diff --git "a/data/2015-35/0062.json" "b/data/2015-35/0062.json" new file mode 100644--- /dev/null +++ "b/data/2015-35/0062.json" @@ -0,0 +1,1000 @@ +{"url": "http://www.hest.no/blog/?blid=645582", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00183-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:26:56Z", "text": "# \\[BB\\] Sprang med super traver'n\\!\n\n*M\u00e5 si jeg har utrolig go fantasi n\u00e5r det gjelder overskrifter.. Men den sier jo sitt da :p*\n\n \n**Idag var det p\u00e5 tide \u00e5 hoppe litt med lille traver'n, da det begynner \u00e5 bli en stund siden sist\\! Og det merktes p\u00e5 gampen, noe s\u00e5 sprek og ivrig hest har jeg ikke hvert borti p\u00e5 lenge n\u00e5r det er innenfor sprang..**\n\n**Han stor koste seg p\u00e5 banen\\! S\u00e5 er virkelig forn\u00f8yd med dagens ride\u00f8kt. Men nok om det, her kommer bildene fra dagen :)**\n\n Her har vi da hovedpersonen\\!\n\n \n Smiiiil \\!\n\n \n**Oppvarmingen..**\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n**Og over til hoppingen..**\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n Synd at Mamen \u00f8delegger bilde ved \u00e5 st\u00e5 i veien..\n\n \n\n\n \n\n**Ja, hva synes dere? :) Jeg m\u00e5 virkelig gi meg med \u00e5 se ned -.- Men synes gampen har blitt utrolig flink til \u00e5 hoppe alts\u00e5.**\n\n**Avslutter med to mobil bilder Mamen tok. Elsker virkelig det siste bilde\\!**\n\n\n\n \n\n\n \n*-Takk for oss\\!* \n\n## Kommentarer\n\n \n ### NinaogRecco\n 09:35 - 02.09.10\n S\u00e5 flinke dere er :)\n ### KristineWT\n 22:11 - 01.09.10\n Kjempefine bilder :) s\u00f8t og flink hest du har.\n ### \n ### Musli\n ### alicia95\n 21:58 - 01.09.10\n Fine bilder\\! Skikkelig flink hest du har ^^\n ### presticemeg\n 21:57 - 01.09.10\n Den gampen hopper jo kanon bra \\!\\! :-D ,, Bildene er kjempe fine, og dere er super flinke \\!\\! ;);)\n 21:57 - 01.09.10\n Flott traver ^^ Sprang med travere er bare utrolig kult, de er s\u00e5 annerledes enn mange hester n\u00e5r de hopper :)\n# Kamilla93s venner\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bda6ed9-1e67-4e09-9306-e918fe667fd3"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/england/london/1320/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00185-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:11:53Z", "text": "## Hva inng\u00e5r\n\n## Viktig informasjon\n\nEttersom vi er en vandrehjem, har vi \u00e5 h\u00e5ndheve v\u00e5r alder politikk 18-35 \u00e5r. Vennligst ogs\u00e5 v\u00e6re klar over at den f\u00f8rste overnattinger vil bli belastet kredittkortet som depositum. Vi aksepterer ikke gruppereservasjoner for mer enn 8 personer s\u00e5 vennligst kontakt gruppene avdeling hvis du bestiller en gruppe\\! \n \n**teksten er blitt oversatt ved hjelp av Google Translator**\n## Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan kansellere reservasjonen gratis opp til 1 dag f\u00f8r ankomst (lokal tid). Betalinger til HostelBookers refunderes ikke.\n\n## Informasjon om innsjekking/utsjekking\n\nTidligste innsjekking: 14:00 \nSeneste utsjekking: 10:00\n\n## Om **Astor Queensway**\n\nVelkommen til Quest Hostel, en av de f\u00f8rste Astor Hostels. Det har v\u00e6rt en favoritt blant reisende og guideb\u00f8ker b\u00e5de i mange \u00e5r n\u00e5, og har plass til ca 90 gjester. Hvis du leter etter et sted du kan ringe hjem - men ogs\u00e5 opp for en fest - s\u00e5 er dette stedet for deg. \n \n \n \nBor p\u00e5 s\u00f8ken finner du en vennlig og intim atmosf\u00e6re store dorms (for det meste bad) og med splitter nye senger. Det er oppbevaringsbokser under alle sengene - og det er gangavstand til flotte attraksjoner som Hyde Park, Kensington Palace (prinsesse Dianas gamle residens), Notting Hill, den ber\u00f8mte Portobello Market og Whiteleys shopping og kino komplekse. Bayswater-omr\u00e5det er full av vennlige engelske puber, kafeer og restauranter som vil holde deg opptatt i l\u00f8pet av kvelden. Offentlig transport klok, kan det ikke bli mye enklere med tre Underground (Tube / Metro) stasjoner rundt hj\u00f8rnet (Bayswater / Queensway / Notting Hill Gate) og flere bussholdeplasser, som gir deg tilgang til fra alle de store flyplassene og jernbanestasjoner. \n \n \nRommene p\u00e5 s\u00f8ken mener vennlig dorms som varierer i st\u00f8rrelse 4-8 senger, med et par tvillinger kastet i for godt m\u00e5l. De fleste av rommene i s\u00f8ken har nye en-suite fasiliteter. (Dusj, toalett og servant) De andre toaletter og dusj er plassert utenfor rommene p\u00e5 noensinne etasje. \n \n \nMye moro for alle backpackere, er s\u00f8ken perfekt for uavhengige backpackere og sm\u00e5 studentgrupper. \n \n \n \nVi har ikke et portforbud, s\u00e5 du er fri til \u00e5 komme og g\u00e5 som du mens du utforsker byen. Det er nok av barer og klubber i London, og du vil aldri bli lei av det pulserende nattelivet. Vi tilbyr en innbydende atmosf\u00e6re med vennlig personale som mener et herberge er mer enn bare et sted \u00e5 sove\\! \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c96fc3d-a623-4b52-a1cb-21a16454c1ca"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1217859-d1213224-Reviews-Hotel_Roter_Ochsen_Lauchheim-Lauchheim_Baden_Wurttemberg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00016-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:22:03Z", "text": "Hvis du eier eller leder Hotel Roter Ochsen Lauchheim, kan du registrere deg n\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 gratisverkt\u00f8y for \u00e5 forbedre oppf\u00f8ringen, tiltrekke deg nye anmeldelser og svare p\u00e5 anmeldelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da588b3f-2e46-40f5-8f50-a74c725ac68d"} +{"url": "http://www.gumpen.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00185-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:51Z", "text": "\n\n**GumpenGruppen**\n\nVi vil v\u00e6re den ledende bilforhandler p\u00e5 S\u00f8rlandet. I dag er vi der, og skal v\u00e6re det i framtiden. Derfor er det viktig at vi gjennom verdier, strategi og m\u00e5l, klarer \u00e5 bygge en god og tydelig bedriftskultur. Vi har 4 kjerneomr\u00e5der som mal for dette; OMTANKE, REDELIGHET, HUM\u00d8R og NYTENKENDE. P\u00e5 denne plattformen skal vi skape opplevelser, b\u00e5de internt, men ikke minst ut mot v\u00e5re kunder. \n \nGruppen best\u00e5r av bilforretninger som geografisk strekker seg fra Skien og Porsgrunn i \u00f8st, og til Lyngdal i vest. \n \nVi\u00a0forhandler merkene Audi, Volkswagen, Skoda, Nissan, Kia, Landrover og Jaguar.\n\n\n\nBil \n \nDet hele startet i Kristiansand i1936. Gr\u00fcnderen Thorvald Gumpen var opphavet til det hele. De f\u00f8rste lokalene l\u00e5 p\u00e5 hj\u00f8rnet av Dronningens gate og Markensgate. Det startet med to ansatte. I dag er vi godt og vel\u00a0330 ansatte i Gumpen gruppen. Geografisk befinner v\u00e5re forretninger seg fra Porsgrunn og Skien i \u00f8st, og til Lyngdal i vest.\n\n\n\nMC \n \nOve\\`s Yamaha Senter ble etablert i 1982. I 2004 ble firmaet kj\u00f8pt opp, og ble en del av Gumpen Gruppen. \nOve\\`s har n\u00e5 blitt et begrep i bransjen.\n\nFokus p\u00e5 kvalitet og fagkunnskap er det viktigste for oss.\n\n\n\nEiendom \n \nEn hovedm\u00e5lsetning for Gumpen Eiendom er verdiskapning gjennon eiendom og tomter. Skape attraktive og l\u00f8nnsomme prosjekter med utleie som en vesentlig del av virksomheten.\n\nBIL HISTORIEN: Det hele startet i Kristiansand i1936. Gr\u00fcnderen Thorvald Gumpen var opphavet til det hele. De f\u00f8rste lokalene l\u00e5 p\u00e5 hj\u00f8rnet av Dronningens gate og Markensgate. Det startet med to ansatte. S\u00e5 kom krigen, og virksomheten ble lagt noe p\u00e5 is. Etter frigj\u00f8ringen i mai 1945 var det et stort behov modernisering av bilparken. Gumpen fikk tildelt 60 brukte amerikanske Dodge lastebiler, og var s\u00e5ledes den f\u00f8rste bilforhandleren i Kristiansand som var tilbake i business. \n \nI 1948 f\u00e5r Thorvald Gumpen et brev fra Harald A.M\u00f8ller, som fortalte at at de n\u00e5 ville begynne som import\u00f8r av Volkswagen. Sp\u00f8rsm\u00e5let var om Gumpens Auto kunne tenke seg \u00e5 selge deres produkter. Slik ble det, og siden kan man trygt si at dette ble b\u00e6rebjelken i firmaet helt fram til i dag.\n\nI 1958 kj\u00f8pte Helge Gumpen (2. generasjon) tomta i Tordenskjoldsgate 2 . Et nytt og moderne bilanlegg ble bygd. Salget gikk strykende og butikken vokste. I 1966 flyttet vi til Setesdalsveien. I tillegg til Volkswagen, ble Magiriuz med p\u00e5 lasset. Senere ble vi Audi forhandler. Siden den gang har antallet bilmerker \u00f8kt kraftig. Kan nevne bl.a. Seat, Subaru, MAN, Chrysler, Jeep, Dodge, Skoda og Nissan. De tre f\u00f8rstnevnte samt Magiriuz er n\u00e5 ikke lenger i v\u00e5rt sortiment.\n\nDet har etter hvert blitt n\u00f8dvendig \u00e5 \u00f8ke antallet bilforretninger. Vi er n\u00e5 etablert med forhandlere fra Skien i \u00f8st til Lyngdal i vest. V\u00e5r st\u00f8rste forhandler er fortsatt avdelingen p\u00e5 Setesdalsveien i Kristiansand. Her ligger ogs\u00e5 v\u00e5rt hovedkontor. Gruppen ledes n\u00e5 av Per Helge Gumpen. (3. generasjon).\n\nPr. i dag er vi godt og vel\u00a0360 ansatte i Gumpen gruppen.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13fd27fd-3261-44ca-98fb-02d3d6307b6e"} +{"url": "http://grand.no/no/Varelser--Suiter/Grand-Suiter-/The-Ibsen-Suite/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00241-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:44:29Z", "text": "# Ibsen Suiten\n\nEn elegant hj\u00f8rnesuite oppkalt etter en av verdens fremste dramatikere, som var en av Grand Caf\u00e9s mest regelmessige stamgjester i 1870- \u00e5rene.\n\nSuiten\u00a0p\u00e5 66 kvm er innredet i klassisk \"Grand\"-stil, har ett sovev\u00e6relse,\u00a0franske balkonger\u00a0som vender mot Karl Johans gate og Rosenkrantz gate, walk-in-closet og stue med rundt bord velegnet til sm\u00e5 m\u00f8ter og middager. Ved behov kan suiten kombineres med en juniorsuite og benyttes som 2-roms suite.\n\nEn kj\u00e6r og popul\u00e6r suite blant v\u00e5re gjester.\n\n - Utsikt Karl-Johans gate\n - Balkonger\n - Espressomaskin/tekoker\n - Minibar\n - LCD flatskjerm TV i alle rom\n - Hotellkino on demand\n - Badekar/dusj\n", "language": "no", "__index_level_0__": "692fe421-c0da-4387-acdc-66f5082dd176"} +{"url": "http://www.siste.no/politikk/hvorfor-vant-sofavelgerne/s/1-103-5736059", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00185-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:43Z", "text": "# \u2013 Hvorfor vant sofavelgerne?\n\n Publisert: 14. september 2011, kl. 07:49 Sist oppdatert: 14. september 2011, kl. 11:17 \n\nKommunal- og regionalministeren skal finne ut hvorfor 1,4 millioner velgere lot v\u00e6re \u00e5 bruke stemmeretten under kommunevalget.\n\n\n\nRegjeringen oppfordret innstendig alle til \u00e5 bruke stemmeretten etter Ut\u00f8ya-massakren. Men n\u00e5r valgresultatet n\u00e5 er klart, viser det seg at 1,4 millioner velgere, eller 36,4 prosent av alle som har stemmerett i Norge, valgte sofakroken.\n\n\u2013 Jeg er skuffet over at det ikke er h\u00f8yere valgdeltakelse. Jeg hadde h\u00e5pet den ville bli atskillig h\u00f8yere med det bakteppet valget hadde og med den sterke oppslutningen om demokrati og politikk som vi f\u00f8lte ute under valgkampen, sier Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) til Aftenposten.\n\nHun varsler n\u00e5 gjennomgang av hvorfor s\u00e5 mange ikke stemte.\n\n\u2013 Vi m\u00e5 stille oss sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorfor vi ikke greier \u00e5 engasjere flere i lokalsamfunnet n\u00e5r vi vet hvor viktig valgresultatet er for kommunene. Jeg vil n\u00e5 gjennomf\u00f8re en unders\u00f8kelse fra departementets side hvor vi ser p\u00e5 hva som kjennetegner kommuner som har h\u00f8y og lav valgdeltakelse, sier Navarsete. (ANB-NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "405f73c7-b387-411d-8063-b7944a541b5b"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/KS", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00185-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:08:52Z", "text": "# KS\n\n\n\nKommunenes Hus i Vika i Oslo (i n\u00e6rleiken av hovudutgangen fr\u00e5 Nationaltheatret jarnbanestasjon) der adminstrasjonen til KS har tilhald. Mosakkbileta p\u00e5 ytterveggane syner til verksemda til dei opphavlege to organisasjonane Norges Byforbund og Norges Herredsforbund. Bygningen og inngangspartiet er ombygd etter at fotografiet vart teke.\n\n**KS** (tidlegare **Kommunenes Sentralforbund**) er interesseorganisasjonen for kommunesektoren i Noreg. Alle kommunar og fylkeskommunar har rett til \u00e5 v\u00e6re medlemar av KS. Dessutan kan verksemder som driv innanfor den offentlege sektoren eller i marknader som det offentlege har skipa, verte medlemar etter godkjenning av hovudstyret i KS. Hovudkontoret til KS ligg i Kommunenes Hus i Vika i Oslo.\n\nKS er mellom anna ein arbeidsgjevarorganisasjon som tek vare p\u00e5 kommunanes og fylkeskommunanes arbeidsgjevarinteresser under tingingar om tariffavtaler med arbeidstakarorganisasjonane for dei som er tilsette i kommunane, som til d\u00f8mes arbeidstakarorganisasjonane for l\u00e6rarane i den offentlege skulen. Dessutan samlar organisasjonen kommunane i saker som gjeld tilh\u00f8vet mellom kommunane og staten, og det er opprette ei ordning med faste konsultasjonar mellom KS og regjeringa p\u00e5 saksomr\u00e5de som har med kommunane \u00e5 gjere.\n\nKS har opphav i Norges Byforbund og Norges Herredsforbund, som i si tid var interesseorganisasjonane for kvar sin kategori av kommunar etter den gamle inndelinga av kommunane i Noreg i bykommunar og heradskommunar. Desse to organisasjonane vart samanslutta i 1972 og organisert som Norske Kommuners Sentralforbund. Forhandlingsorganisasjonane som ivartok arbeidgjevarinteressene til kommunene, vart d\u00e5 ei avdeling i denne nye medlemsorganisasjonen for kommunane. I 1988 endra Norske Kommuners Sentralforbund namn til Kommunenes Sentralforbund, og 28. januar 2004 gjorde Landstinget i Kommunenes Sentralforbund vedtak om \u00e5 korta ned namnet til berre KS, som er det offisielle namnet som no skal brukast.\n\nKS er soleis ein medlemsorganisasjon der kommunar og fylkeskommunar er medlemar og betaler medlemskontingent etter fastsette reglar. Difor har KS ei politisk leiing, ikkje berre ei administrativ leiing. \u00d8vste styringsorgan i KS er *Landstinget*, som m\u00f8tast kvart fjerde \u00e5r. I fire\u00e5rsbolken mellom Landstingsm\u00f8ta er *Landsstyret* det \u00f8vste organet. Landsstyret har til saman 53 representantar, som inkluderar fylkesstyrelaiarane og medlemane i Hovedstyret, og skal m\u00f8tast minst to gongar i \u00e5ret. Dei peikar ut retninga og fastsett fire\u00e5rsplanar for KS' verksemd, har til f\u00f8rehaving dei krava KS' skal rette til staten i samband med dei faste m\u00f8ta KS har med regjeringa. Dei vedtek \u00f2g \u00e5rsrekneskapen og \u00e5rsrapporten. Dersom der er grunn til \u00e5 korrigere medlemskontingenten, kan Landsstyret gjere dette. Under landsstyret st\u00e5r *Hovedstyret*, som har 15 medlemar, ein av dei valt av Bedriftsstyret i KS. Dei m\u00f8tast vanlegvis 10 gongar i \u00e5ret eller oftare om det er naudsynt, til d\u00f8mes under tingingar om tarfiffavtaler. Dei vedtek budsjett for KS og peikar ut representantar til internasjonale organisasjonar som KS er medlem av. Dei kan skipa utval for \u00e5 ta seg av einskilde saksomr\u00e5de eller s\u00e6rskilde saker, og fasette n\u00e6rare f\u00f8resegner for verksemda til desse utvala.\n\n## KS-konsernet\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nKS driv forretningsverksemd p\u00e5 avgrensa felt ved eit heileigd aksjeselskap, KS-Holding AS, som har fem dotterselskap: KS Advokatene, KS Bedrift, KS-Agenda as, KS Bes\u00f8kssenter, KS-Konsulent as, Kommuneforlaget as, Kommunenes Hus AS og Kommunal Rapport. Styret i KS-Holding AS har den same samansettinga som hovudstyret i KS. Desse selskapa skal vere med til \u00e5 styrke det spekteret av tenester som KS yter til medlemane sine.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "c2532312-1c6f-4cb6-bcf6-1381480bf23c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Epitaf", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00042-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:28:09Z", "text": "# Epitafium\n\n\n\nEstiske adelsmenns v\u00e5penepitafier i Tallinn domkirke.\n\nFoto: Commons-bruker *Hajotthu*\n\nEt **epitafium** eller **epitaf** (gammelgresk: *p\u00e5 graven*) er en tekst, ofte utformet som et vers, til \u00e6re eller minne for en avd\u00f8d. Det er vanligvis skrevet p\u00e5 en gravstein eller plakett. Andre ganger brukes ordet epitafium om utsmykkede veggtavler som teksten st\u00e5r p\u00e5. Enkelte poeter^(\\[*hvem?*\\]) har skrevet sitt eget epitaf.\n\nI flere eldre norske kirker henger epitafier eller minnetavler, blant annet i Stavanger domkirke. De kan v\u00e6re utsk\u00e5ret i tre, malt i flere farger med b\u00e5de tekst, avbildninger av personer (flere ogs\u00e5 med far, mor og barn), religi\u00f8se symboler, bumerker og v\u00e5penskjold. De fleste er fra 1600- og 1700-tallet og til minne om geistlige personer (biskoper, prester) eller verdslige (adelige, embetsmenn, handelsmenn). Epitafiene kan v\u00e6re store, opp til et par meter h\u00f8ye, og de kan v\u00e6re utf\u00f8rt av dyktige h\u00e5ndverkere og ha h\u00f8y kunstnerisk kvalitet.\n\nDet er kjent fra skriftlige beretninger at konger og adelige i middelalderen fikk hengt opp malte v\u00e5penskjold p\u00e5 vegger i kirker, etter sin d\u00f8d, som en form for epitafier.\n\n\n\nEpitafium med tekst, portretter og slektsv\u00e5pen i alliansev\u00e5pen (Stochflet & Mechlenburg og M\u00fcller & Mechlenburg) i Stange kirke.\n\nFoto: Commons-bruker *Jensens*\n\n\n\nMalt epitafium over bonde og handelskar Bj\u00f8rn Fr\u00f8ys\u00e5k (1634\u20131709) med familie. Maleriet er fra 1699 og opprinnelig plassert i Gol stavkirke.\n\nEt kjent epitafium er det som Johan Herman Wessel i 1784 skrev om Gert Londemann:\n\nMan sukker, for han er ey meer, \nMan husker, hvad han var og leer.\n\n*\u1f6e \u03be\u03b5\u1fd6\u03bd', \u1f00\u03b3\u03b3\u03ad\u03bb\u03bb\u03b5\u03b9\u03bd \u039b\u03b1\u03ba\u03b5\u03b4\u03b1\u03b9\u03bc\u03bf\u03bd\u03af\u03bf\u03b9\u03c2 \u1f45\u03c4\u03b9 \u03c4\u1fc7\u03b4\u03b5* \n*\u03ba\u03b5\u03af\u03bc\u03b5\u03b8\u03b1, \u03c4\u03bf\u1fd6\u03c2 \u03ba\u03b5\u03af\u03bd\u03c9\u03bd \u1fe5\u03ae\u03bc\u03b1\u03c3\u03b9 \u03c0\u03b5\u03b9\u03b8\u03cc\u03bc\u03b5\u03bd\u03bf\u03b9.* \n\n*O xein', angellein Lakedaimoniois hoti t\u00eade* \n*keimetha tois kein\u00f4n rh\u00eamasi peithomenoi* \n\n*G\u00e5, du fremmede (som leser dette), og fortell spartanerne, \n* at her ligger vi, som var lydige mot loven.\n\n\u2014 Simonides' epigram etter slaget ved Thermopylene\n\n*Er liegt irgendwo hier* \n*Han ligger her et sted* \n\n\u2014 Werner Heisenberg, som i usikkerhetsprinsippet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02637d73-fff2-45c3-8133-1b154105eb1d"} +{"url": "https://snl.no/Borgarting", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00185-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:26Z", "text": "# Borgarting\n\n - Rettshistorie\n\nBorgarting, et av middelalderens lagting. De \u00f8vrige lagting var Gulating, Frostating, H\u00e5logaland og Eidsivating. Borgarting, som fikk sitt navn fra tingstedet i Borg (n\u00e5 Sarpsborg), ble opprettet f\u00f8r 1164 da Grenland og Telemark kom med i lagd\u00f8mmet. Det omfattet kystdistriktene fra landets \u00f8stgrense til det n\u00e5v\u00e6rende Ris\u00f8r. Borgarting var i de f\u00f8rste \u00e5r etter ikraftsettingen av straffeprosessloven av 1887 selvstendig lagmannsrett, men ble i 1892 f\u00f8yd sammen med Agder til Borgarting og Agder lagd\u00f8mme. I 1936 ble Borgarting og Agder lagd\u00f8mme delt mellom Eidsivating lagd\u00f8mme og Agder lagd\u00f8mme. I 1995 ble Eidsivating lagd\u00f8mme delt i Borgarting lagd\u00f8mme (sete i Oslo) og Eidsivating lagd\u00f8mme (sete i Hamar).\n\nVed *Borgartingsloven* forst\u00e5r man de rettsregler som gjaldt innenfor det gamle Borgarting. Av den opprinnelige Borgartingslov er bare kristenretten bevart. Den er trykt i 1. bind av Norges gamle love (1846).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Borgarting. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 27. august 2015 fra https://snl.no/Borgarting.\n\nfri gjenbruk.\n\nDenne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen har ikke blitt oppdatert siden den ble publisert p\u00e5 nett 14.02.2009.\n## Fagansvarlig for Rettshistorie\n\n Jon Gisle \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "481eb973-ec2b-43d1-8baf-4c9f123866a6"} +{"url": "http://www.stayonline.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00241-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:05Z", "text": "** \n \n**IT-support der du trenger det, n\u00e5r du trenger det.**\n\nStayonline er i dag en totalleverand\u00f8r av IKT-L\u00f8sninger og support til SMB markedet i \u00d8stfold omr\u00e5det.\n\nHos oss er alle dine IKT-behov dekket. \nVi er p\u00e5 plass om nettverket faller sammen, om din PC krasjer, eller om dere trenger oppgradering av Nettverk, PC, servere, nettverk og oppf\u00f8ring av komplette kontorlandskap, samt generell IKT-hjelp og brukerst\u00f8tte\n\n \n**Rask support og god oppf\u00f8lging** \n\u00c5 ha en egen IKT-avdeling er normalt meget dyrt og som regel har ikke sm\u00e5 bedrifter behov for det. \nGjennom oss kan du velge enten \u00e5 ha vanlig support der du ringer n\u00e5r dere trenger hjelp eller dere kan velge en support og service avtale som gir dere prioritert oppf\u00f8lging n\u00e5r du trenger det, samt at vi f\u00f8lger opp deres maskinpark og s\u00f8rger for at den alltid er oppdatert.\n\nStayonline har fokus p\u00e5 h\u00f8y kvalitet og tilbyr l\u00f8sninger skreddersydd for kundens behov og \u00f8nsker. \nI v\u00e5r portef\u00f8lje kan vi nevne advokater, tannleger, reisebyr\u00e5, hotell, treningssentre og skj\u00f8nnhetssalonger og mange fler. Alts\u00e5 en meget variert kundegruppe med samme behov.\n\n*- Data systemene skal fungere. \n\\- Rask support og oppf\u00f8lging n\u00e5r de trenger det.*\n\n**Fjernhjelp** \nVi tilbyr fjernstyring (fjernhjelp) av maskinene slik at vi kan analysere og rette problemer og feil, eller gi deg brukerst\u00f8tte og hjelp til mer daglige problemer uten \u00e5 m\u00e5tte m\u00f8te opp hos dem som kunde. \nDette gir deg som kunde, b\u00e5de privat eller din bedrift, enkel, rask og billig support.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2f59cfb-b1d8-4f46-8401-f5c36e19efc4"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mandsjuer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00185-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:28:11Z", "text": "# Mandsjuer\n\n\n\nBaturu Zhanyinbao, en av Qianlongkeiserens livvakter (1760).\n\n**Mandsjuene** er et tungusisk folk i Mandsjuria i n\u00e5v\u00e6rende nord\u00f8stre Kina. De utgj\u00f8r om lag 10 millioner mennesker (\u00e5r 2000). Det tradisjonelle spr\u00e5ket er mandsjuisk, men det benyttes bare av et f\u00e5tall. Mandsjuene beseiret p\u00e5 1600-tallet Ming-dynastiet, tok makten over Kina og innf\u00f8rte Qing-dynastiet i 1644. Det bestod til revolusjonen i 1911 som styrtet keiserd\u00f8mmmet.\n\nMandsjuene var blant de opprinnelige innbyggerne i Mandsjuria og tilh\u00f8rer den mandsju-tungusiske grenen av den altaiske folke- og spr\u00e5kstammen. Mandsjuspr\u00e5ket var under Qing-dynastiet hoffets og den h\u00f8yre administrasjonens offisielle spr\u00e5k i det keiserlige Kina og m\u00e5tte som s\u00e5dant l\u00e6res av alle embedsmenn. Mandsjuene betraktet det tungusiske jursjenfolket som sine eldste forfedre, som kineserne kaller *n\u00fczhen*. Etter kinesiske kilder bodde de i begynnelsen av 900-tallet mellom elvene Amur i nord og Sungari i vest, og var da understilt khitanerne, som antagelig ogs\u00e5 var av tungusisk herkomst.\n\nI 1114 gjorde jursjen-folket seg selvstendig og erobret under sin h\u00f8vding Aguda og hans dynasti, \u00abJin\u00bb (*gull*), etterhvert hele det store khitanriket (hele \u00f8stre Sentral-Asia og en del av nordre Kina) samt andre deler av Kina, med selve hovedstaden Nanjing (n\u00e5 Beijing). Men etter Djengis Khan erobret Kina (1215), vendte hans ettertredere mot jursjen-folket. Jin-dynastiet ble styrtet (1234), og jursjenstammene ble trengt nordover til Liaodong, s\u00f8r i det senere Mandsjuria.\n\nI begynnelsen av 1600-tallet kom det opp en h\u00f8vding, Nurhaci, mandsjuenes nasjonalhelt, som forente flere andre beslektede stammer under det felles navnet *mandsju* og gjorde seg (1616) uavhengig av Ming-dynastiet i Kina. Hans etterf\u00f8lgere inntok Beijing (1644) og gjorde sju\u00e5rige Shunzi til keiser. Etter kort tid var hele det kinesiske rike erobret av mandsjuenes dynasti Qing, som bestod til 1911.\n\nTradisjonelt var mandsjuene for det meste et bofast, jordbruks- og h\u00e5ndverksorientert folk. De gikk over til buddhismen. Bare noen f\u00e5 nordlige stammer, soloner, daurer og andre, som imidlertid snarere b\u00f8r kunne ansees som tunguser, holdt fast ved sin gamle sjamanisme og sitt nomadiske levesett. I milit\u00e6rt henseende var mandsjuene inndelt i \u00e5tte banner.\n\nEfter revolusjonen i 1911 mistet mandsjuene sin s\u00e6rstilling som privilegert gruppe og ble utsatt for et hardt assimilasjonstrykk. De er regnet med i Folkerepublikken Kina som en offentlig anerkjent nasjonal minoritet.\n\n - Elliott, Mark C. *The Manchu Way: The Eight Banners and Ethnic Identity in Late Imperial China.* Stanford, CA: Stanford University Press, 2001.\n - Rhoads, Edward J. M. *Manchus & Han: Ethnic Relations and Political Power in Late Qing and Early Republican China, 1861-1928.* Seattle, WA: University of Washington Press, 2000.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b57d1d50-a6d5-49ad-9168-0cf75a01d34b"} +{"url": "http://malivasverden.blogspot.com/2012_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00016-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:03Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 29. januar 2012\n\n### D.I.Y....fornyet veggtavle ferdig.\n\n \n \nI helgen har jeg endelig f\u00e5tt tid til \u00e5 v\u00e6re litt kreativ. Denne tavlen fra Paris, er allerede \"plassert i hodet mitt\", i v\u00e5rt nye hjem. Men f\u00f8rst \u00f8nsket jeg \u00e5 lage den litt mer personlig. Som dere vet er jeg veldig svak for hjerter, og steiner...... \n \n \n \n......s\u00e5 med mine favoritt servietter, decoupage-lim, og pensel, var det bare \u00e5 sette igang. \n \n \n \nDetaljer er tingen, derfor synes jeg ogs\u00e5 de rustne glassholderne passet fint til motivet.... \n \n \n \n...og ikke minst det utsk\u00e5rne hjertet;o) \n \n \n \nS\u00e5 for kun en 50-lapp, ble det en helt ny og personlig veggtavle som kommer til \u00e5 bli mye brukt fremover;o) \n \nN\u00e5 st\u00e5r vi p\u00e5 farten og skal bes\u00f8ke en herlig familie med to d\u00f8tre som vi ble kjent med i Ste.Maxime. De skal ogs\u00e5 feriere der nede i p\u00e5sken....s\u00e5 det blir xtra stas for d\u00f8trene mine \u00e5 f\u00e5 de som naboer noen dager. \n \n\u00d8nsker dere alle en fin s\u00f8ndag\\!\n\n Lagt inn av Maliva\\`s verden kl. 09.01 12 kommentarer \n\n \n## torsdag 26. januar 2012\n\n### Klar for helgen if\u00f8rt Designers Remix by Charlotte Eskildsen.\n\n \n \nEttersom jeg f\u00e5r s\u00e5 mange \u00f8nsker via mail om \u00e5 vise mer fra min klesgarderobe, skal jeg s\u00e5 klart gj\u00f8re det. Her er en nyinnkj\u00f8pt kort kjole i silke klar for det gode liv p\u00e5 Rivieraen. \n \n \n \nSvak for detaljer det vet dere at jeg er....s\u00e5 derfor m\u00e5 jeg vise den fine \u00e5pningen bak ogs\u00e5;o) \nDesigners Remix\\`s nettside kan jeg virkelig anbefale dere en titt....\"masse lekkert\"; sp\u00f8r du meg\\! \n \n \n \nSandalene er kj\u00f8pt i en av mine favoritt storbyer i Frankrike, Aix-en-Provence som ligger kun 1 times biltur unna der vi skal bo. (Samme avstand til Nice som ligger retning nord for oss). \nDe siste ukene synes jeg det kun har g\u00e5tt i forberedelser til hus-salg og jobb, s\u00e5 til helgen ser jeg virkelig frem til litt sosial omgang.....og da skal jeg pynte meg;o) \n \nGOD HELG\\! \n\n Lagt inn av Maliva\\`s verden kl. 10.36 8 kommentarer \n\n \n\n## s\u00f8ndag 22. januar 2012\n\n### Forbereder flytting til Frankrike.....\n\n \n \n...og da er det store sp\u00f8rsm\u00e5let, hva f\u00e5r vi plass til i bilen nedover. M\u00f8blene og div.ting skal i f\u00f8rste omgang lagres her i Norge. Men s\u00e5 er det jo s\u00e5 utrolig mye jeg vil ha med nedover ogs\u00e5 da. Har f.eks ikke tall p\u00e5 hvor mange pynteputer som bare m\u00e5 bli med meg p\u00e5 det f\u00f8rste flyttelasset. Disse putene fra In-House falt jeg pladask for, og vet allerede hvor jeg skal plassere de;o) \n \n \n \nDe skal nemlig f\u00e5 plass i hver sin solseng under et oliventre......og med solhatten p\u00e5 snei, ser jeg frem til \u00e5 pugge franske gloser. \"Designerspiren\" og jeg starter allerede rett etter p\u00e5ske p\u00e5 fransk spr\u00e5kskole. Det blir spennende. \n \nI dag skal det vakre vinter v\u00e6ret nytes..........h\u00e5per ogs\u00e5 solen smiler til deg;o) \n \nA bient\u00f4t\\! \n\n Lagt inn av Maliva\\`s verden kl. 10.54 15 kommentarer \n\n \n## onsdag 18. januar 2012\n\n### Salmon-cheesecake, har blitt min favoritt oppskrift.\n\n \nVisning den ene dagen, og solgt dagen etter til over takst. Dette m\u00e5tte vi feire i g\u00e5r, og her skal dere f\u00e5 en smakbit p\u00e5 hva jeg bl.a lagde. En klar favoritt for \u00e5rstidene vi g\u00e5r i m\u00f8te. \n \n75 gr. sm\u00f8r \n275 gr. dansk rugbr\u00f8d. Jeg bruker min hjemmelagde oppskrift, som dere kan finne HER\\! \nSmelt sm\u00f8ret, og finhakk br\u00f8det (gjerne i blender e.l.) Dette blandes og trykkes ut i en rund form med l\u00f8s bunn. Settes kaldt. \n \n250 gr. r\u00f8kelaks \n100 gr. spinat \n3 blader gelantin \n2 dl.creme fraiche \n3oo gr. philadelfiaost \n1/2 pk. frisk dill \n2 salatl\u00f8k \n1 ts acasiahonning \nL\u00f8yrom/lodderogn (sm\u00e5) \nSalt & pepper \nHakk laks, l\u00f8k og dill i sm\u00e5biter. Legg spinaten i en sil, og sl\u00e5 kokende vann over. Skyll deretter i kaldt vann og klem godt ut vannet tilslutt. Hakkes deretter. \nLegg gelantinen i kaldt vann i 5 min. Klem s\u00e5 ut vannet og smelt de i 20 sekunder i micro. \nBland gelantinen med creme fraiche og deretter med philadelfiaosten. S\u00e5 tilsettes alt det andre som er hakket opp, smak til med acasiahonning, salt & pepper. \n \nFordel r\u00f8ren i formen, og la den st\u00e5 noen timer i kj\u00f8leskapet f\u00f8r servering. Sm\u00f8r s\u00e5 p\u00e5 lodderogn/l\u00f8yrom og pynt med f.eks ruccolasalat, sitron og dill f\u00f8r servering. \n \nEn perfekt forrett, til tapas, eller som jeg gjorde i g\u00e5r, serverte sammen med skalldyr. \nPs\\! Som dere ser er sitronpressen fra Fransk-Design flittig i bruk. Trykk HER hvis dere vil sikre dere noen ogs\u00e5;o) \n \nS\u00e5 vil jeg til slutt takke min gode kollega Anette S. for oppskriften, og ikke minst for at jeg kunne dele den med dere ogs\u00e5;o) \n \nI dag skal vi se p\u00e5 et lager hvor m\u00f8blene og tingene v\u00e5re skal lagres....s\u00e5 N\u00c5 er vi endelig i gang med flyttingen......juhuuu\\! \n \n\n Lagt inn av Maliva\\`s verden kl. 09.22 14 kommentarer \n\n \n## s\u00f8ndag 15. januar 2012\n\n### Litt friske blomster til visningen;o)\n\n \n \nDa er f\u00f8rste visningstime over, og med k\u00f8 tilstander og 15 par som har skrevet seg p\u00e5 listen, lover dette bra;o) \n \n \n \nFriske roser, masse levende lys og duftlys i hvert rom gir en fin stemning p\u00e5 visning. \n \n \n \nOg masse puter gj\u00f8r ogs\u00e5 susen....den gr\u00e5 med fl\u00f8yelskant fra Tine K., er siste innkj\u00f8p for anledningen. \n \n \n \nDa gjenst\u00e5r det visning i morgen kveld, s\u00e5 satser vi p\u00e5 at det blir en xtra feiring av salg p\u00e5 tirsdag. \n\u00d8nsker dere en fortsatt fin s\u00f8ndag\\! \n\n Lagt inn av Maliva\\`s verden kl. 14.51 19 kommentarer \n\n \n## torsdag 12. januar 2012\n\n### Jeg har en popul\u00e6r \"header\".\n\n \n \nOg hans navn er Vince (kj\u00f8pmannsdisk). G\u00f8y \u00e5 se at den har blitt s\u00e5 popul\u00e6r rundt omkring i blogglandia. Kj\u00f8pmannsdisken blir ikke med p\u00e5 flyttelasset i f\u00f8rst omgang, men en liten fornyelse med ny tekst her p\u00e5 bloggen min har den f\u00e5tt;o) \n \n \n(Kj\u00f8pmannsdisken, vasen i tre og blomstene er fra Home\\&Cottage) \n \nMed andre ord er fokuset et helt annet sted om dagen, og jeg fikk s\u00e5 vidt med meg at over \n700 000 har v\u00e6rt innom bloggen min. S\u00e5 utrolig g\u00f8y\\! \n \nN\u00e5 ligger en spennende helg foran oss, med visning av huset p\u00e5 s\u00f8ndag og mandag......og s\u00e5 satser vi p\u00e5 raskt salg, slik at jeg kan begynne med pakkingen, oh som jeg gleder meg. \n \nGod helg\\! \n \n\n Lagt inn av Maliva\\`s verden kl. 18.44 9 kommentarer \n\n \n## tirsdag 10. januar 2012\n\n### DAY Birger et Mikkelsen in the house\\!\n\n \nN\u00e5 trenger jeg en liten pause fra alt som heter salg av hus osv. Derfor vil jeg istede vise dere et av mine siste kleskj\u00f8p. Som jeg har nevnt tidligere blir jeg aldri lei hverken bokstaver eller tekster i interi\u00f8ret. Det samme ser jeg ogs\u00e5 f\u00f8lger meg n\u00e5r jeg skal kj\u00f8pe kl\u00e6r. \n \n \nS\u00e5 derfor var gleden stor da jeg kom over denne blusen fra DAY i 100% silke. \nStjerneskjerfet mitt fra Mille Moi, passet ogs\u00e5 perfekt i fargen ser jeg. \nMed andre ord, HVERDAGSLYKKE p\u00e5 en helt alminnelig tirsdag;o) \n\n Lagt inn av Maliva\\`s verden kl. 12.29 7 kommentarer \n\n \n## fredag 6. januar 2012\n\n### DA ER HUSET V\u00c5RT LAGT UT FOR SALG.....\n\n \n......og derfor vil jeg lagre bildene og ikke minst minnene her p\u00e5 bloggen min. S\u00e5 klart det er vemodig, men som jeg har nevnt tidligere er salg av huset planlagt i mange \u00e5r. S\u00e5 uansett hva som skjer i Frankrike vil vi ogs\u00e5 ha en leilighet her i Norge. \n \nLandkj\u00f8kkenet er av nyere dato. \n \nRekkehuset er innholdsrikt og har v\u00e6rt et perfekt sted \u00e5 bo for v\u00e5r familie p\u00e5 5, hvor barna har hatt hvert sitt rom..inkl. en loftstuen som har v\u00e6rt mye i bruk. \n \nStuen har \u00e5pen l\u00f8sning inn til kj\u00f8kkenet, noe jeg h\u00e5per jeg f\u00e5r ved neste boligkj\u00f8p ogs\u00e5. \n \n3 soverom inkl.bad ligger i 2.etg. \n \nHer har vi v\u00e5rt soverom med en liten balkong utenfor. \n \nHer bor designerspiren v\u00e5r...... \n \nog her bor yngste datteren. \n \nBadet... \n \n...og trappegangen opp til 3.etg. \n \n.....og her \u00f8verst har vi tv-stue, og kontor inkl. soverommet til eldstemann;o) \n \nP\u00e5 vei ut kan vi ogs\u00e5 ta en titt innom gjestetoalettet i 1.etg.;o) \n \nUtsikten fra en av v\u00e5re terrasser p\u00e5 38kv.m er helt fantastisk.....for flere bilder og mer info kan dere lese ved \u00e5 trykke HER\\! \n \nFoto;Svein Michaelsen \n \n\nJeg m\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5 med et bilde fra en typsik sommerdag jeg har tatt her ute. \n\n \nHvis du kjenner noen som er ute etter \u00e5 bo sentralt, midt mellom Oslo og Gardermoen, barnevennlig og i et godt n\u00e6rmilj\u00f8, med fantastisk utsikt og turstier rett utenfor d\u00f8ra, og i tillegg \u00f8nsker seg et innholdsrikt hus, ja da h\u00e5per jeg du tipser de om visning hos oss s\u00f8ndag den 15.jan. kl 1230- 1330,og mandag 16. jan. kl 18-19. \nTa gjerne kontakt med Privatmegleren i Lillestr\u00f8m. Trykk HER\\! \n \nVelkommen\\! \n\n\n \n\n## \"Alt begynner med en tanke som kan bli til en dr\u00f8m, og en dr\u00f8m kan bli til en virkelighet\" sitat KP\n\n \nV\u00e5r dr\u00f8m ble til en virkelighet og flyttet til Frankrike mars-12. Men h\u00f8sten -13 var vi tilbake i Norge igjen. N\u00e5 blir det \"pendling\" for min del fremover, s\u00e5 bare ta kontakt hvis dere \u00f8nsker tips om overnatting i Ste.Maxime-omr\u00e5de\\!\n\n \n\n## Ekskl.villa m/ sv\u00f8mmebasseng og utsikt utover Middelhavet til leie i Ste.Maxime/France.\n\n## Mine 4 favorittsteder \u00e5 bes\u00f8ke i S\u00f8r-Frankrike.\n\n \n Ste.Maxime, France\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5db4fee3-e00d-428f-a8dd-934b5c94dff3"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3711226", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00185-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:11:44Z", "text": "\")\n\n# Lippestad vil argumentere for at Breivik er tilregnelig\n\n## Anders Behring Breiviks forsvarere vil i retten argumentere for at han er tilregnelig.\n\n#### Jonas F. **Christoffersen** firstname.lastname@example.org\n\n##### Fredag 17. februar 2012, kl. 09:12\n\n\n\n\n\nTidligere denne uka foretok den terrorsiktede en helomvending og gjorde det klart at han likevel vil samarbeide med de to nye psykiatrisk sakkyndige.\n\n\u2013 Han er bestemt p\u00e5 at han er tilregnelig og tydelig p\u00e5 at han ikke kjenner seg igjen i den f\u00f8rste rapportens beskrivelser. Han er sikker p\u00e5 at de nye psykiaterne vil oppfatte ham p\u00e5 en annen m\u00e5te enn de f\u00f8rste, sier forsvarer Geir Lippestad til Dagbladet.\n\nForsvarerne vil da legge seg p\u00e5 samme linje i rettssaken, som starter i Oslo 16. april.\n\n\u2013 Vi m\u00e5 argumentere i tr\u00e5d med hans \u00f8nsker, sier Lippestad.\n\nDersom Breivik blir funnet tilregnelig, betyr det ogs\u00e5 at han m\u00e5 straffes for terrorangrepene 22. juli.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b71f7fdf-cd86-4e65-a957-e46a6ae42d4e"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Restaurants-g661243-Tuscania_Province_of_Viterbo_Lazio.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00016-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:37:10Z", "text": " \"Fantastisk mat\"\n \"Utrolig bra smak p\u00e5 maten. Kan anbefale pastaen og pizzaen. Spiste her flere ganger ved et opphold p\u00e5 2 uker i byen. Betjeningen er avslappet og ikke for p\u00e5g\u00e5ende slik det er p\u00e5 noen av nabo restaurantene \"\n\n - Dal Patata\n \n \"Pizza p\u00e5 2 tallerkener\"\n \n \"N\u00e5r du bestiller pizza kan jeg anbefale og bestille 2 smaker, haf and haf, pizzaene er avlange og serveres p\u00e5 2 tallerker. Husets hvitvin var veldig god :) F\u00f8rste gang vi var der bestilte vi bare en smak p\u00e5 hele pizzaen, vi hadde ikke skj\u00f8nt greia. \"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "779ea249-9604-43ac-9e9c-d44d1e983c60"} +{"url": "http://www.aurlandsdalen.no/index.php?lang=no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00241-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:29Z", "text": "**Vi \u00f8nsker dere velkommen til et opphold hos oss \\!**\n\n\u00d8sterb\u00f8 Fjellstove (820 m.o.h.)ligger i Aurland kommune i Sogn og Fjordane fylke. Fjellstova ligger idyllisk til ved Aurdalsvatnet midt i den vakre Aurlandsdalen, like ved riksvei 50 Aurland - Hol. Dette er en av hovedveiene mellom Oslo og Bergen, og det er kort avstand til N\u00e6r\u00f8yfjorden verdsarvomr\u00e5de, Sognefjorden, Fl\u00e5m med Fl\u00e5msbanen, Stegastein og Borgund stavkirke.\n\nBeliggenheten midt i Aurlandsdalen byr p\u00e5 spennende naturopplevelser. En kan legge opp dagsturer etter form og lyst. Det kan v\u00e6re h\u00f8yfjellsturer med vandring p\u00e5 breer, fiske i fjellvann, vandre p\u00e5 merkede/umerkede stier eller velge de gamle kl\u00f8vstier. \n\u00d8sterb\u00f8 Fjellstove er utgangspunktet for fotturen fra \u00d8sterb\u00f8 til Vassbygdi. Dette er siste dagsetappe av DNT\\`s 3 - dagers fottur gjennom Aurlandsdalen med start p\u00e5 Finse. Du kan velge \u00e5 g\u00e5 fra hytte til hytte eller bruke oss som base for dagsetapper.\n\n\u00d8sterb\u00f8 Fjellstove har r\u00f8tter tilbake til 1600-tallet. I dag er det en moderne fjellstove med de fleste fasiliteter, hvor nytt og gammelt er i fin harmoni. Allerede p\u00e5 tunet f\u00e5r man et historisk m\u00f8te der et stabbur fra 1740, laftet i bj\u00f8rk, hilser oss velkommen. Resepsjonen er laftet i 1772, og har bevart sitt s\u00e6rpreg.\n\nVi har et variert overnattingstilbud fra fjellstoverom med DNT priser til hotellrom, hytter, leiligheter, og camping. Egen kurs og konferanseavdeling.\n\n*Vi har hjemlig atmosf\u00e6re - lange tradisjoner - gammel historie og spennende natur \\!*\n\n**Sesong fra 23. mai til 1. oktober 2015**\u00a0 \nVi leier ut hytter og leiligheter\u00a0i p\u00e5sken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a93cf567-c782-4cae-bbc6-9938793a1ee3"} +{"url": "http://groove.no/genre/12886230?start=4350&onlymain=&chrono=0&rating=1&release=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00185-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:19Z", "text": "CD(Act/Resist / Artemis)\u00a0 eg er glad jeg holdt forventingene nede. Skuffelsen blir dessverre ikke mindre av den grunn. \n\nCD(Virgin)\u00a0 Ben Harpers tiende album spriker for mye i stil og kvalitet, og blir til tider for p\u00e5tatt rocka og funky. \n\n\n\n### Beady Eye - Different Gear, Still Speeding (2011)\n\nCD(Big Brother)\u00a0 H\u00e5per for guds skyld at hva enn bror Noel finner p\u00e5, s\u00e5 er det mer interessant enn \"debuten\" til Beady Eye. \n\n\n\n### Iskald - The Sun I Carried Alone (2011)\n\nCD(Grappa)\u00a0 Duplex-artistene feirer 25 \u00e5r med \u00e5 gi ut en dobbelt-cd med 26 l\u00e5ter, hentet fra 1991-2008. \n\nCD(Bright Antenna)\u00a0 Jimmy Gnecco er ute med et sv\u00e6rt personlig album, men dessverre er det mer til egen nytte enn andres glede. \n\n\n\n### Salli Lunn - Heresy & Rite (2010)\n\nCD(EMI Virgin)\u00a0 Det er noe likegyldig og rutinemessig kjedelig over lyrikken, og musikken klarer heller ikke \u00e5 sparke liv i l\u00e5ter flate som pannekaker. \n\n\nCD(Jungle Records)\u00a0 D\u00e5rlig vokal, d\u00e5rlig band, d\u00e5rlig mikset, d\u00e5rlige tekster og to danceremixer p\u00e5 slutten - spar meg\\! \n\n\n\n### Muse - The Resistance (2009)\n\n** Ekstranummer \\#67: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrob\u00f8lgen p\u00e5 70-tallet, del 11** \nTo popul\u00e6rlitter\u00e6re genre, cowboyboka og dameromanen dominerte det nostalgisk lesestoffet i 1970. Ved inngangen til \u00e5tti\u00e5ra var de begge forandret. Samtidig bl\u00e5ste forlagene nytt liv i gamle krimhelter - Knut Gribb og Jonas Fjeld.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6911569b-f977-4031-9a7a-a5e7a77384f9"} +{"url": "http://www.budstikka.no/okonomi/stabak/okonomi-bolig/ikke-skriv-historien-om-arenaen-enna/s/2-2.310-1.5787282", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00241-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:54:56Z", "text": "# \"Ikke skriv historien om arenaen enn\u00e5\"\n\n Publisert: 08. november 2010, kl. 15:01 Sist oppdatert: 08. november 2010, kl. 19:27 \n\nEinar Schultz, visepresident i Norges Fotballforbund og styremedlem i Stab\u00e6k Fotball, gir sin vurdering av problemene rundt Telenor Arena i dette leserinnlegget.\n\n\n\n\"Jeg var administrerende direkt\u00f8r i Fornebu Arena AS fra tidlig utviklingsfase i 2003 til ferdigstillelse i januar 2009.\n\nJeg har hatt flere verv og oppgaver i Stab\u00e6k i samme tidsrom, enn det er verdt \u00e5 nevne. \nJeg vet derfor veldig godt at jeg sitter midt i glasshuset med en stor stein.\n\nDen skal jeg ikke kaste, men heller fors\u00f8ke \u00e5 b\u00e6re den forsiktig ut. Jeg h\u00e5per at ogs\u00e5 de andre med tunge steiner blir med.\n\n \nFornebu Arena ble ikke realisert fordi en kompisgjeng med h\u00e5rete m\u00e5l klarte \u00e5 overbevise noen investorer, slik Budstikkas kommentator tror.\n\n**Beslutningen om bygging ble tatt av et meget kompetent og involvert styre, basert p\u00e5 grundig forarbeid, utf\u00f8rt av ganske kloke hoder.**\n\nI ettertid m\u00e5 vi sl\u00e5 fast at de \u00f8konomiske tidene var ganske annerledes da og at det farget alles beslutningsevne. Uansett var det en vel gjennomarbeidet plan.\n\n \nPlanen var *ikke* at arenaen skulle ligge enslig mellom noen gamle hangarer og et gruslagt jorde. Nei, den baserte seg p\u00e5 at hele feltet skulle utvikles med 10.000 kvadratmeter kontor, 500 boliger og ytterligere 22.000 kvadratmeter handel og parkeringshus omtrent der hvor vip-parkeringen ligger i dag.\n\nDet finnes flotte skisser som binder hotellet p\u00e5 den siden sammen med Budstikkatribunen ved hjelp av en glassbro. Planene er ikke laget av den h\u00e5rete kompisgjengen.\n\nIngen ting av dette har skjedd. S\u00e5nn er det, og det er mange grunner til det. Det som imidlertid er sikkert er at arenaen m\u00e5 sees i sammenheng med og utvikles sammen med \u00f8vrige n\u00e6ringsarealer.\n\n**Det vil skape liv og aktivitet, samt lette kommunikasjon og logistikk p\u00e5 de store dagene. \nI prosjektet vurderte vi flere ganger \u00e5 f\u00e5 med store eiendomsutviklere.**\n\nFornebu Utvikling AS \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re med f\u00f8r oppstart, men vi besluttet \u00e5 ikke slippe dem inn. P\u00e5 det tidspunktet hadde vi v\u00e5re grunner til det.\n\n**Hva mener du?\u00a0Si din mening\\!**\n\nI dag er jeg sikker p\u00e5 at vi m\u00e5 ha med en av de store, profesjonelle eiendomsutviklerne p\u00e5 Fornebu \u2013 en som kan sette arenaen inn i en st\u00f8rre sammenheng, ta ut synergier og drifte eiendommene profesjonelt.\n\n**Jeg h\u00e5per derfor at v\u00e5r gode samarbeidspartner gjennom alle disse \u00e5rene, Fornebu Utvikling, eller en annen av de store akt\u00f8rene p\u00e5 Fornebu, plukker opp en av steinene som ligger her hos oss, og blir med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte utviklingen av omr\u00e5det.**\n\nHvilke reguleringsmessige tiltak man b\u00f8r gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 det til, f\u00e5r man se p\u00e5 sammen med kommunen.\n\n## Infrastruktur\n\nAlle store arenaer beh\u00f8ver skikkelig infrastruktur.\n\n**Hvis du googler p\u00e5 Fornebu antar jeg at det bare er \"Telenor Arena\" som kommer opp flere ganger enn \"bane\", s\u00e5 jeg orker ikke bruke krefter p\u00e5 \u00e5 beskrive hvilken skandale dette er.**\n\nDenne steinen er sv\u00e6r og blir ikke rokket p\u00e5 en stund. Men myndighetene kan utvilsomt bidra til \u00e5 bedre rammevilk\u00e5rene, ogs\u00e5 p\u00e5 kort sikt.\n\n \nOmr\u00e5dene rundt arenaen har ikke tilstrekkelig funksjonalitet. Det gir veldig kostbare arrangementer, sammenlignet med andre steder.\n\nJeg skal bare gi et par eksempler: \nHvis du tar turen til Ullevaal en s\u00f8ndag (noe du bare b\u00f8r gj\u00f8re en gang i \u00e5ret), s\u00e5 blir du sl\u00e5tt av i hvor stor grad det er \"business as usual\", p\u00e5 tross av at arealene rundt ikke er veldig funksjonelle: Ingen kjegler, ingen sperrebukker, ingen pappskilt, det som er av politi fokuserer stort sett p\u00e5 Klanen, ikke trafikken.\n\n**N\u00e5r vi i Stab\u00e6k har chartret buss fra Bekkestua til Ullevaal, har vi i alle \u00e5r hoppet p\u00e5 og av bussen i busslommen direkte p\u00e5 Ring 3 noen minutter f\u00f8r kamp. Det har g\u00e5tt veldig fint.**\n\nN\u00e5r du kommer ut p\u00e5 Fornebu 1,5 time f\u00f8r en Stab\u00e6k-kamp (en del av oss gj\u00f8r det), s\u00e5 m\u00f8tes du av en h\u00e6r av gr\u00f8nne menn som setter opp skilt, bukker og kjegler. Alle busslommer stenges med kjegler og bukker, og alle veier strupes.\n\nPolitibilene st\u00e5r bemannet og klare i alle rundkj\u00f8ringer. Og enda verre er det p\u00e5 konserter. Dette koster penger. Mye penger. (De som tror at politimenn jobber gratis for Stab\u00e6k p\u00e5 s\u00f8ndag ettermiddag, de tror feil.)\n\nVi m\u00e5tte bygge et solid gjerde p\u00e5 1,5 meter p\u00e5 hele vip-siden av arenaen. N\u00e5r det er store konserter m\u00e5 vi sette opp s\u00e5kalte franske gjerder p\u00e5 2 meter og feste utenp\u00e5 dette og hele veien rundt. Det er dyrt. Hvorfor kunne vi ikke bygge et p\u00e5 2 meter med en gang? Det ble ikke pent.\n\nEn moderne arena skal ha stor, \u00e5pen uteplass \u2013 uten gjerder, busker og gress og med rette kommunikasjonslinjer til transport.\n\n**N\u00e5r du kommer fra Odonata, eller den gruslagte parkeringsplassen og g\u00e5r rett mot arenaen, blir du m\u00f8tt av en vegg.**\n\nDu m\u00e5 g\u00e5 enten til h\u00f8yre eller venstre totalt ca. 200 meter, dersom du skal inn hovedinngangen. 200 meter er mye, n\u00e5r du skal transportere mange tusen mennesker. Hva gj\u00f8r den veggen der? Hvorfor er det ikke en trapp rett opp? Det vil lette kommunikasjon, flyt og redusere behov for dyre spesialtilpasninger.\n\n \nJeg h\u00e5per inderlig kommune og myndigheter plukker opp de store steinene og begynner \u00e5 se p\u00e5 arenaen ut ifra krav til drifts\u00f8konomi og funksjonalitet, og ikke fult s\u00e5 mye estetikk.\n\nDeretter kan de bruke steinene til \u00e5 bygge en varde til \u00e6re for Merete Weider, den eneste som har klart \u00e5 lage et skikkelig profesjonelt logistikkopplegg p\u00e5 Fornebu: Bussordningen til og fra kamp.\n\n## Flerbruk:\n\nStyreleder i Stab\u00e6k Holding AS hevder at dette ikke er mulig sammen med fotball. Jeg har mange ganger de siste dagene g\u00e5tt igjennom alle v\u00e5re tall og analyser, sammenlignet det med andre tilsvarende arenaer og kommet til samme konklusjon hver gang: Det tror jeg ikke noe p\u00e5\\!\n\n \nDet er ikke mer enn ett \u00e5r siden Stab\u00e6k Holding bestemte seg for at de ikke ville ha det forretningsmessige ansvaret for fotballen, men kun eie og drifte arenaen og at en samdriftsavtale skulle regulere vekselbruken. Konklusjonen om at dette ikke g\u00e5r kom veldig raskt.\n\n - Les hele pressemeldingen fra juni 2009\n\nJeg skj\u00f8nner ogs\u00e5 at arenaen har et langt h\u00f8yere verdipotensial uten forpliktelsene for fotballen, men det var aldri forutsetningen for arenaen.\n\n \n**Arenaen skulle ha 20-25 fotballkamper, 6 (4-8) konserter, 3-4 store idrettsarrangement, 2 store eventer/messer.**\n\nDette og mer til er det fult mulig \u00e5 ha sammen med fotball. Det gj\u00f8res mange andre steder; Amsterdam Arena (Ajax), Veltins-Arena (Schalke 04), Commerzbank Arena (Eintracht Frankfurt) for \u00e5 nevne noen.\n\nSer man p\u00e5 ishockey, for eksempel Hartwall Arena i Helsingfors, blir man sl\u00e5tt av en fantastisk utnyttelse i god sameksistens. N\u00e5 i november har de 6 hockeykamper, 2 konserter og 1 boksestevne.\n\n \nMen det krever at man setter seg sammen og planlegger, justerer og tilpasser seg. Man klarte tross alt seks uker med Eurovision?\n\nDet de fleste husker fra hjemmekampen mot H\u00f8nefoss i april, er at det kanskje var \u00e5rets verste, men den kampen skulle egentlig v\u00e6rt spilt den dagen Andrea Bocelli sang for blant andre kongeparet, min 86 \u00e5r gamle mor og 15.000 andre. Ingen problem med \u00e5 tilpasse det.\n\n** \nJeg kan forsikre ordf\u00f8reren at b\u00e5de Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball har plukket opp sine sm\u00e5steiner og er klare til \u00e5 m\u00f8te partene for \u00e5 planlegge en skikkelig og forsvarlig terminliste for 2011, samt legge forholdene til rette for senere sesonger. \nDette er det mulig \u00e5 f\u00e5 til.**\n\nStab\u00e6k vil klare det. For dem som dr\u00f8mmer om Nadderud og tror at det er mulig \u00e5 returnere dit: Inntektene til Stab\u00e6k p\u00e5 Telenor Arena er ca. tre ganger h\u00f8yere enn man vil klare p\u00e5 Nadderud. Det f\u00e5r man ikke gjort noe med, uten tunge investeringer. \nVi hadde aldri vunnet eliteserien i 2008 uten Telenor Arena.\n\n**Vi driftet klubben i 2007 og 2008 som om vi var p\u00e5 arenaen, med en langt h\u00f8yere satsing enn det som var b\u00e6rekraftig p\u00e5 Nadderud.**\n\nDet var en klar strategi vedtatt i det samme styre: Vi \u00f8nsket \u00e5 flytte inn p\u00e5 arenaen som et topplag. Vi mente at det ville gi en publikums- og sponsorinteresse som kunne forsvare den \u00f8konomiske satsingen i mellom\u00e5rene.\n\n \nP\u00e5 Telenor Arena kan vi opprettholde et inntektsniv\u00e5 som er i konkurranse med de fire-fem andre toppklubbene. Jeg tror p\u00e5 at man skal klare det p\u00e5 en \u00f8konomisk forsvarlig m\u00e5te l\u00f8pet av 2011/2012. Det kan vi ikke p\u00e5 Nadderud.\n\n## Til slutt:\n\nDa bygget sto ferdig i 1989, var det en fantastisk og spektakul\u00e6r arena som gjorde hele n\u00e6romr\u00e5det og byen stolt. Kort tid etter kom det nedgangstider og et ekstremt vanskelig utleiemarked, kommandittselskapet ville ikke skyte inn mer kapital, og de overlot bygget til banken i 1992.\n\nMan snakket om tidenes skandaleprosjekt. Kort tid etter snudde markedet, og bygget ble solgt videre til SGA Fastigheter.\n\n**I ettertid er det utviklet hoteller, restauranter og over 50 butikker i et kj\u00f8pesenter p\u00e5 omr\u00e5det. Det er kommet til tre T-banestasjoner. Totalt arbeider 4.500 mennesker i og rundt komplekset.**\n\nI 2008 ble driften overtatt av AEG, verdens st\u00f8rste event- og konsertoperat\u00f8r, som ogs\u00e5 drifter O2 arena i London.\n\nI dag over 20 \u00e5r senere fremst\u00e5r hovedarenaen fremdeles som Skandinavias flotteste og mest funksjonelle bygg. N\u00e5 skal de bygge en ny fotballarena ved siden av. Hvor? Globen. I Stockholm. \nIkke skriv historien n\u00e5. Det er mye arbeid som gjenst\u00e5r.\"\n\n*Innlegget st\u00e5r ogs\u00e5 i sin helhet i avisen mandag 8. november. Uthevelser i teksten er gjort av redaksjonen for \u00e5 gj\u00f8re teksten mer lesbar.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f816c129-28ca-4353-92d3-fcad4d1223ed"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nutasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00241-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:43:28Z", "text": "# Nutasjon\n\nMed **Nutasjon** (fra latin *nutare* \u00abnikke\u00bb) forst\u00e5r en innen astronomi den lille, periodiske variasjonen som er overlagret jordaksens presesjonsbevegelse. Periodetiden er 18,6 \u00e5r og amplituden er er 9,2\" rettvinklet til ekliptikken og 6,8\" parallell til ekliptikken. I tillegg finnes en komponent med amplitude under 1\" og kortere periode.\n\nBegrepet nutsjon innen astronomi adskiller seg noe fra nutasjon slik det brukes innen innen snurrebassteori der nutasjon betegner bevegelsen om aksen for dreiemomentet.\n\nSkjematisk fremstilling av rotasjon (gr\u00f8nn), presesjon (bl\u00e5) og nutation (r\u00f8d) for jordaksen\n\nJordaksens retning i rommet er ikke konstant. Den st\u00f8rste bevegelsen er presesjon, en kjegleformig bevegelse om normalvektoren til ekliptikken med en \u00e5pningsvinkel p\u00e5 ca 23,5\u00b0 og med en periode p\u00e5 ca 25 780 \u00e5r. Overlagret denne bevegelsen ligger en periodisk, raskere og mye mindre bevegelse, nutasjon. I det vesentlige kommer disse bevegelsene fra dreiemomentet til gravitasjonskreftene fra m\u00e5nen og sola p\u00e5 jorda, som har et svakt eliptisk tverrsnitt. Nutasjon oppst\u00e5r ved at dreiemomentet ikke er kostant, men p\u00e5virkes av solens og m\u00e5nens baner relativt til jorden i et periodisk m\u00f8nster.\n\nHovedandelen av nutasjonen endrer retningen p\u00e5 jordaksen med en amplitude p\u00e5 ca 9,2\" rettvinklet p\u00e5 ekliptikken og 6,8\" parallell med ekliptikken med en periode p\u00e5 18,6 \u00e5r. Den for\u00e5rsakes av en langsom forskyvning av m\u00e5nens bane som vinkler ca 5,1\u00b0 med ekliptikken og hvis baneplanknute dreier seg 360\u00b0 i l\u00f8pet av 18,6 \u00e5r.\n\nVarigheten av en nutasjonsperiode er mer n\u00f8yaktig:\n\n18,61296 julianske \u00e5r eller 6798,3835 dager (gjyldig for epoken J2000.0).^(\\[1\\])\n\nI tillegg til denne hovedandelen til nutasjon finnes ogs\u00e5 flere bidrag med kortere periode, helt ned til en halv m\u00e5ned. Disse beveglesen er sm\u00e5, under \".\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNutasjonseffekten ble f\u00f8rst oppdaget i 1728 av James Bradley da han utf\u00f8rte n\u00f8yaktige analyser av stjernekoordinater. \u00c5rsaken fant en imidlertid f\u00f8rst 20 \u00e5r senere. Nutasjon er av samme st\u00f8rrelsesorden som aberrasjon en annen effekt som ogs\u00e5 ble oppdaget av Bradley.\n\n1. **^** P.K. Seidelmann (Hrsg.): *Explanatory Supplement to the Astronomical Almanac,* University Science Books, Mill Valley, Ca. 1992, S.\u00a0114\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef0b798a-aed5-4c5e-b003-fa9e9b85b4d7"} +{"url": "http://www.trygghandel.no/?p=nyheter&u=158", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00241-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:56:50Z", "text": "Hei, fikk nettopp en telefon fra xxx der de sa at de kun aksepterte \u00e5 snakke direkte med kunden, og ikke via Trygg Handel, \\[...\\]. Jeg sa at jeg hadde gitt dere fullmakt og at de m\u00e5tte forholde seg til det. Det ble ikke akseptert. Jeg ba da om at ordren ble kansellert fordi vi bestridte avtalen det var henvist til og ba dem om aldri \u00e5 kontakte oss igjen. \\[...\\] Takk for hjelpen. Var greit \u00e5 f\u00e5 sjekket ut tjenestene deres i praksis :) \n \nMvh \nAnn Christin Reigstad \n## Velkommen\n\n \n\n# Velkommen til Trygg Handel \u2013 Deres sikkerhet mot svindel\\!\n\nVi er unike. Vi er nemlig den eneste bedriften i Norge som tilbyr en komplett sikkerhetspakke som gj\u00f8r deres arbeid tryggere og enklere. Som medlem hos oss investerer dere i egen trygghet og f\u00e5r en uforstyrret hverdag. N\u00e5r du er medlem hos oss vil du slippe \u00e5 diskutere med p\u00e5g\u00e5ende telefonselgere, unng\u00e5 uryddig markedsf\u00f8ring, f\u00e5 en kraftig reduksjon av reklamefaks og hjelp med \u00e5 velge riktig og relevant markedsf\u00f8ring.\n\n**Vi har kun en lav medlemsavgift pr \u00e5r - ingen ekstra kostnader p\u00e5l\u00f8per uansett hvor mange ganger dere bruker Trygg Handels tjenester\\!\u00a0**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf5b7e92-2ad5-458e-aead-32db6dd24f4f"} +{"url": "http://www.actis.no/no/nyhetsarkiv/Alkohol+%E2%80%93+spesielt+farlig+i+f%C3%B8rste+trimester.b7C_wlbK4f.ips", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00042-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:23Z", "text": "# Alkohol \u2013 spesielt farlig i f\u00f8rste trimester\n\nEn dansk unders\u00f8kelse sl\u00e5r fast at selv sm\u00e5 mengder alkohol tidlig i svangerskapet, \u00f8ker risikoen for spontanabort. Resultatene tyder p\u00e5 at fosteret er spesielt s\u00e5rbart om det utsettes for alkohol tidlig i svangerskapet. Samtidig publiseres en amerikansk unders\u00f8kelse som peker p\u00e5 at faren for forsterskader som f\u00f8lge av mors drikking, er st\u00f8rst i den siste delen av f\u00f8rste trimester.\n\nDen danske unders\u00f8kelsen er gjennomf\u00f8rt innenfor rammene til den Danske nasjonale svangerskapsunders\u00f8kelsen. Totalt 92.719 kvinner ble spurt om\u00a0livsstilen sin i f\u00f8rste trimester. Kvinnene svarte i telefonintervju p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om blant annet ukentlig forbruk av alkohol, kaffe og tobakk. Dette ble s\u00e5 koblet sammen med resultatet av svangerskapet.\n\nBakgrunnen for unders\u00f8kelsen var at det fremdeles er uenigheter om hva som kan regnes som en \"sikker mengde alkohol\", n\u00e5r man er gravid, og man \u00f8nsket \u00e5 finne ut om det var en sammenheng mellom alkoholinntak og fosterd\u00f8d.\n\n55 prosent av de spurte holdt seg helt borte fra alkohol i svangerskapet. Av de kvinnene som drakk alkohol i svangerskapet s\u00e5 man at risikoen for fosterd\u00f8d var st\u00f8rre desto mer man drakk i svangerskapet, og at det var st\u00f8rre sjanse for spontanabort i f\u00f8rste trimester enn i de neste fire ukene av svangerskapet.\n\nOgs\u00e5 en amerikansk unders\u00f8kelse sl\u00e5r fast at alkoholinntak i f\u00f8rste trimester er spesielt skadelig. Unders\u00f8kelsen konkluderer med at faren for utviklingsskader som f\u00f8lge av alkoholinntak ser ut til \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rst i siste del av f\u00f8rste trimester. I unders\u00f8kelsen som ble presentert i tidsskriftet Alcoholism: Clinical & Experimental Research, sl\u00e5s det fast at\u00a0alkoholbruk i siste del av f\u00f8rste trimester blant annet kan f\u00f8re til fysiske deformiteter, og mentale problemer.\n\n\u00a0\n\n# Ledige lokaler i kontorfelleskap\n\nVi har fire ledige kontorer til leie i hyggelig kontorfellesskap. Kontorene er 17-19m2 hver.\n\nKontakt administrasjons- og personalleder Trude Andersen. Tlf: 23 21 45 14, E-mail: email@example.com\n\n| m | t | o | t | f | l | s |\n| -- | -- | -- | -- | -- | -- | -- |\n| 27 | 28 | 29 | 30 | 31 | 1 | 2 |\n| 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 |\n| 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 |\n| 31 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47cfa789-3824-44b9-aeb9-117920cca1b6"} +{"url": "http://www.agoda.com/nb-no/country/morocco.html?setcookienew=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00185-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:34:53Z", "text": "Planlegger du en tur til Afrika? Kanskje du \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke noen av kontinentets mest popul\u00e6re reisem\u00e5l, som Marokko. Hvorfor betale mer hvis du ikke m\u00e5? Agoda.com hae det beste utvalget av hoteller i Marokko til \u00e5 passe med budsjettet og preferanser for reisen din. Med 16 ulike regioner, tilbyr landet bes\u00f8kende et stort mangfold av vakre landskap, samt en levende kultur og livsstil. Og uansett hva du gj\u00f8r, er Marrakech, Casablanca, Chefchaouen gode byer \u00e5 bes\u00f8ke. Med v\u00e5r garanti om beste pris, er vi fast bestemt p\u00e5 \u00e5 tilby deg de beste hotellene til de beste prisene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d8d1192-e3d8-4ae7-9162-175928b0d5b2"} +{"url": "http://www.siste.no/innenriks/endret-syn-pa-breivik/s/1-103-6140646", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00241-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:11Z", "text": "# Endret syn p\u00e5 Breivik\n\n Publisert: 08. juli 2012, kl. 13:03 Sist oppdatert: 08. juli 2012, kl. 13:08 \n\nI l\u00f8pet av de elleve m\u00e5nedene han har v\u00e6rt tett p\u00e5 Anders Behring Breivik, har forsvarer Geir Lippestad endret synet p\u00e5 sin klient.\n\n\n\nDr\u00f8ye to uker har g\u00e5tt siden Lippestad avsluttet sin prosedyre med \u00e5 be dommerne sende Anders Behring Breivik i fengsel - ikke til tvungent psykisk helsevern - for grusomhetene han sto bak 22. juli i fjor.\n\nP\u00e5 klientens innstendige \u00f8nske argumenterte Lippestad i over to timer for hvorfor han mener de f\u00f8rste sakkyndige tar feil n\u00e5r de ser en psykotisk mann styrt av vrangstillinger, der de andre sakkyndige ser en \u00abvanlig\u00bb terrorist.\n\n - ***Les ogs\u00e5: 33 mill. i advokatkrav***\nFlere har p\u00e5pekt at Lippestads prosedyre st\u00e5r i skarp kontrast til de signalene han ga om klienten i starten av saken. P\u00e5 den f\u00f8rste internasjonale pressekonferansen f\u00e5 dager etter at han tok p\u00e5 seg oppdraget i fjor sommer, omtalte han Breivik som \u00abinsane\u00bb - gal. Ogs\u00e5 de f\u00f8rste forsvarerstrategiene som ble lagt fram i fjor h\u00f8st hadde som utgangspunkt at Breivik ikke kunne straffes for sine handlinger.\n\n## Ser det annerledes\n\n\u2013 Har Breivik klart \u00e5 overbevise deg personlig om at han er tilregnelig, eller gikk du inn for det bare fordi han \u00f8nsket det?\n\n\u2013 De f\u00f8rste m\u00e5nedene etter hendelsene, var jeg, som resten av nasjonen, i sjokk. Det var en uvirkelighetsf\u00f8lelse, men den har avtatt med tiden. Det \u00e5 f\u00e5 hendelsene mer p\u00e5 avstand og med kj\u00f8lig objektivitet fors\u00f8ke \u00e5 se hva som har drevet han, det gjorde at ogs\u00e5 jeg n\u00e5 ser han i et litt annet lys enn i starten. Det gjelder blant annet dette med den politiske konteksten, det var veldig vanskelig \u00e5 se det p\u00e5 dag \u00e9n, men etter hvert n\u00e5r man setter seg inn i det og lytter til han, s\u00e5 blir det mer forst\u00e5elig, sier Lippestad til NTB.\n\nHan presiserer at han ikke vil uttale seg om hva han personlig mener om utilregnelighetssp\u00f8rsm\u00e5let.\n\n\u2013 Da blir jeg en semi-sakkyndig p\u00e5 hans mentale helse, og det har jeg ikke kompetanse til, p\u00e5peker han.\n\n - ***Les ogs\u00e5: Forsvarerne m\u00e5 overbevise***\n\nLippestad har blitt m\u00f8tt med kritikk for sin strategi, mest uttalt fra advokat Per Danielsen, som i en kronikk i Aftenposten anklaget Lippestad for \u00e5 \u00abdilte etter massemorderen\u00bb og for \u00e5 bryte advokatetikken ved \u00e5 ikke gj\u00f8re det som er best for klienten - etter Danielsens syn \u00e5 g\u00e5 inn for at Breivik er utilregnelig.\n\n\u2013 Akkurat Per Danielsen har jeg ikke lyst til \u00e5 kommentere en gang, for enhver fornuftig person forst\u00e5r at n\u00e5r en forsvarer legger en strategi, s\u00e5 gj\u00f8r han det etter \u00e5 ha tenkt n\u00f8ye og grundig gjennom situasjonen. Vi gjorde selvf\u00f8lgelig en grundig vurdering om vi kunne legge tiltaltes \u00f8nsker til grunn, det er derfor jeg blir s\u00e5 oppgitt over det han skriver, sier Lippestad.\n\n## Pappaperm\n\nLippestad og hans advokatteam har lagt bak seg 11 intense m\u00e5neder siden de tok p\u00e5 seg oppdraget. Under den ti uker lange rettssaken var han sjelden hjemme f\u00f8r i 22-23-tiden p\u00e5 kvelden. Lippestad forteller at han fikk en fysisk reaksjon p\u00e5 rettens siste dag.\n\n\u2013 Jeg pleier aldri \u00e5 bli syk, men den kvelden da kom alt. Hodepine, feber, jeg var skikkelig d\u00e5rlig. Det hadde v\u00e6rt s\u00e5 intenst over s\u00e5 lang tid. S\u00e5 mange inntrykk og s\u00e5 mye arbeid, det ga seg rett og slett fysisk utslag, forteller han.\n\nSnaue to uker senere er landets mest profilerte forsvarsadvokat i et helt annet modus. Pressem\u00f8ter m\u00e5 fremdeles tilpasses et strengt tidsskjema. Men n\u00e5 er det sovetider, mating og bleieskift som skal koordineres, ikke avh\u00f8r, fengselsbes\u00f8k eller lange dager i retten.\n\nLippestad fikk sitt fjerde barn, for \u00f8vrig det \u00e5ttende barnet som han og kona Signe har sammen og hver for seg, bare to m\u00e5neder f\u00f8r terrorrettssaken dundret i gang i midten av april. N\u00e5 blir det endelig tid til pappaperm for Madicken p\u00e5 fire m\u00e5neder.\n\n 22\\. juni 2012, kl. 14:35\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb78b6ad-8759-4dc2-8cc0-5a9aa2436f94"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g499450-d1479460-Reviews-Kabah_na_Eco_Resort-Mahahual_Costa_Maya_Yucatan_Peninsula.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00124-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:36:44Z", "text": "Prisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 432\u00a0kr - 481\u00a0kr \n\nAntall rom: 7\n\n - Alternativer for reservasjon: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dbfd4cb-67cc-4314-80a4-7a6ee984cb2f"} +{"url": "http://www.easytobook.com/no/united-states-of-america/new-york/new-york/comfort-inn-convention-center-88032/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00042-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:42:16Z", "text": "## Hvis du ser etter et hotell med stjerneklasse 2, Quality Inn Convention Center kan v\u00e6re det du trenger.\n\nOverfor et s\u00e5 stort utvalg av rom, er det vanskeligste \u00e5 velge det rommet du aller helst vil ha. De fleste hovedtransportlinjene er tilgjengelige via Penn station. I l\u00f8pet av et opphold i New York, er det alltid godt \u00e5 bes\u00f8ke et museum, ta en tur innom Madame Tussauds eller kanskje Michael Perez Pop Art Gallery. Ikke langt unna, Victorian Gardens passer for en ettermiddagstur. Jacob K. Javits Convention Center er ikke langt unna. \n \nBestilling av rom p\u00e5 Quality Inn Convention Center gir deg fordelen av gratis frokost under hele oppholdet. Hvis du er av den litt mer kravstore type gjest, vil du bli lettet n\u00e5r du ser at renseri/vaskeri, portvakt og ekspresstjeneste for inn-/utsjekking har blitt inkludert p\u00e5 listen over tjenester. Antall rom: 56. \n \nRommene p\u00e5 Quality Inn Convention Center har aircondition. Alle rommene p\u00e5 dette hotellet har r\u00f8ykeforbud. Vekketjeneste er bare et av tilleggene til de allerede flertallige tjenster tilbudt her. Gjester er tillatt gratis lokalsamtaler. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang med h\u00f8y hastighet (inkludert) er en av mulighetene som tilbys for bruk av internett. Hvis du til vanlig tilbringer mye tid p\u00e5 badet, trenger du ikke \u00e5 forandre din daglige rutine her, ettersom mange ekstra fasiliteter tilbys, for eksempel inkluderte toalettsaker. Du finner ogs\u00e5 rom utstyrt med kaffe-/tekoker. \n\n\u00a0\"Good location, not too far to walk\"\n\nPros: Good location, not too far to walk.rooms small but not high end prices. \nCons: Average hotel, reasonable facilities for this area\n\n\u00a0\"The room was comfortable, the staff was so helpful and we really...\"\n\nPros: The room was comfortable, the staff was so helpful and we really appreciated the breakfast.\n\n\u00a0\"Very friendly, helpful staff, good breakfast, close to convention center,...\"\n\nPros: Very friendly, helpful staff, good breakfast, close to convention center, no bedbugs. \nCons: The plumbing & elevator are so loud we could barely sleep, even with earplugs. shower plumbing & pressure are awful. understaffed for checkout. air quality very poor, had allergy problems.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "161660ca-0e50-432d-aef1-9f10993ee567"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g190454-d278251-Reviews-Le_Meridien_Vienna-Vienna.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00185-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:15:08Z", "text": "\"Str\u00e5lende beliggenhet\"\n\n Anmeldt 18 november 2014 \n\nVeldig god service, restauranter og barer, renslige og romslige rom. Str\u00e5lende beliggenhet n\u00e6r Museumskvarteret, gode restauranter, Operahuset og handelsomr\u00e5det. Verdt \u00e5 nevne er espressoen som blir servert ved champagnebaren. Hvis du liker espresso, vet du hvor vanskelig det er \u00e5 finne utenfor Italia, men her kan du virkelig nyte den.\n\nHotellklasse:5 stjerne \u2014 Le Meridien Vienna 5\\*\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Travelocity, Hotels.com, Priceline, Orbitz, Hotel.de, Odigeo, Otel, HotelsClick, HotelTravel.com og Venere slik at du trygt kan bestille fra Le Meridien Vienna. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "850dc8dd-233d-4b48-be9f-4ea6334d3ece"} +{"url": "http://www.hovikif.no/index.php/bandy", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00063-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:55Z", "text": "Bandyskolens deltakeravgift kan n\u00e5 betales direkte eller via H\u00f8vik IFs medlemsregister. Dersom du er medlem i H\u00f8vik IF, melder du deg p\u00e5 via medlemsregisteret v.h.a p\u00e5melding. Se vedlagte info.\n\n\u00a0\nHvis ikke du er medlem i H\u00f8vik IF innbetales deltakeravgiften p\u00e5 900,- til\u00a0\n\nH\u00f8vik IF, kto 5132.05.20235 - merkes bandyskolen\n\n\u00a0\nMvh J\u00f8rn / H\u00f8vik IF\n\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | ----- | ------ | ----------------- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n Publisert 10. mars 2015\n\u00c5rsm\u00f8tet i bandy avholdes onsdag 08. april kl 2000 p\u00e5 klubbhuset. I forkant av \u00e5rsm\u00f8te (fra 1900) inviteres lagledere og andre til \u00e5 oppsummere \u00e5rets sesong, samle erfaringer, og forberede neste sesong \nAgenda \u00e5rsm\u00f8te: \n1\\. Godkjenning av innkallelse og opptelling av stemmeberettigede \n2\\. Valg av m\u00f8teleder, referent og to til \u00e5 undertegne protokollen \n5\\. Fastsettelse av grunnavgift for sesongen 2015/2016 \n6\\. Budsjett for styret/adm. \u00e5ret 2015 \n7\\. Valg til styret og valgkomit\u00e9\nDessverre er det under de r\u00e5dende forhold ikke mulig \u00e5 holde isen \u00e5pen, og bandystyret har derfor besluttet \u00e5 stenge kunstisen for sesongen. Dette betyr at det i en periode vil klargj\u00f8res, skrapes og renses for kalk f\u00f8r fotballen overtar. \n \nMed det sier vi takk for en flott bandysesong\\!\n\nH\u00f8vik klarte ikke \u00e5 beseire Nordre Sande / Drammen i finalen i NM, og dermed vant de s\u00f8lvmedaljene. Resultatet ble 10-4, men H\u00f8vik-damene hang med hele kampen, og ga seg ikke f\u00f8r dommeren bl\u00e5ste. Det kom noen litt for \u00a0enkle m\u00e5l i mot, og H\u00f8vik-damene hadde flere sjanser der det ikke ble uttelling - dermed alts\u00e5 resultatet som nevnt.\n\nMen disse damene skal vi nok se mer til - nesten halve laget er f\u00f8rstegangs-damespillere i \u00e5r, og skal bli t\u00f8ffe \u00e5 bryne seg p\u00e5 n\u00e5r de f\u00e5r noen \u00e5r til med verdifull erfaring.\n\nH\u00f8viks libero Sandra Folles\u00f8 ble i tillegg k\u00e5ret til \u00e5rets spiller i dameserien og fikk overrakt trofe fra Leta AS- vi gratulerer\\! Med det er en flott sesong over, n\u00e5 er det litt hvile f\u00f8r vi starter forberedelser til neste sesong.\n\nH\u00f8viks spillere som har deltatt p\u00e5 fler enn 1/3 av sluttspillkampene: P\u00e5 bildet over) \n Publisert 03. mars 2015\nDen siste og avgj\u00f8rende semifinalen mot Ready ble et ordentlig spennende oppgj\u00f8r. N\u00e5 var det vinn eller forsvinn, og det ble f\u00e6rre m\u00e5l en i de tidligere kampene. H\u00f8vik \u00e5pnet scorings-protokollen, Ready utlignet, Ready kom foran, H\u00f8vik utlignet. Stillingskrig, Ready f\u00e5r straffe - Ingeborg psyker den ut\\! Full tid 2-2. Dermed er det igjen klart for sudden death ekstraomganger. Men n\u00e5 hadde Julie f\u00e5tt nok - hun g\u00e5r sikkert frem og avgj\u00f8r kampen p\u00e5 en flott enkeltprestasjon. Dermed er H\u00f8viks damer \u00a0for f\u00f8rste gang klare for NM-finale etter at det spilles p\u00e5 stor bane. Men H\u00f8viks damer har tidligere vunnet NM flere ganger p\u00e5 90-tallet. Les mer om finalene her.\n\nH\u00f8viks damer takker de fremm\u00f8tte p\u00e5 H\u00f8vikbanen for flott support, og h\u00e5per \u00e5 se mange av dere p\u00e5 Frogner stadion Fredag 6.3 kl 1900.\n\n## H\u00f8vik Verk skolemestere i bandy\nSom ifjor sikret H\u00f8vik Verk Skoles jenter seieren i finalen for skolemesterskapet i bandy. Turneringen ble avviklet p\u00e5 Frogner stadion, og finaliser fra Oslo, Buskerud og Akershus gjorde opp om mesterskapet. H\u00f8viks jenter gikk ubeseiret igjennom finaledagen, og kunne juble over flott innsats og en fin bandydag. \nFor H\u00f8vik Verk spilte (Foran f.v Lenthe S Emanuelsen, Mille Lie Lome, Line Birkeland, \u00a0Laura Folles\u00f8, Mia Beck. \u00a0Bak f.v Astrid Lur\u00e5s Henriksen, Ella Hole, Emma Kingdon, Emilie Lein, Marthe Marstrander og Astrid Bakke\n", "language": "no", "__index_level_0__": "558a96dd-7139-43ea-b207-2cefb11816ac"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Brockmeyer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00256-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:48:13Z", "text": "# Oscar Brockmeyer\n\n**Oscar Bernard Brockmeyer** (f\u00f8dt 13. november 1883 i St. Louis i Missouri, d\u00f8d 10. januar 1954) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.\n\nBrockmeyer vant en olympisk s\u00f8lvmedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med p\u00e5 det amerikanske laget *Christian Brothers College* som kom p\u00e5 andreplass i fotballturneringen bak det canadiske laget *Galt Football Club*. *Christian Brothers* tapte f\u00f8rste kampen med 0-7 til det canadiske laget som ogs\u00e5 vant over det andre amerikanske laget, *St. Rose Parish*, med 4-0 og ble olympiske mestere i fotball.\n\nDe amerikanske lagene *Christian Brothers College* og *St. Rose Parish* spilte siden tre kamper innen de kunne k\u00e5re en s\u00f8lvvinner. De to f\u00f8rste kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant *Christian Brothers College* med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomf\u00f8rt 16. til 23. november 1904. Brockmeyer var forsvarspiller og spilte alle fire kampene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba19098a-0c91-412c-8fa5-94b3644704d7"} +{"url": "http://brattebakka.blogspot.com/2012_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00185-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:09Z", "text": "\n\n## mandag 30. april 2012\n\n### .. litt kvile...\n\n\u00a0\n\n Lagt inn av Bratte Bakka kl. 20.00 3 kommentarer \n\n Etiketter: V\u00e5r \n\n## s\u00f8ndag 29. april 2012\n\n### Minn meg p\u00e5 n\u00e5r sommaren kjem..\n\n..kor mykje arbeid som ligg bak fine bedd og friske plantar... \n \n \n \nMe snakkar mange timar med rumpa til v\u00e6rs i harde duellar med b\u00e5de tr\u00f8nske og kveka. \n \n \n \n...likavel om eg tr\u00f8ytt som ein dupp n\u00e5r kvelden kjem, og er eg og lukkeleg som f\u00e5\\! \n \nH\u00e5par de alle har nytt dagen\\!\n\n Lagt inn av Bratte Bakka kl. 21.06 4 kommentarer \n\n## l\u00f8rdag 28. april 2012\n\n### Morgon i april...\n\nEin stille morgon i april. I dag har sola skine, det har regna og det har snjoa... \n \n \n \n..eg har ete frukost ute og pr\u00f8vd meg p\u00e5 film...:D \n \n## fredag 27. april 2012\n\n### No er v\u00e5ren kommen...\n\n..ogs\u00e5 til Hakkadalen... \n \n \n \nGod fredag\\!\n\n Lagt inn av Bratte Bakka kl. 13.48 2 kommentarer \n\n## torsdag 26. april 2012\n\nKvar haust og kvar v\u00e5r er det bossinnsamling her i Hakkadalen. D\u00e5 fylles vegakantane med skrot og rot som bygdefolket vil kvitte seg med. Ofte kan du sj\u00e5 ei middelaldrande damerumpa stikka opp innimellom rotet. \nRumpa er mi... og eg \u00a0leita etter skatta p\u00e5 h\u00f8glys dag... \n \n\u00a0 \n \nDenne gongen fann eg ein gammal benk. Sjarmerande nok i sin rustikk, men sidan eg ikkje visste kven eller kva som har sete p\u00e5 den, valde eg \u00e5 pusse den grundig ned. Sj\u00f8lv om dei nok ikkje brukte profilerte lister og spikar under svartedauden, kan ein liksom aldri vita kva organismar som skjuler seg i kvist og r\u00e5te. \n \n\u00a0 \n \nLitt pussing og litt maling. Og litt pussing igjen for \u00e5 f\u00e5 den litt slitene kjensla... \n \n\u00a0 \n \nBenken havna sj\u00f8lvsagt i glashuset, der den kan underhalde b\u00e5de folk og plantar. Litt for mykje gr\u00e5v\u00e6r i g\u00e5r\u00a0og mine stylingferdigheita er litt i smalaste laget\u00a0for \u00e5 gje den rette sommarkjensla,\u00a0uansett benken vart ein skikkeleg sommarsbenk... \n \n\u00a0 \n \nSom de ser er glashuset framleis ikkje heilt ferdig...\n\n Lagt inn av Bratte Bakka kl. 09.11 4 kommentarer \n\n## onsdag 25. april 2012\n\n### Polfararen...\n\nFor nokre \u00e5r tilbake blogga eg om bilkj\u00f8ring og faren rundt dette. Med den ferske dommen fra USA p\u00e5 7,5 \u00e5rs fengsel for \u00e5 kj\u00f8re mot kj\u00f8reretningen eit lite bel, gjer innlegget dagsaktuelt og eg v\u00e5gar meg p\u00e5 ein reprise. \n \nForhistoria er Miamor som fer land og strand Med Josh Groban, alt om det kan de lesa her. No skulle eg berre til Knarvik. Men berre til Knarvik er langt nok det, for ei med det som popul\u00e6rt vert kalla Hakkadalssertefikat. \n \nMe har to typar Hakkadassertifikat. Da eina e vel strengt tatt ikkje noko sertifikat, derav navnet. Da \u00e8 vel berre da at sj\u00f8lv om ein ikkje har sertifikat...so kan ein kj\u00f8ra bil i Hakkadalen. Da e heldigvis ikkje s\u00e5 mangen her med slikt sertefikat. \n \nDa andra \u00e8 slikt som eg har. Eg har sertefikat, men kan vel strengt tatt berre kj\u00f8ra i Hakkadalen. Da e fleire t\u00e5 desse sertefikata. \n \n \n \nSo m\u00e5tte eg no til fris\u00f8ren, slik folk m\u00e5 til fris\u00f8ren av og til, n\u00e5r da gr\u00e5a tek overh\u00e5nd og mannen nektar \u00e5 sove i same rom som ei som har brukt heimafarging..... \n \nSj\u00f8lv om me har opp te fleire fris\u00f8ra her, so e da ingen praktiserande og me m\u00e5 ein liten time i bil for \u00e5 finna nokon som kan gjere gr\u00e5tt svart att. \n \nDa fysta eg gjer er \u00e5 kvi meg. Eg kvir meg i fleire daga. Eg les langtidsvarsel p\u00e5 b\u00e5de yr og p\u00e5 storm, og skjelv i redsla for is og snjo og anna skummelt ver som kan bidra til gjere turen meir spanande enn den stregt tatt treng \u00e5 vera. Og n\u00e5r dagen renn er eg i i korte trekk eit lite nervevrak. \n \n \n \nMen i bilen ber det, venskapen (skj\u00f8nnheten) kjem f\u00f8r alt. Miamor skriv s\u00e5 vakkert om turane sine med fint selskap som feks. Josh Groban. Hennar turar h\u00f8yres so forlokkande og avslappa ut. \n \nEg m\u00e5tte ta te takke med det husbonden hadde invitert inn. Eg m\u00e5 sei at eg var ikkje s\u00e6rleg h\u00f8g i hatten der eg sat aleina med fire gamle kara fr\u00e5 KIZZ. Det vart s\u00e5 ubehageleg \u00e5 ha Gene Simmons i baksetet at eg m\u00e5tte stoppa og be dei g\u00e5. \n \nBerre f\u00f8 \u00e5 oppdaga at ein einsam og forsoffen Jokke sat att dar bak. Eg hadde tenkt \u00e5 sende han same vegen, men d\u00e5 han mumla noko om kor pen eg var, tenkte eg no at jaja..han kan no vere med litt lengre....heilt til eg klarte tyda: \\>Du er ingen fotomodell, du er ingen Garbo Jeg driter vel langt i det, jeg liker m\u00f8rke og harry. D\u00e5 bar det av p\u00e5 neste bussstopp. \n \nJa, ja. Eg hadde to ting \u00e5 bekymra meg over. Finna parkeringsplass utan \u00e5 drepa nokon ,og is....det var mange minus og redsla for at saltinga hadde vore i gnitnaste laget l\u00e5g langt framme. \n \nEtter f\u00e5 minuttar inn i turen skreik det tredje mot meg. Bilen var tom for bensin. Og eg er ikkje ein dreven bensinfyllar. No tenkjer kanskje du at \"gubbevaremegvel\\! Kor vanskeleg kan det vere??\\!\" og d\u00e5 m\u00e5 eg f\u00e5 sei at sist gong eg skulle fylle olje p\u00e5 ein bil endte eg opp med \u00e5 fylle p\u00e5 2taktsolja. (og som eg no veit er den spesiallaga for mellom anna mopedar og motorsage :) so ja ingen veit kva det kunne ende med om eg m\u00e5tte te p\u00e5 ein ukjend og skremande bensinstasjon denne dagen. Disel i spyleveska er det vel n\u00e6rliggjande \u00e5 tenke p\u00e5.... \n \n \n \nJa,ja turen gjekk smertefritt, b\u00e5de for meg og mine medborgarar. H\u00e5ret vart svart att, eg svippa tilogmed innom brukthuset i Knarvik som heilt har prisa seg ut av marknaden desverre. \n \nDa h\u00f8yre til historien at eg ikkje fylde bensin uti verda. Eg kj\u00f8rte med det rauda lyset heilt til eg var heimatt og kunne pusta letta ut ved pumpene p\u00e5 Moe....og d\u00e5 eg stod der kom eg til \u00e5 fundera \u00f8ve..om han dar Jokke kanskje hadde vore inne p\u00e5 noko likavel.... \n \n..om nokre undra seg over overskrifta so h\u00f8yre da med til historien at me m\u00e5 til Knarvik for \u00e5 finne n\u00e6rmaste pol... :)\n\n Lagt inn av Bratte Bakka kl. 23.13 0 kommentarer \n\n## tirsdag 24. april 2012\n\n### Skrekkeleg enkelt - GDS\n\nEg kjenner eg er inni ein stim der skrot vert til noko kjekt eller fint, eller kanskje begge deler. I dag er det ei gammal botnlaus skuff som endte som hylle p\u00e5 veggen. \n \n \n \nEg hengde den p\u00e5 ein stor spikar. Kan sikkert skruast og sikrast litt betre om det er naudsynt. \u00a0Eg fann skuffa i l\u00f8a te far min. Ei kul og rustikk hylla uten at det kosta ei krona. \n \n \n \nGlashuskoppane m\u00e5 sj\u00f8lvsagt f\u00e5 vere med. Kjenner p\u00e5 at det er litt leit \u00e5 ikkje kunne vise s\u00e5 mykje fr\u00e5 glashuset som eg skulle ynskja sidan mykje av den infoen havna i galne hender for litt sidan. \n \n \n \n...men da kjem, litt etter litt, for det er der eg brukar tida mi om dagane...\n\n Lagt inn av Bratte Bakka kl. 21.40 5 kommentarer \n\n### Slik heilt t\u00e8 vanleg..\n\nSidan eg gjerne vil kvalifisere til \u00e5 liggje p\u00e5 **** NIB-rollen i framtida n\u00e5r den nye sida deira er klar, m\u00e5 det nok eit og anna interi\u00f8rinnlegg til. Det har vore ein liten diskusjon i den verda om korleis me eigentleg har det heime. \n \n\u00a0 \n \nDa hende desverre ofta at da e litt rotete heima, men ikkje kaotisk. Da hende at da burde ha vore vaska grundig b\u00e5de her og der, men eg trur at ikkje ukjende organismer kan overleve p\u00e5 eiga hand. \n\n \n\u00a0 \n \nDesse bilda er slik det er heilt til vanleg i stova. No tek nok loftstova av for litt av bruken, men her styre mor med jernhand og alle m\u00e5 vere med p\u00e5 \u00e5 halde det presentablet so eg kalla da. \n \nEg likar huset best n\u00e5r det er reint og ryddig. Det gjev fred og rekreasjon. Eg likar det enkelt og avstemt, og set meg som m\u00e5l \u00e5 alltid halde det slik. For det gjeld \u00e5 leggje lista so h\u00f8gt at ein kan g\u00e5 under med rak rygg...\n\n Lagt inn av Bratte Bakka kl. 15.37 1 kommentarer \n\n## mandag 23. april 2012\n\n### Sirapp\\!\n\nI v\u00e5r har eg atter ein gong pr\u00f8vd meg p\u00e5 \u00e5 lage bj\u00f8rkesirapp. Og det har gje vel f\u00e5r ein vel seie. Eg har laga to ulike \"Koke\" med ulik konsistens og smak.\n\n \n \n\n \nDet fyrste ein m\u00e5 tenkje p\u00e5 n\u00e5r ein skal tappe bj\u00f8rkesaft, er tida det skal gjerast p\u00e5. Da heite at beste tida er n\u00e5r sevja stig i bj\u00f8rkeskrotten tidleg p\u00e5 v\u00e5ren. Kvitveisen skal ikkje vera skikkeleg utsprotten. Er den det er tida for tapping eigentleg over.\n\n \n \n\n \nDet er fleire m\u00e5tar \u00e5 tappe p\u00e5. Ein kan b\u00e5ra seg innunder borken p\u00e5 st\u00f8rre bj\u00f8rketre og setje inn ein slange som fangar opp safta. Dette gjer trea veldig s\u00e5rbare for infeksjonar i ettertid, s\u00e5 gjer ein dette krev det stor varsemd. Eg berre klyppe \u00f8ve ei middels grein og heng ei flaske p\u00e5.\n\n \n \n\n \nS\u00e5nn til kvardags brukar eg ikkje glasflasker, dei er kun brukt for \u00e5 gjere det heile litt meir estetisk p\u00e5 bilda. Ei stor brukt Cola Zero flaska gjer ikkje heilt same susen...\n\n \nN\u00e5r safta er tappa, silar ein av og fjernar skogsskjegg, bark og maur, og kokar den inn. Kor mykje du skal koke safta inn kjem an p\u00e5 kor sterk smak av bj\u00f8rk du vil ha. Eg lagde to koker. Ei der 3 liter vart til 2 dl, og ei der 5 dl vart til 2 dl. N\u00e5r eg har funne smaken eg vil ha tilset eg sukker heilt p\u00e5 slump, her b\u00f8r du pr\u00f8ve deg fram og kokar vidare til eg f\u00e5r ein seig sirupsliknande konsistens.\n\n \n \n\n \nEg tilset litt vaniljestang og litt kanelstang for ekstra god smak. Denne sirupen har eg kokt lenge, difor er den veldig gul i fargen. Den andre eg laga, er mindre syrleg i smaken, i tillegg runda eg den med litt fl\u00f8yte og d\u00e5 vart den mindre blank og nesten litt gr\u00f8nleg p\u00e5 fargen. Men minst like god\\! Du ser den bakerst i bildet under.\n\n \n \n\n \nSirappen kan du bruke til kva du vil, spesielt is og desserter vert ekstra gode med litt bj\u00f8rkesirapp p\u00e5 toppen.\n\n \n \n\n \nDen vesle soppen p\u00e5 biletet over heiter Symrebeger, og st\u00e5r der so artig saman med min v\u00e5rblome nummer ein, kvitsymra. **V\u00e5ren er h\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6rlig dere\\!**\n\n - Mrs Hardy\n \n \n - Hei Astrid\n \n", "language": "nn", "__index_level_0__": "fe8b6437-6f3e-4ee7-a929-ea3922952d17"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8nefoss_Ballklubb", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00042-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:44:14Z", "text": "**Bortedrakt**\n\n**H\u00f8nefoss Ballklubb** er en fotballklubb fra H\u00f8nefoss i Ringerike kommune i Buskerud, som spiller sine hjemmekamper p\u00e5 AKA Arena. Klubben ble stiftet 4. februar 1895, som gj\u00f8r den til en av de eldste norske fotballklubbene.\n\nKlubben deltok i Tippeligaen 2010, men rykket ned til 1. divisjon etter \u00e5 ha tapt kvalifiseringsspill mot Fredrikstad. 2010 var f\u00f8rste gang de spilte p\u00e5 \u00f8verste niv\u00e5. I 2011 endte de opp som seriemestere i 1. divisjon og ble dermed klare for Tippeligaen 2012, og de spilte ogs\u00e5 i Tippeligaen 2013. De spilte i 1. divisjon i 2014, og 5. juni 2014 overtok Rune Skarsfjord som hovedtrener. De spiller i 1. divisjon ogs\u00e5 i 2015.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKlubben er en sammensl\u00e5ing av flere gamle fotball- og idrettsklubber:\n\n - **IF Liv** som ble stiftet 4. februar 1895.\n - **Fossekallen IF**, som fikk sitt navn 28. mars 1909 etter at Skiklubben Halden (stiftet 15. april 1908) skiftet navn.\n - Fossekallen ble i 1940 sl\u00e5tt sammen med **H\u00f8nefoss AIL**.\n - I 1987 ble klubbene IF Liv og Fossekallen sl\u00e5tt sammen til **Liv/Fossekallen**.\n - Klubben fikk i 1997 navnet **L/F H\u00f8nefoss**, og i 2002 ble navnet igjen endret til n\u00e5v\u00e6rende H\u00f8nefoss BK.\n\nI 1998 rykket L/F H\u00f8nefoss opp i 1. divisjon. Publikumsrekorden i H\u00f8nefoss Idrettspark er 3773, og ble satt 22. august 2005 i en cupkamp mot Hamarkameratene.\n\nH\u00f8nefoss Ballklubb har i dag to supporterklubber, og en ultras-gruppering. Supporterklubbene heter Fosseberget,- som er klubbens st\u00f8rste, og 1895. Ultras-grupperingen heter H\u00f8nefoss Elite.\n\n18\\. juli 2007 ble det besluttet \u00e5 bygge nytt stadion; dette stod ferdig i 2009. Det er sertifisert for 3500 plasser, men siden omr\u00e5det kun er regulert for 3000, m\u00e5 HBK s\u00f8ke kommunen om dispensasjon dersom antall tilskuere blir over 3000.^(\\[1\\])\n\nI januar 2008 ble Ole Bj\u00f8rn Sundgot ansatt som ny hovedtrener for klubben. I sin andre sesong med Sundgot som trener greide HBK andreplass i 1. divisjon, og sikret med det opprykk til eliteserien.\n\nH\u00f8nefoss fikk en t\u00f8ff start i sin f\u00f8rste sesong i eliteserien. De tapte de f\u00f8rste seks kampene, noe som resulterte i at Sundgot ble fristilt fra jobben som hovedtrener 18. april 2010.^(\\[2\\]) Tom Gulbrandsen overtok midlertidig som hovedtrener, og 21. april vant HBK sin f\u00f8rste kamp i eliteserien, med 1-0 borte mot Stab\u00e6k.^(\\[3\\]) 2010-sesongen endte med 14. plass og kvalifiseringsspill om videre plass i Tippeligaen. I kvalifiseringen slo de Ranheim i semifinalen, men tapte for Fredrikstad, og rykket dermed ned til Adeccoligaen.\n\nSesongen 2011 vant de Adeccoligaen, ett poeng foran Sandnes Ulf, og rykket direkte opp til Tippeligaen. Remond Mendy ble lagets toppscorer, med 14 m\u00e5l.^(\\[4\\]) Lagets andre sesong i Tippeligaen startet mye bedre enn i 2010, og etter fem kamper hadde de to seire og tre uavgjort, og l\u00e5 p\u00e5 femteplass p\u00e5 tabellen. Ut over i sesongen gikk det ikke like bra, og de fikk ingen seire p\u00e5 de 13 siste kampene. De endte til slutt p\u00e5 13. plass med 33 poeng, og beholdt med det plassen i Tippeligaen.\n\n2013-sesongen i Tippeligaen endte med 16. og sisteplass p\u00e5 tabellen og direkte nedrykk til 1. divisjon i 2014-sesongen, etter at de endte opp med 29 poeng. I november 2013 ble det klart at Leif Gunnar Smerud slutter som hovedtrener, og at hans 3-\u00e5rige kontrakt ikke ble forlenget.^(\\[5\\]) I desember ble Roar Johansen utnevnt til ny hovedtrener for 2014-sesongen.^(\\[6\\])\n\nDe mistet flere spillere i forkant av 2014-sesongen, bl.a. Helge Haugen, Steve Clark, Riku Riski, Mikkel Vendelbo, Alexander Mathisen og Kevin Larsen.^(\\[7\\]) Nye spillere i troppen ble bl.a. Roope Riski, \u00d8yvind Ho\u00e5s, Morten H\u00e6stad, Kevin Beugre og Henrik Kildentoft. Sesongen startet ikke s\u00e5 bra, med fire poeng p\u00e5 de f\u00f8rste syv kampene, og 14. plass p\u00e5 tabellen. Den 5. juni 2014 ble det kjent at hovedtrener Roar Johansen og assistenttrener Luis Berkemeier Pimenta sluttet, og at Rune Skarsfjord overtar som hovedtrener med Frode Lafton som assistenttrener.^(\\[8\\]) Trenerskiftet hadde positiv effekt p\u00e5 resultatene; p\u00e5 de f\u00f8rste syv kampene etter skiftet vant HBK fem av kampene.^(\\[9\\]) Sesongen ble preget av kampen for \u00e5 beholde plassen i 1. divisjon, og denne plassen ble sikret med seier i sesongens siste kamp, med 1-0 hjemme mot Alta IF.^(\\[10\\]) 40 poeng holdt til 11. plass p\u00e5 tabellen. Rune Skarsfjord signerte i november 2014 en avtale som hovedtrener ut 2016/17-sesongen.^(\\[11\\])\n\nOgs\u00e5 2015-sesongen startet d\u00e5rlig for HBK, og etter 7 kamper hadde de 3 poeng, etter \u00e9n seier hjemme mot Fredrikstad, og etter halvspilt serie l\u00e5 de nest sist med 12 poeng p\u00e5 15 kamper.\n\nSpillerstallen best\u00e5r pr april 2015 av f\u00f8lgende spillere:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f158648-e252-4967-926e-c1972e296319"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentsmedlem", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00042-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:28:46Z", "text": "# Parlamentsmedlem\n\nEt **parlamentsmedlem** er et medlem av et parlament. Avhengig av betegnelsen p\u00e5 parlamentet kan medlemmene ha forskjellige betegnelser. P\u00e5 engelsk forkortes parlamentsmedlem *MP*, for *member of parliament*. I parlamenter med tokammersystem brukes betegnelsen parlamentsmedlem gjerne kun for medlemmer av underhuset.\n\nEt parlamentsmedlem kan ha ytterligere verv i parlamentet, eksempelvis parlamentarisk leder og innpisker.\n\n - Danmark: Et medlem av Folketinget kalles \u00abfolketingsmedlem\u00bb (p\u00e5 dansk forkortes det MF for *Medlem af Folketinget*)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5f77022-fd4a-4455-a39e-e131acf966c9"} +{"url": "http://no.hotels.com/de1642840-st3/trestjerners-hoteller-hawaii-hoved-y-hawaii/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00016-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:11:33Z", "text": " \"Fantastisk opplevelse vedr\u00f8rende lokaliteter og personale. Personalet var alltid smilende og vi h\u00f8rte stadig \"Aloha\" n\u00e5r de vinket i forbifarten. Kan anbefales p\u00e5 det sterkeste og kunne reist tilbake dit uten betenkning.\"\n \n## Utforsk Hawaii (hoved\u00f8y)\n\n**3-stjerners hoteller i Hawaii (hoved\u00f8y)** - Hotels.com har et bredt utvalg av hoteller i Hawaii (hoved\u00f8y), med noe for enhver smak og enhver pris. S\u00f8k etter ditt perfekte hotell og finn en detaljert beskrivelse av b\u00e5de hotell og rom, se bilder av stedet og les anmeldelser, anbefalinger og ekte feedback fra kunder som har bodd der tidligere. Leter du etter spesielle rabatter og tilbud, de beste hotellene, de billigste rommene, lavprishoteller, eller bare gode r\u00e5d om din destinasjon f\u00f8r du utf\u00f8rer en reservasjon, kan du finne det hos oss. Med den detaljerte s\u00f8kefunksjonen kan du bestille nettopp det rommet som garantert passer dine behov p\u00e5 reisen, uansett om du leter etter et r\u00f8ykerom, et ikke-r\u00f8ykerom, hotell med gratis parkering, eller frokost inkludert eller bare et billig hotell i Hawaii (hoved\u00f8y). La oss hjelpe deg \u00e5 finne ditt perfekte hotell, s\u00e5 du kan f\u00e5 den ferien du alltid har dr\u00f8mt om.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33160dd4-82d9-476c-ba64-f7a19de21bf7"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g42139-d674735-Reviews-MGM_Grand_Detroit-Detroit_Michigan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00017-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:51:01Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om MGM Grand Detroit\n\nAdresse: 1777 Third Street, Detroit, MI 48226 \n\nBeliggenhet: USA \\> Michigan \\> Detroit\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 2\u00a0324\u00a0kr - 4\u00a0731\u00a0kr \n\nHotellklasse:4,5 stjerne \u2014 MGM Grand Detroit 4.5\\*\n\nAntall rom: 400\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Travelocity, Hotels.com, Orbitz og Jetsetter slik at du trygt kan bestille fra MGM Grand Detroit. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbfb86ee-5ae3-4976-afe5-881d7569f9b5"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g294009-d1108333-Reviews-Lexington_Gloria_Hotel_Doha-Doha.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00130-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:52:49Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Lexington Gloria Hotel Doha\n\nAdresse: Al Sharq, Old Salata, Safilia Street, Doha, Qatar \n\nBeliggenhet: Qatar \\> Doha\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 805\u00a0kr - 1\u00a0129\u00a0kr \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Lexington Gloria Hotel Doha 4\\*\n\nAntall rom: 167\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Travelocity, Priceline, Hotels.com, Odigeo og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Lexington Gloria Hotel Doha. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.51** luksushotell i Doha\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6e05a01-a439-4998-84e6-a85088a09cc4"} +{"url": "http://www.gamletrehus.no/bookshop.php?member=1&id=81", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00016-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:55:21Z", "text": "# Gjennom hageporten - til hundre \u00e5rs hageglede\n\nElin Conradi; Mette Eggen; Madeleine von Essen;\n\n \nElin Conradi; Mette Eggen; Madeleine von Essen;: **Gjennom hageporten - til hundre \u00e5rs hageglede**\n\nkr. 229,-\n\nVeil. pris 299,-\n\nMidlertidig utsolgt\\!\n\nArt.nr: 9788252924497\n\n \nI denne boken inviterer vi leseren med p\u00e5 hagebes\u00f8k hos 11 utvalgte personer. Forfatterne belyser hovedpersonenes forhold til sine hager og viser hvordan de var preget av sin tid, og samtidig skilte seg ut fra det vanlige ved sitt engasjement og sin kunnskap. Noen av de omtalte hageeierne er sv\u00e6rt ber\u00f8mte, mens en del er ukjente for andre enn hageentusiastene. \n \nFellesnevneren er at de alle har skapt sin hage i l\u00f8pet av 1900-tallet. Boka er rikt illustrert. \n \nLeveringstid: 5 - 10 dager\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eed9e0ce-5687-4885-b1e8-28e6c0335ab4"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/Galle", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00241-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:05:23Z", "text": "# Galle\n\n\n\nTeikning av menneskelevra, der gallen blir til, med gallebl\u00e6ra avmerkt i gr\u00f8nt.\n\n**Galle** er ei bitter, gr\u00f8n-gul alkalisk v\u00e6ske som dei fleste virveldyr skil ut i levra. I mange artar blir ho s\u00e5 lagra i gallebl\u00e6ra mellom m\u00e5ltid og sloppe gjennom gallegangen og ut i tolvfingertarmen og bidreg til meltinga vidare utover i tarmen, for det meste i tynntarmen. Hj\u00e5 dei fleste menneske g\u00e5r gallen det siste stykket i sams utl\u00f8p med bukspyttkjertelen.\n\nMenneskelevra produserer om lag ein liter galle kvar dag. 95\u00a0% av gallesalta som vert skilde ut blir tekne opp igjen i ileum og brukt opp att. Sidan galle aukar opptaket av feitt er han viktig for \u00e5 ta opp dei feittl\u00f8yselege vitamina A, D, E og K.\n\n## Problem med gallen\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\n**Gallerefluks** er ein tilstand der noko av gallen g\u00e5r motsett veg, oppover i tarmen, og n\u00e5r magesekken. Dersom galle n\u00e5r fram til magesekken i st\u00f8rre mengder eller over lengre tid, kan dette gje irritasjon i slimhinna i magesekken, s\u00e5kalla gastritt.\n\n## Historikk\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nI antikk- og mellomaldermedisin blei gul og svart galle sett p\u00e5 som to av dei fire kroppsv\u00e6skene. Overskot av den f\u00f8rste kunne f\u00f8ra til sinne, at ein blei ein kolerikar, av den andre til melankoli.\n\n\nEin har tradisjonelt brukt galle fr\u00e5 slakta dyr som eit tillegg til s\u00e5pe. Dersom ein set denne blandinga til skittent\u00f8yet nokre timar f\u00f8r klesvaskinga vil ho verka godt mot fleire typar vanskelege flekkar.\n\n\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "438379f3-31c6-473f-8eb4-833b74091a76"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98st-Finnmark_tingrett", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00266-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:51:11Z", "text": "# \u00d8st-Finnmark tingrett\n\n**\u00d8st-Finnmark tingrett** er en f\u00f8rsteinstansdomstol i H\u00e5logaland lagd\u00f8mme. Domstolen har kontorsted i Vads\u00f8 i Finnmark og rettskretsen omfatter kommunene Berlev\u00e5g, B\u00e5tsfjord, Gamvik, Lebesby, S\u00f8r-Varanger, Vads\u00f8 og Vard\u00f8 ^(\\[1\\]) med tilsammen 23 848 innbyggere pr. 1. januar 2013.^(\\[2\\]) Den ble etablert i 1. januar 2004 ved sammensl\u00e5ing av Vard\u00f8 tingrett og Tana og Varanger tingrett, og omfatter de samme kommuner som disse domstolene, unntatt Nesseby, Tana og Karasjok som ble flyttet til den nyetablerte Indre Finnmark tingrett. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Ann Mikalsen ^(\\[3\\]\\[1\\])) og har i tillegg \u00e9n tingrettsdommer, to dommerfullmektiger og fire saksbehandlere.^(\\[4\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db13ddf4-d335-4ce3-8eb4-9d172ce7aeaa"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pomorhandel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00016-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:25:51Z", "text": "# Pomorhandel\n\n\n\nHavna i Arkhangelsk i 1896, da pomorhandelen var p\u00e5 sin topp.\n\n\n\nNordkalotten med pomorhandelens hovedbyer avmerket.\n\n**Pomorhandel** (av russisk: \u043f\u043e\u043c\u043e\u0440\u044c\u0435, pomorje; *po* \u00abved\u00bb og *more* \u00abhav\u00bb; \u00abomr\u00e5det ved havet\u00bb, samme ord som ligger til grunn for Pommern) eller **russehandel** er benevnelsen p\u00e5 en handelsforbindelse mellom pomorene i Nordvest-Russland og folket langs kysten av Nord-Norge, s\u00e5 langt s\u00f8r som til Bod\u00f8. Denne handelen foregikk fra 1740 og fram til den russiske revolusjon i 1917.\n\nPomorhandelen var i utgangspunktet en *byttehandel* mellom folk i nordomr\u00e5dene, med kornprodukter fra Russland mot fisk fra Nord-Norge som hovedhandelsvare. Etter hvert utviklet dette seg til \u00e5 bli en *pengehandel*, og faktisk ble rubelen brukt som valuta flere steder i Nord-Norge. Pomorhandelen var av stor betydning b\u00e5de for nordmenn og russere. Handelen foregikk ved at russiske pomorer fra Kvitsj\u00f8traktene og Kolahalv\u00f8ya kom seilende til fjordbygder og handelsplasser langs kysten av Nord-Norge. Pomorene var dyktige handelsmenn og sj\u00f8farere, og de utforsket ogs\u00e5 omr\u00e5dene omkring Kvitsj\u00f8en. I tillegg til at de seilte vestover med handelsvarer, etablerte de ogs\u00e5 en handelsrute \u00f8stover forbi Uralfjellene til Nord-Sibir.\n\n\nHandel mellom russere og nordlendinger har en lang historie, den er kjent helt fra vikingtiden. Via fyrsted\u00f8mmet i Novgorod drev russerne handel med sj\u00f8samene i Nord-Norge fra middelalderen og fram til begynnelsen av 1600-tallet. Jektefarten fra Nord-Norge til Bergen og Trondheim foregikk p\u00e5 forsommeren, da ble produktene fra vinter- og v\u00e5rfisket (hovedsakelig t\u00f8rrfisk av torsk) oppkj\u00f8pt og sendt s\u00f8rover. De seks ukene fra 10. juli til 20. august ble kalt \u00abmakketid\u00bb, fordi fisken da var lite holdbar, og i sommerm\u00e5nedene hadde fiskerne ikke avsetning p\u00e5 fisken s\u00f8rover. Dette var noe russerne s\u00e5 \u00e5 benytte seg av. De kom vestover i makketida og kj\u00f8pte fisk; enten ferdig tilvirket t\u00f8rrfisk eller saltfisk, eller s\u00e5 saltet de fisken selv ned i lasterommet p\u00e5 *lodjene* sine (russiske jekter). I Russland var det stor ettersp\u00f8rsel etter fisk p\u00e5 grunn av den russiske kirkens hyppige fastedager, da det kun var tillatt \u00e5 spise fisk og vegetarmat. Fisken ble fraktet til Arkhangelsk, som ogs\u00e5 var utskipingshavn for kornproduktene som ble fraktet til Nord-Norge. I tillegg til skutene fra Arkhangelsk, ble det ogs\u00e5 drevet pomorhandel med skuter fra andre Kvitsj\u00f8havner som Kem og Onega, og ogs\u00e5 fra mindre steder som *Suma, Kolisma, Solotiza, Mudjunga, Saroka* og *Sjuja.*\n\nFra 1740 bredte pomorhandelen om seg i Nord-Norge og fra ca. 1770 kom pomorene \u00e5rlig til landsdelen med billig rugmel (\u00abrussemel\u00bb) og hvetemel. Kornet ble dyrket i innlandet rundt Volga og fraktet til kj\u00f8pmennene ved Kvitsj\u00f8en. For folk i Nord-Norge var pomorhandelen i perioder avgj\u00f8rende for overlevelse. P\u00e5 1700-tallet var det mange u\u00e5r og d\u00e5rlige tider for befolkningen i Norge, og rugprisen i Bergen femdoblet seg i l\u00f8pet av 30 \u00e5r. Pomorhandelen var en viktig faktor for mattilf\u00f8rsel p\u00e5 denne tiden; fiskerne fikk kj\u00f8pt billig korn og mel, og de fikk solgt fisken fra sommerfisket til god pris. Det var mulig \u00e5 prute med pomorene, handelen hadde ingen fordyrende mellomledd, og det ble heller ikke betalt skatter eller toll til Norge for varene. I tillegg til rug- og hvetemel, hadde pomorene ogs\u00e5 med annen mat, som havregryn, salt, erter, kj\u00f8tt og meieriprodukter. De f\u00f8rte ogs\u00e5 andre nyttige varer, som jern, t\u00f8mmer, tj\u00e6re, never (til taktekking), talglys, gryter, hampefibre, tauverk og lerret. I lodjene fantes ogs\u00e5 luksusvarer som sukkert\u00f8y, s\u00e5pe, porselen og treskurd. P\u00e5 tilbakeveien fylte pomorene lasterommene med fisk av forskjellig slag, hovedsakelig sei, men ogs\u00e5 torsk, kveite og hyse.\n\n\n\nKong Christian VII (1749\u20131808) ga Vard\u00f8, Hammerfest og Troms\u00f8 bystatus for bedre regulering av pomorhandelen.\n\nAllerede i 1316 la kong H\u00e5kon V ned forbud mot handel i nordomr\u00e5dene for utenlandske kj\u00f8pmenn. Fram til reformasjonen i 1537 hadde erkebispen i Trondheim kontroll over handelen mellom Nord-Norge og hanseatene i Bergen. Fra midten av 1500-tallet overtok borgere i Bergen og Trondheim handelsprivilegiene, og de fikk monopol p\u00e5 Nord-Norge-handelen. Det ble rapportert om russiske kj\u00f8pmenn som drev ulovlig handel i Nord-Norge fra slutten av 1600-tallet. Nordlendinger som handlet med russerne kunne straffes ved at handelsborgerne i byene i S\u00f8r-Norge kunne nekte dem vinterforsyninger. Handelsmonopolet opph\u00f8rte i 1715. Senere p\u00e5 1700-tallet ble handelen underlagt kongemakten og handelshus i K\u00f8benhavn. I 1783 vedtok myndighetene i K\u00f8benhavn at det skulle legges til rette for russehandel med handelsborgere i Finnmark, og at landsdelen skulle forsynes med mel og andre varer fra Russland og ikke fra Danmark.\n\nI 1789 ble handelsmonopolet avviklet og frihandel innf\u00f8rt, og handelsprivilegier ble gitt til lokale handelsmenn. I Finnmark fikk Vard\u00f8 og Hammerfest bystatus, og kj\u00f8pmennene der fikk handelsprivilegier. Vard\u00f8 kom til \u00e5 bli pomorhovedstaden i Norge, p\u00e5 havna her kunne det ligge opp til hundre russeskuter samtidig, og byen hadde russisk konsulat. Troms\u00f8 fikk bystatus og handelsprivilegier i 1794, og byen fikk monopol p\u00e5 russehandelen i Troms. P\u00e5 begynnelsen av 1800-tallet ble russehandelen legalisert s\u00f8rover til Lofoten. Direktehandel med fiskerne var ikke tillatt, pomorhandelen var i f\u00f8rste omgang forbeholdt handelsborgerne i byene og nessekongene p\u00e5 landet, s\u00e5 den nye situasjonen f\u00f8rte til en innskrenking for fiskerne. F\u00f8r 1789 hadde myndighetene mer eller mindre sett igjennom fingrene p\u00e5 fiskernes direktehandel med russerne, men n\u00e5 ble dette vanskeligere. F\u00f8rst i 1796 ble direktehandel mellom fiskere og russere tillatt i Finnmark, og da bare for en m\u00e5ned i makketida. I Troms fikk flere handelsmenn tillatelse til pomorhandel i 1818, og i 1839 ble direktehandel for fiskerne tillatt, men da kun p\u00e5 fire steder i fylket. Dette \u00e5ret fikk ogs\u00e5 fiskere i Lofoten og Vester\u00e5len tillatelse til direkte handel.\n\nUnder Napoleonskrigene p\u00e5 begynnelsen av 1800-tallet innf\u00f8rte Storbritannia en handelsblokade mot Danmark-Norge, og da var pomorhandelen livsviktig for Nord-Norge. I 1809 kom en forordning som \u00e5pnet for direktehandel mellom fiskere og russere under krigen p\u00e5 grunn av den truende hungerssituasjonen. Flere russeskuter ble tatt av engelskmennene, og mange skuter gikk ikke s\u00f8rover, men stoppet i \u00d8st-Finnmark. I 1812 blokkerte britene kysten med krigsskip, blant annet for \u00e5 stanse pomorhandelen og tilf\u00f8rselen av varer til Norge fra Arkhangelsk. De stengte Kvitsj\u00f8en, men en god del russiske skuter greide likevel \u00e5 komme seg ut. Den norske responsen p\u00e5 blokaden var \u00e5 befeste viktige havner og \u00e5 opprette et lokalt kystvern. I 1810 ble det etablert en egen norsk marinestyrke; *Finnmarkseskadren*. Dette gjorde det mulig \u00e5 opprettholde pomorhandelen de neste \u00e5rene.\n\n## Glanstid og opph\u00f8r\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\nRussisk lodjeskipper fra Arkangelsk. Illustrasjon fra Ny Ill. Tidende, 1875\n\n\n\nKlosteret p\u00e5 Solovki-\u00f8yene eide dampskip som deltok i pomorhandelen.\n\nSenere p\u00e5 1800-tallet kom oppgangstider, kommunikasjonene s\u00f8rover ble bedre og det ble opprettet en dampskipsrute p\u00e5 midten av \u00e5rhundret. Det nordnorske behovet for import av kornprodukter avtok. Likevel \u00f8kte pomorhandelen, som fikk sin glanstid p\u00e5 slutten av 1800-tallet. Handelsprivilegiene ble avskaffet rundt 1870. Gjennom \u00e5rhundret ble perioden for \u00e5rlig handel utvidet. I 1874 var tidsrommet \u00f8kt til 15. juni \u2013 30. september, noe som stort sett utgjorde hele den tiden som Kvitsj\u00f8en var isfri. En annen \u00e5rsak til \u00f8kningen var at en st\u00f8rre andel av handelen foregikk direkte mellom fiskere og russere, i tillegg til handelen mellom handelshus i Nord-Norge og Russland. Det ble ogs\u00e5 tillatt med russehandel p\u00e5 flere ulike steder.\n\nPomorenes fraktefart\u00f8y ble modernisert i l\u00f8pet av pomorhandelens siste periode. *Lodja* forsvant p\u00e5 1880-tallet, og skonnerter, jekter og galeaser ble tatt i bruk. Munkeklosteret p\u00e5 Solovki\u00f8yene i Kvitsj\u00f8en (grunnlagt i 1436), var pomorenes fremste religi\u00f8se sentrum. Klosteret hadde store eiendommer rundt Kvitsj\u00f8en, og drev blant annet med b\u00e5tbygging, saltutvinning og fiske. Klosteret eide flere dampskip som deltok i pomorhandelen p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet .\n\nI 1870 hadde Troms\u00f8 bes\u00f8k av 400 russeskuter, ellers kom det \u00e5rlig over 300 pomorskuter med rundt 2000 menn til omr\u00e5dene i Nord-Norge. Russland var Norges fjerde viktigste handelspartner rundt 1900, og fremdeles var det rugmelet som var hovedvaren. Etter 1910 var det mindre mel i handelen, russerne betalte fisken med kontanter. Under f\u00f8rste verdenskrig ble russiske eksportbestemmelser endret, og frykt for tyske ub\u00e5tangrep begrenset omfanget av pomorhandelen. Da pomorhandelen ble opphevet med den russiske revolusjon i 1917, fikk det negative konsekvenser for den nord-norske \u00f8konomien, og kystbygdene ble s\u00e6rlig rammet. Fiskerne fikk ikke lenger avsetning p\u00e5 sommerfisket. Det kom fremdeles en og annen pomorskute med handelsvarer vestover langs kysten etter at pomorhandelen offisielt var avsluttet. Den siste kom i 1929, da Stalins kollektivisering satte inn for fullt med oppheving av privat eiendomsrett og forf\u00f8lgelse av kj\u00f8pmenn.\n\n\n\nVard\u00f8 ble pomorhovedstaden i Norge.\n\nFra 1830-\u00e5rene utviklet det seg et eget handelsspr\u00e5k mellom nordmenn og russere som er blitt kalt russenorsk. Spr\u00e5ket er ikke levende i dag, men finnes som nedtegnelser og er overlevert i fortellinger. Spr\u00e5ket hadde en blanding av norske, russiske, samiske, svenske, engelske, tyske og nederlandske ord. Rundt 50\u00a0% av ordene hadde norsk opprinnelse, mens 40\u00a0% var russiske. Om lag 400 ord er bevart av spr\u00e5ket, det meste gjengivelser av samtaler mellom en nordmann og en russer der de diskuterer priser, handel, v\u00e6r og vind samt familieliv.\n\nNordmennene trodde de snakket russisk, mens russerne trodde de snakket norsk. Da norske forretningsmenn begynte \u00e5 sende barna sine til Arkhangelsk for \u00e5 studere russisk, mistet russenorsk en del av sin anseelse.\n\nMange av de store handelsstedene langs kysten og i fjordene i Nord-Norge som vokste fram p\u00e5 1800-tallet har basis i pomorhandelen. Den f\u00f8rte ogs\u00e5 til andre relasjoner, blant annet opprettet russerne en fast dampskipsrute fra Arkhangelsk til Vard\u00f8 i 1875. Ruten la til rette for russisk turisme og sesongarbeid i Finnmark. Folk i nordomr\u00e5dene fikk ogs\u00e5 innblikk i en annerledes kultur; drikking av te brygget p\u00e5 samovar, vakker, flerstemt sang, de russiske kvinnenes fargerike kl\u00e6r og gjestfriheten i pomorskipperens lugar. De samme pomorskutene kom ofte til de samme stedene \u00e5r etter \u00e5r, og befolkningen ble godt kjent med skipper og mannskap. Det nordnorske folket hadde et veldig positivt forhold til russerne og handelen med dem, russerne var kjent for \u00e5 v\u00e6re til \u00e5 stole p\u00e5. Ofte ble h\u00f8vedsmenn og nessekonger invitert ombord p\u00e5 russeskutene og traktert godt.\n\n\n\nDe russiske pomorkvinnenes kl\u00e6r kan ha lignet p\u00e5 disse (unge kvinner fra Kirillov, en by syd for Arkhangelsk, ca. 1915).\n\nFor \u00e5 illustrere et russebes\u00f8k, siterer vi f\u00f8lgende historie fortalt av Charlanka Figenschou fra \u00abKarls\u00f8y og Helg\u00f8y bygdebok\u00bb av H\u00e5vard Dahl Bratrein, 1989:\n\n\u00ab*S\u00e5 snart russeskutene kom, ble vi barn overlykkelige. Da visste vi at mor, far, vi barna og hushjelpen ble invitert om bord. Russerne var snille, godmodige og gjestfrie folk. Vi ble traktert med den deiligste teen de hadde, kandiserte frukter, vodka, sm\u00e5 sibirske n\u00f8tter, russe-bonbon som var innpakket i fargeglad papir, kjeks, ekstra godt syltet\u00f8y (jordb\u00e6r, bringeb\u00e6r), kringler og kavringer. B\u00e5tene var godt innredet etter datidens m\u00e5lestokk med salong og lugarer. Kapteinens salong l\u00e5 bak i b\u00e5ten mens mannskapets l\u00e5 foran. Midt i kapteinens salong stod et langbord og p\u00e5 begge sider av det benker som var trukket med skinn. Mannskapskosten bestod av grovbr\u00f8d (kljeba) og saltet fisk. Etterp\u00e5 drakk de noe som heter kvas. Det var mel blandet med surdeig og vann. N\u00e5r dette hadde st\u00e5tt en tid, silte de vannet fra og drakk det. Det smakte syrlig og friskt. Oppholdet varte lenge. Som oftest sovnet vi barna mens far snakket russenorsk, drakk te og gjorde forretninger. Oftest hadde kapteinen hele familien med, ogs\u00e5 barnepike. Jeg h\u00f8rte at noen av fruene benyttet nasjonaldrakter. En kaptein Antofioff var ofte her med hele sin familie. Men det var mange, mange andre som jeg n\u00e5 ikke husker navnene p\u00e5. Jeg glemmer aldri at vi rodde om bord i de stille, lyse sommerkveldene. L\u00f8rdagskveldene kom matrosene p\u00e5 land for \u00e5 holde danseoppvisning mens stedets ungdom stod eller satt rundt og s\u00e5 p\u00e5. S\u00e5 danset da Pjotr eller Feodor s\u00e5 s\u00f8leskvettene sprutet om \u00f8rene p\u00e5 dem. De danset p\u00e5 planker som var lagt ut p\u00e5 veien nedenfor g\u00e5rden for \u00e5 beskytte en mot den verste gj\u00f8rmen. De hoppet og spratt og danset p\u00e5 huk i de lange st\u00f8vlene (bakjiler) s\u00e5 svetten silte og h\u00e5ret flagret i pannen p\u00e5 dem. Mens dansen gikk p\u00e5 det lystigste over tilje og det begynte \u00e5 li mot midnatt, kunne det hende at et vindu i \u00f8verste etasje ble \u00e5pnet. Et hode med s\u00f8lvkvitt, b\u00f8lget h\u00e5r som rakk til skuldrene og skjegg som n\u00e5dde til midt p\u00e5 brystet, stakk ut. Da runget det ut i nattestillheten: Ruski p\u00e5 skip -- p\u00e5 morradagsspr\u00e5k, p\u00e5 prinsepal p\u00e5 piger p\u00e5 land. Dette ble forst\u00e5tt, og p\u00e5 et \u00f8yeblikk var det ikke et liv \u00e5 se rundt huset. I stygt v\u00e6r foregikk dansen i b\u00e5rstua. Det hendte at stedets unge piker ble engasjert til dans, men det var f\u00e5 som klarte \u00e5 f\u00f8lge med i den voldsomme takten. Av og til fikk de unge pikene brev fra mannskapet. Disse brevene ble lagt p\u00e5 tomt\u00f8nner som stod nede i fj\u00e6ra, men hvem forstod bokstavene og innholdet? I de lyse sommerkveldene kunne matrosene sitte p\u00e5 b\u00e5tdekket og spille sitt hjemlands vemodige melodier p\u00e5 trekkspill, mens vi unger hang rundt skuta i sm\u00e5b\u00e5ter og fors\u00f8kte \u00e5 l\u00e6re oss disse sangene.\u00bb*\n\nI ettertid er pomorhandelen ikke bare betegnelsen p\u00e5 et handelssamkvem, den en er et kulturbegrep over samarbeidet mellom nordmenn og russere fram til 1917.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10c04d41-9986-4791-b98f-40f5d87e7be3"} +{"url": "http://www.geni.com/people/Thorvald-Stoltenberg/6000000006603856174", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00063-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:30:13Z", "text": " July 8 1931 - Oslo, Norge\n\n - Parents:\n \n THEODOR EMIL STOLTENBERG, .INGEBORG ANTONIE ANDRESEN\n\n .KARIN STOLTENBERG, (EKSPEDISJONSSJEF) (f\u00f8dt HEIBERG)\n\n\n \\ Stoltenberg\n \n sibling\n#### About Thorvald Stoltenberg\n\nhttp://en.wikipedia.org/wiki/Thorvald\\_Stoltenberg\n\nhttp://nbl.snl.no/Thorvald\\_Stoltenberg\n\n**Thorvald Stoltenberg** (f\u00f8dt 8. juli 1931 i Oslo) er norsk diplomat og politiker (Ap). Han har tatt utdanning i \u00d8sterrike, Sveits, USA og Finland og tok juristeksamen i 1957, og begynte i Utenriksdepartementet i 1958. Stoltenberg tjenestegjorde blant annet i Jugoslavia og var sekret\u00e6r for utenriksministeren fra 1965. Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt statssekret\u00e6r i flere Ap-regjeringer p\u00e5 1970-tallet. Sammen med Knut Frydenlund og Johan J\u00f8rgen Holst regnes Stoltenberg som arkitekten bak Arbeiderpartiets utenrikspolitiske linje fra 1976-1994. Stoltenberg var forsvarsminister fra 1979 til 1981 og utenriksminister fra 1987 til 1989 og fra 1990 til 1993. I 1990 var han kortvarig FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger. Han var Norges ambassad\u00f8r til Danmark fra 1996 til 1999, og satt som president i Norges R\u00f8de Kors fra 1999- 3. oktober 2008, den eneste som har sittet i tre perioder.\n\nThorvald Stoltenberg og hans kone, tidligere statssekret\u00e6r Karin Stoltenberg, er foreldrene til politikeren Jens Stoltenberg, Nini Stoltenberg samt Camilla Stoltenberg. Han var ogs\u00e5 svoger til sin etterf\u00f8lger Johan J\u00f8rgen Holst, ettersom Karin Stoltenberg er s\u00f8ster av Holsts kone Marianne Heiberg. S\u00f8nn av Theodor Emil Stoltenberg. Hans onkel p\u00e5 morssiden var den kjente operasangeren Ivar F. Andresen.\n\nVisekonsul i San Francisco fra 1959 til 1961. Ambassadesekret\u00e6r i Beograd 1961 til 1964. Ambassader\u00e5dgiver i Lagos 1970. Internasjonal Sekret\u00e6r i LO 1970 til 1973 og 1981 til 1983.\n\nStoltenberg var russepresident i Oslo i 1950 og formann i Norsk Studentunion i 1958.\n\nStoltenberg ble i 2004 utnevnt til 2. klasse, storf\u00f8lgesvenn, s\u00f8lv, av den s\u00f8r-afrikanske Ordenen O. R. Tambos f\u00f8lgesvenner for \u00abfor usedvanlig bidrag til idealene om et demokratisk, rettferdig ikke-rasistisk S\u00f8r-Afrika og for \u00e5 ha fremmet internasjonal solidaritet mot undertrykkelse og kolonialisme\u00bb. Han har ogs\u00e5 mottatt den litauiske Medaljen for 13. januar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76523109-c2fb-4b58-8872-038ef7170078"} +{"url": "https://www.uio.no/om/samarbeid/samfunn-og-naringsliv/studentsamarbeid/vitenskapsbutikken/prosjekter/nasjonalbiblioteket/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00016-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:21Z", "text": "# Nasjonalbiblioteket\n\n\n\nNasjonalbiblioteket er nasjonens hukommelse og et multimedialt kunnskapssenter. Nasjonalbibliotekets samling inneholder b\u00f8ker, tidsskrifter, musikk, film, radio- og TV-programmer, bilder, fotografi, teatermateriale, kart, plakater, aviser, h\u00e5ndskriftsamlinger og spesialsamlinger med b\u00f8ker.\n\nVi har som m\u00e5l \u00e5 bli ett av Europas mest spennende og moderne nasjonalbibliotek. Nasjonalbiblioteket har 380 ansatte plassert i Oslo og Mo i Rana og et budsjett p\u00e5 370 mill kr. Mer informasjon finner du p\u00e5 v\u00e5re hjemmesider.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bbc3cf7-86d1-41d2-99fc-79ebaf011786"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/australia/sydney/4271/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00042-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:09:56Z", "text": "Hostelbookers Sale Please note that all sales bookings are final and non-refundable. The property may charge your card in advance for the full amount of your stay. Payment protection is also not available in connection with these bookings. In the event that you cancel your booking the accommodation provider shall be entitled to retain the total outstanding costs of your booking. All rooms that are included in the sale are identified in their room type as \\[\"\\!\\!\\! Sale \\!\\!\\! Non Refundable\"\\].\n\n## Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan kansellere reservasjonen gratis opp til 2 dager f\u00f8r ankomst (lokal tid). Betalinger til HostelBookers refunderes ikke.\n\n## Om **Alfred Park Accommodation**\n\nFlyplassen plukke opp er bare tilgjengelig for gjester som bor 3 netter eller mer. Ikke tilgjengelig for bestilling mindre enn $ 20 per natt. \n \n \nDette er det\\! Enten du er en backpacker eller bare komme inn i Sydney for et kort opphold, har Alfred Park alt du trenger. \n \n \nP\u00e5 Alfred Park Innkvartering alle v\u00e5re ansatte er fra Sydney og kjenner byen ut og inn. Vi er opptatt av \u00e5 sikre at v\u00e5re gjester skal f\u00e5 mest mulig de kan ut av denne flotte byen, og vi vet at det \u00e5 ha et rent og innbydende sted \u00e5 sove om natten kan gj\u00f8re hele forskjellen for \u00e5 nyte ferien. \n \n \nVi tilbyr alle v\u00e5re gjester: \n \n\\- Flott beliggenhet (ligger ved Central Station, p\u00e5 kanten av CBD med alle de store turistomr\u00e5dene i gangavstand) \n \n\\- Friendly staff \n \n\\- Rene og romslige rom \n \n\\- TV, kj\u00f8leskap og air-condition i alle rom (ikke mange vandrerhjem i Sydney har denne\\!) \n \n\\- Gratis transport fra flyplassen (betingelser gjelder) \n \n\\- Gratis internett token ved ankomst (wi-fi tilgjengelig og datamaskiner i lobbyen) \n \n\\- Guest kj\u00f8kken, g\u00e5rdsplass spiseplass og grill anlegg \n \n\\- Klesvask (gratis vaskepulver) \n \n\\- Gratis senget\u00f8y og h\u00e5ndkl\u00e6r \n \n\\- Rom rengj\u00f8res daglig eller som anmodet \n \n\\- 24 timers sikkerhet kameraer \n \n\\- Job bord \n \n\\- Informasjon og booking service for turer \n \n... Og s\u00e5 mye mer\\! \n \n \nVennligst les v\u00e5re vilk\u00e5r og betingelser og Avbestilling gebyrer f\u00f8r du sender inn din foresp\u00f8rsel. \n \n \nVILK\u00c5R: \nPrisene kan endres uten varsel. \n \nBestilling er overf\u00f8rbar med minimum 10 dagers varsel. \n \nAlle gjester m\u00e5 f\u00f8lge de regler og forskrifter p\u00e5 hotellet v\u00e5rt. \n \n \nKontortid: 7:30 - 22:00. Etter timer sjekke inn kan ordnes (bare ring eller send oss). \n \nCheckout tid: kl 10 (sen utsjekk kan ordnes). \n \n \nGenerelle Avbestillinger m\u00e5 gj\u00f8res med mer enn 48 timers varsel eller gebyr p\u00e5 en overnatting belastes. Kontroller at du mottar bekreftelse p\u00e5 kanselleringen fra oss via e-post eller faks. \n \nGratis transport fra flyplassen: m\u00e5 v\u00e6re minimum 3 netter. Ikke tilgjengelig for bestilling mindre enn $ 20 / seng / natt. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ff99879-f69e-4066-9310-cc23eb1701c6"} +{"url": "http://www.nb.no/index.php/Bibliotekutvikling/Kunnskapsorganisering/Den-norske-katalogkomite/MARC-21/2008.10.01-Statusrapport-MARC-21", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00022-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:38:40Z", "text": "2008.10.01 Statusrapport \u2013 MARC 21\n\n \n**MARC 21 som nytt utvekslingsformat for bibliografiske data i Norge** \nI l\u00f8pet av \u00e5ret 2007 har Nasjonalbiblioteket/Den norske katalogkomit\u00e9 arbeidet med \u00e5 sette opp en sammenligningstabell mellom NORMARC og MARC 21 og analysere hva konsekvensene vil v\u00e6re ved \u00e5 g\u00e5 over til MARC 21 som nytt utvekslingsformat. Dette arbeidet ble presentert p\u00e5 Kunnskapsorganisasjonsdagene ved H\u00f8gskolen i Oslo 7. februar 2008 og p\u00e5 Bibliotekm\u00f8tet i Bergen 7. mars 2008 (arr. 33). \n\u00a0 \nI slutten av januar hadde Nasjonalbiblioteket/Den norske katalogkomit\u00e9 et m\u00f8te med Biblioteksystemleverand\u00f8rene i Norge. Her kom det fram at biblioteksystemleverand\u00f8rene vil f\u00f8lge beslutningen om \u00e5 innf\u00f8re MARC 21 som standard nasjonalt utvekslingsformat, men at de ikke \u00f8nsker \u00e5 endre internt registreringsformat til MARC 21. Dette har den konsekvens at utveksling internt i Norge, for eksempel mellom Biblioteksentralen og norske folkebibliotek, vil inneb\u00e6re tap av informasjon ved bruk av det nasjonale utvekslingsformatet. Kostnadene for systemleverand\u00f8rene ved en overgang til MARC 21 som utvekslingsformat ble ogs\u00e5 trukket fram som en kompliserende faktor. Samtidlig ble det etter hvert ogs\u00e5 klart at den skisserte l\u00f8sningen med \u00e5 ta i bruk lokale felt i MARC 21 til nasjonale tilpasninger ikke er \u00f8nskelig sett fra systemleverand\u00f8renes synspunkt. Disse feltene er egentlig tenkt for lokale tilpasninger i det enkelte biblioteksystem.\n\nUt i fra de innspillene som biblioteksystemleverand\u00f8rene kom med p\u00e5 dette m\u00f8tet, mener vi at det kan oppst\u00e5 en situasjon der biblioteksystemene oppretttholder NORMARC som utvekslingsformat til bruk i Norge og reserverer MARC 21 til utveksling med utlandet og eventuelt mellom norske fagbibliotek.\n\nP\u00e5 Biblioteksystemleverand\u00f8rm\u00f8tet i mars ble det startet en diskusjon om en alternativ l\u00f8sning til den som Nasjonalbiblioteket/Den norske katalogkomit\u00e9 skisserte. N\u00e5 foreligger det et forslag fra systemleverand\u00f8rene til en alternativ l\u00f8sning . Dette forslaget g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re en 3-delt l\u00f8sning:\n\n1\\. MARC 21 uten bruk av lokale felter og med skilletegn der det er n\u00f8dvendig. \n2\\. Et Nasjonalt tillegg, i henhold til en ny standard vedtatt av Den norske katalogkomit\u00e9 og Nasjonalbiblioteket \n3\\. Privat tillegg. Fritt innhold, ikke standardisert, etter avtale mellom sender og mottaker.\n\nTanken er at ved internasjonal utveksling, utveksles i utgangspunktet ren MARC 21 i henhold til del 1 (hvis ikke sender og mottaker avtaler noe annet). Det nasjonale tillegget er tenkt brukt for utveksling internt i Norge mellom dataleverand\u00f8rer og/eller systemer. Del 3, det private tillegget, vil ikke Nasjonalbiblioteket/Den norske katalogkomit\u00e9 ha noe ansvar for.\n\nDisse 3 delene gj\u00f8res entydige ved at de kvalifiseres med ulike navnerom. Del 1 skal alltid v\u00e6re med. Brukes del 2 for utveksling i Norge, vil denne delen best\u00e5 av tilf\u00f8yelser til MARC 21 og/eller overstyring av felter i MARC 21. Dersom samme felt oppst\u00e5r i del 1 og del 2, er det den nasjonale betydningen av feltet som vil gjelde for utveksling i Norge.\n\nDet er satt ned en arbeidsgruppe med medlemmer b\u00e5de fra biblioteksystemleverand\u00f8rene og Nasjonalbiblioteket/Den norske katalogkomit\u00e9 for \u00e5 utrede om det er mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re en slik 3-delt modell. Arbeidsgruppen skal rapportere tilbake til Biblioteksystemleverand\u00f8rgruppa innen 1. desember 2008.\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a9 NB | Nettredakt\u00f8r: Nikolaj Blegvad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce917b0b-df4c-4616-a46e-55f5e0657292"} +{"url": "http://www.elektroimportoren.no/pfsp-1kv-4x6-6-trommel/1067058/Product.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00124-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:00Z", "text": "Skjermet installasjonskabel PFSP 0,6/1 kV med aluminiumsleder. Kobberskjermen er dimensjonert slik at den tilfredsstiller kravene til jordleder (PE) eller til en kombinert jord og n\u00f8ytralleder (PEN) Konstruksjon: Flertr\u00e5det gl\u00f8dd aluminium, rund eller sektorformet leder Test standard: CENELEC HD 603-3J, NEK IEC60332-1 1/EN50265. \n \n**Dette produktet er ikke lagervare og m\u00e5 bestilles fra leverand\u00f8r. Dersom man ikke skal ha en hel trommel p\u00e5 500 meter tilkommer et kappegebyr p\u00e5 500 kr. Ingen returrett.**\n\n### Teknisk beskrivelse\n\nSkjermet installasjons- og jordkabel med kobberleder. PVC lederisolasjon, kobbberskjerm og PVC ytrekappe. Bruksomr\u00e5de: Anbefalt brukt i alle type rom, samt utend\u00f8rs. Kan forlegges direkte i jord uten ekstra beskyttelse. Kobberskjermen er dimensjonert slik at den tilfredsstiller kravene til jordleder (PE) eller til kombinert jord- og n\u00f8ytralleder (PEN). Konstruksjon og test standard: CENELEC HD 603-3J, NEK IEC 60332-1/EN 50265 Konstruksjon: Leder: En- eller flertr\u00e5det gl\u00f8det kobberleder, rund eller sektorformet. Isolasjon: Blyfri PVC Fyllkappe/b\u00e5ndering: Ekstrudert eller viklet Konsentrisk leder (skjerm): For 1,5 \u2013 6 mm2 best\u00e5r den konsentriske leder av et aluminiumsb\u00e5nd med jordleder lagt direkte under b\u00e5ndet og i kontakt med dette i hele kabelens lengde. For st\u00f8rre tverrsnitt best\u00e5r den av runde kobbertr\u00e5der med motspiral. B\u00e5ndering over skjerm: Viklet. (Kun for tverrsnitt 10 mm2 og st\u00f8rre). Ytre kappe: Blyfri PVC Farge: Gr\u00e5 Maks. kontinuerlig ledertemperatur: 70 \u00b0C Min. inst. temp.: 10 \u00b0C\n\n### Bruksomr\u00e5de\n\nAnbefalt brukt i alle slags rom, utend\u00f8rs samt i jord uten ekstra beskyttelse. Kan benyttes i alle lavspent systemer, dvs. 230V, 400V, 690V.\n\nKostnader forbundet med kabelkapp av lagerf\u00f8rt kabel belastes kunden med kr. 30,- pr. kapp. Kapping av IKKE lagerf\u00f8rt kabel p\u00e5 trommel belastes med gebyr kr. 500,-. Kj\u00f8p av hele sneller eller tromler vil ikke medf\u00f8re omkostninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "470898bd-6afd-4bf4-90c6-843bf175e3d2"} +{"url": "http://www.filmforumet.no/artikkel/2129/extras-julespesial.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00042-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:47Z", "text": "\n\n## Extras: Julespesial\n\nEn verdig avslutning p\u00fb\u00cb en god serie\n\n## Filminfo og video\n\nExtras Julespesial\n\n Mandag 22. mars 2010 kl. 01:01 \nAv Anders Ruen \n \n\nExtras er en film som g\u00fb\u00cbr delvis inn i dybden bak filmskuespilleri, og viser frem personene man veldig sjelden tenker over, men som er d\u00fb\u00a1nn avhengige \u00fb\u00cb v\u00fb\u00cere med i en film, nemlig statistene. Andy Millman er en statist og har v\u00fb\u00cert med i utallige filmer, men som s\u00fb\u00cb mange andre dr\u00fb\u00a1mmer han om noe st\u00fb\u00a1rre. I to sesonger f\u00fb\u00cbr vi v\u00fb\u00cere med p\u00fb\u00cb flere innspillinger, og m\u00fb\u00a1ter mange kjente skuespillere som bidrar med fantastiske parodier p\u00fb\u00cb seg selv. \n \nAndy f\u00fb\u00cbr etter hvert muligheten til \u00fb\u00cb gj\u00fb\u00a1re noe st\u00fb\u00a1rre, da han f\u00fb\u00cbr mulighet til \u00fb\u00cb lage serien \"When the Whistle Blows\", som blir en enorm suksess mot slutten av sesong to. I julespesialen f\u00fb\u00cbr vi en avslutning av det hele, og livet til Andy g\u00fb\u00cbr fra topp til bunn p\u00fb\u00cb kort tid. \n \nRicky Gervais er vel kanskje noe av det st\u00fb\u00a1rste England har produsert av komikere de siste \u00fb\u00cbrene. Han hadde en enorm stor suksess med The Office som har vunnet flere store priser, samt gitt den amerikanske oppf\u00fb\u00a1lgeren som har gjort det samme. Med Extras gir han oss enda flere gode humoristiske \u00fb\u00a1yenblikk, som gj\u00fb\u00a1r det helt forn\u00fb\u00a1yelig \u00fb\u00cb f\u00fb\u00a1lge med p\u00fb\u00cb. \n \nJulespesialen er egentlig rett og slett en bonus til de to sesongene vi tidligere har f\u00fb\u00cbtt. Ser man kunne denne tror jeg egentlig ikke man f\u00fb\u00cbr noe utnyttelse av det, da spesialen baserer seg veldig p\u00fb\u00cb de to foreg\u00fb\u00cbende sesongene. Men skulle man ha sett sesong en og to, er dette en ekstra fantastisk mulighet til \u00fb\u00cb se enda mer av Andy Millman, og hans noe dumme og uheldige venninne Maggie. \n \nOg som i serien f\u00fb\u00cbr vi ogs\u00fb\u00cb her oppleve flere kjendiser, som blant annet Clive Owen (som gir en fantastisk scene med sin \"Fuck off, I'm Clive Owen, that's mental\" n\u00fb\u00cbr han f\u00fb\u00cbr beskjed om \u00fb\u00cb ha en sexscene med ei st\u00fb\u00a1gg bur\u00fb\u00a1gle), George Michael, David Tennant, Jonathan Ross og Gordon Ramsay. \n \nMin anbefaling er rett og slett at du g\u00fb\u00cbr og skaffer deg en kopi av Extras p\u00fb\u00cb DVD, og tar med denne bonusinnspillingen her som prikken over i'en. Jeg tror ikke du kommer til \u00fb\u00cb angre. \n\n**Filmforumet.no \u00fb\u00a1nsker en bred debatt om v\u00fb\u00cbre artikler og videoer, men har regler for dette:** \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "67c9b526-cdce-47be-bc6a-272a8bed16e4"} +{"url": "http://www.aktivioslo.no/okologiske-restauranter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00063-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:09Z", "text": "# \u00d8kologiske restauranter - Oversikt over \u00f8kologiske restauranter\n\n## \u00d8kologiske restauranter i Oslo og Akershus\n\nSer du etter \u00f8kologisk restaurant? Det er mange restauranter med \u00f8kologisk mat i Oslo og Akershus.\n\n### \u00d8kologisk mat \u2013 p\u00e5 naturens premisser\n\nDe fleste har nok merket seg det \u00f8kte fokuset p\u00e5 \u00f8kologisk matproduksjon og \u00f8kologiske matvarer de siste \u00e5rene, men det er nok fortsatt uklart for mange hva \u00ab\u00f8kologisk mat\u00bb egentlig inneb\u00e6rer.\n\n\u00d8kologisk produksjon tar utgangspunkt i en helhetlig forst\u00e5else av samspillet mellom menneske og natur, og at produksjonen m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 naturens og dyrenes egne premisser. M\u00e5let er en b\u00e6rekraftig forvaltning av v\u00e5re naturlige ressurser, slik at de ikke blir \u00f8delagt, men varer lengst mulig.\n\nViktige m\u00e5lsetninger for \u00f8kologisk produksjon:\n\n - Produsere matvarer med h\u00f8y kvalitet, i tilstrekkelige mengder og rettferdig fordelt.\n - Forvalte naturressursene slik at skadelige virkninger p\u00e5 milj\u00f8et unng\u00e5s.\n - Sikre genetisk mangfold, artsrikdom og resirkulering av n\u00e6ringsstoffer.\n - Skape et milj\u00f8 som tar hensyn til husdyras naturlige atferd og behov.\n### Stadig mer \u00f8kologisk mat \u2013 og flere \u00f8kologiske restauranter\n\nDen \u00f8kologiske andelen av matvarer \u00f8ker stadig, og i butikken kan du finne b\u00e5de meierivarer, kj\u00f8tt og gr\u00f8nsaker som b\u00e6rer \u00d8-merket (garantien for at det er \u00f8kologisk produsert).\n\nForel\u00f8pig er det f\u00e5 restauranter som er helt \u00f8kologiske, men det er mange som benytter \u00f8kologiske r\u00e5varer i stor grad. Og det dukker stadig opp flere.\n\nUnder finner du oversikt over \u00f8kologiske restauranter, b\u00e5de restauranter som er helt \u00f8kologiske og de som benytter mye \u00f8kologiske r\u00e5varer. Forh\u00f8r deg med restauranten hvis du vil forsikre deg om at det du spiser er 100% \u00f8kologisk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd773d31-e35a-4cb8-be34-bbbc9f581470"} +{"url": "http://meybime.blogspot.com/2011_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00130-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:00Z", "text": "## s\u00f8ndag 23. januar 2011\n\n### Huhei hvor det g\u00e5r......\n\n\n\n \nJula er over, og det er \"jammen santen meg\", ogs\u00e5 **JANUAR** snart\\!\\!\\!\\!\n\nP\u00e5 min blogg kan det se ut som \u00e5ret er over p\u00e5 en uke....og slik f\u00f8les\u00a0\n\ndet nesten ogs\u00e5. Hjelpe meg som tiden flyr :-)))\u00a0\n\nN\u00e5 gleder jeg meg masse til **V\u00e5ren**...og s\u00e5 er jeg s\u00e5 vidt begynt\u00a0\n\n\u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5rets sommerferie :-)))))\u00a0\n\n \n\u00a0\n\nHer er det gr\u00e5tt og trist ute, og v\u00e6ret skifter hele tiden\\!\n\nF\u00f8rst sn\u00f8r det masse, s\u00e5 kommer det regn, s\u00e5 fryser det p\u00e5,\u00a0\n\nog s\u00e5 sn\u00f8r det igjen og regn.....\n\nJeg er blitt s\u00e5 glad i\u00a0 broddene mine ;-)\n\n \n\n\nDenne s\u00f8ndagen har jeg bare v\u00e6rt inne og kost meg.\u00a0\n\nTent lys og slappet av. Jeg er utrolig forn\u00f8yd med disse to store\n\nlyktene mine fra \"**Perfect Home**\"\\!\\!\\! De lyser utrolig fint i stuen\u00a0\n\ni denne m\u00f8rketiden...men snart er det den 7.februar....\n\nog da f\u00e5r vi endelig **SOLEN** tilbake\\!\\!\\! JIIIPPPIII\\!\\!\\!\\!\n\n \n\u00a0\n\n \nEtter at all julepynten er borte, blir det veldig fargel\u00f8st i stuen.\u00a0\n\nEn av de f\u00e5 fargeklattene jeg har...er disse to bildene\u00a0\n\njeg kj\u00f8pte i Danmark i fjor. Synest de er s\u00e5\u00e5\u00e5 herlige\u00a0\n\nmed disse litt naive uttrykkene sine :-)))\n\nHar lyst \u00e5 f\u00e5 inn litt flere fargeklatter n\u00e5 til v\u00e5ren,\n\nmen er veldig glad i det n\u00f8ytrale og rolige ogs\u00e5\\!\n\nVi f\u00e5r \"**se hva som skjer**...\"\n\n \n\u00a0\n\n \n \n\nHar ogs\u00e5 anskaffet meg disse 2 husene fra **Bruka**.\u00a0\n\nJeg fant dem p\u00e5 \"**Farmors Hus**\" f\u00f8r jul...jeg gav vekk 2,\u00a0\n\nog beholdt disse 2 selv\\!\\!\\! De er utrolig flotte i vinduet om kvelden :-)))\n\n \n\n\nJeg var p\u00e5 **SALG**-shopping p\u00e5 Lagunen her en dag...og hva fant jeg\\!\\!\\!\\!\\!?\n\nJo, denne herlige-smilende Maileg-damen her\\!\\!\\!\u00a0\n\nJeg er jo blitt en av disse store **Maileg**-supporterne\\!\u00a0 \nOg n\u00e5r denne herligheten lyste opp p\u00e5 veggen p\u00e5 \"**Lilla Gorilla**\" til halv pris.... \nKunne jeg rett og slett ikke g\u00e5 fra henne ;-))) \n S\u00e5 n\u00e5 henger hun her da p\u00e5 kj\u00f8kkend\u00f8ren min enn s\u00e5 lenge... \ntil hun finner veien til boden...selv...eller...snart\\! \n \n\n\n\nTil Jul fikk vi denne HERLIGHETEN her\\!\\!\\!\\! Jeg er s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 forn\u00f8yd\\!\\!\\!\\! \nEn fin sak som lager de herligste kaffier p\u00e5 \"null komma niks\"\\! \nMin egen lille \"Piccolo\" som den s\u00e5 fint heter :-))) \nDeilig med en kopp **Mocha** eller en **Latte Macchiato**\u00a0 \ni en kald hverdag....(skal nok smake godt i varmere tider ogs\u00e5... :-) \n \n\n\n\n \n\u00a0Mine 2 favoritter, men det finnes masse andre gode kaffier ogs\u00e5\\!\\!\\! \n \n \n \n \nTakker s\u00e5 mye for \u00e5ret som har g\u00e5tt,\u00a0\n\nog all den gode inspirasjonen det er \u00e5 f\u00e5 av dere kreative sjeler\u00a0\n\nher inne i Blogg-landia\\!\\!\\!\n\nJeg er ikke den mest ivrige p\u00e5 min egen blogg for tiden...\n\nhar lurt p\u00e5 \u00e5 gi meg...men tar det n\u00e5r det passer, \nog n\u00e5r jeg har lyst til \u00e5 blogge :-))))\n\nMen....jeg bes\u00f8ker dere andre ofte\\!\\!\\! Jeg er ikke alltid s\u00e5 flink til \u00e5\u00a0\n\ngi meg tid til \u00e5 legge spor etter meg......Men det **SKAL** jeg bli bedre p\u00e5 :-)\n\n \n \n \n \n \nS\u00e5 med dette bildet av Nytt\u00e5rsbukken her i huset,\n\nen blanding mellom **HEKS**\u00a0 og en **UROKR\u00c5KE** :-)\n\n\u00f8nsker jeg dere bedre sent enn aldri....\n\n**Et riktig Godt Nytt Blogge-\u00c5r,**\n\n**\u00a0\u00a0 og TAKK for det gamle \u2665**\n\n \n22.09.00 15 kommentarer: \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "544fe991-45f3-4108-9ada-db238a9ac442"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g562819-d286918-Reviews-Beverly_Park_Hotel-Playa_del_Ingles_Gran_Canaria_Canary_Islands.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00241-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:12:37Z", "text": "\"To uker p\u00e5 G.C.\"\n\n\"Kjempebra hotell med bra beliggenhet\"\n\n Anmeldt 7 januar 2012 \n\nLigger i rolige omgivelser i n\u00e6rhet av shopping,strand og restauranter. Harde senger, men det er vanlig p\u00e5 charterdest.Litt mye parasoller (som ikke kan sl\u00e5s sammen) p\u00e5 bassengomr\u00e5det, gjode det til mye skygge. Ellers meget bra hotell med stor og god frokost. En liten minibar p\u00e5 rommet kunne gjort seg.\n\n\"Hei,kjempehyggelig Jul og Nytt \u00c5r p\u00e5 Beverly Park\\!\"\n\n Anmeldt 4 januar 2012 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "78690609-e219-4094-b125-8a47431e5b71"} +{"url": "http://no.hotels.com/co38/hoteller-i-canada/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00022-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:11:49Z", "text": "## Hoteller i Toronto\n\n \n\n\n Fra ~~1\u00a0189\u00a0NOK~~ 1\u00a0085\u00a0NOK \n\n### Bond Place Hotel\n\n**3,7 / 5** Bra (2\u00a0881 anmeldelser)\n \"Toronto\" Anmeldt av en Hotels.com-gjest den mai 3, 2015\n\n> Heilt greitt hotell med ein veldig bra beliggenhet midt i sentrum av Toronto. Hotellet har eit personale som er veldig h\u00f8flige og hjelpsomme. Hotellet tilbyr parkering i eit parkeringshus p\u00e5 sida av hotellet. Det var litt vanskelig \u00e5 finne dette og forst\u00e5 korleis det fungerte med \u00e5 komme seg inn og ut derifr\u00e5 men det ordna seg med hjelp fr\u00e5 dei hotellansatte :) Frokosten blir servert i ein \"restaurant\" i hotellet som dessverre ikkje levde opp til forventningene verken med tanke p\u00e5 matkvalitet eller hurtighet. Dei brukte ganske lang tid p\u00e5 \u00e5 lage enkle rettar som egg og toast sj\u00f8lv om det knapt var gjestar der. Men alt i alt, var det ein god opplevelse og eg hadde ikkje tvilt p\u00e5 \u00e5 bruke dette hotellet igjen ved eit seinare h\u00f8ve.\n\n\"\n\n\n\n \"Upersonlig, men bra\" Anmeldt av en Hotels.com-gjest den sep 12, 2013\n\n> Bra beliggenhet og stprt sett kun positivt. Dyr frokost og litt upersonlig hote..\n\n\n### Residence Inn by Marriott Vancouver Downtown\n\n \"Veldig forn\u00f8yd\" Anmeldt av en Hotels.com-gjest den mar 17, 2015\n\n\"\n\n> Supert familievennlig hotell med god beliggenhet i by'n. Stort rom med eget mini-kj\u00f8kken. God frokost inkludert i prisen. Kort vei til alle severdigheter.\n\n\"\n\n\n Fra ~~2\u00a0041\u00a0NOK~~ 1\u00a0096\u00a0NOK \n\n### Century Plaza Hotel & Spa\n\n \"Bra hotell n\u00e6r shopping og uteliv\" Anmeldt av en Hotels.com-gjest den des 19, 2014\n\n\"\n\n> Jeg og en kompis bodde p\u00e5 hotellet en natt, fra fredag til l\u00f8rdag. Innsjekkingen var en god opplevelse. Hotellet har ypperlig service. Rommet var romslig og av grei til god standard. Rommet var dog litt d\u00e5rlig isolert, og det trakk ganske mye fra vinduene. Hotellet har ypperlig beliggenhet for shopping, restaurantbes\u00f8k og uteliv. S\u00e5 hvis du \u00f8nsker et hotell som ikke er alt for dyrt, som samtidig ligger midt i sm\u00f8r\u00f8yet, s\u00e5 er dette et godt valg.\n\n\"\n\n \n \"Opphold Delta hotel Montreal\" Anmeldt av en Hotels.com-gjest den aug 25, 2014\n\n> Hotel med store, tiltalende og utstyrte rom. Bra treningsrom. Bra frokost. Hyggelig og serviceinnstilt personale. Anbefales.\n\n\n## Intro til hoteller og overnattingssteder i Canada\n\n**Hoteller i Canada**\n\n - Hotels.com har et bredt utvalg av hoteller i Canada, med noe for enhver smak og enhver pris.\n - S\u00f8k etter ditt perfekte hotell og finn en detaljert beskrivelse av b\u00e5de hotell og rom, se bilder av stedet og les anmeldelser, anbefalinger og ekte feedback fra kunder som har bodd der tidligere.\n - Leter du etter spesielle rabatter og tilbud, de beste hotellene, de billigste rommene, lavprishoteller, eller bare gode r\u00e5d om din destinasjon f\u00f8r du utf\u00f8rer en reservasjon, kan du finne det hos oss.\n - Med den detaljerte s\u00f8kefunksjonen kan du bestille nettopp det rommet som garantert passer dine behov p\u00e5 reisen, uansett om du leter etter et r\u00f8ykerom, et ikke-r\u00f8ykerom, hotell med gratis parkering, eller frokost inkludert eller bare et billig hotell i .\n\nLa oss hjelpe deg \u00e5 finne ditt perfekte hotell i , s\u00e5 du kan f\u00e5 den ferien du alltid har dr\u00f8mt om.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3615190a-1384-45a9-a915-42eebb5cc234"} +{"url": "http://vegvesen.easycruit.com/index.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00103-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:51Z", "text": "Statens vegvesen arbeider for at b\u00e5de g\u00e5ende, syklende, kj\u00f8rende og kollektivreisende skal komme trygt fram. Vi planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder riks- og fylkesveger og har tilsyn med kj\u00f8ret\u00f8y og trafikanter. Som fylkeskommunenes og statens vegadministrasjon bidrar vi med faglig grunnlag for politiske beslutninger og setter dem ut i livet. Vi er en stor samfunnsakt\u00f8r med over 7000 engasjerte medarbeidere med bred kompetanse fordelt p\u00e5 Vegdirektoratet og fem regioner. \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73dbc405-a23b-48ce-8c18-4df24b285df3"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gilg_Tschudi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00275-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:40:03Z", "text": "# Gilg Tschudi\n\n\n\nGilg Tschudi\n\n**Gilg Tschudi**, eller **Aegidius Tschudi** (f\u00f8dt 5. februar 1505, d\u00f8d 28. februar 1572) var en sveitsisk embedsmann og vitenskapsmann.\n\nHan tilh\u00f8rte den kjente slekten Tschudi. Ulrich Zwingli hadde v\u00e6rt hans l\u00e6remester, men han ble selv en gl\u00f8dende forkjemper for den katolske kirke. Han var blant annet ambassad\u00f8r.\n\nHan blir husket for sine historiske skrifter, som helt opp i nyere tid regnes som en viktig kilde n\u00e5r det gjelder hendelser i Sveits.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e6fef88-8b67-43c8-828d-d0966db4d1f0"} +{"url": "http://mesh.kib.ki.se/swemesh/show.swemeshtree.cfm?Mesh_No=C12.777.934.734&tool=karolinska", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00256-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:54Z", "text": "# MeSH Tree Location(s) for Proteinuria\n\n**Scope Note:** \nThe presence of proteins in the urine, an indicator of KIDNEY DISEASES.\n\n**F\u00f6rklaring:** \nF\u00f6rekomst av \u00e4ggvita i urinet, en indikator p\u00e5 njursjukdomar.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "80dad495-9e8b-40ac-a4c4-a2693ec1895f"} +{"url": "http://www.gamer.no/artikler/cities-in-motion/138518", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00292-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:40Z", "text": "# Cities in Motion\n\nDet er ikke lett \u00e5 holde kollektivtrafikken i gang \u2013 men det er veldig moro.\n\n - Kommentarer (18)\n - Joachim Froholt\n - 2\\. mars 2011 - 17:58\n\nJeg er vel ikke den eneste som er en smule misforn\u00f8yd med kollektivtrafikken, og jeg er naturligvis overbevist om at jeg ville gjort en mye bedre jobb hvis jeg fikk ansvaret. Det vil si, jeg *var* overbevist. N\u00e5 som jeg har spilt Cities in Motion er jeg ikke s\u00e5 sikker lenger.\n\nI Cities in Motion er du sjef for kollektivtransport i en europeisk storby. Byens innbyggere trenger \u00e5 fraktes p\u00e5 kryss og tvers, og din jobb er \u00e5 s\u00f8rge for at de kommer dit de skal uten \u00e5 bruke flere dager p\u00e5 reisen. Til r\u00e5dighet har du en h\u00e5ndfull forskjellige transportmidler. Det enkleste er \u00e5 lage bussruter, men du kan ogs\u00e5 bruke trikk og metro (enten under, p\u00e5 eller over bakken). Du f\u00e5r ogs\u00e5 et par litt mer eksotiske virkemidler, nemlig helikoptere og sm\u00e5 passasjerferjer.\n\n\n\nDe ulike transportmidlene har forskjellige fordeler og ulemper. Bussruter er billige og lette \u00e5 starte, men er avhengige av gode trafikkforhold for \u00e5 fungere optimalt. Trikker er naturligvis avhengige av trikkeskinner, og m\u00e5 dessuten ogs\u00e5 ha god trafikkflyt for \u00e5 fungere. Metrosystemer er r\u00e5dyre, og krever mye tilrettelegging med mindre du velger \u00e5 legge skinnegangen under jorden eller p\u00e5 \u00abbroer\u00bb. Til gjengjeld har togene en langt h\u00f8yere kapasitet, og er rimelig billige i drift. Passasjerferjene har ogs\u00e5 god kapasitet, men er naturligvis avhengige av vann. Helikoptre er kun for de rikeste borgerne i byen, og koster flesk. Men til gjengjeld kan du ta godt betalt.\n\n### Ikke noe nytt Transport Tycoon\n\nDet er \u00e9n ting som er viktig \u00e5 f\u00e5 ut av verden med det samme. I motsetning til hva mange av oss trodde p\u00e5 forh\u00e5nd, er ikke Cities in Motion noen Transport Tycoon-klone. Joda, sjangeren er den samme, og det handler fortsatt om transport, men fokus er ganske annerledes. Vi f\u00e5r ikke Transport Tycoons store kart med flere byer p\u00e5, og vi f\u00e5r heller ikke lage veier eller transportere noe annet enn passasjerer. Vi *f\u00e5r* riktignok legge jernbaner, men dette er langt, langt enklere enn i Transport Tycoon (uten noen muligheter for \u00e5 legge inn trafikksignaler og s\u00e5 videre).\n\nHvis du forventer et nytt Transport Tycoon kan du med andre ord bli litt ord skuffet over det Cities in Motion har \u00e5 by p\u00e5. Men det er ikke spillets skyld, og hvis du legger bort alle Transport Tycoon-aktige forventninger og tar spillet for hva det faktisk er, er det ikke vrient \u00e5 la seg glede over spillet. Cities in Motion er nemlig velprodusert og intelligent, og tilbyr massevis av utfordringer.\n\n\n\nUtfordringene kan faktisk v\u00e6re litt i overkant h\u00f8ye, for er det ett omr\u00e5de hvor Cities in Motion har stort forbedringspotensiale, er det vanskelighetskurven. Spillet har en \u00f8vingsdel, men den fokuserer i stor grad p\u00e5 det mekaniske. N\u00e5r du begynner \u00e5 spille p\u00e5 ordentlig vil du nok raskt oppleve \u00e5 tape store penger uten \u00e5 egentlig skj\u00f8nne hva det er du gj\u00f8r galt. Dette er nemlig et spill hvor du m\u00e5 ta mange hensyn, og hvor tilsynelatende sm\u00e5 beslutninger kan f\u00e5 store \u00f8konomiske f\u00f8lger.\n\n### Veteranbusser er treige\n\nDet gj\u00f8r det ikke s\u00e6rlig mye lettere at det f\u00f8rste oppdraget i spillet i spillets kampanje foreg\u00e5r i 1920. Det betyr at du m\u00e5 slite med ekstremt lav kapasitet p\u00e5 de langsomme kj\u00f8ret\u00f8yene dine. Det \u00e5 tjene penger er veldig vanskelig \u2013 spesielt hvis du fors\u00f8ker \u00e5 l\u00f8se jobbene du stadig f\u00e5r av sjefen. Jeg endte opp med \u00e5 spille dette oppdraget om og om igjen, og det var ikke f\u00f8r jeg valgte \u00e5 ignorere sjefen fullstendig, l\u00e5ne masse penger i starten og bare kj\u00f8re p\u00e5 med metrosystem i stedet for busser, trikker og alt det andre sjefen \u00f8nsket, at jeg faktisk klarte \u00e5 tjene s\u00e5pass med penger at jeg overlevde.\n\nMetro er nemlig det mest l\u00f8nnsomme du kan drive med i Cities in Motion. Det koster riktignok veldig mye \u00e5 lage baner og stasjoner, spesielt hvis du vil gj\u00f8re det enkelt og lage undergrunnsbaner, men hva l\u00f8nnsomhet og kapasitet ang\u00e5r kan ikke de andre transportformene sammenlignes engang. Og i alle fall ikke i 1920, hvor en buss kan ta \u00e5tte personer og en trikk kan ta ti, mens metroen tar f\u00f8rti i samme slengen \u2013 samtidig som den beveger seg mye, mye raskere.\n\n\n\nEn ting som gj\u00f8r busser og trikker ekstra ul\u00f8nnsomme er trafikk. Trikkene kan riktignok g\u00e5 i midtrabatter og slikt, men stort sett m\u00e5 de holde seg til de samme gatene som busser og biler. Viktige gater er s\u00e5pass tett trafikkerte at bussene og trikkene dine ofte bruker mer tid p\u00e5 \u00e5 st\u00e5 i k\u00f8 enn \u00e5 kj\u00f8re. Det tjener du heller lite p\u00e5. Spillet har dessuten ingen busslommer. Busser som stopper for \u00e5 ta p\u00e5 folk vil dermed stoppe opp trafikken bak dem. Du skal ikke ha s\u00e5 veldig mange busser p\u00e5 samme linje f\u00f8r de bidrar mer til trafikkproblemene enn de l\u00f8ser, og du f\u00e5r ytterligere forsinkelser.\n\nN\u00e5r du kommer litt fremover i tid, og f\u00e5r busser og trikker med h\u00f8yere kapasitet, hjelper det selvsagt litt. Men det viser seg raskt at busser og trikker aldri kan v\u00e6re ryggraden i systemet ditt; det m\u00e5 metroen v\u00e6re. Samtidig l\u00e6rer du at de i aller h\u00f8yeste grad har sin funksjon.\n\n### Utvid nettverket ditt\n\nDu kan ikke lage en undergrunnsbane som dekker hele byen og alle de mange rare destinasjonene folk har. Derfor m\u00e5 du bruke de andre transportmidlene til \u00e5 \u00abfore\u00bb metroen din. Lager du en bussrute fra en metrostasjon til en kino, vil folk fra resten av byen kunne ta metroen til denne stasjonen og s\u00e5 hoppe p\u00e5 bussen for det siste stykket. Dette skaper ikke bare et bedre tilbud, men det betyr flere kunder p\u00e5 metroen etter som folk f\u00e5r st\u00f8rre grunn til \u00e5 bruke den.\n\n\n\nN\u00e5r du f\u00f8rst begynner \u00e5 skj\u00f8nne ting som dette, tar det ikke lang tid f\u00f8r Cities in Motion hekter deg. Det er uhyre moro \u00e5 gradvis utvide systemet sitt, og spillet gir den samme f\u00f8lelsen av tilfredsstillelse over \u00e5 se kreasjonene dine fungere som SimCity-spillene, Tropico-serien, Transport Tycoon, Theme Park, og andre konstruktive strategispill. Denne sjangeren har f\u00e5tt alt for lite fokus i det siste, og det er trist. Jeg vet jeg har sagt det f\u00f8r, men det er alts\u00e5 vel s\u00e5 moro \u00e5 *skape* som det er \u00e5 \u00f8delegge.\n\nCities in Motion er en sv\u00e6rt vanedannende aff\u00e6re. Det er alltid noe nytt som m\u00e5 gj\u00f8res, noe som m\u00e5 forbedres, eller kanskje til og med noe som m\u00e5 fjernes. Samtidig m\u00e5 du passe p\u00e5 spillets dynamiske \u00f8konomi. Renter g\u00e5r opp og ned (noe du for eksempel kan utnytte ved \u00e5 refinansiere dyre l\u00e5n p\u00e5 passende tidspunkter), prisene p\u00e5 de ulike formene for drivstoff varerer gradvis, og det samme gj\u00f8r folks evne og vilje til \u00e5 betale billettprisene dine. Cities in Motion er \u00abhardcore\u00bb.\n\nFor \u00e5 hjelpe deg med alt dette leverer spillet massevis av informasjonsskjermer og fargekodede overlappinger p\u00e5 kartet, og du kan ogs\u00e5 zoome helt inn p\u00e5 kundene dine og for eksempel klikke p\u00e5 en person som st\u00e5r og venter p\u00e5 bussen for \u00e5 finne ut hvor han har tenkt seg. Dette kan ogs\u00e5 hjelpe deg \u00e5 studere hvor effektive rutene dine er. N\u00e5r en buss stopper og 90% av passasjerene som kommer ut g\u00e5r rett inn p\u00e5 metrostasjonen ved siden av, vet du at overgangssystemet fungerer.\n\n\n\n### Bare fire byer\n\nCities in Motion lanseres med fire byer \u00e5 spille i (samt en liten \u00f8vingsby), og dette virker litt lite. Det er riktignok slik at byene endrer seg over tid, s\u00e5 hvis du velger \u00e5 starte i 1920 er opplevelsen ganske annerledes enn hvis du velger \u00e5 starte i 2020. Spillet har ogs\u00e5 et innebygget og sv\u00e6rt velfungerende redigeringsverkt\u00f8y, og vi vil nok snart se mange gode byer fra folk i spillmilj\u00f8et. Men jeg hadde likevel gjerne sett at spillet kom med litt mer innhold ut av boksen.\n\nDe inkluderte byene er Helsinki, Amsterdam, Berlin og Wien, og alle tilbyr ulike utfordringer. Amsterdam er for eksempel preget av kanaler, med en h\u00e5ndfull broer hvor det raskt blir trafikkork. Berlin og Wien deles begge av elver, og har rimelig klare inndelinger mellom for eksempel boligstr\u00f8k, forretningsstr\u00f8k og industristr\u00f8k. Helsinki ligger ved kysten, og har store omr\u00e5der rundt (blant annet flere \u00f8yer).\n\nDet er fortsatt noen ting jeg savner. Busslommer er for eksempel et \u00e5penbart tillegg, og det samme er metrostasjoner med mer enn to spor. Det hadde ogs\u00e5 v\u00e6rt greit \u00e5 kunne gi kj\u00f8ret\u00f8yene dine ordre om \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 holde seg p\u00e5 avstand. Hvis du har tre busser p\u00e5 samme rute hadde det v\u00e6rt fint om de kom med litt mellomrom, men i stedet ender det ofte opp med at n\u00e5r f\u00f8rst \u00e9n buss kommer, kommer hele gjengen. Dermed blir ofte folk st\u00e5ende lengre enn n\u00f8dvendig p\u00e5 stoppene, og resultatet er sure miner. Dette er heldigvis ikke s\u00e5 kritisk som det kanskje h\u00f8res ut.\n\n\n\nCities in Motion b\u00e5de ser og h\u00f8res flott ut. Detaljniv\u00e5et er overraskende h\u00f8yt; n\u00e5r du zoomer inn p\u00e5 en fotballbane ser du for eksempel at det spilles fotball der, og selv om det naturligvis ikke ser s\u00e5 veldig realistisk ut kan du faktisk f\u00f8lge med p\u00e5 at de g\u00e5r i angrep, scorer m\u00e5l og s\u00e5 videre. Lydeffektene holder f\u00f8lge, og du h\u00f8rer lyder fra det du holder kameraet over. N\u00e5r du zoomer kameraet ut (som du vil gj\u00f8re mesteparten av tiden) f\u00e5r du naturligvis ikke med deg alle disse detaljene, men spillet har likevel et veldig pent visuelt uttrykk, og musikken fungerer godt i bakgrunnen.\n\n### Konklusjon\n\nCities in Motion gj\u00f8r kanskje ikke noe fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta opp arven etter Transport Tycoon, men det er et intelligent, utfordrende og sv\u00e6rt dypt \u00f8konomisk strategispill. Det er veldig moro \u00e5 gradvis bygge opp et velfungerende nettverk med buss, trikk, tog og til og med et helikopter eller ei lita ferje av og til, og se hvordan de ulike rutene arbeider sammen for \u00e5 s\u00f8rge for at byens innbyggere kommer dit de skal.\n\nSpillet kan v\u00e6re sv\u00e6rt utfordrende i starten, spesielt f\u00f8r du forst\u00e5r hvordan du best b\u00f8r bruke busser og trikker, og at metroen er det absolutt viktigste \u00abv\u00e5penet\u00bb i arsenalet ditt. Spillet starter dessuten med et sv\u00e6rt vanskelig oppdrag hvor du stadig f\u00e5r beskjed om \u00e5 gj\u00f8re ting som egentlig ikke fungerer s\u00e5 bra (slik som \u00e5 lage en gigantisk trikkelinje rundt byen). Men det er moro likevel, og hver gang du spiller l\u00e6rer du noe nytt som du kan bruke i fremtiden.\n\n\n\nN\u00e5r du f\u00f8rst kommer inn i systemet blir Cities in Motion sv\u00e6rt vanedannende, og du har alltid fire-fem ting du har lyst til \u00e5 f\u00e5 gjort f\u00f8r det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 skru det av. Spillet har bare fire store byer \u00e5 spille i, men de er kommer i flere utgaver (fra 1920 til 2020), og det inkluderer ogs\u00e5 et brukervennlig og morsomt redigeringsverkt\u00f8y som lar deg lage dine egne byer. Likevel skulle jeg nok \u00f8nske vi fikk litt flere byer \u00e5 leke oss i.\n\nDet er flere andre sm\u00e5ting som skurrer litt ogs\u00e5, slik som at vi ikke kan bygge busslommer eller st\u00f8rre metrostasjoner. Men de hindrer ikke Cities in Motion i \u00e5 levere fryktelig mye moro. Dette er spillet for deg som liker en seri\u00f8s, strategisk og ikke-voldelig utfordring, og s\u00e5 lenge du ikke lar deg knekke av den h\u00f8ye inngangsterskelen vil du finne sv\u00e6rt mye glede her.\n\n - ### Cities in Motion Windows\n \n \n \n - Slippdato: **22. februar 2011**\n - Plattform: **Windows**\n - Aldersmerking: **3+**\n - Utvikler: **Colossal Order**\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3986eaa4-4f21-43d6-8f81-b69b263fe61a"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3812047", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00022-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:10:40Z", "text": "\")\n\n# Trolig nye unders\u00f8kelser i Tengs-saken\n\n## Politiet kommer trolig til \u00e5 sette i gang nye tekniske unders\u00f8kelser for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 oppklare drapet p\u00e5 17 \u00e5r gamle Birgitte Tengs i 1995.\n\n#### Yngve Garen **Svardal** \n\n##### Onsdag 20. juni 2012, kl. 08:20\n\n\n\n\n\n\u2013 Jeg kan bekrefte at d\u00e9t trolig blir politiets anbefaling overfor Statsadvokaten i Rogaland, men en endelig avklaring vil neppe foreligge f\u00f8r i august, sier politimester Kaare Songstad i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt til Aftenbladet.\n\nPolitiet har i hele vinter samlet og systematisert aktuelle biologiske og fysiske spor for \u00e5 vurdere muligheten for nye og uavhengige analyser.\n\n### Sitter p\u00e5 materiale\n\nEtterforskeren som har jobbet med saken de siste m\u00e5nedene, la tirsdag fram sin forel\u00f8pige rapport for ledelsen i politidistriktet. Forel\u00f8pig er det imidlertid for tidlig \u00e5 trekke noen endelig konklusjon om hva politiet gj\u00f8r videre, sier Songstad.\n\n**LES OGS\u00c5: Nye tips kan f\u00f8re til ny etterforskning i Tina-saken**\n\n17 \u00e5r etter drapet sitter politiet fortsatt p\u00e5 materiale som ikke har v\u00e6rt r\u00f8rt, bevis som neppe kan avfeies som forurenset i en rettssak. Det vesentlige for politiet n\u00e5r de skal vurdere om det skal igangsettes nye analyser, er om materialet har potensial i seg til \u00e5 oppklare drapssaken.\n\n\u2013 Vi har g\u00e5tt inn i denne saken med et \u00e5pent sinn, og det er et faktum at det finnes en ny og bedre metodikk i dag. Det er ikke slik at det er nye tips som ligger bak denne nye gjennomgangen, sier Songstad.\n\n### Drept i 1995\n\nBirgitte Tengs ble funnet voldtatt og drept i Kopervik p\u00e5 Karm\u00f8y 6. mai i 1995. En fetter av Tengs ble f\u00f8rst d\u00f8mt, men senere frikjent for drapet som fortsatt er uoppklart.\n\n**LES OGS\u00c5: DNA-eksperter h\u00e5per \u00e5 l\u00f8se Tengs-drapet**\n\nI forrige uke bekreftet politiet overfor Aftenbladet at de vil gjennomg\u00e5 b\u00e5de Tengs-saken og drapet p\u00e5 20 \u00e5r gamle Tina J\u00f8rgensen i Stavanger i 2000, for \u00e5 se om det kan v\u00e6re noen sammenheng. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8559d6a7-7c90-458b-b117-8d26859d3c48"} +{"url": "http://forum.hagegal.no/viewtopic.php?p=501632", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00161-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:34Z", "text": "# Skravleforum for hageGale\n\n## Bekj\u00e6ring av roser\n\nBlomstenes dronning. \n\n**Moderatorer:** toveve, AnneP\u00e5Landet, Villrose\n### Bekj\u00e6ring av roser\n\n **Nile** Fre Apr 27, 2012 15:53\n\nMine klase- og buskroser har blitt s\u00e5 nakne nedentil. M\u00e5 ganske langt opp for \u00e5 finne det f\u00f8rste skuddet som vender utover og som jeg kan beskj\u00e6re over. Antar jeg har v\u00e6rt for d\u00e5rlig til \u00e5 beskj\u00e6re tidligere G\u00e5r det an \u00e5 skj\u00e6re nedenfor det nedeste skuddet, eller vil det da ikke komme nye skudd?\n\n \n \u00a0\n### Re: Bekj\u00e6ring av roser\n\n **sveinv** Fre Apr 27, 2012 16:28\n\nHvis du ser n\u00e6rmere p\u00e5 stilkene vil du se hvor det har v\u00e6rt blad f\u00f8r og ved hvert bladfeste er det en sovende knopp som vil bryte.\n\nDet g\u00e5r nok bra. \n \n \n \u00a0\n### Re: Bekj\u00e6ring av roser\n\n **Arild** Fre Apr 27, 2012 16:31\n\nKlase- og stilkroser t\u00e5ler beskj\u00e6ring bra. F\u00e5r de beholde tre \u00f8yne \u00e5 spire fra p\u00e5 hver gren kommer der nok skudd ganske snart. De skyter flere kraftige skudd utover sommeren om de i tillegg f\u00e5r g\u00f8dsel n\u00e5 og en eller to gang til i l\u00f8pet av sommeren.\n\n - \n Arild \n Turbobruker \n \n \u00a0\n **Registrert:** L\u00f8r Mai 10, 2003 1:28\n### Re: Bekj\u00e6ring av roser\n### Re: Bekj\u00e6ring av roser\n\n **Dag** L\u00f8r Apr 28, 2012 17:49\n\nHvordan i all verden greier dere det \nJeg beskj\u00e6rer mange roser ned til 15-20 cm, men har aldri \"drept\" noen. \nMen jeg passer p\u00e5 at det er noen \"\u00f8yne\" igjen. \n### Re: Bekj\u00e6ring av roser\n\n **Roger** L\u00f8r Apr 28, 2012 23:27\n\nP\u00e5 mitt forrige bosted ble jeg \u00e5rlig tvungen til \u00e5 skj\u00e6re ned masse stilk og klaseroser til bakken, men bank i bordet, de kom opp og ble veldig fine for det. S\u00e5 lenge man planter rosene med nederste greinfeste ca 10 cm under jordoverflaten skal det v\u00e6re nok i massevis til at rosen kommer opp igjen.\n\nHappy rosing.\n\n - \n Roger \n \n \u00a0\n **Innlegg:** 816\n **Registrert:** Tor Apr 03, 2003 14:46\n **timanna** S\u00f8n Apr 29, 2012 0:02\n\nDet var vel ingen \u00f8yne igjen, da? Eller noe annet som den ikke likte. D\u00f8d er den.\n\n - \n timanna \n Turbobruker \n \n \u00a0\n **Registrert:** Man Sep 07, 2009 20:36\n **Bosted:** I n\u00e6rheten av Vinstra, H7\n\n### Re: Bekj\u00e6ring av roser\n\n **Arild** S\u00f8n Apr 29, 2012 10:14\n\nRosene kan skyte fra steder uten tydelige spireanlegg men det tar lenger tid, og det skjer lettere n\u00e5r de er i god vekst og har gode forhold. I noen b\u00f8ker st\u00e5r det at \u00f8ynene har to fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 spire, om det f\u00f8rste skulle visne eller bli \u00f8delagt av en eller annen grunn har det ett nytt fors\u00f8k. Likevel, med godt stell skyter rosene gjentatte ganger fra podestedet, \u00e5r etter \u00e5r. Podestedet var opprinnelig et \u00f8ye man tvang grunnstammen til \u00e5 spire fra. N\u00e5r en gren kuttes over vil den spire fra de 3, muligens 4 f\u00f8rste \u00f8verste \u00f8ynene. N\u00e5r man klipper ned til de 3 siste \u00f8ynene p\u00e5 grenen tvinger man planten til \u00e5 bruke alle spire \u00f8ynene, og h\u00e5pet er at de fremmer nye grener fra podestedet. Det gir plantene fin form.\n\n Arild \n Turbobruker \n \n \u00a0\n **Registrert:** L\u00f8r Mai 10, 2003 1:28\n **Bosted:** Bergen\n\n### Re: Bekj\u00e6ring av roser\n\n **Kirsten M** Fre Mai 04, 2012 23:04\n\nHos meg er det s\u00e5 skrint at rosene vokser langsomt til tross for gunstig klima. F\u00f8lgelig beskj\u00e6rer jeg stort sett noks\u00e5 forsiktig - og tar heller en ny runde n\u00e5r jeg ser hvordan rosene vokser til.\n\nKirsten \n \n - Kirsten M \n \n \u00a0\n **Registrert:** Fre Jun 03, 2005 22:53\n **Bosted:** Asker\n### Re: Bekj\u00e6ring av roser\n\n **Nienna** L\u00f8r Mai 05, 2012 9:37\n\nDet samme gj\u00f8r jeg. Men her er det stadig trekk og vind som t\u00e6rer p\u00e5 dem. Har derfor helt gitt opp stilk og klaseroser, s\u00e5 n\u00e5 har jeg kun hardf\u00f8re buskroser som bare trenger \u00e5 f\u00e5 fjernet eventuelle d\u00f8de greinspisser og formes litt. Og det ser veldig bra ut i \u00e5r, vinteren var s\u00e6rdeles mild, s\u00e5 det er lite skader \u00e5 finne \n\n \n \u00a0\n **Registrert:** Fre Feb 18, 2011 19:11\n **Bosted:** Rogaland H2\n\n### Re: Bekj\u00e6ring av roser\n\n **Arild** L\u00f8r Mai 05, 2012 11:50\n\n> Kirsten M skrev:Hos meg er det s\u00e5 skrint at rosene vokser langsomt til tross for gunstig klima. F\u00f8lgelig beskj\u00e6rer jeg stort sett noks\u00e5 forsiktig - og tar heller en ny runde n\u00e5r jeg ser hvordan rosene vokser til.\n\n \n \nJeg har pr\u00f8vd meg p\u00e5 roser et sted der det er nesten bare sand. Det ser ut til at skrinn jord lar seg b\u00f8te p\u00e5 med litt kompost og ulike organiske gj\u00f8dseltyper to-tre ganger i sesongen. Det er koster litt mer, men b\u00e5de stilk og klaseroser vokser bra. Pelletert h\u00f8nsegj\u00f8dsel burde ogs\u00e5 v\u00e6re brukbart, det er det mest \u00f8konomiske av naturgj\u00f8dslene.\n\n - \n Arild \n Turbobruker \n \n \u00a0\n **Registrert:** L\u00f8r Mai 10, 2003 1:28\n### Re: Bekj\u00e6ring av roser\n\n **Odd\u00e5** Man Mai 07, 2012 21:40\n\nHva gj\u00f8r en med gamle rosergreiner som er blitt barkete ... kan jeg kutte av p\u00e5 de og vil det da fortsatt komme nye skudd - eller kommer det kun skudd p\u00e5 fjord\u00e5rsgreiner? Har v\u00e6rt d\u00e5rlig med \u00e5 beskj\u00e6re tidligere, og n\u00e5 er rosene blitt for h\u00f8ye og jeg vil ha de ned igjen... men da m\u00e5 jeg kutte de gamle greinene. Dette er stilkroser med store blomster, bl.a Karen Blixen og Victor Borge... de n\u00e6rmer seg 20 \u00e5r. Er livende redd for \u00e5 kutte de slik at de d\u00f8r... de er s\u00e5 fantastisk flotte.\n\nDaglig leder av mitt liv.no\n\n - \n Har snakket\u00f8yet iorden, ja \n \n \u00a0\n **Registrert:** Man Mai 21, 2007 7:35\n **Bosted:** Stavanger\n\n### Re: Bekj\u00e6ring av roser\n\n **fransine** Fre Mai 11, 2012 20:49\n\n - \n fransine \n Sv\u00e6rt skravlete bruker \n \n \u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce343a44-ed2f-4895-8b15-33d974853d28"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Henry_Chettle", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00042-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:42:44Z", "text": "\u00a0England\n\nDebut\n\n*The Valiant Welchman* (1597-8)\n\n**Henry Chettle** (ca. 1564 \u2013 ca. 1607) var en engelsk dramatiker og forfatter i l\u00f8pet av elisabethanske perioden.\n\nHenry var s\u00f8nn av Robert Chettle, en farger i London, og han ble l\u00e6rling i 1577 og i 1584 ble han medlem av *Stationer's Company*, egentlig var det fulle navnet *Worshipful Company of Stationers and Newspaper Makers*, et firma som solgte papir og samtidig utga diverse trykksaker. P\u00e5 firmaets vegne reiste han til Cambridge i 1588. Hans karriere som trykker og forfatter ligger noe uklart i skyggen. Han kan ha satt opp noen av de sm\u00e5skrifter som ble trykket som svar p\u00e5 Martin Marprelate. I 1591 gikk han i kompaniskap med William Hoskins og John Danter, to papirhandlere, og de utga en rekke ballader, foruten noen teaterstykker, blant annet en uekte og mishandlet f\u00f8rsteutgave (quarto) av *Romeo og Julie*. Det er antydet at Chettle selv la til linjer og sceneanvisninger.\n\nI 1592 utga de stykket *Greene's Groatsworth of Wit*, et antatt verk av den nylig avd\u00f8de og sv\u00e6rt popul\u00e6re Robert Greene. Stykket ble f\u00f8rt inn i firmaets register som \u00abp\u00e5 Henry Chettles ansvar\u00bb. Dette forn\u00e6rmet minst to samtidige forfattere, blant annet (er det antatt) Christopher Marlowe og William Shakespeare. Selv om Chettle nektet for dette i forordet til hans eget teaterstykke *Kind Heart's Dream*, utgitt kort tid etter, ble han utstrakt mistenkt for \u00e5 v\u00e6re forfatteren av det p\u00e5st\u00e5tte stykket til Robert Greene, og en del tekstanalyser i moderne tid har st\u00f8ttet denne mistanken. Den generelle tendensen i hans arbeid sammen med Hoskins og Danter antyder ogs\u00e5 muligheten for et slikt bedrageri.\n\nHenry Chettle \u00e5 ha v\u00e6rt stort sett i gjeld om man d\u00f8mmer fra de tallrike opptegnelser i Philip Henslowes dagbok for forskudd for ulike hensikter. Ved en anledning, 17. januar 1599, for \u00e5 betale hans utgifter i fengselet Marshalsea; en annen anledning, 7. mars 1603, for \u00e5 sitt teaterstykke ut fra pantel\u00e5neren. Han fikk et st\u00f8rre antall av mindre l\u00e5n fra Henslowe enn noen annen. Disse og Henslowes uformelle opptegnelser synes \u00e5 antyde et vennskap mellom dem, skj\u00f8nt i 1602 synes det som om Chettle hadde begynt \u00e5 skrive for Worcester's Company og Admiral's, til tross for at han hadde signert en forpliktelse til \u00e5 skrive utelukkende for den siste.\n\nS\u00e5 tidlig som i 1598 inkluderte Francis Meres Chettle i hans *Palladis Tamia* som en av de \u00abbeste for komedie\u00bb, og Henslowe lister utbetalinger til ham for trettiseks skuespill i tiden mellom 1598 og 1603, og Chettle kan ha v\u00e6rt involvert i s\u00e5 mange som f\u00f8rti stykker, skj\u00f8nt kun et dusin av dem synes \u00e5 ha v\u00e6rt hans alene. Chettle var regelmessig assosiert med Henry Porter, Thomas Dekker, og etter 1600 ogs\u00e5 med John Day. Av de tretten skuespill som vanligvis er tilskrevet Chettles forfatterskap alene ble kun ett enkelt trykket. Det var *The Tragedy of Hoffmann: or a Revenge for a Father* (*Hoffmanns tragedie, eller En fars hevn*, spilt 1602; trykket 1631). Det har blitt foresl\u00e5tt at dette stykket ble l\u00f8ftet opp som en rival til Shakespeares *Hamlet*. Det er ogs\u00e5 bevis p\u00e5 at Chettle bidro p\u00e5 det ufullf\u00f8rte, men interessante skuespillet *Sir Thomas More* (ca. 1592\u20131593), som er ber\u00f8mt for at det inneholder en scene som mange forskere mener er sannsynligvis skrevet av William Shakespeare.\n\nChettles ikke-dramatiske skrifter er blant annet, foruten *Kind Heart's Dream*, *Piers Plainnes Seaven Yeres Prentiship* (1595), en fortelling om en fiktiv l\u00e6retid i Kreta og Trakia, og *England's Mourning Garment* (1603), som inkluderer noe vers som henspiller p\u00e5 de mest betydningsfulle poeter i forfatterens samtid.\n\nChettle d\u00f8de f\u00f8r 1607 da Dekker i sitt verk *Knight's Conjurer* (*Ridders trollmann*) beskrev ham som en som ble m\u00f8tt av poetene i \u00abElysion\u00bb: \u00abin comes Chettle sweating and blowing by reason of his fatness\u00bb, eller p\u00e5 norsk, \u00abinn kommer Chettle svettende og tungpustet p\u00e5 grunn av sin fedme\u00bb.\n\n6. *Black Batman of the North, Part II*, av Henry Chettle and Robert Wilson. Samme dato. Ikke trykket. Det er nevnt i Henslowes dagbok i april 1598. Ingen bevart kopi er kjent \u00e5 eksistere.\n7. *The Play of a Woman*, av Henry Chettle, juli 1598. Ikke trykket.\n8. *The Conquest of Brute with the first finding of the Bath*, av John Day, Henry Chettle, og John Singer. Samme dato. Ikke trykket.\n9. *Hot Anger Soon Cold*, av Henry Porter, Henry Chettle, og Ben Jonson, august 1598. Ikke trykket.\n10. *Catiline's Conspiracy*, av Robert Wilson og Henry Chettle. Samme dato. Ikke trykket.\n11. '*Tis no Deceit to Deceive the Deceiver*, av Henry Chettle, september 1598. Ikke trykket.\n12. *Aeneas' Revenge, with the Tragedy of Polyphemus*, av Henry Chettle, februar 1598-9. Ikke trykket.\n13. *Agamemnon*, av Henry Chettle og Thomas Dekker, juni 1599. Ikke trykt. Malone mente at dette var det samme stykke som *Troilus og Kressida* som f\u00f8r nevnt.\n14. *The Stepmother's Tragedy*, av Henry Chettle, august 1599. Ikke trykket.\n15. *Patient Grissel*, av Thomas Dekker, Henry Chettle, og William Haughton, desember 1599. Trykket i 1603.\n16. *The Arcadian Virgin*, av Henry Chettle og William Haughton. Samme dato. Ikke trykket. Nevnt i i Philip Henslowes dagbok i desember 1599.\n17. *Damon and Pithias*, av Henry Chettle, januar 1599-1600. Not printed.\n18. *The Seven Wise Masters*, av Henry Chettle, Thomas Dekker, William Haughton, og John Day, mars 1599-1600. Ikke trykt.\n19. *The Golden Ass and Cupid and Psyche*, av Thomas Dekker, John Day, og Henry Chettle, april 1600. Ikke trykket.\n20. *The Wooing of Death*, av Henry Chettle. Samme dato. Ikke trykket.\n21. *The Blind Beggar of Bethnal Green*, av Henry Chettle og John Day. Samme dato. Trykket i 1659.\n22. *All is not Gold that Glisters*, av Samuel Rowley and Henry Chettle, mars 1600. Ikke trykt.\n23. *Sebastian, King of Portugal*, av Henry Chettle og Thomas Dekker, april 1601. Ikke trykt.\n24. *Cardinal Wolsey, Part I*, av Henry Chettle, august 1601. Ikke trykt.\n25. *Cardinal Wolsey, Part II*, av Henry Chettle, mai 1602. Ikke trykt.\n26. *The Orphan's Tragedy*, av Henry Chettle, september 1601. Ikke trykt.\n27. *Too Good to be True*, av Henry Chettle, Richard Hathwaye, og Wentworth Smith, November 1601. Ikke trykt.\n28. *Love Parts Friendship*, av Henry Chettle og Wentworth Smith, mai 1602. Ikke trykt.\n29. *Tobyas*, av Henry Chettle. Samme dato. Ikke trykt.\n30. *Jeptha*, av Henry Chettle. Samme dato. Ikke trykt.\n31. *A Danish Tragedy*, av Henry Chettle. Same date. Ikke trykt.\n32. *Femelanco*, av Henry Chettle and ---- Robinson, september 1602. Ikke trykt.\n33. *Lady Jane, Part I*, av Henry Chettle, Thomas Dekker, Thomas Heywood, Wentworth Smith, og John Webster, november 1602. Ikke trykt.\n34. *Lady Jane, Part II*, av de samme forfatterne, Smith unntatt. Samme dato. Ikke trykt.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35815523-e2e8-4270-9d57-d97220cfdded"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g51790-d2334179-Reviews-The_Wayside_Inn-Cannon_Beach_Oregon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00016-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:21:13Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om The Wayside Inn\n\nAdresse: 3339 S. Hemlock Street, Cannon Beach, OR 97110-1091 \n\nBeliggenhet: USA \\> Oregon \\> Oregon Coast \\> Cannon Beach\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 988\u00a0kr - 1\u00a0942\u00a0kr \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 The Wayside Inn 3\\*\n\nAntall rom: 22\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Priceline, Odigeo, Booking.com og Agoda slik at du trygt kan bestille fra The Wayside Inn. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.1** gr\u00f8nt hotell i Cannon Beach\n\n**Nr.3** romantisk hotell i Cannon Beach\nEier eller administrerer du dette stedet? Gj\u00f8r krav p\u00e5 oppf\u00f8ringen din gratis for \u00e5 svare p\u00e5 anmeldelser, oppdatere profilen din og mye mer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8ef9d9c-2ec4-43eb-83a6-d610901faf01"} +{"url": "http://www.adobe.com/products/eulas/reader/9/eula_nb_no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00130-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:51:21Z", "text": "\u00ab Adobe \u00bb betyr Adobe Systems Incorporated, et Delaware-selskap, 345 Park Avenue, San Jose, California 95110, i de tilfeller hvor underdel 12(a) i denne avtalen gjelder. Ellers betyr det Adobe Systems Software Ireland Limited, Unit 3100, Lake Drive, City West Campus, Saggart D24, Republic of Ireland, et selskap som er organisert i henhold til irsk lovgivning og er et affiliert selskap og lisensholder for Adobe Systems Incorporated. \u00ab Datamaskin \u00bb betyr datamaskinutstyr som kan bruke informasjon i digital form eller lignende og endrer den til et spesifikt resultat basert p\u00e5 en instruksjonssekvens. \u00ab Programvare \u00bb betyr (a) alt innholdet i filene (gjort tilgjengelig enten ved elektronisk nedlastning, p\u00e5 et fysisk medium eller ved en hvilken som helst annen form for distribusjon), disketten(e), CDROM- en(e) eller annet medium denne avtalen ble levert p\u00e5, inkludert, men ikke begrenset til (i) datainformasjon eller programvare fra Adobe eller fra tredjepart, herunder Adobe Reader\u00ae ( \u00ab Adobe Reader \u00bb), Adobe\u00ae AIR\u2122 ( \u00ab Adobe AIR \u00bb), Adobe Flash\u00ae Player, Shockwave\u00ae Player og Authorware\u00ae Player (Flash, Shockwave og Authorware-spillerne omtales samlet som \u00ab Adobe Runtime \u00bb); (ii) relatert, forklarende skriftlig materiale eller filer ( \u00ab Dokumentasjon \u00bb) og (iii) skrifter eller fonter og (b) oppgraderinger, endrede versjoner, tillegg og oppdateringer for det som er nevnt ovenfor, som er stilt til r\u00e5dighet av Adobe (samlet kalt \u00ab Oppdateringer \u00bb). \u00ab Bruk \u00bb betyr \u00e5 f\u00e5 tilgang til, installere, laste ned, kopiere eller p\u00e5 annen m\u00e5te dra nytte av Programvarens funksjonalitet.\n\n#### 2\\. Programvarelisens.\n\nHvis du mottok Programvaren fra Adobe eller en av deres autoriserte lisenstakere, og under forutsetning av at du opptrer i samsvar med vilk\u00e5rene i denne avtalen, herunder begrensningene i avsnitt 3, gir Adobe deg en ikkeeksklusiv lisens til \u00e5 bruke Programvaren til form\u00e5l som beskrevet i Dokumentasjonen nedenfor:\n\n2.1 Generell bruk. Du kan installere og bruke \u00e9n kopi av Programvaren p\u00e5 en kompatibel datamaskin. Se avsnitt 3 for viktige begrensninger i bruken av Programvaren.\n\n2.4 Sikkerhetskopi. Du kan ta \u00e9n sikkerhetskopi av Programvaren, s\u00e5 sant sikkerhetskopien ikke er installert eller i bruk p\u00e5 noen annen datamaskin. Du kan ikke overf\u00f8re rettighetene til en sikkerhetskopi, med mindre du overf\u00f8rer alle rettighetene i Programvaren som angitt i avsnitt 4.\n\n#### 3\\. Forpliktelser og begrensninger.\n\n3.1 Begrensninger for Adobe Runtime. Du kan ikke bruke en Adobe Runtime p\u00e5 en ikke-PC-innretning eller med en skjult eller innlagt versjon ( \u00ab embedded or device version \u00bb) av noe som helst operativsystem. For \u00e5 unng\u00e5 tvil, og kun som eksempler, kan du ikke bruke en Web-spiller p\u00e5 en (a) mobil innretning, set top boxes (STB), h\u00e5ndholdte enheter, telefoner, \u00ab web pads \u00bb, \u00ab tablet \u00bb og \u00ab Tablet-PC-er \u00bb som ikke benytter Windows XP Tablet PC Edition, spillkonsoller, TV-er, DVD-spillere, mediesentre (unntatt Windows XP Media Center Edition og dets etterf\u00f8lgere), elektroniske oppslagstavler eller digital tegnangiver ( \u00ab digital signage \u00bb), Internett-hjelpemiddel ( \u00ab Internet appliances \u00bb) eller andre innretninger tilknyttet Internett, PDA-er, medisinske innretninger, minibanker, telematiske ( \u00ab telematic \u00bb) innretninger, spillmaskiner, hjemmeautomasjonssystemer, kiosker, fjernstyringsenheter eller andre elektroniske artikler rettet mot forbruker, (b) operat\u00f8rbaserte mobil-, kabel-, satellitt- eller tv-systemer eller (c) andre innretninger for lukkede systemer. Hvis du vil ha opplysninger om lisensiering av Adobe Runtime for bruk i slike systemer, kan du se p\u00e5 http://www.adobe.com/go/licensing\\_no.\n\n3.2 Begrensninger for Adobe Reader. Adobe Reader er lisensiert og distribuert av Adobe for visning, distribusjon og deling av PDF-filer.\n\n3.2.1 Konverteringsbegrensninger. Du er ikke autorisert til \u00e5 integrere eller bruke Adobe Reader med noen annen programvare, plug-in eller forbedring som bruker eller er avhengig av Adobe Reader ved konvertering eller endring av PDF-filer til et annet filformat (f.eks. en PDF-fil til TIFF-, JPEG- eller SVG-fil.)\n\n3.2.2 Begrensning p\u00e5 plug-in. Du er ikke autorisert til \u00e5 integrere eller bruke Adobe Reader sammen med noen slags plug-in-programvare som ikke er utviklet i samsvar med Adobe Integration Key Licencce Agreement.\n\n3.2.3 Deaktiverte funksjoner. Adobe Reader kan inneholde funksjoner eller funksjonalitet som er skjult eller vises som deaktivert eller \u00ab gr\u00e5et ut \u00bb (de \u00ab deaktiverte funksjonene \u00bb). Disse deaktiverte funksjonene kan bare aktiveres ved \u00e5pning av et PDF-dokument som er blitt opprettet ved bruk av aktiveringsteknologi som bare er tilgjengelig fra Adobe. Du skal ikke ha tilgang til, eller pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 tilgang til noen som helst deaktiverte funksjoner annet enn ved bruk av slike aktiveringsteknologier, og du skal heller ikke stole p\u00e5 at Adobe Reader vil opprette en funksjon som i hovedtrekk er tilsvarende hvilken som helst deaktivert funksjon, eller p\u00e5 annen m\u00e5te omg\u00e5 teknologien som styrer aktivering av slike funksjoner. Hvis du vil ha flere opplysninger om deaktiverte funksjoner, kan du se p\u00e5 http://www.adobe.com/go/readerextensions\\_no.\n\n3.3 Erkl\u00e6ringer. Alle kopier du lager av Programvaren m\u00e5 inneholde de samme erkl\u00e6ringene om opphavsrett og eierskap som finnes i den opprinnelige Programvaren.\n\n3.4 Ingen endring eller \u00ab Reverse Engineering \u00bb. Du kan ikke modifisere, tilpasse, oversette eller lage avledede produkter basert p\u00e5 Programvaren. Du har ikke tillatelse til \u00e5 ta fra hverandre ( \u00ab reverse engineer \u00bb), dekompilere, demontere eller p\u00e5 annen m\u00e5te pr\u00f8ve \u00e5 finne kildekoden til Programvaren, unntatt i den utstrekning du m\u00e5tte ha uttrykt tillatelse til \u00e5 ta fra hverandre eller demontere koden under gjeldende lov.\n\n#### 4\\. Overf\u00f8ring.\n\nDu kan ikke leie, lease, viderelisensiere, tildele eller overf\u00f8re rettighetene dine til Programvaren, eller autorisere hele eller deler av Programvaren for kopiering til andre brukeres datamaskiner, med unntak av det som det er gitt uttrykkelig tillatelse til i denne Avtalen. Du kan imidlertid overf\u00f8re alle rettighetene dine til \u00e5 bruke Programvaren til en annen person eller juridisk enhet, under forutsetning av at: (a) du ogs\u00e5 overf\u00f8rer (i) denne Avtalen, og (ii) Programvaren og all annen programvare eller maskinvare som f\u00f8lger med, er \u00ab bundled \u00bb med, eller er forh\u00e5ndsinstallert med Programvaren, herunder alle kopier, oppdateringer og tidligere versjoner, til slik person eller enhet, (b) du ikke beholder noen kopier, heller ikke sikkerhetskopier eller kopier lagret p\u00e5 en datamaskin, og (c) mottakeren godtar vilk\u00e5rene og betingelsene i denne avtalen og alle andre vilk\u00e5r og betingelser som gjaldt da du kj\u00f8pte en lisens til Programvaren. Uten hensyn til det foreg\u00e5ende, kan du ikke overf\u00f8re utdanningskopier, forh\u00e5ndsversjoner, eller kopier av Programvaren som ikke er ment for videresalg.\n\n#### 5\\. Eierskap til \u00e5ndsverk, forbeholdelse av rettigheter.\n\nProgramvaren og autoriserte kopier du lager, er en \u00e5ndsverksrettighet som tilh\u00f8rer og er eid av Adobe Systems Incorporated og deres leverand\u00f8rer. Strukturen, organiseringen og koden til Programvaren er verdifulle forretningshemmeligheter og konfidensiell informasjon som tilh\u00f8rer Adobe Systems Incorporated og deres leverand\u00f8rer. Programvaren er beskyttet ved lov, inkludert uten begrensninger opphavsretts- og copyrightlovgivningen i USA og andre land, og ved internasjonale traktater. Med unntak av det som uttrykkelig er angitt ovenfor, gir ikke denne avtalen deg noen \u00e5ndsverksrettigheter eller opphavsrett til Programvaren. Alle rettigheter som ikke uttrykkelig er overf\u00f8rt til deg, er forbeholdt Adobe og deres leverand\u00f8rer.\n\n#### 6\\. Tilkoblingsmuligheter og personvern.\n\n6.1 Bruk av PDF filer. N\u00e5r du bruker programvaren for \u00e5 \u00e5pne en PDF fil som har blitt aktivert for \u00e5 vise annonser gjennom registrering med Ads for Adobe PDF service, kan din datamaskin koples til en webside drevet av Adobe, en annons\u00f8r, eller annen tredjepart. Din Internett protokoll (IP) adresse er sendt n\u00e5r dette skjer. Parten som er vert for siden kan bruke teknologi for \u00e5 sende (eller \"tjene\") annonserings eller annet elektronisk innhold som vises i eller n\u00e6re den \u00e5pnede filen. Websideoperat\u00f8ren kan ogs\u00e5 bruke JavaScript, webmerker (ogs\u00e5 kjent som virkeetiketter eller enkel-piksel gif) og andre teknologier for \u00e5 \u00f8ke og m\u00e5le effektiviteten av annonsene og for \u00e5 personifisere annonseinnholdet. Your communication with Adobe websites is governed by the Adobe Online Privacy Policy found at http://www.adobe.com/go/privacy\\_no. Adobe kan muligens ikke ha tilgang til eller kontroll over egenskaper som en tredjepart bruker, og informasjonspraksisene av tredjeparts websider er ikke dekket av Adobe Online personvernpolise.\n\n6.2 Oppdatering. Du erkjenner og samtykker i at Programvaren kan gj\u00f8re at datamaskinen din automatisk kobles til Internett for \u00e5 sjekke om det finnes oppdateringer tilgjengelig for automatisk nedlasting til datamaskinen din, og \u00e5 la Adobe f\u00e5 rapport om hvorvidt Programvaren er vellykket installert. N\u00e5r dette skjer, overf\u00f8res det bare opplysninger til Adobe som ikke kan identifisere deg personlig. Kommunikasjonen din med Adobe er underlagt Adobes online personvernpolicy, som kan finnes p\u00e5 http://www.adobe.com/go/privacy\\_no. Vi ber deg se i dokumentasjonen for opplysningene om hvordan du kan endre standard oppdateringsinnstillinger.\n\n6.3 Innstillings-manager. Flash Player kan gj\u00f8re at visse brukerinnstillinger blir lagret p\u00e5 datamaskinen din som et lokalt, delt objekt. Disse innstillingene knyttes eller assosieres ikke til eller med deg, men gj\u00f8r at du kan konfigurere visse innstillinger i Flash Player. Du kan finne flere opplysninger om lokalt delte objekter p\u00e5: http://www.adobe.com/go/flashplayer\\_security\\_no og mer informasjon om innstillings-manager p\u00e5 http://www.adobe.com/go/settingsmanager\\_no.\n\n#### 7\\. Tilbud fra tredjepart\n\nProgramvaren kan gi deg tilgang og lov til \u00e5 samhandle med tredjepartsnettsteder, programapplikasjoner og datatjenester, inkludert rike Internett-applikasjoner ( \u00ab tilbud fra tredjepart \u00bb). Tilgangen til, og bruken av ev. tredjepartstilbud, inkludert ev. varer, tjenester eller informasjon, er underlagt de vilk\u00e5r og betingelser som gjelder for slike tilbud. Tredjepartstilbud eies eller ytes ikke av Adobe.\n\n#### 8\\. Digitale sertifikater.\n\n8.1 Bruk. Adobe AIR bruker digitale sertifikater for \u00e5 hjelpe deg \u00e5 identifisere den som har publisert Adobe AIRapplikasjoner som er opprettet av tredjeparter. Adobe Reader bruker digitale sertifikater til \u00e5 signere og validere signaturer i PDF-dokumenter, og til \u00e5 validere sertifiserte PDF-dokumenter. Datamaskinen din kan kobles til Internett n\u00e5r et digitalt sertifikat skal valideres. Digitale sertifikater utstedes av tredjeparts sertifikatmyndigheter, inkludert Adobe Certified Document Services (CDS), leverand\u00f8rer som er oppf\u00f8rt p\u00e5 http://www.adobe.com/go/partners\\_cds\\_no ( \u00ab sertifikatmyndigheter \u00bb), eller kan v\u00e6re egensignert.\n\n8.2 Vilk\u00e5r og betingelser. Ansvaret for kj\u00f8p, bruk og tillit til digitale sertifikater hviler p\u00e5 deg og sertifikatmyndigheten. F\u00f8r du stoler p\u00e5 et sertifisert dokument, digital signatur eller tjenestene fra en sertifikatmyndighet, b\u00f8r du gjennomg\u00e5 de gjeldende vilk\u00e5r og betingelser som den aktuelle sertifikatmyndigheten tilbyr tjenestene sine under, for eksempel ev. abonnentavtaler, partsavtaler de er avhengig av, sertifikatpolicyer og erkl\u00e6ringer om arbeidsmetoder. Se lenkene p\u00e5 http://www.adobe.com/go/partners\\_cds\\_no for opplysninger om Adobes CDS-leverand\u00f8rer.\n\n8.3 Bekreftelse. Du sier deg enig i at (a) et digitalt sertifikat kan v\u00e6re tilbakekalt f\u00f8r eller n\u00e5r det verifiseres, noe som gj\u00f8r at den digitale signaturen kan fremst\u00e5 som gyldig n\u00e5r den faktisk ikke er det, (b) sikkerheten eller integriteten av et digitalt sertifikat kan v\u00e6re kompromittert p\u00e5 grunn av en handling eller utelatelse av den som signerer dokumentet, den gjeldende sertifikatmyndigheten eller hvilken som helst annen tredjepart, og (c) et sertifikat kan v\u00e6re et egensignert sertifikat som ikke er levert av en sertifikatmyndighet. DU ER SOM ENESTE PERSON ANSVARLIG FOR \u00c5 VURDERE OM DU VIL STOLE P\u00c5 ET SERTIFIKAT. HVIS DET IKKE FORELIGGER EN SKRIFTLIG GARANTI TIL DEG FRA EN SERTIFIKATMYNDIGHET, BRUKER DU DIGITALE SERTIFIKATER FOR EGEN RISIKO.\n\n8.4 Begunstigelse av tredjepart. Du sier deg enig i at en hvilken som helst sertifikatmyndighet du stoler p\u00e5 er en begunstiget tredjepart i denne avtalen, og skal ha rett til \u00e5 h\u00e5ndheve avtalen i eget navn som om de var Adobe.\n\nIKKE I NOE TILFELLE ELLER UNDER NOEN OMSTENDIGHET SKAL ADOBE ELLER DERES TILKNYTTEDE LEVERAND\u00d8RER V\u00c6RE ANSVARLIG OVERFOR DEG FOR EVENTUELLE TAP, KRAV ELLER KOSTNADER I NOEN SOM HELST FORM ELLER FOR EVENTUELLE F\u00d8LGETAP, INDIREKTE TAP, AVLEDETE TAP, P\u00d8NALE KRAV, ELLER SPESIELLE SKADER, ELLER FOR TAPTE PROFITTER ELLER TAPTE KOSTNADSBESPARELSER, IKKE ENGANG I TILFELLE EN REPRESENTANT FOR ADOBE ELLER EN LEVERAND\u00d8R ER BLITT INFORMERT OM MULIGHETEN FOR ET SLIKT TAP ELLER EN SLIK SKADE, KRAV ELLER KOSTNADER. DE FOREG\u00c5ENDE BEGRENSNINGER OG EKSKLUSJONER GJELDER S\u00c5 LANGT DET IKKE ER I STRID MED GJELDENDE INTERNASJONAL PRESEPTORISK LOV I DIN JURISDIKSJON. ADOBES SAMLEDE ANSVAR OG DERES LEVERAND\u00d8RERS OG SERTIFIKATMYNDIGHETERS ANSVAR UNDER ELLER I FORBINDELSE MED DENNE AVTALEN SKAL V\u00c6RE BEGRENSET TIL DET BEL\u00d8PET SOM ER BETALT FOR PROGRAMVAREN, OM NOE. Ingenting i denne Avtalen begrenser Adobes ansvar overfor deg ved d\u00f8d eller personlig skade som et resultat av Adobes uaktsomhet eller for skadegj\u00f8rende handling forvoldt ved bedrageri (svindel). Adobe handler p\u00e5 vegne av deres leverand\u00f8rer n\u00e5r det gjelder fraskrivelse, utelukkelse og/eller begrensning av forpliktelser, garantier og ansvar som angitt i denne Avtalen, men ikke i andre tilfeller og ikke for noen andre form\u00e5l. Hvis du vil ha ytterligere informasjon, kan du se den eventuelle jurisdiksjonsspesifikke informasjonen til slutt i denne Avtalen, eller kontakte Adobes kundest\u00f8tteavdeling.\n\n#### 11\\. Eksportregler.\n\nDu sier deg enig i, og er innforst\u00e5tt med at Programvaren ikke vil bli sendt ut, overf\u00f8rt eller eksportert til noe land eller brukt p\u00e5 noen m\u00e5te som er forbudt i henhold til den amerikanske eksportadministrasjonsloven, \u00ab the United States Export Administration Act \u00bb, eller noen andre eksportlover, begrensninger eller regler (samlet kalt \u00ab Eksportlovene \u00bb). Hvis Programvaren i tillegg finnes p\u00e5 listen over eksportkontrollerte varer i henhold til Eksportlovene, garanterer du, og er ansvarlig for at du ikke er statsborger, eller p\u00e5 andre m\u00e5ter befinner deg i, en nasjon det er sanksjoner mot (inkludert, uten begrensning Iran, Irak, Syria, Sudan, Libya, Cuba og Nord-Korea), og at du ikke p\u00e5 andre m\u00e5ter er forhindret fra \u00e5 motta Programvaren i henhold til Eksportlovene. Alle rettigheter til \u00e5 bruke Programvaren gis p\u00e5 betingelse av at slike rettigheter forspilles hvis du ikke oppfyller vilk\u00e5rene i denne avtalen.\n\n#### 12\\. Gjeldende lov.\n\nDenne Avtalen vil v\u00e6re underlagt og f\u00f8lge gjeldende lover i: (a) staten California, i de tilfeller hvor lisens til Programvaren ble kj\u00f8pt i USA, Canada eller Mexico, eller (b) Japan, i de tilfeller hvor lisens til Programvaren ble kj\u00f8pt i Japan, Kina, Korea eller i andre land i S\u00f8r\u00f8st-Asia der alle offisielle spr\u00e5k skrives enten med ideografiske tegn (f.eks. hanzi, kanji eller hanja), og/eller med andre tegn basert p\u00e5 eller lignende i struktur p\u00e5 ideografiske tegn, for eksempel hangul eller kana, eller (c) England, i de tilfeller hvor lisens til Programvaren ble kj\u00f8pt i andre jurisdiksjoner enn dem som er beskrevet ovenfor. De respektive domstoler i Santa Clara County, California n\u00e5r lovene i California gjelder, Tokyo District Court i Japan n\u00e5r lovene i Japan gjelder, og gjeldende domstoler i London, England, n\u00e5r lovene i England gjelder, skal hver for seg ha ikke-eksklusiv jurisdiksjon over alle disputter i forbindelse med denne Avtalen. Denne avtalen vil ikke v\u00e6re underlagt regler forbundet med konflikter ved lovvalg i noen jurisdiksjon eller De Forente Nasjoners konvensjon om internasjonalt salg av varer, hvis anvendelse er uttrykkelig unntatt.\n\n#### 13\\. Generelle bestemmelser.\n\nHvis noen del av denne Avtalen blir kjent ugyldig og ikke kan h\u00e5ndheves, p\u00e5virker ikke dette gyldigheten av denne Avtalen for \u00f8vrig, og den skal fortsatt v\u00e6re gyldig og gjennomf\u00f8res i samsvar med bestemmelsene i den. Denne Avtalen skal ikke f\u00e5 virkning til skade eller forringelse i forhold til lovbestemte rettigheter en part har som handler som forbruker. Denne avtalen kan bare endres skriftlig med signatur fra en autorisert funksjon\u00e6r hos Adobe. Oppdateringer kan lisensieres til deg av Adobe med tilleggsvilk\u00e5r eller andre vilk\u00e5r. Dette er den fullstendige avtalen mellom Adobe og deg i forbindelse med Programvaren, og den erstatter enhver tidligere ytring, utsagn, diskusjon, forpliktelse, kommunikasjon, markedsf\u00f8ring, eller reklamevirksomhet relatert til Programvaren.\n\n#### 14\\. Meddelelse til amerikanske myndigheter som sluttbrukere.\n\nFor amerikanske myndigheter som sluttbrukere sier Adobe seg enig i og innforst\u00e5tt med \u00e5 f\u00f8lge alle gjeldende likestillingslover, inkludert, om anvendelig, bestemmelsene i Executive Order 11246, som endret, del 402 i Vietnam Era Veterans Readjustment Assistance Act fra 1974 (38 USC 4212) og del 503 i Rehabilitation Act fra 1973, som endret, og bestemmelsene i 41 CFR del 60-1 til 60-60, 60-250 og 60-741. \u00ab The affirmative action clause \u00bb (Bekreftelseshandlingsregelen) og bestemmelsene inneholdt i foreg\u00e5ende setning skal bygges inn ved referanse i denne Avtalen.\n\n#### 15\\. Overensstemmelse med lisenser.\n\nHvis du er en bedrift eller organisasjon, sier du deg enig i og innforst\u00e5tt med at du p\u00e5 foresp\u00f8rsel fra Adobe eller Adobes autoriserte representant innen tretti (30) dager fullstendig vil dokumentere og bekrefte at bruk av noen eller all Programvare ved foresp\u00f8rselens tidspunkt er i overensstemmelse med dine gyldige lisenser fra Adobe.\n\n#### 16\\. Spesifikke bestemmelser og unntak.\n\n16.1 Ansvarsbegrensning for brukere som bor i Tyskland eller \u00d8sterrike.\n\n16.1.1 Hvis du anskaffet Programvaren i Tyskland eller \u00d8sterrike, og du vanligvis bor i ett av disse landene, kommer ikke punkt 10 til anvendelse. I stedet, og underlagt bestemmelsene i punkt 16.1.2, skal Adobes lovbestemte ansvar for skader v\u00e6re begrenset som f\u00f8lger: (i) Adobe skal bare v\u00e6re ansvarlig opp til skadeomfanget som er p\u00e5regnelig ved tidspunktet for inng\u00e5else av kj\u00f8psavtalen med hensyn til et begrenset brudd p\u00e5 kontraktsforpliktelsene og (ii) Adobe skal ikke v\u00e6re ansvarlig for skader for\u00e5rsaket av et uaktsomt brudd p\u00e5 en ikkevesentlig kontraktsforpliktelse.\n\n16.1.2 Begrensningen av ansvar nevnt ovenfor gjelder ikke preseptorisk lovp\u00e5lagt ansvar, spesielt ansvar under German Product Liability Act og ansvar for \u00e5 ha p\u00e5tatt s\u00e6rlig spesifikk garanti eller skyldansvar ved personskader.\n\n16.1.3 Du er p\u00e5lagt \u00e5 foreta alle rimelige forholdsregler for \u00e5 unng\u00e5 og redusere skader. Du er spesielt p\u00e5lagt \u00e5 sikkerhetskopiere Programvaren og dataene p\u00e5 datamaskinen din i henhold til bestemmelsene i denne avtalen.\n\nHvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l i forbindelse med denne Avtalen, eller hvis du vil be om ytterligere informasjon fra Adobe, kan du bruke adressen og kontaktinformasjonen som fulgte med dette produktet eller via Internett p\u00e5 www.adobe.com/no, til \u00e5 kontakte det Adobe-kontoret som dekker din jurisdiksjon.\n\nAdobe, AIR, Authorwave, Flash, Reader og Shockwave er enten registrerte varemerker eller varemerke for Adobe Systems Incorporated i USA og/eller andre land.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01c6babf-5e5e-4060-933f-cb7ad116a6f0"} +{"url": "https://snl.no/Georg_Brandes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00292-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:57:26Z", "text": "# Georg Brandes\n\n\n\nGeorg Brandes, dansk kritiker, bror av Edvard Brandes. Begynte \u00e5 studere jus av plikt, men slo over til estetikken, og ble etter fremragende akademiske studier (universitetets gullmedalje) dr.philos. 1870. P\u00e5 dette tidspunkt hadde han allerede et viktig kritisk forfatterskap bak seg, *\u00c6stetiske studier* og *Kritiker og portr\u00e6tter.* Her g\u00e5r han i rette med det tomme ved etterromantikken, men skriver samtidig varmt om de store danske romantikere. I metoden innf\u00f8rer han etter m\u00f8nster av Taine og Sainte-Beuve noe helt nytt: den forst\u00e5ende og karakteriserende fremstilling i stedet for den tidligere, som d\u00f8mte etter regler. Hans doktoravhandling var om hans ungdoms st\u00f8rste l\u00e6rer Taine. Med den bak seg drog han ut p\u00e5 sin store dannelsesreise, som forvandlet ham fra en skarp, men meget fetert estetiker til en voldsom, og sv\u00e6rt omdiskutert agitator for en ny livsanskuelse og nye kunstformer. Reisen f\u00f8rte ham til Frankrike, England og Italia, og brakte ham i kontakt med bl.a. Taine, Renan og Stuart Mill.\n\nUnder reisen modnet planen til et stort sammenhengende verk, *Hovedstr\u00f8mninger i det nittende Aarhundredes litteratur,* holdt som forelesninger etter hjemkomsten fra 1871. Det er is\u00e6r de tre f\u00f8rste bind, *Emigrantlitteraturen* (1872), *Den romantiske skole i Tyskland* (1873) og *Reaktionen i Frankrig* (1874) som er oppr\u00f8rsb\u00f8kene i hans produksjon. Hovedstr\u00f8mninger skildrer revolusjonens overvinnelse ved reaksjonen, og reaksjonens overvinnelse igjen ved den nye revolusjon 1848, alt sammen gjenspeilt i de tre store europeiske litteraturer. Til \u00e5 begynne med er det i denne skildring og dens lidenskapelige fremf\u00f8relse innlagt angrep p\u00e5 kirken, autoritetene og den konservativt-borgerlige statsoppfatning, som skapte et dypt skille i dansk og nordisk \u00e5ndsliv. Mot ham samlet de troende seg, romantikerne og de politisk konservative; sammen med ham gikk fritenkerne, realistene av den nye skole og de venstreorienterte. Hans karriere ved universitetet ble stanset. Kampen ble fra begge sider un\u00f8dig bitter. Brandes selv, som i virkeligheten var alt annet enn demokrat og minst av alt folkelig, ble trett og lei av stridighetene. Allerede i fjerde bind av Hovedstr\u00f8mninger, *Naturalismen i England* (1875), er futten g\u00e5tt ut av agitasjonen. Interessen for forfatterpersonligheten og for \u00e5 tegne konturene omkring den hadde tatt kraften av id\u00e9proklamasjoner og politiske hentydninger. Arbeider fra samme periode, *Danske digtere* og *S\u00f8ren Kierkegaard* (begge 1877), peker i samme retning. Da seieren lot vente p\u00e5 seg, overlot han f\u00f8ringen til broren Edvard og drog til Berlin, hvor han oppholdt seg 1877\u201383 og skapte seg et navn som kritiker. Herfra sendte han hjem interessante reiseb\u00f8ker, politiske skrifter om Lassalle og Disraeli og det femte bind Hovedstr\u00f8mninger, *Den romantiske skole i Frankrig.*\n\nDa en krets av private sikret ham eksistensmidler i Danmark, vendte han hjem i 1883. Det sjette bind av Hovedstr\u00f8mninger, *Det unge Tyskland,* der Heine er den sentrale skikkelsen, ble utgitt 1890. Etter Brandes' hjemkomst hadde radikalismens makt og innflytelse politisk og journalistisk steget, ikke minst p\u00e5 grunn av Edvard Brandes' virksomhet. Georg Brandes ble den radikale bevegelsens store helgen, men lysten bar ham mer og mer mot en begeistring for det ualminnelige og s\u00e6rpregede, oppblandet med verdensforakt. Ca. 1888 l\u00e6rer han Nietzsche \u00e5 kjenne, griper enkelte av hans ideer og gj\u00f8r ham kjent i Europa. I en artikkel i Tilskueren, *Aristokratisk radikalisme* (1889), vender han seg mot liberalismen, den Stuart Millske moral og fremhever \u00abdet store menneske\u00bb som kulturens kilde og hensikt.\n\nFor de unge i 1890-\u00e5rene fikk den samme betydning som dens motstykke, oppr\u00f8rsforelesningene, hadde hatt det for de unge i 1880-\u00e5rene. Fra det nye standpunkt utfolder Brandes' forfatterskap seg som heltedyrkelse, f\u00f8rst i det meget personlige, men ikke vitenskapelig holdbare verk om *Shakespeare* (1895\u201396), siden i *Goethe* (1914), *Voltaire* (1916), *C\u00e6sar* (1918) og *Michelangelo* (1921). Innimellom fikk han tid til \u00e5 skrive en mengde artikler, utgi sitt *Levned* (1905) i tre bind og redigere en utgave av sine *Samlede skrifter.* Sine siste \u00e5r tilbrakte han med \u00e5 skrive noen sm\u00e5 b\u00f8ker, som dels hyller det romantiserte bilde av gresk kultur han hadde innsugd i Italia i sin ungdom *(Homer, Hellas),* dels bekjemper kristendommen ved \u00e5 hevde dens karakter av myte og diktning *(Sagnet om Jesus, Petrus* og *Urkristendom).*Gjentatte ganger bes\u00f8kte Brandes Norge. Vinteren 1876 holdt han foredrag om Kierkegaard i Studentersamfundet. Universitetet hadde ved denne anledning nektet ham lokale. Da han neste gang kom igjen, 1880, foreleste han over den franske poesis historie 1830\u201340, denne gang p\u00e5 Universitetet. Senere holdt han ofte foredrag i Oslo og leverte tallrike bidrag til norske aviser og tidsskrifter. I slutten av 1870- og begynnelsen av 1880-\u00e5rene skrev han i Dagbladet, senere i Verdens Gang.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Br\u00f8ndsted, Mogens. (2012, 3. september). Georg Brandes. I Store norske leksikon. Hentet 27. august 2015 fra https://snl.no/Georg\\_Brandes.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n# Vi trenger ny fagansvarlig for Danmarks litteratur\n", "language": "no", "__index_level_0__": "791e0cb4-78e2-4a6d-8a2d-ca4abe60e98a"} +{"url": "http://www.asiaforum.no/topic/7830-filippinsk-tv-i-norge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00282-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:16:31Z", "text": " terjerix\n\nSkrevet 22 februar 2007 - 17:41\n\nterjerix\n\nHei\\! \nMin filippinske kone flytter om noen m\u00e5neder til Norge, om alt g\u00e5r etter planen. Tenkte det kunne v\u00e6re fint for henne \u00e5 ha filippinsk TV. Jeg har parabol-system med mange hundre TV-kanaler fra hele verden, men ingen filippinske kanaler er lagt inn. \n \nRegner med det ville g\u00e5tt greit med riktige frekvens-innstillinger og et TV-kort kj\u00f8pt der. Er det noen som har et tips? \n \nHar en firehoders parabol. Dekoderen er en Force 1155S. \n \n### \\#2 \n\n Falk1\n\nSkrevet 22 februar 2007 - 19:19\n\nFalk1\n\n - \nJeg s\u00e5 litt p\u00e5 dette, mht TFC, i h\u00f8st og sparte linken. Jeg har ikke unders\u00f8kt dette noe n\u00e6rmere, men det ligger et oslo-tlf-nr der som du kan pr\u00f8ve \u00e5 ringe, evt. sende en mail til adressen som ligger p\u00e5 siden. \n \n petti\n\nSkrevet 23 februar 2007 - 14:52\n\npetti\n\n - \n - Medlemmer\n> Hei\\! \n> Min filippinske kone flytter om noen m\u00e5neder til Norge, om alt g\u00e5r etter planen. Tenkte det kunne v\u00e6re fint for henne \u00e5 ha filippinsk TV. Jeg har parabol-system med mange hundre TV-kanaler fra hele verden, men ingen filippinske kanaler er lagt inn. \n> \n> Regner med det ville g\u00e5tt greit med riktige frekvens-innstillinger og et TV-kort kj\u00f8pt der. Er det noen som har et tips? \n> \n> Terje\n\n \nJa, det ligger filippinske tv kanaler p\u00e5 5 grader vest. \nDisse kan kj\u00f8pes for 300,- pr m\u00e5ned, og du f\u00e5r med parabol, og sat mottaker enten du vil eller ikke, da disse bruker ett spesielt cryperings system. \n \nbare ett lite tips jeg fikk, fra en filippinsk kollega. \n\"Husk at dama di skal l\u00e6re seg Norsk, og at det ikke blir noe lettere for henne om du kj\u00f8rer Wowowee hele dagen p\u00e5 TV\" \n\n### \\#5 \n\n pelle\n\nSkrevet 23 februar 2007 - 19:07\n\nSkrevet 04 september 2007 - 18:12\n\n - \nJeg har et problem, og h\u00e5per det er noen her som kan svare meg. \n \nMin kone flytter hit s\u00e5 snart vi f\u00e5r anledning, og i den forbindelse hadde det v\u00e6rt veldig kjekt for henne (og meg...) om vi kunne f\u00e5tt inn Filippinske TV-kanaler via parabolen. \n \nEr det noen som har f\u00e5tt til dette, og kan fortelle meg hvordan jeg skal gj\u00f8re det, s\u00e5 hadde det v\u00e6rt kjempefint. Radio og TV-forhandlerene her i Namsos sier bare at det tror de ikke g\u00e5r an. \n \nMvh. Einar Halvorsen. \n\nSkrevet 04 september 2007 - 18:58\n\n Genalyn\n\nSkrevet 03 januar 2010 - 22:17\n\nGenalyn\n\n> Jeg har et problem, og h\u00e5per det er noen her som kan svare meg. \n> \n> Min kone flytter hit s\u00e5 snart vi f\u00e5r anledning, og i den forbindelse hadde det v\u00e6rt veldig kjekt for henne (og meg...) om vi kunne f\u00e5tt inn Filippinske TV-kanaler via parabolen. \n> \n> Er det noen som har f\u00e5tt til dette, og kan fortelle meg hvordan jeg skal gj\u00f8re det, s\u00e5 hadde det v\u00e6rt kjempefint. Radio og TV-forhandlerene her i Namsos sier bare at det tror de ikke g\u00e5r an. \n> \n> Mvh. Einar Halvorsen. \n\n \njeg bruker filippinske nettsider, som viser b\u00e5de live og opptak. \n \nHer er noen : \n \n### \\#20 \n\n callme\n\nSkrevet 04 januar 2010 - 12:51\n\ncallme\n\n\nJoda det kan du. \nJeg og Honey var hos noen venner i romjula, der sto tv'n p\u00e5 og mannen i huset kunne fortelle at den sto p\u00e5 24/7 og der spydde det tydeligvis ut den ene m\u00f8kka atter den andre, jeg ble sliten bare av \u00e5 se p\u00e5. \n \nKona i huset kunne fortelle at de bestilte paranbolantenna i oslo/akershus omr\u00e5det og at prisen har falt betraktelig de siste \u00e5ra. \nHun betalte ca 1000 kroner i \u00e5ret for 4 \"kvalitets\"-kanaler;) \nEllers s\u00e5 fikk jeg vite at antenna skulle peke lengre vest enn det canal digital antenna skal gj\u00f8re. \n \nHoney avst\u00e5r heldisvis forslaget om daglige filipinske helaftner i stua v\u00e5r og n\u00f8yer seg med \u00e5 se sine daglige doser med livsviktig s\u00e5peopera p\u00e5 pc'n, gudskjelov;) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "419185cd-e419-4000-b89b-a84e695e4846"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gjevillvatnet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00292-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:39:38Z", "text": "\n\nGjevillvatnet\n\n62\u00b041\u203235\u2033N 9\u00b024\u203200\u2033\u00d8Koordinater: 62\u00b041\u203235\u2033N 9\u00b024\u203200\u2033\u00d8\n\n**Gjevillvatnet** er en innsj\u00f8 i Oppdal kommune i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylke. Den ligger i Oppdal Bygdealmenning, en av Norges st\u00f8rste private eiendommer.\n\nInnsj\u00f8en er hovedmagasin for Driva\\_kraftverk med en reguleringsh\u00f8yde p\u00e5 15 meter. I den \u00f8stlige enden renner elva Festa ut. Festa kraftstasjon ble nedlagt da Driva kraftverk ble satt i drift i 1973.^(\\[3\\]) Gjevillvatnet ligger i den s\u00f8r\u00f8stlige delen av Trollheimen, og p\u00e5 sommeren g\u00e5r turistb\u00e5ten Trollheimen II mellom Gjevillvassosen i \u00f8st og Vassenden i vest.^(\\[4\\]) Med utsikt til innsj\u00f8en ligger Gjevilvasshytta p\u00e5 vannets nordlige side. Innsj\u00f8en er omgitt av fjellene Storhornet, Okla, Gjevilvasskamban, Bl\u00e5h\u00f8a og Svah\u00f8a.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a507328e-28a1-42b1-af14-534ae5bfdf07"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Det_irske_parlamentet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00124-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:46:50Z", "text": "# Det irske parlamentet\n\n*Denne artikkelen omhandler Det irske parlamentet som ble oppl\u00f8st i 1801. For informasjon om den n\u00e5v\u00e6rende irske nasjonalforsamlingen, se Oireachtas.*\n\n\nParlamentsbygningen i Dublin, som n\u00e5 tilh\u00f8rer Bank of Ireland\n\n**Det irske parlamentet** var en lovgivende forsamling som ble opprettet i middelalderen og oppl\u00f8st i 1801 gjennom *Act of Union 1800*. Det bestod av to kamre, House of Commons og House of Lords. Medlemmer av underhuset ble valgt, mens medlemmer av overhuset var den irske adelen.\n\nParlamentet m\u00f8ttes p\u00e5 flere steder gjennom historien, b\u00e5de i og utenfor Dublin. Det f\u00f8rste stedet man er sikker p\u00e5 ble brukt var Castledermot i Kildare, der forsamlingen m\u00f8ttes 18. juni 1264. Andre m\u00f8testeder var Dublin Castle, Bluecoat School, Chichester House og parlamentets siste lokale, Irish Houses of Parliament p\u00e5 College Green i Dublin.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1e304b8-87cf-43e3-a3ac-ca991f78b98c"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g34088-d87146-Reviews-Residence_Inn_Boca_Raton-Boca_Raton_Florida.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00063-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:28:37Z", "text": " Gr\u00f8nne partnere oppfyller programmets minimumskrav for milj\u00f8aktiviteter, men er enn\u00e5 ikke kvalifisert for Gr\u00f8nn leder-merket. Listen over krav inkluderer \u00e5 ha et program for gjenbruk av h\u00e5ndkl\u00e6r og senget\u00f8y, bruke energieffektive lysp\u00e6rer, spore energibruk, resirkulere og l\u00e6re opp personalet og gjestene om gr\u00f8nne praksiser. \n### Tilleggsinformasjon om Residence Inn Boca Raton\n\nAdresse: 525 NW 77th Street, Boca Raton, FL 33487 \n\nBeliggenhet: USA \\> Florida \\> Boca Raton\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 955\u00a0kr - 2\u00a0623\u00a0kr \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Residence Inn Boca Raton 3\\*\n\nAntall rom: 120\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Priceline, Expedia, Booking.com, Travelocity, Hotels.com, TripOnline SA og Odigeo slik at du trygt kan bestille fra Residence Inn Boca Raton. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ee5d0ca-f8df-40d0-89be-7a2a7ba42d15"} +{"url": "https://support.microsoft.com/en-us/kb/302806/no?spid=2509", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00130-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:32:45Z", "text": "Tilfeldig kopiering utgj\u00f8r en stor del av de \u00f8konomiske tapene programvareindustriene opplever p\u00e5 grunn av piratkopiering. Hvis piratkopiering reduseres, kan programvareindustrien investere mye mer i produktutvikling, produktkvalitet og produktst\u00f8tte. Dette vil ogs\u00e5 f\u00f8re til bedre produkter og flere nye produkter for kundene.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64c05520-1d69-4735-bc3f-1161833058d5"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g46745-d121575-Reviews-Pelican_Point_Motel-Point_Pleasant_Beach_New_Jersey.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00241-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:31:35Z", "text": "Beliggenhet: USA \\> New Jersey \\> Jersey Shore \\> Point Pleasant Beach\n\n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Pelican Point Motel 2.5\\*\n\nAntall rom: 30\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, Expedia og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Pelican Point Motel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n Anmeldelser av og r\u00e5d om hoteller, feriesentre, flyreiser, ferieutleiesteder, reisepakker og mye annet, slik at du kan planlegge og bestille den perfekte reisen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02a3ed89-cc03-4234-92c7-4ea9d1c2b309"} +{"url": "http://www.sb.no/sport/nyheter/olje-pa-ben-og-armer/s/2-2.428-1.7182364", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00256-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:55Z", "text": "# Olje p\u00e5 ben og armer\n\n Publisert: 15. april 2012, kl. 14:23 Sist oppdatert: 17. april 2012, kl. 22:25 \n\nBrune og glinsende kropper spenner seg s\u00e5 de dirrer under Sandefjord Open.\n\n\n\nMangler du motivasjon til \u00e5 dra deg opp fra sofaen for \u00e5 tre p\u00e5 deg treningst\u00f8yet? Vel, da burde du ta turen til Hjertnes i dag. Huset vrimler av veltrente muskler, svette og treningsglede. Sandefjord Open har for 21. gang samlet muskeleliten til stevne.\n\n## K\u00f8 for \u00e5 se\n\nArrang\u00f8r og sandefjordsmann Geir Hansen smiler. For han er dette livet.\n\n**\u2013 Det har v\u00e6rt overraskende mange som kom p\u00e5 f\u00f8rste \u00f8kta i dag. Jeg m\u00e5tte til og med vente med det f\u00f8rste showet fordi det var k\u00f8 for \u00e5 komme inn sier han.**\n\n## Ekstreme muskler\n\nSandefjord Open er delt i to. F\u00f8rste \u00f8kten var for fitnessut\u00f8verne. Andre for bodybuildere.\n\n\u2013 Fitness er ikke s\u00e5 ekstremt som bodybuilding. Du m\u00e5 selvf\u00f8lgelig v\u00e6re trent, men det er regler p\u00e5 hvor mye du kan veie i forhold til h\u00f8yden din. Da blir ikke musklene s\u00e5 store, sier Hansen.\n\nDet er n\u00e5r bodybuildere entreer scenen senere i dag det virkelig blir sv\u00e6re saker.\n\n**\u2013 Bodybuilding er mye mer krevende. Det er da det virkelig blir ekstremt sier han.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6236837d-97b0-45b6-8fee-3903684c5d84"} +{"url": "http://www.oyene.no/naringsliv/her-blir-det-hektisk/s/1-504524-6090823", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00130-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:59Z", "text": "# Her blir det hektisk\n\n Publisert: 04. juni 2012, kl. 18:29 Sist oppdatert: 04. juni 2012, kl. 21:15 \nIsfront mellom partene i vekterstreiken.\n\n\n\nAllerede onsdag legger de streikende i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) inn nok et gir og tar ut ytterligere 450 vektere, hvorav 50 p\u00e5 Oslo Lufthavn Gardermoen. Da vil 199 vektere v\u00e6re i streik p\u00e5 Gardermoen.\n\nInformasjonssjef Jo Kobro frykter tilstandene n\u00e5r seks sluser i sikkerhetskontrollen m\u00e5 stenges p\u00e5 morgen og hele ti p\u00e5 ettermiddagen. De k\u00f8ene som har v\u00e6rt til n\u00e5, er trolig bare en forsmak p\u00e5 det som kommer, selv om vekterne som er organisert i Parat, og som har godtatt oppgj\u00f8ret, st\u00e5r p\u00e5 det de kan.\n\nTillitsvalgte blant Parat-vekterne melder om et surt og anstrengt forhold til de streikende vekterne i NAF.\n\nFlyplassene i Kristiansund, Sandnessj\u00f8en og Alta ble stengt mandag, mens det ved ni andre var forsinkelser og avlysninger. Tusenvis av passasjerer som fulgte r\u00e5dene om \u00e5 m\u00f8te timer i forveien, satt og l\u00e5 rundt i avgangshallene mens de pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 timene til \u00e5 g\u00e5.\n\n - ***Les ogs\u00e5: Kjedelig streikehinder***\n\nRiksmekler Kari Gjesteby m\u00e5tte mandag ettermiddag bare konstatere at sonderingene ikke f\u00f8rte noe steds hen, og at det ikke var grunnlag for \u00e5 ta prosessen videre til formell mekling. Hun hadde ingen formening om n\u00e5r kontakten kunne gjenopptas.\n\n\u2013 Dette er veldig beklagelig, siden det er en alvorlig konflikt som rammer tusenvis av reisende, sier hun.\n\nTonen mellom NAF og NHO Service var p\u00e5takelig grinete etter det mislykkede m\u00f8tet. Administrerende direkt\u00f8r i NHO Service, Petter Furulund, beskyldte motparten for \u00e5 kreve umulige l\u00f8nnsgarantier for flere \u00e5r framover.\n\nHan mente at tilbudet til vekterne i \u00e5rets oppgj\u00f8r var sv\u00e6rt godt, men sa at motparten bare krevde mer og mer og aldri ble forn\u00f8yd. I l\u00f8pet av helgen uttalte han at vekterne m\u00e5tte vurderes l\u00f8nnsmessig p\u00e5 linje med renholdere, butikkansatte og andre grupper med sv\u00e6rt liten formell utdannelse.\n\nDenne ble tatt sv\u00e6rt ille opp av NAL-leder Erna Hagensen. Opptakten til sonderingene var derfor mer krigersk enn forsonende.\n\n - ***Les ogs\u00e5: Tre flyplasser stengt***\n\nNAL-leder Hagensen sa at situasjonen mandag var identisk med den som f\u00f8rte til brudd f\u00f8r helgen og at det ikke var noe poeng i \u00e5 fortsette s\u00e5 lenge arbeidsgiversiden ikke flyttet seg en tomme.\n\n\u2013 Arbeidsgiverne m\u00e5 m\u00f8te oss p\u00e5 halvveien, det m\u00e5 to parter til for \u00e5 inng\u00e5 en avtale. Vi er lei av \u00e5 v\u00e6re underbetalt og krever oppjustering av en 30 \u00e5r gammel paragraf som sier at vekterne bare skal tjene 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderl\u00f8nn. Dette er ikke l\u00f8nn til \u00e5 leve av, sier Hagensen.\n\nEtter m\u00f8tet var hun bestemt p\u00e5 at hun ikke hadde til hensikt \u00e5 ta ny kontakt med arbeidsgiveren og at ballen l\u00e5 p\u00e5 NHOs banehalvdel.\n\nNorsk Arbeidsmandsforbund tok mandag morgen ut ytterligere 1.200 organiserte vektere i streik. Dermed er cirka 3.000 vektere i konflikt hos de tre dominerende selskapene Securitas, Nokas og G4S.\n\nFortsetter streiken til onsdag, vil ogs\u00e5 F\u00f8rde og Leknes lufthavn bli stengt. Helikoptertrafikken til installasjonene i Nordsj\u00f8en fra baser p\u00e5 Vestlandet begynner for alvor \u00e5 merke ringvirkningene av redusert sikkerhetskontroll. (ANB-NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfe78674-117a-498e-8d5a-d34fe25052a2"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Kreta", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00103-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:31:41Z", "text": "5\u00a0255 greske tatt til fange\n\n**Slaget om Kreta** (tysk **Luftlandeschlacht um Kreta**; gresk **\u039c\u03ac\u03c7\u03b7 \u03c4\u03b7\u03c2 \u039a\u03c1\u03ae\u03c4\u03b7\u03c2**) var et slag under andre verdenskrig om den greske \u00f8ya Kreta. Slaget begynte om morgenen den 20. mai med landing av tyske fallskjermsoldater under kodenavnet **Unternehmen Merkur** (operasjon Merkur). \u00d8ya ble forsvart av allierte soldater.\n\nEtter den f\u00f8rste dagens kamper hadde de tyske styrkene ikke n\u00e5dd noen av sine m\u00e5l og hadde store tap. De tyske planene var i uorden og den tyske kommanderende general Kurt Student vurderte selvmord. De allierte styrkene oppfattet imidlertid ikke situasjonen og flyplassen Maleme vest p\u00e5 \u00f8ya kom under tysk kontroll. Dette ga de tyske styrkene mulighet til \u00e5 fly inn forsterkninger og overvelde de allierte styrkene.\n\nSlaget om Kreta var unikt i flere sammenhenger. Det var den f\u00f8rste vesentlige luftlandeinvasjonen i historien. Det var ogs\u00e5 f\u00f8rste gang under krigen at de allierte gjorde utstrakt bruk av etterretninger fra Enigma. Det var ogs\u00e5 den f\u00f8rste gangen at invaderende tyske styrker m\u00f8tte stor motstand fra sivilbefolkningen. P\u00e5 grunn av de store tapene som de tyske fallskjermsoldatene led, la Adolf Hitler ned forbud mot ytterlige bruk av dem. Kreta ble kjent som den \u00abtyske fallskjermsoldatens grav\u00bb. De allierte var imidlertid imponert over innsatsen til fallskjermstyrkene og begynte \u00e5 etablere sine egne styrker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e89656fc-f877-43bf-b4d4-de3a9e832210"} +{"url": "http://www.italki.com/entry/32946", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00226-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:41:14Z", "text": "jeg heter laura og kommer fra tyskland...jeg vil gjerne snakker norsk =) ha det ...laura\n\n - laura\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f44135c6-9eae-422a-8fb4-1e37599c7980"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85dne_S%C3%B8ndr%C3%A5l", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00185-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:27:37Z", "text": "Antall enkeltseire i verdenscupen: 30 \n500m\u00a0: 1 gang \n1 000m\u00a0: 11 ganger \n1 500m\u00a0: 18 ganger\n\n**\u00c5dne S\u00f8ndr\u00e5l** (f\u00f8dt 10. mai 1971 p\u00e5 Notodden) er en norsk tidligere sk\u00f8ytel\u00f8per. Han er olympisk mester fra 1998 og fire ganger verdensmester. S\u00f8ndr\u00e5l representerte Hol Idrettslag, men gikk ogs\u00e5 for Hamar Idrettslag.\n\nS\u00f8ndr\u00e5l var blant verdens beste 1500-meterl\u00f8pere gjennom det meste av 1990-tallet. Han fikk s\u00f8lv i Vinter-OL 1992 i Albertville, 0,04 sekunder bak Johann Olav Koss. I OL p\u00e5 Lillehammer i 1994 kom han p\u00e5 4. plass. Han vant endelig OL-gull p\u00e5 1500 meter i 1998 i Nagano, p\u00e5 ny verdensrekord (1.47,87). Seinere i sesongen forbedra han verdensrekorden p\u00e5 nytt (1.46,43) i Calgary.\n\nHan var ogs\u00e5 blant favorittene foran OL i 2002, men m\u00e5tte n\u00f8ye seg med bronsemedalje etter skadeproblemer i ukene f\u00f8r OL. Dermed har han medaljer i samtlige val\u00f8rer p\u00e5 1500 meter, pluss fjerdeplassen fra 1994.\n\nHan startet karrieren som allrounder, men hadde ikke suksess i de internasjonale sammenlagtmesterskapene. Fra 1996 valgte han \u00e5 spesialisere seg p\u00e5 1000 og 1500 meter. I 1999 pr\u00f8vde han seg p\u00e5 allround igjen, og oppn\u00e5dde sin beste plassering i et internasjonalt allroundmesterskap \u2013 6. plass i VM p\u00e5 Hamar.\n\nI l\u00f8pet av karrieren tok S\u00f8ndr\u00e5l 4 gull og 6 s\u00f8lv i VM p\u00e5 enkeltdistanser. Han har 30 enkeltseire i verdenscupen (1 p\u00e5 500 11 p\u00e5 1000 meter og 18 p\u00e5 1500), og han vant verdenscupen sammenlagt to ganger (1500 meter i 1999 og 2000).\n\nS\u00f8ndr\u00e5l ble norgesmester p\u00e5 sk\u00f8yter allround i 1995 og sprint i 1998, og han har to NM-titler p\u00e5 500 m, 6 p\u00e5 1000 m og 4 p\u00e5 1500 m.\n\nEtter OL-gullet i 1998 ble han tildelt Oscarstatuetten og Fearnleys olympiske \u00e6respris.\n\nUnder Vinter-OL 2002 ble han valgt som ut\u00f8vernes representant i den internasjonale olympiske komit\u00e9.\n\nS\u00f8ndr\u00e5l deltok i TV-programmet Zebra Grand Prix som hadde premiere p\u00e5 TV2 Zebra h\u00f8sten 2009.\n\n| Distanse | Tid | Dato | \u00c5r | Sted |\n| -------- | -------- | :---- | ---- | :----------------- |\n| 500\u00a0m | 35,72 | 15.01 | 2000 | Hamar Vikingskipet |\n| 1000\u00a0m | 1.08,15 | 02.12 | 2001 | Salt Lake City |\n| 1500\u00a0m | 1.45,26 | 19.02 | 2002 | Salt Lake City |\n| 3000\u00a0m | 4.12,4 | 13.11 | 1993 | Bergen |\n| 5000\u00a0m | 6.40,53 | 06.02 | 1999 | Hamar Vikingskipet |\n| 10 000\u00a0m | 14.13,12 | 07.02 | 1999 | Hamar Vikingskipet |\n\n\n\nMester = 1987\u20131993 / 2006\u20132011 = Enkeltdistanse 1 l\u00f8p. ~~0~~\u00a0\u2022 ~~0~~ 1994 = 2 l\u00f8p hvor det beste var tellende, men begge m\u00e5tte fullf\u00f8res. \nMester = 1995\u20132005 / 2012\u2013n\u00e5tid = 2 l\u00f8p, beste sammenlagte tid.\n\n1991: S. Johansen\u00a0**\u00b7** 1992: A.O. Stillerud\u00a0**\u00b7** 1993: A.O. Stillerud\u00a0**\u00b7** 1994: E. Ervik\u00a0**\u00b7** 1995: P. Gravem\u00a0**\u00b7** 1996: S. Dalen\u00a0**\u00b7** 1997: A. Nebb Ervik\u00a0**\u00b7** 1998: \u00d8. Gravem\u00a0**\u00b7** 1999: M. Flygind Larsen\u00a0**\u00b7** 2000: M. Flygind Larsen\u00a0**\u00b7** 2001: M. Flygind Larsen\u00a0**\u00b7** 2002: H. Christiansen\u00a0**\u00b7** 2003: T.A. Magnussen\u00a0**\u00b7** 2004: H. B\u00f8kko\u00a0**\u00b7** 2005: \u00d8. Kvikstad Skoglund\u00a0**\u00b7** 2006: J. Haugen\u00a0**\u00b7** 2007: C. Fagerli Rukke\u00a0**\u00b7** 2008: E. Johansen\u00a0**\u00b7** 2009: S. Lunde Pedersen\u00a0**\u00b7** 2010: H. Holmefjord Lorentzen\u00a0**\u00b7** 2011: H. Holmefjord Lorentzen\u00a0**\u00b7** 2012: K. Reistad Fredriksen\u00a0**\u00b7** 2013: M. Myhren Kristensen\u00a0**\u00b7** 2014: M. Myhren Kristensen\u00a0**\u00b7** 2015: M. Myhren Kristensen\u00a0**\u00b7** 2016: *TBD*\u00a0**\u00b7** 2017: *TBD*\n\nOffisiell mester = 1933 \u2013 1956 = Vinner av to av tre distanser, ellers laveste poengssum.~~0~~\u00a0**\u00b7** ~~0~~Mester = 1957 \u2013 1986 = Vinner av tre av fire distanser, ellers laveste poengssum. \nMester = 1987 \u2013 n\u00e5tid = Kun laveste poengssum. \n1933 \u2013 1986 = Eget arrangement alene.~~0~~\u00a0**\u00b7** ~~0~~1987 \u2013 n\u00e5tid = Felles arrangement med damer junior.\n\nMester = 1987 \u2013 n\u00e5tid = Kun laveste poengssum.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb573afb-cfc4-41f6-bbbf-2c1a263793ab"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g303908-d638178-Reviews-Phi_Phi_The_Beach_Resort-Ko_Phi_Phi_Don_Krabi_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00275-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:57:14Z", "text": " 1 nyttig stemme \n\n\"Ikke dra hit\\!\"\n\n Anmeldt 6 november 2014 \n\nUh\u00f8flig betjening som jobber n\u00e5r de har lyst.. De snakker d\u00e5rlig engelsk s\u00e5 de misforst\u00e5r, sendte nesten bagasjen v\u00e5r til sentrum mens vi var p\u00e5 b\u00e5ttur.. Var p\u00e5 samme Strand for 5 \u00e5r siden, har vert stor forandring til det absolutt d\u00e5rligere. Var ogs\u00e5 svindyrt\\!\\! Og rommene blir aldring kalde.. De er som drivhus.. Utsikten er riktignok fin..\n\n\"Matforgiftet\"\n\n Anmeldt 25 mars 2014 \n\nVi ble matforgiftet etter \u00e5 ha spist p\u00e5 hotellets restaurant. Vi ble s\u00e5 d\u00e5rlige at vi m\u00e5tte bo p\u00e5 hotellet en ekstra natt. De beklaget seg ikke og vi ble ikke tilbudt noen form for kompensasjon. Generelt var betjeningen lite serviceinnstilte.\n\n## Reisende er overbegeistret over disse hotellene i Ko Phi Phi Don\n\n\"D\u00e5rlig standard\"\n\n Anmeldt 19 februar 2014 \n\nStandarden p\u00e5 bongaloven st\u00e5r ikke i stil med prisen, det er en bar p\u00e5 kveldstid ,men ingen kan noe som helst med drinker etc. Hyggerlig betjening,men det finnes ingen ting og gj\u00f8re der. Turen ut til \u00f8ya ble en v\u00e5t opplevelse, elendig sj\u00f8mannskap fra han som kj\u00f8rte b\u00e5ten. Pluss for maten,den var bra.\n\nAdresse: 177 Moo 7, T. Ao-Nang, Muang Krabi, Ko Phi Phi Don 81000, Thailand \nBeliggenhet: Thailand \\> Krabi (provins) \\> Ko Phi Phi Don\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 764\u00a0kr - 1\u00a0353\u00a0kr \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Phi Phi The Beach Resort 3.5\\*\n\nAntall rom: 100\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Travelocity, Booking.com, Agoda, Hotels.com, Priceline, Odigeo og HotelTravel.com slik at du trygt kan bestille fra Phi Phi The Beach Resort. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n**Nr.6** beste feriehotell i Ko Phi Phi Don\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec8d3033-1e3c-4492-ba08-0c96d2178e13"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/hoteller/italia/roma/74907/kart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00227-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:10:36Z", "text": "\n\n## GPS-aktivert kart og reisebeskrivelse\n\n## Gatevisning\n\n## Reisebeskrivelser\n\nMed bil: Hotellet er lett tilgjengelig enten kommer fra Firenze eller Napoli motorvei. \nFra Firenze: ta GRA (ringveien) og ta Exit 8 - retning Salario Parioli - ta Salaria og fortsett ca 1 km, etter andre lyskryss dreier rett til \u00e5 ta en bro, som g\u00e5r rett p\u00e5 uten \u00e5 snu igjen. Avslutt en bro, og hotellet er straks p\u00e5 h\u00f8yre side. Det er imidlertid tegn som viser deg veien. \nFra Napoli :: ta GRA (Grande Raccordo Anulare) - retning Firenze - ta Exit 8 - retning Salario Parioli - ta Salaria og fortsett ca 1 km, etter andre lyskryss dreier rett til \u00e5 ta en bro, som g\u00e5r rett p\u00e5 uten svinge til venstre . Avslutt en bro, og hotellet er straks p\u00e5 h\u00f8yre side. Det er imidlertid tegn som viser deg veien. \nMed tog: Den mest praktiske Stasjonen er Tiburtina stasjon som du kan n\u00e5 fra Termini, Romas sentralbanestasjon, av Line B p\u00e5 metroen. Men mange tog stopper rett ved Tiburtina, derfor anbefaler vi sp\u00f8rrende n\u00e5r du kj\u00f8per billetten din. Fra Tiburtina ta buss 135 og g\u00e5 av p\u00e5 Salaria / motorizzazione som ligger noen f\u00e5 meter fra hotellet. \nMed fly: \nFra Fiumicino er det en direkte tog til Tiburtina togstasjon, fra Tiburtina ta buss 135 som g\u00e5r hver halvtime fra 06:30, g\u00e5 av p\u00e5 Salaria / motorizzazione som ligger noen f\u00e5 meter fra hotellet. Fra Ciampino det er et tog til Termini (Romas sentralbanestasjon) fra Termini ta metrolinje B og g\u00e5 av p\u00e5 Tiburtina, herfra ta buss 135 som g\u00e5r hver halvtime fra 04:50 (5.30am s\u00f8ndager) og g\u00e5 av p\u00e5 Salaria / motorizzazione som ligger noen f\u00e5 meter fra hotellet. I hver stasjon og flyplassen er imidlertid taxi tjeneste for \u00e5 n\u00e5 hotellet enkelt: \nFORSIKTIG Fra flyplassen, vi anbefaler spesielt ber om det eksakte kostnader og alltid bruke lisensierte drosjer for \u00e5 unng\u00e5 ubehagelige opplevelser. \n \n**teksten er blitt oversatt ved hjelp av Google Translator**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18cd2d68-a3ba-4574-aff7-33192a64d983"} +{"url": "http://www.plan1.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00256-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:15Z", "text": "## Plan1 er en gruppe bedrifts- og organisasjonsr\u00e5dgivere som har spesialisert seg p\u00e5 framgangsr\u00e5dgivning.\n\nIndividuelt eller sammensatt i grupper gir vi r\u00e5d som f\u00f8rer tilframgang for bedrifter og organisasjoner. Hovedvirksomheten er rettet mot sm\u00e5 og mellomstore virksomheter i omr\u00e5dene rundt Telemark, Buskerud og Vestfold, men vi er b\u00e5de nasjonale og internasjonale i v\u00e5re kontaktnett og i v\u00e5r tenking.\n\n**Akkumulert kunnskap og erfaring \u00e5 trekke p\u00e5.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "defe39f8-58d9-4bf5-b1ab-836ccf2a2661"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Utdanningsreform", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00103-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:48:29Z", "text": "# Utdanningsreform\n\nMange pedagoger mener at alt som m\u00f8ter elevenes behov vil fungere bedre. Dette ble p\u00e5begynt av Maria Montessori og blir fremdeles praktisert i Montessoriskoler.\n\nKonservative programmer er ofte basert p\u00e5 klasseromsundervisning, som blant de konservative er ansett for \u00e5 v\u00e6re den mest hensiktsmessige metoden for \u00e5 sikre kvalitet i undervisning av fag i en logisk rekkef\u00f8lge til flertallet av Myers-Briggs temperamenter ved \u00e5 undervise fakta.\n\nProgrammer som tester individuell l\u00e6ring og oppl\u00e6ring til ekspertniv\u00e5 i et fag viser seg if\u00f8lge staten Kentucky \u00e5 v\u00e6re mer effektive enn gruppeinstruksjon med sammensatte timeplaner (se referanse til KERA under).\n\nSkoler med begrensede ressurser, som de fleste offentlige skoler, skoler i den tredje verden og misjonsskoler, bruker grammatikk-skole opplegget. Lancasterskoler foresl\u00e5r \u00e5 bruke studenter som l\u00e6rere. Hvis kulturen ligger til rette for det, kan det \u00f8konomiske opplegget for Lancasterskole redusere kostnader enda mer. Men mye av suksessen ved Lancasters \"skole\u00f8konomi\" skyldes at barna var beboere i en sterkt utpreget handelskultur.\n\nFor \u00e5 v\u00e6re effektive m\u00e5 klasseromsinstruksjon variere undervisningen etter studentenes oppmerksomhet, som kan v\u00e6re s\u00e5 ofte som hvert andre minutt for unge barn. Dette er en viktig del av Marva Collins' metoden.\n\nMyers-Briggs temperamentene faller i fire hovedkategorier, hver forskjellig nok til \u00e5 tilfredsstille forskjellige utdannings teorier. Mange utviklingspsykologer sier at det kan v\u00e6re sosialt hensiktsmessig unders\u00f8ke temperamenter med spesielle s\u00e6regenheter.\n\nNoen av Myers-Briggs temperamenter er kjent for \u00e5 v\u00e6re tilpasset utdanning uten teori. Derfor, effektive undervisningsopplegg m\u00e5 reise og besvare \"hvilken\" og \"hvorfor\" sp\u00f8rsm\u00e5l, for \u00e5 undervise studenter med \"intuitive\" (Myers-Briggs) egenskaper. in....\n\nFilosofer identifiserer uavhengig, logisk tenkning som en forutsetning for det meste av vestlig vitenskap, engineering, \u00f8konomi and politisk teori. Derfor b\u00f8r hvert utdanningsprogram som \u00f8nsker \u00e5 forbedre elevenes st\u00e5punkt i politisk, helsemessig og \u00f8konomisk atferd b\u00f8r inkludere Sokratiske undervisningstimer for \u00e5 undervise logisk og kritisk tenkning.\n\nBetydelige ressurser og tid kan bli spart ved \u00e5 tilla elever \u00e5 pr\u00f8ve utenfor klassene. Dette \u00f8ker ogs\u00e5 motivasjon, selvstudier og reduserer kjedsomhet og disiplin\u00e6rproblemer.\n\nFor \u00e5 fremme voksenoppl\u00e6ring har de fleste samfunn et gratis bibliotek. Det kan starte beskjedent som et par hyller i en butikk eller offentlig bygning, med donerte b\u00f8ker. Det er viktig at noen passer p\u00e5 dem for \u00e5 beskytte b\u00f8ker for h\u00e6rverk. Ved voksenoppl\u00e6ring f\u00e5r man hver krone tilbake mange ganger ved \u00e5 tilby konkrete muligheter for voksne. Gratis biblioteker er ogs\u00e5 en kraftig ressurs for skoler og bedrifter.\n\nNye programmer basert p\u00e5 moderne l\u00e6ringsteorier burde mengdemessig unders\u00f8kes for effektivitet, som gjort av KERA (referanse nedenfor).\n\nEn kjent reform av utdanningssystemet i Massachusetts foregikk i 1993.\n\nDen n\u00e5v\u00e6rende stemningen blant elevene gjenspeiler tidligere initiativer til skolereformer som fokuserer p\u00e5 involvering av foreldre, lokalsamfunn og andre former for deltagelse i skolene. P\u00e5 den andre siden blir det funnet en betydelig mengde suksess i skolen p\u00e5 grunn av den innebygde forskjellen: Elevenes mening er sentral for daglig undervisnings opplevelser fordi elevene tilbringer hele dagen der. Mange undervisere i dag jobber hardt for meningsfylt elev engasjement i klaserommene sine, mens skolens administrasjon, medlemmer av styret og valgte representanter lurch for \u00e5 h\u00f8re hva elevene har \u00e5 si.\n\n \nI Taiwan p\u00e5 1990-tallet og senere fors\u00f8kte en gruppe \u00e5 prioritere resonering rundt harde fakta og redusere betydningen av sentral kontroll og normerte tester. Alle var enig om at det var problemer. Tiltakene ble begrenset fordi det var liten enighet rundt m\u00e5lene for utdanningsreformene, og derfor hvordan man skulle fikse problemene. Innen 2003 hadde utdanningsreformen f\u00e5tt avslag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "738ae9d0-2cd0-4c36-8993-90f97938837d"} +{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/hosteldetails.php/Chicago-Getaway-Hostel/Chicago/1804", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00124-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:25:33Z", "text": "Velkommen til Chicago Getaway Hostel ligger i hjertet av Lincoln Park-omr\u00e5det i Chicago. V\u00e5rt hostell har 115 rom og plass til opptil 338 gjester. Vi har et bredt utvalg av rom tilbud fra store sovesaler til intime private rom, mange med eget bad. \n \nV\u00e5rt n\u00e6romr\u00e5de er full av flotte restauranter, puber, konsertsaler og er langs bredden av Lake Michigan. Den historiske Lincoln Park Zoo ligger en kort spasertur unna, som er DePaul University og la oss ikke glemme de fantastiske strendene i n\u00e6rheten. \n \nVi tilbyr en flott atmosf\u00e6re med utflukter daglig til steder som Kingston Mines - en flott blues klubb til v\u00e5r vanlige pub krabber, komedie netter, gratis m\u00e5ltider og BBQ-tallet, sykkelturer og en hel masse mer. Vi pr\u00f8ver alltid \u00e5 spare penger og tid, og byr p\u00e5 mange nedsatte tiltrekning g\u00e5r, transitt passerer og evnen til \u00e5 holde treningen rutine mens du er p\u00e5 farten. Vi tilbyr ogs\u00e5 privat parkering p\u00e5 stedet, gratis rengj\u00f8ring, senget\u00f8y og h\u00e5ndkl\u00e6r og gratis rask WI-FI rundt bygningen. \n \nDu vil elske v\u00e5r gratis frokost hver dag med elementer som appellerer til kosher, glutenfri og daglige gratis dietter. Vi har varm mat ogs\u00e5, inkludert egger\u00f8re og farg kj\u00f8pt i byggevarefor- retninger eier- vafler. V\u00e5r restaurant grade Kj\u00f8kkenet har alt du trenger for \u00e5 lage et gourmetm\u00e5ltid - og for de av dere som liker \u00e5 grille utend\u00f8rs, vi har deg dekket der ogs\u00e5. \n \nDen beste delen: \nV\u00e5re ansatte alle kjenner og elsker byen Chicago - dette vil gj\u00f8re deg i stand til \u00e5 oppleve Chicago som en lokal\\! Vi ser frem til \u00e5 \u00f8nske deg velkommen\\!\n\n - **Hurtiglenker:**\n**Best for:** Underholdning, Hendelser\n\n \n### S\u00f8k etter tilgjengelighet\n\n - Ankommer: Choose date\n\n - Tilgjengelighet\n\n## NOTAT:\n\nEiendommen godtar ikke gruppebestillinger for mer enn 170 mennesker.\n\n## NOTAT:\n\nEiendommen godtar ikke gruppebestillinger.\n\n## NOTAT:\n\nThis property does not accept bookings for more than 10 people.\n\n - ## Chicago Getaway Hostel sier\n > Vi elsket dette hostel\\! Det er det beste vi noen gang har bodd p\u00e5, og vi skal s\u00f8rge for \u00e5 g\u00e5 tilbake neste gang v\u00e5re reiser ta oss til Chicago\\! Oh, og her er en bonus for folk som kj\u00f8rer det: vi var i stand til ulempe en parkeringsplass i sin mye. Dette gjorde det koste $ 25,00, men det ga oss mye mer fred i sinnet. Mye bedre enn \u00e5 forlate bilen et annet sted i nabolaget.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "29ade86f-e73b-4ba3-84cc-39ccfd2f712a"} +{"url": "http://www.budstikka.no/sport/meninger/sport/er-det-bare-pengene/s/2-2.310-1.7429323", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00016-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:55:13Z", "text": "# Er det bare pengene?\n\nAv Andr\u00e9 Str\u00f8mnes (kommentar)\n\n Publisert: 03. juli 2012, kl. 12:10 Sist oppdatert: 03. juli 2012, kl. 13:42 \n\nFor ett \u00e5r siden jublet vi i forsommer-sol over at vi var p\u00e5 norsktoppen i fotball. Hva har skjedd p\u00e5 ett \u00e5r?\n\n\n\nDet er temmelig n\u00f8yaktig ett \u00e5r siden jeg skrev en kommentar med tittelen \u00abVi er best med ball\u00bb. P\u00e5 det tidspunktet var Stab\u00e6k helt i toppen av eliteserien, Asker hadde ikke tapt i 1. divisjon og B\u00e6rum kjempet om opprykk fra 2. divisjon.\n\n\n\nFor Stab\u00e6k og B\u00e6rum handler det om \u00f8konomi. Stab\u00e6k har dessverre m\u00e5ttet barbere budsjettene s\u00e5pass etter returen til Nadderud at vi kunne frykte for at de nesten m\u00e5tte skj\u00e6re av seg hele halsen. Det setter standarden for resten av virksomheten.\n\nDe kan ikke se etter spillere p\u00e5 fotballens \u00f8verste hylle, men m\u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 bygge lag og b\u00e6rekraftig \u00f8konomi p\u00e5 \u00e5 utvikle egne talenter.\n\n## D\u00e5rlig elite-rekruttering\n\nStab\u00e6ks junior elitesatsing presenterer seg gjerne som Norges beste. I 2008 ble det NM-gull for juniorer. I 2009 ble det s\u00f8lv. Tre \u00e5r etterp\u00e5 er det ikke spillerne fra klubbens mest gullkantede \u00e5rganger som kan b\u00e6re laget i eliteserien.\n\n\u00c9n er i Celtic, en annen har v\u00e6rt l\u00e5nt ut til Belgia, \u00e9n scorer m\u00e5l for Str\u00f8msgodset og \u00e9n for Helsingborg. Bare en spiller fast p\u00e5 Stab\u00e6ks lag. Hvorfor? \n \n**Et godt svar er s\u00e5 sammensatt at denne spalten ikke er en br\u00f8kdel av lang nok til en god diskusjon.**\n\nMen kan hende kan noe av det som skjedde i 2009 pirker borti noe sv\u00e6rt viktig. Stab\u00e6k var regjerende seriemestere og hadde Norges beste juniorer. For \u00e5 holde laget i toppen ble spillere som Daigo Kobayashi, Fredrik Risp, Fredrik Berglund, Zdenek Senkerik, Espen Hoff og Kristian Flittie Onstad hentet. De aller fleste kom p\u00e5 l\u00e5n, med fete l\u00f8nningsposer.\n\nEtter sigende skal de ha kostet klubben over 10 millioner kroner f\u00f8r de forsvant.\n\n## Uten hovedsponsor\n\nOgs\u00e5 B\u00e6rum har langt mindre \u00e5 rutte med enn sine konkurrenter. Klubben har ikke klart \u00e5 finne en hovedsponsor etter opprykket til 1. divisjon. B\u00e6rums 1. divisjonssatsing skulle bygges p\u00e5 de lovende spillerne som er i klubben. Thomas Finstad er den eneste med stor rutine fra h\u00f8yeste niv\u00e5, og han har v\u00e6rt langtidsskadet. Det er mye \u00e5 dr\u00f8mme om at spillere som aldri f\u00f8r har satt sine fotballknotter p\u00e5 dette niv\u00e5et skal klare \u00e5 spille B\u00e6rum til fornyet kontrakt.\n\nJeg h\u00e5per det er gjort alt som st\u00e5r i klubbens makt for \u00e5 hente inn noen som kan hjelpe unggutta nok til \u00e5 klore seg over nedrykksstreken. \n \nUngguttene p\u00e5 Sandvika stadion l\u00e6rer sikkert massevis av et \u00e5r i 1. divisjon, men det er ikke dermed sagt at de g\u00e5r rett opp igjen dersom det ender med nedrykk. For dem som beviser at de takler niv\u00e5et i 1. divisjon, kommer med liten sannsynlighet til \u00e5 bli med B\u00e6rum ned igjen. Det var Asker i fjor et bevis p\u00e5.\n\nDer r\u00f8mte menn og mus fra nedrykksskipet. I \u00e5r st\u00e5r klubben med et helt nytt lag som sl\u00e5r Stab\u00e6k i cupen og taper 1\u20137 for Frigg i 2. divisjon med et par dagers mellomrom. Kvalitetene i laget er der, og med mer tid sammen kommer F\u00f8yka-laget helt sikker til \u00e5 spille seg oppover tabellen. Med en kamp mindre spilt og kort vei opp er det ingen grunn til \u00e5 glemme opprykksdr\u00f8mmen enn\u00e5.\n\n## Damesuksess\n\nDet f\u00e5r v\u00e6re halmstr\u00e5et v\u00e5rt. Sammen med jentene. Det er fantastisk moro. Stab\u00e6ks damelag er et m\u00f8nsterbruk p\u00e5 hvordan mikse spillere med mest rutine og st\u00f8rst talent. Med voksne spillere \u00e5 lene seg p\u00e5 og uten press om at de m\u00e5 trekke lasset p\u00e5 16\u201317 \u00e5r gamle skuldre, blomstrer talentene.\n\n\u00d8vrevoll Hosle laget en langtidsplan og jobber godt i hele klubben. S\u00e5 godt at de styrer mot 1. divisjon.\n\nVeien opp er nok kortere p\u00e5 jentesiden, niv\u00e5forskjellen st\u00f8rre og pengene styrer nok mindre. Men seri\u00f8siteten blant ut\u00f8vere og mekanismer for gode utviklingsmilj\u00f8er er de samme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "baafbb93-347c-48ec-907d-cf93a8f8f55a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Rikskanselliet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00063-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:31:04Z", "text": "\n\n\u00c6reskompani i det nybyggede **Rikskanselliets** g\u00e5rd. Ved inngangen ses Arno Brekers skulpturer \u00abDie Partei\u00bb og \u00abDie Wehrmacht\u00bb\n\nFoto: Deutches Bundesarchiv\n**Rikskanselliet** (tysk *Reichskanzlei*) betegnet den tyske kanslerens kontor og embedsverk fra 1871 til 1945. Siden 1875 hadde Rikskanselliet sitt sete i det s\u00e5kalte gamle Rikskanselliet i Wilhelmstra\u00dfe 77 i Berlin, i det radziwillske pal\u00e9 p\u00e5 Wilhelmplatz. Rikskanselliet ble innrettet i det radziwillske pal\u00e9 fra 1871 etter p\u00e5trykk fra Otto von Bismarck. Rikskanselliet hadde hovedsakelig ansvaret for kanslerens kommunikasjoner med de andre riks- og statsorganene. Det ble ledet av en statssekret\u00e6r.\n\nDet gamle rikskanselliets hovedbygning var oppf\u00f8rt 1738\u20131739 av Carl Friedrich Richter. I 1869 ble pal\u00e9et kj\u00f8pt av den pr\u00f8yssiske statsregjering. Det ble overdratt til det tyske rike i 1875. I \u00e5rene 1875\u20131878 ble det bygget om etter planer av Georg Joachim Wilhelm Neumann. Fra 1878 benyttet Bismarck pal\u00e9et som residens.\n\nBerlin-kongressen 1878 som avgjorde Balkanproblemene ble holdt i pal\u00e9ets festsal.\n\nFra 1932 til 1933 ble bygningen forbig\u00e5ende brukt som tjenestebolig for rikspresident Paul von Hindenburg mens presidentpalasset ble renovert. 1934\u201335 fulgte en ombygning ledet av Paul Ludwig Troost, Gerdy Troost og Leonhard Gall. I denne sammenheng ble det oppf\u00f8rt et sal-tilbygg i kanselliets have, med bombesikre rom under.\n\n1945 ble kanselliet gjennom bombardering og kamphandlinger fra februar til april totalt \u00f8delagt. Det ble gjennom magistratsbeslutning gitt status som kunsthistorisk minnesmerke i 1947, men dets status betegnet som ruin. Ruinene ble fjernet i 1949.\n\nI 1938/39 oppstod etter planer av arkitekten Albert Speer det nye rikskanselliet ved hj\u00f8rnet ved Wilhelmstra\u00dfe og Vo\u00dfstra\u00dfe. Den nye bygningen var oppf\u00f8rt i nasjonalsosialistisk arkitektur og var i tr\u00e5d med denne tenkningen tegnet for \u00e5 imponere og hadde en lengde p\u00e5 hele 441 meter. I nybyggets have ble det dessuten oppf\u00f8rt en bunker. Ogs\u00e5 det nye kanselliet ble \u00f8delagt ved slutten av krigen.\n\nEt nytt kanselli ble ferdigstilt i det sentrale Berlin i 2001. Det g\u00e5r under betegnelsen Kanzleramt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "342cd01b-2240-4dcf-a179-c4290231129b"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g60713-d1164579-Reviews-Sweden_House_Hotel-San_Francisco_California.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00161-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:08:53Z", "text": "Prisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 805\u00a0kr - 1\u00a0054\u00a0kr \n\nHotellklasse:1 stjerne \u2014 Sweden House Hotel 1\\*\nAntall rom: 37\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, BookIt.com, Priceline, Travelocity, HostelBookers og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Sweden House Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Sweden House Hotel og andre reisende.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa01587d-32c6-4814-af17-7f5dd34f76fc"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Prosjekt_brainstorm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00226-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:44:54Z", "text": "***Prosjekt brainstorm*** (originaltittel: *Brainstorm*) er en amerikansk sciencefictionfilm fra 1983 med Christopher Walken og Natalie Wood i hovedrollene. Regi er ved Douglas Trumbull.\n\nEn gruppe forskere lykkes i \u00e5 fremstille en maskin kan lese av og ta opp enhver fysisk, f\u00f8lelsesmessig og intellektuelle opplevelser som s\u00e5 kan gjenoppleves av en annen person. Men de f\u00e5r problemer n\u00e5r milit\u00e6re myndigheter vil nyttiggj\u00f8re seg oppfinnelsen.\n\n*Brainstorm* ble relativt godt mottatt av kritikerne, men ble en seermessig og kommersiell fiasko. I USA spilte den bare inn dr\u00f8yt halvparten av hva den hadde kostet \u00e5 lage \\[1\\].\n\nDette var en siste filmen som Natalie Wood medvirket i. Filmen var under innspilling h\u00f8sten 1981, men da hun druknet ble filmutgivelsen utsatt til 1983.\n\nFilmen vant i 1984 to Saturn Awards, for beste skuespillerinne (Fletcher) og beste musikk \\[2\\].\n\n## I rollene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Christopher Walken: Dr. Michael Anthony Brace\n - Natalie Wood: Karen Brace\n - Louise Fletcher: Dr. Lillian Reynolds\n - Cliff Robertson: Alex Terson\n - Jordan Christopher: Gordy Forbes\n - Donald Hotton: Landan Marks\n - Alan Fudge: Robert Jenkins\n - Joe Dorsey: Hal Abramson\n - Bill Morey: James Zimbach\n - Jason Lively: Chris Brace\n - Darrell Larson: Sicherheitstechniker\n - Lou Walker: Chef\n - Stacey Kuhne-Adams: Andrea\n - John Hugh: Tekniker\n - Ira David Wood III: Barry\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7a9e4cc-d8b7-4eb6-a9fc-c9b062e06f45"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Friedrich_von_Schelling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00161-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:30:22Z", "text": "# Friedrich von Schelling\n\n\nFriedrich von Schelling\n\n**Friedrich Wilhelm Joseph von Schelling** (f\u00f8dt 27. januar 1775 i Leonberg ved Stuttgart, d\u00f8d 20. august 1854 i Bad Ragaz, Sveits) var en tysk filosof og en av de fremste representantene for tysk idealisme og romantikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34a1f21e-7e45-467a-8d1a-410f01d58dde"} +{"url": "http://www.hjemmekino.no/Productinfo/Amplifier/onkyo-tx-nr616-332", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00299-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:45Z", "text": " \n\n# Onkyo TX-NR616\n\n - Beskrivelse\n - Tekniske spesifikasjoner\n\nOnkyo TX-NR616 er en 7 kanals hjemmekinoforsterker som yter opptill 160 Watt pr kanal. Forsterkeren er THX Select2 Plus sertifisert noe som betyr at den tilfredstiller en rekke minimumskrav stilt av THX.\n\n**Lydegenskaper** TX-NR616 har st\u00f8tte for en rekke lydformater. Nedenfor er en liste med forklaring over de viktigste lydformatene hjemmekinoforsterkeren st\u00f8tter:\n\nDolby Digital er det mest brukte lydsystemet for DVD og overf\u00f8res til forsterkeren via HDMI eller optisk/koaksial digitalinngang.\n\nDolby TrueHD er et HD-lydformat med utviklet for HD-formater som Blu-Ray og kan kun overf\u00f8res via HDMI til forsterkeren.\n\nDolby Pro Logic II er lydsystemet fra Dolby som forsterkeren vil benytte ved analog eller digitale to kanals kilder som f.eks TV-sendinger.\n\nDolby Pro Logic IIx er et sekund\u00e6rt lydformat som gj\u00f8r det mulig \u00e5 omforme 5 kanals lyd til 7-kanals lyd. Dette kan v\u00e6re en nyttig funksjon da de aller fleste Blu-Ray og DVD kun har 5-kanals lyd.\n\nDTS HD Master Audio er et tapsfritt HD lydformat fra DTS. Dette formatet tilbyr opptil 7.1 kanaler og brukes p\u00e5 en rekke Blu-Ray filmer.\n\nDTS neo:X er DTS sitt lydssystem som for f\u00f8rste gang utvider antall kanaler fra 7.1 til opptil 11.1. DTS Neo:X gir mulighet til ekstra h\u00f8yde og bredde kanaler i front. For forsterkere med 9 kanaler m\u00e5 man velge om man \u00f8nsker ekstra bredde eller h\u00f8yde.\n\nFor \u00e5 oppn\u00e5 best mulig lydgjengivelse i et hjemmekinooppsett er TX-NR616 utstyrt med automatisk romkorreksjon som justerer en rekke parametre basert p\u00e5 m\u00e5linger som gj\u00f8res ved hjelp av en medf\u00f8lgende mikrofon. Lydniv\u00e5 for hver enkelt h\u00f8yttaler justeres automatisk sammen med forsinkelse basert p\u00e5 plassering av h\u00f8yttalere. I tilegg justeres frekvensgangen for hver h\u00f8yttaler slik at den tilpasses rommet og h\u00f8yttaleren. Equlizer funksjonen for de vanlige h\u00f8yttalerkanelene er 5 b\u00e5nds, mens den er 5 b\u00e5nds for subwoofer kanalen.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 best mulig bassgjengivelse i ditt hjemmekinooppsett har TX-NR616 individuell bassh\u00e5ndtering av de forskjellige kanalene. Det betyr at man kan sette forskjellige verdi for lavpass filteret for hver enkel h\u00f8yttalergruppe. Filteret kan settes til filterfrekvens 40, 50, 60, 70, 80, 90, 100, 120, 150 , 200Hz slik at frekvensen kan tilpasses best mulig h\u00f8yttaleren man har.\n\n**Bildeegenskaper** \nHvis man har analoge kilder som m\u00e5 tilkobles til TV eller projektor via forsterker har forsterkeren innebygd videokonvertering fra kompositt,s-video og komponent til digital HDMI-signal. Dette sikrer at det holder med en HDMI-kabel til projektor/TV. Videosignalet kan oppskaleres til HD format slik at det passer med TV/Projektor sin oppl\u00f8sning hvis man \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re denne omformingen i forsterker isteden for TV/Projektor. Forsterkeren kan oppskalere til 720p, 1080i og 1080p signal.\n\n**Tilkoblinger** \nTX-NR616 er utstyrt med en rekke tilkoblinger for bildeutstyr. Den har 7 HDMI-, 1 komponent- og 4 kompositt innganger. Den har ogs\u00e5 6 RCA innganger for analog lydtilkobling og 2 optisk digital innganger og 2 koaksial digital innganger.\n\nForsterkeren er utstyrt med 2 HDMI- 1 komponent- , og 1 kompositt- monitorutganger. Forsterkeren st\u00f8tter HDMI-Arc (Audio Return Channel) som betyr at den kan motta lyd fra TV-apparat fra samme kabel som overf\u00f8rer bilde fra forsterker til TV. Dette gj\u00f8r at du slipper egen digital kabel eller RCA kabel fra TV til forsterker. Forutsetter at TV st\u00f8tter HDMI-Arc.\n\nForsterkeren er utstyrt med 0.2 preout inngang som betyr at du kan koble til aktiv subwoofer.\n\n**Multimediafunksjonalitet** \nSom mange andre forsterkere har TX-NR616 innbygd multimedia funksjonalitet som reduserer behov for PC og andre datakomponenter i oppsettet. Avspilling av lydfiler er mulig fra nettverk eller via USB. For \u00e5 se detaljer om hvilke audio lydformater som er st\u00f8tter se tekniske spesifikasjoner.\n\nTX-NR616 er DLNA sertifisert slik at du er sikret at den er kompatibel med annet DLNA utstyrt. Den er DLNA sertifisert for lydavspilling over nettverk.\n\nFor \u00e5 koble til nettverk er forsterkeren utstyrt med en vanlig nettverkskontakt.\n\nForsterkeren er utstyrt med innebygd Spotify klient. Dette betyr at hvis du har en Spotify konto (betalende) kan du lytte til en enorm musikksamling uten \u00e5 trenge \u00e5 gj\u00f8re annet enn \u00e5 koble den til Internett.\n\n**Multisone** \nTX-NR616 gir mulighet for avspilling i flere rom, med forskjellige kilder for hvert rom.\n\n**Effektforsterker** \nForsterkeren er oppgitt for stereoavspilling til \u00e5 yte 2 x 160 Watt med m\u00e5lemetoden DIN, 1 KHz, 6 ohm, THD 1,0% og for flerkanalslyd opptill 7 x 160 Watt ved m\u00e5lemetoden DIN, 1 KHz, 6 ohm, THD 1,0%. For oppsett hvor man ikke har behov for innebygd effektforsterker for de bakre surroundkanaler kan effektforsterkerene i TX-NR616 konfigureres slik at fronth\u00f8yttalerne blir Bi-Ampet med to forsterkere hver (seperat forsterker for bass og diskant/mellomtone).\n\n**Mulige h\u00f8yttalerkonfigurasjoner** \nMed innebygd prosessering av 7 kanaler og effektforsterkere for 7 kanaler har denne forsterkeren muligheter for f\u00f8lgende h\u00f8yttalerkonfigurasjoner.\n\nDen st\u00f8tter 5.1 konfigurasjon som gir mulighet for front, senter og surroundh\u00f8yttalere i tilegg til en subwoofer\n\nHvis du kun \u00f8nsker et 5.1 oppsett har forsterkeren mulighet for \u00e5 biampe frontene slik at man f\u00e5r 4 effektkanaler til frontene. Dette kan gi bedre kontroll og trykk i lydbildet.\n\nDen st\u00f8tter 7.1 h\u00f8yttalerkonfigurasjon som gir mulighet til front, senter, surround og bakre surround\u00f8yttalere i tilegg til en subwoofer.\n\nDen st\u00f8tter 7.1 med front h\u00f8yde som er et 5.1 oppsett, men med ekstra h\u00f8yttalere i front plassert i h\u00f8yden for bedre 3D effekt og bedre plassering av lydbildet i front\n\nDen st\u00f8tter 7.1 med front bredde som er et 5.1 oppsett hvor man har lagt til ekstra fronh\u00f8yttalere plassert ut til siden for de vanlige h\u00f8yttalerne. Dette gir et bredere lydbilde og 3D effekt.\n\nFor en mer detaljert forklaring over de mulige h\u00f8yttalerkonfigurasjonene b\u00f8r du lese h\u00f8yttalerkonfigurasjonsdelen av v\u00e5r hjemmekinoforsterkerguide.\n\n**Fjernkontroll** \nFjernkontrollen er programmerbar. Dette betyr at du kan legge inn koder for andre komponenter du eier for \u00e5 kunne styre dem fra denne fjernkontrollen.\n\n**Tilgjengelighet** \nTX-NR616 er i salg og rimeliste pris som er observert er kr 5\u00a0995,-. Benytt lenkene til prismotorene p\u00e5 h\u00f8yre side til \u00e5 finne rimeligste butikkpris.\n\n**Diskuter i v\u00e5rt forum** \n##### Tekniske spesifikasjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc7b8c83-893b-46b3-9b72-0a30c7f06502"} +{"url": "http://frulunasdrommefabrikk.blogspot.com/2009_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00266-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:16:52Z", "text": "\n\n## fredag 31. juli 2009\n\n### Shoppingdag\n\n \n \nI dag l\u00f8srev jeg meg fra solstolen og tok turen inn til sentrum for f\u00f8rste gang p\u00e5 lenge. Det kriblet etter \u00e5 finne sm\u00e5 skatter p\u00e5 salg. Og jeg fant MASSE jeg likte p\u00e5 50 og 70 % salg :) M\u00e5tte g\u00e5 sidelengs inn d\u00f8ren hjemme... Jeg f\u00e5r vise bilder av fangsten n\u00e5r jeg f\u00e5r plassert de riktig. \n \nJeg kj\u00f8pte ikke bare interi\u00f8rting, det ble litt kl\u00e6r ogs\u00e5. Neste Stopp hadde 50-70 % salg p\u00e5 alt i butikken. Kj\u00f8pte tre belter, tre jeans og en h\u00f8st/vinterk\u00e5pe i ull. Alt dette skulle egentlig kostet meg kr 6050\\! Jeg betalte kr 1570 :D Snakk om en god handel... Aldri i livet at jeg hadde kj\u00f8pt de tingene til full pris\\! \n \nV\u00e6ret er fremdeles str\u00e5lende. 24 grader og sol i dag. Jeg begynner faktisk \u00e5 f\u00e5 litt brunfarge p\u00e5 kroppen, ikke verst for en hvit nordlenning ;) \nTusen takk for kommentarene til de siste innleggene. Jeg h\u00e5per jeg f\u00e5r bes\u00f8kt dere alle tilbake i l\u00f8pet av helgen. \n \nKos dere\\! \n \n\n\n Lagt inn av Fru Luna kl. 22.05 4 kommentarer \n\n \n## torsdag 30. juli 2009\n\n### Krager\u00f8\n\n \n\n \nFamilien til venninnen min har hytte i Krager\u00f8. I mai 2008 dro vi til denne hytta og tilbringte noen fantastisk fine dager der. Jeg ble helt fasinert av gamlebyen med sine trange gater og hvite hus. Skulle veldig gjerne hatt et sommerhus der ja... \n \nBl\u00e5fargen p\u00e5 d\u00f8ren ovenfor var bare lekker\\! \n \n \n \n \n\n \nNydelige gr\u00f8nne d\u00f8rer mot det ellers hvite huset. \n \n \n \n \nSnikfotografering inn i noens hage... \n \n\n \n\n \nFlott lyktestolpe ved en smal steintrapp. \n \n \n \n\n \n \n \nHerlig syn av hvite hus og r\u00f8de taksteiner. \n \n \n \nLivsnytelse :) Det ble en del vin og reker p\u00e5 oss... \n \n \n \n \n \n\nVaktbikkja til venninna mi. \n \nJeg h\u00e5per ikke det blir lenge til nest tur s\u00f8rover, jeg ble rett og slett forelsket i Krager\u00f8. \n \n \n\n\n Lagt inn av Fru Luna kl. 17.08 6 kommentarer \n\n Etiketter: Ferie \n\n### Himmel og hav\n\n \n\n \nEn liten tur innom for \u00e5 dele dette bildet med dere. Dere har nok lagt merke til det n\u00e5, at jeg er veldig glad i utsikten min ;) S\u00e5 her kommer et til bilde som jeg tok i natt. Like etterp\u00e5 \u00e5pnet himmelen seg og regnet lavet ned. \n \nI dag har vi hatt en kaldere dag i Troms\u00f8, men i morgen er det p\u00e5an igjen med godv\u00e6r :) \n \n\n \n\n Lagt inn av Fru Luna kl. 00.03 3 kommentarer \n\n## tirsdag 28. juli 2009\n\n### Sommer kavalkade\n\n \n\n \nHer har jeg sittet de siste dagene. Langt fra byens mas, internett og tv... Jeg kan ikke huske sist vi har hatt s\u00e5 godt v\u00e6r og over s\u00e5 mange dager. I fjor hadde vi vel ikke en eneste dag over 20 grader\\! Jeg har derfor tatt meg noen dager fri fra bloggingen og konsentrert meg om solnyting. Utsiktene fremover lover ogs\u00e5 godt, Halleluja\\! \n \n \n \n \n \nUtsikten fra solstolen. Pr\u00f8vde meg p\u00e5 et bad her om dagen, men kom ikke lenger enn halvveis ut i, f\u00f8r jeg mistet f\u00f8lelsen i begge beina. Litt kaldt ja... \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \nDe solfylte dagene p\u00e5 stranden, inspirerte meg ogs\u00e5 til \u00e5 ordne i stand en liten sittegruppe rett utenfor ytterd\u00f8ra v\u00e5res. \n \n \n \n \n \n \n\n \nD\u00f8rskilt og Velkommenskilt fra Veronicas hus. \n \n \n \n \nI fatet ligger det noen skatter fra stranden. \n \n \n\u00d8nsker alle en flott ny uke\\!\\!\\! \n \n \n \n\n Lagt inn av Fru Luna kl. 22.44 6 kommentarer \n\n Etiketter: Natur, Sommer \n\n## s\u00f8ndag 26. juli 2009\n\n### Fantastisk sommerdag\\!\n\n \n\n \nI dag v\u00e5knet jeg litt f\u00f8r klokken 07.00. Hadde store planer om \u00e5 legge meg igjen, men etter \u00e5 ha sett ut vinduet bare m\u00e5tte jeg starte dagen tidlig. For slike sommerdager som dette er det sjelden vi har her oppe i nord. Og n\u00e5r de f\u00f8rst kommer m\u00e5 man nyte de s\u00e5 godt man kan. Derfor kan man ikke sove bort en slik vakker sommermorgen. \n \n \n \nM\u00e5tte knipse i vei noen bilder i m\u00e5rres. Hadde lyst \u00e5 fange p\u00e5 kameraet det fine lyset, men det var ikke s\u00e5 lett. Synes de fleste bildene jeg tok ble alt for m\u00f8rke. Er det noen som har gode tips for hvordan man skal klare \u00e5 fange det naturlige lyset i rommet? \n \n \n \n \nM\u00e5tte ogs\u00e5 ta et n\u00e6rbilde av disse to dukene. Jeg synes den rosa duken fra Daisys Home og kopph\u00e5ndduken fra Green Gate, passet s\u00e5 godt i lag, ogs\u00e5 ble det en s\u00e5 sommerlig stemning i stua. \n \nN\u00e5 skal jeg stikke ut i solen og der blir jeg nok hele dagen. Vi f\u00e5r se om jeg rekker \u00e5 lage ett innlegg senere i kveld. \n \nKos dere s\u00e5 lenge\\! \n \n \n\n Lagt inn av Fru Luna kl. 10.00 15 kommentarer \n\n## l\u00f8rdag 25. juli 2009\n\n### Award :)\n\n \n\n \nTusen takk for awarden og de koselige ordene Gjertrud\\! Gjertrud er jenta bak den popul\u00e6re bloggen Living White. Hun har inspirert mange p\u00e5 sin vei, blant annet meg, som bare m\u00e5tte ha den samme lysekronen som henne ;) Fra kosekroken min kan jeg se rett over havet bort til Gjertrud og enkelte dager kan jeg til og med se lysene fra lysekronen hennes. \n \nAwarden vil jeg gi videre til disse flotte bloggerne: \n \nHos Mim: Koselig Troms\u00f8blogger som jeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 m\u00f8te og som bor like i n\u00e6rheten av meg. \n \nElses Hjem: Min kj\u00e6re mamma som begynte \u00e5 blogge lenge f\u00f8r meg... \n \nBdicte: Min gamle klassekamerat som var en av bloggerne som inspirerte meg til \u00e5 starte med blogging. \n \nDet lille ekstra: Nok en koselig blogg med mange flotte bilder \n \nBrabo: Den flinke bloggeren som kan alt om lys og lamper ;) \n \nI dag har det v\u00e6rt en nyyyydelig dag i Troms\u00f8, 26 grader og sol\\!\\!\\! Jeg og mannen dro ut av byen til en strand og koset oss halve dagen. Bilder kommer i morgen. N\u00e5 er jeg s\u00e5 tr\u00f8tt av varmen, at jeg er pent n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 og legge meg. Snakkes\\! \n \n\n\n Lagt inn av Fru Luna kl. 21.58 3 kommentarer \n\n \n## fredag 24. juli 2009\n\n### \\<3 Vakre gamle ting\n\n \n\nDenne piketitteren er et av mine nyeste innkj\u00f8p p\u00e5 interi\u00f8rfronten. Og jeg bare elsker den\\! Det har seg nemlig slik at f\u00f8rste gangen jeg s\u00e5 den, s\u00e5 fikk den ikke bli med meg hjem. Men som i mange kj\u00e6rlighetshistorier s\u00e5 klarte jeg ikke \u00e5 glemme denne vakre saken. Den bare m\u00e5tte bli min likevel\\! Da startet en st\u00f8rre prosess med \u00e5 f\u00e5 piketitteren hjem til meg i Troms\u00f8. S\u00e5 ved hjelp av mine tanter, og s\u00e5 min gammelonkel, kom min nye kj\u00e6re endelig hjem til meg :) Sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5 er om jeg skal male den hvit, men jeg tror nok dere vet hva svaret blir der ;) \n\n \n \nHer er butikken hvor jeg fant piketitteren. P\u00e5 en av sommerens sm\u00e5turer ut fra byen, havnet jeg over den flotteste brukthandelen jeg noen gang har v\u00e6rt p\u00e5\\! Aldri f\u00f8r har jeg sett s\u00e5 mange flotte gamle ting p\u00e5 ett og samme sted (Og dette var i NORD NORGE\\!\\!\\!). Jeg bare elsker vakre gamle ting og m\u00e5tte knipse litt i vei inne i butikken, slik at jeg kunne dele det med dere. \n \n \n \n \n \n \nElsker rokokkostoler, men disse kostet 2500 kr pr stk og man m\u00e5tte kj\u00f8pe begge stolene\\! Gulp, det blir mye penger... Glad for at jeg fikk mine to for 1400 kr (til sammen) :) Kanskje ogs\u00e5 p\u00e5 tide \u00e5 gj\u00f8re de helt ferdige... \n \n \n \nRokokkobord har ogs\u00e5 st\u00e5tt p\u00e5 \u00f8nskelisten min. Dette bordet var imidlertid for kort til at det hadde passet hjemme hos oss. Og n\u00e5 er jeg da ogs\u00e5 meget forn\u00f8yd med bordet vi fikk for 100 kr i en annen bruktbutikk ;) \n \n \n \nButikken hadde flere salonger til salgs. \n \n \n \nButikken var overfylt til randen av div sm\u00e5ting... \n \n \n \nFlere komplette teserviser hadde de ogs\u00e5. \n \n \n \n \nDet var det for denne gang. For de som lurer p\u00e5 hvor de kan finne denne butikken, s\u00e5 kan jeg si at den ligger ca 3 timer nordover fra Troms\u00f8 ;) Slekta har et landsted i samme kommune, skal vise bilder derfra ved en senere anlednig. H\u00e5per jeg f\u00e5r bes\u00f8kt dere alle i l\u00f8pet av helgen, regner med at det er mye \u00e5 oppdatere seg med. \n\nGod helg\\! \n\n \n\n Lagt inn av Fru Luna kl. 16.15 10 kommentarer \n\n## torsdag 23. juli 2009\n\n### Hytta\n\n \n\n \nDette er favorittbildet mitt fra hytta til svigerfar (som jeg ogs\u00e5 har vist til dere tidligere). Vi er s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 l\u00e5ne den i perioder om sommeren n\u00e5r de er bortreist. Jeg og mannen har hatt mange flotte stunder der :) Vi skulle gitt mye for en egen hytte med samme utsikt en dag\\! \n \n\n \n \n \n \nAlle bildene er tatt fra verandaen/platten. Fra stuevinduene er det samme utsikt. Jeg kan sitte i timesvis og dagdr\u00f8mme her. \n\n \n\nI den lille bukta g\u00e5r det fint an \u00e5 bade (for de modige). Jeg har vel badet en gang i l\u00f8pet av 9 \u00e5r og da var det 26 grader ute. \n \n\n \n\nJeg elsker \u00e5 titte p\u00e5 fjellene i bakgrunnen. Til venstre p\u00e5 bildet er det en liten \u00f8y. \n\n \n\nJeg skulle gjerne ha sittet p\u00e5 platten akkurat n\u00e5. Sommeren har tatt turen nordover igjen og det er over 20 grader ute. Det er meldt like godt v\u00e6r til over helgen :) \n \n \n\n Lagt inn av Fru Luna kl. 18.47 7 kommentarer \n\n\n\n \n\n*S\u00e5 koselig at du har tatt turen innom bloggen min :) \n \nBloggen \"Fru Lunas Dr\u00f8mmefabrikk\" ble startet i januar 2009 og jeg hadde som m\u00e5l \u00e5 dele oppussingsprosessen av min dr\u00f8mmefabrikk med dere. Oppussingen ble ferdig h\u00f8sten 2010. Det blir noen bloggepauser innimellom pga kronisk sykdom, men jeg kommer alltid tilbake :) \n \nJeg og min mann har bodd i Dr\u00f8mmefabrikken i snart 15 \u00e5r\\! Opprinnelig var Dr\u00f8mmefabrikken en gammel fabrikk, men den er n\u00e5 blitt omgjort til leiligheter. \n \nJeg h\u00e5per du vil trives inne i min hvite hule og du er hjertlig velkommen tilbake\\! \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7298648c-6d1c-49ca-9400-7f173d1c4c35"} +{"url": "http://www.2-removevirus.com/no/pc-speed-maximizer-fjerning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00161-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:16:46Z", "text": "# PC Speed Maximizer Fjerning\n\nJason Phillips\n\n## Hva er PC Speed Maximizer?\n\nPC Speed Maximizer er en ondsinnet programvare som viser smidde systemet skannere s\u00f8ker \u00e5 f\u00f8re sine bes\u00f8kende til penger tap. Det er markedsf\u00f8rt av villedende webomr\u00e5der som er n\u00e6rt relatert til dette programmet. S\u00e5 snart du angir slike omr\u00e5de, kan du se et vindu som viser en full system scan og rapportering om hundrevis av forskjellige typer av PC problemer. Under v\u00e5r testen viste denne scamware 332 elementer som har blitt angivelig sakker datamaskinen v\u00e5r. I tillegg har vi blitt tilbudt \u00e5 fjerne disse problemene med en hjelp PC Speed Maximizer (betalt versjon). F\u00f8r du bli involvert i den samme lureri, m\u00e5 du huske at Pcspeedplus.com/scan eller lignende domener er satt til \u00e5 distribuere sin sponsede programvare, som har ingen evne til \u00e5 optimalisere datamaskinen. Dessuten rapporterer slike PC optimalisering verkt\u00f8y bare om typisk system problemer som kan neppe v\u00e6re l\u00f8st. Vennligst Hold deg unna PC Speed Maximizer og fjerne dette ubrukelig programmet fra datamaskinen med en hjelp av anti-malware. Hvis du har blitt omadressert til webomr\u00e5det som fremmer det, b\u00f8r du ogs\u00e5 skanne systemet og fjerne skadelige filer fra PC.\n\n## HVORDAN KAN JEG BLI INFISERT MED PC Speed Maximizer?\n\nPC Speed Maximizer kan installeres ved et uhell. Hvis du vil unng\u00e5 denne svindelen, b\u00f8r du holde deg unna irriterende popup-annonser og villedende koblinger som vanligvis brukes til \u00e5 fremme programmer som for eksempel PC Speed Maximizer p\u00e5 sosiale nettverk og andre nettsteder. Dessuten b\u00f8r du unng\u00e5 \u00e5 angi slike nettsteder som Pcspeedplus.com/scan som er fylt med villedende skannere som pr\u00f8ver \u00e5 overbevise offeret at de er utf\u00f8rt lokalt. I virkeligheten, denne skanningen er utf\u00f8rt online og har ingenting \u00e5 gj\u00f8re med datamaskinen. Pass p\u00e5 at PC Speed Maximizer er dedikert kun for swindling pengene fra PC-brukere, s\u00e5 du b\u00f8r unng\u00e5 dette programmet. Hvis du har blitt lurt til \u00e5 installere det, anbefales det at du ikke installerbar den.\n\n## Hvordan fjerne PC Speed Maximizer?\n\nHvis du har blitt lurt for \u00e5 installere PC Speed Maximizer, b\u00f8r du umiddelbart bruke SpyHunter for \u00e5 fjerne det fra datamaskinen. Dessuten b\u00f8r du kj\u00f8re de samme skanningen hvis du har blitt omadressert til \u00e5 skadelig nettsted som fremmer det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1efdc9a2-0efe-4e1f-b40e-3e85bdf142fe"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kiowa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00208-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:53:49Z", "text": "# Kiowa\n\n\n\nPortrett av kiowah\u00f8vdingen \u00abSittende Bj\u00f8rn\u00bb.\n\n**Kiowa** er en indianerstamme fra USA. De er kjent for sine mange myter og gamle fortellinger, blant annet \u00abThe seven sisters\u00bb og \u00abThe way to the rainy mountain\u00bb. De er ofte eksempler p\u00e5 urbefolkninger som har brukt astrologi. Lederen deres, Momoshake, var h\u00f8vding i 33 \u00e5r f\u00f8r hans d\u00f8d. S\u00f8nnen hans, Goran, tok deretter over stammen. Kiowa-indianerne er i dag ellers kjent over hele USA, og holder for det meste til i Oklahoma.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e61fe58-06d5-4c73-847a-9706ef01bbf7"} +{"url": "http://petuniablogg.blogspot.com/2008_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00103-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:14Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 29. november 2008\n\n### Trolldeigkurs\n\nJeg har tidligere laget mye i trolldeig og Bulle har i flere uker maset p\u00e5 meg om vi ikke kunne sette oss ned og lage noe igjen. S\u00e5 siden han ikke gir seg s\u00e5 lett, s\u00e5 var det best \u00e5 bare sette i gang. I den forbindelse tenkte jeg at jeg kunne lage et lite kurs og vise hvordan du kan lage nisser som du kan gi bort i julegaver. Oppskriften og veiledning p\u00e5 selve trolldeigen finner du her.\n\n. \n\n\n\n.\n\nDet er ikke s\u00e5 mye redskaper du trenger for \u00e5 lage trolldeigfigurer. En kjevle, en skarp kniv, noe \u00e5 lage m\u00f8nster med (her bruker jeg slik som du renser negleb\u00e5nd med og en slik plastikk pinne som f\u00f8lger med epoxylim), en kopp med vann, tannpirkere som er spiss i begge ender og en hvitl\u00f8kspresse til \u00e5 lage h\u00e5r med. Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 lage figurene p\u00e5 bakepapir. Det gj\u00f8r det lettere \u00e5 flytte dem fra bordet og inn i ovnen.\n\n.\n\n\n.\n\nJeg hadde tenkt \u00e5 lage en liten nissegutt. Jeg begynner med \u00e5 forme en kule til hode og en trekant til lue. Jeg setter dette sammen med en tannpirker og litt vann mellom delene. S\u00e5 b\u00f8yer jeg litt p\u00e5 luen og lager m\u00f8nster p\u00e5 den som skal ligne p\u00e5 et br\u00e5t. \n\n\n\n.\n\nJeg triller en liten kule som jeg deler i to og plasserer p\u00e5 hvert kinn og en liten p\u00f8lse som jeg legger p\u00e5 haken. Dette gnir jeg godt fast til hodekulen slik at det ikke synes at det er lagt p\u00e5 etterp\u00e5. To sm\u00e5 kuler blir til \u00f8rer og en liten kule blir formet til en liten nese. Her stikker jeg to hull til nesebor. Der \u00f8ynene kommer, lager jeg to sm\u00e5 fordypninger. Munnen kan du risse opp med en spiss gjenstand eller du kan male den p\u00e5 etterp\u00e5. H\u00e5ret blir laget av en hvitl\u00f8kspresse. \n\n\n\n. \n\nKroppen blir til av en liten klump. Jeg gj\u00f8r ikke noe mer med den f\u00f8r jeg har laget bena. Men husk \u00e5 feste kropp og hode til hverandre med en tannpirker og litt vann.\n\n. \n\n\n\n.\n\n \nJeg triller en p\u00f8lse i passende tykkelse og lengde til ben og deler den i to. S\u00e5 former jeg buksen litt til. Jeg pleier \u00e5 legge en blyant innpakket i s\u00f8lvpapir akkurat bak kneleddet for \u00e5 f\u00e5 en liten knekk i foten der. Og s\u00e5 lager jeg streker p\u00e5 buksen slik at det ikke blir s\u00e5 slett. Vil det skal v\u00e6re liv over figuren.\n\n.\n\n \n\n\n.\n\nNederst p\u00e5 kroppen/genseren lager jeg en liten kant med m\u00f8nster som skal ligne p\u00e5 et br\u00e5t. Her ser du buksen og den lille knekken i kneleddet.\n\n. \n\n \n\n\n\nTo kuler i passende skost\u00f8rrelse former jeg til to tresko. Disse blir festet til bena med tannpirkere og vann\\!\n\n \n\n\n.\n\nN\u00e5 er lue, hode, kropp og f\u00f8tter ferdig\\!\n\n\n\n. \nArmene lages p\u00e5 samme m\u00e5te som bena og jeg kutter ikke armlengden f\u00f8r jeg har festet armene til kroppen. (Husk vann og tannpirkere\\!)\n\n.\n\n \n\n\n.\n\nArmene b\u00f8yes i \u00f8nsket fasong og votter lages av kuler som formes til og enda mindre kuler blir tommel. Vottene festes med 1/2 tannpirker til hver arm. Br\u00e5t lages nederst p\u00e5 erme. Litt bulker/riller der armen b\u00f8yes, gir liv til figuren.\n\n\n\n.\n\nDa har nissegutten ogs\u00e5 f\u00e5tt en liten sn\u00f8ball i den ene votten og er klar for \u00e5 stekes i ovnen.\n\nJeg har mer tro p\u00e5 lang steking p\u00e5 svak varme. Da sprekker ikke figuren s\u00e5 lett. Denne nissegutten kommer nok til \u00e5 ligge i ovnen i ca 1 d\u00f8gn p\u00e5 rundt 100 grader. Kanskje litt lengre ogs\u00e5.\n\n.\n\n \n\n\n.\n\nN\u00e5 er nissegutten ferdig stekt og klar til \u00e5 males.\n\nJeg kontrollerer alltid figurene om de er harde tvers igjennom ved \u00e5 borre et lite hull fra baksiden der figuren er tykkes. (Ikke borr lengre enn inn til midten av figuren.) Er det som kommer ut bare pulver er den ferdig. Er det litt fuktig, m\u00e5 den stekes litt til. N\u00e5r de er ferdig stekt, s\u00e5 tar jeg figurene ut av ovnen. Skrur termotstaten opp p\u00e5 ca 250 grader og n\u00e5r ovnen er varm - griller jeg figurene ett minutt eller to helt \u00f8verst i ovnen. Men gj\u00f8r du dette, m\u00e5 du st\u00e5 ved siden av ovnen og passe p\u00e5 hele tiden. De kan fort bli svidd. Grunnen til denne grillingen, er at jeg ikke maler ansiktene p\u00e5 figurene mine. Jeg la dem v\u00e6re \"trolldeigfarget\" og gillingen gir litt mer liv til figuren.\n\n.\n\n \n \n\n.\n\nS\u00e5 starter malingen. Jeg vil ikke anbefale noen spesiell hobbymaling, men den m\u00e5 t\u00e5les og lakkes etterp\u00e5 og v\u00e6re egnet til \u00e5 male p\u00e5 trolldeig.\n\n\n\n.\nF\u00f8rst maler jeg de st\u00f8rste tingene og tar detaljene til slutt.\n\n.\n\n \n\n\n.\n\n\u00d8ynene er det vanskeligste. De gir figurene sjel og personlighet. Jeg pleier \u00e5 f\u00f8rst legge det hvite og n\u00e5r det er t\u00f8rt maler jeg fargen p\u00e5 \u00f8ynene og til slutt en svart prikk i \u00f8yet. Her m\u00e5 du bare pr\u00f8ve deg frem og se hva du synes er fint.\n\n.\n\n\n\n.\n\nSelv en liten nissegutt slipper ikke unna litt sminke. R\u00f8dfarge i bollekinnene m\u00e5 til\\!\n\n. \n\n\n\n.\n\nDa er nissegutten min klar til \u00e5 lakkes\\!\n\n\n\nJeg bruker Quick blank lakk (sprayboks) n\u00e5r jeg lakker figurene mine. Jeg har fors\u00f8kt flere typer, men har blitt mest forn\u00f8yd med den. Du b\u00f8r lakke figurene i alle fall to ganger. Aller helst flere og det er bedre \u00e5 lakke tynne lag enn \u00e5 dose p\u00e5 med lakk.\n\n\n\n.\n\nDetalj p\u00e5 \"Mariusgenseren\" og ansiktet til nissegutt\\!\n\n\n\n.\nJeg liker best \u00e5 lime figurene mine p\u00e5 en bakgrunn. Det kan gi dem litt lengre levetid. Men det er ingen grunn til at du ikke kan lage et oppheng p\u00e5 selve figuren. Da borrer du to sm\u00e5 hull ved siden av hverandre (P\u00e5 selve kroppdelen av figuren) og b\u00f8yer til en liten streng til et oppheng. Stikk strengen i hullene og lim med hurtigt\u00f8rrende epoxylim.\n\nP\u00e5 tre kan du bruke ferdig lagede oppheng som du enten limer p\u00e5 eller spikrer p\u00e5 med stiftene som f\u00f8lger med i pakken. S\u00e5 limer du trolldeigfiguren p\u00e5 fj\u00f8len med hurtigt\u00f8rrende epoxylim.\n\n.\n\n \n\n\n. \n\nDa er nissegutten min ferdig\\!\n\n**Legger du igjen en kommentar her p\u00e5 dette innlegget, er du med i trekningen av denne figuren\\!\\!\\!**\n\n**Trekningen er n\u00e5 tatt og vinneren ble:**\n\n**Grethe Kristin**\n\n## torsdag 27. november 2008\n\n### \"Iceland\"\n\nWith my cameraphone early Saturday morning \n## tirsdag 25. november 2008\n\n### Med piggene ute...\n\n I morgen er det meldt kraftig regn og mildv\u00e6r her p\u00e5 min kant av landet. Det kan jo bli riktig s\u00e5 festlig siden vi har delvis is og sn\u00f8 rundt omkring p\u00e5 veier og fortau. Derfor har jeg i dag g\u00e5tt til innkj\u00f8p at brodder til skoene. Vel, de jeg kj\u00f8pte i dag, er til min mann siden han g\u00e5r til jobben hver morgen. Men jeg lurer p\u00e5 om jeg ikke skal g\u00e5 til anskaffelse til meg selv ogs\u00e5.... \nDet er jo litt underlig da \u00e5 sitte her og \u00f8nske seg noe som min mormor brukte... Det er vel et tegn p\u00e5 at jeg begynner \u00e5 bli voksen, fornuftig eller rett og slett bare gammel... En annen ting jeg husker med mormor, er brukken l\u00e5rhals.... Og det \u00f8nsket jeg ikke i det hele tatt. \n \nJeg er blitt utfordret av HildeS og Pernille til \u00e5 svare p\u00e5 noen sp\u00f8rsm\u00e5l. Utfordringene fra disse to hyggelige damene var ganske lik, s\u00e5 jeg slo utfordringen sammen til en: \n \n\n**5**\n\n**TING OM MEG**\n\n****\n**5 ting jeg liker:**\n\nJeg liker \u00e5 g\u00e5 tur\n**5 favoritter artist/musikk:**\n\nMetallica\nAerosmith\n\nN\u00e5 skulle jeg alts\u00e5 sendt denne videre til 5 stykker, men denne har jo g\u00e5tt rundt p\u00e5 bloggene en stund, s\u00e5 jeg sier heller at du som enda ikke har mottatt denne utfordringen: *V\u00e6rs\u00e5god\\!\\!\\!*\n\n \n\n\n*Mobilbilde tatt tidlig l\u00f8rdag morgen. J\u00f8lle og jeg var p\u00e5 en liten joggetur og det hadde falt litt sn\u00f8 i l\u00f8pet av natten. Ingen hadde g\u00e5tt der f\u00f8r oss den morgenen, s\u00e5 det var s\u00e5 herlig \u00e5 bare l\u00f8pe avg\u00e5rde...*\n\n## s\u00f8ndag 23. november 2008\n\n### F\u00f8r og n\u00e5...\n\n\n\nJeg kan ikke huske n\u00e5r det ene gikk over i det andre....\n\n## l\u00f8rdag 22. november 2008\n\n### Den store kakemann testen 2008\n\n\n\n \nJeg er en skikkelig kakemons og et av h\u00f8stens h\u00f8ydepunker er n\u00e5r kakemennene kommer for salg i butikkene. Da kan middag v\u00e6re middag og den dagen fyller jeg handlekurven med diverse varianter. Men jeg skal innr\u00f8mme at jeg blir like skuffet hvert \u00e5r, s\u00e5 n\u00e5 har jeg bestemt meg for \u00e5 teste ut noen forskjellige typer kakemenn og gi kunnskapen videre til dere.\n\n \nKriteriet for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 denne testen, var at kakemennene er \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt i en landsdekkende butikkjede. Juryen har best\u00e5tt av Bulle, J\u00f8lle og meg selv. Bulle og jeg har gitt terningkast (i testen vises snittet av v\u00e5re terningskast), mens vi har latt hvor fort J\u00f8lle klarte \u00e5 f\u00e5 i seg kakemannen, v\u00e6re hans vurdering av kandidatene. Juryen har ikke lagt vekt p\u00e5 kunstnerisk utf\u00f8relse da de fleste barnehagebarn klarer \u00e5 treffe bedre med konditorfarge og sjokolade enn hva som er gjort her.\n\n \n\n **Kandidat nr 1** \n3 pk med kakemann som finnes hos Rema og Kiwi butikkene. \nPrisen er 14,50. \nHvert \u00e5r er det disse gubbene de f\u00f8rste jeg finner og som blir med meg hjem fra butikken. \nS\u00e5nn med det f\u00f8rste kan de virke litt smakl\u00f8se, men de har en ganske god ettersmak. \nEn pakke med 3 stykk fordelt p\u00e5 3 personer, er litt i minste laget. \nGanske s\u00e5 fint dekorert egentlig. I alle fall sammenlignet med de andre kandidatene. Men dette har den ikke f\u00e5tt noe ekstra for. \n**Terningkast 4**\n\n.\n\n \n **Kandidat nr 2** \nDenne kan man f\u00e5 kj\u00f8pt hos Rema og Kiwi kjeden. \nSelges stykkvis og prisen er 12,50 \nSelve kakemannen var jo kjent fra kandidat nr 1. Dette er nok mest l\u00f8rdagsutgaven av den fyren over. \nHelt grei kakemann, men sjokoladen trekker litt ned. Litt for m\u00f8rk og bitter etter v\u00e5r smak. \nTror likevel at jeg hadde g\u00e5tt for 3 pk uten glasuren.\n\n \n**Terningkast 2,5 \n**\n\n. \n**Kandidat nr 3** \nKan kj\u00f8pes hos Safari, Ica, Spar og Obs. \nSelges i pakker med 5 stykker. Prisen varierte fra kroner 19,90 til 24,90. \nHer blir du virkelig lurt. \nStyr unna disse fyrene her. Konsistensen er seig og ekkel. Ettersmaken er ubeskrivelig. \nVi har spist gamle knekkebr\u00f8d som smaker bedre enn dette. G\u00e5 heller og sjekk br\u00f8dskuffen. \nN\u00e5r du har spist en, s\u00e5 gir du de andre fire i pakken til hunden - eller sm\u00e5fuglene. \n**Terningkast 2** (og vi sitter her n\u00e5 etterp\u00e5 og lurer p\u00e5 hvordan den kunne score s\u00e5 h\u00f8yt. Tror J\u00f8lle sin stemme kom sterkt frem her).\n\n. \n \n **Kandidat nr 4** \nDenne kaken kj\u00f8pte vi hos Safari. \nKr. 15,90 stk. \nDette var den kakemannen som var mest forseggjort. Kanskje litt blass i r\u00f8dfargen, men de hadde da truffet ganske bra med sjokoladen. \nMen den var t\u00f8rr og hard og hadde en litt merkelig ettersmak. Kanskje den var fra julen i fjor? \nIkke noe \u00e5 servere til kaffen i alle fall. Et lite pluss for sjokoladen. \n \n**Terningkast 2,5** \n \n. \n**Kandidat nr 5** \nDenne kakemannen er \u00e5 finne hos Spar og Ica. \nSelges enkeltvis. \nPris ca 15,- \nVeldig hard \u00e5 tygge. Ble nesten litt redd for tennene da vi pr\u00f8vde oss p\u00e5 denne. Fin for J\u00f8lle. Et stort pluss for sjokoladen. \nDen syntes vi alle var veldig god. \nKakemannen var ogs\u00e5 mykere under sjokoladen og et tips kunne kanskje v\u00e6re \u00e5 dekke hele fyren med sjokolade? \n \n**Samlet terningkast 4**. (Der bare sjokoladen fikk terningkast 3) \n. \nKonklusjonen etter testen er at vi alle tre er veldig mette. Men vi er enige om at den perfekte kakemannen her, ville nok v\u00e6re kandidat nr 1 dekket med sjokoladen til kakemann nr 5. Den kunne nok bli en salgssuksess. Men jeg er jo kjent for sjokoladeforbruket mitt da.... \nDerimot tror juryen (J\u00f8lle medregnet) at man kan bake mye bedre kakemenn selv. Juryen tar gjerne i mot tips om andre kakemenn som man kan f\u00e5 kj\u00f8pt og ville satt veldig stor pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 tips om gode kakemann oppskrifter. Kanskje du har noen juleprodukter du kan lage en test om??? \n \nN\u00e5 m\u00e5 jeg hvile litt...\n\nHar nok forspist meg. \n\n## torsdag 20. november 2008\n\n### Looking forward\n\n En titt ut av vinduet i dag gir meg bekreftelsen p\u00e5 at h\u00f8sten har g\u00e5tt over i vinter. \nF\u00f8rste dagen med sn\u00f8v\u00e6r og jeg er allerede forsynt.... \n \n \n\n\n(Dette bildet er til deg, Ivar, for \u00e5 vise at du har helt rett i at vi ikke har like fin v\u00e6r/utsikt hver dag.)\n\n***Winter has arrived. I'm already looking forward to summer.***\n\n***View from my living room window today.***\n \n \n\nJ\u00f8lle og meg p\u00e5 fjellet i mai.\n\n***My dog and I hiking in the mountain in May this year.***\n\n## tirsdag 18. november 2008\n\n### Gullet e' heme - igjen\\!