diff --git "a/data/2015-35/0060.json" "b/data/2015-35/0060.json" new file mode 100644--- /dev/null +++ "b/data/2015-35/0060.json" @@ -0,0 +1,1000 @@ +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Diracligningen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00182-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:40:54Z", "text": "**Diracligningen** er en relativistisk b\u00f8lgeligning for kvantemekaniske systemer som ble fremsatt i 1928 av Paul Dirac. Etter Schr\u00f6dingers b\u00f8lgeligning f\u00f6r ikkerelativistiske kvantesystem ble det gjort flere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne et relativistisk motsvar. Dette var for eksempel Klein-Gordon-ligningen, fremsatt av Oskar Klein og Walter Gordon. Ligningen er likevel ikke tilfredsstillende, siden den ikke kan omformes til en positivt definert sannsynlighetsdistribusjon (se Schr\u00f6dingerligningen). Dirac laget en teori som beskrev spinn-1/2-partikler og som var positivt definert. Ligningen hadde l\u00f8sninger som var vanskelige \u00e5 forst\u00e5 og s\u00e5 ut som partikler med negativ energi. Dirac tolket dette som antipartikler. Noen \u00e5r senere, da Carl D Anderson p\u00e5viste positronen, viste det seg at han hadde rett.\n\nDiracligningen har sitt utspring fra en ligning for en enpartikkelsystems b\u00f8lgefunksjon. I dag forekommer den i kvantefeltteori som bevegelsesligning, der felt representerer spinn-1/2-fermioner, s\u00e5kalte Diracfelt.\n\nDiracligningen har f\u00f8lgende matematiske form:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3ad0332-6b24-41cd-94e0-6e50884732d8"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g303503-d1021712-Reviews-Pousada_Morro_do_Forte-Paraty_State_of_Rio_de_Janeiro.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00182-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:33:38Z", "text": "# Pousada Morro do Forte Villa, Paraty\nBeliggenhet: Brasil \\> Rio de Janeiro (delstat) \\> Paraty\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 612\u00a0kr - 1\u00a0224\u00a0kr \n\nAntall rom: 7\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Pousada Morro do Forte. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3e09210-fbd6-4823-84fc-660c127cf0d5"} +{"url": "http://www.esa.int/nor/ESA_in_your_country/Norway/Ta_klassen_med_ut_i_verdensrommet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00057-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:37:30Z", "text": " ## Ta klassen med ut i verdensrommet\n \n \n \n 14 februar 2008\n \n Det europeiske Columbus-laboratoriet er n\u00e5 trygt installert p\u00e5 den Internasjonale Romstasjonen (International Space Station, ISS). Dette er et perfekt tidspunkt for \u00e5 komme med nye ideer og eksperimenter som kan utf\u00f8res ombord p\u00e5 romstasjonen for \u00e5 vise virkningene av vektl\u00f8shet for skoleelever.\n \n ### Id\u00e9dugnad for l\u00e6rere\n \n ESA inviterer l\u00e6rere i Europa til \u00e5 komme med ideer som tar i bruk denne unike siden ved ISS for \u00e5 illustrere virkningene av vektl\u00f8shet for elever. Konkurransen er \u00e5pen for l\u00e6rere i grunnskolen og den videreg\u00e5ende skole, og alle som er involvert i naturfagundervisning p\u00e5 museer, l\u00e6rerh\u00f8yskoler og/eller utdanningsorganisasjoner.\n \n Forslagene skrives p\u00e5 engelsk. De m\u00e5 beskrive en demonstrasjon eller et eksperiment av vitenskapelig art som f\u00e5r et annet forl\u00f8p og/eller resultat i det vektl\u00f8se milj\u00f8et p\u00e5 ISS enn det ville ha f\u00e5tt p\u00e5 jorden. Bidraget m\u00e5 inneholde en tydelig beskrivelse av form\u00e5l, forventede resultater og n\u00f8dvendig materiell for \u00e5 utf\u00f8re eksperimentet. Det m\u00e5 passe for elever i grunnskolen eller den videreg\u00e5ende skole.\n \n Bidrag til id\u00e9dugnaden for l\u00e6rere sendes p\u00e5 engelsk via det nedlastbare s\u00f8knadsskjemaet. ESA m\u00e5 motta bidragene innen 30. mai 2008. ESA har dessverre sett seg n\u00f8dt til \u00e5 sette som betingelse at alle deltakere m\u00e5 v\u00e6re statsborgere i et av ESAs medlemsland.\n \n \n ### Premie for de beste forslagene\n \n \n \n Pedro Duque demonstrates Newtons' laws\n \n En ekspertgruppe fra ESA vil plukke ut de tyve beste forslagene. De ti beste forslagene vil bli kunngjort p\u00e5 denne nettsiden 16. juni 2008. Hver av de ti vinnerne vil motta 500 Euro, en pakke med undervisningsmateriell fra ESA og et byggesett av ISS. De ti nest beste forslagene mottar et byggesett av ISS.\n \n I juli starter arbeidet med \u00e5 forberede noen av de beste eksperimentene for turen opp til ISS. Der vil en av ESAs astronauter gjennomf\u00f8re fors\u00f8ket. Elever i hele Europa vil f\u00e5 en unik mulighet til \u00e5 se \"klasserommet i verdensrommet\". De vil forh\u00e5pentligvis utf\u00f8re det samme eksperimentet samtidig i sitt eget klasserom.\n \n ### Kriterier for utvelgelse\n \n Bidragene vil bli vurdert etter f\u00f8lgende kriterier:\n \n - relevans for vektl\u00f8shet (eksperimentet b\u00f8r v\u00e6re en overbevisende demonstrasjon av vektl\u00f8shetens natur eller effekt)\n \n - relevans for pensum (emnet b\u00f8r v\u00e6re relevant for skolens pensum)\n \n - tverrfaglig (bidrag som har sammenheng med mer enn ett fag er et pluss)\n \n - originalitet (bidraget b\u00f8r vise en original og nyskapende tiln\u00e6rming til undervisning)\n \n - teknisk mulig (transport til ISS betyr begrenset masse og vekt - under 2 kilo. Det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re teknisk mulig \u00e5 utf\u00f8re eksperimentet ombord p\u00e5 ISS\n \n I tillegg vil eksperimenter som b\u00e5de kan utf\u00f8res p\u00e5 ISS og i klasserommet bli foretrukket, siden dette er en sv\u00e6rt effektiv m\u00e5te \u00e5 illustrere effektene av vektl\u00f8shet. Du kan f\u00e5 flere ideer om hvilke typer forslag ESA har i tankene i lenkene til tidligere undervisningseksperimenter som er utf\u00f8rt ombord p\u00e5 ISS med bidrag fra ESA.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "70cc227a-e241-4132-937c-1aadd96897ba"} +{"url": "http://guru.sol.no/kyllingkjottdeig", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00315-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:27:43Z", "text": "Har du forslag p\u00e5 en god oppskrift til kyllingkj\u00f8ttdeig? Vil gjerne beholde kyllingsmaken og synes gryte blir for kjedelig. Vi er 3 som skal ha middag av 400g kj\u00f8ttdeig.\n\n### mr\\_trout ** svarte:\n\n05 november 2008 - kl. 22:57\n\nStek kj\u00f8ttdeigen i pannen med krydder etter egen smak. Kutt opp det du vil av gr\u00f8nnsaker og bruk en dressing dere liker. Fyll det i grove pitabr\u00f8d. Bon apetit\n\n 5 \n### hambolt ** svarte:\n\n05 november 2008 - kl. 23:02\n\nSyns den krever en del krydder. Du kan finhakke litt paprika og bittelite l\u00f8k som du har i deigen. Mengde etter smak. Lag boller som du ruller i kavringstr\u00f8. Stekes lett p\u00e5 panne med olje. \nLag en paprikasaus til. Finsnitt k\u00e5l og gulr\u00f8tter som du koker lett opp i salt vann og server ved siden av.\n\n### missi\\_23 ** svarte:\n\n06 november 2008 - kl. 18:57\n\n \nAntall porsjoner: \n4 \n \nIngredienser: \n400 g kyllingkj\u00f8ttdeig \n1 boks cherrytomater delt i to \n1 bunt asparges delt i to \n\u00bd b\u00e5t finhakket hvitl\u00f8k \nsm\u00f8r til steking \nsalt og pepper \n1 klype sukker \nparmesan \nbasilikum \n \n3 eggeplommer \n1 dl matfl\u00f8te \n \ntagliatelle \n \n \nFremgangsm\u00e5te: \nKok pastaen etter anvisning p\u00e5 pakken. Stek kyllingkj\u00f8ttdeigen i to omganger, slik at den blir stekt ikke kokt. La den gjerne v\u00e6re i litt store biter, slik at den forblir saftig. Krydre med salt og pepper. \nStek aspargesen i stekepanne 3-4 minutter. Tilsett cherrytomater og hvitl\u00f8k og smak til med sukker, salt og pepper. Sukker gir s\u00f8dme til tomatene. Ha den stekte kj\u00f8ttdeigen tilbake i pannen og bland sammen. \n \nSil av vannet p\u00e5 pastaen. Pisk sammen eggeplommer og matfl\u00f8te og hell blandingen over den varme pastaen. R\u00f8r godt om. Anrett alt p\u00e5 tallerkener, riv over parmesan og pynt med basilikum.\n\n### svarte:\n\n07 november 2008 - kl. 18:05\n\nJeg lager meg kyllingburgere. \nTar det veldig enkelt. \nKyllingkj\u00f8ttdeigen blandes sammen med forskjellig krydder etter eget \u00f8nske, og litt urter. Del kj\u00f8ttdeigen opp i mindre emner, \u00e5 form den som flate burgere. Her er det viktig at de er flate, hvis ikke er det fare for at de ikke blir gjennomstekte, noe som kan f\u00f8re til salmonellaforgiftning blant annet. Stek de godt i en panne. Om det er mange du lager, kan du ettersteke de i ovn. \n \nI stedet for Ketchup lag en egen dressing. Jeg bruker r\u00f8mme med surs\u00f8t chili saus. Gir god smak. \n \nBruk fiberrike burgerbr\u00f8d, ha dressingen p\u00e5 br\u00f8det, litt salat, tomat og l\u00f8k. Burgeren p\u00e5\\! \n \nVelbekomme\\! \n\n### Avtalevilk\u00e5r for registrerte brukere p\u00e5 SOL Guru\n\nSOL Guru har et sett regler som er minstekrav til hva du som bruker kan benytte tjenesten til. For at kunnskapsutvekslingen skal bli interessant og nyttig for alle, m\u00e5 gjeldende regler til enhver tid f\u00f8lges. SOL Guru henstiller brukerne til \u00e5 vise sunn fornuft og vise respekt og omtanke overfor andre brukere av tjenesten.\n\n**Retningslinjer for SOL Guru**\n\nDu er selv personlig ansvarlig for alt du publiserer av innlegg p\u00e5 SOL Guru og m\u00e5ten du benytter tjenesten p\u00e5.\n\nDet er d\u00e5rlig skikk \u00e5 trakassere andre brukere. Alle sp\u00f8rsm\u00e5l er gode sp\u00f8rsm\u00e5l og flere l\u00f8sninger/svar kan tenkes. Du forplikter deg til \u00e5 holde en saklig tone og til \u00e5 respektere andres synspunkter. Krenkende og nedsettende ytringer aksepteres ikke.\n\nDu kan ikke skrive, laste opp, linke til eller p\u00e5 annen m\u00e5te legge ut noe som kan medf\u00f8re straffeansvar, er \u00e6rekrenkende, rasistisk, truende, obsk\u00f8nt, pornografisk eller p\u00e5 annen m\u00e5te er i strid med norsk lov. Det er heller ikke tillatt \u00e5 markedsf\u00f8re kommersielle tjenester, produkter eller bedrifter i vinnings hensikt. SOL Guru skal v\u00e6re en seri\u00f8s tjeneste og kunnskapsutvekslingen skal v\u00e6re s\u00f8mmelig. Brukerne er derfor forpliktet til \u00e5 holde seg til temaer innenfor disse grensene.\n\nDu er forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge norsk lovgivning om opphavsrett. Du kan ikke gj\u00f8re tilgjengelige artikler som er publisert i andre medier. Du kan sitere korte utdrag, men da alltid med link til saken du siterer fra eller med tydelig referanse til kilden og hvem som har skrevet det du siterer. Kilden skal oppgis dersom sp\u00f8rsm\u00e5let eller svaret er direkte hentet fra andre.\n\nSOL forbeholder seg retten til n\u00e5r som helst \u00e5 fjerne innlegg vi mener strider mot v\u00e5re retningslinjer. Videre forbeholdes retten til \u00e5 flytte feilpostede innlegg til en mer passende kategori. SOL kan ogs\u00e5 uten forvarsel avslutte medlemskapet til brukere som bryter v\u00e5re minimumsregler, samt \u00e5 sperre tilgangen (IP-adresser, mobiltelefon) for brukere som ikke overholder disse.\n\nSpamming av sp\u00f8rsm\u00e5lsinnlegg i flere grupper er ikke tillatt. Det er heller ikke tillatt \u00e5 sabotere sp\u00f8rsm\u00e5l eller svar.\n\nDu har ikke anledning til \u00e5 publisere innlegg som trakasserer andre, bevisst sprer usannheter eller som p\u00e5 annen m\u00e5te kan oppfattes som upassende. Vis respekt for andre mennesker uavhengig av egenart, identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Det er lov \u00e5 komme med synspunkter som ikke er i tr\u00e5d med opinionen, men det skal skje p\u00e5 en m\u00e5te som ikke krenker andre.\n\nDu kan ikke oppgi personlige opplysninger i form av telefonnumre, bostedsadresser e.l. andre identifiserende personopplysninger i innlegg, eller i linker som f\u00f8rer til nettsider med slik informasjon. Du kan ikke publisere personlig informasjon du har ervervet om andre brukere av tjenesten.\n\nDu gir SOL eksklusiv rett til \u00e5 benytte dine innlegg i et hvilket som helst medium SOL \u00f8nsker \u00e5 benytte det i.\n\n**Viktig informasjon**\n\nAll bruk av SOL Guru loggf\u00f8res, inkludert IP-adresser. Dette gjelder b\u00e5de uregistrerte og registrerte brukere. Informasjonen kan p\u00e5 anmodning utleveres Politiet om anmeldelse av bruker(e) foreligger. Opplever du brudd p\u00e5 retningslinjene for SOL Guru, eller brudd p\u00e5 SOLs brukeravtale ber vi om tilbakemelding.\n\n### Avtalevilk\u00e5r for registrerte brukere p\u00e5 SOL Guru\n\nSOL Guru har et sett regler som er minstekrav til hva du som bruker kan benytte tjenesten til. For at kunnskapsutvekslingen skal bli interessant og nyttig for alle, m\u00e5 gjeldende regler til enhver tid f\u00f8lges. SOL Guru henstiller brukerne til \u00e5 vise sunn fornuft og vise respekt og omtanke overfor andre brukere av tjenesten.\n\n**Retningslinjer for SOL Guru**\n\nDu er selv personlig ansvarlig for alt du publiserer av innlegg p\u00e5 SOL Guru og m\u00e5ten du benytter tjenesten p\u00e5.\n\nDet er d\u00e5rlig skikk \u00e5 trakassere andre brukere. Alle sp\u00f8rsm\u00e5l er gode sp\u00f8rsm\u00e5l og flere l\u00f8sninger/svar kan tenkes. Du forplikter deg til \u00e5 holde en saklig tone og til \u00e5 respektere andres synspunkter. Krenkende og nedsettende ytringer aksepteres ikke.\n\nDu kan ikke skrive, laste opp, linke til eller p\u00e5 annen m\u00e5te legge ut noe som kan medf\u00f8re straffeansvar, er \u00e6rekrenkende, rasistisk, truende, obsk\u00f8nt, pornografisk eller p\u00e5 annen m\u00e5te er i strid med norsk lov. Det er heller ikke tillatt \u00e5 markedsf\u00f8re kommersielle tjenester, produkter eller bedrifter i vinnings hensikt. SOL Guru skal v\u00e6re en seri\u00f8s tjeneste og kunnskapsutvekslingen skal v\u00e6re s\u00f8mmelig. Brukerne er derfor forpliktet til \u00e5 holde seg til temaer innenfor disse grensene.\n\nDu er forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge norsk lovgivning om opphavsrett. Du kan ikke gj\u00f8re tilgjengelige artikler som er publisert i andre medier. Du kan sitere korte utdrag, men da alltid med link til saken du siterer fra eller med tydelig referanse til kilden og hvem som har skrevet det du siterer. Kilden skal oppgis dersom sp\u00f8rsm\u00e5let eller svaret er direkte hentet fra andre.\n\nSOL forbeholder seg retten til n\u00e5r som helst \u00e5 fjerne innlegg vi mener strider mot v\u00e5re retningslinjer. Videre forbeholdes retten til \u00e5 flytte feilpostede innlegg til en mer passende kategori. SOL kan ogs\u00e5 uten forvarsel avslutte medlemskapet til brukere som bryter v\u00e5re minimumsregler, samt \u00e5 sperre tilgangen (IP-adresser, mobiltelefon) for brukere som ikke overholder disse.\n\nSpamming av sp\u00f8rsm\u00e5lsinnlegg i flere grupper er ikke tillatt. Det er heller ikke tillatt \u00e5 sabotere sp\u00f8rsm\u00e5l eller svar.\n\nDu har ikke anledning til \u00e5 publisere innlegg som trakasserer andre, bevisst sprer usannheter eller som p\u00e5 annen m\u00e5te kan oppfattes som upassende. Vis respekt for andre mennesker uavhengig av egenart, identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Det er lov \u00e5 komme med synspunkter som ikke er i tr\u00e5d med opinionen, men det skal skje p\u00e5 en m\u00e5te som ikke krenker andre.\n\nDu kan ikke oppgi personlige opplysninger i form av telefonnumre, bostedsadresser e.l. andre identifiserende personopplysninger i innlegg, eller i linker som f\u00f8rer til nettsider med slik informasjon. Du kan ikke publisere personlig informasjon du har ervervet om andre brukere av tjenesten.\n\nDu gir SOL eksklusiv rett til \u00e5 benytte dine innlegg i et hvilket som helst medium SOL \u00f8nsker \u00e5 benytte det i.\n\n**Viktig informasjon**\n\nAll bruk av SOL Guru loggf\u00f8res, inkludert IP-adresser. Dette gjelder b\u00e5de uregistrerte og registrerte brukere. Informasjonen kan p\u00e5 anmodning utleveres Politiet om anmeldelse av bruker(e) foreligger. Opplever du brudd p\u00e5 retningslinjene for SOL Guru, eller brudd p\u00e5 SOLs brukeravtale ber vi om tilbakemelding.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55ee3f17-7f69-4d09-9cc2-367ff315983a"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3847944", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00051-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:30:43Z", "text": "## TV 2 Sumo: UnREAL\n\nIntrigespekket \u00abreality\u00bb er en rotete aff\u00e6re, og handlingen som vises p\u00e5 TV er bare den blankpolerte toppen av et stort, skittent isfjell. Det kritikerroste dramaet \u00abUnREAL\u00bb gir deg den virkelige historien. Se de to f\u00f8rste episodene her\\!\n\n# Tatt i 179 km/t\n\n## Men 39-\u00e5ringen kunne ikke fratas f\u00f8rerkortet...\n\n#### Knut **Skogstad** email@example.com\n\n##### Torsdag 09. august 2012, kl. 08:41\n\nKaren fra \u00d8stfold kom susende i 179 kilometer i timen da Utrykningspolitiet holdt fartskontroll p\u00e5 riksvei 35 ut fra Gardermoen mot E6 mellom klokka 23.00 og 00.30 onsdag kveld.\n\nMannen kunne imidlertid ikke miste f\u00f8rerkortet \u2013 det var allerede beslaglagt, skriver ***Romerikes Blad.***\n\n### Allerede beslaglagt\n\n\u2013 Han hadde ikke f\u00f8rerkort, for det var beslaglagt p\u00e5 grunn av en tidligere fartsovertredelse, forteller operasjonsleder \u00d8yvind Str\u00f8msborg i Romerike politidistrikt.\n\nDet er 100-sone p\u00e5 strekningen.\n\nTi andre bilister fikk forenklede forelegg grunnet farten\n\n***Du kan lese mer om bil og trafikk p\u00e5 rb.no - her:***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "127bd6ed-2812-464b-9765-5ae7850c3ca7"} +{"url": "https://bora.uib.no/handle/1956/1718", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00057-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:55:51Z", "text": "##### Abstract\n\nOppg\u00e5va handlar om tolv sveitsarar sitt forhold til Norge, til ferie og feriem\u00e5lsval og til identitet, men det eigentlege utgangspunktet for arbeidet kan uttrykkjast slik: Kva slags f\u00f8restillingar har sveitsarar om Norge som reisem\u00e5l, og kva er det ved landet v\u00e5rt som gjer det til eit aktuelt reisem\u00e5l for sveitsarane? F\u00f8restillingar knytte til stader, det som blir kalla romlege representasjonar, er eit viktig utgangspunkt for denne oppg\u00e5va. Eg reknar med at romlege representasjonar spelar ei stor rolle for turistane sine val om \u00e5 reise til Norge. Romlege f\u00f8restillingar er kulturskapte fenomen. Dei er sosiale konstruksjonar som er delar av ein st\u00f8rre heilskap. For \u00e5 f\u00e5 innsikt i dei samanhengane f\u00f8restillingar om stader er ein del av, har eg valt ein innfallsvinkel som g\u00e5r vegen om turisme og reiseliv. Derfor er utgangspunktet for analysedelen i denne oppg\u00e5va sp\u00f8rsm\u00e5l som dreiar seg om det \u00e5 reise.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "a380206b-da40-444a-af86-8f5b94b88958"} +{"url": "http://konservativ.no/2008/12/morgenbladet-nasjonalstatens-ar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00075-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:26:18Z", "text": "\n\n#### Velkommen\\!\n\nDette er min hjemmeside og blogg. Jeg er konservativ, kunnskapsminister og kommer fra Telemark. Jeg har tidligere v\u00e6rt medredakt\u00f8r i det konservative tidsskriftet Minerva.\n\n#### Ny bok\n\n\n\nNorge er et godt land \u00e5 bo i, men landet v\u00e5rt har en skyggeside. Stadig flere mennesker faller ut av skolen, arbeidslivet og samfunnet. I verste fall st\u00e5r vi i fare for \u00e5 f\u00e5 en ny permanent underklasse. I denne boken viser Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen hvordan mennesker faller utenfor det norske velferdssamfunnet. Han beskriver utviklingen som en ond sirkel, fra skolen som svikter via passiviserende velferdsordninger til nedvurderingen av \u00e6rlig arbeid.\n\n# Morgenbladet: Nasjonalstatens \u00e5r\n\nOm finanskrisen og sosialismen. Her.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3940c55-9f71-460f-9c0f-522d743f2926"} +{"url": "http://no.hotels.com/co130/hoteller-i-malaysia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00188-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:32:39Z", "text": "### Tanjung Rhu Resort\n\n \"Review\" Anmeldt av en Hotels.com-gjest den apr 21, 2015\n\n> Out stay was excellent: the beach, the room, restaurants, bars etc. Since I needed to do some work, the only thing to complain about was the speed of the internet, and the lack of wifi in the in the rooms.\n\n \"Fin beliggenhet, men dyrt og litt m\u00f8kkete\" Anmeldt av en Hotels.com-gjest den jul 27, 2015\n\n> Hotellet er mer slitt enn det ser ut til p\u00e5 bildene og det var skittent langs veggene og under vasken p\u00e5 badet, men beliggenheten er kjempefin ved stranda og langkawi \"sentrum\" rett rundt hj\u00f8rnet. Ganske dyrt til at ikke frokost var inkludert i prisen, n\u00e5r vi i tillegg var der i lavsesong. Et dyr hadde tatt bolig i hotellveggen v\u00e5r og holdt oss v\u00e5ken om nettene med masse rare pipelyder.\n\n### The Taaras Beach & Spa Resort\n\n Gjesteanmeldelse Anmeldt av en Hotels.com-gjest den jul 25, 2014\n\n> Detvar et flott opphold, til tross for f\u00f8rste inntrykk p\u00e5 rommet som viste seg \u00e5 se mye mer shabby ut enn forvrntet. Det var en deilig Strand og vi fikk med oss mange aktiviteter fra hotellets side.\n\n\"\n\n\n\n Fra 980\u00a0NOK \n\n### Tunamaya Beach & Spa Resort\n\n \"Et lite paradis\" Anmeldt av en Hotels.com-gjest den aug 3, 2015\n\n> Nydelig omr\u00e5de med sm\u00e5 bungalower langsetter stranden. Stille, rolig - men litt isolert. Perfekt sted for oss som ikke hadde behov for barrunder og nattlige utskeielser. Hyggelig og veldig vennlig personale. God frokost, ala carte til lunsj og buffet til middag - ikke f\u00f8rsteklasses, men mer enn godt nok. Stranden og omr\u00e5dene rundt bungalowene var ryddige og rene. Vi drar veldig gjerne tilbake\\!\n\n\"\n\n\n\n## Intro til hoteller og overnattingssteder i Malaysia\n\n**Hoteller i Malaysia**\n\n - Hotels.com har et bredt utvalg av hoteller i Malaysia, med noe for enhver smak og enhver pris.\n - S\u00f8k etter ditt perfekte hotell og finn en detaljert beskrivelse av b\u00e5de hotell og rom, se bilder av stedet og les anmeldelser, anbefalinger og ekte feedback fra kunder som har bodd der tidligere.\n - Leter du etter spesielle rabatter og tilbud, de beste hotellene, de billigste rommene, lavprishoteller, eller bare gode r\u00e5d om din destinasjon f\u00f8r du utf\u00f8rer en reservasjon, kan du finne det hos oss.\n - Med den detaljerte s\u00f8kefunksjonen kan du bestille nettopp det rommet som garantert passer dine behov p\u00e5 reisen, uansett om du leter etter et r\u00f8ykerom, et ikke-r\u00f8ykerom, hotell med gratis parkering, eller frokost inkludert eller bare et billig hotell i .\n\nLa oss hjelpe deg \u00e5 finne ditt perfekte hotell i , s\u00e5 du kan f\u00e5 den ferien du alltid har dr\u00f8mt om.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0edde333-4596-4c42-9d81-0b0295cdf101"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6rsatellitt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00106-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:33:33Z", "text": "# V\u00e6rsatellitt\n\n\n\nGOES-8 en geostasjon\u00e6r v\u00e6rsatellitt drevet av NOAA\n\nEn **v\u00e6rsatellitt** er en kunstig satellitt som benyttes til observasjoner av jordens atmosf\u00e6re. Informasjonen fra slike satellitter brukes bla i v\u00e6rvarsling, til studier av klima og til kartlegging av sn\u00f8- og isforhold. V\u00e6rsatellitter er en underkategori av jordobservasjonsatellitter med milj\u00f8oppgaver, men kategoriseringen av satellitter som relevante for enten \u00abv\u00e6r\u00bb eller \u00abmilj\u00f8\u00bb er lite viktig siden de benyttes til begge form\u00e5l. Det som skiller er oftest sensorutrustningen, der v\u00e6rsatellitter fokuserer p\u00e5 atmosf\u00e6ren og milj\u00f8satellitter oftest fokuserer p\u00e5 overflaten og langsiktigheten til satellittprogrammet (dvs hvor mange satellitter som produseres og opereres over tid i en serie).\n\nV\u00e6rsatellitter har varierende sensorutrustning. V\u00e6rsatellittenes sensorer observerer elektromagnetisk str\u00e5ling fra jordoverflata,atmosf\u00e6ren og skyene. Noen sensorer er bildedannende og informasjonen fra disse presenteres ofte i form av et \u00abfotografi\u00bb av jord/atmosf\u00e6resystemet. Andre sensorer er profilerende og gir informasjon om f.eks. temperatur og fuktighet i ulike niv\u00e5er av atmosf\u00e6ren. Data fra profilerende sensorer benyttes oftest som inngangsdata til numerisk v\u00e6rvarsling, mens bildedannende sensorer b\u00e5de benyttes til manuell analyse (diagnose) og til automatisk tolkning.\n\nTradisjonelt har v\u00e6rsatellitter benyttet passive sensorer som m\u00e5ler elektromagnetisk str\u00e5ling (synlig, termisk/infrar\u00f8d eller mikrob\u00f8lge) reflektert eller avgitt av jord/atmosf\u00e6resystemet, men i \u00f8kende grad benyttes aktive sensorer (radartype) for \u00e5 innhente informasjon om forhold under skyene. Denne typen sensorer er spesielt utbredt innfor sn\u00f8- og iskartlegging. Ulempen med denne type sensorer er at de er mer energikrevende.\n\nV\u00e6rsatellitter som baseres p\u00e5 registrering av str\u00e5ling i den synlige og termisk/infrar\u00f8de delen av det elektromagnetiske spekteret kan ikke \"se\" gjennom skyer og kan derfor kun gi informasjon om bakkekarakteristikker i skyfrie omr\u00e5der. Str\u00e5ling i mikrob\u00f8lgedelen av spekteret kan si noe om bakkekarakteristikker, spesielt over hav, men signalet b\u00f8r korrigeres for v\u00e6r-/atmosf\u00e6rep\u00e5virkning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "194fd840-fe73-44b0-8b73-2bfcbbf44074"} +{"url": "http://www.f-b.no/sport/sport/lang-natt-mot-dag-for-ostsiden/s/2-2.952-1.7380012", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00182-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:28:08Z", "text": "# Lang natt mot dag for \u00d8stsiden\n\nAv Vidar Henriksen\n\n Publisert: 01. juni 2012, kl. 17:48 Sist oppdatert: 01. juni 2012, kl. 20:08 \n\nDe streikende vekterne gj\u00f8r at \u00d8stsidens A-lag m\u00e5 belage seg p\u00e5 enda lenger reisetid til bortekampen mot Senja s\u00f8ndag.\n\n\n\nP\u00e5 grunn av streikende vektere m\u00e5 passasjerer som skal ut og reise v\u00e6re ekstra tidlig p\u00e5 flyplassen. Noen fly vil bli kansellert, melder Avinor. \n \nNorsk Arbeidsmandsforbund tar ut 1.797 vektere i streik fredag klokka 20. Mange av vekterne tas ut av sikkerhetskontrollene p\u00e5 landets flyplasser.\n\n## Tidligere start\n\nStyremedlem i \u00d8stsiden, Tore Fr\u00f8lich har fulgt utviklingen med stor spenning. \n \n\u2013 Vi har f\u00e5tt informasjon om at kun 149 vektere er tatt ut i streik p\u00e5 Oslo Lufthavn Gardermoen . Vi m\u00e5 belage oss p\u00e5 en lang tur med tidligere start enn planlagt, sier han til f-b.no. \n \nI utgangspunktet skulle \u00d8stsiden-troppen reist 06 p\u00e5 morgenen fra klubbhuset. \n \n\u2013 En avgj\u00f8relse om nytt reisetidspunkt vil bli tatt under l\u00f8rdagens trening som begynner klokken 10.00, opplyser Fr\u00f8lich.\n\n## Lange k\u00f8er\n\nPassasjerer som skal ut og reise, m\u00e5 derfor belage seg p\u00e5 lange k\u00f8er ved sikkerhetskontrollen. \n \n\u2013 Publikum m\u00e5 regne med forsinkelser og en del kanselleringer. Det er derfor viktig at reisende holder seg orientert gjennom flyselskapene sine, og at de er ute i god tid f\u00f8r avreise, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r Ove Narvesen i Avinor til NTB. \n \nFlyplassene i Stavanger, Bergen, Trondheim og Troms\u00f8 vil bli hardest rammet av streiken, mens trafikken ved Oslo Lufthavn Gardermoen vil g\u00e5 mer som normalt. \n \n\u2013 Jeg har v\u00e6rt i kontakt med fotballforbundet, hvor vi fikk beskjed om \u00e5 m\u00f8te opp tidligere. Naturligvis er ikke dette en ideell oppladningen foran en viktig kamp, men dette er noe vi ikke styrer over, sier Fr\u00f8lich.\n\n## Reiser med Norwegian\n\n\u00d8stsiden reiser med Norwegian som h\u00e5per \u00e5 unng\u00e5 kanselleringer, men kan ikke utelukke noe. \n \n\u2013 Vi jobber p\u00e5 spreng for \u00e5 forhindre at det blir kanselleringer. Passasjerer kan f\u00e5 tilbud om ombooking, nye reservasjoner ogs\u00e5 videre. Jeg vil anbefale alle reisende om \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hjemmesidene v\u00e5re, ta med lite h\u00e5ndbagasje og beregne god tid p\u00e5 flyplassen, sier \u00c5sa Larsson, informasjonssjef i Norwegian. \n \nAvspark for 2. divisjonsoppgj\u00f8ret mellom Senja og \u00d8stsiden er klokken 15.00 s\u00f8ndag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c729bdca-9d5e-4089-b0fb-a6eaafae26b6"} +{"url": "http://www.easytobook.com/no/italy/sassari/alghero/camping-calik-blu-168156/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00315-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:58:44Z", "text": "## I sin 3-stjerners klasse, er Camping Village Laguna Blu fantastisk.\n\nN\u00e5r du bor her er du 4.2 km (2.6 miles) fra Alghero-Fertilia Airport. \n \nBlant omr\u00e5dene som er tilgjengelig for gjester, har Camping Village Laguna Blu restaurant og bar/lounge. Vaskeritjeneste er p\u00e5 lista over tjenester du kan dra fordel av her. Gavebutikk og minimarked tih\u00f8rer begge til bekvemmelighetene her. Kj\u00e6ledyrene dine m\u00e5 gjerne v\u00e6re med deg hit p\u00e5 Alghero turen din. Book et av de 40 tilgjengelige rommene. Gjester som kommer med eget kj\u00f8ret\u00f8y vil glede seg over at inkludert selvbetjent parkering i et begrenset tidsrom er tilgjengelig. \n \nCamping Village Laguna Blu er utstyrt med aircondition. Gjester her drar nytte av tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang med h\u00f8y hastighet (mot avgift). Kj\u00f8leskap er blant kj\u00f8kkenfasilitetene der. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efc35f6a-1876-4e52-97a4-7e5061231df0"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g297390-d1576696-Reviews-Terrasse_des_Elephants-Siem_Reap_Siem_Reap_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00282-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T15:25:34Z", "text": "\"Eventyrlig\"\n\n Anmeldt 23 januar 2013 \n\nHer ramlet vi inn i en fantastisk rolig elefantverden midt i en yrende by. Nydelig takterasse. Fantastisk service. Rommene var et kapittel for seg.... friske lotusblomster i fontenen v\u00e6r dag. 2 airkondisjon. Et i hver etage og begge funket utmerket\\! Elsket det\u2665\u2665\u2665\n\n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Terrasse des Elephants 3.5\\*\n\nAntall rom: 17\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Travelocity, Booking.com, TripOnline SA, Odigeo, Agoda, HotelTravel.com, Hotels.com og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Terrasse des Elephants. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efbf1385-9841-4d56-8319-857226d7ed5f"} +{"url": "http://www.sparmax.no/?action=omoss", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00322-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:28:50Z", "text": "Sparmax AS er et heleid norsk selskap, etablert sommeren 2005 med avdelinger over hele Skandinavia. V\u00e5rt hovedkontor ligger p\u00e5 \u00d8stlandet i H\u00f8nefoss, bare 50 minutter fra Oslo. \n \nI Norge finner du v\u00e5re kjedebutikker i Ulsteinvik, H\u00f8nefoss og Kristiansand. \n \nI tillegg til kjedebutikken har Sparmax vokst seg frem til \u00e5 bli Norges st\u00f8rste netthandel innen bad, hage og velv\u00e6re. \n \nVi har salg, service og leveranse over hele landet, og omsatte i 2013 over 105 millioner norske kroner. P\u00e5 grunn av trygg og god vekst mottok vi diplomet Gaselle b\u00e5de i 2012 og 2013. \n \nSuksessen v\u00e5r kommer av en god infrastrukt med et daglig intens fokus p\u00e5 \u00e5 presse prisene ned til landets laveste priser p\u00e5 kvalitetsprodukter. I tillegg til lave priser gir vi deg en trygghet p\u00e5 kvalitet med markedsledende 10 \u00e5rs garanti p\u00e5 det aller meste av v\u00e5res baderomsprodukter. \n \nDet som har gjort SparMax AS til den mest popul\u00e6re butikken i markedet, er ikke bare den unike kombinasjonen mellom gode priser og meget h\u00f8y kvalitet, men ogs\u00e5 det faktum at det meste er lagerf\u00f8rt til enhver tid. Dette gj\u00f8r oss unike da du ikke trenger \u00e5 vente i ukevis/m\u00e5nedsvis p\u00e5 levering av ditt nye produkt. \n \n \nVelkommen til en god og trygg handel hos SparMax\\! \n \n \n**En fin dag p\u00e5 butikken i H\u00f8nefoss**\n\n**Videopresentasjon**\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8eb31978-9256-4d26-9919-6bcc5043718f"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187310-d631571-Reviews-Park_Hotel-Nuremberg_Middle_Franconia_Franconia_Bavaria.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00312-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T15:03:10Z", "text": "Prisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 852\u00a0kr - 1\u00a0100\u00a0kr \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Park Hotel 3\\*\n\nAntall rom: 21\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Hotels.com, Travelocity, TripOnline SA, Odigeo, Venere, Agoda og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Park Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l? F\u00e5 svar fra ansatte og tidligere gjester ved Park Hotel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c456e93a-fdf2-449b-a2a2-b38cdd0dcf33"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g190742-d729807-Reviews-Travelodge_Langley-Slough_Berkshire_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00108-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T15:07:47Z", "text": "Her er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Travelodge Langley og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0511165c-89b2-4ff7-a954-c2df8707e06b"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g297446-d1409662-Reviews-7_Days_Inn_Nanchang_Shengli_Road_Walking_Street-Nanchang_Jiangxi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00258-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:45:50Z", "text": "Prisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 149\u00a0kr - 199\u00a0kr \n\nAntall rom: 78\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Agoda, Priceline og Odigeo slik at du trygt kan bestille fra 7 Days Inn Nanchang Shengli Road Walking Street. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8f775e4-6341-4d27-b459-c8da33d8d32a"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/Plovdiv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00108-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:35:58Z", "text": "**Plovdiv** (bulgarsk \u041f\u043b\u043e\u0432\u0434\u0438\u0432) er den nest st\u00f8rste byen i Bulgaria etter hovudstaden Sofia, med eit folketal p\u00e5 341\u00a0873.^(\\[1\\]) Byen er det administrative senteret i provinsen Plovdiv s\u00f8r i Bulgaria, i tillegg til den st\u00f8rste og viktigaste byen i det historiske omr\u00e5det \u00d8vre (eller Nordlege) Thrakia, vidkjend for sin eldgamle og mangfaldig kultur og tusen\u00e5rige historie.\n\nByen ligg ved elva Maritsa, om lag 130 km aust for Sofia.\n\nPlovdiv si historie strekkjer seg 6\u00a0000 \u00e5r tilbake i tid, noko som gjer byen til ein av dei eldste byane i Europa. Byen heitte *Eumolpia* d\u00e5 han i 342 f.Kr. vart erobra av Filip II av Makedonia, som omd\u00f8ypte byen til *Filippopolis*. Byen vart seinare ein sj\u00f8vstendig thrakisk by under namnet *Pulpudeva*, f\u00f8r han vart ein del av Romarriket og hovudstad i Thrakia. Romarane kalla byen *Thrimontium*.\n\nSlavarane erobra byen p\u00e5 500-talet f\u00f8r bulgararane tok over byen i 815. Namnet Plovdiv fekk byen p\u00e5 1400-talet.\n\nD\u00e5 Bulgaria var under Det osmanske riket p\u00e5 1800-talet, vart den bulgarske kampen for sj\u00f8lvstende leia fr\u00e5 Plovdiv, men d\u00e5 byen vart frisett fr\u00e5 osmanarane etter Slaget ved Plovdiv i 1878 vart han likevel ikkje ein del av fyrsted\u00f8met Bulgaria, og vart i staden hovudstad i det osmanske Aust-Rumelia fram til 1885 d\u00e5 han vart ein del av Bulgaria.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "6458bf3a-a619-4e75-9c75-d5dc45d45d08"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Adsorbsjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00182-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:47:12Z", "text": "# Adsorbsjon\n\n**Adsorbsjon** er en prosess som opptrer ved at en gass eller v\u00e6ske bindes til overflaten av et fast stoff eller v\u00e6ske (adsorbenten) og danner en molekyl\u00e6r eller atom\u00e6r film (adsorbatet). Adsorbsjon er et viktig felt innen *overflatekjemi*, og prosessen er forskjellig fra absorbsjon der er stoff diffunderer inn i et annet stoff (bulkfase). Disse to prosessene kalles samlet *sorbsjon*.\n\nAdsorbsjon er til stede i de fleste naturlige fysiske, biologiske og kjemiske systemer og er i utstrakt bruk i industrielle l\u00f8sninger med eksempler som aktivt kull, vannrensing og enkelte katalysatorer. Adsorbsjon ligner p\u00e5 overflatespenning og er en konsekvens av overflateenergi. Inne i bulkfasen er alle bindingene fylt (ioniske, kovalente eller metallisk/krystallinske), men p\u00e5 overflaten er det frie bindinger fordi atomene ikke er fullt omgitt av naboatomer. Det er derfor energimessig gunstig \u00e5 danne bindinger med andre tilgjengelige atomer.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "778b5287-7775-4f66-ac51-055ff45a3146"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Attraction_Review-g293984-d324146-Reviews-Yarkon_River_and_Park_Hayarkon-Tel_Aviv_Tel_Aviv_District.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00328-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:49:56Z", "text": "*\"*En opplevelse*\"*\n\nVarkon River and Park Hayarkon er et meget flott sted \u00e5 v\u00e6re. Flott rekreasjonsomr\u00e5de. Absolutt til \u00e5 anbefale et bes\u00f8k.\n\n\n\nAnmeldt 19 juli 2015\n\nSagvik\n\n Anmeldt 19 juli 2015 \n\nVarkon River and Park Hayarkon er et meget flott sted \u00e5 v\u00e6re. Flott rekreasjonsomr\u00e5de. Absolutt til \u00e5 anbefale et bes\u00f8k.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "982fb812-872c-47cc-822f-36873c154393"} +{"url": "http://universitas.no/magasin/54890/mumien", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00033-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:27:20Z", "text": "OPP Finans Forbruksl\u00e5n OPP Finans anbefaler deg \u00e5 v\u00e6re forsiktig med bruk av kredittkort og forbruksl\u00e5n. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 \u00e5r, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr\n\n\n\nBIOGRAFI: Lars Toverud (t.v.) og Christopher Hals-Gylseth har skrevet en historisk biografi om Julia Pastrana, som f\u00f8rste i sin klasse. \u2013 N\u00e5 ligger hun gjemt bort, men da jeg f\u00f8rst m\u00f8tte Julia, kunne jeg b\u00e5de ta p\u00e5 henne og betrakte henne p\u00e5 kloss hold. Bare synd jeg ikke hadde med kamera, forteller Toverud.\n\n\n\nFREAK: Julia Pastrana ble f\u00f8dt inn i en meksikansk indianerstamme i 1834, men ble st\u00f8tt ut av samfunnet p\u00e5 grunn av sitt uvanlige utseende. Julia led av hudsykdommen \u00abkongenital hypertricose\u00bb og tannkj\u00f8ttsykdommen \u00abgingival hyperplasi\u00bb.\n\n# Mumien\n\nI kjelleren p\u00e5 anatomisk institutt hviler en av UiOs best bevarte hemmeligheter.\n\nons 05. mai 2010\n\n\n\nAv\n\nMarie De Rosa\n\n\n\nKJENDIS: Julia var en av verdens mest ber\u00f8mte \u00absirkusfreaks\u00bb. B\u00e5de som levende og som d\u00f8d har hun turnert land og strand. Blant annet i USA og i Europa.\n\n\n\nBAK DENNE D\u00d8REN: Dersom du g\u00e5r inn hovedinngangen ved anatomisk institutt og finner veien frem til de Schreinerske samlinger, har du stanset foran gravkammeret til Julia Pastrana. Foto: Ketil Blom\n\n## **Apekvinnen:**\n\n - Meksikanske Julia Pastrana var en av 1800-tallets mest ber\u00f8mte \u00absirkusfreaks\u00bb, som endte sine dager som en utstoppet mumie.\n - B\u00e5de ansiktet og kroppen hennes var dekket av lange, m\u00f8rke h\u00e5r, og kjeven var veldig fremtredende. I tillegg hadde hun unormalt store \u00f8rer og nese, og et overskudd av tannkj\u00f8tt.\n - Pastrama blir n\u00e5 oppbevart ved Universitetet i Oslo.\n\nDet ser kanskje ut som en hvilken som helst d\u00f8r, men f\u00e5 vet at dersom du g\u00e5r inn hovedinngangen ved anatomisk institutt og finner veien frem til de Schreinerske samlinger, har du stanset foran et gravkammer. Dette er fortellingen om hvordan en av 1800-tallets mest ber\u00f8mte \u00absirkusfreaks\u00bb endte sine dager som en utstoppet mumie, gjemt bort ved et av universitetets avlukkede oppbevaringsrom.\n\n\n\nV\u00c5GAL: -- Julia Pastrana hadde p\u00e5 seg kjoler som ble regnet som veldig dristige p\u00e5 hennes tid. Sensualitet ble kombinert med det avskyelige, forteller Christopher Hals-Gylseth.\n\n\n\nSMART DAME: Julia Pastrana ser kanskje rar ut, men hun kunne snakke tre forskjellige spr\u00e5k - spansk, engelsk og fransk - og var visstnok veldig glad i \u00e5 lese.\n\nJulia Pastrana. Apekvinnen. Ulvemennesket. Bj\u00f8rnevesenet. En krysning mellom orangutang og homosapien. Halvt dyr, halvt menneske. Alt dette og mer til har blitt brukt for \u00e5 beskrive denne ene viktorianske kvinnen, som endte sine dager p\u00e5 en sirkusscene, og som fortsatte karrieren som profesjonell \u00abfreak\u00bb selv etter sin d\u00f8d. Men hvem var egentlig Julia?\n\nKvinnen med de lite flatterende kallenavnene har vekket interesse hos alt fra toppolitikere til sirkusdirekt\u00f8rer og forfattere gjennom mer enn 150 \u00e5r. F\u00f8r 2001 hadde det imidlertid ikke blitt skrevet noe av omfattende karakter om Julias usedvanlige skjebne. Men det var f\u00f8r forfatterne Christopher Hals-Gylseth og Lars Toverud gjorde en forunderlig oppdagelse.\n\n\u2013 Jeg var og bes\u00f8kte rettsmedisinsk institutt med noen kollegaer i forbindelse med et prosjekt. Der oppdaget vi plutselig et objekt dekket av en sort s\u00f8ppelsekk. En av preparantene (utstopper, journ.anm.) dro av sekken, og der stod Julia. Den avrevede armen l\u00e5 p\u00e5 bakken ved f\u00f8ttene hennes, forteller Toverud.\n\nPreparanten fortalte Torverud det han visste om Julia.\n\n\u2013 Jeg synes det var en fascinerende historie. Christopher foreslo \u00e5 skrive en bok om henne, og s\u00e5 var vi i gang, fortsetter han.\n\nJulia Pastrana ble f\u00f8dt inn i en meksikansk indianerstamme i 1834, men ble st\u00f8tt ut av samfunnet p\u00e5 grunn av sitt uvanlige utseende.