\n\nMed sine totalt 117\u00a0400 kvadratkilometer dekker Michigan-Huronsj\u00f8en 48 prosent av de store sj\u00f8enes totale areal og er dermed den st\u00f8rste ferskvannsinnsj\u00f8 i verden^(\\[1\\]). Det kaspiske hav er betydelig st\u00f8rre, men er en saltsj\u00f8. \u00d8vresj\u00f8en har mindre areal enn Michigan-Huron med sine 82\u00a0100 kvadratkilometer, men inneholder mer vann enn denne (12\u00a0100 km\u00b3). Totalt har de store sj\u00f8ene et volum p\u00e5 22\u00a0810 kubikkilometer, noe som gj\u00f8r dem til verdens st\u00f8rste ferskvannsansamling etter Bajkalsj\u00f8en, som inneholder 23\u00a0600 kubikkilometer vann.\n\nUnder den seneste istiden var Michigan-Huronsj\u00f8en to helt separate sj\u00f8er. I denne sammenheng kaller geologene Michigansj\u00f8en Lake Chippewa og Huronsj\u00f8en Lake Stanley.^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c15b7fce-58f2-4a18-95fc-fa51266d11dd"}
+{"url": "http://no.playgame24.com/3910/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00208-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:00Z", "text": "## **Br\u00f8d \u00e5 spise contest**\n\nSpillbeskrivelse: Essensen i spillet er at du trenger \u00e5 spise mer enn motstanderen pinner. Tiden vil bli gitt sv\u00e6rt lite. \u00c5 begynne \u00e5 spise hvitt br\u00f8d, hold knappen p\u00e5 musen. Hvis du spiser flest br\u00f8d og gj\u00f8re det raskere enn motstanderen din, vil du vinne og bli vinneren.\n\n## Essensen i spillet er at du trenger \u00e5 spise mer enn motstanderen pinner. Tiden vil bli gitt sv\u00e6rt lite. \u00c5 begynne \u00e5 spise hvitt br\u00f8d, hold knappen p\u00e5 musen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7354b76d-66d4-426e-a2c4-330535d824e4"}
+{"url": "http://reading-randi.blogspot.com/2013/04/tanker-om-bok-ketil-bjrnstad-verdens.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00208-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:18Z", "text": "## Saturday, 20 April 2013\n\n### Tanker om bok - Ketil Bj\u00f8rnstad: Verdens ende\n\n\n\n  \n**Tittel: Verdens ende\u00a0**  \n**Forfatter: Ketil Bj\u00f8rnstad\u00a0**  \n**Produsert av: LBF\u00a0**  \n**F\u00f8rst utgitt: 13.11.2012\u00a0**  \n**Spilletid: 08:50:08\u00a0**  \n**Oppleser: Haakon Str\u00f8m\u00a0**  \n**Antall CDer: 7\u00a0**  \n**ISBN CD: 9788242155382\u00a0**  \n**M\u00e5lform: Bokm\u00e5l**  \n  \n**Jeg lyttet lydbok p\u00e5 denne, Haakon Str\u00f8ms fine opplesing ga boken et ekstra pluss. **  \n\n### **Forlagets omtale:**\u00a0\n\n****\u00abVerdens ende\u00bb er en roman om to mennesker som pr\u00f8ver \u00e5 finne fotfeste i livet etter at grunnen er revet bort. Samtidig er det historie om det** **destruktive - om hevnen og hatets plass i v\u00e5re liv, om hovedpersonens opplevelse av at det vi kaller sivilisasjon bare er en tynn, tynn skorpe over det moralske kaos.** **  \n**Forlagsredakt\u00f8r Aslak Timbereid f\u00f8lger sin ni \u00e5r gamle datter Emma opp til hennes mor, forfatteren Hanne Lovund ved Alstahaug p\u00e5 Helgeland, der hun skal tilbringe skoleferien. Under landing i sterk vind p\u00e5 Stokka flyplass ved Sandnessj\u00f8en, bryter understellet p\u00e5 Wider\u00f8e-flyet sammen, og Emma d\u00f8r en uke senere, etter skadene hun p\u00e5drar seg. De to foreldrene finner sammen igjen, etter tre \u00e5rs separasjon. Men Aslak Timbereid f\u00e5r langsomt en snikende f\u00f8lelse av at Hanne Lovund ikke klarer \u00e5 ta tapet av Emma inn over seg. Han merker at hun dag for dag blir stadig mer opptatt av piloten Cecilie Nesflaten, som f\u00f8rte flyet p\u00e5 ulykkestidspunket, og etter hvert begynner han \u00e5 frykte for den unge flyverens liv.  \n  \nGir kunsten og kulturen oss noe hjelp n\u00e5r alt st\u00e5r p\u00e5 spill? Og i hvilken grad vil v\u00e5r egen selvinnsikt kunne redde oss fra sammenbruddet?**  \n\n\n\n**Ketil Bj\u00f8rnstad har etter hvert blitt en av mine favoritt-forfattere. Hans allsidighet er beundringsverdig, ikke bare er han en forfatter som kan sitt yrke til fingerspissene, men i tillegg er han jo en musiker av h\u00f8y rang. Hjemmesiden hans viser de to sidene av han.**  \n\n### **Mine tanker om Verdens ende:**\n\n**Denne romanen gir en gripende skildring av foreldres verste katastrofe, \u00e5 miste et barn i en ulykke, den brennende sorgen dette f\u00f8rer til og de irrasjonelle tankene og handlingene det avstedkommer. For en stund kanaliseres sorgen hos begge foreldrene i hat og hevntanker, hos Hanne, moren er det den kvinnelige flyveren som f\u00f8rte ulykkesflyet som er hevn-m\u00e5let. Hos faren er hevn-m\u00e5let Jade som hadde mobbet datteren og gjort livet p\u00e5 skolen til en vanskelig tid  \n  \nEn sorg som p\u00e5 en m\u00e5te forente foreldrene som har skilt lag f\u00f8r ulykken inntreffer. Vakker var ogs\u00e5 skildringen av faren som f\u00f8lger datteren inn i d\u00f8den de siste dagene, de siste timene.  \n  \nEn skildring av det grunnleggende livs-endrende en slik katastrofe f\u00f8rer til\u00a0 - man f\u00f8ler der og da at ingen ting noensinne kan bli som f\u00f8r - s\u00e5 skjer det kanskje likevel  \n  \nDette var egentlig et \"lys i den andre enden av tunnelen-leseopplevelse\". Et positivt syn p\u00e5 at man greier det meste, sorgen blir aldri helt borte, men livet g\u00e5r ufortr\u00f8dent videre. Det som man oppfattet som\u00a0 Verdens ende, var kanskje ikke det likevel? Man l\u00e6rer seg \u00e5 leve med sorgen - kanskje ble man til og med et rikere, klokere, sterkere menneske - denne romanen gir h\u00e5p til mange som kommer i en lignende situasjon. Man skylder p\u00e5 en m\u00e5te de som har g\u00e5tt bort, eller selve livet \u00e5 g\u00e5 videre.**  \n**  \n** **Noen kritikker:  \nAftenposten kultur ****\u00a0********  \n**Dagsavisen ****\u00a0******  \n******NRK litteratur (med video-intervju)********  \n  \n********Rose-Maries litteratur- og filmblogg\u00a0 ** **  \n**\u00a0**********  \n**********For meg ble dette terningkast:5 **\u00a0************  \n********** **********  \n********** **********  \n\n  \n**Mine omtaler av noen av Ketil Bj\u00f8rnstads verk:**  \n\n  - **Bj\u00f8rnstad, Ketil: Til musikken, Elven, Damen i dalen - trilogi\u00a0\u00a0**\n  - **Bj\u00f8rnstad, Ketil: Verdens ende\u00a0**\n  - **Bj\u00f8rnstad, Ketil: Ensomheten**\n  - **Bj\u00f8rnstad, Ketil: De ud\u00f8delige\u00a0**\n  - **Bj\u00f8rnstad, Ketil: Veien til Mozart**\n  - **Bj\u00f8rnstad, Ketil: Veien til Mozart - Konsert Ringve**\n#### 6 comments:\n\n1.  \n    \n    Anita Ness20 April 2013 at 21:54\n    \n    Flott omtale Randi. Jeg liker godt Ketil Bj\u00f8rnstads b\u00f8ker, og denne skal jeg ogs\u00e5 f\u00e5 med meg skj\u00f8nner jeg.:)\n    \n    1.  \n        \n        RandiA20 April 2013 at 22:05\n        \n        Takk Anita, jeg skrev ikke s\u00e5 mye p\u00e5 denne - men jeg ble overrasket over den positive vendingen den tok; i hvert fall slik jeg s\u00e5 det - og p\u00e5 en m\u00e5te var det mennesker som var sterke i denne, og som p\u00e5 et vis greide \u00e5 kommunisere med hverandre. Meget god opplesing ogs\u00e5. Jeg likte stemningen i den, selv om temaet er veldig sterkt og trist da...\n        \n2.  \n    \n    Bokelskerinnen20 April 2013 at 23:06\n    \n    Dette er en forfatter jeg m\u00e5 lese mer av, forst\u00e5r jeg. Hvilken bok vil du anbefale at man starter med, n\u00e5r man skal gj\u00f8re seg kjent med forfatterskapet hans?\n    \n    1.  \n        \n        RandiA20 April 2013 at 23:11\n        \n        Jeg har lest flere av han, men favoritten er nok \"Musikk-trilogien\", se link helt til slutt i blogg-posten. Den er helt nydelig - et stort ekstra pluss med lydboken n\u00e5r man tar f\u00f8rste bind \"Til Musikken\", da f\u00e5r man i tillegg noen nusikalske smakebiter under veis.\n        \n3.  \n    \n    Lydbokforlaget10 June 2013 at 15:35\n    \n    Hei Randi\\! Vi i Lydbokforlaget har tatt oss friheten til \u00e5 linke til omtalen din p\u00e5 bloggen v\u00e5r: http://lydbokbloggen.no/sommerlytting-verdens-ende-av-ketil-bjornstad/\n    \n    1.  \n        \n        RandiA10 June 2013 at 20:15\n        \n        Ja. Den er grei. God lydbok. Og jeg foretrekker alltid lydboken om den finnes.\n        \n## Marcel Proust\n\n  \nMarcel Proust var f\u00f8dt i Auteuil i 1871. Allerede i 20-\u00e5rs-alderen var han en \"utartende\" sosietets person som titt bes\u00f8kte de fashonable Paris-salongene. Etter 1899 , plaget av kronisk astma, sorg over foreldrene som var borte, og skuffelse over menneskeheten, trakk han seg tilbake fra verden - sov om dagen - arbeidet om natten, skrev en mengde brever, og viet seg til sitt store 12-binds livsverk: P\u00e5 sporet av den tapte tid. Han d\u00f8de i 1922 f\u00f8r de siste tre bindene var publisert.\n\n    \n\n## Marcel og hans bror Robert\n\n  \n\n    \n\n## Marcels mor og far\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7b1ef3b-4be2-46f4-a019-59105e68be60"}
+{"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/kmd/veiledninger_brosjyrer/2009/lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-6-statlige-planretningslinjer-o/-6-1-nasjonale-forventninger-til-regiona/id556761/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:54Z", "text": "# \u00a7 6-1. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging\n\n***\u00a7 6\u20131 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging  \n**For \u00e5 fremme en b\u00e6rekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde \u00e5r utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette skal f\u00f8lges opp i planleggingen etter denne lov og legges til grunn for statens deltaking.*\n\n\u00a0\n**Nasjonale forventninger til planleggingen  \n**Det er n\u00e5 lovfestet i \u00a7 6-1 det som har v\u00e6rt et m\u00e5l og til dels praktisert i de siste ti\u00e5r. Regjeringen har utarbeidet rundskriv som grunnlag for fylkesplanleggingen og lagt fram stortingsmeldinger om den regionale og kommunale planleggingen og arealpolitikken.\n\nDet blir n\u00e5 et sammenhengende system for at planmyndigheter p\u00e5 sentralt, regionalt og lokalt niv\u00e5 hvert fjerde \u00e5r skal foreta en gjennomgang av sine behov for nye planpolitiske m\u00e5l og planstrategier. Statens samlede planpolitiske f\u00f8ringer er et viktig grunnlag for den regionale og lokale planleggingen. De nasjonale forventningene vil v\u00e6re viktige for arbeidet med planstrategiene regionalt og kommunalt. De b\u00f8r derfor v\u00e6re utarbeidet i l\u00f8pet av den h\u00f8sten det holdes lokalvalg.\n\nDet er opp til Regjeringen \u00e5 bestemme den formelle status et slikt dokument med samordnet nasjonal politikk skal ha, f.eks. om det b\u00f8r behandles av Stortinget p\u00e5 grunnlag av stortingsmeldinger om regional og kommunal planlegging eller lignende, slik det har v\u00e6rt eksempler p\u00e5 i det siste ti\u00e5r. Den nasjonale politikken som skal formidles etter denne bestemmelsen vil gi \u00f8kt forutsigbarhet og v\u00e6re et grunnlag for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen regionalt og lokalt. Det f\u00f8rste dokumentet med nasjonale forventinger skal foreligge senest to \u00e5r etter lovens ikrafttreden jf. \u00a7 34-2. andre ledd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf208c29-e37c-4aa9-b0a0-b8dad67d5bd2"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/mann/article518015.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00407-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:55:05Z", "text": "####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# MANN OG ELLE INVITERER:\n\n## Vil du treffe damer - og se film? Gratis\\!\n\n### Du er herved invitert til en eksklusiv f\u00f8rpremiere av thrilleren \u00abAlt For Henne\u00bb. Det er damene som leser Elle ogs\u00e5. Deg, damer og en s\u00e6rdeles god thriller; god match, sp\u00f8r du oss\\!\n\n\n\nKnut Christian Moeng,\n\nOppdatert 13.11.09\n\nPublisert 13.11.09\n\n\u00abAlt For Henne\u00bb med smellvakre Diane Kruger (Inglourious Basterds og National Treasure) og Vincent Lindon ble k\u00e5ret til \u00e5rets thriller i 2008 av fransk presse, og ble en stor suksess i hjemlandet. N\u00e5 lages det en amerikansk remake med Russell Crowe og Liam Neeson, men vi holder en knapp p\u00e5 originalversjonen. Dette er spenning p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5.\n\nDette er en lukket visning, kun invitasjon gjelder. Fri entr\u00e9. 18 \u00e5r leg. D\u00f8rene \u00e5pner kl. 19.00.\n\n#### Skriv ut denne invitasjonen - h\u00f8yreklikk og skriv ut bilde, for de som liker t-skjemetoden. Den gjelder for deg + en venn, og vises i d\u00f8ra. \u00abF\u00f8rstemann til m\u00f8lla\u00bb-prinsippet gjelder, men lokalene er romslige og Rockefeller har som regel plass til alle.\n\n\n\n \n#### Se traileren her:\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4c3f69a-282d-4d39-a85d-736872d7c640"}
+{"url": "https://lilleaker.osloskolen.no/om-skolen/om-oss/skolens-historie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00155-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:35Z", "text": "# Skolens historie\n\n Publisert: 07.04.2015 \n\nI 2017 fyller Lilleaker skole 135 \u00e5r\n\n\n\n\u00a0\nF\u00f8r 1882 gikk barna fra Lysaker/Lilleaker p\u00e5 Tyskestranda skole. Den l\u00e5 der hvor Messehallen n\u00e5 ligger. Etter hvert som industrien p\u00e5 Lilleaker ble utbygd og barnetallet \u00f8kte, ble det behov for egen skole p\u00e5 Lilleaker.\n\nI 1882 ble Lilleaker skole bygget, en toetasjes trebygning som l\u00e5 der hvor Kiwi n\u00e5 har sitt forretningsbygg. Skolen hadde tre klasserom og inneholdt ogs\u00e5 to l\u00e6rerboliger. I Akers historie kan vi lese f\u00f8lgende om de problemer den f\u00f8rste l\u00e6reren sto overfor: \u00abEn del av Lilleakerungdommen likte ikke at det skulle bli skole p\u00e5 Lilleaker, og det fortelles at n\u00e5r det kom ans\u00f8kere for \u00e5 se p\u00e5 skolen, ble de fordrevet med stenkast. L\u00e6rer ble ansatt likevel. Han flyttet dit med kone og ku. St\u00f8rre var familien ikke, han var ung og nygift. Men p\u00e5 f\u00e5 dager ble han skremt, for rett som det var suste stenene om \u00f8rene p\u00e5 ham n\u00e5r han var ute p\u00e5 veien. En m\u00f8rk natt tok han kona i den ene h\u00e5nden og kua i den andre, rystet st\u00f8vet av sine f\u00f8tter og kom aldri i sitt liv tilbake til Lilleaker. Etter det skulle det mannsmot til for \u00e5 bli l\u00e6rer p\u00e5 Lilleaker. Den som var s\u00e5 modig, het Johan Norderhaug. Han ble ved skolen helt til han gikk av for aldergrensen. - Men noen gode skoleforhold kan man ikke si det var ved Lilleaker skole i 1880-\u00e5rene\u00bb.\n\nDen gamle skolebygningen p\u00e5 Lilleaker ble fort for liten. Den nye ble bygget i 1900. Den var b\u00e5de \u00abhensiktsmessig og vakker\u00bb - i f\u00f8lge samtidige beskrivelser. Det viste seg imidlertid at nyskolen heller ikke var stor nok. Som nevnt tidligere, ble det bygget mange boliger i 1920-30 \u00e5rene, og barnetallet \u00f8kte. Gamleskolen m\u00e5tte igjen tas i bruk og ble brukt sammen med nyskolen helt frem til 1939.\n\nI 1930-\u00e5rene ble nyskolen p\u00e5bygd og modernisert, og den sto ferdig i 1939. Skolen var n\u00e5, etter tiden og d\u00f8mme, blitt en moderne og tidmessig skole med gymnastikksal, lesestue og ellers de n\u00f8dvendige spesialrom. I alt var det 12 store klasserom. Men s\u00e5 kom krigen 9. april 1940, og skolen ble straks rekvirert av tyskere, som blant annet benyttet lokalene til oppbevaring av ammunisjon. Elevene m\u00e5tte derfor benytte andre lokaler. De fikk g\u00e5 et \u00e5rs tid p\u00e5 Bestum skole. Imidlertid trengte middel-skolen plassen p\u00e5 Bestum skole, og Lilleakerbarna m\u00e5tte ta i bruk ulike forsamlingslokaler som losjen og begge bedehusene. 17. oktober 1944 eksploderte ammunisjonslageret i skolebygningen. Dette resulterte i at hele den nyeste delen av skolen ble \u00f8delagt. Dette var et hardt slag b\u00e5de for l\u00e6rere og elever som hadde sett frem til at krigen skulle ta slutt, slik at man fikk frigitt skolen og begynt p\u00e5 nytt. Arbeidet med skolen ble raskt satt i gang etter frigj\u00f8ringen. I begynnelsen av 50-tallet fikk skolen egen matsal der \u00abbessadamen\u00bb eller tilsynsl\u00e6reren inspiserte bespisningen.\n\n1979 sto \u00d8raker Ungdomskole klar til \u00e5 overta 7. klassetrinn, og endelig fikk alle klasser sitt eget klasserom her p\u00e5 skolen. Matsalen ble omgjort til festsal - godt egnet til fellessamlinger, teater og revyforestillinger. Den gamle vaktmesterboligen i skoleg\u00e5rden ble i 1983 Lilleakers f\u00f8rste fritidshjem.\n\nReform 97 ga virkelig st\u00f8tet til nye omkalfatringer i 1997. Skolens gymsal er blitt lokaler for 1. klassene. Festsalen er blitt Aktivitetsskolens nye tilholdssted. Under store skoleg\u00e5rd er det bygget ny gymsal. En gangbru knytter skolen sammen med trebygningen i skoleg\u00e5rden. Dette er skolens bibliotek.\n\nEt nybygg i flere etasjer ble reist. I nybygget er det personalrom, arbeidsrom for l\u00e6rerne, kontorer for ledelsen og kontorpersonalet, vaktmester, sosiall\u00e6rer og logoped. Ellers har vi en flott samlingssal bygget i amfi med sitteplass til alle elevene og l\u00e6rerne.\n\nI nederste plan ligger jente- og guttegarderober, samt egen l\u00e6rergarderobe i forbindelse med skolens gymsal. Med Reform 97 fikk vi i tillegg til nybygg og oppussing et uteareal vesentlig st\u00f8rre enn tidligere. Mange lekeapparater gir elevene mulighet for varierte aktiviteter. Et amfi bygget i store skoleg\u00e5rd gir oss en fin mulighet til fellessamlinger i friluft.\n\nEndret: 23.04.2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9437e645-aab7-44b1-957f-2cbd7d062548"}
+{"url": "http://www.klikk.no/teknologi/mobil/article468652.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:49Z", "text": "# HTC Magic i salg n\u00e5\n\n## Google-mobilen i salg i dag\n\n### N\u00e5 er Norges f\u00f8rste Google-mobil til salg. HTC lanserte i dag HTC Magic \u2013 mobilen som skal utfordre iPhone.\n\n\n\nGOOGLE MOBILEN: I dag starte salget av HTC Magic. Norges f\u00f8rste mobil med operativsystemet Android. \u00a9 FOTO: Hallvard Lunde\n\nHallvard Lunde,\n\nPublisert 5.6.09\n\n#### **Hva er Android?**\n\nAndroid er et komplett oppsett med operativsystem og programvare/funksjoner for mobiltelefoner.\n\nAndroid er basert p\u00e5 \u00e5pen kildekode og hvem som helst kan laste ned og bruke operativsystemet og endre p\u00e5 det om \u00f8nskelig.\n\nDet er medlemmene i Open Handset Alliance som styrer utviklingen av Android.\n\n\n\nLars Vidar Nordli\n\n#### S\u00e5 mye str\u00f8m bruker dine digitale dingser\n\nHar du tenkt over hvor mye all str\u00f8mmen du mater inn i mobilen din i l\u00f8pet av ett \u00e5r egentlig koster?\n\nMandag kommer den nye versjonen av iPhone, om vi skal tro rykteb\u00f8rsen.\n\nI dag lanserte HTC telefonen Magic i Norge. Dette er den f\u00f8rste mobilen i Norge som bruker Googles operativsystem Android.\n\n\\- Dette blir v\u00e5r f\u00f8rste telefon som prim\u00e6rt retter seg mot forbrukermarkedet, sier P\u00e5l Marius Christensen i HTC Norge.\n\nVerken han eller hans danske sjef, Peter Fr\u00f8lund, \u00f8nsker \u00e5 utpeke Apples iPhone som hovedkonkurrenten til HTC Magic\n\nMen b\u00e5de design, funksjoner og m\u00e5lgruppen tilsier at iPhone kanskje blir den viktigste konkurrenten.\n\n\\- Vi skal ta markedsandeler fra alle, sier Christensen.\n\n#### Mye Google\n\nInne i telefonen finner vi mye fra Google. Selve operativsystemet har sitt utspring i Google, men styres av en sammenslutning av Google og en rekke akt\u00f8rer i mobil- og telekombransjen, deriblant HTC.\n\nSammenslutningen kaller seg for Open Handset Alliance.\n\nI tillegg til operativsystemet er mange av de viktigste funksjonene basert p\u00e5 programmer og tjenester fra Google, som Google S\u00f8k, Gmail, Google Maps, Google Talk og Kalender.\n\nMen Android er en \u00e5pen plattform. Og sammen med Android Market f\u00e5r hvem som helst mulighet til \u00e5 lage programmer og tjenester som inntil videre er gratis tilgjengelig via Android Market. Ikke helt ulikt Apples App Store.\n\nIf\u00f8lge Christensen har bruken av Android Market vokst kraftig i USA siden den f\u00f8rste Android-baserte mobiltelefonen ble lansert i oktober i fjor.\n\nOgs\u00e5 i Europa skal veksten ha tatt av etter lanseringen av Magic for en dr\u00f8y m\u00e5ned siden.\n\nEnn\u00e5 er det sm\u00e5tt med Norske programmer og tjenester p\u00e5 Android Market.\n\nHar du tips om gode programmer til HTC Magic eller andre Android-mobiler? Tips oss.\n\n#### M\u00e5 ha dataabonnement\n\nHTC Magic vil ikke bli solgt uten abonnement. Men, til forskjell fra andre produsenter, skal man selv f\u00e5 velge hvilken type abonnement man \u00f8nsker.\n\n\\- Instruksjonen vi har gitt til butikkene er at mobilen skal selges med et dataabonnement som gir en fast eller tiln\u00e6rmet fast m\u00e5nedspris, sier Peter Fr\u00f8lund.\n\nHan begrunner det med at mange av tjenestene og programmene p\u00e5 HTC Magic er beregnet brukt mot nettet og HTC \u00f8nsker at brukerne skal ha tiln\u00e6rmet faste kostnader \u00e5 forholde seg til.\n\n**Les ogs\u00e5:** 10 iPhone Apps som gj\u00f8r livet lysere\n\n#### God nok?\n\nMange venter nok i spenning p\u00e5 neste iPhone. Spesifikasjonene p\u00e5 HTC Magic skremmer kanskje ikke noen, men vi snakker om en mobil med 3,2 tommers ber\u00f8ringsskjerm (320x480 punkter), kamera p\u00e5 3,2 megapiksler, turbo-3G (opp til 7,2 Mbps), tr\u00e5dl\u00f8st nettverk og en 528 MHz prosessor fra Qualcomm.\n\n#### Test kommer\n\nKlikk Teknologi sitter p\u00e5 et av de f\u00f8rste eksemplarene av HTC Magic og kommer tilbake med en test av telefonen i l\u00f8pet kort tid.\n\n**Hallvard Lunde, redakt\u00f8r**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddc80c8f-086e-4960-9d0f-dd4bf2f91707"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Christensen-domt-til-fengsel-415140b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00012-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:05Z", "text": "# Christensen d\u00f8mt til fengsel\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nInga Sverdrup\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:54\n\nPublisert: 10.mar.2006 12:28\n\n  \nAlf Henrik Christensen (43) ble i dag d\u00f8mt til 13 \u00e5rs fengsel for NOKAS-ranet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTiltalt for: grovt ran med d\u00f8den til f\u00f8lge.\n\nAktoratets p\u00e5stand: 18 \u00e5r.\n\nChristensen var i Stavanger ransmorgenen, men hevder han ikke hadde noe med ranet \u00e5 gj\u00f8re.\n\nAktoratet har lagt vekt p\u00e5 at han har hatt mange turer til distriktet i tiden f\u00f8r ranet, og at han har kj\u00f8rt biler som stemmer overens med biler brukt under ranet.\n\nAktoratet mener dessuten at han har holdt tilbake opplysninger i de f\u00f8rste avh\u00f8rene.\n\n\n\nAlf Henrik Christensen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "547f06d1-864e-4337-95dd-aedb2ddb50fe"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Fra-FN-til-Nupi-355932b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00012-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:47:40Z", "text": "# Fra FN til Nupi\n\nOppdatert: 20.okt.2011 01:39\n\nPublisert: 02.mai.2007 10:39\n\n  \nTidligere n\u00f8dhjelpskoordinator i FN Jan Egeland blir ny direkt\u00f8r ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet opplyser Nupi i en pressemelding. Nupis informasjonssjef Lisa Bang sier til NTB at Egeland tiltrer 1. september, og han overtar stillingen etter Sverre Lodgaard.\n\nEgeland ble i mars utnevnt til spesialr\u00e5dgiver for FNs generalsekret\u00e6r Ban Ki-moon. Han har tidligere v\u00e6rt n\u00f8dhjelpskoordinator i samme organisasjon, en stilling som har gitt ham stor internasjonal anerkjennelse.\n\nBang vil ikke kommentere om Egeland skal fortsette sitt engasjement i FN samtidig som han jobber i Nupi.\n\nEgeland har ogs\u00e5 v\u00e6rt generalsekret\u00e6r i Norges R\u00f8de Kors.\n\n\n\nTidligere FN-sjef Jan Egeland skal ta over ledelsen av Norsk utenrikspolitisk intitutt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cc59343-9d2e-40dd-8482-9594b4aad22c"}