\n\n S\u00e5 er ventetiden over\\! HPen min kom hjem i g\u00e5r\\! Levert inn p\u00e5 fredag og tilbake mandag. Ikke verst det og i alle fall n\u00e5r man m\u00e5 ta med i betraktningen at han som skulle reparere den ikke var tilstede p\u00e5 fredag. De hadde ikke funnet noe alvorlig galt med maskinen. Mest sannsynlig var det programvaren jeg fikk for \u00e5 sette dataen opp p\u00e5 ny som ikke hadde v\u00e6rt i orden. \nNygjennoppretter,oppdatert, ny DVD spiller og nytt batteri. Ja, nesten en helt ny maskin. Og det er akkurat som n\u00e5r du f\u00e5r bilen igjen fra service... man kan liksom f\u00f8le at det er gjort noe bra med en. Den kjennes litt annerledes - p\u00e5 en positiv m\u00e5te. S\u00e5 n\u00e5 er det bare velststand her i heimen. Men klok av skade har jeg bestilt meg en back up maskin. En liten sak som jeg kan bruke n\u00e5r denne her ikke er frisk. For det er for gale at de andre familiemedlemmene m\u00e5 overgi sine PC' er til meg - bare for \u00e5 slippe \u00e5 sitte og se p\u00e5 et mygletryne en hel helg....(Sorry\\!\\!) \nKvelden i g\u00e5r gikk med til \u00e5 legge inn personlige ting og tang p\u00e5 maskinen og det skal jeg fortsette litt med i dag, men s\u00e5 kommer jeg nok p\u00e5 bes\u00f8k til dere :) \nTusen takk til Ementor for kjempegod service\\!\n\n Lagt inn av Petunia 19 kommentarer \n## mandag 17. november 2008\n\n### P\u00e5kledd\n\n \n\n \n\nDette m\u00e5 jo kunne sammenlignes med \u00e5 v\u00e6re den eneste p\u00e5kledde p\u00e5 en nudiststrand.\n\nHeller det enn omvendt, tenker n\u00e5 jeg;)\n\nBildet er tatt med mobilkamera.\n\n## fredag 14. november 2008\n\n### Buhu\\!\n\n Sad but true\\! \nJeg er ikke helt i hum\u00f8r om dagene.... PCen min er blitt syk og er levert inn for diagnose. Den har v\u00e6rt sm\u00e5d\u00e5rlig en stund og jeg har fors\u00f8kt \u00e5 kvitte meg med alt jeg ikke hadde brukt for og som jeg hadde lagret p\u00e5 den. Konklusjonen p\u00e5 den oppryddingen er at ting samler seg opp og man tar vare p\u00e5 like mye un\u00f8dvendig der som i et hvilket som helst hjem. \nOg som de fleste storrengj\u00f8ringer s\u00e5 hjalp dette bare for en liten stakkers stund. \nEtter utallige mail og telefoner med datamannen hos Ementor og n\u00e5r ikke min far en gang klarte \u00e5 bl\u00e5se liv i HP'en, m\u00e5tte jeg bare ta det drastiske skrittet og levere inn babyen min. \nS\u00e5 n\u00e5 sitter jeg her da i et stj\u00e5lent \u00f8yeblikk med l\u00e5nt maskin for \u00e5 ta litt av toppen av abstinenssymptomene. \nT\u00f8ffe tider gitt;) \n \n\n\n\n***God helg\\!***\n\n## torsdag 13. november 2008\n\n \n*Her er det nesten ingen regler eller faste dager \u00e5 m\u00e5tte publisere p\u00e5. Du legger bare ut et bilde p\u00e5 bloggen din av noe du har snublet over p\u00e5 din vei og som du bare m\u00e5tte ta bilde av. Hvis du skriver \"Fotosafari\" i emnefeltet/etikettfeltet p\u00e5 bloggen din, s\u00e5 blir det lettere for oss \u00e5 finne frem til alle safari innleggene dine. Det eneste som forlanges er at bildet er ditt eller at en i familien/bekjent har tatt det og du har f\u00e5tt lov til \u00e5 bruke det. Fotosafari er med andre ord en utmerket mulighet til \u00e5 legge ut bilder p\u00e5 bloggen din som du kanskje ellers f\u00f8ler ikke ville passe til de andre tingene du blogger om. Hvis du vil, kan du bruke Fotosafarilogoen over her. Det hadde v\u00e6rt fint om du linker Fotosafari innleggene til bloggen min ogs\u00e5. Gi meg beskjed n\u00e5r du har laget et innlegg, s\u00e5 kan jeg legge link til siden din sammen med de andre i safarigjengen under her. Kjekt om du deler bildene dine med oss\\!*\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e0ee3b8-89c2-4235-9c3c-93292f2a1d76"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g31418-d1485008-Reviews-or20-Hilton_Garden_Inn_Yuma_Pivot_Point-Yuma_Arizona.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00292-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:58:18Z", "text": "Adresse: 310 N Madison Ave, Yuma, AZ 85364 \n\nBeliggenhet: USA \\> Arizona \\> Yuma\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 730\u00a0kr - 1\u00a0453\u00a0kr \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Hilton Garden Inn Yuma Pivot Point 3\\*\n\nAntall rom: 150\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Travelocity, Booking.com, Priceline, Hotwire, Cheap Tickets, Orbitz, Odigeo og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Hilton Garden Inn Yuma Pivot Point. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n Hilton Garden Inn Yuma Pivot Point Hotel Yuma\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90c9a99e-7a7e-4c89-a25d-9a0a5b44e08c"} +{"url": "http://handball.kjelsaas.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00063-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:33Z", "text": " **Korsvoll\\&Kjels\u00e5s J98 deltok i helgen (24-25 mai) p\u00e5 Messecup i T\u00f8nsberg. De stilte med to jevne lag, og det ene laget gikk helt til topps og vant finalen mot T\u00f8mmerholt med suverene 19-11.**\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "800d4a7b-e0e2-47b6-8ac0-0abe8ba7ed03"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8v%C3%A6r", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00292-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:25:15Z", "text": "# R\u00f8v\u00e6r\n\nKoordinater: 59\u00b026\u203218,391\u2033N 5\u00b05\u203214,485\u2033\u00d8 **R\u00f8v\u00e6r** er et lite \u00f8ysamfunn som ligger utenfor bykjernen i Haugesund med omkring 100 fastboende fra 0 \u2013 86 \u00e5r. R\u00f8v\u00e6r h\u00f8rer til Haugesund kommune og er byens vestligste bydel. R\u00f8v\u00e6r skole har rundt 20 elever fra 1-10 klasse. R\u00f8v\u00e6r barnehage ble utvidet til heldagsbarnehage 1.august 2008 og det planlegges et nytt barnehagebygg i l\u00f8pet av 2009. R\u00f8v\u00e6r landhandel er \u00f8yas n\u00e6rbutikk og her finnes det meste. Ruteb\u00e5ten R\u00f8v\u00e6rfjord har 7-9 daglige avganger til sentrum i Haugesund. B\u00e5ten anl\u00f8per Indre Kai ved hurtigb\u00e5ten Stavanger/Bergen. P\u00e5 R\u00f8v\u00e6r kan man fremdeles finne folk som lever av fiske, havbruk og jordbruk. I de seinere \u00e5r ogs\u00e5 av reiseliv. \u00d8ysamfunnet har utmerket bredb\u00e5ndsforbindelse som gj\u00f8r det enkelt med hjemmekontor. Det er ogs\u00e5 vanlig \u00e5 pendle til maritime yrker som skipper og maskinist, og flere velger \u00e5 dagpendle inn til byen i ulike stillinger. Den gode kommunikasjonen til byen gj\u00f8r det enkelt \u00e5 dagpendle, ogs\u00e5 i kveldsturnus.\n\n\n\nRuteb\u00e5ten i kanalen\n\nFra R\u00f8v\u00e6rs h\u00f8yeste punkt (Br\u00e5varden 43 moh.) har du et fantastisk utsyn fra Folgefonna til Utsira, Bokn og J\u00e6ren p\u00e5 klare dager, og du kan nyte solen g\u00e5 ned i havet og beundre de vakreste solnedganger du kan forestille deg.\n\nOm sommeren har R\u00f8v\u00e6r Sj\u00f8hus \u00e5pen sommerkaf\u00e8 og da serveres de ber\u00f8mte R\u00f8v\u00e6rkomlene. Her er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 overnatte til en rimelig penge i skolenes ferier og helger. Fra 2008 er R\u00f8v\u00e6r Sj\u00f8hus medlem av Hostelling International og fungerer som vandrerhjem i skolenes sommerferie.\n\n\n\nR\u00f8v\u00e6r Sj\u00f8hus\n\nR\u00f8v\u00e6r kulturhotell \u00e5pnet sommeren 2005. Hotellet er i drift hele \u00e5ret og tilbyr velv\u00e6rehelger for jenter, par og grupper, julebord, konserter, foredrag m.m.\n\nR\u00f8v\u00e6r f\u00e5r mange gjester v\u00e5r og sommer, b\u00e5de de som kommer med ruteb\u00e5ten og folk som reiser p\u00e5 egen kj\u00f8l. Seilere fra mange land har R\u00f8v\u00e6r som stoppested p\u00e5 ruta, noen kommer igjen hvert eneste \u00e5r.\n\n\n\nsommergjester p\u00e5 R\u00f8v\u00e6r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c63c803-23ca-44bc-b84a-335800fd3261"} +{"url": "http://no.hotels.com/ho143656/novotel-london-waterloo-london-storbritannia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00017-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:13:03Z", "text": "### Vilk\u00e5r\nBarn under 16 \u00e5r har ikke adgang til treningsstudio uten tilsyn av en voksen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDepositum for kj\u00e6ledyr: 10 GBP per natt\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 50 GBP\n\n**Selvstendig parkering** koster 24 GBP per natt\n\n**En komplett frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 16.45 GBP for voksne og 0.00 GBP for barn (ca.)\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 10 GBP per kj\u00e6ledyr per natt\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Novotel London Waterloo i London\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bc89ddc-4c2f-4c47-a5ad-07853485bbd3"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Stuping_under_VM_i_sv%C3%B8mming_2013_%E2%80%93_10_meter_kvinner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00256-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:46:29Z", "text": "Kvalifiseringsrunden ble avholdt den 24. juli klokken 10.00 lokal tid.^(\\[2\\]) Semifinalen ble avholdt klokken 14.00 samme dag.^(\\[3\\]) Finalen ble avholdt den 25. juli klokken 17.30.^(\\[4\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b997658-68d1-405a-8e14-f554a4645ddc"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/Xander", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00208-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:06:39Z", "text": "# Xander\n\n**Xander**\n\n**Verkeleg namn**\n\nAlexander Linnet\n\n**Alias**\n\nXander\n\n**F\u00f8dd**\n\n4\\. april 1988, K\u00f8benhavn i Danmark\n\n**Alexander Linnet**, kjend som **Xander**, (f\u00f8dd\u00a04. april\u00a01988) er ein dansk songar og l\u00e5tskrivar. Han debuterte med hitsinglen \u00abDet burde ikk v\u00e6re s\u00e5dan her\u00bb i september 2010, som har lege som nummer \u00e9in p\u00e5 hitlista, og selt meir enn 30.000 eksemplar.\n\nXander gav ut debutalbumet sitt *Over skyer, under vand* den 28. februar 2011.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "e8182463-d746-4bef-bfc4-38a61e9bd65b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Bunjaku", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00227-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:29:48Z", "text": "\n**Albert Bunjaku** (f\u00f8dt 29. november 1983 i Gjilani i SFR Jugoslavia) er en sveitsisk-kosovisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben 1. FC Kaiserslautern. Han spiller angrep, og er ogs\u00e5 en del av det sveitsiske landslaget. Bunjaku har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Erfurt og Paderborn fra Sveits.\n\nHan ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i S\u00f8r-Afrika.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5de0572-fa2b-4f56-9edc-b7775d5c903c"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187265-d293635-Reviews-Hotel_Foch-Lyon_Rhone_Rhone_Alpes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00078-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:50:02Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Hotel Foch\n\nAdresse: 59 av Marechal Foch, 69006 Lyon, Frankrike \n\nBeliggenhet: Frankrike \\> Rh\u00f4ne-Alpes \\> Rhone \\> Lyon \\> Marechal Lyautey - Vitton\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 730\u00a0kr - 1\u00a0312\u00a0kr \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Hotel Foch 4\\*\n\nAntall rom: 16\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Orbitz, Expedia, Travelocity, Priceline, Odigeo, Hotels.com, Agoda og Venere slik at du trygt kan bestille fra Hotel Foch. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea3b3a0a-eaef-4d9e-a6eb-ba827c6a8f5b"} +{"url": "http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/03/04/147061/heller-diktator-enn-homofil", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00282-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:16:20Z", "text": "# \u2013\u00a0Heller diktator enn homofil\n\n## Hviterusslands president Alexander Lukasjenko mener det er bedre \u00e5 v\u00e6re diktator enn \u00e5 v\u00e6re homofil.\n\n - Av: Redaksjonen / ABC Nyheter\n \n s\u00f8ndag 04.03.2012, kl. 17:23:56\n\n - AA\n\nOrdene falt under et skistevne i Minsk s\u00f8ndag hvor den hviterussiske lederen langet ut mot sanksjonene mot landet han har styrt med jernh\u00e5nd i 18 \u00e5r.\n\nLukasjenko raste f\u00f8rst mot utenriksministerne i Polen og Tyskland for \u00e5 st\u00e5 bak den diplomatiske offensiven mot regimet i Hviterussland.\n\nDeretter fortsatte han med \u00e5 kritisere den tyske utenriksministeren Guido Westerwelle for sin homofile legning.\n\n\u2013 Og n\u00e5r det gjelder den andre, som gauler ut om diktatur, s\u00e5 tenker jeg at det er bedre \u00e5 v\u00e6re diktator enn \u00e5 v\u00e6re homofil, sa Lukasjenko.\n\nI fjor ba den hviterussiske lederen Westerwelle om \u00e5 leve et normalt liv.\n\nLukasjenko beklaget senere sin uttalelse, men la til at han \u00abikke liker homofile\u00bb, skriver nyhetsbyr\u00e5et AFP.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5109b6a5-1862-4ed9-a44d-e30ee6f64156"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187234-d234435-Reviews-Hotel_H33-Nice_French_Riviera_Cote_d_Azur_Provence.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00016-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:49:58Z", "text": "\"Hyggeleg m\u00f8te\"\n\n Anmeldt 8 mai 2015 \n\nHadde bestilt \u00f8konomirom, men etter ein hyggeleg prat p\u00e5 godt engelsk i resepsjonen fekk vi eit flott rom med nyoppusset bad. Vert prisen. 77. Rommet var reint. Wifi fungerte godt med enkelt passord. Send god. Ubetjent resepsjon, men elektronisk n\u00f8kkel til uted\u00f8r.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "b8942129-59da-4fce-8dfd-6677db99e72d"} +{"url": "http://www.filmforumet.no/artikkel/2928.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00266-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:46Z", "text": "\n\n## Anonymous\n\nVar Shakespear en svindler?\n\n## Filminfo og video\n\nAnonymous\n\n Onsdag 08. august 2012 kl. 14:35 \nAv Maria Ludvigsen \n \n\n \nWilliam Shakespeare har skrevet 38 teaterstykker og 154 sonetter, alle vet hvem han er og de aller fleste har lest/sett ett eller flere av hans verk. Men finnes det egentlig bevis p\u00e5 at det var nettopp han som sto for alt blekket? \n \nSvik st\u00e5r i sentrum og mange maktsyke menn \u00f8delegger for hverandre, vi f\u00e5r et lite innblikk i hvordan det var, eller kan ha v\u00e6rt, i det Elisabethanske England. Filmen bringer ogs\u00e5 noen av Shakespeares stykker til livet, vi f\u00e5r se glimt av b\u00e5de Hamlet og Romeo og Julie. \n \nFilmens handling er rett og slett en konspirasjonsteori. Det hevdes at en som, av ukjente \u00e5rsaker, \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re anonym ga William Shakespeare muligheten til \u00e5 svindle alle. Vi drar tilbake til slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600, der mange store menn, og en stor kvinne, blir portrettert; Dronning Elisabeth av England. \n \nDet som gj\u00f8r det enkelt for oss seere \u00e5 tro p\u00e5 denne teorien, er m\u00e5ten Shakespeare er fremstilt. Han er b\u00e5de dum, ekkel, irriterende, usympatisk, fjolette og kl\u00f8nete\\! Det er lite av dette som stemmer med mitt bilde av William Shakespeare. Han hadde ingen utdannelse, men mye i hodet, det m\u00e5 han ha hatt. Det styrker ogs\u00e5 konspirasjonen n\u00e5r \"den anonyme\" er lett \u00e5 like og mer helteaktig. Han er lidenskapelig, entusiastisk, engasjert, velformulert og en sympatisk fyr, slik vi ser for oss, og \u00f8nsker at mannen bak Hamlet, Macbeth, Romeo og Julie, Othello, Julius C\u00e6sar, osv. skal v\u00e6re. \n \nFilmen skifter frem og tilbake i tid, og skiftningene skjer br\u00e5tt og ofte, dette gj\u00f8r det noe vanskelig \u00e5 f\u00f8lge med. Midt i filmen er det vanskelig \u00e5 ha oversikt over hvem som er hvem og i hvilken tid vi befinner oss i. Filmen er spennende og teorien er interessant, men i det lange l\u00f8p blir filmen litt kjedelig og noe vanskelig \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5. Spenningskurven er noenlunde i vater gjennom hele filmen, men selve teorien gj\u00f8r at jeg f\u00e5r lyst til \u00e5 f\u00f8lge med, det er alts\u00e5 i den spenningen ligger. \n \nFarger, kvalitet og lyd er tipp topp, Bluray skuffer sjeldent der\\! Rekvisitter, kostymer og den spilte tiden er gjennomf\u00f8rt og godt skildret. Filmen er regissert av Roland Emmerich og skrevet av John Orloff. \n \nSkuespillerne gj\u00f8r det jevnt over bra, det er ingen som skuffer og kun en som utmerker seg spesielt; Sebastian Armesto. Han spiller forfatteren Ben Jonson, som er en utrolig viktig karakter for filmen. Det er han som n\u00e5r ut til meg og treffer meg, det er han jeg legger merke til og det er han jeg kommer til \u00e5 huske. Sebastian Armesto har tidligere spilt i Pirates of the carribean og Marie Antoinette. \n \nKan ogs\u00e5 legge til at I denne filmen, som i de fleste andre filmer, finnes det en kj\u00e6rlighetshistorie. I anonymous er det mellom den anonyme og Dronningen. Det legges ogs\u00e5 frem en liten teori om at denne romansen var inspirasjonen til Romeo og Julie. \n \nS\u00e5, hvem er egentlig forfatteren bak verkene kreditert William Shakespeare? \n \nSitat fra filmen som lett huskes: \"I would go mad if i didn't write down the voices.\"\n\n**Filmforumet.no \u00f8nsker en bred debatt om v\u00e5re artikler og videoer, men har regler for dette:** \n \nHold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unng\u00e5 banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kj\u00f8nn, seksuell legning, politiske tilh\u00f8righet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller \u00e6rekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt. \n \nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "87e5762d-9f98-43b6-9b06-b3889623ae3c"} +{"url": "http://www.hest.no/blog/?blid=929832", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00226-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:25:26Z", "text": "# \\[Bb\\]; Helt fantastisk\\!\n\nMine jenter - dere er virkelig alt \\<3\n\nOnsdag 7/12 hadde jeg to fantastiske \u00f8kter p\u00e5 mine to fantastiske stjerner\\! Jeg f\u00f8lte virkelig lykke - og jeg f\u00f8lte de var med meg p\u00e5 jobbingen. Og da kan det virkelig ikke bli bedre...\n\n \n\n Jenta mi\\<3\n\n## En vittig milj\u00f8trening\n\nJeg bestemte meg for\u00a0\u00e5 milj\u00f8trene Natasja denne dagen\\! Noe som viste seg \u00e5 bli ganske s\u00e5 bra, ja\\!\n\nJeg fant ikke pressenningen, faktisk.. Tror den har bl\u00e5st bort O.o Men, fant en plastsekk - s\u00e5 det fikk duge\\! Fant ogs\u00e5 frem fotballen dems\\!\n\nJeg starta med plastsekken, og str\u00f8k den over hele henne\\! Hun tok det egentlig ganske med ro, men brukte litt tid p\u00e5 \u00e5 venne seg til de skumleste lydene. Til slutt kunne jeg faktisk st\u00e5 \u00e5 riste plastsekken over henne og hun skeit i det.\n\n \n Sparke den, Tasja? :)\n\nTreningen med fotballen tar hun ufattelig greit. Jeg kan skyte den til alle kanter (selvf\u00f8lgelig aldri mot henne\\!) og det kommer rare lyder, men hun bryr seg ingenting\\! Kan trille den under henne, og legge den opp p\u00e5 ryggen hennes\\!\n\nJeg tror hun syns fotballen er en vittig greie, men hun skj\u00f8nner virkelig ikke pointet med HVORFOR hun skal sparke den. Hun har sparka den frivillig en del ganger n\u00e5, pr\u00f8ver \u00e5 l\u00e6re henne at hun opprinnelig skal sparke den.\n\nMen hun er nok litt som meg, ser ikke vitsen i \u00e5 l\u00f8pe etter en ball, og n\u00e5r en f\u00f8rst n\u00e5r den s\u00e5 skal en sparke den fra seg igjen?\n\n \n Fine Mira \\<3\n\n## Dressur med ponninusken\\!\n\nLegger ikke skjul p\u00e5 at ishesten min faktisk er den kuleste i verden\\!\n\nHun jobber utrolig godt for tiden. Og til tross for at det var glatt p\u00e5 torsdag, og kommet en del sn\u00f8, og hun alts\u00e5 ikke har f\u00e5tt p\u00e5 piggene enn\u00e5 (skoeren kommer til uka), s\u00e5 gjorde hun det flott.\n\nVar litt stri, og ble litt sterk til tider. Men alt i alt gjorde hun det kjempebra\\!\n\nVi jobbet ikke lenge, for jeg hadde ikke s\u00e5 god tid. I tillegg f\u00f8lte jeg at det ikke var noe snilt \u00e5 kj\u00f8re henne kjempehardt n\u00e5r hun var litt usikker p\u00e5 underlaget.\n\nHun er sinnsykt samarbeidsvillig, og det \u00e5 jobbe med henne, er faktsik bare en fryd. Hun er utrolig morsom \u00e5 ri.\n\nGleder meg til hun kommer tilbake til der hun en gang var, s\u00e5 vi muligens kan f\u00e5 startet litt stevner til v\u00e5ren\\! :) Ser veldig frem til det\\!\n\n \nTakk for at du var innom\\! :)\n\n***- Ida, Natasja og Mira \\<3***\n\n ### Michaax3\n bra med milj\u00f8trening visst det ikke g\u00e5r s\u00e5 bra for tide :DD Flinke Mira ^^\n ### Sissi-piia\n 20:04 - 12.12.11\n S\u00e5 bra at dere har hadd en herlig dag\\! :) \u2665 \n Klem Bene og hestene miine \u2665\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6f6fcbd-9d1e-4940-9fb0-0e50f4c2ff59"} +{"url": "http://19019.vgb.no/2007/04/04/koh-pha-ngan/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00148-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:01Z", "text": "# Jorda rundt\n\n# Koh Pha Ngan\n\nVi forlot Koh Samui paa torsdag til fordel for Koh Pha Ngan og den store fullmaanefesten som vi har ventet paa helt siden i host. Vi hadde ikke booket hotell paa forhaand, saa der stod vi med 20kg baggasje paa ryggen i solsteika og ikke ante hvor vi skulle begynne. Plutselig kom det en fyr paa moped som lurte paa om vi hadde en plass aa bo. Han kunne tilby ett fint hotell til en rimelig penge. Da vi kom dit, takket vi ja paa flekken. Hotellet er ett lukseriost spahotell, og er ett av de billigste og fineste vi har bodd paa hittil. Vi har tilsammen betalt under 1000kr hver for en uke.\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\nDagene har ikke gaatt til annet mer enn soling, bading, spising, shopping og festing. Vi har faatt slappet av og koset oss veldig.\n\nEtt par\u00a0bilder fra dagene her paa Koh Pha Ngan:\n\n\n\n\n\n\u00a0\nSaa var det plutselig mandag, og fullmaanefest\\! Vi gledet oss som to barn foer juleaften. I mellomtiden hadde vi faatt oss venner som vi hadde festet med tidligere: to koselige, svenske jenter som bor paa samme hotell som oss. Vi hadde hoert at festen kom til aa vare langt ut paa formiddagen neste dag, saa vi bestemte oss for aa begynne litt senere for aa kunne holde ut. Klokka 22:00 kom de svenske til rommet vaart. Der satt vi og tok oss noen drinker (doble selvfolgelig), og skravlet helt til vi dro ut klokka 01:00. Vi tok hotellets tuk-tuk nedover mot sentrum, men pga festen var nesten alle gatene stengt, saa vi kjorte ikke lenge foer vi maatte gaa resten av veien. Da sa Tonje til sjoforen: \"No tips today\" fordi han ikke kunne kjore oss lengre, og vi\u00a0gikk med folkemengen mot stranden. Det forste vi saa da vi kom dit, var folk overalt. Noen hadde til og med stumpet av allerede, og laa og sov i sanden. Det forste vi gjorde var aa kjope oss en bucket (en botte med mange triple vodka/battery) som vi delte med svenskene. Tiden paa stranden gikk veldig fort. Vi mistet svenskene etter hvert, og surret resten av natten for oss selv. Plutselig var klokka 6, og vi satte oss paa stranden for aa se paa soloppgangen. Da det ble helt lyst, folte vi for aa ta kveld. Festen hadde absolutt staatt til forventningen. \n\nHer er ett noe redusert utvalg av bildene fra fullmaanefesten:\n\n\u00a0\n\nDet forste synet som motte oss da vi kom paa Haad Rin Stranden\n\n\n\nVaare svenske venner og Tonje\\! \n\n\n\nCathrine med en bucket..\n\n\n\nVi fikk oss bodypaint som lyste i morket. Selvlysende ting var veldig \"in\" paa fullmaanefesten\\!\n\n\n\nMasse folk..\n\n\n\n..og enda mer folk \n\n\n\nCathrine og Tonje, lykkelig paa stranden\\! \n\n\n\nDet ble solgt masse selvlysende ting paa stranden, og vi benyttet oss av det som dere kan se \n\n\n\nVaare svenske venner, Sara og Amanda\\!\n\n\n\nHvorfor ikke ta ett bilde av han som solgte oss vaare acessoirer ?\n\n\n\n\n\nAmanda, med sine bunnyorer og andre selvlysende ting \n\n\n\nTonje med sine nyinnkjopte, vakre selvlysende ting \n\n\n\nFolk \n\n\n\n\n\nHer gaar det mot morgen, og folk sitter og ser paa soloppgang\n\n\n\nSoloppgangen var vakker\\!\n\n\n\n.. ogsaa var det plutselig lyst, og folk begynte aa trekke hjemover\\!\n\n\u00a0\nFullmaanefesten er beryktet for baade salg og bruk av dop, men det saa vi heldigvis ingenting av. Vi kan absolutt anbefale festen til alle de som har lyst til aa oppleve en av verdens mest beryktede fester\\! Absolutt en opplevelse \n\nDa var 7 dager paa Koh Pha Ngan og Thailand\u00a0over, og turen gaar videre til Malaysia og Kuala Lumpur i morgen. Det blir med ett litt tungt hjerte vi forlater Thailand, men gleder oss til nye land og nye opplevelser.\n\nSees i Malaysia\\! Love you all\\!\\!\n\n#### 8 kommentarer In \"\u00a0Koh Pha Ngan\u00a0\"\n\neva,sander og maiken Sier, \napril 4th 2007 at 5:56 pm\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nhei hei,ja der va d jo jette fint.ser d\u00e5kker kose d\u00e5kker veldig.ja vi e nesten gr\u00f8nn av misunnelse no.kos d\u00e5kk masse videre.kl\u00e6m til d\u00e5kker fra oss\n\n\n\ngabkul Sier, \napril 4th 2007 at 6:03 pm\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nHallo Cathrine\\!\n\nVi f\u00f8lger med p\u00e5 deres reise videre. \n \nDet er flotte steder overalt hvor dere er.\n\nDu og venniner hadde det sikkert fint. Det ser vi av bilder vi s\u00e5 p\u00e5. Men n\u00e5 p\u00e5 l\u00f8rdag blir det kanskje mer feiring.\n\nVi gratulerer til bursdagen din\\! Onkel og G.\n\n\n\nSusanna Sier, \napril 5th 2007 at 3:40 pm\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nHallo\\!:\\] \n \nDet e nu bra nyYdelig d\u00e6r nede\\! Nesten s\u00e5 det friste.. \n\n\u00c5ss\u00e5 m\u00e5 d\u00e5kker jo ha ei fin feiring av bursdagen tell ho Cathrine.. \n\nLyche tell vidre og kos d\u00e5kker masse\\!:)\n\n\n\nTor Erik Gartland Sier, \napril 5th 2007 at 5:32 pm\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nhei \n \nSer veldig fint ut der dere er, og er vel litt misunderlig p\u00e5 dere. Dere f\u00e5r kose dere videre p\u00e5 f\u00e6rden. \n \nHilsen Onkel Tor Erik\n\n\n\nAinners Sier, \napril 6th 2007 at 6:09 pm\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n\n\nLiv Sier, \napril 6th 2007 at 11:05 pm\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nheisann\\!\\!\n\nok, naa er jeg overbevist om at jeg maa ogsa ta meg en tur til Thailand herregud saa flott det er der\\!\\! man ser hvertfall at dere koser dere masse:)\n\nDere maa kose dere enda mer pa lordag GRATULERER MED DAGEN cathrine\\!\\! nar turen kommer til usa saa har vi et par bursdager aa feire\u2026;)\n\nmange klemmer fra Liv\n\n\n\nmama og papa Sier, \napril 7th 2007 at 8:03 pm\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\ngratureler med 21 \u00e5rs dagen den 7 april \n \nVi er kjempe glad i deg og vi ensker dere alt det beste p\u00e5 reisen. KOS\n\n\n\nkarina Sier, \napril 22nd 2007 at 9:31 pm\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nhei det e karina kordan g\u00e5r det i alle plasene du tonie og katrine har dere det bra hilsen karina i kj\u00f8llefjord\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26abd9df-cae3-49be-a0e8-9900d524e1ad"} +{"url": "http://www.ba.no/brann/brann-viking/g/1-41-6048203", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00017-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:53Z", "text": "# Brann-Viking\n\n0-0 p\u00e5 Stadion 7. mai.\n\nBrann - Viking 0-0 p\u00e5 Stadion 7. mai 2012. Brann fikk et m\u00e5l annulert.\n\nFoto: ARNE RISTESUND\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4d9a6bc-aeac-4b17-b5d8-405e129857f9"} +{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/hosteldetails.php/Home-Beach-Bungalows/Koh-Phangan/44919", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00227-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:35:43Z", "text": "### Eiendomsinformasjon:\n\nOversatt av \n\nHjem Beach Bungalow ligger p\u00e5 stranden i Bantai, like ved hovedveien. Atmosf\u00e6ren er avslappet og v\u00e5re kunder liker \u00e5 bo lenge. Vi gj\u00f8r alt for at du f\u00f8ler at du er p\u00e5 ferie. Du trenger ikke \u00e5 bekymre deg om noe. Du kan finne alle tjenester hos oss. Hjem Beach er ditt hjem borte fra hjemmet. \n \nGRATIS WI-FI \n \nHjem Beach Bungalows er en nydelig liten resort p\u00e5 stranden av Bantai. \nVi har bare 10 vifte og air-con bungalower ligger ved stranden. \nVi er et familiedrevet gjestgiveri og vi vil gj\u00f8re v\u00e5rt beste for at du nyte \nferien\\! Vi er lokalisert i Bantai, i n\u00e6rheten av partiet scene og Thong Sala. \nStemningen er avslappet, koselig og vennlig. Hjem Beach er ditt hjem, \nborte fra hjemmet. Vi har gratis wi-fi, en restaurant og en bar ved stranden. \nVi serverer Thai og vestlig mat. \n \nVi har 3 forskjellige romtyper; \n \n\\- Fan Bungalow: Dobbeltseng, vifte, betong bungalow med balkong, dusj og toalett. \n \n\\- A / C Bungalow: Dobbeltseng, klimaanlegg, betong bungalow med balkong, flott innredning, varm dusj og toalett. \n \n\\- Comfort Bungalow: Dobbeltseng, vifte, Kabel-TV, tre bungalow med stor balkong, kj\u00f8leskap, myggnett, dusj og toalett. \n \nHvis du ankommer etter 17:00, vennligst gi oss beskjed p\u00e5 mail eller telefon. Hvis du ikke kontakte oss ved 17:00 p\u00e5 ankomstdagen, vil vi videreselge rommet. \nTakk for din forst\u00e5else. \n \nForh\u00e5ndsbetaling 50% av balansen \nIngen forh\u00e5ndsbetaling = ingen bekreftet bestilling. \nAvbryt 21 dager f\u00f8r planlagt ankomst, og du vil f\u00e5 refundert pengene dine - ikke f\u00e5 kompensasjon dersom du avbestiller for sent. \nNo-show, ingen refusjon.\n\n## NOTAT:\n\nEiendommen godtar ikke gruppebestillinger for mer enn 0 mennesker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "009ba99e-b5d1-4744-85da-d183de7c486e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bibelen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00016-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:26:36Z", "text": "# Bibelen\n\n\n\nDet eldste bevarte fragmentet av Det nye testamente, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre \u00e5rhundret.\n\n\n\nDetalj fra omslaget til en utgave av 1978-oversettelsen til norsk.\n\n**Bibelen** (gr. \u03b2\u03b9\u03b2\u03bb\u03af\u03b1 *biblia* \u00abb\u00f8ker\u00bb^(\\[1\\])) er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet j\u00f8dedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (j\u00f8diske) bibel, ogs\u00e5 kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her. Dessuten er det innenfor kristendommen variasjoner i antallet og innholdet av Bibelens b\u00f8ker.\n\nDen kristne bibel er inndelt i to hoveddeler. Den f\u00f8rste del, Det gamle testamente, er nesten identisk med den hebraiske bibel, og ble opprinnelig inndelt i tre hoveddeler; Torah (Loven), Nebiim (Profetene) og Ketubim (Skriftene). Den andre hoveddelen, Det nye testamente, inneholder de kristne skriftene og er skrevet i de to f\u00f8rste \u00e5rhundrene e.Kr.\n\nBibelen inneholder skrifter av mange forskjellige genrer, som for eksempel lovtekster, poesi, historie og profeti. Bibelens b\u00f8ker inndeles i protestantisk tradisjon i to testamenter, 66 b\u00f8ker, 1\u00a0189 kapitler og 31\u00a0173 vers. Denne oppdeling er ikke \u00e5 finne i de opprinnelige tekstene, men er kommet til senere, etter som det p\u00e5 grunn av tekstenes religi\u00f8se bruk ble n\u00f8dvendig \u00e5 kunne henvise mer n\u00f8yaktig til steder i tekstene.\n\nBibelen er den boken i verden som er oversatt til flest spr\u00e5k. Den 31. desember 2008 var hele Bibelen oversatt til 451 forskjellige spr\u00e5k og deler av Bibelen oversatt til i alt 2\u00a0479 spr\u00e5k.^(\\[2\\])\n\nDet norske ordet *bibel* har en lang, og til tider utydelig etymologisk historie. Betegnelsen stammer opprinnelig fra det greske ordet *bibl\u00eda* (flertallsformen av bibl\u00edon *liten bok*^(\\[3\\])) som formodentlig stammer fra det greske *b\u00edblos* eller *b\u00fdblos* som betyr papyrus, skriftruller eller bok, og kommer fra den f\u00f8nikiske havnebyen Byblos, hvorfra papyrus ble eksportert.^(\\[4\\]) Det greske uttrykket *ta biblia* brukes om den kristne kirkes kanoniske skrifter s\u00e5 tidlig som 223 e.Kr.^(\\[5\\]) Ordet ble p\u00e5 latin brukt i uttrykket *biblia sacra* (de hellige skrifter).\n\nBibelens innhold og opprinnelse har v\u00e6rt gjenstand for granskning og tolkning gjennom \u00e5rhundrer, og er det fortsatt. Bibelen ble ikke skrevet som et samlet bokverk, men best\u00e5r av 66-73 (avhengig av trosretning) ulike sm\u00e5 b\u00f8ker (skrifter) som er inndelt i to distinkte deler; Det gamle testamente (GT) og Det nye testamente (NT). Samlet utgj\u00f8r disse Bibelens kanon.\n\n\n\nCodex Vaticanus, fra ca. \u00e5r 350\n\nIngen originalmanuskripter til de bibelske skrifter har overlevd, men man har en rekke mer eller mindre n\u00f8yaktige avskrifter. De eldste skriftene ble skrevet p\u00e5 skriftruller og kunne derfor ikke anta bokform (bli samlet til et verk). Disse ble brukt i synagogene, men kun fragmenter er bevart. De nest eldste tekstene er bevart i s\u00e5kalte kodekser, en tidlig bokform som ikke ble benyttet i synagogene. Kodeksene var romernes navn for bok. Etter hvert ble ogs\u00e5 ordet kodeks brukt om b\u00f8ker skrevet p\u00e5 papyrus, pergament eller papir n\u00e5r arkene var lagt sammen som i v\u00e5re b\u00f8ker og ikke i en skriftrull. Kodeks ble s\u00e5ledes det vanlige mediet for skrift i de f\u00f8rste \u00e5rhundrene etter Kristi f\u00f8dsel.\n\nDet eldste h\u00e5ndskrift som finnes til hele GT, er skrevet p\u00e5 hebraisk og stammer fra \u00e5r 1008/1009 (\u00e5rstallet varierer med kildene, noen hevder ogs\u00e5 ca. \u00e5r 1010) og kalles Codex Leningradensis eller *Leningradkodeksen* (norsk). Originalen befinner seg i *Saltykov-Sjtsjedrin* (nasjonalbilioteket) i St. Petersburg (tidligere Leningrad) i Russland, der det har blitt oppbevart siden midten av 1800-tallet. Man tror at det opprinnelig ble skrevet i Kairo.^(\\[6\\])\n\nBlant de s\u00e5kalte D\u00f8dehavsrullene, som ble funnet mellom 1947 og 1956, er det bevart tallrike dokumenter og fragmenter av tekster, blant annet fra Det gamle testamente. Ved paleografi og kjemiske tester, C14, har man funnet enkelte av tekstene til \u00e5 v\u00e6re fra ca. \u00e5r 250 f.Kr. til ca. \u00e5r. 65 e.Kr. Alt i alt er det funnet mer eller mindre intakte rester etter ca. 825-870 tekstruller, og omkring en tredjedel av fragmentene er bibelske. I hovedsak inneholder da en rull \u00e9n bok fra GT, eksempelvis 1. Mosebok eller Jesaja, i noen sjeldnere tilfeller to b\u00f8ker. Funnet har p\u00e5 mange m\u00e5ter revolusjonert bibelforskningen, da man med dette funnet fikk manuskripter til bibelske tekster som var rundt tusen \u00e5r eldre enn dem man kjente fra f\u00f8r. I skriftsamlingen var det blant annet en rull med Jesaja som ligger sv\u00e6rt tett opp til den versjonen man finner i manuskriptene som er tusen \u00e5r yngre.\n\nDe eldste h\u00e5ndskrifter til hele Det nye testamente er Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus fra 300-tallet og Codex Alexandrinus fra 400-tallet, alle p\u00e5 gresk. Disse inneholder ogs\u00e5 greske oversettelser av GT. Det er dessuten bevart en rekke fragmenter til nytestamentlige tekster, det eldste fra tidlig p\u00e5 100-tallet.\n\n\n\nEn side fra Femte mosebok i Codex Aleppo.\n\nDe eldste komplette utgaver av GT p\u00e5 hebraisk er Codex Aleppo (fra 920 e.Kr.) og Codex Leningradensis (fra 1008 e.Kr.), men med funnet av D\u00f8dehavsrullene rykket man et \u00e5rtusen tilbake i tid med kildetekster. Hele GT (unntatt Ester og Nehemja) kan med funnet av D\u00f8dehavsrullene sies \u00e5 foreligge i stort sett endelig form i de siste \u00e5rhundrer f.Kr., men utover dette er det s\u00e6rdeles vanskelig \u00e5 si noe sikkert om tidfestelsen av de bibelske b\u00f8kene. Langt de fleste skriftene fra Qumran er fragmenter og dokumenterer derfor ikke hele GT. En del avsnitt i GT har likevel en eldre datering, blant annet den aronittiske velsignelse (4 Mos 6,4-26), som kan dateres til perioden like f\u00f8r Jerusalems \u00f8deleggelse i 586 f.Kr. Nedskrivingen av GT har foreg\u00e5tt over en periode p\u00e5 omkring 1000 \u00e5r, noe som blant annet er synlig i den store spr\u00e5klige utviklingen i tekstene. Tekstene kan v\u00e6re skrevet mellom 1400-200 f.Kr.\n\nNT er representert med over 5\u00a0000 tekstfunn p\u00e5 gresk fra antikken, og over 8\u00a0000 p\u00e5 andre spr\u00e5k. Den bibelske teksten er dermed mer rikholdig bevart enn for eksempel Homer. Det er vanskelig \u00e5 datere det tidligste tekstvitnet til NT, men det er bred enighet om at den s\u00e5kalte John Rylands-papyrus eller P\u2075\u00b2, som inneholder et stykke av Johannesevangeliet, kan dateres til ca. 125 e.Kr., noe som gj\u00f8r den til det tidligste allment anerkjente tekstvitnesbyrd til NT. Kan P\u2075\u00b2 dateres til denne tiden, m\u00e5 selve Johannesevangeliet n\u00f8dvendigvis v\u00e6re skrevet f\u00f8r, og Johannesevangeliet regnes vanligvis for det seneste av de fire evangeliene. Markus-, Matteus- og Lukasevangeliet dateres normalt til perioden 60-90 e.Kr., Johannesevangeliet til 90-100, mens Pauli brev normalt dateres til tiden omkring \u00e5r 50. Resten av brevene dateres normalt til mellom 60 og 100, og noen daterer de siste skriftene til 135 e.Kr.\n\n## Det gamle testamente\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Utdypende artikler: Det gamle testamente (kristen resensjon) og Tan\u00e1kh (j\u00f8disk resensjon).*\n\n*Det gamle testamente* er j\u00f8dedommens hellige skrift, og som den eldste del av Bibelen ogs\u00e5 del av kristendommens hellige skrift. Den best\u00e5r av flere b\u00f8ker skrevet over en lang periode, som kan deles inn boksamlingene *lov*, *profeter* og *skrifter* (j\u00f8disk tradisjon) eller i temaene *lov*, *historie*, *poesi* og *profeti* (kristen tradisjon). Antall b\u00f8ker varierer; j\u00f8der regner tradisjonelt 24, mens kristne deler dem opp annerledes og derfor teller 39 (eller flere, om de apokryfe eller deuteronomiske skrifter regnes med).\n\n### Den hebraiske bibel\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen hebraiske bibel (hebr. \u05ea\u05e0\"\u05da *tanakh*) inneholder 39 skrifter og er nesten identisk med Det gamle testamente, opprinnelig skrevet p\u00e5 hebraisk og hovedsakelig av og til hebreere. Tanakh (TaNaKh) er et initialord for de tre delene i den hebraiske bibelen: Torah (*Loven*), Nebiim (*Profetene*) og Ketuvim (*Skriftene*). Teksten var opprinnelig hele den kristne bibel, og blir flere steder i Det nye testamente referert til som \u00abskriften\u00bb eller \u00abskriftene\u00bb.^(\\[7\\]) Den hebraiske bibelen er en viktig kilde til det teologiske studiet av Bibelen, og teologistudenter undervises i hebraisk for \u00e5 kunne studere teksten p\u00e5 originalspr\u00e5ket.\n\nDer skriftene i den j\u00f8diske Tanakh inndeles i de tre hovedinndelingene, Loven, Profetene og Skriftene, har man i kristen tradisjon arrangert Det gamle testamentes skrifter i overensstemmelse med Septuaginta (LXX), som i stedet deler Bibelens b\u00f8ker i historiske skrifter, visdomsskrifter og profetiske skrifter. Dette kan sies \u00e5 gi et mer eskatologisk preg som peker frem mot en fremtidig forl\u00f8sning, idet samlingen dermed slutter med den messianske profetien sist i Malaki \u2013 i motsetning til Tanakh som slutter med oppfordringen til \u00e5 bygge et nytt tempel i slutten av Andre kr\u00f8nikebok.\n\nI den j\u00f8diske tradisjonen delte man rundt 400-tallet f.Kr. de fem Moseb\u00f8kene inn i 54 ukentlige avsnitt som leses h\u00f8yt som torahlesning hver sabbat. Syklusen ender ved den j\u00f8diske festen Sukkot og begynner p\u00e5 nytt. Disse inndelingene tilsvarer dog ikke de n\u00e5v\u00e6rende kapitler.\n\n\n\nTorahrull p\u00e5 hebraisk, \u00e5pnet s\u00e5 den viser Andre mosebok 15,1-19.\n\nTorahen, eller \u00abloven\u00bb forst\u00e5tt som \u00abinstruksjon\u00bb, er grunnlaget for de religi\u00f8se j\u00f8diske regler og forskrifter, og best\u00e5r av:\n\n - F\u00f8rste mosebok (hebr. \u05d1\u05e8\u05d0\u05e9\u05d9\u05ea *Bereshit*, gr. \u0393\u03ad\u03bd\u03b5\u03c3\u03b9\u03c2 *G\u00e9nesis*, latin Genesis)\n - Andre mosebok (hebr. \u05e9\u05de\u05d5\u05ea *Shemot*, gr. \u0388\u03be\u03bf\u03b4\u03bf\u03c2 *\u00c9xodos*, latin Exodus)\n - Tredje mosebok (hebr. \u05d5\u05d9\u05e7\u05e8\u05d0 *Vayikra*, gr. \u039b\u03b5\u03c5\u03b9\u03c4\u03b9\u03ba\u03cc\u03bd *Leuitik\u00f3n*, latin Leviticus)\n - Fjerde mosebok (hebr. \u05d1\u05de\u05d3\u05d1\u05e8 *Bamidbar*, gr. \u0386\u03c1\u03b9\u03b8\u03bc\u03bf\u03af *Arithm\u00f3i*, latin Numeri)\n - Femte mosebok (hebr. \u05d3\u05d1\u05e8\u05d9\u05dd *Devarim*, gr. \u0394\u03b5\u03c5\u03c4\u03b5\u03c1\u03bf\u03bd\u03cc\u03bc\u03b9\u03bf\u03bd *Deuteron\u00f3mion*, latin Deuteronomium)\n\nDen hebraiske tittelen kommer fra det f\u00f8rste ordet i den respektive boken, bortsett fra Fjerde mosebok, hvor det er det femte ordet. B\u00f8kene inneholder 613 *mitzvot* eller bud fra Gud, noe som danner basis for den religi\u00f8se j\u00f8diske loven (Halakha).\n\nTorahen beskriver tre perioder i forholdet mellom Gud og mennesker. F\u00f8rste mosebok 1-11 beskriver menneskehetens generelle historie med skapelsen, syndefallet og menneskets forfall etter dette. Heretter f\u00f8lger de siste 39 kapitlene i F\u00f8rste mosebok, hvor Abraham blir utvalgt til stamfar for et tallrikt folk hvorigjennom verden skal velsignes.^(\\[8\\]) S\u00e5 blir Abraham kalt av Gud til \u00e5 dra til Kanaan, hvor l\u00f8ftet blir gjentatt til hans etterkommere, Isak, Jakob og Josef. I de siste fire b\u00f8kene fortelles historien om Moses, som levde i Egypt flere hundre \u00e5r etter patriarkene. De forteller om israelittenes utvandring fra Egypt, \u00f8rkenvandringen og fornyelsen av pakten med Gud ved Sinaifjellet. Torahen slutter med Mose d\u00f8d.\n\n#### Nebiim\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNebiim, eller \u00abprofetene\u00bb, innbefatter ogs\u00e5 noen av de skriftene man ofte henviser til som de historiske skriftene i Bibelen. B\u00f8kene beskriver dommertiden, opprettelsen av det israelittiske monarki, delingen i to kongeriker og profeter som, p\u00e5 Guds vegne, advarer og d\u00f8mmer kongene og folket i Israel. Skriftene slutter med babylonernes erobring av S\u00f8rriket Juda. If\u00f8lge j\u00f8disk tradisjon blir Nebiim inndelt i \u00e5tte b\u00f8ker, en inndeling som normalt ikke f\u00f8lges i norske bibler:\n\n - *Josva* (hebr. \u05d9\u05d4\u05d5\u05e9\u05e2 *Yehoshua*)\n - *Dommerne* (hebr. \u05e9\u05d5\u05e4\u05d8\u05d9\u05dd *Shoftim*)\n - *Samuel*, F\u00f8rste og Andre Samuelsbok (hebr. \u05e9\u05de\u05d5\u05d0\u05dc *Shemuel*)\n - *Kongene*,F\u00f8rste og Andre kongebok (hebr. \u05de\u05dc\u05db\u05d9\u05dd *Melakhim*)\n - *Jesaja*, (hebr. \u05d9\u05e9\u05e2\u05d9\u05d4\u05d5 *Yeshayahu*)\n - *Jeremia*, (hebr. \u05d9\u05e8\u05de\u05d9\u05d4\u05d5 *Yirmiyahu*)\n - *Esekiel*, (hebr. \u05d9\u05d7\u05d6\u05e7\u05d0\u05dc *Yekhezkel*)\n - *Tolvprofetboken*, (hebr. \u05ea\u05e8\u05d9 \u05e2\u05e9\u05e8 *Tre Asar*), inkluderer de tolv sm\u00e5 profetene: Hosea, Joel, Amos, Obadia, Jona, Mika, Nahum, Habakkuk, Sefania, Haggai, Sakarja og Malaki\n\nKetuvim, eller \u00abskriftene\u00bb p\u00e5 norsk, er elleve b\u00f8ker skrevet av forskjellige forfattere, og som inneholder den israelittiske visdomslitteratur. If\u00f8lge rabbinsk tradisjon er mange av Salmene skrevet av David. Kong Salomo formodes \u00e5 ha forfattet H\u00f8ysangen i sin ungdom, Ordspr\u00e5kene ved midten av sitt liv og Forkynneren i sin alderdom. Ruts bok er den eneste bibelske bok som omhandler en ikke-j\u00f8de.\n\nFem av b\u00f8kene, kalt \u00abDe fem skriftruller\u00bb (Megilot), blir lest opp under de j\u00f8diske festene: H\u00f8ysangen ved p\u00e5ske, Ruths bok ved shavuot, Klagesangene ved tisha b'av, Forkynneren ved sukkot og Esters bok ved purim. Overordnet sett inneholder \u00abskriftene\u00bb poesi, filosofiske refleksjoner over livet og profetenes og andre israelittiske lederes liv under det babylonske fangenskap. Det ender med det persiske dekretet som tillater j\u00f8dene \u00e5 vende tilbake til Jerusalem og gjenoppbygge templet.\n\n - *Salmene* (hebr. \u05ea\u05d4\u05dc\u05d9\u05dd *Tehillim*)\n - *Ordspr\u00e5kene* (hebr. \u05de\u05e9\u05dc\u05d9 *Mishlei*)\n - *Job* (hebr. \u05d0\u05d9\u05d5\u05d1 *Iyyov*)\n - *H\u00f8ysangen* (hebr. \u05e9\u05d9\u05e8 \u05d4\u05e9\u05d9\u05e8\u05d9\u05dd *Shir ha-Shirim*)\n - *Rut* (hebr. \u05e8\u05d5\u05ea *Rut*)\n - *Klagesangene* (hebr. \u05d0\u05d9\u05db\u05d4 *Eikhah*, ogs\u00e5 kalt \u05e7\u05d9\u05e0\u05d5\u05ea *Kinot*)\n - *Forkynneren* (hebr. \u05e7\u05d4\u05dc\u05ea *Kohelet*)\n - *Ester* (hebr. \u05d0\u05e1\u05ea\u05e8 *Ester*)\n - *Daniel* (hebr. \u05d3\u05e0\u05d9\u05d0\u05dc *Daniel*)\n - *Esra*, inkluderer Nehemja (hebr. \u05e2\u05d6\u05e8\u05d0 *Ezra*)\n - *Kr\u00f8nikeboken*, inkluderer f\u00f8rste og Andre kr\u00f8nikebok (hebr. \u05d3\u05d1\u05e8\u05d9 \u05d4\u05d9\u05de\u05d9\u05dd Divrei ha-Yamim)\n\nEtiopiske j\u00f8der aksepterer ogs\u00e5 de deuterokanoniske b\u00f8ker som del av den j\u00f8diske Bibelen.\n\nI det 3. \u00e5rhundre f.Kr. laget j\u00f8diske l\u00e6rde en oversettelse av Moseb\u00f8kene til gresk, kjent som Septuaginta. Septuaginta ble senere utvidet til ogs\u00e5 \u00e5 inkludere de \u00f8vrige deler av den hebraiske Bibelen og de deuterokanoniske b\u00f8ker, og er rettesnor b\u00e5de for den katolske og den ortodokse versjonen.\n\n### Kristen tradisjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI Den katolske kirke og Den ortodokse kirke best\u00e5r Det gamle testamente av 46 b\u00f8ker; 39 som tilsvarer den j\u00f8diske kanon og de syv deuterokanoniske b\u00f8ker.\n\nI protestantiske kirker best\u00e5r det av 39 b\u00f8ker, tilsvarende den j\u00f8diske kanon. I en periode etter reformasjonen var det vanlig \u00e5 trykke de apokryfiske (deuterokanoniske) b\u00f8ker i en egen seksjon i protestantiske bibler, da blant annet Martin Luther hadde anbefalt at dette ble gjort. Selv om de ikke ble regnet som kanoniske av reformatorene, ble de likevel ansett som oppbyggelig litteratur.\n\nDet gamle testamente er innholdsmessig identisk med den hebraiske bibel, men har f\u00e5tt betegnelsen fordi den i kristen sammenheng representerer \u00abDen gamle pakt\u00bb. Det var den pakten Gud sluttet med Moses p\u00e5 Sinai, men allerede i Jeremia 31,31 snakker profeten om en \u00abny pakt\u00bb som skal erstatte den gamle pakt. I begynnelsen av kirkens historie var den greske oversettelsen av den hebraiske bibelen, Septuaginta, kirkens bibel. Etterhvert ble flere skrifter som representerte den kristne fortolkningen av Tanakh kanonisert og ble \u00abDen nye pakt\u00bb. Jesus Kristus er den nye pakts representant, og Det gamle testamentet leses av kristne i lys av Jesus som oppfyllelse av messiasprofetiene.\n\nHebreerbrevets forfatter skriver: \u00abDerfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han d\u00f8de for \u00e5 kj\u00f8pe oss fri fra lovbruddene under den f\u00f8rste pakten, for at de som er kalt, skal f\u00e5 den evige arven som var lovet dem.\u00bb (Hebr. 9,15). Jesus blir dermed en fortolkningsn\u00f8kkel og f\u00e5r avgj\u00f8rende betydning for forst\u00e5elsen av den hebraiske bibelen.^(\\[9\\])\n\n*Utdypende artikkel: Det nye testamente*\n\n*Det nye testamente* er den andre delen av Bibelen og best\u00e5r av 27 greske skrifter forfattet av de eldste kristne. Skriftene omhandler Jesus Kristus og den tidligste kristne l\u00e6re og forkynnelse, og utgj\u00f8r den spesifikt kristne del av den bibelske kanon (normativ skriftsamling).\n\nDisse skriftene kommer i tillegg til den del av den bibelske kanon som ogs\u00e5 godtas innen j\u00f8dedommen, og som kristne ofte omtaler som Det gamle testamente.\n\n### Evangeliene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe fire evangeliene forteller historien om Jesus Kristus. Evangeliet etter Markus er skrevet omkring \u00e5r 60-90, Evangeliene etter Matteus og Lukas \u00e5r 80-135 og Evangeliet etter Johannes omkring \u00e5r 95-120. Det finnes ogs\u00e5 omlag 30 andre mer eller mindre fullstendige skrifter som forteller om Jesus, fra omkring \u00e5r 80 til 250,^(\\[10\\]) men de er ikke tatt med i Bibelen.\n\nDe som tradisjonelt har v\u00e6rt holdt som evangelienes forfattere, er nevnt bak evangeliene (som \"Evangeliet etter Markus\"). Om dette er de virkelige forfatterne, er i omdiskutert:\n\n - Evangeliet etter Matteus, ikke skrevet av disippelen Matteus, men en av hans etterf\u00f8lgere. Matteus selv var muligens en viktig bidragsyter da evangeliet skulle nedskrives.\n - Evangeliet etter Markus, skrevet etter tradisjonen av Markus, disippelen Peters tolk.\n - Evangeliet etter Lukas, skrevet av legen Lukas, en av Paulus' f\u00f8lgesvenner.\n - Evangeliet etter Johannes skal v\u00e6re skrevet av disippelen Johannes, men er nok skrevet vesentlig senere.\n\nDet synoptiske problem omhandler de store likhetene man finner mellom de tre f\u00f8rste evangeliene, hvor Markus kun har 35 vers som ikke finnes i Matteus og/eller Lukas. I tillegg har Lukas og Matteus mye felles stoff. Den vanlig forklaringen er at Markusevangeliet er skrevet f\u00f8rst. Matteus og Lukas har s\u00e5 bygget p\u00e5 Markusevangeliet og p\u00e5 Q-kilden, som n\u00e5 er tapt.\n\n### Apostlenes gjerninger\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nApostlenes gjerninger forteller den videre historien om disiplene etter at Jesus forlot Jorden. Boka er en fortsettelse til Evangeliet etter Lukas, og har samme forfatter, tradisjonelt legen Lukas. Lukas skrev evangeliet og Apostlenes Gjerninger til sin unge elev Teofilus.\n\nDisse brevene har tradisjonelt samme forfatter, Paulus, men moderne bibelforskning har reist tvil omkring noen av brevene.^(\\[11\\]) Sju av brevene er det almen enighet om at er forfattet av Paulus selv, Romerbrevet, f\u00f8rste og andre Korinterbrev, Galaterbrevet, Filipperbrevet, f\u00f8rste Tessalonikerbrev og Filemonbrevet. De andre seks brevene har et mer omdiskutert opphav, s\u00e6rlig gjelder dette f\u00f8rste og andre Timoteusbrev og Titusbrevet. N\u00e5r det gjelder opphavet til disse brevene g\u00e5r en teori ut p\u00e5 at disse er skrevet av Paulus disipler, alts\u00e5 personer som stod Paulus n\u00e6r og som etter hans d\u00f8d \u00f8nsket \u00e5 f\u00f8re hans teologi og l\u00e6re videre. Brevene har nemlig et klart preg av Paulinsk teologi.\n\n*Utdypende artikkel: De deuterokanoniske b\u00f8ker*\n\nSondringen mellom apokryfe (*skjulte* eller *av tvilsom opprinnelse*) og kanoniske skrifter stammer fra oversettelsen av Tanakh i Septuaginta. Kanon var ikke endelig avgjort ved denne oversettelsen, og oversetterne tok med flere avsnitt og skrifter som if\u00f8lge j\u00f8diske skriftl\u00e6rde ikke h\u00f8rte med.^(\\[12\\]) Generelt hadde man i diasporaen en mer flytende kanon. Omkring 90 e.Kr. avviste j\u00f8diske rabbinere p\u00e5 et m\u00f8te i Jamnia de dav\u00e6rende apokryfene.^(\\[13\\]) Da GT skulle oversettes til latin fulgte apokryfene med fordi det ble bestemt p\u00e5 to kirkem\u00f8ter at man skulle f\u00f8lge Septuagintas oversettelse, alts\u00e5 den greske og ikke originaltekstene p\u00e5 hebraisk. Derfor inkluderte middelalderkirken de gammeltestamentlige apokryfene i kanon. De bestod av Tobit, Judit, Den greske Ester-boken (telles ikke som egen bok, men som tillegg til Ester), F\u00f8rste- og Andre Makkabeerbok, Visdommens bok, Sirak, Baruk og Tillegg til Daniels bok (telles ikke som egen bok, men som tillegg til Daniel). Den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirke anser disse b\u00f8kene for kanoniske, til forskjell fra reformerte og lutherske kirker.\n\nBortsett fra disse finnes det en del antikke-j\u00f8diske skrifter som kalles De gammeltestamentlige pseudepigrafer som er skrevet mellom gammeltestamentlig og nytestamentlig tid. Av navnet fremg\u00e5r det at skriftene er skrevet under pseudonym og utgir seg for \u00e5 v\u00e6re eldre enn de er.\n\nOrdet \u00abkanon\u00bb betyr egentlig *str\u00e5/r\u00f8r* eller *m\u00e5lestokk*. I den tidlige kirke betegnet ordet samlingen av de hellige skrifter til bruk i menigheten. Betegnelsen ble raskt ensbetydende med en lukket gruppe b\u00f8ker med autoritet i betydningen regel eller retningslinje. Disse b\u00f8kene representerte Guds autoritative ord til menigheten p\u00e5 jorden. B\u00f8ker som ikke fantes p\u00e5 denne listen, omtaltes som \u00abapokryfe\u00bb, dvs. skjulte.^(\\[14\\])\n\n### Kanoniseringen av den hebraiske bibelen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI Det nye testamente refereres det til den trefoldige delingen av den hebraiske bibelen: Loven, profetene og skriftene. I Luk 24,44 henviser Jesus til det \u00absom st\u00e5r skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene\u00bb, noe som er en tidlig henvisning til den tredelte hebraiske teksten som formodentlig ble kanonisert i disse tre stadiene. Loven, f\u00f8r eksilet i Babylon i 586 f.Kr., profetene, omkring den syriske forf\u00f8lgelsen av j\u00f8dene, og skriftene etter Kristi f\u00f8dsel. Der er ikke konsensus i saken blant teologer, og det er vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re dette endelig.\n\nI den siste halvdelen av det f\u00f8rste \u00e5rhundret ble tidlige kristne skrifter akseptert som autoritative av enkelte grupper. Dette medvirket formodentlig til at j\u00f8dene \u00ablukket\u00bb sin kanon, som ellers av natur hadde st\u00e5tt \u00e5pen p\u00e5 grunn av de profetiske skrifters natur. De tok med en mindre gruppe skrifter enn det som tidligere var blitt oversatt til gresk i Septuaginta. Denne kanon refereres det til av Filon, Josefus, Det nye testamente og Talmud.^(\\[14\\])\n\nDe nytestamentlige forfatterne henviste til Det gamle testamente som inspirert av Gud, tidligst i 2 Tim 3,16: \u00abHver bok i Skriften er innbl\u00e5st av Gud og nyttig til oppl\u00e6ring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd.\u00bb\n\nDen gammeltestamentlige kanon ble brukt i de kristne menigheter i den greske oversettelsen, Septuaginta^(\\[*trenger referanse*\\]). Etter hvert tilf\u00f8yde menighetene flere og flere skrifter som siden ble samlet til det n\u00e5v\u00e6rende NT. Ettersom \u00f8yenvitnene til det som hadde skjedd d\u00f8de, fikk man bruk for \u00e5 skrive ned det man visste om Jesu liv og l\u00e6re. Dessuten veiledet og underviste apostlene de nye menighetene i l\u00e6ren. Det resulterte i at en grunnstamme av historiske beretninger og oppbyggelige brev ble samlet f\u00f8r \u00e5r 200 e.Kr.^(\\[15\\]\\[16\\]) Dr\u00f8ftelser omkring noen skrifter fortsatte inn i det 3. og 4. \u00e5rhundre p\u00e5 flere kirkem\u00f8ter, men de fire evangeliene, Apostlenes gjerninger, en samling av Paulus' brev og andre brev og til sist det apokalyptiske skriftet Johannes' \u00e5penbaring var det ikke uenighet om.^(\\[17\\]) Rekkef\u00f8lgen varierer litt mellom forskjellige bibelutgaver, og det er fremdeles mindre variasjoner i kanon mellom forskjellige kirkesamfunn.\n\nDa man trengte en felles norm for hvilke autoritative skrifter man hadde, kom man fram til tre kriterier et skrift m\u00e5tte oppfylle. For det f\u00f8rste skulle det v\u00e6re skrevet av, eller p\u00e5 vegne av, et f\u00f8rsteh\u00e5ndsvitne (antikvitets-prinsippet), for det andre skulle det v\u00e6re anerkjent i hele kirken (katolisitets-prinsippet), og for det tredje m\u00e5tte skriftet ikke inneholde ny eller motstridende l\u00e6re i forhold til De hellige skrifter (ortodoksi-prinsippet).^(\\[18\\])\n\nUnder reformasjonen foreslo flere reformatorer nye lister av kanoniske b\u00f8ker. Ikke uten debatt forble kanon nesten den samme. De gammeltestamentelige apokryfer gikk ut av de protestantiske kirkenes kanon, i motsetning til den katolske kirke. Det protestantiske GT har derfor 39 skrifter, og NT har 27 skrifter. Katolikker og protestanter har de samme b\u00f8kene i NT.\n\n\n\nJeronimus brev p\u00e5 f\u00f8rste side av Gutenbergbibelen, den f\u00f8rste trykte utgave av Bibelen.\n\n\n\nChristian IIIs bibel. Den f\u00f8rste danske bibeloversettelse. Trykt i K\u00f8benhavn i 1550 i 3000 eksemplarer.\n\n*Utdypende artikkel: Bibelen i Norge*\n\nFra antikken har vi bevart noen prim\u00e6re oversettelser som har dannet grunnlaget for en lang rekke av senere oversettelser. P\u00e5 et tidspunkt i det 2. eller 3. \u00e5rhundre f.Kr. ble torahen oversatt til gresk. Denne oversettelsen kalles Septuaginta (LXX) og var vidt utbredt blant gresktalende j\u00f8der, og senere blant kristne. Oversettelsen ble tradisjonelt tilskrevet 70 uavhengige oversettere, derav navnet som betyr s\u00f8tti. If\u00f8lge legenden opplevde oversetterne at da de m\u00f8ttes for \u00e5 sammenligne tekstene, var de alle helt identiske. Oversettelsen avviker en del fra den standardiserte hebraiske bibelen. Foruten denne fins det en syrisk oversettelse kalt Peshitta, hvis opphav er ukjent.\n\nDen siste gamle oversettelsen er den latinske Vulgata (4. \u00e5rhundre), som stammer fra en kristen kontekst. Den ble oversatt av Hieronymus og har hatt stor innflytelse p\u00e5 den katolske kirke. Allerede i oldtiden ble Bibelen oversatt til koptisk, gotisk, etiopisk, armensk, georgisk, arabisk og slavisk.^(\\[19\\])\n\nFra reformasjonen skjedde det nye ting i oversettelsen av Bibelen, idet man i Vesten ikke lenger brukte Vulgata som grunnlag, men fors\u00f8kte \u00e5 finne tilbake til de hebraiske og greske grunntekstene. Det var en fornyet tro p\u00e5 Bibelens autoritet, og boktrykkerkunsten gjorde distribusjonen av bibler lettere. Luthers oversettelse av Bibelen til tysk (1522) fikk stor innflytelse p\u00e5 oversettelser til mange andre spr\u00e5k. I England ble William Tyndale opphavsmann til en engelsk oversettelse av NT (1526), men ble brent p\u00e5 b\u00e5let for kjetteri f\u00f8r han rakk \u00e5 gj\u00f8re ferdig en GT-oversettelse. P\u00e5 grunn av en konflikt mellom to andre bibeloversettelser (Bishops' Bible (1539) og Geneva Bible (1560)), nedsatte man en konvensjon som skulle oversette Bibelen fra grunnspr\u00e5kene. Det resulterte i King James-bibelen (1611). Det har siden kommet et utall av bibeloversettelser. De langt fleste av disse blir oversatt ut fra to tekstkritiske utgaver av grunntekstene, henholdsvis Biblia Hebraica Stuttgartensia (GT) og Novum Testamentum Graece (NT).^(\\[19\\])\n\nDen f\u00f8rste bibeloversettelsen p\u00e5 et norsk spr\u00e5k var \u00abStj\u00f3rn\u00bb, en oversettelse av deler av GT til gammelnorsk, gjort en gang p\u00e5 1200-tallet. Etter reformasjonen kom det flere oversettelser p\u00e5 dansk. Oversettelsen som fikk navn etter kong Christian III og kom ut i 1550, ble den dominerende oversettelsen i Danmark-Norge i lang tid. Oversettelsen g\u00e5r ogs\u00e5 under navnet \u00abReformasjonsbibelen\u00bb. En annen oversettelse som fikk stor innflytelse i kongeriket, var oversettelsen teologiprofessor Hans Poulsen Resen gav ut i 1607. Den ble senere revidert av Hans Svane, og revisjonen, som fikk navnet \u00abDen Resen-Svaningske Bibel\u00bb og kom ut i 1647, ble den offisielle kirkebibelen i Danmark-Norge. Senere reviderte utgaver av denne ble utgitt fram til 1853.\n\nDen f\u00f8rste oversettelsen fra grunntekstene til norsk ble gjort til landsm\u00e5l og var Ivar Aasens oversettelse av historien om den bortkomne s\u00f8nnen. Denne kom ut i 1859. Milj\u00f8et rundt Det Norske Samlaget fortsatte arbeidet med bibeloversettelse, og gav ut NT p\u00e5 landsm\u00e5l i 1889. P\u00e5 bokm\u00e5l kom NT f\u00f8rst i 1904. Bibelselskapets oversettelse av hele Bibelen til bokm\u00e5l i 1930 og nynorsk i 1938 ble sv\u00e6rt viktige for norsk kirke- og fromhetsliv. Den var stort sett ener\u00e5dende, helt fram til Bibelselskapet gav ut nye oversettelser til b\u00e5de bokm\u00e5l og nynorsk i 1978. Senere har Bibelselskapet gitt ut en ny oversettelse av NT i 2005 og i 2011 en helt ny utgave av hele Bibelen.\n\nOgs\u00e5 andre norske oversettelser har blitt utgitt. I det konservative kristen-Norge vakte Bibelselskapets 1978-oversettelse reaksjoner. En laget da en alternativ utgave. I bresjen for dette sto teologene Carl Fredrik Wisl\u00f8ff og Arthur Berg og Thoralf Gilbrant fra Pinsebevegelsen. I 1988 kom s\u00e5 utgaven fra Norsk Bibel p\u00e5 bokm\u00e5l (en oversettelse til nynorsk p\u00e5 grunnlag av bokm\u00e5lsversjonen kom i 1994). Norsk Bibel 1988 er i stor grad en revisjon og modernisering av den gamle 1930-oversettelsen fra Bibelselskapet.\n\nJehovas vitner har sin egen fullstendige oversettelse til norsk fra 1996. Det nye testamentet ble utgitt i 1992. Denne oversettelsen bygger p\u00e5 deres oversettelse til engelsk fra 1960. Oversettelsen legger seg ofte sv\u00e6rt tett p\u00e5 formuleringsm\u00e5ten p\u00e5 grunnspr\u00e5kene, og har mindre grad tekster basert p\u00e5 hva utgiverne har ment var intensjonen med teksten. Samtidig kommer deres standpunkter til syne p\u00e5 en rekke steder i oversettelsen, som at Gud gjengis konsekvent som \"Jehova\".\n\nP\u00e5 nordsamisk kom det ut en fullstendig oversettelse av Bibelen i 1895. Dette er den eneste hele bibeloversettelsen til samisk i Norge.\n\n## De forente Bibelselskaper\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFlere bibelselskaper har blitt dannet i de siste \u00e5rhundrene, og de har som hovedoppgave \u00e5 oversette og utgi Bibelen. De har ogs\u00e5 revidert eldre bibeloversettelser, ved \u00e5 fornye spr\u00e5ket og innarbeide resultater fra nyere bibelforsking.\n\nDet er 143 uavhengige bibelselskaper i verden, med arbeid i omtrent 200 land. Det Norske Bibelselskap er et av disse. Disse samarbeider i fellesskapet De forente Bibelselskaper, som arbeider ut fra m\u00e5lsetningen Visjon 2025: At alle verdens mennesker har deler av Bibelen p\u00e5 sitt eget spr\u00e5k innen \u00e5r 2025.\n\nIf\u00f8lge De forente Bibelselskaper er hele eller deler av Bibelen utgitt p\u00e5 2 479 spr\u00e5k per 31. desember 2008.^(\\[20\\]) Dette tallet rommer 451 oversettelser av Bibelen i sin helhet, 843 oversettelser av deler av Bibelen og 1 185 oversettelser av enten hele GT eller hele NT. Det finnes over 6\u00a0500 spr\u00e5k i verden, men if\u00f8lge De forente Bibelselskaper kan 95 prosent av jordens befolkning n\u00e5, teoretisk sett, lese hele eller deler av Bibelen p\u00e5 et spr\u00e5k de forst\u00e5r.^(\\[21\\]\\[22\\])\n\n\n\nGutenbergs f\u00f8rste trykte bibel\n\nBibelen har blitt utgitt i en rekke versjoner. De eldste biblene var h\u00e5ndskrevet og ofte rikt illustrerte. Bibelen var ogs\u00e5 den f\u00f8rste boken i verden som ble masseprodusert (trykt). Det skjedde da Johann Gutenberg oppfant trykketeknikken og trykte Bibelen i ca. 1455. Denne bibelen ble kjent under navn som \u00abBiblia Latina Vulgata\u00bb, \u00abGutenberg-bibelen\u00bb og \u00ab42-linjersbibelen\u00bb.\n\nSelv om innholdet i Bibelen stort sett har v\u00e6rt det samme, har b\u00e5de omfanget, tolkningene og spr\u00e5ket variert. Mange bibeloversettelser har blitt s\u00e6rlig verdsatt og brukes, selv om de er meget gamle.\n\n - Septuaginta\n - Vulgata\n - Codex Gigas\n - King James Version\n - Lutherbibelen\n\n### Aslak Bolts bibel\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAslak Bolts bibel er Norges eneste bevarte liturgiske middelalderh\u00e5ndskrift, skrevet som en Vulgata. Forskere ansl\u00e5r at den ble skrevet ca. 1250. F\u00f8rste gang man med sikkerhet h\u00f8rer om Bolts bibel er i 1428, samme \u00e5ret som Aslak Bolt selv ble utnevnt til erkebiskop (1428\u20131450) i Nidaros.\n\nBibelen, som er 26 cm h\u00f8y, 17 cm bred og 8 cm tykk, er h\u00e5ndskrevet p\u00e5 hvitt kalveskinnspergament og teksten er skrevet over to spalter. Den har over 70 ornamentale og figurrike initialer. Motivene er mennesker og dyr og illustrerer den bibelske tekst. Fargene domineres av bl\u00e5tt, r\u00f8dt, rosa og gr\u00e5tt, mens gult er erstattet med bladgull.\n\nAslak Bolt d\u00f8de i 1450 og Bolts bibel ble trolig levert tilbake til domkapitlet, men den forsvant engang f\u00f8r 1550. I 1710 fant imidlertid magister Hans Schanke en bibel gjemt i et hull i Nidarosdomens nordvegg. Permene var \u00f8delagt, men ellers var den i god forfatning. Schanke s\u00f8rget for ny innbinding. Schankes s\u00f8nn John arvet den etter farens d\u00f8d, og han ga den i sin tid videre til biskop Frederik Nannestad. Etter hans d\u00f8d (11. august 1774) ble bibelen solgt p\u00e5 auksjon til Carl Deichman for 43 riksdaler. Deichman testamenterte boksamlingen sin til Oslo kommune, noe som f\u00f8rte til opprettelsen av Deichmanske bibliotek i 1785. Siden da har Aslak Bolts bibel v\u00e6rt en del av bibliotekets samlinger.^(\\[23\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9936baff-d577-4158-b046-c1916f030e02"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Davis-Besse_kjernekraftverk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00063-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:36:20Z", "text": "# Davis-Besse kjernekraftverk\n\n\n\nDavis-Besse kjernekraftverk\n\n**Davis-Besse kjernekraftverk** er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved vestbredden av Eriesj\u00f8en i Oak Harbor i Ottawa County, mellom Toledo og Detroit, i det nord\u00f8stlige hj\u00f8rnet av delstaten Ohio i USA. Kjernekraftverkets n\u00e5v\u00e6rende ene reaktor ble godkjent for igangsetting i 1978 etter \u00e5tte \u00e5rs bygging. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 873 MW ,^(\\[1\\]) og \u00e5rsproduksjonen i 2007 var p\u00e5 om lag 7,71 TWh elektrisk kraft. Det er levert planer om byggign av to nye reaktorer med 2\u00a0200 MW kapasitet.\n\nAnlegget eies av *Cleveland Electric* og *FirstEnergy Toledo Edison*. Det har en reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opph\u00f8re i 2017.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e6c8006-3e68-4181-9ff4-c405f8593221"} +{"url": "http://wallboardfagforening.no/index.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00263-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:35Z", "text": "### Styre- og tillitsmannsm\u0159te 28.05.15*(29.05.2015)*\n\n\n\nFagforeningsleder *Edvart H\u0159y\u013asen* informerte om \u013arets l\u0159nnsforhandlinger, som i \u013ar har gitt et skuffende resultat. Han ga en oppsummering av de tre m\u0159tene som forhandlingsutvalget har hatt med ledelsen. Etter \u013a ikke ha oppn\u013add noenting som helst, har vi besluttet \u013a ta resultatet av forhandlingene ut til avstemning blant v\u013are medlemmer. \n**Avstemningen er p\u013a mandag 1. juni** (se oppslag). \nResultatet for Huntonit, og resten av konsernet, ble presentert. Og det er i lys av dette, og det faktum at vi oppn\u013adde mer i fjor\u013arets l\u0159nnsforhandlinger med et mye d\u013arligere utgangspunkt, at de ansatte, og forhandlingsutvalget, finner \u013arets tilbud fra bedriften som urimelig. De ansatte har virkelig gjort en innsats.\n\nL\u0159nnsforhandlingene var hovedtemaet p\u013a m\u0159tet, men i tillegg ble det informert litt om **Fjellsol** og forsikringssaken der. Vi f\u013ar noe tilbake p\u013a forsikringen, men vi vet ikke hvor mye. Skadene som er relatert til sn\u0159mengdene vil bli dekket av forsikringen. Vi h\u013aper \u013a f\u013a dekket det meste av de direkte og indirekte kostnadene vi har hatt i forbindelse med dette. Vi har ogs\u013a f\u013att sponset nytt laminatgulv til Fjellsol av bedriften. Det sier vi tusen takk for.\n\n### Styre- og tillitsmannsm\u0159te 22.04.15*(01.05.2015)*\n\n\n\nHovedsak p\u013a dette m\u0159tet var utformingen av \u013arets l\u0159nnskrav. I samsvar med tillitsmennene kom vi frem til et krav som vi mener vi kan st\u013a inne for. I skrivende stund er kravet levert til ledelsen, og f\u0159rste m\u0159te er satt til fredag 8. mai. \nI den senere tid har det v\u0107rt diskusjoner rundt driftstiden, spesielt i videreforedlingen, men forel\u0159pig vil det ikke skje noen endringer her. Hovedlinjene vil derimot starte opp natt til mandag (x 5) i perioden mai - juni.\n\n*Kai Rune Mitander* st\u013ar i \u013ar p\u013a valg i bedriftsstyret, og p\u013a m\u0159tet ble det foresl\u013att kandidater til valget. *Kai Rune* og *Torbj\u0159rn \u0158steb\u0159* ble foresl\u013att. F\u0159lg med p\u013a oppslag n\u013ar valget st\u013ar.\n\nSiste sak som ble diskutert var byggeplanene til vei til hyttene p\u013a Marnarfeltet (Fjellsol). **WF** og v\u013are medlemmer har g\u013att i mot byggingen av denne veien, men vi m\u013a selvf\u0159lgelig b\u0159ye oss for flertallet. Flertallet av hytteeierne har sagt JA til vei. Det foreligger tre alternative ruter, og vi har selvf\u0159lgelig et \u0159nske om at det velges en l\u0159sning som er til minst sjenanse for oss. Vi er heller ikke villige til \u013a dele p\u013a byggekostnadene, da vi f\u013ar lite nytte av veien. Dette har fors\u013avidt m\u0159tt forst\u013aelse i velforeningen.\n\n-----\n\n### 1\\. mai*(01.05.2015)*\n\n Gratulerer med dagen til alle v\u013are medlemmer. \n(Du kan lese om arbeidernes internasjonale kampdag her).\n\n \n### Bilder fra \u013arsm\u0159tet 2015*(11.03.2015)*\n\n\n\nHer er noen bilder fra \u013arsm\u0159tet, og et lite referat.\n\n### Styrem\u0159te 03.03.15*(11.03.2015)*\n\n Wienerbr\u0159dgjengen ble samlet f\u0159r \u013arsm\u0159tet. Naturlig nok ble \u013arsm\u0159tet diskutert. Det ble gjort enkelte forberedelser, samt at innkomne forslag ble gjennomg\u013att. Styret ga sin innstilling til disse. Enkelte endringer i styrets sammensetning ble diskutert. I tillegg til \u013arsm\u0159tet ble det snakket om Fellesforbundets Landsm\u0159te som er 09. - 14. oktober. Forslag til Landsm\u0159tet m\u013a v\u0107re inne f\u0159r 01. mai.\n\n### Program \u013arsm\u0159te*(17.02.2015)*\n\n\n\nProgrammet for \u013arsm\u0159tet er n\u013a klart. Det er hengt opp oppslag rundt p\u013a bedriften, og p\u013ameldingslister er lagt ut. Vi h\u013aper s\u013a mange som mulig m\u0159ter opp. (Programmet kan du se ved \u013a klikke p\u013a *Kai Rune Mitander*). **Vel m\u0159tt til alle\\!**\n\n### Bilder fra streikemarkeringen*(13.02.2015)*\n\n\n\nHer er noen bilder fra streiken/ markeringen som fant sted p\u013a torvet i Kristiansand, onsdag 28.01.2015.\n\n \n### Styrem\u0159te 19.01.15*(23.01.2015)*\n\n F\u0159rste sak p\u013a det f\u0159rste styrem\u0159tet i 2015 var om streiken/ markeringen som skal finne sted p\u013a torvet i Kristiansand 28.01.2015. Det er sendt ut informasjon til de forskjellige avdelingene. Neste sak var om arbeidsmilj\u0159unders\u0159kelsen som vil bli foretatt ganske snart blant de ansatte p\u013a bedriften. Vedtaket om \u013a gjennomf\u0159re denne unders\u0159kelsen ble gjort i det siste m\u0159tet i **AMU**.\n\nStyret ble ogs\u013a enige om \u013a arrangere \u013arsm\u0159tet i kantina, i stedet for \u013a leie lokaler utenomhus. Dette er en fordel for oss, b\u013ade \u0159konomisk og praktisk med grei tilgang til v\u013are egne fasiliteter. Forel\u0159pig dato er satt til 04.03.15. Vi satser p\u013a \u013a servere full middag. \nTil slutt ble det snakket om v\u013arens driftsplan. Informasjon ligger n\u013a ute fra ledelsen. Styret besluttet ogs\u013a \u013a bevilge 3 000 kroner til **Aktivitetsdagen IL Vindbjart**, noe vi har gjort i mange \u013ar.\n\n-----\n# 2 0 1 4\n\n-----\n\n-----\n\n### *God Jul* og *Godt Nytt \u0139r*\\!*(22.12.2014)*\n\nVi vil \u0159nske alle v\u013are medlemmer en riktig god jul og et godt nytt \u013ar. Vi ses igjen p\u013a ny\u013aret\\!\n\n-----\n\n-----\n### Bilder fra julem\u0159te 2014*(09.12.2014)*\n\n\n\nVi hadde juleavslutning med styremedlemmer og tillitsmenn i **WF** onsdag 03.12.2014. I det store og det hele ble tiden viet til \u013a kose seg med snitter, kaker og kaffe. \nI forbindelse med en elektrikerjobb p\u013a **Fjellsol** ble det godkjent av medlemmene \u013a overskride oppussingsbudsjettet p\u013a 200 000,- hvis n\u0159dvendig. Vi venter et tilbud fra en lokal elektriker p\u013a Hovden som vil ligge p\u013a rundt 25 000,-. Full oversikt over kostnadene i forbindelse med denne oppussingen vil bli presentert p\u013a neste \u013arsm\u0159te, men vi havner omtrent p\u013a budsjett. **Kos dere med bildene**. \n\n### Kurskatalog 2015*(09.12.2014)*\n\nVi har n\u013a mottatt kurskatalogen for 2015 fra **AOF**. Kurskatalogen kan du se ved \u013a trykke her. Hvis du vil melde deg p\u013a noen av kursene, s\u013a finner du s\u0159knadsskjema her.\n\n### Fjellsol*(21.11.2014)*\n\n\n\nN\u013a er **Fjellsol** \u013apen for utleie igjen. Nesten alt har kommet p\u013a plass, som dere kan se av bildene. (Takk til *Jan Erik Johnsen* for bildene). Taket er reparert, inngangsparti og veranda er satt opp, med unntak av et rekkverk p\u013a verandaen. Det utsetter vi til v\u013aren 2015. H\u013aper at v\u013are medlemmer f\u013ar glede av hytta noen \u013ar til. \n(Se bilder her). \n\n-----\n\n-----\n### P\u013amelding foreningshytter*(21.11.2014)*\n\nMedlemmer som \u0159nsker \u013a leie noen av hyttene til **WF** i vinterferien (uke 9), p\u013askeferien (uke 13-14) eller sommerferien (uke 26-33) i 2015, m\u013a skrive seg opp p\u013a listene som er lagt ut i kontrollrommet i fabrikken.\n\nVi trekker p\u013a alt fredag 12.12.2014.\n\n-----\n\n### Rapport oppussing Fjellsol (m/ bilder)*(13.10.2014)*\n\n\nSom alle vet s\u013a har vi siden tidlig i v\u013ar v\u0107rt n\u0159dt til \u013a holde **Fjellsol** stengt pga. skader. Vi har engasjert en lokal snekker p\u013a Hovden til \u013a fikse skadene, og sette hytta i stand til videre bruk i \u013arene som kommer. Den har forfalt i mange \u013ar. \n### Resultat avstemming nr. 2*(12.10.2014)*\n\nResultatet av avstemningen ble:\n\nJa - *50 stemmer*, Nei - *11 stemmer*.\n\nDet ble totalt avgitt *61* stemmer. \nL\u0159nnstilbudet fra bedriften ble **godtatt** av medlemmene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee0617e6-4375-4901-b8c5-d0b592c07864"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotels-g303492-Armacao_dos_Buzios_State_of_Rio_de_Janeiro-Hotels.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00103-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:21:35Z", "text": " Bardot Apartamentos\n \n \"Bardot Apartamentos Buzios RJ\"\n \n - \n \n Bossa Nova\n \n \"God og moderne standard, fantastisk service\"\n \n \n \n Casas Brancas Boutique Hotel & Spa\n \n \"Ett flott sted \u00e5 bo\"\n \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "509e3f0a-b9e2-4ea2-84f9-171e5168f0db"} +{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=509154", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00292-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:25:09Z", "text": "Skrevet: 16 Des 2008 13:54:35\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Hvor er bildene tatt?\n\n \n\n-----\n\nJeg har funnet noen bilder i et gammelt album. Jeg tror de er tatt i Krager\u00f8 distriktet, men kan ta feil. Noen som kjenner igjen stedene eller har bra tips om hvordan jeg kan finne ut hvor de er tatt? \n \n Espen\n\nmvh Odd\n-----\n\nBildene ligger der de, men du m\u00e5 v\u00e6re logget inn for \u00e5 se dem. \n \nMvh \nElse B.\n\nDag H\n\nDet er en kvinne, Anne Blakkestad, i Sarpsborg, som er handlende i 1910tellingen, samt en datter Alma som ogs\u00e5 jobber i butikk: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036334005336 \n \nMvh \nLinda\n\nHei.Hvis bildene er fra Sarpsborg,bilde venste \u00f8verst ligner p\u00e5 L.Evensen Efts A/S foretning. \n \nJann\n", "language": "no", "__index_level_0__": "215c39c9-446a-474e-abc9-4da682696950"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g147259-d148955-Reviews-Coco_Reef_Resort_Bermuda-Paget_Parish_Bermuda.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00103-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:42:31Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Coco Reef Resort Bermuda\nAdresse: 3 Stonington Circle, South Shore Road, PG 04, Bermuda (tidligere Stonington Beach Hotel)\n\nBeliggenhet: Karibia \\> Bermuda \\> Paget Parish\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 2\u00a0175\u00a0kr - 3\u00a0976\u00a0kr \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Coco Reef Resort Bermuda 3\\*\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Expedia, Booking.com, Travelocity, TripOnline SA, Priceline, Odigeo, Caribbean Online Mgt Corp. og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Coco Reef Resort Bermuda. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0fae428-d920-49f3-ac2b-f1dba92932b8"} +{"url": "http://www.nrk.no/sport/fotball/eges-lag-drommer-om-mesterligatrofe-1.8085440", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00299-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:45Z", "text": "# Eges lag dr\u00f8mmer om mesterligatriumf\n\nAG K\u00f8benhavn deltar i mesterligaen for f\u00f8rste gang. Steinar Eges lag har som m\u00e5l \u00e5 vinne turneringen.\n\n\n\nKilde: *NTB*\n\n Publisert 20.04.2012, kl. 08.02\n\nFredag spiller danskene den f\u00f8rste kvartfinalekampen mot Barcelona. Selv om Barcelona er tittelforsvarer, tror AGK-leiren p\u00e5 seier.\n\n**\u2013 Det er kulturen vi har hatt fra dag en i denne klubben. Vi vil vinne hver eneste turnering vi stiller i. Vi er ikke forn\u00f8yde med bare \u00e5 v\u00e6re med, og n\u00e5r vi m\u00f8ter Barcelona, vil vi ogs\u00e5 sl\u00e5 dem, sier AGK-direkt\u00f8r S\u00f8ren Colding.**\n\nReturkampen spilles i Spania 28. april. I slutten av mai spilles semifinalene og finalen i stevnet Final4.\n\n\u2013 Jeg vil ikke si det er en fiasko hvis vi ryker ut, men vi vil bli ekstremt skuffet. Jeg synes vi har et lag som er like bra. Vi har spillere som har vunnet mesterligaen og v\u00e6rt med i finaler. P\u00e5 den fronten synes jeg vi er godt rustet til denne utfordringen, sier Colding.\n\n Publisert 20.04.2012, kl. 08.02\n\n\n\n## Tidligere lagkamerat av Lundekvam: \u2013 Overraskende\n\n\n\n## AaFK m\u00e5 betale Aabrekk 1,1 mill\n\nAalesund fotballklubb m\u00e5 betale eks-trener Harald Aabrekk 1,1 millioner kroner etter at han fikk sparken tidligere i \u00e5r, if\u00f8lge et rettsforlik mellom partene.\n\nAv Maria Kristina Vevang\n\n\n\n## Hareide om Sverige-\u00f8nsker: \u2013 Jeg avviser ingenting\nMALM\u00d6 (NRK): Her leser \u00c5ge Hareide (61) om mesterliga-bragden, som f\u00e5r de ivrigste til \u00e5 lansere ham som fremtidig Sverige-sjef.\n\nAv Sindre Murtnes og Tommy Barstein\n\n\n\n## Berget om ny Deila-svikt: \u2013 Dritkjipt\n\nMALM\u00d6 (NRK): For ett \u00e5r siden snublet de sammen ut av mesterligaen. N\u00e5 f\u00e5r Jo Inge Berget (24) oppfylt guttedr\u00f8mmen \u2013 i Malm\u00f6.\n\nAv Sindre Murtnes\n\n\n\n## Hareides Malm\u00f6-bragd hylles av Zlatan\n\nMALM\u00d6/OSLO (NRK) Zlatan Ibrahimovic (33) er full av lovord om mesterliga-triumfen til \u00c5ge Hareide og hans Malm\u00f6.\n\nAv Bj\u00f8rnar Hjellen og Sindre Murtnes\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a76c3ef9-b422-426a-9372-5dda0bfc5076"} +{"url": "http://www.astrolog.no/horoskop/horoskop_krepsen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00063-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:08Z", "text": "## Horoskop februar 2012\n\n### Krepsen\n\nSexliv, tabuer og sjalusi er temaer denne m\u00e5neden. Du rydder opp i gammel grums og kvitter deg med un\u00f8dvendige gamle m\u00f8nstre. Andres penger og felles ressurser opptar deg. I slutten av m\u00e5 neden kommer inspirasjonen og du ser livet med nye \u00f8yne. Optimismen r\u00e5der.\n\nFrem til 14.2 forteller du hvordan du vil ha det i sengen og elskere st\u00e5r i k\u00f8. Resten av m\u00e5 neden er det reiser, utdannelse og eksamener som st\u00e5r i fokus. Du utvider horisonten.\n\nFrem til 8.2 faller en utlending, filosof, l\u00e6rer, medstudent eller forlegger pladask for deg. Velg med omhu. Du lykkes med eksamener og en reise blir vellykket. Resten av m\u00e5 neden bruker en sjef eller autoritet alle triks i boken for \u00e5 f\u00e5 deg til sengs. Vurder konsekvensene. Alt du tar i blir til gull p\u00e5 jobben og en forfremmelse er i anmarsj.\n\nEn reise eller kurs g\u00e5r i motsatt retning.\n\n``` \nM\u00e5nedens tips: Stol p\u00e5 venners gode r\u00e5d. \n```\n\n - 7.2 Fullm\u00e5ne: Du blir ferdig med et \u00f8konomisk oppgj\u00f8r og har ressurser til overs.\n - 21.2 Nym\u00e5ne: Reiseplaner, videreutdanning og ekspansjon preger dagen. Bruk andre kulturer som inspirasjon og se livet fra nye vinkler.\n\n \nOm personlig horoskop \nHar du lyst p\u00e5 en dyptg\u00e5 ende tolkning av ditt f\u00f8dselshoroskop? Bestill en personlig tolkning av ditt horoskop. Du og astrologen m\u00f8tes for \u00e5 snakke om ditt f\u00f8dselshoroskop, sterke og svake sider, muligheter, utfordringer og hvilke temaer som er i fokus det kommende \u00e5 ret. \nI AstrologiButikken finner du varer utenom det vanlige. Du finner produkter som er knyttet til astrologien, f.eks. kjeder med stjernetegn. Stikk innom. \n# Finn ditt horoskop\n\nV\u00e6ren - Tyren - Tvillingene - Krepsen - L\u00f8ven - Jomfruen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "890a5797-e768-4475-8426-50036a53a12a"} +{"url": "http://groove.no/genre/77883724/country?start=&onlymain=&chrono=&rating=&release=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00130-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:21Z", "text": "CD(Rosa)\u00a0 Dei kastar deg inn i bluegrassen som om dei skulle vere punkarar, eller h\u00f8ge p\u00e5 adrenalin. \n\n\n\n### A Boy Named Sue - A Boy Named Sue (2004)\n\nCD(Fat Possum)\u00a0 Han fronta eit rockeband, s\u00e5 vart han trubadur. No rissar han inn sin tydeligaste signatur ein dunkel stad i mellomrommet. \n\nCD(Embacle)\u00a0 Songar med eit sakn i seg, og litt elektrisitet, og ein fin poetisk tone. \n\nCD(Rootsy)\u00a0 Nykommeren Andi Almquist maler bl\u00e5, stemningsfylte bilder ved hjelp av enkle midler, og resultatet er en \u00e6rlig og intensiv plate. \n\n\nCD\u00a0 War setter inn st\u00f8tet n\u00e5r det gjelder \u00e5 perfeksjonere det herlige stedet hvor country, rock og punk m\u00f8tes, og slikt blir det Texas av. \n\n\n\n### pstereo: Bobby Bare - The Moon Was Blue (2005)\n\nCD(Geffen)\u00a0 ...men det er ikke dermed sagt at Sea Change er d\u00e5rlig. \n\nCD(Geffen)\u00a0 When my wife left me / I jumped in the pick-up / to chase that woman down / that was before I backed over old Rover / and I saw love was all lost now. \n\n\n\n### Ben Harper & The Innocent Criminals - Lifeline (2007)\n\n\n\n### Stein Torleif Bjella - Heidersmenn (2009)\n\nCD(Oh Yeah\\!)\u00a0 Naken varme, m\u00f8rke skygger, kj\u00e6rlighet og svik - nasjonens beste l\u00e5tskriver er tilbake med en ny dose tristvakker musikkmagi. \n\n\n\n### Kip Boardman - Upon the Stars (2002)\n\nCD(Domino)\u00a0 Ei av de beste countryplatene som vil bli utgitt i \u00e5r - men ikke like skjelven og stor som den gang han streifet p\u00e5 andre siden av gjerdet. \n\n### Bonnie Prince Billy - ...Sings Greatest Palace Music (2004)\n\nCD(Drag City / Domino)\u00a0 Det er ikkje mykje br\u00e5k p\u00e5 den siste plata til Bonnie Prince Billy, men her er uro, og flust av meisterlige songar. \n\n** Ekstranummer \\#67: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrob\u00f8lgen p\u00e5 70-tallet, del 11** \nTo popul\u00e6rlitter\u00e6re genre, cowboyboka og dameromanen dominerte det nostalgisk lesestoffet i 1970. Ved inngangen til \u00e5tti\u00e5ra var de begge forandret. Samtidig bl\u00e5ste forlagene nytt liv i gamle krimhelter - Knut Gribb og Jonas Fjeld.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bfb2aad-b0e4-4782-91c4-2c08c86486d0"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g312673-d1956374-Reviews-Klein_Welmoed_Luxury_Guest_House-Stellenbosch_Western_Cape.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00292-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:53:16Z", "text": "Beliggenhet: S\u00f8r-Afrika \\> Western Cape \\> Stellenbosch\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 573\u00a0kr - 1\u00a0776\u00a0kr \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Klein Welmoed Luxury Guest House 4\\*\n\nAntall rom: 12\n\n - Alternativer for reservasjon: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c524ce48-a5e9-4b8a-88ee-cbea6812fb51"} +{"url": "http://eljosreise.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00078-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:55Z", "text": "## Slektstreff p\u00e5 Hardangertunet, Norsk Folkemuseum\n\n - 04.11.2014 kl.14:11 i Norge\n \n**Nestunet, fire av bygningene som ble flyttet til Norsk Folkemuseum , det er fra venstre Stabburet - Eldhuset - Bualoftet og R\u00f8ykstova**\n\nSommeren 2014 bestemte vi oss for \u00e5 samle mange slektninger til et bes\u00f8k p\u00e5 Hardangertunet, Norsk Folkemuseum. \u00a0Det var etterkommere etter Johanna Pedersdatter som vokste opp p\u00e5 Nestunet i Hardanger. \u00a0Dette er slektsgreina til Johannes N\u00e6ss, og vi fulgte mange spor sommeren 2013. \u00a0Helt tilfeldig fant vi ut at fire av bygningene fra Nestunet var flyttet til Norsk Folkemuseum allerede p\u00e5 1920-tallet, og vi som har bodd i n\u00e6rheten i s\u00e5 mange \u00e5r og ikke visst om dette, men aldri for sent..............Det kom bes\u00f8k fra Japan, Afrika og Sverige og fra b\u00e5de \u00d8st og Vestlandet..\n\nDe fire husene som st\u00e5r her er normalt avstengt. \u00a0Vi leide en guide som skulle f\u00f8lge oss rundt og fortelle om hus og gjenstander. \u00a0Gruppa v\u00e5r ble faktisk over 20 personer, s\u00e5 det tok sin tid, og utrolig spennende var det. \u00a0\n\n\n\nVilde var v\u00e5r guide, og hun var ganske s\u00e5 hoppende glad fordi her fikk hun opplysninger og kunnskaper om bygningene som hun ikke visste fra f\u00f8r, s\u00e5 informasjonen gikk begge veier.\n\n\n\n\u00a0- og vi tar med et bilde fra sommeren 2013, Johannes utenfor Stabburet. \u00a0Han fikk ikke v\u00e6rt med oss denne dagen, han var innlagt p\u00e5 sykehus.\n\n\u00a0\n\n\nP\u00e5 vei inn i r\u00f8ykstova \n \n\n\n\nR\u00f8ykstova, her l\u00e5 r\u00f8yken ned til den dekorerte (krota) t\u00f8mmerstokken. \u00a0 Dette kan ikke akkurat ha v\u00e6rt et sunt oppholdsrom i gamle dager.\n\n\n\nNoen av oss som var med\n\n\n\nVilde forteller til en lydh\u00f8r forsamling\n\n\n\nKrotekjerringene gjorde godt arbeid\n\nDet var s\u00e5 utrolig artig dette her, \u00e5 kunne vandre blant rom og gjenstander som hadde v\u00e6rt p\u00e5 Nestunet i gamle dager. \u00a0P\u00e5 v\u00e5r reise til Vestlandet sommeren 2013 fulgte vi jo Lars \u00a0Tommasson \u00d8vrev\u00e5g sine aner, han som var gift med Johanna som vokste opp her p\u00e5 Nestunet.. \u00a0Derfor var det ekstra morsomt \u00e5 oppdage at ogs\u00e5 Johanna stammet fra den f\u00f8rste vi \"opps\u00f8kte\" . \u00a0Vi fant nemlig ut at Fartegn Mattson, han som bodde p\u00e5 Seim og var gift med Kristoffer Rustungs (kaperkapteienens) mor, han var oldefaren til Nils Brynjulfsson, den eldste eier av \u00a0Nestunet som vi kjenner til.\n\n\u00a0\n\n\nDiverse gjenstander fra R\u00f8ykstova\n\n\n\nVi var s\u00e5 mange at vi m\u00e5tte deles opp i grupper som slapp inn i bygningene, det ble litt venting men det var jo bare hyggelig.\n\n\n\nLitt informasjon f\u00f8r f\u00f8rste gruppe f\u00e5r komme inn i stabburet.\n\n \n \nNoen av gjenstandene som st\u00e5r i stabburet\n\n\n\nFra eldhuset\n\n\n\nEldhuset er ganske gammelt\n\n\n\nFremdeles i eldhuset\n\n\n\nBualoftet, med alle sengene\n\n\n\n\u00a0Det var mange sengeplasser\u00a0\n\n\n\n\u00a0Vakkert h\u00e5ndverk som er tatt godt vare p\u00e5.\n\n\n\nHer st\u00e5r det hvem som bygde Bualoftet, men det er ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 lese hva som st\u00e5r der.\n\n\n\n\nKanskje oldemor Johanna har ligget i denne vuggen?\n\n \n \n \n\u00a0 \nSara fra Japan, rart \u00e5 tenke p\u00e5 at hennes tipp-tipp-tippoldemor Johanna vokste opp i disse bygningene.....\n\n\n\nFlere etterkommere.\n\n \n \nSlik s\u00e5 g\u00e5rdstunet p\u00e5 Nestunet i Hardanger ut f\u00f8r bygningene ble flyttet til Norsk Folkemuseum\n\n \n \nKj\u00f8pekontrakten forteller bare om tre bygninger, men det er fire som er flyttet. \u00a0Den fjerde har vel da blitt solgt ved en annen anledning.\n\nDet har v\u00e6rt en spennende reise i fedrenes fotefar. \u00a0Det blir noe spesielt med \u00e5 reise dit som de levde sitt liv en gang for lenge siden.\n\nHer kommer et fors\u00f8k p\u00e5 oppstilling av fedrene og m\u00f8drene og dette er da farfar/morfar Johannes N\u00e6ss sin slekt.\n\n\u00a0\n**Erlend Fillipusson (1240)**\n\n**Fillipus Erlendsson (1280) - Ingeborg Erlendsdtr - (bodde p\u00e5 Osland ,her var vi sommeren 2013)**\n\n**(Han var ogs\u00e5 far til den f\u00f8rste Losnaridderen Erlend Fillipson)**\n\n**Fartegn Fillipusson (1315) - Magnhild Audunsdatter**\n\n**Fillipus Fartegnsson (1350) - Gyrid Sigurdsdatter**\n\n**Fartegn Fillipusson \u00a0(1385) - Magnhild Jogrimsdtr (Semeleng)**\n\n**Anna Fartegnsdatter Semeleng (1435) - Mats Amundsson \u00c6nes (1440)**\n\n**Fartegn Mattsson (1480) \u00c6nes (en av Matss\u00f8nene)**\n\n**gift f\u00f8rste gang med Karen Kold (Kristoffer Rustungs mor, de bodde p\u00e5 Seim til Karen d\u00f8de)\u00a0**\n\n**var ogs\u00e5 oldefar til Nils Brynjulvsson, eldste eier av Nestunet som vi kjenner til) \n\u00a0**\n\n**Mats Skaga Fartegnsson (1520) - Gyrid Jakobsdtr**\n\n**Anders Matsson (\u00c6nes) - (Elsebeth Magnusdtr) - Anna Jansdatter**\n\n**Jan Andersson (1644) \u00c6nes - Bol (Bodil) Mikkjelsdtr Tveit**\n\n**Torbj\u00f8rn Jansson (1651) \u00c6nes - Ingrid T\u00f8rresdtr Eik**\n\n**Bol Torbj\u00f8rnsdatter \u00d8vrehus (1696) - Tomas Jonsson Storedale (1694)**\n\n**Marta Tomasdatter (1730) \u00c6nes - Lars Larsen Ruglebarmen (1709)**\n\n**Thomas Larsen Ruglebarmen (1763) - Anna Eriksdatter Nes (1763)**\n\n**Lars Tomasson \u00d8vrev\u00e5g (1798) - Johanna Pedersdatter (1801) (Johanna er vokst opp p\u00e5 Nestunet)**\n\n**(Lars var strandsitjar ?) \n\u00a0**\n\n**Thomas Larsson (1844) - Ana Marie Pedersdatter (1842)**\n\n**Peder Olai N\u00e6ss (1877) - Johanna Eline Halvorsen (1880)**\n\n**John N\u00e6ss \u00a0(1911) - Agnes Knutsen (1911)**\n\n**Johannes N\u00e6ss (1943) - Ellen Margrethe Elstad (1947)**\n\n\u00a0\n\n**P\u00e5 reisebloggen min finnes alle stedene vi bes\u00f8kte denne slektssommeren 2013, adressen dit er http://www.eljosreise.blogg.no**\n\n**Velg kategori Norge og s\u00e5 er det bare \u00e5 reise avg\u00e5rde. \u00a0 God tur.**\n\n\u00a0\n - 04.11.2014 kl.14:11 i Norge\n## B\u00e5tlivet er slutt\\!\\!\n\n \n \nEtter tretti \u00e5r er b\u00e5tlivet slutt. \u00a0Men du verden s\u00e5 mange minner som der finnes. \u00a0 Mye av dette har jeg ogs\u00e5 her i bloggen, under kategori B\u00e5t. \u00a0Kanskje jeg engang blar meg bakover i tiden, til tiden f\u00f8r blogger ogs\u00e5. \u00a0Bildene har jeg, og minnene sitter fremdeles i hodet, s\u00e5 kanskje kanskje kommer det innlegg om v\u00e5r f\u00f8rste tur rundt Lindesenes i en 23.fots snekke, det var turen sin det\\!\\!\\!\\!\n\nN\u00e5 er St\u00e5lpetra til salgs, og det er p\u00e5 grunn av at kapteinen forlot skuta 27. august. \u00a0Han d\u00f8de av tykktarmskreft med spredning. \u00a0Det ble ingen turer med overnatting sommeren 2014, og det var nok ganske s\u00e5rt for ham.\n\nSt\u00e5lpetra ligger n\u00e5 i Oslo, Skarpsno b\u00e5tforening. \u00a0Vi har leid boblehavn der hele vinteren, som vi alltid har gjort. \u00a0Muligheten er til stede for \u00e5 overta det leieforholdet hvis \u00f8nskelig. \u00a0Ny eier m\u00e5 bare melde seg inn som medlem i foreningen.\n\n \n \n\nSom jeg har skrevet om f\u00f8r, b\u00e5ten er ganske godt utstyrt med pensjonistfaciliteter. \u00a0Her kan man sitte p\u00e5 fordekket, med reker og loff og fjernstyring. \u00a0Betjene ankervinsjen ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig, med fjernstyring. \u00a0 HER omtales dette. \u00a0Og ikke nok med det, b\u00e5ten er isolert slik at der er varmt og godt innend\u00f8rs til langt langt ut p\u00e5 h\u00f8sten. \u00a0\n\nVi var p\u00e5 en super tur sommeren 2012. \u00a0Da utforsket vi havner i Drammensdistriktet og ned til Horten, kjempeopplevelse i \"n\u00e6romr\u00e5det\" \u00a0Alle v\u00e5re b\u00e5topplevelser finnes HER.\u00a0 \u00a0(Advarsel:: \u00a0Noen timers lesestoff og mange mange bilder og videoer)\n\n \n \n \nEllers har vi sommerhavn i Hvalerskj\u00e6rg\u00e5rden, og da trenger man egentlig ikke s\u00e5 mye mer. \u00a0Jeg har skrevet mye om dette ogs\u00e5, og lagt ut mange bilder.\n\n\u00a0\n***Og annonsen for Finn finner du HER, l\u00f8p og kj\u00f8p\\!\\!\\!\\!\u00a0***\n\n\u00a0Og del gjerne dette innlegget,da blir jeg veldig glad..........\n\n - 28.09.2014 kl.08:54 i B\u00e5t\n## Spicy f\u00e5rik\u00e5l?\n\n - 03.08.2014 kl.17:06 i Norge\n \n \nSpicy f\u00e5rik\u00e5l?\u00a0\u00a0 Nei, det blir ikke riktig\\!\\!\u00a0 Spicy kj\u00f8ttkaker?\u00a0 Jo det kan vel bli godkjent.\u00a0 Spicy fiskesuppe?\u00a0 Neeeeii, det er vel p\u00e5 kanten.\u00a0 Enkelte retter tuller man absolutt ikke med..........\n\nJeg har skrevet om fiskesupper mange ganger.\u00a0 Vi har det med det at n\u00e5r vi kommer til nye steder langs kysten s\u00e5 m\u00e5 vi smake stedets fiskesuppe.\u00a0 Fiskesupper kan v\u00e6re s\u00e5 mangt, absolutt.\u00a0 Hvert sted har sin variant.\u00a0 En stund var det fiskesuppa i R\u00f8rvik som var nummer en p\u00e5 lista, og en vi spiste i Lofoten var p\u00e5 bunn.\u00a0 Og hvorfor p\u00e5 bunn?\u00a0 Jo den var tykk som gr\u00f8t og hva som fantes i den suppa var en overraskelse til det kom i munnen, og det var ikke alltid like vellykket ......\n\n\u00a0 \n \nFiskesuppa i Engelsviken (\u00d8stfold) har lenge v\u00e6rt omtalt som den beste fiskesuppe i mils omkrets, ja kanskje i hele Norge.\u00a0 Vel, vi har v\u00e6rt der, og vi har smakt den,\u00a0 men den var ikke best.\u00a0 Den beste fiskesuppa fant vi p\u00e5 Skj\u00e6rg\u00e5rden Kro, hos Talberg p\u00e5 Uller\u00f8y (Skjebergkilen).\u00a0 Den har vi omtalt HER.\u00a0 Den har n\u00e5 i flere sesonger v\u00e6rt den absolutt beste.\u00a0 Det har v\u00e6rt en suppe som vi kunne tenke p\u00e5 om vinteren, og n\u00e6rmeste kjenne smaken av, lenge f\u00f8r sesongstart.\u00a0 Lenge f\u00f8r vi kunne l\u00f8sne fort\u00f8yninger og dra avg\u00e5rde til gjestebrygga hos Skj\u00e6rg\u00e5rden Kro.\n\nS\u00e5 skulle det da skje, avg\u00e5rde til fiskesuppa, den beste av alle.\u00a0 Vi ble jo egentlig advart, Spicy fiskesuppe stod det p\u00e5 en plakat..............Ja ja, vi bestilte, og venta veldig lenge.\u00a0 Vi m\u00e5tte vente s\u00e5lenge at vi lurte p\u00e5 om de m\u00e5tte fiske f\u00f8rst.\u00a0 Nei bare tuller, det var masse mennesker der, fint det, da g\u00e5r det bra.\u00a0 Nydelige omgivelser og hyggelig betjening.\u00a0 Jeg skeiet ut med et glass hvitvin ogs\u00e5.\n\n \nGod og fin gjestebrygge her, for spisegjestene \n\u00a0\n\nJa s\u00e5 kom suppa da, og hmmm lukten burde vel ha advart oss\\!\\!\u00a0\u00a0 Vel vel vel, den smakte godt, og hadde vi v\u00e6rt p\u00e5 en asiatisk restaurant s\u00e5 hadde det vel v\u00e6rt helt greit.\u00a0 Det var definitivt ikke den fiskesuppa vi hadde gledet oss til.\u00a0 **Nei nei nei, enkelte ting tuller man ikke med\\!\\!\\!\u00a0\u00a0**\n\n** \n*****Ikke bare havnet suppa ned fra f\u00f8rste plass til bunn, den ramla rett og slett ut av listen***\\!\\!\\!\n\nSom suppe betraktet, med asiatisk lukt og smak var den absolutt spiselig, misforst\u00e5 meg ikke, men norsk fiskesuppe?\u00a0\u00a0 Ikke tale om...........\n\nS\u00e5 det var det..........\n\n\u00a0\n - 03.08.2014 kl.17:06 i Norge\n## Med Mona og Morten til Japan.\n\n - 25.10.2013 kl.11:11 i Japan\n \nGjesteblogger hos meg i dag er Morten K.Agerup Myhr, nettopp hjemkommet fra tur til Japan, d\u00f8gnvill og full av opplevelser.\u00a0 Han f\u00e5r ordet selv:\n\n\"Klokken fire er en fin tid \u00e5 st\u00e5 opp, p\u00e5 en fridag. \n \nStille og fint i huset og sammen med en kopp kaffekopp gj\u00f8r det godt \u00e5 la tankene gli fritt. Hele familien samlet og \u00e5 vite at s\u00e5nn skal det v\u00e6re fremover. \n \nSelv om vi hadde en flott tur til Vestlandet efter at vi giftet oss for seksten \u00e5r siden, fikk vi aldri tatt den \"ordentlige\" bryllupsreisen. Det er liksom ordnet opp i n\u00e5... \n \nNoe vi ikke har sett eller gjort den siste uken er dette: \n \n\\- Sett en sneip, tyggis eller annet s\u00f8ppel p\u00e5 gaten. Knapt nok heller en s\u00f8ppelkasse p\u00e5 offentlig sted... \n \n\\- Tagging (bortsett fra p\u00e5 Fjasbokbilder, da). \n \n\\- Sur japaner. Maken til h\u00f8flig, blid, hjelpsom og blid gjeng skal du lete lenge efter. Stort sett elendige eller d\u00e5rlige i engelsk, men s\u00e5 flott at de har tatt seg jobben med \u00e5 l\u00e6re engelsk og gj\u00f8re det mulig \u00e5 snakke litt sammen. Min japansk er ikke i det hele tatt, men med et smil i ansiktet, kjatte i vei, peke og vise, sto vi vel knapt nok fast \u00e9n gang. I tillegg er dette n\u00e5 et strategisk satsningsomr\u00e5de og barna skal s\u00e5vidt begynne med engelskundervisning i tredjeklasse. Et problem er at l\u00e6rerne ikke finnes og er tiln\u00e6rmet like elendige selv. \\_Mange\\_ utlendinger som jobber som spr\u00e5kl\u00e6rere. \n \n\\- Melk. Ikke vanlig del av kostholdet. \n \n\\- Bestikk. Ingen av oss er vokst opp med spisepinner, men fra vi gikk av flyet og til vi gikk p\u00e5 igjen, var det det som gjaldt, utenom dype suppeskjeer. G\u00e5r s\u00e5 fint s\u00e5. Maten tilberedes i bitst\u00f8rrelser eller er ellers h\u00e5ndterbar. Selv en Kobe-biff stekes i helt stykke og skj\u00e6res s\u00e5 opp i passende biter f\u00f8r servering. \n \n\\- Tyfon. Skikkelig storvask et d\u00f8gn f\u00f8r vi kom, med evakueringer og over tyve d\u00f8de. N\u00e5 melder Harald fra Japan at det p\u00f8ser ned igjen - vi snakker fort 70-150mm p\u00e5 et d\u00f8gn og stiv brisling. Dette er de forberedt p\u00e5, med varsler, elveleier som har oppmurt elvebredder i mange meters h\u00f8yde og bredde, for \u00e5 ta unna. N\u00e5r ulykkene er fakta, settes det inn store menneskelige og \u00f8konomiske ressurser for \u00e5 rydde opp - raskt. \n \n\\- Sm\u00f8r. Som sm\u00f8roman en grusom situasjon \u00e5 tenke seg, men mat kan v\u00e6re god uten sm\u00f8r. Du m\u00e5 i velassorterte supermarkeder for \u00e5 finne spor av noe s\u00e5nt, i storkioskene (som du gjerne finner flere av p\u00e5 ett enkelt kvartal), finner du det definitivt ikke. \n \n\\- Jordskjelv. Slapp det helt denne gangen. Har kjent at det har sm\u00e5ristet tidligere. Greit \u00e5 ha opplevd, men ikke mens det st\u00e5r p\u00e5. De innf\u00f8dte er forberedt. Har gjerne en n\u00f8dsekk med det du trenger for et d\u00f8gn eller tre, st\u00e5ende klare til \u00e5 r\u00f8ske med seg p\u00e5 vei ut av huset. P\u00e5 alle hotellrom finner du oppladbar lommelykt, s\u00e5 du finner veien ut om str\u00f8mmen g\u00e5r. Om natten setter du t\u00f8flene ved siden av sengen (F\u00f8lger ogs\u00e5 med hotellrommet), for kommer det et kraftig skjelv og rutene knuser, kommer du deg ikke en meter avg\u00e5rde i glassk\u00e5rhaugen, uten t\u00f8fler p\u00e5. S\u00e5 enkelt er det og slikt er de forberedt p\u00e5. \n \n\\- bare teksting p\u00e5 pakninger, men vil tippe at en tredel av matvarene du ser, aner du virkelig ikke hva er. \\_Masse\\_ ukjente gr\u00f8nnsaker, hvorav mange blir syltet og serveres i sm\u00e5biter som tilbeh\u00f8r til maten. N\u00e5r vi spiser de pappsmakende sm\u00e5puckene som selges som sushi her hjemme, er det aldri annet enn syltet ingef\u00e6r. Der g\u00e5r vi glipp av mye rart - og godt. I tillegg er de opptatt av \u00e5 pr\u00f8ve alt nytt, f\u00f8lge med p\u00e5 det som er trendy og lar ikke noe v\u00e6rt upr\u00f8vd. Mona var veldig fysen p\u00e5 den deliktae pistasjisen, men det ga seg da hun fikk h\u00f8re at det var is med gr\u00f8nn te...\n\n \n \n \n\\- Kjede oss. Ikke mulig, hvis man stiller med litt nysgjerrighet, forarbeide, smil - og gode sko. Lysl\u00f8ypa med (en liten br\u00f8kdel av) de stedene man m\u00e5 se, krever sitt. Vi snakker et tresifret antall templer/helligdommer bare i Kyoto. S\u00e5 kommer haver/parker, mus\u00e9er, rare butikker, arkitektur, helt uvant natur+++ S\u00e5 kommer det som kan v\u00e6re det fineste; \u00e5 bare la f\u00f8ttene g\u00e5 i den retning de vil; inn i boligomr\u00e5der med skakke, gamle hus, litt n\u00e6ringsvirksomhet, jublende lyder fra en barneskole, fuglekvitring i oktober, lukte p\u00e5 ukjente blomster, f\u00e5 et unnskyldende smil og et bukk fra en person du m\u00f8ter p\u00e5 et gatehj\u00f8rne, bli fnist av av en hel gjeng skolevenninner i sine skoleuniformer - og alt det andre. Hvor du ender opp p\u00e5 din vandring er ikke s\u00e5 viktig; det er alltid offentlig kommunikasjon i n\u00e6rheten, den g\u00e5r s\u00e5 det suser og til hyggelige priser. S\u00e5 tilbake til lysl\u00f8ypa kommer du deg alltids og du kan ferdes trygt, selvsagt utenom \u00e5 ramle i br\u00e5fylla p\u00e5 dumme tider og steder, men s\u00e5nn er det overalt.\n\n \n \n\\- Ledig plass. Glem det, finnes ikke. Alt er bygget p\u00e5 maksimal utnyttelse av tilgjengelig plass og felles tilpasning og konsensus. Aner meg at den jevne japaner ville slite, om du tok ham med p\u00e5 skogstur, ba ham ordne leirplass mens du tok deg en tur. Ville nok f\u00f8les veldig alene og r\u00e5dvill. \n \n\\- Vekt\u00f8kning. Niksenpiksen. Vi har ikke akkurat nektet oss god mat og drikke p\u00e5 turen eller g\u00e5tt sultne i seng, men vekten tippet likevel ned en kg eller to. \\_Mye\\_ sunnere kosthold enn vi har. MASSE sj\u00f8mat, mye ris, ikke fj\u00f8sfett. Mye ligger nok forklart i det. De f\u00e5r i seg altfor mye salt, gjennom soyabaserte sauser og delvis i supper/krafter, men dette er det fokus p\u00e5 n\u00e5. \n \nLitt rart \u00e5 g\u00e5 fra \u00e5 spise fersk, norsk laks der og til \u00e5 spise \"gammel\" Salma her... To ganger i uken g\u00e5r det en fullastet Jumbojet fra Gardermoen til Japan, med fersk sj\u00f8mat... I tillegg h\u00f8ster de rikt fra havet som omgir dem og kjapp distribusjon kombinert med absolutt krav til ferskhet, kvalitet og kunnskap om h\u00e5ndtering, gir utrolig godt og fristende resultat.\n\n \n \nJapan er ikke perfekt. De sliter med sitt, b\u00e5de ift likestilling mellom alle grupper, samr\u00f8re mellom politikk og den m\u00f8rke delen av samfunnet, den evige kampen mot naturen og som vil fortsette \u00e5 p\u00e5f\u00f8re dem smertelig nederlag og mye annet. Likevel er det ikke mulig \u00e5 ikke la seg fascinere. Da jeg reiste dit f\u00f8rste gang for to \u00e5r siden, med Alexander, var jeg sikker p\u00e5 at det var min \u00e9ne reise dit. S\u00e5nn er det ikke mulig \u00e5 tenke lenger... Den \u00e9ne gangen er blitt til tre. \n \nDette ble en fantastisk reise, med verdens beste Mona. \n \nMange minutter og kaffeslurker er unnagjort og jeg kan glede meg til \u00e5 h\u00f8re lyder fra dem som v\u00e5kner i huset - god f\u00f8lelse.\u00a0\n\n \n\n \n\n \n\n \n\n \n \n \nTusen takk Mona og Morten for at dere ville dele dette med oss alle\\!\\!\n\n - 25.10.2013 kl.11:11 i Japan\n## Gryterett fra Toscana\n\n - 10.09.2013 kl.11:16 i Mat fra mange land\n \n \nVi har v\u00e6rt i Italia, jo visst, og vi har da spist italienske retter, men denne oppskriften har kommet fra Wenches kj\u00f8kken p\u00e5 TV2.\u00a0 Oppskriften er testet i b\u00e5tkj\u00f8kkenet v\u00e5rt, laget p\u00e5 et bluss, og det fungerte utmerket og smakte veldig godt.\u00a0 Jeg har endret litt underveis, det blir jo alltid slik n\u00e5r man finner en ny oppskrift.\u00a0\n\nIngredienser til 4 porsjoner::\n\n200 g r\u00f8de eller hvite b\u00f8nner (Jeg brukte en boks Kidney-b\u00f8nner, r\u00f8de) \n4 ss olivenolje (brukte melange til stekingen av kj\u00f8tt, oljen blir altfor varm p\u00e5 kokebluss i b\u00e5ten. Brukte olje for \u00e5 surre gr\u00f8nnsakene) \n4 stk nakkekotelett (hadde bare vanlige koteletter) \n4 skiver bacon \n3 stk gulrot \n3 stk l\u00f8k \n2 skiver sellerirot \n2 skiver k\u00e5lrot \n1 stk kvist frisk timian, evt tilsv. mengde t\u00f8rket \n1 stk laurb\u00e6rblad (knuste laurb\u00e6rbladet) \n5 stk hel pepperkorn \n3 fedd hvitl\u00f8k \nsalt (brukte 1,5 ts) \ngrovmalt pepper (0,5ts) \nkraft/vann \n6 stk mellomstor potet \n150 g gr\u00f8nne b\u00f8nner eller sukkererter\n\nLegg b\u00f8nnenen i bl\u00f8t natten over.\u00a0 (Jeg gjorde jo ikke det, brukte en boks b\u00f8nner).\u00a0 Hell av bl\u00f8tevannet og kok b\u00f8nnene opp i nytt vann.\u00a0 Sett til side.\u00a0 Varm olje i en ildfast gryte/panne med h\u00f8ye kanter.\u00a0 Del nakkekotelettene i to og kutt bacon i terninger og stek i oljen til kotelettene er brune, men ikke gjennomstekt.\u00a0 Ta opp koteletter og bacon og tilsett gr\u00f8nnsaket i biter, krydder og hvitl\u00f8k i gryta.\u00a0 La det surre uten \u00e5 ta farge i 2-3 min.\u00a0 tilsett koteletter, bacon og b\u00f8nner uten kokevann.\u00a0 Dryss over salt og tilsett kraft/vann til det st\u00e5r kant i kant med innholdet i gryta.\u00a0 Kok opp og la trekke i 30 min.\u00a0 (Her ble det totalt ca 45 min) Tilsett poteter i b\u00e5ter og la trekke til potetene er m\u00f8re (de siste 20 min). B\u00f8nner eller sukkererter f\u00e5r trekke med de siste 5-6 min.\u00a0 smak til med salt og pepper.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nDet smakte nydelig, og det var like godt ogs\u00e5 dagen etter, oppvarmet.......\n\n## Hustadvika Gjesteg\u00e5rd\n\n - 02.09.2013 kl.08:25 i Norge\n - 12 kommentarer\n\n \nHustadvika er et langt \u00e5pent havstykke utenfor Fr\u00e6na, M\u00f8re og Romsdal i skipsleia mellom Molde og Kristiansund.\u00a0 Havstykket er regnet som et av de farligste langs norskekysten, og flere skip har forlist her.\u00a0 Spennende synest vi som er trygt p\u00e5 land. Det var Atlanterhavsveien som var v\u00e5rt f\u00f8rste m\u00e5l p\u00e5 sommerens biltur, og da passet det veldig godt \u00e5 leie seg inn p\u00e5 Hustadvika Gjesteg\u00e5rd som ligger omtrent midt i den aktuelle strekningen.\u00a0\u00a0 Bildet viser Hustadvika i skikkelig godlag og finv\u00e6r.\n\n \nStorholmen heter det der Hustadvika Gjesteg\u00e5rd er plassert.\u00a0 Her p\u00e5 Storholmen\u00a0 ble det sendt trelast til Holland p\u00e5 14-1500 tallet.\u00a0 Her har det v\u00e6rt et handelssentrum og det ble drevet stort etter datidens m\u00e5lestokk med jekter og galeaser som hentet salt torsk fra Lofoten og dette f\u00f8rste til stor aktivitet med fisket\u00f8rking utover v\u00e5r og sommer p\u00e5 Storholmen. Stedet hadde b\u00e5de gjestgiveri og brennevinsutsalg, p\u00e5 det meste var det 200 mann som jobbet her.\u00a0 Men dette er et v\u00e6rhardt sted, ogs\u00e5 p\u00e5 land. Under et uv\u00e6r i 1901 tok storfloa alt som var bygd rundt Storholmv\u00e5gen.\u00a0 18 sj\u00f8hus ble jevnet med jorden og all drift ble omtrent nedlagt.\u00a0\n\nBildet over viser hovedbygningen hvor restauranten og konferanserommene finnes. Her er det fine muligheter for b\u00e5de konferanser, brylluper og enkeltovernattinger.\u00a0 Hotellet kan tilby mange aktiviter som fisketurer og b\u00e5tturer.\u00a0 Velv\u00e6re/spa-avdeling har de ogs\u00e5, med badstu, boblebad, solarium og spabehandlinger.\n\n \nHovedbygningen sett fra andre siden, landsiden.\u00a0 Jeg ble litt skuffet, hadde vel forventet meg at jeg skulle finne god utsikt til storhavet.\u00a0 Men fra mitt kikkepunkt sittende i rullestol var det ikke s\u00e5 mye \u00e5 se av det.\u00a0 Mot havet var det en mur/molo, rimelig nok p\u00e5 et slikt v\u00e6r-utsatt sted.\u00a0 \"Muren\" kan skimtes p\u00e5 bildet i bakgrunnen.\u00a0 Inne i hovedhuset var det kun utsikt til landsiden, fra spisesalen.\u00a0 Jeg tenkte meg vel at det m\u00e5tte v\u00e6re bedre i 2, etasje, men fant ikke noen \"\u00e5pning\" dit.\u00a0 Etterp\u00e5 har jeg lest beskrivelsen p\u00e5 internett, og der \u00e5penbarer det seg litt av hvert, bl a : ***\"I 2, etasje , en fantastisk utsikt over storhavet og fjelltoppene.\u00a0 Bryggeloftet , et lite og koselig lokale med sofagruppe, peis og en nydelig utsikt ut over storhavet.\"***\n\nKanskje dette var kun for konferansegjester?\u00a0 Fant ikke noe skilt som viste vei til 2, etasje, heller ingen heis.\u00a0 Men jeg hadde nok klart \u00e5 klatre opp trappene ogs\u00e5 jeg, for \u00e5 kunne sitte der og se p\u00e5 havet.........Det dumme var jo at vi ikke spurte\\!\\!\\!\u00a0 Antagelig hadde vi mer enn nok \u00e5 foreta oss likevel, det var vel derfor vi bare tenkte og ikke gjorde noe med det.\n\n \nDette er bygningen med hotellrommene, vaskerom og velv\u00e6reavdelingen.\u00a0\n\n \nVi fikk handicap-rommet, helt til h\u00f8yre her.\n\n \nKjempefint rom, god plass.\u00a0 Badet var digert, skulle vel v\u00e6re plass til noen med rullestol.\n\n \nog ikke var det langt til balkong med flott utsikt heller.......\n\n \nUtsikten fra balkongen, vakkert.\u00a0 Dette er utsikt innover mot landsiden, ikke mot havet.\n\n \nFra spisesalen/restauranten\n\n \nStekt klippfisk med sellerirotpure, potet og tomatmarmelade, smakte nydelig.\u00a0 Det var kun tre hovedretter p\u00e5 menyen, hvorav to fiskeretter, selvf\u00f8lgelig\\!\\!\u00a0 Man reiser ikke til Hustadvika og etterlyser stor biff-meny, da har man misforst\u00e5tt totalt.\u00a0 Forrettene var ogs\u00e5 havinspirert, bl a kamskjell.\n\n \nVeien fra hotellrommene til resepsjon/spisesal.\u00a0\n\n \nHer kan man da ogs\u00e5 kj\u00f8pe seg sitt eget, hvis det er et \u00f8nske.\u00a0 Vi \u00f8nsker ikke det, vi er glade for \u00e5 slippe vedlikehold og p\u00e5passing, det er deilig \u00e5 bare leie seg inn........\n\n \nVi kunne ha leid et av disse hvis vi hadde \u00f8nsket det.\u00a0 Der er det to soverom, med tilsammen 4 sengeplasser. Fine hytter, eller sj\u00f8hus kalles det vel her...Den hvite pynten p\u00e5 veggen er ikke en parabolantenne, nei da, en modell av et slags tak som ble lagt over t\u00f8rrfisk-stablene for \u00e5 beskytte dem mot regn.\u00a0 (tror jeg).\n\n \nHerlig hotellfrokost, hvorfor drikker vi ikke appelsinjuice hver dag hjemme, til frokost?\u00a0 Vi gj\u00f8r ikke det, men vi burde jo ha gjort det.\n\n \nHotellfrokostbordet, litt av hvert \u00e5 velge mellom\n\n \nKveldsstemning, med ryggen mot solnedgangen. \n \nDet er et fint museum ogs\u00e5 p\u00e5 Hustadvika Gjesteg\u00e5rd, gjenstander og historie fra Stopleleivraket. Jeg lager et eget innlegg om dette etterhvert.\n\nHer finner du link til Hustadvika gjesteg\u00e5rds hjemmeside:\u00a0\u00a0\u00a0 HER\n\n## Booking.com\n\n\n\nJeg bruker veldig ofte booking.com, og det har jeg gjort i flere \u00e5r.\u00a0 Omtrent all overnatting p\u00e5 vestlandsturen i sommer var ordnet via booking.com. Tidligere har jeg ogs\u00e5 bestilt p\u00e5 Kypros og Lanzarote, og det fungerer som bare det.\n\nAll tekst er p\u00e5 norsk, og det er norske priser.\u00a0 Mange valg om romtyper har vi ogs\u00e5, og er det opptatt f\u00e5r vi tips om ledige alternativer.\u00a0 Vi m\u00e5 oppgi kredittkortopplysninger, men det er fordi hvis vi n\u00e5 ikke m\u00f8ter opp, og rommet st\u00e5r der, s\u00e5 kan hotellet ta betalt.\u00a0 Skulle vel bare mangle.\u00a0 N\u00e5r vi bestiller s\u00e5 f\u00e5r vi fin dokumentasjon p\u00e5 hvordan avbestille, og n\u00e5r.....Lar vi det v\u00e6re s\u00e5 m\u00e5 vi jo bare betale selvf\u00f8lgelig.\n\nF\u00f8rste gangen jeg bestilte i utlandet var jeg litt nerv\u00f8s, lurte p\u00e5 om det fungerte osv osv.\u00a0 For sikkerhetsskyld hadde jeg en liste i veska med andre hoteller og telefonnummer.\u00a0 Jeg har jo sett p\u00e5 internett at det finnes ALLTID ledige hotellrom, ingen fare med det.\u00a0\u00a0 Ihvertfall for oss som ikke akkurat reiser i skoleferiene.\u00a0 Ingen grunn til bekymring, da vi ankom Kypros og Faros Hotell var alt i skj\u00f8nneste orden.\u00a0 Nesten, vi hadde bestilt Side Sea View, og trodde vi ihvertfall kunne skimte sj\u00f8en men det kunne vi ikke, men det er jo en annen sak, og ikke booking.com sin skyld.\n\n \nfine Hotell Faros p\u00e5 Kypros\\!\\!\\!\n\nI g\u00e5r opplevde jeg ogs\u00e5 noe nytt, jeg hadde bestilt p\u00e5 Leirvik Kro og Motell, juli 2014.\u00a0\u00a0 Men den gang ei, jeg fikk b\u00e5de telefon og mail fra booking.com. om at motellet ville bli stengt med \u00f8yeblikkelig virkning, \u00f8nsket jeg noe erstatning?\u00a0 De hadde allerede et alternativ.\u00a0 Det var jo trist da, h\u00e5per at noen overtar driften der etterhvert.\u00a0 Men uansett, flott at vi f\u00e5r beskjed, fint \u00e5 slippe \u00e5 komme til stengt d\u00f8r.\n\nHvis noen tror at dette er betalt reklame for booking.com s\u00e5 er det nok dessverre ikke det.\u00a0 det er nok bare sminke og moter man tjener penger p\u00e5, og s\u00e5 m\u00e5 man vel kanskje v\u00e6re 14-18 \u00e5r og skrive mest om \"outfit\".\u00a0 Vi som skriver om reiser og reisetips vi tjener ikke noe, ihvertall ikke jeg.\u00a0 Men jeg sprer veldig gjerne gode tips, og tilbakemeldinger er god nok betaling for meg, og s\u00e5 gleder det meg hvis noen har nytte av tipsene jeg legger ut.\n\n\u00a0\n - 22.08.2013 kl.15:49 i Diverse reiseproblematikk\n## Norsk folkemuseum, masse aktiviteter.......\n\n - 18.08.2013 kl.11:39 i Norge\n\u00a0\n\nFra brosjyren:\u00a0 ***Norsk Folkemuseum presenterer dagliglivet i Norge fra 1500-tallet og fram til v\u00e5r egen tid. Her finner du b\u00e5de hverdagsredskapene og de flotte kulturskattene som ble brukt til fest og h\u00f8ytid. Friluftsmuseet viser 160 historiske bygninger som er flyttet til museet. Utstillingene viser norske og samiske kulturskatter og dagsaktuelle temaer.\u00a0 Hver dag \u00f8nsker v\u00e5re draktkledde tunverter velkommen til historiske milj\u00f8er.\u00a0 Opplev folkedans-og musikk, smak p\u00e5 lefsene eller ta en tur med hest og vogn.***\n\nEt bes\u00f8k p\u00e5 Norsk Folkemuseum kan egentig ta flere dager.\u00a0 Der er s\u00e5 mye \u00e5 se p\u00e5, og der foreg\u00e5r s\u00e5 mye overalt.\u00a0 Vi var der nesten en hel dag, og vi rakk slett ikke over alle bydeler og landsdeler.\u00a0 Utstillingene fikkvi heller ikke sett, s\u00e5 vi m\u00e5 nok tilbake flere ganger, helt klart det\\!\\!\u00a0 Bildet over her er fra bydelen Enerhaugen i Oslo.\n\nDet er \u00e5pent alle dager, om sommeren fra 10 - 18 og fra september til mai 11-15.\u00a0 Billettpriser voksne 110, pensjonist, studenter 85, barn (6-15 \u00e5r) 30, familie 225.\u00a0 OBOS-medlemmer kr 85\n\n\n\nButikken p\u00e5 Enerhaugen.\u00a0 Det vandret barn og ungdom her, i tidsriktige kl\u00e6r, artig innslag, vi f\u00f8lte virkelig at vi \"var der\"\n\n\n\n\u00a0Soverom, nei stue er det vel, p\u00e5 Enerhaugen.\u00a0 Slik gjorde det, i sin trangboddhet, pakket senger ut og inn....\n\n\n\n\u00a0Og s\u00e5 klesvasken da, p\u00e5 kj\u00f8kkenet\n\n\n\n\u00a0Kiosken, synd at det var glass foran, hadde v\u00e6rt artig om den var \u00e5pen og med betjening.\u00a0 Men de kunne vel ikke selge disse gamle flotte tingene s\u00e5 klart......\n\n\n\n\u00a0Au og au, her var det ikke akkurat godt \u00e5 kj\u00f8re rullestol\\!\\!\n\n\n\n\u00a0En kiosk av det gamle slaget\n\n\n\n\u00a0Kafe, det ble ikke akkurat billig med lunsj for 6 omtrent voksne her.\u00a0 Men det kan gj\u00f8res mye billigere, mange steder p\u00e5 omr\u00e5det fantest det steder hvor man kunne sette seg ned med medbragte nistepakker.\n\n \nHerlig rekesm\u00f8rbr\u00f8d p\u00e5 kafeen. \n \n\n\u00a0\n\nP\u00e5 Norsk folkemuesum er det 160 bygninger.\u00a0 Morsomt, veldig morsomt er det jo da et fire av dem kommer fra den g\u00e5rden hvor gubben og barn og barnebarn har sine aner, nemlig Nestunet i Hardanger.\u00a0 Helt fra 1650 har det bodd slekt der, og du kan lese mer om g\u00e5rden HER.\u00a0 P\u00e5 bildet her sitter tre av etterkommerne p\u00e5 trammen p\u00e5 Nestunets Eldhus fra 1600.\u00a0 Disse tre bor i Bergen, ikke s\u00e5 veldig langt fra slektens \"vugge\" egentlig.\n\n\n\n\u00a0Flere hus fra Nestunet, stabburet helt til venstre, s\u00e5 eldhuset og s\u00e5 bualoftet\n\n\n\n\u00a0Her har vi bygninger fra Tr\u00f8ndelag\n\n\n\n\u00a0Og dette er vel kanskje ogs\u00e5 fra Tr\u00f8ndelag.\u00a0\u00a0 Hele dette omr\u00e5det med bygninger er delt opp i \"distrikter\"\n\n\n\n\u00a0Absolutt ikke lov nei, her finnes det b\u00e5de griser og kyr\n\n \n \nMan kan f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 foring av husdyra til bestemte klokkeslett p\u00e5 dagen. Jeg regner med at kyrne klarer \u00e5 fore seg selv, men det finnes andre varianter....\n\nAndre aktiviteter p\u00e5 programmet kunne v\u00e6re lefsebaking i Numedals eldhus, kj\u00f8ring med hest og vogn, turistgudstjeneste i stavkirken (s\u00f8ndager), 'extreme Makeover, en bes\u00f8kende blir kledd i 1700-talls festkjole (l\u00f8rdag-s\u00f8ndag) og mye mye mer, her er det vanskelig \u00e5 kjede seg.\u00a0 Neste gang vil jeg gjerne se OBOS-g\u00e5rden, med leiligheter fra 50 og 60-tallet.\u00a0 det rakk vi slett ikke denne gangen.\n\nSlike opptrinn som dette kan vi ogs\u00e5 plutselig finne, artig og uanmeldt......\n\n\u00a0\n\u00a0Det blir flere turer hit, helt klart.\u00a0 Vi m\u00e5 jo ogs\u00e5 fotografere alle etterkommere utenfor tippoldemors eldhus\\!\\!\\!\u00a0\n\n - 18.08.2013 kl.11:39 i Norge\n - 6 kommentarer\n## Lolas og Str\u00f8mstad\n\n - 12.08.2013 kl.10:25 i Sverige\n\n\n\u00a0Gammel tradisjon i v\u00e5r familie\\!\\!\u00a0 Det er \u00e5 bes\u00f8ke Lolas i Str\u00f8mstad, handle masse godterier av beste slag, krype inn i b\u00e5ten igjen og kose seg masse.\u00a0 Joda det hender vi kommer med bil ogs\u00e5, hvis v\u00e6ret er for d\u00e5rlig s\u00e5 g\u00e5r vi ikke glipp av denne utskeielsen uansett.\n\n\n\nMye \u00e5 velge i her, valgets kvaler.......\n\n\n\n\u00a0Alle f\u00e5r fylle en pose, og farmor/mormor betaler.......\n\n \nHer er avdelingen for litt mer eksklusive biter......\n\n\n\n\u00a0H\u00e5ndlaget konfekt, tror jeg.....\n\n\n\n\u00a0\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00a0 masse \u00e5 velge i her...\n\n\n\nAv alle slag......\n\n\n\n\u00a0Dette er absolutt min favoritt, jeg kj\u00f8per kun dette her......\n\n\n\n\u00a0Det er ikke s\u00e5 veldig stort lokale dette her, men likevel, vanskelig \u00e5 velge.....\n\n\n\n\u00a0Nydelige blomster i Str\u00f8mstad om sommeren\n\n\n\n\u00a0Dette er ogs\u00e5 sommer............virkelig sommer ja....\n\n\n\n\u00a0M\u00e5kene i Str\u00f8mstad er \"verdenskjente\", de napper maten ut av fingrene dine, s\u00e5 pass p\u00e5.....\n\n \n \nStr\u00f8mstad er sommerbyen v\u00e5r, tror vi har v\u00e6rt der en liten tur hver eneste sommer i 30 \u00e5r...........\n\n - 12.08.2013 kl.10:25 i Sverige\n## VaniljeogPepper p\u00e5 snarbes\u00f8k......\n\n \n \nSannelig fikk vi uventet bes\u00f8k i dag\\!\\!\u00a0 Av en liten rotte, en ganske bestemt liten rotte forresten.\u00a0 Hun hadde med seg bagasje, fin hatt, solbriller og nistemat, ingen sak \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8k av slike gjester.\u00a0\u00a0 Over her tar hun det f\u00f8rste overblikket over omgivelsene her p\u00e5 \u00d8stlandet.\n\nHun kommer fra Frodith, og Frodith har skrevet om turen hennes HER\n\nMen n\u00e5 var det litt dumt da, vi skal reise p\u00e5 b\u00e5ttur i morgen tidlig, og VaniljeogPepper hadde ikke med seg noen redningsvest\\!\\!\\!\n\n \n\u00c5\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00a0\u00a0 hun har da s\u00e5 lyst til \u00e5 v\u00e6re med, men det kan bli veldig farlig det, uten vest........Neste gang, m\u00e5 du pakke med deg redningsvest ogs\u00e5 da forst\u00e5r du\\!\\!\\!\\!\n\n \n\"Jeg tror jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 snike meg ned i bagasjen.....\"\n\n \nNei da, hun ble straks oppdaget og satt til \u00e5 jobbe med \u00e5 brette kl\u00e6r som skal v\u00e6re med i morgen.\u00a0 Det var ikke s\u00e5 veldig popul\u00e6rt, mye stress her i huset i kveld mente hun visst og forsvant ut i hagen......\n\n \n \nVel vel, det f\u00e5r vel bli bes\u00f8k en annen gang, VaniljeogPepper bestemte seg for \u00e5 reise videre i morgen tidlig, det sa hun ihvertfall......men jeg f\u00e5r vel sjekke bagasje grundig f\u00f8r vi kj\u00f8rer avg\u00e5rde\\!\\!\\!\n\n## Skudefestivalen 2013\n\n - 08.08.2013 kl.20:05 i Norge\n \nV\u00e5re to uker med biltur ble avsluttet i Skudeneshavn.\u00a0 Her bodde vi privat, og m\u00e5let var jo som s\u00e5 mange ganger f\u00f8r -\u00a0 Skudefestivalen.\n\nFestivalen feiret i \u00e5r 20-\u00e5rsjubileum og vi har v\u00e6rt med, ikke hvert \u00e5r, men veldig mange ganger\\! Festivalen kan samle 500-700 b\u00e5ter, 20000 mennnesker, store konserter med kjente artister og sm\u00e5 konserter med lokale krefter, salgsboder, kystkultur og matboder.\u00a0 Det er mange begivenheter man kan huske fra \u00e5rene bakover, men det som kommer f\u00f8rst i hodet mitt er da \"Flipper\", delfinen, bes\u00f8kte festivalen. Han var selvf\u00f8lgelig ikke p\u00e5 programmet, han dukka bare opp overalt hvor det var samlet mange mennesker p\u00e5 kaikanten, og han overtok showet mer enn en gang\\!\u00a0 Han lot seg villig klappe, og sv\u00f8mme med.\u00a0 Flere \u00e5r var han der, ja selvf\u00f8lgelig utenom festivalen ogs\u00e5.\u00a0 Det var et TV-program om ham, var visst en av 6 eller 7 tamme delfiner i verden, som ikke var tamme men var \"ville\".\n\n \nDette bildet er fra festivalen i 1995.\u00a0 V\u00e5re ungdommer fikk ogs\u00e5 n\u00e6rkontakt, og det var uforglemmelig.....Det er noen fremmede som er avbildet her.\n\n \nVi var ikke ute l\u00f8rdag formiddag, da er det s\u00e5 fullt i gatene at det er nesten ikke mulig \u00e5 bevege seg, ihvertfall ikke i \"S\u00f8ragd\u00e5\".\u00a0 Jeg har satt sammen mange bilder til en liten video som blir fulgt av melodien \"De e Skudefestival\", det er bare \u00e5 sette den i gang\\!\\!\n\n\u00a0\n\u00a0 Husket du storskjerm og lyd???\n\n\n\n\u00a0Kreative gutter med godterisalg fra egen vogn.\n\n\n\n\u00a0Nytt tilbud av \u00e5ret, busstur med veteranbuss.\u00a0 Absolutt \u00e5 anbefale\n\n\n\n\u00a0V\u00e5r guide var Dag Sandslett, og det ble en virkelig fin tur med masse informasjon om Skudeneshavn og omegn.\u00a0 Det var andre guider p\u00e5 de andre turene, og det vil jo kanskje si det at vi kunne ha fulgt flere turer og f\u00e5tt nye opplysninger.Jeg regner med at de kanskje hadde forskjellige ting \u00e5 berette om\\!\\!\n\n\n\n\u00a0Masse god mat til salgs i salgsbodene. Ser det ikke lekkert ut?\n\n\n\n\u00a0Sildakongen stiller selvf\u00f8lgelig opp, hvert eneste \u00e5r, med salgsbod og \"tale til folket\"\n\n\n\n\u00a0Mange rare skapninger som kan selges........\n\n\n\n\u00a0Joda, gamlehuset, barndomshjemmet.........\n\n\n\nVeggpryd ombord i Stavanger, som var hotellskip for anledningen. \n\n\nOg her er det Stavanger som er avbildet.\n\n \n \nBobiler fikk lov til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 kaien, flott utsikt for dem her, og sentralt til begivenhetene.\u00a0\n\nOvernatting mens festivalen p\u00e5g\u00e5r b\u00f8r nok bestilles noen \u00e5r i forveien tror jeg.\u00a0\u00a0 Et aldeles flott sted \u00e5 overnatte er Norneshuset, jeg har laget et innlegg om dette.\u00a0 Det g\u00e5r jo s\u00e5 klart an \u00e5 bes\u00f8ke denne perlen Skudeneshavn selv n\u00e5r det ikke er festival, eller kanskje veldig gjerne n\u00e5r det bare er sommer og ikke festival\\!\\!\n\nJeg vet ikke riktig om det blir Skudefestival for oss neste \u00e5r.\u00a0 Det vil kollidere med Losnaspelet, vi har litt lyst til \u00e5 se det ogs\u00e5...........\n\nDette var siste post p\u00e5 bilreiseprogrammet v\u00e5rt, jeg kommer tilbake med en oppsummering og diverse......\n\nHoppet du over videoen?\u00a0 Her f\u00e5r du en ny anledning, husk storskjerm\\!\\!\u00a0 Skudefestival 2013\n\n - 08.08.2013 kl.20:05 i Norge\n - 6 kommentarer\n## Familien p\u00e5 Nestunet.\n\n - 07.08.2013 kl.21:16 i Norge\n - 2 kommentarer\n\n \nTo d\u00f8gn hadde vi bestilt her p\u00e5 Nestunet.\u00a0 K\u00e5re Nes, n\u00e5v\u00e6rende eier kom med bygdeb\u00f8ker, bacheloroppgave og\u00a0 annen dokumentasjon til oss.\u00a0 Heldigvis regnet det ute og vi kunne tenne stearinlys, lese og lese og kose oss innend\u00f8rs mens vi fikk stadig nye opplysninger om slekt og g\u00e5rd. \n \n \n \nDet var ikke internett her, men det gjorde jo ikke noe, vi hadde med oss opplegget v\u00e5rt fra b\u00e5ten, ice.net.\u00a0 Det fungerer overalt\\!\\!\n\n\n\nHer st\u00e5r det f\u00f8lgende:\u00a0 ***Me har ikkje arva jorda av v\u00e5re foreldre.\u00a0 Me har l\u00e5nt ho av v\u00e5re born.***\u00a0 En fin\u00a0 \"bauta\" p\u00e5 Nestunet, med en fin tekst, s\u00e5 sant s\u00e5 sant\\!\\! \n \nLitt mer gardshistorie \nSom tidligere fortalt s\u00e5 er Nesg\u00e5rden en gammel g\u00e5rd.\u00a0 Det eldste dokumentet man kjenner til er fra 1436.\u00a0 Etter 1436 var det flere eiere av st\u00f8rre og mindre deler av g\u00e5rden, men fra 1650 var g\u00e5rden samlet under en eier, lensmann Nils Brynjulvson (f 1608).\u00a0 G\u00e5rden var udelt i 38 \u00e5r til den i 1688 ble delt mellom 2 av Nils sine s\u00f8nnes\u00f8nner **Nils Sjurson** (gubbens linje og bruk nr 1)\u00a0og **Knut Sjurson** (K\u00e5re Nes sin linje og bruk nr 3).\u00a0 Bruk nr 1 var i\u00a0slekta fram til 1924 men p\u00e5 bruk nr 3 sitter Nils Brynjulvsons etterkommer K\u00e5re Nes, i ubrutt linje fram til i dag.\u00a0 Imponerende\\!\\!\n\n\u00a0\n\nTunet slik det ser ut i dag og i g\u00e5r\n\n \n \n \n\n \nDet gamle stabburet \n \n \n \nLitt mer slektshistorie om Johanna og Lars:\n\nHer p\u00e5 g\u00e5rden slutter vel egentlig gubbens slektshitorie med Johanna Pedersdtr\u00a0(f 1801)\u00a0 ettersom hun giftet seg og flyttet vekk. Det er hans tippoldemor og hun ble f\u00f8dt og vokste opp her sammen med flere s\u00f8sken.\u00a0 Hennes far - Peder (f 1778) eide kirker p\u00e5 Karm\u00f8y(\\!), men han ble frad\u00f8mt disse pga manglende vedlikehold.\u00a0 Dette er skrevet i bygdeb\u00f8ker, s\u00e5 da m\u00e5 det vel v\u00e6re sant.\u00a0 Han kullseilte og druknet i fjorden i 1841.\n\nJohanna ble gift med Lars Tomasson (\u00d8vrev\u00e5ge).\u00a0 Det er hans linje vi har fulgt gjennom denne reisen v\u00e5r, helt fra Fillippus Erlendsson som bodde p\u00e5 Osland i Sogn og Fjordane via Matss\u00f8nene og Fartegn Mattson som bodde p\u00e5 Seim i en periode.\u00a0\u00a0 Da var det jo litt morsomt \u00e5 finne ut at Johanna \"tippoldemor\\! Pedersdtr ogs\u00e5 har direkte linjer til samme avstammingen.\u00a0 Nils Brynjulvsson, som vi nevner \u00f8verst her , som den eldste eier p\u00e5 Nesg\u00e5rden som vi kjenner til, han hadde nemlig en oldefar som faktisk var Fartegn Mattson, ja akkurat, han som bodde p\u00e5 Seim og var gift med Kristoffer Kaperkapteins mor.\n\nJohanne og Lars giftet seg i 1833 og flyttet til Nybru, en husmannsplass som ble ryddet i 1830-\u00e5rene.\u00a0 I folketellinger st\u00e5r Lars oppf\u00f8rt som \"husmann med jord\".\u00a0 De fikk flere barn, og deriblant Tomas (Johannes sin oldefar) som etterhvert ble gruvearbeider p\u00e5 Varalds\u00f8y.\n\n \nNybru, husmannsplassen anno 2013 \n \nBruk nr 1 ble solgt p\u00e5 1920-tallet, og det er vel kanskje derfor det ble \"oppbrudd\" i tunet p\u00e5 Nesg\u00e5rden.\u00a0 Fire bygninger ble solgt til\u00a0Norsk Folkemuseum og flyttet til Bygd\u00f8y.\u00a0 Den dag i dag st\u00e5r de der fremdeles, og er selveste Hardangertunet.\u00a0 Vi har n\u00e5 bodd her p\u00e5 \u00d8stlandet, ca 30 min fra Bygd\u00f8y i veldig mange \u00e5r, og vi har ikke hatt den minste anelse om dette f\u00f8r.\u00a0 \nDet er de bygningene jeg har fargelagt med r\u00f8dt som ble flyttet til Bygd\u00f8y.\n\n \nBygningene er satt opp med samme innbyrdes plassering som de hadde i tunet, og med samme avstand mellom dem.\u00a0 Stabbur, eldhus, bualoft og r\u00f8ykstove, det er de fire bygningene som st\u00e5r der.\u00a0 Dvs for meg ser det ut som om bualoftet og r\u00f8ykstova har byttet plass, men vi kan vel ikke v\u00e6re s\u00e5 n\u00f8ye med alle detaljer?\n\n \nI sommer tok vi med oss barn og barnebarn og dro avg\u00e5rde for \u00e5 virkelig hilse p\u00e5 \"slekta\" p\u00e5 Norsk Folkemuseum.\u00a0Bygningene ligger helt \u00f8verst og innerst p\u00e5 omr\u00e5det, der det p\u00e5 kartet st\u00e5r Hordaland.\n\n \nK\u00e5re og Anne-Karin\u00a0(dagens eiere) giftet seg p\u00e5 Norsk Folkemuseum i 1994, og bryllupsfesten ble holdt i disse bygningene den gangen, et skikkelig og flott Hardangerbryllup.\u00a0 Vielsen var i stavkirken som ogs\u00e5 finnes her p\u00e5 Norsk Folkemuseum.\n\n\u00a0 \nEt lite knippe med tippoldebarn, tipptippoldebarn og tipptipptippoldebarn....... \n \n \nGanske gammelt, fra 1600, og i dette huset l\u00f8pte lille Johanna rundt tidlig p\u00e5 1800-tallet....... \n \n \nJa denne tegningen har vi da sett f\u00f8r, her som skilt/plakat p\u00e5 Norsk Folkemuseum \n \n \nR\u00f8ykstova fra Nestunet.\n\nDet var et spennende opphold p\u00e5 Nestunet, og bes\u00f8ket p\u00e5 Norsk Folkemuseum ble ogs\u00e5 ganske spesielt, etter den turen vi hadde v\u00e6rt p\u00e5.\u00a0 Vi m\u00e5 nok ta med oss flere slektninger hit, for \u00e5 snuse p\u00e5 atmosf\u00e6ren.......og s\u00e5 vil vi s\u00e5 gjerne ha kopi av bacheloroppgaven, \"Landskapsplanlegging\" skrevet av Thor Albertsen i 2004, H\u00f8gskolen i Sogn og Fjordane.\u00a0 er det noen som kjenner til denne?\u00a0\u00a0 Vi leste og leste, og den inneholdt s\u00e5 mye vi skulle hatt her fremdeles.........\n\n\u00a0\n## Nestunet i Hardanger\n\n \n \n***Nestunet er g\u00e5rden hvor navnet N\u00e6ss stammer fra. Gjennom tidene har skrivem\u00e5ten vekslet mellom Nes og N\u00e6ss alt ettersom om det har v\u00e6rt dansk eller norsk styresett i landet. \u00a0 \u00a0Dette er historie som ikke ligger s\u00e5 veldig langt bak i tiden, og det var her vi avsluttet v\u00e5r runde i N\u00e6ss-slektens fotspor. \u00a0***\n\n***I naturskj\u00f8nne og idylliske omgivelser ved Mundheim i Hardanger kan Nestunet tilby overnatting og opphold for grupper opptil 16 personer.\u00a0 Ikke mer enn 1,5 time fra Bergen, et ideelt utgangspunkt for naturopplevelser med ypperlige forhold for fotturer, sj\u00f8fiske og hjortejakt.\u00a0 Om sommerene er det bademuligheter fra sm\u00e5 private strender og badeplasser.\u00a0 B\u00e5t er inkludert i leien.\u00a0 Her blir det ogs\u00e5 drevet vanlig g\u00e5rdsdrift med kyr, sau og skogbruk ved siden av utleievirksomhet.\u00a0***\n\nNestunet er tildelt\u00a0 Norsk Kulturarv sitt kvalitetsmerke, \"Olavsrosa\".\u00a0 Kvalitetsmerket viser vei til et enest\u00e5ende produkt rotfestet i den norske kultrurarven.\u00a0 Kvalitetsmerket blir tildelt etter en streng vurdering som legger vekt p\u00e5 produktets kulturhistoriske verdi, hvordan den er tatt vare p\u00e5 og hvordan produktet er gjort tilgjengelig for publikum.\n\n**\u00a0Litt historikk**: \nAnne-Karin og K\u00e5re som driver g\u00e5rden i dag er 11. generasjon i ubrutt linje\\!\\!\\!\u00a0\u00a0 Det eldste dokumentet der g\u00e5rden Nes er nevnt er fra 1436.\u00a0 I 1688 ble g\u00e5rden delt mellom to s\u00f8nner, bruk nr 1 og 3.\u00a0 Det er bruk 3 som fremdeles driver i dag med K\u00e5re Nes som eier.\u00a0 Bruk nr 1 var i gubbens slekt fram til 1924, da ble g\u00e5rden solgt.\u00a0 I den forbindelse ble \"klyngetunet\" ogs\u00e5 oppdelt og fire av bygningene ble solgt til Norsk Folkemuseum p\u00e5 Bygd\u00f8y.\u00a0 Stor overraskelse for oss som har bodd i n\u00e6rheten av Oslo i s\u00e5 mange \u00e5r og ikke visst at \"slektsg\u00e5rden\" var like i n\u00e6rheten\\!\u00a0 Vi bes\u00f8ker disse i neste innlegg.......\n\n\u00a0 Beliggenhet:\n\n \nLengre s\u00f8r i Hardangerfjorden finner vi bl a Rosendal\n\n**Idnestova**\n\n \n** \n**Av dagens bygninger er \"Idnestova\" juvelen.\u00a0 Huset stod opprinnelig i Mundheim sentrum, men p\u00e5 gamle bilder kan man se at hovedhuset p\u00e5 g\u00e5rden var omtrent maken til dette.\u00a0P\u00e5 Nesg\u00e5rden var de igang med restaurering av stabbur og eldhus, og de s\u00e5 at Idnestova kunne bli en del av tunet.\u00a0 Huset passet godt sammen med eksisterende bygninger, og det var slektskap mellom de som hadde bodd i Idnestova og de som n\u00e5 bodde p\u00e5 Nes.\u00a0 V\u00e5ren 1997 var bygningsarbeidet ferdig.like vakkert og staselig som da det f\u00f8rste gangen ble satt opp 134 \u00e5r tidligere.\u00a0 Utvendig er lite forandret, inne er det n\u00e5 to boligdeler med bad og moderne kj\u00f8kken uten at det opprinnelige preget har g\u00e5tt tapt. I stuene kan en fremdeles se de solide t\u00f8mmerveggene og det vakre gulvet.\u00a0 Der er totalt 5 doble senger fordelt p\u00e5 4 soverom, i tillegg til dobbel sovesofa og muligheter for soveplasser p\u00e5 madrass p\u00e5 hemsen. ** \n \nGeitefj\u00f8set**\n\n \n** \n**Denne bygningen er fra 1700-tallet, og det var her vi bodde.\u00a0 Kombinert kj\u00f8kken/stue, bad med dusj og hems med soveplass til 4.\u00a0 Ogs\u00e5 her er oppussingen gjort p\u00e5 en slik m\u00e5te at det opprinnelige preget (ikke av geitefj\u00f8s\\!\\!) er beholdt.\u00a0 fine t\u00f8mmervegger, lavt under taket og atmosf\u00e6re overalt.\u00a0\u00a0 Virkelig trivelg.\n\n****\u00a0\n\nEn fin liten kj\u00f8kkenkrok som inneholder akkurat det man trenger\n\n\n\nEn sofakrok, men ingen TV, det hadde vi heller ikke bruk for.\u00a0 Det stod en radio der, det er vel nok det.......\n\n\n\nSoveplasser p\u00e5 \"loftet\", men vi tok ned dynene og reide opp p\u00e5 dobbeltsofa i stuen, s\u00e5 slapp jeg \u00e5 klatre opp trappene.\n\n\n\nPlasseringen av Idnestova og Geitefj\u00f8set, \u00f8verst i tunet.\n\n \n\n\n\u00a0Trappeheller, de er nok ikke av ny dato.\n\n\n\n**L\u00f8a fra 1900**\n\n \nHer finnes et tilbygg som kan benyttes som utestue og grillplass med plass for opptil 50 personer.\n\n\u00a0**Nyefloren, (l\u00f8e)bygget i 1907.**\n\n \nEn spesiell bygning\u00a0som er bygd av kubber, ca 20 cm lange.\u00a0 Disse kubbene er lagt som murstein og det isolerer godt.\u00a0 L\u00f8a blir helt fri for kondens,\u00a0 Denne bygningen st\u00e5r fremdeles som dere ser p\u00e5 bildet, og den er sv\u00e6rt verneverdig.\u00a0 Det finnes kun to slike kubbefj\u00f8s i Hordaland.\u00a0 Det ene er dette p\u00e5 Nes og det andre er i Kvinnherad.\n\n\u00a0\n**Strandsitjarstova**\n\n \n \nStrandsitjarstover var for fiskere og husmenn som ikke eide jord selv.\u00a0 De fikk leie seg en tomt hvor de satte opp ei lita bu som de bodde i. Denne lille bygningen stod tidligere i strandkanten ved Nestunet, men er n\u00e5 flyttet opp til tunet og restaurert.\u00a0 Den er fra begynnelsen av 1800-tallet, og her bodde en enke, Brita Pedersdatter , med to s\u00f8nner i 16. \u00e5r.\u00a0 Det sies at de hadde en h\u00f8ne boende der ogs\u00e5\\!\\!\u00a0 De bodde i et rom som var kun 2 x 2 meter, uten vindu, kun med en glugge i veggen som slapp inn litt dagslys.\u00a0 i 1883 reiste den lille familien til Amerika for om mulig \u00e5 f\u00e5 et bedre liv der.\n\n**Svineeika**\n\n** \n \n**Den er 1000 \u00e5r gammel\\!\\!\\!\u00a0\u00a0\u00a0Det eldste innslaget p\u00e5 Nestunet\\!\u00a0\u00a0 Som navnet antyder, - den ble faktisk brukt som grisehus p\u00e5 1700-tallet.\u00a0 Omkretsen er 7,15 cm, og det er et imponerende syn.....\u00a0\n\n \n \n \nGubbens forfedre har mange generasjoner p\u00e5 g\u00e5rden \u00c6nes.\u00a0 Da var det ganske naturlig \u00e5 avlegge en visitt i \u00c6nes Kirke hvor vi ble godt mottatt av kirketjeneren som tilfeldigvis var til stede.\u00a0 Han gav en omvisning p\u00e5 sparket, og det ble tatt en del bilder.\n\n\u00a0 \n \n\n\u00c6nes kirke ligger p\u00e5 h\u00f8yden \u00f8st for elven i \u00c6nesdalen, en halv km fra sj\u00f8en.\u00a0Ganske rett s\u00f8r for neset \u00a0som har gitt navn til stedet.\u00a0 Kirken er bygget av stein, omkring \u00e5r 1200, og den ligner ganske p\u00e5 de andre sm\u00e5 middelalderkirkene vi har sett og bes\u00f8kt.\u00a0 Den ligner ogs\u00e5 p\u00e5 v\u00e5r egen kirke p\u00e5 hjemplassen v\u00e5r, S\u00f8rum Kirke.\n\n\u00c6nes Kirke er nevnt i Bergens kalvskinnsregister, men disse opplysningene fantes p\u00e5 en av manuskriptsidene som er g\u00e5tt tapt. I middelalderen kan den ha v\u00e6rt sognekirke for g\u00e5rdene rundt Maurangerfjorden, men den kan ogs\u00e5 ha hatt en spesiell tilknytning til g\u00e5rden \u00c6nes som antagelig var et adelssete fra tidlig av.\u00a0 P\u00e5 1400-tallet ble g\u00e5rden eid av erkebispestolen i trondheim.\u00a0 Etter reformasjonen ble kirken annekskirke til Kvinherad Kirke i Rosendal, og etter at baroniet i Rosendal ble opprettet i 1678 ble kirken med alle eiendommer og rettigheter lagt inn under det.\u00a0 F\u00f8rst i 1910 ble den igjen overtatt av sognet.\n\n\u00a0\n\n\u00a0De \"viktigste\" hadde sine egne knagger for \u00e5 henge t\u00f8yet sitt p\u00e5\\! \nEn av gubbens forfedre var Fartegn Mattson.\u00a0 Han var gift med Kristoffer Kaperkapteinens mor i en periode, og da bodde de p\u00e5 g\u00e5rden Seim.\u00a0 Etterhvert flyttet de til \u00c6nes hvor det kom til flere generasjoner etter Fartegn.\u00a0 Fartegn var for\u00f8vrig en av Matss\u00f8nene.\u00a0 Mats Amundsson, som ogs\u00e5 bodde p\u00e5 \u00c6nes var Fartegns far og han hadde fem s\u00f8nner som var i mange sammenhenger et bindeledd mellom de som senere ble bosatt p\u00e5 Valen, og Losna\u00e6tten.\n\n \nAltertavler, b\u00e6rbare s\u00e5danne, fra katolsk tid.\u00a0 Presten bar disse med seg rundt omkring n\u00e5r de var p\u00e5 reise.\n\n \n \n\u00c6nes kirke har 120 sitteplasser.\u00a0 Den har vernestaus fredet.\u00a0 Klokket\u00e5rnet ble bygd i 1869, og kirken ble ellers satt i stand etter at sognet overtok i 1901.Prekestolen er fra ca 1630 og altertavla fra 1766 ble gitt av Peder Samsonsen Sundal.\u00a0\n\n\n\n\u00a0\n\n \nVakkert landskap ogs\u00e5 her.....\n\n \nVi hadde planlagt en tur til Varalds\u00f8y ogs\u00e5, og her er det litt historie n\u00e6rmere v\u00e5r tid ettersom gubbens farfar ble f\u00f8dt her.\u00a0 Oldefaren var gruvearbeider nord p\u00e5 \u00f8ya, og vi hadde litt planer om \u00e5 komme oss dit for \u00e5 se om der fantes noen rester etter det gruvesamfunnet.\u00a0 Kartet viste en smal, svingete og d\u00e5rlig vei, s\u00e5 vi droppet den turen.........Neste m\u00e5l var jo uansett Nestunet, hvor vi skulle bo i to dager.\u00a0 Det var der tippoldemor var vokst opp. \n\u00a0\n\n\n\n\n\n\u00a0Vi ble litt forundret over at Varalds\u00f8y hadde slik en stor og flott kirke.\u00a0 Det er jo ikke s\u00e5 stor en \u00f8y, og heller ikke s\u00e5 mange mennesker der.\u00a0 Forklaringen var jo ganske enkel, i gamle dager var kirkesognet veldig stort og n\u00e5dde langt inn p\u00e5 fastlandet ogs\u00e5.\u00a0 Det hadde v\u00e6rt mang en dramatisk kirketur over fjorden for de som sognet til denne kirken, if\u00f8lge historiene.\n\n\n\nV\u00e5rt neste m\u00e5l er Nes med Nestunet.\u00a0 Vi begynte der nede, ved Seim og Rosendal, flyttet oss opp til \u00c6nes og tok en ferjetur over til Varalds\u00f8y.\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0En flott kirkebygning er dette her\\!\\!\n\n \n \nDenne fant vi p\u00e5 butikken p\u00e5 Varalds\u00f8y.\u00a0\u00a0\u00a0\n## Seim og Kvinherad Kyrkje\n\n - 31.07.2013 kl.11:41 i Norge\n \n***Det er vel ganske trolig at g\u00e5rden Seim l\u00e5 omtrent slik som denne, i bakkehellinga ned mot Hardangerfjorden. \n*** \nVi vandrer videre p\u00e5 Vestlandet, og fors\u00f8ker \u00e5 finne flere fotspor etter forfedre, det er spennende reiser dette her\\!\\! \nEn stund s\u00e5 trodde vi at Kaperkapteinen og sj\u00f8r\u00f8veren Kristoffer Rustung var en av gubbens forfedre, men det stemmer ikke\\!\\!\u00a0 Dette er jo s\u00e5 langt tilbake i tiden som p\u00e5 1500-tallet, og skrevne opplysninger er ikke alltid like lett \u00e5 tolke.\u00a0 Men.....vi har vel f\u00e5tt opplysninger etterhvert om at Kristoffers mor, Karen, giftet seg med Fartegn Matsson etter sin mann Tronds d\u00f8d.\u00a0 (Trond var Kristoffers far)\u00a0\u00a0 og Fartegn Matsson er en av gubbens forfedre\\!\\!\u00a0\u00a0 \n \nFartegn bodde sammen med Karen p\u00e5 g\u00e5rden Seim i en periode.\u00a0 Senere flyttet han og Karen til \u00c6nes . Etter Karens d\u00f8d giftet han seg p\u00e5 nytt og fikk tre s\u00f8nner hvorav Mats Fartegnsson var gubbens linje.\u00a0 F\u00f8r jeg forlater \"blindsporet\" v\u00e5rt m\u00e5 jeg fortelle litt mer om denne s\u00e6rdeles fargerike personen Kristoffer.\u00a0 Og ja han var jo p\u00e5 en m\u00e5te stebroren til en av gubbens forfedre\\!\\!\n\nFra boka Kaperkapteinen, av Ludvig Myrland:\n\n***\"G\u00e5rden Seim l\u00e5 fredelig til i bakkehellingen ned mot Hardangerfjorden. Det var 8 forseggjorte t\u00f8mmerhus p\u00e5 tunet, alle med torvtak unntatt v\u00e5ningshuset som var dekket med skifer, noen digre skiferheller som de hadde f\u00e5tt fra Voss.\u00a0 T\u00f8mmeret var tj\u00e6rebredd, noe som var uvanlig for et g\u00e5rdsbruk p\u00e5\u00a0 denne tiden.\u00a0 Vanligvis var ikke husene impregnert i det hele tatt s\u00e5 dette vitnet om velstand.\u00a0 Det luktet frisk tj\u00e6re av de nysmurte veggene.\"***\n\n*** \nEtt av de mange husene med skifertak som fremdeles finnes i omr\u00e5det.***\n\nP\u00e5 g\u00e5rden Seim er det Kaperkongen vokste opp sammen med foreldrene Karen og Trond, og hit kom han tilbake da alderdom og d\u00f8d n\u00e6rmet seg.\u00a0 Han var erkebiskop Olav Engelbregtsons h\u00f8yre h\u00e5nd og fl\u00e5tesjef.\u00a0 Etter \u00e5 ha drept Vincent Lunge i Trondheim ble han jaget fra landet. Han drev som kaperkaptein under keiser Karl og dronning Maria av Burgunds beskyttelse.\u00a0 Etterhvert ble han tatt til n\u00e5de igjen av danskekongen, og bodde stort sett i Danmark resten av sitt voksne liv. ** \n \nHan d\u00f8de som en av Danmark/Norges mest prominente menn.\u00a0 Han var en eventyrskikkelse i levende live.\u00a0 Fra Vard\u00f8hus til K\u00f8benhavn het han bare Kristoffer og han var b\u00e5de fryktet og elsket.\u00a0 Flere konger hadde skip som bar hans navn.\u00a0 Han led aldri et nederlag.\u00a0 Han b\u00e5de fikk og kj\u00f8pte eiendommer i Norge med tanke p\u00e5 at hans etterkommere skulle dra tilbake dit og sl\u00e5 seg ned, hvilket de ogs\u00e5 gjorde.\"\n\n \nJeg tror nok at dette var en velkjent utsikt fra g\u00e5rden Seim........... \n \nSeim gikk i arv til Kristoffers datter Anna (skottefruen), og siden til hennes s\u00f8ster Else, gift med Anders Mowat.\u00a0 Deres s\u00f8nn arvet farens mange g\u00e5rder, bl a Seim, og ved hans d\u00f8d i 1661 gikk g\u00e5rden i arv til svigers\u00f8nnen Ludvig Rosenkranz som benyttet svigerfarens gods til \u00e5 opprette baroniet Rosendal.\u00a0 Bygningene p\u00e5 g\u00e5rden forsvant kort tid etter at Rosendal slott var oppf\u00f8rt.\n\n \nKvinherad Kirke var kirken for dem som bodde i dette omr\u00e5det.\u00a0 Den ble bygget i 1250 og er en av de vakreste middelalderkirkene i landet.\u00a0 Baroniet Rosendal eide kirken fra ca \u00e5r 1670 og fram til1910 og her hadde familien Rosenkrantz sitt eget gravkammer.\u00a0 Det er ikke mye av interi\u00f8r igjen fra riktig gamle dager, kun kirkeklokkene er fra middelalderen. Kirken er \u00e5pen daglig mellom 12-15.\u00a0 Den var dessverre stengt da vi var der.\n\n \nI boka \"Kaperkapteinen\", av Ludvig Myrland st\u00e5r det f\u00f8lgende: \"***I hvelvingen under Kvinherad kirke st\u00e5r det:\u00a0 Blant de her begravede er ogs\u00e5 den bekjente Kristoffer Trondsen Rustungs lik \u00e5 finne.\"*\u00a0\u00a0 Vi var ikke inne i kirken, og vet ikke om dette er s\u00e5kalt dikterfriheter fra forfatterens side.\u00a0 Kanskje noen andre vet om dette stemmer?**\n\n\u00a0 \n \n\n\u00a0Vil du lese mer om Kristoffer s\u00e5 finnes det noe HER\n## Rosendal\n\n - 30.07.2013 kl.21:13 i Norge\n \nRosendal var v\u00e5rt valg fordi i traktene her hadde vi mange steder vi skulle bes\u00f8ke:\u00a0 Baroniet, Seim, \u00c6nes, Kvinherad Kirke og Varalds\u00f8y.\u00a0 Vi vandrer fremdeles i fotsporene til gubbens forfedre, og rundt Hardangerfjorden kryr det av spor, overalt......\n\nRosendal Motel, bestilt p\u00e5 booking.com.\u00a0 Dette tror jeg nesten var det beste overnattingsstedet s\u00e5 langt.\u00a0 Det var en leilighet, omtrent som vi bor i n\u00e5r vi bes\u00f8ker sydligere breddegrader.\u00a0 Kj\u00f8kkenkrok med alt vi trenger, sovekrok med gode senger, sentralt beliggende, internett, og tv.\u00a0 Parkering omtrent rett utenfor d\u00f8ren, og ventilasjonen -\u00a0 den absolutt beste p\u00e5 hele turen.\u00a0 Jeg er jo litt kresen p\u00e5 luften i de forskjellige rommene, og det finnes mye d\u00e5rlig rundt omkring, veldig mye d\u00e5rlig faktisk.\u00a0 P\u00e5 Rosendal Motel var det ingen grunn til \u00e5 klage\\!\n\n\n\nD\u00f8gnprisen var aldeles utmerket, vi betalte kr 900,-.\u00a0 Og med s\u00e5 mange faciliteter var det billig, mener jeg.....selv om vi m\u00e5tte ordne oss frokost selv.\u00a0\n\n \nPlanen var \u00e5 finne et spisted for \u00e5 spise middag, men istedefor s\u00e5 fant vi en stor butikk, var det Spar tro?\u00a0 Der handlet vi inn til frokost bl annet, og s\u00e5 ble det Fjordland til middag, et godt valg p\u00e5 et koselig spisested, nemlig i leiligheten.\n\n\n\n\u00a0Veldig gode senger, ja det har det faktisk v\u00e6rt overalt.\u00a0 Eneste minuset vi har opplevd p\u00e5 turen var litt smale senger p\u00e5 Leirvik Kro og Motell.\n\n\n\n\u00a0Tv, jo da, vi slo det ikke p\u00e5, dvs vi pr\u00f8vde men fikk det ikke til.\u00a0 He he det har da blitt s\u00e5 vanskelig \u00e5 styre disse tv-apparatene, kan det v\u00e6re alderen tro?\n\n \nUtsmykningen over sengene, det skulle vel fortelle oss hvilken side vi skulle velge?\n\n\n\n\u00a0Slik ser Rosendal Motel ut fra utsiden, og ingen leiligheter er like.........\n\n\n\n\u00a0Baroniet Rosendal, vi gikk ikke inn......burde vel ha gjort det men...\u00a0 Det s\u00e5 ut som om det mest spennende var i 2. etasje og jeg var i grunnen ikke innstilt p\u00e5 \u00e5 klatre i trapper.\u00a0 Vi tok en runde i parken istedefor, og det resulterte i en bildeserie som jeg har lagt ut p\u00e5 fotobloggen min, men den er vel verd \u00e5 se mange ganger, linken finnes nederst her.\n\n\n\nInnenfor her er det konserter og foredrag hele sommeren, mye \u00e5 velge i.\u00a0 Kari Bremnes var det som skulle v\u00e6re der neste kveld\n\n \n\u00a0Fint og spesielt hagem\u00f8blement\\!\\!\u00a0 Kan vel kanskje anta at dette ikke kommer fra Plantasjen??\n\nSlottet ble bygd i 1665, og dette ble Baroni i \u00e5ret 1678.\u00a0 De f\u00f8rste eierne var Norges p\u00e5-den-tiden rikeste arving Karen Mowat og Ludvig Rosenkrantz, en fattig dansk adelsmann.\u00a0 Karen har direkte linjer opp til Kristoffer Rustung, Kaperkapteinen og sj\u00f8r\u00f8veren som vi har fulgt tidligere p\u00e5 v\u00e5r ferd etter slektsfotspor.\u00a0 Rikdommen forsvant fort da Ludvig startet byggingen av dette slottet, og han var i en evig pengeknipe til sin d\u00f8d.\n\nHER finner du alle mine gr\u00f8nne bilder fra turen v\u00e5r rundt slottet.\n\n## Stordalen Fjellstove, til fjells denne gangen.....\n\n \n**Midt i et fantastisk turterreng - berre 1,5 timers tur fr\u00e5 Bergen, kjem du til Stordalen Fjellstove i Masfjorden.\u00a0 Vi tilbyr koseleg overnatting p\u00e5 fjellstova eller i hyttene.\u00a0 Og hugs - vi i Stordalen Fjellstove er kjende for v\u00e5r gode mat.\u00a0** \n**Stordalen er perfekt som utgangspunkt for b\u00e5de korte og lange turar, oppmerka l\u00f8ypar - sommer som vinter.\u00a0 Her finn du store omr\u00e5de for sm\u00e5viltjakt og fiske.\u00a0 Velkomen tilporten til St\u00f8lsheimen.**\n\nJa slik begynner reklamen for Stordalen Fjellstove p\u00e5 hjemmesiden deres.\u00a0 Hvordan i all verden havnet vi her da, vi som skulle langs kysten i M\u00f8re og Romsdal, og Sogn og Fjordane?\u00a0\u00a0 Jo vi er jo p\u00e5 vandring i forfedrenes fotspor, og da havnet vi p\u00e5 Osland, like f\u00f8r oppstigningen til fjellet her.\u00a0 Istedefor \u00e5 kj\u00f8re tilbake samme vei som vi kom s\u00e5 fant vi oss en overnatting i \"l\u00f8ypa\" og da ble det over fjellet en tur.\n\n \nVeien p\u00e5 Sognefjordsiden var ikke s\u00e5 aller verst, helt tydelig at det bar til fjells.\u00a0 Ble jo nesten snaufjell f\u00f8r det begynte \u00e5 b\u00e6re litt nedover igjen.\n\n \nF\u00f8rste overraskelsen var nok at parkeringsplassen var omtrent full, og det samme var spisesalen.\u00a0 Etterp\u00e5, senere p\u00e5 kvelden var det rett og slett tomt igjen.\u00a0 Ingen biler, ingen gjester.\u00a0 Det var dagens buffet som var trekkplasteret, det hadde v\u00e6rt omtrent 80 personer innom, bare for \u00e5 spise middag.\u00a0 De lengstfarende kom helt fra Bergen,du verden, litt av en tur for \u00e5 spise middag\\!\\!\u00a0 Det var vel sikkert en kombinasjon av fin s\u00f8ndagstur og god mat tenker jeg. \n \nHovedbygningen inneholder spisesal, tv-stue, salong og rom for overnatting.\u00a0 Vi fikk rom i en av de andre bygningene. Og vi var de eneste gjestene p\u00e5 hotellet denne natta\\!\\!\n\n \nHyggelig salong\n\n \nTV-stuen\n\n \nSpisesal, ganske fredelig etter at alle de 80 andre var reist hjem.....\n\n \nSannelig fikk vi ogs\u00e5 middag, deilig skinkestek, nydelig mat.\n\n \nVi fikk lov til \u00e5 parkere like utenfor d\u00f8ren, det var bra, det var et stykke fra parkeringsplassen og hit, jeg kunne nok ha klart \u00e5 g\u00e5 men det hadde tatt sin tid....\n\n \nEt av de andre utleiehusene med rom.\n\n \nDet var da noen flere hus ogs\u00e5, kanskje dette ogs\u00e5 h\u00f8rte til Fjellstova?\u00a0\n\n \nRommet var litt \"kaldt\", men helt greit likevel.\n\n \nFrisk fjellbris gjennom vinduet.\u00a0\n\n \nTv var det ogs\u00e5, internett var det verre med, men vi brukte mobilene som modem s\u00e5 det gikk greit.\n\n \nN\u00e5r jeg ser slike vann som er neddemmet, s\u00e5 tenker jeg p\u00e5 str\u00f8mprisene, hvorfor det mon tro?\u00a0 Jeg skulle vel ha trodd at alle magasiner skulle ha v\u00e6rt fulle, men de er nok tappet ned og str\u00f8mmen solgt til utlandet.\u00a0 N\u00e5r s\u00e5 vi trenger str\u00f8m til vinteren, s\u00e5 er det \"tomt\" og dyrt.\u00a0 Hmmmmmmm.\n\n \nKvedsro ved Stordalsvatnet\n\n \nFin frokost for kun to gjester\\!\\!\n\n \nJeg mener jeg har sett en slik f\u00f8r, i gamle dager.\u00a0 Denne var i spisesalen.\n\n \nDer bodde vi.\u00a0 Turen ned p\u00e5 andre siden, til Bergenssiden var ganske mye t\u00f8ffere enn opp fra Sognefjorden.\u00a0 Det var bratt, det var svingete, der var stup og ja i det hele tatt, absolutt ikke min yndlingsvei akkurat.\u00a0 Jeg snakket med min datter i telefonen, og bad henne om \u00e5 fortsette \u00e5 snakke med meg til vi var nede.\u00a0 Jeg liker ikke slike veier\\!\u00a0 Men egentlig s\u00e5 var det vel ikke s\u00e5 ille, vi var nok bare blitt vant til s\u00e5 veldig gode strekninger slik at kontrasten ble litt for stor.\n\nHjemmesiden deres finner du HER\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Meningen var \u00e5 stoppe i Matre, men hvor ble det av Matre?\u00a0 F\u00f8r vi visste ordet av det var vi inne i en veldig lang tunnel, og det var det.\u00a0 Etterhvert fant vi ut at vi skulle nok ha svingt avf\u00f8r tunnelen, men der hadde vi ikke sett noen skilt til Matre.\u00a0 Gubben hadde v\u00e6rt der som barn, og vi hadde noen fine bilder fra riktig gamle dager -\u00a0 fra utenfor Matre Hotell.\u00a0 Vi hadde noen planer om \u00e5 ta noen nye, p\u00e5 samme sted, men det ble det ikke noe av.\u00a0 Det var altfor langt \u00e5 snu for \u00e5 kj\u00f8re tilbake gjennom samme tunnel. \nNeste m\u00e5l var Rosendal, med avstikker til Varalds\u00f8y, det kommer i neste innlegg.\u00a0\u00a0\u00a0 \n\n\u00a0\n## Brekke Kyrkje, Losnaridderne og Osland\n\n - 16.07.2013 kl.16:36 i Norge\n\n\n**Vi er fremdeles ute p\u00e5 \"vandring\" i slektens fotspor, og det er utrolig spennende.\u00a0 I dette omr\u00e5det (Losna, Brekke, Osland)kan vi\u00a0 finne slektens vugge, og helt bak til 1300-tallet.\u00a0 Gubbens \"stamfar\" var bror eller halvbror til den f\u00f8rste Losnaridderen.\u00a0 Losnaridderne var av de mektigste og rikeste i Norge p\u00e5 sin tid,\u00a0 De hadde eiendommer over hele Norge, det sies at de eide omtrent 1/24 del av Norges eiendommer, men om akkurat det er ikke alle enige....**\n\nFra Leirvik tok vi ferje over Sognefjorden, og vi landet i Rutledal.\u00a0 Deretter var det \u00e5 f\u00f8lge veien p\u00e5 s\u00f8rsiden av fjorden, via Brekke.\u00a0 Langs E39 igjen til Ytre Oppedal.\u00a0 S\u00e5 langs s\u00f8rsiden av fjorden igjen til Osland hvor vi forlot Sognefjorden for \u00e5 klatre til fjells til neste overnatting, Stordalen Fjellstove.\n\n \nLosna, utsikt fra ferja over Sognefjorden.\n\n\n\nBrekke Kyrkje som den er avbildet her ble bygd i 1862, men kirken har en mye lengre historie bak seg. Den aller f\u00f8rste kirken p\u00e5 stedet ble nevnt i 1327, og det er all grunn for \u00e5 tro at Losnaridderne hadde v\u00e6rt tilknyttet disse kirkene i deres levetid. Losnaridderne var blant de mest velst\u00e5ende p\u00e5 denne tiden, og de hadde \u00e6tteg\u00e5rden sin (en av g\u00e5rdene sine?) rett over fjorden fra Brekke. Et alterskap fra kirken, laget ca 1480 er blant de fineste kunstverk fra Sogn og Fjordane, og det m\u00e5 ha kostet en formue \u00e5 f\u00e5 laget denne.\n\n\u00a0 \nMaria med Jesusbarnet er kledd i gullkjole.\u00a0 De andre personene er ogs\u00e5 framstilt i vakre og kostbare kl\u00e6r.\u00a0 Dette alterskapet er n\u00e5 p\u00e5 Bergen Museum, og i boken Riddarane av Losna blir det antydet at det muligens er Losnariddernes formue som har s\u00f8rget for dette flotte kunstverket.\n\n\u00a0\n\n\u00a0Utsikt fra kirkebakken, en sidearm til Sognefjorden - Risnefjorden\n\n\n\n\u00a0Jeg vet ikke helt hva dette er, vi fant dem utenfor kirken, kanskje noen andre vet det?\n\n\n\n\u00a0Etter Brekke fant vi igjen E39, og det ble lunsjpause p\u00e5 Oppedal Servicebygg, der ferje fra Lavik krysser Sognefjorden\n\n\n\n\u00a0Der fant vi noen stygge greier, 10 kr for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 wc, det liker vi ikke\\!\\!\\!\u00a0 P\u00e5 ferjeleier b\u00f8r slikt v\u00e6re gratis\n\n\n\n\u00a0En annen ting vi likte veldig godt var varm fleskepannekake\\!\\!\\!\u00a0\u00a0 \u00c5 s\u00e5 utrolig herlig \u00e5 slippe den vanlige p\u00f8lse med br\u00f8d-menyen, eller hamburger med drikke.......Det var s\u00e5 godt at det vips var omtrent spist opp f\u00f8r vi rakk \u00e5 ta bilde av maten.\n\n\n\n\u00a0En liten skapning som trodde at han skulle f\u00e5 smake, \u00e5 nei du, vi kunne gjerne ha spist enda en......\n\n\n\n\u00a0Vi fortsatte langs Sognefjorden, p\u00e5 s\u00f8rsiden, og ved Fuglesetfjorden var det farvel for denne gangen.\u00a0 Vi kj\u00f8rte innover til Osland for \u00e5 bes\u00f8ke \"slektens vugge\".\n\n\u00a0\n\n\nUtsikten fra der vi tror g\u00e5rden Osland har ligget s\u00e5nn omtrent.\n\n\n\nSlektens vugge Osland, det sies at Filippus Erlendsson (1280 - 1350), far til Fartegn Filippusson (gubbens gren), var den f\u00f8rste som er kjent i gubbens slekt, han bodde her. Filippus Erlendsson skal ogs\u00e5 v\u00e6re far til den f\u00f8rste Losnaridderen\u00a0 Erlend Filippusson. Dette er uvisst men likevel noe \"man regner med\" som det st\u00e5r i den omtalte boken.\u00a0 \nDet st\u00e5r ogs\u00e5 at det er uvisst om Filippus var far til Fartegn, s\u00e5 dette er ogs\u00e5 noe man bare regner med.\u00a0 Man g\u00e5r ut fra, if\u00f8lge dette at Fartegn og Erlend var br\u00f8dre, eller halvbr\u00f8dre.\u00a0\u00a0 Det var vel ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 holde styr p\u00e5 slikt, he he, mange koner hadde de, og det var helt vanlig \u00e5 gifte som om igjen n\u00e5r man ble enke/enkemann, og det er vel d\u00e5rlig med skriftlig dokumentasjon.\n\n \n \nDette gamle huset er vel neppe fra 13-1400 tallet, men det var det eldste huset vi fant her. HER kan du lese mer spennende om ridderne.\n\nS\u00e5 bar det opp mot fjells med oss, til Stordalen Fjellstove, det kommer i neste innlegg\\!\\!\\!\n\n - 16.07.2013 kl.16:36 i Norge\n## Leirvik i Sognefjorden\n\n - 13.07.2013 kl.19:53 i Norge\n\n\nTuren fra Nordfjordeid til Leirvik i Sogn var i grunnen ikke s\u00e5 mye \u00e5 skrive om, kanskje vi var tr\u00f8tte og slitne? Det ble vel en av de lengste etappene v\u00e5re.\u00a0 Vi fulgte E39 helt til Lavik.\u00a0 Der tok vi ikke ferja over til Oppedal, men vi fortsatte ut fjorden og m\u00e5let var Leirvik.\n\nVel, egentlig var m\u00e5let v\u00e5rt Losna og Losnaspelet.\u00a0 Vi hadde uflaks, det blir oppf\u00f8rt bare annenhvert \u00e5r, og det var i fjor og blir igjen neste \u00e5r.\u00a0 Gubben har begynt med slektsgranskning, og hele denne turen var ogs\u00e5 i gamle slektningers fotspor.\u00a0 Det var nesten s\u00e5 han hadde aner blant ridderne p\u00e5 Losna, men det var nok bare inngiftet familie.\u00a0 Uansett, det er jo spennende \u00e5 tenke p\u00e5 at tidligere tipp-er hadde vandret blant disse menneskene.\n\nDu kan lese mer om Losnaspelet HER.\u00a0 Vi kunne ha tatt ferje ut dit, men ettersom der ikke finnes noen fastboende, og ferja m\u00e5tte ta en ekstratur bare med oss, s\u00e5 str\u00f8k vi det fra listen v\u00e5r.\u00a0 Etterp\u00e5 har vi studert kartet n\u00f8ye, vi burde nok tatt en tur helt ut til Norges vestligste punkt, ihvertfall til strandkanten der vi kunne kanskje se det:\u00a0 Utv\u00e6r fyr\\!\\!\u00a0\u00a0 Kommer vi p\u00e5 de trakter igjen s\u00e5 skal vi ta ferja til Krakhella og bo p\u00e5 Ytre Solund.\n\n \nVi trodde vel knapt at det kunne finnes hus i Leirvik. Men joda, visst fantest der hus....... P\u00e5 kartet v\u00e5rt var det bare en liten firkant.\u00a0 Vi hadde jo bestilt rom p\u00e5 Leirvik Kro og Motell, s\u00e5 vi visste jo at det fantest.\u00a0 (Eller kanskje ikke?\u00a0 Vi hadde jo en opplevelse foriige kveld med et stengt og m\u00f8rkt hotell)\u00a0\u00a0\u00a0 Men ellers da, jo visst, der var det b\u00e5de butikk-senter og gjestehavn, fris\u00f8r, bank og post.\n\n\n\nJeg husker ikke alltid p\u00e5 det at jeg har blitt funksjonshemmet, og det er jo en bra forglemmelse.\u00a0 Men ikke alltid, her kunne jeg ha bedt om rom i 1. etasje, men det hadde jeg ikke, og m\u00e5tte streve opp trappa hver gang vi skulle opp og ned.\u00a0 Det var litt strevsomt.\u00a0 S\u00e5 ja jeg ringte straks til et annet hotell vi hadde bestilt rom p\u00e5, og ba om rom i 1. etasje, og det ordnet seg.\n\n\n\nEr dette et gammeldags b\u00e5topptrekk tro?\n\n\n\nDet var veldig trivelig i spiserommet, og flott utsikt fra Terrassen.\n\n\u00a0\n\n\nMye rart \u00e5 se p\u00e5 mens man venter p\u00e5 maten.\u00a0 Og p\u00e5 menyen hadde de noe veldig lokalt som jeg ikke husker navnet p\u00e5 og slett ikke v\u00e5get meg til \u00e5 bestille\\!\\!\\!\n\n\n\nFikk virkelig sansen for denne dekorasjonen som hang p\u00e5 veggen.\n\n\n\nVakkert vindu.....og fin utsikt\n\n\n\nJa visst, denne kroken fantest ogs\u00e5... \n \n\n\n\u00a0Dette er frokostavdelingen, med god frokost og hyggelig vertskap.\n\n\n\nAvdelingen her var en gang stedets butikk,.\n\n\n\nHa ha ha ha, vi var ikke alene p\u00e5 dette motellet.\u00a0 Her var det kjendiser.\u00a0 Og den hyggelige Leo fortalte at det var Rockefestival litt lengre oppe \"dalen\".\u00a0 Han lurte p\u00e5 om vi skulle dit\\!\\!\u00a0\u00a0 Ja vi kunne vel se slik ut\\!\\!\\!\u00a0\u00a0 Gamlinga p\u00e5 tur.\u00a0 Hadde det v\u00e6rt\u00a0 rock fra femtitallet s\u00e5 kunne det vel ha v\u00e6rt et tilbud, men dette var vel dagens rock......\n\n\n\n\u00a0Laia\u00a0 tok seg godt av alle gjester.\u00a0 De har selvf\u00f8lgelig sin egen hjemmeside, og den finnes HER\n\n\n\n\u00a0Greit rom og gode senger, selv om de kanskje var litt smale....(bortskjemt hjemmefra...)\n\n\n\n\u00a0\n\n\nVannkoker, kaffe og te fantes, omtrent som i Japan dette....\n\n\n\nN\u00e5r man ser p\u00e5 Leirvik fra den andre siden s\u00e5 er det jo et lite sted, men et veldig hyggelig lite sted\\!\n\n \n\n\nIndustri finnes ogs\u00e5 her, leste vi Kv\u00e6rner p\u00e5 et skilt tro?\n\n \n \nFerja fra Rysjedalsvika til Rutledalen var ikke akkurat overfull.\u00a0 Likevel presterte ferjematrosen \u00e5 kjefte p\u00e5 oss fordi vi somlet med \u00e5 finne fram veksel, han hadde s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5stod han\\!\\!\\!\u00a0\u00a0 He he, ja ja sier jeg bare.\u00a0 Vi har tatt mange ferjer p\u00e5 denne turen og det er vel nesten s\u00e5 dette temaet fortjener et eget innlegg.\n\nNeste stopp ble p\u00e5 \"fjellet\", Stordalen Fjellstove, artig det ogs\u00e5.........\n\n\u00a0\n\n - 13.07.2013 kl.19:53 i Norge\n## Nordfjordeid, og gratis middag.......\n\n - 04.07.2013 kl.09:40 i Norge\n\n\nSlike fart\u00f8yer har vi reist med ofte p\u00e5 denne turen v\u00e5r.\u00a0 De fleste turene er veldig korte, s\u00e5 plassering har ikke v\u00e6rt noe tema.\u00a0 Vi forlater ikke bilen under overfarten, og det er helt greit det.\u00a0\u00a0\u00a0 Ledsagerbevis og honn\u00f8rbillett har virket s\u00e5 ymse, noen ganger f\u00e5r vi det, andre ganger ikke. Vi argumenterer aldri, vi betaler det de forlanger og ferdig med det.\n\n\u00a0\n\n\nLunsjpause i \u00d8rsta, m\u00e5 jo selvf\u00f8lgelig ha slik utsikt da.\u00a0 M\u00e5let v\u00e5rt denne dagen er Nordfjordeid, og Sentrum Hotell.\u00a0 Der har vi bestilt rom med frokost og kveldsmat (?)\u00a0 F\u00f8rste gangen vi ser at det serveres kveldsmat, og vi lurte litt p\u00e5 hva det kunne v\u00e6re.\u00a0 Vel framme ved Sentrum Hotell ble vi ltt skeptisk.\u00a0 L\u00e5st d\u00f8r, lukket og m\u00f8rkt overalt\\!\\!\u00a0 Rett og slett stengt hotell.\u00a0 Men heldigvis, lapp p\u00e5 d\u00f8ra, telefonnummer vi skulle ringe.\u00a0 Jo visst.\u00a0 I andre enden var det en herremann som fortalte at han hadde bestilt rom til oss p\u00e5 Rica Nordfjord Hotell, og han hadde ogs\u00e5 bestilt og betalt den \"mystiske\" kveldsmaten.\u00a0 Han gav oss ikke noen grunn for hvorfor vi var flyttet over til et annet hotell, og vi spurte heller ikke.\u00a0 Men jeg tenkte litt p\u00e5 at n\u00e5 hadde det jo v\u00e6rt noen m\u00e5l vi ikke hadde n\u00e5dd, f\u00f8rst Alnes Fyr, s\u00e5 Bytoget i \u00c5lesund, og n\u00e5 et stengt hotell, s\u00e5 jeg ble litt s\u00e5nn hmmm.......\n\nEtter \u00e5 ha ankommet hotellet s\u00e5 fant vi fort ut at det var slett ikke noe d\u00e5rlig overflytting vi hadde f\u00e5tt. Standarden var nok ganske mye h\u00f8yere p\u00e5 erstatningen vi fikk\u00a0 nemlig Rica Nordfjord Hotell.\n\n\n\n\n\nDen r\u00f8de \"posen\" til h\u00f8yre er \"barskapet\" v\u00e5rt.\u00a0 Det inneholder r\u00f8dvin, jegermaister, \u00f8l, vinglass, drammeglass og kjeks.\n\n\n\n\u00a0\nVed ankomst i respesjonen sa den hyggelige damen med en gang at \"han\" hadde bestilt og betalt middag for oss.\u00a0 Det var bare \u00e5 velge og vrake blant hovedrettene\\!\\!\\!\u00a0\u00a0 He he ja det ble en nydelig \u00f8rretmiddag, trolig den beste jeg har smakt p\u00e5 veldig lenge.\u00a0 Men n\u00e5 vet vi fremdeles ikke hva \"kveldsmat\" inneb\u00e6rer p\u00e5 disse trakter.\u00a0 Og vi vet heller ikke om Sentrum hotell er nedlagt eller om det bare var tilfeldig stengt denne kvelden.\n\n\n\n\n\nVi har bestilt omtrent alle overnattinger til turen p\u00e5 booking.com.\u00a0 Det fungerer veldig bra.\u00a0 HER kan du lese mer om Nordfjord Hotell, der var det virkelig bra, b\u00e5de rom, restaurant og alle de andre tilbudene de hadde.\n\n \n\u00a0Naboen v\u00e5r, bodde utenfor vinduet.\u00a0\u00a0 Han var litt br\u00e5kete, men er jo s\u00e5 nydelig.....\n\n\u00a0\n\n - 04.07.2013 kl.09:40 i Norge\n## \u00c5lesund, en snarvisitt.....\n\n - 03.07.2013 kl.17:56 i Norge\n\n\n\u00a0Jeg er veldig fascinert av historien om bybrannen i 1904. Tenk det, 10 000 mennesker ble husl\u00f8se,\u00a0 I l\u00f8pet av 16 timer ble 850 bygninger lagt i aske.\u00a0 Dette var midt p\u00e5 vinteren, 23, januar, hvor gjorde de av seg alle de husl\u00f8se?\u00a0 Du kan lese mer HER .\u00a0 Hvert \u00e5r 23. januar klokken kvart over to om natta samles bybrannentusiaster fra mange steder for \u00e5 f\u00f8lge i brannens fotspor gjennom byen.\u00a0 P\u00e5 Jugendstilsenteret kan man ogs\u00e5 gjenoppleve historien i 'Tidsmaskinen.\n\nMen det var ikke det vi hadde planlagt, vi hadde planlagt en tur med Bytoget i \u00c5lesund. Vi ville oppleve \u00c5lesund fra togvinduet med en guidet tur rundt i sentrum og til byfjellet Aksla og Fjellstua.\u00a0 Varighet 1 time, passet oss veldig bra.\u00a0 I f\u00f8lge v\u00e5r informasjon skulle startplassen v\u00e6re Dronning Sonjas Plass, og vi m\u00f8tte i god tid.\u00a0 Vi fant parkering like ved og rusla litt rundt med rullestol og kamera mens vi ventet.\u00a0 Vi syntest vel det var litt merkelig at der ikke var noen andre som skulle kj\u00f8re tog, og s\u00e5g heller ingen plakater.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0Og hva skjer s\u00e5?\u00a0 Jo plutselig kommer det vesle toget og det stopper ikke, aldeles ikke, det kj\u00f8rer bare forbi\\!\\!\\!\n\n\n\n\u00a0N\u00e5 begynte vi virkelig \u00e5 lete etter en plakat, og fant den, i motsatt ende av der vi kom inn til Dronning Sonjas Plass, og cruiseterminalen, hvor er n\u00e5 det da?\u00a0 Og kan vi rekke det p\u00e5 10 min?\n\n\n\n\u00a0Der kunne vi se en cruiseb\u00e5t ihvertfall, da var sikkert cruiseterminalen i n\u00e6rheten, og vi la avg\u00e5rde med rullestol og kamera.\u00a0\u00a0 Vi rakk det, men fikk ikke v\u00e6re med\\!\\!\\!\u00a0\u00a0 Ingen rullestol takk,\u00a0 Selv om vi kunne sl\u00e5 den sammen....Vi kunne til og med ha betalt en plass for den hersens stolen, men fikk ikke engang pr\u00f8ve oss \u00e5 foresl\u00e5 det.\u00a0 Niks rullestol.\u00a0 Og hvis toget hadde startet der det egentlig skulle, s\u00e5 hadde vi rukket \u00e5 sette stolen inn i bilen v\u00e5r.\u00a0\u00a0 Ja ja ja er det slik denne turen skal bli tro? Vi kan notere oss alt vi hadde planlagt men som vi likevel ikke kunne gj\u00f8re pga av handicap?\u00a0 Som er manglende lunge med tilh\u00f8rende d\u00e5rlig pustekapasitet.\u00a0\u00a0 Det var synd, jeg hadde virkelig lyst p\u00e5 den turen der, det hadde v\u00e6rt s\u00e5 fint for meg, med \u00e5 bli fraktet rundt slik.\n\nDet var sikkert mye annet vi kunne ha funnet p\u00e5 i stedet, men luften gikk liksom ut av oss.\u00a0\n\n\n\n\u00a0Det er da mange fine fotomotiv i \u00c5lesund, vi knipset litt istedefor, p\u00e5 vei tilbake til bilen\n\n\n\n\u00a0B\u00e5ter s\u00e5 klart, jeg finner alltid vakre motiver med b\u00e5ter.......\n\n \n \nMolja fyr, en unik opplevelse, et av rommene p\u00e5 Hotell Brosundet, rom 47 les mer HER.\u00a0 Det kan vel v\u00e6re ganske spennende \u00e5 overnatte her?\u00a0\u00a0 Ja det er vel et bra tips, v\u00e6rs\u00e5god.\n\nVi satte kursen ut av byen, mot Nordfjordeid som var neste stopp.\n\n\u00a0\n \n \nMange mange fine motiver i \u00c5lesund....\n\n## Alnes Fyr og Giske Kirke\n\n\n\nAlnes Fyr ligger p\u00e5 God\u00f8ya utenfor \u00c5lesund.\u00a0 Fyret er fredet og bygd i 1937, 22 m h\u00f8yt.\u00a0 Det er \u00e5pnet for omvisning og i fyrboligen er det utsalg av kunst, husflid og hjemmebakst.\u00a0 Bygda Alnes ytterst p\u00e5 God\u00f8ya var en gang Sunnm\u00f8res st\u00f8rste fiskev\u00e6r, og husene i den gamle bebyggelsen ligger i \"rekketun\".\u00a0 Det ser litt spesielt og annerledes ut.\n\nVi hadde veldig lyst \u00e5 bes\u00f8ke dette fyret. To runder kj\u00f8rte vi rundt fyret, det var en veirunde rundt det.\u00a0 Vi fant ikke en eneste vei som f\u00f8rte oss n\u00e6rmere slik at jeg, eller rullestol kunne komme oss dit.\u00a0 vi fant en sti opp en bakke fra parkeringsplassen, men den var umulig b\u00e5de til fots for meg og med rullestol.\u00a0 S\u00e5 etter to runder gav vi opp, tenkte kanskje at der var en annen kj\u00f8revei som gikk n\u00e6rmere inn til fyret.\u00a0 Det fantes sikkert, men vi fant den ikke,\u00a0 Det var synd.........\n\n\n\n\u00a0Her kan man se det s\u00e5kalte \"rekketunet\"\n\n\n\n\u00a0Fyret fra en annen kant, det er vakkert, ikke sant?\u00a0\u00a0 Men dette var en opplevelse som fortalte meg at det kanskje ikke er s\u00e5 lett \u00e5 komme seg rundt for \u00e5 se p\u00e5 alt mulig n\u00e5r man er funksjonshemmet, og har bruk for rullestol litt innimellom.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0Giske Kirke, bygd rundt midten av 1100-tallet.\u00a0 Bygd i marmor st\u00e5r det i reklamen, men v\u00e5r guide i kirken fortale at det var kun den ene veggen som var kledd med marmor, s\u00e5 ikke vet jeg, men jeg tror\u00a0 nok mest p\u00e5 det guiden fortalte. Kirken er den eldste p\u00e5 Sunnm\u00f8re, og m\u00e5 vel ogs\u00e5 v\u00e6re en av de eldste i landet.\u00a0 Vi ville se den, fordi der vi kommer fra har vi ogs\u00e5 hele to middelalderkirker som ligner veldig p\u00e5 denne her, sett utenfra ihvertfall. \nDen var opprinnelig katolsk, og i et pavebrev fra 1345 ble det gitt 100 dagers avlat for beg\u00e5tte synder til dem som bes\u00f8kte kirken p\u00e5 visse bestemte dager. Etter at dette brevet ble kjent kom det folk fra s\u00f8r og nord .\u00a0 P\u00e5 kirkens yttervegg mot \u00f8st har pilgrimmene risset inn flere korsmerker som man kan se den dag i dag.\u00a0 Dette er s\u00e5kalte \"kyssekors\" som er kjent fra lignende steder.\n\nKirken ligger p\u00e5 saga\u00f8ya Giske, like utenfor \u00c5lesund og er nabo\u00f8ya til God\u00f8ya med Alnes Fyr.\n\n\n\n\u00a0Kirken ble bygd som et privat kapell til den mektige adelsfamilien \"Arnungene\"\n\n\n\n\u00a0Det har v\u00e6rt mange restaureringer i denne flotte kirken, I 1756 var det en bonde fra Giske, Jacob S\u00f8rensen, eller Tavle Jacob som han ble kalt.\u00a0 Han skar ut altertavla og prekestolen,\u00a0 Og han vat nok like flink med malepenselen som med kniven\n\n\n\n\u00a0Lysekrona er fra f\u00f8rste del av 1700-tallet.\n\n\n\n\u00a0Det fortelles at omkring 1860 fant eierne ut at de ville \"reparere\" kirken som da var ganske forfalt.\u00a0 Bl a s\u00e5 kvitmalte de altertavla og prekestolen\\!\u00a0 Heldigvis har man f\u00e5tt tilbakef\u00f8rt denne\"vandalismen\" i ettertid.\u00a0 i 1930 ble det ny restaurering av interi\u00f8ret, og da i samarbeid med riksantikvaren.\n\n\n\n\u00a0Omviseren som fortalte oss mye spennende om kirken, tidsperioden og menneskene rundt.\n\n\n\n\u00a0Dette er kopier av en figurgruppe , Kristus, jomfru Maria og evangelisten Johannes.\u00a0 Originalene henger i Historisk Museum i Bergen og denne gruppen som opprinnelig hang i Giske Kirke er et av de mest verdifulle av norsk kirkekunst fra middelalderen.\u00a0 Den er tidfestet til \u00e5r 1200.\u00a0\n\n\n\n\u00a0Flott og staselig inngangsportal.\n\n\n\n\u00a0Og s\u00e5 fant jeg da disse fine husene langs veien, men husker ikke helt om det var p\u00e5 God\u00f8ya eller Giske\n\n \n \nMye vakker natur ute p\u00e5 disse \u00f8yene......\n\n## Veien til \u00c5lesund og lite mat p\u00e5 hotellet\n\n\n\nVeien fra Hustadvika til \u00c5lesund er ikke s\u00e5 veldig lang.\u00a0 En ferje m\u00e5 vi jo selvf\u00f8lgelig ombord i her i M\u00f8re og Romsdag.Kort overfart, s\u00e5 vi ble sittende i bilen,\u00a0 -Det var egentlig ikke s\u00e5 n\u00f8ye hvor vi ble plassert, men......vi viste fram handicapskilt og ledsagerbevis, det ene fungerte, det andre fungerte ikke.\u00a0 Vi betaler for kun en person.\u00a0 Plasseringen ble jo slik at vi ble plassert\u00a0 omtrent s\u00e5 langt fra toalettet som det var mulig \u00e5 komme.\u00a0 Vi stod fremst i den ene enden, og toalettet var helt i den andre enden, og denne ferja var lang.\u00a0\u00a0 Jeg tror faktisk ikke at det er mulig for mannskapet som styrer ombordkj\u00f8ringen \u00e5 gj\u00f8re noe som helst med denne problematikken.\u00a0 Alt skal g\u00e5 veldig fort, og alle st\u00e5r i samme k\u00f8.\u00a0 Hvordan skulle de kunne plassere en bil med en funksjonshemmet\u00a0 ved siden av en heisd\u00f8r eller salongd\u00f8r?\u00a0 Alt g\u00e5r jo i en fryktelig fart p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd.\u00a0 Det m\u00e5tte v\u00e6rt en egen liten k\u00f8 med rullestolmerke hvis man skulle kunne plassere og velge.\n\n\n\n\u00a0Beklager Molde, vi stoppet ikke og bes\u00f8kte deg\\!\\!\u00a0 Vi kj\u00f8rte litt fram og tilbake i sentrum, og det var det.\u00a0 S\u00e5 bar det rett ombord i ferja og videre til \u00c5lesund hvor vi hadde litt mer planlagt program.\u00a0 Dette omr\u00e5det av Norge, M\u00f8re og Romsdal, det er s\u00e5 spennende og har s\u00e5 mye \u00e5 by p\u00e5, at vi er n\u00f8dt for \u00e5 velge.\u00a0 Vi kunne nok ha v\u00e6rt her i distriktet hver eneste sommer i flere \u00e5r tror jeg, og fremdeles hatt mye nytt \u00e5 utforske,\n\n\n\nNydelig utsikt fra ferja, se de fjelltoppende der da\\!\\!\\!\\!\n\n\n\nOg s\u00e5 var det jo torsdag, og hva skjer p\u00e5 Vestlandet n\u00e5r det er torsdag?\u00a0\u00a0 Jo raspeball, kumle, potetball, kj\u00e6rt barn har mange navn, og dette er tradisjon \u00e5 glede seg over.\u00a0 Det er ikke alltid kvaliteten er like god, det kan jo v\u00e6re s\u00e5 ymse fra kafe til kafe, men dette vi fant p\u00e5 Fjellstova, Sj\u00f8holt, f\u00f8r \u00c5lesund, det var prima vare det, aldeles nydelig alt sammen.\n\n\n\n\u00a0Og mens vi venter p\u00e5 maten s\u00e5 kan vi jo spille sjakk feks.\n\n\n\n\u00a0I \u00c5lesund hadde vi bestilt rom med frokost p\u00e5 Mini Motell Valder\u00f8y med innsjekking p\u00e5 \u00c5lesund Airport Hotell, det l\u00e5 like p\u00e5 andre siden av veien.\n\n\n\n\u00a0En hyggelig og spesiell bygning dette her, med \u00e5tte kanter.\u00a0 Det var ihvertfall \u00e5tte rom der.\u00a0\n\nVi fant ingen mennesker i resepsjonen p\u00e5 \u00c5lesund airport Hotell. Det var fullstendig tomt der, vi s\u00e5 ingen gjester heller.\u00a0 P\u00e5 resepsjonsdisken l\u00e5 det flere konvolutter med navn p\u00e5, og romnummer.\u00a0 Inni l\u00e5 n\u00f8kkelen.\u00a0 Greit nok, vi trenger ikke snakke med noen for \u00e5 finne rommet og sjekke inn der. Verre var det med mat egentlig.\u00a0 selv om vi hadde spist komle midt p\u00e5 dagen, s\u00e5 kunne vi jo ha tenkt oss et kveldsm\u00e5ltid.\u00a0 Reklamen for hotellet fortalte at der fantes da virkelig et spisested, men det kunne ihvertfall ikke vi finne.\u00a0 Ja vi fant d\u00f8ra, men det var l\u00e5s, lukket og l\u00e5st.\u00a0 P\u00e5 rommet l\u00e5 det en perm som fortalte om hva vi kunne forvente oss p\u00e5 dette hotellet, og ogs\u00e5 der stod det om denne kafeen, eller restauranten, som da var stengt.\u00a0 det skulle til og med v\u00e6re en nyfdelig utsikt over havet og solnedgangen, fra terrassen.\n\n\u00a0Heldigvis, der fantes en Kiwi.butikk i samme bygning, s\u00e5 det ble wienerbr\u00f8d til kvelds.\u00a0 Vi var jo litt spent p\u00e5 frokosten neste dag.\u00a0 Det gikk fint, veldig god frokost, og til og med et menneske i resepsjon, et meget hyggelig menneske, og vi fikk betalt og gjort opp for oss, ja da, noe annet hadde vel v\u00e6rt veldig merkelig.\n\n\n\nEt kn\u00f8ttlite rom med plass til to senger, to stoler, et kj\u00f8leskap og et lite bord, men stort nok for en kort overnatting.\n\n\n\n\u00a0\n \n \nHerifra skulle vi bes\u00f8ke Giske Kyrkje og Alnes fyr, mer om det i morgen.......\n\n - 29.06.2013 kl.22:48 i Norge\n## Atlanterhavsveien, Kristiansund - Bud\n\n - 28.06.2013 kl.22:27 i Norge\n\n\n\u00a0Det var vel denne biten av Norge som bestemte ruta v\u00e5r i \u00e5r.\u00a0 I fjor hadde vi ogs\u00e5 planer om \u00e5 kj\u00f8re Atlanterhavsveien, men v\u00e6ret var s\u00e5 d\u00e5rlig at p\u00e5 veien fra Nord-Norge kj\u00f8rte vi direkte hjem til \u00d8stlandet.\u00a0 Men i\u00e5r, denne sommeren, da ble det alvor av planene.\n\nVeistrekningen er k\u00e5ret til verdens vakreste bilreise (The guardian 2006) og til \"\u00c5rhundrets byggverk\" (2005).\u00a0 Veien er en nasjonal turistvei, 8274 m , og med 8 broer.\u00a0 Her finnes tilrettelagte fiskeplasser, rasteplasserr, utkikksplasser, overnattingssteder og serveringsteder langs hele ruten.\u00a0 Og masse natur, hele veien\\!\\!\u00a0 Jeg kan vel ogs\u00e5 tenke meg at denne veien i storm\u00a0 er en unik opplevelse\\!\\!\n\nVi ble ikke skuffet selv om jeg nok kan si at jeg har sett like vakre steder og veier andre steder langs kysten i Norge ogs\u00e5.\u00a0 Men denne er vel unik fordi det er et s\u00e5 sammenhengende og langt stykke vei.\n\n\n\n\u00a0Det finnes vakre hus her ogs\u00e5, ikke bare himmel og hav......\n\n\n\nH\u00e5holmen, dit g\u00e5r det b\u00e5t flere ganger daglig, og der kan du overnatte, spise og se film om Ragnar Torseths vikingskips-seilaser.\u00a0 H\u00e5holmen har v\u00e6rt arbeidsplass og hjem for fiskere i mange hundre \u00e5r.\n\n\n\nGanske imponerende store deler av veien....\n\n\n\n\u00a0Fint \u00e5 v\u00e6re bobil ogs\u00e5 her, lunt og godt inntil bergveggen.\n\n\n\n\n\nJeg tror det er H\u00e5holmen vi ser der ute.\n\n\n\nSiste stopp p\u00e5 ruta er Bud, et fiskev\u00e6r fra mange hundre \u00e5r tilbake.\u00a0 Her finnes ogs\u00e5 et kystfort, Ergan Kystfort.\u00a0 Her var det stor aktivitet under 2, verdenskrig med flere hunder soldater.\u00a0 Det er bygget et krigsmueum ogs\u00e5 der oppe p\u00e5 toppen.\n\n\n\nEn del av kystfortet.\n\n \n \nHavna i Bud.\u00a0 her har nok Kristoffer Rustung, kaperkongen, ogs\u00e5 oppholdt seg.\u00a0 Han bygde og bodde her i en periode p\u00e5 1500-tallet.\n\n\u00a0\n\n\nBud Kyrkje, en spesiell og vakker bygning \n \n \n \nDet finnes gamle bygninger ogs\u00e5 her, men denne er nok ikke fra 1500-tallet.....\n\n - 28.06.2013 kl.22:27 i Norge\n## Kristiansund, klippfiskhovedstaden.\n\n \nKristiansund, klippfiskhovedstaden, 24 000 innbyggere, operaby, ble nesten totalt \u00f8delagt under 2. verdenskrig, n\u00e5 en viktig baseby for olje-og gassvirksomhet i Norskehavet.\n\nVi skulle kj\u00f8re Atlanterhavsvegen Kristiansund - Bud.\u00a0 Ettersom vi hadde tatt inn p\u00e5 Hustadvika Gjesteg\u00e5rd som er plassert omtrent midtveis mellom disse to ytterpunktene, s\u00e5 m\u00e5tte vi kj\u00f8re til Krisitiansund for \u00e5 starte\\!\u00a0 Og der planla vi ogs\u00e5 \u00e5 spise lunsj, Det skulle vel passe bra for dagens program.\n\n\n\nF\u00f8r vi kom inn til byen m\u00e5tte vi inn i en ganske stor undersj\u00f8isk tunnell, og den leverte oss omtrent midt i Kristiansund. Vi fulgte skilting til Sentrum, da regnet vi med at vi ville havne midt i sm\u00f8r\u00f8yet, og det gjorde vi.\n\n\u00a0\n\n\n\nKj\u00f8pesentret i byen har flott utsikt (ja de har sikkert flere senter enn dette, men det var her vi havnet)\u00a0 Vi finleste menyen, men var ikke forn\u00f8yd, vi reiser ikke til Kristiansund for baguetter til lunsj, baguetter som ser og smaker akkurat som p\u00e5 Str\u00f8mmen Storsenter p\u00e5 \u00d8stlandet. Vi vandret videre.\n\n\n\nHer st\u00e5r vi godt plassert, midt i sm\u00f8r\u00f8yet p\u00e5 handicap-parkering\n\n\n\nDette er Sundb\u00e5ten som frakter sine passasjerer mellom de fire \u00f8yene i byen.\u00a0 Dette er for\u00f8vrig verdens eldste kollektive transportmiddel\\!\\!\u00a0 Egner seg ogs\u00e5 ypperlig for sightseeing. En rundtur tar ca 15-20 min.\u00a0\n\n\n\nYess, riktig mat dette her, baccalao fant vi hos Onkel.\u00a0 Dessverre hadde de ikke fiskesuppe, men en rekesalat fikk duge som erstatnng.\u00a0 Og utsikten fra dette spistedet var fantastisk\\!\\!\n\n\n\nVi ble ikke s\u00e5 lenge i denne byen, det burde vi egentlig ha blitt, en vakker og sjarmerende by\\!\\!\n\n\n\nDet er masse muligheter for b\u00e5de fisketurer og andre turer, og klippfiskmuseet og Atlanterhavsbadet er ogs\u00e5 verdt et bes\u00f8k.\u00a0 Ja ikke Atlanterhavsbadet for oss da, vi er vel mer i museumsalderen, he he.\n\n\n\nNoen har vel oppdaget at det er noen som har dilla p\u00e5 \u00e5 fotograferer blomster.\u00a0 Vel, jeg har litt dilla p\u00e5 \u00e5 fotografere store b\u00e5ter, og sannelig fant jeg noen her i denne byen ogs\u00e5.\n\n \n \nEnda flere store b\u00e5ter, flotte motiver. Det ble en dy rlunsj ettersom det kostet 125 kr i tunellen, begge veier.\u00a0 Dvs 250 i tunell + lunsj + parkering, men det vr absolutt verdt det\\!\\!\\!\n\nInnlegget om Atlanterhavsvegen kommer kanskje i morgen, vi f\u00e5r se an v\u00e6ret, det blir nok ikke regnv\u00e6r i morgen, tvert i mot, vi er i \u00c5lesund n\u00e5, og det er meldt sommer\\!\\!\\!\\!\n## S\u00f8rum - Hustadvika\n\n - 26.06.2013 kl.10:19 i Norge\n\u00a0 \n \n\u00a0Denne sommeren har vi virkelig planlagt b\u00e5de biltur og b\u00e5ttur.\u00a0 Bilturen skal g\u00e5 til Vestlandskroken som vi kaller det, der oppe ved Krisitiansund, Molde og \u00c5lesund, og s\u00e5 videre s\u00f8rover og avsluttes i Skudeneshavn med Skudefestivalen.\u00a0 Vi har aldri v\u00e6rt i M\u00f8re og Romsdal, s\u00e5 det var vel omtrent p\u00e5 tide ja.\n\nVi pakket i bilen kvelden f\u00f8r avreise, og det er da s\u00e5 smart.\u00a0 Vi flyttet inn i overnattingsbagen v\u00e5r, og s\u00e5 er det bare \u00e5 lukke den om morgenen og klatre ombord, og turen er i gang.\u00a0 E6 nordover til Domb\u00e5s, og s\u00e5 videre mot \u00c5ndalsnes.\u00a0 E6 opp Gudbrandsdalen har vi kj\u00f8rt mange ganger p\u00e5 v\u00e5r vei til Nord-Norge.\u00a0 Hver gang har jeg vel blitt inspirert til \u00e5 lese Krisitn lavransdatter, men hmmm ikke denne gangen.\u00a0 Denne gangen tenket jeg p\u00e5 en viss ordf\u00f8rer som har gjort Gudbrandsdalen kjent p\u00e5 nytt.\u00a0 Sikkert ikke til glede for de andre som bor der, men slik ble det.\u00a0 Det er sikkert ikke bare jeg som surrer tankene rundt den saken p\u00e5 vei oppover dalen.\n\nVi har som sagt kj\u00f8rt mange mange ganger mellom\u00a0\u00a0 Oslo-Bergen og Oslo-Haugesund.\u00a0 Vi har hver eneste gang tenkt at det var utrolig d\u00e5rlig vei i perioder.\u00a0 Men ikke denne veien nei, her ble det motsatt, Det var en utrolig bra vei mellom Oslo og \u00a0 \u00c5ndalsnes.\u00a0 Lite trafikk var det ogs\u00e5, en veldig bra tur med passe v\u00e6r, bittelitte sm\u00e5regn og stort sett litt sol og litt skyer, helt perfekt..\n\n \n \nDenne f\u00f8rstedagen var kun en transportetappe, vi skulle ikke stoppe noen steder, bare komme oss fram til avtalt overnatting p\u00e5 Hustadvika gjesteg\u00e5rd.\u00a0 Inkludert matstopp og en ferje med litt ventetid s\u00e5 brukte vi 9 timer.\n\nFerja h\u00f8rte til selskapet Fjord1 og de har avtale om gratis for ledsagere.\u00a0 Det stemte helt det, vi \"bestilte\" bil og sj\u00e5f\u00f8r og en ledsager og betalte kun for bilen.\u00a0 Ettersom overfaten tok kun 10 min s\u00e5 forlot vi heller ikke bilen, og da var det jo heller ikke s\u00e5 n\u00f8ye hvor vi ble plassert..\u00a0 Ledsagerbevis fikk jeg fra kommunen rett f\u00f8r turen, og det fungerte her, bra bra.\u00a0 Det er ikke overalt at ledsager reiser gratis, men vi skal n\u00e5 pr\u00f8ve p\u00e5 ferjene ihvertfall.\n\n\n\n \nGod plass p\u00e5 ferja i dag....\n\n\n\nVi n\u00e6rmer oss havet ,hurra..........\n\n \nUnderveis har vi hatt sommer i bilen, og allsang......... \nV\u00e6ret her borte er noen grader kj\u00f8ligere enn p\u00e5 \u00d8stlandet. Vi har pakket kl\u00e6r for slike tilstander, ullsokker og leggvarmere er obligatorisk.\u00a0 Blir det skikkelig sommervarmt s\u00e5 er det enkelt \u00e5 kle av seg og nyte varmen.\n\n \n \nVi skal v\u00e6re her p\u00e5 Hustadvika Gjeste\u00e5rd i to netter.\u00a0 I dag skal vi kj\u00f8re Atlanterhavsveien, bes\u00f8ke Krisitiansund og ta masse bilder selvf\u00f8lgelig...........I morgen reiser vi videre, og da skal vi ogs\u00e5 innom Molde en tur.\u00a0\n\n - 26.06.2013 kl.10:19 i Norge\n - Permalenke\n## Konkurranse, og snart p\u00e5 tur igjen?\n\n - 19.04.2013 kl.17:18 i Diverse reiseproblematikk\n \nI dag(fredag 19.)\u00a0er det en gr\u00e5 dag, og jeg kjenner reiselysten kommer sigende.\u00a0 Turen v\u00e5r til Lanzarote i november er n\u00e5 klappet og klart, omtrent.\u00a0 Surstoff ombord p\u00e5 flyet er bestilt, rullestolassistanse er klarert, b\u00e5de p\u00e5 tur og retur, v\u00e6ret blir jo som alltid bra og temperaturen er helt klart mye bedre enn i Norge p\u00e5 samme tidsrom.\u00a0 Det er bare \u00e5 glede seg.\n\nKanskje er det tid for en aldri s\u00e5 liten konkurranse, eller kanskje sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te, det er tid for \u00e5 gi bort en cd som har gledet oss stort i \u00e5rene som har g\u00e5tt siden den ble utgitt.\u00a0 Jeg har brukt den p\u00e5 mange m\u00e5ter.\u00a0 Som dere sikkert har lagt merke til s\u00e5 lager jeg videoer av v\u00e5re fotos og musikk.\u00a0 Veldig ofte har jeg brukt musikk fra cd-en \"Stemninger og D\u00f8nninger\".\u00a0 Vi har ogs\u00e5 musikken med oss til Lanzarote, p\u00e5 ipoden og med\u00a0 reiseh\u00f8yttalere, verdens beste sovemedisin\\!\\!\n\n \nI pressemeldingen st\u00e5r det f\u00f8lgende:\n\n\"***V\u00e5re musikere har f\u00e5tt lov til \u00e5 utfolde seg i et repertoar som har stort sett bare to temaer:\u00a0 kj\u00e6rlighet og havet.\u00a0 Det er ikke den stormende kj\u00e6rligheten eller det stormende havet det er snakk om, men de vare f\u00f8lelsene uten de store toppene, b\u00f8lgetoppene........Dette er en romantisk cd, og det er en cd du kan gr\u00e5te sammen med om det er det du trenger,\u00a0 eller du kan bare nyte, eller bruke den for \u00e5 f\u00e5 ned skuldrene etter ens trevsom arbeidsdag.\u00a0 Dette er en cd du aldri blir lei av fordi du finner stadig nye favoritter\".***\n\nRomerikes Blad laget en fin reportasje da den ble utgitt, du finner den HER, en fin romantisk historie det der\\!\\!\u00a0 P\u00e5 hjemmesiden st\u00e5r alle produktene omtalt, og der finnes ogs\u00e5 en beskrivelse av artistene p\u00e5 Stemninger og D\u00f8nninger, den finner du HER.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 denne fine cd-en m\u00e5 du svare p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l:\u00a0 **Hvilket instrument spiller Nozomi Kinomura?\u00a0**\u00a0\u00a0 For \u00e5 finne svaret m\u00e5 du nok sjekke en av linkene jeg har lagt ut her.\n\nSvaret kan sendes inn som kommentar p\u00e5 bloggen, eller legges i kommentarfeltet p\u00e5 bloggenes facebookside, eller sende en mail til eljo(kr\u00f8llafa)online.no.\u00a0 det blir trekning den 30. april, yessss..........\n\nOg her kommer det en smakebit, det m\u00e5 vel bli en video fra v\u00e5r yndlings\u00f8y Lanzarote:\n\n\u00a0\n## Reiseforsikring, fremdeles i t\u00e5kehavet...........\n\n\n \n \nEttersom min kroniske sykdom (KOLS) har utviklet seg til det verre (oksygen p\u00e5 fly) s\u00e5 tenkte jeg at det var vel best \u00e5 kontakte forsikringsselskapet.\u00a0 Kanskje har jeg ikke forsikring lenger?\u00a0 Kanskje m\u00e5 det ekstra tiltak til?\u00a0 Hva vet vel jeg?\n\nJeg sendte en mail med diverse sp\u00f8rsm\u00e5l til Tryg, og svaret kom veldig raskt, masse svar.\u00a0 Mer enn jeg egentlig kunne klare \u00e5 forst\u00e5.\u00a0 Det kan vel skyldes min hjerne, jeg har f\u00e5tt greie p\u00e5 det at manglende oksygen kan medf\u00f8re sl\u00f8ve hjerneceller og d\u00e5rlig hukommelse\\!\\!\\!\n\nHer er et utsagn jeg fremdeles m\u00e5 fundere litt p\u00e5:\n\n***Vi vil minne deg p\u00e5 at reiseforsikringen KUN erstatter uventet alvorlig forverring.\u00a0 Dersom du har en kronisk sykdom som legen informerer deg om at vil bli verre i fremtiden, s\u00e5 er ikke denne forverringen dekningsmessig dersom den skjer i utlandet ogs\u00e5.\u00a0 Det vil da si at du m\u00e5 selv betale for vanlige legebes\u00f8k og medisiner for sykdommen og at du m\u00e5 dokumentere at forverringen er alvorlig og uventet fra fastlege som behandler deg for sykdommen.***\n\nForverring av KOLS?\u00a0 Lungebetennelse er vel ikke forverring av KOLS?\u00a0 Dvs jeg lider jo ikke av kronisk lungebetennelse.\u00a0 Men hva med astmaanfall?\u00a0 Det m\u00e5 vel v\u00e6re ganske mange med astma som reiser til sydligere str\u00f8k med vanlig reiseforsikring?\u00a0 Det er ikke s\u00e5 lett dette her......\n\nDet var en del andre sm\u00e5ting ogs\u00e5, bl a fortalte de at jeg m\u00e5tte dekke behov for oksygen selv, det ville ikke forsikringen dekke, dvs dette var ikke en uventet alvorlig forverring.\u00a0 Det er OK det, som jeg har forst\u00e5tt det, s\u00e5 vil NAV/Helfo dekke dette.\n\nJeg sendte mail tilbake, og m\u00e5tte jo bare beklage at jeg er s\u00e5 treg i oppfattelsen.\u00a0 Da fikk jeg et kortfattet og enkelt svar som jeg gjengir her:\n\n***\"Det er legen som m\u00e5 bekrefte om det har oppst\u00e5tt en UVENTET og ALVORLIG forverring av din kroniske sykdom. \n**For at reiseforsikringen skal dekke noe s\u00e5 m\u00e5 alts\u00e5 sykdommen som oppst\u00e5r b\u00e5de v\u00e6re uventet og alvorlig.\"***\n\nGanske klart n\u00e5?\u00a0 Eller?\u00a0 Jo jeg tror jeg har reiseforsikringen i orden, men jeg tror ogs\u00e5 at jeg vil snakke med legen om det som st\u00e5r over her.\u00a0 Jeg vil ogs\u00e5, i framtiden, opps\u00f8ke lege f\u00f8r jeg reiser og f\u00e5 en slik erkl\u00e6ring som bl a Gjensidige forlanger av KOLS-pasienter.\u00a0 Men det ligger fremdeles en t\u00e5kedott her, som dekker noe ett eller annet..........som jeg ikke forst\u00e5r.\u00a0 Kan det v\u00e6re det, at i mitt hode s\u00e5 er en lungebetennelse hos en KOLS-pasient slett ikke\u00a0uventet\u00a0?\u00a0 Men fremdeles, det er ingen forverring av en kronisk sykdom..........\n\n## Flyreise med oksygen\n\n\u00a0 \nVi var p\u00e5 Lanzarote f\u00f8r jul, faktisk s\u00e5 ble det hele fem uker.\u00a0 Det var ikke meningen, men jeg ble lagt inn p\u00e5 sykehus med lungebetennelse s\u00e5 da ble det en uke ekstra.\u00a0 Hjemturen ble noe komplisert, med lege som reisef\u00f8lge og oksygen underveis.\u00a0\u00a0 Bildet over viser ambulansen som fraktet oss fra sykehuset til flyplassen.\u00a0\n\nVel og vakkert hjemme og etter \u00e5 ha gjenfunnet krefter og helse, s\u00e5 fant vi vel ut at det kanskje var p\u00e5 tide \u00e5 teste dette med oksygenbehov i fly.\u00a0 Det var ikke akkurat at det f\u00f8ltes som et behov.\u00a0 Jeg, og legen regnet med at det behovet jeg hadde p\u00e5 hjemturen kom av lungebetennelsen som ikke var helt kurert.\u00a0 Men uansett, fastlegen sendte inn en henvisning til Ullev\u00e5l sykehus for en s\u00e5kalt flytest.\u00a0 Da puster man inn luft som er som luften i fly i en viss h\u00f8yde, samtidig som det foretas forskjellige m\u00e5linger av surstoff, hjerte, blodpr\u00f8ver (blodgass).\u00a0 Man skal ogs\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en tredem\u00f8lle samtidig som man puster inn den tynne flyluften.\n\nTil min store forskrekkelse viste testen, uten noe som helst tvil, at jeg faktisk m\u00e5tte ha oksygen hver gang jeg skal opp i luften.\u00a0 Kunne v\u00e6re fristet til et aldri s\u00e5 lite banneord her.\u00a0 Jeg s\u00e5 for meg at n\u00e5 kan det bli komplisert \u00e5 reise.\u00a0 Og hva med reiseforsikringen?\u00a0 Mye \u00e5 finne ut av, og n\u00e5 har jeg i grunnen forsket p\u00e5 dette her i ganske lang tid.\n\nDet er et stort virvar, og motstridende meldinger der ute p\u00e5 det store internettet.\u00a0 De forskjellige flyselskapene har forskjellige regler, og en ting er ihvertfall sikkert, m\u00e5 du ha oksygen ombord i fly har du krysset en linje.\u00a0 Da er du en passasjer som flyselskapet kanskje ikke lengre vil ha med seg i flyet.\u00a0 Men bare kanskje, det finnes skjema man m\u00e5 fylle ut, MEDIF-skjema.\u00a0 Flyselskapene har forskjellige regler vedr oksygen.\u00a0 Hos noen M\u00c5 du ha med selv.\u00a0 Hos andre M\u00c5 du bruke det som finnes i flyet.\u00a0 Og refusjon, dette koster, hvem betaler?\u00a0 Jeg fant til og med et sted der det stod at det var ikke sikkert at NAV ville refundere kostnadene.\u00a0 Kaos kaos. kaos\n\nMen s\u00e5. det dukket opp et firma som heter **MEDITEK.\u00a0 Og dette vidunderfirmaet ordner med alt.\u00a0 De l\u00e5ner ut utstyr.\u00a0 De sender s\u00f8knader hit og dit, de s\u00f8ker refusjon, de gj\u00f8r ALT som er n\u00f8dvendig.\u00a0 Vi sender bare inn et s\u00f8knadskjema til dem, sammen med en legeerkl\u00e6ring som bekrefter oksygenbehovet.**\n\nMeditek l\u00e5ner ut utstyr som omdanner luften til oksygen.\u00a0 Hendige sm\u00e5 apparater som kan st\u00e5 under setet foran deg. Systemet heter Inogen One, og det minste veier bare 2,2 kg\n\n\u00a0\n\n**Jeg tok en telefon til dem i dag ogs\u00e5, det var en del sp\u00f8rsm\u00e5l som hadde dukket opp underveis:**\n\n***Hvor lang tid i forveien m\u00e5 vi s\u00f8ke:\u00a0 Svar:\u00a0 En ukes tid\\!\\!\\!\u00a0 Men s\u00e5 klart. fint \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 tidlig ute som mulig.***\n\n***Og da m\u00e5 vi ogs\u00e5 ha kj\u00f8pt flybillet:\u00a0 Svar: ja, ihvertfall den ene flighten til Syden.\u00a0 Hjemreisen kan ordnes etterp\u00e5.***\n\n***M\u00e5 vi oppgi til flyselskapet at vi er avhegig av oksygen?\u00a0 Svar: \u00a0det er ikke n\u00f8dvendig, det tar vi (Meditek) oss av etterhvert.***\n\n***Kan vi ha et slikt l\u00e5neapparat \u00a0n\u00e5r vi skal v\u00e6re borte i 5-6 uker?\u00a0 Svar: Ikke noe problem det, det kan vi.***\n\n***M\u00e5 man betale dette utlegget p\u00e5 forskudd?\u00a0 (det er ganske dyrt)\u00a0 Svar:\u00a0 Nei vi betaler ikke noe, Meditek legger ut og f\u00e5r det refundert med egne s\u00f8knader***.\n\n\u00a0\nS\u00e5 vips, s\u00e5 var det i grunnen ikke noe problem i det hele tatt, bare \u00e5 pakke kofferten finne billetter, kontakte Meditek og reise avg\u00e5rde........\n\nDere finner alt om sykehusoppholdet og hjemreise p\u00e5 sykebloggen min HER.\u00a0 Her finnes det veldig mange innlegg\u00a0 ogs\u00e5 om \u00a0flytesten og alt jeg fant p\u00e5 internett om temaet.\u00a0 (Ganske kaotisk egentlig)\n\nMen reiseforsikringen da?\u00a0 Ja jeg f\u00f8lte vel at jeg m\u00e5tte ta en runde med dette ogs\u00e5, og det kommer i neste innlegg.\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0Og det skulle vel ikke forundre meg om det er flere med Kols som burde ha tatt denne testen.\u00a0 Det er ikke helt ufarlig \u00e5 fly med altfor lavt oksygeninnhold i blodet\\!\\!\\!\n\n\u00a0\n \n \n\nJa det er sommerens m\u00e5l\\!\u00a0 I fjor gikk ferden nordover med bil, til Mosj\u00f8en.\u00a0 Vi var innom R\u00f8ros nordover og Domb\u00e5s s\u00f8rover.\u00a0 Vi farta jo enda mer enn det ogs\u00e5, tidlig p\u00e5 sommeren var vi rundt s\u00f8rlandskysten og opp til Karm\u00f8y, og tilbake samme vei.\u00a0 S\u00e5 ble det det nordoverturen etterfulgt av b\u00e5ttur i omr\u00e5det Fredrikstad - Drammen - Horten.\u00a0 Jamen klarte vi en biltur til Bergen ogs\u00e5 f\u00f8r vinteren kom\\!\u00a0 F\u00f8r jul var det Lanzarote, og alle disse turene har jeg laget reiseinnlegg om og de finnes i arkivet.\u00a0 (Bildet over er funnet p\u00e5 internett, reklamesider for omr\u00e5det, det er merket Jarle W\u00e6hler, Statens vegvesen, link nederst i innlegget mitt her)\n\nMen n\u00e5. **sommeren 2013**, hvis helsa holder som det sies.\u00a0da skal vi pr\u00f8ve igjen. \u00a0I fjor hadde vi planlagt en svipp innom \u00c5lesundstraktene, men pga av silregn i flere dager tok vi turen direkte hjem fra Nord-Norge.\u00a0 Men n\u00e5, n\u00e5 skal vi se om det ikke blir ei r\u00e5d.\u00a0 Det er da Atlanterhavsvegen som trekker f\u00f8rst og fremst\n\n, \n\nFra reklame p\u00e5 nettet finner vi f\u00f8lgende fristende opplysninger:\n\n***\"Atlanterhavsvegen med sine \u00e5tte broer er kjent som \"vegen i havet\".\u00a0 Over blankskurte holmer og \u00f8yer bukter den seg som en sj\u00f8orm fra K\u00e5rv\u00e5g p\u00e5 Aver\u00f8ya til Vevang p\u00e5 fastlandet.***\n\n***V\u00e6r og vind gir sterke variasjoner i opplevelsene, fra br\u00f8lende stormer som bryter havb\u00e5rer over veien, til solblankt havblikk.\u00a0 Veianlegget er k\u00e5ret til \u00e5rhundrets byggverk i det tjuende hundre\u00e5ret.\u00a0 Den britiske avisen The Guardian har pekt ut Atlanterhavsvegen som den fineste turistvegen i verden, og opplyser leserne om s\u00e6rskilt imponerende dramatikk i storm.***\n\n***Turistveistrekninga omfatter ogs\u00e5 veien videre til Bud gjennom fiskebonden sitt landskap langs den v\u00e6rharde Hustadvika.\u00a0 Veien og landskapet egner seg godt til sykling og vandring.***\n\n***\"Vegen i havet\" tilbyr mange plasser for den som fisker med stang.\u00a0 Omr\u00e5det er ogs\u00e5 rikt p\u00e5 sj\u00f8fugl og sel.\u00a0 Naturen ved havgapet kan ogs\u00e5 utfordres med vind- og b\u00f8lgesurfing i brusende brenninger eller for dykking til skipskirkeg\u00e5rden i Hustadvika og andre spennende m\u00e5l.\"\u00a0 (Sitat slutt)***\n\nVi skal jo ogs\u00e5 s\u00e5 klart innom byene Kristiansund, Molde og \u00c5lesund.\u00a0 Der har vi aldri v\u00e6rt f\u00f8r, s\u00e5 n\u00e5 er det p\u00e5 tide\\!\\!\n\nDet er vel sikkert mange som har v\u00e6rt p\u00e5 disse trakter, og som bor der.\u00a0 Kan dere anbefale noe overnattingssted langs Atlanterhavsvegen?\u00a0 Et sted som passer for oss som kan sitte i timevis og bare glo p\u00e5 sj\u00f8en, et sted hvor vi kan parkere utenfor d\u00f8ra s\u00e5 og si, pga av d\u00e5rlig gangform.\u00a0 Et sted uten s\u00e5 veldig mange trapper, og hvor vi ogs\u00e5 kan spise?\n\nOvernattingen i byene var litt enklere \u00e5 plukke ut, men jeg tar gjerne imot tips om byovernatting ogs\u00e5, med de samme \u00f8nskene for tilv\u00e6relsen\\!\n\nHer finnes mer om Atlanterhavsvegen:\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00d46ed4-cfd3-48ed-801e-d2efb01a27b7"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%8A", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00148-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:31:45Z", "text": "# \u014a\n\n\n\nBokstaven \u014a, med begge utgavene av majuskelen.\n\n**\u014a** eller **\u014b** (utalles \u00abeng\u00bb) er en bokstav som brukes for \u00e5 skrive nordsamisk og skoltesamisk. I det nordsamiske alfabetet er den nummer 18 i rekken, mens den i det skoltesamiske alfabetet er nummer 23. Bokstaven har lydverdien /\u014b/ (tilsvarende *ng* i f.eks. \u00abring\u00bb). Den brukes ogs\u00e5 i det internasjonale fonetiske alfabetet.\n\n - Denne siden ble sist endret 4. apr. 2013 kl. 18:32.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ab5f831-17ae-4558-a270-c305b5905e2b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Great_Bear_Rainforest", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00226-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:38:37Z", "text": "# Great Bear Rainforest\n\n\n\nKermodebj\u00f8rn er en n\u00e6rmest hvit variant av amerikansk svartbj\u00f8rn, men den er ikke en albino. Den er meget sjelden. Forskere antar at det eksisterer cirka 400 eksemplarer, hvorav storparten finnes i Great Bear Rainforest\n\n**Great Bear Rainforest** er et geografisk omr\u00e5de i Britisk Columbia som strekker seg langs kysten nordover fra Vancouver Island i Canada til s\u00f8rgrensen mot Alaska. Omr\u00e5det regnes som et av verdens rikeste \u00f8kosystemer og best\u00e5r av temperert regnskog som for en stor del er b\u00e5de ur\u00f8rt og uutforsket, ogs\u00e5 med hensyn til sitt biologiske mangfold.\n\nGreat Bear Rainforest utgj\u00f8r et villmarksomr\u00e5de p\u00e5 cirka 64\u00a0000 km\u00b2 (6,4 millioner hektar) langs vestkysten av Canada. \u00c5rlig nedb\u00f8rsmengde er cirka 460 mm. Omr\u00e5det er blant annet kjent for sine enorme kjempetujaer og sitkagrantr\u00e6r. Sitkagrana kan bli n\u00e6rmere 90 meter h\u00f8y i dette omr\u00e5det, og kjempetujaen kan leve i opp mot 1\u00a0000 \u00e5r eller mer.^(\\[1\\]) I Great Bear Rainforest finner man ogs\u00e5 ulver som for en stor del lever av marint f\u00f8de, som hundelaks og seldyr, og er kjent for sine usedvanlige sv\u00f8mmeferdigheter. Omr\u00e5det er dessuten kjent for sin stamme av kermodebj\u00f8rner (*U. a. kermodei*), en underart av amerikansk svartbj\u00f8rn (*Ursus americanus*) der omkring hver tiende bj\u00f8rn blir n\u00e6rmest helhvit.\n\nI Great Bear Rainforest ble 2,1 millioner hektar skog totalvernet den 31. mars 2009. I tillegg ble 700\u00a0000 hektar delvis vernet mot snauhogst.^(\\[2\\])\n\n2. **^** Pressemelding. 2009. PROMISE TO PROTECT GREAT BEAR RAINFOREST BECOMES REALITY \u2013 FIVE-YEAR PLAN IN PLACE. ForestEthics, Sierra Club BC og Greenpeace. Bes\u00f8kt 22. august 2009\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1710da83-a291-4ed2-9948-181f74455a71"} +{"url": "http://www.klassekampen.no/61553/article/item/null/det-uferdiges-kunst", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00040-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:43:36Z", "text": "260 Munch-bilder utstilles n\u013a p\u013a Nationalgalleriet og Munch-museet, i den mest omfattende Munch-utstillingen som hittil er blitt vist.\n\n\\- Mange av Munchs prosjekter ble etterlatt uferdige. Noen ganger rett og slett fordi ting kom i veien. Han ble avbrutt, men ofte ogs\u013a fordi det uferdige var intendert fra Munchs side. Han \u0159nsket vel \u013a overlate til oss som betraktere \u013a sette strek, sier Mai Britt Guleng.\n\n \nGuleng har jobbet siden 2006 med \u013a f\u013a den utstillingen som n\u013a \u013apner i Oslo p\u013a beina. Vi m\u0159ter henne p\u013a en busstur mellom Nationalgalleriet og Munchmuseet, midt under den hektiske pressedagen, der et tresifret antall journalister har m\u0159tt fram for \u013a dekke begivenheten.\n\n \nV\u013aget \u013a la ting st\u013a\n\n \nJubileumsutstillingen \u00abMunch 150\u00bb, som i tillegg til Guleng er kuratert av Nils Ohlsen, Jon-Ove Steihaug og Ingebj\u0159rg Ydstie, er et samarbeid mellom Nationalgalleriet og Munchmuseet og tar sikte p\u013a \u013a gi det store overblikket av Edvard Munch.\n\nMer eller mindre kronologisk organisert, strukturert gjennom en rekke tematiske nedslagsfelt, med sugende landskaper, fargesterke portretter og situasjoner, gis det mest komplette bildet av kunstnerskapet som hittil er blitt vist i Norge.\n\n \nOg kuratorene har st\u013att overfor mange valg underveis. Munch varierte og eksperimenterte med motivene og kunne male det samme motivet en rekke ganger etter hverandre. \u0158rsm\u013a forskyvninger drev ham framover og n\u0107rmere m\u013alet, men helt ferdige ble maleriene hans sjelden.\n\n \n\\- Munch t\u0159r \u013a la ting st\u013a, han v\u013ager \u013a ikke utarbeide det maleriske. Tvert imot kunne han ha en ganske slumsete omgang med bildene. Han kunne utsette bildene for \u00abhestekurer\u00bb der han lot bildene st\u013a ute i dagevis og utsette dem for v\u0107r og vind. Etter hvert ble det en bevisst strategi, sier kunsthistoriker \u0158ystein Ustvedt.\n\n \nToner ned det biografiske\n\nTuberkulose og sykdom, nervesammenbrudd, utallige kvinnehistorier, sjalusi og destruktivt begj\u0107r. Det spares ikke p\u013a dramatikken n\u013ar Edvard Munchs kunst og sjeleliv omtales om hverandre. Vi griper raskt og gjerne til Munchs livsfortelling i omtalen av malerens verker og til de mange mytene om ham.\n\n \nGuleng er skeptisk til en slik inngang til maleriene.\n\n \n\\- Man skal ikke alltid tro at man f\u013ar tilgang til Munch selv gjennom \u013a betrakte maleriene hans. Munch var definitivt opptatt av sitt eget sjelsliv, men han brukte seg selv f\u0159rst og fremst som en modell, som kilde til \u013a si noe generelt om f\u0159lelser og om hva det vil si \u013a v\u0107re menneske.\n\n \nDerfor har kuratorene v\u0107rt n\u0159ye med hvordan de har organisert bildene, for ikke \u013a bygge opp under mytene.\n\n \nDen ber\u0159mte sommeren i 1908, da Edvard Munch fikk nervesammenbrudd og ble innlagt i K\u0159benhavn, er et eksempel. Den nevnes ofte som et vendepunkt i kunsten hans - men i utstillingen har kuratorene unng\u013att referansen til dette \u013arstallet. Studerer man Munchs kunst, er det vanskelig \u013a forsvare en slik fortelling om utviklingen maleren gjennomgikk, mener Guleng.\n\n \n\\- Vi ville absolutt ikke velge \u013ar 1908 som skille mellom den f\u0159rste delen av kunstnerskapet p\u013a Nationalgalleriet og den andre delen av utstillingen p\u013a Munchmuseet. Vi hadde ikke lyst til \u013a st\u0159tte opp under mytene rundt Munchs tragiske sider p\u013a den m\u013aten. S\u013a da ble det \u013ar 1904 - et noks\u013a tilfeldig valgt \u013ar, men et som viste seg \u013a passe fint.\n\n \n28 offentlige og private samlere bidrar til innl\u013anet av Munchs kunst i utstillingen. Et av de mest spektakul\u0107re rommene er blitt gjenskapningen av et tidlig utkast til Munchs uferdige livsfriseprosjekt.\n\n \nFrisen \u00abStudie til en serie 'Kj\u0107rligheten'\u00bb, som ble vist i Berlin i 1902, som best\u013ar av en rekke sentrale hovedverk, deriblant \u00abLivets dans\u00bb og \u00abMadonna\u00bb, vises n\u0159yaktig slik den ble vist for 101 \u013ar siden.\n\n \n\n\\- Det har ikke latt seg gj\u0159re f\u0159r, ettersom frisen best\u013ar av s\u013a mange hovedverk, sier Guleng.\n\n \nEdvard Munch ble kritisert for \u013a v\u0107re for litter\u0107r, men den typen kritikk bare prellet av ham, mener Guleng.\n\n \n\\- Han dokumenterer ikke landskaper, han bruker dem. Han var ganske klar i sin kritikk av modernismen og dens tanke om at kunst bare handler om form. For Munch var kunst innhold, ikke p\u013a den m\u013aten at det ligger en ikonografisk g\u013ate man skal l\u0159se i bildene. Det handler om selve m\u013aten \u013a male p\u013a, penselstr\u0159kene, den rennende malingen.\n\n \n\\- Hvor var for uttrykk i egen samtid var egentlig Munch?\n\n \n\\- Han var nok veldig reseptiv og fikk sett mye, men i maleriene er han flink til \u013a skjule sine spor. Det var et poeng \u013a ikke v\u0107re for \u013apen, han strakte seg etter \u013a gj\u0159re noe nytt og \u013a legge forl\u0159perne bak seg. Han kunne kommentere samtidige malere som malte frukt i boller og slike ting, og si at de ikke sto for noe \u00ablivssyn\u00bb. Munch \u0159nsket \u013a bety noe for det enkelte individ.\n\n \n\n\nFilharmonien f\u013ar stryk\n\nTre av 145. Det er andelen kvinner blant Oslo-Filharmoniens dirigenter de siste fire \u013arene. Et ekspertutvalg etterlyser nye toner fra orkesteret.\n\n\n\nEn uvanlig h\u0159yremann\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1945286a-f0e4-4103-9350-ab035c969aec"} +{"url": "http://www.dittferiested.no/%C3%98sterrike", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00299-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:00:59Z", "text": " \nHos oss finner du oversikt over hotell, feriehus, pakkereiser, leiebil, leilighet eller fly, \u00d8sterrike. S\u00e5, hvis du skal reise til \u00d8sterrike eller trenger overnatting p\u00e5 for eksempel hotell i \u00d8sterrike, vil du raskt finne det du trenger. Vi har utarbeidet en oversiktlig liste over nettsider som tilbyr reiser til \u00d8sterrike. Se v\u00e5r oversikt over popul\u00e6re reisenettsider her.\n\n### Verd \u00e5 vite om \u00d8sterrike\n\n\u00d8sterrike \u00d8sterrike er et vakkert ferieland i Sentral-Europa som er omgitt av land p\u00e5 alle sider, landet grenser mot Liechtenstein og Sveits i vest, Italia og Slovenia i s\u00f8r, Ungarn og Slovakia i \u00f8st, og Tyskland og Tsjekkia i nord. Landet har rundt 10 millioner innbyggere og det offisielle spr\u00e5ket i \u00d8styerike er tysk. De viktigste byene er hovedstaden Wien, som ligger ved Donau, Salzburg, Innsbruck, Graz og Linz. Den store fjellkjeden Alpene g\u00e5r igjennom \u00d8sterrike, og elven Donau renner gjennom landet. Med sin plasering i Alpene er \u00d8sterrikes vestlige og sydlige deler fjell, det h\u00f8yeste fjellet er Grossglockner p\u00e5 nesten 4.000 meter. Den nordlige og \u00f8stlige del av landet er hovedsakelig kupert terreng. Klimaet er temperert, med kalde vintre og kj\u00f8lige somre. Attraksjoner i \u00d8sterrike Det imponerende landskapet i \u00d8sterrike er dominert av Alpene, som dekker over halvparten av landet. Alpene er ogs\u00e5 en av hovedgrunnene til at man reiser til \u00d8sterike, det finnes et fantastisk utvalg av alpine anlegg, lyper, bakker og fasiliteter for en vellykket skiferie. De st\u00f8rste alpindestinasjonene er Arlberg, St. Anton, Zillertal, Wilder Kaiser, S\u00f6lden, Ischgl, Saalbach-Hinterglemm, Wagrain, Zemmering og Bagdastein. P\u00e5 skisportsstedene som ligger ved de store isbreene Stubaier, S\u00f6lden ogTuxer kan du faktisk st\u00e5 p\u00e5 ski hele \u00e5ret. After-ski i \u00d8sterike omfatter som regel \u00f8l og den \u00d8sterrikske after-ski stemningen er verdensber\u00f8mt. \u00d8sterrike har dessuten masse alpinsentre med tilbud tilpasset barn, \"fun parks\" og \"snow parks\", s\u00e5 hele familien vil trives. \u00d8sterrike er et ferieland som har en mengde tilbud, b\u00e5de i sommersesongen og om vinteren. Slottet i Wien er p\u00e5 verdensarvlisten og et bes\u00f8k til gamlebyen i Salzburg er et must. \u00d8sterike har ogs\u00e5 mange flotte elver som man b\u00f8r bes\u00f8ke uansett \u00e5rstid. \u00d8sterrike byr ogs\u00e5 p\u00e5 flotte shoppingmuligheter og arkitektur preget av p\u00e5virkning fra romerne, hunnerne, lombarderne, ostrogoterne, bayrerne, frankerne og habsburgerne. \u00d8sterrike har et imponerende rikt kulturliv, og har v\u00e6rt hjemlandet til store komponister som W. A. Mozart, Joseph Haydn, Franz Schubert, Johann Strauss og Gustav Mahler. Du vil finne massevis av severdigheter knyttet til viktig europeisk historie, kulturskatter og unik arkitektur i \u00d8sterike. Wachau-dalen er oppf\u00f8rt p\u00e5 Unescos verdensarvliste og byr p\u00e5 vakker natur, fantastisk arkitektur og flere gamle klostere, som for eksempel Kloster Melk. Overalt i \u00d8sterrike vil du ogs\u00e5 finne sjarmerende og velstelte dorfer (landsbyer) som har sm\u00e5 koselige hoteller og spisesteder.\n\n### \u00d8sterrike\n\n### \u00d8sterrike er et vakkert ferieland i Sentral-Europa som er omgitt av land p\u00e5 alle sider, landet grenser mot Liechtenstein og Sveits i vest, Italia og Slovenia i s\u00f8r, Ungarn og Slovakia i \u00f8st, og Tyskland og Tsjekkia i nord. Landet har rundt 10 millioner innbyggere og det offisielle spr\u00e5ket i \u00d8styerike er tysk. De viktigste byene er hovedstaden Wien, som ligger ved Donau, Salzburg, Innsbruck, Graz og Linz. Den store fjellkjeden Alpene g\u00e5r igjennom \u00d8sterrike, og elven Donau renner gjennom landet.\n\n### \n\n### Med sin plasering i Alpene er \u00d8sterrikes vestlige og sydlige deler fjell, det h\u00f8yeste fjellet er Grossglockner p\u00e5 nesten 4.000 meter. Den nordlige og \u00f8stlige del av landet er hovedsakelig kupert terreng. Klimaet er temperert, med kalde vintre og kj\u00f8lige somre.\n\n### \n\n### Attraksjoner i \u00d8sterrike\n\n### Det imponerende landskapet i \u00d8sterrike er dominert av Alpene, som dekker over halvparten av landet. Alpene er ogs\u00e5 en av hovedgrunnene til at man reiser til \u00d8sterike, det finnes et fantastisk utvalg av alpine anlegg, lyper, bakker og fasiliteter for en vellykket skiferie. De st\u00f8rste alpindestinasjonene er Arlberg, St. Anton, Zillertal, Wilder Kaiser, S\u00f6lden, Ischgl, Saalbach-Hinterglemm, Wagrain, Zemmering og Bagdastein. P\u00e5 skisportsstedene som ligger ved de store isbreene Stubaier, S\u00f6lden ogTuxer kan du faktisk st\u00e5 p\u00e5 ski hele \u00e5ret. After-ski i \u00d8sterike omfatter som regel \u00f8l og den \u00d8sterrikske after-ski stemningen er verdensber\u00f8mt.\n\n### \u00d8sterrike har dessuten masse alpinsentre med tilbud tilpasset barn, \"fun parks\" og \"snow parks\", s\u00e5 hele familien vil trives.\n\n### \n\n### \u00d8sterrike er et ferieland som har en mengde tilbud, b\u00e5de i sommersesongen og om vinteren. Slottet i Wien er p\u00e5 verdensarvlisten og et bes\u00f8k til gamlebyen i Salzburg er et must. \u00d8sterike har ogs\u00e5 mange flotte elver som man b\u00f8r bes\u00f8ke uansett \u00e5rstid. \u00d8sterrike byr ogs\u00e5 p\u00e5 flotte shoppingmuligheter og arkitektur preget av p\u00e5virkning fra romerne, hunnerne, lombarderne, ostrogoterne, bayrerne, frankerne og habsburgerne.\n\n### \n\n### \u00d8sterrike har et imponerende rikt kulturliv, og har v\u00e6rt hjemlandet til store komponister som W. A. Mozart, Joseph Haydn, Franz Schubert, Johann Strauss og Gustav Mahler. Du vil finne massevis av severdigheter knyttet til viktig europeisk historie, kulturskatter og unik arkitektur i \u00d8sterike. Wachau-dalen er oppf\u00f8rt p\u00e5 Unescos verdensarvliste og byr p\u00e5 vakker natur, fantastisk arkitektur og flere gamle klostere, som for eksempel Kloster Melk. Overalt i \u00d8sterrike vil du ogs\u00e5 finne sjarmerende og velstelte dorfer (landsbyer) som har sm\u00e5 koselige hoteller og spisesteder.\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f0b35c5-d4ac-4b6f-a14c-41d714261389"} +{"url": "http://www.fiskersiden.no/forum/index.php/topic/25588-femund-glomma/?hl=koppang", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00078-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:53:57Z", "text": "# Femund & Glomma\n\nStartet av ma\u0442\u0442 , Jun 30 2007 18:01\n\nSkrevet 30 June 2007 - 18:01\n\nGamlefar og jeg dro som vanlig (8.\u00e5ret p\u00e5 rad) opp til Femunden p\u00e5 onsdag. Det f\u00f8rste som m\u00f8tte oss av fisk var denne karen som slappet av i sivet: \n \n \n \nS\u00e5 flere gjedder nederst i R\u00f8a, men pr\u00f8vde ikke \u00e5 fiske dem. Det er \u00f8rret og harr som st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 lista i Femundsmarka. Vi gikk opp til en liten \u00e5pen koje og fisket resten av dagen i nedre R\u00f8a. Ble MYYYYE \u00f8rret og \u00e8n liten harr. Dessverre var alt sm\u00e5tt (under 300g). Men morsomt var det. Vet ogs\u00e5 fra tidligere turer at det plutselig kan bite p\u00e5 noe stort der. \n \n \nStandard size Femunds\u00f8rret \n \n \n \n \nKoja. L\u00e5 der to netter. Veldig artig at det st\u00e5r s\u00e5nne \u00e5pne kojer ute i Marka\\! \n \n \nFattern i Nedre R\u00f8a. Fin natur er det der iallefall. \n \nDag 2 gikk vi en spasertur opp til Buddh\u00e5en i \u00d8vre R\u00f8a. P\u00e5 veien kastet vi litt sluk i Roastene. Ble overrasket over all harren som bet p\u00e5. Den st\u00f8rste var ganske pen og: \n \n \n6 hekto p\u00e5 Spesialen 7 g \n \n \n\u00d8vre R\u00f8a. Som i Nedre R\u00f8a bet \u00f8rreten stort sett p\u00e5 alle kastene her og. Fisket bare med friline/mark. Bare sm\u00e5tt. \n \n \n \n \nS\u00e5 takket vi Femundsmarka for bes\u00f8ket denne gangen og tok turen til Glomma. \n \n \nRoadkills \n \nVi tok oss inn p\u00e5 Koppang Camping og fisket ut dagen. Fant ganske fort ut at den beste metoden var superlett dupp og mark servert i str\u00f8mkantene. Fikk sikkert 30-40 harr og et par \u00f8rret. \n \n \nSkrevet 30 June 2007 - 21:06\n\nHar alltid hatt lyst til \u00e5 pr\u00f8ve fiske i Femundstraktene. Lysta blir ikke mindre etter \u00e5 ha lest dette. Fin rapport \nSkrevet 01 July 2007 - 14:18\n\nFemundsmarka er en perle, men R\u00f8a kan v\u00e6re et svare strev med kano. \nFlott rapport med fine bilder\\! \n\n### \\#4 Flemms \n\nSkrevet 03 July 2007 - 22:51\n\nNice rapp. fra den fantastiske femundsmarka\\! Gikk hele R\u00f8a vassdraget selv i fjor, mange fine opplevelser. Gikk helt til Revsj\u00f8(ikke langt fra riskgrensen) stor harr, stor \u00f8rret, stor abbor, gjedde, r\u00f8ye...knall tur\\! \n \nF\u00f8lg med Monsen p\u00e5 nrk p\u00e5 S\u00f8ndag, han har filmet i disse traktene, skal bli morro \u00e5 se hvor han legger ruta vidre\\! \n\nSkrevet 10 July 2007 - 14:26\n\nVar I R\u00f8a f\u00f8rste uka i september i fjor. Jeg og en kamerat hadde vel kontakt med 8-10 \u00f8rret de fire dagene vi fiska,og kun en var under kiloen. St\u00f8rste vi fikk p\u00e5 land veide 1,6,men hadde kontakt med fisk som var endel st\u00f8rre. Fiska bare i elva eller utl\u00f8pene til vann,aldri i selve vanna da vi var lite gira p\u00e5 harr og gjedde. Virker som om sm\u00e5-\u00f8rreten er mye mer villig p\u00e5 sommeren enn tidlig p\u00e5 hs\u00f8ten,hvor i all verden var den n\u00e5r vi var i Femunden? Reiser jeg opp igjen,noe jeg definitivt gj\u00f8r,blir turen lagt til samme tid. Virker som om det er mer fart i stor\u00f8rreten da,og myggen er ogs\u00e5 borte:) I tillegg har man jo s\u00e5 godt som hele vassdraget for seg selv. \n\nSkrevet 17 July 2007 - 15:16\n\nVar du i Nedre eller \u00d8vre R\u00f8a Noik? \n\nSkrevet 18 July 2007 - 09:45\n\nVar aldri lenger ned enn til utl\u00f8pet til \u00d8vre Roasten. Husker ikke navnet p\u00e5 det \u00f8verste vannet vi var ved,kan tenke meg at det var 5-7 km ovenfor Roasten. For\u00f8vrig s\u00e5 var det \u00f8verste navnet det eneste stedet vi fikk noe annet enn \u00f8rret - sm\u00e5harr. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8661ffa5-b99a-4703-9041-cbdd8259b815"} +{"url": "http://www.dt.no/kultur/anmeldelser/kultur/sjarmerende-pus/s/2-2.1748-1.6767146", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00132-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:09:31Z", "text": "# Sjarmerende pus\n\nAv ELLEN ANDREA TH. B\u00c6KHOLT\n\n Publisert: 10. februar 2012, kl. 14:23 Sist oppdatert: 18. september 2013, kl. 13:20 \n\nChris Miller hadde regien p\u00e5 den tredje og svakeste filmen om (sjarm)trollet Shrek, og n\u00e5 er det alts\u00e5 han som st\u00e5r bak filmen der Pus i st\u00f8vler ikke lenger bare er en \u00absidekick\u00bb. Her tas vi med tilbake til pusekattens start p\u00e5 livet, vi blir kjent med barndomsvennen Lille Trille, og vi f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 jakten etter magiske b\u00f8nner og enorme gullegg. \n \n\u00abPus med st\u00f8vler\u00bb er inspirert av blant annet \u00abJack og b\u00f8nnestengelen\u00bb, og action er det plenty av. Pus er fremdeles b\u00e5de rasende barsk og umenneskelig s\u00f8t, og historien har bra tr\u00f8kk. Like morsom som de to f\u00f8rste Shrek-filmene er den ikke, og Kitty Silkepote kunne hatt hakket mer karakter, men animasjonene generelt, og 3D-en spesielt, er intet mindre enn fabelaktige. \n \nDessuten er sjarmen p\u00e5 plass, selvf\u00f8lgelig. Den norske dubbingen er for \u00f8vrig helt grei, men Antonio Banderas og Salma Hayek i originalversjonen er nok \u00e5 foretrekke, ja.\n\n### \u00abPus med st\u00f8vler\u00bb\n\nAnimert familiefilm fra USA. 2D/3D. Norske stemmer/originalversjon. \nAldersgrense 7 \u00e5r. 1 t. 30 min. \nRegi: Chris Miller (\u00abShrek den Tredje\u00bb)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd7188cf-22d3-4a90-ad53-146cc53d9069"} +{"url": "http://www.kondis.no/joergen-fr-boe-og-jorunn-rekkedal-vant.5048284-127676.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00347-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:40Z", "text": "\")\n\n\n\n# J\u00f8rgen Fr. B\u00f8 og Jorunn Rekkedal vant\n\nUnggutten J\u00f8rgen Frost B\u00f8 og veteranen Jorunn Rekkedal (bildet) vant \u00e5rets f\u00f8rste l\u00f8p i Follotrimmen fra Ski i ettermiddag.\n\n\n\nAv: Frode Monsen | 26. april 2012\n\nArrang\u00f8ren har hatt litt tekniske problemer med resultatlistene, men har jobbet p\u00e5 spreng for \u00e5 l\u00f8se problemet. \nResultatlisten er n\u00e5 klar og forh\u00e5pentligvis riktig.\u00a0\n\nBilder under resultatene.\n\nFollotrimmen, 1. l\u00f8p fra Ski Idrettspark**\n\n\n\nJ\u00f8rgen Frost B\u00f8, eks Oppeg\u00e5rd, l\u00f8per i \u00e5r for Ull/Kisa og er en s\u00e6rdeles lovende l\u00f8per som i fjor hevdet seg langt oppe p\u00e5 listene i sin klasse, bl.a med en\u00a011.plass i nordisk mesterskap i terrengl\u00f8p for juniorer, til tross for at 17-\u00e5ringen fortsatt har to \u00e5r igjen som junior. Her i fint driv og klar ledelse p\u00e5 vei ut fra start etter en runde p\u00e5 banen. Frost B\u00f8 vant klart p\u00e5 sterke 16.43.\n\nVeldig gledelig \u00e5 se Jorunn Rekkedal fra \u00c5s IL, Norges desidert beste kvinnelige veteranl\u00f8per i dette \u00e5rhundre, tilbake med startnummer p\u00e5 brystet. Etter fem strake k\u00e5ringer som \u00c5rets Veteranl\u00f8per, fikk Jorunn hele fjor\u00e5rssesongen spolert pga skade. Men n\u00e5 var hun tilbake, selvsagt med seier p\u00e5 19.17, selv om ogs\u00e5 hun blir eldre for hvert \u00e5r. Veteranen ble for \u00f8vrig kun sl\u00e5tt av fire menn,\n\nDagens l\u00f8p var i ny l\u00f8ype som f\u00f8lge av at Ski IL Friidrett har tatt over stafettpinnen fra Atlas Copco som arrang\u00f8r av f\u00f8rste l\u00f8p. Tilbakemeldingen fra l\u00f8perne p\u00e5 den nye l\u00f8ypen var god, og det er ogs\u00e5 langt lettere \u00e5 arrangere et l\u00f8p fra Ski stadion enn p\u00e5 Langhus. L\u00f8ypen g\u00e5r stort sett p\u00e5 asfalterte veier og gangstier, men var innom skogsomr\u00e5det ved siden av ishallen, der det var litt gj\u00f8rmete.\u00a0\n\n \nKlar til start og klokkene sjekkes. Med bl\u00e5 lue, Joggekameratenes nestor Gjermund Tveito og ved siden av ham Lill Eriksen, med flere totalseiere senest i fjor p\u00e5 rullebladet. \n\u00a0 \n \nBj\u00f8rn-Olav Enger fra Jernbaneverket med full innsats fra start\\! \n \n \nJon R\u00f8sok fra DFI i fint driv ut fra stadion. \n \n \nJoar Markhus Rodal fra Finstad og Follo Sykkelklubb hadde dagens hardeste oppvarming da han kom spurtende til start. Men han hadde 30m igjen til startstreken da skuddet smalt og tok opp jakten p\u00e5 resten av feltet. Ut fra banen hadde han allerede passert de fleste i gruppen sin. Her gikk det unna, noe bildet ogs\u00e5 indikerer\\! Det ble 2.plass i klassen og 4.plass totalt. \n\u00a0\n\n \nAller f\u00f8rst i m\u00e5l var imidlertid evigunge Jorunn Rekkedal. Det er nemlig puljestarter i Follotrimmen, og de beste gutta startet i puljer lenger bak. Jorunn startet i pulje 2 og har hentet inn Stig Lima fra SkiL\u00f8perne med ett minutt like f\u00f8r m\u00e5l. \n \n \nKondisblogger Janicke\u00a0Lettbent\u00a0Ekelberg l\u00f8p p\u00e5 hjemmebane, bare 4 dager etter London Marathon. \n \n \nBj\u00f8rn Erik Pedersen fra \u00c5s IL var \"tittelforsvarer\" etter at han vant det siste l\u00f8pet i fjor\u00e5rets Follotrimkarusell. Det ble klasseseier og 3.plass totalt denne gangen med 19.09. \n \n \nJ\u00f8rgen Frost B\u00f8 sjekker klokken i det han passerer to karer fra en tidligere pulje og setter inn den siste spurten, et par hundre meter f\u00f8r m\u00e5l. \n \n \nStine Aarstad fra \u00c5s spurter bra. \n \n \nDet gj\u00f8r Jan Billy Aas ogs\u00e5. Her er han i ferd med \u00e5 passere Finn Erik Mathisen fra Nordea som startet 5 minutter f\u00f8r. Jan Billy vant f\u00f8rste l\u00f8p i fjor, men denne gangen m\u00e5tte han se seg klart sl\u00e5tt. Likevel ble det klasseseier og 2.plass totalt p\u00e5 pene 18.23 for Oppeg\u00e5rd-l\u00f8peren. \n \n \nMerete Knoph fra \u00c5s. \n \n \nKr\u00e5kstadekspressen Tom Agard m\u00e5tte l\u00f8pe fort for \u00e5 holde varmen i det litt\u00a0sure v\u00e6ret. \n \n \nSteinar Lien kjemper seg mot m\u00e5l. Han hadde nok ikke helt f\u00e5tt s\u00f8ndagens halvmaraton i Beograd p\u00e5 1.26.37 ut av kroppen, og i likhet med en del andre holdt han kanskje litt igjen med tanke p\u00e5 at Sentrumsl\u00f8pet g\u00e5r allerede p\u00e5 l\u00f8rdag. \n \n \nErland N\u00e6rby fra Dr\u00f8bak er alltid p\u00e5 plass i Follotrimmen. \n \n \nLill Eriksen er alltid like blid. Fort l\u00f8per hun ogs\u00e5, som vanlig, og ny klasseseier p\u00e5 22.14. \n \n \nGjermund Tveito fra Myrvoll som l\u00f8per i klasse 65-69 \u00e5r passerer Leif Abrahamsen (82) \n \n \nIkke alle fikk l\u00f8pt i dag. Rolf Gran hadde gledet seg til \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 hjemmebane, men humpet i stedet rundt p\u00e5 krykker etter nylig operasjon av en vond og overtrent ankel. Rolf har trent veldig bra i vinter f\u00f8r skaden inntraff, s\u00e5 vinneren av Follotrimmens l\u00f8p fra Sofiemyr i fjor kommer nok sterkt tilbake i h\u00f8stsesongen. \n \n \nEndelig \\! Follotrimmens primus motor Berit Kristiansen synes det var godt \u00e5 komme i gang igjen. Vaflene smakte ogs\u00e5.\n\nBerit har ogs\u00e5 opprettet en egen gruppe for Follotrimmen p\u00e5 Facebook som du kan se eller melde deg inn i\u00a0HER. \nReportasje og bilder i \u00d8stlandets Blad\u00a0HER. \n \n\u00a0\n\n\n# Gishes sjuende seier i S\u00f8rdalskarusellen\n\n\n\n# Arbeidet med lysl\u00f8ype rundt Sognsvann har startet\n\n\n\n# Nytt maratonarrangement p\u00e5 \u00f8ya Sekken ved Molde\n\n\n\n# Springkarusellen i Bergen starter opp igjen 1.september\n\n\n\n# EM-vinnerne klare for finalen i Motbakkecupen p\u00e5 l\u00f8rdag i F\u00f8rde Opp\n\n\")\n\n# Ogs\u00e5 Bjerkeli Gr\u00f8vdal og Ingebrigtsen r\u00f8k ut av VM\n\n\n\n# Nyg\u00e5rd og M\u00f8rk vant Koboltgruvene Opp\n\n\")\n\n# Ny rekord under ufyselige forhold i Rafjellet opp\n\n\")\n\n# Kenyansk seier og tysk overraskelse p\u00e5 kvinnenes hinderl\u00f8p\n\n\")\n\n# Sindre Buraas utsl\u00e5tt p\u00e5 5000 meteren\n\n\")\n\n# Maktdemonstrasjoner av Dibaba p\u00e5 1500 m og Rudisha p\u00e5 800 m\n\n\n\n# Frivillige medarbeidere kan kj\u00f8pe rimelige Polar-produkter via Kondiskontoret\n\n\n\n# Hjemmeseier i Matterhorn Ultraks, Haugsnes nummer 9.\n\n.\")\n\n# Telemarks T\u00f8ffaste, snart 150 p\u00e5meldte - frist 1. september\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61fffea7-0c4f-4704-907e-279dd319118a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Miami_Gardens_(Florida)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00161-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:24:59Z", "text": "# Miami Gardens\n\n**Miami Gardens** er en by i Miami-Dade County i Florida. Byens navn kommer fra en av hovedveiene som g\u00e5r igjennom omr\u00e5det, Miami Gardens Drive. Siden Key Biscayne fikk bystatus i 1991 har det v\u00e6rt en bevegelse for \u00e5 f\u00e5 bystatus for flere omr\u00e5der i Miami-Dade County ofte p\u00e5 grunn av at det virker som slike omr\u00e5der har mindre innflytelse i Miami-Dade County fylkesadministasjon. Innbyggere i Miami-Dade county som bodde p\u00e5 grensen til Broward County i Andover, Bunche Park, Carol City, Lake Lucerne, Norland, Opa-Locka North og Scott Lake valgte \u00e5 inng\u00e5 i byen Miami Gardens i 2003, dog gikk ikke noen av omr\u00e5dene 100% inn i byen. Byen fikk sin bystatus 13. mai 2003. I 2008 var den rangert som en av USAs farligste byer.\n\nI f\u00f8lge folketellingen i 2000 estimerte U.S. Census Bureau at den nyformede byen hadde en befolkning p\u00e5 100\u00a0809; 2004 estimater var 105\u00a0414 personer og det nyeste estimatet av 2005 tilsier en befolkning p\u00e5 106\u00a0566.\n\nByen er hjemby til Miami Dolphins og Florida Marlins som begge spiller i Dolphin Stadium i et omr\u00e5de som tilh\u00f8rer Lake Lucerne folketellingsomr\u00e5de. Dolphin Stadium er ogs\u00e5 lokasjonen til Orange Bowl kampen i college football og fra 2008 vil det v\u00e6re hjemmebanen til University of Miami-laget Hurricanes football. Calder Race Course ligger ogs\u00e5 i byen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11d95f40-a011-4848-8f00-fefc7d77f695"} +{"url": "https://bora.uib.no/handle/1956/2468", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00292-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:25:01Z", "text": "##### Abstract\n\n2\\. juledag for\u00e5rsaket et jordskjelv i det indiske hav en massiv flodb\u00f8lge. Flodb\u00f8lgen traff kysten av S\u00f8r Asia og \u00d8st Afrika, i alt mistet mellom 220. 000 - 300.000 mennesker livet, og rundt 1,5 millioner mennesker ble husl\u00f8se. Flodb\u00f8lgen traff blant annet turistomr\u00e5der i Thailand og p\u00e5 Sri Lanka, der det oppholdt seg mange vestlige turister p\u00e5 juleferie. Katastrofen fikk sv\u00e6rt mye oppmerksomhet i vestlige media, mye grunnet det store antallet turister som oppholdt seg i omr\u00e5det da b\u00f8lgen traff. Det var om lag 4000 nordmenn som oppholdt seg i det katastroferammede omr\u00e5det, de fleste var i Thailand p\u00e5 ferie, mens det ogs\u00e5 var en gruppe nordmenn som var fast bosatt i katastrofeomr\u00e5det. I alt mistet 84 nordmenn livet i flodb\u00f8lgekatastrofen. Etter ansvarsprinsippet er det Utenriksdepartementet som har ansvar for nordmenn i en krisesituasjon i utlandet. Bondevik II Regjeringen og spesielt Utenriksdepartementet fikk sterk kritikk for sin h\u00e5ndtering av krisen. Det ble i kj\u00f8lvannet av krisen opprettet et Regjerings- oppnevnt evalueringsutvalg som skulle foreta seg en uavhengig granskning av h\u00e5ndteringen. I forlengelse av denne granskningen ble det fremmet en stortingsmelding, Stortingsmelding 37(2004-2005) Flodb\u00f8lgekatastrofen i S\u00f8r Asia og sentral kriseh\u00e5ndtering. Parallelt med denne prosessen arbeidet Utenriksdepartementet med \u00e5 gjennomg\u00e5 sin egen krise og beredskapsorganisasjon, som til slutt endte i en omorganisering og opprettelse av en ny krisestabsorganisasjon i UD.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1cf4d4f-38d5-4566-ba82-ead04712f9ff"} +{"url": "http://www.italki.com/entry/202872", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00078-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:57:03Z", "text": "# en kvist kirseb\u00e6r ut av sesongen\n\n\n\nI morgen s\u00e5 jeg kirseb\u00e6r blomstrer. \nDet pleire \u00e5 blomstrer om April, \nDet var bare en kvist som blomste,men jeg blitt veldig overrasket.\n\n - Tomoko\n - Jun 05, 2012\n\n\nen kvist kirseb\u00e6r utenfor av sesongen\n\nI morgen dag morges s\u00e5 jeg kirseb\u00e6r blomstrer. \nDet pleier \u00e5 blomstrer om i April, \nMen for to \u00e5r siden s\u00e5 jeg det blomstret\u00a0om i April ogs\u00e5. \nDet var bare en kvist som blomstret,men jeg blitt ble veldig overrasket.\n\n - Adam\n - Jul 21, 2012\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54a7a592-33da-4e3f-bf54-0081a9743767"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g189158-d1476548-Reviews-Palacete_Chafariz_D_El_Rei-Lisbon_Lisbon_District_Central_Portugal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00130-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:14:47Z", "text": "Prisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 2\u00a0050\u00a0kr - 3\u00a0677\u00a0kr \n\nHotellklasse:5 stjerne \u2014 Palacete Chafariz D'El Rei 5\\*\n\nAntall rom: 6\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Expedia, Booking.com, Venere, Travelocity, Odigeo, Agoda og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Palacete Chafariz D'El Rei. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f4e1685-f41f-40ff-a616-60c497a162a7"} +{"url": "http://kartverket.no/Eiendom-og-areal/Tinglysing-av-eiendom/Hvordan-tinglyse/Tinglyse-ny-eier/Arv-skifte-og-uskifte/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00282-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:16:48Z", "text": "6. Arv, skifte og uskifte\n\n# Arv, skifte og uskifte\n\nOppdatert: 04.08.15\n\nN\u00e5r en person d\u00f8r, b\u00f8r man overf\u00f8re den avd\u00f8des eiendom til arvingene, eller til en ektefelle eller samboer i uskiftet bo. Ved privat skifte m\u00e5 du fylle ut en hjemmelserkl\u00e6ring.\n\n\n\nD\u00d8DSFALL: Ved skifte av et d\u00f8dsbo, overf\u00f8res den avd\u00f8des eiendommer til arvingene. Foto: Kartverket\n\n## Privat skifte og uskifte\n\nN\u00e5r en person d\u00f8r, vil arvingene i de fleste tilfeller gjennomf\u00f8re skifteoppgj\u00f8ret selv, eventuelt ved hjelp av en testamentsfullbyrder eller en annen medhjelper. Dette kalles privat skifte. Tingretten vil da utstede en skifteattest, som brukes ved tinglysing av eierskifte sammen med skjemaet \"Hjemmelserkl\u00e6ring ved arv, skifte, uskifte\".\n\nHvis den avd\u00f8de har skrevet testament eller ektepakt m\u00e5 ogs\u00e5 dette, eventuelt en bekreftet rett kopi, legges ved n\u00e5r dokumentene sendes inn til tinglysing. Dersom testamentet eller ektepakten inneholder bestemmelser som skal tinglyses, m\u00e5 dokumentet sendes inn i original.\n\nLes mer om tinglysing av vilk\u00e5r i testament i Rundskriv for Tinglysingen kapittel 6.5.\n\nDersom en ektefelle eller en samboer har rett til \u00e5 overta hele boet eller en felles bolig i uskifte vil tingretten utstede en uskifteattest. Denne skal sendes inn sammen med skjemaet \"Hjemmelserkl\u00e6ring ved arv, skifte, uskifte\".\n\nHer finner du skjemaet som du m\u00e5 fylle ut:\n\n**Fast eiendom:** \nHjemmelserkl\u00e6ring ved arv, skifte og uskifte - bokm\u00e5l\u00a0 \nHeimelserkl\u00e6ring ved arv, skifte og uskifte - nynorsk\n\n**Borettslagsandeler:** \nHjemmelserkl\u00e6ring ved arv, skifte og uskifte- bokm\u00e5l \nHeimelserkl\u00e6ring ved arv, skifte og uskifte - nynorsk\n\nAlle arvingene, eller de arvingene som har overtatt gjeldsansvaret etter skifteloven, m\u00e5 signere p\u00e5 hjemmelserkl\u00e6ringen. Alternativt kan hjemmelserkl\u00e6ringen signeres av en fullmektig, testamentsfullbyrder, advokat, eiendomsmegler eller megler.\n\nLes mer om hvem som kan skrive under p\u00e5 hjemmelserkl\u00e6ringen i Rundskriv for Tinglysingen kapittel 6.1. problemstilling nr. 2.\n\n## Hvor store br\u00f8ker skal hver arving ha?\n\nHvis du er usikker p\u00e5 hvem som er arvinger, eller hvor store arveandeler hver enkelt skal f\u00f8res opp med i hjemmelserkl\u00e6ringen, kan du finne informasjon p\u00e5 domstolene sine nettsider. Se lenkene nedenfor. Du kan ogs\u00e5 lese arvereglene i arveloven, eller ta kontakt med en advokat eller annen rettshjelper.\n\n## Overf\u00f8ring og salg av arven\n\nEnkelte ganger blir arvingene enige om at eiendommen som de har arvet sammen skal selges, eller at den skal overtas av en eller kun noen av arvingene alene. I slike tilfeller m\u00e5 arvingene fylle ut et skj\u00f8te, eller skjemaet overf\u00f8ring av hjemmel til andel i borettslag, i tillegg til hjemmelserkl\u00e6ringen. De arvingene som har p\u00e5tatt seg gjeldsansvaret etter skifteloven \u00a7 78, ogs\u00e5 kalt gjeldsovertakende arvinger, kan signere p\u00e5 skj\u00f8tet alene.\n\nHvis skjemaene hjemmelserkl\u00e6ring og skj\u00f8te sendes til tinglysing i samme konvolutt, er det viktig \u00e5 s\u00f8rge for at returadressen (rekvirent) er lik p\u00e5 begge dokumentene, slik at fakturaen for gebyr og dokumentavgift blir sendt til riktig person. Les mer om hvem som f\u00e5r fakturaen.\n\nSe flere problemstillinger knyttet til overdragelse fra arvingene i Rundskriv for Tinglysingen kapittel 6.6.\n\n## Bruk av fullmakt\n\nVed d\u00f8dsfall kan det ofte v\u00e6re praktisk at alle arvingene gir fullmakt til \u00e9n arving, for \u00e5 ordne med den praktiske gjennomf\u00f8ringen av skiftet. N\u00e5r det benyttes fullmakt ved tinglysing, stiller vi strenge krav til fullmaktens klarhet og form. Fullmakten m\u00e5 bevitnes n\u00e5r den skal brukes for \u00e5 overdra eiendommer eller borettslagsandeler, ogs\u00e5 i forbindelse med d\u00f8dsfall.\n\n## Offentlig skifte\n\nVed offentlig skifte av d\u00f8dsbo vil tingretten ordne arvefordelingen og booppgj\u00f8ret, som regel gjennom en oppnevnt bobestyrer. Bobestyreren overf\u00f8rer eiendommer fra den avd\u00f8de, direkte til nye eiere, ved \u00e5 fylle ut et vanlig skj\u00f8te. Bobestyreren beh\u00f8ver ikke vitner p\u00e5 sin underskrift p\u00e5 skj\u00f8tet, ettersom bobestyreren anses som tingrettens forlengede arm i henhold til regelen om bevitnelse i tinglysingsloven \u00a7 17. Bobestyreroppnevnelsen m\u00e5 legges ved.\n\n## D\u00f8dsfall i utlandet\n\nDersom den avd\u00f8de bodde i utlandet, vil det i mange tilfeller ikke bli utstedt norsk skifteattest. Dersom den avd\u00f8de har grunnbokshjemmel til en eiendom i Norge, m\u00e5 arvingene fylle ut skjemaet hjemmelserkl\u00e6ring ved arv skifte og uskifte p\u00e5 vanlig m\u00e5te, og legge ved dokumentasjon som tilsvarer en norsk skifteattest fra myndighetene i landet som behandler d\u00f8dsboet. Dokumentasjonen b\u00f8r vise hvem som er arvinger og hvem som er legitimert til \u00e5 disponere over boet.\n\nLes mer om hvem som kan opptre som vitner i utlandet.\n\n## Utenlandske arvinger\n\nHvis en eller flere av arvingene er utenlandske statsborgere, og disse skal beholde eiendommen etter skiftet, m\u00e5 de s\u00f8ke om D-nummer f\u00f8r overdragelsen kan tinglyses. Dette er ikke n\u00f8dvendig hvis eiendommen skal selges eller overf\u00f8res direkte til en annen person.\n\n\n## Tinglysingsgebyr og dokumentavgift\n\nVed tinglysing blir det beregnet et tinglysingsbebyr per dokument som blir tinglyst. Tinglysingsgebyret for tinglysing i fast eiendom er 525 kroner. I tillegg vil det i noen tilfeller bli beregnet dokumentavgift med 2,5 % av eiendommens markedsverdi.\n\nTinglysingsgebyret for borettslagsandeler er 430 kroner. Det blir ikke beregnet dokumentavgift ved overdragelse av borettslagsandeler.\n\nDet er fritak for tinglysingsgebyr dersom det gjelder overf\u00f8ring til gjenlevende ektefelle, partner eller samboer i uskifte. Dette f\u00f8lger av gebyrforskriften \u00a7 4.\n\n## Konsesjon\n\nDen som mottar en eiendom, m\u00e5 i alle tilfeller enten s\u00f8ke om konsesjon, fylle ut en egenerkl\u00e6ring om konsesjonsfrihet eller godtgj\u00f8re at dette ikke er n\u00f8dvendig. Dette gjelder ogs\u00e5 n\u00e5r en eiendom mottas som arv eller ved uskifte.\n\nI de tilfeller hvor en eiendom overdras videre fra arvingene samme dag, er det kun de endelige mottakerne av eiendommen som trenger \u00e5 dokumentere at konsesjonsforholdene er i orden.\n\nKonsesjonspapirene, eller en forklaring p\u00e5 at konsesjonsforholdet er i orden, m\u00e5 legges ved n\u00e5r hjemmelserkl\u00e6ringen og eventuelt skj\u00f8te sendes inn til tinglysing.\n\nFor borettslagsandeler er det bare n\u00f8dvendig \u00e5 dokumentere konsesjonsforholdet dersom borettslaget ligger i en kommune med helt eller delvis nedsatt konsesjonsgrense.\n\nLes mer om tinglysingsmyndighetens konsesjonskontroll.\n\n I mange tilfeller kan en arving f\u00e5 fritak for dokumentavgift. Dette er avhengig av hva som er grunnen til at personen f\u00e5r arv og relasjonen til den avd\u00f8de.\n \n Du kan spare dokumentavgift ved \u00e5 trekke fra verdien av falt arv etter din mor eller far, dersom den gjenlevende ektefellen sitter i uskifte. Men husk at ogs\u00e5 den gjenlevende ektefellen normalt er arving etter den avd\u00f8de, b\u00e5de n\u00e5r arven tilh\u00f8rte den avd\u00f8des andel av felleseiet eller var dennes s\u00e6reie.\n \n - Kan arvinger tinglyse noe p\u00e5 avd\u00f8des eiendom f\u00f8r grunnbokshjemmelen er overf\u00f8rt til arvingene? Svar \n Nei. Dersom arvingene ved et privat skifte \u00f8nsker \u00e5 tinglyse et pantedokument, en sikring i forbindelse med salg, fradeling av en ny tomt, eller andre dokumenter, m\u00e5 arvingene f\u00f8rst overf\u00f8re grunnbokshjemmelen til seg selv.\n \n Ved offentlig skifte er det tingretten som st\u00e5r for skiftet, og bobestyreren kan derfor tinglyse dokumenter selv om grunnbokshjemmelen fortsatt st\u00e5r p\u00e5 den avd\u00f8de.\n\n - M\u00e5 jeg fylle ut skjemaet egenerkl\u00e6ring om konsesjonsfrihet eller s\u00f8ke om konsesjon? Svar \n N\u00e5r skj\u00f8ter eller andre hjemmelsdokumenter sendes til tinglysing skal det samtidig gj\u00f8res rede for at konsesjonsforholdene er i orden; enten ved \u00e5 legge med konsesjonsvedtak, egenerkl\u00e6ring om konsesjonsfrihet, eller ved \u00e5 godtgj\u00f8re at ingen av disse dokumentene er n\u00f8dvendige. Det samme gjelder ved tinglysing av bruksrett eller festerett som skal gjelde for mer enn 10 \u00e5r. Nedenfor finner du en liste over type overdragelser hvor det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 legge ved konsesjonspapirer.\n \n - Hva skal sendes inn til tinglysing n\u00e5r noen gir avslag p\u00e5 arv? Svar \n En arving kan avsl\u00e5 arv som er falt etter arveloven \u00a7 74. Avslaget kan gjelde hele arven eller en del av den. Den eller de som trer inn som nye arvinger som f\u00f8lge av et avslag kan skrives direkte inn i skjemaet \"hjemmelserkl\u00e6ring ved arv, skifte og uskifte\".\n \n Sammen med skjemaet m\u00e5 du legge ved det skriftlige avslaget fra den som egentlig skulle hatt arven i henhold til skifteattesten. Du m\u00e5 ogs\u00e5 oppgi verdien av arven som er avsl\u00e5tt for beregning av dokumentavgift, ettersom det ikke er fritak for dokumentavgift ved avslag p\u00e5 arv.\n \n Fordelingen av arven n\u00e5r noen gir avslag reguleres av arveloven \u00a7 74. Der st\u00e5r det at arven skal fordeles som om frafallsgiver var d\u00f8d f\u00f8r arven falt, slik at den neste i arverekkef\u00f8lgen blir arving. Hvis den som avsl\u00e5r arv har egne barn, g\u00e5r arven videre til disse med like stor del til hver. Arving som ikke har barn eller barnebarn (livsarvinger), kan frafalle arv til fordel for s\u00e6rskilte medarvinger.\n \n - M\u00e5 jeg betale dokumentavgift n\u00e5r jeg mottar eiendom som forskudd p\u00e5 arv? Svar \n Ja. Forskudd p\u00e5 arv utl\u00f8ser full dokumentavgift, p\u00e5 lik linje som gaver. Forskudd p\u00e5 arv regnes med andre ord ikke som arv i forbindelse med beregning av dokumentavgift. Dette er sl\u00e5tt fast i Stortingets \u00e5rlige vedtak om dokumentavgift \u00a7 2 f.\n \n Det er kun n\u00e5r man mottar arv etter at arvelater er d\u00f8d, at det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 kreve fritak for dokumentavgiften.\n \n En skifteattest utstedes av tingretten ved d\u00f8dsfall, n\u00e5r arvingene har overtatt d\u00f8dsboet til privat skifte. Attesten viser hvem som er avd\u00f8des arvinger etter loven, og hvem som har p\u00e5tatt seg ansvaret for avd\u00f8des gjeld og forpliktelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f507541-a526-4a74-8030-e87cd2c2d27d"} +{"url": "https://www.headweb.com/no/189882/luftslottet-som-sprengtes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00308-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:39Z", "text": "Thriller \u00a0\u00a0\u00a0|\u00a0\u00a0\u00a0 2009 \u00a0\u00a0\u00a0|\u00a0\u00a0\u00a0 146 min \u00a0\u00a0\u00a0|\u00a0\u00a0\u00a0\n\nOm filmen\n\nLisbeth Salander ligger p\u00e5 sykehus etter \u00e5 ha blitt skutt i hodet. Politiet starter etterforskningen, men i takt med at sannheten om hennes tidligere liv kommer frem, avsl\u00f8res ogs\u00e5 en sammensvergelse p\u00e5 h\u00f8yeste niv\u00e5. Alle jager alle, men ingen kan stoppe Salander og Mikael Blomkvist i deres jakt etter rettferdighet. Endelig kommer den definitive slutten p\u00e5 Stieg Larssons vanvittig popul\u00e6re og \u00e5ndel\u00f8st spennende Millennium-trilogi. Alle skjelletene skal ut av skapet n\u00e5r Blomkvist og Salander m\u00f8tes for siste gang\\!\n\n\n\nMichael Nyqvist\n\n\n\nLena Endre\n\n\n\nPer Oscarsson\n\n2012-09-10\n\n22:59\n\nVeldig godt gjennomf\u00f8rt avslutning av denne trilogien, meget bra skuespillere som var b\u00e5de troverdig og ekte. Alle tre er vell verdt \u00e5 se.\n\nCarolineHeartsU\n\n2012-08-22\n\n20:31\n\nEn bra slutt p\u00e5 en STERK triologi.\n\nmarihme\n\n2011-08-17\n\n19:02\nKjempefilm\\! Selv om det er den d\u00e5rligste av de tre filmene i denne serien (etter min mening), s\u00e5 er den s\u00e5 bra at den f\u00e5r 5 i vurdering av meg. Skuespillet er helt fantastisk og om du ikke har sett alle filmene, s\u00e5 v\u00e6rs\u00e5snill gj\u00f8r det\\!\n\nprinsesselea\n\n\nEn god avslutning p\u00e5 trilogien, den beste filmen etter min mening.\n\nink\n\ndette var den beste\\!\n\neardrums\n2010-09-03\n\n11:10\n\nBra avslutning p\u00e5 en veldig god trilogi. Likte kanskje denne aller best. Intenst\\!\n\nMarteeeLizzzm\n\n2010-07-15\nveldig bra egentlig likte avslutningen p\u00e5 triologien bra\n\nminerva\n\n2010-04-11\njeg er enig med at denne oppn\u00e5dde ikke helt forventningene, de 2 f\u00f8rste er bedre.\n\njavek\n\nEn verdig avslutning av triologien. Anbefales.\n\nKarolineKristensen\n\n2010-03-19\n\n19:49\n\njeg hadde gledet meg veldig til \u00e5 se denne filmen, men den var skuffende. Kunne v\u00e6rt en mye bedre avslutning p\u00e5 triologien. Selvf\u00f8lelig var den spennende og bra, men kan ikke m\u00e5le seg med de to f\u00f8rste, desverre.\n\n2010-03-08\n\n22:37\n\nOg her en siste og ikke minst bra slutt p\u00e5 trilogien. Ikke like intens som de foreg\u00e5ende med fortsatt sv\u00e6rt bra film. Knall bra thriller\n\ndrummerboyfarr\n\n2010-03-05\n\n02:20\n\nEtter de to f\u00f8rste filmene i triologien var denne skuffende. Ikke halvparten s\u00e5 intens og gripende..\n\n2010-03-04\n\n01:45\n\nEnig med tidligere innlegg. Etter min mening er film nr to klart best. Jeg f\u00f8ler at tidslinjen i film to f\u00f8lger boken bedre en film en og tre. N\u00e5r det er sagt skal man lete lenge etter en film som klarer \u00e5 gi den \"f\u00f8lelsen\" som en bok gj\u00f8r. Alt i alt er denne triologien basert p\u00e5 b\u00f8kene bra utf\u00f8rt og absolutt meget god underholdning, om man har lest b\u00f8kene eller ei.\n\njordall\n\n2010-03-04\n00:47\n\nOk film, hadde forventet litt mer...\n\nbiodust\n2010-03-03\n\n13:50\n\nJeg hadde ogs\u00e5 store forventninger til denne filmen da jeg synes bok nr. 3 var klart best. Men filmen ble rett og slett litt tynn sammenliknet med boken, tross noen gode scener og spenningsmomenter.\n\nAndreasB\n\n2010-02-07\n\n13:50\n\nJeg hadde store forh\u00e5pninger til 3'ern i triologien om Mikael Blomkvist, uheldigvis n\u00e5dde ikke filmen mine forventninger. Allikevel m\u00e5 jeg si at jeg fant filmen b\u00e5de spennende og til tider komisk (p\u00e5 en bra m\u00e5te), men den toppet ikke de forrige filmene.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ffcad90-400e-4219-a207-a42a9b9d65c2"} +{"url": "https://www.expedia.no/Queenstown-Hoteller-Arrowfield-Apartments.h1766363.Hotellinformasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00226-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:11Z", "text": "# Arrowfield Apartments\n\n\n\n## F\u00e5 et sammendrag av dette hotelletFamilievennlig leilighet med et innend\u00f8rs basseng og et treningssenter\n\n### Beliggenhet\n\nDenne leiligheten er familievennlig og ligger i Arrowtown og 15 minutters gange unna Dudley's Cottage og Arrowtown Chinese Settlement. Dessuten ligger Millbrook Resort golfbane og Lakes District museum kun 2 kilometer unna.\n\n### Overnattingsstedets fasiliteter\n\nDenne leiligheten er et r\u00f8ykfritt overnattingssted som tilbyr et innend\u00f8rs basseng, et treningssenter og wi-fi i fellesomr\u00e5der. Ubetjent parkering tilbys gratis. Andre fasiliteter som tilbys, er renseritjenester og vaskeritjenester.\n\n### Romfasiliteter\n\nAlle de 39 leilighetene er utstyrt med en peis, et kj\u00f8kken og to bad. Gjestene tilbys dessuten fasiliteter som en terrasse, kabel-TV og en DVD-spiller.\n\nManglende eller feil informasjon? Si ifra til oss\\!\n\n## Hotellfasiliteter\n\n### Hotellfasiliteter\n\nArrowfield Apartments har et innend\u00f8rs basseng og et treningssenter. Fellesomr\u00e5dene har tr\u00e5dl\u00f8st h\u00f8yhastighetsnett (mot et tillegg). Denne leiligheten i luksuri\u00f8s stil har ogs\u00e5 skioppbevaring, vaskeritjenester og renseri-/vaskeritjenester. Parkering (ubetjent) p\u00e5 omr\u00e5det er gratis.\n\n### Viktig \u00e5 vite\n\nDet kan p\u00e5legges avgifter for ekstra personer, og denne avgiften kan variere avhengig av hotellets egne regler.\n\nLegitimasjon med bilde utstedt av offentlig myndighet, og kredittkort eller depositum kreves ved innsjekking for diverse avgiftsbelagte tjenester.\n\nSpesielle foresp\u00f8rsler avhenger av tilgjengelighet ved innsjekking og kan koste ekstra. Spesielle foresp\u00f8rsler kan ikke garanteres oppfylt.\n\n### Avgifter\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking:\n\n - Avgift for wi-fi i fellesomr\u00e5der: 10 NZD (prisene kan variere)\n - Avgift for ekstraseng: 45 NZD per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dafd3a59-e1fb-4894-b2db-725875d56f29"} +{"url": "http://www.transportarbeider.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00275-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:33Z", "text": "### NTF inn i nye lokaler i september\n\nI neste uke flytter NTFs administrasjon inn i nye lokaler i Brugata 19 i Oslo sentrum. Administrasjonen vil v\u00e6re stengt 3. og 4. september p\u00e5 grunn av flyttinga. - Vi f\u00e5r nye og gode kontor- og m\u00f8tefasiliteter som vi gleder oss til \u00e5 flytte inn i, sier 1. sekret\u00e6r Dag-Einar Sivertsen. Les mer\\!\n\n \n\n\n### NTF politianmelder Rogaland fylkeskommune\n\n\\- Det er bekymringsfullt at brannvesenet ikke kan gi tilstrekkelig oppl\u00e6ring i slukking av branner i vegtunneler. Brannen i turistbussen i Gudvangatunnelen i Sogn og Fjordane tirsdag er den andre alvorlige brannen i denne tunnelen p\u00e5 to \u00e5r. Dette viser at det er stort behov for slik oppl\u00e6ring, i tillegg til \u00e5 styrke beredskapen mot tunnelbranner, sier forbundsleder Roger Hansen i NTF. Les mer\\!\n\n\n\n### Minehundene m\u00e5 l\u00e6re norsk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3b0f188-0288-42b6-a053-670b0bd976b6"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/Iain_Matthews", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00085-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:10:01Z", "text": "Fairport Convention, Plainsong, Matthews Southern Comfort\nDecca/Deram, Polydor, Vertigo, Elektra, Columbia, Mushroom, Windham Hill, Mooncrest, Brilliant\n\nwww.iainmatthews.com\n\n**Iain Matthews** (f\u00f8dd\u00a016. juni\u00a01946) er ein engelsk musikar og l\u00e5tskrivar. Han vart f\u00f8dd **Iain Matthew McDonald** i Scunthorpe i Lincolnshire i England. Han vart i 1960-\u00e5ra f\u00f8rst kjend som **Ian McDonald**, og seinare i 60-\u00e5ra og fram til 1989 som Ian Matthews. Etter dette har han teke attende det fornamnet sitt, men skifta etternamn og vart Iain Matthews.\n\n*Fairport Live Convention* (1974)\u00a0**\u00b7** *Live at the L.A. Troubadour* (1977)\u00a0**\u00b7** *Farewell Farewell* (1979)\u00a0**\u00b7** *Moat on the Ledge - Live at Broughton Castle* (1982)\u00a0**\u00b7** *House Full* (1986)\u00a0**\u00b7** *Heyday* (1987) \u00a0**\u00b7** *25th Anniversary Concert* (1992)\u00a0**\u00b7** *Cropredy 98* (1999) \u00a0**\u00b7** *The Quiet Joys of Brotherhood* (2004)\u00a0**\u00b7** *Journeyman's Grace* (2005)\u00a0**\u00b7** *Live at the BBC* (2007)\u00a0**\u00b7** *Off the Desk* (2008)\n\nSamleplater\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "a405d7fd-9524-415a-9760-b48653f8a50f"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/hoteller/italia/firenze/73027/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00333-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:11:03Z", "text": "## Angi datoer for \u00e5 sjekke priser\n\n Ugyldig dato - Utsjekking kan ikke finne sted etter 26/08/2016 \n \u00a0\n Utsjekkingsdatoen din er f\u00f8r innsjekkingsdatoen din. Sjekk datoene dine og pr\u00f8v p\u00e5 nytt. \n \u00a0\n Reservasjoner kan kun foretas for en maksimum periode p\u00e5 31 dager. Velg alternative datoer og pr\u00f8v igjen.\n - Personer \n\n\n\n-----\n\n## Om **Hotel Sampaoli**\n\nDen Sampaoli ikke later til \u00e5 presentere seg selv som din smarteste valget \u00e5 sove i Firenze. \nVi pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5r jobb med enkelhet og omsorg for de reelle behovene til reisende, ikke noe mer enn det. H\u00e5per vi at folk kunne \"f\u00f8le seg hjemme\" i dette koselige stedet, h\u00e5per vi at dette kan v\u00e6re et sted \u00e5 hvile, huske og savne deg hjemme, uansett hvor du tror det er.\n\n### Overnattingsinformasjon\n\nTolv romslige rom for par, venner, singler som liker \u00e5 ha rett plass for seg selv. I v\u00e5r erfaring, gj\u00f8r renslighet og Clean et sted komfortabel. \nVi er lokalisert i et 1000 \u00e5r gammel bygning i den kunstneriske hjertet av renessanse byen. \nDe tolv rom (8 er med bad) er komfortable, lyse og rolig og tilgjengelig av tv / dvd. I alle rommene vil du v\u00e6re i stand til \u00e5 koble den b\u00e6rbare datamaskinen eller telefon med v\u00e5rt gratis wi-fi-tilkobling.\n\n### Informasjon om beliggenhet\n\nPerfekt beliggenhet: \nAlle de mest interessante og bes\u00f8kte severdigheter, barer, restaurant er gangavstand \nMichelangelos David ... 2 minutter \nUffizi-galleriet .... 8 minutters gange \nDomen .... 5 minutter \nDet er bare noen f\u00e5 minutter fra jernbanestasjonen (Santa Maria Novella), en kort spasertur fra katedralen (Duomo) og noen f\u00e5 meter fra Accademia-galleriet. \nDet ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av utstillingssenteret (Fortezza da Basso) og konvensjonen palasset. \nAlt kan n\u00e5s i gangavstand. \nDen mest \u00f8konomiske florentinsk parkering (den parterre) er bare 10 minutter til fots i Piazza della Libert\u00e0. \nAtmosf\u00e6ren er vennlig og corteous, er vi glade for \u00e5 l\u00e5ne ogs\u00e5 guideb\u00f8ker til bedre oppdage Firenze. \nDen florentinsk familie ledelse er glade for \u00e5 hjelpe til med forslag og informations s\u00e5 vel som med bestilling p\u00e5 museene.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78484710-0ada-4ac6-8cc1-48c93672e840"} +{"url": "http://kollokvium.no/about/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00266-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:55:43Z", "text": "# Om oss\n\n## **kollokvium** subst. n: studentsamtale\n\nVi er en gruppe formidlingsglade naturvitere som liker \u00e5 fortelle om hva som skjer p\u00e5 v\u00e5re ulike fagfelt. Her vil du finne nyheter fra fagene, temaer og historier fra v\u00e5r egen forskning \u2013 eller bare rett og slett fagrelaterte ting vi har lyst til \u00e5 snakke om.\n\nEn god kollokviegruppe er avhengig av diskusjon. Vi diskuterer oss imellom, men vil ogs\u00e5 gjerne diskutere med *deg*. Skriv derfor gjerne i kommentarfeltene, s\u00e5 svarer vi s\u00e5 fort vi kan. Uenig med oss? Si ifra. Lurer du p\u00e5 noe? Husk at det ikke finnes dumme sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 bare d\u00e5rlige forklaringer. Vi \u00f8nsker alle \u00e5 bli bedre formidlere, s\u00e5 gi oss gjerne tilbakemelding.\n\nVi er:\n\n - Bj\u00f8rn Hallvard Samset \u2013 partikkelfysiker og klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Twitrer som @bjornhs.\n - Jostein Riiser Kristiansen \u2013 astrofysiker og f\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus. Twitrer som @josteinrk.\n - Sverre Holm \u2013 professor i informatikk, Universitetet i Oslo og i medisinsk billeddanning, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Trondheim.\u00a0Twitrer som @Sverre\\_Holm.\n - Simen Kvaal \u2013 matematiker og kvantefysiker, forsker ved CTCC (Centre for Theoretical and Computational Chemistry) ved Universitetet i Oslo.\n - Henrik Svensen \u2013 seniorforsker innen geologi ved\u00a0Physics of Geological Processes, et av sentrene for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo.\n - Hanne S. Finstad \u2013 grunnlegger og fabrikksjef i Forskerfabriken, biokjemiker, forsker og skribent.\n - \u00d8yvind Hammer \u2013 pale0ntolog og geolog, f\u00f8rsteamanuensis ved Naturhistorisk museum og Physics of Geological Processes, Universitetet i Oslo.\n\n### 11 svar til *Om oss*\n\n1. Bj\u00f8rn S\u00f8rh\u00f8y sier:\n \n 6\\. november 2011, kl. 10:52\n \n Hei\\! \n Flott nettsted og mange fantastiske artikler. \n Jeg er realfagsl\u00e6rer og arbeider med \u00e5 spre naturvitenskapens glade og viktige budskap til den oppvoksende slekt :)\n \n - Bj\u00f8rn S\u00f8rh\u00f8y sier:\n \n 6\\. november 2011, kl. 10:54\n \n Jeg m\u00e5 f\u00e5 med FB-siden min som jeg bruker ogs\u00e5:https://www.facebook.com/Realfagside\n - Bj\u00f8rn H. Samset sier:\n \n 10\\. november 2011, kl. 20:02\n \n Hei Bj\u00f8rn,\n \n takk for det \u2013 og takk for FB-siden din. Den er herved Likt av meg ;-)\n \n (Beklager sent svar \u2013 fikk visst ikke varsel om kommentarer p\u00e5 denne siden.)\n \n mvh \n \u2013Bj\u00f8rn\n \n \n 28\\. juni 2012, kl. 17:41\n \n Jeg finner ikke noe rss-feed, finnes det eller?\n \n - Jostein Riiser Kristiansen sier:\n \n 28\\. juni 2012, kl. 22:03\n \n Ja, se her: feed://kollokvium.no/feed/ . Men skal se om vi kan f\u00e5 den litt mer synlig.\n \n - aasbrenn2 sier:\n \n 22\\. desember 2012, kl. 15:59\n \n Apropos RSS, hvorfor ligger bare ingress + litt tekst i feeden? For \u00e5 lese hele innlegget m\u00e5 man trykke seg inn p\u00e5 hjemmesiden. Helt un\u00f8dvendig og s\u00f8rger for at mange lesere sikkert faller fra (ihvertfall jeg)\n \n4. Wat sier:\n \n 16\\. august 2012, kl. 15:16\n \n Ok, s\u00e5 en ting plager meg. \n Er det slik at en partikkel sin sammenfiltrede motpart MISTER sin kvantefysiske super-posisjon n\u00e5r den f\u00f8rste f\u00e5r tilstanden sin m\u00e5lt?\n \n I s\u00e5 fall, hva med dette tanke-eksperimentet: \n 'A' har en haug med elektroner sammenfiltret med elektronene til 'B'. \n B skyter en str\u00f8m av elektronene sine mot en dobbel spalt i gjevne intervaller. Han f\u00e5r da et interferens m\u00f8nster, korrekt? \n A tar s\u00e5 \u00e5 m\u00e5ler tilstanden til alle sine elektroner. Vil da B plutselig ikke se interferensm\u00f8nsteret? \n I s\u00e5 fall har A i praksis sent et signal til B raskere enn lyset. En serie med slike oppsett kan da bli Interferens 0, ikke interferens 1. Da kan en sende bits med informasjon.\n \n Hva er det jeg har misforst\u00e5tt?\n \n6. oslovitjanin sier:\n \n 23\\. mars 2014, kl. 01:39\n \n En sv\u00e6rt spennende oppdagelse, dette nettstedet. Bokmerker det, skal fordype meg i det. \n En f\u00f8rste kommentar: kanskje erstatte \u00abpalenteolog\u00bb med \u00abpaleontolog\u00bb som fagfelt for \u00d8yvind Hammer over her? :)\n \n - Jostein Riiser Kristiansen sier:\n \n 23\\. mars 2014, kl. 16:53\n \n Takk\\! Paleontologen er fikset :-)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "50eac6c9-478e-415f-9fb7-6e1a3c0edcb3"} +{"url": "http://lillehottentott.blogspot.com/2013/03/retrobukse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00017-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:16:15Z", "text": "\n\n### Retrobukse\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nEn ny bukse har langt om lenge kommet seg igjennom symaskinen.\n\nSamme m\u00f8nster som tidligere, men med lengre bein, s\u00e5 jeg h\u00e5per den viser seg \u00e5 v\u00e6re en perfekt st\u00f8rrelse 80,\u00a0\n\nog at den vil passe knerten til sommeren\\!\n\n \n\nHer sover vi mindre og mindre for hver dag og natt, og gr\u00e5ter mer og mer.\u00a0\n\nOg n\u00e5r jeg sier vi, s\u00e5 mener jeg meg selv og knerten...\u00a0\n\nD\u00e5rlige netter kan jeg t\u00e5le, men n\u00e5r jeg ikke f\u00e5r noe tid til meg selv p\u00e5 dag og kveld heller, da blir jeg rett og slett litt sm\u00e5spr\u00f8\\!\u00a0Og fortvilet\\! Og veldig, veldig sliten og lei.\n\n \nSissel kl. \n\n13.30 \n\n#### 11 kommentarer:\n\n1. \n \n Randi4. mars 2013 kl. 14.17\n \n S\u00e5 flott bukse\\!\\! H\u00e5per det retter seg med s\u00f8vn snart\\!\\!\n \n2. \n \n Karen Ane4. mars 2013 kl. 14.30\n \n Det er kjempes\u00f8te bukser du lager\\! Jeg synes du f\u00e5r tid til s\u00e5 masse innimellom all v\u00e5kinga og gr\u00e5tinga. Og plutselig finner nok minsten en mer levelig rytme :) Hilsen Ane\n \n3. \n \n Nina4. mars 2013 kl. 15.17\n \n At du klarer \u00e5 f\u00e5 sydd innimellom - det synes jeg er en bragd. Symaskinen min sto og st\u00f8vet ned i mange \u00e5r da jeg hadde babyer og sm\u00e5barn. Jeg m\u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 sydd til evt. barnebarn - det jeg aldri fikk lagd til mine egne. Hysj - ikke si det - men jeg strikker et ganske stort babyteppe allerede i havskumm\u00f8nster - som jeg tenkte et evt. barnebarn kunne f\u00e5 en gang i framtiden. H\u00e5per jeg f\u00e5r oppleve det en dag. Skj\u00f8nner du - haha - at jeg har abstinenser etter \u00e5 ikke ha rukket noe da mine var sm\u00e5. Det skal sies at jeg jobbet 100 % ogs\u00e5 - etter at mammapermisjonene var over. \n \n Uten s\u00f8vn blir man koko - det er sikkert og visst. Og buksa var KJEMPEFIN\\!\\!\\! \n \n Klem\n \n4. \n \n Susi4. mars 2013 kl. 15.25\n \n Such lovely happy spring colors\\!\\!\\! :)\n \n5. \n \n Kine4. mars 2013 kl. 18.15\n \n Fin\\! \n F\u00f8ler med deg ang s\u00f8vnen. Her var guttene sjuke i to uker og hjemme fra barnehage. Trengte meg til alle d\u00f8gnets tider, og det er slitsomt\\! \n N\u00e5 er de friske heldigvis, og jeg er gladere :) Det er ikke barebare \u00e5 v\u00e6re mamma\\! \\<3\n \n6. \n \n Trallala4. mars 2013 kl. 19.17\n \n S\u00e5 fin bukse\\! Men stakkar deg som ikke f\u00e5r sove, man blir jo helt desperat av s\u00e5nt. Ogs\u00e5 er det jo s\u00e5 kjedelig \u00e5 aldri f\u00e5 tid til \u00e5 gj\u00f8re det man har lyst til. Men du er jo flink som f\u00e5r til \u00e5 sy litt innimellom da\n \n7. \n \n trudeanett4. mars 2013 kl. 22.13\n \n Kjempefin bukse :)F\u00f8ler med deg n\u00e5r det gjelder s\u00f8vnmangel, jeg har vel sovet for lite hver eneste natt i flere \u00e5r n\u00e5, begynner jo \u00e5 bli utslitt, har en liten som nekter \u00e5 slutte med puppen......Det blir bedre, det gjelder bare \u00e5 holde ut :) \n Du er hvertfall kreativ i massevis, og jammen lager du mye fint, jeg har tusen prosjekter p\u00e5 gang, men kun i hodet...he he,f\u00e5r aldri tid nok til \u00e5 starte p\u00e5 noe... \n \n Fin kveld til deg :) \n \n8. \n \n Anonym4. mars 2013 kl. 22.48\n \n Utrolig flotte bukser du lager\\!\\! F\u00f8ler med deg ang s\u00f8vnmangel, det har vi hatt MYE av her i familien\\!\\!\\! Anbefaler Karin Naphaug sin bok \"sov godt\", kan l\u00e5nes p\u00e5 biblioteket eller kj\u00f8pes. Har iallefall hjulpet oss mye :-) Krysser fingrene for at det blir mer s\u00f8vn for dere alle snart\\!\\! \n \n Klem fra Gina\n \n9. \n \n rockef\u00e5r5. mars 2013 kl. 13.01\n \n S\u00e5 flott bukse\\!\\! Et herlig stoff, jeg hadde et lite putevar av dette og trur jeg kun fikk noen applikasjoner ut av det... \n \n \u00d8nsker deg lykke til med sovinga, det er slett ikke kjekt med for mange av disse travle nettene og p\u00e5f\u00f8lgende dagene. Men de sier det g\u00e5r over. Og det gj\u00f8r det jo ogs\u00e5 - mine store barn p\u00e5 5,5 og 7 sover jo stadig vekk en hel natt i strekk. Men minsten, p\u00e5 1,5, sover stadig d\u00e5rlig... Det blir vel bedre det ogs\u00e5 etterhvert. Er ikke lett \u00e5 v\u00e6re liten og ofte forkj\u00f8let... \n \n Og n\u00e5r vi blir gamle og ingen barn elller ungdommer forstyrrer nattes\u00f8vnen, har vi mistet evnen til \u00e5 sove godt likevel.... det er et hardt liv... s\u00e5 de sm\u00e5 \u00f8yeblikkene en kan bruke p\u00e5 noe kreativt trur jeg er viktige. Kjenner meg derfor litt igjen i frustrasjonen over at det ikke er noe tid til overs til en selv... \n \n Mvh Elisabeth\n \n10. \n \n Hekkan Hekkel6. mars 2013 kl. 08.21\n \n Og som eg f\u00f8ler med deg n\u00e5r det gjeld lite s\u00f8vn og uroleg unge.. H\u00e5par verkeleg det ordnar seg snart, og at du f\u00e5r den etterlengta kvilda som du treng. \n Her i heimen vart det endeleg rolegare og meir s\u00f8vn p\u00e5 minstemann (og mor) d\u00e5 han fekk rett behandling for atopisk eksem og allergi. Godt at nokre legar kjenner til emnet meir enn andre, og klarer \u00e5 skrive ut resept p\u00e5 rett type medisin. No s\u00f8v han nesten heile natta samanhengande\\! :) \n \u00d8nskjer deg og dine lukke til :) \n Og ja, fantastisk fin retrobukse du har laga\\! :) \n Klem, KristiN\n \n11. \n \n LillaPanter8. mars 2013 kl. 17.07\n \n Kjenner f\u00f8lelsen av mye grining og lite egentid. Det er s\u00e5 slitsomt, men heldigvis forbig\u00e5ende. H\u00e5per det blir bedre tider snart\\! Du klarer allikevel fine innlegg. Ha en fin helg\\! :)\n \n Jeg er 30 \u00e5r, heldig mamma til lillegutt p\u00e5 3 \u00e5r og knerten p\u00e5 6 mnd, og sv\u00e6rt s\u00e5 lykkelig gift med Mannen\\! Jeg er 56% nattsykepleier og 44% (delvis vellykket) husmor. Bloggen min handler om v\u00e5rt familieliv, interi\u00f8r og kreative sysler. Takk for at du titter innom - og legg gjerne igjen en kommentar\\! Da blir jeg s\u00e5 glad:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b34d215-2871-4479-8b7e-166f674e1964"} +{"url": "http://liveterheeerlig.blogspot.com/2009_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00123-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:53Z", "text": "## 25 mars 2009\n\n### Jeg fikk, jeg fikk...\n\nTuuuuuuusen takk kj\u00e6re Kjersti for den utrolig skj\u00f8nne gaven jeg fikk i posten av deg :) \n \n \n \n \nDet er vel ingen tvil om at jeg liker veeeeldig godt granateple, og jeg har h\u00f8rt s\u00e5 mye fint om denne teen av Kjersti. S\u00e5 n\u00e5 gleder jeg meg vilt til pr\u00f8vesmaking :) \nOg s\u00e5 var jeg s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 en duftpose, den kommer veldig godt med... Allerede godt plassert p\u00e5 et dufttrengende sted :) \nAlt sammen var nydelig pakket inn med skj\u00f8nne kort til. Den bakefrelste meg fikk til og med bakebloggetips, hurra\\!\\!\\! \nTusen takk igjen for en super gjennomtenkt gave, den gleder meg stort \n \n\n\n## 18 mars 2009\n\n### Prikk p\u00e5 prikk p\u00e5 prikk\n\nHei og hopp\\! \nHer er det fryktelig lite nytt \u00e5 rapportere, bare en ny veske som har blitt med meg utifra hobbyrommet. Ida : her ble det samme stoff og farge gitt, har vi litt lik smak eller?\\! \n \n \n \nJeg m\u00e5tte rett og slett ha en veske p\u00e5 jobb som jeg kan ha litt papirer, dill & dall i. S\u00e5 den ble en tanke A4 formet :) \nHar ikke sydd etter m\u00f8nster, bare klipp-i-vei-og-h\u00e5per-det-g\u00e5r-bra-stil som jeg kaller det. S\u00e5 det g\u00e5r nok litt p\u00e5 lykke & fromme n\u00e5r jeg freser i gang symaskinen... Helt topp for mitt bruk, men jeg tror snart jeg m\u00e5 \u00f8ve meg p\u00e5 litt mer \"eksklusive\" typer med lommer og lukkemekanismer... :) \n \n \n \nJeg har prikkedilla for tiden, kj\u00f8pte en god del av dette i stort sett alle fargene p\u00e5 Stoff & Stil for litt siden. Er nok ikke siste kreasjonen med dotter herifra :) \nForet inni vesken er genailt, fikk ikke helt med meg hva det het (litt fancy for mitt nybegynner spr\u00e5k innen sying). Men det er et stoff som ikke tiltrekker seg smussog som ikke loer, toppers\\! \n \nHa en fantastisk flott dag alle sammen, see you soon\\! \n \n\n\n## 11 mars 2009\n\n### Fridag = Ikea tur\n\nI dag har b\u00e5de meg og min kj\u00e6re hatt fri, s\u00e5 vi har tilbrakt formiddagen p\u00e5 Ikea :) Ikke ofte vi spiser stor middag f\u00f8r klokken tolv... nam nam kj\u00f8ttboller\\! \nDet ble mye nyttig i handlekurven, ikke mye pynt og st\u00e6sj denne gangen, ehhh heldigvis?\\! \nEtter at jeg begynte \u00e5 jobbe for fullt igjen, hoper klesvasken seg lett opp (UTROLIG hvor mye kl\u00e6r som er i oml\u00f8p med 2 voksne og 2 barnehagebarn...). \nS\u00e5 vi trengte litt kaoskontroll : \n \n \n \nKjempegreie disse boxene med lokk\\! Har festet klistermerker p\u00e5 hver kurv med 40 grader, 60 grader og finvask, n\u00e5 blir det nok orden hurra. \nMen hovedform\u00e5let for Ikea turen var rett og slett \u00e5 bygge et bodsystem\\! \nWe like Gorm :) \n \n \n \nDa slipper vi \u00e5 feste skruer i veggen\\! \nJeg har valgt \u00e5 IKKE vise f\u00f8r bilder av boden, det hadde skremt vettet av alle & enhver... Den siste tiden \u00e5pnet man bodd\u00f8ren med livet som innsats\\! \n \nS\u00e5 i dag har vi rett og slett f\u00e5tt M+ i orden hihi \n \n\n\n## 03 mars 2009\n\n### Ingen liten jente lenger...\n\n \n \n \nLille prinsessen er allerede blitt 1 \u00e5r... Eller egentlig ikke. Hun er jo et skudd\u00e5rsbarn, s\u00e5 noen egen bursdag har hun sjelden\\! \nJeg syns det er litt trist jeg da, selv om alle \"tr\u00f8ster\" oss med at det er litt extra stas \u00e5 ha bursdag denne dagen :) \nBildene er fra et FANTASTISK flott kort jeg fikk av min kj\u00e6re venninne i nord : Fr\u00f8ken Lykkelig \nJeg blir bare s\u00e5 mektig imponert over kortene vi f\u00e5r fra deg\\!\\!\\! Dere m\u00e5 ta en tur innom bloggen hennes, der er det det mye fint \u00e5 beskue. \nTuuuuuussseeeeen takk C, setter utrolig stor pris p\u00e5 at du alltid husker p\u00e5 oss :) \n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab26a9b0-f922-4c04-9384-add3c2fb8be1"} +{"url": "http://www.kahrs.com/nb-NO/Forhandler/Miljo/Kahrs-og-miljoet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00022-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:29:37Z", "text": "K\u00e4hrs og milj\u00f8et\n\nHelt siden starten i 1857 har K\u00e4hrs v\u00e6rt pionerer innen milj\u00f8satsingen. I l\u00f8pet av \u00e5rene har vi l\u00e6rt \u00e5 fange skj\u00f8nnheten og uttrykket til treet i tillegg til \u00e5 kombinere et flott utseende med ledende gulvteknologi, slik at vi kan produsere gulv som er holdbare, stabile og enkle \u00e5 legge.\n\n### Milj\u00f8pionerer\n\nK\u00e4hrs langvarige engasjement for milj\u00f8et har f\u00e5tt internasjonal anerkjennelse. I 1993 var vi den f\u00f8rste tregulvprodusenten i verden som ble ISO 9001-sertifisert, og i 1997 fikk vi ogs\u00e5 ISO 14001-sertifiseringen.\n\n### FSC^(\u00ae) og Fairtrade-t\u00f8mmer og K\u00e4hrs\n\nI 2011 ble K\u00e4hrs det f\u00f8rste selskapet i verden til \u00e5 st\u00f8tte og kj\u00f8pe dobbeltmerket materiale fra Chile som innfrir sertifisertingsstandardene for b\u00e5de FSC\u00a0og Fairtrade.\n\nSmart milj\u00f8valg - Her er noen av grunnene:\n\n\u2022 K\u00e4hrs tregulv kan leveres i over ti treslag. Dette gj\u00f8r det enkelt \u00e5 finne et milj\u00f8vennlig K\u00e4hrs-gulv, uansett personlig smak og preferanser innen interi\u00f8rdesign. \n \n\u2022 Vi legger v\u00e5rt hjerte og h\u00e5ndverk inn i hvert gulv, og vi har som m\u00e5l \u00e5 lage tregulv av h\u00f8y kvalitet n\u00e5r det gjelder b\u00e5de design og ytelse som gj\u00f8r at b\u00e5de du og dine barn kan ha glede av gulvene i mange \u00e5r. \n \n\u2022 Vi lager kun tregulv \u2013 og tre er et fornybart gulvmateriale. \n \n\u2022 Vi samarbeider kun med leverand\u00f8rer som er sertifisert av FSC (Forest Stewardship Council) eller PEFC (Program for the Endorsement of Forest Certification), eller som kan vise at de driver milj\u00f8bevisst t\u00f8mmerdrift. \n \n\u2022 Vi fant opp det moderne tregulvet i 1941. Flerlagskonstruksjonene til dette tregulvet inneb\u00e6rer at r\u00e5varene brukes p\u00e5 den mest effektive m\u00e5ten. Konstruksjonen ble umiddelbart popul\u00e6r og brukes n\u00e5 i tregulvproduksjon over hele verden. \n \n\u2022 I 1984 ble vi den f\u00f8rste gulvprodusenten i verden til \u00e5 ha en produksjonsprosess helt uten \nl\u00f8sningsmidler. \n \n\u2022 K\u00e4hrs-gulv legges ved hjelp av Woodloc-metoden, som gir tette fuger uten bruk av lim. \n \n\u2022 Vi bruker bare de beste\u00a0beisene og overflatebehandlingene. \n \n\u2022 Gulvoverflatene er enkle \u00e5 rengj\u00f8re og vedlikeholde uten at man trenger \u00e5 bruke sterke kjemikalier.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57783120-9f1e-48e6-8ab9-1504ef390d0f"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotels-g34344-Key_Largo_Florida_Keys_Florida-Hotels.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00292-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:48:11Z", "text": " Hampton Inn Key Largo\n \n \"Familievennlig, rolig, rent og trivelig\\!\"\n \n \n \n Holiday Inn Key Largo\n \n \"Et bra hotel p\u00e5 vei til Key West\"\n \n \n \n \"Hyggelig presonale tok imot oss da vi ankom. Forklarte alt rundt hotellet og omgivelser. Hadde mye informasjon om n\u00e6romr\u00e5der. Hyggelig baseng omr\u00e5de med bar. Rent og pent b\u00e5de inne og ute. Har bodd her f\u00f8r og kommer gjerne igjen. Anbefales.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "184f6e87-0ed0-4920-bad3-0461b9925b74"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3854881", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00279-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:11:49Z", "text": "\n\n# M\u00e5tte spraylakkere vekk tatoveringene sine\n\n## Odd Magnus Williamson er \u00abKon Tiki\u00bb-aktuell.\n\n#### Geir **H\u00e5konsund** email@example.com\n\n##### L\u00f8rdag 18. august 2012, kl. 09:53\n\n\n\n\n\nDen popul\u00e6re skuespilleren og komikeren Odd Magnus Williamson m\u00e5tte spraylakkere bort tatoveringene sine i forbindelse med opptak til filmen \u00abKon Tiki\u00bb. det skriver VG i dag.\n\n### Tatovert\n\n\u2013 Vi spray-lakkerte rett og slett bort tatoveringene n\u00e5r \u00abOdda\u00bb skulle v\u00e6re i bar overkropp. Men s\u00e5 spiller han bohemen av gutta, s\u00e5 hvis det var en som skulle g\u00e5 med kjortel s\u00e5 m\u00e5tte det v\u00e6re han, sier Espen Sandberg, som er en av to regiss\u00f8rer av filmen, til avisen.\n\n### Veldig privat\n\n\u2013 Tatoveringene mine er en veldig privat greie. Det er et skummelt landskap \u00e5 skulle bevege seg inn p\u00e5 forklaringene rundt dem, det kan ofte bli parodisk, sier Williamson selv om tatoveringene sine.\n\nOdd Magnus Williamson slo igjennom som komiker i Tv 2-serien \u00abTorsdag kveld fra Nydalen\u00bb, og har medvirket i reklamefilmer og filmer.\n\n**Les ogs\u00e5: Hodejegerne ble folkets favoritt**\nMaterialet p\u00e5 nettstedet er omfattet av \u00e5ndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggj\u00f8ring (herunder visning) bare tillatt n\u00e5r det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medf\u00f8rer erstatningsansvar, og kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d07350eb-6281-4014-9e3c-e8685f8acbf2"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Flensburg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00226-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:27:13Z", "text": "\n**Flensburg** (dansk og norsk: **Flensborg**, s\u00f8nderjysk: **Flensborre**) er en kretsfri by som ligger ved bunnen av Flensburgfjorden n\u00e6r grensen mot Danmark i Slesvig-Holsten i Tyskland og har omtrent 89\u00a0000 innbyggere.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nByen blir f\u00f8rste gang nevnt i 1248 og fikk kj\u00f8pstadsrettigheter i 1284. En av de f\u00f8rste festningene var Duborg slott fra 1411. Med munkesten fra ruinene av slottet ble Flensborghus oppf\u00f8rt i 1725.\n\nInntil 1814 var det danske hertugd\u00f8mmet Slesvig i personalunion med Danmark-Norge, og til 1864 med Danmark, slik at Flensburg h\u00f8rte til den \u00abkongelige\u00bb delen av det danske hertugd\u00f8mmet. Byen har fremdeles en dansk minoritet av betraktelig st\u00f8rrelse, med eget skolevesen, kirker og bibliotek. Personalunionen med Norge medf\u00f8rte ogs\u00e5 at en rekke slekter fra Flensburg slo seg ned i Norge, s\u00e6rlig p\u00e5 1600- og 1700-tallet. De fleste slo seg ned i Trondheim. Av kjente slektsnavn kan nevnes Sch\u00f8ller og Rochmann.\n\nVed folkeavstemningen om Slesvig i 1920 stemte omtrent 20\u00a0% for Danmark og 80\u00a0% for Tyskland. At byen ikke kom med til Danmark f\u00f8rte til p\u00e5skekrisen, da kong Christian X avskjediget den danske regjering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "687dea25-c20f-4bd8-8127-9c1f517be9a9"} +{"url": "http://www.langangen.com/index.php?option=com_content&view=article&id=37&catid=24&Itemid=37", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00017-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:38Z", "text": "## Metalen\n\n Created on Saturday, 11 February 2006 14:04\n Last Updated on Wednesday, 17 April 2013 16:27\n Published on Saturday, 11 February 2006 01:00\n Written by Tommy Hansen\n### Metalen\n\n \nMetalen er en av de h\u00f8yeste av \u00e5sene \u00f8st for Marka, 303 meter h\u00f8y, og er et av kommunens flotteste utsiktspunkt. Her er det virkelig flott utsikt til alle kanter og \u00e5sen er lite bes\u00f8kt. Ferder fyr og Sverige kan sees p\u00e5 klare dager med det blotte \u00f8ye. P\u00e5 utsikten er ogs\u00e5 flott mot Lifjellomr\u00e5de, Gaustatoppen, Veal\u00f8s, Vestfold ved Kjose og selvf\u00f8lgelig utover Langangsfjorden.\n\nDet kuperte terrenget best\u00e5r mest av gran og blandingskog. Fylkesgrensa mellom Telemark og Vestfold krysser Metalen. Mange veier f\u00f8rer som kjent til Rom, s\u00e5 ogs\u00e5 til Metalen. \n\nMan kan f\u00f8lge en fin traktor vei fra Wiersdalen og oppover langs bekken, veien er merket med bl\u00e5 maling p\u00e5 treer og stein s\u00e5 det er enkelt \u00e5 finne fram. Det er en bratt stignig p\u00e5 vei opp til Wiersdalvannet og opp fra Seterstulen, men med vanlig kondisjon skulle det g\u00e5 greit. \n\nFra Wiersdalen tar det ca. en halv time i rolig tempo \u00e5 g\u00e5 til Wiersdalvannet, det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 se fra stien, men n\u00e5r du har kommet deg opp p\u00e5 toppen av den bratte bakken f\u00f8lger du en traktor vei inn til h\u00f8yre ca. 100 meter s\u00e5 ligger vannet p\u00e5 h\u00f8yre side. Det er verdt \u00e5 ta en pust i bakken der.\n\nCa. 150-200 meter etter Wiersdalvannet (du har selvf\u00f8lgelig g\u00e5tt tilbake p\u00e5 stien) kommer du til et kryss, der kan du velge om du vil g\u00e5 til venstre eller h\u00f8yre, begge er merket med bl\u00e5tt. Jeg foretrekker \u00e5 g\u00e5 til venstre da det er litt kortere den veien. N\u00e5r du har kommet deg forbi granskogen og litt til kommer du til en \u00e5pen plass (les Seterstulen), kikker du opp til h\u00f8yre kan du s\u00e5vidt skimmte taket til hytta p\u00e5 Metalen. Hvis du kommer til et steinras eller h\u00f8yspentlinjene har du g\u00e5tt litt for langt.\n\nDele furua p\u00e5 Metalen\n\n \nInnskriften p\u00e5 furua: \"C.N.S viersdalen\" er Cristen Nilss\u00f8n Wiersdalen. Han var f\u00f8dt p\u00e5 S\u00f8ndre Nordal i Bj\u00f8rkedalen i \u00e5r 1718, og kom til Wiersdalen ved gifterm\u00e5l i \u00e5r 1750, da han ble gift med \u00c5se Nielsdotter Wiersdalen, f\u00f8dt \u00e5r 1721.\n\n \nWiersdalen var leilendingsbruk, og eier var Jacob Nielssen Lerstang i Brevik, men i 1778 kj\u00f8pte Christen Nielss\u00f8n og S\u00f8ren Jonss\u00f8n(1737-1779) \n\n \nChristen Nielss\u00f8n var 54 \u00e5r da han risset sitt navn inn i furua, men hvorfor \u00e5r 1772 n\u00e5r han f\u00f8rst kj\u00f8pte Wiersdalen i 1778? Kan det ha v\u00e6rt en delesforretning med S\u00f8ren Jonss\u00f8n eller var det ved en grense oppgang med de tilst\u00f8tene eiendommene og at han da var representant for eieren? Det er bemerkeelsesverdig at Christen kunne skrive, for det var bare prester, lensmenn, kj\u00f8pmenn og skoleholdere som kunne skrive.\n\nRydningsr\u00f8yser ved stien, steinsatt sti f\u00f8rer opp lia mot Metalens nordskr\u00e5ning. Veien ender opp i intet,men et st\u00f8rre steinras kan engang ha sperret veien. Etter sagnet skal det ha v\u00e6rt overnattingssted her. Jorda omkring vitner om gammelt beite eller dyrking p\u00e5 sm\u00e5 jordlapper.\n\n\u00a0\n \n\n##### Innskriften p\u00e5 furua: \"C.N.S viersdalen\"\n\n\u00a0\n##### \u00a0\n\n\u00a0\nT\u00e5rnet p\u00e5 toppen av Metalen.\n\nTekst og bilder av Tommy Hansen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fc756c0-2bd5-42d5-9785-6375b1dfea21"} +{"url": "http://www.nrk.no/fordypning/bjorgunn-isaksen-_61_-1.7383738", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00078-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:30:00Z", "text": "# Bj\u00f8rgunn Isaksen (61)\n\n\u2013 Endelig\\! Da jeg fikk utredningen fra St. Olavs Hospital tenkte jeg at n\u00e5 er saken l\u00f8st. De konkluderte med at jeg var blitt syk av \u00e5 jobbe med kvikks\u00f8lv. S\u00e5 ble saken sendt til NAV...\n\n\n\n\n\nSynn\u00f8ve Bakke @nrkbakke\n\n\n\nKjersti Knudss\u00f8n @KjerstiKnudsson\n\nKilde: *NRK*\n\n - Mer om Kvikks\u00f8lvskader hos tannlegeassistenter\n\n Publisert 16.11.2010, kl. 14.31\n\n## ARBEID\n\nBj\u00f8rgunn Isaksen begynte \u00e5 jobbe som tannlegeassistent i 1966, bare 16 \u00e5r gammel.\n\nI rundt fire \u00e5r jobbet hun med store mengder kvikks\u00f8lv p\u00e5 forskjellige tannklinikker i Nordland. Hun forberedte mellom 20-50 amalgamfyllinger for tannlegen hver dag, og varmet opp kobberamalgam s\u00e5 kvikks\u00f8lvet perlet frem.\n\nIngen av klinikkene hadde avtrekk og Isaksen brukte ingen form for beskyttelsesutstyr i jobben.\n\n## SYKDOM\n\nEtter kort tid i jobb f\u00e5r 16-\u00e5ringen kraftige hodepine, konsentrasjonsvansker, overf\u00f8lsomhet for h\u00f8ye lyder og hun blir irritabel.\n\nSykdomsbildet hennes utvikler seg med sprukken hud i hendene, kraftige menstruasjonsbl\u00f8dninger, hukommelsesvansker og konsentrasjonsproblemer, s\u00f8vnproblemer, angst, problemer med skjoldbruskkjertelen, ledd- og muskelsmerter, utmattethet, mageproblemer og svimmelhet.\n\nBj\u00f8rgunn Isaksen ble uf\u00f8retrygdet i 1988, bare 39 \u00e5r gammel.\n\n## UTREDNINGER OG NAV\n\nBj\u00f8rgunn Isaksen er til utredning ved arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim i 2007. I utredningen derfra st\u00e5r det blant annet:\n\n*Man m\u00e5 s\u00e5ledes si at helseplager som kan ha v\u00e6rt relatert til aktuell eksponering for kvikks\u00f8lv har v\u00e6rt en medvirkende \u00e5rsak, kanskje s\u00e5 mye som 50% til at hun i sin tid, i en alder av 40 \u00e5r, ble ervervsmessig uf\u00f8r og uf\u00f8retrygdet.*\n\nI en tilleggsuttalelse fra St. Olavs Hospital st\u00e5r det videre:\n\n*Det ble herfra i spesialisterkl\u00e6ringen konkludert med at Isaksens sine plager mens hun enda arbeidet i tannhelsetjenesten med stor grad av sannsynlighet kunne tilskrives yrkesmessig eksponering for kvikks\u00f8lv.*\n\nI 2009 avsl\u00e5r NAVs sentrale yrkessykdomskontor allikevel saken, men Isaksen anker vedtaket. NAVs Klageinstans behandler anken, men kommer til samme konklusjon som yrkessykdomskontoret, og avsl\u00e5r igjen Isaksens sak. I avslaget skriver de:\n\n*Klageinstansen mener det ikke er overbevisende dokumentasjon i litteraturen for at eksponering for kvikks\u00f8lv gir signifikant \u00f8kning av risikoen for utvikling av kognitive funksjonsforstyrrelser.*\n\nIsaksen gir seg ikke og ber om en ny utredning, denne gangen ved yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland universitetssykehus. N\u00e5r professor og overlege Bente E. Moen leser hvordan NAV har begrunnet Isaksens avslag blir hun overrasket. Moen sier til Brennpunkt at vitenskapen har visst i \u00e5rhundrer at kvikks\u00f8lv kan gi kognitive skader. Det NAV skriver her er direkte faktafeil.\n\nIsaksen blir utredet p\u00e5 nytt p\u00e5 Haukeland universitetssykehus, og ogs\u00e5 her konkluderer de med at hun er skadet av kvikks\u00f8lv:\n\n*Hun har helt klart hatt en kvikks\u00f8lveksponering i sitt arbeid som har v\u00e6rt av en slik mengde og av en slik varighet at skade i nervesystemet har kunnet oppst\u00e5 av dette. Mens hun var i arbeid utviklet hun typiske, karateristiske symptomer p\u00e5 kvikks\u00f8lvforgiftning av nervesystemet, med akutte symptomer i form av uvelhet, irritabilitet hodepine og konsentrasjonsvansker. \n*\n\n Publisert 16.11.2010, kl. 14.31\n\n### Kvikks\u00f8lvskader hos tannlegeassistenter\n\n\n\n## Kvikks\u00f8lvsakene: \u2013 N\u00e5 skal jeg brenne dokumenter\\!\n\n\n### Hovedsakene n\u00e5\n\n\n\n## Trafficking-offeret Yasmin tapte i retten \u2013 m\u00e5 ut av Norge\n\n\u2013 Hun er helt knust og vil bare d\u00f8, sier Yasmins st\u00f8ttespiller Wenche Hovland.\n\n\nOslo-politiet opptrer rasistisk og diskriminerende overfor romfolk og afrikanere som sover ute. Det kommer fram i en ny rapport fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter.\n\nAv Maria Hasselg\u00e5rd og Anne Linn Kumano-Ensby\n\n\n\n## Hevnen\n\nHun trodde hun var ferdig med ekskj\u00e6resten. S\u00e5 kom det f\u00f8rste bildet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8802d1ab-65e9-4600-bd23-0cb9e6efbe69"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hugh_Hefner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00227-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:34:14Z", "text": "**Hugh Marston Hefner** (f\u00f8dt 9. april 1926 i Chicago, Illinois) er en amerikansk forretningsmann, som er best kjent for \u00e5 v\u00e6re hovedredakt\u00f8r og grunnleggeren av bladet *Playboy*. Han ble et karismatisk ikon for den seksuelle revolusjonen og for personlig frihet.\n\n### De f\u00f8rste \u00e5rene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHefner ble f\u00f8dt i Chicago, og er s\u00f8nn av Grace Caroline (f\u00f8dt Swanson) og Glenn Lucius Hefner. Han gikk p\u00e5 Steinmetz videreg\u00e5ende skole i Chicago, f\u00f8r han tjenestegjorde i det amerikanske milit\u00e6ret i de siste m\u00e5nedene av andre verdenskrig.\n\n\u00abHef\u00bb (et kallenavn foretrukket siden ungdomstiden) tok sin avgangseksamen fra University of Illinois i 1949 med grunnfag i psykologi og st\u00f8ttefag i *creative writing* (\u00abkreativ skriving\u00bb) og kunst. Han har fortalt at noen av id\u00e9ene til Playboy-magasinet kom da han var student. Hefner brukte mindre enn tre \u00e5r p\u00e5 \u00e5 fullf\u00f8re, men brukte likevel fritiden til \u00e5 lage tegneserier som han solgte til magasiner. Da han var ferdig, studere han sosiologi ved Northwestern University i et semester, og skrev en oppgave der han utforsket amerikanske sex-lover i lyset av den nylig publiserte Kinsey-rapporten.\n\nSommeren 1949 giftet Hefner seg med klassevenninnen Mildred Williams. Ekteskapet varte i ti \u00e5r, og de fikk to barn sammen: Christie i 1952 og David i 1955. Christie er styreleder for Playboy Enterprises.\n\nEtter \u00e5 ha jobbet i abonnementsavdelingen og som tekstforfatter for magasinet *Esquire* forlot han jobben i januar 1952 da han ble nektet en l\u00f8nns\u00f8kning p\u00e5 $5. Istedenfor tok han en jobb i magasinet *Children's Activities*. I 1953 tok han sin livs st\u00f8rste sjanse ved \u00e5 pantsette m\u00f8blene sine for $600 og skaffe til veie $8\u00a0000 fra 45 forskjellige investtorer - inkludert $1\u00a0000 fra moren sin - for \u00e5 lansere *Playboy*, et magasin som skulle v\u00e6re rettet mot unge menn. Det f\u00f8rste nummeret ble gitt ut i desember, 1953 og hadde bilde av Marilyn Monroe p\u00e5 forsiden, i tillegg til nakenbilder inni magasinet. Dette nummeret var unummerert p\u00e5 grunn av at Hefner var usikker p\u00e5 om det i det hele tatt ville bli gitt ut en ny utgave av bladet senere. Den f\u00f8rste utgaven solgte imidlertid mer enn 50\u00a0000 eksemplarer, nok til \u00e5 dekke kostnadene og til \u00e5 finansiere en ny utgave.\n\n### Senere \u00e5r\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter utgivelsen av det f\u00f8rste nummeret skj\u00f8nte Hefner at magasinet kom til \u00e5 bli en suksess. Han ansatte et ungt og entusiastisk personale for \u00e5 assistere ham. Playboy vokste i rekordfart og p\u00e5 slutten av 1950-\u00e5rene solgte bladet mer enn en million eksemplarer per m\u00e5ned.