\n\n\u2013 B\u00e5de ansiktet og kroppen hennes var dekket av lange, m\u00f8rke h\u00e5r, og kjeven var veldig fremtredende. I tillegg hadde hun unormalt store \u00f8rer og nese, og et overskudd av tannkj\u00f8tt. Alt dette fikk henne til \u00e5 ligne bemerkelsesverdig mye p\u00e5 en ape, forteller Gylseth.\n\nEtter hvert ble hun tatt inn hos en velst\u00e5ende guvern\u00f8rfamilie, men det er grunn til \u00e5 tro at hun mistrivdes, forteller Gylseth.\n\n\u2013 Hun m\u00e5tte nok g\u00e5 gjennom mye vondt og vanskelig p\u00e5 grunn av utseendet, ogs\u00e5 i sin egen familie, forsetter han.\n\n\n\nFIKK APEBARN: Theodore Lent kj\u00f8pte Julia da hun var dr\u00f8ye 20 \u00e5r gammel, og giftet seg senere med henne. I 1859 oppdaget ekteparet at Julia var gravid, og under et opphold i Russland ga hun liv til en liten gutt, som i likhet med Julia var dekket av h\u00e5r.\n\nTjue \u00e5r gammel bestemte hun seg for \u00e5 bryte med familien. P\u00e5 reisefot traff hun en amerikansk showmann som s\u00e5 verdien i hennes spesielle utseende. Han tok henne med seg til New York, hvor hun l\u00e6rte \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 scenen og underholde publikum. Etter et par \u00e5r med aktiv turnering p\u00e5 kontinentet, hvor hun ble kj\u00f8pt og solgt av ulike impressarioer, m\u00f8tte hun omsider sin skjebne \u2013 en herremann ved navn Theodore Lent.\n\nLent s\u00e5 p\u00e5 Julias apelignende utseende som en gullgruve, og tok henne med seg over dammen. I London vokste suksessen hennes proporsjonalt med rikdommen til hennes \u00abeier\u00ab. Hun ble n\u00f8ye unders\u00f8kt av flere leger og vitenskapsmenn, hvorav flesteparten konkluderte med at hun ikke kunne v\u00e6re hundre prosent menneskelig.\n\n\u2013 Men sannheten var at Julia var en sv\u00e6rt oppeg\u00e5ende og sympatiskt kvinne. Hun kunne snakke tre forskjellige spr\u00e5k \u2013 spansk, engelsk og fransk \u2013 og var visstnok veldig glad i \u00e5 lese, sier Gylseth.\n\nJulia led av hudsykdommen \u00abkongenital hypertricose\u00bb og tannkj\u00f8ttsykdommen \u00abgingival hyperplasi\u00ab. Kongenital Hypertricose er en sv\u00e6rt sjelden sykdom, som per i dag ikke kan kureres.\n\nEtter at markedet i England var mettet, satte Lent og hans protesj\u00e9 kursen mot fastlandet.\n\n\u2013 Etter hvert som Julia hadde blitt en god inntektskilde for Lent, begynte han \u00e5 frykte at hun kom til \u00e5 forlate ham eller skifte \u00abeier\u00ab. Dermed bestemte han seg for \u00e5 fri til henne, og hun takket ja, forteller Gylseth.\n\nEtt par \u00e5r senere, i 1859, oppdaget ekteparet at Julia var gravid. Under et opphold i Russland ga hun liv til en liten gutt, som i likhet med Julia var dekket av h\u00e5r. Etter snaue to d\u00f8gn d\u00f8de imidlertid s\u00f8nnen av naturlige \u00e5rsaker, og kort tid etter d\u00f8de ogs\u00e5 Julia av f\u00f8dselskomplikasjoner. Lent hadde alts\u00e5 p\u00e5 under \u00e9n uke mistet to viktige inntektskilder. Han m\u00e5tte dermed finne seg et litt annet annet levebr\u00f8d.\n\n\u2013 Lent tok kontakt med den russiske professoren Sokolov, som var ekspert p\u00e5 balsamering av mennesker. Han inngikk en kontrakt med Lent, og gikk i gang med \u00e5 balsamere og utstoppe Julia og s\u00f8nnen, forsetter Gylseth.\n\nDen lille gutten ble festet til en stolpe og ikledd en matrosdrakt, mens Julia ble posisjonert med h\u00e5nden p\u00e5 hoften og et stolt uttrykk i ansiktet. Begge ble utstilt i det anatomiske museet tilknyttet universitetet i Moskva. N\u00e5r Lent s\u00e5 hvor naturtro familien virket, bestemte han seg for \u00e5 kreve dem tilbake i kraft av sin status som enkemann, og fikk tilslutt viljen sin. Med sin utstoppede kone og barn p\u00e5 slep turnerte han nok en gang Europa. Etter hvert fikk Lent et mentalt sammenbrudd, og ble tvangsinnlagt p\u00e5 et asyl hvor han kort tid etter d\u00f8de. De p\u00e5f\u00f8lgende tjue \u00e5rene byttet mumiene eiere flere ganger, men endte tilslutt opp ved et tysk vokskabinett.\n\n\u2013 For oss som lever i dag h\u00f8res det grotesk ut \u00e5 bevare deler av mennesker etter deres d\u00f8d, men p\u00e5 1800-tallet var dette relativt vanlig. Det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 den konteksten hun levde i, forteller Toverud.\n\n\u2013 I v\u00e5re \u00f8yne var Pastranas liv en sann tragedie, men det er ikke n\u00f8dvendigvis en sannhet. Hun led selvf\u00f8lgelig en trist skjebne, men alternativet for mennesker med funksjonshemninger eller sykdommer p\u00e5 den tida hadde v\u00e6rt \u00e5 tigge p\u00e5 gata eller bo i et fattighus, supplerer Gylseth.\n\nMen hvordan endte de jordlige levningene hennes opp i vesle Norge? Og hvorfor i alle dager ligger hun oppbevart ved Universitetet i Oslo?\n\n\n\nTIVOLIDRONNING: P\u00e5 1920-tallet ble mumien av Pastrana og kj\u00f8pt opp av den norske tivolikongen Haakon Lund, som turnerte b\u00e5de i Sverige og Norge. Men etter hvert som folk begynte \u00e5 miste interessen for skrekkabinettet, pakket han det vekk p\u00e5 et lager i Oslo.\n\n\u2013 P\u00e5 1920-tallet ble Pastrana og kj\u00f8pt opp av den norske tivolikongen Haakon Lund, som turnerte b\u00e5de i Sverige og Norge. Men etter hvert som folk begynte \u00e5 miste interessen for skrekkabinettet, pakket han det vekk p\u00e5 et lager i Oslo, forteller Gylseth.\n\n\u00c5ret 1970 ble det nok en gang skapt blest rundt Julia, da sirkusmagnatens s\u00f8nn pr\u00f8vde \u00e5 stille henne ut i Malm\u00f8. Utstillingen ble sett p\u00e5 som fullstendig smakl\u00f8s, og m\u00e5tte til slutt legges ned. Heller ikke i Norge eller USA var Julia lenger en suksess, og noen \u00e5r senere krevde dav\u00e6rende biskop Reidar Kobro at levningene skulle begraves. Han kontaktet myndighetene, som ikke visste hvordan de skulle forholde seg til saken. Lund fikk derfor beholde mumiene sine noen ti\u00e5r til. Likevel forb\u00f8d myndighetene i b\u00e5de Sverige og Norge at Julia og s\u00f8nnen ble vist frem for kommersielle grunner, og Lund pakket dem derfor vekk.\n\n\u2013 Etter at boken v\u00e5r kom ut, ble vi kontaktet av en mann ved navn Tore Skofter\u00f8d. Han fortalte oss at han var en av dem som gjorde et innbrudd ved lageret der Julia stod oppbevart p\u00e5 1970-tallet. Den gangen var han bare en ten\u00e5ring, men han husket likevel alle detaljer fra kvelden, sier Toverud.\n\nHan forteller at tre kompiser egentlig var mest interessert i noen gamle go-cart-biler, men oppdaget etter hvert de to mumiene.\n\n\u2013 De trodde det var dukker, og en av dem rev av Julias arm. Plutselig dukket politiet opp, og guttene la p\u00e5 sprang \u2013 med armen. En av guttene viste den frem til broren, som inns\u00e5 at det var en menneskearm og kontaktet politiet, fortsetter Toverud.\n\nJulia ble stuet vekk ved politiets hovedkvarter, mens den sv\u00e6rt medtatte mumien av s\u00f8nnen ble kastet. Deretter ble hun lagt i glemmeboken.\n\nHelt til \u00e5ret 1990, da magasinet Kriminal Journalen avsl\u00f8rte at hun l\u00e5 gjemt i kjelleren til Rettsmedisinsk institutt i Oslo. Myndighetene var usikre p\u00e5 hva de burde gj\u00f8re, og lot saken ligge. Tre \u00e5r senere var et nytt medisinsk historisk museum i Oslo under oppseiling, og museet \u00f8nsket \u00e5 innlemme Julia i samlingen. Justisdepartementet ans\u00e5 ikke Julia for mer enn en d\u00f8d gjenstand, og ga klarsignal til \u00e5 stille henne ut.\n\nEtt \u00e5r senere oppstod det en heftig debatt ved UiO-kollegiet om Julias fremtid, og det ble til slutt bestemt at hun skulle gravlegges. Etter utallige medieoppslag og meningsytringer ble avgj\u00f8relsen imidlertid omgjort, etter press fra dav\u00e6rende kirke-, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes. Julia var en medisinsk kuriositet, og burde derfor bevares for fremtidig forskning.\n\nHernes kan fortelle at oppbevaringen av Julias levninger hvilte p\u00e5 to argumenter.\n\n\u2013 For det f\u00f8rste er hun et veldig sjeldent medisinsk tilfelle, og har derfor en faglig betydning.. Poenget med de Schreinerske samlinger er \u00e5 ha eksempler p\u00e5 ulike anatomiske og patologiske tilstander, og derfor m\u00e5 man tenke prinsipielt. Per i dag er hun oppbevart og skjermet p\u00e5 en m\u00e5te som b\u00e5de ivaretar hennes integritet og hennes medisinske interesse, sier Hernes.\n\nSamme \u00e5r hevdet en norsk kvinne \u00e5 v\u00e6re den rette eier av Julias levninger, og krevde henne gravlagt i hjemlandet Mexico. Hun fikk imidlertid ikke gjennomslag, og mot slutten av 1990-tallet ble Julia flyttet til de Schreinerske samlinger ved Instituttgruppen for medisinske basalfag p\u00e5 Gaustad.\n\nHer hviler hun fremdeles, i sin glass-sarkofag, avskjermet fra samfunnet for \u00f8vrig.\n\n\u2013 Jeg tror at beslutningen om \u00e5 gjemme bort Julia kom av frykten for negativ omtale p\u00e5 vegne av de som oppbevarte henne. Det var en del oppmerksomhet rundt diverse andre menneskelige levninger p\u00e5 den tiden, blant annet en samling av sameskjeletter, og det ble hevdet at det var uverdig \u00e5 ha slike levninger knyttet til et museum, forteller Gylseth.\n\n\u2013 Det er klart at dette er et tema som befinner seg p\u00e5 moralsk gyngende grunn, men man kan vel egentlig ikke gj\u00f8re s\u00e5 mye mer galt i forhold til Julia n\u00e5, supplerer Toverud.\n\nI brevet fra dav\u00e6rende Kirke-, utdanning- og forskningsdepartement til ledelsen ved Universitetet i Oslo, stod det blant annet skrevet at \u00abuansett hvilken avgj\u00f8relse som treffes i denne saken, kan avgj\u00f8relsen bli feil. Det kan v\u00e6re feil \u00e5 destruere levningene dersom de har en vesentlig forskningsinteresse som er ukjent i dag, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re feil \u00e5 ta vare p\u00e5 levningene n\u00e5r andre hensyn tilsier gravlegging\u00ab. Tilslutt vant imidlertid forskningshensynet over det menneskelige, og Julia ble lagt inn i en lukket sarkofag og avskjermet for \u00abuvedkommende\u00ab.\n\n\u2013 Hun har det jo ikke vondt der hun er n\u00e5, s\u00e5 lenge hun blir behandlet med verdighet. Finnes det en historisk grense? Se p\u00e5 de egyptiske mumiene for eksempel. Skal vi begynne \u00e5 begrave dem ogs\u00e5? sp\u00f8r Toverud.\n\n\u2013 Forskningen utvikler seg stadig vekk, og vi vet ikke hva vi har l\u00e6rt om tredve \u00e5r. Kanskje kan det genetiske materiale fra levningene hennes brukes til noe nyttig i fremtiden, fortsetter han.\n\nEn som ikke er enig i konklusjonene til verken myndighetene eller de to forfatterne, er den meksikanske multikunstneren Laura Anderson Barbata. I 2005 bes\u00f8kte hun Oslo som del av et internasjonalt studieprogram i regi av Office for Contemporary Art Norway, hvor Julia Pastrana var hennes kunstneriske prosjekt her til lands.\n\n\u2013 P\u00e5 et personlig niv\u00e5 var det viktig for meg \u00e5 manifestere en slags hyllest til Julias minne og arv. Hun var en katolsk kvinne, og \u00f8nsket \u00e5 bli gravlagt i hjemlandet Mexico. Utenom det faktum at hun ligger gravlagt i Oslo, har hun egentlig ingen tilknytning til Norge. For meg virker hun ensom og forlatt, forteller Barbata.\n\nHun mener en vevspr\u00f8ve burde v\u00e6re nok for eventuell fremtidig DNA-foskning.\n\n\u2013 Hvorfor er det blitt bestemt at hele legemet hennes skal v\u00e6re del av en samling? Fra min kunnskap om andre slike samlinger rundt i verden, finnes det en \u00f8kende bekymring blant ulike urinnv\u00e5nere om hvorvidt det et riktig \u00e5 beholde menneskelige levninger fra deres samfunn. Hvordan forholder den Schreinerske samlingen seg til disse bekymringene? sp\u00f8r hun.\n\nSelv om Pastrana i dag er skjermet fra offentligheten, er hun fremdeles ytterst aktuell, mener Toverud.\n\n\u2013 Det er interessant \u00e5 trekke paralleller mellom 1800-tallets sirkusbransje og dagens underholdningsindustri. Gjennom programmer som for eksempel Paradise Hotel er man ogs\u00e5 i dag opptatt av \u00e5 vise frem det uvanlige. Det som man p\u00e5 en og samme tid er tiltrukket av og viser avsky mot. Det er et paradoks, sier Toverud.\n\nKvinner p\u00e5 Julias tid ble ofte ber\u00f8mt p\u00e5 grunn av utseendet sitt, enten det var med positivt eller negativt fortegn.\n\n\u2013 Som man kan se p\u00e5 bilder av Pastrana, hadde hun p\u00e5 seg kjoler som ble regnet som veldig dristige p\u00e5 hennes tid. Sensualitet ble kombinert med det avskyelige, supplerer Gylseth.\n\nTorverud mener bevodet i underholdningsbransjen har tatt andre former i dag, men at behovet er det samme.\n\n\u2013 Behovet er konstant. Ogs\u00e5 i dag higer vi etter \u00e5 se det som er fascinerende og frast\u00f8tende, sier Toverud.\n\nOgs\u00e5 Barbata tror at Pastranas historie er relevant for hvordan vi lever i dag.\n\n\u2013 Julia Pastrana representerer mange problemstillinger som er relevante for oss; skj\u00f8nnhet, eierskap, vitenskap, kommersialisering, objektivisering, utnytting, menneskerettigheter, internasjonal lovgivning, sexisme, ansvarlighet, urinnv\u00e5neres rettigheter, sensitivitet og tidl\u00f8shet.\n\nBarbata forteller at hun for tiden jobber for \u00e5 inspirere folk i Mexico og Norge til \u00e5 sette opp en operaforestilling om Pastrana.\n\n\u2013 M\u00e5let er \u00e5 presentere operaen hennes i begge land. Gjennom musikk og opera kan Julia returnere til sitt hjemland Mexico, hvor hun har blitt en slags glemt heroinne.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6427e680-b895-488a-9986-8fe9c288e1b9"} +{"url": "http://www.sognavis.no/1-divisjon/sjekk-mjondalens-perlemal/s/1-105-6196358", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00057-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:28:41Z", "text": "# Sjekk Mj\u00f8ndalens perlem\u00e5l\n\n## Artikkeltags\n\nAv Eirik Flesj\u00e5 Olsen, ANB\n\n Publisert: 19. august 2012, kl. 21:16 Sist oppdatert: 19. august 2012, kl. 21:33 \n\nMj\u00f8ndalens Erik Midtgarden og P\u00e5l Alexander Kirkevold viste Alta hvor skapet skal st\u00e5. Se de to perlescoringene her\\!\n\n\n\nN\u00e5r eliteserien i helgen har m\u00e5ttet vike for Norgesmesterskapets kvartfinaler, er det godt vi har f\u00f8rstedivisjonsspillere som kan underholde oss. I hjemmekampen mot Alta var det Mj\u00f8ndalen-duoen Midtgarden og Kirkevold som sto i spissen for underholdningen.\n\nF\u00f8rstemann ut var P\u00e5l Alexander Kirkevold i det 16. spilleminutt. Med en glimrende dragning lurer han av sin oppasser inne i Alta-feltet og curler ballen i det lengste hj\u00f8rnet.\n\nErik Midtgardens scoring syv minutter etterp\u00e5, var enda vakrere. F\u00f8rst er det Diomande som byr opp Alta-forsvaret til dans, f\u00f8r han sender danseskoene videre til Midtgarden.\n\nHan lar seg ikke be to ganger, og vender raskt av n\u00e6rmeste forsvarer. I neste \u00f8yeblikk kliner han til og ballen stopper ikke f\u00f8r den n\u00e5r nettmaskene \u00f8verst i venstre hj\u00f8rne bak Alta-keeper Jarosinski.\n\nKirkevold noterte seg enda en gang p\u00e5 scoringslisten, mens Bjarne Kortgaard Ingebrigtsen fastsatte sluttresultatet til 4-0 ti minutter f\u00f8r slutt. De \u00f8vrige scoringene kan du se i kolonnen til h\u00f8yre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24d4de39-fd63-4318-8ce2-500b94271e64"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Skriver", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00312-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:51:05Z", "text": "# Skriver\n\n*Denne artikkelen handler om utskrivningsmaskiner. For \u00e5 lese om* skriver *i betydningen skrivekyndig person, se sekret\u00e6r, kontorist, kopist, sorenskriver og skrift.*\n\nEn **skriver** eller **printer** er en kontormaskin som kan tilkobles en PC eller annen datamaskin med det form\u00e5l \u00e5 skrive ut et dokument, et bilde, et s\u00f8keresultat eller annet som n\u00e6rmere defineres av brukeren, p\u00e5 et papirark, lysark (transparent) eller annet utskriftsmedium.\n\nAlle skrivere har ett eller flere kommandosett eller skriverspr\u00e5k, dvs. et sett kommandoer som sendes fra datamaskinen for \u00e5 angi skriverens innstillinger. Opprinnelig bestod dette av et f\u00e5tall enkle koder. Etter hvert som skriverne fikk stadig flere muligheter, ble disse kommandosettene utviklet fra enkle programmer til ytterst kompliserte skriverspr\u00e5k. I gamle dager m\u00e5tte brukerne ofte programmere skriverne manuelt. I dag installeres egne drivere (styreprogrammer) til dette form\u00e5l.\n\nLaser-skrivere og LED-skriveren opererer etter omtrent samme prinsipp som en fotokopi-maskin. Det var firmaet Xerox som utviklet den f\u00f8rste laserskriveren i 1971, men den kom ikke i vanlig salg f\u00f8r IBM produserte en versjon i 1976. P\u00e5 grunn av h\u00f8y pris tok det mange \u00e5r f\u00f8r denne type skriver ble alminnelig, desto mer fordi de lenge ogs\u00e5 var altfor store og tunge til \u00e5 f\u00e5 plass p\u00e5 skrivebordet. Enn\u00e5 i 1983 kostet de minste laserskriverne ca. 150 000 kr og veide over 140 kg. Gjennombruddet kom i 1984, da Canon lanserte en laserskriver som kunne selges for under 4000 dollar (eller ca. 40 000 kr i Norge); den veide attp\u00e5til bare 32 kg. HPs f\u00f8rste LaserJet var bygget opp rundt denne skriveren, og senere har HP brukt Canons maskinverk i praktisk talt alle sine laserskrivere.\n\nPrinsippet er at en laser-str\u00e5le eller en LED-str\u00e5le projiserer elektrisk ladede punkter p\u00e5 en roterende valse *(trommel)*. Valsens overflate er av spesielt og finslipt materiale. N\u00e5r valsen passerer over et bad av toner*(som er en meget finkornet masse sammensatt av blekk og plast eller voks)*, vil toner feste seg til de ladede feltene p\u00e5 valsen. N\u00e5r utskriftsarket *(som i mellomtiden er blitt elektrostatisk ladet)* passerer over valsen, vil toneren feste seg til papiret, og sammen med trykk og h\u00f8y temperatur vil toneren smelte og binde seg til papiret p\u00e5 en slik m\u00e5te at toneren ogs\u00e5 blir vannfast. Temperaturen i denne prosessen er ca. 200\u00b0C. Laserskriveren er for tiden den mest popul\u00e6re kontorskriveren p\u00e5 grunn av h\u00f8y skriverhastighet, stor p\u00e5litelighet og lang driftstid.\n\nDe aller fleste laserskrivere er sideskrivere (engelsk: page printers), dvs. at de bygger opp og skriver ut utskriftene side for side. De har derfor ett eller flere sidebeskrivelsesspr\u00e5k eller sidespr\u00e5k (engelsk: page description language), ogs\u00e5 kalt emuleringer. De mest popul\u00e6re sidespr\u00e5kene er Adobes PostScript og HPs PCL (Printer Command Language, LaserJet-spr\u00e5ket) \u2013 og laserskrivere med ett av disse eller begge kan brukes under alle operativsystemer. Noen laserskrivere mangler imidlertid et alminnelig sidespr\u00e5k og drives direkte fra operativsystemet (vanligvis Windows eller MacOS). De er derfor avhengig av dette.\n\n \nBlekkstr\u00e5leskrivere eller blekkskrivere fungerer ved at sm\u00e5 mengder av blekk sprutes p\u00e5 arket gjennom et stort antall dyser fra en blekkbeholder ved h\u00f8yt trykk og med h\u00f8y presisjon. Ved \u00e5 blande farver fra farvebeholderne kan skriverne skrive ut sv\u00e6rt naturtro bilder med h\u00f8y oppl\u00f8sning. Blekkskriverne er de mest popul\u00e6re skriverne for hjemmebruk, f\u00f8rst og fremst p\u00e5 grunn av lav innkj\u00f8pspris og h\u00f8y farvekvalitet p\u00e5 utskriften. Hvis en trenger A3 eller st\u00f8rre formater, er laserskrivere abnormt mye dyrere enn blekkskrivere, og tilsvarende st\u00f8rre og tyngre. Ulempen, s\u00e6rlig for de mindre blekkskriverne, er h\u00f8ye driftskostnader fordi blekket er meget dyrt, i tillegg til at det kan st\u00f8rkne i skriveren hvis den blir st\u00e5ende lenge ubrukt i f.eks. sommerferien. Enkelte st\u00f8rre blekkskrivere har imidlertid forholdsvis dr\u00f8ye patroner, og disse skriverne kan v\u00e6re billigere i drift enn en del laserskrivere. Optimal fotokvalitet krever imidlertid spesialpapir til sv\u00e6rt spesiell pris.\n\n### Smeltevoksskriver\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI disse skriverne blir farvet voks varmet opp s\u00e5 den smelter, for s\u00e5 \u00e5 spr\u00f8ytes ut p\u00e5 en valse og derfra presses ut p\u00e5 utskriftsmediet, hvor den \u00f8yeblikkelig st\u00f8rkner (fryser). Teknologien minner alts\u00e5 noe om offset. Smeltevoksskriverne ble utviklet av Tektronix, som senere ble kj\u00f8pt opp av Xerox. Som de aller fleste laserskrivere er de sideskrivere. De bruker derfor et sidespr\u00e5k, som regel PostScript. De tilsvarer farvelaserne (ikke de aller minste) i pris, ytelse og funksjonalitet. Utskriftene har en noe annen struktur enn tilsvarende fra farvelasere \u2013 men hvorvidt man foretrekker det ene eller det andre, er i noen grad en smaksak.\n\nVarmeskrivere var popul\u00e6re p\u00e5 1970-tallet, og virker p\u00e5 den m\u00e5ten at selve utskriftspapiret er \u00f8mfintlig for varme. Printhodet produserer sm\u00e5 oppvarmede punkter som, n\u00e5r de er n\u00e6r papiret, avsetter prikker p\u00e5 papiret. Varmeskrive ble ogs\u00e5 laget til \u00e5 skrive ut i 2 farver *(f.eks. svart og r\u00f8dt)* ved at de produserte punktene har ulik temperatur. Ulempen med denne typen skrivere er at papiret er dyrt, og utskriften lite holdbar overfor lys og temperatur. Denne skrivertypen kan imidlertid produseres i sv\u00e6rt sm\u00e5 st\u00f8rrelser, i dag blir prinsippet brukt utstrakt til kassaapparater, bongskrivere, minibanker, taxikvitteringer o.l.\n\nLinjeskrivere (engelsk: line printers) var de f\u00f8rste dataskriverne som fikk alminnelig utbredelse. De ble lansert f\u00f8r 1970. Fra 1980-\u00e5rene av ble de mer og mer utkonkurrert av andre teknologier, men en og annen linjeskriver finnes enn\u00e5. Hvis du f\u00e5r en innbetalingsblankett e.l. med gjennomslag, hvor skriften ikke er bygget opp av en matrise, er den trolig skrevet ut p\u00e5 en linjeskriver. Minnet om linjeskriverne lever ogs\u00e5 i PC-ens parallellport (skriveport); den kalles nemlig ogs\u00e5 LPT, en forkortelse for Line PrinTer.\n\nB\u00e5de linje-, typehjuls- og n\u00e5leskriverne kan skrive ut flere eksemplarer av et dokument samtidig, ved bruk av gjennomslagspapir *(bl\u00e5papir)*. Slike skrivere kalles anslagsskrivere eller slagskrivere (engelsk: impact printers).\n\nEn ulempe med linjeskrivere er at de ikke kan skrive grafikk, men det ble laget tegninger ved hjelp av tegnsettet (i hovedsak xy.,/\\\\). I tillegg er linjeskrivere store og dyre, og de st\u00f8yer kraftig.\n\nDet fantes flere varianter, men alle hadde faste tegn som ble presset mot et farveb\u00e5nd av hammere (normalt 132 stk) bak papiret og i prinsippet skrev en hel linje i hvert anslag. En variant hadde et kjede som roterte horisontalt med flere eksemplarer av alle tegnene (for \u00e5 \u00f8ke hastigheten). En annen variant hadde en trommel med hele tegnsettet rundt trommelen i hver tegnposisjon. Kjedet eller trommelen kunne byttes ut for forskjellige skrifttyper (fonter), typisk ble disse byttet ut for sk. OCR-kj\u00f8ringer p\u00e5 bankgiroer o.l. Papiret, som var forh\u00e5ndshullet i begge kanter, ble trukket gjennom skriveren av en traktormater. Papiret var perforert i kantene, og ble levert i sammenhengende lengder p\u00e5 flere hundre ark, med perforering mellom hvert ark. N\u00e5r utskriften ble revet i perforeringene, fremsto utskriften i rene, adskilte ark.\n\n\n\nIBM2380 by Lexmark, en matriseskriver fra ca. 1982, med traktormater, beregnet for flere gjennomslag.\n\nDisse skriverne har et skrivehode med n\u00e5ler som markerer en serie prikker p\u00e5 papiret (noen f\u00e5 har to eller tre skrivehoder for \u00e5 \u00f8ke hastigheten). N\u00e5lene kan adresseres enkeltvis, slik at n\u00e5leskrivere ogs\u00e5 kan skrive med ulike fonter, eller skrive ut grafikk, uten at skrivehodet skiftes ut. Dette gj\u00f8r dem mer fleksible enn linjeskriverne. I tillegg er de mindre og billigere enn disse, og vanligvis mer st\u00f8ysvake. N\u00e5leskrivere er fremdeles i bruk til spesielle form\u00e5l, vesentlig for den som trenger gjennomslag.\n\n\n\nHP7450A, en A3 pennskriver (plotter) fra ca. 1980, med 6 ulike farvepenner.\n\n### Typehjulsskriver, skj\u00f8nnskriver\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTypehjulsskriveren ble lansert av Xerox' underbruk Diablo i 1973. Den har et typehjul, som roterer om sin egen akse. Typehjulene kan byttes manuelt mellom hver utskrift for endring av font. Typehjulsskriverne ble i hovedsak brukt til \u00e5 skrive brev og dokumenter hvor h\u00f8y utskriftskvalitet var p\u00e5krevet. Mange av dem kunne ogs\u00e5 brukes som skrivemaskiner. De var imidlertid ineffektive til store utskriftsvolum, og de st\u00f8yet betydelig mer enn laserskriverne. Da disse kom ned i pris mot slutten av 1980-\u00e5rene, utkonkurrerte de derfor typehjulsskriverne. Et minne om den gamle tiden finner vi i enkelte laserskriveres Diablo-emulering, dvs. at de kan utnytte Diablo-skrivernes styrekoder.\n\n### Teletype\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNoen TTY'er(Teletype) var egentlig kulehodemaskiner som ble styrt av en datamaskin. De fantes b\u00e5de med og uten eget skrivemaskintastatur.\n\nPlottere ble brukt fra ca. 1974 til ut p\u00e5 1980-tallet, og prinsippet var at papiret l\u00e5 p\u00e5 et flatt underlag og beveget seg fram og tilbake i lengderetningen, mens skriverhodet, som var en n\u00e5lepenn med farvet blekk, beveget seg over arket i bredderetningen og avsatte blekk p\u00e5 dette. Bevegelsen i lengde- og bredderetningen ble styrt av koordinater sendt fra Pc-en. Pennskriverne kunne skrive med mange ulike farver *(etter antall penner p\u00e5 skriveren)*. De kunne ogs\u00e5 skrive ut tegninger med meget stor m\u00e5lestokkn\u00f8yaktighet, og ble derfor brukt for utskrift av arbeidstegninger og hustegninger. Ulempen var at hastigheten p\u00e5 utskriften var liten, samt at farvepennene lett kunne bli tette.\n\n \nDet finnes ogs\u00e5 en mengde skrivere til spesialform\u00e5l *(kassautskrifter, minibank, GPS-mottagere, strekkoder, billetter o.l.)*\n\n**Multifunksjonsmaskiner** eller alt-i-ett-maskiner (engelsk: multi-function devices, MFDs) er skrivere som ogs\u00e5 kan brukes som kopimaskin, skanner og evt. fax. De er enten baset p\u00e5 laserprinsipp, med eller uten farver (mest for kontorbruk) eller blekkprinsipp (mest for hjemmebruk).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbd202f5-e9b2-4b41-9b3e-54524cf0097b"} +{"url": "http://www.himmelfallen.info/w/eemhki0rq4lcudtw.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00315-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:26:30Z", "text": "# Cameron van der Burgh\n\n**Cameron van der Burgh** (f\u00f8dt 25. mai 1988 i Pretoria) er en S\u00f8r-Afrika sv\u00f8mming.\\\\ Van der Burgh er 1,84 m h\u00f8y og veier 76 kilo. Under et stevne i Moskva 9. november 2008 satte van der Burgh verdensrekord p\u00e5 100 m bryst kortbane med tiden 56,88 sek. \n\n# Jhansi (distrikt)\n\n \n# Gerhardus Zandberg\n\n\n# \u0181\n\n**\u0181** og **\u0253** (''B'' med krok) er en bokstav som brukes for \u00e5 skrive noen afrikanske spr\u00e5k, den er, bl.a., den tredje bokstaven i det pan-nigerianske alfabetet. Den brukes ogs\u00e5 i det internasjonale fonetiske alfabetet for \u00e5 representere en stemt bilabial implosiv. \nEn annen utgave av majuskelen er \u0411, men denne er stort sett falt ut av bruk. \nI Unicode kodes \u0181 som: U+0181 (&\\#x0181;) og U+0253 (&\\#X0253;). \nKategori:Bokstaver i det latinske alfabetet \nbr:\u0181 \nde:\u0181 \nen:\u0181 \nfr:\u0181 \nja:\u0181 \npl:\u0181 \nru:\u0181 \nzh:\u0181\n\n-----\n\n# Elaphrus uliginosus\n\n \n**''Elaphrus uliginosus**'' er en av biller i gruppe (biologi) (underfamilien) sumpl\u00f8pere (Elaphrinae) i familie (biologi) l\u00f8pebiller. \n\n## Utbredelse\n\n \n''Elaphrus uliginosus'' finnes i Europa, men mangler helt s\u00f8r og i vest. Den finnes \u00f8stover i Russland i Asia. \n\n## Utseende\n\n \n''Elaphrus uliginosus'' er omtrent 6-8\\ millimeter lang. Hele billen er skinnende svart (metallisk). Dekkvingene har kun antydninger til svake punkrekker. Den har flere dype runde groper, slik som mange av sumpl\u00f8pere har. Beina er metallisk farget, lik dekkvingene. \n\n## Levevis\n\n \n''Elaphrus uliginosus'' tilh\u00f8rer gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomg\u00e5r en metamorfose (biologi) i l\u00f8pet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, b\u00e5de i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. \n\n# Skeidoksene\n\n**Skeidoksene** er den uavhengige supporterforeninga til Skeid Fotball og har som form\u00e5l \u00e5 st\u00f8tte Skeids a-lag i fotball i hjemme- og bortekamper. Skeidoksene g\u00e5r ofte bare under betegnelsen \u00abOksene\u00bb og gir ut medlemsbladet \u00abOkseblod\u00bb. Per 2008 hadde foreningen rundt 200 betalende medlemmer. \nOksenes stampub er Magneten pub p\u00e5 Torshov. Fram til 2003 var Lincoln pub skeidoksenes vannhull, men dette tok br\u00e5tt slutt da stedet begynte \u00e5 servere \u00f8l i V\u00e5lerenga-glass. \nLeder av Skeid-oksene pr. 7.mars 2011 er Morten A. Fagerli. \n\n# Elaphrus cupreus\n\n \nFil:Elaphrus cupreus underside.jpg \n**''Elaphrus cupreus**'' er en av biller i gruppe (biologi) (underfamilien) sumpl\u00f8pere (Elaphrinae) i familie (biologi) l\u00f8pebiller. \n\n## Utbredelse\n\n \n''Elaphrus cupreus'' finnes i nesten hele Europa, men mangler helt i s\u00f8r-vest. Den finnes vest i Asia. \n\n## Utseende\n\n \n''Elaphrus cupreus'' er mellom 8-10\\ millimeter lang. Hele billen er skinnende m\u00f8rkt bronsefarget og metallisk. Dekkvingene har ingen lengderiller, kun antydning til noen svake punktrekker. P\u00e5 dekkvingene finnes flere dype runde groper, slik som mange av sumpl\u00f8pere har, disse har en bl\u00e5-lilla farge. Halsskjoldet (ponotum) har en fin og svak punktur. Beina er bl\u00e5lige, men leggene (tibia) kan v\u00e6re litt lysere, r\u00f8dlig eller brunlige. Undersiden er metallisk. \n\n## Levevis\n\n \n''Elaphrus cupreus'' finnes p\u00e5 fuktige og vegetasjonsrike sumpomr\u00e5der, langs vassdrag eller myrer. Den tilh\u00f8rer gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomg\u00e5r en metamorfose (biologi) i l\u00f8pet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, b\u00e5de i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. \n\n# Syddansk Universitet\n\nDet har campusser i Odense, Kolding, Esbjerg, S\u00f8nderborg, Slagelse og K\u00f8benhavn. Universitetet er oppdelt i et humaniora, et samfunnsvitenskapslig, et naturvitenskapslig, et teknisk og et sunnhetsvitenskapslig fakultet (universitet). Universitetet ble dannet i 1998 ved en fusjon av Handelsh\u00f8jskole Syd/Ingeni\u00f8rh\u00f8jskole Syd, Odense Universitet (grunnlagt i 1966) og Sydjysk Universitetscenter. Selv om Syddansk Universitet legger stor vekt p\u00e5 at det er et universitet beliggende i flere byer, er Syddansk Universitet Ordense det suverent st\u00f8rste campuset b\u00e5de m\u00e5lt i antall ansatte, studenter og utdannelsestilbud. \nI 2006 ble Syddansk Universitet fusionert med Ingeni\u00f8rh\u00f8jskolen Odense Teknikum, hvoretter det naturvitenskaplige og tekniske fakultet ble oppdelt, slik at disse i dag eksisterer hver for seg. Det tekniske fakultet dekket i 2006 ingeni\u00f8rutdannelsene. I forbindelse med universitetsreformen i Danmark 2007 fikk Syddansk Universitet dessuten Statens Institut for Folkesundhed under seg, og ble dermed ogs\u00e5 representert i hovedstaden. I 2007 fusjonerte Syddansk Universitet med Handelsh\u00f8jskolecentret i Slagelse og fikk dermed sitt sjette campus i Slagelse. \nSyddansk Universitet rommer et av landets st\u00f8rste forskningsbibliotek, Syddansk Universitetsbibliotek. \n\nAlexis Ruano, \nAlex Yoong, \nAlf Andersen (1928-1962), \nAlf Fasmer Dahl, \nAlf Gloppestad, \nAlf Landon, \nAlfons, \nAlfons (navn), \nAlfonso Negro, \nAlfonso Qui\u00f1\u00f3nez Molina, \nAlford, \nAlford (Aberdeenshire), \nAlfred Asikainen, \nAlfred Berger, \nAlfred Bloch, \nAlfred Chalk, \nAlfred Felber, \nAlfred Fr\u00f8kj\u00e6r J\u00f8rgensen, \nAlfred Gerdes, \nAlfred Goeldel, \nAlfred Hughes, \nAlfred Kienzle, \nAlfred Klingler, \nAlfred Lindley, \nAlfred Loomis, \nAlfred Matt, \nAlfred Messenger, \nAlfredo Cristiani, \nAlfredo da Motta, \nAlfredo Foni, \nAlfredo Palacios, \nCharles Marcom, \nGeorge Garbutt, \nGeorge Gerbner, \nGeorge Gyles, \nGeorge Hall-Say, \nGeorge Henry Weiss, \nGeorge Herbert, 5. jarl av Carnarvon, \nGeorge Holmes, \nGeorge Hunt, \nGeorge Hunter, \nGeorge Hutson, \nGeorge Kingston, \nGeorge Kojac, \nGeorge Kranz, \nGeorge Mayer, \nGeorge M. Bibb, \nGeorge McKenzie, \nGeorge M. Humphrey, \nGeorge M. McCune, \nGeorge Nicol, \nGeorge O'Brien, \nGeorge Oliver, \nGeorge Poage, \nGeorge Ramsay, \nGeorge Ratsey, \nGeorge Reader, \nGeorge Reiffenstein, \nGeorge Ross, \nGeorges Berthet, \nGeorge S. Boutwell, \nGeorges de la Falaise, \nGeorges Detreille, \nGeorges Fleurix, \nGeorges Fr\u00e9d\u00e9ric Leon Wieger, \nGeorges Garnier, \nGeorges Hebdin, \nGeorges Hellebuyck, \nGeorge Sime, \nGeorges Lagouge, \nGeorges Lecointe, \nGeorges Mauduit, \nGeorges Miez, \nGeorge Smith, \nGeorges Prud'Homme, \nGeorges Rigal, \nGeorge S. Robertson, \nGeorge Strange, \nJoe Fortenberry, \nJoe Julius Heydecker, \nJo\u00ebl Chenal, \nJoe Louis Arena, \nJoel Quiniou, \nJoe Penny, \nJoep Packbiers, \nJoe Sacco, \nJoe Slovo, \nJoe Thornton, \nJoe Verdeur, \nJoey Kramer, \nJ\u00f3gvan Poulsen (1854-1941), \nJ\u00f3gvan vi\u00f0 Keldu, \nJohan Adam Cronstedt, \nJohan Brolenius, \nJohan Brox, \nJohan Brummer, \nJohan Conrad Ernst, \nJohan Dahl, \nJohan Dahl Kongsvik, \nJohan Diederich Behrens, \nJohan Faye, \nJohan Fredrich Biermann, \nJohan Gabriel Oxenstierna, \nJohan Gottschalk Wallerius, \nJohan Henrik Paasche Thorne, \nJohan Kemp, \nJohan Lindroth, \nJohan Ludwig Mowinckel Reksten, \nJohan Martin Mj\u00f8en, \nJohan Mikkel Sara, \nJohan Moan, \nJohann Adam Reincken, \nJohann Adolf Hasse, \nJohann Ambrosius Bach, \nJohanna Nilsson, \nJohanna Vuoksenmaa, \nJohannes Blank, \nJohannes Br\u00f8nsted, \nJohannes Gandil, \nJohannes Guepin, \nJohannes Hansen, \nJohannes Johnson, \nJohannes Malvin Eide, \nJohannes Pedersen, \nJohannes Sannesmoen, \nJohannes van Hoolwerff, \nJohannes Vinther, \nJohann Fabricius, \nJohann Georg Bach I, \nJohann Georg Pisendel, \nJohann Grugger, \nJohann Guts-Muths, \nJohann Heinrich Schmelzer, \nJohann Hieronymus Kapsberger, \nJohann Houschka, \nJohann Jacob Bach, \nJohann Jakob Froberger, \nJohann Jakob Walther, \nJohann Joachim Quantz, \nJohann Joseph Fux, \nJohann Krieger (komponist), \nJohann Ludwig Krebs, \nJohann Matthias von der Schulenburg, \nJohann Michael Bach I, \nJohann Nikolaus Bach (1669\u20131753), \nJohann Paul von Westhoff, \nJohann Peter Kellner, \nJohann Philipp Bach, \nJohann Philipp Fabricius, \nJohann Philipp Krieger, \nJohann Rosenm\u00fcller, \nJohann Sebastian Bach (maler), \nJohann Strauss, \nJohann Tauscher, \nJohann Tobias Krebs, \nJohann Zehetner, \nJohan Olaf Bredal, \nJohan Olin, \nJohan Peter R\u00f8kke, \nJohan Remen Evensen, \nJohan Sil\u00e9n, \nJohan Stumpf, \nJohan Throne Holsts plass (Oslo), \nJohan Tidemand Ruud, \nJoh. H. Andresens vei (Oslo), \nJohn Aitken, \nJohn Anker Johansen, \nJohn Ashcroft, \nJohn Aston, \nJohn Aston jr., \nJohn Badcock, \nJohn Bagot Glubb, \nJohn B. Anderson, \nJohn Baptist Liu Jingshan, \nJohn Baptist Tan Yanquan, \nJohn Baptist Wang Jin, \nJohn Baptist Ye Ronghua, \nJohn Barnett, \nJohn Bennett, \nJohn Biby, \nJohn Biller, \nJohn Bj\u00f8rnebye, \nJohn B. Kelly senior, \nJohn Boles, \nJohn Boylan, \nJohn Bray, \nJohn Brinck, \nJohn Burns, \nJohn Butt, \nJohn Cady, \nJohn Cai Tiyuan, \nJohn Campbell (roer), \nJohn Canfield Spencer, \nJohn Chapman, \nJohn Charles, \nJohn Chen Cangbao, \nJohn Chrysostom Lan Shi, \nJohn Condon, \nJohn Connally, \nJohn Cornyn, \nJohn Coward, \nJohn Cregan, \nJohn Cusack, \nJohn Davey, \nJohn de Vere, 12. jarl av Oxford, \nJohn de Vere, 13. jarl av Oxford, \nJohn de Vere, 14. jarl av Oxford, \nJohn de Vere, 16. jarl av Oxford, \nJohn de Vere, 7. jarl av Oxford, \nJohn DeWitt, \nJohn Eisele, \nJohn Erik Indreb\u00f8, \nJohn E. Sununu, \nJohn Fang Xingyao, \nJohn Feng Xinmao, \nJohn Filson, \nJohn Freitag, \nJohn Garrels, \nJohn Griffin Carlisle, \nJohn Harald Skum, \nJohn Harper-Orr, \nJohn Hatfield, \nJohn Henry Sununu, \nJohn Herman Rudshagen, \nJohn Herstad, \nJohn Hickey, \nJohn Hillerman, \nJohn Hoben, \nJohn Huettner, \nJohn Huo Cheng, \nJohn Innes Mackintosh Stewart, \nJohn James Audubon, \nJohn Jansson, \nJohn January, \nJohn J. Bentley, \nJohn J. Davis, \nJohn Joachim, \nJohn Keller, \nJohn Kennedy, \nJohn Kilpatrick, \nJohn Kucera, \nJohn Lander, \nJohn Langley, \nJohn Lasseter, \nJohn Li Congzhe, \nJohn Liu Dinghan, \nJohn Liu Shigong, \nJohn Li Weiguang, \nJohn Li Xiting, \nJohn Lorne Campbell, \nJohn Lyons, \nJohn Macionis, \nJohn Maxwell, \nJohn McBryan, \nJohn McLean, \nJohn Meyers, \nJohn Miller (roer), \nJohn Montgomery, \nJohn Morgan, \nJohn Muldoon, \nJohn Noel, \nJohnny Fjeldstad, \nJohnny Isakson, \nJohnny Winter, \nJohn Olsson, \nJohn O'Neil, \nJohn Oskar Hammer, \nJohn Paine, \nJohn Paskin Taylor, \nJohn Patrick, \nJohn Peake, \nJohn Podesta, \nJohn Porter, \nJohn Rahm, \nJohn Ratzenberger, \nJohn Ray, \nJohn Robson, \nJohn R. Steelman, \nJohn Sandblom, \nJohn Sherman, \nJohn Skrataas, \nJohn Smith (roer), \nJohnson C. Smith University, \nJohn Spellman, \nJohn Stack, \nJohn Strasberg, \nJohn Vegard Berntzen, \nJohn Virgo, \nJohn Walker (roer), \nJohn Wang Qiwei, \nJohn W. Davis, \nRobert Jacobsen, \nRobert Knepper, \nWilliam Boddington, \nWilliam Bruhn-M\u00f6ller, \nWilliam Carey University, \nWilliam C. Durant, \nWilliam Clark, \nWilliam Cockburn, \nWilliam Coe, \nWilliam Conrad, \nWilliam Cooper, \nWilliam Cottrill, \nWilliam Cowhig, \nWilliam Cuff, \nWilliam Cuthbertson, \nWilliam Dally, \nWilliam Duborg Jensen, \nWilliam Easterly, \nWilliam Edward Boeing, \nWilliam Ehrlich, \nWilliam E. Simon, \nWilliamette University, \nWilliam Fiske, \nWilliam Fison, \nWilliam Gibbs McAdoo, \nWilliam Gilmore, \nWilliam Goodsir-Cullen, \nWilliam Gosling, \nWilliam Graham, \nWilliam Grebe, \nWilliam Griffiths, \nWilliam Hammond, \nWilliam Happenny, \nWilliam Harris (sv\u00f8mmer), \nWilliam Hartman Woodin, \nWilliam H. Crawford, \nWilliam Henry Singer jr., \nWilliam Herald, \nWilliam Hinde, \nWilliam Hogenson, \nWilliam Holland, \nWilliam H. Smith, \nWilliam John Duane, \nWilliam Jordan, \nWilliam Langford, \nWilliam MacKune, \nWilliam Michaels, \nWilliam Miller (roer), \nWilliam M. Meredith, \nWilliam Moore, \nWilliam Nelson, \nWilliam O'Brien (1852\u20131928), \nWilliam O'Connor, \nWilliam Orchardson, \nWilliam Orthwein, \nWilliam Parker, \nWilliam Paterson University of New Jersey, \nWilliam Percy Grosvenor, \nWilliam Perry, \nWilliam P. Fessenden, \nWilliam Philo, \nWilliam Quash, \nWilliam Rice, \nWilliam Rogers, \n# \u0110or\u0111e Nemanji\u0107\n\n**\u0110or\u0111e Nemanji\u0107** var s\u00f8nn av den serbiske fyrsten Stefan I Nemanja av Ra\u0161ka, og i tiden fra 1208 til 1243 var \u0110or\u0111e (Georg) hersker i den montenegrinske staten Zeta. han tilh\u00f8rte s\u00e5ledes det serbiske Huset Nemanji\u0107. \nsr:\u0402\u043e\u0440\u0452\u0435 \u041d\u0435\u043c\u0430\u045a\u0438\u045b\n\n-----\n\n# \u1e10\n\n**\u1e10** og **\u1e11** (''D'' med cedille) er den syvende bokstaven i det liviske alfabetet, mellom d og e. Livisk rettskriving baserer seg p\u00e5 latvisk og estisk. Som p\u00e5 latvisk, representerer cedillen palatalisering av grunnbokstaven, s\u00e5 denne bokstaven representerer en stemt palatal plosiv \u2013 \u025f. \nI Unicode kodes \u1e11 som U+1E10 (&\\#X1E10;) og U+1E11 (&\\#X1E11;). \nElaphrus uliginosus\n\n# T\u00f8rrdrakt\n\nEn **t\u00f8rrdrakt** brukes f\u00f8rst og fremst ved dykking, men ogs\u00e5 ved snorkling og brettseiling. T\u00f8rrdrakten er vanligvis laget av neopren, men ogs\u00e5 andre gummimaterialer forekommer. Neoprenet fungerer som et isolerende lag rundt kroppen, men vanligvis kompletteres draktens isolerende evne med f.eks. en underdrakt i fleecemateriale. Dette g\u00e5r bra siden t\u00f8rrdrakten, i motsetning til v\u00e5tdrakten, er helt vanntett. \nDrakten m\u00e5 sitte ganske tett for \u00e5 fungere optimalt. T\u00f8rrdrakten har ogs\u00e5 en viss oppdrift, dels avhengig av hvor tykt neoprenlaget er, men ogs\u00e5 avhengig av hvor mye luft og kl\u00e6r det er i drakten. \n\n# Elaphrus arcticus\n\nElaphrus cupreus\n\n# \u0156\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc87e35a-459b-4bcb-a298-9070053b66d5"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jefferson_County_(Alabama)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00057-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:37:59Z", "text": "Jefferson County (Alabama) p\u00e5 Commons\n\n**Jefferson County** er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Blount County i nord, St. Clair County i nord\u00f8st, Shelby County i s\u00f8r\u00f8st, Bibb County i s\u00f8r, Tuscaloosa County i s\u00f8rvest og mot Walker County i nordvest.\n\nJefferson Countys totale areal er 2\u00a0911 km\u00b2 hvorav 29 km\u00b2 er vann. I 2002 hadde fylket 662\u00a0047 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Birmingham som ogs\u00e5 er fylkets og Alabamas st\u00f8rste by.\n\nFylket ble etablert i 1819 og har f\u00e5tt sitt navn etter USAs tredje president Thomas Jefferson.\n\nFylker i delstaten Alabama\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5615d45-6a0b-493d-9a2f-9e5b63f9ca55"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jordskjelvet_i_Indiahavet_2004", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00106-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T15:01:11Z", "text": "\n**Jordskjelvet i Indiahavet 2004** var en serie undersj\u00f8iske jordskjelv utl\u00f8st den 26. desember 2004. Det f\u00f8rste og kraftigste av jordskjelvene m\u00e5lte hele 9,3 i styrke^(\\[1\\]) , og var vest for \u00f8ya Sumatra i Indonesia. Dette ble s\u00e5 etterfulgt av flere kjempemessige tsunamib\u00f8lger som skyllet over \u00f8yene i Bengalbukta og kystomr\u00e5der oppover strendene i Indonesia, Malaysia, Thailand, India, Sri Lanka og over Maldivene. \\[1\\]\n\nDet st\u00f8rste undersj\u00f8iske jordskjelvet fant sted kl. 07.58.50 lokal tid (Sumatra, Thailand) eller 06.58.50 srilankisk tid, rundt to timer etter soloppgang ved Sumatra (00.58.50 UTC eller kl. 01.58.50 norsk tid).\n\nHyposenteret var 160 km vest for Sumatra, tett ved \u00f8ya Simeulue, og 30 km dypt.\n\nTsunamien som ble utl\u00f8st, traff Sumatra kort tid etter og de \u00f8vrige rammede kystene noen timer senere. De n\u00e5dde Sri Lankas s\u00f8rkyst omkring kl. 09.20 lokal tid. Noen steder traff de strendene med en b\u00f8lgeh\u00f8yde p\u00e5 10 m, men lavere h\u00f8yder (3-6 m) var vanligere. B\u00f8lgeh\u00f8yden avhenger blant annet av hvor langgrunt det er foran stranden b\u00f8lgen treffer, og hvor kraftig tsunamien som n\u00e6rmer seg er.