+{"url": "http://atferd.no/Default.aspx?IdDocument=499", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00447-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:24Z", "text": "# Medlemskap i lokallag\n\nMedlemskap i lokallag henger sammen med medlemskap i NAFO som overordnet forening. Om man har betalt medlemskontingent til NAFO, s\u00e5 er man ogs\u00e5 medlem av et eventuelt lokallag i sitt distrikt.\n\nMedlemskontingent som betales inn til NAFO g\u00e5r i sin helhet med til \u00e5 utgi tidsskriftene NTA og EJOBA. Lokallagene f\u00e5r derfor ikke tilskudd fra NAFO basert p\u00e5 kontingent fra medlemmer i distriktet sitt. Det finnes imidlertid andre ordninger for \u00f8konomisk bistand til lokallag.\n\nLokallagene st\u00e5r fritt til \u00e5 avgj\u00f8re om det skal tildeles medlemsrabatter ved deltakelse p\u00e5 arrangementer.  \n\n## NAFO-seminaret 2017\n\nStorefjell h\u00f8yfjellshotell 3.-7. mai\n\n## Helge Morsets stipendfond\n\nFrister for innsending av s\u00f8knader til Helge Morsets stipendfond er 1. februar og 1. august.\n\n\u00a0\n## B.F. Skinner Foundation\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52477a55-bbcf-42ff-9345-4b1b9cd5bc9c"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_barn-og-unge/romaner-for-barn/eragon-christopher-paolini-9788202353162", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00056-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:41Z", "text": "##### Omtale Eragon\n\n **Kritikerhyllet eventyr-roman.  \n  \n**Den fattige bondegutten Eragon finner en blank, bl\u00e5 stein i skogen. Han tenker at han kan selge den og bruke pengene til \u00e5 f\u00f8 familien vinteren gjennom. Men steinen viser seg \u00e5 v\u00e6re et drageegg, og snart st\u00e5r Eragon midt oppi en kamp mellom krefter som er like gamle som det mektige Riket selv.  \nFra den ene dagen til den neste blir det enkle livet hans revet i filler, og han kastes inn i en ny verden full av farer, en verden styrt av skjebnekrefter, trolldom og makt. Eragon og den nyutklekkede dragen m\u00e5 finne sin egen vei gjennom farlig terreng uten annet enn et praktfullt sverd og en gammel historieforteller til hjelp. P\u00e5 sin ferd m\u00f8ter de farlige fiender i et Rike som styres av en konge som ikke kjenner noen grenser i sin ubendige ondskap og maktvilje.  \n  \nKan Eragon ta opp arven etter de legendariske drageridderne? Kanskje avhenger det mektige Rikets skjebne av en femten \u00e5r gammel gutt ...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "323659b9-b1ea-403b-be4d-08bc368b4ea5"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vant-storturnering-269188b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:16:54Z", "text": "# Vant storturnering\n\nOppdatert: 09.jan.2009 12:30\n\nPublisert: 02.jan.2009 10:56\n\n  \n  - \n    \n     Mathias Schj\u00f8lberg vant prestisjetung turnering i USA med ett slag. \n\nMathias Schj\u00f8lberg fra Oslo vant Orange Bowl-turneringen i golf for juniorer i Florida etter en avsluttende 64-runde tirsdag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nNordmannen gikk sisterunden seks slag under par og beseiret engelske Stiggy Hodgson med ett slag. Han avgjorde ved \u00e5 senke en tremeters parputt i nedoverbakke p\u00e5 siste hull.\n\n\u2013 Det er en stor \u00e6re \u00e5 vinne denne turneringen, spesielt ettersom jeg konkurrerte i USA for f\u00f8rste gang, sa Schj\u00f8lberg til Miami Herald.\n\nSchj\u00f8lberg gikk de fire rundene 11 slag under par etter serien 67-68-69-64.\n\nVictoria Tanco fra Argentina vant kvinneklassen i Junior Orange Bowl, som regnes blant de mest prestisjetunge juniorturneringer i verden. Blant tidligere vinnere er Tiger Woods (i 1991).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "473138c4-9bcb-4494-adbb-0c92f42c835a"}
+{"url": "https://vibekeopheim.wordpress.com/2012/05/13/bilder-cup-og-trampett/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00012-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:56Z", "text": "# Hverdagsliv med det lille ekstra\n\n# En aktiv helg\u00a0:-)\n\n**13** *s\u00f8ndag* May 2012\n\nDet er v\u00e5r og det er aktivitetshelg \ud83d\ude42  \nL\u00f8rdag var det Torvall Cup med allidrett og i dag har Linnea f\u00e5tt vist det hun har l\u00e6rt p\u00e5 Trampett p\u00e5 v\u00e5rshowet til Haugesund turnforening \ud83d\ude42 Det er kjekt (og litt travelt) med aktive sm\u00e5\\!\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n# Velkommen til bloggen min\\!\n\n\n\nHer inne kan du f\u00e5 sm\u00e5 glimt fra hverdagen min og ting som opptar meg. Familieliv, mat og interi\u00f8r er noe av det jeg blogger om. Legg gjerne igjen en kommentar, s\u00e5 jeg f\u00e5r vite hvem du er :-)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68fce610-fc5f-4f28-8bdf-941585d09ca9"}
+{"url": "https://www.oslosportslager.no/magasinet/artikler.aspx?month=10&year=2014", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:48Z", "text": "| PL-plass (f\u00f8r runden): 3. plass                                     |        | PL-plass (f\u00f8r runden): 8.plass                                                 |\n\n\u00a0Dommer\n\n\u00a0Michael Oliver\n\n## El Clasico, Real Madrid - Barcelona\n\nI dag braker det l\u00f8s p\u00e5 Santiago Bernabeu n\u00e5r Real Madrid tar i mot Barcelona i det som er den 227. offisielle El Clasico-kampen. Et Real Madrid i storform m\u00f8ter et Barcelona-lag som enda ikke har tapt en eneste seriekamp\u00a0i \u00e5rets sesong\u00e5pning. Luis Suarez er endelig klar etter biteskandalen i VM, og f\u00e5r etter alt \u00e5 d\u00f8mme sin debut for de r\u00f8de og bl\u00e5. Alt ligger til rette for en thriller av en fotballkamp, og vi har tatt en titt p\u00e5 lagene vi tror starter kampen, og hvilke sko hver enkelt spiller bruker.  \n  \n\n\n-----\n\n## Cristiano Ronaldo er klar for El Clasico\n\nMed El Clasico bare noen f\u00e5 dager unna f\u00e5r Cristiano Ronaldo sin egen fargeoppdatering\\! Dette er den f\u00f8rste CR7 fargen for Nike Mercurial Superfly IV og Vapor X. Den portugisiske superstjernen skal etter planen debutere sine nye sko kommende l\u00f8rdag, n\u00e5r FC Barcelona kommer p\u00e5 bes\u00f8k til\u00a0Estadio Santiago Bernabeu.\u00a0  \n  \n**FORH\u00c5NDSBESTILL MERCURIAL SUPERFLY IV OG MERCURIAL VAPOR X HER\\!**  \n\n## Nike Elastico Superfly - Revolution of speed\n\nSuperfly-modellene fra Nike g\u00e5r mange \u00e5r tilbake og er ingen nyhet, men Superfly anno 2014 vil st\u00e5 igjen som en gedigen milepel. \"Superfly-skoen\", \"flyknit-skoen\", \"sokkeskoen\", kj\u00e6rt barn har som kjent mange navn. Fra \u00e5 intodusere Superfly i Mercurial-serien, via ny-lanseringen Magista, og n\u00e5 for parketten, -Elastico\\!  \n  \n  \n\n\n## Dynafit Competence Center - Vi er eksperter p\u00e5 Dynafit\n\nSom en av f\u00e5 butikker i verden, og den eneste p\u00e5 det norske \u00f8stland kan Oslo Sportslager titulere seg med den jeve tittelen Dynafit Competence Center. Vi har lang erfaring med toppturutstyr fra Dynafit og kjenner produktene bedre enn de fleste. Hos oss f\u00e5r du den beste veiledning, og stort utvalg.  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a28fcf3d-f979-42bd-9b0f-9c443d771565"}
+{"url": "https://meny.no/oppskrifter/kjottdeig/Hamburger-med-grillede-gronnsaker-og-fetaostkrem/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00018-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:11Z", "text": "# Hamburger med grillede gr\u00f8nnsaker og fetaostkrem\n\n\n\n## Ingredienser\n\n### Hamburger med grillede gr\u00f8nnsaker og fetaostkrem\n\n4 stk hamburgere fra ferskvaredisken hos Meny\n\n1 glass marinert fetaost\n\n2 dl yoghurt\n\n1 stk squash\n\n4 stk hamburgerbr\u00f8d\n\n2 stk bifftomater\n\nsalt\n\npepper\n## Tidsforbruk\n\n20 - 40 min\n\n## Vanskelighetsgrad\n\nLett\n\nOppskrift p\u00e5 hamburger med smak av Hellas\\! Toppet med tilbeh\u00f8r som grillede gr\u00f8nnsaker og fetaostkrem.\n\n1.  Hamburger med smak av Hellas\\! Husk at marinerte oliven smaker godt til.\n    \n2.  Hell oljen av fetaosten, og sett oljen til side. Mos osten med en gaffel og bland med yoghurten. Skj\u00e6r tomater og squash i skiver og pensle med oljen fra fetaosten.\n    \n3.  Pensle ogs\u00e5 hamburgerne med fetaostoljen og krydre med salt og pepper. grill eller stek hamburgerne p\u00e5 sterk varme, ca. 5 min. p\u00e5 hver side. Grill eller stek tomater p\u00e5 en side og squash myke, ca. 4 min.\n    \n4.  Varm hamburgerbr\u00f8dene p\u00e5 grillen eller i ovnen p\u00e5 200C. Anrett burgere p\u00e5 br\u00f8dbunnen, topp med gr\u00f8nnsaker, fetaostkrem og br\u00f8d, og server.\n    \n5.  Godt og enkelt\\!\n    \n\nJa, denne oppskriften vil jeg dele\\!\n\n## Tips\n\nSkal du lage hamburgerne selv vil kj\u00f8ttdeig med litt h\u00f8yere fettproseer. Karbonadedeig vil gi en litt sunnere burger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fef1b3d3-cc2a-4487-8384-659f03ef994d"}
+{"url": "https://www.toyota.no/new-cars/avensis/index.json", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:44Z", "text": "**Toyota Avensis. Smart tenking.**  \n  \nDen nye Toyota Avensis er utviklet for \u00e5 v\u00e6re en smart bil. Fra de avanserte sikkerhetssystemene og det brede motortilbudet til det gjennomf\u00f8rte interi\u00f8ret og den dynamiske karosseriformen hvor ikke en eneste detalj er oversett, finnes det ikke noe bedre valg enn den nye Avensis.\n\n**Toyota Avensis. Smart tenking.**  \n  \nDen nye Toyota Avensis er utviklet for \u00e5 v\u00e6re en smart bil. Fra de avanserte sikkerhetssystemene og det brede motortilbudet til det gjennomf\u00f8rte interi\u00f8ret og den dynamiske karosseriformen hvor ikke en eneste detalj er oversett, finnes det ikke noe bedre valg enn den nye Avensis.\n\n\n\n# 5 stjerner til Avensis i Euro NCAP\n\nMed Toyota Safety Sense\u00a0sikkerhetsteknologier: Kollisjonsvern, filskiftvarsling, automatisk fjernlyskontroll og skiltgjenkjennelse - har den nyeste generasjonen av Toyota Avensis f\u00e5tt fem stjerner i Euro NCAPs kollisjonstest.  \n  \nToyota Avensis scoret jevnt h\u00f8yt med **95% for beskyttelse av voksne, 85% for beskyttelse av barn, 78% for fotgjengere og 81% for sikkerhetssystemer**.\n\n\n\n\n\n\n#### Innovative teknologier\n\nNye Avensis er full av avanserte og intuitive teknologier. De er utviklet for \u00e5 gj\u00f8re kj\u00f8ringen enklere, morsommere og s\u00e5 sikker som mulig.\n\n\n\n**\n#### Komfortabelt og rommelig interi\u00f8r\n\nForretningsreise eller utflukt med familien \u2013 nye Avensis rommer det livet du lever. Kupeen er smart utformet og f\u00f8les uvanlig rommelig med rikelig benplass og god sitteh\u00f8yde for alle. Med plass nok, oppleves turen som komfortabel, og kvalitetsmaterialene og den omhyggelige utf\u00f8relsen forsterker inntrykket.\n\n\n\n#### Overbevisende linjer\n\nAvensis er forberedt p\u00e5 det som ligger foran. Den har f\u00e5tt klare linjer og dynamisk styling som skiller seg ut. Hele veien fra hovedlyktene med LED-teknologi til baklyktene med den unike, V-formede profilen, vitner Avensis-designet om smidighet og fleksibilitet.\n\n\n\n#### Et smart valg\n\nMed Toyota Safety Sense som standardutstyr, et bredt utvalg av effektive motorer, den gjennomf\u00f8rte kupeen, klasseledende spesifikasjoner og dynamisk, ny design, er det egentlig ikke noe klarere valg. Alt det beste er med som standard\u2026\n\n \n  Toyota Auris - Alternativet.   Nye Toyota Auris Hybrid: Hybrid Synergisk Kj\u00f8reteknologi   Toyota Auris Hybrid: Enkel og intelligent parkeringassistent (SIPA) Ny Avensis Ny Avensis Med ny stil, nye motorer og innovativ teknologi, gj\u00f8r den nye Avensis det enkelt for kundene. Uavhengig av utstyrsgrad og modell, er Avensis designet for \u00e5 by p\u00e5 tidsriktig styling, p\u00e5litelighet, sikkerhet og komfort.\n\n### Opplev mer med firmabilfordeler\n\n Avensis er en bil som kommer med mer av det du vil ha som standard, leverer fremragende resultater hver gang . Det er bilen som mener alvor . \n\n# Grunner til \u00e5 eie en Toyota\n\n  \n\n#### Milj\u00f8\n\nFor \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let med et sant nullutslipp kj\u00f8ret\u00f8y har vi ikke bare redusert motorvekten, drivstofforbruket og utslippet, men ogs\u00e5 forpliktet oss til \u00e5 redusere milj\u00f8p\u00e5virkningene under hele produksjonsprosessen.\n\n  \n#### Kvalitet\n\nHos Toyota er kvalitet f\u00f8rsteprioritet. Derfor har din Toyota blitt grundig testet for \u00e5 sikre at det oppfyller v\u00e5re absolutt h\u00f8yeste kvalitetstandarder.\n\n  \n#### Garanti\n\nVi \u00f8nsker at alle v\u00e5re kunder skal v\u00e6re like s\u00e5 trygg i sin Toyota som det vi er.\n\n  \n#### Service\n\nSiden vi kjenner bilen din bedre enn noen andre, s\u00f8rger vi for at den kj\u00f8rer som den skal.\n\n  \n#### Finans\n\nVi har gjort det lettere for deg \u00e5 finansiere din egen Toyota, s\u00e5 du kan komme raskere ned i f\u00f8rersetet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f98ee14-e591-4e91-b8ac-6487a0be04f5"}
+{"url": "https://sml.snl.no/ejaculatio_praecox", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:44Z", "text": "# ejaculatio praecox\n\n    lat. 'for tidlig s\u00e6davgang'\n\nEjaculatio praecox, for tidlig s\u00e6dutt\u00f8mming under samleie eller ved annen seksuell aktivitet. I medisinsk betydning brukes begrepet n\u00e5r utl\u00f8sningen kommer f\u00f8r, under eller like etter innf\u00f8ring av penis i skjeden. Tilstanden kan oppleves enkelte ganger hos de fleste menn, spesielt n\u00e5r en er ung eller spesielt seksuelt tent. N\u00e5r det skjer alltid, over tid og uavhengig av partner og seksuell aktivitet, defineres tilstanden som en seksuell funksjonsforstyrrelse. Dette er det hyppigst forekommende seksuelle problem blant menn.\n\nEjaculatio praecox defineres ogs\u00e5 av noen som manglende evne til \u00e5 kunne kontrollere den refleksbetingede utl\u00f8sningen av s\u00e6dutt\u00f8mmingen. Ejakulasjonssentrene som styrer ejakulasjonsrefleksen er lokalisert nederst i ryggmargen, og st\u00e5r under overordnet kontroll av hjernen. Impulser fra hjernen kan forsterke eller hemme reflekssentrenes f\u00f8lsomhet for impulser fra mekanisk stimulering av kj\u00f8nnsorganene. Det betyr at mannen ved hjelp av bevisste tanke- og f\u00f8lelsesmessige reaksjoner kan utsette ejakulasjonen.\n\nMangelfull evne til \u00e5 ut\u00f8ve styring av ejakulasjonen ved samleie kan ha forskjellige \u00e5rsaker. Hos seksuelt unge og uerfarne individer m\u00e5 for tidlig s\u00e6dutt\u00f8mming ansees som normalt. De har ikke f\u00e5tt tilstrekkelig tid og erfaring til \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 holde ejakulasjonen under kontroll. Dersom svikten vedvarer, kan det f\u00f8re til samlivsvansker og personlige konflikter. Mannen kan oppleve situasjonen som truende, med mindreverds- og utilstrekkelighetsf\u00f8lelse. Ikke sjelden kan for tidlig s\u00e6dutt\u00f8mming f\u00f8re til impotens som en reaksjon p\u00e5 mangelfull mestring av seksualiteten. En mener i dag at tilstanden prim\u00e6rt skyldes mangelfull kontroll over reflekssentrene i ryggmargen, men denne funksjonen kan p\u00e5virkes av psykologiske forhold, ulike sykdommer, skader og medisiner.\n\nDet er utviklet spesielle treningsprogrammer b\u00e5de for mannen og paret (Start-stopp-teknikk og Squeez-teknikk), som kan hjelpe mannen til \u00e5 utsette utl\u00f8sningsrefleksen. Det fins ogs\u00e5 andre metoder og medisiner som kan hjelpe. Kondom, lokalbed\u00f8vende krem eller gel p\u00e5 penishodet f\u00f8r samleie og ulike varianter av moderne antidepressive medisiner, kan bidra til \u00e5 nedsette f\u00f8lsomheten og utsette utl\u00f8sningen. Flere nye medisiner er for tiden under utpr\u00f8vning for dette problemet.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Gr\u00fcnfeld, Berthold & Svendsen, Kjell-Olav Bor\u00e9n. (2009, 13. februar). Ejaculatio Praecox. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/ejaculatio\\_praecox.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee77054b-5ab8-48f3-83e7-f92a87e700cb"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2079121/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00033-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:14Z", "text": " 4  **Kompetansem\u00e5lene i kombinatorikk og sannsynlighetsregning**  \nEleven skal kunne gj\u00f8re rede for begrepene uavhengighet og betinget sannsynlighet bruke Bayes' setning p\u00e5 to hendelser beregne sannsynlighet ved ordnet utvalg med og uten tilbakelegging og ved uordnet utvalg uten tilbakelegging regne med binomiske og hypergeometriske sannsynligheter Paul Jasper   \n\n 5  **Kompetansem\u00e5lene i kultur og modellering**  \n 7  **Kompetansem\u00e5lene i tall og algebra**  \nEleven skal kunne tolke, bearbeide og vurdere det matematiske innholdet i ulike tekster bruke matematiske metoder og hjelpemidler til \u00e5 l\u00f8se problemer fra ulike fag og samfunnsomr\u00e5der regne med potenser med rasjonal eksponent og tall p\u00e5 standardform, bokstavuttrykk, formler, parentesuttrykk og rasjonale og kvadratiske uttrykk med tall og bokstaver, og bruke kvadratsetningene til \u00e5 faktorisere algebrauttrykk l\u00f8se likninger, ulikheter og likningssystemer av f\u00f8rste og andre grad og enkle likninger med eksponential- og logaritmefunksjoner, b\u00e5de med regning og med digitale hjelpemidler omforme en praktisk problemstilling til en likning, en ulikhet eller et likningssystem, l\u00f8se det og vurdere hvor gyldig l\u00f8sningen er Paul Jasper   \n\n 8  **Kompetansem\u00e5lene i geometri**  \nEleven skal kunne gj\u00f8re greie for definisjonene av sinus, cosinus og tangens og bruke trigonometri til \u00e5 beregne lengder, vinkler og arealer i vilk\u00e5rlige trekanter bruke geometri i planet til \u00e5 analysere og l\u00f8se sammensatte teoretiske og praktiske problemer knyttet til lengder, vinkler og arealer Paul Jasper   \n\n 9  **Kompetansem\u00e5lene i statistikk, sannsynlighetsregning og kombinatorikk**  \nEleven skal kunne formulere, eksperimentere med og dr\u00f8fte enkle uniforme og ikke-uniforme sannsynlighetsmodeller beregne sannsynlighet ved hjelp av systematiske oppstillinger, og bruke addisjonssetningen og produktsetningen bruke begrepet uavhengighet og betinget sannsynlighet i enkle situasjoner lage binomiske sannsynlighetsmodeller ut fra praktiske eksempler, og beregne binomisk sannsynlighet ved hjelp av formler og digitale hjelpemidler Paul Jasper   \n\n 10  **Kompetansem\u00e5lene i funksjoner**  \nEleven skal kunne gj\u00f8re rede for funksjonsbegrepet og tegne grafer ved \u00e5 analysere funksjonsbegrepet beregne nullpunkter, skj\u00e6ringspunkter og gjennomsnittlig veksthastighet, finne tiln\u00e6rmede verdier for momentan veksthastighet og gi noen praktiske tolkninger av disse aspektene gj\u00f8re greie for definisjonen av den deriverte, bruke definisjonen til \u00e5 utlede en derivasjonsregel for polynomfunksjoner og bruke denne regelen til \u00e5 dr\u00f8fte funksjoner lage og tolke funksjoner som beskriver praktiske problemstillinger, analysere empiriske funksjoner og finne uttrykk for en tiln\u00e6rmet line\u00e6r funksjon bruke digitale hjelpemidler til \u00e5 dr\u00f8fte polynomfunksjoner, rasjonale funksjoner, eksponentialfunksjoner og potensfunksjoner Paul Jasper   \n\n 11  EKSAMEN I Vg 2T Vg2 studief\u00f8rebuande utdanningsprogram Elevane kan trekkjast ut til skriftleg eller munnleg eksamen. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Eksamen omfattar heile faget (224 timar). Dette inneb\u00e6rer b\u00e5de 1T og 2T Paul Jasper . Dette inneb\u00e6rer b\u00e5de 1T og 2T. Paul Jasper 10.04.08.\")  \n\n 12  **Forslag til oppgaver \u2013 utgangspunkt for diskusjon**  \nFra \"Retningslinjer for eksamensavviklingen i Oslo-skolene\": 2.2 Eksamensoppgaven Fagl\u00e6rer plikter \u00e5 utforme forslag til eksamensoppgaver (\u00a7 3-18 og \u00a7 4-19). Eksamen skal ha direkte sammenheng med det faglige arbeidet som er drevet i klassen eller gruppen gjennom skole\u00e5ret og fagrapporten. 48- timers forberedelsesdel \u00e5pner opp for en rekke forskjellige typer eksamensoppgaver. I god tid f\u00f8r eksamen skal fagl\u00e6rer dr\u00f8fte med elevene hvilken eksamensform som velges (individuell eksamen, par- eller gruppeeksamen). Eksamen skal ha tilknytning til temaet/oppgaven som elevene har jobbet med under forberedelsesdelen. Arbeidet eleven gj\u00f8r i forberedelsestiden skal v\u00e6re elevstyrt og problembasert. Eleven skal selv kunne velge hvordan han eller hun vil l\u00f8se oppgaven som er gitt og hvilket kompetanseniv\u00e5 han eller hun har ambisjoner om \u00e5 n\u00e5. Det er viktig at elevene forholder seg kritisk og reflektert b\u00e5de til oppgaven og kompetansen de har tilegnet seg gjennom oppl\u00e6ringa i faget, slik at de p\u00e5 best mulig m\u00e5te f\u00e5r vist hva de kan. Paul Jasper . Eksamen skal ha direkte sammenheng med det faglige arbeidet som er drevet i klassen eller gruppen gjennom skole\u00e5ret og fagrapporten. 48- timers forberedelsesdel \u00e5pner opp for en rekke forskjellige typer eksamensoppgaver. I god tid f\u00f8r eksamen skal fagl\u00e6rer dr\u00f8fte med elevene hvilken eksamensform som velges. (individuell eksamen, par- eller gruppeeksamen). Eksamen skal ha tilknytning til temaet/oppgaven som elevene har jobbet med under forberedelsesdelen. Arbeidet eleven gj\u00f8r i forberedelsestiden skal v\u00e6re elevstyrt og problembasert. Eleven skal selv kunne velge hvordan han eller hun vil l\u00f8se oppgaven som er gitt og hvilket kompetanseniv\u00e5 han eller hun har ambisjoner om \u00e5 n\u00e5. Det er viktig at elevene forholder seg kritisk og reflektert b\u00e5de til oppgaven og kompetansen de har tilegnet seg gjennom oppl\u00e6ringa i faget, slik at de p\u00e5 best mulig m\u00e5te f\u00e5r vist hva de kan. Paul Jasper 10.04.08.\")  \n\n 13  Retningslinjer, forts. Uavhengig av lengde p\u00e5 forberedelsestid m\u00e5 eksamensoppgaven utformes slik at alle elevene f\u00e5r mulighet til \u00e5 vise hva de kan. Det er en forutsetning at oppgaven utfordrer elevens kompetanse til \u00e5 bruke kunnskaper og vise forst\u00e5else og selvstendighet i behandlingen av stoffet og ikke bare pr\u00f8ver elevenes evne til \u00e5 reprodusere kunnskap. Det er derfor s\u00e6rlig viktig at oppgaven \u00e5pner for en problematiserende og dr\u00f8ftende tiln\u00e6rming. Paul Jasper   \n\nVelg en praktisk situasjon som kan beskrives med vektorer, sett opp en problemstilling og l\u00f8s den Vurder gyldigheten av modellen Paul Jasper   \n\nVURDERINGSKRITERIER For muntlig pr\u00f8ve i matematikk Kompetanse Beskrivelse av kompetanse Karakter 2 Karakter Karakter Begreper og ferdigheter Eleven: kan bruke enkle, standardiserte metoder og framgangsm\u00e5ter. viser i varierende grad god presisjon og sikkerhet. kan bruke et matematikk\u00adfaglig spr\u00e5k og gjennomf\u00f8re enkle resonnementer og bevis. er regneteknisk sikker og behersker det matematiske formspr\u00e5ket. kan kombinere ferdigheter fra ulike omr\u00e5der og behandle forskjellige matematiske representasjoner. er sikker i \u00e5 gjennomf\u00f8re logiske resonnementer og bevisf\u00f8ring og vurderer sikkert om svar er rimelige. Paul Jasper   \n\n 20  **Probleml\u00f8sning Eleven:**  \nkan ta utgangspunkt i enkle tekster, figurer og praktiske situasjoner og l\u00f8se noen enkle problemstillinger. kan avgj\u00f8re om svar er rimelige i enkle situasjoner. kan i varierende grad ta utgangspunkt i tekster, figurer og praktiske situasjoner, og anvende fagkunnskap i nye situasjoner. kan vurdere om svar er rimelige. kan ta utgangspunkt i tekster, figurer og praktiske situasjoner og utforske problemstillinger, stille opp matematiske modeller og l\u00f8se oppgaver. ser sammenhenger, viser kreativitet og originalitet. kan vurdere om ulike svar er rimelige og om l\u00f8snings\u00admetoden er hensiktsmessig. Paul Jasper   \n\n 21  **Bruk av hjelpemidler Kommunikasjon**  \nEleven: kjenner til og kan i noen grad bruke hjelpemidler. kan i varierende grad velge og bruke hjelpemidler p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te. kan velge og bruke en rekke hjelpemidler med stor sikkerhet. kan vurdere hjelpemidlenes muligheter og begrensinger. Kommunikasjon Kan presentere de enklere delene innenfor temaet. Kan presentere st\u00f8rre deler av temaet p\u00e5 en sammenhengende m\u00e5te. Presentasjonen inneholder formler, framgangsm\u00e5ter og utregninger med noe forklaringer. presenterer temaet p\u00e5 en oversiktlig , systematisk og overbevisende m\u00e5te. viser n\u00f8ye hvordan hun/han har tenkt og presenterer l\u00f8sninger ved hjelp av et klart matematisk formspr\u00e5k. Beskrivelsen av kompetanse \u2013 Karakter 1: \"Karakteren 1 uttrykker at eleven har sv\u00e6rt lav kompetanse i faget.\" Paul Jasper   \n\n-----\nAngell og Henriksen, Fysisk institutt Prosjekt FYS 21: Empirisk-matematisk modellering i skolefysikken Carl Angell (UiO) \u00d8ystein Guttersrud (UiO) Ellen.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "895e43ee-49b1-4dbf-990a-86f0ab5c94a3"}
+{"url": "http://aileenshobbyrom.blogspot.com/2013/10/tova-tfler-og-votter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00208-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:13Z", "text": "Ein blogg som handler om hobbyane mine,strikking,hekling og s\u00f8m, litt interi\u00f8r, hverdagsliv og slike ting:)\n\n## tirsdag 22. oktober 2013\n\n### Tova t\u00f8fler og votter.\n\nT\u00f8flene er strikket i Artic garn og p\u00e5 pinne nr 6,oppskrifta er fra bloggen Kristines lille krok.Vottene er strikka i Vamsegarn p\u00e5 pinne nr 5,og oppskrifta er fra bloggen Kjerstistrikk :)\n\n\n\nHei alle sammen :)\n\nVinteren nermer seg og da trengs det nye \u00a0t\u00f8fler og votter :)\n\n\n\n1.  \n    \n    PillePalle26. oktober 2013 kl. 07:38\n    \n    S\u00e5 fine t\u00f8fler, da\\!\n    \n2.  \n    \n    Knutine28. november 2013 kl. 11:47\n    \n    Herlige tova t\u00f8fler,og votter. Spesielt vamsegarnet er deilig,synes jeg.  \n    N\u00e5 fikk jeg lyst p\u00e5 nye votter:-)\n    \n    SvarSlett\n\n3.  \n    \n    Anonym11. juni 2014 kl. 17:57\n    \n    Hello just wanted to give you a quick heads up. The words in your  \n    article seem to be running off the screen in Safari.  \n    browser compatibility but I figured I'd post to let you know.  \n      \n    The layout look great though\\! Hope you get the  \n    problem resolved soon. Kudos  \n      \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd4b79b7-5ce7-4be5-95dd-851eba1b615c"}
+{"url": "http://reading-randi.blogspot.com/2014/01/tanker-om-bok-tegneserie-steffen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:17Z", "text": "**Stort anlagt tegneseriebiografi over Edvard Munch. Et av de mest ambisi\u00f8se prosjektene i norsk tegneseriehistorie. Munch utgis i 150 \u00e5rs-jubileums\u00e5ret for Edvard Munch. \"Den biografiske tegneserien om Munch er noe av det morsomste og mest lekne som noen gang er skrevet om kunstneren.\" Elin Kittelsens anbefalte Munch-b\u00f8ker for Bok i P2. \"Steffen Kverneland er internasjonalt stor. Han er et geni i mine \u00f8yne.\" Jan Erik Vold, Dagsavisen. \"Kverneland st\u00f8tter seg mye p\u00e5 Munchs egne ord n\u00e5r dette fortelles, og illustrerer dem med en sober eleganse som skaper flere bevegende \u00f8yeblikk.\" Ole \u00d8yvind Sand Holth, Dagbladet**  \n\n### **Mine tanker om Munch av Steffen Kverneland:**\n\n**Aldri har jeg opplevd Munch p\u00e5 denne m\u00e5ten - Kvernelands tegneserie ble en\u00a0 spennende innfallsport til en stor kunstner.  \nDenne praktfulle boken var p\u00e5 ingen m\u00e5te en forn\u00e6rmelse av kunstneren - det var en ny og spennende\u00a0 m\u00e5te \u00e5 lese om og se p\u00e5 Edvard Munchs liv, hans kunst, hans opphold i blant annet Berlin og Paris, hans damer, hans forelskelser, hans mor, hans bekjentskapskrets, hans sjalusi, hans galskap.... - og ikke minst hans samtid. Kristiania-bohemen i 1880-\u00e5rene er gjort sentral, likes\u00e5 hans sagnomsuste \u00e5r i Berlin p\u00e5 1890-tallet.  \nEn tegneserie kunne ha blitt veldig overfladisk, men dette har tegneren Steffen Kverneland arbeidet med i mange \u00e5r - det er 7 \u00e5r siden han begynte, sier han.**  \n**Han har god bakgrunns-kunnskap gjennom Munch-biografier - som han startet \u00e5 lese allerede som 15-\u00e5ring, sier han - brever og andre kilder er ogs\u00e5 brukt. Likes\u00e5 er jo Munchs bilder gjennom de ulike perioder en slags dagbok og stadfesting av det som skjer i hans liv. Dette kommer sv\u00e6rt godt frem i Kvernelands bok.  \nAt kunstneren selv er blitt med i boken, ser jeg bare p\u00e5 som et pluss.  \nDette er Munch sett gjennom tegne-kunstneren Kvernelands \u00f8yne - og jeg likte denne innfallsporten til Munch.\u00a0**  \n**Boken f\u00e5r liv og fart ved at Munch-malerier og tegninger har f\u00e5tt Kverneland preg, samtidig som vi ikke mister synet av Munch i dem. Kverneland har ogs\u00e5 f\u00e5tt frem tydelig at Munch malte det han s\u00e5, ikke det han ser:**  \n\n|                                                                                                      |\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                  Kverneland: illustrasjon fra boken                                  |\n\n**En av de sentrale skikkelsene i Kverneland-boken er Strindberg,\u00a0 hans forhold til Munch har blitt en interessant sekvens i tegneserien, og vi f\u00e5r ogs\u00e5 et tydelig bilde av Strindbergs storhet s\u00e5 vel som galskap.\u00a0  \nEn del av denne Munch bok av 2013 baserer seg p\u00e5 samarbeidet\u00a0 med Lars Fiske i \"Kanon\" serien fra 2006 til 2011 ogs\u00e5 gitt ut p\u00e5 samme forlag.**  \n\n \n|                                                                                                       |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                        (Google-collage om Munch bok)                                        |\n\n  \n**Kvernelands tegninger er frodige og fargerike, men mye av Munch-fargene og strekene har han gjort lett kjennelige. Og tekster og dialoger\u00a0 har han gjort virkelighetsn\u00e6re ved \u00e5 bygge p\u00e5 sitater, brever osv.  \nDen Munch vi hovedsakelig kjenner gjennom biografier og kunsten hans viser en dyster, lidende person; men Kverneland makter ogs\u00e5 \u00e5 fremheve en annen side av Munch - en lettere, lysere variant som i humor og optimisme st\u00e5r i kontrast til den svarte, skinnsyke Munch - et troverdig bilde dette, for de fleste mennesker har vel b\u00e5de sine svarte og lyse dager eller sider.  \nDette er Munchs liv og virke sett gjennom tegne-kunstner\u00a0 Steffen Kvernelands \u00f8yne. Og jeg m\u00e5 virkelig si jeg likte hans vinkling - en praktfull Munch-biografi dette, litt uvanlig\u00a0 - ja - men man f\u00f8ler at man blir enda bedre kjent med Munch gjennom \u00e5 se og \u00e5 lese denne\u2026.  \nEn flott Munch-opplevelse som jeg gir terningkast 5+  \n\u00a0**  \n**Kvernelands tegninger har jeg \"m\u00f8tt\" tidligere, blant annet i \"Kverneland-rommet\" i Litteraturhuset. (Etter Cicilies doktordisputas) Et hyggelig rom \u00e5 oppholde seg i med det syv meter lange veggmaleriet av samtidsforfattere i humoristisk utforming:**  \n\n|                                                                                                                                                       |\n1.  \n    \n    Marit5 January 2014 at 22:36\n    \n    Fabelaktig bok.\n    \n        \n        Ja, virkelig.\n        \n## Marcel Proust\n\n  \nMarcel Proust var f\u00f8dt i Auteuil i 1871. Allerede i 20-\u00e5rs-alderen var han en \"utartende\" sosietets person som titt bes\u00f8kte de fashonable Paris-salongene. Etter 1899 , plaget av kronisk astma, sorg over foreldrene som var borte, og skuffelse over menneskeheten, trakk han seg tilbake fra verden - sov om dagen - arbeidet om natten, skrev en mengde brever, og viet seg til sitt store 12-binds livsverk: P\u00e5 sporet av den tapte tid. Han d\u00f8de i 1922 f\u00f8r de siste tre bindene var publisert.\n\n    \n\n## Marcel og hans bror Robert\n\n  \n\n    \n\n## Marcels mor og far\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a26f2774-3373-431a-a0da-d6cd79981d5f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nye_medier", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:04:29Z", "text": "# Nye medier\n\n**Nye medier** er en beskrivelse av former for elektronisk kommunikasjon gjort tilgjengelig av datateknologi. Nye medier st\u00e5r i et motsetningsforhold til \u00abgamle medier\u00bb, som hovedsakelig er papirbaserte medier som aviser, magasiner og enveiskommuniserende radio og TV. Det som skiller de nye mediene fra de tradisjonelle er de nye medienes muligheter for \u00e5 tilf\u00f8re interaktivitet, som gj\u00f8r det mulig for publikum \u00e5 delta i en dialog. Nye medier bruker Internett som kommunikasjonskanal mellom avsender og publikum.\n\nGrensene mellom nye medier og \u00abgamle medier\u00bb er uklare fordi de nye mediene ogs\u00e5 digitaliserte variasjoner av tradisjonelle medier, s\u00e5 vell som genuint nye digitale kommunikasjons medium.\n\nI akademia er nye medier en disiplin som ligger mellom informasjonsvitenskap og medievitenskap, med innflytelse fra humanistiske disipliner.\n\nLev Manovichs innflytelsesrike bok *The Language of New Media* legger til grunn fem prinsipp for nye medier^(\\[1\\]).\n\n  - Numerisk representasjon\n\nNye medier er digitale medier og kan representeres digital til en datamaskin.\n\n  - Modularitet\n\nNye medier kan deles opp og re-kombineres/remixes.\n\n  - Automatisering\n\nDigitale medier er data, som er programmerbare og automatiserbare.\n\n  - Variability (forandelighet)\n\nRekombinerbare moduler som kan programmeres muliggj\u00f8r \"on demand\" (p\u00e5 forsp\u00f8rsel) og \"on the fly\" (uavkortet) endring i medieinnholdet. Alts\u00e5 interaktivitet.\n\n  - Transkoding\n\nMedia som data trekker b\u00e5de p\u00e5 egenskaper som kulturelle objekter og digitale objekter. Samtidig som et digital bilde beskrives med kulturelt opparbeidede attributter som abstrakt/impresjonistisk/ildr\u00f8dt/dramatisk beskrives det ogs\u00e5 som 10mega bytes, 3.1 mega pixels og som en matrise med fargeverdier.\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d76d0252-3bca-4f27-828a-6c39a605f1be"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/sport/eik-moter-sola-i-forste-nm-runde/19.16712", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:32:42Z", "text": "## EIK m\u00f8ter Sola i f\u00f8rste NM-runde\n\n\n\nEspen Rasmussen gjorde ein god treningskamp mot Sola 27. februar. Bak st\u00e5r Davydas Arlauskas og Henning Romslo. FOTO: Olaf Omdal\n\nEIK f\u00e5r serierival Sola p\u00e5 bes\u00f8k i f\u00f8rste runde i NM.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "b3138653-61af-4935-8024-7c1119959f4a"}
+{"url": "http://allemannut.blogspot.com/2015/02/foto-i-mrket.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:42Z", "text": "\n\n     \"Rikt liv med enkle midler\" *Arne N\u00e6ss*  \n  \n  \n    \n\n## torsdag 5. februar 2015\n\n### Foto i m\u00f8rket\n\nHar du ikke fors\u00f8kt \u00e5 fotografere i m\u00e5nelyset, b\u00f8r du benytte sjansen n\u00e5. De siste dagene har det v\u00e6rt ypperlige forhold for foto i lyset av fullm\u00e5nen. Det eneste du trenger er lange lukkertider og stativ.  \n\nJeg var ute i g\u00e5r natt og tok disse bildene rundtom i Kristiansand.\n\n| .jpg) |\n|                       Utsikt fra Hamresanden over Tofdalsfjorden til H\u00e5nes og Varoddbroa.                       |\n\n  \n\n| .jpg) |\n|         Her er det kun m\u00e5nelyset som hjelper fotografen. Lukkertiden p\u00e5 kameraet er rundt 15 sekunder.          |\n\n| .jpg) |\n|                                        Nattbilde over Farvannet i Tveit.                                        |\n\n  \n| .jpg) |\n|                                    M\u00e5nelyset gir trolsk stremning i skogen.                                     |\n#### 1 kommentar:\n1.  \n    \n    Bjarne Heyerdahl S\u00e6trang6. februar 2015 kl. 07:32\n    \n    Fine bilder. Det er alltid spennende \u00e5 fotografere med lang lukker.\n    \n## Hvorfor friluftsliv\n\nFriluftsliv er helsefremmende, trivselsskapende og milj\u00f8vennlig. Friluftsliv er en del av nordmenns kulturarv. Turene som denne bloggen omhandler (og bloggen i seg selv) skal inspirere meg selv, min familie og andre til \u00e5 f\u00e5 en sterkere kj\u00e6rlighet til naturen, uterommet og stillheten. Kanskje vil flere oppdage at friluftslivet er sterkt truet. Hoved\u00e5rsaker til dette er kraftig nedbygging av natur b\u00e5de langs kysten, i skogen og p\u00e5 fjellet. Vi trenger flere mennesker som forsvarer retten til \u00e5 ha tilgang p\u00e5 intakt natur.  \n\n    \n\n## Om meg\n\n\n\nLars J\u00f8ran Sundsdal  \n\n    \n\n## Etiketter\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9912832f-1729-4e00-9e3c-c4539ed5d30a"}
+{"url": "http://www.hotelspecials.no/nl/limburg/brunssum.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:43:11Z", "text": "        P\u00e5 HotelSpecials.no finnes det alltid prisverdige tilbud och hete kampanjer. Vi har de beste prisene p\u00e5 alt fra storbyhotell, slott og herskapshus  til spa.\n        \n  - Omgitt av natur\n  - Deilig terrasse\n\n\u00a0\n**Beskrivelse av hotellet**\n\nHotel SnowWorld Landgraaf tilbyr komfort og er utmerket for de som \u00f8nsker en aktiv og variert ferie i naturskj\u00f8nne omr\u00e5der.\n\n**Beskrivelse av hotellet**\n\n\n\nTilbringe et romantiskt opphold i fantastiske omgivelser p\u00e5 Kasteel Doenrade som ligger midt i naturen utenfor Doenrade.\n\n  - Bo i et slott\n  - Naturskj\u00f8nne omgivelser\n  - Utmerket restaurant\n\n## Oranje Hotel Sittard   \n**Beskrivelse av hotellet**\n\n\n\nBo p\u00e5 Oranje Hotel Sittard og nyt \u00e5 v\u00e6re n\u00e6r Sittards pulserende sentrum med gode shoppingmuligheter, restauranter og vakre hus.\n\n  - Deiligt hotell\n  - Gode turstier\n  - Gratis WiFi\n\nTulip Inn Heerlen City Centre ligger i den mangfoldige byen Heerlen og har alt for \u00e5 gi deg et hyggeligt og minneverdigt opphold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ad89c56-8021-4c20-b9b8-b55952156281"}