\n\nEtter at hans f\u00f8rste ekteskap tok slutt, fikk Hefner et selv-promotert rykte p\u00e5 seg for \u00e5 v\u00e6re en kvinnejeger og festl\u00f8ve. Han har uttalt at i l\u00f8pet av disse \u00e5rene var han trolig involvert med kanskje elleve av tolv *Playmates*. Hefner har hatt langvarige forhold med Donna Michelle, Marilyn Cole, Lillian M\u00fcller, Patti McGuire, Shannon Tweed og Brande Roderick, som alle ble k\u00e5ret til *Playmate of the Year*.\n\nP\u00e5 begynnelsen av 1960-\u00e5rene begynte Hefner \u00e5 leve \u00abdet gode liv\u00bb, slik det var fremstilt i magasinet hans. Han kj\u00f8pte Playboy Mansion East (m\u00e5 ikke forveksles med Playboy Mansion West i Los Angeles) og \u00e5pnet den f\u00f8rste *Playboy Club* 29. februar 1960 i Chicago. Magasinet ble det mest-selgende og mest innflytelsesrike herremagasinet i verden.\n\nI 1971, da Playboy Enterprises ble b\u00f8rsnotert, solgte magasinet sju millioner eksemplarer per m\u00e5ned og det fantes 23 klubber, feriesteder, hoteller og kasinoer eid av Playboy. Dette \u00e5ret skaffet Hefner seg Playboy Mansion West i Los Angeles som han flyttet til p\u00e5 permanent basis fire \u00e5r senere. Flyttingen hadde sammenheng med at Hollywood hadde p\u00e5virket dr\u00f8mmene hans som ung.\n\n\u00abVerdens mest kjente ungkar\u00bb endte sin 30 \u00e5r lange tilv\u00e6relse som nettopp det da han giftet seg for andre gang 1. juli 1989, denne gang med Kimberley Conrad, som var Playmate of the Year samme \u00e5r. De fikk s\u00f8nnene Marston i 1990 og Cooper i 1991. I 1999 ble ekteparet separert, men enn\u00e5 er de ikke formelt skilt.\n\nEtter separasjonen har Hefner hatt en rekke forskjellige kj\u00e6rester, gjerne samtidig. TV-serien *Playboyjentene* som startet opp i 2005 (sendt p\u00e5 norsk TV3) tok for seg livet til de tre dav\u00e6rende kj\u00e6restene hans: Holly Madison, Bridget Marquardt og Kendra Wilkinson. H\u00f8sten 2008 ble det slutt mellom Hefner og alle tre jentene, men disse ble raskt byttet ut med tvillingene Karissa og Kristina Shannon, i tillegg til Crystal Harris^(\\[1\\])\n\nPlayboy er et magasin rettet mot menn og ble opprettet i 1953 av Hefner. Bladet inneholder forskjellige artikler om mote, sport, TV & film, musikk, politikk, kunst og sex. Magasinet er dog mest kjent for sine \u00absmakfulle\u00bb bilder av nakne kvinner.\n\nHugh Hefner bor i Playboy Mansion i Los Angeles i California i USA. Dette er en av de mest kjente residensene i Los Angeles. Adressen er 10236 Charing Cross Rd., Holmby Hills Ca. 90024. Huset ble bygd i 1927 og kj\u00f8pt av Hefner i 1971 for $1,05 millioner. I \u00e5renes l\u00f8p har det blitt investert omtrent $15 millioner og dagens markedsverdi er beregnet \u00e5 v\u00e6re $50 millioner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4714c488-fa6c-438e-b9b5-cf4fc703de11"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g49785-d236259-Reviews-AmericInn_Lodge_Suites_Fargo_West_Acres-Fargo_North_Dakota.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00148-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:19:48Z", "text": "Prisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 789\u00a0kr - 1\u00a0170\u00a0kr \n\nAntall rom: 60\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, Expedia, Priceline, Booking.com, AmericInn Hotels, Hotels.com og Odigeo slik at du trygt kan bestille fra AmericInn Lodge & Suites Fargo West Acres. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bb8a1a8-e770-4917-94b1-d4902a975181"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Die_Wannseekonferenz", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00333-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:53:32Z", "text": "# Die Wannseekonferenz\n\n**Die Wannseekonferenz** (norsk: *Wannseekonferansen*) er en tysk tv-film fra 1984 som handler om de begivenhetene som tok plass p\u00e5 Wannseekonferansen. Manuset er basert p\u00e5 referatet som ble funnet i konferansedeltager Martin Luthers papirer.\n\nDe samme hendelsene ble senere dramatisert i filmen *Conspiracy* fra 2001.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3fb5e61-1859-4fd9-b87a-ef4003a73bfd"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g186338-d192132-Reviews-The_Gainsborough_Hotel-London_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00103-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:41:25Z", "text": "Meget sjarmerende hotell med god beliggenhet rett ved de store museumene i South Kensington og 5 min gange fra South Ken tube. Noe slitt og kan trenge litt renovering men sjarmen veier opp for dette. Hyggelig frokost restaurant med a la carte meny og en liten continental buffet.\n\n\"Flott omr\u00e5de, ok hotell\"\n## Reisende er overbegeistret over disse hotellene i London\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be79b138-c9f7-4359-9fcf-e79116ae6570"} +{"url": "http://montessorinorge.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00227-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:28Z", "text": "## Selvstendighet - en rettighet\n\nJeg er medlem av flere Montessori-grupper p\u00e5 Facebook. For dere som er interessert s\u00e5 anbefaler jeg Montessori Teachers Scandinavia som er for montessori-interesserte og -inspirerte i Skandinavia. Montessori Teachers er en gruppe kun for montessoripedagoger og -studenter. Nyttig for montessoripedagoger som \u00f8nsker \u00e5 diskutere montessoriteori med andre med samme utdanning. \u00c5pen for alle uansett montessoriutdanning ;) Montessori 101 er en gruppe for alle b\u00e5de montessoripedagoger, studenter, foreldre osv. Mange interessante diskusjoner. Gruppen ble startet av Aubrey Hargis som driver bloggen Montessori Mischiefs. Montessori Parents International sier seg selv er en gruppe for montessoriforeldre/foresatte. Mange gode tips og ideer om hvordan gj\u00f8re montessori hjemme. Men n\u00e5 skulle ikke dette innlegget handle om Facebook-grupper, men det var alts\u00e5 i en av disse gruppene det startet. Ei mor lurte p\u00e5 dette med selvstendighet; er det lov \u00e5 b\u00e6re barn? Hun hadde h\u00f8rt at barn skal ikke b\u00e6res n\u00e5r de kan g\u00e5 selv. Hun lurte ogs\u00e5 p\u00e5 om samsoving var ok da de gjorde det innimellom med sin fire\u00e5ring. Dette fikk meg til \u00e5 tenke over hvorfor det er s\u00e5 mange foreldre og montessoripedagoger som ofte tviler p\u00e5 om de gj\u00f8r ting riktig i f\u00f8lge Montessori. Jeg har observert barn som har blitt tvunget til \u00e5 rydde p\u00e5 plass etter seg, barn som ikke har f\u00e5tt lov til \u00e5 g\u00e5 fra plassen sin i garderoben f\u00f8r de har kledd p\u00e5 seg selv, barn som har spurt om hjelp og f\u00e5tt som svar \"det klarer du selv\\!\" Joda, det er mye barn kan selv\\! Det er ogs\u00e5 viktig at vi som voksne oppmuntrer dem til \u00e5 pr\u00f8ve selv. Et oppmuntrende \"det klarer du selv\" kan v\u00e6re veldig bra. Men de samme ordene kan ogs\u00e5 f\u00e5 barnet til \u00e5 f\u00f8le at det er hennes plikt \u00e5 gj\u00f8re ting selv. Det kan gi henne et inntrykk av at i montessoribarnehagen eller -skolen der f\u00e5r jeg ikke hjelp n\u00e5r jeg ber om det. Selvstendighet er en rettighet - ikke en plikt\\! Barn er ikke s\u00e5 ulike voksne; noen ganger er det deilig om noen gj\u00f8r noe for oss som vi helt opplagt klarer selv. Noen ganger er det fint \u00e5 gj\u00f8re noe for andre selv om de helt klart kan selv. S\u00e5 neste gang tre\u00e5ringen vil bli b\u00e6rt fra bilen til barnehagen s\u00e5 ikke tenk at du gj\u00f8r barnet ditt uselvstendig eller at du gj\u00f8r noen som er i mot montessoriprinsippene. Montessori skal gj\u00f8res med hjertet. Det er ikke en pedagogikk full av regler, men en pedagogikk med kj\u00e6rlighet og respekt for barnet som grunnleggende filosofi. S\u00e5 nesten gang et barn sp\u00f8r deg om du kan hjelpe til med \u00e5 kle p\u00e5 s\u00e5 se p\u00e5 det som en kj\u00e6rligheterkl\u00e6ring fra barnet. Ja, han kan selv, men vil bare sitte p\u00e5 et fang, v\u00e6re litt liten igjen og kjenne varme og n\u00e6rhet. Det er barn som f\u00e5r oppleve dette b\u00e5de hjemme og i barnehagen som blir selvstendige\\!\n\n## Lekser, lekser og atter lekser\n\n - 08.02.2010 kl.17:27 i Blogg\nS\u00e5 er debatten om hjemmelekser i gang igjen (i alle fall p\u00e5 Twitter). \u00a0Dagbladet har ogs\u00e5 en artikkel om tema i dag.\u00a0\n\nHelt \u00e6rlig kan jeg ikke finne et godt argument for hjemmelekser. \u00a0Jeg kan finne argumenter, men jeg synes rett og slett ikke de er gode nok. \u00a0Hvis jeg vil kan jeg ogs\u00e5 finne argumenter for at salmepugging var bra.\n\n \nN\u00e5 er jo dette egentlig en montessoriblogg, men jeg tillater meg \u00e5 ha noen meninger om hjemmelekser generelt. \u00a0Montessoriskolene b\u00f8r og skal v\u00e6re leksefrie, men her svikter ogs\u00e5 montessoriskolene. \u00a0Systemet med hjemmelekser er s\u00e5 godt innarbeidet i det norske skolesystemet at selv montessoriskolene har problemer med \u00e5 frigj\u00f8re seg fra hjemmeleksene.\u00a0\n\n \n**Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 forklare hvorfor jeg mener argumentene for hjemmelekser ikke holder m\u00e5l:**\n\n \n1\\. Hjemmelekser forsterker skole/hjem samarbeid\n\n \nDette er et argument som blir flittig brukt. \u00a0Noen mener lekser forsterker samarbeidet. \u00a0Andre mener det er minstekrav for samarbeid mellom skole og hjem. \u00a0\n\n \nProblemet med dette argumentet er at det hindrer skole og hjem og finne andre omr\u00e5der \u00e5 samarbeide p\u00e5. Hjemmelekser blir ofte en kilde til konflikt mellom skole og hjem. \u00a0Lekser f\u00f8rer ikke til \u00e5pen og positiv kommunikasjon mellom hjem og skole hvis foreldre ikke har tid eller ressurser til \u00e5 f\u00f8lge opp leksene. \u00a0\u00a0\n\n \n2\\. Lekser gir hjemmene mulighet til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 elevenes l\u00e6ringsutvikling\n\n \nDette henger sammen med argumentet om at hjemmelekser forsterker (er viktig for eller n\u00f8dvendig for) skole/hjem samarbeid. \u00a0Hjemmelekser blir sett p\u00e5 som en mulighet for hjemmene \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 (og f\u00f8lge opp) barnas l\u00e6ringsutvikling.\n\n \nTja.... er det n\u00e5 det? Leksene gir hjemmene en ide om hva barna jobber med p\u00e5 skolen. \u00a0Men sier det noe om l\u00e6ringsutviklingen? N\u00e5r alle elevene f\u00e5r samme hjemmelekse kan jeg ikke se at lekser kan fortelle foreldrene noe som helst om barnas l\u00e6ringsutvikling.\u00a0\n\n \n3\\. Lekser gir trening i selvstendig arbeid\n\n \nArgumentet her er at elevene jobber selvstendig med leksene og at dette skal v\u00e6re positivt for selvstendig arbeid og l\u00e6ring.\n\n \nF\u00f8rst m\u00e5 vi se p\u00e5 hva vi mener med \"selvstendig\". \u00a0\u00c5 arbeide med lekser alene vil ikke si \u00e5 v\u00e6re selvstendig.\u00a0\n\nDessuten er det ikke skolens oppgave \u00e5 legge til rette for selvstendig arbeid i skoletiden? \u00a0Elever som av ulike grunner ikke f\u00e5r hjelp til leksene hjemme, jobber ikke selvstendig - de jobber ALENE.\n\n \n4\\. Lekser er viktig for \u00e5 innarbeide gode arbeidsvaner.\n\n \nEt argument her er at n\u00e5r elevene kommer i ungdomsskolen og videreg\u00e5ende skole viser forskning (blant annet av NOVA) at elever som arbeider med hjemmeleksene gj\u00f8r det bedre p\u00e5 skolen. \u00a0Det vil derfor si at det er like greit at elevene vender seg til med \u00e5 ha lekser fra de er sm\u00e5.\n\n \nFor \u00e5 sette det p\u00e5 spissen: Ei mor som bor i et omr\u00e5de truet av sultkatastrofe slutter ikke \u00e5 gi sine barn mat for \u00e5 forberede dem. \u00a0 \u00c5 legge til rette for at elevene utvikler gode arbeidsvaner er skolens ansvar - i skoletiden.\u00a0\n\nElever i ungdomsskolen og videreg\u00e5ende skole har forh\u00e5pentligvis utviklet gode arbeidsansvar og medansvar for egen l\u00e6ring. \u00a0\n\n5\\. Lekser er positivt dersom vi bare tenker nytt om lekser\n\n \nMange er i mot hjemmelekser slik de er i dag. \u00a0Det argumenteres med at l\u00e6rerene for eksempel gir for mye lekser. \u00a0At leksene ikke blir rettet eller fulgt opp av skolen. S\u00e5 dersom hjemmeleksene skal ha noe verdi m\u00e5 det brukes mye mer ressurser p\u00e5 hvilken type lekser som gis og oppf\u00f8lging av disse.\n\n \nDette h\u00f8res for meg sv\u00e6rt tidkrevende ut. \u00a0Hvorfor ikke bruke l\u00e6rerressurser og tid p\u00e5 \u00e5 planlegge og forberede undervisningen i skolen? Hvorfor ikke bruke ressursene til \u00e5 legge til rette for bedre undervisning og flere muligheter for mer selvstendig arbeid i skoletiden? \u00c5 bruke tid p\u00e5 hjemmelekser mener jeg \u00e5 kaste bort b\u00e5de tid og ressurser.\n\n**Argumenter mot hjemmelekser**\n\n \nDet er en del argumenter mot hjemmelekser som \"lekseforkjemperne\" ikke tar opp. \u00a0Et av de viktigste argumentene her er at hjemmelekser \u00f8delegger barns frihet. \u00a0Elever tilbringer i dag lengre dager p\u00e5 skolen. \u00a0Det er ikke mye til til hjemmelekser etter SFO og eventuelle fritidsaktiviteter. \u00a0\n\n \nEt annet argument er at \"lekseordningen\" befester eller til og med \u00f8ker sosiale forskjeller. Langt i fra alle barn har foreldre/foresatte som har tid eller ressurser til \u00e5 f\u00f8lge opp barnas lekser. En av skolens viktigste oppgaver \u00e5 utjevne sosiale forskjeller. \u00a0Hjemmelekser gj\u00f8r det helt motsatte. \u00a0\n\n**Skole/hjem samarbeid uten hjemmelekser?**\n\n \nHvordan kan skole/hjem ha et godt samarbeid uten hjemmelekser? \u00a0Her m\u00e5 det tenkes nytt? \u00a0Hjemmelekser hindrer oss i \u00e5 finne nye og bedre m\u00e5ter \u00e5 samarbeide p\u00e5. \u00a0P\u00e5 Twitter hadde @terjehelland et godt poeng n\u00e5r han sa at vi m\u00e5 ha \"en dypere forst\u00e5else av at \\[alle\\] foreldre er en ressurs for sine barn\". Dette er jeg helt enig i. \u00a0Nettopp derfor m\u00e5 skolen og hjemmene finne m\u00e5ter \u00e5 samarbeide p\u00e5 hvor forskjellene ikke forsterkes.\u00a0\n\n \nDet finnes mange m\u00e5ter skole/hjem kan samarbeide p\u00e5. \u00a0For at foreldrene skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva barna l\u00e6rer p\u00e5 skolen, kan de f\u00e5 innsikt i barnas dagsplaner, ukesplaner eller m\u00e5nedsplaner.\u00a0\n\n\u00c5 f\u00f8re loggbok er en god m\u00e5te \u00e5 utvikle gode arbeidsvaner. Skolen kan legge til rette for at elevene hver dag skriver litt om hva de har l\u00e6rt, hvordan de har jobbet osv. \u00a0Hvor mye elevene skriver i en loggbok vil s\u00e5 klart variere. \u00a0Foreldre/foresatte kan da lese barnas loggbok og f\u00e5r god innsikt i hva barna jobber med skolen. \u00a0I tillegg gir loggbok foreldre/foresatte og l\u00e6rere innsikt i elevenes refleksjoner rundt det de har l\u00e6rt eller jobbet med.\u00a0\n\nDet er kun skolens evne til nytenking som setter grenser her.\u00a0\n\n \nJeg tillater meg \u00e5 avslutte med \u00e5 sitere @fenilsen p\u00e5 Twitter: \"Det st\u00f8rste problemet med lekser er n\u00e5r det stiller barna til ansvar for foreldrenes utilstrekkelighet\"\n\n \n\n## Montessori og barn med s\u00e6rskilte behov\n\n - Ingen kommentarer\n\nJeg hadde f\u00f8rst tenkt \"Montessori og barn med spesielle behov\" som tittel. \u00a0Sikkert litt p\u00e5virket av engelsk \"special needs\". \u00a0\n\nDa jeg hadde diskutert med meg selv en stund fant jeg ut at \"s\u00e6rskilte behov\" var mer dekkende.\n\nI forbindelse med dette innlegget vil jeg gj\u00f8re et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 vise hvordan barn med ulike typer s\u00e6rskilte kan nytte godt av \u00e5 v\u00e6re i et montessorimilj\u00f8 (barnehage eller skole).\u00a0\n\n \n**Bakgrunn**\n\n \nMontessoris interesse for pedagogikk startet da hun var ansatt ved en klinikk for mentalt tilbakest\u00e5ende barn. \u00a0Hun studerte Jean-Marc Itard og Eduard Sequin, to franskmenn som hadde arbeidet mye med mentalt tilbakest\u00e5ende barn.\n\nItard arbeidet med \"Victor\" som var en gutt p\u00e5 11-12 \u00e5r som ble funnet i de franske skoger i 1799. \u00a0Victor hadde ikke spr\u00e5k og han ble sett p\u00e5 som autist og tilbakest\u00e5ende og ble sett p\u00e5 som et \"h\u00e5pl\u00f8st\" tilfelle. \u00a0Itard var uenig og mente at et rikt stimulerende milj\u00f8 ville kompensere. \u00a0Victor l\u00e6rte \u00e5 kommunisere, og vise empati (sosiale ferdigheter). \u00a0Men han l\u00e6rte aldri \u00e5 lese. \u00a0Selv mente Itard at han mislyktes p\u00e5 dette omr\u00e5det. \u00a0Likevel det viktigste i denne historien er at Itard var den f\u00f8rste til \u00e5 legge vekt p\u00e5 et tilrettelagt milj\u00f8. \u00a0Eduard Sequin var Itards elev og videreutviklet hans teorier. \u00a0Sequin utviklet ogs\u00e5 sensorisk l\u00e6ringsmateriell. \u00a0Et tilrettelagt milj\u00f8 og sensorisk materiell er sentralt i montessorimetoden.\u00a0\n\n \nDa Montessori \u00e5pnet det f\u00f8rste Casa dei Bambini i 1907 kom barna fra ekstrem fattigdom. \u00a0De sosiale problemene var store, og mange foreldre var analfabeter. \u00a0Ved \u00e5 tilby disse barna et rikt stimulerende milj\u00f8, fikk barna mulighet til \u00e5 utvikle et potensiale som ingen ante at disse barna hadde.\u00a0\n\n \n**Hvorfor passer Montessori for barn med s\u00e6rskilte behov?**\n\n \nDet er flere grunner til at barn med s\u00e6rskilte behov nyter godt av montessorimetoden. \u00a0\"F\u00f8lg barnet\", sa Montessori. \u00a0En enkel men klar oppfordring. \u00a0I praksis er dette tilpasset oppl\u00e6ring. \u00a0Alle barn har rett til tilpasset oppl\u00e6ring. \u00a0I praksis i skolen betyr dette bare \u00e5 f\u00e5 alle elever p\u00e5 noenlunde samme niv\u00e5. \u00a0Gjennomsnittet blir m\u00e5let for tilpasset oppl\u00e6ring.\u00a0\n\nTilpasset oppl\u00e6ring slik jeg forst\u00e5r det betyr at alle barn skal f\u00e5 oppl\u00e6ring som er tilpasset deres interesser, behov og ferdigheter. \u00a0Tilpasset oppl\u00e6ring er at alle barn har rett til \u00e5 utvikle sitt potensiale til det fulle.\n\n \n**Aldersblanda grupper**\n\n \nAlle montessoribarnehager - og skoler har aldersblanda grupper. \u00a0Det vanligste er tre \u00e5rstrinn i samme gruppe. \u00a0N\u00e5r barna ikke er like gamle blir forskjellene ikke like merkbare. \u00a0Det er natrurlig at en 3. klassing kan mer enn en 1. klassing p\u00e5 flere omr\u00e5der. \u00a0Sammenligning og konkurranse blir mindre synlig i et klassemilj\u00f8 hvor barna i utgangspunket er s\u00e5 forskjellige.\u00a0\n\n \n**Demonstrasjoner, ikke undervisning**\n\n \nDet finnes ingen fellesundervisning i en montessoriskole. \u00a0Det hender at det er samlinger for hele gruppen, men dette er unntaket. \u00a0Det vanlige er at elevene deles inn i mindre grupper. \u00a0Elever med s\u00e6rskilte behov nyter ofte godt av mindre grupper. \u00a0I den offentlige skolen blir disse barna ofte tatt ut av fellesundervisning. \u00a0Annerledesheten blir bekreftet og forsterket. \u00a0I en montessoriskole er sm\u00e5 grupper normalen.\u00a0\n\n \n**Konkret l\u00e6ringsmateriell**\n\n \nMontessori utviklet et stort utvalg didaktisk materiell. \u00a0Hun s\u00e5 hvordan alle barn hadde behov for \u00e5 v\u00e6re aktive med hendene. \u00a0Konkret l\u00e6ringsmateriell blir ofte brukt i undervisning med barn med s\u00e6rskilte behov. I montessoriskolen bruker alle elever det samme materiellet. \u00a0Materiellet kan ogs\u00e5 brukes p\u00e5 enkle eller mer kompliserte m\u00e5ter slik at eleven selv kan bruke materiellet p\u00e5 sitt niv\u00e5. \u00a0\n\n \nAlle barn er forskjellige. \u00a0Barn har forskjellige l\u00e6ringsstrategier. \u00a0Montessorimateriellet - og aktivitene kan brukes p\u00e5 ulike m\u00e5ter. \u00a0I tillegg finnes det flere typer materiell til \u00e5 l\u00e6re en ting. \u00a0For eksempel det finnes ikke bare et materiell som brukes til addisjon (bare for \u00e5 nevne et eksempel).\n\n \n**For \u00e5 behandle barn likeverdig, m\u00e5 vi behandle barna ulikt**\n\n \nSelvmotsigende vil noen kanskje si. \u00a0Men tanken bak dette er alle barn er forskjellige. \u00a0Alle barn er unike. \u00a0Skolens oppgave blir derfor \u00e5 tilpasse oppl\u00e6ringen slik at alle barn f\u00e5r frihet og mulighet til \u00e5 utvikle sitt potensiale.\n\nRespekt er kjernen i montessoripedagogikken. \u00a0\u00c5 respektere det unike er, slik jeg ser det, \u00e5 respektere barnet.\u00a0\n\n \n## Hvordan l\u00e6rer barn spr\u00e5k\nJeg er fascinert over spr\u00e5k og spesielt hvordan barn l\u00e6rer spr\u00e5k. \u00a0Hvordan kan de l\u00e6re et helt spr\u00e5k from scratch er enda mer fascinerende. \u00a0Psykologer, pedagoger, spr\u00e5kforskere og mange flere har v\u00e6rt opptatte av hvordan barn l\u00e6rer spr\u00e5k.\u00a0\n\nP\u00e5 50-tallet stod behavioristen Skinner og Chomsky steilt i mot hverandre. Skinner mente at barn l\u00e6rer spr\u00e5k gjennom \u00e5 imitere omgivelsene, mens Chomsky mente barn har medf\u00f8dte anlegg for spr\u00e5k. \n\nMontessori d\u00f8de i 1952, men jeg er overbevist om at han hun levd hadde hun involvert seg i denne \"krigen\".\n\n \nMontessori mente som Chomsky at barn har medf\u00f8dte anlegg for spr\u00e5k. Hun sier at det nyf\u00f8dte barnet har \"spr\u00e5k nebuloser\". \u00a0Nebuloser er i f\u00f8lge Montessori potentiale. \u00a0Barn har med andre ord medf\u00f8dte evner til \u00e5 l\u00e6re spr\u00e5k.\n\nDet absorberende sinnet gj\u00f8r at barnet tar inn det spr\u00e5ket som snakkes i barnets milj\u00f8 helt uten anstrengelser. \u00a0Montessori mente at barn er i en sensitiv periode for spr\u00e5k fra 0-6 \u00e5r. \u00a0\n\n \nObserverer du barn finner du mange eksempler p\u00e5 den sensitive perioden p\u00e5 spr\u00e5k. \u00a0Se p\u00e5 hvordan barnet p\u00e5 bare noen m\u00e5neder leker med lyd. \u00a0Fra seksm\u00e5neders alderen starter babblingen. \u00a0Det sies at allerede p\u00e5 babblestadiet g\u00e5r det an \u00e5 h\u00f8re forskjellige \"spr\u00e5k\". Norske, franske og japanske barn babbler alts\u00e5 annerledes.\n\nDet er heller ikke helt tilfeldig at babbling starter rundt seksm\u00e5neders alderen. \u00a0N\u00e5r barnet ligger er det lyder som aaaa, oooo osv som kommer ut. \u00a0N\u00e5r barnet sitter, faller ogs\u00e5 tungen fram i munnen og lyder som da-da, blir mulige.\n\n \nDet er heller ikke tilfeldig at ord for mamma og pappa er noks\u00e5 like i nesten alle land. Men litt trist \u00e5 si at det ikke er mamma og pappa barna egentlig sier, men at det bare er en fysisk del av spr\u00e5kutviklingen. \u00a0Heldigvis siden foreldre blir fra seg av begeistring n\u00e5r det lille barnet sier \"mamma\", \"pappa\" eller noe lignende s\u00e5 vil barnet gjenta dette. \u00a0S\u00e5 lyden som fra barnets side bare var babbling, f\u00e5r mening. \u00a0\"Papa\" lyden er ogs\u00e5 enklere enn \"mama\" lyden. \u00a0S\u00e5 m\u00f8dre fortvil ikke. \u00a0De sier faktisk ikke pappa f\u00f8rst ;)\u00a0\n\n \nBarnets sensitive periode for spr\u00e5k gj\u00f8r at de er spesielt opptatte av spr\u00e5k. \u00a0Se p\u00e5 hvordan et lite barn som ikke enda har spr\u00e5k stirrer p\u00e5 munnen p\u00e5 den som snakker. \u00a0Se ogs\u00e5 p\u00e5 hvordan barn responderer p\u00e5 spr\u00e5k. \u00a0Snakker du til et barn beveger de p\u00e5 armer og bein. \u00a0Jeg synes ogs\u00e5 det er fascinerende \u00e5 se p\u00e5 hvordan voksne snakker med babyer. Vi snakker i et litt h\u00f8yere toneleie, vi har \u00f8ynene vid\u00e5pne (litt s\u00e5nn som Ivo Caprinos figurer) og vi beveger p\u00e5 hodet. Hvorfor denne hoderistingen/nikkingen? Jo fordi bevegelse gj\u00f8r at barnet fokuserer p\u00e5 oss. \u00a0\u00d8yekontakt er viktig for spr\u00e5kutviklingen. Er det ikke fascinerende hvordan vi ikke bare har evne til \u00e5 l\u00e6re spr\u00e5k, men ogs\u00e5 til \u00e5 l\u00e6re bort spr\u00e5k?\n\n \n\nRundt ett \u00e5r sier barn sitt f\u00f8rste tilsiktede ord. \u00a0De har kanskje sagt ord f\u00f8r det, men da har det v\u00e6rt tilfeldig at lyden faktisk har betydd noe. Fra ca ett \u00e5r blir det mer meningsfull babbling. \u00a0Babblingen betyr noe. \u00a0H\u00f8rer du p\u00e5 barn rundt 14-16 m\u00e5neder som babbler i vei kan du tydelig h\u00f8re om de forteller noe eller om de stiller sp\u00f8rsm\u00e5l (eller om de kjefter). \u00a0Ordene er ikke p\u00e5 plass enda, men melodien i spr\u00e5ket er der.\n\n \nS\u00e5 kommer to-ordsfasen. Hvor utrolig intelligent er det ikke at et barn kan velge ut to av de viktigste ordene i en setning for \u00e5 gi mening. \u00a0\"Mamma jobben\" betyr \"mamma er p\u00e5 jobben\". \u00a0Etter dette skjer en enorm spr\u00e5kutvikling. \u00a0Barn l\u00e6rer mange nye ord hver dag. \u00a0 Barn forst\u00e5r mye mer enn de selv kan uttrykke. \u00a0Derfor er det viktig at voksne rundt barna bruker et rikt spr\u00e5k. \u00a0Det er n\u00e5 de er i sensitiv periode. Gi barna spr\u00e5ket\\!\n\nI f\u00f8lge Montessori skjer det rundt to \u00e5r en spr\u00e5keksplosjon. \u00a0Spr\u00e5kets nebulose er n\u00e5 oppl\u00f8st og blir erstattet av et fullstendig spr\u00e5k. \u00a0Montessori kalte det for en spr\u00e5keksplosjon eller ordeksplosjon. \u00a0I dag kaller vi det gjerne vokabul\u00e6rspurten.\u00a0\n\n \nN\u00e5r barnet er mellom 2-3 \u00e5r er spr\u00e5ket fullstendig utviklet. \u00a0N\u00e5 skal spr\u00e5ket kun perfeksjoneres. \u00a0Barn gj\u00f8r s\u00e5 klart feil, men grunnlaget er lagt. \u00a0For eksempel er det ikke uvanlig at barn sier \"g\u00e5dde\" i stedet for \"gikk\". \u00a0Men det viser bare at grunnlaget er lagt. \u00a0\"G\u00e5dde\" er en overgeneralisering. \u00a0I barnehagen hvor jeg jobbet var barna veldig opptatte av \u00e5 bli med hverandre hjem. \u00a0\"Sant jeg har blimet deg hjem f\u00f8r\" kunne de si til hverandre. \u00a0\"Bli med\" var blitt til et ord som alts\u00e5 ble til \"blimet\" n\u00e5r verbet ble b\u00f8yd. \u00a0Jeg synes ogs\u00e5 det var interessant hvordan de eldste barna i barnehagen (dette var p\u00e5 Oslos vestkant) plutselig begynte med a-endinger p\u00e5 alle ord. \u00a0\"Skal vi v\u00e6re i barnehaga i dag?\" \u00a0\"Skal vig\u00e5 tur i skoga? \u00a0M\u00e5 jeg ta med sekka?\" \u00a0Det er jo ingen som snakker s\u00e5nn. \u00a0Jeg m\u00e5tte jo sp\u00f8rre dem om hvorfor de snakket slik? \u00a0Vet ikke om jeg trodde de skulle kunne svare p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let. \u00a0De s\u00e5 sikkert bare dumt p\u00e5 meg. \u00a0Den eneste forklaringen jeg har er at de lekte med spr\u00e5ket.\n\n \nDet er ikke bare grammatiske feil barn gj\u00f8r. \u00a0Uttalelse kan v\u00e6re veldig vanskelig. \u00a0Her synes jeg det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at ikke alle barn synes det er morsomt n\u00e5r vi hermer etter dem. \u00a0De vet jo veldig godt hva de pr\u00f8ver \u00e5 si. \u00a0I barnehagen var det ei jente som het Elisabeth. \u00a0Jeg stod sammen med et annet barn p\u00e5 nesten 3 \u00e5r og kikket ut vinduet. \u00a0Vi s\u00e5 Elisabeth komme og jeg spurte \"Hvem er det som kommer der?\" \"Mifetep\" var svaret. \u00a0\"Ja, det er Elisabeth\" gjentok jeg. \u00a0\"Mitetep, ja\" gjentok hun. \u00a0N\u00e5 mener jeg at vi skal v\u00e6re forsikitge med \u00e5 korrigere barn. \u00a0Men denne gangen gjentok jeg alts\u00e5 \"E-li-sa-beth\" veldig sakte og tydelig. \u00a0Da s\u00e5 jenta strengt p\u00e5 meg og sa. \u00a0\"Jeg sa jo det. Jeg sa Mi-fe-tep\". Da var den diskusjonen over ;)\n\n \nAlle som tilbringer tid med barn b\u00f8r v\u00e6re bevisst p\u00e5 det spr\u00e5klige milj\u00f8et. \u00a0Jo mer spr\u00e5k barn blir \"utsatt for\", jo mer spr\u00e5k l\u00e6rer de. \u00a0I Rammeplanen for barnehagene er \"spr\u00e5k, tekst og kommunikasjon\" et av fagomr\u00e5dene. \u00a0Men her mener jeg at det er viktig at spr\u00e5k ikke bare blir et fagomr\u00e5de. \u00a0Jeg mener det er bedre \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 det spr\u00e5ket vi bruker hele tiden med barnet, enn \u00e5 sette sammen s\u00e5kalte \"spr\u00e5kgrupper\".\n\n \nDen sensitive perioden for det muntlige spr\u00e5ket, glir naturlig over i en sensitiv periode for det skriftlige spr\u00e5ket. \u00a0Dette skjer rundt fire\u00e5rsalderen, alts\u00e5 i f\u00f8lge Montessori den mest gunstige tiden for \u00e5 l\u00e6re \u00e5 skrive - og lese. \u00a0Dessverre venter vi til barna er seks-syv \u00e5r f\u00f8r vi mener de er klare for skriftspr\u00e5ket. \u00a0I mine \u00e5r som montessoripedagog i barnehage har de aller fleste barna l\u00e6rt \u00e5 skrive og lese f\u00f8r de begynner p\u00e5 skolen. \u00a0Husker et \u00e5r var en mor s\u00e5 imponert over s\u00f8nnen som knakke lesekoden f\u00f8r han gikk siste \u00e5ret i barnehagen. \u00a0\"Er det Martine som har l\u00e6rt deg dette da?\" utbr\u00f8t hun. \u00a0Han svarte \"Nei, det er jo meg som har l\u00e6rt det\". \u00a0Og sant nok. \u00a0Jeg hadde jo bare vist han noen bokstaver.\u00a0\n\n \nI neste innlegg skal jeg skrive om skrive- og leseoppl\u00e6ringen (ja jeg sier skriving f\u00f8r lesing) i montessoribarnehagen- og skolen.\u00a0\n\n \n## Grunnprinsippene i montessori\n\nInnen montessoripedagogikken er det grunnprinsipper som er felles for alle aldersgrupper. \u00a0Disse grunnleggende prinsippene m\u00e5 fungere sammen for at montessorpedagogikkeni skal fungere i praksis. \u00a0\u00a0\n\n \n**\\*Frihet**\n\n \nFrihet til bevegelse og frihet til \u00e5 velge er essensielt. \u00a0Jo yngre barna er jo mer behov har de for aktivitet og bevegelse i sin l\u00e6ringsprosess. \u00a0Montessori mente at spesielt aktivitet med hendene var viktig. \u00a0Montessorimilj\u00f8 har derfor et rikt utvalg materiell og aktiviteter som st\u00f8tter barnets/elevens behov for aktivitet.\n\n \nFrihet til \u00e5 velge. Barnets/elevens rett til \u00e5 selv velge aktiviteter m\u00e5 beskyttes. Montessorimilj\u00f8et m\u00e5 v\u00e6re fleksibelt, ha flere valgmuligheter og den voksnes oppgave er \u00e5 oppmuntre til \u00e5 gj\u00f8re egne valg. For at barnet/eleven skal ha reell valgfrihet m\u00e5 de bli presentert for materiellet og aktivitetene.\n\n \n**\\*Disiplin**\n\n \nFrihet og disiplin er to sider av samme medalje. \u00a0Uten disiplin, ingen frihet. \u00a0Montessori mente at disiplin skulle v\u00e6re naturlig tilbakemelding. \u00a0De voksne m\u00e5 ha klare grenser, og disse grensene m\u00e5 ligge i milj\u00f8et. \u00a0Ta et enkelt eksempel helt fra barna begynner i barnehagen viser de voksne hvordan barna skal rydde p\u00e5 plass en aktivitet. \u00a0Den voksne viser for eksempel hvor barnet finner et puslespill p\u00e5 hyllen, hvordan det b\u00e6res til et sted barnet \u00f8nsker \u00e5 sitte, hvordan ta ut brikkene (ikke t\u00f8mme opp ned) og til slutt hvordan sette p\u00e5 plass. \u00a0P\u00e5 den m\u00e5ten er det ikke n\u00f8dvendig med masing og kjefting om \u00e5 rydde opp. \u00a0Barna rydder opp etter hver aktivitet.\n\n \n**\\*L\u00e6ring gjennom aktivitet**\n\n \nSom nevnt under frihet til bevegelse, la Montessori vekt p\u00e5 betydningen av aktivitet i l\u00e6ring. Ideelt sett burde barna f\u00e5 bevege seg inn og ut slik som de \u00f8nsket. Milj\u00f8et m\u00e5 og\u00e5 legge til rette for b\u00e5de grovmotoriske og finmotoriske aktiviteter. Alt montessorimateriellet inneb\u00e6rer aktivitet.\n\n \n**\\*Konsentrasjon\u00a0**\n\n \nMontessori mente at konsentrasjon var grunnlaget for l\u00e6ring. \u00a0Uten evne til \u00e5 konsentrere seg har ikke barnet/eleven mulighet til \u00e5 bli fullstendig oppslukt i en aktivitet. Konsentrasjon gj\u00f8r at hele barnet blir engasjert.\u00a0\n\n \n**\\*Selvdisiplin\u00a0**\n\n \n\nGjennom aktiviteter som engasjerer hele barnet, vil barnet oppleve mestring og selvkontroll. \u00a0Barnet vil da oppn\u00e5 selvdisiplin og selvkontroll. \u00a0Disiplin og kontroll utenfra vil bli overfl\u00f8dig. \u00a0Gjennom \u00e5 kunne disiplinere seg selv vil barnets selvf\u00f8lelse vokse. \u00a0Selvdisiplin f\u00f8rer ogs\u00e5 til at barnet vil kunne ta anvar for sine egne valg.\n\n \n**\\*Selvstendighet**\n\n \nSelvstendighet er m\u00e5let med all utdanning. Mennesket er selvstendige individer. Men selvstendighet m\u00e5 ikke forveksles med \u00e5 gj\u00f8re alt selv. \u00c5 kunne s\u00f8ke hjelp n\u00e5r en trenger er ogs\u00e5 en form for selvstendighet.\u00a0\n\nDet lille barnet oppmuntres til selvstendighet for eksempel n\u00e5r det gjelder enkle ting som \u00e5 kle p\u00e5/av seg selv, spise selv osv. \u00a0For eldre barn handler det for eksempel \u00e5 kunne ta selvstendige valg.\n\n \n**\\*Real Life Experiences**\n\n \nVerden, universet, alt rundt oss er fascinerende. Barn i alle aldre er opptatte av hvordan ting fungerer, hvordan ting henger sammen. \u00a0Alle aktivietene i et montessorimilj\u00f8 er basert p\u00e5 virkeligheten. \u00a0Virkeligheten er ogs\u00e5 grunnlaget for utvikling av forestillingsevnen.\u00a0\n\n \n\\***Utdanning for livet**\n\n \nMontessori s\u00e5 ikke p\u00e5 utdanning som et m\u00e5l for barnehage eller skolen. \u00a0Utdanning er ikke begrenset til rammeplan eller l\u00e6replan. \u00a0Utdanningen starter, i f\u00f8lge Montessori, fra barnet blir f\u00f8dt. \u00a0\n\n \n**\\*Utdanning for fred**\n\n \nMontessori ble to ganger nominert til Nobels fredspris. \u00a0Hun mente at dersom vi ga barna et milj\u00f8 hvor de fikk mulighet til \u00e5 fritt utvikle seg fritt, ville barna utvikle seg til individer med respekt for seg selv og andre.\n\n \n## Montessori og Czikszentmihalyi: normalisering og flyt\n\nI flere av b\u00f8kene sine skriver Montessori om normalisering eller normaliseringsprosessen. \u00a0Begrepet \"normalisering\" blir ofte misforst\u00e5tt selv av montessoristudenter/pedagoger da det er lett \u00e5 tro at det har noe med \u00e5 v\u00e6re \"normal\".\n\nDet har det absolutt ikke.\n\n \nMontessori s\u00e5 p\u00e5 normalisering som det \"viktigste resultatet av v\u00e5rt arbeid (Montessori, 2006). \u00a0S\u00e5 hva er normalisering?\n\nMontessori hadde sterk tro p\u00e5 menneskets iboende potensiale og livskraft eller livsenergi. For barn under tre \u00e5r kalte hun denne energien for \"horme\". \u00a0Horme er en indre drivkraft. \u00a0Den driver barnet mot aktivitet. \u00a0Det lille barnet s\u00f8ker hele tiden aktivitet. \u00a0Barnet l\u00e6rer gjennom aktivitet med omgivelsene. \u00a0For eldre barn og voksne snakket hun om \"elan vitale\". \u00a0Alle mennesker har en livskraft som gj\u00f8r at vi hele tiden s\u00f8ker nye opplevelser og erfaringer.\n\n \nDenne energien er en positiv energi. \u00a0Den er livsviktig for at barnet skal f\u00e5 utvikle sitt fulle potensiale. \u00a0Dessverre blir denne energien altfor ofte stoppet i barnehage og skole. \u00a0Dette f\u00f8rer til at energien ikke blir brukt til meningsfylte aktiviteter. \u00a0Energien m\u00e5 ut et sted og i noen tilfeller f\u00f8rer dette til br\u00e5k, uro, og destruktiv oppf\u00f8rsel. \u00a0Eller det kan f\u00f8re til at barnet blir passiv og innesluttet. \u00a0Vi kan si at barnet blir utagerende eller innagerende. \u00a0Begge deler skadelig f\u00e5r barnets psyke.\n\n \nI sine skoler oppdaget Montessori at dersom barna fikk meningsfylte aktiviteter (aktiviteter som m\u00f8tte deres indre behov og interesser), viste barna spontanitet, arbeidsglede og evne til \u00e5 konsentrere seg. \u00a0Hun mente at dette var barnets naturlige tilstand. \u00a0Barn er fra naturens side l\u00e6relystne, samarbeidsvillige og harmoniske. \u00a0Det er milj\u00f8et som hindrer barnet i sin livsutfoldelse. \u00a0\u00a0\n\n \nFor at barnet skal bli normalisert (alts\u00e5 n\u00e5 dette stadiet hvor energien flyter i \"riktig\" retning) m\u00e5 vi tilrettelegge et milj\u00f8 hvor barnet f\u00e5r frihet til \u00e5 velge aktiviteter. \u00a0Frihet til \u00e5 velge og aktiviteter hvor barnet kan bruke hendene er essensielt. \u00a0Gjennom aktivitet med hendene bruker barnet b\u00e5de sin mentale og fysiske energi sammen. \u00a0N\u00e5r hele barnet er oppslukt i en aktivitet opplever barnet en dyp konsentrasjon. \u00a0\n\n \nKonsentrasjon i barnehage og skole blir ofte sett p\u00e5 som det samme som \u00e5 kunne v\u00e6re stille. \u00a0\"N\u00e5 m\u00e5 dere konsentrere dere\" sier vi og mener egentlig \"n\u00e5 m\u00e5 dere v\u00e6re stille\". \u00a0Konsentrasjon er ikke noe som kan p\u00e5legges utenfra. \u00a0Konsentrasjon kommer innenfra. \u00a0\n\n \nMihaly Czikszentmihalyi skrev om \"flow experiences\". \u00a0Eller \"flyt\" som jeg vil kalle det her. \u00a0Han studerete alt fra fjellklatrere, sjakkspillere og rockemusikere og fant ut at de snakket om en f\u00f8lelse av \"flyt\" n\u00e5r de var helt absorbert i en aktivitet . \u00a0N\u00e5r ferdighetene og utfordringene \"matcher\" optimalt vil et menneske oppleve at tid og sted forsvinner. \u00a0Du blir fullstendig oppslukt i den aktiviteten du holder p\u00e5 med. \u00a0Dette kalte\u00a0Czikszentmihalyi for flyt.\n\n \nTenk om barnehagen og skolen kunne hatt normalisering eller flyt som m\u00e5l? \u00a0Tenk om barna kunne f\u00e5tt mulighet til \u00e5 oppleve flyt? \u00a0Tenk om barna kunne f\u00e5tt oppleve at normalisering var et m\u00e5l for utdanningen. \u00a0At vi voksne hadde tro p\u00e5 barnet potensiale - at vi s\u00e5 mulighetene, ikke begrensningene.\n\nAlle barn har krav p\u00e5 tilpasset oppl\u00e6ring. \u00a0Tenk om oppl\u00e6ringen kunne v\u00e6rt tilpasset barnets ferdigheter, interesser og behov. \u00a0Ja, da ville vi jo gitt barna den gaven b\u00e5de normalisering og flyt er.\n\n \nI den siste tiden har mobbing v\u00e6rt mye diskutert i media. \u00a0I twittersamfunnet har Mobbeboka f\u00e5tt mye oppmerksomhet. \u00a0I dag s\u00e5 jeg at forfatter av Mobbeboka hadde kommentert Jesper Juuls svar til foreldre som har en 14 \u00e5r gammel datter som blir mobbet. \u00a0Jeg er enig i mye av det Juul skriver men spesielt en setning reagerer jeg p\u00e5.\u00a0 \n\"N\u00e5 er datteren deres blitt 14 \u00e5r, og blir ikke mobbet mer. Hun blir bare ikke inkludert\"\n\n \nS\u00e5 hva er da mobbing? Er det kun verbal og fysisk mobbing? \u00c5 ikke bli inkludert, \u00e5 f\u00f8le v\u00e6re utenfor er i alle h\u00f8yeste grad mobbing. Utestengelse f\u00e5r den personen som opplever det til \u00e5 f\u00f8le seg annerledes og ikke godtatt. \u00a0Hvis vi ikke kan se at dette er mobbing s\u00e5 kan jeg ikke se hvordan vi kan bekjempe mobbing.\n\n \nJeg er enig med Jesper Juul n\u00e5r han sier at tiltak mot mobbing i skolen har hatt lite suksess. \u00a0Hvorfor virker ikke antimobbekampanjer? \u00a0Jeg tror at en faktor er at det har blitt brukt helt feil fokus for \u00e5 bekjempe mobbing. \u00a0Det tas utgangspunkt i at mobbing har med sosiale ferdigheter \u00e5 gj\u00f8re. \u00a0At de som mobber rett og slett ikke har l\u00e6rt \u00e5 oppf\u00f8re seg. \u00a0Noen mener at det er mangel p\u00e5 oppdragelse som f\u00f8rer til mobbing. \u00a0Til en viss grad kan barn/ungdom l\u00e6re seg \u00e5 respektere og godta andre. \u00a0De kan oppf\u00f8re seg s\u00e5 eksemplarisk at de ikke verbalt eller fysisk mobber andre MEN hindrer det at de utestenger andre fra fellesskapet? \u00a0Bekjemper dette p\u00e5 noen m\u00e5te mobbing?\n\n \nSp\u00f8rsm\u00e5let vi ikke t\u00f8r stille n\u00e5r det gjelder mobbing er: Hvorfor blir noen barn mobbet? \u00a0Finnes det noen karaktertrekk barn som blir mobbet har felles?\n\nMange vil sikkert bli provosert over at det i det hele tatt g\u00e5r an \u00e5 stille et slikt sp\u00f8rsm\u00e5l. \u00a0Det er som \u00e5 legge skylden p\u00e5 mobbeofferet.\n\n \nJeg mener at skal vi fors\u00f8ke \u00e5 bekjempe mobbing m\u00e5 vi t\u00f8rre \u00e5 se p\u00e5 mobbing fra et annet perspektiv. Mobbing er ikke bare et sosialt problem. Med det mener jeg at det ikke bare er et problem som kan l\u00f8ses ved tiltak som er basert p\u00e5 \u00e5 skape flere sosiale relasjoner. \u00a0Det kan nytte, men i mange tilfeller vil den som blir mobbet f\u00f8le seg mer utenfor.\n\n \nJesper Juul har skrevet flere b\u00f8ker hvor han tar opp tema selvf\u00f8lelse og selvtillitt. \u00a0I f\u00f8lge Juul er selvf\u00f8lelse noe som kommer innenfra. \u00a0Det er hvordan du har det med deg selv, hvordan du du f\u00f8ler deg. \u00a0I skolen (og ogs\u00e5 barnehagen) har det blitt lagt vekt p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke barns selvtillitt. \u00a0Ofte gjennom \u00e5 gi barna f\u00f8lelsen av mestring. Problemet med dette er at selvtillitt ikke p\u00e5virker selvf\u00f8lelsen. \u00a0Et barn kan v\u00e6re flink p\u00e5 skolen, flink til \u00e5 spille fotball eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re, men det p\u00e5virker ikke barnets selvf\u00f8lelse.\n\nDerimot et barn som har en god selvf\u00f8lelse, vil denne p\u00e5virke barnets selvtillitt. \u00a0Et barn med god selvf\u00f8lelse takler for eksempel mye bedre \u00e5 ikke v\u00e6re flink til noe.\n\n \nS\u00e5 det er her vi m\u00e5 starte. \u00a0Vi m\u00e5 starte med individene, ikke med gruppen. Vi m\u00e5 starte allerede mens barna er sm\u00e5 og bygge opp deres selvf\u00f8lelse. \u00a0Et barn med lav selvf\u00f8lelse blir sett p\u00e5 som et \"svakt\" barn. \u00a0Et barn med sterk selvf\u00f8lelse blir sett p\u00e5 som et \"sterkt\" barn. \u00a0Jeg vet at det er feil \u00e5 kategorisere barn som sterke eller svake. \u00a0Poenget mitt er at barn som blir oppfattet som \"svake\" av andre barn, opplever ofte \u00e5 bli mobbet og utst\u00f8tt. Vi kan gjerne fortsette de mislykka mobbekampanjene i skolen, lage vennegrupper, ta med klassen p\u00e5 tur. \u00a0Dette kan v\u00e6re positivt for noen, men det vil aldri v\u00e6re et godt middel i bekjempelse mot mobbing.\u00a0\n\n \nJeg tror selvf\u00f8lelse er n\u00f8kkelordet. Jeg tror det er s\u00e5 enkelt som at barn med god selvf\u00f8lelse mobber ikke og blir heller ikke mobbet.\n\n \n\n## Den umulige to\u00e5ringen....\nHva gj\u00f8r du n\u00e5r to\u00e5ringen bare ikke vil? N\u00e5r han skriker, hyler, og hele kroppen st\u00e5r i spenn. \u00a0Uansett hva du sier s\u00e5 vil poden det motsatte. \u00a0Hvordan h\u00e5ndterer vi slike sinneanfall? \u00a0Er det best \u00e5 v\u00e6re streng? Vise hvem som er sjefen? \u00a0Gj\u00f8re det klart at slik oppf\u00f8rsel ikke er akseptert?\n\n \nN\u00e5r barnet er i to\u00e5rsalderen kommer mange foreldre i en vanskelig periode. \u00a0Det lille barnet som \"alltid\" har v\u00e6rt s\u00e5 snill og medgj\u00f8relig er plutselig i en fase hvor alt er NEI\\! \u00a0Rundt ca to \u00e5r skjer det store forandringer. \u00a0Barnet begynner \u00e5 bli mer bevisst p\u00e5 seg selv. \u00a0Han begynner \u00e5 se p\u00e5 seg selv som et selvstendig individ. \u00a0I f\u00f8lge Montessori er selvstendighet utdanningens ultimate m\u00e5l. \u00a0(Utdanning starter fra f\u00f8dselen). \u00a0To\u00e5ringen vil ikke v\u00e6re vanskelig, han vil bare gj\u00f8re ting SELV. \u00a0De sier jo det gjentatte ganger. \u00a0Skriker det til og med, men vi h\u00f8rer ikke alltid etter.\n\n \nS\u00e5 hva gj\u00f8r vi med denne \"umulige\" to\u00e5ringen? F\u00f8rste skritt er \u00e5 forst\u00e5 hvorfor han protosterer mot alt. \u00a0N\u00e5r barnet er i en utviklingsfase hvor han blir mer og mer bevisst seg selv som et selvstendighet individ er det logisk at voksne rundt barnet m\u00e5 st\u00f8tte opp denne utviklingen i stedet for \u00e5 kjempe mot. \u00a0Neste skritt blir \u00e5 tenke: hvordan kan jeg legge til rette for at mitt barn kan bli mest mulig selvstendig.\n\n \nMontessori la vekt p\u00e5 et tilrettelagt milj\u00f8. \u00a0Et milj\u00f8 som er forberedt for barnet. \u00a0Milj\u00f8et til to\u00e5ringen m\u00e5 derfor stimulere barnets behov for \u00e5 gj\u00f8re ting selv. \u00a0For eksempel det lille barnet elsker \u00e5 hjelpe til. Lager du middag s\u00e5 la barnet vaske poteter eller gulr\u00f8tter (selv om du ikke skal ha gulr\u00f8tter til middag er det alltid godt med litt r\u00e5 gulrot). \u00a0Litt vann i en balje og en liten skrubb og to\u00e5ringen vil nesten garantert v\u00e6re happy. \u00a0Generelt liker alle sm\u00e5 barn \u00e5 ta del i praktiske gj\u00f8rem\u00e5l. \u00a0Det er bare fantasien som setter grenser for hvordan du kan legge til rette for at barnet kan medvirke.\n\n \nEn annen frustrasjon for mange foreldre er at barnet hele tiden (virker det som iallefall) sier \"nei\". \u00a0Tilbyr du melk, vil han ha vann? \u00a0Sier du \"nei\" eller \"ikke\" blir det ramaskrik.... \u00a0\n\nAt barnet sier nei (eller iallefall det motsatte av det du sier) henger naturlig sammen med individualiseringsprosessen. Klart at for \u00e5 se seg selv om en egen person, m\u00e5 han jo v\u00e6re uenig med deg ;)\n\nHer er det viktig at voksne som er rundt barnet er bevisst p\u00e5 hvilket spr\u00e5k de bruker. \u00a0Kort sagt bruker voksne negativt spr\u00e5k, vil barnet bruke negativt spr\u00e5k. \u00a0Mange mener at det er viktig at barnet forst\u00e5r at nei betyr nei. \u00a0Men det er mulig \u00e5 sette klare grenser uten \u00e5 bruke \"nei\" og \"ikke\". \u00a0For eksempel kaster barnet maten p\u00e5 gulvet kan du si \"Maten skal v\u00e6re p\u00e5 tallerken\" i stedet for \u00e5 si \"ikke kast maten p\u00e5 gulvet\". \u00a0Hvis barnet kler av seg og du vil han skal kle p\u00e5 seg. \u00a0Si \"jeg vil du skal ha kl\u00e6rne p\u00e5 deg n\u00e5\" i stedet for \u00e5 si \"ikke kle av deg\". \u00a0Bruk et personlig spr\u00e5k og gj\u00f8r det klart hva du vil barnet skal gj\u00f8re, ikke hva han IKKE skal gj\u00f8re.\n\n \nEi venninne av meg hadde et godt eksempel da hun skulle ta motorsykkellappen. \u00a0Hun satt klar ti oppkj\u00f8ring og s\u00e5 ned og tenkte hva var det jeg ikke skulle gj\u00f8re? \u00a0Jo kj\u00f8rel\u00e6reren hadde sagt \"ikke se ned, men se alltid rett fram\". \u00a0Hvem har ikke selv opplevd at noen sier \"ikke snu deg n\u00e5....\". \u00a0Hva gj\u00f8r du? Jo du snur deg selvf\u00f8lgelig. \u00a0Underbevisstheten oppfater ikke ordet \"ikke\". \u00a0Ved \u00e5 bruke et positvt spr\u00e5k er du med \u00e5 bekrefte barnets behov for selvstendighet.\n\n \nSom den danske famileterapuaten sier det er ikke barnet som kommer i en to\u00e5rskrise, det er foreldrene.\n\n \n## Passer Montessori for mitt barn?\n\nJeg f\u00e5r ofte dette sp\u00f8rsm\u00e5let fra foreldre. \u00a0Svaret jeg pleier \u00e5 gi er at det passer for alle barn, men ikke alle foreldre. \u00a0Jeg skal her pr\u00f8ve \u00e5 forklare hva jeg mener med det. \u00a0En pedagogikk som tar utgangspunkt i barnet kan aldri bli feil. For \u00e5 gj\u00f8re det enkelt deler jeg inn i montessoribarnehage og montessoriskole. \u00a0S\u00e5 les og vurder selv ;)\n\n \n \n \n\n**Montessoribarnehage**\n\n \nEn montessoribarnehage skiller seg fra ordin\u00e6re barnehager p\u00e5 flere omr\u00e5der. \u00a0Samtidig vil montessoribarnehagene i Norge v\u00e6re p\u00e5virket og preget av norsk kultur.\u00a0\n\n \nHva kjennetegner en typisk montessoribarnehage?\n\n \n**Det forberedte (tilrettelagte) milj\u00f8et**\n\n \n\nMontessori observerte at barna l\u00e6rer av milj\u00f8et. \u00a0Det absorberende sinnet tar inn informasjon og kunnskap fra det milj\u00f8et de er en del av. \u00a0Det forberedte milj\u00f8et m\u00e5 i f\u00f8lge Montessori derfor v\u00e6re \"forberedt\". \u00a0Milj\u00f8et skal st\u00f8tte banets utvikling p\u00e5 alle omr\u00e5der. \u00a0For eksempel et barn under tre \u00e5r er i en utviklngsfase hvor de trenger god plass til \u00e5 bevege seg. \u00a0P\u00e5 en sm\u00e5barnsavdeling vil det derfor v\u00e6re god plass til fysisk utfoldelse. \u00a0\n\nAktivitetene og lekene i mij\u00f8et m\u00e5 ogs\u00e5 m\u00f8te barnas behov og interesser. \u00a0De yngste barna l\u00e6rer gjennom \u00e5 bruke sansene. \u00a0De vil ta p\u00e5, kjenne p\u00e5, bite p\u00e5, riste p\u00e5 osv. \u00a0\n\n \nI 3-6 \u00e5rsalderen er barnet fortsatt i en alder hvor hendene er et viktig instrument for \u00e5 ta til seg kunnskap. \u00a0Barnet har behov for aktiviteter hvor de kan bruke kroppen, og spesielt hendene. \u00a0\"The hands are the instrument of the brain.\"\n\nGrovmotorikken er vanligvis godt utviklet og barnet s\u00f8ker aktiviteter som stimulerer finmotorikke og \u00f8ye-h\u00e5ndkordinasjon.\n\n \nOrden er et viktig element i det forberedte milj\u00f8et. \u00a0Det fysiske milj\u00f8et i en montessoribarnehage er delt inn i omr\u00e5der som praktiske hverdags\u00f8velser, sensorisk materiell, spr\u00e5k, matematikk, kultur og kunst. \u00a0Grunnen til dette er at n\u00e5r et barn er i en sensitiv periode vil materiellet/lekene/aktivitetene innenfor hvert omr\u00e5det v\u00e6re n\u00f8ye utvalgt slik at de kan tilfredsstille barnets behov for en bestemt type aktivitet. \u00a0Denne ordenen gir barnet en oversikt og det gir barnet medvirkning.\n\n \nOrden finnes ikke bare i hvordan det fysiske milj\u00f8et er tilrettelagt. \u00a0Orden i rutiner, for eksempel, er sv\u00e6rt viktig spesielt for barn under tre \u00e5r.\n\n \nAlle aktiveter/materiell er plassert p\u00e5 \u00e5pne hyller i barnas h\u00f8yde. \u00a0P\u00e5 den m\u00e5ten kan barnet selv velge hva de vil holde p\u00e5 med. \u00a0Valgfriheten i montessoripedagogikken er viktig. \u00a0Det er kun barnet selv som vet hva de trenger. \u00a0For at de skal kunne finne aktiviteter som gir mening for dem m\u00e5 de ha denne friheten.\n\n \n**Frihet og medvirkning**\n\n \nFrihet til bevegelse og frihet til \u00e5 velge st\u00e5r sentralt. \u00a0Barnet har en hovedoppgave de f\u00f8rste seks \u00e5rene og det er \u00e5 utvikle seg selv og sin personlighet. \u00a0Barn er egosentriske, ikke egoistiske. \u00a0De m\u00e5 derfor v\u00e6re i et mij\u00f8 hvor de kan velge aktiviteter ut i fra egne behov og interesser. \u00a0Ved \u00e5 gi barnet frihet f\u00e5r barnet mulighet til \u00e5 medvirke. \u00a0(Barns rett til medvirkning st\u00e5r i barnehageloven).\u00a0\n\n \n**Barnas Hus**\n\n \nEn montessoribarnehage er Barnas Hus. \u00a0Dette er barnas eget milj\u00f8. \u00a0Alle m\u00f8bler er tilpasser barnas h\u00f8yde. \u00a0\n\nBarn liker \u00e5 ta del i praktiske hverdags\u00f8velser. \u00a0Dekke bord, rydde av, vaske opp, vanne blomster, vaske speil osv er aktiviteter som barna kan ta del i n\u00e5r de m\u00e5tte \u00f8nske.\n\n \nS\u00e5 en montessoribarnehage tar barnet p\u00e5 alvor. \u00a0Den er forberedt for barnet. \u00a0Det forberedte milj\u00f8et respekterer barnet og barnets behov. \u00a0\n\n \n**Montessoriskole**\n\n \nN\u00e5r tiden kommer til \u00e5 velge skole er mange foreldre opptatte av n\u00e6rmilj\u00f8et. \u00a0Noen er s\u00e5 heldige \u00e5 ha en montessoriskole som sin lokale skole. \u00a0Men mange m\u00e5 ut fra sitt n\u00e6rmilj\u00f8 for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen. \u00a0Til de foreldre som er opptatte av n\u00e6rmij\u00f8et kan jeg si at det finnes andre m\u00e5ter \u00e5 delta i barnets n\u00e6rmilj\u00f8 p\u00e5 ;)\n\n \nDet interessante n\u00e5r det gjelder skole er at \"alle\" \u00f8nsker nytenking og forandringer i skolen. Men samtidig er skolen lite villig til \u00e5 tenke nytt. \u00a0En montessoriskole skiller seg klart ut fra den offentlige skolen p\u00e5 flere omr\u00e5der.\n\n \n\n**Aldersblanda klasser**\n\n \nI en montessoriskole g\u00e5r barna i aldersblanda klasser. I f\u00f8lge Montessori var det tre alderstrinn i hver gruppe. I den norske skolen hvor barneskolen er syv \u00e5r varierer det hvordan denne inndelingen skjer. \u00a0Noen skoler har 1-3 klasse, 4-6 klasse og 7. klasse alene. \u00a0Andre har 1-2 klasse. 3-5 klasse og 5-7 klasse. \u00a0Hvordan denne inndelingen skjer varierer i forhold til elevantall, l\u00e6rerressurser og skolens fysiske bygg. \u00a0P\u00e5 store montessoriskoler er det ofte mange barn i samme gruppe.\n\n \n**Tre timers arbeids\u00f8kter**\n\n \nSkolehverdagen i en montessoriskole er ikke delt inn i skoletimer. Formiddagen best\u00e5r av en tretimers arbeids\u00f8kt hvor barna selv kan ta pauser n\u00e5r de har behov for det. Det er viktig at denne lange arbeids\u00f8kten beskyttes.\n\nN\u00e5r arbeids\u00f8kten er p\u00e5 tre timer f\u00e5r elevene mulighet til \u00e5 finne ro og konsentrasjon. \u00a0I en montessoriskole vil du ofte observere at elevene starter dagen med lett arbeid (det er som de trenger \u00e5 vekke hjernen). \u00a0Det tar ofte minst en time f\u00f8r elevene kommer i gang med arbeid som gir den dype konsentrasjonen.\n\n \n**Frihet til \u00e5 velge**\n\n \nValgfrihet st\u00e5r sentralt. \u00a0Elevene velger selv hva de vil arbeide med. Dette er en frihet TIL noe og ikke FRA noe.\n\nEt barns frihet kan ikke g\u00e5 utover et annets barns frihet. \u00a0S\u00e5 elevene har ikke frihet til \u00e5 forstyrre andre.\u00a0\n\nElevene har frihet til \u00e5 velge hvor de vil arbeide. \u00a0Det finnes ikke pulter, men arbeidsbord (enmannsbord, tomannsbord, firemannsbord) og store arbeidsmatter p\u00e5 gulvet. \u00a0Elevene kan selv velge hva de har behov for. I sm\u00e5skolen ser vi at gulvet brukes mye (det gjelder \u00e5 ikke tr\u00e5kke p\u00e5 noen barn). \u00a0Barna bruker arbeidsmatter for \u00e5 begrense sitt arbeidsomr\u00e5de.\n\n \n**Det forberedte milj\u00f8et**\n\n \nSom i barnehagen er mij\u00f8et forberedt for barnets utviklingsstadie, behov og interesser. \u00a0Milj\u00f8et er delt inn i fagomr\u00e5der, vanligvis: spr\u00e5k (norsk og engelsk), \u00a0matematikk (artitmetikk og geometri), kulturfag (geografi, historie/religion, botanikk, \u00a0zoologi) og kunst/musikk. \u00a0Innenfor alle fagomr\u00e5dene finnes det montessorimateriell (b\u00e5de kj\u00f8pt og materiell som l\u00e6rerene lager). \u00a0Materiellet og aktivitetene som er tilgjengelige i milj\u00f8et gjenspeiler l\u00e6replanen.\n\n \n**Kosmisk utdanning og tverrfaglighet**\n\n \nSkolehverdagen er ikke delt inn i timer eller fag. \u00a0Montessori mente at \"kosmisk utdanning\" skulle v\u00e6re \"pensum\" i montessoriskolen. Alt i kosmos henger sammen, universet er ikke delt inn i fag, alt som er rundt oss lever i et gjensidig avhengighetsforhold. \u00a0Montessori mente at vi m\u00e5tte presentere barnet for helheten. Helheten inspirerer. \u00a0N\u00e5r barnet har blitt presentert for helheten, vil detaljene bli \"points of interest\". \u00a0Med andre ord helheten inspirerer barnet til \u00e5 studere detaljene som igjen f\u00f8rer til en st\u00f8rre forst\u00e5else for helheten og sammenhenger.\n\n \n**Montessoril\u00e6reren\u00a0**\n\n \nMontessori brukte ikke begrepet l\u00e6rer men veileder. \u00a0Den voksne l\u00e6rer ikke barnet, men legger til rette for at barnet skal l\u00e6re seg selv. \u00a0Montessoripedagogens viktigste oppgave er \u00e5 forberede milj\u00f8et. \u00a0Neste stadiet er \u00e5 linke barnet til milj\u00f8et. \u00a0Dette gj\u00f8res gjennom presentasjoner/demonstrasjoner. \u00a0Elevene blir i skolen delt inni mindre grupper (hvor mange i hver gruppe avhenger av hva som er tema for presentasjonen og ogs\u00e5 av barna. Noen barn har behov for sm\u00e5 grupper). \u00a0Den voksnes viktigste oppgave i en presentasjon er \u00e5 INSPIRERE. \u00a0Forestillingsevnen er barnets viktigste verkt\u00f8y for l\u00e6ring s\u00e5 den voksnes presentasjoner m\u00e5 inspirere barnet til \u00e5 l\u00e6re.\n\n \nPrensentasjonene til de voksne m\u00e5 v\u00e6re godt forberedt. \u00a0Presentasjonene er valgt ut i fra hva som er pensum i l\u00e6replanen (Montessoriskolene har egen l\u00e6replan som er godkjent av Kunnskapsdepartementet) og ut i fra barnets interesser. \u00a0\n\n \nN\u00e5 er selvf\u00f8lgelig bare dette en kort presentasjon av montessoribarnehagen og montessoriskolen. \u00a0Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at enhver barnehage og enhver skole vil v\u00e6re forskjellig selv om montessoripedagogikken st\u00e5r i sentrum. \u00a0Det er mennesker som jobber i barnehage og skole og som mennesker tolker vi montessori forskjellig.\n\nAlle montessoribarnehager og skoler jeg kjenner til er veldig \u00e5pne for \u00e5 ta i mot bes\u00f8k fra foreldre som er nysgjerrige. \u00a0Det er for eksempel ikke noe problem \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re til stedet i arbeids\u00f8kten verken i barnehagen eller skolen.\n\n \n \n \n\n \n \n## Montessori og de fire utviklingsstadiene\n\nDa Montessori observerte barna i Casa dei Bambimi skrev hun at hun hadde oppdaget barnets sanne natur. To av hennes mest kjente b\u00f8ker er \"The Discovery of the Child\" og \"The Secret of Childhood\" (Barndommens G\u00e5te p\u00e5 norsk).\n\nMontessori la liksom ikke noe i mellom med hensyn til sine egne oppdagelser ;)\n\n \nI f\u00f8lge Montessori g\u00e5r alle barn gjennom \u00a0de samme utviklingsstadiene. \u00a0Hun delte barnets utvikling inn i fire stadier, hvorav hver av disse stadiene var delt inn i to underfaser. \u00a0Den f\u00f8rste fasen legges grunnlaget, mens i den andre fasen \"forfines\" grunnlaget.\n\n \nFor hvert utviklingstrinn er en ny form for selvstendighet i fokus. \u00a0Montessori mente at selvstendighet var det endelige m\u00e5let med all utvikling og utdanning.\n\n \n\n**F\u00f8rste utviklingsstadie: 0-6 \u00e5r (0-3 og 3-6 \u00e5r)**\n\n \nDette f\u00f8rste stadiet kjennetegnes ved at barnet har et absorberende sinn. \u00a0Barnet suger til seg alt rundt seg som en svamp. \u00a0Mellom 0 og 3 \u00e5r skjer dette ubevisst. \u00a0Fra ca 2.5 tl 3 \u00e5r blir denne prosessen mer og bevisst. \u00a0De fleste foreldre vil for eksempel se dette n\u00e5r barn rundt to\u00e5rsalderen hele tiden sp\u00f8r \"hvorfor\".\u00a0\n\n \nI de seks f\u00f8rste \u00e5rene g\u00e5r barnet gjennom ulike sensitive perioder. \u00a0Siden det absorberende sinnet tar inn all informasjon har naturen utstyrt barnet med sensitive perioder. \u00a0Den sensitive perioden for spr\u00e5k er nok den mest opplagte. \u00a0Men barn har ogs\u00e5 sensitive perioder for orden, bevegelse, og \"forfining\" av sansene.\n\nN\u00e5r barnet er i en sensitiv periode blir de spesielt opptatte av aktiviteter som er med \u00e5 stimulere den sensitive perioden. \u00a0Resultatet av en sensitiv periode er at barnet mestrer en ny ferdighet.\u00a0\n\n \nDe seks f\u00f8rste \u00e5rene kjennetegnes ogs\u00e5 ved at barnet er konkret i sin tenkning. Den fysiske kontruksjonen av individet st\u00e5r i fokus. \u00a0Fysisk selvstendighet st\u00e5r derfor sentralt. \u00a0Barnet VIL gj\u00f8re ting selv.\n\n \n\\- I can do it by myself -\u00a0\n\n \n\u00a0**Andre utviklingsstadie 6-12 \u00e5r (6-9 og 9-12 \u00e5r)**\n\nI denne andre perioden har ikke barnet lenger et absorberende sinn. \u00a0Forestillingsevnen (imagination) har overtatt som det viktigste verkt\u00f8y for l\u00e6ring. Barnet er i denne perioden kunnskapst\u00f8rste. Ved hjelp av forestillingsevnen kan barnet forestille seg hvordan det var \u00e5 leve f\u00f8r i tiden, hvordan det er \u00e5 leve i andre kulturer osv. \u00a0Dette er perioden for konstrusjonen av det selvstendig tenkende menneske.\n\nMontessori sa at det er som om barnet de seks f\u00f8rste \u00e5rene har klatrer oppover mot en fjelltopp. \u00a0Seks\u00e5ringen st\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 toppen og hele verden, ja hele universet ligger foran dets f\u00f8tter. \u00a0\n\nBarnet g\u00e5r fra konkret tenkning og l\u00e6ring til mer og mer abstrakt i sin tenkning. \u00a0\n\nIntellektuell selvstendighet kjennetegner dette stadiet:\n\n\\- I can \"think it\" myself -\u00a0\n\n\u00a0\n**Tredje utviklingsstadie 12-18 \u00e5r (12-15 og 15-18 \u00e5r)**\n\nDette utviklingsstadiet kjennetegnes ved at barnet/ungdommmen er opptatt av seg selv og sin utvikling. \u00a0Dette er tiden for konstruksjon av det samfunnsbevisste menneske. \u00a0P\u00e5 mange m\u00e5ter kan perioden 12-15 \u00e5r sammenlignes med barnet 0-3 \u00e5r (bare ikke fortell fjortisen det). \u00a0De er ofte selvopptatte og egosentriske. \u00a0To\u00e5ringens raserinnfall er ikke s\u00e5 forskjellig fra ten\u00e5ringens sinne. \u00a0F\u00f8lelsen av at \"ingen forst\u00e5r meg\" er nok stor i begge periodene.\n\nForestillingsevnen er fortsatt hovedverkt\u00f8y for l\u00e6ring. \u00a0Mens barnet i den foreg\u00e5ene perioden har v\u00e6rt opptatt av alt i universet (det finnes ingen grenser for forestillingsevnen), er ungdommen mer opptatt av \u00e5 forst\u00e5 og v\u00e6re en del av det samfunnet de lever i. Ungdommen blir opptatt av \u00e5 finne sin plass. Gruppetilh\u00f8righet blir veldig viktig.\n\nI forhold til selvstendighet er \"financial independence\" viktig. \u00a0Dette betyr ikke at ungdommen skal v\u00e6re \u00f8konomisk uavhengig. \u00a0Men at de har et \u00f8nske om \u00e5 selv kunne kj\u00f8pe det de trenger. \u00a0Hvilken ten\u00e5ring \u00f8nsker seg ikke penger til burdagen?\n\n\\- I can get it myself -\u00a0\n\n\u00a0\n**Fjerde utviklingsstadie 18 - 24 \u00e5r og videre**\n\nMontessori skrev ikke mye om dette utviklingsstadie og i mye litteratur nevnes ikke dette som et eget stadiet. \u00a0Dette er perioden hvor mennesket er opptatt av det spirituelle eller det \u00e5ndelige. \u00a0Den unge voksne s\u00f8ker etter \u00e5 finne mening med livet og \u00f8nsker \u00e5 finne sin plass i tilv\u00e6relsen. \u00a0S\u00e5 langt i livet har barnet/ungdommen g\u00e5tt gjennom utviklingsfaser hvor de har utviklet seg selv p\u00e5 alle omr\u00e5der som har gjort barnet til et selvstendig tenkende og velfungerende menneske. \u00a0\n\nEmosjonell selvstendighet er viktig.\n\n\\- I can stand on my own -\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d06d643b-82e4-432b-8c61-4e6546d2b746"} +{"url": "http://www.ostlendingen.no/nyheter/hardfore-isbadere/s/2-2.2757-1.4516210", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00022-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:52Z", "text": "# Hardf\u00f8re isbadere\n\nAv Nils Juel Blix 90 88 13 56 firstname.lastname@example.org\n\n Publisert: 02. januar 2006, kl. 00:00 Sist oppdatert: 01. mars 2010, kl. 15:57 \n\nNoen hopper i fallskjerm, andre klatrer stupbratte fjellvegger. Jentene i Folldal Isbaderlaug f\u00e5r sitt kick av \u00e5 bade i iskaldt vann.\n\n\n\n\u00d8stlendingens utsendte takket h\u00f8flig men bestemt nei til invitasjonen om \u00e5 delta i nytt\u00e5rsbadet p\u00e5 Kroktj\u00f8nna. \nMens mange nok ikledde seg ullteppe foran ovnen 1. nytt\u00e5rsdag var fem jenter fra Folldal Isbaderlaug p\u00e5 Kroktj\u00f8nna for \u00e5 ta \u00e5rets f\u00f8rste utend\u00f8rs bad. \nGradestokken viste 10 minus grader i lufta og om lag 1 plussgrad i vannet da jentene uten hyl og skrik rolig entret badekulpen.\n\n## Helsebringende\n\nIf\u00f8rt nye badedrakter for \u00e5ret plumpet den ene etter den andre i vannet. Badedraktene, som er juleinspirerte, brukes kun til julebadet. \nEllers i \u00e5ret er p\u00e5kledningen heller sparsom. \n\\- Om vi er sikre p\u00e5 at ingen ser oss bader vi helt netto sier Siv Birthe Ringen. \nHun kan fortelle at Folldal Isbaderlaug er et laug av seks badeglade folldalsjenter. \n\\- Vi bader en gang i uka hele vintersesongen. \nDet styrker immunforsvaret og vi er sv\u00e6rt sjeldent forkj\u00f8let. Dessuten gir det et slags kick og vi f\u00f8ler at vi f\u00e5r \u00f8kt energi og overskudd i hverdagen, sier hun. \nKaldt v\u00e6r er ingen hindring. De fem isbaderne forteller at det kaldeste de har badet i er minus 29 grader i luften. \n\\- Det kaldeste er likevel n\u00e5r det sn\u00f8r og bl\u00e5ser, sier de og innr\u00f8mmer at selv de kan grue seg litt for det ukentlige isbadet om det bl\u00e5ser mye.\n\n## Kun jenter\n\nFolldal Isbaderlaug, som er 11 \u00e5r i \u00e5r, best\u00e5r utelukkende av jenter. \n\\- Vi har fors\u00f8kt \u00e5 rekruttere menn til lauget uten \u00e5 lykkes. \nBlant annet har vi gitt bort gavekort best\u00e5ende av isbad og p\u00e5f\u00f8lgende ryggmassasje, sier Siv Birthe Ringen. \nHun mer enn antyder overfor \u00d8stlendingen at menn er redde for \u00e5 fryse sine edlere deler og derfor ikke t\u00f8r bli med p\u00e5 isbadingen. \n\\- I p\u00e5sken er det mildere, da forventer vi at noen menn t\u00f8r \u00e5 komme og bade, utfordrer Siv Birthe Ringen i Folldal Isbaderlaug.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f59b0ae5-d8d8-470b-8e47-c8f0863daa66"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Berbere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00208-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:27:07Z", "text": "# Berbere\n\nBerbere p\u00e5 Commons\n\n**Berbere** er det vestlige navnet p\u00e5 urfolket som holder til i Nord-Afrika. Navnet er hentet fra arabisk, og betydningen er usikker. Selv kaller de seg helst *imazighen* (entallsform *amazigh*), som direkte oversatt betyr \u00abfrie menn\u00bb.^(\\[1\\]) \n\nBerbere finnes fra Egypt i \u00f8st til Atlanterhavet i vest, og fra Spania og Middelhavet i nord til Burkina Faso og Nigeria i s\u00f8r. De er oppdelt i mange ulike stammer, men er hovedsakelig bosatt i Marokko (rifkabyler), Algerie (kabyler), Tunisia (zuaver) og Sahara/Sahel (tuareger).\n\nBerberne er tradisjonelt nomadiske og tilh\u00f8rer den afroasiatiske spr\u00e5kfamilien. De oppsto som folkegruppe i \u00d8st-Afrika for mer enn 10\u00a0000 \u00e5r siden, og er s\u00e5ledes det opprinnelige folkeslaget i Nord-Afrika. P\u00e5 600-tallet og 1100-tallet ble de imidlertid fortrengt av innvandrende arabere, og har siden stort sett hatt tilhold i fjell- og \u00f8rkenomr\u00e5dene i det nordlige Afrika. De er alts\u00e5 ikke arabere, men som oftest muslimer. De har ogs\u00e5 en kristen minoritet. Tildels best\u00e5r befolkningen i nordafrikanske land av folk som har en blandet berbisk og arabisk opprinnelse.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nBerberne utgjorde ca. 11 millioner mennesker i 2001, men antallet er h\u00f8yst usikkert, og snakker 26 ulike dialekter av det berbiske spr\u00e5ket kalt *tamazight*. Noen hevder det kan v\u00e6re s\u00e5 mange som 50 millioner berbere, men noen ordentlig oversikt finnes ikke. Det berberske alfabetet kalles *tifinagh*.\n\nTradisjonelt er berbernes interne politikk sekul\u00e6r og pro-vestlig, noe som har endret seg endel i nyere tid. Dette m\u00e5 ses i sammenheng med forf\u00f8lgelse av berbere i Egypt, Algerie og Marokko, og med den vestlige st\u00f8tten til og/eller passiviteten overfor denne.^(\\[1\\]) Spesielt har Frankrike v\u00e6rt kjent for \u00e5 forhindre n\u00e6rmere unders\u00f8kelser n\u00e5r Algeries brudd p\u00e5 menneskerettigheter har kommet p\u00e5 dagsordenen.^(\\[2\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4020cce2-ab31-4c1d-9eb0-04115fc60e23"} +{"url": "http://www.dinside.no/885069/du-kan-ikke-ha-med-ubegrenset", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00266-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:32Z", "text": "\")\n\n\n###### Pass tollkvotene:\n\nPublisert: Onsdag 14. desember 2011 kl 10:30\n\nOnsdag 14. desember 2011 kl 10:30\n\n#### Det er ingen egen sm\u00f8r-kvote, men du m\u00e5 holde deg innenfor verdigrensen.\n\nav Kristin S\u00f8rdal\n\n \nDinside Skal du til utlandet og handle f\u00f8r jul, b\u00f8r du passe p\u00e5 kvotene. \n \nIf\u00f8lge Tollvesenet er det ingen egen kvote for sm\u00f8r, men du m\u00e5 holde deg innenfor verdigrensen. \n \n\\- Det har v\u00e6rt litt sp\u00f8rsm\u00e5l om det, f\u00e5r vi vite hos Tollvesenet. \n \n\n## 107 pakker sm\u00f8r\n\nHar du v\u00e6rt ute av Norge i mer enn 24 timer, kan du ta med deg varer for 6.000 kroner. Er du kun p\u00e5 dagstur, og oppholdet alts\u00e5 er kortere enn 24 timer, kan du ta med deg varer for inntil 3.000 kroner. \n \nMed en sm\u00f8rpris p\u00e5 32,90 svenske kroner (MaxiMat, Nordby Shoppingsenter), betyr det at du kan ta med deg inntil **107 halvkilospakker med sm\u00f8r**. Betingelsen er at du da ikke handler noe annet. \n \nDu kan kun ta med deg sm\u00f8r fra E\u00d8S-land, og disse reglene gjelder kun for sm\u00f8r til privat bruk. Det er andre regler for import for kommersiell omsetning. \n \n\n## Husk kvotene\n\nIngen spesiell sm\u00f8r-kvote, alts\u00e5, men det er andre kvoter du m\u00e5 forholde deg til: \n \n**Alkoholkvote:** \nBrennevin over 22 prosent tom. 60 prosent: 1 liter \nVin mellom 4,7 prosent og 22 prosent: 1,5 liter (2 flasker) \n\u00d8l over 2,5 prosent (ogs\u00e5 sterk\u00f8l), eller rusbrus ol. fra 2,5 til 4,7 prosent: 2 liter \n \n**Du kan ikke handle alkoholvarer taxfritt dersom du kun er p\u00e5 dagstur** - du m\u00e5 ha v\u00e6rt ute av landet i 24 timer for \u00e5 kunne ha med taxfrivarer lovlig. \n \n**Tobakkskvote:** \n200 sigaretter eller 250 gram andre tobakksvarer, og 200 blad sigarettpapir. \n \n**Kj\u00f8tt og melk:** \nDu kan ta med deg til sammen 10 kilo av kj\u00f8tt og kj\u00f8ttvarer, ost og f\u00f4r. Hunde- og kattemat kan du ta med deg uavhengig av denne 10-kilosgrensa. Fra land utenfor E\u00d8S er det forbudt \u00e5 ta med seg kj\u00f8tt, kj\u00f8ttprodukter, melk og melkeprodukter i bagasjen. \n \n**Valuta:** \nVed innreise kan du ha med betalingsmidler for til sammen inntil 25.000 norske kroner, dette kan v\u00e6re i form av norske og utenlandske kontanter, sjekker/reisesjekker og andre verdidokumenter. Har du med verdier ut over dette, skal du gi melding p\u00e5 et eget skjema. \n \n**Planter, frukt og b\u00e6r:** \nDu kan ta med deg f\u00f8lgende frukt, b\u00e6r, planter og plantedeler til privat bruk, uten at det kreves et plantesunnhetssertifikat: \n\ninntil 10 kilo frukt, b\u00e6r og gr\u00f8nnsaker, men ikke poteter. \n\ninntil 25 stk. avsk\u00e5rne blomster. \n\ninntil 3 kilo blomsterl\u00f8k og blomsterknoller. \n\ninntil 5 stk. potteplanter (stueplanter) fra europeiske land. \n\ninntil 50 porsjonspakninger med fr\u00f8.\n\n \n**Drivstoff:** \nDu kan ha inntil 600 liter i kj\u00f8ret\u00f8yets normale drivstofftanker, i tillegg kan du ha inntil 10 liter p\u00e5 godkjent reservekanne.\n\n svenskehandel dagligvarer grensehandel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b356e79-aa50-446e-95cb-5e4d2fdf3f58"} +{"url": "http://tools.cisco.com/gems/cust/customerSite.do?METHOD=E&LANGUAGE_ID=E&SEMINAR_CODE=S18813&PRIORITY_CODE=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00208-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:25:19Z", "text": "NX OS 6.2 er frigivet i sommeren 2013. P\u00e5 denne Cisco Virtual Update gennemg\u00e5r vi de v\u00e6sentligste nyheder for denne release. \n \nIndholdet p\u00e5 en Cisco Virtual Update er af teknisk karakter, og et vist forkundskab er en fordel p\u00e5 de enkelte sessioner. Hensigten er at kombinere teknisk information med faktiske demonstrationer, hvor dette er relevant og muligt. Cisco Virtual Updates er korte og pr\u00e6cise sessioner, og de er derfor et supplement til andre opdateringer fra Cisco Danmark.\n\n \n**Agenda**\n\n\"9.00 Cisco Virtual Update \n9.45 Q\\&A \n10.00 Afslutning\"\n\nCisco only privacy policy: You are being invited to attend a Cisco-sponsored event. By providing your contact details, a representative may contact you regarding this event. All personal information will be handled in accordance with Cisco's privacy notice.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "661e1cb7-981b-423d-859d-f28be816daf2"} +{"url": "http://groove.no/anmeldelse/24384293/10000-hz-legend-air", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00132-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:14Z", "text": "# 10000 Hz Legend\n\n \n\nLuftballong\n\nAner vi et snev av flatulens i bandets luftslott?\n\nAv Tom-Erik L\u00f8nner\u00f8d\n\nDel p\u00e5 Facebook10.07.2001\n\nDenne utgivelsen er det mange som har ventet p\u00e5. Da Air gav ut Moon Safari for noen \u00e5r siden ble de hyllet for \u00e5 mestre koblingen mellom polert easy listening og m\u00f8rke klubbrytmer. De laget kredibel popmusikk som fungerte like godt p\u00e5 mainstream radio som i de hippeste klubbene. Flere fikk \u00f8ynene opp for fransk klubbmusikk, og selv Madonna gikk hen og skaffet seg en fransk produsent for \u00e5 (gjen)erobre klubblandskapet. \n \nInnledningsvis f\u00f8lger 10000 Hz Legend de stiene som ble tr\u00e5kket opp av Moon Safari. Det er gjennomproduserte, glatte popl\u00e5ter uten radikale stilskifter. \u00c5pningsl\u00e5ta \"Electronic Performers\", har tunge rytmer i bunn, men den luftige vokalen gir likevel et beroligende preg som sklir over i den hypnotiske \"How Does it Make You Feel?\". Da hiten \"Radio \\#1\" overtar, er den f\u00f8rste og mest homogene delen av skiva over. \n \nMed \"The Vagabond\" tar Air steget ut fra sitt syntetiske univers, med god hjelp fra Beck p\u00e5 vokal og munnspill. Samspillet er meget godt, og Becks white-trash-country-twang gj\u00f8r seg godt sammen med Airs kj\u00f8lige synth-bobler og effekter. Resten av skiva er ogs\u00e5 overstr\u00f8dd av amerikanske musikere, de fleste fra Becks backingband, men ogs\u00e5 folk fra Beastie Boys' Grand Royal-milj\u00f8. \n \nMed \"Radian\" skjer et nytt stilskifte. Gutta tar seg meget god tid. Rytmen droner i bakgrunnen og eterisk vokal gir l\u00e5ta preg av \u00e5 v\u00e6re en Dead Can Dance rip-off. N\u00e5r sl\u00f8yt keyboard, gitar og harpe(\\!) kommer inn i det gigantiske lybildet er det umiskjennelig en Air-l\u00e5t, men det tar alt for lang tid, for s\u00e5 \u00e5 smuldre bort i intet. Denne avsluttende delen av skiva er mer springende enn \u00e5pningen. Plata hever seg igjen mot slutten med \"Don't Be Light\" (igjen med Beck p\u00e5 vokal) og \"Caramel Prisoner\". Svulstige science fiction-melodier st\u00e5r i krass kontrast til syntetiske rytmer, blipper og en r\u00e5tten gitar-solo. Den ensomme plystreren fra \"Don't Be Light\" fanger opp inntrykket fra coveret - konseptet om Godin og Dunckel som ensomme science fiction-ryttere i et \u00f8de landskap. I \"Caramel Prisoner\" tar romalderen fullstendig overh\u00e5nd og det er, pussig nok, som \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 m\u00e5nesafari. \n \nDer Moon Safari var myk som fl\u00f8yel tvers igjennom, gir 10000 Hz Legend et mer kantete helhetsinntrykk. Air beholder, tidvis, det rolige, easy listening-preget, men kombinerer dette med mer musikalitet, mer variasjon, mer innhold. Det er som om duoen til de grader \u00f8nsker \u00e5 bevege seg bort fra tidligere utgivelser, at de g\u00e5r seg vill p\u00e5 veien. Bare n\u00e5 og da, n\u00e6rmest tilfeldig, oppdager de ny grunn og kommer opp med virkelige popjuveler.\n\n\u00a0\n** Ekstranummer \\#67: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrob\u00f8lgen p\u00e5 70-tallet, del 11** \nTo popul\u00e6rlitter\u00e6re genre, cowboyboka og dameromanen dominerte det nostalgisk lesestoffet i 1970. Ved inngangen til \u00e5tti\u00e5ra var de begge forandret. Samtidig bl\u00e5ste forlagene nytt liv i gamle krimhelter - Knut Gribb og Jonas Fjeld.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c57d7a89-d59e-4c34-85a7-eceae3252351"} +{"url": "http://home.online.no/~groennsl/buster/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00279-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:52Z", "text": "Originaltittel: Busters verden \nRegi: Bille August. Danmark, 1984 \nMed: Mads Bugge Andersen, Katarina Stenbeck\n\nBoken som filmen er basert p\u013a kom ut i 1979 og er skrevet av Bjarne Reuter. To b\u0159ker til om Buster kom etter dette. Kyss stjernene i 1981 og Hvor regnbuen ender i 1983.\n\nBuster Oregon Mortensen er s\u0159nn av en arbeidsl\u0159s tryllekunstner og har en lilles\u0159ster med et stivt bein som heter Ingeborg. I huset bor ogs\u013a den sykelige fru Larsen. B\u013ade Buster og s\u0159steren har et poetisk og fantasifullt forhold til livet. Dr\u0159mmeren Buster kommer naturligvis i konflikt med de andre p\u013a den prestasjonskrevende skolen, der kravene til elevene er alt annet enn tryllerier. Dette gir seg synlig utslag ved inspekt\u0159rens jubileum som blir totalt spolert av Buster. Busters personlige uvenn Stig-Ole og hans \"formynder\" Store-Lars er hans evige plage\u013ander, som til sist m\u013a bukke under for Busters fantasifulle hevn. Til tross for vanskeligheter er livet til \u013a holde ut, ikke minst fordi Buster m\u0159ter vidunderbarnet Joanna. Buster og Joanna opplever et mykt kj\u0107rlighetsforhold som f\u013ar Buster til \u013a tro at det nytter.\n\nI den f\u0159rste episoden skal skolen feire rektors 25 \u013ars jubileum, men i beste mening s\u013a hindrer Buster han fra \u013a delta. Buster griper inn mot Store-Lars, en eldre gutt som erter Ingeborg for at hun halter.\n\nI episode tre tryller Buster for rektor som ikke lar seg more spesielt mye av det. P\u013a en av sine turer som sykkelbud for melkebutikken blir Buster kjent med den pianospillende Johanna som han blir forelsket i.\n\nEpisode 4. Ingeborg er en speider, som ordner en fest i presteg\u013ardens hage. Buster hjelper til.\n\nEpisode 5. Det g\u013ar d\u013arlig for Buster p\u013a skolen. L\u0107rerne synes at han har problemer med \u013a konsentrere seg. Tryllekunstene tar for mye av tiden hans.\n\nEpisode 6. Buster er invitert til Johannas hagefest, og han kommer dit som trollmann. Men de fine gjestene forventer pianomusikk, ikke tryllekunster..\n\n \n\n| ------------------------ | ------------------------ |\n| | |\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4080e9fc-98fb-46c9-8baf-425168082a8f"} +{"url": "http://apenthus.blogspot.com/2012/12/jul-i-apenthus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00279-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:22Z", "text": "## l\u00f8rdag 29. desember 2012\n\n### Jul i \u00c5pent^hus\n\nVi nyter \u00e5 f\u00e5 feire jul i nytt hus. \nVi f\u00f8ler oss takknemlige og privilegerte. \nDenne jula har vi v\u00e6rt nesten helt friske, til og med.. \nFamilie har kommet fra ulike kanter av landet og utlandet, \nog god mat har st\u00e5tt p\u00e5 bordet dagen lang. \n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n\n\nfortsatt plass til de seint ankomne julekorta :)\n\n \n\n\n\n\n\n\n \n\n\n \nSom du ser - ikke \"helhetlig design\" p\u00e5 julehuset.\u00a0\n\nI jula er det tradisjoner, barnas hjemmelaga saker\u00a0\n\nog gaver som f\u00e5r pryde huset.\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n \nDet er heldigvis fortsatt noen dager igjen av juleferien.\u00a0\n\nDe skal nytes til fulle\\!\n\n(Det nye \u00e5ret kommer fort nok\\!)\n\n \n\n\n\nBeste romjulshilsener fra\u00a0\n\n \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Barbarella30. desember 2012 kl. 09.24\n \n Koselig\\! Pepperkakekirken vear kjempefin\\!\n \n2. \n \n Fam.Gab30. desember 2012 kl. 15.44\n \n S\u00e5 nydelig julepyntet hus\\! \n \n Godt nytt\u00e5r til deg og dine\\!\\! \n \\=)\n \n3. \n \n iEngel30. desember 2012 kl. 16.39\n \n Hei\\! \n S\u00e5 flott blogg du har med masse spennende :-) Godt nytt \u00e5r til deg\\! :-)\n \n4. \n \n Kaspara30. desember 2012 kl. 23.42\n \n Heisan \n Koselig bilder og FOR en fantastisk utsikt og FOR en sjarmfull gammel skrivemaskin\\! \n Herlig nytt \u00e5r til deg og dine\\! \n Klem fra Kaspara\n \nSlik gj\u00f8r du for \u00e5 legge igjen en liten hilsen: \n \nHvis du ikke har Google/bloggkonto, og vil legge igjen en kommentar, \nVelg \"Profil\" ... \"Anonym\" og skriv inn i tekstfeltet. \nDu velger selv om du signerer med navn. \n \nTakk for at du legger igjen et livstegn. \nS\u00e5nt kommer det inspirasjon av til nye innlegg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "432842b2-ba5a-48e5-96f5-e3870b6d377d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/GNU_Lesser_General_Public_License", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00299-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:41:31Z", "text": "# GNU Lesser General Public License\n**GNU Lesser General Public License** (tidligere **GNU Library General Public License**) er en programvarelisens publisert av Free Software Foundation. Den er tenkt som et kompromiss mellom den sterkt copyleft-pregede GNU General Public License og enkle tillatende lisenser som BSD- og MIT-lisensene. GNU er en rekursiv forkortelse for \u00abGNU's Not Unix\u00bb, \u00abGNU er ikke Unix\u00bb. GNU Lesser General Public License ble skrevet av Richard Stallman i 1991 med juridisk bistand fra Eben Moglen. Den ble oppdatert i 1999.\n\nHovedforskjellen mellom GPL og LGPL er at programmer som bruker sistnevnte kan linkes med et program som ikke er frigitt under (L)GPL, s\u00e5 lenge brukeren har lov til \u00e5 modifisere dette programmet for personlig bruk\n\nLGPL setter copyleft-restriksjoner p\u00e5 programmet selv, men ikke p\u00e5 annen programvare som det linkes med. *There are, however, certain other restrictions on this software. Essentially, it must be possible for the software to be linked with a newer version of the LGPL-covered program. The most commonly used method for doing so is to use \"a suitable shared library mechanism for linking\". Alternatively, a statically linked library is allowed if either source code or linkable object files are provided.*\n\nLGPL er i utgangspunktet beregnet for programvarebiblioteker, men har ogs\u00e5 blitt brukt i enkeltst\u00e5ende applikasjoner som OpenOffice.org.\n\nEt poeng med LGPL er at all programvare lisensiert under LGPL kan omlisensieres til GPL (seksjon 3). Dette er nyttig dersom man vil lage en versjon av koden som ikke skal kunne brukes av ufrie programmer. *It is also necessary to ensure that the LGPL is \"GPL-compatible\", so that GPL-covered programs can use LGPL-covered libraries.*\n\nLisensen bruker terminologi hovedsakelig ment for applikasjoner skrevet i C eller lignende programmeringsspr\u00e5k. Franz Inc. har gitt ut et forord som klargj\u00f8r forholdet mellom terminologien brukt i lisensen og programmeringsspr\u00e5ket Lisp. LGPL med dette forordet inkludert kalles av og til LLGPL. \\[1\\]\n\nThe Free Software Foundation gir tillatelse til \u00e5 publisere uoffisielle oversettelser av lisenstekstene for GPL, LGPL og GFDL s\u00e5 fremt man merker disse klart og tydelig som uoffisielle oversettelser, slik som menes gjort her:\n\n**Dette er en uoffisiell oversettelse av the GNU Lesser General Public License til norsk. Den var ikke publisert av the Free Software Foundation og setter ikke lovlige distribusjonsbetingelser for programvare som benytter GNU LGPL \u2013 kun den originale engelske teksten til GNU LGPL gj\u00f8r det. Vi h\u00e5per imidlertid at denne oversettelsen vil hjelpe norskspr\u00e5klige til \u00e5 forst\u00e5 GNU LGPL-lisensen bedre.**\n\n*This is an unofficial translation of the GNU Lesser General Public License into Norwegian. It was not published by the Free Software Foundation, and does not legally state the distribution terms for software that uses the GNU LGPL\u2014only the original English text of the GNU LGPL does that. However, we hope that this translation will help Norwegian speakers understand the GNU LGPL better.*\n\nOriginalteksten som denne teksten er oversatt fra finnes her.\n\nCopyright \u00a9 2007 Free Software Foundation, Inc. \\\n\nHvem som helst har tillatelse til \u00e5 kopiere og distribuere uendrede\nkopier av dette dokumentet, men \u00e5 endre det er ikke tillatt.\n\n \nDenne versjonen av GNU Lesser General Public License omslutter betingelsene og forutsetningene i versjon 3 av GNU General Public License, supplert av f\u00f8lgende ekstra tillatelser:\n\n#### 0\\. Tilleggsdefinisjoner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSom brukt her, \"denne lisensen\" refererer til versjon 3 av GNU Lesser General Public License, og \"GNU GPL\" refererer til versjon 3 av GNU General Public License.\n\n\"Biblioteket\" refererer til et dekket verk styrt av denne lisensen, foruten en applikasjon eller et kombinert verk som definert nedenfor.\n\nEn \"applikasjon\" er et verk som gj\u00f8r bruk av et samhandlingselement som biblioteket forsyner, men som ellers ikke er basert p\u00e5 biblioteket. \u00c5 definere en underklasse av en klasse som defineres av biblioteket er regnet som en m\u00e5te \u00e5 bruke et samhandlingselement forsynt av biblioteket.\n\nEt \"kombinert verk\" er et verk produsert ved \u00e5 kombinere eller lenke en applikasjon med biblioteket. Den gitte versjonen av biblioteket som det kombinerte verket var laget med er ogs\u00e5 kalt den \"lenkede versjonen\".\n\nDen \"minimale korresponderende kilde\" for et kombinert verk betyr den korresponderende kilden for det kombinerte verket, ekskludert all kildekode for de deler av det kombinerte verket som, isolert sett, er basert p\u00e5 applikasjonen, og ikke p\u00e5 den lenkede versjonen.\n\nDen \"korresponderende applikasjonskode\" for et kombinert verk betyr objektkoden og/eller kildekoden for programmet, inkludert alle data og nytteprogrammer som trengs for \u00e5 reprodusere det kombinerte verket fra applikasjonen, men unntatt systembibliotekene til det kombinerte verket.\n\na) under denne lisensen, gitt at du gj\u00f8r en godtroelig innsats for \u00e5 s\u00f8rge for at om det skulle skje at applikasjonen ikke forsyner funksjonen eller dataene at hjelpemiddelet fortsatt fungerer og utf\u00f8rer uansett hvilken del av sin hensikt som fortsatt er meningsfull, eller\n\nb) under GNU GPL, med ingen av de ekstra tillatelsene i denne lisensen som gjelder den gitte kopien.\n\nObjektkodeformen til en applikasjon kan omslutte materiale fra en hodefil som er en del av biblioteket. Du kan gjengi en slik objektkode under betingelser du selv setter, gitt at, hvis det omsluttede materiale ikke er begrenset til numeriske parametere, datastrukturutkast og tilh\u00f8righeter, eller korte makroer, funksjoner og maler (ti eller f\u00e6rre linjer i lengde), hvis du gj\u00f8r begge av det f\u00f8lgende:\n\na) Gi en klar og synlig bemerkning med hver eneste kopi av objektkoden at biblioteket benyttes i den og at biblioteket og dets bruk er dekket av denne lisensen.\n\nb) Legg ved en kopi av GNU GPL og denne lisensteksten til objektkoden.\n\n#### 4\\. Kombinerte verk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDu kan gjengi et kombinert verk under de valgfrie betingelser som, satt sammen, effektivt ikke hindrer endringen av de deler av biblioteket som er i det kombinerte verket og revers engineering for feils\u00f8king og -oppretting av slike endringer, hvis du ogs\u00e5 gj\u00f8r hver av f\u00f8lgende:\n\na) Gi en klar og synlig bemerkning med hver eneste kopi av det kombinerte verket at biblioteket benyttes og at biblioteket og det bruk er dekket av denne lisensen.\n\nb) Legg ved en kopi av GNU GPL og denne lisensen til det kombinerte verket.\n\nc) For et kombinert verk som viser kopirettighetsbemerkninger under kj\u00f8ring, skal bibliotekets kopirettighetsbemerkning inkluderes sammen med disse bemerkningene, sammen med en referanse som peker brukeren til kopiene av GNU GPL og dette lisensdokumentet.\n\nd) Gj\u00f8r en av f\u00f8lgende:\n\n0\\) Gjengi den minimale korresponderende kilden under betingelsene i denne lisensen og den korresponderende applikasjonskoden i en form som er egnet for, og under betingelser som tillater, brukeren \u00e5 rekombinere eller relenke applikasjonen med en modifisert versjon av den lenkede versjonen for \u00e5 produsere et modifisert kombinert verk, p\u00e5 en m\u00e5te som samsvarer med seksjon 6 i GNU GPL for \u00e5 gjengi korresponderende kilde.\n\n1\\) Bruk en egnet delt-bibliotek-mekanisme for \u00e5 lenke med biblioteket. En egnet mekanisme er en som (a) bruker en kj\u00f8retidskopi av biblioteket som allerede er tilstede p\u00e5 brukerens datasystem, og (b) vil fungere skikkelig med en modifisert versjon av biblioteket som er samhandlingskompatibelt med den lenkede versjonen.\n\ne) Tilby installasjonsinformasjon, men kun hvis du ellers m\u00e5tte tilby slik informasjon under avsnitt 6 av GNU GPL, og bare i den grad at slik informasjon er n\u00f8dvendig for \u00e5 installere og kj\u00f8re en modifisert versjon av det kombinerte verk produsert ved \u00e5 rekombinere eller relenke applikasjonen med en modifisert versjon av den lenkede versjonen. (Hvis du bruker valg 4d0, m\u00e5 installasjonsinformasjonen f\u00f8lge med den minimale korresponderende kilden og den korresponderende applikasjons koden. Hvis du bruker valg 4d1, m\u00e5 du tilby installasjonsinformasjonen p\u00e5 en m\u00e5te som angis i avsnitt 6 av GNU GPL for \u00e5 gjengi korresponderende kilde.)\n\n#### 5\\. Kombinerte bibliotek\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDu kan plassere bibliotekshjelpemidler som er verk basert p\u00e5 biblioteket side ved side i ett enkelt bibliotek sammen med andre bibliotekshjelpemidler som ikke er applikasjoner og ikke er dekket av denne lisensen, og gjengir et slikt kombinert bibliotek under valgfrie betingelser, hvis du gj\u00f8r begge av f\u00f8lgende:\n\na) Legg ved en kopi av det samme verket basert p\u00e5 biblioteket, ukombinert med noen andre bibliotekshjelpemidler, sammen med det kombinerte biblioteket gjengitt under betingelsene i denne lisensen.\n\nb) Gi en klar og synlig bemerkning med det kombinerte biblioteket at deler av det er et verk basert p\u00e5 biblioteket, og forklar hvor den medf\u00f8lgende ukombinerte formen av det samme verket kan finnes.\n\n#### 6\\. Reviderte versjoner av GNU Lesser General Public License\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nThe Free Software Foundation kan utgi reviderte og/eller nye versjoner av GNU Lesser General Public License fra tid til annen. Slike nye versjoner vil v\u00e6re av lignende \u00e5nd som den n\u00e5v\u00e6rende versjonen, men kan variere i detaljer for \u00e5 adressere nye problemer eller bekymringer.\n\nHvis biblioteket som du mottok det spesifiserer at en mellompart kan velge om framtidige versjoner av GNU Lesser General Public License skal gjelde, er den mellompartens offentlige akseptbekreftelse for en gitt versjon en permanent autorisasjon til at du kan benytte den versjonen for biblioteket.\n\n59 Temple Place, Suite 330, Boston, MA 02111-1307 USA\nkopier av dette dokumentet, men \u00e5 endre det er ikke tillatt.\n\n\\[Dette er den f\u00f8rste versjonen av \"Lesser\" GPL lisensen. Men den\n\ner ogs\u00e5 en etterf\u00f8lger til GNU \"Library\" Public License, versjon 2,\n\nderav versjonsnummeret 2.1.\\]\n\n#### Forord\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe fleste programvarelisenser er skreddersydd for \u00e5 fjerne din frihet til \u00e5 dele og forandre programvaren. Til kontrast er GNU General Public lisensene ment \u00e5 garantere din frihet til \u00e5 dele og forandre fri programvare--for \u00e5 s\u00f8rge for at programvaren er fri for alle dens brukere.\n\nDenne lisensen, Lesser General Public lisensen, gjelder noen spesielt designede programvarepakker--typisk biblioteker--av the Free Software Foundation og andre forfattere som bestemmer seg for \u00e5 bruke den. Du kan ogs\u00e5 bruke den, man vi foresl\u00e5r at du tenker n\u00f8ye gjennom om \u00e5 bruke denne eller den ordin\u00e6re General Public lisensen er den beste strategien i et hvert tilfelle, basert p\u00e5 forklaringene under.\n\nN\u00e5r vi snakker om fri programvare refererer vi til friheten til \u00e5 benytte ikke pris. V\u00e5re General Public licenses er skreddersydd for \u00e5 s\u00f8rge for at du har friheten til \u00e5 distribuere kopier av fri programvare (og ta betalt for denne tjenesten hvis du \u00f8nsker), at du har tilgang til kildekoden hvis du \u00f8nsker, at du kan forandre programvaren og benytte deler av den i nye frie programmer og at du er informert om at du kan gj\u00f8re dette.\n\nFor \u00e5 beskytte dine rettigheter m\u00e5 vi legge inn noen restriksjoner som forbyr distribut\u00f8rer \u00e5 nekte deg disse rettighetene eller \u00e5 be deg om \u00e5 oppgi disse rettighetene. Disse restriksjonene medf\u00f8rer at du har et visst ansvar hvis du distribuerer kopier av biblioteket eller hvis du endrer det.\n\nFor eksempel, hvis du distribuerer kopier av biblioteket, enten gratis eller mot betaling, m\u00e5 du gi mottakerne alle de rettighetene vi gav deg. Du m\u00e5 s\u00f8rge for at de ogs\u00e5 mottar eller kan motta kildekoden. Hvis du lenker annen kode til biblioteket, m\u00e5 du s\u00f8rge for \u00e5 tilby komplette objektfiler til mottakerne, slik at de ogs\u00e5 kan lenke dem til biblioteket etter at de har gjort endringer til biblioteket og rekompilere det. Og du m\u00e5 vise dem disse betingelsene slik at de er kjent med sine rettigheter.\n\nVi beskytter dine rettigheter med en to-stegs metode: (1) vi s\u00f8rger for kopieringsrettighetene til biblioteket, og (2) vi gir deg denne lisensen som gir deg lovgyldige rettigheter til \u00e5 kopiere, distribuere og/eller endre biblioteket.\n\nFor \u00e5 beskytte hver distribut\u00f8r \u00f8nsker vi \u00e5 gj\u00f8re det helt klart at det det frie biblioteket har ingen garanti. Hvis biblioteket blir endret av noen andre og sendt videre, skal mottakerne vite at de ikke sitter med originalversjonen, slik at den opprinnelige forfatterens navn og rykte ikke blir p\u00e5virket av problemer som kan bli introdusert av andre.\n\nTil slutt, programvare patenter utgj\u00f8r en konstant trussel mot eksistensen til et hvert fritt program. Vi \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8rge for at en bedrift ikke effektivt kan hindre brukerne av et fritt program ved \u00e5 skaffe seg en begrensende lisens fra en patentholder. Derfor insisterer vi p\u00e5 at en hver anskaffet patent for \u00e9n versjon av biblioteket m\u00e5 v\u00e6re fullstendig konsistent med betingelsene for bruksfriheten beskrevet i denne lisensen.\n\nMesteparten av GNUs programvare, inkludert noen bibliotek, er dekket av den opprinnelige GNU General Public License. Denne lisensen, the Lesser General Public License, gjelder gitte biblioteker og er veldig forskjellig fra den opprinnelige General Public lisensen. Vi bruker denne lisensen for bestemte bibliotek for \u00e5 tillate at disse bibliotekene lenkes inn i ufrie programmer.\n\nN\u00e5r et program er lenket med et bibliotek, enten statisk eller ved \u00e5 bruke et delt bibliotek, er kombinasjonen av de to i f\u00f8lge loven et kombinert verk, et derivat av det opprinnelige biblioteket. Den vanlige General Public lisensen tillater derfor bare slik linking kun hvis hele kombinasjonen f\u00f8lger General Public License sine frihetskriterium. The Lesser General Public License tillater mer avslappede kriterier for \u00e5 lenke annen kode med biblioteket.\n\nVi kaller denne lisensen the \"Lesser\" General Public License fordi den gj\u00f8r mindre (Less = engelsk for mindre) for \u00e5 beskytte brukerens frihet enn den vanlige General Public License. Den gir ogs\u00e5 andre fri programvare utviklere en mindre fordel overfor konkurrerende ufrie programmer. Disse ulempene are grunnen for at vi bruker den vanlige General Public License for mange bibliotek. Den Mindre lisensen gir fordeler under bestemte spesielle omstendigheter.\n\nFor eksempel, i noen sjeldne tilfeller kan det v\u00e6re et spesielt behov for \u00e5 oppmuntre den bredeste mulige anvendelsen av et bibliotek, slik at det blir en de-facto standard. For \u00e5 oppn\u00e5 dette, m\u00e5 ufrie programmer f\u00e5 tillatelse til \u00e5 bruke biblioteket. Et hyppigere scenario er at et fritt bibliotek gj\u00f8r den samme jobben som et mye brukte ufrie biblioteker. I dette tilfellet gj\u00f8r det lite nytte \u00e5 begrense bruken av biblioteket kun til fri programvare. Da bruker vi the Lesser General Public License.\n\nI andre tilfeller kan en tillatelse til \u00e5 bruke et bestemt bibliotek i ufrie programmer la et st\u00f8rre antall folk bruke et st\u00f8rre fundament av fri programvare. For eksempel, tillatelse til \u00e5 bruke GNUs C bibliotek i ufrie programmer setter mange flere mennesker i stand til \u00e5 bruke hele GNUs operativsystem, s\u00e5 vel som varianten GNU/Linux.\n\nSelv om the Lesser General Public License er mindre beskyttende overfor brukernes frihet, forsikrer den at brukeren av et program som er lenket med biblioteket har friheten og de \u00f8konomiske midler til \u00e5 kj\u00f8re programmet som bruker en endret versjon av biblioteket.\n\nDe presise betingelsene og forutsetningene for \u00e5 kopiere, distribuere eller modifisere f\u00f8lger. Legg s\u00e6rlig merke til forskjellen mellom et \"verk basert p\u00e5 biblioteket\" og et \"verk som bruker biblioteket\". Den f\u00f8rstnevnte inneholder kode derivert fra biblioteket, og den sistnevnte m\u00e5 kombineres med biblioteket for \u00e5 kunne kj\u00f8re.\n\n#### Betingelser og forutsetninger for kopiering, distribuering eller modifisering\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n**0.** Denne lisensavtalen gjelder et hvert programvarebibliotek eller annen programvare som inneholder en notis fra rettighetsholderen eller en autorisert part som sier at det kan distribueres under betingelsene i denne Lesser General Public License (ogs\u00e5 kalt \"denne lisensen\"). Hver lisenstaker blir adressert som \"deg\".\n\nMed et \"bibliotek\" menes en samling av programvarefunksjoner og/eller data forberedt slik at de med fordel kan lenkes til applikasjonsprogrammer (som brukeren noen av disse funksjonene og dataene) til \u00e5 skape kj\u00f8rbare filer.\n\n\"Biblioteket\" refererer nedenfor til ethvert slikt programvarebibliotek eller verk som har blitt distribuert under disse betingelsene. Et \"verk basert p\u00e5 biblioteket\" betyr enten biblioteket eller et hvert derivert verk etter kopirettighetslovgivning: som menes, et verk som inneholder biblioteket eller deler av det, enten uendret eller med modifikasjoner og/eller oversatt rett fram til et annet spr\u00e5k. (Heretter er oversatt tatt med uten begrensninger i begrepet \"modifikasjon\".)\n\nMed \"kildekode\" for et verk menes den foretrukne formen av verket for \u00e5 gj\u00f8re endringer i det. Med komplett kildekode for et bibliotek menes all kildekoden for alle underlagte deler, pluss en hver assosiert samhandlings-definisjonsfil (engelsk: interface definition files), pluss skriptene benyttet for \u00e5 kontrollere kompileringen og installasjonen av biblioteket.\n\nAktiviteter annet enn kopiering, distribusjon og modifisering er ikke dekket av denne lisensen; det er utenfor dens rekkevidde. Handlingen \u00e5 kj\u00f8re et program som benytter lisensen er ikke begrenset, og utdata fra et slikt program dekkes kun hvis dets innhold inneb\u00e6rer et verk basert p\u00e5 biblioteket (uavhengig av om biblioteket ble benyttet i et verkt\u00f8y for \u00e5 skrive ut-datene). Hvorvidt det er sant avhenger av hva biblioteket og hva programmet som benytter biblioteket gj\u00f8r.\n\n**1.** Du kan kopiere uendrede kopier av bibliotekets komplette kildekode som du mottok den, i ethvert medium, dersom du klart, tydelig og s\u00f8mmelig skriver p\u00e5 hver kopi en passende kopirettighetsnotis og garantifraskrivelse; og beholder alle notiser som viser til denne lisensen og til frav\u00e6ret av en hver garanti intakt; og distribuerer en kopi av denne lisensen sammen med biblioteket.\n\nDu kan ta betalt for den fysiske handlingen \u00e5 flytte en kopi, og du kan om du \u00f8nsker tilby garantibeskyttelse mot betaling.\n\n**2.** Du kan modifisere dine kopier av biblioteket eller en hvilken som helst del av det og derav forme et verk basert p\u00e5 biblioteket, og kopiere og distribuere slike endringer av verket under betingelsene i seksjon 1 over, gitt at du ogs\u00e5 oppfyller f\u00f8lgende betingelser:\n\na) Det endrede verket m\u00e5 selv v\u00e6re et programvarebibliotek.\n\nb) Du m\u00e5 s\u00f8rge for at det medf\u00f8lger de modifiserte filene synlige notiser om at du forandret filene og datoen for en hver endring.\n\nc) Du m\u00e5 s\u00f8rge for at hele verket lisensieres vederlagsfritt til alle tredjeparter under betingelsene i denne lisensen.\n\nd) Hvis et hjelpemiddel i det modifiserte biblioteket referer en funksjon eller en datatabell som skal tilbys av et applikasjonsprogram som benytter hjelpemiddelet, annet enn som et argument n\u00e5r hjelpemiddelet trer i kraft, m\u00e5 du gj\u00f8re en godtroelig innsats for \u00e5 s\u00f8rge for at; dersom det skulle skje at en applikasjon ikke forsyner en slik funksjon eller tabell; at hjelpemiddelet fortsatt fungerer; og utf\u00f8rer hvilken del av sin hensikt som fortsatt er meningsfull.\n\n(For eksempel: En funksjon i et bibliotek for \u00e5 beregne kvadratr\u00f8tter har en hensikt som er fullstendig veldefinert uavhengig av applikasjonen. Derfor krever underavsnitt 2d at en hvilken som helst applikasjonsforsynt funksjon eller tabell som brukes av denne funksjonen m\u00e5 v\u00e6re valgfri: hvis applikasjonen ikke forsyner den, kvadratrotfunksjonen m\u00e5 fortsatt beregne kvadratr\u00f8tter).\n\nDisse kravene gjelder det endrede verket som en helhet. Hvis identifiserbare deler av dette verket ikke er derivert fra biblioteket, og skj\u00f8nnsmessig kan bli regnet som uavhengig og separate selvstendige verker, s\u00e5 gjelder ikke denne lisensen og dens betingelser de delene n\u00e5r du distribuerer dem som separate verk. Men n\u00e5r du distribuerer de samme delene som deler av en helhet som er et verk basert p\u00e5 biblioteket; m\u00e5 denne distribusjonen av helheten v\u00e6re i tr\u00e5d med betingelsene for denne lisensen; hvis tillatelse for andre lisenser utvides til helheten; og derfor til enhver del uavhengig av hvem som skrev den.\n\nDerfor er det ikke intensjonen til dette avsnittet \u00e5 kreve rettigheter eller bestride dine rettigheter til verk som du selv har skrevet i sin fullhet, intensjonen er \u00e5 ut\u00f8ve rettigheten til \u00e5 kontrollere distribusjonen av deriverte eller kollektive verk basert p\u00e5 biblioteket.\n\nI tillegg vil ikke en ren sammensl\u00e5ing av et annet verk som ikke baseres p\u00e5 biblioteket med biblioteket (eller et verk basert p\u00e5 biblioteket) i et lager eller et distribusjonsmedium bringe det andre verket under betingelsene til denne lisensen.\n\n**3.** Du kan velge \u00e5 benytte betingelsene for den vanlige GNU General Public License isteden for denne lisensen p\u00e5 en gitt kopi av biblioteket. For \u00e5 gj\u00f8re dette, m\u00e5 du endre alle notiser som refererer til denne lisensen, slik at de refererer til den vanlige GNU General Public License, versjon 2, isteden for denne lisensen. (Hvis en nyere versjon enn versjon 2 av den vanlige GNU General Public License har dukket opp, kan du spesifisere at den versjonen gjelder isteden hvis du \u00f8nsker.) Ikke gj\u00f8r noen andre endringer i disse notisene.\n\nMed en gang denne endringer er gjort i en gitt kopi, er det irreversibelt for den kopien, slik at den vanlige GNU General Public License gjelder for alle underlagte kopier og deriverte verk gjort av den kopien.\n\nDenne valgfriheten er nyttig n\u00e5r du \u00f8nsker \u00e5 kopiere deler av bibliotekets kode inn i et program som ikke er et bibliotek.\n\n**4.** Du kan kopiere og distribuere biblioteket (eller en del eller et derivat av det, under avsnitt 2) i objektkode eller kj\u00f8rbar form under betingelsene i avsnitt 1 og 2 over gitt at du legger ved den komplette korresponderende maskin-lesbare kildekoden, som m\u00e5 distribueres under betingelsene i avsnitt 1 og 2 over i et medium som vanligvis brukes for programvareutveksling.\n\nHvis distribusjonen av objektkode er gjort ved \u00e5 gi tilgang til \u00e5 kopiere fra et gitt sted; tilfredsstiller det \u00e5 gi en tilsvarende tilgang til \u00e5 kopiere kildekoden fra det samme stedet betingelsen for \u00e5 distribuerer kildekoden; selv om tredjeparter ikke tvinges til \u00e5 kopiere kildekoden sammen med objektkoden.\n\n**5.** Et program som ikke inneholder noe derivat av noen del av biblioteket, men er skreddersydd for \u00e5 virke med biblioteket ved \u00e5 kompileres eller lenkes med det, er kalt et \"verk som benytter biblioteket\". Et slikt verk er isolert sett ikke et derivert verk av biblioteket, og kan derfor falle utenfor betingelsene til denne lisensen.\n\n\u00c5 lenke et \"verk som benytter biblioteket\" med biblioteket lager imidlertid en kj\u00f8rbar fil som er et derivat av biblioteket (fordi det inneholder deler av biblioteket), og ikke et \"verk som benytter biblioteket\". Den kj\u00f8rbare filen er derfor dekket av denne lisensen. Seksjon 6 fastsetter betingelser for distribusjon av slike kj\u00f8rbare filer.\n\nN\u00e5r et \"verk som benytter biblioteket\" bruker materiale fra en overskriftsfil som er en del av biblioteket, kan objektkoden for verket v\u00e6re et derivert verk av biblioteket selv om kildekoden ikke er det. N\u00e5r dette er sant er spesielt signifikant hvis verket kan linkes utenom biblioteket, eller hvis verket selv er et bibliotek. Grensen for n\u00e5r dette holder eller ikke er ikke presist definert etter loven.\n\nHvis en slik objektfil benytter kun numeriske parametre, datastrukturutkast og -tilgangsgivere; og korte makroer og korte funksjoner (ti linjer eller kortere), s\u00e5 er ikke bruken av en slik objektfil betingelsesbelagt; uavhengig av om det lovlig sett er et derivert verk. (Kj\u00f8rbare filer som inneholder denne objektkoden pluss deler av biblioteket faller allikevel under avsnitt 6.)\n\nEllers, hvis verket er et derivat av biblioteket, kan du distribuere objektkoden for verket under betingelsene i avsnitt 6. En hver kj\u00f8rbar fil som inneholder det verket faller ogs\u00e5 under avsnitt 6, selv om de lenkes direkte med selve biblioteket eller ikke.\n\n**6.** Som et unntak til avsnittene over, kan du ogs\u00e5 kombinere eller lenke et \"verk som benytter biblioteket\" med biblioteket for \u00e5 produsere et verk som inneholder deler av biblioteket, og distribuere det verket under betingelser du selv velger, gitt at betingelsene tillater modifisering av verket for kundens egen bruk og revers engineering for \u00e5 feils\u00f8ke og rette opp slike endringer.\n\nDu m\u00e5 gi en godt synlig notis med hver kopi av verket at biblioteket er benyttet i det og at biblioteket og dets bruk er dekket av denne lisensen. Du m\u00e5 formidle en kopi av denne lisensen. Hvis verket under kj\u00f8ring viser kopirettighetsnotiser, m\u00e5 du inkludere kopirettighetsnotisene for biblioteket sammen med de andre, s\u00e5 vel som \u00e5 referere brukeren til en kopi av denne lisensen. Samtidig m\u00e5 du gj\u00f8re en av f\u00f8lgende:\n\na) Legge ved den komplette korresponderende maskinlesbare kildekoden for biblioteket inkludert en hver endring som ble gjort i verket (som m\u00e5 distribueres under avsnitt 1 og 2 over); og, hvis verket er en kj\u00f8rbar fil lenket med biblioteket; med det komplette maskinlesbare \"verket som benytter biblioteket\"; som objektkode og/eller kildekode; slik at brukeren kan endre biblioteket og lenke p\u00e5 nytt for \u00e5 produsere en modifisert kj\u00f8rbar fil som inneholder det modifiserte biblioteket. (Det er forst\u00e5tt at brukeren som endrer innholdet i definisjonsfilene i biblioteket ikke n\u00f8dvendigvis vil v\u00e6re i stand til \u00e5 rekompilere applikasjonen slik at den benytter de modifiserte definisjonene).\n\nb) Bruk en egnet delt-bibliotek-mekanisme for \u00e5 lenke med biblioteket. En egnet mekanisme er en som (1) bruker en kj\u00f8retids kopi av biblioteket allerede til stede p\u00e5 brukerens datasystem, isteden for \u00e5 kopiere bibliotekfunksjoner inn i den kj\u00f8rbare filen, og (2) vil fungere riktig med en endret utgave av biblioteket, hvis brukeren installerer en, s\u00e5 lenge at endringen er samhandlingskompatibel med den utgaven som verket var laget med.\n\nc) Legge ved verket et skriftlig tilbud, gyldig for minst tre \u00e5r, om \u00e5 gi den samme bruker de samme materialene spesifisert i underavsnitt 6a, over, mot en betaling ikke mer enn kostnaden ved \u00e5 utf\u00f8re denne distribusjonen.\n\nd) Hvis distribusjonen av verket er gjort ved \u00e5 tilby tilgang til \u00e5 kopiere fra et bestemt sted, tilby tilsvarende tilgang til \u00e5 kopiere de ovenfor nevnte materialer fra samme sted.\n\ne) Unders\u00f8k og bekreft at brukeren allerede har mottatt en kopi av disse materialene eller at du allerede har sent denne brukeren en kopi.\n\nFor en kj\u00f8rbar fil m\u00e5 den p\u00e5krevde formen av \"verket som benytter biblioteket\" inkludere alle data og nytteprogrammer som trengs for \u00e5 reprodusere den kj\u00f8rbare filen fra det. Som en spesiell unntakelse trenger imidlertid ikke materialene som skal distribueres \u00e5 inkludere noe som helst som normalt distribueres (enten i kilde eller bin\u00e6rform) med de store komponentene (kompilator, kjerne, og s\u00e5 videre) av operativsystemet som den kj\u00f8rbare filen kj\u00f8rer p\u00e5; med mindre den komponenten i seg selv f\u00f8lger med den kj\u00f8rbare filen.\n\nDet kan hende at denne betingelsen motsier lisensrestriksjonene til andre propriet\u00e6re biblioteker som normalt ikke f\u00f8lger med operativsystemet. En slik motsigelse betyr at du ikke kan benytte slike og dette biblioteket sammen i en kj\u00f8rbar fil som du distribuerer.\n\n**7.** Du kan plassere bibliotekshjelpemidler som er et verk basert p\u00e5 biblioteket side ved side i ett enkelt bibliotek sammen med andre bibliotekhjelpemidler som ikke dekkes av denne lisensen, og en slik kombinasjon, gitt at den separate distribusjonen av verket basert p\u00e5 biblioteket og de andre bibliotekhjelpemidlene er ellers tillatt, og gitt at du gj\u00f8r f\u00f8lgende to ting:\n\na) Legg ved verket en kopi av det samme verket basert p\u00e5 biblioteket, ukombinert med en hvilken som helst annet bibliotekshjelpemiddel. Dette m\u00e5 distribueres under betingelsene i avsnittene over.\n\nb) Gi en klart synlig bemerkning med det kombinerte biblioteket om det faktum at deler av det er et verk basert p\u00e5 biblioteket; og forklare hvor den medf\u00f8lgende ukombinerte formen av det samme verket kan finnes.\n\n**8.** Du kan ikke kopiere, modifisere, underlisensiere, lenke med, eller distribuere biblioteket p\u00e5 annen m\u00e5te enn beskrevet i denne lisensen. Et hvert fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 annerledes kopiere, modifisere, underlisensiere, lenke med, eller distribuere biblioteketet er ugyldig, og dine rettigheter under denne lisensen vil automatisk opph\u00f8re. Rettighetene til parter som har mottatt kopier, eller rettigheter, fra deg under denne lisensen vil allikevel ikke opph\u00f8re s\u00e5 lenge slike parter fortsatt forholder seg i fullstendig samtykke..\n\n**9.** Du er ikke p\u00e5krevd \u00e5 akseptere denne lisensen, siden du ikke har signert den. Allikevel er det ingenting annet som gir deg tillatelse til \u00e5 modifisere eller distribuere biblioteket eller dets deriverte verk. Slike handlinger er forbudt etter loven hvis du ikke aksepterer denne lisensen. Derfor indikerer du ved \u00e5 modifisere eller distribuere biblioteket (eller et hvert verk basert p\u00e5 biblioteket) at du aksepterer denne lisensen til \u00e5 gj\u00f8re slikt; og alle dens betingelser og forutsetninger for kopiering, distribuering eller modifisering av biblioteket eller verk som er basert p\u00e5 det.\n\n**10.** Hver gang du redistribuerer biblioteket (eller et hvert verk basert p\u00e5 biblioteket); f\u00e5r mottakeren automatisk en lisens fra den opprinnelige lisens utstederen til \u00e5 kopiere, distribuere, lenke med eller modifisere biblioteket etter disse betingelsene og forutsetningene. Du kan ikke ilegge noen ytterligere restriksjoner p\u00e5 mottakerens ut\u00f8velse av rettighetene som gis av denne lisensen. Du er ikke ansvarlig for \u00e5 s\u00f8rge for at tredjeparter samtykker med denne lisensen.\n\n**11.** Hvis, som en konsekvens av en rettsdom eller -anklagelse om patentovertredelse eller en hver annen grunn (ikke begrenset til patentsaker), du p\u00e5tvinges betingelser (enten av rettsordre, -kontrakt eller ellers) som motsier betingelsene i denne lisensen unndrar de deg ikke fra betingelsene i denne lisensen. Hvis du ikke kan distribuere og samtidig tilfredsstille dine plikter under denne lisensen og alle andre relevante plikter, kan du ikke distribuere biblioteket i det hele tatt. For eksempel, hvis en patent ville hindre vederlagsfri redistribusjon av biblioteket av alle de som mottar kopier direkte eller indirekte av deg, s\u00e5 er den eneste m\u00e5ten du kunne tilfredsstille b\u00e5de patentet og denne lisensen \u00e5 unng\u00e5 helt og holdent fra \u00e5 distribuere biblioteket.\n\nHvis en del av dette avsnittet blir holdt ugyldig eller ugjennomf\u00f8rbart under en hvilken som helst omstendighet; er likevekten i avsnittet ment \u00e5 gjelde; og seksjonen som en helhet er ment \u00e5 gjelde i andre omstendigheter.\n\nDet er ikke hensikten til dette avsnittet \u00e5 oppfordre deg til \u00e5 bryte patenter eller andre rettighetskrav eller \u00e5 bestride gyldigheten av noe slikt krav. Dette avsnittets eneste hensikt er \u00e5 beskytte integriteten til distribusjonssystemet for fri programvare som utf\u00f8res gjennom offentlig lisensieringspraksis. Mange mennesker har gitt gener\u00f8se bidrag til en bredt spekter av programvare som distribueres i dette systemet, avhengig av og i samsvar med anvendelsen av det systemet; det er opp til forfatteren/donoren \u00e5 avgj\u00f8re om hun eller han er villig til \u00e5 distribuere programvare gjennom noe annet system og en lisenstaker kan ikke framtvinge det valget.\n\nDette avsnittet er ment \u00e5 gj\u00f8re helt klart hva som er antatt \u00e5 v\u00e6re en konsekvens av resten av denne lisensen.\n\n**12.** Hvis distribusjonen og/eller bruken av bibliotket er restriksjonsbelagt i bestemte land enten av patenter eller av kopirettighetslovgivning, kan den opprinnelige kopirettighetsholderen som setter biblioteket under denne lisensen legge til en eksplisitt geografisk distribusjonsbegrensning som ekskluderer disse landene, slik at distribusjon er tillatt kun i eller mellom land som derfor ikke ekskluderes. I et slikt tilfelle omslutter denne lisensen begrensningen som om den var skrevet inn i stammen av denne lisensen.\n\n**13.** The Free Software Foundation kan publisere reviderte og/eller nye versjoner av \"the Lesser General Public License\" fra tid til annen. Slike nye versjoner vil v\u00e6re av liknende \u00e5nd som den n\u00e5v\u00e6rende versjonen, men kan varierer i detaljer for \u00e5 adressere nye problemer eller bekymringer.\n\nHver versjon er gitt et skillende versjonsnummer. Hvis biblioteket spesifiserer et versjonsnummer av denne lisensen som gjelder for biblioteket og \"en hvilken som helst senere versjon\", har du valget mellom \u00e5 f\u00f8lge betingelsene til enten den versjonen eller til en hvilken som helst senere versjon publisert av the Free Software Foundation. Hvis biblioteket ikke spesifiserer et lisensversjonsnummer, kan du velge en hvilken som helst versjon som noensinne er publisert av the Free Software Foundation.\n\n**14.** Hvis du \u00f8nsker \u00e5 benytte deler av biblioteket i andre frie programmer hvis distribusjonsbetingelser ikke er kompatible med disse, skriv til forfatteren for \u00e5 be om tillatelse. For programvare som Free Software Foundation har kopirettighetene til, skriv til Free Software Foundation; vi gj\u00f8r av og til unntak for dette. V\u00e5r avgj\u00f8relse vil styres av de to m\u00e5lene om \u00e5 bevare den frie statusen til alle derivater av v\u00e5r frie programvare og \u00e5 promotere deling og gjenbruk av programvare generelt.\n\nINGEN GARANTI\n\n**16.** IKKE UNDER NOEN OMSTENDIGHET MED MINDRE P\u00c5KREVD AV ANVENDELIG LOVGIVNING ELLER SKRIFTLIG AVTALT VIL NOEN KOPIRETTIGHETSHOLDER ELLER NOEN ANNEN PART SOM KAN MODIFISERE ELLER REDISTRIBUERE BIBLIOTEKET SOM TILLATT OVER LASTES FOR DINE SKADER, INKLUDERT HVILKE SOM HELST GENERELLE, SPESIELLE, TILFELDIGE ELLER KONSEKVENSIELLE SKADER SOM KAN OPPST\u00c5 UT AV BRUKEN ELLER MANGLENDE EVNE TIL \u00c5 BRUKE BIBLIOTEKET (INKLUDERT MEN IKKE BEGRENSET TIL TAP AV DATA ELLER DATA SOM FREMSTILLES UN\u00d8YAKTIG ELLER TAP LIDD AV DEG ELLER TREDJEPARTER ELLER EN FEIL VED BIBLIOTEKETS SAMHANDLIG MED ANNEN PROGRAMVARE), SELV HVIS EN SLIK INNEHAVER ELLER ANNEN PART HAR BLITT FORTALT OM MULIGHETEN FOR SLIKE SKADER.\n\n**SLUTT P\u00c5 BETINGELSER OG FORUTSETNINGER**\n\n#### Hvordan legge disse betingelsene til dine nye bibliotek\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nHvis du utvikler et nytt bibliotek, og du vil at det skal v\u00e6re av den st\u00f8rste mulige nytten for offentligheten, anbefaler vi at du gj\u00f8r det til fri programvare som alle og enhver kan redistribuere og endre. Du kan gj\u00f8re det ved \u00e5 tillate redistribusjon under disse vilk\u00e5rene (eller alternativt, under vilk\u00e5rene til den vanlige General Public License).\n\nFor \u00e5 anvende disse betingelsene, legg til f\u00f8lgende notiser til biblioteket. Det er tryggest \u00e5 legge dem til starten av hver kildefil for \u00e5 mest effektivt formidle garantiekskluderingen; og hver fil burde ha minst kopirettighetslinjen og en henvisning til hvor den fulle notisen kan finnes. (Notisen er ikke oversatt fordi kun den engelske versjonen av teksten er rettskraftig. Derfor burde ogs\u00e5 notisen v\u00e6re p\u00e5 engelsk):\n\n\\\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c1278ad-aca9-4307-b8bf-da46a71b6230"} +{"url": "http://www.easytobook.com/no/germany/hamburg/hamburg/clipper-elb-lodge-193780/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00148-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:47:11Z", "text": "I sin 3-stjerners klasse, er Clipper Elb-Lodge fantastisk. Du finner helt sikkert et rom du liker, med dette enorme utvalget. Altona Station gir deg enkel tilgang til det omkringliggende omr\u00e5det. Rundt i lokalomr\u00e5det finner du landemerker som Reeperbahn\u00a0 og Port of Hamburg. Gjester ved dette hotellet bor n\u00e6r Erotic Art Museum og Museum of Hamburg. Miniatur Wunderland\u00a0 ligger ikke langt unna. \n \nDu finner kaffebar/kaf\u00e9 her og sammen med takterrasse, er det et velkomment tillegg blant fellesomr\u00e5dene ved Clipper Elb-Lodge. Sauna og dampbad som begge er p\u00e5 stedet, gir deg en behagelig distrakjon. Innkvarteringen tilbyr renseri/vaskeri, bagasjeoppbevaring og . Hvis det \u00e5 splittes fra kj\u00e6ledyret ditt er noe du bekymrer deg over hver gang du skal ut \u00e5 reise, slapp av: Du kan ta dem med deg hvis du velger \u00e5 booke her. Alle rom ved denne innkvarteringen er utstyrt med fasiliteter du trenger under ditt opphold. \n \nClipper Elb-Lodge bryr seg om gjesters behov for internett tilgang, s\u00e5 alle kan dra fordel av tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang med h\u00f8y hastighet (inkludert). F\u00f8rsteklasses sengesett s\u00f8rger for mer avslappende netter p\u00e5 rommene. Kaffe-/tekoker, matlagingsutstyr og ovn er inkludert blant kj\u00f8kkenfasilitetene rommene her. \n \nClipper Elb-Lodge Hamburg\n\nCarsten-Rehder-Strasse 71, Hamburg, 22767, Tyskland\n\n Clipper Elb-Lodge Hamburg \n\n## I sin 3-stjerners klasse, er Clipper Elb-Lodge fantastisk.\n\nDu finner helt sikkert et rom du liker, med dette enorme utvalget. Altona Station gir deg enkel tilgang til det omkringliggende omr\u00e5det. Rundt i lokalomr\u00e5det finner du landemerker som Reeperbahn\u00a0 og Port of Hamburg. Gjester ved dette hotellet bor n\u00e6r Erotic Art Museum og Museum of Hamburg. Miniatur Wunderland\u00a0 ligger ikke langt unna. \n \nDu finner kaffebar/kaf\u00e9 her og sammen med takterrasse, er det et velkomment tillegg blant fellesomr\u00e5dene ved Clipper Elb-Lodge. Sauna og dampbad som begge er p\u00e5 stedet, gir deg en behagelig distrakjon. Innkvarteringen tilbyr renseri/vaskeri, bagasjeoppbevaring og . Hvis det \u00e5 splittes fra kj\u00e6ledyret ditt er noe du bekymrer deg over hver gang du skal ut \u00e5 reise, slapp av: Du kan ta dem med deg hvis du velger \u00e5 booke her. Alle rom ved denne innkvarteringen er utstyrt med fasiliteter du trenger under ditt opphold. \n \nClipper Elb-Lodge bryr seg om gjesters behov for internett tilgang, s\u00e5 alle kan dra fordel av tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang med h\u00f8y hastighet (inkludert). F\u00f8rsteklasses sengesett s\u00f8rger for mer avslappende netter p\u00e5 rommene. Kaffe-/tekoker, matlagingsutstyr og ovn er inkludert blant kj\u00f8kkenfasilitetene rommene her. \n\nHotellets regler og tjenester\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48e5f020-ea16-4e39-b625-627a501b2d45"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_av_Portugal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00333-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:44:24Z", "text": "# Anton av Portugal\n\n**Anton I av Portugal** (f. 1531, d. 1595) , kjent som *Ant\u00f3nio, Prior of Crato*, var en monark av Portugal i noen dager i 1580 frem til den spanske kongen Filip II tok styringen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5c8109c-94da-4724-9d4d-0b65d02342b1"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kong_Vikram_og_vampyren_Baital", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00299-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:35:33Z", "text": "# Kong Vikram og vampyren Baital\n\n**Kong Vikram og vampyren Baital** er en indisk myte der det fortelles at kongen Vikram sto i takknemlighetsgjeld til vismannen Shanta-Shil og gj\u00f8r det vismannen ber om. Vismannen tok kongen og hans s\u00f8nn, prins Dharma Dwaj, med til en \u00f8y der sp\u00f8kelser og demoner bodde. P\u00e5 \u00f8ya bodde blant andre den menneskelignende og blodsugende flaggermusdemonen Baital, og det var dette vesenet kongen skulle fange for vismannen for \u00e5 bli skyldfri.\n\nKongen og prinsen jaktet og jaktet etter Baital, men den slapp alltid unna. Til slutt var de s\u00e5 trette, at de la seg under et tre og falt i s\u00f8vn. Under s\u00f8vnen kom Baital og fortalte kong Vikram historier om kj\u00e6rlighet, godhet og ondskap og avsl\u00f8rte for ham hva vismannens egentlige planer var, \u00e5 ta kongemakten. Derfor sendte han kongen og prinsen for at Baital skulle spise dem. Neste morgen dro kongen og prinsen etter vismannen og gav ham til Baital.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ded6ba2-206b-460e-9993-d2fcf2c7b0c9"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00208-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:48:11Z", "text": "# Hus\n\n\n\nRekkehus bygd i murstein i Fishpool Street i St Albans i England\n\nEt **hus** er en frittst\u00e5ende, permanent konstruksjon, som brukes til bosted, lagring eller lokalitet for ulike typer aktiviteter. I teknisk sammenheng brukes ofte begrepet *bygning*.\n\nHus har v\u00e6rt utformet i alle slags former og st\u00f8rrelser, og kan konstrueres ut fra mange ulike teknikker. Husene har gjennom hele historien utviklet seg og tilpasset seg rammebetingelser som kultur, bruksbehov, klima, teknologi, materialtilgang og estetiske idealer.\n\nHus dekker mange sentrale behov for en sivilisasjon - de verner mot klima og andre ytre forhold, de gir muligheter for privatliv og skjul, og de kan tjene som statussymboler og en estetisk uttrykksform.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe eldste huskonstruksjonene var antageligvis telt-aktige konstruksjoner av bein eller tre og huder. Spor av det som slike konstruksjoner har v\u00e6rt funnet i flere ulike deler av verden. De f\u00f8rste egentlige husene kom n\u00e5r jordbruket f\u00f8rte til mer permanent bosetning for rundt 10 000 \u00e5r siden.\n\nI Norden ble de f\u00f8rste husene oppf\u00f8rt som langhus^(\\[1\\]). Disse husene var store, lange bygninger som var delt inn slik at gruppen som bodde der holdt til i ene delen, og husdyrene brukte den andre delen. Disse husene hadde jordgulv, vegger av flettet tre med leirklining eller av stein, og \u00e5pne ildsteder. R\u00f8yken fra ildstedene ble trolig f\u00f8rt ut av huset gjennom ljorer i taket. Disse husene var bygd som stavverk eller grindverk^(\\[2\\]).\n\nRundt 800-tallet kom lafteteknikken til Norge, og det ble vanlig \u00e5 ha flere bygninger med ulike funksjoner. P\u00e5 landsbygda har dette bygningsm\u00f8nsteret i hovedsak holdt seg fram til v\u00e5r tid. I byer og tettsteder fikk man etterhvert flere st\u00f8rre bygninger, som fylte spesielle funksjoner, eller som ble brukt som byg\u00e5rder med mange boenheter. P\u00e5 sekstenhundretallet ble tradisjonelle tunge bindingsverk tatt i bruk, men hovedsakelig i Oslo og omr\u00e5det rundt. P\u00e5 \u00e5ttenhundretallet kom ogs\u00e5 reisverkskonstruksjonene. Laft og stavkonstruksjoner holdt seg imidlertid i bruk helt fram til femtitallet, da lette bindingsverk ble innf\u00f8rt. Dette har senere v\u00e6rt den dominerende byggem\u00e5ten i all trebebyggelse i Norge. De siste \u00e5rene har enkelte bygg v\u00e6rt utf\u00f8rt med massivtreelementer.\n\nTrekonstruksjoner har v\u00e6rt den dominerende byggemetoden i Norge, men det har hele tiden v\u00e6rt bygd med stein (s\u00e6rlig kirker), og etterhvert med murverk av tegl og med betong. Disse byggemetodene har v\u00e6rt viktige internasjonalt, og n\u00e5r disse materialene har blitt tatt i bruk har det ofte f\u00f8rt til at stil og form har blitt preget av impulser utenfra. I dag er betongkonstruksjoner ofte brukt i st\u00f8rre bygg, mens trekonstruksjoner fremdeles dominerer i sm\u00e5husbebyggelsen.\n\n## Utforming\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nUtforming av hus har i mange kulturer, og tradisjonelt i Norge, skjedd ut fra normer som gradvis har etablert seg og tilpasset seg skiftende forhold. Mange av detaljene i konstruksjon og utforming har da v\u00e6rt utf\u00f8rt rutinemessig av byggmestere eller h\u00e5ndverkere ut fra etablerte praksiser, noe som har f\u00f8rt til at man gradvis har etablert gode l\u00f8sninger, og at man har f\u00e5tt et helhetlig formspr\u00e5k som er gjennomg\u00e5ende i bebyggelsen.\n\nI moderne samfunn planlegges i st\u00f8rre grad b\u00e5de overordnet utforming og detaljer av arkitekter og ingeni\u00f8rer. Dette har f\u00f8rt til stort mangfold og en rask utvikling i bygningsfaget. Ofte har det imidlertid ogs\u00e5, i kombinasjon med svak kommunal styring, f\u00f8rt til bebyggelse der stor variasjon i formspr\u00e5k og utforming har skapt kaotiske og uestetiske bygningsmilj\u00f8er.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63fc1c81-bcdf-438b-aeb7-9daa573a7b2a"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/spania/seville/87098/kart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00022-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:09:20Z", "text": "## Reisebeskrivelser\n\nMed bil: Du m\u00e5 ankomme til Barqueta broen og krysse den, og ta til h\u00f8yre og fortsett kj\u00f8ring foran retning El Alamillo park, p\u00e5 den andre runden turn h\u00f8yre for \u00e5 \u00e5pne sport center la Cartuja roing og padling. \nFra flyplassen: Fra San Pablo Airport kan du f\u00e5 en taxi for 30 \u20ac. \nFra Santa Justa jernbanestasjon: Du kan f\u00e5 taxi for 20 \u20ac, eller plukke C2 buss til teatro sentrale busstoppet, og de g\u00e5r 2 minutter til boligen \n \n**teksten er blitt oversatt ved hjelp av Google Translator**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e268a6c-6dfc-48a0-aa4f-a59617fa7490"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/LastMinute-g60944-Crescent_City_California-Hotels.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00227-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:10:25Z", "text": "Super 8 Crescent City \n\nNr. 14 av 19 hoteller i Crescent City\n\n 293 anmeldelser \n Besparingsvarsel: \n\nPrisen du fant, er *0 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a093 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n\n\n USD\u00a094\\* /natt \n\nSpar 24 %\\*\\*\n\n Besparingsvarsel: **24%** under gjennomsnittsprisen \n\nPrisen du fant, er *24 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a0140 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n USD\u00a0106\\* /natt \n\n Besparingsvarsel: \n\nPrisen du fant, er *0 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a0151 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n USD\u00a0153\\* /natt \n\n\nprisene p\u00e5 siste liten-hotelltilbud i Crescent City. Reisende som deg har skrevet 3\u00a0905 anmeldelser og lagt til 2\u00a0231 oppriktige bilder av hoteller i Crescent City p\u00e5 TripAdvisor.\n\nSikre deg ditt siste liten-hotelltilbud i dag. Hoteller med ledig kapasitet i kveld inkluderer Travelodge Crescent City, Econo Lodge - Crescent City, Super 8 Crescent City, Anchor Beach Inn og Quality Inn & Suites Redwood Coast.\n\nAndre siste liten-reisem\u00e5l\n\nDu har zoomet ut for mye til \u00e5 se stedsn\u00e5lene. Zoom tilbake igjen.\n\n****S\u00f8ker:** to. 27. aug. \u2013 fr. 28. aug.**\n\nS\u00f8ker \u2026 **0** % fullf\u00f8rt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce0f72ff-0b87-49fe-adf5-9bf45ad8538a"} +{"url": "http://www.uib.no/fg/evofish/58216/gode-gener-ut", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00208-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:52Z", "text": "# Gode gener ut\n\nVi kan bli n\u00f8dt til \u00e5 snu opp ned p\u00e5 fiskerireguleringene. For n\u00e5 fisker vi opp de beste genene og lar sm\u00e5vokst fisk formere seg, skriver Mikko Heino, Terje Sv\u00e5sand og Olav Rune God\u00f8.\n\nOpprettet 08.12.2011 - 13.33\n\nSist oppdatert 08.12.2011 - 13.35\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c7daba9-7a53-4f8b-b87d-816b560789c3"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Songs_of_Leonard_Cohen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00347-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:49:19Z", "text": "***Songs of Leonard Cohen*** er debutalbumet til den kanadiske sangeren Leonard Cohen, innspilt og utgitt i USA i 1967. Det n\u00e5dde 83.-plass p\u00e5 Billboard-listen og vakte begeistring verden over, men f\u00f8rst i 1989 fikk albumet gullplate i opphavslandet \u2013 en mangel p\u00e5 oppmerksomhet som skulle vedvare.\n\nGrunnstammen i innspillingen er Cohen p\u00e5 vokal og akustisk gitar, tidvis akkompagnert av strykere, bandet Kaleidoscope og koring fra Nancy Priddy. Studioet i New York var stemningssatt med talglys og r\u00f8ykelse for \u00e5 berolige debutanten, som fikk sitte med gitaren sin foran et oppreist speil \u2013 slik han var vant til hjemme.\n\nJohn Simon var produsent og musikalsk leder, men tok til slutt juleferie og lot artisten fullf\u00f8re miksingen selv. Skj\u00f8nt Cohen motsatte seg \u00abeffektmakeri\u00bb av typen Simon bedrev, b\u00e6rer lydbildet preg av tiden det er laget i \u2013 eksempelvis instrumenter som panorerer mellom kanalene.\n\nI 2007 kom en remastret utgave med tidligere uutgitte bonusspor.\n\n## Sanginformasjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMed unntak av \u00abWinter Lady\u00bb og \u00abStories of the Street\u00bb har han fremf\u00f8rt alle live. B\u00e5de f\u00f8rstnevnte samt \u00abThe Stranger Song\u00bb og \u00abSisters of Mercy\u00bb ble noen \u00e5r senere brukt i filmen *McCabe & Mrs. Miller* av Robert Altman.\n\nKonsertopptak av bonussporene har i flere \u00e5r sirkulert p\u00e5 bootlegs, \u00abBlessed Is the Memory\u00bb da under tittelen \u00abEverybody's Child\u00bb.\n\n - **Suzanne**\n\nSangen er basert p\u00e5 diktet \u00abSuzanne Takes You Down\u00bb (fra samlingen *Parasites of Heaven*, 1966). Typisk nok handler det om en kvinne han kjente \u2013 Suzanne Vaillancourt (f\u00f8dt Verdal), som var gift med en venn av ham og derfor bare kunne ber\u00f8res med sinnet. Annen strofe kan tolkes i lys av en jesusfigur som fra toppen av en sj\u00f8mannskirke skuer utover elven i hjembyen Montreal, hvor Suzanne ogs\u00e5 bodde. Det var visstnok kj\u00e6resten til produsent John Simon som koret p\u00e5 dette sporet. I et senere intervju fortalte Cohen om Simon: \u00abWe did have a falling out over the song 'Suzanne'. He wanted a heavy piano syncopated and maybe drums and I didn't want drums on any of my songs, so that was a bone of contention.\u00bb (*Mojo* 2001) Dette skulle bli hans kanskje mest kjente sang, og b\u00e5de Judy Collins og Noel Harrison spilte den inn f\u00f8r ham.\n\nI 1993 sang Kristin Solli den norske gjendiktningen \u00abSusanne\u00bb av H\u00e5vard Rem p\u00e5 albumet *Hadde m\u00e5nen en s\u00f8ster: Cohen p\u00e5 norsk*.\n\n - **The Stranger Song**\n\nOpprinnelig kalt \u00abTraveler\u00bb. En fremmed s\u00f8ker husly, men gir til kjenne at han akter \u00e5 fortsette jakten p\u00e5 det perfekte spillkort som gir toppgevinst (\u00abthe card that is so high and wild he'll never need to deal another\u00bb). I midten snus bordet, og det ser ut til at begge er fremmede som bare m\u00f8ttes \u00abmellom togavganger\u00bb og drar videre. \u00abAnd he wants to trade the game he plays for shelter.\u00bb Kanskje er det metaforisk for overgangen fra forfatter til *singer-songwriter*?\n\n - **Sisters of Mercy**\n\nSidsel Endresen sang H\u00e5vard Rems norske gjendiktning \u00abBarmhjertige s\u00f8stre\u00bb p\u00e5 *Hadde m\u00e5nen en s\u00f8ster*.\n\n - **So Long, Marianne**\n\n\u2013 en hilsen til Cohens dav\u00e6rende kj\u00e6reste, Marianne Jensen (senere gift Ihlen), som han s\u00e5 mindre og mindre til. De var samboere p\u00e5 Hydra, men hun holdt n\u00e5 til i Europa mens han bodde og arbeidet i USA. Han har omtalt henne som muse b\u00e5de for seg og andre. Leonards s\u00f8nn hadde mange \u00e5r senere en kort fl\u00f8rt p\u00e5 Hydra med ei jente som viste seg \u00e5 v\u00e6re Mariannes datter, men \u00abdet ble bare *for* absurd\u00bb. (*Dagbladet* 1998)\n\nKirsten Br\u00e5ten Berg sang H\u00e5vard Rems norske gjendiktning \u00abP\u00e5 gjensyn, lille venn\u00bb p\u00e5 *Hadde m\u00e5nen en s\u00f8ster*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5cf62f0-a2c5-4463-9a31-9c135f6e3567"} +{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=23178", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00266-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:44Z", "text": "Skrevet: 16 Sep 2005 09:17:15\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Wendel Margrethe Madsdatter fra Bergen til Alta ca. 1813\n\n \n\n-----\n\n(color=darkred\\]Wendel Margrethe Madsdatter (Madsen) var gift med Johan Knudsen, ogs\u00e5 fra Bergen, f\u00f8r ankomsten til Alta. Deres f\u00f8rste barn Ingeborg Johanne var f\u00f8dt p\u00e5 Bossekop i Alta 10/11-1813, og deres annet barn Berthe Cicilia var f\u00f8dt samme sted 13/12-1818. Ved d\u00e5pen 1813 er farens navn kalt Johannes. \n \nJohan Knudsen er nevnt f\u00f8rste gang i skattemanntallet for Alta 17/5-1813. Det er ved samme anledning notert \"fra Nordland\" men like ovenfor Nordland er det notert \"Bergen\". \n \nTing i Alta 23/5-1814: Johan Knudsen fra Bergen \"antaget til Post Expresse\". \n \nTing i Alta 21/5-1816: Johan Knudsen, arretsforvarer. \n \nAresstforvarer Johan Knudsen, Bossekop, d\u00f8de 18/3-1835 - 46 \u00e5r gammel og alts\u00e5 f\u00f8dt ca. 1789. Wendel (Vendel) Margrethe overlevde ham. \n \nFolketellingen for Bergen by 1801: \nMads Madsen, skomaker, i Nordland, 46 \u00e5r, i sitt 2. ekteskap \nCornelia Hansen (ikke Hansdatter), hans hustru, 50 \u00e5r, i sitt 2. ekteskap \nBarn: \nWendel Margretha Madsen (ikke Madsdatter) - 15 \u00e5r - hans datter \nAnna Maria Madsen (ikke Madsdatter) - 10 \u00e5r - hans datter \n \nG\u00e5r ut ifra at n\u00e5r det st\u00e5r \"hans datter\" s\u00e5 betyr det at Cornelia var deres stedmor. \n \nH\u00e5per det er noen som har opplysninger om disse personer og deres slektsbakgrunn. \n \nMed hilsen og p\u00e5 forh\u00e5nd takk for svar \nOle-Johan Valle\\[/color\\]\\[/color\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4872966b-fc7c-4002-97b1-0d09e7a14a33"} +{"url": "http://shop.ubi.com/store/ubiemea/no_NO/pd/ThemeID.8605700/productID.238324200/Green_Velvet_Rabbids_Eeerz.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00040-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:31Z", "text": "# Green Velvet Rabbids Eeerz\n\nKj\u00f8p n\u00e5, s\u00e5 f\u00e5r du opptil 38 Units \u00a0\n\nHvis du kj\u00f8per dette produktet til full pris, f\u00e5r du 38 Uplay Units som du kan l\u00f8se inn mot spillspesifikt nedlastingsinnhold og fremtidige rabatter i Uplay-butikken. Eventuelle rabatter som gis for produktet vil p\u00e5virke hvor mange Units som tildeles. Du f\u00e5r en e-post med bekreftelse av antall Units du f\u00e5r etter at du har kj\u00f8pt produktet.\nMeet our 5 fabulous Velvet Rabbids\\! Made in Vinyl and covered with 5 different colors of Velvet, these beautiful Rabbids will bright your room up. \nA collection made for the pleasure of everyone. Discover them and choose the one you prefer\\!\n\n\u2022 Character: Rabbids \n\u2022 Material: Vinyl and Velvet \n\u2022 Dimensions : 150x280x150 (lxhxp mm) \n\u2022 Weight: 500g\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6158ebae-8846-4ca7-96b9-7e09f340fa59"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Liber_Monstrorum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00292-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:27:05Z", "text": "# Liber Monstrorum\n\n**Liber Monstrorum** er en anglo-latinsk katalog over mytiske vesener fra slutten av det 7. eller begynnelsen av det 8. \u00e5rhundre. Teksten blir satt i sammenheng med den anglo-saksiske forfatteren Aldhelm av Sherborne.^(\\[1\\]) Teksten er blitt overlevert og bevart i Nowellkodeksen, det samme manuskriptet som inneholder en unik kopi av det episke diktet Beowulf.\n\n1. **^** Lapidge, Michael: *Beowulf, Aldhelm, the Liber Monstrorum and Wessex*, Studi medievali, 3rd ser., 23 (1982), 151-91\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f85ba3e9-45a4-4dfe-8851-12e96d3f6321"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotels-g274863-c3-zff26-Bled_Upper_Carniola_Region-Hotels.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00256-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:49:16Z", "text": " \"Krangas Castle\\!\"\n \n \n \n \"Veldig bra hostell. Rommene er rene og pene. Prisene er gode. Eieren en er sv\u00e6rt behjelpelig med hva enn det m\u00e5tte v\u00e6re og kj\u00f8rer deg dit du m\u00e5tte \u00f8nske. Internett var ikke helt p\u00e5 topp.\"\n\n Hotel Jelovica Bled\n \n \"Lite enkeltrom med bra utsikt\"\n \n \n \n \"Hotellet ligger like ved buss stoppet. Og har en nydelig utsikt mot kirken og slottet i Bled. Jeg hadde et enkeltrom som var smalt og langt men hadde egen terrasse. Hotellet ser litt gammelt ut men har en grei standard til prisen og er et av de billigere hotellene i omr\u00e5det.\"\n\n - \n Park Hotel Bled\n \n \"Beste Hotell\"\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "036c80f8-77fd-4e36-895a-78b0f3a64469"} +{"url": "http://arkiv.nrk.no/lydverket/destinasjon-lars-ulrich/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00111-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:35:08Z", "text": "# Destinasjon: Lars Ulrich\n\nEn av \u00e5rets mest spesielle musikkfilmer blir *Mission To Lars*. Som handler litt om Lars Ulrich fra Metallica, men mest om noe helt annet.\n\n\n\nSkrevet av: Totto Mjelde \nPublisert 10:16 26 april, 2012 \n\n6 \n\n**I juni kommer dokumentaren *Mission To Lars***, som ikke handler s\u00e5 mye om Metallica, men som tar for seg autisten Tom Spicers transatlantiske reise for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 m\u00f8te trommisen i Metallica. Tom Spicer bor i Devon, og hans s\u00f8ster og bror, som er henholdsvis journalist og filmskaper, bestemmer seg for \u00e5 realisere Toms eneste og gamle dr\u00f8m om \u00e5 f\u00e5 m\u00f8te Lars Ulrich i levende live.\n\nSammen reiser de fra England til USA p\u00e5 en tur som Kate Spicer beskriver slik:\n\n**- Vi hadde denne dr\u00f8mmen om \u00e5 hive oss ut p\u00e5 veien med Tom** for \u00e5 gjennoppleve noe av magien fra v\u00e5re egne ten\u00e5rings-\u00e5r da vi cruiste rundt i d\u00e5rlige biler, spiste Burger King, og h\u00f8rte p\u00e5 heavy metal p\u00e5 kassettspilleren. Vi trodde det ville bli moro, og vi ville samtidig gj\u00f8re noe fint for v\u00e5r bror.\n\n\n\nDet g\u00e5r ikke lang tid p\u00e5 veien f\u00f8r dr\u00f8mmen blir til et mareritt n\u00e5r Toms tilstand, familiens dysfunksjonalitet, og ikke minst vanskeligheten med faktisk \u00e5 komme i n\u00e6rheten av Metallica begynner \u00e5 t\u00e6re p\u00e5 de tre.\n\n\n\nTom Spicer\n\n**Mission To Lars er laget som en veldedighets-film der m\u00e5let er \u00e5 underholde, og samtidig fortelle folk om autisme**. Alle inntektene filmen genererer g\u00e5r til organisasjonen Mencap. F\u00f8r filmen i det hele tatt er vist har Bob Dylan, Devendra Banhart og Blur gitt musikken sin vekk gratis til dokumentaren, og Kasabian og flere andre artister har donert effekter som selges for \u00e5 samle inn penger. Lars Ulrich har etter sigende sett filmen, og skal ha gitt sin fulle st\u00f8tte til prosjektet.\n\nSom filmskaperne sier selv via den offisielle nettsiden;\n\n\\- Dette er en film som ser forbi autismen og inn i sjelen p\u00e5 en veldig kul type.\n\nMission To Lars vises p\u00e5 utvalgte kinoer i England i juni, og det er ventet at filmen ogs\u00e5 skal lanseres p\u00e5 diverse format til salg senere. Se \u00e5pningen p\u00e5 filmen under.\n\n### 6 kommentarer p\u00e5 \"Destinasjon: Lars Ulrich\"\n\n1. Mr. Metallica sier:\n \n april 26, 2012, kl. 9:24 am\n \n Jepp. Lars har sett filmen og sa f\u00f8lgende til NME: Speaking about the film, Ulrich said: \u00abI thought it was deeply moving. I haven't seen the whole thing, but I saw a rough cut last summer. Meeting Tom, meeting Kate, when they came out to film it was an experience in itself. But seeing the film last year and reconnecting with the whole team was another experience.\u00a0It's not something we're directly involved in, it's their film, their journey, but we're supportive of their endeavour. We don't want to take it over and have it turn into some kind of vanity project. It's a great testament into a world I didn't know much about, and a great testament to the importance of music and what it means to different people.\u00bb\u00a0 \n http://www.nme.com/news/metallica/63361\n \n2. Anonym sier:\n \n april 26, 2012, kl. 9:13 pm\n \n Fett\\! Skulle likt \u00e5 m\u00f8te Lars Ulrich selv jeg\\!\n \n3. kjetilm sier:\n \n april 27, 2012, kl. 8:37 am\n \n \u00abEn av \u00e5rets mest spesielle musikkfilmer dette \u00e5ret\u00bb\n \n Var det n\u00f8dvendig, da? Det hadde holdt i b\u00f8tter og spann om man hadde skrevet \u00abEn av \u00e5rets mest spesielle musikkfilmer\u00bb. \u00a0\n \n - Anonym sier:\n \n april 27, 2012, kl. 8:45 am\n \n \u00a0Tror forsiden p\u00e5 nrk.no m\u00e5 svare p\u00e5 akkurat den setningen\u2026\n \n4. Pyro \u00bb Denne filmen gleder jeg meg til sier:\n \n april 27, 2012, kl. 11:01 am\n \n**Spilleliste torsdag 2. januar**\n\nDet er fortsatt noen gode l\u00e5ter fra 2013 vi ikke rakk \u00e5 spille i fjor. Vi disker opp med noen av de aller beste p\u00e5 P3 i kveld kl 20.\n\n\n\n**Spilleliste onsdag 1. januar**\n\nVi fortsetter festen inn i det nye \u00e5ret ogs\u00e5, og disker opp med Rilleristing-sett signert Big Ice, Tarjei Nyg\u00e5rd og Finnebassen.\n\n**Spilleliste tirsdag 31. desember**\n\nGodt nytt\u00e5r\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "850f0c4f-82e4-4555-aecd-7f48938f6b10"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kuldeb%C3%B8lgen_og_sn%C3%B8fallet_i_Europa_2010%E2%80%932011", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00282-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:24:52Z", "text": "# Kuldeb\u00f8lgen og sn\u00f8fallet i Europa 2010\u20132011\n\n**Kuldeb\u00f8lgen i Europa 2010\u20132011** skyldtes et kaldt v\u00e6rfenomen hvor et kraftig h\u00f8ytrykk ble liggende over Nord-Europa, og brakte kontinuerlig kald luft inn fra Nordishavet og Sibir. I europeiske omr\u00e5der startet det i s\u00f8rlige Skandinavia og deretter beveget det seg s\u00f8r- og vestover til Nederland den 25. november 2010 og videre vest forbi Skottland og nord\u00f8stlige England den 26. november. V\u00e6rfenomenet skyldtes lavtrykk i Baltikum og h\u00f8ytrykk over Gr\u00f8nland den 24. november.^(\\[1\\])\n\nEn kaldfront beveget seg bort fra Sibir den 24. november og kald luft og sn\u00f8storm rammet Alpene den 26. og Storbritannia den 29. Irland ble rammet den 26. I desember kom ogs\u00e5 kraftig sn\u00f8fall over Europa i tillegg til kulde, som varte i mer enn \u00e9n m\u00e5ned sammenhengende. Storbritannia hadde sin kaldeste november siden 1993, mens Australia (som ogs\u00e5 l\u00e5 i et kuldehull) hadde sin kaldeste november siden 1999.^(\\[2\\])\n\nMens det var sv\u00e6rt kaldt over Nord-Europa, opplevde det meste av verden ellers h\u00f8yere temperaturer enn normalt i november 2010.^(\\[3\\]) M\u00e5neden var globalt sett den nest varmeste som er registrert, og for hele \u00e5ret (januar-november) var temperaturene de h\u00f8yeste som er registrert siden 1880.^(\\[4\\]) Bare 1998 og 2005 har v\u00e6rt like varme som 2010 sett under ett siden moderne tids m\u00e5linger startet, if\u00f8lge Verdens meteorologisk organisasjon.^(\\[5\\]) I november 2010 var de globale temperaturene 0,74\u00b0C h\u00f8yere enn GISS\u00b4 referanseperiode.^(\\[6\\]) If\u00f8lge Cicero, som benytter seg av den globale overflatetemperaturserien fra NASA (GISS), var det s\u00e6rlig h\u00f8ye temperaturer over Arktis, og et kuldehull over Skandianavia og Storbritannia i november.^(\\[7\\])\n\n## Lyn og kulde i Sverige\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLyn rammet S\u00f8r-Sverige og Danmark slik at flygninger ved K\u00f8benhavn lufthavn m\u00e5tte innstilles. Helsingfors og Stockholm hadde rekord-kulde i november ned til henholdsvis -20 og -17 \u00b0C.\n\nSverige hadde sin kaldeste og sn\u00f8rikeste forvinter p\u00e5 100 \u00e5r. \u00d8st-Sverige hadde kraftig sn\u00f8fall i november/desember p\u00e5 grunn av kulde og isfritt \u00d8stersj\u00f8en og Bottenviken.\n\n## Kulderekorder i Norge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nDen laveste temperaturen som har blitt registrert p\u00e5 m\u00e5lestasjonen p\u00e5 Blindern i november, var 26. november 2010, da var det 10,7 minusgrader. Sist gang det ble m\u00e5lt lignende vintertemperaturer her var vintrene i 1998 og 1993, da kvikks\u00f8lvet stanset p\u00e5 henholdsvis 10,1 og 11,1 minus. Det laveste som er m\u00e5lt p\u00e5 Blindern siden m\u00e5lingene her startet opp i 1937, er 16 minusgrader i 1960.^(\\[8\\])\n\nDen laveste temperaturen som er registrert i Norge i november 2010 var den 27. november i Karasjok med 35 minusgrader.^(\\[9\\])\n\nAskerb\u00f8ringene opplevde den strengeste desemberkulden p\u00e5 25 \u00e5r vintersolverv-natten 22. desember 2010.^(\\[10\\])\n\nDen 13. februar 2011 var temperaturene p\u00e5 D\u00f8nski i B\u00e6rum minus 21,6 grader, som er det kaldeste i februar siden 2001.^(\\[11\\])\n\n## Laveste gjennomsnittstemperatur for november og desember i Norge p\u00e5 flere \u00e5rtier\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNovembertemperaturen gikk inn i historien som den kaldeste i Norge p\u00e5 110 \u00e5r. Gjennomsnittlig m\u00e5nedstemperatur for Norge var 6,9 grader lavere enn \u00e5ret f\u00f8r og den laveste som er registrert for november siden 1900.^(\\[12\\])\n\nTrondheim hadde den kaldeste november p\u00e5 222 \u00e5r siden m\u00e5lingene startet opp i 1788. S\u00e6rlig den siste uken av november har temperaturene v\u00e6rt ekstreme med 12 til 14 grader under det normale.\n\nNovember m\u00e5ned ble avsluttet med \u00e5 sl\u00e5 en over 40 \u00e5r gammel kulderekord. Gjennomsnittstemperaturen for november 2010 var p\u00e5 minus 1,7 grader i Oslo-omr\u00e5det. Vi m\u00e5 helt tilbake til 1968 for \u00e5 finne en kaldere november med en snittemperatur p\u00e5 2,1 minusgrader.^(\\[13\\])\n\nKulda fortsatte i desember. I B\u00e6rum ble det kulderekord med gjennomsnittlig minus 10,2 grader.^(\\[14\\])\n\nFor hele Norge var gjennomsnittstemperaturen en grad lavere enn normalt i 2010.\n\nJanuar og februar 2011 var varmere enn normalt,^(\\[15\\]) men enkelte steder ble satt kulderekord \u2013 se avsnittet om str\u00f8mforbruk under.\n\nFlytrafikken over hele Europa ble n\u00e6rmest lammet i flere d\u00f8gn p\u00e5 grunn av sn\u00f8. Spesielt ble Heathrow, Amsterdam lufthavn og Frankfurt flyplass rammet.^(\\[16\\]) Stans i flytrafikken p\u00e5 disse knutepunktene lammet ogs\u00e5 flytrafikken p\u00e5 mindre flyplasser. Oslo Lufthavn p\u00e5 Gardermoen klarte seg uten st\u00f8rre problemer, bortsett fra ringvirkningene Europa-trafikken ga dem.\n\nI slutten av januar og begynnelsen av februar 2011 kom flere sn\u00f8fall over \u00d8stlandet, og det ble m\u00e5lt st\u00f8rste sn\u00f8dybde siden 1994. Sn\u00f8dybden var 71 cm i Asker, 68 cm i B\u00e6rum og 68 cm i Oslo.^(\\[17\\])\n\nProblemer med sn\u00f8 og is n\u00e6rmest lammet samferdselen over hele Europa i desember 2010. Problemene vedvarte frem mot jul slik at folk p\u00e5 vei til juleferie ble st\u00e5ende fast.^(\\[18\\])\n\n## Rekorder i str\u00f8mforbruk og str\u00f8mpris i Norge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nDet kalde v\u00e6ret over hele Norge i november og desember 2010 medf\u00f8rte rekord i str\u00f8mforbruk. Elektrisitetsforbruket i alminnelig forsyning var 9235 GWh i november, noe som er det h\u00f8yeste niv\u00e5et som noen gang er registrert for november.^(\\[19\\]) Samtidig var flere atomkraftverk i Sverige stengt for vedlikehold, slik at prisen p\u00e5 elektrisk kraft steg til nye rekorder i desember. I Tr\u00f8ndelag l\u00e5 str\u00f8mprisen over to kroner per kWh i flere d\u00f8gn. Rekordene fra 2009 ble dermed sl\u00e5tt.\n\nSpotprisen p\u00e5 Nord Pool var de to f\u00f8rste ukene i desember p\u00e5 gjennomsnittlig 63,77 \u00f8re, som er mer enn dobbelt s\u00e5 mye i samme periode i 2009. Forbruket disse to ukene i 2010 var p\u00e5 7\u00a0235\u00a0681 megawatt-timer.^(\\[20\\]) Gjennomsnittlig systempris for desember 2010 endte p\u00e5 81,65 euro/MWh, som er ny m\u00e5nedsrekord.^(\\[21\\])\n\nStr\u00f8mforbruket holdt seg p\u00e5 et rekordh\u00f8yt niv\u00e5 ogs\u00e5 i januar 2011. Str\u00f8mprisen stabiliserte seg rundt 65 \u00f8re/kWh.^(\\[22\\]) Netto import var 2,3 TWh i januar, mens forbruket i januar var p\u00e5 totalt 13,6 TWh.^(\\[23\\])\n\n## Global oppvarming\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n2010 var blant de tre varmeste \u00e5rene siden m\u00e5lingene startet i 1850. Det siste ti\u00e5ret var det varmeste noen sinne.^(\\[24\\])\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8c7f6b7-246c-4145-8f6a-7bed62748742"} +{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/vandrerhjem/Wuyuan/Kina", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00208-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:41:51Z", "text": "# Hostels i Wuyuan, Kina\n\nHostelworld.com tilbyr deg online bestilling med det beste utvalget av hosteller i Wuyuan . Les anmeldelser fra kunder av Wuyuan hosteller, vis ungdomsherberger p\u00e5 kart over Wuyuan og benytt deg av tilbud som gratis SMS-bekreftelser. Og hvorfor ikke sjekke ut v\u00e5rt utvalg av de beste ting \u00e5 se og gj\u00f8re i Wuyuan mens du er der. Hostelworld.com - den definitive guide til Wuyuan backpackerhosteller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "537c1bdb-2533-4dd8-a79d-91e2a273a8e0"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g608718-d2501929-Reviews-Marina_Frapa_Hotel_Otok-Rogoznica_Sibenik_Knin_County_Dalmatia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00017-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:04:24Z", "text": "Adresse: Uvala Soline 1, Rogoznica 22203, Kroatia \n\nBeliggenhet: Kroatia \\> Dalmatia \\> Sibenik-Knin County \\> Rogoznica\n\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Priceline og Odigeo slik at du trygt kan bestille fra Marina Frapa - Hotel Otok. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c75bcc0-4d95-445a-b952-b9d286dec503"} +{"url": "http://www.mrs-hardy.com/2012/08/hardybandet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00148-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:53Z", "text": "\n\n## torsdag 30. august 2012\n\n### \"Hardyb\u00e5ndet\"\n\nGod morgen\\!\n\n \nHer i huset pr\u00f8ver jeg \u00e5 f\u00e5 ventetiden til \u00e5 g\u00e5 ved \u00e5 strikke ulike saker.\n\nNoen har f\u00e5tt med seg at jeg holder p\u00e5 med Skappelgenseren.\n\nJeg lager en gr\u00e5 en til meg, og en lilla en til jenta mi.\n\n \nMen jeg fikk lyst til \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt, og har kommet opp med \"Hardyb\u00e5ndet\" n\u00e5.\n\nHoho. Jojo men det er jo lov? Mitt eget lille prosjekt...\n\nMay Helen fikk den f\u00f8rste i gave av meg.\n\n\n\nFoto: May Helen / KROnPRINSESSENE\n\n \nJeg har laget flere av dem, og tenkte at det kan bli fine venninnegaver :)\n\nHvis du har lyst p\u00e5, s\u00e5 kan du strikke det selv med stoffgarn\u00a0\n\n(milj\u00f8vennlig, siden det er overskudd fra tekstilindustrien),\u00a0\n\neller du kan bestille et hos meg for 50.- hvis du ikke er i strikkehum\u00f8r.\n\n \n\n\n \nSnuppa mi likte de og, hun fikk en i r\u00e5\u00e5\u00e5sa.\n\n \n\n\n \nJeg har f\u00e5tt dilla som du kanskje skj\u00f8nner, har laget de i flere farger:\n\n \n\n\n \n\n\n \nJeg b\u00f8r vel fortsette litt p\u00e5 genserene mine n\u00e5,\n\n\u00a0men det er kjekt med alle sm\u00e5 id\u00e9ene man kan f\u00e5 underveis.\n\n \n\u00d8nsker deg en fin torsdag\\!\n\n \n\n\n \n Lagt inn av Manuela Hardy kl. torsdag, august 30, 2012 \n\n Etiketter: blogshop, DIY, SDS, smykker, strikking, til salgs \n\n#### 23 kommentarer:\n\n1. \n \n Alice F.K - Venter nr 230. august 2012 kl. 10.00\n \n Ganske stiligt\\! :)\n \n2. \n \n Krossmyra30. august 2012 kl. 10.07\n \n Kjempefine\\!\n \n3. \n \n mrs Sessan f\u00f6r Lifestyleblogs.se30. august 2012 kl. 10.30\n \n Hej hej, jag smygl\u00e4ser bloggen din ;) & m\u00e5tte bara s\u00e4ga att den \u00e4r till stor inspiration allts\u00e5\\!\\! \n Du \u00e4r s\u00e5 flink att laga massa fina ting & det b\u00e4sta det \u00e4r ju s\u00e5 SNYGGT. Bara \u00e4lskade dina armband h\u00e4r \\<3 \n \n Ha en fin dag \n4. \n \n Tove30. august 2012 kl. 10.46\n \n T\u00f8ffe de. Husker jeg hadde dilla p\u00e5 heklede armb\u00e5nd i fjor. Har et passe stort lager. S\u00e5nn er det \u00e5 f\u00e5 dilla p\u00e5 noe. Jeg har og skaffet meg oppskriften p\u00e5 skappel genseren. B\u00e5de til meg og vesle fr\u00f8kna. s\u00e5 f\u00e5r vi se hvor langt vi kommer... \n Klem Tove\n \n5. \n \n BoHo30. august 2012 kl. 10.57\n \n T\u00f8ffe armband\\! Du skal sj\u00e5 at dei vert ein like stor hit som skappelgenseren:-)\n \n6. \n \n i Vinduskarmen30. august 2012 kl. 11.20\n \n Kule\\!\\! :-) Ha en super dag\\!\n \n7. \n \n PrinsessaP\u00e5Erta30. august 2012 kl. 11.46\n \n Superfine armb\u00e5nd, har selv strikket noen i supertynne i silke og merinoull. \n \n Lett som en plett og ikke minst overkommelige prosjekter mellom store arbeider :)\n \n8. \n \n IngridsBlogg.no30. august 2012 kl. 12.17\n \n Kjempefine b\u00e5nd\\! S\u00e5nne m\u00e5 jeg pr\u00f8ve \u00e5 lage en gang :) Elsker \u00e5 lage ting n\u00e5r jeg har tid, har delt litt av det p\u00e5 bloggen min og, men er ikke s\u00e5 mye om jeg skulle \u00f8nsket :)\n \n9. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rtua30. august 2012 kl. 12.21\n \n Kjempeskj\u00f8nne,du er s\u00e5 flink:)\n \n10. \n \n Spirea30. august 2012 kl. 12.44\n \n Fine :) som alltid - kreativ og fantasifull :) fint du holder deg selv i sjakk i ventetiden, da g\u00e5r tiden litt fortere :) klem\n \n11. \n \n hobbyvimsa30. august 2012 kl. 12.46\n \n Kule arme band.Ja g\u00f8y n\u00e5r ideene plutselig popper opp:) \n \n Tenker du gleder deg til \u00e5 hilse p\u00e5 lille gutt n\u00e5,ikke lenge igjen:) \n Venter liksom litt p\u00e5 \u00e5 se han jeg ogs\u00e5:)Har jo fulgt med fra starten;:) \n \n Nyt dagen og snart helg\\! \n \n Klem Linda:)\n \n12. \n \n Annfrid30. august 2012 kl. 13.01\n \n De var stilige:-) \n \n \n Klem\n13. \n \n J\u00f8sses...30. august 2012 kl. 13.39\n \n Fine farger\\!\\!\n \n14. \n \n Hege Sletsj\u00f8e Morris30. august 2012 kl. 14.05\n \n Kjempefine\\! Du er utrolig kreativ. klem Hege\n \n15. \n \n Stines Hjem - Livet p\u00e5 landet30. august 2012 kl. 15.07\n \n Veldig t\u00f8ffe\\!\\! Tror jammen jeg m\u00e5 bestille et eller to :)\n \n16. \n \n Har en dr\u00f8m...30. august 2012 kl. 19.52\n \n S\u00e5 flink du er:) \n Jeg har s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 lyst p\u00e5 Skappelgenser, men jeg kan jo ikke strikke, hehe:) \n \n Kjempefine armb\u00e5nd - hardyb\u00e5ndet var smart \u2665 Tipper det blir en ny greie:)\n \n17. \n \n bo nord30. august 2012 kl. 21.03\n \n S\u00e5 flink du er, og s\u00e5 s\u00f8te de var. :) \n \n Lise\n \n18. \n \n sigrid30. august 2012 kl. 21.05\n \n Hei\\! S\u00e5 stilige armb\u00e5nd\\! Kjempefine\\! \n Sigrid:)\n \n19. \n \n Hildemor30. august 2012 kl. 22.26\n \n Kuuule hardyb\u00e5nd:), \n her er ogs\u00e5 strikkepinnene i full sving med skappelgenseren;), jeg har satset p\u00e5 en gr\u00e5 med litt s\u00f8lv i:). \n Fin helg \n Kem\n \n20. \n \n Kathrine 'Glimt'31. august 2012 kl. 00.11\n \n fiiine hardyb\u00e5nd da \\! :-) \n \n21. \n \n Kristin1. september 2012 kl. 21.06\n \n S\u00e5\u00e5\u00e5 kule og dekorative\\! \n Herlig p\u00e5kommet:) \n Klem fra Kristin\n \n22. \n \n LilleLeo3. september 2012 kl. 23.19\n \n S\u00e5 fint, lurt og enkelt\\! Snuppa hadde d\u00e5nt om jeg hadde laget noe slikt til henne.\n \n23. \n \n Anonym12. februar 2013 kl. 09.30\n \n## Treff siden juni 2010\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bc008cd-cba2-435f-bd01-ec6e4f01c92a"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/new-zealand/christchurch/69599/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00259-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:10:42Z", "text": "## Viktig informasjon\n\nHostelbookers Sale Please note that all sales bookings are final and non-refundable. The property may charge your card in advance for the full amount of your stay. Payment protection is also not available in connection with these bookings. In the event that you cancel your booking the accommodation provider shall be entitled to retain the total outstanding costs of your booking. All rooms that are included in the sale are identified in their room type as \\[\"\\!\\!\\! Sale \\!\\!\\! Non Refundable\"\\].\n\n## Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan kansellere reservasjonen gratis opp til 2 dager f\u00f8r ankomst (lokal tid). Betalinger til HostelBookers refunderes ikke.\n\n## Informasjon om innsjekking/utsjekking\n\n## Om **Haka Lodge**\n\nHytta har arvet sin s\u00e6re karakter fra morselskapet Haka Tours, som kj\u00f8rer liten gruppe eventyr og sn\u00f8 turer over hele New Zealand. \n \nI begrunnelsen fra The Lodge er hjemmet til et stort utvalg av forskjellige innf\u00f8dte planter og tr\u00e6r som sl\u00f8r huset fra visningen av noen forbipasserende. Ved siden av hovedhuset er v\u00e5r gr\u00f8nnsakshage og det er rikelig med gateparkering. \n \n \n\\- Sju dorm senger er delt inn i 3 omr\u00e5der ved \u00e5 dele veggene p\u00e5 en super funky mesanin. \n \n \n\\- Mezzanine etasje begynner med en funky chill-out sone der du kan henge med en god bok eller slapp av \n \n \n \n\\- Ved siden av sovesalen sengene er store skap hvor du kan sikkert oppbevare bagasjen din. \n \n \nPRIVATE doble eller Twins \n \n \n\\- 4 private rom, alle som kan brukes til 1 eller 2 personer til aksje. \n \n \n\\- Tre av rommene inneholder en dobbeltseng og en har dobbeltrom (2 enkle) senger. \n \n \n\\- Moderne 22 \"flatskjerm-TV med DVD-spiller i hvert rom. \n \n \n\\- Tilgang til en utenfor balkong med utsikt over hagen. \n \n \n\\- I tilknytning til rommene er en funky chill out lounge omr\u00e5de \n \n \n \nTO SOVEROM \n \n \n\\- Ligger i f\u00f8rste etasje \n \n \n \n\\- Topp moderne v\u00e5trom bad \n \n \n \n\\- TV-stue med 43 tommers plasma og DVD-spiller \n \n \n \n\\- Helt nye kj\u00f8kken \n \n \n \n\\- 2 soverom (1 x dobbel, 1 x dobbelt-eller tomannsrom og 1 x fold ut futon) soveplass til maks 6 personer.\n\n### Informasjon om beliggenhet\n\nDu kan finne Haka Lodge ved Ferrymead slutten av Linwood Avenue, halvveis mellom Christchurch sentrum og den s\u00f8vnige surfing forstaden Sumner. Det finnes en bussholdeplass rett utenfor hytta med busser som regelmessig g\u00e5r til begge disse stedene. \n \n \nHytta beliggenhet gir deg god tilgang til City, Ferrymead, Sumner og Christchurch st\u00f8rste ringvei. \n \n \nLike ved er det et supermarked, kj\u00f8pesenter og bensinstasjon. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab678f01-60f9-480d-acbe-6f723c4500e5"} +{"url": "http://www.dtnorway.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00148-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:21Z", "text": "# DTNorway setter opp buss til Langesund\\!\n\nDTNorway setter opp buss til Langesund 14.juli \u00a0og Prog Rock Night p\u00e5 Wrightegaarden\\!\n\nBussen g\u00e5r fra Taxiplat\u00e5et ved Oslo S til Langesund kl 14.00 14.juli med retur rett etter konsertslutt. Bussen stopper p\u00e5 noen plasser underveis for \u00e5 plukke opp/slippe av folk. \nF.eks, E18 v Drammen, Hokksund, Kopstad.\n\nPris: 200,- pr. pers\\!\n\nDu kan ogs\u00e5 benytte bussen bare en vei, prisen er da 150,- pr.pers\n\nVi har 50 plasser tilgjengelig\\!\n\nPS: du m\u00e5 selv skaffe billett til selve arrangementet.\n\n# Dream Theater i Langesund 14.juli interesse for buss tur/retur Oslo?\n\n# Mike Portnoy kommer til Norge med Twisted Sister\\!\n\n9\\. april, 2015 johnr\n\nMike Portnoy kommer til Halden 19.juni og Tons of Rock Festivalen for \u00e5 spille trommer for Twisted Sister:\n\nMP to play with Twisted Sister for remaining 2015 shows\n\nAs a teenager growing up on Long Island in the late 70's/early 80's, Twister Sister were local legends to me (this was years before the rest of the world discovered them via MTV). Along with Kiss and The Ramones, they are the quintessential New York band\u2026true Empire State Rock & Roll Royalty\\!\n\nAlmost 40 years and 10,000 gigs later, they are still one of the greatest live bands on earth and Dee Snider one of the greatest frontmen in the history of Rock.\n\nWhen their fallen brother AJ Pero tragically passed away last month, I didn't hesitate a single moment when asked if I could help out with the remaining shows on their calendar. Not only because I love the band and will always be an S.M.F. at heart\u2026but most importantly, because AJ was my friend and I want to honor his memory and the band's legacy.\n\nIt's a strange twist of fate as AJ had stepped in and helped my old band (Adrenaline Mob) when I left\u2026so I'm glad that I can now return the favor and help out his band in their time of need\\!\n\nIt is my absolute honor to help out my fellow Long Island Rock & Roll Saviors, Twisted Fucking Sister\\!\n\n\n\n# Dream Theater til Norge i Juli (Del 2: Langesund\\!)\n\n20\\. mars, 2015 noxon\n\nDREAM THEATER (US) \nEt av de st\u00f8rste og viktigste bandene i verden innen progressiv metall kommer til Wrightegaarden og Langesund.\n\nDream Theater har turnert med storheter som Deep Purple, Megadeth, Iron Maiden, Emerson, Lake & Palmer og Marillion. N\u00e5 gjester de Wrightegaarden som eneste sted p\u00e5 \u00d8stlandet i sommer.\n\nDet amerikanske bandet har fans over hele verden og de er kjent for \u00e5 v\u00e6re av det ekstremt lojale slaget. Bare p\u00e5 Facebook har Dream Theater utrolige 3 500 000 f\u00f8lgere. Sist gang bandet gjestet Norge var det i Oslos stor stue, Spektrum. Konserten p\u00e5 Wrightegaarden blir som intimkonsert \u00e5 regne for dette legendariske bandet.\n\nSiden oppstarten p\u00e5 midten av 80-tallet har Dream Theater v\u00e6rt kjent for enkeltmedlemmenes tekniske dyktighet. Kanskje aller mest kjent er gitaristen John Petrucci, som blant annet har turnert med virtuoser Steve Vai og Joe Satriani.\n\nDen 14. juli st\u00e5r Petrucci og resten av Dream Theater p\u00e5 scenen i Langesund, som et av sommerens hardeste h\u00f8ydepunkter og dette blir garantert en kveld det vil lukte svidd av lenge. Pagan's Mind fra Telemark spiller f\u00f8r Dream Theater og er et av de beste bandene Norge har innenfor sjangeren Progressiv metal. Denne kvelden vil du ikke g\u00e5 glipp av\\!\n\nTider for kvelden: \n18:00 D\u00f8rer \n19:30 Pagan's Mind (NO) \n21:00 Dream Theater (US)\n\n# Dream Theater til Norge p\u00e5 festival i Juli (i Troms\u00f8)\n\n18\\. februar, 2015 noxon\n\nhttp://bukta.no/2015/02/18/dream-theater-til-bukta/\n\nDream Theater skal bes\u00f8ke norge i juli (torsdag 16. juli for \u00e5 v\u00e6re spesifikk) og skal v\u00e6re headliner den dagen for Bukta-festivalen i Troms\u00f8.\n\nhttp://www.nordlys.no/Disse\\_herrene\\_avslutter\\_Bukta\\_torsdagen-5-34-93213.html\n\n# Pre-Party Oslo Spektrum 21.feb\n\n12\\. januar, 2014 johnr\n\nDTNorway inviterer til Preshow party i Oslo Spektrum \nFredag 21.feb. D\u00f8rene \u00e5pnes 15.00. \nPris: 100,-\n\nSted, Oslo Spektrum ved inngang ved SATS.\n\nDT over h\u00f8ytalerne, konkurranser, utlodding og\u00a0andre overraskelser er blandt det DTNorway kan friste med\\!\n\nPartyet er \u00e5pent for alle men de som forh\u00e5ndsbetaler er garantert plass. \nFor \u00e5 reservere\u00a0plass\u00a0betaler s\u00e5 betaler du 100,- NOK til konto **8674.85.32104** (\u00d8nsker du \u00e5 betale med PayPal, send e-post til john\\email@example.com). \nDERE M\u00c5 OGS\u00c5 FREMVISE BILLETT TIL SELVE KONSERTEN VED INNGANG TIL PARTY\n\nD\u00f8rene til vorspielet vil stenge ca 1700 og har du ikke kommet innen da s\u00e5 kommer du ikke inn p\u00e5 vorspielet. Party fortsetter frem til d\u00f8rene inn til salen \u00e5pner \nDet er ingen aldersgrense for vorspielet eller konserten men har du tenkt \u00e5 kj\u00f8pe alkohol i baren m\u00e5 du kunne fremvise legitimasjon hvis du blir spurt s\u00e5 ta med ID-kort.\n\nVi sees\u00a0i Oslo Spektrum\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a3c4d40-c6dc-4f47-ac5d-ba5e4121f37f"} +{"url": "http://no.hotels.com/de546336-am1048576/handikapvennlig-rom-hoteller-newbridge-storbritannia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00040-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:06:08Z", "text": " \"Vi ble m\u00f8tt med en str\u00e5lende opplagt vertinne selv om vi ankom sent. Rommene var magisk vakre, det er hele huset. Sv\u00e6rt vennlig vertskap, serviceorienterte og omtenksomme. Vi anbefaler stedet p\u00e5 det varmeste. Merk\\! Det ligger et stykke unna Edinburgh sentrum. Til gjengjeld er det landlig og omgiv...\"\n \n En reisende, jun 2015, NO\n\n - ### Dakota Forthbridge\n \n \"Vi ble m\u00f8tt med en str\u00e5lende opplagt vertinne selv om vi ankom sent. Rommene var magisk vakre, det er hele huset. Sv\u00e6rt vennlig vertskap, serviceorienterte og omtenksomme. Vi anbefaler stedet p\u00e5 det varmeste. Merk\\! Det ligger et stykke unna Edinburgh sentrum. Til gjengjeld er det landlig og omgiv...\"\n \n En reisende, jun 2015, NO\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b489e06b-18aa-4ec1-a6b8-dd103f7a551f"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g297596-d3179998-Reviews-Park_Plaza-Chandigarh.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00148-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:56:55Z", "text": "\"Hyggelig opphold\"\n\n Anmeldt 24 april 2015 \n\nBodde her i 3 netter, hyggelig og greie rom. Sentral plassert i Sector 17, n\u00e6r Rose Garden og shopping. Litt uforst\u00e5ende at de t\u00f8mte minibar og alt av, chips, n\u00f8tter osv\\! Men det var ikke bare hos meg\\! Trenings fasiliteter og eget basseng omr\u00e5de. 2 restauranter - Indisk, veldig bra. Og en kinesisk, helt grei. Typisk Business hotell.\n\nAdresse: Block 10, Sector 17 A | Chandigarh, Chandigarh 160017, India \n\nBeliggenhet: India \\> Chandigarh\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 755\u00a0kr - 1\u00a0212\u00a0kr \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Park Plaza 4\\*\n\nAntall rom: 138\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, Agoda, Expedia og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Park Plaza. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Park Plaza og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "661d657a-d809-41b8-8118-71b57670e901"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Det_hvite_r%C3%A5d", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00022-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:53:08Z", "text": "# Det hvite r\u00e5d\n\n**Det hvite r\u00e5d**, ogs\u00e5 kalt De vises r\u00e5d, ble opprettet av istarene og alvene i den tredje tidsalder for \u00e5 kontrollere den \u00f8kende makten til Sauron. R\u00e5det var ledet av Sarumann \u00abden hvite\u00bb, til han allierte seg med Sauron. Da tok Gandalv \u00abden gr\u00e5\u00bb (senere \u00abden hvite\u00bb) over Sarumanns plass som leder. Noen medlemmer av det hvite r\u00e5d er: istarene, Elrond og Galadriel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14c14cb3-2abd-43ed-92b2-7bd443963121"} +{"url": "http://www.xenu.net/archive/events/U-MAN/index.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00347-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:24:08Z", "text": " *Operation Clambake present:*\n\nDette er et brev som sendes til kunder av U-MAN i Skandinavia for \u013a informere dem om koblingen mellom U-MAN og Scientologikirken. Med vedlegg teller brevet 10 sider. Hvis du kjenner til firma som benytter U-MAN, U-TEST eller andre tjenester inspirert av grunnleggeren av denne kulten rundt scientologien og dianetikken (L Ron Hubbard) ber jeg deg vennligst ta kontakt med meg:\n\nDenne kampanjen mot U-MAN har vist seg \u013a v\u0107re meget vellykket. Jeg har blitt kontaktet av flere kunder av U-MAN som n\u013a handler andre plasser for disse tjenestene. Og ikke minst har jeg blitt kontaktet av personer (s\u0107rlig innen IT) som har gitt klar beskjed om at de avviser alle jobber hvor det benyttes tjenester fra U-MAN i rekrutteringen. Konsekvent. En takk g\u013ar til alle dere som bidrar med informasjon og hjelp\\!\n\n## Brevet:\n\n - Brevet til U-MANs kunder\n## Utvikling:\n\n - 25.05.1998: Brev fra U-MAN Norge \n F\u0159rst ringte daglig leder i U-MAN Norge, Geir Isene, til meg i arbeidstiden og vi har en lenger sivilisert samtale. Jeg ba han sende meg den informasjonen han mener motbeviser mine p\u013astander. Dette er hele brevet skannet.\n - **26.05.1998: Svar fra firma Riddervold & Co i Oslo** \n Rasmus Lossius som har signert brevet er kjent som den verste selger/bondefanger i scientologi...\n - **16.01.1999: Trusler om s\u0159ksm\u013al** \n Ut av det bl\u013a mottar jeg brev fra en advokat som p\u013ast\u013ar han representerer U-MAN Norge AS. Han krever at jeg umiddelbart avslutter min \"virksomhet\" og gir U-MAN en skriftlig beklagelse b\u013ade for mitt brev til U-MANS kunder og for en internettmelding.\n - **20.01.1999: Jeg svarer U-MANs advokat** \n Jeg svarer at kravet ikke vil bli im\u0159teg\u013att.\n - **30.09.1999: Belgisk politi-razzia hos U-MAN** \n 120 politi gjennoms\u0159ker Scientologikirkens lokaler i Belgia i dag samt lokalene til firma som mistenkes \u013a ha tilknytning til kulten. Deriblandt U-MAN.\n\n## Utdrag fra mediadekning:\n\n## Andre referanser og dokumentasjon:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "185de03e-3df0-4535-ab67-eee536501dde"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sj%C3%B8stjerner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00123-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:28:39Z", "text": "# Sj\u00f8stjerner\n\n**Sj\u00f8stjerner**\n\n \nVanlig korstroll\n\nFoto: Silje L. Bakke\n\nVitenskapelig(e) navn:\n**Sj\u00f8stjernene** er en gruppe pigghuder. Det fins ca. 2000 ulike arter.\n\nDe har vanligvis femkantet symmetri, men kan ha opptil omkring 20 armer. Ytterst p\u00e5 hver arm sitter ett \u00f8ye, som kan oppfatte lys. Hvis en arm g\u00e5r tapt, kan en ny vokse ut igjen. Sj\u00f8stjerner har sugekopper, som gj\u00f8r dem i stand til \u00e5 flytte seg og til \u00e5 feste seg p\u00e5 underlaget.\n\nSj\u00f8stjerner er stort sett s\u00e6rkj\u00f8nnede, men noen er hermafroditter. Noen kan produsere mer enn to millioner egg p\u00e5 en gang.\n\nI Norge finnes omkring 50 arter. Mest alminnelig langs norskekysten er korstrollet, som har fem armer og kan ha en diameter p\u00e5 opptil 60 cm. En annen type er solstjerner med 9\u201312 armer.\n\nSj\u00f8stjerner spiser sm\u00e5 dyr, som muslinger. Noen kan ogs\u00e5 ta sm\u00e5 fisk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c1ff458-3467-4153-a3c0-e4f403fee7fb"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Bayes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00208-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:29:13Z", "text": "# Thomas Bayes\n\n**Thomas Bayes** (f\u00f8dt cirka 1702 i London, d\u00f8d 7. april 1761^(\\[1\\]) i Royal Tunbridge Wells) var en engelsk matematiker, statistiker og presbyteriansk prest.\n\nBayes studerte logikk og teologi ved Universitetet i Edinburgh. Han var den f\u00f8rste som indikerte asymptotiske egenskaper ved rekkeutviklinger, men er mest kjent for \u00e5 ha beskrevet et matematisk formel som senere av Richard Price er blitt omformulert til Bayes' teorem. Dette gav opphav til Bayes-analyse.\n\nEt eksempel p\u00e5 bruk av Bayes-teoremet er ved diagnose av sjeldne sykdommer. Tenk at p prosent av befolkningen har sykdommen A. Hvis en diagnosetest er positiv med sannsynligheten 0,99 for en person som har sykdommen, og positiv med sannsynligheten 0,001 for en frisk person, sier Bayes-teoremet at sannsynligheten for at en tilfeldig valgt person med et positivt testresultat har sykdommen A er lik\n\n\n\nHvis for eksempel 1 av 10.000 har sjukdommen A (p = 0,01), s\u00e5 blir P+ = 0,09.\n\n1. **^** Inskripsjon, bilde fra gravstedet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90f89b60-1349-4040-9387-b2032377887c"} +{"url": "https://snusmumriken.wordpress.com/2009/02/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00111-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:22Z", "text": " Snusmumriken \n\n\n\n# Monthly Archives: februar 2009\n\n## Sn\u00f8hule\n\nI en sn\u00f8fonn p\u00e5 blindern hadde noen gravd en sn\u00f8hule. Tenk. En ordentlig sn\u00f8hule\\! Alle mine spede fors\u00f8k har endt som gr\u00f8fter og ujevne, rasfarlige hull. Jeg forventa at noen skulle ligge der inne og sove. I stedet var hulen folketom og lunt opplyst av stearinslys.\n\n \n\n## Ikke et eggeskall skal g\u00e5 til\u00a0spille\n\nPosted on 24. februar 2009 | 8 kommentarer\n\nSelv om jeg p\u00e5 forskjellige vis pr\u00f8ver \u00e5 holde forbruket mitt lavt, med alt fra kleslapping til epleslang og dype konteinerdykk, vet jeg godt at jeg er et forbruksmonster. Nei. Det er ikke jeg som er sart. Det er ikke jeg som har et urealistisk syn p\u00e5 hvor mye vi er forventa \u00e5 kaste. Ned i s\u00f8ppelsjakta mi forsvinner mange poser i uka. Mange flere poser enn n\u00f8dvendig. \u00a0\n\nParallelt kaster folk stadig mer mat, andre kaster s\u00e5 mye s\u00f8ppel at jeg kan kle b\u00e5de meg og huset mitt. I\u00a0tillegg lures mer og mer\u00a0inn i forbruket v\u00e5rt. Likevel: n\u00e5r jeg pr\u00f8ver \u00e5 legge opp en plan over hvor mye mindre jeg egentlig trenger \u00e5 bruke, og\u00a0hvor mye av det jeg n\u00e5 kaster jeg realistisk sett kunne klare \u00e5 nyttegj\u00f8re meg av, kommer jeg ikke engang n\u00e6r tredvetallsidealene.\u00a0\n\nInntrykket jeg sitter igjen med etter \u00e5 ha lest hele 1938-\u00e5rgangen av \u00aballe kvinners blad\u00bb, er at den beste husmoren var en som klarte \u00e5 bruke hver minste ting til noe nyttig. Dette er kanskje ikke ny informasjon for de fleste, men det hender jeg blir overrasket over hvor langt de gikk i hyllesten av den n\u00f8kterne husmoren. Bladet hadde mange gode ideer til sparetiltak for familien. Blant annet hadde hvert enkelt nummer en egen spalte med gode r\u00e5d til hvordan du best skulle sy om forrige \u00e5rs moteplagg slik at de ble presentable kl\u00e6r for kvinnen av 1938. Enkelte av numrene kom med ekstra driftige ideer. Blant annet var det en lang artikkel om hvor mange fine ting, \u2013 duker, bleier og undertr\u00f8yer, som kunne syes av melsekker.\n\nFjord\u00e5rets kl\u00e6r og melsekker er jo begge stoff, og gjenbruk av stoff er ikke overraskende. Men hva med mindre husholdsningsartikler? Grandtanta mi fortalte om hvordan moren hennes pleide \u00e5 legge eggeskall i vann. Det skal ha luktet heslig av svovel, men ha v\u00e6rt godt for husets potteplanter. Alle kvinners blad kom med enda bedre forslag p\u00e5 hva husmoren kunne bruke eggeskallene til:\u00a0\n\nIkke et eggeskall skal g\u00e5 til spille.\n\n## Eldre menn og gamle\u00a0biler\n\nPosted on 22. februar 2009 | 6 kommentarer\n\nJeg liker veldig godt \u00e5 f\u00e5 sympati.\n\nDet er f\u00e5 ting som vekker mer sympati fra menn i 50- og 60-\u00e5ra enn biltr\u00f8bbel. N\u00e5 er jeg s\u00e5 heldig \u00e5 ha arva morfars gamle bil. Og morfars gamle bil er et vell av biltr\u00f8bbel; oljelekkasjer, eksos som spys inn i bilen i stedet for utenfor, mulige andre lekkasjer og et batteri som beg\u00e5r spontan harakiri i sorg hver gang jeg g\u00e5r fra den.\n\nDu skal ikke v\u00e6re mer enn en meter fra en bil, f\u00f8r menn blir sympatiske og damer kalde. Alts\u00e5. Jeg vet at damer er mindre glade i biler enn menn. Selv om jeg liker biler, har jeg alltid argumentert ganske hardt mot dem, siden de er slemme og milj\u00f8fiendtlige og gj\u00f8r at mennesker og folk d\u00f8r i b\u00e5de flomkatastrofer og bilulykker, s\u00e5 p\u00e5 den m\u00e5ten havner jeg rett i den bilhatende damekategorien. I tillegg vet jeg at en stor andel av 70-tallsfeministene jeg kjenner er sertifikatl\u00f8se. De blir kj\u00f8rt rundt av mennene sine, noe jeg synes er litt ironisk. I tillegg liker damer av en eller annen grunn \u00e5 si at damer er mer empatiske enn menn. St\u00e5 en halv meter fra en bil og du kjenner hvor feil det er.\n\nIdag gravde jeg fram bilen min fra en sn\u00f8fonn. Det var kanskje en halv meter hardpakka sn\u00f8 rundt den. Over, under og p\u00e5 alle kanter. Mens jeg gravde kom det mange menn forbi og flere kom med oppmuntrende tilrop. \u00abSt\u00e5 p\u00e5\u00bb, ropte en. \u00abStakkar deg, s\u00e5 flink du er\u00bb, sa en en annen. Man kunne nesten si de tok i litt. Jeg fikk lyst til \u00e5 overbevise alle om at jeg er stor og sterk og graver vel s\u00e5 bra som noen annen, at jeg ikke trengte at noen klappa meg p\u00e5 hodet slik man gj\u00f8r med en fire\u00e5ring som ville hjelpe til p\u00e5 kj\u00f8kkenet. For jeg er flink til \u00e5 grave, og kan kaste sn\u00f8en over veien s\u00e5 den treffer p\u00e5 riktig plass.\n\nMens onkelen min, som etterhvert hjalp meg med utgravinga, henta bilen sin, sto jeg og venta med startkablene rundt halsen. Det kj\u00f8rte mange mennesker forbi, b\u00e5de menn og damer. Alle menn i 50- og 60-\u00e5ra stoppa og spurte om jeg trengte hjelp med \u00e5 starte bilen. Alle sammen\\! Samtlige damer kj\u00f8rte forbi, med blikket festa s\u00e5 stivt framfor seg at jeg fikk inntrykk av at det var bevisst. At de tenkte \u00abNei og nei. Om jeg m\u00f8ter blikket til ho b\u00e6rta der m\u00e5 jeg sikkert hjelpe ho.\u00bb\n\nF\u00f8rste gang jeg trengte startkabelhjelp, sa pappa at jeg m\u00e5tte finne en mann. Om jeg kjenner meg selv rett, kan jeg ha v\u00e6rt litt irritert da jeg svarte at han var fordomsfull. Det var sikkert damer som kunne hjelpe ogs\u00e5, sa jeg. Det var ikke det.\n\nDet ergrer meg litt at han hadde rett.\n\n## Falsk gjenkjennelighet\n\nEt av mine favorittsteder p\u00e5 nettet er norsk rettsmuseums utstilling,\u00a0maktens bilder. Ustillinga ble lansert i 2007, og i h\u00f8stes var den p\u00e5 turn\u00e9 til Oslo r\u00e5dhus. Utstillinga handler om fangefotografiets historie, om hvordan rettsvesenet etter 1863 begynte \u00e5 fotografere fanger slik at de skulle kunne gjenkjennes til senere. Effekten av utstillinga er nettopp gjenkjennelighet, men en helt annen gjenkjennelighet enn den som var form\u00e5let da fotografiene ble tatt. N\u00e5 er den opprinnelige m\u00e5lgruppa for bildene bytta ut med museumsgjengere. Kommentarer om utstillinga, er at portrettene er med p\u00e5 \u00e5 bringe historien n\u00e6rmere, \u2013 for ogs\u00e5 i gamle dager var mennesker mennesker, og mennesker kjenner vi oss igjen i.\n\nJohanne Bergkvist\u00a0beskrev i sin\u00a0masteroppgave hvordan det \u00e5 komme p\u00e5 tukthuset p\u00e5 1790-tallet kunne besegle noens skjebne. I oppgava si har hun p\u00e5 bakgrunn av rettsmateriale konstruert livsl\u00f8pshistorier, og viser dermed hvordan tukthuset \u00f8dela de innsattes arbeidsmuligheter, og hvordan nettopp rettsvesenet var et av elementene som for\u00e5rsaket en nedadg\u00e5ende spiral for dem det gjaldt.\u00a0Bildene i rettsmuseets utstilling er 60 til 100 \u00e5r nyere enn Johannes fortellinger, men det gj\u00f8r likevel et sterkt inntrykk \u00e5 se ansiktsuttrykket til mennesker idet de var p\u00e5 vei inn i straffevesenet.\u00a0\n\nMen er fangefotografier automatisk en kilde til gjenkjennelse? Flickrbrukeren Buddy Stone har p\u00e5 sin \u00abmug shots\u00bb-konto publisert en rekke moderne\u00a0amerikanske mugshots, komplett med hva folka p\u00e5 bildene ble sikta for. Her er alt fra offentlig fyll og urinering til prostitusjon og ekteskapelig vold representert. Effekten av albumet er i praksis at et utall flickrbrukere koser seg med \u00e5 rakke ned p\u00e5 menneskene p\u00e5 bildene. \u00aber *hun* prostituert? Her m\u00e5 det v\u00e6re noe feil\u00bb uttalte en bruker om en uskj\u00f8nn dame.\u00a0\u00abHan b\u00f8r siktes for ulovlig parring p\u00e5 kryss av artsgrensene\u00bb ble det sagt om\u00a0en annen. Her er det ingen lovord om gjenkjennelse. Ingen som sier at de viser det menneskelige p\u00e5 tvers av grensene for land og klasse.\n\nGamle fotografier kan gj\u00f8re at fortidens mennesker framst\u00e5r som forlokkende like oss selv, slik at den historiske avgrunnen for en liten stund virker usynlig. Men at vi glemmer forskjellen mellom oss og menneskene p\u00e5 bildene, betyr ikke at forskjellene ikke er der. Alle mennesker har koder for hvordan de kler seg, hvordan de har h\u00e5ret, mimikk og hvordan de snakker. N\u00e5r vi m\u00f8ter mennesker i v\u00e5r egen tid, kjenner vi igjen disse kjennetegna. Vi har l\u00e6rt fra vi var sm\u00e5 hva som er pent og danna, hva som er snobbete og pretansi\u00f8st og ikke minst hva som skal til for \u00e5 h\u00f8re til den gruppa vi selv tilh\u00f8rer.\n\nInntrykket jeg f\u00e5r av de amerikanske mugshotsa, er at Buddy Stone har valgt bilder hvor disse kjennetegna er ekstra tydelige, og hvor personene p\u00e5 bildene har kjennetegn som gj\u00f8r dem s\u00e5 ulik ham selv som mulig. Sannsynligvis er det ogs\u00e5 slike kjennetegn kommentatorene morer seg over n\u00e5r de kommenterer fangenes frisyre, kl\u00e6r og ansiktsuttrykk. Personer p\u00e5 historiske bilder har like mange slike kjennetegn som p\u00e5 moderne bilder, men siden vi ikke har l\u00e6rt dem fra barnsben av, ser vi dem ikke. Avstanden mellom oss og folke p\u00e5 bildene virker kortere, og vi oppn\u00e5r nettopp denne tilsynelatende n\u00e6rheten som anmelderne av \u00abmaktens bilder\u00bb roste utstillinga for \u00e5 ha oppn\u00e5dd.\n\nGjenkjennelig eller ikke. Begge albumene er b\u00e5de fascinerende og provoserende \u00e5 bla gjennom.\n\n*Illustrasjonsbildene er av en voldelig tyv fra hvert av albumene, lett besk\u00e5ret av meg for \u00e5 gi begge bildene samme format.*\n\n## Utstoppet skj\u00f8nnhet\n\nPosted on 18. februar 2009 | 6 kommentarer\n\nDet er skjelden s\u00e5kalt gotisk-aktig mote gj\u00f8res godt. Ofte blir det makabre ikke vakkert nok, det h\u00f8ytidelige ikke avslappet nok og det vakre ikke egentlig makabert. Her viker\u00a0Julia DeVille\u00a0fra normen. For det er lenge siden jeg har sett noe s\u00e5 vakker og s\u00e5 makabert som smykkene hennes. For \u00e5 sette det i kontekst: s\u00e5 betatt som jeg er akkurat n\u00e5, har jeg ikke v\u00e6rt siden jeg f\u00f8rst oppdaget David Falconers vermin death star. \u00a0\n\nFor f\u00e5 ting er s\u00e5 vakre, uten \u00e5 miste et eneste snev av motivenes potensielle makaberhet som smykkene til deVille. DeVille er nemlig taksidermist, og stopper ut selvd\u00f8de dyr som hun og venner har funnet i veikanten, men posert p\u00e5 nye m\u00e5ter. If\u00f8lge dette intervjuet er hennes egen favoritt en hare hvor deler av kroppen er livaktig og pelskledd, men hvor brystkassa best\u00e5r av blottede fors\u00f8lvede knokler, med et rubinkledt hjerte hengende p\u00e5 innsiden. Andre smykker, er hele fuglelik\u00a0og hoder av skadedyr plassert p\u00e5 \u00a0trofeplaketter, \u2013 begge som brosjer.\n\n Kontrasten mellom det levende og omsorgvekkende, og det d\u00f8de upersonlige gj\u00f8r alle stykkene ubehagelige. Ubehagelige fordi de er s\u00e5 vakre, der den naturlige magereaksjonen burde v\u00e6re sorg eller vemmelse. Det kjennes nesten skyldtyngende \u00e5 nyte tingene hun lager. *De er s\u00e5 direkte*. De minner en s\u00e5 tydelig om hvor tynn grensa er mellom liv og det jeg oppfatter som d\u00f8dt og industrielt.\u00a0Jeg hadde en venn som aldri hadde hjerte til \u00e5 fiske, men som spiste kj\u00f8tt hver dag. \u00abVil du ha lik, m\u00e5 t\u00e5le \u00e5 v\u00e6re b\u00f8ddel\u00bb, sa jeg. \u00abJeg orker ikke\u00bb svarte hun. Og akkurat her, akkurat n\u00e5 forst\u00e5r jeg henne.\n\nF\u00f8rst skj\u00f8nte jeg ikke hvorfor det gjorde vondt \u00e5 se p\u00e5 dem. Som forhenv\u00e6rende veggis, minner jeg meg fremdeles p\u00e5 hva kj\u00f8ttet jeg spiser har v\u00e6rt. At det har levd. At det har puppa mamman sin, eller i det minste har hatt lyst til det. Jeg kaster aldri kj\u00f8ttmat, og momler hver minste rest, for, som jeg litt ubetimelig pleier \u00e5 p\u00e5peke ved bordet: N\u00e5r noen har gitt livet sitt for at du skal spise, da spiser du s\u00f8ren meg alt. S\u00e6rlig n\u00e5r livet ikke er gitt opp frivillig. \u00a0\n\nJeg spiser kj\u00f8tt med vissheten om for tidlig avbrutt liv. Jeg har skinnst\u00f8vler p\u00e5, og er forn\u00f8yd med \u00e5 b\u00e6re noen andres hud p\u00e5 f\u00f8ttene. Likevel gir synet av en liten mus som tilsynelatende vrir seg i d\u00f8dskramper et helt annet inntrykk enn et stykke glatt, sort skinn.\u00a0Om mansjettknappene dine er s\u00f8lvavst\u00f8pninger av musefostre er det ganske enkelt mer direkte enn tilsvarende i glatt hvitt elfenben.\n\nI forelskelsesrusen har jeg visst snakket meg langt langt langt bort i natta. Ta en titt p\u00e5 b\u00e5de nettsiden og intervjuet jeg lenka til over. Og kos dere.\n\n## Fedme\n\nPosted on 17. februar 2009 | 7 kommentarer\n\nJeg er fet. Uansett hvilken vei jeg snur det, er det et ufravikelig faktum. N\u00e5r jeg gj\u00f8r yoga gj\u00f8r noen av bevegelsene vondt, ikke fordi det strekker, men fordi det er s\u00e5 mye fett som kommer i beklem. \u00abKriger med snurr\u00bb, eller hva de n\u00e5 kaller \u00f8velsen, kaller jeg \u00absyltepressa\u00bb, for det er s\u00e5nn den f\u00f8les. Ja. Kroppen tung \u00e5 drasse p\u00e5 av og til, og ja, det er enda litt tyngre \u00e5 drasse den med til fete damer-avdelinga, for det er det eneste stedet de har bukser som passer. Men jeg gj\u00f8r det, for det er jo ikke som om den g\u00e5r noe sted.\n\nFor et \u00e5rs tid siden skj\u00f8nte jeg at problemet mitt var oppe i hodet, mer enn det var i kroppen. Bevares\\! S\u00e5klart det er i kroppen ogs\u00e5. Kroppsmasseindeksen skal ikke si 30. Kroppen skal ikke ha astma og d\u00e5rlig kondis p\u00e5 en gang, og det hadde n\u00e5 engang v\u00e6rt bedre om det ikke t\u00f8t flesk over bukselinninga. Men jeg har g\u00e5tt ned fem \u2013 ti kilo flere ganger, og p\u00e5 flere forskjellige vis enn jeg kan telle. Spist mindre \u2013 jepp. Spist altfor altfor lite og trent for mye sammenlikna med det \u2013 jepp. Mystiske kurer \u2013 jepp. P\u00e5f\u00f8lgende vektoppgang? \u2013 Alltid.\n\nDa jeg plutselig inns\u00e5 den lille detaljen, at det dumme med \u00e5 v\u00e6re i fet var alt det tjukke huet mitt forbandt med fedme, da falt en haug biter p\u00e5 plass. Jeg skj\u00f8nte hvor skamf\u00f8lelsen kom fra, og jeg skj\u00f8nte hvor mye av den kroppslige usikkerheten kom fra. Reaksjonene fra andre mennesker kunne jo ikke skape bakgrunn for s\u00e5 mye tull, det var jo ikke som om litt ekstra rumpe var noe hinder for \u00e5 bli sjekka opp p\u00e5 byen.\n\nPlutselig inns\u00e5 jeg b\u00e5de det ene og det andre. Og dama i \u00abdet er ok \u00e5 v\u00e6re fet\u00bb videoen under sier det s\u00e5 mye bedre enn jeg noen gang vil klare \u00e5 si det. (Ja. Ho tuller f\u00e6lt n\u00e5r ho snakker om statistikker. Overse det.)\n\nOg forresten. Jeg trener tre ganger i uka, b\u00e5de p\u00e5 treningssenter, forskjellige typer yoga og med en lett pinlig treningsvideo jeg fant p\u00e5 piratebay. Men jeg har kasta vekta ut av vinduet. Hvor anpusten jeg blir n\u00e5r jeg g\u00e5r i trappa er faktisk viktigere enn et mystisk, litt for h\u00f8yt tall. Det kjennes litt rart, at det pleide \u00e5 v\u00e6re omvendt.\n\n## Fra det gamle\u00a0Christiania\n\nJeg har aldri egentlig skj\u00f8nt meg p\u00e5 dette med navneskifter. Eller. N\u00e5 ljuger jeg. Jeg forst\u00e5r at man vil bytte navn p\u00e5 steder, ting og personer som enten ikke har noe navn, eller som har et navn som er direkte belastende. Har man en familie man har et sterkt behov for \u00e5 ta avstand til, kan jeg forst\u00e5 at man tar ektefelles etternavn, og uansett hvor flott jeg synes bynavnet Stalingrad h\u00f8rtes ut, forst\u00e5r jeg nok at de bytta det ut, selv om Volgograd er det trausteste navnet i verden. Likevel, \u2013 fjerner man noens opprinnelig navn, og det inkluderer ei dames opprinnelige etternavn, signaliserer man at det var noe galt med det.\n\nProblemet med navneendringer, er at de har en tendens til \u00e5 fly fram og tilbake som pingpongballer. N\u00e5 ljuger jeg igjen. Problemet er at jeg ikke klarer \u00e5 huske n\u00e5r steder har endra navn. Nabogata til den jeg vokste opp i bytta br\u00e5tt navn fra Rasmusvei til Sissisvei, \u2013 og jeg kjente hverken Rasmus eller Sissi. Torbj\u00f8rnsgate i Fredrikstad sentrum, hvor Noahs Park pleide \u00e5 ligge, bytta en dag navn til Gunnar Nilsens gate. Jada. Jeg vet hvem Gunnar Nilsen var. Men\u2026 hver eneste gang jeg skal forklare veien gjennom byen presterer jeg \u00e5 si feil gatenavn. \u00a0\n\nLikevel, selv om jeg synes navnebytter er forvirrende, og selv om\u00a0Erling Fossen\u00a0syns det er t\u00e5pelig,\u00a0og selv om Christiania hadde v\u00e6rt enda litt bedre, er jeg str\u00e5lende forn\u00f8yd med at en liten bit av Oslo sentrum n\u00e5 bytter navn til Kristiania. Det ser ikke ut som om de har bestemt seg for hvilken del av byen det skal gjelde. Hos denne bloggeren h\u00f8res det ut som om det er kvadraturen det gjelder. \u00a0I aftenposten ser det ut som om det gjelder omr\u00e5det innenfor ring 1;\u00a0omr\u00e5det som jeg naivt har kalt indre by, fordi jeg leste en artikkel om en salmaker som brukte ordet, og fordi det h\u00f8res s\u00e5 koselig ut n\u00e5r de sier indre by i K\u00f8benhavn.\u00a0\n\nKanskje liker jeg navnebyttet s\u00e5 godt fordi jeg skriver 17- og 1800-tallshistorie. Kanskje er det fordi jeg som inderlig antimonarkist fra Fredrikstad synes det er herlig ironisk \u00e5 tilbringe livet i to byer som begge er oppkalt etter danske konger. Eller kanskje er det fordi Christiania slutter s\u00e5 pent. Iania. Selve ordet smaker godt i munnen. Iania. Selv om s\u00f8dmen nok forsterkes av at jeg spiser druer.\u00a0\n\nJeg skal vel ikke bekymre meg. Selv bor jeg i gamle Aker, femti meter utafor ring 2.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66fa568a-3995-4cc6-af53-3ab9013a6f82"} +{"url": "http://digitaltfortalt.no/things/arkiv-hva-er-det/H-DF/DF.3732", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00085-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:12Z", "text": "Vet du mer om dette objektet? Vi tar gjerne imot informasjon om objektets historie, bruk, motiv eller annet som kan v\u00e6re interessant for andre. Legg gjerne med en referanse eller lenke til dokumentasjon, dersom dette finnes.\n\n - Toppsak mellom 18. nov. 2013 og 25. nov. 2013\n \n Arkivene inneholder millioner av stemmer fra fortiden\n \n \n \n \u2013 Kristin Bolg\u00e5rd \u2022 18. nov. 2013 kl. 1.56\n \n - **Fortellingen kan relateres til Statsarkivet i Trondheim. Den er ogs\u00e5 skrivet av denne institusjon.**\n \n \u2013 Jacqueline Floch \u2022 08. mai 2014 kl. 13.14\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77378328-3a29-47a2-b677-e93d308c86ee"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Konstitutionsutskottet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00085-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:27:56Z", "text": "# Konstitutionsutskottet\n\n**Konstitutionsutskottet** (**KU**) er en komit\u00e9 i Sveriges riksdag med oppgave \u00e5 forberede forslag og sp\u00f8rsm\u00e5l av konstitusjonell og forvaltningsmessig art. KU har ogs\u00e5 i oppgave \u00e5 granske statsr\u00e5denes tjenesteut\u00f8velse og regjeringens handlinger. KU best\u00e5r av 17 riksdagsmedlemmer, med representanter for alle partiene i Riksdagen og har et sekretariat.\n\nKU ble etablert og virket f\u00f8rste gang i forbindelse med Riksdagen i mai 1809, etter den innenrikspolitiske krisen som fulgte av finskekrigen og kong Gustav IV Adolfs avsettelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e024f146-a165-46fc-a930-95da681db2b3"} +{"url": "http://www.violenceproductions.com/Suicide.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00148-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:05:52Z", "text": "| |\n\nSUICIDE \n\n \nProduksjons\u00e5r: Under produksjon... \n\nSpilletid: ukjent forel\u00f8pig... \n\nSkuespillere: Elisabeth Hagebakken, Arve Herman Tangen, Lars-Erik Lie m.fl. \n\nRegi: Lars-Erik Lie. \n\nFormat: 16:9 anamorphic widescreen. \n\nLyd: DD 2.0 evt. DD 5,1 \n\n \n\nDette er historien om ung jente ved navn Linn. En dag finner hun kj\u00e6resten sin i seng med en annen dame. Hun m\u00e5 self\u00f8lgelig hevne seg, og hvilken hevn er bedre enn \u00e5 selv finne seg en kandidat for et \"one-night stand\"? Hun finner en kar p\u00e5 en pub, men dessverre er han en litt voldsom og brutal type, som til slutt voldtar henne. Linn g\u00e5r inn i en dyp depresjon, og finner ut at hun vil gj\u00f8re slutt p\u00e5 livet sitt...... \n\n \nMen skjebnen har andre planer for henne..... \n\n \nDenne filmen er under produksjon. Mesteparten av historien er klar, og enkelte scener har blitt filmet allerede. \n\nMen slik det ligger ann s\u00e5 vil dette bli en relativt omfattende produksjon, og sannsynligvis den lengste filmen i ren spilletid i Violence Prod. historie. Det er en ganske makaber og morbid historie, ikke mye humor her nei... Violence Productions vil denne gang fors\u00f8ke \u00e5 lage en dyster, m\u00f8rk og ubehagelig film, s\u00e5 f\u00e5r vi se om \n\nvi lykkes med det\\! :) \n\n \nInnspilling vil skje utover i 2011, men det skal vel mye til om vi klarer \u00e5 f\u00e5 ferdig filmen i l\u00f8pet av 2011, MEN \n\nman kan aldri vite... Teasere og trailere vil ihvertfall legges ut her s\u00e5 snart de er klare, s\u00e5 det er bare \u00e5 sjekke \n\ninnom her ved jevne mellomrom og vente i spenning... \n\n \n| |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e4cb07e-ce5b-4b44-82a5-309c99f8e0cd"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g304555-d1603498-Reviews-Dera_Mandawa-Jaipur_Rajasthan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00292-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:19:45Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Dera Mandawa\n\nAdresse: New Mandawa House, Adjoining Pnb | Sansar Chandra Road, Jaipur 302001, India \n\nBeliggenhet: India \\> Rajasthan \\> Jaipur\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 938\u00a0kr - 2\u00a0258\u00a0kr \n\nAntall rom: 8\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Agoda og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Dera Mandawa. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nEier eller administrerer du dette stedet? Gj\u00f8r krav p\u00e5 oppf\u00f8ringen din gratis for \u00e5 svare p\u00e5 anmeldelser, oppdatere profilen din og mye mer.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Dera Mandawa og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5f0ea0d-5a05-4735-8852-38c41277822e"} +{"url": "http://www.nrk.no/ostlandssendingen/--hva-skal-vi-se-etter_-1.2802844", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00078-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:24:02Z", "text": "# \\- Hva skal vi se etter?\n\nHelses\u00f8stre i Oslo etterlyser klarere retningslinjer for \u00e5 avverge kj\u00f8nnslemlestelse.\n\n\n\n\n\nMaria Nakken\n\n Publisert 26.06.2007, kl. 11.03\n\n Oppdatert 26.06.2007, kl. 14.43\n\nIf\u00f8lge omskj\u00e6rere NRK har snakket med, har rundt 185 norsk-somaliske jenter \u00a0blitt omsk\u00e5ret i foreldrenes hjemland.\n\nMen helses\u00f8stre og l\u00e6rere henvender seg sv\u00e6rt sjelden til barnevernet.\n\nPolitiet mener at helses\u00f8stre og l\u00e6rere m\u00e5 bli flinkere \u00a0til \u00e5 sende bekymringsmeldinger om kj\u00f8nnslemlestelse.\n\n## \\- Hva skal man se etter?\n\nFor at det skal skje m\u00e5 man ha klarere retningslinjer mener faggruppeleder for helses\u00f8strene i Oslo, Gunn Quamme.\n\n\\- Det m\u00e5 settes ned\u00a0en ekspertgruppe som ser p\u00e5 hvordan\u00a0dette skal dette forebygges og hvordan\u00a0barna skal\u00a0unders\u00f8kes, sier Quamme.\n\nHun sp\u00f8r seg hvem barn som skal unders\u00f8kes, og hva man skal se etter.\n\n\\- Vi har erfaring fra overgrepssaker fra f\u00f8r. Det \u00e5 kontrollere jenters underliv er fryktelig vanskelig. Vi m\u00e5 vite hva vi konkret ser etter og hvordan vi skal gj\u00f8re det, fortsetter Quamme.\n\n## Krever oppl\u00e6ring i brev til ministeren\n\nI et brev til barneminister Karita Bekkemellem (Ap) krever landets helses\u00f8stre oppl\u00e6ring for \u00e5 kunne vurdere om jenter er omsk\u00e5ret.\n\nI brevet til statsr\u00e5den skriver Landsgruppen av helses\u00f8stre at de ikke er prinsipielt imot en obligatorisk underlivsunders\u00f8kelse av f\u00f8rskolejenter for \u00e5 avdekke omskj\u00e6ring.\n\nDe tror ikke det vil oppleves traumatisk for jenta.\n\nStatsr\u00e5d Karita Bekkemellem er for tiden p\u00e5 ferie og var tirsdag ikke tilgjengelig for kommentar.\n\n Publisert 26.06.2007, kl. 11.03\n\n Oppdatert 26.06.2007, kl. 14.43\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## N\u00e5 er det h\u00f8ysesong for dette utslettet\n\n\n\n## Gull-Bolt ble kj\u00f8rt ned av kameramann\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3669dfcf-9c66-4705-bfd9-f36636f569cc"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8ttekremle", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00226-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:30:33Z", "text": "# N\u00f8ttekremle\n\n**N\u00f8ttekremle**\n\n\n\nVitenskapelig(e) navn:\n\n***Russula vesca*** \nFr., 1836\n\nNorsk(e) navn:\n\nn\u00f8ttekremle\n\nH\u00f8rer til:\n\nkremler, \nsopper, \nOpisthokonta\n\nHabitat:\n\nterrestrisk\n\nUtbredelse:\n\nEuropa, Nord-Amerika\n\n**N\u00f8ttekremle** er en spiselig sopp og ser urent-rosa aktig ut. Skivene under soppen er hvite og ruflete men blir fort flekkete. Denne soppen vokser i barskog, l\u00f8vskog og parker. Det er en vanlig sopp.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "90fdaa37-438d-4aab-8e98-cf6355dfafeb"} +{"url": "http://www.ryvarden.no/Artikkel.aspx?AId=1978&back=1&MId1=308&MId2=&MId3=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00316-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:43Z", "text": "\n\n Jul p\u00e5 Kulturfyret Vestfoto \n\n# Ryvarden har laurdagsope 13. og 20. november\n\nDet var folkevandring til Ryvarden s\u00f8ndag 07. november d\u00e5 utstillinga \"Jul p\u00e5 Kulturfyret\" vart opna.\u00a0 Ein flott utstilling og ein velfylt galleributikk med stort utval\u00a0av juleg\u00e5ver b\u00e5de til seg sj\u00f8lv og andre.\n\nI tillegg til s\u00f8ndagar kl. 11-16 fram til og med 28. november har me ogs\u00e5 ope **Laurdag 13. og 20. november kl. 12-16.**\n\nServering av risengrynsgr\u00f8t, saft og gl\u00f8gg.\n\n\nRyvarden kulturfyr Tjenestebasert Sveio Kommune\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4054356-388f-47b4-837b-a30628af5dfe"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/The_Monroes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00333-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:27:47Z", "text": "# The Monroes\n\n**The Monroes** var en norsk pop- og ska-duo som var popul\u00e6re p\u00e5 1980-tallet, og ble dannet i 1983. Bandet besto av gitarist Eivind R\u00f8lles og vokalist Lage Fosheim, som begge hadde spilt i Broadway News, som ble oppl\u00f8st i 1982.\n\nDuoen ga ut sitt f\u00f8rste album *Sunday People* i 1983. Det solgte 130\u00a0000 eksemplarer i Norge. For albumet ble de k\u00e5ret til \u00c5rets spellemann under Spellemannprisen 1983 og vant i tillegg klassen pop. Oppf\u00f8lgeren *Face Another Day* som kom ut i 1985, solgte hele 250\u00a0000 eksemplarer i Norge.^(\\[1\\]) I 1987 vant de Gammleng-prisen i klassen pop. De ga ut fire plater og en samle-CD frem til 1993.\n\nI 2005 samarbeidet R\u00f8lles og Fosheim med Ravi og DJ L\u00f8v om en ny og sterkt omarbeidet versjon av The Monroes' l\u00e5t \u00abCheerio\u00bb fra 1985. Den nye versjonen fikk navnet \u00abTsjeri\u00e5u\u00bb.\n\nMonroes var i begynnelsen sv\u00e6rt inspirert av det engelske bandet Madness, men gikk etter den f\u00f8rste plata i retning av glattere popmusikk.\n\nEivind R\u00f8lles d\u00f8de 18. mars 2013 etter lengre tids kreftsykdom. Han ble 54 \u00e5r gammel.^(\\[2\\]\\[3\\])\n\nLage Fosheim d\u00f8de 19. oktober 2013 etter flere m\u00e5neders sykeleie. Han ble 55 \u00e5r gammel.^(\\[4\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37ca3987-77df-4477-807d-490938b9fe63"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/S%C3%A5peopera", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00123-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:08:22Z", "text": "# S\u00e5peopera\n\n**S\u00e5peopera** er eit \u00f8kenamn p\u00e5 dagtidsfjernsynsseriar med sv\u00e6rt mange episoder og stort persongalleri. Ein s\u00e5peopera har gjerne mange intriger og innfl\u00f8kt handling, og tek ofte utgangspunkt i velst\u00e5ande familier og deira vener og fiendar. Mange slike seriar har mange melodramatiske element.\n\nDet finst sv\u00e6rt f\u00e5 eksempel p\u00e5 norsk s\u00e5peopera, men *Venner og Fiender* og Hotel C\u00e6sar er eksempel p\u00e5 dette.\n\nUSA og Latinamerika er storprodusentar av slike seriar, dei mest kjende amerikanske seriane er *Dallas*, *Dynastiet*, *Beverly Hills 90210*, *Days of Our Lives* (som er ein av verdas eldste s\u00e5peoperaar) og *The Bold and The Beautiful* (*Glamour*).\n\nNamnet \u00abs\u00e5peopera\u00bb kjem truleg av at slike seriar vart sendt p\u00e5 dagtid ogs\u00e5 i fjernsynets barndom, og at dei var mynta p\u00e5 heimeverande kvinner. Dermed var s\u00e5peprodusentar storannons\u00f8rar. \u00abOpera\u00bb peiker tilbake p\u00e5 melodramaet i seriane.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8807c3f-7d6f-4758-8af0-198880216ea6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Aktualitetsprinsippet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00111-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:44:47Z", "text": "# Aktualitetsprinsippet\n\nI vitenskapsteorien betegner **aktualitetsprinsippet** antagelsen om at de naturlige prosesser som foregikk i fortiden er de samme som kan observeres i dag. Det sammenfattes ofte i begrepet \u00abN\u00e5tiden er n\u00f8kkelen til fortiden\u00bb.\n\nPrinsippet ble f\u00f8rst formulert innenfor geologien, hvor man antok at de geologiske prosessene som virker i dag, m\u00e5 v\u00e6re de samme som ogs\u00e5 virket i en fjern fortid. Denne teorien sto i motsetning til katastrofismen, en teori som forutsatte at jordens overflate var blitt dannet plutselig gjennom geologiske prosesser som var ulike noe av det man kan observere i n\u00e5tiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01e1d349-d798-47bc-8aed-5dca4a2fa9ac"} +{"url": "http://www.nb.no/Presse/For-presse/Pressemeldinger/Pressemelding-Ny-Proeysen-bibliografi-paa-nett", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00333-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:55:57Z", "text": "Pressemelding: Ny Pr\u00f8ysen-bibliografi p\u00e5 nett\n\n \n\n**I anledning \u00e5pningen av Pr\u00f8ysen-jubileet s\u00f8ndag 19. januar lanserer Nasjonalbiblioteket i samarbeid med H\u00f8gskolen i Hedmark en bibliografi over Alf Pr\u00f8ysens forfatterskap.**\n\n\n\nDet er Nasjonalbiblioteket og h\u00f8gskolebiblioteket p\u00e5 Hamar som har hatt det faglige samarbeidet om utarbeidelsen av bibliografien.\n\n\u2013 M\u00e5lsettingen er \u00e5 lage landets mest omfattende og komplette Pr\u00f8ysen-bibliografi. Her vil en finne alt som er skrevet av og om Alf Pr\u00f8ysen, teaterprogram, oversettelser, noter, musikk, filmer, lydopptak og mer, sier seksjonsleder i Nasjonalbiblioteket Hege Stensrud H\u00f8s\u00f8ien. Hun tror bibliografien vil v\u00e6re av interesse b\u00e5de for Pr\u00f8ysen-forskere og for den interesserte allmennhet.\n\nI forbindelse med Pr\u00f8ysen-jubileet digitaliserer Nasjonalbiblioteket brorparten av materialet som finnes av og om Alf Pr\u00f8ysen. Det aller meste av materialet som er med i bibliografien er n\u00e5 digitalisert.\n\nPr\u00f8ysen-bibliografien er den f\u00f8rste forfatterbibliografien Nasjonalbiblioteket har produsert i samarbeid med et annet bibliotek.\n\nPr\u00f8ysen-bibliografien finner du her\n\nSeksjonsleder Hege Stensrud H\u00f8s\u00f8ien, e-post: email@example.com , telefon: 23 27 61 68, mobil: 928 55 122 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b37740b0-471a-4250-9324-71101de9988d"} +{"url": "http://www.jernbaneverket.no/Prosjekter/Prosjekter/Skoyen---Asker/Lysaker---Sandvika/Tunneldrift-med-rent-vann/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00085-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:47Z", "text": "# Tunneldrift med rent vann\n\nP\u00e5 Skallum g\u00e5rd i B\u00e6rum ligger ett av de fire tunneltverrslagene for det nye dobbeltsporet som bygges mellom Lysaker og Sandvika. Her er et nytt og sv\u00e6rt avansert renseanlegg bygget for \u00e5 rense og gjenbruke vannet som brukes i tunnelanlegget.\n\nBygging av nye jernbanespor i tettbebygde str\u00f8k setter strenge krav til hvordan milj\u00f8et blir h\u00e5ndtert. Et eget Milj\u00f8oppf\u00f8lgingsprogram (MOP) som overv\u00e5ker utslipp, st\u00f8y og st\u00f8v fra utbyggingen er laget for hvert prosjekt. Som et ledd i dette programmet er det p\u00e5 tunnelprosjektet for det nye dobbeltsporet mellom Lysaker og Sandvika, tatt i bruk nye og sv\u00e6rt avanserte renseanlegg.\n\n\n\nDisse er bygget opp av en containerl\u00f8sning med sedimenteringsbasseng. Prinsippet her er at de tyngre, forurensede partiklene i vannet synker til bunnen i bassenget mens resten av vannet f\u00f8res videre i renseprosessen. N\u00e5r et basseng blir fullt av slam, suges dette opp og kj\u00f8res bort til godkjente avfallsdeponier.\n\n### Kontinuerlig overv\u00e5kning\n\nN\u00e5r vannet har passert gjennom sedimenteringsbassengene f\u00f8res det inn p\u00e5 to parallelle, kontinuerlig spylende sandfiltre. Foran sandfiltrene tilsettes en koagulant som binder sammen sm\u00e5 partikler til tyngre partikler slik at de lettere kan skilles ut. Spylevann og slam som fjernes fra sandfiltrene gjennom vaskingen, f\u00f8res tilbake til sedimenteringsbasseget for \u00e5 gjennomg\u00e5 enda en renserunde f\u00f8r vannet gjenbrukes i tunnelen.\n\nVidar Tveiten er milj\u00f8r\u00e5dgiver p\u00e5 prosjektet og arbeider kontinuerlig med \u00e5 overv\u00e5ke blant annet renseanleggene p\u00e5 Skallum. \u2013Dette er s\u00e6rdeles avanserte rensinger og det er b\u00e5de kostnad og ressurskrevende. Det m\u00e5 blant annet overv\u00e5kes og driftes av minst en person per anlegg kontinuerlig.\n\nDet meste av vannet som blir renset brukes om igjen som driftsvann inne i tunnelen. Overskytende vann slippes ut til VEAS som vanlig kloakk via et pr\u00f8vetakingspunkt med vannf\u00f8ringsm\u00e5ler og automatisk pr\u00f8vetaker.\n\n\u00a0\u2013 Dette er ikke farlig avfall og entrepren\u00f8ren betaler vanlig avfallsavgift for dette. PH-verdien p\u00e5 vannet justeres f\u00f8rst ved tilsetning av syre fordi sementen som blir brukt til \u00e5 tette tunnelen gir et veldig basisk vann, beroliger Tveiten. \u2013 Vannet som til slutt slippes ut er s\u00e5 rent at det inneholder maks 50 mg per liter suspendert stoff (partikler), og er s\u00e5 klart at det ser ut som vanlig drikkevann. Og det kan drikkes, men det smaker nok ikke s\u00e5 godt.\n\n*Hvordan blir vannet kontrollert?* \n\u2013 Kvaliteten p\u00e5 det rensede vannet dokumenteres grundig ved at det blir tatt pr\u00f8ver som sendes til VEAS kontinuerlig. Disse blir deretter analysert for pH, suspendert stoff, total nitrogen, total fosfor og sulfat. En utvidet vannpr\u00f8ve analyseres i tillegg annenhver m\u00e5ned der det ogs\u00e5 analyseres av PAH og kabmium. Alle m\u00e5leresultatene s\u00e5 langt ligger godt innenfor fastsatte grenseverdier.\n\nTiden det tar f\u00f8r vannet er g\u00e5tt igjennom alle renseprosessene er maks 2 timer og anlegget er dimensjonert for \u00e5 h\u00e5ndtere 1200 liter i minuttet hvis det kj\u00f8res p\u00e5 full styrke. Hittil har det ikke v\u00e6rt n\u00f8dvendig pga det omfattende injeksjonsarbeidet der sement spr\u00f8ytes inn med h\u00f8yt trykk i fjellet og tetter sprekkene. Dermed reduseres ogs\u00e5 vannmengdene betydelig i tunneldriften.\n\n*Hva er nytt i forhold til tidligere prosjekter? \n*\u2013Prinsippet ble brukt p\u00e5 Jong-Asker f\u00f8rst og s\u00e5 ble det brukt av Vegvesenet p\u00e5 E16. Prosessen har utviklet seg til det bedre etter flere fors\u00f8k og n\u00e5 fungerer det meget bra, forklarer Tveiten entusiastisk.\n\nPublisert av: Hilde Lillejord 11.07.2008\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f33f3271-fe03-49a9-b9f0-6c8817692f32"} +{"url": "http://ikkepedia.org/wiki/Penger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00123-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:38:53Z", "text": "# Penger\n\n`\u00abPenger? Elsker \u00e5 kreve dem inn fra folket i store kvanta - mer skatt fra dem betyr mer l\u00f8nn til meg!\u00bb` \n\n`- Tidligere finanskrise Kristin Halvorsen om penger` \n \n\n**Penger** kommer fra det kinesiske ordet \u00abP\u00e0ng \u00e8r\u00bb (\u80d6\u513f), igjen fra svensk \u00abpunkulor\u00bb og igjen fra fransk \u00abpincer\u00bb, som har si rot i det latinske ordet \u00abpunctiare\u00bb. Opphavlig har dette igjen utvikla seg fra det urindoeuropeiske ordet \u00ab*\\*peuk-*\u00bb, som noen sikkert klarer \u00e5 spore enda lenger tilbake, men som ingen gidder uten \u00e5 f\u00e5, nettopp, penger. Penger er noe de fleste sl\u00f8ser med og ikke veit helt hva er. G\u00e5 tilbake til de gamle dagene med havregraut, og tenk p\u00e5 hva penger er. Si h\u00f8yt for deg selv: \u00abJeg har ikke penger\u00bb.\n\nMen penger er bra, penger er noe du bruker p\u00e5 spill og moro og sl\u00f8se penger er og kj\u00f8pe skole ting for det er dumt. \u00c5 v\u00e6re smart er og kj\u00f8pe twintip med fars penger\n\nPenger er for \u00f8vrig ondskapens fr\u00f8, samme stoff som djevelens avf\u00f8ring. Hvis man planter et ondskapens fr\u00f8, vil et ondskapens tre vokse opp. Ingen har kunnet bevise dette, ettersom det tar meget lang tid. Ondskapen opererer med helt andre tidsbegreper enn mennesker. det er sagt at man med penger kan kj\u00f8pe kj\u00e6rlighet, dette er for s\u00e5 vidt riktig om man bare ser p\u00e5 mennesker som Hugh Hefner og Michael Jackson.\n\n## I samfunnet\\[rediger\\]\n\nPenger er n\u00f8dvendig i samfunnet. Penger er noe du ikke har, men gjerne skulle \u00f8nske at du hadde masse av. Dessverre kreves pengene dine inn til statskij gjennom Skatteetaten og du ser aldri mer til dem. Aldri. Da har politikerne makt over dem. Politkerne bruker dem p\u00e5 fornuftige ting, som seg sj\u00f8l og andre politikere.\n\nDersom du skulle v\u00e6re s\u00e5 heldig at du har mange penger, er politikerne sv\u00e6rt glade i pengene dine, men ikke i deg. Derfor vil du gjerne oppleve et skatteniv\u00e5 p\u00e5 105,4\u00a0% og alt du f\u00e5r igjen er fire konfektesker og en pakke bomullspinner.\n\nDersom du ikke har s\u00e5 mange penger, er politikerne ogs\u00e5 sv\u00e6rt glade i pengene dine, men ikke mer glade i deg. Du vil oppleve et skatteniv\u00e5 som ligger noe lavere, 103,6\u00a0%, men til gjengjeld f\u00e5r du 10\u00a0% avslag p\u00e5 alle offentlige gratistjenester. Du mottar s\u00e5 klart ogs\u00e5 dine tre konfektesker og en pent brukt kopi av boka *Jens Stoltenbergs samlede v\u00e6rker: s\u00e5dan l\u00e6rer du at skrive en retorisk analyse, at lave indbagede r\u00f8de p\u00f8lser med kartoffelmos, og at cycle*. Hvorfor? Boka var billigere \u00e5 trykke i Danmark.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dc6ef97-22cd-467f-9cf6-d23a81ef40db"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Flights-g1160467-Luhacovice_Zlin_Region_Moravia-Cheap_Discount_Airfares.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00124-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:10:39Z", "text": "Flystatistikk for Luhacovice, Tsjekkia - visste du det?\n\nLuhacovice er 275 km fra Praha-Ruzyne Lufthavn (Praha, Tsjekkia).\n\nPraha-Ruzyne Lufthavn (Praha, Tsjekkia)\n\n - Akkurat n\u00e5 opererer 80 flyselskaper fra Prague-Ruzyne Airport.\n - Prague-Ruzyne Airport tilbyr direkteflyvninger til 137 byer.\n - Hver uke er det minst 98 innenlandsflyvninger og 2\u00a0765 internasjonale flyvninger fra Prague-Ruzyne Airport.\n\nBillige flyreiser til Luhacovice, Tsjekkia som nylig ble funnet av reisende\n\nLuhacovice betjenes av Prague-Ruzyne Airport (Praha, Tsjekkia)\n\nAngi datoene \u00e9n gang, og bruk TripAdvisor til \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 flere steder for \u00e5 finne be billigste flyreisene til Luhacovice.\n\n - 501\u00a0$: New York by til Praha med Flere flyselskaper (funnet {4}) (funnet 24/08/2015)\n - 110\u00a0$: Berlin til Praha med airberlin \u2013 direkte (funnet {5}) (funnet 24/08/2015)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2eaca612-4f62-4102-bdf9-c1a1db99c3a9"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Atmosf%C3%A6risk_sirkulasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00263-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:24:53Z", "text": "# Atmosf\u00e6risk sirkulasjon\n\n\n\nIdealisert syn p\u00e5 Jordens sirkulasjonsm\u00f8nster med tre belter av sirkulasjonsceller. Hadleycellene og polarcellene, skilt av polarfronten er de viktigste\n\n**Atmosf\u00e6risk sirkulasjon** er storskala luftbevegelser som, sammen med havstr\u00f8mmer, fordeler varme rundt p\u00e5 overflaten av Jorden.\n\nAndre planeters atmosf\u00e6re har ogs\u00e5 sirkulasjon drevet av energien i solinnstr\u00e5lingen.\n\nDen grunnleggende storskalastrukturen endrer seg lite fra \u00e5r til \u00e5r, og gir sammen med terrengp\u00e5virkninger grunnlag for variasjonen mellom de ulike klimasonene. Strukturen p\u00e5 mindre skala best\u00e5r av individuelle v\u00e6rsystemer \u2013 som lavtrykk eller tropiske konveksjonsceller. V\u00e6rsystemene oppst\u00e5r ved enn viss lovmessighet (se atmosf\u00e6risk termodynamikk), slik at det er mulig \u00e5 varsle v\u00e6ret fram i tid. De beste av dagens meteorologiske modeller gj\u00f8r det mulig \u00e5 varsle v\u00e6ret ti dager fram, men i teorien kan varslene komme opp mot maksimalt en m\u00e5ned (se kaosteori).\n\nEndringer i klimaet kan studeres som statistiske fenomener.\n\n## Innhold\n\n - 1 Meridionale sirkulasjonsm\u00f8stre\n - 1.1 Hadleycellen\n - 1.2 Polarcellen\n - 1.3 Ferrelcellen\n - 2 Sonale sirkulasjonsm\u00f8nster\n - 2.1 El Ni\u00f1o - Den s\u00f8rlige oscillasjonen\n\n## Meridionale sirkulasjonsm\u00f8stre\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVindbeltene og jetstr\u00f8mmene kretser rundt Jorden og er organisert i tre b\u00e5nd av celler: Hadleyceller, Ferrelceller, og Polarceller. Cellene flytter seg, endrer seg, smelter sammen og g\u00e5r fra hverandre i kompliserte prosesser. For \u00e5 beskrive cellene er det enklest \u00e5 referere til dem som enkeltceller.\n\n### Hadleycellen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\nVertikal hastighet i 500 hPa niv\u00e5et, gjennomsnitt for juli. Stigning (negative verdier) er konsentrert n\u00e6r ekvator, mens senkning (positive verdier) er mer diffuse.\n\nHadleycellens oppbygging og sirkulasjonsm\u00f8nster ble f\u00f8rst beskrevet av George Hadley i 1753 da han s\u00f8kte etter en forklaring p\u00e5 passatvindene. Det er en lukket sirkulasjon som starter ved at varm og fuktig luft stiger der solinnst\u00e5lingen er mest intens, i ekvatoriale str\u00f8k mellom vendekretsene, opp til tropopausen og s\u00e5 i retning mot polene. Dette skaper et lavtrykksomr\u00e5de p\u00e5 overflaten ved ekvator. Ved en breddegrad 30\u00b0 n\u00e6rmere polene er luften blitt avkj\u00f8lt tilstrekkelig til at synker ned mot overflaten igjen. Dette skaper et h\u00f8ytrykksomr\u00e5de p\u00e5 disse breddegradene rundt Jorden. Noe av denne synkende luften g\u00e5r tilbake igjen mot ekvator langs overflaten, og lukker sirkulasjonen i Hadleycellen. P\u00e5 grunn av at jordrotasjonen b\u00f8yer av str\u00f8mmen (til h\u00f8yre p\u00e5 den nordlige halvkule og mot venstre p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule, se Corioliseffekten) skaper dette de \u00f8stlige passatvindene. Noe av luften str\u00f8mmer ogs\u00e5 mot polene.\n\nSelv om en ofte sier at Hadleycellen starter p\u00e5 ekvator, b\u00f8r en merke seg at de stigende luftmassene f\u00f8lger solas senitpunkt, eller det som ogs\u00e5 blir kalt termal ekvator, og flytter seg nordover n\u00e5r det er sommer p\u00e5 den nordlige halvkule, og s\u00f8rover n\u00e5r det er sommer p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule.\n\n### Polarcellen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPolarcellen er ogs\u00e5 et enkelt system. Selv om luften n\u00e6r 60\u00b0 N/S er kald og t\u00f8rr sammenlignet med den ekvatoriale luften, er den fremdeles varm og fuktig nok til at konveksjonen kan drive en termal sirkulasjon. Den varme luften stiger og flytter seg mot polene n\u00e5r den n\u00e5r den \u00f8vre troposf\u00e6ren rundt 8-10 km over overflaten. N\u00e5r luften kommer over polomr\u00e5dene er den blitt avkj\u00f8lt, og dermed tyngre, og synker ned og danner kalde, t\u00f8rre h\u00f8ytrykksomr\u00e5der. Luften str\u00f8mmer vekk fra polene langs overflaten, og ved Corioliseffekten danner denne luften polar \u00f8stavind.\n\nLuftstr\u00f8mmen mot polene danner harmoniske b\u00f8lger i atmosf\u00e6ren kalt Rossbyb\u00f8lger. Disse sv\u00e6rt lange b\u00f8lgene spiller en viktig rolle i retningen til jetstr\u00f8mmen, som vi finner i overgangen mellom tropopausen og Ferrelcellen i forbindelse med polarfronten. Polarcellen er sv\u00e6rt viktig i transport av varme og balanserer Hadleycellen i jordens energibalanse ved \u00e5 sende kald luft i retning ekvator.\n\nHadleycellen og Polarcellen ligner hverandre p\u00e5 den m\u00e5ten at begge er drevet av termale krefter. Alts\u00e5 eksisterer begge som f\u00f8lge av varierende overflatetemperatur. De enorme energimengdene som driver disse cellene p\u00e5virker v\u00e6rm\u00f8nsteret i disse omr\u00e5dene, og hindrer til og med visse v\u00e6rsituasjoner i \u00e5 oppst\u00e5. Den endel\u00f8se rekken av h\u00f8ytrykk og lavtrykk som passerer forbi p\u00e5 midlere breddegrader, er noe folk p\u00e5 polare og tropiske breddegrader ikke merker noe s\u00e6rlig til.\n\nDisse atmosf\u00e6riske systemene er stabile, s\u00e5 selv om styrken kan variere fra omr\u00e5de til omr\u00e5de over tid, vil de aldri forsvinne helt.\n\n*Se ogs\u00e5:* Polarvirvel\n\n### Ferrelcellen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Se hovedartikkel: Ferrelcelle*\n\nFerrelcellen, som har f\u00e5tt sitt navn etter William Ferrel som beskrev den f\u00f8rste gang i 1856, er en sekund\u00e6r sirkulasjon i overgangen mellom Hadleycellen og Polarcellen. Den oppf\u00f8rer seg som en atmosf\u00e6risk kasteball mellom disse cellene. Den varme luften som kommer s\u00f8rfra og den kalde luften nordfra m\u00f8tes p\u00e5 midlere breddegrader. Omr\u00e5det der disse to luftmassene m\u00f8ter hverandre kalles polarfronten og gir seg til syne som h\u00f8ytrykk og lavtrykk p\u00e5 midlere bredder. P\u00e5 samme m\u00e5te som med den \u00f8stlige passatvinden under Hadleycellen finner vi vestavindsbeltet under Ferrelcellen.\n\nMens Hadleycellene og Polarcellene danner lukkede sirkulasjoner, er ikke Ferrecellen lukket. Dette kan vi observere i vestavindsbeltet. Passatvindene og den polare \u00f8stavinden kommer som f\u00f8lge av de lukkede sirkulasjonscellene og det er ingen v\u00e6rsystemer som endrer p\u00e5 disse vindm\u00f8nstrene. For vestavindsbeltet er det annerledes, og her vil passerende v\u00e6rsystemer kunne gi mye mer varierende vindretninger, mens vinden i h\u00f8yere niv\u00e5er i hovedsak er vestlig. Et lavtrykk som passerer i nord eller et h\u00f8ytrykk som passerer i s\u00f8r (p\u00e5 den nordlige halvkule) opprettholder vestavinden, og kan forsterke den, men en kaldfrontspassasje kan ofte endre det p\u00e5 kort tid. Et kraftig h\u00f8ytrykk som plasserer seg mot nord kan f\u00f8re til \u00f8stlig vind i dagevis.\n\nFerrelcellen er kjennetegnet ved at store luftmasser flytter p\u00e5 seg, og hvor man finner disse luftmassene er delvis p\u00e5virket av plasseringen til jetstr\u00f8mmen, som ofte fanger opp luften som lavtrykk p\u00e5 overflaten og pumper den opp i atmosf\u00e6ren. Ser vi p\u00e5 et v\u00e6rkart vil vi se at lavtrykkene p\u00e5 overflaten som regel f\u00f8lger jetstr\u00f8mmen. Str\u00f8mmen i de \u00f8vre niv\u00e5ene av Ferrelcellen er ikke veldefinert, og dette kommer av at den ligger mellom Hadley- og Polarcellen og ikke har varmekilder til \u00e5 drive konveksjon. I tillegg vil trykksystemene p\u00e5 overflaten destabilisere et sonalt sirkulasjonsm\u00f8nster.\n\nCorioliskraften er ogs\u00e5 st\u00f8rst i omr\u00e5dene der Ferrelcellen opptrer.\n\nSelv om Hadley-, Ferrel- og Polarcellen spiller en stor rolle i den globale varmetransporten, er de ikke alene om dette. Forskjeller i temperatur driver ogs\u00e5 flere sonale sirkulasjonar.\n\nMeridional sirkulasjon kommer av at solinnstr\u00e5lingen er st\u00f8rst per areal der sola st\u00e5r i senit, og minker med h\u00f8yere breddegrader, og er minst ved polene. Sonal sirkulasjon kommer av at vann har h\u00f8yere spesifikk varmekapasitet enn land, og derfor tar til seg og frigir varme mye senere enn landomr\u00e5der gj\u00f8r. Til og med p\u00e5 mikroskala er dette synlig, noe vi kan se p\u00e5 solgangsbrisen der overflaten p\u00e5 land blir varmet opp raskere enn havoverflaten om dagen, og f\u00f8rer til stigende luftbevegelser og lavtrykk over land. Dette f\u00f8rer s\u00e5 til at luft str\u00f8mmer inn fra havet for \u00e5 fylle igjen lavtrykket. Om natten n\u00e5r landomr\u00e5der blir avkj\u00f8lt raskere enn havoverflaten skjer det motsatte med luft som str\u00f8mmer ut i havet.\n\nP\u00e5 st\u00f8rre skala f\u00e5r en ikke lenger daglige variasjoner, men \u00e5rstidsbaserte variasjoner eller variasjoner p\u00e5 enda lengre tidsskala. Varmluft stiger over kontinentene n\u00e6r ekvator og over det vestlige Stillehavet, og str\u00f8mmer \u00f8stover eller vestover n\u00e5r den luften n\u00e5r tropopausen. Luften synker ned (subsidens) n\u00e5r den kommer over Atlanterhavet, Det indiske hav og det \u00f8stlige Stillehavet.\n\nCellen over Stillehavet spiller en s\u00e6rlig viktig rolle i v\u00e6ret p\u00e5 Jorden. Denne cellen oppst\u00e5r som f\u00f8lge av forskjellig overflatetemperatur mellom de vestlige og \u00f8stlige delene av Stillehavet. Normalt sett er overflaten i vest varm, mens overflaten i \u00f8st er kaldere. Prosessen starter med kraftig konveksjon over ekvator i \u00d8st-Asia og kald luft som synker ned utenfor vestkysten av S\u00f8r-Amerika. Dette skaper et vindm\u00f8nster som skyver vann vestover med opphopning i det vestlige Stillehavet. Vannniv\u00e5et vest i Stillehavet er omtrent 60 cm h\u00f8yere enn i det \u00f8stlige Stillehavet p\u00e5 grunn av denne effekten.\n\nStillehavscellen er s\u00e5 viktig at den har f\u00e5tt navnet Walkersirkulajon etter Sir Gilbert Walker, som lette etter en \u00e5rsak til at den \u00e5rlige monsunvinden i India av og til ikke inntraff. Han fant aldri ut av \u00e5rsaken, men han oppdaget at det er en sammenheng mellom periodiske trykkvariasjoner i Det Indiske Hav og Stillehavet, som han kalte \u00abden s\u00f8rlige oscillasjonen\u00bb\n\nMed flere \u00e5rs mellomrom slutter dette sirkulasjonsm\u00f8nsteret \u00e5 oppf\u00f8re seg som \u00abnormalt\u00bb, og vintrene blir uvanlig varme eller uvanlig kalde.\n\n### El Ni\u00f1o - Den s\u00f8rlige oscillasjonen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Se hovedartikkel: El Ni\u00f1o*\n\nWalkercellen er n\u00f8kkelen til \u00e5 forst\u00e5 El Ni\u00f1o-fenomenet (eller mer n\u00f8yaktig *ENSO* eller *El Ni\u00f1o \u2013 S\u00f8rlig Oscillasjon*).\n\nDersom konveksjonen over det vestlige Stillehavet av en eller annen grunn minker (man er usikker p\u00e5 \u00e5rsaken til at dette skjer) oppst\u00e5r det en dominoeffekt. F\u00f8rst blir den vestlige vinden i h\u00f8yden svekket. Dette f\u00f8rer til at den kalde, synkende luften i \u00f8stlige deler forsvinner, og dermed forsvinner ogs\u00e5 den \u00f8stlige vinden ved overflaten.\n\nDette f\u00e5r to konsekvenser. I det \u00f8stlige Stillehavet vil det varme opphopede vannet str\u00f8mme tilbake til \u00f8st fordi den \u00f8stlige vinden ikke lenger presser det vestover. Dette og den p\u00e5f\u00f8lgende effekten av den s\u00f8rlige oscillasjonen f\u00f8rer til uvanlige temperatur- og nedb\u00f8rsforhold i Nord- og S\u00f8r-Amerika, Australia og S\u00f8r\u00f8st-Afrika, og forstyrrer havstr\u00f8mmer.\n\nSamtidig vil det dannes kraftig vestavind i h\u00f8yden over Atlanterhavet, som vanligvis ville blitt blokkert av Walkersirkulasjonen. Denne vinden \u00f8delegger strukturen til potensielle tropiske orkaner, og tallet p\u00e5 tropiske systemer som kan n\u00e5 full styrke blir mye mindre enn vanlig.\n\nDet motsatte av en El Ni\u00f1o-episode er kjent som La Ni\u00f1a. I dette tilfellet blir de konvektive cellene over det vestlige Stillehavet forsterket, noe som f\u00f8rer til kaldere vintre enn normalt i Nord-Amerika, og \u00f8kt syklon- og tyfonaktivitet i S\u00f8r\u00f8st-Asia og \u00d8st-Australia. Dette f\u00f8rer til \u00f8kt oppvelling av kaldt vann fra havdypet og mer intens oppstigning av luft n\u00e6r overflaten i n\u00e6rheten av S\u00f8r-Amerika. Dette kan f\u00f8re til t\u00f8rke i S\u00f8r-Amerika, mens fiskere her kan nyte godt av \u00f8kt fiskebestand som f\u00f8lge av mer n\u00e6ringsrikt vann i havet.\n\nDen n\u00f8ytrale delen av syklusen \u2013 under \u00abnormale\u00bb forhold \u2013 har humoristisk sett blitt kalla \u00abLa Nada\u00bb.\n\n \nSoloppgang sett gjennom en tropisk tordensky\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e29f5a8b-536a-4532-95a1-df23dacd6073"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bangladesh", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00256-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:26:44Z", "text": "\n\nSatellittbilde av Bangladesh\n\nMesteparten av Bangladesh ligger i elvedeltaet der elvene Ganges og Brahmaputra renner ut i Bengalbukta og Indiahavet. Dette deltaet er verdens st\u00f8rste. Elvedeltaet gj\u00f8r at jordsmonnet i Bangladesh er sv\u00e6rt fruktbar, men f\u00f8rer ogs\u00e5 til store \u00e5rlige oversv\u00f8mmelser.\n\nBangladesh er ogs\u00e5 et veldig flatt land, det er bare i omr\u00e5dene rundt Chittagong i s\u00f8r\u00f8st og ved Sylhet i nord\u00f8st at landskapet er mer variert. Bangladeshs h\u00f8yeste punkt kalles Keokradong, og ligger i n\u00e6rheten av Chittagong.\n\nAv verdens land med en viss st\u00f8rrelse er Bangladesh det med h\u00f8yest befolkningstetthet, med 1002 personer pr. km\u00b2.\n\nBefolkningen er etnisk homogen, bengalere utgj\u00f8r 98\u00a0%. En stor majoritet av disse snakker bengali. Bengali er statens offisielle spr\u00e5k, men engelsk er ogs\u00e5 utbredt i offentlig sektor og i utdanningssystemet.\n\n83\u00a0% av landets innbyggere er muslimer, med en stor minoritet (16\u00a0%) hinduer.\n\nBefolkningen i Bangladesh vokser raskt. I l\u00f8pet av de siste 40 \u00e5rene har innbyggertallet doblet seg to ganger (se figur). En tredel av befolkningen er under 16 \u00e5r, og medianalderen er 21,87 \u00e5r.\n\nSpedbarnsd\u00f8deligheten i Bangladesh er p\u00e5 63 d\u00f8de pr tusen f\u00f8dte. Forventet levealder er 62 \u00e5r for begge kj\u00f8nn.\n\nAnalfabetismen i landet er samlet sett p\u00e5 57\u00a0%, for menn er tallet 46\u00a0% og for kvinner 68\u00a0%.\n\n\nFrem til like etter andre verdenskrig var Bangladesh en del av den britiske kolonien India. Dagens Bangladesh overlapper med det som den gang var den indiske provinsen \u00d8st-Bengal.\n\nVed Indias deling i 1947 ble India delt i den sekul\u00e6re staten India og den islamske staten Pakistan. Bengal ble delt i to, den vestre delen ble v\u00e6rende i India mens den \u00f8stre delen ble med i Pakistan. Denne delen fikk navnet \u00d8st-Pakistan, men l\u00e5 1\u00a0500 km unna resten av landet (Vest-Pakistan, det n\u00e5v\u00e6rende Pakistan).\n\nVest-Pakistan dominerte den nye staten fullstendig, b\u00e5de politisk og kulturelt. Dette oppr\u00f8rte mange i \u00d8st-Pakistan, da denne delen av landet hadde sterkest \u00f8konomi, samt et eget spr\u00e5k som ikke er n\u00e6rmere beslektet med urdu, Pakistans offisielle spr\u00e5k.\n\nEtter at politiske partier som gikk inn for uavhengighet for \u00d8st-Pakistan vant valgene i 1971 med en overveldende majoritet, begynte prosessen med \u00e5 skille seg fra Vest-Pakistan. Dette ble gjort under ledelse av Sheikh Mujibur Rahman.\n\nDen Pakistanske h\u00e6ren var fullstendig dominert av Vest-Pakistan, og gikk inn for \u00e5 stoppe oppr\u00f8ret. Den 25. mars 1971 begynte blodbadet, i l\u00f8pet av tre dager ble 50\u00a0000 sivile bengalere drept av h\u00e6ren. Ti millioner mennesker m\u00e5tte flykte til India, og Rahman ble arrestert. F\u00f8r han ble arrestert kom han med en formell uavhengighetserkl\u00e6ring den 26. mars.\n\nIndia grep etterhvert inn til fordel for Bangladesh, og invaderte Pakistan den 4. desember. I l\u00f8pet av to uker var den pakistanske motstanden knust, og Rahman kunne vende tilbake som det uavhengige Bangladeshs f\u00f8rste statsminister.\n\nSheikh Mujibur Rahman ble drept i et attentat den 15. august 1975. Den 3. november gjennomf\u00f8rte de milit\u00e6re et kupp, men allerede den 7. november ble lederen, generalmajor Khaled Mosharraf, kastet i et motkupp.\n\nGeneral Ziaur Rahman ble n\u00e5 landets sterke mann. Han ble senere ogs\u00e5 valgt til president ved valgene i 1978. Rahman ble myrdet i mai 1981, og Bangladesh ble styrt av de milit\u00e6re frem til 1991, da Bangladesh ble demokratisk.\n\nBegum Khaleda Zia, enken etter Ziaur Rahman, vant n\u00e5 valget og ble statsminister. Hun ble gjenvalgt i 1996, men ble senere samme \u00e5r felt. Fra 2001 kom hun tilbake i posisjon, som leder av en koalisjonsregjering.\n\nEtter frigj\u00f8ringen i 1971 etablerte Norge diplomati med det nye landet med den norske ambassad\u00f8r sideakkreditert fra Norges ambassade i New Delhi, og fra 1996 med egen stedlig ambassad\u00f8r, stasjonert ved Norges ambassade i Dhaka.\n\n## Politikk og administrasjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBangladesh er en demokratisk republikk. Landets president har begrenset makt og har i hovedsak en seremoniell funksjon. Det er statsministeren som er regjeringssjef.\n\nPresidenten velges for fem \u00e5r av gangen. Det er presidentens oppgave \u00e5 utpeke statsministeren, denne m\u00e5 velges blant parlamentsmedlemmene. Regjeringsmedlemmene velges s\u00e5 av statsministeren, men m\u00e5 godkjennes av presidenten.\n\nParlamentet i Bangladesh kalles *Jatiya Sangsad*, og best\u00e5r av 300 representanter. Representantene velges for fem \u00e5r av gangen.\n\nLandets h\u00f8yeste d\u00f8mmende makt er h\u00f8yesterett, der lederen og de andre dommerne utnevnes av presidenten.\n\nDet er to dominerende politiske partier i Bangladesh, Bangladesh Jatiyatabadi Dal (Nasjonalistpartiet) og Awamiforbundet.\n\n### Administrativ inndeling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBangladesh er inndelt i seks provinser, kalt *divisjoner*. Disse har navn etter sine respektive provinshovedsteder:\n\n - Barisal (\u09ac\u09b0\u09bf\u09b6\u09be\u09b2)\n - Chittagong (\u099a\u099f\u09cd\u099f\u0997\u09cd\u09b0\u09be\u09ae)\n - Dhaka (\u09a2\u09be\u0995\u09be)\n - Khulna (\u0996\u09c1\u09b2\u09a8\u09be)\n - Rajshahi (\u09b0\u09be\u099c\u09b6\u09be\u09b9\u09c0)\n - Sylhet (\u09b8\u09bf\u09b2\u09c7\u099f)\n\nDisse divisjonene er igjen inndelt i underenheter kalt distrikter. Det er 64 distrikter i Bangladesh.\n\n## N\u00e6ringsliv\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBangladesh er et sv\u00e6rt fattig og underutviklet land. BNP pr. innbygger er bare 1 400 USD. To tredeler av landets befolkning er sysselsatt innenfor landbrukssektoren, der ris, bomull og jute er de viktigste produktene. Bangladesh er verdens st\u00f8rste produsent av jute.\n\nMesteparten av landets industriproduksjon best\u00e5r av tekstiler. Tekstilindustrien i Bangladesh ekspanderte sterkt i l\u00f8pet av 1980-\u00e5rene, da det lave l\u00f8nnsniv\u00e5et tiltrakk seg utenlandsk kapital. 40\u00a0% av kvinnene i Bangladesh jobber innenfor denne sektoren, mange under sv\u00e6rt d\u00e5rlige arbeidsforhold.\n\nP\u00e5 1990-tallet har telekomindustrien skutt fart, etterhvert ogs\u00e5 IT-tjenester i konkurranse med indisk IT-industri. Landets st\u00f8rste selskap og skatteyter, Grameen Phone, er 63% eid av norske Telenor, og 37% eid av Grameen Bank. Grameen Phone st\u00e5r for 1% av all verdiskapning i Bangladesh, 600 mill US$ (4,3 mrd kroner) i 2006.\n\n| \u00d8konomiske n\u00f8kkeltall | Verdi | % av BNP | \u00c5r, kilde |\n| --------------------------- | ------------- | -------- | -------------------------------------- |\n| BNP | 62,0 mrd US$ | | 2006, *Verdensbanken* |\n| BNP (vekst) (Verdensbanken) | 5,40\u00a0% | | 2005, *UNDP Database* |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00992370-f4e0-4282-b2f8-29e03aab0bb2"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3820118", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00333-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:10:28Z", "text": "\")\n\n# Andres Iniesta avviser kritikken: \u2013 Vi spiller ikke kjedelig\n\n## Vicente Del Bosques Spania blir beskyldt for \u00e5 spille kjedelig fotball. N\u00e5 sl\u00e5r Andres Iniesta tilbake mot kritikken.\n\n#### Sturla **Johannessen** firstname.lastname@example.org\n\n##### Onsdag 27. juni 2012, kl. 11:41\n\n\n***VIDEO: Se TV 2 Sportens reportasje om Spanias spillestil i videovinduet \u00f8verst og si din mening i kommentarfeltet under\\!***\n\nSpania ble hyllet for sin fantastiske pasningsfotball b\u00e5de etter at laget gikk til topps i EM i 2008 og VM i 2010.\n\nMen etter sine prestasjoner i \u00e5rets EM-sluttspill har flere og flere uttalt seg kritisk om Spanias \u00abtika-taka\u00bb-pasningsspill.\n\n\u2013 Selvsagt ikke kampen bli like attraktiv som en \u00e5pen kamp der begge lagene vil angripe og vinne\n\nI TV 2s EM-studio ble Spanias spillestil blant annet debattert etter 2-0-seieren mot Frankrike.\n\n\u2013 Det var et solid Spania som jeg synes har noe ekstra som de fortsatt ikke bruker. Det er litt frustrerende \u00e5 sitte og se p\u00e5 det. Jeg mener at det de gj\u00f8r p\u00e5 midtbanen med de pasningene og de vinklene de lager har en egen underholdningsverdi. Man blir sugd inn i det\\! Men samtidig synes jeg at de kunne pr\u00f8vd enda mer n\u00e5r det gjelder gjennombrudd, sa Erik Thorstvedt.\n\n**\u2013 Motstanderne har skylden \n**Kritikken mot spillestilen har selvsagt n\u00e5dd den spanske leiren.\n\nStorstjernen Andres Iniesta innr\u00f8mmer at Spanias ballbesittende spillestil kanskje er kjedelig for publikum \u00e5 se p\u00e5 \u2013 men gir i s\u00e5 fall motstanderne skylden.\n\n\u2013 Sannheten er at n\u00e5r du spiller p\u00e5 et lag som alltid angriper, og n\u00e5r motstanderne gir oss lite rom, s\u00e5 vil selvsagt ikke kampen bli like attraktiv som en \u00e5pen kamp der begge lagene vil angripe og vinne, sier Iniesta p\u00e5 pressekonferansen i forkant av onsdagens EM-semifinale mot Portugal.\n\n\n\n**Respekterer kritikerne \n**Han respekterer at publikum og media har innvendinger mot Spanias m\u00e5te \u00e5 spille fotballkamper p\u00e5.\n\n\u2013 Det er det som er s\u00e5 bra med fotball. Vi har v\u00e5r egen stil som har gitt oss suksess og to mesterskapstrof\u00e9er. Men alle har rett til \u00e5 ha sin mening, og jeg respekterer deres meninger, sier Barca-stjernen diplomatisk.\n\nSpanias landslagssjef Vicente Del Bosque bekymrer seg mest over hvordan Cristiano Ronaldo skal stoppes i semifinalen.\n\n\u2013 Vi m\u00e5 selvsagt se opp for Cristiano Ronaldo. Han er en fantastisk spiller og det logisk at vi snakker om ham f\u00f8r kampen. Dessuten spiller han veldig godt i den spanske ligaen, og det er ogs\u00e5 en faktor vi m\u00e5 ta med oss, understreker han.\n\n**LES OGS\u00c5: Her er EMs mest ettertraktede spillere** \n**LES OGS\u00c5: Her er EMs st\u00f8rste stjerneskudd**\n\n\n\n\u2013 Jeg h\u00e5per at Portugal gj\u00f8r endringer og ikke spiller som Frankrike gjorde mot Spania\n\n**\u2013 H\u00e5per Portugal presser h\u00f8ytt \n**TV 2 Sportens fotballekspert Lars Bohinen h\u00e5per publikum f\u00e5r se et angrepsvillig Portugal mot Spania.\n\n\u2013 Spania kommer til \u00e5 spille sitt eget spill uansett. N\u00f8kkelen for Portugal blir \u00e5 variere pressh\u00f8yden og kanskje sjokkstarte, slik som Real Madrid har gjort det i kampene mot Barcelona, mener Bohinen.\n\n\u2013 Jeg h\u00e5per at Portugal gj\u00f8r endringer og ikke spiller som Frankrike gjorde mot Spania. For da f\u00e5r Spania trille ball til det kjedsommelige, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f87a6721-6c79-4296-993b-4d855666b8ad"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Warcraft_III:_The_Frozen_Throne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00123-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:36:33Z", "text": "Nytt med oppgraderingen er nye baner, helter og bygninger, samt en helt ny del av historien.\n\nFrozen Throne inneholder en ny rase ved navn 'Naga'. denne rasen er ikke tilgjengelig for spillere i annet enn Campaign Mode og selvlagde baner, den er p\u00e5 online game i Custom games.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "16844b21-6766-4592-a8ce-6917f5f75ba3"} +{"url": "http://www.naturinstrumenter.no/Instrumenter/Seljefloyte/Seljefloyte.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00333-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:52Z", "text": "Verkstedstemning. Opptak Kim K. Nielsen** \n \n**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0** \n****Foto Anders Eide \n**Flere bilder/ more photos: **Seljefl\u00f8ytelaging** **\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Gammelbrua\u00a0**** \n \n****Seljefl\u00f8yta** kalles gjerne v\u00e5rens instrument, og den opprinnelige barker\u00f8rsfl\u00f8yta kunne av naturlige grunner bare lages og brukes om v\u00e5ren. Plastr\u00f8rs- fl\u00f8yta som Egil Storbekken utviklet p\u00e5 1960- tallet gjorde den til et hel\u00e5rsinstrument. Om fl\u00f8yta er laget av bark , plast eller tre er ikke s\u00e5 interessant som det akustiske fenomenet at et r\u00f8r som overbl\u00e5ses n\u00e5r r\u00f8renden vekselsvis dekkes, halvdekkes og \u00e5pnes frembringer en fullt brukbar skala.......uten fingerhull\\! \n**The Sallow Flute** (seljefloyte) is often called the instrument of spring, and the original bark tube flute could for natural reasons only be made and played in the spring. The plastic tube version developed by Egil Storbekken during the 1960s, turned the flute into an all year instrument. Whether the flute is made from bark, plastic or wood isn't so interesting as the acoustic phenomenon that when a tube is overblown with the end covered, half covered or open, it produces a fully useable scale without finger holes\\! \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9a6bf47-6be9-4a40-8b80-a1d3443a0524"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bredgade_(K%C3%B8benhavn)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00275-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:27:46Z", "text": "# Bredgade (K\u00f8benhavn)\n\n \n\nFoto: Payton Chung\n\nP\u00e5 slutten av 1500-tallet var den blitt den bredeste ferdsels\u00e5ren utenfor \u00d8sterport.\n\nKongens Nytorv, Pal\u00e6gade, Sankt Ann\u00e6 Passage, Sankt Ann\u00e6 Plads, Dronningens Tv\u00e6rgade, Frederiksgade, Fredericiagade og Esplanaden\n\nBredgade (K\u00f8benhavn) p\u00e5 Commons\n\n**Bredgade** i K\u00f8benhavn, tidligere ogs\u00e5 kalt Norgesgade, er hovedferdsels\u00e5ren i Frederiksstaden og strekker seg knapt en kilometerfra Kongens Nytorv til krysset ved Esplanaden og Gr\u00f8nningen.\n\nOpprinnelig var gaten en middelaldersk kr\u00f8ttersti hvor kyrne ble drevet, men p\u00e5 slutten av 1500-tallet var det blitt den *bredeste* ferdsels\u00e5ren utenfor \u00d8sterport, som l\u00e5 ved enden av \u00d8stergade tidligere - derav navnet **Bredgade**. Rundt gaten l\u00e5 det p\u00e5 dette tidspunkt prim\u00e6rt store haver med sm\u00e5 hus - man var virkelig utenfor byen. Da man p\u00e5 1600-tallet etablerte det \u00abnye\u00bb K\u00f8benhavn mellom Kongens Nytorv og Kastellet og samtidig la om \u00d8stervold, endret man navnet til Norgesgade. I tillegg til \u00e5 minne om den nordlige danske besittelsen l\u00f8d det ogs\u00e5 langt mer fornemt enn uttalen av navnet *\u00abBre'gade\u00bb*.^(\\[1\\])\n\n\n\nDehns pal\u00e9 i Bredgade nr. 54 huser blant annet Apotekerforeningen. Hovedbygningen ble oppf\u00f8rt i 1751-1755 ved arkitektene Johann Gottfried Rosenberg og Nicolai Eigtved med Rosenberg som hovedarkitekt for Frederik Ludvig von Dehn, godseier og minister. Han ble senere dansk statholder i hertugd\u00f8mmene Slesvig og Holsten 1762-68. \nHuset har hatt mange forskjellige eiere. Det var ogs\u00e5 i en periode klaverfabrikk for firmaet Hornung & M\u00f8ller. \nNatten mellom 3. og 4. mai 2010 oppsto en voldsom brann i pal\u00e9ets takkonstruksjon. Brannen herjet den nordlige delen av pal\u00e9et hvor de to \u00f8verste etasjene ble helt utbrent og f\u00f8rste og andre etasje fikk vannskader.^(\\[2\\]) ^(\\[3\\]) \nBildet er tatt 20. april 2010, noen dager f\u00f8r brannen.\n\nFoto: Trond A. Ydersbond\n\n\n\nLindencrones pal\u00e9 i nummer 26 p\u00e5 hj\u00f8rnet av Bredgade og Sankt Ann\u00e6 Plads\n\nFoto: Orf3us\n\nI perioden rundt 1750 opplevde gaten en stor byggeboom, hvor s\u00e6rlig hoffbyggmester Nicolai Eigtved satte et tydelig preg p\u00e5 bebyggelsen. Gaten ble en viktig del av aksene i den nyanlagte Frederiksstad hvor Amalienborg slottsplass var sentrum. Vakre pal\u00e9er skj\u00f8t opp, f.eks. Det Berckentinske pal\u00e9, Dehns pal\u00e9 og Bernstorffs pal\u00e9. Da Esplanaden ble anlagt i 1780-\u00e5rene fikk gaten et klart fasjonabelt preg.\n\nI mer enn 200 \u00e5r fors\u00f8kte man \u00e5 f\u00e5 K\u00f8benhavns innbyggere til \u00e5 si \u00abNorgesgade\u00bb, men det lyktes aldri. Derfor endret man det offisielle navnet tilbake til Bredgade i 1877.^(\\[1\\])\n\n## Bygninger langs Bredgade\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen dag i dag fremst\u00e5r Bredgade som en meget pomp\u00f8s og imponerende gate med prektige bygninger, pal\u00e9er, kirker og plasser og byr den forbipasserende p\u00e5 sjeldent mange flotte syn. P\u00e5 veien fra Kongens Nytorv ned mot Esplanaden st\u00f8ter man bl.a. p\u00e5 Sankt Ann\u00e6 Plads som ble anlagt p\u00e5 1700-tallet da Frederiksstaden var under oppf\u00f8ring. Her ligger blant annet Garnisonskirken p\u00e5 nummer 4. Kirken ble oppf\u00f8rt i \u00e5rene 1703\u20131706 under ledelse av W.F. von Platen.\n\nI Bredgade nr.28 ligger det Berckentinske pal\u00e9 som n\u00e5 kalles Odd Fellow pal\u00e9et. Pal\u00e9et ble tegnet av Johann Gottfried Rosenberg under Nicolai Eigtveds overoppsyn og oppf\u00f8rt i \u00e5rene mellom 1751 og 1755.\n\nLindencrones pal\u00e9 ligger i nummer 26 og ble ferdigstilt av Johan Christian Conradi etter Nicolai Eigtveds tegninger i 1751. Huset ble reist for godseieren Christen Lindencrone og har 13 fag mot Bredgade og 5 fag mot Sankt Ann\u00e6 Plads. Den skulpturelle utsmykkingen er det Jacob Fortling som har st\u00e5tt for.^(\\[4\\]\\[5\\])\n\nP\u00e5 hj\u00f8rnet av Dronningens Tv\u00e6rgade og Bredgade ligger Moltkes pal\u00e9 som eies av H\u00e5ndv\u00e6rkerforeningen. Hovedbygningen ble oppf\u00f8rt i perioden 1700\u20131702 ved arkitekt Ernst Brandenburger for Ulrik Frederik Gyldenl\u00f8ve.\n\nDehns pal\u00e9 i Bredgade 54 huser blant annet Apotekerforeningen. Hovedbygningen ble oppf\u00f8rt i 1751-1755 ved Johann Gottfried Rosenberg og Nicolai Eigtved.^(\\[6\\])\n\nG\u00e5r man videre f\u00e5r man en titt p\u00e5 Marmorkirken og Amalienborg Slotsplads, Bernstorffs pal\u00e9 og \u00d8stre Landsret.\n\nAleksander Nevskij kirke ligger i Bredgade nr.53 og er en russisk-ortodokse kirke oppf\u00f8rt etter initiativ av prinsesse Dagmar, Maria Feodorovna, som var datter av kong Christian IX. Hun hadde konvertert til den ortodokse tro etter sitt gifterm\u00e5l med den senere Aleksander den III. Kirken ble oppf\u00f8rt i perioden 1881\u20131883.\n\nSkt. Ansgars kirke er den katolske domkirken i Danmark og ble oppf\u00f8rt etter tegninger av G.F. Hetsch. Den ble innviet 1. november 1842. Kirken har adresse Bredgade 64. I Bredgade 68 ligger Designmuseum Danmark som har holdt til i bygningen siden 1926. Bygningen ble opprinnelig reist som Frederiks Hospital i \u00e5rene 1752-1757 etter tegninger av Nicolai Eigtved og Laurids de Thurah.\n\nI tillegg til gatens arkitektoniske kvaliteter finner man p\u00e5 gateplan en overflod av gallerier, kunst-og antikvitetshandlere og m\u00f8belforretninger. Gaten har ogs\u00e5 en stor del advokater, reklamebyr\u00e5er, designere og arkitekter.\n\nHver dag ca. klokken 11.50 g\u00e5r *Den Kongelige Livgarde* inn i Bredgade fra Kongens Nytorv p\u00e5 vei mot vaktskiftet p\u00e5 Amalienborg klokken 12.\n\n1. **^** a b Bredgade fra Jens Fleischer: K\u00f8benhavn. Kulturhistorisk opslagsbog med turforslag\n2. **^** Voldsom brand i kendt pal\u00e6 i K\u00f8benhavn, *BT.dk*, 4. maj 2010.\n3. **^** Flemming Ytzen, \"Fornemt hus er totalskadet efter brand n\u00e6r Amalienborg\", *Politiken.dk*, 4. maj 2010.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c460caff-d302-48e5-9a6b-724ac6e06cb3"} +{"url": "http://dubedaare.blogspot.com/2012/11/lsningen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00279-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:11Z", "text": "## s\u00f8ndag 11. november 2012\n\n### L\u00f8sningen\n\n\n\nJeg holdt det ikke ut i lengden. Det ble for mye \u00e5 bli minnet p\u00e5 feilen hver dag. Derfor denne pedagogiske l\u00f8sningen. Tipper ingen i denne familien skriver *foran* feil igjen\\! Nemlig.\n\n10.00 \n\n#### 18 kommentarer:\n\n1. \n \n Beate11. november 2012 kl. 10.02\n \n Hi hi :)\n \n2. \n \n Anna GL (Ekte heimelaga)11. november 2012 kl. 11.08\n \n Hehe\\! Den beste l\u00f8sningen\\! Rett skal v\u00e6re rett\\! :D\n \n3. \n \n a9ta11. november 2012 kl. 11.12\n \n Ha-ha. Denne hadde jeg sansen for :-) Det kan vel bli kollisjon mellom kreative krumspring og oppl\u00e6ring av rettskriving til yngre garde noen ganger :-) \n \n Men uansett - s\u00e5 var den ideen med \u00e5 strikke inn info under belegget genial\\! M\u00e5 jo ogs\u00e5 v\u00e6re en ide for sm\u00e5barnsforeldre som m\u00e5 merke plagg i barnehagen?\n \n4. \n \n trine andreassen11. november 2012 kl. 11.25\n \n :-)\n \n5. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rlina11. november 2012 kl. 12.46\n \n S\u00e5 du har v\u00e6rt ute med r\u00f8dtr\u00e5den, s\u00e5 morsomt\\! \n Hadde neppe holdt det ut jeg heller, s\u00e5 jeg har full forst\u00e5else :o) \n Ha en fin s\u00f8ndag\\! Nina:o)\n \n6. \n \n Hanne-Kristine11. november 2012 kl. 12.56\n \n Denne l\u00f8sningen var jo genial ;oD \n \n Hadde det v\u00e6rt meg s\u00e5 ville eg nok strikka ein liten brun firkant og sydd den p\u00e5 med \"strikkesting\".... Kjedelige meg.... \n \u00d8nske deg og dine ein flott S\u00f8ndag :)\n \n7. \n \n Kort og S\u00f8m11. november 2012 kl. 13.14\n \n Lur l\u00f8sning :O) \n \n8. \n \n Bodil11. november 2012 kl. 14.03\n \n Smart l\u00f8ysing :)\n \n9. \n \n reSIRIkulert11. november 2012 kl. 17.55\n \n Knallkul l\u00f8ysing\\! ;)\n \n10. \n \n Marianne Lund Evensen11. november 2012 kl. 19.28\n \n Haha, ja den var grei\\! \n Ha en flott uke :)\n \n Iselin11. november 2012 kl. 19.34\n \n S\u00e5 s\u00f8t du er\\!\\!\\!\n \n \n Helle11. november 2012 kl. 21.46\n \n he he, Den var da morsom. m\\\\Men du har rett, p\u00e5 dette viset s\u00f8rger du for at ingen i familien skriver foran feil igjen...\n \n13. \n \n Linda12. november 2012 kl. 06.50\n \n Stilig. Greit med rautt i rettinga\n \n14. \n \n Snertne sneller og sm\u00e5 n\u00f8ster12. november 2012 kl. 11.28\n \n He he - den var bra :-) \n \n Ha ei fin uke - klem Siv\n \n15. .JPG)\n \n Elisabeth15. november 2012 kl. 17.36\n \n Det var lurt :)\n \n16. \n \n Tesha16. november 2012 kl. 18.19\n \n Takk for en god flir\\! L\u00f8sningen var jo helt genial - fram med r\u00f8dpennen\\!\\!\\!\n \n17. \n \n mimouna28. november 2012 kl. 21.51\n \n Hehe, morsom l\u00f8sning.\n \n18. \n \n Judith16. desember 2012 kl. 00.32\n \n Hehe. Og n\u00e5r du blir lei av det r\u00f8de krysset plukker du det bare av, og syr noen brune maskesting over den overfl\u00f8dige n-en. Da blir den borte for alltid\\!\n \n## Maskinstrikk\n\n \n \n En gjenganger, dog i en blekere og kjedeligere versjon \n\n - rett og vrang\n \n \n \n Sm\u00e5kaker som smelter i munnen :-) \n\n - Her p\u00e5 Sandaker\n \n Solgave \n\n \n - torirot's stitches\n \n \n \n\n \n \n Flytting og pulsvanter til fin venninne \n\n - Meg & Mitt\n \n \n \n Det blir jul i \u00e5r, ogs\u00e5 :-) \n\n - Ullent eventyr\n \n \n \n Marius og jeg \n\n - Tusenfryd\n \n \n \n God sommer\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51e92a12-5818-4040-8cfc-93e2d6bda1be"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5albatross", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00292-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:40:36Z", "text": "**Gr\u00e5albatross** (vitenskapelig navn *Phoebetria palpebrata*) er en stormfugl. Gr\u00e5albatrossen har et m\u00f8rkegr\u00e5tt hode, lysegr\u00e5 kropp, svart nebb og en tydelig hvit halvm\u00e5neformet sirkel rundt \u00f8yet. Gr\u00e5albatross veier normalt fra 2,5 til 3,7 kg og har et vingespenn p\u00e5 1,8 \u2013 2,2 meter.\n\nRedene er laget av jord og planter og er 15-30 cm h\u00f8yt.\n\nGr\u00e5albatrossen finnes p\u00e5 S\u00f8r-Georgia, Prince Edward\u00f8yene, Crozet\u00f8yene, Kerguelen, Heard- og McDonald\u00f8yene, Macquarie og New Zealands subantarktiske \u00f8yer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b68ec2b7-86bb-47cb-b8e1-012e3a382317"} +{"url": "http://www.leteng.no/Avdelinger/Produkter/AV-Kabler--and--Adaptere/Kabel-Komponent-YUV/Kramer/Kramer-Komponent-Kabel-22-9-m-3xRCA-YPbPr-YCbCr-YUVC-3RVM3RVM-75-p0000029121", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00333-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:40Z", "text": "# Kramer Komponent Kabel - 22,9 m\n\nKramer 3RVM serien er laget med 3 stk RG-59 in en flat konfiguasjon. Kablene har 3 Stk RCA plugger i hver ende. Kablene er laget meg god kvalitet\u00a0og har lang varighet.\n\n - 3xRG59\n - Solide gullbelagte RCA plugger\n - Fargekodet R\u00f8d, Gr\u00f8nn og bl\u00e5\n - Kan ogs\u00e5 brukes til 3xkompositt video eller kompositt og audio\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cc7d8b8-57e9-4515-87c6-a17921d2d778"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A5ndbredde", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00121-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:31:29Z", "text": "# B\u00e5ndbredde\n\n**B\u00e5ndbredde** har hovedsakelig to forskjellige men relaterte betydninger innenfor telekommunikasjon.\n\n## B\u00e5ndbredde (frekvens)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nB\u00e5ndbredde er bredden av et frekvensb\u00e5nd, alts\u00e5 differansen mellom \u00f8vre og nedre grensefrekvens m\u00e5lt i Hertz (Hz).\n\n - Eksempler: En telefonkanal (PSTN) har 3100 Hz b\u00e5ndbredde lagt mellom 300 og 3400 Hz; en satellittransponder for TV-signaler (DTH) har \u00e5tte MHz b\u00e5ndbredde. **B\u00e5ndbredde** er en viktig st\u00f8rrelse for beregninger i elektronikken, for eksempel for st\u00f8y. Begrepet brukes ogs\u00e5 om mikrofoner og h\u00f8yttalere.\n\n## B\u00e5ndbredde (bitrate)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nB\u00e5ndbredde brukes ofte feilaktig som begrep p\u00e5 datakapasitet eller bitrate, m\u00e5lt i bit/s.\n\nB\u00e5ndbredde har feilaktig blitt defakto-uttrykk for datakapasitet, og det synes f\u00e5fengt \u00e5 kjempe i mot denne bruken av ordet selv om den ikke gir noen faglig mening. Et problem er at bitraten ikke bare bestemmes av frekvensomr\u00e5det som er til r\u00e5dighet, men ogs\u00e5 forholdet signal/st\u00f8y i overf\u00f8ringskanalen, f.eks i kobberkabel eller gjennom luft. Ofte vil det g\u00e5 frem av sammenhengen at man legger denne betydningen i begrepet.\n\nI et WLAN-system brukes begrepet b\u00e5de i opprinnelig og moderne betydning; om bredden pr. kanal i radiogrensesnittet og om bitraten som kan overf\u00f8res pr. radiokanal.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c940d547-cc4f-46ca-befa-95ab980b4552"} +{"url": "https://uit.no/startsida/orakelet/artikkel?p_document_id=171608&p_itb=49&malgruppe=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00111-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:23Z", "text": "\"Fjernhjelp\" er et verkt\u00f8y du kan laste ned og starte n\u00e5r du vil gi Orakelet tilgang til \u00e5 se og fjernstyre skjermbildet ditt. Krever ikke installasjon.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5066c516-3dd2-427c-8b1f-bf82a99782f5"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Restaurants-g656834-Sperlonga_Province_of_Latina_Lazio.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00040-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:06:53Z", "text": " \"Nydelig hummer\"\n \n \"Etter \u00e5 a v\u00e6rt her for noen \u00e5r siden gledet vi oss til et gjensyn. Og de innfridde\\! Nydelig mat, stor interesse for \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5rt bes\u00f8k til en god opplevelse og stor kompetanse p\u00e5 mat og vin gj\u00f8r dette stedet til et sted vi kommer til \u00e5 bes\u00f8ke igjen\\!\"\n\n - Dolce Gelato\n \n \"The best gelato in Sperlonga\"\n \n \"Kjempegod, ekte italiensk is\\! Isbaren er den beste i Sperlonga. Den ligger sentralt p\u00e5 piazzaen nedenfor gamlebyen. Barna spise minst en is herfra hver dag - og det ble noen p\u00e5 oss voksne ogs\u00e5\\!\"\n\n - Mudejar Spiriti e Cucina\n \n \"Utfordre smakssansene\\!\"\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9498da0-9ab5-4fe2-abcf-7016453e8cd2"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g309262-d736814-Reviews-Hotel_La_Diosa-Cahuita_Province_of_Limon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00121-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:35:15Z", "text": "Beliggenhet: Costa Rica \\> Province of Limon \\> Cahuita\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 789\u00a0kr - 1\u00a0121\u00a0kr \n\nAntall rom: 10\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Priceline og HostelBookers slik at du trygt kan bestille fra Hotel La Diosa. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e88ad7f9-dadc-4509-bdbb-1796e4a1db24"} +{"url": "http://www.datapowerlearning.com/no/Product.aspx?ProductID=1040", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00308-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:34Z", "text": "Kurset\u00a0gir en innf\u00f8ring i regnearkprogrammet Excel 2007. Du l\u00e6rer grunnleggende emner som redigering,\u00a0formler, funksjoner\u00a0og utskrift. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "46c6ca57-2238-4144-884f-9c0ab5b12b62"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g298573-d1228862-Reviews-Manila_Manor_Hotel-Manila_Metro_Manila_Luzon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00121-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:37:48Z", "text": "\"GAMMELT HOTELL, ORDIN\u00c6RT ROM \"\n\n Anmeldt 31 mai 2010 \nDe hadde et tilbud p\u00e5 rom da vi sjekket inn.. de ansatte hevdet at hotellet var nylig renovert, men rommet vi fikk hadde gamle m\u00f8bler og hvitevarer.. selv TVen var av en meget gammel modell.. vennlig resepsjonpersonale.. h\u00f8flig og hjelpsom portnerservice. ville ikke sjekket inn hvis prisene pr. rom var h\u00f8yere enn det vi hadde betalte for..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83e13914-228a-42f9-9511-8e3aa08dd1e4"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Eris_(dvergplanet)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00040-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:28:43Z", "text": "# Eris (dvergplanet)\n\n\n \nEris (midten) og Dysnomia (til venstre for sentrum\n\nFoto: Hubble-teleskopet\n\n\u22121.19\u00a0\u00b1\u00a00.3^(\\[3\\])\n18,7\n\nSpektralklasse\n\nB-V=0,78, V-R=0,45\n\nVinkeldiameter\n\n0,04\u00a0\"^(\\[11\\])\n\n**Eris** (sm\u00e5planetnavn: **136199 Eris**) er det st\u00f8rste himmellegemet som til n\u00e5 er oppdaget i bane rundt sola etter de \u00e5tte indre planetene. Dvergplaneten og plutoiden fikk navnet *Eris* 13. september 2006; f\u00f8r det hadde den hatt kallenavnet *Xena*, etter en krigerprinsesse fra en fjernsynsserie, og det midlertidige navnet **2003 UB\u2083\u2081\u2083**.\n\nAvstanden fra Jorden til Eris er ikke helt stadfestet enn\u00e5, men forskere ansl\u00e5r den \u00e5 v\u00e6re om lag 17 740 104 000 km. Det er tre ganger lengre enn fra Jorden til Pluto. Med et lite romskip og dagens teknologi ville det tatt rundt 30 \u00e5r \u00e5 n\u00e5 denne dvergplaneten.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nEris ble oppdaget av et team som besto av Michael Brown, Chad Trujillo og David Rabinowitz 5. januar 2005, p\u00e5 bilder tatt 21. oktober 2003 og annonsert 29. juli 2005.\n\nPerihelium er 38,2 AU. Aphelium er 97,610 AU. Oml\u00f8pstid om sola er 557 \u00e5r. Diameter er 2400 km.\n\nBanens helning (inklinasjon) er p\u00e5 om lag 44\u00b0. Denne sv\u00e6rt skr\u00e5 banen forklarer hvorfor et s\u00e5 stort himmellegeme s\u00e5 langt inne ikke ble oppdaget f\u00f8r etter \u00e5r 2000: De fleste som leter utenfor Neptun, har sett etter legemer med langt mindre inklinasjon.\n\nDiameteren er ansl\u00e5tt til 2 700 km, klart st\u00f8rre enn Pluto. Flere astronomer kunne etterhvert bekrefte at Eris faktisk er 3 000 km i diameter, eller 700 km st\u00f8rre enn Pluto. Dette gj\u00f8r Eris til den 9. st\u00f8rste kloden i direkte oml\u00f8p rundt solen kjent til n\u00e5 (selv om den er mindre enn minst 6 av de 8 indre planetenes m\u00e5ner, inklusive M\u00e5nen). Nye data viser ogs\u00e5 at Eris er 27\u00a0% mer massiv enn Pluto.^(\\[12\\]) De nye resultatene, skaffet av blant annet Hubble-teleskopet og Keck-observatoriet data, indikerer at tettheten til materialet som danner Eris, er omtrent 2 gram pr cm\u00b3. Dette betyr at Eris mest sannsynlig er bygd opp av is og stein, noe som er meget likt sammensetningen av Pluto.^(\\[12\\])\n\nEris' overflate reflekterer ca 60\u00a0% av sollyset, noe som er ganske sammenlignbart med refleksjonen fra Pluto.\n\nHimmellegemets eneste kjente m\u00e5ne ble forel\u00f8pig uoffisielt oppkalt etter *Xenas* venninne i fjernsynsserien, *Gabrielle*. Den offisielle betegnelsen var **S/2005 (2003 UB\u2083\u2081\u2083) 1.** I september 2006 fikk denne m\u00e5nen det offisielle navnet Dysnomia.\n\n\n\nEris' bane sammenlignet med Pluto\n\n\n\nEris og andre Kuiper-objekter sammenlignet med Jorden\n\nEris er den st\u00f8rste kloden som er oppdaget i bane rundt sola siden Neptun i 1846. Dette f\u00f8rte til en krise i nomenklaturen for planetarisk astronomi.\n\nDa Pluto ble oppdaget i 1930 var denne kloden den eneste kjente som gikk i bane (delvis) utenfor Neptun. Opprinnelig ble ogs\u00e5 Plutos st\u00f8rrelse feilvurdert, og astronomene trodde den kunne v\u00e6re p\u00e5 st\u00f8rrelse med Mars.\n\nMer n\u00f8yaktige observasjoner fikk Pluto til \u00e5 krympe til den ble den klart minste av planetene, og dessuten mindre enn 7 av de andre planetenes m\u00e5ner.\n\nUtover 1990-\u00e5rene ble stadig flere og stadig st\u00f8rre Kuiper-legemer funnet. Pluto virket stadig mindre overbevisende som en virkelig planet, i motsetning til disse andre klodene i mer eller mindre tilsvarende baner, som ble kalt asteroider. Dette f\u00f8rte til at stadig flere stilte sp\u00f8rsm\u00e5l om Pluto fortsatt burde telles blant planetene, eller burde omkategoriseres til en stor asteroide. Mange sp\u00e5dde at det var bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om tid f\u00f8r man fant kloder i dette omr\u00e5det som var st\u00f8rre enn Pluto.\n\nEris oppfylte denne profetien. Dermed kom problemet virkelig p\u00e5 dagsordenen. For hvis Pluto er planet 9, da er vel ogs\u00e5 den klart st\u00f8rre Eris planet 10? Men hvor mange planeter kan det f\u00f8re til p\u00e5 lengre sikt? P\u00e5 den andre siden, hvis Eris ikke skal ha planetnavn, er det da riktig \u00e5 fortsatt la Pluto regnes som en planet?\n\nS\u00e5 lenge dette problemet ikke var avklart, kunne Den internasjonale astronomiske union (IAU) ikke gi denne kloden et mer offisielt og passende navn, og for sikkerhets skyld utsatte den \u00e5 gi navn til flere andre st\u00f8rre Kuiper-legemer ogs\u00e5.\n\nDa IAU tok stilling til *planetproblemet* i august 2006, var veien ogs\u00e5 \u00e5pnet for \u00e5 skifte ut det uoffisielle navnet Xena med det offisielle Eris.\n\nI gresk mytologi var Eris gudinnen for uenighet. Hun provoserte til strid om et gyllent eple, som f\u00f8rte til trojanerkrigen. Dysnomia, guden for lovl\u00f8shet, var hennes datter. Begge navn ble foresl\u00e5tt av astronomen Brown. Noen kommentatorer har oppfattet dette som en ironisk kommentar til striden om sm\u00e5planetens status. Da det senere ble oppdaget at Eris har en liten m\u00e5ne fikk denne navnet Dysnomia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fd251e1-4b60-448c-9cf3-af896ad601d0"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8dsstivhet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00333-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:40:05Z", "text": "# D\u00f8dsstivhet\n\n**D\u00f8dsstivhet**, likstivhet, *rigor mortis* (fra latin *rigor* stivhet og *mortis* d\u00f8d) en stivhet som inntrer gradvis i en biologisk kropp de f\u00f8rste timene etter d\u00f8den. Denne stivheten inntreffer i kroppens muskler og begynner vanligvis etter 2-5 timer etter d\u00f8den, og n\u00e5r en maksimal tilstand av stivhet etter 8-12 timer. D\u00f8dsstivheten slipper gradvis etter 1-3 dager.\n\nGrunnlaget for d\u00f8dsstivhet er biokjemisk og beror p\u00e5 at ATP (adenosintrifosfat) brytes ned i muskelcellene og ATP-konsentrasjonen faller. ATP er avgj\u00f8rende for at muskelfibrene skal kunne slappe av. Ved anaerob glykolyse, nedbrytning av ATP uten tilgang p\u00e5 oksygen, \u00f8ker melkesyreinnholdet i muskelen betydelig, noe som p\u00e5virker muskelproteinene aktin og myosin til \u00e5 innta en rigid form. Samtidig \u00f8ker innholdet av ATP-nedbrytningsproduktet hypoxantin. M\u00e5ling av hypoxantinniv\u00e5 i for eksempel \u00f8yev\u00e6ske fra lik benyttes til bestemmelse av d\u00f8dstidspunkt. Det er stor individuell variasjon i muskulaturens ATP-innhold, samt p\u00e5virkning av omgivelsestemperatur. Dette gir en vurdering av d\u00f8dsstivhet kun et grovt grunnlag for \u00e5 vurdere d\u00f8dstidspunktet.\n\nHastigheten i biokjemiske prosesser \u00f8ker med h\u00f8yere temperatur. Prosessene ved d\u00f8dsstivhet er derfor avhengig av omgivelsestemperaturen. Ved h\u00f8ye temperaturer forsvinner d\u00f8dsstivheten hurtigere. D\u00f8dsstivhetens styrke og varighet \u00f8ker ogs\u00e5 dersom det har v\u00e6rt mer langvarig muskelaktivitet var like f\u00f8r d\u00f8den. Observasjoner hos soldater som blir drept under langvarige stormangrep viser at d\u00f8dsstivhet kan oppst\u00e5 like etter d\u00f8den. Blant barn og blant utmagrede pasienter er ogs\u00e5 d\u00f8dsstivhet observert tidligere enn hos andre mennesker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3cf33326-5569-4719-a64f-64cd8946cc09"} +{"url": "http://hage69n.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00159-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:16:27Z", "text": " \n \n\n## l\u00f8rdag 22. august 2015\n\n### En eksotisk hage p\u00e5 Senja\n\nL\u00f8rdag hadde hagelaget mitt hagevandring hos Raymond Uteng p\u00e5 Hus\u00f8y p\u00e5 Senja. Hus\u00f8y er ei perle ute i havgapet p\u00e5 yttersia av Senja i Lenvik kommune. Her er fiskeriene det viktigste og dagen var ogs\u00e5 preget av fiskeridebatt p\u00e5 kaia i regi av Hus\u00f8ydagan som er et \u00e5rlig arrangement med marked, underholdning og politikk. \u00a0V\u00e6ret var p\u00e5 sitt beste denne dagen og vi hagegale fikk en fantastisk dag hos Raymond som for\u00f8vrig har egen hjemmeside som du kan bes\u00f8ke her. \n \n\n \n\n\n \nHus\u00f8y er et fiskev\u00e6r med \u00a0ca 300 innbyggere.\n\n\u00d8ya ligger nord p\u00e5 Senja. Det er bare noen ti\u00e5r siden\n\nbefolkninga p\u00e5 Hus\u00f8y fikk veiforbindelse med resten\n\nav kommunen. Klimaet er mildt her ute i havgapet.\n\n \n\n\n\n \nUtsikt fra Hus\u00f8y.\n\nToften og Breivik p\u00e5 andre siden.\n\nGamle boplasser\n\n\n\nUtsikt mot \u00d8rnfjorden\n\n \n\n\n \nI Raymond sin hage er det b\u00e5de eksotiske planter, roser og stauder.\n\nHan har mange av plantene i krukker, faktisk 1000 krukker som\n\n\u00a0tas inn i drivhus og kjeller om vinteren.\n\n \n\n\n\n \nI drivhuset hadde Raymond lilla tomater og..\n\n \n\n\n \n\n\nPasjonsblomst\n\n\n\n\n\n\n \n\n\n \nSitron\n\n \n\n\n \nDet er s\u00e5 mye i denne hagen at det \nblei tidlig ikke mulig \u00e5 huske navn \np\u00e5 plantene. Bildene f\u00e5r tale for seg.\n\n \n\n\n \n\n\nEpletre i krukke \n \n\n\n \n\n\n\n \nEn flott kaktus som t\u00e5ler kuldegrader, men ikke fuktig v\u00e6r. \n \n \n\n\n \n\n\n \nTakk til Raymond for en flott hageopplevelse. \n \nVi kommer igjen til v\u00e5ren\\!\n\nBente Antonsen kl. \n## fredag 21. august 2015\n\n### Neslesommerfuglen\n\n \nI \u00e5r vrimler det av neslesommerfugler i hagen. \n \n\n\n\n \nEn hagevenn fortalte at hos henne fikk brennesla v\u00e6re i fred \\!\\!\n\n \n\nHun ville ha neslesommerfugelen i sin hage.\n\n \nJeg synes ogs\u00e5 sommerfugler er fint i hagen\n\n\u00a0og jeg registrer at de er vakre,\n\nmen \u00a0jeg husker aldri navnet p\u00e5 de. \n \n\nDa denne \u00a0h\u00e5rete sommerfugelen dukket opp n\u00e5 i august,\n\nblei jeg nysgjerrig og kontaktet hagevennen.\n\n \nDet er en neslesommerfugl\\!\\! og de er mange\\!\\! \n \n\n\n\n \n\nJeg synes det er artig \u00e5 vite noe om de som bruker hagen min\u00a0\n\nog s\u00f8kte hjelp hos wikipedia.\n\n \nDet latinske navnet er **Nymphalis urticae.**\n\nNeslesommerfuglen tilh\u00f8rer dagsommerfuglene og er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge.\n\nDen overvintrende generasjonen flyr om v\u00e5ren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og h\u00f8sten. Det er med andre ord nyklekte sommerfugler som er p\u00e5 farta i hagen min. Det vrimler av dem og de er sosial. Liker \u00e5 bli fotografert og stikker ikke av n\u00e5r jeg n\u00e6rmer meg med kamera.\n\n \nNeslesommerfuglen overvintrer som voksen i uthus, garasjer og p\u00e5 loft i hus. Den t\u00e5ler noen kuldegrader. Straks v\u00e5rsola varmer er den p\u00e5 vingene.Neslesommerfuglen flyr p\u00e5 solrike steder i hager og enger. Tidlig om v\u00e5ren legger de sommerfuglene som har overvintret, egg p\u00e5 nesleplanten \n( brennesla) straks den begynner \u00e5 spire. Larvene lever p\u00e5 nesleplanten. N\u00e5r tiden er kommet for \u00e5 g\u00e5 inn i puppestadiet, kryper den ned fra planten og pr\u00f8ver \u00e5 finne et sted \u00e5 v\u00e6re som puppe. Den velger ofte et stivt str\u00e5 eller en gren, men like gjerne en bergvegg eller en mur. Puppestadiet varer bare noen uker.\n\n \n\n\n \nDette er larvene. \u00a0Det er greit \u00e5 vite hvordan de ser ut. \nDa blir de spart\\!\u00a0\n\nLarvebilde fra wikipedia \n \n\n\n\nNydelig \\! \n \n \n\n\n \nSlik ser den ut p\u00e5 undersiden. \n \n \nSkal man ha sommerfugler i hagen, m\u00e5 man legge forholdene til rette.\n\n \nJeg har fjernet brennesle med hard h\u00e5nd og fortjener ikke \u00e5 ha s\u00e5 mange neslesommerfugler i min hage. Brennesla f\u00e5r imidlertid vokse vilt p\u00e5 naboeiendommen,og det er bra for b\u00e5de meg og neslesommerfuglen.\n\n \n\u00d8nsker alle ei god helg. \n \n21.57 2 kommentarer: \n\n## tirsdag 18. august 2015\n\n### Kryddertagetes\n\n \n\n\u00a0I \u00e5r har jeg s\u00e5dd sitrontagetes \u00a0Signet Lemon og kryddertagetes Red Gem\n\nBegge er ett\u00e5rige urter som m\u00e5 ales opp her nord.\n\n \n\nSitrontagetes er 20 cm h\u00f8y og passer fint i \u00a0krukker og\n\nblomsterkasser.\n\n \n\n\n \nSitrontagetes i krukke sammen med rosmarin, timian og blomkarse\n\n \n\n\n\n \nRosmarin og sitrontagetes i krukke i kj\u00f8kkenhagen\n\n \n\nSitrontagetes har sitronduftende bladverk, vokser tett og\u00a0\n\nblomstrer lenge, fra tidlig sommer til langt ut p\u00e5 h\u00f8sten.\n\nKniper man \u00a0blomstene f\u00f8r de setter fr\u00f8,\n\nvil planten fortsette \u00e5 blomstre til frosten kommer.\n\nDen krever lite, er lettdyrket og vil ikke ha for n\u00e6ringsrik jord.\n\n \nHele planten er spiselig, blomstene er dekorativ i salater og p\u00e5 kaker\n\n \n**Kryddertagetes Red Gem**\n\n\n\n \nRed Gem har nydelige r\u00f8de og orange blomster.\n\nBlad og blomster har en fin duft av sitronmynte.\n\nKan brukes i salater.\n\n \n\n\n \nTagetes Red Gem i en pallekarm sammen med blomkarse og\n\nl\u00f8pstikke.\u00a0\n\n23.55 5 kommentarer: \n\n Etiketter: kryddertagetes \n\n## mandag 17. august 2015\n\n### Mj\u00f8durtsaft\n\n \nDet er en skog av mj\u00f8durt p\u00e5 utmarksomr\u00e5dene rundt \u00a0eiendommen \u00a0v\u00e5r.\n\n \n\n\n \nLuftig og lekker. \n \n \nMj\u00f8durt er en fler\u00e5rig plante som kan bli opptil 1,5 m h\u00f8y.Den er en vanlig plante p\u00e5 fuktige omr\u00e5der i skog og p\u00e5 eng.Mj\u00f8durt har stor plass i kulturhistorien som duftende plante. I eldre tider var det vanlig \u00e5 str\u00f8 gulvene med opphakket mj\u00f8durt fordi den duftet s\u00e5 godt. Den har spilt en viktig rolle i utviklingen av medisinen aspirin. I 1839 ble salicylsyre for f\u00f8rste gang isolert fr blomsterknoppene. Stoffet blei senere syntetisert og blei en viktig medisin p\u00e5 1900 tallet.\u00a0\n\n \nMj\u00f8durt har v\u00e6rt brukt b\u00e5de ved luftveisplage og ford\u00f8yelsesplager. Den er ogs\u00e5 en s\u00e5rhelende urt. Blomstene har en mild mandelsmak og kan brukes i kompotter, geleer og syltet\u00f8y. Tidligere ble mj\u00f8durt burkt i \u00f8l og vin. Man kan f\u00e5 en frisk sommerdrikk ved \u00e5 lage r\u00e5saft av friske blomster og blomsterknopper\n\n \n\n**Saft av mj\u00f8durt** \n \n160 gram frisk mj\u00f8durtblomst \neller \n80 gram t\u00f8rkede blomster \n1 liter vann \n1 kg sukker \nsaft av en sitron \n2 ts sitron- eller vinsyre \n \n\nKok opp blomstene i vannet og la st\u00e5 til avkj\u00f8ling. Sil safta fra blomsten. Kok opp safta sammen med sukkeret, sitronsafta og sitronsyre i en st\u00e5lkjele. Hell p\u00e5 flaske. Avkj\u00f8l og sett i kj\u00f8leskap. Fortynn safta etter behag. I kj\u00f8leskapet er holdbarheta som for melk. s\u00e5 lager du mye er det best \u00e5 fryse.\n\n \n\n**T\u00f8rking**\n\n**\n\nKlipp av blomstertoppene og t\u00f8rk dem i urtet\u00f8rke eller stekovn p\u00e5 ca 50 grader natten over i ei langpanne med bakepapir.Bruk fingrene til \u00e5 dra de t\u00f8rkede blomstene av stilken og fyll p\u00e5 tette, rene glass.\n\n**\n\n**Te ved ford\u00f8yelsesplager**\n\n**\n\nFor \u00e5 lage te ved fors\u00f8yelsesplager, bruker du 3-4 teskjeer t\u00f8rket mj\u00f8durt til 2 dl varmt vann. La teen trekk i 10 minutter f\u00f8r urten siles fra\n\n \nKilde: Rolv Hjelmstad .Medisinplanter i Norge\n\n \nBente Antonsen kl. \n\n18.24 1 kommentar: \n\n Etiketter: mj\u00f8durt \n\n## onsdag 12. august 2015\n\n### Sommerfugler i min hage\n\nI g\u00e5r var det en fantastisk fin kveld her nord\n\nog det vrimlet av sommerfugler, men bare denne sorten.\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n \nJeg tror det er en neslesommerfugl. \n \nI dag er det kuling og regn og neppe greit \u00e5 v\u00e6re sommerfugl. \n \n \n15.05 2 kommentarer: \n\n## onsdag 5. august 2015\n\n### \"Mindre k\u00e5l, mere j\u00e5l\" - bilder fra kj\u00f8kkenhagen\n\nJeg etablerte kj\u00f8kkenhagen i 2012 og det har ikke v\u00e6rt en sesong som har v\u00e6rt lik den andre. V\u00e5ren er i grunnen den mest kristiske fasen. En kald og v\u00e5t v\u00e5r \u00a0gir plantene et annet grunnlag enn en varm v\u00e5r. Skadedyrene er imidlertid den st\u00f8rste utfordringa. Det har dukket opp nye typer skadedyr hvert \u00e5r, og det er ikke lett \u00e5 finne tiltak som virker. I \u00e5r ga jeg opp k\u00e5l\u00e5keren p\u00e5 grunn av k\u00e5lm\u00f8llangrep to \u00e5r p\u00e5 rad.. Det ble bare en kasse med knutek\u00e5l og gr\u00f8nnk\u00e5l. Jeg ga nok opp for tidlig for i \u00e5r uteblei k\u00e5lm\u00f8llen\\!\\! En kald nord-norsk sommer er k\u00e5lprodusentens beste venn. Det blei urter, litt salat og stauder i \u00e5r. Artig det ogs\u00e5, men mindre \u00e5 h\u00f8ste. \n \n \n\n\n \n\n\n \nTil tross for en kald sommer er det frodig i kj\u00f8kkenhagen\n\n \n\n\n\n \n\n\n \nSitrontagetes i samplanting med jordb\u00e6r\u00a0\n\nog en koriander som er g\u00e5tt i stokk.\n\n \n\n\n \nKryddertagetes\n\n\n\n \n\n\n \n\nIngrediensener til urtesalt.\n\nPersille og oregano\n\n \n\n\n \nStaudene er kommet i kj\u00f8kkenhagen for \u00e5 bli.\n\nKassene med stauder skulle v\u00e6re ventebed,\u00a0\n\nmen jeg tror de har etablert seg permanent.\n\nDet er fint med farger sammen \u00a0med gr\u00f8nnsakene.\n\n \n\n\n\n \nI \u00e5r har jeg samlet en del av mine spiselige fler\u00e5rige\u00a0\n\nl\u00f8kplanter i en kasse. Seiersl\u00f8ken klarte flyttinga fint\u00a0\n\nog leverte fine blomster\n\n \n\n\n \nKalifornia valmue og blomkarse gir farge til l\u00f8khagen\n\n \n\nHa ei fin uke.\n\n \n14.27 12 kommentarer: \n\n## torsdag 23. juli 2015\n\n### Akeleier\n\nJeg har alltid hatt en forkj\u00e6rlighet for akeleiene. \n \nDe er sm\u00e5 kunstverk. \n \nAkeleiene er oldemorsplanter som har v\u00e6rt kjent i Norge \nsom medisinplante og prydplante siden 1700 tallet. \n \nDen opprinnelige og vanligste fargen hos akeleier er m\u00f8rkebl\u00e5, \nmen rosa og hvitblomstrende planter er vanlig. \n \nDe blander seg med hverandre og nye fargenyanser oppst\u00e5r \u00a0stadig. \n \n \n\n\n \nDenne h\u00f8ye blekrosa \nble med til min hage da barndomshjemmet blei solgt. \nMin mor hadde alltid akeleier i sitt staudebed. \n \n \n\n\n \nDen h\u00f8ye bl\u00e5 er ogs\u00e5 fra mitt barndomshjem. \nDisse akeleiene er gode minner \u00e5 ta vare p\u00e5 \n \n \n\n\n \n \nEndelig fikk jeg \u00a0akeleien Nora Barlow i staudebedet. \nDen har jeg s\u00e5dd flere ganger tidligere uten \u00e5 lykkes, \nmen n\u00e5 er den her\\! \n \n\n\n\n \nI \u00e5r kom ogs\u00e5 en lav,lilla akeleie. \nS\u00e5dd i fjor av fr\u00f8 fra en hagevenn. \n \n \n\n\n \nEr jeg ikke fin? \n \n \n\n\n \nNesten hvit h\u00f8y akeleie \n \n \n\n\n \nPraktakeleie \n \n \n\n\n \nDen klassisk bl\u00e5 akeleien \n \n \n\n\n \nRosa og lekker \n \n \n\n\n \nM\u00f8rk brunlilla og gylden. \nAkeleie buergeriana \n \n \n I \u00e5r har jeg s\u00e5dd to sorter doble akeleier, \nmen de f\u00e5r jeg ikke glede av f\u00f8r til neste \u00e5r. \n \nJeg tror jeg har f\u00e5tt ei ny dille\\!\\! \n \nGod helg \n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1539334e-6fd3-4ac5-ac76-fe2f0ae9cdb4"} +{"url": "http://produsentforeningen.no/FAQ.aspx?id=7", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00333-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:06:00Z", "text": " - Norsk dokumentar: Fortsatt europamester?\n \n Norsk kinodokumentar har bes\u00f8kstall resten av Europa bare kan dr\u00f8mme om. Men hvis NFI skal st\u00f8tte dokumentarserier p\u00e5 lik linje med enkeltfilm, kan det g\u00e5 p\u00e5 bekostning av kvalitet, talent og nyskaping, skriver dokumentarfilmkonsulent KriStine Ann Skaret.\n\n - \u2013 For snevre tall om kj\u00f8nnsfordeling\n \n Sveinung Golimo i NFI mener Monica Boracco legger for snevre tall til grunn n\u00e5r hun uttaler seg om kinoh\u00f8stens skjeve kj\u00f8nnsbalanse. Selv om h\u00f8sten ikke ser bra ut, s\u00e5 har bransjens fokus p\u00e5 kj\u00f8nnsfordelingen faktisk f\u00f8rt til forbedringer, mener han.\n\n - \u2013 Vi vil v\u00e6re mer synlige i filmkulturen\n \n Distribusjonen av \"Mot naturen\" ga mersmak, forteller \u00d8istein Refseth. N\u00e5 starter Mer Film et eget distribusjonsselskap som ogs\u00e5 skal lansere internasjonale titler. \u2013 Det kan ogs\u00e5 hende at vi vil jobbe med norske filmer som ikke er produsert av oss.\n\n - I h\u00e6lene p\u00e5 IS\n \n Dokumentarist Anders S\u00f8mme Hammer har fulgt en norsk kurder som drar i krigen mot IS. Hans dekning av krigen i Afghanistan og Irak p\u00e5 n\u00e6rt hold er en reaksjon p\u00e5 skrivebordsjournalistikkens avstandsfortellinger.\n\n - \u2013 Norske VFX-bedrifter viser vei\\!\n \n Rovdriften p\u00e5 ansatte i norsk film minner om Henry Fords samleb\u00e5ndsindustri fra 1920-tallet og \u00f8delegger evnen til nyskaping, mener Cecilie Stranger-Thorsen. Hun peker p\u00e5 norske VFX-bedrifters lagarbeid og langsiktighet som n\u00f8kkelen til \u00f8kt innovasjon i norsk filmbransje.\n\n - Den marginaliserte filmkonsulenten\n \n Det er p\u00e5 h\u00f8y tid med debatt og ny vurdering av konsulentordningen for spillefilm, mener Rushprints redakt\u00f8r. Den viktige, kunstneriske dialogen mellom konsulent og filmskaperne har blitt svekket og sentrale akt\u00f8rer i bransjen er bekymret.\n\n - Kvinner m\u00e5 gj\u00f8re det sj\u00f8l\\!\n \n Selv om det ikke n\u00f8dvendigvis finnes en egen kvinnelig estetikk, er tallenes tale klar, mener Anne Gjelsvik: Hvis kvinners fortellinger skal opp p\u00e5 lerretet, er det kvinner som m\u00e5 fortelle dem.\n\n - \u2013 \u00c5 flytte Cinemateket kan l\u00f8fte frem nye publikumsgrupper\n \n Det har aldri v\u00e6rt snakk om \u00e5 vise cinematekfilm i en teatersal, sier Unnur Sande i Arthaus, en av initiativtakerne bak Vega scene som nylig foreslo at Cinemateket kunne flytte inn sammen med dem.\n\n\n### Norwacos privatkopieringsmidler\n\nPrivatkopiering er kopiering som folk gj\u00f8r innenfor den private sf\u00e6ren. Man har mulighet til \u00e5 kopiere til privat bruk uten f\u00f8rst \u00e5 sp\u00f8rre opphavsmannen om lov, og uten \u00e5 m\u00e5tte betale vederlag. Kompensasjon for kopiering til privat bruk, eller privatkopieringsvederlaget, gir rettighetshavere en kompensasjon som er ment som en erstatning for at privatpersoner har lov til \u00e5 kopiere deres verk i private og famili\u00e6re sammenhenger. \n \nI Norge har privatkopiering v\u00e6rt regulert i \u00e5ndsverkloven helt siden 1930. I 2005 innf\u00f8rte man imidlertid en ny bestemmelse i \u00e5ndsverkloven som sier at skaperne av \u00e5ndsverk har rett til kompensasjon for lovlig privatkopiering. \nDen europeiske union (EU) anerkjente i 2001 at rettighetshavere til filmer, musikk, osv., m\u00e5tte gis kompensasjon for privatkopiering i samsvar med det som allerede var en lovfestet praksis i mange europeiske land. Dette er gjenspeilet i et direktiv som har f\u00e5tt kallenavnet \"Infosoc\" (EUCD-direktivet). \nRegjeringen, ved Kultur- og Kirkedepartementet, har besluttet at opphavsmenn, ut\u00f8vere, produsenter og kringkastere fra E\u00d8S-omr\u00e5det kan kompenseres. \nKompensasjonen tildeles over statsbudsjettet. Norwaco fordeler bel\u00f8pet til sine 34 medlemsorganisasjoner og til rettighetshavere i E\u00d8S-omr\u00e5det. \nRettighetshavere i E\u00d8S-omr\u00e5det vil f\u00e5 en del av privatkopieringskompensasjonen gjennom avtaler Norwaco har med utenlandske forvaltningsorganisasjoner. Disse avtalene sikrer ogs\u00e5 at norske rettighetshavere f\u00e5r kompensasjon for privatkopiering i andre E\u00d8S-land.\n\n#### Fordeling av midler til produsenter\n\nNorwaco mottar midler til alle rettighetshavere i E\u00d8S-omr\u00e5det, og fordeler midlene etter prinsipper dr\u00f8ftet frem mellom mer enn 30 rettighetsorganisasjoner fra musikk og filmbransjen. Hovedtrekkene i fordelingen foresl\u00e5s av en sektorledelse med representanter for seks organisasjoner, herunder Produsentforeningen, og vedtas i sektoren med alle organisasjoner som stemmeberettigete. Fordelingen er fors\u00f8ksvis gjort basert p\u00e5 en del prinsipper, og innhenting av faktiske opplysninger, blant annet gjennom MMI-unders\u00f8kelser om hva folk kopierer til privat bruk. \n \nProdusentforeningen har, p\u00e5 vegne av sine medlemmer og andre norske produsenter mottatt midler til fordeling. Fordelingen er basert p\u00e5 sendestatistikken for norske fjernsynskanaler som foreningen har mottatt fra Norwacos sekretariat. Midlene vi har mottatt har v\u00e6rt knyttet til ulike programgenre som underholdning, tv-drama, dokumentar m.m. Midlene knyttet til de ulike genrene er deretter fordelt til p\u00e5 de programmene som har v\u00e6rt sendt, regnet ut etter antall sekunder sendt. Dette er et sv\u00e6rt omfattende tallmateriale og er tidkrevende. \n \nProdusentforeningen sender deretter ut vederlagsmidler til identifiserte produsenter (produksjonsselskap), basert p\u00e5 viten om hvem som har produsert, og/eller bekreftelser fra den enkelte produsent p\u00e5 at de er dem som er rettmessige mottaker. \n \nProdusentforeningens styre har vedtatt prinsippene og foreningens sekretariat har oppgaven med faktisk fordeling. Representanter fra styret har til en hver tid anledning til innsikt i fordelingen. En mindre prosentdel av vederlagsmidlene g\u00e5r til forvaltning av ordningen. \n \nFor 2005 har Produsentforeningen mottatt knapt en million kroner til fordeling p\u00e5 samtlige programmer. Det betyr mange sm\u00e5 bel\u00f8p til mange akt\u00f8rer. \n \nBel\u00f8p under kr. 330,- (ref andel av folketrygdens grunnbel\u00f8p) vil ikke bli utbetalt.\n\n#### Privatkopiering og piratkopiering\n\nPrivatkopiering er ikke det samme som piratkopiering - privatkopiering er lovlig, piratkopiering er ulovlig. \nEt eksempel kan illustrere forskjellen: N\u00e5r du kj\u00f8per en film eller en cd, enten i butikken eller p\u00e5 nettet, m\u00e5 filmregiss\u00f8ren og komponisten akseptere at vennene dine kopierer filmen eller cd-en uten at de betaler. De m\u00e5 derimot ikke akseptere at du gir bort filmen eller platen til mange andre som du ikke kjenner, for eksempel ved \u00e5 laste den opp og gj\u00f8re den allment tilgjengelig p\u00e5 Internett. \nDet er heller ikke lov \u00e5 kopiere til privat bruk hvis man er klar over at man kopierer fra en ulovlig kilde.\n\n#### Hvilke begrensninger har kompensasjonsordningen?\n\n\\- Kompensasjonen skal basere seg p\u00e5 det faktiske omfanget av privatkopiering \n\\- Kompensasjonen tilfaller opphavsmenn, ut\u00f8vere og produsenter av og til lydopptak og film \n\\- Kompensasjonen er ikke en rettighet som kan overdras til andre, heller ikke gjennom arv \n\\- Det skal tas hensyn til bruk av kopisperrer, s\u00e5kalte DRMs, som hindrer kopiering \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cf28b22-df0a-4954-b2d1-9227ba8461c2"} +{"url": "http://botanikk.no/Rogaland.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00078-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:30Z", "text": "\u00a0Me bur i eit omr\u00e5de med sv\u00e6rt mange ulike artar.\u00a0 I fjor fann me skjellrot oppe i lia. Den hadde eg aldri sett eller h\u00f8yrt om f\u00f8r. Oppe i liane v\u00e5re veks det masse kusom (Primula vulgaris). For to \u00e5r sidan fann me ein raudlilla kusom og den fann me n\u00e5 for tredje \u00e5ret p\u00e5 rad. Er det ein mutasjon tru?