\n\nKraftige etterskjelv p\u00e5gikk i timevis, de nordligste ved Andaman\u00f8yene i Bengalbukta; de kraftigste utl\u00f8ste mindre flodb\u00f8lger. Mindre kraftige etterskjelv fortsatte i dagevis. Men den 28. mars 2005 fulgte s\u00e5 et nytt kraftig skjelv med episenter omtrent samme sted, og av en styrke som nesten kunne m\u00e5le seg med desemberskjelvet.\n\nSom jordskjelv betraktet var desemberskjelvet det sterkeste p\u00e5 40 \u00e5r i hele verden, etter Langfredagsjordskjelvet i Alaska i 1964, og marsskjelvet det nest sterkeste.\n\n18\\. juni 2005 hadde en identifisert 84 d\u00f8de norske statsborgere, som tilsvarer det offisielle tallet p\u00e5 d\u00f8de nordmenn etter naturkatastrofen.\n\nEn rekke land, deriblant Norge, sendte kriminalteknikere til Thailand. De f\u00f8rste norske fagpersonene kom allerede dagen etter jordskjelvet, den 27. desember 2004, for \u00e5 bist\u00e5 med \u00e5 identifisere lik. Dette arbeidet varte ut hele 2005.\n\n## Kronologi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - 07.58 indonesisk tid: Jordskjelvet finner sted, registreres p\u00e5 det geofysiske institutt i Jakarta, styrkebestemmes til 6,5 p\u00e5 Richters skala, lokaliseres.\n - \\+ 16 minutter: Varsel publiseres fra Hawaii. F\u00f8lgejordskjelv langs Nikobarene og Andamanene blir ogs\u00e5 meldt etterhvert.\n - \\+ 30 minutter: Kjempeb\u00f8lger, inntil 10 m h\u00f8ye, begynner \u00e5 treffe Sumatras vestkyst.\n - \\+ 1 til 2 timer: B\u00f8lgene kommer frem til Thailand, det s\u00f8rlige Myanmar og deler av Malaysia.\n - \\+ 2 til 3 timer: Sri Lanka.\n\nNoe senere ogs\u00e5 Koromandelkysten og Kerala i India.\n\nSvakere b\u00f8lger langs Malayahalv\u00f8yas s\u00f8rkyst; omr\u00e5det skjermet av Sumatra.\n\n - \\+ 3 til 4 timer: Maldivenes 1\u00a0193 \u00f8yer.\n - \\+ 6 til 7 timer: Somalia, Kenya, Tanzania.\n - \\+ 8 til 9 timer: \u00d8yene Rodrigues, Mauritius og R\u00e9union.\n\n\n\nSju jordskjelv pr. 26. desember 2004 kl. 1700 UTC. Det opprinnelige bildet kommer fra USAs kystvakt, og engelsk Wikipedia har tillagt alle jordskjelvsdata.\n\nJordskjelvet ble opprinnelig meldt med styrken 6,8 p\u00e5 Richters skala. P\u00e5 den mer velegnede momentmagnitude-skalaen, ble styrken f\u00f8rst meldt som 8,1 av *\u00abUnited States Geological Survey\u00bb*, men etter analyser ble dette snart oppjustert til 8,5, s\u00e5 til 8,9 og til slutt til 9,0.\n\nEtter 1900 har de eneste jordskjelvene av sterkere styrke enn dette v\u00e6rt det store jordskjelvet i Chile i 1960 (magnitude 9,5, det kraftigste jordskjelv m\u00e5lt noensinne) og to jordskjelv i Alaska: \u00abLangfredagsjordskjelvet\u00bb (9,1) og et skjelv ved Andranof-\u00f8yene i 1957 (9,1). Alle disse skjelvene utl\u00f8ste tsunamier i Stillehavet.\n\nHyposenteret var p\u00e5 3.316\u00b0N, 95.855\u00b0\u00d8, ca 160 km vest for Sumatra og rett nord for \u00f8ya Simeulue, ca 30 km under havoverflaten (tidligere meldt som 10 km). Dette er i den ytterste vestre enden av den s\u00e5kalte \u00abIldringen\u00bb, et jordskjelvbelte som st\u00e5r for 81\u00a0% av verdens st\u00f8rre jordskjelv. Selve jordskjelvet (n\u00e5r man ser bort i fra tsunamien) var merkbart s\u00e5 langt unna som Bangladesh, India, Malaysia, Myanmar, Singapore, Thailand og Maldivene.\n\nJordskjelvet fikk en uvanlig stor geografisk utstrekning fra utgangspunktet i s\u00f8r og langs bruddlinjen nordover mot Burma. Anslagsvis 1200 km av den geologiske bruddlinjen var i bevegelse langs subduksjonssonen der *Indiaplaten* g\u00e5r ned under *Burmaplaten*. Havbunnen under Burmaplaten ansl\u00e5s \u00e5 ha blitt l\u00f8ftet 10 m vertikalt opp over Indiaplaten. Dette utl\u00f8ste sjokkb\u00f8lger i Indiahavet som beveget seg i en hastighet p\u00e5 inntil 800 km/t, og som skapte tsunamier der de n\u00e5dde land. Til sammenligning: Et passasjerfly av typen Boeing 737-800 har maksimalhastighet p\u00e5 940 km/t og normal marsjhastighet p\u00e5 800-850 km/t.\n\nIndiaplaten er en del av den store *Indo-australske platen* som ligger under Indiahavet og Bengalbukten, og som beveger seg nord\u00f8stover i en fart p\u00e5 gjennomsnittlig 5 cm per \u00e5r (eller 15 meter per 300 \u00e5r) i forhold til Burmaplaten. Med andre ord representerte dette jordskjelvet en 300-\u00e5rskorreksjon.\n\nP\u00e5 Burmaplaten, som skyves av *Sundaplaten* i \u00f8st, ligger Nikobar- og Andaman\u00f8yene og det nordlige Sumatra. B\u00e5de Burma- og Sundaplatene anses som deler av den store *eurasiatiske plate*. Den tektoniske aktivitet som er resultatet av at de nevnte platene gnisser mot hverandre, har f\u00f8rt til det som kalles *Sundabuen*.\n\n\n\nVerdens tektoniske plater\n\nJordskjelvet fant sted bare tre dager etter et kraftig skjelv av magnitude 8,2 i et \u00f8de havomr\u00e5de nede mot Antarktis, vest for de nyzealandske Auckland\u00f8yene og nord for den australske Macquarie\u00f8ya. Dette er uvanlig; jordskjelv av styrke 8 eller kraftigere inntreffer gjennomsnittlig \u00e9n gang i \u00e5ret, og godt atskilt i tid. Noen seismologer kan tenke seg en sammenheng mellom jordskjelvene, slik at det f\u00f8rste kan ha utl\u00f8st det i Indiahavet. De to jordskjelvene fant sted i hver sin ende av den indo-australske tektoniske plate.\n\n### Etterskjelv\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFlere etterskjelv med styrke p\u00e5 mellom magnitude 5,7 og 6,3 fant sted ved Andamanene i timene og dagene som fulgte. Det samme skjedde ved Nikobarene, de sterkeste p\u00e5 7,1 og 6,6. Andre etterskjelv skjedde i omr\u00e5det rundt det opprinnelige hyposenteret ved Sumatra, p\u00e5 st\u00f8rrelser mellom magnitude 5,0 og 6,5.\n\n#### Etterskjelv p\u00e5 minst magnitude 6, den 26. desember (lokal tid)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Kl. 06.51\u201306.35N 93.41\u00d8, magnitude 6,0 (185 km s\u00f8r for Misha, Nikobarene)\n - Kl. 09.51\u201306.89N 92.94\u00d8, magnitude 7,1 (130 km s\u00f8rvest for Misha, Nikobarene)\n - Kl. 15.49\u201313.47N 92.78\u00d8, magnitude 6,3 (200 km nord for Port Blair, Andamanene)\n - Kl. 16.35\u201313.52N 92.86\u00d8, magnitude 6,2 (205 km nord for Port Blair, Andamanene)\n\n - Kl. 22.00 \u2013 02.91N 94.43\u00d8, magnitude 6,1 (355 km s\u00f8r s\u00f8rvest for Banda Aceh, Sumatra)\n\n\n\nEpisenteret av tsunamien l\u00e5 utenfor Indonesia.\n\n\n\\~1,5 millioner\n\n*Merk: Alle tall er omtrentlige og kan endre seg raskt. Detaljer er tilgjengelig ved \u00e5 klikke p\u00e5 de enkelte tallene. Lenkene f\u00f8rer som regel til en utenlandsk nyhetstjeneste.*\n\n\u00b9 Inkluderer ogs\u00e5 de som er oppgitt under \u00abBekreftet\u00bb. Hvis dette tallet ikke er spesifisert, kan man anta at antallet er det samme som \u00abBekreftet\u00bb.\n\n\u00b2 Inkluderer ca. 19\u00a0000 omkomne i de regionene som er under tamilsk kontroll. Info.\n\n\u00b3 Inkluderer minst 2\u00a0464 utlendinger.\n\n\u2074 Dette tallet inkluderer innbyggere i Myanmar som har flyktet til Thailand, og som har blitt sendt tilbake til Myanmar uten papirer. Mer informasjon.\n\n\u2075 Inkluderer ikke s\u00f8rafrikanere som var utenlands (dvs. p\u00e5 ferie i katastrofeomr\u00e5det).\n\nD\u00f8dsofferet i Jemen var et lite barn p\u00e5 \u00f8ya Socotra, langt fra fastlandet og n\u00e6r den kyststrekningen i Somalia som ble hardest rammet.\n\nTsunamien traff ogs\u00e5 en rekke andre land og territorier i og rundt Indiahavet, men kostet ingen mennesker livet der: Australia (med Keeling-\u00f8ya), Det britiske omr\u00e5de i Indiahavet (med den amerikanske milit\u00e6rbasen p\u00e5 Diego Garcia), Oman, Komorene, Mayotte, Mosambik, Madagaskar, Mauritius, R\u00e9union og S\u00f8r-Afrika.\n\n#### Detaljer om Burma (Myanmar)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSelv om antallet d\u00f8dsofre mistenkes \u00e5 v\u00e6re h\u00f8yere enn det som er meldt fra Burmas myndigheter, er det grunn til \u00e5 tro at det omr\u00e5det som l\u00e5 mest direkte i tsunamiens vei, den administrative enhet Tanintharyi, kom langt bedre fra det enn Thailand. Omr\u00e5det er b\u00e5de tynt befolket, og utenfor kysten ligger det et stort antall \u00f8yer, blant annet Mergui\u00f8yene, som br\u00f8t ned en del av b\u00f8lgenes kraft p\u00e5 vei innover. En thailandsk katolsk prest i grenseprovinsen Ranong i Thailand, sa til et katolsk nyhetsbyr\u00e5 den 4. januar at hans kilder og informasjon fra opposisjonelle i Burma tydet p\u00e5 et d\u00f8dstall p\u00e5 rundt 600.\n\n#### Detaljer om India\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet klare flertall av d\u00f8dsofre bekreftet i India er fra delstaten Tamil Nadu. \u00d8ygruppen Andamanene og Nikobarene har meldt om et h\u00f8yt antall savnede. Det antas at halvparten av de indere som tilslutt erkjennes som d\u00f8de, befant seg p\u00e5 disse \u00f8yene.\n\nDa tsunamien traff India, var en del av s\u00f8r\u00f8stkysten sk\u00e5net fordi den ligger i le av Sri Lanka. Nord for Sri Lanka var det s\u00e6rlig mange omkomne langs den s\u00f8rlige delen av Koromandelkysten (nordlige Tamil Nadu, Pondicherry; s\u00e6rlig i distriktet Nagapattinam), men ogs\u00e5 mange i delstatene Andhra Pradesh og i Orissa. Rett s\u00f8r for byen Nagapattinam drepte flodb\u00f8lgen omkring 1 500 pilegrimer p\u00e5 det katolske valfartsstedet Vailankanni; intet annet sted p\u00e5 det indiske fastland ble rammet hardere.\n\nDen delen av av tsunamien som traff indiakysten etter \u00e5 ha passert s\u00f8r for Sri Lanka, rammet den s\u00f8rlige spissen av Tamil Nadu og noen av de s\u00f8rlige distriktene i delstaten Kerala.\n\n\n\nDetaljert kart over jordskjelv og steder rammet av tsunamien\n\nIndonesia bekreftet rett f\u00f8r nytt\u00e5r nesten 80\u00a0000 d\u00f8de, for det meste i provinsen Aceh nord p\u00e5 Sumatra, men ogs\u00e5 noen p\u00e5 vestkysten og \u00f8yene til naboprovinsen Nord-Sumatra. De suspenderte s\u00e5 for en periode den \u00aboffisielle tellingen\u00bb av omkomne p\u00e5 grunn av det store kaoset som var oppst\u00e5tt. Senere er tellingen gjenopptatt, og pr. 15. januar hadde tallet begynt \u00e5 n\u00e6rme seg 120\u00a0000.\n\nOmr\u00e5det ble f\u00f8rst rystet av det s\u00e6rdeles kraftige jordskjelvet som i seg selv f\u00f8rte til store \u00f8deleggelser. S\u00e5 fulgte inntil syv tsunamier av varierende styrke. I **Aceh** gikk det s\u00e6rlig hardt ut over provinshovedstaden **Banda Aceh**, som ligger ved kysten, og ver flere byer langs vestkysten. Den byen som ble hardest rammet, var **Meulaboh**. \u00d8yene n\u00e6rmest Banda Aceh ble meget hardt rammet, mens den \u00f8ya som ligger aller n\u00e6rmest jordskjelvets hyposenter, **Simeulue**, synes \u00e5 ha kommet bedre fra det fordi folk umiddelbart r\u00f8mte innover og opp i h\u00f8yden, muligens omkom bare fem personer. Nabo\u00f8ya **Nias** hadde derimot st\u00f8rre tap av menneskeliv. Ogs\u00e5 nordkysten av Sumatra ble rammet; ti meter h\u00f8ye tsunamier rundet spissen av \u00f8ya og rullet innover mot Malakkastredet.\n\n#### Detaljer om Malaysia\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTil tross for sin n\u00e6rhet til jordskjelvet kom Malaysia relativt billig fra katastrofen. Det skyldes dels at landet l\u00e5 i le for Sumatra i forholdet til jordskjelvet, og dels at de nordlige delene av landets vestkyst som ble rammet av b\u00f8lgene hadde forvarsel. Fjernsyn og radio meldte fra om faren, og livreddere satte opp r\u00f8de flagg langs stranden. De omr\u00e5der som ble rammet, var s\u00e6rlig \u00f8yer som Langkawigruppen og Penang. Fire provinser har meldt om omkomne: 52 i Penang, ti i Kedah, tre i Perak og \u00e9n i Selangor. Det var en god del materielle skader i de samme omr\u00e5dene.\n\n#### Detaljer om Maldivene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMaldivene har erkl\u00e6rt nasjonal katastrofe. En tredjedel av \u00f8yene i denne \u00f8ystaten kom fullstendig under b\u00f8lgene \u2013 gjennomsnittsh\u00f8yden p\u00e5 landmassen i landet er knappe \u00e9n meter over h\u00f8yvannsniv\u00e5et. To tredjedeler av hovedstaden Mal\u00e9 stod under vann etter katastrofen. Det antas at antall rapporterte ofre vil stige n\u00e5r kommunikasjonen til alle \u00f8yer er reetablert. Det fryktes at en mengde \u00f8yer er s\u00e5 \u00f8delagte at de i praksis er blitt ubeboelige.\n\n#### Detaljer om Somalia\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFlere landsbyer i Somalia, som ligger s\u00e5 langt som 4.500 km fra jordskjelvets episenter, ble skylt vekk av enorme b\u00f8lger. Det meste av skaden fant sted i omr\u00e5det Puntland, en landsdel som er kontrollert av militiagrupper som ikke samarbeider med makthaverne i Mogadishu. S\u00e6rlig Ras Hafun 1.150 km nord\u00f8st for Mogadishu ble rammet. Landsbyene Beyla, Garacad, Muduy og Nugaal i Puntland ble \u00f8delagt.\n\n\n\nFra Queen of the Sea-togulykken\n\nOmkring 70\u00a0% av landets kyster ble rammet, s\u00e6rlig de vendt mot \u00f8st, s\u00f8r eller s\u00f8rvest. De rammede distriktene var, fra nord med klokken til s\u00f8rvest: Jaffna, Kilinochchi, Mullaittivu, Trincomalee, Batticaloa (alle overveiende tamilske omr\u00e5der); og Ampara, Hambantota, Galle og i noen grad Kalutara (alle overveiende singalesiske omr\u00e5der). En liten del av distriktet Colombo ble ogs\u00e5 rammet.\n\nOmkring 1,5 millioner er blitt hjeml\u00f8se.\n\nMange av de omkomne var barn og gamle. De tamilske byene Mullaittivu og Vadamaradchi East ble omtrent utradert. I Mullaittivu ble en katolsk kirke fylt av troende samlet til h\u00f8ymessen rammet, og et barnehjem med 150 foreldrel\u00f8se barn ble skylt p\u00e5 havet. \u00c9n av de d\u00f8de var en norsk-tamilsk kvinne fra Bergen som arbeidet p\u00e5 barnehjemmet. Mellom Colombo og Galle ble et tog med 1\u00a0700 passasjerer truffet av b\u00f8lgen \u2013 nesten alle omkom.\n\nKinesiske antipersonellminer av type T-72A, etterlatenskaper etter mange \u00e5rs kamper mellom regjeringsstyrkene og separatistbevegelsen Tamiltigrene, fryktes \u00e5 ha blitt f\u00f8rt med str\u00f8mmen rundtomkring i landskapet.\n\n\n\nKhao Lak i Thailand\n\nRundt halvparten av de omkomne var turister, resten thailendere eller gjestearbeidere fra Myanmar. De popul\u00e6re turistm\u00e5lene Phuket og Phi Phi ble hardt rammet, men et mindre turistomr\u00e5de 60 km lenger nord, Khao Lak, gikk det enda verre med. De omkomne som thailandske myndigheter redegjorde for innen \u00e5rsskiftet, fordelte seg slik mellom de ber\u00f8rte provinsene (fra grensen til Myanmar i nord til grensen til Malaysia i s\u00f8r):\n\n - - 164 i Ranong\n - 3\u00a0689 i Phang Nga (med feriestedet Khao Lak)\n - 279 i Phuket\n - 367 i Krabi (med Phi Phi-\u00f8yene)\n - 5 i Trang\n - 6 i Satun\n\nDen markante forskjellen mellom Phang Nga (82\u00a0%) og de \u00f8vrige fem kystprovinser (18%) kan delvis forklares med at Khao Lak nesten utelukkende hadde lave bungalower nede ved strandsletten, og ikke s\u00e5 mange fleretasjes hoteller bygd tildels oppover h\u00f8ydedrag bak stranden. S\u00e6rlig mange tyskere og skandinaver ferierte i Khao Lak.\n\n### Norske statsborgere rammet av katastrofen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n**84** nordmenn ble identifisert omkommet.\n\n### Andre nordiske land som mistet innbyggere som var utenlands i land rundt Indiahavet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - **Danmark**: **45** bekreftet omkommet, **1** savnet (8. juli).\n - **Finland**: **178** omkommet.\n - **Sverige**: **543** omkommet.\n\n### Andre land som mistet egne statsborgere som var utenlands i land rundt Indiahavet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n**Land i Europa:**\n\n - Belgia: **11** omkommet.\n - Estland: **3** omkommet.\n - Frankrike: **95** omkommet.\n - Irland: **2** omkommet, **5** savnet (24. februar).\n - Hellas: **3** savnet (31. mars).\n - Hviterussland: **5** savnet (24. februar).\n - Irland: **4** omkommet.\n - Italia: **40** bekreftet omkommet.\n - Kroatia: **1** omkommet.\n - Liechtenstein: **1** savnet.\n - Luxembourg: **2** omkommet.\n - Nederland: **36** omkommet.\n - Polen: **4** omkommet, **5** savnet (27. mars).\n - Portugal: **4** omkommet, **4** savnet (27. mars).\n - Romania: **2** savnet (24. februar).\n - Russland: **2** personer omkommet, **7** savnet (24. februar).\n - Spania: **2** omkommet.\n - Storbritannia: **149** bekreftet omkommet, **1** savnet (9. desember).\n - Sveits: **106** omkommet, **6** savnet (20. november).\n - Tsjekkia: **7** bekreftet omkommet, **1** savnet er antatt omkommet.\n - Tyskland: **537** omkommet, **15** savnede antatt omkommet (7. desember).\n - Ungarn: **3** savnet (24. februar).\n - Ukraina: **2** savnet.\n - \u00d8sterrike: **60** omkommet, **43** savnet (8. april).\n\n**Land i Afrika**\n\n - S\u00f8r-Afrika: Foruten i hjemlandet er **14** bekreftet omkommet.\n\n**Land i Amerika:**\n\n - Argentina: **2** omkommet (24. februar).\n - Brasil: **2** omkommet (24. februar).\n - Canada: **15** omkommet, **5** savnet.\n - Chile: **2** omkommet.\n - Colombia: **1** omkommet (24. februar).\n - Mexico: **1** omkommet, **1** savnet (24. februar).\n - USA: **15** omkommet, **15** savnet og antatt omkommet.\n\n**Land i Asia:**\n\n - Filippinene: **8** d\u00f8de.\n - Hongkong: **38** omkommet, **2** savnet.\n - Israel: **6** omkommet, **1** savnet (23. februar).\n - Japan: **37** bekreftet omkommet, inntil **7** savnet og antatt omkommet.\n - Kina (folkerepublikken): **3** omkommet, **15** savnet (24. februar).\n - Singapore: **9** omkommet (24. februar).\n - S\u00f8r-Korea: **17** omkomne, **3** savnet.\n - Taiwan: **3** omkommet (24. februar).\n - Tyrkia: **1** omkommet.\n\n**Land i Oseania:**\n\n - Australia: **26** omkommet.\n - New Zealand: **6** omkomne.\n\n## D\u00f8dstallene i historisk sammenheng\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSelv om jordskjelvet var det fjerde kraftigste verden har opplevd siden 1899, vil d\u00f8dstallene utgj\u00f8re en mindre sum enn hvis noe tilsvarende hadde skjedd i mer tettbygde deler av verden. Det jordskjelvet som siden 1899 har krevd flest ofre, var jordskjelvet i Tangshan. Det rammet millionbyen Tangshan i Kina i 1976, og minst 255\u00a0000 ble drept. Eksperter mener imidlertid at dette tallet er altfor lavt, og at det reelle antallet sannsynligvis er langt h\u00f8yere (noen overslag gikk helt opp til 650\u00a0000).\n\nF\u00f8r dette var det s\u00e6rlig store jordskjelv i Ashgabat i Turkmenistan i det dav\u00e6rende Sovjetunionen (1948, 110\u00a0000), jordskjelvet i Qinghai i Kina (1927, 200\u00a0000 d\u00f8de), jordskjelvet i Tokyo i Japan (1923, 143\u00a0000 d\u00f8de) og jordskjelvet i Gansu-provinsen i Kina (1920, 200\u00a0000 d\u00f8de).\n\nDet mest d\u00f8dbringende jordskjelvet kjent i verdenshistorien fant sted i 1556 i den kinesiske Shaanxi-provinsen, og skal ha krevd 830\u00a0000 menneskeliv.\n\nMan kjenner imidlertid ikke til noen tsunamier som har krevd p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 mange liv som denne. En tsunami ved Awa i Japan drepte over 100\u00a0000 mennesker i 1703. I 1782 utl\u00f8ste et jordskjelv i S\u00f8rkinahavet en tsunami som krevde 40\u00a0000 menneskeliv.\n\nDa vulkan\u00f8ya Krakatau i sundet mellom Sumatra og Java eksploderte i 1883, utl\u00f8ste det en tsunami som antas \u00e5 ha drept 36\u00a0000 mennesker.\n\nP\u00e5 1900-tallet var den mest d\u00f8dbringende tsunamien i Morobukten ved Mindanao p\u00e5 Filippinene i 1976; 8000 omkomne.\n\nDen verste tsunamien i Atlanterhavet krevde, vel \u00e5 merke i kombinasjon med det utl\u00f8sende jordskjelvet, over 100\u00a0000 liv (1755, Lisboa i Portugal).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1839604-0ea8-41f8-895b-408f0e262f45"} +{"url": "http://no.hotels.com/ho358951/residence-club-mmv-isola-2000-les-terrasses-d-isola-isola-frankrike/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00033-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:31:12Z", "text": "\n## Med et \u00f8yekast\n\n### Viktig informasjon\n\n#### Hotellst\u00f8rrelse\n\n - Dette hotellet har 115 rom\n - Hotellet har 9 etasjer\n\n#### Ankomst/avreise\n\n - Innsjekking begynner kl. 17.00\n - Utsjekkingstidspunkt er kl. 10.00\n\nResepsjonen er \u00e5pen p\u00e5 f\u00f8lgende tidspunkter: \n - Mandag\u2013s\u00f8ndag: kl. 09.00\u2013kl. 12.00\n\n - Mandag\u2013s\u00f8ndag: kl. 17.00\u2013kl. 20.00\n\nDu m\u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 forh\u00e5nd via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for \u00e5 avtale n\u00e5r/hvordan innsjekking skal skje. This hotel's reception is open from 9:00 AM to noon and 5:00 PM to 8:00 PM, July through August; and from 8:00 AM to noon and 4:30 PM to 7:30 PM from Sunday through Friday, and 8:00 AM to 8:00 PM on Saturday, from December through April. For more details, please contact the office using the information on the reservation confirmation received after booking.\n\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nBarn under 12 \u00e5r har ikke adgang til sv\u00f8mmebassenget eller boblebad uten tilsyn av en voksen.\n\nBarn under 12 \u00e5r har ikke lov til \u00e5 oppholde seg p\u00e5 spaet uten tilsyn av en voksen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - En skatt p\u00e5legges av byen/kommunen: EUR 0.95 per person, per natt. Skatten gjelder ikke for barn under 13 \u00e5r.\n\nDepositum: 400 EUR per opphold\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 49 EUR per uke\n\n**En kontinental frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 8 EUR for voksne og 5 EUR for barn (ca.)\n\nTilgang til en **barneklubb** er tilgjengelig mot et tillegg\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 45 EUR per kj\u00e6ledyr per uke\n\n \n \ue075\ue075\ue075\ue075\ue0754 stjernerBra**3,3** / 5Fra 1\u00a0295\u00a0NOK\n\n## R\u00e9sidence Club mmv Isola 2000 Les Terrasses d'Isola i Isolas vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nDersom du \u00f8nsker et kj\u00e6ledyrvennlig rom, kan du kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nBarn under 12 \u00e5r har ikke adgang til sv\u00f8mmebassenget eller boblebad uten tilsyn av en voksen.\n\nBarn under 12 \u00e5r har ikke lov til \u00e5 oppholde seg p\u00e5 spaet uten tilsyn av en voksen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - En skatt p\u00e5legges av byen/kommunen: EUR 0.95 per person, per natt. Skatten gjelder ikke for barn under 13 \u00e5r.\n\nDepositum: 400 EUR per opphold\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 49 EUR per uke\n\n**En kontinental frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 8 EUR for voksne og 5 EUR for barn (ca.)\n\nTilgang til en **barneklubb** er tilgjengelig mot et tillegg\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 45 EUR per kj\u00e6ledyr per uke\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## R\u00e9sidence Club mmv Isola 2000 Les Terrasses d'Isola i Isola\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cecf7ca-65d4-40df-a56f-1fbc790dbf23"} +{"url": "http://www.thule.com/nb-no/no/products/active-with-kids/multifunctional-child-carriers", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00273-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:47:26Z", "text": "# Flerfunksjonelle barnevogner\n\n***Spaser, jogg, sykle, g\u00e5 p\u00e5 fjelltur eller g\u00e5 p\u00e5 ski\\!*** De flerfunksjonelle Thule-barnevognene gir deg uovertruffen ytelse og allsidighet, slik at du og barna kan kose dere med favorittaktivitetene hele \u00e5ret. Fem aktiviteter. Fire \u00e5rstider. \u00c9n barnevogn. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "934aa01c-0626-43a0-ace7-0a3cb2cff4b2"} +{"url": "http://munin.uit.no/handle/10037/511?locale-attribute=en", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00315-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:31:05Z", "text": "## Likhet mot ulikhet. En studie av verdi- og fagsynspreferanser hos l\u00e6rerutdannere.\n##### Abstract\n\nDenne avhandlingen setter fokus p\u00e5 l\u00e6rerutdannernes verdi- og fagsynspreferanser. Bakgrunnen er L\u00e6replanverkets understrekning av at l\u00e6rere m\u00e5 st\u00e5 fram \"tydelig, levende og bevisst i forhold til den kunnskap, de ferdigheter og verdier som skal formidles\" (s.32). L\u00e6replanverket fokuserer l\u00e6rernes holdninger og didaktiske ferdigheter og verdiene som ligger til grunn. Utsagnet forst\u00e5s i denne avhandlingen i lys av Skolelovens verdisyn som bygger p\u00e5 Rawls forskjellsprinsipp, nemlig at ulikhet bare kan aksepteres dersom det medf\u00f8rer st\u00f8rst fordel for de som er d\u00e5rligst stilt (Rawls 1996:291). Antakelsene i avhandlingen om en sammenheng mellom verdier, holdninger og atferd bygger p\u00e5 tradisjonen fra Lewin (1952) Kluckhohn (1951), Rokeach (1973) som postulerer en relasjon mellom verdi- og handlingsniv\u00e5 ved at verdier leder oss i prioriteringen av handlinger og vurderinger i tr\u00e5d med verdienes \u00f8nskverdige standarder. \"Values influence behaviour but have not character of a goal. For example, the individual does not try to \"reach\" the value of fairness, but fairness is \"guiding\" his behaviour\u2026. In other words, value are not force fields, but they induce force fields (Lewin 1952:41).\" L\u00e6rerutdannernes verdier og fagsyn blir i avhandlingen s\u00f8kt identifisert via preferanser p\u00e5 dimensjonene sentralisering versus desentralisering, integrasjon versus segresjon, individualisme versus kollektivisme, normalisert versus terapeutisk fagsyn. Verdipreferansene bygger p\u00e5 skillelinjemodellen. Den dominerende skillelinjen g\u00e5r mellom kollektivisme og individualisme, og mellom terapeutisk og normaliseringsorientert fagsyn. P\u00e5 den ene side finner vi frisetting, relativisme og subjektivisme og p\u00e5 den andre side, et samfunnsorientert, nomstyrt perspektiv som retter kritikk mot oppl\u00f8sning og pluralisme. Med andre ord solidaritet mot liberalistisk selvhevdelse. Dimensjonene omhandler behov for tillit, respekt, identitet, kontroll, og ansvar for \u00e5 nevne noen, og \"hvordan\" disse behovene forst\u00e5s i motsetningene mellom kollektivisme og individualisme. Skillelinjene kommer til syne gjennom ulike prioritering av likhet og frihet med de konsekvenser prioriteringene har for hvilke fordelings- rettferdighetsprinsipper, som legges til grunn. Verdiene \"guider\" oss i prioriteringene mellom handlinger i den ene eller andre retningen. Resultatet viser at utvalget samlet sett gir sterkere tilslutning til kollektivistiske verdipreferanser enn til individualistiske. Forholdet mellom oppslutning om terapeutisk versus normaliseringsorientert fagsyn er omtrent det samme som for verdier, men her er resultatet at kollektivistene slutter like sterkt opp omkring terapeutisk fagsyn som om normaliseringsorientert, noe som st\u00e5r i motsetning til hypotesen om samsvar mellom kollektivisme og normalisering. Derimot prioriterer mindretallet (individualistene) normaliseringsorientert fagsyn. Dette betyr at et stort flertall av l\u00e6rerutdannerne vektlegger et reduksjonistisk perspektiv p\u00e5 l\u00e6re- og atferdsproblematikk samtidig som normaliseringens og den kollektivistiske fane heves h\u00f8yt. Resultatet reflekterer minst to former for individualisme, en som forutsetter en etisk og moralsk l\u00e6rer som gjenkjenner seg i sin yrkesut\u00f8velse der likeverd, l\u00e6ring og velferd mellom ujevnbyrdige skal realiseres i skolen, og som best forst\u00e5s i lys av Rawls rettferdighetskonsepsjon (Rawls 1971), frihetsprinsippet og forskjellsprinsippet Den andre formen for individualisme kan forst\u00e5s ut fra en pluralistisk synsvinkel. Her representerer individualismen et fritt, selvstendig individet som samarbeider, forhandler og konkurrerer innenfor rammen av lovp\u00e5lagte regler, og hvor selvrealisering er et sentralt m\u00e5l. I dette perspektivet er bindingene ikke indre og forpliktende, men utenfrastyrt og lovp\u00e5lagt. Fremst i verdi- og fagsynsfronten st\u00e5r kvinnene. Resultatene i denne avhandlingen peker p\u00e5 et betydelig sprik mellom den solidaritetsideologien som ligger til grunn i det skoleverket l\u00e6rerutdanningen utdanner l\u00e6rere til, og hvordan l\u00e6revanskeproblematikk forst\u00e5s blant l\u00e6rerutdannere. At denne diskrepansen er \"kj\u00f8nnsbetinget\" i betydelig grad n\u00e5r det gjelder fagsyn, innbyr til \u00e5 stille nye sp\u00f8rsm\u00e5l og en utvidet gransking av l\u00e6rerutdannernes selvoppfatning i relasjon til verdier og fagsyn og l\u00e6rerutdanningenes institusjonskultur p\u00e5 omr\u00e5det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4722636-35b5-4267-baa8-b3156efc7513"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vanilla_Coke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00328-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T15:00:05Z", "text": "# Vanilla Coke\n\n**Vanilla Coke** er en variant av Coca-Cola med ekstra vanilje lansert av The Coca-Cola Company. Drikken var tilgjengelig i norske butikker fra 2002 av, men forsvant raskt igjen. Derimot har drikken i praksis v\u00e6rt tilgjengelig i USA fra 50-tallet i restauranter og kafeteriaer hvor man selv hadde mulighet til \u00e5 legge til ekstra smak. Masseproduksjon startet 15. mai 2002 som en del av en st\u00f8rre plan mot rivalen Pepsi og andre brusprodusenter. I 2004 var drikken tilgjengelig i 30 land.\n\nPer 2009 har Vanilla Coke en begrenset tilstedev\u00e6relse i Norge. Enkelte dagligvarebutikker selger importerte amerikanske bokser. Drikken er tilgjengelig i bl.a. Sverige.\n\n\nVanlig Coca-Cola inneholder fra f\u00f8r sm\u00e5 mengder med vanilje. Coca-Cola Company testet en coladrikk med ekstra vanilje f\u00f8rste gang under Verdensutstillingen 1982 i Knoxville i Tennessee. Etter introduksjonen av Cherry Coke og den mislykkede New Coke s\u00e5 selskapet seg n\u00f8dt til \u00e5 komme med en radikalt ny variant cola. Ikke f\u00f8r i april 2002 begynte ryktet \u00e5 g\u00e5 om at Coca-Cola Company planla en ny brus. Senere den samme m\u00e5neden annonserte selskapet at Vanilla Coke ville bli lansert allerede i mai 2002.\n\nSelskapet startet masseproduksjon 15. mai det \u00e5ret og neste \u00e5r, 2003, var Vanilla Coke lansert p\u00e5 det amerikanske og europeiske markedet pluss i Australia og New Zealand. I 2004 var drikken lansert i over 30 land.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fd9ebe0-f212-4a09-9a64-45e5c311a625"} +{"url": "http://hjerteroghviteliljer.blogspot.com/2012/12/stue.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00051-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:26:21Z", "text": " \n\nVelkommen til min lille interi\u00f8rverden. H\u00e5per dere trives, og legg gjerne igjen et lite spor. \n\n \n\n## torsdag 13. desember 2012\n\n### Stue\n\n \n\nHeia og god torsdag til dere.\n\nI dag ble den gamle d\u00f8ren min litt hvitere. Malte forsiktig over for \u00e5 beholde det slitte. Er veldig forn\u00f8yd med resultatet. \u00a0\u00a0\n\n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nDette er av de lysene som er beregnet for utebruk, so jeg har pyntet litt p\u00e5.\n\n \n\n\n \n\u00d8nsker dere en fin dag videre.\n\n \nKlem\n\n \nBente kl. \n13.39 \n\n#### 21 kommentarer:\n\n1. \n \n Linn13. desember 2012 kl. 13.45\n \n Hei Bente:):) \n S\u00e5 nydelig den d\u00f8ra er alts\u00e5:);) gjorde seg med ett forsiktig str\u00f8k;);) \n Her er jeg i ferd med og minimalisere stilen min litt;) jeg \u00f8nsker en forandring, s\u00e5 n\u00e5 blir mye pakket ned i esker og satt i kjelleren;) mulig det er fordi jeg et litt lei av alt jeg m\u00e5 t\u00f8rke st\u00f8v fra;) men jeg beholder stilen;) bare bitte litt mindre;):) \n \u00d8nsker deg en fin dag videre:) \n Klem fra Linn:)\n \n2. \n \n lory13. desember 2012 kl. 15.58\n \n bente, le tue atmosfere sono meravigliose....complimenti Lory\n \n3. \n \n MY SHABBY FRENCH LIFE13. desember 2012 kl. 18.43\n \n Ta porte est superbe \\! J'aime beaucoup l'harmonie qui se d\u00e9gage de tes photos. Comme Lin moi aussi je suis dans le processus de simplifier mon d\u00e9cor, mais pas toujours facile lorsque l'on est comme moi collectionneuse d'objets \\! \n bisous \n Jo\u00eblle\n \n SvarSlett\n\n4. \n \n liven13. desember 2012 kl. 19.20\n \n Koselig i kroken din...og d\u00f8ren er n\u00e5 s\u00e5 fin :)\n \n5. \n \n Ericas Vita Dr\u00f6mmar \u266513. desember 2012 kl. 20.02\n \n Halloj v\u00e4nnen\\! \n D\u00f6rren blev ju fin :) \n Gillar lyktan du gjort. Den \u00e4r vacker. \n \u00d6nskar dej en fin kv\u00e4ll. \n H\u00e4lsningar fr\u00e5n ett v\u00e4ldigt sn\u00f6igt Finland. \n Kram Erica\n \n6. \n \n camilla13. desember 2012 kl. 20.04\n \n Ser ut som om du slippe \u00e5 sende n\u00f8dproviant\\!:) \n hehe... \n Den d\u00f8ren er s\u00e5\u00e5\u00e5 fin\\!\\!og du har det s\u00e5 vakkert Bente:)\\!\\! \n Hvordan har du det? \n h\u00e5per du har det bra:) \n Du er s\u00e5 god...og blir s\u00e5 glad for dine bes\u00f8k p\u00e5 bloggen:):) \n H\u00e5per du f\u00e5r en flott kveld:) \n mange gode klemmer:)\\! \n \n7. \n \n Franske dr\u00f8mmer13. desember 2012 kl. 20.20\n \n Herrefred, s\u00e5 vakkert\\!\\! \n Du er s\u00e5\u00e5 flink til \u00e5 st\u00e6sje og gj\u00f8re det koselig rundt deg :-)) \n Nydelig, inspirerende bilder :-)) \n \n Ha en fin kveld videre\\! \n Klemmer\n \n8. \n \n It's me13. desember 2012 kl. 21.06\n \n Wowww Bente..it looks so nice \\!\\!..love from me...xxx...\n \n9. \n \n Dorthe13. desember 2012 kl. 21.27\n \n K\u00e6re Bente ,hvor ser din d\u00f8r, flot ud ,og dit hj\u00f8rne s\u00e5 smukt, med de sk\u00f8nne gamle m\u00f8bler, og dine decorationer. Hjertet er s\u00e5 fint, og udend\u00f8re lyset en dr\u00f8m. \n Hav en dejlig weekend, Bente. \n Knus,Dorthe\n \n10. \n \n Lieta13. desember 2012 kl. 22.11\n \n Molto bello il tuo angolo bianco\\!\\!\\! Baci Lieta\n \n11. \n \n Romantikk-takk.13. desember 2012 kl. 22.40\n \n Wow s\u00e5 nydelig stue Bente,du har \n god smak.:) Herlig headeren din og. \n Klem Mette.\n \n12. \n \n lynn14. desember 2012 kl. 02.55\n \n it all looks so sweet, bente\\! love the skates on the wreath below, too\\! have a great weekend\\!\n \n SvarSlett\n\n13. \n \n nelly14. desember 2012 kl. 08.12\n \n \u0410\u0445, \u0432\u0441\u0435\u0447\u043a\u043e \u0438\u0437\u0433\u043b\u0435\u0436\u0434\u0430 \u043f\u0440\u0438\u043a\u0430\u0437\u043d\u043e \u043a\u0440\u0430\u0441\u0438\u0432\u043e \u0411\u0435\u043d\u0442\u0435\\! \u0421\u044a\u0440\u0446\u0435\u0442\u043e \u0435 \u043d\u0435\u0432\u0435\u0440\u043e\u044f\u0442\u043d\u043e \u043a\u0440\u0430\u0441\u0438\u0432\u043e \u0438 \u043d\u0435\u0436\u043d\u043e, \u043c\u043d\u043e\u0433\u043e \u043a\u0440\u0435\u0430\u0442\u0438\u0432\u043d\u0430 \u0438\u0434\u0435\u044f. \u041f\u043e\u0436\u0435\u043b\u0430\u0432\u0430\u043c \u0442\u0438 \u0445\u0443\u0431\u0430\u0432 \u0443\u0438\u043a\u0435\u043d\u0434 \u0438 \u043c\u043d\u043e\u0433\u043e \u043f\u0440\u0438\u044f\u0442\u043d\u0438 \u043c\u043e\u043c\u0435\u043d\u0442\u0438:) \n \u041f\u0440\u0435\u0433\u0440\u044a\u0434\u043a\u0438 \u0438 \u0446\u0435\u043b\u0443\u0432\u043a\u0438 \u043e\u0442 \u043c\u0435\u043d.\n \n14. \n \n mirjamsdr\u00f8m14. desember 2012 kl. 15.13\n \n D\u00f8ren ble kjempeherlig\\! \n Herlig stemning hos deg :) \n Det skrivebordet er jo bare s\u00e5\u00e5 sjarmerende\\! \n Ha en fin adventshelg ;) \n Klem Mirjam\n \n15. \n \n Roza Roz14. desember 2012 kl. 20.27\n \n My dear Friend, \n The door look great, I love it\\!\\!\\! So cosy atmosphere in your house\\!\\!\\! \n All the best for You\\!\\!\\! \n Roza\n \n16. \n \n Sylvia14. desember 2012 kl. 22.56\n \n Hallo liebe Bente, \n \n die T\u00fcr und das Zimmer sehen ganz bezaubernd aus\\! Eine wunderbare und gem\u00fctliche Stimmung strahlt alles aus\\! \n \n Dank dir auch f\u00fcr deine lieben Zeilen bei mir\\! \n \n Alles Liebe Sylvia\n \n SvarSlett\n\n17. \n \n June14. desember 2012 kl. 23.57\n \n Hello dear Bente\\! I have been reading your posts that I have missed and enjoying each one of them and feeling so inspired by the beauty you have out into your home for this Season of Joy\\! Everything looks so magical and lovely\\! \n I adored the rose wreath you made too and the great tutorial on how to make the roses. SO pretty\\! \n I love it when I get to see into your beautiful life my friend. \n sending many hugs...\n \n SvarSlett\n\n18. \n \n Brunt sukker15. desember 2012 kl. 00.17\n \n HEI P\u00c5 DEG SKJ\u00d8NNE BENTE:) \n TUSEN TAKK FOR FINE ORD INNE HOS MEG \n JA D\u00d8REN VAR BARE NYDELIG \n \u00c5 S\u00c5 LIKTE JEG S\u00c5\u00c5\u00c5 GODT LYSLYKTEN \n \u00d8NSKER DEG EN VAKKER HELG \n KLEM ELI:)\n \n19. \n \n Shabby soul15. desember 2012 kl. 00.47\n \n Beautiful decorations\\! \n My darling friend you make me love even sparkle\\! =) \n Hugs \n Silvia\n \n20. \n \n versponnenes17. desember 2012 kl. 07.59\n \n21. \n \n la commode d am\u00e9lie17. desember 2012 kl. 14.29\n \n A blog beautiful and full of suggestions. I like everything\\! \n Merry Christmas. \n Deborah\n \n## Om meg\n\n\n\n - Bente \n Jeg er en dame som vel er over gjennomsnittet opptatt av interi\u00f8r. Har egentlig ikke en spesiell stil, men plukker opp det jeg liker, og har endt opp med en egen miks. Bor i en enebolig fra 70tallet, som er under stadig oppussing. Her bor jeg med min kj\u00e6re mann og to flotte barn p\u00e5 15 og 19 \u00e5r,og hunden v\u00e5r Zita.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d102e2ad-5e50-4ba5-ae38-23873028f5cf"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/Jordpyramide", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00075-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:39:07Z", "text": "# Jordpyramide\n\n\n\nJordpyramidane i Ritten, dei mest kjende i S\u00f8r-Tirol, mot Mittelberg\n\n**Jordpyramidar** er slanke pyramidar eller s\u00f8yler som er danna i fast morene-masse ved regn-erosjon. Som regel ligg det ein st\u00f8rre eller mindre stein p\u00e5 toppen; han har verna pyramiden mot direkte nedb\u00f8r og gjort det mogeleg \u00e5 f\u00e5 danna dei ofte ganske merkelege formasjonane.\n\nKjende jordpyramidar i Noreg er Kvitskriuprestinn i Uladalen i Sel kommune. Verdskjende er jordpyramidane ved Bolzano i S\u00f8r-Tirol, som er opptil 30 meter h\u00f8ge.\n\n - Jordpyramider. (2011, 22. juli). I Store norske leksikon. Henta 21. november 2013 fr\u00e5 http://snl.no/jordpyramider.\n\n\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "2df6b8d1-fe1a-44b9-be92-250a33b961a6"} +{"url": "https://leifdaland.wordpress.com/2006/11/12/itunes-fa-kun-musikk-i-avspillingslistene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00188-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:26:41Z", "text": "# iTunes \u2013 F\u00e5 kun musikk i avspillingslistene\n\n12\\. november, 2006 in hacks, Musikk\n\nDu har sikkert opplevd, etter \u00e5 ha lastet ned musikk og podcaster til maskinen din, at det ikke g\u00e5r helt greit \u00e5 avspille musikk via Party shuffle. Da f\u00e5r du sannsynligvis musikk med visse avbrekk av podcaster.\n\nDette finnes det heldigvis en l\u00f8sning p\u00e5. L\u00f8sningen g\u00e5r kort ut p\u00e5 \u00e5 definere hva slags kategorier eller sjanger som skal avspilles i shuffle-mode.\n\nEn n\u00e6rmere beskrivelse beskrivelse av fremgangen finner du hos 43 Folders.\n\n\n\n\u00a0\u2013 Leif \u2013\n", "language": "no", "__index_level_0__": "985e8693-cc5b-45e4-b389-83d85c78cee6"} +{"url": "http://no.cutcaster.com/vector/902789611-Glass-of-champagne-with-the-stars/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00182-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:31:32Z", "text": "abstrakt, alkohol, jubileum, kunst, bakgrunn, Drikke, bursdag, svart, card, feire, feiring, champagne, jul, cocktail, kreative, krystall, dag, dekorasjon, utforming, tegning, drikke, elegant, eve, festlig, moro, glass, gull, forn\u00f8yd, ferie, ikon, illustrasjon, image, invitasjon, isolerte, lys, flytende, kj\u00e6rlighet, luksus, nye, objekt, fest, romantisk, stjerne, ristet br\u00f8d, vektor, bryllupet, vin, \u00e5r, gul, 2014\n\n### Velg riktig bildest\u00f8rrelsen\n\nN\u00e5r du velger en bildest\u00f8rrelse eller EPS-fil du vil laste ned, m\u00e5 du huske disse enkle regler: \n \n\n\\-Alle bilder kan reduseres i st\u00f8rrelse uten at bildekvaliteten g\u00e5r tapt. \nDet er best \u00e5 kj\u00f8pe en st\u00f8rrelse som er n\u00e6r eller \u00e9n st\u00f8rrelse st\u00f8rre enn den endelige st\u00f8rrelsen du trenger.\n\nVed \u00e5 markere denne avmerkingsboksen samtykker du i \u00e5 Cutcasters leverand\u00f8r avtale.\n\nVed \u00e5 klikke p\u00e5 \"Registrer meg\"-knappen, godtar du v\u00e5re Brukeravtale.\n\n## Fordelene ved \u00e5 delta i Cutcaster\n\n\u221a Medlemmer kan se tidligere ordrer, re-laste ned kj\u00f8pte bilder og se utskrift av fakturaer, hvis det er n\u00f8dvendig. \n\u221a Selge bilder og tjene \n\u221a Betal med kreditt og f\u00e5 store rabatter \n\u221a Muligheten til \u00e5 opprette lightboxes for \u00e5 organisere bilder \n\u221a Motta spesialtilbud for registrerte kunder\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97732ab1-39bd-4c7b-a41b-2f770fbc89df"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Angevin-riket", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00188-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:58:59Z", "text": "**Angevin-riket** refererer til en samling stater som ble styrt av Angevin-herskerne fra Huset Plantagenet i h\u00f8ymiddelalderen. Huset Plantagenet styrte over et omr\u00e5de i Vest-Europa som strakte seg fra Pyreneene til Irland i l\u00f8pet 1100- og tidlig p\u00e5 1200-tallet. Deres \u00abimperium\u00bb var grovt sett halvparten av middelalderens Frankrike foruten hele England og Irland. Begrepet \u00abAngevin-riket\u00bb er en moderne konstruksjon, da dette riket ikke hadde en slik betegnelse da det eksisterte. Imidlertid, til tross for omfanget av riket til Angevin-herskerne ble det beseiret av kongen av Frankrike, Filip II August fra Huset Capet, som etterlot deres rike delt i to, og tapte provinsene Normandie og Anjou. Dette nederlaget, som etterlot Huset Plantagenet med deres engelske omr\u00e5der og Gascogne i s\u00f8rlige Frankrike, satte scenen for Saintongekrigen og hundre\u00e5rskrigen.\n\n\nP\u00e5 engelsk kalles Angevin-riket for \u00abAngevin-imperiet\u00bb som et moderne begrep som definerer landomr\u00e5dene til Huset Plantagenet med kongene Henrik II av England og hans s\u00f8nner Rikard og Johan. En annen s\u00f8nn, hertug Geoffrey II, hersket over Bretagne og etablerte en egen herskerslekt her. S\u00e5 langt som historikerne kjenner til fantes det ikke i samtiden noe annen begrep for regionene under Angevin-herskernes kontroll. Begreper som \u00abv\u00e5rt konged\u00f8mme og alt underkastet v\u00e5rt styre hva enn det m\u00e5tte v\u00e6re\u00bb ble dog benyttet.^(\\[1\\]) Begrepet \u00abAngevin-imperiet\u00bb ble skapt av Kate Norgate i hennes utgivelse fra 1887, *England under the Angevin Kings*.