+{"url": "https://koffeine.wordpress.com/2010/06/22/dylan-moran-og-drommadag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:23Z", "text": "# Koffeine\n\n# Dylan Moran og\u00a0dr\u00f6mmadag\n\n22\\. juni 2010\n\nP\u00e5 den fine bloggen *hysj. du skremmer fisken*. fant jeg dette sitatet av Dylan Moran i dag:\n\n> how do you fill your day? how does anybody fill their day? I think the truth is, you fill your day most of the time by being in the washing machine of your own mind, thinking, 'what's this? when does it stop? am I enjoying it? I don't know. oh, it's time to go to sleep. I can't. I'm worried.' (\u2026) but, obviously, at times, it's an enormous pleasure to be alive\n\nDet er s\u00e5 fint at jeg tenker *Dylan Moran, for en fantastisk fyr du m\u00e5 v\u00e6re.* Ogs\u00e5 passer det s\u00e5 bra med dagen i dag, som jeg har brukt til \u00e5 svinse rundt i min dr\u00f6mma-kjole, le av en liten s\u00f8t gutt som gliste og var lykkelig, kysse, drikke kaffe, spise nektariner, ha bare t\u00e6r i gresset, m\u00f8te venninner i parken, ligge i gresset og se opp p\u00e5 himmelen og bare kjenne at akkurat i dag, akkurat n\u00e5, er livet ganske godt.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n## 21 thoughts on \"Dylan Moran og\u00a0dr\u00f6mmadag\"\n\n1.   Fr\u00f8ydis  \n    22\\. juni 2010 @ 15:20\n    \n    \u00c5\\! Dylan Moran er kanskje den mest morosamme mannen eg veit om, og om du ikkje veit heilt kven han er burde du sj\u00e5 p\u00e5 Black Books, og berre le og le.\n    \n2.   koffeine  \n    22\\. juni 2010 @ 15:27\n    \n    Hihi, jeg vet veldig godt hvem han er. Black books er en av yndlingsseriene mine, har sett alle episodene sikkert fire ganger. Dylan Moran og Bill Bailey er de eneste standup-komikerne jeg ler av ogs\u00e5. \ud83d\ude42\n    \n3.   Fr\u00f8ydis  \n    22\\. juni 2010 @ 17:25\n    \n    Hihi, d\u00e5 s\u00e5 \ud83d\ude09\n    \n4.   Kari Elisabeth  \n    22\\. juni 2010 @ 19:31\n    \n    Pene Ine\\! Fine Black Books-mannen\\!\n    \n      -  koffeine  \n        22\\. juni 2010 @ 19:39\n        \n        Takk\\! Og takk det samme\\! (Hadde noen fine bilder av dere andre ogs\u00e5, men visste ikke om dere ville ha dem p\u00e5 det oh store internettet). Og ja, fine Black Books-mannen\\! \u2764\n        \n          -  Kari Elisabeth  \n            22\\. juni 2010 @ 19:45\n            \n            Bilder, tatt og vurdert av Ine er lov;)\n        \n          -  koffeine  \n            23\\. juni 2010 @ 05:45\n            \n            Da vet jeg det til en annen gang (:\n\n5.   linn  \n    23\\. juni 2010 @ 18:32\n    \n    takk for gode oslo-tips\\! Dei skal med i reiseveska :O)\n    \n    Herleg stemning her p\u00e5 bloggen din, plutseleg var eg p\u00e5 bunnen av sida ;O)\n    \n      -  koffeine  \n        23\\. juni 2010 @ 19:11\n        \n        Takk\\! S\u00e5 hyggelig\\! (:\n        \n6.   Mamma  \n    23\\. juni 2010 @ 20:17\n    \n    Gode Ine\\! S\u00e5 deilig m en slik dag\\! S\u00e5 fin sommerkjole\\! Klem til godjenta fra mamma\n    \n      -  koffeine  \n        24\\. juni 2010 @ 05:30\n        \n        Fina mamma\\! Klem tilbake (:\n        \n7.   Ulrikke  \n    24\\. juni 2010 @ 18:12\n    \n    Har aldri h\u00f8rt om Dylan Moran.. b\u00f8r jeg skamme meg?  \n    Fint sagt var det i hvert fall.  \n    Og det h\u00f8res ut som at du brukte 22 juni til vidunderlige ting \ud83d\ude42\n    \n      -  koffeine  \n        25\\. juni 2010 @ 05:39\n        \n        Du trenger ikke skamme deg, men jeg synes du snarest b\u00f8r se noen episoder av Black Books. Det er britisk humor p\u00e5 sitt aller, aller beste\\! Veldig karakterbasert, s\u00e5 serien blir morsommere jo mer du ser, og har stor gjensynsverdi. Ellers kan du s\u00f8ke opp Dylan Moran p\u00e5 youtube, og se artig standup. \ud83d\ude42\n        \n8.   sigrid agnethe  \n    26\\. juni 2010 @ 02:08\n    \n    fin fin fin kjole. skal du kanskje til harstad i sommar? i s\u00e5 fall synes eg at vi skal g\u00e5 p\u00e5 kaf\u00e9, s\u00e6rlig n\u00e5r vi ikkje kjennar kvarandra, da blir det ekstra fint.\n    \n      -  koffeine  \n        26\\. juni 2010 @ 23:52\n        \n        Takk\\! Jeg vet ikke om jeg skal til Harstad i sommer, plutselig er ukene fylt opp av mange (fine) planer. Men jeg har veldig lyst til \u00e5 komme til Harstad om sommeren, for jeg har bare v\u00e6rt det om vinteren f\u00f8r. Og jeg er alltid med p\u00e5 kaf\u00e9. (:\n        \n9.   k.  \n    26\\. juni 2010 @ 22:27\n    \n    han er en fantastisk fin fyr, ja, men han drikker kanskje litt for mye vin for min del.\n    \n    men jeg er superglad for at han finnes.\n    \n      -  koffeine  \n        26\\. juni 2010 @ 23:54\n        \n        Bernard i Black Books drikker veldig mye vin, men jeg vet ikke om Dylan Moran gj\u00f8r det. Jeg synes bare han er s\u00e5 herlig, masse vin eller ei\\! Og er veldig glad for at han finnes (:\n        \n10.  Dr\u00f6mma-Lotta  \n    28\\. juni 2010 @ 08:18\n    \n    Vad du \u00e4r vacker\\!\\!\n    \n    Tack f\u00f6r din fina kommentar, det var roligt att ha dig i butiken min.\n    \n    Stor varm klem \ud83d\ude42  \n    /Dr\u00f6mma-Lotta\n    \n      -  koffeine  \n        28\\. juni 2010 @ 09:42\n        \n        \u00c5, takk\\! Jeg hadde det s\u00e5 fint i butikken din, og kommer garantert tilbake neste gang jeg er i G\u00f6teborg. Klem tilbake (:\n        \n11.  Kjersti  \n    2\\. juli 2010 @ 18:26\n    \n    \u00e5h \u00e5h \u00e5h \u00e5h \u00e5h dylan moran og black books og latter og smil og alt mulig\\! han er fantastisk. og hadde jeg visst at jeg ble nevnt her f\u00f8r s\u00e5 hadde jeg neid og takket og gitt deg mental-kake. suss.\n    \n      -  koffeine  \n        3\\. juli 2010 @ 16:14\n        \n        H\u00e5per det er okei at jeg l\u00e5nte sitatet, jeg liker det s\u00e5 innmari godt. Og ham. Og mental-kake ogs\u00e5\\! (:\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "18edb221-417e-43c5-a2b5-b0b0d7e3198e"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2967867/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00012-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:26Z", "text": " 1  Enhver frosk kysser en prinsesse som alle riddere elsker \u043f\u0410\u2020\u043f\u0410\u0490 x(F(x) \u043f\u0412\u0403 \u043f\u0410\u00a7 y (P(y) \u043f\u0413\u0429 K(x,y) \u043f\u0413\u0429 \u043f\u0410\u0490 x (R(x) \u043f\u0412\u0403 E(x,y))))  \u043f\u0412\u0403 \u043f\u0410\u00a7 y (P(y) \u043f\u0413\u0429 K(x,y) \u043f\u0413\u0429 \u043f\u0410\u0490 x (R(x) \u043f\u0412\u0403 E(x,y))))\")  \n\n 2  En forekomst av en variabel kan st\u221a\u2022 i skopet til flere kvantorer, men er bare bundet av en av dem, n\u221a\u00b6rmere bestemt av den med rett variabel som har minst skop. (x i \u043f\u0410\u0490 x er ogs\u221a\u2022 bundet av \u043f\u0410\u2020\u043f\u0410\u0490 x.) Hver kvantor har en rekkevidde/skop. Dette er den delen av formelen som den virker p\u221a\u2022. Variabelforekomster som ikke er bundet, er frie. Kvantorer binder forekomster av variabler i sitt skop, men ikke alle:  Hver kvantor har en rekkevidde/skop. Dette er den delen av formelen som den virker p\u221a\u2022. Variabelforekomster som ikke er bundet, er frie. Kvantorer binder forekomster av variabler i sitt skop, men ikke alle:.\")  \n\n 5  Sannhet av formler defineres i forhold til tolkninger. \u043f\u0410\u0490 x A er sann i tolkningen I med domenet D hviss A(x/a) er sann (i I) for alle a i D. \u043f\u0410\u00a7 x A er sann i tolkningen I med domenet D hviss A(x/a) er sann (i I) for en a i D.  er sann (i I) for alle a i D. \u043f\u0410\u00a7 x A er sann i tolkningen I med domenet D hviss A(x/a) er sann (i I) for en a i D..\")  \n\n 6  I \u043f\u0411\u0409\u043f\u0410\u0459 A I gj\u221a\u0404r A sann A er sann i tolkningen I   \n\n 12  Modell/motmodell Hvis A er sann i en tolkning, sier vi at tolkningen er en modell for A. Hvis A er gal i en tolkning, sier vi at tolkningen er en motmodell for A.   \n\n 13  D F P R k s v rad K E J   \n\n 15  \u043f\u0410\u0490 x \u043f\u0413\u0428 A \u043f\u0412\u0403 \u043f\u0413\u0428 \u043f\u0410\u00a7 x A \u043f\u0410\u00a7 x \u043f\u0413\u0428 A \u043f\u0412\u0403 \u043f\u0413\u0428 \u043f\u0410\u0490 x A \u043f\u0410\u0490 x (A \u043f\u0412\u0403 B) \u043f\u0412\u0403 ( \u043f\u0410\u0490 x A \u043f\u0412\u0403 \u043f\u0410\u0490 x B) \u043f\u0410\u0490 x A \u043f\u0413\u0429 \u043f\u0410\u0490 x B \u043f\u0412\u0403 \u043f\u0410\u0490 x (A \u043f\u0413\u0429 B) \u043f\u0410\u00a7 x (A \u043f\u0413\u042a B) \u043f\u0412\u0403 \u043f\u0410\u00a7 x A \u043f\u0413\u042a \u043f\u0410\u00a7 x B \u043f\u0410\u0490 x \u043f\u0410\u0490 y A \u043f\u0412\u0403 \u043f\u0410\u0490 y \u043f\u0410\u0490 x A \u043f\u0410\u00a7 x \u043f\u0410\u0490 y A \u043f\u0412\u0403 \u043f\u0410\u0490 y \u043f\u0410\u00a7 x A Noen gyldige formler  \u043f\u0412\u0403 ( \u043f\u0410\u0490 x A \u043f\u0412\u0403 \u043f\u0410\u0490 x B) \u043f\u0410\u0490 x A \u043f\u0413\u0429 \u043f\u0410\u0490 x B \u043f\u0412\u0403 \u043f\u0410\u0490 x (A \u043f\u0413\u0429 B) \u043f\u0410\u00a7 x (A \u043f\u0413\u042a B) \u043f\u0412\u0403 \u043f\u0410\u00a7 x A \u043f\u0413\u042a \u043f\u0410\u00a7 x B \u043f\u0410\u0490 x \u043f\u0410\u0490 y A \u043f\u0412\u0403 \u043f\u0410\u0490 y \u043f\u0410\u0490 x A \u043f\u0410\u00a7 x \u043f\u0410\u0490 y A \u043f\u0412\u0403 \u043f\u0410\u0490 y \u043f\u0410\u00a7 x A Noen gyldige formler\")  \n\n 16  Oppfyllbar (satisfiable) formel En formel oppfyllbar hviss den er sann i minst en tolkning. En formel er alts\u00e5 oppfyllbar hviss den har en modell   \n\n 17  \u221a\u0415pen formel Formler med frie variabler kalles \u221a\u2022pne. \u221a\u0415pne formler er vanskelige \u221a\u2022 tolke som klare p\u221a\u2022stander \u043f\u0410\u2260 deres betydning er enn\u221a\u2022 \u0432\u0410\u042c\u221a\u2022pen\u0432\u0410\u042d. De tolkes lettere som mengder/relasjoner, for eksempel mengden av dem som kysser prinsesser: \u043f\u0410\u00a7 y (Prinsesse(y) \u043f\u0413\u0429 Kysser(x,y)) \u221a\u0415pne formler regnes ofte som \u0432\u0410\u042dannenrangs\u0432\u0410\u042d eller et n\u221a\u0404dvendig onde; pr\u221a\u0404v for eksempel \u221a\u2022 mate en formel med frie variabler til denne teorembeviseren. (Du f\u221a\u2022r feilmelding\\!)denne teorembeviseren.  \u043f\u0413\u0429 Kysser(x,y)) \u221a\u0415pne formler regnes ofte som annenrangs eller et n\u221a\u0404dvendig onde; pr\u221a\u0404v for eksempel \u221a\u2022 mate en formel med frie variabler til denne teorembeviseren. (Du f\u221a\u2022r feilmelding!)denne teorembeviseren..\")  \n\n \u043f\u0413\u0429 (B \u043f\u0412\u0403 A) er gyldig dvs. A og B har samme sannhetsverdi i alle tolkninger. Logisk.\") \n\nVi sier at formlene A og B er ekvivalente og skriver A \u043f\u0412\u0407 B hviss (A \u043f\u0412\u0403 B) \u043f\u0413\u0429 (B \u043f\u0412\u0403 A) er gyldig dvs. A og B har samme sannhetsverdi i alle tolkninger. Logisk.\n\n \n\n \u043f\u0413\u0429 (B \u043f\u0412\u0403 A) er gyldig dvs. A og B har samme sannhetsverdi i alle tolkninger. Logisk.\") \n\nVi sier at formlene A og B er ekvivalente og skriver A \u043f\u0412\u0407 B hviss (A \u043f\u0412\u0403 B) \u043f\u0413\u0429 (B \u043f\u0412\u0403 A) er gyldig dvs. A og B har samme sannhetsverdi i alle tolkninger. Logisk.\n\n F\u221a\u0404rste ordens predikatlogikk relasjonssymbol individkonstanter.\") \n\n \n\nEn formel er gyldig hviss den sann i alle tolkninger Utsagnslogikk Tolkning = linje i sannhetsverditabell Alts\u00e5: En formel er gyldig hviss den har T i.\n\n \n\nEn formel er i prenex normalform hvis den kan skrives som en streng av kvantorer etterfulgt av en kvantorfri del. Disse to delene omtales henholdsvis som.\n\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42b37fad-7419-4113-a96b-bcf0453363a4"}
+{"url": "http://www.sintef.no/sintef-raufoss-manufacturing-as/introduksjonskurs-toyota-kata/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00012-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:24Z", "text": "# Introduksjonskurs Toyota Kata\n\n# Introduksjonskurs Toyota Kata\n\nSeniorr\u00e5dgiver\n\nfirstname.lastname@example.org\n\nSted: P\u00e5 foresp\u00f8rsel  \nVarighet:\u00a01 dag  \nDato: P\u00e5 foresp\u00f8rsel  \nPris per deltaker: 4 900,- eks. mva, inkl. materiell\u00a0og bevertning\n\n### Kursbeskrivelse\n\nOppleves det vanskelig \u00e5 f\u00e5 med alle til \u00e5 jobbe strukturert mot virksomhetens m\u00e5l? Savnes synlige resultater av forbedringsarbeidet eller er tempoet for lavt? Toyota Kata bidrar til \u00e5 skape en \"l\u00e6rende organisasjon\". Dette er en metodikk for \u00e5 involvere medarbeiderne i et m\u00e5lrettet og systematisk forbedringsarbeid.\n\n### Passer for\n\nDe som er nysgjerrige p\u00e5 Toyota Kata og hva som skal til for \u00e5 skape en l\u00e6rende organisasjon. Kurset krever ingen spesielle forkunnskaper.\n\n### Innhold\n\nI\u00a0dette kurset f\u00e5r du en introduksjon i Toyota Kata. Vi gjennomg\u00e5r grunnleggende teori og gjennomf\u00f8rer praktiske \u00f8velser for \u00e5 trene p\u00e5 metodikken.\n\nInteressert? Les mer i\u00a0kursbrosjyren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b43530cb-11bf-440b-a400-26306436277f"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/nordlandsnetter-ellinor-rafaelsen-9788202446482", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00033-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:34Z", "text": "##### Omtale Nordlandsnetter\n\n Dagen for bryllupet n\u00e6rmer seg, men m\u00f8tet med Davids bror f\u00e5r f\u00f8lelsene til \u00e5 rase i Linnea. Et kaos av tvil og tanker tar plass i henne. Hun pr\u00f8ver \u00e5 overbevise seg selv om at det er David hun elsker, det er ham hun skal gifte seg med om to dager.  \n  \n\u2013 Hva mener du jeg skal gj\u00f8re? spurte hun etter flere sekunders taushet. \u2013 Avlyse bryllupet? Svikte David og reise hjem til Norge?  \n\u2013 Nei, svarte Michael alvorlig. \u2013 Jeg vil at du skal tenke n\u00f8ye over hva du gj\u00f8r, og at du aldri \u2026 aldri m\u00e5 svikte David hvis du gir ham ditt ja under vielsen i morgen.  \n\u2013 Det vil jeg da heller aldri gj\u00f8re\\! Jeg elsker ham \u2026  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d416e6a2-91ff-4914-91ef-ba5dd7bd0a21"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Straw-innrommer-britisk-kontakt-med-Hamas-451284b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00012-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:00Z", "text": "# Straw innr\u00f8mmer britisk kontakt med Hamas\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:30\n\nPublisert: 07.jun.2005 14:55\n\n  \nUtenriksminister Jack Straw innr\u00f8mmer at britiske diplomater har m\u00f8tt personer med forbindelser til den ytterligg\u00e5ende palestinske organisasjonen Hamas.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDette har skjedd trass i at den britiske regjeringen har svartelistet Hamas som en terrorgruppe.\n\nUtenriksminister Straw som tirsdag innledet et Midt\u00f8sten-bes\u00f8k, innr\u00f8mmer at Hamas inntog i politikken skaper et dilemma.\n\n\u2014 Resultatet av dette er at Hamas eller folk forbundet med Hamas er blitt valgt en rekke steder, sier Straw til BBC.\n\nStraw understreker samtidig at britiske diplomater ikke kommer til \u00e5 ha noen kontakt med Hamas-ledere f\u00f8r organisasjonen tar avstand fra sitt erkl\u00e6rte m\u00e5l om \u00e5 \u00f8delegge Israel og bruke vold som politisk middel.\n\nIsraels regjering reagerer kraftig p\u00e5 at britiske diplomater to ganger har m\u00f8tt personer med forbindelse til Hamas.\n\n\u2014 Dette er en terrororganisasjon. Punktum. Ethvert fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re et skille er veldig farlig fordi det vil bety at man legitimerer deler av organisasjonen uten \u00e5 stanse terrorvirksomheten til de andre delene av organisasjonen, sier en israelsk tjenestemann til Reuters.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36b11658-0368-41bc-b196-e2a060e8883a"}
+{"url": "http://serienett.no/arkiv2016/www.serienett.no/article/2255/zoomer-rubine.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00081-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:21Z", "text": "### ZOOMER:\u00a0RUBINE (25.08.16 )\n\nDetektimen p\u00e5 euroamerikansk\\! I august presenterer vi et knippe av albumutgivelsene til danske Zoom.\n\nTrond S\u00e4tre  \n\nRubine ble skapt av Jean-Claude Smit-le-B\u00e9n\u00e9dicte, alias Mythic (okay, jeg skj\u00f8nner hvorfor *han* bruker et kunstnernavn) og Francois Walth\u00e9ry i 1993. De st\u00e5r ogs\u00e5 bak disse to albumene, sammen med hovedtegneren Dragan de Lazare og fargeleggeren Boyan.\n\n\n\nForlaget Zoom har s\u00e5 langt gitt ut sju album i denne serien. Jeg har valgt \u00e5 se p\u00e5 de to nyeste oversettelsene, \u00abAmerika\u00bb (oppr. fra 1998) og Farlig Ferie\u00bb (oppr. fra 2000). Til \u00e5 begynne med f\u00f8ltes det som jeg gikk glipp av noen viktig kontekst p\u00e5 den m\u00e5ten, men etter s\u00e5nn ca. 20 sider hadde jeg f\u00e5tt et ganske godt grep p\u00e5 konseptet. Kanskje er historiene med overlagt fortalt slik at det skal g\u00e5 greit \u00e5 begynne med hvilket som helst album. Disse to albumene har dessuten den fordelen at de viser oss hovedpersonen b\u00e5de p\u00e5 egen grunn og p\u00e5 barndomstrakter henholdsvis, og gir dermed leseren anledning til \u00e5 l\u00e6re henne enda bedre \u00e5 kjenne.\n\n\n\nKonseptet er uansett dette: Rubine Killarney er en beint\u00f8ff politikvinne i Chicago, muligens med rangen *lieutenant*, for hun har tydeligvis etterforskningsmyndighet. Av en eller annen grunn vil hun ikke fortelle dette til moren sin, som tror hun jobber i et reklamebyr\u00e5. I \u00abAmerika\u00bb blir det antydet at hun holder det hemmelig for begge foreldrene, men i \u00abFarlig Ferie\u00bb er det tydelig at moren er det eneste hun skjuler det for.\n\n\n\nHvorfor hun absolutt m\u00e5 holde det hemmelig er ikke gjort tydelig, i alle fall ikke i disse to albumene. S\u00e6rlig n\u00e5r det ogs\u00e5 kommer fram at faren hennes er politimann selv. Men antydningen er at moren er mer sosialt konservativ og ser p\u00e5 Rubines karriere som en fase hun m\u00e5 gjennom f\u00f8r hun tar til fornuften, gifter seg med en h\u00f8yere-middelklassemann som tjener nok til \u00e5 fors\u00f8rge henne, og blir en lykkelig husmor. Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re noe av en *running joke* i serien som helhet.\n\nEuropeiske serieskapere har i det lengste beholdt ideen om USA som noe romantisk og eksotisk, men kanskje ogs\u00e5 litt mer lovl\u00f8st og farlig. *Rubine* balanserer mellom dette og et mer moderne skr\u00e5blikk. Den unng\u00e5r alle fall de verste og mest utdaterte klisjeene. De kriminelle i Chicago likner ikke p\u00e5 Al Capone, og i den idylliske lille s\u00f8rstatsbyen Beau Vallon er det ikke en eneste klansmann \u00e5 se.\n\nAt det i denne serien faktisk finnes et album som bare heter \u00abAmerika\u00bb er imidlertid er tegn p\u00e5 en litt gammelmodig europeisk romantisering. Selv om det for s\u00e5 vidt viser seg \u00e5 v\u00e6re en konkret *grunn* til at akkurat dette albumet heter det, er navnet i overkant generelt. I samme album er det en kuri\u00f8s episode med en flykaprer som vil bli fl\u00f8yet til Cuba. Som en av historiens hovedpersoner straks p\u00e5peker, har det for lengst begynt \u00e5 g\u00e5 vanlige rutefly til Havanna. Scenen er overfl\u00f8dig for historien, men er muligens inkludert for \u00e5 ironisere over de utdaterte klisjeene som serieskaperne pr\u00f8ver \u00e5 serien pr\u00f8ver \u00e5 holde seg unna.\n\n\n\nFor *Rubine* er inspirert av moderne (vel, moderne p\u00e5 90-tallet) politiserier. Hvert album er bygget opp, og har samme tone, som en tv-episode. Og Miss Rubine er definitivt en mer hardkokt detektiv enn klassiske fransk-belgiske tegneseriedetektiver som f.eks. Allan Falk, Humoren forekommer mest i form av hovedpersonens t\u00f8rrvittige kommentarer, og fokus er p\u00e5 krim og action. Som politiserie er *Rubine* sv\u00e6rt kompetent, men uten de helt store utfordringene for den krimfrelste. F\u00f8rst og fremst er det de Lazares stiliserte og detaljrike tegninger, og s\u00e6rlig de karikerte figurene, som gj\u00f8r Rubine verdt \u00e5 lese \u2013 Et ypperlig eksempel p\u00e5 klassisk, europeisk tegneserieh\u00e5ndverk.\n\nRubine:  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "093e0c8f-90dd-4940-98ac-5709da1d7670"}
+{"url": "http://steinbakken.blogspot.com/2013/03/god-morgen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:11Z", "text": "...\u00f8nske deg...\n\n\n...en riktig fin dag\\!\n\nKos deg masse -\n\nog nyt dagen ;-)\n\n  \n09:30           \n\n#### 11 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Mona/Villa Tverrteigen9. mars 2013 kl. 10:58\n    \n    En kjempefin dag \u00f8nskes deg ogs\u00e5 =) KLem:)\n    \n2.  \n    \n    Tre Engler9. mars 2013 kl. 11:06\n    \n    \u00d8nsker deg ogs\u00e5 en Str\u00e5lende L\u00f8rdag vennen:)  \n    Herlige bilder , digger bestikk i glass/krukker:)  \n    Uff....n\u00e5 sn\u00f8r det jammen.....ser frem til v\u00e5ren n\u00e5...  \n    Klem Merete\n    \n3.  \n    \n    Man tager hva man haver9. mars 2013 kl. 12:26\n    \n    Hei og takk for koselig kommentar. For en skj\u00f8nn blogg, har tittet litt rundt og sett p\u00e5 b\u00e5de lint\u00f8yskap, sparker og ikke minst det sjarmerende sommerhuset. :) Skal jammen legge deg i bloggrollen min. :)  \n      \n    God helg klem fra meg\n    \n4.  \n    \n    Evys hverdagsgleder9. mars 2013 kl. 14:19\n    \n    S\u00e5 fint med bestikk i Norges glass\\! :)  \n      \n    \u00d8nsker deg ogs\u00e5 en flott l\u00f8rdag og ikkje minst s\u00f8ndag\\! :)  \n      \n    Klem Evy\n    \n    \n    liven9. mars 2013 kl. 15:38\n    \n    Koselige saker\\!  \n    Det er vel gjerne noen nye funn dette ??  \n    \u00d8nsker deg en fin helg :)\n    \n6.  \n    \n    Fabelaktig9. mars 2013 kl. 20:27\n    \n    Fin helg, s\u00f8te\\!  \n    klem\n    \n7.  \n    \n    lisje astrid's husblogg9. mars 2013 kl. 22:42\n    \n    H\u00e6rleg innlegg\\! :)  \n      \n    God helg\\!  \n      \n8.  \n    \n    Hverdagsliv det gode liv10. mars 2013 kl. 01:03\n    \n    Alltid massevis av koselige bilder her hos deg\\! Ha en str\u00e5lende s\u00f8ndag\\! Klem fra Nina\n    \n9.  \n    \n    Silje Marie10. mars 2013 kl. 11:02\n    \n    Fine dagen til deg ogs\u00e5;);)  \n    Klem fra Silje Marie;)\n    \n10. \n    \n    Bl\u00e5b\u00e6rtua10. mars 2013 kl. 11:20\n    \n    S\u00e5 nydelig bestikk,likte det kjempegodt:)  \n    Her er det sol og fint v\u00e6r men med minstemor som er slakk s\u00e5 blir det helst inne,men kanskje eg sniker meg ein tur p\u00e5 terassen og nyter sola:)  \n      \n    \u00d8nsker deg ein fin fin s\u00f8ndag\\!  \n    Klem fra Lillian\n    \n11. \n    \n    Meta10. mars 2013 kl. 15:55\n    \n    hoppas du haft en fin helg. Hittade n\u00e5gra nysilverbestick p\u00e5 loppis i g\u00e5r som skall st\u00e5 i min glasburk p\u00e5 kolonin i sommar.  \n    Ha en fin vecka  \n    Kram Meta\n    \nDet er veldig hyggelig hvis du vil legge igjen en kommentar s\u00e5 jeg vet at du har tittet innom ;-)  \nHvis du ikke har blogg - kan du velge \"anonym\".\n\n## Velkommen...\n\n...til en blogg om interi\u00f8r og innredning.  \n  \nDet er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar - s\u00e5 jeg vet at du har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k ;-)  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "506c8123-8b8e-4e2c-a4c7-ad0359ea967d"}