\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "c5fdc3ee-2f5a-4139-a161-eb2bb69e4cdc"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g55588-d2068426-Reviews-Deluxe_Inn_Carrollton-Carrollton_Texas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00148-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:30:12Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Deluxe Inn Carrollton\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 407\u00a0kr - 498\u00a0kr \n\nHotellklasse:1,5 stjerne \u2014 Deluxe Inn Carrollton 1.5\\*\n\nAntall rom: 55\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, Expedia, Booking.com, Odigeo, Agoda og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Deluxe Inn Carrollton. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c898b5c7-c8ff-412a-91e1-4657420dc615"} +{"url": "http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli-rettssaken/ord-for-ord-dag-41/a/10058441/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00111-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:14Z", "text": "# Ord-for-ord - dag 41\n\n (VG) 20.06.2012 20:32 - oppdatert 20.06.2012 22:32\n\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Dommer Wenche Arntzen har klubbet i bordet, og retten er dermed satt. Den som skal vitne f\u00f8rst i dag er en av de etterlatte fra Regjeringskvartalet, Tor \u00d8stb\u00f8. Han er mannen til Tove \u00c5shill Knutsen (56), som ble drept av bomben. Knutsen jobbet som sekret\u00e6r i El & IT, og gikk tilfeldigvis forbi da det smalt. \u00d8stb\u00f8 er bistandsadvokatenes vitne, og dette vitnem\u00e5let kringkastes ikke. Her kan du lese minneordet til Tove \u00c5shill Knutsen: www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet/minneord/\\#offer=22\n - **09:03Dommer Wenche Elizabeth Arntzen:** - Da kan vi f\u00e5 brakt inn det f\u00f8rste vitnet. Det er Tor \u00d8stb\u00f8.\n - **09:04VG:** - Vitnet avlegger ed.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen sier at det fremdeles er uklart om bistandsadvokatene kommer til \u00e5 stevne fengselsdirekt\u00f8r ved Ila, Knut Bjarkeid, som vitne. Hun varslet i g\u00e5r retten at dette kom til \u00e5 skje. En av \u00e5rsakene til at de har vurdert det, er at de rettssakkyndige Torgeir Husby og Synne S\u00f8rheim sa at det var et krav fra fengselets side at de m\u00f8tte Breivik sammen. Det avkreftet Bjarkeid overfor VG forrige helg.\n - **09:06Vitne, Tor \u00d8stb\u00f8:** - \\[Bistandsadvokat Hallgren: - Ja, \u00d8stb\u00f8 vi kan g\u00e5 tilbake til 22. juli fjor og det at ditt liv ble sv\u00e6rt forandret\\]. Ja, jeg var hjemme siste dag f\u00f8r ferien s\u00e5 det startet som en vanlig dag. Jeg syklet p\u00e5 jobb som jeg pleide \u00e5 gj\u00f8re og skulle egentlig sykle hjem igjen, da m\u00e5tte sykkelen p\u00e5 reperasjon for \u00e5 skifte bremseklosser. Det er fort at det skjer.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Terroristen sitter strak i ryggen, tilbakelent i stolen, og ser rett p\u00e5 Tor \u00d8stb\u00f8 mens han snakker om den siste dagen han hadde med kona si 22. juli i fjor. \u00d8stb\u00f8 sier at kona hadde to ulike veivalg da hun skulle hjem fra jobb. Hun valgte Akersgata. Det ble hennes forferdelige skjebne.\n - **09:08Vitne Tor \u00d8stb\u00f8:** - S\u00e5 pratet vi p\u00e5 telefonen i l\u00f8pet av dagen og jeg var ute og handlet, men s\u00e5 fikk hun beskjed om at sykkelen ikke ble ferdig likevel og skulle ta t-banen hjem. Ti over tre hadde hun noen problemer med PCen, s\u00e5 hun skulle logge av. (...) Nei, det var ikke s\u00e5 farlig sa hun. S\u00e5 sl\u00e5 hun av. Avgangsregistratoren sa at hun forlot lokalene p\u00e5 Youngstorvet kl 15.15. Da hadde hun to valg, enten sykle til Jernbanetorget eller Akersgaten. \n \n \\- Det er like langt begge veier. S\u00e5 valgte hun da Akersgata. Og da merket jo alle hva som skjedde, bortsett fra jeg. Jeg sykler da hjem og dusjet og skiftet. Til en kollega av Tove ringte og lurte p\u00e5 om hun hadde kommet hjem. Jeg sa nei, men at hun kunne ha dratt innom butikken p\u00e5 vei hjem. \\[Hallgren: - Visste du det da, \u00d8stb\u00f8, at bomben hadde g\u00e5tt av?\\]\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Tor \u00d8stby snakker sakte. Det er tydelig at han fortsatt synes det er vanskelig \u00e5 snakke om dagen hvor han mistet kona Tove \u00c5shill Knutsen. - Det vekslet mellom h\u00e5p, tro og fortvilelse, forteller \u00d8stby.\n - **09:10Vitne, Tor \u00d8stb\u00f8:** - Men s\u00e5 ringte det. Og da begynte jeg \u00e5 ringe og ringe og ringe. \\[Bistandsadvokat Hallgren: - Til henne?\\] Ja, til henne. S\u00e5 kom det til at jeg m\u00e5tte ringe politiet og en automatisk telefonsvarer som sa at jeg m\u00e5tte legge igjen p\u00e5 svareren. Jeg sa til politiet at det var noe feil med den svareren, og ingenting ble registrert p\u00e5 den. Kanskje man burde sett det. S\u00e5 ringte jeg Ullev\u00e5l og alle de tingene man gj\u00f8r. Det var h\u00e5p, fortvilelse og redsel.\n - **09:11Vitne Tor \u00d8stb\u00f8:** - Alt det som farer gjennom hodet. \\[Hallgren:- Etterhvert fikk du beskjed?\\] Ja, ti p\u00e5 halv ni om kvelden. Jeg skrev en dagbok, for de dagene. Jeg skrev ned alt som skjedde de dagene, etter r\u00e5d fra presten. Da ringte det p\u00e5 d\u00f8ren, det var Kirkens vakttjeneste eller noe lignende. Da sa jeg: \u00abOK, n\u00e5 vet jeg hvorfor du kommer\u00bb. Da var det presten som kom. Da fikk jeg beskjed, og dro til s\u00f8nnen og fikk beskjed. Ogs\u00e5 ringte jeg rundt til alle disse andre som m\u00e5tte ha beskjed.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Etter r\u00e5d fra presten noterte Tor \u00d8stb\u00f8 det meste som skjedde i de p\u00e5f\u00f8lgende dagene etter terroren. Det er helt stille i salen mens enkemannen forteller om den tunge tiden. Det er flere etterlatte og forn\u00e6rmede i salen i dag, sammenlignet med de tidligere dagene hvor rettspsykiatrien har v\u00e6rt tema.\n - **09:12Vitne Tor \u00d8stb\u00f8:** - \\[Hallgren: - Alle venner og familie.\\] Ja, s\u00e5 langt jeg orket den dagen der. \\[Hallgren: - Hvor godt husker du disse dagene? Du sier at du skrev ned ting, men hvor godt husker du det egentlig?\\] Det var uvirkelig. Det var som en boble. Dagene var fylt med ting som m\u00e5tte gj\u00f8res. Du var utenfor deg selv. Det var masse ting \u00e5 ta stilling til. Reaksjonene kom egentlig et par m\u00e5neder etterp\u00e5. \\[Hallgren: - Det er mange ritualer i forbindelse med et d\u00f8dsfall.\\]\n - **09:12Vitne, Tor \u00d8stb\u00f8:** - Ja p\u00e5 godt og vondt og man blir holdt i en rutine, en ny rutine. Det er s\u00e6rlig masse oppmerksomhet og deltakelse p\u00e5 noe som dette her. \\[Bistandsadvokat Hallgren: - Leste du aviser?\\] Ja jeg lest avisene og s\u00e5 p\u00e5 TV, men ikke hele tiden. \\[Bistandsadvokat Hallgren: - Fikk du med deg det som skjedde p\u00e5 Ut\u00f8ya\\] Absolutt.\n - **09:13Vitne Tor \u00d8stb\u00f8:** - En kollega hadde s\u00f8nnen sin p\u00e5 Ut\u00f8ya. \\[Hallgren: - Som d u visste om da? Hva skjedde med denne kollegaens s\u00f8nn?\\] Han overlevde heldigvis, men kj\u00e6resten ble drept. \\[Hallgren: - S\u00e5 har dere den uken som g\u00e5r, hvordan g\u00e5r den?\\] Jeg var i en boble, det var s\u00e5 mange ting \u00e5 ta stilling til. I forhold til ens egen sorg og det massive...ja...oppmerksomheten, sympatien, som ble kanskje mer overveldende i v\u00e5rt tilfelle enn de vi leser om i avisen hver dag som har omkommet i trafikkulykke eller lignende. \n \n \\- Ja, men de er sannsynligvis mye mer ensomme. Jeg fikk mye st\u00f8tte fra naboer, alle. Folk jeg ikke hadde snakket med p\u00e5 lenge som tok kontakt og i det hele tatt fra samfunnet. \\[Hallgren: - Fra samfunnet generelt, hva mener du da?\\] Det vi alle sammen har registrert i media, i st\u00f8tteerkl\u00e6ringer, i symbolhandlingene som ble gjort med blomster ogs\u00e5 videre. P\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5... de som fortsatt de som var drept, det var representanter for oss alle.\n - **09:16Vitne, Tor \u00d8stb\u00f8:** - \\[Bistandsadvokat Hallgren: - Hva mener du med det?\\] Fordi tiltalte, s\u00e5vidt jeg har forst\u00e5tt, har nevnt at det var ikke de som ble drept og og skadde, de var navngitte, men det var noe som representerte det eksisterende. Det var regjeringsmakten og noen var tilfeldig. Tove gikk tilfeldigvis forbi. Men de andre var ogs\u00e5 tilfeldige. Om du jobber i resepsjonen i en jobb om du sitter og gj\u00f8r en samfunnsgangnende jobb i et byr\u00e5 eller vier din fritid i den organisasjonen s\u00e5 er det noe alle vi gj\u00f8r p\u00e5 en eller annen m\u00e5te.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** \u00d8stb\u00f8 forteller om den store st\u00f8tten han og familien opplevde de fikk fra samfunnet. - P\u00e5 en m\u00e5te var de som ble drept representanter for oss alle, sier enkemannen. Hans bistandsadvokat Siv Hallgren vil vite hva han mener med det. Da kaster han et kort blikk mot Anders Behring Breivik. - Fordi tiltalte, s\u00e5vidt jeg har forst\u00e5tt, har nevnt at det var ikke de som ble drept og og skadde, de var navngitte, men det var noe som representerte det eksisterende. Det var regjeringsmakten og noen var tilfeldig. Tove gikk tilfeldigvis forbi.\n - **09:16Vitne Tor \u00d8stb\u00f8:** - S\u00e5 slik oppfatter jeg at dette ble oppfattet. \\[Hallgren: - Og at de s\u00e5nn sett var tilfeldige ofre.\\] Ja, alle var tilfeldige ofre, p\u00e5 vegne av oss i samfunnet. Det var slik jeg opplevde det. \\[Hallgren: - Da begravelsen var over, kom du tilbake i jobb?\\] Jeg tok noen dager p\u00e5 hytta, s\u00e5 begynte jeg \u00e5 jobbe 3-4 dager etter bisettelsen. For det f\u00f8rste er det greit \u00e5 komme seg tilbake i hverdagen og oppleve st\u00f8tte fra kolleger. For meg var det riktig, men for andre var det andre l\u00f8sninger. \\[Hallgren: - Du har v\u00e6rt i jobb siden?\\] Ja. \\[Hallgren: - Daglig?\\] Daglig. \n \n \\- \\[Hallgren: - S\u00e5 begynte jo hovedforhandlingene her 16. april. F\u00f8r det, er det noe du \u00f8nsker \u00e5 si noe om perioden? F\u00f8r vi startet selve hovedforhandlingene.\\] Det var en hard dag. S\u00e5 er det det som representeres i media. Jeg synes det har v\u00e6rt ordentlig og skikkelig. Personlig vil jeg si at jeg synes media har v\u00e6rt veldig hensynsfulle. \\[Hallgren: - Har du hatt p\u00e5gang fra media?\\] Jeg har hatt en del foresp\u00f8rsler, men n\u00e5r jeg har sagt nei, er det blitt respektert.\n - **09:18Vitne, Tor \u00d8stb\u00f8:** - \\[Bistandsadvokat Hallgren: - Du har alts\u00e5 hatt litt p\u00e5gang via meg\\] Ja, og ogs\u00e5 direkte. \\[Bistandsadvokat Hallgren: - Det har blitt respektert hele veien\\] Ja, det synes jeg aboslutt. \\[Bistandsadvokat Hallgren: - Du har valgt \u00e5 lese aviser, se p\u00e5 TV, har du egentlig levd s\u00e5 normalt som mulig i denne tiden etterp\u00e5?\\] Ja, jeg mente det var det riktige \u00e5 ta livet tilbake igjen og leve p\u00e5 vanlig m\u00e5te. Selvf\u00f8lgelig, det er tunge stunder, men det er bare jeg selv som kan komme meg videre, da er det bra \u00e5 v\u00e6re i jobb og kunne lese det her.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** \u00d8stb\u00f8 forteller at han leste aviser og s\u00e5 p\u00e5 TVs dekning av terrorangrepet. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra bistandsadvokat Siv Hallgren, sier \u00d8stb\u00f8 at han synes media har gjort en veldig god jobb. - Jeg fikk noen henvendelser fra media, men de respekterte alltid at jeg sa nei, forteller \u00d8stb\u00f8. Breivik ser bare uttrykksl\u00f8st p\u00e5 vitnet.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Da \u00d8stb\u00f8 fortalte om at han ble skuffet over hvordan obduksjonsrapportene ble lagt frem, brast stemmen. Han mente at fremleggelsen ble for klinisk. - Det var levende mennesker, sier han.\n - **09:20Vitne Tor \u00d8stb\u00f8:** - \\[Hallgren: - S\u00e5 begynte hovedforhandlingene 16. april. Hvordan har du forholdt deg til den? Jeg var her noen dager, men valgte \u00e5 ikke v\u00e6re med p\u00e5 det \u00f8vrige, s\u00e5 har jeg lest p\u00e5 nettet innimellom. Men ikke fulgt alt (...) \\[Hallgren: - Og de dagene du var her, hvordan opplevde du det?\\] Ryddig og fint, men litt skuffet da hvert enkelt av ofrene ble (...) For meg var det et kasus, 3-5 minutter, klinisk beskrevet med skaden. Man snakker om...det var jo levende mennesker. Den dimensjonen f\u00f8lte jeg ble borte da. De skadede vitnene, fikk du se levende mennesker. Derfor var det sent, men veldig bra at man fikk det oppsamlingsheatet med en liten beskrivelse og bilde, for det er jo det denne saken dreier seg om.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** \u00d8stb\u00f8 blir bedt om \u00e5 si noen ord om Tove som han mistet 22. juli. - Hun var et menneske man m\u00e5tte bli glad, gjaldt ikke bare meg, men alle som kom i kontakt med henne. Hun levde i nuet, var aldri ondskapsfull. Det var bare morsomt, sier \u00d8stb\u00f8.\n - **09:21Vitne Tor \u00d8stb\u00f8:** - \\[Hallgren: - Om de som ble drept og de som ble skadet.\\] De som ble skadet og lidelsene som mange er blitt p\u00e5f\u00f8rt. \\[Hallgren: - Det ble vist et bilde av Tove, og jeg leste noe ord som du hadde skrevet om henne. Kan du beskrive henne?\\] Hun var et menneske man m\u00e5tte bli glad i. Det gjaldt ikke bare meg, men alle som kom i kontakt med henne. Hun var livlig og morsom og glad og levde i nuet. Hun var aldri ondskapsfull, det var bare veldig morsomt. Og s\u00e5 veldig opptatt av mennesker og levende ting. Blomster. N\u00e5r vi skulle innom hytta, m\u00e5tte vi alltid plukke blomster.\n - **09:23Vitne, Tor \u00d8stb\u00f8:** - Og vi kj\u00f8rte hjem. \\[Bistandsadvokat Hallgren: - Fordi?\\] Vi m\u00e5tte plukle blomster. Markblomster. \\[Bistandsadvokat Hallgren: - Du nevnte bl\u00e5skjell\\] Ja, man skulle hygge seg. For eksempel i fjor sommer var det ganske mye regn og trist v\u00e6r. Den 21. juli var det sol og fint. Onsdag hadde det v\u00e6rt \u00abSommer\u00e5pent\u00bb p\u00e5 TV og noen hadde laget retter. Da hadde vi kj\u00f8pt inn ingredienser og hun skulle lage det til meg. Hun sa jeg skulle slappe av, og at hun visste jeg slet med \u00e5 slappe av.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Det er mange etterlatte og forn\u00e6rmede i salen i dag. Flere t\u00f8rker t\u00e5rer. Ogs\u00e5 aktor Inga Bejer Engh er blank i \u00f8ynene n\u00e5r \u00d8stb\u00f8 forteller om kona Tove \u00c5shill Knutsen.\n - **09:24Vitne Tor \u00d8stb\u00f8:** - Ogs\u00e5 da kan vi ta en flaske vin da. \\[Hallgren: - S\u00e5 du ja eller nei?\\] Jeg sa ja. \\[Hallgren: - S\u00e5 bra. Det vet jeg at du er glad for at du gjorde.\\] Det hadde v\u00e6rt trist hvis jeg hadde sagt nei, men det var slik hun var. Hun kunne fange \u00f8yeblikket og gj\u00f8re noe hyggelig ut av det, ikke bare oss sammen, men ogs\u00e5 generellt. N\u00e5r jeg leste obduksjonsrapporten. Det var dokumentert at alle t\u00e5neglene hennes var lakkert i forskjellige farger. Det var s\u00e5nn typisk henne. \\[Hallgren: - Det er veldig sjelden at det st\u00e5r der. Men ditt bilde p\u00e5 henne er et menneske med mange farger.\\] \n \n \\- \\[Hallgren: - Du har bodd i Oslo i mange \u00e5r. Hvor er du fra opprinnelig?\\] Harstad. \\[Hallgren: - Hvor lenge har du bodd i Oslo?\\] Noen og f\u00f8rti \u00e5r. \\[Hallgren: - Hvilket forhold har du til byen?\\] Det er byen min, da. Jeg har bodd mange steder i byen, i Asker og B\u00e6rum, men det er her jeg h\u00f8rer til. Jeg er glad i \u00e5 bruke byen, bruke marka. \\[Hallgren: - Du er ogs\u00e5 glad i \u00e5 sykle.\\] Ja. \\[Hallgren: - Det som tiltalte gjorde mot byen, har du noen tanker om hvordan det er \u00e5 bo her, hvem vi treffer her?\\]\n - **09:27Vitne, Tor \u00d8stb\u00f8:** - Det har v\u00e6rt et av dilemmaene om hvordan en skal v\u00e6re. Og det f\u00f8ler jeg, egoistisk sett, kan jeg si at intet d\u00f8dsoffer er verdt det \u00e5 skulle f\u00f8lge prinsipp. Jeg har v\u00e6rt steder det ministere kj\u00f8rer forbi, og man sperrer av gatene. Et s\u00e5nt samfunn er sikrere, men jeg vil ikke ha det eksempelet. Rundt 2010, halv\u00e5ret f\u00f8r, var vi og kj\u00f8pte juletre og da var dav\u00e6rende justisminister Storberget der sammen med barna sine. Da snakket vi sammen om hvor fint det er i samfunnet hvor en statsr\u00e5d kan g\u00e5 som en vanlig sm\u00e5barnsfar og kj\u00f8pe juletre og det er et samfunn som jeg \u00f8nsker. Da f\u00e5r vi heller ta den risikoen det er \u00e5 ha det \u00e5pent. \\[Bistandsadvokat Hallgren: - Det er jo en av de norske verdiene?\\]\n - **09:29Vitne Tor \u00d8stb\u00f8:** - Ja, det var det vi ogs\u00e5 sa. Hvis det er noe som gj\u00f8r oss stolt av \u00e5 v\u00e6re er det det, mer enn \u00e5 ha oljekroner p\u00e5 konto. At vi har et samfunn hvor politikere, dommere andre som representerer staten, kan v\u00e6re som vanlige mennesker rundt, uten \u00e5 v\u00e6re redd for sin egen trygghet. \\[Hallgren: - Vi forst\u00e5r at du savner, hva har du gjort for \u00e5 klare \u00e5 leve med dette?\\] Pr\u00f8ver \u00e5 ta tilv\u00e6relsen, kontroll p\u00e5 den, og fungere normalt, st\u00f8tte fra familie og venner, minst \u00e9n gang i uken f\u00e5r jeg sp\u00f8rsm\u00e5l om vi skal g\u00e5 i tur (...) Det har v\u00e6rt veldig fine naboer. \\[Hallgren: - Det er ikke riktig det som alltid hevder?\\] Min sannhet er at det er veldig bra p\u00e5 Ullern. S\u00e5 har vi hatt en st\u00f8ttegruppe som har hatt samlinger p\u00e5 Modum Bad, som har for min del v\u00e6rt en veldig god st\u00f8tte, fordi vi har en felles forankring i en felles opplevelse. Det har v\u00e6rt veldig fint \u00e5 snakke, det viser at andre b\u00e6rer p\u00e5 de samme tankene. \n \n \\- \\[Hallgren: - S\u00e5 det har v\u00e6rt en hjelp for deg?\\] Ja, hvis man har andre f\u00f8lelser enn politisk korrekte, er det flere som har det s\u00e5nn. \\[Hallgren: - Hva tenker du da?\\] Jeg har kjent tidligere, i starten, kjent hat og sinne, og for \u00e5 si det litt folkelig: Jeg har f\u00f8lt at jeg \u00f8nsket at han skal brenne sakte inne i svarteste helvete.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** \u00d8stb\u00f8 forteller en historie om julen 2010 da de m\u00f8tte dav\u00e6rende justisminister Knut Storberget under juletrehandel. En halvt\u00e5r f\u00f8r terrorangrepet. \u00d8stb\u00f8 h\u00e5per Breivik ikke f\u00e5r endre Norge. - Jeg vil ikke ha et slikt samfunn. I 2010 s\u00e5 var vi og kj\u00f8pte juletre, dav\u00e6rende justisminister Storberget var der sammen med to av barna sine. Da snakket vi sammen om hvor fint det er i et samfunn hvor en statsr\u00e5d kan g\u00e5 som en vanlig sm\u00e5barnsfar og kj\u00f8pe juletre. Det er et samfunn som jeg \u00f8nsker. Da f\u00e5r vi heller ta den risikoen det inneb\u00e6rer. - Hvis det er noe som gj\u00f8r meg stolt av \u00e5 v\u00e6re norsk, s\u00e5 er det det, mer enn oljekronene p\u00e5 konto.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** \u00d8stb\u00f8 sier at han vet at det ikke er riktig \u00e5 si, men sier det likevel: - Jeg har f\u00f8lt at jeg \u00f8nsket at han skal brenne inne i svarte helvete. Han legger til at det er en del av sorgen \u00e5 v\u00e6re sint, og det er han. Jeg klarte ikke \u00e5 se noen reaksjon hos Breivik da enkemannen sa dette.\n - **09:32Vitne, Tor \u00d8stb\u00f8:** - Hvor de sier noe om dette med sinne. Man er forbannet og man skal ikke gi uttrykk for det verken i AUF og i samfunnet. Men det er naturlig for meg andre jeg har snakket med. Det er en del av bildene man har. \\[Bistandsadvokat Hallgren: - En del av sorgen?\\] Ja. Det \u00e5 v\u00e6re sint. \u00c5 snakke om de tingene. S\u00e5nn har vi det av og til. \\[Bistandsadvokat Hallgren: - Det er jo den individuelle sorgen som du f\u00f8ler. Samtidig har vi den kollektive sorgen vi f\u00f8lte i fjor sommer og utover h\u00f8sten hvordan har det v\u00e6rt \u00e5 balansert for deg?\\] Av og til har jeg blitt sint over den kollektive sorgen i Norge er s\u00e5 korrekt. Det er fint at vi har roser i h\u00e5nd, men vi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 si at det er ting vi... vi blir forbanna og vi blir sinte. Vi skal sykdomsbortforklare ting og alt skal passe inn i den norske harmonimodellen.\n - **09:33Vitne, Kirsten Vesterhus:** - \\[Vitnet avlegger ed\\]\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Da inntar Kirsten Vesterhus vitneboksen. Hun mistet s\u00f8nnen H\u00e5vard Vederhus (21) p\u00e5 Ut\u00f8ya. Vederhus var valgt til leder av AUF i Oslo. Kirsten arbeider selv i Regjeringskvartalet.\n - **09:34Vitne Tor \u00d8stb\u00f8:** - Det har gjort meg litt. Det er ikke sikkert at jeg har rett, men det er sett fra mitt st\u00e5sted. \\[Hallgren: - Er det annet du \u00f8nsker \u00e5 opplyse retten om eller \u00f8nsker \u00e5 si?\\] Hvis det skulle v\u00e6re noe, jeg synes dette er veldig bra dokumentasjon av hvordan v\u00e5rt system fungerer, alle statsmaktene. Hvis jeg skal v\u00e6re litt personlig s\u00e5 f\u00f8ler jeg at kanskje det som er kjernen i denne saken har blitt tilsl\u00f8rt, t\u00e5kelagt, de siste ukene. For meg er det s\u00e5 enkelt som at hvis noen vet hva de har gjort og har planlagt det med vilje, har det t\u00e5kelagt kjernen i denne saken, som er at 77 er drept, et uttall er skadet for livstid, mange vil f\u00e5 senskader, store materielle \u00f8deleggelser. Det er kjernen i denne saken og begrunne dette med eksempler, men s\u00e5nn er jo systemet, jeg f\u00f8ler at det er viktig \u00e5 ta tilbake hva dette dreier seg om. \n \n \\- \\[Arntzen: - Ja, takk. Unnskyld, du m\u00e5 bli litt til, det er kanskje andre som har sp\u00f8rsm\u00e5l? \\[Ingen har sp\u00f8rsm\u00e5l og \u00d8stb\u00f8 f\u00e5r g\u00e5.\\] Da kan vi f\u00e5 inn neste vitne.\\] \\[Larsen: - Hun sitter i salen, s\u00e5 hun kan bare komme fram.\\]\n - **09:36Vitne, Kirsten Vesterhus:** - \\[Bistandsadvokat Larsen: - Du er mamma til H\u00e5vard Vederhus, kan du si litt om hvem familien best\u00e5r av?\\] Det er Alf som er far. Og s\u00e5 er det Jo som er eldre bror, og to yngre s\u00f8sken. \\[Bistandsadvokat Larsen: - Kan du si litt om hvor var familien den dagen, hvor var Alf da dette skjedde?\\]\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Kirsten Vesterhus og ektemannen Alf hadde ferie 22. juli i fjor, men var en tur innom jobben. Hun jobber i Fornyingsdepartementet, Alf jobber i Landbruksdepartementet. P\u00e5 veien hjem til Kjels\u00e5s stoppet de p\u00e5 T\u00e5sen for \u00e5 kj\u00f8pe blomster. Av blomsterforhandleren f\u00e5r Kirsten vite at det har g\u00e5tt av en bombe i Regjeringskvartalet. Samtidig ringer s\u00f8nnen H\u00e5vard og sp\u00f8r om noen har hacket Dagbladets nettside.\n - **09:37Vitne Kirsten Vesterhus:** - Vi hadde egentlig ferie, s\u00e5 var vi innom jobben likevel. Jeg jobber i Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet, og han jobber i Landbruk- og matdepartementet. S\u00e5 vi var i regjeringskvartalet begge to. Vi dro derfra under ti minutter f\u00f8r bomben sprang, og vi h\u00f8rte ikke eksplosjonen for vi satt i bilen. (...) Vi dro videre hjemover, s\u00e5 stoppet vi p\u00e5 T\u00e5sen for \u00e5 handle blomster, vi skulle bort p\u00e5 middag. Der h\u00f8rer vi at det har g\u00e5tt en bombe. \n \n \\- Og han forteller at det er i regjeringskvartalet. Da jeg kommer ut i bilen, har H\u00e5vard ringt til Alf, han lurer p\u00e5 hva som skjer. \\[Larsen: - Hvordan hadde H\u00e5vard det da?\\] Han var lettet over at vi var i sikkerhet, og ikker var rammet. Han hadde ogs\u00e5 ringt da Alf satt i bilen. S\u00e5 kj\u00f8rte vi hjem og pr\u00f8vde \u00e5 orientere oss om hva som hadde skjedd. S\u00e5 ringer H\u00e5vard ganske kort tid etter at skytingen p\u00e5 Ut\u00f8ya har startet. \\[Larsen: - Hva sier han da?\\]\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** I likhet med hvordan han oppf\u00f8rte seg under det forrige vitnem\u00e5let, sitter terroristen uttrykksl\u00f8s mellom sine forsvarere Vibeke Hein B\u00e6ra og Geir Lippestad. Alle dommerne ser rett p\u00e5 vitnet.\n - **09:39Vitne, Kirsten Vesterhus:** - Han er fortvilt og forteller at det er skyting der, men at de ikke vet hva som skjer og han gr\u00e5ter. Han er i oppl\u00f8sning og er veldig fortvilt og sier han har l\u00f8pt ned til vannet og gjemmer seg der og forteller at noen er skadd. Og s\u00e5 pr\u00f8ver jeg \u00e5 roe ham, for jeg snakket med ham og samtidig begynner Jo \u00e5 ringe til 112 og jeg sier vi skal skaffe hjelp. S\u00e5 har vi den perioden som er en slags \u00abkampmodus\u00bb fordi vi pr\u00f8ver \u00e5 skaffe hjelp alt vi kan. Vi ringer og har mange samtaler med 112, vi f\u00e5r dem ikke til \u00e5 forst\u00e5 alvoret, det er bare en f\u00f8lelse da.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** De fire rettspsykiaterne er ikke tilstede i retten i dag. Dommer Wenche Arntzen \u00f8nsket i utgangspunktet \u00e5 ha de her ogs\u00e5 i dag for \u00e5 vurdere eventuelle reaksjoner fra Breivik n\u00e5r de etterlatte vitner. I utgangspunktet er imidlertid de sakkyndige ferdige i retten n\u00e5r de har redegjort for sin rapport. Ingen av de fire psykiaterne \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re her \u00e9n dag til, og etter en liten diskusjon lot Arntzen dem g\u00e5. Breivik har ikke vist noen reaksjoner til de sterke historiene som de etterlatte forteller. Mens flere gr\u00e5ter p\u00e5 tilh\u00f8rerbenken, ser tiltalte uttrykksl\u00f8st foran seg. Han oppf\u00f8rer seg p\u00e5 samme m\u00e5te som tidligere.\n - **09:40Vitne Kirsten Vesterhus:** - Vi har kontakt med han p\u00e5 sms. \\[Larsen: - Hva formidler H\u00e5vard?\\] At de trenger hjelp, at Forsvaret m\u00e5 settes inn, de trenger helikopter, politiet er p\u00e5 vei i lufta og p\u00e5 vannet. \\[Larsen: - Hvordan var den timen for deg?\\] Med f\u00f8lelser helt utenp\u00e5, hvor fortvilelsen ble st\u00f8rre og st\u00f8rre. Var det ingen som forstod dette? Svarene virket jo helt p\u00e5 tur, p\u00e5 en m\u00e5te. For oss var alvoret s\u00e5 tydelig. F\u00f8r jul h\u00f8rte vi jo gjennom de samtalene, vi kunne ikke referere, vi skj\u00f8nte da at svarene var lite adekvate.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** \"De skyter n\u00e5\" var den siste meldingen moren fikk fra H\u00e5vard litt over klokken 18 fredag 22. juli i fjor. Minutter senere ble han skutt og drept ved Pumpehuset. Der ble ogs\u00e5 13 andre funnet d\u00f8de.\n - **09:42Vitne Kirsten Vesterhus:** - S\u00e5 fortvilelsen som ble tydeligere og tydeligere. S\u00e5 hadde vi en forstilling om at de ville f\u00e5 hjelp. Og fikk ogs\u00e5 beskjed om at helikopteret var p\u00e5 vei. S\u00e5 da venter vi p\u00e5 at ting skal ordne seg. \\[Larsen: - Hva var siste kontakten du hadde med H\u00e5vard og hva var innholdet?\\] Jeg sendte en tekstmelding der jeg spurte om det var rolig der n\u00e5. Han sendte en melding om at de skyter n\u00e5. Det var siste meldingen vi fikk. Vi vet at han la ut en oppdatering p\u00e5 facebook litt over seks om at de gjemte seg og var i live. \\[Larsren: - Dro dere til Sundvollen?\\]\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** - Min f\u00f8lelse var at H\u00e5vard ville klart \u00e5 n\u00e5 oss hvis han var i live, sier Kirsten Vesterhus. De klamret seg til h\u00e5pet om at han var skadet. Dermed dro de rundt til sykehus for \u00e5 lete etter ham.\n - **09:44Vitne, Kirsten Vesterhus:** - Ja, vi dro avg\u00e5rde og mens vi var p\u00e5 vei utover fikk vi beskjed om at folk skulle dra til et hotell i Sandvika. Der skjedde det ingenting, det var ingen informasjon egentlig. Og etter \u00e5 ha v\u00e6rt der en stund s\u00e5 dro vi derfra igjen og da hadde vi ikke f\u00e5tt kontakt med H\u00e5vard. Min f\u00f8lelse var at H\u00e5vard ville ha n\u00e5dd oss hvis han var i live. Det beste vi kunne h\u00e5pe p\u00e5 var at han var blant de skadde. Vi dro inn til Ullev\u00e5l sykehus og unders\u00f8kte de som hadde kommet inn der og vi unders\u00f8kte om han var p\u00e5 et av de andre sykehusene som hadde tatt i mot andre. Da var det veldig lite h\u00e5p. \\[Bistandsadvokat Larsen: - Hvis du ser hvis vi g\u00e5r videre p\u00e5 den timen. Har dere gjort noen tanker i ettertid om det var noe dere skulle gjort eller gjort annerledes, har det v\u00e6rt noe s\u00e5nne tanker i hodet ditt?\\]\n - **09:44Vitne Kirsten Vesterhus:** - Det var en plagsom ting \u00e5 g\u00e5 gjennom. Vi skulle ha sagt at han skulle sv\u00f8mt, men vi visste ikke hvor langt det var. Jeg vet jo godt hvor Ut\u00f8ya ligger, men jeg er ikke kjent med \u00f8ya p\u00e5 den m\u00e5ten. Han var jo en veldig god sv\u00f8mmer, s\u00e5 det er en ting. Og at de ikke burde v\u00e6rt mange sammen for eksempel. Det var ikke naturlig \u00e5 si, \u00abdu bare m\u00e5 stikke\u00bb. \\[Larsen: - Hvilke tanker...hvem har ansvaret for dette som skjedde egentlig?\\] Det er gjerningsmannen det. Han har ansvar for det som skjedde.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Kirsten Vesterhus forteller at de tenker mye p\u00e5 de siste ordene til s\u00f8nnen. - Vi skulle sagt til H\u00e5vard at han skulle sv\u00f8mt, men vi visste ikke hvor langt det var. Jeg vet hvor Ut\u00f8ya ligger, men jeg har ikke v\u00e6rt der selv, forteller hun. - H\u00e5vard var en veldig god sv\u00f8mmer, det er en ting.... At de ikke burde v\u00e6rt s\u00e5 mange sammen. Men det var jo skadde der, s\u00e5 det var ikke naturlig \u00e5 si at de bare skulle stikke, sier hun videre. For bistandsadvokatene er det viktig at retten f\u00e5r dokumentert hvordan de etterlatte opplevde 22. juli, og hvordan de har hatt det i tiden etterp\u00e5.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Da vitnet Kirsten Vesterhus sa at det er gjerningsmannen som har ansvar for det som har skjedd, s\u00e5 lekdommer Diana Patricia Fynbo p\u00e5 Breivik. Hun studerte ham noen f\u00e5 \u00f8yeblikker. Han sitter tilbakelent i stolen, med sitt uttrykksl\u00f8se ansikt vendt rett mot Vesterhus. Moren til H\u00e5vard Vederhus st\u00e5r vendt mot bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen som sp\u00f8r henne ut. Hun har ikke sett p\u00e5 terroristen en eneste gang under vitnem\u00e5let. Dommer Wenche Arntzen blinker sv\u00e6rt mye med \u00f8ynene n\u00e5r hun h\u00f8rer p\u00e5 tapet av Vesterhus' s\u00f8nn.\n - **09:47Vitne Kirsten Vesterhus:** - \\[Larsen: - Hvis vi g\u00e5r til tiden etterp\u00e5, hvordan.. kan du si litt om hvordan det har v\u00e6rt? Hvis vi tar den f\u00f8rste tiden f\u00f8rst. Hvordan har det v\u00e6rt?\\] Jeg vet jo... jeg skj\u00f8nner egentlig ikke hvordan vi kom oss gjennom dagene. Det er som komat\u00f8se tilstander. Jeg tror ingen av oss forst\u00e5r hvordan vi klarte det. \\[Larsen: - Hvor lang tid gikk det til dere fikk budskapet om at han var d\u00f8d?\\] Det tok seks dager. Han var i den siste puljen som ble identifisert. Det gikk til torsdag og presten kom p\u00e5 fredag. \\[Larsen: - Du sa det var lite h\u00e5p, men du hadde ikke f\u00e5tt budskapet. Hva er det som g\u00e5r gjennom hodet da?\\]\n - **09:48Vitne, Kirsten Vesterhus:** - Nei, jeg tror kanskje at vi var litt forskjellige. Noen h\u00e5pet det skulle v\u00e6re et mirakel og at det kunne skje noe annet underlig. \\[Bistandsadvokat Larsen: - Hvem h\u00e5pet p\u00e5 det i familien?\\] Jeg vet at noen i familien har snakket om at noe skjer som man ikke kan forestille seg for eksempel. Jeg f\u00f8lte ikke at jeg hadde noe h\u00e5p. \\[Bistandsadvokat Larsen: - Hvordan kom du deg gjennom den f\u00f8rste uka? Var det noe spesielt du gjorde eller brukte som metode?\\] Vi hadde jo familie og venner som hjalp oss. V\u00e5r n\u00e6re familie kom og hjalp oss og holdt oss g\u00e5ende. Men det var forferdelig for dem og. H\u00e5vard hadde n\u00e6rt forhold til s\u00f8skenbarn og tanter, men de klarte \u00e5 st\u00f8tte oss. Vi klarte \u00e5 st\u00e5 opp og komme gjennom dagen.\n - **09:50Vitne Kirsten Vesterhus:** - Det var godt v\u00e6r og jeg fant litt tr\u00f8st i \u00e5 bade i Akerselva, faktisk, g\u00e5 ned i vannet. \\[Larsen: - Kan du pr\u00f8ve \u00e5 si litt om hvilke konsekvnser det er for en familie som mister en s\u00f8nn?\\] Nei...det er som at vi g\u00e5r i stykker litt alle sammen. Hver av en av oss g\u00e5r litt i stykker \\[t\u00f8rker t\u00e5rer\\] Ogs\u00e5 blir det \\[beskriver sorgen\\]. Noen ganger f\u00f8ler jeg at vi kommer til kort. \\[Setter ord p\u00e5 sorgen\\]\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** N\u00e5r Kirsten Vesterhus begynner \u00e5 gr\u00e5te, m\u00e5 ogs\u00e5 forsvarer Vibeke Hein B\u00e6ra t\u00f8rke noen t\u00e5rer. Det er sterkt \u00e5 h\u00f8re hvordan familien til H\u00e5vard Vederhus opplevde 22. juli og tiden etterp\u00e5. Breivik viser ingen reaksjoner. Ser rett foran seg mot vitnet. Noterer ikke, smiler ikke.\n - **09:51Vitne Kirsten Vesterhus:** - Og det er en veldig tung ting \u00e5 gjennomleve, men vi m\u00e5 holde fast ved at det g\u00e5r an \u00e5 komme seg gjennom det. Og at sorgen vil endre farge og karakter. \\[Larsen: - H\u00e5vard var midterst i flokken. Si litt om ham og det.\\] Alts\u00e5, og med at det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 v\u00e6re en familie sammen, ville man kanskje ikke tro at han var limet. Det er vel et bilde p\u00e5 hvor vanskelig det er \u00e5 ta seg videre. Han var en veldig empatisk og varm person. Veldig god. En veldig god gutt. Han var jo en helt sjelden kraft, rett og slett. Han hadde et godt hode for intellekt, veldig stor arbeidsglede, ja, sammen med en voldsom empati og varme, rett og slett.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen sp\u00f8r hvordan det p\u00e5virker en familie \u00e5 miste en s\u00f8nn p\u00e5 denne m\u00e5ten. - Det er som om vi g\u00e5r i stykker alle mann, sier Kirsten Vesterhus. Hun tar av seg brillene for \u00e5 t\u00f8rke t\u00e5rene. Mange t\u00f8rker t\u00e5rer i salen n\u00e5. - Det er som om vi sprenges i stykker som familie ogs\u00e5, sier hun. \n \n Slik beskriver Kirsten Vesterhus s\u00f8nnen H\u00e5vard: - Han var en veldig empatisk og varm person. Veldig god. En veldig god gutt. Han var jo en helt sjelden kraft, rett og slett. Han hadde et godt hode for intellekt, veldig stor arbeidsglede, ja, sammen med en voldsom empati og varme, rett og slett.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Svein Holden er ikke tilstede i dag. Han er p\u00e5 kontoret for \u00e5 forberede sluttprosedyren. Siden de planlagt rettsfrie dagene f\u00f8r prosedyren er inndratt, vil aktoratet veksle p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re tilstede de siste dagene. De skal holde hver sin del av avslutningsprosedyren. N\u00e5r Engh er i retten, skriver Holden prosedyre p\u00e5 kontoret. Senere bytter de roller.\n - **09:54Vitne, Kirsten Vesterhus:** - Og det er klart det er et enormt savn. \\[Bistandsadvokat Larsen: - N\u00e5 sitter det to psykologer i salen som skal fortelle hva slags konsekvenser denne saken har hatt. Hvilke symptomer gir sorgen? Hvilke konsekvenser gir det at H\u00e5vard er borte?\\] Sorgen er ihvertfall den, det er en sorg over alt vi skulle levd og hatt sammen og alt vi ikke f\u00e5r opplevd. Det er jo mange fysiske utslag som s\u00f8vnl\u00f8shet, kvalme og den f\u00f8rste tiden var jeg veldig kvalm og at du er tr\u00f8tt. Utslitt p\u00e5 en m\u00e5te. At det er tungt \u00e5 konsentrere seg, det er vanskelig. Du blir veldig glemsom det blir liksom - ikke det at jeg ikke har v\u00e6rt glemsom f\u00f8r - men det er kommet over i en annen skala. \\[Bistandsadvokat Larsen: - Kan du si noe om konsekvenser for jobb for deg og Alf?\\]\n - **09:55Vitne Kirsten Vesterhus:** - Vi var helt borte fra jobben en stund, s\u00e5 har han trappet opp, og jobber nesten fullt n\u00e5. Jeg jobber mindre. \\[Beskriver hvordan det g\u00e5r med s\u00f8steren og broren til avd\u00f8de H\u00e5vard.\\] Jeg tror ikke det blir s\u00e5 lett. N\u00e5 har det g\u00e5tt en stund, men jeg kan jo ikke si at ting har blitt s\u00e5 mye enkllere. Det g\u00e5r og g\u00e5r da. \\[Larsen: - Hva er det som g\u00e5r?\\] Det er som \u00e5 v\u00e5kne hver dag til at H\u00e5vard er borte, og han blir skutt... det er s\u00e5nn...noe av det uforst\u00e5ende, det kommer igjen og igjen. S\u00e5 m\u00e5 man tro at ting legger seg litt mer p\u00e5 plass da. \\[Larsen: - Har du v\u00e6rt med i denne rettssaken og f\u00e5tt med deg det som har skjedd her?\\]\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** - Jeg kan ikke si at det blir enklere, sier H\u00e5vards mor. Hun sier at livet \"g\u00e5r og g\u00e5r\", og at hun v\u00e5kner opp hver dag med \u00e5 tenke at H\u00e5vard er borte.\n - **09:57Vitne Kirsten Vesterhus:** - Jeg har fulgt en del av rettssaken. \\[Larsen: - Hva vil du si om... hvordan kommer rettssaken inn i denne sorgen?\\] Jeg har tenkt f\u00f8r rettssaken at det ikke kan gj\u00f8re s\u00e5 stor forskjell, for det verste har allerede skjedd. Men jeg tror ikke det er s\u00e5 enkelt. Jeg tror det bidrar til \u00e5 holde alt h\u00f8yt i bevisstheten. Det vil kanskje lette, det \u00e5 bli ferdig. \\[Larsen: - Har du noen tanker om hva som er viktig for deg og familien framover i forhold til den avgj\u00f8relsen som blir tatt her og hva som skjer videre?\\]\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Kirsten Vesterhus har klare tanker om hva som b\u00f8r skje med Breivik: - Det viktigste for oss er at han blir buret inne og aldri kommer ut igjen. Hun legger til at hun mener det virker som om han forst\u00e5r det hun har gjort, men understreker at hun ikke er rettspsykiater. Breivik ser n\u00e5 litt mer ned i bordet. \n \n Etterp\u00e5 skal to sakkyndige vitner i vitneboksen. Disse vitnem\u00e5lene kringkastes p\u00e5 VGTV:\n - **09:58Vitne, Kirsten Vesterhus:** - Nei, alts\u00e5, det aller viktigste er at gjerningsmannen blir buret inne og aldri kommer ut igjen. Hvis det er rettssaken eller dommen du snakker om. S\u00e5 fremst\u00e5r det som at han har v\u00e6rt veldig klar over hva han gjort. Men n\u00e5 er ikke vi rettspsykiatere. Det er litt beklemmende at s\u00e5 mye har handlet om det. Det er jo egentlig mange d\u00f8de og alvorlige skadde og mange \u00f8delagte liv. \\[Bistandsadvokat Larsen: - Synes du han har f\u00e5tt for mye fokus?\\] Jeg vet ikke om jeg hadde blitt bekymret om dette hadde v\u00e6rt gjort unna litt raskere for \u00e5 si det s\u00e5nn. \\[Bistandsadvokat Larsen: - Er det noe annet du vil f\u00f8ye til til slutt Kirsten?\\]\n - **09:58Vitne Kirsten Vesterhus:** - Jeg synes vi har jobbet hardt med \u00e5 finne ut hva som skjedde p\u00e5 Ut\u00f8ya og det er en problematisk side, vi mener at de ungdommene ikke fikk den hjelpen de skulle f\u00e5tt. Vi har hatt store problemer med \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 v\u00e5re sp\u00f8rsm\u00e5l, det er vel kjent i media. Men jeg vil jo si at det absolutt har lagt stein til byrden og jeg tror det kan bidra til \u00e5 utvikle en mer komplisert sorg, at man har h\u00f8rt s\u00e5 mye rart. \\[Larsen: - Da har jeg ikke noen flere sp\u00f8rsm\u00e5l, dommer?\\] \\[Arntzen: - Har andre noen sp\u00f8rsm\u00e5l? Da er du ferdig med din forklaring, mange takk for fremm\u00f8tet.\\]\n - **09:59VG:** - Retten tar pause til klokken 10.20.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Fulgt av to polititjenestemenn og \u00e9n arrestforvarer ble Anders Behring Brevik nettopp f\u00f8rt inn igjen i rettssalen. Han st\u00e5r n\u00e5 og snakker med forsvarer Tord Jordet.\n - **10:23VG:** - Retten er satt.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Retten er satt etter pause. Neste vitner er stevnet av bistandsadvokatene. Dette er Dagfinn Winje og Are Holen, som skal vitne sammen. Winje er f\u00f8rsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiB. Holen er professor ved institutt for nevromedisin ved NTNU. Begge er stevnet av bistandsadvokatene og skal forklare seg om ettervirkningene for de overlevende og etterlatte etter terroraksjonen. Dette skjer til tross for at ikke erstatningen er en del av straffesaken, slik det normalt er. Bistandsadvokatene mener likevel at det er relevant \u00e5 f\u00f8re disse to sakkyndige, og har f\u00e5tt rettens medhold i det.\n - **10:25Dommer Wenche Elizabeth Arntzen:** - Da har vi f\u00e5tt to nye sakkyndige p\u00e5 plass. Jeg starter med \u00e5 ta noen personopplysninger av dere. \\[Dagfinn Winje og Are Holen forteller om seg selv og avgir forsikring.\\] Da forst\u00e5 jeg det slik som at dere har laget en PowerPoint-presentasjon, s\u00e5 da kan dere starte p\u00e5 den.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Allerede f\u00f8r Winje og Holen startet sitt vitnem\u00e5l, begynte terroristen \u00e5 notere med spesialpennen sin p\u00e5 et ark han har p\u00e5 pulten foran seg. Forsvarerne Geir Lippestad og Vibeke Hein B\u00e6ra har n\u00e5 g\u00e5tt, og er erstattet med Tord Jordet. Forsvaret jobber n\u00e5 med prosedyren de skal holde fredag.\n - **10:27Sakkyndige vitne, Are Holen:** - Da skal jeg innlede, vi deler litt p\u00e5 det fremover. Og jeg synes de har v\u00e6rt sv\u00e6rt nyttig \u00e5 ha de to vitnene forut for oss fordi de dreier oppmerksomheten til det vi n\u00e5 skal g\u00e5 gjennom handler om. Det er \u00e5 se p\u00e5 skjebnene som dette bombeangrepet og skytingen p\u00e5 Ut\u00f8ya har skapt. Den lidelsen som har manifestert seg i psyken hos de mange er ber\u00f8rt. Ikke bare de som var p\u00e5 stedet, men deres familie og venner, p\u00e5 den m\u00e5ten var det en hendelse som rammet hele nasjonen, b\u00e5de direkte og indirekte.\n - **10:28Sakkyndig vitne Are Holen:** - Vi deler opp fremstillingen, slik at vi g\u00e5r gjennom den disposisjon som ligger i sakkydighetserkl\u00e6ringen. Vi kunne foretrekke \u00e5 g\u00e5 gjennom den sammenhengende f\u00f8rst. Hvis det er mulig tar vi sp\u00f8rsm\u00e5l etterp. \\[Arntzen: Da skal vi finne frem erkl\u00e6ringen. Hvor ligger den? \\[Dommeren blar frem.\\] \\[Larsen: - Kanskje vi b\u00f8r gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at den er godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon, uten bemerkninger.\\]\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Winje og Holen skal redegj\u00f8re for psykiske helseplager i kj\u00f8lvannet av terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Ut\u00f8ya 22. juli i fjor. Det er fremdeles mange etterlatte og forn\u00e6rmede i salen, men langt f\u00e6rre tilh\u00f8rere i dag enn da de fire rettspsykiaterne vitnet.\n - **10:29Sakkyndig vitne Dagfinn Winje, psykolog:** - \u00c6rede rett. Jeg skal gj\u00f8re rede for mandatets oppbygging og det er den strukturen vi kommer til \u00e5 f\u00f8lge. Sakkyndigerkl\u00e6ringens form\u00e5l er \u00e5 redegj\u00f8re for psykiske helseplager. Det er vi som har skrevet mulige psykiske helseplager i parentes, for vi har ikke snakket med de rammede. Vi skal snakke om hva som kan v\u00e6re forventet.\n - **10:30Sakkyndige vitne, Dagfinn Winje:** - Grunnlaget for fremstillingen er at vi har gjort forskningss\u00f8k etter artikler etter et spesielt oppsett som dere ser her, og jeg har vedlagt en referanseliste i sakkyndige erkl\u00e6ringen. I tillegg har vi hatt tilgang til politiavh\u00f8r og avskrift av de forn\u00e6rmedes forklaringer, dessverre ikke etter de etterlatte og heller ikke leirdeltakere som var p\u00e5 land under skyting. Vi har v\u00e6rt tilstede i retten og observert skadde og forn\u00e6rmedes vitnem\u00e5l og n\u00e5 har vi h\u00f8rt to etterlattes vitnem\u00e5l i dag.\n - **10:31Sakkyndig vitne Dagfinn Winje, psykolog:** - Og vi har bygget p\u00e5 egen forskning og klinisk praksis. Erkl\u00e6ringens beskrivende del handler generelt om kliniske helseskader. Mandatet er delt opp p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \\[lister opp ulike elementer, blant annet utbredelse, Allminnelige symptomer, mulige \u00e5rsaker og prognose\\] Vi er bedt om \u00e5 redegj\u00f8re for aktuelle diagnoser. \n \n \\- Videre har de bedt om at vi skal avgi redegj\u00f8relse for gruppene som var involvert i bombeangrepet. Det er en gruppe som er i regjeringskvartalet, personer som var p\u00e5 Ut\u00f8ya, personer som ga bistand, etterlatte og p\u00e5r\u00f8rende etter fysisk og/eller psykisk skadde. Dette vil ber\u00f8rer de alle fleste gruppene som har hatt kontakt med bombeattentatet eller skytingen p\u00e5 Ut\u00f8ya. I tillegg bes vi om \u00e5 ta opp s\u00e6rlige forhold knytt til barn og ungdom og deres reaksjonsm\u00f8nster. Og hvordan det p\u00e5virker funksjonsevnen i arbeid, skole, og daglige funksjonsevner,\n - **10:34Sakkyndige vitne, Dagfinn Winje, psykolog:** - Og hvordan den stadige medieomtalen kan virke inn p\u00e5 aktuelle plager. S\u00e5 det er en ganske stor bit de har bedt om redegj\u00f8relse for, da gir jeg ordet videre til Holen. \\[Holen: - Da er alts\u00e5 mandatet referert og da skal vi g\u00e5 videre. Vi bruker noen betegnelser. Stressor, det er den objektive situasjon som utl\u00f8ser pyskiske reaksjoner. Dette er sterke livshendelser eller hendelser som traumer. Vi hadde en diskusjon i erkl\u00e6ringen, vi har brukt voldserstatning. Vi hadde en diskusjon om det var et ord vi skulle bruke eller ikke, det var utifra om voldsoffererstatning skulle inn i bildet. Kanskje det i erstatning alene ville v\u00e6rt v\u00e6rt riktigere, som vi var i tvil om.\\]\n - **10:35Sakkyndig vitne Dagfinn Winje, psykolog:** - Det er to hovedvilk\u00e5r for dette \u00e5 f\u00e5 psykiske plager etter slike sterke hendelser. Stressorkravet dreier seg om sterk fare og alvorlig rap. Man m\u00e5 alts\u00e5 ha v\u00e6rt i en situsjon, for mange er det helt opplagt. Det andre er at denne situasjonen man har v\u00e6rt i skal gi en reaksjon, reaksjonskravet, dokumentert ved psykiatriske diagnoser. Det f\u00f8rer til funksjonssvikt, de klarer ikke \u00e5 oppretteholde jobben, relasjoner. Det ene er alts\u00e5 diagnoser og det andre funksjonssvikten.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Vitnem\u00e5let til Winje og Holen sendes direkte p\u00e5 VGTV. Klikk p\u00e5 videoruten til h\u00f8yre i dette vinduet for \u00e5 se.\n - **10:36Sakkyndig vitne Dagfinn Winje, psykolog:** - Det er da i hovedsak de tingene, s\u00e5 skal vi begynne \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 den medisimske og psykologiske kunnskapen som fins om ettervirkninger. Noen i USA har laget en innsamling av data. Det er 160.000 personer, kartlagt p\u00e5 ulike tidspunkt. Dette sier noe om hvor mange som f\u00e5r plager. 11 prosent har minimal effekt. S\u00e5 er det 51 prosent, rundt halvparten som f\u00e5r en moderat effekt, s\u00e5 er det psykopatologiske trekk hos 25 prosent. \\[Fortsetter \u00e5 ramse om de ulike prosentene.\\]\n - **10:39Sakkyndige vitne, Are Holen, psykolog:** - I disse forskjellige utvalgene var 77 av dem som hadde psykiatriske diagnoser og de som hadde s\u00e5 var det post traumatisk stressforstyrrelser. Hos 68 prosent s\u00e5 var det den st\u00f8rste diagnose gruppen. S\u00e5 er det depresjoner hos 36 prosent og angsttilstander p\u00e5 20 prosent. Det er et bilde men det er ikke eksakt, men en omtrentlighet av hvordan dette kan sl\u00e5 ut. \\[Dommer Arntzen: - Sier dette noe om stressorkravet? Ligger det en forutsetning om stressor i de?\\] Nei, gj\u00f8r det ikke, det er mer reaksjonssiden som det viser. Graderingen p\u00e5 stressor-elementet kommer jeg tilbake til senere. \n \n \\- Ok, da skal jeg bare si at PTS etter de amerikanske diagnosesystemet, har de relativt spesifikke kriterier. Det er stort sett lagt til grunn her. S\u00e5 har man kommet til at det eksisterende kriteriet er litt for strengt, at det n\u00e5 kalles for subterskel, parciell PTS, hvis man legger et mildere krav til grunn, vil den andelen v\u00e6re st\u00f8rre. Okey. \\[Winje: - N\u00e5 skal jeg fortsette \u00e5 si litt om hva man har funnet i forskningen om posttraumatiske symptomer.\\]\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** De sakkyndige redegj\u00f8r n\u00e5 for faktorer som kan bidra til posttraumatiske reaksjoner. Veldig mange av de overlevende og etterlatte etter skytemassakren p\u00e5 Ut\u00f8ya har f\u00e5tt denne diagnosen.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Anders Behring Breivik veksler mellom \u00e5 se p\u00e5 vitnet Dagfinn Winje og p\u00e5 Power Point-presentasjonen de to vitnene har laget. Presentasjonen vises p\u00e5 alle de tre lerretene i rettssalen. I h\u00e5nden har Breivik sin spesiallagde penn, som han leker med mellom fingrene. Han har notert en del s\u00e5 langt under dette vitnem\u00e5let. Aktor Inga Bejer Engh kaster jevnlig blikk mot terroristen.\n - **10:42Sakkyndig vitne Are Holen, psykolog:** - Det som.. alt er godt dokumentert, men det som hendelsesgrad av trussel, mot en persons integritet og helse. Forekomsten av plager \u00f8ker. Opplevelsen av gruvekkende scener som resulterer i panikkhandlinger, er disse som sier noe om trussel. Videre er det hendelsesbetydning. Omfanget vil \u00f8ke. Ogs\u00e5 \u00f8konomiske tap, s\u00e6rlig knyttet til store katastrofer, denne typen hendelser. Hendelsens omfang, det synes jeg vi f\u00e5r godt dokumentert i retten. En familie er en dynamisk sammensetning og n\u00e5r en person forsvinner, blir dette samspillet endret for alltid.\n - **10:44Sakkyndige vitne, Dagfinn Winje, psykolog:** - Hendelsens \u00e5rsaker spiller selvf\u00f8lgelig stor rolle og er st\u00f8rst n\u00e5r noen forsettlig pr\u00f8ver \u00e5 ramme en. Det vi kaller menneskelige hendelser. Det som gj\u00f8r at vi st\u00e5r her i dag er et sterkt eksempel p\u00e5 det. Men ogs\u00e5 om hendelser er betydelig p\u00e5virket av utelatelse. Utslaget er minst om det er tilfeldige hendelser, naturkatastrofer og den type ting. Hendelsens forunderbarhet, det handlet om dette kunne v\u00e6rt forutsett, om det kunne v\u00e6rt forebygget. Kommer man til det at kunne det v\u00e6re, s\u00e5 er det vanskeligere \u00e5 b\u00e6re. Mennesket er et meningsskapende vesen. Mennesket er avhengig av \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 det som har hendt.\n - **10:44Sakkyndig vitne Dagfinn Winje, psykolog:** - Derfor vil slike ting som kontrollerbarhet v\u00e6re sentrale temaer hele veien og i \u00f8kende grad. Om en person har kontroll i en faresituasjon blir reaksjonene mindre. De som klarer \u00e5 p\u00e5virke situasjonen lite eller mye, har noe \u00e5 falle tilbake p\u00e5. Det s\u00e5 vi her og har sett det i litteraturen. Offrene tar veldig mye vare p\u00e5 hverandre under selve hendelsen. \u00c5 gj\u00f8re det spiller en stor rolle. Da f\u00f8ler man at man har pr\u00f8vd \u00e5 ta litt kontroll i en situasjon som er s\u00e5 overveldende. (...) Innsatsmannskapet, redningspoliti, samfunnsakt\u00f8rer, politikere, byr\u00e5krati, presse. Hvis man kommer fram til eller har en sterk opplevelse av at omfanget kunne v\u00e6rt redusert, kontrollert, s\u00e5 gj\u00f8r det belastningen sterkere.\n - **10:45Sakkyndig vitne Are Holen, psykolog:** - Og det er jo s\u00e5nn at det i denne lille rettssaken er nesten som et hav av mennesker utenfor som har behov for informasjon om hvordan dette skjedde og hvorfor. Om det kunne v\u00e6rt kontrollert, om det kunne v\u00e6rt forhindret. Forskningen viser ogs\u00e5 at hendelsens forutsigbarhet har noe \u00e5 si. Vi refererer generelt til forskning. Liksom, var det farlig \u00e5 sende barna sine til Ut\u00f8ya? Var det farlig \u00e5 jobbe i regjeringskvartalet? I andre tilfeller. Var det riktig, kunne man g\u00e5 gjennom parken p\u00e5 natten? Hvorfor var det s\u00e5 mange voldtekter, og s\u00e5nne ting.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Hendelsens kontrollbarhet er en av faktorene som bidrar til forekomst av reaksjoner, opplyser Holen. Han viser til at det blir verre dersom de p\u00e5r\u00f8rende f\u00f8ler at hendelsen kunne v\u00e6rt redusert av andres responser: \\* innsatsmannskaper (rednings-, politi-, brann og sykehuspersonell) \\* fra samfunnsakt\u00f8rer (politikere, byr\u00e5krati, presse) \\* eller fra de ramme selv.\n - **10:47Sakkyndige vitne, Dagfinn Winje, psykolog:** - Forutsigbarhet. Hendelsens fysiske og somatiske belastninger spiller en rolle, det ser vi hos soldater og ogs\u00e5 her. Jeg tenker p\u00e5 de som sv\u00f8mte rundt i Tyrifjorden i lang tid. Slitne, kalde, astmaanfall, kaster opp, tror de skal drukne. S\u00e5 er det jo ogs\u00e5 et kroppslig aspekt her. \\[Holen: - F\u00f8r Winje g\u00e5r videre skal jeg trykke sammen dette og n\u00e5r det gjelder stressor-eksponeringen s\u00e5 er det selvf\u00f8lgelig mulig \u00e5 si at det \u00e5 oppleve \u00e5 bli skutt tre ganger er verre enn \u00e5 bli skutt en gang. Traumeforskere har pr\u00f8vd \u00e5 se om det er objektive elementer ved stressor som spiller en rolle.\\]\n - **10:49Sakkyndig vitne Are Holen, psykolog:** - Man har i hovedsak falt ned p\u00e5 at hvis du er belastet over en hvis terskel er det avgj\u00f8rende. Er du under terskelen blir det anerledes. (...) De stressorvurderingene er at et terskelelement kommer inn. De emosjonelle b\u00e5nd du har til det vi har affisert her. Man har emosjonelle b\u00e5nd til seg selv, de som er skadet og de som er d\u00f8de. Jo sterkere de b\u00e5ndene er, jo sterkere vil reaksjonene v\u00e6re i fortsettelsen. Et annet element som spiller en rolle er n\u00e6rmilj\u00f8et. Det milj\u00f8et du skal v\u00e6re i for \u00e5 hente deg inn igjen. Hvor affisert er det milj\u00f8et? Kan det p\u00e5virke deg i st\u00f8ttende retningen? Er hendelsen utl\u00f8st av et annet menneske, vekker det sterkere reaksjoner enn om det er tilfeldighetene som gj\u00f8r det.\n - **10:51Sakkyndig vitne Dagfinn Winje, psykolog:** - \\[Holen: - S\u00e5 har jeg gitt min lille kommentar, da fortsetter Winje.\\] Jeg sa noe om hva som kan bidra til forekomst av posttraumatiske reaksjoner. Vi skal n\u00e5 g\u00e5 gjennom det som kan bidra til dette. \\[G\u00e5r gjennom kriterier\\] - Pre-taumatiske - forhold som var til stede f\u00f8r hendelsen inntraff. De som tidligere har v\u00e6rt plaget av angst, f\u00e5r oftere plager. Effekten er ikke veldig stor, men den er signifikant. Kvinner f\u00e5r dobbelt s\u00e5 mange diagnoser. Det er kritisk gjennomg\u00e5tt og godt dokumentert. Milj\u00f8faktorer: Faktorer i familien kan spille inn. Psykisk lidelse i familien.\n - **10:52Sakkyndige vitne, Dagfinn Winje, psykolog:** - Vi skal heller ikke se bortifra at forekomst om psykiske lidelser i familen og tidligere bearbeidede traumer kan virke positivt. Det er ikke s\u00e5nn at det er en gang offer alltid offer. N\u00e5r det gjelder peri-truamatiske forhold s\u00e5 er det hendelsens objektive alvorlighetsgrad. S\u00e5 kommer hendelsens subjektive alvorlighetsgrad personen opplevelse eller fortolkning av situasjonen. Det var ikke s\u00e5 veldig mange m\u00e5ter \u00e5 fortolke situasjonen p\u00e5 verken Ut\u00f8ya eller Regjeringskvartalet annet enn at det var fare, livsfare. Til og med lederen av Delta-gruppen understreket det poenget. De visste ingenting.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** 1. Pre-traumatiske forhold (f\u00f8r hendelsen) De som tidligere har hatt tendens til \u00e5 v\u00e6re plaget av angst og/eller depresjon f\u00e5r oftere posttraumatiske plager enn de som ikke har en slik forhistorie. Kvinner f\u00e5r dobbelt s\u00e5 ofte slike diagnoser enn menn. 2. Peri-traumatiske forhold (mens hendelsen p\u00e5g\u00e5r) Her spiller hendelsens objektive og subjektive alvorlighetsgraden inn. Alts\u00e5 henholdsvis det faktiske omfanget og hvordan dette oppleves hos den enkelte. Dersom man er vitne til d\u00f8d, skade og grusomhet \u00f8ker det sjansen for \u00e5 utvikle posttraumatisk stress i etterkant. 3. Post-traumatiske forhold (etter hendelsen) Her spiller grad av sosial st\u00f8tte fra partner, foreldre, filie, venner, kolleger og det offentlige en stor rolle for \u00e5 dempe sjansene for \u00e5 utvikle posttraumatisk stress. Det samme gj\u00f8r ventetid p\u00e5 avklaring av viktige forhold, for eksempel erstatning og rettssak.\n - **10:54Sakkyndig vitne Dagfinn Winje, psykolog:** - Dette var en veldig farlig situasjon. De brukte lang tid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 oversikt. At ungdommene ikke hadde oversikt, er ikke \u00e5 v\u00e6re forundret over. Vi har f\u00e5tt mange vitnesbyrd fra regjeringskvartalet og Ut\u00f8ya at de har v\u00e6rt vitne til d\u00f8d, skadde, grusomheter. Der tror jeg ikke vi trenger \u00e5 informere retten om. Selvf\u00f8lgelig, er det noen du kjenner, har det en viss betydning. Men ingen vil like dete, selv om man ikke kjenner dem. \u00c5 bevitne p\u00e5 de m\u00e5ter jeg her snakker om, inkluderer ikke bare se, men ogs\u00e5 h\u00f8re, lukte og kjenne. Jeg tenker da p\u00e5 disse ungdommene som l\u00e5 bak et piano eller p\u00e5 Kj\u00e6rlighetsstien, eller hvor det n\u00e5 var. Det var veldig mange sanseinntrykk som gir psykologiske etseskader. \n \n \\- At situasjonen inneholder muligheter for forvirring og pasifisering, utkopling, personen blir bare st\u00e5ende. Vi har fra politiavh\u00f8rene et par gode eksempler. Og hvor da de rundt tar tak i ham/henne og vekker ham opp, slik at de kan bidra til \u00e5 redde seg selv. Posttraumatiske forhold handler om forhold etter den traumatiske hendelsen. Der spiller st\u00f8tte fra familie, venner, kollegaer, en stor rolle. Ventetid p\u00e5 avklaring av viktige forhold, forsikring, trygd, dom, kommisjonsuttalelser. Jo lengre de m\u00e5 vente, jo st\u00f8rre blir belastningen.\n - **10:57Sakkyndige vitne, Dagfinn Winje, psykolog:** - Vi har h\u00f8rt i dag om en familie som ventet i fem d\u00f8gn f\u00f8r de fikk endelig beskjed. Og i de fem d\u00f8gnene er det lagt inn veldig mye fantasier og h\u00e5p. Vi vet fra andre ulykker, \u00abkanskje han har kommet seg dit\u00bb. \u00abKanskje han er fanget et eller annet sted\u00bb. Kanskje, kanskje. \u00abKanskje han ikke er i stand til \u00e5 ta vare p\u00e5 seg\u00bb. Derfor er det s\u00e5 viktig at ofre eller rammede og etterlatte f\u00e5r informasjon, kvalitetssikret informasjon tidlig. At man ikke g\u00e5r ut med informasjon som ikke er kvalitetssikret. Tilbake til at mennesker er et meningskapende vesen, til v\u00e5re attribusjoner blomstrer opp i tiden etter og \u00e5rene som kommer.\n - **10:58Sakkyndig vitne Dagfinn Winje, psykolog:** - Det handler om forhindrerbarhet, kontrollerbarhet, og hvilke ideer om \u00e5rsaksforhold vedkomne har om situasjonen og dens f\u00f8lger. \u00c9n ting er s\u00e6rlig vanskelig for mennesker \u00e5 b\u00e6re. Det er meningsl\u00f8shet. Vi vil pr\u00f8ve alt vi kan \u00e5 finne en mening, en forst\u00e5else som gj\u00f8r at vi kan ta dette med oss videre. Derfor vil attribusjonene til ulike akt\u00f8rer v\u00e6re s\u00e5 sentral i den posttraumatiske tid. Det er viktig at det ikke avfeies. Noen har behov for \u00e5 g\u00e5 den lange veien. Hvorfor l\u00f8p han til venstre og ikke h\u00f8yre, hvorfor hjalp hun han ikke opp ellr ned, hvorfor kom ikke politiet f\u00f8r, hvor stor betydning hadde det at de ikke hadde helikoptre? Det er menneskets m\u00e5te \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gjenskape en sammenheng eller mening. Og det tar tid. \n \n \\- Vurdering av egne symptomer og egen/andres evne til \u00e5 h\u00e5ndtere dem. Det handler om: \u00abEr jeg gal? Er jeg i ferd med \u00e5 bli gal? Er jeg den eneste som tenker s\u00e5nn? Er jeg den eneste som s\u00f8rger?\u00bb Omgivelsenes reaksjoner anerkjennes av behov. Arbeidsmilj\u00f8 og arbeidskolleger spiller en st\u00f8rre rolle enn det vi hadde tenkt. \u00c5 komme til bake til jobb og f\u00e5 kollegers og arbeidsgivers st\u00f8tte, er uvurderlig. Det er i ettertid av alt dette at det virkelige arbeidet begynner.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Oslo tingrett melder p\u00e5 Twitter at retten i morgen settes klokken 12. Opprinnelig skulle forhandlingene fortsette klokken 13. Da er det aktoratet som skal holde sin prosedyre.\n - **11:02Sakkyndige vitne, Dagfinn Winje, psykolog:** - \u00abN\u00e5 er det g\u00e5tt et halvt \u00e5r, n\u00e5 er det g\u00e5tt ett \u00e5r siden\u00bb. \u00abN\u00e5 har du f\u00e5tt pengene\u00bb. Det er omgivelsene, de har behov for \u00e5 g\u00e5 videre. For de rammede blir det en stadig en p\u00e5minnelse om at livet er s\u00e5rbart og det er en p\u00e5minnelse vi ikke orker \u00e5 konfrontere s\u00e5 veldig ofte. Opplevelse av total endring i tilv\u00e6relsen. Det er ganske mye etter en traumatisk hendelse. En person er borte, men for de som er rammet s\u00e5 er det store og betydelige endringer i tilv\u00e6relsen i lang tid fremover. Alt det medf\u00f8rer \u00e5 tilh\u00f8re en majoritetssgruppe har store fordeler. Kunnskaper, mentalitet, spr\u00e5k, st\u00f8ttemuligheter. Det \u00e5 ikke tilh\u00f8re det er en risikofaktor. En-foreldrefamilie har mindre ressurser til m\u00f8te post traumatiske belastinger med.\n - **11:03Sakkyndig vitne Dagfinn Winje, psykolog:** - Det henger ogs\u00e5 sammen med neste punkt, lavere sosio\u00f8konomisk status. Har du begrensede ressurser vil det ogs\u00e5 komme til syne her. Mange snakker om traumer og hendelser som ressurstap. Mennesker mister det som er ressurser; arbeidsevne, helse, familiemedlemmer. Det kan v\u00e6re en nyttig m\u00e5te \u00e5 se det p\u00e5, s\u00e5 vi ikke alltid forholder oss til sykdomskategorier. \\[Holen: - Da skal jeg g\u00e5 litt videre, dette med stressorkravet. Jeg har allerede understreket at graden av den objektive hendelsen m\u00e5 ha n\u00e5dd en viss terskel for \u00e5 telle som stressor. Hvis vi bryter opp stressorkravet, kan vi snakke om en komponent som er trusselen. Trusselen for livet, og bli skadet. Det mobiliserer enormt. Ekstremt stress er en overlevelsesevne som fremmer v\u00e5r evne til \u00e5 l\u00f8pe fort, hoppe h\u00f8yt, komme oss unne det som er farlig.\\]\n - **11:05Sakkyndig vitne Are Holen, psykolog:** - Samtidig som denne mobiliseringen av stress/angst, den har ogs\u00e5 p\u00e5 lengre sikt destruktive f\u00f8lger. I PTSD s\u00e5 er det dette som blir hengende igjen lenge. Trusselmomentet er en av punktene. Jo raskere en hendelse skjer, jo st\u00f8rre er plutseligheten. Jo lengre en vet om en fare i framtiden, jo lettere er det \u00e5 stille seg inn. Ettervirkningene med posttraumatiske reaksjoner blir mindre. Plutseligheten med bombeangrepet er plutselig og det samme med Ut\u00f8ya: Det var plutselig og uforberedt. For de p\u00e5r\u00f8rende er det ogs\u00e5 et element av trussel. De befinner seg i et spenningsmoment, kanskje ser de nyheter, kanskje har de f\u00e5tt meldinger. Man befinner seg i en usikkerhet der fantasiene farer gjennom hodet, og det gj\u00f8r noe med personen.\n - **11:08Sakkyndige vitne, Are Holen, psykolog:** - Den andre komponenten i en stressor er det \u00e5 miste. Jo sterkere de emosjonelle b\u00e5ndene til det tapte objektet, om det er mennesker, posisjon eller fedreland. Jo sterkere b\u00e5ndene er jo sterkere vil sorgreaksjonen v\u00e6re. Der hvor det er familien\u00e6re relasjoner, slekt , blodsb\u00e5nd eller hvor det av andre grunner er n\u00e6re emosjonelle relasjoner av familiemessig art vil grunnlaget for full sorgreaksjon v\u00e6re tilstede. Jo mer perifer kontakten er som arbeidskolleger, vil sorgreaksjonen ikke n\u00e5 en s\u00e5 stor h\u00f8yde selv om man er ber\u00f8rt. Er man da vitne, for eksempel i en trusselsituasjon til at andre blir skutt eller p\u00e5 andre m\u00e5ter settes i situasjon som er faretruende s\u00e5 gj\u00f8r jo det at ens egne fantasier og innlevelse bli \u00abhva blir det neste for meg\u00bb. \u00c5 v\u00e6re vitne \u00f8ker stressoren betaktelig, men \u00e5 v\u00e6re vitne til det samme hvis man ikke er i fare er lang mindre.\n - **11:08Sakkyndig vitne Are Holen, psykolog:** - S\u00e5 de n\u00e6re relasjoner enten det er til de som er truet, i fare, eller til de som blir skadet, eller mister livet. Jo n\u00e6rmere relasjonen er, jo sterkere blir reaksjonen. G\u00e5r vi til diagnoselisten, har noen et stressorkriteriet. Det er en n\u00f8dvendig forutsetning at det hendelsemomentet er oppfylt. Det er enkelt. Andre diagnoser som er relevante i denne sammenhengen har ikke et stressorkriterie. Selv om de er hendelsesutl\u00f8st, vil de i den allmenne kliniske reaksjon, oppst\u00e5 uten sterke stressorelementer til stede. (...) Det er noen regler vi regner med at skal gjelde, nemlig at de plagene man eventuelt s\u00f8ker erstatning for, debuterte noks\u00e5 umiddelbart etter. \n \n \\- Ogs\u00e5 vil de da kunne ta seg opp over tid. Dessuten vil i noen grad om det ikke er posttraumatisk stress, s\u00e5 vil allikevel noen av symptomene speile det som har skjedd. Man tenker p\u00e5 momenter, blikket, stemmen til den som skj\u00f8t. Andre elementer vil kanskje komme tilbake og tilbake. Noe s\u00e5nt vil v\u00e6re til stede, selv om man ikke n\u00e5r det som kalles posttraumatisk stress. Det er to hovedelementer, trussel og tapet av n\u00e6rst\u00e5ende. Det er et annet moment, knyttet til ansvarsf\u00f8lelse. Sv\u00e6rt mange i en slik situasjon ville tenkt p\u00e5 dette. Moren som var her i dag, for eksempel: \u00abHva hvis vi hadde sagt at han skulle sv\u00f8mme?\u00bb\n - **11:11Sakkyndige vitne, Are Holen, psykolog:** - \u00abHva hvis jeg hadde g\u00e5tt dit, og ikke dit\u00bb. \u00abHva hvis jeg hadde tatt et annet initiativ og h\u00f8rt p\u00e5 den\u00bb og s\u00e5 videre. S\u00e5 blir disse sm\u00e5 tingene, de f\u00e5r en veldig skyldkarakter hos mange og er en del av det som belaster de som har v\u00e6rt inne i bildet enten som er direkte eksponert eller de som var p\u00e5r\u00f8rende. Jeg har allerede sagt at for etterlatte \u00e5 vite at vedkommende fikk en voldsom d\u00f8d det \u00f8ker belastingen. Igjen for \u00e5 sitere noe fra i dag morges \u00abhan ble skutt\u00bb, det kommer tilbake om morgenen stadig vekk. \u00abTenk \u00e5 d\u00f8 p\u00e5 den m\u00e5ten\u00bb. Og for tidlig d\u00f8d.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Are Holen forteller at sorgreaksjoner forsterkes av voldsom d\u00f8d, av for tidlig d\u00f8d og tidsrom med stor usikkerhet. Full sorgreaksjon inntreffer dersom det er en n\u00e6rst\u00e5ende med famili\u00e6re relasjoner som d\u00f8r. En sorgreaksjon varer ofte hele livet, men s\u00e6rlig belastende i 1-2 \u00e5r. I en sak som denne, med mye offentlig oppmerksomhet, blir man stadig minnet p\u00e5 det og det tar lenger tid, sier Holen.\n - **11:12Sakkyndig vitne Are Holen, psykolog:** - For tidlig d\u00f8d betyr at man d\u00f8r som barn eller ung, eller tidlig voksenliv. Vi lever i et samfunn der vi forventer at alle personer skal ha sin fulle livslengde. Det er en forventning som borgere i velferdstaden har. G\u00e5r vi 100 \u00e5r tilbake, eller til andre samfunn enn v\u00e5rt eget, er det slett ingen selvf\u00f8lgelighet. Utifra den kontekst vi lever i, er tidlig d\u00f8d et forsterkende element. Jeg sa at full sorgreaksjon f\u00e5r man der det er n\u00e6rst\u00e5ende som er revet bort, og blodsb\u00e5nd. S\u00f8sken, ikke bare mor og far. Selvf\u00f8lgelig er tanter og onkler ber\u00f8rt, men de er s\u00e5pass langt ute, at de vil ikke inkluderes med mindre de har hatt en rolle som et slags prim\u00e6ransvar. \n \n \\- Et s\u00e5nt tap - det blir man aldri helt ferdig med. Det varer hele livet. Men sorgreaksjonene som er en mer tydelig og markant ting, varer da s\u00e6rlig et til to \u00e5r. N\u00e5r omstendighetene er som her, med rettssak og media er det stadig p\u00e5minnelser. Det \u00e5 forsone seg med det inntrufne, \u00e5 gi opp det tapte, det tar lengre tid.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Anders Behring Breivik sitter med et uttykkl\u00f8st ansikt og ser rett p\u00e5 Are Holen n\u00e5r han snakker. Han fortsetter \u00e5 leke med pennen mellom fingrene.\n - **11:16Sakkyndige vitne, Are Holen, psykolog:** - Ikke alle her fikk da noen som ble tatt livet av heldigvis, men noen er p\u00e5r\u00f8rende til skadde og uskadde. For de skadde s\u00e5 var det vel ogs\u00e5 et tidsrom der man levde i usikkerhet og spenning. \u00abHva skjer?\u00bb Og at de der hvor en perosn i familien er skadd kan det hende det er en usikkherhet over en god stund. \u00abHva skjer? Hvordan g\u00e5r dette?\u00bb med de reperasjoner som kirurger skal foreta for at vedkommende skal f\u00e5 et normalt funksjonsniv\u00e5 etterp\u00e5. Det krever at familien har tilsyn og oppf\u00f8lging p\u00e5 det praktiske plan og det som er av emosjonelle belastninger. Tidligere var forskningslitteraturen litt uklar om du f\u00e5r en fysisk belastning om det er en fordel eller ulempe, eller spiller det ikke noen rolle for psykiske reaksjoner. Etterhvert er det uomtvistelig at har du v\u00e6rt fysisk skadet vil ogs\u00e5 dine psykiske reaksjoner blir sterkere.\n - **11:17Sakkyndig vitne Are Holen, psykolog:** - Winje nevnte ogs\u00e5, n\u00e5r noen i en familie blir ber\u00f8rt eller faller bort, skadet, reagerer p\u00e5 uvanlige m\u00e5ter, s\u00e5 blir alle andre medlemmer av familien ogs\u00e5 ber\u00f8rt. Det er ikke ukjent at konfliktniv\u00e5et i familier som er traumatisert g\u00e5r opp etterp\u00e5. Det reduserer jo ogs\u00e5 familiens egen evne til \u00e5 v\u00e6re den sosiale st\u00f8tte for hverandre. Da har jeg sagt noe mer om stressor. Winje har s\u00e6rlig arbeidet gjennom sine studier av overlevende barn og unge i M\u00e5b\u00f8dalen, s\u00e5 da skal han si litt om det. \\[Winje: - I det vi kan kalle sykdomsbilde, finner vi stort sett det samme hos barn, unge og voksne, og vi bruker de samme diagnosene og diagnosekriteriene.\\]\n - **11:18Sakkyndig vitne Dagfinn Winje, psykolog:** - S\u00e5nn at vi skal komme tilbake til aldersforskjeller n\u00e5r det gjelder reaksjoner I USA fant man alvorlige funksjonsnedsettelser hos 67 prosent. Det er en ganske stor andel, og det ser vi i andre forskiningsrapporter ogs\u00e5. PTSD fant man hos 30-40 prosent av de unge. N\u00e5r man gj\u00f8r metaanalyser, n\u00e5r man pr\u00f8ver \u00e5 skru ulike forskningsrapporter, finner man at 27 prosent av ungdom, 30 prosent av barn, har betydelige reaksjoner. Vi snakker ogs\u00e5 om grunnleggende trygghet til omgivelser og atferd. Det er snakket betydelig om prosenter i denne rettssaken, s\u00e5 jeg tenkte vi skulle fylle p\u00e5 med eksempler vi har sett her.\n - **11:20Sakkyndige vitne, Dagfinn Winje, psykolog:** - Da kan vi begynne med dette med eldre og yngre barn. Eldre barn har en st\u00f8rre rasjonalitet. De har en st\u00f8rre evne \u00e5 til tenke gjennom ting og forst\u00e5 sammenhenger. Vi hadde en mor som kj\u00f8rte inn i Regjeringskvartalet med sine to d\u00f8tre i bilen og hun stod frem og vitnet om hvordan en st\u00f8rre bygningsdel falt ned foran de og skremte de alvorlig. Og da de var p\u00e5 vei ut, ingen ble skadet, men de ble redde. P\u00e5 vei ut fra Oslo og hjem sier datteren \u00abmamma dette m\u00e5 vi glemme. Dette m\u00e5 vi aldri mer snakke om.\u00bb Og moren som var en fornuftig og oppeg\u00e5ende mamma sa \u00abjo dette skal vi snakke om, dette skal vi huske for dette er viktig.\u00bb\n - **11:21Sakkyndig vitne Dagfinn Winje, psykolog:** - S\u00e5 fortalte hun i ettertid at barna var blitt klengende, avhengige, vanskelig \u00e5 sove alene, hyperaktivitet. Den ene av disse jentene var s\u00e5 opptattt av, hun hadde f\u00e5tt et innlikk i en anne nverden, nemlig; \u00abHvis vi hadde d\u00f8dd mamma, hadde ikke pappa kunne kjent oss igjen\u00bb, for s\u00e5 alvorlig var det. Det er en tung b\u00f8r \u00e5 legge inn i sm\u00e5 barns liv. S\u00e5 konsentrasjons- og hukommelsesvansker. Det gir store utslag i skole og studiesituasjoner. Barn og unge vil ofte skjule, ta hensyn til mamma og pappa og andre medlemmer i familien. \n \n \\- Jeg tente jeg skulle legge til, vi snakker s\u00e5 mye om PTSD; vi har h\u00f8rt mye om kriteriene, men for \u00e5 gi et lite innblikk, tenkte jeg at jeg skulle gi eksempler p\u00e5 det vi har sett her i retten. PTSD handler blant annet om en kraftig \u00f8kt spenningstilstand i kroppen som ikke g\u00e5r ned. Det gj\u00f8r at man er sinna-redd hele tiden. Man er anspent, redd, har problemer med \u00e5 sove og \u00e5 konsentrere seg og kontrollere emosjoner, mange skvetter n\u00e5r kjellerd\u00f8ren smeller og man bruker lang tid p\u00e5 \u00e5 roe kroppen ned. Dere skj\u00f8nner at dette er symptomer som disse menneskene m\u00e5 kjempe ned b\u00e5de dag og natt, og som blir forsterket fordi kroppen er s\u00e5 anspent.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Winje forteller om s\u00e5kalte \u00abinnvanderende tanker\u00bb. Han viser for eksempel til et offer fra Ut\u00f8ya som sa til familien: - Kan man operere vekk bildene som jeg har i hodet? Det er ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 andre overlevende som ikke lenger orket \u00e5 spise r\u00f8rt jordb\u00e6rsyltet\u00f8y, fordi det minnet om blod.\n - **11:25Sakkyndige vitne, Dagfinn Winje, psykolog:** - Vi snakker om invaderende tanker og bilder og det kan man tenkes seg hva er. I hverdagen handler det om at n\u00e5r r\u00f8dt jordb\u00e6rsyltet\u00f8y ikke lenger er det beste du vet fordi det minner om blod s\u00e5 sier det noe om disse bildene og reaksjonene man tar med seg videre. Et av ofrene p\u00e5 Ut\u00f8ya spurte sine foreldre \u00abkan man operere vekk bildene som jeg har i hodet\u00bb. Det er det vi kaller en invaderende tanke og bilder. Det er skadene som er der. N\u00e5r sengetiden blir noe man frykter og ikke et tilbud om hvile og avslapning, men det blir en \u00e5pning for tanker og minner og forestillinger kommer. S\u00f8vnproblemer hos barn, unge og voksne. N\u00e5r det ikke lenger er bare godt n\u00e5r noen vil legge seg inntil deg, vi snakker om intimitet, vi snakker om kropper.\n - **11:25Sakkyndig vitne Dagfinn Winje, psykolog:** - Vi har alle b\u00e5de h\u00f8rt og lest om det \u00e5 ligge i fang, og ta vare p\u00e5, (...) det er klart dette gir effekter. (...) N\u00e5r man blir redd, usikker p\u00e5 hvordan man vil reagere i store forsamlinger, p\u00e5 nytt\u00e5rsaften, det er blant annet den angsten som posttraumatisk stress handler om. Mange av disse ungdommene var p\u00e5 vei inn i en politisk mer eller mindre avansert karriere, det som alle traumofre snakker om, og senest forrige uke fant jeg en artikkel fra bombingen i London. De f\u00f8ler seg s\u00e5 annerledes enn andre mennesker. Det kjennetegner ofre fra andre typer hendelser. Man blir en annerledes ungdom og voksen. Det er ikke alltid lett \u00e5 oppleve at man har blitt annerledes. Verdier, humor, interesser. \n \n \\- Depresjon er ikke s\u00e5 veldig mye omtalt i PTSD, men dette er det som handler om reaksjoner. Det er s\u00e5 mange som slutter \u00e5 legge planer. De legger ikke planer for seks m\u00e5neder fram i tid en gang, fordi verden har blitt et usikkert sted. S\u00e5 da blir det s\u00e5nn at depressive tanker fyller deg. Dette var for at forsamlingen skal f\u00e5 et innblikk i hva posttraumatiske reaksjoner kan handle om, s\u00e6rlig for barn og unge. Jeg gir ordet videre.\n - **11:29Sakkyndige vitne, Are Holen, psykolog:** - Ja det handler om beredskapstilstand som fra naturens side skal sikre v\u00e5r overlevelse og som overreagerer og gir oss en belastning. Det sender oss i kamp, underkastelse og man kan spille d\u00f8d. F\u00f8r jeg g\u00e5r videre har jeg lyst til \u00e5 dra rettens oppmerksomhet til en del av de kanskje s\u00e6rlig unge og ogs\u00e5 de i Regjeringskvartalet som ga sine vitneprov. Mange av de vitneprovene var sterke og var umulig \u00e5 ikke bli ber\u00f8rt av det de hadde \u00e5 fortelle. Samtidig fremst\u00e5r de som sterke personer, de viser et mot, de viser et ansikt mot verden og fremstiller seg ordnet p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r inntrykk. Jeg vil samtidig henge p\u00e5 den kommentaren at det er flott.\n - **11:30Sakkyndig vitne Are Holen, psykolog:** - Samtidig som hvis vi m\u00f8ter andre deler av deres m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re p\u00e5, vil vi f\u00e5 et mye mer smertelig bilde enn det vi s\u00e5 her. Det jeg skal si noe om fremover, er de personer som var med p\u00e5 redningsarbeidet p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. De profesjonelle mannskapene, og slik vi er orientert, var ingen av de i direkte fare. Stressorkriteriet er ikke uten videre oppfylt for dem. De ble eksponert for groteske scener av skadde og d\u00f8de. De har utfra sin yrkeserfaring sett ting f\u00f8r. Forh\u00e5pentligvis har de etablert kollegast\u00f8tteordninger, som gj\u00f8r at de f\u00e5r snakket av seg sine reaksjoner etterp\u00e5. De har et profesjonelt skjold. Likevel er det en og annen som rammes privat. Det kan v\u00e6re fordi den piken minner om min egen datter, og n\u00e5r inn under det profesjonelle skjoldet. Kan kan v\u00e6re mobiltelefonen som plutselig ringer, s\u00e5 st\u00e5r det mamma p\u00e5, for en som er d\u00f8d.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Mange ble eksponert for groteske scener med skadde og d\u00f8de. Yrkeserfaringen f\u00e5r dem til \u00e5 sette opp \"et profesjonelt skjold\", men enkelte kan likevel f\u00e5 senvirkninger. Det er imidletid langt sjeldnere enn de som som ble direkte ber\u00f8rt. Det samme gjelder frivillige hjelpere, sier Are Holen. De oppplevde trusler mot eget liv, og var ogs\u00e5 vitne til groteske scener.\n - **11:31Sakkyndig vitne Are Holen, psykolog:** - Det kan v\u00e6re at han blir minnet om ting man selv har opplevd som ikke har v\u00e6rt belastende som i denne stund minner om noe av ens eget og trekker det i gang. Eller det kan v\u00e6re yrkeshendelser som man har v\u00e6rt oppe i, som kan v\u00e6re objektivt sett taklet bra, men der man selv f\u00f8ler at man ikke har strukket til. S\u00e5 hos enkelte vil dette kunne ramme, men i hovedsak vil det v\u00e6re mindre forekomst enn hos de som var direkte involvert. Det samme gjelder de frivillige hjelperne, men en del av dem ble skutt etter, eller kunne bli skutt etter. Det var trussel mot eget liv. De var vitner til groteske scener samtidig som de selv var i fare. De kan ha f\u00f8lt p\u00e5 frykt og gru.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Forel\u00f8pig st\u00e5r det ikke mye p\u00e5 A4-arket til Breivik. Han har bare skrevet to linjer helt \u00f8verst - som vanlig med \u00f8rsm\u00e5 bokstaver. Han bruker hovedsaklig tiden til \u00e5 snurre gummipennen frem og tilbale.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Retten tar n\u00e5 lunsjpause. Winje og Holen fortsetter sitt vitnem\u00e5l etterp\u00e5.\n - **11:34Sakkyndige vitne, Are Holen, psykolog:** - De kan ha tatt vanskelige valg at man m\u00e5tte snu som vi har h\u00f8rt. Og med den da f\u00f8lelse av hva er det jeg n\u00e5 gj\u00f8r. I begge disse tilfellene, b\u00e5de for profesjonelle hjelpemannskaper m\u00e5 man se p\u00e5 reaksjonen og gj\u00f8r en individuell vurdering. N\u00e5r det gjelder de frivillige hjelperne oppfyller de ogs\u00e5 stressor-kriteriet og s\u00e5 kommer da reaksjonskravet i tillegg. Det kan v\u00e6re andre, og her kan det v\u00e6re at jussen tenker p\u00e5 en m\u00e5te og psykologien tenker p\u00e5 en annen m\u00e5te. Overlevelseskyld. For de som var i situasjonen kan disse sm\u00e5 valgene v\u00e6re med \u00e5 lage denne f\u00f8lelsen av overlevelsesskyld. \u00abHvorfor skal jeg overleve?\u00bb. Samvittigheten er god \u00e5 ha, men kan ogs\u00e5 v\u00e6re irrasjonell og i noen tilfeller kan den kaste innta tanker om at man egentlig lurte seg unna.\n - **11:35Sakkyndig vitne Are Holen, psykolog:** - Jeg tok fordelen ved at jeg gjorde s\u00e5nn og s\u00e5nn. Og man kan komme inn i selvanklagelser for det man gjorde eller ikke gjorde, som man i ettertanken p\u00e5legger seg selv \u00e5 skulle ha gjort. Ogs\u00e5 personer som ikke var tilstede i regjeringskvartalet eller p\u00e5 Ut\u00f8ya kan f\u00e5 problemer med skyldf\u00f8lelsen etterp\u00e5. Der vil psykologien og psykiatrien ha medf\u00f8lelse og forst\u00e5else for at de lider ogs\u00e5, selv om de ikke var p\u00e5 stedet. Mens jussen kanskje vil sette dem utenfor. S\u00e5 jeg nevner det. Da er vi kommet til reaksjonene. Vi kan fortsette, eller vi kan fortsette etter pausen? \\[Arntzen: - Da tar vi en pause til halv ett, for det har v\u00e6rt en lang \u00f8kt n\u00e5.\\] Utmerket.\n - **11:35VG:** - Retten tar pause til klokken 12.30. \n \n \\- Retten er satt.\n - **12:35Sakkyndig vitne Dagfinn Winje, psykolog:** - Jeg skal snakke om reaksjonene. Starter med et litt uakademisk sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00abhvor langt er lenge?\u00bb. Hvor lang tid tar det f\u00f8r ting bedrer seg? Det er alltid et sp\u00f8rsm\u00e5l som dukker opp. Jeg m\u00e5 si at de virkelige langtidsstudiene er sjeldne. Professor Holen har gjort en, jeg har gjort en, og det skal sies at det er vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re. Men det er kunnskap vi trenger.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Da er retten satt. De sakkyndige fortsetter sin redegj\u00f8relse om ettervirkningene for ofrene etter terrorangrepet 22. juli.\n - **12:37Sakkyndig vitne Dagfinn Winje, psykolog:** - Da kan vi vel si det s\u00e5nn at vi deler opp i initiale reaksjoner som er de f\u00f8rste ukene. S\u00e5 kommer de som har varige reaksjoner fra en uke til ett \u00e5r. Langvarige reaksjoner etter tre \u00e5r eller mer. I Kielland studiene var det menn, voksne som arbeidet p\u00e5 Kielland-plattformen der var det en rask bedring hos 60 prosent. 1-4 ukers tid. Det var langsom bedring hos 15 prosent. Det er da fra noen uker og til ett \u00e5rs tid. S\u00e5 har vi de med ustabile forl\u00f8p. I studier som finnes er det noen som flukturerer. Man starter p\u00e5 et h\u00f8yt symptomniv\u00e5 s\u00e5 g\u00e5r det opp og ned. \n \n \\- Det er en veldig s\u00e5rbar gruppe. Fordi det er der og det veksler. Kroniske forl\u00f8p som er stabile finner vi hos 11 prosent. N\u00e5r vi ser p\u00e5 forl\u00f8p hos unge og foreldre, har jeg unders\u00f8kt sammen med en barnepsykiater, et \u00e5r etter ulykken, 5, 10 og 20 \u00e5r etter ulykken. For \u00e5 forenkle det, vi fant forekomst av posttraumatisk stressyndrom, hos 18 prosent etter ti \u00e5r. \n \n \\- Og de dataene stemmer godt med en annen langtidsstudie av en professor i Storbritannia som fant samme PTSD-symptomer hos barn som hadde v\u00e6rt p\u00e5 et synkende skip. Depresjon hos unge: fra 36 prosent til 13 prosent fikk PTSD-symptomer. Ingen eksempler p\u00e5 det jeg studerte, en angst som brer seg over alt. Den forekom ikke. For foreldre, b\u00e5de som mistet barn og som hadde barn som overlevde, der fant vi PTSD hos 31- 25 prosent.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Svein Holden fikk formiddagen til forberedelse av prosedyren. N\u00e5 har han tatt over for Inga Bejer Engh i retten, slik at hun kan fortsette \u00e5 skrive p\u00e5 sin del i ettermiddag. P\u00e5 forsvarerbenken er Tord Jordet alene med Breivik. De andre forsvarerne er p\u00e5 kontoret for \u00e5 forberede fredagens prosedyre.\n - **12:41Sakkyndig vitne Dagfinn Winje, psykolog:** - Vi har ogs\u00e5 hele tiden en forekomst i befolkningen av psykiske lidelser p\u00e5 20 prosent. Det m\u00e5 vi ogs\u00e5 ta med. Heller ikke hos foreldrene fant vi angstlidelser som var redusert, men de var s\u00e5 f\u00e5. Jeg brukte SCID-intervjuer som er et systematisk klinisk diagnostisk intervju. S\u00e5 skal vi se litt p\u00e5 unng\u00e5elsesatferd. Det handler om at personer fors\u00f8ker \u00e5 unng\u00e5 situasjoner, emner, tema, gjenstander og personer som minner om - og personer som vekker opp sterke reaksjoner i kroppen. Vi snakket f\u00f8r lunsj om kraftig \u00f8kt spenningstilstand. Traumatiske mennesker vil unng\u00e5 det. \n \n \\- Det gj\u00f8r ogs\u00e5 at unng\u00e5elsesadferd er et viktig symptom \u00e5 se etter, for mye unng\u00e5elsesadferd tyder p\u00e5 at denne prosessen g\u00e5r sent. Den henger sammen med h\u00f8y symptombelastning. (...) Det kan ta tid f\u00f8r det kommer p\u00e5 plass for noen. Etterhvert dekker det alle symptomkriteriene. Der de er for s\u00e5rbare, \u00abjeg vil aldri mer ha med AUF \u00e5 gj\u00f8re\u00bb, eller Ut\u00f8ya. Og vi har det hos disse som ble bombet med regjeringskvartalet, store vansker med \u00e5 g\u00e5 tilbake til arbeidssituasjonen. Det blir et ekstra, og for noen for stort stress, \u00e5 v\u00e6re der i tillegg til de ordin\u00e6re arbeidsoppgavene. Ubevissthetsorden - dette er blitt s\u00e5 mye en del av personen at dette g\u00e5r automatisk. \n \n \\- Vi har ogs\u00e5 noe vi kan trekke opp p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5. De unders\u00f8kte ofrene etter Holen skole i Bergen som ble bombet av fly i 1944, s\u00e5 var det faktisk s\u00e5nn at de ikke fikk snakke om det i ettertid. Det var v\u00e5re egne som hadde bombet, og det var omgivelsene. Tidens mentalitet var at man skulle bite tennene sammen og g\u00e5 videre Nesten 60 \u00e5r etter ulykken hadde de som var 12-13 \u00e5r da de ble bombet tydelige PTSD-plager. \n \n \\- Og det bringer oss til samfunnets unng\u00e5elsesatferd for med alle respekt for rosetog og markeringer, det noe med at samfunnet vil g\u00e5 videre og \u00f8nsker ikke alltid \u00e5 bli holdt igjen i dette. Hastverk l\u00f8nner seg ikke viser historien, hvis det inneb\u00e6rer tilsidesetting av de som er rammet. Da kan jeg nevne noen grupper som dere sikkert kjenner igjen, det er krigsveteraner, holocaustofre, konsentrasjonsleirfanger, Afghanistan-vetereaner. Og ofre i Beslan, der er det veldig godt beskrevet hvordan samfunn og samfunnsforhold p\u00e5virker den post traumatiske perioden i en bok som heter \u00abEnglebyen\u00bb. Vi har ofre i S\u00f8r-Afrika og S\u00f8r-Amerika som kunne v\u00e6rt bedre ivaretatt. \n \n \\- S\u00e5nn at det \u00e5 stenge av, lukke inn, enten ubevisst eller automatisk eller p\u00e5 gruppe eller samfunnsniv\u00e5, er noe man m\u00e5 se etter og pr\u00f8ve \u00e5 motvirke selvf\u00f8lgelig. Derfor vil det \u00e5 eksponere de rammene for situasjonene som vekker de sterke f\u00f8lelsene er en en viktig del av handlingene. Dette gjelderr PTSD, ikke de etterlatte og som s\u00f8rger. En faktor som fra tid til annen lever sitt liv, tanken om simulering, man later som man er rammet, eller aggrevering, man overdriver betydnignen av de plagene man har. En gammel hypotese er dette man kaller for vinningshypotsene, eldre tiders psykologiske teori sier at dette gj\u00f8r folk for \u00e5 oppn\u00e5 sekund\u00e6rgevinst; \u00f8konomi, oppmerksomheten eller sosiale fordeler. (...) Vinningshypotesen er s\u00e5 enke. Jeg h\u00f8rte at et AUF-offer var rammet, og da var det en som sa: \u00abJeg kunne godt blitt skutt litte grann for \u00e5 tjene noen hundre tusen kroner.\u00bb \n \n \\- \\[Arntzen ber Winje om \u00e5 skifte PowerPoint, da retten ikke kan f\u00f8lge med p\u00e5 det som skjer p\u00e5 skjermen) Det som forskning viser er at de som s\u00f8ker \u00f8konomisk kompensasjon er de som ogs\u00e5 har mest plager. Det er en helt naturlig ting. Rettighetss\u00f8kere faller ikke ut av behandlingstilbudet raskere enn andre. Og de fortetter i behandling ogs\u00e5 etterp\u00e5. S\u00e5 dette er ikke veldig godt dokumenterte teorier. \n \n \\- Men man vil v\u00e6re naiv hvis man ikke ogs\u00e5 tenkte at det kan finnes. Vi anser det som lite sannsynlig i dette tilfellet og at vi i Norge har s\u00e5 mye \u00f8konomiske og sosiale st\u00f8tterordninger er det \u00e5 bli rammet en mindre katastrofe enn hvis du lever i et land der det ikke finnes offentlige trygdeordninger. Der er vi heldigvis i den situasjonen. \\[Holen: - Da er vi kommet til de relevante diagnosene. I f\u00f8rste omgang minner jeg om at det er noe vi har v\u00e6rt inne p\u00e5 tidligere. Det er tidsrelasjoner der man har de fleste plagene noks\u00e5 umiddelbart etter og det er et veldig lite antall som ikke har plager f\u00f8rst og f\u00e5r det senere.\\]\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Ogs\u00e5 disse sakkyndige snakker om kriteriene ICD-10, men p\u00e5peker at mange skjeler til det amerikanske diagnosesystemet. Etter 41 dager, hvorav flere av dem dreide seg om psykiatri, kjenner disse dommerne godt til hvordan systemet fungerer. I Norge brukes kodeverket ICD-10 i obligatorisk nasjonal rapportering fra spesialisthelsetjenesten til Norsk Pasientregister. Verdens helseorganisasjon (WHO) overtok eierskapet av ICD i 1946 og har senere gjennomf\u00f8rt flere revisjoner. Den siste, ICD-10, ble vedtatt av WHO i 1990 og tr\u00e5dte i kraft i 1993. WHO arbeider for tiden med en ny revisjon, ICD-11. I Norge ble ICD-10 tatt i bruk i psykiatrien i 1997 og i somatisk spesialisthelsetjeneste fra 1999.\n - **12:53Sakkyndig vitne Are Holen, psykolog:** - S\u00e5 de diagnoser som har et stressorkriterium, den f\u00f8rste heter akutt belastningslidelse. Der er de norske og amrikanske diagnosekriteriene litt forskjellig. Tilstanden g\u00e5r over i l\u00f8pet av dager eller timer. Eller den kan vare lenger og g\u00e5 over i posttraumatisk stressforstyrrelse. Den har i de amrikanske diagnosekriteriene krav til at tilstanden skal ha vart i fire uker. Alle reagerer med \u00e9n gang, ogs\u00e5 henger det igjen hos noen og de er det gjerne som drar dette med seg p\u00e5 lengre sikt. Jeg tror veldig mange som arbeider med posttraumatisk stressforstyrrelse-diagnositikk sier fire uker eller mer. Posttraumatisk stressforstyrrelse har tre hovedkomponenter: Stressorkrav, som skal v\u00e6re over en viss terksel. S\u00e5 vil jeg presisere noe jeg sa i stad. Ingen av innsatsmannskapene var i overhengene livsfare p\u00e5 Ut\u00f8ya, for de var ikke gjenstand for beskytning. I regjeringskvartalet var situasjonen noe mer usikker, for deler av bygningen kunne falle ned. (...) \n \n \\- PTDS har dette med gjenopplevelse og unng\u00e5elsesatferd n\u00e5r vi n\u00e5 har f\u00e5tt gjennomg\u00e5tt de kroppslige reaksjonene. N\u00e5r man er borte i noe som minner om hendelsen. Hvis noen skulle sette diagnosen tilpasningsforstyrrelse, m\u00e5 den kunne godtas. Den vanligste \u00e5rsaken til dette er en skilsmisse eller et samlivsbrudd, man kan ut fra reaksjonene sette denne diagnosen. Symptomene vil preges av angst eller depresjon. Er det veldig klare gjenopplevelser kan man falle ned p\u00e5 posttraumatisk stress, er det ikke, kan man falle ned p\u00e5 tilpasningsforstyrrelse. \n \n \\- S\u00e5 er det noen uspesifikke reaksjoner og det er en som st\u00e5r nederst \u00abvedvarende personlighetsforandring etter katastrofale livshendelser\u00bb. Det er tortur eller opphold i konsenstrasjonsleire og hendelsen for de som var p\u00e5 Ut\u00f8ya kan tilfredsstille det kriteriet. For \u00e5 sette den diagnosen er det et krav om at den skal ha vart i to \u00e5r eller mer. Der er vi ikke kommet enda. Mens de andre kan man p\u00e5berope seg. S\u00e5 er vi inne p\u00e5 de diagnosene som kan komme etter slike hendelser, men som ikke har stressor-kriteriet. Depresjon. Mange har det som det mest fremtredende symptom, mens post traumatisk stress kommer i mindre grad. \n \n \\- Om noen f\u00e5r som hoveddiagnose depresjon som oppstod umiddelbart etter, m\u00e5 den v\u00e6re innenfor det omr\u00e5det vi kaller som stressorutl\u00f8st. (...) En depresjon er en m\u00e5te \u00e5 bli trykket ned p\u00e5. En person som er deprimert kan ha en sinnstemning preget av tristhet, som ikke varer bare en dag eller to eller tre, som er en tilstand som strekker seg over uker og kanskje m\u00e5neder. Denne tristheten er av anhedoni, en gledesl\u00f8shet. Men har ikke en glede av det som f\u00f8r gav glede, opplevelser. Man mister energi, orker ikke ting, sm\u00e5 ting blir store, \u00e5 ta avgj\u00f8relser kan bli bvanskelig, man blir fortere trett. Man har likesom ikke den energien til \u00e5 f\u00e5 ting unna, alt kjennes tungt ut. \n \n \\- Det er ulike grader av dette. Vi har mild depresjon hvor man er noe nedtrykt, men man klarer \u00e5 opprettholde kontakter, arbeid. Men alt g\u00e5r i saktere tempo og f\u00f8les tungt. S\u00e5 har man moderat depresjon som er sterkere og hvor man kanskje ikke klarer \u00e5 opprettholde arbeid. S\u00e5 har vi alvorlig depresjon, som er den dypeste tilstanden hvor man ikke greier jobb og vanlige relasjoner. S\u00e5 depresjonen kan utmerket godt bli et resultat av det \u00e5 v\u00e6re utsatt for en s\u00e5nn hendelse. \n \n \\- N\u00e5 g\u00e5r vi over p\u00e5 neste som er fobier. Fobiske reaksjoner er det ved \u00e5 si at du har et objekt eller en gruppe av objekter som fremkaller angst, uro og spenning i deg. I noen tilfeller er det skarpe gjenstander, edderkopper og s\u00e5 videre som kan gi opphav til fobier eller det kan v\u00e6re sosiale situasjoner. Her kan vi jo av og til si at noe som minner om den traumatiske hendelsen kan vekke en s\u00e5nn fobisk karakter. Panikkangst, jeg skiller mellom angst og panikk. Panikk er stort sett blind, kommer plutselig og kastet p\u00e5 en. Det stiger fra intet til sitt maksium p\u00e5 under ti minutter og har ofte ikke noen kjent utl\u00f8sende \u00e5rsak ihvertfall den f\u00f8rste gangen. \n \n \\- og folk blir da veldig redd, og veldig ofte tror de noe galt er med hjertet, s\u00e5 de handler ofte i mottakelsen p\u00e5 somatiske sykehus. Det er en aktiveringstilstand, posttraumatisk stress handler om (...) \u00e5 sikre overlevelse. Panikkangsten kommer i noe st\u00f8rre grad hos personer som er posttraumatisk stress-utsatt. De kan f\u00e5 panikkangst i ettertid. Generalisert angsttilstand, det er den gamle angstnevrosen, at man stadig bekymrer seg noe noe. Det meste som skjer treffer en slags engstelse. Det som er stabilt er at man gruer seg for det meste i livet. Den kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 etter en s\u00e5nn hendelse, angst tilstander generelt. Dissosiative lidelser, det betyr \u00e5 koble seg fra. Dissosiasjon er at sinnet kobler seg fra den belastende situasjonen og blir apatisk eller opplever tingene som uvirkelig, som at det skjer i en dr\u00f8m eller p\u00e5 film eller noe s\u00e5nn noe. En f\u00f8lelse av distanse til sitasjonen. \n \n \\- Og ulike grader av dyssosiasjon finnes da ofte i PTSD-situasjoner. Folk som er gjenstand for tortur kan ofte fortelle at de er utenfor kroppen. De ser seg selv, det er ikke dem. Handlingene ble gjort mot dem. De to som var vitner imorges ga begge to uttrykk for sjokk eller lettere uttrykk for dyssosiasjon. De var p\u00e5 utsiden av seg selv. En slags f\u00f8lelse av \u00e5 oppleve verden fra en osteklokke. Det er en beskrivelse noen bruker. \n \n \\- Men n\u00e5r vi snakker om dissosiative lidelser s\u00e5 er det ikke bare sjokktilstanden, men den er s\u00e5 sterkt tilstede at vedkommende ikke husker overhode det som skjedde. Som i en t\u00e5ke. Hva var virkelighet og hva var tanke. Dissosiative lidelser forekommer oftere hos yngre enn hos eldre, det er et resultat av hjernens m\u00e5te \u00e5 reagere p\u00e5. Det er naturens bed\u00f8velse og bevisstp\u00e5virkning som skjer. Somatoforme tilstander er kroppslignende tilstander, mest vanlig vil man finne at folk har smertetilstander i kroppen. Kan kjenne smerte i nakke, tarmer, skuldre og rygg, ofte langs midtaksen. Somatoforme lidelser er hvor den psykiske reaksjonen blir mer kroppsliggjort enn \u00e5 f\u00e5 en slags psykisk utforming med preg av depresjon og angst. \n \n \\- Det er ikke ofte det forekommer, men det forekommer hos noen. Nevrasteni er en gammelmodig betegnelse, men betydningen er klar nok. En kroppslig tretthetstilstand, man orker ikke, har ikke energi, man sier at personer er steniske, da har de veldig mye energi, er man astenisk er det motsatte, henger man p\u00e5 nevrasteni, er det nervesystemet som gj\u00f8r at de ikke har ork. Det var de diagnosene som jeg har f\u00f8rt opp. Vi har blitt enige om \u00e5 ta med, hvor angstdepresjon og PST er mest fremtredende. Det kan v\u00e6re andre diagnoser ogs\u00e5, som enkelte kan fremby. Hvis kritereiene da er oppfylt, at plagene kom rett etter og (...) , m\u00e5 det kunne legges til grunn.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** For \u00e5 kunne avvikle rettssaken raskere er erstatningssp\u00f8rsm\u00e5lene tatt ut av hovedforhandlingen. Likevel \u00f8nsket bistandsadvokatene at Winje og Holen redegjorde overfor dommerne om ettervirkningene for de p\u00e5r\u00f8rende. Erstatningssp\u00f8rsm\u00e5lene etter 22. juli skal behandles av voldsoffererstatningskontoret. Normalt ville det v\u00e6rt en del av rettssaken, men det store omfanget gj\u00f8r det vanskelig her. Dersom de etterlatte eller forn\u00e6rmede ikke f\u00f8ler de f\u00e5r h\u00f8y nok erstatning for skadene de er p\u00e5f\u00f8rt, kan saken bringes inn for retten enkeltvis.\n - **13:07Sakkyndig vitne Are Holen, psykolog:** - ....som godtgjort at det er en PTSD-diagnose, en utl\u00f8st diagnose S\u00e5 er det stressorkravet i forhold til de ulike grupper. S\u00e5 vil vi jo si at alle som var i Regjeringskvartalet og dets umiddelbare n\u00e6rhet oppfyller dette. Alle som var p\u00e5 Ut\u00f8ya, de oppfyller stressor-kravet. Hvis det er dokumentert en psykisk tilstand, en helseplage, og eventuelt et vesentlig funksjonstap, s\u00e5 er det det som m\u00e5 til.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Winje og Holen sier de gjennom det planlagte opplegget. - Da takker jeg for denne veldig grundige gjennomgangen, sier Arntzen, f\u00f8r hun gir ordet til bistandsadvokatene siden det er deres vitne. De stiller n\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l.\n - **13:09Sakkyndig vitne Are Holen, psykolog:** - Personer som ga bistand b\u00e5de de som gjorde det som frivillige og utifra profesjon, der er det for de som frivillige er stressor-kravet klart oppfylt og noe mildere stressorkrav er oppfylt for de som har g\u00e5tt inn i dette profesjonelt. De visste ikke hva de gikk til, de har sikkert hatt fantasier og gruet seg, men d\u00f8dstrusselen viste seg \u00e5 ikke bli manifest hos dem. Det er en stressor, men noe mildere. For alle etterlatte som er n\u00e6re familieralsjoner der er stressor kravet n\u00e5r det gjelder tap oppfylt. Ogs\u00e5 for s\u00f8sken som er en del av husholdningen hvor en ble revet bort og for p\u00e5r\u00f8rerende med og uten fysisk og psykisk skadde, er det noe mer vurdering som m\u00e5 komme inn i bildet for innsatspersoner, men at den ventetiden de har hatt, den usikkerheten m\u00e5 gis en viss vekt. \n \n \\- Da har vi g\u00e5tt gjennom det som vi hadde tenkt \u00e5 dekke og er dermed \u00e5pne for sp\u00f8rsm\u00e5l og kommentarer fra de som m\u00e5tte ha noe p\u00e5 hjertet. \\[Arntzen: - Da takker jeg dere begge for denne grundige gjennomgangen. Det kan v\u00e6re sp\u00f8rsm\u00e5l, fra de koordinerende bistandsadvokatene. Advokat Hallgren, v\u00e6r s\u00e5 god.\\] \\[Hallgren: - Et par ting du har nevnt. Dette med etnisk minoritet og risikoen der. Flere av de som var p\u00e5 Ut\u00f8ya hadde en etnisk minoritetsbakgrunn, samtidig har de krigstraumer i bagasjen. Kan du si noe mer utfyllende om dette?\\]\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** N\u00e5r de sakkyndige sa de var ferdig og \u00e5pnet for sp\u00f8rsm\u00e5l, lente Breivik seg mot forsvarer Tord Jordet for \u00e5 hviske ham i h\u00f8ret. Det ville ikke v\u00e6re overraskende om han ogs\u00e5 denne gangen \u00f8nsker \u00e5 komme med noen kommentarer.\n - **13:11Sakkyndig vitne Dagfinn Winje, psykolog:** - Ja, vi la merke til det. Det er vel ogs\u00e5 kanskje s\u00e5nn at ikke alle som var p\u00e5 Ut\u00f8ya hadde et sterkt og klart politisk engasjement. Noen kom dit fordi det var en ungdomsleir, et sted man ble kjent med andre p\u00e5. Blant annet husker jeg at noen av disse med minoritetsbakgrunn h\u00f8rte til dette. Det var en m\u00e5te p\u00e5 komme seg inn i samfunnet p\u00e5. De er utsatte. De har med seg belastninger fra tidligere. De har spr\u00e5k, kultur, verdier, s\u00e5nne ting, alt dette spiller sammen n\u00e5r det gjelder \u00e5 forst\u00e5 hvilke elementer man velger \u00e5 vektlegge.\n - **13:14Sakkyndig vitne Are Holen, psykolog:** - N\u00e5r det gjelder forskningsfunn som gjorde at vi tok det med, viser det seg s\u00e5nn at det er s\u00e5nn det er. Minoritetsbakgrunn handler om mindre tilgang til ressurser, da snakker vi ikke bare om \u00f8konomiske, men tilh\u00f8righetsressurser. Alt som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 lette tilstanden i ettertid vil gj\u00f8re at bearbeidelsen blir lettere. Dette med fremmedkulturelle s\u00e5 er det ikke alltid s\u00e5nn for alle, det er unntak her. Den norske virkerligheten er trygg og man tenker at slike hendelser ikke skal inntreffe. En del av disse kommer fra en virkerlighet at det kan hende. Kanskje f\u00e5r de ikke det sjokket og s\u00e5nn sett mobiliserer s\u00e5nn sett raskere enn hva de norske gj\u00f8r som ikke har den bakgrunnen, men som minoritet er man noe mer utsatt. \n \n \\- \\[Hallgen: - For noen av disse familiene er asylanter er dette en ekstra dimensjon?\\] Det blir jo en skuiffelse og en forferdelse. \u00abHer ogs\u00e5.\u00bb \\[Hallgren: - Dette med ansvar. De som gikk av en eller annen grunn klokken tre. Det er mange \u00e5rsaker som gj\u00f8r at du (...). Der er det en stor gruppe som ikke har f\u00e5tt bistandsadokvater. Hvordan virker den type avgj\u00f8relser p\u00e5 skyldf\u00f8lelsen.\\]\n - **13:16Sakkyndig vitne Dagfinn Winje, psykolog:** - De kan jo f\u00e5 en skyldf\u00f8lelse og forsterke den. Jeg synes jeg kanskje har sviktet ved \u00e5 ha gjort eller ikke gjort det som jeg gjorde. S\u00e5 har samfunnet tatt til standpunkt at jeg ikke har, s\u00e5 da f\u00e5r jeg min berettigede straff. Jeg skal ikke regnes med. S\u00e5 den kan sl\u00e5 uheldig ut. Jeg forst\u00e5r at man m\u00e5 dra en grense et sted. Men for noen, vil det at det gikk for tidlig er en m\u00e5te \u00e5 snike i k\u00f8en p\u00e5. Eller at \u00abjeg var der og s\u00e5 gjerningsmannen, men s\u00e5 gjorde jeg ikke noe fordi jeg var p\u00e5 vei vekk fra stedet. Jeg burde ha sett det\u00bb. Det er en magisk mytologisk tenkning som sl\u00e5r inn. \\[Hallgren: - Dere har gjort rede for mye forskning og en av de unders\u00f8kelsene du hadde gjort var p\u00e5 M\u00e5budal-ulykken.\\] \n \n \\- \\[Bistandsadvokat Hallgren: - N\u00e5r du sammenligner den ulykken var det noen bremser som sviktet. Den saken skiller seg jo fra denne saken med at det er en gjerningsmann som beg\u00e5r noe kriminelt p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. Kan du si noe om resultatene i forskningen er relevant her\\] Det kan man jo godt si, men det som da ogs\u00e5 er forbausende er at overenstemmelsen mellom ulike typer stressor og stressor-reaksjoner lik, gitt at stressoren er h\u00f8y. Men det er klart at de stor psykologisk forskjell p\u00e5 \u00e5 bli jaget p\u00e5 en holme med en mann med maskinpistol og det \u00e5 sitte i en buss som kr\u00e6sjer i 100 kilometer i timen. Det er forskjellige typer traumer og effekten p\u00e5 de rammede, vi er n\u00e5 bare mennesker da.\n - **13:19Sakkyndig vitne Are Holen, psykolog:** - Du sp\u00f8r om tallene fremover, det vil jeg si. Vi har skilt mellom menneskeskapte sterke stressorerer. Bussulykken er mer av det siste. Det er ofte litt sterkere reaksjoner p\u00e5 de som er menneskeskapte, slik vi vurderer det. Da kan man si at M\u00e5b\u00f8dalen legger en bunnlist og en hendelse som 22. juli g\u00e5r ikke under det. \\[Hallgren: - Og det er deres poeng, dette er over terskelen. (...)\\] Ja, alts\u00e5 sinne er en del av sorgen og en del av ogs\u00e5 reaksjonen ved trusler. Kulturelt sett aksepterer vi ikke s\u00e5 mye av det. Sinne som en del av sorgen ser man kanskje oftere hos barn, de blir sinte p\u00e5 hvorfor mamma eller pappa blir borte. Hos voksne har vi en rasjonalitetet. Sinne er en reaksjonen begge steder. \n \n \\- Hvordan sinne skal f\u00e5 komme til uttrykk, det har jo et behov for \u00e5 komme til uttrykk, for s\u00e5nn som det be sagt, \u00abdet har jeg lyst til \u00e5 si, det er greit nok, men jeg gj\u00f8r det ikke\u00bb. Det at vi har en rett som dette, er \u00e5 uttrykke hevn, gjengjeldelse, sinne p\u00e5, men i sv\u00e6rt urbane og siviliserte former, og er det som kjennetegner velstandssamfunnet. S\u00e5 derfor er dom, erstatning, alle s\u00e5nne forhold med p\u00e5 \u00e5 ber\u00f8rer alle slike former for impulser og sinne.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Breivik begynte \u00e5 notere ivrig da bistandsadvokat Siv Hallgren spurte de sakkyndige hvordan de forn\u00e6rmede ville oppleve en ny rettssak. De sakkyndige svarer at det ikke vil \u00f8ke traumene, men at det vil oppleves som ubehagelig. - M\u00e5 vi gjennom dette igjen, sa de for \u00e5 illustrere.\n - **13:22Sakkyndig vitne Dagfinn Winje, psykolog:** - Jeg har lyst til \u00e5 tilf\u00f8ye at i v\u00e5rt samfunn har vi overlatt straffen til samfunnet. Det gj\u00f8r at den personlige biten i det blir mindre, derfor blir det ogs\u00e5 viktig at samfunnet ivaretar dette og gj\u00f8r det ordentlig fordi det er p\u00e5 vegne av alle de. Det sinnet jeg har lyst til \u00e5 si at det er noe positivt ved sinne. Det utrykker ihvertfall liv og en kamp selv om den ogs\u00e5 handler om urettferdighet og svik. Formene kan man velge, og f\u00f8lelsen skal ha et uttrykk. \\[Bistandsadvokat Hallgren: - Tiden er et viktig element hos dere. \u00abTiden leger alle s\u00e5r\u00bb, den gj\u00f8r kanskje ikke det, men det hjelper p\u00e5. I den grad denne saken, hvis den blir anket, har dere noen tanker p\u00e5 hvordan det vil innvirke p\u00e5 psykiske skader?\\]\n - **13:23Sakkyndig vitne Are Holen, psykolog:** - Jeg tror det blir mer synsing, jeg tror ikke at den vil forevverre tilstanden hos noen, men det vil bli et lite sukk og st\u00f8nn. Skal vi gjennom dette. men det er mer snakk om et ubehag enn en traumatisering. \\[Winje: - De som er hardt rammet har disse s\u00e5rene med seg likevel.\\] \\[Hallgren: De som har vitnet her har hatt fysiske skader, mens alle disse som har f\u00e5tt psykiske skader har ikke vist seg frem i samme grad. Og det jeg oppfatter hos dere, er at det vil ta mange \u00e5r for veldig mange i denne saken \u00e5 leve videre med de fysiske skadene. Hvordan kan samfunnet m\u00f8te dette? Hvordan skal vi forholde oss til dette?\\] Vi m\u00e5 ha forst\u00e5else for ulike tempo. (...) Som samfunnet skal vi ikke forvente at samfunnet som helhet skal v\u00e6re oppdatt av dette like lenge som de som er direkte ber\u00f8rt. I tempodifferensiering, blir de forlatt. Da m\u00e5 det v\u00e6re andre institusjoner som tar dette. \n \n \\- Behandlere eller st\u00f8ttegrupper eller frivillige organisasjoner som R\u00f8de Kors, som har hatt og har et viktig bidrag i etterarbeidet. \\[Winje: - Alle store ulykker de siste \u00e5rene har resultert i st\u00f8ttegrupper, og de har en viktig funksjon. Der kan de dyrke sorgen, men - og det sier mange - det er et av f\u00e5 steder de ogs\u00e5 kan le. Det handler om at der kan man gj\u00f8re noe under en felles forst\u00e5elsesramme.\\] \n \n \\- Og det er noe eksklusivt - ikke i ordets kostbare mening - \u00e5 bli utsatt for en sterk hendelse. Der er det ogs\u00e5 s\u00e5nn at du blir ikke s\u00e5 godt forst\u00e5tt hos hvem som helst, men hos de som deler den opplevelsen. De kan forme et viktig fellesskap i det \u00e5 st\u00f8tte og forst\u00e5 hverandre. Faren som kan gj\u00f8re seg gjeldende er at s\u00e5nne grupper kan dyrke det aggressive og krenkelsen, og bli opptatt av ikke bare sinne, men begynne \u00e5 kj\u00f8re ut p\u00e5 samfunnet rundt seg om at ingen forst\u00e5r oss og ingen er med oss. Hvis det er aggressivitet i s\u00e5nne grupper har de lett for \u00e5 kj\u00f8re seg fast. \\[Bistandsadvokat Hallgren: - Takk, da har ikke jeg flere sp\u00f8rsm\u00e5l\\] \n \n \\- \\[Larsen: Jeg hadde bare ett sp\u00f8rsm\u00e5l, det er en spesiell gruppe og det er de som selv var p\u00e5 Ut\u00f8ya og overlevde, men mistet et s\u00f8sken. De er b\u00e5de forn\u00e6rmet og har mistet et s\u00f8sken. Kan dere utdype det i forhold til den gruppen der?\\] For det f\u00f8rste har f\u00e5tt et slag p\u00e5 begge stressorene, de har selv v\u00e6rt truet og mistet. N\u00e5 er ikke to pluss to fire i denne sammehengen, men det forsterker reaksjonen at det er s\u00e5nn. De det gjelder disse, har de ulike historier og fortelle, men de har kanskje truffet de valgene jeg var inne p\u00e5 i sted; \u00abjeg skulle gjort ditt og burde heller gjort datt\u00bb. Det ligger der og ulmer og skaper denne skyldf\u00f8lelsen, som er en vond ting \u00e5 ha. P\u00e5 den annen side er det verdifult hos oss mennesker at vi har en moralinnstans i oss. Vi tar ansvar for \u00e5 slippe unna skylden. Vi kan ogs\u00e5 gj\u00f8re noen dristige handligner. Det m\u00e5 man ofte han hjelp til \u00e5 komme ut av, hvis man er fanget av indre skyldanklager, rettet mot seg selv. \n \n \\- Og f\u00e5 noen som undenifra kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi dette, hvis man ikke kan gi seg selv skyldfrie tanker. Det \u00e5 tenke at \u00abjeg gjorde s\u00e5 godt jeg kunne.\u00bb \\[Winje: - Det er ogs\u00e5 en annen side av overlevelsesskylden som handler om at de som d\u00f8r ofte blir heroisert. De som st\u00e5r igjen, kjenner p\u00e5 at det kanskje hadde v\u00e6rt annerledes om det hadde v\u00e6rt motsatt. Det er nesten umulig \u00e5 snakke om i en familie eller et fellesskap. S\u00e5 der det forekommer, vil jeg anbefale \u00e5 snakke med en profesjonell, i stedet for \u00e5 snakke med mamma og pappa om det.\\]\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Anders Behring Breivik varslet at han har noen kommentarer. - Det skal du f\u00e5 tid til, men f\u00f8rst tar vi en pause, sa Arntzen. Det er pause til klokken 13.45.\n - **13:32Sakkyndig vitne Are Holen, psykolog:** - \\[Larsen: - S\u00e5 fikk vi inn et sp\u00f8rsm\u00e5l akkurat n\u00e5, og det g\u00e5r p\u00e5 dette med gjerningsmannen og hvordan han forholder seg til det han har gjort. Uten \u00e5 legge til det for mye s\u00e5 er det en person som har tilst\u00e5tt, sagt at det var grusomt, men n\u00f8dvendig. Kan dere si noe omhans forhold til ofrene\\] Det er en holdning som kolliderer det med det mennesker tror p\u00e5. Vi skal f\u00f8rst og fremst st\u00f8tte hverandre i et samfunn og ikke forsettlig pr\u00f8ve \u00e5 ta livet av noen. Det bryter ved noe der som vekker et eget sinne - en egen indignasjon, ikke minst at det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Jeg vet ikke om den spiller s\u00e5 stor rolle, mange ville gjerne sett angeren og f\u00e5r ikke det fordi vedkommende opplever seg \u00e5 handle ut fra en n\u00f8drett med et perspektiv f\u00e5 andre har. \n \n \\- Og det \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 \u00e5 skulle f\u00e5 et element av anger, som element av oppreisning og forsoning, skal man bare gi opp \u00e5 satse p\u00e5. \\[Larsen: - Og da, helt til slutt, dette med fysiske kontra psykiske skader. Hva med vekting av psykiske skader, kan de v\u00e6re mer alvorlige? Det var jo en ung gutt her som sa at de fysiske skadene er lett \u00e5 se, men det vanskelig med de som er fysisk uskadd?\\] \\[Winje: - Ut fra v\u00e5r realitet, sier vi at psykiske skader eller like relle som fysiske skader. Da tenker vi p\u00e5 funksjonsnedsettelsen. Det er ikke vanskelig \u00e5 dokumentere heller. Den problemstillingen burde v\u00e6re enkel \u00e5 svare p\u00e5.\\] \\[Larsen: - Takk. Da er jeg ferdig.\\]\n - **13:33Dommer Wenche Elizabeth Arntzen:** - Ja, takk, da, er dere ferdige. Har forsvarerne noen sp\u00f8rsm\u00e5l? \\[Jordet: - Ingen sp\u00f8rsm\u00e5l, men tiltalte \u00f8nske \u00e5 f\u00e5 komme med en kommentar.\\] Breivik skal f\u00e5 ordet, men f\u00f8rst tar vi en pause til klokken 14.45.\n - **13:48VG:** - Retten er satt.\n - **13:48Dommer Wenche Elizabeth Arntzen:** - Du \u00f8nsket noen korte kommentarer, Breivik.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Da er retten satt igjen og Breivik f\u00e5r umiddelbart ordet. \n \n Breivik tar ordet og begynner \u00e5 snakke om at det er traumatisk for ham \u00e5 se p\u00e5 hvordan landet hans blir \u00f8delagt. \n \n Vaktene f\u00f8lger n\u00f8ye med det n\u00e5. Det er sterke reaksjoner i salen p\u00e5 det Breivik sier. Enkelte forlater salen i protest.\n - **13:50Anders Behring Breivik:** - Ja takk skal du ha. Det er godt \u00e5 ha to eksperter, kanskje de to beste i Norge p\u00e5 stress og psykiske lidelser. Jeg forst\u00e5r at det var bistandsadvokatenes vitne, men siden to av Norges eksperter var i vitneboksen var det synd de ikke nevnte noe om den traumatiske opplevelsen det er \u00e5 bevitne at man blir fratatt sin etniske kultur og religion uten at man f\u00e5r gj\u00f8re noe med det. \n \n \\- Og det traumatiske det er \u00e5 se sine s\u00f8stre bli voldtatt av muslimer, sine br\u00f8dre banket opp og h\u00e5pl\u00f8sheten av \u00e5 bevitne (...)\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen opplyser at de frafaller Bjarkeid som vitnet. De mener det de \u00f8nsket \u00e5 bevise har kommet frem i media. VG har tidligere skrevet at fengselsdirekt\u00f8ren tilbakeviser beskrivelsen fra Husby og S\u00f8rheim om at fengselet skal ha krevd at de var sammen av sikkerhets\u00e5rsaker. \n \n Da er retten hevet for dagen. Rettsforhandlingene fortsetter i morgen kl. 12 med aktoratets prosedyre.\n - **13:53Anders Behring Breivik:** - \\[Arntzen: - Jeg gj\u00f8r deg oppmerksom at det ikke var deres mandat.\\] Jeg kommenterer det de ikke tok opp og som de burde tatt opp. \\[Arntzen: - De burde ikke tatt opp noe som ikke er i deres mandat.\\] \\[Arntzen og Breivik snakker i munnen p\u00e5 hverandre.\\] Denne saken dreier seg om Norges og Europas fremtid. Den traumatiske opplevelsen det er \u00e5 bli stemplet som en h\u00f8yreekstremist. Disse traumene som har oppst\u00e5tt etter lang tids trakassering av h\u00f8yreorienterte. Hvor mange har tatt selvmord i Norge p\u00e5 grunn av dette? Kanskje 10, 100. (...)\n - **13:53Dommer Wenche Elizabeth Arntzen:** - N\u00e5 g\u00e5r jeg utifra at bevisf\u00f8rselen er over. \\[Bistandsadvokat Larsen: - Jeg skal bare si det at vi har p\u00e5 bakgrunn etter samtale med bistandsadvokatene at vi ikke vil f\u00f8re fengselsdirekt\u00f8ren som vitne, vi mener det er kommet frem i media det vi \u00f8nsker \u00e5 belyse. Vi vil ikke f\u00f8re ham\\] Da begynner vi klokken 14:00 i morgen. Vi begynner da med aktoratets prosedyre. Retten er hevet.\n - **13:54VG:** - Retten er hevet. I morgen settes retten klokken 12.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c466ff5a-179b-496d-ba24-0448ad7523cf"} +{"url": "http://www.mn.uio.no/om/hms/mn-lamu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00111-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:00Z", "text": "# MN-LAMU \u2013 fakultetet sitt arbeidsmilj\u00f8utval\n\nMN-LAMU skal fungere som eit overordna koordinerande organ for fakultetet sitt lokale arbeidsmilj\u00f8utval (LAMU). MN-LAMU (FAMU) p\u00e5 fakultet ble konstituert 29.september 2009.\n\n#### **MN-LAMUs oppgaver er \u00e5: (rev.\u00a0mandat vedtatt i MN-LAMU 20.mars 2013)**\n\n - Bidra til erfaringsoverf\u00f8ring i saker som ang\u00e5r arbeids- og l\u00e6ringsmilj\u00f8\n - Behandle HMS-saker av prinsipiell- og overordnet betydning, herunder strategisk plan mv.\n - Gi innspill til videreutvikling av HMS-systemet lokalt og sentralt\n - Dr\u00f8fte HMS-kartlegginger ved fakultetet, samt initiere egne\u00a0tiltak der dette ansees hensiktsmessig\n - Dr\u00f8fte fakultetets prioritering\u00a0av budsjettinnspill til\u00a0Eiendomsavdelingen (EA) som ang\u00e5r bygningsmessige tiltak\n - Dr\u00f8fte prioritering av budsjettinnspill til EA som ang\u00e5r arbeids- og l\u00e6ringsmilj\u00f8et\n - F\u00f8lge opp meldinger om systemavvik og status\u00a0tiltak\u00a0med forbedringer\n - P\u00e5se at det blir gitt n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring i HMS ved fakultetet\n - Dr\u00f8fte og gi innspill til handlingsplan for HMS\n - F\u00f8lge opp saker som ang\u00e5r\u00a0l\u00e6ringsmilj\u00f8et\n\n**Avgrensninger i MN-LAMUs virkeomr\u00e5de**\n\n - omfatter ikke personalsaker\n\n**Samansetning**\n\n**Arbeidsgjevar**:\n\nMorten D\u00e6hlen \u2013 *dekan* \nCarl Henrik G\u00f8rbitz - *Vit.ans* \nFrank Sarnes - S*eksjonssjef MNadm* \nRigmor Bj\u00f8rkli - *Adm.ansatt*\n\nSolveig Kristensen\u00a0- *studiedekan (studiesaker)*\n\n\u00a0\n\n**Arbeidstakar:**\n\nKlaus H\u00f8iland *- Fast vit.ans.*\n\nEivind Samuelsen *- Midlertidig vit.ans.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0*\n\nBerit Kaasa *- Tekn./adm.ansatt* \nBehzad Foroughinejad\u00a0*- Lokalt\u00a0Hovedverneombud (LHVO) fra 2014*\n\nvara -*\u00a0Espen Trondsen*\n\nStudent -*\u00a0Bernt Wu (Mali Ramsfjell vararepresentant) \n\u00a0*\n\n**Observat\u00f8r**:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "164d5164-f3de-4815-ad3d-d80b47563d3d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Liliuokalani", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00078-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:28:15Z", "text": "# Liliuokalani\n\n\n\nLili'uokalani\n\n**Dronning Lili'uokalani av Hawaii** (f\u00f8dt 2. september 1838, d\u00f8d 11. november 1917) var den siste regjerende monark av Konged\u00f8mmet Hawaii. Hennes opprinnelig navn var *Lydia Kamakaeha*, men hun var ogs\u00e5 kjent som *Lydia Kamakaeha Paki*, og hennes eget valgte kongelige navn var *Lili'uokalani*. Etter avsettelsen ble hun tvunget til \u00e5 bruke ektemannens etternavn *Lili'uokalani K. Dominis*.\n\nBegge Lili'uokalanis foreldre tilh\u00f8rte de mektigste h\u00f8vdingslektene p\u00e5 Hawaii, og hun fikk en god utdannelse p\u00e5 skolen for h\u00f8vdingbarn. 16. september 1862 giftet hun seg med John Owen Dominis, som ble utnevnt til guvern\u00f8r av O'ahu og Maui. Hennes bror David Kal\u0101kaua ble valgt til konge i 1874 etter den barnl\u00f8se Kamehameha V, den siste av landets gamle kongefamilie. Hun ble selv utropt til tronf\u00f8lger etter sin bror i 1877.\n\nKong Kal\u0101kauas regjeringstid var preget av konflikt mellom den innf\u00f8dte eliten og den nye overklassen av handelsmenn og plantasjeeiere, innvandret fra USA og Europa. I 1887 lyktes det for innvandrerne \u00e5 tvinge kongen til \u00e5 godkjenne \u00ab*bajonett-grunnloven*\u00bb. Den innskrenket stemmeretten til kun \u00e5 omfatte de st\u00f8rste eiendomsbesitterne, og dermed utelukket den b\u00e5de de fleste innf\u00f8dte og de mange innvandrerne fra Asia som bemannet plantasjene. Samtidig ble kongemakten sterkt begrenset. Tronarvingen ble en aktiv forkjemper for en mer demokratisk grunnlov.\n\nLili'uokalani besteg tronen i 1891. Hennes fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 innf\u00f8rt en ny grunnlov ble motarbeidet av de amerikanske og europeiske forretningsfolkene, som hadde den reelle makten, konsentrert i \u00abthe Committee of Public Safety\u00bb. I 1893 gjennomf\u00f8rte innvandrerpartiet et statskupp og opprettet en provisorisk regjering, med det klare m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 USA til \u00e5 annektere Hawaii. Lojale styrker gjorde kortvarig motstand mot de bedre utstyrte oppr\u00f8rerne, men overga seg etter ordre fra Dronningen, som ville hindre blodsutgytelse. Hun ble p\u00e5grepet i sin privatbolig *Washington Place* og abdiserte under protest 17. januar 1893, idet hun uttrykkelig overlot makten til regjeringen i USA, ikke til oppr\u00f8rsregjeringen.\n\nRepublikken ble proklamert i 1894. \u00c5ret etter gjorde monarkistene oppr\u00f8r, men mislyktes etter harde kamper med republikkens tropper. Etterp\u00e5 ble Lili'uokalani stilt for retten, anklaget for h\u00f8yforr\u00e6deri, fordi hun hadde visst om oppstanden og st\u00f8ttet den. Hun ble en tid holdt fengslet i det kongelige Iolani-slottet, men satt senere i husarrest i privatresidensen. I 1896 ble hun frigitt av republikkens regjering. Regjeringen lyktes endelig 7. juni 1898 i \u00e5 f\u00e5 USA til \u00e5 annektere Hawaii som et *territorium*. Samtidig ble alt tidligere kronland konfiskert. Lili'uokalani f\u00f8rte gjennom mange \u00e5r en forgjeves juridisk strid for \u00e5 f\u00e5 erstatning, men m\u00e5tte n\u00f8ye seg med en statspensjon. Hun foretok i den forbindelse flere reiser til USA for \u00e5 tale sin egen og Hawaii-folkets sak hos myndighetene.\n\nLili'uokalani ble boende i Washington Place til hun d\u00f8de etter et slag i 1917, 79 \u00e5r gammel. Hun testamenterte hele sin formue til et fond for foreldrel\u00f8se barn.\n\nLili'uokalani var en habil forfatter og komponist. Hun etterlot seg verket *Hawai\u02bbi's Story by Hawai\u02bbi's Queen*. Hun spilte mange instrumenter og komponerte mange musikkstykker, og opptr\u00e5dte som sangerinne. I ettertid er hennes sanger samlet i *The Queen's Songbook*, utgitt i 1999. Hennes mest kjente verk er uten tvil kj\u00e6rlighetssangen *Aloha \u02bboe*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93c0c736-fc8d-49ee-946f-de08c94b4a1d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%BCneburg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00123-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:30:12Z", "text": "Brausebr\u00fccke\n\n**L\u00fcneburg** er en by i den nordtyske forbundsstaten Niedersachsen. Den ligger ved den lille elven Ilmenau, ca. 50 km s\u00f8r\u00f8st for Hamburg ved randen av et hedeomr\u00e5de som er oppkalt etter byen, \u00abL\u00fcneburger Heide\u00bb. I 2005 hadde L\u00fcneburg 70\u00a0312 innbyggere.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI historiske kilder omtales L\u00fcneburg for f\u00f8rste gang i 956. I middelalderen ble byen sv\u00e6rt rik p\u00e5 grunn av salthandelen. Det fantes flere salt\u00e5rer i byens omgivelser og saltet ble utvunnet og eksportert. Det ble transportert langs den gamle saltveien via Lauenburg til L\u00fcbeck og derfra til alle \u00f8stersj\u00f8byene. Salthandelen gjorde L\u00fcneburg til en av de mektigste byen i hansaen. Etter mange \u00e5rhundrer med rikdom og innflytelse avtok L\u00fcneburgs betydning etter 1600-tallet. Saltgruven ble stengt i 1980 etter mer enn tusen \u00e5rs drift.\n\nByen er et samferdelssenter, med b\u00e5de saltverk, kjemisk industri, trevare og maskinindustri, bryggeri, operahus, teatre og mye annet.\n\nDet moderne L\u00fcneburg har f\u00e5tt ny betydning ved sitt universitet som ble grunnlagt i 1989.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3652e99-ea0d-45e5-a753-8d6c08ae668f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Betongplattform", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00123-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:53:32Z", "text": "# Betongplattform\n\n\n\nEn Condeep-plattform under bygging\n\n**Betongplattformer** er konstruksjoner laget av armert betong som brukes til produksjon eller utnyttelse av petroleumsresurser.\n\nDe bygges ved land og taues til sitt bestemmelsessted.\n\nDet er to store akt\u00f8rer p\u00e5 verdensmarked som er det franske selskapet Doris og det norske selskapet Norwegian Contractors, som var en del av Aker-gruppen. Tidligere drev Norwegian Contractors og Kv\u00e6rner konkurrende virksomhet for norsk sokkel, der Norwegian Contractors produserte i J\u00e5tt\u00e5v\u00e5gen og Vats, mens Kv\u00e6rner produserte ved Han\u00f8ytangen.\n\nDet er bygget betongplattformer blant annet av typene:\n\n - Dorristank med et stort oljelager som p\u00e5 Ekofiskfeltet.\n - Condeep-plattformer som er den mest brukte typen i Norge.\n - strekkstagplattformer som p\u00e5 Heidrunfeltet.\n - Halvt nedsenkbar plattform som p\u00e5 Troll B.\n - Isfjellbeskyttede plattformer som p\u00e5 Hibernianfeltet i Canada.\n - Sj\u00f8issikre plattformer som p\u00e5 Sakalinfeltet i Russland.\n - Gasslager som er brukt i Italia.\n - Lekter som er brukt p\u00e5 Girasolfeltet i Angola.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ea1a0d5-e7bd-404b-9fcc-ddc1a5753b0a"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g34344-d1166883-Reviews-Bayside_Inn_Key_Largo-Key_Largo_Florida_Keys_Florida.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00299-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:30:03Z", "text": " Anmeldt 27 juli 2013 \n\nVi bodde der en natt i juli p\u00e5 vei til Key West. Stedet er ikke \u00e5 anbefale. Med en s\u00e5 bra beliggenhet rett p\u00e5 stranda, burde de gjort mye mer ut av den fordelen. N\u00e6rmeste nabo nede ved stranden er et ok sted for mat og nyte solnedgangen. Bayside Inn fortjener dessverre ikke mer enn en sliten stjerne......\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 689\u00a0kr - 1\u00a0768\u00a0kr \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Bayside Inn Key Largo 2.5\\*\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, Expedia, Booking.com, BookIt.com, Orbitz, Hotels.com, TripOnline SA, Cheap Tickets, Odigeo og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Bayside Inn Key Largo. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89625bc1-40ce-49b7-851f-6766e8c95d8b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nintendo_64DD", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00159-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:51:17Z", "text": "**Nintendo 64DD** (DD st\u00e5r for Disk Drive) er et utvidelsessystem for Nintendo 64. Det ble kalt **Dynamic Drive** p\u00e5 begynnelsen av maskinens utvikling. Nintendo 64DD ble et kommersielt nederlag, og ble aldri markedsf\u00f8rt utenfor Japan. Mange videospill var planlagt for lansering til systemet, blant annet *The Legend of Zelda: Ocarina of Time* (som *Zelda 64*) og *Paper Mario* (som *Super Mario RPG 2*).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a122834-c215-411d-9986-b1eb9f1d26dc"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Inntr%C3%B8ndelag_tingrett", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00132-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:36:19Z", "text": "# Inntr\u00f8ndelag tingrett\n\n\n\nInntr\u00f8ndelag tingrett har kontorsted i tinghuset i Steinkjer \n\nFoto: Alasdair McLellan\n\n**Inntr\u00f8ndelag tingrett** er en f\u00f8rsteinstansdomstol i Frostating lagd\u00f8mme som ble etablert 1. januar 2011 ved sammensl\u00e5ing av Stj\u00f8r- og Verdal tingrett som hadde kontorsted i Levanger og Inder\u00f8y tingrett som holdt til Steinkjer. Domstolen har kontorsted i tinghuset i Steinkjer i Nord-Tr\u00f8ndelag, som ble utvidet i forbindelse med sammensl\u00e5ingen og ny\u00e5pnet 14. juni 2011.^(\\[1\\])\n\nRettskretsen omfatter kommunene Frosta, Inder\u00f8y, Leksvik, Levanger, Mer\u00e5ker, Namdalseid, Sn\u00e5sa, Steinkjer, Stj\u00f8rdal, Verdal og Verran med tilsammen 97\u00a0215 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Odd Arve Bartnes) og har i tillegg tre tingrettsdommere, tre dommerfullmektiger og elleve funksjon\u00e6rer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69b4a0e5-8aea-43ac-861f-89b6cc174510"} +{"url": "http://www.musikerorg.no/s.cfm/3-16-173/faq-for-artist-band", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00333-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:56:14Z", "text": "# FAQ for artist / band\n\nEn FAQ er som du vet en liste over ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l (Frequently Asked Questions) og svar p\u00e5 de samme sp\u00f8rsm\u00e5lene. Her f\u00e5r du MFOs svar p\u00e5 en del sp\u00f8rsm\u00e5l som du kanskje lurer p\u00e5.\n\n*Du kan s\u00f8ke i FAQ-en ved \u00e5 taste Ctrl.+F (p\u00e5 PC) eller Eple+F (p\u00e5 Mac).*\n\n**Jeg vil snakke med en advokat. Hvem skal jeg kontakte?**\n\n**1) Faglig (jobb-relatert) tvist** \nHvis du er medlem av MFO, s\u00e5 ta alltid kontakt med oss f\u00f8rst. Hvis det gjelder en faglig tvistesak, vil MFO \u2013 eventuelt ved hjelp av advokat \u2013 vurdere saken uten at det koster deg noe som helst. Hvis MFO deretter \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte et s\u00f8ksm\u00e5l fra din side, vil forbundet dekke alle kostnader i forbindelse med saken.\n\nI MFOs verden omfatter begrepet faglig ogs\u00e5 forhold som ber\u00f8rer dine opphavsrettslige interesser.\n\nOBS: MFO vil sjelden eller aldri st\u00f8tte en faglig tvistesak som du har anlagt (med eller uten advokatbistand) uten \u00e5 konsultere MFO p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n**2) Privat tvist** \nSom MFO-medlem har du inkludert i den kollektive hjemforsikringen din en rettshjelpsforsikring som (med noen klart definerte unntak) dekker dine utgifter i forbindelse med privat tvist som har oppst\u00e5tt i l\u00f8pet av medlemskapet. Rettshjelpsforsikringen har en \u00f8vre bel\u00f8psgrense for utbetaling, for tida kr 100.000. Slike tvistesaker faller rimeligvis utenfor MFOs formelle kompetanseomr\u00e5de, men forbundet kan hjelpe deg med \u00e5 finne en god advokat.\n\nKontakt gjerne MFO for \u00e5 finne ut om den aktuelle tvisten faktisk dekkes av rettshjelpsforsikringen.\n\n**Hva er poenget med \u00e5 inng\u00e5 skriftlig avtale, og hva er viktig \u00e5 huske p\u00e5?**\n\nEn skriftlig avtale skal dokumentere hva to parter er blitt enige om i et bestemt sp\u00f8rsm\u00e5l. Hvis det seinere skulle oppst\u00e5 uenighet mellom partene, vil den skriftlige avtalen forh\u00e5pentligvis gi svar p\u00e5 hvordan tvisten skal l\u00f8ses.\n\n(En muntlig avtale er riktig nok like gyldig og like bindende som en skriftlig. Men n\u00e5r det f\u00f8rst oppst\u00e5r uenighet mellom partene i en muntlig avtale, er det som regel avtalens innhold man har ulike oppfatninger av. Dermed st\u00e5r ord mot ord, og du har en d\u00e5rligere sak.)\n\nEn god skriftlig avtale skal v\u00e6re presis, den skal f.eks. ikke inneholde selvmotsigelser eller begreper som inviterer til tolkning. Som medlem av MFO f\u00e5r du gratis hjelp til \u00e5 gjennomg\u00e5 alle typer avtaler som ang\u00e5r jobben din. I visse tilfeller kan MFO hjelpe deg med \u00e5 sette opp en avtale fra bunnen av.\n\n\\- - -\n\n**Kan en muntlig avtale kanselleres?**\n\nI prinsippet kan alle avtaler heves, forutsatt at begge parter er enige om det. Hvis en arrang\u00f8r avlyser en jobb som er muntlig avtalt, og du vil kreve erstatning, er det du som har bevisbyrden for at det var inng\u00e5tt en avtale, og \u2013 ikke minst \u2013 hva avtalen gikk ut p\u00e5. Det hadde v\u00e6rt greit \u00e5 ha en kontrakt \u00e5 vise til, eller hva?\n\n**Hovedartisten er blitt syk og turn\u00e9en er avlyst. Hvilke rettigheter har bandet?**\n\nHer blir sp\u00f8rsm\u00e5let rett og slett hva som er avtalt p\u00e5 forh\u00e5nd. Jo l\u00f8sere tilknytning det er mellom hovedartisten og musikerne, desto st\u00f8rre er behovet for at partene avtaler en avlysningsklausul og/eller en gjensidig oppsigelsesfrist. Dette gjelder uansett om leiemusikerne har status som n\u00e6ringsdrivende eller som l\u00f8nnstakere under turn\u00e9en. Utgangspunktet er at hovedartisten (eller dennes management) har et \u00f8konomisk ansvar overfor de innleide musikerne. Det b\u00f8r v\u00e6re i alle parters interesse \u00e5 avklare p\u00e5 forh\u00e5nd hvor langt dette ansvaret skal strekke seg.\n\nHvis forholdet mellom hovedartisten og musikerne er av mer permanent karakter, eller bandet framst\u00e5r som en kunstnerisk enhet uten noen egentlig hovedartist, deler medlemmene sannsynligvis risikoen likt. At \u00e9n blir syk (og ikke kan erstattes), f\u00e5r dermed like s\u00f8rgelige konsekvenser for alle.\n\nArtisten (eller dennes management) b\u00f8r fortl\u00f8pende vurdere om det skal tegnes avbruddsforsikring.\n\n\\- - -\n\n**Jeg er engasjert til en teaterproduksjon som skulle p\u00e5 seks ukers turn\u00e9. N\u00e5 er hele produksjonen stoppet \u00e9n uke f\u00f8r premieren. Hvilke rettigheter har jeg?**\n\nHvis teatret er bundet av tariffavtalen mellom LO Stat/MFO og Spekter/NTO, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist p\u00e5 3 m\u00e5neder. I denne perioden har teatret l\u00f8nnsplikt overfor deg. Deretter b\u00f8r du eventuelt melde deg arbeidsledig slik at du f\u00e5r rett til arbeidsledighetstrygd.\n\n\\- - -\n\n**Kan en arbeids- eller oppdragsgiver holde tilbake deler av l\u00f8nna mi?**\n\nS\u00e5fremt det ikke er avtalt p\u00e5 forh\u00e5nd, kan det ikke foretas avkorting eller motregning i avtalt arbeidsvederlag. Arbeidsmilj\u00f8loven har klare regler om dette n\u00e5r det gjelder l\u00f8nnsmottakere.\n\nVedlegget til den anbefalte standardkontrakten for konserter\u00a0(utarbeidet av diverse organisasjoner i fellesskap) gir prinsipielle retningslinjer for p\u00e5 hvilke vilk\u00e5r en konsertarrang\u00f8r eventuelt kan kreve avkorting i et avtalt honorar. \n \n\\- - -\n\n**Hva koster det \u00e5 benytte MFOs inkassotjeneste?**\n\nIngen ting, utover medlemskontingenten. \n \n\\- - -\n\n**Oppdragsgiveren tilbyr \u00e5 utbetale l\u00f8nna mi i form av \u00abreise og diett\u00bb. Er det bra for meg?**\n\nNei, det er slett ikke bra for noen av partene. \u00c5 kamuflere arbeidsvederlag som skattefrie ytelser er straffbart b\u00e5de for oppdragsgiveren og for den engasjerte.\n\n\\- - -\n\n**Er det smart \u00e5 kreve en rund sum for tilfeldige str\u00f8jobber?**\n\nHvis du utf\u00f8rer jobben som l\u00f8nnsmottaker er det direkte usmart, fordi du i s\u00e5 fall vil kunne bli beskattet for penger som du har brukt p\u00e5 reiseutgifter og mat i forbindelse med jobben. Hvis du ikke er n\u00e6ringsdrivende b\u00f8r du avtale et s\u00e6rskilt bel\u00f8p i arbeidsvederlag (gjerne brutt opp i enkeltbel\u00f8p for pr\u00f8ver og konserter), og i tillegg et annet bel\u00f8p \u2013 utgiftsrefusjoner \u2013 som tilsvarer dine reelle utgifter i forbindelse med jobben. Slike utgiftsrefusjoner er skattefrie s\u00e5 lenge bel\u00f8pet ikke overstiger dine faktiske utlegg.\n\n\\- - -\n\n**Hva er \u00abtusenkronersregelen\u00bb og \u00abfiretusenkronersregelen\u00bb?**\n\nSom l\u00f8nnsmottaker kan du tjene inntil tusen kroner fra \u00e9n og samme arbeids- eller oppdragsgiver i l\u00f8pet av ett kalender\u00e5r uten at bel\u00f8pet skal oppgis til beskatning. Hvis oppdragsgiveren er en idell forening e.l., er fribel\u00f8pet kr 4.000.\n\nOBS: Disse bel\u00f8psgrensene gjelder ikke n\u00e5r oppdraget utf\u00f8res i n\u00e6ring. All n\u00e6ringsinntekt er oppgave- og skattepliktig.\n\n\\- - -\n\n**Jeg jobber en del i utlandet. Hvor og n\u00e5r skal denne inntekten beskattes?**\n\nInntekten skal som hovedregel beskattes i landet hvor den opptjenes. Dessuten skal inntekten oppgis i Norge, hvor du f\u00e5r fradrag for skatt som allerede er trukket i utlandet. Ta vare p\u00e5 dokumentasjon for utenlandsk skattetrekk.\n\n\\- - -\n\n**Hvilke utgifter kan jeg trekke fra i selvangivelsen?**\n\nI utgangspunktet er alle utgifter som har direkte sammenheng med din yrkesut\u00f8velse, fradragsberettigede. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at for l\u00f8nnsmottakere g\u00e5r mange av disse fradragene inn i minstefradraget. Du m\u00e5 kunne dokumentere eller godtgj\u00f8re at det er en sammenheng mellom utgiftene og yrkesut\u00f8velsen din. Mer om dette emnet kan du lese i Otto Risangers omfattende e-bok \u00abMusikere og skatt\u00bb, som MFOs medlemmer kan laste ned gratis fra \u00abMin side\u00bb.\n\n\\- - -\n\n**Hvor kan jeg forsikre instrumentene mine billigst mulig?**\n\nMFO tilbyr i samarbeid med If\u2026 Skadeforsikring det billigste og beste alternativet for forsikring av musikkinstrumenter og -utstyr i Norge. Unntaket er spesielt kostbare strykeinstrumenter o.l., hvor man kan oppn\u00e5 gunstigere forsikringspremie i enkelte utenlandske selskaper.\n\n**Hva er \u00abtrygdegrunnlag\u00bb, og hva betyr det for meg?**\n\nTrygdegrunnlaget er din personlige inntekt som danner grunnlag for ytelser fra folketrygden ved f.eks. sykdom, svangerskap, f\u00f8dsel, adopsjon og arbeidsledighet.\n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at n\u00e6ringsdrivende har svakere trygderettigheter enn l\u00f8nnsmottakere, selv om man har identisk trygdegrunnlag. MFO arbeider kontiunerlig for at n\u00e6ringsdrivende kunstnere skal sikres bedre rettigheter.\n\n**B\u00f8r jeg velge booking eller management?**\n\nV\u00e6r framfor alt klar over at det er store, grunnleggende forskjeller mellom disse to tjenestene. Dessuten er ingen av disse titlene beskyttet i Norge, slik at hvem som helst kan kalle seg bookingagent og/eller manager. Les mer om booking\u00a0og management.\n\nEr du medlem av MFO, kan du f\u00e5 gratis hjelp til \u00e5 vurdere utkast til avtale med et management.\n\n\u00abBookingavtale\u00bb frar\u00e5des du \u00e5 inng\u00e5, fordi du ikke b\u00f8r gi noen en avtalefestet enerett til \u00e5 skaffe deg jobber. En fullmakt er noe helt annet. MFO og Gramart har laget en bookingfullmakt\u00a0som du kan laste ned og bruke.\n\n\\- - -\n\n**Flyselskapet sendte instrumentene v\u00e5re til feil by, og konserten m\u00e5tte avlyses. Hva gj\u00f8r vi n\u00e5?**\n\nSkaff f\u00f8rst en skriftlig bekreftelse p\u00e5 det som har skjedd fra flyselskapets stedlige representant, og deretter dokumentasjon (fra arrang\u00f8ren) p\u00e5 \u00e5rsaken til at konserten ble avlyst. Disse dokumentene utgj\u00f8r, sammen med spillekontrakten, et grunnlag for \u00e5 kreve erstatning fra flyselskapet.\n\nIkke la deg stoppe hvis flyselskapet viser til det som st\u00e5r om begrenset ansvar for bagasje med liten bl\u00e5 skrift bakerst i billettheftet. Hvis selskapet avviser erstatningskravet, b\u00f8r du kontakte MFO.\n\nApropos kjipe reisehistorier: Dra ingen steder med uforsikret utstyr. Dra heller ikke p\u00e5 spillejobb til USA under dekke av \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 ferie. Det kan i s\u00e5 fall bli en kort tur.\n\n\\- - -\n\n**Hva er MFOs Carnet-garanti?**\n\nEt ATA Carnet er et internasjonalt tolldokument som beviser hvilke instrumenter og annet relevant utstyr du har med deg p\u00e5 utenlandsreise. Den smule ventetid som eventuelt m\u00e5tte oppst\u00e5 ved at en nidkj\u00e6r tollbetjent skulle finne p\u00e5 \u00e5 sjekke hver enkelt gjenstand p\u00e5 lista, er en bagatell i forhold til hva du kan risikere hvis du ikke har dette dokumentet med deg.\n\nFor \u00e5 utstede et ATA Carnet krever Oslo Handelskammer at du stiller en \u00f8konomisk garanti tilsvarende ca. 1/3 av utstyrets verdi. MFOs Carnet-garanti inneb\u00e6rer at hvis hele bandet er medlem av MFO, stiller MFO denne \u00f8konomiske garantien for dere. MFO forutsetter at alt det medbragte utstyret er forsikret.\n\n**Hvordan setter jeg opp budsjettet til en s\u00f8knad om pengest\u00f8tte?**\n\nHusk at et budsjett er mer enn en oppramsing av utgiftsposter. Budsjettet skal ogs\u00e5 ha en inntektsside, og det er viktig at de forventede inntektene er like relle som utgiftene. Du s\u00f8ker \u00e9n eller flere tilskuddsytere om dekning av differansen mellom utgifter og inntekter.\n\nHvis du er MFO-medlem, kan du f\u00e5 hjelp til \u00e5 sette opp et realistisk budsjett som kan \u00f8ke sjansene dine til \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte.\n\n\\- - -\n\n**Hvordan kan MFO hjelpe meg med \u00e5 forhandle om platekontrakt?**\n\nDet f\u00f8rste du gj\u00f8r er \u00e5 sende MFO utkastet til kontrakt som du har mottatt. Vanligvis foreg\u00e5r r\u00e5dgivingen slik at MFO \u00abspiller ping-pong\u00bb med deg (enten pr. epost eller telefon) etter hvert som dine forhandlinger med plateselskapet skrider fram. Hvis det er praktisk mulig, kan MFO eventuelt bist\u00e5 deg i forhandlingsm\u00f8ter med plateselskapet.\n\n**Hvorfor advarer MFO mot voldgiftsklausul i platekontrakter og andre kontrakter?**\n\nVoldgift er en alternativ tvistel\u00f8sningsmodell til de ordin\u00e6re domstolene, og har bl.a. f\u00f8lgende kjennetegn: Den er sv\u00e6rt kostbar for begge parter, og den gir ingen rettsvirkning utover den aktuelle tvisten. Dessuten har man ingen ankemulighet over voldgiftsrettens resultat.\n\nMan skal kanskje v\u00e6re forsiktig med \u00e5 spekulere i hvorfor voldgiftsmodellen ble introdusert i musikklivet, men det er n\u00e6rliggende \u00e5 anta at det kan skyldes platebransjens motvilje mot \u00e5 gi allmennheten innsyn i artistenes kontraktsvilk\u00e5r.\n\n\\- - -\n\n**Hva er forskjellen mellom et \u00abmusikkverk\u00bb og en \u00abinnspilling\u00bb?**\n\nMusikkverket er betegnelsen p\u00e5 komponistens (og tekstforfatterens) produkt, enten det er framf\u00f8rt, utgitt p\u00e5 noter, eller fremdeles bare befinner seg i opphavspersonens hode. Hvis vi f.eks. tenker oss at komponisten (og tekstforfatteren) selv spiller inn musikkverket p\u00e5 plate, er det ikke musikkverket som s\u00e5dan, men innspillingen av musikkverket, som skal omfattes av en platekontrakt.\n\nN\u00e5r innspillingen gj\u00f8res av noen som ikke har skrevet l\u00e5ta (cover-versjon), er begrepsforskjellen mellom musikkverket og innspillingen kanskje enda tydeligere.\n\nMusikkverket og innspillingen har ulike vern etter \u00e5ndsverkloven.\n\n\\- - -\n\n**Hva er forskjellen mellom TONO, NCB og Gramo?**\n\nTONO forvalter komponistens og tekstforfatterens rettigheter til musikkverket, og innkrever og utbetaler vederlag til komponisten og tekstforfatteren n\u00e5r musikkverket framf\u00f8res offentlig.\u00a0NCB (Nordisk Copyright Bureau) innkrever og utbetaler vederlag til komponisten og tekstforfatteren n\u00e5r musikkverket innspilles og utgis p\u00e5 plate.\u00a0B\u00e5de TONO og NCB forvalter alts\u00e5 offentlig bruk av musikkverket.\n\nGramo innkrever og utbetaler vederlag til ut\u00f8verne og plateselskapet n\u00e5r en utgitt plate kringkastes eller spilles offentlig.\u00a0Gramo forvalter alts\u00e5 offentlig bruk av innspillingen av musikkverket.\n\n**Jeg er singer/songwriter og har invitert tre kolleger til \u00e5 spille inn og delvis arrangere den neste plata mi. Hvordan fordeler vi TONO-rettighetene?**\n\nRettighetene til tekst og musikk b\u00f8r bli hos deg alene. Rettighetene til arrangementene p\u00e5 plata b\u00f8r imidlertid kunne fordeles mellom alle fire, etter en n\u00f8kkel dere blir enige om. P\u00e5 den m\u00e5ten vil kollegene dine ha rett til en del av TONO-vederlaget n\u00e5r plata spilles, og n\u00e5r dere sammen holder konserter med dette repertoaret.\n\n**Jeg skal komponere musikk til en spillefilm, og jeg skal spille inn musikken selv. Hva m\u00e5 jeg passe p\u00e5 i kontrakten med filmprodusenten?**\n\nDet b\u00f8r inng\u00e5s to separate kontrakter: En for komposisjonsarbeidet, og en for utnyttelsen av musikksporet.\n\nI hver av disse kontraktene har du ulike interesser \u00e5 ivareta. Lovgivningen setter begrensninger for hvilke rettigheter du kan overdra i egenskap av komponister. Men n\u00e5r det gjelder rettighetene til musikksporet, m\u00e5 du framfor alt passe p\u00e5 at overdragelsen er begrenset til \u00e5 gjelde utnyttelse i den aktuelle filmen.\n\nDen samme todelingsmodellen gjelder i prinsippet ogs\u00e5 ved oppdrag om komponering og innspilling av teatermusikk og musikk til reklamefilm.\n\nMFO kan bist\u00e5 deg i forhandlinger om slike kontrakter.\n\n\\- - -\n\n**Er det viktig \u00e5 eie mastertapen til egne plateutgivelser?**\n\nNaturligvis. Men selv om du eier mastertapen, kan du risikere at noen andre sikrer seg alle rettighetene til \u00e5 utnytte den \u2013 hvis du er uforsiktig med hva slags papir du skriver under p\u00e5. Av alle \u00abran\u00bb du kan bli utsatt for i musikkbransjen, er dette kanskje det groveste.\n\nTa kontakt med MFO f\u00f8r du skriver under p\u00e5 noe som helst i forbindelse med utnyttelse/utgivelse av mastertapen din.\n\n**Et plateselskap vil gi oss et st\u00f8rre bel\u00f8p for \u00e5 spille inn et album, vi f\u00e5r trolig velge produsent selv, og de tilbyr en god royalty. Men hva betyr det n\u00e5r kontraktutkastet sier at innspillingskostnadene skal motregnes framtidige royalties?**\n\nDet betyr i klartekst at dere skal fullfinansiere innspillingen av egne lommer, mens eiendomsretten til innspillingen tilfaller selskapet. Ikke gj\u00f8r det\\!\n\n**Jeg skal gi ut plate og har betalt innspillingen selv. Hva gj\u00f8r jeg n\u00e5?**\n\nDet vanligste er \u00e5 inng\u00e5 en lisensavtale med et plateselskap som mangfoldiggj\u00f8r og sprer innspillingen din i markedet. Alternativt kan du starte ditt eget selskap, og inng\u00e5 avtale med en distribut\u00f8r.\n\nMFO kan hjelpe deg med \u00e5 vurdere b\u00e5de lisensavtaler og distribusjonsavtaler.\n\n**Hva er en lisensavtale?**\n\nEn lisensavtale betyr i platebransjen at den som eier en innspilling/mastertape (en lisensgiver), leier bort innspillingen (til en lisenstaker) eksklusivt i en viss tidsperiode og eventuelt i et begrenset geografisk territorium. Lisenstaker har dermed enerett til \u00e5 utnytte innspillingen kommersielt s\u00e5 lenge lisensavtalen varer. Se Sjekkliste for lisensavtaler.\n\nMFO kan bist\u00e5 deg i forhandlinger om lisensavtaler.\n\n**Hva er NCB-avgift, og hvem skal betale den?**\n\nI Norge er det Nordisk Copyright Bureau (NCB) som innkrever og utbetaler vederlag til komponist og tekstforfatter n\u00e5r et verk spilles inn p\u00e5 plate og utgis. Det er plateselskapet som skal betale denne avgiften, som utgj\u00f8r ca. 10 kroner pr. eksemplar av et fullengde-album.\n\nHvis du lisensierer ut et album som du har spilt inn selv, vil lisenstaker (plateselskapet) f\u00f8re den innbetalte NCB-avgiften til fradrag i prosjektregnskapet f\u00f8r man beregner din avtalte royalty.\n\n\\- - -\n\n**Er det bra \u00e5 skrive kontrakt med et nystartet plateselskap?**\n\nHvis \u00abnystartet\u00bb betyr at de som driver plateselskapet ikke har noen kunnskap om platebransjen, er svaret ganske sikkert nei. Det hjelper deg lite \u00e5 oppn\u00e5 skyh\u00f8y royalty i kontrakten hvis selskapet ikke evner \u00e5 f\u00e5 produktet ut til media og publikum. P\u00e5 den annen side dukker det stadig opp nye selskaper som drives av folk med god peiling p\u00e5 bransjen. I slike selskaper tenker man ofte annerledes enn i de store, etablerte selskapene, og det kan derfor lettere finnes alternative avtalel\u00f8sninger som er i b\u00e5de artistens og selskapets interesse.\n\n**Kan MFO ivareta mine interesser som l\u00e5tskriver/komponist?**\n\nMFO kan gi deg r\u00e5d om hva du b\u00f8r gj\u00f8re og ikke b\u00f8r gj\u00f8re, f.eks. hjelpe deg med \u00e5 gjennomg\u00e5 utkast til forlagsavtale eller avtale om komponering av bestillingsverk. MFO kan dessuten bist\u00e5 deg i tvistesaker hvor du opptrer i egenskap av opphavsmann. Men MFO forhandler ikke kollektivt p\u00e5 omr\u00e5der hvor NOPA og Norsk komponistforening har avtaler.\n\n**Kan lydprodusenter bli medlem av MFO?**\n\nJa.\n\n**Kan lydteknikere bli medlem av MFO?**\n\nJa, med ett forbehold: P\u00e5 mange arbeidsplasser har Fagforbundet tariffavtale \u2013 og dermed forhandlingsrett \u2013 for det tekniske personalet. Medlemmer av Fagforbundet og andre LO-forbund kan s\u00f8ke om bimedlemskap i MFO.\n\nDerimot kan frilans lydteknikere, og lydteknikere som arbeider (med eller uten eget utstyr) p\u00e5 \u00abuorganiserte\u00bb arbeidsplasser, nyte godt av bl.a. utstyrsforsikring og bistand til forhandlinger om kontraktsvilk\u00e5r gjennom medlemskapet i MFO.\n\n**Jeg lurer p\u00e5 noe som ikke st\u00e5r i denne FAQ-en. Hva skal jeg gj\u00f8re?**\n\nSend en epost til MFO. Husk \u00e5 oppgi fullt navn og medlemsnummer (som du finner sammen med navnet ditt \u00f8verst p\u00e5 siste side av bladet Musikkultur).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "180ea75f-755e-42f3-be65-ca13048b5aed"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Smeltepunkt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00333-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:39:11Z", "text": "# Smeltepunkt\n\n**Smeltepunkt** er den temperaturen hvor et stoff endrer fase fra faststoff til v\u00e6ske.\n\nHvis fasen endres motsatt vei (fra v\u00e6ske til faststoff) brukes betegnelsene **st\u00f8rkningspunkt** om den samme temperaturen. For vann og enkelte andre stoffer brukes betegnelsen **frysepunkt** istedenfor st\u00f8rkningspunkt.\n\nSmeltepunkt er i motsetning til kokepunkt relativt uavhengig av trykk. Frysepunktet for vann ved 1 bar er definisjonen av null grader Celsius (0\u00b0C).\n\nFor de fleste stoffer er smeltepunkt og st\u00f8rkningspunkt like. Vann har smeltepunkt og frysepunkt p\u00e5 0\u00b0C. Det finnes imidlertid noen unntak, for eksempel enkelte typer agar smelter ved 85\u00b0C og st\u00f8rkner mellom 32 og 40\u00b0C. Dette fenomenet kalles hysterese. Jod har den s\u00e6regenheten at det ikke g\u00e5r til flytende form, men fra krystallinsk til gassform. Dette kalles \u00e5 sublimere.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d96719e-f7cd-494a-806d-2f678f099089"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3759532", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00263-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:10:59Z", "text": ". (Foto: Colourbox)\")\n\n# Manne-mangel gir kvinner karriereambisjoner\n\n## Flere kvinner i h\u00f8ytbetalende yrker n\u00e5r kvinnen ikke f\u00f8ler hun har en \u00abpassende ungkar\u00bb i livet.\n\n#### Celine **Normann** \n\n##### Mandag 23. april 2012, kl. 06:12\n\n\n\n\n\nI en ny studie har forskere sett en klar sammenheng mellom single kvinner med h\u00f8y utdanning, og at kvinner i trygge forhold prioriterer vekk karrieren fremfor \u00e5 etablere familie, skriver Business News.\n\n\u2013 De fleste kvinner innser det ikke selv, men en viktig faktor i kvinners karrierevalg avhenger av hvor lett eller vanskelig det er \u00e5 finne en passende mann, sier Kristina Durante, assisterende professor i markedsf\u00f8ring ved Universitetet i Texas.\n\n### Kvinne-til-mann ratio\n\nStudien fra Universitetet i Texas og Universitetet i Minnesota, viste at n\u00e5r ungkarer ble en mangelvare, \u00f8kte prosentandelen kvinner i h\u00f8ytbetalende yrker. Kvinner ventet med \u00e5 f\u00e5 barn, og fikk f\u00e6rre barn da de endelig bestemte seg for \u00e5 starte familie.\n\nForskerne tok utgangspunkt i kvinne-til-mann ratioen i samtlige amerikanske stater.\n\n### Innser familieutfordringer\n\n\u2013 Mangelen p\u00e5 menn gj\u00f8r at kvinner velger \u00e5 investere i karrieren, fordi de innser at det vil bli vanskelig \u00e5 sl\u00e5 seg til ro og stifte familie, sier medforfatter Vlad Griskevicius til forskningsnettstedet Science Daily.\n\n**Kvinnene som i st\u00f8rst grad lar seg p\u00e5virke av mangelen p\u00e5 en partner er de som selv anser seg som lite attraktive for menn.**\n\nForskerne p\u00e5peker at kvinner som velger vekk menn tilfordel for karrieren, muligens gj\u00f8r det vanskeligere for seg selv. Med h\u00f8yere utdanning og l\u00f8nn, \u00f8ker nemlig standarden og forventningene til partneren ogs\u00e5, og p\u00e5 den m\u00e5ten minimeres antall egnede kandidater.\n\n### For mange menn\n\nIf\u00f8lge en liste utarbeidet av The World Factbook for CIA (2011), publisert p\u00e5 Wikipedia, er ration menn i forhold til kvinner lik i USA i aldersgruppen 15\u201364 \u00e5r. Ved f\u00f8dsel er ration 1,05, det vil si at det f\u00f8des 1,05 flere menn enn kvinner i landet.\n\n**LES OGS\u00c5: N\u00e5 er det \u00abfor mange\u00bb menn i Norge**\n\nI Norge er tilsvarende tall 1,03, alts\u00e5 flere menn enn kvinner i aldersgruppen 15\u201364 \u00e5r, og det f\u00f8des 1,05 flere menn.\n\nCIA estimerte i 2010 at generelt i verden er ratioen 1,07, alts\u00e5 107 menn til 100 kvinner ved f\u00f8dselen.\n\nMaterialet p\u00e5 nettstedet er omfattet av \u00e5ndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggj\u00f8ring (herunder visning) bare tillatt n\u00e5r det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medf\u00f8rer erstatningsansvar, og kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "208a9aad-d71e-40c5-aefd-4441950b215c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Reconquista", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00316-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:28:20Z", "text": "# Reconquista\n\n**Reconquista** (spansk og portugisisk for \u00abgjenerobring\u00bb) er en betegnelse p\u00e5 den kristne gjenerobringen av den iberiske halv\u00f8y fra maurerne mellom 718 og 1492.\n\nI 711 invaderte maurerne den iberiske halv\u00f8y og seiret i slaget ved Guadalete. I l\u00f8pet av fem \u00e5r hadde de underlagt seg det meste av halv\u00f8ya, og knust de visigotiske konged\u00f8mmene. Gjenerobringen av omr\u00e5dene startet et par \u00e5r senere, da visigoteren Pelayo seiret over en muslimsk h\u00e6r ved Covadonga.\n\nDen portugisiske *reconquista* kulminerte i 1250 da Afonso III erobret Algarve. Han styrte dermed over et rike som i stor grad tilsvarer dagens Portugal.\n\nI Spania kulminerte prosessen 2. januar 1492, da Ferdinand og Isabella kastet ut den siste mauriske herskeren, Boabdil av Granada og forente det meste av dagens Spania under sitt styre (Navarra ble ikke innlemmet f\u00f8r i 1512).\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c4bc7f7-316c-4653-9c5a-0bab7da47af1"} +{"url": "http://hundesonen.no/forum/topic/62631-hva-naar-man-ikke-har-raad-til-aa-ha-hund-og-deretter-ble-den-syk/page-2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00111-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:31Z", "text": "# Hva n\u00e5r man ikke har r\u00e5d til \u00e5 ha hund? Og deretter ble den syk?\n\nStartet av Arzed, april 16 2012 09:40 \n - Hunderase:Rottweilerblanding\n\nSkrevet 16 april 2012 - 11:47\n\n> For all del, all medf\u00f8lelse. Men, dette er en del av det \u00e5 ha hund/andre dyr. Det koster penger. De blir syke/skadde. Jeg heller har ikke god r\u00e5d, p\u00e5 noen m\u00e5te (lever av 6000 i mnd). Men, jeg har en sikkerhet i bakh\u00e5nd dersom noen av dyrene skulle bli syke, eller andre uforutsette utgifter. Hadde jeg ikke hatt den muligheten hadde jeg heller ikke hatt dyr. \n\n \nVel, livet er ikke alltid s\u00e5 enkelt. Jeg hadde engang en god inntekt og en sikkerhet i bakh\u00e5nd... \n\n - Hunderase:Australsk Kelpie og Border Collie\n\nSkrevet 16 april 2012 - 11:47\n\n> Hvilken forsikring har du? Det var billlig. Den absolutt billigste veterin\u00e6rforsikringen uten noe annet (medisin o.l.) kostet meg 4700 per \u00e5r hos Gjensidige og 4100 hos Agira per \u00e5r. \n\nJeg betaler 2400 per hund i \u00e5ret hos Agria og betaler hver mnd ergo f\u00e5r jeg kostnaden ned s\u00e5 jeg har r\u00e5d til \u00e5 ha de forsikret. \n \nHvor i landet bor du? For det er mange klinikker som er billigere enn andre osv. \n\n\n - Hunderase:Rottweilerblanding\n\nSkrevet 16 april 2012 - 11:51\n\n> Jeg er helt enig i at det prisoverslaget du har f\u00e5tt, og de tiltak som veterin\u00e6rene har forespeilet, h\u00f8res helt hinsidig ut. Jeg fikk operert bort en kul som satt ganske dypt og kjentes litt ekkel ut p\u00e5 min hund for noen \u00e5r siden. Det ble forberedt til en st\u00f8rre operasjon og hunden lagt i narkose. Kulen var - til tross for at den satt dypt og virket skummel - en helt ufarlig fettkul som vi ikke engang vurderte \u00e5 sende inn til analyse siden den s\u00e5 helt fin ut. Dette tok jeg ikke engang p\u00e5 forsikringen og det kostet meg rundt 2000 kr. \n\n \nHvilken dyreklinikk var dette? Jeg kan godt reise litt for \u00e5 f\u00e5 det til en slik pris. \n \nJeg h\u00e5per det er s\u00e5nn at jeg de veterin\u00e6rklinikkene jeg har pratet med i dag har tatt i alt for mye. Krysser fingrene hardt. \n \n\n> Jeg betaler 2400 per hund i \u00e5ret hos Agria og betaler hver mnd ergo f\u00e5r jeg kostnaden ned s\u00e5 jeg har r\u00e5d til \u00e5 ha de forsikret. \n> \n> Hvor i landet bor du? For det er mange klinikker som er billigere enn andre osv. \n\n \nPrisene varierer ut fra hvilken rase (eller blanding) du har, alder (og hvor du bor.) Desverre har jeg vel en hunderase hvor statistikken presser opp prisene eller noe da \n \nJeg kan reise litt for et rimeligere alternativ p\u00e5 \u00d8stlandet. Hadde v\u00e6rt bra \u00e5 f\u00e5tt tips om hvor \n\nSkrevet 16 april 2012 - 12:01\n\n> Hvilken dyreklinikk var dette? Jeg kan godt reise litt for \u00e5 f\u00e5 det til en slik pris.\n\n**bLoGGen** \n - Hunderase:personlig klegg\n\nSkrevet 16 april 2012 - 12:02\n\nUff da, lei situasjon \nMen den kulen trenger ikke v\u00e6re noe farlig, det kan jo bare v\u00e6re en fettkul, det er det vanlig at hunder som begynner \u00e5 dra p\u00e5 \u00e5rene f\u00e5. Men likevel er kuler alltid greie \u00e5 f\u00e5 sjekket ut, og det vil jo ikke n\u00f8dvendigvis ende i en operasjon heller. Hunden min hadde en kul, og terskelen for operasjon var tydeligvis lav, for vi tok ingen pr\u00f8ver, var bare rett under kniven omtrent. Var ikke en fettkul, men heller ikke noe farlig. Det kom p\u00e5 5000 kr. \n \nFinnes det ikke noen steder man kan s\u00f8ke om st\u00f8tte til slikt, ett legat? \n\n - \n*Did I ever tell ya that this here jacket represents a symbol of my individuality, and my belief in personal freedom?*\n\n### \\#27 Gr\u00e5tass\n\nJeg har en hund som har hatt to kuler n\u00e5 i to \u00e5r, den lever fint med de, selv om de ikke er sjekket av veterin\u00e6r. For\u00f8vrig burde du skifte forsikringsselskap asap, \u00e5 ta nesten 5000kr \u00e5ret for en blandingshund er svindel. \n\n - Kj\u00f8nn:Kvinne\n\nSkrevet 16 april 2012 - 12:19\n\nEiker dyreklinikk er den beste og billigste klinikken jeg vet om. \n \nN\u00e5r det er sagt bryr ikke hunden seg om hundeutstyr osv. Den trenger mat, et halsb\u00e5nd og kobbel. Som leker g\u00e5r det an \u00e5 bruke en brusflaske og som matsk\u00e5l kan man bruke en isboks. Hunden lider ikke av den grunn\\! Ekstra godbiter, bein o.l. er ikke noe hunden M\u00c5 ha og den er nok like lykkelig uten. Hunden er lykkelig s\u00e5 lenge den f\u00e5r mat, mosjon og kj\u00e6rlighet\\! \n \nDu har ikke noen i familien som kan hjelpe deg eller noe du kan selge (f.eks hundeutstyr)? \n \nEllers er det slett ikke sikkert at den kulen er noe farlig\\! Du kan fint se det an en stund og se om den forandrerer seg. Aussien min hadde en liten kul p\u00e5 ryggen et par \u00e5r, men det var bare en fettkul som forsvant (unders\u00f8kte den aldri, siden den satt ytterst i huden og jeg var ganske sikker p\u00e5 at det var en fettkul). \n \nJeg betaler for\u00f8vring 900,- i \u00e5ret i Agria. Har kun veterin\u00e6r og spesial (og medisin og rehab? husker ikke helt). Men forsikring eller ikke... \u00e5 fjerne en kul er ikke en slik utgift som gj\u00f8r at forsikring hjelper s\u00e5 veldig mye, da det alltid er en egenandel uansett. \n\n - Bosted:Lillyhammer\n\nSkrevet 16 april 2012 - 02:10\n\nJeg var nettopp hos vet'en og sjekket en kul i buken p\u00e5 hunden min. Hun kjente p\u00e5 den og sa at det 99% sikkert var en fettkul, siden min rase er plaget med kreft ba jeg henne ta en pr\u00f8ve med spr\u00f8ytespissen, denne ble i tillegg varmet. Fordi min hund er ekstremt glad og det var vanskelig \u00e5 f\u00e5 en skikkelig pr\u00f8ve uten ble han i tillegg lagt i narkose. Alt dette kostet 1600,- \n \n - Kj\u00f8nn:Kvinne\n - Bosted:Nord-\u00d8sterdalen\n - Hunderase:(Snuser), Jodler og Lukis\n\nSkrevet 16 april 2012 - 02:23\n\nSyns ikke prisoverslagene h\u00f8res s\u00e5 ville ut jeg, sjekket en kul p\u00e5 Lukisen min for et \u00e5r siden og da kom det 500kr i unders\u00f8kelse som sa at den burde fjernes fordi han ikke ante hva det var, og prisoverslag p\u00e5 operasjon kom p\u00e5 omtrent 4000. \n \nN\u00e5 skal det sies at kulen p\u00e5 min forsvant av seg selv, den ble mindre f\u00f8r vi skulle inn for operasjon, s\u00e5 jeg utsatte den og etter 14 dager s\u00e5 var den borte. \n\n - Kj\u00f8nn:Kvinne\n - Bosted:Lillyhammer\n\nSkrevet 16 april 2012 - 02:55\n\n> Syns ikke prisoverslagene h\u00f8res s\u00e5 ville ut jeg, sjekket en kul p\u00e5 Lukisen min for et \u00e5r siden og da kom det 500kr i unders\u00f8kelse som sa at den burde fjernes fordi han ikke ante hva det var, og prisoverslag p\u00e5 operasjon kom p\u00e5 omtrent 4000. \n> \n> N\u00e5 skal det sies at kulen p\u00e5 min forsvant av seg selv, den ble mindre f\u00f8r vi skulle inn for operasjon, s\u00e5 jeg utsatte den og etter 14 dager s\u00e5 var den borte. \n\nIkke operasjonen i seg selv, men for sjekk av kulen. \nN\u00e5 kan dyrlegen ha inkl. narkose i sitt overslag da? I s\u00e5fall var det ikke heelt g\u00e6rent. Men min klinikk er vel ikke noen superbillig klinikk heller. \n\n - Hunderase:Wheatenterrier, bearded collie (og PRT).\n\nSkrevet 16 april 2012 - 04:15\n\n - Kj\u00f8nn:Kvinne\n - Hunderase:Bichon Havanais\n\nSkrevet 16 april 2012 - 04:21\n\nHunden min har ogs\u00e5 en kul, det ble sjekket hos veterin\u00e6r med en spr\u00f8yte. Veterin\u00e6ren kunne allerede da med litt v\u00e6ske ut av kulen, si seg 99,9% sikker p\u00e5 at dette kun var fett som kom ut, men ble helt for sikkerhetsskyld sendt inn og unders\u00f8kt. \n \nKan ikke huske at dette ble s\u00e5 veldig dyrt, unders\u00f8k om noen andre veterin\u00e6rer tar dette billigere. Og ganske sikkert er det som regel kun en fettkul, men lurt selvsagt \u00e5 f\u00e5 det unders\u00f8kt. \n \nMasse lykke til, og f\u00f8ler med deg\\! H\u00e5per det ordner seg. \n\n - Kj\u00f8nn:Kvinne\n - Bosted:B\u00e6rum\n - Hunderase:Norsk Tytteb\u00e6rhund\n\nSkrevet 16 april 2012 - 06:24\n\n> Hunden min har ogs\u00e5 en kul, det ble sjekket hos veterin\u00e6r med en spr\u00f8yte. Veterin\u00e6ren kunne allerede da med litt v\u00e6ske ut av kulen, si seg 99,9% sikker p\u00e5 at dette kun var fett som kom ut, men ble helt for sikkerhetsskyld sendt inn og unders\u00f8kt. \n> \n> Kan ikke huske at dette ble s\u00e5 veldig dyrt, unders\u00f8k om noen andre veterin\u00e6rer tar dette billigere. Og ganske sikkert er det som regel kun en fettkul, men lurt selvsagt \u00e5 f\u00e5 det unders\u00f8kt. \n> \n> Masse lykke til, og f\u00f8ler med deg\\! H\u00e5per det ordner seg. \n\nAkkurat dette gjorde ogs\u00e5 min dyrlege med kulen som Chicka har p\u00e5 l\u00e5ret sitt, husker ikke hvor mye jeg betalte, men ikke over 1000kr. \nHar blandingshund 10\u00e5r (senior som din ogs\u00e5 er) som er forsikret hos Agria og jeg betaler vel 1800kr, tror jeg... \n\n - Kj\u00f8nn:Hemmelig\n\nSkrevet 16 april 2012 - 07:15\n\nBeklager en mulig OT, men: \n \nJ\u00f8ss, hvilke store forskjeller det koster \u00e5 forsikre hund selv i selv de samme selskapene Jeg har veterin\u00e6rforsikring (opptil 45000 kroner) Agria jeg ogs\u00e5 og har en \u00e5rlig utgift p\u00e5 3958 kroner p\u00e5 den. Da har jeg en egenandel p\u00e5 1000 kroner pluss 10%. Hva har dere for en avtale dere som betaler b\u00e5de under tusen kroner og litt i overkant p\u00e5 deres superpris-forsikringer? \n\nSkrevet 16 april 2012 - 07:32\n\n> Beklager en mulig OT, men: \n> \n> J\u00f8ss, hvilke store forskjeller det koster \u00e5 forsikre hund selv i selv de samme selskapene Jeg har veterin\u00e6rforsikring (opptil 45000 kroner) Agria jeg ogs\u00e5 og har en \u00e5rlig utgift p\u00e5 3958 kroner p\u00e5 den. Da har jeg en egenandel p\u00e5 1000 kroner pluss 10%. Hva har dere for en avtale dere som betaler b\u00e5de under tusen kroner og litt i overkant p\u00e5 deres superpris-forsikringer? \n\nHar border collie, de er billige \u00e5 forsikre. Har sch\u00e4fer de er dyre \u00e5 forsikre. Forskjell i pris p\u00e5 raser ogs\u00e5 p\u00e5 valpepris som avgj\u00f8r evt livsforsikring. \n\n - Hunderase:(Snuser), Jodler og Lukis\n\nSkrevet 16 april 2012 - 07:57\n\n> Beklager en mulig OT, men: \n> J\u00f8ss, hvilke store forskjeller det koster \u00e5 forsikre hund selv i selv de samme selskapene Jeg har veterin\u00e6rforsikring (opptil 45000 kroner) Agria jeg ogs\u00e5 og har en \u00e5rlig utgift p\u00e5 3958 kroner p\u00e5 den. Da har jeg en egenandel p\u00e5 1000 kroner pluss 10%. Hva har dere for en avtale dere som betaler b\u00e5de under tusen kroner og litt i overkant p\u00e5 deres superpris-forsikringer? \n\n \nFortsetter ot jeg, betaler 1500 og noe for basenjien og 3500 for riesendyret i gjensidige. De har n\u00f8yaktig samme forsikring/vilk\u00e5r/egenandel. Riesen er dyyyyre\\! \n\nSkrevet 16 april 2012 - 08:02\n\n> Prisene varierer ut fra hvilken rase (eller blanding) du har, alder (og hvor du bor.) Desverre har jeg vel en hunderase hvor statistikken presser opp prisene eller noe da \n> \nDu skriver at du har en rottweilerblanding. Jeg har renrasede rottweilere, men fulldekning (inkl elite) og livforsikring og betaler litt over 3000 kr. Bare veterin\u00e6rforsikringen koster ca 2000 kr. S\u00e5 sjekk priser du.. \n \nBeklager OT forresten. \n \nEdit: skrev litt feil \n\nDette innlegget har blitt redigert av **Krutsi**: 16 april 2012 - 08:03\n\n### \\#39 tm100008 \n\nSkrevet 16 april 2012 - 08:02\n> Fortsetter ot jeg, betaler 1500 og noe for basenjien og 3500 for riesendyret i gjensidige. De har n\u00f8yaktig samme forsikring/vilk\u00e5r/egenandel. Riesen er dyyyyre\\! \n\nSkrevet 17 april 2012 - 12:41\n\nJeg har rottweiler/labrador blanding forsikret i Agria. Betaler 1772 i \u00e5ret, 1000 kr i egenandel og 10 % bevegelig. Da har jeg hunden forsikret for 30.000, medisin og spesial forsikring som dekker tenner og en del andre ting. \n \nHar ogs\u00e5 en real gatemix til som er forsikret i Agria. Den betaler jeg 2205 kr for, alts\u00e5 189 kr i mnd. Han er forsikret for 45.000, medisin og spesial. \n \nN\u00e5r du forsikrer hund i Agria sp\u00f8r de jo ikke om hvilken raser blandingen er av? Det har de ikke gjort med meg, jeg sa bare blandingsraser og det var aldri noen sp\u00f8rsm\u00e5l... \n \nEllers m\u00e5 jeg si at du er i en virkelig kjip situasjon, og jeg h\u00e5per det ordner seg for deg og hunden din\\! Lykke til\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac804456-d5a9-4bd8-a221-1f5fbd8ddc81"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A9la_Bart%C3%B3k", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00040-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:31:02Z", "text": "**B\u00e9la Viktor J\u00e1nos Bart\u00f3k** (f\u00f8dt 25. mars 1881 i Nagyszentmikl\u00f3s, n\u00e5v\u00e6rende S\u00e1nnicolau Mare, Romania, d\u00f8d 26. september 1945 i New York) var en ungarsk komponist.\n\nBart\u00f3k var interessert i folkemusikk og viet en stor del av livet sitt til \u00e5 studere den ungarske og rumenske musikktradisjonen. I l\u00f8pet av levetiden samlet han og utga omtrent 2000 folkemelodier. Bart\u00f3ks egen musikk hadde ogs\u00e5 sterk innflytelse fra harmonikk og spesielle rytmer hentet fra folkemusikken. Han var en religi\u00f8s fritenker og ble unitar i 1916, da han traff p\u00e5 unitarer mens han samlet folkemusikk i Transilvania. Hans s\u00f8nn forble menighetsformann for en unitarisk kirke helt til sin d\u00f8d. B\u00e9la Bart\u00f3k Unitarkirke i Budapest er oppkalt etter komponisten.\n\nBart\u00f3ks tidlige verker var influert av romantikere, blant andre Johannes Brahms, Franz Liszt og Richard Strauss. Senere verk var inspirert av franskmannen Claude Debussy.\n\nSom mange andre i hans periode flyktet han fra nazismen og slo seg ned i USA i 1941.\n\nBart\u00f3k fikk diagnosen leukemi, en form for kreft i 1944.\n\nHan komponerte *Solosonaten for fiolin* for Yehudi Menuhin i 1944.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "017fcd43-c64e-43a1-98d9-c0b54950e94d"} +{"url": "http://nelly.com/no/kl%C3%A6r-til-kvinner/skj%C3%B8nnhet/makeup/maybelline-2162/color-sensational-vivids-213884-4024", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00279-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:50:33Z", "text": "Color Sensational Vivids fra Maybelline er et leppestift med ekstra sterke pigment for nydelige, intensive lepper. Med ny teknologi har man utviklet Maybelline Color Sensational Vivids lipstick, ved hjelp av neon-kledde pigment som gir sensasjonelle og levende farger. Leppestiftet sitter lenge og gir deg myke og fuktige lepper takket v\u00e6re honningnektar i formelen. F\u00f8les som en leppepomade med pigment som leppestift.\n\n - **Artikkelnr:** 213884-4024\n - **Farge:** Pink Pop\nNelly.com - Nordens st\u00f8rste nettbutikk for mote- og skj\u00f8nnhetsbevisste menn og kvinner mellom 18 og 35 \u00e5r. Nelly.com inspirerer med nye kl\u00e6r hver dag fra noen av de 850 forskjellige varemerkene til fantastiske priser og hurtig levering. Her finner du alt fra velkjente motekl\u00e6r til Nellys egne varemerker som for eksempel Nelly Trend og Nelly Shoes. Du finner ogs\u00e5 merkene: Jeffrey Campbell, Converse, Elise Ryan, Odd Molly, Primeboots, Hunkydory og Cheap Monday. Du kan velge mellom kategoriene: sko, kl\u00e6r, kjoler, festkjoler og mye mer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e87e5375-1600-45e0-93e2-68d030c43d78"} +{"url": "https://nr14.wordpress.com/2012/06/18/fototapet-pa-gutterom/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00275-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:40Z", "text": "## Fototapet p\u00e5 gutterom\n\nDet store HUSPROSJEKTET er innflyttingsklart snart men det er oppst\u00e5tt litt forsinkelser. Litt oppdateringer p\u00e5 BLOGGEN.\n\nGutterommet som fikk fototapet fra Photowall p\u00e5 veggen ser veldig s\u00e5 bra ut:\n\n\n\nBrick Wall \u2013 White fra Photowall\n\n \nBilde fra planleggingen i Roomsketcher\n\nTipper vi kanskje f\u00e5r se bilde av rommet ferdig innflyttet ogs\u00e5:)\n\n## Add yours\n1. \n \n allesistgut\n \n juni 19, 2012 at 11:08\n \n Brickwall ses veldig t\u00f8fft ut\\! S\u00e5 flott du liker kunstautomaten. :) \n Ha en fortsatt fantastisk dag.\n \n2. \n \n Hege\n \n juni 24, 2012 at 20:59\n \n Hva er navnet p\u00e5 gr\u00e5fargen du har brukt p\u00e5 gutterommet?:)\n \n - \n \n Nr14\n \n juni 24, 2012 at 21:02\n \n Huseier har brukt smartpanel med farge T\u00e5kedis : https://nr14.wordpress.com/2012/03/05/husprosjektet-gutterom/\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "58c484c8-671e-441a-ad7e-3f911604ee0b"} +{"url": "http://www.hest.no/blog/?blid=842753", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00121-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:29:11Z", "text": "# \\[Tb\\]; Mer eller mindre fri om sommeren?\n\n*Mange mennesker lar hestene sine g\u00e5 hele sommeren, la dem f\u00e5 st\u00e5 \u00e5 beite og kose seg, og slippe \u00e5 trene noe. Dette er veldig omtenksomt gjort, det er jo hestenes natur, og har de et stort beite \u00e5 g\u00e5 p\u00e5, l\u00f8per de jo mye sammen med flokken sin. Men hva er rett, la den st\u00e5 hele sommeren, la den st\u00e5 en del (mer enn vanlig) eller jobbe omtrent som resten av \u00e5ret ellers?*\n\n*N\u00e5 skriver jeg litt om mine meninger ang. dette, det er lov \u00e5 v\u00e6re uenig med meg, men ikke skriv en stygg kommentar med caps lock. Det er lov \u00e5 skrive f.eks: ''Bra blogg, men jeg mener.....'' men det er UTROLIG frekt gjort \u00e5 skrive: '' DETTE ER FULLSTENDIG FEIL. UTROLIG STYGT GJORT..'' osv.. Stygge kommentarer skrevet i caps lock er noe jeg ikke liker.*\n\nJeg mener at det er HELT naturlig for hester om sommeren \u00e5 slippe ut p\u00e5 et STORT, gr\u00f8nt og saftig beite, som de kan g\u00e5 p\u00e5 fra mai/juni og til august/september, avhenger jo hvor mye beiter du har og hvor lenge du vil la dem g\u00e5. For hesten er det jo naturlig \u00e5 st\u00e5 hele tiden, men vi rir dem jo selvf\u00f8lgelig, og det er bra vi gj\u00f8r det, s\u00e5 lenge vi rir dem riktig. Men men, for mye babling. Jeg mener at hestene godt kan bli ridd om sommeren, s\u00e5 ikke de blir veldig feite (noe de vil bli hvis de st\u00e5r 4-5 m\u00e5neder p\u00e5 et beite og spiser). Og de kommer FORT ut av form av \u00e5 st\u00e5 s\u00e5 lenge ogs\u00e5. Og det er kjipt \u00e5 trene opp en hest igjen hver h\u00f8st, spesielt hvis man har kommet langt med arbeidet med hesten\u00a0f\u00f8r beitesleppet. Men jeg rir mine hester litt mindre om sommeren. Om v\u00e5ren, h\u00f8sten og vinteren har de som regel 1 dag fri i uka, av og til en dag mer. Men om sommeren har de 2-3 fridager i uka. Faktisk for at de skal f\u00e5 lov \u00e5 feite seg opp litt om sommeren s\u00e5 de har litt ekstra til vinteren, det gj\u00f8r ingenting. Pluss at jeg syns de skal f\u00e5 lov \u00e5 kose seg litt ekstra om sommeren. Men de 4-5 dagene jeg rir de i uka, blir de trent som normalt. P\u00e5 stekende dager tar jeg ofte fridagene p\u00e5 de eller rir de i kveldinga. N\u00e5r det p\u00f8sregner f\u00e5r de ogs\u00e5 en fridag, fordi de hater regn\\! :)\n\nJeg syns ikke det er noe galt i \u00e5 trene hesten om sommeren, men jeg har heller ikke noe imot folk som lar dem st\u00e5 hele sommeren. Det er ikke meg som skal\u00a0 trene de opp igjen ;) Dere som trener som normalt hele sommeren st\u00f8tter jeg ogs\u00e5 :) Skj\u00f8nner GODT at konkurranseryttere m\u00e5 gj\u00f8re det, de m\u00e5 jo holde hesten sin i form :)\n\nHva mener du?\n\n**-Ida.**\n\n ### Vallen\n 11:33 - 02.07.11\n ### MaleneNordvi\n 19:21 - 01.07.11\n Hvil i fred kj\u00e6re Felix, verden blir aldri den samme igjen \\Lillian Anita!
\nBare moro \u00e5 hjelpe n\u00e5r vi f\u00e5r slik tilbakemelding, vet du.