^(\\[2\\]) I Frankrike er begrepet \u00abEspace Plantagen\u00eat\u00bb stundom benyttet for \u00e5 beskrive de len som Huset Plantagenet hadde skaffet seg i Frankrike.^(\\[3\\]) Imperium, et begrep innf\u00f8rt fra latin, benyttes i norsk sammenheng p\u00e5 verdensrike, stormaktsvelde, som eksempelvis det romerske imperiet mens rike, fra norr\u00f8nt *r\u00edki* 'herred\u00f8mme', 'makt' er et langt mer allmenngyldig begrep som benyttes fra kongerike til planterike, og betegnelsen \u00abAngevin-riket\u00bb har s\u00e5ledes ikke de samme konnotasjoner som \u00abAngevin-imperiet\u00bb.^(\\[4\\]) P\u00e5 norsk forbeholdes den latinske betegnelsen imperium gjerne til noe f\u00e5 historiske stormaktsvelder, og i vanlig norsk spr\u00e5kbruk oversettes imperium i mange tilfeller til det mer n\u00f8ytrale rike.\n\nBruken av betegnelsen \u00abAngevin-imperiet\u00bb har blitt revidert til tider med tanke p\u00e5 at b\u00e5de engelske og franske p\u00e5virkninger ble spredd gjennom maktomr\u00e5det i den tid som unionen varte. Begrepet Angevin i seg selv er adjektivet benyttet p\u00e5 beboerne i Anjou og regionens historiske hovedstad Angers. Huset Plantagenet var fra Anjou, derav denne referansen.^(\\[5\\])\n\nBruken av begrepet imperium har skapt diskusjon hos historikerne. Ettersom riket var en samling av arvet og ervervet land for kong Henrik II er det en del sp\u00f8rsm\u00e5l om det var eller ikke var en form for felles identitet innenfor besittelsene.^(\\[6\\]\\[7\\]\\[8\\]) En del historikere har argumentert at begrepet imperium b\u00f8r referere utelukkende til \u00abDet hellige romerske imperium\u00bb, som i norsk spr\u00e5kbruk refereres til som Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, som var den eneste vesteuropeiske politiske strukturen som faktisk ble kalt for \u00abimperium\u00bb^(\\[9\\]) (i noen spr\u00e5k, som fransk og engelsk).^(\\[10\\]) Andre historikere har argumentert at Henrik IIs imperium eller rike var hverken mektig, sentralisert, eller stor nok til \u00e5 bli seri\u00f8st kalt for et imperium.^(\\[11\\]) Det var aldri noe slikt som imperial tittel som begrepet \u00abAngevin-imperiet\u00bb kan antyde.^(\\[12\\]) Selv om Plantagenetene selv ikke krevde noen imperial tittel var det en del kr\u00f8nikeskrivere som arbeidet for Henrik II selv som faktisk benyttet begrepet \u00abimperium\u00bb for \u00e5 beskrive denne samlingen av landomr\u00e5der.^(\\[13\\]) I hovedsak var den h\u00f8yeste tittelen \u00abkonge av England\u00bb og til denne ble det lagt til andre titler som hertuger og grever av de landomr\u00e5der i Frankrike som var henholdsvis hertugd\u00f8mmer og grevskap ved at disse var helt og holdent uavhengige fra den kongelige tittel, og ikke underlagt engelsk kongelig lov.^(\\[14\\])\n\nAv denne grunn er det en del historikere som foretrekker betegnelsen *commonwealth* (samvelde) framfor \u00abimperium\u00bb for \u00e5 framheve det faktum at Angevin-riket var mer en samling av syv helt uavhengige, selvstyrte riker, knyttet l\u00f8st sammen.^(\\[15\\]) En samtidig karakteristikk av Angevin-riket var at det var \u00abpolykratisk\u00bb, begrepet er tatt fra en av de mest betydningsfulle politiske pamfletter som ble skrevet om emnet Angevin-riket: *Policraticus* av Johannes av Salisbury (ca. 1120 \u2013 1180).\n\nVed sin st\u00f8rste utbredelse besto riket av konged\u00f8mmet England, herred\u00f8mmet over Irland, hertugd\u00f8mmene Normandie, Gascogne og Aquitaine (ogs\u00e5 kalt for Guyenne)^(\\[16\\]) foruten ogs\u00e5 grevskapene Anjou, Poitou, Maine, Touraine, Saintonge, Marche, Perigord, Limousin, Nantes og Quercy. Mens hertugd\u00f8mmene og grevskapene ble holdt med ulike niv\u00e5er av vasallforhold til kongen av Frankrike^(\\[17\\]), huset Plantagenet holdt kontrollen over hertugd\u00f8mmet Bretagne, de walisiske fyrsted\u00f8mmer, grevskapet Toulouse og konged\u00f8mmet Skottland i varierende grad av makt, skj\u00f8nt de var aldri noen formell del av \u00abimperiet\u00bb. Ytterligere krav hadde blitt hevdet over Berry og Auvergne, men disse ble aldri innfridd.\n\n\n\nFestningen i Angers og dens massive murer, utsyn over byen og elven Maine.\n\nTidvis var grensene velkjente og lett \u00e5 tegne som den mellom kongelige Demesne til kongen av Frankrike og hertugd\u00f8mmet Normandie mens ved andre steder var grensene ikke s\u00e5 klare, s\u00e6rlig den \u00f8stlige grensen til Aquitaine hvor det var ofte en forskjell mellom de grensene som Henrik II og senere Rikard I krevde, og den hvor deres egentlige makt endte.^(\\[18\\])\n\n - England var under streng kontroll og var sannsynligvis det mest kontrollerte omr\u00e5det. Konged\u00f8mmet var inndelt i shirer med sheriffer som gjennomf\u00f8rte vanlig lov. En *justiciar*, h\u00f8yere dommer, var utpekt av kongen for \u00e5 gj\u00f8re hans stemme respektert n\u00e5r han selv ikke var til stede. Ettersom Englands konger var oftere i Frankrike enn i England benyttet de en st\u00f8rre mengde av skriv enn hva angelsaksiske kongene hadde gjort, pussig nok hjalp dette England mer enn noe annet.^(\\[19\\]) Under Vilhelm I av Englands styre ble den angelsaksiske adelen ofte erstattet med normannere som ikke kunne eie store sammenhengende landomr\u00e5der, noe som gjorde det vanskeligere for dem gj\u00f8re oppr\u00f8r mot kongen og samtidig forsvare deres land p\u00e5 samme tid. Jarler holdt en status tilsvarende til de kontinentale grevene. Dog var ingen av dem sterke nok til \u00e5 g\u00e5 jevnbyrdig mot kongen.\n\n - I St\u00f8rre-Anjou^(\\[20\\]) var det eksempelvis to former for offisielle representanter som fremmet styret: *pr\u00e9vot* eller *seneschal*. Disse var basert i Tours, Chinon, Baug\u00e9, Beaufort, Brissac, Angers, Saumur, Laudun, Lauch, Langeais og Montbazon. Imidlertid ble andre steder ikke administrert av kongen, men av andre familier. Eksempelvis var Maine i begynnelsen hovedsakelig selvstyrt og manglet administrasjon. Huset Plantagenet gjorde fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forbedre administrasjonen av dette landet ved \u00e5 innsette nye administratorer som seneschal i Le Mans. Disse reformene kom for sent og den franske kongene var de som f\u00f8rst dro fordelene av disse reformene etter at St\u00f8rre-Anjou var blitt annektert.^(\\[21\\])\n\n - Gascogne var unektelig en veldig l\u00f8selig administrert region, med tjenestemenn bare stasjonert i Entre-deux-mers, Bayonne, Dax, samt p\u00e5 pilegrimsruten til Santiago de Compostela og ved elven Garonne opp til Agen. Resten av Gascogne overlatt uten en administrator, og var et stort omr\u00e5de i forhold til flere andre provinser. Det var sv\u00e6rt vanskelig for Angevin-herskerne, akkurat som det var for de tidligere hertugene av Poitevin \u00e5 hevde deres myndighet over hertugd\u00f8mmet.^(\\[22\\]) Denne delen av Gascogne var lite attraktivt p\u00e5 grunn av landskapet og det var vanskelig \u00e5 hevde faste styring av det.^(\\[23\\])\n\n - B\u00e5de for Poitou og Guyenne var festningene konsentrert i Poitou hvor det var offisielle representanter mens det i de \u00f8stlige provinsene av Perigord og Limousin var det ganske enkelt ingen. Faktisk var det herrer som styrte disse regionene som om de var \u00abeneveldige prinser\u00bb og de hadde makt innenfor slike omr\u00e5der som \u00e5 prege mynter. Rikard L\u00f8vehjerte selv d\u00f8de i Limousin.\n\n - Normandie var sannsynligvis en av de best administrerte statene i Angevin-riket. *Pr\u00e9voter* og *vicomter* mistet deres betydning til fordel for *baillis* som holdt b\u00e5de den juridiske og ut\u00f8vende makten. De ble innf\u00f8rt p\u00e5 1100-tallet i Normandie og organiserte landet p\u00e5 samme m\u00e5te som sheriffer gjorde det i England. Hertugens myndighet var sterk ved grensen mot franske Demesne, men var svakere andre steder.\n\n - Irland ble hersket av lorden av Irland som hadde det sv\u00e6rt vanskelige \u00e5 hevde sitt styre i begynnelsen. Dublin og Leinster var Angevins skanse mens Cork, Limerick og Ulster ble tatt av cambro-normannisk adel.^(\\[24\\])\n\n - I Aquitaine og Anjou hvor hertugene og grevenes autoriteter eksisterte var de ikke homogene. Eksempelvis var huset Lusignan en familie som var sv\u00e6rt mektige i disse omr\u00e5dene og viste seg som motmenn av betydning for huset Plantagenet.\n\n - Skottland var et uavhengig konged\u00f8mme, men etter det katastrofale h\u00e6rtoktet til Vilhelm I ble det installert engelske garnisoner i skotske festninger i Edinburgh, Roxburgh, Jedburgh og Berwick i s\u00f8rlige Skottland slik det hadde blitt definert i traktaten ved Falaise.^(\\[25\\])\n - Toulouse ble holdt via vasallforhold av greven av Toulouse, men sistnevnte overholdt dette sjeldent. Kun Quercy var direkte administrert av huset Plantagenet og det forble et omstridt omr\u00e5de i denne tiden.\n - Bretagne, en region hvor adelen var tradisjonelt meget uavhengige, var under fast kontroll av huset Plantagenet. Nantes var under udiskutabel styre kontroll mens herskerne ofte m\u00e5tte involvere seg i anliggender i Bretagne og innsatte erkebiskoper og fremmet sin autoritet.^(\\[26\\])\n - Wales skaffet seg gode vilk\u00e5r ved \u00e5 betale hyllest til huset Plantagenet og anerkjenne dem som herrer.^(\\[27\\]) Imidlertid forble Wales bortimot selvstyrt. Landet framstilte kniver og langbuer for Henrik som England senere benyttet med stor suksess.\n\n## \u00d8konomi og utbytte\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAngevin-rikets \u00f8konomi var meget komplisert p\u00e5 grunn av de ulike politiske strukturene til lenene. Omr\u00e5der som England som hadde en sentralisert maktstruktur genererte st\u00f8rre inntekter enn mer l\u00f8slige administrerte omr\u00e5der som Limousin hvor lokale prinser kunne prege deres egne mynter.\n\nDet er generelt antatt at penger samlet inn i England ble brukt p\u00e5 saker p\u00e5 kontinentet.^(\\[19\\]) P\u00e5 grunn av det h\u00f8ye niv\u00e5et av administrasjonen i England, og, i en mindre grad, i Normandie, var de eneste omr\u00e5dene hvor inntekten var rimelig gjennomf\u00f8rt.\n\nEngelske inntekter varierte fra et \u00e5r til et annet:\n\n - Da Henrik II ble konge var hans inntekter for England kun rundt \u00a310 500 om \u00e5ret, eller halvparten hva Henrik I av England hadde \u00e5rlig.^(\\[28\\]\\[29\\]) Dette hadde delvis sin \u00e5rsak i kaoset under Stefan og hans l\u00f8se styre. Med tiden da Henrik II fikk opprettet og \u00f8kt sin autoritet gikk inntektene likeledes opp til \u00a322 000 om \u00e5ret.\n - Da det var p\u00e5 tide \u00e5 forbedre for korstog ble inntektene \u00f8kt til \u00a331 050 om \u00e5ret, men det sank straks til \u00a311 000 i \u00e5ret da Rikard L\u00f8vehjerte var borte fra England.\n - Under Johan av England forble inntektene stabile p\u00e5 \u00a322 000 om \u00e5ret. For \u00e5 kunne betale for sin gjenerobring av Frankrike krevde han en inntekt p\u00e5 \u00a383 291 og selv om det ikke omfattet alle kilder som j\u00f8dene, noe som kunne ha \u00f8kt det til \u00a3145 000 i \u00e5ret 1211.\n\nI Irland var inntektene ganske lave, kun \u00a32 000 for 1212, men i stor grad mangler det dokumentasjon. For Normandie var det store svingning knyttet til politikken i hertugd\u00f8mmet. I 1180 var den normanniske inntektene kun \u00a36 750 mens de n\u00e5dde \u00a325 000 om\u00e5ret i 1198, noe som var h\u00f8yere enn i England.^(\\[30\\]) Hva som var mer imponerende er at den normanniske befolkningen var langt mindre enn Englands, beregnet til 1,5 millioner i kontrast til Englands 3,5 millioner.^(\\[31\\]\\[32\\])\n\nFor Aquitaine, Anjou og Gascogne er det ikke bevart noen nedtegnelser av inntekter. Det er ikke p\u00e5 grunn av at disse regionene var fattige, tvert imot var det store ving\u00e5rder, store byer og jerngruver. I f\u00f8lge Ralph av Diceto, en engelsk kr\u00f8nikeskriver:\n\n\n\nAquitaine var oversv\u00f8mmet med rikdommer av slag, var overlegen andre omr\u00e5der i den vestlige verden i slik grad at historikere betraktet det til \u00e5 v\u00e6re et av de mest lykkelig og blomstrende av provinsene i Gallia. Dets marker er fruktbare, dets ving\u00e5rder er produktive og dets skoger yngler med viltliv. Fra Pyreneene og nordover er hele landsbygdene overrisle av elven Garonne og andre elver, faktisk er det fra disse livgivende vannene at provinsen har tatt sitt navn.\n\n\n\nDe franske kongene fra huset Capet har ikke nedtegnet slike inntekter, skj\u00f8nt dette konged\u00f8mmet var mer sentralisert under Ludvig VII og Filip II August enn det hadde v\u00e6rt under Hugo Capet eller Robert den fromme.^(\\[33\\]) Rikdommene under kongene fra huset Plantagenet ble klart ansett som langt st\u00f8rre. Gerald av Wales kommenterte denne rikdommen^(\\[34\\]):\n\n\n\nMan kan derfor sp\u00f8rre hvordan kong Henrik II og hans s\u00f8nner, til tross for deres mange kriger, hadde slik rikdom. Grunnen er at deres faste inntekter sviktet mindre n\u00e5r de s\u00f8rget for gj\u00f8re opp totalen med ekstra skatter, de stolte mer og mer p\u00e5 disse enn p\u00e5 de vanlige kildene for inntekter.\n\n\n\nRikard L\u00f8vehjerte var alt i alt s\u00e5 \u00f8konomisk overlegen, at om han hadde levd, hadde han absolutt muligheten til \u00e5 nedkjempe og beseiret sin franske rival, men til tross for de store \u00f8konomiske midlene som var tilgjengelige, var kong Rikard likevel alltid p\u00e5 konstant jakt etter mer. Det ble ogs\u00e5 hans d\u00f8d. Han ble skutt av en pil fra armbr\u00f8st da han beleiret en liten festning til en lokal fransk adelsmann som ikke hadde betalt hyllest.\n\n - *Se hovedartikkel, Normannernes invasjon av England*\n\n\n\nFestningen i Chinon.\n\nGrevene av Anjou hadde s\u00f8kt makt i nordvestlige Frankrike i lang tid. De hadde v\u00e6rt tilbakevendende fiender av hertugene i Normandie og Bretagne, og stundom ogs\u00e5 av kongen selv. Fulko IV av Anjou hadde krevd herred\u00f8mme over Touraine, Maine og Nantes, men Touraine var det eneste stedet som beviselig ble effektivt styrt av disse, noe konstruksjonen av festningene i Chinon, Loches og Loudun viste. Fulko IV giftet sin s\u00f8nn Fulko V til Eremburga, arvingen av Maine, og s\u00e5ledes forente dette omr\u00e5det med Anjou. Angevinenes dynasti var suksessfulle i Frankrike hadde deres rivaler, normannerne, erobret England mens poitevinene hadde blitt hertuger av Aquitaine foruten hertuger av Gascogne, og greven av Blois hadde blitt greve av Champagne.\n\nKong Henrik I av England hadde beseiret sin bror Robert Curthose, hertug av Normandie, og s\u00e5ledes skaffet seg en fiende i Roberts s\u00f8nn William Clito, som ble greve av Flandern i 1127, og ved retten til sin far krevde han sin f\u00f8dselsrett til hertugd\u00f8mmet Normandie, og konged\u00f8mmet England. Henrik I fors\u00f8kte \u00e5 etablere en allianse med Anjou mot Flandern ved \u00e5 gifte sin eneste legitime s\u00f8nn, William Adelin, med Fulko Vs datter, men da s\u00f8nnen d\u00f8de i Det hvite skip-ulykken i 1120, ble Henrik I n\u00f8dtvunget til gifte sin datter Matilda, eller Maud som hun ogs\u00e5 ble kalt, til Geoffrey V, ogs\u00e5 kjent som Geoffrey Plantagenet. Imidlertid m\u00e5tte normannerne akseptere Matildas arv til den engelske tronen. Det hadde bare v\u00e6rt et tilfelle av en kvinne som hadde tatt tronen, Urraca av Le\u00f3n og Castilla (d\u00f8d 1126), og det var ikke nok for \u00e5 fremme presedens, skj\u00f8nt i januar 1127 anerkjente de normanniske baronene Matilda som arving til tronen i en motvillig ed. Den 17. januar 1128 ble bryllupet feiret i Le Mans.\n\n - *Se hovedartikkel, Det engelske kaos under Stefan*\n\nFor \u00e5 kunne sikre tronrekkef\u00f8lge, var festninger og st\u00f8tte i b\u00e5de Normandie og England n\u00f8dvendig. Hadde Maud og Geoffrey lyktes ville det ha v\u00e6rt to autoriteter i England; kong Henrik I av England|Henrik I og hans datter, Maud. Henrik I tillot ikke dette \u00e5 skje ved \u00e5 nekte \u00e5 overlate noen festning til henne foruten ogs\u00e5 \u00e5 konfiskere landomr\u00e5der til den adelen som han mistenkte st\u00f8ttet henne. Ved 1135 var det betydelig strid mellom kongen og hans datter Maud, noe som drev baronene som var lojale til kongen mot Maud. I november 1135, da Henrik I var d\u00f8ende, var Maud fortsatt med sin ektemann i Maine og Anjou mens Stefan av Blois var i Boulogne. Stefan skyndte seg til England ved nyheten om kongens d\u00f8d og ble kronet som konge av England i desember 1135.^(\\[35\\])\n\n\n\nDet hvite t\u00e5rn, sett fra elven Thames, ble p\u00e5begynt av Vilhelm erobreren.\n\nGeoffrey sendte Maud alene til Normandie, f\u00f8rst, i en diplomatisk misjon for \u00e5 f\u00e5 anerkjent hertuginnen av Normandie til \u00e5 erstatte Stefan. Imidlertid var ikke Geoffrey V langt unna i spissen for sin h\u00e6r, og raskt erobret han flere festninger i s\u00f8rlige Normandie som han aldri tapte igjen. Det var da at en angevinsk adelsmann, Robert III av Sabl\u00e9, reiste seg mot ham ved \u00e5 \u00e5pne en milit\u00e6rfront i hans rygg, noe som tvang Geoffrey V til \u00e5 trekke seg tilbake til Anjou og s\u00e5ledes avslutte oppr\u00f8ret. Da Geoffrey V kom tilbake til Normandie i september 1136 var regionen oppl\u00f8st i lokale strider og krangling mellom baronene. Stefan var ikke i stand til \u00e5 reise til Normandie og som et resultat var situasjonen kaotisk. Geoffrey V fant en ny alliert i greven av Vend\u00f4me, og enda mer betydningsfullt i hertugen av Aquitaine. I spissen for en ny h\u00e6r og forberedt p\u00e5 \u00e5 erobre hele Normandie ble han s\u00e5ret og igjen tvunget til \u00e5 trekke seg tilbake til Anjou. I tillegg til dette plaget et utbrudd av diar\u00e9 h\u00e6ren hans. Orderic Vitalis uttalte at \u00abinntrengerne m\u00e5tte l\u00f8pe hjem med en hale av dritt etter seg\u00bb. Stefan klarte endelig \u00e5 komme til Normandie i 1137 og gjeninnf\u00f8rte orden, men han hadde tapt mye troverdighet i \u00f8ynene p\u00e5 Robert av Gloucester, en illegitim s\u00f8nn av kong Henrik I av England, som st\u00f8ttet Geoffrey.\n\nGeoffrey tok kontroll over festningene i Caen og Argentan uten \u00e5 m\u00f8te motstand, men han m\u00e5tte n\u00e5 forsvare Roberts besittelser i England mot kongens raseri. I 1139 krysset Robert og Maud den engelske kanal og gikk i land i England mens Geoffrey opprettholdt presset i Normandie. Stefan ble tatt til fange i februar 1141 i slaget ved Lincoln, noe som f\u00f8rte til at Normandie falt sammen. Geoffrey kontrollerte da bortimot hele Normandie. Tidligere hadde kong Ludvig VII av Frankrike giftet seg med Eleanora av Aquitaine for \u00e5 bli hertug av Aquitaine og legge dette omr\u00e5det inn under den franske kronen. Han hadde s\u00e5ledes ingen interesse i en endring i den normanniske politikken ettersom han allerede styre et stort og mektig sammenhengende omr\u00e5de. Da Geoffrey hadde kontrollen over Normandie gikk Maud p\u00e5 nederlag mot Stefans allierte i England.^(\\[36\\]) I Winchester ble Robert av Gloucester tatt til fange mens han beskyttet Mauds tilbaketrekning. Hun kom senere til utveksle Stefan mot Robert.\n\nI 1142 kom den b\u00f8nn til Geoffrey om \u00e5 krysse kanalen og komme Maud til hjelp, men han nektet. Han var blitt mer interessert i Normandie. Etter at Avranches, Mortain og Cherbourg var blitt erobret gikk han til et avgj\u00f8rende angrep p\u00e5 Rouen som ble erobret i 1144. Han utpekte seg deretter til hertug av Normandie og i bytte for Gisors til Ludvig VII ble han formelt anerkjent av den franske kongen. Geoffrey var forn\u00f8yd med sin nye rolle i Normandie og gjorde ingen anstrengelser p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte Maud i England selv om hun l\u00e5 p\u00e5 kanten av stupet. Helie (Elias), Geoffreys yngre bror, mente at han hadde krav p\u00e5 sin andel og krevde Maine. Ikke f\u00f8r denne saken var blitt avgjort var det en annen adelsmann fra angevin som gjorde oppr\u00f8r, Gerald Berlay, nylig utpekt seneschal av Poitou av Ludvig VII. Han ledet et oppr\u00f8r i s\u00f8rlige Anjou mot Geoffrey V.\n\n\n\nGeoffrey V av Anjou.\n\nStefan hadde p\u00e5 ingen m\u00e5te oppgitt sine krav p\u00e5 Normandie, selv om Ludvig VII hadde anerkjent Geoffrey Plantagenet som hertug. En allianse mellom de to kongene var mulig p\u00e5 grunn av saken om Gerald Berlay. Ludvig VII sa seg enig i \u00e5 anerkjenne Henrik Plantagenet som den nye hertug i 1151 i utbytte for \u00e5 f\u00e5 normanniske Vexin. Da Geoffrey V d\u00f8de, kun 38 \u00e5r gammel, ble Henrik Plantagenet greve av Anjou i 1151. I henhold til den fortelling som ble fortalt av William av Newburgh (p\u00e5 1190-tallet) hadde Geoffrey erkl\u00e6rt at Henrik m\u00e5tte gi Anjou til en av sine yngre br\u00f8dre, ogs\u00e5 kalt Geoffrey, om han skulle vinne den engelske kronen. For \u00e5 tvinge Henrik til sverge p\u00e5 det hadde Geoffrey V beordret til \u00e5 bli etterlatt uten en begravelse inntil Henrik sverget at han ville si fra seg Anjou om han vant England.\n\n\n\nHenrik II Plantagenet, den f\u00f8rste Angevin-kongen.\n\nI mars 1152 ble Ludvig VII og Eleanora av Aquitaine skilt under p\u00e5skudd av blodsslektskap ved kirker\u00e5det i Beaugency ettersom paret var blitt uforsonlige. Eleanora ble etterlatt som hertuginne av Aquitaine, men under kongens styre i henhold til vilk\u00e5rene i skilsmissen. \u00c5tte uker senere giftet hun seg med Henrik Plantagenet som faktisk ikke var mindre i slekt med henne enn Ludvig VII. Da Henrik ble hertug av Aquitaine og Gascogne var det opplagt at han ikke ville oppgi Anjou til sin bror ettersom det ville splitte hans rike i to deler. Et forbund av alle fiendene til Henrik ble dannet av Ludvig VII: Kong Stefan av England og s\u00f8nn Eustace IV av Boulogne (gift med s\u00f8ster av Ludvig VII), Henrik den liberale (trolovet til Ludvigs datter), Robert av Dreux (bror av Ludvig) og endelig Henriks bror Geoffrey som ikke hadde noe h\u00e5p om skaffe seg Anjou lenger.\n\nI juli 1152 angrep den franske kongens h\u00e6r Aquitaine mens Ludvig VII selv, sammen med Eustace IV, Henrik den liberale og Robert av Dreux angrep Normandie. Geoffrey gjorde oppr\u00f8r i Anjou mens Stefan angrep Angevin-lojale i England. Flere anglo-normanniske adelige skiftet allianse ved den kommende katastrofen. Henrik Plantagenet var i gang med \u00e5 seile til England for \u00e5 forf\u00f8lge sitt krav p\u00e5 den engelske tronen da hans besittelser ble angrepet. Han dro f\u00f8rst til Anjou og tvang Geoffrey til \u00e5 overgi seg f\u00f8r han seilte til England i januar 1153 f\u00f8r \u00e5 m\u00f8te Stefan. Han hadde det hell at Ludvig VII ble syk og trakk seg fra konflikten mens hans forsvarsverker holdt stand mot angriperne. Etter syv m\u00e5neder i krig og politisk spill feilet han dog med \u00e5 bli kvitt kong Stefan.\n\nDa endret det seg igjen ved at Eustace IV d\u00f8de br\u00e5tt under merkelige omstendigheter, \u00abrammet av Guds vrede\u00bb, dette var det siste str\u00e5 for den engelske kongen og Stefan oppga kampen mot Henrik, noe som ble bekreftet i traktaten i Wallingford. Stefan gjorde Henrik Plantagenet til sin arving og etterf\u00f8lger p\u00e5 den betingelse at de landomr\u00e5der som hans familie hadde i England og Frankrike ikke skulle bli r\u00f8rt. Det var de samme betingelser som Maud hadde nektet etter hennes seier ved Lincoln. Henrik Plantagenet ble Henrik II av England i desember 1154. Sp\u00f8rsm\u00e5let om hans ed for Anjou og hans bror Geoffrey ble tatt opp igjen. Henrik foreslo kompensasjoner for broren i Rouen i 1156, men Geoffrey avslo og dro tilbake til Anjou for igjen \u00e5 gj\u00f8re oppr\u00f8r mot Henrik. Om Geoffrey hadde et moralsk krav var hans milit\u00e6re posisjon tilsvarende svak. Ludvig VII ville ikke blande seg inn etter at Henrik II betalte hyllest til konge av Frankrike som hans f\u00f8ydale lensherre for Normandie, Anjou og Aquitaine. Henrik II knuste brorens oppr\u00f8r og han m\u00e5tte deretter n\u00f8ye seg med en \u00e5rlig pensjon.\n\n## Utvidelser av Angevin-riket\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHenrik II arbeidet for \u00e5 kreve ytterligere omr\u00e5der under seg og for \u00e5 skaffe en ring av vasallstater, s\u00e6rlig rundt England og Normandie, som en buffersone. De mest opplagte var Skottland, Wales, Bretagne og Flandern, noe som ogs\u00e5 ble et utgangspunkt for ytterligere utvidelser.\n\nDavid I av Skottland hadde dratt fordeler av kaoset i England under Stefan til \u00e5 erobre Cumberland, Westmorland og Northumberland. I Wales hadde betydningsfulle ledere som Rhys ap Gruffydd og Rhys ap Gruffydd reist seg. I Bretagne var det ingen bevis for at hertugen av Bretagne, Eudes, hadde anerkjent normanniske overherred\u00f8mme. De vitale grensefestninger, Moulins-la-Marche og Bonmoulins, hadde aldri blitt erobret av Henrik Plantagenet og var i besittelse av Robert av Dreux. Greve Thierry av Flandern hadde g\u00e5tt inn i Ludvig VIIs allianse i 1153. Lengre s\u00f8r hadde greven av Blois erobret Amboise. Fra Henrik IIs perspektiv var det flere saker \u00e5 l\u00f8se.\n\n\n\nSituasjonen i 1154.\n\nKong Henrik II viste seg \u00e5 v\u00e6re en dristig konge; han var ogs\u00e5 aktiv og mobil.^(\\[37\\]) Selv om han ofte var mer til stede i Frankrike enn i England som Ralph av Diss, domprost av St Paul's, uttalte ironisk^(\\[38\\]): \u00abDet er ingenting \u00e5 sende for \u00e5 binge kongen tilbake til England, annet enn Tower of London\u00bb.\n\n### Festninger og skanser i Frankrike\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHenrik II hadde kj\u00f8pt Vernon og Neufmarch\u00e9 allerede i 1154. Fra n\u00e5 av var den nye strategien regulert av de kongelige husene Huset Plantagenet-Capet. Ludvig VII ville ikke nekte for hans eget mislykte fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 knuse Henrik II. P\u00e5 grunn av Angevins konrtoll over England i 1154 var det meningsl\u00f8st \u00e5 ikke innse at Angevins styrker var overlegne hans egne. Henrik II ville ikke stoppe \u00e5 kreve landomr\u00e5der f\u00f8r hele normanniske Vexin var helt og holdent hans. Thomas Becket ble sendt som ambassad\u00f8r til Paris i 1185 for \u00e5 lede forhandlingene og han framviste all den prakt som Angevin kunne frambringe. Ludvigs datter Marguerite, som fortsatt var et spedbarn, ble lovet bort til Henriks s\u00f8nn. Marguerites medgift skulle v\u00e6re normanniske Vexin og Henrik II skulle gi tilbake festningene Moulins-la-Marche og Bonmoulins. Til gjengjeld ble Amboise gitt tilbake til Henrik II.\n\n### Flandern\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSelv om Thierry av Alsace hadde deltatt i angrepene mot Henrik II sammen med Ludvig VII var ullhandelen mellom England og Flandern for viktig til at fiendeskap skulle hindre den, og forholdet endret seg i en slik grad at greven utpekte Henrik II til verge av hans land slik at han selv kunne dra p\u00e5 pilegrimsreise til Jerusalem. I 1159 d\u00f8de Vilhelm av Blois, greve av Boulogne, uten arvinger. Han var Stefans siste s\u00f8nn, og etterlot titlene som greve av Boulogne og greve av Mortain ledige. Henrik absorberte Mortain inn under sine egne riker, men \u00f8nsket \u00e5 tilby Boulogne til Thierrys s\u00f8nn Mathieu av Alsace som giftet seg med Marie av Boulogne. Med tittelen greve av Boulogne ble fulgt av betydelige gods i London og Colchester.\n\nEngland solgte det meste av sin ull til Flandern via havnen i Boulogne. En allianse med disse to landene ble deretter logisk sett forseglet med dette bryllupet og godsene i England. Henrik II m\u00e5tte f\u00e5 Marie ut av hennes kloster f\u00f8rst, noe som hadde v\u00e6rt en vanlig praksis i England siden den normanniske erobringen. I 1163 viser de f\u00e5 gjenv\u00e6rende dokumenter at Henrik II og Thierry fornyet den traktat som ble signert i sin tid av Vilhelm I av England. Flandern skulle skaffe Henrik II med riddere i utbytte for en \u00e5rlig tributt i penger.\n\nI Bretagne hadde hertug Conan III, erkl\u00e6rt sin s\u00f8nn Ho\u00e8l av Cornwall som en l\u00f8sunge og gjorde ham arvel\u00f8s. Det var hans s\u00f8ster Bertha av Bretagne som ble hertuginne av Bretagne som gjorde sin ektemann p\u00e5 den tid, Eudes, til formelt hertug. Ho\u00ebl hadde v\u00e6rt med-regent sammen med sin svoger, og m\u00e5tte n\u00e5 n\u00f8ye seg med \u00e5 bli greve av Nantes. Bertha var enke etter Alan, 1. jarl av Richmond, som hun allerede hadde en s\u00f8nn med, Conan IV, og som ble jarl av Richmond i 1148. Han var Henrik IIs perfekte kandidat til \u00e5 bli den nye hertugen av Bretange da enhver hertug med besittelser i England var av betydning for \u00e5 ha lettere kontroll p\u00e5 kontinentet.\n\nI 1156 ble hertugd\u00f8mmet Bretagne rammet av generell uro og strid som f\u00f8rte til at Conan IV ble ny hertug mens befolkningen i Nantes kalte p\u00e5 Henrik IIs hjelp mot Ho\u00ebl. Henriks bror Geoffrey ble gjort til den nye greve av Nantes av Henrik II, men han holdt ikke tittelen lenge da han d\u00f8de i 1158, kun 24 \u00e5r gammel. I 1158 styrte Conan IV kortvarig som greve av Nantes, men Henrik II tok tittelen samme \u00e5r ved \u00e5 m\u00f8nstre opp en h\u00e6r i Avranches som trussel. I 1160 giftet Henrik II sin kusine Margarete av Skottland til Conan. Han utpekte deretter erkebiskopen i Dol. Uten en tradisjon med et sterkt styre i Bretagne vokste misn\u00f8yen blant adelen. Dette f\u00f8rte til et oppr\u00f8r som besvarte i 1166. Henrik II trolovet sin egen 7 \u00e5r gamle s\u00f8nn Geoffrey til Conans datter og tvang senere Conan til \u00e5 abdisere til fordel for sin framtidige svigers\u00f8nn, noe som gjorde Henrik II til den reelle herskeren av Bretagne, ikke hertugen. Den bretonske adelen satte seg sterkt imot dette og flere angrep mot Bretagne fulgte, f\u00f8rst i 1167, s\u00e5 i 1168 og endelige i 1173. Hver av disse invasjonene f\u00f8rte til konfiskeringer og Henrik II satte inn sine egne menn isteden, William Fitzhamo og Rolland av Dinan. Selv om Bretagne ikke var formelt en del av Plantagenets len var landet under fast kontroll av kongen i England.\n\n\n\nMynter preget av Vilhelm I av Skottland\n\nHenrik II m\u00f8tte Malcolm IV av Skottland i 1167 i sp\u00f8rsm\u00e5lene om Cumberland, Westmorland og Northumberland, tidligere erobret av hans bestefar David I. I 1149, f\u00f8r Henrik II ble mektig, hadde han gitt en ed til David om at landene nord for Newcastle skulle tilh\u00f8re kongen av Skottland til evig tid. Malcolm minnet ham om denne eden, men Henrik II f\u00f8yde seg ikke. Det er ingen bevis for at henrik fikk en dispersjon fra paven denne gangen, slik William av Newburgh sa det \u00ab... klokelig overveide kongen av England det, som hadde bedre argument p\u00e5 grunn av sin langt sterkere makt\u00bb.\n\nMalcolm IV ga opp og betalte hyllest til Henrik II til fordel for Huntingdon som han hadde arvet fra sin far.^(\\[39\\])\n\nVilhelm I av Skottland, den s\u00e5kalte \u00abL\u00f8ven\u00bb, var den neste kongen av Skottland, og var lite forn\u00f8yd med Henrik II siden han hadde f\u00e5tt Northumberland av kong David i 1152, og derfor mistet landet til Henrik II da Malcolm IV overga det i 1157. Som en del av et forbund med Ludvig VII invaderte Vilhelm I f\u00f8rst Northumberland i 1173 og deretter p\u00e5 nytt \u00e5ret etter, og han ble tatt til fange p\u00e5 pinlig vis i n\u00e6rheten av Alnwick. Han ble deretter n\u00f8dt til \u00e5 signere den harde og ydmykende traktaten i Falaise. Engelske garnisoner ble utplassert i festningene Edinburgh, Roxburgh, Jedburgh og Berwick^(\\[25\\]) og s\u00f8rlige Skottland var da under like fast engelsk kontroll som Bretagne var. Rikard I av England opphevet denne traktaten i utbytte for penger som kunne finansiere hans korstog.\n\n - *Se ogs\u00e5 Gwynedd, Deheubarth, og Powys*\n\n\nWales etter traktaten i 1267.\n\nRhys ap Gruffydd av Deheubarth, og Owain av Gwynedd var modne for forhandlinger. Henrik II hadde angrepet Wales tre ganger, i 1157, 1158 og 1163 for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 svare hans innkallelser til hoffet. Men vilk\u00e5rene var for strenge og waliserne gikk til oppr\u00f8r mot ham. Henrik invaderte for fjerde gang i 1164 med en massiv h\u00e6r som *Brut y Tywysogion* (*Prinsenes kr\u00f8nike*) beskrev: \u00ab... en mektig h\u00e6r av h\u00e5ndplukkede krigere fra England og Normandie og Flandern og Anjou og Gascogne og Skottland...\u00bb og hans hensikt var \u00ab... f\u00f8re bort i jern og \u00f8delegge alle britonere (walisere)\u00bb.\n\nD\u00e5rlig v\u00e6r, regn og oversv\u00f8mmelser og stadig bakholdsangrep fra waliserne forsinket angevinske h\u00e6ren of forhindret erobringen av Wales. En rasende Henrik II fikk walisiske fanger mishandlet, men Wales forble trygg for en stund til. Invasjonen av Irland i 1172 fikk Henrik II til avgj\u00f8re saken ved forhandlinger med Rhys ap Gruffydd^(\\[27\\]).\n\n - *Se ogs\u00e5, Normanniske Irland*\n\nYtterligere ekspansjonsplaner ble overveiet da Henrik IIs siste bror ikke hadde et len. Den hellige stol ville st\u00f8tte en erobring av Irland om det brakte den irske kirke inn under Roma. Henrik II fikk Romas velsignelse i 1155 i form av en pavelig bulle^(\\[40\\]), men han m\u00e5tte utsette invasjonen p\u00e5 grunn av alle pressende saker i hans eksisterende besittelser.\n\nHenrik IIs bror William FitzEmpress, greve av Poitou, d\u00f8de i 1164 f\u00f8r han ble installert p\u00e5 Irland, men kongen oppga ikke erobringen av den grunn. I 1167 ble en irsk sm\u00e5konge, Diarmait Mac Murchada, anerkjent av Henrik II og tillatt \u00e5 samle soldater i England og Wales for \u00e5 g\u00e5 imot andre irske konger. Angriperne hadde innledningsvis stor suksess i \u00e5 skaffe seg omr\u00e5der i Irland, s\u00e5pass mye at Henrik II selv dro over med en stor h\u00e6r i oktober 1171. Hans demonstrasjon av makt fikk de fleste innf\u00f8dte ledere til \u00e5 anerkjenne ham som deres herre. Selv Ruaidr\u00ed Ua Conchobair, konge av Connacht, som krevde \u00e5 v\u00e6re overkonge av Irland, ga sin hyllest til Henrik II.\n\nDa Diarmait av Leinster snart d\u00f8de innsatte Henrik II sine egne menn i befestninger som Dublin og Leinster. Han ga ogs\u00e5 uerobrete konged\u00f8mmer som Cork, Limerick og Ulster til sine menn og forlot Irland igjen. I 1177 gjorde han Johan av England, sin yngste s\u00f8nn, til den f\u00f8rste lord av Irland, selv om Johan var altfor ung da han gikk i land p\u00e5 Irland i 1185. Han feilet i \u00e5 gj\u00f8re sin autoritet gjeldende og dro tilbake til England. F\u00f8rst 25 \u00e5r senere kom han tilbake da andre normannere hadde reist festninger og installert egen interesser.\n\n\n\nCarcassonne var en befestet by i grevskapet Toulouse\n\nEleanora av Aquitaines forfedre hadde krevd det store landomr\u00e5det Toulouse ettersom det pleide \u00e5 v\u00e6re den sentrale makten i de eldre hertugd\u00f8mmet Aquitaine i tiden under Odo den store^(\\[16\\]). Henrik II og kanskje ogs\u00e5 Eleanora selv var sannsynligvis ikke beslektet med denne linjen av hertuger (Eleanora var Ramnulfid mens Henrik II var Angevin). Toulouse var en meget stor by, tungt befestet og langt rikere enn mange andre byer. Dens strategiske betydning l\u00e5 i dens plassering mellom Atlanterhavet og Middelhavet. Grevskapet Toulouse var ogs\u00e5 den st\u00f8rste av statene innenfor konged\u00f8mmet Frankrike med den store tilgangen til Middelhavet og omfattet betydningsfulle byer som Narbonne, Cahors, Albi, Nimes og Carcassonne.\n\nToulouse var ikke et enkelt bytte. Byen var meget stor og godt befestet, og ikke minst var Raymond V av Toulouse gift med Ludvig VIIs s\u00f8ster. \u00c5 angripe Toulouse ville bety \u00e5 sette fredsavtalen med den franske kongen i fare. Grevskapet hadde i tillegg ogs\u00e5 flere andre befestede omr\u00e5der.\n\nI juni 1159 samlet Henrik II i Poitiers det som sannsynligvis var den st\u00f8rste h\u00e6ren han noensinne hadde samlet, dannet av tropper fra alle hans len, fra Gascogne til England, og i tillegg st\u00f8ttet av forsterkninger sendt av Thierry av Alsace og Malcolm IV av Skottland. Henrik II angrep fra nord mens andre av hans allierte, familien Trencavel og Ramon Berenguer IV av Barcelona \u00e5pnet en annen front. Han greide dog ikke \u00e5 erobre byen Toulouse, og de p\u00e5f\u00f8lgende stridene om Toulouse ble kalt for \u00abF\u00f8rti\u00e5rskrigene\u00bb av William av Newburgh.\n\nHenrik II erobret Cahors foruten en rekke festninger i Garonnedalen i regionen Quercy. Han kom tilbake i 1161, men ble deretter for opptatt av konflikter andre steder og lot sine allierte kjempe mot Toulouse. Alfonso II av Aragon hadde interesser der og ble med i krigen. I 1171 inngikk Henrik II i en allianse med Humbert av Maurienne og skaffet s\u00e5ledes ytterligere en fiende til Raymond V. I 1173 ga Raymond V endelig opp i Limoges etter et ti\u00e5r med konstant krigf\u00f8ring. Han ga sin hyllest til Henrik II, til dennes s\u00f8nn Henrik den unge konge og til hans andre s\u00f8nn, Rikard L\u00f8vehjerte, nylig utpekt hertug av Aquitaine.^(\\[41\\])\n\n\n\nLudvig VII mottar sine geistlige, fra et middelaldermanuskript.\n\nLudvig VII av Frankrike var kjent av sine samtidige for sin fromhet og for sin varme f\u00f8lelser for fred. Stefan av Paris skrev om den franske kongen \u00abHan var s\u00e5 from, s\u00e5 rettferdig, s\u00e5 katolsk og vennlig, at om du s\u00e5 hans enkelhet i v\u00e6rem\u00e5te og kl\u00e6r, ville du tenke, om du ikke allerede kjente ham, at han var ikke en konge, men en religi\u00f8s mann. Han var en som elsket rettferdighet, en som forsvarte de svake.\u00bb^(\\[42\\])\n\nSelv Walter Map, en samtidig engelsk satirisk skribent, har v\u00e6rt vennlig i sine beskrivelser av den franske kongen, og hans prising av Ludvig VII sto i kontrast til den harde kritikken han rettet mot andre konger.^(\\[43\\])\n\nTil tross for Ludvig VIIs kj\u00e6rlighet for fred og hans hat for vold og krig^(\\[44\\]), og angrepene p\u00e5 Toulouse gjorde det klart at fredsavtalen med Henrik II betydde muligheten for krig andre steder. Ludvig VII var selv i en vanskelig posisjon. Hans unders\u00e5tter var mer mektig enn han selv var, og mest ille var hans egen mangel p\u00e5 en mannlig arving. Constance av Castilla, hans andre hustru, d\u00f8de i barsel i 1160, og han annonserte at han ville gifte seg p\u00e5 nytt med Ad\u00e8le av Champagne. Henrik II presset p\u00e5 for at hans s\u00f8nn Henrik den unge konge skulle bli gift med Ludvigs datter Margarete, to \u00e5r gammel, og som det ble erkl\u00e6rt i 1158, normanniske Vexin skulle g\u00e5 til ham som hennes medgift. Om Ludvig VII d\u00f8d uten en mannlig arving ville Henrik den unge konge v\u00e6re den neste konge av Frankrike (om den saliske lov ble oversett).\n\n\n\nHenrik II sammen med Thomas Becket, fra manuskript fra 1200-tallet.\n\nI 1164 fant kong Ludvig en ustyrlig alliert i Thomas Becket, n\u00e5 erkebiskop av Canterbury.^(\\[45\\]) Kong Ludvig og Becket hadde tidligere m\u00f8tt i 1158, men n\u00e5 var omstendighetene helt forskjellige. Ludvig hadde allerede f\u00e5tt andre geistlige flyktninger, og ble av den grunn kalt *Rex Christianisimus* (\u00abden mest kristne konge\u00bb) av John av Salisbury^(\\[46\\])\n\nThomas Beckett ble myrdet i Canterbury i 1170, og den kristne verden la skylden p\u00e5 Henrik II. Ludvig som hadde beskyttet den ilske erkebiskopen fikk tilsvarende moralsk overmakt, men den franske kongens milit\u00e6re makt var fortsatt langt svakere.\n\nI 1165 forsvant den mulige etterf\u00f8lgelsen av Henrik den unge konge til franske krone da Ludvigs tredje hustru Adele f\u00f8dte en s\u00f8nn, Filip II August av Frankrike. Med en mannlig arving var freden over. Henrik II krevde Auvergne og marsjerte inn i 1167 og deretter krevde han Bourges som ble angrepet i 1170. Ludvig VII svarte med \u00e5 angripe normanniske Vexin, noe som tvang Henrik II til \u00e5 omplassere tropper nordover og da marsjerte Ludvig VII s\u00f8rover og befridde Bourges.\n\nHenrik II behandlet sine landomr\u00e5der og erobringer aldri som en sammenhengende rike, men mer som private besittelser som han planla \u00e5 fordele blant sine s\u00f8nner. Henrik den unge konge ble kronet som konge av England i 1170, men styre aldri som medkonge. I 1172 ble Rikard L\u00f8vehjerte hertug av Aquitaine. I 1181 ble Geoffrey hertug av Bretagne. Johan ble lord av Irland i 1185 mens Leonora ble lovet til Alfonso VIII av Castilla med Gascogne som medgift under krigen mot Toulouse i 1170 (da Leonora var ni \u00e5r gammel). Denne fordelingen av land mellom sine gjorde det dog vanskeligere \u00e5 kontrollere s\u00f8nnene, og flere av dem vendte seg mot ham.\n\nEtter at Henrik den unge krevde en del av sin arv, England eller Normandie eller Anjou, men Henrik II den gamle konge nektet \u00e5 gi fra seg noe. Henrik den unge konge dro da til Ludvig VII. Eleanora av Aquitaine blandet seg ogs\u00e5 inn i striden p\u00e5 s\u00f8nnenes side, og b\u00e5de Rikard og Geoffrey allierte seg med deres bror mot kongen. Stater som Henrik II hadde underkastet seg gikk ogs\u00e5 imot ham p\u00e5 br\u00f8drenes side. En annen konge som sluttet seg til Ludvig VII var Vilhelm I av Skottland. Filip av Alsace, greve av Flandern, sluttet seg ogs\u00e5 til, og det samme gjorde greven av Boulogne, og Theobald V av Blois. Til tross for den store motstanden kom Henrik II seirende ut av konflikten. Med sine store rikdom kunne han rekruttere store mengder leiesoldater mens s\u00f8nnene plyndret klostre for \u00e5 betale sine menn. Henrik II tok sin hustru til fange og stengte henne inn foruten at han ogs\u00e5 fikk tatt den skotske kongen til fange grunnet dennes overmot. Han kj\u00f8pte grevskapet Marche, og hevdet at franske Vexin og Bourges skulle bli gitt til ham, men denne gangen var det ikke invasjonsh\u00e6r klar til \u00e5 hevde kravet.\n\n\n\nRichard C\u0153ur de lion.\n\n\n\nFilip II August av Frankrike.\n\nLudvig VII d\u00f8de og ble gravlagt i Klosterkirken Saint-Denis i 1180. Hans s\u00f8nn Filip II August, kun 15 \u00e5r, ble den neste kongen. Hans politikk ble snart \u00e5 sette Henrik IIs s\u00f8nner opp mot ham. Rikard L\u00f8vehjerte hadde styrt Aquitaine siden 1175, men hans politikk til sentralisere landet blitt upopul\u00e6rt i hertugd\u00f8mmets \u00f8stlige del, hovedsakelig Perigord og Limousin. Han ble anklaget for mange forbrytelser der, b\u00e5de mord og voldtekt.^(\\[47\\]) Om Rikard ikke var popul\u00e6r i Aquitaine, var Filip II August ikke bedre likt av sine samtidige^(\\[48\\]) med kommentarer som beskrev ham som en slu, manipulerende, kalkulerende, gjerrig og lite elegant hersker.\n\nI 1183 slo Henrik den unge konge seg med i et oppr\u00f8r i Limoges mot Rikard for \u00e5 overta Rikards stilling. De fikk med seg Filip II August, Raymond V og hertug Hugo III av Burgund. Da Henrik den unge konge d\u00f8de br\u00e5tt av sykdom i 1183 ble Rikard ikke lenger truet. Hans bror ble gravlagt i katedralen i Rouen.