+{"url": "http://www.grafillillustrasjon.no/kulturnaeringer-i-sokelyset-hva-vet-vi-om-det-kreative-norge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00068-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:35Z", "text": "  \nFORSKNINGSKONFERANSEN: Kulturn\u00e6ringer i s\u00f8kelyset \u2013 hva vet vi om det kreative Norge?\n\nTorsdag 29. april, kl. 09.30 \u2013 17.00  \n(med p\u00e5f\u00f8lgende Pecha Kucha fra kl. 20.00)  \nDogA \u2013 Norsk Design og Arkitektursenter, Hausmannsgate 16, Oslo.\n\nKulturn\u00e6ringene er i vekst. Det satses geografisk bredt p\u00e5 disse n\u00e6ringene, men det viser seg at de har sitt tyngdepunkt i storbyene. I ettertid har man sett at forventingene kan ha v\u00e6rt for h\u00f8ye; bilbaoer og roskilder vokser ikke p\u00e5 tr\u00e6r. I tillegg har finanskrisen kilt seg inn som st\u00f8y i maskineriet. Svikt i sponsorinntekter, kommersielle oppdrag og risikokapital skaper problemer.\n\nNordiske forskere s\u00f8ker \u00e5 svare p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:  \n\u2013 Hvilke vilk\u00e5r og betingelser m\u00e5 v\u00e6re til stede for \u00e5 f\u00e5 b\u00e6rekraftige og kreative kulturn\u00e6ringer i dagens situasjon?  \n\u2013 Hvilken kunnskap har vi p\u00e5 dette viktige omr\u00e5det?\n\nP\u00c5MELDING og last ned programmet:  \nInnen 15. april p\u00e5 www.oslo.teknopol.no/forskningskonferanse\n\nDeltakeravgift kr 500 (studenter kr 200) inkl. lunsj.\n\n### Legg inn en kommentar Avbryt svar\n### Om Grafill illustrasjon\n\nGrafill illustrasjon jobber for synliggj\u00f8ring og tydeliggj\u00f8ring av norsk illustrasjon. Faggruppa for illustrasjon best\u00e5r for \u00f8yeblikket av seks styremedlemmer.\n\nVi er opptatt av aktiviteter rundt n\u00e6ringspolitiske rettigheter, presentasjon og synliggj\u00f8ring av illustrasjon og faglig utvikling av v\u00e5re medlemmer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96b7b060-671c-4f87-9c56-83d3db0be997"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/pusse-opp-badet/66577", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00504-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:13Z", "text": "#   Anbud  Pusse opp badet    \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 29. September 2009\n\nbad i 3etg, i en eldre bolig. leilighet bygd for ca 25\u00e5r siden.  \nbadet er ca 5km2 med skr\u00e5 tak. det er i dag panel p\u00e5 vegg og tak. gulvet er flis. Det er sluk i vegg til dusjkabinett, men ogs\u00e5 sluk midt p\u00e5 gulvet. jeg \u00f8nsker og f\u00e5 revet ned panelet og f\u00e5 flis p\u00e5 vegg. flisene p\u00e5 gulv m\u00e5 ogs\u00e5 opp, og legge nye. \u00f8nsker dusj uten kabinett, vann rett p\u00e5 flis. jeg kan gjerne gj\u00f8re noe forarbeid, hjelper med og rive og kj\u00f8re vekk.  \n  \nleiligheten ligger midt i t\u00f8nsberg sentrum\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a11d531-b0a4-4eb8-9f2d-f5c83cf50749"}
+{"url": "http://idag.no/kristenliv/nyheter/verden/gjennom-bonn-kan-sverige-bli-forvandlet/19.26077", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00464-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:43Z", "text": "## \u2013 Gjennom b\u00f8nn kan Sverige bli forvandlet\n\n\n\nPatrik Sandberg mobiliserer Sverige til b\u00f8nn. P\u00e5 bildet st\u00e5r han p\u00e5 talerstolen p\u00e5 Oslo Symposium. FOTO: Marion Haslien\n\nPatrik Sandberg har gjort Sveriges nasjonaldag til en b\u00f8nnedag for nasjonen. Gjennom initiativet \u00abSverigeb\u00f6nen\u00bb samles svensker fra alle slags kirkesamfunn 6. juni for \u00e5 be om vekkelse i eget land.\n\n### Tast inn mottatt kode:\n\nKoden skiller ikke mellom store og sm\u00e5 bokstaver.  \nKoden kan bare brukes 10 ganger.\n\n**Vilk\u00e5r og info for bruk:**\n\n  - Dette er en engangsbetaling. Du vil ikke bli belastet flere ganger.\n  - Tilgangen er gyldig i 24 timer fra du sender SMS-meldingen, uansett n\u00e5r koden f\u00f8rste gang tas i bruk.\n  - Koden kan brukes p\u00e5 flere enheter til den utl\u00f8per.\n  - Koden er personlig og skal ikke deles med andre.\n  - Hvis abonnementet er sperret for kj\u00f8p av innholdstjenester, vil ikke tjenesten fungere.\n  - Norge IDAG forbeholder seg retten til \u00e5 lagre mobilnummer til internt bruk og markedsf\u00f8ringsform\u00e5l. Denne informasjonen vil aldri bli delt med tredjepart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "297ef470-d182-4daa-9bfb-c38ca35de7a5"}
+{"url": "https://www.oslosportslager.no/blogger.aspx?kat=4", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00208-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:05Z", "text": "Christoffer Isdahl (26) og Tron Stian Eidem (26), aka Topptr\u00f8nderan, har lagt karrierejaget p\u00e5 hylla for \u00e5 ta et halvt \u00e5r ute i det fri. Her kan du lese om opplevelser og erfaringer de har gjort seg underveis. \u00a0\u00a0\n\nSnart to m\u00e5neder har g\u00e5tt siden kryssingen av Gr\u00f8nlandsisen, og vi har n\u00e5 endelig f\u00e5tt tid og ro til \u00e5 sette oss ned og reflektere over turen. Her kommer noen ord og bilder fra\u00a0av v\u00e5r lille, store tur\\!\u00a0\n\n*Vegard og jeg tar de f\u00f8rste skrittene p\u00e5 Gr\u00f8nlands mektige iskappe.\u00a0*\n\n\u00a0\n## En uke i de svenske Sk\u00e4ckerfj\u00e4llen - Topptr\u00f8nderan\n\nPublisert 20 apr 2016 av Christoffer Isdahl & Tron Stian Eidem  \n*Christoffer Isdahl (26) og Tron Stian Eidem (26), aka Topptr\u00f8nderan, har lagt karrierejaget p\u00e5 hylla for \u00e5 ta et halvt \u00e5r ute i det fri. Her kan du lese om den f\u00f8rste delen av turen.\u00a0\u00a0*\n\n*\"Turen til Sk\u00e4ckerfj\u00e4llen skulle imidlertid vise seg \u00e5 bli turen som hadde alt. \"*\n\n\u00a0\n\n\n## Spis til du sprekker - Right to Play over Gr\u00f8nlandsisen \\#3\n\nPublisert 01 feb 2016 av Tuva Eieland  \nTre m\u00e5neder til avreise\\! Dato er n\u00e5 satt, og vi flyr via K\u00f8ben inn til Narsarsuaq, p\u00e5 Gr\u00f8nlands s\u00f8rkyst 28. april.\n\n\u00a0\nDet begynner etterhvert \u00e5 bli mange som har f\u00e5tt med seg at vi ut p\u00e5 tur, og det sp\u00f8rsm\u00e5let som ofte dukker opp er hvordan vi gj\u00f8r det med mat - hvor mye har vi med, hvor mye det veier, og hva vi egentlig m\u00e5 spise p\u00e5 en slik tur. S\u00e5 her i\u00a0innlegg \\#3 tenkte jeg si litt om dette temaet som jo opptar oss alle og enhver, i st\u00f8rre eller mindre grad. Mat. Masse mat\\!\n\n\u00a0\n\n\n*Foto: Lunsj og frokostrasjoner.*\n\n\n\n*Sondre\u00a0fra helgens testtur med Teamet (Hammeren i Maridalen - Kikutstua - Fyllingen - Kobberhaugshytta - Ullev\u00e5lseter - Hammeren). 29km og tilsammen 6 kanelboller mer i magen. Takk til Kikutstua og Ullev\u00e5lseter for uts\u00f8kte bakevarer\\!*\n\n*\u00a0*\n\nDet er n\u00e5 ett \u00e5r siden vi bestemte oss for \u00e5 gjennomf\u00f8re en Gr\u00f8nlandskryssing og dr\u00f8ye halv\u00e5ret siden vi satte planleggingen i full sving. Enda er det 5 m\u00e5neder til turen starter. Du sitter kanskje og lurer p\u00e5 hvorfor det tar 1-1,5 \u00e5r \u00e5 planlegge en slik tur, men det skal du snart f\u00e5 svar p\u00e5. Det er ikke\u00a0sagt at det ikke er mulig \u00e5\u00a0gj\u00f8re dette raskere (litt p\u00e5 linje med at det tar ett \u00e5r \u00e5 planlegge et bryllup - ja, det gj\u00f8r det - men kan ogs\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 et par m\u00e5neder om du ikke er s\u00e5 n\u00f8ye p\u00e5 det.) Men p\u00e5 en ekspedisjon uten \"f\u00f8lgebil\" er det nok OK \u00e5 v\u00e6re litt n\u00f8ye p\u00e5 det, tenkte n\u00e5 vi. :)\n\n\u00a0\n Som jeg var inne p\u00e5 i \\#1 innlegg er fysisk trening en viktig\u00a0del av forberedelsene mot en Gr\u00f8nlandskryssing. Jeg vil allikevel p\u00e5st\u00e5 at dette i grunn er en ganske s\u00e5 liten brikke i det store spillet, dersom du planlegger turen selv fra A til \u00c5. Verdt \u00e5 vite er at du slipper unna st\u00f8rste del av dette om du reiser\u00a0med en guidet gruppe (Hvitserk, Fram etc). (Men jaggu g\u00e5r du glipp av mye g\u00f8y ogs\u00e5 :) ). Her i innlegg \\#2 tenkte jeg si litt om\u00a0planleggingen av v\u00e5r \"solo-tur\", da i mai 2016.\u00a0\n\nHer f\u00e5r du tindevegleder Nils Nilsens beste tips til planlegging av toppturer p\u00e5 ski. F\u00f8lg tipsene, s\u00e5 er du mange steg n\u00e6rmere suksess i vinter.\u00a0\n\n\n\n\u00a0\nEtter vi s\u00e5 Truls Svendsen krysse Gr\u00f8nlandsisen forholdsvis smertefritt tenker nok mange at dette er noe \u00aballe\u00bb kan gjennomf\u00f8re. Men det er allikevel stort for hver og en som faktisk tenker \u00e5 gjennomf\u00f8re denne ekspedisjonen\\! Her finnes det ingen backup, ingen ting \u00e5 gjemme seg bak. I minus 25, full storm og 300 kilometer til n\u00e6rmeste menneske er man ganske s\u00e5 mutt putt alene og er helt avhengig av at alt er planlagt og sv\u00e6rt n\u00f8ye forberedt.\n\n\u00a0\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "854ee3c9-6422-4857-9dde-dc7bbfee120f"}
+{"url": "http://docplayer.me/3906909-Levanger-kommune-rammer-og-retningslinjer-for-taksering-i-henhold-til-lov-om-eiendomsskatt-vedtatt-av-skattetakstnemnda-den-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00208-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:22:10Z", "text": "# LEVANGER KOMMUNE. Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt. Vedtatt av skattetakstnemnda den 2.\n\n4 Kvalitetssikring: En viktig del av arbeidet er \u00e5 hindre systemfeil eller enkeltfeil i takseringsarbeidet. I dette dokumentet tar en stilling til opplegg for kvalitetssikring av arbeidet under punkt 8. Praktisk behandling i skattetakstnemnd: I dokumentet skisseres opplegg for behandling av forslag til enkelttakster i skattetakstnemnd. Opplegg for klagebehandling skisseres under punkt 9. Framdrift og milep\u00e6ler: Dokumentet tar stilling til viktige milep\u00e6ler i arbeidet under punkt Takseringsmetode: Skattetakstnemnd har valgt \u00e5 taksere etter en metode som benyttes i stadig flere kommuner, godkjent av Finansdepartementet og st\u00f8ttes av KSE (Kommunenes Sentralforbund Eiendomsskatteforum). Taksten bygger p\u00e5: Fakta om eiendommen. Vurderinger av eiendommen 2.1. Fakta om eiendommen: Fakta om eiendommen er: Eierforhold (type eiendom, eiendomsidentifikasjon, eier og eierrepresentant). Tomtest\u00f8rrelse, m2. Faste installasjoner (identifiser installasjoner som skal tas med i taksten). Bygningstyper og bygningsst\u00f8rrelser med arealtall for hver etasje. Faktaopplysninger om tomt og bygninger hentes fra MATRIKKEL som er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Registreringer i MATRIKKELEN skjer i henhold til registreringsinstruksen utgitt av Statens Kartverk. N\u00e5r det gjelder areal p\u00e5 bygninger, tar en utgangspunkt i bruksareal (BRA) som er arealet innenfor yttervegg p\u00e5 en bygning. Arealet m\u00e5les for hver etasje i bygningen. Vi grupperer etasjene i: Kjelleretasje. Underetasje/sokkeletasje. Hovedetasje(r). Loftsetasje. Dette er samme gruppering som MATRIKKEL-registeret benytter. For n\u00e6rmere beskrivelse av etasjedefinisjoner og arealm\u00e5ling vises til Statens Kartverks: Instruks for registrering i MATRIKKEL Vurdering av eiendommen: Eiendommene vurderes gjennom dette rammedokumentet og ved besiktigelse. 4 av 18\n\n5 Dokument Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt : Gjennom dette dokumentet vurderer vi og tar stilling til: En hensiktsmessig gruppering av eiendommer i skattesonen. Sjablongverdier for eiendomsgrupper. Kombinasjonen mellom arealst\u00f8rrelser fordelt p\u00e5 etasjer og valgte sjablongverdier gir sjablongtakster for eiendommene. Eventuelle sonevise forskjeller p\u00e5 verdiniv\u00e5et for eiendomsgruppene. Valgte sonefaktor korrigerer sjablongtaksten sammen med faktor for forhold rundt eiendommen (ytre faktor) og faktor for forhold p\u00e5 eiendommen (indre faktor). Besiktigelse: Gjennom besiktigelsen vurderer besiktigelsesmedarbeider om det er: Forhold p\u00e5 eiendommen som medf\u00f8rer korreksjon av taksten. Vurderingene ved besiktigelse skal f\u00f8lge de rammer og retningslinjer skattetakstnemnd har trukket opp. Vurdering av eiendommer er vanskelig. Skattetakstnemnd i Levanger kommune ber derfor om at en legger fire viktige retningslinjer til grunn for vurderingene ved besiktigelse: V\u00e6r prinsipiell (likebehandling). Rammedokumentet trekker opp prinsipper som en m\u00e5 v\u00e6re tro mot i forslag til enkelttakster. Aksepter grovkornethet. Besiktigelsen vil i hovedsak v\u00e6re en utvendig besiktigelse som gir grovkornete vurderinger. V\u00e6r varsom. Utvendig besiktigelse gir oss et grovkornet beslutningsgrunnlag som kan gi usikkerhet. Tvil b\u00f8r komme eiendomsbesitter til gode. Kalibrer medarbeiderne. For at alle i prosjektet skal v\u00e6re samstemte mht. vurderinger, ber skattetakstnemnd om at administrasjonen s\u00f8rger for l\u00f8pende kalibrering og kvalitetssikring gjennom faste faglige m\u00f8ter der alle akt\u00f8rene som arbeider med vurderinger, deltar. Det legges opp til et meget systematisk takseringsopplegg der kalibrering av medarbeiderne blir viktig for \u00e5 sikre kvalitet i arbeidet. Alle bygninger som skal takseres blir fotografert H\u00e5ndtering av fakta og informasjon om den enkelte eiendom: Kommunen har anskaffet et fagsystem for h\u00e5ndtering av eiendomsskattefaglig informasjon (KomTek E-skatt). I dette systemet h\u00e5ndteres alle fakta og vurderinger om den enkelte eiendom innenfor de juridiske rammene som finnes, rammene som kommunestyret og skattetakstnemnd trekker opp og i henhold til informasjon fra eiendomsbesittere og besiktigelsesmedarbeidere. 5 av 18\n\n og faktor for forhold p\u00e5 eiendommen (indre faktor).\")\n\n6 3. Ytre rammebetingelser: 3.1. Juridiske rammer: Lovverket, uttalelser fra finansdepartementet, juridiske milj\u00f8er og rettsavgj\u00f8relser trekker opp de juridiske rammene for takserings- og forvaltningsarbeidet knyttet til lov om eiendomsskatt. Omr\u00e5det er komplekst da lov av 1975 bare delvis er vedtatt tatt i bruk Politiske rammer: Kommunestyrets rammevedtak p\u00e5virker takseringsarbeidet. Det gjelder: Skattesone: Kommunestyret har den 21. juni 2006 gjort vedtak om at det fra 2007 skal utskrives eiendomsskatt i hele kommunen. Vedtekter: Levanger kommune har i kommunestyrem\u00f8te 13. desember 2006 (K.sak 78/2006) vedtatt vedtekter som trekker opp rammer for arbeidet knyttet til alminnelig taksering og forvaltning av eiendomsskatteloven. Vedtektene avklarer bl.a. at kommunen skal benytte besiktigelsesmedarbeidere som legger fram forslag til takst p\u00e5 eiendommene til skattetakstnemnda. Tidsrammer: Kommunestyrets vedtak om at nye takster skal benyttes som grunnlag for utskriving av eiendomsskatt fra 1. januar 2011, medf\u00f8rer at taksering skal v\u00e6re gjennomf\u00f8rt innen 1. mars 2011 i henhold til eiendomsskattelovens 14. Fritak: Kommunestyret skal ta stilling til om eiendomsgrupper som er beskrevet i 7 i eiendomsskatteloven skal ha fritak fra eiendomsskatt. Dette gj\u00f8res normalt i forbindelse med de \u00e5rlige budsjettbehandlingene. Slike vedtak skal i etterkant f\u00f8lges opp med liste over enkelteiendommer som skal ha fritak etter 5 og 7 i eiendomsskatteloven. Administrasjonen skal legge listene fram for skattetakstnemnd til kvalitetssjekk f\u00f8r listene behandles formelt i kommunestyret. Skattesats: Kommunestyret tar hvert \u00e5r stilling til skattesats for eiendomsskatt. Normalt skjer dette i forbindelse med budsjettbehandlingen. Skattesatsen skal ikke overstige 7 promille Teknologiske rammer: Kommunen benytter KomTek eiendomsskatt, et faglig IT-verkt\u00f8y for eiendomsskatt som tar utgangspunkt i MATRIKKEL-registeret og som samspiller med andre systemer kommunen benytter (faktureringssystem, kartsystem, saksbehandlersystem). I takseringsarbeidet m\u00e5 derfor kommunen ta utgangspunkt i eiendomsgrupperingene og arealm\u00e5lingsmetodene i MATRIKKELEN. 6 av 18\n\n\n\n9 4.5. Sonefaktorer: P\u00e5 grunnlag av en totalvurdering velger skattetakstnemnda \u00e5 benytte slike sonefaktorer (se kart som viser soner for boligeiendommer, fritidseiendommer og n\u00e6ringseiendommer): Boligeiendommer: Sted Sonefaktor: Sone 1 bolig: Sentrum, Bruborg, Bamberg og R\u00f8stadlia faktor 1,1. Sone 2 bolig: H\u00f8gberget, Momarka, Eidsbotn, Gjemble og Kj\u00f8nstadmarka faktor 1,0. Sone 3 bolig: Mule, Hol\u00e5sen, Sentrum Skogn og Sentrum \u00c5sen faktor 0,75. Sone 4 bolig: Ekne, Finne og Okkenhaug. faktor 0,6. Sone 5 bolig: \u00d8vrige omr\u00e5der. faktor 0,5. Fritidseiendommer: Sted Sonefaktor: \u00c5senfjord - faktor 1,2. Frolfjellet (Vulusj\u00f8en/Hest\u00e5sdalen) - faktor 0,9. \u00d8vrige fritidseiendommer f\u00f8lger soner som for boligeiendommer. N\u00e6ringseiendommer: Sted Sonefaktor: Som for boliger. Verk og bruk: Sone Verk og Bruk faktor Rammer for enkelttakseringer: For \u00e5 sikre mest mulig likebehandling, \u00f8nsker skattetakstnemnd \u00e5 trekke opp rammer og retningslinjer for besiktigelse og taksering av enkelteiendommer. Alle eiendommer skal besiktiges. Som hovedregel gjennomf\u00f8res utvendig besiktigelse. Det gjennomf\u00f8res innvendig besiktigelse n\u00e5r det er \u00e5penbart at utvendig besiktigelse ikke gir nok grunnlag sammen med annen informasjon til \u00e5 foreta en taksering, eller n\u00e5r eier ber om det Overordnete krav: Rammer: De politiske, juridiske og teknologiske rammene skal overholdes. Metode: Metoden som skattetakstnemnd har vedtatt og som er beskrevet i dette dokumentet, skal i hovedsak benyttes. Framdrift: Vedtatt framdriftsplan skal holdes. Dersom en f\u00e5r avvik her, bes skattetakstnemnd om \u00e5 bli orientert om det. 9 av 18\n\n - faktor 0,9. \u00d8vrige fritidseiendommer f\u00f8lger soner som for boligeiendommer.\")\n\n10 5.2. Arealst\u00f8rrelser: Ved arealberegninger skal bruksareal (BRA) p\u00e5 bygningen benyttes. Dette arealet hentes fra kommunens MATRIKKEL-register. Arealet p\u00e5 tomter hentes fra kommunens MATRIKKELregister evt. fra kommunens digitale eiendomskart (DEK) Bruk av faktorer: Skattetakstnemnd benytter ytre faktor og indre faktor i takseringsarbeidet. Ytre faktor: Konsesjonspliktige og/eller aktive landbrukseiendommer gis ytre faktor lik 0,75. Indre faktor: Indre faktor benyttes for \u00e5 korrigere sjablontaksten ut fra forhold p\u00e5 eiendommen. Funksjonalitet, standard og kvalitet kan variere fra eiendom til eiendom. Eksempler p\u00e5 lav funksjonalitet kan v\u00e6re store v\u00e5ningshus med lite hensiktsmessige areall\u00f8sninger i forhold til dagens bruk. Et annet eksempel er gamle driftsbygninger i landbruket, fiskebruk etc. som har f\u00e5tt ny funksjon. Eksempler p\u00e5 lavere standard kan v\u00e6re d\u00e5rlig isolerte bygninger med enkle vinduer. Eksempler p\u00e5 lavere kvalitet kan v\u00e6re r\u00e5tne vinduer, drenering som ikke fungerer, setninger i fundament. Retningsgivende for bruk av indre faktor i forhold til bygningens standard og kvalitet er: A) Bygningens alder: Tatt i bruk fra og med , Tatt i bruk mellom , Tatt i bruk mellom , Tatt i bruk mellom , Tatt i bruk mellom , Tatt i bruk mellom , Tatt i bruk f\u00f8r ,5 Som utgangspunkt fastsettes aldersfaktor p\u00e5 grunnlag av det \u00e5ret bygningen er tatt i bruk. (Deretter foretas eventuelle justeringer ut fra bygningens tilstand jamf\u00f8r nedenst\u00e5ende): B) Bygningsmessig tilstand: Er deler av bygningsmassen restaurert/renovert, m\u00e5 en se p\u00e5 hvor stor del av bygningsmassen som er standard- eller kvalitetshevet i forhold til totalmassen, og ut fra dette foretas en faktorjustering: 10 av 18\n\n\n\n12 Spesielle bygninger legges inn i KomTek som protokolltakst (eksempel): Brakkerigger (boligbrakker) takseres til kr 3.000,- pr kvm. Plasthaller takseres til kr 1.000,- pr kvm. Drivhus takseres til kr 1.000,- pr kvm. Vinterhager takseres som en del av boligen. Andre aktuelle boliger Andre rammer for taksering: Konsesjonspliktige og/eller aktive landbrukseiendommer: Landbrukseiendommer: For \u00e5 komme under betegnelsen landbrukseiendom/sm\u00e5bruk, m\u00e5 eiendommen tilfredsstille konsesjonslovens arealkrav til denne type eiendom. Arealkravet er p\u00e5 25 dekar dyrket mark eller 100 dekar totalareal. Landbrukseiendommer med flere matrikkelenheter (flere g\u00e5rds og bruksnummer) oppfattes som en enhet dersom deling av eiendommer krever behandling etter jordlovens bestemmelser. Taksering: Alle bygninger som benyttes til boligform\u00e5l, takseres med evt. tilh\u00f8rende garasjer/uthus og tilh\u00f8rende tomt. Tilh\u00f8rende tomt settes til 1 daa pr. boligbygg. Hytter/fritidsbolig/k\u00e5rbolig regnes ogs\u00e5 som boligbygg. Driftsbygninger takseres ikke, med mindre de brukes til annet form\u00e5l, og endres i matrikkelen til riktig form\u00e5l. Konsesjonspliktige og/eller aktive landbrukseiendommer med tilh\u00f8rende takstberettiget bygningsmasse gis ytre faktor 0,75. Eiendommer innenfor LNF-omr\u00e5der (Landbruk, Natur og Friluftsomr\u00e5der): All bygningsmasse p\u00e5 slike eiendommer definert som Landbruk/Fiske innenfor LNF- omr\u00e5det, takseres ut fra funksjon, (slik det gj\u00f8res p\u00e5 bolig-, fritids- og n\u00e6ringseiendommer for\u00f8vrig), mens tomteareal settes til 1 daa pr. boligbygg/fritids- og n\u00e6ringsbygg. Tomteareal, som i kommuneplan er angitt som framtidig utbyggingsomr\u00e5de, betraktes som LNF-omr\u00e5de inntil tomtene fradeles. PRESSISERING: Tomtearealet settes til 1 daa pr. fritidsbygg, boligbygg og n\u00e6ringsbygg innenfor LNF omr\u00e5det uansett sjanger. Hele tomtearealet beregnes i regulert eller annet tettbygd str\u00f8k. Det beregnes ikke tomteareal p\u00e5 naust. Seksjonerte eiendommer: Seksjonerte eiendommer takseres hver seksjon for seg. Melding om takst og skatt sendes til den enkelte seksjonseier. Eiendommer med b\u00e5de bolig og n\u00e6ringsfunksjon (blandet bruk): For \u00e5 kunne h\u00e5ndtere et eventuelt vedtak i kommunestyret om differensiert skattesats p\u00e5 bolig og n\u00e6ringseiendom, fastsetter skattetakstnemnd separate takster for henholdsvis bolig- og n\u00e6ringsdelen for de eiendommer som har begge funksjoner (s\u00e5kalt blandet bruk). Verdien av tomten er i slike tilfeller tillagt den delen som har st\u00f8rst andel av bruksarealet p\u00e5 bygningene. 