\nHei \\! \n \nOg denne gang s\u00e5 er ogs\u00e5 jeg og Tove enige, og noen ganger til, h\u00e5per jeg. \n \nOg vi er ogs\u00e5 fortsatt her for \u00e5 hjelpe til. \n \nLykke til videre til dere alle \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "84aa7e68-227d-4633-b708-994105dd9eb4"} +{"url": "http://www.mic.no/symfoni/kontakt.nsf/pub/bed2009090214164368114442", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00333-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:15Z", "text": " \n\nI andre deler av verden legger man ned symfoniorkestre. I Norge danner man et nytt. Og det etter et nytt konsept der man samler kreftene i en hel landsdel til \u013a bygge opp en enest\u013aende kunstinstitusjon. \n \nNordnorsk Opera og Symfoniorkester (NOSO) ble stiftet i juni 2009 og er dermed det siste tilskuddet i det europeiske orkesterlandskapet. NOSO er organisert som et prosjektorkester med ensemblene Bod\u0159 Sinfonietta og Troms\u0159 Kammerorkester som kjerne, supplert med Divisjonsmusikken i Harstad og Landsdelsmusikerne i Nord-Norge. To lokale operaselskap, Musikkteater i Bod\u0159 og Opera Nord, utgj\u0159r n\u013a avdelingen Nordnorsk Opera. Administrasjonen er plassert i Bod\u0159 og Troms\u0159.\n\n \n\n**Kontaktperson(er):**\n\nIngvaldsen, Torbj\u0159rn *Produsent* \n\nJensen, Stig *\u0158konomi og administrasjonssjef* \n\nLindberg, Christian *F\u0159rstedirigent & kunstnerisk r\u013adgiver* \n\nReigstad, Torunn *Orkestersjef*, 95 16 00 75 \n\nRaade, Rolf-Cato *Direkt\u0159r*, 926 22 035 \n\nSemb, Katharina Jakhelln *Operasjef* \n\nSyvertsen, Catharina Roos *Administrasjonskonulent*\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1dc7c1f3-51bf-48d7-b3b6-e9b892daa2b9"} +{"url": "http://hille-melbye.no/projects/senter-og-forretning/charlottenberg-shoppingcenter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00123-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:50:02Z", "text": " - \")\n\n\nBruttoareal:\n\n32.000m\u00b2\n\nNybygg av kj\u00f8pesenter\n\nKj\u00f8pesenteret ligger langs RV61, hovedveien mellom Kongsvinger og Karlstad, omtrent en kilometer fra sentrum av Charlottenberg. \nSenteret har stramme fasader kledd med lerktrespiler og sinusplater med store sammenhengende \u00e5pninger i glass. Innganger tydeliggj\u00f8res ved at store r\u00f8de skiver, \"hanekammer\", skj\u00e6rer seg inn i volumet. \n \nInteri\u00f8ret best\u00e5r av en elliptisk gang som leder bes\u00f8keren gjennom hele senteret effektivt, oversiktlig og - om \u00f8nskelig - uten \u00e5 bes\u00f8ke samme punkt to ganger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b6da00e-fe76-434f-b725-34957d923a77"} +{"url": "http://ikkepedia.org/wiki/Belgia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00040-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:41:33Z", "text": "**Nasjonalsang:** \n\u00abIn Your Dreams\u00bb\n\n`\u00abFlere byer i Belgia?\u00bb` \n\n`- Jonas Lie om Belgia` \n \n\n`\u00abHva behager?! Har De stj\u00e5let mitt sitat, Lie!\u00bb` \n\n`- Alexander Kielland om Jonas Lie` \n \n`\u00abHallo, Nederland!\u00bb` \n` - Forvirret rockeband p\u00e5 konsert i Belgia ` \n \n`\u00abF\u00f8ler jeg h\u00f8rer hjemme her... elsker nemlig kjeks og kake!\u00bb` \n\n`- Gandalv om om Belgia` \n \n\n**Belgia** eller *Belgien* som v\u00e5r Dronning Sonja sier, er et lite, men ubetydelig land i Europa. Det er en liten kjent fakta at landet Belgia, som vi kjenner det, faktisk ikke eksisterer. Og enda verre: i landet selv best\u00e5r det to andre land som kaller seg for Flandern og Wallonia. Det siste landet, Wallonia, er et fattig land, s\u00e5 n\u00e5r man snakker om Belgia, snakker man automatisk om Flandern. Belgia er kun et banneord i filmen/boken Haikerens guide til galaxen av Douglas Adam.\n\n## Innhold\nGrunnlagt i \u00e5r 1402 e.kr av nederlenderen Pieter van den Huus. Belgia har v\u00e6rt en kasteball mellom konger som spilte kort opp igjennom tidene. Dersom en konge gikk tom for penger, satset han Belgia. Fra \u00e5r 1902 til 1934 var Belgia p\u00e5 grunn av dette en del av Libya. Under det internasjonale kortspillstevne i Berlin f\u00f8r f\u00f8rste verdenskrig trodde kongen av Belgia at han hadde gode kort p\u00e5 h\u00e5nden. Han tok derfor Kongo, og satset b\u00e5de Kongo og Belgia. Det gikk som det m\u00e5tte g\u00e5, - begge landene gikk tapt for kongen.\n\n## Styringform\\[rediger\\]\n\nI utgangspunktet er Belgia et fredelig, kommunistisk milit\u00e6rdiktatur, men dessverre har styret deres blitt mindre og mindre demokratisk, da de etterhvert begynte med folkevalg. I dag, f\u00e5r til og med innbyggerne lov til \u00e5 dusje uten overv\u00e5kning. Belgia har regimet sitt fra da landet var inkludert i Sovjetunionen. Sovjetunionen var den st\u00f8rste parkeringsplassen i historien, som strakk seg fra Mexico til Bod\u00f8, men i dag er Belgia og Nord-Korea de eneste landene som er igjen av den. Men dette flotte, demokratiske regimet er som sagt i ferd med \u00e5 d\u00f8 ut i Belgia ogs\u00e5.\n\n## Spr\u00e5k\\[rediger\\]\n\nBelgia har tre offisielle spr\u00e5k: fransk, nederlandsk og tysk. De snakker alle tre spr\u00e5kene d\u00e5rlig, og har istedet blandet de sammen til en gr\u00f8t av et spr\u00e5k de kaller flamsk (flamsk: vlaaaaaams).\n\n\n\nTintin, Belgias nest viktigste bidrag til menneskeheten\n\n\n\nHercule Poirot, Belgias tredje viktigste bidrag til menneskeheten, men han er en engelsk oppfinnelse\n\n - Sexofoner - Ble oppfunnet av belgieren Agathon Sex som tok patent p\u00e5 oppfinnelsen. Sexofoner kan derfor ikke lages andre steder enn i Belgia.\n - French Fries - Et produkt av amerikanernes h\u00e5pl\u00f8se geografikunnskaper og uvitenhet om at fransk snakkes i Belgia.\n - En gjenstand som tyskere kalte for Ersatzkaffe.\n - Lommeb\u00f8ker som sv\u00e6rter uallminneligt mye, de skulle til morobutikkene. Den f\u00e5r dine pengesedler til \u00e5 se ut som om ervervet gjennom en bankran. Feilmerket som kvalitetsprodukter.\n - Tegneserier. Det er bare for \u00e5 ha et kunstig h\u00f8yt papirindustri. En dag vil EU doble sitt byr\u00e5krati.\n - Haiku. Diktning de. To forrige punktene. Er eksempler p\u00e5 Haiku. Diktning.\n - Kriminalromaner som ikke har med Poirot \u00e5 gj\u00f8re. Kjent forfatter er Lengrait Loongst. Hans detektiv figur het Jemaux Fisce-Broqaix.\n - Belgias eksportindustri er avhengig av at Nederland kj\u00f8per ambulanser fra dem. I skrivende stund, er en av ambulansene i arrest i Storbritannia.\n\n - Etter mas fra Sven Mollekleiv, har disse ambulansene f\u00e5tt verdensarv status.\n\n| | |\n| :-----------------------------------------------------------: | ----------------------------------------------- |\n| **** | Dette landet liker kake fordi kake smaker godt. |\n\n \n Le Pysete Franske Gr\u00e9ier ****\n**La Grande Nation**:\n\nFrankrike - Paris - Korsika - **Belgia**(50\u00a0%) - Sveits (p\u00e5 en m\u00e5te) - Det lille landet som like gjerne kunne v\u00e6rt Liechtenstein - Normandy - Alsace - Fransk\n\n**Pysete franskmenn**:\n\nFranskmenn \u2013 Karl den store \u2013 Vilhelm Erobreren - Fran\u00e7ois Voltaire - Napoleon Bonaparte - Napoleon III - Charles de Gaulle - Jacques Chirac - Nicolas Sarkozy - Fran\u00e7ois Bayrou\n\n**Modige franske kvinner** :\n\nJeanne d'Arc\n\n**Barske franskmenn**:\n\nJean Reno\n\n**Franske tanker og holdninger**:\n\nClaude Debussy \u2013 Denis Diderot - Alain Robbe-Grillet - Jean-Paul Sartre - Oppt\u00f8yer - Dophuer\n\n**Det franske kj\u00f8kken**:\n\nFrosker - Snegler - Nakensnegler - Sigaretter - Champagne - Vin - Ost som lukter som folks f\u00f8tter\n\n**Milit\u00e6rhistorie**:\n\nTap - Maginotlinjen - Napoleonskrigene - Beleiringen av Bordeaux\n\n**Erobrere av Frankrike**:\n\nAndorra - Romerriket - England - Vatikanstaten -Storbritannia - Preussen - Russland - Tyskland - \u00d8sterrike-Ungarn - Algerie - Vietnam - Luxembourg \u2013 Tadsjikistan - Italia - Spania - Fantasy Land - Nagasaki\n\n**Franske Milit\u00e6re Seire**:\n\n*Det er en selvmotsigelse*\n\neo:Belgiovls:Belgi\u00eb\n\nzea:Belhi\u00eb\n\nErik er feit\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d580d43-e331-4578-a327-52ecf7cdcbc5"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hapcheon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00123-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:52:55Z", "text": "Gateparti i Hapcheon.\n\n\n\nHapcheondammen.\n\n**Hapcheon** (*Hapcheon-gun*) er ett fylke i provinsen S\u00f8r-Gyeongsang i S\u00f8r-Korea.\n\nHapcheon er et innlandsfylke, preget av fjellkjeden Sobaekfjellene. Fylkets areal tilsvarer 9,35 prosent av provinsens samlede areal. 15,8 prosent av arealet er dyrket mark, mens 72,5 prosent er skog og fjell, og s\u00e6rlig den vestre delen av fylket er fjellrikt. P\u00e5 grensa i \u00f8st ligger Nakdongelva. Sentralt i landskapet ligger den kunstige innsj\u00f8en Hapcheonho. Den ble anlagt i forbindelse med en utviklingsplan for Nakdongelva. Hapcheondammen av betong ble anlagt i perioden 3. april 1984 til 31. desember 1988, og er 96 meter h\u00f8y og 472 meter lang.\n\nHwanggang er ei elv som g\u00e5r fra innsj\u00f8en, \u00f8stover og m\u00f8ter Nakdongelva. S\u00f8rvest i fylket ligger Hwangmaefjellene der det er mulig \u00e5 f\u00e5 god utsikt over innsj\u00f8en\n\nBlant landbruksprodukter fylket er kjent for er paprika, som kalles for *Gaya paprika*, som blant annet eksporteres til Japan.\n\nGayafjellet nasjonalpark ligger nord i fylket rundt fjellet Gayafjellet, 1430 moh. Der ligger det kjente tempelet Haeinsa. Fjellomr\u00e5det Namsan Jeilbong er kjent for sine stier som kan brukes \u00e5ret rundt.\n\nFylket er preget av innlandsklima. Gjennomsnittstemperaturen er 12,8 grader. Laveste temperatur ble m\u00e5lt i 1997 og var minus 13,9 grader, den h\u00f8yeste 39,2 grader i 1994. Gjennomsnittlig nedb\u00f8r er 916,3 mm.\n\nS\u00f8r-Koreas motorvei 12 (Olympiske Motorvei 88) fra Gwangju til Daegu g\u00e5r gjennom fylket.\n\n## Innhold\n\nFylket er inndelt i ett eup (sm\u00e5by) og 16 myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 192 ri (landsby).\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54f078f2-aa36-462e-af5c-6b813406f0ac"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Flights-g1490904-Pouillon_Landes_Aquitaine-Cheap_Discount_Airfares.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00308-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:45:00Z", "text": "Charles De Gaulle Lufthavn (Paris, Frankrike)\n\n - Akkurat n\u00e5 opererer 123 flyselskaper fra Charles De Gaulle Airport.\n - Charles De Gaulle Airport tilbyr direkteflyvninger til 265 byer.\n - Hver uke er det minst 5\u00a0845 innenlandsflyvninger og 13\u00a0510 internasjonale flyvninger fra Charles De Gaulle Airport.\n\nPouillon er 626 km fra Paris Orly Lufthavn (Paris, Frankrike).\nParis Orly Lufthavn (Paris, Frankrike)\n\n - Akkurat n\u00e5 opererer 45 flyselskaper fra Orly Field.\n - Orly Field tilbyr direkteflyvninger til 148 byer.\n - Hver uke er det minst 1\u00a0862 innenlandsflyvninger og 2\u00a0345 internasjonale flyvninger fra Orly Field.\n\nPouillon er 693 km fra Beauvais-Tille Lufthavn (Paris, Frankrike).\n\nBeauvais-Tille Lufthavn (Paris, Frankrike)\n\n - Akkurat n\u00e5 opererer 6 flyselskaper fra Beauvais-Tille Airport.\n - Beauvais-Tille Airport tilbyr direkteflyvninger til 64 byer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfe87812-a74a-4bb5-9cdd-1cd2776c0802"} +{"url": "http://www.ifinnmark.no/bildeserier/se-den-stalplata/g/1-30002-6161442", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00279-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:37Z", "text": "\n\n# Se den st\u00e5lplata\\!\n\nRivingen av \"Murmansk\" er i full gang. 40 prosent av vraket er n\u00e5 borte.\n\nBilde 1 av 14\n\nTips: bruk piltastene p\u00e5 tasturet for \u00e5 navigere.\n\n10 cm tykke plater med panserst\u00e5l ligger langs store deler av skipssiden. Form\u00e5let var \u00e5 beskytte krysseren mot torpedoer.\n\nFoto: Eirik Palm\n\nAlle bilder er opphavsrettslig beskyttet. Viderebruk er ikke tillatt uten avtale.\n\n24.07.2012 kl. 12:05 Antall bilder 14\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ec70c05-e6c6-451a-8e34-239a59493af4"} +{"url": "http://gurolaga.blogspot.no/2013/01/tantestrikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00263-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:07Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 27. januar 2013\n\n### Tantestrikk\n\nDen fineste lille jenta kom til verden noen uker f\u00f8r tida, og da m\u00e5tte tante f\u00e5 opp tempoet p\u00e5 pinnene. En liten jakke med tilh\u00f8rende lue og sokker er ferskt avfelt. M\u00f8nsteret p\u00e5 jakka kom jeg over p\u00e5 Ravelry for en stund siden og det ble straks lagt p\u00e5 minnet (eller i k\u00f8en som det heter p\u00e5 Ravelrysk) til en passende anledning. En utrolig\u00a0skj\u00f8nn jakke med hullm\u00f8nster i raglanfellingen, snedig og s\u00f8tt. \n \n \n\n\nGarnet jeg har brukt har jeg veldig gode erfaringer med - det er st\u00f8dig og holder seg veldig fint. Strikka flere ting til eldstegutten i det n\u00e5r han var baby som ble brukt av ham, broren og venners barn og det har holdt seg like fint\\! Dog m\u00e5 jeg nok innr\u00f8mme at jeg foretrekker ubehandlet ull, som man for eksempel vet er farget og behandlet p\u00e5 en sk\u00e5nsom m\u00e5te, til helt ferske verdensborgere. \n \n \n\n\n \n**Strikkefakta jakka** \nM\u00f8nster: Maile Sweater\u00a0av Nikki Van De Car \nGarn: 70 gram Rauma Babygarn \nSt\u00f8rrelse: 0-3 m\u00e5neder \nPinner: 3 mm \nEndringer: La til noen cm p\u00e5 lengden \n \n \n\n\n \n**Strikkefakta lue**M\u00f8nster: \u00a0Lettstrikka lue fra Strikk til N\u00f8stebarn \nGarn: 25 gram Rauma babygarn \nSt\u00f8rrelse: 0-3 m\u00e5neder \nPinner: 2,5 og 3 mm \nEndringer: Ingen \n \n \n\n\n \n**Strikkefakta sokker**M\u00f8nster: Sokker p\u00e5 to pinner fra Myk Start \nGarn: 30 gram Rauma Babygarn \nSt\u00f8rrelse: 0-3 m\u00e5neder \nPinner: 2,5 mm \nEndringer: Ingen \n \nSammen med en deilig ullfleece-dress fra N\u00f8stebarn tror jeg nok dette skal holde den lille fr\u00f8kna varm i hovedstaden. \n \nHar forresten begynt \u00e5 vannmerke bildene mine etter at jeg oppdaget at en stor seri\u00f8s h\u00e5ndarbeidsakt\u00f8r har brukt et av mine bilder fra bloggen, i en annonse. Dette uten \u00e5 verken sp\u00f8rre om lov f\u00f8rst eller linke til bloggen. Har riktignok f\u00e5tt en beklagelse fra bedriften men syns forstatt det er utidig.\n\nGuro kl. \n\n21.36 \n\n#### 29 kommentarer:\n\n1. \n \n Stine27. januar 2013 kl. 21.54\n \n Helt utrolig nydelig sett\\!\n \n 1. \n \n Guro28. januar 2013 kl. 07.50\n \n Takk:-)\n \n2. \n \n Guro27. januar 2013 kl. 22.08\n \n \u00c5hh, for et fint sett\\! Den var nydelig, den jakka. Snill tante er du \u00dc \n Hmm...lurer litt p\u00e5 om jeg skal merke bildene mine jeg ogs\u00e5....har jo opplevd selv ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 et bilde \"stjelt\". \n \n 1. \n \n Guro28. januar 2013 kl. 07.51\n \n Takk\\! Ja, syns det er ganske forstyrrende med merket men hvis det er det som m\u00e5 til s\u00e5 m\u00e5 jeg gj\u00f8re det.\n \n3. \n \n Veronica A.27. januar 2013 kl. 22.09\n \n For ei fin jakke\\! Nusselig og veldig forseggjort:) \n Lua kan jeg skrive under p\u00e5 er god i bruk og kan brukes lenge. \n Det er kjekt med plagg som holder seg fine og kan g\u00e5 i arv, men er enig i at ubehandla f\u00f8les bedre likevel.\n \n 1. \n \n Guro28. januar 2013 kl. 07.51\n \n Takk:) Ja har ogs\u00e5 testet den lua til minstegutten her og den er super\\!\n \n4. \n \n Beate27. januar 2013 kl. 22.16\n \n S\u00e5 fin blogg du har\\! Jeg har akkurat lagt deg til oversikten min f\u00e5 jeg f\u00e5r f\u00f8lge deg videre\\! Dette settet var kjempe flott\\!\n \n 1. \n \n Guro28. januar 2013 kl. 07.51\n \n S\u00e5 koselig:-) Tar meg en tur innom hos deg og\\!\n \n5. \n \n momoko27. januar 2013 kl. 22.26\n \n Nydelig sett\\!\\! S\u00e5 fint du strikker\\! Og fargen var veldig fin :) \n \n Tanken har sl\u00e5tt meg ogs\u00e5, ang\u00e5ende vannmerking. Utrolig frekt \u00e5 \"l\u00e5ne\" p\u00e5 det viset, alle profesjonelle grafikere vet at det der er ikke noe man gj\u00f8r, uten \u00e5 innhente tillatelse f\u00f8rst (eller, slulle man ha trodd i hvertfall).... Ble litt nyssgjerrig, hvem brukte bildet ditt, og hvordan oppdaget du det?\n \n 1. \n \n Guro28. januar 2013 kl. 07.53\n \n Takk:-) \n \n Ja det er ganske s\u00e5 frekt syns jeg. Har ikke lyst \u00e5 oute noen her men de burde ha visst bedre\\!\n \n6. \n \n LisaM27. januar 2013 kl. 23.20\n \n Nydelig\\!\u263a\n \n 1. \n \n Guro28. januar 2013 kl. 07.53\n \n Takk:)\n \n7. \n \n Monsterm\u00f8nster27. januar 2013 kl. 23.25\n \n Nydelig sett\\! Rauma Babyull er av de garnene jeg har babyt\u00f8y av som har holdt seg absolutt best. Kan knapt se at det er brukt, tross det har t\u00e5lt to ett\u00e5ringer. \n \n Og jepp, har sendt sur mail i g\u00e5r om lignende, jeg og. Fikk bildet fjernet og unnskyld.\n \n 1. \n \n Guro28. januar 2013 kl. 07.56\n \n Takk:) Ja Rauma sitt babygarn er min favoritt innen sjangeren\\! Virkelig holdbart. \n \n Virker som det er ganske utbredt at bilder bare blir l\u00e5nt uten \u00e5 sp\u00f8rre f\u00f8rst\\! Syns det er hyggelig hvis for eksempel medbloggere l\u00e5ner bilde fra meg men komersielle akt\u00f8rer er en annen ting\\!\n \n8. \n \n Tina28. januar 2013 kl. 09.53\n \n Nyyydelig, heldige tantejenta\\! :-) Kjipt med stj\u00e5lne bilder, h\u00e5per det vanker oppreisning ogs\u00e5.\n \n9. \n \n Anne Marthe28. januar 2013 kl. 11.48\n \n En utrolig nydelig liten jakke\\!:)\n \n10. \n \n Lisbeths verden28. januar 2013 kl. 20.00\n \n \u00c5\u00e5\u00e5 s\u00e5 lekkert dette settet var, du har en fin blogg :) Jeg f\u00f8lger gjerne den og du er velkommen inn p\u00e5 min . \n Hilsen Beth\n \n11. \n \n Tante Constanse28. januar 2013 kl. 20.03\n \n Utrolig s\u00f8t jakke\\! Nuskelig hele settet\\!:) \n \n Surt og frekt med bilder p\u00e5 avveie. Send dem en regning, s\u00e5 kan de gj\u00f8re opp for seg\\! \n \n12. \n \n G-Anette28. januar 2013 kl. 20.05\n \n S\u00e5 nydelig sett du har strikket, slike gaver blir virkelig satt pris p\u00e5 :)Og veldig mye annet flott p\u00e5 bloggen din ogs\u00e5 - legger deg i blogglista mi, kommer snart tilbake p\u00e5 bes\u00f8k :) \n \n Ha en fin kveld\n \n13. \n \n Strikkeentusiasten28. januar 2013 kl. 21.58\n \n S\u00e5 fint sett :)\n \n14. \n \n Kirsti29. januar 2013 kl. 23.31\n \n Nydelig sett\\! Elsker den jakka\\! Den skal jeg jammen strikke, takk for link:)\n \n15. \n \n Guri30. januar 2013 kl. 12.10\n \n Nydelig sett\\!\\! Den jakka var spesielt fin synes jeg\\! \n Ha en fin dag\\!\n \n16. \n \n Guro1. februar 2013 kl. 09.17\n \n Tusen takk for alle koselige og fine kommentarer:-) Det varmer et strikkehjerte\\!\n \n17. \n \n Full av Ull1. februar 2013 kl. 12.36\n \n Nydelig lite sett, regner med det blir godt mottatt :) \n Overrasket over at noen stjeler bilder p\u00e5 den m\u00e5ten, like greit \u00e5 merke sine egne bilder :)\n \n18. \n \n Siren3. februar 2013 kl. 20.58\n \n S\u00e5 fint dette settet ble\\! Jeg har hatt innmari lyst \u00e5 strikke denne cardiganen, men synes m\u00f8nsteret virket vanskelig n\u00e5r jeg leste det? Tar jeg feil eller rett?:) Hilsen Siren\n \n 1. \n \n Guro4. februar 2013 kl. 08.19\n \n Nei m\u00f8nsteret er ikke vanskelig:-) Det er bare \u00e5 ta det linje for linje mens du strikker s\u00e5 g\u00e5r det fint\\! Det er en enkel og grei raglanjakke med m\u00f8nster mellom raglanfellingen - fiffig:-D\n \n Slett\n\n19. \n \n Stinemor\u10e64. februar 2013 kl. 16.08\n \n S\u00e5 nydelig \u2665 \n \\- virkelig en flott gave til et lite nurk :) \n \n God uke til deg, \n klem\n \n20. \n \n Bente5. februar 2013 kl. 21.08\n \n S\u00e5 nydelig sett\\! Heldige lille jenta som f\u00e5r bruke dette.\n \n21. \n \n Marthe9. april 2013 kl. 20.12\n \n For et utrolig nydelig sett \\<3 Heldig jente som har s\u00e5 snill tante\\!\n \n## Om meg\n\n\n\n - Guro\n \n Strikkegal og ullfantast. Mamma til to fine gutter. Gift med Mannen. Her p\u00e5 bloggen deler jeg mine kreative utfoldelser og annet stort og sm\u00e5tt jeg er opptatt av.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05231ba7-ff14-477d-9918-f611e1c04e63"} +{"url": "http://www.groove.no/artikkel/54667854/honk-if-you-re-a-nihilist", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00132-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:41:54Z", "text": "\n\n# Honk If You're A Nihilist\n\nLike Rats From A Sinking Ship varmer opp til by:Larm med \u00e5 slippe sin f\u00f8rste musikkvideo.\n\n\u00d8yvind Rones\u00a0\n\nDel p\u00e5 Facebook14.02.11\n\nLike Rats From a Sinking Ship\n\nAt vi gleder oss til debutalbumet til Like Rats From A Sinking Ship er **ingen hemmelighet**, og n\u00e5 som det n\u00e6rmer seg by:Larm og alt s\u00e5 har bandet laget sin aller f\u00f8rste musikkvideo. Den utvalgte l\u00e5ten er rabiate Honk If You're A Nihilist hentet fra det kommende albumet, We Get Along Like A House On Fire. \n \n28\\. mars er det Alex Newport-produserte albumet p\u00e5 plass, og denne uken spiller de p\u00e5 by:Larm: \n \n***Torsdag 17. februar 22:00 - Rockefeller Annex \nFredag 18. februar 21:30 - Sub Scene*** \n \nVi gleder oss ikke mindre av \u00e5 se p\u00e5 denne videoen akkurat\\! \n \n \n**Foto: Bj\u00f8rnar H\u00e5land** \n \n\n** Ekstranummer \\#67: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrob\u00f8lgen p\u00e5 70-tallet, del 11** \nTo popul\u00e6rlitter\u00e6re genre, cowboyboka og dameromanen dominerte det nostalgisk lesestoffet i 1970. Ved inngangen til \u00e5tti\u00e5ra var de begge forandret. Samtidig bl\u00e5ste forlagene nytt liv i gamle krimhelter - Knut Gribb og Jonas Fjeld.\n\n\n\n## Podium\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8200bdc-ea79-481b-afd8-92995bf8c35c"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/italia/firenze/79160/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00308-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:11:55Z", "text": "-----\n\n## Om **Tourist House Duomo**\n\nVennlig gjestfrihet i hjertet av Firenze ... \nTourist House Duomo er et nydelig hus for turister wich bes\u00f8k Firenze i mange dager, det er en varmende sted for hygget din vacantion. \nRommene tilbyr tv lcd, wifii, air conditioning\n\n### Overnattingsinformasjon\n\ngjestgiveriet tilbyr de omr\u00e5der rom med air condition, eget bad, wifii, sparer boksen og rengj\u00f8ring hver dag. \ndu er velkommen\n\n### Informasjon om beliggenhet\n\nTourist House Duomo B & B er det perfekte utgangspunkt for utflukter og guidede turer i sentrum av Firenze. \n \nPiazza Duomo, Palazzo Vecchio, Uffizi-galleriet i solnedgangen, er bare noen av skattene i Firenze, som vil b\u00e6re evig i ditt hjerte og din alene minne oppdage Firenze. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9fea9d1-9f07-4ed2-850c-2c8ab4530f10"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g194883-d632834-Reviews-Agritur_Eden_Marone-Riva_Del_Garda_Province_of_Trento_Trentino_Alto_Adige.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00226-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:39:15Z", "text": "Adresse: Via Marone, 11, Riva Del Garda, Italia \n\nAntall rom: 15\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Agritur Eden Marone. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee4fc77a-6ce3-4f01-a0bf-e209ed7f5c7c"} +{"url": "http://www.agoda.com/nb-no/lh-inn/hotel/medan-id.html?asq=gvEVize7Ve2IBERUnlz%2fr9pWCqEMl6nlcWrpTXv6vwVEvf5GABF88DiPMnU%2biXSsE%2bvSfHrgGHsWzXNN1lmSvA%3d%3d&setcookienew=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00279-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:31:36Z", "text": "Skynd deg - begrenset tilgjengelighet\\! \n\n**\u00a0** Beskrivelse av Gjestgiveri\n\nN\u00e5r du bes\u00f8ker Medan, vil du f\u00f8le deg hjemme p\u00e5 LH Inn, som tilbyr overnatting av h\u00f8y kvalitet og god service. 1. Km fra den spennende byen, har dette 2-stjerners hotellet en flott beliggenhet og utmerket tilgang til byens st\u00f8rste attraksjoner. Et godt milj\u00f8 og n\u00e6rhet til Plaza Medan Fair, Malahayati Hospital, Cambridge Mall gir dette hotellet en spesiell sjarm. \n \nFasiliteter og tjenester tilgjengelig ved LH Inn sikrer gjester et hyggelig opphold. For \u00e5 nevne noen av hotellets fasiliteter, er det gratis wifi p\u00e5 alle rom, 24-timers romservice, wifi i fellesomr\u00e5der, parkeringsplass, romservice. \n \nAtmosf\u00e6ren ved LH Inn gjenspeiles p\u00e5 alle rom. internettilgang (tr\u00e5dl\u00f8s), tr\u00e5dl\u00f8st Internett (gratis), r\u00f8ykfrie gjesterom, klimaanlegg, skrivebord er bare noen av fasilitetene som finnes over hele hotellet. Hotellet tilbyr mange unike fritidsmuligheter, for eksempel massasje, hage. Nyt enest\u00e5ende tjenester p\u00e5 den prestisjefylte adressen til LH Inn.\n\n**\u00a0** Regler ved Gjestgiveri\n\n**Barn og ekstra senger:**\n\nSpedbarn 0-1\u00e5r\n\nBor gratis i eksisterende seng. Merk, hvis du trenger en barneseng kan det p\u00e5l\u00f8pe flere avgifter.\n\nBarn 2-5\u00e5r\n\nBo gratis p\u00e5 eksisterende senger.\n\nGjester over 5 \u00e5r er \u00e5 regne som voksne.\n\nEkstra senger avhenger av romtypen du velger, sjekk reglene for hvert rom for mer informasjon.\n\n \nFor bestillinger av mer enn 5 rom, er det mulig andre regler regler og tillegg gjelder.\n\n \n| Rom: | Voksne: | Barn: |\n| 1 2 3 4 5 6 7 8 9 9+ | 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 | 0 1 2 3 |\n\nEkstra rabatt direkte fra hoteller, flere tusen lokaltilbud som ikke er tilgjengelige andre steder p\u00e5 Internett. Gratis netter, gratis oppgraderinger, spesialtilbud til morgenfugler og restplasser til rabatterte priser helt frem til avreisedagen\\! \n \n**Skriv inn dine reisedatoer** i s\u00f8keboksen til venstre for \u00e5 se hvilke ekstrarabatter som er tilgjengelige, i tillegg til v\u00e5re daglige garantert laveste priser.\n\n \nKunder liker denne typen gjestgiveri p\u00e5 grunn av:\n\n**** N\u00e6rmeste transport:**\n\n - **Medan Station (1.3 Km / 16 minutts gange)\n\n**** Omr\u00e5det anbefales for:**\n\n - **forretninger\n - **shopping\n\n**** Avstand til flyplass:**\n\n - **Kuala Namu internasjonale flyplass (24.0 Km)\n\n****Kommentarer fra kundene:**\n\n - ** \"Clean room\" , \"God beliggenhet\" , \"Verdi for pengene\"\n\n****Topp attraksjoner i omr\u00e5det:**\n\n - **Cambridge Mall (0.6 Km / 8 minutts gange)\n - **Grand Palladium Mall (0.6 Km / 8 minutts gange)\n - **Plaza Medan Fair (0.6 Km / 8 minutts gange)\n - **Rahmat Museum (0.6 Km / 8 minutts gange)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1871c3ef-6165-4020-bdd7-a0e8545c33b5"} +{"url": "http://no.venere.com/ho318177/spania/barcelona/capri-by-fraser-barcelona-spain/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00123-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:04:07Z", "text": "{text: Utvalgt bilde}\\[1/17\\]\n\nDisse hotellrommene ligger i **Sant Marti** og 15 minutters gange unna Museu de la Musica og Arc de Triomf og passer utmerket hvis du leter etter et **4-stjerners overnattingssted i Barcelona**. Du vil dessuten befinne deg 30 minutter unna Palau de la Musica Catalana og Sagrada Familia. \n\u00a0 \nDette hotellet har en restaurant som serverer frokost, lunsj og middag.Gjestene tilbys gratis tilgang til wi-fi.\n\nUtmerket**4,2** / 5\n\n - \"Det var bra.\"jul 18, 2015\n - \"Tre voksne damer p\u00e5 tur. Hotellet svarte til forventningene og vel s\u00e5 det. Meget bra rom\u2026\"jun 15, 2015\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - En skatt p\u00e5legges av byen/kommunen: EUR 1.21 per person, per natt, opptil 7 netter. Skatten gjelder ikke for barn under 17 \u00e5r.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 17.60 EUR per natt\n\n**Frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 13.20 EUR for voksne og 6.60 EUR for barn (ca.)\n\n## P\u00e5 hotellet\n\n### Vilk\u00e5r\n\nSom f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2500 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for mer informasjon.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - En skatt p\u00e5legges av byen/kommunen: EUR 1.21 per person, per natt, opptil 7 netter. Skatten gjelder ikke for barn under 17 \u00e5r.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 17.60 EUR per natt\n\n**Frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 13.20 EUR for voksne og 6.60 EUR for barn (ca.)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\nMHTE-nummer (utstedt av den greske turistorganisasjonen): HB-004373\n\n## Capri by Fraser, Barcelona / Spain \u2013 Barcelona\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5de4db8d-306b-48c3-b95f-a76498cbe086"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sovereign_Base_Areas_Police", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00148-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:34:42Z", "text": "# Sovereign Base Areas Police\n\n\n\n**Sovereign Base Areas Police** er den lokale, sivile politietaten for De britiske suverene baseomr\u00e5der Akrotiri og Dekelia p\u00e5 Kypros. Etaten ble opprettet i august 1960 og har ansvar for alle de 15\u00a0000 innbyggerne i baseomr\u00e5dene, herunder milit\u00e6rt personell. Milit\u00e6re lovbrudd som beg\u00e5s p\u00e5 milit\u00e6rt omr\u00e5de blir imidlertid etterforsket av en milit\u00e6r avdeling, Cyprus Joint Police Unit, best\u00e5ende av personell fra Royal Military Police og Royal Air Force Police.\n\nSovereign Base Areas Police best\u00e5r av 256 polititjenestemenn, hvorav syv er britiske embetsmenn mens de resterende rekrutteres fra de greskkypriotiske og tyrkiskkypriotiske folkegruppene. I tillegg til alminnelige politigj\u00f8rem\u00e5l har etaten ansvar for Dekelia fengsel.\n\nSovereign Base Areas Police administreres av Forsvarsministeriet, men er ikke en del av Ministry of Defence Police.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a47599bb-bdc3-4db2-8cf3-0fbbe0514bc8"} +{"url": "http://www.kahrs.com/nb-NO/Forhandler/Produkter/Gulv/Kahrs-Original/Founders-Collection/Eik-Gustaf/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00226-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:27:33Z", "text": "# Eik Gustaf\n\nEik Gustaf er et ekte rustikt produkt hvor overflaten er h\u00e5ndskrapet og dypt b\u00f8rstet for \u00e5 forsterke skj\u00f8nnheten og egenarten i hvert enkelt bord.En hvit pigmentering gir gulvet et hvitt dempet utseende. Naturoljet overflate. Skal installasjonsoljes med K\u00e4hrs Satin Oil Matt rett etter legging.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f811c405-d071-47f0-acd5-697fcf2954b9"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Roy_Harper", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00078-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:42:05Z", "text": "# Roy Harper\n\n\n\nRoy Harper\n\n**Roy Harper** (f\u00f8dt 12. juni, 1941 i Rusholme, en drabantby til Manchester i Lancashire, England), er en engelsk sanger, gitarist og komponist innenfor genrene folkemusikk og rock. Harper er ogs\u00e5 kjent for sitt \u00e5relange samarbeid med Jimmy Page i Led Zeppelin og David Gilmour i Pink Floyd.\n\n## Barne- og ungdoms\u00e5rene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHans mor, Muriel Harper, d\u00f8de da Harper var fire \u00e5r, og han vokste opp i Blackpool sammen med sin bror, far og stemor, som var medlem av Jehovas vitner. Forholdet til stemoren ble anstrengt og vanskelig, noe som ogs\u00e5 avspeiler seg i artistens mange religionskritiske tekster.\n\nI ti\u00e5rsalderen begynte Harper \u00e5 spille skifflemusikk med broren David, men ble nysgjerrig p\u00e5 kildene for Lonnie Donegans sanger, og fikk \u00f8ynene opp for amerikanske bluesgitarister som Big Bill Broonzy, Bukka White, Leadbelly og Snooks Eaglin.\n\nTolv \u00e5r gammel brente Harper ned skolens cricketpaviljong og poengtavle. I 15 \u00e5rsalderen sluttet han p\u00e5 skolen og l\u00f8y om alderen for \u00e5 komme inn i det britiske Royal Air Force (RAF). Han \u00f8nsket \u00e5 bli jagerflyver, men n\u00e5dde aldri \u00e5 bli mer enn vanlig kadett. Etter \u00e5 ha blitt dimittert haiket han i lengre tid rundt i Europa.\n\n## Debut og den f\u00f8rste tiden som artist\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1964 ble Harper knyttet til en viseklubb kalt Soho Folk Club, hvor han blant annet m\u00f8tte Bert Jansch og Davy Graham. Hit kom ogs\u00e5 Nick Drake, som i sin tur lot seg p\u00e5virke av Roy Harper. Viseklubben ble drevet av Andy Matteou og holdt til i kjelleren under foreldrenes greske restaurant Les Cousins.\n\nHarper ble en av klubbens mest popul\u00e6re artister og oppdaget av Peter Richards, som ga ham platekontrakt med Strike Records. Harpers f\u00f8rste album, *The Sophisticated Beggar*, ble spilt inn p\u00e5 en enkel Revox-b\u00e5ndspiller i 1966. CBS hyrte inn plateprodusenten Shel Talmy for hans neste album, *Come out Fighting Genghis Smith*, som ble gitt ut i 1968. N\u00e5 begynte han ogs\u00e5 regelmessig \u00e5 opptre p\u00e5 frikonserter i Hyde Park i London.\n\nI 1969 kom albumet *Folkjokeopus*, som inneholdt den nesten 18 minutter lange \u00abMcGoohan's Blues\u00bb, med referanse til skuespilleren Patrick McGoohans rolle i BBCs fjernsynsserie \u00abThe Prisoner\u00bb.\n\nRoy Harper gjestet Viseklubben Dolphin i Oslo, hvor han blant annet ble kjent med visesangeren Lillebj\u00f8rn Nilsen, som viste ham ulike felestemminger og til gjengjeld ble innf\u00f8rt i forskjellige \u00e5pne stemminger av gitaren. Nilsen l\u00e6rte dessuten en sang av Roy Harper, \u00abOn the First Day of April\u00bb, som han oversatte til \u00abRavneferd\u00bb og spilte inn p\u00e5 LP-en *Tilbake* fra 1970.\n\nFredag 23. januar 1970 ble det holdt visekonsert i Universitetets Aula med Roy Harper, hvor Lillebj\u00f8rn Nilsen og Finn Kalvik ogs\u00e5 var med. Roy Harpers bes\u00f8k falt i tid sammen med fremveksten av den s\u00e5kalte viseb\u00f8lgen i Norge, og NRK fjernsynet gjorde opptak med ham i anledning konserten.\n\nFinn Kalvik har spilt inn norske versjoner av *I Hate the White Man* (*Den hvite mann*) og *Don't You Grieve* (*Kj\u00e6re ikke gr\u00e5t*).\n\nRoy Harpers f\u00f8rste USA-turn\u00e9 kom i forbindelse med utgivelsen av hans fjerde studioalbum, *Flat Baroque and Berserk*, i 1970. P\u00e5 en av l\u00e5tene, \u00abHell's Angels\u00bb, fikk han hjelp av The Nice, en avantgardistisk rockegruppe. Med dette albumet ble Harper knyttet til Harvest Records som sorterte under EMI-gruppen.\n\n## Samarbeid og innflytelse p\u00e5 andre musikere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI anledning opptredenen p\u00e5 Bath festivalen i Somerset i 1970, tilegnet Led Zeppelin en l\u00e5t til Roy Harper, nemlig bluesartisten Bukka Whites \u00abShake 'Em On Down\u00bb. Senere la de fragmenter av denne og andre bluesfragmenter til grunn for en ny komposisjon; \u00abHats Off to Harper\u00bb. Sangen kom med p\u00e5 albumet *Led Zeppelin III*. If\u00f8lge Jimmy Page beundret bandet mest av alt m\u00e5ten Harper sto fast ved sine prinsipper og nektet \u00e5 la karrieren bli styrt av kommersielle interesser i platebransjen.\n\nRoy Harper opptr\u00e5dte flere ganger p\u00e5 konserter sammen med Led Zeppelin. Blant annet kan han sees som bakgrunnssanger i konsertfilmen *The Song Remains the Same (1976)*.\n\nJimmy Page tok ogs\u00e5 del i innspillingen av Roy Harpers album *Stormcock* (1971), hvor han ble kreditert som \u00abS. Flavius Mercurius\u00bb.\n\n*Lifemask* er et film-musikkalbum basert p\u00e5 Harpers rolle som Mike Preston i John Mackenzies film *Made* (1972). Dernest fulgte *Valentine*, som ble utgitt p\u00e5 Valentinsdagen 14. februar 1974 hvor gitarist Jimmy Page nok en gang medvirket. I forbindelse med lanseringen ble det arrangert en konsert, senere omtalt som \u00abThe Valentine gig\u00bb i Rainbow Theatre i London med Harper, sang og gitar, Page sologitar, John Bonham p\u00e5 akustisk gitar, Ronnie Lane p\u00e5 bass, Keith Moon p\u00e5 trommer. Konsertalbumet *Flashes from the Archives of Oblivion* fulgte like etter med opptak b\u00e5de fra \u00abThe Valentine gig\u00bb i Rainbow Theatre og fra konserten med Page i Royal Albert Hall i 1973.\n\nI 1975 dukket Roy Harper opp som vokalist for Pink Floyd p\u00e5 l\u00e5ta \u00abHave a Cigar\u00bb p\u00e5 albumet *Wish You Were Here*, fordi Roger Waters mistet stemmen under innspillingen av \u00abShine On You Crazy Diamond\u00bb. Til gjengjeld hjalp David Gilmour til med Harpers neste album, *HQ*, sammen med bandet Trigger (Chris Spedding, gitar, Dave Cochran, bass og Bill Bruford, trommer, og Led Zeppelins bassist John Paul Jones. *HQ* kom ogs\u00e5 opp med Harpers hitsingel \u00abWhen An Old Cricketer Leaves The Crease\u00bb. Harper og Gilmour skrev sammen sangen \u00abShort and Sweet\u00bb for Gilmours f\u00f8rste soloplate (1978).\n\nI kj\u00f8lvannet av *Bullinamingvase* (1977) truet Watford Gap Service Station med s\u00f8ksm\u00e5l pga. tekstpassasjen \u00abWatford Gap/A plate of grease and a load of crap...\u00bb). De tvang Harper til \u00e5 utelate sangen ved fremtidige, britiske utgivelser. Sangen har likevel dukket opp igjen i England ved senere gjenutgivelser p\u00e5 CD og via amerikanske LP-utgivelser. P\u00e5 en annen av sangene p\u00e5 albumet \u00abOne of Those Days in England\u00bb synger Linda og Paul McCartney bakgrunnsvokal. Som singel n\u00e5dde denne Top 40-listene i England.\n\nI perioden 1975 til 1978 tilbrakte Roy Harper mye tid i USA. I april 1978 ble han invitert av Jimmy Page til \u00e5 hjelpe ham \u00e5 skrive tekster for det neste Led Zeppelin-albumet. Samarbeidet kom istand p\u00e5 grunn av Robert Plants selvp\u00e5lagte taushet, etter at hans fem \u00e5rige s\u00f8nn, Karac, d\u00f8de av infeksjon i magen \u00e5ret f\u00f8r. S\u00e5 dukket uventet gruppas vokalist opp igjen, og prosjektet med Roy Harper ble skrinlagt.\n\n\u00c5tti\u00e5rene startet med Harpers utgivelse av albumet *The Unknown Soldier*, som ogs\u00e5 skulle bli hans siste for Harvest Records. Her synger han blant annet duett med Kate Bush p\u00e5 \u00abYou\u00bb. Harper hadde allerede bidratt med bakgrunnsvokal p\u00e5 Kate Bush' \u00abBreathing\u00bb p\u00e5 albumet *Never for Ever*.\n\nI 1982 utga Harper albumet *Work of Heart* p\u00e5 sitt eget plateselskap, Public Records, som han hadde opprettet sammen med Mark Thompson. LP-en ble av Derek Jewell i The Sunday Times valgt til \u00ab\u00c5rets album\u00bb i 1982. Den opprinnelige demoversjonen av albumet ble i 1984 utgitt i et begrenset opplav p\u00e5 830 under tittelen *Born in Captivity*.\n\nI april 1984 fremf\u00f8rte Roy Harper og David Gilmour sangen \u00abShort and Sweet\u00bb, som de skrev sammen i l\u00f8pet av Gilmours tre kvelder p\u00e5 The Hammersmith Odeon. Senere tok han ogs\u00e5 del i konserfilmen *David Gilmour Live* 1984. Samme \u00e5r turnerte Roy Harper Storbritannia sammen med Jimmy Page, hovedsakelig med akustiske instrumenter, som oftest under forskjellige navn som The MacGregors og Themselves. I 1985 utga de to albumet *Whatever Happened to Jugula?*, som f\u00f8rte til fornyet oppmerksomhet omkring Roy Harpers musikk. Selve omslaget hadde design som en forst\u00f8rret sigarettpapireske.\n\nEtter suksessen med *Whatever Happened to Jugula?* ble Roy Harper p\u00e5 nytt knyttet til EMI, som i 1986 utga konsert-albumet *In Between Every Line*, som var tatt opp under \u00e5rets Cambridge Folk Festival. I 1988 kom studioalbumene *Descendants of Smith* og *Loony on the Bus*, som egentlig skulle v\u00e6rt utgitt i 1977, men som var blitt holdt tilbake p\u00e5 grunn av uoverensstemmelser mellom artisten og EMI-gruppen. Det gode forholdet til EMI ble kortvarig, og allerede fra 1985 var flere av Harpers tidligere album blitt gjenutgitt av Awareness Records.\n\n## 1990-\u00e5rene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI nitti\u00e5rene ga Harper ut fire studioalbum: *Once* (1990), *Death or Glory?* (1992), *Commercial Breaks* (1994) og *The Dream Society* (1998), og hele \u00e5tte konsertalbum: *Unhinged* (1993), *Live At Les Cousins* (1996), og seks individuelle CDer med konsertopptak fra BBC (1997).\n\nI tillegg utga Harper konsertvideoen *Once* (1990), \u00e9n maxi-EP; *Burn the World* (1990), \u00e9n CD-singel \u00abThe Methane Zone\u00bb (1992), \u00e9n konsert-CD / konsertkassett kalt *Born in Captivity II* (1992), \u00e9n Limited Edition-utgivelse av et samlealbum *An Introduction to .....* (1994), en diktsamling og resitasjoner *Poems, Speeches, Thoughts and Doodles* (1997), og en gjenutgivelse av *Descendants of Smith*, som f\u00f8rst ble utgitt i 1986, men denne gang under ny tittel; *Garden of Uranium* (1999). I 1994 ble de fleste av Roy Harpers tidligere LP-er gjort tilgjengelige p\u00e5 CD gjennom hans eget selskap Science Friction.\n\n*Once*, inneholdt musikalske bidrag fra David Gilmour, Kate Bush og Nigel Mazlyn Jones, og ble en relativt vellykket. Albumet etter, *Death or Glory?* fra 1992 inneholder en rekke sanger og resitasjoner med referanse til personlig tap og smerte.\n\nUtover i 1990-\u00e5rene \u00f8vet Roy Harper musikalsk innflytelse p\u00e5 en yngre garde musikere, som laget sine egne versjoner av sangene hans, eller inviterte ham som gjesteartist p\u00e5 egne album. talte inn et sporet \u00abTime\u00bb for The Tea Partys album ved samme navn (1995), og hjalp gruppa med \u00e5 skrive og synge tittell\u00e5ta \u00abAlhambra\u00bb (1995) p\u00e5 deres neste LP. P\u00e5 \u00abThe Edges of Twilight\u00bb (1995) resiterte Harper sin egen \u00abBad Speech\u00bb fra *Whatever Happened to Jugula?*. Anathema spilte p\u00e5 albumet *Eternity* inn en coverversjon av Roy Harpers \u00abHope\u00bb.\n\nHarper sang Jethro Tulls \u00abUp the 'Pool\u00bb p\u00e5 deres tributtalbum *To Cry You A Song \u2013 A Collection Of Tull Tales* (1996). To \u00e5r senere, i 1998, gjengjeldte Jethro Tulls Ian Anderson bidraget med \u00e5 spille tverrfl\u00f8yte p\u00e5 sangen \u00abThese Fifty Years\u00bb p\u00e5 Harpers konseptalbum, *The Dream Society*, basert p\u00e5 Harpers liv, spesielt ungdoms\u00e5rene.\n\nAndre musikere som har utgitt coverversjoner av Roy Harpers sanger i dette decenniet er Dean Carter, Ava Cherry & The Astronettes, Green Crown, The Kitchen Cynics, The Levellers, Roydan Styles og Pete Townshend i The Who\n\n## Etter \u00e5rtusenskiftet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 2000 utga Roy Harper det nesten gjennomf\u00f8rt akustiske albumet *The Green Man* med assistanse fra Jeff Martin fra The Tea Party p\u00e5 gitar, hurdy gurdy og flere andre instrumenter.\n\nI juni 2001 feiret Harper sin 60 \u00e5rs dag med en konsert i Londons Royal Festival Hall med en rekke gjesteartister. Konsertopptaket *Royal Festival Hall Live \u2013 June 10th 2001* ble like etter utgitt p\u00e5 en dobbel CD.\n\nI 2003 utga Harper boka *The Passions of Great Fortune* i stort format med alle tekster til hans album- og singelutgivelser frem til da, og med fotografier og kommentarer til sangene.\n\nI april 2005 utga han i protest mot invasjonen i Irak i 2003 en 13 minutter lang CD-singel, *The Death of God*. Med ham p\u00e5 gitar er Matt Churchill, som ogs\u00e5 har deltatt i mange av Harpers sceneopptredener. I mai 2005 kom albumet *Counter Culture*, et dobbelt samlealbum med sanger fra de siste 35 \u00e5rene av hans karriere. *Counter Culture* oppn\u00e5dde fem stjerner ved anmeldelsen i Uncut. For \u00e5 hjelpe World Wide Fund for Nature (WWF) og Ulster Wildlife Trust, resiterte ogs\u00e5 Harper \u00abJabberwocky\u00bb p\u00e5 *The Wildlife Album* (2005).\n\nI 2006 utga Harper sin f\u00f8rste DVD, *Beyond the Door*, med opptak fra en konsert i den irske folkemusikklubben \u00abDe Barra's\u00bb i Clonakilty i Cork i 2004. Sammen med CDen fulgte ogs\u00e5 en 10 spors audio CD, som fikk fire stjerne bade i Mojo Magazine, Uncut og i Classic Rock, som i tillegg k\u00e5ret den til beste musikk-*DVD of the month*.\n\n - Albumet *HQ ble k\u00e5ret til* Record Of The Year *i Portugal i 1975. Samme \u00e5r mottok han ogs\u00e5 en liknende utmerkelse fra Finland for samme plate.*\n - *Work of Heart* ble av The Sunday Times' k\u00e5ret til *Album of the Year* i 1982.\n - For en 40-\u00e5rig innflytelsesrik, individuell og kompromissl\u00f8s platekarriere ble Roy Harper i 2005 tildelt *Mojo Hero Award*^(\\[1\\]) av redaksjonen i Mojo Magazine 16. juni 2005. Tildeling fant sted i Porchester Hall, hvor prisen ble overrakt Harper av hans venn og samarbeidspartner gjennom mange \u00e5r, Jimmy Page.\n\n## Nick Harper\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn av Roy Harpers s\u00f8nner, Nick Harper, er ogs\u00e5 blitt en suksessrik musiker og komponist. Fra tid til annen turnerer ogs\u00e5 far og s\u00f8nn sammen og Nick har siden 1985 ogs\u00e5 f\u00e5tt opptre p\u00e5 enkelte av farens plater.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "294682ea-f74b-4c66-9d2b-d24c8d8b07eb"} +{"url": "http://groove.no/podium/viewtopic.php?p=8906", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00347-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:32Z", "text": "**andnerg** \nfersk \n \n \nBle Medlem: 02 Nov 2011 \n\u00a0Tittel: Konsertguide\n\n\n\n-----\n\nHar et arrangement som burde st\u00e5 i konsertguiden deres. Fredag 18.november kommer Pirate Love til Bl\u00e5rock i Troms\u00f8, sammen med The Nomads og mulig et til band som ikke er sluppet enda. Det er i forbindelse med 20\u00e5rs-jubileumet til Bl\u00e5rock.\n\n02.11.11 22:37\n\n** Ekstranummer \\#67: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrob\u00f8lgen p\u00e5 70-tallet, del 11** \nTo popul\u00e6rlitter\u00e6re genre, cowboyboka og dameromanen dominerte det nostalgisk lesestoffet i 1970. Ved inngangen til \u00e5tti\u00e5ra var de begge forandret. Samtidig bl\u00e5ste forlagene nytt liv i gamle krimhelter - Knut Gribb og Jonas Fjeld.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efaf2e73-37e2-4d2a-b040-9f830a93ee64"} +{"url": "http://www.norea.no/artikkel/article/26816", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00111-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:49Z", "text": "\n\n# Frontline - ungdomssamling p\u00e5 Fjellhaug\n\nAv Asbj\u00f8rn Kvalbein\n\nPublisert 05.11.2010\n\nOver 100 stiller opp som medhjelpere n\u00e5r unge fra de kristne internatskolene er samlet til misjonsinspirasjon p\u00e5 Fjellhaug skoler i Oslo 4-7 november. Disse tre medhjelperne m\u00f8tte jeg i resepsjonen, fra venstre Bente Godtfredsen, Evje, Camilla Slettvoll, Bod\u00f8 og Jon Arild Aanestad, Gilja. De fortalte at det er 670 p\u00e5meldte deltakere, hvorav ca. 400 bor p\u00e5 Fjellhaug.\n\nDet skal v\u00e6re kveldskonserter, der det er 2000 solgte billetter.\n\nSom mange andre fulgte jeg bibeltimen til Anfin Skaaheim p\u00e5 web-tv. En fin og utfordrende forkynnelse om Guds rike. Interessant er muligheten til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 chatting under m\u00f8tet og gi respons underveis. Det kommer opp p\u00e5 pc-skjermen eller p\u00e5 mobilen. Se eget oppsett her p\u00e5 norea.no om n\u00e5r det overf\u00f8res arrangementer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "950c350e-948a-44c6-8f89-b46cecd914e4"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/If_Leaving_Me_Is_Easy", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00132-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:12:24Z", "text": "Phil Collins\n\nPhil Collins-kronologi\n\n\u00abI Missed Again\u00bb \n(1981)\n\n*If Leaving Me Is Easy*\n\n(1982)\n\u00ab**If Leaving Me Is Easy**\u00bb er ein song av Phil Collins fr\u00e5 albumet *Face Value* i 1981. Han vart gjeven ut som den tredje singelen fr\u00e5 albumet og n\u00e5dde 17. plassen i Storbritannia. Han vart ikkje gjeven ut som singel i USA. Collins syng i ein h\u00f8g falsett i refrenget.\n\nDette var den f\u00f8rste av to singlar med Eric Clapton. Den andre singelen var \u00abI Wish It Would Rain Down\u00bb fr\u00e5 det siste albumet til Collins i 1980-\u00e5ra, *...But Seriously*. Clapton spelte \u00f2g dobro for \u00abThe Roof is Leaking\u00bb som ikkje vart nytta i den endelege utg\u00e5va.\n\nCollins avsl\u00f8rte under \u00abMaking of *Face Value*\u00bb-episoden i *Classic Albums* at han ikkje \u00f8nskte \u00e5 spele songen p\u00e5 konsertar lenger etter 1985, fordi han mislikte at publikum ropte og skreik i staden for \u00e5 vere stille under denne songen.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "9318f3af-a2d0-4944-9294-286357d25f34"} +{"url": "http://www.bymisjon.no/Nyheter3/2012/Endret-abortregler-etter-klage-fra-Helsesenteret/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00263-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:16:55Z", "text": "# Endret abortregler etter klage fra Helsesenteret\n\nDa en gravid, papirl\u00f8s kvinne ble nektet abort i niende uke, klaget Kirkens Bymisjons helsesenter for papirl\u00f8se migranter sykehuset inn for Helsetilsynet. N\u00e5 endrer Oslo Universitetssykehus sine regler.\n\nPublisert dato: \u00a013.01.2012\n\nDaglig leder ved Helsesenteret for papirl\u00f8se migranger, Solveig Holmedal Ottesen. Arkivfoto.Det er Aftenposten som\u00a0omtaler saken. Den papirl\u00f8se kvinnen var u\u00f8nsket gravid, men fikk ikke hjelp ved Ullev\u00e5l fordi sykehuset mente at hennes situasjon ikke kvalifiserte til \u00ab\u00f8yeblikkelig hjelp\u00bb. Dersom en abort skulle gjennomf\u00f8res, m\u00e5tte kvinnen betale utgiftene selv. Dette hadde hun ikke mulighet til.\n\n\\-\u00a0Dette var en ung kvinne i en vanskelig og s\u00e5rbar situasjon. Hun oppholdt seg ulovlig i Norge og hadde ingen til \u00e5 hjelpe seg. Vi syntes det var urettferdig og merkelig at hun ikke fikk hjelp, sier daglig leder ved Helsesenteret, Solveig Holmedal Ottesen til avisen.\n\nLes hele saken i Aftenposten\u00a0her.\n\nEtter avslaget, tok Helsesenteret kontakt med Ahus, som gjennomf\u00f8rte inngrepet. Likevel klaget senteret saken inn for Helsetilsynet ved fylkeslegen, og Oslo Universitetssykehus f\u00e5r n\u00e5 kritikk for \u00e5 ha nektet kvinnen abort. Det f\u00f8rer til at Oslo universitetssykehus endrer reglene.\n\n\\-\u00a0N\u00e5 skal vi endre dette slik at v\u00e5r praksis vil samsvare med Helsetilsynets konklusjoner, sier Bj\u00f8rn Busund, leder for gynekologisk avdeling.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4abb1184-70f6-4c5b-b5c5-2a71d8199b95"} +{"url": "http://trineshusoghage.blogspot.com/2008_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00121-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:40Z", "text": "Landlig nostalgi og vakre blomster\\!\n\n## fredag 29. februar 2008\n\n### Blomst til helgen\n\nFredag igjen\\! Sitter her med en deilig fredagstr\u00f8tthet i kroppen. S\u00e5 godt med fredag ettermiddag\\! I kveld skal vi treffe en del gode venner, og det gleder jeg meg til\\! \n \nVar p\u00e5 liten handletur i g\u00e5r og dro innom en blomsterhandler for \u00e5 finne en blomst til helgen. Kjente liksom at jeg *m\u00e5tte* ha en skj\u00f8nn blomst \u00e5 beundre og ville unne meg selv den p\u00e5skj\u00f8nnelsen. Valget endte p\u00e5 denne bl\u00e5 hortensiaen. Sv\u00e6rt lenge siden jeg har hatt hortensia i hus sist, men de er jo bare s\u00e5 vakre\\! Blir ikke mindre vakker av at sollyset str\u00f8mmer inn over den... \n \n \n \n \n \nN\u00e6rbilde av en blomst. En blomst er jo egentlig en klase av mange, mange sm\u00e5 blomster. Og for noen nyanser av bl\u00e5\\! Hortensians bl\u00e5farge minner meg om en herlig skyfri himmel\\! \n \n \n \n \nTusen takk for s\u00e5 mange koselige hilsner her p\u00e5 bloggen min. Noen rekker jeg \u00e5 skrive en hilsen tilbake til, andre ikke. Men jeg setter veldig pris p\u00e5 dem alle sammen\\! \nGod helg til dere hyggelige , kreative, varme og flotte jenter der ute\\! Klem fra Trine\n\n18.13 17 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 24. februar 2008\n\n### Kvist og kvast\n\nDet har v\u00e6rt vinterferie, og gode dager med mer tid til ungene og andre koselige aktiviteter. Her en dag gikk gutta mine og jeg en tur i skog og mark. Jeg hadde beskj\u00e6ringssaksa i lomma og hadde planer om \u00e5 hente meg litt bj\u00f8rkekvist. Om ettermiddagen satte jeg med til p\u00e5 stuegulvet og laget denne d\u00f8rkransen til utgangsd\u00f8ra. Veldig enkel, ingen st\u00e6sj av noe slag. Helt naturlig og rett fra naturen\\! \n \n \n\n\n \nInngangspartiet har vel v\u00e6rt litt for julete litt for lenge. Det var greit \u00e5 fjerne alt som het mose og kongler n\u00e5, og istedet fylle terracottapottene med bj\u00f8rkekvist i p\u00e5vente av noe mer v\u00e5rlig, som p\u00e5skeliljer for eksempel?\n\n \n\n\n \nTemmelig lettvint og naturlig pynt m\u00e5 man si\\! Men litt t\u00f8ft, r\u00e5tt og rustikt ogs\u00e5\\! \n\n \n\n\n \n \nAv de siste kvistene som ble igjen, lagde jeg et lite fuglereir. Dette ligger n\u00e5 p\u00e5 spisestuebordet i p\u00e5vente av p\u00e5skeeggene som skal oppi. Hva slags utforming disse p\u00e5skeeggene f\u00e5r, vet jeg ikke, men det er vel stor sjanse for at det blir malte egg av barna her i huset. \n\n \n\n \nOg se hva jeg fant p\u00e5 turen v\u00e5r\\! Mitt f\u00f8rste m\u00f8te med v\u00e5rens g\u00e5sunger\\! Sm\u00e5 lodne knopper som bedyrer at v\u00e5ren er i anmasj... Klart meg m\u00e5tte ta med en liten bukett hjem og sette i ei lita mugge\\! \n \nS\u00e5 er det snart ei ny uke, og jeg \u00f8nsker for alle dere som kikker innom at dagene blir fylt med smil og glede\\! Klem fra Trine \n\n15.50 27 kommentarer: \n\n## onsdag 20. februar 2008\n\n### Pelargoniastiklinger\n\nI dag er den store dagen for stiklinger hjemme hos meg. Hvert \u00e5r tar jeg stiklinger fra pelargoniane mine for senere \u00e5 f\u00e5 en masse planter til krukker og kar ute om sommeren\\! \n \nHer er et eksemplar av stiklingsmateriale. Denne er pelargoniaen \"Mary\" som f\u00e5r dus, dus rosa blomster og er helt nydelig\\! Planten kj\u00f8pte jeg p\u00e5 jenteturen til Kj\u00f8benhavn i fjor. Den har st\u00e5tt i glassverandaen i vinter og blitt litt hengslete, men fin \u00e5 ta stiklinger av. \n \n\n \n \nHer er stiklingene mine i jorden og satt p\u00e5 brett. Noen sverger til \u00e5 sette stiklingene i vann f\u00f8rst, slik at det f\u00e5r dannet r\u00f8tter. Jeg setter mine rett i potta fylt med s\u00e5jord (kj\u00f8pt p\u00e5 Plantasjen). I alt ble det 23 sm\u00e5 planter fordelt p\u00e5 fire forskjellige typer. M\u00e5rbacka er selvskreven, Mary allerede nevnt, og s\u00e5 to som jeg fikk som stiklinger av Helen Fredholm i sommer (sikkert kjent navn for mange blomsterentusiaster). Den ene er en duftpelargonium og den andre er variegert. Jeg har en svakhet for planter som er broketbladet. Denne gir i tillegg rosa blomster, og da er den jo ekstra fin\\! \n \n\n\n\n \nS\u00e5 en platpose med hull over planten og pottene settes lyst. Da blir hver en potte nesten som et lite drivhus og fuktigheten bevares. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 at bladene r\u00f8rer ved plastposen for at de ikke skal r\u00e5tne. N\u00e5r stiklingen begynner \u00e5 f\u00e5 nye skudd, har den dannet r\u00f8tter og posen fjernes. \n\n \n\n\n \nSlik s\u00e5 det ut p\u00e5 terrassen i fjor sommer. Det er en ekstra tilfresstillelse i det \u00e5 ha laget plantene selv og ikke kj\u00f8pt de ferdige for hundrevis av kroner. N\u00e5r man vil omgi seg med s\u00e5 mye planter som det jeg \u00f8nsker, blir det fort store summer. Stiklinger er derfor tingen\\! \n\n \n\n \nI g\u00e5r ville jeg kj\u00f8pe noe til de sm\u00e5 vasene mine, og det ble en gren med brudesl\u00f8r som jeg delte opp og laget til sm\u00e5 buketter. Ganske s\u00f8tt, var det ikke?\n\n\n\n \n\n\u00d8nsker dere alle gode dager, om det er p\u00e5 hytta, hjemme eller p\u00e5 jobb. Takk for alle som er innom bloggen min og ekstra takk til de som legger igjen en hyggelig kommentar\\! Det er skikkelig koselig\\!\\!\\!\\! Klem fra Trine \n\n12.36 23 kommentarer: \n\n## torsdag 14. februar 2008\n\n### V\u00e5rf\u00f8lelse\\!\n\nFor en dag, alts\u00e5\\! Sola skinner ute og det er en str\u00e5lende dag\\! Veslegutten og jeg har nesten akkurat kommet hjem etter \u00e5 ha v\u00e6rt med storebr\u00f8drene p\u00e5 skolen og sett 6-\u00e5ringen og klassa hans underholde for resten av skolen. Han var med og spilte et par-tre toner p\u00e5 klarinett og sang s\u00e5 fint at morshjertet var riktig stolt\\! Lillebror og jeg gikk hjem fra skolen og tok en ekstra sl\u00f8yfe gjennom et skogholt. Sola varmet oss i ansiktet og jeg kjente det sprenge p\u00e5 med v\u00e5rf\u00f8lelse i bringen. Alt kjennes liksom s\u00e5 lyst og lett, og man f\u00f8ler slik takknemlighet til livet\\! \n \nI dag viser jeg f\u00f8rst noen stemningsbilder som jeg gjorde i stand da vi kom hjem. Disse tingene er gamle ting jeg setter pris p\u00e5, i tillegg *m\u00e5tte* jeg bare f\u00e5 utl\u00f8p for min v\u00e5rlige inspirasjon. Jeg har, som dere vet, blitt glad i \u00e5 ta bilder ogs\u00e5, s\u00e5 dere m\u00e5 nok t\u00e5le flere bilder av samme stilleben. Vi koste oss med lunsj til denne lille sammensetningen p\u00e5 kj\u00f8kkenbordet, lillebror og jeg. \n \n \n \n \nDette lille fatet er s\u00f8tt og v\u00e5rlig. Det er et gammelt svenskt fat som vi skaffet oss for en del \u00e5r siden p\u00e5 en auksjon. \n \n\n \n\nDet lille svenske fatet er ovalt med sm\u00e5 \"\u00f8rer\" til h\u00e5ndtak og derfor litt annerledes enn de runde fatene. Den hvite bollen er vel egentlig en gammel ildfast puddingform. Den har s\u00e5 fin og nett st\u00f8rrelse og tjener som fruktfat p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken v\u00e5r. Trivelige og nostalgiske ting som jeg f\u00f8ler passer godt inn hos oss.\n\nDen lille sinklykta er av nyere dato, og en av mine favorittlykter. Den er kj\u00f8pt i Danmark som s\u00e5 mye av mine nyere ting. Noe av grunnen til at jeg liker den s\u00e5 godt, tror jeg er kombinasjonen mellom den rustikke sinken og den fine dekoren p\u00e5 glasset.\n\n\n\nTekoppen til lunsjen passet godt inn. Den kj\u00f8pte jeg i fjor p\u00e5 Tivoli i Kj\u00f8benhavn og er et s\u00f8tt minne derfra. \n \n \n\nP\u00e5 tirsdag hadde jeg bes\u00f8k av ei god venninne her til lunsj. Hun hadde kj\u00f8pt disse fantastisk s\u00f8te og nydelige kvistene fra mandeltre til meg. \u00c5, s\u00e5 koselig\\! Vi er like forelsket i interi\u00f8r og vakre blomster begge to, og skravla masse om disse ting som vi f\u00e5r s\u00e5 mye glede av.\n\n\n\nSe, s\u00e5 skj\u00f8nne\\! Det skal visstnok g\u00e5 ann \u00e5 sette kvister av hegg, plommer, kirseb\u00e6r, v\u00e5rgyvel\n\nm fl. inne til driving n\u00e5, men jeg har ikke pr\u00f8vd selv enda. Akkurat n\u00e5 fyller disse blomsterkvistene mine behov for akkurat dette\\!\n\n\n\nTilsutt et lite bilde av mine bl\u00e5 perleblomster. S\u00f8te, lysebl\u00e5 og v\u00e5rlige de ogs\u00e5. Ja, dette innlegget ble et stor hyllest til v\u00e5ren, men slik jeg kjenner det i dag, s\u00e5 kan jeg ikke annet. Mitt hjerte fryder seg over den varmende sola og alt det gode den bringer med seg\\!\n\n\n\n \nI dag er det jo valentines day, kj\u00e6rlighetens dag. Er det vel rart man fryder seg? Vi pleier egentlig ikke \u00e5 feire alle hjerters dagen s\u00e5 hardt her i huset, men noen sm\u00e5 oppmerksomheter har det blitt de siste \u00e5rene. Og hvorfor ikke feire det som feires kan? I kveld har jeg tenkt \u00e5 overraske min kj\u00e6re litt og be ham ut p\u00e5 en kopp kaffe og et deilig kakestykke p\u00e5 en av byens hyggelige kaffebarer. Barnevakten er ordnet og alt ligger til rette for en litt ekstra koselig kveld med den man har kj\u00e6r\\! \u00d8nsker dere alle en fullkommen dag\\! Glade hilsner fra Trine\n\n11.48 21 kommentarer: \n\n## torsdag 7. februar 2008\n\n### Kikk tilbake\n\nJeg har aldri tatt s\u00e5 mange bilder av hagen min som i hagesesongen 2007 av den enkle grunn at det var f\u00f8rste \u00e5ret med digitalt kamera. Det ble ganske mange bilder tilsammen som er samlet i ei mappe p\u00e5 dataen min. Her om dagen ville jeg kikke litt p\u00e5 disse bildene, (det er vel derfor man tar bilder, kanskje, for \u00e5 se p\u00e5 dem senere...), og jeg kjente meg nesten litt begeistret over \u00e5 se all denne blomstringen som faktisk fant sted i *min* hage i fjor sommer. \n \nJeg skal innr\u00f8mme at selv om jeg er hageentusiast, synes jeg det er litt godt om h\u00f8sten n\u00e5r hagesesongen er over og man kan \"glemme\" hagen litt. Men n\u00e5 som vi er p\u00e5 rette siden av jul, kjenner jeg at jeg begynner \u00e5 lengte for alvor. \nTenkte jeg kunne dele noen av blomsterbildene fra hagen i min i fjor. Et par av bildene kan det hende jeg har vist f\u00f8r, mens andre er aldri vist. Kanskje dere ogs\u00e5 kjenner inspirasjonen komme og gleder dere til \u00e5 ta fatt etterhvert? \n \n \nSalvie, pionvalmue, fl\u00f8yelstj\u00e6reblomst, bergmynte og bergknapp (sedum monard)danner en ganske fin harmoni sammen. Dette var p\u00e5 sensommeren. \n \n \n \n \nEn flik at terrassen der jeg hadde pelargonier i massevis. Man ser noe av innkj\u00f8ringen v\u00e5r, skimter den gamle benken og bordet og litt av ungenes lekestue. \n \n\n\n\n \nTett p\u00e5 de gamle m\u00f8blene med albarosa Dronningen av Danmmark rundt. I bakgrunnen synes albarosa Maidens Blush, som ogs\u00e5 er den rosa som \u00f8nsker velkommen helt f\u00f8rst p\u00e5 bloggen min.\n\n \n\n\n \nN\u00e6rbilde av ei staude som jeg liker sv\u00e6rt godt. Stjerneskjerm (astrantia major) er s\u00e5 fin til roser og mange stauder. Den er liksom s\u00e5 stillferdig, ikke prangende i hele tatt, men om man ser godt p\u00e5 den er den ganske vakker. At stjerneskjerm er en god gammel staude som ble brukt i mange hager f\u00f8r i tiden, er noe som jeg tilregner den som et stort pluss. Disse har jeg s\u00e5dd selv. De er lette \u00e5 s\u00e5. Det er jo s\u00e5 moro \u00e5 s\u00e5 sauder, for de kommer jo igjen \u00e5r etter \u00e5r, n\u00e5r de f\u00f8rst er produsert.\n\n \n \n \n \nDenne rosa er ogs\u00e5 ei albarose som heter Celestial. Her er hun i blomst samme med den hvite moskuskattosten (malva). \n \n\n\n\n \nLitt av huset og deilige blomster i forgrunnen. Jeg er jo s\u00e5 glad i rosa blomster, og s\u00e6rlig lyse rosetoner\\! Den litt kn\u00e6sje rosafargen p\u00e5 pionene dere ser, er en av hagens skatter selv om den ikke er blant det jeg betegner som noe av hagens vakreste. Den piontua stod her nemlig da vi overtok eiendommen, og jeg er ganske sikker p\u00e5 at dette er pioner fra gammel tid. Navnet p\u00e5 den vet jeg ikke, men jeg tror det er en silkepion. \n \n\n \n \n \n\nEtter min smak er dette gode fargekombinasjoner med lamme\u00f8re, moskuskattost i rosa og hvit, bergmynte og stjerneskjerm (astrantia major). I bakgrunne mitt skj\u00f8nne bed med herlige Sarah Bernard pioner. N\u00e5r de st\u00e5r i blomst, slik som her, synes jeg det nesten ikke finnes noe vakrere \u00e5 se med det blotte \u00f8yet\\! \n \n \n \nRevebjeller (digitalis purpurea) og prinsessespirea sammen. Det var litt morsomt at prikkene inni revebjellene var helt lik blomstene til spireaen. I h\u00f8st spredde en god del revebjellefr\u00f8 rundt i hagen, s\u00e5 i \u00e5r h\u00e5per jeg p\u00e5 masse slike deilige fingerb\u00f8lleblomster rundt i hagen b\u00e5de her og der\\! Det er jo alltid spennende med hage. Det blir ikke helt likt fra \u00e5r til \u00e5r, den er stadig i utvikling og forandring\\! \n\n \n \n \n \nNesten som \u00e5 trekke himmelen ned, slik farge synes jeg disse scabiosaene har. For en nydelig bl\u00e5farge\\!\\!\\!\\! I pilstativet vokser erteblomst. Og bakerst et dekk som fungerer som huske for ungene.\n\n \n\n\nEt lite glimt fra et bord p\u00e5 terassen. Blodberger i sm\u00e5 terecottapotter og en kl\u00f8verblomst som er delt fra en ordentlig gammel plante. Sm\u00e5 lykter som jeg kj\u00f8pte p\u00e5 ferieturen i Danmark i fjor sommer. \n\n\n\nDuse og delikate farger som vever seg inn i hverandre og utgj\u00f8r en frodig helhet. Det \u00f8nsker jeg \u00e5 oppn\u00e5 i min gamle eplehage. Akkurat her m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at jeg er forn\u00f8yd med blikkfanget.\n\nOg med dette siste bildet fra min hage 2007, vil jeg \u00f8nske alle dere gode, oppofrende og snille mammaer og alle andre flotte damer en riktig god morsdag\\! Vi fortjener alle en dag hvor vi f\u00e5r litt ekstra oppmerksomhet\\! God helg og kos dere\\! Klem fra Trine \n \n \n \n \n \n17.56 26 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 2. februar 2008\n\n### Lillebrors v\u00e6relse\n\nWow\\! Jeg har f\u00e5tt s\u00e5 overveldende masse kommentarer for min malte gamle kj\u00f8kkenbenk\\! Tusen takk, alle sammen, det var kjempemorsomt \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 mange gode ord tilbake for min innsats\\! Det ble mange svenske hilsner ogs\u00e5, for Lantlifsanette la inn en link til meg i sitt innlegg, og det gjorde jo sitt. Dette innlegget handler om noe helt annet; nemlig Lillebrors v\u00e6relse. \n \nV\u00e5r ferske 3-\u00e5ring har det fineste og nyeste soverommet i huset. Da han kom til verden i 2005, var dette rommet overhodet ikke ferdig. V\u00e5ren 2003 begynte vi p\u00e5 p\u00e5 tilbygget, hvor soverommet utgj\u00f8r hele annen etasje. Lillebror flyttet inn f\u00f8rst til jul i 2006. \nDet er et ganske hyggelig rom, synes vi. Det er h\u00f8yt under taket og det gj\u00f8r at man f\u00f8ler at rommet virker enda st\u00f8rre. I taket laget min flinke mann dragere og vi valgte \u00e5 male takpanelet i samme farge som veggfargen. \n \n \n\nLillebror sover fremdeles i sprinkelseng, men til v\u00e5ren blir det vel ei skuvseng p\u00e5 ham. Vi har faktisk hele to stykker st\u00e5ende i uthuset, s\u00e5 det er bare \u00e5 g\u00e5 i gang og male... Han er vel egentlig litt stor til \u00e5 sove i sprinkelseng enda, men det er jo s\u00e5 koselig med himmel og greier\\! Alle tre gutta v\u00e5res har sovet i denne. Da broren min var liten var det han som sov i senga.\n\nStolen ogs\u00e5 er koselig \u00e5 ha her inne. Den er nemlig etter oldeforeldrene til den vesle poden. Husker godt denne fra stua til mormoren og morfaren min. Har sittet i den mang en gang og kost meg med l\u00f8rdagsgodt foran barne-tv da vi var p\u00e5 bes\u00f8k. \n\n\n\nHusker s\u00e5 godt da jeg var p\u00e5 Ikea f\u00f8r v\u00e5r f\u00f8rste s\u00f8nn ble f\u00f8dt i 99. Jeg kj\u00f8pte stoff og blonder som jeg skulle sy himmel over senga hans av. Jeg visste ikke da at det ble en gutt, men siden skulle det vise seg at den skulle passe kjempefint hele tre ganger\\! \n\n\n\nTo gode venner over senga. \n\n\n\nVed siden av senga st\u00e5r et gammelt Gustaviansk nattbord som er skikkelig fint, synes jeg. Jeg liker s\u00e5 godt den dekoren p\u00e5 skapd\u00f8ren. I samme serie st\u00e5ende i uthuset har vi seng, konsollbord, kommode og to stoler. Disse m\u00f8blene skal inn i huset etterhvert, men det blir antakelig ganske lenge til. Vi har forel\u00f8pig ikke plass.\n\n \n\n\nJeg er svak for gamle bilder. Et Jesusbilde og englebilde henger over nattbordet og vokter den lille. \n\n \n\n \nSkatollet stod p\u00e5 barnerommet til pappaen da han var liten. P\u00e5 hver side, kan man dra ut en pinne og s\u00e5 kan man vippe ned platen. Men den platen sitter ikke p\u00e5 m\u00f8belet lenger, men skal skrus p\u00e5 igjen. Siden lillebror ikke trenger den s\u00e5 voldsomt p\u00e5 en stund, s\u00e5 det kan bare v\u00e6re slik s\u00e5 lenge. Den er fin slik ogs\u00e5 for da synes de sm\u00e5 skuffene inni.\n\nEtter m\u00f8ysommelig s\u00f8ken, fant jeg disse gardinene som ble sydd som liftgardiner. De er lette og trivelige gardiner med nydelige avstemte farger. De fine listene som pappaen har satt opp rundt vinduet, synes skikkelig godt med slike gardiner.\n\n \n\n\nDette skatollet malte jeg hvitt og det ble bare s\u00e5 mye finere enn den kjedelige trehvite fargen som det hadde f\u00f8r. Her har jeg dessverre ingen f\u00f8r-bilder, men jammen er det rart hva litt maling kan gj\u00f8re\\! \n\n\n\nEr ikke denne gamle bamsen skikkelig sjarmerende? Mannen min kj\u00f8pte den p\u00e5 en auksjon sammen med flaggstanga i hagen sier han her. Seilb\u00e5ten er fra ferietur for noen \u00e5r siden i Ebeltoft.\n\nVi er s\u00e5 glad i denne fargen p\u00e5 veggen. Den heter Lista og listene er malt i eggehvit med blank oljemaling. De siste \u00e5rene har vi begynt \u00e5 male listverket blankt og det er skikkelig lekkert , alts\u00e5 (tillater meg \u00e5 si det...)\\! Panelen p\u00e5 veggen heter perlerustikk. Det er en gammel og typisk sveitserpanel, forteller min kj\u00e6re, og det passer jo ganske fint i et gammelt sveitserhus. \n\n\n\nEn liten titt inn i overskapet p\u00e5 skatollet. \n\n\n\n \nLillebrors t\u00f8ffe f\u00f8rste sko. Tidene forandrer seg. Da vi var sm\u00e5 hadde jo alle hvite sko som de f\u00f8rste skoene. Jeg er s\u00e5 glad i lysebl\u00e5tt p\u00e5 sm\u00e5 gutter, og disse passet perfekt til det meste\\! \n\n\n\nDen hvite kommoden her ble malt samtidig som skatollet. Den var i utgangspunktet stusselig kongebl\u00e5, og prisen vi kj\u00f8pte den for var deretter. Kommoden har f\u00e5tt nye beslag og huser n\u00e5 alle Lillebrors lysebl\u00e5 kl\u00e6r. \n\n\n\nHar s\u00f8te minner med boksen opp\u00e5 kommoden ogs\u00e5. Den kj\u00f8pte jeg p\u00e5 ferietur i G\u00f8teborg da den lille bare var bitteliten i magen...\n\nDen nostalgiske bilen er bare til pynt, og det har forel\u00f8pig g\u00e5tt greit. \n\n\n\nNoen av de sm\u00e5 og herlige plaggene som Lillebror brukte da han var baby. Sukk....\n\n \n\n \n \nDette skapet er gammelt og kj\u00f8pt p\u00e5 en uteaukjon vi var p\u00e5 for ca seks \u00e5r siden. Det er et sjarmrende gammelt skap, som min mann ikke har latt meg male. Det er egentlig helt greit, det passer godt inn slik det er, synes jeg. Vi trenger mer skapplass i huset v\u00e5rt. Derfor er ikke innholdet i skapet like sjarmerende. Det huser b\u00e5de en masse kl\u00e6r og en masse leker. Stappende fullt med andre ord... \n \n\n\nP\u00e5 ei gammel hylle st\u00e5r noen sm\u00e5saker. Den lille apen var min da jeg var mindre. Han heter Tommeliten og en yndet kosebamse i mine barne\u00e5r. Det samme gjelder for pianoet ved siden av som er en spilled\u00e5se. Den spiller fremdeles like fin og koselig spilled\u00e5semusikk.\n\nDen hvite lysestaken er i pressglass og er et kj\u00f8p fra Vikingskipet. S\u00e5 en genser som jeg liker godt. Lysebl\u00e5, ja..\n\n \n \n\nM\u00e5 dere som titter innom ha en fin s\u00f8ndag og ei god neste uke\\! Klem fra Trine\n\n14.46 36 kommentarer: \n\n Etiketter: Soverom \n## S\u00f8te perleblomster i kj\u00f8kkenvindu\n\n \n\n \n\n## Velkommen til min blogg\\!\n\nJeg er 41 \u00e5r og bor sammen med min kj\u00e6re, tre gutter p\u00e5 \n9, 13 og 15, og v\u00e5r s\u00f8te katt. \nMine to store lidenskaper er nostalgisk interi\u00f8r og hage. Elsker gamle, koselige hus, gamle tekstiler, sjarmerende gjenstander fra svunne tider og loppisfunn og ikke minst blomster\\! Roser, pioner, syriner, riddersporer.....min hage er for meg et yndet sted. Koselig at du kom p\u00e5 bes\u00f8k\\!\\!\\! \n \n \n \n \n\n## V\u00e5rt restaurerte sveitserhus fra 1916\n\n \n\n \n\n## Deilig sommer p\u00e5 terrassen\\!\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88533b64-309a-406b-913d-03b9febddfb7"} +{"url": "https://photosynth.net/view.aspx?cid=a4f8b921-ac13-4497-9998-74e2b4b6680c", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00308-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:28:48Z", "text": "# Storheia\n\nHerlig bilde, hva skjedde med stativbeina?\n\neg tok ett bilde i lufta sirka der stativet skulle st\u00e5. det fungere, har gjort det p\u00e5 flere :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa60f772-f725-475d-a8b2-8a2902d34be4"} +{"url": "https://juvenorge.com/1410/ny-bortedrakt-lansert", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00279-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:21Z", "text": "\n\n## Neste stopp: Beijing\n\n \nSkrevet av **Simen Nordeide** \nS\u00f8ndag 5. august 2012 kl. 14:39 \n\nAntonio Conte og hans mannskap satte i dag kursen mot Beijing for Supercoppa Italia-m\u00f8tet med Napoli.\n\nL\u00f8rdag kveld spilte Juventus sin siste treningskamp, f\u00f8r neste helgs m\u00f8te med Napoli. Motstander var Malaga, og kampen ble spilt i Salerno. Juventus hadde god kontroll hele kampen gjennom, og vant 2-0 etter en *doppietta* fra Alessandro Matri.\n\nFra Salerno g\u00e5r turen i dag videre til Frankfurt for mellomlanding, f\u00f8r turen g\u00e5r videre til Kina og Beijing. Fra g\u00e5rsdagens tropp p\u00e5 26 mann er Michele Pazienza utelatt. Tilbake i kamptroppen er imidlertid Andrea Barzagli og Mirko Vucinic.\n\nDet utgj\u00f8r f\u00f8lgende tropp:\n\nGianluigi Buffon \nMarco Storari \nNicola Leali \nLaurentiu Branescu \nAndrea Barzagli \nLeonardo Bonucci \nPaolo De Ceglie \nLucio \nAlberto Masi \nDaniele Rugani \nStephan Lichtsteiner \nJoel Untersee \nReto Ziegler \nKwadwo Asamoah \nEmanuele Giaccherini \nClaudio Marchisio \nLuca Marrone \nSimone Padoin \nSimone Pepe \nAndrea Pirlo \nPaul Pogba \nArturo Vidal \nRichmond Boakye \nSebastian Giovinco \nAlessandro Matri \nFabio Quagliarella \nMirko Vucinic\n\nB\u00e5de Bonucci og Pepe er med i troppen, men innen kampstart l\u00f8rdag kan begge v\u00e6re utestengt. Det er ventet at en dom vil falle for de spillerne samt Antonio Conte, innen fredag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86bea51b-0feb-413d-b4c1-9b80fe5f5680"} +{"url": "http://www.rhd.uit.no/info/rhd.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00138-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:54:56Z", "text": "# Om RHD\n\n## Generelt\n\nRegistreringssentral for historiske data (RHD) er en nasjonal institusjon ved Institutt for historie og religionsvitenskap, under Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og l\u00e6rerutdanning ved Universitetet i Troms\u00f8.\n\nForm\u00e5let \u00e5 gj\u00f8re historisk kildemateriale tilgjengelig i et elektronisk format slik at kildene vil v\u00e6re lettere tilgjengelig for forskning. Arbeidet best\u00e5r i \u00e5 transkribere folketellinger, kirkeb\u00f8ker og andre kilder som finnes i arkivverket. Alle RHDs transkribere kilder er tilgjengelig p\u00e5 via RHDs s\u00f8kesider. Noen av disse finnes i bokform. Folketellingene 1865, 1900 og 1910, samt deler av 1875, er ogs\u00e5 tilgjengelig i kodet format og ferdig formatert for statistikk.\n\nRHD best\u00e5r av to avdelinger. Avdelingen for administrasjon og faglig ledelse ligger ved Universitetet i Troms\u00f8, transkriberingsavdelingen ligger i M\u00e5lselv kommune. RHD ble opprettet i 1981. 8 \u00bd faste stillinger knyttet til transkribering ved avdelingen i M\u00e5lselv. Ved avdelingen i Troms\u00f8 er 4 \u00bd stillinger er tillagt ansvaret for administrativ- og faglig ledelse, konsulenttjenester, kontordrift og IT.\n\n \n## Form\u00e5l\n\nRHD har til form\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re historisk kildemateriale, som folketellinger og kirkeb\u00f8ker, lettere tilgjengelig ved at man transkriberer originalmaterialet og videreformidler dette til forskere og andre.\n\n \n## Kildene\n\nMan har konsentrert innsatsen om transkribering av folketellingene 1865, 1875, 1891, 1900 og 1910 og kirkeb\u00f8kene fra 17- og 1800-tallet. I tillegg har man transkribert skifteprotokoller fra Statsarkivene i Oslo og Kongsberg for tilh\u00f8rende arkivomr\u00e5der. G\u00e5rdsmatrikkelen fra 1886 for hele landet er lagt ut p\u00e5 internett i sin helhet.\n\n \n## Brukere\n\nM\u00e5let er et nasjonalt befolkningsregister for 17- og 1800-tallet, prim\u00e6rt til bruk i forskning, men med \u00e5penbar nytteverdi ogs\u00e5 p\u00e5 andre omr\u00e5der som f eks skolebruk, slektsgranskning, bygdebokarbeid etc. Elektronisk behandling av historiske persondata gj\u00f8r det mulig \u00e5 gi en mer inng\u00e5ende og sikrere beskrivelse av den sosialhistoriske utviklingen. Transkriberte historisk kildemateriale er til uvurderlig hjelp for historikere og demografer som \u00f8nsker \u00e5 studere historiske sammenhenger og endringer over tid. Kildemateriale med lokal tilknytning er ogs\u00e5 i stor grad en n\u00f8dvendighet for by- og bygdehistorikere, hovedfagstudenter i historie og for slektsgranskere. Arkivmaterialet i sin originale form er tungvint \u00e5 bruke. Det transkriberte datamaterialet sparer forskere og arkivpersonale for mye arbeide i forbindelse med gjenfinning av personer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bfb09dc-7f41-400d-a941-d52aa1ffdbfa"} +{"url": "http://ung-artist.no/artister/D/63-dj-kont3rstrik3/songs", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00349-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:05Z", "text": "# DJ Kont3rStrik3\n\nHeisann\\!\n\n\u00c6 lage musikk, og de sjangran \u00e6 lage er: Hardstyle/Techno/Trance/Trap/Dubstep. Du kan finne meg her: Soundcloud, Facebook, Instagram, Twitter og sende meg en mail; firstname.lastname@example.org. Har et eget hjemme studio med profosjonelt utstyr som: KRK minitora og subwoofer, R\u00f8de microphones m/ popfilter og stativ, Akai MIDI Keyboard. Om du har lyst \u00e5 ta en titt s\u00e5 kan du sende meg en mail. Ellers s\u00e5 h\u00e5pe \u00e6 at du like musikken min og fortelle gjengen din om meg, Takk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d71a5a0-57ce-4717-8b73-be8185f98034"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Stade_Charles_de_Gaulle", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00138-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:25:36Z", "text": "# Stade Charles de Gaulle\n\n**Stade Charles de Gaulle** er et stadionanlegg i Porto-Novo i Benin. Bruken er hovedsakelig innen fotball, ettersom det er hjemmearena for AS Dragons FC de l'Ou\u00e9m\u00e9. Anlegget har en tilskuerkapasitet p\u00e5 15 000.\n\nI 2012 ble Afrikamesterskapet i friidrett arrangert p\u00e5 Stade Charles de Gaulle.\n\nKoordinater: 6\u00b028\u203240\u2033N 2\u00b037\u203207\u2033\u00d8\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a965a046-0e28-4766-b828-26a74cdd7162"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ferritin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00138-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:31:47Z", "text": "# Ferritin\n\n**Ferritin** er et stort, rundt protein som det finnes mest av i leveren. Det er menneskekroppens viktigste *dynamiske* jernlager (med \"dynamiske\" menes kun *utenom det jernet som inng\u00e5r i hemoglobin/myoglobin*).\n\nProteinet er satt sammen av 24 like deler (mindre proteiner/polypeptider) som danner et hult *skall* som jernioner kan pumpes inn i. Inne i dette skallet krystaliseres jernionene ut sammen med fosfat- eller hydrokysidioner (OH-). Hvert slikt ferritin-skall kan lagre opptil 4500 jernioner.\n\nSerum-ferritinniv\u00e5er m\u00e5les ofte ved mistanke om en jernmangel-anemi. Det er p\u00e5 en m\u00e5te et m\u00e5l p\u00e5 hvor mye jern som er lagret i kroppen.\n\nVed \u00f8ket senkningsreaksjon vil serumferritinanalysen v\u00e6re kunstig forh\u00f8yet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9814645-557c-4720-be0b-dc7986411c3b"} +{"url": "http://groove.no/anmeldelse/78473273/golden-state-bush", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00349-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:08Z", "text": "# Golden State\n\n \n\n### \nEt steg p\u00e5 veien\n\nTidl\u00f8s og varm engelsk post-grunge som h\u00f8res ut som en klem.\n\nAv Freddy Blomberg\n\nDel p\u00e5 Facebook26.11.2001\n\nHvis man m\u00e5ler st\u00f8rrelse p\u00e5 rockeband i antall solgte album, m\u00e5 det bety at engelske Bush er veldig store, med sine 12 millioner solgte kopier fordelt p\u00e5 de forrige fire albumene. Debutplaten deres Sixteen Stone har forel\u00f8pig v\u00e6rt den st\u00f8rste suksessen, og den beste platen etter min mening. P\u00e5 en eller annen m\u00e5te har de egentlig aldri klart \u00e5 f\u00f8lge opp dette albumet, som er fylt med geniale pop-rock sanger. De har alltid klart \u00e5 lage et par kjempebra sanger p\u00e5 hver skive, de har turt \u00e5 bevege seg vekk fra utgangspunktet (ikke alltid like vellykket...), men de har liksom ikke klart \u00e5 finne ingrediensene til sin egen trylleformel fra 1994. Golden State er i alle fall et et steg p\u00e5 veien. \n \nBush har forst\u00e5elig nok mer enn ofte blitt sammenlignet med Nirvana, men der disse var aggressive og angstdrevne, er Bush melodi\u00f8se og romantiske. Bush er mestre i vakre pop-rock sanger, og de har noen av 90-tallets beste refrenger i sjangeren. P\u00e5 Golden State har de tatt sin egen tradisjon med seg videre. Refrenget p\u00e5 for eksempel Superman er glimrende, det samme med The People That We Love og Solutions. Albumets absolutt beste l\u00e5t synes jeg personlig er Headful of Ghosts, dette er bl\u00e5kopien p\u00e5 en perfekt pop-rock sang, dette er smilehull til alle, og en av de sangene som gj\u00f8r at man plutselig gj\u00f8r rare ting med fjernkontrollen sin, som \u00e5 finne frem repeat-knappen. \n \nMorsomt er det ogs\u00e5 med de tre pop-grunge l\u00e5tene Reasons, Land of the Living og My Engine Is With You, men de klarer dessverre ikke \u00e5 v\u00e6re i n\u00e6rheten av Nirvanas geniale og undervurderte grungeklassiker Breathe (fra Nevermind). Sangene som overraskende fungerer aller d\u00e5rligst er de roligste. Swallowed og Letting The Cabels Sleep fra eldre album skulle tilsi at Bush burde beherske dette tempoet. \n \nGolden State er ikke en plate som f\u00e5r deg til \u00e5pne \u00f8ynene, dette er ikke en utfordrende plate, men ganske enkelt en fin og vakker plate. Produksjonen er s\u00e5 glattpolert at det grenser opp mot det kvalmende, men den g\u00e5r allikevel aldri over streken. Jeg vet ikke hvordan en god klem h\u00f8res ut, men hvis noen en dag lager en \"Hug Recorder DS400\" skal jeg vedde mye penger p\u00e5 at en klem ville h\u00f8res akkurat ut som dette albumet. Dessuten h\u00f8res platen gledelig tidl\u00f8s ut. \n \nGavin Rossdale, vokalist og pikenes hjertesmelter, passer perfekt inn i rollen, kanskje ikke s\u00e5 rart, da han selv er frontfigur, l\u00e5tskriver og vokalist. Stemmen hans er akkurat r\u00e5 nok og akkurat vakker nok til holde integriteten til hele bandet intakt. Resten av bandet er det lite \u00e5 si om, de gj\u00f8r jobben sin, og de gj\u00f8r det den godt. Bush er forresten et fantastisk liveband, uansett hva man m\u00e5tte mene om platene deres. \n \nDette er et album som vokser og vokser, og det kan jeg like. Og igjen, det er ikke et spennende album, men et godt og trygt et, akkurat som en gammel venn eller et godt hjem. Et par av sangene er egentlig god nok grunn til \u00e5 ha denne skiva i hjemmet sitt. Det eneste Golden State kanskje mangler er litt mer spenning, og et eller annet overraskelsesmoment. Man sitter igjen med en slags \"oppvarmede rester fra gallamiddagen i g\u00e5r\" -f\u00f8lelse n\u00e5r albumet er ferdig. Men kjenner du og liker Bush godt fra f\u00f8r, vil du smile gjenkjennende, og antakelig kj\u00f8pe platen n\u00e5r du h\u00f8rer den. Har du ikke noe forhold til bandet b\u00f8r du kanskje heller kj\u00f8pe deg det f\u00f8rste albumet, Sixteen Stone.\n\n\u00a0\n2004-03-26Melankolsk-Romantisk Slager Rock.\n** Ekstranummer \\#67: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrob\u00f8lgen p\u00e5 70-tallet, del 11** \nTo popul\u00e6rlitter\u00e6re genre, cowboyboka og dameromanen dominerte det nostalgisk lesestoffet i 1970. Ved inngangen til \u00e5tti\u00e5ra var de begge forandret. Samtidig bl\u00e5ste forlagene nytt liv i gamle krimhelter - Knut Gribb og Jonas Fjeld.\n\n\n\n## Podium\n\n## Feedback\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddea335a-bc56-41d2-913b-87cd4714e795"} +{"url": "https://bora.uib.no/handle/1956/3351", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00138-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:38:54Z", "text": "##### Abstract\n\nI oktober 1878 fullf\u00f8rte \u00d8sterrike-Ungarn den milit\u00e6re okkupasjonen av den tidligere osmanske vilayeten Bosnia & Hercegovina. For de muslimske elitene i landet , som i f\u00f8rste rekke bestod av rike landeiere og ulam\u0101(islamske l\u00e6rde), f\u00f8rte denne hendelsen til at rammebetingelsene fra statlig hold endret seg - fra et islamsk til et europeisk sett av referanser. Dette utl\u00f8ste reaksjoner fra elitene. Denne avhandlingen tar opp problemstillingen: Hvordan reagerte de muslimske elitene i Bosnia p\u00e5 \u00d8sterrike-Ungarns okkupasjon 1878-1908? Det blir argumentert for at elitene tok i bruk tre strategier i m\u00f8te med det \u00f8sterrikske systemet: tilpasning, motstand og migrasjon. Da okkupasjonen var et faktum henvendte elitene, hovedsakelig Sarajevo-muslimer, seg til myndighetene og erkl\u00e6rte sin lojalitet. Som den hegemoniske makten i det muslimske samfunnet i Bosnia tilb\u00f8d de \u00e5 tilf\u00f8re okkupasjonen et str\u00f8k av tradisjonell legitimitet om \u00f8sterrikerne ville gi dem en plass i den nye staten. P\u00e5 denne m\u00e5ten tilpasset de muslimske elitene seg til det \u00f8sterrikske systemet. Denne situasjonen hjalp til med \u00e5 konsolidere det nye styret. Men etter hvert, i takt med at negative aspekter ved okkupasjoen \u00e5penbarte seg, spredte det seg en oppfatning blent de muslimske elitene om at deres tradisjonelle privilegier var svekket. Denne oppfatningen hjalp til \u00e5 utl\u00f8se den muslimske motstandsbevegelsen i Bosnia, som - under ledelse av Mostars muft\u012b, Ali D abi\u0107 - krevde en st\u00f8rre grad av autonom styring i muslimske religi\u00f8se og kulturelle saker. Da bevegelsen endret lederskap til en gruppe landeiere, skiftet fokuset over p\u00e5 agrare sp\u00f8rsm\u00e5l. Til slutt vil denne avhandlingen argumentere for at migrasjon var en strategi som ble benyttet av de muslimske elitene i Bosnia. Denne strategien ble iverksatt av b\u00e5de politiske og religi\u00f8se grunner. De bosniske elitenes var splittet i synet p\u00e5 emigrasjonen, og denne strategien stod derfor i sterk kontrast til de to andre. Etter hvert som stadig flere muslimer emigrerte ble det klart at denne strategien representerte en trussel mot den territorielle, materielle og politiske stillingen til elitene i Bosnia. Et anti-emigrasjonssynspunkt ble derfor utviklet, med m\u00e5l om \u00e5 bevare den islamske nasjonen Bosnia\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8789b1c8-2060-4cd2-b9b8-adc6e027ecb4"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sosialliberalisme", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00138-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:27:07Z", "text": "# Sosialliberalisme\n\n**Sosialliberalisme** er en retning innenfor liberalismen.\n\nSosialliberalisme som ideologi oppsto som en reaksjon mot de sosiale forskjellene i 1800-tallets England. I motsetning til den klassiske liberalismen \u00f8nsker sosialliberale \u00e5 bruke reguleringer og omfordeling. Sosialliberalismen skiller seg fra sosialdemokratiet og sosialismen ved at den vektlegger liberalismen som m\u00e5l for politikken, og ved at den er mer \u00e5pen for kapitalismen. Det motsatte av sosialliberalisme er sosialkonservatisme.\n\nSosialliberale vektlegger ogs\u00e5 sterk konkurranseutsetting av politisk og \u00f8konomisk makt. Sosialliberalismen skiller seg fra konservative og liberalister ved at den ser staten som et verkt\u00f8y for \u00e5 skape frihet og muligheter for enkeltindividet, og ved at den har et radikalt preg, det vil si at sosialliberale politikere ikke gir eksisterende samfunnsstrukturer og etablerte l\u00f8sninger forrang.\n\nIdeologien ligger i midten av aksen h\u00f8yre/venstre fordi den legger vekt p\u00e5 st\u00f8rst mulig frihet og samtidig et sterkt sosialt ansvar. Alle har krav p\u00e5 menneskerettigheter (som ligger i ordet sosial-) og alle skal ha st\u00f8rst mulig frihet. For at alle skal ha st\u00f8rst mulig frihet m\u00e5 friheten ha en grense (liberal-), ogs\u00e5 kjent som \u00abmin frihet slutter der din frihet begynner\u00bb. En kan for eksempel ikke f\u00e5 frihet til \u00e5 bestemme over andres liv. Sosialliberale pr\u00f8ver \u00e5 sette denne grensen slik at alle f\u00e5r st\u00f8rst mulig frihet til \u00e5 bestemme over eget liv.\n\nKritikere av sosialliberalisme hevder ideologien fremmer sosial oppl\u00f8sning, ved at tradisjonelle sosiale verdier og normer forkastes. Eksempler kan inkludere ekteskapslovgivningen der sosialliberale gjerne \u00f8nsker \u00e5 sidestille likekj\u00f8nnet samliv med det tradisjonelle ekteskapet og la likekj\u00f8nnede par adoptere barn.\n\nI Norge er det s\u00e6rlig Venstre og Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne som forfekter sosialliberalt tankegods. Andre sosialliberale partier i Skandinavia er Radikale Venstre i Danmark, og Folkpartiet, Milj\u00f6partiet de gr\u00f6na og Centerpartiet i Sverige.\n\n\n\nHentet fra \u00abhttps://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sosialliberalisme\\&oldid=14214827\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1102484f-f993-4c7d-910e-474464a56f4c"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187175-d3397989-Reviews-Residences_Guerlin_Jean_Jaures-Toulouse_Haute_Garonne_Midi_Pyrenees.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00084-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:19:42Z", "text": "Beliggenhet: Frankrike \\> Midi-Pyr\u00e9n\u00e9es \\> Haute-Garonne \\> Toulouse \\> Gabriel P\u00e9ri\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 473\u00a0kr - 614\u00a0kr \n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotel.de slik at du trygt kan bestille fra Residences Guerlin - Jean Jaur\u00e8s. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46fdf5de-a8b3-40e1-b84f-2efb81a9b177"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g425056-d1798463-Reviews-Le_Vetine_Hotel-Le_Valtin_Vosges_Lorraine.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00084-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:33:41Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Le Vetine Hotel\n\nAdresse: 4 Les Hautes Navieres, 88230 Le Valtin, Frankrike \n\nBeliggenhet: Frankrike \\> Lorraine \\> Vosges \\> Le Valtin\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 581\u00a0kr - 1\u00a0195\u00a0kr \n\nAntall rom: 34\n\n - Alternativer for reservasjon: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0a2677a-c81d-4a1b-ad71-341d02b08e6e"} +{"url": "http://www.ousland.no/mortens-greenland-adventure-in-norwegian/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00138-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:43Z", "text": "# Angmagssalik rundt p\u00e5 8 dager (In norwegian)\n\n##### Den norske gentlemannen Gudleik Leir inng\u00e5r et veddem\u00e5l om at det er mulig \u00e5 reise Angmagssalik (Tasiilaq) rundt p\u00e5 8 dager. Han reiser sammen med sin nye butler Morten Borch-Jenssen, mens de blir forfulgt av en hundespannf\u00f8rer fra Isortoq ved navn Salo Keiko som har alliert seg med to av Kongerike Norges sprekeste damer; isbrekrysseren Astrid Furholt, og ikke minst Finnmarksviddas mest beryktede hundespannkj\u00f8rer Sigrid Ekran, samt 18 Gr\u00f8nlandshunder. Salo Keiko og hans medhjelperes oppdrag er \u00e5 stoppe Leir og Borch-Jenssen som begge er mistenkt for s\u00e6rdeles ukoordinerte og ubarberte ferdigheter innen skidisiplinen dobbeldans. Dette gj\u00f8r de til potensielle \u00abd\u00e5rlige nordmenn\u00bb, som kan mistenkes for IKKE \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt med ski p\u00e5 beina. (Som alle skj\u00f8nner er dette selvf\u00f8lgelig basert p\u00e5 en stor misforst\u00e5else)\n\n \nTror jeg lar min noe fritt oversatte versjon av Jules Verne klassiske roman fra 1873 ligge her, og heller pr\u00f8ver meg p\u00e5 et sammendrag av en 8-dagers fantastisk tur i regi av den norske guiden Sigrid Ekran som ble avsluttet i g\u00e5r torsdag den 29. mai. De siste 1500 meterne (luftlinje) av turen ble ski, slede og hunder byttet ut med b\u00e5t siden det var alt for lite is igjen til \u00e5 kj\u00f8re hundespann. Problemet (selv om jeg ikke liker det ordet) var bare at det ogs\u00e5 var for mye is til \u00e5 kj\u00f8re b\u00e5t, men etter en time med \u00abstorslal\u00e5m\u00bb mellom isflakene var vi trygt i havn. Men la oss begynne med begynnelsen, som var v\u00e5r lokale guide Salos varme smil som m\u00f8tte oss sammen med hans 18 bjeffende, glade og rastl\u00f8se hunder som alle var klare til \u00e5 ta fatt p\u00e5 oppgaven. Vi kastet loss torsdag den 22. juni og fikk bokstavelig talt en flying start p\u00e5 turen i h\u00f8y fart og med stabil kurs over et 3 km langt vann. Dette tok en br\u00e5 slutt da sledene plutselig l\u00e5 med 30 grader slagside med \u00abbadene\u00bb og bjeffende hunder og en noe overrasket Morten som ikke har st\u00e5tt med vann til over kn\u00e6rne siden en golfrunde i Malaysia for et par \u00e5r siden. De neste 2-3 timene ble veldig v\u00e5te og relativt utfordrende og det var helt greit \u00e5 rulle inn i camp og fyre primusen 3 timer senere. Vi ble v\u00e6rfaste i denne campen i 36 timer og selv om Salo hadde forsikret oss om at v\u00e6ret ville bli bra \u00abtomorrow-tomorrow\u00bb ble det s\u00e5 bra allerede \u00abtomorrow\u00bb at vi kunne fortsette p\u00e5 morgenen den 24. juni.\n\n De neste seks dagene ble et eventyr med et fantastisk p\u00e5skev\u00e6r som sl\u00e5r selv de mest optimistiske godv\u00e6rsprognosene, og utenom de lange og slitsomme dagsetappene ble det ogs\u00e5 tid til innlagte skiturer, seljakt, skytetrening, bursdagsfeiring, kortspill (en modifisert variant av \u00abgris\u00bb vi kalte \u00abdog\u00bb), bading og mye kvalitetstid sammen med de fantastiske Gr\u00f8nlandshundene til Salo. Ellers imponerte Sigrid med sine st\u00f8dige hundekj\u00f8referdigheter, samt rolige og behagelige vesen p\u00e5 hele turen. Astrid p\u00e5 sin side delte villig sine erfaringer fra diverse tidligere ekspedisjoner, mens Gudleik og Morten brukte kveldene i teltet til utveksling av gamle milit\u00e6rhistorier, samt \u00absimultanlesing\u00bb av Jan Guillous Brobyggerne. P\u00e5 grunn av Salos noe begrensede spr\u00e5kkunnskaper ble Astrids \u00ablille r\u00f8de\u00bb gr\u00f8nlandsk \u2013 norsks ordbok (som hun lagde selv) et nyttig og hjelpemiddel, bra Astrid\\! Menyen under turen bestod i alt fra B\u00f8rge Ouslands spesial komponerte frokostblanding til proteinbarer og sportsdrikker, og ikke minst Real Turmat til middag. Det var imidlertid lunchene under \u00e5pen himmel som smakte best hvor vi fyrte panna og stekte reinkj\u00f8tt, hvalkj\u00f8tt og moskus. Til dessert (snack) gikk det stort sett i t\u00f8rket reinsdyrs hjerte, t\u00f8rrfisk og kaffe/te. Under bursdagsfeiringen av Gudleiks kone ble det servert \u00abpainkak\u00bb (som Sigrid kalte det) med bl\u00e5b\u00e6rsyltet\u00f8y servert p\u00e5 en sn\u00f8skuffe \u2013 nydelig\\! Denne testturen var i all hovedsak en rekognoseringen til fremtidige turer som Sigrid planlegger \u00e5 arrangere her p\u00e5 Gr\u00f8nland, og gikk i et veldig kupert og spennende terreng som varierte fra breer, daler, elveleier, morener og h\u00f8ye majestetiske fjell som kunne minne om \u00abParamount Pictures Mountains\u00bb. Selv om dessverre hundespannkj\u00f8ringen, skig\u00e5ingen og teltlivet er over for denne gang er heldigvis ikke turen helt ferdig, og senere i dag reiser vil til Kulusuk hvor vi blir et par dager f\u00f8r vi setter kursen mot Norge etter en overnatting i Reykjavik. Der blir det nok en gjentagelse av suksessen i forrige uke med et bad i \u00abheitur **** pottur\u00bb, og skal jeg d\u00f8mme etter v\u00e6rrapportene fra Norge er det kanskje lurt \u00e5 heve kroppstemperaturen noen hakk f\u00f8r vi lander p\u00e5 Gardermoen tirsdag den 3. juni.\n\n\u2013 Morten\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c063c0e5-4c32-4cfc-8662-4344ff9a3320"} +{"url": "http://www.sb.no/nyheter/nyheter/fjord-line-slipper-ikke-til/s/2-2.428-1.7363474", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00349-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:04Z", "text": "# Fjord Line slipper ikke til\n\n Publisert: 22. mai 2012, kl. 18:59 Sist oppdatert: 22. mai 2012, kl. 19:03 \n\nKaia i Sandefjord er blitt et minefelt. N\u00e5 er ogs\u00e5 ESA kommet p\u00e5 banen.\n\n\n\nKontrollorganet ESA er bragt inn i havnestriden av Fjord Line. Dette organet skal s\u00f8rge for fri konkurranse, og har if\u00f8lge kommuneadvokat Ivar Otto Myhre opplyst at Sandefjord kommune risikerer bot hvis den \u00abikke tr\u00e5r riktig\u00bb.\n\n \n \nI klartekst betyr det at ESA mener kommunen m\u00e5 gi klarsignal til Fjord Line for en avgang klokka 07, sa Myhre.\n\n**LES OGS\u00c5: Aksjonerte mot Fjord Line**\n\n## Enstemmig avslag\n\nDa gjenst\u00e5r det \u00e5 h\u00f8re hvordan ESA tolker formannskapets enstemmige avslag p\u00e5 s\u00f8knaden fra Fjord Line om \u00e5 seile fra kaia klokka 07, 09 og 16. Det h\u00f8rer med til historien at ESA, fortsatt if\u00f8lge Myhre, har v\u00e6rt aggressive i sin tone i den dialogen som har funnet sted med kommunen.\n\n## Vil skade Color Line\n\nDet var Morten Istre (Ap) som bragte begrepet \u00abminefelt\u00bb inn i debatten om en ny akt\u00f8r i ferjetrafikken mellom Sandefjord og Str\u00f8mstad, etter at Ivar Otto Myhre hadde redegjort for samtaler han har hatt med Fjord Line. Fjord Line har holdt b\u00e5de ESA og Konkurransetilsynet informert om prosessen i Sandefjord. \nDe 11 politikerne rundt det runde bordet i formannskapssalen st\u00f8ttet seg til r\u00e5dmannens innstilling i saken under voteringen. R\u00e5dmann Gisle Dahn mener at det vil v\u00e6re til urimelig fortrengsel for Color Line hvis Fjord Line skulle f\u00e5 innvilget sin s\u00f8knad. \n \nDet var ingen uenighet rundt bordet om at situasjonen er kinkig. \n \n**\u2013 Jeg f\u00f8ler at jeg deltar i en rettssak der dommere til slutt skal avgj\u00f8re hva som er rett, sa Tor Steinar Mathiassen (H).** \n \n\u2013 I prinsippet er fri konkurranse positivt for publikum, forutsatt at forholdene ligger til rette for det. Men her kan det bli store trafikkproblemer p\u00e5 et lite omr\u00e5de og lange k\u00f8er, sa han. \n \n**Frode Anmarkrud (SV) mente det ville v\u00e6re uheldig for milj\u00f8et \u00e5 slippe til enda en ferje som virvler opp forurensede sedimenter fra sj\u00f8bunnen.**\n\n**LES OGS\u00c5: Frykter at Fjord Line drar ned l\u00f8nna**\n\n## \u2013 Overbeskytter Color Line\n\nI Fjord Line tar administrerende direkt\u00f8r Ingvald Fardal nyheten om avslaget med stor ro. \n \n**\u2013 Vi vil minne eierne av havna om at Sandefjord kommune har plikt til \u00e5 legge til rette for konkurranse mellom flere akt\u00f8rer. Her overbeskytter politikerne en stor akt\u00f8r. Men heldigvis har vi et lovverk og en avtale mellom EU og Norge. Vi kan n\u00e5 klage p\u00e5 vedtaket, som i siste runde kan ende i ESA, sier Fardal. \n \nDen forventede klagen fra Fjord Line kommer tilbake til formannskapet i juni.**\n\n**LES OGS\u00c5: Fjord Line krever kaiplass til denne ferja i Sandefjord**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e6faea3-4747-42f7-a8fc-85a315bea959"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Diastole", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00349-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:37:05Z", "text": "# Diastole\n\n**Diastole** er definert som fasen n\u00e5r hjertets hovedkamre fylles med blod, mellom hjerteslagene. Det motsatte av diastole er systole som er tiden da hovedkamrene trekker seg sammen og sender blod ut i hovedpuls\u00e5ren (aorta) og ut i lungepuls\u00e5ren.\n\nDiastolen varer betydelig lengre tid enn systolen. N\u00e5r pulsen blir raskere er det spesielt diastolen som varer kortere tid. N\u00e5r man h\u00f8rer p\u00e5 hjertet h\u00f8res vanligvis to ventilklapp for hvert pulsslag. De to slagene som kommer like etterhverandre er f\u00f8r og etter systolen. Det lange intervallet er diastolen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1d1b690-9287-4cff-ba9f-f06f92d3611c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vihuela", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00044-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:31:00Z", "text": "Orfeus spiller vihuela. Omslagsbilde fra Luis de Mil\u00e1ns *Libro de m\u00fasica de vihuela de mano intitulado El maestro* (1536). Teksten som omgir bildet hyller Orfeus som vihuelaens oppfinner.\n\n\n## Konstruksjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVihuelaen har en relativt oval resonanskasse som er lett inntrykt p\u00e5 sidene og bygd opp av bunn, lokk og sarg \u2013 dette til forskjell fra lutten som mangler sarg siden bunnen best\u00e5r av sterkt b\u00f8yde spiler som festes direkte til lokket. Vihuelaens lokk er utstyrt med en eller flere lydhull og kunstferdig utsk\u00e5rne rosetter. Strengstolen har hull til \u00e5 feste tarmstrengene, er limt p\u00e5 lokket og var ofte utsmykket med ornamenter. Bunn og sarg er gjerne av l\u00f8nnetre, toppen vanligvis av gran. Skrueplaten er flat og skruene av tre, og skruene st\u00e5r rettet bakover, mens lutten har dem rettet ut til siden.\n\n## Stemming\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen vanligste og mest utbredte stemmingen viser slektskap med renessanselutten. Forskjellen mellom dem er at alle vihuelaens strengekor stemmes unisont og at alle strengene deltar i kor, mens renessanseluttens h\u00f8yeste melodistreng, *chanterellen*, er en enkeltstreng.\n\nStemmingen var **kvart \u2013 kvart \u2013 stor ters \u2013 kvart \u2013 kvart** oftest i G eller A. Det fantes selvf\u00f8lgelige lokale varianter, og toneh\u00f8yden ble gjerne bestemt ut fra det h\u00f8yeste korets bruddstyrke. Den spanske musikkteoretikeren Juan Bermudo forteller om instrumenter med syv eller flere kor, men de kan ikke ha hatt stor beydning.\n\nDen f\u00f8rste avbildningene av en vihuela finnes i Alfonso X el Sabios *Cantigas de Santa Maria* fra 1200-tallet. De f\u00f8rste skriftlige sitatene stammer ogs\u00e5 fra denne tiden, stort sett i romaner. F\u00f8lgende kilder er verd \u00e5 nevne:\n\n - *Libro de Apolonio* (ca. 1250)\n - *Milagros de Nuestra Se\u00f1ora* og *Libro de Alixandre* av Gonzalo de Berceo (1200-tallet)\n - *El Libro de Buen Amor* (1330) av Juan Ruiz\n\n\u00c5ret 1484 ble Johannes Tinctoris' avhandling *De inventione et usu musicae* utgitt i Napoli, og her beskrev han vihuelaen som en spansk oppfinnelse av en helt annen konstruksjon enn lutten. Ellers ble den kalt *viola da mano* i Italia og ble if\u00f8lge Tinctoris spilt der ogs\u00e5.\n\n - *Vihuela de Mano* ble klimpret med fingrene.\n - *Vihuela de Pendola* ble ansl\u00e5tt med et plekter (fj\u00e6rpenn).\n - *Vihuela de Arco* ble str\u00f8ket med en bue og regnes som et strykeinstrument.\n\n - Meksikansk vihuela blir brukt i dagens mariachiorkestre.\n\n\n\nEksempel p\u00e5 numerisk vihuela-tabulatur fra boken *Orphenica Lyra* av Miguel de Fuenllana (1554). De r\u00f8de tallene er originale og markerer vokalstemmen.\n\nDen f\u00f8rste samlingen musikk for vihuela er *Libro de m\u00fasica de vihuela de mano intitulado El maestro* (1536) av Luis de Mil\u00e1n. Notasjonssystemet i denne og andre b\u00f8ker med vihuelamusikk er en variant av numerisk tabulatur som ble kalt *spansk tabulatur*. Det er denne varianten som moderne gitartabulatur er bygd p\u00e5. Musikken kan enkelt framf\u00f8res p\u00e5 en moderne gitar enten i standard gitarstemming (44434) eller ved en liten omstemming til klassisk lutt- og vihuelastemming (44344).\n\nTrykte b\u00f8kene med musikk for vihuela i kronologisk orden:\n\n - Luis de Mil\u00e1n: *El Maestro* (1536)\n - Luis de Narv\u00e1ez: *Los seys libros del Delphin* (1538)\n - Alonso Mudarra: *Tres Libros de M\u00fasica* (1546)\n - Enr\u00edquez de Valderr\u00e1bano: *Silva de sirenas* (1547)\n - Diego Pisador: *Libro de m\u00fasica de Vihuela* (1552)\n - Miguel de Fuenllana: *Orph\u00e9nica Lyra* (1554)\n - Estevan Da\u00e7a: *El Parnasso* (1576).\n\n## Originale, bevarte instrumenter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet finnes bare kjent tre bevarte vihuelaer.\n\n - Ved *Mus\u00e9e Jaquemart-Andr\u00e9* (Paris) oppbevares et instrument med s\u00e5 lang mensur (80\u00a0cm) at det trolig dreier seg om en bass-vihuela. Dette er en rimelig antakelse da det allerede i renessansen fantes mange s\u00e5kalte instrumentfamilier hvor instrumentene ble bygget i ulike st\u00f8rrelser og med forskjellig toneleie. Dessuten viser praktiske fors\u00f8k at det ikke kan dreie seg om noen standardst\u00f8rrelse da det ikke er mulig \u00e5 spille tidens vihuela-litteratur p\u00e5 den. Det er denne vihuelaen som er avbildet over.\n - Et eksemplar ble funnet i Quito, Ecuador og oppbevares i *Iglesia de la Compa\u00f1ia de Jes\u00fas de Quito*. Som *Jaquemart-vihuelaen* stammer den fra 1500-tallet. Med de spanske conquistadorene n\u00e5dde kultur og musikk, og dermed ogs\u00e5 vihuelatradisjonen til S\u00f8r-Amerika.\n - Det nylig oppdagede *Chambure* instrumentet i *Cit\u00e9 de la Musique*, Paris\n\n - Den portugisiske *Dias* vihuela i Royal College of Music (London)\n - En relikvie av Saint Mariana de Jes\u00fas (1618\u20131645) som oppbevares i *Iglesia de la Compa\u00f1ia de Jes\u00fas de Quito*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00d5bf5a-eb88-4fa7-bf36-63002a424855"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Seriell_port", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00349-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:38:08Z", "text": "# Seriell port\n\nInnen databehandling er en **seriell port** det fysiske grensesnittet for seriell kommunikasjon, alts\u00e5 informasjonsoverf\u00f8ringer inn eller ut en bit om gangen (i motsetning til en parallell port). Gjennom mesteparten av datamaskinens historie ble data overf\u00f8rt via serielle porter til enheter som modemer, terminaler og andre ulike enheter. Selv om ogs\u00e5 andre grensesnitt som Ethernet, FireWire og USB sender data som en serie, brukes begrepet \"seriell port\" som regel om maskinvare mer eller mindre i samsvar med RS-232-standarden, ment til \u00e5 kommunisere med et modem eller en lignende elektronisk enhet. Moderne datamaskiner uten serielle porter kan kreve serial-til-USB-adaptere for \u00e5 tillate kompatibilitet med RS-232-kontrolleren. Serielle porter brukes fortsatt i applikasjoner som industrielle automasjonssystemer, vitenskapelige instrumenter, kassesystemer i butikker og i noen industri-og forbrukerprodukter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5eb69d2-1aeb-4283-b274-64ac1b31af04"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sol", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00349-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:54:45Z", "text": "# Sol\n\nWiktionary har ordbokoppf\u00f8ringer om ***sol***\n\n**Sol** (fra norr\u00f8nt *s\u00f3l*, beslektet med det latinske *sol*) eller **SOL** kan referere til:\n\n - Solen, stjernen i solsystemet v\u00e5rt.\n - Sol, vanlig betegnelse for det arkeologiske funnet S\u00f8gnekvinnen.\n - En sol (kulturelt), opplevelsen av og ideer om solen p\u00e5 himmelen.\n - Sol (prosjekt), et leseprosjekt for barn.\n - En stjerne omkretset av planeter.\n - Sollys, lysstr\u00e5lingen fra solen.\n - Sol (gud), en solgud.\n - Sol (gudinne), en solgudinne.\n - Sol (\u00f8l), et \u00f8lmerke.\n - Sol (musikk), femte tone i durskalaen.\n - Sol (navn), et kvinnenavn.\n - Solipsisme, *sol ipsis*\n - Scandinavia Online, forkortet SOL, et norsk nettsted.\n - Sola, geografisk plass i Stavanger, Rogaland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9958fbb8-c8d2-4e99-b4b6-c28037280de5"} +{"url": "http://www.innsikt.org/index.asp?id=29591", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00348-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:16:33Z", "text": "# Nasjonalt ADHD forskningsnettverk \u2013 utlysning av prosjektmidler\n\nNasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi har f\u00e5tt ansvar for \u00e5 drive Nasjonalt forskningsnettverk for ADHD.\n\nI henhold til St.prp.nr. 1 2006/2007 skal \"nettverket bidra til fagutvikling, forskning, veiledning og undervisning.\" M\u00e5lsettingen for Nasjonalt ADHD forskningsnettverk er \u00e5 bidra til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og styrking av tiltak som fremmer oppf\u00f8lging av personer med ADHD. Nettverket skal utvikle og kvalitetssikre vitenskapelig og klinisk tverrfaglig kunnskap og kompetanse p\u00e5 ADHD som skal v\u00e6re tilgjengelig gjennom undervisning, forskningsformidling, fagutvikling og informasjonsvirksomhet. Styrking av forskningsinnsatsen p\u00e5 ADHD er en av hj\u00f8rnesteinene i virksomheten. \n \nDet kan enten s\u00f8kes om st\u00f8tte til enkeltprosjekt innen forskning p\u00e5 inntil kr. 250.000,- eller om st\u00f8tte til enkeltprosjekt innen fag- og metodeutvikling p\u00e5 inntil kr. 75.000,-. \n \nTildelingene i 2012 vil ogs\u00e5 stimulere til forskning og prosjekter som starter slikt arbeid. Form\u00e5let med prosjektet m\u00e5 kunne defineres inn under kompetansenettverkets overordnete m\u00e5lsetting. \n \nS\u00f8knaden bes utformet i henhold til f\u00f8lgende struktur: \n1\\. Forsknings- eller fag- og metodeprosjekt \n2\\. Kortfattet prosjektbeskrivelse p\u00e5 norsk \n3\\. Tydelig beskrivelse av faglig kompetanse i styringen av prosjektet \n4\\. Klare m\u00e5lformuleringer og en beskrivelse av forventede resultater \n5\\. Tidsplan for gjennomf\u00f8ringen \n6\\. Budsjett og redegj\u00f8relse for eventuelt supplerende finansieringsplan\n\nS\u00f8knad om st\u00f8tte sendes Oslo universitetssykehus HF, Ullev\u00e5l, NK for AD/HD, TS og Narkolepsi, Bygg 31 A, Pb 4956 Nydalen, 0424 Oslo og merkes med \n\"Nasjonalt ADHD Forskningsnettverk pnr 283 31 907\". \n \nS\u00f8knader som omhandler utredning, behandling og andre tiltak vil bli prioritert. \nS\u00f8knadsfrist: 01.02.2012. \n \nFor mer informasjon, ta kontakt med Knut Hallvard\u00a0Bronder. \nE-post: email@example.com \nTlf: 23 01 60 35\n\n \nMed vennlig hilsen \n \nGerd Strand\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Knut Hallvard Bronder \nseksjonsleder\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 r\u00e5dgiver \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3625220-5c61-427d-bb49-56fcb54eccba"} +{"url": "https://bora.uib.no/handle/1956/6034", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00084-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:57Z", "text": "##### Abstract\n\nDenne masteroppgaven tar sikte p\u00e5 \u00e5 kartlegge holdninger til jesuittordenen i Norge p\u00e5 1900- tallet. Mer presist: holdninger som kom til syne i sammenheng med forslag om \u00e5 oppheve jesuittforbudet i paragraf 2 i Grunnloven: \u00abJesuitter maa ikke taales\u00bb. Ved tre anledninger ble slike forslag diskutert og behandlet av Stortinget. I 1897, 1925 og til slutt i 1956. I oppgaven blir argumentasjonen i debatten i 1925, sammenlignet med argumentasjonen i 1956. Paragraf to inneholdt ogs\u00e5 et j\u00f8deforbud som ble fjernet i 1851 og et munkeforbud som ble tatt bort i 1897. Det er holdninger som kom til syne i den norske offentligheten, som belyses i denne studien. Forestillinger som tr\u00e5dte frem i stortingsdebatter og i pressen. Sekundert belyses ogs\u00e5 utviklingen av den statsstyrte religi\u00f8se toleransen i Norge. En utvikling som forenklet kan sies begynte med den statsstyrte religi\u00f8se intoleransen p\u00e5 1600- tallet og, som i oppgaven, ender med den statsstyrte religi\u00f8se toleransen p\u00e5 slutten av 1900-tallet. Fra \u00f8nsket om konfesjonell enhet til en aksept av det pluralistiske samfunn.\n\n\u00a0\n\nThe main purpose of this master assignment is to survey attitudes towards the Jesuit Order in Norway during the 1900s. More precisely; the attitudes shown in the context with the proposition of removing the \u00a72 Bill in The Constitution; The Jesuit Paragraph; Jesuits must not be tolerated\". Such prepositions were submitted and discussed by The Storting on three different occasions; in 1897, 1925 and finally in 1956. The assignment makes a comparison between the debates in 1925 and in 1956. This study seeks to illuminate the attitudes of the Norwegian public; imaginations that showed itself in the debates in The Storting and in the press. Secondarily; it also illuminates the development of the state controlled religious tolerance in Norway. A development mainly described started off with the state controlled religious intolerance of the 17th Century and, as in the assignment, ends with the state controlled religious tolerance towards the end of the 20th Century. From the desire of confessional unity to an acceptance of the pluralistic society.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1c8d551-9fb8-4d34-82f7-d2bd4504a340"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Benin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00084-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:27:22Z", "text": "^(a)^ CIA World Factbook\u00a0(15. juli 2008) \n^(b)^ CIA World Factbook\u00a0(est. juli 2014)\n\n**Benin**, offisielt **Republikken Benin** (fransk: *R\u00e9publique du B\u00e9nin*) er et land i Vest-Afrika, tidligere kjent som **Dahomey** (inntil 1975) eller **Dahomania**. Det grenser til Togo i vest, Nigeria i \u00f8st og Niger og Burkina Faso i nord. Den korte kystlinjen i s\u00f8r f\u00f8rer til Beninbukta. Hovedstaden er Porto-Novo, men regjeringen holder til i Cotonou.\n\n## Naturgeografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet er tropisk klima i nord, og t\u00f8rrere mot s\u00f8r. Terrenget er for det meste flate sletter med noen \u00e5ser og lave fjell. Landets h\u00f8yeste punkt er Mont Sokbaro med 658 moh.\n\n## Demografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAids holder d\u00f8deligheten kunstig h\u00f8y.\n\n### Spr\u00e5k\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFransk er offisielt spr\u00e5k. Spr\u00e5kene fon og joruba snakkes mye i s\u00f8r, mens i nord er det minst seks store stammespr\u00e5k.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDahomey, forl\u00f8peren til det moderne Benin, var et kongerike som oppsto p\u00e5 1600-tallet. Gangnihessou blir sett p\u00e5 som den f\u00f8rste kongen. Et velorganisert milit\u00e6re gjorde det til et stabilt og mektig konged\u00f8mme i regionen. Dahomey var involvert i den transatlantiske slavehandelen idet krigsfanger ble solgt til europeiske oppkj\u00f8pere og ble til en av hovedinntektskildene for riket. Territoriet ble en fransk koloni i 1872 og ble uavhengig 1. august 1960.\n\nUstabilitet og en rekke milit\u00e6rregjeringer preget det f\u00f8rste ti\u00e5ret etter uavhengigheten til Mathieu Kerekou overtok regjeringen og innf\u00f8rte marxistisk-leninistiske prinsipper i 1972. P\u00e5 1980-tallet gikk han ut av milit\u00e6ret og ledet etter 1989 landet mot et representativt demokrati. Han tapte valget i 1991 og hans tidligere statsminister Nicephore Soglo ble president. Dette var den f\u00f8rste vellykkede overgangen fra diktatur til demokrati i Afrika.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nKerekou vant de neste to valgene i 1996 og 2001. Han fratr\u00e5dte embedet etter sin andre periode og ble etterfulgt av den uavhengige kandidaten Thomas Yayi Boni.\n\n## Politikk og administrasjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBenin er en republikk med flerpartisystem. De gikk bort fra den offisielle linjen med marxist-leninisme i 1989 og har stemmerett for alle fra fylte 18 \u00e5r. Landet fikk sin f\u00f8rste kvinnelige utenriksminister da Mariam Aladji Boni Diallo overtok vervet 10. april 2006.\n\n\u00d8konomien er underutviklet og baserer seg p\u00e5 jordbruk, bomullsproduksjon og regional handel. Vekst i \u00f8konomien i senere \u00e5r har blitt oppveiet av \u00f8kningen i folketallet.\n\n| \u00d8konomiske n\u00f8kkeltall | Verdi | % av BNP | \u00c5r, kilde |\n| --------------------------- | ------------ | -------- | --------------------- |\n| BNP | 4,8 mrd US$ | | 2006, *Verdensbanken* |\n| BNP (vekst) (Verdensbanken) | 3,90\u00a0% | | 2005, *UNDP Database* |\n| Industriproduksjon | \u22124,60\u00a0% | | 2006, *UN Statistics* |\n\u00celes \u00e9parses (Frankrike)\u00a0**\u00b7** St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha (Storbritannia)\n\n\u00b9 Omstridt internasjonal anerkjennelse. Blant annet anerkjent av Den afrikanske union (AU), men ikke av Marokko. \u00b2 Territorier tilh\u00f8rende stater som ligger utenfor kontinentet.\n\nV\u00a0\u2022\u00a0D\u00a0\u2022\u00a0R\nMedlemmer av Verdens handelsorganisasjon (WTO)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f1feb71-0164-404d-9895-9b206b878f36"} +{"url": "http://www.hildringstimen.no/lessak.asp?nyhets_id=511&meny_parent=160&meny_id=160&hoved=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00348-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:50Z", "text": "Hildringstimens planlegger ny seskjon - Modellgalleriet. Du er velkommen til \u00e5 bidra\\! \n\u00a0 \nAv Admin \u00a0\u00a016. januar 2002, kl.10:45 \n \nModellbygging er trivelig hobby, og minst like tidkrevnde som \u00e5 bygge i fullskala dersom man g\u00e5r n\u00f8yaktig til verks. Det er mange vakre modeller som fortjener flere tilskuere enn de som er innom og titter p\u00e5 peishylla. Har DU, eller noen du kjenner en vakker tradisjonsb\u00e5tmodell? Finjuster makroen p\u00e5 fotoaparatet, og send inn bilder og beskrivelse til Hildringstimens nye Modellgalleri\\! firstname.lastname@example.org\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f22048f4-4f10-46be-b626-2f8cbff1144d"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3anes_Nielsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00349-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:05:57Z", "text": "# J\u00f3anes Nielsen\n\n**J\u00f3anes Sekj\u00e6r Nielsen** (f\u00f8dd\u00a05. april\u00a01953\u00a0i T\u00f3rshavn) er ein f\u00e6r\u00f8ysk forfattar. Han voks opp i T\u00f3rshavn, og budde ogs\u00e5 ei tid i Tv\u00f8royri, og har forutan forfattar ogs\u00e5 vore sj\u00f8mann og bygningsarbeidar. Nielsen er sj\u00f8lverkl\u00e6rt kommunist, f\u00e6r\u00f8ysk nasjonalist, og har markert seg som samfunnskritisk.^(\\[1\\]\\[2\\])Han har skrive b\u00e5de noveller, skodespel, diktsamlingar og romanar. Mange av Nielsen sine utgjevingar er omsett til dansk og norsk, til sistnemde av Lars Moa.\n\nI 1984 mottok han M.A. Jacobsens Hei\u00f0ursl\u00f8n for *Pinnabrenni til sosialismuna*, og i 2002 mottok han Nordisk dramatikerpris for *Eitur naka\u00f0 land week-end?*. Han har vore nominert til Nordisk R\u00e5ds litteraturpris fr\u00e5 F\u00e6r\u00f8yane fem gonger, i 1988, 1994, 1999, 2004 og 2012.\n\n \n2. \u2191 Ei stemme som ber (26. juni 2004).\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "3c339d89-7b73-47bd-bd7b-2b97db55fa59"} +{"url": "http://idasundae.com/new-header/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00320-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:10Z", "text": "\n\n# Ida Sundae\n\n# I MAKE BLOG HEADERS\n\n**Vil du ha en ny header til bloggen din? Jeg tar imot bestillinger\\!**\n\nJeg lager alle headere i Photoshop. Jeg bruker kun bilder som du har tatt selv,\u00a0men legger gjerne til elementer fra min egen bildekolleksjon. For meg er det viktig \u00e5 fange essensen av hovedinnholdet fra bloggen i selve headeren, s\u00e5 du m\u00e5 gi meg en kort beskrivelse av hva den handler om. Du m\u00e5 gjerne gi meg direksjoner p\u00e5 hvordan du vil at headeren skal se ut (hvilke elementer som skal plasseres hvor osv.), men jeg kan ikke love at det blir akkurat slik du \u00f8nsker. Det beste er om jeg f\u00e5r utfolde meg fritt, for da blir resultatet som regel best. N\u00e5r det kommer til bilder og design er jeg en smule\u00a0perfeksjonist, s\u00e5 jeg kan love at headeren din er i gode hender\\!\n\nAlle bilder du sender til meg m\u00e5 v\u00e6re i original st\u00f8rrelse og helst ikke redigert.\n\nSEND MEG EN MAIL MED F\u00d8LGENDE OPPLYSNINGER: \n\u2665 En kort beskrivelse av hva bloggen din handler om. \n\u2665 Hvilke elementer du \u00f8nsker i headeren *(eks: himmel, stjerner, hjerter, en sjiraff, etc.)* \n\u2665 \u00d8nsket bredde p\u00e5 header *(eks: 1000 px)* \n\u2665 Hva som skal st\u00e5 i headeren *(eks: Ida Sundae & the city of lights)\u00a0*\n\n\n\n*VIKTIG: N\u00e5r jeg ser din betaling i nettbanken, starter jeg \u00e5 lage din header.*\n\n\u00a0\n\n\n5. rachel says:\n \n May 1, 2015 at 18:00\n \n Hei., lager du headers enda? :-)\n \n Bonjour\\! I just moved back from Paris to Oslove and brought my French man with me\\! I like fucked up movies and giraffes, I'm a disaster in the kitchen and I can do 20 push-ups. My Day Zero Project is eating me alive. I'm also one of the editors of Oh Ch\u00e9rie. \n \nGet in touch on Twitter or Facebook, or send me love letters & business proposals on email@example.com. You can also follow me on Flickr, Spotify, Letterboxd, Last.fm & Bokelskere. \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ceff47a-d6c1-4665-ad97-321cbc3a6692"} +{"url": "http://nelly.com/no/kl%C3%A6r-til-kvinner/skj%C3%B8nnhet/makeup/isadora-11038/twist-up-gloss-stick-217450-2399", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00349-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:58:13Z", "text": "Twist-Up Gloss Stick fra Isadora pleier leppene med en stor dose fuktighet og glans. Den myke, kremaktige formulan med fuktgivende egenskaper smelter p\u00e5 leppene slik at de f\u00f8les smidige og fuktet. Gir fyldige lepper: kollagen pre-peptider og hyaluronsyrer virker utfyllende og gj\u00f8r huden fastere. Leppene ser b\u00e5de fyldigere og mykere ut. Tykk skrupenn som ikke trenger \u00e5 spisses, skru opp pennen for mer leppefarge.\n\n - **Artikkelnr:** 217450-2399\n - **Farge:** Pink Punch\n - **Kategori:** Skj\u00f8nnhet / Makeup / Lipgloss\n\n\n\nIsadora er et svenskt skj\u00f8nnhetsmerke som tilbyr et bredt sortiment med make-up produkter, en komplett serie Mineral Make-up med 100% mineraler og andre spesialprodukter. H\u00f8y kvalitet, produktsikkerhet og trendy fargekolleksjoner til rimelige priser representerer kjernen i Isadoras konsept.\n\nWrong Country? Nly Man\n\nNelly.com - Nordens st\u00f8rste nettbutikk for mote- og skj\u00f8nnhetsbevisste menn og kvinner mellom 18 og 35 \u00e5r. Nelly.com inspirerer med nye kl\u00e6r hver dag fra noen av de 850 forskjellige varemerkene til fantastiske priser og hurtig levering. Her finner du alt fra velkjente motekl\u00e6r til Nellys egne varemerker som for eksempel Nelly Trend og Nelly Shoes. Du finner ogs\u00e5 merkene: Jeffrey Campbell, Converse, Elise Ryan, Odd Molly, Primeboots, Hunkydory og Cheap Monday. Du kan velge mellom kategoriene: sko, kl\u00e6r, kjoler, festkjoler og mye mer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "135b2493-a621-4905-91ed-98e2c2bf8600"} +{"url": "http://www.hest.no/blog/?bid=51284", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00164-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:28:49Z", "text": " Og hvis noen har lyst til \u00e5 lage en header til meg - bare skrik ut\\!\\!\\!\\! Trenger virkelig ny header og blir bare supertakknemlig om noen har lyst;D\n\n N\u00e5 sitter jeg \u00e5 ser p\u00e5 overv\u00e5kingskamera.Endelig har corona f\u00e5tt vokspropper .s\u00e5 f\u00f8llinga nermer seg.upraktisk med stevne hele helga. krysser fingrene\n\n - \n \\-Sandra-\n \n Molly er endelig tilbake\\! Slo seg fort til ro i ny stall, og helt herlig \u00e5 holde p\u00e5 med som vanlig :D Gleder meg til tiden fremover\\!\n\n krisme\n Joda det er da liv i oss enda, men bloggerlysten er frav\u00e6rende for tiden..\n\n Jeg og Lilja er kvalifisert til NM jr/yr i distanse, s\u00e5 om en uke reiser vi til Gyland for \u00e5 ri v\u00e5rt f\u00f8rste norgesmesterskap\\! :D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b94e6cb2-373b-40bc-97cb-a2d37216d8d6"} +{"url": "http://www.travelpod.com/travel-blog-entries/hefto/california-2006/1150987680/tpod.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00138-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:14:38Z", "text": "\u00a0 Palm Springs, California \nThursday, June 22, 2006 \n\nS\u013a er vi naaet til Palm Springs\\! Det er bare super at dase i poolen, for her er temmeligt varmt\\! 105 F i skyggen - det er altsaa varmt. En overnatning her ogsaa \nvidere til oerkenen. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "055a28c3-3586-46f8-95c8-08fd6baf467f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Retoromansk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00138-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:31:04Z", "text": "**Retoromansk** er et romansk spr\u00e5k som tales av deler av befolkningen i den sveitsiske kantonen Graub\u00fcnden. Spr\u00e5ket heter *rumantsch* p\u00e5 retoromansk. Innbyggerne i Surselva bruker imidlertid betegnelsen *romontsch* om spr\u00e5ket p\u00e5 deres sursilvan-dialekt. Retoromansk har anslagsvis 60\u00a0000 brukere (en tredjedel av Graub\u00fcndens befolkning), men mange av disse bruker tysk som f\u00f8rstespr\u00e5k. Spr\u00e5ket er Sveits' fjerde offisielle spr\u00e5k ved siden av tysk, fransk og italiensk, men har en mer begrenset offisiell stilling enn disse tre spr\u00e5kene. I praksis er det bare i Graub\u00fcnden at spr\u00e5ket brukes som forvaltningsspr\u00e5k. Graub\u00fcnden heter *il Grischun* p\u00e5 retoromansk, alts\u00e5 med bestemt hankj\u00f8nnsartikkel.\n\n## Innhold\n\n## 5 hoveddialekter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nRetoromansk best\u00e5r av fem hoveddialekter som hver har sitt eget skriftspr\u00e5k. Bestrebelser for \u00e5 skaffe og innf\u00f8re et felles skriftspr\u00e5k (*Rumantsch Grischun* = \u00abGraub\u00fcnden-retoromansk\u00bb) i skoler, media og statlige etater har m\u00f8tt en del motstand, fordi det av mange oppfattes som et kunstig spr\u00e5k. De 5 dialektene er:\n\n - Sursilvan i Surselva (Vorderrhein-dalen)\n - Sutsilvan i enkelte kommuner i Sutselva, dvs. Hinterrhein-distriktet og Imboden-distriktet\n - Surmiran i Surmeir (Planoiras / Lenzerheide, Val d\u00b4Alvra, Surs\u00e9s og Bravuogn / Berg\u00fcn) dvs. distriktet Albula\n - Put\u00e8r i \u00d8vre Engadin\n - Vallader i Nedre Engadin og Val M\u00fcstair\n\n## Tredeling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMan inndeler de 5 ovennevnte hoveddialektene p\u00e5 to m\u00e5ter, og begge m\u00e5tene resulterer i en tredeling. \nDisse inndelingene skyldes at noen av dem h\u00f8rer tettere sammen spr\u00e5klig sett. Tredelingene ser slik ut\u00a0:\n\n| Sursilvan | Sutsilvan & Surmiran | Put\u00e8r & Vallader |\n| --------- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| | Kan kalles sentral-retoromansk, etter den midtre regionen \"Grischun central\" i kanton Graub\u00fcnden. P\u00e5 tysk kan disse 2 betegnes som mittelb\u00fcndnerisch. | Kan kalles engadinsk eller ladinsk ( NB: det refereres ikke til ladinsk i Nord-Italia ). P\u00e5 retoromansk treffer man p\u00e5 betegnelsen \"Rumantsch ladin\" om disse 2 dialektene. |\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 gruppere de 2 \"rhinske\" dialektene sammen. Felles for disse to er at de st\u00e5r **langt unna norditaliensk** og at de har en god del **felles gloser**. \nInndelinga ser da slik ut\u00a0:\n\n| Rhinske dialekter langs elven Rhinen | Spr\u00e5klig \"bro\" | Engadinske dialekter langs elven En / Inn |\n| ------------------------------------ | -------------- | ----------------------------------------- |\n| Sursilvan | Surmiran | Put\u00e8r |\n| Sutsilvan | | Vallader |\n\n - Surmiran blir sett p\u00e5 som en spr\u00e5klig \"bro\" mellom den rhinske og den engadinske gruppen med elementer fra dem begge, i tillegg til sine egne s\u00e6rtrekk.\n - Innslag av norditalienske elementer er st\u00f8rre i put\u00e8r og vallader enn i de andre retoromanske dialektene. Her opptrer ogs\u00e5 bokstavene \u00fc og \u00f6. Dette, i tillegg til et noe forskjellig ordvalg for enkelte gloser og lydutvikling for vokaler, diftonger og konsonanter, gj\u00f8r at dialektal avstand mellom den rhinske (sursilvan og sutsilvan) og den engadinske (put\u00e8r og vallader) dialektgruppen kan sammenliknes med ulikhetene mellom bokm\u00e5l og nynorsk.\n - Ordforr\u00e5det i surmiran synes \u00e5 ha mer likhetstrekk med de rhinske dialektene sursilvan / sutsilvan enn med de engadinske dialektene put\u00e8r / vallader (se tabell).\n\n\nForskjellene og likhetene mellom de 5 skriftlige retoromanske hoveddialektene i Sveits illustreres i f\u00f8lgende tabell\u00a0:\n\n| Norsk | Sursilvan | Sutsilvan | Surmiran | Put\u00e8r | Vallader |\n| -------------- | ---------------------------- | ---------------------------- | -------------- | ------------------- | -------------------- |\n| 1 | in, ina | egn, egna | egn, egna | \u00fcn, \u00fcna | \u00fcn, \u00fcna |\n| 2 | dus, duas | dus, duas | dus | duos | duos |\n| 3 | treis | tres | treis | trais | trais |\n| 4 | quater | quater | quatter | quatter | quatter |\n| 5 | tschun | tschentg | tschintg | tschinch | tschinch |\n| 6 | sis | sis | seis | ses | ses |\n| 7 | siat | seat | set | set | set |\n| 8 | otg | otg | otg | och | ot |\n| 9 | nov | nov | nov | nouv | nouv |\n| 10 | diesch | diesch | diesch | desch | desch |\n| 11 | endisch | endesch | endesch | \u00fcndesch | \u00fcndesch |\n| 12 | dudisch | dudesch | dodesch | dudesch | dudesch |\n| 13 | tredisch | tredesch | tredesch | tredesch | traidesch |\n| 14 | quitordisch | quitordesch | quittordesch | quattordesch | quattordesch |\n| 15 | quendisch | quendesch | quindesch | quindesch | quindesch |\n| 16 | sedisch | sedesch | sedesch | saidesch | saidesch |\n| 17 | gissiat | gisseat | dischset | dischset | deschset |\n| 18 | schotg | schotg | dischdotg | dischdoch | deschdot |\n| 70 | siatonta | sat\u00e0nta | settanta | settaunta | settanta |\n| 80 | otgonta | otg\u00e0nta | otganta | ochaunta | ottanta |\n| 90 | navonta | nov\u00e0nta | novanta | nonaunta | novanta |\n| 100 | tschien | tschient | tschent | tschient | tschient |\n| 1000 | melli | meli | mella | milli | milli |\n| f\u00f8rst (mask.) | emprem | amprem | amprem | pr\u00fcm | pr\u00fcm |\n| annen (mask.) | secund | savund, sagund | sagond | seguond | seguond |\n| jeg | jeu | jou | ia | eau | eu |\n| du | ti | tei | te | t\u00fc | t\u00fc |\n| ting, sak | caussa | tgossa | tgossa | chosa | chosa |\n| hospital | spital | spital | spital | ospidel | ospidal |\n| \u00e5 ha | haver | adaver, aver, ver | aveir | avair | avair |\n| \u00e5 v\u00e6re | esser | easser | esser | esser | esser |\n| \u00e5 bli | daventar | davantar | davantar | dvanter | dvantar |\n| \u00e5 komme | vegnir | vagnir | neir | gnir | gnir |\n| \u00e5 forst\u00e5 | entelgir, entellir | antalir | ancleir | incler | incleger |\n\n\n\nRetoromanske spr\u00e5k\n\n*Retoromansk* brukes ogs\u00e5 som et samlebegrep for de tre spr\u00e5kene friulisk, ladinsk og retoromansk (i egentlig forstand). Det antas at disse tre spr\u00e5kene er n\u00e6rt beslektet og dermed utgj\u00f8r en felles spr\u00e5kgruppe innenfor de romanske spr\u00e5kene, kalt retoromanske spr\u00e5k. Et fjerde, utd\u00f8dd retoromansk spr\u00e5k er tergestinsk som ble talt i Trieste ( tidligere Tergeste ) og Istria. Dette spr\u00e5ket ble fortrengt av italiensk og d\u00f8de ut rundt \u00e5r 1900.\n\n## Likheter med lombardisk p\u00e5 2 steder\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI den italienskspr\u00e5klige dalen Val Bregaglia i kantonen Graub\u00fcnden tales en dialekt som kalles *bargajot*. Denne dialekten, som er en lombardisk dialekt, oppviser likhetstrekk med den retoromanske dialekten put\u00e8r i \u00d8vre Engadin.\n\nNord i den italienskspr\u00e5klige nabokantonen Ticino (Tessin) ligger dalen Valle Leventina. Ogs\u00e5 i dette dalf\u00f8ret har den lokale lombardiske dialekten likhetstrekk med retoromansk, og da s\u00e6rlig i den \u00f8vre del av Valle Leventina.\n\n\nSpr\u00e5ket gjorde seg bemerket p\u00e5 fjernsyn i Europa i 1989 i Eurovision Song Contest da Sveits deltok med sangen \"Viver senza tei\". Sanggruppa het \"ils furbaz\" og sang p\u00e5 retoromansk, n\u00e6rmere bestemt p\u00e5 dialekten sursilvan (Viver senza tei, 1989). \n \nGruppen \"Ils furbaz\" er ogs\u00e5 kjent for melodien \"Da cumpignia\". Sangen kan h\u00f8res ved \u00e5 velge \"Da cumpignia\" i nedtrekksmenyen \u00f8verst til h\u00f8yre, eller i dette radioinnslaget med Georgina Janki fra Vuorz i Surselva. \nI 2013 kunne \"ils furbaz\" feire sitt 30-\u00e5rsjubileum. Gruppen ble dannet i 1983 i Must\u00e9r / Disentis og best\u00e5r av medlemmene Marie Louise Werth, Giusep Quinter, Ursin Defuns og Gion Andrea Casanova. Reportasje med tv-intervju i anledning jubileumet kan sees her (samme intervju i youtubeversjon). \n \nDen sveitsiske langrennsl\u00f8peren Dario Cologna er fra dalen Val M\u00fcstair som er en sidedal til Nedre Engadin. Dario Cologna snakker jauer-varianten av vallader.\n\n1. **^** Folketelling i \u00e5r 2000\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7343c9ab-9ac9-41cc-a911-b47c03f52deb"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g261657-d680915-Reviews-Comfort_Resort_Kaloha-Cowes_Phillip_Island_Victoria.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00138-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:54:52Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Comfort Resort Kaloha\n\nAdresse: Cnr Steele and Chapel Streets, Cowes, Phillip Island, Victoria 3922, Australia \n\nBeliggenhet: Australia \\> Victoria \\> Phillip Island \\> Cowes\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 830\u00a0kr - 1\u00a0096\u00a0kr \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Comfort Resort Kaloha 3.5\\*\n\nAntall rom: 31\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Travelocity, Expedia, Priceline, Cheap Tickets, Orbitz, Odigeo og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Comfort Resort Kaloha. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cda63df-ffba-4e0a-aef6-686e0bdecfc1"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g662781-d568043-Reviews-Montemar-O_Grove_Pontevedra_Province_Galicia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00138-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:03:04Z", "text": "Prisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 357\u00a0kr - 896\u00a0kr \n\nHotellklasse:2 stjerne \u2014 Montemar 2\\*\n\nAntall rom: 38\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Travelocity, Priceline, Odigeo, Agoda, Hotels.com og Venere slik at du trygt kan bestille fra Montemar. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a35b08a8-c4a8-4491-a85d-b3c68d7d28f8"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Attraction_Review-g187075-d2515113-Reviews-Tomi_Ungerer_Museum-Strasbourg_Bas_Rhin_Alsace.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00349-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:43:12Z", "text": " 40 nyttige stemmer \n\n\"Spennande museum\"\n\n Anmeldt 25 november 2013 \n\nTomi Ungerer er ein spennande kunstnar som ikkje minst har mange tankevekkjande og viktige b\u00f8ker for born p\u00e5 samvitet, rikt og fargerikt illustrerte med morosame teikningar. Hans kommentarar til samtidige hendingar er ogs\u00e5 vel verdt \u00e5 sj\u00e5. Eit museumsbes\u00f8k til \u00e5 humra av, og til ettertanke. F\u00e5 med deg filmen, der kunstnaren sj\u00f8lv fortel om sitt liv og sitt arbeid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7aa2808d-53ee-4e48-8ad4-dae5175d6a99"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1210687-d633622-Reviews-or10-Kata_Lucky_Villa_Pool_Access-Kata_Beach_Phuket.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00138-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:03:18Z", "text": "Prisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 274\u00a0kr - 1\u00a0087\u00a0kr \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Kata Lucky Villa & Pool Access 3.5\\*\n\nAntall rom: 95\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Travelocity, Booking.com, Hotels.com, TripOnline SA, Priceline, Agoda og Odigeo slik at du trygt kan bestille fra Kata Lucky Villa & Pool Access. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7510719-2acf-4f12-a4e0-71fdd508d14b"} +{"url": "http://no.hotels.com/ho409763/rancho-banderas-all-inclusive-by-marival-cruz-de-huanacaxtle-mexico/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00044-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:06:42Z", "text": "### Alt inkludert\n\nRancho Banderas All Inclusive By Marival tilbyr rompriser med *alt inkludert*. Disse prisene er h\u00f8yere, da de er inkludert mat og drikke (visse begrensninger kan gjelde).\n\n### Restaurant\n\n**Peppers** - Denne restauranten byr p\u00e5 utsikt mot havet og bassenget. Gjester kan bestille drinker i baren og sitte ute og spise (med v\u00e6rforbehold). En barnemeny er tilgjengelig.\n\n## Rancho Banderas All Inclusive By Marival i Cruz de Huanacaxtles vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nBarn under 11 \u00e5r har ikke adgang til sv\u00f8mmebassenget uten tilsyn av en voksen.\n\nDette overnattingsstedet har ikke heis.\n\n### Valgfrie tillegg\n\nTilgang til **wi-fi** er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene mot et tillegg p\u00e5 140 MXN for 24 timer (prisene kan variere)\n\nTilgang til **wi-fi** er tilgjengelig mot et tillegg p\u00e5 140 MXN for 24 timer (prisene kan variere)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Rancho Banderas All Inclusive By Marival i Cruz de Huanacaxtle\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81738bce-c852-46c9-84c8-bc011932f93e"} +{"url": "http://www.byggebolig.no/byggebudsjett-anbud/husbygger-budsjett/75/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00349-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:32Z", "text": "##### **\u00a012. juli 2008\u00a021:26 Benedictee \n Veteran\u00a0 **\u00a0918 \u00a0 \n\nhmm..fortsatt INGEN jeg kan sammenligne med :( \n \nIngen som skal ha ett helt enkelt basic hus p\u00e5 flatmark med 1,5 etasjer uten sokkelleilighet og sentralst\u00f8vsuger og vannb\u00e5ren varme p\u00e5 ca 140 kvm uten spesielt mye egeninnsats da? :P\n\n##### **\u00a012. juli 2008\u00a022:05 eskriste \n Aspirant\u00a0 **\u00a086 \u00a0 \n\nByggesett hus ink alt av veggplater, lister, d\u00f8rer og foringer ferdig mala hvit 775 000,- (Betalt) \nTomt: 14 000,- (av fam) \nGrunnmur: 150 000 (kom p\u00e5 under 100 000) \nR\u00f8rlegger: Under 80 000 \nElektrikker: Under 100 000 \nPipe: 12 000 (Betalt) \nMasse/Singel: 12 000 (Betalt) \nGravearbeid, tomt, vann kloakk, str\u00f8m og internett: 10 000 (Betalt) \nAll maling og gulv: 38 000 (Betalt) \n \nHar ikke bestemt oss for alt p\u00e5 badet enda s\u00e5 det er utennom. \n \n146kvm (med loft) \n \nHar f\u00e5tt kjempe gode priser p\u00e5 det meste og vi gj\u00f8r alt selv derfor s\u00e5pass rimelig. Om du har folk som kan hjelpe og du har tid/gidder \u00e5 gj\u00f8re det selv er det MASSE \u00e5 spare.\n\n\n##### **\u00a026. august 2008\u00a021:45 Rita \n Aspirant\u00a0 **\u00a033 \u00a0 \n\nVi skal bygge 1 1/2 etasje uten kjeller. Grunnflate 136 kvm, totalt ca 230 kvm BTA. \n \n\\- Graving: 150.000,- \n\\- Forskaling: 120.000,- (b\u00e5de hus og garasje) \n\\- R\u00f8rlegger: 350.000,- (inkl. boring etter vann, vannb\u00e5ren varme, innredninger \nosv.) \n\\- Elektriker: 120.000,- \n\\- Elementer: 650.000,- (Inkl. vinduer, ytterd\u00f8rer, takstoler, takstein osv.) \n\\- Byggmester: 250.000,- \n\\- Innvednige materialer: 200.000,- (Tak, gulv, veggplater, gips, isolering, pipe osv.) \n\\- Byggestr\u00f8m: 30.000,- ? (Litt usikker her) \n\\- Tomt + omkostniger og gebyrer til kommunen: 350.000,- \n\\- Trapp: 70.000,- \n\\- Peis: 15.000,- \n\\- Kj\u00f8kken: 100.000,- \n\\- Fliser og materialer til bad: 50.000,- \n\\- Rensealegg: 50.000,- \n\\- Div utstyr: 50.000,- (Utforinger, verkt\u00f8y, spiker osv.) \n \nTotalt: 2.550.000,- \n \n \nGarasje er budsjettert med ca 100.000,- men regner med den utenfor pga. at den blir satt opp litt uavhengig av budsjettet. Arkitekt har vi betalt. Er vi heldige, s\u00e5 g\u00e5r vi ut ifra et leilighetssalg med en egenkapital p\u00e5 ca 100.000,- som skal brukes p\u00e5 m\u00f8bler og noen utgifter som kommer i budsjettet som vi \u00f8nsker \u00e5 ta utenom. Terrasse og opparbeiding og beplantning av tomt tar vi neste \u00e5r p\u00e5 feriepenger eller p\u00e5 budsjettet alt ettesom vi ligger an. Har tatt i en del p\u00e5 noen poster, men bedre \u00e5 komme litt i pluss:) \n\n\n\n##### **\u00a027. august 2008\u00a010:15 Snorkfr\u00f8ken \n Junior\u00a0 **\u00a0246 \u00a0 \n\nRita: Byggel\u00e5nsrenter (skremmende mye for tiden), indeksregulering, evt. pipe og ildsted, tapet, maling osv.. \n \n\n##### **\u00a027. august 2008\u00a011:51 Rita \n Aspirant\u00a0 **\u00a033 \u00a0 \n\nSnorkfr\u00f8ken: Vi skal i banken i dag for \u00e5 h\u00f8re litt hvordan vi skal gj\u00f8re det med byggel\u00e5nsrenter. Men vi har iallfall tenkt \u00e5 betale renter\u00a0 fortl\u00f8pende hele veien istedenfor \u00e5 ta alt til slutt. Vi kommer til \u00e5 flytte hjem i kjelleren til mor og far mens vi bygger og etter at vi f\u00e5r solgt leiligheten, s\u00e5 vi ahr r\u00e5d til \u00e5 betale det hele veien. Pipe er regnet med i innvednige materialer og vi har satt av 15.000,- til peis. Ellers s\u00e5 kommer vi til \u00e5 \"fyre\" med vannb\u00e5ren varme. Vi skal ha ferdigmalte panelplater p\u00e5 veggene og de er regnet med. Har f\u00e5tt en samlepake fra byggmakker. \n \nDet blir spennende \u00e5 se, vi regner faktisk med \u00e5 komme under budsjett.\n\n##### **\u00a027. august 2008\u00a012:43 Snorkfr\u00f8ken \n Junior\u00a0 **\u00a0246 \u00a0 \n\nRita: Ok. Er bare s\u00e5 utrolig mange s\u00e5 glemmer en del poster. Byggel\u00e5nsrenter er en av dem, og i tillegg vanskelig \u00e5 ansl\u00e5. Og ang totalsummen deres s\u00e5 syns jeg ikke den virket serlig h\u00f8y n\u00e5r dere bl.a. inkluderer vannb\u00e5ren varme. Men vi f\u00e5r h\u00e5pe jeg har feil\\! \n \nDerfor det hadde vert g\u00f8y \u00e5 h\u00f8rt andres erfaringer med hvordan det gikk i forhold til budsjett, virkeligheten blir ofte noe helt annet enn man hadde trodd. :)\n\n\n\n##### **\u00a027. august 2008\u00a012:57 Rita \n Aspirant\u00a0 **\u00a033 \u00a0 \n\nSnorkfr\u00f8ken: Ja, det er sant. Det er mye \u00e5 huske p\u00e5. Vi har tatt med det vi mener er riktig. Vi har f\u00e5tt en del billigere priser p\u00e5 tjenester og materialer, siden de fleste er kjentsfolk. Samt at samboeren min er t\u00f8mrer, s\u00e5 baserer budsjettet p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re alt inne selv. Samt at firmaet han jobber i skal sette opp og tette huset utvendig. Mye baseres ogs\u00e5 p\u00e5 dugnad :) \n \nJa, det er spennende \u00e5 h\u00f8re hvordan det g\u00e5r med andre. Gi innspill dere som er igang\\!\u00a0 :)\n\n##### **\u00a027. august 2008\u00a013:01 Snorkfr\u00f8ken \n Junior\u00a0 **\u00a0246 \u00a0 \n\nDa kan du plutselig plusse p\u00e5 ett par hundre tusen i verdi av egeninnsats, og har ett hus til verdi av 2,8mill.. viktig \u00e5 ta med n\u00e5r man skal forhandle med banken om renter\\! ;)\n\n##### **\u00a02. september 2008\u00a020:19 saelik \n Fersking\u00a0 **\u00a09 \u00a0 \n\nPlanering og mur p\u00e5 tomt:300.000 \nHuset:1.100.000 (130 m2) \nResten av skitet:400 000. \n \nf\u00e5r h\u00e5pe 1,8 mill holder til ett kott ute p\u00e5 landet utenfor Bergen. \nTomten kj\u00f8pte jeg for en slikk og ingenting for mange \u00e5r siden. \n\n\n\n##### **\u00a02. september 2008\u00a021:49 Willy \n Aspirant\u00a0 **\u00a050 \u00a0 **\u00a0Rogaland \u00a0 \n\nJeg la inn et budsjett her tidligere, men m\u00e5 nok rette opp litt. Vi g\u00e5r n\u00e5 for vannb\u00e5ren varme med luft til vann varmepumpe, og noen andre oppgraderinger. Vi kj\u00f8pte tomt for 500 000, og for \u00e5 f\u00e5 huset opp m\u00e5 vi (banken) n\u00e5 bla opp med ca 4,5 M i tillegg. Da er det med garasje og i tillegg leilighet i sokkel. Vi f\u00e5r \"suge litt p\u00e5 tommeltottene i starten :'( Stive priser, for vi f\u00f8ler ikke vi velger fra \u00f8verste hylle n\u00e5r det gjelder standard. Men fint blir det - tror vi... Kj\u00f8rer Ikeakj\u00f8kken b\u00e5de i leilighet og v\u00e5r del. Huset er p\u00e5 ca 250 m\u00b2 totalt. Garasje p\u00e5 52 m\u00b2 med terrasse p\u00e5 62m\u00b2 over. \nWilly\n\nWilly\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b50a534-39af-4166-8566-65195b8448f8"} +{"url": "http://www.scandichotels.no/Hotels/Norge/Oslo/Fornebu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00348-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:34Z", "text": "### Midlertidige tekniske problemer\n\nV\u00e5rt reservasjonssystem er for \u00f8yeblikket ute av drift grunnet tekniske problemer. V\u00e5r leverand\u00f8r jobber med \u00e5 l\u00f8se problemet. Vi beklager problemene det medf\u00f8rer og h\u00e5per du kommer tilbake senere for \u00e5 gj\u00f8re din reservasjon.\n\n## Velkommen til Scandic Fornebu i Oslo\n\nMed sine \u00e5pne og luftige fellesarealer og flotte uteterrasse er Scandic Fornebu perfekt for konferanser og et popul\u00e6rt familiehotell i sommerm\u00e5nedene. Hotellet har en unik beliggenhet ved Rolfsbukta ved Oslofjorden og et\u00a0interi\u00f8r inspirert av livet under vann.\n\nHotell Scandic Fornebu har 180 graders utsikt over Oslofjorden.\u00a0Rett utenfor d\u00f8ren finner du badestrender, turl\u00f8yper og sj\u00f8liv.\u00a0N\u00e6romr\u00e5det\u00a0er ogs\u00e5 perfekt for\u00a0strandvolleyball og windsurfing.\u00a0Fornebu innend\u00f8rs golfsenter og Telenor Arena ligger i gangavstand fra hotellet. Bygd\u00f8y ligger kun\u00a010 minutter\u00a0med bil\u00a0fra hotellet,\u00a0og\u00a0her finner du blant annet Polarskipet Fram, Vikingskip museet, Norsk Folkemuseum og Sj\u00f8fartsmuseet. Hotellet ligger bare 45 minutter med bil fra\u00a0Oslo Lufthavn Gardermoen og TusenFryd, og bare\u00a010 minutter unna shopping i Sandvika og severdigheter i Oslo sentrum.\n\n### Service\n\nRestauranten p\u00e5 hotell Scandic Fornebu\u00a0har flott utsikt over Oslofjorden med stor terrasse og uteservering. I restauranten serverer vi v\u00e5r store frokostbuffet, samt\u00a0lunsj og middag. Det er ogs\u00e5 muligheter for bankettmiddager og andre private arrangementer. I v\u00e5r romslige lobbybar kan du slappe av\u00a0med en kaffe, eller la deg friste med noe godt fra snacksmenyen.\n\n**Child Planet Atlantis** \nN\u00e5 har vi \u00e5pnet et eget lekeland for barn\\! Child Planet Atlantis ligger i samme bygning som hotellet og er 1250 kvm med en\u00a0forskjellige apparater for barn i alderen 0-12 \u00e5r. Her finnes ogs\u00e5 fire flotte temarom for bursdagsfeiringer. Her er b\u00e5de\u00a0hotellets gjester, barselgrupper, barnehagegrupper, SFOer og barneselskaper velkommen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9223e993-50ff-473a-9f86-83bd34084972"} +{"url": "http://nelly.com/no/kl%C3%A6r-til-kvinner/merkekl%C3%A6r/under-armour-904/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00348-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:29:33Z", "text": "##### Under Armour\n\nUnder Armour ble grunnlagt i 1996 av den pensjonerte fotballspilleren Kevin Plank fra University of Maryland. Varemerket produserer funksjonsplagg som holder idrettsut\u00f8vere t\u00f8rre og svale under trening. Teknikken bak Under Armours mangfoldige sortiment for menn, kvinner og ungdommer er kompleks, men bruksanvisningen er enkel; bruk HeatGear\u00ae n\u00e5r det er varmt, ColdGear\u00ae n\u00e5r det er kaldt og AllSeasonGear\u00ae n\u00e5r det er normal temperatur.\n\nNelly.com - Nordens st\u00f8rste nettbutikk for mote- og skj\u00f8nnhetsbevisste menn og kvinner mellom 18 og 35 \u00e5r. Nelly.com inspirerer med nye kl\u00e6r hver dag fra noen av de 850 forskjellige varemerkene til fantastiske priser og hurtig levering. Her finner du alt fra velkjente motekl\u00e6r til Nellys egne varemerker som for eksempel Nelly Trend og Nelly Shoes. Du finner ogs\u00e5 merkene: Jeffrey Campbell, Converse, Elise Ryan, Odd Molly, Primeboots, Hunkydory og Cheap Monday. Du kan velge mellom kategoriene: sko, kl\u00e6r, kjoler, festkjoler og mye mer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3369376f-2716-4eb3-8459-2939f2d3835a"} +{"url": "http://www.agoda.com/nb-no/las-casitas-de-angela-inn/hotel/davao-ph.html?asq=BnuTGv2gFazSMwazQFm4ONldjhudxVDetxIj7kF0H12M8Pb6OWA%2bXlJrF6lHbWGmzITEKZM%2fiNrQmCCrzgVxqQ%3d%3d&setcookienew=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00348-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:11Z", "text": "\nReserver n\u00e5\\!\n\nSkynd deg - begrenset tilgjengelighet\\! \n\n****\n\n**\u00a0** Beskrivelse av Gjestgiveri\n\nLas Casitas de Angela Inn, som ligger i Davao City Center, Davao City, er et popul\u00e6rt valg for reisende. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. For de som \u00f8nsker seg ut p\u00e5 tur, er Grub Resto Caf\u00e9, Claudes' Caf\u00e9 de Ville, Gaisano South Citimall bare noen av attraksjonene som er tilgjengelige for bes\u00f8kende. \n \nP\u00e5 Las Casitas de Angela Inn, anstrenger vertskapet seg for at gjestene skal v\u00e6re komfortable. For \u00e5 gj\u00f8re dette, tilbyr hotellet de beste tjenester og fasiliteter. Under oppholdet ved dette flotte hotellet kan gjestene bruke 24-timers romservice, wifi i fellesomr\u00e5der, parkeringsplass, romservice, skyss til/fra flyplass. \n \nAtmosf\u00e6ren ved Las Casitas de Angela Inn gjenspeiles p\u00e5 alle rom. tr\u00e5dl\u00f8st Internett (gratis), r\u00f8ykfrie gjesterom, klimaanlegg, vekking, skrivebord er bare noen av fasilitetene som finnes over hele hotellet. Hotellets rekreasjonsfasiliteter, som inkluderer massasje, er designet for hverdagsflukt og avslapping. Med en ideell beliggenhet og gode fasiliteter, treffer Las Casitas de Angela Inn spikeren p\u00e5 hodet..\n\n**\u00a0** Regler ved Gjestgiveri\n\nPlease be advised about the no-smoking ordinance in Davao City. As per the city government's announcement: The no smoking ordinance prohibits smoking of any tobacco product including e-cigarettes, shishas and the like, in all accommodation and entertainment establishments, workplaces, enclosed public places, partially enclosed public places, public buildings, public outdoor spaces and all public conveyances, government-owned vehicles and other means of public transport within the territorial jurisdiction of Davao City (Ordinance No. 0367-12). \n \n \n**Barn og ekstra senger:**\n\nSpedbarn 0-1\u00e5r\n\nBor gratis i eksisterende seng. Merk, hvis du trenger en barneseng kan det p\u00e5l\u00f8pe flere avgifter.\n\nBarn 2-12\u00e5r\n\nBo gratis p\u00e5 eksisterende senger.\n\nGjester over 12 \u00e5r er \u00e5 regne som voksne.\n\nEkstra senger avhenger av romtypen du velger, sjekk reglene for hvert rom for mer informasjon.\n\n \nFor bestillinger av mer enn 5 rom, er det mulig andre regler regler og tillegg gjelder.\n\n \nGjester :\n\n2 voksne (1 rom) 1 voksen Flere valg...\n\n| | | |\n| -------------------- | ----------------------------------------------------- | ------- |\n| Rom: | Voksne: | Barn: |\n| 1 2 3 4 5 6 7 8 9 9+ | 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 | 0 1 2 3 |\n\nEkstra rabatt direkte fra hoteller, flere tusen lokaltilbud som ikke er tilgjengelige andre steder p\u00e5 Internett. Gratis netter, gratis oppgraderinger, spesialtilbud til morgenfugler og restplasser til rabatterte priser helt frem til avreisedagen\\! \n \n**Skriv inn dine reisedatoer** i s\u00f8keboksen til venstre for \u00e5 se hvilke ekstrarabatter som er tilgjengelige, i tillegg til v\u00e5re daglige garantert laveste priser.\n\n \n\nKunder liker denne typen gjestgiveri p\u00e5 grunn av:\n\n**** N\u00e6rmeste transport:**\n\n - **Holiday Bus Station (0.8 Km / 10 minutts gange)\n\n**** Omr\u00e5det anbefales for:**\n\n - **restauranter\n - **shopping\n - **sightseeing\n\n**** Avstand til flyplass:**\n\n - **Francisco Bangoy internasjonale flyplass (7.7 Km)\n\n****Kommentarer fra kundene:**\n\n - ** \"Vennlig personale\" , \"God beliggenhet\" , \"Verdi for pengene\"\n\n****Topp attraksjoner i omr\u00e5det:**\n\n - **Philippine Eagle Foundation (0.3 Km / 4 minutts gange)\n - **Peoples' Park (0.4 Km / 5 minutts gange)\n - **Osmena Park (0.5 Km / 6 minutts gange)\n - **Bakerohan River (0.5 Km / 6 minutts gange)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25353581-0c92-4941-8674-157948f84a74"} +{"url": "http://filharmonicasverden.blogspot.com/2010_08_13_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00084-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:00Z", "text": "## fredag 13. august 2010\n\n### Sukkers\u00f8tt \\# 88 - Lag et kort som ikke er firkantet\n\n\n\n\u00a0 \nJeg har laget et hjerteformet kort til denne ukas utfordring p\u00e5 Sukkers\u00f8tt.\n\n \n\n\n \n\u00a0Jeg har klippet ut to hjerter i Bazill og festet de sammen p\u00e5 den ene siden med sm\u00e5 ringer.\n\nKortet er pyntet med et vell av blomster p\u00e5 forsiden og rundt ringene er det festet biter av b\u00e5nd og blonder.\n\n \n\n\n \n\u00a0Sommerfuglen i metall er malt med krakkeleringsmaling.\n\n \n Lagt inn av \nFilharmonica kl. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d82cfb73-d497-40b5-a64f-4f7738bd29da"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hunderase", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00348-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:26:48Z", "text": "\u00abHunderaser\u00bb omdirigeres hit. For liste over alle hunderaser alfabetisk, se alfabetisk liste over hunderaser.\n\n\u00abHunderaser\u00bb omdirigeres hit. For liste over hunderaser gruppevis (FCI), se liste over hunderaser gruppevis (FCI).\n\n**Hunderase** og **rasehund** er begrep man gjerne bruker n\u00e5r en \u00f8nsker \u00e5 beskrive s\u00e5kalte *raserene tamhunder*, men informasjonen nedenfor er av generell karakter og omhandler ikke de mange ulike hunderasene, annet enn i eksempelform.\n\n\n\n\n**Borneohund** er urhund (ogs\u00e5 kalt pariahhund) som finnes p\u00e5 \u00f8ya Borneo.\n\nFordi hunder i realiteten er domestiserte ulver mener flertallet av forskere at en ulvelignende type m\u00e5 ha v\u00e6rt den eldste formen for tamhunder. Urhunder og pariahunder regnes som v\u00e5r eldste hundegruppe. Den oppsto trolig for mer enn 8 000 \u00e5r siden. Paradoksalt nok er betydningen av ordet *paria* uren eller uekte, til tross for at de fleste hundene i denne gruppen har endret seg sv\u00e6rt lite gjennom \u00e5rhundrene. Begrepet stammer fra det tamilske uttrykket *paraiyar*, som betyr *omstreifende* og refererer til en tamilsk folkegruppe av lav kaste (rang). Fors\u00f8k har vist at dersom man lar hunder pare seg fritt, vil de etter en del generasjoner g\u00e5 tilbake til et urhund-/pariahund-lignende utseende og fysikk.\n\nP\u00e5 grunn av likheten med dagens spisshunder blir disse hundene ofte regnet \u00e5 tilh\u00f8re denne hundegruppen. Genetisk trenger de imidlertid ikke \u00e5 v\u00e6re n\u00e6rt beslektet, noe som ogs\u00e5 st\u00f8ttes av moderne forskning.\n\n*Rase* er en kategori brukt i den biologiske systematikken. Noen, men ikke alle arter deles i raser. I de tilfeller der man har valgt \u00e5 dele en art inn i flere raser, er dette gjort for \u00e5 representere den geografiske variasjonen i artens morfologiske, \u00f8kologiske og/eller genetiske egenskaper. Raser sameksisterer alts\u00e5 vanligvis ikke i det samme omr\u00e5det. I den grad arter er delt i b\u00e5de underarter og raser, er raser mindre enheter enn underartene (dvs. flere raser utgj\u00f8r \u00e9n underart). Et slikt eksempel er arten ulv som deles inn i flere underarter, der tamhund er en underart som blir delt inn i utallige raser.\n\nAlle hunderaser og blandingshunder tilh\u00f8rer s\u00e5ledes samme art, nemlig ulvarten (*Canis lupus*). Vanlig ulv (som finnes vilt i Norden) og tamhund tilh\u00f8rer s\u00e5ledes samme art. Tamhunder, eller domestiserte hunder, er en underart som har f\u00e5tt det vitenskapelige navnet *Canis lupus familiaris*. P\u00e5 grunn av tamhundens genetiske egenskaper (mangfold) er det imidlertid praktisk \u00e5 dele denne underarten videre inn i raser. Per definisjon kan man imidlertid hevde at alle hunder egentlig er temmede (domestiserte) ulver.\n\nRasebegrepet er et relativt nytt i historisk sammenheng. I tidligere tider kan man egentlig ikke snakke om verken hunderaser eller hundegrupper, men kun om hundetyper. Fra 1500-tallet og framover kan man imidlertid se konturene av rasebegrepet, men s\u00e6rlig fart i det ble det ikke f\u00f8r p\u00e5 1800-tallet. Det har nok eksistert hundetyper man kunne definert som egne hunderaser f\u00f8r \u00e5r 1500, men ikke p\u00e5 linje med dagens hunderaser.\n\nFra omkring \u00e5r 1800 og framover \u00f8kte antallet hunderaser i verden kraftig. Dette har trolig sammenheng med at vanlige folk p\u00e5 den tid fikk mer fritid. Fram til da var hadde jakt som regel v\u00e6rt forbeholdt rikfolk og adel, men endringer i mange lands lovverk gjorde det n\u00e5 mulig for flere mennesker \u00e5 drive med jakt. Siden det ofte var d\u00e5rlige k\u00e5r og lite med mat ble jakthunder den gruppen som ble mest aktuell, fordi matauk sto \u00f8verst p\u00e5 listen for mange. Siden har det ogs\u00e5 blitt mer vanlig \u00e5 avle fram nye hunderaser for andre form\u00e5l, herunder ogs\u00e5 som rene selskapshunder. Mot slutten av 1800-tallet dukket det derfor opp et behov for s\u00e5kalte *stambokregistre* for hunder, eller kennelklubber som vi gjerne kaller disse organisasjonene i dag. F\u00f8rst ute var de i Storbritannia, der The Kennel Club ble dannet i 1873. Norsk Kennel Klub ble dannet 25 \u00e5r senere, i 1898.\n\nI f\u00f8lge professor dr. *Raymond Triquet* er en rase en gruppe av individer med \u00abfelles egenskaper\u00bb (homogene egenskaper) som skiller dem fra andre medlemmer av deres art, egenskaper som genetisk kan f\u00f8res videre til neste generasjon. Triquet mente med dette at *arter* bestemmes av naturen, mens *raser* bestemmes av kulturen. Med andre ord; Selektiv avl kan visselig skape en ny rase, men ikke en ny art.\n\nRaserene hunder er s\u00e5ledes hunder som parres med andre individer innenfor sin egen rase eller varietet og stambokf\u00f8res, slik at opphavet kan dokumenteres.\n\n### Landraser kontra hunderaser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn hunderase og en landrase er ikke det samme, selv om mange regner landraser som raserene hunder. Det skyldes at flere landraser n\u00e5 har blitt anerkjent av internasjonale kennelklubber som egne hunderaser. De er imidlertid i utgangspunktet ikke en hunderase, fordi opphavet er ukjent og den genetiske variasjonen er mye bredere enn hos regul\u00e6re hunderaser. De fleste moderne hunderaser er kulturraser, raser med mindre genetisk spredning enn landraser.\n\nLandrasene inkluderer de eldste hundene vi kjenner til. De fleste er flere tusen \u00e5r gamle av opprinnelse. Innen zoologien kan en landrase sies \u00e5 v\u00e6re en rase som er endemisk for et bestemt omr\u00e5de. Disse hundene viser betydelig st\u00f8rre genetisk variasjon enn hva s\u00e5kalte renrasede hunder har. Med det mener man ogs\u00e5 at utseende og atferd i st\u00f8rre grad varierer mellom individene enn hos en regul\u00e6r hunderase. Landraser er pariahunder og urhunder.\n\nN\u00e5r landraser blir hunderaser opprettes det en s\u00e5kalt rasestandard som skal sikre rasens framtid. Slike standarder har imidlertid i praksis ofte vist seg ikke \u00e5 fungere etter hensikten. \u00c5rsakene til dette kan v\u00e6re mange, men et typisk problem er at rasestandarden ikke i stor nok grad tar hensyn til det mangfoldet som finnes hos landraser. Eksempler p\u00e5 dette finner man blant annet i rasestandarden for azawak og koreansk jindo, der standarden s\u00f8ker \u00e5 begrense det mangfold av typer, naturlige farger, fargekombinasjoner og m\u00f8nstre som naturlig finnes hos landrasen.\n\n### Rasevarianter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAv og til kan en hunderase best\u00e5 av s\u00e5kalte varianter, som i f\u00f8lge dr. Triquet er en delgruppe innenfor en rase der alle individer har en felles genetisk overf\u00f8rbar egenskap som skiller de fra andre individer av samme rase. Dette er hunder som kan v\u00e6re n\u00e6rmest identiske anatomisk og morfologisk, men som kanskje skiller seg fra hverandre gjennom en arvelig ulikhet i pelsen. Det finnes imidlertid ogs\u00e5 arvelige ulikheter med hensyn til eksempelvis h\u00f8yde og tyngde (type).\n\nEt eksempel p\u00e5 dette er belgisk f\u00e5rehund, en hunderase som eksisterer gjennom fire pelsvarieteter kalt groenendael, laekenois, malinois og tervueren. Et annet eksempel er puddel, en hunderasen som som eksisterer gjennom flere s\u00e5kalte *st\u00f8rrelsesvarianter*. Et tredje eksempel er chinese crested, en hunderase som eksisterer b\u00e5de gjennom pelsvariantene chinese crested h\u00e5rl\u00f8s og chinese crested powder puff og gjennom to typevarianter kalt *hjorteaktig* (lett) og *cobby* (tettbygget).\n\n## \u00c5 velge rase som passer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet \u00e5 velge^(\\[1\\]) en rase som passer kan v\u00e6re et vanskelig valg, om man f\u00f8rst har bestemt seg for \u00e5 bli hundeeier. Dessverre ser man alt for ofte at den jevne familie velger feil rase, med det resultat at hunden enten blir mistilpasset i sitt milj\u00f8, omplassert eller i verste fall avlivet. De langt fleste som anskaffer seg hund skal prim\u00e6rt ha en familiehund, men ofte ser man at de velger rase ut i fra \u00f8nsker som enten er urealistiske eller rett og slett egoistiske.\n\nF\u00f8r man velger b\u00f8r man, om en har erfaring og kunnskap nok, ogs\u00e5 ta stilling til om en skal velge \u00e5 anskaffe en valp eller en voksen hund. F\u00f8rstegangseiere b\u00f8r prim\u00e6rt velge seg en valp, dersom man da ikke kan overta en hund man kjenner sv\u00e6rt godt fra f\u00f8r.\n\n\n\n**Azawakh** er vakker og feminin, men dette er en primitiv hunderase som krever stor erfaring\n\nDe fleste kynologer mener at \u00ab*en hunderase b\u00f8r velges med hodet, ikke \u00f8ynene*\u00bb. N\u00e5r man skal anskaffe hund er det viktig \u00e5 velge en hunderase som passer til den situasjon man befinner seg i og den erfaringen ma har, enten man er alene eller i en familiesituasjon. Man b\u00f8r i st\u00f8rre grad vektlegge saker som milj\u00f8 og egen/familiens erfaring, aktivitets- og kompetanseniv\u00e5. Det er s\u00e5ledes b\u00e5de dumt og naivt \u00e5 tro at alle hunderaser passer, eller kan tilpasses, for ulike raser har ofte ulike behov og forutsetninger.\n\nAlle retrievere er eksempelvis ikke lydige og veltilpassede hunder, fordi om naboens retriever er det. \u00c5 f\u00e5 en slik hund krever kunnskap og trening. Likeledes er det dumt \u00e5 velge en krevende og energisk gjeterhund om man \u00f8nsker seg en rolig, snill og avbalansert familiehund og turvenn. Om man derimot er sauebonde og trenger en medhjelper er kanskje disse rasene ideelle. Likeledes er det egoistisk \u00e5 velge en typisk jakthund, som vorstehhund, engelsk setter eller haldenst\u00f8ver, om man ikke selv er beredt til \u00e5 trene og mosjonere den daglig, selv om man jakter et par uker p\u00e5 h\u00f8stparten. Mange primitive hunderaser kan v\u00e6re sv\u00e6rt pene og staselige \u00e5 se til, men \u00e5 holde slike hunder krever en rekke hensyn og passer derfor best om man har solid erfaring fra f\u00f8r. Energiske hunder passer best sammen med energiske mennesker, likesom bedagelige hunder best passer sammen med bedagelige mennesker.\n\nOm du planlegger \u00e5 legge om livsstilen din, og tenker \u00e5 skaffe deg hund ut i fra de planer du har om denne endringen, b\u00f8r f\u00f8rst endringen gjennomf\u00f8res i praksis, slik at hunden du anskaffer ikke m\u00e5 lide dersom du allikevel ikke klarer \u00e5 legg om livsstilen.\n\n\n\n**\u00abVerdens snilleste hund\u00bb** (golden retriever) tilh\u00f8rer de rasene som hvert \u00e5r \u00abbiter\u00bb og skader flest barn, selv om den er snill\n\nHunders barnevennlighet er en sammensatt aff\u00e6re. Hunder er rovpattedyr og b\u00f8r aktes som det, om man skal unng\u00e5 ulykker. Forskjellige hunderaser har gjerne et st\u00f8rre eller mindre potensial til \u00e5 omg\u00e5s barn, men ingen rase kan regnes som barnevennlig. Man m\u00e5 heller aldri anskaffe hund til et barn, selv om barn kan ha aldri s\u00e5 godt av \u00e5 vokse opp i et hjem der det finnes en hund. Bare voksne ansvarsbevisste mennesker har lov til \u00e5 holde hund. Bare voksne mennesker har ogs\u00e5 lov til \u00e5 f\u00f8re hund p\u00e5 egenh\u00e5nd. Det er s\u00e5ledes ikke tillatt \u00e5 la barn g\u00e5 tur med hund alene.\n\nHunder m\u00e5 aldri f\u00e5 v\u00e6re alene med sm\u00e5 og mindre barn tilstede (ogs\u00e5 om den st\u00e5r bundet), ikke engang for et lite \u00f8yeblikk. Statistikken viser nemlig at det er i disse s\u00e5kalte \u00ab\u00f8yeblikkene\u00bb at fatale hendelser oppst\u00e5r (som oftest i og omkring hjemmet). Det hjelper ikke hvor snill og omgjengelig hunden er til daglig, den kan misforst\u00e5 en situasjon og p\u00e5 et \u00f8yeblikk lemleste eller, i verste fall, drepe et forsvarsl\u00f8st barn.\n\nGolden retriever har av mange blitt kalt \u00ab*verdens snilleste hund*\u00bb, og snill er den (normalt). Rasen regnes som en ypperlig hund for barnefamilier og nybegynnere. Det forhindrer imidlertid ikke at rasen hvert \u00e5r biter og skader mange barn, selv om handlingen som oftest ikke var aggressiv. Slikt skjer som regel under lek eller omkring mat, enten hunden forsvarer maten sin eller snapper den fra et barn. Som ansvarlig hundeeier forventes det at man skal kunne forutse og forhindre slike hendelser.\n\n### Allergivennlige raser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Utdypende artikkel: Pelsdyrallergi*\n\n\n\n**Puddel** har voksende pels og regnes derfor som allergivennlig av noen, men denne p\u00e5standen st\u00f8ttes ikke av forskningen\n\nHundeallergi heter egentlig pelsdyrallergi og er som regel rettet mot alle arter pelsdyr. Noe som ogs\u00e5 omfatter alle hunderaser, siden alle hunder produserer allergener \u2013 ogs\u00e5 nakenhunder og hunder med voksende pels. Det finnes s\u00e5ledes ingen *allergirene pelsdyr*, statistisk sett reagerer f\u00e6rre p\u00e5 hunderaser av typen boxer og puddel, men man vet ikke hvorfor. Dette kan s\u00e5ledes v\u00e6re en ren tilfeldighet. Forskningen viser nemlig at det i dag ikke finnes grunnlag for \u00e5 anta at det finnes s\u00e5kalte *lavallergene hunderaser* og pelsdyr. Det finnes imidlertid eksempler p\u00e5 at enkelte mennesker kun reagerer p\u00e5 bestemte pelsdyrarter eller raser, selv om dette tilh\u00f8rer sjeldenheten. Om noen er veldig allergisk kan man reagere p\u00e5 alle typer pelsdyr, selv i hus hvor det ikke har bodd slike dyr p\u00e5 flere m\u00e5neder.\n\nHovedallergenet, som heter *Can d 1* er funnet i hudceller, h\u00e5r, serum, spytt, og urin hos alle pelsdyr. Det er ogs\u00e5 funnet hos alle unders\u00f8kte hunderaser, og det er like stor variasjon p\u00e5 mengden allergen hos forskjellige individer som det er mellom forskjellige raser. Problemet er ogs\u00e5 i like stor grad relatert til andre arter, f.eks. katter, marsvin, hester, kr\u00f8tter osv. Om dyra er sm\u00e5 eller store har heller ingen betydning.\n\nOm man allikevel *m\u00e5 ha* en hund eller et annet pelsdyr, b\u00f8r man velge et dyr som har tett voksende pels og derfor m\u00e5 trimmes eller klippes regelmessig. Et slikt dyr er \u00e5 foretrekke framfor dyr som har pels som r\u00f8yter eller helt mangler beh\u00e5ring, men bare dersom de kan bades ofte. Eksempler p\u00e5 slike pelsdyr er hunderaser som bichon fris\u00e9, old english sheepdog, puddel, weaten terrier, Coton de Tul\u00e9ar og tibetansk terrier m.fl. Det er imidlertid en forutsetning at dyret bades ofte, kanskje flere ganger i uken, for ogs\u00e5 slike dyr har allergener som kan (vil) utl\u00f8se allergiske reaksjoner.\n\n\n\nGr\u00e5 elghund er Norges nasjonalhund og en sv\u00e6rt popul\u00e6r jakthundrase for storvilt i Skandinavia.\n\nDet finnes \u00e5tte norske hunderaser, hvorav tre har r\u00f8tter langt tilbake i tid og en ikke anerkjennes som en egen rase. Den gr\u00e5 elghunden er Norges nasjonalhund, og en av v\u00e5re aller mest popul\u00e6re hunderaser. Norsk buhund er allikevel trolig eldre av opprinnelse. Den kan ha r\u00f8tter tilbake til tiden f\u00f8r vikingtiden (\u00e5r 800-1050), men ble trolig f\u00f8rst endelig formet som rase p\u00e5 et mye senere stadium. Den mest eksotiske er allikevel norsk lundehund med sin unike anatomi, en anatomi man ellers kun finner hos sv\u00e6rt gamle pariahhunder. Lundehunden, som holdt p\u00e5 \u00e5 d\u00f8 ut, ble reddet som rase for kun f\u00e5 \u00e5r siden.\n\n - Greyster (anerkjennes ikke)\n - Haldenst\u00f8ver\n - Hygenhund\n - Norsk buhund\n - Norsk elghund gr\u00e5\n - Norsk elghund sort\n - Norsk lundehund\n\n\n\n**Sch\u00e4ferhund** er Norges og en av verdens mest popul\u00e6re hunderaser\n\nDe ti mest popul\u00e6re hunderasene i Norge finner du p\u00e5 listen nedenfor. Listen baserer seg p\u00e5 faktaopplysninger utgitt av Norsk Kennel Klub^(\\[2\\]) og er et gjennomsnitt av norske registreringer m\u00e5lt over en periode p\u00e5 5 \u00e5r (i perioden 2000\u20132004). Antall registreringer for hele perioden er oppgitt for hver enkelt rase mellom parentesene. Med unntak av Cavalier king charles spaniel preges listen av enten typiske eller semitypiske brukshundraser.\n\n*Utdypende artikkel: Kamphundraser*\n\n\n\n**Pitbull** var den f\u00f8rste kamphunden som ble forbudt i Norge. Den topper listen over raser som dreper flest mennesker i USA.\n\nDet finnes et forbud mot fem forskjellige hunderaser i Norge. Disse er det av ulike \u00e5rsaker ikke lenger tillatt \u00e5 holde eller drive avl med. Dette er raser som myndighetene mener ofte vil bli brukt i kriminelle handlinger, noe som ikke kan aksepteres i et moderne samfunn. Et lignende forbud finnes ogs\u00e5 i en rekke andre land, selv om det kan variere med hensyn til rasene forbudet omhandler.\n\nForbudet, som reguleres av den s\u00e5kalte *hundeloven*^(\\[3\\]) gjennom en s\u00e6rlig *forskrift om hunder*^(\\[4\\]), omhandler noen *kamphundraser*. Disse rasene har i enkelte milj\u00f8er (b\u00e5de i Norge og andre land) v\u00e6rt benyttet til regul\u00e6re hundekamper \u2013 sl\u00e5sskamper p\u00e5 liv og d\u00f8d mellom hunder. Dette er i seg selv en illegal handling i de fleste i-land, men det har ogs\u00e5 blitt registrert at det stjeles andre typer hunder for \u00e5 \u00abmate\u00bb det illegale kamphundmilj\u00f8et med \u00abtreningsobjekter\u00bb.\n\nIkke alle eksperter st\u00f8tter et forbud mot visse hunderaser. De henviser til at problemet ikke er raserelatert, men menneskeskapt. Mange mener derfor at det heller skulle v\u00e6rt innf\u00f8rt begrensninger i hundeholdet, eksempelvis et tidsbregrenset eller totalt forbud mot \u00e5 holde og f\u00f8re hund for visse mennesker. Noen har ogs\u00e5 tatt til ordet for en generell sertifiserings- eller lisensordning for hundehold.\n\nRasene som omfattes av forbudet blir normalt regnet som ufarlige for mennesker, men fordi mange tradisjonelle kamphunder mangler normale bitehemninger^(\\[*trenger referanse*\\]) har det allikevel skjedd en rekke ulykker med slike raser, der ogs\u00e5 menneskeliv har g\u00e5tt tapt. Listen av s\u00e5kalte *farlige hunder* samsvarer derimot d\u00e5rlig med den statistikk som finnes p\u00e5 dette omr\u00e5det, siden mange av de s\u00e5kalte \u00abv\u00e6rstingene\u00bb ikke st\u00e5r p\u00e5 listen over forbudte hunderaser.I Norge f\u00f8res det imidlertid ingen statistikk over hundebitt.\n\nI tillegg til rasene som direkte omfattes av forbudet er det ogs\u00e5 forbudt \u00e5 holde blandingshunder der en eller flere av disse eller ulv inng\u00e5r. Likeledes er det, uansett rase, forbudt \u00e5 holde, avle eller innf\u00f8re hunder som er gitt trening i \u00e5 angripe eller forsvare seg eller hundeholderen mot mennesker og andre hunder, eller enkelthunder som fremst\u00e5r som spesielt aggressive, kampvillige eller med andre sterkt u\u00f8nskede egenskaper eller fremtreden, slik at de kan v\u00e6re farlige for mennesker eller dyr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9abe466d-c28c-4722-bd3a-969c009a3398"} +{"url": "http://degodeting.blogspot.com/2012/04/det-er-pa-tide-feire-litt-her-pa-huseby.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00084-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:16:49Z", "text": "## tirsdag 24. april 2012\n\n\n\n \n\nDet er p\u00e5 tide \u00e5 feire litt her p\u00e5 Huseby Living.\n\nFeire at jeg har hatt over 250 000 unike bes\u00f8k.\n\nAt jeg snart har 600 f\u00f8lgere,\n\nAt jeg f\u00e5r s\u00e5 mange koselige tilbakemeldinger b\u00e5de her p\u00e5 bloggen, p\u00e5 mail og ute i \"real life\".\u00a0\n\nDere skal vite at jeg setter pris p\u00e5 alt sammen. Uten dere hadde ikke bloggingen v\u00e6rt det samme.\n\n \nJeg vil feire DERE\\!\n\n \nHer er premiene.\n\n \nNettbutikken Nola Rose\u00a0 gir bort en nydelige lysebl\u00e5 Dawn stelleveske fra Tim & Leslie. til en verdi av 1699 kr Dette er en superfin stelleveske, men den er faktisk ogs\u00e5 like fin som vanlig veske.\u00a0 Sjekk den s\u00f8te clutchen som f\u00f8lger med da. Min \"stelleveske\" kan du se her.\n\n\n\n \nEn heldig vinner kan ogs\u00e5 f\u00e5 et \u00e5rsabbonement p\u00e5 favorittmagasinet mitt, BoligDr\u00f8m.\n\nEplabutikken Sukkerdryss gir bort 2 valgfrie A4 plakater til nok en heldig vinner. Her finner du nydelige plakater til b\u00e5de sm\u00e5 og store. Sukkerdryss har ogs\u00e5 sin egen facebookside hvor du kan f\u00f8lge med p\u00e5 nye print som legges ut i butikken. Jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 vinne\u00a0 3 fine plakater fra Sukkerdryss hos Anettes Hus tidligere i vinter og her kan du se hvilke jeg valgte.\n\n \nNettbutikken Whiteaway gir bort et gavekort p\u00e5 500 kr . Nettbutikken har et bredt utvalg hvitevarer og elartikler og de har gratis frakt.\n\n \n\n\n \n\u00a0Til slutt vil jeg plukke ut en vinner blandt mine f\u00f8lgere som f\u00e5r en fin overraskelsespakke fra meg\\!\n\n \n\n\nAlt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 legge igjen en kommentar i dette innlegget. Alle kan delta, ogs\u00e5 de uten blogg. Anonyme m\u00e5 bare legge igjen navn og en mailadresse jeg kan n\u00e5 dere p\u00e5.\n\n \nFor \u00e5 v\u00e6re med i trekningen om en overraskelsespakken fra meg m\u00e5 du v\u00e6re eller bli f\u00f8lger.\u00a0\n\n \nJeg blir kjempeglad om du linker til giveawayen min p\u00e5 egen blogg. Bruk gjerne det \u00f8verste bildet.\u00a0\n\n \nH\u00e5per mange av dere har lyst til \u00e5 v\u00e6re med\\!\u00a0\n\nTrekker med Random 18 mai. Lykke til\\!\n\n \n\n\nHanne Mette kl. \n13.53 \n\n#### 217 kommentarer:\n\n1. \n \n Lisas hjem og skatter24. april 2012 kl. 14.04\n \n Hurra for masse bes\u00f8k og mange flotte f\u00f8lgere\\! :) og selvsagt vil jeg v\u00e6re med paa trekningen av de fine premiene\\! Jeg gleder meg til aa f\u00f8lge deg videre flotte fr\u00f8ken\\! \n \n Ha en koselig uke videre :) \n \n klem fra Lisa\n \n2. \n \n TorilFN24. april 2012 kl. 14.09\n \n Jippi, jeg vil GJERNE v\u00e6re med p\u00e5 giweaway'en\\!\\! \n Takk for en kjempe fin og inspirerende blogg.. \n Vel verdt \u00e5 feire alt sammen\\! ;) \n \n \u00d8nsker deg en fortsatt GOD uke\\! :) \n Klem til deg\\!\n \n3. \n \n Fr\u00f8ken Fryd24. april 2012 kl. 14.12\n \n \u00c5 s\u00e5 kjekt :) Eg er kjempe gjerne med og linkar sj\u00f8lvsagt fr\u00e5 eigen blogg, har vore f\u00f8lgjar lenge - du er ein av dei f\u00f8rste bloggane eg starta \u00e5 lesa faktisk :) S\u00e5 flotte tal, og s\u00e5 kjekt \u00e5 sj\u00e5 at du f\u00e5r god ord p\u00e5 alle arenaer, det er s\u00e5 viktig med gode tilbakemeldingar. \n \n Klem Eli\n \n4. \n \n Hanne Kristin24. april 2012 kl. 14.18\n \n Jeg vil gjerne v\u00e6re med i trekningen. Mange flotte premier, og inspirerende blogg :)\n \n5. \n \n Lina24. april 2012 kl. 14.22\n \n Klart eg er med\\! :) har elska (og fulgt) den nydelege bloggen din lenge \\<3 \n \n klem Lina\n \n6. \n \n Anonym24. april 2012 kl. 14.29\n \n Jeg pr\u00f8ver gjerne lykken med s\u00e5 fine premier. Du har en koselig blogg, med mye inspirasjon. Mvh ingrid, firstname.lastname@example.org\n \n7. \n \n sm\u00e5 gleder24. april 2012 kl. 14.32\n \n Morooo\\! Jeg blir kjempegjerne med, og linker selvf\u00f8lgelig\\! \n \n Hurra\\!\\! :)\n \n8. \n \n Anonym24. april 2012 kl. 14.32\n \n Veldig kjekk blogg du har - og kjekk giweaway\\!:) \n Eg er med\\! email@example.com\n \n9. \n \n Lene24. april 2012 kl. 14.40\n \n Har fulgt den fine bloggen din en stund, og jeg er selvf\u00f8lgelig med\\!\\! :) \n Gratulerer med antall bes\u00f8k og antall f\u00f8lgere - flere blir det nom :)\n \n10. \n \n Nina24. april 2012 kl. 14.40\n \n Jeg er med :) og jeg f\u00f8lger deg :) \n Hilsen Nina \n firstname.lastname@example.org\n \n11. \n \n Anonym24. april 2012 kl. 14.42\n \n WEE - for en giveaway\\! Her m\u00e5 man jo bare melde interesse\\!\\! :) \n \n Mvh Maya, email@example.com \n \\-les: stor tilhenger av bloggen din\\! :)\n \n12. \n \n Potrina24. april 2012 kl. 14.44\n \n Klart dette m\u00e5 feires\\!\\!\\! Hipp,hipp hurra for din flotte blogg, og s\u00f8te du ;) \n \n S\u00e5 fine gaver, krysser fingre & t\u00e6r ;) \n \n Klem\n \n13. \n \n KROnPRINSESSENE24. april 2012 kl. 14.51\n \n Kj\u00e6re Hanne Mette :) \n Som du vet elsker jeg bloggen din og var jo avhengig av den lenge f\u00f8r jeg begynte \u00e5 blogge selv\\! \n S\u00e5 utrolig inspirerende, fine bilder og herlige tekster. \n Til \u00e5 bli glad av rett og slett. \n Jeg vil veldig gjerne v\u00e6re med i trekningen om de fine premiene. \n Og er f\u00f8lger, samt linker s\u00e5 klart ;) \n Klem May Helen\n \n14. \n \n Camilla24. april 2012 kl. 14.58\n \n Oi oi s\u00e5 fantastiske premier...en dr\u00f8m :) \n Jeg er f\u00f8lger :) \n \n Klem fra Camilla\n \n15. \n \n Anonym24. april 2012 kl. 15.08\n \n Hurra for deg\\! \n Jeg er med\\! \n \n :)Camilla \n firstname.lastname@example.org\n \n16. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rtua24. april 2012 kl. 21.38\n \n S\u00e5 fine premier,eg er med:) \n Gratulerer med s\u00e5 mange bes\u00f8kende og f\u00f8lgere,du har ein flott blogg:) \n Ein fin dag til deg\\!\n \n17. \n \n Bodil24. april 2012 kl. 22.06\n \n Gratulerer m flotte tall p\u00e5 din skj\u00f8nne blogg. Her finner jeg masse inspirasjon\\!\\! For noen flotte premier, jeg holder en knapp p\u00e5 stelleveska, hadde passa midt i blinken da Linus melder sin ankomst i juni;-) \n Klem Bodil\n \n18. \n \n Lille Fr\u00f8ken Jensen24. april 2012 kl. 22.34\n \n Gratulerer med s\u00e5 mange bes\u00f8kene og fl\u00f8lgere:) \n Du har en fantastisk blogg som jeg elsker:) \n Kjempe flotte premier, dette vil jeg gjerne v\u00e6re med p\u00e5:) \n \u00d8nsker deg en fin dag \n Klem fra Jorunn\n \n19. \n \n Sweet Chili .24. april 2012 kl. 22.48\n \n Hipp hurra for bloggen din\\! Skj\u00f8nner godt at du har s\u00e5 mange treffe og f\u00f8lgere. Bildene dine er superfine og teksten likes\u00e5. Jeg m\u00e5 daglig innom for \u00e5 f\u00e5 min dose Huseby living;) \n \n Blir gjerne med i trekningen din. Her var det mye fint\\! \n \n Ha en fin dag\\! \n \n Klem fra Pernille\n \n20. \n \n cathrines hjerterom24. april 2012 kl. 22.56\n \n Hei\\! Gratulerer med mange f\u00f8lgere og ubike bes\u00f8k\\! Du har en koselig blogg, s\u00e5 skulle bare mangle :) blir veldig gjerme med p\u00e5 dette flotte gavedrysset\\! Klem c.\n \n \n Janne Lillian \u266524. april 2012 kl. 23.03\n \n Gratulerer s\u00e5 masse\\! Nydelig blogg som jeg er innom hver dag :) jeg krysser fingrene og blir med\\! \n Janne Lillian\n \n22. \n \n Line24. april 2012 kl. 23.24\n \n Det er ikke uten grunn at s\u00e5 mange liker bloggen din :-) god smak og utrolig flink til \u00e5 ta bilder\\!\\!\\!\\! \n Kanskje du kan lage ett innlegg med tips om hvordan ta Blogg bilder, for der har jeg MYE og l\u00e6re ;-)\u00f8nsker deg en fin dag. Og er ogs\u00e5 f\u00f8lger ;-) \n line -lykkelig p\u00e5 landet.\n \n23. \n \n Anonym24. april 2012 kl. 23.31\n \n S\u00e5 super giveaway\\! Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg videre :) \n ingridengh at hotmail.com\n \n24. \n \n Mona Christin24. april 2012 kl. 23.36\n \n Hei. \n \n Jeg vil v\u00e6re med. \n Flotte premier. \n Linker, s\u00e5 f\u00e5r flere muligheten. \n \n Klem Mona C\n \n25. \n \n Har en dr\u00f8m...24. april 2012 kl. 23.42\n \n Hei, og gratulerer med FINE tall :) \n Jeg blir gjerne med og pr\u00f8ver lykken \u2665 \n \n \n Ha en fin fin dag:)\n \n26. \n \n Linda24. april 2012 kl. 23.51\n \n Jeg vil gjerne v\u00e6re med p\u00e5 denne. Finfine premier\\! \n \n Du har en fantastisk fin blogg. \n \n Klem fra Linda\n \n27. \n \n Anonym25. april 2012 kl. 00.05\n \n Heisann. \n Jeg blir gjerne med. \n F\u00f8lger bloggen din hver dag og liker den godt. \n \n Ha en flott dag \n \n Elisabeth \n email@example.com\n \n28. \n \n Anette25. april 2012 kl. 00.18\n \n Hei\\! S\u00e5 mange flotte ting Hanne Mette\\! ;) Jeg har v\u00e6rt f\u00f8lger lenge og titter innom hver dag, blir s\u00e5 glad av bloggen din\\! Du inspirerer meg veldig;) \n \n Klem til deg\n \n29. \n \n Stine Mari25. april 2012 kl. 00.22\n \n Oi, s\u00e5 snill du er\\!\\! :) \n Dette vil jeg gjerne v\u00e6re med p\u00e5 :) Flott blogg\\!\\! \n \n Stine \n sm\\firstname.lastname@example.org\n \n30. \n \n Anonym25. april 2012 kl. 00.24\n \n Kjempe flott blogg\\! Er gjerne med p\u00e5 trekningen :-) hilsen Thale email@example.com\n \n31. \n \n Frk. H25. april 2012 kl. 00.33\n \n S\u00e5 g\u00f8y :-) Du har en kjempe flott blogg og man blir super inspirert her :-) \n \n \n Jeg vil gjerne v\u00e6re med p\u00e5 dette :-) \n \n Klem Jeanette\n \n32. \n \n Marikanne25. april 2012 kl. 00.39\n \n Veldig fin blogg :-) \n \n V\u00e6rt inne \u00e5 kikka n\u00e5r du har lagt ut linker p\u00e5 fb sida di. \n vil gjerne v\u00e6re med p\u00e5 kokurransen. \n \n H\u00e5per du f\u00e5r en fin onsdag\\! \n \n Hilsen Kari-Anne (G\u00f8nner)\n \n33. \n \n Anonym25. april 2012 kl. 00.46\n \n Super fin blogg du har, n\u00e5 har ikke jeg blogg lengre s\u00e5 kan desverre ikke bli f\u00f8lger, men n\u00e5r jeg f\u00e5r tid til \u00e5 sette meg ned \u00e5 blogge igjen s\u00e5 er du en av de jeg vil f\u00f8lge. Stellevesken oppi her virket bare helt genial\\<3 hvem kan motst\u00e5 noe s\u00e5nt? \n M\u00e5 ha en flott onsdag=) \n \n Maria Isabel \n firstname.lastname@example.org\n \n34. \n \n I mitt hjerterom25. april 2012 kl. 00.53\n \n Gratulerer\\! \n \n S\u00e5 spennede, krysser fingrer og t\u00e6r for litt flaks \u2665 \n \n \\~Natalie\\~\n \n35. \n \n Susanne /Hus p\u00e5 Rophus25. april 2012 kl. 01.21\n \n Gratulerer s\u00e5 masse med s\u00e5 mange f\u00f8lgere og tittere :-) \n Krysser fingrer og t\u00e6r\\!\\! \n Flotte gaver :-) \n Ha en fin dag\\!\n \n36. \n \n Hoppla25. april 2012 kl. 01.22\n \n Hei hei. Flott blogg\\!\\! Jeg vil iallefall v\u00e6re f\u00f8lger. Gleder meg\\! Ha en fin dag :-) \n Henriette\n \n37. \n \n Torbj\u00f8rg i Stavanger25. april 2012 kl. 01.44\n \n \u00c5h s\u00e5 fine premier\\! \n Og eg ar v\u00e6rt f\u00f8lger lenge :) Legger gjerne link til deg\\! \n \n Ha ein flott dag\\! \n \n Klem\n \n38. \n \n Elisabeth25. april 2012 kl. 02.09\n \n S\u00e5 fine premier\\! \n Stelleveske hadde jo passet perfekt : ) \n Magasin, postere og overraskelse ogs\u00e5.. \n \n Ha en fin dag\\! \n Klem Elisabeth\n \n39. \n \n Jijji25. april 2012 kl. 02.14\n \n \u00c5, s\u00e5 mange fine premier\\! Jeg henger meg p\u00e5 og krysser fingrene\\! Er f\u00f8lger fra f\u00f8r. \n \n Klem fra Jijji\n \n40. \n \n Lise Sveine25. april 2012 kl. 03.12\n \n Jeg er gjrne med p\u00e5 give-away. \n Kjempefint blogg du har, som jeg er innom for hvert nye innlegg :-D \n \n Ha en fin dag\\! \n Klem fra Lise..\n \n Klem fra Lise..\n Kine25. april 2012 kl. 03.30\n Wow, her var det mye fint :) \n Vil gjerne v\u00e6re med p\u00e5 give-awayen.\n \n Kine25. april 2012 kl. 03.31\n \n46. \n \n KristineS25. april 2012 kl. 04.22\n \n Hurra for fine bes\u00f8kstall p\u00e5 den flotte bloggen din. Jeg har fulgt deg lenge (via Bloglovin siden jeg ikke har egen blogg), og f\u00f8lger med videre :) M\u00e5 slenge meg med p\u00e5 give away med disse flotte premiene\\! \n \n Ha en fortsatt finfin dag :) \n \n \\-Kristine (k\\email@example.com)\n \n47. \n \n i mitt lille rekkehus25. april 2012 kl. 06.01\n \n S\u00e5 flotte premier og en super fin blogg\\! Krysser fingrene for vinnerlykke\\! \n Klem fra Hilde\n \n48. \n \n \\- B25. april 2012 kl. 07.16\n \n For en fin give away, passer jo perfekt til den flotte bloggen din\\! \n \n Jeg vil veldig gjerne v\u00e6re med i trekningen, og skulle jeg v\u00e6re s\u00e5 heldig \u00e5 vinne blir jeg superglad\\!\n \n 1. \n \n \\- B25. april 2012 kl. 07.17\n \n Det er Benedikte btw.. :-)\n \n49. \n \n sm\u00e5 \u00f8yeblikk med cams25. april 2012 kl. 08.05\n \n Jeg vil veldig gjerne v\u00e6re med p\u00e5 denne\\! :) \n Jeg har ogs\u00e5 en fin give away g\u00e5ende n\u00e5, kanskje du vil delta? :) \n Ha en fin onsdagskveld\\!\\! \n Klem \n Camilla\n \n50. \n \n Marit Oddrun25. april 2012 kl. 08.42\n \n S\u00e5 fin giveaway p\u00e5 en s\u00e5 fin blogg\\! Jeg f\u00f8lger bloggen din og det er alltid kjekt \u00e5 se hva du legger ut, takk for masse inspirasjon\\!\n \n51. \n \n Anonym25. april 2012 kl. 09.12\n \n Hei :-) Inspirerende blogg du har :-) Jeg vil gj\u00e6rne v\u00e6re med i trekninga.... \n Hilsen laila ( firstname.lastname@example.org)\n \n52. \n \n Anonym25. april 2012 kl. 09.25\n \n Oppdaget bloggen din n\u00e5- utrolig flott og jeg gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg videre :-) vil gjerne vere med p\u00e5 trekningen . Hilsen Annette (email@example.com)\n \n53. \n \n Anonym25. april 2012 kl. 09.53\n \n Jeg vil gjerne v\u00e6re med :) Har fulgt bloggen din i ca et halvt \u00e5r. F\u00e5r masse inspirasjon og ideer. Hilsen Christine (firstname.lastname@example.org)\n \n54. \n \n Anonym25. april 2012 kl. 09.58\n \n Hei\\! Begynte \u00e5 lese bloggen din etter at jeg leste siden om deg i Kamille=) Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg og til \u00e5 v\u00e6re med i trekningen. Mvh Trine (trin\\email@example.com)\n \n55. \n \n Jane25. april 2012 kl. 10.37\n \n Kjempe flott give away du har. Jeg er gjerne med jeg :) \n klem Jane\n \n56. \n \n Anonym25. april 2012 kl. 11.37\n \n Hei Hanne Mette. \n \n For en utrolig flott giveaway.Den hiver jeg meg p\u00e5. Du har en fantastisk flott blogg som jeg er innom hver dag.:) \n Klem fra Kari Anne \n firstname.lastname@example.org\n \n57. \n \n Anonym25. april 2012 kl. 12.00\n \n Jeg f\u00f8lger bloggen via Bloglovin'. \n Syns det er storartet med en s\u00e5 flott interi\u00f8rblogg fra S\u00f8rlandet\\! Ha en fortsatt god kveld. :) \n \n email@example.com\n \n58. \n \n Agnes, Livet i det Bl\u00e5 huset25. april 2012 kl. 12.00\n \n Oj oj for en flott give away jeg f\u00e5r delta i;-)) Gratulerer, du har vunnet give away inne hos meg. Send meg adressen din og hvilken bokstav du \u00f8nsker p\u00e5 firstname.lastname@example.org. \n Ha en flott kveld \n \n Klem\n \n59. \n \n Anonym25. april 2012 kl. 12.09\n \n Hei. \n \n Jeg vil v\u00e6re med\\! Flott blogg\\! Masse inspirasjon \u00e5 finne\\! Leste en side om deg i BoligDr\u00f8m i dag ogs\u00e5\\! :) \n \n Mvh \n \n Siw (siw\\email@example.com)\n \n60. \n \n Fru Ruud25. april 2012 kl. 13.00\n \n Hipp hurra for de h\u00f8ye tallene dine\\!\\! Gratulerer\\!\\! Blir gjerne med \u00e5 feirer\\!\\!\\! \n Klem Annette\n \n61. \n \n Anonym25. april 2012 kl. 13.48\n \n Fantastisk gi-bort p\u00e5 ein fantastiske blogg :) \n \n Klem Marianne LS \n \n firstname.lastname@example.org\n \n62. \n \n Ann Elisabeth25. april 2012 kl. 15.16\n \n Gratulerer med mange lesere & en fantastisk blogg\\!\\! :) Giveaway er g\u00f8y :) s\u00e5 jeg er med\\! email@example.com\n \n63. \n \n MissMette25. april 2012 kl. 15.49\n \n Gratulerer s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 mye \n med bes\u00f8kstallene \u10e6 og \n en fantastisk flott og \n inspirerende blogg \u10e6 \n Jeg vil gjerne v\u00e6re med \n \u00e5 feire deg :)) \n \\- stor klem fra Mette\n \n64. \n \n ida26. april 2012 kl. 00.07\n \n hei hei :) \n jeg er gjerne med p\u00e5 giveaway :) \n klem fra Ida\\!\n \n65. \n \n Anonym26. april 2012 kl. 00.10\n \n Gratulerer kjempemasse\\!\\! \n Superflott give away, som jeg gjerne er med p\u00e5. \n Aina \n (firstname.lastname@example.org)\n \n66. \n \n A-H26. april 2012 kl. 01.11\n \n Vil gjerne bli med, s\u00e5 mange fine premier\\!\\! \n \n Ha en fin dag:) \n \n Klem\n \n67. \n \n Connie26. april 2012 kl. 01.21\n \n waw sikke en dejlig overraskelse\\! Jeg bliver altid s\u00e5 glad n\u00e5r jeg kigger ind p\u00e5 din blog og det er ofte at jeg f\u00f8ler en trang til lige at kigge lidt p\u00e5 de gamle opslag. Jeg elsker billederne af dit hjem og specielt i disse dage, p\u00e5 dit hovedd\u00f8rsparti. Det er altid s\u00e5 smukt dekoreret og jeg er self\u00f8lgelig nysgerig for at se hvad der lige pt. h\u00e6nger p\u00e5 din knager\u00e6kke. knus\n \n Anonym26. april 2012 kl. 03.01\n \n jeg blir gjerne med i trekkningen:) kjempefin blogg du har\\!\\! \n Anonym26. april 2012 kl. 03.24\n \n Takk for fin blogg med masse herlig inspirasjon\\! \n Jeg henger meg p\u00e5, jeg\\! :) \n \n Hilsen Siri \n70. \n \n St\u00f8rstepia26. april 2012 kl. 04.26\n \n S\u00e5 g\u00f8y\\! \n Takk for en superinspirerende og nydelig blogg, jeg koser meg hver gang jeg stikker innom\\! \n God torsdag til deg\\! \n Klem fra st\u00f8rstepia\n \n71. \n \n Eva26. april 2012 kl. 05.48\n \n Flott blogg som jeg f\u00f8lger\\! Og flotte premier ;) \n Ha en flott dag videre\\! \n email@example.com\n \n72. \n \n Mi familia26. april 2012 kl. 06.41\n \n Gratulerer for masse bes\u00f8k og mange f\u00f8lgere\\! Jeg vil gjerne v\u00e6re med p\u00e5 denne herlig giveaway\\! og linke til i bloggen min\\! \n \n Klem, \n \n Vicky.\n \n73. \n \n Monika Taarneby26. april 2012 kl. 07.58\n \n Gratulerer masse med flotte tall :) \n Jeg vil gjerne v\u00e6re med, og jeg har lat meg til som f\u00f8lger av bloggen :) \n \n Mvh Monika T(nika\\firstname.lastname@example.org)\n \n74. \n \n Anonym26. april 2012 kl. 09.59\n \n Gratulerer :D \n Jeg er med\\! :) \n Rannveig Kh \n email@example.com\n \n75. \n \n Edyta26. april 2012 kl. 10.02\n \n Herlig giveaway\\! \n Gratulerer med mange leser :) \n Jeg er med\\! \n Hilsen \n Edyta (firstname.lastname@example.org)\n \n \n Monica26. april 2012 kl. 10.11\n \n Hei \n Du har en kjempefin blogg som jeg er fast leser av. :) Flotte premier\\! Spennende... :-) \n \n Monica (email@example.com)\n \n77. \n \n aurelia26. april 2012 kl. 10.16\n \n hei, jeg vil gjerne v\u00e6re med\\!:D Fine premier. \n \n \\-aurelia ( firstname.lastname@example.org )\n \n78. \n \n Amaroso26. april 2012 kl. 11.11\n \n Jeg er gjerne med ogs\u00e5;) supre gaver;) \n \n Klem charlotte\n \n79. \n \n Livets dr\u00f8m/Eva Elisabeth26. april 2012 kl. 11.13\n \n Gratulerer med flotte tall\\! \n Kjempe fine gaver du har ordnet. \n Jeg er med p\u00e5 b\u00e5de gaver og overraskelser \n klem\n \n80. \n \n Dorteas lille verden26. april 2012 kl. 11.24\n \n Hei\\! Gratulerer med mange f\u00f8lgere og bes\u00f8kende\\! Superfine gaver:) Blir ogs\u00e5 med p\u00e5 overraskelsen:) Ha en fin fin kveld\\! Klem\n \n81. \n \n Anonym26. april 2012 kl. 11.35\n \n S\u00e5 g\u00f8y. Hadde passet bra siden jeg snart skal bli mamma igjen. Fint \u00e5 f\u00f8lge bloggen din. Ragnhild. (email@example.com)\n \n SvarSlett\n\n82. \n \n Kristin26. april 2012 kl. 12.00\n \n Wow for noen premier da\\!\\! Gratulerer med flotte tall:) \n Jeg f\u00f8lger deg via bloglovin btw:) \n Ha en flott kveld \n Klem fra Kristin\n \n83. \n \n Tonje26. april 2012 kl. 12.22\n \n Fant bloggen din gjennom boligdr\u00f8m og syns den er s\u00e5\u00e5 inspirerende:). Vi skal snart flytte og n\u00e5 gleder jeg med ekstra mye til \u00e5 innrede nytt hjem etter at jeg fant bloggen din;).\n \n84. \n \n Tonje26. april 2012 kl. 12.24\n \n mailadr min er forresten firstname.lastname@example.org ;)\n \n85. \n \n Anonym26. april 2012 kl. 12.32\n \n \u00e5 s\u00e5 mye fint\\! JEg er med\\! \n mvh DIna\n \n86. \n \n Anonym26. april 2012 kl. 13.27\n \n For noen kjempefine premier\\! \n \n Jeg blir mer enn gjerne med :) \n \n i\\email@example.com\n \n87. \n \n Anonym26. april 2012 kl. 14.02\n \n Superfin og inspirerende blogg\\! Jeg liker stilen din\\! Morsomt m mange bes\u00f8kende\\! Vil gjerne v\u00e6re m i trekningen :) hilsen eli (firstname.lastname@example.org)\n \n88. \n \n Marit26. april 2012 kl. 14.28\n \n Vel unt med s\u00e5 mange treff, grattis:) \n \n Blir veldig gjerne med p\u00e5 giweaway, superfine premier\\!\\! \n \n Fast f\u00f8lger fra Fredrikstad, Marit(email@example.com)\n \n89. \n \n Anonym26. april 2012 kl. 14.46\n \n \u00c5 s\u00e5 flotte premier, og jeg \u00f8nsker s\u00e5 klart \u00e5 v\u00e6re med.... firstname.lastname@example.org\n \n90. \n \n helen og gutta26. april 2012 kl. 23.58\n \n s\u00e5 kjekke premier, slenger meg med her :-)\n \n91. \n \n carina27. april 2012 kl. 00.10\n \n Hei\\! \n S\u00e5 mange flotte premier\\! Jeg blir gjerne med :-) \n Liker bloggen din veldig godt -, flotte bilder, hverdagsglimt og inspirerende\\! \n \n God fredag\\! \n Carina\n \n92. \n \n Anonym27. april 2012 kl. 00.12\n \n Hei\\!\\! \n \n Jeg liker bloggen din godt, nydlige bilder , mye inspirasjon. \n Flotte premier,jeg er med:-) \n \n Klem Sissi \n email@example.com\n \n93. \n \n Tonemor27. april 2012 kl. 00.33\n \n Mange fine premier her - jeg blir gjerne med. \n Er selvf\u00f8lgelig f\u00f8lger av bloggen din. \n Her finner jeg masse nydelige bilder, gode tips og inspo:)) \n \u00d8nsker eg en fantastisk fredag og helg\\!\n \n94. \n \n Hvite Blonder og Myke Karameller27. april 2012 kl. 00.40\n \n S\u00e5\u00e5 fine premier da :))) \n Klart jeg vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 feire dette med deg \\!\\! \n Fin blogg med velfortjent bes\u00f8kstall og f\u00f8lgere :) \n \n Fin fredag og god helg \n Klem Heidi\n \n95. \n \n rule27. april 2012 kl. 00.54\n \n Jeg vil gjerne v\u00e6re med \u00e5 feire deg:-) Alltid koselig \u00e5 bes\u00f8ke deg,og jeg gleder meg til fortsettelsen\\!\\!\\! Ha ei fin langhelg\\!\\!\\! Klem Ruth\n \n96. \n \n A little bit of me27. april 2012 kl. 01.16\n \n S\u00e5 koselig. Jeg vil gjerne v\u00e6re med:) \n Jeg f\u00f8lger deg fra f\u00f8r av\\!\n \n97. \n \n ralfefarfars paradis27. april 2012 kl. 03.02\n \n S\u00e5 flott gi-vekk;) Nydelig den stellevesken- og bl\u00e5tt er min yndlingsfarge;) Koser meg med bloggen din- og fint \u00e5 h\u00f8re at den blir satt pris p\u00e5;)\n \n98. \n \n Anonym27. april 2012 kl. 04.24\n \n Utrolig fin stelleveske. \n Den hadde passa s\u00e5 fint sammen med vogna v\u00e5r. \n mvh Samot \n firstname.lastname@example.org\n \n99. \n \n Rene Linjer27. april 2012 kl. 10.32\n \n Jeg vil gjerne v\u00e6re med. F\u00f8lger deg fra f\u00f8r som Vallerskogen\n \n100. \n \n Anonym27. april 2012 kl. 11.31\n \n Du har en super blogg og jeg m\u00e5 titte innom hver dag\\! Fin giveaway ogs\u00e5, krysser fingre og t\u00e6r og hiver meg med i trekningen :) klem fra Mari \n (mari\\email@example.com)\n \n101. \n \n Anonym27. april 2012 kl. 13.03\n \n Hei :) Jeg er s\u00e5 veldig gjerne med p\u00e5 giveawayen. Elsker vesker, og bloggen din :) Titter innom daglig, p\u00e5 utkikk etter nye innlegg som inspirerer :) \n Hilsen Elisabeth \n elis\\firstname.lastname@example.org\n \n102. \n \n Anonym27. april 2012 kl. 13.12\n \n Jeg er ogs\u00e5 f\u00f8lger av bloggen din, det glemte jeg \u00e5 skrive :) \n Elisabeth \n elis\\email@example.com\n \n103. \n \n Anonym27. april 2012 kl. 17.10\n \n Nesten altfor\\!\\!\\! flotters giveaway, takk at du holder den for oss\\! \n \n Beste hilsen \n Bente Hagen \n firstname.lastname@example.org\n \n104. \n \n Anonym28. april 2012 kl. 00.10\n \n Hipp Hipp hurra :) \n \n S\u00e5 fine give aways \n \n Klem Marie \n email@example.com\n \n Tonje28. april 2012 kl. 01.53\n \n S\u00e5 mange fine premier\\! Jeg vil selvf\u00f8lgelig v\u00e6re med:)\n \n Lene28. april 2012 kl. 03.35\n \n Rigtig fin blog og give away\\! \n Jeg vil gerne deltage. \n (lene\\firstname.lastname@example.org)\n \n107. \n \n Laila.lovseth28. april 2012 kl. 06.20\n \n S\u00e5 fin konkurranse :D \n Jeg er med (Er ogs\u00e5 f\u00f8lger). \n \n email@example.com\n \n108. \n \n Ida28. april 2012 kl. 08.47\n \n Jeg er S\u00c5KLART med\\! Har lagt meg til som f\u00f8lger, noe jeg burde ha gjort for evigheter siden. Skal sjekke om jeg har deg i bloggrollen min - der skal du definitivt v\u00e6re :) \n Knallfine premier.. den stellevesken hadde jeg b\u00e6rt hver dag, tiltross for at jeg ikke har bleiebarn lengre.. neo som p\u00e5 en m\u00e5te er litt vemodig, men som samtidig er veldig veldig deilig ;-D \n \n Ha en fiiin helg\\!Klemmer fra Ida\n \n109. \n \n Tove28. april 2012 kl. 09.40\n \n Kjempefin give away, jeg er med \\! :) \n Ha en fin helg :)\n \n110. \n \n Ida28. april 2012 kl. 11.56\n \n Jeg har lagt meg til som f\u00f8lger og vil gjerne delta :) \n Ida Lind \n urettferdig(\u00e6tt)live.com\n \n111. \n \n Ole-Martin28. april 2012 kl. 12.09\n \n Da er jeg f\u00f8lger, og blir med i konkurransen. \n \n Ole-Martin \n olejen(\u00e6t)live.no\n \n112. \n \n madebyjulia28. april 2012 kl. 13.15\n \n Likere bloggen din utrolig godt og vil gjerne v\u00e6re med i trekningen:)\n \n113. \n Anonym28. april 2012 kl. 13.20\n \n Jeg har fulgt bloggen din en stund og liker den veldig godt. Blir gjerne med p\u00e5 trekningen, Mange fine premier \n \n firstname.lastname@example.org\n \n114. \n \n Anonym28. april 2012 kl. 13.28\n \n Jeg er gjerne med\\! \n Veeldig fin blogg du har\\! \n Mvh, Maja-Lisa \n email@example.com\n \n115. \n \n Anja28. april 2012 kl. 13.58\n \n Henter masse inspirasjon fra bloggen din, forst\u00e5r godt at du har s\u00e5 mange bes\u00f8k\\! Flotte premier, jeg blir gjerne med:) \n \n Ha en fin s\u00f8ndag\\! \n \n Anja (firstname.lastname@example.org)\n \n116. \n \n linnerud28. april 2012 kl. 14.30\n \n Jeg vil v\u00e6re med :) \n sorgenfri2\\#hotmail.com\n \n117. \n \n Hanne28. april 2012 kl. 16.21\n \n \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5.. dette m\u00e5 man jo bare v\u00e6re med p\u00e5 :):) flott blogg du har:):) jeg legger meg til som f\u00f8lger ogs\u00e5\\!\\! \n Har giveaway hos meg n\u00e5 ogs\u00e5, s\u00e5 ta gjerne en tur innom :):)\n \n118. \n \n Anonym28. april 2012 kl. 18.35\n \n Jeg vil gjerne v\u00e6re med:) \n \n Hilsen Snefrid (email@example.com)\n \n119. \n \n Monica29. april 2012 kl. 10.09\n \n (\u2040\\`\u2040) \u2606 Jeg har blitt f\u00f8lger av bloggen din i dag. \n .\\`\u22ce\u00b4\u2606\u00b0\u2022.\u2606Synes den var kjempe fin,s\u00e5 her \u00f8nsker jeg \n \u2606\u00b8.\\*\u00b0\u2022.\u2606 \u2606 \u00e5 f\u00f8lge med :) Jeg har dessverre ikke blogg, \n \u2022\u00b0\\*\u00b0\u2022.\u2606 men jeg deler p\u00e5 Facebook,andre fortjener og vite \n om denne flotte bloggen ogs\u00e5. Kjempe fine premier du har her,s\u00e5 krysser fingrene og h\u00e5per p\u00e5 litt ekstra lykke :) \n \u00d8nsker deg en fredelig og fin s\u00f8ndag,i morgen er det en y uke med mange nye muligheter... \n Stor varm hilsen fra Monica Karin \n canim\\firstname.lastname@example.org \n120. \n \n Anonym29. april 2012 kl. 10.23\n \n Hei Hanne Mette\\! \n \n Flott blogg du har\\! F\u00f8lger omtrent nesten hver dag :-) \n Vil gjerne v\u00e6re med p\u00e5 trekningen :-) \n \n Mvh \u00c5se (email@example.com)\n \n121. \n \n lillpastill29. april 2012 kl. 10.41\n \n \u00c5 s\u00e5 stas.. Jeg vil veldig gjerne delta.. (jeg er f\u00f8lger fra f\u00f8r) \n \n Fortsatt fin s\u00f8ndag til dere \n Klemmer og smil fra meg\n \n122. \n \n Anonym29. april 2012 kl. 12.03\n \n Dette vil jeg v\u00e6re med p\u00e5:) \n \n Hilsen Marianne \n \n firstname.lastname@example.org\n \n123. \n \n Heidi29. april 2012 kl. 12.41\n \n Spennende, jeg vil gjerne v\u00e6re med. \n Klem fra Heidi :)\n \n124. \n \n Emma29. april 2012 kl. 12.43\n \n \u00c5\u00e5\u00e5 du er s\u00e5 s\u00f8t\\! Gaver til folket som om du ikke gleder oss nok med din blogg:) \n Kram Emma \n \n email@example.com\n \n125. \n \n Anonym29. april 2012 kl. 13.12\n \n S\u00e5 utrolig kjekke premier\\!\\! Jeg m\u00e5 pr\u00f8ve lykken p\u00e5 dette\\! \n Hilsen Kathrine \n (firstname.lastname@example.org)\n \n126. \n \n http://www.ninasskatter.com/29. april 2012 kl. 13.30\n \n s\u00e5 g\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8y,selvsakt med:) \n Flotte premier\\!\n \n127. \n \n Hjertebank29. april 2012 kl. 15.37\n \n Du har en aldeles flott blogg som det er en fryd \u00e5 f\u00f8lge\\! Jeg pr\u00f8ver lykken\\!\n \n128. \n \n HildeM - Lykkelig med liten30. april 2012 kl. 06.26\n \n S\u00e5 nydelige premier\\! Har fulgt deg lenge, og er gjerne med i den fantastiske giborten din\\! \n \n Ha en nydelig uke\\! \n \n Klem\n \n129. \n \n Pea30. april 2012 kl. 09.06\n \n Ikke bare gleder du oss alle med en herlig blogg, men en fantastisk giveaway og\\! \\<3 \n \n Ha en fin mandag og en fiiiin uke videre. \n \n Klem\n \n130. \n \n Vivian30. april 2012 kl. 12.46\n \n Dette har jeg jo g\u00e5tt glipp av ser jeg:) Klart jeg blir med \u00e5 feirer deg. Flotte premier\\!\\! \n Elsker den boligdr\u00f8m-forsiden og g\u00f8y \u00e5 lese din side:) \n \n Ha en fin kveld og en fin 1. mai i morgen:) \n Klem Vivian\n \n131. \n \n Wenche30. april 2012 kl. 12.57\n \n For en herlig give away. Tusen takk for at du gir oss muligheten til \u00e5 vinne s\u00e5 flotte ting. Ha en str\u00e5lende kveld.\n \n132. \n \n Anonym30. april 2012 kl. 13.27\n \n Tusen takk for fiiiiin inspirasjon Hanne Mette, jeg leser bloggen din flere ganger i uka:) \n \n Vil gjerne v\u00e6re med- takk for invitasjonen:) \n \n Hilsen Janne (email@example.com)\n \n133. \n \n Li/Sm\u00e5tingene30. april 2012 kl. 14.08\n \n Hei\\! Vil gjerne bli med p\u00e5 den fine giveawayen din\\! Har v\u00e6rt f\u00f8lger leeenge, og koser meg alltid med de duse fine bildene dine\\! \n \n :-)\n \n134. \n \n Familien Hoveland30. april 2012 kl. 14.18\n \n Kjempefin blogg du har. Jeg ble akkurat f\u00f8lger:-) \n Ha en fin uke\\!\n \n135. \n \n Laila30. april 2012 kl. 14.49\n \n Hei hei\\! \n Flott premie\\! Jeg vil gjerne v\u00e6re med og krysser fingre og t\u00e6r :-) \n Laila \n firstname.lastname@example.org\n \n136. \n \n Stines Hjem - Livet p\u00e5 landet1. mai 2012 kl. 12.25\n \n \u00c5, s\u00e5 fantastisk\\! Gratulerer\\!\\! \n \n Jeg er med vet du :) \n Klemmer fra Stine\n \n137. \n \n Anonym1. mai 2012 kl. 12.27\n \n Jeg er med :) \n \n Hilsen \n Heidi \n email@example.com\n \n138. \n \n Anonym1. mai 2012 kl. 12.32\n \n Gratulerer til deg\\! Jeg er gjerne med:) \n \n Marita - firstname.lastname@example.org\n \n139. \n \n Vibeke, Livet p\u00e5 Bengtgarden1. mai 2012 kl. 12.37\n \n Blir gjerne med jeg ogs\u00e5 ;-) Delta gjerne p\u00e5 giveaway inne hos meg ogs\u00e5.\n \n140. \n \n Ninas hjem \u2665 SuperLille1. mai 2012 kl. 13.16\n \n Jeg blir gjerne med p\u00e5 denne, Hanne :) \n S\u00e5 mye fint da\\!\\! \n \n Nina\n \n141. \n \n Anonym1. mai 2012 kl. 16.29\n \n Bare elsker bloggen din\\!\\!Flotte bilder du deler med oss\\!\\! \n \u00c5sne(email@example.com)\n \n \n Anonym2. mai 2012 kl. 12.33\n \n Jeg er med\\! \n Liker bloggen, er ofte inne og leser. \n Hilsen Monica \n firstname.lastname@example.org\n \n143. \n \n Silje2. mai 2012 kl. 13.15\n \n Her var det masse flotte premier. H\u00e5per jeg er en av de heldige\\! Jeg er f\u00f8lger:)\n \n144. \n \n Fra huset i svingen2. mai 2012 kl. 13.23\n \n Oi, s\u00e5 mange flotte premier :-D \n Blir s\u00e5klart med p\u00e5 feiringen\\! \n \n Klem Karianne\n \n145. \n \n M2. mai 2012 kl. 13.45\n \n I\\`m in\\! \n Vil du vinne White Away p\u00e5 min blogg er du hjertelig velkommen, \n klem, M\n \n146. \n \n Villa Klaraberg2. mai 2012 kl. 15.28\n \n Kjempefin blogg du har og gratulerer med flotte bes\u00f8kstall og mange f\u00f8lgere\\! Det var utrolig flotte premier du har, jeg krysser fingrene\\!\\! Ha en fortsatt fin uke:)\n \n147. \n \n Anonym3. mai 2012 kl. 00.05\n \n S\u00e5 utrolig koselig blogg\\! Stor kose meg hver gang det kommer nytt innlegg\\! Kjempe fint\\! \n Vil veldig gjerne v\u00e6re med :) \n Hilsen Annelene :) \n (email@example.com)\n \n148. \n \n Anonym3. mai 2012 kl. 00.26\n \n S\u00e5 flott blogg du har\\!\\!Eg vil gjerne vere med:) \n \\- Ingrid \n (follaingrid\\firstname.lastname@example.org)\n \n149. \n \n Anonym3. mai 2012 kl. 09.06\n \n Hei\\!\\! Fantastisk blogg Hanne Mette;) jeg blir med og krysser fingrene;) hilsen Hege\\!\\!\n \n150. \n \n Anonym4. mai 2012 kl. 00.19\n \n Det er s\u00e5 koselig \u00e5 f\u00f8lge bloggen din, s\u00e6rlig n\u00e5 som vi bor s\u00e5 langt fra hverandre:( \n MissU\\<3 Klat jeg er med p\u00e5 GiveAway;) Stor klem fra Lille melloms\u00f8ster:)\n \n151. \n \n Katrine4. mai 2012 kl. 09.45\n \n Jeg er med, og f\u00f8lger er jeg allerede :-)\n \n152. \n \n Veronica4. mai 2012 kl. 12.41\n \n Fantastisk inspirerende blogg du har, fine deg:-) ivrig leser hver dag, jeg vil gjerne v\u00e6re med i trekningen:-) klem fra Veronica\n \n153. \n \n Anonym4. mai 2012 kl. 13.44\n \n Du har en kjempefin blogg :) Jeg vil gjerne v\u00e6re med\\! \n Hilsen Marianne \n (email@example.com)\n \n154. \n \n Fr\u00f8ken Fryd5. mai 2012 kl. 07.49\n \n S\u00e5 kjekt, eg er f\u00f8lger og vil gjerne v\u00e6re med\\! \n \n Klem Eli\n \n155. \n Kirsten6. mai 2012 kl. 09.57\n \n Skulle gjerne ha vunnet stellevesken, ikke til meg, men du vet hvem :-)\n \n Anonym6. mai 2012 kl. 11.45\n \n Jeg er med:) \n \n Marie Elise \n firstname.lastname@example.org\n Anonym6. mai 2012 kl. 12.03\n \n \u00c5h, denne vil jeg ogs\u00e5 henge meg p\u00e5\\!\\! S\u00e5 fine ting, jeg krysser fingrene for stelleveskn:-) \n \n Anonym6. mai 2012 kl. 13.55\n \n Super blogg og finfin give away\\!\\! Jeg blir gjerne med:) \n Hilsen Linda \n linda\\email@example.com\n Anonym6. mai 2012 kl. 14.07\n \n Hehei\\! Jeg er fast leser av bloggen din. Har v\u00e6rt borte ett par uker for vi har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5tt en liten prins. Kom vel tidlig, men alt st\u00e5r bra til. Hadde det ikke v\u00e6rt supert med den lysebl\u00e5 stelleveska til prinsen og clutchen til mor? Krysser fingra. H\u00e5per p\u00e5 \u00e5 trekke lykkeloddet p\u00e5 en av dine fine giveaways. \n Ha en fin uke som kommer:) \n Hilen Sissel - sissela\\firstname.lastname@example.org\n \n160. \n \n LilleLeo7. mai 2012 kl. 01.10\n \n For en fin blogg du har\\! Jeg har hevet meg p\u00e5 som f\u00f8lger. :)\n \n161. \n \n helen og gutta7. mai 2012 kl. 03.35\n \n gleder meg alltid til dine innlegg, koselig tekst og aldelees nydelige bilder, jeg er med:-)\n \n162. \n \n Myke minutter7. mai 2012 kl. 10.04\n \n Grattis med s\u00e5 fine tall og tilbakemeldinger, du har en flott blogg som jeg har fulgt lenge\\! Full pott p\u00e5 meg da :) Fortsatt fin mandagskveld til deg\\! Klemmer\n \n163. \n \n Tina7. mai 2012 kl. 19.20\n \n Jeg er med :) \n email@example.com\n \n164. \n \n Mie Mari Sl\u00f8k8. mai 2012 kl. 10.41\n \n Jeg blir med :)\n \n165. \n \n Nina8. mai 2012 kl. 12.43\n \n Jeg er med\\! nsborhaug(at)gmail.com\n \n166. \n \n Merete K.8. mai 2012 kl. 23.12\n \n Heisann :-) \n \n \u2605 Gratulerer masse og takk for titten i den koselige bloggen din. Vil gjerne f\u00e5 v\u00e6re med i trekningen din. \n Ha en riktig fin mai m\u00e5ned\\! \u2605 \n \n Beste hilsen fra \n Merete \n firstname.lastname@example.org\n \n167. \n \n Silje9. mai 2012 kl. 11.29\n \n Fine premier p\u00e5 fin blogg :-) \n Jeg f\u00f8lger\\! \n \n email@example.com\n \n168. \n \n Charlott9. mai 2012 kl. 11.50\n \n Wow, wow, wow\\! Jeg vil gjerne v\u00e6re med\\! \n \n Klem C\n \n169. \n \n HjemmeKos9. mai 2012 kl. 11.59\n \n Oi, oi, oi...Den stellevesken hadde jo v\u00e6rt fantastisk \u00e5 vinne. Ny baby kommer i august ;) \n \n Gratulerer med mange nye f\u00f8lgere \\!\\! Fine bloggen;)\n \n170. \n Anonym9. mai 2012 kl. 12.03\n \n jeg vil gjerne v\u00e6re med\\! vh Christine Rode-Christoffersen. firstname.lastname@example.org\n \n Anonym9. mai 2012 kl. 12.11\n \n Hei. Super s\u00f8t blogg. Jeg er gjerne med p\u00e5 give away MVH email@example.com\n \n172. \n \n Renates hj\u00f8rne9. mai 2012 kl. 12.13\n \n Jeg trodde jeg var med jeg, men finner ikke noe kommetar fra meg s\u00e5 da er jeg sikkert ikke det :P \n \n Gratulerer s\u00e5\u00e5\u00e5 masse\\! Bloggen din er jo helt fantastisk\\! ;) \n \n \u00d8nsker deg en nydelig kveld videre. \n Love Renate\n \n173. \n \n Emma og mamma10. mai 2012 kl. 04.33\n \n Jeg vil gjerne v\u00e6re med p\u00e5 give away fra favoritt bloggen min :) \n \n Gratulerer s\u00e5 mye med jubileet\\! :) \n \n Camilla\n \n174. \n \n Beate M B10. mai 2012 kl. 06.29\n \n Jeg vil gjerne delta, men har dessverre ikke egen blogg, s\u00e5 jeg deler p\u00e5 Facebook i stedet\\! :-) \n \n Mvh Beate M B \n beate\\_myran(\u00e6tt)hotmail.com\n \n175. \n \n Anonym10. mai 2012 kl. 08.51\n \n Ojoj, her vil jeg delta - supre gaver :) \n \n Klem \n Stine \n firstname.lastname@example.org\n \n176. \n \n \u2665Prinsessegrorud\u266510. mai 2012 kl. 10.33\n \n Jeg er veldig gjerne med, og har delt denne konkurransen p\u00e5 sidemenyen min, under \"giveaways\"\\! Krysser fingrene for at jeg trekker vinnerloddet til en av disse fantastiske tingene\\! Hadde v\u00e6rt moro :) \n Flott blogg du har\\! Det m\u00e5 jeg virkelig si :D \n Stor klem \\<3 \n ..:Prinsessegrorud:.. \n nini\\email@example.com \\<3\n \n177. \n \n Janne10. mai 2012 kl. 11.00\n \n Me to:) \n \n Tvi tvi:)\n \n178. \n \n Lene i Annekset11. mai 2012 kl. 13.31\n \n Vil veldig gjerne v\u00e6re med\\! :)\n \n179. \n \n Sol11. mai 2012 kl. 13.41\n \n Heia, jeg vil ogs\u00e5 gjerne v\u00e6re med;-))\n \n180. \n \n Anonym11. mai 2012 kl. 20.20\n \n Nydelig og inspirerende blogg du har\\!:) \n Mvh Elisabeth \n (firstname.lastname@example.org)\n \n181. \n Forever Love \u266512. mai 2012 kl. 00.35\n \n Jeg blir gjerne med:) \n \n Klem T\n \n Anonym12. mai 2012 kl. 05.42\n \n Flotte premier, jeg blir gjerne med\\! \n \n email@example.com\n \n Sofie13. mai 2012 kl. 09.30\n \n S\u00e5 mange flotte premier\\! Jeg er med :) e-post-adressen hopper visst ikke opp, s\u00e5 da legger jeg den her; sofiegyldenaas (a) gmail.com\n \n184. \n \n Amaroso13. mai 2012 kl. 11.46\n \n Pr\u00f8ver gjerne lykken jeg ogs\u00e5.. \n \n Klem charlotte\n \n185. \n \n Anonym13. mai 2012 kl. 12.02\n \n Oj s\u00e5 g\u00f8y\\! Og gratulerer med s\u00e5 bra tall\\!\\!\\! :D \n Vibeke \u273f froken\\firstname.lastname@example.org\n \n186. \n \n Anonym13. mai 2012 kl. 13.45\n \n For en fantastisk flott og spennende give away\\! Jeg vil selvf\u00f8lgelig gjerne v\u00e6re med, ogpr\u00f8ver lykken. \n \n Camilla \n \n187. \n \n JEG og libellen.13. mai 2012 kl. 23.27\n \n Hipp Hurra til deg. Flotte premier. Jeg slenger meg p\u00e5 i siste liten. \n \n Kristin\n \n188. \n \n Anonym14. mai 2012 kl. 01.56\n \n Jeg er med. :) \n \n email@example.com\n \n189. \n \n Karianne14. mai 2012 kl. 09.54\n \n Wow, tror dette er den fineste giveawayen jeg har sett :) \n S\u00e5 her m\u00e5 jeg selvf\u00f8lgelig v\u00e6re med :)\n \n190. \n \n mormor14. mai 2012 kl. 11.18\n \n wow,for en premie\\!\\!\\!\\! m\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 den;) firstname.lastname@example.org\n \n191. \n \n Ingrid - Misje lys og Misje varme14. mai 2012 kl. 12.09\n \n Gratulerar med mykje bes\u00f8k\\! : ) S\u00e5 utruleg flott gje-bort\\! \n Eg vil gjerne vere med\\!\n \n192. \n \n Bente Pruglhei14. mai 2012 kl. 14.25\n \n Jeg vil gjerne v\u00e6re med, kjempefin blogg :) \n \n193. \n \n Anonym14. mai 2012 kl. 16.35\n \n Hei\\! S\u00e5 koselig en blogg\\! Ja takk jeg vil gjerne v\u00e6re med p\u00e5 konkurranse. :) Den stellevesken var fin. Jeg skal bli tante til en liten tass i august, s\u00e5 lysebl\u00e5tt passer jo bra da :) Har ingen blogg jeg, men det var moro \u00e5 lese p\u00e5 din\\! Ha en fin dag\\! \n Marianne Siljehaugen, email@example.com\n \n Bente14. mai 2012 kl. 23.32\n \n195. \n \n Bente14. mai 2012 kl. 23.33\n \n Kjempefin blogg :) \n \n firstname.lastname@example.org\n \n196. \n Camilla14. mai 2012 kl. 23.35\n \n Jeg vil gjerne v\u00e6re med i trekningen\\! Hilsen Camilla, email@example.com\n \n197. \n \n Signe Helene15. mai 2012 kl. 04.15\n \n \u00d8nsker gjerne \u00e5 delta i denne fine giveawayen\\! :) \n \n \u00d8nsker deg en god dag:) \n \n (firstname.lastname@example.org)\n \n198. \n \n Anne Silje15. mai 2012 kl. 05.47\n \n Hurra for mange f\u00f8lgere, n\u00e5 inkludert meg :) \n Klart jeg vil v\u00e6re med i premiedrysset ditt\\! \\*Krysser fingrene\\*\n \n199. \n \n Anonym15. mai 2012 kl. 14.16\n \n Flott blogg\\!:) lagt meg til som f\u00f8lger\\! \u00d8nsker deg \u00e5 dine en flott 16/17 mai\\!:) \n Janne Kari \n email@example.com\n \n## About Me\n\n\n\n - Hanne Mette \n Jeg er 34 \u00e5r gammel og bor i Arendal. Lykkelig gift med Jarle og mamma til de 3 fineste sm\u00e5. Hermine 8 \u00e5r, Morten 6 \u00e5r \u00e5r og Marius p\u00e5 3 \u00e5r Interessene mine er interi\u00f8r, fotografering og familien min og her i bloggen f\u00e5r jeg utl\u00f8p for litt av kreativiteten min. Et godt sted \u00e5 v\u00e6re\\!\u2665\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cec438b7-4c9a-4bc4-9a2c-dd92648e14e0"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/hoteller/italia/bologna/40001/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00080-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:08:51Z", "text": " Reservasjoner kan kun foretas for en maksimum periode p\u00e5 31 dager. Velg alternative datoer og pr\u00f8v igjen.\n\n\n## Om **Albergo delle Terme**\n\nDen \"Albergo delle Terme\" er en 72 rom trestjerners hotell med en f\u00f8rsteklasses restaurant. Vi har v\u00e6rt involvert i virksomheten og generell turisme for mer enn tretti \u00e5r. \n \nDen \"Albergo delle Terme\" har ogs\u00e5 6 m\u00f8terom i ulike st\u00f8rrelser som kan v\u00e6re vertskap for arrangementer plass for opptil 300 personer. \n \nInne i Hotel er det restauranten \"La Piazzetta nel Parco\", kjent lokalt for sitt kj\u00f8kken, som spesialiserer seg p\u00e5 tradisjonell mat fra Emilia-Romagna-regionen. \n \nFor forretninger eller ferie, Albergo delle Terme er det perfekte valget for de store tjenestene rundt strukturen som den store Restaurant, de perfekte m\u00f8terom, spasenteret inne i Hotel og den n\u00e6re Golf Club. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "25e7bcd0-21d1-4856-8a7e-99be85818cf4"} +{"url": "http://www.babyverden.no/sider/Old_sporsmal-og-svar/Jordmor-Monica/Utvikling/seteleie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00349-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:17Z", "text": "# seteleie\n\n \n\n# seteleie\n\nrenate\u00a019.08.2008 \n \n**Sp\u00f8rsm\u00e5l: \n**\n\nhei\\! jeg er 32 uker p\u00e5 vei, og siden uke 20 har babyen liggi med hodet ned, men p\u00e5 kontrollen i dag hadde hun plutselig snudd seg igjen slik at hun ligger med rompen ned. Hvor sto sjanse er det for at hun snur seg med hodet ned igjen? eller er det store sjanser for setef\u00f8dsel?? hvis det er tilfelle er det da mulig \u00e5 f\u00e5 keisersnitt? h\u00e5per du kan svare p\u00e5 dette:) MVH Renate\n\n \n \n**Svar:** \n\nCa.\u00a03,5% av alle barn velger \u00e5 ligge med stumpen ned mot bekkeninngangen\u00a0til termin. Det er derfor liten sjanse for at din baby blir liggende slik.\n\nAlle f\u00f8rstegangs gravide med seteleie f\u00e5r tilbud om keisersnitt, men kan ogs\u00e5 velge \u00e5 f\u00f8de vaginalt. Det blir vurdert i hvert enkelt tilfelle; barnets vekt og bekkenets st\u00f8rrelse.\n\nLykke til videre\\!\n\nHilsen Monica\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc749f5c-8961-42c8-a7db-82e10c3fb4ce"} +{"url": "http://www.badeland-gjestegaard.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00349-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:28Z", "text": "torsdag 27. august 2015\n\n## Velkommen til Badeland Gjesteg\u00e5rd p\u00e5 Raufoss\n\n\u00a0\n\n**Badeland Gjesteg\u00e5rd p\u00e5 Raufoss best\u00e5r av 46 rom fordelt p\u00e5 forskjellige kategorier. **\n\nVi har enkeltrom, dobbeltrom og familierom med plass opp til 5 personer. \nAlle rom har TV med de aller mest vanlige kanaler, eget bad med dusj og WC. WIFI er ogs\u00e5 tilgjengelig og kostnadsfritt, p\u00e5 alle rom. \n\nGjesteg\u00e5rden best\u00e5r av 3 bygninger. To bygg\u00a0i to etasjer med hotellrom, samt en \nsentralbygning som inneholder resepsjon, restaurant og bar. Vi har og selskapslokaler, kurs- og \nkonferanse fasiliteter opp til 60 personer. \n \nV\u00e5re selskapslokaler egner seg godt for selskaper\u00a0fra 20 til 90 personer. Brylluper, barned\u00e5p, \nkonfirmasjon, bursdager, alle typer selskap og jubileer. \u00a0V\u00e5rt kj\u00f8kken er kjent for rikelig \nog god mat. Vi serverer forskjellige typer festmat;\u00a0 diverse buffet som koldtbord, tapas, \nspekemat, forskjellige gryteretter og 1, 2,-og 3 retters middager. \n \nKurs og konferansefsilitetene har alt av AV utstyr,\u00a0kapasitet opp til 50-60\u00a0 personer og gj\u00f8r oss fullstendig \nforberedt p\u00e5 \u00e5 ta imot gjestene for seminar, kurs, eller sm\u00e5 og store m\u00f8ter. Her finner man roen \nog kan konsentrere seg om\u00a0\u00e5 gjennonf\u00f8re et godt seminar.\u00a0 \n \nHele gjesteg\u00e5rden gjennomgikk en omfattende og grundig renovering i 2007. \nVi har valgt \u00e5 holde oss p\u00e5 en enkel linje, som gir deg mulighet til \u00e5 bo rimelig og godt.\u00a0 \n \nP\u00e5 samme g\u00e5rdsplass ligger Totenbadet. Her har\u00a0man mulighet til \u00e5 opps\u00f8ke \ntropiske fornemmelser, midt p\u00e5 \u00d8stlandet. Deilige varme kulper, massasjebad, saunaer, \nrelax avdeling med solarier og boblebad. Ikke minst er det fantastiske lekemuligheter i \nvann for alle. Hoppet\u00e5rn, rutsjebaner, elvestryk, b\u00f8lgebasseng og vannsklier for \u00e5 nevne noen. 5000 kvm med ren forn\u00f8yelse for liten og stor \\! \n\n**Dere f\u00e5r ogs\u00e5 30% rabatt p\u00e5 Totenbadet n\u00e5r dere bor hos oss\\!** \n \n \n**Velkommen skal Dere v\u00e6re**.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3c67d76-190d-4d0e-a864-4ad47af359d3"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjekkisk_koruna", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00138-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:49:02Z", "text": "\n\u010cesk\u00e1 n\u00e1rodn\u00ed banka (*Tsjekkias nasjonalbank*)\n\n**Tsjekkisk korunae** eller **tsjekkisk krone** (K\u010d \u2013 *koruna \u010desk\u00e1*) er valutaen som benyttes i Tsjekkia i dag. Valutakoden er **CZK**, og hver krone kan deles opp i 100 haleru. Valutaen har v\u00e6rt valutaen i Den tsjekkiske republikk siden 8. februar 1993, da b\u00e5de Tsjekkia og nabolandet Slovakia erstattet den tsjekkoslovakiske korunaen med en egen valuta etter delingen av Tsjekkoslovakia.\n\nValutaen utgis av Tsjekkias nasjonalbank (*\u010cesk\u00e1 n\u00e1rodn\u00ed banka \u2013 \u010cNB*), som ble dannet i 1993 og har hovedkontoret i Praha.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "806d7aa6-c702-4c4b-b860-828d86101453"} +{"url": "http://sorpolen2011.npolar.no/no/dagbok/sorpolen/2011-10-17-matchvekt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00080-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:28Z", "text": "# Matchvekt\n\n17\\. oktober 2011\n\nDet ser ut som vi kommer av sted i morgen, tirsdag, og mens vi venter p\u00e5 endelig beskjed kan vi like godt ta en matbit til.\n\nFra Nansens \u00abFram\u00bb-ekspedisjon: \u00abFor\u00f8gelsen i v\u00e6gt er fremdeles foruroligende for enkeltes vedkommende; nogen har tiltat op til 2 kg. i sidste m\u00e5ned\u00bb. Illustrasjon: Andreas Bloch, \u00abFram over polhavet\u00bb\n\nDet er viktig \u00e5 legge p\u00e5 seg nok, har vi h\u00f8rt. Velmenende r\u00e5d fra polfarere som har opplevd hvordan kiloene renner av p\u00e5 de antarktiske vidder. Cecilie Skog veide kun 44 kilo da hun var ferdig med sin forrige ekspedisjon. Og Vegard har selv erfart hvordan det er \u00e5 g\u00e5 ned 14 kilo p\u00e5 fjorten dager, da han krysset Gr\u00f8nland\\!\n\nS\u00e5 vi har gjort hjemmeleksa v\u00e5r. Vi har spist seint og tidlig. Mellom m\u00e5ltider og f\u00f8r middag. Og mye mat en vanligvis helst unng\u00e5r \u00e5 spise for mye av. Tynne, lange Jan-Gunnar har jobbet m\u00e5lbevisst i to \u00e5r, og er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med sin lille mage og at baderomsvekta viser 92 kilo. Stein fikk kj\u00e6rlighetsnavnet stutt-tjukken f\u00f8r han dro hjemmefra. Og her i Chile har vi de beste forutsetningene for \u00e5 fortsette vekt\u00f8kinga. Store biffer og feite, saftige magellan-lam.\n\nNansen var nok ogs\u00e5 opptatt av \u00e5 ha ekstra kilo f\u00f8r han m\u00f8tte isen. Allerede fra Egersund, p\u00e5 vei nordover med \u00abFram\u00bb i 1893, skrev han hjem til Eva at han spiste som en ulv og \u00abtykner til som en flodhest\u00bb. Og mennene p\u00e5 \u00abFram\u00bb led ingen n\u00f8d. F\u00f8rste vinteren noterte Nansen: \u00abTr\u00f8ste os, hvordan skal det g\u00e5\\! Flere af os ser ud som gj\u00f8dgriser, og kokken, Juell, han trutner noget rent foruroligende, b\u00e5de i kjaker og mave.\u00bb Hva om de m\u00e5tte evakuere: \u00abden magen blir min s\u00e6l lei at f\u00e5 frem over isen, om det skulde falde slig at det blev n\u00f8dvendigt. M\u00e5 begynne at t\u00e6nke p\u00e5 sulteforing nu.\u00bb\n\nVi har trent for denne turen i flere \u00e5r. Men akkurat n\u00e5 kjenner vi oss mer som kokken Juell enn som spreke polfarere. Og kanskje f\u00f8ler vi litt av det Amundsen opplevde da han forankret \u00abFram\u00bb til iskanten 14. januar 1911: \u00abF\u00f8ret var ideelt. Skiene gled let og behagelig gjennem den nyfaldne l\u00f8ssne. Men vi var ikke netop \u00abtr\u00e6net\u00bb nogen av os efter den lange sj\u00f8reise paa 5 maaneder, saa det gik ikke med nogen fart.\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ffd984f-a892-4ea1-a642-46836382c91c"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/ecuador/quito/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00221-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:12:16Z", "text": "Quito var den f\u00f8rste byen til \u00e5 bli erkl\u00e6rt av UNESCO i 1978 \"Cultural Heritage of Humanity\" og \"Latin American\u2026+ Se mer kulturhovedstad i 2004\", utpekt av Union of Ibero-amerikanske storbyer. Hus og koloniale kirker, torg, klostre, klostre, museer, markere den unike skj\u00f8nnheten av denne byen. I n\u00e6rheten av de mest tradisjonelle gatene i Quito, er \"Calle La Ronda\", som ligger p\u00e5 \"Hostel Ecuador\" omgitt av de mest symbolske stedene i det historiske sentrum\n\nLigger i \"La Mariscal\" den mest popul\u00e6re og turistomr\u00e5det i Quito. Apart Hotel Filatelia tilby sine gjester komfortable, rene,\u2026+ Se mer trygge og koselige rom. Ogs\u00e5 vi har utstyrt Leiligheter med 1, 2 eller 3 rom, bad, stue, spisestue, og kj\u00f8kken. I n\u00e6rheten av Elejidos parken, ett kvartal danner Craft Market, siden Banker, Restaurantes, cafe garn, 5 minutter danne gamle slep. Det er den perfekte sted \u00e5 bo i Quito.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "badf0696-08aa-4f37-b0ce-b540f00c0b3a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Malcolm_Arnold", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00084-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:32:26Z", "text": "# Malcolm Arnold\n\n\n\nMalcolm Arnold\n\n**Malcolm Henry Arnold** (f\u00f8dt 21. oktober 1921, d\u00f8d 23. september 2006) var en popul\u00e6r engelsk komponist og dirigent.\n\nMalcolm Arnold begynte sin karriere ved \u00e5 spille trompet profesjonelt, men fra han var tredve \u00e5r henga han seg helt til komposisjon. Han er plassert sammen med Benjamin Britten og William Walton som de mest etterspurte komponister i Storbritannia. Hans naturlige melodiske gave ga ham et rykte som en komponist av lett musikk som eksempelvis hans satser for walisiske, engelske, skotske, irske og korniske danser, og hans orkestermusikk for filmer som blant annet David Leans *Hobsons valg* (1954).\n\nHans verker er spesielt popul\u00e6re blant ungdom og amat\u00f8rorkestre, delvis p\u00e5 grunn av at de er lettspilte, men ogs\u00e5 grunnet hans unike stil som kombinerer musikalske elementer fra klassisk, jazz, popul\u00e6rmusikk og folkemusikk. Han var en favoritt ved BBC Promenade Concerts|promenadekonserter og Gerard Hoffnung|Hoffnungfestivalene. Han var ogs\u00e5 beskytter av Rochdale Youth Orchestra fram til sin d\u00f8d i september 2006.\n\nMalcolm Arnold skrev *Trevelyansuiten* for \u00e5 markere \u00e5pningen av Trevelyan College, Universitet i Durham. Hans datter var blant de f\u00f8rste studentene ved fakultet.\n\nSiden 1980-tallet har det v\u00e6rt hyppig med konserter og festivaler dedikert til hans musikk. I oktober er det en \u00e5rlig en Malcolm Arnold-festival i hans f\u00f8deby Northampton.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "923de3b4-f91e-4ca5-9e1e-43c0a125adef"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Coatbridge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00174-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:56Z", "text": "\n\nCoatbridge\n\n55\u00b051\u203245\u2033N 4\u00b001\u203236\u2033VKoordinater: 55\u00b051\u203245\u2033N 4\u00b001\u203236\u2033V\n\n-----\n\nCoatbridge p\u00e5 Commons\n\n**Coatbridge** (skotsk: *Cotbrig* eller *Coatbrig*, skotsk-g\u00e6lisk: *Drochaid a' Ch\u00f2ta*) er en by i North Lanarkshire, Skottland.\n\nByen ligger omtrent 16 km \u00f8st for bysenteret i Glasgow og er sammen med nabobyen Airdrie en del av det urbane omr\u00e5det Stor-Glasgow. Byen blir beskrevet som en arbeiderklasse-by knyttet til Glasgow. Den er hovedsakelig befolket av innvandrere med irsk bakgrunn.^(\\[1\\])\n\n| 2001 | 41 170 |\n\n**Befolkningsutvikling i Coatbridge^(\\[2\\]\\[3\\])**\n\nByen er f\u00f8rste gang nevnt i skriftlige kilder fra 1100-tallet da Malcolm IV i et Royal Charter ga cisterciensermunkene i Newbattle Abbey i Midlothian Coatbridge sammen med Airdrie og dette ble til omr\u00e5det som i dag er kjent som Monklands. Byen fikk i 1885 burgh-status.\n\n\n\nSmelteovnene Summerlee p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet. Det er n\u00e5 en minnepark p\u00e5 dette omr\u00e5det\n\nByen vokste fram under den industrielle revolusjon som en industriby og var et viktig industrielt sentrum for Skottland for smelteverk og kullutvinning.^(\\[4\\]) Som f\u00f8lge av dette var byen s\u00e6rlig fram til Den store depresjonen v\u00e6rt preget store luftforurensningsplager.\n\nMonklandkanalen fra 1791^(\\[5\\]) gikk gjennom byen og ble brukt til \u00e5 frakte kull og jern til Glasgow. Den delen av kanalen som gikk gjennom byens sentrum ble lagt i r\u00f8r mellom Sikeside og Blair Road p\u00e5 midten av 1970-tallet. Enkelte seksjoner av denne kan fortsatt sees i omr\u00e5det.\n\nP\u00e5 1800-tallet ble byens utvikling i stor grad styrt av Baird-familien. De sto for utformingen av dagens bysenter og avga land for byggingen av r\u00e5dhuset og parkomr\u00e5der. Ogs\u00e5 Gartsherrie kirke ble bygget av Baird-familien. De avga ogs\u00e5 landomr\u00e5der ved Main Street for byggingen av St. Patrick's katolske kirke. De brukte imidlertid ogs\u00e5 sin innflytelse innen Oransjeordenen i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 svekke etableringen av lokale fagforeningen i byen.^(\\[6\\])\n\nUnder andre verdenskrig var to kompanier fra den norske Brigaden i Skottland stasjonert i byen, og inngikk i dennes n\u00e6rforsvar.\n\n\n\nR\u00e5dhuset\n\nI dag er Coatbridge Skottlands transport- og containerbase. Byen ble valgt til dette p\u00e5 grunn av n\u00e6rheten til flere jernbanelinjer og motorveier.^(\\[7\\]) Ogs\u00e5 produsenten av h\u00f8ytalere og PA-anlegg, Tannoy Ltd. har sitt hovedkontor i Coatbridge. Lees Foods Plc er en lokal produsent av konfekt og bakevarer, og whisky-destilleriet William Lawson's har holdt til i Coatbridge siden 1967.\n\nEiendomsprisene har \u00f8kt kraftig i de siste \u00e5rene, og i 2005 steg boligprisene med 35\u00a0%, det h\u00f8yeste i Skottland.^(\\[8\\])\n\n\n\nWhitelaw-fontenen og Main Street\n\n - Bob Donaldson (1868-1947), fotballspiller\n - Tony Watt (f. 1993), fotballspiller\n", "language": "no", "__index_level_0__": "789b34e9-9c19-4b2f-b792-77dc902d37a1"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g190441-d228044-Reviews-NH_Salzburg_City-Salzburg_Austrian_Alps.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00320-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:48:48Z", "text": "Hotellklasse:4 stjerne \u2014 NH Salzburg City 4\\*\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Orbitz, Travelocity, Hotels.com, Cheap Tickets, NHHotels, Priceline, Odigeo, HotelTravel.com, Otel, Agoda og Venere slik at du trygt kan bestille fra NH Salzburg City. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20648b3b-4ff1-4796-a665-1901af43b977"} +{"url": "http://www.reddbarna.no/forstyrr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00348-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:13Z", "text": "# Vold og overgrep\n\nVold og seksuelle overgrep skjer i hjemmet, p\u00e5 skolen, der barn arbeider og der barn bor. Disse barna har rett p\u00e5 hjelp og beskyttelse.\n\nVold mot barn er et av Norges mest underkommuniserte samfunnsproblemer. Mange barn og unge lever med daglige fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. Temaet er sv\u00e6rt tabubelagt, og forbundet med fortielse, skyld og skam. Vold og overgrep p\u00e5f\u00f8rer barna smerter og skader og i noen tilfelle skader som varer livet ut.\n\nHjemmet og familien er den arenaen hvor de fleste barn har det trygt. Samtidig er hjemmet det stedet hvor vold mot barn foreg\u00e5r i det skjulte og over lang tid uten at det oppdages. Spedbarn og sm\u00e5barn er en s\u00e6rlig utsatt gruppe. Enhver form for vold, overgrep og krenkende handlinger kan gi sv\u00e6rt uheldige konsekvenser for barnets vekst, utvikling, helse og livskvalitet.\n\nTitusener av barn i Norge utsettes for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt \ni l\u00f8pet av oppveksten. Noen av disse barna vokser opp uten at voksne er klar over overgrepene eller bidrar til at barna f\u00e5r beskyttelse og hjelp. Andre igjen opplever at voksne vet hva de utsettes for \u2013 uten at dette f\u00f8rer til at de f\u00e5r hjelp\u00a0eller at volden tar slutt.\n\nTerskelen for \u00e5 gripe inn i andre familiers anliggende er ofte h\u00f8y, og mange barn lider i stillhet bak hjemmets \"beskyttende\" vegger. Hvis du har grunn til \u00e5 tro at et barn utsettes for krenkende handlinger m\u00e5 du ta kontakt med politiet, barnevernet eller andre st\u00f8tte- og hjelpetilbud. **Barn trenger ansvarlige voksne\\!**\n\n## Dette gj\u00f8r Redd Barna\u00a0\n\nRedd Barna har i mange \u00e5r arbeidet for barns rett til en oppvekst fri for vold og seksuelle overgrep. Vi jobber for at voksne som arbeider med og for barn skal f\u00e5 styrket sin kompetanse, slik at barna som trenger det\u00a0lettere kan f\u00e5 hjelp. Vi jobber ogs\u00e5 for at alle voksne skal se barn som har det vanskelig, ta ansvar for dem og bidra til at de f\u00e5r hjelp og beskyttelse.\u00a0\n\nVi oppfordrer voksne til \u00e5 ta kontakt med offentlige instanser som politi eller barnevern hvis de er urolige for at et barn i familien, nabolaget eller p\u00e5 jobben utsettes for vold eller overgrep. Bekymringen kan som regel meldes anonymt og melderen skal ikke \"etterforske\" forholdene selv.\u00a0\u00a0\n\n\n\nHjemmet skal v\u00e6re et trygt og godt sted for barn. Der skal de f\u00e5 omsorg og st\u00f8tte slik at de kan vokse og utvikle seg p\u00e5 en god m\u00e5te. For de fleste barn er det ogs\u00e5 slik, men for noen barn er hjemmet et farlig sted \u00e5 v\u00e6re, slik denne barnetegningen viser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "715f1c34-495e-4916-9fca-771c7e49579a"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/Kyrkje%C3%A5ret", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00164-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:07:35Z", "text": "Siste sundag i kyrkje\u00e5ret\n\n**Kyrkje\u00e5ret** er ei inndeling av \u00e5ret ut fr\u00e5 h\u00f8gtidene i kristendommen. Kyrkjee\u00e5ret startar f\u00f8rste sundag i advent. Det er fastsett utvalde bibelske tekstar til kvar sundag og helgedag i kyrkje\u00e5ret. Slike tekstar er \u00f2g fastsett for nokre gudstenestedagar som ikkje er offentlege helgedagar (*sett i kursiv i tabellen til h\u00f8gre*).\n\n## Innhaldsliste\n\n## Kyrkje\u00e5ret og kalenderen\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nHeilagdagane fr\u00e5 fastelavn og ut kyrkje\u00e5ret er for ein stor del styrt av tidspunktet for p\u00e5ske. P\u00e5skedagdag fell \u00abfyrste sundag etter fyrste fullm\u00e5ne etter v\u00e5rjamnd\u00f8gn\u00bb. Utrekninga har variert noko mellom ulike land, mellom anna valde Danmark-Noreg \u00e5 f\u00f8lgje dei astronomiske tidspunkta for v\u00e5rjamnd\u00f8gn og fullm\u00e5ne i perioden 1700-1776, framfor \u00e5 f\u00f8lgje liturgisk p\u00e5ske, som vert utrekna etter ein s\u00e6rskilt formel, \u00abp\u00e5skeformelen\u00bb.\n\nSomme heilagdagar, slik som juledagane, f\u00f8lgjer dato. Andre heilagdagar fell p\u00e5 s\u00f8ndagar ut fr\u00e5 dato, slik som helgemess, som er lagd til fyste s\u00f8ndag i november.\n\n1\\. mai, 17. mai fell p\u00e5 faste datoar. Det gjer \u00f2g jonsok, olsok og mikkelsmesse, men desse dagane er ikkje lenger offentlege helgedagar, sj\u00f8lv om det kan vere gudstenester i mange kyrkjer desse dagane. Talet p\u00e5 kyrkjelege helgedagar vart redusert fr\u00e5 1771 gjennom festdagsreduksjonen.\n\n## Liturgiske fargar gjennom kyrkje\u00e5ret\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nI oldkyrkja brukte dei kvite liturgiske klede. Slik var det \u00f2g inn i mellomalderen. Etterkvart byrja dei bruke svarte klede i sorgsituasjonar. Lenger ut i mellomalderen byrja dei bruke messeklede i ulike fargar, og fr\u00e5 1100-talet kom det reglar om fargebruken og vekslinga mellom kyrkje\u00e5rstidene. Dei liturgiske fargane ver melom anna bruka p\u00e5 messehakelen og stolaen.\n\nFr\u00e5 om lag \u00e5r 1200 vart det vanleg med fire liturgiske hovedfargar: Kvitt, raudt, fiolett og gr\u00f8nt.\n\nVed h\u00f8gmesser og andre gudstenester p\u00e5 sundagar og andre helgedagar f\u00f8lgjer den liturgiske fargen kyrkje\u00e5ret, unntatt ved ordinasjon, vigsling og kyrkjejubileum som alltid har raudt som liturgisk farge.\n\nVed kyrkjelge handlingar utanom ordin\u00e6r gudstenete vert fargane brukte slik:\n\n - Ved d\u00e5p \n Raudt eller kvitt eller fargen for kyrkje\u00e5rstida\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "b1b6e2d9-7a61-4b52-86aa-48c107697088"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g255109-d3590830-Reviews-119_on_Georges_Bed_Breakfast-Napier_Hawke_s_Bay_Region_North_Island.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00174-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:47:04Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om 119 on Georges Bed & Breakfast\n\nAdresse: 119 Georges Drive, Napier 4110, New Zealand \n\nBeliggenhet: New Zealand \\> Nord\u00f8ya \\> Hawke's Bay Region \\> Napier\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 913\u00a0kr - 988\u00a0kr \n\nAntall rom: 2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89f3d1ee-37c1-4649-acb1-c5b3d083b3ad"} +{"url": "http://tumainigroup.com/akrobatene-kommer.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00174-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:01:57Z", "text": "\n\n# Akrobatene kommer\n\nPer Steinar Moen\n\nDe vrir seg i lufta, kaster seg gjennom ringer, danser til trommer og har mange baller i lufta samtidig. \u00d8nsk velkommen til Tumaini Group fra Tanzania\\! Siden august 2002 har de to ut\u00f8verne Lucien Theobald og Flatey Gregory fra Tumaini Group vist et norsk publikum at akrobatikk, dans og musikk gjerne kan kombineres.\n\nDen afrikanske teatertradisjonen skiller seg fra den europeiske hvor dialogen er i sentrum. Forfatter og dramatiker Bj\u00f8rn-Erik Hanssen kjenner godt til afrikansk musikk og teater, og han samarbeider med akrobatgruppen for \u00e5 lage en annerledes teaterforestilling. Vi skal lage en forestilling hvor akrobatikk skal bakes inn i afrikansk dans, akkompagnert med tradisjonell afrikansk musikk og instrumenter som kalebassfiolinen zeze og fingerpianoet marimba. Forestillingen skal p\u00e5 turne b\u00e5de i Norge og Tanzania, forteller primus motor Bj\u00f8rn-Erik Hanssen.\n\nTumaini Group ble stiftet av entusiastiske Flatey Gregory for 15-16 \u00e5r siden. Interessen for akrobatikk har han fra barnsben av, da han som seks\u00e5ring lurte moren til \u00e5 se p\u00e5 en trupp i \"n\u00e6rheten - bare rundt neste sving\". Problemet var at det var mange neste svinger, og etterfulgt av flere neste svinger, de m\u00e5tte faktisk passere 25 mil f\u00f8r det faktisk var en forestilling rundt neste sving. Flatey Gregory satte stor pris p\u00e5 det han s\u00e5, fikk senere lov \u00e5 opptre i gruppen, men moren nektet han \u00e5 ta i mot shilling fra fremmede som betaling, men da kom bare Flatey Gregory hjem med dollar. Senere ble det akrobatikk for alle dollarene, enhjulssykkelskole og stadig flere medlemmer. I dag har gruppen over 30 medlemmer, hvor den yngste er fem \u00e5r.\n\n\\- Tumaini betyr h\u00e5p, og gruppen kombinerer sosialt arbeid med kunstnerisk arbeid. Ideologien er tuftet p\u00e5 at kroppsbeherskelse f\u00f8rer til selvtillit, forklarer Bj\u00f8rn-Erik Hanssen. Dramatikerens helfrelste interesse for afrikansk kultur generelt, og s\u00e6rlig afrikansk musikk, er \u00e5rsaken til at han n\u00e5 har et tett samarbeid med Tumaini Group. Ved ett av sine mange bes\u00f8k i Tanzania, ble han kontaktet av Flatey Gregory. Akrobaten mente at Tumaini Group gikk p\u00e5 kunstnerisk tomgang, og trengte nye impulser. Impulsene kom fra Trondheim, og samarbeidet har utviklet seg stadig videre..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c21d316-fbf1-47ad-aa48-e76029beb1d1"} +{"url": "https://snl.no/fjellmyrl%C3%B8per", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00320-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:13Z", "text": "# fjellmyrl\u00f8per\n\n brednebbsnipe\n \n *Limicola falcinellus*\n\nFjellmyrl\u00f8per, fugleart i snipefamilien. En av v\u00e5re minste vadefugler. Det lange nebbet er litt avflatet (\u00abbredt\u00bb) og noe nedb\u00f8yd mot spissen. Brunspraglet overside, hode og bryst med hvit buk; minner om en liten bekkasin. Bena er noks\u00e5 korte. Fjellmyrl\u00f8peren hekker med sikkerhet bare i fjelltrakter fra Hardangervidda til indre S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, gjennom Nord-Sverige, S\u00f8r-Varanger og Nord-Finland til Kolahalv\u00f8ya. \u00d8stover gjennom deler av Sibir finnes antagelig spredte og f\u00e5tallige forekomster. P\u00e5 1800-tallet var den langt mer vanlig i s\u00f8rnorske h\u00f8yfjell, men i de siste \u00e5r har bestanden igjen \u00f8kt noe. Har i hekketiden tilhold p\u00e5 v\u00e5te hengemyrer. Legger fire egg i juni, rugetid 21 d\u00f8gn. Trekkfugl.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Fjellmyrl\u00f8per. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 27. august 2015 fra https://snl.no/fjellmyrl%C3%B8per.\n\nfri gjenbruk.\n\nDenne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen hadde ingen navngitt *forfatter*, men en tilknyttet fagkonsulent.\n## Fagkonsulent for denne artikkelen var\n\n - Per Ole Syvertsen\n\n# Vi trenger ny fagansvarlig for Vade-, m\u00e5ke- og alkefugler\n\n## Kommentarer\n\n### 26\\. februar 2009 skrev Stein \u00d8. Nilsen\n\nDenne arten hekker forholdsvis vanlig i sm\u00e5 og store v\u00e5tmyrer i Kautokeino og Karasjok kommuner. To ringmerkede fugler funnet p\u00e5 reir i Kautokeino viser at v\u00e5r bestand av arten passerer v\u00e5tmarksomr\u00e5det Sivash i Ukraina p\u00e5 trekket, de overvintrer i Persiske gulf og langs kysten av Afrika. Norge har et betydelig internasjonalt ansvar for arten. De sibirske fuglene er av en annen underart enn v\u00e5re fugler, og overvintrer i Asia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ff66e30-36f9-40b5-a55a-679b5fedc110"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Alan_Woods", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00044-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:38:58Z", "text": "# Alan Woods\n\n\n\nWoods sammen med Hugo Ch\u00e1vez under et av deres mange m\u00f8ter\n\n**Alan Woods** (f\u00f8dt i Swansea, Wales i 1944) er en trotskistisk politisk teoretiker. Sammen med Lal Khan er han en av de ledende medlemmer av Den Internasjonale Marxistiske Tendens og redakt\u00f8r av \u00abIn Defence of Marxism\u00bb-nettsiden; marxist.com. I 2002 ble han en viktig skikkelse i kampanjen \u00abHands Off Venezuela\u00bb.\n\n \nHan ble f\u00f8dt inn i et arbeiderklassehjem med sterke kommunistiske tradisjoner. Da han var 16 ble han medlem i Young Socialists, Labours ungdomsorganisasjon, og ble marxist. Han ble snart medlem i Militant-tendensen i Labour. Han studerte russisk ved universitetet i Sussex og senere i Sofia i Bulgaria og ved Moskvas Statsuniversitet. Han, hans kone og to sm\u00e5 d\u00f8tre flyttet til Spania p\u00e5 begynnelsen av 1970-tallet der han deltok i striden mot Franco-regimet. Han snakker flere spr\u00e5ket, deriblant italiensk, spansk, fransk, tysk og russisk.\n\n \n\n## Splittelse i Militant-tendensen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nP\u00e5 det tidlige 1990-tall ble Woods og hans mentor Ted Grant ekskludert fra Militant-tendensen og dets internasjonale paraplyorganisasjon, Committee for a Workers' International, p\u00e5 grunn av at de beskyldte organisasjonen for venstravvik etter at det ble besluttet at den skulle kutte b\u00e5ndene til Labour. Grant og Woods og deres tilhengere dannet s\u00e5 \u00abCommittee for a Marxist International\u00bb i 1992, som siden ble til Den Internasjonale Marxistiske Tendens. Samtidig fortsatte de \u00e5 v\u00e6re aktive i Labour.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56fba510-2bdb-42d5-ba5d-b650989808ad"} +{"url": "http://www.hest.no/blog/?blid=578198", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00044-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:29:00Z", "text": "# BB: Bursdagen til Lavilla\n\n*Hipp hipp hurra\\! Idag ble Lavilla 7 \u00e5r :D \\<3*\n\nPia (pel) sov hos meg i natt, s\u00e5 i dag tidelig hentet jeg og Pia fram to epler og tre guler\u00f8tter og gikk til Lavilla. Vi sang ogs\u00e5 bursdagssangen for henne ;) hihi\\! Hun tok imot gavene med et stort jafs og ganske s\u00e5 s\u00f8lete ble det, men godt var det nok ;)\n\n\u00a0\n\n \n\n\nPia og bursdagsbarnet :D\n\n \n\n\nHaha\\! Hva skjer med eplet ? ;D\n\n \n \n \n\n\n\nGrr\\! Hihi\u00a0 :D\n\nEtter dette ble jeg med Pia hjem, og vi sala p\u00e5 Keilir og red hjem til meg. Da red vi p\u00e5 banen og hoppet litt :D Pai og Keilir er kjempeflinke alts\u00e5\\!\\! BB fra dette kommer snart :O)\n\n \n S\u00f8\u00f8te bilder :))\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02dc0c04-cd3a-4fdd-a276-8b2eaf54a132"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lotofager", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00034-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:38:19Z", "text": "# Lotofager\n\n\n\nOdyssevs fjernet sine menn fra det forf\u00f8rende selskapet til lotusspiserne.\n\n**Lotofagerne** eller **lotusspiserne** (gresk: \u03bb\u03c9\u03c4\u03bf\u03c6\u03ac\u03b3\u03bf\u03b9, *l\u014dtophagoi*) var i henhold til Homer i eposet *Odysseen* en stamme av mennesker som levde p\u00e5 en \u00f8ya i n\u00e6rheten av Nord-Afrika, kanskje Djerba, som var dominert av en honnings\u00f8t urt (lotus). Lotusfruktene og blomstene var den fremste matkilden p\u00e5 \u00f8ya og var narkotisk. Det fikk folket der til \u00e5 sove i fredfylt apati.\n\nI *Odysseens* niende sang forteller Odyssevs hvordan nordlige vinder fordrev ham og hans menn av kurs da rundet Kapp Mal\u00e9a, den s\u00f8rligste enden av Peloponnes, og dro vestover for Ithaka. Hele ni dager drev de over \u00abfiskrike hav\u00bb av \u00abgrufulle stormer\u00bb, og p\u00e5 den tiende dagen kom de fram til \u00ablotofagernes land\u00bb, lotusspisernes land, \u00abet folk som lever av frukter\u00bb. De gikk i land for \u00e5 skaffe seg ferskvann og Odyssevs sendte folk av sted for \u00e5 unders\u00f8ke omr\u00e5det og finne ut av de som bodde her:\n\n*\u00abDisse gikk hastig avsted og fikk lotofager i tale,*\n\n*og lotofagerne hadde ei ondt i sinne og voldte*\n\n*ei v\u00e5re menn noen men, men gav dem sin lotos \u00e5 smake.*\n\n*Den som fikk smake en honnings\u00f8t frukt av den deilige lotos,*\n\n*\u00f8nsket ei lenger \u00e5 bringe meg bud eller vende tilbake,*\n\n*men ville jage av sinn hver tanke p\u00e5 hjemferd og dvele*\n\n*hos lotofagernes folk og plukke den liflige lotos.*\n\n*Til v\u00e5re fart\u00f8yer drev jeg med tvang v\u00e5re gr\u00e5tende svenner,*\n\n*og da jeg fikk dem om bord ble de bundet, enhver til sin tofte.\u00bb*^(\\[1\\])\n\nDette avsnittet tjente som kilde for Alfred Tennysons dikt \u00abThe Lotos-Eaters\u00bb. Det er ogs\u00e5 reflektert i femte kapittel av *Ulysses* av James Joyce, ogs\u00e5 kalt for \u00abLotus Eaters\u00bb, og i det sjette kapittelet av Edith Whartons roman *The Age of Innocence*.\n\n*The Lotus Eater* er ogs\u00e5 navnet p\u00e5 en novelle av Somerset Maugham fra 1945. Den handler om Thomas Wilson, som kommer til Capri p\u00e5 ferie. Han blir s\u00e5 betatt av stedet at han bestemmer seg for \u00e5 forlate jobben i London til fordel for et sorgl\u00f8st liv p\u00e5 Capri. *The Lotus Eaters'* var ogs\u00e5 navnet p\u00e5 ei popgruppe fra Liverpool som var virksom p\u00e5 1980-tallet.\n\nHerodot, den greske historikeren p\u00e5 400-tallet f.Kr., var sikker p\u00e5 at lotusspiserne fortsatt eksisterte i hans tid ved kysten av Libya:\n\n*\u00abEn odde som stikker ut i havet fra landet til gindanene^(\\[2\\]) er befolket av lotusspiserne som lever helt og holdent fra frukten p\u00e5 lotustreet. Lotusfukten er omtrent p\u00e5 st\u00f8rrelse av mastiksb\u00e6rene, og i s\u00f8thet minner om dadler. Lotusspiserne makter faktisk i \u00e5 skaffe en form for vin fra det.\u00bb*^(\\[3\\])\n\nEttersom det greske ordet *l\u00f4tos* kan referere til flere ulike planter, er det en del tvetydighet til hvilken form for \u00ablotus\u00bb som det viser til i *Odysseen*.^(\\[4\\])\n\n2. **^** Rennell, James (1830): The geography system of Herodotus examined and explained, by a comparison with those of other ancient authors, and with modern geography ..., C.J.G. & F. Rivington, s. 284\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59d6d928-2d16-4701-ab68-f6f8fad3ca68"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/Kult", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00320-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:06:13Z", "text": "# Kult\n\nEin **kult** (fr\u00e5 latin *cultus*) er eit kompleks av fastsette handlingar (ritual) som skal gjerast av ei gruppe menneske for \u00e5 \u00e6re eller tilbe ein reell eller mytisk skapnad, eit fenomen og s\u00e5 vidare, som vert halde for heilag, eller som vert rekna for \u00e5 tilh\u00f8yre ein heilag sf\u00e6re. Levande eller d\u00f8de menneske som vert rekna for \u00e5 ha makelause eller eksemplariske eigenskapar verd \u00e5 etterlikne, vil \u00f2g kunne verte \u00e6ra eller tilbedne ved handlingar av kultisk art.\n\nKulten er eit av dei viktigaste elementa i ein religion, og utgjer saman med mytologien grunnlaget for vedkomande religion og er s\u00e6rkjenne for denne religionen. Alt etter dei krava religionen stiller til sine tilhengarar, kan kulten g\u00e5 f\u00f8re seg heime hj\u00e5 dei einskilde tilhengarane, i s\u00e6rlege bygningar, ved eller i retning av s\u00e6rlege fjell, i grotter eller attmed kjelder, og vanlegvis knytt til fastsette tider p\u00e5 dagen og/eller i \u00e5ret. Dei kultiske handlingane kan gjerast av menneske i einsemd, eller saman med andre. Ofte er det s\u00e6rleg kyndige som st\u00e5r for dei kultiske gjerem\u00e5la eller leiar seremoniane, som kan vere ofringar, b\u00f8ner, songar og musikk eller opplesing av heilage tekstar. I somme religionar finst det dessutan ritual som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 finne ut kva som er guddomens vilje og kva framtida vil bringe. Prosesjonar av ulik art er \u00f2g eit viktig innslag i kulten i mange religionar, og det same er pilegrimsferder.\n\nStader der det g\u00e5r f\u00f8re seg ei kult av einkvart religi\u00f8se slaget vert ofte kalla *kultstader*, og gjenstandar nytta i samband med kulter vert kalla *kultgjenstandar*. I arkeologien vert desse omgrepa nytta n\u00e5r det er funne plassar, innretningar og gjenstandar som etter omstenda vert rekna for \u00e5 kunne ha hatt med religi\u00f8s praksis i tidlegare tider \u00e5 gjere.\n\nOmgrepet *kult* vert i vanleg spr\u00e5kbruk \u00f2g nytta om fenomen som ikkje har med religion \u00e5 gjere, som til d\u00f8mes om folks handlingar og framferd som fylgje av overdriven kjensle av \u00e6refrykt eller \u00e5tgaum andsynes eit menneske eller eit fenomen, anten det gjeld dyrking av politiske leiarar, vidgjetne artistar, idrettsut\u00f8varar eller andre som spelar ei rolle i samfunnslivet. Omgrepet kultstatus vert ofte nytta om slikt som i s\u00e6rleg grad oppn\u00e5r \u00e5 verte popul\u00e6rt hj\u00e5 eit stort publikum, anten det gjeld eit musikkstykke, ei bok, ein film eller eit fjernsynsprogram og s\u00e5 vidare.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "b29f46a5-b641-4d71-aa1f-bb2ffd36a5a3"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g580298-d274291-Reviews-Can_Verdera-Fornalutx_Majorca_Balearic_Islands.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00084-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:35:32Z", "text": "Adresse: Carrer Toros, 1, 07109, 07109 Fornalutx, Mallorca, Spania \n\nBeliggenhet: Spania \\> Balearene \\> Mallorca \\> Fornalutx\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 1\u00a0461\u00a0kr - 5\u00a0155\u00a0kr \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Can Verdera 4\\*\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Travelocity, Hotels.com, Priceline, Odigeo, Splendia, Escapio og Venere slik at du trygt kan bestille fra Can Verdera. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9d0781e-aaef-4058-8330-a93069082d05"} +{"url": "http://linnmaria.com/blog/?m=201203", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00067-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:47Z", "text": "## Laying Down The Labour Law.\n\n### 30\\. March, 2012\n\n\n\nMiddag p\u00e5 Mattys 'Parts & Labour' onsdag kveld, for \u00e5 spontanfeire en bestemmelse som vi hadde ruget p\u00e5 lenge, men som endelig ble tatt.\n\nDinner at Matty's 'Parts & Labour' Wednesday night, a spontaneous celebration of a decision that we pondered for a long time, then finally made. \n\n\n \n\n\n\n\n \n\n\n\n\n## A Sunny Sunday.\n\n### 28\\. March, 2012\n\n\n\n \n\n\n\n\n## The Daffodil.\n\n### 26\\. March, 2012\n\n\n\nI fjor blomstret den ensomme p\u00e5skelilja foran huset v\u00e5rt i slutten av april. I \u00e5r \u00e5pnet den seg 23. mars. Det er ganske spr\u00f8tt hvor stor forskjell et skifte i jetstr\u00f8mmene kan utgj\u00f8re.\n\n*\u2026 \nLast year, the lonely daffodil in our front yard blossomed at the end of April, a month and a week later than this year. It's crazy what a change in the atmospheric jet streams can do. \n*\nDenne uka har v\u00e6rt s\u00e5 kjempevarm og sommerfin, og disse bildene er stort sett et usensurert sammensurium av det hele, hageheng, pusekos og \u00e5rets f\u00f8rste middag ute med naboene. \u00c5h, sommer i mars\\!\n\nThis week has been so very hot and summery, and these pictures are pretty much an uncencored mishmash of all the garden loveliness that went down. Oh, summer in March, I love thee\\! \n", "language": "no", "__index_level_0__": "45dbb17d-c7bb-48d1-9b81-5e5c88e1fd8c"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/vietnam/ho-chi-minh/84039/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00348-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:09:54Z", "text": " - Utsjekking \n Ugyldig dato - Utsjekking kan ikke finne sted etter 26/08/2016 \n## Om **199 hotel**\n\n199 hotellet kombinerer 3-stjerners fasiliteter med vietnamesisk stil av gjestfrihet, som sikrer \u00e5 forutse alle behov. Denne sjarmerende eiendommen har lenge v\u00e6rt en favoritt i Ho Chi Minh City for b\u00e5de forretningsreisende og fritidsreisende. Etter en lang dag kan gjestene bare slappe av og nyte noen drinker og snacks i \"View Caf\u00e9\" p\u00e5 terrassen. P\u00e5 Vis-Caf\u00e9, kan gjestene se City.\n\n### Overnattingsinformasjon\n\nHotellet har 10 etasjer med 50 rom utstyrt med fullt m\u00f8blert, hvert rom areal fra 17m2 til 30m2, har VIP rom areal et areal p\u00e5 40 m2. Regional konferanse - Konferanse-og m\u00f8terom ligger i lag II av bygningen inneholder en stor hall med plass til 200 delegater, sentral air condition-systemet. Veldig praktisk for konferansen workshops, og andre viktige hendelser.\n\n### Informasjon om beliggenhet\n\n199 Hotellet ligger i sentrum Phu Nhuan, transport system praktisk. Det tar 4,5 km langt unna sentrum av Ho Chi Minh byen. \n \n199 Hoang Van to \nHo Chi Minh \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0df28639-f820-479f-a0df-26cc14b28953"} +{"url": "http://blogg.kondomeriet.no/2012/06/25/rabbit-til-folket/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00174-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:48Z", "text": "# Kondomeriet\n\nPosted on 25. juni 20126. mai 2015 by Kondomeriet\n\n# Rabbit til folket\\!\n\nRabbitvibratoren hadde sitt store gjennomslag p\u00e5 TV-serien Sex og singelliv og har siden den gang blitt mange kvinners store kj\u00e6rlighet og mannen sin reddende engel n\u00e5r han er sliten eller rett og slett vil v\u00e6re leken med henne.\n\n\u00a0\n**Vi har samlet de fem beste rabbit-vibraorene du f\u00e5r tak i akkurat n\u00e5, s\u00e5 du enkelt kan finne din favoritt.**\n\n**\u2013 Soraya**\n\n\u2013 Mr Rabbit\n\n**\u2013 Fifi**\n\n\u2013 Layla\n\n\u2013 Xanadu\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0b69a84-6e37-4a2a-b4e9-2d5672e966dd"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Antonio_Mar%C3%ADa_Barbieri", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00084-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:32:56Z", "text": "# Antonio Mar\u00eda Barbieri\n\n**Antonio Mar\u00eda Barbieri O.F.M.Cap.** (f\u00f8dt 12. oktober 1892 i Montevideo i Uruguay, d\u00f8d 6. juni 1979 i Montevideo) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Montevideo 1940\u20131976.^(\\[1\\])\n\nHan ble kreert til kardinal av pave Johannes XXIII i 1958. Han var da prest, men ble bispeviet i 1962.\n\nHan deltok ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI, og var ogs\u00e5 med p\u00e5 Annet Vatikankonsil.\n\n1. **^** Catholic-Hierarchy.org: Cardinal Barbieri\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "543929c9-05e3-40e0-a5e6-3036ed0f2872"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Brutus_trojaneren", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00084-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:32:12Z", "text": "# Brutus trojaneren\n\n**Brutus trojaneren** (ogs\u00e5 *Brutus av britene*, p\u00e5 walisisk *Bryttys*) var den mytiske grunnleggeren av det britiske kongeriket. If\u00f8lge Geoffrey av Monmouth var han s\u00f8nnes\u00f8nn av Aineias, som flyktet fra Troja da grekerne \u00f8dela byen. Alle opplysninger om ham er av mytisk karakter.\n\nHan ble f\u00f8dt i Italia, og flyktet derfra etter \u00e5 ha drept sin far Silvius ved et uhell. Han dro f\u00f8rst til Hellas, der han satte fri en del trojanske slaver. Disse ledet han ut av Hellas, og p\u00e5 vandringen fikk han en visjon om at han skulle opprette et kongerike i et land hvor det bodde kjemper. Etter \u00e5 ha ukjempet flere slag n\u00e6r dagens Tours i Frankrike slo han seg ned i Britannia, hvor han sammen med sin f\u00f8lgesvenn Korineus drepte kjempene som bodde der. Han grunnla s\u00e5 byen Ny Troja (*Troia Nova*), som senere ble London. En mer sannsynlig forklaring p\u00e5 et tidlig navn p\u00e5 London er at den fikk navn etter trinovantene, en keltisk stamme som bodde i omr\u00e5det.\n\nHan hersket i 23 \u00e5r, og fikk tre s\u00f8nner med sin hustro Ignoge: Locrinus, Kamber og Albanactus. Etter hans d\u00f8d delte de riket mellom seg; Locrinus regnes som hans arvtager som konge av britene.\n\nGeoffrey daterer hans d\u00f8d til samme tid som Eli var prest i Judea, Paktens ark ble tatt av filisterne, Hektors s\u00f8nner hersket i Troja og Aineias styrte Alba Longa i Italia. Han hevder ogs\u00e5 at Britannia har navn etter Brutus.\n\nDet finnes ikke noe historisk eller arkeologisk belegg for denne historien, og den regnes normalt som fiksjon fra middelalderen, skrevet for \u00e5 gi en \u00e6rverdig bakgrunn til en eller flere walisiske kongefamilier. Geoffrey plasserer ogs\u00e5 Brutus i den trojanske genealogi, som antagelig ble skrevet for \u00e5 kunne relatere Troja til den kristne Gud.\n\n## Familietreet til Brutus' slekt\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Se ogs\u00e5*: Mytiske konger av britene\n\n\u00a0\n**Brutus trojaneren**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7536c059-6639-4285-96e6-6cd420f8fe0d"} +{"url": "http://naturligallergimat.net/dip/hjemmelaget-sushi-med-nye-smaker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00320-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:02:33Z", "text": "\n\n# Hjemmelaget sushi med nye smaker\n\n 1 time 30 min. Vanskelig 4-6 porsjoner\n\nDenne helga hadde vi massive \u00abcravings\u00bb for sushi, s\u00e5 vi bestemte oss for \u00e5 lage b\u00e5de nigiri, handroll og maki med flere forskjellige smakskombinasjoner. Denne oppskriften innholder spennende smakskombinasjoner som jeg er rimelig sikker p\u00e5 at du ikke har smakt f\u00f8r.\n\n### Ingredienser\n\n - Ferdigkokt sushiris (fremgangsm\u00e5te finner du her)\n - Nori\n - Hjemmelaget chillimarinade\n - Scampi\n - R\u00f8kt laks\n - Lodderogn\n - Avokado\n - Agurk\n - Pesto\n - Salatblader\n - Hjemmelaget majones\n - Hjemmelaget chilimajones\n - **Tilbeh\u00f8r**\n - Wasabi\n - Syltede ingef\u00e6r\n - Soyasaus\n\n### Hjelpemidler (kjekt \u00e5 ha)\n\n - Bambusmatte\n - Nigiriformer\n\n\n\n### Fremgangsm\u00e5te\n\n**Forberedelser** \nFirst things first; skyll sushiris grundig og legg risen i kaldt vann. Resten av fremgangsm\u00e5ten for sushiris finner du f\u00f8rst i oppskriften for Tempura Maki. Neste steg p\u00e5 lista er \u00e5 ha scampi i en pose med\u00a0hjemmelaget chilimarinade\u00a0som du legger\u00a0i kj\u00f8leskapet. Mens ris og marinade godtgj\u00f8r seg kutter du avokado, agurk og r\u00f8kt laks\u00a0i tynne strimler. Ikke glem \u00e5 skj\u00e6re noen skiver til nigiri sushi ogs\u00e5; de avlange bitene med sushi med fiskeskiver p\u00e5.\n\n**Smaksmajones** \nN\u00e5 er det dags for de virkelige smakssetterne, og det er her den store forskjellen ligger; majonesen\\! Dette er noe av det beste med \u00e5 lage sushi selv; du kan bestemme hvordan de skal smake helt selv og tilpasse smaken etter hum\u00f8r s\u00e5 vel som de andre ingrediensene. For denne runden med sushi laget vi to forskjellige smaksmajoneser; en chilimajones og en majones med fiskeurter. Chilimajonesen er lik den vi lagde til Tempura Makien sist, og fremgangsm\u00e5ten ser du her. Den andre smaksmajonesen har hjemmelaget majones som base, og til 4 ss majones tilsatt jeg 1 ts sitronsaft, 1/2 ts dill, 1ts persillade, 1/2 ts persille, 1/2 ts sitronpepper,\u00a0en liten\u00a0nype salt og\u00a0et par knuste\u00a0sennepskorn. Bland dette godt sammen og smak\u00a0underveis. Husk at risen demper smaken veldig og at smaksmajonesen derfor b\u00f8r v\u00e6re smakssterk.\n\n\n\nDa var det endelig dags for some action\\! Samtidig som du har kuttet, skj\u00e6rt, mikset og blandet har du selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 multitasket slik at risen er ferdig p\u00e5 magisk vis, ferdigblandet med sukkereddik og avkj\u00f8lt under vifte, OG du har selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 klart \u00e5 steke samtlige scampi gyllenbrune p\u00e5 begge sider. Da er det klart for \u00e5 lage SUSHI\\!\n\n**Nigiri** \nBegynner med det enkle; nigiri. Vi har f\u00e5tt nette nigiriformer av mamma som gj\u00f8r mesteparten av jobben for oss. Dersom du ikke har former er det enkelt \u00e5 lage de avlange sushibitene for h\u00e5nd ogs\u00e5, men husk \u00e5 ikke lage de st\u00f8rre enn en munnfull. Pass p\u00e5 \u00e5 fukte hendene godt med vann f\u00f8rst og form en liten spiseskje ris til en avlang bit med h\u00e5ndflaten og fingrene. Legg biten p\u00e5 et brett, ha forsiktig \u00f8rlite wasabi p\u00e5 toppen og legg s\u00e5 en skive r\u00f8kt laks p\u00e5 toppen. Vi eksperimenterte ogs\u00e5 med \u00e5 bytte ut wasabi med en av de to majonesene og pr\u00f8vde \u00e5 legge en liten salatbit under laksen, alt med stort hell.\n\n**Handroll** \nJeg har en ting for handrolls; de bugner av fyll, spises med h\u00e5nden, ser delikate ut og kan varieres til det uendelige \u2013 slik lager du dem: Del en noriplate i fire, ta en del og legg\u00a0 den\u00a0med hj\u00f8rnene pekende opp, ned, til h\u00f8yre og venstre. Legg en liten spiseskje ris p\u00e5 \u00f8verste halvdel av noriarket, ha p\u00e5\u00a0litt hjemmelaget chilimajones, noen strimler laks og litt lodderogn. Brett det venstre hj\u00f8rnet innover mot midten og ha litt vann p\u00e5 innerste kanten. Dette fungerer som lim n\u00e5r du bretter det h\u00f8yre hj\u00f8rnet innover og legger det over den venstre kanten. N\u00e5 har du laget en handroll, som kan pyntes med litt ekstra fyll i toppen, eller spises som den er, med h\u00e5nda s\u00e5klart.\n\n\n\n**Maki** \nV\u00e5r oppskrift p\u00e5 Tempura Maki har v\u00e6rt utrolig popul\u00e6r her p\u00e5 Naturlig Allergimat, og vi vil gjerne dele med oss andre gode smaker man kan fylle maki med. Fremgangsm\u00e5ten for \u00e5 rulle en california roll maki er den samme som p\u00e5 Tempura Maki, s\u00e5 se p\u00e5 den oppskriften for veiledning. Den eneste forskjellen denne gangen er at makiene er p\u00e5 vanlig vis; risen p\u00e5 samme side som fyllet n\u00e5r man ruller den sammen. Vi pr\u00f8vde noen morsomme smakssammensetninger denne gang, blant annet\u00a0pesto, salat og laks, som var uforventet godt, og anbefales p\u00e5 det sterkeste. Jeg er ogs\u00e5 en stor fan av chilimajones, chilimarinert scampi, to rader agurk og et salatblad. Legg en liten klatt lodderogn p\u00e5 toppen av hver makibit s\u00e5 ser det ut som sushien kommer rett fra restaurant, og smaker kjempegodt. N\u00e5r sant skal sies lagde vi s\u00e5 mange makiruller at vi fikk pr\u00f8vd alle smakskombinasjonene, og vet du hvilken vi likte best? Den med ALT\\! \ud83d\ude09\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "607857df-934f-4a31-9e52-9c4fb58ea636"} +{"url": "http://bimmers.no/topic/753323-spm-ang-d%C3%B8rl%C3%A5sh%C3%A5ndtakskifte-skifte-%C3%A5-koffertlokk-e39/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00174-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:05:50Z", "text": "Jeg skal bytte f\u00f8rerd\u00f8r \u00e5 koffertlokk p\u00e5 E39 sedan.. \n \nDet jeg lurer p\u00e5 er; \n\\* Hvordan f\u00e5r jeg bytta over d\u00f8rh\u00e5ndtaket/l\u00e5sen p\u00e5 f\u00f8rerd\u00f8ra? \nH\u00e5ndtaket er knekt p\u00e5 den nye d\u00f8ra, \u00e5 jeg vil ha med d\u00f8rl\u00e5sen \n \n \n\\* Er det en \"hoved tilkobling\" til ledningene i koffertlokket? \nGrunnen til at jeg lurer er fordi ledningene til skiltlyset har irret av.. Eneste stedet jeg kan tenke meg at det eventuellt kunne v\u00e6rt en slik kontakt er under hattehylla? Noen som kan bekrefte eller avkrefte dette? \n \nHelst litt fort, for bilen st\u00e5r uten koffertlokk \u00e5 f\u00f8rerd\u00f8r;) \n\n - Bosted:Sotra - \u00c5gotnes\n - Registrert: 05. Apr 2006\n\nOffline\n\nSkrevet 19.02.2013 - 08:44\n\nHei, har bare svar p\u00e5 skifting av d\u00f8rh\u00e5ndtak.. \n \nJeg tok av d\u00f8rtrekket, skrudde av alt som er montert mellom d\u00f8rtrekk og dempematten..Fjern dempematten forsiktig, slik at du ikke \u00f8delegger den. \nDa kommer du enklere til h\u00e5ndtaket fra baksiden. \n \nBruk en lommelykt, s\u00e5 ser du en liten messingplate som m\u00e5 skyves til siden slik at d\u00f8rh\u00e5ntaket l\u00f8sner. Er egentlig fort gjort n\u00e5 du har gjort det en gang, men litt knoting blir det... \n \nLykke til. \n\n - \nAlle gode ting er 3, da m\u00e5 6 v\u00e6re dobbelt s\u00e5 godt... \n \nBedre med en god trekant, enn en ond sirkel\n\nOberstl\u00f8ytnant\n\n\n\nSkrevet 19.02.2013 - 13:19\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b3d8297-a360-4e05-a1b8-e3818401d609"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g33716-d119808-Reviews-Days_Inn-Berlin_Connecticut.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00164-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:20:47Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Days Inn\n\nAdresse: 2387 Berlin Turnpike, Berlin, CT 06037 \n\nBeliggenhet: USA \\> Connecticut \\> Berlin\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 481\u00a0kr - 838\u00a0kr \n\nHotellklasse:2 stjerne \u2014 Days Inn 2\\*\n\nAntall rom: 68\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Travelocity, Booking.com, Odigeo, Hotels.com, Orbitz, Priceline og Cheap Tickets slik at du trygt kan bestille fra Days Inn. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbc851d1-767e-48ce-aa2d-7982dce8933f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hunnestadsmonumentet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00147-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:43:12Z", "text": "# Hunnestadsmonumentet\n\n\n\nOle Worms beskrivelse av det samlede steinmnumentet f\u00f8r det ble \u00f8delagt.^(\\[1\\]) Kvaliteten p\u00e5 tegningen er blitt bekreftet p\u00e5 de bevarte steinene.\n\n**Hunnestadsmonumentet** var, da det var intakt, et storstilt steinmonument fra vikingtiden i Sk\u00e5ne i Sverige. Det besto opprinnelig av \u00e5tte steiner, hvorav to var runesteiner og tre var billedsteiner. Monumentet er listet som DR 282 til 286 i Rundatas katalog, og sto opprinnelig ved Hunnestad i Marsvinsholm, nordvest for Ystad.\n\nMonumentet ble f\u00f8rste gang beskrevet p\u00e5 1620-tallet da Ole Worm tegnet av monumentet i forbindelse med utarbeidelsen av sitt verk *Monumenta Danica*.^(\\[1\\]) I 1716 var det fortsatt intakt da Magnus Dublar R\u00f6nnou tegnet det av. Johan G\u00f6ransson utelot av ukjent grunn to av de dekorerte steinene i sitt runologiske verk *Bautil*. I 1814 fant derimot Nils Henrik Sj\u00f6borg monumentet sl\u00e5tt i sm\u00e5biter p\u00e5 et jorde ved Marsvinsholms herreg\u00e5rd. Det var ble \u00f8delagt av den svenske adelsmannen Eric Ruuth fra Marsvinsholm, antagelig en gang mellom 1782 og 1786 da herreg\u00e5rden gjennomgikk en modernisering.\n\nI dag er to av billedsteinene helt tapt, men en mindre runestein og en billedstein forble uskadd. Den st\u00f8rste runesteinen, med bilde av en mann med \u00f8ks, er satt sammen igjen, og det siste fragmentet ble gjenoppdaget i 1855 rundt 60 meter fra stedet der de andre ble funnet. I 1874 ble de steinene man hadde funnet flyttet til en park i n\u00e6rheten av Marsvinsholm. I 1913 ble de flyttet til sikker forvaring i Runhallen i Lunds universitets Historiska museum. I dag st\u00e5r de tre gjenv\u00e6rende steinene inne i inngangen til museet Kulturen i Lund.^(\\[2\\])\n\n\n\nRunestein DR 282 p\u00e5 Kulturen i Lund.\n\nDen f\u00f8rste runesteinen (DR 282) er dekorert med et kors. Den ble reist av \u00c6sbern (\u00c1sbj\u00f8rn) og Tomme til minne av Tommes to br\u00f8dre, mens den andre (DR 283) ble reist av \u00c6sbern til minne om Tomme.\n\n**DR 282** \n\n**\u00e3sburn \u00d7 \u00e3uk \u00d7 tumi \u00d7 \u00feaiR \u00d7 sautu \u00d7 stain \u00d7 \u00feansi \u00d7 a(f)\\[t\\]iR \u00d7 rui \u00d7 auk \u00d7 laikfru\u00fe \u00d7 sunu \u00d7 kunu \u00d7 han\\[t\\]aR**^(\\[3\\])\n\n*\u00c6sborn auk Tomi \u00fe\u00e6R s\u00f8tu st\u00e6in \u00fe\u00e6nsi \u00e6ftiR Roi auk L\u00e6kfr\u00f8\u00f0, sunu Gunnu HandaR* \n\n\n\nRunestein DR 283 p\u00e5 Kulturen i Lund.\n\n**DR 283**\n\nDen eldste av de to runesteinene avbilder en stor mann kledd i en lang frakk og en spiss hjelm eller hatt. Han holder en \u00f8ks over skulderen. En mulighet er at han kan v\u00e6re medlem av v\u00e6ringkorpset.\n\n**\u00e3sburn \u00d7 snti \u00d7 stain \u00d7 \u00feansi \u00d7 aftiR \u00d7 tuma \u00d7 sun \u00d7 kuna \u00d7 hantaR \u00d7** ^(\\[4\\])\n\nNormalisering: \n*\u00c6sborn satti st\u00e6in \u00fe\u00e6nsi \u00e6ftiR Toma, sun Gunna HandaR* \n\n**DR 282** \n\u00c6sbern og Tomme de satte stein denne etter Roi og Lekfr\u00f8jd, s\u00f8nner (til) Gunnar Hand.^(\\[3\\])\n\n**DR 283** \n\u00c6sbern satte stein denne etter Tomme, s\u00f8nn (til) Gunnar Hand.^(\\[4\\])\n\n\n\nDR 284 p\u00e5 Kulturen i Lund.\n\n**DR 284**\n\nDen eneste bevarte billedsteinen fra Hunnestadsmonumentet viser en kvinne som rir p\u00e5 en ulv og har ormer som t\u00f8mmer. P\u00e5 grunn av dette er bildet blitt tolket som den mystiske magikyndige jotunkvinnen Hyrrokkin som Snorre Sturlason omtaler kort i *Den yngre Edda* i forbindelse med Balders d\u00f8d. Hun er s\u00e5ledes ogs\u00e5 passende motiv for et gravmonument.^(\\[5\\])\n\nUlven har for\u00f8vrig en manke og spisse \u00f8rer som likner avbildningen av en ulv p\u00e5 den svenske Tullstorpsteinen (DR 271) og to ulver p\u00e5 Lundasteinen 1 (DR 314).^(\\[6\\]) Den andre billedsteinen, den n\u00e5 tapte DR 285, slik som den er gjengitt i Ole Worms illustrasjon, viser dyret ved siden av en manns maske, og den tredje billedsteinen, den n\u00e5 tapte DR 286, viser dyret alene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f14db46-c85a-45af-88e9-964b3ef7b968"} +{"url": "http://no.hotels.com/ho211383/best-western-hotel-antico-termine-sona-italia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00002-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:05:29Z", "text": "### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - En skatt p\u00e5legges av byen/kommunen: EUR 1.00 per person, per natt, opptil 5 netter. Skatten gjelder ikke for barn under 15 \u00e5r.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - En skatt p\u00e5legges av byen/kommunen: EUR 1.00 per person, per natt, opptil 5 netter. Skatten gjelder ikke for barn under 15 \u00e5r.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Krybber/barnesenger** er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 5 EUR per natt\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Best Western Hotel Antico Termine i Sona\n\nEr beskrivelsen av dette hotellet uriktig? Gi oss beskjed\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c618eb21-d9d3-46d5-9d8b-eb1aea71f771"} +{"url": "http://www.hib.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00080-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:35Z", "text": "### H\u00f8gskolens nye bloggere\n\nH\u00f8gskolelektor\u00a0Tarjei Heggernes har gode erfaringer nye undervisningsformer.\n\nStipendiat Roger Henriksen (bildet) har funnet ut at den positive effekten av \u00e5 ha gode sosiale relasjoner er like stor som effekten av \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke.\n\n\n#### Masterstudenter i millionprosjekt\n\nUTFORSK-prosjektet har f\u00e5tt 800 000 kroner fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SiU) til barnehageforskning med Kina.\n\n\n\n#### Taiwan l\u00e6rer av Norge\n\nKvardagsrehabilitering er ein rehabiliteringsmodell som spreier seg internasjonalt i helsetenestene. Nyleg var ph.d.-kandidat og f\u00f8rstelektor Hanne Kristin Tuntland i Taiwan for \u00e5 fortelje helsemyndigheiter, toppleiarar og helsearbeidarar om erfaringane fr\u00e5 Norge.\n\n\n#### Ville forebygge mobbing blant skolebarn i Kenya\n\nStudentene \u00c5se M\u00f8rkve og Linda Nat\u00e5s, p\u00e5 praktisk pedagogisk utdanning, valgte \u00e5 gjennomf\u00f8re eksamensprosjektet sitt i Kenya.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f112bdfe-a539-4b5f-bad9-1f62e4e1e854"} +{"url": "http://www.flaa.kommune.no/Tjenester/Import-Tjenestebeskrivelser/Omsorgsbolig/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00080-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:29Z", "text": "# Fl\u00e5 kommune\n# Omsorgsbolig\nS\u00f8knadfrist:\n\nS\u00f8knadene behandles fortl\u00f8pende.\n\n## Beskrivelse\n\nEn omsorgsbolig med husbankfinansiering er tilpasset bevegelseshemmede og tilrettelagt for at beboeren skal kunne motta held\u00f8gnsomsorg. Boligen er beboerens eget hjem, og hjemmetjenester mottas p\u00e5 samme vilk\u00e5r som for andre hjemmeboende.\n\n## M\u00e5lgruppe\n\nPleietrengende eldre og funksjonshemmede.\n\n## Vilk\u00e5r\n\n - S\u00f8ker m\u00e5 bo eller oppholde seg i kommunen.\n - S\u00f8ker m\u00e5 ha behov for hjemmesykepleie/hjemmehjelp.\n - S\u00f8ker m\u00e5 ha et s\u00e6rlig stort hjelpebehov og/eller ha s\u00e6rlig nytte av n\u00e6rhet til institusjonen, n\u00e5 eller i n\u00e6r fremtid.\n - S\u00f8ker b\u00f8r kunne bruke trygghetsalarm.\n - S\u00f8ker m\u00e5 selv \u00f8nske omsorgsbolig.\n - Det m\u00e5 v\u00e6re ledig omsorgsbolig i kommunen.\n\n## Samarbeidspartnere\n\n## Beslektede tjenester\n\n## Lover\n\nTjenesten er ikke lovp\u00e5lagt.\n\nLov om pasient- og brukerrettigheter \u00a7 2-1a\u00a0(Rett til n\u00f8dvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste)\n\nLov om pasient- og brukerrettigheter kap. 7\u00a0(Klage)\n\nLov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m \u00a7 3-7\u00a0(Boliger til vanskeligstilte)\n\n## Veiledning\n\nKommunen kan kontaktes for \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 s\u00f8knaden.\n\nHvis en annen s\u00f8ker p\u00e5 vegne av deg, m\u00e5 vedkommende ha fullmakt.\n\n## S\u00f8knadsskjema\n\n## Saksbehandling\n\n## Klage\n\nHar du s\u00f8kt helse- og omsorgstjenester fra kommunen, kan du klage p\u00e5 avgj\u00f8relsen (etter pasient- og brukerrettighetsloven):\n\n - \u00a0Fristen for \u00e5 klage er fire uker fra du mottok vedtaket.\n - I klagen beskriver du hvilket forhold du klager p\u00e5 og begrunner dette. Kommunen kan gi veiledning ved behov.\n - Send klagen til den instansen som fattet vedtaket. De vil vurdere om det er grunn til \u00e5 gj\u00f8re endringer.\n - Dersom vedtaket ikke blir endret, kan du klage til Fylkesmannen.\n\nDu kan ogs\u00e5 klage p\u00e5 selve utf\u00f8relsen av helsetjenesten du mottar:\n\n - Send klagen til den instansen som yter tjenesten, slik at saken gis mulighet til \u00e5 bli l\u00f8st p\u00e5 laveste niv\u00e5.\n - Dersom klagen blir avvist, eller kommunen mener at rettighetene dine er oppfylt, kan du klage til Fylkesmannen.\n\n## Annen informasjon\n\n - Beboerne betaler husleie til kommunen\n - Det gis mulighet for bost\u00f8tte etter gjeldende regler. Bost\u00f8tten er regulert etter inntekt. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b9cca53-4351-4a31-aaac-0ee43beddad5"} +{"url": "http://www.dianamajestic.com/no/hotell-restaurant-seremonier-liguria-diano-marina.asp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00008-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:24:46Z", "text": "# Brylluper\n\nBryllup, universitetseksamen eller en minnedag. \nDiana Majestic tilbyr en virkelig naturlig ramme for \u00e5 oppleve noen av de\u00a0**mest viktige momenter**\u00a0i livet.\n\nFester sammen med slektninger og venner, som krever hjelp av en struktur i stand til \u00e5 tilby kompetanse, erfarenhet og service. \nDet er mulig \u00e5 f\u00e5 lunsjen servert i restaurant Diana p\u00e5 terrassen og f\u00e5 oppfriskninger langs sv\u00f8mmebassengkanten.\n\nTil slutt parken, som er den ideelle scenen for fotografering for \u00e5 huske den viktige dagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e0ff93f-620c-4176-9b8f-a1b4f3ac7ede"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g41922-d227748-Reviews-Yarmouth_Resort-West_Yarmouth_Cape_Cod_Massachusetts.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00257-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:22:23Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Yarmouth Resort\n\nAdresse: 343 Main Street Route 28, West Yarmouth, MA 02673 \n\nBeliggenhet: USA \\> Massachusetts \\> Cape Cod \\> West Yarmouth\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 540\u00a0kr - 1\u00a0403\u00a0kr \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Yarmouth Resort 2.5\\*\n\nAntall rom: 138\n\n - Alternativer for reservasjon: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7491899-7d1f-4c8c-bf94-0dd820b5d474"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Stankelbeinfluer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00129-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:24:21Z", "text": "**Stankelbeinfluer** er en liten familie av fluer som lett kjennes p\u00e5 sine lange, tynne bein. De er vanlige p\u00e5 busker og tr\u00e6r, der de l\u00f8per omkring p\u00e5 bladene.\n\n## Innhold\n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSm\u00e5 til ganske store fluer (3,5- 20 mm lange) med slank kropp og lange, tynne bein. Brystet (*thorax*) har bare korte h\u00e5r midt oppe p\u00e5 ryggen, men det finnes noen kraftige b\u00f8rster langs kanten av ryggen. Sidene er kledt med lange h\u00e5r. Bakkroppen er sylindrisk, lang og tynn hos hannene, men gjerne noe oppsvulmet hos hunnene fordi de b\u00e6rer mange egg. Et eller flere av hannens bukledd har oftest forskjellige slags utvekster som st\u00e5r i sammenheng med de store, ytre kj\u00f8nnsorganene p\u00e5 bakkroppsspissen.\n\nHodet er vanligvis rundt, men pannen kan v\u00e6re flat og dermed gi hodet et trekantet omriss. Fasett\u00f8ynene er ganske store og mer eller mindre runde. I pannen sitter tre punkt\u00f8yne (*ocelli*). De har alltid to kraftige b\u00f8rster i bakhodet (*occiput*) rett bak fasett\u00f8ynene, ellers mangler de fleste kraftige b\u00f8rster langs fasett\u00f8yekanten (orbitalb\u00f8rster). Kinnb\u00f8rster (*vibrissae*) mangler. Antennene er ganske sm\u00e5, tre-leddete, det tredje leddet er avrundet. Oppe p\u00e5 det tredje leddet n\u00e6r roten sitter en antenneb\u00f8rste (*arista*) som ofte er tydelig h\u00e5rete. Munndelene er av typisk fluetype og gjerne litt forlenget nedover til en kort sugesnabel.\n\nVingene er lange og smale med en lang, linseformet celle midt i vingen mot spissen og en avlang, rektangul\u00e6r celle rett under og innenfor denne. De har vanligvis ingen fargeflekker eller b\u00e5nd.\n\nBeina er sv\u00e6rt lange og tynne, uten kraftige b\u00f8rster.\n\n**Larvene** er hvite, p\u00f8lseformede, tilspisset i hodeenden, uten noe tydelig avsatt hode. Bakerst sitter to \u00e5ndehull (spirakler) som gjerne st\u00e5r opp som et par korte horn.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLarvene lever stort sett i r\u00e5tnende plantemateriale eller m\u00f8kk, men enkelte utenlandske arter har gjort skade p\u00e5 hagevekster. De voksne fluene l\u00f8per omkring i vegetasjonen. De er rovdyr som fanger forskjellige slags sm\u00e5 insekter. Noen arter har avanserte parringsritualer.\n\n## Systematisk inndeling / norske arter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Ordenen Tovinger, Diptera\n - Underordenen H\u00f8yere fluer, Cyclorrhapha\n - Gruppen **Schizophora**\n - Overfamilien **Nerioidea**\n - Familien **Stankelbeinfluer**, Micropezidae\n - Underfamilien **Calobatinae**\n - Slekten ***Calobata*** Meigen, 1803\n - ***Calobata petronella*** (Linnaeus, 1761) \u2013 meget vanlig\n - Slekten ***Cnodacophora*** Czerny, 1930 \u2013 forel\u00f8pig ikke funnet i Norge\n - ***Cnodacophora stylifera*** (Loew, 1870) \u2013 kjent fra Sverige\n - Slekten ***Neria*** Robineau-Desvoidy, 1830 (f\u00f8r oftest kalt ***Compsobata*** Czerny)\n - ***Neria cibaria*** (Linnaeus, 1761)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a24be81d-ea81-4dcf-a8bd-6d44afc69645"} +{"url": "http://www.tripadvisor.dk/LocationPhotos-g43633-West_Saint_Paul_Minnesota.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00164-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:55:08Z", "text": "Vurder: \nGod mad og service\n\n \n\n\nVurder: \n\n**S'mores dip - not worth it** (pitufo00, apr. 2015) \n\nNothing spectacular. Avoid the churros.\n\n \n\n\nVurder: \n\nAnmeld som upassende\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "534a47ed-85b3-4bf9-b33c-ae08583a01c9"} +{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/hotels/palermo/italia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00174-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:38:14Z", "text": "# Hoteller i Palermo, Sicily, Italia\n\nSjekk ut v\u00e5rt utvalg av hoteller i Palermo . Les anmeldelser fra kunder av Palermo-hoteller og sjekk ut alle v\u00e5re bilder av Palermo-hoteller. Vis Palermo-hoteller p\u00e5 et bykart og bestill et Palermo-hotell med en beliggenhet du liker. Finn de beste tilbudene p\u00e5 \u00f8konomiske hoteller i Palermo p\u00e5 Hostelworld.com.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62996d26-28c5-49b1-a726-ba6cd02f4bbf"} +{"url": "http://norskporno.org/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00147-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:44:25Z", "text": "## Ashley tar plutserlig kameramannen\n\nDenne sexfilmen begynner lekent og lett med litt fl\u00f8rting med kamera og dildokos, men det tar ikke lang tid f\u00f8r norske Ashley blir s\u00e5 k\u00e5t at hun bare M\u00c5 ha kuk. Hun beordrer typen sin til \u00e5 ta ut kuken, ... \n\n## To norske jenter i bilen\n\nAngelica er ei venninne av Maria, som ogs\u00e5 kommer fra Oslo regionen. Hun har ei virkelig deilig norsk pikekropp, med fine faste pupper, ei trang mus, og en deilig liten sprettrumpe. Ikke bare det, hun har ei skikkelig s\u00f8t fin ... \n\n## Sexy Natalie knulles av negerpikk\n\nLast Ned Hele Filmen: SexyNatalie.com Beskrivelse: Denne gangen er Natalie k\u00e5t og bestemmer seg for \u00e5 bes\u00f8ke en m\u00f8rk velutstyrt kompis. Det tar ikke lang tid f\u00f8r hun kaster trusa og kompisen begynner \u00e5 fingre henne i rumpa. Hun ynker seg litt, ... \n\n\n\n## Lettkledd og sexy\n\n## Kaninknull \u2013 en deilig film med Norske Leona\n\n### Frekke filmer med norske jenter\n\n \nAshley er ei deilig k\u00e5t norske jente fra Nord som simpelthen elsker sex og \u00e5 vise seg fram foran kamera. \n### Pornofilmer fra NAKENPRAT.COM\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c6c783c-cf9c-464c-94a9-4e0c7d5621b7"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g312749-d505517-Reviews-Dos_Reyes_Hotel_Mar_del_Plata-Mar_del_Plata_Province_of_Buenos_Aires_Central_Argentina.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00257-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:02:34Z", "text": "Hotellklasse:4 stjerne \u2014 Dos Reyes Hotel Mar del Plata 4\\*\n\nAntall rom: 132\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Travelocity, Expedia, Priceline, Odigeo, Despegar.com og HotelTravel.com slik at du trygt kan bestille fra Dos Reyes Hotel Mar del Plata. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.5** spahotell i Mar del Plata\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Dos Reyes Hotel Mar del Plata og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51375221-b712-47c1-9c28-1967cd7c8e20"} +{"url": "http://forum.nybaktmamma.com/showthread.php?t=4358/index4.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00164-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:46:21Z", "text": "# Diskusjon: Svangerskapskvalme og kj\u00f8nn p\u00e5 baby\n\n1. 21-01-2002\u00a001:12 \\#1 \n \n Linda\n \n ## Svangerskapskvalme og kj\u00f8nn p\u00e5 baby\n \n > Hei\\! jeg har alltid h\u00f8rt at en pekepinn p\u00e5 hvilket kj\u00f8nn man har i vente kan en se utifra om man var morgen (kveld/natt) kvalm. At hvis man var veldig kvalm kunne man vente jente, mens hvis man ikke var spesielt kvalm kunne man regne med gutt\\! Tror til og med at det sto noe om dette i en av svangerskapsb\u00f8kene\\! \n > \n > Men, alle mine venner med barn har motbevist denne teorien. De som har v\u00e6rt kvalme har f\u00e5tt gutt. Vi andre- jente. \n > \n > Selv var jeg bare kvalm en morgen og ut kom ei jente\\!\\! \n > \n > S\u00e5 da hadde det v\u00e6rt g\u00f8y \u00e5 se hvordan det var med dere andre\\!\")\n \n -----\n\n2. 21-01-2002\u00a001:24 \\#2 \n \n > Jeg har v\u00e6rt kvalm b\u00e5de morgen og kveld og dag og natt (kort sagt, hele tiden )med alle tre, og har tre jenter. \n > Men s\u00f8stera mi har v\u00e6rt like kvalm som meg, og hun skal ha en gutt...I f\u00f8lge UL ihvertfall\")\n \n\n3. 21-01-2002\u00a002:27 \\#3 \n \n > Var ikke kvalm EN ENESTE DAG \n > \n > Utrolig deilig\\! \n > Men synes synd p\u00e5 de som sliter med kvalmen \n \n > Sist endret av kris; 15-05-2002 kl 22:38\n \n -----\n\n6. 21-01-2002\u00a009:20 \\#6 \n \n > F\u00f8rste gang jeg var gravid var jeg nesten ikke kvalm i det hele tatt og fikk en jente. \n > Med min andre graviditet s\u00e5 var jeg s\u00e5 utrolig kvalm at jeg m\u00e5tte legges inn p\u00e5 sykehus for og f\u00e5 veske intraven\u00f8st. Og det var en gutt. \n > Og n\u00e5r jeg gikk gravid denne gangen var jeg ogs\u00e5 utrolig kvalm,men slapp heldigvis og bli lagt inn. Og det ble jo en jente. \n > \n > Men det de sa p\u00e5 sykehuset var at siden jeg var s\u00e5 kvalm betydde det at fosteret var friskt og sterkt. (mista en like f\u00f8r jeg ble gravid med andre mann derfor var jeg ganske nerv\u00f8s for hvordan det ville g\u00e5 denne gangen) \n > \n > \n \n7. 21-01-2002\u00a009:35 \\#7 \n \n > Jeg var kvalm hele svangerskapet jeg, begge gangene. Og resultatet? Jo, to jenter\n \n8. 21-01-2002\u00a009:43 \\#8 \n \n Hampus\n \n \n \n > \n > Jeg var kvalm om morgenen .de f\u00f8rste tre m\u00e5nedene. Og jeg fikk en jente\\!\n \n > ***Klem fra Hampus, Sarah (juli 2001) ,*** ***Hedda (mars 2004) og Jens (29.12.2006) .***\n \n -----\n\n9. 21-01-2002\u00a009:52 \\#9 \n \n Hege\n \n ## Begge deler.\n \n > Mitt f\u00f8rste barn var en gutt .og med han var jeg ikke kvalm. \n -----\n\n10. 21-01-2002\u00a010:01 \\#10 \n \n \n \n > Jeg var veeldig kvalm de f\u00f8ste 8 ukene, s\u00e5 ble det litt bedre. \n > Men var litt kvalm til uke 16, men det var da levelig.\") \n > \n > Men etter det s\u00e5 var jeg ikke kvalm i det hele tatt\n \n ## Kvalm\\!\n \n > Jeg var kvalm stort sett hele d\u00f8gnet frem til uke 18 \n > \n > Og det var jo ei lita jente som kom... \n \n -----\n\n13. 21-01-2002\u00a010:42 \\#13 \n \n snorkfr\u00f8ken\n \n > Eg kan trekke desse slutningane: \n > \n > Fleire jenter enn gutar. \n > Fleire kvalme enn ikkje kvalme. \n > \n > Signifikansen har eg ikkje rekna p\u00e5. \n > \n > Klem fr\u00e5 Snorkis \n > \n > ...som ikkje va spes. kvalm, men ikkje orka \u00e5 opne kj\u00f8lesk\u00e5pet heller...\n \n14. 21-01-2002\u00a011:52 \\#14 \n \n MaritaG\n \n > Eg var kvalme heila svangerskapet med begge to eg,eg har ei jenta og ein gutt\n \n \n \n > Jeg kastet opp d\u00f8gnet rundt i to-tre m\u00e5neder - og Ylva er uten tvil jente. \n > \n > Kona til fetteren min har to jenter, og var ikke kvalm med f\u00f8rste, og s\u00e5 kvalm at hun m\u00e5tte innlegges med den andre. Tror jeg gir opp \u00e5 se system i dette\\! \n \n > *Stores\u00f8ster f. januar 2001* \n > *Plutten f. juli 2005*\n \n16. 21-01-2002\u00a012:24 \\#16 \n \n Denise\n \n ## Kvalm\n \n > Jeg var spyklar 24 t i d\u00f8gnet i ca. 2 mnd. Men da sa det stopp og var ikke kvalm en eneste dag etter det. \n > Og jeg fikk **gutt**\n \n17. 21-01-2002\u00a012:50 \\#17 \n \n Mumrikka\n ## Hmmm...\n \n > Jeg var ikke kvalm f\u00f8rste gang, og fikk jente. Var SINNSYKT kvalm 4-5 mnd, hele d\u00f8gnet denne gangen, og trodde derfor det ble gutt. Men det kom jente likevel\\! \")\n \n > Sist endret av Mumrikka; 25-11-2002 kl 16:15\n \n18. 21-01-2002\u00a013:30 \\#18 \n > Fantes ikke kvalm (bare innmari tr\u00f8tt) \n > Og ut kom jenta\\!\n \n > F\u00f8rste svangerskap kun kvalm i to dager, det ble gutt\\! \") \n > Andre svangerskap, kvalm morra, middag og kveld fra til 19 uke, det ble ogs\u00e5 en gutt\\! \") \n > S\u00e5 hva sier man til det dah?\\! Trodde jeg skulle bli gal av den kvalmen jeg\\! Gjorde jo ikkee annet enn \u00e5 henge over dosk\u00e5la jo\\! \n \n20. 21-01-2002\u00a015:50 \\#20 \n \n Daisy\n > Jeg var ikke kvalm i del hele tatt, og fikk en gutt...\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec4b6e44-baea-48ff-9c16-341266206b84"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g293916-d549713-Reviews-K_T_Guest_House-Bangkok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00084-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:26:23Z", "text": "tabtim2014\n\n\"elsker dette stedet ;)\"\n\n Anmeldt 24 november 2014 \n\njeg har bodd her maaaaaaange gg ;) aldri opplevd noe tull, de har oversikt over bestillinger, er \u00e6rlig, og viser omsorg og hjelpsomhet ;) jeg har satt igjen bagasje her, imens jeg har reist rundt, alldri mistet noe ;) kommer tilbake hit igjen og igjen, n\u00e5r jeg skal innom Bangkok ;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63feaecb-ee11-4942-a532-b7c88abd4922"} +{"url": "http://www.lrforum.com/forum/index.php?showtopic=63425", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00176-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:52Z", "text": "Posted 17 January 2013 - 21:30\n\nSitter og lurer p\u00e5 en ting: \n \nJeg f\u00e5r fiber til sommeren. I den forbindelse skal jeg hive ut parabolen, da jeg f\u00e5r tv via fiber. \n \nJeg m\u00e5 da trekke cat6 kabler rundt der jeg skal ha tv, 3 punkter. Det jeg lurer p\u00e5 er f\u00f8lgende: \n \nJeg har idag Apple Tv koblet til en D-Link l\u00f8sning med internett via str\u00f8mnettet (syntes det lugga litt n\u00e5r jeg kj\u00f8rte den tr\u00e5dl\u00f8s). Vil jeg kunne bruke samme system med fiber og tv? \n \nI mitt hodet skal jo dette fungere, dvs 1 kobling fra router og inn p\u00e5 str\u00f8mnettet, s\u00e5 kj\u00f8pe 2 stk nye \"uttak\" til internett der jeg m\u00e5tte trenge det. Selve internettet vil fortsatt g\u00e5 tr\u00e5dl\u00f8s, men jeg trenger kabel for \u00e5 f\u00e5 tv, da dette g\u00e5r via en boks. \n\n**Nils** \n~~98 mod Disco 300~~. SerieIIa 88\" 68 mod \"winston\" ~~SerieIII Ex-mil, 109\" \"Churchill\"~~ \n~~RRC 89mod 3.9ltr efi, RRC 89mod 2.5ltr VM, 1966 88\" SerieIIa~~\n\nPosted 17 January 2013 - 23:06\n\nTil tv-punktene m\u00e5 du ha kabel (Kat5/6) ifra modemet/routeren. Det vil bli for ustabilt igjennom str\u00f8mnettet, vil f\u00e5 mosaic bilder etc. \n \nPosted 17 January 2013 - 23:28\n\nF\u00e5r du fiberen snarlig kan du pr\u00f8ve med de str\u00f8mkontaktene dine, siden du har de fra f\u00f8r\\!) Rikig som esjense sier, tv bruker ip, coax blir avleggs i ditt tilfelle. \nDet er fort \u00e5 pr\u00f8ve og slike homelink greier skal vel levere mellom 200 og 600Mbit, tv trekker til samenligning ca. 22mbit for en HD kanal. \nVanlige nettverkskabler, om du trekker cat5 eller cat6 spiller absolutt ingen rolle. cat5 er enklere siden du ikke har en fast kjerne inni kabelen som du m\u00e5 ta hensyn til. takler lett gigabit hastighet uten spesielle tekniker og ferdigheter. \n\nMartin Nystrand, R\u00e5de. 99femtifemO418.\n\n~~1995 Range Rover 2.5 DT~~ \nPosted 17 January 2013 - 23:44\nPosted 18 January 2013 - 06:46\n\nHvis du trekker cat6 ut til tv punktet, s\u00e5 bruker du elko-homelink sine drop-kabler med rj45 i ene enden av coax kabelen. \nCat6 b\u00f8r brukes da det er minst sjanse for s\u00e5kalt overh\u00f8ring p\u00e5 parene, denne kabelen skal for\u00f8vrig klare 10 Gbit n\u00e5r den er riktig lagt. \n\nPosted 18 January 2013 - 12:59\n\nJeg har Altibox fra Viken Fiber og bruker en Home:Link-l\u00f8sning i str\u00f8mnettet for \u00e5 f\u00e5 TV i 2. etasje. Det st\u00e5r \u00e9n liten luring i stikkontakten i veggen her nede, koblet til hovedboksen for fiberen med Cat5-kabel. Og s\u00e5 st\u00e5r det en annen liten luring i stikkontakten oppe, som er koblet til dekoderen. Funker fint som snus og bildet er bra. \n \nL\u00f8sningen fikk jeg med p\u00e5 kj\u00f8pet da jeg gjorde avtalen med Viken Fiber. \n\n**Edited by LANDreas, 18 January 2013 - 13:01.**\n\n**Hilsen Andreas** (Grefsen, Oslo). \nDiscovery 3, 2006 - **Kraftkar\u00b4n** \\* Serie 2A 88\", 1968 - **Litjkar\u00b4n** \\* ~~Discovery 2 TD5, 2001 - **Storkar\u00b4n**~~ \\* VW Polio 1,4i 1999 - Konebilen. \n \nMember and co-founder of The Disco Lads. Medarrang\u00f8r av Swap Meet Oslo. Fan av Skippertakklubben. \nDet kan hende det skinner gjennom at jeg er forhandler av Odyssey-, Optima- og Haze-batterier, Ctek-ladere m.m., med vennepriser til medforumister...\n\nPosted 18 January 2013 - 18:41\n\nDa ser det ut til, med erfaringen til Landreas, at jeg g\u00e5r for det\\!\\! Jeg f\u00e5r kj\u00f8pt denne l\u00f8sningen billig, har i dag 1 kontakt, trenger kun 2 til. Og Andreas: ikke nevn snus noe mer.... har sluttet \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "845e63c5-fbc7-4eed-9306-9038f5b85c58"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dryppsteinshulene_i_Nerja", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00164-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:58Z", "text": "# Dryppsteinshulene i Nerja\n\n**Dryppsteinshulene i Nerja** er av de st\u00f8rste i verden. Den ligger rundt 3 km \u00f8st for Nerja ved den lille byen Maro i Spania.\n\nGrottene har arkeologiske spor som hulemalerier som er 20\u00a0000 \u00e5r gamle foruten andre prehistoriske funn som knokler, steinverkt\u00f8y og keramikk. I grottene er det tilrettelagte stier for bes\u00f8kende. En av de store grotterommene har blitt omdannet til en konsertsal. Hvert \u00e5r feirer Nenja en internasjonal grottefestival, *International Cave Festival*, med opptredener fra internasjonale artister som musikere og dansere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5ebe0b1-6852-4ea5-b383-89370389365c"} +{"url": "http://www.easytobook.com/no/france/paris/paris/britannia-52413/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00164-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:54:34Z", "text": "Hotel Elys\u00e9e Haussmann Paris \n\n \n Enest\u00e5ende, 4.5 5 \n 4.5\n\nEnest\u00e5ende\n\nHotel Elys\u00e9e Haussmann er bel\u00f8nnet med 3 stjerner. Noe som kanskje burde v\u00e6re i reiseplanen din er Place Vendome, som bare er et kort stykke unna. Det samme gjelder Faubourg du Roule og Jardin des Tuileries. Moulin Rouge eller Parc Monceau er verdt \u00e5 se, selvom du bare er i Paris p\u00e5 et kort bes\u00f8k. Fra dette stedet kan du komme deg til Place de la Concorde, ettersom det er 1.3 km (0.8 miles) herfra. Dette hotellet er et veldig bra alternativ for gjester til Opera National. \n \nHotel Elys\u00e9e Haussmann tilbyr et bredt utvalg av tjenester som renseri/vaskeri, bagasjeoppbevaring og ekspresstjeneste for inn-/utsjekking. Nummer av rom i bygningen: 39. \n \nIkke v\u00e6r bekymret hvis v\u00e6ret i Paris er skuffende; p\u00e5 Hotel Elys\u00e9e Haussmann kan du kontrollere klimaet p\u00e5 rommet ditt, i og med at du har aircondition. To av tilleggstjenestene p\u00e5 rommene er vekketjeneste og daglig renhold. Mange mennesker g\u00e5r ikke en dag uten internett. Bor du her er ikke det et problem, siden tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang med h\u00f8y hastighet (inkludert) tilbys. Rommene p\u00e5 denne innkvarteringen er velutstyrte med inkluderte toalettsaker og designertoalettsaker i baderommene. \u00c5 bestille et rom her sikrer deg bruk av kaffe-/tekoker. \n \n Hotel Elys\u00e9e Haussmann Paris \n\n## Hotel Elys\u00e9e Haussmann er bel\u00f8nnet med 3 stjerner.\n\nNoe som kanskje burde v\u00e6re i reiseplanen din er Place Vendome, som bare er et kort stykke unna. Det samme gjelder Faubourg du Roule og Jardin des Tuileries. Moulin Rouge eller Parc Monceau er verdt \u00e5 se, selvom du bare er i Paris p\u00e5 et kort bes\u00f8k. Fra dette stedet kan du komme deg til Place de la Concorde, ettersom det er 1.3 km (0.8 miles) herfra. Dette hotellet er et veldig bra alternativ for gjester til Opera National. \n \nHotel Elys\u00e9e Haussmann tilbyr et bredt utvalg av tjenester som renseri/vaskeri, bagasjeoppbevaring og ekspresstjeneste for inn-/utsjekking. Nummer av rom i bygningen: 39. \n \nIkke v\u00e6r bekymret hvis v\u00e6ret i Paris er skuffende; p\u00e5 Hotel Elys\u00e9e Haussmann kan du kontrollere klimaet p\u00e5 rommet ditt, i og med at du har aircondition. To av tilleggstjenestene p\u00e5 rommene er vekketjeneste og daglig renhold. Mange mennesker g\u00e5r ikke en dag uten internett. Bor du her er ikke det et problem, siden tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang med h\u00f8y hastighet (inkludert) tilbys. Rommene p\u00e5 denne innkvarteringen er velutstyrte med inkluderte toalettsaker og designertoalettsaker i baderommene. \u00c5 bestille et rom her sikrer deg bruk av kaffe-/tekoker. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc29fb21-2f02-4c75-bc61-efd1ea2812fa"} +{"url": "https://support.office.com/nb-no/article/Komme-i-gang-innf%c3%b8ring-i-Microsoft-Project-56cc59a0-2315-4b1e-b268-935b48357942?CorrelationId=94e3697e-704f-4f84-8265-85f4ec52e62c&ui=nb-NO&rs=nb-NO&ad=NO", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00174-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:14:40Z", "text": "## Opprette og planlegge et prosjekt\n\nN\u00e5r du er klar til \u00e5 begynne \u00e5 bruke Project 2010 til styring av et prosjekt, vil du m\u00e5tte legge til og koble aktiviteter, opprette kalendere og bestemme hvordan du vil planlegge ressurser og aktiviteter. F\u00f8lg disse koblingene for \u00e5 komme i gang.\n\n| Utarbeide et prosjekt | Denne oversikten gir deg et innblikk i hvordan du utarbeider et prosjekt med Project 2010. |\n| --------------------------------------------- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| Videooppl\u00e6ring: Komme i gang med Project 2010 | Se en videooppl\u00e6ring som hjelper deg med \u00e5 forst\u00e5 det grunnleggende om hvordan du bruker Project 2010. |\n| Hvordan planlegging fungerer i Project | Nye funksjoner, for eksempel manuelt planlagte aktiviteter, inaktive aktiviteter og ovenfra-og-ned-planlegging, gir deg st\u00f8rre kontroll. |\n| Hvordan prosjektet passer inn i helheten | Forvirret om hva et prosjekt er? Les mer om prosjekter sammenlignet med portef\u00f8ljer, aktiviteter, leveranser og andre prosjektrelaterte hendelser. |\n\n## F\u00e5 kontakt med andre Project-brukere\n\nErfarne prosjektledere og Microsoft Project-brukere kan v\u00e6re den nyttigste ressursen for en ny prosjektleder. Du kan bli med i fellesskapet og finne svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene dine p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter.\n\n| F\u00e5 kontakt med andre Project-brukere | Dra nytte av kunnskapen til andre Microsoft Project-brukere ved \u00e5 legge inn sp\u00f8rsm\u00e5l i diskusjonsgrupper, lese Project-blogger, bli med i Facebook- og Twitter-grupper for prosjektstyring eller bruke de andre fellesskapsressursene som nevnes i denne artikkelen. |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef044eaa-c8ed-4cb1-b6b6-0e6399237e8f"} +{"url": "http://groove.no/genre/97187305/garasjerock?start=210&onlymain=&chrono=&rating=&release=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00311-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:36Z", "text": "CD-EP(Feedback Underground)\u00a0 Heltedyrkere fra nord, her er ekko fra Sonic, Cynics og omtrent alle band som begynner med Thee. \n\nCD(Slovenly Recordings)\u00a0 Rampeguttene har forlatt garasjen og klatra opp p\u00e5 scena i puben, hvor de spiller til de faller bevisstl\u00f8se om. \n\n\n\n### Tuco's Lounge - Wide Load (2005)\n\nCD-EP(Rec90)\u00a0 Lite depping, men desto mer gla'rock p\u00e5 denne debuten. \n\n\n\n### The Vineyards - Hoggin' all the Action (2006)\n\nCD(Rec90)\u00a0 Dette burde nok kanskje v\u00e6rt EP nummer to for The Vineyards f\u00f8r de ga seg ut p\u00e5 en hel skive. \n\n\n\n### The Von Bondies - Pawn Shoppe Heart (2004)\n\nCD(Estrus)\u00a0 Denne trioen leverer hesblesende rock og vinner mer p\u00e5 innsats enn innhold. \n\nCD(XL)\u00a0 Det seneste primalskriket fra Detroit heter Whirlwind Heat. \n\n** Ekstranummer \\#67: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrob\u00f8lgen p\u00e5 70-tallet, del 11** \nTo popul\u00e6rlitter\u00e6re genre, cowboyboka og dameromanen dominerte det nostalgisk lesestoffet i 1970. Ved inngangen til \u00e5tti\u00e5ra var de begge forandret. Samtidig bl\u00e5ste forlagene nytt liv i gamle krimhelter - Knut Gribb og Jonas Fjeld.\n\n\n\n## Podium\n\n\nRadial twin City... \nJeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumr\u00f8d \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7066e839-cb35-40a4-8fc9-4502f02a695c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gravity_Falls", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00084-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:39:34Z", "text": "# Gravity Falls\n\n**Gravity Falls** er en amerikansk tegnefilmserie som debuterte p\u00e5 tv-kanalen Disney Channel i 2012. Hovedpersonene er tvillinger, gutten Dipper og jenta Mabel. De bor p\u00e5 Mystery Shack hos grandonkel Stan/Gronkel Stan. I Gravity Falls kan rare og mystiske ting skje, og det gj\u00f8r de gjerne.\n\nMabel elsker glitrende ting, har langt brunt h\u00e5r, sl\u00e5r n\u00e5r hun blir glad og tar alt veldig seri\u00f8st. Dipper har kort brunt h\u00e5r, og han bruker alltid en hvit og bl\u00e5 caps. Han er forelsket i butikkmedarbeideren Wendy.\n\n## Norske stemmer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Sigbj\u00f8rn Solheim som Dipper\n - Lena Meieran som Mabel\n - Halvard Djupvik\n - Geir Morstad\n - Hans R\u00f8nningen\n - Jan Martin Johnsen\n - Katrine Blomstrand\n - Morten R\u00f8hrt\n - Thomas Engeset\n - \u00d8yvind B. Lyse\n - Agnes Maria Rokkan\n - Henrik Horge som Rumble McSkirmish\n - Ivar N\u00f8rve\n - Morten Bergheim\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5e69d7c-0335-4f06-8aed-f838188edc44"} +{"url": "https://bora.uib.no/handle/1956/3231", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00174-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:29:05Z", "text": "##### Abstract\n\nFlere in vitro-metoder kan benyttes til \u00e5 evaluere b\u00e5de generell og organspesifikk toksisitet. Disse metodene kan kombineres med bioprospektering for \u00e5 screene mulige legemidler for cytotoksisk effekt, og samtidig begrense bruken av dyr til slike fors\u00f8k. In vitro-metoder kan dermed v\u00e6re b\u00e5de et supplement og et alternativ til bruk av fors\u00f8ksdyr. I denne studien er det benyttet kontinuerlige cellelinjer fra krefttypen glioblastoma multiforme, som stammer fra hjerne, til \u00e5 evaluere cytotoksisk effekt av helt bivenom (BV) fra vestlig honningbie (Apis mellifera). De to cellekulturene som ble benyttet, U251 og C6, var henholdsvis av humant opphav og hentet fra rotte. Det ble benyttet forskjellige metoder for \u00e5 evaluere levedyktighet, vekstbegrensning, rekonvalens og induksjon av apoptose med tanke p\u00e5 en eventuell fremtidig bruk som legemiddel mot kreft. BV gir en betydelig begrensning av levedyktighet av b\u00e5de U251 og C6 allerede etter 24 timers eksponering. U251-cellene viste 70% levedyktige celler ved eksponering med 6 \u03bcg/ml BV i 24 timer, mens C6-cellene viste tilsvarende effekt ved 9 \u03bcg/ml, med 65,8% levedyktige celler. Tilsvarende effekt ble observert ved eksponering over lengre tid, der 6 \u03bcg/ml BV opprettholdt den veksthemmende effekten etter 72 timer hos U251, mens 9 \u03bcg/ml m\u00e5tte til for \u00e5 opprettholde veksthemmende effekt hos C6. N\u00e5r eksponeringen ble fjernet etter 48 timer og cellene fikk vokse i friskt medium viste det seg at 6 \u03bcg/ml BV ikke ga en varig veksthemmende effekt hos noen av celletypene. C6 viste ogs\u00e5 her h\u00f8yest grad av toleranse, der de f\u00f8rste 24 timene etter fjerning av eksponering ga en vekst\u00f8kning p\u00e5 111%, mot 70% hos U251. Hoechst-farging for apoptose viste at BV gir en doseavhengig induksjon av apoptose hos U251. Apoptose var ogs\u00e5 tilstede hos C6, men det er usikkert i hvilken grad BV induserer denne effekten, og om den er doseavhengig. Denne studien er den f\u00f8rste som viser at BV gir induksjon av apoptose hos U251-celler in vitro. Resultatene viser ogs\u00e5 tydelig at forskjellige typer glioblastoma-celler reagerer i ulik grad p\u00e5 eksponering med BV. C6-cellene viste en gjennomg\u00e5ende h\u00f8yere toleranse for BV sett i forhold til U251-cellene. Mekanismen for den observerte vekstreduksjonen er ikke kjent, men andre studier antyder at b\u00e5de calmodulin- og COX-2-hemmende effekt kan v\u00e6re medvirkende. \u00c5rsken til den observerte forskjellen i respons er heller ikke kjent, men en grunn kan v\u00e6re at de to celletypene har opphav fra forskjellige arter.\n\nhttp://hdl.handle.net/1956/3231\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e54f2e01-6246-43ad-be62-8e748a1ac917"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ed_Koch", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00080-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:32:33Z", "text": "# Ed Koch\n\nEd Koch 1978.\n\n**Edward Irving \u00abEd\u00bb Koch** (f\u00f8dt 12. desember 1924 i Bronx, d\u00f8d 1. februar 2013) var en amerikansk jurist og demokratisk politiker.\n\nHan var representant til Representantenes hus \u00e5rene 1969\u20131977 og var borgermester i New York City \u00e5rene 1978\u20131989.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49adea2e-d6a9-4df7-abca-eb167b8d3cf5"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tor_Hagfors", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00164-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:34:29Z", "text": "# Tor Hagfors\n\n\n\nTor Hagfors \nFoto: Andreas Blome\n\n**Tor Hagfors** (f\u00f8dt 18. desember 1930, d\u00f8d 17. januar 2007) var en norsk forsker, radioastronom, radarekspert og en pion\u00e9r innen studiene av vekselvirkningene mellom elektromagnetiske b\u00f8lger (radiob\u00f8lger) og et plasma. Han var en av flere teoretikere som utviklet teorien bak inkoherent spredning tidlig p\u00e5 1960-tallet.\n\nTor Hagfors ble f\u00f8dt i Oslo i 1930. Han studerte ved NTH, tok sin doktorgrad i 1959 ved Universitetet i Oslo, og arbeidet ved Forsvarets forskningsinstitutt fra 1955 til 1963, avbrutt av forskningsopphold ved Stanford i Palo Alto, California fra 1959 til 1960. Han var ansatt ved Lincoln-laboratoriet i Lexington, Massachusetts i to perioder, fra 1963 til 1967 og fra 1969 til 1971. Fra 1967 til 1969 var han direkt\u00f8r for Jicamarca-observatoriet utenfor Lima, Peru. Han foreleste i elektroteknikk ved NTH fra 1973 til 1982, og i perioden 1975 til 1982 var han i tillegg direkt\u00f8r for EISCAT og sto for oppbyggingen av radaranleggene i Skandinavia.\n\nFra 1982 til 1991 var Hagfors direkt\u00f8r ved National Astronomy and Ionosphere Center (NAIC), som st\u00e5r for driften av Arecibo-observatoriet p\u00e5 Puerto Rico, og professor i astronomi og elektroteknikk ved Cornell-universitetet i Ithaca, New York.\n\nI 1992 ble han utnevnt som direkt\u00f8r for Max-Planck-Instituttet for Aeronomi i Lindau, Tyskland, en stilling han innehadde til han ble pensjonert i 1998. Han var leder for EISCAT Council fra 1995 til 1996, leder for romfartskomiteen i Norges forskningsr\u00e5d fra 1992 til 1997, og medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1995. Han var gjesteprofessor ved Universitetet i Troms\u00f8, Universitetet i Nagoya, Japan, og Universitetet i Lancaster, Storbritannia.\n\nTor Hagfors' forskningsinteresse favnet sv\u00e6rt vidt, og omfattet blant annet modifisering av ionosf\u00e6ren, radarastronomi innen solsystemet, observasjon av planet\u00e6re overflater fra romfart\u00f8y, teknikker innen radiobaserte observasjoner, spredning fra ru overflater, termiske fluktuasjoner i komplekse plasma (st\u00f8vplasma), antenner og forplantingen av radiob\u00f8lger. Han publiserte omkring 170 vitenskapelige artikler.\n\nAsteroide 1985 VD\u2081 ble d\u00f8pt \u00ab7279 Hagfors\u00bb i \u00e5r 2000.^(\\[1\\])\n\nTor Hagfors d\u00f8de av hjertestans i Puerto Rico den 17. januar 2007.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68dc6d03-4e38-4ac5-8d77-bee320822713"} +{"url": "http://www.thonhotels.no/hotels/countrys/belgium/brussels/stanhope-hotel/about-the-rooms/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00164-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:25:41Z", "text": " - \u2192 Vis flere bilder\n\n# **Stanhope Hotel**\n\n - \\+ St\u00f8rre bilder\n - \\- Lukk bildevisning\n\nEget bad med dusj eller badekar og toalettartikler. Rommet\u00a0har air condition, telefon, mini-bar, skrivebord,\u00a0internett, og tv med et utvalg av kanaler.\u00a0\n\n - Vannkoker samt kaffe og te\n - Pay TV\n\n## Classic room twin\n - \\- Lukk bildevisning\n\nGod plass til \u00e5 slappe av i egen sittegruppe, eller for \u00e5 gj\u00f8re unna arbeidsoppgaver ved skrivebordet. Eget bad med dusj og badekar, h\u00e5rf\u00f8ner og toalettartikler. Rommet har internett, air condition, mini-bar, og tv med et utvalg av kanaler.\n\n - Badek\u00e5pe\n - Pay TV\n\n## Suite\n\n - \\- Lukk bildevisning\n\nInnredet i tradisjonell engelsk stil.\u00a0Stort bad med dusj og badekar, h\u00e5rf\u00f8ner og toalettartikler. Suiten har stor lounge med sittegruppe, internett, telefon, mini-bar og tv med et utvalg av kanaler.\n - Pay TV\n\n### Fakta om rommene\n\n - Totalt antall rom:\u00a0125\n - R\u00f8ykfrie rom: 45\n**Budget**\n\nSmarte og enkle hoteller som gir deg billig overnatting.\n\n**City**\n\n**Conference**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc40af58-f2a7-4dea-b303-43b64c0f92f9"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187791-d279278-Reviews-Adventure_Hotel_Roma-Rome_Lazio.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00174-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:16:29Z", "text": "Beliggenhet: Italia \\> Lazio \\> Roma \\> Esquilino , Castro Pretorio\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 540\u00a0kr - 930\u00a0kr \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Adventure Hotel Roma 3\\*\n\nAntall rom: 50\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med TripOnline SA slik at du trygt kan bestille fra Adventure Hotel Roma. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d9be549-9ea6-4e35-a271-d55a50ab5757"} +{"url": "http://www.uib.no/info/dr_grad/2008/Oveland_Eystein.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00174-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:27Z", "text": "Alle celler i kroppen v\u00e5r har et innebygd selvmordsprogram (apoptose) som normalt utl\u00f8ses etter skader p\u00e5 arvematerialet (mutasjoner). Dette selvmordsprogrammet er ofte \u00f8delagt i kreftceller slik at celletallet \u00f8ker og det kan dannes svulster. Akutt myelogen leukemi er en aggressiv krefttype som kjennetegnes av opphopning av blodkreftceller (leukemi) i beinmarg og i blodstr\u00f8mmen. I blodkreftcellene finner man skader p\u00e5 gen som styrer celledeling og/eller celled\u00f8d.\n

I akutt myelogen leukemi er genet for proteinet Flt3 ofte mutert eller overuttrykt, noe som f\u00f8rer til at proteinet sender ukontrollerte signaler til cellen. For pasienter med mutert Flt3 protein virker cellegiftbehandlingen d\u00e5rlig og det er derfor lavere overlevelse hos disse pasientene. Flt3 er en reseptor p\u00e5 overflaten av de hvite blodcellene, og er n\u00f8dvendig for normal utvikling av blodceller. Flt3 svarer p\u00e5 et signalprotein i blodstr\u00f8mmen og videref\u00f8rer signalet til cellens kjerne. Dermed reguleres ulike gener for overlevelse og celledeling.