\n\nRikard ble samtidig Henrik IIs eldste s\u00f8nn og arvet Henrik den unge konges status. Henrik II beordret ham \u00e5 overgi Aquitaine til sin yngre bror Johan, noe Rikard nektet. Selv hadde Henrik II for mye annet \u00e5 gj\u00f8re til \u00e5 h\u00e5ndtere dette. Vilhelm I av Skottland krevde \u00e5 f\u00e5 sine festninger tilbake, og da hans s\u00f8nn var d\u00f8d krevde den franske kongen \u00e5 f\u00e5 normanniske Vexin levert tilbake. Henrik II ba da Riakrd om \u00e5 overgi Aquitaine til Eleanora mens han skulle f\u00e5 beholde kontrollen. I 1183 hadde Raymond V tatt Cahors tilbake og Rikard ble bedt om \u00e5 ta en h\u00e6r mot Toulouse. Geoffrey av Bretagne kranglet heftig med sin bror Rikard, og det var opplagt at den franske kongen kunne utnytte det, men Geoffreys br\u00e5 d\u00f8d i Paris i 1186 endte konspirasjonen. I 1187 var derimot Filip II og Rikard blitt n\u00e6re allierte.\n\nI 1188 angrep Raymond V igjen med st\u00f8tte fra huset Lusignan. Det gikk rykter om at Henrik II hadde selv finansiert oppr\u00f8ret. Samtidig ble Normandie angrepet av Filip II og han erobret festninger i Berry. I 1188 m\u00f8ttes Filip II og Henrik II for \u00e5 diskutere fred igjen, men Henrik II nektet \u00e5 gj\u00f8re Rikard til sin arving. En fortelling mener at Rikard skal ha sagt: \u00abN\u00e5 til sist m\u00e5 jeg tro at hva jeg alltid hadde trodd var umulig\u00bb.^(\\[49\\])\n\nDet var det endelige sammenbrudd for Henriks strategi. F\u00f8rst ga Rikard hyllest til kongen av Frankrike for alle de landomr\u00e5der i Frankrike som faren holdt. Da Rikard og Filip II angrep Henrik II var det ingen st\u00f8tte for ham i Aquitaine lenger, og samtidig grep Bretagne anledningen til \u00e5 angripe ham. Selv hans f\u00f8dested Le Mans ble erobret og Tours falt ogs\u00e5 snart. Da han ble omringet i sin festning i Chinon ble Henrik II tvunget til \u00e5 overgi seg. Han betalte en stor tributt med penger til Filip II og m\u00e5tte sverge at alle hans unders\u00e5tter i Frankrike og England skulle anerkjenne Rikard som deres herre. Henrik II d\u00f8de kun to dager senere, og hadde da l\u00e6rt at hans yngste s\u00f8nn Johan ogs\u00e5 hadde sviktet ham og g\u00e5tt over til motsatt side. Den gamle kongen ble gravlagt i Fontevraud-klosteret.\n\nEleanora, som hadde blitt holdt fengslet av Henrik ble n\u00e5 satt fri mens Rhys ap Gruffydd grep anledningen til \u00e5 gj\u00f8re oppr\u00f8r og erobre de s\u00f8rlige delene av Wales som Henrik hadde annektert. Rikard I ble kronet som konge av England i Westminster Abbey i november 1189 mens han allerede var innsatt som hertug av Normandie, greve av Anjou og hertug av Aquitaine. Filip II krevde normanniske Vexin tilbake, men denne saken ble henlagt da Rikard I annonserte at han ville gifte seg med Alys, grevinne av Vexin, som var Filip IIs s\u00f8ster. Han anerkjente ogs\u00e5 at Auvergne var ment \u00e5 tilh\u00f8re den franske kronen og ikke Aquitaine som var Henrik IIs krav. I Storbritannia \u00e5pnet Vilhelm I av Skottland for forhandlinger for \u00e5 f\u00e5 satt traktaten i Falaise til side, og for rede penger ble en enighet oppn\u00e5dd.^(\\[50\\])\n\n - *Se hovedartikkel, Tredje korstog*\n\n\n\nBeleiringen av Akko, 1189-1191.\n\nDet neste prioritet var korstoget som hadde v\u00e6rt utsatt i lenge nok. Rikard I var klar for \u00e5 gj\u00f8re sin religi\u00f8se plikt, men hadde ogs\u00e5 andre grunner for \u00e5 delta. Hans stamfar Fulko av Anjou hadde v\u00e6rt konge av Jerusalem og den n\u00e5v\u00e6rende kongen var Guy av Lusignan, en adelsmann fra Poitou mens hans hustru, Sibylla, var ikke mindre enn Rikards kusine. Korstoget som saker i Frankrike var grunnene til at Rikard I ikke tilbrakte mer enn seks m\u00e5neder i England i l\u00f8pet av sitt regime.^(\\[51\\])\n\nF\u00f8r han reiste hadde Rikard I sikret seg at intet gikk galt mens han selv var i Det hellige land. Det var liten tvil om at greve Raymond V av Toulouse ville gripe muligheten av \u00e5 utvide sitt territorium inn i Aquitaine. For \u00e5 st\u00e5 imot denne trusselen bygde Rikard I en allianse med kongen av Navarra, Sancho VI den vise. P\u00e5 veg til Midt\u00f8sten giftet han seg med Berengaria av Navarra i 1191, og s\u00e5ledes tilbakeviste Alys. For \u00e5 berolige Filip II August aksepterte han at om han fikk to s\u00f8nner skulle den yngste f\u00e5 en av hans franske besittelser og styre det som vasall for den franske kongen.^(\\[52\\])\n\nAdministrasjonen som ble etterlatt mens kongen var p\u00e5 korstog gikk ganske bra da et angrep fra greven av Toulouse ble sl\u00e5tt tilbake ved hjelp av Sancho VI. I Det hellige land gikk enigheten mellom Rikard I og Filip II August over, og Rikard I klarte ogs\u00e5 \u00e5 bli uvenner med Leopold V av \u00d8sterrike ved \u00e5 fjerne hans fane fra Akko. Mangt har blitt spekulert over hvorfor Filip II August dro tilbake til Frankrike, men dysenteri var den offisielle grunnen. Andre grunner var kanskje pressende konflikter i Frankrike.\n\nRikard I forlot Midt\u00f8sten i oktober 1192 og ville ha funnet sine riker intakt om han hadde n\u00e5dd fram i tide, men da han n\u00e6rmet seg Wien ble han arrestert av Leopold V og anklaget for \u00e5 deltatt i mordet p\u00e5 dennes fetter Konrad av Montferrat, og overga ham til keiser Henrik VI av Det tysk-romerske rike. Mens Rikard I p\u00e5 ubestemt tid satt fengslet ble hans bror Johan av England ble tilkalt til Filip II Augusts hoff og aksepterte \u00e5 gifte seg med Alys med ikke mindre enn Artois som medgift. I motytelse ble hele normanniske Vexin gitt til den franske kongen.\n\nDog, alle de milit\u00e6re styrker som Johan kunne samle var en gjeng leiesoldater da heller ikke den skotske konge Vilhelm I ikke ville delta i hans fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 overta tronen, og isteden sendte Vilhelm I penger for Rikards l\u00f8slatelse. Et annet oppr\u00f8r i Aquitaine ble sl\u00e5tt ned av Elias de la Celle, men i Normandie ledet Filip II August selv krigshandlingene. Ved april 1193 hadde han n\u00e5dd Rouen og selv hertugd\u00f8mmets hovedstad ikke ble erobret kunne den franske kongen med sine allierte kontrollere alle havnene fra Rhinen til Dieppe. Konfrontert med denne situasjonen innr\u00f8mmet Rikards regenter i traktaten ved Mantes i juli 1193 at Filip II August kontroll av de landomr\u00e5der han hadde erobert, blant annet normanniske Vexin, festningene Drincourt og Arques i Normandie, og festningene Loches og Ch\u00e2tillon i Tourraine foruten ogs\u00e5 en betydelig utbetaling straks Rikard I ble l\u00f8slatt fra fangenskapet.\n\nI en ny traktat i 1194 gikk innr\u00f8mmelsene til Frankrikes konge langt videre da Tours med alle festningene i Tourraine og alle i \u00f8stlige Normandie, unntatt Rouen, ble overgitt. Grevskapet Angoul\u00eame ble erkl\u00e6rt uavhengig av Aquitaine, Vend\u00f4me ble overgitt til Ludvig I av Blois og Rotrou III av Perche fikk Moulins og Bonmoulins. Det samme \u00e5ret aksepterte keiser Henrik VI endelig l\u00f8sepengene og frigjorde Rikard I fra fangenskapet.\n\n\n\nKonstruksjonen av Ch\u00e2teau-Gaillard begynte under Rikards styre, men han d\u00f8de f\u00f8r han kunne se det ferdig.\n\nRikard I var i en vanskelig posisjon. Filip II August hadde over store deler av hans landomr\u00e5der og hadde arvet Amiens og Artois. England var den sikreste av Rikards besittelser. Hubert Walter som hadde deltatt i korstoget ble utnevnt til justiciar. Rikard I overtok Johans herred\u00f8mme over Irland og avviste Vilhelm I av Skottlands krav p\u00e5 de nordengelske omr\u00e5dene.\n\nRikard I hadde bare \u00e5 krysse kanalen for kreve tilbake de omr\u00e5der som Johan hadde overgitt til den franske kongen. Sancho VII av Navarra, den framtidige kongen av Navarra, kom Rikard til hjelp ved \u00e5 angripe Aquitaine, erobre Angoul\u00e8me og Tours. Rikard selv fikk flere tilbakeslag i begynnelsen av krigen, men i oktober vendte krigslykken seg. Da gikk den nye greven av Toulouse, Raymond VI, over Rikards side. Han ble fulgt av Balduin IV av Flandern, den framtidige latinske keiseren, da han konkurrerte om Artois med den franske kongen. I 1197 d\u00f8de Henrik VI av Det tysk-romerske rike og ble erstattet av Otto IV som var Rikards nev\u00f8. Renaud de Dammartin, greve av Boulogne, deserterte ogs\u00e5 fra Filip II August. Balduin IV invaderte Artois og erobret byen Saint-Omer mens Rikard drev krigf\u00f8ring i Berry og p\u00e5f\u00f8rte den franske kongen et tungt nederlag ved Gisors, ikke langt fra Paris. En fredsavtale ble akseptert, og da hadde Rikard I gjenvunnet hele Normandie og holdt de flere omr\u00e5dene i Aquitaine enn tidligere.\n\nMidt i framgangen m\u00e5tte han sl\u00e5 ned et mindre oppr\u00f8r i Limousin. Mens han beleiret festningen Ch\u00e2teau de Chalus-Chabrol i april 1199 ble han truffet av en pil fra en armbr\u00f8st og d\u00f8de senere av infeksjon. Hans kropp ble gravlagt i Fontevraud-klosteret ved siden av sin fars grav.\n\n\n\nPortrett av Johan av England, Rikard L\u00f8vehjertes yngste bror, fra *Historia Anglorum* 1250-1259\n\nVed nyheten om Rikard Is d\u00f8d erobret Filip II August raskt Evreux. Johan fors\u00f8kte \u00e5 ta Angevins skattekiste og festningen i Chinon for \u00e5 hevde sin makt, men den lokale skikk^(\\[53\\]) var s\u00f8nnen til en eldre bror \u00e5 foretrekke som etterf\u00f8lger. S\u00e5ledes anerkjente de Arthur I av Bretagne, s\u00f8nn av Geoffrey II, hertug av Bretagne, som etterf\u00f8lger. Kun i Normandie og i England klarte Johan \u00e5 installere sitt styre. I Rouen i Normandie ble han gjort til hertug i april 1199, og han ble kronet til konge av England i mai ved Westminster Abbey. Han lot sin mor Eleanora styre Aquitaine.\n\nHans allierte, Aimeri av Thouars og tre adelsmenn fra Lusignan i Vienne, ledet et angrep mot Tours i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta Arthur til fange og innsette Johan som greve. Aimeri ble lovet tittelen som seneschal om han greide oppgaven. Ved denne tid dro Johan til Normandie for \u00e5 forhandle fram en fredsavtale med Filip II August. Ved \u00e5 utnytte dette pusterommet samlet han Rikards tidligere allierte, s\u00e6rlig greven av Boulogne, greven av Flandern og keiseren av det hellige tysk-romerske rike. Til slutt hadde ikke mindre 15 franske grever sverget troskap til Johan som da var i en klart sterkere posisjon enn Filip II August. En sterk tilhenger av kongen, William des Roches, skiftet side overfor s\u00e5 mye makt og utleverte Arthur, som han var usett til \u00e5 beskyte, til Johan. Arthur greide \u00e5 unnslippe og flyktet til Filip II Augusts hoff. Det var p\u00e5 dette tidspunkt, i 1199, at greven av Flandern og mange andre riddere besluttet \u00e5 dra p\u00e5 korstog. De forlot derfor Johans hoff og hans sterke posisjon ble av kort varighet. I 1200 m\u00e5tte han akseptere traktaten av Le Goulet. Filip II August fikk bekreftelse at de land han tatt i Normandie ble sl\u00e5tt sammen med ytterligere land i Auvergne og Berry. Johan ble anerkjent som overhode av Anjou mens han m\u00e5tte sverge p\u00e5 ikke \u00e5 blande seg inn om Filip II August ble angrepet, s\u00e6rlig av Otto IV av Det tysk-romerske rike.\n\n### Huset Lusignans sak og avgj\u00f8rende nederlag\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHugo IX av Lusignan tok Eleanora som gissel og Johan m\u00e5tte anerkjenne ham som grev av Marche, og s\u00e5ledes utvidet Lusignan sin makt i regionen. I august 1200 fikk Johan sitt f\u00f8rste ekteskap annullert og giftet seg deretter med Isabella av Angoul\u00eame som allerede var forlovet med Hugo X av Lusignan, s\u00f8nn av Hugo IX. Johan konfiskerte deretter La Marche. Familien Lusignan krevde at Filip II August tok aff\u00e6re, og den franske kongen innkalte Johan som sin vasall til sitt hoff. Johan nektet \u00e5 m\u00f8te sin konge, og Filip II August benytt sin makt som hans overherre til \u00e5 konfiskere alt land som Johan hadde i Frankrike. Filip aksepterte deretter unge Arthur I av Bretagne som sin vasall, og overdro Poitou, Anjou, Maine, og Tours til Arthur i 1202. Raymond VI, greve av Toulouse, gikk sammen med Filip II August, og det samme gjorde Renaud de Dammartin. De fleste av Johans andre allierte var enten i Det hellige land eller hadde sviktet ham. Av dem, kun Sancho VII av Navarra, sto lojalt sammen med ham, men han var i en vanskelig situasjon og var ikke stand til \u00e5 yte mye st\u00f8tte til den engelske kongen.\n\nArthur angrep Johan i Poitou med sine allierte fra Lusignan mens Filip II August angrep Normandie og erobret mange festninger langs grensen. Johan var i Le Mans mens angripene skjedde og besluttet \u00e5 dra s\u00f8rover. Johans styrker tok Arthur til fange sammen med Hugo X og 200 riddere. Denne suksessen ble hurtig fulgt av p\u00e5gripelse av vicomte av Limoges som Johan sperret inne i Chinon. \u00c5ret 1202 var en triumferende tid for Johan.\n\nMen kong Johan led av en skjebnesvanger karakterbrist; \u00abhan kunne ikke motst\u00e5 fristelsen til \u00e5 sparke en mann n\u00e5r han l\u00e5 nede\u00bb.^(\\[54\\]) Han hadde glede av \u00e5 ydmyke sine fiender. Etter at Arthur ble drept i fengselet, ganske sikkert p\u00e5 Johans direkte ordre, var det mange av de som hadde st\u00f8ttet Johan som vendte ham ryggen. Deretter raste det meste sammen for Johan og Angevin-riket.\n\nJohans tidligere allierte, mange som n\u00e5 aktivt kjempet imot ham, overga Alen\u00e7on i Normandie over til Filip II August. Vaudreuil ble ogs\u00e5 overgitt uten kamp. Johan fors\u00f8kte \u00e5 erobre Alen\u00e7on tilbake, men ble tvunget til \u00e5 trekke seg tilbake straks Filip II August kom med sin h\u00e6r. Selv festningen Ch\u00e2teau-Gaillard falt i 1204 etter seks m\u00e5neders beleiring. Det var et knusende nederlag. Filip II August fortsatte angrepene i Normandie og erobret Argentan, Falaise, Caen, Bayeux og Lisieux p\u00e5 kun tre uker. P\u00e5 samme tid erobret en styrke av riddere fra Bretagne Mont Saint-Michel og Avranches. Tours falt i 1204, Loches og selv Chinon fulgte i 1205; kun Rouen og Arques sto imot franskmennenes angrep. Rouen kapitulerte til slutt og \u00e5pnet sine porter for den franske kongen. Hertugfestningen ble deretter revet og en enda st\u00f8rre ble bestilt.\n\nJohans mor Eleanora d\u00f8de i 1204. De fleste av adelen i Poitou gikk over til Filip II Augusts side ettersom de var lojale til Eleanora, men ikke til Johan. Etter Eleanoras d\u00f8d krevde Alfonso VIII av Castilla regionen Gascogne som var en del av medgiften som Henrik II hadde gitt hans datter. Gascogne var en av de f\u00e5 franske besittelsene i det en gang s\u00e5 mektige Angevin-riket som forble lojale, befolkningen sto i mot Alfonso og omr\u00e5det forble under Johans kontroll.\n\nIsteden for krig endte Johan opp med en fredsavtale med Filip II August i 1206. Angevin-riket var da blitt redusert til Gascogne, Irland og England.\n\n### Felttog p\u00e5 de britiske \u00f8yer og tilbake til Frankrike\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter at Normandie og Anjou var tapt m\u00e5tte Johan gj\u00f8re sitt styre p\u00e5 Storbritannia ubestridt. Han angrep s\u00f8rlige Wales i 1208, skotske grensen i 1209, Irland i 1210 og nordlige Wales i 1211. Disse felttogene ble ofte m\u00f8tt med suksess, og Johan samlet deretter alle de ressurser han kunne samle for \u00e5 finansiere et stort felttog i Frankrike. Beskatningen av j\u00f8dene genererte p\u00e5 kort sikt en \u00f8kning i inntektene. Samtidig tok han alle eiendommene til kirken, men det f\u00f8rte til at han ble bannlyst.\n\nI 1212 var Johan klar til \u00e5 invadere Frankrike, men et oppr\u00f8r i Wales tvang ham til \u00e5 utsette planene, og deretter ble situasjonen forverret ved at misforn\u00f8yde baroner i England gjorde oppr\u00f8r. Samtidig forberedte Filip II August p\u00e5 \u00e5 invadere England, men hans fl\u00e5te ble \u00f8delagt av William Longesp\u00e9e, jarlen av Salisbury, mens den l\u00e5 oppankret i Damme. Da Johan fikk nyhetene om det franske nederlaget ga han ordre om at alle de styrkene som l\u00e5 i beredskap for forsvaret av England til \u00e5 seile til Poitou. Han gikk i land i La Rochelle i 1214 og ble da alliert med Renaud de Dammartin, prins Fernando av Portugal, greve av Flandern, og selvf\u00f8lgelig Otto IV. Planen var at hans allierte skulle angripe nord\u00f8stlige Frankrike mens han selv skulle angripe fra s\u00f8rvest. Johan dro til Gascogne og fors\u00f8kte \u00e5 installere seg selv i Agens, men ble sl\u00e5tt tilbake. I motsetningen til Normandie hadde Filip II August aldri angrepet Poitou som kunne hadde byttet side. For \u00e5 kunne angripe Paris fra England var det langt lettere \u00e5 g\u00e5 gjennom Normandie enn gjennom s\u00f8rvest og kong Filip II August konsentrerte derfor sine styrker der.\n\nSverdet svingte to veger ettersom det var langt enklere for Filip II August \u00e5 invadere England fra Normandie. Som en konsekvens ble Poitou etterlatt uten en sterk kongelig og milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse. Johan forlovet sin datter Joan til Hugo X av Lusignan og overga Saintonge og \u00f8ya Ol\u00e9ron foruten ogs\u00e5 muligheter av ytterligere besittelser i Touraine og Anjou. Dette var en stor gevinst for Huset Lusignan som Johan overga for \u00e5 f\u00e5 dem som allierte.^(\\[55\\])\n\nPierre I var hertug av Bretagne p\u00e5 denne tiden. Han var lojal til Frankrikes konge, men hans krav p\u00e5 \u00e5 herske over Bretagne var svak. Eleanora av Bretagne hadde et sterkere krav da hun var s\u00f8ster av den avd\u00f8de Arthur. Johan hadde tatt henne til fange og benyttet henne som pressmiddel mot Pierre p\u00e5 den ene siden samtidig som han tilb\u00f8d ham Richmond i England p\u00e5 den andre siden. Pierre I avslo \u00e5 endre allianse, og selv ikke at hans bror Robert III av Dreux, som ble tatt til fange i n\u00e6rheten av Nantes, fikk ham til endre sin stilling.\n\n\n\nFilip II August seiret ved Bouvines.\n\nJohan gikk inn i Angers og erobret den nybygde festningen ved Roche-au-Moine, men Filip II Augusts s\u00f8nn prins Ludvig dro i all hast fra Chinon og tok festningen tilbake ved \u00e5 tvinge Johan til trekke seg tilbake. Selv om dette var et tilbakeslag hadde Johan i det minste gjort jobben for hans allierte enklere ved \u00e5 skille franskmennenes h\u00e6r, men i det avgj\u00f8rende slaget ved Bouvines den 27. juli 1214 var det isteden kong Filip II August som vant en overveldende seier over Johans allierte.\n\n - Fernando av Portugal ble tatt til fange\n - Otto IV ble n\u00e6r tatt til fange. Hans stilling i Tyskland falt sammen da han ble veltet av s\u00f8nnen til keiser Fredrik II, Filip av Schwaben, som var alliert med Filip II August.\n - Renaud de Dammartin ble tatt til fange og satt fengslet resten av livet inntil han begikk selvmord.\n - William Longesp\u00e9e, som hadde ledet de engelske styrkene, ble ogs\u00e5 tatt til fange, og siden utvekslet med Robert III av Dreux. Sistnevntes far Robert II hadde ogs\u00e5 kjempet i slaget.\n\nJohan var beseiret, \u00f8konomien til konged\u00f8mmet England var g\u00e5tt konkurs, og m\u00e5lt opp mot sin bror Rikard I og sin far Henrik II var han en fiasko. Alle de pengene han hadde samlet og av all den makt som han brukt hadde f\u00f8rt til ingenting, og hans allierte var enten d\u00f8de eller tatt til fange.\n\n## Fransk invasjon av England\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1215 var de engelske baronene overbevist om at Johan ikke ville respektere avtale i det charter, siden kalt for *Magna Carta*, som han hadde signert i juni samme \u00e5r. I motytelse sverget baronene troskap til kongen, men charteret inneholdt blant annet en viktig klausul som ingen f\u00f8ydal hersker kunne leve med: hvis 25 baroner var uenig i kongens avgj\u00f8relser kunne de overstyre kongen med makt, noe som betydde at Johan var konge i kun navnet. Da det br\u00f8t ut ny krig mellom oppr\u00f8rsbaronene og kongen, sendte baronene et brev til det fransk hoff hvor de tilb\u00f8d den engelske kronen til prins Ludvig. Ved november sendte den franske kongen en h\u00e6rstyrke til London for \u00e5 st\u00f8tte oppr\u00f8rerne. Den 22. mai 1216 gikk den franske h\u00e6ren med flere franske adelige og 1200 riddere i land i England ved Sandwich, ledet av prins Ludvig selv. Denne formidable h\u00e6ren fikk Johan til \u00e5 flykte og Ludvig erobret London og Winchester.^(\\[56\\]\\[57\\]) Ved august kontrollerte Ludvig det meste av \u00f8stlige England, kun Dover, Lincoln og Windsor forble lojale til kongen. Selv kong Alexander II av Skottland reiste hele vegen ned til Canterbury for \u00e5 gi sin hyllest til prins Ludvig og anerkjente ham som Englands konge\n\nJohan d\u00f8de to m\u00e5neder senere, den 18. oktober 1216, beseiret selv i England. Med Johans d\u00f8d forsvant ogs\u00e5 grunnen for krigen, og den franske prinsen synes br\u00e5tt som mer av en trussel enn Johans ni \u00e5r gamle s\u00f8nn Henrik. Ludvig hadde blitt anerkjent av de engelske baronene som konge, men han hadde aldri blitt kronet. I all hast ble gutten kronet, ikke i London hvor Ludvig hadde installert seg, men i festningen Devizes ved klosteret Gloucester Abbey den 28. oktober 1216.\n\nRegent ble den allment respekterte William Marshal som ba baronene om ikke \u00e5 klandre gutten for farens synder. Han lovte ogs\u00e5 at han og de andre regentene skulle styre landet i henhold til *Magna Carta*. Han klarte ogs\u00e5 \u00e5 skaffe st\u00f8tte fra paven, som allerede hadde bannlyst prins Ludvig. William Marshal fikk etterhvert overtalt de fleste baronene til endre allianse og bli med p\u00e5 \u00e5 angripe Ludvig. Krigen varte et \u00e5rs tid, og til tross for at han tok flere festninger besluttet Ludvig tidlig i 1217 \u00e5 dra tilbake til Frankrike etter forsterkninger. Han m\u00e5tte sl\u00e5ss seg fram til kysten, tapte deler av h\u00e6ren og klarte med n\u00f8d \u00e5 n\u00e5 fram til Winchelsea hvor de ble reddet av den franske fl\u00e5ten. Ludvig gikk i land ved Sandwich p\u00e5 nytt og marsjerte til Dover. Ludvig fikk to nye tunge nederlag, denne gangen til sj\u00f8s, og med nederlaget fikk han heller ikke forsterkninger, noe som gjorde det umulig for Ludvig \u00e5 fortsette kampen. Den 11. september 1217 ga Ludvig opp den engelske krone ved \u00e5 signere traktaten i Lambeth hvor han aksepterte en symbolsk sum for \u00e5 dra hjem.\n\nI boken *Capetian France 987 \u2013 1328* ble det gitt grunner for at Angevin-riket falt sammen: \u00abDet er ofte sagt at Huset Plantagenets landomr\u00e5der p\u00e5 slutten av 1100-tallet at det var et storrike i forfall, delt av forr\u00e6deriet til Henrik IIs s\u00f8nner og holdt sammen bare med vanskeligheter av Rikard I og Johan; og at fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 holde dem sammen overanstrengte deres ressurser og underminerte deres makt fra innsiden, gjorde deres overlevelse som en felles enhet ganske umulig. S\u00e5ledes ble Filips erobring uunng\u00e5elig, og Johans ansvar er i h\u00f8y grad redusert.\u00bb\n\nDet \u00e5rhundret, 1100-tallet, hvor England var en del av Angevin-riket var preget p\u00e5 en rekke m\u00e5ter.\n\nLatin ble benyttet de l\u00e6rde og skriftl\u00e6rde, i regjeringen, i lovverket og ikke minst kirken gjennom 1100-tallet. Latin var et levende spr\u00e5k som ble hele tiden beriket av nye l\u00e5nord i et samfunn i stadig endring. N\u00e5r det klassisk ordforr\u00e5det ikke strakte til n\u00f8lte de ikke med \u00e5 benytte engelske eller franske ord. S\u00e5ledes kom *purkacia* fra *purchases* (innkj\u00f8p), *drana* av *drain* (avl\u00f8p), *cropum* av *crop* (avling) og videre. Blandingen av to eller tre spr\u00e5k ble mer \u00f8kende med tiden.\n\nAngevin-kongene, den herskende klasse av anglo-normannere og hoffet snakket fransk, mens b\u00f8ndene, h\u00e5ndverkerne, soldatene og den store andelen av folket snakket kun engelsk. Ordrer og instrukser ble gitt p\u00e5 engelsk, og engelsk og latin. En rekke skrifter fra erkebiskopen av Canterbury var tospr\u00e5klige fra til Henrik IIs tid, og menn framf\u00f8rte sin sak i en landsens domstol p\u00e5 engelsk i 1116 og antagelig lenge etter. I hvilken grad aristokratiet fra Normandie og andre angevinske besittelser i Frankrike ble kjent med den engelske spr\u00e5k er vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re, men antagelig var det en spr\u00e5klig innflytelse fra barnepleiere, tjenere og g\u00e5rdsfolk. Henrik II og hans etterkommere hadde franske drikkevaner og foretrakk vin framfor \u00f8l og cider som deres forgjengere drakk.^(\\[58\\]) En del vin ble faktisk produsert lokalt, men utenlandsk vin, b\u00e5de *vinum expensibile* og *vinum dominicum*, kom fra Poitou, Gascogne, og Auxerre til relativ kostbare priser. Engelsk vin ble solgt for 10 shilling for en t\u00f8nne mens de fra Anjou gikk for 24 shilling.^(\\[59\\]) Konsum av vin var s\u00e5ledes for de rike, men i l\u00f8pet av 1200-tallet ble det fraktet vin til Storbritannia i mengder. Prisene ble mer overkommerlige og ble drukket av alle samfunnslag og s\u00e5 langt nord som Hebridene. Ogs\u00e5 i Skottland ble det solgt vin i Aberdeen og Dundee. Irland imoprterte vin ved salg av huder.^(\\[60\\])\n\n1100-tallet var ogs\u00e5 \u00e5rhundret for gotisk arkitektur, f\u00f8rst kjent som \u00abOpus Francigenum\u00bb (*den franske stil*) fra arbeidene til abbed Suger ved Saint-Denis i 1140.^(\\[61\\]) Gotisk som religi\u00f8s arkitektur introdusert i England, i ettertiden karakterisert som \u00abTidlig engelsk periode\u00bb eller \u00abLancet-gotikk\u00bb, og var en konsekvens av Angevin-rikets franske innflytelse, f\u00f8dt og spredt p\u00e5 samme tid, og begynte rundt 1180 eller 1190. Dens tidligste opptreden var i koret i klosterkirken St Denis ved Paris, men selv f\u00f8r den tid hadde en del trekk blitt benyttet i Durhamkatedralen i England med en kombinasjon av romansk stil og f\u00f8rgotiske stiltrekk. Ved 1175 var gotisk arkitektur blitt solid etablert i England da koret i Canterburykatedralen ble fullf\u00f8rt av William av Sens.\n\n\n\nHuset Plantagenets personlige v\u00e5penskjold har blitt et symbol for England.\n\nDe engelske kongenes motto er etter sigende fra denne tiden: \u00abDieu et mon droit\u00bb (\u00abGud og min rett\u00bb) var Rikard L\u00f8vehjertes ord og Angevin-kongene tok ogs\u00e5 tre kravlende l\u00f8ver som sitt symbol. Om disse symbolene ikke representerte England f\u00f8rst da de var Huset Plantagenets personlige v\u00e5penskjold, er de i dag ofte representert med England, s\u00e6rlig det engelske nasjonale fotballaget. Normandie og Aquitaine benyttet tilsvarende symboler med leoparder p\u00e5 deres flagg, skj\u00f8nt det til Normandie er antagelig det eldste i denne sammenheng.\n\nFra en politisk synsvinkel ble sakene p\u00e5 kontinentet gitt st\u00f8rre oppmerksomhet fra de engelske kongene enn sakene i England allerede under normannerne, men under angevinene ble det klart at maktbalansen i Frankrike var av st\u00f8rre betydning og angevin-kongene tilbrakte mer tid utenfor England enn i landet, s\u00e6rlig Rikard L\u00f8vehjerte. Da Normandie og Anjou var tapt ble Huset Plantagenet for f\u00f8rste gang ble sett p\u00e5 som utelukkende engelske konger som hadde Gascogne som enslige besittelse p\u00e5 kontinentet. Det eneste som var igjen av Normandie, den viktigste besittelsen til Angevin-riket, var kanal\u00f8yene.\n\n### Om historien hadde g\u00e5tt annerledes...\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen hypotetiske fortsettelsen og utvidelsen av Angevin-riket over flere \u00e5rhundrer har v\u00e6rt emne for flere fortellinger av alternativ historie. Historisk har b\u00e5de engelske og franske historikere sett sammenstilling av fransk og engelsk land under angevinsk kontroll som noe av en villfarelse og en forn\u00e6rmelse til nasjonal identitet. For engelske historikere har landene i Frankrike blitt sp\u00e5dd for \u00e5 v\u00e6re en hindring og byrde, mens franske historikere har betraktet en hypotetisk union som et engelsk imperium.^(\\[62\\])\n\nDen engelske historikeren og konservative politikeren Thomas Babington Macaulay skrev i sitt historieverk i 1849 om en union av Frankrike og England: \u00abHadde Plantagenetene, noe som en tid synes sannsynlig, lyktes i \u00e5 forene hele Frankrike under deres styre, er det sannsynlig at England aldri ville ha hatt en uavhengig eksistens. Englands prinser, herrer, prelater ville ha v\u00e6rt av en annen rase og et annet spr\u00e5k fra h\u00e5ndverkere til *\u00abthe tillers of the earth\u00bb*. Inntektene fra Englands store eiere ville ha blitt brukt p\u00e5 festligheter og annet ved bredden av Seine. Det edle spr\u00e5ket til Milton og Burke ville ha forblitt en landsens dialekt, uten en litteratur, uten en bestemt grammatikk, og uten en fastlagt ortografi, og ville ha blitt forlatt med h\u00e5n for bruk kun av b\u00f8nder. Ingen mann av engelsk raffinering ville ha steget til h\u00f8y rang, unntatt ved \u00e5 bli i tale og vaner en franskmann...\u00bb^(\\[63\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65155867-11a3-4d86-80df-82a07737bf25"} +{"url": "http://www.velferdsstaten.no/Forsiden/?article_id=71128", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00282-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:26:33Z", "text": "\n\n# Aktivitetsbasert finansiering i hjemmetjenestene : N\u00e5r New Public Management tar overh\u00e5nd\n\nKim-Andr\u00e9 \u00c5sheim\n\n31.01.2012\n\nBergen bystyre behandlet denne uken evalueringen av s\u00e5kalt \"aktivitetsbasert finansiering\" (ABF) i hjemmetjenestene. Det er en modell som inneholder b\u00e5de stykkprisfinansiering og bestiller-utf\u00f8rerprinsippet der b\u00e5de bruker, hjemmehjelp og hjemmesykepleier har blitt forvandlet til formler, tall og antakelser. Evalueringen som bystyret har f\u00e5tt forelagt til behandling er et l\u00e6restykke i New Public Management-inspirerte ideer.\n\nDet hele startet i 2009 da ABF ble foresl\u00e5tt som organisasjonsmodell av et konsulentselskap, Agenda utredning og utvikling AS, som kommunen hadde leid inn. De foreslo blant annet \u00e5:\n\n - opprette et nytt \"ledersjikt\" (sic\\!) i kommunens hjemmetjenester for \u00e5 gi klarere retningslinjer\n - \"informere dem med lavest hjelpebehov om andre tilbud som kan ivareta deres behov\"\n - innf\u00f8re aktivitetsbasert finansiering (ABF) for \u00e5 s\u00f8rge for mer effektiv drift\n\nAnbefalingene ble raskt fulgt opp, og ABF innf\u00f8rt. Det ble laget bestillerkontor og utf\u00f8rerenheter i hjemmesykepleien og i hjemmehjelpa. Etter noen \u00e5rs drift har ordningen n\u00e5 blitt evaluert av kommunens saksbehandlere.\n\nSelv om modellen har f\u00e5tt et originalt navn, er det ingenting nytt i ABF. I Stavanger kalles modellen eksempelvis for \"aktivitetsbasert inntekt\" (ABI). Der har ansatte allerede sl\u00e5tt alarm om at skjemaveldet som f\u00f8lger med stjeler av tida som skulle blitt brukt p\u00e5 de pleietrengende. Flertallet av Bergens politikere mener likevel at ABF en suksess. Det er kanskje ikke s\u00e5 rart med tanke p\u00e5 hvordan saken har blitt framstilt i evalueringen som bergenspolitikerne fikk til behandling.\n\nVi har g\u00e5tt gjennom evalueringen, og er lite imponert over hvordan en av kjernevirksomhetene i kommunen behandles. Evalueringen baserer seg ensidig p\u00e5 et noen f\u00e5 ting som kan m\u00e5les og veies, og g\u00e5r overhodet ikke inn p\u00e5 hvordan hjemmehjelper, hjemmesykepleier og innbyggere faktisk blir ber\u00f8rt. Se bare her:\n\n - Evalueringen viser at \"*produksjonsmengden\"* i hjemmesykepleien har g\u00e5tt opp fra 2008 til 2010. Det st\u00f8rste problemet med tallene her, er at hele utgangspunktet for beregningen er basert p\u00e5 anslag, og ikke faktiske observasjoner. Dette p\u00e5pekes ogs\u00e5 i evalueringen. De aktuelle tallene er tilgjengelig for 2009 og 2010, men for 2008 har forfatterne av evalueringen m\u00e5ttet ansl\u00e5 et tall. Til tross for alle disse forbeholdene og antakelsene sl\u00e5r evalueringen fast at \"*produksjonsveksten\"* er 1,7 prosent i perioden. Og dermed kan det i evalueringen sl\u00e5s fast at \"det ytes mer tjenester i 2010 enn i 2008\". Det m\u00e5 v\u00e6re litt rart \u00e5 lese for alle de som har mistet hjemmesykepleien i samme periode. Antall mottakere av hjemmesykepleie gikk nemlig ned i samme periode.\n - Evalueringen viser ogs\u00e5 at \"*ressursinnsatsen\"* har g\u00e5tt ned i perioden. Akkurat dette er enkelt \u00e5 m\u00e5le: Det er bare \u00e5 se p\u00e5 l\u00f8nnsstatistikken, og utgiftene til l\u00f8nn har jo g\u00e5tt ned i Bergen.\n - Dermed har kommunen to tall som til sammen kan gi et tall for effektivitet. Effektiviteten m\u00e5les ved f\u00f8lgende ligning: dividere *produksjonsmengde* med *ressursinnsats*. Resultatet blir, basert p\u00e5 de tallene vi har diskutert over, *4,2 prosent h\u00f8yere effektivitet* p\u00e5 bare to \u00e5r.\n - Dette tilsvarer, i f\u00f8lge sakspapirene, en *\u00e5rlig besparelse p\u00e5 26,5 millioner kroner*.\n\nVerken tallet 4.2 prosent eller 26.5 millioner kroner sier oss noe meningsfullt: Det er liten grunn til \u00e5 tro p\u00e5 verken effektivitetsveksten eller at Bergen kommune hadde brukt 26,5 millioner kroner mer uten ABF.\n\n**Forn\u00f8yde brukere?**\n\nDet som kanskje skapte mest begeistring i korridorene i Bergen bystyre, er nok likevel at evalueringen kan fortelle oss at brukerne er veldig forn\u00f8yde med ABF. Det eneste problemet med denne konklusjonen, er at kommunen ikke har spurt en eneste bruker om hvor forn\u00f8yde de er med den nye ordninga\n\nHvordan ble det da gjort? Jo, i f\u00f8lge evalueringen kan man ansl\u00e5 brukertilfredshet ved \u00e5 se p\u00e5 utviklingen i *grunnbemanningen*. Og den gikk opp med 2 prosent i perioden 2008 til september 2011. Dermed m\u00e5 jo brukerne v\u00e6re forn\u00f8yde. Interessant nok er \u00f8kningen i grunnbemanninga i perioden 2008-2010 p\u00e5 5,6 prosent. Men s\u00e5 stuper den med 3,6 prosent i 2011. (Dette blir til sammen 2 prosent \u00f8kning over hele perioden.) Enkelte skeptikere ville kanskje henge seg opp i den kraftige nedgangen i faste ansettelser i 2011. I f\u00f8lge byr\u00e5dets logikk m\u00e5 jo brukertilfredsheten da ha stupt dette \u00e5ret.\n\nUt fra denne evalueringen er det alts\u00e5 umulig \u00e5 f\u00e5 et inntrykk av hvordan kvaliteten i tjenestene har blitt p\u00e5virket av ABF, eller hva de brukerne som har mistet sitt tilbud mener om saken. Hjemmehjelpen har ogs\u00e5 v\u00e6rt lagt inn under ABF, men det er bare hjemmesykepleien som er behandlet i evalueringen. Dermed ser ikke hele ordninga ut til \u00e5 v\u00e6re evaluert.\n\nAt et slikt bestiller utf\u00f8rer-regime har uheldige utslag, er ikke noe nytt. I Fana bydel finner vi et eksempel. Der er avstandene mellom hver pleietrengende lengre enn i Bergen sentrum. Men hensyn som avstand blir ikke tatt med i ABFs rapporteringssystem, og dermed blir det mindre tid til hver pasient for de tildelte kronene. Dette har v\u00e6rt en medvirkende \u00e5rsak til st\u00f8rre arbeidsbelastning, h\u00f8yt sykefrav\u00e6r og stor andel vikarer i denne bydelen enn i sentrum (Fanaposten 4. november 2011). Dette er helt i tr\u00e5d med anbefalingene fra Agenda, som mener at det er et m\u00e5l i seg selv \u00e5 forenkle hva som rapporteres s\u00e5 mye som mulig. Dermed oppst\u00e5r det et dilemma mellom det \u00e5 ha enkle rapporteringssystemer og det \u00e5 begrense tidsbruken p\u00e5 rapporteringa.\n\nAlternativet, alts\u00e5 \u00e5 stole p\u00e5 at de ansatte vet hva de gj\u00f8r og dermed forbedre tilbudet i samarbeid med dem, er \u00e5penbart ikke en mulighet som verken det politiske flertallet, eller konsulentbyr\u00e5et har tenkt p\u00e5.\n\nTall har den egenskapen at de \u00f8yeblikkelig framst\u00e5r som objektive sannheter. Det var dette NHO benyttet seg av da de i fjor bedrev talljuks for \u00e5 fremme konkurranseutsetting i kommunene. Direkt\u00f8r i NHO Service Petter Furulund oppsummerte n\u00e6ringsforeningens feilberegninger med at de muligens ikke var riktige, men \"det som skiller er at vi har beregninger\". (Fra debatt 23. mai 2011) Problemet med evalueringen som Bergen bystyre nettopp har behandlet og godkjent, er akkurat det samme: Politikere stirrer seg blinde p\u00e5 det de enkelt kan observere, mens virkeligheten \"p\u00e5 bakken\" blir ignorert.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22f49e0e-a7d3-45a8-90b5-60396a0a6ce6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Shahrnush_Parsipur", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00312-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:38:16Z", "text": "# Shahrnush Parsipur\n\n**Shahrnush Parsipur** (f\u00f8dt 17. februar 1946 i Teheran) regnes som en av Irans mest kjente forfattere av nyere prosalitteratur.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nParsipur studerte kinesisk litteratur ved universitetet i Teheran og tok senere mastergrad i psykologi ved Indiana University i USA. Hun er s\u00e6rlig kjent for den magiskrealistiske romanen *Kvinner uten menn* (*Zanan bedun-e mardan*). Denne boken har blitt filmatisert av samtidskunstneren Shirin Neshat.\n\n - *Kvinnor utan m\u00e4n*, Stockholm, 1994.\n - *Flickan och tarspelaren*, Stockholm, 1998. (novelle)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79fc47c7-e268-48b1-8e4b-175c6c5699df"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Restaurants-g312725-Belek_Turkish_Mediterranean_Coast.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00321-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T15:04:43Z", "text": "# Restauranter i Belek\n\n \"Maten er fantastisk og servicen er up\u00e5klagelig bra Alle ser deg og gj\u00f8r opplevelsen der uforglemmelig. Lite og intimt og koselig. Ypperlig for norske og Skandinaviske gjester \"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "126ecb79-268b-4a9d-b555-eb9dafb05de1"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g196526-d1234892-Reviews-La_Maison_de_la_Marine-Cancale_Ille_et_Vilaine_Brittany.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00317-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T15:51:08Z", "text": "Beliggenhet: Frankrike \\> Brittany \\> Ille-et-Vilaine \\> Cancale\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 1\u00a0266\u00a0kr - 1\u00a0563\u00a0kr \n\nAntall rom: 5\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Odigeo, Priceline og Agoda slik at du trygt kan bestille fra La Maison de la Marine. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30a1e03f-12d9-49a9-82a4-1d1467e11fc3"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187373-d679494-Reviews-FFFZ_Hotel_und_Tagungshaus-Dusseldorf_North_Rhine_Westphalia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00076-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T15:09:15Z", "text": "Hotellklasse:3,5 stjerne \u2014 FFFZ Hotel und Tagungshaus 3.5\\*\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Travelocity, Hotels.com, Priceline, Hotel.de, Odigeo, Agoda og Venere slik at du trygt kan bestille fra FFFZ Hotel und Tagungshaus. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.27** forretningshotell i D\u00fcsseldorf\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nF\u00e5 varsling om nye svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene dine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62f1dd72-c394-4076-b967-73267698a439"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g189115-d1719705-Reviews-or180-Vale_da_Lapa_Resort_SPA-Carvoeiro_Faro_District_Algarve.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00032-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:38:05Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Vale da Lapa Resort & SPA\n\nAdresse: Estrada das Sesmarias, Carvoeiro 8400-535, Portugal \n\nBeliggenhet: Portugal \\> Algarve \\> Faro District \\> Carvoeiro\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 604\u00a0kr - 2\u00a0498\u00a0kr \n\nHotellklasse:5 stjerne \u2014 Vale da Lapa Resort & SPA 5\\*\n\nAntall rom: 85\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Hotels.com, Booking.com, Travelocity, Odigeo, Splendia, Priceline og HotelTravel.com slik at du trygt kan bestille fra Vale da Lapa Resort & SPA. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "985602a8-e4fb-4ca5-8920-553fd2435643"} +{"url": "http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2013/slummens-afroprenorer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00075-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:26:30Z", "text": "# Slummens afropren\u00f8rer\n\nIngen ville ha dem som bankkunder. De var lutfattige, bodde i Nairobis farligste slumomr\u00e5der eller p\u00e5 gata. \u00c5 g\u00e5 sultne til sengs var mer en regel enn ett unntak. Men dr\u00f8mmene var der.\n\n**Av Hege Opseth / Kenya** Sist oppdatert: 08.03.2013\n\n\u00d8konomi og n\u00e6ringsliv\n\nDa svenske Ingrid Munro f\u00f8rst kom i kontakt med byens gatem\u00f8dre gjorde de et voldsomt inntrykk. Den svenske arkitekten s\u00e5 bak fattigdommen; hun s\u00e5 at ressursene som ble brukt til \u00e5 overleve rommet s\u00e5 mye, mye mer. Det samme gjaldt kvinnene i slummen.\u00a0 Mikrofinans-institusjonen Jami Boora startet med 50 tiggere. Pengene som ble spart var kr\u00f8llete, skitne og av liten val\u00f8r. Men det var en start.\n\n\\- \u00a0M\u00e5let var at disse menneskene en gang skulle bli en del av den formelle \u00f8konomien i landet. At de kunne g\u00e5 til vanlige banker og faktisk f\u00e5 l\u00e5n, sier Munro.\n\nBehovene var enorme i nettverket som var formet. Om vilje og lysten til ett annet liv var stort, trengte medlemmene kunnskap om \u00e5 drive forretning, om \u00f8konomi. Det har tatt mange \u00e5r, men mange har f\u00e5tt ett nytt liv.\n\n### \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Restaurantgr\u00fcnderen\n\n### \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Skooppr\u00f8reren\n\n### \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Krigsenker med bi-inntekt\n\n### \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Framtiden er mobil\n\n\\- De har f\u00e5tt en mulighet, men arbeidet, ja, det har de gjort selv. Det er de fattige som har gjort Jamii Bora til hva det er i dag, sier Ingrid Munro.\n\nMikrofinans er omstridt, men i Nairobis slumomr\u00e5der er det mange som har lykkes.\n\nBistandsaktuelt m\u00f8tte noen av dem. Dette er deres suksesshistorier. Det har ikke v\u00e6rt lett, de gr\u00e5 dagene har v\u00e6rt mange. Men de har skapt noe som ogs\u00e5 har gitt andre muligheter.\n\n **John Kailikia**\n\n### **Jeg kj\u00f8rer min egen bil.