12 av 18\n\n\n\n14 Statlige og kommunalt eide AS: Alle organisasjoner som f\u00f8r var del av kommunens eller statens virksomhet og som n\u00e5 er omdannet til offentlig eide AS og dermed egne, juridiske organisasjoner, skal betale eiendomsskatt p\u00e5 lik linje med andre juridiske organisasjoner dersom lovverk eller forskrift til lovverket ikke entydig sier noe annet. Administrasjonsdelen i h\u00f8gskole/universitet og i sykehus skal betale eiendomsskatt: Det foreligger egen forskrift om avgrensing av eiendomsskatt p\u00e5 statlig eiendom. All kommersiell virksomhet som foreg\u00e5r skal takseres. Skattetakstnemnda i Levanger kommune har bestemt at Administrasjonsdelene og all kommersiell virksomhet ved H\u00f8gskolen i Nord-Tr\u00f8ndelag i Levanger kommune, Levanger videreg\u00e5ende skole og Sykehuset Levanger fritas for eiendomsskatt. Hvilke eiendommer som skal ha fritak iht. eiendomsskattelovens 5, er ikke gjenstand for politisk vurdering: Administrasjonen setter opp liste som skattetakstnemnd vurderer Verk og bruk: Eiendomsskatteloven 4 fra 2 punktum Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, m\u00f8llebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskev\u00e6r, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket n\u00e5r dei h\u00f8yrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilh\u00f8yrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sj\u00f8lve f\u00f8retaket. Flytande anlegg i sj\u00f8 for oppdrett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine artar vert jamnstelt med verk og bruk i andre leden, n\u00e5r anlegget har vore stasjonert i kommunen i over 6 m\u00e5nader i \u00e5ret f\u00f8r skatte\u00e5ret. Eigedomsskatt vert d\u00e5 skriven ut sj\u00f8lv om anlegget ikkje var stasjonert i kommunen 1. januar i skatte\u00e5ret. Verdsetjinga av anlegget skjer jamvel etter tilh\u00f8va denne datoen. Til slikt anlegg vert rekna dei fysiske installasjonane som merder, flytemodul, f\u00f4ringsmaskin, f\u00f4ringslager, opphaldsrom og sanit\u00e6ranlegg og liknande, samt anker, lodd og liknande til forankring. Til taksering av verk og bruk engasjeres firmaer med spesialkompetanse, som fremmer skatteforslag til skattetakstnemnda. 6. Rammer for kommunikasjon med eiendomsbesitterne: Skattetakstnemnda er ansvarlig for eiendomsskattetakstene som legges ut til offentlig ettersyn. Nemnda har derfor interesse av at eiendomsbesitterne har kunnskaper om hvordan takseringen er lagt opp og hvilke rettigheter eiendomsbesitter har i forbindelse med takseringen. Nedenfor f\u00f8lger strategi og konkrete tiltak n\u00e5r det gjelder kommunikasjon \u00c5pen og aktiv kommunikasjon: Alle som \u00f8nsker det, f\u00e5r innsyn i takseringsgrunnlaget for sin egen eiendom b\u00e5de n\u00e5r det gjelder metode for taksering, faktagrunnlag, sjablonger og vurderinger. 14 av 18\n\n\n\n15 Informasjon med sikte p\u00e5 \u00e5 skape bred forst\u00e5else for omtakseringen. Vi skiller mellom politisk informasjon og administrativ informasjon, men samordner denne slik at informasjonen blir enklere \u00e5 forst\u00e5 for eiendomsbesitter. Dette skal bidra til at eiendomsbesitterne f\u00e5r informasjon de ettersp\u00f8r, og at prosjektet f\u00e5r mindre enkelthenvendelser. Vi krever skriftlige henvendelser fra eiendomsbesitterne n\u00e5r det gjelder henvendelser om faktafeil der de dokumenterer feilene. Vi godtar muntlige henvendelser n\u00e5r det gjelder henvendelser om \u00e5 delta ved besiktigelse. Vi utarbeider et eget opplegg for kommunikasjon i forbindelse med utlegging av takster til offentlig ettersyn. Kommunen b\u00f8r informere sine innbyggere om 7 i lov om eiendomsskatt slik at innbyggerne i st\u00f8rst mulig grad har informasjon om hva loven sier og hva kommunestyret har vedtatt om bruk av 7. Det vises til Kommunestyresak (K.sak 78/2006). Det skal gis informasjon om beregningsmetode ved taksering i forbindelse med utsending av brev om takst og skatt Krav til kunnskap: Alle som skal kommunisere med publikum skal kalibreres slik at de kan informere om: Lovgrunnlag og viktige elementer i lovgrunnlaget. Politiske rammer for arbeidet. Rammer som skattetakstnemnd trekker opp, herunder: o Takseringsmetode. o Gruppering av eiendommer. o Metode for arealberegning. o Sjablonger som benyttes. o Metode for vurderinger av eiendommene. Administrasjonen bes se til at alle som skal kommunisere med eiendomsbesitterne har kunnskap om taksering som spesifisert ovenfor Kommunikasjonsatferd: Prosjektet vil f\u00e5 mange typer henvendelser. Viktige rammer for atferden er: Skill klart mellom takseringsfaglige henvendelser og politiske henvendelser. Henvis politiske henvendelser til politisk ledelse. V\u00e6r vennlig, presis, im\u00f8tekommende og fast. Henvendelser som avviker vanlig h\u00f8flighet, henvises til prosjektleder eller til r\u00e5dmannen. Muntlige henvendelser besvares muntlig. Skriftlige henvendelser besvares skriftlig. 15 av 18\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d213bd23-2339-41a3-9698-aa533d7119b4"}
+{"url": "http://nordibygdo.blogspot.com/2016/04/vegghylle-diy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00155-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:32Z", "text": "## torsdag 7. april 2016\n\n\n\n  \nLaga av hobbyplater fr\u00e5 Clas Ohlson.\n\n  \n\u00d8nsker deg ein FIN dag vidare.\n\nHer skal eg og sm\u00e5gutane ut p\u00e5 baby\\&sm\u00e5barnssong p\u00e5 Frelsesarmeen. Eit av vekas h\u00f8gdepunkt for dei minste her heima :)\n\n  \nKlem Kristina\n\n  \n Lagt inn av Kristina, nord i bygdo   kl. 09:04:00        \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Fjordheim8. april 2016 kl. 09:29\n    \n    S\u00e5 flink du er. Den ble jo kjempefin.  \n    Koselig med babysang. Har ledet det  \n    i en periode. Men er litt vanskelig n\u00e5r en  \n    m\u00e5 bruke cd til alt siden jeg ikke kan  \n    synge lenger. Men Fa har jo flotte cd som kan  \n    brukes. Hvilket korps er det du g\u00e5r p\u00e5?  \n    Kanskje jeg kjenner noen der.  \n    \u00d8nsker deg ei velsignet god helg :)\n    \n2.  \n    \n    Kristina, nord i bygdo8. april 2016 kl. 20:25\n    \n    Hei Astrid. Det er nok mannen som skal ha \u00e6ra for hylla. Han som er handy av oss. Eg st\u00e5r berre for id\u00e8ane ;)  \n      \n    S\u00e5 g\u00f8y \u00e5 h\u00f8yre at du har vore med \u00e5 leda babysong p\u00e5 FF. Eg g\u00e5r p\u00e5 Stord korps. Dette er ikkje menigheten eg er medlem av, men me er med fast kvar torsdag n\u00e5r det er BSS der. Veldig kjekt er det. God helg kj\u00e6re deg, og takk for at du la igjen helsing til meg her \u2665\n    \nTusen takk for at du tar deg tid til \u00e5 legge igjen ein kommentar hos meg\\! Det blir eg veldig glad for. Du kan kommentere sj\u00f8lv om du ikkje har ein google-konto ved \u00e5 hake av p\u00e5 \"anonym\" under.\n\n\n  - Kristina, nord i bygdo  \n  \nTid tilbragt sammen med barn, er de minst bortkastede timene i ditt liv. Sagt av Karsten Isaksen\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64cd1c50-0a0b-44cb-91bd-4c19a4af5919"}
+{"url": "http://docplayer.me/3830693-Forskningsbasert-undervisning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00187-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:25:43Z", "text": "\n\n\n\n3 Forord Norgesnettr\u00e5det tok i 2000 p\u00e5 eget initiativ opp sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan bestemmelsene om forskningsbasert undervisning i lov om universiteter og h\u00f8gskoler skal tolkes og anvendes. Dette har betydning for viktige sp\u00f8rsm\u00e5l som rollefordelingen mellom de h\u00f8yere utdanningsinstitusjonene, studiekvalitet, karriereveier for de tilsatte og organisering av arbeidet ved grunnenhetene. Med utgangspunkt i en grundig diskusjon vedtok r\u00e5det flere anbefalinger til departementet med vekt p\u00e5 \u00e5 gi begrepet forskningsbasert undervisning en fortolkning som stimulerer til kvalitet og mangfold i norsk h\u00f8yere utdanning. R\u00e5det oppfordret blant annet til fornyet oppmerksomhet omkring karriereveier for vitenskapelig tilsatte som vektlegger pedagogisk utviklingsarbeid som alternativ til tradisjonell forskning, og fremmet forslag om mer fleksibel disponering av de faglige ressursene som likner p\u00e5 dem som n\u00e5 er fremmet i St.meld. nr. 27 ( ), Gj\u00f8r din plikt Krev din rett: Kvalitetsreform av h\u00f8yere utdanning. Siden forskningsbasert undervisning er et mangesidig begrep som vanskelig kan gis en fyllestgj\u00f8rende dr\u00f8fting i et saksdokument, ble r\u00e5dgiver Berit Hyllseth i Norgesnettr\u00e5dets sekretariat bedt om \u00e5 bearbeide saken videre til en rapport som gikk mer i dybden. I tillegg til en grundig gjennomgang av bruken av begrepet forskningsbasert undervisning i norsk sammenheng ser rapporten p\u00e5 hvordan det forst\u00e5s i andre land, og g\u00e5r ogs\u00e5 gjennom internasjonal litteratur p\u00e5 omr\u00e5det. Mange av problemstillingene som reises er aktuelle i forhold til reformene som foresl\u00e5s i St.meld. nr. 27, og vi h\u00e5per rapporten kan v\u00e6re et nyttig bidrag i den utdanningspolitiske debatten. Oslo, 15. mai 2001 Oddvar Haugland direkt\u00f8r Sverre Rustad avdelingsdirekt\u00f8r 3\n\n\n\n\n7 1. Innledning Begrepet forskningsbasert undervisning kan f\u00f8res tilbake til den humboldtske universitetstradisjon og viser til det syn at det er en n\u00e6r og positiv sammenheng mellom forskning og undervisning. I den opprinnelige betydningen av begrepet skulle undervisningen ta direkte utgangspunkt i l\u00e6rerens egen forskning. Dette forutsatte n\u00e6r kontakt mellom student og l\u00e6rer. Prinsippet om forskningsbasert undervisning har v\u00e6rt grunnleggende for organisering av h\u00f8yere utdanning b\u00e5de i Norge og i de fleste vestlige land. Men forskningsbasert undervisning i denne betydningen er ikke fullt ut realisert, verken i Norge eller i andre land. Det har bl.a. sammenheng med de kapasitets- og ressursproblemer som f\u00f8lger av den sterke veksten i h\u00f8yere utdanning og spesialiseringen i fagomr\u00e5der. Til tross for dette er det et uttalt m\u00e5l at undervisningen i h\u00f8yere utdanning skal bygge p\u00e5 forskning. I Norge er denne m\u00e5lsettingen formulert i lovs form i lov om universiteter og h\u00f8yskoler. Her heter det i 2.1 at all h\u00f8yere utdanning skal v\u00e6re basert p\u00e5 det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Til forskjell fra universitetsloven av 1989 fastsl\u00e5r den nye loven for det f\u00f8rste at all h\u00f8yere utdanning skal v\u00e6re forskningsbasert, for det andre inneb\u00e6rer den en sidestilling mellom forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. N\u00e6rt knyttet til lovens bestemmelser om forskningsbasert undervisning er ogs\u00e5 lovens 2.2, som fastsl\u00e5r at alle institusjonene skal drive forskning og faglig utviklingsarbeid og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og 2.6, som viser til arbeidsdelingen mellom institusjonene i h\u00f8yere utdanning. I sistnevnte paragraf gis universitetene og de vitenskapelige h\u00f8yskolene et s\u00e6rlig nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning. Samtidig \u00e5pnes det for at tilsvarende ansvar kan tillegges andre institusjoner p\u00e5 s\u00e6rskilte omr\u00e5der. Disse bestemmelsene har bidratt til \u00e5 l\u00f8fte h\u00f8yskolesektoren. Det 7\n\n\n\n8 har skjedd en mer bevisst kompetansebygging og \u00f8kning i sektorens relative forskningsandel. Men h\u00f8yskolene har ogs\u00e5 brukt sidestillingen gjennom loven og bestemmelsen om at de skal forske, som argument for mer ressurser til forskning. Ved universitetene har vi sett at hensynet til kvaliteten p\u00e5 forskningen og undervisningen har v\u00e6rt brukt som argument for \u00e5 opprettholde dagens institusjonsstruktur, arbeidsdeling og ressursfordeling. Det har v\u00e6rt hevdet og hevdes fremdeles at bare universitetene kan drive forskning og forskningsbasert undervisning av den kvalitet og i det omfang som er n\u00f8dvendig for at landet skal hevde seg som kunnskapsnasjon. Dette er et syn som langt p\u00e5 vei reflekteres i St.meld. nr. 27 ( ), Gj\u00f8r din plikt, krev din rett. Synet p\u00e5 forholdet mellom forskning og undervisning er av grunnleggende betydning for hvordan en velger \u00e5 organisere h\u00f8yere utdanning. Sp\u00f8rsm\u00e5let om forskningsbasert undervisning er n\u00e6rt knyttet til forholdet mellom de h\u00f8yere utdanningsinstitusjonene, mellom niv\u00e5er i utdanningen, og mellom allmennfag og profesjonsfag. I tillegg til faglige og ideologiske aspekter har problemstillingen ogs\u00e5 klare ressursmessige aspekter. I dag er imidlertid begrepet forskningsbasert undervisning gitt ulikt innhold for ulike grupper og i ulike sammenhenger, og det brukes ofte ureflektert og med lav grad av presisjon. Internasjonalt har det lenge v\u00e6rt en diskusjon om hva som er det egentlige forholdet mellom forskning og undervisning. Blant annet er det reist tvil om det eksisterer en slik positiv sammenheng som tidligere antatt. Denne rapporten tar sikte p\u00e5 \u00e5 gi en oversikt over hvordan begrepet forskningsbasert undervisning blir brukt faglig og politisk, og hva det kan bety i praksis i norsk utdanningsvirkelighet. Det vil ogs\u00e5 bli gjort rede for hvordan sammenhengen mellom forskning og undervisning er s\u00f8kt ivaretatt i andre land. Til slutt vil det bli dr\u00f8ftet hvorvidt det er en tjenlig m\u00e5lsetting at all h\u00f8yere utdanning skal v\u00e6re forskningsbasert. 8\n\n\n\n9 Denne diskusjonen oppfattes som viktig for de valg og prioriteringer knyttet til fremtidig institusjonsinndeling, stillingsstruktur og studiekvalitet som m\u00e5 foretas etter Mj\u00f8sutvalgets innstilling og den p\u00e5f\u00f8lgende stortingsmeldingen. 9\n\n\n\n\n\n11 2. Forskningsbasert undervisning: definisjoner I dette kapittelet vil vi se p\u00e5 hvordan begrepet forskningsbasert undervisning er blitt definert og brukt i norsk utdanningspolitikk de siste ti\u00e5rene, og hvilken forbindelse begrepet har til andre kunnskapsformer tilegnet gjennom erfaring og kunstnerisk aktivitet. Et hovedpoeng her er \u00e5 vise at begrepet har ulike innhold og brukes ulikt avhengig av fagenes/studienes egenart og form\u00e5l. Kapitlet avsluttes med en gjennomgang av noen studier som p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter har problematisert den antatte sammenhengen mellom forskning og undervisning. Begrepet forskningsbasert undervisning stammer fra den universitetstradisjon som ble etablert i Tyskland p\u00e5 begynnelsen av 1800-tallet. En av tre pilarer i Wilhelm von Humboldts universitetsprogram var enhet mellom forskning og undervisning. I dette ligger at undervisningen skal ta direkte utgangspunkt i l\u00e6rerens egen forskning, og at n\u00e6r kontakt mellom studenter og l\u00e6rere er en forutsetning. Dette henger i sin tur n\u00f8ye sammen med synet p\u00e5 dannelse i betydningen moralsk integritet og intellektuell uavhengighet som det fremste m\u00e5let for universitetsutdanningen. Dersom universitetene skal fylle sin dannende oppgave, er det ikke tilstrekkelig \u00e5 knytte utdanningene til formidling av etablert kunnskap eller l\u00f8sning av oppgaver som er formulert utenfra. Sannhetss\u00f8ken, autonomi og dannelse er derfor n\u00f8ye forbundet i dette programmet. I stedet for \u00e5 formidle etablerte og fastl\u00e5ste forestillinger om natur- og samfunnsfenomener skulle universitetene v\u00e6re arenaer for kontinuerlig undring og utforsking. Gjennom det humboldtske idealet er den forskningsbaserte undervisningen gitt en institusjonell forankring ved universitetene. Modellen bidrog til de tyske universitetenes sterke stilling internasjonalt i det 19. \u00e5rhundre og har senere dannet 11\n\n\n\n12 grunnlaget for universitetssystemene i de fleste vestlige land. If\u00f8lge den amerikanske utdanningssosiologen Burton R. Clark (1995) ledet konseptet til den st\u00f8rste reformen i universitetenes historie, og det har bidratt til utviklingen av de moderne forskningsuniversitetene. 2.1 Tolkninger av begrepet Blant annet med h\u00f8yskolereformen i 1994 og ny felles lov for universiteter og h\u00f8yskoler fra 1996 er kravet til forskning i hele det norske systemet for h\u00f8yere utdanning blitt tydeligere. Av evalueringen av h\u00f8yskolereformen fremg\u00e5r det at det i dag stort sett er allmenn aksept ogs\u00e5 ved de statlige h\u00f8yskolene for at det skal drives forsknings- og utviklingsarbeid (Karseth og Kyvik, 1999). Gjennom offentlige utredninger det siste ti\u00e5ret er det gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 konkretisere og avklare hva forskningsbasert skal bety i norsk h\u00f8yere utdanning. I NOU 1988:28, Med viten og vilje, slo Hernes-utvalget fast (s. 89) at selve kjennetegnet p\u00e5 h\u00f8yere utdanning er at den er forskningsbasert, det vil si at den bygger p\u00e5 vitenskapelig innvunnet innsikt. Utvalget konstaterte ogs\u00e5 at begrepet forskningsbasert undervisning ikke er entydig, og det skilte mellom to hovedtyper: Kunnskapsavansert undervisning er undervisning som formidler veletablert kunnskap som sammenfatter og systematiserer resultatene fra tidligere forskning. Studentenes egne arbeider har hovedsakelig preg av \u00f8velser. Denne type undervisning gjelder f\u00f8rst og fremst studier frem til de lavere universitetsgrader, opp til niv\u00e5et for gradene h\u00f8yskolekandidat, cand. mag. og ingeni\u00f8r. Forskningsbundet undervisning er direkte bundet til deltakelse i p\u00e5g\u00e5ende forskning og bygger p\u00e5 etablerte 12\n\n\n\n13 forh\u00e5ndskunnskaper og innsikt i vitenskapelig arbeidsm\u00e5te. Studentenes innsats preges mer av original innsats enn av \u00f8velser. Slik oppl\u00e6ring begynner p\u00e5 hovedfagsniv\u00e5, som er det f\u00f8rste trinn i forskerutdanningen. Dette skillet mellom kunnskapsavansert og forskningsbundet undervisning ligger blant annet til grunn for den funksjonelle arbeidsdelingen mellom institusjonene for h\u00f8yere utdanning i Norgesnettet. I et forarbeid til lov om universiteter og h\u00f8gskoler av 1995, NOU 1993:24, slo Bernt-utvalget fast at det er en m\u00e5lsetting at hele det norske h\u00f8yere utdanningssystemet skal v\u00e6re karakterisert av at undervisningen er forskningsbasert og utf\u00f8rt av forskningskompetente og forskningsutf\u00f8rende personer. Utvalget mener samtidig at det er urealistisk \u00e5 tro at alle tilsatte i h\u00f8yskolesystemet vil ha forskningskompetanse i n\u00e6r fremtid. Kravet om forskningsbasert undervisning vil derfor m\u00e5tte knyttes til institusjonene, ikke til den enkelte l\u00e6rer. Videre vil omfanget og typen av forskningsbasert undervisning variere etter den fastsatte arbeidsdelingen. Det betyr at hovedtyngden av den direkte forskningsbundne undervisningen vil finne sted p\u00e5 universitetene og de vitenskapelige h\u00f8yskolene, men at en st\u00f8rre del av undervisningen ogs\u00e5 ved de statlige h\u00f8yskolene vil bli knyttet til forskning etter hvert som knutepunktfunksjonene i Norgesnettet blir utbygd. N\u00e5r det gjelder den praktiske utformingen av begrepet ved institusjonene, foreligger det flere tolkninger av hva det kan inneb\u00e6re, f.eks: at undervisningen skal v\u00e6re i overensstemmelse med forskningens nyeste resultater at undervisningen skal v\u00e6re tilknyttet et forskningsmilj\u00f8 at fast ansatte l\u00e6rere skal ha forskningskompetanse at undervisningen skal utf\u00f8res av aktive forskere 13\n\n\n\n14 at undervisningen skal inneb\u00e6re trening i vitenskapelig metode i samarbeid med praktiserende forskere 1 Den minst krevende tolkningen av begrepet forskningsbasert undervisning er at god nok undervisning kan gis av personale som holder seg oppdatert i sentral faglitteratur, men uten selv \u00e5 drive forskning. Denne tolkningen inneb\u00e6rer i praksis at det ikke stilles krav om noen forbindelse mellom forskning og undervisning p\u00e5 individniv\u00e5. Anvendelse av en slik tolkning vil v\u00e6re problematisk i forskningsforberedende studier. Tolkningen er ogs\u00e5 problematisk fordi forskningsbasert kunnskap i denne betydningen i prinsippet ikke er forskjellig fra den undervisning som gis i andre deler av utdanningssystemet. Tolkningen kan derfor neppe brukes som en allmenn regel, men snarere som et minstekrav til h\u00f8yere utdanning. Den andre tolkningen av forskningsbasert undervisning forutsetter at det b\u00e5de forskes og undervises i samme faglige og fysiske milj\u00f8. Slik institusjonell forbindelse garanterer ikke innholdsmessig eller metodemessig forbindelse. Fortolkningen tar utgangspunkt i at det ikke n\u00f8dvendigvis er l\u00e6rerens forskningskvalifikasjoner, men snarere tilknytningen til et aktivt forskningsmilj\u00f8, som er viktig for kvalitet i undervisningen. Det er et krav ved universitetene at alle som tilsettes i fast stilling skal ha forskningskompetanse, definert som doktorgrad eller tilsvarende. For h\u00f8yskolene har det i flere sammenhenger v\u00e6rt diskutert om det skal lages alternative karriereveier for personer med sterk tilknytning til praksisfeltet. F\u00f8rstelektorstillingen, som krever kompetanse p\u00e5 samme niv\u00e5, men med et bredere kvalifiseringsgrunnlag, ble innf\u00f8rt ut fra en slik tankegang. Kommisjonsvurdering som standard prosedyre ved tilsetting i fast stilling ved alle utdanninger i h\u00f8yskolesektoren inneb\u00e6rer dessuten et kvalitetsmessig l\u00f8ft n\u00e5r det gjelder kompetansekrav for undervisning. 