\n

Oveland har studert Flt3 signalering med proteomikk, en analyseform hvor hundrevis av proteiner i en celletype kan studeres. Proteinanalysene avdekket hittil ukjente roller for ulike proteiner i fasen etter Flt3 signalering. Analysene tyder p\u00e5 at enkelte leukemiformer kan f\u00e5 \u00f8kt effekt av cellegift etter forh\u00e5ndsbehandling med signalprotein som Flt3 svarer p\u00e5. Oveland har ogs\u00e5 funnet at h\u00f8ye niv\u00e5 av Flt3 proteinet ikke alltid gir \u00f8kt overlevelse, men faktisk kan gi \u00f8kt celled\u00f8d. Dette viser at kreftceller kan ha intakte system for selvmordsprogram som trolig kan brukes i behandling.

\n

Videre har Oveland studert en undergruppe av leukemipasienter med Flt3-mutasjoner som reagerer sterkere med proteinet Hdm2, et protein som p\u00e5virker f\u00f8lsomhet for cellegift. Dette funnet kan ha direkte konsekvens for \u00e5 kunne skreddersy en behandlingsstrategi for den enkelte pasient.

\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8fdd1f8-f9c3-4c14-b601-8796e2ac2fe9"} +{"url": "http://www.visitsweden.com/sverige-no/places/central_sweden/aneby/wiredaholms_golf__country_club/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00129-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:34Z", "text": "# Wiredaholms Golf & Country Club\n\nWiredaholms Golf & Country Club tilbyr en herlig 18-hullsrunde gjennom et typisk sm\u00e5landsk naturlandskap i n\u00e6rheten av J\u00f6nk\u00f6ping. Spilleren st\u00e5r overfor en kombinert park- og skogsbane som gir flust av utfordringer \u2013 selv for lavhandikappere.\n\n## Banebeskrivelse\n\nWiredaholms Golf & Country Club \u00e5pnet 18-hullsbanen for spill i 1998. Siden den gang har teestedene p\u00e5 hull 3,6 og 17 blitt renovert, og dammer er anlagt ved hull 1 og 17. Men det fins flere spennende vannhinder ved ogs\u00e5 hull 3, 6, 9, 11 og hull 13. Banen kjennetegnes av ondulerte greener, og fairways maner til lange, rette utslag. Om en skulle v\u00e6re uheldig, s\u00e5 er roughen likevel bra nedklipt. Terrenget er forholdsvis kupert, og fra tee p\u00e5 hull 16 er det flott utsikt over den glitrende Viredaholmssj\u00f6n. \u00a0\n\n## **Milj\u00f8 og treningsfasiliteter**\n\nWiredaholms Golf & Country Club tilbyr 18-hullsbane, korthullsbane, treningsomr\u00e5de med drivingrange, puttinggreen og treningsbunker, proshop, restaurant og hotell. Restauranten serverer b\u00e5de lunsj og middag. Det var eierne av godset Wiredaholm, Gunnar Falk, som i 1990 bestemte seg for \u00e5 bruke en del av eiendommen til \u00e5 lage golfbane. Golfklubben ble grunnlagt i 1993 som en 9-hulls korthullsbane. P\u00e5 Wiredaholms S\u00e4teri oppleves et unikt milj\u00f8 \u2013 herreg\u00e5rden har aner som strekker seg tilbake til 1700-tallet. G\u00e5rden er plassert i et lett kupert terreng, og omgitt av h\u00f8yreiste eiker som vakker innramming. N\u00e6rheten til Gr\u00e4nna med Visings\u00f6 gj\u00f8r anlegget til et smart reisem\u00e5l for hele familien; p\u00e5 korthullsbanen kan ogs\u00e5 de som ikke har tatt Veien til Golf kurs ogs\u00e5 spille.\n\n \n## **Overnatting**\n\nWiredaholm Golf & Country Club tilbyr golfpakker med greenfee og overnatting p\u00e5 stedet. Rett utenfor d\u00f8ren fins det badebrygge med badstue og boulebane. P\u00e5 hotellanlegget fins det 24 rom med til sammen 46 sengeplasser. Samtlige rom ligger i tilknytning til hovedbygningen der restauranten med uteserveringen befinner seg.\n\n## **Fakta om Wiredaholm Golfklubb**\n\nPar 71. \n\nGul tee: 5478 meter \nR\u00f8d tee: 4594 meter \n\nArkitekt: Jan Sederholm\n\nGreenfee: Mandag-torsdag 325,- kr. Fredag-s\u00f8ndag/ helligdager, 400,- kr. Junior 150,-/175 kr. \n\nSesong: April-oktober\n\n## **Veibeskrivelse**\n\nWiredaholm Golf & Country Club ligger i Aneby kommun, ca 3,5 mil fr\u00e5n Huskvarna, 2 mil fra Gr\u00e4nna, 1,5 mil fra Aneby og 2,5 mil fra Tran\u00e5s. ** \n \n**Fra Gr\u00e4nna**** \nKj\u00f8r vei 133 mot Tran\u00e5s. Forbi \u00d6rserum. Avkj\u00f8rsel til h\u00f8yre mot Vireda. Ta til venstre ved kirken mot Hullaryd. Ta til h\u00f8yre etter cirka 800 meter. \n \n**Fra Aneby:** \nKj\u00e6r til Hullaryd. Ta til venstre mot Vireda. 800 meter f\u00f8r kirken skal du ta til venstre ved skilting mot golfklubben. \n \n**Fra Tran\u00e5s:** \nKj\u00f8r vei 32 mot Eksj\u00f6. Ved S\u00e4bydal tar du til h\u00f8yre mot Gr\u00e4nna. I Linder\u00e5s tar du til venstre mot Lekeryd. Kj\u00f8r forbi Hullaryd mot Vireda. 800 meter f\u00f8r kirken skal du ta til venstre ved skilting mot golfklubben.\n\n **Fra J\u00f6nk\u00f6ping:** \nI Huskvarna skal du ta vei 132 mot Aneby (\u00c5dalsv\u00e4gen). I Lekeryd tar du til venstre mot Linder\u00e5s. Kj\u00f8r forbi Haurida. Neste er Vireda. Kj\u00f8r mot Hullaryd. Ta til h\u00f8yre 800 meter etter kirken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e6a040b-6e10-4ff4-8b52-36e23fcc81a7"} +{"url": "http://forum.snartgravid.com/showthread.php?t=95134", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00331-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:16Z", "text": "Det er mye bedre \u00e5 g\u00e5 og vente p\u00e5 el enn \u00e5 vente p\u00e5 mens synes jeg, for s\u00e5 lenge jeg vet at jeg er f\u00f8r el vet jeg n\u00e5 uansett at je gikke er gravid. Mens forrige syklus da jeg gikk og venta p\u00e5 mens ble det jo \u00f8rtenogfn\u00f8rti tester og MYE grubling.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dcc60e6-a180-48b5-ad9f-e2f453909653"} +{"url": "http://www.4m.no/pris/ryggst%C3%B8tte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00008-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:31Z", "text": "**Beskrivelse:**\n\nSittepute med ryggst\u00f8tte fra The Shrunks. Chillout cushion er perfekt p\u00e5 stranden, pikniken, campingen eller \nhjemme. Lett \u00e5 ta med da den er veldig kompakt og veier lite og enkel \u00e5 bl\u00e5se opp, den krever ingen pumpe. Den \ner vanntett, noe som gj\u00f8r den perfekt for b\u00e5de innend\u00f8rs- og utend\u00f8rsbruk. Anbefales for\n\n\nFuturo Ryggst\u00f8tte L-XL\n\n**Pris:**\n\n571,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nSt\u00f8ttende puter i ryggpartiet lindrer og forebygger ryggsmerter. Gir et jevnt trykk og stabiliserer ryggen. \nJusterbare b\u00e5nd strammes for \u00f8nsket trykk.\n\n\n\nMueller Ryggst\u00f8tte 4581 OSFA\n\n**Pris:**\n\n748.75 kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nEnkel ryggst\u00f8tte i neopren for st\u00f8tte, varme og avlastning av ryggen.Brukes ved l\u00f8fting, kaldt arbeide og \nuvante bevegelser. St\u00f8tter ryggens muskler og ledd.\n\n**Frakt:**\n\n39,-\n\n**Levering:**\nVidaXL Traktorsete Med Armlen Og Ryggst\u00f8tte\n\n**Pris:**\n\n789,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nDette h\u00f8ykvalitets traktorsete med b\u00e5de ryggst\u00f8tte og armlen vil gi deg \u00f8kt komfort. Et spesielt skum er \npolstret for en mer behagelig komfort. Den 150 mm lengdejusteringen gir mer bekvemmelighet og komfort. Traktor \nsetet er utstyrt med skyve spor for enkel og fleksibel montering. Flere monteringshull er\n\nVidaXL B\u00e5tstol Med Sammenleggbar Ryggst\u00f8tte Og Bl\u00e5 Pute 41 X 36 X 48 Cm\n\n**Pris:**\n\n919,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nDenne praktiske b\u00e5tstolen, laget av v\u00e6rbestandig plast, er ergonomisk og estetisk utformet for \u00e5 passe \nkroppens konturer, som er en ideell kombinasjon av komfort og kvalitet p\u00e5 en rimelig pris. Takket v\u00e6re sin \nsammenleggbar ryggst\u00f8tte, er denne b\u00e5testolen lett \u00e5 flytte rundt eller lagre opp. Skumgummi st\u00e5r\n\nDenne dekorative hagebenken har en nostalgisk design, laget av st\u00f8pejern og lakkert treverk er dette det \nperfekte valget for hagen din. Det er den beste tilf\u00f8yelsen til forsiden av huset ditt.\n\n**Frakt:**\n\nKostnadsfritt\n\n**Levering:**\n\n\n\nVidaXL Metal Benk Brunne Rose M\u00f8nstret Ryggst\u00f8tte\n\n**Pris:**\n\n829,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nDenne h\u00f8ykvalitet metall hagebenken, en elegant stykke hagem\u00f8bler, vil helt sikker bringe sjarm og eleganse i \ndin hage. Denne metall inrammet hagebenken er v\u00e6rbestandig og sv\u00e6rt holdbar for mange \u00e5rs bruk. \u00c5 sitte p\u00e5 \ndenne rose-m\u00f8nstrede hagebenk med en bok i hendene p\u00e5 en solfylt s\u00f8ndag er sikkert en store\n\nArtfex Hundegitter Volvo XC90\n\net helt nytt b\u00e6resystem i nye lette og sterke materialer, en unik integrert ryggst\u00f8ttekonstruksjon og lydl\u00f8st \nFauna-stoff. Regntrekk inkl.\n\n**Frakt:**\n\nKostnadsfritt\n\n\n\nMassasjebenk Classic 3\n\n**Pris:**\n\n1990,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nMassasjebenk Cassic3 er en meget god massasje benk med ramme av hardtre som kan legges i sammen som en \nkoffert. Den bakre delen p\u00e5 Massasjebenk Cassic3 kan sl\u00e5es opp som ryggst\u00f8tte N\u00e5 kan du f\u00e5 god massasje hjemme \np\u00e5 en skikkelig massasjebenk. H\u00f8yden kan reguleres slik at det ikke blir un\u00f8dvendig belastning\n\n**Frakt:**\n\nKostnadsfritt\n\n**Levering:**\n\n\nBerkley Belly Boat Tectube 01\n\n**Pris:**\n\n1999,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nFlytering i tykk og solid cordura, sikkerhetsgodkjent for 100kg. Denne nye modellen er utstyrt med mange \npraktiske finesser - som stangholder, store sidelommer og justerbart ryggst\u00f8tte.\n\n\n\nMenu Afteroom Barstol, Svart\n\n**Pris:**\n\n2800,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nAfteroom barstol, svart fra Menu, designet av Afteroom. En stilren, trebent barstol med original design. \nStolen har runde detaljer, som sete og ryggst\u00f8tte. Vi liker konstrasten mellom st\u00e5l og tre, som skaper en \nfantastisk kvalitet p\u00e5 stolen. Denne trebente skj\u00f8nnheten passer utmerket som barstol i kj\u00f8kkenet\n\n**Frakt:**\n\nKostnadsfritt\n\n**Levering:**\n\n**Lagerstatus:**\n\n\nMenu Afteroom Barstol, Hvit\n\n**Pris:**\n\n2800,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nAfteroom barstol, svart fra Menu, designet av Afteroom. En stilren, trebent barstol med original design. \nStolen har runde detaljer, som sete og ryggst\u00f8tte. Vi liker konstrasten mellom st\u00e5l og tre, som skaper en \nfantastisk kvalitet p\u00e5 stolen. Denne trebente skj\u00f8nnheten passer utmerket som barstol i kj\u00f8kkenet\n\n**Frakt:**\n\nKostnadsfritt\n\n**Levering:**\n\n\nMenu Afteroom Stol, Hvit\n\n**Pris:**\n\n1695,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nAfteroom stol fra Menu, designet av Afteroom. En stilren, trebent stol med original design. Stolen har runde \ndetaljer, som sete og ryggst\u00f8tte. Vi liker kontrasten mellom st\u00e5l og tre som skaper en fantastisk kvalitet p\u00e5 \nstolen. Denne trebente skj\u00f8nnheten passer utmerket som en nettere kontorstol eller i et\n\nHouse Doctor Tacker & Walker Miniatyrstol 2-pack, Svart\n\n**Pris:**\n\n170,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nTacker & Walker miniatyrstol 2-pack fra House Doctor. To sm\u00e5 dekorasjonsstoler som ikke er h\u00f8yere enn 15 og 18 \ncm. Stolene er produsert i jern, den ene har en oval ryggst\u00f8tte og den andre har en ryggst\u00f8tte lik en \npinnestol. Stolene er fine \u00e5 dekorere et dukkehus med, eller hvorfor ikke bare ha som pynt p\u00e5 en\n\n**Frakt:**\n\nKostnadsfritt\n\n\n\nBruno Mathsson BM65 Stol, Ask Natur\n\n**Pris:**\n\n4433,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nBM65 stol av forkrommede st\u00e5lr\u00f8r. Koblingsbar. Sete og ryggst\u00f8tte i ask, sortbeiset ask alternativt kledd med \nsort l\u00e6r (Elmosoft), stopping av polyester. Til den siste kommer armlenene kledde i formpresset plattl\u00e6r. Du \nkan ogs\u00e5 f\u00e5 armlener kledde med formpresset sort plattl\u00e6r som tilvalg til de \u00f8vrige\n\n**Beskrivelse:**\n\nStripe by Stripe pute fra House Doctor. En dekorativ pute i 100 % bomull. Puten blir fin \u00e5 ta frem til \nutem\u00f8blene og og varmer samtidig baken n\u00e5r det begynner \u00e5 bli litt kj\u00f8ligere. Du kan bruke puten til \u00e5 sitte \np\u00e5, men ogs\u00e5 som en bekvem ryggst\u00f8tte i stolen. Stripe by Stripe har et stripete m\u00f8nster i hvitt\n\n\n\nMagis Alma Barnestol, Hvit\n\n**Pris:**\n\n360,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nStolen Alma er produsert i polypropylen/ glassfiber og kan brukes b\u00e5de inne og ute. Baksiden av ryggst\u00f8tten er \nutsmykket med et tre. Stolen kan f\u00e5s i flere ulike farger.\n\n**Frakt:**\n\nKostnadsfritt\n\n**Levering:**\n\n\n\nBetter Bodies Basic Gym Belt\n\n**Pris:**\n\n299,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nAnatomisk utformet treningsbelte i neopren for god ryggst\u00f8tte fra Better Bodies.\u00a0 Ekstra vid i front for \nutvidet st\u00f8tte rundt mageomr\u00e5det. Beltet har ogs\u00e5 unik utforming ved ribbein og hofter for ekstra komfort.\u00a0 \nEgenskaper:\u00a0 Kul Better Bodies-logo p\u00e5 baksiden Kan vaskes Ventilasjonshull p\u00e5 baksiden M\u00e5l: 14\n\n**Frakt:**\n\nKostnadsfritt\n\n\nBetter Bodies Weight Lifting Belt\n\n**Beskrivelse:**\n\n\n**Beskrivelse:**\nFauna Bj\u00f8rnen Evo Stolsekk\n\n**Pris:**\n\n2099,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nFauna Bj\u00f8rnen Evo 40 liter er testvinner i Villmarsliv April 2015- stolsekk med beste ryggst\u00f8tte. Bj\u00f8rnen har \net helt nytt b\u00e6resystem i nye lette og sterke materialer, en unik integrert ryggst\u00f8ttekonstruksjon og lydl\u00f8st \nFauna-stoff. Regntrekk inkl.\n\n**Frakt:**\n\nKostnadsfritt\n\n**Levering:**\n\n\nPerception Essence 16\n\n**Pris:**\n\n12999,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nSlank hurtig kajakk med stor stabilitet og volum. Tross sin bredde p\u00e5 kun 57 cm virker Essence 16 som en \nutrolig stabil og sikker kajakk. Det perfekte valg til padleren som \u00f8nsker fart og sportslige sj\u00f8egenskaper. \nSetet med justerbart ryggst\u00f8tte gir en super sittekomfort. Kajakken leveres med to pak\n\n**Frakt:**\nKostnadsfritt\n\n\n\nPerception Essence 16\n\n**Pris:**\n\n12999,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nSlank hurtig kajakk med stor stabilitet og volum. Tross sin bredde p\u00e5 kun 57 cm virker Essence 16 som en \nutrolig stabil og sikker kajakk. Det perfekte valg til padleren som \u00f8nsker fart og sportslige sj\u00f8egenskaper. \nSetet med justerbart ryggst\u00f8tte gir en super sittekomfort. Kajakken leveres med to pak\n\n\nFjellpulken Ekspedisjonssele (ekstra Polstret)\n\n**Pris:**\n\n999,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nSolid anatomisk sele for ekspedisjon. Ekstra god polstring for hofte og rygg. Avtakbar ryggst\u00f8tte. Brede \nskulderremmer, samt brystreim. Justerbar og forsterket i festepunkt for pulkdrag. Gir sv\u00e6rt god fordeling av \ntrekkbelastningen. Vekt 658g\n\n**Frakt:**\n\n95,-\n\n**Levering:**\n\n\n\nBodymax PM121 Treningsbenk\n\n**Pris:**\n\n3050,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nBODYMAX FITNESS Treningsbenk PM121 Kraftig benk som kan justeres flat, incline og decline. Flere \nreguleringsmuligheter p\u00e5 ryggst\u00f8tten for optimal trening .\u00a0 Kraftig, elegant robust konstruksjon. \u00a0 \nSpesifikasjoner: M\u00e5l:\u00a0137x78x50-123cm Max brukervekt: 275 kg (ink bruker).\u00a0\n\n**Frakt:**\n\n95,-\n\n**Levering:**\n\n**Lagerstatus:**\n\n-----\n\n\n\nTunturi E60R, Tilbakelent Sykkel\n\n**Pris:**\n\n5999,- kr - \\[Prissammenligning\\]\n\n**Beskrivelse:**\n\n? Programmet T-Ride? gir deg en realistisk simulering av utend\u00f8rssykling. ? Bredt og lavt innsteg gir lett og \nsmidig p\u00e5- og avstigning. ? Robuste og st\u00f8dige h\u00e5ndtak. ? Ryggst\u00f8tten i mesh slipper gjennom varme. ? Ogs\u00e5 \negnet for bedriftsmarked / semi-proft marked.\n\n**Pris:**\n\nS\u00f8t, myk, brun gyngebamse med stolsete med ryggst\u00f8tte og sele. Passer perfekt til de litt mindre barna. Bamsen \nspiller musikk n\u00e5r du trykker p\u00e5 den ene poten.\n\n**Frakt:**\n\nKostnadsfritt\n\n**Levering:**\n\n\n\nBABYHUSKE, KORT RYGG\n\n**Pris:**\n\n119,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nHuske for sm\u00e5barn, i plast med ryggst\u00f8tte og ramme slik at de sitter trygt. Lengden p\u00e5 tauene kan justeres \netter behov og husken kan festes p\u00e5 huskestativ eller med skruer i taket. (skruer til festing ikke inkludert)\n\n\nIntex BABYBADERING 1-2 \u00c5R\n\n**Pris:**\n\n99,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nHold babyen trygg i vannet med denne solide og sikre baderingen for de minste fra Intex. Denne baderingen har \nryggst\u00f8tte og sete slik at barnet sitter godt og trygt uten mulighet for \u00e5 falle ut. Baderingen passer til \nbarn fra 12 m\u00e5neder til 2 \u00e5r.\n\n\n\nArtfex Hundegitter Hyundai I40\n\n**Pris:**\n\n2599,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nHundegitter til Hyundai i40 Hundegitter/ sikkerhetsgitter for montering mellom baksets ryggst\u00f8tte og taket i \nbilen, for \u00e5 sikre personer, last og hund. Modelltilpasset for Hyundai i40 Artfex modeltilpasset hundegitter \ner n\u00f8ye utformet til \u00e5 passe hver enkel bilmodell. Sikkerhetsgitteret monteres p\u00e5 noen\n\n**Frakt:**\n\n99,-\n\n**Levering:**\n\n\n\nArtfex Hundegitter BMW 3-serie Touring E91 2004-2011\n\n**Pris:**\n\n2599,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nHundegitter til BMW 3-serie Touring E91 Hundegitter/ sikkerhetsgitter for montering mellom baksets ryggst\u00f8tte \nog taket i bilen, for \u00e5 sikre personer, last og hund. Modelltilpasset for BMW 3-serie Touring E91 2004-2011. \nArtfex modeltilpasset hundegitter er n\u00f8ye utformet til \u00e5 passe hver enkel bilmodell.\n\n**Frakt:**\n\n99,-\n\n**Levering:**\n\n\n\nArtfex Hundegitter Peugot 2008\n\n**Pris:**\n\n2599,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nHundegitter til Peugot 2008 Hundegitter/ sikkerhetsgitter for montering mellom baksets ryggst\u00f8tte og taket i \nbilen, for \u00e5 sikre personer, last og hund. Modelltilpasset for Peugeot 3008 Artfex modeltilpasset hundegitter \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7900632d-555b-439f-b4ad-e21ce9ebb693"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kredittkort", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00080-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:28:14Z", "text": "**Kredittkort** er et betalingskort der kortutsteder l\u00e5ner ut penger (eller gir kreditt) til kortbrukeren som bruker kredittkortet i stedet for kontanter for \u00e5 betale for varer og tjenester. Bruk av kredittkort gj\u00f8r at kortbrukeren kan kj\u00f8pe varer og tjenester uten \u00e5 ha tilgang p\u00e5 kontanter eller \u00e5 belaste sin bankkonto umiddelbart. Normalt gj\u00f8res fakturaen fra kredittkortselskapet opp \u00e9n gang hver m\u00e5ned. Kredittkort kan brukes til kj\u00f8p p\u00e5 avbetaling, noe som betyr at kortbrukeren fordeler tilbakebetalingen over flere m\u00e5neder eller \u00e5r.\n\nSelskapet som har utstedt kortet st\u00e5r ansvarlig for oppgj\u00f8ret med brukerstedet (selgere av varer og tjenester), mens kortbrukeren i sin tur gj\u00f8r opp med kortutsteder. Dette betyr at kortselskapet er ansvarlig for kortbrukers tapte utgifter hvis brukerstedet ikke leverer varen som avtalt (jf. kredittkj\u00f8psloven \u00a7 8). Kortbrukeren inng\u00e5r en avtale med kortutsteder der tilbakebetalingsbetingelser, maksimal kredittramme og andre vilk\u00e5r er fastsatt. Avtalen fastsetter ogs\u00e5 hvilken rente og avdrag brukeren m\u00e5 betale til kortutsteder til enhver tid. Noen banker krever et kundeforhold for \u00e5 utstede kredittkort, mens andre banker ikke har slike krav.\n\nKredittkort m\u00e5 ikke forveksles med debetkort.\n\n## Innhold\nEn del kredittkort har reiseforsikring inkludert. Kravet er ofte at man betaler mer enn 50% av reisens totale kostnad med kredittkortet. Noen kort gir cashback p\u00e5 ulike varer eller produktgrupper. Oppgitt cashback blir da trukket fra din neste kredittkortfaktura eller tilbakef\u00f8rt til din konto.\n\nOfte har hvert kort unike fordeler, og blant de mest popul\u00e6re finner vi drivstoffkort som kan gi opptil 80 \u00f8re rabatt per liter med dagens drivstoffpriser (2014).^(\\[1\\])\n\n## Gebyrer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKredittkortselskaper tjener i hovedsak penger p\u00e5 (1) gebyrer og renteinntekter fra personer som benytter kortet til kj\u00f8p p\u00e5 avbetaling og (2) transaksjonsavgift som belastes brukerstedet. Uttak av kontanter fra minibanker eller skranke er i de aller fleste tilfeller gebyrbelagt. Renter ved forsinket betaling er ofte mange ganger h\u00f8yere enn p\u00e5 tradisjonelle bankl\u00e5n.\n\n## BankID\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe fleste kredittkort kommer med egen nettbank. For \u00e5 logge in i nettbanken kreves det en bankID kodebrikke, det kan v\u00e6re en kodebrikke fra en annen bank. Videre g\u00e5r det ann \u00e5 overf\u00f8re penger, betale regninger og f\u00f8lge med p\u00e5 siste transaskjoner via nettbanken. Det beregnes kredittrente umiddelbart hvis en betaler regninger eller overf\u00f8rer penger med et kredittkort.^(\\[2\\])\n\n## Historikk i Norge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAmerican Express var det f\u00f8rste kredittkortet i Norge. Det ble introdusert p\u00e5 markedet p\u00e5 begynnelsen av 70-tallet. Andre akt\u00f8rer er VISA, MasterCard og Diners Club. Samlet er det i Norge ca. 2,4 millioner kredittkort i oml\u00f8p.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "446c667c-fb4b-4a30-8b65-05fc881531d6"} +{"url": "http://karavanseraiet.no/2010/10/tirsdag-det-er-vafler-og-prat-over-bordet-det/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00314-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:08Z", "text": "# Tirsdag? Det er vafler og prat over bordet det\n\n06/10 2010 Kamelryttersken 12 Comments\n\nBle en hyggelig tirsdagskveld, med vafler og trivelig prat mellom flotte mennesker, hver p\u00e5 sin kant i verden. Die Haushaltswirtschafterin kom med sine to ikke fullt s\u00e5 sm\u00e5. Og der falt vaflene i smak, selv om det var b\u00e5de revet gulrot og r\u00f8de linser i r\u00f8ra. Etterhvert kom Forfatterinnen og Juristen. Etikkarbeideren og Scooterf\u00f8reren kom ogs\u00e5 for \u00e5 hjelpe til med \u00e5 fort\u00e6re vaflene som Kamelryttersken tappert fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 stekt nok av. Noe som ikke var helt enkelt, sia hu har vent seg til egne vaner med hvordan r\u00f8ra skal v\u00e6re. Og Veganmisjonens oppskrift var ikke helt i samsvar med Kamelrytterskens. Men gode ble de.\n\nMens a holdt p\u00e5 med \u00e5 f\u00e5 tak i ingrediensene og laga r\u00f8ra funderte Kamelryttersken p\u00e5 dette med veganmat.\n\nVeganere spiser ikke animalske produkter overhodet. Vegetarianere derimot kan spise egg og melkeprodukter. Noen spiser ogs\u00e5 fisk. Mens da veganere spiser hverken egg eller melk. Hvordan det er med honning har Kamelryttersken ikke oversikt over. Men bier er dyr, da m\u00e5 nesten ogs\u00e5 honning v\u00e6re et animalskt produkt?\n\nFruen klarer \u00e5 f\u00f8lge ideen med at mer frukt og gr\u00f8nnsaker i kostholdet gir en bedre helse. Og da gjerne r\u00e5kost, for \u00e5 beholde mest mulig vitaminer og andre flyktige n\u00e6ringsstoffer. Men derfra til helt \u00e5 kutte ut kj\u00f8tt, egg og melkeproukter blir et langt sprang. Mennesket er fremdeles bygd for steinalderkost. P\u00e5 samme m\u00e5te som menneskets psyke er p\u00e5 steinalderniv\u00e5. Har v\u00e6rt for f\u00e5 generasjoner fra steinalderen fram til n\u00e5 til \u00e5 forandre/tilpasse mennesket til kost basert bare p\u00e5 frukt og gr\u00f8nnsaker. Eller et liv med PC og bil.\n\nMen at det er mennesker om fungerer bedre p\u00e5 vegetarkost og andre som m\u00e5 ha spesiell diett for \u00e5 i det hele tatt henge sammen, det er det, og noen bruker hele livet p\u00e5 \u00e5 finne en kombinasjon av matemner som de kan spise for\u00a0 ha et levelig liv. C\u00f8liaki, intoleranse for gluten for eksempel.\n\nDet er n\u00e5r maten begynner\u00a0 \u00e5 bli en overbevisning, at man ikke spiser kj\u00f8tt, egg og melkeprodukter av solidaritet med dyra. Det er da fruen begynner \u00e5 f\u00e5 utfordringer. \u00c8n ting er at a er oppvokst med og har drevet tradisjonelt husdyrbruk og derfor f\u00f8ler seg litt i forsvar. \"Var ikke husdyrdrifta bra nok? Var den ikke etisk forsvarlig?\"\n\nEt annet aspekt er det \u00e5 opph\u00f8ye dyra til menneskets niv\u00e5. Kan vi det? Skal vi ta Bibelen bokstavelig, er mennesket satt p\u00e5 jorda for \u00e5 herske over dyra. Vil tro at det er f\u00e5 som tenker slik i dag. Men at\u00a0 v\u00e5r bevisthet om oss selv som egen rase og v\u00e5r higen etter \u00e5 utvikle oss, setter oss i en s\u00e6rstilling overfor dyra, er det vel ikke mange som diskuterer?\n\nFikk en gang referert hva en healer fortalte om et m\u00f8te med ei ku. Vedkommende kunne etter eget sigende \"prate\"/kommunisere med dyr, og hadde spurt ei ku i en norsk fj\u00f8s om hu syns det var greit \u00e5 st\u00e5 slik og produsere melk. Kua hadde svart at det var greit, bare hu ble behandla godt. Om historien er sann skal vi la ligge, den kan ha v\u00e6rt ren \u00f8nsketenkning for alt det Kamelryttersken vet. Men det ligger en etisk vurdering her. Hva er god behandling av um\u00e6lende dyr? Skal de ha samme behandling som mennesker, eller kan behandlinga begrense seg til nok f\u00f2r og vann, et t\u00f8rt og trekkfritt oppholdssted og plass nok til \u00e5 bevege seg naturlig alt etter art?\n\nOg s\u00e5 er det sp\u00f8rsm\u00e5let om avlivning. Har man ansvar for \u00e5 avlive et dyr man har tatt ansvar for \u00e5 holde liv i?\n\nVil tro at en veganer har tatt stilling til disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, men betyr det at vedkommende har hevet dyrene opp til seg som likeberetigede, eller er dyra fremdeles underordna mennesket utfra et syn om at mennesket er overordna p\u00e5 grunn av sin selvbevissthet?\n\nAboriginerne i Australia sier \"If you want to change the world, you got to be the change\". Kanskje det er der veganerne er, at de vil forandre verden til \u00e5 la dyra springe fritt uten at vi skal bruke dem til mat? Vil en slik tiln\u00e6rming f\u00f8re til at vi m\u00e5 opprette menenskereservater og g\u00e5 over til \u00e5 spise selvd\u00f8d k\u00e5l? Hvis man skal ta det synet helt ut i sin ytterste konsekvens?\n\nH\u00e5pet er at tirsdagsvaflene skal utvikle seg til \u00e5 bli et m\u00f8tested hvor vi kan diskutere ting p\u00e5 et slikt niv\u00e5. Som en motvekt mot hverdagens tabloide p\u00e5virkning. Etterhvert blir det en id\u00e8 for kvelden, s\u00e5 f\u00e5r vi se hva den id\u00e8en kan f\u00f8re til. Kanskje Forfatterinnen leser et eller flere av sine dikt, kanskje det er andre forfattere som kan gi en id\u00e8 eller noe som skjer i samtiden som opptar gjestene? Eller kanskje det er nok bare \u00e5 samles og la praten f\u00e5 utvikle seg?\n\nI kveld gikk det p\u00e5 \u00e5 bli kjent, flere kjente hverandre gjennom Kamelryttersken fra f\u00f8r, mens andre var ukjente for hverandre. Forfatterinnen fikk promotert boka si, og det ble litt snakk om det \u00e5 g\u00e5 uten arbeid, at det kunne gj\u00f8re en like sliten som det \u00e5 arbeide.\u00a0\u00a0 Det \u00e5 g\u00e5 og f\u00f8le p\u00e5 at man ikke var verdsatt som arbeidstaker/produktiv samfunnsborger, mens man egentlig har b\u00e5de arbeidskraft og -lyst. Arvid toucher litt borti dette i sitt innlegg om velferdsstaten. Og det vil nok bli tema for flere innlegg p\u00e5 Karavanseraiet fremover.\n\nTakk for bes\u00f8ket neste tirsdag blir det vafler etter Kamelrytterskens hode, og ikke etter noen oppskrift, hvis det da ikke dukker opp noen innspill p\u00e5 vaffeloppskrifter i mellomtida.\n\nOg s\u00e5 ble det litt oppmerksomhet i kommentarfeltet til innbydelsen til tirsdagsvaflene denne tirsdagen. Artig \n\n2. **Lindis** says:\n \n 06/10 2010 at 09:04\n \n He he\u2026.. det finnes faktisk en s\u00e6r gruppe mennesker som hevder at det eneste rette er \u00e5 spise \"selvd\u00f8de\" frukter og gr\u00f8nnsaker\u2026 Eller egentlig; ting som ikke er dyrket for matform\u00e5l, de mener at mennesker b\u00f8r sanke og spise mat som vi finner i vill tilstand slik vi gjorde f\u00f8r vi begynte \u00e5 jakte, og drive landbruk. Problemer er at jeg ikke husker hva disse \"individene\" kaller seg. De holder (selvf\u00f8lgelig..) til p\u00e5 landsbygda i USA\u2026 \n Det er blitt laget en liten parodi p\u00e5 dem i filmen \"Nothing Hill\" (tror jeg det er..), der stadig nye damer inviteres til middag hos den kjekke ungkaren, og den ene ikke spiser maten, men presenterer seg til slutt som \"Fruitarian\", \"\u2026\u2026so these appels have been\u2026..\" \u2026 \"\u2026.killed, yes..\" \u2026 \"\u2026oh,gosh..poor apples\u2026\"\u2026.\n \n F\u00e5r \u00e6 komm \u00e6 og\u2026?? Har oppskrift p\u00e5 supre Belgiske vafler, og spesialvaffeljern\u2026..\n \n Og ja, det g\u00e5r an \u00e5 lag my god mat uten kj\u00f8tt\\! \u00c6 har hatt stort sett vegetarisk kosthold i mange \u00e5r (pga en del s\u00e6re allergia.. ), men ikke fanatisk\u2026 Spise kj\u00f8tt innimellom \u00e6 da. Men da mene \u00e6 lactoovo-vegetarisk kosthold, veganera bli litt vel ekstremt, i tillegg m\u00e5'n jo passe s\u00e6 s\u00e5'n ikke bli underern\u00e6rt\u2026\n \n :O)\n \n 1. **Kamelryttersken** says:\n \n 06/10 2010 at 16:07\n \n Oppskrift p\u00e5 Belgiske vafler? H\u00f8res bra ut \n Og hvis ikke \u00c5vikens Classic dobble vaffeljern er godt nok til slike, m\u00e5 det vel brukes s\u00e5nt spesialjern?\n \n Ja, husker den scenen.\n \n Tror vi fjerner oss fra det menneskelige ved \u00e5 tillegge dyr og planter menneskelige f\u00f8lelser. Klart de f\u00f8ler smerte, men det har noe med det ansvaret vi har som mennesker \u00e5 ta de hensyn vi kan ut fra v\u00e5r kunnskap og v\u00e5r etiske forst\u00e5else for liv.\n \n Reply\n\n3. **Donald** says:\n \n 06/10 2010 at 11:15\n \n Det lyder afgjort som om tirsdagsvaflerne skal blive et samlingspunkt Morsomt som du beskriver folkene, scooterf\u00f8reren og de andre. Mangler vi ikke en lastbil-chauff\u00f8r og en oksek\u00e6rrek\u00f8rer?\n \n Jeg tror at vi m\u00e5 se i \u00f8jnene at dyrene ikke er um\u00e6lende, men at vi ikke lytter. Jeg s\u00e6tter en gr\u00e6nse omkring fisk eller kyllinger, men selv de dummeste fugle er milevidt over orme og insekter. Jeg er delt i sp\u00f8rgsm\u00e5let om at tage dyrs liv, jeg spiser alt, men jeg vil ikke overdrive, ikke spise mere end n\u00f8dvendigt.\n \n Vores verden er s\u00e5dan, at nogle dyr (og mennesker) lever af at spise andre, og hvis ikke vi slog nogen ned, ville der blive for mange \u2013 og s\u00e5 ville de d\u00f8 af andre grunde. I min verden er det somme tider det, der menes med arvesynden, som vi ikke kan undg\u00e5 hvis vi vil leve. \n 1. **Kamelryttersken** says:\n \n 06/10 2010 at 16:19\n \n Scooterf\u00f8reren er forhenv\u00e6rende lastebilsj\u00e5f\u00f8r, og det er kanskje ikke s\u00e5 mange oksekj\u00e6rrer igjen i byen, om noen, iallfall kjenner ikke fruen noen oksekj\u00e6rrekusk. S\u00e5 da blir det verre \u00e5 f\u00e5 selskap av en slik. \n Men fruen har selv hatt hest og ogs\u00e5 brukt den til kj\u00f8ring og arbeid i sin tidligere tilv\u00e6relse. Bilder fra den tid ligger p\u00e5 http://vinkenes.no/ragnhild.html \n Forfatterinnen, er i tillegg til \u00e5 v\u00e6re bilf\u00f8rer, ogs\u00e5 traktorf\u00f8rer, s\u00e5 det var et bredt utvalg av f\u00f8rende mennesker i forsamlingen. Etikkarbeideren er iherdig syklist, s\u00e5 han legger jo f\u00f8ringer for sine omgivelser han \u00f2g.\n \n Vi mennesker har hatt stor innvirkning p\u00e5 utviklingen av b\u00e5de lokale \u00f8kosystemer og de globale. Slik at vi m\u00e5 v\u00e6re v\u00e5rt ansvar bevisst i forhold til hvor mange dyr et \u00f8kosystem t\u00e5ler. \n For eksempel selfangsten som er fy-fy rundt i toneangivende kretser. Det mange ikke tenker p\u00e5 er at selen er en direkte konkurent til mennesket om mange fiskebestander. Et par milioner sel spiser noen kilo fisk hver dag. Fisken blir da dobbelt beskattet og faren for sammenbrudd i bestanden \u00f8ker. Og da blir det mindre mat til isbj\u00f8rnen. S\u00e5 alt henger sammen.\n \n Men misforst\u00e5 meg rett. Jeg er ikke ute etter \u00e5 henge ut noen. Langt de fleste har gjennomtenkte standpunkter som er riktige for dem. Det jeg vil er \u00e5 diskutere hvilket ansvar vi som mennesker har for verden rundt oss. B\u00e5de lokalt i form av hva vi spiser, og globalt, i form av hvordan v\u00e5re lokale handlinger p\u00e5virker andre deler av verden.\n \n4. **Arvid** says:\n \n 07/10 2010 at 11:40\n \n Interessant innlegg. Tror det var Rudolf Steiner som rundt 1913 pratet om mat i forhold til \u00e5ndelighet. Han mente at personer som gjerne ville bli mer \"\u00e5ndelige\" m\u00e5tte spise \"lett\" mat, dvs litt vegetarianerorientert. Ved \u00e5 spise mye kj\u00f8tt, ble man for \"tung\" og jordn\u00e6r. Ham om det. Andre hevder at \"alt henger sammen med alt\". Det er for eksempel vist at strukturen i vannmolekyler er p\u00e5virkbare for omgivelsenes tanker/holdninger. Kanskje det til og med er slik at alle erfaringer lagres i cellene, og blir med i livets runddans. Da blir det plutselig meningsfullt \u00e5 ta godt vare p\u00e5 dyra osv. Det er bedre \u00e5 f\u00e5 i seg celler fra et dyr som levde lykkelig, enn dyr som m\u00e5tte lide. Drar vi det et hakk videre, vil det da ogs\u00e5 v\u00e6re best \u00e5 spise mat som er tilberedt med kj\u00e6rlighet fremfor hat\\! Nok en grunn til \u00e5 ta godt vare p\u00e5 partneren som tilbereder maten\u2026 \n Noen ler av slike tanker, men jeg mener \u00e5 ha sett p\u00e5stander om at personer som f\u00e5r transplantert organer fra andre, for eksempel hjertet, overtar deler av personligheten til donator\\! Dette \"make sence\" hvis teorien om cellen som informasjonsb\u00e6rer er riktig.(He,he.) \n Arvid postet sist..Gjesteskribent- Ikke av br\u00f8d alene\\!\n \n 1. **Kamelryttersken** says:\n \n 07/10 2010 at 23:56\n \n Steiner hadde mye rart for seg. Han var mye opptatt av hvordan mennesket sto i fohold til omverdenen. I Landbrukskurset kan man lese om hvordan maten skal dyrkes og han har ogs\u00e5 tanker om hvilken mat som p\u00e5virket mennesket og hvordan.\n \n Det er flere som forteller at etter en hjertetransplantasjon har de donorens hukommelse, eller deler av den. Og det er nok trolig at enkelte ogs\u00e5 kjener p\u00e5 at donororganet p\u00e5virker dem p\u00e5 andre m\u00e5ter. Uten at det i dag er mye dokumentasjon p\u00e5 dette, eller rettere som yours truly har sett.\n \n At dyr blir p\u00e5virket av transport til slakteriet er derimot godt dokumentert. Gris kan utvikle stressorer i musklene som p\u00e5virker slaktekvaliteten p\u00e5 grunn av semre forhold under transport. Rein t\u00e5ler ikke \u00e5 st\u00e5 i innhegning lenge f\u00f8r slakting, den utvikler ogs\u00e5 stressorer i kj\u00f8ttet. N\u00e5r vi drev med husdyr, slakta vi endel lam hjemme, ikke et trivelig arbeid, men det har med det ansvaret man tar p\u00e5 seg som dyreier \u00e5 gj\u00f8re. De dyra fikk en kort tur over tunet til slaktebenken, noe som ga dem lite tid til \u00e5 tenke p\u00e5 det forest\u00e5ende.\n \n## Kamelrytterskens logg om motorsykkelkj\u00f8ring, samfunn, helse og personlig utvikling\n\nKaravanseraiet.no er i sitt fjerde \u00e5r i cyberspace. Fire \u00e5r med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, s\u00f8rover og \u00f8stover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for s\u00e5 \u00e5 finne nye veier mellom mennesker. Det er lagt inn lenker i teksten for \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forh\u00e5pentligvis gir de ogs\u00e5 inspirasjon til videre lesing :-) \nTusen takk for at du ser innom, h\u00e5per du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-) \nHa en fortsatt fin dag :-) \n# GANDHIS SYV SOSIALE D\u00d8DSSYNDER:\n\n7\\. Engasjement uten offer\n\nfra LINKs Hjertefr\u00f8\n# Ord p\u00e5 veien\n\nBetre byrdi \ndu ber kje i bakken \nenn mannevit mykje. \nD'er betre enn gull \ni framand gard; \nvit er vesalmanns tr\u00f8yst\n\n***H\u00e5vam\u00e5l***\n\nDen som kun \ntar sp\u00f8g for sp\u00f8g \nog alvor kun alvorlig \nhan og hun har faktisk \nfattet begge deler d\u00e5rlig.\n\n***Kumbell***\n\n# MC-ravnan\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0233b8f3-c11a-44be-90a4-aed987cd51bf"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ylestr%C3%B8m", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00174-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:25:53Z", "text": "\n\nDiagram som viser en gjennomskj\u00e6ring av jordens Litosf\u00e6re (i gult) med magma som str\u00f8mmer opp fra mantelen (i r\u00f8dt). En \u00f8y har oppst\u00e5tt (bl\u00e5), og etter at havbunnsplaten siden har flyttet seg over varmepunktet skaper dette deretter en ny vulkan\u00f8y ved siden av den forrige.\n\n\n\nKart over Stillehavet som viser en rekke kjeder av p\u00e5st\u00e5tte varmepunkt\u00f8yer - Hawaii, Aleutene, og Kurillene.\n\n\n\nForesl\u00e5tt utbredelse av s\u00f8ylestr\u00f8mmer, etter G. R. Foulger.^(\\[1\\])\n\n**Varmepunkt** eller *manteldiapir* (engelsk \u00abhot spot\u00bb) er innenfor geologien de steder p\u00e5 jordens overflate der det str\u00f8mmer magmatisk lava opp gjennom en ***s\u00f8ylestr\u00f8m*** (\u00abmantel plume\u00bb) helt nede fra mantelen, noe som ogs\u00e5 kan skje midt inne p\u00e5 kontinenter. P\u00e5 slike steder har det ofte v\u00e6rt vulkansk aktivitet over en lang tidsperiode, gjerne flere titalls millioner \u00e5r, fordi varmepunktene er relativt konstante og ikke flytter p\u00e5 seg.^(\\[2\\]) Store mengder smeltemasse kan if\u00f8lge denne teorien trenge opp til overflaten som plat\u00e5basalt, slik man finner i Etiopia, \u00d8st-Sibir, India og nordvest i USA. Et av verdens mest kjente, aktive varmepunkt finnes under Hawaii.\n\nVarmepunkt-vulkaner m\u00e5 ikke forveksles med \u00f8ybue-vulkaner. Selv om begge vil ha form av en rekke vulkanske \u00f8yer, er de blitt dannet av forskjellige \u00e5rsaker. \u00d8ybuer blir dannet av konvergerende tektoniske plater i subduksjonssoner. N\u00e5r en oseansk plate m\u00f8ter en annen, blir den med h\u00f8yest tetthet tvunget under den andre i en dypvannskl\u00f8ft. Denne platen smelter og hjelper til med dannelsen av vulkanske \u00f8yer, slik som Aleutene utenfor Alaska.\n\nN\u00e5r bevegelige litosf\u00e6replater som f\u00f8lge av platetektonikken flyter over et varmepunkt, dannes ofte enslige vulkan\u00f8yer slik som Hawaii, Bouvet\u00f8ya, R\u00e9union, Galapagos\u00f8yene, eller varmepunktene underst\u00f8tter vulkanismen i midthavsrygger slik som under Island. Det er likevel krevende \u00e5 skille mellom varmepunkt, s\u00f8ylestr\u00f8mmer, og magmatiske intrusjoner fra magmakamre med dannelse av gangbergarter. P\u00e5 1990-tallet tok utforskningen av fenomenene fart og ble knyttet til sykluser p\u00e5 300-500 millioner \u00e5r hvor s\u00f8ylestr\u00f8mmer regelmessig innvarsler eller bidrar til oppsplittingen av superkontinenter.^(\\[3\\]) P\u00e5 2000-tallet har s\u00f8ylestr\u00f8m-teorien kommet under stadig sterkere angrep.\n\n## Utforskning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAmerikaneren John Tuzo Wilson introduserte i 1963 teorien om at vulkanske kjeder, slik som Hawaii-\u00f8yene, var resultat av den langsomme bevegelsen av tektoniske plater tvers over \u00abfaste\u00bb varmepunkt som i mange millioner \u00e5r brakte varm lava opp fra dypet under jordskorpen. Man oppdaget at slike varmepunkt fikk lavatilf\u00f8rsel fra smale mantelstr\u00f8mmer som ledes opp fra grensen mellom jordens kjerne og mantelen, gjennom en eller flere sammenkoblede s\u00f8ylestr\u00f8mmer.^(\\[4\\]) Wilson mente at platedriften over tid ville f\u00f8re den nye vulkan\u00f8yen bort fra varmepunktet, men at det senere kunne dannes en ny vulkan\u00f8y slik at flere, isolerte vulkan\u00f8yer kunne utvikles p\u00e5 et omr\u00e5de, selv langt fra de vulkansk aktive plategrensene. Teorien ble styrket ved at den nordvestligste \u00f8ya Kauai har 5.5 millioner \u00e5r gamle, vulkanske bergarter, mens dagens aktive \u00f8y Hawaii har bergarter som bare er 0,7 millioner \u00e5r gamle. Tilsvarende er det ved Yellowstone tre kalderaer som vitner om like mange vulkanske utbrudd de siste to millioner \u00e5rene.\n\nDet dannet seg p\u00e5 1990-tallet en \u00f8kende erkjennelse av at s\u00f8ylestr\u00f8mmer har sammenheng med superkontinenter, hvor man mente \u00e5 observere sykluser hvor superkontinenter hemmet mantelens lavautveksling som en \u00abtrykk-koker\u00bb og til slutt sprakk opp i en prosess med stor magmatisk aktivitet.^(\\[5\\]) Utfordringene med \u00e5 skille mellom s\u00f8ylestr\u00f8mmer, magmakammer og trykkdannelse, har ledet noen forskere til \u00e5 sp\u00f8rre om s\u00f8ylestr\u00f8m-fenomenet egentlig er reelt. Studier av den store magmatiske provinsen p\u00e5 Deccan-plat\u00e5et i India viser at man her har b\u00e5de forkastningssoner, og sprekksoner for oppsdelingen av Madagaskar-India-platen, med forslag om at omr\u00e5det har et mer varig magmakammer.^(\\[6\\]) Tilsvarende har forskere hevdet at heller ikke den enorme magmatiske provinsen i Siberia-kratonet - med De sibirske trappene - skyldes s\u00f8ylestr\u00f8m-aktvitet slik man tidligere har trodd, men snarere konveksjon mellom mantel og litosf\u00e6re.^(\\[7\\])\n\nS\u00e5kalte \u00abstore magmatiske provinser\u00bb *(large igneous provinces)* har v\u00e6rt tidfestet til omtrent 2770 millioner \u00e5r siden, og videre 2740, 2715, 2705, 2450, 2250-2000, 1900-1600, 1380 og 1275-1267 (Columbia), 1108, 800 og 723 (Rodina), og 250 millioner (Pangea) \u00e5r siden, hvor navn i parantes antyder hvilket kontinent som var i ferd med \u00e5 ble dannet eller splittet opp i prosessen. Under vulkansk aktivitet i forbindelse med at superkontinenter brytes opp, har man blant annet sett \u00f8kt dannelse av bergarter best\u00e5ende av karbonater, og spesielt kimberlitt.\n\nGeologer har identifisert rundt 40-50 varmepunkt rundt p\u00e5 kloden, mens om lag 100 har v\u00e6rt aktive i l\u00f8pet av de siste 10 millioner \u00e5rene.^(\\[8\\]) Hawaii-\u00f8yene, R\u00e9union, Yellowstone, Galapagos og Island ligger opp\u00e5 noen av de mest aktive varmepunktene vi kjenner - og varmepunktet under Island hindrer at \u00f8ya synker i havet. En enorm manteldiapir dekket for 55-60 millioner \u00e5r siden dagens Norskehavet og har etterlatt plat\u00e5basalt i s\u00e5 vide omr\u00e5der som Skottland, \u00d8st-Gr\u00f8nland, F\u00e6r\u00f8yene og Island.^(\\[9\\]) Vulkankjedene trenger ikke danne \u00f8yer, dersom varmepunktets aktivitet tilf\u00f8rer havbunnen lava uten at den vulkanske massen n\u00e5r helt opp over havets overflate, vil man f\u00e5 oseanske undervannsfjell men ikke \u00f8yer. Man mener \u00e5 se slike linjer av varmeflekkrester rundt St. Helena, Kerguelen, P\u00e5ske\u00f8ya, og mange andre steder. Geologer mener derfor \u00e5 kunne bruke varmepunkt for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 kartlegge bevegelsene til jordens kontinentalplater. Slike varmepunkt er s\u00e5 aktive at de ofte kan fortelle forskerne stegvise endringer i jordens magnetiske poler. Takket v\u00e6re lavastr\u00f8mmer p\u00e5 Columbia-plat\u00e5et vet forskere at reversering av jordens magnetiske poler tar rundt 5\u00a0000 \u00e5r. Det magnetiske feltet blir svakere og svakere fram til det ikke er noe m\u00e5lbar magnetisme, for deretter \u00e5 dannes p\u00e5 nytt i n\u00e6r motsatt retning.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nDe fleste varmepunkt-vulkaner er basaltiske p\u00e5 grunn av at de har utbrudd gjennom oseansk litosf\u00e6re, for eksempel Hawaii og Tahiti. P\u00e5 grunn av dette er de mindre eksplosive enn vulkaner i subduksjonssoner, som har lavere vanninnhold. Der varmepunkter forekommer under kontinentalskorpen er basaltisk magma fanget i den tynnere kontinentalskorpen som er oppvarmet og danner rhyolitt i smelteprosessen. Denne rhyolitten kan v\u00e6re sv\u00e6rt varm og kan danne voldsomme utbrudd p\u00e5 tross av det lave vanninnholdet. Yellowstone-calderaen ble for eksempel til i noen av de kraftigste vulkanske eksplosjoner i den geologiske historien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dec6307-287b-411d-be93-73fcc7f51249"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3849284", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00080-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:10:19Z", "text": "\n\n# Valg av oppm\u00f8tested 22. juli var en misforst\u00e5else\n\n## At politiet valgte Stor\u00f8ya som oppm\u00f8tested for troppene har f\u00e5tt sterk kritikk. N\u00e5 viser det seg at det aldri var meningen \u00e5 ha oppm\u00f8te der.\n\n#### Asbj\u00f8rn **Olsen** email@example.com\n\n##### Fredag 10. august 2012, kl. 21:08\n\n\n\nMange p\u00e5r\u00f8rende har ikke sl\u00e5tt seg til ro med at poltiet valgte oppm\u00f8te-sted for 22.juliaksjonen flere kilometer nord for Ut\u00f8ya.\n\nP\u00e5 mandag legger 22. juli-kommisjonen frem sin rapport. If\u00f8lge TV 2s kilder vil det da trolig komme frem helt nye og avsl\u00f8rende detaljer om politiaksjonen\n\n### Valgte n\u00e6rmeste f\u00f8rst\n\nUt\u00f8ya ligger bare 600 meter fra land og det lokale politiet bestemte seg for \u00e5 aksjonere ut fra Ut\u00f8ya-kaia.\n\n\u2013 Midlertidig oppm\u00f8tested (...) vil i utgangspunktet v\u00e6re i omr\u00e5det kaia p\u00e5 Ut\u00f8ya, sa politiet over sambandet.\n\n**LES OGS\u00c5: Politidirekt\u00f8ren beklaget p\u00e5 vegne av norsk politi**\n\nMen siden kaia kunne v\u00e6re utsatt for skudd, ble oppm\u00f8testedet flyttet et par hundre meter opp i veien.\n\n**Ogs\u00e5 beredskapstroppen fikk beskjeden og snudde da de kom til Utvika camping. Men plutselig ble oppm\u00f8testedet endret nok en gang. Det ble flyttet flere kilometer lenger nord, noe som skulle komme til \u00e5 koste verdifulle minutter.**\n\n### \u2013 Taktiske grunner\n\nPolitiet har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 forklare at oppm\u00f8testedet ble valgt av polititaktiske \u00e5rsaker.\n\n**LES OGS\u00c5: Ut\u00f8ya-p\u00e5r\u00f8rende: Barna ropte: Send helikopter, vi d\u00f8r**\n\n\u2013 Stedet var kjent, det var et godt oppm\u00f8tested og entringssted. I tillegg kommer polititaktiske hensyn. Man visste ikke hva man sto ovenfor og man \u00f8nsket ikke \u00e5 blottstille seg under aksjonen, sa Hans Rustad, stabssjef ved Nordre Buskerud politidistrikt p\u00e5 en pressekonferanse for ett \u00e5r siden.\n\n**If\u00f8lge TV 2s kilder vil trolig 22. juli-kommisjonen komme med en annen versjon.**\n\n### Misforsto p\u00e5 sambandet\n\nValg av Stor\u00f8ybrua var ikke en polititaktisk vurdering, men skyldtes en misforst\u00e5else mellom operasjonsleder i Nordre Buskerud og av tjenestemennene i beredskapstroppen.\n\n**LES OGS\u00c5: Lydloggene fra Ut\u00f8ya: H\u00f8r politiets forvirring**\n\nDa tjenestemannen spurte om oppm\u00f8testedet var ved brygga ut til golfplassen p\u00e5 Stor\u00f8ya, ble dette sp\u00f8rsm\u00e5let oppfattet som en konstatering.\n\nP\u00e5 grunn av d\u00e5rlig sambandsutstyr ble misforst\u00e5elsen om oppm\u00f8testedet aldri avklart.\n\nPolitiet har til n\u00e5 ikke v\u00e6rt villig til \u00e5 fortelle hva som egentlig skjedde p\u00e5 politisambandet da Stor\u00f8ya ble valgt som oppm\u00f8tested.\n\n**Mandag kommer trolig svaret. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor kommisjonen vil plassere ansvaret.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2423be9-a3cc-4ffe-ad50-810d3ca4f8b3"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g298207-d1055643-Reviews-Elcasa_Minami_Fukuoka-Fukuoka_Fukuoka_Prefecture_Kyushu_Okinawa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00125-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:32:07Z", "text": "Prisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 315\u00a0kr - 1\u00a0245\u00a0kr \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Elcasa Minami-Fukuoka 2.5\\*\n\nAntall rom: 53\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c02e0429-ca86-458f-b4cd-5c44fc51e914"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g298453-d299176-Reviews-or20-Holiday_Inn_Manila_Galleria-Pasig_Metro_Manila_Luzon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00067-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:54:49Z", "text": "Prisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 813\u00a0kr - 1\u00a0054\u00a0kr \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Holiday Inn Manila Galleria 4\\*\n\nAntall rom: 285\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med IHG, Expedia, Travelocity, Booking.com, Hotels.com, Orbitz, BookIt.com, Odigeo, Priceline og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Holiday Inn Manila Galleria. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n - Ogs\u00e5 kjent som: \n Holiday Inn Manila Galleria Hotel Pasig\n Manila Holiday Inn\n\nHotellstil:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6840342-45de-43fd-91a0-974d3c572d9c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bengali", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00115-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:41:18Z", "text": "**Bengali** (\u09ac\u09be\u0982\u09b2\u09be \\[b\u0101\u014bl\u0101\\]) er et indoarisk spr\u00e5k som blir talt i Bangladesh, hvor det ogs\u00e5 er offisielt, og i de indiske delstatene Vest-Bengal og Tripura. Det har utvikla seg fra sanskrit, pali og prakrit. Minst 215 millioner har spr\u00e5ket som morsm\u00e5l i dag, og det regnes for \u00e5 v\u00e6re det 5. eller 6. mest talte spr\u00e5k i verden. Den best kjente bengalske forfatter er Rabindranath Tagore.\n\n## Skrift\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBengali skrives vanligvis med sitt eget bengalialfabet. Det er et stavelsesalfabet av typen abugida, som minner om devanagari som brukes i sanskrit, hindi og andre indoariske spr\u00e5k. Bengalialfabetet omfatter 11 vokaltegn og 39 konsonanttegn. Som i alle abugidaskrifter, har hver konsonant i bengalialfabetet vanligvis en \u00abiboende\u00bb vokallyd.\n\nP\u00e5 tross av noen modifiseringer p\u00e5 1800-tallet, er stavelsessystemet fortsatt basert p\u00e5 sanskritalfabetet, og tar derfor ikke hensyn til visse lydendringer som har skjedd i det talte spr\u00e5ket. Man kan derfor ikke kalle bengali for et *fonetisk* skriftspr\u00e5k.\n\n## Grammatikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet bengalske spr\u00e5k f\u00f8lger vanligvis ordstillingen subjekt\u2013objekt\u2013verb. De bruker postposisjoner i stedet for preposisjoner. De har ikke kj\u00f8nn p\u00e5 ordene, og adjektiv b\u00f8yes lite. Men de har fire kasus (nominativ, objektiv, genitiv og lokativ) p\u00e5 substantiv og pronomen. N\u00e5r en bestemt artikkel legges til, s\u00e5 b\u00f8yes substantiv ogs\u00e5 i numerus. Verb b\u00f8yes i stor grad.\n\n## Kampen for bengali i Bangladesh\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI perioden 1947\u20131971, da Bangladesh var en del av Pakistan, *\u00d8st-Pakistan*, ble det bengalske spr\u00e5k fokuspunkt og grunnlag for \u00f8stbengalenes nasjonale identitet, som til slutt resulterte i opprettelsen av den suverene staten Bangladesh.\n\nOmkring 1950\u20131952 reiste den voksende middelklassen i \u00d8st-Pakistan seg til en oppstand som ble kjent som *Spr\u00e5kbevegelsen*. Den kulminerte 21. februar 1952, da mange unge og studenter ble drept av politiet i en demonstrasjon, hvor de krevde anerkjennelse av bengali som nasjonalspr\u00e5k i \u00d8st-Pakistan. 21. februar minnes i dag i Bangladesh som *spr\u00e5kmartyrenes dag*. Denne dagen er ogs\u00e5 UNESCOs *internasjonal morsm\u00e5ldag*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ec3d778-8d18-4905-9c57-afc1cd8043e6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hyperrommet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00176-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:43:44Z", "text": "# Hyperrommet\n\n**Hyperrommet** er begrep som brukes i fysikk og science fiction som muliggj\u00f8r reise mellom stjerner og galakser uten \u00e5 overstige lyshastigheten.\n\nAvstandene i verdensrommet er s\u00e5 store at stjernereiser og -kommunikasjon som er vanlig i science fiction vil v\u00e6re sv\u00e6rt upraktisk for ikke \u00e5 si umulig. En reise til n\u00e6rmeste stjerne Proxima Centauri vil for eksempel ta 4,2 \u00e5r ved en fart som tilsvarer lyshastigheten. Forfatterne har derfor v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 finne opp mer eller mindre vitenskapelig funderte mekanismer for \u00e5 transportere heltene gjennom rommet.\n\nDet enkleste ville v\u00e6rt \u00e5 la reisen g\u00e5 raskere enn lyshastigheten, men det ser ut til v\u00e6re akseptert ogs\u00e5 blant science fiction forfattere at denne ikke kan overstiges, s\u00e5 man er n\u00f8dt til \u00e5 finne en snarvei \u2013 gjennom *hyperrommet*.\n\nSlike snarveier er teoretiske begreper innenfor fysikken og kan finnes innenfor emner som tid/rom, universets struktur og streng-teorier. Et godt eksempel p\u00e5 snarveier er ormehull som teoretisk sett kan finnes i sentrum av store sorte hull.\n\nI mange sciencefictionverk blir ikke teknologien bak stjernereiser forklart n\u00e6rmere, mens i andre er den en viktig del av handlingen. I Babylon 5 er kunnskapen om \u00e5 bygge sprangpunkt til hyperromet en n\u00f8kkelteknologi som overf\u00f8res fra eldre til yngre sivilisasjoner, og i Star Trek er *subspace* og *Warp-Speed* begreper som g\u00e5r igjen. I Douglas Adams' bok Haikerens guide til galaksen foretas reiser gjennom tid og rom ved manipulering av sannsynligheter.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96445f3c-eab4-4239-adb7-680d15ba2e48"} +{"url": "http://www.nb.no/index.php/Om-NB/Pliktavlevering/Hva-skal-pliktavleveres/Film/Fiksjons-og-dokumentarfilm-for-fjernsyn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00221-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:16Z", "text": "**Hva skal avleveres?** \nDette avleveres i ett eksemplar - en 1:1-kopi av master. \nOm TV-filmen ogs\u00e5 vises p\u00e5 kino og festivaler skal det avleveres i henhold til forskriftene om film eller egenproduksjoner . \nOm den ogs\u00e5 gis ut p\u00e5 DVD eller Blu ray s\u00e5 skal den avleveres i henhold til foreskriftene om video .\n\n**Hvem skal avlevere?** \nDet er utgiver som er ansvarlig for \u00e5 avlevere. Kostnadene dekkes av utgiver. \nKopiene kan ogs\u00e5 leveres fra produsent, det vil si. postproduksjonsforetak, i samr\u00e5d med utgiver.\n\n**Form og kvalitet** \nMed masterkopi menes her den ferdig redigerte, mastrede filmen i beste kvalitet, med komplett lyd. Produksjons- og tekniske metadata og rulletekster skal ogs\u00e5 legges ved. \nKopi av master skal v\u00e6re uten ytterligere komprimering, pakking eller datareduksjon p\u00e5 annen m\u00e5te, og som i mange tilfeller vil utelukke avlevering av sendemaster.\n\nFilformatet avleveres i \u00e5pne og standardiserte format, s\u00e5 lenge produksjonsutstyr og programvare som brukes i fremstillinga av filmen st\u00f8tter dette.\n\nFilene avleveres fortrinnsvis som:\n\n - Digital Picture eXchange (DPX)\n - Open EXR\n - TIFF (ukomprimert/tapsfri komprimering)\n - Jpeg2000 (ukomprimert/tapsfri komprimering)\n - ProRes 4444\u00a0\n - Prores HQ\n - DNxHD 220/X\n - Mpeg4 / H264 (med minimum bitrate 1500 kbit/s)\n\nMasterkopi avleveres p\u00e5 transistorbasert eller magnetisk lagringsmedium, fortrinnsvis minnebrikke eller harddisk. Vi kan ogs\u00e5 laste ned via FTP-server eller annen type fildelingstjeneste.\n\n**N\u00e5r det skal avleveres?** \nMasterkopi skal avleveres seinest \u00e9n m\u00e5ned etter at master er fremstilt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fe98a88-130a-4fa7-93ea-066a09f32055"} +{"url": "http://skulehuset.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00114-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:23Z", "text": "## fredag 23. august 2013\n\n**Velkommen skilt kr 120,-**\n\nP\u00e5malte \"skruer\" i hvert hj\u00f8rne.\u00a0\n\nOppheng av st\u00e5ltr\u00e5d p\u00e5 baksiden.\n\n\n\n\n\n\u00a0**Knaggrekke** av gammel fj\u00f8l. Spikkede knagger av gran, br 40 cm.\n\nKr 180,-\n\n \n\n\n**\u00a0Lysekrone.** Krans av bj\u00f8rk, dm 33 cm. Bestikk av gammel s\u00f8lv og\u00a0\n\net syltet\u00f8yglass med t-lys i midten. Total h\u00f8yde 48 cm.\n\nKr 250,-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n \n\n\n**\u00a0Oppheng av drivved**. H\u00f8yde 68 cm.\n\n*Family rules\u00a0\u00a0 Be kind\u00a0\u00a0 Help each other.* Hylle nederst.\n\nKr\u00a0 350,-\u00a0 M\u00e5 hentes. Ikke egnet for \u00e5 sende pr post.\n\n\n\n**\u00a0Velkomsth\u00f8ner**\u00a0 kr 250,- pr par.\n\nDe er 60 og 67 cm h\u00f8ye og tunge, egner seg ikke \u00e5 sende pr post.\n\n\n\n\u00a0**Heklede t\u00f8fler med rose.** Str 40-41.\n\nKr 200,-\n\n \n\n\n\u00a0**Skilt av tre**, v\u00e6rbitt farge. Oppheng av st\u00e5ltr\u00e5d.\n\nKr 150,-\n\n\n\n\u00a0Pulsvarmere av alpakka-ull. Den ultimate venninnegave\\!\n\nGr\u00e5 - offwhite - koksgr\u00e5.\u00a0\u00a0 Kr 200,-\n\n \n\n\n**Strikket genser til vinflasken.**\n\nHold vinen temperert p\u00e5 vei til fest. Tradisjonelle m\u00f8nster i gr\u00e5toner.\n\nKr 200,-\n\n\u00a0\n10.50 \n\n \n## onsdag 5. september 2012\n\n\n\n\u00a0Kjempestort heklet kakestykke\u00a0 kr 75,-\n\n \n\n\nKakene passer som pynt p\u00e5 kj\u00f8kkenet eller som barneleke\\! Kakene er heklet i bomullsgarn og kan vaskes. Jordb\u00e6ret er godt festet. Barnevennlig\\!\n\n \nGrip dagen kl. \n\n11.48 \n\n \n## torsdag 23. august 2012\n\n\n\n\u00a0Kjempestor Tilda med posebukser og dongerijakke.\u00a0\u00a0 Kr 300,-\n\nDukken er hele 58 cm h\u00f8y.\n\n \n\n\n\n## fredag 17. august 2012\n\n\n\n\u00a0Rosa heklet veske.\u00a0 Kr 250,-\n\n \n\n\n \n\nVesken har gr\u00e5 lin p\u00e5 baksiden, samt en stor lomme inni. Hvitt f\u00f4r.\n\nStr 21x23 cm\n\n \n\n\n \n\n\n\u00a0S\u00f8t, rosa lommebok med hvit bakside.\u00a0 Kr 120,-\n\nStr 14x11 cm.\n\n\n\n\n\n\u00a0Kremfarget lommebok med beige bakside.\u00a0\u00a0 Kr 120,-\n\nStr 13x11 cm.\n\n\n\n\n\n\u00a0Heklet skulderveske i rene, fine farger. Gr\u00e5 lin og hvitt heklet forstykke.\n\nInnerlomme i brunt, samt brun blomst som dekor. Str 19x20\u00a0\u00a0 Kr 200,-\n\n \n\n\n\n \n02.44 \n\n \n\n\n\u00a0Stor heklet veske med s\u00f8te detaljer. \u00a0\u00a0 Kr 250,-\n\nDen er 25 x 30 cm og er laget i diverse linfarger.\n\nHeklet forside med sydd bakside og f\u00f4r.\n\n\u00a0\nVesken har en liten lomme for mobil inni, og en stor lomme p\u00e5 baksiden.\n\n \n\n\n\u00a0Heklet barneskjerf i hvitt og rosa.\u00a0 Str 70x8 cm.\u00a0\u00a0 Kr 120,- \n\n\n## fredag 3. februar 2012\n\n\n\nStrikket veske kr 50,-\n\n \n\n\nMed ull og flettem\u00f8nster er dette en vinterlig, liten veske.\n\n13.53 \n\n \n## torsdag 26. januar 2012\n\n\n\nHjemmelaget iskrem i pastellfarger. \nKr 60,- pr stk. To for 100,- \n\n \n\n\nDe er sydd av vaffelstoff og ser ganske s\u00e5 ekte ut\\! \nPerlen er festet sv\u00e6rt godt. Men pass p\u00e5 dersom sm\u00e5 barn leker med isen. \n\n \n\n\nHetter til norgesglass. Kr 120,- pr par. \nEr fasongheklet slik at de passer perfekt og sitter godt. \n\n \nKremfargede hetter med gr\u00f8nn kant og rosa rose p\u00e5 toppen. \n\n## onsdag 5. oktober 2011\n\n### Tilbakeblikk\n\nN\u00e5r julen n\u00e6rmer seg g\u00e5r tankene til det gamle Skulehuset. \nEn falleferdig r\u00f8nne, i manges \u00f8yne. En skolestue full av sjarm og sjel, i mine \u00f8yne. \n \nHuset var en fin ramme rundt jule- og v\u00e5rutstillinger med nostalgiske, h\u00e5ndlagede varer. \n \nGangen forelsket jeg meg straks i. Den er malt i den skj\u00f8nneste gr\u00f8nnfarge. Det er h\u00f8yt under taket og store vinduer mot vannet gir rommene masse lys. \n \nMange skatter l\u00e5 gjemt i uthus og p\u00e5 h\u00f8galoft. Det var g\u00f8y \u00e5 sette dem i stand og bruke dem i utstillingen. Gamle folk som kom for \u00e5 mimre over sine skoledager, dro kjensel p\u00e5 flere av tingene. Margarinkassen p\u00e5 trappen pleide l\u00e6reren \u00e5 gjemme sine kalosjer i. \n \nMange hundre mennesker har bes\u00f8kt utstillingen. Pressen var ogs\u00e5 p\u00e5 bes\u00f8k flere ganger. Mange kjente at huset hadde sjel. Det var en helt ubeskrivelig stemning der. \n \nVed kj\u00f8kkenbordet spiste jeg min lunsj mens jeg beundret utsikten. Huset er uten str\u00f8m og vann. S\u00e5 jeg hadde mange kalde arbeidstimer her. \n \n \n\nVarene er h\u00e5ndlaget og unike. Det meste finnes bare i 1 eksemplar. Andre ting har jeg flere av. \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "419f3050-8104-4719-b872-e391339515d6"} +{"url": "http://nelly.com/no/kl%C3%A6r-til-kvinner/kl%C3%A6r/topper/savannah-2523/violet-230014-54", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00129-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:35:17Z", "text": " - \n - \n - \nErmel\u00f8s topp fra SAVANNAH. Knapper foran. Noe lenger nederst i sidene. \n \nLaget av 100% polyester.\n\n - **Passformen:** Modellen er 174 cm lang og har st\u00f8rrelse Small.\n - **Artikkelnr:** 230014-0054\n - **Farge:** Rosa\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5a8fa02-8945-496e-b2d1-5be0604c0e97"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g274951-d281815-Reviews-Holiday_Inn_Vilnius-Vilnius_Vilnius_County.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00002-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:48:08Z", "text": " 7 nyttige stemmer \n\n\"En hyggelig overraskelse\"\n\n Anmeldt 16 august 2012 \n\nV\u00e5rt fly ble kansellert, noe som betydde 2ekstra netter i Vilnius betalt av Norwegian. Vi ble innlosjert p\u00e5 holiday inn. Rommet var rent og hyggelig, og frokosten variert og velsmakende. Vi hadde det supert her\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f6071d4-19fb-434d-bb29-41b74547e5aa"} +{"url": "http://www.ullensakerkino.no/incoming/article1030861.ece?showTrailer=true", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00221-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:57Z", "text": "\n\nOriginaltittel:\n\nLilla sp\u00f6ket Laban: V\u00e4r inte redd for farbrorn\n\nRegi:\n\nLasse Persson, Alicja Jaworski, Karin Nilsson\n\nAldersgrense:\n\nTillatt for alle\n\nEgnethet:\n\nBarn\n\nBegrunnelse:\n\nDenne filmen inneholder ingen scener som antas \u00e5 kunne virke skremmende p\u00e5 de yngste. Den blir derfor tillatt for alle.\n\nI dag skal Lille Anna og hennes Lange Onkel se film. Lille Anna vil se sine fem favorittfilmer med det lille sp\u00f8kelset Laban og vennene hans. Siden Lange Onkel er redd for sp\u00f8kelser t\u00f8r han ikke se p\u00e5 selv om Lille Anna sier at det ikke er farlig i det hele tatt..\n\nSammen med Lille Anna f\u00e5r vi gjenoppleve spennende eventyr og sprell med Laban, Labolina, Lilleprins Bus og alle de andre p\u00e5 slottet Godmorgensol. Til slutt skj\u00f8nner til og med den redde Lange Onkel at filmene ikke er skumle og v\u00e5ger seg frem for \u00e5 se. Heldigvis har ogs\u00e5 Lille Anna spart p\u00e5 en liten overraskelse som hun har forberedt til Lange Onkel og som hun vet han kommer til \u00e5 bli glad for.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "806573f9-7036-49c4-8c05-5c594bd3bffc"} +{"url": "http://vegelivet.blogg.no/1323003303_gelatin_i_gele_og_vin.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00174-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:28Z", "text": "## Gelatin i gele og vingummi - hva er det laget av?\n\n - 04.12.2011 kl.13:55 i Generelt om vegetarisme\nF\u0159r, alts\u013a bare noen m\u013aneder siden, visste jeg ikke hva gelatin var. Jeg tror ikke en gang jeg hadde h\u0159rt det ordet f\u0159r, og f\u0159rste gang noen sa det trodde jeg f\u0159rst de mente giljotin som er den maskinen der mennesker ble halshugget p\u013a 1600 tallet. Det viste seg \u013a v\u0107re feil.\u00a0\n\nEn skolekamerat som ogs\u013a er vegetarianer gjorde meg oppmerksom p\u013a at gelatin er et stoff som utvinnes fra sener og knokler (et lag med slim rundt knoklene som jeg forst\u013ar). I mat kan man finne dette i gele og vingummi. P\u013a wikipedia st\u013ar det ogs\u013a sjokolade og syltet\u0159y men if\u0159lge skolekameraten s\u013a er det ikke sant. Jeg st\u0159tter henne, det h\u0159res litt rart ut at det skal v\u0107re i sjokolade.\u00a0\n\n\n\nMan kan finne gelatin i matvarer som godteri med gele-aktig konsistans. Hmm... jeg har faktisk sett bak p\u013a ingediensene til seigmenn og fant ordet \"gelatin\" med.\u00a0\n\n\n\nDet gj\u0159r meg egentlig litt mer oppmerksom p\u013a hva alt det godteriet inneholder. Det er jo egentlig bare enda en god grunn til hvorfor man i det hele tatt b\u0159r slutte \u013a putte slikt i munnen\\!\n\nSiden jeg fikk vite om dette har jeg ikke spist et eneste godteri med gelekonsistens eller gele. Syltet\u0159y har jeg spist, det samme gjelder sjokolade. Men om det er gelatin der eller ei spiller det virkelig ikke noe rolle, for uten syltet\u0159y klarer jeg nok ikke \u013a leve. Men jeg har faktisk pr\u0159vd \u013a minske mengden (ikke at jeg spiser mye syltet\u0159y egentlig).\n\n\n\nMen jeg pr\u0159ver \u013a ikke v\u0107re altfor pirkete heller. Jeg er jo bare en vegetarianer, selv om mitt store m\u013al er veganisme. Jeg kan ikke se en bedre livsstil enn \u013a spise god og sunn mat og samtidig ikke skade dyr. N\u013ar jeg blir veganer f\u013ar jeg kanskje v\u0107re s\u013a pirkete som det men jeg spiste faktisk sjokoladepudding noen uker siden og jeg f\u0159ler meg egentlig ikke s\u013a skyldig. N\u013ar man spiser gele f\u0159les det likevel ikke som \u013a spise kj\u0159tt...\n\nMen jeg er ganske takknemlig for denne informasjonen. Man m\u013a vite sannheten, og n\u013ar man vet bestemmer man selv hva man gj\u0159r med kunnskapen. Kaster den i s\u0159pla, lukker \u0159ynene og lever livet som om man aldri fikk vite det, eller gj\u0159r noe med det. Det er jo det samme med vegetarisme og alt annet her i verden egentlig.\u00a0\n\n\u00a0\nH\u013aper denne informasjonen har v\u0107rt hjelpsom\\! Kommenter gjerne om dette f\u013ar deg til \u013a stoppe \u013a spise gele og seigmenn?\u00a0\n\nKlem :)\n\n - 04.12.2011 kl.13:55 i Generelt om vegetarisme\n#### SS.MM.\n\n17.03.2012 kl.13:10\n\nTakk for informasjonen\\!\n\n\n\n#### Jenta 21\n\n18.03.2012 kl.15:22\n\nHei. \n \nJeg har lest og h\u0159rt at det ikke er all type mat med gele eller gelatin i som er laget av noe som utvinnes fra knokler/sener fra gris. Av og til st\u013ar faktisk bakp\u013a inngredienslista om hva slags gelatin det er, viss det er fra gris s\u013a st\u013ar det i parantes etter. Er vegetarianer s\u013ann ca ogs\u013a, s\u013a jeg husket jeg regerte litt da jeg fant ut det med at det er gelatin som blir laget av knoklene, eller hva det n\u013a er til grisen.\n\n### Julia Vegetarianer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32770819-588f-4c59-839c-bb3b54fdafaf"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3855516", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00147-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:12:31Z", "text": "\")\n\n# Nasri feiret med muslimsk hilsen\n\n## Og Carlos Tevez har kanskje hjemlengsel igjen.\n\n#### Karianne Nelly **Skuseth** email@example.com\n\n##### S\u00f8ndag 19. august 2012, kl. 19:18\n\n\n\n\n\nDet er blitt en trend i Manchester City \u00e5 ha et budskap under tr\u00f8yen. Mario Balotelli har hatt et par kryptiske beskjeder skrevet p\u00e5 t-skjorten.\n\n\n\nCarlos Tevez skaffet f\u00f8rst straffe for City mot Southampton s\u00f8ndag. Men da David Silva misbrukte sjansen fra ellevemetersmerket, fikset Tevez biffen p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\nLike f\u00f8r pause ble han spilt fri p\u00e5 h\u00f8yrekanten og lurte ballen inn ved n\u00e6rmeste stolpe. Feiringen var i ekte City-stil \u2013 et budskap p\u00e5 tr\u00f8yen under drakten.\n\n\n\n***Hva synes du om City-spillernes gjentatte tr\u00f8ye-feiringer? Si din mening i kommentarfeltet under.***\n\n\u00abLugano 1 y 2\u00bb er h\u00f8yblokkene der Tevez vokste opp i, som ligger i den fattige bydelen Fuerte Apache i Buenos Aires. Da Tevez scoret i Community Shield, var det bydelen som fikk hilsenen:\n\n\n\nCarlos Tevez er um\u00e5telig popul\u00e6r i hjemlandet. Faktisk langt mer popul\u00e6r enn selve Lionel Messi.\n\n**Les: Derfor er Tevez mer popul\u00e6r enn Messi i hjemlandet**\n\nEdin Dzeko scoret utligningsm\u00e5let til 2-2 mot Southampton \u2013 uten budskap. Men s\u00e5 satte Samir Nasri inn seiersm\u00e5let like f\u00f8r slutt, og da var alt som det skulle v\u00e6re i City: seier og nytt budskap under drakten.\n\n\n\n\u00abEid Mubarak\u00bb er en hilsen som brukes idet fasten er over for muslimene. L\u00f8rdag var nemlig siste dag av \u00e5rets Ramadan \u2013 og n\u00e5 er det fest for b\u00e5de Nasri og resten av City.\n\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac3ee5f2-5c33-48be-8512-8c07b6fc3dc5"} +{"url": "http://mariannespapir.blogspot.no/2012/06/double-zig-zag-card-tutorial.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00147-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:39Z", "text": "\n\n## tirsdag 12. juni 2012\n\n### Double zig zag card - Tutorial\n\nEn eneste gang, og for ganske lenge siden brettet jeg meg frem til et dobbelt sikksakk kort med klaff og skjult skrivefelt inni. Jeg har f\u00e5tt en ..ehhh...mange koselige mails fra en dame som veldig gjerne vil ha en forklaring p\u00e5 dette kortet:) Og siden jeg allikevel var i gang med \u00e5 klippe og m\u00e5le og ta bilder, s\u00e5 kunne jeg like gjerne lage en tutorial som jeg kan dele med dere alle.\n\n \n\n\n \n**Double Zig Zag card.**\n\n \n\n2stk kartong: 6\" \\*10\"\n\nPreg den ene kartongen ved: 4\" - 6\" - 8\"\n\nPreg den andre kartongen p\u00e5 samme m\u00e5te, men motsatt. Alts\u00e5 start fra h\u00f8yre side.\n\nSkr\u00e5klipp som du ser p\u00e5 bildet. Start 2 1/4\" fra bunn, og la det st\u00e5 igjen 1/4\" oppe ved den siste pregekanten. Denne 1/4\"-en er der pga punch borden.\n\n \nTwo pieces of cardstock: 6\" \\* 10\"\n\nScore the first cardstock at : 4\" \u2013 6\" \u2013 8\"\n\nDo the same with the other cardstock, but now you start from the right side.\n\n \nNow cut the \"zig zag\" part of the cardstock like you see in the picture. Start 2 \u00bc\" from the bottom, and end \u00bc\" from the last score line. This \u00bc\" is for the border punch:)\n\n \n\n\n \n\n\n \nVelg en bordpunch og start p\u00e5 toppen. Snu punch og kartong opp ned, s\u00e5 kan du lett se at du starter \u00e5 punche p\u00e5 rett plass. Her er mitt resultat s\u00e5 langt.When you use the border punch, you start on top. Turn the punch upside down, and you can easily see if your punching turns out right.\n\nHere is my resoult.\n\n\u00a0 \n\n\n \nTa den h\u00f8yre delen, og kutt en\u00a0klaff fra bunnen. Du kan lage den s\u00e5 stor eller liten du vil. Her har jeg latt det st\u00e5 igjen 3/4\" p\u00e5 alle tre sider. \n\nTake the right side cardstock, and cut a flap from the bottom like you see in the picture. I have left \u00be\" on each side, but of course you can make this as big or small you like.\n\n\n\n \nHer har jeg limt de to delene sammen.\n\n \nNow glue the two parts together.\n\n \n\n\n \nFor \u00e5 lukke kortet har jeg laget et belte.\n\nKartong: 9 1/4\" \\* 2\"\n\nPreg 2 1/2\" inn fra hver side, og lim sammen bak.\n\n \n \nFor closing the card I have made a belt. \n\n \nCardstock: 9 \u00bc\" \\* 2\" \n\nScore 2 \u00bd\" in from both sides, and glue it together on the back side.\n\n \n\n\n\n \nN\u00e5 er kortet klart til \u00e5 dekoreres.\n\n \nNow the card is ready for decoration.\n\n\n\n \nS\u00e5nn ble kortet mitt.\n\n \nThis is how my card turned out.\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n\n\n \nI hope you will give it a try:) \n \nGood luck with your double zig zag card. \n \n \n#### 28 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMiranda de Groot sa...\n\nSuch a pretty card. Thanks for the tutorial. \nHugs Miranda\n\n 12. juni 2012 kl. 09.24 \n\n\n\n\n\nCarla sa...\n\noh WOW this is great, thanks for the inspiration\\! Love from Holland.\n\n 12. juni 2012 kl. 10.13 \n\n\n\nso very beautyfull \nanneke\n\n 12. juni 2012 kl. 10.25 \n\n\n\n\n\nValerie sa...\n\nOh Marianne you've made my day\\!\\! I love making all your unusual folded cards:) Thanks so much x \nVal x\n\n 12. juni 2012 kl. 11.07 \n\n\n\n\n\nBente \u00c5rstad sa...\n\nNydelig og takk for at du vil dele malen med oss:) \nklem bente:)\n\n 12. juni 2012 kl. 13.40 \n\n\n\n\n\nMojca sa...\nThis is so beautiful Marianne and thank you for sharing. Hugs\\! Mojca\n\nUtrolig lekkert, og tusen takk for oppskriften... \nKlem\n\n 12. juni 2012 kl. 15.46 \n\n\n\n\n\nDanielle sa...\n\nThis is beautiful Marianne\\! How do you come up with so many lovely cards, in such a short period of time? you are fantastic\\! Hugs.\n\n 12. juni 2012 kl. 15.48 \n\n\n\n\n\nGunBritt sa...\n\nUnderbart fint kort. Ha en fin kv\u00e4ll \nKram\n\n 12. juni 2012 kl. 18.18 \n\n\n\n\n\nEva Marie sa...\n\n\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 wow...s\u00e5 lekkert \u2665 \nDette skal jeg pr\u00f8ve meg p\u00e5 ikveld, tusen takk for flott tutorial\\!\\! \n \nklem :)\n\n 12. juni 2012 kl. 18.29 \n\n\n\n\n\nania sa...\n\nPi\u0119kna, wspania\u0142a praca, dzi\u0119kuj\u0119 za \u015bwietny tutorial:)\n\n 12. juni 2012 kl. 19.45 \n\n\n\n\n\nEddie sa...\n\nKnallflott\\!\\! Takk for inspirasjon\\!\\! Klem fra Anne-Eddie ;D\n\n 12. juni 2012 kl. 20.34 \n\n\n\n\n\nEva sa...\n\nDet \u00e4r otroligt vackert ditt kort\\!\\!\\! Stort TACK f\u00f6r att du delar med dig av det du kan\\! \nkram Eva\n\n 12. juni 2012 kl. 20.53 \n\n\n\n\n\nWhat a wonderful card. \n \nHugs Riet.xx\n\n 12. juni 2012 kl. 21.06 \n\n\n\n\n\nSandra Hammer sa...\n\nNydelig og artig teknikk\\!\\! \n \nSmil fra Sandra\n\n 12. juni 2012 kl. 21.12 \n\n\n\n\nThis is so STUNNING, I love it so much, thank you for sharing the tutorial with us and I will definately be giving it a try. \nHugs \nSuzie xx\n\n 12. juni 2012 kl. 22.50 \n\n\n\n\n\nMarianne H sa...\n\nHelt nydelig\\!\n\n 13. juni 2012 kl. 00.21 \n\n\n\n\n\nMerethe sa...\n\nS\u00e5 stilig Marianne, takk for at du deler :) \nKlem fra Merethe\n\n 13. juni 2012 kl. 11.38 \n\n\n\n\n\nBodil sa...\n\nDette var utrolig flott og denne skal jeg pr\u00f8ve meg p\u00e5 :) \nTakk for at du deler. \nHa en fin kveld :)\n\n 13. juni 2012 kl. 20.01 \n\n\n\n\n\nHeleen sa...\n\nWhat a very nice project, I love it\\! \ngroetjes, \nHeleen\n\n 14. juni 2012 kl. 21.23 \n\n\n\n\n\nClare sa...\n\nHi Marianne, wow your card is absolutely beautiful. I am definitely going to give it a go and I will link my post back to your blog for credit. Your whole blog is amazing and I am now following so that I can come back to see more of your beautiful creations. Hugs Clare xxx\n\n 15. juni 2012 kl. 22.28 \n\n\n\n\n\nPysselbus sa...\n\u00c5hhh f\u00f6r ett ljuvligt kort\\!\\!\\! Och vilken perfekt tutorial\\!\\! \n \nKram \nLinda\n\n 16. juni 2012 kl. 08.15 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nLovely project. Wonderful colours. Simply beautiful. Hugs Sheila.x\n\n 16. juni 2012 kl. 09.12 \n\n\n\n\n\nHenriette sa...\nUtrolig nydelig kort:) Takk for at du deler malen, denne kunne jeg tenkt meg \u00e5 pr\u00f8ve:)\n\n 17. juni 2012 kl. 13.43 \n\n \n\nSteffy sa...\nI have just made one of these I think they are just wonderful well done \nhttp://www.worldofcrafters.org/trail-swap-card-for-dawn-t23838.html \n\n 14. september 2012 kl. 23.48 \n\n\n\n\n\nMarlene Atkinson sa...\n\nSuch a gorgeous card, thank you for the very good tutorial. Marlene\n\n 17. september 2012 kl. 13.54 \n\n \n\nKristina sa...\n\nTusen takk for denne oppskriften. H\u00e5per det er greit at jeg deler den p\u00e5 bloggen min?\n\n 5. oktober 2012 kl. 21.52 \n\n## Om meg\n\n\n\n - Marianne \n Jeg heter Marianne og er for \u00f8yeblikket 41 \u00e5r. Jeg bor i Sande i Vestfold sammen med mannen min, og tre herlige barn p\u00e5 7, 10 og 15 \u00e5r. Jeg har v\u00e6rt innom mang en hobby, men har n\u00e5 landet for godt i papirverdenen. Jeg synes dette er en super hobby, og jeg er her for \u00e5 bli\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4097a8cc-d409-40eb-8720-47af21fbb0b2"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/This_Love", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00164-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:26:12Z", "text": "# This Love\n\n\u00ab**This Love**\u00bb er en popul\u00e6r sang av heavy metal-bandet Pantera. Det ble f\u00f8rst utgitt p\u00e5 bandets bestselgende album, *Vulgar Display of Power*, og senere p\u00e5 bandets samlealbum, *The Best of Pantera: Far Beyond the Great Southern Cowboys' Vulgar Hits\\!*. En liveversjon ble ogs\u00e5 inkludert p\u00e5 *Official Live: 101 Proof*.\n\nMusikkvideoen for \u00abThis Love\u00bb ble regissert av Kevin Kerslake og viser bandet spillende p\u00e5 et hustak mens r\u00f8yk driver rundt dem. Musikkvideoen klipper mellom scener av dette, til prostitusjon, mens refrengene viser bandet inne, hvor de spiller p\u00e5 en scene. Den prostituerte g\u00e5r inn i en taxi hvor en annen mann sitter, som pr\u00f8ver \u00e5 voldta henne. Ut fra de siste scenene i musikkvideoen kan det antas at hun dreper ham, da man kan se henne dra ham fra taxien og etterlate ham i veikanten.\n\n - En MIDI-versjon kan bli funnet p\u00e5 *Doom II: Hell on Earth*, p\u00e5 niv\u00e5ene 18 og 27.^(\\[1\\])\n - Musikkvideoen for denne sangen dukket opp p\u00e5 MTVs *Beavis and Butt-Head*, og er tilgjengelig p\u00e5 *Beavis and Butt-Head: The Mike Judge Collection Volume 1*.\n\n1. **^** http://www.doomworld.com/linguica/doomcovers/\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "487a6b37-5d4b-4c43-a41d-da33e003ecb6"} +{"url": "http://www.visitdenmark.se/sv/danmark/skagen-bryghus-gdk642816", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00002-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:49:15Z", "text": "# Skagen Bryghus\n\n**Danmarks Nordligste Bryggeri. \n** \nBryggerirestaurant, hvor der afholdes forskellige arrangementer og rundvisninger m. \u00f8lsmagning. Beliggende ved siden af Skagen Kirke og 3 min. gang fra g\u00e5gaden. \n \nLette frokostretter - se menukort p\u00e5 hjemmeside. \n \nSkagen Bryghus er endvidere \u00e5bent for rundvisninger samt virksomhedsbes\u00f8g\u00a0\u00e5ret rundt p\u00e5 fastlagte tidspunkter - se mere information om dette under \"begivenheder\". \n \nUdvidet \u00e5bning i ugen op til Jul og i ugen mellem Jul og Nyt\u00e5r, dog lukket d. 24. december. \n \nBEM\u00c6RK - K\u00d8KKENET har andre \u00e5bningstider - disse findes her: http://www.skagen-tourist.dk/danmark/skagen-bryghus---restaurant-gdk716371\n\n**Musikprogram 2015:**\n\nFredag 17. kl.16.00-18.15:\u00a0**Max Wolff** (Akustisk Rock, Country & Blues) L\u00f8rdag 18.\u00a0kl.15.00-18.00:\u00a0**Sweet Nothings** (Skagen Rockband)\n\nFredag 24. kl.16.00-18.15:\u00a0**Dennis Nielsen** (Akustisk Rock) \nL\u00f8rdag 25.\u00a0kl.17.00-22.00:\u00a0**Mathiez Band** (Rock, Pop & Dansk)\n\n**Maj:** \n \nFredag 1. kl.15.00-18.00:\u00a0**Hitflix** (80'er, 90'er og alle de nye Hits) \nL\u00f8rdag 2.\u00a0kl.15.00-18.00:\u00a0**Dirty Frank** (Jysk Rock'n Roll / Bryghusband)\n\nFredag 8. kl.16.00-18.15:\u00a0**Chris Andersen** (Akustisk fingerpickin blues) L\u00f8rdag 9.\u00a0kl.15.00-18.00:\u00a0**Smokehouse** (Rock'n Roll & Blues)\n\nTorsdag 14.\u00a0kl.15.00-18.00:\u00a0**Caspersen & Kim J\u00f8rgensen** (Rockcountry duo) \nFredag 15.\u00a0kl.15.00-18.00:\u00a0**Thorbj\u00f8rn Risager & Emil Balsgaard** (Danmarks pt. bedste bluesmusikere) \nL\u00f8rdag 16.\u00a0kl.15.00-18.00:\u00a0**Straight** (Dire Straits cover & Rock)\n\nFredag 22.\u00a0kl.15.00-18.00:\u00a0**Rockstop** (Blandet Rock'n Roll) \nL\u00f8rdag 23.\u00a0kl.15.00-18.00:\u00a0**S\u00e6by Tyrolerorkester** (Tyroler & Dansktop)\n\nFredag 29. kl.16.00-18.15: **Sonny M\u00f8ller** (Akustisk & egne numre) \nL\u00f8rdag 30. kl.15.00-18.00:\u00a0**Jimi & The Double Of Trouble** (Stevie Ray Vaughan, Jimi Hendrix cover & Bluesrock)\n\nFredag 5. kl.16.00-18.15: **Max Wolff** (Akustisk Rock, Country & Blues) L\u00f8rdag 6.\u00a0kl.15.00-18.00:\u00a0**Back, Larsen & Thrane** (Bluesrock & Classic rock m/Skawbo Klaus Thrane)\n\nFredag 12.\u00a0kl.16.00-18.15:\u00a0**Chris Andersen** (Akustisk fingerpickin blues) L\u00f8rdag 13.\u00a0kl.15.00-18.00:\u00a0**E-Street Jam trio** (Bruce Springsteen cover)\n\nFredag 19.\u00a0kl.16.00-18.15:\u00a0**Ronni Str\u00f8m** (Akustisk Rock & Country) \nL\u00f8rdag 20.\u00a0kl.15.00-18.00:\u00a0**Tribute** (60'er & 70'er Classic Rock)\n\nFredag 26. kl.16.00-18.15:\u00a0**Danni Mikkelsen** (Akustisk Rock) \nL\u00f8rdag 27.\u00a0kl.15.00-18.00:\u00a0**Small Amsterdam** (Blandet Rock'n Roll) \n \n**Juli:**\n\n**(Skagen Festival ugen)**\n\nTorsdag 2.:\u00a0kl.12.00-15.00:\u00a0**Rockstop** (Blandet Rock'n Roll).\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 kl. 16.00-19.00:\u00a0**Wedgewood Duo** (Irsk Folk).\u00a0kl. 20.00-23.00:\u00a0**Straight** (Dire Straits cover & Rock). \n \nFredag 3.:\u00a0kl. 12.00-15.15:\u00a0**Mathiez Band** (Rock, Pop & Dansk).\u00a0kl. 16.00-19.15: **Gas Bi Dua** (Gasolin & Shu Bi Dua cover).\u00a0Kl. 20.00-23.15:\u00a0**Hungry Mens Blues Band** (Bluesrock).\n\nL\u00f8rdag 4.: kl. 12.00-15.15:\u00a0**Dirty Frank** (Jysk Rock'n Roll).\u00a0kl. 16.00-19.15:\u00a0**Gas Bi Dua** (Gasolin & Shu Bi Dua cover).\u00a0kl. 20.00-23.15:\u00a0**Hungry Mens Blues Band** (Bluesrock).\n\nS\u00f8ndag 5.: kl. 11.00-14.00:\u00a0**Schou & N\u00f8** (Folk Rock duo).\u00a0kl. 15.00-18.00:\u00a0 **UpstairsBand** (Rock, Funk & Blues).\u00a0\n\nTorsdag 9. kl.15.00-18.00:\u00a0**Wok'n Woll** (BV Nordstjernen, Skagen)\n\nFredag 10. & L\u00f8rdag 11.\u00a0kl.15.00-18.00:\u00a0 **Kristian Klarvand** (Creedence Clearwater cover)\n\nOnsdag 15. kl. 15.00-17.15: **Henrik Mygind** (Akustisk Rock)\n\nTorsdag 16. & Fredag 17.\u00a0kl. 15.00-18.00:\u00a0**Dirty Frank** (Jysk Rock'n Roll)\n\nL\u00f8rdag 18. kl. 15.00-18.00:\u00a0**KEINSTEIN** (Rock/Heavyrock blandet m/Dansktop)\n\nOnsdag 22. kl. 15.00-17.15:\u00a0**Chris Grey** (Dansk/Canadier - Mississippi Blues)\n\nTorsdag 23. kl. 15.00-18.00:\u00a0**Poul Ewald & Klaus Jensen** (Blues/Rock duo)\nFredag 18. kl. 16.00-18.15:\u00a0**Sonny M\u00f8ller** (Trubadur & Bagg\u00e5rdspoet)\n\nL\u00f8rdag 19. kl. 15.00-18.00:\u00a0**Straight** (Dire Straits cover & Rock)\u00a0\n\nFredag 25.\u00a0kl. 16.00-18.15:\u00a0**Dennis Nielsen** (Akustisk Rock)\n\nL\u00f8rdag 26. kl. 15.00-18.00:\u00a0**THE FRIED OKRA BAND** (Hypnotisk & Groovy\u00a0Bluesrock. Band fra Kbh. og cd aktuel (nr.4))\n\n**Oktober:** \n \nFredag 2. kl. 16.00-18.15:\u00a0**Max Wolff** (Akustisk Country, Blues & Rock)\n\nL\u00f8rdag 3. kl. 15.00-18.00:\u00a0**DOD XL** (Power Rock. Har f\u00f8r spillet p\u00e5 MC \"Tr\u00e6f p\u00e5 Toppen\").\u00a0\n\nFredag 9. kl. 16.00-18.15:\u00a0**Henrik Mygind** (Akustisk Rock)\n\nL\u00f8rdag 10. kl. 15.00-18.00:\u00a0**Thorbj\u00f8rn Risager & Emil Balsgaard** Danmarks pt. bedste bluesmusikere)\u00a0\n\n**(Oktoberfest / Efter\u00e5rsferie uge 42)**\n\nTirsdag 13. kl. 16.00-17.30:\u00a0**Hiroyo** (Ansigtsmaler/for b\u00f8rn)\n\nFredag 16. kl. 15.00-18.00:\u00a0**The Billiteers** (50'er 60'er Rockabilly)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbca63bb-b432-40c1-ae21-5ded54b30c1c"} +{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/hosteldetails.php/Aparthotel-Station/Krakow/51907", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00176-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:38:59Z", "text": "Aparthotel Station ligger bare noen f\u00e5 skritt fra sentral / busstasjon og stort kj\u00f8pesenter - Galeria Krakowska. \nDet tilbyr tjuetre pusset opp og redesignet rom med eget eller felles bad. \nRommene er solrik og godt utstyrt. \n \nVi inviterer deg ogs\u00e5 til restauranten i samme bygning med deilig polsk mat. \n \nLeilighets ansatte vil gjerne dele med deg sine kunnskaper om byen eller bare for \u00e5 svare p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l. \n \nP\u00e5 v\u00e5rt gjestenes disposisjon gir vi: vanlig kj\u00f8leskap, mikrob\u00f8lgeovn, bagasjeoppbevaring og internettkaf\u00e9 (gratis for gjester).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77a27353-56be-486b-b466-55ebf09f32c5"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g60632-d87242-Reviews-Hale_Kai_O_kihei-Kihei_Maui_Hawaii.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00002-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:12:34Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Hale Kai O'kihei\n\nAdresse: 1310 Uluniu Road, Kihei, Maui, HI 96753 \n\nBeliggenhet: USA \\> Hawaii \\> Maui \\> Kihei\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 1\u00a0419\u00a0kr - 2\u00a0175\u00a0kr \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Hale Kai O'kihei 2.5\\*\n\nAntall rom: 36\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Travelocity, Booking.com, Hotels.com, Priceline og Odigeo slik at du trygt kan bestille fra Hale Kai O'kihei. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae1d1af8-885e-4c36-bed1-880c21a5f7c9"} +{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/vandrerhjem/Cozumel/Mexico", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00311-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:25:48Z", "text": "# Hostels i Cozumel, Mexico\n\nHostelworld.com tilbyr deg online bestilling med det beste utvalget av hosteller i Cozumel . Les anmeldelser fra kunder av Cozumel hosteller, vis ungdomsherberger p\u00e5 kart over Cozumel og benytt deg av tilbud som gratis SMS-bekreftelser. Og hvorfor ikke sjekke ut v\u00e5rt utvalg av de beste ting \u00e5 se og gj\u00f8re i Cozumel mens du er der. Hostelworld.com - den definitive guide til Cozumel backpackerhosteller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff4ce6cd-518a-4d52-afd9-b8505b54dc19"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/australia/warrnambool/3044/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00257-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:12:52Z", "text": "## Om **Warrnambool Beach Backpackers**\n\nBoligen vi tilbyr er komfortabel og passer for alle\\! V\u00e5re fasiliteter inkluderer TV, kj\u00f8leskap, kj\u00f8kken, vaskerom, grillomr\u00e5de, internett, aircondition, bar, turreservasjoner og enda et biljardbord\\! \n \nI n\u00e6rheten finner du en hel rekke attraksjoner, inkludert stranden, fotturer langs kysten, hvalsafari, nattklubber, museer, fiske, surfing, dykking og mye mer\\! Vi h\u00e5per \u00e5 se deg snart\\! \n \n\nHostelBookers.com Ltd 2003-2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b9d3993-6207-41c8-ba6a-8c20fb264293"} +{"url": "http://www.nrk.no/kultur/bok/_frihetens-forvandling_-1.6685300", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00002-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:29:48Z", "text": "# Frihetens pris\n\nBoken \"Frihetens forvandling. Essays og artikler 2002-2008\" er skrevet av forfatteren Arne Johan Vetlesen. Forestillingen om at individuell frihet er veien til lykken, er ikke s\u00e5 opplagt etter \u00e5 ha lest denne boken, mener v\u00e5r anmelder.\n\n\n\nOle Jan Larsen\n\n - Mer om Alle anmeldelser fra NRKbok\n\n Publisert 05.08.2009, kl. 10.28\n\n\n\nI boka som best\u00e5r av tidligere publiserte artikler, n\u00e6rmer filosofen seg begrepet frihet fra mange ulike posisjoner som kan v\u00e6re gode utgangspunkt for videre diskusjoner.\n\n## Individuelt press\n\nArne Johan Vetlesen er kritisk til v\u00e5r tids dyrking av hver enkelts frihet. Han skriver blant annet: \"\u00d8kt individuell valgfrihet er utviklingens forside, psykiske lidelser dens bakside.\" Hva mener han med dette? Er Vetlesen negativ til at enkeltmennesker skal gis utfordringer og valgmuligheter? Neppe det. Men han p\u00e5peker at det har en pris at hver enkelt er sin egen lykkes smed.\n\nPrisen vi betaler i det markedsliberale samfunnet er at hver enkelt opplever et enormt press, hevder Vetlesen. Vi skal lykkes. Vi skal vinne. For det er ingen andre enn oss selv som begrenser mulighetene:\n\nN\u00e5r \"alt\" sies \u00e5 v\u00e6re mulig for enhver, n\u00e5r \"alt\" sies \u00e5 v\u00e6re innenfor rekkevidde, bare man som individ utvikler kapasitetene som trengs for \u00e5 realisere alle alternativene, er resultatet individer som settes under et enormt psykisk trykk.\n\n## Ikke tid til lange brev\n\n \nBoka \"Frihetens forvandling. Essays og artikler 2002-2008\" best\u00e5r av 26 ulike artikler, som er publisert tidligere i aviser, tidsskrifter og b\u00f8ker. Det er mulig \u00e5 blinke ut noen hovedtekster. Essayene handler blant annet om frihetens vilk\u00e5r og om hvilke k\u00e5r vennskap har i v\u00e5r tid.\n\nI mange av tekstene ligger en kritikk av det markedsliberale samfunnet i bunnen. Han viser blant annet til den engelske sosiologen Ralph Fevre, som hevder at den \u00f8konomiske rasjonaliteten trenger seg inn i andre sf\u00e6rer og aktiviteter i tilv\u00e6relsen. Arbeid og forbruk f\u00e5r en s\u00e5 stor plass i livet, hevder Fevre at vi m\u00e5 gi opp noe:\n\n\"\u2026og dermed finnes det ikke lenger tid eller rom for \u00e5 spille musikk sammen, for ritualer, b\u00f8nn, for \u00e5 skrive dagbok eller lange brev til venner og elskere, for \u00e5 vandre form\u00e5lsl\u00f8st rundt p\u00e5 landsbygda, for kontemplasjon.\" Ralph Fevre.\n\nDette nostalgiske sitatet av Fevre er et av mange utgangspunkter for Vetlesens diskusjon om betingelsene for vennskap. Hans referanser strekker seg fra antikken og opp til samtidige filosofer, sosiologer og psykologer.\n\n## Akademisk, men\u2026\n\nBoka inneholder b\u00e5de tunge filosofiske resonnementer og korte avisinnlegg om reklame, om begredelige forhold i skolen eller om nedleggelser av postkontorer \u2013 og hvilken \u00f8deleggende effekt det har for sm\u00e5steder i Norge. Man kan v\u00e6re enig eller ikke enig i hans analyser.\n\nMen Vetlesen drar opp interessante perspektiver som det er verdt \u00e5 bruke tid p\u00e5. Spr\u00e5ket er for s\u00e5 vidt akademisk. Han ironiserer ogs\u00e5 over det og skriver: Det er blitt sagt at d\u00f8den \u2013 eller i mitt vokabular: grunnvilk\u00e5ret d\u00f8delighet \u2013 er v\u00e5rt samfunns siste tabu. Likevel er Vetlesen en eminent formidler. For et sterkt engasjement for menneskers livsbetingelser og konkrete utgangspunkt for diskusjonene, bidrar til at filosofen n\u00e5r ut til mange lesere og ikke bare til et begrenset fagmilj\u00f8.\n\n## Habermas\n\nArne Johan Vetlesen hadde den tyske filosofen J\u00fcrgen Habermas som sin veileder i sine yngre dager, og i flere av artiklene er Habermas utgangspunkt for Vetlesens diskusjoner. Han b\u00e5de forsvarer og er kritisk til sin gamle veileder: \"Han (Habermas) har lite innsiktsfullt \u00e5 melde n\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5rsakene til internasjonal terrorisme a la nine eleven stilles, eller for den saks skyldfattigdomsbekjempelse.\"\n\nVi kan kanskje si at boka \"Frihetens forvandling\" viser at Vetlesens virke som akademiker og intellektuell er i Habermas sin tradisjon. Han bidrar i en kritisk offentlighet og deltar i samtidas diskusjoner om etiske og sosiale sp\u00f8rsm\u00e5l med en filosofs blikk p\u00e5 verden. Arne Johan Vetlesen er en type akademiker som vi \u00f8nsker oss flere av. \n\n Publisert 05.08.2009, kl. 10.28\n\n### Alle anmeldelser fra NRKbok\n\n\n\n## Uviktig Millenium-fortsettelse\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "825b117b-343e-45ca-91b4-e0b1f2817f5e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/PA-system", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00164-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:33:12Z", "text": "# PA-system\n\n**PA-system** (forkortelse av det engelske \u00abPublic Address\u00bb) er en betegnelse for store lydanlegg, hvor lyden skal n\u00e5 ut til mange mennesker. Et slikt anlegg best\u00e5r blant annet av mikrofoner, miksepult, forsterkere, h\u00f8yttalere og lydeffekt-enheter.\n\nPA systemer blir brukt til forsamlingslokaler, konserter o.l . PA er langt mer kraftfulle lydanlegg enn vanlige lydanlegg for hjemmebruk.\n\nPA systemer blir brukt i h\u00f8yfrekvensutstyr, og blir her betegnet som Power Amplifiers. Gjerne i det som kalles en Push/pull kopling, en meget kraftig forsterker. Eksempler er: I radiosendere med to effekt-transistorer eller to kraftige radior\u00f8r. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re et Magnetron; et kraftig forsterkerelement brukt i mange sammenhenger, men godt kjent som et sluttrinn som produserer radarb\u00f8lger i en radar.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56367252-9fc5-4031-888a-f74e908c7bc7"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g186338-d719006-Reviews-Gaucho_Hampstead-London_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00244-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:10:49Z", "text": "Anmeldt 8 august 2013\n\"Argentisk steakhouse\"\n\n Anmeldt 8 august 2013 \n\nMeget godt utvalg og hyggelig personale som ga god veiledning. Typisk biffrestaurant med skinn p\u00e5 vegger. Maten var veldig god.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "465dbd6b-1f4a-4871-b61b-47d69aa087c1"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Norske_Studentersamfund", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00221-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:37:38Z", "text": "**Det Norske Studentersamfund**, forkortet **DNS**, er en norsk studentorganisasjon for studenter i Oslo. DNS ble stiftet 2. oktober 1813 i Christiania og er Norges eldste studentersamfunn. Studentorganisasjonen holder til p\u00e5 Chateau Neuf p\u00e5 Majorstuen. Organisasjonen har spilt en viktig rolle i Norges politiske og kulturelle historie.\n\n\n\nTegneren Andreas Blochs karikatur av \u00abakademiske Unge-Socialister\u00ab\u00a0i \u00abUdkl\u00e6kningsanstalten Studentersamfundet\u00bb. Tegning fra vittighetsbladet *Korsaren* 1908.\n\n### Sorgenfri, Universitetsgaten og Gamle Logen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet Norske Studentersamfund ble stiftet av (alle) de 17 studentene ved Universitetet i Oslo den 2. oktober 1813. De f\u00f8rste \u00e5rene hadde de naturlig nok ikke eget lokale, men m\u00f8ttes hos medlemmene. Senere leide de lokaler hos klokker Wold like overfor Hotel du Nord, og omtrent 1816 flyttet samfundet til den s\u00e5kalte Thomsegaarden nordvest for b\u00f8rstomten (1816\u20131821). Det var et enkelt v\u00e6relse, med \"tarvelig\" m\u00f8blement og i 1818 \"intet kateter, hvorfor den Foredragende maate staa op til en V\u00e6g med et Lys i den ene Haand og sit Konsept i den anden\" og forelese sin avhandling. I 1821 flyttet samfunnet til kj\u00f8pmann D Ellefsens Gaard i Dronningens gate, like overfor det gamle r\u00e5dhus. De hadde bedre rom, men v\u00e6relsene var fortsatt s\u00e5 sm\u00e5 at man ved alle festlige anledninger m\u00e5tte leie p\u00e5 et offentlig sted \u2013 i alminnelighet p\u00e5 Sorgenfri p\u00e5 Hammersborg. I 1824 flyttet Samfunnet til Sorgenfri, som omtales som en L\u00f8kke utenfor byen, og i 1825 tilbake til Elleffsen \u2013 denne gang med flere v\u00e6relser. I 1829 flyttet det til Delphins gaard i \u00d8vre Slottsgate, derfra i 1830 til Madame Petersens G\u00e5rd p\u00e5 hj\u00f8rnet av r\u00e5dhusgaten og kongens gate. Det f\u00f8lgende aar til klokker Svendsens g\u00e5rd i Prinsensgate (skr\u00e5ss over for finansdepartementet) og bodde fra 1832 en kort stund hos Ki\u00f8llner p\u00e5 hj\u00f8rnet av Kirke- og Tollbodsgaten (Cappelens gaard). Derfra flyttet det til Sorgenfri, hvorfra det i 1838 atter vendte tilbake til Delphin, der Samfundet haddde sitt lokale inntil det h\u00f8sten 1860 flyttet inn i egen Bygning i Universitetsgata 26.^(\\[1\\])\n\nSamfundet fungerte noen \u00e5r som en lukket litter\u00e6r klubb, i 1820 ble det \u00e5pnet for alle akademikere som ville melde seg inn og ble dermed ogs\u00e5 en organisasjon for \u00e5 representere disse. I de f\u00f8lgende \u00e5rene var Samfundet en ogs\u00e5 betydelig arena i samfunnslivet, blant annet bidro det vesentlig til \u00e5 etablere 17. mai som nasjonal h\u00f8ytidsdag. Politiske temaer ble etter hvert stadig sjeldnere behandlet i Studentersamfundet, dette endret seg i 1869 da Bj\u00f8rnson ble valgt til formann av de liberale og av bondestudentene, mot sterk motstand av de konservative.\n\nStudentersamfundets orden, *Hans Majestet Den Gyldne Gris' Orden* ble stiftet 9. april 1859. H.M.Grisen et symbol p\u00e5 sparegrisen etter mange \u00e5rs innsamlingsaksjon for \u00e5 reise et m\u00f8te- og forsamlingslokale for det norske studentersamfund. Ordenen er en institusjon som ble innrettet for \u00e5 utmerke personer som har gjort seg fortjent i samfundet \u2013 og utmerket seg i samfunnet. Opptak til ordenen foreg\u00e5r idag hvert fjerde \u00e5r.\n\nEn rekke faglige studentforeninger har v\u00e6rt knyttet til studentersamfundet, av de mer kjente er studentenes friundervisning som ble omorganisert av studentersamfundet i 1901 og er i dag Studentsamskipnaden i Oslo.\n\nI 1861 \u00e5pnet festsalen i Universitetsgaten 26, Samfundet sin f\u00f8rste egne bygning, oppf\u00f8rt ved innsamlede midler og frivillige bidrag. Universitetsgata 26 ble solgt i 1918, og i f\u00f8rkrigs\u00e5rene ble mange viktige m\u00f8ter og debatter holdt i den Gamle Logen. P\u00e5 dagsorden i Oslo Kommune den 9. april 1940 stod et punkt om overdragelse av Gamle Logen som velferdshus til studentersamfundet. Fra 1951 ble det folkelige skjenkestedet Dovrehallen Oslostudentenes fargerikt dekorerte studentkro og samlingssted. Der var det p\u00e5 1950- og 60-tallet dans, kroaftener og ulike typer m\u00f8ter, ofte i form av livlige debatter p\u00e5 l\u00f8rdagene.^(\\[2\\]) Etter mange \u00e5r med nye innsamlingsaksjoner kunne kulturhuset Chateau Neuf \u00e5pnes i 1971.\n\nStudentersamfundet er idag en organisasjon som retter seg b\u00e5de mot studentene ved Universitetet i Oslo og mot studenter ved andre l\u00e6resteder i Oslo.\n\n### Konserter og bardrift\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n**Konsertforeningen Betong** er en studentforening ved Det Norske Studentersamfund. Foreningen arrangerer konserter og fester i lokalet Betong, som ligger i kjelleren av Chateau Neuf. Foreningen har omtrent 40 aktive medlemmer, og arrangerer rundt 50 konserter i \u00e5ret^(\\[*trenger referanse*\\]).\n\n**Glassbaren** og **BokCaf\u00e9en** er serveringssteder ved Det Norske Studentersamfund som drives p\u00e5 fast basis. Barene bemannes b\u00e5de av frivillig og betalt personell. Foreningen **Tappet\u00e5rnet** st\u00e5r for den frivillige bemanningen av barene ved Chateau Neuf.\n\nKulturutvalget, stiftet 1947, er en studentforening ved Det Norske Studentersamfund. Foreningen arrangerer blant annet debatter, og har 4 ulike faste arrangementskonsepter. Foreningen har omtrent 30 aktive medlemmer, og arrangerer om lag 60 debatter og foredrag i \u00e5ret.\n\n\nStudentenes Fotoklubb, stiftet 1956, er en fotoklubb som har holdt til p\u00e5 Chateau Neuf og v\u00e6rt en del av Det Norske Studentersamfund siden 1999. Aktiviteten i klubben omfatter \u2013 i tillegg til m\u00f8rkeromsaktivitet og foredrag \u2013 dokumentering av den \u00f8vrige aktiviteten i Det Norske Studentersamfund.\n\n### TV og radio\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n**Radio Nova**, grunnlagt 1950, er studentradioen i Oslo. Radio Nova er Norges eldste lokalradio og var Norges f\u00f8rste radio som kom med daglige oppdaterte studentnyheter p\u00e5 radio og p\u00e5 nett.\n\n**Oslo Student-TV** (OSTV), stiftet 2010, er en studentforening som lager student-TV ved Det Norske Studentersamfund.\n\n### Teater\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n**Teater Neuf \u2013 Studentteatret i Oslo**, stiftet i 1834, er en teaterforening ved Det Norske Studentersamfund. Teatret er Oslos eldste n\u00e5v\u00e6rende teater og Norges eldste studentteater. Studentteatret i Oslo har operert under mange navn: *Studentersamfundets Teater*, *Samfundsteatret*, *Teaterutvalget*, *Teaterverkstedet* eller bare *Studentteatret.* I 1996 ble imidlertid *Teater Neuf* lansert som navn og ble beholdt siden. N\u00e5v\u00e6rende teatersjef er Bastian Stabell. Teater Neufs orden heter *Den Hvide Knap* og er Studentersamfundets nest eldste orden.\n\n### Politikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet Norske Studentersamfund er tilholdssted for b\u00e5de konservative og venstreradikale politiske grupperinger ved Universitetet i Oslo. De konservative er representert ved Den Konservative Studenterforening (DKSF), tilknyttet H\u00f8yres Studenterforbund og Oslo H\u00f8yre. De venstreradikale er representert ved Venstrealliansen, en sammenslutning av Sosialistisk Venstreparti, R\u00f8dt, De radikale og R\u00f8d Front.\n\nTil tider \u2013 blant annet i 1970-\u00e5rene, da Chateau Neuf ble bygget \u2013 har polariseringen i politiske sp\u00f8rsm\u00e5l v\u00e6rt store i studentorganisasjonen.^(\\[3\\]) Bygningen ble av praktiske \u00e5rsaker oppf\u00f8rt med to trapper som f\u00f8rer til Storsalen, der debattene ble holdt \u2013 en trapp til h\u00f8yre, og en trapp til venstre. Selv om motsetningene var store, fikk alle slippe til, og Det Norske Studentersamfund har f\u00e5tt tilnavnet \u00ablandets frieste talerstol\u00bb.^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed64107c-9be3-4e70-994f-e6f4be02460c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Maurice_Huet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00050-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:51:33Z", "text": "# Maurice Huet\n\n**Maurice Huet** (f\u00f8dt 1. desember 1918, d\u00f8d juni 1991) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London.\n\nHuet ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med p\u00e5 det franske laget vant i lagkonkurransen i k\u00e5rde. De andre fekterne \u00e5 laget var Henri Gu\u00e9rin, Marcel Desprets, Michel P\u00e9cheux, \u00c9douard Artigas og Henri Lepage.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98b546b6-856f-4e3e-a944-037f90217f02"} +{"url": "http://loppehjemmet.blogspot.com/2010_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00129-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:49Z", "text": "\n\n## 29\\. november 2010\n\n### Trappekasser\n\n \n\nEn venninne av meg hadde sett noen kasser p\u00e5 Riviera Maison (?) som hun syntes var b\u00e5de praktiske og t\u00f8ffe. De fleste som bor i hus med flere etasjer, og spesielt barnefamilier, vet at man til enhver tid har en haug med ting oppe som skal ned og en haug med ting nede som skal opp\\! Jeg bestemte meg for \u00e5 nisse ideen, og her ser dere mine egendesignede trappekasser. De hun hadde sett var riktignok spesialdesignet for trapp -det er ikke mine, men de gj\u00f8r nytten likevel\\!\n\nKassene er laget av ordin\u00e6re trekasser som jeg kj\u00f8pte da Styvis ble avviklet p\u00e5 ask\u00f8y. Jeg har malt de hvit, og limt p\u00e5 malte trebokstaver fra Panduro. Kronen p\u00e5 verket var h\u00e5ndtak p\u00e5 hver side fra Clas Ohlson\\! \n\n## 28\\. november 2010\n\n### 1\\. s\u00f8ndag i advent\n\n\n\nS\u00e5 var vi kommet til f\u00f8rste s\u00f8ndag i advent. Tiden har joggesko p\u00e5, og helgene er kj\u00e6rkomne. S\u00f8ndagen har g\u00e5tt med til jobbing, julemarked og jobbing for mor, mens far og barna har v\u00e6rt ute p\u00e5 tur med sk\u00f8yter og sag under arma: mor hadde bestillt greiner til \u00e5 ha ute. Pinnekj\u00f8tt til middag, og juleverksted med sm\u00e5ttisene. Herlig s\u00f8ndag\\!\\!\n\n \n \n\n\n\u00c5rets adventsstake har jeg kj\u00f8pt p\u00e5 Riviera Maison. Den best\u00e5r av et fat og fem lysholdere med magneter under\\! Ganske enkelt genialt, for man kan flytte lysene, eller pille av slik at man f\u00e5r \u00f8nsket mengde. Magneten funker selvsagt p\u00e5 andre underlag av metall. Pynt med hva du vil\\!\n\n \n \nS\u00e5 har jeg v\u00e6rt p\u00e5 julemarked i dag\\! Sjekk disse s\u00f8te sm\u00e5 st\u00f8vlene i sement\\! Det er damen bak denne bloggen Fur Elise som st\u00e5r bak denne lekre dekorasjonen\\! Jeg vil anbefale alle som bor i Bergensomr\u00e5det \u00e5 ta turen innnom henne p\u00e5 Damsg\u00e5rd\\! Hun har st\u00f8vler i alle st\u00f8rrelser, alle unike og laget for h\u00e5nd. I tillegg har hun masse annet fint, s\u00e5 l\u00f8p \u00e5 kj\u00f8p\\!\\! S\u00f8ndags\u00e5pent fra 12-17\\!\n\n \n\n\n## 11\\. november 2010\n\n### Tenkte jeg skulle...\n\n\n\n \n...pr\u00f8ve meg p\u00e5 lekre sm\u00e5 kj\u00e6rligheter i kremmerhus til jul. Disse s\u00f8tsakene ble solgt i Santa Park i Rovaniemi. Vi var der i sommer; merkelig opplevelse \u00e5 ha en hel dag med nisser, pepperkaker, alver, julepynt og julemusikk midt i august, men artig var det\\! Kan anbefales\\!\n\n \nMen over til julesnopet; jeg kan tenke meg at disse er fylt med knekk og n\u00f8ttebiter. Har noen en god oppskrift de vil dele med meg?\n\n## 8\\. november 2010\n\n### Stuebilder\\!\n\n \nGodt \u00e5 komme i gang med fungerende mac: desverre hadde jeg et lite arbeidsuhell i jobben med \u00e5 lage plass til nye bilder: jeg sletta iPhoto-biblioteket mitt\\!\\! Over 10 000 bilder og ingen backup\\!\\! Hyyyl\\! M\u00e5 jo f\u00e5 fikset det p\u00e5 noe vis... Men n\u00e5 har jeg i allefall f\u00e5tt lastet inn mine 850 feriebilder, s\u00e5 da har jeg jo litt \u00e5 vise frem;) \n\n \nHar tidligere lovet bilder fra mitt (ny)oppussede hus, s\u00e5 her kommer stua:\n\n \n\n\n \n\n\n \nS\u00e5 til slutt et putetips:\n\nDette er en gammel postsekk og en hodepute\\! Kjempelekker\\!\n\n*(Takk til mamma som har sydd;)*\n\n \n\n\n\n\n Jeg 31 \u00e5r gammel. Opprinnelig fra Nordnorge, men har de siste elleve \u00e5rene bodd p\u00e5 Vestlandet. Gift, 3 barn - alltid mange jern i ilden\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30a4a1e3-89e0-4c04-abe5-bc5024ed7209"} +{"url": "https://snl.no/H%C3%A5kon_Eiriksson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00156-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:19Z", "text": "# H\u00e5kon Eiriksson\nOBS\\! Det har kommet et endringsforslag p\u00e5 denne artikkelen som enn\u00e5 ikke er evaluert.\n\nH\u00e5kon Eiriksson, norsk jarl og siste mannlige \u00e6tling av Lade\u00e6tten. Han var s\u00f8nn av Eirik H\u00e5konsson jarl og Gyda, som var datter av den danske kongen Svend Tvesk\u00e6g.\n\n1014 overtok H\u00e5kon farens velde p\u00e5 Vestlandet og i Tr\u00f8ndelag (sammen med Svein jarl), da Eirik jarl seilte til England for \u00e5 hjelpe Knud den store. H\u00e5kon ble fanget av Olav Haraldsson h\u00f8sten 1015, men slapp fri mot \u00e5 dra til sin far i England. Etter Olavs reise fra Norge ble H\u00e5kon gjeninnsatt som jarl av Knud den store, men han druknet i Pentlandsfjorden p\u00e5 vei tilbake til Norge vinteren 1029.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "144a09ea-865b-4f9c-8047-e71bd97cefa1"} +{"url": "http://www.rendalen.kommune.no/10598.10593.Folkehelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00176-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:37Z", "text": "| | \u00d8konomi og skatt |\n\n \n# Folkehelse\n\n\u00a0\n\n**Folkehelsen** p\u00e5virkes av forhold som \u00f8konomi, utdanning, opplevelse av tilh\u00f8righet til familie, venner og lokalsamfunn, bolig, hvilke levevaner man har n\u00e5r det gjelder kosthold, fysisk aktivitet, alkohol og tobakk.\n\n\u00a0\nHedmark fylkeskommune arbeider etter slagordet:\n\n*\"Det skal v\u00e6re enkelt for alle \u00e5 velge sunt\". \nDet er en strategi som bygger p\u00e5 kunnskapen om at sosial ulikhet p\u00e5virker folkehelsen. Det satses derfor p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fram \"friskfaktorer\" p\u00e5 arenaer hvor folk flest ferdes.\n\nFra 01.01.2012 tr\u00e5dte Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) i kraft. Den gir b\u00e5de kommuner, fylkeskommuner og stat et mer helhetlig ansvar for befolkningens helse. Det er \u00f8kt fokus p\u00e5 \u00e5 forebygge p\u00e5 tvers av alle sektorer, fra skole til sykehjem, barnehage og vei. Den nye folkehelseloven inneb\u00e6rer at kommunene og fylkeskommunene skal ha oversikt over helsetilstanden til sine innbyggere. De skal ogs\u00e5 ha oversikt over hvilke forhold som p\u00e5virker helsetilstanden.\n# Frisklivssentralen med tilbud for nye deltakere i september\n\n\n\nFrisklivssentralen hjelper og st\u00f8tter personer som \u00f8nsker \u00e5 endre levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold eller tobakk, gjennom individuelle samtaler og gruppebaserte tilbud. V\u00e5rt tilbud i Rendalen vil konsentreres over to perioder i \u00e5ret; v\u00e5r og h\u00f8st.\n\n\u00a0\n# Kurs - Praktisk bruk av internett\n\n\n\nPensjonistforbundet Hedmark har et samarbeid med Rendalen kommune om \u00e5 tilby eldre innbyggere kurs i praktisk bruk av internett p\u00e5 pc. Kursene blir holdt i kommunens lokaler, mens instrukt\u00f8r og kursopplegg ivaretas av pensjonistforbundet.\u00a0 Se\u00a0kursbrosjyren.\n\n\u00a0\n# Spreke vintertrimmere\n\n\n\nVi gratulerer Melkior Kv\u00e6rnes som vinner av vinterkonkurransen i anledning Friluftslivets \u00e5r 2015.\u00a0 Vinnere av FYSAKs trimturer vinter 2015 er Oddlaug S\u00f8berg, Ragne Hilde Solum, Erlend \u00d8verlie, Nils Aasen og Hilde Nystuen.\u00a0 Gratulerer ogs\u00e5 til dere\\!\n\n\u00a0\n# Folkehelseprofilen 2015 for Rendalen kommune\n\n\n\nFolkehelseinstituttet har i dag publisert folkehelseprofiler for kommunene 2015,\u00a0og her er profilen og barometeret for Rendalen.\n\n\u00a0\n# Rendalens f\u00f8rste gruppetilbud for livsstilsendring\n\n# Vinnere av sommertrimmen\n\n\n\nPremien er gavekort ved MX-sport.\u00a0 *Vi gratulerer\\!*\u00a0\n\n# Kom p\u00e5 spinning\\!\n\n\n\nRendalen Friskliv \u00f8nsker velkommen til nye og erfarne spinnere\\!\uf04aDu\u00a0ser\u00a0timeplan gjeldende fra uke 38 her:\u00a0 Spinningtimeplan\n\n\u00a0\n\n09.09.2014\n\n# Vi gratulerer vintertrimmerne\\!\n\n\n\nDe heldige vinnerne av FYSAKs vintertrim 2013/2014 kan vente seg premie tilsendt i posten.\n\n\u00a0\n\n08.07.2014\n\n# G\u00e5gruppe - To dager i uka fra 24. mai\n\n\n\n22.05.2013\n\n# Kontaktinfo Folkehelse\n\nFolkehelsekoordinator\n\nTone Iren Illevold\n\nBes\u00f8ksadr.: Helse- og omsorgssenteret, S\u00f8stuveien 21, \n# Folkehelse - aktiviteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af925d98-f629-4c96-8f0f-cf0b58e6d8f8"} +{"url": "http://einstovelogeinsko.blogspot.com/2012/01/global-chic.html?showComment=1326199977038", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00221-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:58:00Z", "text": "\n\n\n\n\n\n \n\n\n\nSitat: *\"...her p\u00e5 NIB er vi rett og slett reiselystne\\! B\u00e5de i ordets rette forstand, men ogs\u00e5 interi\u00f8rmessig. 2012 ser ut til \u00e5 bli et \u00e5r med mye global inspirasjon, og vi har derfor kalt denne utfordringen \"Global chic\", hihi. Man f\u00e5r ikke mer moro enn man lager selv:) Vi ser at b\u00e5de kelim, \"indianerinspirert\" stil og inkam\u00f8nster, andre etniske detaljer, gull og kobber er p\u00e5 vei. Spennende, spennende\\!\"*\n\nMitt bidrag er hentet fra kj\u00f8kkenet. N\u00e5 skal ikke jeg pr\u00f8ve \u00e5 gi inntrykk av at jeg er en gourmetkokk eller 'domestic goddess' (eller i det hele tatt flink til \u00e5 lage mat), men n\u00e5r jeg omringer meg med ingredienser og kj\u00f8kkenredskaper fra utlandet, da koser jeg meg p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\n \nKokesonen n\u00e5 for tiden kan nok b\u00e6re preg av India, med den indiske st\u00e5lhyllen og indisk krydder. Men det er nok England som ligger mitt hjerte n\u00e6rmest. Te, krydder og andre ingredienser plukker jeg med meg fra England.\n\n \n(**Indisk krydder, te og andre ingredienser** Tesco i England; **Foto av Alexander Pushkin statuen** tatt i Moskva; \n\n**Innrammet bilde av meg og venninner** tatt i St Petersburg; \n\n**Ginger Beer flaske og kopp med bilde av Dronning Elizabeth**, kj\u00f8pt p\u00e5 loppemarked i England; \n\n**Tesiler** kj\u00f8pt p\u00e5 loppemarked; **Metallskilt fra Douwe Egberts** gave fra venninne (kj\u00f8pt i Nederland); \n\n**Indisk st\u00e5lhylle**, Ruth66; **Tekrukker** Ikea, med hjemmelagde etiketter; \n\n**Gr\u00f8nn urtekrukke** Habitat i England; **Andre krydderbokser** julegave fra s\u00f8stern; \n\n**Reisedagbok** (brukes til oppskrifter) Waterstones)\n\n \nHa en fantastisk tirsdag, og titt innom Norske Interi\u00f8rblogger for flere fantastiske bidrag i utfordringen HER.\n Etiketter: Kj\u00f8kken, Mat, Utfordring \n Lagt inn av En st\u00f8vel og en sko kl. 10.1.12 \n\n#### 13 kommentarer:\n\n \n\nKROnPRINSESSENE sa...\n\nDet \u00f8verste bildet er FANTASTISK ;) \nJa, dette likte jeg... \n\u00d8nsker deg lykke til\\! \nKlem May Helen\n\n 10. januar 2012 kl. 13.52 \n\n\n\n\n\nUnn sa...\n\nN\u00e5 ble jeg nesten stum av det fine kj\u00f8kkenet ditt...For et fantastisk innlegg og for en flott blogg du har\\! Jeg kjenner jeg blir varm om hjertet n\u00e5r jeg ser alle dine duppeditter og alt det fargerike du omgir deg med p\u00e5 ditt herlige kj\u00f8kken. Lykke til i konkurransen. Jeg legger meg til som f\u00f8lger hos deg. \n \nHilsen fra Unn :)\n\n 10. januar 2012 kl. 14.23 \n\n\n\n\n\nLouise sa...\n\nKjempefint bidrag\\! \nS\u00e5 lekkert med den flotte hyllen med murveggen bak. Bokser fra ulike land var ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 skape god steming p\u00e5 bildene. \nLykke til i konkurransen:-)\n\n 10. januar 2012 kl. 16.00 \n\n \n\nPillePalle.... sa...\n\nUtrolig kule bilder\\! S\u00e5 flott med matvarer fra hele verden rundt. Lykke til\\! Klem, PiPa\n\n 10. januar 2012 kl. 16.30 \n\n\n\n\n\nSigne sa...\n\n\u00c5h den hyllen din er helt etter mitt hjerte \n\\*sverme\\* \n \nKlem og lykke til i utfordringen\\! \nSigne\n\n 10. januar 2012 kl. 17.02 \n\n\n\n\n\nLidyll sa...\n\nHerlig\\! \nFlere nydelige bilder, go\\`stemning..og jeg kjenner reisefoten rykke\\!\\*blunkesmil\\* \n \n\u00d8nsker deg en flott kveld videre\\! \nklem fra meg\n\n 10. januar 2012 kl. 17.55 \n\nAnette:)\n\n 10. januar 2012 kl. 19.09 \n\n\n\n\n\npopetotrora sa...\n\nVerkligen bra tolkat av temat\\! Det h\u00e4r har varit ett roligt tema att f\u00f6lja p\u00e5 alla fina norska bloggar. :-)\n\n 10. januar 2012 kl. 19.19 \n\n\n\n\n\nBente sa...\n\nMmmm - dette var gode bilder \u00e5 reise i, S\u00f8lvi\\! Lykke til:) \n \nKlem fra Bente.\n\n 10. januar 2012 kl. 20.58 \n\n\n\n\n\nDorteas lille verden sa...\n\nFlotte bilder:) St\u00e5lhylla er fantastisk\\!\n\n 11. januar 2012 kl. 14.12 \n\n\n\n\n\nPS: ingen fare for bloggeslutt her alts\u00e5\\! N\u00e5 har jeg skrevet ferdig innlegget ogs\u00e5, trykket visst \"publiser\" litt for fort, hehe.\n\n 12. januar 2012 kl. 14.27 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHei. \nFint kj\u00f8kken\\!\\!\\!\n\n 15. januar 2012 kl. 15.41 \n\n\n\n\n\nMartes atelie\\` sa...\n\nS\u00e5 stilig kj\u00f8kken. Synes absolutt det hadde fortjent \u00e5 skinne litt jeg. Utmerker seg i blandt mange andre;)\n\n 18. januar 2012 kl. 19.42 \n\n \n\n## S\u00f8lvi\n\n\n\n - En st\u00f8vel og en sko \n Da jeg flyttet med min hollandske mann og tre (s\u00f8te\\!) barn fra England til 'nytt' hus i Bergen i 2006 tok interi\u00f8rinteressen min en ny retning, da jeg ble s\u00e5 veldig bevisst n\u00e5tidens bruk og kast mentalitet da vi plutselig skulle fylle opp og m\u00f8blere v\u00e5rt nye hjem. Jeg elsker gjenbruk, redesign, g\u00e5r p\u00e5 loppemarked og syr, strikker, og hekler her hjemme og pr\u00f8ver \u00e5 bruke mye av dette i v\u00e5r innredning. Men jeg er ogs\u00e5 en stor fan av Ikea ;-)\n\n## Velkommen til bloggen min\\!\n\nJeg blir utrolig glad for kommentarer til innleggene mine. Det motiverer og inspirerer. \nKlem fra meg :-) \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64fd08c4-d905-4a3e-bb24-67701576bb10"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Restaurants-g294316-Lima_Lima_Region.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00242-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:09:53Z", "text": " \"Rimelig og ok mat\"\n \n \"Fantastisk mat og atmosf\u00e6re\"\n \n \"G\u00e5 ikke glipp av denne - vi var en gruppe p\u00e5 10 personer som hadde en herlig lunch med fantastisk god sj\u00f8mat og ikke minst underholdning med allsang fra Carlos og hans bror. Et godt r\u00e5d - lytt til anbefalingene til Carlos.\"\n\n - Astrid y Gaston\n \n \"30 fantastiske retter\"\n \n \"Fantastisk opplevelse. Bestill bord og g\u00e5 for tasting menyen. Det ble 30 fantastiske retter. Profesjonell og personlig service. Smak av Lima regionen er tema. De skifter tema hver 6 m\u00e5ned. Mat og drikke var perfekt for 29 av rettene. Anbefales alle som er opptatt av matopplevelser.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "606e6ebd-adc1-4b7f-8081-fe5fbbd71c4a"} +{"url": "http://newth.net/eirik/2011/12/16/julegavetips-til-eboklesere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00129-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:30Z", "text": "# Astronewth: IT, vitenskap, fremtidstenkning\n\n\n\n## Julegavetips til eboklesere\n\n\nI dette hjemmet er mediehenvendelser om digitale gaver ved \u00e5rsslutt like sikkert som Donald Duck p\u00e5 julaften. De senere \u00e5rene er jeg uvegerlig blitt spurt om jeg selv gir bort rene e-gaver til jul, og om jeg tror eb\u00f8ker vil erstatte papirb\u00f8ker under juletreet. Frem til i \u00e5r har jeg svart nei og tja p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene, men jeg lurer p\u00e5 om ikke det kan bli annerledes i \u00e5r.\n\nJa, for i v\u00e5r\u00a0familie er det n\u00e5 s\u00e5pass mange ihuga Kindle-eiere at det ikke vil vekke allmen bestyrtelse om det kom et gavekort p\u00e5 $100 istedenfor en kilo Nesb\u00f8, s\u00e5 det er en mulighet jeg vurderer sterkt.\u00a0Amazon har gjort det enkelt for meg \u00e5 gi en slik gave via sin gavekort-side, der vi som bor utenfor USA blant annet f\u00e5r muligheten til \u00e5 skrive ut v\u00e5re egne julegavekort.\n\nJeg vet at enkelte har problemer med gavekort fordi de ser p\u00e5 dem som upersonlige, men i tilfellet b\u00f8ker syns jeg det blir annerledes. Leseres smak varierer s\u00e5 mye at de som kj\u00f8per gjerne pr\u00f8ver \u00e5 kj\u00f8re safe \u2013 og dermed tvinger mottakeren til \u00e5 st\u00e5 i k\u00f8 i romjula for \u00e5 bytte sine fire Knauser.\u00a0Ikke nok med det, men en typisk ebok er s\u00e5 billig (800 000 av b\u00f8kene i Kindle Store koster under $9) at det nesten vil virke litt kjipt \u00e5 gi bare \u00e9n bok.\n\nN\u00e5r det er sagt, kan du (takk, Marte\\!) selvsagt gi enkelt-eb\u00f8ker ved \u00e5 klikke \"Give as a gift\" i Kindle Store. Men med tanke p\u00e5 styret med \u00e5 gi flere Kindle-eb\u00f8ker til samme mottaker (noe du b\u00f8r hvis du ikke er Onkel Skrue) er det i grunnen like greit \u00e5 gi\u00a0gavekort, fex ved \u00e5 velge utskriftsalternativet p\u00e5 gavekortsiden. Det hindrer deg selvsagt ikke i \u00e5 komme med noen gode anbefalinger til mottakeren av gavekortet.\n\nHer er for eksempel et utvalg av de hundre (sic) b\u00f8kene jeg har lest p\u00e5 min Kindle i l\u00f8pet av de siste femten m\u00e5nedene, og som jeg kommer til \u00e5 anbefale varmt til de som f\u00e5r en e-gave av meg i \u00e5r:\n\n**Romaner:**\n\n*Black Mamba Boy*\u00a0av Nadifa Mohamed. Boka er basert p\u00e5 livshistorien til forfatterens far. Han vokste opp i Yemen, og ble i sin jakt p\u00e5 den forsvunne faren trukket inn i Mussolinis blodige krig i Etiopia p\u00e5 1930-tallet.\n\n*Desert Flower*\u00a0av Waris Dirie. Gripende og sjokkerende skildring av den tidligere supermodellens oppvekst p\u00e5 landsbygda i Somalia, hvordan hun komseg til London og hvorfor hun ble en av de f\u00f8rste som satte kvinnelig kj\u00f8nnslemlestelse p\u00e5 den internasjonale dagsorden.\n\n*The Leftovers*\u00a0av Tom Perrotta. En av de mest oppfinnsomme romanene jeg har lest noensinne er lagt til en sm\u00e5by i USA, i \u00e5rene etter at en stor del av verdens befolkning har forsvunnet i l\u00f8se luften i det de fleste mener er \"The Rapture\" (opprykkelsen).\n\n*Lustrum\u00a0*av Robert Harris. Andre bind i romanserien om den legendariske romerske politikeren Cicero, f\u00f8rt i pennen av hans fiktive slave Tiro. Spennende lesning for den som liker historie og politiske intriger.\n\n*Raising Jake*\u00a0av Charlie Carillo. En fin og tett liten roman om forholdet mellom fedre og s\u00f8nner, som utspiller seg i l\u00f8pet av en minnerik helg.\n\n*Vertical: the follow-up to Sideways*\u00a0av Rex Picket. En morsom metaroman som f\u00f8lger de to vennene fra buddy- og vinfilmen\u00a0*Sideways*\u00a0p\u00e5 nok en road trip. Det er noen \u00e5r etter gutteturen i Californias vindistrikt, og Miles er blitt rik og ber\u00f8mt av filmen basert p\u00e5 opplevelsene.\n\n**Faglitteratur**\n\n\n\nHell on Two Wheels\u00a0av Amy Snyder. Her f\u00f8lges flere av deltakerne i sykkell\u00f8pet Race Across America (og ja \u2013 de sykler virkelig tvers over USA i et strekk) i dagene f\u00f8r, under og etter 2009-l\u00f8pet. En godbit for alle sykkelentusiaster.\n\n*Hellhound On His Trail\u00a0*av Hampton Sides. Historien om drapet p\u00e5 Martin Luther King og jakten p\u00e5 hans morder, James Earl Ray. Som alts\u00e5 endte med at Ray ble tatt i London, av alle steder.\n\n*In The Garden of Beasts*\u00a0av Erik Larson. Beretningen om William E. Dodd, USAs f\u00f8rste ambassad\u00f8r til Hitler-Tyskland. I likhet med de fleste andre tidlig p\u00e5 1930-tallet, trodde Dodd lenge at nazistene kun var et overgangsfenomen og at normaliteten snart ville vende tilbake.\n\n*The Looming Tower*\u00a0av Lawrence Wright. Regnes som en av de beste og grundigste b\u00f8kene om bakgrunnen for 11. september-angrepene. Mer enn noe annet dokumenterer Wright hvor sjokkerende d\u00e5rlig forberedt USA var p\u00e5 en situasjon mange hadde advart mot i \u00e5revis.\n\n*Lost in Shangri-La: A True Story of Survival, Adventure, and the Most Incredible Rescue Mission of World War II*\u00a0av Mitchell Zuckoff. Historien om hvordan man etter mye om og men klarte \u00e5 redde et amerikansk flymannskap som krasjlandet i det indre av Papua Ny Guinea, der lokalbefolkningen har levd isolert fra omverdenen i \u00e5rtusener.\n\n*No Way Down: Life and Death on K2*\u00a0av Graham Bowley. Skildrer p\u00e5 en medrivende og usentimental m\u00e5te den mye omtalte katastrofen p\u00e5 K2-fjellet 1. august 2008, som kostet 11 fjellklatrere (deriblant norske Rolf Bae) livet.\n\n*Riding Rockets\u00a0*av Mike Mullane. En sjeldent frimodig astronaut-selvbiografi skrevet av en romfergeveteran. Man kan ikke lese Mullane uten \u00e5 konkludere med at romfergen var en livsfarlig farkost som burde ha v\u00e6rt pensjonert lenge f\u00f8r NASA endelig somlet seg til det.\n\nHvis du likevel skulle falle for fristelsen til \u00e5 gj\u00f8re et fysisk digitalt kj\u00f8p til jula, tror jeg du kan gj\u00f8re et verre valg enn den nye billig-Kindlen. Jeg klarte ikke \u00e5 motst\u00e5 prisen p\u00e5 $109, og kj\u00f8pte den nettopp som tilskudd til min DX, som etterhver begynner \u00e5 b\u00e6re preg av \u00e5 ha blitt slept land og strand rundt. Si hva du vil om Amazon, men de vet hvordan de skal f\u00e5 folk til \u00e5 kj\u00f8pe. ;)\n\nJeg ser at enkelte norske nettbokhandlere ogs\u00e5 tilbyr elektroniske gavekort, men typisk nok promoterer Norli.no dette tilbudet som noe for den som er sent ute. Det blir alts\u00e5 sett p\u00e5 som l\u00f8sningen p\u00e5 et pinlig problem, snarere enn en fin mulighet i seg selv. Oh well, dem om det. Vi andre f\u00e5r gi gavekortene v\u00e5re med god samvittighet.\n\n### 14 kommentarer\n\n1. Marte says:\n \n 16/12/2011 at 20:22\n \n Ah, s\u00e5 bra, \u00f8nskelista tar alltid i mot flere tips.\n \n ..Og for de som vil gi akkurat \\_den\\_ boka er det jo mulig \u00e5 velge \"give as gift\" hos Amazon. Ikke testa (enn\u00e5), men tipper det er like enkelt som gavekortkj\u00f8p. (Og de kan byttes til gavekort hvis mottageren ikke liker den)\n\n2. Elin says:\n \n 16/12/2011 at 20:24\n \n Synd Amazon kun selger i eget format\u2026 Finnes det noe tilsvarende for oss med andre type lesebrett?\n\n3. soepstad says:\n \n 16/12/2011 at 20:26\n \n Henger meg p\u00e5 anbefalingen av The Leftovers for dem som \u00f8nsker seg en ikke alt for lang roman som er litt mer enn det den gir seg ut for. De \u00f8vrige har jeg ikke rukket enda, takker for forslag :) I dag passer det kanskje ogs\u00e5 godt \u00e5 anbefale Christopher Hitchens' biografi Hitch-22?\n \n \"Billig\"-kindle'en er en dr\u00f8m \u00e5 bruke, t\u00e5ler det meste (unntatt kulde) og tar nesten ikke plass. Kan absolutt kj\u00f8pes som julegave for knappe tusenlappen.\n\n4. Eirik says:\n \n 16/12/2011 at 20:31\n \n @Marte: Takk for tipset om \"Give as a gift\" \u2013 det visste jeg faktisk ikke. Rettet i bloggen n\u00e5. Og det skal pr\u00f8ves.\n \n @Elin: Har du pr\u00f8vd Kobo? De har sin egen gavekortside: http://www.kobobooks.com/egiftcards\n \n @soepstad: Sant. *Hitch-22* er en veldig passende anbefaling. Og for oss rike norskinger er jo prisen h\u00f8yst effen.\n\n5. Espen says:\n \n 16/12/2011 at 22:48\n \n Her i USA koster billig-Kindle'n $79, eller omtrent 450 kroner eller halvannen norsk papirbok. Da kommer den med reklame p\u00e5 splash-skjermene. Men if\u00f8lge datter nr. 3 er dette ikke noe hun engang legger merke til. Jeg lurer p\u00e5 om jeg skal bytte ut min gamle Kindle DX med noe mindre og lettere, siden det bare er st\u00e5plass p\u00e5 trikken herover\u2026\n\n6. Henrik Lindstad says:\n \n 17/12/2011 at 00:37\n \n Hei,\n \n Ser at minst to stk i denne tr\u00e5den bytter ut eller bruker Kindle DX mindre etter \u00e5 ha kj\u00f8pt den seneste utgaven \u2013 er de til salgs kanskje?\n \n Hilsen Henrik\n\n7. Eirik says:\n \n 17/12/2011 at 01:30\n \n @Espen: Det ekstreme i dagens situasjon er jo at nye Kindle i USA koster 1,5 ganger prisen p\u00e5 en ny norsk *ebok* \u2013 \"Steve Jobs\" har f.eks. veiledende kr. 299 p\u00e5 Norli.no. For prisen av den ene boka kan jeg kj\u00f8pe mesteparten av romanene p\u00e5 lista over, fex. N\u00e5vel. De ble advart mot akkurat denne situasjonen \u2013 at selve lesedingsen ville havne n\u00e6r prisen p\u00e5 en ny papirbok \u2013 av undertegnede for ti-tolv \u00e5r siden. De h\u00f8rte ikke da, de h\u00f8rer ikke n\u00e5 og de kommer ikke til \u00e5 h\u00f8re n\u00e5r dingsen gis bort til Amazon Prime-kunder.\n \n @Henrik: Min er ikke til salgs i alle fall. Jeg syns fremdeles den er praktisk til sine ting, og i tillegg har den f\u00e5tt et par slagskader p\u00e5 skjermen (r\u00f8ff behandling p\u00e5 fly, antageligvis). Ikke til hinder for lesing, men synlige nok\u2026\n\n8. Ingve says:\n \n 17/12/2011 at 02:42\n \n En velbrukt Kindle DX blir vel ikke slitt? Som en god, gammel papirbok blir den vel bare \u00abAged to Perfection\u00bb?\n \n (Wabi-sabi, som v\u00e5re japanske venner hadde sagt. Du finner noen flere eksempler p\u00e5 http://designmind.frogdesign.com/blog/aged-to-perfection.html)\n \n Takk for Mike Mullane-tipset\\! Men n\u00e5r jeg kan kj\u00f8pe en bok og ha den hjemme i stua p\u00e5 mindre enn et minutt, s\u00e5 blir det hardt \u00e5 vente helt til jul\u2026 Instant gratification takes too long\\!\n\n9. Eirik says:\n \n 17/12/2011 at 10:08\n \n @Ingve: Hehe. Inntil et visst punkt er det riktig. Men dingser har en stygg tendens til \u00e5 \"fail catastrophically\" etter en periode av \"aging to perfection\" (iPhonen i artikkelen du peker til opplevde akkurat det), og jeg velger \u00e5 foregripe akkurat det med \u00e5 ha en ekstra Kindle i huset. :)\n\n10. Flibustier says:\n \n 19/12/2011 at 11:49\n \n Takk for lista Eirik. \n Mitt problem som kindlebruker er sikkert ganske merkelig for mange av dere, men jeg finner egentlig ikke s\u00e5 lett b\u00f8ker som vekker interesse. \n Det jeg kan si er at jeg koste meg stort med f\u00f8lgende b\u00f8ker dette \u00e5ret:\n \n \"Life of PI\" av Yann Martel \n \"Three Cups of Tea\" av Greg Mortenson (selv om sannhetsgehalten kanskje ikke er den samme lenger) \n \"The imortal life of Henrietta Lacks\" av Rebecca Skloot (spesielt for oss som er i helsevesenet) \n \"Thousand Splendid Suns\" av Khaled Hosseini \n \"Cutting for Stone\" av Abraham Verghese \n \"Unbroken\" av Laura Hillenbrand \n \"A fine balance\" av Rohinton Mistry \n \"The book thief\" av Markus Zusak\n \n Utover dette har det jo blitt Shantaram, og en rekke halvgode b\u00f8ker, men det er langt mellom de b\u00f8kene som virkelig fenger. Kunsten er vel \u00e5 vite mer om forfattere og f\u00f8lge bedre med n\u00e5r det gjelder utgivelser. Jeg misunner dere som vet hva dere skal se etter. \n Krimb\u00f8ker klarer jeg ikke \u00e5 lese stort av lenger. De blir forutsigbare og kjedelige. \n Leser dog i \u00f8yeblikket p\u00e5 \"The Litigators\" av Grisham, som en litt enkel bok \u00e5 lese uten de store utfordringene. Fant ikke noe annet interessant. Derfor er lista di over velkommen.\n \n Uansett s\u00e5 ville jeg bli sv\u00e6rt glad for amazon-gave. Tror nok kona ville se p\u00e5 meg som kjip, men til venner og slekt der ute, s\u00e5 er en slik bokgave virkelig en god id\u00e9.\n\n11. Eirik says:\n \n 19/12/2011 at 12:09\n \n @Flibustier: Vettu, jeg har snakket med maaange Kindlebrukere etterhvert og du er ikke alene. Selv om det snart er en million b\u00f8ker tilgjengelig for norske kunder, er det faktisk en god del lesere som ikke syns utvalget lever opp til forventningene. For egen del kan jeg jo si at utvalget av science fiction er begredelig, for eksempel.\n \n Ellers har jeg selv lest rundt halvparten av titlene p\u00e5 lista di, s\u00e5 det er tydelig at ogs\u00e5 vi Kindle-brukere tr\u00e5kker litt i samme spor. Et ekstra tips, kun til deg: hvis du er g\u00e5tt lei av fiksjonskrim er amerikanerne veldig sterke p\u00e5 \"true crime\".\n \n Akkurat n\u00e5 leser jeg den fantastisk interessante boka om Marcel Petiot, en seriemorder som herjet i Paris under annen verdenskrig. Velskrevet og med et fascinerende tidsbilde av byen like f\u00f8r den blir frigjort i 1944. Death in the City of Light: The Serial Killer of Nazi-Occupied Paris, med andre ord.\n\n12. Odin H Omdal / Velmont says:\n \n 19/12/2011 at 13:59\n \n Hmm. Offameg, eg faar ikkje kjoept ein Kindle Touch fyrr jol. Her i England har dei Kindle 4, den vanlege, utan 3G og med eit visstnok faelt tastatur. Dessutan kostar han \u00a389 som er $137. Aavel, kjoper nok den daa, sidan eg helst ikkje vil stressa med postsende julegaaver sopass seint, daa kjem dei nok seeint fram :)\n\n13. Flibustier says:\n \n 19/12/2011 at 14:22\n \n @Eirik: Takker for forslaget (en flott julegave) og skal jammen fors\u00f8ke meg p\u00e5 denne krim-typen. \n For\u00f8vrig fant jeg denne linken: http://whatshouldireadnext.com/ \n Den kan jo ogs\u00e5 v\u00e6re en hjelp dersom man \u00f8nsker noe i samme sjanger som \"den gode boka\" som ble lest sist. \n Takker for\u00f8vrig for en interessant blogg og \u00f8nsker deg en riktig God Jul og et Godt Nytt\u00e5r\\!\n\n14. OleMagnus says:\n \n 02/01/2012 at 15:48\n \n Jeg kan ikke se at The Book of the New Sun av Gene Wolfe er nevnt i noen av listene dine over bok-anbefalinger. Er ganske nykommer n\u00e5r det gjelder scifi, s\u00e6rlig i bokform, men i tillegg til Philip K. Dick er det Wolfe som har klarte \u00e5 skape den mest spennende mytologien og gitt den beste leseropplevelsen. Er det en spesiell grunn til at du ikke nevner den (at du ikke likte den fex)? Vil for\u00f8vrig takke for en flott blogg med masse bra temaer. Koser meg stort.\n\nVis folkeskikk, v\u00e6r relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b00a26c-55e7-49de-81a3-3ac59bf34e9d"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/hoteller/tyskland/rostock/40871/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00176-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:13:03Z", "text": "## Om **Hotel Elbotel**\n\nOppdag mangfoldet av huset v\u00e5rt, fascinasjonen av \u00d8stersj\u00f8en kysten og gjestfrihet i den tradisjonelle hanseatiske byen Rostock. Vi tilbyr deg avslapning i ferien eller etter arbeidsdagen. \n \nHer venter deg komfortabelt m\u00f8blerte rom, leiligheter og suiter, restaurant \"Fritz Reuter\" med sitt mangfold av fiskespesialiteter, baren \"Leuchtturm\" med internasjonale blandede drinker, longdrinks og cocktails samt en terrasse med uteservering og liljedam i sommerm\u00e5nedene. \n \nEn bankett og event rom med en kapasitet p\u00e5 opptil 150 plasser, samt badstue, solarium og fitness klubb gir deg muligheten til \u00e5 gjenskape og slappe av hjertens lyst. \n \n99 h\u00f8y komfort rom, derav 9 suiter / familie leiligheter, 210 senger totalt \nr\u00f8yker og ikke-r\u00f8yker rom (60) \nbredb\u00e5ndst\u00f8y internettforbindelse p\u00e5 foresp\u00f8rsel \nl\u00f8ft \nkomfortabelt hotell bar med et utvalg av internasjonale cocktails og drinker \ni sommer: terrasse med uteservering p\u00e5 en liljedam \nhalvpensjon / grill fra \u20ac 15,00 per person \nkonferanserom for 10 til 60 personer med direkte tilgang til hageomr\u00e5det, og p\u00e5 foresp\u00f8rsel ytterligere rom for gruppearbeid er tilgjengelig \nbadstue og treningsrom for avslapping \nsolarium \nbil og buss parkeringsplasser gratis direkte p\u00e5 hotellet \ntransporttjeneste for inntil 8 personer p\u00e5 foresp\u00f8rsel \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e953bb83-a332-4719-a178-0324a24de09f"} +{"url": "http://www.dinside.no/828456/test-lenovo-s10-2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00129-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:44Z", "text": "\")\n\n(Foto: Per Ervland)\n\nPublisert: Mandag 16. november 2009 kl 06:00\n\nMandag 16. november 2009 kl 06:00\n\n#### Liten og lett minib\u00e6rbar med innebygd 3G.\n\nav Brynjulf Blix\n\n\n\n \nDinside Lenovo er f\u00f8rst og fremst innarbeidet som leverand\u00f8r av PC-er til n\u00e6ringsliv og profesjonell bruk. De leverer kraftige og lette b\u00e6rbare, godt utstyrt og til en pris som er i overkant av det privatpersoner flest er villige til \u00e5 spandere. \n \nMen ogs\u00e5 Lenovo har satset p\u00e5 mini-b\u00e6rbare, som praktisk talt alle andre PC-leverand\u00f8rer. Behovet for en liten, rimelig PC som kan brukes til de sm\u00e5 oppgavene har blitt en sv\u00e6rt viktig produktgruppe for hele bransjen. \n \nI dag er det maskiner med skjermst\u00f8rrelse 10,1\", 11,6\" og 12,1\" som det dreier seg om, med vekt fra 1,3 til 1,5 kg. Praktisk talt alle mini-b\u00e6rbare bruker Intels Atom prosessor, som har et lavt str\u00f8mforbruk og passende ytelse. Denne prosessorplatformen er gjerne koblet med Intels Graphics Media Accelerator som en del av brikkesettet, som gir kurant ytelse til bilder, presentasjoner og video helt opp til 720p, det minst krevende HD-formatet. \n \n\n## Lenovo S10-2\n\nS10-2 er minstemann i serien, med 10,1-tommers blank skjerm med oppl\u00f8sning p\u00e5 1024 x 600. Formatet er hendig med tanke p\u00e5 b\u00e6rbarhet, den f\u00e5r plass i de fleste vesker uten videre. Bredden er tilstrekkelig til at man kan skrive behagelig p\u00e5 den, det blir litt tettere enn p\u00e5 et vanlig tastatur, men ikke mer enn et par centimeter. \n \n\n\")\n\nEt utmerket tastatur (Foto: Per Ervland)\n\n \nOverflaten er blank og glatt, men har et stilig m\u00f8nster under overflaten. Resten av maskinen er sort matt. \n \n\n\")\n\nBlank overflate (Foto: Per Ervland)\n\n \n\")\n\nResten av maskinen har matt overflate (Foto: Per Ervland)\n\n \nBatteriet stikker ut bak og nedover, og hever maskinen i bakkant. Det er mulig at det finnes et mindre batteri, men det vil da gi vesentlig lavere brukstid. \n \n\n\")\n\nBatteriet stikker ut bak og under maskinen (Foto: Per Ervland)\n\n \nP\u00e5 venstre side finner du tilkoblinger for nettverk, VGA, USB og lyd inn/ut \n \n\")\n\nVenstre side (Foto: Per Ervland)\n\n \nP\u00e5 h\u00f8yre side finner du en bryter for tr\u00e5dl\u00f8st nett av/p\u00e5, to USB-kontakter, hull for Kensington l\u00e5s og kontakt for str\u00f8mforsyningen. \n \n\n\")\n\nTilkoblinger h\u00f8yre side (Foto: Per Ervland)\n\n \nV\u00e5rt testeksemplar var utstyrt med st\u00f8tte for 3G nett, med plass til SIM-kort trygt plassert innenfor batteriet. \n \nEn kortleser for SD-kort er plassert p\u00e5 forsiden. \n \n\n\n\n \n## I bruk\n\nS10-2 leverer det man forventer av en minib\u00e6rbar fra en av de ledende leverand\u00f8rene. Den har solid kvalitetsf\u00f8lelse, det er ingen slark eller mistilpasninger. \n \nTastaturet har taster med lett, men definert trykkpunkt. Layouten er utmerket, bortsett fra Fn tasten som er plassert ytterst til vestre for Ctrl-tasten. Noen liker dette, men de fleste brukere og produsenter foretrekker Fn innenfor Ctrl-tasten. Man venner seg uansett til det meste. \n \nSkjermen er blank, det har vi v\u00e5re innvendiger mot, men mange synes det gir bilder og film ekstra dybde og karakter. \n \nBetraktningsvinkelen er beskjeden, men det gjelder alle rimelige mini-b\u00e6rbare. Det kan bli problematisk n\u00e5r du sitter trangt og ikke f\u00e5r lagt skjermen nok bakover. Da blir b\u00e5de farger og kontrast vesentlig d\u00e5rligere enn i riktig posisjon. \n \nInnebygd 3G er en glimrende l\u00f8sning p\u00e5 mini-b\u00e6rbare, forutsatt at du har et foruftig abonnement n\u00e5r det gjelder datatrafikk. S10-2 fungerte utmerket med denne tilkoblingen, den virker kjapp og behagelig selvsagt forutsatt forbindelsen er god, vel \u00e5 merke. Dekningen er variabel b\u00e5de geografisk og mellom tilbyderne. \n \n\n## Ytelse\n\nYtelsen til Atom N280 er litt vassere enn N270 som er mer vanlig. Avspilling av HD-video i 720p gikk utmerket, men 1080 er generelt ikke noe for minib\u00e6rbare. Skjermst\u00f8rrelsen klarer heller ikke \u00e5 gjengi formatet, s\u00e5 dette anser vi ikke som noen svakhet. \n \nFor\u00f8vrig leverer S10-2 en testytelse som ligger en strek over storebror Lenoveo Ideapad 12og de fleste konkurrentene, men dette er ikke s\u00e5 mye at man merker det i daglig bruk. \n \n\n\n\n \nFor de typiske bruksomr\u00e5dene for S10-2 er ytelsen absolutt godkjent. Surfing og standard brukerprogrammer kj\u00f8rer helt greit under Windows XP som var installert p\u00e5 v\u00e5rt testeksemplar. Maskiner du kj\u00f8per n\u00e5 vil komme med Windows 7. \n \nBatteritiden var kortere enn p\u00e5 S12, med 249 minutter uten aktivitet og ingen str\u00f8msparingsfunksjoner sl\u00e5tt p\u00e5. Med kontinuerlig avspilling av video varte batteriet 178 minutter. \n \n\n\n\n \n \n\n\nQuick Start er installert p\u00e5 maskinen, det gir det rask oppstart til nettleser, mediespiler og mail. Ikke spesielt avansert, men absolutt kjekt \u00e5 ha. \n \n**V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at prisen p\u00e5 maskinen med 3G-kort installert er h\u00f8yere enn standardprisene i oppsummeringen under. Sjekk prisen med din forhandler.** \n \nNyhetsbrevVelg dine seksjoner og f\u00e5 siste saker p\u00e5 epost. Og ikke v\u00e6r redd, det er lett \u00e5 melde seg av igjen :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bf7da74-6262-44fe-aedf-6908109e411e"} +{"url": "http://www.nrk.no/livsstil/studenter-lyver-til-seg-pengestotte-1.7760571", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00080-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:28:25Z", "text": "# Studenter lyver til seg pengest\u00f8tte\n\nHjemmeboende studenter oppgir falske adresser for \u00e5 svindle til seg borteboerstipend. L\u00e5nekassen kan i verste fall ha tapt 96 millioner kroner i fjor.\n\n\n\n\n\nKarina Kaupang J\u00f8rgensen\n\n Publisert 23.08.2011, kl. 12.27\n\n### Om bostedskontrollene:\n\n\n\n - 1000 studenter fra l\u00e6resteder over hele landet ble i v\u00e5r bedt om \u00e5 sende inn kopi av leiekontrakt eller bekreftelse p\u00e5 at de eier leiligheten de bor i.\n - Rundt 50 studenter har ikke kunnet dokumentere at de har bodd borte.\n - Rundt 54.000 studenter studerte i 2010\u20132011 i n\u00e6rheten av foreldrehjemmet.\n - Fullt utdanningsstipend var i fjor p\u00e5 35.600 kroner.\n - Hvis fem prosent av de 54.000 (2.700 personer) ga L\u00e5nekassen falske opplysninger for \u00e5 f\u00e5 stipend, inneb\u00e6rer dette at L\u00e5nekassen i verste fall kan ha blitt svindlet for 96 millioner kroner i fjor.\n - 185.000 studenter fikk st\u00f8tte fra L\u00e5nekassen til utdanning i Norge i 2010\u20132011.\n - 13.000 opplyste at de bodde sammen med foreldrene, 172.000 registrerte seg som borteboere.\n - L\u00e5nekassen delte ut i alt 20,5 milliarder kroner i st\u00f8tte i 2010\u20132011. Av dette bel\u00f8pet ble om lag 18 milliarder kroner delt ut til studenter i h\u00f8yere utdanning.\n - I 2011\u20132012 f\u00e5r alle fulltidsstudenter i h\u00f8yere utdanning 90.800 kroner. All st\u00f8tte utbetales som l\u00e5n, men de som bor borte, f\u00e5r inntil 40 prosent av l\u00e5net gjort om til utdanningsstipend etter best\u00e5tt eksamen.\n\n***Kilde: L\u00e5nekassen***\n\n\n\n### Dette kan du f\u00e5 i st\u00f8tte for skole\u00e5ret 2011/2012\n\n\n\n - Basisst\u00f8tten for h\u00f8stsemesteret i 2011 er p\u00e5 totalt 45.400 kroner. For v\u00e5rsemesteret i 2012 er det totalt 45.400 kroner\n - Bel\u00f8pene gjelder dersom du er student og har f\u00e5tt innvilget st\u00f8tte til fulltidsutdanning, det vil si at du tar 30 studiepoeng per semester\n - Bel\u00f8pene er maksimal basisst\u00f8tte. F\u00e5r du tildelt l\u00e5n til skolepenger, reisestipend eller fors\u00f8rgerstipend kommer det i tillegg\n - Noe av basisst\u00f8tten kan bli gjort om til stipend n\u00e5r eksamen er best\u00e5tt, dersom du er borteboer\n - Hele eller deler av stipendet kan bli gjort om til l\u00e5n igjen dersom inntekten eller formuen din er for h\u00f8y\n - Det blir ikke regnet renter av l\u00e5net s\u00e5 lenge du er i fulltidsutdanning og f\u00e5r penger fra L\u00e5nekassen til utdanningen.\n\n***Kilde: L\u00e5nekassen***\n\n54.000 studenter som studerer i n\u00e6rheten av foreldrehjemmet, oppgia at de bodde borte.\n\n**Da L\u00e5nekassen tidligere i v\u00e5r kontrollerte 1000 av disse adressene, viste det seg at fem prosent likevel bodde hjemme hos foreldrene og mottok pengest\u00f8tte de ikke hadde krav p\u00e5,** skriver L\u00e5nekassen p\u00e5 sine sider.\n\n\\- Det er alvorlig at studentene velger \u00e5 gi feil opplysninger til L\u00e5nekassen. Vi har veldig god kontroll p\u00e5 alle vilk\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 tildelt st\u00f8tte, men dette omr\u00e5det er basert p\u00e5 et tillitsforhold, sier Liv Simonsen, fagdirekt\u00f8r i L\u00e5nekassen til NRK.no.\n\n - Slik f\u00e5r du bedre student\u00f8konomi \n\n## M\u00e5 betale tilbake\n\nAlle som studerer kan s\u00f8ke om l\u00e5n og stipend fra L\u00e5nekassen. Studentene f\u00e5r utbetalt penger hver m\u00e5ned, samt en st\u00f8rre sum ved studiestart.\n\n**Etter best\u00e5tt eksamen blir deler av l\u00e5net omgjort til stipend.**\n\nStudentene som har mottatt stipend de egentlig ikke har krav p\u00e5, m\u00e5 betale pengene tilbake. ****\n\n**- Dersom vi sl\u00e5r fast at en student har svindlet staten, vil reaksjonen normalt v\u00e6re at vedkommende ikke vil f\u00e5 st\u00f8tte. Studenten mister b\u00e5de l\u00e5n og stipend for det samme antall \u00e5r vi har blitt svindlet, forklarer Simonsen. \n**\n - ** Dyr boligjakt for studenter **\n\n## **Kan bli politianmeldt**\n\nI de verste svindeltilfellene risikerer studentene en politianmeldelse.\n\n\\- Har studenten sendt inn falsk dokumentasjon, blir saken politianmeldt, presiserer Simonsen.\n\n**Studenter som n\u00e5 h\u00f8rer dette og har jukset, b\u00f8r derfor ta kontakt med L\u00e5nekassen for \u00e5 rydde opp i forholdet.**\n\n\\- Vi har ikke avdekket dokumentforfalskning i denne kontrollen, men vi har avdekket det tidligere og politianmeldt flere tilfeller, understreker hun.\n\n**Alle tips som blir sendt inn blir rutinemessig fulgt opp.**\n\n\\- Vi sjekker tipsene og ber om dokumentasjon. De aller fleste studenter er \u00e6rlige og gir korrekte opplysninger, og de synes det er urettferdig at andre jukser til seg noe de ikke har krav p\u00e5, opplyser fagdirekt\u00f8ren.\n\n## Planlegger ny kontroll\n\nKontrollen L\u00e5nekassen gjennomf\u00f8rte, gikk ut p\u00e5 at 1000 studenter fra forskjellige l\u00e6rersteder over hele landet m\u00e5tte dokumentere at de bodde borte.\n\nDe ble bedt om \u00e5 sende inn kopi av leiekontrakt eller en bekreftelse p\u00e5 at de eier leiligheten de har bodd i.\n\n**Om lag 50 av de 1000 kontrollerte studentene kunne ikke dokumentere dette.** **Dette betyr at L\u00e5nekassen i verste fall kan ha blitt svindlet for 96 millioner kroner.**\n\nDette er L\u00e5nekassen fint lite forn\u00f8yd med, og planlegger derfor en ny bostedskontroll allerede dette semesteret.\n\n\\- Hvordan kontrollen skal gjennomf\u00f8res tar vi stilling til underveis, men den vil bli utf\u00f8rt i l\u00f8pet av skole\u00e5ret 2011/2012, avslutter Liv Simonsen.\n\nHer kan du regne ut hvor mye du kan f\u00e5 i st\u00f8tte fra L\u00e5nekassen \n\n Publisert 23.08.2011, kl. 12.27\n\n## Dette klager vi mest p\u00e5 n\u00e5r vi kj\u00f8per bolig\n\n\nHver dag st\u00e5r fire nordmenn i retten og krever penger tilbake for feil og mangler ved boligen de har kj\u00f8pt.\n\nAv Anne Vinding, Ellen Benedikte Kasnes og Eva Akerb\u00e6k\n\n## En av to boligkj\u00f8pere f\u00e5r penger i retten etter \u00e5 ha blitt avvist\n\nEn av to boligkj\u00f8pere som er avvist av selgers eierskifteforsikringsselskap fikk penger tilbake i retten, viser en gjennomgang NRK har gjort.\n\nAv Anne Vinding, Ellen Benedikte Kasnes og Eva Akerb\u00e6k\n\n\n## Camilla ga seg ikke \u2013 fikk tilbake 2,5 millioner\n\nCamilla Lindblad ble f\u00f8rst avvist av eierskifteforsikringsselskapet, men vant frem etter seks \u00e5rs kamp. \u2013 For enkelt \u00e5 kalle dette en seier, sier hun.\n\nAv Anne Vinding og Ellen Benedikte Kasnes\n\n\n\n## \u2013 Se opp for denne vaskelappen\n\n\u2013 Kl\u00e6r som skal \"vaskes sammen med lignende farger\" kan ha d\u00e5rlig kvalitet. Tenk deg om f\u00f8r du kj\u00f8per, sier klesekspert.\n\nAv Tor Risberg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "453eba39-0d84-4b60-98b2-77e6a7f0b0b8"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Milton_Friedman", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00176-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:54:55Z", "text": "**Milton Friedman** (f\u00f8dt 31. juli 1912 i Brooklyn i New York i USA, d\u00f8d 16. november 2006 i San Francisco i California) var en amerikansk \u00f8konom. Han fikk i 1976 Sveriges Riksbanks \u00f8konomipris til minne om Alfred Nobel for sine bidrag p\u00e5 omr\u00e5der som forbruksanalyse, valutahistorie og -teori, samt for \u00e5 demonstrere kompleksiteten i stabiliseringspolitikk.^(\\[1\\]) Friedman er kjent for \u00e5 v\u00e6re en sterk tilhenger av en fri markeds\u00f8konomi, og skrev mange popul\u00e6rvitenskapelige debattb\u00f8ker i tillegg til sin akademiske forskning. I alle debattb\u00f8kene tar Friedman til orde for st\u00f8rre frihet for enkeltmenneskene. Han mente at myndighetene i alle vestlige land, ogs\u00e5 USA, dominerer det \u00f8konomiske livet for mye.\n\nHan sluttet ved Chicago-universitetet i 1977, etter \u00e5 ha undervist der i 30 \u00e5r.\n\n## Pengepolitikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFriedman hadde en lang akademisk karriere, blant annet 30 \u00e5r ved University of Chicago, der han var \u00abPaul Snowden Russell Distinguished Service Professor of Economics\u00bb. I tillegg har han v\u00e6rt r\u00e5dgiver for flere amerikanske presidenter og hatt sentrale roller i en rekke r\u00e5dgivende organer innen \u00f8konomisk politikk i De forente stater.\n\nEn av hans viktigste akademiske prestasjoner er fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 p\u00e5vise at den store depresjonen p\u00e5 1930-tallet ikke skyldtes banker, spekulanter og andre private akt\u00f8rer i markedet. Tvert i mot. Han og hans medforfatterinne Anna Schwartz argumenterte i boken *A Monetary History of the United States 1867-1960* (1963) at det var den amerikanske sentralbankens pengepolitikk som hadde skylden, og at depresjonen s\u00e5ledes skyldtes myndighetene, ikke markedet.\n\nFriedmans poeng var at den \u00f8konomiske nedgangskonjunkturen fra 1929-30 var ganske normal. Det store problemet kom da det oppstod en krise i det amerikanske bankvesenet h\u00f8sten 1930. Det var maktkamp i ledelsen av den amerikanske sentralbanken, og banken klarte derfor ikke \u00e5 redde forretnings- og sparebankene. I krisen i 1907-08 hadde bankene reddet hverandre. (Denne krisen hadde f\u00f8rt til opprettelsen av den amerikanske sentralbanken.) I desember 1930 gikk 350 amerikanske banker konkurs. V\u00e5ren 1931 gjentok det samme seg. Nye banker gikk konkurs. Dette f\u00f8rte til at kunder mistet pengene sine, og at betalingssystemet ble hemmet. H\u00f8sten 1931 satte sentralbanken opp renten mitt i krisetidene, da Storbritannia forlot gullstandarden. Vinteren 1933 ble bankene rammet av en ny konkursb\u00f8lge. Til sammen forsvant 10\u00a0000 av USAs 35\u00a0000 banker mellom 1929 og 1933. Da Franklin D. Roosevelt tiltr\u00e5dte, startet redningsaksjonene for bankene igjen.\n\nSamtidig unnlot Federal Reserve \u00e5 \u00f8ke pengemengden. P\u00e5 grunn av krisen hadde USA i \u00e5rene etter 1929 et overskudd p\u00e5 handelsbalansen. Dette bet\u00f8d at gull str\u00f8mmet inn, noe som vanligvis skulle f\u00f8re til at sentralbanken \u00f8kte pengene som var i oml\u00f8p. Sentralbanken gjorde imidlertid ikke dette. Sammen med det store antallet konkurser i bankn\u00e6ringen, f\u00f8rte det til at pengemengden i USA falt med 35 prosent fra 1929-33.^(\\[2\\]) Det var dette fallet i pengemengden som gjorde at nedgangen i 1929 fikk utvikle seg til den store krisen, mener Friedman. Og dette fallet skyldes d\u00e5rlig politikk fra de pengepolitiske myndighetene.\n\nTeoretisk tilh\u00f8rer han monetaristene. Han anbefalte myndigheter og stater \u00e5 ikke sette i verk ettersp\u00f8rselsregulerende tiltak, men heller bare justere pengemengden (publikums likviditet) i forhold til endringer i produksjonen.\n\nP\u00e5 1960-tallet var det mange land som f\u00f8rte en inflatorisk politikk. Tanken bak denne politikken var at det ville f\u00f8re til lavere arbeidsledighet. Friedman mente at partene i arbeidslivet p\u00e5 sikt ville gjennomskue denne politikken, og at h\u00f8yere inflasjon ikke kunne kj\u00f8pe lavere arbeidsledighet permanent. Tvert imot. H\u00f8yere inflasjon ville som regel bety mer variabel inflasjon, noe som vil f\u00f8re til lavere investeringer, lavere \u00f8konomisk vekst og h\u00f8yere ledighet. Friedman sp\u00e5dde derfor at denne politikken ville f\u00f8re til stagflasjon. Han var sannsp\u00e5dd, og Paul Krugman har senere kalt denne sp\u00e5dommen for en av de store bragdene i den \u00f8konomiske vitenskap etter krigen.^(\\[3\\])\n\n## Permanentinntektshypotesen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMilton Friedman har ogs\u00e5 satt sitt navn under permanentinntektshypotesen (PIH). If\u00f8lge denne hypotesen, vil en vanlig konsument glatte forbruket gjennom livet. I perioder med uvanlig lav inntekt, vil man bruker mer enn inntekten ved \u00e5 l\u00e5ne eller trekke p\u00e5 tidligere sparing. I perioder med h\u00f8y inntekt, vil forbruket v\u00e6re lavere enn inntekten. Gjennomg\u00e5ende vil en rasjonell konsument bruke en permanent andel av sin forventede totale livsinntekt hvert \u00e5r.\n\nOpplyste og rasjonelle innbyggere innser at en plutselig \u00f8konomisk stimulans fra myndighetene, for eksempel i form av lavere skatt, er midlertidig. De vil derfor bare \u00f8ke forbruket tilsvarende den permanente delen av denne stimulansen, som skal tilsvare renten av bel\u00f8pet.\n\nEn meget viktig implikasjon av denne hypotesen er derfor at en aktiv finanspolitikk ikke vil ha de \u00f8nskede resultater. For at en aktiv og stabiliserende finanspolitikk skal virke, m\u00e5 husholdningene bruke en stor del av en eventuell inntekts\u00f8kning. Det vil gi h\u00f8yere ettersp\u00f8rsel direkte. De som selger produkter til husholdningene, f\u00e5r ogs\u00e5 \u00f8kte inntekter, og vil \u00f8ke sin ettersp\u00f8rsel, og s\u00e5 videre. Denne effekten kalles multiplikatoreffekten, og inneb\u00e6rer at den samlede ettersp\u00f8rselen vil \u00f8ke langt mer enn statens stimulanser. Det gir i sin tur lavere arbeidsledighet, som oftest er m\u00e5let med en aktiv finanspolitikk. Dersom husholdningene sparer mye av en plutselig inntekts\u00f8kning, som Friedman sier at de vil, vil multiplikatoreffekten v\u00e6re liten.^(\\[4\\])\n\n## Politisk aktivisme\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI tillegg til sin vitenskapelige publisering, hadde Friedman en stor popul\u00e6rvitenskapelig produksjon, blant annet sammen med sin kone, Rose. Hans mest kjente verk var fjernsynsserien^(\\[5\\]) og boken *Free to Choose*. Fjernsynsserien ble vist p\u00e5 PBS i 1980 og ble senere en popul\u00e6r bok. Serien ble ogs\u00e5 vist p\u00e5 NRK. Boken *Capitalism and Freedom* var ogs\u00e5 mye lest.\n\nIndividets rett til selv \u00e5 velge var Friedmans hjertesak, enten det dreide seg om kamp mot verneplikt, rett til fritt skolevalg, liberalisering av narkotikalovgivningen eller retten til selv \u00e5 styre sin egen \u00f8konomi. Han var sv\u00e6rt skeptisk til b\u00e5de fagforeninger og ikke minst byr\u00e5krater, og en sterk tilhenger av markedet som m\u00e5ten \u00e5 produsere og fordele goder p\u00e5.\n\nI tillegg til Nobelprisen, fikk han en rekke \u00e6resdoktorater fra forskjellige universiteter. Han mottok Presidentens frihetsmedalje i 1988, og var ogs\u00e5 senior research fellow ved Hoover Institution i USA.\n\nMilton Friedmans s\u00f8nn, David, har fulgt opp sin fars forsvar av frie markeder og mennesker, og er en kjent libertarianer. David g\u00e5r imidlertid lengre enn sin far, og tar til orde for anarkokapitalisme.\n\nFriedman d\u00f8de 16. november 2006 av hjerteproblemer, 94 \u00e5r gammel.\n\n## \u00abMirakelet i Chile\u00bb\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFriedman var kontroversiell i politiske milj\u00f8er, ikke bare fordi han tar til orde for en radikal liberalistisk politikk, men ogs\u00e5 fordi han har ble beskyldt for \u00e5 st\u00f8tte den chilenske diktatoren Augusto Pinochets regime p\u00e5 1970-tallet. Friedman bes\u00f8kte Chile i 1975 og holdt flere foredrag, og m\u00f8tte i denne forbindelse Pinochet. \u00abThe Chicago Boys\u00bb, som var en gruppe med chilenske \u00f8konomer som var sterkt inspirert av Friedmans \u00f8konomiske tanker, stod bak den \u00f8konomiske politikken som ble f\u00f8rt i Chile. Da han fikk Sveriges Riksbanks \u00f8konomipris til minne om Alfred Nobel i 1976, m\u00f8tte demonstranter opp for \u00e5 protestere, fordi de mente at han var en st\u00f8ttespiller for Pinochets diktatoriske regime.\n\nMange, deriblant Friedman selv, mente imidlertid at den \u00f8konomiske politikk som ble f\u00f8rt i Chile under Pinochets styre gjorde underverker for landet. Friedmans p\u00e5stand var at frie markeder skaper den beste forutsetningen for demokrati og at der mennesker f\u00e5r makt over sine egne \u00f8konomiske valg, vil de kreve makt over de som ut\u00f8ver statens myndighet ogs\u00e5. Friedman brukte selv begrepet \u00abmirakelet i Chile\u00bb om utviklingen. Pinochets liberale \u00f8konomiske politikk ble i stor grad videref\u00f8rt av de neste statslederne, noe som f\u00f8rte til blant annet at fattigdommen i landet ble nesten halvert i perioden 1987\u201398 \u2013 fra 45 til 22%. Chile er i dag S\u00f8r-Amerikas rikeste land, og innehar regionens h\u00f8yeste HDI-rangering.\n\nFriedman sa selv det f\u00f8lgende i et intervju med PBS i forbindelse med dokumentarfilmen \u00abCommanding Heights: The Battle for the World Economy\u00bb: ^(\\[6\\])\n\n\u00abThe Chilean economy did very well, but more important, in the end the central government, the military junta, was replaced by a democratic society. So the really important thing about the Chilean business is that free markets did work their way in bringing about a free society.\u00bb\n\nKritikere har p\u00e5 den annen side p\u00e5st\u00e5tt at det s\u00e5kalte mirakelet i Chile i virkeligheten forteller den motsatte historien: Da Pinochet grep makten gjennom sitt kupp i 1973, var arbeidsledigheten p\u00e5 4,3%. Etter ti \u00e5r med Friedman-inspirert \u00f8konomi hadde den steget til 22% i 1983. 20% av Chiles befolkning levde under fattigdomsgrensen i 1970, men da Pinochet gikk av i 1990 levde 40% av befolkningen under fattigdomsgrensen. Under milit\u00e6rdiktaturet sank reall\u00f8nnen med 40%.\n\nMens Friedmans chilenske studenter, \u00abThe Chicago Boys\u00bb, fikk gjennomf\u00f8rt en privatisering av offentlige pensjoner, 66 banker og 212 statlige industrier, hevder kritikerne at det var keynesisansk politikk som reddet Chile fra krisen i 1983 (da bruttonasjonalproduktet sank med 19% p\u00e5 ett \u00e5r), ved at Pinochet-regjeringen gjennomf\u00f8rte en statlig innsats for \u00e5 redde en halv million arbeidsplasser. Tiltaket ble etterfulgt av en renasjonalisering av pensjoner, banker (disse ble senere igjen privatisert p\u00e5 ny) og fremfor alt kobberindustrien, landets viktigste inntektskilde, som fremdeles er under statlig kontroll i dag.\n\nDen kanadiske forfatteren Naomi Klein leverer i sin bok Sjokkdoktrinen: Katastrofekapitalismens fremmarsj en kritikk av den \u00f8konomiske doktrinen som \u00abChicago Boys\u00bb fikk gjennomf\u00f8rt i Pinochets Chile, hvor bl.a privatisering, deregulering og skattelettelser inngikk som kur for landets \u00f8konomi. Klein viser til at de nyliberalistiske reformene ikke ble introdusert p\u00e5 demokratisk vis, men gjennom et sjokk.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61a78011-0efa-4447-9e2b-c8c7e55fe163"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/malaysia/labuan/48242/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00164-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:12:48Z", "text": "## Om **Siang Guest House**\n\nSiang Guest House har en hjemlig setting. Den er utstyrt med alle moderne huset holder fasiliteter du finner i en moderne hjem. Alt er innen rekkevidde. V\u00e5rt konsept er \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5re gjester f\u00f8ler \"At Home\".\n\n### Overnattingsinformasjon\n\n10 rom er tilgjengelig. Ett blandet sovesal med 8 senger, 2 standard rom med to enkeltsenger. 4 standard rom med queen size-seng. 2 Quad rom med 4 senger. \n \nAlle disse delt 4 felles bad. Det er en familie rom med eget bad. Den har en queen bed, i enkeltseng og en dobbel Decker seng. Vi tilbyr ogs\u00e5 en romslig internett og lesing omr\u00e5det. Internett PC er tilgjengelig for gratis og Wi-Fi er ogs\u00e5 gratis. \n \nEn vaskemaskin er tilgjengelig. Varmt / kaldt vann dispenseren er der for fri flyt av kaffe og te. Alle badene har varmt og kaldt jet dusj. Alle soverommene har klimaanlegget og vindu.\n\n### Informasjon om beliggenhet\n\nSGH ligger 3,5 km fra sentrum. 2km fra den internasjonale flyplassen Terminal. \n \nDet er rett ved hovedveien langs Jalan Rancha Rancha, motsatt til Kian Yap og Fulliwah kj\u00f8pesentre og tilst\u00f8tende til Lazenda1 Housing. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0b10bb1-b187-4f71-b250-bac6359f16eb"} +{"url": "http://www.sognavis.no/bolig/nabohus-til-besvar/s/1-105-6172510", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00311-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:42:27Z", "text": "# Nabohus til besv\u00e6r\n\nAv CAROLINE \u00d8RVIK, TA \n\n Publisert: 02. august 2012, kl. 09:45 Sist oppdatert: 02. august 2012, kl. 09:50 \n\nHuset og hagen ser ut som en byggeplass. Et ubrukelig stillas har st\u00e5tt rundt huset i 5-6 \u00e5r, og tomten er full av rot.\n\n\n\\[Telemarksavisa\\] N\u00e5 er naboene lei, og vil at kommunen skal ta tak.\n\nP\u00e5 Stathelle har Nina og Runar Berge lenge irritert seg over nabohuset.\n\n\u2013 Vi orker ikke se p\u00e5 det lenger, det er slitsomt. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 irritere meg, men det g\u00e5r ikke. Kommunen m\u00e5 ta tak s\u00e5 det kan se normalt ut her, sier Nina Berge.\n\n - ***Les ogs\u00e5: S\u00f8ppel i fj\u00e6ra***\n\nI tillegg til det ubrukelig stillaset rundt huset, ligger det planker og s\u00f8ppel i hagen, og en stor presenning er plassert p\u00e5 taket.\n\n\u2013 Eieren flyttet inn i 2004, og huset har sett stort sett likt ut siden da. Det var veldig fint p\u00e5 eiendommen f\u00f8r eieren flyttet inn. Selv sier eieren at han renoverer huset, men vi kan ikke se noen stor forandring siden han kj\u00f8pte det. Det er rotet og stillaset vi reagerer p\u00e5, sier Runar Berge.\n\n - ***Les ogs\u00e5: Kvinner s\u00f8pler minst***\n\nBerge forteller at de snakker p\u00e5 vegne av de andre naboene ogs\u00e5, som alle er meget irriterte over hvordan det ser ut p\u00e5 naboeiendommen og oppgitt over selve situasjonen.\n\n\u2013 Folk vil ikke sitte ute p\u00e5 siden mot nabohuset lenger, da har det g\u00e5tt for langt. Vi har v\u00e6rt t\u00e5lmodige, men vi ser jo ingen framgang. Vi er ikke ute etter \u00e5 ta eieren, men vi mener at kommunen m\u00e5 gj\u00f8re noe, sier Runar Berge.\n\nEieren av huset har ikke v\u00e6rt tilgjengelig for kommentar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dcc24adb-2187-4d61-90d5-b0732c6fb683"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g29917-d223493-Reviews-Holiday_Inn_Express_Alliance-Alliance_Ohio.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00242-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:53:49Z", "text": "\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Holiday Inn Express Alliance og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7facc5d-1d11-4a49-ab30-4a2427109028"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g303322-d2423511-Reviews-or20-Allia_Gran_Hotel_Brasilia_Suites-Brasilia_Federal_District.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00076-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:32:40Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Allia Gran Hotel Bras\u00edlia Su\u00edtes\n\nAdresse: Shn Qd. 05 - Asa Norte, Brasilia, Federal District 70705-000, Brasil \n\nBeliggenhet: Brasil \\> Federal District \\> Brasilia\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 457\u00a0kr - 996\u00a0kr \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Allia Gran Hotel Bras\u00edlia Su\u00edtes 3.5\\*\n\nAntall rom: 170\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Travelocity, Odigeo, Hotels.com, Priceline og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Allia Gran Hotel Bras\u00edlia Su\u00edtes. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d104bcc2-3a35-4a41-aef6-e20a6c681e2f"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/kina/xining/58006/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00242-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:10:59Z", "text": "## Om **Qinghai Sangzhu International Youth Hostel**\n\nDet tilbyr en scene for \u00e5 hjelpe reisende realisere sine dr\u00f8mmer for Qinghai-Tibet-plat\u00e5et. \nDen tibetanske stil dekorasjon, klassisk musikk og bar f\u00f8le reisende som krysser tid og rom og skyttel mellom den gamle og moderne.\n\n### Overnattingsinformasjon\n\nVandrerhjemmet arrangerer jevnlig selvbetjening reise til Ta Er Si tempelet, Qing Hai Hu Lake, Kan Bu La, Gang Shi Ka Snow Mountain, Tibet, Nepal og India. \nVelkommen til Sangzhu vandrerhjem. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "58ea8dcb-a75c-47ce-98a4-69d6ce17f239"} +{"url": "http://kampanje.com/archive/2012/07/sponser-united-for-36-milliarder-/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00331-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:54Z", "text": "\n\n*Mer \u00e5 juble over: Manchester United og Wayne Rooney vant ingen trofeer i forrige sesong, men kan glede seg over ny hovedsponsor. Amerikanske AON forsvinner etter sesongen 2012/13 og inn kommer en ny amerikansk gigant. Foto: PHIL NOBLE*\n\n*Mer \u00e5 juble over: Manchester United og Wayne Rooney vant ingen trofeer i forrige sesong, men kan glede seg over ny hovedsponsor. Amerikanske AON forsvinner etter sesongen 2012/13 og inn kommer en ny amerikansk gigant. Foto: PHIL NOBLE*\n\n*Publisert 31.07.2012 10:16:16 - Oppdatert 31.07.2012 15:22:39*\n\n# Sponser United for 3,6 milliarder\n\nManchester United f\u00e5r ny hovedsponsor.\n\n**Erlend Fossbakken**\n\nSelv om ligagullet r\u00f8k p\u00e5 overtid i siste kamp forrige sesong, er fortsatt Manchester United en attraktiv merkevare blant verdens st\u00f8rste sponsorer.\n\nI dag blir det gjort kjent at Manchester United og General Motors har signert en avtale som gj\u00f8r bilmerket Chevrolet til fotballklubbens nye draktsponsor. Det kan United melde p\u00e5 sine egne nettsider i formiddag.\n\nChevrolet ble klubbens offisielle bilpartner i mai og skal ogs\u00e5 etter hvert pryde draktene til spillerne ogs\u00e5. Det amerikanske bilmerket blir Manchester Uniteds femte draktsponsor i klubbens 134 \u00e5r lange historie. Avtalen gjelder fra og med 2014/15-sesongen og varer i syv \u00e5r.\n\n\\- Dette er en fantastisk langtidsavtale for klubben. Vi har bare samarbeidet med Chevrolet i seks uker, men de har kommet opp med noen fantastiske ideer som vil tjene b\u00e5de partnerskapet og v\u00e5re 659 millioner supportere verden over, sier kommersielle direkt\u00f8r Richard Arnold i Manchester United.\n\nIf\u00f8lge Reuters er den nye avtalen med Chevrolet verdt 3,6 milliarder kroner. Det er dobbelt s\u00e5 mye som avtalen med dagens hovedsponsor, det amerikanske forsikringsselskapet AON. Dette selskapet overtok som Uniteds hovedsponsor i 2010/11-sesongen og har igjen ett \u00e5r av kontrakten.\n\nGM, som brukte nesten 4,5 milliarder dollar p\u00e5 reklame i fjor, \u00f8nsker \u00e5 profilere merkevaren Chevrolet overfor 600 millioner United-fans over hele verden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70df8678-9519-4e08-91ba-de1530644353"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ljubljana", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00076-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:32:31Z", "text": "# Ljubljana\n\n\nKatedralen i Ljubljana\n\nM\u00e5 ikke forveksles med Laibach (band).\n\n**Ljubljana** (tysk *Laibach*, italiensk *Lubiana*) er hovedstaden i Slovenia og ligger i den sentrale delen av landet ved utl\u00f8pet av elven Ljubljanica, mellom Alpene og Middelhavet. Den har 265 881 innbyggere (2002). Den er sete for et katolsk erkebisped\u00f8mme og har et universitet siden 1595.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSelv om romerske bosetninger ble bygget i \u00e5r 15 e.Kr., nevnes byen f\u00f8rste gang i 1144 (ved sitt tyske navn *Laibach*) og 1146 (ved navnet *Luwigana*).\n\nEtter \u00e5 ha f\u00e5tt byrettigheter i 1220, kom Ljubljana under habsburgsk styre i 1335, ble bispesete i 1461 og utviklet seg til et slovensk kulturelt senter i l\u00f8pet av senmiddelalderen. Det habsburgske styret ble bare avbrutt av Napoleonskrigene, da byen mellom 1809 og 1813 var hovedstad for de franske illyriske provinser. I 1821 var byen vertskap for Laibach-kongressen. Under \u00f8sterriksk styre var den hovedstad for hertugd\u00f8mmet Carniola/Krain.\n\nDa \u00d8sterrike-Ungarn br\u00f8t sammen i 1918, ble byen sete for *Dravska banovina*. I april 1941 ble den okkupert og deretter innlemmet i Italia, og 23. februar 1942 ble den fullstendig inngjerdet med piggtr\u00e5d og gjort til den st\u00f8rste krigsfangeleiren i Europa.\n\nEtter krigen ble den hovedstad i den jugoslaviske sosialistrepublikken Slovenia. Da Slovenia ble uavhengig i 1991 ble den landets hovedstad.\n\nLjubljana har blitt \u00f8delagt av jordskjelv flere ganger. Etter jordskjelvet i 1511 ble byen gjenoppbygget i renessansestil, og etter at jordskjelvet i 1895 sterkt skadet byen, ogs\u00e5 i nyklassisistisk og jugendstil. Byens arkitektur er derfor idag ganske blandet. En rekke bygninger er ogs\u00e5 fra mellomkrigstiden, av den lokale arkitekten Jo\u017ee Ple\u010dnik. Byen er velkjent for sitt vakre og godt bevarte bysentrum. Gamlebyen fremst\u00e5r som sv\u00e6rt italiensk, med mange kaf\u00e9er ved elven og et varmt klima. Om sommeren finner forskjellige musikkarrangementer sted i gamlebyen og p\u00e5 borgen, og Ljubljana bes\u00f8kes s\u00e6rlig av mange unge mennesker fra hele verden.\n\n\n\nE57Europavei 57, E61Europavei 61, og E70Europavei 70 g\u00e5r gjennom Ljubljana som er tre av seks europaveier i Slovenia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dfa14ce-0032-408b-885d-2b863e7eb79c"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g60713-d81141-Reviews-Marriott_San_Francisco_Fisherman_s_Wharf-San_Francisco_California.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00125-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:37:50Z", "text": "Beliggenhet: USA \\> California \\> San Francisco \\> North Beach / Telegraph Hill , Fisherman's Wharf\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 1\u00a0967\u00a0kr - 4\u00a0615\u00a0kr \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Marriott San Francisco Fisherman's Wharf 3.5\\*\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, Expedia, Booking.com, Marriott, Priceline, Hotels.com, Odigeo, BookIt.com og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Marriott San Francisco Fisherman's Wharf. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n Marriott Hotel San Francisco\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3780ab10-8d71-4a25-8ae5-c63a6df338b0"} +{"url": "http://maruska21.blogspot.com/2013/01/happy-new-year.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00257-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:55:05Z", "text": "\n\n## tirsdag 1. januar 2013\n\n### Happy New Year\\!\n\n\n\n \n\u00a0det nye \u00e5ret...\n\n\u00a0...er plutselig her. 2013...hva vil det bringe? Store forventninger og mange \u00f8nsker. Man kan bare gj\u00f8re det beste ut av det selv og det er min plan :) \nJulen 2012 har v\u00e6rt fylt med rolige dager, avrundet med en like rolig og koselig nytt\u00e5rsfeiring. Minstemann fikk virkelig \u00f8ynene opp for raketter i \u00e5r og var b\u00e5de fasinert og litt skeptisk. Det f\u00f8rste stjerneskuddet ble holdt av en liten gutt med store \u00f8yne fulle av beundring. N\u00e5 venter hverdagen igjen :) \n\u00a0 \n \n \n\n\n \n\n\n \n\n Etiketter: Jul \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Min Lykke2. januar 2013 kl. 04.05\n \n Godt nytt \u00e5r vennen\\! \n Nydelige bilder som alltid - jeg elsker hjemmet deres\\!\\! \n Jul og nytt\u00e5r har g\u00e5tt stille og fredelig for seg her ogs\u00e5, ikke s\u00e5 mye sprell men veldig mye kos. \n Ha en flott dag\\! \n Klem fra Kristin\n \n2. \n \n Elli @Studio34Eblog3. januar 2013 kl. 02.47\n \n Happy New Year\\! \n My warmest wishes\\! \n Great blog too\\!\\! \n xxx \n Elli :)\n \n \n\n - Sweet chili\n \n \n\n - maskinistfrua\n \n - Cecilies Lykke\n Maruska, mitt kallenavn som lita er bloggen som ble til som min \"inspirasjons -og idebok\". Den er en \"unskyldning\" til \u00e5 utfolde meg litt med interessen jeg har for foto og dele litt av min estetiske side med de som m\u00e5tte komme innom og finne inspirasjon i det. Bloggen er p\u00e5 ingen m\u00e5te et speilbilde av min hverdag som jeg tilbringer med langt mere samfunnsnyttige gj\u00f8rem\u00e5l enn hva som vises her\\! Det finnes blogger for en hver smak og her vil det f\u00f8rst og fremst handle om min lidenskap for foto, interi\u00f8r, mote, design og natur. Sammen med Mr. T, to go\\`gutter og den lilla snuppa v\u00e5r bor jeg i et 60-tallshus som en dag kan bli v\u00e5r nye funkisbolig, dersom saksbehandleren p\u00e5 byggesakskontoret har en god dag n\u00e5r han tar fatt p\u00e5 s\u00f8knaden v\u00e5r\u2665\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b4ca4da-4575-4104-966f-5d370a8a94f7"} +{"url": "http://www.ifinnmark.no/terrorsaken/vil-forlate-retten/s/1-30002-6048998", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00332-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:20Z", "text": "# Vil forlate retten\n\n Publisert: 08. mai 2012, kl. 14:27 Sist oppdatert: 08. mai 2012, kl. 14:34 \n\nAnders Behring Breivik er villig til \u00e5 sitte p\u00e5 et bakrom i Oslo tingrett mens overlevende fra Ut\u00f8ya forklarer seg.\n\n\n\n***De l\u00f8pende oppdateringene fra dagens rettssak finner du nederst i denne saken.***\n\nRetten kan uansett tvinge ham til dette.\n\nDet er s\u00e6rlig de hardest skadde som via sine bistandsadvokater har \u00f8nsket at Breivik ikke skal v\u00e6re i samme rom som dem, skriver Bergens Tidende.\n\nOverfor NTB bekrefter advokat Odd Ivar Gr\u00f8n, en av Breiviks fire forsvarere, at 33-\u00e5ringen er villig til \u00e5 forlate rettssal 250 i Oslo tinghus frivillig under noen av vitneforklaringene.\n\n - ***Les ogs\u00e5: Skutt tett p\u00e5***\n\n\u2013 Han kommer til \u00e5 sitte p\u00e5 rad to under forklaringene, for \u00e5 f\u00e5 litt mer avstand, og vi er forberedt p\u00e5 at det kommer begj\u00e6ringer om at han forlater salen. I utgangspunktet har han sagt at dette ikke er noe problem for ham, sier Gr\u00f8n.\n\n\u2013 Det blir et problem hvis det gjelder alle vitner, blant annet fordi de sakkyndige skal observere ham, fortsetter forsvareren.\n\nDet er bare tre meter mellom vitneboksen og tiltalebenken. Det blir noen flere meter og folk mellom n\u00e5r Breivik sitter p\u00e5 rad to, bak forsvarerne. Retten har p\u00e5 forh\u00e5nd lagt til rette for at Breivik kan f\u00f8lge saken via TV-overf\u00f8ring til et annet rom i tinghuset.\n\n - ***Les ogs\u00e5: Drapene p\u00e5 Kj\u00e6rlighetsstien***\n\nStraffeprosessloven gir retten anledning til \u00e5 bestemme at den tiltalte skal forlate rettssalen for eksempel hvis hensynet til overlevende eller vitner taler for det.\n\n\u2013 Det er fullt forst\u00e5elig at enkelte \u00f8nsker \u00e5 forklare seg uten tiltalte til stede. Dersom Breivik skulle finne p\u00e5 \u00e5 si nei, har vi mulighet til \u00e5 be om rettens kjennelse for \u00e5 f\u00e5 ham ut av salen, sier Mette Yvonne Larsen, en av de tre koordinerende bistandsadvokatene, til Bergens Tidende.\n\nTre av de overlevende fra Ut\u00f8ya skal forklare seg for retten onsdag, og allerede da kan det bli aktuelt \u00e5 be Breivik forlate sal 250.\n\n**Nettavisens l\u00f8pende oppdateringer fra rettssaken:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdc06b3f-e4d5-465b-9859-44e21833886a"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotels-g580314-Sa_Coma_Majorca_Balearic_Islands-Hotels.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00133-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:55:59Z", "text": "\"Bare for deg\" viser deg hoteller som passer med den unike reisestilen og -behovene dine \u2013 det er en helt spesiell m\u00e5te \u00e5 s\u00f8ke etter hoteller p\u00e5. Fortell oss hva du liker og la oss ordne resten. Det finnes utallige m\u00e5ter du kan hjelpe TripAdvisor med \u00e5 l\u00e6re mer om deg:\n\n Appartamentos Club Sa Coma\n \n \"Supert sted\"\n \n \n \n Hipotels Mediterraneo\n \n \"Supert sted for voksne uten barn\"\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccb1dc53-5635-4f06-9425-d1bf738c9023"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Scion", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00311-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:40:44Z", "text": "# Scion\n\n**Scion** er et bilmerke som produseres av Toyota. Scion finnes i tre modeller, samtlige basert p\u00e5 Toyota-chassiet: tC (sportskup\u00e9), xA (kompakt) og xB (minivan). Den kantete xB er modellen som sterkest forbindes med merket. Scion finnes i flere land men er n\u00e5 ogs\u00e5 kommet til Norge\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3d18422-006f-421e-ad24-0208b9a46460"} +{"url": "http://www.geni.com/projects/Olivia-Halvorsen-f-1854/13868", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00129-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:01:27Z", "text": "Olivia Halvorsen fikk en s\u00f8nn med Julius Olsen Fjeld i 1886 (jeg aner ikke om de var gift). S\u00f8nnens navn var Olaf Hilmar Julius Fjeld. Han er f\u00f8dt i Trondheim og ble hjemmed\u00f8pt. Det ene vitnet/fadderen het Fru Menzinga.\n\nJulius Olsen Fjeld fikk en s\u00f8nn til i Stavanger i 1889, han het Karsten Bjarne. Er Olivia moren hans ogs\u00e5?\n\nJeg trenger hjelp til \u00e5 finne ut mer om Olivia Halvorsen. Hvor kom hun fra? Hva skjedde med henne?\n\nJulius Olsen Fjeld er i \u00e5r 1900 gift med en annen dame (J\u00f8rgine Christiansen Fjeld) og de f\u00e5r datteren Borghild Elfrida i ca. 1895.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0a4e33e-8971-40be-baa9-482f1d12df08"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3805493", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00125-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:11:42Z", "text": "\")\n\n# \u2013 Laudrup blir Swansea-manager\n\n## If\u00f8lge Sky Sports blir Michael Laudrup mannen som overtar etter Brendan Rodgers.\n\n#### Stig **Nyg\u00e5rd** email@example.com\n\n##### Tirsdag 12. juni 2012, kl. 22:45\n\n\n\n\n\nSwansea mistet sin manager da Brendan Rodgers ble tilbudt tilsvarende jobb i Liverpool.\n\nN\u00e5 har waliserne funnet erstatteren.\n\n**Martinez, Rodgers, Laudrup?** \nIf\u00f8lge Sky Sports er det den danske fotballegenden Michael Laudrup som blir den neste manageren p\u00e5 Liberty Stadium.\n\nTV-kanalen melder at partene er i samtaler og sjansene er store for at 47-\u00e5ringen blir presentert som Swansea-manager mot slutten av uken.\n\nKlubbformann Huw Jenkins og hans menn har hatt stor suksess med managervalgene sine.\n\nDet var i Swansea Roberto Martinez skapte seg et navn som manager. Da han dro til Wigan, var det Brendan Rodgers sin tur til \u00e5 bruke klubben som springbrett til st\u00f8rre ting.\n\n**Tidenes st\u00f8rste** \nLaudrup er Danmarks st\u00f8rste fotballspiller gjennom alle tider. Han spilte 104 landskamper frem til han la opp i 1998. Han har klubber som Juventus, Barcelona, Real Madrid og Ajax p\u00e5 CV'en sin.\n\nHan startet trenerkarrieren sin i Br\u00f8ndby i 2002, f\u00f8r han havnet i spanske Getafe i 2007. Etter et opphold i Spartak Moskva, var han tilbake i Spania og Mallorca i 2010.\n\nN\u00e5 har han g\u00e5tt ett \u00e5r uten trenerjobb. Men kan f\u00e5 sin f\u00f8rste smak av Premier League til h\u00f8sten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c02576fe-f9d7-4582-9bb2-8506250f4a35"} +{"url": "http://apenthus.blogspot.com/2010/11/4-glade-vinnere.html?m=0", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00067-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:01Z", "text": " \n\n## tirsdag 30. november 2010\n\n### 4 glade vinnere?\n\n\n\n \nEndelig - N\u00e5\u00a0har det v\u00e6rt trekning i \u00c5pent hus-lotteriet. Noen som er spente??\u00a0 Det har jeg v\u00e6rt\\!\\! :) \n \nVeldig kjekt at s\u00e5 mange ble med - b\u00e5de kjente og til n\u00e5 ukjente bloggere + **gledelig mange \"Anonyme\" blogglesere** har v\u00e6rt innom og \nmange har lagt igjen fantastisk oppbyggelige og fine kommentarer. Tusen takk. Jeg setter stor pris p\u00e5 hver og en av dem\\! Jeg har allerede bes\u00f8kt de fleste loddtakere, og resten begir jeg meg ut p\u00e5 bloggrunde til s\u00e5 snart eksamen er unnagjort. :) \n \n\n\n\nDet gikk med 157 lodd i denne lotterirunden. Vips s\u00e5 var vinnerloddene trekt med teknisk hjelp (ja, ingen mennesklig inngripen her), og jeg kan annonsere at .. \n \n**Disse fire er de heldige vinnerne i \u00c5pent hus-lotteriet november 2010.** \n \n03\u00a0 - Ann-Christin \n31\u00a0 - Cherry Blossom \n89\u00a0 - Kjersti bloggl\u00f8s \n139- Lott@ \n \n\n\nNoen som ble glad?\\!\n\n\n\nNoen som trenger tr\u00f8st...? ;-)\n\n \nHer er det vinnerne skreiv: \nAnn-Christin: \n*Jaja, jeg f\u00e5r vel trekke lodd nr. 2 (rettet til 3 samme dag) ettersom det er lotteri p\u00e5 gang, ble bare s\u00e5 engasjert av sommerfuglene. Blir ofte det av innleggene dine, du skriver godt, og har mye samme smak som meg, er litt lei av vintage shabby og alt det der ;-) Masse fine bilder av fine ting. Inspirerende blogg som er den f\u00f8rste jeg sjekker n\u00e5r jeg er p\u00e5 nett.* \n \n \nCherry Blossom Girl: \n*Jeg vil gjerne v\u00e6re med\\! Tror det blir lodd nr 31 til meg\\!? Herlig premier\\! wow\\!* \n \nKjersti bloggl\u00f8s*:* \n*Herlige motiver\\!\\! Skulle gjerne hatt en sommerfugl eller \u00f8yenstikker p\u00e5 veggen min hjemme\\!\\! Jeg tar gjerne lodd nr.89 :) Takk for en inspirerende og flott blogg\\! Like s\u00e5 godt stilen din. Og det er alltid noe nytt og spennende \u00e5 lese om hos deg\\! Ha en str\u00e5lende dag\\! Hilsen Kjersti -bloggl\u00f8s\\!* \n \nLott@: \n*Da tar jeg nr. 139 og 140. Jeg digger den gjennomf\u00f8rte og moderne stilen i bloggen din, og tror den er sikker som stein i mange \u00e5r fremover. Rene linjer, designklassikere og b\u00f8tter med kreativitet og god smak.* \n* \n* \nGratulerer s\u00e5 mye til vinnerne\\! \nDet er alts\u00e5 fire premier: \n1 strikkapuff h\u00e5ndlaga av Hvite tulipaner-dama. Her ser du mer av den. \n2 store sommerfuglbilder x 2 \nog ett sett med\u00a04 mindre sommerfuglbilder. De eksakte bildene finner du \u00f8verst i innlegget her. \n \nSynes at vinnerne skal f\u00e5 velge premie selv. Her er det f\u00f8rst til m\u00f8lla - s\u00e5 n\u00e5 er det bare for de fire \u00e5 legge igjen epostadresse\u00a0og\u00a0komme med \u00f8nskene sine (Helst f\u00f8rstevalg\u00a0og andrevalg). H\u00e5per alle blir forn\u00f8yd. Jeg skal f\u00e5 premiene raskt i posten. :) \n \nS\u00e5 h\u00e5per vi vinnerne med blogg vil lage et lite innlegg og lenke hit til \u00c5pent hus - og vise,\u00a0s\u00e5nn at alle som ikke vant kan f\u00e5 se n\u00e5r premien er mottatt og vel installert i sitt nye hjem\\! \n \n\n\n\nFire glade som skal feire i kveld? \n\n(illustrasjonsbilde - dette er ikke meg)\n\n \nFor de som ikke vant denne gangen:\u00a0Jeg synes det er s\u00e5 kjekt \u00e5 gi bort ting, og lage litt oppstuss rundt lotteri, s\u00e5 om ikke lenge finner jeg nok p\u00e5 et nytt lotteri. Da blir det nye muligheter\\!\n\n \nblir her bilder fra \u00c5pent hus-stua \n \n \n(mens jeg forflytter meg til Bergen f\u00f8r Eksamen)\n\n tema blogg, feiring \n\n \n\n#### 18 kommentarer:\n\n1. \n \n Lill Therese30. november 2010 kl. 20.05\n \n LYKKE TIL MED EKSAMEN I MORGEN\\!\\! H\u00e5per vi f\u00e5r det til begge to\\! Jeg skal nemlig ogs\u00e5 ha en eksamen i morgen. GRATULERER til de heldige vinnerne\\! Jeg hadde egentlig \"planlagt\" \u00e5 vinne sommerfuglbilde hos deg. Hadde passet s\u00e5 fint p\u00e5 soverommet v\u00e5rt\\! ;) I morgen begynner julem\u00e5neden\\! Herlig, herlig\\! M\u00e5 den bli vakker\\! Klem\n \n2. \n \n H\u00f8ytrykk30. november 2010 kl. 20.20\n \n Artig valg av bilder p\u00e5 innlegget\\! :) \n \n Lykke til med eksamen i morgen\\!\\!\n \n3. \n \n Cherry Blossom Girl30. november 2010 kl. 20.22\n \n Woho, s\u00e5 det rett f\u00f8r du skrev til meg. Om jeg er glad? Oh yes\\! \n Dette var perfekt p\u00e5 en forkj\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8let-potetsekkf\u00f8lelse-dag\\! \n Snille snille du\\! Hvis jeg forsto det riktig s\u00e5 kan jeg \u00f8nske meg sommerfuglbildene? Helst store eller sm\u00e5... \n Lover selvf\u00f8lgelig \u00e5 lage en superinnlegg :) \u00c5h s\u00e5 glad jeg ble n\u00e5\\! \n Stooor glad klem fra meg\n \n4. \n \n Cherry Blossom Girl30. november 2010 kl. 20.24\n \n Og M A S S E lykke til med eksamen, og gratulerer til de andre heldige vinnerene....det fallt visst ut i forrige kommentar, mulig p\u00e5 grunn av ren lykkerus :)\n \n5. \n \n Elisabeth, innerst i veien30. november 2010 kl. 21.04\n \n Ja, jeg trenger tr\u00f8st, snufs....Gratulerer til de fre heldige vinnerne og lykke til p\u00e5 eksamen til deg.\n \n6. \n \n Tonje30. november 2010 kl. 21.13\n \n Gratulerer til vinnerne\\! \n Har du lyst til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en diktkonkurranse hos meg? Temaet er valgfritt og fristen for \u00e5 delta er 19. desember. \n Klem Tonje\n \n7. \n \n Fru R.30. november 2010 kl. 21.20\n \n Gratulerer s\u00e5 masse til vinnerne:) \n Lykke til med eksamen \\!\\!\n \n8. \n \n Fr\u00f8ken Fosse30. november 2010 kl. 21.23\n \n Jippi\\! Jeg vant\\! Tusen takk\\! Jeg vinner gjerne sommerfuglbildene, men blir like glad for alt\\! Dette var en perfekt dag \u00e5 vinne noe p\u00e5, husbyggeprosessen v\u00e5r g\u00e5r treeeegt, men det n\u00e6rmer seg jo slutten. Bildene blir knallfine i stuen v\u00e5r, hadde tenkt \u00e5 kj\u00f8pe noen uansett :-) Dette var g\u00f8y\\! Lykke til med eksamen, og gratulererer til dere andre\\! \n \n Ann-Christin ( firstname.lastname@example.org)\n \n9. \n \n Tonje30. november 2010 kl. 21.32\n \n Hei igjen, diktkonkurransen inne hos meg er sv\u00e6rt uh\u00f8ytidelig. Det er mer for g\u00f8y. Du kan for eksempel skrive om en f\u00f8lelse som desemberm\u00e5neden gir? Eller hva med et sansedikt ? (g\u00e5 ut i naturen, skriv ned det du ser og opplever). En trenger ikke v\u00e6re noen stor poet for \u00e5 delta. En trenger ikke \u00e5 ha pr\u00f8vd seg p\u00e5 sjangeren f\u00f8r i det hele tatt :) \n Lykke til med eksamen\\! \n Klem Tonje\n \n10. \n \n Jannicke30. november 2010 kl. 21.41\n \n hei :o) \n takk for hyggelig hilsen :o) \n Ja, du m\u00e5 gjerne l\u00e5ne et bilde av meg - bare kjekt det :o) \n Klem J.\n \n11. \n \n Fargebarn/Husbygger i Klepp30. november 2010 kl. 22.20\n \n Gratulerer til de heldige vinnerene. Synd det ikke ble meg ;) \n MAsse lykke til p\u00e5 eksamen. Det g\u00e5r nok godt\\!\n \n12. \n \n Gul Hverdag30. november 2010 kl. 22.38\n \n Gratulerer til de heldige vinnerene\\!\\!\\! Lykke til p\u00e5 eksamen\\!\\!\\! og s\u00e5\u00e5\u00e5 stilig headeren din er:-) kjempe kul\\!\\!\\!\n \n13. \n \n Mie30. november 2010 kl. 23.35\n \n Gratulerer s\u00e5 mye til de superheldige vinnerne, og lykke til med eksamen\\! Alltid spennende \u00e5 titte innom her :) \\*\u2665\\*\n \n14. \n \n hagudden1. desember 2010 kl. 08.27\n \n Grattis till alla vinnare\\! N\u00e4sta g\u00e5ng \u00e4r det min tur, det \u00e4r jag s\u00e4ker p\u00e5\\! :)\n \n15. \n \n Gunhild Sofie1. desember 2010 kl. 09.33\n \n Satsar p\u00e5 at det kjem fleire sommarfuglar;-). Gratulerer med ny stilig header\\!\n \n16. \n \n Dronning Maud1. desember 2010 kl. 13.24\n \n Lykke til med eksamen\\!\\!\\!Jeg ble ferdig med min i g\u00e5r;)\n \n17. \n \n \\~ \u2665 LISBETH \u2665\\~1. desember 2010 kl. 15.38\n \n Heisan og tusen takk for koselig kommentar. \n Det er hyggelig og smigrende at du vil l\u00e5ne bilder, men jeg svarer likevel nei til det. Freelancere kjemper i disse dager mot de store forlagene/ukepressen for opphavsretten til sine \u00e5ndsverk - en kamp jeg st\u00f8tter til fulle. \n H\u00e5per p\u00e5 forst\u00e5else for dette. \n \u00d8nsker deg en fin adventstid. \n \n Lisbeth\n \n18. \n \n FlorasFrue2. desember 2010 kl. 09.54\n \n Gratulerer til de heldige vinnerne\\! Bedre lykke til meg neste gang :) \n \u00d8nsker deg en fin dag \n Kjersti \n Ps Koselig hvis du vil bruke bildene mine :)\n \nSlik gj\u00f8r du for \u00e5 legge igjen en liten hilsen: \n \n\n - Lille w\n \n \n\n - snug.\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e34d0b33-40e6-4ce6-a1e1-ebc53421aeb0"} +{"url": "http://torafrosethdesign.no/Strikkematematikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00174-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:23Z", "text": "\nStrikkematematikk \n\nKompendium p\u00e5 20 sider laget i forbindelse med Grib Garnet strikkefestival i Danmark juni 2012. \n\nKompendiet dekker de vanligste og viktigste strikkematematiske utfordringene en strikker vil m\u00f8te. Disse omfatter b\u00e5de strikkematematikken en m\u00f8ter direkte n\u00e5r en skal f\u00f8lge en oppskrift, men ogs\u00e5 den strikkematematikken som er n\u00f8dvendig \u00e5 beherske dersom en \u00f8nsker \u00e5 endre p\u00e5 noe i oppskriften. \n\nKompendiet inneholder: \n\n\u2013 grunnleggende matematikk \n\n\u2013 beregninger for endring av strikkefasthet \n\n\u2013 beregninger for endring av st\u00f8rrelser \n\n\u2013 fordeling av \u00f8kninger og fellinger \n\n \n\nKompendiet inneholder teori og grundige forklaringer, illustrasjoner og en rekke eksempler som viser omregningene i praksis. \n\n \nNB: Dette er ikke en strikkeoppskrift\\! \n\n \nAlt innhold p\u00e5 denne siden eies av Tora Fr\u00f8seth, og kan ikke bli reprodusert uten skriftlig tilatelse. Enerett til kompendiet tilh\u00f8rer Tora Fr\u00f8seth. Det kan brukes kun til personlig, ikke-kommersielt bruk. All annen bruk m\u00e5 godkjennes skriftlig av forfatteren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb708f57-bef7-45fd-a2fa-562e7fac51e4"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kontaktor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00242-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:45:37Z", "text": "\n\nKontaktor som styrer en pumpe\n\nEn **kontaktor** ligner p\u00e5 et rel\u00e9, men er bedre egnet til \u00e5 slutte st\u00f8rre elektriske str\u00f8mmer enn et rel\u00e9, siden en kontaktor beveger seg raskere og med st\u00f8rre kraft, noe som minsker sjansen for at kontaktsettet blir sveiset sammen ved h\u00f8ye str\u00f8mstyrker.\n\n\nOppbyggingen av kontaktoren. Bildet viser elektromagneten, fj\u00e6ren, ankeret og kontaktsettet.\nEn kontaktor best\u00e5r av spole, jernkjerne (anker), hovedkontakter, hjelpekontakter.\n\n### Spole og jernkjerne\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSpolen er viklinger omkring en jernkjene. N\u00e5r det flyter str\u00f8m gjennom spolen, blir jernkjernen magnetisert og drar den bevegelige delen p\u00e5 kontaktoren til seg, og dermed virker den som en bryter. Den sl\u00e5r kontaktene av og p\u00e5. Spolen merkes med tilkoblingene A1 og A2.\n\n### Hovedkontaktor\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHovedkontaktene bryter de tre fasene p\u00e5 motorstr\u00f8mmen. Kontaktene er dimensjonert til \u00e5 t\u00e5le str\u00f8mmen i motoren, og kontaktorer lages derfor i ulike st\u00f8rrelser. Hovedkontaktene er merket med 1, 3, 5 der tilf\u00f8rselen skal kobles til, og 2, 4 og 6 der et termisk rel\u00e9vern tilpasset kontaktoren eller motorkabelene skal kobles til.\n\nDet betyr: \nAt fase 1 g\u00e5r gjennom punkt 1 og punkt 2 p\u00e5 kontaktoren \nAt fase 2 g\u00e5r gjennom punkt 3 og punkt 4 p\u00e5 kontaktoren \nAt fase 3 g\u00e5r gjennom punkt 5 og punkt 6 p\u00e5 kontaktoren \n\n### Hjelpekontakter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHjelpekontaktene, eller styrekontaktene som de ogs\u00e5 kalles, brukes til styring, alarm og signaler. De er merket med tosifrede tall, som 13-14, 21-22 osv. Det f\u00f8rste sifferet angir kontaktens nummer i rekken av kontakter. Det andre sifferet angir om det er en NC (Normally Closed) som er 1 og 2 eller NO (Normally Open) som er 3 og 4. Hvis nummeret er 23-24 betyr det at kontaktsettet er nummer 2 i rekken og at den er NO.\n\nNC, alts\u00e5 Normally Closed, vil si at kursen er sluttet n\u00e5r kontaktoren er uten spenning og omvendt n\u00e5r kontaktoren er koblet til spenning.\n\n## Virkem\u00e5te\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn kontaktor best\u00e5r av en elektromagnet, et anker, en fj\u00e6r og et varierende antall kontaktsett.\n\nN\u00e5r det sendes en elektrisk str\u00f8m gjennom elektromagnetens vikling, blir ankeret tiltrukket av magnetfeltet. Den ene siden av kontaktsettet er festet til ankeret, og trekkes derfor med stor kraft i mot den andre siden av kontaktsettet. Ankeret kobler ogs\u00e5 inn hjelpekontaktene. Spolen kobles til A1 og A2 p\u00e5 kontaktoren. Hvis kontaktoren har for lite hjelpekontakter kan et hjelperel\u00e9 brukes. Hjelpereleet M\u00c5 parallellkobles med kontaktoren for \u00e5 f\u00e5 korrekt virkem\u00e5te. En kontaktor kan ogs\u00e5 styres av en PLS.\n\nN\u00e5r str\u00f8mmen til elektromagneten blir brutt, trykker fj\u00e6ren den ene siden av kontaktsettet tilbake til den normale stillingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19f5a1fe-d4b6-464a-a993-17d990a2b29f"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3234621", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00332-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:12:14Z", "text": "\n\n# Finn Schj\u00f8ll \u2013 Stauder er jo helt fantastiske\n\n## \u00abFinns blomstertips\u00bb, episode 3 \u2013 Fabelaktige stauder\n\n#### Martine Holth **Dreessen** \n\n##### Tirsdag 29. juni 2010, kl. 09:44\n\n\n\nStauder er fantastiske, og Finn Schj\u00f8ll sine Marik\u00e5per har s\u00e5dd seg mellom hellene.\n\n\u2013 N\u00e5r tuene er store nok, skal jeg fjerne en helle og la det bli gr\u00f8nt over det hele, sier Finn.\n\nI tredje episode av \u00abFinns blomstertips\u00bb, viser Finn deg hvordan du tar vare p\u00e5 en staude.\n\n### En hardhaus\n\nEn staude er en fler\u00e5rig plante som kan fr\u00f8 seg, og spre seg over st\u00f8rre omr\u00e5der.\n\nPlantens overjordiske deler visner stort sett bort under kulde- eller t\u00f8rkeperioder, mens r\u00f8ttene overlever.\n\n**Her kan du se episode 1 \u2013 Vann aldri med kaldt vann rett fra springen\\!**\n\n**Her kan du se episode 2 \u2013 \u00c5rhundrets s\u00f8rgeligste historie**\n\n### N\u00e5r kan vi dele staudene?\n\n\u2013 Staudene skal *ikke* deles midt i blomstringen, da skal de konsentrere seg om \u00e5 vokse, ikke om \u00e5 rote seg, forklarer Finn.\n\nEn av Finns stauder er klar for \u00e5 deles. Den har 200 sm\u00e5 planter som hver kan rote seg.\n\nFinn bryter l\u00f8s plantene og setter dem bortover i feltet han vil dekke.\n\n\u2013 De er fabelaktige\\! Hver av plantene kommer til \u00e5 bli store og bra. Husk \u00e5 vanne, oppfordrer han.\n\n\n\n### \u2013 Jeg liker det jeg f\u00e5r til\n\n\u2013 N\u00e5r folk sp\u00f8r meg hvilke planter jeg liker, svarer jeg at jeg liker de jeg f\u00e5r til. S\u00e5 enkelt er det, sier Finn Schj\u00f8ll.\n\nStokkrosene deler Finn ofte opp, og setter gjerne i potter.\n\nFinn nevner at f\u00f8rste \u00e5ret er det bare blader, andre \u00e5ret kommer det fantastiske blomster.\n\n\u2013 Det som er fint med blomster, n\u00e5r du kj\u00f8per fr\u00f8 eller du kj\u00f8per en plante, er at det nesten alltid er en bruksanvisning med. Les den og se p\u00e5 fr\u00f8posen hvis du skal s\u00e5 selv, sier Finn Schj\u00f8ll.\n\nMaterialet p\u00e5 nettstedet er omfattet av \u00e5ndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggj\u00f8ring (herunder visning) bare tillatt n\u00e5r det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medf\u00f8rer erstatningsansvar, og kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd9279eb-c4a8-41ad-ae3e-a1d04b4e9c92"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/hoteller/hellas/paros-island/50452/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00002-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:10:07Z", "text": " - \n - \n - \n - \n\n## Hva inng\u00e5r\n\n - Frokost\n## Viktig informasjon\n\nFor \u00e5 fortsette med din reservasjon vi krever gyldig kredittkort. Det resterende bel\u00f8pet av bel\u00f8pet vil bli preauthorized p\u00e5 bestilling dato og belastet p\u00e5 ankomstdagen ved Travelmed Hotels Group. I tilfelle bel\u00f8psreservasjonen mislykkes, skal vi kontakte deg for alternative kortinformasjon. Dette b\u00f8r avtales innen 24 timer etter v\u00e5r e-post, ellers vil bestillingen bli kansellert uten refusjon av forskudd. \n \nFullt navn og etternavn m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 reservasjon. Kredittkort holdere navn er obligatorisk og m\u00e5 v\u00e6re det samme som gjestens navn p\u00e5 reservasjonen. \n \n**teksten er blitt oversatt ved hjelp av Google Translator** Avbestilling 7 dager f\u00f8r ankomst: ansvaret for hele bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n## Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan kansellere reservasjonen gratis opp til 7 dager f\u00f8r ankomst (lokal tid). Betalinger til HostelBookers refunderes ikke.\n\n## Informasjon om innsjekking/utsjekking\n\nTidligste innsjekking: 12:00 \nSeneste utsjekking: 11:00\n\n## Gruppebestilling?\n\nGruppe p\u00e5 15 eller flere p\u00e5 tur til Paros Island?\n\n## Se andre overnattingssteder i Paros Island\n\n## Om **New Aegli Hotel**\n\nHotellets fasiliteter inkluderer: stue med satellitt-TV og video, Piano lounge, parkering, Internett hj\u00f8rne, massasjerom, delvis aircondition, Sentralvarme, Exchange, safe, Vaskemaskin, Lei en bil, faks, kopimaskin, sv\u00f8mmebasseng, basseng bar, restaurant, bar, kafeteria, vannsport, strandvolleyball, konferanserom for opptil 100 personer med LCD stor skjerm 42 'og skyv og videoprojektor. Hver helg er det en fin underholdning (en levende gresk band med en visning av lokal dans i tradisjonell drakt).\n\n### Overnattingsinformasjon\n\nHotellet tilbyr: enkeltrom, dobbeltrom, tremannsrom, familierom, standard og superior rom og executive rom. Alle rom har: privat bad / dusj, WC, bad fasiliteter, balkong, sentralvarme - radiatorer, minibar / kj\u00f8leskap, automatiske telefontjenester forbindelser til eksterne linjer, Air-condition, Hair - dryers, Satellitt-TV, og safe.\n\n### Informasjon om beliggenhet\n\nN\u00e5r du kommer Poros, kj\u00f8rer du til Askeli, hvor hotellet New Aegli ligger. \nAskeli er bare 1,5 km langt borte fra havnen i Poros. S\u00e5 f\u00f8lger du hovedveien og i 3 minutter du er foran New Aegli Hotel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67996cbd-c0e5-4936-be4b-8b2b3dab6dfe"} +{"url": "http://www.cad-q.com/no/losninger/naviate", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00331-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:35Z", "text": "# Naviate\n\nNaviate\u00ae er Cad-Qs egen produktportef\u00f8lje med nasjonale tilpasninger til Autodesk-portef\u00f8ljen.\n\n*Navnet Naviate etableres h\u00f8sten 2012, en fusjon mellom **Navi**gate og Avi**ate**. Navnet\u00a0symboliserer at vi i Cad-Q vil hjelpe v\u00e5re kunder \u00e5 navigere i sin kompliserte hverdag og at v\u00e5re l\u00f8sninger l\u00f8fter dere til nye h\u00f8yder. Tidligere het produktportef\u00f8ljen, som ble lansert i 2009, for CQTools*.*\u00a0*\n\nV\u00e5re l\u00f8sninger er tatt frem etter mange \u00e5rs erfaring fra ulike bransjer i n\u00e6rt samarbeid med v\u00e5re kundereferansegrupper. L\u00f8sningene brukes av konstrukt\u00f8rer, produktutviklere, designere, arkitekter, bygnings-, el- og vvs-ingeni\u00f8rer, veg, VA og landskapsarkitekter m.fl.\n\n**For deg innen byggebransjen\u00a0**\n\nL\u00f8sningene baseres p\u00e5 \u00f8nsker fra v\u00e5re kunder og best\u00e5r av seks hovedelementer: **Tools** (programmerte funksjoner), **Library** (laget av generisk eller spesifikt innhold), **Configuration** (maler og databaser), **Interaction** (utbytte av informasjon \u00a0mellom plattformer og formater), **Methods** (effektivisering av prosesser) og **Community** (forum for h\u00e5ndtering av brukersp\u00f8rsm\u00e5l).\n\n\u00a0\n/CAD-Q-Naviate-Hexagon_320.png)\n\n\u00a0\n## Kvalitetssikret utvikling og distribusjon\n\nNaviate-produktene utvikles kontinuerlig med flere releaseslipp per \u00e5r. V\u00e5rt webbaserte prosjektnav hjelper deg \u00e5 holde deg oppdatert ut i fra dine forutsetninger.\n\n \nNaviate Community er m\u00f8teplassen for Naviate-produktene . Her kan du selv laste ned hele programmet, enkeltobjekter eller flere objekter, metodebeskrivelser og mye annet i den versjonen du beh\u00f8ver til ditt prosjekt eller din bedrift. Via diskusjonsforumet kan du legge inn \u00f8nsker p\u00e5 kommende funksjonaliteter, diskutere med andre brukere og v\u00e5re dyktigste konsulenter. Via RSS-flyt f\u00e5r du informasjon om oppdateringer eller endringer.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "681dc0d4-ec8b-45c3-bb4c-84647d98e99a"} +{"url": "https://bora.uib.no/handle/1956/928/browse?order=ASC&rpp=20&sort_by=-1&etal=-1&offset=1800&type=author", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00067-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:50:27Z", "text": "| Hauge, Lars Johan \\[2\\] |\n| Hauge, Solveig \\[1\\] |\n| Hauge, Truls \\[1\\] |\n| Haugeberg, Glenn \\[1\\] |\n| Haugejorden, Ola \\[2\\] |\n| Haugen, Arvid Steinar \\[6\\] |\n| Haugen, Cathrine N\u00f8dtvedt \\[1\\] |\n| Haugen, Christine \\[1\\] |\n| Haugen, Dagny Faksv\u00e5g \\[1\\] |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fb361c3-37f8-4a49-b218-29670dc8b76e"} +{"url": "http://www.esa.int/nor/ESA_in_your_country/Norway/ESA_ved_fly-_romutstillingen_paa_Le_Bourget_The_Paris_Air_Show/(print)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00129-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:31:44Z", "text": "## ESA ved fly-/romutstillingen p\u00e5 Le Bourget, The Paris Air Show\n\n\n\n10 juni 2003\n\nESA PR 37-2003. Fra s\u00f8ndag 15. til s\u00f8ndag 22. juni vil ESA v\u00e6re representert ved fly-/romutstillingen p\u00e5 Le Bourget med en spesiell paviljong tilegnet Europas romprogrammer. Bes\u00f8kende vil ikke ha problemer med \u00e5 finne den p\u00e5 det vanlige stedet mellom fullskalamodellene av Ariane 1 og Ariane 5 like ved siden av Fly- og rommuseet.\n\nP\u00e5 innsiden av 1 000 kvadratmeters utstillingsomr\u00e5det vil ESA\u00b4s aktiviteter innenfor romforskning, romtransport, bemannet romfart, telekommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon, industriell virksomhet teknologi, fremtidskonsepter og utdannelse bli belyst p\u00e5 en rekke forskjellige m\u00e5ter.\n\nThe Paris Air Show er den st\u00f8rste internasjonale utstilling av sitt slag, og byr p\u00e5 en utmerket anledning for s\u00e5 vel vanlige bes\u00f8kende som spesialister til \u00e5 skaffe seg kontakter eller holde seg oppdatert p\u00e5 l\u00f8pende eller fremtidige romprosjekter i Europa. I s\u00e6rlig grad vil representanter for mediene kunne dra nytte av daglige programmer der orienteringer og intervjuer vil bli gitt av ESA-direkt\u00f8rer og eksperter innenfor ulike disipliner. For eksempel vil den n\u00e5v\u00e6rende ESA-generaldirekt\u00f8ren Antonio Rodot\u00e0 og den fremtidige generaldirekt\u00f8ren Jean-Jacques Dordain snakke om \"ESA\u00b4s prestasjoner og perspektiver\" ved en pressefrokost mandag 16. juni klokken 09.30. Det fullstendige programmet er \u00e5 finne p\u00e5 ESA\u00b4s hjemmeside.\n\nMedia-representanter interessert i \u00e5 delta kan f\u00e5 et p\u00e5meldingsskjema for ESA-aktivitetene ved henvendelse til Norsk Romsenters informasjonsavdeling, telefon 22511818. Skjemaet m\u00e5 i utfylt stand sendes ESA i Paris innen fredag 13. juni.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b431435-e31c-4285-9335-83475b2bad3b"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Flights-g187518-Murcia-Cheap_Discount_Airfares.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00176-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:33:32Z", "text": "Flere popul\u00e6re flyselskaper flyr til San Javier Airport, inkludert\n\nMurcia er 36 km fra San Javier Lufthavn (Murcia, Spania).\n\nSan Javier Lufthavn (Murcia, Spania)\n\n - Akkurat n\u00e5 opererer 8 flyselskaper fra San Javier Airport.\n - San Javier Airport tilbyr direkteflyvninger til 22 byer.\n - Hver uke er det minst 21 innenlandsflyvninger og 42 internasjonale flyvninger fra San Javier Airport.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7add7038-f7b1-4627-b9fb-4b09893f1d18"} +{"url": "http://www.booking.com/villas/city/cy/episkopi-cy.da.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00072-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:24:27Z", "text": " #### Areti Courtyard Villa\n \n **Beskrivelse **Anmeldelse \n \n Featuring an outdoor pool with views over Paphos Town and the Mediterranean Sea, Andris Heights is located in Armou village, 150 metres from the main square.\n \n \"the owner is friendly and very helpful..always making sure we got things like we have complimentary cold water,breakfast stuff..everything was provided more than we expected...thank you very much\"\n \n #### Santa Anna Villa 1\n \n **Beskrivelse \n \n Surrounded by a garden in Tsadha, the spacious Santa Anna Villa 1 offers a swimming pool and sun terrace. It offers free Wi-Fi and balcony with views of Troodos Mountain and the countryside.\n\n## Netop booket\n\nFind de bedste hoteller, B\\&Bs, kroer og ferieudlejninger i Episkopi Pafou, baseret p\u00e5 42 \u00e6gte anmeldelser fra tidligere g\u00e6ster.\n\n - Hotelanmeldelser i Episkopi Pafou\n\n **Vi har forhandlet med tusindvis af hoteller** for at f\u00e5 de allerbedste tilbud. Dem kalder vi tys tys-tilbud og er kun tilg\u00e6ngelige i en begr\u00e6nset periode.\n\n - \n **Du kan modtage disse tilbud ganske gratis** ved at tilmelde dig vores nyhedsbrev. Du kan ogs\u00e5 v\u00e6lge dine favoritrejsem\u00e5l, s\u00e5 sender vi dig tilbud der er tilpasset dine \u00f8nsker.\n\n **Bare rolig - vi passer godt p\u00e5 din e-mailadresse.** Vi deler aldrig dine personlige oplysninger og du kan afmelde dig n\u00e5r som helst.\n\n** Spar op til 50% i Episkopi Pafou\n\nBeklager, men du er tilsyneladende allerede blevet tilmeldt flere gange tidligere. Dette kan imidlertid bero p\u00e5 en teknisk fejl, s\u00e5 du bedes venligst pr\u00f8ve igen lidt senere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c20f071-1029-43dc-9fb6-eacda9cfe9fd"} +{"url": "http://www.vl.no/samfunn/actis-kritiserer-beruset-kjendis-tv-1.35471", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00174-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:45:41Z", "text": "\nJahn Ivar Jacobsen har drukket p\u00e5 TV f\u00f8r og synes det er heilt greit.\n\n# Actis kritiserer beruset kjendis-TV\n\n## I TV-programmet \u00abFesternes mester\u00bb drikker kjendiser alkohol mens de gj\u00f8r selskapsleker. Actis-lederen mener det er uklokt og uansvarlig av TV 2 \u00e5 sende programmet.\n\n \n av Turid Sylte \n\n /socialcount?sharedUrl=http://www.vl.no/samfunn/actis-kritiserer-beruset-kjendis-tv-1.35471 delinger ** Publisert 26. april 2010\n\nSamfunn\n\nDenne uka hadde TV 2 Zebra premiere p\u00e5 reality-serien \u00abFesternes mester\u00bb i programmet Showman. Der konkurrerer kjente personligheter om \u00e5 v\u00e6re den beste festl\u00f8ven. Deltakerne er blant andre Jahn Ivar \u00abMini\u00bb Jakobsen fra sporten i TV 2, Petter Pilgaard, kjent fra Paradise Hotel, og sanger og modell Linni Meister.\n\nDette programmet liker Anne-Karin Kolstad d\u00e5rlig. Hun er generalsekret\u00e6r i Actis, en paraplyorganisasjon innen rus og avhengighetssp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n\u2013 Jeg synes det er uansvarlig av TV 2 som pr\u00f8ver \u00e5 fremst\u00e5 som en seri\u00f8s kanal \u00e5 slippe til et s\u00e5nt program der det bare handler om \u00e5 drikke seg full, sier hun.\n\nKolstad er ogs\u00e5 kritisk til kjendisene som stiller opp.\n\n\u2013 Mange av disse er forbilder for barn og unge. Jahn Ivar \u00abMini\u00bb Jakobsen som selv har barn, kan ikke v\u00e6re noe s\u00e6rlig godt forbilde n\u00e5r han framstiller seg p\u00e5 den m\u00e5ten, sier hun.\n\n\u00a0\n**\u2013\u00a0Norge i et n\u00f8tteskall.** Jakobsen svarer at det er helt greit at Kolstad mener han er et d\u00e5rlig forbilde. Selv synes han det er uproblematisk \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 programmet.\n\n\u2013 Det som skjer i det rommet der vi er p\u00e5 diskoteket, er helt vanlig omgang med alkohol. S\u00e5 lenge du har lov i Norge \u00e5 nyte alkohol n\u00e5r du er over 18 \u00e5r, ser jeg ikke p\u00e5 det som et stort problem.\n\nJakobsen forklarer at han ogs\u00e5 er uenig med dem som sier at man ikke skal drikke alkohol n\u00e5r barn ser det.\n\n\u2013 Jeg har to egne barn og har ingen problemer med \u00e5 nyte alkohol innenfor rimelighetens grenser mens de er i samme rom. Det er helt naturlig for en del mennesker.\n\n*\u2013 Er du redd for at barna dine f\u00e5r et h\u00f8yere alkoholforbruk fordi de har sett deg drikke alkohol p\u00e5 TV?*\n\n\u2013 Nei, det er jeg temmelig sikker p\u00e5 at de ikke f\u00e5r. Dette er litt s\u00e5nn Norge i et n\u00f8tteskall. Jeg har bodd i utlandet, der man et annet syn p\u00e5 det. I min familie og omgangskrets har vi et annet syn enn Kolstad i Actis, sier han.\n\n\u00a0\n\n**Voksne seere.** Kommunikasjonssjef i TV 2, Aleksander Valestrand, mener det er forsvarlig av TV 2 \u00e5 slippe til \u00abFesternes mester\u00bb, n\u00e5r programmet sendes klokka halv elleve p\u00e5 kvelden, med kjerneseere mellom 30 og 40 \u00e5r.\n\n\u2013\u00a0Alkohol blir brukt i et humorprogram og som humor. Det mener vi er greit.\n\nValestrand p\u00e5peker at programmet ikke g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 vise folk som er overstadig beruset og helt uten kontroll.\n\n\u2013 De gj\u00f8r diverse selskapsleker mens de drikker litt alkohol. Vi tenker at dette kan sl\u00e5 begge veier, og ogs\u00e5 virke avskrekkende p\u00e5 noen. Noen som ser dette tenker kanskje at det ikke er alt man gj\u00f8r n\u00e5r man har drukket, som er s\u00e5 lurt.\n\n\u00a0\n**Drikkepress.** \u00abFesternes mester\u00bb er ikke det eneste programmet der det drikkes alkohol. \u00ab4-stjerners middag\u00bb og \u00ab71 grader nord\u00bb p\u00e5 TV Norge, NRKs \u00abMesternes mester\u00bb og TV 2s \u00abFarmen\u00bb er andre eksempler.\n\n\u2013 Det er mye alkoholkonsum p\u00e5 TV. Kanalene burde i st\u00f8rre grad ta ansvar. Dette spres ut til veldig mange unge som blir p\u00e5virket av det, sier Kolstad i Actis.\n\nHun ser gjerne p\u00e5 matprogrammer, der det ogs\u00e5 drikkes alkohol.\n\n\u2013 Jeg ser at de f\u00e5 som er med p\u00e5 de programmene og ikke er alkoholbrukere f\u00e5r litt press p\u00e5 seg. Men det TV 2 gj\u00f8r n\u00e5, skuffer meg mest, sier Kolstad.\n\nSamfunn\n\nDenne uka hadde TV 2 Zebra premiere p\u00e5 reality-serien \u00abFesternes mester\u00bb i programmet Showman. Der konkurrerer kjente personligheter om \u00e5 v\u00e6re den beste festl\u00f8ven. Deltakerne er blant andre Jahn Ivar \u00abMini\u00bb Jakobsen fra sporten i TV 2, Petter Pilgaard, kjent fra Paradise Hotel, og sanger og modell Linni Meister.\n\nDette programmet liker Anne-Karin Kolstad d\u00e5rlig. Hun er generalsekret\u00e6r i Actis, en paraplyorganisasjon innen rus og avhengighetssp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n\u2013 Jeg synes det er uansvarlig av TV 2 som pr\u00f8ver \u00e5 fremst\u00e5 som en seri\u00f8s kanal \u00e5 slippe til et s\u00e5nt program der det bare handler om \u00e5 drikke seg full, sier hun.\n\nKolstad er ogs\u00e5 kritisk til kjendisene som stiller opp.\n\n\u2013 Mange av disse er forbilder for barn og unge. Jahn Ivar \u00abMini\u00bb Jakobsen som selv har barn, kan ikke v\u00e6re noe s\u00e6rlig godt forbilde n\u00e5r han framstiller seg p\u00e5 den m\u00e5ten, sier hun.\n\n\u00a0\n**\u2013\u00a0Norge i et n\u00f8tteskall.** Jakobsen svarer at det er helt greit at Kolstad mener han er et d\u00e5rlig forbilde. Selv synes han det er uproblematisk \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 programmet.\n\n\u2013 Det som skjer i det rommet der vi er p\u00e5 diskoteket, er helt vanlig omgang med alkohol. S\u00e5 lenge du har lov i Norge \u00e5 nyte alkohol n\u00e5r du er over 18 \u00e5r, ser jeg ikke p\u00e5 det som et stort problem.\n\nJakobsen forklarer at han ogs\u00e5 er uenig med dem som sier at man ikke skal drikke alkohol n\u00e5r barn ser det.\n\n\u2013 Jeg har to egne barn og har ingen problemer med \u00e5 nyte alkohol innenfor rimelighetens grenser mens de er i samme rom. Det er helt naturlig for en del mennesker.\n\n*\u2013 Er du redd for at barna dine f\u00e5r et h\u00f8yere alkoholforbruk fordi de har sett deg drikke alkohol p\u00e5 TV?*\n\n\u2013 Nei, det er jeg temmelig sikker p\u00e5 at de ikke f\u00e5r. Dette er litt s\u00e5nn Norge i et n\u00f8tteskall. Jeg har bodd i utlandet, der man et annet syn p\u00e5 det. I min familie og omgangskrets har vi et annet syn enn Kolstad i Actis, sier han.\n\n\u00a0\n**Voksne seere.** Kommunikasjonssjef i TV 2, Aleksander Valestrand, mener det er forsvarlig av TV 2 \u00e5 slippe til \u00abFesternes mester\u00bb, n\u00e5r programmet sendes klokka halv elleve p\u00e5 kvelden, med kjerneseere mellom 30 og 40 \u00e5r.\n\n\u2013\u00a0Alkohol blir brukt i et humorprogram og som humor. Det mener vi er greit.\n\nValestrand p\u00e5peker at programmet ikke g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 vise folk som er overstadig beruset og helt uten kontroll.\n\n\u2013 De gj\u00f8r diverse selskapsleker mens de drikker litt alkohol. Vi tenker at dette kan sl\u00e5 begge veier, og ogs\u00e5 virke avskrekkende p\u00e5 noen. Noen som ser dette tenker kanskje at det ikke er alt man gj\u00f8r n\u00e5r man har drukket, som er s\u00e5 lurt.\n\n\u00a0\n**Drikkepress.** \u00abFesternes mester\u00bb er ikke det eneste programmet der det drikkes alkohol. \u00ab4-stjerners middag\u00bb og \u00ab71 grader nord\u00bb p\u00e5 TV Norge, NRKs \u00abMesternes mester\u00bb og TV 2s \u00abFarmen\u00bb er andre eksempler.\n\n\u2013 Det er mye alkoholkonsum p\u00e5 TV. Kanalene burde i st\u00f8rre grad ta ansvar. Dette spres ut til veldig mange unge som blir p\u00e5virket av det, sier Kolstad i Actis.\n\nHun ser gjerne p\u00e5 matprogrammer, der det ogs\u00e5 drikkes alkohol.\n\n\u2013 Jeg ser at de f\u00e5 som er med p\u00e5 de programmene og ikke er alkoholbrukere f\u00e5r litt press p\u00e5 seg. Men det TV 2 gj\u00f8r n\u00e5, skuffer meg mest, sier Kolstad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc2809db-e8be-4571-a850-6e7ec3077974"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g255374-d3636091-Reviews-Manakau_Lodge-Kaikoura_Canterbury_Region_South_Island.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00221-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:14:49Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Manakau Lodge\n\nAdresse: 198b Parsons Road, Kaikoura 7371, New Zealand \n\nBeliggenhet: New Zealand \\> South Island \\> Canterbury Region \\> Kaikoura\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 1\u00a0478\u00a0kr - 1\u00a0901\u00a0kr \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Manakau Lodge 4\\*\n\nAntall rom: 4\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Travelocity, Odigeo, Priceline, Agoda og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Manakau Lodge. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4263671c-3c51-4280-a43d-6202175bd328"} +{"url": "http://folk.uib.no/clu024/fixedlayout.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00314-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:50Z", "text": "Paret ble sammen i 2009 og forlovet seg sommeren 2012 etter at Aksel Hennie fridde i Paris. Etter planen skulle et eventyrlig bryllup st\u00e5 p\u00e5 Sicilia i august, men n\u00e5 er forholdet over og bryllupet avlyst. Det har VG fra sikre kilder. Bruddet er \u00e5rsaken Paret flyttet sammen i 2010, og senere samme \u00e5r kj\u00f8pte de en millionvilla sammen p\u00e5 Frogner. Tone Damli skal ha flyttet ut fra villaen for en ukes tid siden. Forrige uke meldte Damli avbud fra \u00abSkavlan\u00bb og skyldte p\u00e5 sykdom. If\u00f8lge svenske Aftonbladet er imidlertid bruddet \u00e5rsaken til at hun ikke stilte hos Fredrik Skavlan. Til Hollywood I forrige uke fikk Hennie nyheten om at han skal spille villstyring sammen med Dwayne Johnson i den nye storfilmen \u00abHercules\u00bb. Damli er p\u00e5 sin side opptatt med \u00bbIdol\u00cb og Meliodifestivalen i Sverige. Paret har f\u00e5tt massiv oppmerksomhet i sin tid som kj\u00e6rester, samboere og forlovede og ofte er paret blitt referert til som et superpar.\n\nDette var veldig trist. Mvh Christer Ludvigsen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcd00363-50c5-495c-9087-20fa4d0d7ae5"} +{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=374969", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00129-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:24:09Z", "text": "Skrevet: 26 Feb 2010 12:05:39\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\n-----\n\nHei - jeg er p\u00e5 jakt etter min tippoldefars aner. Han - Ole Halvorsen - bodde p\u00e5 Ombo i Rogaland. Se etterlysning der: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=85352 \n \nEtter litt bistand har jeg funnet at Ole og familien kom til Rogaland fra Vest-Telemark; Mo prestegjeld, Skafsaa annex, der han ble d\u00f8pt den 12. april 1819. Foreldrene, Halvor Kittelsen og Gro Olsdtr, oppholdt seg p\u00e5 Bergland i Skafsaa p\u00e5 d\u00e5pstidspunktet. Et par av fadderne kom ogs\u00e5 fra Bergland. En eldre s\u00f8ster Anne (f. 1812) og bror Kittel (f. 1817) er d\u00f8pt i samme kirke, s\u00e5 sannsynligheten for tilh\u00f8righet til omr\u00e5det er stor. \n \nSp\u00f8rsm\u00e5let er hvem Halvor og Gro var, hvem som var deres foreldre m.v.? Noe finnes vel i aktuelle bygdeb\u00f8ker.....??\n\nSkrevet: 26 Feb 2010 17:14:34\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\nTakk - da vet jeg ogs\u00e5 at de ble gift i Skafsaa.....da er det vel ikke ulogisk at minst en av dem hadde familie her i 1811........ stadig et skritt n\u00e6rmere en l\u00f8sning.... \n \n........ men hvem var foreldrene...? \n \nPS\\! Ser at forloverne g\u00e5r igjen som faddere senere........ slekt...??\n\nD ska kje ver lett........ \n \nHalvor Kjetilson (Kittilsen), er det samme....., er fra Kviteseid i Telemark. \n \nFar: Kittil Halvorsen f. 1761 \nmor: Joraand Svendsdtr. f. 1760............ \nDe hadde 6 barn, deriblant Halvor f.1790 og Ole, et navn som f\u00f8lger slekten...... \n \nGro Olsdtr (Olavsdtr), finner jeg ikke,det f\u00e5r du gj\u00f8re............... \n \nDa Halvor og Gro g.seg, bodde de som husmannsfolk p\u00e5 Sveigdalen, Skafs\u00e5. \nI 1819, skrives det at de holder til p\u00e5 Bergeland. \n \nSamme \u00e5ret flytter de til Hjelmeland, i Ryfylke..... for der skriver presten i 1826 \nat de hadde bodd i 7 \u00e5r................ \n \nbarn. Anne f. 1812 \nMari f. 1814 g. 1837 m. Tarjei Sigurdson Lauvdal/Sitje. \n \nKjetil f.1817 \nOlav (Ole) f. 1819 \n \n \nFaddere kan v\u00e6re slekt eller naboer,venner. \n \nMin slekt kommer fra Mo og Skafs\u00e5, s\u00e5 jeg har begge \u00c6ttab\u00f8kene... \n \n \nN\u00e5 f\u00e5r du noe \u00e5 jobbe med....... \n \nHilsen Annette\n\nSkrevet: 27 Feb 2010 14:17:04\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\n-----\n\nTakk Annette...... ja-nei, d ska'kje vera lett\\! \n \nJeg hadde en del potensielle Halvor-er p\u00e5 papiret, men han du nevner her var ikke i favorittsjiktet. S\u00e5 hvordan plukket du ham? \n \nSer at de data du har ikke helt er de samme som mine om denne Halvor, som er d\u00f8pt den 12. oktober 1789 og er eldste s\u00f8nn til Kittel Halvorsen, som i 1801 var gift med Joraand Svendsdtr. (N\u00e5r de gifter seg i Kviteseid kirke den 27. oktober 1790, heter hun Aase...\\!\\!) Far Kittel Halvorsen giftet seg imidlertid f\u00f8rste gang den 28. desember 1786, med Margit Olsdtr., i Brunkeberg kirke. Joraand er mor til Halvors eldste s\u00f8ster, som da har f\u00e5tt navn etter Kittilds avd\u00f8de kone..... ikke uvanlig. Margit d\u00f8r like etter at Halvor er f\u00f8dt, i oktober 1789. \n \nAlt det andre du sier stemmer med mine funn...... fra Bergland i Skafsaa via Nesvik i Hjelmeland og videre til Ombo, som den gangen var en del av Sjernar\u00f8y i Nedstrand prestegjeld. Familien hadde fire barn da de kom til Rogaland, og de fikk fire til her: Johanne (1823), Svend (1828), Halvor (1832) og Johannes (1835). Kan ikke se at Mari er registrert i Rogaland, s\u00e5 hun ble muligens igjen hos slekt i Telemark? En ting er sikkert, det er Halvor og Gro p\u00e5 Bergland i 1819 jeg vil vite mer om\\! \n \nDet ser ut som navn i slekta brukes systematisk. Da skulle farmor hete Anne. (Det var derfor jeg hadde 'din' Halvor lenger nede p\u00e5 min liste - der er nemlig farmor Margit.) Halvor og Gros barn er i rekkef\u00f8lge Anne, Mari, Kittel og Ole... i teorien er dette 'gjenbruk' av farmor, mormor, farfar og morfar. Det \u00e5pner for at Gro kan v\u00e6re datter til Ole Gundersen og Marie Svendsdtr som lever p\u00e5 Bergland i 1801. Har man bygdeboka b\u00f8r dette v\u00e6re enkelt \u00e5 forkaste dersom det er feil.... f.eks. ved at denne Gro senere er gift innenbygds og/eller ikke dradd til Rogaland.... eller....eller... \n \nUt fra samme teori holdt jeg en knapp p\u00e5 at Halvor kunne v\u00e6re s\u00f8nn til Kittel Anundsen og Anne Halvorsdtr. p\u00e5 Rinde i Sauland, Hjartdal (Hierdal) i 1801. Da Gro og Halvor giftet seg 23. juni 1811, er forloverne Ole Gjermundsen og Niels Am(?)undson. Da Kittel Halvorsen d\u00f8ptes i 1817, er det en Anund blant fadderne. Sven Gjermundsen - bror til Ole - dukker opp som fadder n\u00e5r Mari blir d\u00f8pt 6. juli 1814. Her finner vi ogs\u00e5 en Gunder N\u00e6smark (?). Sven og Ole Gjermundsen kan v\u00e6re Gros s\u00f8skenbarn - begge m\u00f8drene heter Svendsdtr. Halvor og Gro f\u00e5r senere (i Rogaland) en s\u00f8nn de kaller Svend. Ogs\u00e5 Johannes-navnet finner du p\u00e5 Rinde i Sauland. \n \nDet er godt mulig resonnementet mitt 'lekker'. Det er her det systematiske arbeidet som er gjort med bygdeb\u00f8kene kan bekrefte eller avkrefte....... Du mener Halvor kommer fra Kviteseid, og har sikkert en grunn for det. Jeg er litt nysgjerrig p\u00e5 den. \n \nTorgeir \n \nSist endret av dn08249 den 27 Feb 2010 15:50:10, endret 1 gang\n\nVi tar en person om gangen: \n \nP\u00e5 side 291 i Skafsaa Bygdebok st\u00e5r f\u00f8lgende: \n \nOlav Gunnersen (Ole Gundersen) t\u00e5lkes ulikt.....(1753-1837) g. i 1788 m. \nMARI Sveinsdtr.(Svendsdtr.).................................(1761-1841) \n \nde fikk 4 barn: Gro (1790-1849) s\u00e5 er det et ? om hun d\u00f8de ugift (nei) (tror jeg) \nDagne (1793- \nJorunn (1795- \nSigne (1799-1870) g.i 1825 m. Knut \u00d8ysteinson., Vaddeli... \n \nDette er det eneste som st\u00e5r under Bergland i boken om de aktuelle navn........fra 1801 \nOlav Gjermundsen finnes ogs\u00e5 p\u00e5 denne side,sm. alder som far til Gro..,han g. seg med \nTone som kom fra Seltvedt,som du ogs\u00e5 kan se som stedsnavn til fadderne..... \n \nFaren til Joraand, heter Svend Anundsen.......... \n \n \nKittil Halvorsen og Joraand g. seg i Kviteseid...,og der er Halvor mannen til Gro f\u00f8dt......... \n \n \nKaffi-pause, kommer tilbake senere med resten....... \n \n \nHilsen Annette \n \nSist endret av dn24337 den 28 Feb 2010 20:27:20, endret 1 gang\nSkrevet: 27 Feb 2010 18:51:08\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\nFerdig m. kaffen , p\u00e5 an igjen.... \n \nJeg h\u00e5per at du kom litt n\u00e6rmere Gro n\u00e5, men ikke Halvor.... \nDu m\u00e5 nok jobbe mer med \"din\" Halvor............. \nJeg finner han ikke i Mo eller Skafsaa b\u00f8kene..... \n \nDu skriver at \"f\u00f8dsels\u00e5ret\" til Halvor er feil p\u00e5 Hjelmeland......da hadde han blitt far til Anne \"eldstejenta\" f.1809. \n11 \u00e5r gml. ? \"Min\" Halvor f.1789 sin \"Anna\" er f\u00f8dt i 1812,og eldste barnet til Gro og Halvor. \nnr2 1814 nr. 3 1817 nr.4 1819 (Ole), osv........ \n \nT\u00e5lamod er tingen. \nhilsen Annette\n\nSkrevet: 27 Feb 2010 20:03:36\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\nHei igjen......... \n \nSelvsagt feil i Finn\u00f8yboka - Halvor er ikke f\u00f8dt i 1798. Den feilen skyldes d\u00f8dsprotokollen som sier at Halvor er 66 \u00e5r da han d\u00f8r i Bergen i 1864.... han er egentlig godt over 70 \u00e5r, og alvorlig syk (spedalsk). Forst\u00e5r da om un\u00f8yaktigheter kan oppst\u00e5. \n \nAnna.... eller Anne .... er heller ikke f\u00f8dt i 1809, eller ca 1810 som det st\u00e5r en annen plass i Finn\u00f8yboka. Ogs\u00e5 det er slump. Jeg vil tro disse folka ikke hadde n\u00f8yaktige 'papirer' med seg da de kom fra Telemark. Det er nok derfor dataene er litt uakkurate. 1812 er korrekt. \n \nDet er imidlertid temmelig sikkert at 'min' Halvor p\u00e5 Ombo, er den samme som forlot Skafsaa ca 1819. H\u00e5pet er \u00e5 finne anene hans og kona Gros der \u00f8st... det var tyngre enn f\u00f8rst antatt, men vi har klart \u00e5 sirkle litt inn... og f\u00e5r jobbe derifra. \n \nN\u00e5r det gjelder Gros (datter Ole Gundersen) d\u00f8d i 1849, er jeg ikke i stand til \u00e5 finne noe om det i kirkeb\u00f8kene for Mo...... de antar hun d\u00f8r ugift, men hvor.... og hvordan kan de si det? 'Min' Gro d\u00f8r p\u00e5 Ombo i 1855, 67 \u00e5r gammel....... ogs\u00e5 det en antatt alder all den tid de ikke har hennes f\u00f8dsels-/d\u00e5psdata her vest? \n \nDu sier: \" Kittil Halvorsen og Joraand g. seg i Kviteseid...,og der er Halvor mannen til Gro f\u00f8dt.........\" Sier bygdebok for Skafsaa at Halvor til Gro p\u00e5 Bergland i 1819 er f\u00f8dt i Kviteseid?? Om s\u00e5 er, har du et sterkt kort. Har du i tilfelle n\u00e6rmere referanser om g\u00e5rd e.l... ogs\u00e5 g\u00e5rden hvor dette er anf\u00f8rt i Skafsaa-boka...? \n \nTorgeir\n\nTrur eg.... \nHilsen Annette\n\nSkrevet: 28 Feb 2010 23:23:04\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n-----\n\n........ ja, jeg har skj\u00f8nt en stund at det er han du mener........ sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan du kan knytte denne Halvor til han som var gift med Gro Olsdtr og fikk s\u00f8nnen Ole p\u00e5 Bergland i Skafsaa i 1819? \n \nHvilke(n) kilde(r) bruker Arne for \u00e5 dokumentere det?? \n \n \nTorgeir\n\nSkrevet: 28 Feb 2010 23:33:07\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\n-----\n\nJa, dette er faktisk den Gro ogs\u00e5 jeg har festet blikket p\u00e5........ s\u00e5 her er vi enige... \n \nTorgeir\n\nIgjen........... \nat navnet Kittil er typisk fra Kviteseid..... Du vett, sagaen............. \n \nN\u00e5 f\u00e5r du jobbe bakover og se om dette stemmer.............. \nHilsen A\n\nSkrevet: 28 Feb 2010 23:50:46\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\n-----\n\nDet er bare det at denne Halvor f. 1789 blir gift i Kviteseid og d\u00f8yr i Kviteseid, plassen Nordskog under Prestegarden i Kviteseid. I \u00e6ttesoga for Kvitesied er han reg. under slekta Kosi, sj\u00e5 nr. 15, og videre V. m/fam. http://www.jfredpeterson.com/kvites/kvsog109.htm \n \nJoraand trur eg rett og slett er feil navn i 1801-tell., har sett p\u00e5 ein del av innf\u00f8ringane i kyrkjeb\u00f8kane og det er Aase som g\u00e5r igjen.\n\n \n\nGro: Ja, det er rett det du sier om Joraand... se ovenfor.... kona til Kittel heter Aase. \n \nEllers er det greit det du sier om Halvor Kittelsen fra Kviteseid, da kan vi vel avskrive han? \nTeorien til 'Arne fra Mo' holder bortsett fra at eldste dattera til Halvor skulle hete Margit hvis hun var oppkalt etter farmora...... men hun heter alts\u00e5 Anne.......... \n \n...og det stemmer bedre for Kittil Anundsen fra Hjartdal.... har du en bygdebok som kan bekrefte eller avkrefte han? \n \nSer at det ogs\u00e5 er en Halvor Kittelsen, d\u00f8pt 17. juni 1789 i Heddal som har en mor ved navn Anne...... har ikke f\u00e5tt sjekket ut denne enda........ \n \nTakk for at du bidrar..... \n \nTorgeir\n\nSkrevet: 02 Mar 2010 00:57:28\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\nHei igjen...... lenken til kb med Gros d\u00e5p er g\u00e5tt ut p\u00e5 tid, men jeg antar det er snakk om Ole Gundersen og Mari Svensdtr H\u00e6geland i Vr\u00e5dal.... har funnet den. \n \nN\u00e5r det gjelder den andre lenken, ser jeg at g\u00e5rdsnavnet er Barskor.... men slikt skifter jo... i 1801 er det Bergland..... \n \nN\u00e5r det gjelder Halvor er det, som du sier, en n\u00f8tt...... fant Halvor fra Heddal som jeg nevnte i g\u00e5r. Han er uektef\u00f8dt og d\u00f8pt 17. juni 1789. Ref kb for Heddal: \nhttp://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061211320512.jpg \n \nKan det ligge noe her? Forel\u00f8pig har jeg problemer med \u00e5 finne igjen denne Kittel og denne Anne i 1801-tellingen.... har ogs\u00e5 vanskelig for \u00e5 finne fadderne....... og ikke minst stedet hvor Kittel er fra: Nosherred eller N\u00f8sherred (?)......... Hvor er det i denne verden? \n \nSist endret av dn08249 den 02 Mar 2010 15:19:49, endret 1 gang\n\nSkrevet: 02 Mar 2010 12:57:06\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\n-----\n\nVed d\u00e5pen 17. juni 1789 st\u00e5r det at den ukonfirmerte faren var fra N\u00e6sherred, og det er idag det ene sognet i Sauherad kommune (sammensl\u00e5tt av Nes og Saude herreder). \n \nDet er for\u00f8vrig ikke korrekt det Annette skriver ovenfor at navnet Kittil/Ketil/Kittel/Kjetil skulle v\u00e6re mer typisk for Kviteseid enn for andre bygder. Navnet er gjennom alle \u00e5r mye brukt b\u00e5de i Midt-Telemark, Aust-Telemark og Vest-Telemark, og for\u00f8vrig i andre bygdelag, som f.eks. Numedal, Setesdal, Aust-Agder osv. Jeg regner med at \"Arne\" er den Arne ogs\u00e5 jeg kjenner, og jeg kan aldri tenke meg at han har ment dette slik som referert.\n\nSkrevet: 02 Mar 2010 18:10:07\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\n-----\n\nTakk Kjetil...... ikke s\u00e5 enkelt for en rogalending \u00e5 kjenne gamle geografidetaljer i Telemark, og samtidig lese mer enn 200 \u00e5r gamle presteh\u00e5ndskrifter.... Alts\u00e5 Nesherred er en del av dagens Sauherad kommune....st\u00e5r det ukonfirmert? ... jeg leser \"som og er Confirmeret\"... men skj\u00f8nner ikke at presten skulle skrive det... det gir mer mening om han tar med at gutten ikke er konfirmert. \n \nSom du muligens har skj\u00f8nt av ovenforst\u00e5ende, s\u00e5 er jeg p\u00e5 jakt etter aner til Halvor Kittilsen og Gro Olsdatter som oppholdt seg p\u00e5 Bergland i Skafs\u00e5 (Moe pr.gj.) i 1819 da deres s\u00f8nn Ole, min tippoldefar, ble f\u00f8dt. Vi mener \u00e5 ha funnet den rette Gro; - datter til Ole Gundersen p\u00e5 Bergland i 1801. Familien kommer fra Vr\u00e5dal. \n \nMen hvem er Halvors foreldre? En kandidat er den unge Kittil fra Nesherred, en annen er Kittil Anunssen (eller Aanonsen) fra Grotheim i Hjartdal. I 1801 finner vi denne sistnevnte Halvor med familien p\u00e5 Rinde i Sauland sogn i Hjartdal. \n \nDet beh\u00f8ver ikke v\u00e6re noen av de to... som du har sett, har vi v\u00e6rt innom flere..... H\u00f8yst sannsynlig er vi p\u00e5 jakt etter far Kittil og mor Anne med en s\u00f8nn Halvor f\u00f8dt omkring 1790... \n \nHvis du vet noe om de to, eller andre aktuelle, er det bra..... hvis ikke etterlyser jeg p\u00e5 de nevnte stedene. \n \nUansett: Takk for at du bidrar......\n\nSkrevet: 02 Mar 2010 19:43:42\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\n-----\n\nTil Kjetil. \nDu kan ikke skrive at Arne IKKE har uttalt/skrevet i mailen til meg at navnet Kjetil-Kittil \ner et typisk Kviteseidnavn? \n \nHva vet du om, hva Arne har skrevet til meg ?? \nNei, den m\u00e5 du reise ut p\u00e5 landet med, og ikke pr\u00f8ve deg p\u00e5 at jeg via Arne gir ut \nfeil opplysninger. \nDe fleste forholder seg til, innen gransking av forfedre, det som bygdeb\u00f8ker,granskere \nog sist men ikke minst ,de vi har blitt kjent med i de forskjellige omr\u00e5dene i landet, som vet litt av hvert om omr\u00e5det sitt........... \nDet forholder jeg meg ihvertfall til \nJeg har ikke studert navnefesten i Norge, jeg pr\u00f8ver bare \u00e5 hjelpe Torgeir s\u00e5 godt \njeg kan, med det jeg h\u00f8rer og leser.............. \nHilsen Annette\n\nSkrevet: 02 Mar 2010 19:51:40\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\nHei Torgeir, for ordens skyld: Det st\u00e5r ikke ukonfirmert slik jeg refererte det, men ordrett st\u00e5r det: \"som ej er Confirmeret\"\n\nSkrevet: 02 Mar 2010 20:30:54\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\n-----\n\nHei Annette\\! Nei, jeg vet selvsagt ikke hva Arne har skrevet til deg. Men hvis dette er den Arne som jeg skulle tro det er (en meget dyktig lokalhistoriker og habil hardingfelespelemann, i midten av 60-\u00e5rene), har jeg vanskelig for \u00e5 forst\u00e5 at han kan ha ment at Kittil skulle v\u00e6re mer typisk for Kviteseid enn flere andre bygder i Telemark. \n \nI FT 1865 er det 587 personer i Telemark som heter Kittil, hvorav 88 i B\u00f8, 86 i Seljord, 70 i Fyresdal, 60 i Hjartdal og 33 i Kviteseid. I tillegg kommer 291 som er skrevet Kittel, hvorav 50 i B\u00f8, 49 i Sauherad og 3 i Kviteseid. Typisk Kviteseidnavn?\n\nSkrevet: 02 Mar 2010 20:46:40\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\nHei igjen Torgeir. \n \nVi f\u00e5r nok finne en annen Halvor, ja. \n \nMen her er litt om foreldrene til Gro. \n \nOlav Gunnersen f.1753-1837, fra g\u00e5rden Barskor,i Skafs\u00e5,g. seg i 1788 m. \n \nMari Sveinsdtr. f.1761-1841, fra H\u00e6geland i Vr\u00e5dal. \n \nOlavs far er: Gunnar Aslakson, Barskor 11b f.1708-1778 (vi har samme 4xtippoldemor..) \nOlavs mor : Gro Olavsdtr.,\u00c5sland 12 f.1712-1787,fra N. dalen i Eidsborg. \n \nGunnar og Gro fikk i sammen 6 barn: \nDreng 1744-1801 \nAslak 1746-1790 \nIngebj\u00f8rg 1748-1830 \nTarjei 1749-1818 \nAnne 1752 \nOLAV 1754 \n \nS\u00f8nnen Dreng, overtok g\u00e5rden. \n \nDenne fam. har jeg bakover til ca 1600 \n \nMvh. Annette \n \nSist endret av dn24337 den 02 Mar 2010 22:03:10, endret 1 gang\n\nSkrevet: 02 Mar 2010 20:55:07\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\n-----\n\nAnnette, du skriv: 'De fleste forholder seg til, innen gransking av forfedre, det som bygdeb\u00f8ker,granskere \nog sist men ikke minst ,de vi har blitt kjent med i de forskjellige omr\u00e5dene i landet, som vet litt av hvert om omr\u00e5det sitt' \n \nOg nettopp difor s\u00e5 er det vi finn s\u00e5 mykje feil i slekter registrert p\u00e5 nettet. Dette er sekund\u00e6rkilder som er et hjelpemiddel, for s\u00e5 \u00e5 finne det i originalkilder\\!\n\nSkrevet: 02 Mar 2010 20:55:34\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\nHei igjen Kjetil. \n \nJeg tar med meg Arne (uten Fela), 68\u00e5r og vi b\u00f8yer oss for overmakten. \nJeg vet at du kan Telemark.....,slik som jeg kan Rog............ \nHele min farmors morside kommer fra Telemark, Kviteseid.. \ns\u00e5 n\u00e5 er jeg litt i \"slekt\" med Torgeir ogs\u00e5.... \nGod kveld, hilsen Annette\n\nSkrevet: 02 Mar 2010 21:01:01\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\n-----\n\nHei Gro Berit.. Litt \"pussig\" sagt, men for all del vi har alle ulike oppfatninger av de forskjellige \"l\u00e6rem\u00e5ter\". \nJeg har l\u00e6rt mye av mine \"hjelpere\",hva de n\u00e5 enn har kunnet, og l\u00e6rt hvor. \nJeg har vel ca 4995 personer i min \"base\", (dobbeltsjekket av meg), s\u00e5 jeg er forn\u00f8yd. \nGod kveld til deg ogs\u00e5, \nMvh. Annette \n\nSkrevet: 02 Mar 2010 21:54:27\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\n-----\n\nHei Torgeir\\! Det er greit \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at de fleste kirkeb\u00f8kene for Mo (som begynner i 1724) ikke ligger under Tokke kommune, men under Fyresdal kommune. (Mo var for\u00f8vrig anneks til Fyresdal frem til 1769). \n \nHer er innf\u00f8rselen av Halvor og Gros gifterm\u00e5l 23. juni 1811 (OBS: Innf\u00f8rt i boken etter de \u00f8vrige innf\u00f8rsler samme dag, nemlig nedenfor innf\u00f8rselen for 7. juli, med et NB foran) \nhttp://www.arkivverket.no/URN:kb\\_read?idx\\_kildeid=8004\\&idx\\_id=8004\\&uid =ny\\&idx\\_side=-73 \n \nEttersom Halvor og Gro oppholdt seg p\u00e5 Bergland ved d\u00e5pen i 1819, er det kanskje ikke utenkelig, og verd \u00e5 unders\u00f8ke n\u00e6rmere, hvorvidt bruden kan v\u00e6re den Gro p\u00e5 11 \u00e5r som bodde p\u00e5 \u00f8vre Bergland ved FT 1801? http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase\\&sidenr=1 9\\&filnamn=f1801\\&gardpostnr=26026\\&personpostnr=388155\\#nedre \n \nSist endret av dn20182 den 02 Mar 2010 23:05:07, endret 1 gang\n\n \nSkrevet: 02 Mar 2010 22:23:18\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\n-----\n\nAnette.... hvis du har slekta til Olav Gunnarsson Barskor tilbake til 1600-tallet, s\u00e5 tar jeg gjerne imot den..... \n \nMari Svendsdtr sine aner har jeg vel allerede f\u00e5tt.... i hvert fall en grein av den. \n \nN\u00e5r det gjelder Halvor, s\u00e5 ble det mer vrient enn f\u00f8rst tenkt. Jeg trodde at n\u00e5r jeg f\u00f8rst fikk stedfestet ham til Telemark, s\u00e5 var det meste gjort. (St\u00e5r i kb for Nedstrand, Sjernar\u00f8y ifbm Oles konfirmasjon at Ole er f\u00f8dt i Skafsaa... og da var vi der). Men den gang ei. \n \nNest step blir \u00e5 sjekke ut de to alternative Halvor-ene....... for \u00e5 f\u00e5 avkreftet eller bekreftet. S\u00e5 f\u00e5r vi ta det derfra. \n \nKjetil: Selvf\u00f8lgelig st\u00e5r det \"som ei er konfirmert\" ...... jeg leste \"ei\" som \"og\"... og det er jo en viss forskjell. Men jeg gj\u00f8r regning med at Halvor da er enten meget ung eller meget dum... for \u00e5 si det litt fl\u00e5sete...... f\u00f8dt litt f\u00f8r 1775?? \n \nDet er den Gro p\u00e5 Bergland som du nevner, vi har landet p\u00e5. Riktig nok er bygdeboka for Mo usikker p\u00e5 hennes skjebne... de antar hun d\u00f8r ugift i 1849, men er selv sp\u00f8rrende til om det er rett. Det er Svend-navnet - Oles yngre br\u00f8dre heter Sven, Halvor og Johannes - sammen med oppholdet p\u00e5 Bergland like f\u00f8r de dro vestover til Rogaland, som gj\u00f8r at jeg lander p\u00e5 den konklusjonen. Dessuten at Oles s\u00f8ster, nest eldste datter til Gro og Halvor, heter Mari, oppkalt etter mormora.... s\u00e5 indisiene er flere.... \n \nTorgeir\n\n| --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\nSkrevet: 02 Mar 2010 23:56:30\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\n-----\n\nI folketellingen 1801 finnes to Halvor Kittilsen i Skafs\u00e5. Den ene er 12 \u00e5r og bor p\u00e5 \"Omblie\" = \u00c5mlid. Dette m\u00e5 trolig v\u00e6re \u00f8vre \u00c5mlid, for i samme liste er Lars Petersen oppf\u00f8rt, han er en Mandt og de bodde p\u00e5 nedre \u00c5mlid. \n \nHer er lenke til Halvor Kittilsen p\u00e5 \u00c5mlid i FT 1801: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase\\&sidenr=7 \\&filnamn=f10832\\&gardpostnr=124\\&personpostnr=834\\#nedre \n \nHer har du hans d\u00e5p i 1789 i Skafs\u00e5: http://www.arkivverket.no/URN:kb\\_read?idx\\_kildeid=8003\\&idx\\_id=8003\\&uid =ny\\&idx\\_side=-91 \n \nDet er i 1789 ogs\u00e5 d\u00f8pt en annen Halvor Kittilsen i Skafs\u00e5. Faren er Kittil Wistad, moren er Tone Giermundsdtr. Vistadgardene ligger nede p\u00e5 Dalen i dagens Tokke, tidligere Mo herred. Her er d\u00e5pen (venstre side, 5. s\u00f8ndag etter p\u00e5ske, nesten ned mot midt p\u00e5 siden): http://www.arkivverket.no/URN:kb\\_read?idx\\_kildeid=8003\\&idx\\_id=8003\\&uid =ny\\&idx\\_side=-90 \n \nHer har du ham i FT 1801 med moren som er blitt enke: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase\\&sidenr=8 \\&filnamn=f18010832\\&gardpostnr=81\\&personpostnr=583\\#nedre \n \nDisse to kunne kanskje v\u00e6re verd \u00e5 unders\u00f8ke n\u00e6rmere?\n\nSkrevet: 03 Mar 2010 14:07:11\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\n-----\n\nLenka ovenfor med Gros d\u00e5p i Veum kirke (annekssogn til Moland i Fyresdal) virker ikke, s\u00e5 jeg legger den inn p\u00e5 nytt (h\u00f8yre side, nr. 3 nedenfra): http://www.arkivverket.no/URN:kb\\_read?idx\\_kildeid=8009\\&idx\\_id=8009\\&uid =ny\\&idx\\_side=-28 \n \nDet er forst\u00e5elig av de valgte \u00e5 dra fra H\u00e6geland til Veum kirke for d\u00e5p midtvinters. H\u00e6geland ligger n\u00e6r Vr\u00e5liosen og det er kortere avstand og lettere sledereise til Veum, enn til Skafs\u00e5 eller Vr\u00e5dal kirker (bortsett fra hvis isen p\u00e5 Vr\u00e5vatn var blitt trygg). Dessuten er tre av fadderene fra Veum sokn: Joronn Veum, Gjermund Mitgarden og Torgrim Fols\u00e6t. Alle disse tre bor p\u00e5 de \"bedre\" garder i omr\u00e5det, likesom H\u00e6geland ogs\u00e5 var en \"god\" gard. Folds\u00e6t ble for\u00f8vrig senere innkj\u00f8pt av kommunen til \"fattigg\u00e5rd\", dvs. n\u00e6rmest et aldershjem, senere har det v\u00e6rt landbruksskole der, og idag drives en videreg\u00e5ende Steinerskole p\u00e5 Folds\u00e6, som garden idag kalles. \n \nDette kan muligens v\u00e6re \"din\" Ole Gundersens konfirmasjon i 1773, h\u00f8yre side lengst ned, som nr. 1 av konfirmantene p\u00e5 golvet: http://www.arkivverket.no/URN:kb\\_read?idx\\_kildeid=8003\\&idx\\_id=8003\\&uid =ny\\&idx\\_side=-30 \nEtter alderen skulle han v\u00e6re f\u00f8dt ca. 1752, men uheldigvis finnes ikke kirkeb\u00f8ker for Fyresdal og Mo for perioden 1748-66, b\u00e5de prest og klokker var drikkfeldige, og skrev visst ikke en eneste linje i kirkeboka. Det ble f\u00f8rt provsterett mot presten for \u00e5 f\u00e5 ham avsatt, men han s\u00f8kte selv avskjed i tide. Denne saken kan man lese om i Jon Quislings bok om Fyresdals og prestenes historie.\n\nSkrevet: 03 Mar 2010 17:51:16\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\nDet er bra.........takker for innspill: \n \n....... de to Halvorene fra Mo/Skafs\u00e5 er sjekket ut...: \n \nHalvor Vistad \"d\u00f8d af naturlige ........\" ? 3. august 1810, 22 \u00e5r gammel...... Ref: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061214340310.jpg \n \nHalvor \u00c5mli eller Omblie gifter seg med Margit Mikkeldtr Midjaas 24. mai 1812... og ser ut til \u00e5 bo p\u00e5 \u00c5mli hele livet. Gifterm\u00e5l: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061214340320.jpg \n \nSlik at jakten p\u00e5 Halvor fortsetter...............i grunnen rart at ikke bygdeboka har noe om hvem Halvor er, han er nevnt under b\u00e5de Bergland og Lohne..... , muligens ogs\u00e5 Sveigdal, hvor han oppholdt seg da Anne ble d\u00f8pt i 1812.\n\nSkrevet: 03 Mar 2010 20:07:12\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Halvor Kittelsen og Gro Olsdatter\n\n \n\nOK, da er jo det avklart. Halvor Vistad d\u00f8de for\u00f8vrig av naturlige B\u00f8rnekopper, og ved Halvor \u00c5mlis gifterm\u00e5l er det Mandt-slekt i lange baner, b\u00e5de bruden og forlover. Med den innflyttede Mikkel Mandt (1692 - 1766) kom det friskt blod til Vest-Telemark og etterkommerne er s\u00e6rdeles mange og viden spredt, selv er jeg etterkommer i 9. ledd. Mikkel var den som reinnf\u00f8rte filigransteknikken i norsk drakts\u00f8lv p\u00e5 bygdene. Her er for\u00f8vrig hans interessante gravferdsinnf\u00f8rsel med hans levnedsbeskrivelse (h\u00f8yre side, den 4. august): http://www.arkivverket.no/URN:kb\\_read?idx\\_kildeid=8003\\&idx\\_id=8003\\&uid =ny\\&idx\\_side=-4 \nMen dette har jo ikke noe med din Halvor \u00e5 gj\u00f8re, ham m\u00e5 det fremdeles letes systematisk etter.......\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18a59fe1-2404-41ae-ab8f-3ea752b37dac"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/Satyajit_Ray", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00257-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:11:32Z", "text": "# Satyajit Ray\n\n\n\nSatyajit Ray\n\n**Satyajit Ray**^(\\[1\\]) (2. mai\u00a01921\u201323. april\u00a01992) var ein indisk bengalsk filmregiss\u00f8r, illustrat\u00f8r og forfattar. Han er rekna som ein av dei st\u00f8rste filmskaparane fr\u00e5 1900-talet, og var viktig i \u00e5 gjera indisk film kjend for eit internasjonalt publikum. Ray regisserte 37 filmar, b\u00e5de spelefilmar, dokumentarfilmar og kortfilmar.\n\nSatyajit Ray var f\u00f8dd i Calcutta, der han voks opp i ein familie med interesse for kunst og samfunn. Farfaren, Upendrakishore Ray, var ein leiar i Brahmo Samaj, ei r\u00f8rsle for religi\u00f8s og sosial reform. Faren, Sukumar Ray, var ein kritikar og illustrat\u00f8r og forfattar av t\u00f8ysevers og barnelitteratur. Han d\u00f8ydde to \u00e5r etter at sonen blei f\u00f8dd. Satyajit voks opp som einebarn fors\u00f8rgd i noks\u00e5 tronge k\u00e5r av mora, Suprabha Ray.\n\nRay gjekk p\u00e5 ein statsdriven, bengalitalande grunnskule, men tok den vidareg\u00e5ande utdanninga si p\u00e5 engelsk ved prestisjetunge Presidency College, og blei slik tospr\u00e5kleg. Mora overtalte han til \u00e5 studera ved Visva-Bharati-universitetet universitet grunnlagd av Rabindranath Tagore i Santiniketan. I tillegg til den urbane og vestlege bakgrunnen fekk han dermed ei djupare forst\u00e5ing for indisk og landleg kultur, og fekk augo opp for indisk kunst.\n\nEtter avslutta utdanning fekk Ray arbeid som reklamekunstnar og illustrat\u00f8r i Calcutta i 1943. Han utforma utsida p\u00e5 mange b\u00f8ker, mellom anna *Pather Panchali* (1944) av Bibhuti Bhushan Banarjee, som skulle bli til hans f\u00f8rste film. Ray var ogs\u00e5 sv\u00e6rt filminteressert, gjekk mykje p\u00e5 kino, skreiv filmmanus og var med p\u00e5 \u00e5 grunnleggja Calcutta Film Society i 1947.\n\nI 1949 gifta han seg med kusina og kj\u00e6rasten Bijoya Ray, som han fekk sonen Sandip med. Dette \u00e5ret m\u00f8tte han ogs\u00e5 Jean Renoir, som var i Bengal for \u00e5 filma. I 1950 blei han sendt til London for jobben sin, og nytta h\u00f8vet i l\u00f8pet av dei tre m\u00e5nadane han var der til \u00e5 sj\u00e5 99 filmar. Oppmuntring fr\u00e5 Renoir og den neorealistiske filmen *Ladri di biciclette* ('Sykkeltjuvar', 1948) av Vittorio De Sica gav han st\u00f8ytet til \u00e5 pr\u00f8va \u00e5 filma *Pather Panchali*.\n\nVerken Ray eller medhjelparane han samla hadde erfaring med \u00e5 laga film, og han fekk inga st\u00f8tte fr\u00e5 bengalske filmprodusentar. I staden brukte han sine eigne pengar, medan filmteamet arbeidde gratis. Filminga byrja seint i 1952 og tok to og eit halvt \u00e5r, med stadige avbrot for \u00e5 skaffa meir pengar. Ray tok likevel ikkje imot f\u00f8ringar fr\u00e5 moglege st\u00f8ttespelarar om det ville \u00f8ydeleggja visjonen hans. Til slutt fekk han eit l\u00e5n fr\u00e5 dei bengalske styresmaktene slik at *Pathan Panchali* kunne sleppast i 1955. Filmen blei ein publikums- og for det meste ogs\u00e5 ein kritikarsuksess, med ei rekkje framsyningar i India og utlandet. Han fekk 16 filmprisar, mange av dei ved internasjonale filmfestivalar.\n\nDette gav Ray h\u00f8ve til \u00e5 filma dei to andre b\u00f8kene i trilogien, *Aparajito* (1956) og *Apur Sansar* (1959). Filmane fortel om Apu, sonen av ein fattig hinduprest i spenninga mellom tradisjon og modernitet. Han laga ogs\u00e5 to andre filmar som kom ut i 1958: Ein komedie, *Parash Pathar* ('Dei vises stein') og *Jalsaghar* ('Musikkrommet'), om det rotnande f\u00f8ydale landeigarsystemet *zamindari*. I l\u00f8pet av karrieren sin pr\u00f8vde Ray \u00e5 aldri gjenta seg sj\u00f8lv, og han laga derfor filmar fr\u00e5 ei rekkje sjangrar, fr\u00e5 tragediar til musikalar. Ray fekk ogs\u00e5 i oppdrag av statsminister Nehru \u00e5 laga ein dokumentar om Tagore, eit vanskeleg arbeid fordi det fanst s\u00e5 lite filma materiale av diktaren.\n\nI 1964 laga Ray *Charulata*, basert p\u00e5 ei novelle av Tagore, om ei einsam, intelligent kone som kjenner seg tiltrekt av svogeren. Filmen er ein av dei mest kritikarroste til Satyajit Ray, og den han sj\u00f8lv var mest n\u00f8gd med. *Charulata* var eit historisk drama, som fleire andre av hans filmar, til d\u00f8mes *Shatranj ke Khilari* (1977), om to lidenskapelege sjakkspelarar i Lucknow medan britane tek over fyrsted\u00f8met, og *Ghare Baire* (1984), om den f\u00f8rste bengalske oppr\u00f8rsr\u00f8rsla mot britisk styre i 1907\u201308.\n\nRay laga ogs\u00e5 ei rekkje filmar fr\u00e5 si eiga tid og milj\u00f8 i Calcutta. Han laga ein laust samanhengande trilogi om eit Bengal r\u00e5ka av naxalittoppr\u00f8ret med *Pratidwandi* (1970), *Seemabaddha* (1971) og *Jana Aranya* (1975). Dei siste tre filmane hans, som tok opp korrupsjon, blei for det meste filma innand\u00f8rs p\u00e5 grunn av Ray si reduserte helse etter eit hjarte\u00e5tak. Den f\u00f8rste, *Ganashatru* (1989), er basert p\u00e5 *En Folkefiende* av Henrik Ibsen. *Shakha Proshakha* (1990) skildrar vonbrotet ein gammal far har over \u00e5 sj\u00e5 kor korrupte tre av s\u00f8nene hans er blitt. *Agantuk* (1991), om ein mistenkeleg gjest, var Ray sin siste film, og er rekna som eit meisterverk.\n\nI 1992 blei Ray stadig svakare, og blei lagd inn p\u00e5 sjukehus. Han blei tildelt ein \u00e6res-Oscar f\u00e5 veker f\u00f8r han d\u00f8ydde.\n\n## Kjelder\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\n - *Delar av denne artikkelen bygger p\u00e5 \u00abSatyajit Ray\u00bb fr\u00e5 Wikipedia p\u00e5 engelsk, den 1. mars 2010.*\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "0fa6f37b-5113-4cb7-8882-f3a8df5a0b87"} +{"url": "http://gnist-by-gitte.blogspot.com/2012/07/lettpavirkelig-jeg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00125-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:16:50Z", "text": "\n\n## onsdag 11. juli 2012\n\n### Lettp\u00e5virkelig jeg?\n\nDa jeg s\u00e5 at Strikkedilla hadde strikket en av Drops-modellene som jeg ogs\u00e5 siglet p\u00e5, gikk hjernen p\u00e5 h\u00f8ygir en natt. En strikkepr\u00f8ve i det lett tilgjengelige garnet Bomull Sport fra Gjestal dagen etter, overlot ingen tvil - denne jakka bare m\u00e5tte strikkes\\! Og garn ble momentant kj\u00f8pt inn. \n \n \n\n\n \n\n\n \nDet som gjorde at jeg fikk s\u00e5 lyst til \u00e5 strikke denne jakka, var at Strikkedilla viser detaljene p\u00e5 jakka mye bedre enn p\u00e5 nettsiden til Drops. Jeg har aldri skj\u00f8nt hvorfor det ikke er flere bilder i strikkeoppskrifter. Som regel er det bare ett bilde, gjerne forfra, og man m\u00e5 gjette seg til hvordan resten av plagget ser ut, og hvordan m\u00f8nstringene egentlig er. \n \n \n\n\n \nJeg strikker jakka ovenfra og ned og f\u00f8lger ikke oppskriften helt. Siden jeg har samme strikkefasthet med Bomull Sport p\u00e5 pinne 4 som i oppskriften, har jeg lagt opp like mange masker over nakken. Men jeg har lagt opp maskene med luftmasker\u00a0og strikket f\u00f8rst nedover ryggen til jeg hadde kommet forbi ermehullet. Deretter tok jeg opp masker fra luftmaskeraden og strikket nedover det ene forstykket. Og til sist det siste forstykket. \nN\u00e5 har jeg samlet maskene fra ryggen og de to forstykkene sammen og strikker fram og tilbake over \u00a0alle maskene. \n \n \n\n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Opplegg med luftmasker gir en kant p\u00e5 skuldrene |\n\n*M\u00f8nster: Drops 139-7* \n*Garn: Gjestal Bomull Sport* \n*Pinne: 4* \n \n \n\u00d8nsker alle fortsatt god strikkelyst i sommer :)\n\n10.27 \n\n#### 7 kommentarer:\n\n1. \n \n Edny sine puslerier11. juli 2012 kl. 10.34\n \n Nydelig jakke\\!\\! Jeg strikker nesten ikke for tiden, men husker jeg savnet flere bilder p\u00e5 m\u00f8nstrene fra da jeg var ivrigere. Bilder gj\u00f8r m\u00f8nstrene lettere \u00e5 forst\u00e5. Det er stort sett symaskinen som blir brukt;)\n \n2. \n \n Aggai11. juli 2012 kl. 10.38\n \n Nydelig m\u00f8nster, ble litt p\u00e5virket jeg ogs\u00e5 her, kanksje neste prosjekt og til meg selv for engangs skyld:) \n Riktig god sommer videre:)\n \n3. \n \n Silje11. juli 2012 kl. 16.17\n \n Du hjelpe seg s\u00e5 flink du er\\!\n \n4. \n \n Ruths datter11. juli 2012 kl. 19.34\n \n S\u00e5 flott dette blir. Flink \u00e5 strikke hullm\u00f8nster du- \n Klem\n \n5. \n \n Celeste12. juli 2012 kl. 16.53\n \n Tr\u00e8s bon choix pour ce point que j'aime beaucoup,tr\u00e8s belle veste. \n Amiti\u00e9s.Celeste\n \n6. \n \n Helle12. juli 2012 kl. 18.02\n \n N\u00e5 er jeg bare imponert: Du tar et m\u00f8nster hvor du snur det opp ned og gj\u00f8r justeringer... Trenger du m\u00f8nster? \n Koselig hullm\u00f8nster p\u00e5 kardiganen din. :)\n \n7. \n \n Berit12. juli 2012 kl. 18.42\n \n Veldig fint m\u00f8nster. Ha en fin dag\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac8f2b8d-7d17-4cfd-a69e-1496598c838b"} +{"url": "http://henkelenke.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00152-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:00Z", "text": "# H\u0158STKL\u0106R\n\n \n \nfoto via fashionising \n \nFor min del er skiftet av \u013arstider nesten alltid like vanskelig n\u013ar det kommer til kledsel. Jeg vet ikke hva som er den vanskelige biten, men det har muligens noe med hverdagslige vaner man legger seg til n\u013ar man skal kle p\u013a seg. Alt snus plutselig helt om. Valentino hjelper meg dog ganske mye med sin FW15-kolleksjon; B\u0159ttehatt, hvite sneakers, m\u0159rke toner og s\u013aklart tykke materialer. Det er nok min h\u0159st. \n \n \n# SPACES PT. SIX\n\n \n \nfoto\\_privat \n \nJeg tenkte jeg skulle slenge ut noen av bildene jeg tok backstage p\u013a visningen av Mardou\\&Deans SS15-kolleksjon. Sjekk ut flere bilder og anmeldelsen jeg gjorde av visningen for SMUG her.\n\n# JEAN PAUL GAULTIER SS15\n\n - \n \nFint lys, men ikke s\u013a fine kl\u0107r. \n \n\n# SPACES PT. FIVE\n \n \n \n# REISEDAGBOK: IBIZA\n\n \n \n \n \n \n \nVi tok et innenlandsfly fra Barcelona til en av de vakreste \u0159yene i middelhavet; Ibiza. Stedet der klubbene booker like mange DJs i l\u0159pet av en uke som det en over middels god festival gj\u0159r. Til gjengjeld er klubbene dyrere enn de dyreste stedene i Oslo..