**\n\n\"Mitt f\u00f8rste l\u00e5n var p\u00e5 500 shillings. Det var mye penger den gangen. Forretningsideen min var \u00e5 resirkulere papir. Med l\u00e5net kj\u00f8pte jeg papir fra gateguttene som samlet det inn. Ja, ikke bare papir, men alt som kan resirkuleres. Etter det var det skritt for skritt videre. Mange s\u00e5 hva jeg gjorde for \u00e5 skape ett bedre liv. De s\u00e5 at det fungerte. Det gjorde at jeg rekrutterte mange til Jami Bora. Jeg utvidet, bygde en base i slummen. Ett skur. Forretningene vokste. Jeg trengte hjelp og skaffet andre litt arbeid. \u00a0I dag selger jeg skrapmetall, jeg har ti rom jeg leier ut. Barna mine g\u00e5r p\u00e5 skolen, det gjorde de ikke f\u00f8r. Selv pleide jeg \u00e5 sitte i slummen og ikke gj\u00f8re noe. N\u00e5 er livet forandret. Jeg arbeider. Og jeg kj\u00f8rer min egen bil. I tillegg har jeg fem mennesker som arbeider for meg.\"\u00a0\n\n **Claris Adhiambo**\n\n### **Jeg tigget p\u00e5 gaten i 15 \u00e5r.**\n\n\"Det er ikke alle som kan si at de har f\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re gatemor til forretningskvinne. Livet mitt har forandret seg siden jeg tok mitt f\u00f8rste mikrofinansl\u00e5n. I dag har jeg seks ansatte. Jeg har sm\u00e5 butikker, jeg har rom jeg leier ut. Familien min klarer seg godt. Men jeg glemmer aldri at jeg var gravid med mitt siste barn da jeg levde p\u00e5 gaten. Neste er det college\u2026Jeg trodde en gang at barna mine aldri ville f\u00e5 fullf\u00f8rt skolen. Slik ble det heldigvis ikke. Hele tiden har jeg jobbet hardt for \u00e5 komme dit jeg er n\u00e5. Og jeg kommer aldri til \u00e5 glemme hvor jeg kom fra.\n\n\n\n**Beatrice Ndugno**\n\n### **Endte i leir for internt fordrevne.**\n\n\"Vi var gatekvinner, men vi endte som mennesker, ordentlige mennesker. Jeg startet med \u00e5 selge brus fra det rommet familien leide i Mathare-slummen. Vi hadde alt i det rommet. Jeg bygde meg sakte men sikkert opp. Etter uroen ved forrige valg endte familien min i flyktningleir. Da vi omsider kom oss ut derifra fikk jeg ett nytt l\u00e5n og startet helt p\u00e5 nytt igjen. Underveis har jeg tatt flere kurs i forretningsdrift for \u00e5 l\u00e6re hvordan ting skal gj\u00f8res p\u00e5 den riktige m\u00e5ten. I dag driver jeg et catering-firma som blant annet distribuerer mat til en skole. Vi trenger hjelp fra flere, s\u00e5 du kan si vi har skapt noe for andre ogs\u00e5. Jeg har kommet langt. I dag bekymrer jeg meg ikke for om vi har mat \u00e5 spise n\u00e5r kvelden kommer. Og jeg bor ikke i et skur lenger. Faktisk bor jeg som en \"mzungu\" (hvit mann). Av og til kan jeg nesten ikke tro hvor langt jeg har kommet. \"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2369d953-2a45-415b-b452-7278e9f9aef3"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Attraction_Review-g32849-d102385-Reviews-Stanford_University-Palo_Alto_California.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00057-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:46:45Z", "text": " 5 nyttige stemmer \n\n\"Interessant vandring p\u00e5 tradisjonsrikt universitet\"\n\n Anmeldt 19 juli 2014 \n\nTa turen innom Stanford University. Bruk tid i den eldste delen som ligger midt p\u00e5 omr\u00e5det. Bes\u00f8k kirka der, og gjerne n\u00e5r organisten \u00f8ver. Parkene er store med store og flotte tr\u00e6r, men p\u00e5 sommerstid til dels t\u00f8rre.\n\n## Reisende som s\u00e5 p\u00e5 Stanford University, s\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29050102-678d-4292-aacb-0f94363fa847"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%89tienne_Capoue", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00016-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:46:45Z", "text": "\\* Antall seriekamper og -m\u00e5l \ner sist oppdatert 8. august 2015. \n\\*\\* Antall landskamper og -m\u00e5l \ner sist oppdatert 18. august 2014.\n\n**\u00c9tienne Capoue** (f\u00f8dt 11 juli 1988 i Niort) er en fransk fotballspiller med gener fra Guadeloupe som spiller for den engelske klubben Watford, som defensiv midtbane. Capoue har en eldre bror som heter Aur\u00e9lien Capoue som spiller for den franske klubben Boulogne. Den 6. juli 2015 signerte han for den nyopprykkede Premier league klubben Watford for en overgangssum p\u00e5 6,3 millioner pund, noe som var klubbrekord.^(\\[1\\]\\[2\\])\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e1798b0-8c84-4bc7-b519-0c869ed864c6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Avall%C3%B3n%C3%AB", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00312-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:30:04Z", "text": "# Avall\u00f3n\u00eb\n\nI J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var **Avall\u00f3n\u00eb** en by p\u00e5 \u00f8ya Tol Eress\u00eba, og den var eldaenes havneby. Den ble grunnlagt av Teleri-alvene i deres lange opphold der, f\u00f8r de forlot Tol Eress\u00eba og dro til Alqualond\u00eb p\u00e5 kysten av Valinor. F\u00f8r verdens forandring kunne man p\u00e5 en skyfri dag se Avall\u00f3n\u00ebs t\u00e5rn fra fjellet Meneltarma midt i N\u00famenor.\n\nEtter N\u00famenors fall, og forandringen av verden, ble Avall\u00f3n\u00eb havnen for de ankommende med skip for dem som dro *Den Rette Veien*. Det er sagt at hovedsteinen av Palant\u00edrene var plassert i Avallon\u00eb, og at Elendil ofte s\u00e5 mot denne steinen og den veien fra den av palant\u00edrene som l\u00e5 i t\u00e5rnet Elostirion p\u00e5 T\u00e5rn\u00e5sene.\n\nTolkien pr\u00f8vde sannsynligvis \u00e5 framkalle \u00f8ya Avalon fra legenden om Kong Arthur, selv om *Avall\u00f3n\u00eb* ogs\u00e5 har betydningen *n\u00e6r Valinor* p\u00e5 alvisk; p\u00e5 en lignende m\u00e5te er N\u00famenors andre navn Akallab\u00eath, *Nedfallede* (ogs\u00e5 tittelen p\u00e5 den fjerde delen av boka *Silmarillion*), oversatt til Quenya blir det *Atalant\u00eb*, en framkallelse av Atlantis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1436832-01a4-4157-a2ec-98583ce133a2"} +{"url": "http://www.nettavisen.no/na24/3078861.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00317-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:27:00Z", "text": "\n\nFoto: Foto (Flickr/SMK)\n\n# Oddsekspertene tror Norge taper\n\n - \n\nPublisert 31.01.11 10:53 Sist oppdatert 22.02.11 21:20\n\nMed dagens oljepris tjener Jens & Co. inn \u00abmonsterlinjen\u00bb i Hardanger p\u00e5 fem dager.\n\nMandag formiddag br\u00f8t oljeprisen igjennom 100 dollar per fat. Sjekk utviklingen av prisen p\u00e5 nordsj\u00f8olje her:\n\nDet er frykten for at de d\u00f8delige protestene i Egypt kan f\u00f8re til politisk ustabilitet i hele Midt-\u00d8sten, og dermed hindre distribusjonen av olje til resten av verden, som f\u00e5r oljeprisen til \u00e5 g\u00e5 i taket. Det er f\u00e5 land som tjener p\u00e5 at oljeprisen stiger. Et av unntakene er Norge.\n\n**Norge h\u00e5ver inn** \nI nasjonalbudsjettet for 2011 venter regjeringen at prisen p\u00e5 et fat olje vil v\u00e6re p\u00e5 485 kroner.\n\nMed dagens dollarkurs p\u00e5 5,82 vil et fat olje dermed koste 582 kroner, noe som er hele 20 prosent mer enn hva tallknuserne s\u00e5 for seg.\n\nOljedirektoratet meldte nylig at gjennomsnittlig dagsproduksjon p\u00e5 norsk sokkel var p\u00e5 1,814 millioner fat olje i desember.\n\nMed en pris p\u00e5 582 kroner per fat tjener dermed Norge 175 millioner kroner ekstra - hver eneste dag. For \u00e5 si det p\u00e5 en annen m\u00e5te s\u00e5 har Jens & Co tjent inn den nye kontroversielle kraftlinjen mellom Sima og Samnanger i Hardanger p\u00e5 litt over fem dager.\n\n**Burde sende pengene til Egypt** \nLeder Olav Magnus Linge i Sosialistisk Ungdom sier til NA24 at ekstrainntektene fra den \u00f8kte oljeprisen, burde g\u00e5 til egypterne. Det er jo en kjennsgjerning at vestlige land har jo st\u00f8ttet Egypt milit\u00e6rt og finansielt, og uten den st\u00f8tten kunne ikke diktatorene ha beholdt makten. Gi tilbake.\n\n\\- Vi mener at vi kan gi tilbake penger til det egyptiske folk, n\u00e5 etter at dikatoret faller. Dette kan brukes til gjenoppbyggingen av landet, sier Linge i Sosialistisk Ungdom\n\n**Store svingninger** \nOljeprisen har svingt voldsomt i spennet 50 til 150 dollar fatet de siste \u00e5rene.\n\nDen sterke oppgangen i verdens\u00f8konomien i \u00e5rene f\u00f8r finanskrisen f\u00f8rte til en markert \u00f8kning i ettersp\u00f8rselen etter energi og kraftig oppgang i energiprisene.\n\nDette snudde imidlertid da finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget inntraff h\u00f8sten 2008.\n\nFra et rekordh\u00f8yt niv\u00e5 p\u00e5 over 700 kroner per fat i begynnelsen av juli 2008 falt oljeprisen til 230 kroner per fat i slutten av desember samme \u00e5r. Gjennom 2009 og f\u00f8rste halv\u00e5r 2010 tok oljeprisen seg gradvis opp igjen, til i overkant av 520 kroner per fat p\u00e5 det h\u00f8yeste i begynnelsen av mai.\n\nSamtidig med at det p\u00e5 ny ble uro i de internasjonale finansmarkedene i mai, stoppet imidlertid oppgangen i oljeprisen.\n\nI slutten av september i fjor var oljeprisen p\u00e5 465 kroner per fat.\n\nMot slutten av fjor\u00e5ret tok den nye byks, og s\u00e5 langt i \u00e5r har den holdt seg godt over 500 kroner. N\u00e5 st\u00e5r igjen 600 kroner fatet for fall.\n\n# BIDRA I DISKUSJONEN\n\n Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi \u00f8nsker at du er registrert, fordi det gj\u00f8r argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til \u00e5 kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. V\u00e6r saklig og respektfull\\! Send en mail til email@example.com hvis du har innspill til moderatorene. \n**Gunnar Stavrum, sjefredakt\u00f8r**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4204cf18-07ad-4b69-941b-1f213c99398e"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/Eug%C3%A8ne_Grasset", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00057-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:39:28Z", "text": "\n\n*Encre L. Marquet*, plakat fr\u00e5 1892\n\n**Eug\u00e8ne Samuel Grasset** (25. mai\u00a01845\u201323. oktober\u00a01917) var ein sveitsisk-fransk bilethoggar, m\u00e5lar og illustrat\u00f8r. Han var aktiv under belle epoque og vert rekna som ein av pionerane innanfor art nouveau.\n\n### Liv og gjerning\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nGrasset var f\u00f8dd i Lausanne, der far hans var m\u00f8belsnikkar. Mellom 1861 og -63 studerte Grasset arkitektur ved den polytekniske skulen i Z\u00fcrich under professor Gottfried Semper. Etter studiane i Z\u00fcrich arbeidde han ei stund i eit arkitektfirma i Lausanne, f\u00f8r han 1865-66 la ut p\u00e5 ein studietur over Marseille til Egypt. Ei tid deretter arbeidde han som m\u00e5lar og skulpt\u00f8r i heimbyen.\n\nI 1871 flytta Grasset til *Paris*. Dei f\u00f8lgjande \u00e5ra var han aktiv i nesten alle former for brukskunst. Grasset opplevde snart stor suksess som illustrat\u00f8r, men designa b\u00e5de m\u00f8blar og plakatar og stod for utforminga av fasaden p\u00e5 H\u00f4tel de Dumas i Paris. St\u00f8rst lukke gjorde han som plakatkunstnar d\u00e5 han fr\u00e5 1877 tok i bruk grafisk kunst. Vidare laga han mosaikkar, glasm\u00e5leri, tapetm\u00f8nster, smykke, kalenderar, frimerke og mykje meir. Illustrasjonane hans er s\u00e6rleg p\u00e5verka av stilen til Gustave Dor\u00e9, men n\u00e5r det gjaldt arbeid av meir kommersiell art var det verk av Eug\u00e8ne Viollet-le-Duc som var f\u00f8rebiletet hans.\n\nGrasset tok fransk statsborgarskap i 1891. Tida 1890-1903 underviste han som professor ved '\u00c9cole Gu\u00e9rin' og i \u00e5ra fr\u00e5 1905 til han d\u00f8ydde var han l\u00e6rar p\u00e5 '\u00c9cole Estienne', begge skulane l\u00e5g i Paris. Mellom studentane hans finn ein Augusto Giacometti, Ernst Otto og Paul Follot. Til verdsutstillinga i Paris i 1900 skapte og presenterte han skrifttypen \u00abGrasset\u00bb.\n\nGrasset d\u00f8ydde i Sceaux i departementet Hauts-de-Seine.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "e02ff9a0-63fb-42e5-9fc3-2f4a523be2a6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Panorpidae", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00322-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:46:35Z", "text": "# Panorpidae\n\n**Egentlige skorpionfluer**\n\n \nSkorpionflue (*Panorpa communis*), dette er en hunn som har en spiss, bakovervendt bakkropp. Hannen har et oppoverb\u00f8yd, stort \u00abkj\u00f8nnsapparat\u00bb p\u00e5 spissen av bakkroppen.\n\n - *Aulops*\n - *Leptopanorpa*\n - *Neopanorpa*\n - *Panorpa*\n\n \n\n**Egentlige skorpionfluer** (Panorpidae) er en gruppe (familie) av insekter som h\u00f8rer til den lille ordenen skorpionfluer (Mecoptera). Det finnes tre arter i Norge. Skorpionfluer har hodet trukket ut i en snabel eller et nebb. Denne karakteristiske hodefasongen gj\u00f8r det lett \u00e5 skille en skorpionflue fra andre insekter.\n\n \n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKroppen er langstrakt, for det meste gul, med noe svart, hos de tre norske artene i denne familien. Vingene, med et vingespenn p\u00e5 25-30 mm., har sorte flekker, men dette kan ogs\u00e5 mangle. Hannen, har et oppb\u00f8yd og stort r\u00f8dfarget kj\u00f8nnsapparat. Dette kan ligne p\u00e5 en skorpionhale, og herav kommer det norske navnet. Hunnene har ikke en slik \u00abhale\u00bb, men en spiss (eggleggningsr\u00f8r) avslutning av bakkroppen.\n\n## Liv og utvikling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSkorpionfluer lever av forskjellig organisk materiale, som d\u00f8de insekter, plantesaft og nektar. Dette er ikke en \u00abekte\u00bb flue, selv om navnet sier s\u00e5. De \u00abekte\u00bb fluene er alle plassert i ordenen Diptera.\n\nSkorpionfluer liker seg best p\u00e5 litt skyggefulle steder. Hanner og hunner finner hverandre ved lukt (kj\u00f8nnsferomoner). Hannen har ofte med en \u00abbryllupsgave\u00bb til hunnen, for kunne f\u00e5 parre seg med henne. Er ikke gaven bra nok blir han avvist, men da kan det likes\u00e5 godt hende at han \u00abtar henne med makt\u00bb. Eggene legges i jorden.\n\nSkorpionfluer gjennomg\u00e5r en fullstendig forvandling. Larvene, som ikke er helt ulik enkelte sommerfugllarver, m\u00e5 gjennom et puppestadium, der gjennomgripende forandringer av kroppsbygningen skjer. Puppen ligger nede i vegetasjonen eller like under jordoverflaten.\n\nSkorpionfluene finner en lettest p\u00e5 litt skyggefulle plasser i utkanten av en skog eller lignende. Gjerne der det er frodig urterik vegetasjon.\n\n - \n \n **Panorpa germanica**\n\n - \n \n **Panorpa communis**\n\n - \n \n **Panorpa cognata**\n\n## Systematisk inndeling / Europeiske arter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNorsk entomologisk forening har utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er sm\u00e5 og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsniv\u00e5. Et av heftene (se kilde) tar for seg Skorpionfluene.\n\nI Norge er det 3 arter.\n\nNomenklaturen innen ordenen Mecoptera, f\u00f8lger Ottesen (1993). (se kilde for detaljer). Et latinsk familenavn ender med *...idae*.\n\n - Ekte insekter (Ectognatha)\n - Vingede insekter\n - Holometabole insekter\n - Mecopteriformia\n - Antliophora\n - Orden **Skorpionfluer** (Mecoptera)\n - Underorden **Eumecoptera**\n - Familien **Egentlige skorpionfluer**, (**Panorpidae**) \u2013 4 slekter, nordlige halvkule\n - Slekten *Aulops* Enderlein, 1910 \u2013 i Europa:\n - *Aulops alpina* (Rambur, 1842)\n - *Aulops plitvicensis* (Lauterbach, 1972)\n - Slekten *Leptopanorpa* McLachlan, 1875 \u2013 12 arter, Java (\u00e9n art p\u00e5 Sumatra)\n - Slekten *Neopanorpa* Weele, 1909 \u2013 over 100 arter, S\u00f8r\u00f8st-Asia\n - Slekten *Panorpa* Linnaeus, 1758 \u2013 ca. 240 arter (inkludert *Aulops*), i Europa:\n - *Panorpa annexa* McLachlan, 1869\n - *Panorpa clavigera* Klap\u00e1lek, 1902\n - *Panorpa cognata* Rambur, 1842 \u2013 (mangler norsk navn) \n Finnes bare rundt Oslofjorden.\n - *Panorpa communis* Linnaeus, 1758 \u2013 (mangler norsk navn) \n Finnes nord til Nord-Tr\u00f8ndelag, men er sjelden p\u00e5 Vestlandet.\n - *Panorpa etrusca* Willmann, 1976\n - *Panorpa germanica* Linnaeus, 1758- (mangler norsk navn) \n Finnes nord til og med Nordland.\n - *Panorpa hybrida* McLachlan, 1882\n - *Panorpa lacedaemonia* Lauterbach, 1972\n - *Panorpa meridionalis* Rambur, 1842\n - *Panorpa pieperi* Willmann, 1975\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b64be2e8-e1f8-4c70-8204-eea5438ff719"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/hoteller/thailand/bangkok/47528/kart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00057-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:33:27Z", "text": "## Gatevisning\n\n## Reisebeskrivelser\n\nAdelphi Suites idrett den perfekte adressen. Strategisk plassert langs den fasjonable Sukhumvit Road p\u00e5 Sukhumvit Soi 8, er det Adelphi Suites ligger bare 100 meter fra Nana BTS Skytrain-stasjonene med noen av de beste i spisesalen og underholdning bare noen skritt unna, eller p\u00e5 det meste en sv\u00e6rt kort drosjetur. Store kj\u00f8pesentre er en stopp eller to unna med skytrain, og ogs\u00e5 innen rekkevidde kontorer, ambassader og Queen Sirikit National Convention Center. \n \n**teksten er blitt oversatt ved hjelp av Google Translator**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a54af3d2-70ca-452f-913e-ecd8931151ef"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Slagverkinstrument", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00321-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:33:33Z", "text": "# Slagverkinstrument\n\n\u00abPerkusjon\u00bb omdirigeres hit. For annen bruk, se Perkusjon (andre betydninger).\n\nEt **slagverkinstrument** er en betegnelse for et musikkinstrument, det vil si et instrument hvor lyden blir produsert ved at noe (trommestikker, visper, k\u00f8ller, hender eller annet) sl\u00e5es mot en del av instrumentet. Det skilles mellom rytmiske og melodiske slagverkinstrumenter, et skille som i hovedsak betegner det normale bruksomr\u00e5det til de ulike instrumentene.\n\nBlant rytmiske slagverkinstrumenter finnes blant andre ulike trommer og cymbaler. Eksempler p\u00e5 melodiske slagverkinstrumenter er, xylofon, vibrafon, marimba, klokkespill, r\u00f8rklokker, og pauker.\n\nSlagverk kalles ogs\u00e5 perkusjon, som er en fornorsking av det engelske ordet percussion. Spesielt afrikansk , latin-amerikansk, calypso og reggaemusikk bruker mye perkusjon. En av de mest fremst\u00e5ende perkusjonsmusikerne er Uziah \u00abSticky\u00bb Thompson fra Jamaica.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nDen danske gruppen Safri Duo ble verdenskjent da de blandet perkusjon og Elektronika. Folk som spiller perkusjon kalles perkusjonister.\n\n - Tromme\n - Trommesett\n", "language": "no", "__index_level_0__": "093b325e-0c86-461f-8670-e871af26272a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/George_Barris", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00317-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:51:08Z", "text": "# George Barris\n\n\n\n**George Barris** (f\u00f8dt 1925 i Chicago, USA) er en amerikansk bilbygger og en av de mest kjente designerne av custombiler i verden. Han kaller seg ofte, og ikke helt ufortjent, \u00abKing of the Kustomizers\u00bb.\n\nGeorge og broren Sam ble f\u00f8dt i Chicago, USA p\u00e5 1920-tallet, og etter foreldrenes d\u00f8d flyttet de til California for \u00e5 bo hos slektninger. Begge var flittige studenter, og interesserte i drama, musikk og design. Spesielt George var fascinert av modellfly, og vant en rekke priser i ten\u00e5rene for sine modeller.\n\nBr\u00f8drene jobbet begge p\u00e5 en restaurant eid av familien, og en dag fikk de en 1925-modell Buick som l\u00f8nn. Bilen var ikke i god stand, men br\u00f8drene reparerte den raskt, f\u00f8r de begynte \u00e5 eksperimentere med \u00e5 endre bilens utseende. Denne bilen ble den f\u00f8rste custombilen fra Barris-br\u00f8drene, og ble raskt solgt for at br\u00f8drene skulle f\u00e5 r\u00e5d til en ny prosjektbil. F\u00f8r George gikk ut av videreg\u00e5ende skole var ettersp\u00f8rselen \u00f8kende, og br\u00f8drene sto ogs\u00e5 bak en klubb for eiere av customiserte biler, kalt *Kustoms Car Club*. Dette var f\u00f8rste gang ordet *custom* var stavet med en *K*, noe som senere ble typisk for Barris-br\u00f8drene.\n\nSam gikk inn i marinen under 2. verdenskrig, mens George flyttet til Los Angeles, hvor ogs\u00e5 Sam flyttet etter krigen. De to bygget stadig \u00abkustom\u00bb-biler for private kunder, og samtidig bygget egne biler som han brukte i konkurranser. Gjennom disse aktivitetene fikk br\u00f8drene kontakt med filmindustrien i omr\u00e5det, og de ble snart bedt om \u00e5 bygge biler som skulle brukes i ulike filmer, samt spesialmodeller til personlig bruk for filmstjerner samt ledelsen i filmstudioer. Filmen *Uten ryggrad* fra 1958 var f\u00f8rste gang en av br\u00f8drenes biler ble brukt p\u00e5 det store lerret.\n\nI 1951, etter at Sam hadde bygget en Mercury-bil til seg selv, s\u00e5 en kunde, Bob Hirohata, bilen og \u00f8nsket seg en tilsvarende. Denne bilen, kjent som Hirohata Merc, ble utstilt p\u00e5 bilutstillingen \u00abMotorama\u00bb i 1952, og ble s\u00e5 popul\u00e6r at den var blant de best bes\u00f8kte bilene utstilt. Denne bilen f\u00e5r ogs\u00e5 \u00e6ren for \u00e5 ha etablert 1949-1951 Mercury blant de mest popul\u00e6re grunnmodellene for videre \u00abcustomizing\u00bb, en status modellen har den dag i dag.\n\n## Biler for TV\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nUt over 1960-tallet ble George Barris' selskap, Barris Kustom Industries, stadig mer involvert i design av biler for bruk i TV. George Barris kj\u00f8pte tidlig i ti\u00e5ret Lincoln Futura, en konseptbil fra midten av 1950-tallet bygget av italienske Ghia. Denne sto parkert i lokalene til firmaet hans, helt til han noe uventet ble spurt om \u00e5 bygge en bil for American Broadcasting Companys nye TV-serie Batman. Tiden var knapp, og det var kun noen f\u00e5 uker til filmingen skulle starte, s\u00e5 Barris hadde ikke tid til \u00e5 bygge en ny bil. Han kom til \u00e5 tenke p\u00e5 Futura, som av Lincoln-designerne var bygget for \u00e5 likne p\u00e5 en hai, med en aggressiv front og store halefinner, og bestemte seg for at dette var et perfekt grunnlag for en Batmobile. Bilen ble klar p\u00e5 bare tre uker, og serien ble umiddelbart en stor suksess.\n\nBarris' biler har ogs\u00e5 v\u00e6rt brukt i reklamefilmer, og selskapet har bygget en lang rekke replikamodeller av biler fra kjente filmer og serier, som *The Beverly Hillbillies*, *The Munsters* (Munster Koach, DRAG-U-LA), *The Dukes of Hazzard* (General Lee), *Mannix* (Roadster), *Starsky and Hutch* (Ford Torino), *Power Rangers* (Rad-Bug med fler), *Knight Rider* samt *Banacek* (AMC AMX-400). Disse bilene selges ofte p\u00e5 auksjon for h\u00f8ye summer, til tross for at de sjelden er helt lik originalen. Flere av disse bilene st\u00e5r i dag utstilt p\u00e5 muse\u00e9r, fremstilt som originale biler.\n\n## Kritikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTil tross for rykter hadde Barris aldri noe \u00e5 gj\u00f8re med DeLorean-modellen som ble brukt som tidsmaskin i *Tilbake til fremtiden*-filmene. Man antar at grunnen til disse ryktene er at Barris' selskap faktisk bygget om noen enkelteksemplarer av DMC-12, men i 2004 gikk Bob Gale, manusforfatter for Tilbake til Fremtiden, ut og benektet at George Barris hadde hatt noe med tidsmaskinen \u00e5 gj\u00f8re. Barris hevder ogs\u00e5 \u00e5 ha spilt en stor rolle i byggingen av Ecto-1, bilen brukt i Ghostbusters, Monkeemobile fra TV-serien The Monkees (som i realiteten ble designet og bygget av Dean Jeffries), *Black Beauty* fra The Green Hornet, samt bilene Munster Koach og DRAG-U-LA fra TV-serien The Munsters, som begge ble designet og bygget av Tom Daniels. I realiteten hadde Barris ansvaret for byggingen av replikamodeller av disse bilene, som ble brukt i markedsf\u00f8ring, stuntscener med mer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f66ece0-ca8e-481d-98f2-2f7a7feb2118"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/De_svarte_hundre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00258-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:39:53Z", "text": "# De svarte hundre\n\n\n\nTilhengere av de svarte hundre marsjerer under den russiske revolusjonen i 1905.\n\n\n\nEn prosesjon for de svarte hundre i 1907.\n\n**De svarte hundre** (russisk: \u0427\u0451\u0440\u043d\u0430\u044f \u0441\u043e\u0442\u043d\u044f, \u0447\u0435\u0440\u043d\u043e\u0441\u043e\u0442\u0435\u043d\u0446\u044b, *Chyornaya sotnya, chernosotentsy*) var en ultranasjonalistisk bevegelse i Russland tidlig p\u00e5 1900-tallet som kjempet mot den revolusjon\u00e6re bevegelsen. Bevegelsen st\u00f8ttet det tsar-styret og Romanov-familien, og motsatte seg enhver endring av det autokratiske og eneveldige styreformen til monarken.^(\\[1\\]) De var ogs\u00e5 kjente for sine ekstremt russisksentrerte doktriner, fremmedfrykt, s\u00e6rlig j\u00f8dehat, og oppfordret til pogromer.^(\\[2\\]) De ut\u00f8vet vold og mord p\u00e5 liberale, radikale og j\u00f8de under og etter revolusjonen i 1905.^(\\[3\\])\n\nTo av forl\u00f8perne var \u00abDen hellige brigade\u00bb (\u0421\u0432\u044f\u0449\u0435\u043d\u043da\u044f \u0434\u0440\u0443\u0436\u0438\u043da, *Svyashchennaya druzhina*) og \u00abDet russiske r\u00e5d\u00bb (\u0420\u0443\u0441\u0441\u043a\u043e\u0435 \u0441\u043e\u0431\u0440\u0430\u043d\u0438\u0435, *Svyashchennaya druzhina*) i St. Petersburg. Fra og med 1900 forente disse to organisasjonene konservative intellektuelle, myndighetspersoner, presteskap og landeiere. Under og etter 1905-revolusjonen ble en rekke tilsvarende lokale politiske organisasjoner dannet, blant annet:\n\n - \u00abUnionen av det russiske folk\u00bb (\u0421\u043e\u044e\u0437 \u0440\u0443\u0441\u0441\u043a\u043e\u0433\u043e \u043d\u0430\u0440\u043e\u0434\u0430, *Soyuz russkovo naroda*) i St. Petersburg\n - \u00abUnionen av russere\u00bb (\u0421\u043e\u044e\u0437 \u0440\u0443\u0441\u0441\u043a\u0438\u0445 \u043b\u044e\u0434\u0435\u0439, *Soyuz russkikh lyudey*) i Moskva\n - \u00abDet russiske monarkistpartiet\u00bb (\u0420\u0443\u0441\u0441\u043a\u0430\u044f \u043c\u043e\u043d\u0430\u0440\u0445\u0438\u0447\u0435\u0441\u043a\u0430\u044f \u043f\u0430\u0440\u0442\u0438\u044f, *Russkaya monarkhicheskaya partiya*) i Moskva, og andre steder\n - \u00abSamfunnet for aktiv kamp mot revolusjon\u00bb (\u041e\u0431\u0449\u0435\u0441\u0442\u0432\u043e \u0430\u043a\u0442\u0438\u0432\u043d\u043e\u0439 \u0431\u043e\u0440\u044c\u0431\u044b \u0441 \u0440\u0435\u0432\u043e\u043b\u044e\u0446\u0438\u0435\u0439, *Obshchestvo aktivnoy bor'by s revolyutsiyey*) i Moskva\n - \u00abDen hvite tohodete \u00f8rn\u00bb (\u0411\u0435\u043b\u044b\u0439 \u0434\u0432\u0443\u0433\u043b\u0430\u0432\u044b\u0439 \u043e\u0440\u0451\u043b, *Belyy dvuglavyy oryol*) i Odessa\n\nTsarregimet ga moralsk og finansiell st\u00f8tte til bevegelsen. De svarte hundre ble opprettet av de som var lojale og hengivne til tsaren, den russiske kirken og den russiske nasjonen, uttrykt i tsarens motto: \u00abOrtodoksi, autokrati og nasjonal karakter\u00bb (*Pravoslavie, Samoderzhavie i Narodnost*).^(\\[4\\]\\[5\\]) Til tross for at de ulike organisasjonene ikke hadde identiske program, hadde alle de svarte hundre-organisasjonene et overveiende felles m\u00e5l, kampen mot den revolusjon\u00e6re bevegelsen. De svarte hundre fremmet muntlig propaganda i kirkene ved \u00e5 holde s\u00e6rskilte gudstjenester, m\u00f8ter, forelesninger og demonstrasjoner. Denne propagandaen provoserte fram fremmedfrykt, i s\u00e6rdeleshet antisemittiske stemninger og monarkistisk oppr\u00f8mthet. Det f\u00f8rte ogs\u00e5 til tallrike pogromer (forf\u00f8lgelser) og terroristiske handlinger mot revolusjon\u00e6re og bestemte offentlige figurer, utf\u00f8rt av deres bev\u00e6pnete folk og gjenger, de s\u00e5kalte \u00abgulskjortene\u00bb. ^(\\[6\\])\n\n\n\nDrepte j\u00f8der fra pogrom i Ekaterinoslav (dagens Dnipropetrovsk) i 1905.\n\nDe svarte hundre-bevegelsen utga aviser, som *Znamya* (\u00abFanen\u00bb) eller *Russkoye znamya* (\u00abRussiske fane\u00bb), *Pochayevsky listok* (\u00abPochayev-siden\u00bb), *Zemschina*, *Kolokol* (\u00abKlokken\u00bb), *Groza* (\u00abTordenstormen\u00bb) og andre. Mange h\u00f8yreekstreme aviser som *Moskovskiye vedomosti* (\u00abMoskva nyheter\u00bb), *Grazhdanin* (\u00abBorgeren\u00bb) og *Kievlyanin* (\u00abKieveren\u00bb), utga ogs\u00e5 deres materiell. Blant de framtrdende ledere av bevegelsen var Alexander Dubrovin, Vladimir Purisjkevitj, Nikolai Markov, Pavel Bulatzel, Ivan Vostorgov, Iliodor (Sergei Trufanov), Johannes av Kronstadt, biskop Hermogen, og andre.\n\nDe svarte hundre var fiendtlig til \u00abillojale\u00bb nasjonalister som polakker, men hadde et s\u00e6rskilt hat mot j\u00f8der, og spant videre p\u00e5 eksisterende str\u00f8mninger av russisk antisemittisme som la skylden p\u00e5 j\u00f8der for bortimot alle sosiale og politiske problemer i Russland. De erkl\u00e6rte krig mot j\u00f8dene og deres p\u00e5st\u00e5tte allierte i dumaen (den lovgivende forsamling) som fors\u00f8kte \u00e5 skape en demokratisk russisk republikk. ^(\\[3\\])\n\nDa to medlemmer fra dumaen, Grigori Borisovich Iollos og Mikhail Herzenstein, begge representerte Det konstitusjonelt-demokratiske parti, ble myrdet i 1906 av medlemmer fra de svarte hundre, erkl\u00e6rte deres avis *Russkoe Znamya* \u00e5pent at \u00abEkte russere drepte Herzenstein og Iollos med embetsmennenes vitende, og uttrykte beklagelse at kun to j\u00f8der d\u00f8de i korstoget mot de revolusjon\u00e6re.\u00bb^(\\[7\\])\n\nDe svarte hundre motsatte seg eksistensen av en ukrainsk nasjon og definerte ukrainere som russere.^(\\[8\\]) Denne politiske holdningen skaffet dem st\u00f8tte fra etniske ukrainske russofile som betraktet seg selv som russere.^(\\[9\\]) De svarte hundre drev aktiv kampanje mot hva de betraktet som ukrainsk separatisme, herunder ogs\u00e5 ukrainsk spr\u00e5k og kultur generelt, og imot verkene til den ukrainske poeten Taras Sjevtsjenko i s\u00e6rdeleshet.^(\\[10\\]\\[11\\]) I Odessa fikk de svarte hundre stengt lokalavdelingen av den ukrainske samfunnet Prosvita (ukrainsk: \u043f\u0440\u043e\u0441\u0432\u0456\u0442\u0430, \u00abopplysning\u00bb) som var dedikert til \u00e5 spre lese- og skrivekunnskap i ukrainsk spr\u00e5k og fremme bevissthet om ukrainsk kultur.^(\\[9\\])\n\n## Vekst og fall\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\u00abUnionen av det russiske folk\u00bb (*Soyuz Russkogo Naroda* \\[SRN\\]) var det mest betydningsfull av de ulike svarte hundres politiske monarkistorganisasjoner i Russland mellom 1905 og 1917.^(\\[3\\]) Det ble grunnlagt 8. november 1905 av Alexander Dubrovin, opprinnelig en lege, men oppga sin medisinske praksis for \u00e5 bekjempe *Zhidomasonstvo*, en p\u00e5st\u00e5tt konspirasjon av j\u00f8der og frimurere, og han ble en lederen innen de svarte hundres pogromer.^(\\[12\\])\n\nDe svarte hundre organiserte fire all-russiske kongresser med det m\u00e5l \u00e5 forene sine krefter. I oktober 1906 ble det opprettet et s\u00e5kalt *glavnaya uprava* (styre eller direksjon) for en ny all-russisk organisasjon, \u00abDet forente russiske folk\u00bb (\u041e\u0431\u044a\u0435\u0434\u0438\u043d\u0451\u043d\u043d\u044b\u0439 \u0440\u0443\u0441\u0441\u043a\u0438\u0439 \u043d\u0430\u0440\u043e\u0434, *Ob'yedinyonniy russkiy narod*). Imidlertid begynte denne organisasjonen \u00e5 preges av indre strid etter 1907 og alle svarte hundre-organisasjoner ble svekket med minskede medlemsantall. Ved 1910 hadde Alexander Dubrovins organisasjon blitt splittet i tre fraksjoner, hvorav den som Dubrovin ledet ble ironisk nok hetende \u00abDen sanne union av det russiske folk\u00bb.^(\\[3\\])\n\nEtter Februarrevolusjonen, hvor tsar Nikolaj II gikk av, ble de gjenv\u00e6rende svarte hundre-organisasjonene offisielt forbudt. Etter Oktoberrevolusjonen drev mange av lederne og de jevne medlemmene fra disse organisasjonene med i aktiv kamp mot bolsjevikene og den kommunistiske Sovjetunionen, men deres generelle deltagelse var langt lavere de mer moderate styrkene i den hvite bevegelse. Det var i forlengelsen av kampene med bolsjevik-revolusjonen etter 1917 at de verste masseforbrytelsene mot j\u00f8der fant sted. Det er regnet ut at mer enn 100 000 j\u00f8der ble myrdet i de hvites herjinger mellom 1918 og 1920.^(\\[13\\]) Etter nederlaget i 1923 for den siste anti-kommunistiske enklaven, dro de fleste i bevegelsen utenlands, ogs\u00e5 de fremste tilhengerne av de svarte hundre.\n\nI landflyktighet i utlandet ble medlemmene av de svarte hundre de fremste h\u00f8yreekstreme kritikerne av den hvite bevegelse. De klandret bevegelsen for ikke \u00e5 ha vektlagt monarkiet som det viktigste ideologiske fundamentet, og for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5virket av liberale og frimurere. Et tidligere medlem av de svarte hundre, Boris Brasol (1885\u20131963), emigrerte senere til USA hvor han ble kjent med Forretningsmagnaten og bilfabrikanten Henry Ford, som ga Brasol en jobb i Fords ukeavis *The Dearborn Independent*. Denne avisen var preget av antisemittiske holdninger og som f\u00f8rte til at den ble nedlagt i desember 1927. Brasol arbeidet ogs\u00e5 med produksjonen av *The International Jew* (\u00abDen internasjonale j\u00f8den\u00bb), en serie p\u00e5 fire antisemittiske pamfletter eller b\u00f8ker som ble skrevet og gitt ut av Ford fra 1920 til 1922, basert p\u00e5 artikler fra *The Dearborn Independent*.^(\\[14\\]) Brasol er ogs\u00e5 knyttet til den f\u00f8rste amerikanske utgaven av *Sions vises protokoller* i 1920. Boken er et grovt historisk forfalskning som fors\u00f8kte demonisere j\u00f8der i alminnelighet.^(\\[15\\]\\[16\\])\n\nI Jack Londons roman *Jernh\u00e6len* (1907, *The Iron Heel*), som foruts\u00e5 framveksten av en h\u00f8yreekstrem nasjonalistisk regjering i USA, ble innleide b\u00f8ller som var lojale til regimet og spesialiserte seg i \u00e5 angripe arbeiderm\u00f8ter, benyttet navnet *the Black Hundreds*, \u00abde svarte hundre\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8be1e554-28d5-4b46-a3df-1fe0b547ed6f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tangshan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00322-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:51:16Z", "text": "**Tangshan** (kinesisk: \u5510\u5c71; pinyin: *T\u00e1ngsh\u0101n*) er en kinesisk storby og by p\u00e5 prefekturniv\u00e5 i provinsen Hebei ved Kinas kyst mot Gulehavet. Provinsen omkranser Beijing og byprovinsen Tianjin. Befolkningen ansl\u00e5s (2004) til 7,1 millioner. Byen er ca. 135 km \u00f8st for Beijing og noe nord\u00f8st for Tianjin.\n\nDen 28. juli 1976 ble byen hjems\u00f8kt av 1900-tallets mest d\u00f8dbringende jordskjelv.\n\nTangshan kalles av og til Nord-Kinas porselenshovedstad \u2013 det er en betydelig porselensindustri der.\n\nByprefekturet Tangshan har jurisdiksjon over 6 distrikter (\u533a *q\u016b*), 2 byfylker (\u5e02 *sh\u00ec*) og 6 fylker (\u53bf *xi\u00e0n*).\nKinas riksvei 112, en ringvei som g\u00e5r rundt Beijings byprovins, f\u00f8rer gjennom omr\u00e5det.\n\nKinas riksvei 205 passerer gjennom omr\u00e5det. Den begynner i Shanhaiguan og ender opp s\u00f8r i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tianjin, Zibo,Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1696681a-3b07-4327-a6ab-befaad8878d5"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/hoteller/spania/madrid/30771/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00035-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:31:53Z", "text": "\n\n-----\n\n## Om **Maria Elena Hotel**\n\n'Maria Elena Hotel \"har 87 rom, hvorav fire er suiter, alle av dem ensuite og fullt utstyrt, inkludert komplett bad, minibar, internett, og hydro massasje dusj. Vi \u00f8nsker \u00e5 markere Hotel design og oppmerksomhet p\u00e5 detaljer, stor glasskuppel i den luksuri\u00f8se resepsjonsomr\u00e5det omr\u00e5de, og kuppelen lukkede g\u00e5rdsplasser som er en spansk-stil innredning av s\u00e6regen kvalitet. \n \nHotellet har f\u00e5tt en eksklusiv restaurant ('MEP') der du kan nyte en uts\u00f8kt blanding av middelhavsretter. \n \nRommets BESKRIVELSE: \n \nVi har f\u00e5tt Standard dobbeltrom og tomannsrom enn det som kan bestilles for en eller to personer. Disse Standard-rommene kan ha en dobbeltseng eller to enkeltsenger med alle fasiliteter du trenger. De er ensuite (komplett bad med h\u00e5rt\u00f8rker), mini-bar, Internett-tilgang, satellitt-TV, interaktivt TV, hydro massasje dusj, safe og morgenk\u00e5pe. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcf8feec-58f0-40a0-b328-b223eb5c3c61"} +{"url": "http://www.nettavisen.no/sport/3087360.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00183-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:31:15Z", "text": "# Oddsekspertene tror Norge taper\n\nJim Fossheim Tips meg\n\n \n\nPublisert 10.02.11 13:28 Sist oppdatert 10.02.11 13:47\n\nMen n\u00e5 har Molde-spilleren scoret sitt f\u00f8rste m\u00e5l for klubben.\n\n**MOLDE-H\u00d8DD 3-0:**\n\nF\u00f8rst gjorde han forarbeidet til Pape Pate Dioufs 1-0-m\u00e5l. Deretter gjorde amerikanske Joshua Gatt selv 2-0, hans f\u00f8rste scoring i Molde-drakta. S\u00e5 ble han byttet ut i pausen i Moldes 3-0-seier mot H\u00f8dd.\n\nSe kampfakta fra kampen her.\n\nHadde faren til Joshua Gatt f\u00e5tt det som han ville, hadde 19-\u00e5ringen imidlertid ikke spilt for Molde.\n\nHan hadde faktisk aldri spilt fotball i det hele tatt.\n\n**- Hundre prosent mot fotball** \nDet avsl\u00f8rte den hurtige kantspilleren da Nettavisen m\u00f8tte ham i Elche forrige uke.\n\n\\- Faren min elsker amerikansk fotball. Han elsker baseball. Han elsker alt av amerikanske sporter, sier Gatt.\n\n\\- Jeg var imidlertid en energibunt da jeg var liten, og moren min mente at den europeiske typen fotball ville v\u00e6re en fin m\u00e5te for meg \u00e5 f\u00e5 ut energien p\u00e5. Dermed tok hun meg med p\u00e5 fotballtrening, forklarer han.\n\n\\- Faren min kunne ikke tro at det virkelig skjedde. Rett foran \u00f8ynene hans. Han var hundre prosent mot det fra starten av, sier den Michigan-f\u00f8dte unggutten.\n\nMoren fikk imidlertid rett. Lille Josh fikk ut en del av energioverskuddet p\u00e5 fotballen, og ikke bare det \u2013 han var god.\n\nUten at faren ga opp av den grunn.\n\n**Ordnet testkamp** \n\\- Jeg var vel 14 \u00e5r gammel. Da ordnet han en kamp for meg p\u00e5 et lag i amerikansk fotball, og faktisk, det gikk veldig, veldig, veldig bra. Etterp\u00e5 tenkte faren min: \"Dette er \u00f8yeblikket. N\u00e5 endrer alt seg\". Jeg husker fortsatt at han spurte: \u00abJa, Josh, hvordan var dette?\u00bb\n\n\\- Dette var g\u00f8y, svarte jeg.\n\n\\- Men jeg foretrekker den andre typen fotballen.\n\n\\- Da ga han opp, sier Gatt glisende.\n\nOg i stedet for at Gatts interesser forandret seg, s\u00e5 ble det i stedet faren som forandret seg.\n\n\\- N\u00e5 er han min st\u00f8rste fan. Han elsker fotball mer enn de fleste jeg vet, og f\u00f8lger karrieren min n\u00f8ye. Han hadde nok foretrukket \u00e5 se alt jeg gj\u00f8r p\u00e5 fotballbanen, men det er bare bra. St\u00f8tten hjemmefra er hovedgrunnen til at det er lett \u00e5 v\u00e6re her, sier Gatt.\n\n**SuperElite-spiller** \nMoldes nye spiller har aldersbestemte landskamper for USA, og kom seg til Europa via SuperElite-systemet til United States Football Club. Det inneb\u00e6rer, kort fortalt, at klubben utvikler spillerne med ett m\u00e5l for \u00f8ye \u2013 \u00e5 f\u00e5 dem til vanlige europeiske klubber (ikke storklubber) s\u00e5 fort som mulig \u2013 s\u00e5 de kan fortsette utviklingen i europeiske fotballmilj\u00f8er.\n\nDet opplegget sendte Gatt til \u00f8sterrikske Altach i fjor sommer, og etter fem m\u00e5l p\u00e5 14 kamper der endte han alts\u00e5 i Molde.\n\nN\u00e5 er m\u00e5let hans enkelt nok \u2013 \u00e5 kjempe om trofeer med romsdalingene i Tippeligaen.\n\n\\- Jeg har skrevet under p\u00e5 en tre\u00e5rskontrakt her, og n\u00e5 er det mange nye spillere her. Dermed kan det ta litt tid. De gamle spillerne m\u00e5 bli kjent med oss nye, og vi m\u00e5 bli kjent med de andre. Men jeg tror vi kan kjempe om noe ogs\u00e5 i \u00e5r. Det er i alle fall m\u00e5let mitt: at vi skal kjempe i toppen av serien i hvert eneste \u00e5r av de tre \u00e5rene mine her.\n\nEtter onsdagens seier mot H\u00f8dd, har Molde vunnet to strake kamper. De avsluttet nemlig forrige ukes opphold i Spania med en 2-0-seier mot Wisla Krakow. Tidligere har Ole Gunnar Solskj\u00e6rs lag vunnet 4-3 over Kristiansund, spilt 1-1 mot Copa del Sol-vinnerne Karpaty Lviv (tap p\u00e5 straffer) og tapt 1-5 for Troms\u00f8.\n\nLik Nettavisen her og f\u00e5 flere ferske nyheter og friske meninger\\!\n\n# BIDRA I DISKUSJONEN\n\n Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi \u00f8nsker at du er registrert, fordi det gj\u00f8r argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til \u00e5 kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. V\u00e6r saklig og respektfull\\! Send en mail til firstname.lastname@example.org hvis du har innspill til moderatorene. \n**Gunnar Stavrum, sjefredakt\u00f8r**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a7fbd3a-4521-46b8-8f69-67b655c4d409"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Attraction_Review-g60864-d1460637-Reviews-Spa_Atlantis-New_Orleans_Louisiana.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00048-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T15:41:27Z", "text": "\"Deilig spa behandling\"\n\n Anmeldt 28 desember 2011 \n\nUtenfra ser ikke stedet spesielt innbydende ut, og det er ikke luksuri\u00f8st eller stemningsfullt p\u00e5 innsiden heller, men selve behandlingen er helt fantastisk. Du kommer ut som en ny person. Prismessig ogs\u00e5 helt ok.\n\n - Familien min best\u00e5r av sju personer. Har du plass til alle sammen p\u00e5 turen din?\n - Hvordan b\u00f8r jeg kle meg for denne turen?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc2943bd-66e8-47d3-98d8-f265d103a3db"} +{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/hosteldetails.php/Hotel-Sunshine-Matala/Matala/11031", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00322-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:30:17Z", "text": " > Jeg elsket Matala, r\u00f8d stranden og Matala stranden var fantastisk\\! Det var en liten blanding opp med v\u00e5rt rom, men damen som eier hotellet solskinn sette oss over gaten ved hennes s\u00f8stre plassere i det som var en mye bedre plass s\u00e5 hadde jeg opprinnelig bestilt for samme pris. De var s\u00e5 vennlige og im\u00f8tekommende som jeg vil anbefale alle \u00e5 bo der.