1 Ogs\u00e5 andre inndelinger er blitt foretatt, blant annet av Evalueringscenteret i K\u00f8benhavn, 1998 og det danske Uddannelses- og forskningsministeriet,\n\n\n\n15 Den strengeste fortolkning av begrepet inneb\u00e6rer at l\u00e6reren er aktiv forsker innenfor den disiplin hun underviser i. Dette kravet er i dag i f\u00f8rste rekke knyttet til forskningsforberedende studier, dvs. studier p\u00e5 hovedfags- og doktorgradsniv\u00e5. Argumentet er at for at en l\u00e6rer skal kunne undervise studenter i \u00e5 forske, m\u00e5 hun selv v\u00e6re kyndig i denne aktiviteten og selv bedrive den. Erfaring fra forskning er en forutsetning for oppl\u00e6ring av nye forskere. Denne strenge tolkningen er imidlertid ikke realistisk som m\u00e5lsetting for all h\u00f8yere utdanning, delvis fordi h\u00f8y forskningskompetanse p\u00e5 alle felt vanskelig lar seg gjennomf\u00f8re av ressursmessige \u00e5rsaker, og delvis fordi personalet n\u00f8dvendigvis m\u00e5 gi undervisning p\u00e5 felter hvor de selv ikke har drevet forskning. Den siste tolkningen vektlegger l\u00e6ringsaspektet ved den forskningsbaserte undervisningen og kjennetegnes ved at studentene l\u00e6rer faget gjennom \u00e5 bruke teorier og metoder fra forskning. I en streng betydning inneb\u00e6rer den at det stilles krav om at studentene tilegner seg faget gjennom egen forskning, f.eks. gjennom laboratoriearbeid, hovedfagsoppgave eller avhandling. Hovedpoenget er at studentene kommer tett innp\u00e5 en aktiv forsker slik at de ikke bare l\u00e6rer om forskningsresultatene, men ogs\u00e5 prosessen forut for resultatene, og at de innlemmes i et tiln\u00e6rmet likeverdig faglig fellesskap. I v\u00e5rt system for h\u00f8yere utdanning er det bare i forskerutdanningen og til en viss grad p\u00e5 hovedfagsniv\u00e5 at det drives forskningsbasert undervisning i denne betydningen, med st\u00f8rre vekt p\u00e5 forskningssamarbeid innen matematikk/naturvitenskap og medisin enn i humaniora og samfunnsvitenskap, som har en mer individualistisk arbeidsform. N\u00e5r det gjelder krav til metodeoppl\u00e6ring, kan det diskuteres om det er en riktig prioritering av innholdet i utdanningen \u00e5 kreve oppl\u00e6ring i forskningsmetode ogs\u00e5 for kandidater som ikke selv skal forske, og som ikke forventes \u00e5 skulle anvende forskningsresultater i sitt fremtidige arbeid. Ogs\u00e5 her oppfattes behovene forskjellig i de tradisjonelle akademiske utdanningene og i profesjonsutdanningene. Hovedargumentet for forsknings- 15\n\n\n\n16 basert undervisning i denne betydningen har v\u00e6rt at den gir generelle kvalifikasjoner som ogs\u00e5 er nyttige p\u00e5 andre samfunnsomr\u00e5der. En annen dimensjon i sp\u00f8rsm\u00e5let om forskningsbasert undervisning er knyttet til rett og plikt til \u00e5 forske, henholdsvis for den enkelte l\u00e6rer og for den enkelte institusjon. Ogs\u00e5 her er det rom for flere tolkninger: at forskning og undervisning utf\u00f8res ved samme institusjon at prinsippet om forskningsbasert undervisning inneb\u00e6rer en rett til \u00e5 drive egen forskning at alle fast ansatte l\u00e6rere skal ha forskningsplikt, dvs. at de skal drive b\u00e5de forskning og undervisning Den f\u00f8rste tolkningen gjelder i dag for alle h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner. Allerede i 1975 slo Stortinget fast at de regionale h\u00f8yskolene hadde rett til \u00e5 drive forskning (jfr. St.meld. nr. 35, ). For universiteter og vitenskapelige h\u00f8yskoler, som tradisjonelt har hatt h\u00f8y forskningsandel, er virksomheten i s\u00e6ravtalen av 1992 beskrevet slik: N\u00e5r det gjelder forskningsandelen ved universiteter og vitenskapelige h\u00f8yskoler skal forskningsandelen som hovedregel v\u00e6re like stor som undervisningsandelen, men for den enkelte kan dette endres dersom forskningsplikten ikke overholdes, eller man er kommet frem til en annen fordeling. For de regionale h\u00f8yskolene skulle derimot dagens forskningsomfang legges til grunn som et minimum, med mulighet for utvikling. Lov om universiteter og h\u00f8gskoler fastsl\u00e5r at forskningsplikten ved de statlige h\u00f8yskolene er knyttet til institusjonen og ikke er \u00e5 oppfatte som en individuell rett eller plikt. En slik institusjonell plikt garanterer ikke at det finnes noen innholdsmessig forbindelse mellom forskning og undervisning, eller at det skal forskes innen alle fagomr\u00e5dene det undervises i, 16\n\n\n\n17 men den har i noen sammenhenger likevel blitt tolket som en rett for den enkelte til \u00e5 drive egen forskning. I Mj\u00f8s-utvalgets innstilling (NOU 2000:14, Frihet med ansvar) foretas det ogs\u00e5 en dr\u00f8fting av begrepet forskningsbasert undervisning. Utvalget \u00f8nsker \u00e5 holde fast p\u00e5 m\u00e5lsettingene i gjeldende lov om universiteter og h\u00f8gskoler om at institusjonene skal drive med forskning og faglig utviklingsarbeid og gi h\u00f8gre utdanning som er basert p\u00e5 det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap, men holder seg til f\u00f8lgende minimumsdefinisjon: Forskningsbasert undervisning er undervisning som blir gitt av personer som har erfaring fra forskning og utviklingsarbeid, som kjenner den vitenskapelige metode og tenkem\u00e5te, som holder seg oppdatert p\u00e5 eget fagfelt, og som har kontakt med milj\u00f8er som driver med forskning og utviklingsarbeid. Utvalget foresl\u00e5r videre at Undervisningen ved institusjonene b\u00f8r v\u00e6re forskningsbasert i vid forstand. Hvor stor del FoU-innsatsen b\u00f8r utgj\u00f8re av de vitenskapelige ansattes totale arbeidstid, vil kunne variere med institusjonstype og utdanningsopplegg. Denne definisjonen avspeiler den tiln\u00e6rming som har skjedd mellom universiteter og vitenskapelige h\u00f8yskoler p\u00e5 den ene side og de statlige h\u00f8yskolene p\u00e5 den andre. Utvalget har valgt en definisjon som er anvendelig p\u00e5 den sammensatte virksomheten i h\u00f8yere utdanning, men som samtidig er noe mer krevende enn betydningen kunnskapsavansert undervisning som anvendes i NOU 1988:28, Med viten og vilje, og som danner grunnlaget for arbeidsdelingen mellom institusjonene. 2.2 Forholdet mellom forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap I lov om universiteter og h\u00f8gskoler er kunnskapsformene forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap i 17\n\n\n\n18 prinsippet likestilt. Likestilling mellom nye og tradisjonelle kunnskapsformer i h\u00f8yere utdanning er blant annet en f\u00f8lge av at nye og mer praksisorienterte utdanninger er blitt oppgradert og integrert i det h\u00f8yere utdanningssystemet. I loven og dens forarbeider er det imidlertid ikke gjort n\u00e6rmere rede for hva som kjennetegner de ulike kunnskapsformene, og hvordan en sidestilling skal skje i praksis. Forskning er betegnelsen p\u00e5 en aktivitet som p\u00e5 vitenskapelig grunnlag s\u00f8ker \u00e5 frembringe ny kunnskap. Forskning er ogs\u00e5 omtalt som en form for systematisk nysgjerrighet eller systematisert sunn fornuft. I den s\u00e5kalte Frascati-manualen har OECD definert forskning slik: Forskning og utvikling kan defineres som skapende arbeid p\u00e5 systematisk grunnlag for \u00e5 \u00f8ke den vitenskapelige og tekniske kunnskap og bruke denne kunnskap til \u00e5 anvise praktiske anvendelse. Felles for all forskning og utviklingsvirksomhet er at den skal inneholde et nyhetselement. (OECD, 1980) B\u00e5de mellom og innen fagomr\u00e5dene er det imidlertid ulike oppfatninger av hvilke krav som skal stilles til vitenskapelighet, og synet p\u00e5 hva som er gyldig kunnskap endrer seg over tid. De fleste allmennfaglige utdanninger bygger i stor grad p\u00e5 kunnskap ervervet gjennom forskning i betydningen ovenfor de har med andre ord en sterk tilknytning til vitenskapsfeltet. Profesjonsutdanningene skiller seg fra disse ved at de kjennetegnes ved en sterkere kopling til praksisfeltet. For noen \u00e5r tilbake var praksisfeltet den viktigste l\u00e6ringsarena i de fleste av utdanningene. Profesjonsutdanningene er likevel innbyrdes forskjellige n\u00e5r det gjelder praksisfeltets posisjon som l\u00e6ringsarena i utdanningene. I f.eks. helse- og sosialfag er praksis en sentral arena for kunnskapsformidling. P\u00e5 det vitenskapelige omr\u00e5det har de fleste av profesjonsutdanningene dessuten et tverrfaglig kunnskapsgrunnlag og bygger p\u00e5 b\u00e5de 18\n\n\n\n19 naturvitenskapelige, humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. I l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har det skjedd et skifte i holdningene til kunnskap og l\u00e6ring som har bidratt til utvikling av en rekke nye teoretiske alternativer som p\u00e5 en bedre m\u00e5te kan belyse det mangfoldet av kunnskaper praktisk arbeid forutsetter (Jensen, 1999). Dreiningen kan oppsummeres slik: problematisering av antakelsen om at tanke kommer f\u00f8r handling st\u00f8rre oppmerksomhet omkring betydningen av f\u00f8rstepersonerfaringer og domenespesifikk kunnskap i l\u00e6ring forskyvning av fokus fra individ til kontekst fokus p\u00e5 l\u00e6ring som sosialisering inn i et fellesskap fors\u00f8k p\u00e5 oppmyking av de strenge skillene mellom ulike kunnskapsformer Det er s\u00e6rlig innenfor sykepleierutdanningen og sosionomutdanningen det har v\u00e6rt arbeidet med \u00e5 identifisere og begrepsfeste den s\u00e6regne kunnskapsutviklingen som har en sterk tilknytning til praksisfeltet. Betegnelsen erfaringsbasert kunnskap er oppst\u00e5tt som en kritikk mot den ensretting av utdanningssystemet som f\u00f8lger av tanken om at all l\u00e6ring, ogs\u00e5 praktisk probleml\u00f8sning, bygger p\u00e5 et teoretisk kunnskapsgrunnlag. Sv\u00e6rt forenklet forst\u00e5s erfaringskunnskap gjerne i motsetning til teoretisk kunnskap. Teoretisk kunnskap blir i denne sammenhengen oppfattet som abstrakt, generell og intersubjektiv. Det vil si at kunnskapen omhandler de relativt stabile og observerbare sammenhengene som eksisterer mellom fenomener i virkeligheten. Teoretisk kunnskap er som regel personuavhengig, den har form av et skriftlig utsagn som i prinsippet kan brukes av enhver som er interessert, og den er offentlig tilgjengelig. 19\n\n\n\n20 Erfaringskunnskapen eller den praktiske kunnskapen defineres i motsetning til dette som konkret, spesiell, subjektiv og historisk. Det vil si at kunnskapen er knyttet til spesielle opplevelser og hendelser og er forbundet med disse opplevelsene. Det er med andre ord den personen som har opplevd situasjonen som innehar kunnskapen. Vanligvis mener en at praktisk kunnskap vinnes ved hjelp av (praktisk) erfaring. Den praktiske kunnskapen kan imidlertid gj\u00f8res delvis intersubjektiv (felles) gjennom felles opplevelser eller ved at en person formidler sine opplevelser til en annen, som s\u00e5, indirekte, gj\u00f8r disse til sine egne. Erfaringsbasert kunnskap viser b\u00e5de til egne erfaringer og de erfaringer som gjennom tidene er akkumulert innen den yrkesspesifikke kunnskapstradisjonen. I mange tilfeller inneb\u00e6rer det at kunnskapen ikke er systematisert eller dokumentert. I forskningen brukes betegnelsen praksisn\u00e6r forskning. Den viser til forskerens n\u00e6rhet til praksisfeltet og til et nedenfraperspektiv p\u00e5 det som studeres. Praksisn\u00e6r forskning har en kvalitativ tiln\u00e6rming til studieobjektet der forskerens egne erfaringer st\u00e5r sentralt, og der forholdet mellom forskeren og det utforskede betegnes som en samarbeidsrelasjon. Tiln\u00e6rmingen har fellestrekk med antropologisk forskningsmetodikk og med aksjonsforskning. Man er kommet et godt stykke p\u00e5 vei n\u00e5r det gjelder \u00e5 begrepsfeste det som kjennetegner erfaringskunnskap, men det er i mindre grad gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beskrive eller definere kunstnerisk utviklingsarbeid i relasjon til forskning. Det svenske H\u00f6gskoleverket omtaler i rapporten Kandidatoch magistersexamen vid Kungliga Musikh\u00f6gskolan Examensr\u00e4ttspr\u00f6vning fra 1997 kunstnerisk utviklingsarbeid slik: Det konstn\u00e4rliga utv\u00e4cklingsarbetet inom h\u00f6gskolan \u00e4r av 20\n\n gjennom felles opplevelser eller ved at en person formidler sine opplevelser til en annen, som s\u00e5, indirekte, gj\u00f8r disse\")\n\n21 grundl\u00e4ggande betydelse f\u00f6r vitaliseringen av det konstn\u00e4rlige skapandet i sig. Det skall verka berikande f\u00f6r utbildningen genom att de kunskaper som vinns kommer undervisningen till godo. Det skall ocks\u00e5 utg\u00f6ra en garanti f\u00f6r kvalitet vid de konstn\u00e4rlige utbildningarna p\u00e5 motsvarande s\u00e4tt som forskningen har betydelse f\u00f6r utbildningens kvalitet inom andra omr\u00e5den. Konsten utg\u00f6r en sjalvst\u00e4ndig k\u00e4lla till kunskap, om \u00e4n med metoder som skiljer sig fr\u00e5n forskningens. Konstn\u00e4rligt utvecklingsarbete m\u00e5ste bedrivas utifr\u00e5n sina egne f\u00f6ruts\u00e4ttningar. Kvaliteten p\u00e5 resultatet av konstn\u00e4rligt utvecklingsarbete \u00e4r sv\u00e5r at m\u00e4ta, dock kan den bed\u00f6mas av dom som har god konstn\u00e4rlig insikt. En formaliserad utbildning f\u00f6r konstn\u00e4rligt utvecklingsarbete f\u00f6refaller vanskligt att st\u00e4lla upp om f\u00f6ruts\u00e4ttningen \u00e4ven fr\u00e4mdeles skal vara att konsten skall kunna utg\u00f6ra en sj\u00e4lvstandig k\u00e4lla til kunskap. H\u00f6gskoleverket sl\u00e5r med dette fast at kunstnerisk utviklingsarbeid er likeverdig med og selvstendig i forhold til forskning, og at det drives ut fra egne forutsetninger. Problemet oppst\u00e5r imidlertid n\u00e5r kunstnerisk utviklingsarbeid skal bed\u00f8mmes ved tilsetting i vitenskapelig stilling eller ved opprykk. I Sverige heter det at slikt arbeid skal bed\u00f8mmes av personer med god kunstnerisk innsikt. I Norge er dette behovet fors\u00f8kt ivaretatt gjennom rundskriv F fra KUF, Kompetansekrav for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger p\u00e5 grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner. I tillegg til at det stilles spesifiserte krav til tilsetting i ulike stillingskategorier, skal f\u00f8lgende kriterier legges til grunn for vurdering av skapende og ut\u00f8vende virksomhet: vurdering av kunstnerisk verk eller produksjon vurdering av den kunstneriske virksomheten og omfanget av 21\n\n22 denne, f.eks. p\u00e5 grunnlag av kritikk/omtale i anerkjente fora vurderingene skal omfatte originalitet, selvstendighet og kunstnerisk utvikling Universitetsr\u00e5det foreslo i 1999 at det b\u00f8r opprettes en egen doktorgrad (dr. aesth.) for kandidater med kunstnerisk-estetisk utdanning. Hensikten med den foresl\u00e5tte graden er todelt: dels skal den kvalifisere for forskningsarbeid innenfor kunstneriskestetiske fagomr\u00e5der, dels skal den gi de vitenskapelige kvalifikasjoner som kreves for tilsetting ved universiteter og h\u00f8yskoler hvor det drives forskning og tilbys undervisning p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Den foresl\u00e5tte doktorgraden skiller seg hovedsakelig p\u00e5 to m\u00e5ter fra andre doktorgrader med organisert forskerutdanning. Ved opptak stilles det krav om tilfredsstillende niv\u00e5 b\u00e5de n\u00e5r det gjelder akademisk bakgrunn og oppl\u00e6ring, og n\u00e5r det gjelder ut\u00f8vende ferdigheter/niv\u00e5. Dessuten gis det rom for at avhandlingen, pr\u00f8veformene og oppl\u00e6ringsdelen kan inneholde ut\u00f8vende aktiviteter og dokumentasjon av disse. Rekrutteringsgrunnlaget til graden vil ogs\u00e5 kunne skille seg fra de andre gradene ved at den er \u00e5pen for kandidater med relevante profesjonsutdanninger s\u00e5fremt de kan dokumentere n\u00f8dvendig akademisk niv\u00e5 og bakgrunn, og ved at doktorgradsprosjektene kan ha sitt utspring i forhold knyttet til ut\u00f8ving og gj\u00f8re bruk av ut\u00f8vende ferdigheter som grunnlag og redskap i vitenskapelig forskning (rapport nr. 3/99 fra Det norske universitetsr\u00e5d). Er s\u00e5 forskning, erfaringskunnskap og kunstnerisk utviklingsarbeid sidestilt i praksis? Grunnlaget for \u00e5 vurdere dette er forel\u00f8pig spinkelt. En innfallsvinkel er imidlertid \u00e5 se p\u00e5 forholdet mellom teori og praksis i utdanninger med n\u00e6r tilknytning til praksis. Resultater fra evalueringen av h\u00f8yskolereformen viser at godt over halvparten av l\u00e6rerpersonalet i profesjonsutdanningene mener at praksisomfanget er 22\n\n23 som f\u00f8r reformen. Det er imidlertid klare forskjeller mellom utdanningene i oppfatningen av praksisomfanget. N\u00e6rmere 45 prosent av personalet i helsefagutdanningene mener at praksisomfanget er redusert, mot bare 5 prosent innen sosialfagutdanningene. Dette til tross for at rammeplanene som angir praksisomfanget, ikke er endret (Karseth og Kyvik, 1999). Unders\u00f8kelsen viser at praksis som l\u00e6ringsarena oppfattes som sv\u00e6rt viktig innen profesjonsutdanningene. Det er lite som tyder p\u00e5 at praksis betraktes som mindre viktig enn tidligere, og godt over halvparten av l\u00e6rerne \u00f8nsker mer praksis. En annen tiln\u00e6rming til dette sp\u00f8rsm\u00e5let er bruken av alternative stillingskategorier for personer med praktisk profesjonserfaring som alternativ til formell forskningskompetanse. F\u00f8rstelektorstillingen ble innf\u00f8rt i h\u00f8yskolesystemet for \u00e5 ivareta nettopp behovet for utvikling innen de praktiske fagene, men det viser seg at det er f\u00e5 som har f\u00e5tt denne kompetansetilkjennelsen. I praksis er det i stor grad vitenskapelig arbeid som teller i forhold til opprykk til begge typer f\u00f8rstestillinger, til tross for at det i reglementet er gitt muligheter til \u00e5 vektlegge f.eks. pedagogisk utviklingsarbeid og fagutvikling. Norgesnettr\u00e5det har anbefalt departementet \u00e5 se p\u00e5 praktiseringen av opprykksreglementet med sikte p\u00e5 bedre \u00e5 realisere intensjonene (jfr. NNR-sak 62/99). Innenfor profesjonsfagene er en kommet relativt kort med \u00e5 dokumentere kompetanse knyttet til praksis. Det oppst\u00e5r derfor et dokumentasjonsproblem n\u00e5r det legges st\u00f8rre vekt p\u00e5 erfaringskunnskap som meritt ved tilsetting og opprykk i vitenskapelige stillinger. Problemet forsterkes ved at bel\u00f8nningssystemet i sektoren i hovedsak fortsatt er knyttet til forskningskompetanse i tradisjonell forstand. En orientering i retning av tradisjonell akademisk forskning som f\u00f8lge av et ensidig bel\u00f8nningssystem vil kunne true m\u00e5lsettingen om \u00e5 styrke erfaringsbasert kunnskap og kunstnerisk utviklingsarbeid ved h\u00f8yskolene. 23\n\n24 Mj\u00f8s-utvalget understreker at det ikke er noen n\u00f8dvendig motsetning mellom tradisjonell universitetsforskning og praktisk rettet kunnskapsutvikling. Det viktige er at fagmilj\u00f8ene styrkes gjennom en aktiv og oppdatert kunnskapsutvikling, enten dette er grunnforskning i snever forstand eller mer anvendt forskning og utvikling. Utvalget mener likevel det b\u00f8r v\u00e6re et krav at de som bestemmer fagets innhold i studieplaner o.l., driver med relevant forskning og utviklingsarbeid. For \u00e5 opprettholde mangfoldet av tradisjoner og faglig s\u00e6rpreg mener utvalget at det m\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 satse p\u00e5 yrkesrettet utviklingsarbeid. Det inneb\u00e6rer at institusjoner og fag vurderes p\u00e5 disse premissene og ikke ensidig i forhold til universitetenes grunnforskning. Derfor g\u00e5r utvalget ogs\u00e5 inn for at b\u00e5de undervisning og faglig utviklingsarbeid m\u00e5 bli mer meritterende ved tilsetting og opprykk. 