\n\n# REISEDAGBOK: BARCELONA PT. 2\n\n \n \n \nVi tuslet i gamlebyens (fine) gater, hang p\u013a uteserveringer og badet. Ble sjokkert av bra arkitektur og hvor stor byen faktisk er.\n\n# OUR LEGACY TUNIC\n\n - \n \n \n \nFra sommerkolleksjonen deres, Splash. Ca. 1400 kr og perfekt for alt man skal gj\u0159re om sommeren. \n \n\n \n \n \n \n \nVi m\u0159ttes p\u013a Ingensteds for \u013a ta en titt p\u013a kolleksjonen Nicola Formichetti hadde lagd med inspirasjon fra akrivet til Diesel. Mye 90s-vibber, army, blonder og paljetter. Vi spiste asiatisk og s\u013a AW14 showet deres p\u013a storskjerm. Det er p\u013a kvelder som dette at man *nesten* gleder seg til h\u0159sten.\n\n# PARIS / SATURDAY TUNE\n\n# SPAIN (IS PAIN)\n\n \n \n \n \n \n \n \nI p\u013askeferien satte jeg meg p\u013a et fly til Spania for \u013a be\u0159ske familie. Ganske deilig med middelhavsp\u013aske; Brukte tiden p\u013a \u013a ta bilder av havet, spise god mat og \u013a brekke foten.\n\n# DIOR HOMME AW14 AD CAMPAIGN\n\n1\\. Barton Perreira 2. Weekday 3. Common Projects\n# RUE DE NORV\u010cGE\n\n \nForrige uke ble en ny norsk streetstyle-nettside lansert og jeg spilte p\u013a lanseringsfesten sammen med Danby\\! \nDet ble ogs\u013a snappet et streetstylebilde av meg som jeg fant p\u013a siden deres: \n \nfoto\\_fredrik austad @ Rue De Norv\u010dge\n\n2 fine bilder fra da jeg spilte p\u013a cocktailfesten til Mardou & Dean. \nTatt av Luca. Den fine skinnskjorta jeg har p\u013a er fra Mardou & Dean. \n \n \nViser stolt frem den nye t-shirten min p\u013a lanseringsfesten til Natt\\&Dag. \nBilde av Ingeborg L\u0159vlie. \n \n \n \n \n \nThug Life-genseren p\u013a lanseringsfesten til Vixen Magazine p\u013a Badstugata \nfor noen uker siden. Ogs\u013a Luca sine bilder.\n\n \n \n \n \nfoto\\_privat \n \nP\u013a torsdag ble jeg invitert til det norske merket som det siste \u013aret har f\u013att en stor plass i hjertet mitt. Det ble latter, servering og en kikk p\u013a den flotte AW14-kolleksjonen deres. Les SMUG-artikkelen om bes\u0159ket mitt her om du vil.\n\n# INSTALATELY\n# @ HAiK AW14\n\nfoto\\_johnny huynh \n \nfoto via vixen.no \n \n# SPACES PT. FOUR\n\nVixen inviterte til spa p\u013a Artesia forrige uke, den dagen det sn\u0159dde som (og man trengte det) som mest. Vi fikk sprudlende i glasset (fra JP Chenet) og deilig mat ved bassengkanten. JA til flere slike events\\!\n\n# GIVENCHY SS14\n\n# DIOR HOMME AW14\n# OSLO TREND FIRST DAY\n\nfoto\\_johhny \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca23af7e-7231-449e-b379-1b7137d64e39"} +{"url": "http://forum.hagegal.no/viewtopic.php?f=20&t=47821", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00152-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:17Z", "text": "# Skravleforum for hageGale\n\n## Hortensia\n\nute og inne. \n\n**Moderatorer:** toveve, AnneP\u00e5Landet, Villrose\n\n### Hortensia\n\n **IselinB88** Tir Aug 28, 2012 12:01\n\nHei dere alle \n \nFikk en nydelig hortensia i potte i gave for noen uker tilbake. Fikk h\u00f8re at det trengte masse vann, s\u00e5 jeg vannet p\u00e5.... \nDen d\u00f8de etter tre dager...hva har jeg gjort galt?? Hvordan kan jeg stelle en hortensia? Den st\u00e5r vissen og slapp n\u00e5, burde jeg klippe den ned n\u00e5, eller vente? \n \nHuff, hater n\u00e5r blomster d\u00f8r f\u00f8r jeg rekker \u00e5 bli kjent med de \n \nPlis, hjelp meg..\n\nRimelig fersk i faget kan man si \n\n - IselinB88 \n Lite snakkesalig bruker. Enn\u00e5. \n \n \u00a0\n **Innlegg:** 21\n **Registrert:** Tir Mai 24, 2011 20:19\n\n### Re: Hortsensia\n\n **Berit** Tir Aug 28, 2012 13:53\n\nTror neppe du har klart \u00e5 drukne den p\u00e5 tre dager. \nFor hard overgang fra drivhusliv til uteliv, kanskje? \nEller kan hende den var syk da du fikk den. \nHar riktignok ikke videre erfaring med hortensia, men du f\u00e5r sikkert pleier\u00e5d her. \n\n **patina** Tir Aug 28, 2012 22:39\n\nHar den st\u00e5tt ute eller inne?\n\n - \n \n \u00a0\n### Re: Hortsensia\n\n **IselinB88** Tir Aug 28, 2012 23:12\n\nDen har st\u00e5tt inne siden den kom til meg, ikke i direkte sollys. Regner med den er fra blomsterbutikken, s\u00e5 den burde vel t\u00e5le overgangen \nF\u00e5r h\u00e5pe den var syk n\u00e5r jeg fikk den, s\u00e5 det ikke var jeg som gjorde noe galt.. Jeg f\u00e5r s\u00f8ke litt rundt p\u00e5 hortensiaer, og l\u00e6re litt trur jeg Ang vanning osv... \nTusen takk for svar\\! \n\nRimelig fersk i faget kan man si \n\n Lite snakkesalig bruker. Enn\u00e5. \n \n \u00a0\n **Innlegg:** 21\n **Registrert:** Tir Mai 24, 2011 20:19\n\n### Re: Hortsensia\n\n **patina** Ons Aug 29, 2012 10:05\n\nEtter egen erfaring s\u00e5 liker ikke Hortensia \u00e5 st\u00e5 inne. Jeg har selv testet \u00e5 ha hortensia inne, det har aldri g\u00e5tt bra. Jeg hadde en som klarte seg veldig bra i et lyst rom med bare 1o grader. Tror de skal ha det ganske s\u00e5 kj\u00f8lig og lyst for at de skal tives inne. En venn av meg hadde samme problem med sin hortensia som hun fikk i gave. Jeg sa hun skulle sette den ut og n\u00e5 er den blitt fin igjen.\n\n - \n Sv\u00e6rt skravlete bruker \n \n \u00a0\n### Re: Hortsensia\n\n **Maren-h\u00f8n\u00e5** S\u00f8n Sep 30, 2012 1:10\n\nJeg har hatt mange Hortensia inne. Men du m\u00e5 ikke vanne de for mye. De liker ikke \u00e5 t\u00f8rke, men liker heller ikke \u00e5 st\u00e5 med bena i vann. Beste er om du kjenner p\u00e5 den et par ganger i uka og istedenfor \u00e5 ha vann i potta, heller har den i vasken og lar den trekke litt, jeg lar ogs\u00e5 vann renne gjennom potta f\u00f8rst.. Dersom den er stor bruker du badekaret \nVarmen klarer mine, og vi har det VARMT, kan bli opptil 26 grader en vanlig kveld S\u00e5 da m\u00e5 jeg vanne mere/oftere.\n\n - Maren-h\u00f8n\u00e5 \n Lite snakkesalig bruker. Enn\u00e5. \n \n \u00a0\n **Registrert:** Man Mar 19, 2012 2:36\n **Bosted:** Haugesund - H4-H5\n\n### Re: Hortsensia\n\n **timanna** S\u00f8n Sep 30, 2012 21:26\n\nJeg slenger meg p\u00e5 her, jeg\\! Jeg har to hortensiaer som jeg kj\u00f8pte p\u00e5 Hagemessa. De var ganske store, og st\u00f8rre har de blitt. De st\u00e5r i ganske store potter, og blomstret kjempelenge, men til slutt klipte jeg dem ned og satte dem litt unna. Da ble de st\u00e5ende i skygge, men det tenkte jeg ikke videre over \nN\u00e5 er plantene fine, lubne og gr\u00f8nne, med masse nye skudd. S\u00e5 det ville v\u00e6re synd \u00e5 kaste dem, som jeg egentlig hadde tenkt. \nMen hvordan skal de behandles? Kan jeg ha dem i stua, eller hva tror dere? De m\u00e5 vel inn f\u00f8r frosten kommer for alvor.\n\n - \n timanna \n \n \u00a0\n **Innlegg:** 2500\n **Registrert:** Man Sep 07, 2009 20:36\n **Bosted:** I n\u00e6rheten av Vinstra, H7\n### Re: Hortsensia\n\n **Maren-h\u00f8n\u00e5** S\u00f8n Sep 30, 2012 22:46\n\n> timanna skrev:Jeg slenger meg p\u00e5 her, jeg\\! Jeg har to hortensiaer som jeg kj\u00f8pte p\u00e5 Hagemessa. De var ganske store, og st\u00f8rre har de blitt. De st\u00e5r i ganske store potter, og blomstret kjempelenge, men til slutt klipte jeg dem ned og satte dem litt unna. Da ble de st\u00e5ende i skygge, men det tenkte jeg ikke videre over \n> N\u00e5 er plantene fine, lubne og gr\u00f8nne, med masse nye skudd. S\u00e5 det ville v\u00e6re synd \u00e5 kaste dem, som jeg egentlig hadde tenkt. \n> Men hvordan skal de behandles? Kan jeg ha dem i stua, eller hva tror dere? De m\u00e5 vel inn f\u00f8r frosten kommer for alvor.\n\n \nHvis du har ett bed du kan plante dem i, ville jeg absolutt gjort det\\! Ellers kan du ta dem inn og overvintre, men husk \u00e5 venne dem til utelivet igjen til neste v\u00e5r f\u00f8r de skal ut igjen.... de t\u00e5ler ikke sjokk som sol og vind den f\u00f8rste tiden.... ellers se innlegg om vanning over..\n\n - Maren-h\u00f8n\u00e5 \n Lite snakkesalig bruker. Enn\u00e5. \n \n \u00a0\n **Innlegg:** 22\n **Registrert:** Man Mar 19, 2012 2:36\n **Bosted:** Haugesund - H4-H5\n\n### Re: Hortsensia\n\n **orm** S\u00f8n Sep 30, 2012 23:22\n\nDe m\u00e5 inn hos deg timanna. Jeg har aldri pr\u00f8vd Hydrogena macrophylla i stuevarmen s\u00e5 det kan jeg ikke uttale meg om. Tror ikke jeg skal pr\u00f8ve heller da jeg synes det er OK \u00e5 beholde dem noen \u00e5r. Jeg g\u00e5r ikke rundt med vannkanna hver dag. Mine har st\u00e5tt i drivhus m. noen timers lys p\u00e5 vinteren. Stort sett er det rundt 7\u00b0 der, men det har innimellom g\u00e5tt noe under det. Da starter blomstringen inne i drivhuset f\u00f8r det g\u00e5r an \u00e5 sette dem ut, og det kommer jo av at det blir varmt for dem n\u00e5r sola blir virksom p\u00e5 v\u00e5ren, men de overlever der selv om de godt kunne ventet litt med blomstringen. \nVil vel tro de kan takle m\u00f8rk og kald tilv\u00e6relse om vinteren. Da vil de miste bladene, men det skjer vel ogs\u00e5 hos dem som er s\u00e5 heldige at de kan overvintre sine ute ogs\u00e5.Nye blader vil vokse ut igjen n\u00e5r den f\u00e5r lys og varme. Det virker som dine har gode forutsetninger for \u00e5 blomstre godt neste sesong etter som de har masse gr\u00f8nne skudd. Det er jo disse som skal blomstre neste \u00e5r, og ikke noe mere klipping n\u00e5. \nSelv har jeg en som ser bra ut og en i selvvanningspotte som ikke ser bra ut. Den er nok mer el. mindre druknet selv om regnvannet er t\u00f8mt ut flere ganger.\n\n - orm \n Turbobruker \n \n \u00a0\n **Registrert:** L\u00f8r Aug 11, 2007 22:45\n **Bosted:** Oslo i h\u00f8yden H4+\n\n **sveinv** Man Okt 01, 2012 8:03\n\nHydrangea macrophylla finnes i to utgaver. Den gamle som blomstrer p\u00e5 gammel ved og en ny serie som kalles 'Endless Summer' som blomstrer p\u00e5 b\u00e5de gamle og nye skudd. Viktig \u00e5 vite hvilken n\u00e5r det er snakk om beskj\u00e6ring. Den 'gamle' skal beskj\u00e6res rett etter blomstring slik at den kan danne nye skudd som danner blomsteranlegg p\u00e5 h\u00f8sten. \nHydrangea skal holdes jevnt fuktig, ikke v\u00e5t, ikke t\u00f8rr. Den trenger ogs\u00e5 rikelig med gj\u00f8dsel. \n \nTimanna, du kan overvintre dine kj\u00f8lig og m\u00f8rkt.\n\nDet g\u00e5r nok bra. \n \nhttp://planteriket.no\n\n - \n sveinv \n \n \u00a0\n **Registrert:** Man Mar 23, 2009 12:04\n **Bosted:** Raufoss H (5)6-7\n### Re: Hortensia\n\n **Sommartorpet** Man Okt 01, 2012 8:54\n\nSom Sveinv nevner, er det to sorter Hydrangea Macrophylla. Den vanligste blomstrer kun p\u00e5 fjor\u00e5rets ved, s\u00e5 selv om du dekker dem godt i hagen over vinteren vil du sannsynligvis bare f\u00e5 bladverk p\u00e5 dem. jeg tar derfor pottene av disse inn i kjelleren, klipper av dem alle blader og gir dem vann en sjelden gang i l\u00f8pet av vinteren. Da st\u00e5r de alts\u00e5 kadt, men frostfritt. De trenger ikke belysning siden bladverket er borte. I Mars begynner mine \u00e5 spire. Da flytter jeg dem over i et lyst rom. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r jeg blomster p\u00e5 mine sommer etter sommer \n\nSommerhagen: http://sommerhagen.blogspot.com \n \n\"And when your back stops aching and your hands begin to harden . . . You will find yourself a partner in the Glory of the Garden.\" Kipling\n\n - \n Sommartorpet \n Har snakket\u00f8yet iorden, ja \n \n \u00a0\n **Registrert:** Ons Nov 04, 2009 22:02\n### Re: Hortensia\n\n **sveinv** Man Okt 01, 2012 9:14\n\nDet som er problemet er at planta t\u00e5ler ganske mye kulde, men blomsteranleggene t\u00e5ler nesten ingen ting. Derfor blir det mye fine blad men ingen blomster p\u00e5 planter som overvintrer ute.\n\nDet g\u00e5r nok bra. \n \n - \n sveinv \n Turbobruker \n \n \u00a0\n **Innlegg:** 2312\n **Registrert:** Man Mar 23, 2009 12:04\n **Bosted:** Raufoss H (5)6-7\n### Re: Hortensia\n\n **timanna** Man Okt 01, 2012 19:52\n\nAha. Jeg aner ikke hvilken sort jeg har, men det er den vanlige rosa og lysebl\u00e5 fra Plantasjen. \nSkal jeg klippe ned alt det fine bladverket alts\u00e5? \nMen hvordan ser blomsteranleggene ut, jeg vil jo n\u00f8dig klippe bort dem da? \n\n - \n \n \u00a0\n **Registrert:** Man Sep 07, 2009 20:36\n### Re: Hortensia\n\n **sveinv** Man Okt 01, 2012 20:02\n\njeg ville ikke klippet noe n\u00e5,men ventet til v\u00e5ren og bare klippet bort det som har d\u00f8dd i l\u00f8pet av vinteren.\n\nDet g\u00e5r nok bra. \n \n \u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbd98d3c-3a59-4b2c-b743-6de2010a3afd"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g190511-d2101326-Reviews-Sabi_Sushi-Stavanger_Stavanger_Municipality_Rogaland_Western_Norway.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00076-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:55:15Z", "text": " 1 nyttig stemme \n\"super sushi\"\n\n Anmeldt 20 mai 2015 \n\n 1 nyttig stemme \n\n\"Ikke for mye ris, og perfekt susi.\"\n\n Anmeldt 25 februar 2015 \n\nVeldig hos sushi, delikat og fresht. Innredningen er kul, og man f\u00e5r lyst til \u00e5 sitte ned. Vi valgte take away, men neste gang vil vi nok sitte. Kjempegodt\\!\n\n\"Veldig god sushi\"\n\n Anmeldt 8 januar 2015 via mobile enheter\n\nHer f\u00e5r du fantastisk god sushi hver eneste gang. Det er liten plass \u00e5 sitte, men det er bra service og hyggelige folk. Sabi har en jalapenosaus som ingen kan overg\u00e5, den er unik og fantastisk. Sushien blir laget slik at man ser hvordan den blir laget, noe som er betryggende. Her f\u00e5r man fersk god sushi.\n\nAlexandra A\n\nSandnes, Norge\n\n\"God sushi\"\n\n Anmeldt 29 november 2014 \n\nSushien er god, men resturangen er lite koselig. Det er f\u00e5 sitteplasser, man m\u00e5 sitte ver en bardisk eller disken der de lager maten. Personalet er ikke im\u00f8te kommende, \u00e5 virker som de vil ha deg fortest mulig ut\n\nSigur\u00f0ur S\n\n\"Sm\u00e5 biter\"\n\n Anmeldt 2 august 2014 \n\nDessverre s\u00e5 blir sushi bitene mindre og mindre, tror ikke at jeg kommer til med at bestille sushi i fra Sabi i Pedersgate i n\u00e6rmeste fremtid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f313f0ec-6ed0-4961-a88e-771841b7bbdb"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187175-d556470-Reviews-or180-Le_Grand_Balcon-Toulouse_Haute_Garonne_Midi_Pyrenees.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00298-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:47:54Z", "text": "Adresse: 8-10 Rue Romiguieres | on Capitole place, 31000 Toulouse, Frankrike \n\nBeliggenhet: Frankrike \\> Midi-Pyr\u00e9n\u00e9es \\> Haute-Garonne \\> Toulouse\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 1\u00a0021\u00a0kr - 1\u00a0693\u00a0kr \n\nHotellklasse:5 stjerne \u2014 Le Grand Balcon 5\\*\n\nAntall rom: 47\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Travelocity, Hotels.com, Booking.com, Odigeo, Splendia, HotelTravel.com, Agoda, Orbitz, Priceline og Venere slik at du trygt kan bestille fra Le Grand Balcon. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e438427-b5e0-4b48-9db3-68c38e845a1f"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g42429-d235276-Reviews-Microtel_Inn_Suites_by_Wyndham_Manistee-Manistee_Manistee_County_Michigan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00332-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:19:56Z", "text": " TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Expedia, Booking.com, Wyndham, Travelocity, Priceline, Hotels.com og Odigeo slik at du trygt kan bestille fra Microtel Inn & Suites by Wyndham Manistee. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de03bb87-d483-4bd3-8a87-8aa51661e139"} +{"url": "http://www.mapei.com/NO-NO/document.asp?IDCartella=1068", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00331-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:00Z", "text": "17/10/2011\n\nOktober 2011\n\n\n\n**Selskapet Rescon Mapei endrer navn og blir Mapei** \nN\u00e5r d\u00f8rene \u00e5pner for Bygg Reis Deg messen den 19. oktober, endrer vi navn fra Rescon Mapei til Mapei. Vi \u00f8nsker tydelig \u00e5 vise at vi er del av verdens st\u00f8rste produsent av lim, fugemasser og kjemiske produkter til byggen\u00e6ringen. Bedriften startet under navnet Rescon, med \u00e5 produsere herdeplast, tilsetningsstoffer til betong og spesialm\u00f8rtler. I 1999 tok vi etter eget initiativ og \u00f8nske kontakt med en av de st\u00f8rre internasjonale akt\u00f8rene i bransjen, og ble en del av Mapeikonsernet som har hovedbase i Italia. Navnet ble endret til Rescon Mapei og virksomheten fikk en nordisk rolle innenfor konsernet. Siden den gang har Mapeikonsernet gjennomf\u00f8rt store investeringer i anlegget v\u00e5rt i Nord\u2010Odal, og vi har f\u00e5tt status som et av konsernets internasjonale forsknings\u2010 og utviklingssenter. Spesielt det sistnevnte gj\u00f8r at vi n\u00e5 mener det er riktig \u00e5 ta det siste steget og skifte navn, og sterkere kommunisere den bredde og kompetanse Mapeikonsernet har \u00e5 tilby kunder i Norge og Norden. Anlegget i Nord\u2010Odal blir fortsatt hj\u00f8rnesteinen i forhold til b\u00e5de det norske og nordiske markedet. Selskapet endrer n\u00e5 navn, men mange av v\u00e5re produkter og systemer vil fortsatt selges under navnet Rescon Mapei. Navnet vil derfor fortsatt bli \u00e5 se i butikkhyller og ute p\u00e5 bygg- og anleggsplasser. \n\n\n\n**Mapesilent System \n**De siste 10\u201015 \u00e5rene har krav om et bedre bomilj\u00f8 gjort seg gjeldende i alle typer samfunnslag. Kundene krever blant annet b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger og \u00f8kt komfort. \n \nGjennom Mapesilent-systemet har Mapei lansert et effektivt system for trinnlydsdemping som bidrar til \u00f8kt komfort. Mapesilent-systemet er raskt \u00e5 legge, har lav byggeh\u00f8yde og gir en effektiv trinnlydsdemping. \n \nMapesilent-systemet kan belegges med alle typer belegg, tepper, parkett eller fliser. Med Mapeis Emicode^(\u00ae)EC1 Plus sertifiserte primere, avrettingsmasser og lim gir dette et viktig bidrag til et bedre inneklima og bomilj\u00f8. \n\n\n\n**Bygg Reis Deg 2011 \n**Mapei vil ogs\u00e5 denne gangen v\u00e6re representert p\u00e5 Norges st\u00f8rste varemesse; Bygg Reis Deg. I \u00e5r som BRD-partner, med en stand p\u00e5 150m\u00b2. Standen er delt inn i flere \u00abfagsoner\u00bb og vil ogs\u00e5 ha en egen VIP avdeling i form av et lukket m\u00f8terom p\u00e5 ca. 20m\u00b2. I \u00e5r har vi fokus p\u00e5 \u00e5 vise v\u00e5r milj\u00f8profil, samt de ulike sertifiserte produkt\u2010 og systeml\u00f8sningene. \n \nInnen fagfeltet \u00ab***Byggkeramikk***\u00bb er v\u00e5tromssystemer **sertifisert** i henhold til ETA 022, og l\u00f8sninger for basseng og badeanlegg i fokus. Vannskader og problemene rundt dette har v\u00e6rt tema i lengre tid, s\u00e5 dokumenterte trygge l\u00f8sninger er etterlengtet. \n \nInnen \u00ab***Rehab og Fasade***\u00bb omr\u00e5det har vi to ulike fasadeisolasjonssystemer tilpasset v\u00e5rt Nordiske klima. Energisparing vil bli mer og mer aktuelt, og isolering med ett av v\u00e5re systemer vil gi meget god uttelling n\u00e5r man m\u00e5ler kost /nytte. \n \nFor \u00ab***Gulvsektoren***\u00bb er **EC1 Plus**-sertifisering av de sementbaserte sparkelmassene det siste bidraget i produktutvikling. V\u00e5r milj\u00f8satsning betyr at vi n\u00e5 kan dokumentere ekstremt lave emisjoner av flyktige organiske stoffer i samtlige produkter som inng\u00e5r i gulvoppbyggingen. P\u00e5 Bygg Reis Deg, viser vi ogs\u00e5 en rekke ulike limvarianter for parkett og banebelegg med tilsvarende sertifisering. \n \nInnen \u00ab***Industribelegg***\u00bb er det f\u00f8rst og fremst v\u00e5re nye og innovative systemer for fuktisolering av garasjeanlegg som presenteres. Behovet for denne type l\u00f8sninger er stigende, og krav til styrke og estetikk har bidratt til at systemene har fargeindikatorer for de ulike sjiktene, og det er mulig \u00e5 velge flere fargevarianter og granulater p\u00e5 toppbelegget. Standen vil til en hver tid v\u00e6re betjent av 10 teknisk kompetente Mapei-medarbeidere, som gleder seg til \u00e5 \u00abserve\u00bb v\u00e5r stand i de 5 dagene messen varer. \n \nMapei vil ogs\u00e5 tilby 3 ulike mini\u2010seminarer i l\u00f8pet av messeperioden. Detaljer om tid og tema finnes p\u00e5 BRD hjemmeside.\u00a0Vi h\u00e5per \u00e5 treffe deg til en uformell fagprat. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed8e0df7-9223-415a-84ff-52d9f7b2fe59"} +{"url": "http://clemet.blogg.no/m_052010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00114-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:12Z", "text": "## Fremskrittspartiet til eksamen\n\n - 19.05.2010 kl.17:04 i Blogg\n## Revidert nasjonalbudsjett\n\n## Menneskerettighetsekstremister\n\nMannen bak Oslo Freedom Forum, Thor Halvorssen, har gjort den ekstreme venstresiden i Norge fly forbanna. De er sinte fordi noen, som de mener er p\u013a den politiske h\u0159yresiden, engasjerer seg i kampen for menneskerettighetene. De er sinte fordi noen, som de mener erp\u013a den politiske h\u0159yresiden, f\u013ar en posisjon i mediene. Og de er veldig sinte, fordi noen tillater seg \u013a mene at Hugo Chavez ikke er Guds gave til menneskeheten. Magnus Marsdal har v\u0107rt i fistel (men mest p\u013a telefonen til NRK) siden ...\n\n## Brennpunkt koker suppe\n\n## F\u0159dselspermisjonen\n\n## N\u0159ytrale journalister\n\nDe siste par dagene har jeg v\u0107rt med p\u013a to interessante seminarer. Det ene var et seminar ved Universitetet i Bergen, som dreide seg om Sentraladministrasjonens historie etter 1945, et omfattende bokverk skrevet av Tore Gr\u0159nlie og Yngve Flo. Et viktig tema i debatten var forholdet mellom embetsverket og politisk ledelse, og hvorvidt byr\u013akratene greier \u013a v\u0107re lojale og politisk n\u0159ytrale.Det andre seminaret foregikk p\u013a Institutt for samfunnsforskning og dreide seg - i kj\u0159lvannet av programserie...\n\n - 06.05.2010 kl.13:15 i Blogg\n## Kampanje mot Oslo Freedom Forum\n\nI Dagbladet i dag skriver jeg f\u0159lgende:Menneskerettigheter: Fredag arrangerte Senter for menneskerettigheter ved UiO og PRIO et akademisk seminar om \u00abpost-conflict justice\u00bb, der Lidia Yusupova holdt hovedtalen. Yusupova var i Norge i anledning Oslo Freedom Forum, og arrangementet var det siste av flere i kj\u0159lvannet av Oslo Freedom Forums egne arrangementer, som fant sted tidligere i uken.Til sammen har mer enn 40 forkjempere for frihet og menneskerettigheter fra hele verden v\u0107rt i Oslo i forb...\n\n## Hva skal til for at pressen sier unnskyld?\n\nI forrige uke sto det et helt spesielt innlegg p\u013a trykk i Aftenposten. Tidligere stortingsrepresentant for SV, Olav Gunnar Ballo, beklaget i sterke og tydelige ordelag at han i sin tid - for ca. 10 \u013ar siden - hadde latt seg rive med i en mediestorm mot dav\u0107rende helsedirekt\u0159r Anne Alvik. Den voldsomme kritikken av Alvik den gangen f\u0159rte til at hun til slutt gikk av som helsedirekt\u0159r.N\u013a har Alvik skrevet bok, og det har omsider g\u013att opp for flere at kritikken som ble rettet mot henne den gange...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12b269b8-6544-4d91-93df-2c197d7f6664"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Reidar_Finsrud", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00067-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:25:10Z", "text": "# Reidar Finsrud\n\n**Reidar Finsrud** (f\u00f8dt 5. mars 1946 i Dr\u00f8bak) er en norsk kunstner. Han er utdannet ved Statens h\u00e5ndverks- og kunstindustriskole \u2013 grafisk linje, der han ble uteksaminert i 1970 med diplomoppgaven \u00abVenezia\u00bb, som fikk karakteren: Innstilling til kongen(den tredje i SHKS sin historie). I 1975 \u00e5pnet han Galleri Finsrud, det st\u00f8rste privateide galleriet p\u00e5 \u00d8stlandet. Samme \u00e5ret startet han ogs\u00e5 opp \u00abFinsrud\\`s tegne- og maleskole\u00bb.\n\n\nFinsrud regnes av mange i dag som en av v\u00e5re mest allsidige kunstnere. Han arbeider innen de fleste teknikker og formater: Maleri, tegning, grafikk og skulptur. Driver med nytenkning, tekniske oppfinnelser og industridesign. Mye medieomtale fikk hans n\u00e5 kjente Perpetuum mobile, som stod ferdig konstruert i 1996. Han har utviklet sin egen st\u00f8peteknikk, som blir brukt ved de aller fleste av hans skulpturer. Teknikken tillater direkte st\u00f8p, slik at hver skulptur er en original (og ikke en kopi av en original, som er tilfellet ved f.eks. bronsest\u00f8p av en skulptur). Han har ogs\u00e5 konstruert en egen trykkpresse, som benyttes i fremstillingen av grafiske kunsttrykk. Det er ogs\u00e5 laget en dokumentarfilm om Finsrud; **\"Det umuliges kunst\"** som er blitt vist p\u00e5 NRK og diverse internasjonale TV-stasjoner. Filmen omhandlet Finsruds kunstneriske virksomhet med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 hans Perpetum mobile og den ble regissert av \u00d8yvind Asbj\u00f8rnsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3c089f8-2ce7-4c19-9fbf-63c7ae056d53"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/Dominica", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00244-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:05:53Z", "text": "**Dominica** er ein \u00f8yrepublikk i det karibiske havet som ligg mellom Puerto Rico og Trinidad og Tobago. Landet er ein tidlegare britisk koloni, og er i dag medlem av det britiske samveldet. Dominica var den siste av dei karibiske \u00f8yane som blei kolonisert av europearane, takk vere hard motstand fr\u00e5 karibfolket som budde der.\n\n\n\nDominica har tropisk klima. Middeltemperaturen i hovudstaden Roseau er 25\u00a0\u00b0C i februar og 28\u00a0\u00b0C i august-oktober. Det kjem s\u00e6rs mykje nedb\u00f8r p\u00e5 \u00f8ya, og \u00e5rsndeb\u00f8ren er fr\u00e5 2000 mm ved kysten til over 6000 mm i fjella. Mellom juni og november kan Dominica verte r\u00e5ka av tropiske orkanar, som stundom f\u00f8rer til store \u00f8ydeleggingar.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "c6b598f1-55b6-4425-bd12-70f1dbd066ea"} +{"url": "http://englerisneen.com/2010/12/12-desember-nisseungen-som-rant-ut-med-badevannet-del-1-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00034-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:54Z", "text": "# Kattene mine lager engler i sneen\n\n## 12\\. desember: Nisseungen som rant ut med badevannet \u2013 del 1\n\ndes 11th, 2010 by KariVO\n\nDet var en gang en g\u00e5rd som l\u00e5 langt uti huttiheiti. Den l\u00e5 utp\u00e5 kanten av en bratt skrent, og nede i lia rant det en grunn liten elv forbi.\n\nP\u00e5 l\u00e5ven bodde det et nissepar med en diger skokk nisseunger. Ja s\u00e5 mange at de beint hadde g\u00e5tt ut av tellinga. Nissene var ikke synlig for folka p\u00e5 g\u00e5rden, men de jobbet hardt hele uka. En av nisseungene stelte kuene. Han pleide \u00e5 lure til seg en liten slurk f\u00f8r melkinga og luktet alltid godt og varmt av kumelk. Ei lita nissejente jobbet med h\u00f8nene, og luktet fj\u00e6r, nyklekte egg og h\u00f8nseskitt.\n\nSlik hadde alle sine egne oppgaver og sin egen lukt, helt ned til minstenissen som passet p\u00e5 grisene. Han luktet deilig v\u00e5t jord og s\u00f8levann. P\u00e5 lukten skilte nissene hver og en fra hverandre.\n\nN\u00e5r kvelden kom hadde alle en fast plass \u00e5 sove. F\u00f8rst n\u00e5r alle plassene var fylt med unger og alle lukter var gjort rede for, gikk nissemor og nissefar selv til ro. S\u00e5 selv om de var g\u00e5tt ut av tellingen hadde de et system som holdt orden p\u00e5 alle sammen.\n\n* \nMinstenissen passet p\u00e5 grisen*\n\nP\u00e5 g\u00e5rden bodde det en kall og ei kjerring med sin egen ungeflokk \u00e5 holde styr p\u00e5. Til forskjell fra nissemor syntes ikke kjerringa p\u00e5 g\u00e5rden at det var s\u00e5 gildt at det luktet jord og skitt av ungene. Nei det skulle lukte s\u00e5pe \u2013 og barnefjesa skulle v\u00e6re skinnende reine til s\u00f8ndags da hele familien gikk i kirken.\n\nHver l\u00f8rdags kveld n\u00e5r sola var g\u00e5tt ned og huset var skinnende reint, slepte kallen en diger badestamp ut p\u00e5 tunet. S\u00e5 bar de b\u00f8ttevis med iskaldt vann fra br\u00f8nnen s\u00e5 alle skulle f\u00e5 bade. Kjerringa skrubbet ungene s\u00e5 t\u00e5rene rant og de var r\u00f8de i huden.\n\nTil slutt var det kjerringa og kallen sin tur. De stilte seg sammen oppi balja og holdt tak i hverandre mens ungene helte vann over dem. Og hver gang syntes kjerringa vannet var s\u00e5 kaldt at hun hylte h\u00f8yt.\n\nL\u00f8rdagskvelden var festkveld for nisseungene. De samlet seg alltid utp\u00e5 l\u00e5vebroa med litt l\u00f8rdagsgodter for \u00e5 se p\u00e5 badegildet. Og n\u00e5r kjerringa skreik, lo de s\u00e5 de trillet rundt p\u00e5 l\u00e5vebroa.\n\nH\u00f8ydepunktet for nisseungene var n\u00e5r kjerringskrika ble s\u00e5 h\u00f8ye at de vekket trollet som bodde nede ved elva. Da styrtet det ut fra bergsprekken sin, aldeles vettskremt over alt levenet. Og det sprang alltid langt nedover elvebredden f\u00f8r den kjente igjen kjerringskrikene og beskjemmet lusket tilbake mot hulen sin igjen mens den hyttet neven opp mot g\u00e5rden.\n\nFortsettelsen\u2026 kommer den 13. desember ;-).\n\nHa en god adventss\u00f8ndag\\! \n\u2014 \n\n### 5 Responses to \"12. desember: Nisseungen som rant ut med badevannet \u2013 del 1\"\n\n1. stubbetufsa sier:\n \n 12\\. desember 2010, kl. 00:08\n \n Takk for koselige kommentarer hos meg\\! \n Du, da, det er liksom du har sl\u00e5tt til med filten\u00e5la\\! \n lekre figurer, med historie bak og alltingen\\! \n Jeg har s\u00e5 lyst\u2026\n\n2. marit sier:\n \n 12\\. desember 2010, kl. 08:33\n \n Gleder meg til fortsettelsen . Ha en fin s\u00f8ndag dere ogs\u00e5 .Tenker det er julestemning i Selbu no n\u00e5r det er kommer s\u00e5 mye sn\u00f8\n \n Klem Marit\n\n3. Ragnhild sier:\n \n 12\\. desember 2010, kl. 21:59\n \n S\u00e5 fiiin han er, minstenissen, som paser p\u00e5 grisen\\! Du er jammen god med filten\u00e5la\\!\n\n4. KariVO sier:\n \n 12\\. desember 2010, kl. 23:08\n \n Takk Ragnhild \n Jeg ser at Warja blir stadig vakrere og Emma blir stadig rundere :-). S\u00e5 kos\\!\n\n5. Diorama \u2013 miniatyrscener | Kattene mine lager engler i sneen sier:\n \n 11\\. mars 2012, kl. 19:26\n \n \\[\u2026\\] til en historie selv \u2013 i eventyret om nisseunge som rant ut med badevannet (del 1, del 2 og del 3). Men det er bare dukker forel\u00f8pig, ikke scener. De er imidlertid veldig popul\u00e6re \\[\u2026\\]\n\n\n - \n\n - Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er h\u00e5ndgripelig og tilgjengelig. Og her i g\u00e5rden er det dominert av glimt i \u00f8yet og myke verdier. B\u00e5de nissen og mannen i m\u00e5nen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Tr\u00f8ndelag.\n \n Her finner du b\u00e5de fakta og fantasi. Velkommen til Kari's verden, hvor kattene lager engler i sn\u00f8en :-)\n\n - \n\n - ### Kattene mine lager engler i sneen\n \n En dag jeg kom hjem fra arbeid var jeg forferdelig syk. Jeg hadde overanstrengt igjen, hadde sterke smerter og visste knapt hva jeg selv het. Jeg gr\u00e5t da jeg gikk rundt hushj\u00f8rnet mot trappen, for jeg skj\u00f8nte at jeg m\u00e5tte gi opp snart. Men der ble jeg st\u00e5ende aldeles fortryllet. Det var bittesm\u00e5 sneengler over hele g\u00e5rden....\n \n Bak meg klikket det plutselig mykt i katted\u00f8ren, og kattungene kom springende. De tumlet sammen i leken slossing ute i nysneen. L\u00e5 tett i tett og sparket hverandre i bakbena, pisket med halen, svaiet ryggen og sm\u00e5tannet etter hverandres v\u00e6rh\u00e5r. S\u00e5 spratt de opp igjen og forsvant videre p\u00e5 lette poter.\n \n Da jeg sto der i den dype vinterstillheten, hilste jeg \u00e6rb\u00f8dig p\u00e5 lykken som kom rislende tilbake. For kattene mine lager engler i sneen.\n\n - \n \n - ### Hva skriver jeg om \u2013 med underkategorier som kan g\u00e5 inn i hverandre\u2026 Jeg h\u00e5per du finner frem til noe spennende :-)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7387e35e-dc41-4121-88f1-2c87ef1600c9"} +{"url": "http://minlunehule.blogspot.com/2009_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00164-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:35Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 30. mai 2009\n\n### God pinse\\!\\!\n\nS\u00e5 kom sommeren\\!\\! \nDagen i dag har v\u00e6rt helt nydelig, og vi har stort sett v\u00e6rt ute hele dagen. Noe s\u00e5 deilig \u00e5 kunne sitte ute p\u00e5 verandaen utover kvelden uten \u00e5 fryse, spise ute og i det hel tatt kose seg ute\\! Helt nydelig\\! \nMannen min er godt i gang med \u00e5 beise gulvet p\u00e5 verandaen, og jeg har kj\u00f8pt inn beis til huset, s\u00e5 n\u00e5 er det bare til \u00e5 begynne \u00e5 male:). Jeg har tydeligvis litt \"dilla\" p\u00e5 kurv om dagen, s\u00e5 jeg klarte \u00e5 \" raske\" med meg denne vakre kurven fra Sia og fylte den opp med rosa blomster n\u00e5r jeg egentlig bare var ute for \u00e5 handle mat. Utrolig hva man f\u00e5r til s\u00e5nn inne i mellom alt det andre liksom?\\! :O) \n \n \n\nDet blir bare et kort innlegg fra meg denne gang. Hvem vil vel g\u00e5 glipp av \"sumar-natta\" :))\n\nHa en riktig god pinse alle sammen:)\n\nKlem Linda\n\n11.09 10 kommentarer: \n\n \n## fredag 29. mai 2009\n\n### Den store shoppingdagen:)\n\nI dag var jeg virkelig i shoppe-modus, men jeg f\u00f8ler litt p\u00e5 det i etterkant, at jeg egentlig kanskje tok litt av?\\! Noen som f\u00f8ler det litt s\u00e5nn i blant?? Det g\u00e5r liksom litt p\u00e5 samvittigheten l\u00f8s\\! \nJeg f\u00f8lte i alle fall litt av den f\u00f8lelsen i dag, selv om jeg egentlig ikke handlet s\u00e5\u00e5\u00e5 mye?\\! (Host, kremt\\!) \n.....Men, n\u00e5r jeg f\u00f8rst kommer hjem og tar fram alt det nye, s\u00e5 er jeg jo s\u00e5\u00e5\u00e5 forn\u00f8yd ogs\u00e5 da:) Litt blandede f\u00f8lelser da med andre ord\\! Aner jeg et snev av schisofreni her kanskje? \nVel, her er et lite utvalg av dagens fangst:) F\u00f8rst noen nydelige, kunstige roser. Alltid kjekt \u00e5 ha noen kunstige blomster ogs\u00e5, n\u00e5r jeg ikke har friske roser i hus:) \n \nOg her ser vi et stort fat i kurv fra Sia, pluss noen store lykter som matcher. Jeg har lenge v\u00e6rt p\u00e5 utkikk etter et slikt fat, s\u00e5 jeg ble s\u00e5 glad n\u00e5r jeg omsider fant det:) \n\nEt kakefat med lokk, ogs\u00e5 fra Sia:\n\n\n\nEt par nye puter fra Lexington fikk ogs\u00e5 bli med meg hjem i dag. Det kan ikke annet enn \u00e5 bli bra\\! De kan brukes p\u00e5 de fleste steder, og \"fiffer\" opp et hvert milj\u00f8:)\n\nI bakgrunnen p\u00e5 dette bildet ser dere et nydelig teppe i patchwork. Herlige rosa-nyanser, og kanskje f\u00f8rst og fremst tenkt til lille prinsessa. Men akkurat n\u00e5 hang det fint der:) \n \n\n\n\nHer er en annen s\u00f8t liten sak som ogs\u00e5 er beregnet p\u00e5 lille fr\u00f8kna. Nemlig en vakker matboks fra Tilda:) Hun ble s\u00e5 glad n\u00e5r hun fikk den. Heretter blir det en fryd \u00e5 spise matpakken:)\n\nOg til slutt viser jeg fram de nye Tilda-boksene som skal f\u00e5 sin plass p\u00e5 kj\u00f8kkenet:) Vel, da er det bare \u00e5 g\u00e5 i gang med \u00e5 plassere de nye skattene rundt omkring:) Det er jo det som er mest morsomt, \u00e5 se om det passer der du hadde forestilt deg:)\n\nEllers vil jeg bare \u00f8nske dere alle sammen en riktig god pinse\\!\\!\n\nNyt dagene i flott v\u00e6r jenter :)\n\nKlem Linda\n\nLinda Hammer kl. \n\n11.13 8 kommentarer: \n\n \n\n## torsdag 28. mai 2009\n\n### Velkommen :)\n\nN\u00e5 har vi nesten bl\u00e5st bort her p\u00e5 \u00d8stlandet de siste dagene, s\u00e5 n\u00e5 p\u00e5 ettermiddagen var det deilig \u00e5 kunne \u00e5pne d\u00f8rene og v\u00e5ge seg ut igjen:) \nJeg har kj\u00f8pt litt blomster og litt forskjellig \"st\u00e6sj\" og pyntet litt ved inngangaspartiet v\u00e5rt. Det er jo litt ekstra hyggelig \u00e5 pynte her, for det er jo med p\u00e5 \u00e5 \u00f8nske \"folk & fe\" velkommen :) \nHjertene p\u00e5 d\u00f8ra kj\u00f8pte jeg i g\u00e5r, og de synes jeg ble ganske s\u00f8te der :) \n \nP\u00e5 trappa st\u00e5r en liten sittegruppe, og her er det deilig \u00e5 sitte \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 gata's liv og r\u00f8re, og kanskje ha noe avkj\u00f8lende i koppen:) \n\nHer er en annen koselig benk som det g\u00e5r an \u00e5 \"slenge seg\" nedp\u00e5 for \u00e5 ta fem minutter:) Denne sammenplantingen tror jeg blir fin bare den for vokst seg litt utover i krukka:) \n\n \n\n\n\nOg til slutt m\u00e5 jeg jo bare vise dere hvilken vakker liten blomsterbukett lille prinsessa kom inn med til sin kj\u00e6re mamma i dag:) Det finnes vel ikke noe koseligere enn \u00e5 f\u00e5 blomster av \"sm\u00e5 gartnere\" :)\n\n\n\n \nHa en koselig kveld alle sammen:)\n\nKlem Linda\n\n Lagt inn av \nLinda Hammer kl. \n12.07 11 kommentarer: \n\n \n## tirsdag 26. mai 2009\n\n### Ettermiddagstur ved stranda...\n\nI g\u00e5r mens \"guttaboys\" var p\u00e5 trening, tok veslemor og jeg med oss \"vofsen\" p\u00e5 en ettermiddagstur ned til vannet. V\u00e6ret var nydelig og vi koste oss alle tre:) Utrolig deilig \u00e5 glimte litt av havet etter en lang vinter hvor det har v\u00e6rt totalt frav\u00e6rende\\! \n\nHer er litt bilder fra v\u00e5r lille utflukt:)\n\n \n\n\n\n \n \n\n\nHa en flott tirsdagskveld jenter:)\n\nKlem Linda\n\n12.34 18 kommentarer: \n\n \n## mandag 25. mai 2009\n\n### Dagen derp\u00e5.....:)\n\nJa, s\u00e5 var det dagen derp\u00e5 da. \nF\u00f8rst m\u00e5 jeg f\u00e5 lov til \u00e5 takke alle dere som har lagt igjen hyggelige bursdagshilsner til meg\\!\\! Dere er jo s\u00e5\u00e5 hyggelige og positve at jeg blir helt r\u00f8rt\\! Jeg setter virkelig stor pris p\u00e5 hver eneste hilsen\\! Tusen takk :) \nG\u00e5rdsdagen var jo s\u00e5pass hektisk at jeg egentlig ikke fikk summet meg, og tenkt noe s\u00e6rlig p\u00e5 at jeg faktisk n\u00e5 g\u00e5r inn i et nytt ti\u00e5r. Livet g\u00e5r sin gang, enten vi er bevisste p\u00e5 det eller ei :) Noen refleksjoner gj\u00f8r man seg jo selvsagt, selv om jeg ikke ikke har tenkt til \u00e5 komme med en hel avhandlig om min livsfilosofi her i dette innlegget :) \nFordelen med \u00e5 bli eldre er jo selvsagt at man blir tryggere p\u00e5 seg selv, og kanskje ser klarere hva man egentlig \u00f8nsker seg med livet sitt?\\! Det gjelder i alle fall for meg :) \nOg det er ting som jeg har bestemt meg for \u00e5 fokusere p\u00e5 i framtiden. Hva er viktig for meg og min familie, og ikke v\u00e6re s\u00e5 opptatt av hva alle andre synes eller ikke synes\\! \nDessuten s\u00e5 tror jeg at noe av det viktigste vi som mennesker kan gj\u00f8re, er \u00e5 fokusere p\u00e5 det positive her i verden, i stedet for \u00e5 bruke all energi p\u00e5 det som er negativt. Jeg har tro p\u00e5 at positive tanker og f\u00f8lelser, avler positve ting :) \nI dag har jeg blant annet kj\u00f8pt denne blomsterkassen fra House Doctor, og hengt p\u00e5 et skilt hvor det st\u00e5r Velkommen. Kanskje det f\u00f8rer til at noen f\u00e5r lyst til \u00e5 stikke innom??:)Man vet jo aldri :) \nJeg har ogs\u00e5 kj\u00f8pt noen nydelige duk-holdere fra Lisbeth Dahl i dag. B\u00e5de praktiske og vakre\\! S\u00e5nne ting blir jeg glad av :) Og det er viktig \u00e5 v\u00e6re glad\\! \n\n N\u00e5r solen i tillegg skinner og v\u00e6ret er nydelig, ja da skal jeg bli flinkere til \u00e5 ta vare p\u00e5 s\u00e5nne stunder. Da skal man med god samvittighet kunne sette seg p\u00e5 terassen med en god sandwich, pepsi max i Green Gate koppen og den nyeste utgaven av Jeanne d'Arc Living. Det er lov \u00e5 kose seg litt jenter :) Og n\u00e5 er jeg gammel nok til \u00e5 kunne si det uten \u00e5 f\u00e5 d\u00e5rlig samvittighet:) \n \n\nH\u00e5per jeg ikke ble for melankolsk her n\u00e5 da:)\n\nDon't worry, be happy\\!\n\nHa en fortsatt flott dag alle sammen\\!\n\nKlem Linda\n\nLinda Hammer kl. \n06.48 17 kommentarer: \n\n \n## s\u00f8ndag 24. mai 2009\n\n### Det er min dag i dag......:o)\n\nJepp..... jeg har bursdag i dag\\! (Skrekk og gru\\!?) \n\nJeg beh\u00f8ver jo ikke r\u00f8pe noen alder, men jeg kan si s\u00e5pass at tallet er rundt\\! (kremt,kremt?\\!) Huset har v\u00e6rt fyllt til randen her i dag, og det har v\u00e6rt kjempekoselig\\!\n\nHer er \"bursdagsbarnet\" med lille \"tullemor\" :)\n\nJeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig og f\u00e5tt mange fine gaver. Denne vesken og lommeboken fikk jeg av min fantastisk snille s\u00f8ster og hennes familie:) Tuuusen takk kj\u00e6re s\u00f8stra mi, klem,klem\\! \n\nLekker eller hva?\n\nBegge deler fra DKNY\n\n \n\n\nHer er noen bilder fra verandaen. En ganske lun og deilig plass for sene sommerkvelder:)\n\nPutene fra Lexington, er ogs\u00e5 gaver. Takk til mor og far:) I tillegg fikk jeg jo min \"super-kule\" nye mobiltelefon som jeg liker bedre og bedre\\! Virkelig bra telefon folkens\\!\n\nJeg fikk ogs\u00e5 en del penger, pluss at jeg fikk noen gavekort fra min favoritt interi\u00f8rbutikk her i traktene. S\u00e5 da skal det selvf\u00f8lgelig shoppes en av dagene\\! Jeg gleder meg:)\n\nAlt i alt, en begivenhetsrik dag\\! Og \"bursdagsbarnet\" er forn\u00f8yd p\u00e5 tross av at alderen ustanselig g\u00e5r helt i feil retning :)\n\nHa en fin uke alle sammen:)\n\nKlem Linda\n\n14.09 19 kommentarer: \n\n \n## l\u00f8rdag 23. mai 2009\n\n### Ny mobiltelefon :o)\n\nI dag har jeg v\u00e6rt s\u00e5 heldig f\u00e5 den mobiltelefonen som jeg har \u00f8nsket meg ganske lenge\\!\\! \nMin snille mann har v\u00e6rt p\u00e5 shopping, og til og med f\u00e5tt tak i en rosa utgave\\! Er det rart jeg er glad i han?\\! \nEr det litt for barnslig med rosa telefon for ei voksen \"dame\" dere?? Veldig lekker da \\!\\! \nModellen heter Sony Ericson C 905, og er helt suveren. Den har et kamera med hele 8.1 MP, og egner seg veldig bra til blogging.....visstnok\\!? Jeg skal l\u00e6re meg alle detaljene etterhvert:) \n\n\n\nKos dere masse p\u00e5 en l\u00f8rdagskveld jenter\\!\\!\n\nKlem Linda\n\nLinda Hammer kl. \n13.05 10 kommentarer: \n\n \n## fredag 22. mai 2009\n\n### Polkadotter i sengen....:)\n\nHer kommer et par bilder av det nye senget\u00f8yet som jeg kj\u00f8pte i g\u00e5r, denne gang ferdig lagt p\u00e5 sengen:) \n\nDu verden, s\u00e5 mange blogginlegg man kan klare \u00e5 f\u00e5 ut av et enkelt sengesett :o)\n\nDet er flere av dere herlige blogg-damer som har lurt p\u00e5 hvor disse senget\u00f8yene er kj\u00f8pt. Tydeligvis flere enn meg som er litt fan av polkadotter om dagen :o).... Og da kan jeg informere om at de er kj\u00f8pt hos Bohus, og de finnes i flere forskjellige farger :) De kommer fra Turiform. \nEllers er jeg stasjonert i Oslo inne i en sv\u00f8mmehall hele helgen, s\u00e5 det var de fridagene?\\! Hva gj\u00f8r vi ikke for de barna? \n \nHa en fortsatt fin helg alle sammen:) \nTake care :) Klem Linda\n\nLinda Hammer kl. \n15.11 8 kommentarer: \n\n \n## torsdag 21. mai 2009\n\n### Loftstue.... og enda en skinnsalong..:)\n\nI dag har stue-m\u00f8blene flyttet opp i loftstua. Den lyse sofaen er n\u00e6rmest umulig \u00e5 ha p\u00e5 hovedplanet fordi vi har en firbent sak som gir fra seg sm\u00e5 svarte h\u00e5r \"i mengder\"\\!\\! Jeg var n\u00f8dt til \u00e5 kapitulere, for jeg holdt p\u00e5 \u00e5 bli gal av \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 holde salongen ren :( N\u00e5 er den i alle fall renset og vasket etter alle kunstens regler, og flyttet opp en etasje som er kjemisk fri for hundeh\u00e5r:) \nJeg synes at salongen passet fint der, og n\u00e5r jeg etterhvert ogs\u00e5 f\u00e5r malt tak, lister og vinduer s\u00e5 blir det nok bra:) Det er bare det og f\u00e5 gjort det liksom.....?\\! Ikke bare, bare og f\u00e5 tid til alle prosjekter som man har lyst til \u00e5 gjennomf\u00f8re....sukk\\! \nDermed er vi ogs\u00e5 den lykkelige eier av nok en skinn-salong som har f\u00e5tt plass i tv-stua\\! Lenge leve fornuften sier jeg bare\\! Haha :) \nJeg \u00f8nsker meg jo egentlig hvite nydelige sofaer og romantisk stil, og inn i huset kommer den ene skinnsalongen etter den andre?\\! S\u00e5nn kan det g\u00e5 sier n\u00e5 bare jeg :) Det er vel bare til \u00e5 vente p\u00e5 \" bedre tider\" ?\\! \nDen f\u00f8rste brune skinnsalongen er n\u00e5 flyttet inn i den st\u00f8rste stua, s\u00e5 n\u00e5 er vi godt rustet i kampen b\u00e5de mot hundeh\u00e5r, seige barnefingre og matklin etter ungdommene :) \n \nHa en fortreffelig helg folkens:) \nKlem Linda\n\nLinda Hammer kl. \n\n14.07 10 kommentarer: \n\n \n## onsdag 20. mai 2009\n\n### Litt nye tekstiler....)\n\nI dag har jeg v\u00e6rt og kj\u00f8pt noen nye senget\u00f8y, noen h\u00e5ndkl\u00e6r og en baderomsmatte :) Utrolig hvor godt det kan v\u00e6re med litt shopping:) \n\nDeilig med litt friske farger\\! Her g\u00e5r det i rosa til veslemor, beige med polkadotter til \"mor\\&far\" og stars\\&stripes til guttaboys. N\u00e5 er alle settene ferdig vasket og str\u00f8ket, s\u00e5 jeg gleder meg til \u00e5 f\u00e5 lagt de p\u00e5 sengene. Tror jammen jeg tar det i morgen tidlig, selv om det da er \"helligdag\" aldri s\u00e5 mye :) Jeg kommer antakelig til \u00e5 jage alle og enhver opp tidlig, s\u00e5 mor kan f\u00e5 lagt p\u00e5 sine nyinnkj\u00f8pte senget\u00f8y :o) (Neida, de skal f\u00e5 lov til \u00e5 sove ut p\u00e5 en etterlengtet fridag, men tanken har helt \u00e6rlig sl\u00e5tt meg, hihi )\n\n \n\nDenne serien fra Princess synes jeg var veldig sommerlig og s\u00f8t:) \n\n\n\n \nI tilegg har jeg v\u00e6rt og kj\u00f8pt enda litt mer blomster, s\u00e5 n\u00e5 begynner det det \u00e5 hjelpe her:)\n\nHer skal det vaskes, skures og strigles f\u00f8r helgen, for p\u00e5 s\u00f8ndag fylles huset til randen . Vi skal ha selskap, s\u00e5 jeg h\u00e5per virkelig p\u00e5 bra v\u00e6r. Det er s\u00e5 mye kosligere n\u00e5r vi kan v\u00e6re litt ute, og for ikke snakke om at det blir mye bedre plass n\u00e5r terassen p\u00e5 80m2 ogs\u00e5 kan taes i bruk :)Det er bare til \u00e5 krysse fingre og t\u00e6r for at v\u00e6rgudene er p\u00e5 v\u00e5r side:)\n\nJeg \u00f8nsker alle som er innom en str\u00e5lende langhelg. Kos dere folkens :)\n\nKlem Linda\n\nLinda Hammer kl. \n\n13.07 12 kommentarer: \n\n \n\n## mandag 18. mai 2009\n\n### Familie i finstasen....:)\n\nHer er noen bilder fra g\u00e5rdsdagen som viser oss fram i finstasen:)\n\nF\u00f8rst b\u00e5de mor og datter i L\u00f8ken-bunad :)\n\nHer har vi mellomste bror, som synes at dette var et passende antrekk for fotball:) Han nektet \u00e5 ha p\u00e5 seg dressbukse i \u00e5r\\!? Det er ikke bare, bare med de ungdommene\\!\\! :) \n\n\n\n \nHer har vi far og eldste s\u00f8nn:) Det er nok ikke lett for en stolt far og se at s\u00f8nnen vokser seg over hodet heller :) Ikke vanskelig \u00e5 se at han strammer seg opp, hihi :) \n\n\n\nOg her har vi til slutt alle de tre stolthetene til mor:) Som aller n\u00f8digst lar seg fotografere....:) \nHa en fin kveld alle sammen:)\n\nKlem Linda\n\n07.49 18 kommentarer: \n\n \n## s\u00f8ndag 17. mai 2009\n\n### En herlig 17.mai :)\n\nV\u00e6ret har v\u00e6rt str\u00e5lende og barna har v\u00e6rt greie, men bunadskjortene m\u00e5tte jeg nok stryke selv :) \n\nAlt i alt, har det v\u00e6rt en flott dag, og alle parter er forn\u00f8yde. Husbonden har desverre dratt p\u00e5 seg en halsbetennelse eller noe, for han har hatt h\u00f8y feber og veldig tykk hals i hele dag :( Det har selvsagt v\u00e6rt litt slitsomt for han, men vi har f\u00e5tt med oss det meste allikevel.\n\nHer er noen bilder fra dagen:)\n\n \nHer er et par bilder fra sentrum under barntoget:)\n\n \n\n\n \n\n\n \nHa en fortsatt fin kveld folkens:)\n\nKlem Linda\n\nLinda Hammer kl. \n11.10 1 kommentar: \n\n \n## l\u00f8rdag 16. mai 2009\n\n### En flott 17.mai \u00f8nskes dere alle :)\n\nVi h\u00e5per p\u00e5 flott v\u00e6r, ferdigstr\u00f8kne bunader og greie barn for oss alle p\u00e5 nasjonaldagen i morgen:) \nHer har vi i alle fall et bilde av lille fr\u00f8kna i \"fritt svev\" :) Hun kommer nok helt sikkert til \u00e5 kose seg i morgen, og mor gleder seg til \u00e5 se henne i vakker L\u00f8ken-bunad:) \n \nEr det forresten noen av dere som kjenner igjen denne blomsten, og vet hva den heter? Jeg klarer ikke \u00e5 huske annet en doble........??\\! Veldig irriterende, og jeg finner den ikke p\u00e5 nettet heller?\\! Er veldig takknemlig for svar hvis noen vet :) \n \nTil slutt ser vi enda et bilde av \"snuppa til mor\" Hun har f\u00e5tt seg ny blondekjole og synes selv at hun er s\u00e5\u00e5\u00e5 fin:) Vakre gullet mitt det:) \n \n \n \n\nTvi, tvi for Rybak i kveld folkens\\! Vi krysser b\u00e5de fingre og t\u00e6r :)\n\nOg ha en flott dag i morgen alle sammen:) Klem Linda\n\n Lagt inn av \n\nLinda Hammer kl. \n10.47 6 kommentarer: \n\n \n## torsdag 14. mai 2009\n\n### Jeg \"flotter meg\" med roser i dag :)\n\nDe selger roser p\u00e5 billigsalg, 49 kr. for 20 roser p\u00e5 Obs\\!\\! Det er jo nesten \"gi bort pris\", s\u00e5 jeg kj\u00f8pte med meg noen pakker hjem :) Roser er det nydeligste jeg vet om, og n\u00e5 har jeg nesten roser i hver eneste rom:) \n\nSkikkelig hverdagsluksus:)\n\nHer er noen bilder av mine nyinnkj\u00f8pte vakre roser, og jeg viser ogs\u00e5 fram noe av krystallen som jeg kj\u00f8pte i Praha:)\n\n \n\n \n\n\n\n\n \n \n\n\n\nHa en flott torsdag alle sammen:)\n\nGod klem\\!\n\nLinda Hammer kl. \n\n05.52 13 kommentarer: \n\n \n \n\n## VELKOMMEN\n\nVilla Smaragd er mitt tilholdssted, mitt hjem og der mine kj\u00e6reste bor :)\n\nHerfra blogger jeg om alt fra interi\u00f8r, mat, mote, reiser og alt som er vakkert :)\n\nVELKOMMEN hit, h\u00e5per du vil trives \u2665\n\n## Mine tre vakre :\n \n\n## Love taking pictures :)\n\n - Den store shoppingdagen:)\n - Velkommen :)\n - Ettermiddagstur ved stranda...\n - Dagen derp\u00e5.....:)\n - Det er min dag i dag......:o)\n - Ny mobiltelefon :o)\n - Polkadotter i sengen....:)\n - Loftstue.... og enda en skinnsalong..:)\n - Litt nye tekstiler....)\n - Familie i finstasen....:)\n - En herlig 17.mai :)\n - En flott 17.mai \u00f8nskes dere alle :)\n - Jeg \"flotter meg\" med roser i dag :)\n - Litt mer blomster....\n - En aldri s\u00e5 liten start :)\n - Herlige Praha...:)\n - Halvferdig....:)\n - Tur til Praha :)\n - Gulv til besv\u00e6r.....\n - Noen som kjenner dette fenomenet??\n - \u00c5rets f\u00f8rste b\u00e5ttur :)\n - Egentlig til uterommet :)\n - Nydelige sommerdager:)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83b9c904-bd6f-43d5-b4ab-0dc1e991cf08"} +{"url": "http://www.easytobook.com/no/hungary/budapest/budapest/connection-guest-house-49153/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00076-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:45:49Z", "text": "## Rom g\u00e5r fort takket v\u00e6re populariteten og den beskjedne st\u00f8rrelsen p\u00e5 Connection Guesthouse.\n\nEn 3-stjerners klassifisering lover et fantastisk kvalitetsniv\u00e5 i Budapest. Transport til og fra er ikke noe problem, siden du finner Nyugati Palyaudvar stasjon like i n\u00e6rheten. Moulin Rouge, Muvesv Theater og Clark Adam Square er popul\u00e6re attraksjoner som er lett tilgjengelig fra denne innkvarteringen. Andrassy Ut, men ogs\u00e5 Parizsi udvar og Chain Bridge er en koselig spasertur herfra. Omr\u00e5det har en overflod av museum: Liszt Ferenc Memorial Museum og Liszt Ferenc Memorial Museum er popul\u00e6re valg i denne kategorien. \n \nConnection Guesthouse angir r\u00f8ykeomr\u00e5de og terrasse blant de generelle omr\u00e5dene gjester kan bruke. Innkvarteringen tilbyr bagasjeoppbevaring, vaskeritjeneste og kopiering. Hvis ditt opphold i Budapest virker mer komfortabelt hvis du kan ta med kj\u00e6ledyret ditt, v\u00e6r trygg: De kan bo her sammen med deg. Book et opphold i ett av de 9 rommene. Du trenger ikke bil her, matebuss til og fra flyplassen mot betaling h\u00f8rer til mulighetene for \u00e5 komme seg rundt i Budapest. Du kan ogs\u00e5 dra fordel av selvbetjent parkering mot avgift i et begrenset tidsrom. \n \nDu trenger ikke g\u00e5 glipp av hva som skjer rundt om i verdenen; Connection Guesthouse tilbyr tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang med h\u00f8y hastighet (inkludert). DVD-/videospiller f\u00e5s ogs\u00e5. \n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ea3db2a-f436-4a94-9892-afd62d3dcf84"} +{"url": "https://anbudstorget.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00129-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:00Z", "text": "Fint arbeid\\! - *Geir Tangen*\nAnleggsgartner, Entrepren\u00f8r, Maskinentrepren\u00f8r, Vann & avl\u00f8p\nInngikk tydelige avtaler om hva som skulle gj\u00f8res, hvordan det skulle gj\u00f8res og hva det ville koste. Lett tilgjengelig p\u00e5 telefon. Forlot plassen ryddet. - *Kathrine Bromseth*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80657dcc-e005-44c4-99ea-d45807eae819"} +{"url": "http://no.cutcaster.com/vector/100315647-Halloween-Silhouette/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00115-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:43:36Z", "text": "kunst, tilbake, flaggermus, svart, broom, cape, utsk\u00e5ret, cat, clip-art, halvm\u00e5ne, utforming, tegning, \u00f8yne, ansikt, h\u00f8st, flying, sp\u00f8kelse, gr\u00f8nt, halloween, hatt, hay, ferie, illustrasjon, jack, l\u00f8v, moon, nese, orange, gresskar, skummelt, \u00e5rstid, silhuetten, skallen, smile, spooky, stabler, vektor, vintreet, heks, gul, spook, jack-o-lantern, arching\n\n### Velg riktig bildest\u00f8rrelsen\n\nN\u00e5r du velger en bildest\u00f8rrelse eller EPS-fil du vil laste ned, m\u00e5 du huske disse enkle regler: \n \n\n\\-Alle bilder kan reduseres i st\u00f8rrelse uten at bildekvaliteten g\u00e5r tapt. \nDet er best \u00e5 kj\u00f8pe en st\u00f8rrelse som er n\u00e6r eller \u00e9n st\u00f8rrelse st\u00f8rre enn den endelige st\u00f8rrelsen du trenger.\n\n## Fordelene ved \u00e5 delta i Cutcaster\n\n\u221a Medlemmer kan se tidligere ordrer, re-laste ned kj\u00f8pte bilder og se utskrift av fakturaer, hvis det er n\u00f8dvendig. \n\u221a Selge bilder og tjene \n\u221a Betal med kreditt og f\u00e5 store rabatter \n\u221a Muligheten til \u00e5 opprette lightboxes for \u00e5 organisere bilder \n\u221a Motta spesialtilbud for registrerte kunder\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d933e73-d3e5-4e6e-8aa8-e337e28beebd"} +{"url": "http://www.modum-bad.no/foere-var/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00298-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:08:49Z", "text": "## F\u00f8re var\n\nArne Holte mener forebygging ikke bare gir et friskere Norge, men ogs\u00e5 god samfunns\u00f8konomi.\n\n \n*Arne Holte \u00f8nsker en nasjonal dugnad for v\u00e5r psykiske helse.*\n\n\u2013 Vi m\u00e5 ha forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen, sier Arne Holte, professor i helsepsykologi og assisterende direkt\u00f8r ved Folkehelseinstituttet. \n\u00a0\u00a0\u00a0 Holte kaller seg en helsepromot\u00f8r,og vil ha bedre psykisk helse i befolkningen. Modellen er det forebyggende arbeidet som er drevet innen fysisk helse i en \u00e5rrekke \u2013 med gode resultater. \n\u00a0\u00a0\u00a0 \u2013 Levealderen har g\u00e5tt kraftig opp. Spedbarnsd\u00f8delighet, d\u00f8d som f\u00f8lge av hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, trafikkulykker, sigarettr\u00f8yking og selvmord har g\u00e5tt kraftig ned. Til og med karies i tennene v\u00e5re. Men forekomsten av psykiske lidelser er uendret. N\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 dra nytte av forebyggingssuksessen ogs\u00e5 innen psykisk helse. \n*\u2013 Hvorfor dette etterslepet n\u00e5r det gjelder psykisk helse? \n\u00a0\u00a0\u00a0* \u2013 Hovedgrunnen er nok dels knyttet til stigmatisering, men kjente personers \u00e5penhet om psykiske lidelser har gjort det lettere. Spesielt har Kjell Magne Bondeviks \u00e5penhet om sin depresjon betydd mye, mener Holte.\n\n## P\u00e5 tide \u00e5 tenke \u00f8konomi\n\nOpptrappingsplanen for psykisk helse (1999), med fokus p\u00e5 \u00e5 hjelpe de som hadde det aller verst i samfunnet, har ogs\u00e5 v\u00e6rt viktig. Menneskerettigheter og menneskeverd var grunnleggende verdier og rundt 30 milliarder friske penger ble brukt til det ti\u00e5rige prosjektet. Men Opptrappingsplanen hadde ingen samfunns\u00f8konomiske m\u00e5l.\\* \n\u00a0\u00a0\u00a0 \u2013 Det var en n\u00f8dvendig satsing, men n\u00e5 trenger vi \u00e5 prioritere annerledes. Vi m\u00e5 gj\u00f8re noe med de lidelsene som vi vet er til st\u00f8rst byrde for samfunnet \u2013 depresjon, angst og alkoholmisbruk. Vi m\u00e5 slutte \u00e5 kaste bort penger p\u00e5 tiltak som ikke har noen effekt, sier Holte og har st\u00f8tte i samhandlingsreformen som maner til forebyggende arbeid.\n\n## Ta problemet ved rota\n\nMen hva er forebygging? Holte skiller mellom proaktive og retroaktive tiltak innen helse. De retroaktive settes inn etter at sykdom er inntruffet, og b\u00e5de spesialisthelsetjenestens behandling og rehabilitering faller inn her. De proaktive, eller forebyggende tiltakene, handler om \u00e5 hindre nye sykdomstilfeller. Her skiller Holte mellom sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak. \n\u00a0\u00a0\u00a0 \u2013 De sykdomsforebyggende tiltakene tar utgangspunkt i en bestemt diagnose. De er ofte rettet mot grupper som statistisk sett er utsatt for en h\u00f8yere sykdomsrisiko, som barn av alkoholmisbrukere, mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere eller fattige. Eller det er tiltak mot enkeltindivider som er i ferd med \u00e5 utvikle psykiske lidelser eller adferdsproblemer som spiseforstyrrelser. \n\u00a0\u00a0 Disse tiltakene forutsetter at den enkelte gruppen eller individet fanges opp. \n\u00a0\u00a0\u00a0 \u2013 Men det er ikke slik at folk s\u00f8ker hjelp n\u00e5r de har begynnende symptomer eller fordi de h\u00f8rer til en risikogruppe. Ofte fanges mennesker opp f\u00f8rst n\u00e5r problemene er blitt alvorlige. Dermed treffer slik forebygging relativt f\u00e5 og blir samfunns\u00f8konomisk lite effektivt.\n\n## Helsefremmede tiltak\n\nHelsepromot\u00f8ren vil heller sette inn ressurser p\u00e5 tiltak som retter seg mot hele befolkningen. Dette er tiltak som, om vi ser til de fysiske sykdommene, reduserer antall nye tilfeller av sykdom og d\u00f8d, sammenlignet med om de ikke hadde blitt satt inn. \n\u00a0\u00a0\u00a0 \u2013 Det handler for det f\u00f8rste om \u00e5 regulere hva vi utsetter oss for. Her er r\u00f8ykeloven et godt eksempel. S\u00e5 m\u00e5 vi drive kompetansebygging og gi kunnskap. Det kan v\u00e6re \u00e5 tilby kurs i depresjonsmestring til ungdommer eller bedrifter, sier Holte. \n\u00a0\u00a0\u00a0 Andre eksempler er fokus p\u00e5 fysisk aktivitet, kosthold, alkoholkontroll, foreldrekompetanse, nettverksbygging og helsefremmende barnehager, skoler og arbeidsplasser. \u2013 Dette er god samfunns\u00f8konomi. Det koster lite \u00e5 undervise om psykisk helse i skolen. Forskning viser ogs\u00e5 at barnehagene er et storstilt tiltak med langsiktig effekt, fordi barna f\u00e5r sosial kompetanse.\n\n## Depresjon er dyrt\n\n*\u2013 Er det andre utfordringer knyttet til \u00e5 forebygge psykisk helse enn fysisk helse? \n\u00a0\u00a0\u00a0* \u2013 I prinsippet nei, men vi har en lang vei \u00e5 g\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 dokumentere at det vil v\u00e6re like kostnadseffektivt, sier Holte. \n\u00a0\u00a0\u00a0 Dagens tall gir likevel en pekepinn. Eksempelvis har rundt \u00e5tte prosent av oss hvert \u00e5r depresjon \u2013 som er den lidelsen som koster samfunnet mest i uf\u00f8retrygd. Alkoholmisbruk er ogs\u00e5 en direkte \u00e5rsak av totalkonsumet, som igjen bestemmes av pris og tilgjengelighet. \n\u00a0\u00a0\u00a0 \u2013 Alkohol har aldri v\u00e6rt s\u00e5 billig som i dag sammenlignet med kj\u00f8pekraft, og vi har sett en dramatisk \u00f8kning i totalkonsumet. I dag inntar unge voksne i snitt tilsvarende en flaske vodka i m\u00e5neden, men i form av rusbrus, vin og \u00f8l. Vi kan dermed forutsi en kraftig \u00f8kning i alkoholmisbruk, slik vi s\u00e5 en \u00f8kning av lungekreft blant kvinner etter at de tok opp menns r\u00f8ykevaner. Vi ser ogs\u00e5 at flere kvinner bruker alkohol under svangerskapet, noe som gir en h\u00f8yere forekomst av barn med hjerneskader. Alt dette kan vi gj\u00f8re noe med ved \u00e5 forebygge.\n\n## \u2013 Tenk niv\u00e5er, ikke diagnoser\n\nHolte mener vi m\u00e5 slutte \u00e5 tenke p\u00e5 depresjon og angst som isolerte diagnoser, men heller se p\u00e5 niv\u00e5et i kommunen. \n\u00a0\u00a0\u00a0 \u2013 Den mest effektive m\u00e5ten \u00e5 redusere antall alkoholrelaterte skader p\u00e5 er ikke tiltak mot risikogrupper. Det vi m\u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 redusere totalforbruket av alkohol i kommunen. P\u00e5 samme m\u00e5te reduserer vi kanskje antallet kliniske depresjoner i en kommune best ved \u00e5 redusere depresjonsniv\u00e5et i kommunen og \u00e5 \u00f8ke niv\u00e5et av psykisk velv\u00e6re, sier Holte. \n\u00a0\u00a0 Han utfordrer til \u00e5 tenke helse p\u00e5 tvers av sektorer. \n\u00a0\u00a0\u00a0 \u2013 Helse m\u00e5 inn p\u00e5 alle budsjetter. Helse produseres ikke i helsevesenet, men der vi bor og arbeider. \n*\u2013 Krever forebygging noe av den enkelte av oss?* \n\u00a0\u00a0\u00a0 \u2013 Mye handler om politisk vilje, men til syvende og sist handler forebygging om den enkelte, om hvordan vi oppf\u00f8rer oss overfor hverandre, hvordan vi lever livene v\u00e5re, og om vi h\u00e5ndterer livets utfordringer p\u00e5 anstendige m\u00e5ter, sier Holte. \n\u00a0\n\n*Fra Badeliv nr. 1 2012 \nTekst og foto:Torill Helene Heidal Landaasen*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "535ec14f-dee6-4cbf-9ecc-ff7054f91b8c"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/Anne_Nymark_Andersen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00133-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:12:55Z", "text": "# Anne Nymark Andersen\n\n**Anne Nymark Andersen** (f\u00f8dd\u00a028. september\u00a01972) er ein norsk, tidlegare fotballspelar. Ho vart europameister med Noreg i 1993 og verdsmeister i 1995. Dessutan vart ho cupmeister med IL Sandviken i 1995. Anne Nymark Andersen er tvillings\u00f8ster til Nina Nymark Andersen, ei tid spela dei to i lag b\u00e5de p\u00e5 Sandviken og p\u00e5 landslaget.\n\n### Klubbspel\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nAndersen spela sin f\u00f8rste kamp i den norske toppserien med Bergens-laget Sandviken i 1991, og sk\u00e5ra sitt f\u00f8rste m\u00e5l heime mot Klepp Idrettslag p\u00e5 straffe. Ho var med p\u00e5 oppturen med Sandviken d\u00e5 klubben i 1995 kom p\u00e5 tredjeplass i serien og vann cupmeisterskapen, \u00e5ret etter vart det s\u00f8lvmedaljar i seriespelet. Ho sk\u00e5ra i samtlege sesongar for klubben, med unnatak for den siste, 1998-sesongen.\n\nSesongane 1999-2000 spela ho for Arna-klubben Bj\u00f8rnar, klubben ho hadde spela for som junior. Bj\u00f8rnar spela fr\u00e5 1997-sesongen i den norske toppserien, og var med i medaljekampen i 2000, men enda p\u00e5 fjerdeplassen i serien. Andersen la deretter fotbalsskoa p\u00e5 hylla.\n\nAndersen debuterte p\u00e5 landslaget 17 \u00e5r gammal, som innbytar, den 13. juni 1990 i ein EM-kvalifiseringskamp mot Finland. Sidan spela ho ikkje p\u00e5 landslaget att f\u00f8r enn i 1992. Under EM 1993 vart Andersen matchvinnar d\u00e5 ho sk\u00e5ra det einaste m\u00e5let i semifinalen mot Danmark, og var p\u00e5 bana d\u00e5 Noreg slo Italia og vart europameister. Midtbanespelaren Andersen vart etter kvart fast p\u00e5 landslaget, og spela alle kampane d\u00e5 Noreg vart verdsmeister i 1995. Ho vann ogs\u00e5 bronse med landslaget under sommar-OL 1996. I 1999 spela ho sin 65. og siste landskamp, ni goongar fekk ho nettkjeninng som landslagsspelar.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "5a90f603-5103-400d-9b56-32852cd8d523"} +{"url": "http://www.fleischers.no/velvaere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00067-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:23Z", "text": "\n\n# Velv\u00e6re\n\n### Badeavdelingen p\u00e5 hotellet\n\nDet er mange som\u00a0hevder at det ikke finnes d\u00e5rlig v\u00e6r, kun d\u00e5rlige kl\u00e6r. V\u00e5re gjester setter likevel stor pris p\u00e5 at\u00a0Fleischer's Hotel\u00a0har velv\u00e6reavdeling med sv\u00f8mmebasseng, barnebasseng, boblebad,\u00a0badstue, solarium og treningsrom\u00a0i underetasjen.\n\nAvdelingen betjenes fra resepsjonen og er \u00e5pen fra kl. 07.00 - 20.00 hver dag. Boende gjester har fri adgang til velv\u00e6reavdelingen. Husk likevel \u00e5 ta med deg 10-kroners mynter til skap, boblebad og\u00a0solarium\\!\n\nFor ikke-boende gjester\u00a0gjelder f\u00f8lgende priser:\n\nVoksen\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 kr 120,- (kr 100,- med klippekort) \nBarn under 15 \u00e5r\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0kr\u00a0\u00a0 60,-\u00a0(kr 50,- med klippekort)\n\nBarn under 15 \u00e5r\u00a0m\u00e5 bade i f\u00f8lge med voksne over 18 \u00e5r.\n\nKlippekort med ti klipp\u00a0\u00e0 kr 50,- kan kj\u00f8pes for kr 500,-.\n\nVi har ogs\u00e5\u00a0utend\u00f8rs tennisbane i sommersesongen, som kan\u00a0benyttes mellom kl. 07:00-21:00. N\u00f8dvendig utstyr og n\u00f8kler kan leies fra resepsjonen.\n\n#### Velkommen\\!\n\n \n\nVi er medlem av De Historiske Hotel & Spisesteder - en organisasjon som inkluderer mange av Norges mest sjarmerende hotell og spisesteder.\n\nMedlemsorganisasjon som inkluderer mange av Norges mest sjarmerende hotell og spisesteder.\n\n \n\nFleischer's Hotel er sertifisert Milj\u00f8fyrt\u00e5rn - Norges mest brukte sertifikat for \u00e5 dokumentere milj\u00f8innsats og vise samfunnsansvar.\n\nNorges mest brukte sertifikat for \u00e5 dokumentere milj\u00f8innsats og vise samfunnsansvar.\n\n \n\nVi er medlem av Destinasjon Voss, som er et reisem\u00e5ls- og utviklingsselskap som arbeider for \u00e5 markedsf\u00f8re Voss, samt drive prosjektutvikling innen reiseliv.\n\nReisem\u00e5ls- og utviklingsselskap som arbeider for \u00e5 markedsf\u00f8re Voss, samt drive prosjektutvikling innen reiseliv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfe5a0ec-9302-41ca-a50e-32175a32e505"} +{"url": "http://www.frammuseum.no/Polar-Expedition/The-N24-N25-flight-towards-the-North-Pole-(1925).aspx?lang=nn-NO", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00002-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:39Z", "text": "\")\nFlyekspedisjonen N24/25 mot Nordpolen (1925)\n\n\")\n\nLuftskipet Norge over Nordpolen (1926)\n\n**MED N24 OG N25 MOT NORDPOLEN (1925)**\n\n*I 1925 fors\u00f8kte Roald Amundsen \u00c3\u00a5 fly til Nordpolen med fem andre i to fly, N24 og N25. Den 21. mai 1925 startet de fra Ny-\u00c3\u2026lesund p\u00c3\u00a5 Svalbard og fl\u00f8y sammen til 87\u00b043' N, hvor de landet p\u00c3\u00a5 r\u00c3\u00a5ker i drivisen etter vel \u00c3\u00a5tte timer i luften. N24 viste seg \u00c3\u00a5 v\u00e6re for skadet til \u00c3\u00a5 kunne fly videre, og de seks mennene slet i tre og en halv uke for \u00c3\u00a5 lage en startbane p\u00c3\u00a5 drivisen. 15. juni greide Hjalmar Riiser-Larsen \u00c3\u00a5 f\u00c3\u00a5 N25 i luften med alle seks om bord. De landet til slutt ved nordkysten av Svalbard og ble plukket opp av en fangstskute som tilfeldigvis var i omr\u00c3\u00a5det. Det ble en\u00a0kjempefeiring\u00a0da mennene kom tilbake til hovedstaden.*\n\n**Innledning \n**Roald Amundsen fattet tidlig interesse for fly. Med store \u00f8yne hadde han fulgt med p\u00e5 de aller f\u00f8rste flyvningene med motor noensinne, da de amerikanske br\u00f8drene Wright gjorde sine fors\u00f8k p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet. I 1909 fl\u00f8y franskmannen Louis Bl\u00e9riot over den engelske kanal.\n\nAlt dette fikk Amundsen til \u00c3\u00a5 skrive at \"Og nu \u2013 plutselig med ett slag \u2013 skulle kanskje det hele forandres. Kulde og m\u00f8rke skulle avl\u00f8ses av lys og varme, de lange, m\u00f8ysommelige vandringer av en hurtig flukt. Ingen rasjonering, ingen sult eller t\u00f8rst \u2013 bare en kort flukt. I sannhet \u2013 mulighetene var store\".\n\nAllerede da Fram l\u00c3\u00a5 i Col\u00f3n i 1913 og ventet p\u00c3\u00a5 \u00c3\u00a5 komme gjennom Panama-kanalen, skrev han f\u00f8lgende til Christian Doxrud, som p\u00c3\u00a5 den tiden var skipper p\u00c3\u00a5 Fram, om den planlagte nordpolsekspedisjonen: \"Ekspedisjonen f\u00c3\u00a5r to hydro-aeroplaner, og den svenske aviator Cederstr\u00f8m f\u00f8lger med\".\n\nRoald Amundsen var i USA p\u00c3\u00a5 foredragsturn\u00e9 h\u00f8sten 1913, og fikk seg en tur p\u00c3\u00a5 vingene i San Francisco med norsk-amerikaneren Johnsen, noe som ga ham enda mer tro p\u00c3\u00a5 fremtidens fremkomstmiddel. Han bestilte faktisk to flyb\u00c3\u00a5ter av typen \"Christofferson Flying Boat\" mens han var der, men det ble for dyrt \u00c3\u00a5 frakte dem til Norge og bestillingen ble kansellert.\n\nHjemme i Norge igjen fl\u00f8y han flere ganger fra Kjeller sammen med Norges f\u00f8rste flypion\u00e9r Einar Sem-Jacobsen. Sem-Jacobsen hadde dannet Norsk Luftseiladsforening i 1909, og samme \u00e5ret hadde han foresl\u00e5tt for Amundsen at han burde bruke drager til \u00e5 l\u00f8fte islosen opp med over Fram for rekognosering under driften over Polhavet. Amundsen tok drager med om bord, men de ble ikke brukt, da ekspedisjonen dro til Antarktis i stedet.\n\nSem-Jacobsen ble selvskreven som sjef for den tekniske avdelingen da H\u00e6rens Flyvev\u00e6sen ble beordret opprettet i 1913. Amundsen s\u00f8kte Forsvarsdepartementet om lov til \u00e5 f\u00e5 flyundervisning ved H\u00e6rens flyskole p\u00e5 Kjeller, og i mars 1914 tok han timer med Sem-Jacobsen p\u00e5 Kjeller og Gardermoen.\n\n11\\. juni 1914 besto Amundsen flypr\u00f8ven p\u00e5 Kjeller flyplass, selv om han \u00f8dela Farman-flyet i fors\u00f8ket. I september 1915 fikk han overlevert sivilt flysertifikat nummer 1 i Norge. Med Sem-Jacobsens hjelp bestilte han sitt eget Farman-fly fra Frankrike i 1914, men donerte det til Forsvaret da krigen kom.\n\n**De f\u00f8rste flyfors\u00f8k \n**Etter at Maud-ekspedisjonen 1918-21 enn\u00e5 ikke hadde greid \u00e5 komme i drift over Polhavet, gikk Amundsen i land. F\u00f8rste verdenskrig hadde skapt stor fremgang p\u00e5 det flytekniske omr\u00e5det, og Amundsen var overbevist om at flyet var den nye tids redskap for \u00e5 drive oppdagelser i polaromr\u00e5dene.\n\nTidlig i 1922 var han i USA hvor han bestemte seg for \u00e5 kj\u00f8pe et Curtiss Oriole-fly. Heldigvis, i lys av sin d\u00e5rlige \u00f8konomiske situasjon, fikk han flyet fra fabrikkeieren Glenn H. Curtiss. Flyet fikk navnet Kristine etter Amundsens venninne Kristine Elisabeth (Kiss) Bennet og det ble tatt med p\u00e5 Maud p\u00e5 den siste delen av ekspedisjonen 1922-25. Flyver Odd Dahl foretok to flyvninger fra Maud oppe i drivisen med Wisting som observat\u00f8r, men flyet totalhavarerte under en landing. Disse var imidlertid de f\u00f8rste flyvningene fra et fart\u00f8y.\n\nI mai 1922 kj\u00f8pte Amundsen i tillegg et Junkers-fly i USA som egnet seg for lengre flyvninger enn Curtiss-flyet. Oscar Omdal ble bedt om \u00e5 fly maskinen fra New York til Seattle, men det havarerte underveis i Pennsylvania.\n\nDette stoppet ikke Amundsen, som kj\u00f8pte et nytt et og fikk det levert med jernbanen til Seattle. Dette flyet fikk navnet Elisabeth, ogs\u00e5 etter Kiss Bennett. B\u00e5de Curtiss-flyet og Junkers-flyet ble lastet om bord i Maud, og Amundsen, Omdal og Junkers-flyet ble satt i land ved Wainwright p\u00e5 Alaskas nordkyst. Planen var \u00e5 fly fra Wainwright til Svalbard. Flyet totalhavarerte under det f\u00f8rste flytoktet i 1923, og Amundsens \u00f8konomiske situasjon forverret seg da ytterligere.\n\n**Redningsmannen \n**I 1924 var den \u00f8konomiske situasjonen helt uholdbar. Det eksisterte rett og slett ikke kapital til \u00e5 utruste en flyekspedisjon for \u00e5 foreta den f\u00f8rste transpolare flyvning over Nordpolen. Hele prosjektet var planlagt \u00e5 fastsl\u00e5 om det fantes fastland i omr\u00e5det.\n\nAmundsen var n\u00e5 overbevist om at det var flyb\u00e5ter som ville v\u00e6re det beste \u00e5 fly til Nordpolen med (fly med b\u00e5tformet skrog istedenfor understell). Han bestilte to Dornier Wal flyb\u00e5ter, men manglet midler til \u00e5 kunne betale dem. \nI september 1924 kontaktet han Norsk Luftseiladsforening og formann Rolf Thommessen for \u00e5 foresl\u00e5 at de samarbeidet om finansieringen. Amundsen dro da til USA igjen for \u00e5 tjene penger p\u00e5 foredrag, og f\u00f8lte nok ikke situasjonen som s\u00e6rlig oppl\u00f8ftende. Men, da det s\u00e5 som m\u00f8rkest ut, kom det store gjennombruddet. \n\nEn kveld p\u00e5 hotellet ringte telefonen og en mann presenterte seg som Lincoln Ellsworth. Ellsworth bar p\u00e5 sine egne dr\u00f8mmer om polarekspedisjoner og hadde utdannet seg i landm\u00e5ling og drevet med fysisk trening og naturhistoriske studier med det i tankene. Hans far var kullgruveeier og million\u00e6r og Ellsworth tilb\u00f8d Amundsen \u00f8konomisk hjelp i bytte mot \u00e5 f\u00e5 bli med p\u00e5 hans neste ekspedisjon. Faren m\u00e5tte overbevises, men gikk med p\u00e5 \u00e5 gi midlene til kj\u00f8p av to tyske Dornier Wal-maskiner, registrert som N24 og N25.\n\nSammen med Luftseiladsforeningen ble det dannet et administrasjonsselskap med navnet \"Norsk Luftseiladsforening A/S for Amundsen-Ellsworths Polflyvning 1925\".\n\n**Til Ny-\u00c3\u2026lesund \n**De to flyene ble testfl\u00f8yet fra fabrikken som l\u00e5 ved Pisa i Italia, f\u00f8r de ble demontert og sendt med b\u00e5t til Ny-\u00c5lesund p\u00e5 Svalbard. Hjalmar Riiser-Larsen og Leif Dietrichson ble ansatt som flyvere, mens Oskar Omdal og tyske Karl Feucht var mekanikerne. Ellsworth og Amundsen skulle v\u00e6re navigat\u00f8rene p\u00e5 hvert sitt fly.\n\nKings Bay (Ny-\u00c3\u2026lesund) var p\u00c3\u00a5 denne tiden et aktivt kullgruvesamfunn. Da\u00a0skuta Hobby ankom 13. april med de to flyb\u00c3\u00a5tene om bord, hjalp alle mann til med \u00c3\u00a5 losse dem og sette dem sammen igjen. Denne gangen hadde Amundsen med seg en fotograf, Paul Berge, og to journalister, Fredrik Ramm og Wharton. Ekspedisjonen var en stor mediesak. N\u00c3\u00a5 kunne mediene for f\u00f8rste gang f\u00f8lge tett en stor del av en Amundsen-ekspedisjon.\n\nSeilmaker Martin R\u00f8nne, som hadde v\u00e6rt med p\u00e5 Amundsens to siste ekspedisjoner, var ogs\u00e5 med. Mens de var i Ny-\u00c5lesund sydde han utstyr til flyturen, slik som sko, bukser, telt og seilduksb\u00e5ter.\n\nI tillegg til \u00e5 gj\u00f8re utstyret ferdig, m\u00e5tte ekspedisjonen ogs\u00e5 vente p\u00e5 passende meteorologiske forhold. I l\u00f8pet av de vel fem ukene de var i Ny-\u00c5lesund bodde Amundsen i boligen til kullselskapets direkt\u00f8r. Denne villaen ble i 2010-11 restaurert tilbake til Amundsens tid og er i dag et meget viktig og spennende kulturminne i bosettingen.\n\n**Flyturen \n**Avgang fra Kings Bay fant sted 21. mai 1925. Opprinnelig skulle flyb\u00e5tene ha tatt av fra vann, men de var tungt lastet til over den stipulerte b\u00e6reevnen. Det var jo n\u00f8dvendig \u00e5 ha med utstyr for en eventuell retur over isen. Det ble da bestemt at de skulle ta av fra isen p\u00e5 fjorden med Riiser-Larsen, Amundsen og Feucht i N25 og Omdal, Ellsworth og Dietrichson i N24.\n\nKl 17.10 startet de bortover isen og snart var de p\u00c3\u00a5 vei sammen nordover og forbi Spitsbergens nordkyst. Under seg s\u00c3\u00a5 de is og r\u00c3\u00a5ker og Amundsen bemerket at \"Jeg har aldri sett noe mere \u00f8dslig og forlatt. En bj\u00f8rn fra tid til annen hadde jeg da tenkt meg, som kunne bryte ensformigheten litt. Men nei \u2013 absolutt intet levende\".\n\n**Nesten fire uker i isen \n**Etter vel \u00c3\u00a5tte timer i luften bestemte Amundsen at de skulle lande i passende r\u00c3\u00a5ker i isen. Halvparten av bensinen var brukt opp og de var ikke helt sikre p\u00c3\u00a5 hvor de var. Det ville v\u00e6re lettere \u00c3\u00a5 finne posisjonen n\u00c3\u00a5r de hadde landet. P\u00c3\u00a5 vei ned begynte en av N25s to motorer \u00c3\u00a5 fuske, men flyene landet trygt p\u00c3\u00a5 87\u00b043' N. De hadde imidlertid landet s\u00c3\u00a5 pass langt fra hverandre, at det gikk over et d\u00f8gn f\u00f8r mennene fikk \u00f8ye p\u00c3\u00a5 hverandre og n\u00e6rmere fem dager f\u00f8r de tre fra N24 kunne ta seg over til de andre. De kunne da fortelle at en del av N24s bunn var blitt revet av under avgangen og at vannet rant inn da de landet. Det var tydelig at N24 m\u00c3\u00a5tte gis opp og de seks m\u00c3\u00a5tte n\u00c3\u00a5 sette sin lit til det ene flyet. \nI 3\u00bd uke bodde de seks mennene trengt sammen i N25, med minimale matrasjoner mens de arbeidet s\u00c3\u00a5 hardt de kunne med primitive redskaper for \u00c3\u00a5 lage en startbane i den oppsprukne isen. Flere ganger f\u00f8rte isens bevegelser til at de m\u00c3\u00a5tte begynne p\u00c3\u00a5 nytt. De hentet bensin fra N24, og de t\u00f8mte N25 for absolutt alt som ikke ans\u00c3\u00a5s n\u00f8dvendig. \n\nEndelig den 15. juni klemte alle seks seg sammen i flyet og krysset fingrene mens Riiser-Larsen ruset motorene, startet nedover den minimale startbanen og p\u00e5 hengende h\u00e5ret fikk de flyet i luften. De hadde bensin til omkring \u00e5tte timers flyvning. \u00c5tte timer senere landet de trygt utenfor nordkysten av Nordaustlandet p\u00e5 Svalbard.\n\nDet kunne n\u00e5 ha v\u00e6rt en like stor utfordring \u00e5 ta seg over land tilbake til Ny-\u00c5lesund. Men kort tid etter at de endelig hadde f\u00e5tt fast grunn under f\u00f8ttene kom en fangstskute helt tilfeldigvis forbi. Det var Sj\u00f8liv av Balsfjord som fikk \u00e6ren av \u00e5 transportere mennene det siste stykket tilbake til startpunktet og velkomsten. N25 ble fort\u00f8yd i Brennevinsbukta p\u00e5 Nordaustlandet og ble hentet 20.-21. juni. Hele ekspedisjonen, inkludert N25, ble fraktet videre til Horten med Kings Bays kullb\u00e5t.\n\nRoald Amundsen hadde ikke n\u00e5dd sine m\u00e5l denne gangen heller. Han var ikke kommet til Nordpolen og hadde heller ikke foretatt en transpolar flyvning. Men, mennene var kommet tilbake fra is\u00f8det og det str\u00f8mmet inn gratulasjonstelegrammer fra n\u00e6r og fjern.\n\nDen 5. juli fl\u00f8y mennene i N25 inn til hovedstaden og landet mellom rekkene av festkledde b\u00e5ter. De ble f\u00f8rt i triumftog gjennom gatene til slottet, hvor det ble mottagelse og middag med de kongelige. Det skal ha v\u00e6rt 50 000 mennesker som m\u00f8tte frem i Oslo for \u00e5 hylle de hjemvendte mennene.\n\nN25 ble ankret opp i Bunnefjorden ved Amundsens hjem utenfor Oslo. Den australsk-britiske polarforskeren Hubert Wilkins tok flyet i n\u00e6rmere \u00f8yesyn utp\u00e5 h\u00f8sten det samme \u00e5ret. Han skulle vurdere om han skulle kj\u00f8pe det til sin planlagte flyvning over Polhavet fra Alaska til Svalbard. Det ble med tanken.\n\nI mars 1927 ble N25 brukt til \u00e5 pr\u00f8vefly en rute fra Oslo til Harwich, via Kristiansand og Amsterdam. S\u00e5 ble det solgt til den irske flyveren Frank Courtney, som \u00f8nsket \u00e5 bruke det p\u00e5 en atlanterhavsflyvning til New York og tilbake til Europa. Flyet fikk nye Napier Lion-motorer, men en motorbrann f\u00f8rte til at Courtney m\u00e5tte n\u00f8dlande 600 km f\u00f8r Newfoundland 26. juni 1928. Sammen med mannskapet ble han etter et d\u00f8gn p\u00e5 havet reddet av S/S Minnewaska. Flyet m\u00e5tte folates, men fem dager senere ble det heist ombord i den italienske lasteb\u00e5ten Valprato, som ogs\u00e5 hadde registrert n\u00f8dsignalet, og ble transportert til Italia.\n\nDeretter ble flyet solgt til Tyskland og omregistrert. Den nye eieren Wolfgang von Gronau brukte flyet til oppl\u00e6ring av piloter ved sin flyskole DVS (Deutsche Verkehrsfliegerschule) p\u00e5 \u00f8ya Sylt i \u00d8stersj\u00f8en.\n\nI 1930 krysset han Atlanterhavet med flyb\u00e5ten og landet i New York den 26. august 1930 som f\u00f8rste fly fra Europa. Flyb\u00e5ten ble fraktet med b\u00e5t tilbake til Tyskland og brukt som skolefly frem til 1932, da den ble overf\u00f8rt til Deutsches Museum og fl\u00f8yet til M\u00fcnchen. Under et bombeangrep mot byen i 1944 ble den gamle N25 totalt \u00f8delagt. \n\n\"Seier venter den, som har alt i orden - held kalder man det. \nNederlag er en absolutt f\u00f8lge for den, som har fors\u00f8mt at ta de n\u00f8dvendige forholdsregler i tide - uheld kaldes det\"\n\nRoald Amundsen \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c6f8ccb-97af-406e-892c-9dd625e404ac"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_De_Pr%C3%A0", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00311-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:43:13Z", "text": "# Giovanni De Pr\u00e0\n\n**Giovanni De Pr\u00e0** (f\u00f8dt 28. juni 1900 i Genova, d\u00f8d 15. juni 1979) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.\n\nDe Pr\u00e0 vant en olympisk bronsemedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var m\u00e5lvakt p\u00e5 det italienske landslaget som kom p\u00e5 tredje plass i fotballturneringen bak Uruguay og Argentina. Italias vei til bronsefinalen var seier over Frankrike med 4-3, uavgjort 1-1 mot Spania i den f\u00f8rste kvartfinalen, de vant omkampen tre dager senere med 7-1 men tapte semifinalen mot Uruguay med 2-3. I bronsefinalen m\u00f8tte de Egypt som de beseiret med 11-3.\n\nHan spilte 304 kamper for Genoa CFC som m\u00e5lvakt i perioden 1919 til 1933 og vant Serie A to ganger 1922/23 og 1923/24.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21abe2b0-9ee7-4386-9012-8d3b90838708"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g35546-d673111-Reviews-Holiday_Inn_Express_Suites_Nampa_at_the_Idaho_Center-Nampa_Idaho.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00147-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:19:51Z", "text": "Adresse: 4104 E Flamingo Ave, Nampa, ID 83687 \n\nBeliggenhet: USA \\> Idaho \\> Nampa\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 1\u00a0062\u00a0kr - 1\u00a0610\u00a0kr \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Holiday Inn Express & Suites Nampa at the Idaho Center 2.5\\*\n\nAntall rom: 74\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, Expedia, Priceline, Booking.com, IHG, Odigeo, BookIt.com og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Holiday Inn Express & Suites Nampa at the Idaho Center. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3cf8de3-910b-4c1b-ac46-58f380071a08"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g181776-d1876102-Reviews-The_Villager_Inn-Princeton_British_Columbia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00133-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:54:09Z", "text": "\n\nBeliggenhet: Canada \\> Britisk Columbia \\> Princeton\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 564\u00a0kr - 706\u00a0kr \n\nAntall rom: 26\n\n - Alternativer for reservasjon: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf0da7f0-2f6c-4743-953c-cd5017dd093d"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g188080-d291733-Reviews-or10-Hotel_Cabana-Grindelwald_Jungfrau_Region_Bernese_Oberland_Canton_of_Bern.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00176-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:42:21Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Hotel Cabana\n\nAdresse: Dorfstrasse 46, Grindelwald 3818, Sveits \n\nBeliggenhet: Sveits \\> Canton of Bern \\> Bernese Oberland \\> Jungfrau Region \\> Grindelwald\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 1\u00a0569\u00a0kr - 2\u00a0366\u00a0kr \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Hotel Cabana 3\\*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3acf92c-c834-4485-939f-d0a7dd5275bf"} +{"url": "http://www.toppsider.no/Vartland.no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00067-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:25Z", "text": " \n \n\n# www.vartland.no\n\nV\u00e5rt Land, www.vartland.no, er avisen for deg med kristent livssyn.\n\n## V\u00e5rt Land - avis basert p\u00e5 kristne verdier\n\n**V\u00e5rt Land** er en **avis** som dekker b\u00e5de nasjonale og internasjonale **nyheter**. I tillegg f\u00e5r du med en god porsjon med stoff som omhandler kristendom og kristne verdier, samt nyheter i tilknytning til kirke. Avisen har politiske ytringer, og Kristelig Folkeparti er det partiet som st\u00e5r avisen n\u00e6rmest.\n\n## Erfaringer med V\u00e5rt Land\n\n**Avisen V\u00e5rt Land** har eksisktert i mange \u00e5r. Har du egne erfaringer og meninger om avisen **V\u00e5rt Land**, kan du skrive om dine erfaringer p\u00e5 diskusjonssiden, slik at andre f\u00e5r glede av det.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddde22ea-7190-4f86-a09f-d0441feb5d76"} +{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/vandrerhjem/Bournemouth/England", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00067-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:40:25Z", "text": "# Hostels i Bournemouth, England\n\nHostelworld.com tilbyr deg online bestilling med det beste utvalget av hosteller i Bournemouth . Les anmeldelser fra kunder av Bournemouth hosteller, vis ungdomsherberger p\u00e5 kart over Bournemouth og benytt deg av tilbud som gratis SMS-bekreftelser. Og hvorfor ikke sjekke ut v\u00e5rt utvalg av de beste ting \u00e5 se og gj\u00f8re i Bournemouth mens du er der. Hostelworld.com - den definitive guide til Bournemouth backpackerhosteller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34a6c3db-a0bf-4dbd-b0c4-7a8d9d56ad5a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ricinus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00331-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:36:52Z", "text": "# Ricinus\n\n**Ricinus**\n\n \nRicinus communis\n\nVitenskapelig(e) navn:\n\n***Ricinus communis*** \nLinn\u00e9, 1753\n\nNorsk(e) navn:\n\nKristpalme\n\nH\u00f8rer til:\n\nRicinus, \nEuphorbiaceae (Vortemelkfamilien), \nMalpighiales, \nenfr\u00f8bladede planter, \nblomsterplanter\n\n***Ricinus communis*** (p\u00e5 norsk **oljeplante** eller **kristpalme**) er en tropisk plante som brukes til utvinnelse av lakserolje. Planten er det eneste medlem er slekten ***Ricinus***, samt undertribus ***Ricininae***.\n\nI tropene kan den vokse til store tr\u00e6r opp til 12 meter h\u00f8ye.\n\nI Norge dyrkes den oftest som ett\u00e5rig solit\u00e6rplante, som kan bli ca. to meter h\u00f8ye p\u00e5 \u00e9n sesong. Den kan ogs\u00e5 dyrkes som fler\u00e5rig hvis den st\u00e5r frostfritt om vinteren.\n\nBladene blir opp til ca. 60 cm i diameter. Blomsterstandene best\u00e5r av uunseelige han- og hunblomster som avl\u00f8ses av store piggete frukter med 3 fr\u00f8 i hver.\n\nDet giftige proteinet ricin utvinnes av planten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3faa91a6-4a30-4d13-8a96-7c893cba7b4e"} +{"url": "http://www.tripadvisor.dk/Hotel_Review-g187147-d1149494-Reviews-Mama_Shelter_Paris-Paris_Ile_de_France.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00332-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:30:07Z", "text": "\"Sv\u00e6rt at kommentere p\u00e5 swimmingpool og fitnesscenter n\u00e5r det ikke er en del af hotelletes faciliteter, men heller ikke det man bruger tid p\u00e5 i Paris. Har derfor givet 5/5 p\u00e5 disse 2 for ikke at s\u00e6tte den samlede vurdering ned.\" (inapaulsen) \n\n 6. juni 2012\n\n Anmeldt 21 juni 2015 \n\njust cool and amazing. Located a bit from city but worth all of it. John Starx hotel, trendy mennesker, super restaurant og cool bar. Prisen er for Paris billig og vil bo her i fremtiden. Rejser meget s\u00e5 kender til standard af hoteller. Dette er ikke 5 stjernet men klart at foretr\u00e6kke istedet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da388042-2987-439a-8e60-6ba21e865130"} +{"url": "http://www.ba.no/utenriks/tre-elever-dode-etter-skyting/s/1-41-5949673", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00242-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:45Z", "text": "# Tre elever d\u00f8de etter skyting\n\n Publisert: 28. februar 2012, kl. 19:25 Sist oppdatert: 28. februar 2012, kl. 19:27 \n\nSkytingen p\u00e5 en skole i byen Chardon i Ohio har krevd i alt tre liv.\n\n\n\nTo gutter i ten\u00e5rene d\u00f8de tirsdag p\u00e5 sykehus som f\u00f8lge av skadene de ble p\u00e5f\u00f8rt under skytingen mandag.\n\nDe to kommer i tillegg til ten\u00e5ringsgutten som d\u00f8de like etter skytingen mandag. Gjerningsmannen var en 17 \u00e5r gammel elev som plutselig \u00e5pnet ild mot en gruppe medelever i skolens kantine. Han ble senere p\u00e5grepet av politiet.\n\nYtterligere en gutt og ei jente ble s\u00e5ret under skytingen. (ANB-NTB)\n\n - ### Skyteepisode i USA\n \n 27\\. februar 2012, kl. 20:51\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16204e07-faee-4657-b4f9-9907e5ff9a0e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_Mayr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00034-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:31:47Z", "text": "**Ernst Mayr** (uttales som *meier*; f\u00f8dt 5. juli 1904 i Kempten i Tyskland, d\u00f8de 3. februar 2005 i Bedford i USA) var en av 1900-tallets mest kjente og mest produktive evolusjonsbiologer. Av kolleger ble Mayr omtalt som \u00abDarwins vaktbikkje\u00bb \u2013 en uoffisiell \u00e6restittel som f\u00f8rst ble brukt p\u00e5 Thomas Henry Huxley.\n\n## Livsl\u00f8pet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nErnst Mayr ble f\u00f8dt i den tyske alpelandsbyen Kempten, men vokste opp i Sachsen. Allerede i barndommen begynte han \u00e5 interessere seg for fugler. Han ga derfor ogs\u00e5 etter kort tid opp medisinstudiet i Greifswald til fordel for zoologi. Etter fullf\u00f8rt doktorgrad ved det zoologiske museet i Berlin dro han til New York i 1931 for \u00e5 bli konservator ved American Museum of Natural History. Senere vekslet han til museet for komparativ zoologi ved Harvard University, der han var fortsatte sin forskning fram til sin d\u00f8d.\n\n## Faglig betydning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n### Darwinismens moderne syntese\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMayr var \u00e9n av bidragsyterne til evolusjonsbiologiens \u00abmoderne syntese\u00bb, dvs. integrasjonen av Charles Darwins opprinnelige teori (darwinisme) med nyere funn innen genetikken, utviklingsbiologien, paleontologien og systematikken. Resultatet av denne aktiviteten, som p\u00e5gikk p\u00e5 1930- og 40-tallet, var teorien som i dag er kjent som nydarwinisme. Mayrs bidrag l\u00e5 fremfor alt p\u00e5 det systematiske omr\u00e5de, dvs. han integrerte systematikkens funn i den nydarwinistiske teorien. Ogs\u00e5 etter denne perioden \u2013 og helt frem til sin d\u00f8d \u2013 fortsatte han \u00e5 forbedre og forklare evolusjonsteorien i b\u00e5de vitenskapelige og popul\u00e6rvitenskapelige fora.\n\nP\u00e5 sine ornitologiske ekskursjoner til Stillehavet og Ny-Guinea mellom 1928 og 1930 begynte Mayr \u00e5 reflektere over artsdannelse og artsbegrepet. Hva en art er, hadde man tidligere ikke hatt noen klare forestillinger om. Darwin hadde unng\u00e5tt dette sp\u00f8rsm\u00e5let nesten fullstendig (han s\u00e5 p\u00e5 dem som noks\u00e5 vilk\u00e5rlig definerbare enheter), og heller ikke i \u00e5rtiene som fulgte hadde artsproblemet f\u00e5tt noen s\u00e6rlig oppmerksomhet, for ikke \u00e5 snakke om noen tilfredsstillende l\u00f8sning. P\u00e5 1940-tallet kom Mayr, i samarbeid med Theodosius Dobzhansky og andre genetikere, til \u00e5 formulere sin forestilling om hva slags enhet en art er: en gruppe av naturlige populasjoner som forplanter seg med hverandre, og som forplantningsmessig er isolert fra andre slike grupper. Denne definisjonen er i dag kjent som det biologiske artsbegrepet. Mange andre definisjoner har sett dagens lys i etterkant, men disse er enten variasjoner over Mayrs definisjon eller definerer artsgrenser basert p\u00e5 st\u00f8rre eller mindre grad av skj\u00f8nn. S\u00e5nn sett kan Mayr sies \u00e5 ha v\u00e6rt opphavsmannen til erkjennelsen av at arter er objektive, dvs. reelt eksisterende enheter i naturen.\n\n### Artsdannelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet var ogs\u00e5 denne innsikten som satte Mayr i stand til \u00e5 besvare et annet viktig problem, nemlig hvordan nye arter i det hele tatt kan oppst\u00e5. Hvis det som utgj\u00f8r en art, er genflyt, er det opprettelsen av en forplantningsbarriere mellom to populasjoner som gj\u00f8r dem til to nye arter. Mayrs teori p\u00e5 hvordan dette kunne skje, var at populasjonene m\u00e5 ha v\u00e6rt adskilt over en viss periode, slik at evolusjonen kunne drive dem i hver sin retning, inntil de hadde blitt s\u00e5 forskjellige at paringer mellom dem ikke lenger var mulige. Dette ville g\u00e5 spesielt raskt hvis den ene av populasjonene var liten og perifer. Denne artsdannelsesmekanismen kalles *allopatrisk spesiasjon* og er i dag bredt anerkjent. Mayr forfektet ogs\u00e5 synet p\u00e5 at dette var den *eneste* mulige artsdannelsesmekanismen, at arter alts\u00e5 ikke kunne oppst\u00e5 i sympatriske populasjoner, dvs. slike som hele tiden har mulighet for paringer. Dette er et av de f\u00e5 punktene der Mayr tok feil. I dag vet man at b\u00e5de allo- og sympatrisk artsdannelse forekommer.\n\nMayr kom ogs\u00e5 til \u00e5 spille en viktig rolle i \u00absystematikkstriden\u00bb, som n\u00e5dde et h\u00f8ydepunkt p\u00e5 1960- til 1980-tallet. I dette tidsrommet s\u00e5 to nye systematiske skoler dagens lys, numerisk og fylogenetisk systematikk. Mayr inntok en posisjon som en av de mest markerte motstanderne av begge de nye skolene. Alternativet, den \u00abtradisjonelle\u00bb systematikken, hadde tidligere manglet et velfundert teoretisk grunnlag. Mayr og bl.a. George Gaylord Simpson s\u00f8rget n\u00e5 for \u00e5 forankre denne skolen i evolusjonsteorien. Mayr var ogs\u00e5 den som d\u00f8pte denne tradisjonelle skolen evolusjon\u00e6r systematikk. Striden ble etter hvert bilagt ettersom nye metoder, s\u00e6rlig DNA-sekvensering og kladistikk flyttet interessen bort fra den rene systematikken og over til fylogenetikk, der det rekonstrueres stamtr\u00e6r. Mange l\u00e6reb\u00f8ker og leksika bruker imidlertid Mayrs evolusjon\u00e6re systematikk. Derfor er legfolks oppfatning av hva systematikk er, fortsatt sterkt preget av Mayrs evolusjon\u00e6re systematikk.\n\n### Biologisk vitenskapsteori\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter sin emeritering i 1975 kom Mayr dessuten med flere verdifulle bidrag til biologisk id\u00e9historie, vitenskapshistorie og vitenskapsteori. Blant disse er analyser av\n\n - darwinismen og nydarwinismen, bl.a.\n - at Darwins \u00abevolusjonsteori\u00bb egentlig var *flere* teorier (se darwinisme),\n - at det mest banebrytende ved darwinismen ikke var selve evolusjonstanken, men at Darwin hadde erstattet essensialismen med populasjonstenkning;\n - biologiens selvstendighet som fag, dvs.\n - at biologi ikke kan reduseres til fysikk og kjemi,\n - hva som er biologiens s\u00e6rtrekk;\n - m\u00e5lrettethet i biologien (teleologi kontra teleonomi).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5695500c-d96a-4946-a4ce-b1e1421546c0"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mosvik_kirke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00034-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:25:17Z", "text": "# Mosvik kirke\n\n\n\n\nHenny Stokseth\nArkitekt\n\nJacob Digre\n\nMateriale\n\nTre\n\nKoordinater: 63\u00b049\u203206\u2033N 10\u00b059\u203234\u2033\u00d8 **Mosvik kirke** \u2013 i Mosvik i Nord-Tr\u00f8ndelag \u2013 ble oppf\u00f8rt i 1884 i gotisk stil.\n\nKirka har 360 sitteplasser og et krusifiks fra 1250 som er et av h\u00f8ygotikkens ypperste skulpturverker. Originalene er oppbevart i Vitenskapsmuseet i Trondheim, men en kopi er utstilt i kirka. Mosvik kirke har har ogs\u00e5 ett 15 stemmers orgel bygd av Br\u00f8drene Torkilsen i 1953.\n\nKirka er bygd p\u00e5 grunn fra Vinje bruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3415f4a6-7b40-42b6-9d58-cd494d633779"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g147320-d3152780-Reviews-Olive_Boutique_Hotel-San_Juan_Puerto_Rico.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00133-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:35:16Z", "text": "Adresse: 55 Aguadilla st. | Condado, San Juan 00907, Puerto Rico \n\nBeliggenhet: Karibia \\> Puerto Rico \\> San Juan\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 1\u00a0818\u00a0kr - 5\u00a0537\u00a0kr \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Olive Boutique Hotel 4\\*\n\nAntall rom: 15\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Travelocity, Booking.com, Expedia, Hotels.com, Priceline, HotelTravel.com, Odigeo, Despegar.com og Jetsetter slik at du trygt kan bestille fra Olive Boutique Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2355357-ed2a-4d40-98a4-e82a18530ade"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g152771-d1488647-Reviews-City_Express_Morelia-Morelia_Central_Mexico_and_Gulf_Coast.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00311-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:46:54Z", "text": "Adresse: Portal Hidalgo 245 | Col. Centro, Morelia 58000, Mexico \n\nBeliggenhet: Mexico \\> Central Mexico and Gulf Coast \\> Michoacan \\> Morelia\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 473\u00a0kr - 556\u00a0kr \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 City Express Morelia 2.5\\*\n\nAntall rom: 60\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Travelocity, Hotels.com, Priceline, Orbitz, Odigeo og HotelTravel.com slik at du trygt kan bestille fra City Express Morelia. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a653e2a-0d87-48a8-a130-b0ea29a13b3f"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g40024-d2151981-Reviews-Renaissance_Baton_Rouge_Hotel-Baton_Rouge_Louisiana.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00133-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:12:03Z", "text": " Gr\u00f8nne partnere oppfyller programmets minimumskrav for milj\u00f8aktiviteter, men er enn\u00e5 ikke kvalifisert for Gr\u00f8nn leder-merket. Listen over krav inkluderer \u00e5 ha et program for gjenbruk av h\u00e5ndkl\u00e6r og senget\u00f8y, bruke energieffektive lysp\u00e6rer, spore energibruk, resirkulere og l\u00e6re opp personalet og gjestene om gr\u00f8nne praksiser. \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Renaissance Baton Rouge Hotel 3.5\\*\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Hotwire, Travelocity, Marriott, Priceline, Hotel.de, Orbitz, Odigeo, Hotels.com og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Renaissance Baton Rouge Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.4** forretningshotell i Baton Rouge\n**Nr.8** romantisk hotell i Baton Rouge\n\n**Nr.18** familiehotell i Baton Rouge\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c62a5f7-7c5a-4a2d-8cd9-e38dec1d4e53"} +{"url": "http://www.computerworld.dk/whitepaper/download/207/bedre-oppetid-med-virtualisering-fra-vmware-og-double-take", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00242-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:24Z", "text": "# Bedre oppetid med virtualisering fra VMware og Double-Take\n\n**Emne ord** Virtualisering\n\nL\u00e6s i dette white paper, hvordan partnerprodukterne Double-Take for Virtual Systems og GeoCluster samt VMwares Infrastructure 3, ESX Server, Server, Virtual Center og Virtual Machine Importer kan give lavere total cost of ownership (TCO) og sikre din virksomhed med h\u00f8j oppetid, datagendannelse (disaster recovery), beredskabsplanl\u00e6gning (business continuity management) og centraliseret backup.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b103028-cdba-425b-931d-1c521409657d"} +{"url": "https://helpx.adobe.com/no/indesign/release-note/indesign-cs6-release-notes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00314-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:53:43Z", "text": "## Pr\u00f8veversjon\n\nPr\u00f8veversjoner av Creative Suite 6 er av typen \"pr\u00f8v og kj\u00f8p\", slik at du kan pr\u00f8ve enkeltst\u00e5ende produkter eller utgaver og s\u00e5 gj\u00f8re den installerte pr\u00f8veversjonen om til en fullversjon. Du kan gj\u00f8re om pr\u00f8veversjonen til fullversjon n\u00e5r som helst\u00a0ved \u00e5 enten kj\u00f8pe en kopi av produktet eller registrere deg for et abonnement. Hvis du kj\u00f8per en kopi, angir du serienummeret i produktskjermen n\u00e5r du blir bedt om det. Hvis du kj\u00f8per et abonnement, m\u00e5 du v\u00e6re koblet til Internett og logge p\u00e5 med en Adobe-ID for \u00e5 begynne \u00e5 bruke fullversjonen.\n\n## Lisensavtale\n\nDu m\u00e5 godta lisensavtalen og garantibetingelsene for \u00e5 kunne bruke dette produktet. G\u00e5 til www.adobe.com/go/eulas\\_no\u00a0for mer informasjon.\u00a0Dette produktet vil ikke fungere uten obligatorisk aktivering og registrering via Internett. Telefonaktivering er ikke tilgjengelig.\u00a0Se www.adobe.com/go/activation\\_no for mer informasjon.\n\nAdobes \u00e9nbrukerlisens tillater installasjon av en enkelt produktlisens p\u00e5 to maskiner (for eksempel \u00e9n maskin p\u00e5 jobb og \u00e9n maskin hjemme) forutsatt at programvaren brukes av den samme personen og ikke samtidig p\u00e5 begge maskinene.\n\n**Merk**: Hvis du vil installere produktet p\u00e5 en tredje datamaskin, m\u00e5 du f\u00f8rst deaktivere programvaren p\u00e5 \u00e9n datamaskin. Det gj\u00f8r du ved \u00e5 velge Hjelp \\> Deaktiver.\n\nP\u00e5 Microsoft\u00ae Windows\u00ae XP angi registeret til \u00e5 aktivere 4-byte GB18030-2005-tegn i grensesnittet ved \u00e5 kj\u00f8re registerskriptfilen \"SetNewUIfont.reg\". Dette p\u00e5virker bare grensesnittet i InDesign og ikke operativsystemet. Registerskriptet er en valgfri fremgangsm\u00e5te og trenger ikke \u00e5 bli kj\u00f8rt med mindre det er behov for \u00e5 vise 4-byte tegn i grensesnittet.\n\n**Merk**: \u00a0Denne spesiall\u00f8sningen fungerer ikke for dialoger som h\u00e5ndteres av operativsystemet (dvs. \u00c5pne, Lagre... osv.).\n\n\u00a0Slik angir du grensesnittskriften til \u00e5 aktivere 4-byte GB18030-2005-tegn:\n\n1. Kontroller at Adobe InDesign-programmet ikke kj\u00f8rer.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55b489e9-a8ad-41ba-b1fe-c797e111bcf4"} +{"url": "http://engelskordbok.cappelendamm.no/artikkel/vis.html?tid=521308", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00257-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:15Z", "text": "# Tospr\u00e5klige ordb\u00f8ker i undervisningen\n\n \nEt sentralt l\u00e6remiddel i fremmedspr\u00e5ksundervisningen er ordboken. I l\u00f8pet av skolegangen er et av m\u00e5lene at elevene skal kunne bruke ordb\u00f8ker og andre oppslagsverk. Derfor g\u00e5r de fleste til innkj\u00f8p av en ny ordbok ved skolestart. Den blir lagt i sekken, sammen med de andre b\u00f8kene, men ikke alltid tatt opp og brukt aktivt.\u00a0Det kan ha mange grunner. Noen strever med \u00e5 finne det de leter etter, og bruker uforholdsmessig lang tid p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 opp. Etter hvert f\u00f8les ordboken mer som en klamp om foten enn et nyttig arbeidsverkt\u00f8y.\n\n \nFor \u00e5 bryte en ond sirkel er det viktig at elevene bruker tid p\u00e5 \u00e5 bli kjent med ordboken, bla i den og pr\u00f8ve seg fram. Som l\u00e6rer, hvordan hjelper man eleven med \u00e5 komme i gang? Jeg vil her trekke fram noen oppgaver som kan brukes i engelskundervisningen.\n\nCappelen Damms skoleordb\u00f8ker\n\n \n### **Oppslagsordet**\n\nEn forutsetning for \u00e5 finne fram i en ordbok er at elevene er fortrolige med alfabetet. Det \u00e5 ramse opp alfabetet er grunnleggende for de fleste, men det \u00e5 alfabetisere ord, kanskje etter tredje eller fjerde bokstav, er vanskeligere. En oppgave er \u00e5 gi elevene fem eller seks ord som har noen felles innledningsbokstaver. Det kan for eksempel v\u00e6re navn som *Annie*, *Andr\u00e9*, *Atle*, *Andreas*, *Anine*, *Anna* og *Anton*. De skal s\u00e5 sorteres i alfabetisk rekkef\u00f8lge. En tilsvarende oppgave er \u00e5 finne ord som inneholder mange av de samme bokstavene. En kan la elevene finne betydningen til ord som *adopt*, *admit*, *accept*, *adjust*, *adapt* og *access*.\n\n\u00a0\nVidere er det viktig at elevene er trygge p\u00e5 hva som er grunnformen av et ord. Mange gir opp fordi de ikke finner ord som *caught* eller *hjalp*. Riktignok blir det i noen ordb\u00f8ker henvist fra denne formen til oppslagsordet, men det er ikke regelen. Derfor er det en stor hjelp n\u00e5r eleven automatisk knytter et uregelrett verb i preteritum til infinitivsformen, eller et substantiv i bestemt form flertall til ubestemt form entall. En nyttig \u00f8velse er \u00e5 finne oppslagsordet til ord av typen *rakk*, *b\u00f8kene*, *st\u00f8rst* og *came*, *teeth*, *best*.\n\n\u00a0\nN\u00e5r elevene sl\u00e5r opp i ordboken, er det ikke alltid for \u00e5 finne en oversettelse. Ofte er hensikten \u00e5 finne ut hvordan et ord staves. L\u00e6reren kan gi eleven en liste med ord som er stavet feil, og s\u00e5 la eleven finne riktig stavem\u00e5te. Noen er redd for at eleven da kan bli mer fokusert p\u00e5 det som er feil, enn p\u00e5 det som er riktig. En alternativ oppgave er \"bokstavsalat\", et kryssord der hver rute har \u00e9n bokstav. Eleven skal finne de rutene som sammen danner egne ord ved \u00e5 trekke streker vannrett, loddrett og diagonalt.\n\n\u00a0\n### **Homografer**\n\nNoen ord staves likt, men h\u00f8rer likevel til ulike ordklasser. De kalles homografer. I ordb\u00f8ker markeres homografene p\u00e5 ulike m\u00e5ter. I noen b\u00f8ker finner man dem under samme oppslagsord, adskilt med romertall. I andre b\u00f8ker er hver homograf et eget oppslagsord, som *bear\u00b9* og *bear\u00b2*. For \u00e5 gj\u00f8re elevene fortrolige med at ett og samme ord opptrer i ulike sammenhenger og med forskjellige b\u00f8yningsm\u00f8nstre, kan l\u00e6reren skrive opp en rekke l\u00f8srevne ord p\u00e5 tavlen, alle homografer. Elevene skal s\u00e5 skrive to setninger til hvert ord, der man skiller mellom ordklassene.\n\n\u00a0\n### **Forkortelser**\n\nEt kjennetegn ved ordbokartikler er de mange forkortelsene. De er n\u00f8dvendige for at ordboken ikke skal bli for stor, men de kan gj\u00f8re teksten vanskelig \u00e5 lese. En ordbokbruker b\u00f8r derfor v\u00e6re trygg p\u00e5 hva forkortelsene st\u00e5r for. Man kan gi elevene en side i ordboken der de skal finne alle forkortelsene, skrive dem ned og finne ut hva de betyr.\n\n\u00a0\nN\u00e5r eleven vet hva forkortelsene betyr, er neste steg \u00e5 bli fortrolig med bruken av de ulike formene. Det gjelder blant annet forkortelsene for spr\u00e5komr\u00e5de, det vil si skillet mellom britisk-engelsk og amerikansk-engelsk. L\u00e6reren kan lage setninger som inneholder ord av typen *fortau*, *lastebil*, *leilighet* og *undergrunnsbane*. Elevene skal oversette setningene, og hver setning skal ha to oversettelser, \u00e9n britisk-engelsk og \u00e9n amerikansk-engelsk.\n\n\u00a0\nTilsvarende kan man lage oppgaver som er knyttet til stilforskjeller. N\u00e5r man sl\u00e5r opp i en ordbok, m\u00e5 man for eksempel kjenne til hva forkortelsen *dgl* (dagligtale) inneb\u00e6rer. Elevene kan f\u00e5 i oppgave \u00e5 lage to rollespill. I det ene rollespillet er det to ungdommer som snakker sammen. Situasjonen er uformell og uh\u00f8ytidelig. Det andre rollespillet foreg\u00e5r p\u00e5 en arbeidsplass, og det er voksne mennesker som snakker sammen. Det vil si en mer formell og h\u00f8ytidelig kontekst. L\u00e6reren gir hver elevgruppe en samling norske ord som oversettes ulikt p\u00e5 engelsk, avhengig av stilniv\u00e5. Alle ordene skal brukes i begge rollespillene, og elevene m\u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 at oversettelsen og stilniv\u00e5et varierer alt etter hvem som snakker, og i hvilken situasjon.\n\n\u00a0\n### **Uttale og lydskrift**\n\nOrdboken er til god hjelp n\u00e5r man skal finne ut hvordan et ord uttales. Lydskrift er for mange annerledes og fremmed, og elevene kvier seg for \u00e5 gi seg i kast med de fonetiske tegnene. Lydskriften skal vise oppslagsordets uttale. I klasserommet kan l\u00e6reren presentere lydskriften f\u00f8rst og s\u00e5 la elevene finne oppslagsordet: Elevene f\u00e5r utdelt et ark med en rekke ord utelukkende skrevet med fonetiske tegn. Oppgaven blir \u00e5 finne ordet \"bak\" lydskriften. Det kan v\u00e6re en hjelp \u00e5 arbeide i grupper, slik at elevene kan lese opp ordene for hverandre.\n\n\u00a0\n### **Betydning**\n\nTospr\u00e5klige ordb\u00f8ker brukes prim\u00e6rt for \u00e5 finne oversettelser. Man \u00f8nsker \u00e5 vite hva ord betyr, eller hva de heter p\u00e5 fremmedspr\u00e5ket. Ofte finnes det bare \u00e9n betydning, og de tilfellene er som regel ukompliserte. Problemer kan imidlertid oppst\u00e5 n\u00e5r et ord har flere betydninger.\n\n\u00a0\nI ordboken er de ulike betydningene som regel markert med betydningsnumre. Innenfor hver betydningsgruppe kan det igjen v\u00e6re forskjeller i m\u00e5ten oversettelsene brukes p\u00e5. For \u00e5 gj\u00f8re bruken tydeligere har lengre ordbokartikler s\u00e5kalte \"eksempler\". Det vil si setninger som viser hvordan ordene brukes, og hvilke oversettelser en kan velge. \u00a0Under verbet *greie i **Engelsk ordbok*** finner man eksemplene *det var s\u00e5 vidt jeg greide det* (I just managed it) og *jeg greide ikke \u00e5 \u00e5pne d\u00f8ren* (I was not able to open the door).\n\n\u00a0\nN\u00e5r man oversetter hele setninger og lengre tekster, forutsettes det at man er oppmerksom p\u00e5 ordenes betydningsnyanser. I undervisningen kan l\u00e6reren gj\u00f8re denne problemstillingen enda mer eksplisitt ved \u00e5 gi elevene setninger som inneholder ord med flere ulike betydninger, slik at elevene m\u00e5 arbeide systematisk med betydningsnumrene og eksemplene de finner i ordboken. Noen slike tilfeller er: *Did you ***get*** *anything of what I said?* *That was* ***grand****\\!* ***Forholdene*** *var uutholdelige. Det* ***blir*** *vanskelig.** Alternativt kan elevene selv skrive setninger der ett og samme ord brukes i ulike betydninger. P\u00e5 engelsk kan det v\u00e6re ord som *handle*, *guard* og *near*. Noen ord p\u00e5 norsk er *kontrollere*, *form* og *stryke*.\u00a0\n\n### ** \nIdiomatiske uttrykk**\n\nAv og til er det ikke oversettelsen av ett enkelt ord man leter etter, men et uttrykk eller en fast formulering som best\u00e5r av flere ord.\u00a0\u00c5 oversette ord for ord i slike sammenhenger kan ofte bli galt. Hvor finner man oversettelsen av uttrykket *ha svin p\u00e5 skogen*? Regelen er at uttrykket er plassert under det f\u00f8rste betydningsb\u00e6rende ordet, vanligvis et verb eller substantiv (i dette tilfellet under oppslagsordet **svin**). I enkelte ordb\u00f8ker er disse uttrykkene plassert til slutt i ordbokartikkelen, i alfabetisk rekkef\u00f8lge og med uthevet eller bl\u00e5 \u00a0skrift.\n\n\u00a0\nFor \u00e5 bli mer bevisst p\u00e5 hvilke ord man m\u00e5 sl\u00e5 opp, kan elevene f\u00e5 en liste med ulike idiomatiske formuleringer. Det kan for eksempel v\u00e6re: *som lyn fra klar himmel*, *ta seg sammen* eller *s\u00e5 \u00e5 si*. Elevene skal s\u00e5 g\u00e5 gjennom alle formuleringene, f\u00f8rst streke under det ordet som de mener er oppslagsordet, og s\u00e5 til slutt finne oversettelsen.\n\n\u00a0\nPreposisjoner \u00a0er kanskje den vanskeligste biten n\u00e5r man l\u00e6rer et nytt spr\u00e5k. Det blir sjelden s\u00e6rlig vellykket \u00e5 lete under oppslagsordet *p\u00e5* n\u00e5r man skal oversette setningen *han ventet p\u00e5 henne*. Ved uttrykk av typen *h\u00e5pe p\u00e5*, *sl\u00e5ss om* og *se p\u00e5* er regelen at man finner oversettelsen under verbet, og ikke under preposisjonen. For elevene er det viktig \u00e5 l\u00e6re hvor de finner oversettelsen, men ogs\u00e5 hvordan de skal bruke uttrykkene i hele setninger. L\u00e6reren kan sette opp setninger, med subjekt og objekt, der denne typen uttrykk inng\u00e5r: *jeg h\u00e5pet p\u00e5 en varm sommer* og *de sl\u00e5ss om pengene*. P\u00e5 den m\u00e5ten gj\u00f8res elevene enda mer oppmerksom p\u00e5 forskjellene i preposisjonsbruk i norsk og engelsk.\n\n\u00a0\n### **Ordbokartikkelen**\n\nEn ordbokartikkel er bygd opp etter et fast m\u00f8nster. For \u00e5 kunne hente ut mest mulig informasjon om et ord er det en hjelp \u00e5 v\u00e6re klar over hvordan oppbygningen er. Man kan la elevene fylle ut et skjema av denne typen: \n \n \nEventuelt kan elevene selv systematisere opplysningene de finner under et oppslagsord, og sette opp et eget skjema.\n\n\u00a0\n### **Oppsummering**\n\nTradisjonelt er ordb\u00f8ker ofte brukt til \u00e5 finne riktig stavem\u00e5te eller oversettelse av et ord. Jeg har her vist at man fra ordbokartikkelen kan hente ut en rekke flere opplysninger, som stilniv\u00e5, spr\u00e5komr\u00e5de, uttale og idiomatiske uttrykk. Det er sentralt i fremmedspr\u00e5ksundervisningen at elevene f\u00e5r kjennskap til den informasjonen en ordbokartikkel rommer. I tillegg er m\u00e5let at elevene \u00a0f\u00f8ler seg trygge p\u00e5 at de finner opplysningene de leter etter, raskt og enkelt.\n\n\u00a0\n\u00a0(Anne Ler\u00f8)\n\n\u00a9 Cappelen Damm AS\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b0077d1-d8fc-4812-85b4-cdd0a993ca8e"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187870-d239603-Reviews-or10-Locanda_Casa_Martini-Venice_Veneto.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00076-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:05:42Z", "text": "Prisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 531\u00a0kr - 2\u00a0648\u00a0kr \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Locanda Casa Martini 3\\*\n\nAntall rom: 9\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Travelocity, Expedia, Booking.com, Priceline, TripOnline SA, Odigeo, Venere, Agoda og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Locanda Casa Martini. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62a9e1d4-5461-4752-9dcf-0530fc6f7b82"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/URL", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00221-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:09:11Z", "text": "D\u00f8me p\u00e5 ein URL slik han ser ut i adresseboksen til nettlesaren Mozilla.\n\n**URL** er kort for **Uniform Resource Locator** og viser til \u00abadresser\u00bb p\u00e5 Internett. URL er ei form for URI (Uniform Resource Identifier), og dei to omgrepa blir ofte blanda saman. URLar er ofte sette saman av bokstavar og ord, og blir gjerne brukt i staden for IP-adresser, som er kombinasjonar av tal.\n\nEin URL er sett saman av visse delar:\nhttp://www.nrk.no/\n\nDelane blir skilde av kolon, skr\u00e5strekar, punktum og visse andre teikn.\n\nURLen blei skapt i 1994 av Tim Berners-Lee, Marc Andreessen, Mark P. McCahill, Alan Emtage, Peter J. Deutsch og Jon Postel som del av den nye verdsveven. Utforminga baserte seg p\u00e5 unixadresser, som brukte skr\u00e5strekar til \u00e5 skilja mellom ulike niv\u00e5 i adressa. Tim Berners-Lee har seinare uttalt at han angra p\u00e5 bruk av punktum i servaraddessa, og p\u00e5 dei to skr\u00e5strekane f\u00f8rst i adressa.^(\\[1\\]\\[2\\]\\[3\\])\n\n## Protokollar\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nDen f\u00f8rste delen av ein URL seier som regel kva internettprotokoll som skal brukast. Opphavleg kommuniserte brukarprogram p\u00e5 ulike datamaskinar via eigne proprit\u00e6re protokollar, men etter kvart vart det utvikla eit standardisert protokollhierarki med fleire lag. P\u00e5 toppen av dette hierarkiet finn ein applikasjonsprotokollar, som til d\u00f8mes ftp, http, smtp, osb.\n\n| Protokoll | F\u00f8rem\u00e5l | Tyding | Program | Standardport |\n| --------- | --------------------------------------- | ----------------------------------------- | ----------------------------- | ------------ |\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "280395ae-051a-4ba0-9af0-6ff0bf709704"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Olympus_Mons", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00244-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:29:41Z", "text": "\n\nOlympus Mons\n\n**Olympus Mons** er en vulkan p\u00e5 planeten Mars, og det h\u00f8yeste kjente fjellet i v\u00e5rt solsystem. Fjellet er 21\u00a0300 meter h\u00f8yt (omtrent 2,41 ganger s\u00e5 h\u00f8yt som Mount Everest er over havet).\n\nGiovanni Schiaparelli betraktet omr\u00e5det der fjellet er og kalte det Nix Olympica, \u00abOlympisk sn\u00f8\u00bb, med tanke p\u00e5 det greske fjellet Olympos. Siden har astronomer forandret navnet til Olympus Mons, som simpelthen betyr \u00abfjellet Olympus\u00bb.\n\nOlympus Mons er en skjoldvulkan og er mye bredere enn det er h\u00f8yt. Den dekker et omr\u00e5de p\u00e5 st\u00f8rrelse med Arizona eller De britiske \u00f8yer. Grunnflaten er mer enn 500 km i diameter og omgitt av en 6000 m h\u00f8y klippe. Enkelte astronomer forestiller seg at grunnflaten til Olympus er s\u00e5 stor, at hvis man gikk p\u00e5 fjellet hadde man nesten ikke kunnet merke det p\u00e5 grunn av at helningen i fjellet er s\u00e5 liten i forhold til Mars' overflate.\n\nMan har tenkt seg at den ikke har hatt noe utbrudd p\u00e5 mange millioner \u00e5r. Imidlertid har noen fotografier kunnet tyde p\u00e5 at noen lavastr\u00f8mmer er ganske unge (ansl\u00e5tt til 2 millioner \u00e5r gamle). Noen astronomer tenker seg at det ikke kan utelukkes helt at det fortsatt finner sted noe vulkansk aktivitet.\n\nDenne astronomirelaterte artikkelen er forel\u00f8pig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved \u00e5 utvide den. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f49b6420-db36-47a6-928b-f251d3ea3dbc"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Genrikh_Sidorenkov", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00332-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:36:10Z", "text": "# Genrikh Sidorenkov\n\n**Genrikh Ivanovitsj Sidorenkov** (russisk: \u0413\u0435\u043d\u0440\u0438\u0445 \u0418\u0432\u0430\u043d\u043e\u0432\u0438\u0447 \u0421\u0438\u0434\u043e\u0440\u0435\u043d\u043a\u043e\u0432; f\u00f8dt 11. august 1931 i Moskva, d\u00f8d 5. januar 1990) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley.\n\nSidorenkov ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med p\u00e5 det sovjetiske laget som vant turneringen foran USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene m\u00f8ttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med \u00e5tte og Canada med seks.\n\nSidorenkov ble verdensmester i ishockey to ganger, 1954 i Stockholm og 1956, OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var ogs\u00e5 det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 107 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 15 m\u00e5l.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9577c12c-7cf9-460d-9c81-6f66dd712ca6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Rosin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00034-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:27:26Z", "text": "# Rosin\n\n\n\nRosiner\n\n**Rosin** er en t\u00f8rket drue. Rosiner brukes mest til baking og matlaging, men de kan ogs\u00e5 spises som de er.\n\nEn m\u00e5 v\u00e6re obs p\u00e5 at Rosin inneholder mye acetylsalisylsyre,som eksempel i Albyl-E og Dispril , som er blodtynnende.\n\n## Rosiner og dyr\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nB\u00e5de rosiner og druer er sunt for mennesker, men kan gi nyresvikt hos enkelte hunder. \u00c5rsaken til at noen hunder t\u00e5ler druer og rosiner, mens andre blir alvorlig syke, er ikke kjent.^(\\[1\\])\n\nEn pakke rosiner inneholder per 100 g:^(\\[*trenger referanse*\\])\n\n - Energi: 1,291 kj (304 kcal)\n - Protein: 3,0 g\n - Karbohydrater: 71,4 g\n - \u2013 herav sukkerarter: 71,4 g\n - Fett: 0,7 g\n - Kostfiber: 5,8 g\n - Natrium: 0,02 g\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15f991c6-9ea8-4172-88da-d8a066ac1ad1"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3830355", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00331-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:11:24Z", "text": "## TV 2 Sumo: Hvem bryr seg\n\nI dette programmet brukes det skjult kamera for \u00e5 sette folks hjelpsomhet p\u00e5 pr\u00f8ve, og sp\u00f8rsm\u00e5let er ganske enkelt - hvem bryr seg?\n\n\")\n\n# T\u00f8r du \u00e5 lese hvor mye du egentlig bruker p\u00e5 bil?\n\n## \\- Ikke rart at bilistene f\u00f8ler maktesl\u00f8shet, sier politiker.\n\n#### Knut **Skogstad** email@example.com\n\n##### Tirsdag 17. juli 2012, kl. 08:03\n\n\nVi vet at bilhold i Norge koster betraktelig mer enn sammenlignet med de fleste andre land. Motargumentet har v\u00e6rt at vi ogs\u00e5 tjener mer enn andre land, og dermed g\u00e5r regnestykket opp i opp. Men den \u00abmyten\u00bb blir knust av tall fra Eurostat som viser at en norsk husholdning bruker hele 18 prosent av forbruksutgiftene p\u00e5 transport, mens gjennomsnittet for EUs 27 medlemsland er p\u00e5 12 prosent.\n\n\u2013 Norge er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 generelt et h\u00f8ykostnadsland, men n\u00e5r en husholdning snart bruker 20 prosent av sine forbruksutgifter p\u00e5 transport, s\u00e5 vitner det om at det ligger for h\u00f8yt, sier B\u00e5rd Hoksrud i Frp til Avisenes Nyhetsbyr\u00e5 (ANB)\n\n### 13 prosent i Sverige\n\nI Nordens \u00abbil-land\u00bb Sverige bruker husholdningene 13 prosent av sine forbruksutgifter p\u00e5 bil, mens danskene m\u00e5 punge ut med en prosent mer. Tyskerne bruker i likhet med svenskene 13 prosent, mens det billigste transportlandet er Bulgaria med kun fem prosent.\n\n\u2013 Det er liten tvil om at det er kostnaden ved bilhold som drar snittet s\u00e5 voldsomt opp. Vi punger ut stadig mer i engangsavgift, \u00e5rsavgift, drivstoffavgift, omregistreringsavgift og bompenger, og mer ser det ut til \u00e5 bli, sl\u00e5r Frp's samferdselspolitiske talsmann fast.\n\n### Dyrere i framtiden\n\nHoksrud mener at bilistene risikerer \u00e5 betale enda mer i framtiden.\n\n\u2013 Det er vanskelig \u00e5 klandre billistene for \u00e5 f\u00f8le maktesl\u00f8shet n\u00e5r de h\u00f8rer om stadig nye bompengeprosjekter der regjeringen sl\u00e5r seg p\u00e5 brystet n\u00e5r de bygger vei for andres penger, sier 2. nestleder i transport- og kommunikasjonskomiteen p\u00e5 Stortinget.\n\nPolitikeren sendte et sp\u00f8rsm\u00e5l til finansministeren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ang\u00e5ende hvor mye hver husholdning brukte i forhold til OECD-landene p\u00e5 transport, og hvor mye av dette som tilskrives offentlige avgifter. I sitt svar viste departementet til tallene fra Eurostat fra 2005.\n\n\u2013 Dette er riktignok gamle tall, men jeg er overbevist om at det ikke har blitt bedre siden den gang, tror Hoksrud.\n\nSom alts\u00e5 mener at 18 prosent er altfor h\u00f8yt.\n\n**Gjennomsnittlig forbruk som g\u00e5r til transport:**\n\n\n\nMaterialet p\u00e5 nettstedet er omfattet av \u00e5ndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggj\u00f8ring (herunder visning) bare tillatt n\u00e5r det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medf\u00f8rer erstatningsansvar, og kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90a452c0-0559-4e81-86db-d48ffaa45cc8"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/new-zealand/christchurch/10409/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00002-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:12:37Z", "text": "## Om **Avon City Backpackers**\n\nVelkommen til Avon City Backpackers, bare 2 kilometer fra sentrum av Christchurch. Vi tilbyr en gratis plukke opp fra byen og ligger 5 minutter fra en 24 timers supermarked. \n \nVi belaster en bensin hensyn til jernbanestasjonen p\u00e5 $ 5,00 og til flyplassen $ 10.00 per reise. \n \nVi ligger 12 min gange til Jade stadion hvor viktige sportsbegivenheter og musikk osv. arrangementer holdes. \n \nVi er et lite backpackere som tilbyr en hjemmekoselig avslappet atmosf\u00e6re. \n \nDobbeltrom og tomannsrom, sovesaler og teltplasser (n\u00e6rmest byen), tilgjengelig. \n \nGratis sykler, lokal telefon og vaskemaskin og gratis te og kaffe. \n \nAv gateparkering er ogs\u00e5 tilgjengelig. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "703d0bd1-3a33-4296-9666-2a724c6eb506"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Anderson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00314-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:45:13Z", "text": "Anderson kom til Liverpool etter et bytte med Hull City, der John Welsh gikk motsatt vei i januar 2006. Han blir sett p\u00e5 som en av klubbens st\u00f8rste talenter sammen med Adam Hammill. Den 15. juli 2006 debuterte Anderson p\u00e5 en spektakul\u00e6r m\u00e5te i en treningskamp mot Wrexham. Anderson sk\u00e5rte et tidlig m\u00e5l etter bare 5 minutter, og bidro til 2\u20130 seieren, da han m\u00f8tte en cross fra Riise med en utmerket volley som gikk rett i m\u00e5l bak Wrexhams m\u00e5lvakt Michael Jones.\n\n7\\. juli 2007 ble det kjent at Anderson gikk til Swansea City p\u00e5 et sesonglangt l\u00e5n fra juli 2007.^(\\[1\\]) Anderson fikk 31 seriekamper for \u00abThe Swans\u00bb og sk\u00e5rte 7 m\u00e5l, og var med p\u00e5 \u00e5 bidra til at klubben vant Football League One sesongen 2007/2008, og rykket opp med ti poengs avstand til neste lag.\n\n1\\. juli 2008 bekreftet Liverpool at Anderson gikk p\u00e5 et sesonglangt utl\u00e5n til Nottingham Forest, og at kontrakten til Anderson hos Liverpool ogs\u00e5 var forlenget til 2011.^(\\[2\\]) Like etter sin start p\u00e5 utl\u00e5net til Forest, skadet Anderson seg, og ble satt ut av spill for fire til \u00e5tte uker.^(\\[3\\]) Etter denne skaden debuterte endelig Anderson for Forest imot Queens Park Rangers den 18. oktober 2008. Han sk\u00e5rte sitt f\u00f8rste m\u00e5l for klubben i november, i et 2\u20131 hjemmetap mot Norwich City. Han spilte ogs\u00e5 hele kampen da Forest overraskende slo ut Premier League-laget Manchester City fra FA-cupen med 3\u20130 p\u00e5 bortebane 3. januar 2009.^(\\[4\\]) I en senere FA-cupkamp mot Derby County den 23. januar 2009 ble Anderson alvorlig skadet og satt utenfor i seks uker, da han p\u00e5dro seg et brudd i h\u00f8yre underarm og fikk h\u00e5ndleddet ut av ledd etter \u00e5 ha blitt hardt taklet av Derby-forsvarer Paul Connolly. 30. juni 2009 signerte Anderson en kontragt for Nottingham Forest. Prisen for spilleren skal sies \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 \u00a3250.000M.^(\\[5\\])\n\nSammen med vennene og lagkameraetene Craig Lindfield og Adam Hammill ble han tatt ut p\u00e5 det engelske U19-landslaget i 2006.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4469081f-81af-4c77-b4b1-a1c7ce77c685"} +{"url": "http://cdon.no/film/disney_klassiker_23%3A_bernard_%26_bianca-496138", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00332-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:26:17Z", "text": "# Disney Klassiker 23: Bernard & Bianca\n\nDen lille foreldrel\u00f8se Penny er i stor fare. Hun er tatt av den slemme Madam Medusa p\u00e5 grunn av en uvurderlig verdifull juvel. Via flaskepost n\u00e5r Pennys rop om hjelp frem til den blyge, men listige Bernard og hans skj\u00f8nne partner Bianca. \n \nBernard og Bianca er bare to sm\u00e5 mus, men n\u00e5r det virkelig gjelder finnes det ikke st\u00f8rre helter\\! Penny skal reddes for enhver pris. Da kan Madam Medusa og hennes to glupske krokodiller ha s\u00e5 mange planer de bare vil. Historien om Bernard og Bianca er en fortelling om ekte vennskap og heltemot. Den 23. klassiker er fylt med all den spenning og humor en Disney-klassiker er kjent for.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2841a7f6-ab77-4dc0-ab9f-07961e30ff6b"} +{"url": "http://www.easytobook.com/no/ireland/dublin/dublin/abberley-house-47340/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00331-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:42Z", "text": "Fra $ 67\n\nEnest\u00e5ende\n\nKvaliteten som tilbys av Abberley House er vel verdt sine 3 stjerner. Bo her hvis du har lett for \u00e5 g\u00e5 deg bort, siden det har f\u00e6rre enn 20 rom. Du trenger ikke bare sitte p\u00e5 rommet eller oppholde deg i n\u00e6romr\u00e5det, siden Connolly jernbanestasjon forbinder deg med andre deler av Dublin. Den n\u00e6rliggende Shelbourne Park viser seg \u00e5 v\u00e6re en morsom avveksling. Omgivelsene gir deg enkel tilgang til Dublin Writers Museum. Dette museumet ligger 1.4 km (0.9 miles) unna. Denne innkvarteringen gir enkel tilgang til alle begivenheter arrangert av Croke Park. \n \nBook deg inn p\u00e5 et av de 3 rommene p\u00e5 Abberley House Skal du ha med bilen? Inkludert selvbetjent parkering i et begrenset tidsrom kan gj\u00f8re det enkelt. \n \nFra Abberley House kan du ringe gratis (lokalt). Alle rommene ved denne innkvarteringen er tilgjengelig inklusive daglig renhold. Praktiske fasiliteter som DVD-/videospiller finnes p\u00e5 hvert rom. Mange mennesker g\u00e5r ikke en dag uten internett. Bor du her er ikke det et problem, siden tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang med h\u00f8y hastighet (inkludert) tilbys. Du vil v\u00e6re glad for \u00e5 se at det er kaffe-/tekoker, mikrob\u00f8lgeovn (ved foresp\u00f8rsel) og kj\u00f8leskap (ved foresp\u00f8rsel) p\u00e5 rommene. \n \n\n Abberley House Dublin \n\n## Kvaliteten som tilbys av Abberley House er vel verdt sine 3 stjerner.\n\nBo her hvis du har lett for \u00e5 g\u00e5 deg bort, siden det har f\u00e6rre enn 20 rom. Du trenger ikke bare sitte p\u00e5 rommet eller oppholde deg i n\u00e6romr\u00e5det, siden Connolly jernbanestasjon forbinder deg med andre deler av Dublin. Den n\u00e6rliggende Shelbourne Park viser seg \u00e5 v\u00e6re en morsom avveksling. Omgivelsene gir deg enkel tilgang til Dublin Writers Museum. Dette museumet ligger 1.4 km (0.9 miles) unna. Denne innkvarteringen gir enkel tilgang til alle begivenheter arrangert av Croke Park. \n \nBook deg inn p\u00e5 et av de 3 rommene p\u00e5 Abberley House Skal du ha med bilen? Inkludert selvbetjent parkering i et begrenset tidsrom kan gj\u00f8re det enkelt. \n \nFra Abberley House kan du ringe gratis (lokalt). Alle rommene ved denne innkvarteringen er tilgjengelig inklusive daglig renhold. Praktiske fasiliteter som DVD-/videospiller finnes p\u00e5 hvert rom. Mange mennesker g\u00e5r ikke en dag uten internett. Bor du her er ikke det et problem, siden tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang med h\u00f8y hastighet (inkludert) tilbys. Du vil v\u00e6re glad for \u00e5 se at det er kaffe-/tekoker, mikrob\u00f8lgeovn (ved foresp\u00f8rsel) og kj\u00f8leskap (ved foresp\u00f8rsel) p\u00e5 rommene. \n\nMerk: Hotellkjeden og/eller den individuelle eiendommen er selv ansvarlig for n\u00f8yaktigheten av de bildene som vises. Vi er ikke ansvarlige for eventuelle un\u00f8yaktigheter eller feil p\u00e5 bildene.\n\n \n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a65e3e44-1ca5-4b1e-8dca-d910d9551436"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Radulf_Novell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00332-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:50:38Z", "text": "# Radulf Novell\n\n**Radulf Novell** var prelat i England p\u00e5 1100-tallet. Han var innf\u00f8dt av York, men hans fornavn tyder p\u00e5 at han var av delvis norr\u00f8n avstamming. I henhold til de skriftene som ble produsert ved erkebispesetet York ble han valgt til biskop av Orkn\u00f8yene ved Sankt Peterskirken i York av representanter fra Orkn\u00f8yene. Han ble innviet av erkebiskop Thomas II av York (d\u00f8d 1114). Det er ingen bevis for Radulf Novell noen gang fungerte som biskop p\u00e5 Orkn\u00f8yene, muligens i sv\u00e6rt kort tid f\u00f8r han igjen var tilbake i eksil i York.\n\nDet er sannsynlig at Radulf hadde st\u00f8ttet fraksjonen bak jarl Magnus Erlendsson p\u00e5 Orkn\u00f8yene. Da Magnus ble myrdet i 1115 m\u00e5 Radulfs posisjon p\u00e5 Orkn\u00f8yene, hva enn denne var, ha kommet under betydelig press. Det finnes brev fra pave Callistus II til de to norske samkongene, br\u00f8drene Sigurd Jorsalfare og \u00d8ystein Magnusson i 1119, ettersom Orkn\u00f8yene l\u00e5 inn under Norge, som instruerte dem til \u00e5 sikre at Radulf fikk en fredelig innvielse som biskop. Ytterligere et brev fra 1128, da fra pave Honorius II, avsl\u00f8rte at Radulfs innvielse var problematisk. Kong Sigurd ble instruert om \u00e5 fjerne en inntrenger fra bispesetet og forsikre seg at det var kun \u00e9n biskop der.\n\nDisse brevene tilsvarer med begynnelsen av Radulfs fortsatte tilstedev\u00e6relse i England. Radulf var en fast st\u00f8tte av den kontroversielle erkebiskop Thurstan av York og var tilstede ved Thurstans innvielse i Reims den 19. oktober 1119. Det var sannsynligvis Thurstans st\u00f8tte og Radulfs tilstedev\u00e6relse i Reims som f\u00f8rte til at pave Callistus skrev sine brev. Radulf synes derimot ikke \u00e5 ha klart \u00e5 beholde sin posisjon p\u00e5 Orkn\u00f8yene fra en biskop utpekt ved det danske erkebispesetet i Lund, Vilhelm den gamle. Denne biskopen var helt klart den som bestemte p\u00e5 Orkn\u00f8yene i desember 1135 under jarled\u00f8mmet til P\u00e5l H\u00e5konsson. Det betydde at bispesetet p\u00e5 Orkn\u00f8yene kom inn under Nidaros bisped\u00f8mme i Norge da dette ble opprettet i 1152 framfor York i England. Det rev antagelig ogs\u00e5 den siste rest av Radulfs spinkle autoritet som hvilte p\u00e5 st\u00f8tte fra erkebiskopen i York. Radulf Novell m\u00e5 ikke forveksles med en annen, men tidligere biskop p\u00e5 Orkn\u00f8yene p\u00e5 likelydende navn, Radulf.\n\nRadulf ble en titul\u00e6r biskop, det vil si i navnet alene, og ble en av underbiskopene til erkebiskopen av York foruten ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en assistent til erkebiskopen og biskopen i Durham. En engelsk kr\u00f8nikeskribent skrev at Radulf fant seg i denne posisjonen ettersom han ikke var akseptabel for folket, presteskapet og jarlen av Orkn\u00f8yene. En ber\u00f8mt tale som manet engelskmennene til \u00e5 g\u00e5 til kamp mot en skotsk h\u00e6r ved Fanenes slag (*Battle of the Standard*) i 1138 har blitt tilskrevet ham av en del engelske kr\u00f8niker.\n\nRadulfs navn opptrer for siste gang i 1151, men datoen for hans d\u00f8d er ikke kjent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "273a91b7-f80f-41a4-a7bb-8d8c519e5c5f"} +{"url": "http://kampanje.com/archive/2012/05/slutter-i-sbs-radio-norge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00050-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:37Z", "text": "\n\n*Publisert 07.05.2012 10:22:53 - Oppdatert 16.05.2012 09:31:49*\n\n# Slutter i SBS Radio Norge\n\nBente Klemetsdal slutter som administrerende direkt\u00f8r i SBS Radio Norge.\n\n**Dag Robert Jerijervi**\n\nBente Klemetsdal har v\u00e6rt administrerende direkt\u00f8r og ansvarlig redakt\u00f8r i SBS Radio Norge i syv \u00e5r. N\u00e5 er det slutt. Det kommer frem i en pressemelding fra SBS Radio Norge i dag.\n\n\\- Jeg har hatt sju fantastiske \u00e5r i SBS Radio Norge sammen med dyktige medarbeidere. Det har v\u00e6rt en spennende reise i en bedrift preget av en utrolig sterk kultur og medarbeidere med gode holdninger. Sammen har vi skapt merkevarer og radio som betyr noe i folks hverdag. Vi har ogs\u00e5 tatt en sterk posisjon b\u00e5de lokalt og nasjonalt, og det er vi veldig stolte av. Jeg \u00f8nsker alle i SBS Radio Norge lykke til videre, sier Bente Klemetsdal i meldingen.\n\nDirekt\u00f8r for Multimedia og Teknologi i TVNorge, Bernhard Steen, g\u00e5r inn som konstituert sjef for selskapet, som rommer Radio Norge, Radio 1 og The Voice.\n\nStyreleder i SBS Radio Norge, Harald Str\u00f8mme, sier i meldingen at Klemetsdal har gjort en formidabel innsats i et sv\u00e6rt t\u00f8ft og konkurransepreget marked.\n\n\\- Bente har ledet radioen i en krevende tid. Hun har s\u00f8rget for at Radio Norge er en vinner i det kommersielle radiomarkedet. Det er en imponerende utvikling. Vi har samtidig respekt for den avgj\u00f8relsen hun har tatt, og \u00f8nsker henne lykke til med nye utfordringer, sier Harald Str\u00f8mme.\n\nKlemetsdal trekker frem DAB-prosjektet som noe som har tatt mye tid og energi.\n\n\\- Selv om jeg h\u00e5pet at DAB-samarbeidet skulle falle p\u00e5 plass, har ikke dette v\u00e6rt avgj\u00f8rende for meg. Det er lenge siden jeg varslet Harald Str\u00f8mme om at jeg vurderte \u00e5 skifte beite, og n\u00e5 er tiden inne. Jeg er trygg p\u00e5 at selskapet vil finne gode l\u00f8sninger p\u00e5 DAB-sp\u00f8rsm\u00e5let framover. I det arbeidet tror jeg det er lurt \u00e5 f\u00e5 inn nye krefter og friske \u00f8yne, sier Klemetsdal.\n\nDen avtroppende radiosjefen sier det har v\u00e6rt b\u00e5de morsomt og krevende \u00e5 lede Radio Norge.\n\n\\- Det har v\u00e6rt oppturer og nedturer. Det ble mange t\u00f8ffe tak ved overtakelsen av det som i dag er Radio Norge, og utfordrende tider i forbindelse med lokale radiokonsesjoner. Men vi har ogs\u00e5 sett kanaler, merkevarer og mennesker blomstre. SBS Radio Norge ble en kommersiell vinner i fjor, anf\u00f8rt av Radio Norge, som styrket seg ytterligere med 11,7 prosent av radiolyttingen i Norge i 2011. Ogs\u00e5 i Radio 1 og The Voice har det skjedd mye positivt. Jeg har v\u00e6rt heldig som har f\u00e5tt jobbe med s\u00e5 mange flinke mennesker, avslutter Klemetsdal.\n\nHun vil forel\u00f8pig ikke vil si hvor veien g\u00e5r videre.\n\nKonstituert administrerende direkt\u00f8r, Bernhard Steen, har omfattende ledererfaring fra mediebransjen. Steen sitter i TVNorges ledergruppe som Direkt\u00f8r for Multimedia og Teknologi, og jobber blant annet med digitalisering og distribusjon.\n\n\\- Det viktigste n\u00e5 er \u00e5 fortsette det gode arbeidet som Bente og de ansatte i SBS Radio Norge har gjort hittil, samtidig som jakten p\u00e5 en ny administrerende direkt\u00f8r starter, sier Steen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90656f0a-b037-4c5c-bd87-4485065fc4a4"} +{"url": "http://newth.net/eirik/2008/03/07/dagens-tapeligste-uttalelse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00174-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:33Z", "text": "# Astronewth: IT, vitenskap, fremtidstenkning\n\n\n\n## Dagens t\u00e5peligste uttalelse\u2026\n\n\u2026kommer utvilsomt fra Frank Aarebrot, \"valgforskeren\" som til forveksling ligner p\u00e5 en politiker med sin intense utspillskl\u00f8e. Under overskriften Vestlandet er farlig (nettopp tilbake fra Bergen, og jeg vart som alltid grundig skr\u00e6mt, ja) kommer det blant annet:\n\n> Vestlandet og Skottland kan sammenlignes.\n\n\u00d8h, nei, i den politiske og historiske konteksten Aarebrot ser for seg kan de ikke det, om man ser bort fra avhengighet av svinnende oljeforekomster og et og annet delt ord fra vikingtiden. Noen stikkord for lite p\u00e5leste forskere og andre som eventuelt m\u00e5tte interessere seg: g\u00e6lisk, klansystemet, Stuart-familien og slaget ved Culloden. Eller om man vil: vis meg et vestlandsk motstykke til voggevisa Skye Boat Song.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let Aarebrot fors\u00f8ker \u00e5 ta opp p\u00e5 sitt kluntete vis er imidlertid ikke uinteressant. Regionalisering er et hovedtema i EU for tiden, og i mine \u00f8yne et sterkt argument for medlemskap i unionen. Jeg ser gjerne st\u00f8rre regional uavhengighet i Norge, om ikke annet for \u00e5 g\u00e5 videre fra den d\u00f8dskjedelige debatten om hvem som *egentlig* skaper verdiene her i landet (som vestlendinger flest hevder Aarebrot at det er Vestlandet, mens folk nordfra gjerne liker \u00e5 si at alle s\u00f8r for Trondheim er snyltere).\n\n### 8 kommentarer\n\n1. \u00d8ystein Lid says:\n \n 07/03/2008 at 11:21\n \n Korleis kan det vera ein medisin mot sentraliseringa av makta i Oslo \u00e5 satsa p\u00e5 ei end\u00e5 meir sentralisert styreform? Men rett skal vera rett: viss EU no g\u00e5r inn for negasjonen av sitt eige hovudprinsipp, s\u00e5 m\u00e5 vel det reknast som ein god nyheit.\n\n2. Eirik says:\n \n 07/03/2008 at 11:34\n \n At reell makt er s\u00e5 sentralisert i EU er en myte. Det vet jo ogs\u00e5 motstandere i og utenfor unionen, all den tid de gjerne bruker EUs handlingslammelse p\u00e5 f.eks. forsvars- og utenriksomr\u00e5det som argument. Men ta mitt omr\u00e5de, den sv\u00e6rt viktige kultur- og kunnskapssektoren, som eksempel. I Norge foreg\u00e5r det meste av bok- radio- og fjernsynsproduksjonen innen fem kilometers radius av Regjeringsbygget. Jeg ser gjerne at du dokumenterer at det samme er tilfelle med Br\u00fcssel.\n\n3. \u00d8ystein Lid says:\n \n 07/03/2008 at 13:14\n \n Det er mogeleg eg misforst\u00e5r, men eg har vanskeleg for \u00e5 sj\u00e5 at EU-medlemskap skulle f\u00f8ra til at Aschehoug eller NRK opnar ei avdeling i indre Eidfjord. Eller kvifor det skulle vera ynskjeleg. Eg skj\u00f8nar heller ikkje at tilh\u00f8va i kultur- og kunnskapsbransjen har s\u00e5 mykje med sentralisering av makt \u00e5 gjera.\n \n Problemet, slik eg ser det, m\u00e5 jo vera at Brussel lagar ei mengd direktiv som skal gjelda for alle, uavhengig av regionale tilh\u00f8ve. Slik at besten min berre f\u00e5 lov \u00e5 eiga 3 fiskegarn. Eller datalagrings-direktivet. I tillegg jobbar jo EU no for \u00e5 snikinnf\u00f8ra EU-grunnlova ved \u00e5 gi han eit nytt namn, Lisboa-kontrakten, som vil medf\u00f8ra end\u00e5 sterkare sentralisering. Skilnaden er berre at den nye versjonen er skreddersydd for \u00e5 unng\u00e5 folker\u00f8ysting\\! Traktaten vil medf\u00f8ra at mellom 60 og 100 prosessar som tidlegare l\u00e5g under dei enkelte medlemslanda sin autoritet, no vert overf\u00f8rt til EU. Les denne Dag og Tid-artikkelen og bli forskrekka.\n\n4. Eirik says:\n \n 07/03/2008 at 16:42\n \n \\> Eg skj\u00f8nar heller ikkje at tilh\u00f8va i kultur- og kunnskapsbransjen \n \\> har s\u00e5 mykje med sentralisering av makt \u00e5 gjera.\n \n Ah, s\u00e5 du mener rett og slett at makt ikke har noe med kunnskaps-, kultur- og meningsproduksjon \u00e5 gj\u00f8re? At det er ubetydelig i den store sammehengen at alle riksdekkende og meningsb\u00e6rende medier, fra VG til Klassekampen, holder til i Oslo? Jaja, jeg er dypt uenig med deg i den analysen, og jeg vet at mange i Bergen, Stavanger og for den saks skyld Kirkenes vil st\u00f8tte meg i det synet. Jeg har ikke p\u00e5st\u00e5tt at det er grunnlag for et Aschehoug i Eidfjord, men det er i h\u00f8yeste grad befolkningsmessig og kulturelt grunnlag for det i Bergen. At det likevel ikke eksisterer, er et stort tap for landet i mine \u00f8yne, for ikke \u00e5 si en falitterkl\u00e6ring over ti\u00e5r med distrikts- og regionalpolitikk.\n \n Ad Dyret i Br\u00fcssel: datalagringsdirektivet er en idiotisk id\u00e9 (jeg skal blogge om det i n\u00e6r framtid), p\u00e5 den annen side er EUs kamp mot Microsoft-monopolet av enorm verdi for databrukere verden over. Fiskegarndetaljstyring er kanskje t\u00e5pelig, men kontinentvide standarder (som euroen) er gjennomg\u00e5ende en smart id\u00e9 (selve hoved\u00e5rsaken til at USA fungerer som \u00f8konomisk entitet, f.eks.). EU-kommisjon og -parlament er i s\u00e5 m\u00e5te som regjering og storting eller for den saks skyld mitt lokale kommunestyre \u2013 de gj\u00f8r vedtak som b\u00e5de begeistrer og forskrekker, ofte p\u00e5 tilsynelatende sviktende grunnlag (jeg har snakket med nok stortingsrepresentanter til \u00e5 bli beh\u00f8rig skremt, for \u00e5 si det slik).\n \n I mine \u00f8yne er det et stort feilgrep \u00e5 ikke kj\u00f8re folkeavstemninger p\u00e5 Lisboa-prosessen, selv om jeg ikke tror det f\u00f8rer oss like lukt i ulykka av den grunn. Det er sant \u00e5 si liten grunn til \u00e5 sette seg p\u00e5 noen h\u00f8y hest, all den tid det jo faktisk bare er et europeisk demokrati som har et system for temmelig konsekvent \u00e5 ta folket med p\u00e5 r\u00e5d i alle viktige (alts\u00e5 ikke bare EU-relaterte) saker. Det demokratiet er ikke Norge.\n \n Til slutt poenget jeg tok utgangspunkt i: regionaliseringen. Skal regionalisering ha en realistisk funksjon, m\u00e5 den inneholde noe mer enn et ullent krav om at hvert omr\u00e5de beholder \"sin\" del av nasjonalformuen (70 % til Vestlandet if\u00f8lge Aarebrot). Regionalisering m\u00e5 gi regionene st\u00f8rre handlekraft, og i v\u00e5r tid vil det si st\u00f8rre muligheter til \u00e5 samarbeide over landegrensene. Innen nasjonalstatens rammer m\u00e5 man g\u00e5 veien om institusjoner i hovedstaden, innen et grensel\u00f8st system med felles standarder vil regioner i teorien (og i \u00f8kende grad i praksis) kunne knytte n\u00e6re forbindelser med utenlandske handelspartnere uten \u00e5 involvere verken sentralregjeringen eller Br\u00fcssel.\n \n I et slikt perspektiv er det godt mulig \u00e5 se for seg en vestlandsregion som orienterer seg mot vest i en helt annen grad enn i dag. Debatten i Skottland har i perioder avspeilt dette synspunktet, og forklarer i stor grad hvorfor det skotske nasjonalistpartiet er s\u00e5 EU-vennlig. Fra et skotsk perspektiv vil en eventuell uavhengighet medf\u00f8re at man raskt m\u00e5 bygge b\u00e5nd til andre land og regioner enn England, og da finnes det intet bedre rammeverk for det enn grensel\u00f8sheten, fellesstandardene og fellesvalutaen som EU kan tilby.\n \n Neida, jeg tror ikke dette er en visjon som deles av st\u00f8rre grupper av befolkningen p\u00e5 Vestlandet. Men s\u00e5 er da situasjonen grunnleggende forskjellig: Vestlandet har i praksis aldri opplevd nasjonen som \"folkenes fengsel\", slik skottene har. Den eneste gruppen i Norge som har opplevd virkeligheten slik (samene), er s\u00e5 liten at vi stort sett har kunnet ignorere den.\n\n5. Stig A. says:\n \n 07/03/2008 at 17:34\n \n Eh.\n \n EUs b\u00e6rende grunnprinsipp er subsidiaritet (sjekk wikipedia), hvilket er er mer eller mindre synonymt med desentralisering i praksis, s\u00e5 du er nok p\u00e5 rett spor her Eirik :) Direktiv er et virkemiddel laget n\u00f8yaktig for \u00e5 kunne ha en lokal tilpasning (motsatt en lov eller en regulering, hvor alt blir likt).\n \n Om prinsippene alltid fungerer s\u00e5 bra for den lokale tilpasningen og selvstyret i praksis er jo en annen sak man kan diskutere, men prinsipp og lov er veldig klar pro \u00f8kt regionalt selvstyre, og regionene er stort sett vesentlig mer pro-EU enn hovedstedene s\u00e5nn ellers i Europa.\n \n Uansett: Vestlandet er for forlengst etablert sammen med de andre regionene i Brussel med et \"kontor\", hvor de symbolsk nok deler kontor med Skottland for tiden. Norge ligger noen etasjer unna i samme bygg under sitt tempor\u00e6re ombyggingseksil, men vanligvis deler Norge og Vestland kontor med Statoil, og hvor symbolsk det er kan man jo spekulere i selv.\n\n6. Eirik says:\n \n 07/03/2008 at 17:50\n \n Uff ja, hvordan kunne jeg glemme subsidiariteten\\! Ser for\u00f8vrig at Aarebrot m\u00f8ter politisk motstand, men at alle vestlandsrepresentanter som uttaler seg er enige i at regionen b\u00e6rer resten av landet p\u00e5 ryggen. Sponheim er som vanlig genial:\n \n > *\"Men jeg tror ikke vi vil f\u00e5 et slikt parti. Jeg tror det ligger i vestlendingenes natur \u00e5 akseptere at vi skal f\u00f8 andre, og ikke karre til oss. Vi er et n\u00f8kternt og selvstendig folkeferd som ikke er s\u00e5 avhengige av andre som andre landsdeler.\"*\n\n7. Avil says:\n \n 08/03/2008 at 01:04\n \n Eg kjenner meg litt delt. Eg er enig i at Frank Aarebrot seier mykje dumt, og at Lars Sponheim ikkje framst\u00e5r som nokon representant for eit audmjukt og sj\u00f8lvutslettande folkeferd. \n Men samstundes er det vel ikkje heilt feil at Vestlandet st\u00e5r for mykje av verdiskapinga, og samstundes har f\u00e5tt mindre enn andre landsdelar n\u00e5r det gjeld sjukehus og vegutbyggingar?\n\n8. Eirik says:\n \n 08/03/2008 at 09:14\n \n Avil: Problemet med Aarebrots og Sponheims utgangspunkt er at man vil h\u00f8re akkurat det samme i andre deler av landet. I Oslo er det bred enighet om at byen er nettoeksport\u00f8r av skattemidler, ditto i Nord-Norge. Joda, det bygges for lite veier og broer vestp\u00e5. Men Oslo har massiv underbemanning av politi, en skolesektor med sterkt behov for oppussing og en nedslitt infrastruktur. Uavhengig av sannhetsgehalten i utsagnet, er det umulig \u00e5 se for seg en situasjon der en region av landet uten videre g\u00e5r med p\u00e5 at en annen har fortjent mye st\u00f8rre deler av felleskassa.\n \n At en stor del av landets eksportinntekter stammer fra produkter som tas opp utenfor kysten av Vestlandet er det ingen tvil om, men det er viktig \u00e5 minne om at oljen ble funnet p\u00e5 *norsk* kontinentalsokkel, utviklingen av oljesektoren er blitt sikret av politikere, forskningsmilj\u00f8er og private selskaper fra hele landet, og suvereniteten til sokkelen er konsekvent blitt forsvart av landets representanter, ikke vestlandets. Jens Evensen, som mer enn noen er ansvarlig for at vi i det hele tatt fikk en nasjonal oljeindustri, var Oslogutt s\u00e5 god som noen. Jeg skal gjerne se regnestykket hvor innsatsen til resten av Norge blir kompensert, f\u00f8r Vestlandet sitter igjen med \"sin\" rene andel.\n \n Det andre problemet er at argumentet baserer seg p\u00e5 simplistisk \u00f8konomisk tenkning. I bunnen ligger \u00e5penbart ideen om at det er r\u00e5vareproduksjon (i dette tilfellet olje og fisk) som er den \"virkelige\" produksjonen. Aarebrot er (forh\u00e5pentligvis) smart nok til \u00e5 bruke begrepet \"nasjonalformuen\" og ikke BNP f.eks., fordi han vet at 70 % av BNP ikke genereres i vestlandfylkene. Skal man tolke Sponheims selvh\u00f8ytidelige sm\u00e5brukerperspektiv rett, bidrar kunnskaps- og kulturindustri, offentlig sektor og finanssektoren ikke med reelle \u00f8konomiske verdier. Og slike som jeg bidrar selvsagt ikke med noe \u00f8konomisk, men fungerer som snyltere p\u00e5 alle de \u00e6rlige sliterne ute p\u00e5 havet\u2026 ;-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d23b91e5-3e2c-4969-a303-2506696da579"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/London_School_of_Economics", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00156-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:10:06Z", "text": "**London School of Economics and Political Science**, som regel kalla **London School of Economics** og forkorta **LSE**, er eit spesialuniversitet^(\\[1\\]) i London, knytt til University of London. Det ligg i Houghton Street i det sentrale London, tvers over Aldwych og ved sida av Royal Courts of Justice. LSE er ein av verdas leiande samfunnsvitskaplege institusjonar og blir rangert som eit av dei beste universiteta i verda^(\\[2\\]). Studieprogramma omfattar b\u00e5de \u00f8konomi, andre samfunnsvitskapar og jus.\n\nDen nasjonale unders\u00f8kinga *Research Assessment Exercise* i 2008 viste at LSE kom p\u00e5 delt andreplass (saman med Oxford), og var Storbritannias beste universitet innan bl.a \u00f8konomi, antropologi, jus og Europastudium. Ei anna unders\u00f8king plasserte LSE som beste forskingsuniversitet i Storbritannia. I f\u00f8lgje unders\u00f8kinga var 35\u00a0% av dei vitskapleg tilsette forskarar i verdsklasse, mot 32\u00a0% for Oxford og Cambridge.\n\nSkulen er mellom anna kjent som sentral innan utviklinga av sosialantropologi. Kjende personar innan faget, som t.d. Maurice Bloch og Jonathan Parry har arbeidd der.\n\nPolitisk har studentmassen ved LSE pleidd \u00e5 vere meir venstreorientert enn tilfellet er ved andre eliteuniversitet som Oxford og Cambridge, men dette endra seg p\u00e5 1960-talet d\u00e5 den d\u00e5verande rektoren Walter Adams freista \u00e5 endre p\u00e5 dette. Anthony Giddens, tidlegare rektor ved LSE, blir rekna som skaparen av Third Way-filosofien som har vorte f\u00f8lgt av Tony Blair og Bill Clinton.\n\nStudentmassen ved LSE er sv\u00e6rt internasjonalt samansett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1a7923f-1760-49b6-a289-0d0238349bca"} +{"url": "http://www.altshop.no/256-abalone-shell-large", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00152-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:34Z", "text": " - \n\n# Abalone Skjell - Stor - Large\n\n## Detaljer\n\nMange liker \u00e5 bruke disse skjellene som en naturlig beholder for \u00e5 brenne salvie, cedar og andre urter.\u00a0 De gj\u00f8r smudging sikrere siden de er brannsikre, du m\u00e5 aldri la p\u00e5tente gjenstander ligge p\u00e5 et underlag som ikke er brannsikkert\\!\u00a0\n\nSkjellene er ogs\u00e5 vakre og dekorative, de utgj\u00f8r en nydelig pyntegjenstand i seg selv.\n\n9. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7ffd896-9ec7-4c74-8229-94dd9281c667"} +{"url": "http://www.sorlandet-feriesenter.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00076-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:16:32Z", "text": "Norges solkyst\\!\n\nHavgl\u00f8tt kafe\n\nS\u00f8rlandet Feriesenter har en idyllisk beliggenhet ned mot Sandnesfjorden, midt mellom trehusbyen Ris\u00f8r og \u00f8yperlen Lyng\u00f8r. \n \nV\u00e5rt dusjrom for barn har g\u00f8yale figurer, er ordentlig tilrettelagt og er blitt veldig popul\u00e6rt. \n \nN\u00e5 har vi \u00e5pnet ett nytt og enda kulere barnerom i v\u00e5rt nye sanit\u00e6ranlegg under bassengene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd030eb8-8ef1-441a-bdd8-946118fbdc9d"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g293734-d3451887-Reviews-Palais_de_l_O-Marrakech_Marrakech_Tensift_El_Haouz_Region.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00115-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:25:22Z", "text": "Beliggenhet: Marokko \\> Marrakech-Tensift-El Haouz Region \\> Marrakech\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 1\u00a0038\u00a0kr - 2\u00a0050\u00a0kr \n\nHotellklasse:5 stjerne \u2014 Palais de l'O 5\\*\n\nAntall rom: 20\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Travelocity, Cheap Tickets, Hotels.com, Orbitz, TripOnline SA og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Palais de l'O. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e1b78d8-ab9f-412d-962c-78b243f28ec6"} +{"url": "http://www.nrk.no/sport/fortsatt-stor-motstand-mot-oslo-ol-1.11381809", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00244-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:29:44Z", "text": "# Fortsatt stor motstand mot Oslo-OL\n\nMostanderne av Oslo 2022 er forel\u00f8pig ikke smittet av OL-feber, viser NRKs ferske gallup, utf\u00f8rt av Norstat.\n\n\n\n\n\nJournalist\u00a0 Bj\u00f8rnar Hjellen @bjornarhjellen\n\n\n\nJournalist\u00a0 Anne Rognerud\n\n - Mer om Vinter-OL 2022\n\n Publisert 04.02.2014, kl. 12.35\n\nDet er kun f\u00e5 dager igjen til vinter-OL i Sotsji begynner, men forel\u00f8pig ser det ikke ut til at dette har p\u00e5virket nordmenns holdninger til et OL p\u00e5 hjemmebane.\n\n\n\nNRKs ferske OL-gallup viser nemlig et fortsatt flertall mot \u00e5 arrangere vinter-OL i Oslo i 2022.\n\n**55 prosent av de spurte svarer nei til et OL i Oslo i unders\u00f8kelsen, som ble foretatt i l\u00f8pet av forrige uke (27.1 - 2.2).**\n\n38 prosent har svart ja, mens sju prosent ikke har tatt stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let. I overkant av 1000 personer ble intervjuet i forbindelse med m\u00e5lingen.\n\n - *Se tall fra gallupen i h\u00f8yremargen\\!*\n\n## \u2013 Har en utfordring\n\nNRK og Norstat har gjennomf\u00f8rt flere OL-galluper, og den siste unders\u00f8kelsen for februar viser at det er sm\u00e5 endringer p\u00e5 landsbasis. \n \nMotstanden mot OL-planene i Oslo holder seg med andre ord oppe, til tross for at Oslo-OL i 2022 fikk best\u00e5tt i kvalitetssikringsrapporten som nylig ble lagt frem.\n\nI den forrige m\u00e5lingen, som ble utf\u00f8rt i november, var 53 prosent av de spurte imot et OL i Oslo i 2022, mens 40 prosent svarte ja.\n\nI en tilsvarende meningsm\u00e5ling utf\u00f8rt i august var 54 prosent mot.\n\nDirekt\u00f8r for Oslo 2022, Eli Grimsby erkjenner at ja-andelen skulle ha v\u00e6rt h\u00f8yere.\n\n**\u2013 Jeg tenker at vi har en utfordring i \u00e5 reise land og strand rundt for \u00e5 fortelle om konseptet v\u00e5rt, sier hun.**\n\n## Massiv motstand i nord\n\nHoved\u00e5rsaken er motstanden i Nord-Norge, der motstanden mot et OL i Oslo har v\u00e6rt sv\u00e6rt stor hele tiden.\n\nLedelsen i OL 2022 har nemlig fremdeles en jobb \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 overbevise resten av landet, og da spesielt Nord-Norge, der motstanden mot et OL i Oslo har v\u00e6rt sv\u00e6rt stor hele tiden.\n\n**Hele 79 prosent av de spurte fra Nord-Norge svarer nei i NRKs februar-m\u00e5ling. Det er en \u00f8kning fra 73 prosent fra den forrige m\u00e5lingen i november.**\n\n## Ogs\u00e5 nei-flertall i Oslo\n\nI forbindelse med stortingsvalet 2013 stemte oslobefolkingen ja til et OL i Oslo i 2022.\n\nN\u00e6rmere 173.000 av hovedstadens innbyggere stemte ja, mens 141.000 stemte nei. Men i Norstats tall for Oslo er det nei-siden som har flertall (49 prosent).\n\n**Det er omtrent samme resultat som i november (48 prosent), men betraktelig lavere enn i august-m\u00e5lingen i fjor da 57 prosent svarte at de var imot OL.**\n\nTall for resten av landet (vet ikke-andelen er ikke tatt med):\n\n - Midt-Norge:Ja: 38 prosent/Nei: 54 prosent.\n - Vestlandet: Ja: 32 prosent/Nei: 58 prosent\n - \u00d8stlandet: Ja: 46 prosent/Nei: 48 prosent\n - S\u00f8rlandet inkl Telemark: Ja: 41prosent/Nei: 57 prosent\n\nFremdeles er det de yngste som er mest positiv til OL-planene. Det er sm\u00e5 forskjeller mellom kvinner og menn i unders\u00f8kelsen.\n\nGrimsby understreker at tallene i unders\u00f8kelsen ikke er nedsl\u00e5ende sammenliknet med andre s\u00f8kerland.\n\n\u2013 Jeg tror f\u00f8rst og fremst at dette bygger p\u00e5 en kjerne p\u00e5 rundt 40 prosent som er positive. Sammenlignet med veldig mange andre land er det ganske h\u00f8yt. Men vi \u00f8nsker \u00e5 komme h\u00f8yere, vi \u00f8nsker at folk skal se at dette er for landet v\u00e5rt, sier hun.\n\n## Videre fremdrift for OSLO 2022\n\nPunktvis oversikt over hva som skjer videre i OL-prosessen:\n\n - 14\\. mars 2014: Siste frist for at Oslo kommune m\u00e5 sende forel\u00f8pig s\u00f8knad til IOK om \u00e5 f\u00e5 arrangere OL i 2022.\n - H\u00f8sten 2014: Stortinget m\u00e5 behandle s\u00f8knaden om statsgaranti i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2014.\n - Januar 2015: Samtlige kandidatbyer m\u00e5 levere ferdig utarbeidet s\u00f8knad til IOK.\n - 31\\. juli 2015: IOK kunngj\u00f8r hvem som f\u00e5r arrangere vinter-OL i 2022. \n\n\n\n \n Publisert 04.02.2014, kl. 12.35\n\n### Fakta om gallupen\n\nDet er spurt i overkant av 1000 personer i forbindelse med gallupen.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let som er stilt er: \u00abB\u00f8r Norge s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 arrangere vinter-OL i Oslo 2022?\u00bb\n\nUndes\u00f8kelsen er utf\u00f8rt av Norstat.\n\n### Tallene fra gallupen\n\nTallene fra NRKs m\u00e5ling i november 2013 st\u00e5r i parentes.\n\n## Seln\u00e6s ut p\u00e5 b\u00e5re etter hodeskade\n\nTRONDHEIM/OSLO (NRK): Ole Kristian Seln\u00e6s' (21) p\u00e5dro seg en stygg hodesmell mot Steaua, men stortalentet sendes ikke til sykehus.\n\nAv Sindre Murtnes og Petter Moen Nilsen\n\n\n\n## Hareide om Zlatan-m\u00f8te: \u2013 En liten sagahistorie\nMalm\u00f6 fikk sitt store \u00f8nske oppfylt: Klubblegenden Zlatan Ibrahimovic (33) kommer p\u00e5 bes\u00f8k.\n\nAv Sindre Murtnes og \u00d8ystein Fossum\n\n\n\n## Rekdal: \u2013 Molde vil f\u00e5 det blytungt\n\nKjetil Rekdal mener Standard Li\u00e8ge er et helt annet lag p\u00e5 hjemmebane. Dermed vil kanskje Molde 2-0-ledelse ikke v\u00e6re nok til avansement i Europaligaen.\n\nAv \u00d8ystein Fossum og Bj\u00f8rnar Hjellen\n\n 27\\. august 2015 kl. 19:00\n \n ## Messi k\u00e5ret til \u00e5rets spiller\n \n Barcelonas Lionel Messi er k\u00e5ret til \u00e5rets spiller i Europa av UEFA. Argentineren vant i konkurranse med Real Madrids Ronaldo og lagkamerat Luis Su\u00e1rez.\n \n \n \n ## Trekningen over\n \n Se gruppene i egen melding nedenfor. N\u00e5 blir snart \u00e5rets spiller 2014/15 k\u00e5ret. De tre nominerte er Lionel Messi, Ronaldo og Luis Su\u00e1rez.\n \n 27\\. august 2015 kl. 18:37\n \n ## Malm\u00f6 m\u00f8ter Zlatan\n \n \u00c5ge Hareide og det \u00abnorske teamet\u00bb i Malm\u00f6 m\u00f8ter knallhard motstand i mesterligean. Laget m\u00f8ter b\u00e5de Real Madrid og Paris St Germain. Malm\u00f6-gutten og verdensstjernen Zlatan spiller for det franske hovedstadslaget.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "16175099-6e49-4793-8464-5397dac3af55"} +{"url": "http://www.agoda.com/nb-no/nh-berlin-mitte/hotel/berlin-de.html?asq=5VS4rPxIcpCoBEKGzfKvtOfBVirhLyw0Zgiam9TpAhnz5dlHMb9UcnH6ug%2bxvdIZ&setcookienew=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00152-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:25:03Z", "text": "Skynd deg - begrenset tilgjengelighet\\! \n\n**\u00a0** Beskrivelse av Hotell\n\nVed \u00e5 tilby kvalitets overnatting i en sightseeing, shopping, kultur bydel i Berlin, gj\u00f8r NH Berlin Mitte til et popul\u00e6rt valg for b\u00e5de forretningsreisende og fritidsreisende. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Som et fristed for hvile og avslapning, tilbyr hotellet komplett gjenoppladning, bare noen skritt fra byens mange attraksjoner, som Museum fur Kommunikation Berlin, Ireland Embassy, CheckPoint Charly Berlin Border Crossings. \n \nFasiliteter og tjenester tilgjengelig ved NH Berlin Mitte sikrer gjester et hyggelig opphold. Hotellet har mange fasiliteter p\u00e5 eget omr\u00e5de som kan tilfredsstille selv den mest kresne gjest. \n \nAtmosf\u00e6ren ved NH Berlin Mitte gjenspeiles p\u00e5 alle rom. tr\u00e5dl\u00f8st Internett (gratis), r\u00f8ykfrie gjesterom, klimaanlegg, oppvarming, skrivebord er bare noen av fasilitetene som finnes over hele hotellet. Hotellets rekreasjonsfasiliteter, som inkluderer treningssenter, badstue, spa, massasje, dampbad, er designet for hverdagsflukt og avslapping. N\u00e5r du er p\u00e5 jakt etter komfortabel og praktisk innkvartering i Berlin, blir NH Berlin Mitte ditt andre hjem.\n\n**\u00a0** Regler ved Hotell\n\nWhen booking for 9 or more rooms, different policies and additional supplements may apply. \n \nLate check-out is available free of charge on Sundays until 05:00 PM. \n \n \n**Barn og ekstra senger:**\n\nSpedbarn 0-1\u00e5r\n\nBor gratis i eksisterende seng. Merk, hvis du trenger en barneseng kan det p\u00e5l\u00f8pe flere avgifter.\n\nBarn 2-3\u00e5r\n\nM\u00e5 benytte en ekstra seng\n\nGjester over 3 \u00e5r er \u00e5 regne som voksne.\n\nEkstra senger avhenger av romtypen du velger, sjekk reglene for hvert rom for mer informasjon.\n\n \nFor bestillinger av mer enn 5 rom, er det mulig andre regler regler og tillegg gjelder.\n\n \n**\u00a0** Nyttig informasjon\nGjester :\n\n| | | |\n| -------------------- | ----------------------------------------------------- | ------- |\n| Rom: | Voksne: | Barn: |\n| 1 2 3 4 5 6 7 8 9 9+ | 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 | 0 1 2 3 |\n\nEkstra rabatt direkte fra hoteller, flere tusen lokaltilbud som ikke er tilgjengelige andre steder p\u00e5 Internett. Gratis netter, gratis oppgraderinger, spesialtilbud til morgenfugler og restplasser til rabatterte priser helt frem til avreisedagen\\! \n \n**Skriv inn dine reisedatoer** i s\u00f8keboksen til venstre for \u00e5 se hvilke ekstrarabatter som er tilgjengelige, i tillegg til v\u00e5re daglige garantert laveste priser.\n\n \nKunder liker denne typen hotell p\u00e5 grunn av:\n\n**** N\u00e6rmeste transport:**\n\n - **Stadtmitte Underground Railway Station (0.2 Km / 3 minutts gange)\n\n**** Omr\u00e5det anbefales for:**\n\n - **kultur\n - **shopping\n - **sightseeing\n\n**** Avstand til flyplass:**\n\n - **Berlin-Tegel flyplass (8.6 Km)\n - **Berlin-Sch\u00f6nefeld flyplass (17.2 Km)\n\n****Kommentarer fra kundene:**\n\n - ** \"Sentral beliggenhet\" , \"Vennlig personale\" , \"Meget ren\"\n\n****Topp attraksjoner i omr\u00e5det:**\n\n - **Friedrichstrasse (0.2 Km / 3 minutts gange)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f6b39bb-1393-4181-88c0-504c8ac79b20"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hospitalskirken", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00072-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:37:08Z", "text": "laftet t\u00f8mmerkirke\n\n **Hospitalskirken p\u00e5 Commons**\n\n**Hospitalskirken** er en kirke i Trondheim. Kirken har alltid h\u00f8rt til Trondhjems Hospital. Den ble bygget i 1705 og erstattet en middelalderkirke p\u00e5 samme sted. Den er den f\u00f8rste av Norges vel 60 oktogonale t\u00f8mmerkirker. Kirken er tegnet av Johan Christopher Hempel som bl.a. ogs\u00e5 har st\u00e5tt ansvarlig for Trondheims Bakke kirke p\u00e5 M\u00f8llenberg.\n\nHospitalskirken var trolig forbilde for Norddal kirke p\u00e5 Sunnm\u00f8re etter at byggmesteren for Norddal kirke i \u00abn\u00e6rheten\u00bb av Trondheim hadde funnet en kirke han likte.^(\\[1\\])\n\nHvitmalt kirke i 1898 (foto fra Trondheim byarkiv)\n\nMiddelalderkirken vet man lite om. I begynnelsen av 1700-tallet ble den beskrevet som meget forfallent og \u00abbr\u00f8stfeldig\u00bb. Man begynte i borgerskapet \u00e5 samle inn penger til et nybygg og fikk med kongelig befalning fra 20. januar 1705 tillatelse til det. Tre tegninger fulgte kongens brev, to av mer tradisjonell utforming som korskirke og Hempels barokkirke med et stort \u00e5ttekantet kirkerom og store vindusflater. Det store luftige rommet m\u00e5 ha v\u00e6rt sv\u00e6rt forskjellig fra de ofte trange og m\u00f8rke middelalderkirkene folk var vant til. Til det \u00e5ttekantede hovedrommet slutter det seg to kvadratiske rom i \u00f8st (koret) og vest (langhuset). Bygget skulle ogs\u00e5 tilfredsstille en hospitalskirkes spesielle behov og hadde plass for de syke i kirkerommet. Plass for de spedalske hadde man funnet i langhusets andre etasje som var \u00e5pnet mot hovedrommet. Rivingen av den gamle kirken startet i juni 1705 og 19. august stod r\u00e5bygget ferdig. Kirken ble tatt i bruk rundt m\u00e5nedskiftet april/mai 1706.\n\nBevart fra den gamle kirken er d\u00f8ren i vest og deler av kirkespiret. Dessuten er altertavlen og prekestolen fra ca. 1640 og har alts\u00e5 v\u00e6rt brukt i middelalderkirken.\n\n\n\nInteri\u00f8r ca. 1965 (usikkert \u00e5r, ukjent fotograf)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86923d1e-af3e-4e17-8878-af37052fd761"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g190454-d528632-Reviews-Hotel_Pension_Bleckmann-Vienna.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00298-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:12:54Z", "text": "Hotellklasse:3 stjerne \u2014 Hotel-Pension Bleckmann 3\\*\n\nAntall rom: 27\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Travelocity, Priceline, Odigeo, Venere, Agoda, HotelTravel.com og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Hotel-Pension Bleckmann. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n - Ogs\u00e5 kjent som: \n Bleckmann Hotel Vienna\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Hotel-Pension Bleckmann og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec2f5eec-24b6-446a-bb7b-15a6810e3f0f"} +{"url": "http://www.ba.no/naringsliv/kroppsspraket-avslorer-deg/s/1-41-5624162", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00028-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:34Z", "text": "# Kroppsspr\u00e5ket avsl\u00f8rer deg\n\n Publisert: 07. juli 2011, kl. 13:46 Sist oppdatert: 16. juli 2011, kl. 11:01 \n\nF\u00f8r du g\u00e5r i ditt neste jobbintervju, b\u00f8r du pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 kontroll over kroppsspr\u00e5ket.\n\n\n\nDet er nemlig ikke bare det du sier som blir lagt merke til under intervjuet. Kroppsspr\u00e5ket avsl\u00f8rer deg. Det er rett og slett en viktig del av det du kommuniserer i en intervjusituasjon.\n\nDet svenske karrierenettstedet Shortcut har samlet flere tips om kroppsspr\u00e5k og jobbintervjuer. Her er noen av de viktigste:\n\n## H\u00e5ndtrykk\n\nDet f\u00f8rste den som skal intervjue deg m\u00f8ter, er h\u00e5ndtrykket ditt.\n\nDu b\u00f8r s\u00e5 avgjort ikke stikke fram en svett og fuktig h\u00e5nd n\u00e5r du kommer til jobbintervjuet.\n\nDet signaliserer at du enten er supernerv\u00f8s, up\u00e5litelig eller lite glad for \u00e5 treffe intervjueren.\n\nDerfor: T\u00f8rk godt av deg p\u00e5 hendene f\u00f8r du g\u00e5r inn til intervjuet.\n\n## Hva med hendene?\n\nHva skal jeg gj\u00f8re med hendene? Det er ett av de vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5lene for mange jobbs\u00f8kere.\n\nIf\u00f8lge psykologen Laurance Stybel er dette avhengig av hvem som intervjuer deg.\n\nHar bedriften der du s\u00f8ker jobb, brukt ord som som \u00abraskt og effektivt\u00bb i stillingsannonsen, kan det v\u00e6re smart \u00e5 gestikulere litt armer og hender n\u00e5r du snakker.\n\nHar firmaet derimot brukt ord som \u00abp\u00e5litelig og n\u00f8yaktig\u00bb b\u00f8r du heller satse p\u00e5 \u00e5 la hendene ligge stille i fanget.\n\n## Ikke ber\u00f8r leppene\n\nHvis du ber\u00f8rer leppene under intervjuet, kan det v\u00e6re et tegn p\u00e5 at du fors\u00f8ker \u00e5 lure intervjueren. Det mener i all fall pokerproffen Mike Caro.\n\nHan har to tips for den som vil virke \u00e6rlig under intervjuet: Enten viser du h\u00e5ndflatene dine i l\u00f8pet av intervjuet eller du legger h\u00e5nden p\u00e5 hjerte n\u00e5r du sier noe viktig.\n\n## Korslagte armer\n\nMen du b\u00f8r definitivt ikke sitte med korslagte armer n\u00e5r du intervjues.\n\nIf\u00f8lge Jody Swartzwelder, som har jobbe med studentrekruttering i Dallas i USA, signaliserer nemlig det at du er b\u00e5de usikker og lite fleksibel. (ANB)\n\n*Flere gode r\u00e5d om hva du b\u00f8r \u2013 og ikke b\u00f8r \u2013 gj\u00f8re under jobbintervjuet finner du her.*\n\n \n 17\\. april 2011, kl. 12:29\n\n - ### Ikke skryt i jobbintervjuet\n \n 20\\. januar 2011, kl. 09:51\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f5bddd1-a5ae-4990-a996-d0ff802d9931"} +{"url": "http://milchschaumdesign.blogspot.com/2010_06_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00331-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:17Z", "text": "## Tuesday, June 22, 2010\n\n### dr\u00f8mmen om en trearmet f\u00f8lgesvenn\n\n\n\n\n\nEi hel helg for meg selv, i Oslo p\u00e5 bes\u00f8k hos s\u00f8stra mi. Bare s\u00e5 synd at tida g\u00e5r s\u00e5 altfor fort\\! Det ble tid til shopping, kaffe, caf\u00e8, venninnebes\u00f8k (takk for omvisning p\u00e5 sykontoret ditt Camilla, og god kaffe med mer fra Mat og mer\\!), s\u00f8ndagsmarked (Birkelunden), iskaffe p\u00e5 en parkbenk, pizza til lunsj p\u00e5 Villa Paradiso (ute i sola\\!), avslapping p\u00e5 sofaen med moreller som tilbeh\u00f8r. Herlig\\! \nBildene er fra Birkelunden, og jeg kunne bare ikke la v\u00e6re \u00e5 ta bilder av de trearmede lampene. Jeg var ganske overrasket over at det var s\u00e5 mange til salgs p\u00e5 en og samme plass. De er sikkert svindyre, men fantastisk flotte\\! Spurte ikke etter pris, siden det var temmelig uaktuelt \u00e5 troppe opp p\u00e5 flyplassen med ei slik lampe som handbaggasje... \u00dc Kanskje jeg er heldig en gang, og kommer over ei slik lampe litt n\u00e6rmere hjemme en gang\\! \n \n*I hope that one day I will bee the lucky owner of a vintage lamp, like these from the flea market at Birkelunden in Oslo\\!*\n\n\n\nMed h\u00e5p om ei helg med godv\u00e6r har jeg funnet frem litt sommerlig inspirasjon fra Flickr. I helga har jeg en dr\u00f8m om \u00e5 f\u00e5 litt tid med symaskinen. Ja, ogs\u00e5 har jeg lenge dr\u00f8mt om \u00e5 lage sveler, faktisk helt siden Haust blogget om svelelaging en gang i mai. Sp\u00f8rs bare om ikke det m\u00e5 settes ut i livet n\u00e5 i helga\\! \nDet g\u00e5r ellers tregt p\u00e5 bloggefronten, men det bekymrer meg egentlig ikke s\u00e5 mye. Ser det er flere plasser blogginga g\u00e5r sakte. Det betyr jo ikke at det er lite som skjer, kanskje tvert imot, synes dagene g\u00e5r i et forrykende tempo\\! Men jeg \u00f8nsker ihvertfall dere som er innom her ei riktig god helg\\! \n \n*Some wonderful summer inspiration from other Flickr members\\! Have a nice weekend \u00dc*\n\n## Tuesday, June 1, 2010\n\n### sm\u00e5hekling\n\n\n\n \n\n\n \n\n\nJeg lar meg ofte inspirere av strikkem\u00f8nster, og denne lille saken er rett og slett en heklet kopi av den strikkede \"Vintage pixie hat\" fra boka Vintage knits for babies and toddlers. Den strikkede versjonen er veldig flott, og id\u00e8en er s\u00e5 enkel at alle kan klare det. Jeg heklet et rektangel etter m\u00e5l fra strikkem\u00f8nsteret, noe som viste seg \u00e5 bli alt for lite til Melkeskum Jr.'s hode, s\u00e5 da m\u00e5tte jeg lage en kant rundt, s\u00e6rlig i nedkanten. Men id\u00e8en er fortsatt genial synes jeg, og i en heklet versjon kan det nok l\u00f8nne seg \u00e5 hekle en kant rundt, slik at man kan tilpasse vidden og ta den litt inn i nakken (vurderer faktisk \u00e5 ta noen runder til, s\u00e5 den sitter tettere i nakken). Jeg liker tuppen opp\u00e5 hodet p\u00e5 slike luer\\!\u00a0Strikkem\u00f8nster er en stor inspirasjon til hekling for meg\\! Det finnes rett og slett alt for f\u00e5 spennende heklem\u00f8nster.\u00a0Hvor finner dere inspirasjon til kreative prosjekter? \n \n*This crocheted toddler hat was made after I saw the wonderful \"Vintage pixie hat\" from the book* Vintage knits for babies and toddlers*. The idea is so simple, and I love the knitted version\\! I often find that\u00a0knitting patterns are a great source of inspiration for crocheting. There are so many wonderful knitting patterns, but not so many crochet pattern (why is that?). What inspires your creative work?*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60616cf6-e8fe-40f9-8fb4-8b242b447503"} +{"url": "http://cdon.no/merchandise/classic_rock/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00125-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:24:49Z", "text": "# Rock and Roll Hall of Fame - Opp til 50%\n\nFor deg som bare elsker alt hva rockemusikk og rockeband er; n\u00e5 har vi tatt frem den hardeste og heteste kampanjen du kan finne\\! Velg og vrak blant dine favorittband og idoler, slik at du m\u00f8ter den kommende v\u00e5ren mer rocka enn noen sinne.\n\n\n\n\n\nAkkurat n\u00e5 har vi et skikkelig godt tilbud til alle sportfanatikere. Vi tilbyr halve prisen p\u00e5 kul sportmerchandise. Her finner du klubbdrakter, accesoarer og annen kul merchandise med ditt favorittlag. Alt med 50% rabatt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78e817e9-6cfe-496c-a857-d6fdcfc7c523"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Schr%C3%B6dingerligningen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00028-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:46:04Z", "text": "# Schr\u00f6dingerligningen\n\n**Schr\u00f6dinger-ligningen** er den ligningen som beskriver hvordan kvantemekaniske systemer utvikler seg med tiden. Den ble f\u00f8rst stilt opp i 1926 av den \u00f8sterrikske fysikeren Erwin Schr\u00f6dinger basert p\u00e5 betraktninger fra klassisk mekanikk. Bakgrunnen for dette var forslaget til den franske fysiker Louis de Broglie to \u00e5r tidligere om at partikler kunne tilordnes b\u00f8lgeegenskaper. Ligningen var derfor en konkret realisasjon av denne ideen og beskriver det som ofte blir kalt materieb\u00f8lger. Kort tid etterp\u00e5 viste Schr\u00f6dinger selv at den ga riktige verdier for spektrumet til hydrogenatomet. Snart viste det seg at den kunne med stor suksess brukes ogs\u00e5 til \u00e5 beskrive mer kompliserte atomer og molekyler.\n\nDette representerte begynnelsen p\u00e5 kvantemekanikken som dermed ogs\u00e5 ble kalt for b\u00f8lgememanikk beskrevet ved Schr\u00f6dinger-ligningen. Samtidig med at denne ble tatt i bruk, hadde den tyske fysiker Werner Heisenberg gitt en alternativ beskrivelse av kvantemekaniske fenomen hvor de klassiske variable ble erstattet med ikke-kommuterende operatorer. Det ble fort klart at denne beskrivelsen var ekvivalent med beskrivelsen til Schr\u00f6dinger. Da operatorene til Heisenberg kunne representeres som matriser, kalles denne formuleringen ofte for matrisemekanikk. En mer abstrakt formulering ble etter kort tid gitt av den engelske fysiker Paul Dirac som forente p\u00e5 en elegant m\u00e5te beskrivelsene til Schr\u00f6dinger og Heisenberg.\n\nI sitt opprinnelig arbeid fokuserte Schr\u00f6dinger p\u00e5 b\u00f8lgeligningen for en partikkel. For at denne skulle gi en riktig beskrivelse av hydrogenatomet, m\u00e5tte partikkelen bevege seg ikke-relativistisk. Det ble raskt klart at man kan ogs\u00e5 stille opp en Schr\u00f6dinger-ligning for mange ikke-relativistiske partikler som vekselvirker. Spesielt etter arbeiden til Dirac ble det klart at formen p\u00e5 den opprinnelige ligningen er generelt gyldig for *alle* kvantemekaniske systemer, ogs\u00e5 for relativistiske partikler og kvantefelt. Men selv om formen alltid er den samme, er inneholdet av ligningen vidt forskjellig i de forskjellige situasjoner.\n\nB\u00f8lgefunksjonen *\u03a8 = \u03a8(**x**,t)* til Schr\u00f6dinger er i alminnelighet et komplekst tall. Den er en abstrakt st\u00f8rrelse som gir informasjom om hvor en partikkel finnes. Mer n\u00f8yaktig, *\u03a8^(\\*)\u03a8* er sannsynligeten for \u00e5 finne partikkelen ved et bestemt sted og ved et bestemt tidspunkt som foresl\u00e5tt av den tyske fysiker Max Born kort tid etter at Schr\u00f6dinger fremla sin teori.\n\nFor en ikke-relativistisk partikkel med masse *m* som beveger seg i et potensial *V = V(**x**,t)\u2009*, er denne *sannsynlighetsb\u00f8lgen* styrt av Schr\u00f6dinger-ligningen\n\n\n\nHer er den reduserte Plancks konstant *\u0127 = h/2\u03c0\u2009* og *i* er den imagin\u00e6re enhet. Ligningen er en line\u00e6r, partiell differensialligning. Men i motsetning til vanlige b\u00f8lgeligninger som er av 2. orden i tiden, er denne av 1. orden i tiden. P\u00e5 h\u00f8yre side av ligningen opptrer **Hamilton-operatoren** for partikkelen som beskrives. Denne operatoren ser forskjellig ut avhengig av hvor mange partikler som inng\u00e5r i systemet, hvordan de vekselvirker eller hvilke variable som beskriver systemet. Men alltid har Schr\u00f6dinger-ligningen den samme formen\n\n\n\nhvor *\u03a8* er en generalisert b\u00f8lgefunksjon avhengig av de variable som inng\u00e5r i Hamilton-operatoren. Denne funksjonen vil i det mer generelle tilfellet ikke lenger v\u00e6re en enkelt b\u00f8lge, men m\u00e5 heller kalles en kompleks **sannsynlighetsamplitude** der *\u03a8^(\\*)\u03a8* gir sannsynligheten for \u00e5 observere systemet i en tilstand med bestemte egenskaper.\n\nSchr\u00f6dinger-ligningen kan ikke utledes fra klassisk fysikk eller mer kjente, fundamentale lover. Den beskriver noe helt nytt som tilh\u00f8rer en mikroskopisk verden som vi i utgangspunktet har vanskeligheter med \u00e5 fatte og gj\u00f8re forst\u00e5elig. Det er p\u00e5 samme m\u00e5te som i klassisk mekanikk hvor alt kan forklares ved mekaniske lover som oppst\u00e5r fra et fundamentalt virkningsprinsipp. Hvor dette kom fra, visste man opprinnelig ikke. Men i dag vet vi at dette er en konsekvens av den underliggende kvantemekanikken hvor Schr\u00f6dinger-ligningen danner fundamentet.\n\nMen man kan *sannsynliggj\u00f8re* formen p\u00e5 Schr\u00f6dinger-ligningen ved betraktninger basert p\u00e5 klassisk fysikk. Det enkleste er \u00e5 f\u00f8rste betrakte en fri partikkel med masse *m* og impuls **p** har energi *E = p\u00b2/2m\u2009*. Impulsen *p* er konstant for en fri partikkel. Inspirerert av dualiteten til lys som noen ganger kan beskrives som b\u00f8lger og noen ganger som partikler, foreslo de Broglie at kanskje kunne en materiell partikkel som et elektron beskrives som en b\u00f8lge. Som for et foton skulle den ha en frekvens gitt ved *\u03bd = E/h\u2009* hvor *h* er Plancks konstant. Denne sammenhengen var f\u00f8rst foresl\u00e5tt av Einstein i hans forklaring av den fotoelektriske effekt. Likedan skulle partikkelen ha en b\u00f8lgelengde *\u03bb = h/p* som ogs\u00e5 gjelder for fotonet. Den matematiske formen p\u00e5 b\u00f8lgen m\u00e5 da v\u00e6re\n\n\n\nhvor *k = 2\u03c0/\u03bb\u2009* er det vanlige b\u00f8lgetallet og *\u03c9 = 2\u03c0\u03bd* er vinkelfrekvensen. Men denne amplituden kan man n\u00e5 liks\u00e5 godt utrykke ved partikkelens egenskaper,\n\n\n\nDette er da materieb\u00f8lgen for en fri partikkel som de Broglie og Schr\u00f6dinger f\u00f8rst tenkte seg. Den har kanskje den litt overraskende egenskapen at den har en utbredelseshastighet *u = E/p* som er forskjellig fra partikkelens hastighet *v = p/m\u2009*.\n\nB\u00f8lgefunksjonen inneholder n\u00e5 informasjon om partikkelens impuls og energi. For eksempel, ved \u00e5 bruke nabla-operatoren kan man definere en **impulsoperator**\n\n\n\nslik at den har egenskapen . Den gir partikkelens impuls multiplisert med samme b\u00f8lgefunksjon. Man sier at b\u00f8lgefunksjonen i dette tilfellet er en **egenfunksjon** for impulsen. P\u00e5 samme m\u00e5te vil operatoren *i\u0127\u2202\u2009/\u2202\u2009t* gi energien *E* til partikkelen.\n\nFor \u00e5 finne Schr\u00f6dingers ligning for en partikkel som beveger seg i et ytre potensial slik at den har en potensiell energi *V = V(**x**)\u2009*, kan man g\u00e5 ut fra Hamilton-funksjonen\n\n\n\nDen gir Hamiltons ligninger som beskriver den klassiske bevegelsen. I dette tilfellet er Hamilton-funksjonen uavhengig av tiden og partikkelen i potensialet har derfor en konstant energi *E*.\n\nI den kvantemekansike b\u00f8lgebeskrivelsen er partikkelens bevegelse styrt av **Hamilton-operatoren**. Den finnes fra den klassiske Hamilton-funksjonen ved \u00e5 erstatte den klassiske impulsen med impulsoperatoren . Det gir Hamilton-operatoren\n\n\n\nN\u00e5r denne n\u00e5 virker p\u00e5 b\u00f8lgefunksjonen, skal den gi energien *E* til partikkelen. B\u00f8lgefunksjonen skal alts\u00e5 v\u00e6re en egenfunksjon for energien. Mer presist betyr det matematisk at som skrevet ut gir\n\n\n\nDette kalles den *stasjon\u00e6re Schr\u00f6dinger-ligningen\u2009*. Da energien for partikkelen er konstant, er tidsavhengigheten i b\u00f8lgefunksjonen den samme som for den frie partikkelen. Man ser da at denne ligningen er akkurat den som er gitt i innledningen. Men avhengigheten av koordinaten **x** er n\u00e5 mer komplisert og m\u00e5 finnes ved \u00e5 eksplisitt l\u00f8se denne differensialligningen. Det viser seg at det kun lar seg gj\u00f8re n\u00e5r energien *E* tar bestemte, ofte diskrete verdier. Denne matematiske egenskapen ga dermed en mer generell kvantisering av et system med partikler enn reglene til Bohr og Sommerfeld.\n\nI det generelle tilfellet at potensialet *V = V(**x**,t)\u2009* varierer med tiden, er ikke Hamilton-funksjon for partikkelen lenger konstant. Den har derfor heller ikke noen bestemt energi. Tidsavhengigheten i b\u00f8lgefunksjonen *\u03a8(**x**,t)* er derfor heller ikke lenger som for en fri partikkel. Den stasjon\u00e6re Schr\u00f6dinger-ligningen er ikke lenger gyldig. Tidsavhengigheten til b\u00f8lgefunksjonen m\u00e5 n\u00e5 beregnes fra den generelle ligningen gitt i innledningen. Denne generelle Schr\u00f6dinger-ligningen kan ikke lenger utledes, men er et kvantemekanisk postulat. Denne stemmer med alle observasjoner og mest n\u00f8yaktige eksperiment.\n\nAt b\u00f8lgefunksjonen ikke beskriver en vanlig b\u00f8lge i v\u00e5rt rom, blir mer tydelig hvis man betrakter et system av *N* ikke-relativistiske partikler av samme type. Hvis de har en gjendig, potensiell vekselvirkningsenergi p\u00e5 den mest generelle form *V = V(**x**\u2081, **x**\u2082, ..., **x**\\_(N),t)\u2009*. B\u00f8lgefunksjonen *\u03a8 = \u03a8(**x**\u2081, **x**\u2082, ..., **x**\\_(N),t)\u2009* vil n\u00e5 avhenge av koordinatene til alle partiklene og beskriver ikke noen enkel b\u00f8lge lenger. Den kan beregnes fra en mer komplisert Schr\u00f6dinger-ligning som igjen kan finnes ved \u00e5 g\u00e5 ut fra den klassiske Hamilton-funksjonen\n\n\n\nDet er slike ligninger som m\u00e5 l\u00f8ses for \u00e5 beregne energien til elektronene i et atom eller egenskapene til en atomkjerne hvor protoner og n\u00f8ytroner er sterkt bundet sammen. Matematisk er dette et vanskelig problem og kan vanligvis kun gj\u00f8res ved bruk av forskjellige approksimasjoner.\n\nI det spesielle tilfellet at den potensielle energien kan skrives som en sum\n\n\n\nkan l\u00f8sningen av Schr\u00f6dinger-ligningen for en partikkel gi b\u00f8lgefunksjonen for alle partiklene. Dette tilsvarer at partiklene beveger seg i et felles, ytre potensial *U = U(**x**)* uten gjensidig vekselvirkning.\n\nSchr\u00f6dinger konstruerte sin b\u00f8lgeligning ved \u00e5 ta utgangspunkt i den klassiske Hamilton-Jacobi-ligningen. For en ikke-relativistsik partikkel i et ytre potensial *V = V(**x**,t)\u2009*, er denne\n\n\n\nhvor *S = S(**x**,t)* er Hamiltons prinsipale funksjon, ogs\u00e5 kalt klassisk virkning. Impulsen til partikkelen ***p = \u2207**\u2009S* st\u00e5r normalt p\u00e5 flaten *S = konst*. Disse flatene definert av virkningsfunksjonen *S = S(**x**,t)*, kan derfor i noen henseende betraktes som bevegelige b\u00f8lgefronter. For en fri partikkel med impuls ***p*** og energi *E* er ogs\u00e5 *S = **p**\u22c5**x** - Et* som akkurat er fasefunksjonen for en plan b\u00f8lge med fasehastighet *u = E/p*.\n\nMed dette utgangspunktet tenkte Schr\u00f6dinger seg at b\u00f8lgefunksjonen for en partikkel i et potensial kunne skrives p\u00e5 formen\n\n\n\nhvor *A= A(**x**,t)\u2009* er en ukjent funksjon, mens *S = S(**x**,t)* er den klassiske virkningen. I eksponenten m\u00e5 vi dividere den med Plancks konstant da den har samme dimensjon som virkningen. Denne konstanten kalles ogs\u00e5 derfor noen ganger for *virkningskvantet*. I grensen hvor dette g\u00e5r mot null, skal alle kvanteeffekter forsvinne og klassisk fysikk v\u00e6re gyldig. Oppgaven til Schr\u00f6dinger var da \u00e5 finne en b\u00f8lgeligning som ga Hamilton-Jacobi-ligningen i denne grensen *h \u2192 0\u2009*.\n\nVil man verifisere at hans tidsavhengige b\u00f8lgeligning oppfyller dette kravet, m\u00e5 man f\u00f8rst beregne den tidsderiverte\n\n\n\nog deretter den dobbelte, romlige deriverte\n\n\n\nSettes n\u00e5 dette inn i den tidsavhengige Schr\u00f6dinger-ligningen, og man beholder kun de leddene som er uavhengige av Plancks konstant, ser man at man st\u00e5r igjen med akkurat Hamilton-Jacobi-ligningen.\n\nDet er interessant at Schr\u00f6dinger tok aller f\u00f8rst utgangspunkt i Hamilton-Jacobi-ligningen for en relativistisk partikkel. Det ga han p\u00e5 samme m\u00e5te en relativistisk b\u00f8lgeligning som i dag kalles for Klein-Gordon-ligningen. Men den forkastet han da den ikke ga riktig verdier for energiniv\u00e5ene til elektronet i hydrogenatomet. Men det er ingen feil med denne b\u00f8lgeligningen. Grunnen er bare at i en relativistisk beskrivelse av elektronet m\u00e5 man ogs\u00e5 ta hensyn til at det har et spin. Kombinasjonene av disse to effektene ble f\u00f8rst gjort et par \u00e5r senere av Dirac og matematisk formulert i Dirac-ligningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81eb0be5-bf78-40e5-af2a-9d2e0c2f8417"} +{"url": "http://www.karriereguiden.no/sokneprest-1029099.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00152-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:47Z", "text": "# Sokneprest\n\nOBS\\! S\u00d8KNADSFRISTEN ER UTE, OG ANNONSEN ER UTG\u00c5TT\\!\n\n**Bedrift** Nord-H\u00e5logaland Bisped\u00f8mmekontor\n\nNord H\u00e5logaland bisped\u00f8mme \nhar \"Kirke for fremtiden\" som sin visjon. \nKjerneverdier er \"\u00c5penhet, Tillit, Raushet og Utviklingsorientert\". \nDette \u00f8nsker vi skal v\u00e6re styrende for alle tjenester, alt arbeid, alle engasjement og alle medarbeidere. \n \nNord-H\u00e5logaland bisped\u00f8mme har som hovedm\u00e5l \u00e5 v\u00e6re: \nBekjennende, ved at vi stadig fornyes i troen p\u00e5 den treenige Gud. \nMisjonerende, ved at vi lokalt og globalt vitner om forsoningen i Jesus Kristus. \nTjenende, ved at vi viser omsorg for medmennesker og arbeider for fred, rettferdighet og vern om skaperverket. \n\u00c5pen, ved at vi bygger fellesskap med respekt for ulikheter. \n \nI gjeldene strategiperiode har bisped\u00f8mmet f\u00f8lgende satsingsomr\u00e5der: \nUng i Kirken, Trosoppl\u00e6ring, Gudstjenesteliv, Diakoni og Samisk og kvensk kirkeliv. \n \nTroms\u00f8 Domprosti: \nBest\u00e5r av 11 sokn: Troms\u00f8 Domkirke sokn, Elverh\u00f8y sokn, Gr\u00f8nn\u00e5sen sokn, Hilles\u00f8y sokn, Karls\u00f8y sokn, Kroken sokn, Kval\u00f8y sokn, Sandnessund sokn, Svalbard sokn, Troms\u00f8ysund sokn og Ullsfjord sokn. \nTre fellesr\u00e5d: Karls\u00f8y og Troms\u00f8 kirkelige fellesr\u00e5d, og Svalbard kirker\u00e5d. \nSe ogs\u00e5 lokale nettsider. \n \nSokneprest \n \nSoknene p\u00e5 den vakre og ville yttersida av Senja \u00bf der Norges f\u00f8rste kvinnelige prest, Ingrid Bjerk\u00e5s, startet sin gjerning for 50 \u00e5r siden \u00bf s\u00f8ker ny sokneprest. Presten og kirken har en naturlig og viktig plass i n\u00e6rmilj\u00f8 og folkeliv, og bygdene preges av en positiv folkekirkelig holdning. Folket \u00f8nsker en prest som vil v\u00e6re tilstede i det som skjer, og bidra med trostolkning, visjoner og h\u00e5p b\u00e5de i hverdag og fest, i sorg og glede. En s\u00e6rlig utfordring og mulighet til \u00e5 n\u00e5 bredt ut er trosoppl\u00e6ringen for barn og unge, som har tiln\u00e6rmet full oppslutning - b\u00e5de p\u00e5 bokutdelinger, Lys V\u00e5ken-overnatting (4.-7. klasse), konfirmantopplegg (inkl. prostisamarbeid om bl.a. temadager) og annet. Trosoppl\u00e6ring, diakoni og gudstjenestearbeid tenkes i en helhet, og det er godt samarbeid med b\u00e5de kommune og n\u00e6ringsliv, skoler, barnehager, sykehjem, lag, foreninger, foreldre og enkeltpersoner. \n \nStillingen har Berg og Torsken sokn som tjenestested og Senja prosti som tjenesteomr\u00e5de. Hver av kommunene Berg og Torsken utgj\u00f8r et sokn. Pr 1/4-2011 var folketallet i Berg 913 og i Torsken 908. Hovedn\u00e6ringene er fiske, oppdrett og fiskeindustri, bergverk, turisme og offentlig forvaltning/tjenesteyting. Kommunene har 2 skoler og 2 barnehager hver, i Senjahopen og Skaland i Berg og i Gryllefjord og Medby i Torsken. Berg sykehjem ligger p\u00e5 Skaland, i Torsken er det sykehjem i Gryllefjord og i Sifjord. I Berg er det n\u00e5 korte avstander mellom de to hoveddelene av kommunen (18 km), mens Torskens nordre og s\u00f8ndre del fortsatt m\u00e5 regnes som to enheter. Prestetjenesten byr p\u00e5 kj\u00f8ring i flott landskap \u00bf samtidig som telefon og nett gir gode kommunikasjonsmuligheter uavhengig av avstander. Det er ogs\u00e5 flotte tur- og fiskemuligheter b\u00e5de til lands og til vanns, sommer og vinter, og flere faste festival- og kulturarrangement. \nSoknepresten bor i kommunesenteret Skaland i Berg sokn. Prestekontoret ligger 20 m fra presteboligen i kommunens r\u00e5dhus og er bra utstyrt. Det er tilgang til sekret\u00e6rtjenester fra kommunens servicetorg. Soknet har kirketjener i deltidsstilling i 30 %. I 2010 var det i Berg sokn 39 gudstjenester, 17 d\u00e5p, 17 konfirmanter, 1 vielse og 8 gravferder. Soknet har 3 kirker: \nBerg kirke (1955) p\u00e5 Skaland, Mefjordv\u00e6r kjerke (1917) og Finns\u00e6ter kapell (1982). I soknet er Mefjorden kjerkekor en ekstra ressurs. \n \nI Torsken sokn er det kirkekontor p\u00e5 r\u00e5dhuset i Gryllefjord, med tilgang til sekret\u00e6rtjenester fra kommunens servicetorg. Kirketjenerfunksjonen ivaretas som en kommunal tjenesteyting i nordre Torsken, samt en mindre stilling i S\u00f8ndre Torsken. I 2010 var det i Torsken sokn 41 gudstjenester, 11 d\u00e5p, 14 konfirmanter, 1 vielse og 12 gravferder. Soknet har 6 kirkebygg: Torsken kirke (1784), Gryllefjord kapell (1939), Flakstadv\u00e5g kapell (1926) og de private kapellene p\u00e5 Medby (1967), Grunnfarnes (1967) og Sifjord. Soknepresten setter opp gudstjenesteturnus i henhold til planen med gudstjeneste ca 1 gang pr mnd pluss h\u00f8ytider i hver av hoveddelene (fordelt p\u00e5 de ulike kapell), hvor seniorpresten har sin del av disse. \nBerg og Torsken sokn betjenes av soknepresten med tillegg av inntil 50 % av seniorprestens arbeidstid. Kirkeverge og organist arbeider i hele Senja kirkelige fellesr\u00e5d (soknene Tran\u00f8y, Berg, Torsken og S\u00f8rreisa) som et fors\u00f8ksprosjekt ut 2011. Prostesetet ligger i regions- og handelssenteret Finnsnes (58 km) med kulturhus og tre videreg\u00e5ende skoler. N\u00e6rmeste flyplass Bardufoss er (105 km), og det er gode b\u00e5t- og veiforbindelser til Troms\u00f8 og Harstad. \n \nFor mer info og inntrykk, se: www.berg.kommune.no, www.torsken.kommune.no. \nKvinner oppfordres til \u00e5 s\u00f8ke. \nSamlivsform kan bli etterspurt og vektlagt. \nS\u00f8kerne gj\u00f8res oppmerksomme p\u00e5 at opplysninger om dem kan bli offentliggjort, selv om s\u00f8keren ber om ikke \u00e5 bli f\u00f8rt opp p\u00e5 offentlig s\u00f8kerliste. Fullstendig utlysningstekst og elektronisk s\u00f8knadsskjema finner du her. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "991016e2-b6c6-4ef0-9a60-707718003593"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Oksidativ_fosforylering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00050-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:43:47Z", "text": "# Oksidativ fosforylering\n\n**Oksidativ fosforylering** (ogs\u00e5 kjent som **respirasjonssyklusen** eller **\u00e5ndingssyklusen**) er det siste og viktigste leddet i den metabolske prosessen der karbohydrater (glukose f\u00f8rst og fremst), fett og proteiner blir brutt ned til enklere forbindelser som CO2 og H2O. Dette skjer i aerobe organismer, og bidrar til at det dannes mye ATP. Oksidativ fosforylering finner sted i den indre membranen til mitokondriet, og kan deles inn to hoveddeler; elektrontransportkjeden og dannelsen av ATP ved hjelp av en protongradient (H+).\n\n## Elektrontransportkjeden\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nElektroner fra NADH og FADH\u2082 g\u00e5r via en serie av elektronb\u00e6rere som alle er knyttet til den indre membranen i mitokondriet. Denne bevegelsen av elektroner gj\u00f8r at protoner aktivt kan fraktes ut av matriks. NADH og FADH\u2082 oksideres og sender to elektroner hver over til elektrontransportkjeden. NADH s\u00f8rger for at ca. 3H\u207a blir pumpet inn fra matriks og inn i rommet mellom indre og ytre membran, mens FADH\u2082 s\u00f8rger for at 2H\u207a blir pumpet inn, da den f\u00f8rst kan oksidere lengre ned p\u00e5 elektrontransportkjeden. Dermed bygges det opp en protongradient (H\u207a-gradient) mellom matriks og det ytre rommet inne i mitokondriet. Denne gradienten vil bli brukt i oksidativ fosforylering.\n\nElektrontransportkjeden best\u00e5r av store integrerte proteiner, ett mindre og mobilt protein (Cytokrom c, Cc) og et lite lipidmolekyl (Q). Elektronenes bevegelse gjennom kjeden danner en protongradient og har vann som sluttprodukt. Energien fra energib\u00e6rerene NADH+H\u207a og FADH\u2082 er n\u00e5 omformet til en protongradient over den indre membranen i mitokondriet. Det er potensiell ATP. Protongradienten f\u00f8rer til en h\u00f8y konsentrasjon av protoner i det lille rommet, som s\u00e5 kun kan utlignes ved at protonene kommer inn i matriks via ATP-syntase og dermed danner ATP fra ADP og P.\n\n## Kjemiosmose - dannelse av ATP\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKjemiosmose eller oksidativ fosforylering, som prosessen ogs\u00e5 blir kalt, er det siste leddet i en fullstendig nedbrytning av glukose. Dette skjer n\u00e5r protonene kan komme inn i mitokondriets matriks via enzymet ATP-syntase. Dette er et enzym som kobler bevegelsen av H\u207a fra det ytre til det indre av mitokondriet med en reaksjon som f\u00f8rer til at ADP f\u00e5r festet til seg et fritt fosfat (P) og danner ATP. H\u207a vil diffundere gjennom ATP-syntase og ut i mitokondriets matriks, der konsentrasjonen av H\u207a er lavere enn i rommet mellom indre og ytre membran. N\u00e5r minst 3 (ganske n\u00f8yaktig 3,3) H\u207a har diffundert igjennom skjer reaksjonen der ATP blir dannet fra ADP. Det kommer til sammen ut 32 ATP-molekyler i oksidativ fosforylering.\n\nSluttresultatet av celle\u00e5ndingen kommer ut her og ser slik ut: 6 CO\u2082 + 12 H\u2082O + 32/36 ATP.\n\nAntallet ATP-molekyler kan v\u00e6re enten 32 eller 36. Tar man med alle ATP-molekylene som blir dannet i celle\u00e5ndigen, f\u00e5r man 36. Men i virkeligheten er det slik at noe energi brukes til \u00e5 frakte enkelte molekyler underveis i prosessen. De to NADH-molekylene som dannes i glykolysen, m\u00e5 fraktes inn til matriks slik at de kan avgi elektroner der til den oksidative fosforyleringen. Forskere har kommet frem til at dette arbeidet krever 2 ATP-molekyler (gjelder kun eukaryote celler). I tillegg brukes 2 ATP-molekyler i glykolysen. Dette gir i alt 32 \"nyttige\" ATP-molekyler. Den faktiske produksjonen av ATP i en eukaryot celle er noe lavere. Den indre membranen er ikke 100\u00a0% tett, og derfor kan enkelte H\u207a passere membranen andre steder enn via ATP-syntase. Mitokondriet kan ogs\u00e5 enkelte ganger bruke protongradienten til andre form\u00e5l enn dannelse av ATP.\n\n \nDenne delen av celle\u00e5ndingen kalles oksidativ fosforylering fordi det skjer redoksreaksjoner av elektronb\u00e6reren ved hjelp av oksygen (oksidativ) som igjen skaper denne protongradienten. Protongradienten brukes til \u00e5 fosforylere et ADP-molekyl, og summen blir derfor oksidativ fosforylering. Dersom oksygenet ikke er til stede og blir redusert (mottar elektronet), stopper hele den oksidative fosforyleringen opp.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90f6825b-7d47-48c2-9096-54db547d5a00"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/What's_New_Pussycat%3F_(sang)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00156-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:46:38Z", "text": "# What's New Pussycat? (sang)\n\n**\u00abWhat's New Pussycat?\u00bb** er en amerikansk sang med melodi av Burt Bacharach og tekst av Hal David, som er tittelsangen fra en film med Peter Sellers i hovedrollen og Tom Jones sang den i filmen.^(\\[1\\])\n\nTom Jones' versjon n\u00e5dde en \u00e5ttende plass p\u00e5 den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten i 1965.\n\nFrankie Valli & the Four Seasons inkluderte den p\u00e5 LP-platen *Sing Bacharach, David and Dylan* (Philips PHM200193) (mono) (Philips PHS600193) (stereo). Den ble utgitt i november 1965.^(\\[2\\])\n\nBarbra Streisand fremf\u00f8rte flere linjer i sitt \u00abColor Me Barbra Medley\u00bb fra TV-showet og LP-platen *Color Me Barbra* (Columbia Records). Den ble utgitt i mars 1966. Produsent var Robert Mersey.^(\\[3\\])\n\nBobby Darin spilte den inn 23. mars 1966 til LP-platen *Bobby Darin Sings The Shadow of Your Smile* (Atlantic 8121). Den ble utgitt i april 1966. Produsent var Bobby Darin, arrang\u00f8r var Scotty Rogers.^(\\[4\\])\n\nDen tsjekkiske sangeren Pavel Novak har innspilt sangen under den tsjekkiske tittelen \u00abZofie\u00bb.^(\\[5\\])\n\nEn versjon med Anita Kerr Singers ble utgitt i 1969 p\u00e5 LP-platen *Anita Kerr Singers Reflect on the Hits of Burt Bacharach and Hal David* (Dot Records DLP 25906).^(\\[6\\])\n\nPer Lekang har skrevet den norske teksten. Den norske tittelen er \u00abLille skatt pusekatt\u00bb. Rolf Just Nilsen spilte den inn p\u00e5 singlen Nor-Disc NOR\u00a0112 i 1965.^(\\[7\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ba38743-9662-489b-8763-5d403efefa05"} +{"url": "http://byggesoknad.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00133-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:47Z", "text": " # Arkitektur\n \n Fram Ingeni\u00f8rkontor AS leverer tegninger til alle typer prosjekter - fra sm\u00e5 garasjer til st\u00f8rre flermannsboliger\n \n Fram Ingeni\u00f8rkontor AS leverer tegninger til alle typer prosjekter - fra sm\u00e5 garasjer til st\u00f8rre flermannsboliger\n \n LES MER\n\nFram Ingeni\u00f8rkontor AS tilbyr tjenester innen fagomr\u00e5dene bygges\u00f8knad, prosjektering og arkitektur.\n\nMed hele landet som virkeomr\u00e5de er vi til enhver tid engasjert i prosjekter av ulik st\u00f8rrelse \u2013 fra mindre garasjer til st\u00f8rre flermannsboliger. Vi innehar sentral godkjenning for alle tjenester vi leverer.\n\nBygges\u00f8knad er v\u00e5rt fremste virkeomr\u00e5de, og her innehar vi solid kompetanse som bidrar til en ryddig og forutsigbar s\u00f8knadsprosess.\n\nKontakt oss i dag for hjelp til bygges\u00f8knad, prosjektering eller arkitektur.\n\n\n # Kan du bygge uten \u00e5 s\u00f8ke?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a6dcda4-5ee0-4177-99c9-dbcc98eea635"} +{"url": "http://www.sor-odal.kommune.no/kultur-og-fritid/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00244-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:22Z", "text": "# Kultur og Fritid\n\nSist endret:\u00a020.02.2014\n\n\n\nS\u00f8r-Odal kommune har et aktivt og rikt kulturliv\n\nKommunen har mange lag og foreninger som s\u00f8rger for aktivitet i bygda \u00e5ret rundt, i form av konserter, festivaler, teater og foredrag.\n\nLag og foreninger legger til rette for et stort utvalg fritidsaktiviteter og spesielt barn og unge har mye \u00e5 velge i. Det finnes noe for enhver smak innen idrett, velforeninger, barne- og ungdomsorganisasjoner og andre kulturaktiviteter.\u00a0\n\nS\u00f8r-Odal kommune bidrar med blant annet kulturmidler, som du finner s\u00f8knadsskjemaer til under tilskuddsordninger\n\nEnhet for kultur og fritid skal levere kulturelle aktiviteter og tjenester til hele befolkningen, men med hovedvekt p\u00e5 tilbudet til barn og unge. Enheten skal planlegge og utvikle kulturlivet i dialog og samarbeid med lag og foreninger i kommunen. Enhet kultur har ogs\u00e5 ansvar for plan og utviklingsarbeid innen kulturomr\u00e5det.\n\n## SNARVEIER\n\n\n## OM S\u00d8R-ODAL\n\nS\u00f8r-Odal har\u00a0**kultur\u00a0**for \u00e5 skape. Vi har fostret\u00a0**\u00d8ystein Sunde** og K\u00e5re Tveter, vi er kjent for **id\u00e9er** og handlekraft. I S\u00f8r-Odal kombinerer du n\u00e6rheten til landets st\u00f8rste **arbeidsmarked** med rimelige boliger, full barnehagedekning , trygg **oppvekst** og eldreomsorg. Ikke rart at **folketallet vokser**.\n\nsor-odal.kommune.no benytter informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkm\u00e5ling og optimalisering av tjenesten. Du kan fortsette \u00e5 bruke sor-odal.kommune.no som vanlig hvis du godtar dette. Hvis du vil vite mer, kan du lese om v\u00e5r bruk av informasjonskapsler.Lukk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e5af348-a1a4-430d-b2f4-4e6609873d11"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Wilhelm_Reinmuth", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00244-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:37:20Z", "text": "69230 Hermes\n\n28\\. oktober 1937\n\n**Karl Wilhelm Reinmuth** (f\u00f8dt 4. april 1892 i Heidelberg, d\u00f8d 6. mai 1979) var en tysk astronom.\n\nHan oppdaget et stort antall asteroider (nesten 400 i alt). Den f\u00f8rste var 796 Sarita, som han oppdaget i 1914. Han arbeidet ved observatoriet Landessternwarte Heidelberg-K\u00f6nigstuhl ved Heidelberg i Tyskland fra 1912 til 1957.\n\nBlant hans mest kjente oppdagelser er 1322 Coppernicus, Apollo-asteroidene 1862 Apollo og 69230 Hermes, samt de trojanske asteroidene 911 Agamemnon, 1143 Odysseus, 1172 \u00c4neas, 1173 Anchises, 1208 Troilus, 1404 Ajax, 1437 Diomedes og 1749 Telamon. Han oppdaget ogs\u00e5 5535 Annefrank, som senere ble bes\u00f8kt av romsonden Stardust.\n\nHan oppdaget to kometer, de periodiske kometene 30P/Reinmuth og 44P/Reinmuth.\n\nAsteroiden 1111 Reinmuthia er oppkalt etter han (og oppdaget av han, en praksis som senere ikke lenger ble tillatt).\n\nInitialene til sm\u00e5planetene 1227 til 1234, som alle ble oppdaget av Reinmuth, staver ut \u00abG. Stracke\u00bb, en tysk astronom og baneberegner som hadde bedt om at ingen asteroide skulle oppkalles etter han. P\u00e5 denne m\u00e5ten klarte Reinmuth \u00e5 hedre mannen uten \u00e5 stride mot hans \u00f8nske:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "191cc94d-5779-4650-9113-07b9ee5aff3c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Det_nordeuropeiske_lavlandet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00176-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:25:37Z", "text": "\n\nDet nordeuropeiske lavlandet\n\n**Det nordeuropeiske lavlandet** er et geomorfologisk omr\u00e5de i Europa. Det best\u00e5r av lave sletter mellom Det sentraleuropeiske h\u00f8ylandet i s\u00f8r og Nordsj\u00f8en og \u00d8stersj\u00f8en i nord. H\u00f8yden p\u00e5 lavlandet er mellom 0 og 200 meter. Det meste av omr\u00e5det benyttes til jordbruk, men det er ogs\u00e5 myromr\u00e5der, lyngheier og innsj\u00f8er. P\u00e5 kysten av Nordsj\u00f8en finner man myrland og Vadehavet, et stort tidevannsomr\u00e5de.\n\nPolitisk er det nordeuropeiske lavlandet delt mellom Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark og Polen. Store elver er, fra vest til \u00f8st, Rhinen, Ems, Weser, Elbe, Oder og Wis\u0142a.\n\nHistorisk, og s\u00e6rlig i middelalderen, ble den vestlige delen av omr\u00e5det kalt Nederlandene, opprinnelig *Niederdeutschland* (overf\u00f8rt \u2013 nedertysklandene).\n\nDet nordeuropeiske lavlandet er forbundet til Den \u00f8steuropeiske slette, som inneholder de store slettene i Russland, og som grenser til Uralfjellene i \u00f8st. Sammen danner de Den europeiske slette.\n\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "939e0b08-0936-4d1c-9442-a6b74601a556"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/Midgardsormen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00298-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:11:54Z", "text": "# Midgardsormen\n\n\n\nMidgardsormen blir fiska av Tor. Illustrasjon fr\u00e5 eit islandsk manuskript fr\u00e5 1600-talet.\n\n**Midgardsormen** (norr\u00f8nt **Mi\u00f0gar\u00f0sormr**) er i norr\u00f8n mytologi ein stor orm som ligg rundt menneska si verd, Midgard.\n\nOrmen er son av Loke og gygra Angerboda. I Torsdr\u00e5pa vert *Fa\u00f0ir l\u00f6gseims*, (omsett fr\u00e5 norr\u00f8nt spr\u00e5k *far til sj\u00f8tr\u00e5den*), nytta som kenning eller kjenning for Loke. Midgardsormen er bror til Fenrisulven og Hel. Han er halvbror til ulvane Vale og Narve, i tillegg til hesten Sleipner.\n\n\u00c6sene eller gudane s\u00e5g for seg at Midgardsormen kunne verta farleg om han fekk veksa for mykje. Difor kasta dei han ned i verdshavet som omkransa Utgard. Midgardsormen voks s\u00e5 stor at han kunne omkransa heile verden og bita seg sj\u00f8lv i halen. S\u00e5 lenge Midgardsormen ligg i ro, held han verda saman. Snorre Sturlason var den einaste som kalla ormen Midgardsormen, det eigentlege namnet er Jormungand.^(\\[treng\u00a0kjelde\\])\n\n## Tor og Midgardsormen\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nGuden Tor var ved eit h\u00f8ve ute p\u00e5 fisketur, og heldt p\u00e5 \u00e5 fiske opp sj\u00f8lvaste Midgardsormen. Ved eit anna h\u00f8ve pr\u00f8vde Tor \u00e5 l\u00f8fta ormen som hadde form av ein huskatt hj\u00e5 Utgards-Loke. Guden greidde s\u00e5vidt \u00e5 f\u00e5 katten til \u00e5 l\u00f8fta ein pote, noko som var b\u00e5de skremmande og imponerande for dei som visste kva katten eigentleg var.\n\nI kampane ved Ragnarok vil ormen koma opp p\u00e5 land, og ta del i kampane. Tor vil drepa Midgardsormen, men Tor vil sj\u00f8lv verta drepen av gift fr\u00e5 ormen.\n\n## Namn\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nEit anna namn p\u00e5 Midgardsormen er *J\u01ebrmungandr*, som han skal ha vore namnet opphavleg. Namnet J\u01ebrmungandr, *den veldige staven*, kan verta stava p\u00e5 ymse vis:\n\n - Jormagund\n - Jormugand\n - Jormangund\n - Jormungandr\n - J\u00f6rmungandr\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "d1d52280-c057-4d6d-b23f-e205ae59bd04"} +{"url": "http://www.nettavisen.no/3440859.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00244-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:57Z", "text": "Publisert 26.07.12 13:35 Sist oppdatert 26.07.12 13:42\n\nApper.no og Nettavisen utfordrer deg i SongPop, finn ut hvordan du kan vinne nederst i denne saken.\n\n**Musikkquiz p\u00e5 mobilen**\n\nSongPop er en \u00ablytt og match\u00bb- app, og byr p\u00e5 et spekter av utfordringer. Med mer enn 40 spillelister og sjangre vil alle finne noe de kan mestre.\n\nEn typisk utfordring vil for eksempel v\u00e6re \u00e5 h\u00f8re at det er Pearl Jams \u00abAlive\u00bb og ikke \u00abJeremy\u00bb, eller fange opp at det er Celine Dion og ikke Mariah Carey som klisser med \u00f8rene dine.\n\n**Spill mot vennene dine**\n\nI likhet med WordFeud og DrawSomething, lar SongPop deg s\u00f8ke opp venner via brukernavn eller matche de opp mot Facebook. Er du vennel\u00f8s eller spiller p\u00e5 ugunstige tider, kan du selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 bli satt opp mot en tilfeldig og ukjent spiller.\n\n\n\nMed mer enn 40 tilgjengelige spillelister, b\u00f8r det finnes en musikksjanger for enhver smak og alder. Ekstra lister kj\u00f8per du med dine opptjente coins.\n\nSongPop\n\n**Spill og tjen \u00abpenger\u00bb til nye lister**\n\nKj\u00f8pet av spillelister baserer seg p\u00e5 opptjente poeng, i form av mynter. Du tjener opp poeng hver gang du spiller, men utbyttet er selvf\u00f8lgelig bedre n\u00e5r du vinner over din motstander.\n\n**SongPop, forbannet avhengighetsskapende**\n\nHjernene bak denne spillapplikasjonen, FreshPlanet Inc., har lykkes i \u00e5 gj\u00f8re SongPop over gjennomsnittet avhengighetsskapende.\n\n**Her er funksjonene som potensielt kan \u00f8delegge nattes\u00f8vnen din:**\n\n\\- Ukesturneringer\n\n\\- Opptjente poeng gir tilgang til nye spillelister\n\n\\- Gode rundetider gir tilgang til nye l\u00e5ter p\u00e5 allerede kj\u00f8pte lister\n\n\\- Individuelle milep\u00e6ler, som raskeste runde og popularitet\n\n\n\nIkke for \u00e5 skryte, men vi har en highscore p\u00e5 21.860.\n\nSongPop\n\n**Liker du spillelistene? Kj\u00f8p l\u00e5tene fra iTunes.**\n\nNevnte hjerner har gjort mer for deg enn \u00e5 s\u00f8rge for at du slipper \u00e5 sove vekk sommernatten.\n\nMed en iTunes-integrasjon, kan du med et tastetrykk kj\u00f8pe spillelistene du akkurat har perset. Vi liker dette, for jamen har vi m\u00f8tt p\u00e5 noen l\u00e5ter vi hadde glemt at vi elsker.\n\n**Husk headset**\n\nSongPop er ikke under noen omstendigheter en app som egner seg p\u00e5 bussen eller i n\u00e6rheten av andre.\n\nBruker du headset, vil du oppleve en langt bedre lydkvalitet som igjen gir deg bedre rundetider i form av tidligere gjenkjennelse.\n\n**Last ned SongPop**\n\nTrenger du underholdning, eller vil du kanskje demonstrere dine gode musikkunnskaper? Vi syns denne appen s\u00e5 absolutt er verdt en nedlasting, men anbefaler som sagt headset for husfredens skyld.\n\nOg appen, den er selvf\u00f8lgelig helt gratis.\n\n**Last ned SongPop for iPhone**\n\n**Last ned SongPop for Android**\n\n**Knus v\u00e5r highscore - vinn premier\\!**\n\nSender du et skjermbilde av en h\u00f8yere highscore enn den vi har oppn\u00e5dd, blir du med i trekningen av et flott utvalg premier.\n\nVi trekker tre tilfeldige vinnere med h\u00f8yere highscore enn 21.860.\n\nFor \u00e5 v\u00e6re med i trekningen, m\u00e5 du sende et skjermbilde av din highscore til firstname.lastname@example.org innen fredag 17.august.\n\nLykke til\\!\n\n# BIDRA I DISKUSJONEN\n\n Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi \u00f8nsker at du er registrert, fordi det gj\u00f8r argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til \u00e5 kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. V\u00e6r saklig og respektfull\\! Send en mail til email@example.com hvis du har innspill til moderatorene. \n**Gunnar Stavrum, sjefredakt\u00f8r**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a17c43ba-0b6a-4cb6-a841-336d608a6dcd"} +{"url": "http://bokbloggeir.com/2013/03/04/vinner-av-garsdagens-giveaway/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00298-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:31Z", "text": "# Vinner av g\u00e5rsdagens\u00a0giveaway\n\n**04** *mandag* mar 2013\n\ngiveaway, J\u00f8rgen Brekke, N\u00e5dens omkrets, Pias Kulturkrok\n\n**I g\u00e5rsdagens \u00abSmakebit p\u00e5 en s\u00f8ndag\u00bb s\u00e5 lanserte jeg en liten giveaway til mine lesere. Jeg lovet \u00e5 trekke ut pocketutgaven av J\u00f8rgen Brekkes f\u00f8rste krimroman \u00abN\u00e5dens omkrets\u00bb til en av dem som kommenterte innlegget p\u00e5 bloggen. Som sagt s\u00e5 gjort.**\n\nGrunnen til at jeg valgte \u00e5 gi bort en bok jeg holder p\u00e5 \u00e5 lese var at jeg i iveren hadde lastet den ned p\u00e5 Iphonen som ebok uten \u00e5 sjekke om jeg hadde den i bokhylla f\u00f8rst. det viste det seg selvsagt at jeg hadde. Noen tapte kroner for meg, men det gj\u00f8r ingenting s\u00e5 lenge en f\u00e5r lov til \u00e5 glede andre.\n\nJeg fikk inn 15 kommentarer p\u00e5 innlegget, men omlag halvparten av dem hadde allerede lest boken, eller hadde den st\u00e5ende i bokhylla. Jeg m\u00e5tte derfor trekke blant de resterende. N\u00e5dens omkrets ligger klar til sending, og er \u00a0p\u00e5 vei til (trommehvirvel \u2026)\n\n\u2026 (Cliffhanger)\n\nPIA i PIAS KULTURKROK\\!\u00a0\n\nGratulerer\\! Dersom du mailer meg adressen din til denne mailadressen, s\u00e5 vil jeg sende den av g\u00e5rde i dag. (Evt. tekstmelding til 41338218)\n\nmvh.\n\nGeir\n\n### 3 thoughts on \"Vinner av g\u00e5rsdagens\u00a0giveaway\"\n\n1. hverdagmedoss *said:*\n \n 4\\. mars 2013, kl. 10:52\n \n N\u00e6\\! Det var en morsom og veldig hyggelig overraskelse :) Da var p\u00e5skekrimmen i boks ;) \n Tusen takk\\! \n Pia\n \n - bokbloggeir *said:*\n \n 4\\. mars 2013, kl. 11:01\n \n Og ekstra g\u00f8y n\u00e5r vinneren blir s\u00e5 glad :)\n \n2. Beathe Solberg *said:*\n \n 4\\. mars 2013, kl. 19:15\n \n Gratulerer s\u00e5 mye til Pia:-)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c1fa7ec-bcde-4fdf-bad6-c238a901b355"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Asteroidem%C3%A5ne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00072-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:51:29Z", "text": "# Asteroidem\u00e5ne\n\n\n\n243 Ida med m\u00e5nen sin, Dactyl.\n\nEn **asteroidem\u00e5ne** er et himmellegeme som kretser rundt en asteroide, som en satellitt. Astronomene g\u00e5r ut fra at mange asteroider har m\u00e5ner, ofte relativt store.^(\\[*hvem?*\\])\n\nBegrepet dobbelasteroide eller bin\u00e6r asteroide blir noen ganger brukt for tilfeller der asteroiden og m\u00e5nen er omtrent like store. 90 Antiope er en slik asteroide, der to like store deler g\u00e5r i bane rundt et felles gravitasjonssentrum.\n\n## Opprinnelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHvor asteroidem\u00e5ner kommer fra vet en ikke sikkert, men det fins mange mulige forklaringer. En popul\u00e6r teori er at de er blitt til ved at biter er blitt sl\u00e5tt av asteroider gjennom kollisjoner. En st\u00f8rre asteroide kan ogs\u00e5 ha fanget en mindre gjennom gravitasjonskrefter.\n\n## Oppdagelser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen f\u00f8rste asteroidem\u00e5nen som ble identifisert var Dactyl, som g\u00e5r rundt 243 Ida. Denne ble oppdaget av Galileo-sonden i 1993. I 1998 ble den andre oppdaget, Petit-Prince som gikk rundt 45 Eugenia.\n\nI starten av 2004 hadde man funnet n\u00e6r f\u00f8rti flere asteroider ved hjelp av teleskop fra jorden. Det ble funnet m\u00e5ner rundt hovedbelteasteroider, trojanske asteroider, n\u00e6rjordsasteroider og objekter i Kuiperbeltet.\n\nI august 2005 ble det f\u00f8rste m\u00e5neparet rundt en asteroide funnet, *Remus og Romulus* som gikk rundt 87 Sylvia. Senere samme \u00e5r oppdaget man ogs\u00e5 to m\u00e5ner rundt 136108 Haumea, som idag er definert som en dvergplanet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22bf4883-f12b-4a83-b157-eff2e8206873"} +{"url": "https://www.expedia.no/Chicago-Hoteller-Springhill-Suites-By-Marriott-Chicago-Lincolnshire.h583019.Hotellinformasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00034-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:17Z", "text": "\n\n## F\u00e5 et sammendrag av dette hotelletFamilievennlig hotell med gratis frokost og gratis transport til n\u00e6rliggende omr\u00e5der\n\n### Beliggenhet\n\nDette hotellet er familievennlig og ligger i en forstad i Lincolnshire, 5 kilometer unna Trinity internasjonale universitet og 10 kilometer unna Heritage Park og Sportsman's Country Club. Dessuten ligger Raupp Memorial Museum og Cuneo herskapshus og hage kun 10 kilometer unna.\n\n### Hotellfasiliteter\n\nDette hotellet er et r\u00f8ykfritt overnattingssted som tilbyr et innend\u00f8rs basseng, et d\u00f8gn\u00e5pent treningssenter og et boblebad. I tillegg til gratis frokostbuff\u00e9 tilbys gratis wi-fi i fellesomr\u00e5der, gratis ubetjent parkering og gratis transport til n\u00e6rliggende omr\u00e5der. Andre fasiliteter som tilbys, er et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter, kaffe/te i lobbyen og et m\u00f8terom.\n\n### Romfasiliteter\n\nAlle de 161 gjesterommene er utstyrt med et tekj\u00f8kken med et kj\u00f8leskap og en mikrob\u00f8lgeovn, i tillegg til gratis wi-fi og gratis internettilgang via kabel. Gjestene tilbys dessuten sovesofaer, et sitteomr\u00e5de og en kaffetrakter.\n\nManglende eller feil informasjon? Si ifra til oss\\!\n\n## Hotellfasiliteter\n\n### Hotellfasiliteter\n\nI tillegg til et innend\u00f8rs basseng har Springhill Suites By Marriott Chicago Lincolnshire et boblebad og et d\u00f8gn\u00e5pent treningssenter. Fellesomr\u00e5dene har gratis tr\u00e5dl\u00f8st h\u00f8yhastighetsnett. Forretningsrelaterte fasiliteter p\u00e5 dette 3-stjerners hotellet best\u00e5r av et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og et m\u00f8terom. Gratis frokost tilbys hver morgen. Dette hotellet med familievennlig profil har ogs\u00e5 gavebutikk/kiosk, kaffe i lobbyen og vaskeritjenester. Parkering (ubetjent) p\u00e5 omr\u00e5det er gratis.\n\nSpringhill Suites By Marriott Chicago Lincolnshire er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\nDet finnes et innend\u00f8rs basseng og et boblebad p\u00e5 hotellets omr\u00e5de. Andre fritidsfasiliteter er et d\u00f8gn\u00e5pent treningssenter.\n\nFritidsaktivitetene som er oppf\u00f8rt nedenfor, er tilgjengelige enten p\u00e5 hotellet eller i n\u00e6romr\u00e5det. Avgifter kan tilkomme.\n\n\n### Viktig \u00e5 vite\n\nDet kan p\u00e5legges avgifter for ekstra personer, og denne avgiften kan variere avhengig av hotellets egne regler.\n\nLegitimasjon med bilde utstedt av offentlig myndighet, og kredittkort eller depositum kreves ved innsjekking for diverse avgiftsbelagte tjenester.\n\nSpesielle foresp\u00f8rsler avhenger av tilgjengelighet ved innsjekking og kan koste ekstra. Spesielle foresp\u00f8rsler kan ikke garanteres oppfylt.\n\nIngen ekstrasenger tilgjengelige\n\n##### Det er feil i skjemaet\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3495edc5-7632-474d-ae16-f88dbdcd742a"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g41232-d93871-Reviews-Hyatt_Place_Baltimore_BWI_Airport-Linthicum_Heights_Maryland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00156-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:13:18Z", "text": "Prisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 996\u00a0kr - 1\u00a0469\u00a0kr \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Hyatt Place Baltimore BWI Airport 3\\*\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, Expedia, Booking.com, Hotwire, Hotels.com, Orbitz, Odigeo, BookIt.com, Hyatt Hotels Corporation og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Hyatt Place Baltimore BWI Airport. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06229488-e36a-4e0a-b6e2-c8d1fa3f96e2"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Attraction_Review-g190511-d3511560-Reviews-Swords_in_Rock-Stavanger_Stavanger_Municipality_Rogaland_Western_Norway.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00152-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:43:24Z", "text": "**Beskrivelse:** Ved Hafrsfjord finner vi minnesmerket Sverd i Fjell. Historien forteller...\n\nVed Hafrsfjord finner vi minnesmerket Sverd i Fjell. Historien forteller at det var her Harald H\u00e5rfagre samlet Norge til et kongerike i 872. Monumentet st\u00e5r for fred, enhet og frihet. Vikingsverdenes hjalter er tatt fra sverd funnet i ulike deler av landet. Monumentet er laget av Fritz R\u00f8ed (1928-2002) og ble avduket av Kong Olav i 1983. Monumentet kan n\u00e5s med buss nr. 29 fra Stavanger sentrum.\n\nAnmeldt 7 august 2015\n\nTerje B\n\n\"Se,Ta p\u00e5 og s\u00e5 g\u00e5.\"\n\n Anmeldt 16 juli 2015 \n\nDet er et vakkert monument i seg selv, og som gir gode muligheter for flotte bilder. Men har man lest litt om historien rundt gj\u00f8r det nok bes\u00f8ket litt bedre.\n\n\"Flott monument vakkert plassert\"\n\n Anmeldt 1 juli 2015 \n\nVi gikk hit p\u00e5 en flott solrik maidag. Sverdmonumentene var vakkert plassert Hafrsfjord. Jeg har flere ganger v\u00e6rt i Stavanger, men dette var f\u00f8rste gang her. Anbefales.\n\nEinar S\n\"Riksmonumentet\"\n Anmeldt 10 juni 2015 \n\nEt mektig monument p\u00e5 en historisk plass ved den sagnomsuste Hafrsfjord. Dette monumentet symboliserer rikssamlingen i 872, da Harald H\u00e5rfagre samlet Norge til ett rike, sverdene symboliserer de 3 landsdelene, \u00d8st-Norge, Vest-Norge og Tr\u00f8ndelag.\n\n\"Majestetisk\"\n\n Anmeldt 20 mars 2015 \n\nSverd i fjell, vakreste skulptur i Stavanger, majestetisk der de st\u00e5r ved Hafersfjord. Parkeringsplass og fint turomr\u00e5de rundt, v\u00ear et bes\u00f8k n\u00e5r du er i Stavanger. Ligger like ved Madlaleiren.\n\n\"Storsl\u00e5tt monument\"\n\n Anmeldt 14 mars 2015 \n\nDet viser igjen i landskapet og er en flott p\u00e5minnelse om vikingtiden i Rogaland. Monumentet st\u00e5r fint plassert og har gode rekreasjonsomr\u00e5der for b\u00e5de g\u00e5ende, syklende og de som vi nyte sol og bading om sommeren. Kan anbefale et bes\u00f8k der.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00b3bbb8-7f67-4598-ba4a-fd960c6187eb"} +{"url": "http://www.huso.no/bryllup_selskap/rammen_om_arrangementet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00298-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:38:35Z", "text": "## Bryllup\n\nBryllupslokaler | Bryllupsfest | Bryllupspakker | Vielse | Bryllupsmeny | Takk |\n\n\u00d8nsker du fjellbryllup, eventyrbryllup, sommerbryllup, vinterbryllup, lite intimt bryllup eller et mer stort og omfattende bryllup har vi lang erfaring med bryllupsplanlegging og kan hjelpe deg med \u00e5 oppfylle ditt eventyrbryllup. Hvordan ser ditt dr\u00f8mmebryllup ut? \u00d8nsker du bryllup p\u00e5 fjellet? P\u00e5 Eventyrgarden Huso i Hemsedal har vi selskapslokaler som passer perfekt til ulike typer bryllupsfeiring. Huso er delt i to arenaer. Husotunet er bygget i sveitserstil fra begynnelsen av 1900-tallet, med en flott herreg\u00e5rd med leiligheter og hytter. St\u00f8lsomr\u00e5det Husofjellet har to selskapslokaler. H\u00f8vdinghallen er inspirert av de store langhusene i Vikingtiden og blir ofte brukt til \u00abbli kjent fest\u00bb dagen f\u00f8r den store bryllupsfesten. Ta kontakt for bryllupstips, ideer og en uformell prat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc671fc3-0b94-4238-852f-a1ccd9a18d01"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotels-g312741-Buenos_Aires_Capital_Federal_District-Hotels.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00244-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:37:23Z", "text": "\\*Prisene ovenfor leveres av partnere for et dobbeltrom og inkluderer ikke alle skatter og avgifter. Bes\u00f8k partnerne v\u00e5re for fullstendig informasjon.\n\n BA Sohotel\n \n \"Bra hotell i BA's \"Grunerl\u00f8kka\"-str\u00f8k.\"\n \n \n \n \"Sv\u00e6rt bra service, profesjonelle og engelsktalende vertskap. Norske priser. Store rom, gode madrasser. Er beliggende noks\u00e5 rolig gate tross mange gra restauranter med nattelig i n\u00e6rheten. God restaurant, med dyre og velsmakende viner. Bodde der kun en natt. Hotellet var n\u00e6r byens kongress-senter.\"\n\n - \n \n Mansion Vitraux Boutique Hotel\n \n \"Stilig boutique hotel med fantastisk service\"\n \n \n \n \"Vi ble f\u00f8rst plassert i en av de lavere etasjene, og vi reagerte p\u00e5 vond lukt p\u00e5 badet. Typisk kloakklukt som sl\u00e5r opp. S\u00e5 vi klaget, og fikk rom i tiende etasje som var mye bedre. Stort, fint rom og hyggelig betjening.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "605bae4c-82c6-4671-b6c0-b6f75eeb693f"} +{"url": "http://www.kahrs.com/nb-NO/Arkitekt/Presserom/Presse-og-Nyheter/NO/2012/Ask-Alabaster/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00002-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:24:06Z", "text": " - \n \n Ask Alabaster\n\n 2012-03-05 14:30 \nK\u00e4hrs Ask Alabaster det hviteste hvite\n\nK\u00e4hrs, en av de ledende tregulvprodusentene, lanserer det hviteste hvite Ask Alabaster som er et tilskudd i den popul\u00e6re Harmony kolleksjonen.\n\nAlabaster kombinerer den naturlige skj\u00f8nnheten i treets \u00e5rringer med en varig heldekkende hvit matt lakk. Basen er en 3-stavs Ask og med den dekkende hvite fargen, samt at bordene er p\u00e5f\u00f8rt en mikrofas p\u00e5 fire sider, f\u00e5r Ask Alabaster et planke utseende og blir dermed et prisgitt designalternativ.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b935a568-fff8-4b0b-a57e-a87ffccfd2a8"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotels-g189894-zfa9-Gothenburg_Vastra_Gotaland_County_West_Coast-Hotels.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00298-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:09:27Z", "text": "# G\u00f6teborg Hotell som tillater kj\u00e6ledyr\n\n\"Bare for deg\" viser deg hoteller som passer med den unike reisestilen og -behovene dine \u2013 det er en helt spesiell m\u00e5te \u00e5 s\u00f8ke etter hoteller p\u00e5. Fortell oss hva du liker og la oss ordne resten. Det finnes utallige m\u00e5ter du kan hjelpe TripAdvisor med \u00e5 l\u00e6re mer om deg:\n \"Pigalle er et hotell vi anbefaler varmt til andre. Beliggenheten 5 minutter fra sentralstasjonen er utmerket. Servicen og vennligheten til hele personale f\u00e5r oss til \u00e5 f\u00f8le oss hjertelig velkommen.restauranten Er i ypperste klasse. \"\n\n \"Bra nok. \"\n \n \n \n \"Litt sleten standard og beskjeden frokost. Veldig hyggelig personale, fantastisk beliggenhet, rimelige og ganske store rom. Dersom du vil bu billig, sentralt og med relativt fine og store rom, er dette eit hotell eg kan anbefale. Ganske d\u00e5rlig kaffi til frukost.. \"\n\n Quality Hotel Winn\n \n \"Veldig bra\"\n \n \n \n \"Hotellet ligger litt langt unna sentrum, men bare 10 min med buss som g\u00e5r hele tiden. Hotellet ser litt slitent ut fra utsiden, men inne er det veldig bra. Rommet v\u00e5rt var stort og fint. Badet var ok. Hyggelig betjening. Frokosten var god og hadde godt utvalg\"\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "870e1330-83e3-434e-877a-4a7eebe26fe9"} +{"url": "http://www.nrk.no/mat/potetpizza-1.7199418", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00331-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:52Z", "text": "## Mat\n\n\n\n# Potetpizza\n\nPotetpizza eller kartoffelpizza som danskene Adam og James Price ville sagt.\n\n### Om oppskriften\n\n - Enkel\n - **Type:** Middag\n - **Hovedingrediens:** Potet\n - **Karakteristika:** Pizza/pai\n\n### Ingredienser\n\n - 4 porsjoner\n\n - 300 g mel tipo 00\n - 200 g durummel\n - 1/2 ss salt\n - 10-12 g gj\u00e6r\n - 2 ss olivenolje\n - vann\n - sm\u00e5, faste poteter\n - timian og rosmarin\n - eventuelt r\u00f8kt ost\n\n### Slik gj\u00f8r du\n\nL\u00f8s opp gj\u00e6ren i 3 dl lunkent vann. Tilsett begge typer mel, salt og olivenolje. Bland deigen sammen ogha i mer vann om n\u00f8dvendig. Kna deigen godt i 10-15 minuttertil den f\u00f8les glatt og elastisk.\n\nLa deigen heve tildekket i romtemperatur i et par timer eller over natten i kj\u00f8leskapet.\n\nN\u00e5r deigen er hevet, deles den i 3-4 deler og hver del kjevles tynt ut til pizza.\n\nSkj\u00e6r potetene i papirtynne skiverg fordel dem over pizzaen. Ha eventuelt p\u00e5 noen skiver r\u00f8kt ost. Dryss over urter, salt og god olivenolje.\n\nStekes i glovarm ovn, gjerne p\u00e5 en pizzastein.\n\nKilde: \u00abMunter mat\u00bb, orig. tittel \u00abSpise med Price\u00bb \u00a9 Copyright DR\n\n### Munter mat, sesong 3\n\n## Sitronm\u00e5ne\n\nTankstasjonens dronning, kaller br\u00f8drene Price den halve sitronkaken som kan kj\u00f8pes med lang holdbarhet p\u00e5 danske bensinstasjoner. Her f\u00e5r du oppskriften s\u00e5 du kan lage den bedre selv. Og da blir det ikke bare en halvm\u00e5ne, men en fullm\u00e5ne.\n\n\n\n## Tarte au citron\n\nFransk sitronterte med marengs. Oppskriften f\u00e5r du fra br\u00f8drene Price i Munter mat.\n\n\n\n## Limonade\n\nBr\u00f8drene Price i TV-serien Munter mat gir deg oppskriften p\u00e5 hjemmelaget limonade.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "614161c3-0965-4040-8342-f0767b88cc14"} +{"url": "http://www.retrieverklubben.no/sunnmore/index.cfm?id=287028", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00115-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:49Z", "text": "**Valpekurs v\u00e5ren 2010**\n\nV\u00e5rens kurs startet 20. mars, med\u00a07 hunder p\u00e5meldt.\u00a0Fem ulike raser, i alderen 2,5 - 6 m\u00e5neder, var representert; 1 flat,\u00a03 golden, 1 border collie, 1 jack russel terrier og 1 riesenschnauzer.\n\n\n\n \nVilde og Leo\n\n \nEgil og Rexi\n\n \nRenata og Emil\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "523572a1-9a9d-4582-bc9b-95882f7655b2"} +{"url": "http://www.hest.no/blog/?blid=357870", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00125-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:28:02Z", "text": "# Jeg pr\u00f8ver igjen\\!\n\nEttersom noen av dere vet, s\u00e5 ble de 2 siste bloggene mine borte\\! Det var utrolig kjedelig siden jeg hadde skrevet ganske s\u00e5 mye der\\!\\! ;-) Men jeg pr\u00f8ver igjen\\! Gir meg ikke f\u00f8r de har kommet ut\\! : - )\n\nUansett her er det \\! (vet det ikke handler om hest s\u00e5 mye, men man kan vell bruke bloggen som man vil?) :-)\n\n\u00a0\n\u00a0N\u00e5 sitter jeg ute p\u00e5 verandaen med pappa sin jobbpc. Og han vet det ikke, fordi jeg pleier egentlig ikke \u00e5 f\u00e5 bruke den :S upzzz. :.-S hehe, men jaja . Jeg gadd ikke \u00e5\u00a8sitte inne \u00e5 blogge, n\u00e5r jeg kan sitte ute med en b\u00e6rbar\\! :-)) Her er det 26 grader, heldigvis for meg bl\u00e5ser det bittelitt iblant\\! Det er litt godt, n\u00e5r det er s\u00e5pass med varme\\! Gleder meg til vi vender nesen nedover mot Stavern\\! :-)\u00a0 Da skal jeg bade uansett alts\u00e5\\! Hehe :-) Senere i kveld skal jeg p\u00e5 natt\u00e5pent\\! Det blir digg, skal g\u00e5 med bestevenninnen min Heidi\\<3. Tror jeg skal kj\u00f8pe lilla vans sko\\! Har lagt ut bilde av dem p\u00e5 bloggen min (karolinesveen.blogg.no) .. ***Hva skal dere gj\u00f8re i dag?***\n\n***Vi snakkes\\! ***\n\n\u00a0\n Pappa har til og med noen bilder av Guri\\!\n\n ### ojinta\n Go hesta sine det der :D\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f586f54-7768-4560-aa02-ee7f6fe1a3bc"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g55638-d2048781-Reviews-Motel_6_Cleburne-Cleburne_Texas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00156-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:49:22Z", "text": "Prisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 398\u00a0kr - 473\u00a0kr \n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Travelocity, Booking.com, Motel-6, Priceline, Odigeo, Hotels.com og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Motel 6 Cleburne. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7dbfd53-f056-450c-a74f-7e35021bec40"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g297683-d667231-Reviews-Hotel_Taj_Plaza-Agra_Uttar_Pradesh.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00133-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:28:29Z", "text": "Antall rom: 40\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Priceline, Expedia, Booking.com, Travelocity, Orbitz, Odigeo, HostelBookers, HotelTravel.com, Hotels.com, HostelWorld og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Hotel Taj Plaza. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Hotel Taj Plaza og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "805c26aa-b801-4494-9e70-10317de26f4a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sv%C3%B8mming_under_Asialekene_1951", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00076-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:53:15Z", "text": "# Sv\u00f8mming under Asialekene 1951\n\n**Sv\u00f8mming under Asialekene 1951** ble arrangert i New Delhi i India i perioden 5. til 7. mars 1951. Det var 8 \u00f8velser, seks individuelle og to stafetter, kun for menn. Singapore ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Filippinene med tre. Neo Chwee Kok vant fire gullmedaljer, tre individuelle og et lag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a162683b-9992-492a-9edc-094d8f901e74"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3gvan_Heinason", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00115-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:55Z", "text": "# J\u00f3gvan Heinason\n\n**J\u00f3gvan Heinason** (f\u00f8dt 1541, d\u00f8d 1602) var lagmann p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene fra 1572 til 1583. J\u00f3gvan Heinason var s\u00f8nn av den norske presten Heini Havreki og f\u00e6r\u00f8yske Herborg fra H\u00fasav\u00edk. S\u00f8nn av Heinasons norske stemor, og Heinasons halvbror, er den p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene meget ber\u00f8mte sj\u00f8helten Magnus Heinason.\n\nJ\u00f3gvan Heinason var eier av g\u00e5rden Steigargar\u00f0ur, som med sine rundt 100 merker av hovedsakelig kongsjord, gjorde ham til den st\u00f8rste landeieren p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba1cdf95-c01c-4be4-8313-6d19b5f0a60b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Rantzau", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00129-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:31:34Z", "text": "# Johan Rantzau\n\n\n\nJohan Rantzau\n\n**Johan Rantzau** (f\u00f8dt 12. november 1492 i Steinburg i det som da var Danmark, d\u00f8d 12. desember 1565 i Breitenburg) var en dansk (holsteinsk) h\u00e6rf\u00f8rer. Han studerte krigskunst i England og Spania, og deltok senere sammen med hertug Christian i Riksdagen i Worms i 1521, hvor Martin Luther forsvarte seg overfor Tysklands keiser.\n\n## Liv og virke\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHan deltok i forhandlingene med Christian II av Danmark i 1522, og r\u00e5det hertug Fredrik (Fredrik I av Danmark) til \u00e5 ta imot den danske krone.\n\nJohan Rantzau ledet den n\u00f8dvendige milit\u00e6re innsatsen, og beleiret, K\u00f8benhavn og Malm\u00f6 under grevefeiden (1534\u20131535). For sin innsats fikk han *Krogen* (det senere Kronborg) som len.\n\nHan bekjempet senere S\u00f8ren Norbys oppr\u00f8r, og beseiret hans bondeh\u00e6r i to slag ved Lund den 28. april 1525, og ved Bunketofte den 4. mai 1525.\n\nHan beseiret l\u00fcbeckerne ved Eutin i 1534, hvoretter de ble tvunget til \u00e5 slutte fred med hertugd\u00f8mmene. Samme \u00e5r inntok Johan Rantzau \u00c5lborg etter at bondeh\u00e6ren anf\u00f8rt av Skipper Clement tidligere samme \u00e5r hadde beseiret adelsh\u00e6ren s\u00f8r for \u00c5lborg (ved Svenstrup). Her tvang Johan Rantzau senere jydene til \u00e5 innsette Christian III p\u00e5 Viborg landsting.\n\nV\u00e5ren 1535, f\u00f8rte Johan Rantzau tropper via Als og Heln\u00e6s til Fyn, og senere til Middelfart, for \u00e5 tilf\u00f8ye l\u00fcbeckerne det avgj\u00f8rende nederlaget i slaget ved \u00d8ksnebjerg, den 11. juni 1535.\n\nFra 1535 til 1540 var han lensmann p\u00e5 Riberhus.\n\nOmr\u00e5det Rantzausminde og Rantzausmindevej i Egense Sogn langs kysten vest for Svendborg er oppkalt etter ham.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73ea83bb-8705-4e53-bbf4-3d42a1691524"} +{"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Lanekassens-saksbehandling---om-bruk-av-skjonn/id422782/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00152-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:11Z", "text": "#### Rapport fra arbeidsgruppe\n\n## Rapport fra arbeidsgruppe for \u00e5 vurdere bruk av skj\u00f8nn i L\u00e5nekassens saksbehandling\n\nAvgitt til Det Kgl Kirke-, utdannings- og forskningsdepartement 20 februar 1998.\n\n**Til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet**\n\nVed Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets brev av 10 oktober 1997 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for \u00e5 vurdere bruk av skj\u00f8nn i saksbehandlingen til Statens l\u00e5nekasse for utdanning.\n\nArbeidsgruppen avgir herved sin rapport. Det er dissens p\u00e5 tre punkter. Det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om utgangspunktet for beregning av opptjeningstid for f\u00f8dselsstipend, og forslag til unntaksbestemmelse vedr\u00f8rende tidspunktet for formuesansettelsen ved be- hovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot formue. Dessuten foresl\u00e5r et mindretall at det innf\u00f8res en generell regel om at L\u00e5nekassen, med visse unntak, kan gj\u00f8re unntak fra forskriftene i s\u00e6rlige tilfelle.\n\nOslo, 20 februar 1998\n\nRune Fjeld\n\nVigdis Moseng\n\nHanne Sverdrup Dahl\n\nJon Olav Sk\u00f8ien\n\nHildrun Tyldum\n\nErling Moe\n\n**DELIGITE JUSTITIAM, QUI JUDICATIS TERRAM**\n\nKAP 1 Innledning\n\n1.1 Oppnevning, sammensetning og mandat\n\nVed Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets brev av 10 oktober 1997 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for \u00e5 vurdere bruk av skj\u00f8nn i saksbehandlingen til Statens l\u00e5nekasse for utdanning (L\u00e5nekassen).\n\nArbeidsgruppen har hatt f\u00f8lgende sammensetning:\n\n - Lagdommer Rune Fjeld, Gulating lagmannsrett, (leder)\n - Fagdirekt\u00f8r Vigdis Moseng, Statens l\u00e5nekasse for utdanning\n - F\u00f8rstekonsulent Hanne Sverdrup Dahl, Lovavdelingen, Justisdepartementet\n - Student Jon Olav Sk\u00f8ien, De utdanningss\u00f8kendes kontaktutvalg\n - R\u00e5dgiver Hildrun Tyldum, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.\n\nSamtidig ble underdirekt\u00f8r Erling Moe, L\u00e5nekassen, oppnevnt som sekret\u00e6r.\n\nArbeidsgruppen fikk f\u00f8lgende mandat:\n\n\"Stortinget fattet 18. februar 1997 f\u00f8lgende vedtak:\n\n> \"Stortinget ber Regjeringa foreta ein generell gjennomgang av f\u00f8resegnene til Statens l\u00e5nekasse for utdanning med sikte p\u00e5 \u00e5 lette h\u00f8ve til bruk av skj\u00f8nn i saker som vedkjem sjukdom, f\u00f8dsel, krav til opphald p\u00e5 studiestaden og varig svekka inntektsevne etter helseknekk.\"\n\nKirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har bestemt at det skal nedsettes en arbeids- gruppe som skal foreta denne gjennomgangen.\n\nArbeidsgruppen har som mandat \u00e5 foreta den gjennomgang av L\u00e5nekassens regelverk som Stortinget har bedt om og som er gjengitt ovenfor. Arbeidsgruppen kan ogs\u00e5 foresl\u00e5 andre omr\u00e5der hvor det er aktuelt med en videre adgang til ut\u00f8velse av skj\u00f8nn i saksbehandlingen. Arbeidsgruppen m\u00e5 fremme konkrete forslag til hvordan den utvidede adgangen til \u00e5 foreta skj\u00f8nnsmessige avgj\u00f8relser skal praktiseres slik at ogs\u00e5 hensynet til likebehandling av s\u00f8kere og framdriften i saksbehandlingen blir ivaretatt. Arbeidsgruppen m\u00e5 ansl\u00e5 de \u00f8konomiske og administrative konsekvensene av de forslag den fremmer.\n\nGjennomgangen b\u00f8r om mulig v\u00e6re sluttf\u00f8rt innen 1. februar 1998.\"\n\nI brev av 6 november 1997 presiserte Kirke-, utdannings- og forskningsdeparte- mentet at det er \u00f8nskelig at gruppen i sitt arbeid spesielt vurderer behovspr\u00f8vingen mot formue. Det heter videre i brevet:\n\n> \"Gruppen bes vurdere alternativer i form av ulik ansettelse av ulike formuestyper, eventuelt h\u00f8yere fribel\u00f8psgrenser eller andre endringer for \u00e5 forebygge urimeligheter. Endringsforslag m\u00e5 kostnadsberegnes.\"\n\n1.2 Bakgrunnen for arbeidsgruppens arbeid\n\nDen direkte foranledning til oppnevnelsen av arbeidsgruppen var den interpellasjon fra dav\u00e6rende stortingsrepresentant Jon Lilletun, som ble behandlet i Stortinget 18 februar 1997. Interpellasjonen har f\u00f8lgende ordlyd:\n\n> \"Fleire l\u00e5ns\u00f8kjarar opplever regelverket i Statens l\u00e5nekasse for utdanning som lite skj\u00f8nnsamt. Auken i s\u00f8kjarmassen krev i aukande grad individuell vurdering av studieprogram, l\u00e5nebehov og evne til tilbakebetaling. I \u00e5rsmeldinga for 1995 skriv styreleiaren at \"regelverket til l\u00e5ne- kassa er komplisert (...). Ut fr\u00e5 dette er det eit klart m\u00e5l \u00e5 forenkle dette. Styret vil oppmoda Regjeringa og Stortinget om \u00e5 f\u00f8lgje opp dette arbeidet. \"\n\nKva gjer statsr\u00e5den for \u00e5 modernisere regelverket til dagens studiesituasjon, og vil statsr\u00e5den ta initiativ til organisatoriske og bedriftskulturelle tiltak for \u00e5 sikre ei individuell vurdering av s\u00f8kjarane ?\n\nKva gjer statsr\u00e5den for \u00e5 m\u00f8te dei behov l\u00e5ntakarar har som etter fullf\u00f8rt studium mister eller f\u00e5r redusert innteningsevne ?\"\n\nI sitt svar tok dav\u00e6rende statsr\u00e5d Reidar Sandal utgangspunkt i at velferdsordningene v\u00e5re eksisterer i spenningsfeltet mellom individuell behovspr\u00f8ving og allmenne regler som kan praktiseres innenfor rammer som sikrer lik behandling, rettssikkerhet og forutsigelige regler. En sentral side ved regelverket vil v\u00e6re \u00f8nsket om \u00e5 ta hensyn til de svakeste, de som har minst informasjon, d\u00e5rligste evne til \u00e5 finne frem i kompliserte regelverk og organisasjoner, og de som har d\u00e5rligst evne til \u00e5 skaffe annen st\u00f8tte for sine interesser. I dette spenningsfeltet finnes ogs\u00e5 st\u00f8tteordningene i L\u00e5nekassen, og regelverket for studiefinansiering er blitt til som et kompromiss mellom disse \u00f8nskene. Det kan v\u00e6re en motsetning mellom \u00f8nsket om \u00e5 ha et enkelt system og et system som tar mest mulig individuelle hensyn . De prim\u00e6re m\u00e5lene for utdanningsordningen er blant annet \u00e5 medvirke til \u00e5 fjerne forskjeller og fremme lik behandling, slik at en kan ta utdanning uten hensyn til geografiske forhold, alder, kj\u00f8nn, \u00f8konomisk eller sosial situasjon.\n\nI svaret er det fremholdt at styring etter klare regler gj\u00f8r forvaltningen av utdannings- st\u00f8tten forutsigelig og oversiktlig. Det sikrer lik behandling av s\u00f8knadene. Det er videre pekt p\u00e5 at L\u00e5nekassen skal oppn\u00e5 en stadig voksende effektiviseringsgevinst m\u00e5lt i \u00f8ket antall saker pr \u00e5rsverk. L\u00e5nekassen m\u00e5 regnes som en institusjon som i stor grad ut\u00f8ver masseforvaltning, og det er referert en del n\u00f8kkeltall for L\u00e5nekassens virk- somhet. Disse vil arbeidsgruppen komme tilbake til i kapittel 3.\n\nDet er i svaret videre fremholdt at L\u00e5nekassens regelverk har utviklet seg til \u00e5 bli for komplisert. P\u00e5 denne bakgrunn er det redegjort for en del tiltak for forenkling av regelverket og andre forslag til administrative styrkingstiltak, som blant annet har sin bakgrunn i det arbeid en intern arbeidsgruppe har utf\u00f8rt med sikte p\u00e5 forenkling og forbedring av regelverket for tilbakebetaling. Arbeidsgruppen vil komme tilbake til dette i avsnitt 3.4, vedr\u00f8rende reformarbeid.\n\nStatsr\u00e5den sa seg enig med interpellanten og L\u00e5nekassens styreleder i at det er behov for en gjennomgang av regelverket.\n\nDet vedtak som er referert i avsnitt 1.1 ble, blant flere, enstemmig vedtatt av Stor- tinget.\n\nArbeidsgruppen vil i denne sammenheng ogs\u00e5 peke p\u00e5 at L\u00e5nekassen i sin strategiske plan for perioden 1997 til 2000, som ble vedtatt av styret 21 april 1997, i et kapittel om utviklingsperspektiver 1993 - 2000 har fremholdt at utviklingen har lagt st\u00f8rre vekt p\u00e5 hensynet til \u00e5 bruke L\u00e5nekassen som et presist virkemiddel i utdanningspolitikken enn p\u00e5 hensynet til enkelthet, oversiktlighet og forutsigbarhet i st\u00f8ttesystemene. Sam- tidig stilles L\u00e5nekassen overfor et stadig \u00f8kende krav til fleksibilitet og individuell vurdering, og spenningen mellom ulike hensyn trolig vil v\u00e6re et permanent trekk ved L\u00e5nekassens virksomhet. Under planens delm\u00e5l om at saksbehandlingen skal v\u00e6re i samsvar med forvaltningsrettslige verdier, er angitt som ett av arbeidsm\u00e5lene at i saker hvor det er mulig \u00e5 ut\u00f8ve et legalt skj\u00f8nn, skal dette anvendes slik at det gir gunstigst resultat for kunden.\n\n1.3 Tolkning av mandatet\n\nN\u00e5r det i Stortingets vedtak av 18 februar 1997 fremg\u00e5r at det skal foretas en gjennom- gang av L\u00e5nekassens forskrifter \" *med sikte p\u00e5 \u00e5 lette h\u00f8ve til bruk av skj\u00f8nn*\", opp- fatter arbeidsgruppen sitt mandat dithen at regelverket for L\u00e5nekassen, som knytter seg til utdanningsst\u00f8tten, skal gjennomg\u00e5s med sikte p\u00e5 \u00e5 vurdere p\u00e5 hvilke punkter eller p\u00e5 hvilke omr\u00e5der det vil v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 utforme mer skj\u00f8nnsmessige regler for \u00e5 unng\u00e5 urimeligheter for s\u00f8kere og for \u00e5 kunne fange opp uforutsatte situasjoner.\n\nDette kan uttrykkes slik at det bare er aktuelt \u00e5 vurdere en utvidet skj\u00f8nnsadgang hvor dette kommer s\u00f8kerne til gode, dvs at flere s\u00f8kere vil kunne komme inn under en regels anvendelsesomr\u00e5de. Som oftest vil en slik adgang v\u00e6re formulert som et unntak fra en i utgangspunktet presis hovedregel. Dette vil ogs\u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med det som er fremkommet i L\u00e5nekassens strategiske plan for 1997-2000.\n\nEtter en samlet vurdering av interpellasjonssp\u00f8rsm\u00e5let,- svaret og - debatten, samt mandatet, oppfatter arbeidsgruppen at det er et underliggende \u00f8nske med en utvidet skj\u00f8nnsadgang ved praktisering av L\u00e5nekassens regelverk, dersom dette ellers fremst\u00e5r som hensiktsmessig og forsvarlig. Det siste refererer seg hovedsaklig til L\u00e5nekassens ressurssituasjon.\n\nDet vil som et teoretisk utgangs- og ytterpunkt kunne oppstilles den regel at utdann- ingsst\u00f8tte vil kunne tildeles s\u00f8kerne fastsatt etter L\u00e5nekassens skj\u00f8nn, uten n\u00e6rmere regulering av tildelingsvilk\u00e5rene. P\u00e5 bakgrunn av omfanget av L\u00e5nekassens virksom- het, vil dette v\u00e6re en praktisk umulighet. Det skj\u00f8nnsmessige innslaget i L\u00e5nekassens regelverk, m\u00e5 derfor vurderes ut fra hva som er hensiktsmessig. I denne vurderingen vil behovet for regelendring st\u00e5 sentralt. Dette m\u00e5 ses i sammenheng med andre for- hold, blant annet hva som er praktisk for en virksomhet som L\u00e5nekassens, hvor det ut\u00f8ves masseforvaltning. Arbeidsgruppen vil i kapittel 6 n\u00e6rmere redegj\u00f8re for valg av metode, og i kapittel 7 foreta en gjennomgang av de deler av regelverket hvor det synes aktuelt \u00e5 foresl\u00e5 en utvidet adgang til skj\u00f8nnsut\u00f8velse.\n\nI statsr\u00e5dens svar i interpellasjonsdebatten er det fremholdt at n\u00e5r det er gitt over- ordnede \u00f8konomiske rammer for utdanningsfinansieringen, vil det naturlig komme til uttrykk i klare \u00f8konomiske grenser i forskriftene. Ved utregning av l\u00e5n og stipend er det selvsagt noen som vil falle utenfor st\u00f8ttesystemet p\u00e5 grunn av de fastsatte grensene for en s\u00f8kers inntekt og formue. Han fremholdt at her vil det ikke v\u00e6re rom for en individuell vurdering. Arbeidsgruppen tolker dette slik at det heller ikke vil v\u00e6re aktuelt \u00e5 behandle sp\u00f8rsm\u00e5let om en eventuell skj\u00f8nnsmessig utformet unntaksregel fra inntektsbestemte vilk\u00e5r i regelverket. Arbeidsgruppen vil kommentere dette n\u00e6rmere i avsnitt 7.2.\n\nDet vil falle utenfor arbeidsgruppens mandat \u00e5 vurdere forhold som gjelder utdannings- st\u00f8ttens materielle innhold. Det utgj\u00f8r s\u00e5ledes en viktig begrensning i arbeidsgruppens arbeid. Den ser imidlertid det som fremg\u00e5r av Kirke-, utdannings- og forsknings- departementets brev av 6 november 1997, som et unntak fra dette. Gruppen bes her blant annet vurdere eventuelt h\u00f8yere fribel\u00f8psgrenser eller andre endringer vedr\u00f8rende formue, for \u00e5 forebygge urimeligheter. Arbeidsgruppen har i kapittel 8 foretatt en bred gjennomgang n\u00e5r det gjelder behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot formue.\n\n1.4 Arbeidsgruppens arbeid\n\nArbeidsgruppen har avholdt syv m\u00f8ter.\n\nF\u00f8rstekonsulent Eyvind Sivertsen, Lovavdelingen, har m\u00f8tt en gang for medlemmet Hanne Sverdrup Dahl. I ett av m\u00f8tene har Thor Leegaard, Oslo ligningskontor, som ogs\u00e5 er varamedlem til L\u00e5nekassens klagenemnd, orientert om skatterettslige sp\u00f8rsm\u00e5l av betydning for arbeidsgruppens arbeid med rapportens kapittel 8, behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot formue.\n\nDet fremg\u00e5r av vedlegg til rapporten, herunder utrykte vedlegg, hvilket skriftlig materiale arbeidsgruppen har hatt til disposisjon, som grunnlag for sitt arbeid.\n\n### KAP 2 Sammendrag av rapportens innhold. Arbeidsgruppens konklusjoner og anbefalinger\n\nDet er i ***kapittel 3*** gitt en oversikt over L\u00e5nekassens form\u00e5l, med utgangspunkt i ut- danningsst\u00f8tteloven og L\u00e5nekassens strategiplan for 1997-2000, og organiseringen med en n\u00e6rmere beskrivelse av forholdet mellom L\u00e5nekassens hovedkontor og region- kontorene.\n\nDet er videre gitt en oversikt over virksomhetens art og omfang, ved omtale av de ulike st\u00f8tteformer og omfang av disse i kostnader og antall saker.\n\nL\u00e5nekassen hadde i budsjett\u00e5ret 1996 en forvaltningskapital p\u00e5 56 058 mill kroner, og hadde samme \u00e5r vel 52 602 mill kroner i utest\u00e5ende l\u00e5n, og vel 3 302 mill kroner i utest\u00e5ende renter. I 1995-96 var nye utl\u00e5n p\u00e5 6 228 mill kroner, og det ble utbetalt\n\n3 569 mill kroner i stipend.\n\nVirksomheten i L\u00e5nekassen, som har ca 300 \u00e5rsverk, kan oppsummeres slik (hoved- tallene gjelder 1996):\n\n - ca 660 000 kunder.\n - ca 430 000 tilbakebetalere\n - ca 231 000 st\u00f8ttemottakere\n - ca 300 000 s\u00f8knader om st\u00f8tte\n - ca 180 000 s\u00f8knader om betalingslettelser\n - ca 472 700 vedtak om tildeling av st\u00f8tte\n - ca 57 100 vedtak om avslag\n - ca 14 200 vedtak om inntektsavhengig nedsettelse av terminbel\u00f8pene\n - ca 31 000 orienterende brev\n - vedtak om ettergivelse, kontoutskrifter, nedbetalingsoversikter, samt en rekke typer andre utsendelser\n - ca 1 000 000 telefonforesp\u00f8rsler hvert \u00e5r\n - ca halvparten av tildelingss\u00f8knadene i 1996, ble maskinelt behandlet, dvs uten \u00e5 bli behandlet av saksbehandler.\n\nL\u00e5nekassen m\u00e5 regnes som et forvaltningsorgan som ut\u00f8ver masseforvaltning, dvs en forvaltning som er preget av stor saksmengde, rutiniserte arbeidsoppdrag og ordin\u00e6rt bare sm\u00e5 innslag av individuelle skj\u00f8nnsvurderinger.\n\nDet er i kapitlet gitt en oversikt over p\u00e5g\u00e5ende regelverksforenklinger og regelverks- forbedringer.\n\nI ***kapittel 4*** er omtalt L\u00e5nekassens omfattende regelverk som best\u00e5r av forskrifter som er gitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, i alt 448 bestemmelser, n\u00e6rmere regler gitt av L\u00e5nekassens styre, 504 bestemmelser, og administrasjonens arbeidsinstrukser, 220 bestemmelser. Det er reist sp\u00f8rsm\u00e5l om ikke ogs\u00e5 de n\u00e6rmere regler m\u00e5 betraktes som forskrifter.\n\nDet er i kapitlet nevnt hovedtyper av skj\u00f8nnsbestemmelser i regelverket. Disse regulerer som oftest situasjoner hvor det er antatt \u00e5 v\u00e6re behov for \u00e5 kunne gj\u00f8re unn- tak slik at flere og/eller andre kategorier enn det som er fastsatt i en aktuell regel, ut- l\u00f8ser et positivt vedtak for s\u00f8keren.\n\nI et avsnitt om regelverkets utforming er det p\u00e5pekt det problematiske og uheldige for- hold at en rekke bestemmelser i forskriftene er formulert som \"kan\"- regler i tilfeller hvor reglene utvilsomt er rettighetsregler for s\u00f8kerne, og hvor det ikke skal ut\u00f8ves et hensiktsmessighetsskj\u00f8nn. Arbeidsgruppen har foresl\u00e5tt at regelverket gjennomg\u00e5s med sikte p\u00e5 en klarere og mer korrekt formulering.