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "83e2cceb-26dc-4195-9c45-bd75a34b05d6"} +{"url": "http://www.lyse.no/kundesenter/flytting/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00016-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:24:29Z", "text": "\n# Hjelp til deg som skal flytte\n\nForfattet 2013-02-09 \n\nPublisert 2013-02-09T15:25:01+01:00 L\u00f8rdag, 9. februar 2013 klokken 15:25 \n\nOppdatert 2015-07-30T14:02:22+02:00 Torsdag, 30. juli 2015 klokken 14:02 \n\nHvis du skal flytte er det enkleste \u00e5 bruke v\u00e5rt flytteskjema.\n\nLyse st\u00f8tter opp om lokale bedrifter og har derfor inng\u00e5tt en samarbeidsavtale med EiendomsMegler1. EiendomsMegler1 tilbyr alle Lyse-kunder gratis meglertakst - verdi kroner 2500 - ved salg av bolig. Trykk\u00a0p\u00e5 logoen for \u00e5 benytte deg\u00a0av tilbudet.\n\n\n\n\u00a0\n - #### Hva skal jeg gj\u00f8re med Altibox-utstyr n\u00e5r jeg flytter?\n \n Flytter du til\u00a0nytt bosted\u00a0hvor det er Altibox Fiberbredb\u00e5nd og du \u00f8nsker \u00e5 videref\u00f8re abonnementet, kan det v\u00e6rt lurt \u00e5 ta med seg\u00a0dekoder og fjernkontroll. Dette er spesielt aktuelt for deg som har PVR-dekoder med opptak som du vil ta vare p\u00e5.\u00a0Hjemmesentralen skal alltid\u00a0st\u00e5 igjen i boligen du flytter fra.\n \n Skal du ikke videref\u00f8re Altibox kan du levere dekoder og fjernkontroll\u00a0til din n\u00e6rmeste mottaker av elektronisk avfall, eller til et av v\u00e5re kundesenter p\u00e5 Mariero eller J\u00f8rpeland.\n \n Skal ny beboer overta Altibox tjenesten\u00a0kan du legge\u00a0fjernkontroll og dekoder igjen i boligen. Har du PVR-dekoder anbefaler vi at du tar den med deg.\n \n #### Takk for at du hjelper oss \u00e5 bli bedre\\!\n \n Dette innspillet blir ikke besvart. Har du konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l m\u00e5 du sende en henvendelse.\n \n - #### Har eller kan boligen jeg flytter til f\u00e5 Altibox?\n \n Det er forskjell p\u00e5 om en bolig har Altibox og om en bolig kan f\u00e5 Altibox. Forskjellen ligger i hvorvidt fiberkabelen er installert i selve boligen, og ikke kun ligger tilgjengelig i gaten.\n \n Er fiberkabelen trekt inn i boligen har boligen Altibox. Da kan du kontakte v\u00e5r kundeservice som vil hjelpe deg med aktivering av tjenesten. Er fiberkabelen ikke i boligen, kan den ligge et sted ute i gaten. Da kan du melde din interesse her eller du kan kontakte v\u00e5r kundeservice om en eventuell leveranse til din bolig.\n \n Dette innspillet blir ikke besvart. Har du konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l m\u00e5 du sende en henvendelse.\n \n Valgfritt\n\n - #### N\u00e5r b\u00f8r jeg melde flytting?\n \n \n Har du Altibox tjenester som du \u00f8nsker \u00e5 videref\u00f8re i ny bolig, anbefaler vi deg \u00e5 kontakte oss senest 3 virkedager f\u00f8r flyttedagen slik at alt er klart og koblet opp til du flytter inn.\n \n ### Var dette nyttig?\n #### Takk for at du hjelper oss \u00e5 bli bedre\\!\n \n Dette innspillet blir ikke besvart. Har du konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l m\u00e5 du sende en henvendelse.\n \n - #### Hvem har ansvaret for melding om flytting?\n \n \n Det beste er om innflytter og utflytter sammen leser av m\u00e5lerstand ved overtakelse slik at sjansen for misforst\u00e5elser og feil blir minst mulig.\n \n Dette innspillet blir ikke besvart. Har du konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l m\u00e5 du sende en henvendelse.\n \n - #### M\u00e5 jeg melde flytting dersom jeg kun leier?\n \n B\u00e5de ja og nei.\n \n Visst abonnementet st\u00e5r i ditt navn betyr det at du er juridisk ansvarlig for anlegget og har da ansvaret for \u00e5 melde flytting.\n \n St\u00e5r abonnementet i huseiers navn, og du st\u00e5r kun som betaler, er det huseier som har ansvaret for \u00e5 melde flytting.\n \n #### Takk for at du hjelper oss \u00e5 bli bedre\\!\n \n Dette innspillet blir ikke besvart. Har du konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l m\u00e5 du sende en henvendelse.\n \n - #### Hva skjer dersom inn- og utflytter ikke flytter p\u00e5 samme dato?\n \n Regelen er at **huseier har ansvaret** for et str\u00f8mabonnement dersom en bolig st\u00e5r tom.\u00a0\n \n Foreligger det konflikt i forbindelse med at en bolig st\u00e5r tom, kan ikke Lyse bidra til l\u00f8sning. Vi er ikke part i en slik situasjon, og har ingen lovmessig myndighet, eller autoritet til verken \u00e5 l\u00f8se eller, \u00e5 gi r\u00e5d.\n \n #### Takk for at du hjelper oss \u00e5 bli bedre\\!\n \n Dette innspillet blir ikke besvart. Har du konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l m\u00e5 du sende en henvendelse.\n \n - #### Hva er m\u00e5lepunkt-ID?\n \n M\u00e5lepunkt-ID identifiserer ditt elektriske anlegg. Du finner din m\u00e5lepunkt-ID p\u00e5 dine\u00a0fakturaer. \n \n Hvis du har flere elektriske anlegg (f.eks. hjem, hytte, naust) har hvert anlegg sin unike m\u00e5lepunkt-ID. Denne er uavhengig av om anlegget skifter eier eller f\u00e5r ny str\u00f8mm\u00e5ler.\n \n #### Takk for at du hjelper oss \u00e5 bli bedre\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "20d62bbd-f9ed-4c8f-ad47-f2bbacc54cf5"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g33311-d212123-Reviews-St_James_Place-Beaver_Creek_Colorado.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00106-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:54:08Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om St. James Place\n\nAdresse: 210 Offerson Road, Beaver Creek, CO 81620 \n\nBeliggenhet: USA \\> Colorado \\> Beaver Creek\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 2\u00a0647\u00a0kr - 18\u00a0759\u00a0kr \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 St. James Place 3.5\\*\n\nAntall rom: 31\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Orbitz, Booking.com, Travelocity, Hotels.com, Odigeo, Agoda og Cheap Tickets slik at du trygt kan bestille fra St. James Place. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fac60978-c0f5-4260-bd2b-d045d61e1466"} +{"url": "http://www.taiji.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00183-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:26:00Z", "text": "#### BEDRE HOLDING\n\n-----\n\nVi trener p\u00e5 grunnleggende kroppsstruktur og elevene v\u00e5re f\u00e5r de grunnleggende verkt\u00f8yene de trenger for \u00e5 utvikle bedre kroppsholdning, eller takle smerter som oppst\u00e5r etter lang tids feilaktig bruk av kroppen.\n\n#### BEDRE BALANSE\n\n-----\n\nI l\u00f8pet av treningen bruker vi mange av de sm\u00e5 stabiliseringsmusklene i tillegg til de store st\u00f8ttemusklene. Dette f\u00f8rer til en \u00f8kt f\u00f8lelse av senter i kroppen, og leder til bedre balanse.\n\n#### STERKERE KROPP\n\n-----\n\nHelhetlig bruk av kroppen st\u00e5r i fokus i treningen, og gjennom at vi beveger hele kroppen kontrollert som en enhet, styrker vi alle musklene p\u00e5 en dynamisk m\u00e5te som gj\u00f8r at de fungerer godt sammen\n\n#### BALANSERT SINN\n\n-----\n\nBevegelsene som blir utf\u00f8rt krever h\u00f8y tilstedev\u00e6relse, og prinsippene som ligger i bunn er fundert p\u00e5 en flere tusen \u00e5r gammel filosofi. Gjennom \u00e5 opprettholde et sterkt fokus stilner tankene, og kropp og sinn f\u00e5r rom til \u00e5 slappe av og restituere seg i en ofte hektisk hverdag.\n\n## Taijiquan\n\nTren for \u00e5 styrke kroppen, sinnet og balansen.\n\n\n\n## Qigong\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3477e9d4-188a-4360-8434-4a1306b4d1ea"} +{"url": "https://tv.nrk.no/serie/brakkefolket", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00033-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:28:34Z", "text": "# Brakkefolket 3:3\n\n### Episodebeskrivelse\n\nBrakkefolket en serie om livet til polske arbeidere som bor i en brakkeby i Oslo. Gjennom en vinter og en v\u00e5r f\u00f8lger vi dem gjennom opp- og nedturer i livet. Jan jakter fremdeles p\u00e5 jobb, og vi f\u00e5r svar p\u00e5 om brakkebyen m\u00e5 rives eller om den f\u00e5r st\u00e5. (3:3)\n\n **Tilgjengelig til:** Ingen begrensning\n\n - **Medvirkende:** MAGDA Gawronska \n - **Medvirkende:** Marcin Gawronski \n - **Medvirkende:** Jaroslaw Muszynski \n - **Medvirkende:** Marek Muszynski \n - **Medvirkende:** Piotr G\u00f3rzynski \n - **Medvirkende:** Roman Latas \n - **Medvirkende:** Nimet Belgic \n - **Medvirkende:** Svein Trettsveen \n - **Medvirkende:** Simen Trettsveen \n - **Medvirkende:** Henryk Winiecki \n - **Programleder:** Hanna Seferowicz \n\n ### Brakkefolket 3:3 - Sesong 1\n \n Brakkefolket en serie om livet til polske arbeidere som bor i en brakkeby i Oslo. Gjennom en vinter og en v\u00e5r f\u00f8lger vi dem gjennom opp- og nedturer i livet. Jan jakter fremdeles p\u00e5 jobb, og vi f\u00e5r svar p\u00e5 om brakkebyen m\u00e5 rives eller om den f\u00e5r st\u00e5. (3:3)\n \n Sist vist p\u00e5 NRK1 l\u00f8r 6. sep 2014 kl 08:10\n \n Alltid tilgjengelig\n ### Brakkefolket 2:3 - Sesong 1\n \n Hva er det som gj\u00f8r at Lukasz vil bo i Norge n\u00e5r kj\u00e6resten og datteren er igjen i Polen? Hvordan mestrer arbeidsledige Jan hverdagen p\u00e5 brakkene, og lykkes ekteparet Magda og Marcin med \u00e5 finne en leilighet utenfor brakkebyen? Brakkefolket en serie om livet til polske arbeidere som bor i en brakkeby i Oslo. Gjennom en vinter og en v\u00e5r f\u00f8lger vi dem gjennom opp- og nedturer i livet. (2:3)\n \n Sist vist p\u00e5 NRK1 l\u00f8r 30. aug 2014 kl 08:20\n \n ### Brakkefolket 1:3 - Sesong 1\n \n Brakkefolket en serie om livet til polske arbeidere som bor i en brakkeby i Oslo. Gjennom en vinter og en v\u00e5r f\u00f8lger vi dem gjennom opp- og nedturer i livet. I f\u00f8rste episode blir vi blant annet kjent med sm\u00e5barnsfaren Lukasz som ferier bursdagen sin med en ekte brakkefest, og et ungt kj\u00e6restepar som \u00f8nsker seg bort fra \"den br\u00e5kete\" brakkebyen, men som sliter med \u00e5 finne en leilighet.\n \n Sist vist p\u00e5 NRK1 l\u00f8r 23. aug 2014 kl 09:35\n \n \n \n ### Diktaturet 6:8\n \n Realityserie der \u00e5tte \"demokratibortskjemte\" unge mennesker frivillig sperres inne i et fiktivt diktatur i \u00e5tte d\u00f8gn. En premie verdt kr. 100 000,- st\u00e5r p\u00e5 spill, men ingen av deltakerne vet hvordan man kan vinne. I dag sl\u00e5r diktaturet p\u00e5 stortromma n\u00e5r det skal feire seg selv. Men for enkelte av borgerne byr dagen mer p\u00e5 straff enn p\u00e5 fest. Programleder er Leo Ajkic.(6:8)\n \n \n \n ### Over hekken 2:10\n \n Frode og Jonas gj\u00f8r sitt til at gatens aller, aller st\u00f8rste sladre-kjerring f\u00e5r en virkelig godbit \u00e5 ta med seg videre i nabolaget.\n \n \n \n ### Mobilfotografene 2:8\n \n Seks deltakere konkurrerer om \u00e5 ta de beste bildene med sine mobiltelefoner. Denne gangen er det Marius, Emma og Hanne som f\u00e5r en utfordring selv garvede fotografer kvir seg for \u00e5 sette i gang med, nemlig \u00e5 ta bilder av barn og dyr. I denne serien har du mulighet til \u00e5 f\u00e5 tips og r\u00e5d som kan gj\u00f8re dine egne bilder 10 ganger bedre. Programleder: Misgina Ghebremeskel.(2:8)\n \n \n \n ### Nomino 1:8\n \n Norsk underhaldningsserie. Alle i heile verda heiter noko. Kvifor har me namn? Kor viktige er dei for oss? Og kva ville du heitt om du sj\u00f8lv fekk bestemme? Programleder: G\u00f8ril Grov S\u00f8rdal.(1:8)\n \n \n \n ### Newton 30.08.2015\n \n Vi f\u00f8lger Line fra hun finner ut at hun er gravid og til hun f\u00f8der. Hvordan kan et lite egg inni mors mage bli til en helt ferdig baby? Programleder: Line Jansrud.\n \n \n \n ### Schr\u00f6dingers katt 03.09.2015\n \n Hvorfor bikker ikke gravide kvinner over? Hvorfor tror folk de ser Jesus i skiver med rista br\u00f8d, og hvordan reagerer reinsdyr p\u00e5 et menneske utkledd som isbj\u00f8rn? Det finnes et hav av uvesentlige problemstillinger som er forska p\u00e5, og noen av dem har f\u00e5tt pris. I denne spesialsendinga ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 moro-forskningsprisen IgNobel.\n \n \n \n ### Langs Mekong-elvens bredder 3:4\n \n Br. dokumentarserie. Sue Perkins kommer fram til Laos, et av de fattigste og minst utviklede landene langs Mekong. Laos er formet av s\u00e5vel buddhisme som kommunisme, og har knapt endret seg p\u00e5 flere hundre \u00e5r. Men turisme, utenlandske investeringer og massiv oppdemming av elva kan komme til \u00e5 endre omr\u00e5det for alltid. Utviklingen kan gi store \u00f8konomiske gevinster, men vil ogs\u00e5 ha alvorlige konsekvenser for natur og tradisjonelt n\u00e6ringsliv. (3:4)\n \n ### Sex, d\u00f8d og meningen med livet 1:3\n \n ### Ditte og Louise 5:8\n \n Da. komedie. Christian Fuhlendorff hjelper Ditte og Louise med noen tips f\u00f8r debuten deres p\u00e5 Comedy Zoo. Men det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re morsom som kvinne. Kvinner er enten kloke eller sexy. Finnes det noe mellom klok og sexy? Med: Ditte Hansen, Louise Mieritz, Henrik Vestergaard mfl. (5:8)\n \n \n \n ### Friidrett 03.09.2015\n \n Med bl.a. Henrik Ingebrigtsen mot verdensmester Asbel Kiprop p\u00e5 1500 meter og verdens raskeste kvinne, Shelly-Ann Fraser-Pryce, p\u00e5 100 meter. Komm.: Jann Post, Karen-Marie Ellefsen og Vebj\u00f8rn Rodal.\n \n ### Solgt\\! 1:6\n \n Kven er flinkast til \u00e5 tippe bustadprisar i eit framande omr\u00e5de? Meglarstudentar fr\u00e5 H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane og BI fr\u00e5 Bergen m\u00f8tes til duell i Dr\u00f8bak? I Solgt utfordrar programleiar Frode S\u00f8reide dei p\u00e5 \u00e5 finne riktig pris p\u00e5 alt fr\u00e5 sjarmerande skipparhus til moderne arkitektperle. (1:4)\n \n ### Frekke fortellinger 1:4\n \n \n \n ### Valg 2015 -TV 01.09.2015\n \n Hvorfor har folk blitt syke i Ballangen? Nordlands-kommunen kunne v\u00e6rt kjent for sin vakre natur eller som hjembygda til Annifrid i ABBA. Men bygda er mest kjent for \u00e5 ligge p\u00e5 toppen av uf\u00f8restatistikken. Vi m\u00f8ter en ung mann som gjerne vil jobbe, men som mener han ble motarbeidet av dem som burde ha st\u00f8ttet ham. Og vi m\u00f8ter en ordf\u00f8rer som ikke har flust med verkt\u00f8y til r\u00e5dighet n\u00e5r hun skal ut og skaffe jobber. Hvordan Ballangen og andre kommuner skal f\u00e5 flere i jobb og f\u00e6rre p\u00e5 trygd blir tema i valgstudio, der Anders Magnus leder debatten.\n \n \n \n ### Stjernekamp 29.08.2015\n \n Sesongpremiere\\! Norsk underholdningsserie direkte fra studio p\u00e5 Fornebu. I Stjernekamp konkurrerer Maria Karlsen, Tommy Fredvang, \u00d8ystein Wiik, Eirik S\u00f8fteland, Celine Helgemo, Trine Rein, Heidi Gjermundsen Broch, Maria Haukaas Mittet, Martin Halla og Knut Erik \u00d8stg\u00e5rd i en rekke ulike musikksjangere og sloss om tittelen som Norges ultimate entertainer. Musikkjournalist Mona B. Riise og rocker Thomas Felberg utgj\u00f8r konkurransens ekspertpanel. I f\u00f8rste program er sjangeren Norsk Rock, og artistene gir seg i kast med l\u00e5ter fra blant annet De Lillos, Raga Rockers, og Jokke & Valentinerne. Programleder er K\u00e5re Magnus Bergh. Sesong 4 (1:10)\n ### Lindmo 29.08.2015\n \n Sesongpremiere. Anne Lindmo i godt selskap med et stort publikum, levende musikk og aktuelle gjester. (1:14)\n ### P3morgen p\u00e5 TV 04.09.2015\n \n Linn Sk\u00e5ber evaluerer egen innsats p\u00e5 scenen. Ville hun sendt seg selv videre i Norske talenter? P3morgen vil veldig gjerne v\u00e6re med i den nye versjonen av Tre n\u00f8tter til Askepott. Se h\u00f8ydepunktene fra dagens P3morgen. Med Ronny Brede Aase, Silje Nordnes og Markus Neby.\n \n \n \n ### Kjendisklipperne 12:12\n \n \n \n ### \u00d8konomens dystre sp\u00e5dom\n \n \u00d8sterriksk dokumentar. \u00d8konomen Martin Armstrong har gang p\u00e5 gang forutsett alvorlige \u00f8konomiske kriser med stor presisjon. Han var en gang blant de viktigste analytikerne p\u00e5 Wall Street, men fikk raskt mektige motstandere blant bankfolk og fondsmeglere. I 1999 ble han siktet for svindel og fengslet i sju \u00e5r for forakt for retten. Armstrong har alltid nektet for beskyldningene. N\u00e5 er han endelig ute av fengsel og pr\u00f8ver \u00e5 bevise sin uskyld. (The Forecaster)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "be7ca288-edd8-4d7d-b630-652180e77e75"} +{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=295038", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00351-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:31:34Z", "text": "Skrevet: 20 Jun 2008 10:17:07\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Theodor (Teodor) Ingvald Thoresen (Toresen) f.29 jul 1879\n\n \n\n-----\n\nTeodor var f\u00f8rst gift med Mathilde Hansdatter og bosatt i Tjeldsund. \"Da Mathilde d\u00f8de giftet han seg med en Klara fra S\u00f8rreisa og de bosatte seg i S\u00f8rreisa\". ref. G\u00e5rd og slektshistorie for Tjeldsund. Dette kan v\u00e6re feil. Har f\u00e5tt tips om at bostedet kan ha v\u00e6rt Mestervik eller Mortenhals. Er det noen som har kjennskap til Klara og Teodor, n\u00e5r de giftet seg, barn og n\u00e5r de d\u00f8de. \n \nMed hilsen \nMagnor Thoresen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b25fa02-ce41-4a90-a04f-93603cae87ea"} +{"url": "http://www.adlibris.com/no/bok/iskremfabrikken-9788203239007", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00322-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:43:37Z", "text": "# Iskremfabrikken\n\nI denne boken har br\u00f8drene Eyvind og Jan Hellstr\u00f8m samlet sine aller beste desserter - verdens beste iskremoppskrifter med tilbeh\u00f8r, b\u00e5de klassiske og spesielle Hellstr\u00f8m-varianter - smakssatt med morsomme historier og reisetips. I barndommen tilbrakte br\u00f8drene all fritid p\u00e5 onkel Arnes iskremfabrikk i Moss. De spiste is, l\u00e6rte \u00e5 arbeide og fikk sansen for gode smaker. De har fortsatt en felles lidenskap for hjemmelaget iskrem. Blant oppskriftene finner vi Pi\u00f1a Colada, Flying banana, Epleterte med chartreuse-iskrem, Tiramisu med granit\u00e9, Champagnesorbet, Bringeb\u00e6rdropsis, Cr\u00eape Suzette. Oppskriftene er basert p\u00e5 naturlige r\u00e5varer og er helt uten tilsetningsstoffer. \n \n - **Forfatter:** Eyvind Hellstr\u00f8m Jan Hellstr\u00f8m \n - **Undertittel:** br\u00f8drene Hellstr\u00f8ms beste desserter \n - **Spr\u00e5k:** Norsk (bokm\u00e5l) \n - **Utgitt:** 2011-04 \n - **Illustrat\u00f8r:** Paul Paiewonsky \n\n\nAdlibris ble startet i Sverige 1997 og i april 2007 \u00e5pnet nettbutikken i Norge under navnet capris.no. Adlibris er idag Nordens ledende bokhandel p\u00e5 nett. Med et bokutvalg p\u00e5 10 millioner titler, korte leveringstider og en ambisjon om alltid \u00e5 tilby gode priser er Adlibris den selvf\u00f8lgelige nettbutikken for alle bokelskere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5099856-84e4-4e12-a1a8-bc3bfb726fa1"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/hellas/thessaloniki/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00322-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:35:00Z", "text": "\nHotel Olympia er et elegant boutiquehotell i sentrum av Thessaloniki. Rene linjer, naturlige og dynamiske materialer som tre og granitt,\u2026+ Se mer jordfarger, designm\u00f8bler og imponerende gjenstander er alle kombinert for \u00e5 skape et bilde av n\u00f8ysom eleganse. Dette milj\u00f8et sammen med en utmerket service, gj\u00f8r Hotel egnet reisem\u00e5l for den moderne, urbane gjest, fritids-eller forretningsreisende.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "307346c4-6e6c-4a0d-843f-a5ca019df5ff"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g297615-d4290213-Reviews-The_Habitare-Gurgaon_Haryana.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00145-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:46:01Z", "text": "Adresse: 21/1, MG Road Sector-14 | near Kalyani Hospital, Gurgaon 122001, India \n\nBeliggenhet: India \\> Haryana \\> Gurgaon\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 438\u00a0kr - 587\u00a0kr \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 The Habitare 4\\*\n\nAntall rom: 57\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Agoda, Booking.com og Priceline slik at du trygt kan bestille fra The Habitare. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.22** spahotell i Gurgaon\n\n**Nr.42** luksushotell i Gurgaon\n\n### Eiere: Hva er din side av saken?\n\nHvis du eier eller leder The Habitare, kan du registrere deg n\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 gratisverkt\u00f8y for \u00e5 forbedre oppf\u00f8ringen, tiltrekke deg nye anmeldelser og svare p\u00e5 anmeldelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6614a624-fbe2-471d-963c-fec65f61df27"} +{"url": "http://www.ssb.no/nasjprov/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00188-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:30:10Z", "text": "## Jevngode resultater i engelsk\n\nEngelskpr\u00f8ven er den av de nasjonale pr\u00f8vene hvor det er minst resultatforskjell mellom elevene. Enten vi sammenligner kj\u00f8nn, innvandringskategorier eller elever med ulik sosial bakgrunn,\u00a0gj\u00f8r elevgruppene det relativt jevngodt i engelsk. Det er litt st\u00f8rre forskjeller mellom de ulike gruppenes resultater i lesing og regning.\n\nAndel elever som sk\u00e5rer p\u00e5 laveste mestringsniv\u00e5 p\u00e5 nasjonale pr\u00f8ver 5. trinn, etter kj\u00f8nn, innvandringsbakgrunn og foreldres utdanningsniv\u00e5.Publisert 5. februar 2015\n\n2014\n\n\n\n\n\nStatistikken over nasjonale pr\u00f8ver og karakterer i grunnskolen viser som regel en klar, positiv sammenheng mellom skoleprestasjoner og sosial bakgrunn. I tillegg viser tallene at innvandrerelever presterer d\u00e5rligere enn de \u00f8vrige elevene, og at jenter jevnt over gj\u00f8r det bedre enn gutter.\n\nResultater fra de nasjonale pr\u00f8vene fra 2014 viser imidlertid at elevene presterer relativt likt i engelsk, uavhengig av kj\u00f8nn og innvandringskategori. Om lag 25 prosent av elevene i femte klasse oppn\u00e5r det h\u00f8yeste mestringsniv\u00e5et i engelsk, og innvandringskategori og kj\u00f8nn har ingen innvirkning p\u00e5 resultatet. Elever med h\u00f8yt utdannede foreldre sk\u00e5rer p\u00e5 den annen side h\u00f8yere enn elever med lavt utdannede foreldre, men forskjellen er allikevel mindre enn i lesing og i regning.\n\n### St\u00f8rst forskjell i lesing\n\nMens elever med ulik innvandringsbakgrunn gj\u00f8r det jevngodt i engelsk, ser vi at forskjellene er betydelig st\u00f8rre i lesing og regning. I lesing p\u00e5 8. og 9. trinn er det for eksempel en differanse p\u00e5 8 skalapoeng mellom innvandrere og de \u00f8vrige elevene, og gutter sk\u00e5rer dessuten lavere enn jenter. Nesten 30 prosent av innvandrergutter havner p\u00e5 det laveste mestringsniv\u00e5et i lesing i \u00e5ttende klasse, mens dette til sammenligning gjelder 19 prosent av guttene blant de \u00f8vrige elevene.\n\n### Mange innvandrere har fritak i lesing\n\nDet er imidlertid verdt \u00e5 merke seg at fritaksandelen blant innvandrerelever er relativt stor sammenlignet med andre elever, s\u00e6rlig i lesing. Dette skyldes i stor grad at mange innvandrerelever f\u00e5r s\u00e6rskilt norskoppl\u00e6ring, noe som - i tillegg til enkeltvedtak om spesialundervisning - kan kvalifisere til fritak fra nasjonale pr\u00f8ver. Figur 1 viser at 17 prosent av innvandrerelevene i femte klasse har fritak i lesing. I tillegg kommer rundt 4 prosent som ikke har deltatt. Ser vi p\u00e5 samtlige elever, har 5 prosent fritak i lesing, mens 2,5 prosent ikke har deltatt.\n\n### Landbakgrunn har betydning for resultatene\n\nSer vi p\u00e5 landbakgrunn i tillegg til innvandringskategori, viser det seg at norskf\u00f8dte med innvandrerforeldre fra EU/E\u00d8S, USA, Canada, Australia og New Zealand \u2013 heretter kalt EU/E\u00d8S etc. - sk\u00e5rer h\u00f8yere enn de \u00f8vrige elevene i alle fag og p\u00e5 alle trinn, men spesielt i engelsk. Mens norskf\u00f8dte med innvandrerforeldre fra EU/E\u00d8S etc. hadde 55 skalapoeng i gjennomsnitt i engelsk p\u00e5 8. trinn, l\u00e5 de andre elevene p\u00e5 gjennomsnittlige 50 skalapoeng. Det er imidlertid verdt \u00e5 merke seg at det er f\u00e5 norskf\u00f8dte elever med innvandrerforeldre fra disse landene, slik at forskjellen mellom denne gruppen og resten av elevene b\u00f8r tolkes med forsiktighet.\n\nP\u00e5 den annen side ser vi at b\u00e5de innvandrere og norskf\u00f8dte med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/E\u00d8S \u2013 heretter kalt Asia, Afrika etc. - sk\u00e5rer betydelig lavere enn de andre elevene, og spesielt i lesing. Innvandrere fra Asia, Afrika etc. oppn\u00e5r i \u00e5ttende klasse i gjennomsnitt 9 skalapoeng mindre enn de \u00f8vrige elevene i lesing.\n\n### Oslo og Akershus ligger over landsgjennomsnittet i alle fag\n\nDe fleste fylkene ligger rundt landsgjennomsnittet p\u00e5 50 skalapoeng. Men to fylker ligger over i samtlige fag og p\u00e5 alle tre klassetrinn: Oslo og Akershus. I de fleste fylkene sk\u00e5rer \u00e9n av fire elever p\u00e5 det h\u00f8yeste mestringsniv\u00e5et i lesing p\u00e5 5. trinn, men i Oslo ligger to av fem p\u00e5 dette mestringsniv\u00e5et.\n\nSelv om Oslo-elevene gj\u00f8r det forholdsvis bra p\u00e5 de nasjonale pr\u00f8vene, er det relativt store forskjeller i resultatene etter sosial bakgrunn: Elever med h\u00f8yt utdannede foreldre oppn\u00e5r i gjennomsnitt 8 skalapoeng mer enn elever uten h\u00f8yt utdannede foreldre i s\u00e5 vel regning som lesing. Dette gjelder b\u00e5de p\u00e5 5. og 8. trinn. P\u00e5 landsniv\u00e5 utgj\u00f8r differansen mellom disse to elevgruppene 5 skalapoeng p\u00e5 5. trinn og 6 skalapoeng p\u00e5 8. trinn.\n\n### Stor forbedring fra \u00e5ttende til niende trinn\n\nElevene p\u00e5 9. trinn f\u00e5r de samme pr\u00f8vene i lesing og regning som elevene p\u00e5 8. trinn. Som forventet havner en st\u00f8rre andel av niendeklassingene enn \u00e5ttendeklassingene p\u00e5 de h\u00f8yeste mestringsniv\u00e5ene i begge fag. I tillegg ser vi at elevene p\u00e5 9. trinn i gjennomsnitt fikk 4 skalapoeng mer i lesing og 3 skalapoeng mer i regning, sammenlignet med elevene p\u00e5 trinnet under.\n\n## Slik fungerer den nye skalaen for publisering av resultater\u00c5pne og lesLukk\n\nI tillegg til mestringsniv\u00e5ene vil elevenes resultater fra og med 2014 publiseres p\u00e5 en ny skala med et gjennomsnitt p\u00e5 50 skalapoeng og et standardavvik p\u00e5 10. For \u00e5 lage denne skalaen som beskriver elevenes ferdigheter og resultater p\u00e5 pr\u00f8vene, er det blitt brukt en IRT-modell (Item Response Theory). Deretter har elevenes resultater blitt regnet om til skalapoeng, der gjennomsnittet ble satt til 50. Se Om statistikken og Utdanningsdirektoratets hjemmeside for mer informasjon om den nye skalaen.\n\nFra og med 2014 er poenggrensene for hvert mestringsniv\u00e5 fastsatt for de pr\u00f8vene som gjennomf\u00f8res elektronisk, alts\u00e5 engelsk og regning. I tillegg blir ett sett med hemmeligholdte oppgaver, kalt ankeroppgaver, besvart av et representativt utvalg p\u00e5 6 prosent av elevene hvert \u00e5r. Pr\u00f8vene som avlegges i 2015, blir deretter lenket sammen med pr\u00f8vene i 2014 ved hjelp av disse ankeroppgavene. Dette gj\u00f8r det mulig \u00e5 m\u00e5le utviklingen over tid i elevenes resultater i engelsk og regning. For lesing vil dette v\u00e6re mulig n\u00e5r pr\u00f8vene blir elektroniske.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a897151-1121-446c-81af-421525d27f03"} +{"url": "https://snl.no/religion_i_Norge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00048-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:27:59Z", "text": "# religion i Norge\n\nOm lag 77 % av befolkningen tilh\u00f8rer Den norske kirke\u00a0i f\u00f8lge SSBs tall fra 2012. Tallet er ikke eksakt, men basert p\u00e5 antall medlemmer i andre trossamfunn og antall utmeldte. Om lag 8,7 % av befolkningen er medlemmer av andre trossamfunn. 5,6% er ikke medlem av noe trossamfunn.\n\nKarakteristisk for norsk statskirkereligi\u00f8sitet i de siste ti\u00e5rene er at den nominelle oppslutningen om statskirken er stor, mens deltakelsen i kirkelige aktiviteter er lav. Fra 1990-\u00e5rene er det fortsatt godt over 80 % av f\u00f8dte barn som blir d\u00f8pt innen statskirken, mens bare vel 10 % g\u00e5r til gudstjeneste eller annet kristelig m\u00f8te \u00e9n gang i m\u00e5neden eller oftere. Religionssosiologene taler i denne sammenhengen ofte om privatreligi\u00f8sitet som et viktig trekk ved norsk religionsut\u00f8velse; religion forblir viktig i den enkeltes liv, men dette gir seg ikke i s\u00e6rlig grad utslag i religi\u00f8s deltakelse.\n\n - Les mer om Norges religion i f\u00f8rkristen tid.\n\n## Andre kristne trossamfunn\n\nDen katolske kirken\u00a0er i en kirke i vekst. I Norge er det registrert vel 46 000 katolikker fordelt p\u00e5 tre kirkedistrikter: Oslo katolske bisped\u00f8mme, Trondheim stift og Troms\u00f8 stift. Det reelle antall katolikker i landet er sannsynligvis en god del h\u00f8yere. Tallet p\u00e5 metodister i Norge er ca. 12 500, og veksten i dette trossamfunnet har stagnert de siste \u00e5rene. Den st\u00f8rste av de kristne frikirkene er Pinsemenighetene. De har en l\u00f8sere nasjonal organisasjon enn de andre frikirkene, men opererer med et offisielt medlemstall p\u00e5 ca. 46 000. Av andre store frikirker kan nevnes Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Norge (litt over 21 000 registrerte medlemmer) og Det norske Baptistsamfunn (ca. 10 800 registrerte medlemmer).\n\n## Ikke-kristne tros- og livssynssamfunn\n\nI 1970- og 1980-\u00e5rene var hovedutfordreren til statskirken den s\u00e5kalte livssynshumanismen, organisert i Human-Etisk Forbund. Human-Etisk Forbund har s\u00e6rlig markert seg gjennom alternative ritualer til de kristne som humanistisk konfirmasjon, og ved \u00e5 kjempe for en alternativ livssynsundervisning i skolen. Forbundet har per 2013 ca. 81 000 medlemmer.\n\nOgs\u00e5 de andre verdensreligionene er i l\u00f8pet av de siste ti\u00e5rene blitt stadig mer synlige i norsk offentlighet. Det gjelder f\u00f8rst og fremst islam, men ogs\u00e5 buddhisme, hinduisme og j\u00f8dedom. Det er registrert ca. 78 000 muslimer i Norge (2004). Vel 400 av disse er personer med norsk avstamning som har konvertert til islam. Den st\u00f8rste andelen av muslimene kom til Norge i l\u00f8pet av 1970- og 1980-\u00e5rene. Sunni-islam er den dominerende retningen blant norske muslimer, men det finnes ogs\u00e5 mindre sjia-muslimske grupper. De fleste menighetene ligger i Oslo-omr\u00e5det. Islamsk R\u00e5d er en paraplyorganisasjon for norske islamske trossamfunn og organisasjoner og har (2005) 25 medlemsorganisasjoner over hele landet.\n\nDet finnes anslagsvis 13 000 buddhister i Norge (2004). Den st\u00f8rste gruppen er vietnamesere, og de har sitt hovedtempel i L\u00f8renskog. Bortimot 400 av buddhistene har norsk bakgrunn. Buddhistforbundet er buddhistenes samlende organ og representerer buddhistene overfor norske myndigheter. Antallet registrerte hinduer ligger p\u00e5 ca. 3000, og det finnes to hinduiske templer i Norge. Den overveiende delen av buddhistene og hinduene er kommet til Norge etter den annen verdenskrig.\n\nDiskusjonen om j\u00f8denes adgang til riket spilte en viktig rolle i norsk offentlighet i 1840-\u00e5rene, og Grunnlovens forbud mot j\u00f8der ble opphevet etter tredje gangs behandling i Stortinget i 1851. Det Mosaiske Trossamfund ble grunnlagt i Oslo 1892. Ved begynnelsen av den annen verdenskrig var antallet j\u00f8der i Norge ca. 1800, i 2004 ligger tallet p\u00e5 ca. 1000 fordelt p\u00e5 to menigheter, \u00e9n i Oslo og \u00e9n i Trondheim. De fleste av j\u00f8dene som n\u00e5 bor i Norge, er f\u00f8dt her i landet.\n\n## Sekularisme i Norge\n\nInntil den 21. mai 2012 var Norge et av et stadig synkende antall stater i verden som holdt seg med en etablert eller offisiell religion eller alts\u00e5 en *statskirkeordning*. Statskirkeordningen var nedfelt i teksten til Grunnloven av 1814, hvor det i \u00a7 2 het at den evangelisk-lutherske religion er \u00abstatens offentlige religion\u00bb. Paragrafen er n\u00e5 endret til \u00e5 i stedet stadfeste statens verdigrunnlag som\u00a0\u00abvor\u00a0kristne og humanistiske Arv\u00bb.\u00a0Grunnlovens \u00a7 4 krever at Kongen bekjenner seg til \u00abden evangelisk-lutherske religion\u00bb. Opprinnelig het det ogs\u00e5 at Kongen var forpliktet til \u00e5 \u00abh\u00e5ndheve\u00bb og \u00abbeskytte\u00bb denne.1\u00a0 Selv om en erkl\u00e6ring om religionsfrihet ikke ble grunnlovsfestet, innebar det imidlertid ikke at grunnlovsmennene i Eidsvolds-forsamlingen mente at alle m\u00e5tte dele 'statens tro'. Unntaket var katolske munkeordener, j\u00f8der og jesuitter, som ble forbudt adgang til riket.\n\nGrunnloven av 1814 etablerer det som er blitt karakterisert som en *konfesjonell stat* i Norge.2 Den sterke forrang som under et slikt system gis en bestemt tro- eller livssyn inneb\u00e6rer at det er tvilsomt om dette kan karakteriseres som en sekul\u00e6r stat i noen genuin forstand. Frem til *Dissenterloven* ble vedtatt i 1845 var det ikke tillatt \u00e5 etablere trossamfunn utenfor den evangelisk-lutherske kirke i Norge. Det er imidlertid verdt \u00e5 merke seg at begrepet *statskirke* i en norsk kontekst er av langt nyere dato: F\u00f8rst i 1919 ble dette begrepet tatt inn i Grunnloven i \u00a7 27 (2) om kirkelig statsr\u00e5d.3 I henhold til denne bestemmelsen kunne bare medlemmer av statsr\u00e5d som \u00abbekjente seg til statens offentlige religion\u00bb delta i behandlingen av saker som angikk \u00abstatskirken\u00bb. Grunnlovens \u00a7 12 (2), vedtatt p\u00e5 samme tidspunkt, krevde ogs\u00e5 at minst halvparten av regjeringens medlemmer bekjente seg til \u00abstatens offentlige religion\u00bb. Statskirkemodellen skiller seg fra den konfesjonelle statsmodell \u00abved at den p\u00e5 et prinsipielt plan legger vinn p\u00e5 sikring av alle individers og grupperingers religions- og livssynsfrihet\u00bb.4 Norge er if\u00f8lge forskere \u00abet land som i all hovedsak respekterer individenes tros- eller livssynsfrihet\u00bb.5\n\nMed opprettelsen av en tilskuddsordning for tros- og livssynssamfunn utenfor den norske kirke som ble vedtatt av Stortinget f\u00f8rste gang i 1969 ble det tatt et viktig skritt i retning av statlig formell og \u00f8konomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunn i Norge. Denne forskriften gir alle registrerte tros- og livssynsamfunn med mer enn 500 registrerte medlemmer og et medlemsregister rett til statlig \u00f8konomisk st\u00f8tte per medlem som tilsvarer det statskirken mottar per medlem.6 Den norske ordningen p\u00e5 dette felt er p\u00e5 mange m\u00e5ter i en s\u00e6rstilling internasjonalt, siden ogs\u00e5 *Human-Etisk Forbund* (HEF), som har hatt slik likestilling som en sentral del av sitt program i en \u00e5rrekke, siden 1981 har v\u00e6rt berettiget til st\u00f8tte under ordningen.7\n\nP\u00e5 initiativ fra Kirker\u00e5det ble det i 1998 nedsatt et offentlig utvalg i Den Norske Kirke under ledelse av domprost Trond Bakkevig. Da det s\u00e5kalte Bakkevig I-utvalget leverte sin innstilling i 2002, tok utvalget blant annet til orde for \u00e5 endre de paragrafer i Grunnloven som omhandlet den Norske Kirke og Kongehusets forhold til den Norske Kirke som et ledd i \u00e5 fremme likestillingen mellom ulike tros- og livssynsamfunn i Norge. Utvalget foreslo ogs\u00e5 en betydelig overf\u00f8ring av makt fra staten til kirkens egne organer, for eksempel i forbindelse med utnevnelser av biskoper. Da Gj\u00f8nnes-utvalget ble oppnevnt av Kirke- og Kulturdepartementet under Bondevik II-regjeringen i mars 2004 var det blant annet for \u00e5 utrede om \u00abstatskirkeordningen skal videref\u00f8res, reformeres eller avvikles\u00bb. 8 Et klart flertall av medlemmene i Gj\u00f8nnes-utvalget anbefalte en avvikling av statskirkeordningen, samt innf\u00f8ringen av en ny verdiparagraf i Grunnloven som skulle inneholde en s\u00e6rskilt henvisning til kristne og humanistiske verdier. Bakkevig II utvalget, som presenterte sin innstilling i 2008, foreslo i pakt med anbefalingene i det foreg\u00e5ende Bakkevig I-utvalget, omfattende reformer for \u00e5 demokratisere statskirken parallelt med at statens makt og innflytelse p\u00e5 kirkens organer og styre reduseres.\n\n### Stat-kirke forliket\n\nI et bredt tverrpolitisk forlik mellom samtlige st\u00f8rre politiske partier representert i Stortinget inng\u00e5tt 10. april 2008 vedtok Stortinget, i tr\u00e5d med Bakkevig II-utvalgets anbefalinger, \u00e5 overf\u00f8re ansvaret for utnevnelser av bisper og proster fra kirkelig statsr\u00e5d til kirkens egne organer. Som ledd i forliket ble det ogs\u00e5 vedtatt en ny og reformulert Grunnlovsparagraf 2, hvor det heter at \u00abverdigrunnlaget forblir den kristne og humanistiske arv\u00bb og erkl\u00e6res at Grunnloven skal \u00absikre demokrati, rettstat og menneskerettigheter\u00bb. I en ny og reformulert Grunnlovsparagraf 16 erkl\u00e6res det videre at alle rikets innbyggere \u00abhar fri religionsut\u00f8velse\u00bb, at Den Norske Kirke \u2013 som en evangelisk-luthersk kirke, \u00abforblir Norges folkekirke\u00bb og som s\u00e5dan \u00abunderst\u00f8ttes av staten\u00bb, men at alle tros- og livssynssamfunn like fullt skal \u00abunderst\u00f8ttes p\u00e5 lik linje\u00bb.9 Disse grunnlovsendringene tr\u00e5dte i kraft i 21.mai 2012.\n\nStat-kirke forliket fra 2008 representerer ingen avvikling av statskirkeordningen, og Den Norske Kirke st\u00e5r fortsatt i en s\u00e6rstilling overfor staten i forhold til andre tros- og livssynssamfunn. Den nye form\u00e5lsparagrafen for den norske skolen, som etter vedtak i Odelstinget i Stortinget i 2008 tr\u00e5dte i kraft 01.januar 2009, trekker med sitt fokus p\u00e5 \u00abgrunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon\u00bb og \u00abverdier som ogs\u00e5 kommer til uttrykk i ulike religioner- og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene\u00bb i en liknende retning som de nye grunnlovsparagrafene 2 og 16.10 I en kritikk av den nye grunnlovsparagraf 2 har filosofen Tore Lindholm fra et evangelisk-luthersk st\u00e5sted kritisert den nye paragrafen for \u00e5 diskriminere mot norske borgere som ikke er verken kristne eller humanister.11\n\nDa alt tyder p\u00e5 at det norske samfunn i ti\u00e5rene som kommer vil bli et stadig mer religions- og livssynspluralistisk samfunn, er det relativt gode grunner til \u00e5 anta at stat-kirke forliket av 2008 vil representere et skritt p\u00e5 veien til et endelig skille mellom stat og kirke ogs\u00e5 i Norge.\n\n## Kommentarer\n\n### 11\\. januar 2013 skrev Elise Wevling\n\nDenne artikkelen b\u00f8r fornyes (f.eks. mht begrepet \"statskirken\" og \"borgerlig konfirmasjon\".\n\n### 11\\. januar 2013 svarte Marte Ericsson Ryste\n\nTakk for kommentar. Du har helt rett i at artikkelen b\u00f8r oppdateres. Vi mangler for tiden en fagansvarlig for kristendom, men jobber med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en person. N\u00e5r vi har en ny fagansvarlig vil vi be vedkommende se p\u00e5 teksten. Du kan ogs\u00e5 legge inn forslag til endringer direkte i teksten ved \u00e5 klikke p\u00e5 \"Funnet en feil? Foresl\u00e5 endringer\" \u00f8verst i det bl\u00e5 feltet. \n \nMvh \nMarte Ericsson Ryste \nRedakt\u00f8r\n\n### 16\\. august 2013 skrev Guttorm Hveem\n\nHei, tala de bruker i denne artikkelen finst i oppdatert versjon her: http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf \n \nmvh Guttorm hos NDLA.\n\n### 20\\. august 2013 svarte Erik Dyrhaug\n\nTakker for godt tips\\! Vi har planer om \u00e5 oppdatere denne artikkelen, s\u00e5 da var det kjekt \u00e5 f\u00e5 oppdatert statistikk servert p\u00e5 s\u00f8lvfat. \nVennlig hilsen, Erik i redaksjonen.\n\n### 3\\. september 2013 svarte Jeanette Sky\n\nJa, takk\\! Str\u00e5lende, tallene skal oppdateres\\! \nmvh Jeanette Sky\n\n### 23\\. mai 2014 skrev Sverre Olav Lundal\n\nMange tal i artikkelen er gamle. At statskyrkjeordninga for lengst er oppheva, med dertil h\u00f8yrande grunnlovsendringar, er ikkje kome med. Artikkelen treng opplagt oppdatering. Det ligg f\u00f8re eit endringsframlegg fr\u00e5 2013 med gode moment.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58b95dd8-bd8d-43ee-ab11-352f412c0eb7"} +{"url": "http://www.webkameraerinorge.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00317-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:27:27Z", "text": "# Velkommen til Webkameraer i Norge\\!\n\nPr\u00f8v v\u00e5rt fantastiske webkamerakart over Norge\\!\n\nWebkameraer i Norge er den st\u00f8rste, beste, mest omfattende og mest n\u00f8yaktige oversikten over utend\u00f8rs webkameraer i Norge. Her finner du over 1000 kameraer, nye legges stadig til. Alle lenkene sjekkes daglig og gamle/d\u00f8de lenker fjernes eller oppdateres. Du kan lage deg en personlig liste over favorittkameraer.\n\nVi ber b\u00e5de nye og gamle brukere kontakte oss, gi webstedet karakter og la oss f\u00e5 vite hva du synes\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a91e9220-ebed-4f73-982c-d0e20b3d1dde"} +{"url": "http://borghildpia.blogspot.com/2008_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00075-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:25:22Z", "text": "interi\u00f8r, hverdagsliv og hobbyprosjekter\n\n## l\u00f8rdag 30. august 2008\n\n### Tradisjonen tro...\n\n...feires jubileer her i Blogglandia med give-aways. Jeg tenkte at jeg ikke skulle v\u00e6re noe d\u00e5rligere, og siden jeg n\u00e6rmer meg 20 000 treff, kommer en av dere som legger igjen en kommentar p\u00e5 dette innlegget, til \u00e5 motta en pakke i posten. Jeg m\u00e5 vel advare om at det er fare for at det blir noe hjemmelaget, s\u00e5 da faller det kanskje vekk noen kommentarer, he he...;-) (Dere uten egen blogg kan selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 v\u00e6re med i trekningen:-)\n\n \n Sist l\u00f8rdag var jeg og ungene p\u00e5 loppemarked. Fangsten ble ikke s\u00e5 stor, men jeg kom iallfall hjem med en enkel, men ganske lang tallerkenhylle (som jeg ikke har f\u00e5tt tatt bilde av.) P\u00e5 det samme loppemarkedet hadde de ogs\u00e5 en kul kiste. Jeg dvelte lenge og vel ved den, men kunne bare ikke finne ut hvor jeg skulle plassere den, eller hva jeg skulle bruke den til, s\u00e5 den ble st\u00e5ende...\n\n \n Da jeg endelig fikk satt meg ned med det nye BoligPluss for noen dager siden, var dette synet som m\u00f8tte meg. En prikk lik kiste\\!\\!\\! Ikke sant den er kul? \n \n \n Jeg ser jeg kunne hatt den p\u00e5 verandaen til pledd;-) Jeg er enn\u00e5 ikke sikker p\u00e5 om jeg angrer p\u00e5 ikke-kj\u00f8pet, men helt \u00e6rlig vet jeg fortsatt ikke hva jeg skulle brukt den til... Ahh, bygones\\!\\!