2.3 Forskningsbasert undervisning og faglig egenart Forskningsbasert undervisning har ulik betydning og er knyttet til ulike arbeidsmetoder i forskjellige fag. Forskjellene fremtrer blant annet gjennom variasjoner i studieopplegg, arbeidsformer, kommunikasjon og publisering. Det er en generell oppfatning at f.eks. humaniora har en individualistisk arbeidsform, og at fagene ofte er subjektive og verdiorienterte. Den sentrale publiseringsformen har tradisjonelt v\u00e6rt monografien. Studieopplegget er individualistisk orientert og organisert rundt fagets teorier og metoder. Naturvitenskap og teknologi oppfattes som mer faktaorientert, og forskningen organiseres kollektivt gjennom grupper. S\u00e6rlig p\u00e5 h\u00f8yere grads niv\u00e5 og i forskerutdanningen bygger studiene p\u00e5 en mester/svenn-modell som forutsetter tett interaksjon mellom student og l\u00e6rer. Mye av undervisningen kan v\u00e6re knyttet til laboratorie\u00f8velser og oppl\u00e6ring i bruk av avansert vitenskapelig utstyr. Vitenskapelige resultater publiseres som oftest i artikkelform med flere forfattere. 24\n\n25 Andre fag, som medisin og samfunnsfag, har elementer av begge kulturer, i forskjellig grad. I litteraturen er slike forskjeller mellom fag blitt forklart p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Mange fors\u00f8k er gjort p\u00e5 \u00e5 identifisere sentrale elementer i fagenes oppbygging og struktur og p\u00e5 \u00e5 definere forskjellene. Flere av teoretikerne skiller klart mellom fagenes erkjennelsesteoretiske grunnlag og de sosialt skapte rammene rundt faget som former den vitenskapelige praksis. Etter at naturvitenskapene ble skilt ut fra de opprinnelige filosofiske fakultetene mot slutten av 1800-tallet, har det v\u00e6rt vanlig \u00e5 skille mellom \u00e5ndsvitenskapene p\u00e5 den ene siden og naturvitenskapene p\u00e5 den andre (Dilthey, 1988). Snow (1959) mener f.eks. at de to retningene preges av s\u00e5 forskjellige kulturer at kommunikasjon og samarbeid p\u00e5 tvers av dem vanskeliggj\u00f8res. Representantene for de to kulturene behersker ulike spr\u00e5k og kjenner ikke til de meste element\u00e6re elementene i hverandres vitenskaper. B\u00e6rere av de to kulturene har i stor grad felles innbyrdes holdninger, standarder, atferdsm\u00f8nstre, tiln\u00e6rminger og antakelser i forhold til det vitenskapelige felt, selv om det ogs\u00e5 er forskjeller mellom disiplinene innen rammen av de to kulturene. Det som er felles, g\u00e5r p\u00e5 tvers av sosiokulturelle forhold som religi\u00f8s, politisk og sosial tilh\u00f8righet. Flere har senere p\u00e5pekt at den tradisjonelle todelingen av vitenskapene i naturvitenskaper og \u00e5ndsvitenskaper ikke er tilstrekkelig for \u00e5 fange opp vitenskapenes egenart. Bigland (1973) kategoriserer vitenskapene etter om de er harde eller myke, rene eller anvendte, og hvorvidt emnet er knyttet til en livsverden (dvs. den verden mennesker subjektivt opplever \u00e5 leve i) eller ikke. I tillegg skiller han mellom hvor n\u00e6rt utdanningen er knyttet opp mot anvendelse i en profesjon. Han finner bl.a. at samarbeidsm\u00f8nstre, forhold til undervisning og forskning, antall studenter som veiledes, antall publikasjoner og publiseringsm\u00e5ter varierer mellom kategoriene. 25\n\n26 P\u00e5 grunnlag av Biglands studier identifiserte senere Gaff og Wilson fire ulike akademiske kulturer: den humanistiske, den samfunnsvitenskapelige, den naturvitenskapelige og den profesjonelle/anvendte kulturen. Gaff og Wilson understreket i sine studier at ogs\u00e5 sosiale holdninger, livsstil og utdanningsverdier varierte mellom de ulike akademiske kulturene. Kolb (1978) bygger videre p\u00e5 Biglands antakelser, men fokuserer p\u00e5 studentenes l\u00e6reprosess. Han mener at effektiv l\u00e6ring avhenger av ulike m\u00e5ter \u00e5 n\u00e6rme seg kunnskapen p\u00e5, og definerer fire forskjellige kognitive stiler: a) convergers, en kognitiv stil kjennetegnet av abstrakt begrepsbruk og aktiv eksperimentering; b) divergers som kjennetegnes av evnen til \u00e5 gj\u00f8re bruk av konkrete erfaringer til reflektiv observasjon; c) assimilators, som kjennetegnes av evne til abstrakt begrepsbruk og reflektiv observasjon og d) accomodators, kjennetegnet av evnen til \u00e5 gj\u00f8re bruk av konkrete erfaringer og aktiv eksperimentering. Dersom Kolbs klassifisering har noe for seg, skulle det tilsi at valg av tiln\u00e6rming og undervisningsmetodikk ikke bare b\u00f8r styres av fagets oppbygging og struktur, men ogs\u00e5 tilpasses studentenes ulike tiln\u00e6rminger til kunnskap. Becher (1990) fokuserer blant annet p\u00e5 hvordan disiplinenes ulike epistemologier, eller erkjennelsesteoretiske grunnlag, bidrar til \u00e5 forme sosiale (sam)handlingsm\u00f8nstre innen akademia, og understreker at det er sammenheng mellom kunnskapens egenart og arbeidsm\u00e5ten innen de ulike disiplinene. En disiplins utvikling eller vekst i kunnskap avgj\u00f8res ikke bare av kunnskapens indre logikk. Over tid utvikles det tradisjoner, normer og verdier som ved siden av kunnskapens egenart f\u00e5r betydning for arbeidsm\u00e5ten. Det er ogs\u00e5 en sammenheng mellom et fags egenart og ulike akademiske tradisjoner p\u00e5 den ene siden og studiestrukturen p\u00e5 den annen. En ytterligere distinksjon er knyttet til naturvitenskapenes s\u00f8ken etter enkelhet og de humanistiske fags s\u00f8ken etter helhet og kompleksitet. Slike distinksjoner er i sin tur knyttet til forskjeller i metodebruk og 26\n\n27 forskningsteknikker og til arbeidsm\u00e5te ved at man i noen fag (vanligvis naturvitenskapelige) ofte arbeider i grupper, mens man i andre (vanligvis humanistiske fag) finner det mest naturlig \u00e5 arbeide alene (V\u00e4limaa, 1995). Kuhn (1964) mener at ulikheter i kultur ogs\u00e5 kan forklares gjennom de ulike disiplinenes paradigmatiske status, det vil si hvor de befinner seg i den vitenskapelige utvikling. Kuhn tok utgangspunkt i naturvitenskapene og hevdet at den vitenskapelige utviklingen ikke skjer gjennom en jevn akkumulasjon av kunnskap, men gjennom vitenskapelige revolusjoner, dvs. store, sprangvise fremskritt der det gamle paradigmet forkastes og erstattes av et nytt. Vitenskapelige revolusjoner er imidlertid avhengige av lange perioder med normalvitenskap, der feltets grunnleggende antakelser aksepteres ubestridt. Gjennom forskningsaktivitet avdekkes etter hvert uregelmessigheter som ikke stemmer overens med det eksisterende paradigmet, og det oppst\u00e5r en vitenskapelig krise som kan resultere i revolusjon og et nytt paradigme (Berg, 1997). Kuhn understreker ogs\u00e5 det sosiale aspektet ved den vitenskapelige utvikling og definerer blant annet den paradigmatiske status p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: a paradigm is what the members of a scientific community share, and conversely, a scientific community consists of men who share a paradigm (Kuhn, 1970, s. 176) Det er grunn til \u00e5 tro at paradigmebegrepet ogs\u00e5 kan bidra til \u00e5 forklare hvordan vitenskapelige kulturer og milj\u00f8er definerer hva som kan aksepteres som vitenskapelig forsvarlig forskning, hvilke problemstillinger som er interessante, og hva som er de anerkjente metodene for \u00e5 frembringe ny og holdbar kunnskap innenfor faget. Andre teoretikere har gjort andre inndelinger det ikke skal g\u00e5s n\u00e6rmere inn p\u00e5 her. I denne sammenheng er det prim\u00e6rt av interesse \u00e5 fastsl\u00e5 at det finnes store variasjoner i hvordan studier 27\n\n28 er bygd opp, og at studiestruktur, l\u00e6replan og undervisningsformer ofte er et resultat av komplekse prosesser. De kan v\u00e6re knyttet til hvordan selve faget er bygget opp, studiets grad av tilknytning til oppgaver eller profesjoner i arbeidslivet, fagets paradigmatiske status, ulike akademiske tradisjoner innen og mellom fag, studentenes sosiale bakgrunn og tiln\u00e6rming til l\u00e6reprosessen. Nasjonale, institusjons- og fagkulturer har ogs\u00e5 betydning for utforming av studiene. Dette betyr at begrepet forskningsbasert undervisning i praksis kan ha et mangfoldig innhold. I noen fag kan forskningsbasert undervisning f.eks. bety oppl\u00e6ring i bruk av komplekst vitenskapelig utstyr, mens begrepet innen andre fag inneb\u00e6rer stor grad av selvstudium gjennom tilegning av og refleksjon over teoretiske problemstillinger eller refleksjon over praksis. I det f\u00f8rste tilfellet vil undervisningen kanskje prim\u00e6rt best\u00e5 i instruksjon eller tett samarbeid med l\u00e6reren og andre studenter, mens l\u00e6rerens rolle i det andre tilfellet f\u00f8rst og fremst er \u00e5 v\u00e6re likeverdig samtalepartner i en teoretisk diskurs. 2.4 Forholdet mellom forskning og undervisning Hvordan en velger \u00e5 betrakte forholdet mellom forskning og undervisning, vil kunne ha klare praktiske implikasjoner for organiseringen av h\u00f8yere utdanning. Derfor er forholdet forskningspolitisk interessant. Hvis det viser seg \u00e5 ikke v\u00e6re noen direkte sammenheng eller p\u00e5virkning, kan dette f.eks. v\u00e6re et argument for \u00e5 innf\u00f8re et sterkere skille mellom forskning og undervisning ved institusjonene. Det er sl\u00e5tt fast at forskningsbasert undervisning skal v\u00e6re et m\u00e5l for all h\u00f8yere utdanning i Norge, men fra mange hold er det reist tvil om det faktisk eksisterer en n\u00e6r forbindelse mellom forskning og undervisning. Diskusjonen om hvordan de to aktivitetene p\u00e5virker hverandre, er ikke ny, men det er likevel 28\n\n29 vanskelig \u00e5 trekke entydige konklusjoner p\u00e5 grunnlag av tilgjengelige studier. Alt i alt synes forskningen \u00e5 vise at forbindelsen nok er svakere enn man har trodd. Det ser likevel ut til at forskningen er viktigere for undervisningen enn undervisningen er for forskningen, men det er betydelige forskjeller mellom disiplinene og mellom studieniv\u00e5ene. Generelt er interaksjonen sterkere p\u00e5 hovedfags- og doktorgradsniv\u00e5 enn p\u00e5 lavere grads niv\u00e5. Dette forklares b\u00e5de ut fra typen av kunnskap som overf\u00f8res og ut fra studentenes modenhetsgrad. P\u00e5 lavere grads niv\u00e5 er interaksjonen mellom forskning og undervisning sterkere i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag enn i andre fag, mens slike forskjeller ikke eksisterer p\u00e5 h\u00f8yere grads niv\u00e5 (Smeby, 1998). Vi vet heller ikke s\u00e5 mye om hvordan forskning b\u00f8r integreres i undervisningen, og hva som er l\u00e6ringseffekten av ulike undervisningsmetoder som forbindes med forskningsbasert undervisning. Den pedagogiske litteraturen er sv\u00e6rt sparsom b\u00e5de mht. hva som kjennetegner forskningsbasert undervisning til forskjell fra annen undervisning, og hvordan man best realiserer idealene som er knyttet til forskningsbasert undervisning. B\u00f8r sammenhengen mellom forskning og undervisning styrkes? Faglitteraturen gir heller ikke her entydige svar. Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re en dominerende oppfatning blant universitetsl\u00e6rere at det eksisterer en positiv sammenheng (St\u00e5hle, 1996). Det har derfor v\u00e6rt hevdet at det har v\u00e6rt en motvilje blant forskerne mot \u00e5 akseptere forskningsresultater som viser at sammenhengen er liten. Brew og Boud (1995) mener at dette i stor grad er et sp\u00f8rsm\u00e5l om tro og overbevisning, som ogs\u00e5 kan v\u00e6re politisk motivert. P\u00e5 den annen side er det gjort en rekke empiriske unders\u00f8kelser som reiser tvil om at det er en slik sammenheng, og i enkelte tilfeller er konklusjonen at sammenhengen er negativ. Det gjelder uansett om undervisningens forskningstilknytning er personlig eller institusjonell. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt tatt til orde for at 29\n\n30 et skille mellom forskning og undervisning kan bidra til \u00e5 styrke kvaliteten i b\u00e5de undervisningen (Ramsden og Moses, 1992) og i forskningen. Andre igjen mener at det faktum at sammenhengen mellom forskning og undervisning er sammensatt og indirekte, og at den ikke lett lar seg dokumentere, ikke n\u00f8dvendigvis betyr at den ikke eksisterer (Smeby, 1998). Clark (1995) mener f.eks. at n\u00e5r samfunnsutviklingen mer og mer er avhengig av v\u00e5r evne til kunnskapsutvikling og probleml\u00f8sning, er det universitetene som med kombinasjonen forskning og undervisning har det beste grunnlaget og de mest effektive metodene for b\u00e5de \u00e5 \u00f8ke kunnskapstilfanget p\u00e5 lang sikt og for \u00e5 formidle det. Det er imidlertid grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorvidt dette ogs\u00e5 gjelder i en utvidet kunnskapssektor og for fag som ikke alene bygger p\u00e5 den akademiske kunnskapstradisjon. 30\n\n31 3. Forskningsbasert undervisning i norsk h\u00f8yere utdanning Som nevnt i foreg\u00e5ende kapittel er det politisk enighet om at undervisningen i all h\u00f8yere utdanning skal v\u00e6re forskningsbasert. Det er imidlertid fortsatt ikke helt klart hva dette skal bety i praksis, og hvilke konsekvenser dette b\u00f8r f\u00e5 for videreutviklingen av h\u00f8yere utdanning i Norge. Her skal oppmerksomheten f\u00f8rst og fremst rettes mot relevansen av forskningsbasert undervisning for noen sentrale problemstillinger i norsk h\u00f8yere utdanning. Det er s\u00e6rlig fem forhold som gj\u00f8r sammenhengen mellom forskning og undervisning til et s\u00e5 relevant tema i dagens utdannings- og forskningspolitiske debatt: For det f\u00f8rste har h\u00f8yskolereformen i 1994 f\u00f8rt til mer sammensatte institusjoner, og de faglige og kulturelle forskjeller er blitt tydeligere. Endringene i sektoren har bidratt til at det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved i hvor sterk grad den akademiske kulturen som tradisjonelt er knyttet til universitetene, ogs\u00e5 skal legges til grunn for forvaltning og utvikling av de statlige h\u00f8yskolene, som tradisjonelt har hatt et mer sammensatt faglig grunnlag. Er det slik at m\u00e5let for h\u00f8yskolereformen, kvalitetsutvikling i sektoren, har bidratt til en u\u00f8nsket ensretting i akademisk retning? Er det lenger mulig eller \u00f8nskelig \u00e5 tillegge begrepet forskningsbasert undervisning en entydig og meningsfull definisjon for hele sektoren? For det andre har den sterke \u00f8kningen i studenttallet de siste ti\u00e5rene f\u00f8rt til at forskningsbasert undervisning i sin opprinnelige betydning av ressursmessige grunner vanskelig lar seg gjennomf\u00f8re. I atskillige fag er studentene s\u00e5 mange at tett kontakt mellom student og l\u00e6rer blir vanskelig. Dette aktualiserer sp\u00f8rsm\u00e5let om forholdet mellom forskningsbasert undervisning 31\n\n32 og studiekvalitet, et hovedtema i Mj\u00f8s-utvalgets innstilling. Det tredje forholdet er knyttet til at forskningsbasert undervisning er gitt forskjellig innhold p\u00e5 ulike niv\u00e5er i studiet. Hvilken betydning vil en kommende endring i gradstrukturen kunne f\u00e5 for innholdet i studiene? P\u00e5 hvilke m\u00e5ter er det \u00f8nskelig at studentene m\u00f8ter forskningen i studiel\u00f8pet? Er forskningsbasert undervisning mulig n\u00e5r studietiden reduseres? Et fjerde punktet er knyttet til relevansen av forskningsbasert undervisning for arbeidslivet, som i flere sammenhenger har hevdet at h\u00f8yere utdanning ikke i tilstrekkelig grad svarer til kravene i yrkesut\u00f8velsen. Dette gir grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 hvilke elementer i undervisningen som har st\u00f8rst betydning for yrkesut\u00f8velsen. Er den oppl\u00e6ringspraksis som f\u00f8lger av forskningsbasert undervisning, n\u00f8dvendig og tilstrekkelig i forhold til arbeidslivets kompetansebehov? Et siste, men sentralt tema i diskusjonen om forskningsbasert undervisning er knyttet til de vitenskapelige ansatte og deres arbeidsvilk\u00e5r. Problemstillingen er viktig fordi arbeidsbetingelsene er en viktig faktor for rekruttering til forskning av kvalifiserte fagfolk og for deres videre karrierevalg og karriereutvikling. I dette femte underpunktet stilles det sp\u00f8rsm\u00e5l om bruken av dagens stillingskategorier er tilstrekkelig fleksibel for det mangfoldet av oppgaver og interesser som finnes i sektoren. 3.1 Utdanningskultur og institusjonsinndeling H\u00f8yere utdanning og forskning har tradisjonelt hatt ulike oppgaver eller funksjoner: a) en kulturell, allmenndannende eller demokratisk funksjon, b) fremme av vekst og velferd, og c) utdanning til bestemte yrker/profesjoner og samfunnsoppgaver. Til disse oppgavene eller funksjonene knytter det seg historisk sett tre ulike kulturer eller kunnskapstradisjoner for h\u00f8yere utdanning. 32\n\n33 Den akademiske dannelsestradisjon representerer en uavhengig, nysgjerrighetdreven sannhetss\u00f8ken som har grunnlag i den humboldtske universitetsmodell fra tidlig p\u00e5 1800-tallet. Denne tradisjonen betoner verdien av dannelse av personligheten gjennom fordypelse og refleksjon. Kjennetegn er disiplinorientert forskning og forskningsbasert undervisning, skille mellom teori og praksis, uavhengighet og distanse til studieobjektet, frihet og selvstendighet i studier og forskning. I nyere tid er denne tradisjonen knyttet til kulturelle og demokratiske verdier. Institusjoner og studier som har r\u00f8tter i denne tradisjonen, er blitt kritisert for at utdanningene i begrenset grad er yrkesforberedende, for irrelevans og manglende samfunnskontakt. De tradisjonelle universitetene kritiseres for konvensjonelle undervisningsmetoder, manglende individuell oppf\u00f8lging, ensidig disiplinorientering og rigide og standardiserte eksamensformer. Den naturvitenskapelige, polytekniske utdanningstradisjon springer ut av naturvitenskapenes fremvekst p\u00e5 1800-tallet og deres betydning for teknologisk og \u00f8konomisk utvikling. De fleste universitetene p\u00e5 1800-tallet im\u00f8tekom ikke i tilstrekkelig grad tidens krav om at vitenskapene skulle v\u00e6re nyttige og relevante, og at naturvitenskapene skulle ha en bredere plass. I mange vestlige land ble det derfor opprettet forskningsbaserte tekniske h\u00f8yskoler for \u00e5 sikre samfunnets behov for kunnskap og fagfolk (f.eks. technische Hochschulen i Tyskland og MIT i Cambridge, Massachusetts). De var mer praktisk orientert og arbeidet i mange tilfeller i tett partnerskap med industrien. I Norge ble Norges Tekniske H\u00f8yskole (NTH) opprettet i Den teknologisk-naturvitenskapelige kunnskapstradisjonen betoner verdien av vitenskap som nyttig for allmennheten og som middel til \u00e5 bedre menneskenes k\u00e5r. Etter hvert er troen p\u00e5 naturvitenskap og teknologi som kilder til vekst og velferd betraktelig redusert; samtidig opplever vi en stadig raskere teknologisk utvikling og stadig st\u00f8rre avhengighet av teknologi. 33\n\n34 Teknologisk orienterte utdanninger p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 er ofte sammensatt av flere disipliner, med fast organiserte studier og vekt p\u00e5 innl\u00e6ring av kunnskaper og opp\u00f8velse av praktiske ferdigheter. Til denne tradisjonen knyttes gjerne anvendt forskning med forventning om praktisk nytte, men ogs\u00e5 grunnforskning. Selv om det de senere \u00e5r har skjedd endringer i studieopplegg ved flere utdanninger, har kritikken mot mange av dem v\u00e6rt at de tilbyr for skolerettede studieopplegg som i liten grad ivaretar krav til probleml\u00f8sning og selvstendige og kreative l\u00e6ringsprosesser. Profesjonsutdanningenes tradisjon befinner seg i skj\u00e6ringspunktet mellom den humanistiske dannelsestradisjonen og et polyteknisk, mer praktisk orientert kunnskapssyn. Begrepet profesjonsutdanning omfatter i dag i tillegg til studiene til de gamle profesjonene som lege, prest og jurist en rekke mer kortvarige utdanninger innen helse- og sosialfag samt \u00f8konomiog ingeni\u00f8rstudier p\u00e5 lavere niv\u00e5. Selv om profesjonene er en mangfoldig gruppe fag med ulike oppl\u00e6ringstradisjoner og kompetansekrav, har de ogs\u00e5 noen vesentlige fellestrekk. De har vokst frem og har sin begrunnelse i den enkelte og samfunnets behov for rasjonell og kompetent utf\u00f8relse av ulike praktiske funksjoner og oppgaver. Profesjonensutdanningenes egenart ligger derfor i oppl\u00e6ring til yrkesut\u00f8velse og i de praktiske oppgaver samfunnet har satt dem til \u00e5 utf\u00f8re (jfr. kapittel 3). Profesjonsfagene henter sitt prim\u00e6re innhold fra sentrale funksjoner, arbeidsoppgaver og problemstillinger i yrket, men ogs\u00e5 fra den kultur som preger profesjonen dens verdier, normer og standarder for yrkesut\u00f8velsen. Fordi de st\u00e5r i direkte relasjon til samfunnets behov for kompetanse, skifter de ogs\u00e5 innhold etter behov og endringer i samfunn og arbeidsliv de er dynamiske. Profesjonsutdanningene ved de statlige h\u00f8yskolene inneholder 34\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd47acf4-1654-42ae-8060-76d4f430c9ef"}
+{"url": "http://saltenposten.no/sport/sara-med-sin-forste-norske-rekord/19.4152", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00146-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:00:35Z", "text": "\n\n## Sara med sin f\u00f8rste  \nnorske rekord\n\n\n\nLANDSLAGSTUR. Sara Josefine Hanssen stortrives p\u00e5 turene med landslaget, og synes det er godt \u00e5 se at de blir stadig flere.\n\nFauskejenta sv\u00f8mte seg inn i rekordb\u00f8kene i danske Esbjerg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e3dc4cc-7da8-4a46-95f5-05e2db9b2e2b"}
\ No newline at end of file