\n\n\\*\n\nJeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt en utfordring ang. mitt beste lampekj\u00f8p. Skal pr\u00f8ve \u00e5 komme tilbake til den n\u00e5r jeg f\u00e5r kj\u00f8pt meg en lampe\\! Neida, det er ikke s\u00e5 ille, men da utfordringen kom, ble jeg smertelig klar over hvor f\u00e5 lamper vi egentlig har i dette huset;-)\n\n\\*\n\nHa en fin l\u00f8rdagsveld\\! Klem B:-)\n\n Lagt inn av \nborghild kl. \n## tirsdag 26. august 2008\n\n### Nytt garn, nye planer\\!\n\nP\u00e5 l\u00f8rdag l\u00e5 det en pakke med garn i postkassen. Etter \u00e5 ha lest et innlegg hos Den gode feen for en tid tilbake, bestemte jeg meg for \u00e5 bestille garn fra 123Knit.\n\n.\n Det ble sukkers\u00f8te pasteller i handlekurven, og noe skal brukes til gave, s\u00e5 *det* resultatet f\u00e5r dere se senere en gang:-)\n\n \n \n Jeg var ogs\u00e5 innom Annas Rom en tur p\u00e5 l\u00f8rdag, og da var det veeeldig lenge siden sist. Det har liksom ikke fristet \u00e5 ta med seg minstemor, som kan v\u00e6re en vandrende katastrofe, inn p\u00e5 en s\u00e5nn butikk. Men med snuppa godt plassert p\u00e5 armen og med en rosinpakke i lomma, gikk det bra:-) Jeg kj\u00f8pte bl.a. dette fugleburet, eller: det var storebror som skulle ha det... Men det st\u00e5r alts\u00e5 i vinduskarmen p\u00e5 kj\u00f8kkenet, og da jeg funderte p\u00e5 om det gikk an \u00e5 plassere lys i det, proklamerte storebror at det kunne jeg iallfall ikke, for da kom jeg til \u00e5 brenne fuglene, og det vil vi jo ikke...;-)\n\n Denne br\u00f8dkurva ble ogs\u00e5 med hjem, men s\u00e5 viste det seg at den var ganske grei til l\u00f8k ogs\u00e5\\! Og oliventreet i bakgrunnen har jeg faktisk holdt liv i ganske lenge n\u00e5\\!:-) Jeg pr\u00f8vde \u00e5 sette det utend\u00f8rs tidligere i sommer, men da slapp det en haug med blader, s\u00e5 det ble kjapt plassert tilbake p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken, og n\u00e5 t\u00f8r jeg ikke sette det andre steder. Innbiller meg at det er plasseringen med morgensol og det at jeg faktisk husker \u00e5 vanne det n\u00e5r det st\u00e5r der, som gj\u00f8r at det lever i beste velg\u00e5ende og at det faktisk kommer med nye blader\\!\n\nGod onsdag\\!\\! Klem B:-)\n\n## mandag 25. august 2008\n\n### Ganske g\u00f8y...\n\n...\u00e5 v\u00e6re prinsesse\\! De av dere som har v\u00e6rt i Dyreparken p\u00e5 sommerstid de siste \u00e5rene, har kanskje f\u00e5tt med dere showet *Kristian And fra Herli Land.* Det har iallfall vi, opptil flere ganger, og b\u00e5de showet og musikken er skikkelig fengende:-) \n.\n\n N\u00e5 er selve showet slutt for sesongen, men da vi var der i g\u00e5r, fikk minstemor prinsessekrone...\n\n \n ...og storebror fikk Kristian And-kl\u00e6r. Eller Bombehopp-t\u00f8y, som han selv sier:-)\n\n\n\nCD og DVD er ogs\u00e5 p\u00e5 plass i heimen, og begge g\u00e5r stadig p\u00e5 repeat:-)\n\nVi var ogs\u00e5 innom Kardemomme By, og tok en tur opp i Tobias sitt t\u00e5rn. Der hadde det jammen trengtes en interi\u00f8rbloggers h\u00e5nd, hele t\u00e5rnet var temmelig stusselig innredet, spesielt soverommet (som jeg dessverre ikke fikk tatt bilde av), men p\u00e5 kj\u00f8kkenet fantes det faktisk en vegg som jeg synes var bloggifiserbar:\n\n \n\nB\u00e5de emaljerte kj\u00f8kkenredskaper, kj\u00f8kkenh\u00e5ndkler i freshe farger og et par blomstrete tallerkener, s\u00e5nt har vi da sett f\u00f8r her i blogglandia:-)\n\n\n\nVi traff ogs\u00e5 N\u00f8tteliten p\u00e5 v\u00e5r runde i parken. Han s\u00e5 rimelig tam ut, og satt helt uanfektet og spiste b\u00e6rene sine, selv med masse tilskuere:-)\n\n\n\nDet er herlig med \u00e5rskort, og vi koser oss b\u00e5de i og utenfor sesongen\\!\\!\n\nGod mandag alle sammen\\! Klem B:-)\n\n## torsdag 21. august 2008\n\n### Mens jeg venter...\n\n... p\u00e5 at stoffene fra Heather Bailey skal ankomme v\u00e5rt s\u00f8rlandske hjem, har jeg laget en n\u00e5lepute i hennes design. Tutorial finner dere her.\n\n \n Skulle gjerne stappet den enda litt mer, ser jeg i etterkant, men den f\u00e5r v\u00e6re som den er. Har brukt Marimekko-stoff her ogs\u00e5, med en m\u00f8rk lilla blomst p\u00e5 den ene siden...\n\n \n ...og en lys lilla p\u00e5 den andre. Et par av knappene jeg har brukt, kommer fra en supersnill medblogger, nemlig Storeflittig:-) Tusen takk igjen\\!\\!\\!:-)\n\nS\u00e5 n\u00e5 g\u00e5r jeg bare og venter p\u00e5 pakke i posten, teller p\u00e5 knappene, og h\u00e5per den kommer snaaart\\!\\!\\!\n\nKlem B:-)\n\n Lagt inn av \n\nborghild kl. \n## s\u00f8ndag 17. august 2008\n\n### Kjenner presset...\n\n...med nytt kamera;-) H\u00e5per ingen tror jeg kommer til \u00e5 produsere noe bedre bilder n\u00e5, det er jo fortsatt jeg som st\u00e5r bak kamera;-)\n\nMen jeg ser jo at jeg f\u00e5r tatt noen bedre bilder iallfall. Med en fir\u00e5ring som egentlig ikke synes det er noe s\u00e6rlig \u00e5 bli tatt bilde av, s\u00e5 er det en fordel \u00e5 kunne st\u00e5 mange meter fra han og fortsatt ta n\u00e6rbilder;-)\n\nBildene som kommer her kan vel ikke sies \u00e5 ligge i 'blinkskudd-kategorien', men siden jeg ikke har lagt ut s\u00e5 mange bilder av hjemmet v\u00e5rt bortsett fra barnerommene, s\u00e5 kommer n\u00e5 et lite glimt fra 'voksensoverommet':-)\n\n Som vanlig er selvgjort velgjort, og bildet p\u00e5 veggen har jeg laget selv av r\u00f8dt linstoff, noen lister, stoffmaling og enden av en blyant. De som er glad i finsk design, ser nok at jeg har kopiert et Marimekko-stoff. Hadde noen runder med blyanten, for \u00e5 si det s\u00e5nn, men jeg ble godt forn\u00f8yd med resultatet. Hadde egentlig tenkt \u00e5 kj\u00f8pe stoffet, men s\u00e5 fikk jeg ikke tak i det her i byen, og da var det bare \u00e5 sette i gang p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\n \n Bildet begynner faktisk \u00e5 bli over fem \u00e5r gammelt n\u00e5, men merkelig nok er jeg enn\u00e5 ikke lei det... Og stjerneputene sydde jeg da vi skulle selge det gamle huset v\u00e5rt, slik at helheten ble litt bedre:-) Ble gjort ganske s\u00e5 kjapt, s\u00e5 stjernene er bare str\u00f8ket p\u00e5 med vlisofix, s\u00e5 da kan dere tenke dere hvordan de ser ut etter noen vask:-S\n\n\n\nS\u00e5 litt kveldsstemning fra i g\u00e5r. Tok de fineste blomstene fra en litt sliten bukett og la i sinkbaljen sammen med flytelys. M\u00e5 si baljen gjorde seg bedre p\u00e5 verandaen enn i kjellerstua full av malingsutstyr og slipemaskin... Kan ikke si blomstene er like fine n\u00e5, da minstemor syntes det var et g\u00f8yalt tidsfordriv \u00e5 stupe ned i baljen i dag...\n\nHa en str\u00e5lende s\u00f8ndagskveld og flott uke\\! Klem B:-)\n\n## l\u00f8rdag 16. august 2008\n\n### P\u00e5 plass...\n\n...med nytt kamera\\!\\!:-) Jeg ser vi er iallfall tre stykk som har kj\u00f8pt dette kameraet i det siste, copycat? -Nei\\! Salg p\u00e5 Nikon D40? Ja\\!\n\n.\n\n\n\nI kamerakit'en fulgte det ogs\u00e5 med et ekstra objektiv (55-200 mm) noe som var helt avgj\u00f8rende for en som er avhengig av macroknappen...:-)\n\nS\u00e5 de siste par dagene har jeg knipset i vei, og i morgen er det vel p\u00e5 tide \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 overf\u00f8re bildene til dataen. Jeg trodde jeg kunne bruke minnekortleseren jeg alltid har brukt, men neida, m\u00e5 visst installere noe f\u00f8rst, og det er bare s\u00e5\u00e5\u00e5 kjedelig\\!\n\nMen n\u00e5 skal det iallfall ikke bli s\u00e5 lenge til neste innlegg...:-)\n\nHa en fortsatt fin helg\\! Klem B:-)\n\n Lagt inn av \n\nborghild kl. \n\n## torsdag 7. august 2008\n\n### Unnskyld uttrykket...\n\n... men ***piss alts\u00e5***\\!\\!\\!\n\nHer har nemlig minstemor (*bedre kjent som p\u00f8belen*) v\u00e6rt p\u00e5 ferde, og det hele har resultert i et \u00f8delagt kamera. Ergo f\u00e5r jeg ikke tatt nye bilder for tiden, og uten nye bilder blir det d\u00e5rlig med blogging.\n\n(Men jeg \u00f8yner n\u00e5 sjansen til \u00e5 skaffe meg et digitalt speilreflekskamera, selv om jeg egentlig ikke hadde planlagt \u00e5 bruke tusenvis av kroner p\u00e5 nytt kamera n\u00e5...)\n\n**Anyway**, av mangel p\u00e5 nye bilder viser jeg noen gamle. De av dere som har fulgt meg siden min spede bloggestart drar vel kjensel p\u00e5 dem, men jeg satser p\u00e5 at nye lesere har kommet til etterhvert... Her kommer alts\u00e5 ikke fullt s\u00e5 nye bilder av storebrors rom:\n\n.\n\n Det er et sj\u00f8r\u00f8verrom, og da m\u00e5 diverse hodeskaller til\\! Og de manglende listene p\u00e5 veggen bak er n\u00e5 p\u00e5 plass\\!:-) (Nei, jeg sa ingenting om at de er malt enn\u00e5...)\n\n \n \n Kul kuleramme som storebror har f\u00e5tt av bestefar.\n\n \nBilde av selveste Kaptein Sabeltann henger over senga. Det har jeg laget av metervare fra H\u00f8ie fabrikker (som har fabrikkutsalg p\u00e5 Mosby utenfor Kristiansand:-) Storebror og pappa'en var forresten p\u00e5 det siste Sabeltann-showet for sesongen, og noen venner s\u00f8rget for at de fikk v\u00e6re med Grusomme Gabriel-skuta (som storebror sier) n\u00e5r de seilte den inn til Kjuttaviga f\u00f8r showet begynte. Tror dere det var stas, eller??? \n\nInnslag fra Ikea finnes ogs\u00e5 p\u00e5 dette rommet, dette er bare ett av mange, hmmm hvorfor ble ikke jeg invitert p\u00e5 katalog-lanseringen, tro??;-) \n\nSengeteppe og pynteputer fra Green Gate. Hadde opprinnelig lyst p\u00e5 det i brun- og bl\u00e5toner, men kunne ikke finne det noe sted. En uke etter at jeg hadde kj\u00f8pt dette i bl\u00e5tt og r\u00f8dt, l\u00e5 det selvf\u00f8lgelig der i en butikk og lyste mot meg, men alt i alt er jeg **veldig** forn\u00f8yd med det jeg kj\u00f8pte\\! Det r\u00f8de passer jo veldig godt med sj\u00f8r\u00f8ver-temaet iallfall\\!\\!\n\nNoen av oppbevaringsboksene her i huset, disse er ogs\u00e5 kj\u00f8pt p\u00e5 Ikea (h\u00f8rer dere det, Ikea-folk? Neste \u00e5rs lansering, hva??;-) Har ogs\u00e5 kj\u00f8pt hjul til to av dem slik at to og to kan st\u00e5 opp\u00e5 hverandre (de kommer med lokk) og samtidig rulles rundt omkring, men hjulene ligger fortsatt i plasten. Eskene passet jo s\u00e5 godt i denne kroken mellom pipa og veggen, men det er ikke noe sjakktrekk med kantete metallbokser/lokk og ubehandlede furugulv, alts\u00e5\\!\\!:-S\n\nThat's it\\! Skapertrangen er fortsatt litt frav\u00e6rende, men jeg lurer p\u00e5 om jeg kanskje skal kaste meg over noe strikket\u00f8y?? Med kaldere dager og m\u00f8rkere kvelder er det litt kos i det \u00e5 finne fram strikkinga, men hva skulle det v\u00e6re? Lurer litt p\u00e5 \u00e5 strikke Fanatr\u00f8yer til de sm\u00e5 h\u00e5pefulle, synes de er s\u00e5 fine i gr\u00e5tt og hvitt:-)\n\n\n\nMen s\u00e5 var det det \u00e5 strikke to, da... Er jo litt kjedelig, men det burde vel g\u00e5 hvis jeg bare strikker den st\u00f8rste f\u00f8rst, s\u00e5 nummer to g\u00e5r fortere:-) Vi f\u00e5r se, kanskje begynner jeg p\u00e5 noe **helt** annet...?? Ellers er jeg veldig i 'matche-modus' for tida. Kj\u00f8pte like gensere til v\u00e5re to sm\u00e5 n\u00e5 til barnehagestart (ja, minstemor har begynt i barnehagen, \\*snufs\\*), og for et par uker siden kj\u00f8pte jeg like skj\u00f8rt til hun og meg p\u00e5 Noa Noa, og n\u00e5 alts\u00e5 like Fanatr\u00f8yer til de sm\u00e5:-)\n\nHa en flott helg alle sammen, og tuuusen hjertelig takk for alle awarder jeg har f\u00e5tt i det siste, dere er supre\\!\\! Klem B:-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fdd68e5-16c8-44b7-91f0-fc3db3970065"} +{"url": "https://snl.no/H%C3%A5kon_4_H%C3%A5konsson%2Fden_gamle", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00182-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:29:28Z", "text": "# H\u00e5kon 4 H\u00e5konsson \u2013 den gamle\n\n\nH\u00e5kon 4 H\u00e5konsson, konge 1217\u201363. Han var angivelig uekte s\u00f8nn av kong\u00a0H\u00e5kon Sverresson og Inga fra Varteig. Etter farens d\u00f8d i 1204 ble han if\u00f8lge den s\u00e5kalte Baglersaga anerkjent av kong Inge B\u00e5rdsson som kongss\u00f8nn og oppfostret ved hans hoff. Ved Inges d\u00f8d ble H\u00e5kon tatt til konge p\u00e5 \u00d8reting i 1217. Jarlen Skule B\u00e5rdsson, halvbror til kong Inge, som ogs\u00e5 hadde arverett til tronen, skulle v\u00e6re hans formynder og riksstyrer og ha en tredjedel av riket og skattlandene.\n\nSamme \u00e5r d\u00f8de baglerkongen Filippus, og de fleste baglerh\u00f8vdingene hyllet H\u00e5kon, men noen misn\u00f8yde reiste nye flokker (se ribbunger) og laget uro p\u00e5 Opplandene i flere \u00e5r, inntil deres h\u00f8vding Knut jarl overgav seg i 1227. H\u00e5kons lange kongstid er skildret i en omfattende egen saga, H\u00e5konssagaen, f\u00f8rt i pennen\u00a0av islendingen Sturla Tordsson, nev\u00f8 av den store sagaforfatteren Snorre Sturlusson\n\n## Innenrikspolitikken\n\nI 1223 ble det holdt et riksm\u00f8te i Bergen, der lagmennene tild\u00f8mte H\u00e5kon konged\u00f8mmet. I 1218 hadde hans mor Inga b\u00e5ret jernbyrd for ham. Form\u00e5let med riksm\u00f8tet kan ha v\u00e6rt \u00e5 gj\u00f8re ende p\u00e5 uvennskapet og trettene mellom kongens og jarlens menn. I 1219 hadde H\u00e5kon festet Skules datter Margrete, og 1225 ble ekteskap inng\u00e5tt mellom dem. I noen \u00e5r var n\u00e5 forholdet mellom kongen og jarlen bedre, men senere ble motsetningen sterkere enn noensinne, og det hjalp ikke at H\u00e5kon gav Skule hertugtittel\u00a0i\u00a01237.\n\nI 1239 tok hertugen kongenavn p\u00e5 \u00d8reting og tvang dermed H\u00e5kon til v\u00e6pnet oppgj\u00f8r. Skule ble felt ved Elgeseter kloster\u00a0i 1240. Hans fall var den endelige slutt p\u00e5 mer enn 100 \u00e5rs tronstrid eller \"borgerkrig\" i Norge.\n\nH\u00e5kon var den siste som ble konge etter den gamle, norske arveretten. I samsvar med det europeisk-kirkelige syn p\u00e5 konged\u00f8mmet, som hadde begynt \u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende ogs\u00e5 i Norge, satte han selv til side sin eldste, uekte s\u00f8nn og lot H\u00e5kon den unge ta kongsnavn i 1240.\n\nI 1260 lot han vedta p\u00e5 Frostatinget en ny lov om tronf\u00f8lgen, som bestemte at den eldste ektef\u00f8dte s\u00f8nn skulle v\u00e6re enekonge. Etter mange \u00e5rs forhandlinger med paven oppn\u00e5dde H\u00e5kon, tross sin uekte f\u00f8dsel, kirkens vigsel av sitt eget konged\u00f8mme, da kardinal Vilhelm av Sabina\u00a0i 1247 kom til Bergen og kronet ham.\n\nH\u00e5kons regjering b\u00e6rer preg av stor aktivitet b\u00e5de i det indre styre og i forholdet til utlandet. Etter sagaen lot han vedta en rekke nye lover, blant annet forbud mot \u00ab\u00e6ttedrap\u00bb, slik at ingen skulle unngjelde for en annens gjerninger uten med de b\u00f8ter som loven fastsatte. Flere nye borger ble til i H\u00e5kons tid, blant annet Ragnhildarholm ved Konghelle. H\u00e5kon bygde hus i kongsg\u00e5rden i Oslo, og startet kanskje ogs\u00e5 byggingen av et borganlegg med ringmur av tegl der. Tunsberghus og Sverresborg ved Bergen ble ogs\u00e5 forsterket i denne perioden. H\u00e5kon grunnla Marstrand, bygde kirker og kongsg\u00e5rder, blant dem H\u00e5konshallen i Bergen og Trondenes kirke.\n\n## Utenrikspolitikken\n\nI hans tid var allerede tyskernes handelssj\u00f8fart p\u00e5 Norge betydelig, han sluttet den f\u00f8rste handelstraktat med L\u00fcbeck, og en traktat med Novgorod\u00a0som skulle trygge freden nordp\u00e5. Etter mange \u00e5rs arbeid, f\u00f8rst av Skule og senere av H\u00e5kon, ble Island\u00a0og Gr\u00f8nland\u00a0lagt under det norske konged\u00f8mmet like f\u00f8r H\u00e5kons d\u00f8d.\n\nI 1262 gikk den skotske konge til angrep p\u00e5 Suder\u00f8yene (se Hebridene) etter at flere tilbud om \u00e5 kj\u00f8pe dem var avsl\u00e5tt; H\u00e5kon seilte da (1263) til Skottland\u00a0med den st\u00f8rste leidangsfl\u00e5te som noen gang var samlet. Hovedkampen med skottene stod ved Largs. H\u00e5kon var overlegen p\u00e5 sj\u00f8en, men oppn\u00e5dde ingen avgj\u00f8rende seier og m\u00e5tte oppgi felttoget. Senere samme \u00e5r ble han syk og d\u00f8de i Kirkwall\u00a0p\u00e5 Orkn\u00f8yene\u00a017. des. 1263. Flere ting vitner om at det stod en viss glans av H\u00e5kon utenlands. Hans datter Kristina\u00a0ble gift med en prins av Castilla, en engelsk kr\u00f8nikeskriver forteller at Ludvig 9. av Frankrike tilb\u00f8d ham kommandoen over den franske korstogfl\u00e5te, og at paven ville ha ham til tysk-romersk keiser.\n\nTilnavnet den gamle gav samtiden ham for \u00e5 skille ham fra hans eldste ektef\u00f8dte s\u00f8nn, H\u00e5kon den unge (f\u00f8dt i 1234), som fikk kongenavn i 1240, men d\u00f8de allerede i 1257. Kongens nest eldste s\u00f8nn,\u00a0Magnus Lagab\u00f8te, fikk deretter kongeverdigheten.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Norseng, Per G.. (2015, 1. juli). H\u00e5kon 4 H\u00e5konsson: den gamle. I Store norske leksikon. Hentet 4. september 2015 fra https://snl.no/H%C3%A5kon\\_4\\_H%C3%A5konsson%2Fden\\_gamle.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6117f032-4f63-4b59-8763-0d0781a80b59"} +{"url": "http://ertzgaard.net/skrift/category/mccall-smith-alexander/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00032-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:26:38Z", "text": "## Arkiv for kategorien 'McCall Smith, Alexander'\n\n 16. feb 2008 \n\n## Alexander McCall Smith: The Finer Points of Sausage Dogs\n\nSkrevet av St\u00e5le i kategorien McCall Smith, Alexander\n\nProfessor Dr. Moritz-Maria von Igelfeld, den distingverte forfatteren av det eminente tyske akademiske spr\u00e5kfaglige storverket *Portuguese Irregular Verbs*, troner som det ubestridte midtpunkt i denne samlingen av korte (og noen noe lengre) noveller om de vederkvegelser tilv\u00e6relsen byr p\u00e5 for verdens store tenkere. Et eksempel er m\u00f8tet med de n\u00e6rmest utallige giftek\u00e5te rike enkene og ugifte fruentimmerne p\u00e5 et cruiseskip p\u00e5 ferd over Middelhav. Eller hans noe uheldige irettesettelse av paven i dennes eget bibliotek i Vatikanet. Eller den lille misforst\u00e5elsen som oppstod da han ble invitert til til en liten by i Ozarkfjellene i Arkansas i USA. For \u00e5 holde et gjesteforedrag om portugisisk spr\u00e5k, trodde stakkars Moritz-Maria. Problemet var bare at vertene trodde de hadde invitert den kjente Igelfold, professor innen veterin\u00e6rmedisin. Med dachshund som spesialfelt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17c6e43e-6d70-45ac-a9a4-209f747c268b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Alain_Hamer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00317-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T15:00:55Z", "text": "# Alain Hamer\n\n**Alain Hamer** (f\u00f8dt 10. desember 1965 i Luxembourg) er en fotballdommer fra Luxembourg. Han har d\u00f8mt flere kamper i Mesterligaen, den f\u00f8rste i 2000/01. Han har d\u00f8mt en kamp i Afrikamesterskapet, 32 kamper i fransk Ligue 1. Han d\u00f8mte Norge i VM-kvalifiseringskampene hjemme mot Skottland b\u00e5de i 2005 og 2009.\n\nHan har v\u00e6rt FIFA-dommer siden 1993.\n\nUEFAs elitedommere\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8f9bfee-049c-401c-a86f-bc7bdae7eb08"} +{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/vandrerhjem/Osa-halvoya/Costa-Rica", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00321-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:45:40Z", "text": "# Hostels i Osa-halv\u00f8ya, Costa Rica\n\nHostelworld.com tilbyr deg online bestilling med det beste utvalget av hosteller i Osa-halv\u00f8ya . Les anmeldelser fra kunder av Osa-halv\u00f8ya hosteller, vis ungdomsherberger p\u00e5 kart over Osa-halv\u00f8ya og benytt deg av tilbud som gratis SMS-bekreftelser. Og hvorfor ikke sjekke ut v\u00e5rt utvalg av de beste ting \u00e5 se og gj\u00f8re i Osa-halv\u00f8ya mens du er der. Hostelworld.com - den definitive guide til Osa-halv\u00f8ya backpackerhosteller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d063c2ca-e2d5-466b-82e7-d85215883117"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/LocationPhotoDirectLink-g469404-d1234075-i53733991-The_Seiryu_Villas-Seminyak_Bali.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00157-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T15:10:11Z", "text": "**Japanese breakfast** (Ohhhbbb, des 2012) \n\nFint, lite villa for \u00e5 flykte fra byen liv\\!\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6af7f397-1674-4763-b2f8-10a5bf68153f"} +{"url": "http://telemarkmuseum.no/book/export/html/2036", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00258-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:25:45Z", "text": "# Kittelsenhuset\n\n\\- Theodor Kittelsens barndomshjem \n\\- Utstilling: \"Kittelsen i Krager\u00f8\", originalverk \n\\- Gjesteutstilling: \"Theodor p\u00e5 nye eventyr- Gullspeil\" maleri av Jonny Andvik \n\\- Museumsbutikk med b\u00f8ker, trykk og publikasjoner \n \n**\u00c5pningstider 2015** \n13\\. juni-16. august, kl. 11-17 \nFor mer info: Ta kontakt med Tone p\u00e5 35544500 eller\u00a0firstname.lastname@example.org \nTelefon direkte til Kittelsenhuset: 47473423\n\n**Theodor Severin Kittelsen (1857-1914)** \nI Kittelsehusets f\u00f8rste etasje vises Kittelsen-kunst fra Telemark Museums magasin, fra Krager\u00f8 kommunes samling og fra private eiere.\u00a0 \nKom og se utstillingen \"Kittelsen i Krager\u00f8\" i Kittelsenhuset\\! \nKittelsen er mest kjent for sine tolkninger av troll og huldre, men har var s\u00e5 mye mer\\!\u00a0 \nHan b\u00e5de tegnet og malte mennesker og natur. Blant annet var han en glimrende satiriker, det vil du f\u00e5 se i utstillingen.\n\n**Jonny Andvik er gjesteutstiller** \nSommeren 2015 har vi gleden av \u00e5 presentere helt nye illustrasjoner skapt av den klassisk figurative kunstneren\u00a0Jonny Andvik.\u00a0 \nHan skal gi ut boken *Theodor p\u00e5 nye eventyr. Gullspeil*, og bokens fargerike og fantasifulle illustrasjoner er utstilt i Kittelsenhusets 2. etasje.\u00a0 \nHer blir det h\u00f8y trollfaktor, og en spennende verden for de yngste.\u00a0 \n \n**Jeg s\u00e5 det glitre** \nKultur-kameratene byr p\u00e5 \"Jeg s\u00e5 det glitre\", en vandreforestilling om kunstneren og mennesket Theodor Kittelsen.\u00a0 \nKarl Holte Aar\u00f8 har rollen som Kittelsen, mens Annika Westg\u00e5rd s\u00f8rger for musikk (vokal, fele og hardingfele).\u00a0 \nFem kvelder i juli kan du bli med p\u00e5 forestillingen, i smauene rundt Kittelsenhuset.\u00a0 \nTeknikk, lyd og lys: Tor Jarandsen, produsent: Katja Cecilie R\u00f8der Aarflot.\u00a0 \n \nBiletter kan forh\u00e5ndskj\u00f8pes i Kittelsenhuset.\u00a0 \nPris: barn 100,. voksne 200,- \n \nSe NRKs skoleprogram om Theodor Kittelsen\n\n \n\u00a0\n\n\n\n\n\n\n# Kittelsenhuset\n\n\\- Theodor Kittelsens Geburtshaus \n\\- Ausstellung: Kittelsen in Krager\u00f8 \n\\- Gastaussteller: Jonny Andvik \n \nMuseumsshop mit sch\u00f6nen B\u00fcchern, Drucken und Publikationen\n\n**\u00d6ffnungszeiten 2015:** \n13\\. Juni\u201316. August, t\u00e4glich, 11.00\u201317.00\n\n**Theodor Severin Kittelsen (1857\u20131914)** \nWir zeigen Originalwerke Kittelsens aus dem Bestand des Telemark Museums, aus der Sammlung der Gemeinde Krager\u00f8 und aus Privatbesitz. \nBesuchen Sie die Ausstellung \"Kittelsen in Krager\u00f8\" im Kittelsen- Haus\\!\n\n**Mehr als nur Trolle** \nKittelsen ist vor allem f\u00fcr seine Darstellungen von Trollen und Elfen bekannt, obwohl sein Werk so vieles mehr umfasst\\! \nEr zeichnete und malte Menschen und die Natur. Unter anderem war er ein brillanter Satiriker, was in der Ausstellung im Sommer zu sehen sein wird.\n\n**Kittelsens Erbe** \nIm ersten Stock des Kittelsen-Hauses zeigen wir die Ausstellung \"Kittelsens Erbe\". \nGastaussteller 2015: Jonny Andvik\n\n# Kittelsenhuset\n\n\\- Theodor Kittelsen's childhood home \n\\- Exhibition in 2015: Kittelsen in Krager\u00f8 \n\\- Guest: Jonny Andvik \n\\- Museum shop selling beautiful books, prints and publications\n\n**Opening hours 2015:** \n13 June\u201316 August, 11\u00a0am\u20135\u00a0pm\n\n**Theodor Severin Kittelsen (1857\u20131914)** \nThe exhibition shows original Kittelsen artworks in store at the Telemark Museum, from the collection of Krager\u00f8 municipality and in private ownership.\u00a0 \nCome and see 'Kittelsen in Krager\u00f8' at Kittelsenhuset\\!\n\n**More than trolls** \nKittelsen is best known for his interpretations of trolls and wood nymphs, but there was so much more to him than that\\! \nHe both drew and painted people and nature and, among other things, was a brilliant satirist, as you will be able to see in the summer exhibition.\u00a0\n\n**Kittelsen's legacy** \nThe painter Jonny Andvik (1966) is one of the foremost figurative painters of his generation in Scandinavia, born i Porsgrunn, Telemark. \nThis summer you can see some of his works in Kittelsenhuset, he is our guest exhibitor.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "373a7a69-1dcd-47da-8657-465e5b961c10"} +{"url": "http://cdon.no/film/knowing_(blu-ray)-7017027", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00063-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:35:35Z", "text": "Oscarvinner og superstjerne Nicolas Cage spiller hovedrollen i Knowing, en fengslende actionthriller av globale proporsjoner om en professor som snubler over fryktelige sp\u00e5dommer om fremtiden og fors\u00f8ker \u00e5 hindre at de blir virkelighet. Regiss\u00f8r Alex Proyas har laget en hesblesende film om et fars desperate kamp for \u00e5 redde sitt barn - og verden\\!\n\nI 1959 blir en gruppe studenter spurt om \u00e5 tegne sin visjon av hvordan verden vil se ut i fremtiden. Tegningene skal forsegles i en tidskapsel og lagres i 50 \u00e5r. Alt vel og bra, men en g\u00e5tefull jente fyller arket med tilsynelatende tilfeldige tall, som hun hevder blir visket til henne av usynlige mennesker.\n\nEt halvt \u00e5rhundre senere, unders\u00f8ker en ny gruppe studenter innholdet i kapselen, og jentas kryptiske beskjed faller i hendene p\u00e5 den unge Caleb Koestler. Men det er Calebs far, John Koestler, professor i astrofysikk, som gj\u00f8r en oppsiktsvekkende oppdagelse: Den kodede beskjeden forutser datoene og d\u00f8dstallene fra alle store katastrofer de siste 50 \u00e5rene. Ikke nok med det, den forutser ytterligere tre katastrofer, hvorav den siste hinter om \u00f8deleggelser av et verdensomspennende format.\n\nJohns fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 varsle myndighetene om de forest\u00e5ende katastrofer m\u00f8tes med skuldertrekk, og hans bange anelser \u00f8ker n\u00e5r han innser at s\u00f8nnen Caleb p\u00e5 et eller annet vis er knyttet til mysteriet. Med hjelp fra Diana og Abby Wayland, datteren og barnebarnet til forfatteren av profetien, legger han ut p\u00e5 et kappl\u00f8p med tiden i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forhindre den store ulykken.\n\n\u00a0\n| --------------- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | ----------------------- | ----------------------------- |\n| Lydformat: | DTS 5.1, DTS HD - Master Audio | Bildeformat: | Widescreen (2.35:1), HD 1080p |\n| Spr\u00e5k: | Engelsk | Spilletid (min): | 121 |\n| Tekst: | Dansk, Finsk, Norsk, Svensk | Forventet leveringstid: | 2-5 arbeidsdager |\n| Kategori: | Drama, Thriller | Utgivelsesdato: | 2009-09-30 |\n| Originaltittel: | Knowing | Region: | 2 (Europa) |\n| Regiss\u00f8r: | Alex Proyas | Alder: | 15 \u00e5r |\n| Produksjons\u00e5r: | 2009 | | |\n| Medvirkende: | Adrienne Pickering, Ben Mendelsohn, Chandler Canterbury, Nicolas Cage, Rose Byrne, Terry Camilleri, Nadia Townsend, Liam Hemsworth, Angie Diaz, Danielle Carter | Ekstramateriale: | |\n\nAntall anmeldelser: **0** Gjennomsnittsvurdering: **0**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de0f46e7-e2fc-4d28-a736-b045bbc8094d"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1190327-d265075-Reviews-Solimar_Aquamarine_Hotel-Gerani_Chania_Prefecture_Crete.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00299-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T15:05:50Z", "text": "\"Anbefales\\!\"\n\n Anmeldt 22 juni 2015 \n\neg har ingen problemer med \u00e5 anbefale Solimar Aquamarine til alle eg kjenner :) Rent og pent. Muligens det fineste \"sydenhotellet\" eg har bodd p\u00e5. Da eg ankom hotellet siste dag i mai 2015, fikk eg beskjed om at eg m\u00e5tte bytte rom dagen etterp\u00e5, for det var gjordt noee feil med bookingen. Dette var greit. Og det var slett... Mer\u00a0 \n\n\"Utrolig bra Hotel\"\n\n Anmeldt 29 mai 2015 \n\n\u00d8nsker \u00e5 dele opplevelse av \u00e5 ha bes\u00f8kt Solimar Aquamarine. Vi er meget forn\u00f8yde med personalet, de er veldig hyggelige og hjelpsomme, det er veldig rent og ryddig over alt, det er store og lyse rom, matten er helt fantastisk. Alts\u00e5 vi anbefaler p\u00e5 det sterkeste. A+++++++++ Administrator Katerini er Meget Hyggelig Dammen.\n\n\n\"Fantastisk\\!\"\n\n Anmeldt 20 juni 2013 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53436349-e2d4-44ef-88c6-1564f8eb98bb"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8dskyss", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00282-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:37:02Z", "text": "# D\u00f8dskyss\n\n\n\n\u00abD\u00f8dskyss\u00bb som \u00abD\u00f8dens kyss\u00bb er et ikke sjeldent allegorisk motiv, alts\u00e5 symbolsk forestilling eller bildeframstilling, i fortellinger og billedkunst. Bildet viser utsnitt av en skulptur av Jaume Barba fra 1930 og er hentet fra Poblenou, den eldste gravplassen i den spanske byen Barcelona.\n\n**D\u00f8dskyss** er vanligvis betegenlse p\u00e5 et svikefullt kyss som gis som et signal om en d\u00f8dsdom og et definitivt og endelig farvel. I overf\u00f8rt betydning brukes ordet da om \u00aben forr\u00e6derisk handling som foretas under dekke av \u00e5 v\u00e6re vennskapelig\u00bb. Ordet er synonymt med \u00abjudaskyss\u00bb, oppkalt etter kysset som disippelen Judas if\u00f8lge Bibelen ga sin herre Jesus som tegn til de romerske soldatene som skulle p\u00e5gripe ham.\n\nBetegnelsen *d\u00f8dskyss* har imidlertid en videre symbolsk betydning; D\u00f8dskysset er et allegorisk motiv som viser hvordan den personifiserte D\u00f8den kysser den d\u00f8ende i d\u00f8ds\u00f8yeblikket. Kysset gis gjerne med \u00f8mhet og lidenskap og mer som en velkomst enn avskjed. Mer generelt er slike d\u00f8dskyss uttrykk for en mild, rolig, tilsynelatende kj\u00e6rlig handling som leder til d\u00f8d, \u00f8deleggelse eller endelig slutt. Et \u00abd\u00f8dskyss\u00bb kan ogs\u00e5 tolkes som en lek med d\u00f8dsfare.\n\nVarianter av d\u00f8ds- og judaskyss forekommer i flere fortellinger, og en rekke b\u00f8ker, filmer og kunstverk har tittelen \u00abD\u00f8dskysset\u00bb og liknende; Kiss of Death er for eksempel et musikkalbum med heavy metal-bandet Mot\u00f6rhead. I noen historier gis d\u00f8dskyss til en person som skal likvideres, gjerne fra en mektig sjef som kjenner offeret personlig, men likevel i hemmelighet bestemmer at vedkommende m\u00e5 d\u00f8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a886f9d-93de-4dbb-bcd8-8e3dc63a06f4"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/hoteller/skottland/edinburgh/43588/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00145-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:33:01Z", "text": "## Viktig informasjon\n\n\\*\\* Hvis du avbestill innen 24 timer etter ankomsten tid, er den f\u00f8rste natten refunderes. \n \n \nKontinental frokost er \u00a3 5,00 per person per dag \nSen innsjekking etter 22.00 timer vil v\u00e6re en ekstra kostnad p\u00e5 kr 10,00 per bestilling. \n \n3% tilleggsavgift for alle kredittkort og Corporate Card payments.Debit godtas gratis. \n \n**teksten er blitt oversatt ved hjelp av Google Translator**\n\n## Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan kansellere reservasjonen gratis opp til 1 dag f\u00f8r ankomst (lokal tid). Betalinger til HostelBookers refunderes ikke.\n\n## Informasjon om innsjekking/utsjekking\n\n## Om **Edinburgh House Hotel**\n\nEdinburgh House Hotel har en varm, hjemlig atmosf\u00e6re, rom med eget bad og gratis parkering p\u00e5 gaten. Det er i en mile (1,6 km) av Waverley jernbanestasjon og sentrum. \\*\\* Hvis du avbestill innen 24 timer av ankomsttid, er den f\u00f8rste natten ikke refunderes. \n\\*\\* Ta kontakt med hotellet kort tid etter booking for \u00e5 gi betalingsdetaljer og bekrefte bestillingen. \n \nDen gode-verdi, vennlige hotellet ligger like ved den Lieth Walk i et rolig nabolag. Busstransport er bare meter unna, og hotellet har 24-timers taxi service. Hotellets bar er \u00e5pen 24 timer i d\u00f8gnet for gjestene. \n \nMotsatt huset er en stor park med barns lekeomr\u00e5der. De fleste av Edinburghs popul\u00e6re attraksjoner, inkludert det ber\u00f8mte slottet, Princes Street Gardens, Holyrood Palace og botaniske hage er lett tilgjengelige. Kinoer, teater og natteliv ligger i n\u00e6romr\u00e5det.\n\n### Overnattingsinformasjon\n\nHotellet har 26 rom med egne bad omfatter enkeltrom, dobbeltrom, tomannsrom, familie (sover 3) og firemannsrom. Alle har blitt fullstendig renovert til en luksuri\u00f8s standard. \n \nenkeltrom: 1 enkeltseng \nDobbeltrom: 1 dobbeltseng \nTremannsrom: 1 dobbeltseng 1 enkeltseng \nQuad: 1 dobbeltseng to enkeltsenger \nPrivat 5 Senger: 5 enkeltsenger \n \n \nAlle Romfasiliteter: Kaffe-/Tekoker, Dusj, TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Wakeup / Alarmklokke, Strykefasiliteter, Toalett, Oppvarming\n\n### Informasjon om beliggenhet\n\nEdinburgh House Hotel ligger 10 minutter fra sentrum. Buss og tog stasjoner er innenfor kort avstand, er huset p\u00e5 hoved buss rute nr. 11 fra sentrum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0aee196-1ba7-4c67-af61-e88752eba8b4"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Scipio_Colombo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00106-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:48:47Z", "text": "# Scipio Colombo\n\n\n\n\n25\\. mai 1910 \nVicenza\n\nD\u00f8d\n\n13\\. apr. 2002 \nGernsbach\n\nStatsborger\n\nItalia\n\n**Scipio Colombo** (f\u00f8dt 25. mai 1910, d\u00f8d 13. april 2002) var en italiensk operasanger/baryton som sang et vidt spekter av roller.\n\nHan ble f\u00f8dt i Vicenza i Italia, og studerte f\u00f8rst filosofi ved Universitetet i Padova, f\u00f8r han vendte seg mot musikken. Han studerte i Milano med Venturini og i Roma med Giuseppe de Luca, og debuterte i Alessandria, som Marcello i *La boh\u00e8me* i 1937.\n\nGjennom andre verdenskrig sang han ved de fleste st\u00f8rre operaer i Italia, heriblant La Scala i Milano. I 1947 sang han der i premieren av Prokofjevs *Kj\u00e6rligheten til de tre appelsiner*, og av Brittens *Peter Grimes*.\n\nHan gjorde gjesteopptredener ved Wiener Staatsoper og Royal Opera House i London, i tillegg til Aix-en-Provence Festival og Bregenz Festival.\n\nHan sang ogs\u00e5 alle de store barytonrollene i det italienske repertoaret: Rigoletto, di Luna, Germont, Count Almaviva, Don Giovanni, Guglielmo, Lescaut, Marcello, Cavaradossi, etc.\n\nP\u00e5 plate kan han h\u00f8res i komplette innspillinger av *Don Pasquale*, *Luisa Miller*, *Fedora*, *Tosca*.\n\nFra 1963 underviste han ved Musikhochschule i Karlsruhe. Han d\u00f8de i Gernsbach i Tyskland.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8ca58db-3d34-4fa0-99da-ef3ad67158bf"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Francisco_de_Vitoria", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00016-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:50:49Z", "text": "Francisco de Vitoria, Statue i Salamanca\n\n**Francisco de Vitoria** O.P. (f\u00f8dt ca. 1483 i Burgos i Spania, d\u00f8d 12. august 1546 i Salamanca) var en spansk katolsk teolog. Han ble grunnlegger for den skoleretning innen filosofien som g\u00e5r under betegnelsen Salamanca-skolen, og minnes s\u00e6rlig for sine bidrag til tenkningen rundt rettferdig krig og om internasjonal rett.\n\nFrancisco de Vitoria var av j\u00f8disk bakgrunn. Han ble medlem av presteordenen dominikanerne i 1504, og fikk sin utdannelse ved *College Saint-Jacques* i Paris, der han underviste i teologi fra 1515. I 1523 vendte han hjem til Spania for \u00e5 undervise i teologi ved Gregoriusklosteret i Valladolid. Tre \u00e5r etter ble han valgt til \u00e5 bekle f\u00f8rstel\u00e6restolen for teologi ved Universitetet i Salamanca, og fremmet der thomismen.\n\nHan var en vidkjent l\u00e6rd, og ble r\u00e5dspurt av keiser Karl V som samtidig var Spanias konge. Han ble bedt om \u00e5 vurdere den spanske konges rett til \u00e5 herske over de innf\u00f8dte innbyggere i Amerika, en rett som han tilstod kongen, men han gikk ikke s\u00e5 langt i denne rettferdiggj\u00f8relse som kongen hadde \u00f8nsket seg.\n\nFrancisco de Vitoria etterlot seg ingen verker, men hans tanker er likevel kjent gjennom de forelesningsnotater som hans studenter samlet og fikk utgitt i \u00e5rene 1527-1540 under de f\u00f8lgende titler:\n\n - *Del Homicidio*, 1530\n", "language": "no", "__index_level_0__": "273f4dee-2d21-4ed9-b646-4e52d7e7a71d"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g311315-d1136608-Reviews-Sultan_Palas_Hotel-Dalyan_Mugla_Province_Turkish_Aegean_Coast.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00063-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T15:47:30Z", "text": " TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Travelocity, Hotels.com, Priceline, Odigeo og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Sultan Palas Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.29** romantisk hotell i Dalyan\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Sultan Palas Hotel og andre reisende.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efcbad0c-d1c5-43dd-a3bf-b9ec501595c4"} +{"url": "http://morten.ifi.uio.no/?p=10522", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00258-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:26:09Z", "text": "\u00a0\n# D\u00e6rnt's Corner\n\n## Mortens blogg om forskning og utdanning\n\n# Dagens informatikkmeny\n\n8\\. mars, 2012\n\nI dag, 8 mars 2012, er det \u00c5pen dag p\u00e5 Universitetet i Oslo (UiO). Dette er dag der elever fra videreg\u00e5ende skole og andre interesserte f\u00e5r viktige smakebiter av hva UiO har \u00e5 by p\u00e5.. Du finner arrangementer over hele Blindern og et rikholdig\u00a0 program viser hva Norges (og et av Europas) st\u00f8rste universiteter har \u00e5 by p\u00e5.\n\nI Gaustadbekkdalen i informatikkens nye storstue \u2013 Ole-Johan Dahls Hus \u2013 serverer vi dagens informatikkmeny for utdanningss\u00f8kende ungdom.\u00a0 I tillegg til det lokale programmet med ulike prestasjoner gjengitt under, kan vi melde at Sonen flytter ned i vestibylen og at studentforeningene med Cybernetisk selskab i spissen holder \u00e5pent i Escape\\!\n\n - **Informatikkshow med smarte sjongleringsballer (Auditoriet Simula, kl. 09.45-10.15)**: Roger Antonsen vil her gi et forrykende\u00a0show hvor lysende, programmerbare sjongleringsballer brukes til \u00e5 illustrere forbindelsene mellom programmering, matematikk og sjonglering.\n - **Mobil teknologi i 3. verden (Auditoriet Simula, kl. 10.30-11.00):** Kristin Braa vil fortelle om betydningen av mobilteknologi i utviklingsland, og hun vil beskrive de muligheter denne teknologien gir for utvikling av bedre helsesystemer i den 3. verden.\u00a0 Institutt for Informatikk har drevet et forskningsprosjekt for \u00e5 styrke nasjonale helseinformasjonssystemer (HIS) i utviklingsland siden 1994.\n - **IT \u2013 fra Informasjon til interaksjon (Auditoriet Simula, kl. 11.15-11.45):** Tone Bratteteig vil snakke om det \u00e5 l\u00e6re \u00e5 v\u00e6re kreativ \u2013 et omr\u00e5de som blir stadig viktigere inne IT-faget. Design og IT handler om m\u00f8tet mellom mennesker og digitale systemer. Den virtuelle verden har blitt langt mer spesialisert og sofistikert, og behovet for \u00e5 utvikle og designe brukervennlige l\u00f8sninger \u00f8ker.\n - **Jenter og realfag 2012 (Seminarrom C, kl. 12.00-12.30):** Er du jente, og lurer du\u00a0p\u00e5 om realfag kunne v\u00e6rt noe for deg? Kom og m\u00f8t jenter som studerer ved UiO\\! De skal fortelle sin \u00abrealfagshistorie\u00bb.\n - **Google: hvordan man blir styrtrik p\u00e5 en matematisk likning\\!** **(Auditoriet Simula, kl. 12.45-13.15):** Geir Dahl avsl\u00f8rer noe av hemmeligheten bak Google\\!\n - **Studieprogrammer i informatikk (Seminarrom C, kl. 13.30-14.00):** Omid Mirmotahari gir deg en halv times reise gjennom instituttets studieprogrammer og hva du som ny student m\u00f8ter n\u00e5r du kommer til Institutt for informatikk h\u00f8sten 2012.\n\nHjertelig velkommen til \u00c5pen dag p\u00e5 Institutt for informatikk\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f3c2b7e-eb74-44f1-8037-2b72fd28c581"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Bergenstr%C3%A5hle_(offiser)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00282-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:44:25Z", "text": "# Johan Bergenstr\u00e5hle (offiser)\n\n\n\nJohan Bergenstr\u00e5hle\n\n**Johan Bergenstr\u00e5hle** (f\u00f8dt 13. mai 1756, d\u00f8d 7. mars 1840 i Stockholm), var en svensk feltherre i krigen med Norge i 1808 og i finskekrigen.\n\nHan ble oberstl\u00f8ytnant ved Nylands infanteriregemente i 1788 og bidro kraftig til Gustaf Mauritz Armfelts seier over russerne i slaget ved Summo og var regimentssjef under krigen 1789-90. I 1794 ble han utnevnt til oberst og i 1805 sjef for V\u00e4sterbottens regiment.\n\nVed krigsutbruddet ble Bergenstr\u00e5hle sjef for den nordre styrken mot Norge, men naturforholdene hindret hans offensiv. I juni 1808 ble han og 1 000 mann med fire kanoner sendt til Vasa for \u00e5 gjenerobre byen og for \u00e5 forstyrre styrkene som sto mot general Klingspor. Ekspedisjonen mislyktes, og Johan Bergenstr\u00e5hle ble s\u00e5ret og tatt til fange den 25. juni.\n\nEtter krigen tok han i 1813 avskjed med generalmajors rang og bosatte seg p\u00e5 Toresta i L\u00e5ssa socken.\n\n - Gift f\u00f8rste gang 12. oktober 1785 med Carolina Margareta von Cristiersson (1767\u20131799). De fikk sju barn.\n - Gift andre gang 23. september 1800 med Ulrika Gustava Riddersv\u00e4rd (1781\u20131849). De fikk ti barn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "535f0886-4c55-432d-8143-42d111da0cbb"} +{"url": "http://folk.ntnu.no/aslakr/tag/svg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440645353863.81/warc/CC-MAIN-20150827031553-00317-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-09-04T14:28:18Z", "text": "## Opera Mini viser SVG\n\nJeg vet ikke om det er splitter nytt men Opera Mini ser n\u00e5 ut til \u00e5 kunne vise SVG:\n\n\n\nS\u00e5 til glede for nye lesere legger vi med tigeren, som n\u00e5 skal vises i Safari, Opera og Opera Mini. Firefox st\u00f8tter enda ikke SVG i ``.\n\n\n\n## Dette er ikke en pipe\n\n\n\nForh\u00e5pentligvis vil Flash og tilsvarende l\u00f8sninger bli etterhvert irrelevant n\u00e5r det n\u00e5 blir i st\u00f8rre og st\u00f8rtre grad mulig \u00e5 bruke SVG, `