\n\nN\u00e5r det gjelder L\u00e5nekassens syn p\u00e5 egen regelanvendelse, er det henvist til uttalelse hvor det er fremholdt at L\u00e5nekassen mener at forskriftene ikke krever at det skal ut- vises skj\u00f8nn i hvert enkelt tilfelle, men at det er tilstrekkelig at den foretar en generell vurdering og p\u00e5 bakgrunn av denne utformer regler som reduserer risikoen for for- skjellsbehandling av kundene.\n\nArbeidsgruppen har i ***kapittel 5*** vurdert noen generelle trekk ved L\u00e5nekassens regel- verk og avgj\u00f8relsesm\u00e5te.\n\nRegelutformingen er preget av to hovedhensyn, et effektivitetshensyn og et hensyn til likebehandling. Disse to hensynene er s\u00f8kt ivaretatt ved \u00e5 oppn\u00e5 et s\u00e5 klart og entydig regelverk som mulig.\n\nDet er antatt at beslutningssituasjonen har innvirkning p\u00e5 regelanvendelsen og av- gj\u00f8relsesm\u00e5ten, hvor det blant annet er nevnt forhold som:\n\n - saksmengden\n - den tid som er til r\u00e5dighet for den enkelte avgj\u00f8relse\n - at regelverket praktiseres av i alt overveiende grad ikke-jurister.\n\nP\u00e5 bakgrunn av blant annet beslutningssituasjonen er det etter arbeidsgruppens opp- fatning foretatt en vidtg\u00e5ende standardisering av skj\u00f8nnet ved at relevante skj\u00f8nns- elementer konkret er fastsatt i n\u00e6rmere regler og/eller arbeidsinstrukser. Dette dr\u00f8ftes i forhold til uttalelser fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombuds- mannen) og aktuell teori p\u00e5 omr\u00e5det.\n\nArbeidsgruppen har dr\u00f8ftet hva som er lik behandling av s\u00f8kere, og har i denne sammenheng problematisert forholdet mellom et regelspesifikt og forutsigbart regelverk og et regelverk basert p\u00e5 st\u00f8rre innslag av skj\u00f8nnsvurderinger.\n\nArbeidsgruppen har videre fremholdt at det som i noen tilfeller er hevdet \u00e5 v\u00e6re manglende anledning til \u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn, mer dreier seg om L\u00e5nekassens tolkning av bestemmelser, enn manglende skj\u00f8nnsadgang. Her siktes det alts\u00e5 til generell retts- kildebruk ved regelanvendelse.\n\nI ***kapittel 6*** har arbeidsgruppen vurdert den anvendte regelteknikk i L\u00e5nekassens regelverk som kasuistisk og kriteriespesifikk med det form\u00e5l \u00e5 fange opp flest mulige situasjoner som kan tenkes \u00e5 oppst\u00e5. Arbeidsgruppens flertall foresl\u00e5r en mer moderne regelverksmetode ved at det settes i gang arbeid med sikte p\u00e5 i forskrifts form \u00e5 vedta en generell derogasjonsregel for L\u00e5nekassen, dvs en generell regel som gir L\u00e5nekassen adgang til, etter n\u00e6rmere bestemte kriterier, \u00e5 gj\u00f8re unntak fra regler av h\u00f8yere rang, dvs de departementsfastsatte forskrifter. Mindretallet foresl\u00e5r at det allerede n\u00e5 b\u00f8r innf\u00f8res en slik generell unntaksregel.\n\nArbeidsgruppen har i ***kapittel 7*** foretatt en kapittelvis gjennomgang av utdannings- st\u00f8tteforskriftene med henblikk p\u00e5 en vurdering av sp\u00f8rsm\u00e5let om det b\u00f8r gis en videre adgang til ut\u00f8velse av skj\u00f8nn ved praktiseringen av L\u00e5nekassens regelverk. Det har bare v\u00e6rt aktuelt \u00e5 vurdere en utvidet skj\u00f8nnsadgang hvor dette kommer s\u00f8kerne til gode.\n\nN\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om skj\u00f8nn i tilknytning til bestemmelser om inntekts- grenser, har arbeidsgruppen oppfattet sitt mandat slik at dette sp\u00f8rsm\u00e5l ikke skal behandles, men har likevel knyttet kommentarer til sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingen. Formues- grenser er behandlet i kapittel 8.\n\nN\u00e5r det gjelder reglene om opphold p\u00e5 l\u00e6restedet, er det i medhold av dagens regel- verk anledning til \u00e5 utvise skj\u00f8nn ved at det i s\u00e6rlige tilfelle kan gj\u00f8res unntak fra oppholdskravet. Det er i de n\u00e6rmere regler fastsatt hvilke to situasjoner L\u00e5nekassen anser som s\u00e6rlige tilfeller. Arbeidsgruppen har bemerket at L\u00e5nekassen m\u00e5 ha en plikt til \u00e5 vurdere og ta standpunkt til s\u00f8knader hvor situasjonen er en annen enn dem som er beskrevet i unntaksreglene i de n\u00e6rmere regler, hvor det kan tenkes \u00e5 foreligge et slikt s\u00e6rlig tilfelle som kvalifiserer til unntak fra kravet om opphold.\n\nOgs\u00e5 n\u00e5r det gjelder reglene om forsinkelse i utdanningen, eksisterer det i dagens regelverk en skj\u00f8nnsmessig unntaksregel. Arbeidsgruppen har ingen merknader til at regelen praktiseres strengt p\u00e5 grunn av det store antall studenter som blir faglig for- sinket. Det kan imidlertid tenkes forsinkelsestilfeller, som ikke g\u00e5r inn under de eksempler som er nevnt i unntaksregelen, som ogs\u00e5 m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlige tilfeller.\n\nI forhold til reglene om f\u00f8dselsstipend, foresl\u00e5s ikke adgang til tildeling av slikt stipend etter en skj\u00f8nnsmessig regel, heller ikke i unntakstilfeller. Arbeidsgruppens flertall fastholder dagens ordning med at stipendets opptjeningsperiode p\u00e5 seks m\u00e5neder skal beregnes fra f\u00f8dselen. Mindretallet, Jon Olav Sk\u00f8ien, har ment at det b\u00f8r \u00e5pnes for at den dato som faller sist av f\u00f8dselstermin og f\u00f8dsel, skal brukes i forhold til f\u00f8dsels- stipendets seksm\u00e5nedersfrist.\n\nArbeidsgruppen er av den oppfatning at det ikke er aktuelt \u00e5 vurdere sp\u00f8rsm\u00e5let om en videre skj\u00f8nnsadgang for L\u00e5nekassen i forhold til reglene om sykestipendordningen. N\u00e5r det i denne sammenheng gjelder forholdet til kroniske syke, er dette vurdert mer som et sp\u00f8rsm\u00e5l om forholdet mellom utdanningspolitiske virkemidler og generelle velferdspolitiske ordninger, enn et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 gi L\u00e5nekassen adgang til st\u00f8rre bruk av skj\u00f8nn.\n\nI forhold til saker som ang\u00e5r varig svekket inntektsevne etter helseknekk, og hvor reglene om rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse er relevante, er disse knyttet an til visse inntektsgrenser som faller utenfor arbeidsgruppens mandat \u00e5 ta stilling til. Det er imidlertid redegjort for en ordning med gradert ettergivelse og et forslag om til- svarende rentefritak, som i stor grad m\u00e5 sies \u00e5 ivareta hensynet til fleksibilitet. Slike ordninger vil ogs\u00e5 kunne erstatte behovet for en individuell skj\u00f8nnsmessig vurdering.\n\nN\u00e5r det gjelder s\u00f8knadsfrister, foresl\u00e5s det at utgangspunktet for fristberegningen ved postforsendelse b\u00f8r v\u00e6re poststemlingsdagen, og ikke tidspunktet n\u00e5r s\u00f8knaden har kommet frem til L\u00e5nekassen. Det foresl\u00e5s videre et det vedtas en generell regel i for- skriftene om at L\u00e5nekassen kan gj\u00f8re unntak fra de absolutte fristregler som finnes i forskriftene i dag, dersom resultatet ellers fremst\u00e5r som sterkt urimelig.\n\nI ***kapittel 8*** er det foretatt en bred gjennomgang av reglene om behovspr\u00f8ving av ut- danningsst\u00f8tte mot formue. N\u00e5r det gjelder bakgrunn og intensjon for behovs- pr\u00f8vingen, er antatt at ordningen har blitt innf\u00f8rt og utviklet i forskriftene, hovedsaklig p\u00e5 grunnlag av et fordelingspolitisk resonnement, samt p\u00e5 grunnlag av en antakelse om familien som en enhet hvor det forekommer faktisk fors\u00f8rgelse fra foreldre n\u00e5r det gjelder s\u00f8kere under aldersskillet, og det samme fra ektefelle eller samboer n\u00e5r det gjelder s\u00f8kere over aldersskillet.\n\nVedr\u00f8rende fast og likvid formue, er det gjort rede for at fra og med utdannings\u00e5ret 1978-79 har utdanningsst\u00f8tten blitt behovspr\u00f8vd mot formue uavhengig av om denne var lett omsettelig eller bundet opp p\u00e5 noen m\u00e5te.\n\nI et avsnitt om omsetningsverdi eller skattemessig verdiansettelse er p\u00e5pekt at frem- deles er det en viktig forskjell mellom fast og likvid formue. Fast eiendom, f eks, verdiansettes p\u00e5 grunnlag av den skattemessige verdi, og ikke p\u00e5 grunnlag av reell verdi/omsetningsverdi. Dette gjelder ogs\u00e5 for aksjer. Ut over dokumentasjonshensyn, er det ikke saklig grunn til en slik metode for verdiansettelse, sammenlignet f eks med formue best\u00e5ende av bankinnskudd.\n\nAv fordelingspolitiske hensyn finner arbeidsgruppen det rimelig at det foretas behovs- pr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot egen formue, herunder ogs\u00e5 slik formue som er ervervet ved arv.\n\nArbeidsgruppen finner heller ingen saklige grunner til at egen formue best\u00e5ende av g\u00e5rdsbruk/andre faste driftsmidler skal unntas fra \u00e5 tas med i den formue som det skal behovspr\u00f8ves mot. En motsatt l\u00f8sning vil v\u00e6re klart diskriminerende i forhold til s\u00f8kere med formue best\u00e5ende av f eks bankinnskudd.\n\nN\u00e5r det gjelder behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot andres formue for s\u00f8kere under aldersskillet, har arbeidsgruppen kommet til at det er en akseptabel og \u00f8nskelig ordning at det behovspr\u00f8ves mot foreldres formue.\n\nN\u00e5r det gjelder det samme i forhold til steforeldres formue, er arbeidsgruppen enig med den ordning som praktiseres i dag n\u00e5r det gjelder borteboende s\u00f8kere. Det ses bort fra steforeldres formue n\u00e5r det foreligger bekreftelse p\u00e5 at stemor/-far ikke yter tilskudd til utdanningen. N\u00e5r det gjelder s\u00f8kere som er hjemmeboende med mor/stefar eller far/stemor, er arbeidsgruppen under tvil enig i den ordning som i dag praktiseres, dvs at det som hovedregel foretas behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot steforeldres formue. Tvilen knytter seg til ordningens svake legislative begrunnelse, ettersom ste- foreldre ikke har underholdsplikt i forhold til stebarn. N\u00e5r arbeidsgruppen likevel er enig i ordningen, er det begrunnet med at det finnes en unntaksregel som kommer til anvendelse n\u00e5r det foreligger erkl\u00e6ring fra steforeldre at de ikke yter tilskudd til ut- danningen. Arbeidsgruppen har foresl\u00e5tt at den tvil som hefter ved hjemmelssp\u00f8rs- m\u00e5let f\u00e5r sin l\u00f8sning ved at det ad lovgivningsmessig vei tas standpunkt til dette sp\u00f8rs- m\u00e5l, som b\u00f8r inng\u00e5 i en en generell vurdering av sp\u00f8rsm\u00e5let om behovspr\u00f8ving mot steforeldres formue da dette sp\u00f8rsm\u00e5l ikke er regulert i utdanningsst\u00f8tteloven.\n\nN\u00e5r det gjelder behovspr\u00f8ving for s\u00f8kere over aldersskillet mot ektefelles og samboers (med fellesbarn) formue, er det reist sp\u00f8rsm\u00e5l om den legislative begrunnelse for \u00e5 be- holde denne ordningen, hovedsaklig p\u00e5 bakgrunn av det som er den rettslige regulering av formuesforholdet mellom ektefeller, hvor bl a hensynet til likestilling mellom kj\u00f8nn- ene har st\u00e5tt sentralt. Arbeidsgruppen har likevel ikke foresl\u00e5tt noen endring i forhold til dagens ordning p\u00e5 grunn av de problemer som vil oppst\u00e5 av dokumentasjonsmessig art vedr\u00f8rende hvem av ektefellene de enkelte deler av formuen tilh\u00f8rer.\n\nN\u00e5r det gjelder den forskjellen med hensyn til behovspr\u00f8ving mot ektefelles og sam- boers formue, foresl\u00e5r arbeidsgruppen, i forhold til samboere, at det ved klage legges til grunn den spesifikasjon over inntekt og formue/gjeld som ligningsmyndighetene sender ut i forbindelse med skatteoppgj\u00f8ret. Denne spesifikasjon legges til grunn ved ny behandling.\n\nDersom ordningen med \u00e5 behovspr\u00f8ve utdanningsst\u00f8tten mot ektefelles formue opp- rettholdes, har arbeidsgruppen foresl\u00e5tt at regelen om at det ved behovspr\u00f8vingen kan ses bort fra ektefelles s\u00e6reie, fjernes. Det er ingen saklig grunn til \u00e5 opprettholde denne s\u00e6rregel. S\u00e6reie er en, hel eller delvis, regulering av ektefelles formuesforhold som har sv\u00e6rt liten betydning under ekteskapet. Dets betydning fremkommer f\u00f8rst ved oppl\u00f8sning av ekteskapet ved samlivsbrudd eller d\u00f8d.\n\nN\u00e5r det gjelder behovspr\u00f8ving mot barns formue, er arbeidsgruppen enig med L\u00e5ne- kassen i at slik pr\u00f8ving ikke skal foretas n\u00e5r det er p\u00e5 det rene at formuen tilh\u00f8rer barnet.\n\nN\u00e5r det gjelder ordningen med \u00e5 bygge p\u00e5 ligningsattestens formuesansettelse to \u00e5r tilbake i tid, foresl\u00e5r arbeidsgruppen at det bygges p\u00e5 dagens system, med den endring at det gis adgang til \u00e5 ta hensyn til at hele eller deler av formuen har endret verdi etter nevnte tidspunkt. Det foresl\u00e5s en forskriftsbestemmelse g\u00e5ende ut p\u00e5 at hvis det ved siste mulige ligningsattest kan dokumenteres at hele eller deler av formuen har endret verdi, fastsettes en redusert formue. I slike tilfelle vil det da m\u00e5tte foretas ny beregning av utdanningsst\u00f8tten, alts\u00e5 basert p\u00e5 den nye formuesansettelsen. I tillegg foresl\u00e5r et flertall en bestemmelse g\u00e5ende ut p\u00e5 at i s\u00e6rlige tilfelle kan det ved s\u00f8knads- behandlingen tas hensyn til at hele eller deler av formuen har endret verdi i tiden etter 31 desember foreg\u00e5ende \u00e5r, dersom dette er \u00e5penbart p\u00e5 grunnlag av den fremlagte dokumentasjon. Forslagene vil ogs\u00e5 ha betydning i forhold til verdiansettelse ved om- disponering av formue.\n\nArbeidsgruppen er enig med L\u00e5nekassen i dens omlegging av praksis slik at det n\u00e5 ikke foretas behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot formue som best\u00e5r av erstatning for tap av fremtidig erverv og fremtidige utgifter som del av en personskadeerstatning. Arbeidsgruppen foresl\u00e5r at dette blir praksis ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder den del av person- skadeerstatningen som best\u00e5r av menerstatning og erstatning for tort og smerte. Det er lagt vekt p\u00e5 disse erstatningstypers spesielle karakter. Arbeidsgruppen har ogs\u00e5 dr\u00f8ftet sp\u00f8rsm\u00e5let om behovspr\u00f8ving mot formue i form av erstatning for lidt tap.\n\nArbeidsgruppen har ikke vurdert sp\u00f8rsm\u00e5let om behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot formue i form av andre typer erstatningsutbetalinger som f eks billighetserstatning og erstatning etter straffeprosessloven for uberettiget straffeforf\u00f8lgelse. Det er imidler- tid antatt at slike former for erstatning m\u00e5 vurderes etter de samme prinsipper som det er gitt uttrykk for i forhold til personskadeerstatning.\n\nArbeidsgruppen har inntatt det standpunkt at n\u00e5r det gjelder behovspr\u00f8ving mot egen formue som er beheftet med tredjemanns heftelser, ses bort fra heftelsene, og at for- muen i sin helhet danner grunnlag for behovspr\u00f8vingen. Samme standpunkt er lagt til grunn i forhold til andres formue med tilsvarende heftelser som det kan behovspr\u00f8ves mot, f eks ektefelles og samboers.\n\nI ***kapittel 9*** har arbeidsgruppen, med utgangspunkt i begrunnelsen for interpellasjons- sp\u00f8rsm\u00e5l som dannet grunnlag for arbeidsgruppens mandat, p\u00e5pekt visse forhold av regelteknisk art av betydning for anvendelsen av regelverket. Det er vist til sp\u00f8rsm\u00e5let om innf\u00f8ring av en derogasjonsregel. Det er ogs\u00e5 pekt p\u00e5 det manglende presisjons- niv\u00e5 i utformingen av forskriftsbestemmelsene, hvor det undertiden kan v\u00e6re vanske- lig \u00e5 se om en aktuell bestemmelse er en ubetinget rettighetsbestemmelse n\u00e5r bestemm- elsens vilk\u00e5r er oppfylt, eller om den gir anvisning p\u00e5 en skj\u00f8nnsmessig vurdering, eller om den ogs\u00e5 skal oppfattes som en kompetanseregel.\n\nN\u00e5r det gjelder det innholdsmessige i regelverket, generelt sett, er arbeidsgruppens oppfatning at der det gj\u00f8r seg gjeldende s\u00e6rlige behov for \u00e5 kunne gj\u00f8re unntak, er det stort sett hjemmel for \u00e5 gj\u00f8re det. Hvor det er hevdet at det ikke foreligger hjemmel, antar arbeidsgruppen at L\u00e5nekassen i noen av disse tilfellene ville ha kunne komme frem til et annet, og for s\u00f8keren mer gunstig, resultat, ved en tolkning av den aktuelle bestemmelse p\u00e5 bakgrunn av relevante rettskilder. Arbeidsgruppens konklusjon vil v\u00e6re at ogs\u00e5 i fremtiden vil L\u00e5nekassen m\u00e5tte legge til grunn et regelverk for h\u00e5nd- tering av s\u00f8knadene, som i det alt vesentlige er kriteriespesifikt og forutsigbart.\n\nP\u00e5 bakgrunn av at det er reist sp\u00f8rsm\u00e5l om presisjonen n\u00e5r det gjelder behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot formue samt at arbeidsgruppen flere steder har pekt p\u00e5 en svak legislativ begrunnelse for deler av ordningen, er det foresl\u00e5tt at det foretas en generell vurdering av denne ordningen.\n\n***Kapittel 10*** omhandler \u00f8konomiske og administrative konsekvenser. Arbeidsgruppen har gitt uttrykk for at det hefter stor usikkerhet ved estimatene for de finansielle og administrative kostnader.\n\nVed estimeringen av de finansielle kostnader er det lagt til grunn at antallet skj\u00f8nns- saker utgj\u00f8r ca 1 % av kundemassen. Det er ogs\u00e5 forutsatt at skj\u00f8nnsvurderingen ikke f\u00e5r negative konsekvenser for dem som mottar st\u00f8tte i L\u00e5nekassen i dag. Det er videre lagt til grunn at de det gjelder blir innvilget gjennomsnittlig stipend og l\u00e5n, samt rente- fritak under tilbakebetaling av utdanningsl\u00e5net. Ut fra disse forutsetninger vil utl\u00e5net \u00f8ke med ca 89,9 mill kroner og stipendtildelingen med ca 39,4 mill kroner. Verdien av rentefritaket under tilbakebetaling vil \u00f8ke med ca 3,2 mill kroner.\n\nMed utgangspunkt i at ca 1 % av sakene skal skj\u00f8nnsbehandles, vil de administrative kostnader, i form av personalkostnader, kunne ansl\u00e5s til mellom 2,7-3,6 mill kroner.\n\nI tillegg er kostnadene for et elektronisk prinsipparkiv ansl\u00e5tt til 1,5 mill kroner.\n\nDet er ogs\u00e5 gjort n\u00e6rmere rede for kostnadene ved heving av formuesgrenser, i for- hold til \u00f8kt stipend og l\u00e5n.\n\nI kapitlet er dessuten vurdert den organisatoriske forankring av skj\u00f8nnsut\u00f8velsen i L\u00e5nekassen. Ogs\u00e5 i et system med utvidet skj\u00f8nnsut\u00f8velse, vil regionkontorene og regionsjefene m\u00e5tte h\u00e5ndtere den altoverveiende del av saksbehandlingen og regel- tolkningen. Flere skj\u00f8nnssaker vil imidlertid reise sp\u00f8rsm\u00e5l om det b\u00f8r gj\u00f8res organisatoriske tiltak. Svaret her vil i stor grad avhenge av den oppf\u00f8lging som for- slagene fra arbeidsgruppen f\u00e5r. Det kan tenkes alternative l\u00f8sninger avhengig av om det blir \u00e5pnet en generell derogasjonsadgang for L\u00e5nekassen eller om skj\u00f8nns- ut\u00f8velsen blir begrenset til spesielle omr\u00e5der. I stor utstrekning vil det v\u00e6re L\u00e5ne- kassen som selv m\u00e5 finne de organisatoriske tiltak som er mest hensiktsmessige. P\u00e5 denne bakgrunn har arbeidsgruppen ikke funnet \u00e5 ville foresl\u00e5 spesielle tiltak av denne art.\n\n### KAP 3 L\u00e5nekassens form\u00e5l og virksomhet\n\n#### 3.1 Form\u00e5l\n\nDet f\u00f8lger av \u00a7 10 i lov av 26 april 1985 nr 21 om utdanningsst\u00f8tte til elever og studenter at L\u00e5nekassen er sentralorgan for den utdanningsst\u00f8tteordning som n\u00e6rmere er fastsatt i loven.\n\nDet overordnede m\u00e5l, slik det er formulert i strategiplanen for 1997- 2000, er at L\u00e5nekassen skal arbeide for like muligheter til utdanning og effektiv studiegjennom- f\u00f8ring. Dette er i samvar med utdanningsst\u00f8ttens form\u00e5l slik det er angitt i utdannings- st\u00f8tteloven \u00a7 1:\n\n - bidra til \u00e5 fjerne ulikhet og fremme likestilling slik at utdanning kan skje uav- hengig av geografiske forhold, alder, kj\u00f8nn og \u00f8konomisk eller sosial situasjon,\n - bidra til at utdanningen skjer under tilfredstillende arbeidsforhold, slik at studie- arbeidet kan bli effektivt,\n - bidra til \u00e5 sikre samfunnet tilgang p\u00e5 utdannet arbeidskraft.\n\nDet er i strategiplanen ogs\u00e5 oppstilt som det f\u00f8rste hovedm\u00e5l at L\u00e5nekassen skal gi sikkerhet for kvalitet i saksbehandlingen. Som to delm\u00e5l er angitt at saksbehandlingen skal v\u00e6re i samsvar med forvaltningsrettslige verdier og det er oppstilt krav til effektivitet i forvaltningen.\n\nDet er i strategiplanen ogs\u00e5 angitt ytterligere fire hovedm\u00e5l, med tilh\u00f8rende delm\u00e5l, som springer ut av L\u00e5nekassens stilling som offentlig forvaltningsorgan. Arbeids- gruppen finner ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 disse i denne sammenheng, og vil i det videre kort presentere det en kan kalle L\u00e5nekassens basisvirksomhet.\n\n#### 3.2 Organisering\n\nSom nevnt under avsnitt 3.1 fastsetter utdanningsst\u00f8tteloven at L\u00e5nekassen er sentralorgan for den utdanningsst\u00f8tteordning som er n\u00e6rmere fastsatt i loven.\n\nL\u00e5nekassen som administrativt er underlagt Kirke-, utdannings- og forsknings- departementet har hovedkontor i Oslo, og ledes av et styre p\u00e5 fem medlemmer. Hovedkontoret er organisert i fire avdelinger, hvorav en er Fagavdelingen for st\u00f8tte- tildeling og tilbakebetaling, en annen er Inkassoavdelingen. Det sentrale faglige an- svaret for saksbehandlingen i L\u00e5nekassen er tillagt Fagavdelingen. Avdelingen har det sentrale ansvaret for forarbeidet med forskrifter og n\u00e6rmere regler. Arbeidet omfatter b\u00e5de revisjon og utforming i samsvar med nye krav og behov.\n\nFagavdelingen har ogs\u00e5 ansvaret for samordning av saksbehandlerpraksis gjennom utforming av arbeidsinstrukser og vedtak i enkeltsaker. Avdelingen er videre tillagt ansvaret for saker som fremmes for klagenemnden og forest\u00e5r korrespondanse med Stortingets ombudsmann for forvaltningen om enkeltvedtak og saksbehandlerpraksis.\n\nDet er opprettet ti regionkontor som tar seg av den direkte kontakten med kundene i sine regioner. Det er regionkontorene som i alt overveiende grad tar stilling til ulike typer av s\u00f8knader, med mindre det er bestemt at Fagavdelingen skal behandle disse.\n\nRegionkontorene for Oslo, \u00f8stlandsfylkene og utlandet er plassert ved hovedkontoret.\n\nDet er dessuten regionkontor i Stavanger, Bergen, \u00d8rsta, Trondheim og Troms\u00f8. To inkassokontorer, som er plassert ved hovedkontoret tar seg av inkassoarbeidet.\n\nVedtakene i L\u00e5nekassen kan, i henhold til utdanningsst\u00f8tteloven \u00a7 12, klages til en klagenemnd oppnevnt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Klage- nemnda har tre medlemmer med personlige varamedlemmer. To medlemmer opp- nevnes for to \u00e5r, mens studentrepresentanten oppnevnes for ett \u00e5r av gangen.\n\n#### 3.3 Virksomhetens art og omfang\n\nAv utdanningsst\u00f8tteloven \u00a7 3 fremg\u00e5r det at utdanningsst\u00f8tten kan gis som l\u00e5n og stipend.\n\nL\u00e5nekassen tildeler utdanningsst\u00f8tte etter en kostnadsnorm som blir regulert \u00e5rlig ved forskrifter fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Normen er bygget opp av et grunnbel\u00f8p, botillegg og et tilegg for b\u00f8ker/materiell. Den er ved statsbudsjettet de seneste \u00e5rene regulert om lag i takt med prisutviklingen.\n\nStipenddelen, det vil si utdanningsstipendet sett i forhold til maksimal kostnadsnorm for en enslig borteboende student, har \u00f8ket de siste \u00e5rene, fra 24 prosent for under- visnungs\u00e5ret 1994-95 til 30 prosent for undervisnings\u00e5ret 1998-99.\n\nL\u00e5nekassen hadde i budsjett\u00e5ret 1996 en forvaltningskapital p\u00e5 vel 56 058 mill kroner, og hadde samme \u00e5r vel 52 602 millioner kroner i utest\u00e5ende l\u00e5n, og vel 3 302 mill kroner i utest\u00e5ende renter.\n\nI 1995-96 var nye utl\u00e5n p\u00e5 6 228 mill kroner og det ble utbetalt 3 569 mill kroner i stipend. Blant annet p\u00e5 grunn av \u00f8kt stipendandel gikk gjennomsnittsl\u00e5net noe ned i perioden fra 1994-95 til perioden 1995-96. I sistnevnte periode var gjennomsnittsl\u00e5net kr 38 944.\n\nArbeidsgruppen finner ikke grunn til \u00e5 gi en fullstendig oversikt over de ulike ordningene innen utdanningsst\u00f8tten som administreres av L\u00e5nekassen. Disse vil i n\u00f8d- vendig grad bli omtalt i kapittel 7, hvor arbeidsgruppen vil dr\u00f8fte sp\u00f8rsm\u00e5let om mer skj\u00f8nnsbaserte regler i tilknytning til aktuelle omr\u00e5der. I historisk perspektiv skal det likevel nevnes at de ulike st\u00f8tteformene ble samlet til ett st\u00f8ttesystem i 1985. Tallet p\u00e5 st\u00f8tteordninger ble da redusert til ni stipendordninger, en omgj\u00f8ringsordning og en ettergivelsesordning. Siden har tallet p\u00e5 stipend og p\u00e5 omgj\u00f8rings- og ettergivelses- ordninger \u00f8ket mye, slik at det n\u00e5 er til sammen 18 ulike ordninger.\n\nL\u00e5nekassen m\u00e5 regnes som et forvaltningsorgan som ut\u00f8ver masseforvaltning. Med det menes en forvaltning som er preget av stor saksmengde, rutiniserte arbeidsoppdrag og ordin\u00e6rt bare sm\u00e5 innslag av individuelle skj\u00f8nnsvurderinger.\n\nInstitusjonen, som har om lag 300 \u00e5rsverk, hadde pr 1 januar 1997 om lag 660 000 kunder. Av disse var om lag 430 000 tilbakebetalere og om lag 231 000 st\u00f8ttemot- takere. L\u00e5nekassen mottok i 1996 om lag 300 000 s\u00f8knader om st\u00f8tte og ca 180 000 s\u00f8knader om betalingslettelser. Det ble i 1996 fattet om lag 472 700 vedtak om til- deling av st\u00f8tte, ca 57 100 vedtak om avslag, ca 161 700 vedtak i forbindelse med s\u00f8knader om betalingslettelse, samt om lag 14 200 vedtak om inntektsavhengig ned- settelse av terminbel\u00f8pene. Vedtakene er forvaltningsrettslige enkeltvedtak og krever begrunnelse etter forvaltningsloven.\n\nUt over dette ble det sendt ut om lag 31 000 orienterende brev, samt fattet vedtak om ettergivelse, sendt kontoutskrifter, nedbetalingsoversikter, samt foretatt en rekke andre typer utsendelser. I tillegg kommer ca 1 000 000 telefonforesp\u00f8rsler hvert \u00e5r.\n\nRundt halvparten av tildelingss\u00f8knadene som kom inn i 1996, ble maskinelt behandlet, dvs uten \u00e5 bli behandlet av saksbehandler. Behandlingstiden for denne sakskategorien er sv\u00e6rt kort, mens saker som m\u00e5tte vurderes av en saksbehandler, hadde adskillig lengre behandlingstid.\n\nGjennomsnittlig behandlingstid for s\u00f8knader om stipend og l\u00e5n var i 1996 p\u00e5 17 dager, mot 14 dager \u00e5ret f\u00f8r. For s\u00f8knader som m\u00e5tte vurderes av en saksbehandler, var lengste gjennomsnittlige behandlingstid ved regionkontorene 40 dager, mot 32 dager \u00e5ret f\u00f8r. Det er i \u00e5rsmeldingen for 1996 fremholdt at den lengre behandlingstid m\u00e5 ses i sammenheng med innf\u00f8ring av kvartalsvise terminforfall og \u00f8ket bruk av ressurser for \u00e5 sikre n\u00f8dvendig telefonkapasitet. Behandlingstiden i 1997 er vesentlig redusert. 92 % av tildelingssakene ble ferdigbehandlet innen 28 dager.\n\nFor en n\u00e6rmere oversikt over virksomhets art og omfang, vises til L\u00e5nekassens \u00e5rs- rapport for 1996 som f\u00f8lger som utrykt vedlegg til denne rapport.\n\n#### 3.4 Reformarbeid\n\nArbeidsgruppen legger til grunn at det regelverk som administreres av L\u00e5nekassen er blitt til gjennom en politisk prosess hvor hensynet til \u00e5 bruke L\u00e5nekassen som et viktig instrument i utdanningspolitikken har st\u00e5tt sterkt. Vedtakelse av s\u00e6rregler har oftest v\u00e6rt politisk initiert, og kan i noen grad st\u00e5 i motsetning til hensynet til \u00e5 f\u00e5 enkelthet, oversiktlighet og forutsigbarhet i st\u00f8ttesystemet.\n\nDet er arbeidsgruppens syn at L\u00e5nekassens regelverk i dag fremst\u00e5r som omfattende og komplisert. Det har derfor fra ulikt hold v\u00e6rt ytret \u00f8nske om en forenkling av regel- verket.\n\nL\u00e5nekassen har selv innledet et arbeid for \u00e5 forenkle regelverket. N\u00e5r det gjelder regel- verket for tildeling av l\u00e5n og stipend over aldersskillet, har dette v\u00e6rt underlagt en systematisk gjennomgang av L\u00e5nekassens administrasjon i l\u00f8pet av 1996. P\u00e5 bakgrunn av den totalgjennomgang som ble foretatt av Magistad-utvalget, jf St meld nr 14 (1993-94), var det for tidlig \u00e5 foresl\u00e5 en slik omfattende endring i 1996, men dette vil antagelig bli foresl\u00e5tt for L\u00e5nekassens styre i l\u00f8pet av v\u00e5ren 1998. Forslagene som har v\u00e6rt fremmet, har derfor konsentrert seg om reglene for tildeling av botillegg, tillegg for b\u00f8ker og materiell og fors\u00f8rgertillegg. I sammenheng med forslag til statsbudsjett for 1998, ba styret administrasjonen fremme forslag om endringer i reglene for til- deling av fors\u00f8rgertillegg, og endringer i reglene for tildeling av tillegg for b\u00f8ker og materiell ved forsinkelse.\n\nUnder arbeidet med forskriftene hvert \u00e5r foresl\u00e5r L\u00e5nekassen forenklinger. Ved ut- kast til forskrifter for 1998-99, har L\u00e5nekassen blant annet foresl\u00e5tt:\n\n - at privatister skal kunne tildeles st\u00f8tte etter vanlige regler\n - at adgangen til \u00e5 se bort fra ektefelles formuesmidler i s\u00e6reie fjernes\n - at videreutdanningsstipendet for kunstnere tas ut av L\u00e5nekassens st\u00f8tteordninger og overf\u00f8res andre\n - at reglene for fors\u00f8rgertillegg forenkles, slik at dette tillegget tildeles uavhengig av ektefelles/samboers inntekt\n - at det gis tillegg for b\u00f8ker/materiell ogs\u00e5 ved forsinkelse.\n\nL\u00e5nekassen har videre \u00f8nsket \u00e5 se arbeidet med forenklinger av st\u00f8ttesystemet i sammenheng med oppf\u00f8lgningen av forslagene i Barnefamilieutvalget, jf NOU 1996:13. Utvalget foresl\u00e5r endringer i stipendreglene som inneb\u00e6rer en betydelig forenkling i forhold til dagens \"prosentstipendmodell\". L\u00e5nekassen, som ser det naturlig \u00e5 vurdere stipendsystemet under og over aldersskillet i sammenheng, har \u00f8nsket \u00e5 avvente reaksjonen p\u00e5 utvalgets innstilling, f\u00f8r det eventuelt blir fremmet forslag om forenklinger av stipendreglene.\n\nN\u00e5r det gjelder tildeling av utdanningsst\u00f8tte under aldersskillet, har L\u00e5nekassens for- slag til forenklinger av utdanningsst\u00f8tten, v\u00e6rt knyttet opp til de forslag som Barne- familieutvalget fremmet, og det er vurdert hvilke konsekvenser f eks f\u00f8lgende forslag vil ha for utdanningsfinansieringen:\n\n - felles f\u00f8dselspengeordning for yrkesaktive og ikke-yrkesaktive\n - behovspr\u00f8vd fullstipendiering\n - utvidet barnetrygd til 18 \u00e5r\n - gratis skoleb\u00f8ker i videreg\u00e5ende skole\n - forenklet stipendordning under aldersskillet\n - bortfall av den generelle l\u00e5neadgang under aldersskillet\n - beholde l\u00e5neadgangen til skolepenger ved private videreg\u00e5ende skoler.\n\nL\u00e5nekassen nedsatte h\u00f8sten 1996 en arbeidsgruppe for \u00e5 gjennomg\u00e5 regelverket p\u00e5 tilbakebetalingssiden med hensyn til forenklinger og forbedringer. Gruppen har fore- sl\u00e5tt en rekke forenklings- og forbedringstiltak, av st\u00f8rre og mindre omfang. Som forenklinger av dagens regelverk har gruppen blant annet fremmet forslag om:\n\n - avvikling av rentetrappen\n - forenkling ved fastsettelse av terminbel\u00f8p/nedbetalingstid\n - avvikle annengangs varsel\n - fjerne reglene for betalingsutsettelse p\u00e5 grunn av sosiale eller \u00f8konomiske \u00e5rsaker\n - enklere s\u00f8knadsrutiner ved behandling av s\u00f8knader om betalingsutsettelser\n - avvikling av INTB (inntektsavhengig nedsettelse av terminbel\u00f8p)\n - avvikle rentefritaket for nedsatte renter etter INTB\n - avvikle rentefritaket for renter som er p\u00e5l\u00f8pt f\u00f8r 1 januar 1990\n - forenkle systemets behandling av dagens ordning med ettergivelse etter for- skriftenes kap IX\n - fjerne legeordningen fra forskriftenes kap IX.\n\nSom forbedringer av regelverket har gruppen blant annet fremmet forslag om:\n\n - rentefritak under soning\n - ettergivelse ved repatriering av flyktninger\n - gradert rentefritak, 50 og 100 prosent\n - st\u00f8rre fleksibilitet og selvbestemmelse ved delvis betalingsutsettelse\n - endrede vilk\u00e5r for opptjening av rett til ettergivelse etter kap IX\n - tekniske endringer ved renteberegninger og posteringsrekkef\u00f8lge ved rentefritak.\n\nArbeidsgruppen har funnet det hensiktsmessig \u00e5 nevne noen av de forbedrings- og forenklingstiltak som det arbeides med, da de vurderinger og forslag n\u00e6rv\u00e6rende arbeidsgruppe har kommet med, m\u00e5 ses i denne st\u00f8rre sammenheng.\n\nArbeidsgruppen er samtidig oppmerksom p\u00e5 at kostnadskrevende reformer alltid vil m\u00e5tte v\u00e6re gjenstand for vurdering i budsjettsammenheng og derfor ogs\u00e5 m\u00e5 gjennom- g\u00e5 en grundig politisk behandling.\n\n### KAP 4 L\u00e5nekassens regelverk og regelanvendelse\n\n#### 4.1 L\u00e5nekassens regelverk. Oversikt\n\nUtdanningsst\u00f8tteloven er et typisk eksempel p\u00e5 en rammelov. N\u00e5r det gjelder det n\u00e6rmere innholdet av den utdanningsst\u00f8tte som kan gis i form av l\u00e5n og stipend, jf lovens \u00a7 3, inneholder loven flere hjemler som gir Kirke-, utdannings- og forsknings- departementet adgang til \u00e5 utforme n\u00e6rmere forskrifter. Det vises f eks til lovens \u00a7 3 annet ledd som gir departementet adgang til \u00e5 fastsette kostnadsnormen for st\u00f8tte til livsopphold, samt \u00f8vrige satser for utdanningsst\u00f8tten.\n\nVidere kan departementet etter f eks lovens \u00a7 9 gi forskrifter for tildeling av ut- danningsst\u00f8tte, tilbakebetaling av l\u00e5n og s\u00e6rskilte gebyrer ved for sen innbetaling eller ved urettmessig nedsettelse av terminbel\u00f8pene etter lovens \u00a7 8 f\u00f8rste ledd tredje punktum.\n\nI medhold av utdanningsst\u00f8ttelovens forskriftshjemler er det vedtatt omfattende *forskrifter* som for utdannings\u00e5ret 1997-98 har f\u00f8lgende 11 kapitler:\n\n - Hovudreglar\n - St\u00f8tte til s\u00f8kjar under 19 \u00e5r\n - St\u00f8tte til s\u00f8kjar over 19 \u00e5r\n - St\u00f8tte til s\u00e6rlege grupper\n - St\u00f8tte til utdanning i land utanfor Norden\n - Forrenting og tilbakebetaling av l\u00e5n i 1997\n - Inntektsavhengig nedsetjing av terminbel\u00f8p for 1997 (INTB)\n - Ettergiving av utdanningsl\u00e5n i 1997 for kandidatar som har fullf\u00f8rt langvarig universitets- og h\u00f8gskoleutdanning i haustsemesteret 1996 eller i v\u00e5rsemesteret 1997\n - Ettergiving av utdanningsl\u00e5n i 1997 for l\u00e5ntakarar som er busette i og ut\u00f8ver eit yrke i Finnmark eller i ein av de sju verkemiddelkommunane i Troms og for legar som ut\u00f8ver eit yrke som lege i utvalde kommunar utanfor denne regionen\n - St\u00f8tte og ettergiving for statsborgarar fr\u00e5 samveldet av uavhengige statar, land i Sentral- og Aust-Europa og utviklingsland\n - Misleghaldne l\u00e5n som er permanent overf\u00f8rte til Statens Innkrevingssentral i 1997.\n\nDe 11 kapitlene i forskriftene inneholder 448 forskriftsbestemmelser.\n\nDessuten har L\u00e5nekassen selv vedtatt det som betegnes som \" *n\u00e6rmere regler*\". Disse er vedtatt av L\u00e5nekassens styre i medhold av utdanningsst\u00f8tteloven \u00a7 9 annet ledd. Her fremg\u00e5r det at L\u00e5nekassen gir n\u00e6rmere regler om stipend og l\u00e5n. Det kan reises sp\u00f8rs- m\u00e5l om ogs\u00e5 noen av disse regler m\u00e5 anses \u00e5 v\u00e6re forskrifter i forvaltningslovens for- stand. Arbeidsgruppen tar ikke stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let som er omhandlet i brev av 9 feb- ruar 1998 fra Sivilombudsmannen til L\u00e5nekassen i den sak som er nevnt i avsnitt 4.4:\n\n\"2. Uavhengig av kompetansesp\u00f8rsm\u00e5let oppst\u00e5r det i denne saken ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om L\u00e5nekassens n\u00e6rmere regler til forskriften kap. I pkt 10.6 m\u00e5 betraktes som *forskrifter*. Jeg viser til at L\u00e5nekassen i f\u00f8lge det opplyste har benyttet hjemmelen i utdanningsst\u00f8tteloven \u00a7 9 annet ledd til \u00e5 gi faste regler som *utt\u00f8mmende* regulerer hvilke tilfeller som skal omfattes av den skj\u00f8nnsmessige unntaksbestemmelsen i utdanningsst\u00f8tteforskriften pkt. 10.6. L\u00e5nekassens ansatte er bundet av de n\u00e6rmere regler, og reglene blir p\u00e5 denne bakgrunn ogs\u00e5 direkte be- stemmende for s\u00f8kernes rettigheter og plikter. I en slik situasjon synes det klart at de n\u00e6rmere regler ogs\u00e5 m\u00e5 betraktes som *forskrifter* gitt med hjemmel i utdanningsst\u00f8tteloven \u00a7 9 annet ledd, jf. forvaltningsloven \u00a7 2 f\u00f8rste ledd bokstavene a) og c). Kravene til utredning, forh\u00e5nds- varsel, h\u00f8ring, form og kunngj\u00f8ring i forvaltningsloven kap. VII kommer dermed til anvend- else. (Det er i seg selv et sp\u00f8rsm\u00e5l om L\u00e5nekassen etter utdanningsst\u00f8tteloven \u00a7 9 er personelt kompetent til \u00e5 fastsette \"regler\" som materielt sett er forskrifter. Jeg g\u00e5r ikke n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette her.)\n\nI forhold til regelanvendelsen, herunder skj\u00f8nnsut\u00f8velsen, er det utarbeidet n\u00e6rmere regler om hvilke hensyn som er relevante, og hvilke som ikke er det. Disse reglene har f\u00e5tt en klar regelutforming, og presentasjonsmessig er de henf\u00f8rt under de respektive forskriftsbestemmelser de n\u00e6rmere reglene er ment \u00e5 utfylle. Som eksempel kan nevnes: I forskriftene kapittel I punkt 10.2 fremg\u00e5r det at det blir gitt st\u00f8tte for opptil ett undervisnings\u00e5r om gangen, og \u00e5ret blir regnet fra den datoen undervisningen starter, og til den datoen undervisningen (inkludert eksamen) slutter. I forskriftene heter det videre at st\u00f8ttebel\u00f8pet vanligvis blir utregnet p\u00e5 m\u00e5nedsbasis. Som en n\u00e6rmere regel til denne forskriftsbestemmelse, er fastsatt at til kurs om h\u00f8sten som varer minst fire m\u00e5neder, kan det gis st\u00f8tte ogs\u00e5 i juleferien, dvs i fem m\u00e5neder.\n\nN\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om disse reglers rettskildemessige betydning, vises til om- tale i avsnitt 5.4 om skj\u00f8nn og regeltolkning.\n\nL\u00e5nekassens styre har fastsatt 504 slike n\u00e6rmere regler.\n\nI tillegg til forskrifter og n\u00e6rmere regler, har L\u00e5nekassens strategiske ledelse fastsatt s\u00e5kalte \" *arbeidsinstrukser*\". Den strategiske ledelse best\u00e5r av L\u00e5nekassens direkt\u00f8r samt fire avdelingsdirekt\u00f8rer. Som selve begrepet \"arbeidsinstruks\" tilsier, inneholder instruksene bestemmelser som hovedsaklig omhandler saksbehandlingen og saks- behandlingsrutiner. Som eksempel kan nevnes at til forskriftene kapittel I punkt 2.2 om at for samboere som har felles barn og som skal behandles som gifte fra og med det semesteret de f\u00e5r barn, skal det etter arbeidsinstruksen innhentes f\u00f8dselsattest.\n\nI tillegg til \u00e5 inneholde interne saksbehandlingsregler, m\u00e5 instruksene i visse sammen- henger ogs\u00e5 forst\u00e5s \u00e5 inneholde internt utfyllende bestemmelser til forskriftene, p\u00e5 samme m\u00e5te som de styrefastsatte \"n\u00e6rmere regler\". Det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l om ogs\u00e5 arbeidsinstrukser av denne art m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 anse som forskrifter i forvaltningslovens forstand. Som eksempel kan nevnes at etter forskriftene kapittel I, punkt 5.2, kan det gj\u00f8res unntak fra regelen i punkt 5.1, om norsk statsborgerskap, for statsborgere fra land utenfor Norden som tar utdanning i Norge, og som har kommet til landet av politiske grunner. Det fremg\u00e5r videre av bestemmelsen at s\u00f8keren m\u00e5 ha f\u00e5tt asyl i Norge eller ha annen form for oppholdstillatelse. I en av fire arbeidsinstrukser til denne bestemmelse fremg\u00e5r det at \" *s\u00f8ker som fortsatt har f\u00e5tt \"annen form for oppholds- tillatelse\", eller \"opphold p\u00e5 vanlig grunnlag\", anses som utenlandsk statsborger som har f\u00e5tt oppholdstillatelse p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag.\"* Med en slik presisering av det innholdsmessige i forskriftsbestemmelsen, er det vanskelig \u00e5 se forskjellen p\u00e5 for- skrifter, n\u00e6rmere regler og arbeidsinstrukser.\n\nDet er fastsatt 220 arbeidsinstrukser. Arbeidsinstruksene har, som de n\u00e6rmere regler, f\u00e5tt en klar regelutforming og er henf\u00f8rt under de respektive forskriftsbestemmelser som instruksene er ment \u00e5 utfylle.\n\nFra historisk \u00e5 ha v\u00e6rt et mer generelt regelverk er det arbeidsgruppens oppfatning at ved regelverket i dag, gjennom forskriftene, de n\u00e6rmere styrefastsatte reglene og administrasjonens arbeidsinstrukser, er det s\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 til et regelverk som skal kunne fange opp de aller fleste situasjoner som kan tenkes \u00e5 oppst\u00e5.\n\n#### 4.2 Regelverkets skj\u00f8nnsbestemmelser. Oversikt\n\nEn del av regelverkets bestemmelser \u00e5pner for skj\u00f8nnsmessige vurderinger. Dette er kommet til uttrykk p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Arbeidsgruppen skal nevne noen hovedtyper av slike bestemmelser.\n\nDet heter f eks i kapittel I, Hovedregler, punkt 4.2.3 at ved deltidsutdanning blir det *til vanlig* ikke gitt st\u00f8tte til forsinkelse. Bestemmelsen m\u00e5 forst\u00e5s slik at det i unntakstil- tilfelle kan gis st\u00f8tte til forsinkelse ogs\u00e5 for s\u00f8kere som tar deltidsutdanning, og det er i arbeidsinstruks til regelen vist til n\u00e6rmere regler til punkt 11.1.1. Her fremg\u00e5r det at det unntaksvis kan gis st\u00f8tte til faglig forsinkelse i deltidsutdanning n\u00e5r det foreligger helt spesielle grunner. Grunner som kan godtas, er dokumentert sykdom, eller svanger- skap og f\u00f8dsel som hindrer s\u00f8keren i \u00e5 avlegge eksamen til fastsatt tid.\n\nAv forskriftsbestemmelsen i f eks kapittel I punkt 9.1, Krav til s\u00f8keren, heter det at en s\u00f8ker m\u00e5 v\u00e6re tatt opp som elev/student og ha rett til \u00e5 g\u00e5 opp til eksamen. S\u00f8keren m\u00e5 dessuten v\u00e6re p\u00e5 l\u00e6restedet og kunne f\u00f8lge undervisningen. Det fremg\u00e5r videre av bestemmelsen at det i *s\u00e6rlige tilfelle* kan gj\u00f8res unntak fra kravet om \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 l\u00e6re- stedet. Samme variant fremg\u00e5r av samme kapittel punkt 11.1.2, hvor det heter at ved forsinkelse ut over ett \u00e5r, kan L\u00e5nekassen i *s\u00e6rlige tilfelle* vurdere \u00e5 gi redusert st\u00f8tte. I bestemmelsen er det gitt eksempler p\u00e5 tilfeller som kan falle inn under unntaks- regelen. Det gjelder blant annet funksjonshemmet s\u00f8ker som har st\u00f8tte fra folke- trygden, s\u00f8ker som f\u00e5r barn i utdanningsperioden og s\u00f8ker som har f\u00e5tt omgjort l\u00e5n til stipend p\u00e5 grunn av sykdom etter kapittel IV punkt 7. Tilsvarende fremg\u00e5r det f eks av kapittel II punkt 3.1.1 at botillegg kan tildeles n\u00e5r det kan dokumenteres at s\u00f8keren p\u00e5 grunn av *andre s\u00e6rlige forhold* m\u00e5 bo utenfor foreldrehjemmet.\n\nYtterligere en type skj\u00f8nnsbestemmelser kan illustreres ved regelen i kapittel I punkt 15.6. Det heter her at dersom vilk\u00e5rene for tildelt st\u00f8tte endrer seg i st\u00f8tteperioden, kan L\u00e5nekassen stoppe utbetalingene for resten av perioden og annullere resttildel- ingen. Det gjelder *blant annet* n\u00e5r st\u00f8ttemottakeren avbryter utdanningen og ikke lenger har rett til st\u00f8tte eller misligholder sine plikter mot L\u00e5nekassen.\n\nI forskriftene kapittel I punkt 9.1.1 fremg\u00e5r det at hospitanter kan f\u00e5 st\u00f8tte n\u00e5r det faglige opplegget *gj\u00f8r det rimelig*. Det samme fremg\u00e5r f eks av kapittel II, St\u00f8tte til s\u00f8ker under 19 \u00e5r, punkt 4.1.3. L\u00e5nekassen kan her se helt eller delvis bort fra inntekt og formue til stemor/stefar n\u00e5r det er lagt frem opplysninger som gj\u00f8r dette rimelig. En variant av dette fremg\u00e5r av kapittel II punkt 4.4; L\u00e5nekassen kan helt eller delvis se bort fra inntekten/formuen til fors\u00f8rger n\u00e5r det er dokumentert at s\u00f8keren av s\u00e6rlig tyngende sosiale grunner ikke kan f\u00e5 tilskudd fra dem, og det ellers er *rimelig*.\n\nN\u00e5r det i regelutformingen er nyttet det modale hjelpeverbet \"kan\", gir dette i noen tilfeller anvisning p\u00e5 et hensiktsmessighetsskj\u00f8nn for L\u00e5nekassen. Det heter f eks i forskriftene kapittel I punkt 10.4.1 at dersom s\u00f8keren tar en studieretning/studie- retninger som gj\u00f8r at samlet tid i videreg\u00e5ende utdanning blir mer enn fire \u00e5r, *kan* L\u00e5nekassen *vurdere* \u00e5 gi st\u00f8tte i mer enn fire \u00e5r. I kapittel I punkt 17.1.1 heter det at dersom s\u00f8keren gir uriktige opplysninger om boforhold og f\u00e5r st\u00f8tte som borteboer uten \u00e5 ha rett til det, kan L\u00e5nekassen i tillegg nekte st\u00f8tte helt eller delvis, og L\u00e5ne- kassen kan *etter n\u00e6rmere regler* nekte st\u00f8tte i like mange semestre som s\u00f8ker har mottatt st\u00f8tte uten \u00e5 ha rett til det. Slik hensiktsmessighetsvurdering synes ogs\u00e5 \u00e5 fremg\u00e5 av kapittel VI punkt 10.4. Det f\u00f8lger av denne bestemmelse at l\u00e5ntakere som f\u00e5r en vanskelig \u00f8konomisk situasjon som de ikke kunne se p\u00e5 forh\u00e5nd, *kan* f\u00e5 be- talingsutsettelse. En regel som klart gir anvisning p\u00e5 et hensiktsmessighetsskj\u00f8nn fra L\u00e5nekassens side, finnes i forskriftene kapittel I punkt 17.1. Regelen lyder som f\u00f8lger:\n\n> \"Dersom ein s\u00f8kjar har f\u00e5tt utbetalt eller godskrive st\u00f8tte som reglane ikkje gir rett til, kan L\u00e5nekassen gjere det stipendet s\u00f8kjar ikkje har rett til, om til l\u00e5n, og krevje st\u00f8ttebel\u00f8pet tilbakebetalt.\"\n\nI n\u00e6rmere regler og arbeidsinstruks til denne forskriftsbestemmelse, er det angitt relevante momenter i den skj\u00f8nnsanvendelse som skal foretas.\n\nDe skj\u00f8nnsbestemmelser som finnes i L\u00e5nekassens regelverk (forskrifter, n\u00e6rmere regler og arbeidsinstrukser) regulerer som oftest situasjoner hvor det antas \u00e5 v\u00e6re behov for \u00e5 kunne gj\u00f8re unntak slik at flere og/eller andre kategorier enn det som er fastsatt i en aktuelle regel utl\u00f8ser et positivt vedtak. Skj\u00f8nnsbestemmelsene m\u00e5 ses som et utslag av den sosiale profil som \u00f8nskes ivaretatt i regelverket.\n\n#### 4.3 Regelverkets utforming\n\nSom p\u00e5pekt i forrige avsnitt, fremkommer undertiden adgangen til \u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn ved bruken av det modale hjelpeverbet \"kan\". Det er problematisk og uheldig n\u00e5r regel- verket ogs\u00e5 ellers nytter dette hjelpeverb n\u00e5r det \u00e5penbart ikke er meningen \u00e5 gi anvis- ning p\u00e5 en skj\u00f8nnsmessig vurdering, og hvor den aktuelle regel inneholder en ubetinget rettighet for s\u00f8ker n\u00e5r vilk\u00e5rene ellers er oppfylt. Det kan f eks nevnes kapittel I punkt 3.1.2. Det fremg\u00e5r av denne bestemmelse at til ulike forberedende kurs som er lagt opp med repetisjon av fag fra grunnskolen med sikte p\u00e5 \u00e5 gi bedre grunnlag for opptak i grunnkurs i videreg\u00e5ende skole, *kan* st\u00f8tte tildeles bare i form av stipend. Det er utvil- somt at i et tilfelle som dette kan L\u00e5nekassen ikke foreta en konkret hensiktsmessig- hetsvurdering om st\u00f8tte skal tildeles i form av l\u00e5n eller stipend. I slike tilfeller *skal* st\u00f8tte tildeles kun i form av stipend. Denne m\u00e5ten \u00e5 formulere klare retteighets- bestemmelser p\u00e5, fremg\u00e5r av et stort antall bestemmelser i forskriftene.\n\nI noen tilfeller, hvor denne regelformulering er nyttet, er det likevel ikke tvil om at det her gjelder en klar, ikke-skj\u00f8nnsmessig regel. Som eksempel kan nevnes kapittel I punkt 3.2 jf punkt 3.2.1, om at det ikke kan tildeles st\u00f8tte til utdanning ved milit\u00e6re skoler.\n\nArbeidsgruppen vil peke p\u00e5 at nevnte regelformulering ogs\u00e5 er brukt i tilfeller det ikke dreier seg om klare rettighetsregler, men om kompetanseregler. I kapittel I punkt 10.4.1 fremg\u00e5r det at dersom s\u00f8keren tar en studieretning/studieretninger som gj\u00f8r at samlet tid i videreg\u00e5ende utdanning blir mer enn fire \u00e5r, kan L\u00e5nekassen vurdere \u00e5 gi st\u00f8tte i mer enn fire \u00e5r. Foruten \u00e5 v\u00e6re en pliktregel, er dette ogs\u00e5 en kompetanseregel, hvorved L\u00e5nekassen tillegges en bestemt kompetanse. En ren kompetanseregel frem- g\u00e5r av kapittel VI punkt 3.4, hvor det heter at Kongen kan avgj\u00f8re at nedbetalingstiden og terminbel\u00f8pene skal endres for l\u00e5n som har f\u00e5tt fastsatt betalingsplan.\n\nSelv om rene kompetanseregler lett vil kunne identifiseres, best\u00e5r det betenkelige i denne regelverksteknikk i at det undertiden kan v\u00e6re tvil om en bestemmelse angir adgang for L\u00e5nekassen til \u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn i den aktuelle sammenheng, dvs om bruken av \"kan\" er \u00e5 oppfatte som en frihetsmark\u00f8r for L\u00e5nekassen, hvilket det som hoved- regel ikke er i n\u00e5gjeldende forskrifter. En annen uheldig side ved dette er at regel- verkets rettighetsside gis inntrykk av \u00e5 v\u00e6re svakere enn det i realiteten er.\n\nArbeidsgruppen finner derfor \u00e5 ville foresl\u00e5 at regelverket gjennomg\u00e5s med sikte p\u00e5 en klarere formulering i tr\u00e5d med det som er fremholdt i dette avsnitt.\n\n#### 4.4 L\u00e5nekassens syn p\u00e5 egen regelanvendelse\n\nI dette avsnittet redegj\u00f8res for L\u00e5nekassens syn p\u00e5 egen rettsanvendelse. En fyldest- gj\u00f8rende redegj\u00f8relse for dette, fordrer grundig unders\u00f8kelse av L\u00e5nekassens for- valtningspraksis, basert p\u00e5 b\u00e5de kvantitative og kvalitative metoder. Slik unders\u00f8k- else foreligger ikke. Arbeidsgruppen er derfor henvist til \u00e5 anvende en del tilfeller, hvor L\u00e5nekassen, ut over merknader til den konkrete sak, mer generelt har gitt uttrykk for sitt syn p\u00e5 anvendelsen av regelverket.\n\nP\u00e5 vegne av en klager klaget Juridisk r\u00e5dgivning for kvinner (JURK) i desember 1996 over L\u00e5nekassens avslag p\u00e5 klagers s\u00f8knad om st\u00f8tte til utdanning ut over 11-\u00e5rs- grensen som fremg\u00e5r av utdanningsst\u00f8tteforskriftene kapittel I punkt 10.6.\n\nAv forannevnte bestemmelse fremg\u00e5r det at til videreg\u00e5ende og h\u00f8yere utdanning kan det tildeles st\u00f8tte i til sammen elleve \u00e5r. L\u00e5nekassen kan vurdere om det skal tildeles st\u00f8tte ut over denne tid. I de n\u00e6rmere regler til bestemmelsen er det fastsatt at 11- \u00e5rsgrensen til vanlig ikke utvides ved forsinkelse. Unntak kan gj\u00f8res for forsinkelse p\u00e5 grunn av f\u00f8dsel, som det er gitt f\u00f8dselsstipend for. Det kan ogs\u00e5 gj\u00f8res unntak for s\u00f8ker som har f\u00e5tt utvidet \u00e5tte\u00e5rsblokken p\u00e5 grunn av ventelisteordningen i psykologi- studiet.\n\nFlertallet i L\u00e5nekassens tidligere klagenemnd begrunnet sitt avslag i klagesaken med at det etter L\u00e5nekassens regelverk ikke kunne tas hensyn til at klageren i to \u00e5r p\u00e5 videre- g\u00e5ende skole bare mottok stipend eller at klagerens l\u00e6rested, \u00f8nsket studenter med en bred akademisk bakgrunn, da det ikke er hjemmel for dette i regelverket.\n\nSaken ble bragt inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen, og til denne har L\u00e5nekassen 23 mai 1997 uttalt blant annet f\u00f8lgende:\n\n\"L\u00e5nekassen har funnet det n\u00f8dvendig \u00e5 fastlegge n\u00e6rmere regler som presiserer innholdet av forskriftenes kapittel I, punkt 10.6. Forskriften bestemmer at L\u00e5nekassen skal vurdere i hvilke tilfelle st\u00f8tte til utdanning kan tildeles ut over 11 \u00e5r. Gjennom de n\u00e6rmere regler har L\u00e5ne- kassens styre fastlagt at unntak kan gj\u00f8res for forsinkelse p\u00e5 grunn av f\u00f8dsel som det er gitt f\u00f8dselsstipend for, og for s\u00f8ker som har f\u00e5tt utvidet \u00e5tte-\u00e5rsblokken p\u00e5 grunn av venteliste- ordningen i psykologistudiet. Etter L\u00e5nekassens praksis er disse unntakene utt\u00f8mmende. L\u00e5ne- kassen er av den oppfatning at dette er i samsvar med forskriftenes ordlyd, da L\u00e5nekassen gjennom vedtakelsen av de n\u00e6rmere regler har vurdert i hvilke tilfeller st\u00f8tte kan tildeles ut- over 11- \u00e5rsgrensen. L\u00e5nekassen mener videre at forskriften ikke krever at de skal utvises skj\u00f8nn i hvert enkelt tilfelle, men at det er tilstrekkelig at L\u00e5nekassen foretar en generell vurdering og p\u00e5 bakgrunn av denne utformer regler som reduserer risikoen for forskjells- behandling av L\u00e5nekassens kunder. P\u00e5 grunn av stor saksmengde er det n\u00f8dvendig \u00e5 utarbeide faste regler slik at mest mulig enhetlig behandling sikres.\n\nDet reises videre sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan L\u00e5nekassen vurderer praktiseringen av punkt 10.6 i forhold til form\u00e5lsbestemmelsen i utdanningslovens \u00a7 1, s\u00e6rlig bestemmelsen om at utdann- ingsst\u00f8tteordningens form\u00e5l er \u00e5 bidra til \u00e5 fjerne ulikhet og fremme likestilling slik at ut- danning kan skje uavhengig av geografiske forhold, alder, kj\u00f8nn og \u00f8konomsik eller sosial situasjon.\n\nEtter L\u00e5nekassens oppfatning betyr dette at alle skal sikres lik rett til st\u00f8tte, uavhengig av de nevnte forhold og andre ytre omstendigheter. Dette inneb\u00e6rer ikke at man skal ha rett til st\u00f8tte i ubegrenset tid. Det er satt en grense for total st\u00f8ttetid som er s\u00e5 romslig at de aller fleste vil ha mulighet til \u00e5 gjennomf\u00f8re en langvarig utdanning. Nettopp for \u00e5 ta hensyn til kvinners be- hov for lengre studietid p\u00e5 grunn av f\u00f8dsler, er det gjort unntak fra 11- \u00e5rsgrensen i de til- feller der s\u00f8keren er forsinket p\u00e5 grunn av f\u00f8dsel. Utdanningslovens \u00a7 9, 2. ledd gir for \u00f8vrig hjemmel for at departementet kan begrense adgangen til \u00e5 kombinere forskjellig utdanning, sette aldersgrenser og sette andre vilk\u00e5r for utdanningsst\u00f8tte. Dette inneb\u00e6rer at form\u00e5let med loven ikke har v\u00e6rt \u00e5 gi ubegrenset adgang til utdanningsst\u00f8tte, men at alle skal ha lik rett til st\u00f8tte i utgangspunktet, uavhengig av de forhold som er nevnt i form\u00e5lsbestemmelsen.\"\n\nUnder forberedelsen av statsr\u00e5dens svar til interpellasjonssp\u00f8rsm\u00e5let, ble det fra L\u00e5ne- kassen i brev til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av 3 februar 1997 gitt uttrykk for at interpellasjonen syntes \u00e5 anta en sammenheng mellom mer skj\u00f8nn og forenkling, mens det normalt er det motsatte som er tilfellet. Det er gitt uttrykk for at regelstyring sikrer st\u00f8rre forutsigbarhet og oversikt, enn et uoversiktlig skj\u00f8nn. Det heter videre:\n\n> \"Forutsigbarhet og oversiktlighet er et klart uttrykt \u00f8nske fra L\u00e5nekassens kunder. Hensynet til likebehandling er et sentralt hensyn ved rettssikkerheten i forvaltningen. En utvidelse av om- r\u00e5det for skj\u00f8nn vil kunne \u00e5pne for mer vilk\u00e5rlig og tilfeldig behandling.\"\n\n### KAP 5 Generelt om regelutforming og regelanvendelse. Standardisering av skj\u00f8nn. Regeltolkning.\n\n#### 5.1 Innledning\n\nArbeidsgruppens mandat ang\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let om virkem\u00e5ten til de styringssystemer som best\u00e5r i at underordnede organer er gitt myndighet til \u00e5 treffe individuelle avgj\u00f8relser i medhold av generelle regler fastsatt av sentrale statsorganer, og herunder blant annet det sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan den tilsiktede regelstyring av det underordnedes avgj\u00f8relser virker. Det faller utenfor arbeidsgruppens mandat \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 denne problem- stilling i sin fulle bredde. N\u00e5r arbeidsgruppen skal vurdere en videre adgang for L\u00e5ne- kassen til ut\u00f8velse av skj\u00f8nn i sine avgj\u00f8relser, vil det likevel v\u00e6re av betydning \u00e5 vurdere en del forhold av mer generell karakter, som vil klargj\u00f8re og v\u00e6re av be- tydning for arbeidsgruppens konkrete vurderinger.\n\nArbeidsgruppen vil derfor i dette kapittel omtale noen generelle trekk ved L\u00e5ne- kassens regelverk og avgj\u00f8relsesm\u00e5te, herunder ta opp sp\u00f8rsm\u00e5let om den standardi- sering av skj\u00f8nnet som L\u00e5nekassen synes \u00e5 ha foretatt, og forholdet mellom tolkning av regler og skj\u00f8nnsanvendelse.\n\n#### 5.2 Generelle trekk ved L\u00e5nekassens regelverk og regelanvendelse\n\nDet er i avsnitt 4.1 gitt en oversikt over L\u00e5nekassens regelverk. Oversikten gir grunn- lag for \u00e5 hevde at regelverket og regelanvendelsen i utpreget grad er standardisert. Det s\u00f8kes operert med mest mulig klare og entydige regler. Der hvor reglene er skj\u00f8nns- messige, synes det \u00e5 forekomme en standardisering av relevante skj\u00f8nnselementer.\n\nRegelutformingen er etter arbeidsgruppens oppfatning preget av to hovedhensyn, et *effektivitetshensyn* og et *hensyn til likebehandling.*\n\nF\u00f8rstnevnte hensyn springer ut av L\u00e5nekassens virksomhet som masseforvaltning, jf avsnitt 3.3. Med det antall vedtak som skal treffes pr \u00e5r, sett i forhold til disponible ressurser, er det s\u00f8kt \u00e5 oppn\u00e5 et s\u00e5 klart og entydig regelverk som mulig. Det bidrar igjen til \u00e5 muliggj\u00f8re en effektiv vedtaksproduksjon hvor, som nevnt i avsnitt 3.3, om lag halvparten av de fattede tildelingsvedtak behandles maskinelt. Det m\u00e5 p\u00e5 denne bakgrunn kunne sies at L\u00e5nekassens beslutningssituasjon klart \u00f8ver innflytelse p\u00e5 regelutformingen.\n\nDet annet hovedhensyn bygger p\u00e5 den oppfatning at styring etter klare regler gj\u00f8r forvaltningen av utdanningsst\u00f8tten forutsigelig for brukerne som dermed s\u00f8kes sikret lik behandling av s\u00f8knadene. Dette er etter arbeidsgruppens oppfatning i utgangs- punktet riktig, men likevel ikke uproblematisk. Som styringsmiddel skal L\u00e5nekassens forskrifter i prinsippet fange opp hele utdannelsessamfunnet, med alle dets variasjons- muligheter, og dessuten virke fremover i tid. Det er ikke mulig \u00e5 tenke gjennom alle situasjoner som kan v\u00e6re slik at det er grunn til \u00e5 anvende de forskrifter som skal ved- tas. Heller ikke er det mulig \u00e5 tenke gjennom alle de fremtidige situasjoner som kan oppst\u00e5, og der forskriftene b\u00f8r komme til anvendelse. Arbeidsgruppen vil komme tilbake til dette, jf kapittel 6.\n\nDet skal bemerkes at sp\u00f8rsm\u00e5let om et regelverks forutberegnelighet ogs\u00e5 har den subjektive side at p\u00e5 grunn av omfanget av L\u00e5nekassens regelverk, vil det for s\u00f8kerne v\u00e6re vanskelig \u00e5 ha den fulle oversikt over rettigheter i de ulike situasjoner som kan oppst\u00e5 i en studiekarriere, og som har betydning for utdanningsst\u00f8tten, i tillegg til at regelverket i seg selv er komplisert. Den objektive side av dette er at forutberegne- ligheten reduseres i ikke uvesentlig grad ved at de n\u00e6rmere regler til forskriftene ikke er ansett for \u00e5 v\u00e6re forskrifter, og dermed ikke blir kjent gjennom den saksbehandling forskrifter skal undergis etter forvaltningsloven. De n\u00e6rmere regler blir heller ikke p\u00e5 annen m\u00e5te offentliggjort, men blir orientert om p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\nDessuten kan det ogs\u00e5 stilles sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som er lik behandling. Dersom en unn- taksregel i forskriftene kan komme til anvendelse i \"s\u00e6rlige tilfelle\", jf f eks forskrift- ene kapittel I punkt 11.1.2 om faglig forsinkelse, kan det vanskelig hevdes \u00e5 v\u00e6re lik behandling dersom unntaksregelen ikke gis anvendelse p\u00e5 like kvalifiserte tilfeller som dem som st\u00e5r nevnt som eksempler i forskriftsbestemmelsen, n\u00e6rmere regler eller arbeidsinstruks. Likhet m\u00e5 alts\u00e5 bed\u00f8mmes i forhold til dem som ikke kommer inn under en regels anvendelsesomr\u00e5de p\u00e5 grunn av L\u00e5nekassens standardisering av skj\u00f8nnet.\n\nSom en rekke studier av andre forvaltningsomr\u00e5der viser, m\u00e5 det antas at beslutnings- situasjonen har innvirkning ogs\u00e5 p\u00e5 L\u00e5nekassens regelanvendelsen eller avgj\u00f8relses- m\u00e5te.\n\nSentralt her vil v\u00e6re den saksmengde og den tid som st\u00e5r til r\u00e5dighet for den enkelte avgj\u00f8relse. Jo st\u00f8rre tidspress som oppleves, og jo flere likeartede saker som be- handles, desto st\u00f8rre blir behovet for \u00e5 forenkle avgj\u00f8relsestema. Det kan skje ved\n\nf eks \u00e5 standardisere skj\u00f8nnet eller erstatte skj\u00f8nnet med klare regler. Det vises til de n\u00e6rmere regler og arbeidsinstrukser, fastsatt av hhv styret og administrasjonen i L\u00e5nekassen. Det er en allmenn erfaring at man da kan unng\u00e5 \u00e5 arbeide med \u00e5 skaffe seg kunnskap om vanskelig tilgjenglig fakta og med \u00e5 foreta problematiske avveininger av hensyn. I dette kan ogs\u00e5 ligge en mulighet for at det s\u00f8kes dekning bak slike regler for \u00e5 unng\u00e5 press. Det kan f\u00f8re til at regler p\u00e5 et omr\u00e5de blir fremstilt mer firkantede enn det egentlig er dekning for, f eks ved \u00e5 innsnevre avgj\u00f8relsestema med kun noen f\u00e5r relevante vurderingselementer eller bestemte sosiale situasjoner som m\u00e5 foreligge for \u00e5 kunne gj\u00f8re unntak, i frykt for at dersom det opereres med et videre vurderings- tema vil en bli m\u00f8tt med likhetsargumentasjon neste gang noen s\u00f8ker om det samme.\n\nAv samme studier som nevnt foran, vil det forhold at regelverket i alt overveiende grad praktiseres av ikke-jurister, ogs\u00e5 ha betydning for p\u00e5 hvilken m\u00e5te regelverket blir an- vendt. Det er i denne sammenheng en m\u00e5 se det som er referert i avsnitt 4.2, L\u00e5ne- kassens regelanvendelse, hvor Sivilombudsmannen har reist sp\u00f8rsm\u00e5l om \"de n\u00e6rmere regler\" til utdanningsforskriftene kapittel 10, punkt 10.6, utt\u00f8mmende regulerer i hvilke tilfeller L\u00e5nekassen kan gi st\u00f8tte til utdanning ut over 11-\u00e5rsgrensen ved forsinkelse, og hvor det fra L\u00e5nekassen blant annet ble henvist til n\u00f8dvendigheten av \u00e5 utarbeide faste regler slik at mest mulig enhetlig behandling sikres.\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te som det er mulig \u00e5 hevde at ressurssituasjonen legger f\u00f8ringer i retning av \u00e5 avgrense avgj\u00f8relsestemaene og fremheve behovet for likebehandling, vil en argumentasjon for st\u00f8rre skj\u00f8nnsut\u00f8velse legge f\u00f8ringer i retning av \u00e5 overvurdere de individuelle forskjeller. Utvidet skj\u00f8nnsut\u00f8velse reiser problemer med \u00e5 avgrense hva som er saklig og usaklig forskjellbehandling mellom enkeltindivider. F\u00e6rre og standardiserte avgj\u00f8relsestemaer har den funksjon at de rydder opp i og forenkler de rettslige sider ved saken. Slik sett er det mulig \u00e5 hevde at et kriteriespesifikt og fast regelverk p\u00e5 en enklere og mer oversiktlig m\u00e5te sikrer likebehandling enn et regelverk som i hovedsak er basert p\u00e5 skj\u00f8nnsmessige vurderinger.\n\nBruken av ressurser vil ogs\u00e5 m\u00e5tte ha en viss betydning for vurdering av de rettslige forhold. Offentlige ressurser er begrensede. Sett i lys av den mengde henvendelser som L\u00e5nekassen mottar, vil virksomheten i utstrakt grad m\u00e5tte basere seg p\u00e5 edb-messig h\u00e5ndtering av sakene. Noe annet ville v\u00e6re urealistisk. Et regelverk basert p\u00e5 skj\u00f8nns- messige vurderinger er uegnet til \u00e5 bli h\u00e5ndtert med elektronisk s\u00f8knadsbehandling. Et regelverk med spesifikke kriterier og forutsigbarhet vil v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 legge til rette for masseh\u00e5ndtering av s\u00f8knader. Ogs\u00e5 fra en rettslig side vil det ikke v\u00e6re noe \u00e5 innvende mot denne type l\u00f8sninger s\u00e5 lenge kriteriene er i samsvar med utdannings- st\u00f8tteloven og tilh\u00f8rende forskrifter, og det ikke er foreskrevet en skj\u00f8nnsmessig vurdering.\n\n#### 5.3 Standardisering av skj\u00f8nnet\n\nSom det fremg\u00e5r av forrige avsnitt er det arbeidsgruppens oppfatning at der hvor reglene er skj\u00f8nnsmessige, blir det foretatt en standardisering av hvilke skj\u00f8nns- elementer som er relevante. De elementer som fremg\u00e5r av L\u00e5nekassens n\u00e6rmere regler blir normalt praktisert som de eneste relevante skj\u00f8nnselementer. Det er samme sted pekt p\u00e5 noen faktorer som kan p\u00e5virke tendensen til \u00e5 standardisere skj\u00f8nn og til \u00e5 erstatte skj\u00f8nn med faste regler.\n\nArbeidsgruppen viser ogs\u00e5 til de problemstillinger av rettssikkerhetsmessig art som reiser seg av L\u00e5nekassens anvendelse av edb-basert saksbehandling. Med L\u00e5ne- kassens masseforvaltning er det et generelt trekk ved utformingen av regelverket at regelverket b\u00f8r v\u00e6re tilpasset institusjonens maskinsystemer for maskinell edb- behandling av s\u00f8knadene. Det kan f eks v\u00e6re tilfelle ved edb-baserte l\u00f8sninger i for- hold til avregnings- og posteringsmetoder som kan tenkes ikke \u00e5 ha tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag, og slike l\u00f8sninger vil ha en standardiseringseffekt p\u00e5 aktuelle deler av regelverket. Dette er et viktig forhold ved vurderingen av L\u00e5nekassens regelverk, men som arbeidsgruppen ikke g\u00e5r n\u00e6rmere inn p\u00e5. Det vises til generell omtale av dette problemomr\u00e5det og spesiell omtale av L\u00e5nekassens virksomhet i Dag Wiese Schartum, Rettssikkerhet og systemutvikling i offentlig forvaltning, Universitets- forlaget, 1993.\n\nEn gjennomgang av L\u00e5nekassens regelverk viser at de n\u00e6rmere regler og arbeids- instrukser som er gitt, har et overveiende positivt innhold. De g\u00e5r ut p\u00e5 at visse hensyn skal tillegges vekt eller undertiden \"s\u00e6rlig vekt\" ved avgj\u00f8relsen av et bestemt sp\u00f8rs- m\u00e5l. Arbeidsgruppen ser at hensikten med slike utfyllende regler hovedsakelig har v\u00e6rt \u00e5 sikre en mest mulig ensartet praksis. Det ses heller ikke bort fra at disse reglene ogs\u00e5 har som hensikt \u00e5 styre praksis i en retning som L\u00e5nekassen anser \u00f8nskelig. Slike regler kan ogs\u00e5 bidra til at visse hensyn - som kanskje ellers ville ha blitt neglisjert - blir tatt i betraktning. At det foreligger slike utfyllende regler, kan ogs\u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 kontrollere om forskjellsbehandling har funnet sted.\n\nArbeidsgruppen vil peke p\u00e5 at selv om de n\u00e6rmere regler og arbeidsinstrukser angir hvilke hensyn som skal tillegges vekt, vil de kunne ha som konsekvens at andre hensyn enn de positivt nevnte, ikke blir tatt i betraktning, og undertiden kan de praktiseres slik at de etterhvert omdannes til faste regler. De utfyllende reglene kan s\u00e5ledes bidra til \u00e5 snevre inn rammene for hva som blir tatt i betraktning, selv om det ikke har v\u00e6rt meningen \u00e5 gi noen utt\u00f8mmende oversikt over relevante hensyn. Det er et slik syns- punkt som m\u00e5 antas \u00e5 ligge bak Sivilombudsmannens henvendelse til L\u00e5nekassen, som henvist til i avsnitt 4.2.\n\nI L\u00e5nekassens redegj\u00f8relse av 23 mai 1997 til Sivilombudsmannen, som referert i av- snitt 4.2, er det uttalt at L\u00e5nekassen mener at forskriftene ikke krever at det skal utvises skj\u00f8nn i hvert enkelt tilfelle, men at det er tilstrekkelig at den foretar en generell vurdering og p\u00e5 bakgrunn av denne utformer regler som reduserer risikoen for for- skjellsbehandling av L\u00e5nekassens kunder. Dette reiser det mer generelle sp\u00f8rsm\u00e5l om det kan aksepteres at det, gjennom n\u00e6rmere regler og arbeidsinstrukser, skjer dels en viss forenkling av skj\u00f8nnstemaet og dels en erstatning av skj\u00f8nnstemaet med faste regler.\n\nArbeidsgruppen er av den oppfatning at rettslig sett m\u00e5 en slik fremgangsm\u00e5te aksepteres i noks\u00e5 stor grad, og en slik \"intern\" regelgivning er et vanlig fenomen innen forvaltningen. Men det er i teori og praksis reist sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor langt en kan g\u00e5 i denne retning. Det annet hovedsp\u00f8rsm\u00e5l av interesse er sp\u00f8rsm\u00e5let om individualisering. Dannelsen av utfyllende regler kan ha hatt sitt grunnlag i skj\u00f8nns- messige vurderinger, men skj\u00f8nnet er blitt ut\u00f8vet en gang for alle, ikke i den enkelte sak, jf det L\u00e5nekassen har gitt uttrykk for i ovennevnte brev til Sivilombudsmannen.\n\nN\u00e5r det gjelder det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let, om *adgangen* til utarbeidelse av slike utfyllende regler, er det i Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett, 6 utg, 1997, side 306 flg, fremholdt at dette i f\u00f8rste rekke beror p\u00e5 en tolkning av den lov eller forskrift som hjemler skj\u00f8nns- ut\u00f8velsen. Sivilombudsmannen har i flere saker i forhold til L\u00e5nekassen v\u00e6rt opptatt av dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Han har blant annet i brev av 9 februar 1998 uttalt f\u00f8lgende i forbind- else med en klagesak vedr\u00f8rende klage p\u00e5 vedtak om st\u00f8tte ut over 11-\u00e5rsgrensen som fremg\u00e5r av forskriftene kapittel I punkt 10.6:\n\n\"P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l herfra har L\u00e5nekassen i brev av 23. mai 1997 presisert at de n\u00e6rmere regler til pkt. 10.6 anses for *utt\u00f8mmende* \u00e5 regulere de tilfeller der en s\u00f8knad om unntak fra 11-\u00e5rs- regelen kan im\u00f8tekommes. Det som er fastsatt i de \"n\u00e6rmere regler\" blir derfor ikke \u00e5 betrakte som *retningslinjer* for skj\u00f8nnsut\u00f8velsen, men som *faste regler*. Cs s\u00f8knad er s\u00e5ledes ikke vurdert individuelt p\u00e5 skj\u00f8nnsmessig grunnlag av L\u00e5nekassen fordi hennes tilfelle ikke fanges opp av de n\u00e6rmere regler.\n\nI tilfeller der loven eller forskriftens uttrykksm\u00e5ter er s\u00e5 vag at den gir et vidt spillerom for skj\u00f8nn, kan behovet for en forenkling og standardisering av skj\u00f8nnstemaet v\u00e6re stort sett fra forvaltningens side. Det er likevel grenser for hvor langt forvaltningen *kan* g *\u00e5* i \u00e5 innskrenke en skj\u00f8nnsmessig regel i lov eller forskrift p\u00e5 denne m\u00e5ten gjennom instrukser, retningslinjer og praksis. Adgangen til dette beror i f\u00f8rste rekke p\u00e5 en tolking av den loven eller forskriften som hjemler skj\u00f8nnsut\u00f8velsen. Utgangspunktet er imidlertid at instrukser og andre retningslinjer om ut\u00f8velsen av skj\u00f8nnsmessig myndighet m\u00e5 ligge innenfor rammen av det som er fastsatt ved lov og andre overordnede regler.\n\nDet er tvilsomt om retningslinjer kan utformes helt kategorisk slik at det ikke blir noe igjen til en konkret skj\u00f8nnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Frihagen, Forvaltningsrett bind I (1991) s. 262 stiller seg s\u00e5ledes \u00e5pen for at det blir gitt direktiver som erstatter lovens skj\u00f8nns- messige kriterium, men han forutsetter at en ikke helt avskj\u00e6rer \"kriterier som etter lovens ut- forming og form\u00e5l skal tillegges vekt\". Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett 6. utg. (1997) s. 310, viser til rettspraksis og konkluderer med at domstolene er lite tilb\u00f8yelige til \u00e5 reagere mot at forvaltningen f\u00f8lger selvlagede regler istedenfor \u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn i det enkelte tilfelle. Det ute- lukkes imidlertid likevel ikke at dette kan skje.\n\nJeg er enig med L\u00e5nekasse i at de n\u00e6rmere regler til forskriften kap. I pkt. 10.6 vanskelig kan sies \u00e5 v\u00e6re direkte i strid med noen av de oppregnede form\u00e5l i utdanningsst\u00f8tteloven \u00a7 1. Unntaksbestemmelsen i forskriftens pkt. 10.6 annet punktum antar jeg for \u00f8vrig er ment som en sikkerhetsventil for \u00e5 avhjelpe de klart urimelige utslag som 11-\u00e5rsbegrensningen i f\u00f8rste punktum kan f\u00f8re til. Form\u00e5lsbetraktninger knyttet til forskriftsbestemmelsen isolert gir derfor ogs\u00e5 begrenset veiledning i denne sammenheng. Det er imidlertid klart at bestemmelsen ikke kan forst\u00e5s slik at det er overlatt til L\u00e5nekassen \u00e5 vurdere generelt om det i utgangspunktet skal gis mulighet til unntak. Ordlyden i pkt.10.6 annet punktum isolert gir heller ingen holde- punkter for \u00e5 anta at L\u00e5nekassen har kompetanse til \u00e5 innsnevre det vide skj\u00f8nnstemaet i s\u00e6r- lig grad.\n\nDen ovennevnte praksis og teori refererer seg i hovedsak til direktiver og retningslinjer gitt uten s\u00e6rskilt hjemmel i lov eller forskrift. L\u00e5nekassens \"n\u00e6rmere regler\" til utdanningsst\u00f8tte- forskriften er imidlertid hjemlet direkte i utdanningsst\u00f8tteloven \u00a7 9 annet ledd, og dette er i seg selv et moment som kan tale for at L\u00e5nekassens kompetanse til \u00e5 presisere og utfylle ut- danningsst\u00f8tteforskriften strekker seg noe lenger enn den alminnelige ulovfestede adgangen til \u00e5 gi retningslinjer. Utdanningsst\u00f8tteloven \u00a7 9 annet ledd taler dessuten om \"n\u00e6rmere regler\", og denne begrepsbruken kan ogs\u00e5 ha betydning ved tolkingen i denne forbindelse. Jeg viser til at en *regel* rent spr\u00e5klig ikke n\u00f8dvendigvis m\u00e5 inneholde noe innslag av et situasjonsbestemt skj\u00f8nn,- noe som dermed er kjennetegnet p\u00e5 en *retningslinje*.\n\nDet er p\u00e5 den annen side ingen holdepunkter i lovens forarbeider for at lovgiveren har ment \u00e5 gi L\u00e5nekassen st\u00f8rre myndighet enn det som allerede f\u00f8lger av praksis. Ordlyden i \u00a7 9 annet ledd sammenholdt med ordlyden i den gamle utdanningsst\u00f8tteloven av 1969 taler ogs\u00e5 mot dette. Jeg viser til at L\u00e5nekassen i den gamle lovs \u00a7 7 tredje ledd i utgangspunktet var gitt tilsvarende kompetanse til \u00e5 gi n\u00e6rmere regler om stipend og l\u00e5n som i dagens \u00a7 9 annet ledd, men i tillegg het det at L\u00e5nekassen \"kan gje f\u00f8resegner og setje vilk\u00e5r av same slag som nemnde i f\u00f8reg\u00e5ande ledd.\" I \u00a7 7 annet ledd var departementet gitt fullmakt til \u00e5 gi forskrifter som bl.a. \"kan avgrense\" ordningene med stipend og l\u00e5n. Denne endringen av ordlyden tyder p\u00e5 at lovgiveren \u00f8nsket \u00e5 begrense L\u00e5nekassens kompetanse. Jeg nevner i denne forbindelse ogs\u00e5 at ombudsmannen i en tidligere sak (89/822) har bedt om det dav\u00e6rende Kultur- og vitenskapsdepartementets syn p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om i hvilken utstrekning L\u00e5nekassen med hjemmel i utdanningsst\u00f8ttelovens \u00a7 9 annet ledd kan gi regler som i vesentlig grad innskrenker be- stemmelsene i departementets forskrifter om utdanningsst\u00f8tte. Departementet uttalte da at det \"antar L\u00e5nekassen ikke har en slik adgang etter loven\". Flere forhold taler s\u00e5ledes for \u00e5 anta at L\u00e5nekassens praktisering av de n\u00e6rmere regler til utdanningsst\u00f8tteforskriften kap. I 10.6 ikke er rettslig holdbar. Dette er i seg selv nok til at L\u00e5nekassen b\u00f8r vurdere saken - og (praktiseringen av) sine n\u00e6rmere regler p\u00e5 nytt.\n\nN\u00e5r det gjelder det annet hovedsp\u00f8rsm\u00e5l, *individualiseringssp\u00f8rsm\u00e5let*, vises til at Sivilombudsmannen synes \u00e5 g\u00e5 langt i kravet til at det skal foretas et konkret og individuelt skj\u00f8nn, jf avsnitt 5.4. I byggesaker finnes det en rekke eksempler p\u00e5 at han i sine \u00e5rsmeldinger til Stortinget har rettet kritikk mot forvaltningsorganer for at de har standardisert skj\u00f8nn eller erstattet skj\u00f8nn med selvlagede regler. Eckhoff/Smith (1997) og Inge Lorange Backer, Naturvern og naturinngrep (1986), synes derimot \u00e5 innta en mer tolerant holdning til standardisering av skj\u00f8nn og erstatning av skj\u00f8nn med regler.\n\nArbeidsgruppen finner ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5l, men vil peke p\u00e5 relevansen av det som er behandlet i dette avsnitt i forhold til L\u00e5nekassens praksis med \u00e5 gi n\u00e6rmere regler, og i forhold til eventuelle forslag om \u00f8ket adgang til \u00e5 bruke skj\u00f8nn i regelanvendelsen.\n\n#### 5.4 Skj\u00f8nn. Regeltolkning.\n\nAv arbeidsgruppens mandatet fremg\u00e5r det at det skal tas stilling til p\u00e5 hvilke andre omr\u00e5der enn de eksisterende det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 utvide adgangen til \u00e5 foreta skj\u00f8nnsmessige avgj\u00f8relser.\n\nN\u00e5r arbeidsgruppen skal foreta denne vurderingen, er det av betydning \u00e5 v\u00e6re klar over at det som i noen tilfeller er hevdet \u00e5 v\u00e6re manglende anledning til \u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn, mer kan dreie seg om L\u00e5nekassens *tolkning* av bestemmelser, enn manglende skj\u00f8nns- adgang. Uten at arbeidsgruppen har foretatt en systematisk gjennomgang av vedtak med dette siktem\u00e5let, kan det ikke utelukkes at L\u00e5nekassen i noen tilfeller kunne ha kommet frem til en annet, og for s\u00f8keren et rimeligere resultat, ved en tolkning av gjeldende bestemmelse p\u00e5 bakgrunn av relevante rettskilder. Det siktes her til at det f eks p\u00e5 grunnlag av forskriftenes ordlyd foretas enten presiserende, inn- skrenkende eller utvidende tolkning eller analogislutninger, hvor resultatet eventuelt kan bygge p\u00e5 lovens form\u00e5l, eventuelt relevante reelle hensyn. Dette dreier seg om generell rettskildebruk ved regelanvendelse, som, selvsagt, ogs\u00e5 har relevans for L\u00e5nekassens praktisering av reglene for utdanningsst\u00f8tte. Det faller utenfor arbeids- gruppens mandat \u00e5 foreta en n\u00e6rmere vurdering av dette.\n\nArbeidsgruppen vil imidlertid i en viss utstrekning ber\u00f8re sp\u00f8rsm\u00e5let om regel- tolkning i den gjennomgang som foretas i kapittel 7. Det skal imidlertid her gjengis f\u00f8lgende av Sivilombudsmannens brev av 9 februar 1998 til L\u00e5nekassen, som omtaler et spesielt forhold av betydning vedr\u00f8rende L\u00e5nekassens regelverk, og som gjelder de n\u00e6rmere reglers reduserte betydning som rettskilde:\n\n\"F\u00f8r forskriftsbestemmelser kan p\u00e5beropes overfor den enkelte, m\u00e5 de i f\u00f8lge forvaltnings- loven \u00a7 39 v\u00e6re \"kunngjort som fastsatt i \u00a7 38, med mindre det p\u00e5vises enten at forvaltnings- organet p\u00e5 annen forsvarlig m\u00e5te har gjort forskriften kjent for offentligheten eller for ved- kommende erverv, fag, interessegruppe eller for den forskriften p\u00e5beropes overfor, eller at vedkommende har f\u00e5tt kjennskap til forskriften\". L\u00e5nekassens n\u00e6rmere regler til utdannings- forskriften kunngj\u00f8res ikke i Norsk Lovtidend. Reglene offentliggj\u00f8res heller ikke i heftet \"For- skrifter om tildeling av utdanningsst\u00f8tte\" eller p\u00e5 annen m\u00e5te, og den enkelte borger gis f\u00f8rst informasjon om dem av L\u00e5nekassen p\u00e5 direkte foresp\u00f8rsel eller i forbindelse med behandlingen av konkrete s\u00f8knader og klager. C ble s\u00e5ledes heller ikke informert om L\u00e5nekassens n\u00e6rmere regler til utdanningsforskriften kap. I pkt. 10.6 f\u00f8r hennes s\u00f8knad om ytterligere st\u00f8tte ble be- handlet. Uavhengig av sp\u00f8rsm\u00e5let om L\u00e5nekassen har hjemmel til \u00e5 fastsette n\u00e6rmere regler av den art det her er tale om, er det derfor beg\u00e5tt en feil n\u00e5r L\u00e5nekassen ikke har undergitt Cs s\u00f8knad en individuell skj\u00f8nnsmessig vurdering i tr\u00e5d med utdanningsst\u00f8tteforskriften kap. I pkt. 10.6 annet punktum.\"\n\nArbeidsgruppen har i kapittel 7 foresl\u00e5tt at det i deler av L\u00e5nekassens regelverk \u00e5pnes st\u00f8rre adgang til bruk av skj\u00f8nn. Hvordan denne skj\u00f8nnsut\u00f8velsen skal foretas, her- under hvilke vurderingskriterier som er relevante, vil det gj\u00f8res rede for i tilknytning til de enkelte forslag. Avslutningsvis i dette kapittel, vil arbeidsgruppen vise til Eckhoff, Rettskildel\u00e6re, 1997, kapittel 14 om \"Rettslige vurderinger\", hvor det blant annet dr\u00f8ftes det viktige sp\u00f8rsm\u00e5let ved skj\u00f8nnsavgj\u00f8relser, om hvilken vekt reelle hensyn b\u00f8r ha i forhold til andre rettskildefaktorer.\n\n### KAP 6 Konkrete regler om skj\u00f8nn eller generell regel om adgang til \u00e5 gj\u00f8re unntak? De to fremgangsm\u00e5ter\n\nSom det fremg\u00e5r av kapittel 7, har arbeidsgruppen kommet til at det p\u00e5 visse omr\u00e5der b\u00f8r v\u00e6re adgang for L\u00e5nekassen til \u00e5 kunne ut\u00f8ve st\u00f8rre grad av skj\u00f8nn i forhold til s\u00f8knader som i dag vurderes \u00e5 falle utenfor utdanningsst\u00f8tteforskriftenes virkeomr\u00e5de.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let er da hvilken metode en skal nytte for \u00e5 im\u00f8tekomme nevnte behov. Arbeidsgruppen ser det slik at det i prinsippet vil v\u00e6re to mulige fremgangsm\u00e5ter.\n\nDen ene m\u00e5ten vil v\u00e6re \u00e5 vurdere konkrete regler om skj\u00f8nn i forhold til det enkelte aktuelle omr\u00e5det. P\u00e5 grunnlag av det som anses som behovet, utformes det en konkret regel som gir adgang til \u00e5 legge vekt p\u00e5 rettslige vurderinger.\n\nDen annen m\u00e5te vil v\u00e6re at det i forskrifts form vedtas en generell *derogasjonsregel*, dvs en generell regel som gir adgang for L\u00e5nekassen til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra regler av h\u00f8yere rang, in casu forskrifter fastsatt av departementet, det v\u00e6re seg unntak fra enten samtlige eller deler av disse, herunder fastsette ett eller flere generelle vilk\u00e5r for n\u00e5r slikt unntak kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 vurdere. Det er ganske vanlig at f eks Regjeringen eller et departement i en forskrift gir et av sine underordnede organer, f eks et departement eller direktorat, kompetanse til \u00e5 endre bestemmelser i vedkommende forskrift.\n\nDet fremg\u00e5r av avsnitt 4.1 at det er arbeidsgruppens oppfatning at det gjennom for- skriftene, de n\u00e6rmere reglene og arbeidsinstruksene er s\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 til et regelverk som skal kunne fange opp de aller fleste situasjoner som kan tenkes \u00e5 oppst\u00e5. Dette inn- trykk modifiseres i den grad regelverket har \u00e5pnet for skj\u00f8nnsmessige vurderinger.\n\nDen regelteknikk som i hovedsak er anvendt, m\u00e5 kunne sies \u00e5 ha en kasuistisk karakter som bidrar til at det oppst\u00e5r et press p\u00e5 regelverket ut fra de ulike situasjoner det sv\u00e6rt h\u00f8ye antall kunder i L\u00e5nekassen vil kunne v\u00e6re i, og som skal vurderes i forhold til det eksisterende regelverket. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at det aldri vil kunne oppn\u00e5s et kriteriespesifikt regelverk som vil kunne fange opp alle mulige problem- stillinger innen dette omr\u00e5det. P\u00e5 same m\u00e5te som utdanningsst\u00f8tteloven er en ramme- lov, b\u00f8r det vurderes om det ogs\u00e5 i forskriftene b\u00f8r gis adgang for L\u00e5nekassen til mer fritt \u00e5 kunne vurdere s\u00f8knader som ut fra sterke rimelighetshensyn kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 innfri, selv om de i utgangspunktet ikke er st\u00f8tteberettigete etter forskriftene, og uten at det fordrer endringer i forskriftene. Dette er ogs\u00e5 en mer moderne regelverksmetode, som blant annet kan ha den fordel at den reduserer behovet for forskriftsendringer.\n\nOvennevnte vil mest hensiktsmessig kunne oppn\u00e5s ved at det fastsettes en deroga- sjonsbestemmelse med for eksempel f\u00f8lgende ordlyd:\n\n\"N\u00e5r s\u00e6rlige grunner foreligger, kan L\u00e5nekassen, dersom annet ikke er fastsatt i vedkommende bestemmelse, etter begrunnet s\u00f8knad gi dispensasjon/ gj\u00f8re unntak fra L\u00e5nekassens forskrifter.\n\n(Alternativt: N\u00e5r s\u00e6rlige grunner foreligger, kan L\u00e5nekassen etter begrunnet s\u00f8knad gi dispensasjon/gj\u00f8re unntak fra L\u00e5nekassens forskrifter, med unntak for forskriftene kapittel .............mest aktuelt her vil v\u00e6re bestemmelser om bel\u00f8psgrenser, stipendandelprosent m v. )\n\nMyndighet til \u00e5 fatte vedtak om dispensasjon/unntak fra forskriftene, legges til et utvalg be- st\u00e5ende av ..........................\".\n\nEn slik regel vil kunne bli anvendt i tilfeller der den eller de aktuelle forskrifts- bestemmelser ikke kommer til anvendelse etter at det er foretatt en vurdering av bruken av bestemmelsene etter vanlig rettskildemessig fremgangsm\u00e5te, jf avsnitt 5.4, og hvor en vurdering av en bestemmelses rettslige standard heller ikke vil f\u00f8re frem for en s\u00f8ker.\n\nN\u00e5r det m\u00e5 foreligge s\u00e6rlige grunner for at det kan gj\u00f8res unntak, inneb\u00e6rer det at ingen har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dispensasjon/at det gj\u00f8res unntak. Uttrykket \"s\u00e6rlige grunner\" b\u00f8r ses i forhold til de utdanningspolitiske hensyn utdanningsst\u00f8tteloven skal ivareta. De \u00e5rsaker som kan begrunne et unntak, vil i f\u00f8rste rekke v\u00e6re s\u00e6rlige forhold knyttet til s\u00f8keren eller s\u00f8kerens studiesituasjon.\n\nI de enkelte unntakssaker vil det m\u00e5tte foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken. Foreligger det en overvekt av hensyn som taler for \u00e5 gj\u00f8re unntak, vil forskriftens krav v\u00e6re oppfylt og unntak kan gis.\n\nArbeidsgruppens *flertall*, samtlige medlemmer med unntak av medlemmet Jon Olav Sk\u00f8ien, finner ikke grunn til \u00e5 foresl\u00e5 en slik derogasjonsregel som omtalt ovenfor. Et eventuelt forslag om dette vil m\u00e5tte hvile p\u00e5 en grundig gjennomgang og vurdering av L\u00e5nekassens regelverk med henblikk p\u00e5 hvilke konsekvenser et slik forslag vil ha for det totale regelverk. Dette vil ligge utenfor arbeidsgruppens mandat b\u00e5de innholds- og tidsmessig. Flertallet vil imidlertid foresl\u00e5 at det settes i gang et arbeid med sikte p\u00e5 en slik mer moderne regelverksteknikk og - utforming, som er p\u00e5pekt ovenfor.\n\nFlertallet finner det derfor mest hensiktsmessig \u00e5 unders\u00f8ke de enkelte deler av regel- settet med henblikk p\u00e5 om det vil v\u00e6re aktuelt \u00e5 foresl\u00e5 at det gis en videre, mer skj\u00f8nnspreget adgang til \u00e5 anvende den eller de aktuelle regler. Denne gjennomgang er foretatt i kapittel 7.\n\nArbeidsgruppens *mindretall*, medlemmet Jon Olav Sk\u00f8ien, mener at det allerede n\u00e5 b\u00f8r innf\u00f8res en derogasjonsregel som sier at \"i s\u00e6rlige tilfelle\" kan L\u00e5nekassen se bort fra forskriftene, med unntak av de forskriftene som beskriver formues- eller inntekts- grenser.\n\nMindretallet er av den oppfatning at de fleste som vil kunne oppn\u00e5 at L\u00e5nekassen vil bruke skj\u00f8nn, vil bli omfattet av de endringene som er foresl\u00e5tt i resten av denne rapporten. En generell derogasjonsregel vil kunne anvendes for dem som er i en s\u00e5 spesiell situasjon at de ikke blir omfattet av de endringene som ellers blir foresl\u00e5tt. Selv om det ikke i dag kan ses behov for \u00e5 \u00e5pne for bruk av skj\u00f8nn i mange av punktene, kan det senere komme enkelttilfeller der det b\u00f8r \u00e5pnes for skj\u00f8nn. Ved \u00e5 innf\u00f8re en derogasjonsregel, vil dette v\u00e6re mulig.\n\nDet er vanskelig \u00e5 beregne de eksakte utgiftene ved en slik regelendring, p\u00e5 samme m\u00e5te som det vil v\u00e6re det for andre endringer. Mindretallet vil derfor st\u00f8tte seg til de beregninger som er gjort i kapittel 10. Siden de fleste som vil bli omfattet av skj\u00f8nn, vil bli omfattet av de endringene som blir foretatt i resten av denne rapporten, mener mindretallet at kostnadene ved \u00e5 \u00e5pne for en derogasjonsregel, med unntak av de for- skriftene som gjelder inntektsgrenser og formuesgrenser, ikke vil bli mye h\u00f8yere enn for de forslagene som er i resten av denne rapporten. Mindretallet forutsetter da at L\u00e5nekassen bruker dette skj\u00f8nnet strengt.\n\n### KAP 7 Aktuelle omr\u00e5der\n\n#### 7.1 Innledning\n\nArbeidsgruppen vil i dette kapittel foreta en vurdering av sp\u00f8rsm\u00e5let om det b\u00f8r gis en videre adgang til ut\u00f8velse av skj\u00f8nn ved praktiseringen av L\u00e5nekassens regelverk. Det er foretatt en kapittelvis gjennomgang av forskriftene, og herunder er presentert de om- r\u00e5der som har v\u00e6rt gjenstand for diskusjon, blant annet i Stortingets interpellasjons- debatt 18 februar 1997. Den resulterte i Stortingets vedtak av samme dato. I tillegg er omtalt omr\u00e5der arbeidsgruppen selv har funnet behov for \u00e5 vurdere med ovennevnte siktem\u00e5l.\n\nN\u00e5r det gjelder regelverket for utdanningsst\u00f8tten i forhold til fomue, ser arbeids- gruppen det slik at dette ikke kun gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om en videre adgang enn i dag til \u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn, men ang\u00e5r ogs\u00e5 regelverkets materielle innhold. Dette sp\u00f8rsm\u00e5l er derfor skilt ut til behandling i et eget kapittel, kapittel 8.\n\nArbeidsgruppen minner om det som er kommet til uttrykk i avsnitt 1.3 om tolkning av mandatet. Gruppen oppfatter det som et underliggende \u00f8nske at det gis en utvidet skj\u00f8nnsadgang i L\u00e5nekassens regelverk, dersom dette ellers fremst\u00e5r som hensikts- messig og forsvarlig, s\u00e6rlig med henblikk p\u00e5 L\u00e5nekassens ressurssituasjon. Det er samme sted ogs\u00e5 gitt uttrykk for at det er arbeidsgruppens oppfatning at det bare er aktuelt \u00e5 vurdere en utvidet skj\u00f8nnsadgang hvor dette kommer s\u00f8kerne til gode. En videre adgang til skj\u00f8nnsanvendelse vil kun v\u00e6re aktuelt der det kan v\u00e6re behov for \u00e5 gj\u00f8re unntak slik at flere og/eller andre kategorier s\u00f8kere enn det som er fastsatt i en aktuelle regel, kommer innenfor regelens anvendelsesomr\u00e5de.\n\nEn eventuelle st\u00f8rre adgang til \u00e5 anvende skj\u00f8nn, vil alts\u00e5 bidra til \u00e5 styrke den sosiale profil som allerede ligger i dagens regelverk, jf n\u00e6rmere avsnitt 4.2 om dette. I denne sammenheng har arbeidsgruppen hatt in mente det mer grunnleggende og prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l om i hvilken grad, og eventuelt p\u00e5 hvilken m\u00e5te, skal utdanningsst\u00f8tte- ordningen ivareta slike sosiale hensyn, som ellers prim\u00e6rt ivaretas av mer tradisjonelle sosialpolitiske ordninger.\n\nInnledningsvis skal det ogs\u00e5 nevnes at en utvidet bruk av skj\u00f8nn vil kunne medf\u00f8re st\u00f8rre grad av forskjellsbehandling, ved at det er regionkontorene som fatter de aller fleste vedtak innen dette forvaltningsomr\u00e5de. Det vil da v\u00e6re et sp\u00f8rsm\u00e5l i hvilken utstrekning slik eventuell forskjellsbehandling vil kunne n\u00f8ytraliseres ved den organisatoriske forankring av skj\u00f8nnsut\u00f8velsen. Dette sp\u00f8rsm\u00e5l behandles i avsnitt 10.4.\n\nDessuten skal nevnes at en utvidet skj\u00f8nnsadgang for L\u00e5nekassen vil kunne virke rettighetsreduserende ved at enkelte vedtak, eller deler av dette, vil kunne v\u00e6re unndratt domstolskontroll. Det vises til domstolenes begrensede pr\u00f8vingsadgang i forhold til forvaltningens frie skj\u00f8nn. Arbeidsgruppen finner ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette i denne sammenheng.\n\n#### 7.2 Skj\u00f8nn i tilknytning til bestemmelser om inntektsgrenser\n\nI tr\u00e5d med mandatet vil arbeidsgruppen i kapittel 8 foreta en dr\u00f8ftelse av ulike sp\u00f8rsm\u00e5l i tilknytning til behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot formue.\n\nArbeidsgruppen vil allerede her ta opp et mer generelt sp\u00f8rsm\u00e5l om skj\u00f8nn i til- knytning til bestemmelser om inntektsgrenser. Som eksempel kan nevnes at hoved- vilk\u00e5rene i bestemmelsene om rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse, jf for- skriftene kapittel VI, knytter an til bestemte inntektsgrenser som hvert \u00e5r fastsettes i forskriftene av departementet.\n\nSom det fremg\u00e5r av avsnitt 1.3 oppfatter arbeidsgruppen det slik at det faller utenfor dens mandat \u00e5 ta stilling til de fastsatte inntektsgrensene. Det ble i dav\u00e6rende under- visningsministers svar i interpellasjonsdebatten ogs\u00e5 fremholdt at det ikke vil v\u00e6re rom for en individuell vurdering i forhold til klare \u00f8konomiske grenser som er fastsatt i for- skriftene, i tilfelle hvor s\u00f8kere vil falle utenfor st\u00f8ttesystemet p\u00e5 grunn av de fastsatte grensene for en s\u00f8kers inntekt og formue. Arbeidsgruppen vil likevel kommentere problemstillingen, da det kan synes som om denne skal vurderes av arbeidsgruppen. Det vises til oppslag i Aftenposten 9 november 1997, hvor det ble omtalt et tilfelle hvor en s\u00f8ker hadde kr 358,- for mye i uf\u00f8retrygd i forhold til den nedre inntekts- grensen i forskriftene kapittel VI punkt 11.1 om ettergivelse av l\u00e5n, og til utdannings- ministerens uttalelse til dette samme sted, hvor han knyttet vurderingen av sp\u00f8rsm\u00e5let til resultatet av arbeidsgruppens arbeid.\n\nDet vil kunne fortone seg urimelig for s\u00f8kere som har inntekt eller pensjon som s\u00e5 vidt er h\u00f8yere enn bestemte inntektsgrenser som kan utl\u00f8se rettigheter. Dersom det skal \u00e5pnes for en mer generell adgang til \u00e5 foreta en individuell vurdering i forbindelse med \u00e5 gj\u00f8re unntak fra inntektsgrenser, f eks etter en skj\u00f8nnsmessig regel, vil det normalt m\u00e5tte medf\u00f8re at det m\u00e5 foretas en helhetsvurdering av s\u00f8kers situasjon. Det m\u00e5 da tas i betraktning flere vurderingselementer ut over det som i dag lett kan konstateres som inntekt/pensjon. Det m\u00e5 for det f\u00f8rste tas stilling til hvor stort avvik fra inntekt/ pensjonsgrensen, som skal kunne aksepteres. I en slik vurdering vil det ogs\u00e5 v\u00e6re saklig, og endog n\u00f8dvendig ut fra likhetshensyn, \u00e5 ta i betraktning en s\u00f8kers utgifts- side, f eks om en s\u00f8ker har en uforholdsmessig h\u00f8y bostandard som bidrar til s\u00f8kers lave inntekt. Av samme grunn m\u00e5 ogs\u00e5 hensyntas gjelds- og formuesforhold.\n\nUten at arbeidsgruppen har vurdert det n\u00e6rmere, kan en slik helhetlig vurdering av s\u00f8kers samlede \u00f8konomiske situasjon, ogs\u00e5 medf\u00f8re at f\u00e6rre s\u00f8kere vil v\u00e6re kvalifisert til lettelser i betalingsvilk\u00e5rene enn tilfellet er i dag.\n\nEn ordning hvor det skal foretas en individuell vurdering i forhold til fastsatte inn- tektsgrenser, vil ogs\u00e5 ha betydelige administrative konsekvenser. Hensett til L\u00e5ne- kassens masseforvaltning, jf avsnitt 3.3, vil dette v\u00e6re et s\u00e6rdeles tungtveiende argument mot en slik ordning for L\u00e5nekassen.\n\nEn slik totalvurdering av en s\u00f8kers \u00f8konomiske situasjon er for s\u00e5 vidt det normale ved sp\u00f8rsm\u00e5l om slettelse av gjeldsforpliktelser, jf f eks de vurderinger som skal foretas etter gjeldsordningslovens bestemmelser. Hvorvidt dette skal v\u00e6re ordningen ogs\u00e5 for f eks rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse etter forskriftene til utdannings- st\u00f8tteloven, vil v\u00e6re et politisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Det m\u00e5 alts\u00e5 vurderes i hvilken utstrekning utdanningsst\u00f8tteordningen skal ta sosiale hensyn, ut over det som allerede ligger inn- bakt i dagens regelsett, eller om slike hensyn prim\u00e6rt m\u00e5 vurderes etter andre mer tradisjonelle sosialpolitiske ordninger, som f eks \u00f8konomisk sosialhjelp etter sosial- tjenesteloven.\n\nSom p\u00e5pekt tidligere, vil det kunne fortone seg urimelig for s\u00f8kere som har inntekt eller pensjon som s\u00e5 vidt er h\u00f8yere enn bestemte inntekts- og formuesgrenser som kan utl\u00f8se rettigheter. Det vises ogs\u00e5 til det som er uttalt i Eckhoff/Smith (1997), under av- snittet om rettssikkerhet, som ogs\u00e5 har relevans i denne sammenheng. Det heter her at slavisk regelanvendelse kan st\u00f8te folks rettferdighetssans. I denne sammenheng er det nevnt regelanvendelse ved hjelp av parkometre og edb. Dette er eksemplifisert ved \u00e5 referere til en bost\u00f8ttesak der en person gikk glipp av et stort bel\u00f8p som hun hadde f\u00e5tt innvilget f\u00f8r, fordi hun i innev\u00e6rende \u00e5r hadde tjent 50 kroner mer enn \u00e5ret f\u00f8r. For- fatterne p\u00e5peker at det helst b\u00f8r \"(...) *v\u00e6re et visst spillerom for skj\u00f8nn ved tolkning og utfylling av reglene hvis man skal unng\u00e5 urimelige resultater*.\"\n\nSelv om det ikke foresl\u00e5s oppmykning av bestemmelsene om inntektsgrenser i form av en skj\u00f8nnsmessig unntaksregel, skal det pekes p\u00e5 en alternativ fremgangsm\u00e5te som i noen grad vil avhjelpe vedtak som kan oppfattes som urimelige. I stedet for skj\u00f8nns- messige unntaksregler, kan behovet i disse tilfeller i en viss grad im\u00f8tekommes ved at det innf\u00f8res et mer fleksibelt system basert p\u00e5 f eks et gradert rentefritak for \u00e5 redusere problemene ved at l\u00e5ntakere med inntekt eller pensjon like under inntektsgrensen f\u00e5r fullt rentefritak for hele l\u00e5net, mens l\u00e5ntakere med inntekt rett over grensen f\u00e5r full rentebelastning. Dette vil bli n\u00e6mere kommentert i avsnitt 7.5.1.\n\n### 7.3 Forskriftene kapittel I Hovedregler\n\n#### 7.3.1 *Opphold p\u00e5 l\u00e6restedet*\n\nAv forskriftene kapittel I punkt 9.1 fremg\u00e5r det f\u00f8lgende:\n\n\"S\u00f8kjaren m\u00e5 vere teken opp som elev/student og ha rett til \u00e5 g\u00e5 opp til eksamen. S\u00f8kjaren m\u00e5 vere p\u00e5 l\u00e6restaden og kunne f\u00f8lgje undervisninga. Dersom s\u00f8kjaren er lenge borte fr\u00e5 under- visninga, kan retten til st\u00f8tte falle bort. Det kan i s\u00e6rlege tilfelle gjerast unntak fr\u00e5 kravet om \u00e5 vere p\u00e5 l\u00e6restaden. L\u00e6rlingar m\u00e5 ha godkjend l\u00e6rekontrakt. \"\n\nTil denne forskriftsbestemmelsen har L\u00e5nekassens styret fastsatt blant annet f\u00f8lgende to n\u00e6rmere regler som ang\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let om opphold p\u00e5 l\u00e6restedet:\n\n> \"Det kan i s\u00e6rlige tilfeller gj\u00f8res unntak fra kravet om \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 l\u00e6restedet og f\u00f8lge under- visningen, n\u00e5r s\u00f8keren ikke kan f\u00f8lge undervisningen p\u00e5 grunn av sykdom/handikap/s\u00e6rlige omsorgsplikter. Vanlig omsorg for egne barn anses ikke som s\u00e6rlige omsorgsplikter. Sykdom/ handikap m\u00e5 dokumenteres av lege. Det kan ikke uten videre gis st\u00f8tte til rent selvstudium. S\u00f8keren m\u00e5 dokumentere kontakt med den skole/kursarrang\u00f8r hvor han skal ta eksamen. Brevundervisning/fjernundervisning kan i denne sammenheng godtas.\"\n\nFor undervisnings\u00e5ret 1997-1998 vedtok L\u00e5nekassens styre f\u00f8lgende n\u00e6rmere regel:\n\n> \"Ved hovedfagsstudium kan det gis st\u00f8tte selv om studenten ikke oppholder seg ved l\u00e6re- stedet, n\u00e5r det dokumenteres at det er tilfredsstillende kontakt med veileder.\"\n\nI f\u00f8lge forskriftene kapittel I punkt 3.1 og 4.4 er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte til fjern- undervisningsopplegg hvor det ikke stilles krav til opphold p\u00e5 l\u00e6restedet. I slike tilfelle m\u00e5 undervisningstilbudet v\u00e6re godkjent som fjernundervisningsopplegg etter s\u00e6r- skilte regler. For s\u00f8kere som f\u00f8lger opplegg godkjent p\u00e5 ordin\u00e6re vilk\u00e5r, gjelder fortsatt kravet om opphold p\u00e5 l\u00e6restedet selv om det tilbys kontakt med skolen via andre medier. Det avgj\u00f8rende for om kravet om opphold p\u00e5 l\u00e6restedet skal gjelde, er hvilken regel utdanningsoppleggene godkjennes etter. Oppleggene godkjennes for st\u00f8tte etter s\u00f8knad fra skolen, jf forskriftene kapittel I punkt 3.1.1.\n\nHovedintensjonen bak oppholdskravet har v\u00e6rt \u00e5 sikre at utdanningsst\u00f8tten blir an- vendt til det forutsatte form\u00e5l. For departementet, og for L\u00e5nekassens praktisering av av regelverket, har det v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 kunne fastsl\u00e5 om s\u00f8kere er elev/student ved l\u00e6restedet de s\u00f8ker st\u00f8tte til. Med krav til opphold p\u00e5 l\u00e6restedet, \u00f8nsker en ogs\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 \u00e5 stimulere s\u00f8kerne til \u00e5 f\u00f8lge undervisningen og v\u00e6re i n\u00e6rheten av veileder. Utdanningsfaglig vurdert, har en \u00f8nsket at s\u00f8kere deltar i et fagmilj\u00f8 hvor bl a deltak- else i kollokviegrupper og tilgang til fagbibliotek har v\u00e6rt ansett viktig for den faglige utvikling. Disse forhold har ogs\u00e5 OECD p\u00e5pekt som viktige i utdanningspolitikken.\n\nN\u00e5r det gjelder unntaket for hovedfagsstudenter, er dette begrunnet med at disse studenter inng\u00e5r kontrakt med l\u00e6restedet hvor det er avgitt gjensidige forpliktelser med hensyn til veiledning og faglig progresjon som sikrer en viss kontroll med studie- aktiviteten. Samtidig er det tatt hensyn til at hovedfagsstudenter ofte ser det som hen- siktsmessig av faglige grunner \u00e5 oppholde seg andre steder enn p\u00e5 l\u00e6restedet. Mulig- hetene for undervisning via elektroniske media bidrar ytterligere til \u00e5 gj\u00f8re dette mulig.\n\nDet forhold at ett av unntakstilfellene er avgrenset til hovedfagsstudenter, har hatt sammenheng med at kravet til opphold p\u00e5 l\u00e6restedet f\u00f8rst og fremst har v\u00e6rt et pro- blem for slike studenter. For L\u00e5nekassen har denne gruppen st\u00f8ttemottakere medf\u00f8rt et kontrollproblem. Verken L\u00e5nekassen eller l\u00e6restedet har hatt mulighet til \u00e5 f\u00f8re kon- troll med s\u00f8kere som oppgir at de oppholder seg p\u00e5 l\u00e6restedet, men faktisk bor et annet sted. Mange av disse betrakter seg selv som reelle og aktive studenter selv om de ikke bor p\u00e5 l\u00e6restedet. Det er ogs\u00e5 i forhold til disse studenter behovet for skj\u00f8nns- messig behandling har v\u00e6rt st\u00f8rst. Fra januar 1996 til juli 1997 har L\u00e5nekassens klage- nemnd behandlet ni klagesaker hvor s\u00f8ker har f\u00e5tt avslag p\u00e5 grunn av vilk\u00e5ret om opp- hold p\u00e5 l\u00e6restedet som det tidligere etter de n\u00e6rmere regler ikke var oppstilt unntak for. Samtlige klager gjaldt hovedfagsstudenter. Ut fra dette fant L\u00e5nekassen grunn til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra oppholdskravet ogs\u00e5 for hovedfagsstudenter n\u00e5r tilfredsstillende kon- takt kan dokumenteres med veileder.\n\nSom utgangspunkt for arbeidsgruppens vurdering i henhold til mandatet kan det stilles sp\u00f8rsm\u00e5lstegn om hensiktsmessigheten ved i det hele \u00e5 operere med et krav til opphold ved l\u00e6restedet som betingelse for \u00e5 oppn\u00e5 utdanningsst\u00f8tte. Dette er en utdannings- politisk vurdering som arbeidsgruppen ikke tar standpunkt til. Det skal her kun stilles sp\u00f8rsm\u00e5l om ikke det utdanningspolitiske m\u00e5l \u00e5 sikre at utdanningsst\u00f8tten blir anvendt til det forutsatte form\u00e5l, jf det som er bemerket tidligere i dette avsnitt, kan oppn\u00e5s ved utelukkende \u00e5 kontrollere s\u00f8kernes studieprogresjon. Et moment av betydning vil etter arbeidsgruppens mening v\u00e6re at det knapt vil v\u00e6re mulig for L\u00e5nekassen \u00e5 kontrollere s\u00f8keres opplysninger om oppholdssted.\n\nN\u00e5r det gjelder kravet om opphold p\u00e5 l\u00e6restedet, slik dagens regler lyder, er dette et eksempel hvor det i L\u00e5nekassens regelverk allerede er anledning til \u00e5 utvise skj\u00f8nn. Som det fremg\u00e5r ovenfor inneholder forskriftene en adgang til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra kravet om \u00e5 ha opphold p\u00e5 l\u00e6restedet. Det kan s\u00e5ledes i s\u00e6rlige tilfelle gj\u00f8res unntak fra opp- holdskravet.\n\nArbeidsgruppens videre kommentarer vil s\u00e5ledes knytte seg til praktiseringen av unntaksregelen.\n\nDen regelendring som ble foretatt i n\u00e6rmere regler for undervisnings\u00e5ret 1997-98 for hovedfagsstudenter som oppholder seg utenfor l\u00e6restedet, f\u00f8rte til at adgangen til opp- hold utenfor l\u00e6restedet for s\u00f8kere p\u00e5 cand mag niv\u00e5 ble fjernet. Tidligere hadde det v\u00e6rt mulig \u00e5 tildele st\u00f8tte til alle s\u00f8kere som av faglige grunner ikke oppholdt seg p\u00e5 l\u00e6restedet og det fra faglig hold var bekreftet at oppholdet var un\u00f8dvendig. Det ble stilt strenge krav til n\u00f8dvendigheten av oppholdet ut fra en faglig vurdering. Unntaket var gjeldende for alle s\u00f8kere p\u00e5 alle utdanningsniv\u00e5.\n\nVed regelendringen for hovedfagsstudenter, er alts\u00e5 adgangen til \u00e5 gj\u00f8re unntak be- grenset til denne kategori studenter, i tillegg til s\u00f8kere som ikke kan f\u00f8lge under- visningen p\u00e5 grunn av sykdom/handikap/s\u00e6rlige omsorgsplikter.\n\nN\u00e5r det i forskriftene er oppstilt det spesielle vilk\u00e5r at unntak fra oppholdskravet kan gj\u00f8res i s\u00e6rlige tilfeller, oppfatter arbeidsgruppen at det skal v\u00e6re kvalifiserte grunner for \u00e5 gj\u00f8re unntak fra hovedregelen som alts\u00e5 vil v\u00e6re den som i de aller fleste tilfelle skal gjelde. Da skj\u00f8nnstemaet ikke er angitt til annet enn \"s\u00e6rlige grunner\", er arbeids- gruppen av den oppfatning at det *kan* v\u00e6re studentkategorier, sosiale situasjoner eller enkeltst\u00e5ende tilfeller som m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re et slikt s\u00e6rlig tilfelle selv om det ikke om- fattes av de to unntakstypene som fremg\u00e5r av L\u00e5nekassens n\u00e6rmere regler. Det er ovenfor nevnt at unntaket for studenter p\u00e5 hovedfagsniv\u00e5 er begrunnet med at slike studenter inng\u00e5r kontrakt med l\u00e6restedet hvor det er inng\u00e5tt avtale med hensyn til vei- ledning og faglig progresjon som sikrer en viss kontroll med studieaktiviteten. Dersom det er mulig \u00e5 dokumentere tilfredsstillende kontakt med l\u00e6restedet og tilsvarende studieprogresjon ogs\u00e5 for andre studentkategorier/enkelttilfeller, vil det kunne v\u00e6re usaklig forskjellsbehandling dersom det i slike tilfelle ikke blir vurdert og ikke gis unntak fra oppholdskravet, utelukkende med henvisning til at et slikt tilfelle vil falle utenfor de n\u00e6rmere regler fastsatt av L\u00e5nekassen. Det m\u00e5 dessuten tas i betraktning at selv om unntaksadgangen for undervisnings\u00e5ret 1997-98 ble begrenset bare til \u00e5 gjelde hovedfagsstudenter, er situasjonen likevel den at det er gitt et unntak for en hel studentkategori under forutsetning av at visse vilk\u00e5r er oppfylt. Det kan her argumenteres med at man har g\u00e5tt langt i \u00e5 gj\u00f8re unntak i forhold til forskriftenes vilk\u00e5r om at unntak kan gj\u00f8res i *s\u00e6rlige* tilfelle. Dersom de samme vilk\u00e5r er oppfylt for andre s\u00f8kere som for hovedfagsstudenter, kan det vanskelig sies at det ikke foreligger s\u00e6r- lige tilfelle som kan begrunne et unntak fra oppholdskravet.\n\nArbeidsgruppens syn er alts\u00e5 at L\u00e5nekassen, ut fra slik forskriftene er formulert og ut fra unntaksbestemmelsene, m\u00e5 ha en plikt til \u00e5 vurdere og ta standpunkt til s\u00f8knader hvor situasjonen ikke er den som er beskrevet i unntaksreglene i de n\u00e6rmere regler. Det vises for \u00f8vrig til avsnitt 5.3 om det som er uttalt om standardisering av skj\u00f8nnet og avsnitt 5.4 vedr\u00f8rende regeltolkning og skj\u00f8nn.\n\n#### 7.3.2 *Forsinkelse i utdanningen*\n\nForskriftene kapittel I punkt 11 inneholder bestemmelser om forsinkelse og avbrudd.\n\nI punkt 11.1 heter det:\n\n> \"N\u00e5r s\u00f8kjaren har f\u00e5tt tildelt st\u00f8tte for eit undervisnings\u00e5r, m\u00e5 faglege resultat for dette \u00e5ret dokumenterast.\"\n\nAv punkt 11.1.1 fremg\u00e5r det f\u00f8lgende:\n\n\"Dersom utdanninga varer eitt \u00e5r eller meir og s\u00f8kjaren blir forseinka, kan det tildelast st\u00f8tte i inntil eitt \u00e5r utover normert tid, jf punkt 10.1.\n\nDet kan bli gitt st\u00f8tte til forseinking med inntil eitt \u00e5r i vidareg\u00e5ande og inntil eitt \u00e5r i h\u00f8gre utdanning. Til vidareg\u00e5ande utdanning kan det likevel ikkje tildelast st\u00f8tte i meir enn fire \u00e5r, jf. punkt 10.4.\n\nDet blir til vanleg ikkje gitt st\u00f8tte til forseinking ved deltidsutdanning.\"\n\nI n\u00e6rmere regel til siste ledd i ovennevnte bestemmelse i punkt 11.1.1, fremg\u00e5r det at det unntaksvis kan gis st\u00f8tte til faglig forsinkelse i deltidsutdanning n\u00e5r det foreligger helt spesielle grunner. Grunner som kan godtas, er dokumentert sykdom, eller svanger- skap og f\u00f8dsel som hindrer s\u00f8keren i \u00e5 avlegge eksamen til fastsatt tid.\n\nI punkt 11.2.2 er inntatt en unntaksbestemmelse i forhold til forskriftsbestemmelsen i punkt 11.1.1 f\u00f8rste og annet ledd, jf over:\n\n> \"Ved forseinking utover eitt \u00e5r kan L\u00e5nekassen i s\u00e6rlege tilfelle vurdere \u00e5 gi redusert st\u00f8tte. Dette gjeld m.a. funksjonshemma s\u00f8kjar som har st\u00f8tte fr\u00e5 folketrygda, s\u00f8kjar som f\u00e5r barn i utdanningsperioden og s\u00f8kjar som har f\u00e5tt omgjort l\u00e5n til stipend p\u00e5 grunn av sjukdom etter kap. IV, punkt 7.\"\n\nDet er i n\u00e6rmere regler gitt uttrykk for at ovennevnte unntaksregel m\u00e5, for andre grupper enn dem som er nevnt, anvendes restriktivt b\u00e5de n\u00e5r det gjelder st\u00f8tte og be- l\u00f8pets omfang. Normalt b\u00f8r st\u00f8tten ikke overstige grunnbel\u00f8pet. Stipend, bortsett fra reisestipend, gis ikke. Det heter videre at det er en forutsetning at s\u00f8keren har kommet langt i utdanningsprogrammet og at det er s\u00e6rlige \u00e5rsaker til forsinkelsen, og det skal legges vekt p\u00e5 om s\u00f8keren har h\u00f8y gjeld.\n\nN\u00e5r det gjelder hensynene bak ovennevnte forsinkelsesregler, m\u00e5 det antas at det er postivt for s\u00f8keren selv \u00e5 f\u00f8lge normal studienorm, f\u00f8rst og fremst av faglige grunner, men ogs\u00e5 av hensyn til \u00e5 begrense den enkeltes gjeldsbyrde. Dessuten er det utdann- ingspolitisk uttalt at det er et m\u00e5l \u00e5 ha stor gjennomstr\u00f8mming i utdanningssystemet.\n\nN\u00e5r det gjelder reglene om forsinkelse, er dette, som for foreg\u00e5ende sp\u00f8rsm\u00e5lsstilling i dette avsnitt, et eksempel p\u00e5 hvor det i L\u00e5nekassens regelverk allerede er anledning til \u00e5 utvise skj\u00f8nn. Det kan, jf forskriftene kapittel I punkt 11.1.2 i s\u00e6rlige tilfelle gj\u00f8res unntak fra hovedreglene i punkt 11.1.1 f\u00f8rste og annet ledd.\n\nArbeidsgruppen har ingen kommentarer til det som fremg\u00e5r av den n\u00e6rmere regel til forskriftsbestemmelsen i punkt 11.1.2, om at denne unntaksregel skal praktiseres re- striktivt. Det legges til grunn at det er et stort antall studenter som blir faglig forsinket ut over ett \u00e5r. Og nettopp dette mengdeargumentet tilsier en varsom praktisering av unntaksbestemmelsen, b\u00e5de av hensyn til \u00e5 oppn\u00e5 det som antas \u00e5 v\u00e6re hovedhen- synene bak disse reglene, og av hensyn til effektiv saksbehandling i L\u00e5nekassen p\u00e5 bakgrunn av dens masseforvaltning.\n\nArbeidsgruppen skal kun bemerke at L\u00e5nekassen her vil ha en plikt til \u00e5 vurdere og ta standpunkt til s\u00f8knader hvor situasjonen ikke er en av dem som beskrives som eksempel i unntaksbestemmelsen. Det kan tenkes forsinkelsestilfeller som f eks faglige forhold ved l\u00e6restedet eller sosiale forhold, som m\u00e5 kunne sies \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlige tilfelle. Det vises for \u00f8vrig til avsnitt 5.3 om det som er uttalt om standardisering av skj\u00f8nnet og avsnitt 5.4 vedr\u00f8rende regeltolkning og skj\u00f8nn.\n\n#### 7.4 Forskriftene kapittel IV St\u00f8tte til s\u00e6rlige grupper\n\n#### 7.4.1 *F\u00f8dselsstipend*\n\nVed innf\u00f8ring av f\u00f8dselsstipend i 1985-86 ble det foretatt en ordning med omgj\u00f8ring av tildelt l\u00e5n til stipend i en periode etter f\u00f8dselen. Det var alts\u00e5 ingen selvstendig stipendordning. Dette har utviklet seg til en stipendordning hvor det gis stipend uav- hengig av om det tidligere er tildelt l\u00e5n for perioden.\n\nForskriftene kapittel IV punkt 5.1 f\u00f8rste ledd lyder som f\u00f8lger:\n\n\"Kvinneleg s\u00f8kjar som f\u00e5r barn i utdanningsperioden, kan f\u00e5 stipend i dei tre siste vekene f\u00f8r f\u00f8dselen og i dei 39 f\u00f8rste vekene etter f\u00f8dselen (i alt 42 veker). Kvinneleg s\u00f8kjar som adopterer barn under 15 \u00e5r i utdanningsperioden, kan f\u00e5 stipend i dei 39 f\u00f8rste vekene etter adopsjonen.\n\nDet er eit vilk\u00e5r at utdanninga har vart i minst seks m\u00e5nader f\u00f8r f\u00f8dselen/adopsjonen.\n\nSipend blir rekna til den maksimale summen som mor til barnet har krav p\u00e5, jf kap. I, II, III og V.\n\nN\u00e5r mor til barnet har rett til stipend, kan stipendet bli gitt til faren dersom han har omsorg for barnet og elles har rett til st\u00f8tte, eller stipendet kan delast mellom foreldra. Vilk\u00e5ret om at utdanninga m\u00e5 ha vart i minst seks m\u00e5nader f\u00f8r f\u00f8dselen, gjeld ogs\u00e5 for faren.\"\n\nKvinner som f\u00e5r barn under utdanningen skal likestilles med kvinner som er i l\u00f8nnet arbeid og har opparbeidet rett til f\u00f8dselspenger under permisjon etter f\u00f8dsel. I den for- skriftsfestede perioden som kvinnen kan motta f\u00f8dselsstipend, som er samordnet med reglene i folketrygden for hvor lang tid det kan tildeles fulle f\u00f8dselspenger, skal all st\u00f8tte gis som stipend. Kvinnen skal ikke l\u00e5nebelastes i denne perioden, som for de fleste f\u00f8rer til forsinkelse i utdanningen. Det er ikke noe krav om at kvinnen skal v\u00e6re i aktiv utdanning i perioden, slik at stipend gis ogs\u00e5 under permisjon fra utdanning.\n\nRegelverket for tildeling av f\u00f8dselsstipend er omfattende og komplisert. Det er en mengde variabler \u00e5 ta hensyn til i s\u00f8knadsbehandlingen. Arbeidsgruppen har f\u00e5tt opplyst at dette f\u00f8rer til mye manuell utregning, og at det forekommer feil i be- handlingen. Tross dette har L\u00e5nekassen mottatt sv\u00e6rt f\u00e5 klager vedr\u00f8rende utregn- ingen av stipendbel\u00f8pet. Det kan imidlertid skyldes at det er meget komplisert for en s\u00f8ker \u00e5 kontrollere om bel\u00f8pet er korrekt.\n\nArbeidsgruppen vil ikke ta opp ordningen til vurdering i sin fulle bredde, men vil nevne to problemstillinger, hvorav s\u00e6rlig den ene, sp\u00f8rsm\u00e5let om opptjeningsperiode, vil bli n\u00e6rmere vurdert i forhold til det som er arbeidsgruppens mandat.\n\nI n\u00e6rmere regler til ovennevnte forskriftsbestemmelse er det presisert blant annet at utdanningen forut for f\u00f8dselen m\u00e5 ha v\u00e6rt en *st\u00f8tteberettiget* utdanning. Grunnlaget for dette kravet er et resonnement om at en s\u00f8ker m\u00e5 ha v\u00e6rt i en godkjent, st\u00f8tteberettiget utdanning for \u00e5 opparbeide seg rettigheter i st\u00f8ttesystemet. Det har imidlertid oppst\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5l om s\u00f8keren selv m\u00e5 ha v\u00e6rt st\u00f8tteberettiget i opptjeningsperioden, eller om det er tilstrekkelig at bare selve utdanningen er st\u00f8tteberettiget. Dette sp\u00f8rsm\u00e5l har n\u00e5 f\u00e5tt sin avklaring ved at Kirke-, utdannings- og forskningsdepertementet har lagt til grunn at ogs\u00e5 s\u00f8ker selv m\u00e5 ha rett til st\u00f8tte etter forskriftene kapittel I i opptjenings- perioden for at det skal utl\u00f8se rett til f\u00f8dselsstipend.\n\nOvennevnte bestemmelse stiller krav om at utdanningen skal ha vart i minst *seks m\u00e5nederf\u00f8rf\u00f8dselen*. I l\u00f8pet av 1997 har det v\u00e6rt tatt opp et par saker i media der s\u00f8kere har f\u00f8dt for tidlig og av den grunn ikke har oppfylt kravet til opptjeningstid. Det har v\u00e6rt reist sp\u00f8rsm\u00e5l om utgangspunktet for beregning av stipend til kvinnelig s\u00f8ker som f\u00e5r barn b\u00f8r ta utgangspunkt i legeattest som angir f\u00f8dselsterminen i stedet for f\u00f8dselsattest. Sp\u00f8rsm\u00e5let ble omtalt under interpellasjonsdebatten i Stortinget 18 feb- ruar 1997, og nevnt som ett eksempel p\u00e5 omr\u00e5der hvor det b\u00f8r vurderes \u00e5 v\u00e6re an-\n\nledning til \u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn.\n\nOrdningen med f\u00f8dselsstipendet etter forskriftene kapittel IV punkt 5 er en form for trygdeordning inntatt i utdanningsst\u00f8tten. Dette er, etter oppfatningen til arbeids- gruppens *flertall,* alle medlemmene unntatt Jon Olav Sk\u00f8ien, alene et argument for at det er uheldig \u00e5 utforme vilk\u00e5rene for denne st\u00f8tte anderledes, og mer liberalt, enn den\n\nrett til f\u00f8dselspenger under f\u00f8dselspermisjon kvinner har som er i l\u00f8nnet arbeid. Fler- tallet kan ikke se at det i denne sammenheng finnes vektige grunner for \u00e5 betrakte elever/studenter annerledes enn yrkesaktive kvinner. Det finner det derfor naturlig og \u00f8nskelig at regelverket om f\u00f8dselsstipend under utdanningsordningen knyttes s\u00e5 n\u00e6rt som mulig opp til folketrygdens regler for f\u00f8dselspenger, blant annet n\u00e5r det gjelder regelen om opptjeningstid p\u00e5 seks m\u00e5neder. Trygdemyndighetene h\u00e5ndhever kravet om f\u00f8dselstidspunktet som utgangspunkt for f\u00f8dselspenger, uten unntak. Dette er ogs\u00e5 praksis for L\u00e5nekassens praktisering i forhold til f\u00f8dselsstipendet. Flertallet er enig i dette.\n\nI tillegg til det ovennevnte, er det ytterligere to forhold som etter flertallets oppfatning danner begrunnelse for dets standpunkt, og som beror p\u00e5 en oppfatning om at et s\u00e5 stort stipend, gjennomsnittlig ca kr 38 500 og opp til ca kr 100 000 (1996-97), ikke b\u00f8r kunne utl\u00f8ses av uklare forutsetninger.\n\nFor det f\u00f8rste skal f\u00f8dselsstipendet kunne tildeles *aktive* elever/studenter. Seks- m\u00e5nedersregelen i forhold til f\u00f8dselstidspunktet b\u00f8r derfor h\u00e5ndheves strengt, hoved- saklig for \u00e5 unng\u00e5 at ordningen utnyttes av personer som ikke kan regnes som elever/ studenter.\n\nFor det annet har det v\u00e6rt reist sp\u00f8rsm\u00e5l om utgangspunktet for beregning av stipend til kvinnelig s\u00f8ker som f\u00e5r barn b\u00f8r ta utgangspunkt i legeattest som angir f\u00f8dsels- termin. En slik ordning betyr at det i utgangspunktet er usikkerhet om f\u00f8dselstids- punktet er korrekt. Sikker termin fastsettes ved ultralyd n\u00e5r fosteret er 18 uker gammelt. F\u00f8r og etter dette tidspunktet er fastsettelsen usikker. Ikke alle gravide har anledning eller \u00f8nsker \u00e5 benytte ultralyd p\u00e5 dette tidspunkt. For disse fastsettes terminen p\u00e5 grunnlag av den gravides angivelse av siste menstruasjon. Tas det ut- gangspunkt i f\u00f8dselsterminen vil det, slik flertallet ser det, dersom dette h\u00e5ndheves absolutt, skape de samme avgrensningsproblemer som n\u00e5r f\u00f8dselstidspunktet, som n\u00e5, danner utgangspunkt for opptjeningsperioden. En s\u00f8ker som har f\u00e5tt fastsatt termin til et tidspunkt f\u00f8r hun har v\u00e6rt seks m\u00e5neder i utdanning, men som f\u00f8der etter seks m\u00e5neder, vil ikke f\u00e5 f\u00f8dselsstipend med en ordning hvor terminen er avgj\u00f8rende.\n\nArbeidsgruppen har innledningsvis i dette kapittel fremholdt at en st\u00f8rre adgang til skj\u00f8nnsut\u00f8velse vil v\u00e6re aktuelt der det kan v\u00e6re behov for \u00e5 kunne gj\u00f8re unntak slik at flere og/eller andre kategorier enn det som er fastsatt i en aktuell regel, utl\u00f8ser et positivt vedtak for s\u00f8ker. Arbeidsgruppens flertall har ogs\u00e5 i forhold til sp\u00f8rsm\u00e5let om opptjeningsperioden for f\u00f8dselsstipendet hatt dette som utgangspunkt ved \u00e5 reise sp\u00f8rsm\u00e5l om det b\u00f8r fastsettes *to* skj\u00e6ringspunkt for beregningen av opptjeningstiden, f\u00f8dselen og den fastsatte f\u00f8dselstermin. Flertallet er imidlertid av den oppfatning at likhetsbetraktninger i forhold til yrkesaktive kvinner her m\u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende. I tillegg hefter s\u00e5pass stor usikkerhet ved fastsettelse av f\u00f8dseltermin, jf det som er beskrevet over, at flertallet ikke finner \u00e5 kunne foresl\u00e5 en slik l\u00f8sning.\n\n*Mindretallet*, medlemmet Jon Olav Sk\u00f8ien, er uenig med flertallet og vil bemerke f\u00f8lgende:\n\nRegelen om at f\u00f8dselsstipend kun tildeles kvinner som f\u00f8der minst seks m\u00e5neder etter at studiet er p\u00e5begynt, kan for mange f\u00f8les urettferdig. Moren kan ha termin etter seks- m\u00e5nedersfristen, men barnet kan bli f\u00f8dt for tidlig i forhold til terminen, og dermed f\u00f8r seksm\u00e5nedersfristen.\n\nDersom dette blir l\u00f8st ved \u00e5 endre regelen slik at det heller er termin enn f\u00f8dselsdato som f\u00f8rer til utl\u00f8sning av f\u00f8dselsstipend, vil dette f\u00f8les urettferdig for dem som har termin f\u00f8r fristen g\u00e5r ut, men som f\u00f8der etter fristen. Forskriftene b\u00f8r derfor endres slik at man bruker den dato som faller sist av f\u00f8dselstermin eller f\u00f8dselsdato.\n\nMindretallet er kjent med at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 fastsette termin eksakt. Termin kan bare fastsettes eksakt ved hjelp av ultralyd i attende uke. Dersom en kvinne ikke \u00f8nsker \u00e5 ta ultralyd, eller ikke har mulighet til \u00e5 gj\u00f8re det i den perioden, m\u00e5 termin fastsettes av lege, etter skj\u00f8nn, og etter kvinnens opplysninger om siste menstruasjon. Likevel b\u00f8r det ikke v\u00e6re noe problem \u00e5 kunne godta en leges fastsettelse av termin. Ogs\u00e5 i andre sammenhenger godtas en leges attest som grunnlag for utbetalinger av offentlige ytelser, blant annet i L\u00e5nekassen i forbindelse med sykestipend.\n\nEn annen innvending mot bruk av termin vil v\u00e6re at dette ikke harmonerer i forhold til i arbeidslivet, der man m\u00e5 ha v\u00e6rt ansatt i minst seks m\u00e5neder f\u00f8r f\u00f8dselen for \u00e5 kunne motta f\u00f8dselspenger. Det m\u00e5, etter mindretallets oppfatning, kunne hevdes at det er et skille mellom arbeidstakere og studenter i denne situasjonen.\n\nEn arbeidstaker opptjener en rettighet. Etter seks m\u00e5neder i arbeid har arbeidstakeren betalt inn s\u00e5 mye i forhold til folketrygden at hun har krav p\u00e5 f\u00f8dselspenger.\n\nFor studenter kan det hevdes at fristen er satt i forhold til to kriterier. Det ene er at man p\u00e5 samme m\u00e5te som i arbeidslivet m\u00e5 opptjene en rettighet. Slik sett er det f\u00f8dselsdato som er avgj\u00f8rende. P\u00e5 den annen side kan man stille sp\u00f8rsm\u00e5let ved om man kan opp- tjene en rettighet all den tid det man gj\u00f8r er \u00e5 l\u00e5ne og \u00e5 motta penger fra L\u00e5nekassen og \u00e5 studere, uten at det settes krav til studienes progresjon i opptjeningsperioden. .\n\nMindretallet mener at det ogs\u00e5 er en annen m\u00e5te \u00e5 se p\u00e5 seksm\u00e5nedersfristen i forhold til studenter.\n\nDet \u00e5 motta l\u00e5n og stipend er en rettighet man oppn\u00e5r ut fra at man planlegger \u00e5 studere. Man legger ved en plan der man viser hvilke fag man har planer om \u00e5 f\u00f8lge og hvilke eksamener man har planer om \u00e5 ta n\u00e5r man s\u00f8ker l\u00e5n og stipend. Dette er grunn- lag for \u00e5 si at terminen er den korrekte m\u00e5ten \u00e5 fastsette en utbetaling av f\u00f8dsels- stipend. Dersom terminen er mer enn seks m\u00e5neder etter studiestart, betyr det at man ved innsendingen av s\u00f8knad om l\u00e5n og stipend hadde planer om \u00e5 studere mer enn seks m\u00e5neder f\u00f8r f\u00f8dselen. Ut fra denne planen b\u00f8r man ha krav p\u00e5 f\u00f8dselsstipend.\n\nDet kan ogs\u00e5 hevdes at kravet til opptjeningstid er til for \u00e5 unng\u00e5 at kvinner s\u00f8ker seg til et studium etter at de har blitt gravide, fodi de \u00f8nsker \u00e5 motta f\u00f8dselsstipend. Det kunne ha skjedd dersom fristen hadde v\u00e6rt satt til \u00e5 v\u00e6re tre m\u00e5neder etter studiestart. Da ville det v\u00e6rt mulig \u00e5 s\u00f8ke seg til et studium etter at graviditet var konstatert. Ved \u00e5 ha en grense p\u00e5 seks m\u00e5neder etter studiestart, vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 planlegge p\u00e5 denne m\u00e5ten. I forhold til dette kontrollelementet er det ogs\u00e5 f\u00f8dselsterminen som vil v\u00e6re mest korrekt \u00e5 bruke.\n\nOvennevnte tilsier etter mindretallets mening at det b\u00f8r \u00e5pnes for at den dato som faller sist av f\u00f8dselstermin og f\u00f8dsel, skal brukes i forhold til f\u00f8dselsstipendets seks- m\u00e5nedersfrist.\n\n#### 7.4.2 *Sykdom*\n\n#### Sykestipendordningen\n\nOrdningen gjelder for kunder som er i tildelingsfasen, jf forskriftene kapittel IV punkt 7 som inneholder flere bestemmelser av materiell og prosessuell karakter. N\u00e5r det gjelder det innholdsmessige, fremg\u00e5r det av forskriftene kapittel IV punkt 7.1 og 7.2:\n\n\"S\u00f8kjar som blir sjuk og av den grunn ikkje kan f\u00f8lgje undervisninga i ein del av s\u00f8knads- perioden, kan f\u00e5 l\u00e5net for denne tida, men ikkje for meir enn tre m\u00e5nader pr. undervisnings\u00e5r, omgjort til stipend. Sjukdomsperioden m\u00e5 dokumenterast.\n\nRetten til omgjering gjeld ikkje for s\u00f8kjar som er sjuk n\u00e5r undervisninga tek til. L\u00e5n kan ikkje omgjerast for den f\u00f8rste m\u00e5naden av s\u00f8knadsperioden.\"\n\nDet f\u00f8lger av \u00f8vrige bestemmelser i kapitlet at det er en karenstid p\u00e5 fjorten dager hvor l\u00e5n ikke kan omgj\u00f8res. Kunder som har rett til sykepenger eller attf\u00f8rings- eller re- habiliteringsst\u00f8nad fra folkestrygden, kommer ikke inn under ordningen. Kunden m\u00e5 dokumentere at han/hun har v\u00e6rt fullstendig studieuf\u00f8r i perioden det s\u00f8kes om om- gj\u00f8ring for. L\u00e5n kan omgj\u00f8res til stipend bare for perioder etter at s\u00f8knad om l\u00e5n er innkommet i L\u00e5nekassen, og bare n\u00e5r s\u00f8knad om omgj\u00f8ring kommer inn etter at L\u00e5ne- kassen har mottatt ordin\u00e6r s\u00f8knad om l\u00e5n. S\u00f8knader om sykestipend m\u00e5 v\u00e6re inn- kommet senest seks m\u00e5neder etter at undervisnings\u00e5ret/kurset er avsluttet.\n\nSykdom f\u00f8rer erfaringsmessig ofte til forsinkelse i utdanningen. Sykestipendordningen ble innf\u00f8rt for \u00e5 redusere den ekstra l\u00e5nebelastning kunden blir utsatt for ved forsink- else. Som det fremg\u00e5r av kapittel IV punkt 7.2, er ordningen ikke ment \u00e5 omfatte s\u00f8kere som er kronisk syke, og er ikke en ordin\u00e6r stipendordning, men en omgj\u00f8r- ingsordning av l\u00e5n til stipend. Det er derfor, som nevnt, ikke mulig \u00e5 s\u00f8ke om syke- stipend etter at sykdommen er oppst\u00e5tt hvis det ikke forut for sykdommen er inn- kommet s\u00f8knad om l\u00e5n.\n\nVed at det stilles krav om at kunden ikke skal v\u00e6re syk ved undervisningsstart og at han/hun m\u00e5 v\u00e6re fullstendig, dvs 100 %, studieuf\u00f8r for \u00e5 f\u00e5 l\u00e5n omgjort til stipend, ute- lukker sykestipendordningen de kronisk syke. Kronisk syke har undertiden f\u00f8lt dette som urettferdig. Det er hevdet at de har st\u00f8rre behov for ettergivelse enn s\u00f8kere som bare er syke i en periode. Arbeidsgruppen kan ikke se at denne problemstilling fordrer at L\u00e5nekassen gis adgang til en mer skj\u00f8nnsmessig vurdering av slike omgj\u00f8rings- s\u00f8knader. Som nevnt over ble ordningen innf\u00f8rt for \u00e5 redusere den ekstra l\u00e5ne- belastning kunden blir utsatt for ved forsinkelse, og det har v\u00e6rt en forutsetning at ved kronisk sykdom m\u00e5 det ses hen til andre velferdsordninger, s\u00e6rlig innen trygde- systemet. Forholdet til kroniske syke vil s\u00e5ledes mer v\u00e6re et sp\u00f8rsm\u00e5l om forholdet mellom utdanningspolitiske virkemidler og generelle velferdspolitiske ordninger, enn et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 gi L\u00e5nekassen en adgang til st\u00f8rre bruk av skj\u00f8nn.\n\nEn problemstilling som har v\u00e6rt reist, er den manglende adgangen til omgj\u00f8ring av l\u00e5n til stipend for kunder i fler\u00e5rige utdanninger, som blir syk om sommeren og dermed er syk ved undervisningsstart. For \u00e5 im\u00f8tekomme denne gruppens krav, foreslo L\u00e5ne- kassen en endring i forskriftene for 1998-99, som \u00e5pner for at kunder i fler\u00e5rige ut- danninger kan f\u00e5 omgjort l\u00e5n til stipend selv om de er syke ved semesterstart. En slik omgj\u00f8ringsadgang vil likevel ikke gjelde ved start i f\u00f8rste \u00e5r av utdanningen. Arbeids- gruppen slutter seg til et slikt forslag.\n\nI f\u00f8lge kapittel IV punkt 7.7 m\u00e5 s\u00f8knad om omgj\u00f8ring v\u00e6re kommet inn senest seks m\u00e5neder etter at undervisnings\u00e5ret/ kurset er avsluttet. Det har v\u00e6rt en del saker fra kunder som har sendt inn s\u00f8knad om omgj\u00f8ring etter at s\u00f8knadsfristen har g\u00e5tt ut. Forsinkelsen er begrunnet med sykdom, og i disse tilfellene dreier det seg ofte om psykisk syke. L\u00e5nekassen har unntaksvis godtatt slik fristoversittelse. Det vises til arbeidsgruppens dr\u00f8ftelse om s\u00f8knadsfrister i avsnitt 7.6.2.\n\nArbeidsgruppen kan ikke se at det i forhold til denne del av regelverket er aktuelt \u00e5 vurdere sp\u00f8rsm\u00e5let om en videre skj\u00f8nnsadgang for L\u00e5nekassen.\n\n#### 7.5 Forskriftene kapittel VI Forrentning og tilbakebetaling av l\u00e5n i 1997\n\n#### 7.5.1 *Saker som ang\u00e5r varig svekket inntektsevne etter helseknekk*\n\nDet vises til Stortingets vedtak som er inntatt i mandatet, hvor saker som ang\u00e5r varig svekket inntektsevne etter helseknekk er omhandlet.\n\nVed varig svekket inntektsevne etter helseknekk, vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 vurdere situasjonen for l\u00e5ntakere med kroniske sykdommer og l\u00e5ntakere med uf\u00f8repensjon. For disse vil det v\u00e6re aktuelt \u00e5 s\u00f8ke om rentefritak, jf forskriftene kapittel VI punkt 7.1 jf 7.1.2, betalingsutsettelse, jf samme kapittel punkt 8.1 og punkt 10.1 jf 10.1.1 og ettergivelse, jf samme kapittel punkt 11.1.\n\n*Rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse*\n\nRetten til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse for kunder i tilbakebetalings- fasen, som blir syke og av den grunn har lav inntekt, er regulert i forskriftene kapittel VI, og det f\u00f8lgende refererer seg til inntektsgrenser i forskriftene for \u00e5ret 1997.\n\nVedr\u00f8rende *rentefritak* heter det i punkt 7.1:\n\n\"Det kan bli gitt rentefritak n\u00e5r ein l\u00e5ntakar har ei brutto m\u00e5nadsinntekt p\u00e5 kr 10 000 eller mindre. Bel\u00f8pet blir auka med kr 1 000 for kvart barn under 16 \u00e5r som l\u00e5ntakaren fors\u00f8rgjer. I tillegg m\u00e5 eitt av krava under punkta 7.1.1 - 7.1.5 vere oppfylt:\n\n.............\n\n7.1.2\n\nL\u00e5ntakaren dokumenterer sjukdom, medisinsk rehabilitering, yrkesretta attf\u00f8ring eller registrert arbeidsl\u00f8yse som varer i minst tre m\u00e5nader samanhengande.\"\n\nDersom l\u00e5ntakeren har rett til rentefritak, kan hun/han etter s\u00f8knad f\u00e5 *betalings- utsettelse* slik det fremg\u00e5r av punkt 8.1 som lyder:\n\n> \"Dersom ein l\u00e5ntakar oppfyller krava til rentefritak, kan det etter s\u00f8knad bli gitt betalings- utsetjing for terminbel\u00f8p i den same perioden.\"\n\nN\u00e5r det gjelder betalingsutsettelse ellers, fremg\u00e5r det videre av samme kapittel punkt 10.1:\n\n\"Betalingsutsetjing kan bli gitt n\u00e5r ein l\u00e5ntakar har brutto m\u00e5nadsinntekt p\u00e5 kr 13 000 eller l\u00e5gare. Bel\u00f8pet blir auka med kr 1 000 for kvart barn under 16 \u00e5r som l\u00e5ntakaren fors\u00f8rgjer. I tillegg m\u00e5 eitt av krava under punkta 10.1.1 - 10.1.3 vere oppfylt:\n\n10.1.1\n\nL\u00e5ntakaren dokumenterer sjukdom, medisinsk rehabilitering, yrkesretta attf\u00f8ring eller registrert arbeidsl\u00f8yse som varer i minst tre m\u00e5nader.\"\n\nHovedbestemmelsen om *ettergivelse* fremg\u00e5r av punkt 11.1:\n\n> \"Blir l\u00e5ntakaren minst 50 prosent uf\u00f8r og f\u00e5r uf\u00f8repensjon eller invalidepensjon, kan gjelda bli heilt ettergitt n\u00e5r brutto m\u00e5nadsinntekt er kr 10 000 eller l\u00e5gare. N\u00e5r brutto m\u00e5nadsinntekt er mellom kr 10 000 og kr 15 099, kan gjelda bli nedskriven og terminbel\u00f8pet redusert. Ned- skrivinga er avhengig av inntekta og storleiken p\u00e5 gjelda. Grensene blir heva med kr 1 000 for kvart barn under 16 \u00e5r som l\u00e5ntakaren fors\u00f8rgjer. \"\n\nN\u00e5r det gjelder ettergivelse, fremg\u00e5r det ogs\u00e5 f\u00f8lgende av punkt 11.1.1:\n\n\"Har l\u00e5ntakaren vore arbeidsuf\u00f8r i minst seks \u00e5r p\u00e5 grunn av sjukdom, kan det gi grunnlag for ettergiving etter dei same inntektsgrensene. Sjukdom, inntekt og at l\u00e5ntakaren er arbeidsuf\u00f8r, m\u00e5 dokumenterast. Det er ein f\u00f8resetnad at l\u00e5ntakar ikkje er under medisinsk rehabilitering eller yrkesretta attf\u00f8ring.\"\n\nBestemmelsene om rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse er en del av den sosiale profil som er s\u00f8kt ivaretatt i regelverket for utdanningsst\u00f8tten ved at det skal v\u00e6re muligheter for lettelser i betalingsvilk\u00e5rene for l\u00e5ntakere med betalingsvansker. De \u00f8vre grenser for inntekt som er satt for \u00e5 v\u00e6re berettiget til betalingslettelser, blir hvert \u00e5r fastsatt av departementet i forskriftene.\n\nSom det fremg\u00e5r av bestemmelsene, tar disse kun sikte p\u00e5 betalingslettelser eller be- talingsslettelser p\u00e5 grunn av inntektsbortfall eller lav inntekt, og inntektsbegrepet i de ovennevnte bestemmelser omfatter all skattepliktig inntekt.\n\nI 1996 ble det foretatt i alt 1 104 avskrivninger p\u00e5 grunn av uf\u00f8rhet og sykdom, med et samlet bel\u00f8p p\u00e5 ca 77 mill kroner. Samme \u00e5r ble det i alt behandlet fire klager i L\u00e5ne- kassens klagenemnd over vedtak om avslag p\u00e5 s\u00f8knad om ettergivelse p\u00e5 grunn av uf\u00f8rhet. Ogs\u00e5 for 1997 er det et begrenset antall klager, i alt 10.\n\nI arbeidsgruppens materiale er det ikke registrert spesielle problemer n\u00e5r det gjelder behandling av s\u00f8knader om rentefritak, betalingsutsettelse eller ettergivelse. Det kan i enkelte tilfeller v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 tilstrekkelig dokumentasjon. De fleste problemer i denne sammenheng l\u00f8ses imidlertid ved ny kontakt med kunden eller at L\u00e5nekassen tar direkte kontakt med trygdekontor o l.\n\nN\u00e5r det gjelder ovennevnte hovedbestemmelser om rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse, finner arbeidsgruppen grunn til \u00e5 p\u00e5peke den noe uheldige utforming disse bestemmelser har f\u00e5tt. Bestemmelsene er utformet slik at dersom visse klart definerte vilk\u00e5r er oppfylt, kan det bli gitt betalingslettelser eller ettergivelser. Reglene m\u00e5 imid- lertid v\u00e6re slik \u00e5 forst\u00e5, og er ogs\u00e5 slik praktisert, at n\u00e5r de nevnte vilk\u00e5r er oppfylt, har s\u00f8ker krav p\u00e5 ytelsen, og motsatt har L\u00e5nekassen plikt til \u00e5 innvilge s\u00f8knaden. Det er av forskriftenes n\u00e6rmere regler og arbeidsinstrukser intet som skulle tilsie en annen forst\u00e5else, selv om bestemmelsene ved det modale hjelpeverbet *kan* gir anvisning p\u00e5 at det skal foretas en hensiktsmessighetsvurdering fra L\u00e5nekassens side for n\u00e5r slike ydelser skal kunne gis. Det vises for \u00f8vrig til avsnitt 4.3 om regelverkets utforming.\n\nSom nevnt over er hovedvilk\u00e5rene i bestemmelsene om rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse knyttet an til bestemte inntektsgrenser som hvert \u00e5r fastsettes i for- skriftene av departementet. Det har i denne sammenheng v\u00e6rt synspunkter p\u00e5 at L\u00e5ne- kassen b\u00f8r kunne ettergi l\u00e5n etter en skj\u00f8nnsmessig vurdering, herunder det forhold at L\u00e5nekassen i sin vurdering bare kan vurdere s\u00f8kerens inntekt og ikke ta hensyn til ved- kommendes totale \u00f8konomiske situasjon, hvor f eks ogs\u00e5 gjeldsbyrden vil v\u00e6re av be- tydning. Det faller utenfor arbeidsgruppens mandat \u00e5 ta stilling til de bestemte inntekts- grensene, og det vises til dr\u00f8ftelsen i avsnitt 7.2. Her er det nevnt og det skal utdypes det forslag L\u00e5nekassen allerede har orientert departementet om at L\u00e5nekassen vurderer, nemlig at det innf\u00f8res gradert rentefritak eller mulighet for delvis rentefritak, for \u00e5 redusere problemer ved at l\u00e5ntakere med inntekt eller pensjon like under inn- tektsgrensen f\u00e5r fullt rentefritak for hele l\u00e5net, mens l\u00e5ntakere med inntekt like over grensen f\u00e5r full rentebelastning. Dette gjelder ikke spesielt ved sykdom, men ved alle former for rentefritak av sosiale \u00e5rsaker.\n\nSom nevnt best\u00e5r noe av problemene ved inntektsgrensene i regelverket for tilbake- betaling av utdanningsl\u00e5n i at L\u00e5nekassen ikke har muligheter for mer fleksible l\u00f8sninger, tilpasset L\u00e5nekassens situasjon. Dette gjelder ikke bare ved likviditets- problemer, som kan s\u00f8kes l\u00f8st gjennom et mer fleksibelt regelverk for betalings- utsettelse, men gjelder ogs\u00e5 ved tyngre betalingsproblemer.\n\nI mange av de sakene som fremmes for klagenemnden, har l\u00e5ntakeren en inntekt som ligger like over dagens grense. Ved hel eller delvis ettergivelse av utdanningsl\u00e5n p\u00e5 grunn av uf\u00f8rhet, er det innf\u00f8rt et gradert system for ettergivelse som i stor grad m\u00e5 sies \u00e5 ivareta hensynet til en fleksibel l\u00f8sning.\n\nEn intern arbeidsgruppe i L\u00e5nekassen har foresl\u00e5tt en liknende l\u00f8sning for rentefritak. Et gradert rentefritak vil kunne inneb\u00e6re at dagens inntektsgrense for rentefritak vil kunne heves, samtidig som at grensen for fullt rentefritak senkes. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil langt flere kunne motta lettelser fra L\u00e5nekassen uten at de offentlige kostnader \u00f8ker. Et slikt system med gradert rentefritak vil kunne innf\u00f8res p\u00e5 ulike m\u00e5ter hvor ulike hen- syn balanseres mot hverandre. Arbeidsgruppen har ikke funnet det som en del av sitt mandat \u00e5 ta stilling til hvor de ulike inntektsgrenser b\u00f8r settes. Det er tilstrekkelig \u00e5 vise til at et system med st\u00f8rre fleksibilitet i lettelsesformene i en viss utstrekning vil kunne erstatte behovet for en individuell og skj\u00f8nnsmessig vurdering.\n\n#### 7.5.2 *Nedbetalingstid for eldre l\u00e5ntakere*\n\nI utgangspunktet skal utdanningsgjeld v\u00e6re nedbetalt innen pensjonsalderen er n\u00e5dd, jf forskriftene kapittel VI punkt 3.2. Det finnes imidlertid noen eldre l\u00e5ntakere som fort- satt befinner seg i en situasjon med tilbakebetaling. Det kan v\u00e6re l\u00e5ntakere som har hatt en vanskelig betalingssituasjon, eventuelt har v\u00e6rt i en inkassosituasjon. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re eldre l\u00e5ntakere som har tatt utdanning i h\u00f8y alder. Som alderspensjonister kan de ha lav inntekt. Det finnes i eksisterende regelverk en viss adgang til \u00e5 innvilge rentefritak for denne gruppen i henhold til forskriftene kapittel VI punkt 7.2. Det fremg\u00e5r av denne bestemmelse at det kan bli gitt rentefritak n\u00e5r en l\u00e5ntaker i fulltids- arbeid kan dokumentere \u00e5 ha hatt sammenhengende fulltidsarbeid i tolv m\u00e5neder eller lenger, og at brutto m\u00e5nedsinntekt i tolv m\u00e5neder har v\u00e6rt kr 7 100 eller lavere i gjennomsnitt. Bel\u00f8pet blir \u00f8ket med kr 1 000 for hvert barn under 16 \u00e5r som l\u00e5ntakeren fors\u00f8rger. Etter L\u00e5nekassens n\u00e6rmere regler kan denne bestemmelse gis anvendelse p\u00e5 alderspensjonister over 65 \u00e5r. Etter samme kapittel punkt 7.3 vil det imidlertid v\u00e6re slik at rentefritaket vil vurderes i forhold til inntekten til eventuell ektefelle, partner eller samboer.\n\nSelv om det strengt tatt faller utenfor arbeidsgruppens mandat, vil den likevel gi ut- trykk for at det b\u00f8r finnes bedre l\u00f8sninger for denne gruppen, som gjelder et begrenset antall personer. Dette kan gj\u00f8res enten ved endring av de regler som i dag gjelder om nedbetalingstid eller ved endring av reglene om rentefritak eller ettergivelse i for- skriftene kapittel VI.\n\n#### 7.6 S\u00f8knadsfrister\n\n#### 7.6.1 Innledning\n\nL\u00e5nekassen har som et masseforvaltningsorgan behov for frister i s\u00f8knads- behandlingen. Det er av stor betydning for produksjonen at s\u00f8knadsbehandlingen kan avsluttes p\u00e5 et gitt tidspunkt.\n\nArbeidsgruppen vil i neste avsnitt, 7.6.2, gi en oversikt over de enkelte frister i regel- verket. Fristene i forskriftene er absolutte, og arbeidsgruppen har i tilknytning til de enkelte frister vurdert behovet for \u00e5 kunne gj\u00f8re unntak.\n\n#### 7.6.2 De enkelte frister\n\n#### Tildeling av st\u00f8tte\n\nAv forskriftene kapittel I punkt 19.1 fremg\u00e5r det f\u00f8lgende:\n\n> \"S\u00f8knad om st\u00f8tte for 1997-98 som kjem inn til L\u00e5nekassen etter 15. mars 1998, blir ikkje be- handla. Fristen gjeld ikkje for kurs som tek til 1. februar 1998 eller seinare.\"\n\nI arbeidsinstruks til bestemmelsen fremg\u00e5r det at p\u00e5 grunn av at s\u00f8knader kan bli for- sinket i posten e l, tas med s\u00f8knader innkommet til og med mandag 16. mars 1998.\n\nI n\u00e6rmere regel til ovennevnte forskriftsbestemmelse, vedtatt av L\u00e5nekassens styre, er det fastsatt f\u00f8lgende :\n\n> \"Dersom det inntreffer s\u00e6rlige forhold som s\u00f8keren ikke kunne forutse, s\u00e5 som brann, tyveri e.l., som gj\u00f8r at skole\u00e5ret ikke kan fullf\u00f8res uten ekstra st\u00f8tte, kan det gj\u00f8res unntak fra s\u00f8knadsfristen. De s\u00e6rlige forhold m\u00e5 v\u00e6re dokumentert.\"\n\nI arbeidsinstruks til denne bestemmelse fremg\u00e5r at slike saker skal behandles administrativt.\n\nI en ytterligere n\u00e6rmere regel til ovennevnte forskriftsbestemmelse er det gitt over- sikt over s\u00f8knadstyper som ikke omfattes av s\u00f8knadsfristen i forskriftens punkt 19.1.\n\nDet f\u00f8lger videre av forskriftene kapittel I punkt 19.2 at s\u00f8knad som kommer inn etter at undervisnings\u00e5ret/kurset er avsluttet, ikke blir behandlet.\n\nS\u00f8knadsfristen 15 mars i det undervisnings\u00e5ret det s\u00f8kes st\u00f8tte til, synes romslig og har ikke f\u00f8rt til problemer av betydning. De fleste s\u00f8kere p\u00e5begynner utdanningen om h\u00f8sten og kan da s\u00f8ke om st\u00f8tte, inkludert tilleggsl\u00e5n, helt frem til 15 mars i p\u00e5f\u00f8lg- ende semester. P\u00e5 dette tidspunkt har de fleste s\u00f8kere en rimelig god oversikt over \u00f8konomien resten av undervisnings\u00e5ret.\n\nSelv s\u00f8kere som p\u00e5begynner utdanningen i v\u00e5rsemesteret, dvs i januar, har to m\u00e5neders frist for \u00e5 s\u00f8ke st\u00f8tte til v\u00e5rsemesteret.\n\nS\u00f8kere i utdanninger som begynner 1 februar eller senere, m\u00e5 s\u00f8ke innen semesterets slutt.\n\nFor utdanninger/kurs som ikke g\u00e5r over et helt undervisnings\u00e5r, m\u00e5 det s\u00f8kes st\u00f8tte f\u00f8r kurset er avsluttet. Dette synes ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en rimelig frist som det er f\u00e5 problemer med \u00e5 h\u00e5ndheve.\n\nDe unntaksbestemmelser som er redegjort ovenfor, synes i tilstrekkelig grad \u00e5 im\u00f8te- komme ekstraordin\u00e6re tilfeller.\n\n#### Innsending av nye opplysninger\n\nAv forskriftene kapittel I punkt 19.4 fremg\u00e5r f\u00f8lgende:\n\n> \"Opplysningar om endringar som kjem inn til L\u00e5nekassen etter 15 mars 1998 vil ikkje kunne f\u00f8re til ny behandling. Sj\u00e5 likevel kap. III, punkt 6.5.\"\n\nNormalt er fristen for innsending av nye opplysninger som kan f\u00f8re til ny behandling av s\u00f8knaden, akseptabel for kunden. L\u00e5nekassen har imidlertid mottatt noen saker som viser behov for \u00e5 se bort fra denne fristen for en gruppe s\u00f8kere, nemlig s\u00f8kere under aldersskillet som s\u00f8ker botillegg fordi de m\u00e5 flytte fra foreldrehjemmet av sosiale\n\n\u00e5rsaker. L\u00e5nekassen har f\u00f8lt det vanskelig \u00e5 ikke ta hensyn til endringen, selv om den skjer etter 15 mars, da det ofte dreier seg om forhold s\u00f8keren selv ikke kunne forutse eller ha kontroll med.\n\nI tilknytning til arbeidet med forskrifter for undervisnings\u00e5ret 1998-99, har L\u00e5nekassen gjort Kirke-,utdannings- og forskningsdepartementet oppmerksom p\u00e5 at en \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re unntak fra fristen 15 mars for s\u00f8kere under aldersskillet som m\u00e5 flytte fra foreldrehjemmet og av den grunn kan ha krav p\u00e5 botillegg. Ved fastsettelse av for- skriftene hadde departementet ingen merknader til dette. Det er forutsatt at dette blir regulert i de n\u00e6rmere regler til forskriftene.\n\n*Ettersending av opplysninger som L\u00e5nekassen har bedt om*\n\nForskriftene kapittel I punkt 19.3 lyder som f\u00f8lger:\n\n> \"S\u00f8kjar som er tilskriven/varsla om \u00e5 sende inn opplysningar, m\u00e5 sende inn desse f\u00f8r under- visnings\u00e5ret/kurset er avslutta for \u00e5 f\u00e5 s\u00f8knaden behandla.\"\n\nArbeidsgruppen finner det naturlig at det settes en tidsgrense for ettersending av opplysninger til undervisnings\u00e5rets/kursets slutt.\n\nDe f\u00e5 problematiske sakene L\u00e5nekassen har hatt her, har ikke hatt forbindelse med fristen i seg selv, men med mangelfull opplysning til kunden om fristen. For \u00e5 im\u00f8te- komme dette, er det vurdert at det automatisk ved utsending av brev om manglende opplysninger, orienteres om fristen for innsending.\n\n*Heving av utbetalingspapir*\n\nKapittel I har f\u00f8lgende forskriftsbestemmelse i punkt 15.7:\n\n\"Dersom gjeldsbrevet/stipendmeldinga som blir sendt til s\u00f8kjaren gjennom l\u00e6restaden, ikkje er heva n\u00e5r undervisnings\u00e5ret/kurset er avslutta, blir l\u00f8yvinga annullert, og s\u00f8knaden kan ikkje behandlast p\u00e5 nytt.\"\n\nUtbetalingspapir som ikke er hentet og/eller hevet innen undervisnings\u00e5rets/kursets slutt, blir annullert og s\u00f8knaden blir ikke tatt opp til ny behandling dersom kunden hen- vender seg med \u00f8nske om dette. L\u00e5nekassen oppfatter dette som en viktig frist. Hvert \u00e5r er det endel utbetalingspapir som enten ikke blir hentet p\u00e5 l\u00e6restedet eller blir hentet, men aldri hevet. Tildelt st\u00f8tte som ikke er hevet, stanser produksjonen av betalingsplan.\n\nI de aller fleste tilfelle dreier dette seg om s\u00f8kere som har avbrutt utdanningen uten \u00e5 melde fra til L\u00e5nekassen.\n\nI de tilfellene hvor s\u00f8keren har v\u00e6rt i utdanning uten \u00e5 heve st\u00f8tten, kan ikke behovet for st\u00f8tten ha v\u00e6rt s\u00e5 stort at det skulle v\u00e6re grunn til \u00e5 tildele den p\u00e5 nytt etter at undervisnings\u00e5ret/kurset er avsluttet. I noen tilfelle har s\u00f8keren s\u00e5 gode grunner til at st\u00f8tten ikke er hentet og/eller hevet, at det kan virke urimelig \u00e5 ikke kunne ta s\u00f8knaden opp til ny behandling.\n\n#### F\u00f8dselsstipend\n\nI kapittel I punkt 19.2.1 fremg\u00e5r det f\u00f8lgende:\n\n> \"Dersom s\u00f8knaden gjeld stipend etter kap. IV, punkt 5,7,8 og 10 m\u00e5 s\u00f8knaden vere komen inn seinast seks m\u00e5nader etter at undervisnings\u00e5ret/kurset er avslutta\"\n\nog kapittel IV punkt 5.2, vedr\u00f8rende stipend til kvinnelig s\u00f8ker som f\u00e5r barn, lyder:\n\n> \"S\u00f8knaden m\u00e5 vere komen inn seinast seks m\u00e5nader etter at undervisnings\u00e5ret/kurset er avslutta.\"\n\nOvennevnte frist er for de fleste s\u00f8keres vedkommende ganske romslig og ordningen er godt kjent blant s\u00f8kerne.\n\nDet har imidlertid v\u00e6rt noen klagesaker hvor s\u00f8keren har s\u00f8kt om f\u00f8dselsstipend f\u00f8r f\u00f8dselen har funnet sted, men hvor dokumentasjon p\u00e5 f\u00f8dselen ikke er mottatt innen seksm\u00e5nedersfristen. I forslaget til forskrifter for 1998-99 har L\u00e5nekassen foresl\u00e5tt \u00e5 endre forskriftene slik at det tydelig g\u00e5r frem at fristen gjelder b\u00e5de s\u00f8knad og dokumentasjon p\u00e5 f\u00f8dselen. Videre er det presisert i arbeidsinstruksen for tildeling av f\u00f8dselsstipend, at ved tilskriving om dokumentasjon p\u00e5 f\u00f8dselen m\u00e5 det samtidig orienteres om fristen for innsending. Dersom dette blir gjennomf\u00f8rt, skulle denne fristen normalt ikke by p\u00e5 store problemer.\n\nFor kunder som har s\u00f8kt for sent, oppfattes imidlertid avslag p\u00e5 grunn av s\u00f8knads-\n\nfristen som sv\u00e6rt urimelig, ettersom det kan dreie seg om store bel\u00f8p.\n\n*Omgj\u00f8ring av l\u00e5n til stipend p\u00e5 grunn av sykdom*\n\nI forskriftene kapittel I punkt 19.2.1 fremg\u00e5r det f\u00f8lgende:\n\n> \"Dersom s\u00f8knaden gjeld stipend etter kap. IV, punkt 5,7,8 og 10 m\u00e5 s\u00f8knaden vere komen inn seinast seks m\u00e5nader etter at undervisnings\u00e5ret/kurset er avslutta\"\n\nog av kapittel IV punkt 7.7, vedr\u00f8rende omgj\u00f8ring av l\u00e5n til stipend under sykdom, fremg\u00e5r det:\n\n\"S\u00f8knaden m\u00e5 vere komen inn seinast seks m\u00e5nader etter at undervisnings\u00e5ret/kurset er av- slutta.\".\n\nDer L\u00e5nekassen har hatt problem i forhold til ovennevnte frist, er s\u00e6rlig i de tilfeller det dreier seg om psykiske lidelser. I de tilfellene hvor s\u00f8keren har v\u00e6rt psykisk syk i hele perioden mellom fristens utl\u00f8p og innkomsten av s\u00f8knaden, har L\u00e5nekassen av rimelighetsgrunner funnet \u00e5 kunne se bort fra fristen. Dette har imidlertid ikke blitt gjort dersom s\u00f8keren i en del av denne perioden har v\u00e6rt friskmeldt.\n\n#### Sommerstipend\n\nAv forskriftene kapittel I punkt 19.2.1 og kapittel IV punkt 8.7 fremg\u00e5r f\u00f8lgende:\n\n> \"Dersom s\u00f8knaden gjeld stipend etter kap. IV, punkt 5,7,8 og 10 m\u00e5 s\u00f8knaden vere komen inn seinast seks m\u00e5nader etter at undervisnings\u00e5ret/kurset er avslutta\"\n\nog\n> \"S\u00f8knad om omgjering av l\u00e5n til stipend ved best\u00e5tt eksamen, m\u00e5 vere komen inn seinast seks m\u00e5nader etter at faget/kurset er avslutta.\"\n\nOvennevnte frist m\u00e5 anses \u00e5 v\u00e6re romslig. L\u00e5nekassen har ikke erfart problemer av betydning her. S\u00f8kerne blir orientert om muligheten for \u00e5 s\u00f8ke omgj\u00f8ring ved tildeling av st\u00f8tte til sommersemester, og det blir henvist til forskriftene hvor s\u00f8knadsfristen fremg\u00e5r.\n\n*Omgj\u00f8ring av l\u00e5n til stipend for privatister*\n\nAv forskriftene kapittel I punkt 19.2.1, jf sitat av forskriftsbestemmelsen under foreg\u00e5ende punkt, fremg\u00e5r det at s\u00f8knader om omgj\u00f8ring av l\u00e5n til stipend ved best\u00e5tt eksamen, m\u00e5 v\u00e6re innkommet senest seks m\u00e5neder etter at utdanningen er avsluttet.\n\nFristen m\u00e5 anses romslig. L\u00e5nekassen har ikke hatt problemer med at s\u00f8kerne ikke har klart \u00e5 overholde fristen. Alle privatister blir informert om at de m\u00e5 s\u00f8ke om omgj\u00f8r- ing n\u00e5r eksamen er best\u00e5tt.\n\n#### S\u00f8knad om rentefritak\n\nAv forskriftene kapittel VI punkt 5.7 fremg\u00e5r f\u00f8lgende:\n\n> \"Krav om rentefritak som gjeld forhold fr\u00e5 f\u00f8r 1. januar 1994, er forelda.\"\n\nDet kan s\u00f8kes om rentefritak for forhold fra de tre foreg\u00e5ende \u00e5r. Fristen er gjort s\u00e5pass romslig fordi det normalt skal s\u00f8kes om rentefritak etterskuddsvis, enten etterskuddsvis hvert \u00e5r eller etter at forholdet er avsluttet. Den er ogs\u00e5 i samsvar med den alminnelige foreldelsesfristen for renter.\n\nL\u00e5nekassen mottar hvert \u00e5r en rekke s\u00f8knader om rentefritak som gjelder forhold som er foreldet etter ovennevnte regel. Dersom l\u00e5ntakeren har sendt en henvendelse om saken f\u00f8r fristens utl\u00f8p, regnes foreldelsesfristen som avbrutt og saken tas opp til be- handling. S\u00f8knader om rentefritak der L\u00e5nekassen ikke har mottatt noen henvendelser f\u00f8r fristens utl\u00f8p, avvises.\n\nSaker som gjelder forhold fra flere \u00e5r tilbake, er kompliserte og tidkrevende. Arbeids- gruppen deler L\u00e5nekassens syn her om at det er av stor betydning \u00e5 ha en foreldelses- frist. I mange saker er det imidlertid problemer som skyldes usikkerhet om fristen er avbrutt p\u00e5 grunn av tidligere s\u00f8knad eller p\u00e5 grunn av kundens anf\u00f8rsler om manglende veiledning fra L\u00e5nekassens side.\n\n*S\u00f8knad om inntektsavhengig nedsettelse av terminbel\u00f8p (INTB)*\n\nForskriftene kapittel VII punkt 6.2 lyder som f\u00f8lger:\n\n\"S\u00f8knad om nedsette terminbel\u00f8p for forfalla i 1997 m\u00e5 vere motteken av L\u00e5nekassen seinast 10. desember 1996.\"\n\nS\u00f8knad om inntektsavhengig nedsettelse av terminbel\u00f8p m\u00e5 v\u00e6re ferdig behandlet f\u00f8r f\u00f8rste terminvarsel sendes ut i det aktuelle \u00e5ret. Varslene produseres medio januar for forfallet 15 januar. Den 10 desember i foreg\u00e5ende \u00e5r er derfor ansett som siste frist for \u00e5 klare \u00e5 behandle alle s\u00f8knadene.\n\nI enkelte saker der s\u00f8keren har hatt god grunn til \u00e5 oversitte fristen, har L\u00e5nekassen likevel funnet \u00e5 kunne behandle s\u00f8knaden.\n\n*Ettergivelse av l\u00e5n ved fullf\u00f8rt langvarig utdanning*\n\nAv forskriftene kapittel VIII punkt 8.1 fremg\u00e5r f\u00f8lgende:\n\n> \"S\u00f8knadsfristen er 30. april for l\u00e5ntakar som har teke eksamen i haustsemesteret, og 31. oktober for l\u00e5ntakar som har teke eksamen i v\u00e5rsemesteret.\"\n\nFristene 30 april og 31 oktober i semesteret etter avsluttet utdanning, synes romslige.\n\nDet har imidlertid v\u00e6rt et problem at ordningen, s\u00e6rlig blant enkelte studentgrupper uten fast tilknytning til l\u00e6restedet, har v\u00e6rt for d\u00e5rlig kjent og at s\u00f8kerne f\u00f8rste har f\u00e5tt kjennskap til ordningen etter fristens utl\u00f8p. L\u00e5nekassen har derfor de siste \u00e5rene for- s\u00f8kt \u00e5 bedre informasjonen om ordningen ved oppslag p\u00e5 l\u00e6restedet og informasjon p\u00e5 utbetalingspapir til de s\u00f8kerne som har mottatt st\u00f8tte til den siste delen av utdanningen.\n\n*Ettergivelse av l\u00e5n for l\u00e5ntakere bosatt i Finnmark eller en av de syv virkemiddel- kommunene i Troms*\n\nKapittel IX punkt 6.1 lyder som f\u00f8lger:\n\n> \"Dokumentert s\u00f8knad om ettergiving m\u00e5 sendast inn etter kvar ny oppteningsperiode. S\u00f8knaden m\u00e5 vere motteken av L\u00e5nekassen innan tre m\u00e5nader etter utl\u00f8pet av opp- teningsperioden for at kravet ikkje skal bli forelda.\"\n\nS\u00f8knad om ettergivelse m\u00e5 sendes inn senest tre m\u00e5neder etter opptjeningsperioden.\n\nDet har ikke v\u00e6rt store problemer ved denne fristen, og det er registrert f\u00e5 klagesaker som gjelder dette i l\u00f8pet av de \u00e5rene ordningen har eksistert.\n\n#### 7.6.3 Arbeidsgruppens vurdering\n\n*Utgangspunktet for fristberegningen ved postforsendelse*\n\nI flere av de fristbestemmelser som er gjengitt i avsnitt 7.6.2. er utgangspunktet for fristberegningen satt til det tidspunkt en s\u00f8knad er kommet til L\u00e5nekassen, dvs at det er registreringstidspunktet i L\u00e5nekassen som er skj\u00e6ringstidspunktet.\n\nArbeidsgruppen antar at et mer praktisk skj\u00e6ringstidspunkt vil v\u00e6re poststemplings- tidspunktet i tilfeller en s\u00f8knad blir sendt til L\u00e5nekassen med posten. Dette er et notorisk og entydig konstaterbart tidspunkt. Tidspunktet synes ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re praktisk, da det allerede er fastsatt en unntaksregel i forsinkelsestilfeller. I en arbeidsinstruks til forskriftene kapittel I punkt 19.1, vedr\u00f8rende den alminnelige s\u00f8knadsfrist, fremg\u00e5r det at p\u00e5 grunn av at s\u00f8knader kan bli forsinket i posten e l, behandles s\u00f8knader som er innkommet til og med 16 mars 1998.\n\nEn fristberegningsregel som tar utgangspunkt i poststemplingsdato vil ogs\u00e5 v\u00e6re i samsvar med tilsvarende fristberegningsregel som f\u00f8lger av rettspraksis i domstols- prosessen. Det er riktig nok slik at i ovennevnte arbeidsinstruks til forskriftene, tas det hensyn til tilfeller med forsinket postgang. Arbeidsgruppen skal imidlertid bemerke at dette synes \u00e5 v\u00e6re en streng regel dersom unntak ikke kan gj\u00f8res med hjemmel i den n\u00e6rmere regel som gir adgang til det i s\u00e6rlige tilfelle, men bare i medhold av oven- nevnte arbeidsinstruks som direkte omtaler postforsinkelsestilfellene.\n\n#### En generell unntaksregel om frister\n\nDet f\u00f8lger av fremstillingen i avsnitt 7.6.2 at i en del sammenhenger har L\u00e5nekassen gjort unntak fra fristbestemmelser, da et vedtak om ikke \u00e5 behandle en sak ellers ville fremst\u00e5 som urimelig. Det er i n\u00e6rmere regel til forskriftene ogs\u00e5 vedtatt en unntaks- regel fra fristregelen i forskriftene kapittel I punkt 19.1, vedr\u00f8rende tildeling av st\u00f8tte. Fremstillingen viser ogs\u00e5 at det i tillegg synes \u00e5 v\u00e6re behov for \u00e5 kunne gj\u00f8re unntak fra flere av forskriftenes fristbestemmelser, enn det som gj\u00f8res i dag.\n\nEtter arbeidsgruppens oppfatning viser forannevnte at det er behov for en generell regel om at L\u00e5nekassen kan gj\u00f8re unntak fra de absolutte fristregler som finnes i for- skriftene i dag.\n\nGenerelt sett vil det v\u00e6re slik at et forvaltningsorgan *i forhold til en part* (her s\u00f8ker), ikke vil trenge hjemmel for \u00e5 kunne innvilge parten st\u00f8rre rettigheter enn det som frem- g\u00e5r av i dette tilfellet utdanningsst\u00f8tteforskriftene. Men dersom det gj\u00f8res unntak, vil det kunne oppst\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om det ogs\u00e5 skal gj\u00f8res unntak i forhold til andre s\u00f8kere med andre unnskyldningsgrunner for \u00e5 fravike en frist, ut fra likhetsbetraktninger.\n\nFristbestemmelsene i forskriftene er absolutte og gir ikke adgang til \u00e5 gj\u00f8re unntak. Det kan s\u00e5ledes reises sp\u00f8rsm\u00e5l om L\u00e5nekassen *i forhold til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet* har adgang til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra disse absolutte frist- bestemmelsene i forskriftene, i n\u00e6rmere regler og/eller arbeidsinstrukser. Arbeids- gruppen g\u00e5r ikke n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er her tilstrekkelig \u00e5 p\u00e5peke at det uklare hjemmelsforhold er et ytterligere argument for at det i forskriftene b\u00f8r inntas en generell regel som gir L\u00e5nekassen en klar adgang til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra forskriftenes fristbestemmelser, i tillegg til det reelle behov som er nevnt ovenfor.\n\nEventuelle unntak fra frister, som L\u00e5nekassen vedtar, vil ogs\u00e5 kunne ha betydning i forhold til departementet. Unntakene vil medf\u00f8re at flere s\u00f8kere f\u00e5r sine s\u00f8knader behandlet i forhold til en situasjon med konsekvent praktisering av absolutte frister. I den grad slike s\u00f8knader blir innvilget, vil det ha \u00f8konomiske konsekvenser. I forhold til L\u00e5nekassens n\u00e5v\u00e6rende praksis med \u00e5 gj\u00f8re unntak, kan arbeidsgruppen ikke se at forannevnte kan v\u00e6re et avgj\u00f8rende argument mot at det etableres en mer generell unntaksregel for de fristregler som er nevnt i avsnitt 7.6.2. I denne sammenheng vil det ogs\u00e5 v\u00e6re av betydning at en eventuell unntaksregel forutsettes \u00e5 bli praktisert strengt, jf nedenfor.\n\nEn praktisering av absolutte fristregler vil alts\u00e5 lett kunne oppfattes som urimelig. Ogs\u00e5 dette b\u00f8r v\u00e6re et argument for en mer generell unntaksregel i fristoversittelsestilfeller. En slik regel vil ogs\u00e5 harmonere med tilsvarende ordning i domstolsprosessen, jf dom- stolsloven \u00a7 153.\n\nDet foresl\u00e5s derfor at det i forskriftene utformes en regel om at L\u00e5nekassen vil kunne gj\u00f8re unntak fra forskriftenes fristbestemmelser dersom resultatet ellers fremst\u00e5r som sterkt urimelig. Det m\u00e5 v\u00e6re en forutsetning at unntaksregelen skal praktiseres strengt, hovedsakelig av to grunner. Ut fra L\u00e5nekassens behov som masseforvaltningsorgan, er det, som nevnt innledningsvis i avsnitt 7.6.1, viktig at de ulike frister overholdes. Dess- uten er de frister som finnes i forskriftene i dag romslige.\n\nMed forannevnte utgangspunkt m\u00e5 det i det aktuelle tilfellet foretas en konkret vurdering hvor omstendigheter som f eks fristoversittelsens \u00e5rsak og ytelsens viktighet for s\u00f8ker, vil v\u00e6re av betydning.\n\n### KAP 8 Behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tte mot formue\n\n#### 8.1 Innledning\n\nKirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i brev av 6 november 1997 gitt uttrykk for at det finnes \u00f8nskelig at arbeidsgruppen i sitt arbeid spesielt vurderer be- hovspr\u00f8vingen av utdanningsst\u00f8tten mot formue. Gruppen bes i denne sammenheng vurdere alternativer i form av ulik ansettelser av ulike formuestyper, eventuelt h\u00f8yere fribel\u00f8psgrenser eller andre endringer for \u00e5 forebygge urimeligheter. Endringsforslag m\u00e5 kostnadsberegnes.\n\nArbeidsgruppen oppfatter mandatet slik at det b\u00f8r vurderes *om* og *i hvilken ut- strekning* det b\u00f8r v\u00e6re behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tte mot formue.\n\n#### 8.2 Regelverket\n\nI utdanningsst\u00f8tteloven fremg\u00e5r det av \u00a7 3 f\u00f8rste ledd:\n\n> \"Utdanningsst\u00f8tte kan gis som stipend og l\u00e5n. Ved tildeling av st\u00f8tte skal det som regel tas hensyn til s\u00f8kers og eventuell ektefelles eller samboers inntekt og formue.\"\n\nDet er i forskriftene fastsatt f\u00f8lgende bestemmelser om behovspr\u00f8ving av utdannings- st\u00f8tte mot formue:\n\n*Utdanningsst\u00f8tte under aldersskillet*\n\nForskriftene kapittel II punkt 4.1 lyder som f\u00f8lger:\n\n\"St\u00f8ttebel\u00f8pet blir redusert ved behovspr\u00f8ving etter den samla inntekta og formuen til for- s\u00f8rgjarane (foreldre/steforeldre). N\u00e5r fr\u00e5draget skal utreknast, nyttar L\u00e5nekassen allmenn inntekt og nettoformue ved skattelikninga for 1995. Inntekt/formue i utlandet eller p\u00e5 Sval- bard, som ikke er med i likninga, skal ogs\u00e5 nyttast.\"\n\nPunkt 4.1.1 lyder:\n\n> \"Blir det dokumentert at brutto inntekt/formue til fors\u00f8rgjarane i skole\u00e5ret er l\u00e5gare enn i inntekts\u00e5ret 1995, kan det takast omsyn til dette. Det blir ikkje teke omsyn til ein vanskeleg \u00f8konomisk situasjon p\u00e5 grunn av auka utgifter.\"\n\nPunkt 4.1.2 lyder:\n\n> \"Er foreldra skilde eller separerte, nyttar L\u00e5nekassen likningstala til den av foreldrene som s\u00f8kjaren bur hos eller sist budde hos.\"\n\nPunkt 4.1.3 lyder:\n\n> \"L\u00e5nekassen kan sj\u00e5 heilt eller delvis bort fr\u00e5 inntekt og formue til stemor/stefar n\u00e5r det er lagt fram opplysningar som gjer dette rimeleg.\"\n\nPunkt 4.1.4 lyder:\n\n> \"Dersom barnevernsnemnda har omsorg for ein s\u00f8kjar som bur utanfor foreldreheimen, blir det sett bort fr\u00e5 inntekta og formuen til foreldra.\"\n\nSamme kapittel punkt 4.2 lyder:\n\n> \"Av fors\u00f8rgjarane sin formue over kr 464 000 blir det rekna 10 % som tillegg til inntekta.\"\n\n*Utdanningsst\u00f8tte over aldersskillet*\n\nForskriftene kapittel III punkt 4.3 lyder som f\u00f8lger:\n\n\"Av einsleg s\u00f8kjars formue over kr 156 000 ved skattelikninga for 1995, g\u00e5r 2 % pr m\u00e5ned til fr\u00e5drag (dvs 20 % n\u00e5r undervisnings\u00e5ret varer i ti m\u00e5nader)\n\nSamme kapittel punkt 4.4 lyder:\n\n\"Av gift s\u00f8kjars formue (s\u00f8kjars og ektefelles formue) over kr 299 000 ved skattelikninga for 1995, g\u00e5r 1 % pr. m\u00e5nad til fr\u00e5drag (dvs. 10 % n\u00e5r undervisnings\u00e5ret varer i ti m\u00e5nader).\n\nL\u00e5nekassen kan likevel sj\u00e5 bort fr\u00e5 formue som s\u00f8kjars ektefelle har i s\u00e6reige.\"\n\nBarns formue er ikke s\u00e6rskilt nevnt i utdanningsst\u00f8tteloven eller i kapittel III punkt 4. I en arbeidsinstruks til punkt 4.4 heter det:\n\n> \"Dersom deler av den formuen som fremkommer p\u00e5 ligningsattesten tilh\u00f8rer s\u00f8kerens barn og det er dokumentert at denne disponeres av Overformynderiet, kan det ses bort fra denne delen av formuesansettelsen.\"\n\n#### 8.3 Bakgrunn og intensjon for behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tte mot formue\n\nDen sentrale m\u00e5lsetting for utdanningsst\u00f8tten gjennom L\u00e5nekassen har v\u00e6rt \u00e5 skape like muligheter for \u00e5 kunne ta utdanning. Alt fra starten i 1947, ved lov av 6 juni 1947 nr 2, Om Statens L\u00e5nekasse for studerende ungdom, har det v\u00e6rt en klar intensjon at utdanningsst\u00f8tten skulle rettes mot dem som m\u00e5tte ha st\u00f8rst behov for st\u00f8tte. Den skulle legge til rette for at de som ellers ikke ville ta utdanning , skulle gis \u00f8konomiske muligheter for det. Det vises f eks til Ot prp nr 18 (1947) hvor dette klart er uttrykt.\n\nForm og innretting av den \u00f8konomiske behovspr\u00f8ving har endret seg gjennom \u00e5rene. En vesentlig endring ble foretatt med virkning for undervisnings\u00e5ret 1972-73. Da ble behovspr\u00f8ving mot foreldres \u00f8konomi for s\u00f8kere over aldersskillet opphevet. Denne endring ble foretatt p\u00e5 det grunnlag at s\u00f8ker over aldersskillet skulle betraktes som \u00f8konomisk uavhengig av sine foreldre, jf St prp nr 1 (1971-72). Det ble samtidig inn- f\u00f8rt den ordning at en s\u00f8ker kunne tildeles full st\u00f8tte uten hensyn til ektefellens inntekt.\n\nOversikt over de viktigste endringer i retningslinjene for utdanningsst\u00f8tten finnes i til Utdanningsfinansieringsutvalgets utredning (NOU 1979:34), Utdanningsfinansiering, og St meld nr 12 (1983-84), Utdanningsfinansiering, Magistadsutvalgets utredninger, NOU 1992: 13 og 33, Leve og l\u00e6re I og II, og i St meld nr 14 (1993-94), Studie- finansiering og studentvelferd.\n\nGjennom behovspr\u00f8vingen er utdanningsst\u00f8tten en del av den generelle inntekts- og fordelingspolitikk i samfunnet. Selv om dette m\u00e5 sies \u00e5 ha blitt mindre fremtredende, fungerer behovspr\u00f8vingen som en fordeling av velferd og verdier fra dem som har god \u00f8konomi til dem som har en mindre god \u00f8konomi. Utdanningsst\u00f8tten har dermed ikke utelukkende en utdanningspolitisk referanse, men er samtidig et fordelingspolitisk virkemiddel.\n\nUtdanningsst\u00f8tteloven \u00a7 3 f\u00f8rste ledd har en bestemmelse om at ved tildeling av st\u00f8tte skal det som regel tas hensyn til s\u00f8kers og eventuell ektefelles eller samboers inntekt og formue. Loven gir alts\u00e5 ansvarlig forvaltningsmyndighet adgang til \u00e5 bestemme om det skal foretas behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tte mot s\u00f8kers og/eller ektefelles/ sam- boers formue.\n\nVerken i forannevnte lov av 1947, lov av 19 juni 1969 nr 49, Om st\u00f8nad til ungdom i vidareg\u00e5ande utdanning eller i n\u00e5v\u00e6rende utdanningsst\u00f8ttelov er det foretatt vurdering av den legislative begrunnelse for behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot formue. Sp\u00f8rsm\u00e5let er kommentert i St meld 12 (1983-84), Utdanningsfinansiering, hvor det kort konstateres at behovspr\u00f8ving mot egen og ektefelles formue videref\u00f8res fra tidligere. Kultur- og vitenskapsdepartementet sluttet seg med dette til tilsvarende for- slag fra Utdanningsfinansieringsutvalget som ble oppnevnt 2 september 1977.\n\nDette utvalg avga innstillingen NOU 1979:34. I denne ble det foresl\u00e5tt \u00e5 ta bort en rekke av behovspr\u00f8vingene i dagjeldende regelverk, blant annet behovspr\u00f8vingen mot ektefelles inntekt. Etter utvalgets oppfatning virket noen av ordningene tilfeldige og bidro ikke til \u00e5 skape den rettferdighet som var tilsiktet. Arbeidsgruppen finner ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 Utdanningsfinansieringsutvalgets innstilling.\n\nBehovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot formue antas s\u00e5ledes \u00e5 ha blitt innf\u00f8rt og ut- viklet i forskriftene, hovedsaklig p\u00e5 grunnlag av et fordelingspolitisk resonnement, samt p\u00e5 grunnlag av en antakelse om familien/samboende som en enhet hvor det fore- g\u00e5r faktisk fors\u00f8rgelse fra foreldre n\u00e5r det gjelder s\u00f8kere under aldersskillet, og det samme fra ektefelle eller samboer n\u00e5r det gjelder s\u00f8kere over aldersskillet.\n\n#### 8.4 Generelt om formuesbegrepet\n\n#### 8.4.1 *Fast og likvid formue*\n\nBehovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot formue reiser ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilket formuesbegrep, herunder formuestyper, som skal legges til grunn ved behovs- pr\u00f8vingen. I denne sammenheng siktes til forholdet mellom likvid og fast formue.\n\nFrem til studie\u00e5ret 1979-80 ble likvid formue behandlet annerledes enn fast formue. I forskriftene for 1978-79 kapittel VII punkt 5.1 og 5.2 het det f\u00f8lgende:\n\n\"5.1S\u00f8kjaren kan ha opp til kr 60 000 i nettoformue utan at det verkar inn ved utrekninga. Av det overskytande g\u00e5r 20 % til fr\u00e5drag.\n\n5.2 Det blir til vanleg sett bort fr\u00e5 formue som er bunden i eigen bustad/driftsmidlar.\"\n\nDisse reglene f\u00f8rte til at l\u00e5ntakere med likvid formue, f eks bankinnskudd, fikk re- dusert st\u00f8tten, mens s\u00f8kere med verdier i f eks egen bolig, g\u00e5rdsbruk eller driftsmidler kunne tildeles full st\u00f8tte. Som en konsekvens av dette vokste det frem sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 unnta andre former for formue som var beheftet p\u00e5 en slik m\u00e5te at de ikke var lett om- settelige. Det ble ogs\u00e5 reist sp\u00f8rsm\u00e5l om rimeligheten av \u00e5 holde visse former for for- mue utenfor behovspr\u00f8vingen, mens andre former for formue ble forutsatt skulle brukes til \u00e5 finansiere utdanningen. Uklare grensesp\u00f8rsm\u00e5l og en ny rettferdigshets- forst\u00e5else f\u00f8rte til at ovennevnte unntak i punkt 5 ble fjernet fra studie\u00e5ret 1979-80. Etter dette har utdanningsst\u00f8tten blitt behovspr\u00f8vd mot formue uavhengig av om denne var lett omsettelig eller bundet opp p\u00e5 noen m\u00e5te.\n\n#### 8.4.2 *Omsetningsverdi eller ligningsmessig verdiansettelse*\n\nDet er fremdeles en viktig forskjell mellom likvid og fast formue, som illustrerer sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilket formuesbegrep som skal legges til grunn for behovspr\u00f8vingen.\n\nN\u00e5r utdanningsst\u00f8tteloven fastsetter i \u00a7 3 f\u00f8rste ledd at det ved tildeling av st\u00f8tte som regel tas hensyn til s\u00f8kers, eventuell ektefelles eller samboers formue, er det ingen saklig grunn, bortsett fra dokumentasjonshensyn, til ikke \u00e5 legge til grunn den reelle verdi av s\u00f8kernes formue, og ikke den skattemessige verdiansettelsen av formuen, slik som det n\u00e5 gj\u00f8res ved at det er formuesansettelsen ved ligningen to \u00e5r tilbake som legges til grunn for L\u00e5nekassens beregning av utdanningsst\u00f8tten. Det vises til skatte- loven \u00a7 37 f\u00f8rste ledd litra a annet ledd hvor det fremg\u00e5r at ligningsverdien av bolig- eiendommer, herunder fritidseiendommer, kan settes lavere enn omsetningsverdien. Tilsvarende gjelder for f eks aksjer og s\u00f8kerens innbo og l\u00f8s\u00f8re.\n\nAv likhetshensyn i forhold til likvid formue, f eks et kontantinnskudd i bank, burde det prinsipielt v\u00e6re boligens eller aksjenes omsetningsverdi som skulle legges til grunn for formuesansettelsen i forhold til L\u00e5nekassen, basert p\u00e5 verditakst av f eks boligen. Det kunne her tenkes verdijusteringstabeller basert p\u00e5 tilgjengelige opplysninger om ulike boligtypers gjennomsnittlige verdi\u00f8kning, eventuelt verdireduksjon.\n\nForholdet mellom omsetningsverdi eller skattemessig verdiansettelse, som grunnlag for formuesansettelsen i forhold til L\u00e5nekassen, har ogs\u00e5 fordelingsmessige konsekvenser som arbeidsgruppen ikke g\u00e5r n\u00e6rmere inn p\u00e5 her.\n\n#### 8.5 Behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tte mot s\u00f8kerens egen formue\n\n#### 8.5.1 *Sp\u00f8rsm\u00e5l om det skal foretas behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tte mot s\u00f8kerens egen formue*\n\nI f\u00f8lge utdanningsst\u00f8tteloven \u00a7 3 f\u00f8rste ledd er ansvarlig forvaltningsmyndighet gitt ad- gang til \u00e5 bestemme om det skal foretas behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot s\u00f8kers egen formue.\n\nAv forskriftene f\u00f8lger at b\u00e5de for s\u00f8kere under og over aldersskillet, skal det foretas behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten i forhold til s\u00f8kerens egen formue. Ut fra det for- delingspolitiske hensyn som ligger til grunn for utdanningsst\u00f8tteloven, er arbeids- gruppen av den oppfatning at det fortsatt b\u00f8r foretas slik behovspr\u00f8ving. S\u00f8kere med tilgang p\u00e5 egne midler, b\u00f8r s\u00e5ledes ikke prioriteres i forhold til en offentlig st\u00f8tte- ordning som utdanningsst\u00f8tten er. \u00c5 se bort fra egen formue vil for \u00f8vrig generelt kunne v\u00e6re st\u00f8tende.\n\nSpesielt vil det kunne v\u00e6re st\u00f8tende i forhold til s\u00f8kere uten for- mue \u00e5 etablere en ordning hvor s\u00f8kere vil kunne oppn\u00e5 full st\u00f8tte i L\u00e5nekassen, mens egen formue ble st\u00e5ende ur\u00f8rt. Ogs\u00e5 ut fra et rimelighetshensyn m\u00e5 det aksepteres at en s\u00f8ker forbruker sin formue for \u00e5 finansiere sin utdanning.\n\n#### 8.5.2 *Egen formue ervervet ved arv*\n\nHvert \u00e5r inngis klager over vedtak i L\u00e5nekassen om reduksjon av utdanningsst\u00f8tten p\u00e5 grunn av formue som klageren har ervervet ved arv. Dette gjelder som regel s\u00f8kere\n\nhvor en av foreldrene er d\u00f8d, og hvor den annen har foretatt et skifte med barna slik at disse har mottatt sin fars- eller morsarv. En generell begrunnelse i disse sakene er at det gjelder s\u00f8kere som fordi en av foreldrene d\u00f8r p\u00e5 et relativt tidlig tidspunkt i barnas liv, mottar arv mens de enn\u00e5 er i utdanning. Andre s\u00f8kere som ikke er i denne situasjonen, vil like fullt motta arv etter foreldrene, men da p\u00e5 et senere tidspunkt slik at det ikke innvirker p\u00e5 utdanningsst\u00f8tten. Det hevdes at det f\u00f8les urettferdig for en del s\u00f8kere at de i tillegg til \u00e5 ha mistet en av foreldrene, skal f\u00e5 problemer i forhold til ut- utdanningsfinansieringen.\n\nArbeidsgruppen finner det tilstrekkelig \u00e5 vise til det som er uttalt innledningsvis i dette avsnitt om at s\u00f8kere med tilgang p\u00e5 egne midler ikke b\u00f8r prioriteres i forhold til en offentlig st\u00f8tteordning som utdanningsst\u00f8tten er. Arbeidsgruppen kan ikke se at det foreligger s\u00e6regne forhold ved denne formuestype som tilsier at det i slike tilfelle gj\u00f8res unntak fra behovspr\u00f8vingen. Det understrekes at st\u00f8tteformene i utdannings- st\u00f8tteloven f\u00f8rst og fremst skal bidra til \u00e5 oppn\u00e5 likhet i adgangen til \u00e5 ta utdannelse, og dens form\u00e5l er ikke \u00e5 skape real\u00f8konomisk likhet blant s\u00f8kerne.\n\n#### 8.5.3 *Egen formue best\u00e5ende av g\u00e5rdsbruk/andre faste driftsmidler*\n\nTV 2 tok h\u00f8sten 1997 i programmet \"TV 2 hjelper deg\" opp en sak hvor en s\u00f8ker hadde arvet sin del av farsg\u00e5rden og aktet \u00e5 drive g\u00e5rden etter at han var ferdig med utdanningen. S\u00f8kerens problem var at han fikk redusert utdanningsst\u00f8tte fra L\u00e5ne- kassen p\u00e5 grunn av formue som alts\u00e5 bestod i en andel av farsg\u00e5rden som han ikke kunne realisere dersom han senere ville drive g\u00e5rden videre. I dette tilfellet var jorden leiet ut. Det ble imidlertid ikke opplyst om s\u00f8keren hadde leieinntekter for utleie av sin andel av g\u00e5rden.\n\nSystematisk gjelder denne problemstilling om det er typer av formue som tilh\u00f8rer s\u00f8keren som b\u00f8r unntas fra det som er lovens hovedregel om at det skal foretas be- hovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten i forhold til egen formue.\n\nArbeidsgruppen viser til det som er uttalt innledningsvis i dette avsnitt, og som er en grunnleggende forutsetning for at utdanningsst\u00f8tten behovspr\u00f8ves: at s\u00f8kere med til- gang p\u00e5 egne midler ikke b\u00f8r prioriteres i forhold til en offentlig st\u00f8tteordning som utdanningsst\u00f8tten er. Arbeidsgruppen kan ikke se at det i forhold til det eksempel som er nevnt over er s\u00e6regne hensyn, som tilfellet vil v\u00e6re n\u00e5r det f eks gjelder person- skadeerstatning jf avsnitt 8.7.3, som tilsier at denne form for formue skal beskyttes mot behovspr\u00f8ving. Det er ingen saklige grunner til at det skal behovspr\u00f8ves mot s\u00f8kerens formue i form av f eks et bankinnskudd, med det resultat at denne formue m\u00e5 t\u00e6res p\u00e5 for \u00e5 finansiere utdanningen, mens formue i form av et g\u00e5rdsbruk eller andre faste driftsmidler skal beskyttes. En annen ordning vil klart v\u00e6re diskriminerende. Der- som situasjonen er slik som i ovennevnte eksempel, hvor s\u00f8keren ikke \u00f8nsker \u00e5 selge sin del av farsg\u00e5rden, vil den kunne tjene som sikkerhet til \u00e5 skaffe annen form for studiefinansiering enn den offentlige utdanningsst\u00f8tten, for \u00e5 kompensere reduksjonen i sistnevnte st\u00f8tte. Selv om f eks en privat l\u00e5nefinansiering, med sikkerhet i egne for- muesgjenstander, vil kunne v\u00e6re en mer kostbar studiefinansieringsm\u00e5te enn l\u00e5n/ stipend i L\u00e5nekassen, gjentas at det til grunn for studiefinansieringsordningen gjennom utdanningsst\u00f8tteloven ligger et fordelingsperspektiv om at en skal t\u00e6re p\u00e5 egen formue for \u00e5 finansiere skolegang/studier, og at studiefinasieringsordningen ikke tar sikte p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 real\u00f8konomisk likhet. Det skal ogs\u00e5 nevnes at i et tilfelle som ovennevnte har s\u00f8ker oppn\u00e5dd en fordel ved at det er den ligningsmessige verdi av g\u00e5rdsbruket som n\u00e5 legges til grunn for behovspr\u00f8vingen av utdanningsst\u00f8tten og ikke omsetningsverdien, jf avsnitt 8.4 vedr\u00f8rende omsetningsverdi eller skattemessig verdiansettelse.\n\n#### 8.6 Behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot andres formue\n\n#### 8.6.1 *S\u00f8kere under aldersskillet*\n\nAv forskriftene kapittel II punkt 4. 1, jf over, fremg\u00e5r det at st\u00f8ttebel\u00f8pet for s\u00f8kere under 19 \u00e5r blir redusert ved behovspr\u00f8ving etter den samlede inntekten og formuen til fors\u00f8rgerne (foreldre/steforeldre).\n\nForeldres formue\n\nN\u00e5r det gjelder bestemmelsen om at det skal foretas behovspr\u00f8ving av utdannings- st\u00f8tten mot foreldrenes formue, finner arbeidsgruppen dette \u00e5 v\u00e6re en akseptabelt og \u00f8nskelig ordning. Det m\u00e5 her antas at det finner sted en faktisk fors\u00f8rgelse fra foreldre. Viktigere er at ordningen harmonerer med andre deler av lovverket n\u00e5r det gjelder for- holdet mellom foreldre og barn. Det vises til barneloven \u00a7 51 om foreldres underholds- plikt. Foreldre skal dekke utgiftene til fors\u00f8rgelse og utdanning \" *etter evne og givnad og etter dei \u00f8konomiske k\u00e5ra til foreldra, n\u00e5r barnet sj\u00f8lv ikkje har midlar til det.*\" Denne underholdsplikten varer normalt til barnet er 18 \u00e5r. Av barneloven \u00a7 53 annet ledd fremg\u00e5r det at dersom barnet etter 18 \u00e5r vil fortsette sin utdanning som m\u00e5 regnes som vanlig, har det krav p\u00e5 pengetilskudd for den tid utdanningen varer. Unntak er gjort dersom det etter foreldrenes \u00f8konomiske situasjon og forholdene for \u00f8vrig, ellers vil v\u00e6re urimelig \u00e5 p\u00e5legge slikt tilskudd.\n\nSteforeldres formue\n\nUtdanningsst\u00f8tteloven inneholder ingen bestemmelse om at det ved tildeling av st\u00f8tte kan tas hensyn til s\u00f8kers stefars/stemors formue. At det kan foretas en slik behovs- pr\u00f8ving av st\u00f8tten mot stefars/stemors er lagt til grunn av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Det vises til forskriftene kapittel II punkt 4.1.3, jf avsnitt 8.2, hvor det fremg\u00e5r at L\u00e5nekassen kan se helt eller delvis bort fra inntekt og formue til stemor/stefar n\u00e5r det er lagt frem opplysninger som gj\u00f8r dette rimelig.\n\nSamme standpunkt er inntatt av Justisdepartementets lovavdeling som i brev av 18 mars 1986 har uttalt blant annet f\u00f8lgende:\n\n\"Vi antar at det ikke er i strid med lov eller anerkjente rettsprinsipper \u00e5 ta stemors/stefars \u00f8konomi i betraktning ved tildeling av behovspr\u00f8vd st\u00f8tte fra L\u00e5nekassen til elever/studenter under den fastsatte aldersgrense.\n\nVi har flere eksempler i lovgivningen ellers p\u00e5 tilfelle hvor st\u00f8nad som gis fordi fors\u00f8rger er alene om omsorgen av barnet, faller bort dersom fors\u00f8rgeren gifter seg p\u00e5 nytt, se folketrygd- loven \u00a7 12-1 jf \u00a7 12-4 og midlertidig lov 17 desember 1971 nr 119 om st\u00f8nad til skilte og separerte fors\u00f8rgere \u00a7 1 jf \u00a7 2 annet ledd. Det samme gjelder antakelig lov 24 oktober 1946 nr 2 om barnetrygd \u00a7 2 annet ledd.\n\n............\"\n\nEtter gjeldende praksis ser L\u00e5nekassen bort fra stemors/stefars formue (og inntekt) dersom s\u00f8keren er *borteboer* og det foreligger bekreftelse p\u00e5 at stemor/stefar ikke yter tilskudd til utdanningen. L\u00e5nekassen har funnet det rimelig \u00e5 se bort fra stemors/ stefars formue i et slikt tilfelle fordi s\u00f8keren har egen husholdning og tilskudd fra for- eldre i form av penger eller annet er synlig og m\u00e5lbart.\n\nN\u00e5r det gjelder *s\u00f8kere som bor i foreldrehjemmet* sammen med stemor/stefar, deles stemors/fars eller stefars/mors samlede inntekt og formue p\u00e5 to og st\u00f8tte tildeles etter det fremkomne bel\u00f8p. Formue/inntekt deles ikke dersom mors/fars formue/inntekt alene utelukker st\u00f8tte. Det m\u00e5 ogs\u00e5 i slike tilfelle foreligge bekreftelse p\u00e5 at stemor/ stefar ikke yter tilskudd. L\u00e5nekassen krever ingen dokumentasjon p\u00e5 familiens \u00f8ko- nomiske forhold. Det er tilstrekkelig med en erkl\u00e6ring fra stemor/stefar om at ved- kommende ikke yter \u00f8konomisk st\u00f8tte til s\u00f8keren.\n\nDet er ovenfor nevnt at n\u00e5r det gjelder s\u00f8ker som er borteboende, ses det bort fra stemors/stefars formue (og inntekt) n\u00e5r det foreligger bekreftelse p\u00e5 at ingen av disse yter tilskudd til s\u00f8kerens utdanning. Denne regel vil kunne gi en urimelig fordel til s\u00f8kere som bor sammen med stemor/stefar. Selv om det for hjemmeboende ogs\u00e5 be- kreftes at stemor/stefar ikke yter tilskudd til utdanningen, vil tilskuddet gjerne komme indirekte ved at stemor/far eller stefar/mor i fellesskap dekker utgifter til kost og losji for hele familien. Det er hevdet at et s\u00e5 klart skille mellom ektefellenes \u00f8konomi som regelen forutsetter, sjelden eller aldri vil forekomme, og at delingsregelen dermed ikke vil v\u00e6re et uttrykk for behandling etter familiens faktiske \u00f8konomiske situasjon.\n\nI tr\u00e5d med ovennevnte har L\u00e5nekassen i utkast til forskrifter for 1998-99 foresl\u00e5tt at en bare skal kunne se bort fra inntekten til steforeldre n\u00e5r s\u00f8keren bor borte fra hjemmet. Synspunktet er ytterligere underbygget med en argumentasjon om at slike familie- sammensetninger blir stadig mer vanlige i samfunnet. F\u00f8lgelig b\u00f8r s\u00f8kere fra slike familier behandles p\u00e5 lik linje med s\u00f8kere fra mer tradisjonelle kjernefamilier. Det er argumentert med at selv om steforeldre og samboere formelt sett ikke har underholds- plikt for barnet, vil de ved \u00e5 leve som en familie normalt dele felles utgifter, herunder kost og losji for hele familien. Situasjonen har endret seg p\u00e5 dette omr\u00e5det fra midten av 1980-tallet. I dag vil det, etter L\u00e5nekassens oppfatning, v\u00e6re mindre naturlig \u00e5 ha s\u00e6rordninger for familiesituasjoner som avviker fra den tradisjonelle kjernefamilie.\n\nArbeidsgruppen er enig med den ordning som i dag praktiseres, og som er foresl\u00e5tt opprettholdt i forskriftene for 1998-99, n\u00e5r det gjelder borteboende s\u00f8kere. Det ses bort fra steforeldres formue (og inntekt) n\u00e5r det foreligger bekreftelse p\u00e5 at stemor/ stefar ikke yter tilskudd til utdanningen.\n\nN\u00e5r det gjelder s\u00f8kere som er hjemmeboende med mor/stefar eller far/stemor, er arbeidsgruppen under noen tvil enig i den ordning som i dag praktiseres, dvs at det som hovedregel foretas behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot stemors/stefars formue. N\u00e5r ikke annet er dokumentert, finner arbeidsgruppen det naturlig \u00e5 se p\u00e5 slike familiesammensetninger p\u00e5 samme m\u00e5te som de mer tradisjonelle kjernefamilier. F\u00f8lgen av dette er at det b\u00f8r foretas en behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot ste- foreldres formue.\n\nArbeidsgruppens tvil n\u00e5r det gjelder hjemmeboende s\u00f8kere knytter seg til at det er en relativ svak legislativ begrunnelse for nevnte hovedregel, ettersom steforeldre ikke har underholdsplikt i forhold til stebarn. Ogs\u00e5 Justisdepartementets standpunkt i oven- nevnte brev av 18 mars 1986 synes \u00e5 bygge p\u00e5 den forutsetning at det forekommer et faktisk underhold fra stemors/stefars side. Det vises til f\u00f8lgende som fremg\u00e5r av brevet:\n\n> \"Det forhold at stefars/stemors bidrag til underholdet i en familie f\u00e5r virkning for st\u00f8nader som gis av hensyn til barnet, er alts\u00e5 ikke uvanlig og m\u00e5 kunne aksepteres ogs\u00e5 ved behovspr\u00f8vd st\u00f8tte fra L\u00e5nekassen.\"\n\nHensynet til den formelle underholdsplikt, synes ogs\u00e5 \u00e5 spille en rolle i annen rettslig argumentasjon. Ved vurdering av st\u00f8nadstilbudet til skilte og separerte fors\u00f8rgere etter overf\u00f8ring av dette tilbudet til folketrygden, ble det vurdert om formell sivilstatus eller faktisk samlivsforhold skulle danne grunnlag for rettigheter som enslig fors\u00f8rger. Det vises til det som fremkommer om dette i Ot prp nr 4, Om lov om endringer i lov av 17 juni 1966 nr 12 om folketrygd m v, side 13, hvor det, blant flere hensyn, pekes p\u00e5 at en enslig fors\u00f8rger som lever i samliv med en person av motsatt kj\u00f8nn uten ekteskap, ikke har krav p\u00e5 underhold eller andre ytelser fra vedkommende verken for seg selv eller egne s\u00e6rkullsbarn.\n\nArbeidsgruppen finner at forholdet til underholdsplikten hensyntas ved det som i dag praktiseres som en unntaksordning. Det foretas ikke behovspr\u00f8ving av utdannings- st\u00f8tte mot steforeldres formue for hjemmeboende s\u00f8kere n\u00e5r det foreligger bekreftelse p\u00e5 at stemor/stefar ikke yter tilskudd til utdanningen. Det er riktignok s\u00e5 at i slike til- felle vil steforeldre indirekte yte tilskudd ved bidrag til det felles huhold som ogs\u00e5 kommer s\u00f8keren til gode. Selv om dette muligens vil v\u00e6re situasjonen i mange tilfelle, finner arbeidsgruppen det vanskelig \u00e5 legge til grunn en presumsjon om en slik praksis, og basere en hovedregel p\u00e5 dette. Arbeidsgruppen peker her p\u00e5 den svakere legislative begrunnelse for en slik regel, hvor steforeldre ikke har underholdsplikt overfor stebarn, i forhold til foreldre n\u00e5r det gjelder egne barn. Ordningen b\u00f8r etter arbeidsgruppens oppfatning derfor v\u00e6re at i de tilfeller steforeldre ikke yter tilskudd, m\u00e5 dette ha som konsekvens at det ikke foretas behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot steforeldres formue.\n\nSett i forhold til L\u00e5nekassens forslag i utkast til forskrifter for 1998-99 om at en bare skal kunne se bort fra steforeldres inntekt n\u00e5r s\u00f8keren bor borte fra hjemmet, vil oven- nevnte standpunkt etter arbeidsgruppens oppfatning m\u00e5tte medf\u00f8re at i de tilfeller det dokumenteres at steforeldre ikke bidrar til s\u00f8kers underhold, m\u00e5 det gj\u00f8res unntak med hjemmel i forskriftene kapittel II punkt 4.4, n\u00e5r det gjelder s\u00f8kere under aldersskillet. Det f\u00f8lger av denne forskriftsbestemmelse at L\u00e5nekassen kan se helt eller delvis bort fra inntekten/formuen til fors\u00f8rgerne n\u00e5r det er dokumentert at s\u00f8keren av s\u00e6rlig tyngende sosiale grunner ikke kan f\u00e5 tilskudd fra dem, og det ellers er rimelig. Det vil v\u00e6re siste alternativ her, vilk\u00e5ret om rimelighet, som her vil v\u00e6re det aktuelle grunn- lag for unntak. En ordning hvor det dokumenteres at stemor eller stefar ikke bidrar til s\u00f8kers underhold og hvor det likevel hensyntas forannevntes formue ved beh\u00f8vs- pr\u00f8vingen av utdanningsst\u00f8tten, vil etter arbeidsgruppens oppfatning ha en tvilsom lov- messig forankring. Det vises atter til Justisdepartementets brev av 18 mars 1986, hvor det reises sp\u00f8rsm\u00e5l om dav\u00e6rende regel i forskriftene burde mykes opp, uten at Justis- departemenetet fant grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 det. Dav\u00e6rende regel i forskriftene kapittel II punkt 4.1.3, som ble fastsatt i forskriftene for 1985-86, var noenlunde like- lydende med det som n\u00e5 er foresl\u00e5tt, mens tilsvarende bestemmelse f\u00f8r dette, og i alle fall for utdannings\u00e5ret 1984-85, \u00e5pnet adgang for L\u00e5nekassen til \u00e5 se bort fra \" *\u00f8konomien til stemor/ stefar/pleieforeldre/fosterforeldre n\u00e5r det er lagt fram opp- lysningar som gjer dette rimeleg.*\" Det er i L\u00e5nekassens brev av 23 desember 1985 til Kultur- og vitenskaps- departementet gitt uttrykk for at endringen i forskriftene fra 1984-85 til 1985-86 skyldtes \u00f8nsket om en mer \"firkantet\" og mindre skj\u00f8nnspreget forskrift p\u00e5 omr\u00e5det. Det m\u00e5 antas at dette ogs\u00e5 er grunnen til L\u00e5nekassens endrings- forslag i utkast til forskrifter for 1998-99.\n\nArbeidsgruppen har ovenfor gitt uttrykk for at det er en relativ svak legislativ be- grunnelse for den hovedregel som g\u00e5r ut p\u00e5 at det kan foretas behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot stemors/stefars formue n\u00e5r det gjelder hjemmeboende s\u00f8kere med mor/stefar eller far/stemor. Selv om arbeidsgruppen er av den oppfatning at det er lovmessig grunnlag for en slik ordning, b\u00f8r den tvil som hefter ved hjemmelssp\u00f8rs- m\u00e5let f\u00e5 sin l\u00f8sning ved at det ad lovgivningsmessig vei tas standpunkt til dette sp\u00f8rs- m\u00e5l, og generelt til sp\u00f8rsm\u00e5let om behovspr\u00f8ving mot steforeldres formue, da dette ikke er nevnt i gjeldende utdanningsst\u00f8ttelov.\n\n#### 8.6.2 *S\u00f8kere over aldersskillet*\n\nEktefelles og samboers formue\n\nAv forskriftene kapittel III punkt 4.4, jf over, fremg\u00e5r det at av gift s\u00f8kers formue (dvs s\u00f8kers og ektefelles formue) over kr 299 000, g\u00e5r 1 % til fradrag, dvs 10 % n\u00e5r under- visnings\u00e5ret varer i ti m\u00e5neder. Det fremg\u00e5r videre av bestemmelsens annet ledd at L\u00e5nekassen likevel kan se bort fra formue som s\u00f8kers ektefelle har i s\u00e6reie. Det som her er bestemt for ektefeller, gjelder ogs\u00e5 for samboere med fellesbarn, med unntak av bestemmelsen om s\u00e6reie. Samboere kan ikke opprette s\u00e6reie, og utdanningsst\u00f8tten blir derfor behovspr\u00f8vd etter samboeres samlede formue, uten unntak.\n\nArbeidsgruppen antar at begrunnelsen for ordningen med behovspr\u00f8ving av utdann- ingsst\u00f8tten mot ektefelles og samboers formue dels er tuftet p\u00e5 en familiepolitisk oppfatning om \u00e5 se familien som en felles enhet. Ett uttrykk for dette er den lignings- messig behandling ektefeller undergis. Som hovedregel samlignes de b\u00e5de i forhold til inntekt og formue, jf skatteloven \u00a7 16. Dette gjelder ogs\u00e5 i noen utstrekning for sam- boere, jf samme lov \u00a7 16 tolvte ledd, n\u00e5r samboere har felles barn.\n\nOppfatningen om \u00e5 se familien som en felles enhet, synes ogs\u00e5 i visse relasjoner \u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende i gjeldsordningsloven, selv om hovedregelen ogs\u00e5 her er at ekte- feller og samboende ses hver for seg. For n\u00e6rmere omtale av dette vises til Hans Petter Graver, Gjeldsordningsloven, 1993, 2 utgave, side 63-64.\n\nN\u00e5r det gjelder ektefeller, antas det at behovspr\u00f8vingen ogs\u00e5 har sin begrunnelse i ektefellers gjensidige underholdsplikt som f\u00f8lger av ekteskapsloven \u00a7 38, som ogs\u00e5 kan ses som utrykk for det syn at familien betraktes som en enhet. Det fremg\u00e5r her at ektefeller har sammen ansvar for de utgifter og det arbeidet som kreves for det felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostring av barna og hver ektefelles s\u00e6rlige behov. Ektefellene bidrar ved tilskudd av penger, ved virksomhet i hjemmet eller p\u00e5 annen m\u00e5te. Av bestemmelsens annet ledd fremg\u00e5r at en ektefelle i rimelig utstrekning kan kreve penger av den andre ektefellen til \u00e5 dekke utgifter som nevnt foran. For samboere i denne sammenheng, m\u00e5 behovspr\u00f8vingen antas \u00e5 hvile p\u00e5 en presumsjon om faktisk gjensidig fors\u00f8rgelse.\n\nEndelig m\u00e5 begrunnelsen for behovspr\u00f8ving antas ogs\u00e5 \u00e5 ha sin bakgrunn i et dokumentasjonshensyn ved den fellesbehandling som, som hovedregel foretas i skatte- messig sammenheng. Dersom ektefellene er samlignet, er det av ligningsattesten ikke mulig \u00e5 skille ut hvem av ektefellene de ulike formuesgjenstander tilh\u00f8rer.\n\nDet kan reises sp\u00f8rsm\u00e5l om den legislative begrunnelse for \u00e5 opprettholde ordningen med behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot ektefellers/samboeres formue.\n\nFor det f\u00f8rste er nevnte underholdsplikt etter ekteskapsloven begrenset og subsidi\u00e6r. Den er begrenset til de utgifter som er nevnt i bestemmelsens f\u00f8rste ledd, dvs utgifter til det felles hushold, til dekning av andre felles behov, til oppfostringen av barna og til den annen ektefelles s\u00e6rlige behov. Selv om dette er vage st\u00f8rrelser, inneholder ut- giftstypene en begrensning i den gjensidige underholdsplikten. Det vesentlige i denne sammenheng er imidlertid at den gjensidige underholdsplikten er subsidi\u00e6r. En ekte- felle har ikke noe krav p\u00e5 underhold f\u00f8r vedkommende selv har s\u00f8kt \u00e5 oppfylle sin plikt. Lovens system er at en ektefelle f\u00f8rst og fremst skal bruke egne midler til eget underhold. Dette henger sammen med det som i utgangspunktet er den rettslige regulering av formuesforholdet mellom ektefeller, og som leder over til det som etter arbeidsgruppens syn er det viktigste argument mot dagens ordning.\n\nOrdningen med \u00e5 behovspr\u00f8ve utdanningsst\u00f8tten mot ektefellens formue kan ses \u00e5 st\u00e5 i motsetning til det som er lovgivningens ordning n\u00e5r det gjelder formuesforholdet mellom ektefeller under ekteskapet, som er et resultat av en historisk utvikling hvor ikke minst likestillingshensyn har st\u00e5tt sentralt. Ved felleseie, som er ekteskaps-\n\nlovens hovedregel n\u00e5r det gjelder formuesforholdet mellom ektefeller, r\u00e5der hver av ektefellene over egne eiendeler, med visse begrensninger. Dette har den viktige konsekvens at overfor kreditorene hefter hver av ektefellene med den part som tilh\u00f8rer vedkommendes r\u00e5dighetsdel. Enkelt kan det uttrykkes slik at hver av ektefellene skal betraktes som selvstendige og uavhengige personer i \u00f8konomisk forstand.\n\nDersom det ikke skulle v\u00e6re adgang til \u00e5 behovspr\u00f8ve utdanningsst\u00f8tten mot ekte- fellens formue, kan det innvendes at en slik ordning kan legge opp til tilpasninger ved at formue overf\u00f8res til s\u00f8kers ektefelle for \u00e5 unng\u00e5 at denne medtas i behovspr\u00f8vingen mot egen formue, slik at den ligningsmessige formuesfordeling ikke gir uttrykk for den reelle formuesordning. Dette kan selvsagt v\u00e6re en realitet, men kan etter arbeids- gruppens oppfatning ikke v\u00e6re av avgj\u00f8rende betydning for valg av l\u00f8sning. Lovgiver har valgt \u00e5 etablere en formuesordning mellom ektefeller, enten det gjelder felleseie eller s\u00e6reie, hvor ektefellene ses som to selvstendige rettssubjekter i \u00f8konomisk sammenheng. N\u00e5r selve lovens grunnordning kan medf\u00f8re tilpasninger ved at den ene ektefelles formue, helt eller delvis, kan unndras kreditorforf\u00f8lgning ved at den, helt eller delvis, blir overf\u00f8rt den annen, kan arbeidsgruppen ikke se at tilpasningshensynet b\u00f8r f\u00e5 st\u00f8rre betydning i forhold til sp\u00f8rsm\u00e5let om utdanningsst\u00f8tten skal behovspr\u00f8ves i forhold til ektefelles formue, enn f eks, som nevnt, i forhold til ektefellers kreditorer. Heller ikke den omstendighet at det i dekningsloven finnes omst\u00f8telsesregler ved kon- kurs, finner arbeidsgruppen er avgj\u00f8rende.\n\nUtdanningsfinansieringsutvalget, jf NOU 1979:34, foreslo at behovspr\u00f8vingen mot ektefelles formues burde opprettholdes, i motsetning til behovspr\u00f8vingen mot ekte- felles inntekt. Utvalget anf\u00f8rte at det er en prinsipiell forskjell p\u00e5 inntekt og formue uten at det ble gitt noen n\u00e6rmere begrunnelse for dette synspunkt, jf utvalgets inn- stilling side 39.\n\nArbeidsgruppen har vanskelig for \u00e5 se hvilken prinsipiell forskjell det skulle v\u00e6re mellom inntekt og formue i denne sammenheng, som skulle tilsi at det, etter Utdann- ingsfinansieringsutvalgets oppfatning, ikke skulle behovspr\u00f8ves mot ektefelles inntekt, men mot ektefelles formue. Arbeidsgruppen finner heller at utvalgets argumentasjon for ikke \u00e5 behovspr\u00f8ve utdanningsst\u00f8tten mot ektefelles inntekt, vel s\u00e5 mye har relevans i forhold til formue som til inntekt (som arbeidsgruppen ikke tar standpunkt til). Det heter i utvalgsinnstillingen side 39:\n\n\" Det er en motsetning i \u00f8nsket om ektefellenes \u00f8konomiske uavhengighet og prinsippet om ektefellenes gjensidige fors\u00f8rgelsesplikt.\n\nUtvalget mener at prinsippet om at alle b\u00f8r kunne ta utdanning uten \u00e5 v\u00e6re avhengig av ekte- fellens inntekt m\u00e5 v\u00e6re utslagsgivende. Derfor b\u00f8r st\u00f8nad ikke behovspr\u00f8ves mot ektefelles inntekt. Behovspr\u00f8vingen vil i s\u00e6rlig grad ramme kvinnelige utdanningss\u00f8kere som kommer sent i gang med utdanningen p.g.a. omsorg for barn. Utvalgets forslag m\u00e5 derfor sees i sammenheng med \u00f8nsket om \u00e5 gi alle like muligheter til utdanning. Likevel mener utvalget at tillegg i st\u00f8nad p.g.a. fors\u00f8rgelse skal behovspr\u00f8ves mot ektefellens inntekt.\"\n\nP\u00e5 grunnlag av det som er den rettslige reguleringen av formuesforholdet mellom ektefeller, samt det som er gjengitt ovenfor av Utdanningsfinansieringsutvalgets innstilling som arbeidsgruppen mener har relevans ogs\u00e5 i dag, kan det stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved ordningen om \u00e5 opprettholde behovspr\u00f8vingen mot ektefelles formue. Dette gjelder i enda sterkere grad i forhold til samboere, hvor det ikke foreligge samme gjensidige underholdsplikt som mellom ektefeller, jf n\u00e6rmere om dette nedenfor.\n\nI avsnitt 10.2.2 er det gitt en oversikt over hvor mange st\u00f8ttemottakere som befinner seg i de ulike formuesintervallene over aldersskillet.\n\nN\u00e5r arbeidsgruppen likevel ikke finner \u00e5 ville foresl\u00e5 noen endring i forhold til dagens ordning, skyldes det hovedsaklig de problemer som vil oppst\u00e5 av dokumentasjons- messig art, som er nevt over. Hensyntatt en effektiv forvaltning i L\u00e5nekassen, p\u00e5 bak- grunn av den masseforvaltning som ut\u00f8ves, kan arbeidsgruppen ikke se at det vil v\u00e6re forsvarlig \u00e5 g\u00e5 inn for en ordning hvor utdanningsst\u00f8tten kun behovspr\u00f8ves mot egen formue-en ordning som det alts\u00e5 vil v\u00e6re knyttet store dokumentasjonsproblemer til.\n\nN\u00e6rmere om samboers formue\n\nSom nevnt skal i f\u00f8lge forskriftene kapittel III punkt 4.4 utdanningsst\u00f8tten til gifte s\u00f8kere behovspr\u00f8ves mot s\u00f8kerens og ektefellens samlede formue slik den frem- kommer ved skatteligningen for 1995. Det kan likevel ses bort fra formue som ektefelle har i s\u00e6reie. Samboere med felles barn skal behandles som gifte fra det semesteret de f\u00e5r barn, jf forskriftene kapittel I punkt 2.2.\n\nVed s\u00f8knadsbehandlingen legger L\u00e5nekassen til grunn den formuen som fremkommer i det aktuelle lignings\u00e5ret som er fastsatt i forskriften. Fordi ligningsmyndighetene ikke sidestiller gifte og samboende n\u00e5r det gjelder formue, men behandler samboere p\u00e5 linje med enslige, foretas det ingen samordning av samboeres formue ved ligningsfastsett- elsen. Ved \u00e5 legge formuen ved ligningsfastsettelsen til grunn, tas det ikke hensyn til samboerparets samlede formuesforhold slik ligningsmyndighetene gj\u00f8r n\u00e5r det gjelder gifte s\u00f8keres formue. Den ene samboerens eventuelle gjeld blir derfor ikke trukket fra i den andre samboerens formue.\n\nL\u00e5nekassen skal i f\u00f8lge forskriftene legge den formue som er fastsatt av lignings- myndigheten til grunn ved behandlingen. Til n\u00e5 har L\u00e5nekassen g\u00e5tt ut fra den formuen som fremkommer p\u00e5 ligningsattesten. Det er disse opplysninger L\u00e5nekassen f\u00e5r over- f\u00f8rt fra Skattedirektoratet. Som f\u00f8lge av den ligningsmessige behandling av samboere, som er redegjort for over, oppst\u00e5r det en forskjellsbehandling av gifte og samboende s\u00f8kere p\u00e5 dette punkt. Til n\u00e5 har L\u00e5nekassen ikke funnet \u00e5 kunne foreta en ny formues- fastsettelse som avviker fra ligningsmyndighetene.\n\nFor \u00e5 likestille gifte og samboere p\u00e5 dette punkt, vil arbeidsgruppen foresl\u00e5 en l\u00f8sning der det ved klage legges til grunn den spesifikasjon over inntekt og formue/gjeld som ligningsmyndighetene fra og med lignings\u00e5ret 1996 sender ut i forbindelse med skatte- oppgj\u00f8ret. L\u00e5nekassen f\u00e5r ikke overf\u00f8rt disse dataene fra Skattedirektoratet og har der- for ikke mulighet til \u00e5 vurdere dette ved f\u00f8rste gangs behandling av s\u00f8knaden. S\u00f8keren f\u00e5r tilsendt en utregning som viser hvordan st\u00f8ttebel\u00f8pet er utregnet. Det fremkommer her hvilken formue som er lagt til grunn ved behandlingen. Ved en eventuell klage over reduksjon p\u00e5 grunn av formue, m\u00e5 en kopi av ligningsmyndig- hetenes spesifikasjon legges til grunn ved en ny behandling.\n\nN\u00e5r det gjelder unntaksbestemmelsen i forskriftene kapittel III punkt 4.4, om at L\u00e5ne- kassen kan se bort fra den formue som ektefelle har i s\u00e6reie, m\u00e5 dette forholdet dokumenteres ved kopi av tinglyst ektepakt. Samboere kan ikke opprette s\u00e6reie. Ut- danningsst\u00f8tten blir derfor behovspr\u00f8vd etter begge samboeres formue. I behandlingen av slike saker er det hevdet at fordi samboere i utgangspunktet har adskilt formue, b\u00f8r unntaksregelen n\u00e5r det gjelder s\u00e6reie komme til anvendelse for alle samboere. L\u00e5ne- kassen har avvist dette ut fra at det ville inneb\u00e6re at all behovspr\u00f8ving mot samboers formue ville falle bort. Vurderingen har v\u00e6rt at utdanningsst\u00f8tteloven \u00a7 3 ikke \u00e5pner for en slik praksis.\n\nArbeidsgruppen er enig med L\u00e5nekassens standpunkt i forhold til forannevnte problemstilling, uten \u00e5 ta standpunkt til L\u00e5nekassens begrunnelse, da utdanningsst\u00f8tte- loven kun gir anvisning p\u00e5 en *adgang*, og ikke plikt til \u00e5 behovspr\u00f8ve utdannings- st\u00f8tten mot samboers inntekt og formue, jf lovens formulering *\"som regel\"* i \u00a7 3 f\u00f8rste ledd. N\u00e5r arbeidsgruppen er enig i L\u00e5nekassens standpunkt, beror det p\u00e5 at det ikke er saklig grunn til \u00e5 skille mellom formue som er en ektefelles s\u00e6reie eller felleseie, da formuen i sistnevnte tilfelle vil tilh\u00f8re ektefellens r\u00e5dighetsdel, jf arbeidsgruppens dr\u00f8ftelse nedenfor om ektefelles s\u00e6reie. Opprettholdes ordningen med \u00e5 behovspr\u00f8ve utdanningsst\u00f8tten mot ektefellens formue, vil det s\u00e5ledes ikke v\u00e6re saklig grunn til \u00e5 ikke gj\u00f8re det samme i forhold til samboers formue.\n\nEktefelles s\u00e6reie\n\nSom det fremg\u00e5r av forskriftene kapittel III punkt 4.4 annet ledd, jf avsnitt 8.2, kan L\u00e5nekassen se bort fra formue som s\u00f8kers ektefelle har i s\u00e6reie. I forbindelse med ut- kast til forskrifter for utdannings\u00e5ret 1997-98, foreslo L\u00e5nekassen \u00e5 fjerne muligheten for \u00e5 unnta formue som s\u00f8kers ektefelle har i s\u00e6reie, ved behovspr\u00f8vingen. Forslaget ble begrunnet med s\u00e6reiets antatte reduserte betydning etter den nye ekteskapsloven av 1991, dets behandling i skattemessig sammenheng og likhetsbetraktninger i forhold til samboere som ikke har rettslig adgang til \u00e5 avtale s\u00e6reie ved ektepakt og dermed ikke kommer inn under nevnte unntaksregel om s\u00e6reie.\n\nArbeidsgruppen er enig med L\u00e5nekassen i at det vanskelig kan ses \u00e5 v\u00e6re saklig grunn til \u00e5 opprettholde den unntaksregel som er gjengitt over n\u00e5r det gjelder s\u00e6reie.\n\nArbeidsgruppen begrunner sitt standpunkt med at ut fra det som er formuesforholdet mellom ektefeller, kan det vanskelig ses noen saklig legislativ begrunnelse for \u00e5 be- holde unntaksregelen. S\u00e6reie er en hel eller delvis rettslig regulering av formuesfor- holdet mellom ektefeller, som har sv\u00e6rt liten betydning under ekteskapet. Dets be- tydning fremkommer f\u00f8rst ved oppl\u00f8sning av ekteskapet ved d\u00f8d eller samlivsbrudd. B\u00e5de ved felleseie, som er ekteskapslovens hovedordning, og ved s\u00e6reie r\u00e5der hver av ektefellene over egne eiendeler, og overfor kreditorene hefter hver med sin andel, enten det tilh\u00f8rer den enes r\u00e5dighetsdel under felleseiet eller den enes s\u00e6reie. Dessuten er det slik at n\u00e5r det gjelder den gjensidige underholdsplikt som f\u00f8lger av ekteskaps- loven \u00a7 38, og som m\u00e5 antas \u00e5 v\u00e6re en del av lovens begrunnelse for at det kan foretas behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot ektefellens formue, fremg\u00e5r det av bestemm- elsens annet ledd at plikten kan oppfylles ved bidrag i form av blant annet penger. Det er i denne sammenheng ikke gjort unntak for s\u00e6reiemidler.\n\nDersom ordningen med \u00e5 behovspr\u00f8ve utdanningsst\u00f8tten mot ektefellens formue opp- rettholdes, foresl\u00e5r arbeidsgruppen at nevnte unntaksregel i forskriftene kapittel III punkt 4.4 annet ledd, om at det kan ses bort fra formue som s\u00f8kers ektefelle har som s\u00e6reie, fjernes.\n\nBarns formue\n\nI tilknytning til en enkeltsak er det stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved formelle og praktiske sider ved behovspr\u00f8ving mot formue n\u00e5r denne helt eller delvis best\u00e5r i formue som tilh\u00f8rer s\u00f8kerens barn. Utgangspunktet var en sak hvor L\u00e5nekassen hadde behovspr\u00f8vd ut- danningsst\u00f8tten blant annet mot formue som barna hadde.\n\nVerken utdanningsst\u00f8tteloven, dens forarbeider eller forskrifter har bestemmelser om forholdet til barns formue.\n\nDet er tallene i skatteligningen som legges til grunn for behovspr\u00f8vingen av s\u00f8knad om utdanningsst\u00f8tte. I ligningsfastsettelsen blir barn som hovedregel samlignet med for- eldrene s\u00e5 lenge det blir gitt barnetrygd for barna, jf skatteloven \u00a7 16 syvende ledd, dvs til fylte 16 \u00e5r, jf barnetrygdloven \u00a7 1. Formue som foreldrene har overf\u00f8rt til barna, skal tillegges foreldrenes formue til barnet fyller 20 \u00e5r, s\u00e5 lenge barnet er ugift, jf lovens \u00a7 16 \u00e5ttende ledd. Det fremg\u00e5r s\u00e5ledes normalt ikke av ligningen om en person er tillagt formue som tilh\u00f8rer barna.\n\nDersom et barn blir lignet for seg selv, antas at barnets formue ikke fremg\u00e5r av s\u00f8kerens ligning.\n\nI en arbeidsinstruks, vedtatt for utdannings\u00e5ret 1995-96, til forskriftene kapittel III punkt 4.4 heter det f\u00f8lgende:\n\n> \"Dersom deler av den formuen som fremkommer p\u00e5 ligningsattesten tilh\u00f8rer s\u00f8kerens barn og det er dokumentert at denne disponeres av Overformynderiet, kan det ses bort fra denne ved formuesfastsettelsen.\"\n\nDen sak som er nevnt innledningsvis ble bragt inn for Sivilombudsmannen. I brev av 21 august 1997 til L\u00e5nekassen har Sivilombudsmannen uttalt blant annet f\u00f8lgende om forholdet til barns formue ved behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten:\n\n\"Slik jeg forst\u00e5r det siterte (dvs arbeidsinstruksen-arbeidsgruppens merknad), mener L\u00e5ne- kassen at ligningsattesten som hovedregel skal legges til grunn, der alts\u00e5 barnas formue i praksis vil v\u00e6re lagt til. L\u00e5nekassen gj\u00f8r unntak fra dette der overformynderiet disponerer barnas formue.\n\nJeg har forst\u00e5else for at det er praktisk \u00e5 ta utgangspunkt i ligningsattesten, n\u00e5r en s\u00f8knad om st\u00f8tte skal vurderes. Likevel kan det sp\u00f8rres om det er \u00e5 g\u00e5 for langt i forhold til ordlyden i loven og forskriften, dersom det legges vekt p\u00e5 den delen av formuen som reelt tilh\u00f8rer barna. Det vil i alle fall v\u00e6re n\u00e6rliggende \u00e5 anta dette dersom det kan dokumenteres at barnas formue ikke er overf\u00f8rt fra foreldrene. L\u00e5nekassen har til n\u00e5 ikke vist til noen rettskilder som st\u00f8tter den tolkning som er lagt til grunn, ut over henvisningen til arbeidsinstruksen. Arbeidsinstruksen sa imidlertid ingen ting om forholdet f\u00f8r 1995-96. Uansett er rettskildeverdien av en intern arbeidsinstruks, som ikke blir kunngjort eller p\u00e5 annen m\u00e5te gjort kjent for l\u00e5nes\u00f8kerne, sv\u00e6rt begrenset.\n\nL\u00e5nekassen har i brevet hit 20. november 1996 vist til at \"forskriftene og n\u00e6rmere regler til disse for 1994-95 inneholdt ingen bestemmelser om at det kunne ses bort fra formue som tilh\u00f8rte barna.\" Dette er riktig nok, men s\u00e5 lenge det ikke f\u00f8lger av regelverket *at* det kan tas hensyn til barns formue, trenger man ikke en unntaksbestemmelse *for* \u00e5 se bort fra barns formue. Det vil dessuten v\u00e6re tvilsomt om et unntak i en intern arbeidsinstruks er tilstrekkelig hjemmel til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra noe som L\u00e5nekassen synes \u00e5 mene f\u00f8lger av forskriften.\n\nMed andre ord stiller jeg sp\u00f8rsm\u00e5l ved om utdanningsst\u00f8tteloven og forskriften gir tilstrekkelig hjemmel til \u00e5 legge vekt p\u00e5 den delen av formuen som tilh\u00f8rer barna og om regelforst\u00e5elsen L\u00e5nekassen har lagt til grunn, er i samsvar med loven og forskriften.\"\n\nN\u00e5r det gjelder den rettslige situasjonen p\u00e5 dette omr\u00e5det, er arbeidsgruppen, i tr\u00e5d med det Sivilombudsmannen har gitt uttrykk for, av den oppfatning at det noks\u00e5 utvil- somt m\u00e5 v\u00e6re slik at det ikke er adgang til \u00e5 behovspr\u00f8ve utdanningsst\u00f8tten mot s\u00f8kerens barns formue, uavhengig av om denne formuen er overf\u00f8rt barnet fra for- eldrene eller andre. Dersom det skulle ha v\u00e6rt mulig, m\u00e5tte det, ut fra det alminnelige legalitetsprinsipp, ha kommet klart til uttrykk i utdanningsst\u00f8tteloven.\n\nAv denne lov \u00a7 3 f\u00f8rste ledd annet punktum fremg\u00e5r at ved tildeling av st\u00f8tte skal det som regel tas hensyn til *s\u00f8kers* og eventuell *ektefelles* eller *samboers* inntekt og for- mue. Ut fra forannevnte legalitetsprinsipp, kan det her vanskelig tenkes analogi- slutninger til at bestemmelsen ogs\u00e5 skal omfatte s\u00f8kerens barns formue.\n\nArbeidsgruppen kan vanskelig se at dette utgangspunkt st\u00e5r i motstrid til det som er kommet til uttrykk i foransiterte arbeidsinstruks til forskriftene kapittel III punkt 4.4. Slik denne forst\u00e5s uttrykker den forutsetningsvis den samme rettslige oppfatning av dette sp\u00f8rsm\u00e5l som arbeidsgruppen har gitt uttrykk for. Under henvisning til det som fremkommer i avsnitt 4.3, om regelverkets utforming, oppfatter arbeidsgruppen L\u00e5ne- kassens forutsetningsvise oppfatning av den rettslige situasjonen p\u00e5 omr\u00e5det slik at dersom det er tilfredsstillende dokumentert at deler av den formuen som fremkommer p\u00e5 ligningsattesten tilh\u00f8rer s\u00f8kerens barn, *skal* det ses bort fra denne delen ved for- muesfastsettelsen. Det skal under denne forutsetning alts\u00e5 ikke foretas en hensikts- messighetsvurdering om det skal ses bort fra denne delen av formuesfastsettelsen.\n\nEtter dette oppfatter arbeidsgruppen nevnte arbeidsinstruks som kun en bestemmelse om hvilke krav som skal stilles til dokumentasjonen av om deler av den formue som fremkommer p\u00e5 s\u00f8kerens ligningsattest, tilh\u00f8rer s\u00f8kerens barn. Arbeidsgruppen har ikke merknader til det dokumentasjonskrav som her oppstilles.\n\n#### 8.7 Diverse sp\u00f8rsm\u00e5lsstillinger vedr\u00f8rende formuesbegrepet/formuestyper\n\n#### 8.7.1 Innledning\n\nDe problemomr\u00e5der som arbeidsgruppen behandler i dette avsnittet vil v\u00e6re aktuelle i forhold til behovspr\u00f8ving av egen og eventuelt andres formue, da det her omtales generelle problemstillinger i forhold til hvilket formuesbegrep som skal nyttes, og i forhold til ulike formuestyper.\n\n#### 8.7.2 Ligningsattestens formuesansettelse og dagens formue. Verdiansettelse ved omdisponering av formuen.\n\n*Ligningsattestens formuesansettelse og dagens formue*\n\nI praksis f\u00e5r L\u00e5nekassen overf\u00f8rt fra Skattedirektoratet alle relevant ligningsopp- lysninger. Disse blir lagt til grunn i forbindelse med edb-behandlingen av s\u00f8knadene.\n\nEtter forskriftene kapittel II punkt 4, for s\u00f8kere under alderskillet, og kapittel III punkt 4, for s\u00f8kere over aldersskillet, foretas behovspr\u00f8vingen av utdanningsst\u00f8tten mot for- mue for utdannings\u00e5ret 1997-98 p\u00e5 grunnlag av nettoformuen ved skatteligningen for 1995, dvs den formuesansettelse som fremkommer av ligningsattesten for to \u00e5r tidligere enn det aktuelle utdannings\u00e5r. Dette er de siste ligningsopplysninger som det er praktisk mulig \u00e5 kople med s\u00f8knadsbehandlingen.\n\nI de n\u00e6rmere regler til kapittel III punkt 4.3 het det frem til studie\u00e5ret 1996-97:\n\n\"Dersom det kan dokumenteres at hele eller deler av formuen har endret verdi, kan det etter n\u00e6rmere vurdering fastsettes redusert formue.\"\n\nDenne mulighet ble av L\u00e5nekassen tatt bort fra og med studie\u00e5ret 1996-97.\n\nDen tilsvarende regel for s\u00f8kere under aldersskillet, i kapittel II punkt 4, er kommet til uttrykk i forskriftene, og ikke som n\u00e6rmere regel eller arbeidsinstruks. Det heter i for- skriftene punkt 4.1.1:\n\n> \"Blir det dokumentert at brutto inntekt/formue til fors\u00f8rgjarane i skole\u00e5ret er l\u00e5gare enn i inntekts\u00e5ret 1995, kan det takast omsyn til dette. Det blir ikkje teke omsyn til ein vanskeleg \u00f8konomisk situasjon p\u00e5 grunn av auka utgifter.\"\n\nArbeidsgruppen forst\u00e5r bestemmelsen slik at den gir s\u00f8ker en rettighet, under forut- setning av tilfredsstillende dokumentasjon, jf avsnitt 4.3 om regelverkets utforming.\n\nI motsetning til den samme regel for s\u00f8kere over aldersskillet som ble fjernet fra og med studie\u00e5ret 1996-97, er regelen for s\u00f8kere under aldersskillet fremdeles gjeldende. Arbeidsgruppen antar det har sammenheng med at regelen i praksis kun har relevans ved inntektsendringer, og at den derfor ikke er blitt endret.\n\nBorttakelsen av nevnte arbeidsinstruks for s\u00f8kere over aldersskillet har f\u00f8rt til klage- saker hvor reduksjon i st\u00f8ttetildelingen er p\u00e5klaget under henvisning til at formuen ikke lenger er reell eller er mindre enn det som fremg\u00e5r av ligningsattesten for 1995 n\u00e5r det gjelder utdannings\u00e5ret 1996-97. Ved klagebehandlingen er det stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om utdanningsst\u00f8tteloven gir adgang til ikke \u00e5 ta hensyn til formuesbortfall eller - reduksjon i tiden etter 1995. Klagenemndas flertall har vurdert det slik at loven ikke er til hinder for \u00e5 etablere en slik rutine. Mindretallet har i noen saker hevdet at dette er i strid med loven; det f\u00f8lger av loven at L\u00e5nekassen m\u00e5 legge til grunn den faktiske verdi av formuen p\u00e5 tidspunktet for s\u00f8knaden.\n\nArbeidsgruppen tar ikke standpunkt til om dagens ordning er i strid med utdannings- st\u00f8tteloven, men er av den oppfatning at sp\u00f8rsm\u00e5let er tvilsomt. Det m\u00e5 i alle fall v\u00e6re slik at det er lovens intensjon at L\u00e5nekassen m\u00e5 legge til grunn den faktiske verdi av formuen p\u00e5 tidspunktet for s\u00f8knaden eller, p\u00e5 grunn av L\u00e5nekassens s\u00f8knads- behandling, p\u00e5 et tidspunkt n\u00e6rmest mulig s\u00f8knadstidspunktet. Arbeidsgruppen kan ikke se at dette er dagens ordning.\n\nArbeidsgruppen vil derfor foresl\u00e5 en ordning som bygger p\u00e5 dagens system, hvor det for s\u00f8knadsbehandlingen i utgangspunktet legges til grunn en formuesansettelse som fremkommer av ligningsattesten for to \u00e5r tilbake i tid. Det b\u00f8r imidlertid gis adgang til \u00e5 ta hensyn til at hele eller deler av formuen har endret verdi. Det foresl\u00e5s derfor en forskriftsbestemmelse g\u00e5ende ut p\u00e5 at dersom det ved siste mulige ligningsattest kan dokumenteres at hele eller deler av formuen har endret verdi, fastsettes en redusert formue. I slike tilfeller vil det da m\u00e5tte foretas ny beregning av utdanningsst\u00f8tten, alts\u00e5 basert p\u00e5 den nye formuesansettelsen.\n\nSom eksempel skal nevnes at ved den ordning arbeidsgruppen her har foresl\u00e5tt, ville det ha v\u00e6rt formuesansettelsen for 1996 som skulle legges til grunn for beregningen av utdanningsst\u00f8tten for studie\u00e5ret 1997-98.\n\nDet vil likevel v\u00e6re slik at det i enkelte tilfeller forekommer formuesbortfall eller for- muesreduksjon i tiden mellom 31 desember og s\u00f8knads\u00e5ret. Arbeidsgruppen antar at det her dreier seg om f\u00e5 tilfeller. Dette vil imidlertid v\u00e6re alvorlig for dem det gjelder. Problemet med \u00e5 ta hensyn til slike situasjoner vil v\u00e6re av dokumentasjonsmessig art. En s\u00f8kers formuessituasjon vil kunne v\u00e6re sammensatt, med ulike formuestyper. Det kan vanskelig tenkes annen tilfredsstillende dokumentasjon enn ligningsattesten som viser helheten i s\u00f8kers formuessituasjon. Arbeidsgruppens *flertall*, medlemmene Sk\u00f8ien, Dahl og Fjeld, vil likevel foresl\u00e5 at det vurderes en forskriftsbestemmelse g\u00e5- ende ut p\u00e5 at i s\u00e6rlige tilfeller kan det ved s\u00f8knadsbehandlingen tas hensyn til at hele eller deler av formuen har endret verdi i tiden etter 31 desember foreg\u00e5ende \u00e5r, dersom dette er \u00e5penbart p\u00e5 grunnlag av den fremlagte dokumentasjon. Situasjonen vil etter flertallets oppfatning v\u00e6re at en slik unntaksregel vil komme til anvendelse bare i helt ekstraordin\u00e6re tilfeller ut fra de samme forhold mindretallet har anf\u00f8rt for ikke \u00e5 kunne g\u00e5 inn for en slik regel, og det vises til det mindretallet har anf\u00f8rt om dette.\n\n*Mindretallet*, medlemmene Moseng og Tyldum, er av den oppfatning at i stor grad oppveies ulempene ved at L\u00e5nekassen tar utgangspunkt i ligningen for to \u00e5r tilbake dersom man ved reduksjon av formuen tar utgangspunkt i ligningsattesten for fore- g\u00e5ende \u00e5r. Men dersom formuen reduseres i perioden fra 31 desember foreg\u00e5ende \u00e5r til studie\u00e5rets begynnelse, vil L\u00e5nekassen vanskelig kunne innhente tilfredsstillende dokumentasjon for reduksjonen. Det vil v\u00e6re komplisert \u00e5 innhente opplysninger om de ulike formuesgjenstander og bestemme verdien av disse. En s\u00f8kers formues- situasjon kan v\u00e6re sammensatt og ikke minst vil muligheten til \u00e5 vurdere en \u00f8kning i andre deler av formuen v\u00e6re begrenset. L\u00e5nekassen har ikke selv den kompetanse ligningsmyndighetene har til \u00e5 sikre en forsvarlig saksbehandling i slike saker.\n\n*Verdiansettelse ved omdisponering av formue*\n\nEn del klagesaker har dreiet seg om at formuen har endret ligningsmessig verdi i for- hold til ligningen to \u00e5r tilbake. Et typisk tilfelle er at likvid formue er benyttet til kj\u00f8p av bolig hvor ligningstaksten er lavere enn det bel\u00f8p som fremkommer p\u00e5 lignings- attesten.\n\nFrem til regelverket for utdannings\u00e5ret 1996-97 het det f\u00f8lgende i n\u00e6rmere regler til forskriftene:\n\n> \"Det kan ikke tas hensyn til ren omdisponering av formuen fastsatt ved likningen for ...\"\n\nBestemmelsen ble tatt bort som un\u00f8dvendig i sammenheng med at mulighten for \u00e5 ta hensyn til redusert formue ble tatt bort, jf omtalen innledningsvis i dette avsnitt.\n\nTross regelendringen innkommer det til L\u00e5nekassen en del klager hvor klagerne an- f\u00f8rer at likningsfastsettelsen er endret. Klagenemnda har uten unntak ikke funnet \u00e5 kunne gi klagerne medhold i disse sakene.\n\nDet skal her nevnes et eksempel p\u00e5 klage som ble behandlet i klagenemnda 26 nov- ember 1997. Klager hadde s\u00f8kt om maksimal st\u00f8tte for undervisnings\u00e5ret 1997-98. I f\u00f8lge ligningen for 1995 stod klager oppf\u00f8rt med en nettoformue p\u00e5 kr 366 000. I sam- svar med forskriftene kapittel III punkt 4.3 ble st\u00f8ttebel\u00f8pet redusert med kr 4 200 pr m\u00e5ned. Klageren p\u00e5klaget tildelingsvedtaket p\u00e5 grunnlag av den reduksjon som var foretatt av st\u00f8ttebel\u00f8pet. Klagers begrunnelse var at hun hadde solgt sin bolig p\u00e5 slutten av \u00e5ret 1995 og kj\u00f8pt ny bolig i 1996. Som f\u00f8lge av dette hadde hun stor netto- formue for 1995, men denne ville bli vesentlig redusert for 1996. Hun viste ellers til at hun ville m\u00e5tte avbryte sin utdanning dersom det ikke ble tildelt normalt l\u00e5n og stipend fra L\u00e5nekassen. Klagenemnda fant at reduksjonen av utdanningsst\u00f8tten var redusert i samsvar med forskriftene og ut fra formuesansettelse i ligningen for 1995. Nemnda fant enstemmig at klager ikke kunne f\u00e5 medhold.\n\nN\u00e5r det gjelder den problemstilling som er tatt opp i dette avsnitt, viser arbeidsgruppen til dr\u00f8ftelsen i foreg\u00e5ende avsnitt og de forslag som der er fremmet. Dette vil ogs\u00e5 v\u00e6re relevant i tilfeller som er behandlet her og som gjelder omdisponering av for- muen, slik at den ligningsmessige formuesansettelse er annerledes enn den som frem- kommer av ligningsattesten for 1995.\n\n#### 8.7.3 Formue i form av personskadeerstatning\n\n*Erstatning for tap av fremtidig erverv og fremtidige utgifter*\n\nI tilknytning til en klagesak er det reist sp\u00f8rsm\u00e5l om L\u00e5nekassens behovspr\u00f8ving mot formue n\u00e5r denne best\u00e5r i en utbetaling av personskadeerstatning. Utgangspunktet var en s\u00f8ker som ble utsatt for en trafikkulykke. P\u00e5 grunn av de skader han ble p\u00e5f\u00f8rt ble han tilkjent erstatning p\u00e5 til sammen kr 420 000.\n\nL\u00e5nekassen avslo s\u00f8knaden om st\u00f8tte under henvisning til at utdanningsst\u00f8tten er be- hovspr\u00f8vd mot s\u00f8kers formue, jf forskriftene kapittel III punkt 4.3. S\u00f8keren hadde p\u00e5 s\u00f8knadstidspunktet en nettoformue p\u00e5 kr 687 000.\n\nAvslaget ble klaget til L\u00e5nekassens klagenemnd. I klagen ble det anf\u00f8rt at formuen var oppst\u00e5tt som f\u00f8lge av en erstatningsutbetaling og det ble redegjort for erstatningsut- betalingens spesielle karakter i forhold til annen formue.\n\nL\u00e5nekassens klagenemnd opprettholdt vedtaket om avslag. I nemndas vedtak heter det blant annet :\n\n> \"Klagenemnda vil ogs\u00e5 peke p\u00e5 at det jf. L\u00e5nekassens forskrifter kapittel III, punkt 4.3 ikke kan gj\u00f8res unntak fra denne regelen, selv om klagerens formue skyldes utbetaling av en er- statning i forbindelse med en trafikkulykke...\"\n\nKlageren bragte deretter saken inn for Sivilombudsmannen, og viste til den redegj\u00f8r- else som var gjort i klagen til L\u00e5nekassens klagenemnd n\u00e5r det gjaldt erstatningsut- betalingens spesielle karakter i forhold til annen formue. Det ble vist til at erstatningen var gitt i medhold av skadeserstatningsloven \u00a7 3-2a jf \u00a7\u00a7 3-1 og 3-2, da klageren p\u00e5 ulykkestidspunktet var under 16 \u00e5r, og som gjelder erstatning til dekning av lidt tap, tap i fremtidig erverv, fremtidige utgifter og menerstatning. Det ble vist til at av- kastning og forbruk av kapitalen etter annuitetsprinsippet skulle gi skadelidte den \u00e5rlige inntekt han ville ha hatt dersom skaden ikke hadde inntruffet. Dersom en skade- lidt blir henvist til \u00e5 forbruke kapitalen ut over det erstatningsbel\u00f8pet tilsier, vil han f\u00e5 redusert sine fremtidige inntektsmuligheter.\n\nI et svar til dette fra L\u00e5nekassen ble det opplyst at det ikke ble foretatt noen ytterligere vurdering av formuens art da man ikke s\u00e5 at man hadde noen hjemmel i regelverket selv om denne besto av en erstatningsutbetaling etter ulykke. L\u00e5nekassen gjorde ellers gjeldende at det ved vurderingen av erstatningssp\u00f8rsm\u00e5let ville v\u00e6re anledning til \u00e5 ta hensyn til de konsekvenser erstatningsbel\u00f8pet ville f\u00e5 ved at fremtidig studiest\u00f8tte ble redusert.\n\nI et svar til dette opplyste klageren at det ved erstatningsutm\u00e5lingen i hans sak ikke var tatt hensyn til at han ikke ville f\u00e5 innvilget studiel\u00e5n/stipend, da en ikke var klar over muligheten for at det ville skje.\n\nKirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte i sakens anledning blant annet at det ville skape urimelige avgrensningsproblemer dersom man hadde ulike regler for ulike formuesgjenstander uten at dette n\u00f8dvendigvis ga et mer rettferdig resultat. De- partementet viste dessuten til det samme som ble p\u00e5pekt av L\u00e5nekassen om at det ved vurderingen av erstatningssp\u00f8rsm\u00e5let ville v\u00e6re anledning til \u00e5 ta hensyn til de konse- kvenser erstatningsbel\u00f8pet ville f\u00e5 for fremtidig reduksjon av studiest\u00f8tte.\n\nI sin avsluttende vurdering i brev av 23 januar 1997 til L\u00e5nekassen har Sivilombuds- mannen uttalt blant annet f\u00f8lgende:\n\n\"Med utgangspunkt i at utdanningsfinansieringsordningen m\u00e5 anses som en type masse- forvaltning er det i St.meld. nr.12 (1983-84) p\u00e5 s. 6 fremholdt av departementet som et viktig poeng at man har fors\u00f8kt \u00e5 finne frem til et st\u00f8ttesystem som er enklere \u00e5 forst\u00e5 og enklere \u00e5 arbeide med. Videre fremg\u00e5r det p\u00e5 s. 37-38 i samme stortingsmelding at departement ikke har \u00f8nsket ulike regler for ulike typer formuesgjenstander ut fra tanken om at like regler skaper urimelige avgrensningsregler og definisjonsproblemer, uten at dette f\u00f8rer til mer rettferdige resultater. Erstatningsutbetalinger er imidlertidig ikke nevnt s\u00e6rskilt her.\n\nSom det vil fremg\u00e5 av den ovenst\u00e5ende gjennomgang av regelverket, er et sentralt form\u00e5l med utdanningsst\u00f8tteordningen \u00e5 bidra til \u00e5 fjerne ulikhet og fremme likestilling slik at utdanning kan skje uavhengig av s\u00f8kerens sosiale situasjon. Ettersom dette er en offentlig st\u00f8tteordning med et sosialt tilsnitt, er det lagt opp til en behovspr\u00f8ving av en helt s\u00e6rlig karakter idet den best\u00e5r av en erstatningsutbetaling etter en ulykke. Erstatningen er gitt i medhold av skades- erstatningsloven \u00a7 3-2a, jf. \u00a7\u00a7 3-1 og 3-2 som gjelder erstatning til dekning av lidt tap, tap i fremtidig erverv, utgifter skadelidte antas \u00e5 bli p\u00e5f\u00f8rt i fremtiden samt menerstatning. L\u00e5ne- kassen har ikke klarlagt hvor stor del av klagerens formue som skal g\u00e5 til de ulike postene. I denne sammenheng vil jeg s\u00e6rlig vise til den delen av erstatningsutbetalingen som skal dekke tap i fremtidig erverv og mulige fremtidige utgifter p\u00e5 grunn av skaden. Hele forutsetningen for utbetalingen av erstatningen til dekning av tap i fremtidig erverv er at avkastning og forbruk av denne delen av erstatningsbel\u00f8pet i henhold til annuitetsprinsippet skal gi skadelidte den \u00e5rlige inntekt han ville hatt dersom skaden ikke hadde inntruffet. Dersom en skadelidt blir henvist til \u00e5 forbruke kapitalen utover det erstatningsberegningen har forutsatt, vil han f\u00e5 *redusert* sine fremtidige inntektsmuligheter. I motsetning til annen formue som det kan v\u00e6re rimelig at s\u00f8keren m\u00e5 t\u00e6re p\u00e5 i stedet for \u00e5 oppta utdanningsl\u00e5n, er det her tale om et bel\u00f8p som klageren er tilkjent nettopp for \u00e5 sette ham i stand til \u00e5 ha de samme inntektsmuligheter som han ville ha hatt dersom han ikke var blitt skadet. Ved \u00e5 m\u00e5tte bruke av denne erstatningen til utdannings- finansiering, som det ikke er blitt tatt hensyn til ved erstatningsberegningen, vil han s\u00e5ledes komme d\u00e5rligere ut enn om han ikke var blitt skadet. En del av erstatningsbel\u00f8pet er for \u00f8vrig ment \u00e5 skulle dekke mulige fremtidige utgifter p\u00e5 grunn av skaden. \u00c5 legge vekt p\u00e5 formue av en slik s\u00e6rlig karakter synes p\u00e5 denne bakgrunn \u00e5 v\u00e6re i d\u00e5rlig samsvar med utdannings- finansieringsordningens form\u00e5l, og det kan derfor sp\u00f8rres om ikke bestemmelsen i for- skriftenes kapittel III pkt. 4.3 i lys av form\u00e5lsbetraktninger og reelle hensyn for \u00f8vrig m\u00e5 for- tolkes innskrenkende i et tilfelle som dette.\"\n\nUnder henvisning til ombudsmannsloven \u00a7 10 annet ledd konkluderte Sivilombuds- mannen med at det knyttet seg begrunnet tvil til forhold av betydning i saken. Han ba L\u00e5nekassens klagenemnd vurdere saken p\u00e5 nytt i lys av de rettslige vurderinger som han hadde gjort rede for.\n\nEtter dette er praksis endret i samsvar med Sivilombudsmannens vurdering. P\u00e5 grunn- lag av Sivilombudsmannens s\u00e6rlige henvisning til de deler av erstatningsutbetalingen som skal dekke tap i fremtidig erverv og mulige fremtidige utgifter p\u00e5 grunn av skaden, foretas n\u00e5 ikke behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot disse deler av erstatningsut- betalingen.\n\nArbeidsgruppen er enig i Sivilombudsmannens rettslige vurderinger, og er enig med L\u00e5nekassen i at det ikke foretas behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot formuen i form av en erstatning som er ment \u00e5 dekke tap i fremtidig erverv og mulige fremtidige utgifter p\u00e5 grunn av skaden. Arbeidsgruppen finner ikke grunn til \u00e5 kommentere dette ytterligere.\n\n#### Lidt tap\n\nAv skadeserstatningsloven \u00a7 3-1 f\u00f8rste ledd fremg\u00e5r blant annet at erstatning for skade p\u00e5 person skal dekke *\"lidt tap\".* Dette omfatter for det f\u00f8rste utgifter, og dessuten lidt tap i inntekt p\u00e5 grunn av personskaden. Inntektstapet omfatter f\u00f8rst og fremst tap i arbeidsinntekt.\n\nArbeidsgruppen reiser det som et spr\u00f8sm\u00e5l om lidt tap som refererer seg til tapt arbeidsinntekt, i forhold til behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot formue, m\u00e5 vurderes p\u00e5 samme m\u00e5 som den del av erstatningen som refererer seg til tap i fremtidig inntekt. Forutsetningen for ogs\u00e5 den del av erstatningen som gjelder lidt tap er at av- kastning og forbruk skal gi skadelidte den \u00e5rlige inntekt han ville ha hatt dersom skaden ikke hadde inntruffet. Det vises til det som er bemerket i foreg\u00e5ende avsnitt om tap i den fremtidige inntekt. Det kan da dr\u00f8ftes om det er noen prinsipiell forskjell mellom disse delene av personskadeerstatningen. Det gj\u00f8res her kun et tidsmessig skille, hvor grensen mellom lidt og fremtidig tap er domstidspunktet. For \u00f8vrig er dette skillet begrunnet med at de de respektive tap skal utm\u00e5les hver for seg og p\u00e5 samme m\u00e5te komme til uttrykk i domsslutningen. Det n\u00e6rmere form\u00e5l med en slik ordning er at det skal kunne kontrolleres at alle tapsposter er vurdert, slik at erstatningsutm\u00e5l- ingen dekker tapet. Utm\u00e5lingen av disse tapspostene kan ogs\u00e5 ankes til h\u00f8yere domstol isolert. Dessuten har det betydning for skattesp\u00f8rsm\u00e5let. Erstatning for lidt tap blir skattlagt, i motsetning til hva som er tilfellet for tap i fremtidig erverv.\n\n*Menerstatning og erstatning for tort og smerte*\n\nEtter omleggingen av L\u00e5nekassens praksis foretas fortsatt behovspr\u00f8ving mot formuen for den del av en erstatningsutbetaling som gjelder menerstatning, og ogs\u00e5 for den del av en erstatningsutbetaling som gjelder erstatning for tort og smerte.\n\nVilk\u00e5rene for \u00e5 f\u00e5 tilkjent *menerstatning* fremg\u00e5r av skadeserstatningsloven \u00a7 3-2. Har den skadelidte f\u00e5tt varig og betydelig skade av medisinsk art, svares s\u00e6rskilt men- erstatning. Denne erstatning fastsettes under hensyn til menets medisinske art og st\u00f8rrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Bakgrunnen for denne erstatningen er en erkjennelse av at penger i en viss grad kan kompensere de savn en uf\u00f8rhet f\u00f8rer med seg. N\u00e5r fysisk utfoldelse er begrenset eller utelukket, kan man kj\u00f8pe andre positive opplevelser som en erstatning basert p\u00e5 det \u00f8konomiske tap ikke ville gjort mulig. Menerstatningen er ment \u00e5 gj\u00f8re det mulig i st\u00f8rre grad \u00e5 gi fritiden et innhold. Om begrunnelsen for menerstatningen hitsettes f\u00f8lgende fra Asbj\u00f8rn Kj\u00f8nstad: Yrkesskadetrygden, 1979, side 213, som ogs\u00e5 er relevant for menerstatningen etter skadeserstatningsloven:\n\n> \"Yrkesskadeerstatning er et sosialpolitisk tiltak som fremmer m\u00e5lsettinger som prioriteres h\u00f8yt i moderne sosialpolitikk. Det legges n\u00e5 stor vekt p\u00e5 at den enkelte skal f\u00e5 mulighet til selv- realisering. Sosialpolitikken skal ikke lenger bare ta sikte p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke den \u00f8konomiske leve- standard, men den skal ogs\u00e5 ta sikte p\u00e5 \u00e5 bedre individets totale livssituasjon. Det er ikke til- strekkelig med velferd i klassisk forstand, men det opereres med et utvidet velferdsbegrep, et utvidet levestandardbegrep og et generelt livsstandardbegrep.\"\n\nN\u00e5r det gjelder *erstatning for tort og smerte,* fremg\u00e5r det av skadeserstatningsloven\n\n\u00a7 3-5 at den som forsettlig eller grovt aktl\u00f8st har voldt skade p\u00e5 person eller tilf\u00f8rt krenking eller utvist slik mislig adferd som det fremg\u00e5r av n\u00e6rmere angitte bestemm- elser i straffeloven, kan, uansett om det ytes blant annet menerstatning etter loven\n\n\u00a7 3-2, p\u00e5legges \u00e5 betale den forn\u00e6rmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-\u00f8konomisk art. Det er videre i bestemmelsen gitt anvisning p\u00e5 n\u00e6rmere utm\u00e5lingsmomenter i forhold til bestemte forbrytelser mot sedeligheten i straffeloven kapittel 19.\n\nOppreisningens funksjon er sammensatt. Den har et klart p\u00f8nalt anstr\u00f8k. I tillegg til \u00e5 virke som straff skal den samtidig gi skadelidte oppreisning for det hun/han har v\u00e6rt utsatt for. Den har s\u00e5ledes en ideell funksjon ved at den uttrykker samfunnets mis- billigelse av handlingen, og har sin parallell ved oppreisning etter straffeprosessloven \u00a7\u00a7 445 flg, hvor en delbegrunnelse ogs\u00e5 er at en urett som er beg\u00e5tt, ogs\u00e5 skal rettes opp. Det er ogs\u00e5 antatt at oppreisning i noen tilfeller har en preventiv funksjon.\n\nArbeidsgruppen er av den oppfatning at ogs\u00e5 i forhold til de deler av en personskade- erstatning som gjelder menerstatning og oppreisning, har den argumentasjon gyldighet, som Sivilombudsmannen har gitt uttrykk for i det som er sitert ovenfor, og som s\u00e6rlig gjelder erstatning for tap i fremtidig inntekt og for fremtidige utgifter. Arbeidsgruppen legger avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 menerstatningens og oppreisningens kompensatoriske funk- sjon eller den gjenopprettelsesfunksjon disse erstatningene skal ha. De er basert p\u00e5 en presumsjon om at skadelidte kan leve et fullverdig liv som skadet sammenlignet med det liv hun/han kunne ha levet dersom skaden ikke hadde inntruffet. Ved \u00e5 behovs- pr\u00f8ve utdanningsst\u00f8tten mot disse former for formue, vil det kunne hevdes at skade- lidte vil komme d\u00e5rligere ut enn om hun/han ikke var blitt skadet. Dette er en forskjell i forhold til f eks ekspropriasjonserstatning som riktignok ogs\u00e5 er en kompensasjon for tap, men hvor erstatningsbel\u00f8pet fremst\u00e5r som en annen formuesgjenstand i forhold til den som er tapt ved ekspropriasjonsinngrepet. Her er det alts\u00e5 mer naturlig \u00e5 tale om en ombytting av formuesgjenstander.\n\nArbeidsgruppen vil p\u00e5 grunnlag av ovennevnte tilr\u00e5 at det ikke foretas behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot den type formue som en personskadeerstatning representerer, verken n\u00e5r det behovspr\u00f8ves mot egen, eventuelt ektefelles og samboers formue.\n\n#### 8.7.4 Andre erstatningsformer\n\nInnenfor den tidsramme arbeidsgruppen har hatt til disposisjon, har den ikke vurdert sp\u00f8rsm\u00e5let om behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot formue i form av andre erstatningsutbetalinger som f eks billighetserstatning, erstatning etter straffeprosess- loven for uberettiget straffeforf\u00f8lgelse og erstatning etter pasientskadeerstatnings- ordningen. Arbeidsgruppen antar imidlertid at slike erstatningsutbetalinger i utgangs- punktet m\u00e5 vurderes etter de samme prinsipper som det er gitt uttrykk for i forhold til personskadeerstatningen.\n\n#### 8.7.5 Formuesansettelse i forhold til beheftet formue\n\n#### Egen formue\n\nEr s\u00f8kerens formuesgjenstander beheftet f eks med panteheftelser for egen gjeld, vil dette ikke skape problemer, da behovspr\u00f8vingen av utdanningsst\u00f8tten mot s\u00f8kers formue skal foretas mot hennes/hans nettoformue.\n\nForholdet kan imidlertid v\u00e6re at en eller flere av s\u00f8kers formuesgjenstander er beheftet med pant som sikkerhet for andres gjeld. Dette vil ikke fremkomme p\u00e5 lignings- attesten da slik sikkerhetsstillelse ikke vil ha noen skattemessig konsekvens.\n\nI denne sammenheng kan det i prinsippet tenkes to forskjellige situasjoner.\n\nSituasjonen kan v\u00e6re den at s\u00f8ker har gitt samtykke til at en eller flere av hennes/hans formuesgjenstander kan beheftes med pant til sikkerhet for tredjemanns gjeld. N\u00e5r s\u00f8ker i et slik tilfelle velger \u00e5 anvende sin formue p\u00e5 denne m\u00e5ten, isteden for \u00e5 an- vende den til \u00e5 finansiere sin utdanning, ser arbeidsgruppen ikke at det b\u00f8r tas hensyn til slik verdireduksjon av formuen i den forstand at formuen helt eller delvis kan v\u00e6re \"oppbrukt\" som sikkerhet for f eks privat l\u00e5nefinansiering. Det finnes tilstrekkelig \u00e5 vise til det arbeidsgruppen har uttalt i avsnitt 8.4 om at det til grunn for studie- finansieringsordningen ligger et fordelingsperspektiv om at en skal t\u00e6re p\u00e5 egen for- mue for \u00e5 finansiere skolegang/studier, og at ordningen ikke tar sikte p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 real\u00f8konomisk likhet.\n\nSituasjonen kan ogs\u00e5 v\u00e6re den at s\u00f8ker overtar f eks en eiendom fra foreldre hvor sist- nevntes gjeld er pantesikret i den overdratte eiendommen. Her kan det argumenteres med at s\u00f8ker ikke har hatt innflytelse p\u00e5 heftelsen p\u00e5 formuesgjenstanden, og at det s\u00e5ledes er rimelig at dette hensyntas ved at det foretas en verdireduksjon av formuen ved behovspr\u00f8vingen mot s\u00f8kerens formue. Arbeidsgruppen kan ha en viss forst\u00e5else for dette, men finner at ovennevnte fordelingsargument vil ha vekt ogs\u00e5 i et tilfelle som dette. Dersom en slik ordning aksepteres, vil det imidlertid ha konsekvenser i forhold til \u00e5 oppn\u00e5 en effektiv saksbehandling i L\u00e5nekassen i forhold til det store antall vedtak som fattes, herunder vil det kunne oppst\u00e5 vanskelige dokumentasjonsproblemer i for- hold til \u00e5 estimere hvilken formuesverdi som skal legges til grunn for behovspr\u00f8vingen. Endelig vil det kunne argumenters med at n\u00e5r s\u00f8ker aksepterer \u00e5 motta en formues- gjenstand som er beheftet med f eks foreldres gjeld, vil det m\u00e5tte v\u00e6re s\u00f8kers ansvar \u00e5 vurdere den konsekvens dette vil kunne ha for \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8tte i L\u00e5nekassen. Det vil heller ikke v\u00e6re urimelig at det blir et forhold mellom s\u00f8ker og debitor, f eks s\u00f8kers foreldre, n\u00e5r det foretas en formuesoverf\u00f8ring som nevnt over, ved at det er debitor som kompenserer s\u00f8kers reduksjon i utdanningsst\u00f8tten som f\u00f8lge av behovspr\u00f8vingen mot s\u00f8kers \"hele\" formue.\n\nSelv om det i de sistnevnte tilfelle kan oppst\u00e5 situasjoner som oppleves urimelige, antar arbeidsgruppen at dette i en viss grad reduseres ved den liberale behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten som finner sted mot formue. Det siktes her til de fribel\u00f8p som er fastsatt i forskriftene, jf avsnitt 8.8 om formuesgrenser.\n\n#### Andres formue\n\nArbeidsgruppens merknader om formuesansettelse i forhold til andres beheftede for- mue, vil i hovedsak v\u00e6re de samme som er fremkommet ovenfor i forhold til behovs- pr\u00f8ving av utdanningst\u00f8tte mot egen beheftet formue. Det vises s\u00e5ledes til dette.\n\n#### 8.8 Formuesgrenser\n\n#### 8.8.1 *Innledning*\n\nSom det fremg\u00e5r av avsnitt 8. 2 om regelverket, er det i de aktuelle forskriftsbestemm- elser inntatt ulike grenser for st\u00f8rrelsen av den formue det skal tas hensyn til ved be- hovspr\u00f8vingen av utdanningsst\u00f8tten.\n\nI det tilleggsmandat som fremg\u00e5r av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets brev av 6 november 1997 er arbeidsgruppen bedt om \u00e5 vurdere \" *alternativer i form av ulik ansettelse av ulike formuestyper, eventuelt h\u00f8yere fribel\u00f8psgrenser eller andre endringer for \u00e5 forebygge urimeligheter.*\"\n\nDet fremg\u00e5r av arbeidsgruppens dr\u00f8ftinger i kapittel 8 at arbeidsgruppen ikke vil tilr\u00e5 at det etableres et system med flere formuesbegreper. Et slikt system vil kunne virke tilfeldig i forhold til den alminnelige rettsf\u00f8lelse og ha en uklar legislativ begrunnelse. Ogs\u00e5 rent praktisk vil L\u00e5nekassen ha store fordeler av \u00e5 ha ett formuesbegrep \u00e5 holde seg til.\n\nArbeidsgruppen er s\u00e5ledes bedt om \u00e5 vurdere hvilket innslagspunkt behovspr\u00f8vingen b\u00f8r ha. I denne sammenheng har departementet pekt p\u00e5 muligheten for \u00e5 heve fri- bel\u00f8psgrensene eller andre endringer for \u00e5 forebygge urimeligheter.\n\n#### 8.8.2 *Historisk utvikling*\n\nBehovspr\u00f8ving mot den enkeltes eller andres \u00f8konomi skjer mot inntekt eller formue. Det har v\u00e6rt betydelig st\u00f8rre interesse for sp\u00f8rsm\u00e5let om behovspr\u00f8ving mot inntekt enn mot formue i tidligere utredninger, jf f eks Magistadutvalget, NOU 1992:33. Deri- mot er dr\u00f8ftinger av innslagspunktet for behovspr\u00f8ving mot formue frav\u00e6rende. Dette er tatt for gitt og regulert i samsvar med prosenten for gjennomsnittlig inntektsvekst, slik denne er fastsl\u00e5tt i nasjonalbudsjettet.\n\nTabellen nedenfor viser utviklingen av formuesgrensene over aldersskille etter endringene i regelverket i 1985-86:\n\n| | | |\n| ------- | ------------------------ | ------------------------------- |\n| **\u00c5r** | **Enslig s\u00f8kers formue** | **S\u00f8kers og ektefelles formue** |\n| 1985-86 | kr 90 000 | kr 180 000 |\n| 1986-87 | kr 95 000 | kr 190 000 |\n| 1987-88 | kr 100 000 | kr 200 000 |\n| 1988-89 | kr 110 000 | kr 220 000 |\n| 1989-90 | kr 120 000 | kr 240 000 |\n| 1990-91 | kr 125 000 | kr 250 000 |\n| 1991-92 | kr 130 000 | kr 260 000 |\n| 1992-93 | kr 140 000 | kr 270 000 |\n| 1993-94 | kr 143 000 | kr 275 000 |\n| 1994-95 | kr 146 000 | kr 280 000 |\n| 1995-96 | kr 148 000 | kr 284 200 |\n| 1996-97 | kr 151 000 | kr 290 000 |\n| 1997-98 | kr 156 000 | kr 299 000 |\n\n#### 8.8.3 *Vurdering av grensen for behovspr\u00f8ving mot formue*\n\nEn omfattende vurdering av formuesgrenser forutsetter en samfunns\u00f8konomisk dr\u00f8fting med basis i oversikter over formuesfordelingen blant de utdanningss\u00f8kende. I tillegg vil den m\u00e5tte ta stilling til om dagens ordning fungerer i samsvar med m\u00e5l- settingen for utdanningsst\u00f8tten. Innenfor de tidsrammer som er lagt til grunn for arbeidsgruppens arbeid, har det ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re en mer omfattende dr\u00f8fting langs disse linjer. I regi av Norges forskningsr\u00e5d er Statistisk Sentralbyr\u00e5 i ferd med \u00e5 kartlegge status og utvikling i ungdomsgenerasjonenes materielle levek\u00e5r i perioden 1990-95. Fra dette arbeid foreligger bare rapport fra forprosjekt, SSB, Rapport 96/11. Selv om utviklingen synes \u00e5 g\u00e5 i retning av mer formue blant ung- dommen, er ikke bildet entydig. Det er f\u00e5 som har nettoformue over formuesgrensene i dagens regelverk. Innenfor rammene for arbeidet i arbeidsgruppen har denne heller ikke funnet det form\u00e5lstjenlig \u00e5 be L\u00e5nekassen om \u00e5 lage st\u00f8rre statistiske oversikter over sammenhengen mellom formuesfordelingen og andre sosio\u00f8konomiske variabler.\n\nGrensen for behovspr\u00f8ving kan imidlertid vurderes p\u00e5 annet grunnlag, og arbeids- gruppen har lagt vekt p\u00e5 tre forhold:\n\n - nye ligningsmessige verdifastsettelser tilsier en omvurdering av formuesgrensene\n - st\u00f8rre innslag av eldre utdanningss\u00f8kende vil \u00f8ke omfanget av behovspr\u00f8vingen\n - det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvor presist behovspr\u00f8ving mot formue er som sosialpolitisk virkemiddel\n\n#### Nye ligningsmessige verdifastsettelser\n\nBehovspr\u00f8vingen mot formue m\u00e5 ses i sammenheng med endringer i andre fordelings- politisk virkemidler, og s\u00e6rlig i forhold til det viktigste, skattepolitikken. Det synes \u00e5 v\u00e6re politisk enighet om et nytt takstsystem for boliger, som vil kunne \u00f8ke lignings- verdien vesentlig. Det har i tillegg v\u00e6rt reist sp\u00f8rsm\u00e5l om annen ligningsmessig verdi- fastsettelse for aksjer, aksjefond og andre verdipapirer.\n\nDersom disse endringen blir vedtatt, vil det kunne f\u00e5 betydelige konsekvenser for grupper av dem som mottar st\u00f8tte i L\u00e5nekassen. Det vil da bli n\u00f8dvendig \u00e5 ta stilling til om det er meningen at disse skal t\u00e6re p\u00e5 sin formue for \u00e5 kunne ta utdanning. I motsatt fall m\u00e5 formuesgrensen heves betydelig.\n\n#### Eldre utdanningss\u00f8kende\n\nI diskusjonen om sp\u00f8rsm\u00e5let om \"livslang l\u00e6ring\" og Buer-utvalgets utredning, er L\u00e5nekassen tiltenkt en sentral funksjon ved tildeling av utdanningsst\u00f8tte. Rammene for finansiering av denne utdanningsreformen er fortsatt uklar, men tanken er at ordningen, p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, skal integreres i L\u00e5nekassens regelverk. Eldre utdannings- s\u00f8kende har st\u00f8rre formuer enn de unge og vil naturlig nok langt oftere f\u00e5 redusert st\u00f8tten p\u00e5 grunn av dette. Dersom formuesgrensene ikke heves, vil muligheten for etterutdanning for disse lett bli fiktiv, og i all fall vanskeliggjort. Det vil ogs\u00e5 i denne sammenheng v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 ta stilling til i hvilken grad L\u00e5nekassen skal v\u00e6re en del av den generelle fordelingspolitikk i landet.\n\n#### Presisjonsniv\u00e5et\n\nI arbeidsgruppens dr\u00f8fting av sp\u00f8rsm\u00e5let om behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot formue, er det foresl\u00e5tt at en som hovedordning skal opprettholde ett formuesbegrep. Bare unntaksvis skal formue unntas for behovspr\u00f8ving. Dr\u00f8ftingen i dette kapittel viser likevel at det kan v\u00e6re grunn til \u00e5 sette et sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved presisjonen n\u00e5r det gjelder behovspr\u00f8vingen som sosialt og fordelingspolitisk virkemiddel. Det er lite trolig at alle konsekvensene ved ordningen er gjennomtenkt, og det kan forekomme utilsiktede virkninger. At det kan settes sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved presisjonen ved dette virke- middel, er i seg selv et argument for at det m\u00e5 forvaltes \"med lempe\" og at grensene b\u00f8r settes h\u00f8yt. Hadde behovspr\u00f8vingen sl\u00e5tt til fra f\u00f8rste krone, ville mulige util- siktede virkninger, sl\u00e5tt desto sterkere til. Ved h\u00f8ye formuesgrenser blir dette problem- et mindre. P\u00e5 denne bakgrunn er arbeidsgruppen av den oppfatning at formuesgrensen b\u00f8r settes h\u00f8yt.\n\nN\u00e5r det gjelder kostnadene ved heving av formuesgrensene, vises til kapittel 10, jf punkt 10.2.\n\n### KAP 9 \"Diverre er det ikkje slik at babyen kan reglane i l\u00e5nekassa, ...\".\n\nSom begrunnelse for sitt interpellasjonssp\u00f8rsm\u00e5l, jf avsnitt 1.2, anf\u00f8rte dav\u00e6rende stortingsrepresentant Jon Lilletun blant annet f\u00f8lgende:\n\n\"Statens l\u00e5nekasse for utdanning er den viktigaste institusjonen for studiefinansiering i landet v\u00e5rt. I ei tid kor alle ungdomar tek vidareg\u00e5ande utdanning og om lag halvparten tek h\u00f8gare utdanning, vil dei fleste ungdomar f\u00e5 eit kundetilh\u00f8ve til L\u00e5nekassa. L\u00e5nekassa er i denne samanhengen ein av v\u00e5re st\u00f8rste bankar.\n\nS\u00e6rs mange l\u00e5ntakarar opplever L\u00e5nekassa som fjern og byr\u00e5kratisk. Avgjersle i L\u00e5nekassa skjer utan dialog med l\u00e5ntakar, og l\u00e5ntakaren sin livssituasjon f\u00e5r liten eller ingen innverknad p\u00e5 avgjerda. Det synes som om maskinell handsaming av s\u00f8knadene er viktigast. Dette er inn- trykket eg sit att med etter mange brev og telefonar fr\u00e5 kundar i L\u00e5nekassa.\n\nDet er inga hjelp eller oppmuntring til uf\u00f8re n\u00e5r dei opplever at gjelda til L\u00e5nekassa stig for kvart brev dei f\u00e5r. Det er heller inga hjelp for studentar som vert sjuke om sommaren og ikkje m\u00f8ter til studiestart p\u00e5 grunn av sjukdomen, n\u00e5r dei opplever at gjelda stig. Det er heller ikkje noka hjelp for kvinner som f\u00f8der prematurt og ikkje har vore student i 6 m\u00e5nader, n\u00e5r dei ikkje f\u00e5r stipend. Diverre er det ikkje slik at babyen kan reglane i L\u00e5nekassa, difor endar nokre kvinner utan stipend. Ved \u00e5 leggje f\u00f8dselstermin og ikkje f\u00f8dselsdato til grunn for vurderinga kan ein unng\u00e5 problem her, slik studentorganisasjonane f\u00f8resl\u00e5r. Det er heller ikkje noka hjelp for studentar med kroniske sjukdomar, som migrene, eller ulike psykiske problem som spise- forstyrring eller eksamensangst, n\u00e5r dei ikkje f\u00e5r forst\u00e5ing for at dei er sjuke og ikkje kan fylgje vanleg studieprogresjon etter reglane i L\u00e5nekassa. Dette trass i dokumentasjon fr\u00e5 lege eller anna fagleg hald. Problemet er at reglene i L\u00e5nekassa gir lite h\u00f8ve til skj\u00f8nn, og at L\u00e5nekassa har ei s\u00e6rs streng fortolking av desse reglane.\"\n\nP\u00e5 grunnlag av den gjennomgang arbeidsgruppen har foretatt av L\u00e5nekassens regel- verk, er det visse forhold, n\u00e5r det gjelder det *regeltekniske*, som skal oppsummeres her.\n\nArbeidsgruppen har i kapittel 6 foresl\u00e5tt at det settes i gang et arbeid med sikte p\u00e5 at utdanningsst\u00f8tteforskriftene undergis en mer moderne regelverksteknikk og -utform- ing. I en slik gjenneomgang b\u00f8r inng\u00e5 en vurdering av om det i forskriftene skal vedtas en generell derogasjonsregel. Det vil v\u00e6re en regel som gir adgang for L\u00e5nekassen til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra regler av h\u00f8yere rang, dvs forskriftsbestemmelser, og det v\u00e6re seg unntak fra enten samtlige eller deler av disse. Det vil, slik arbeidsgruppen har gitt ut- trykk for, aldri kunne oppn\u00e5s et kriteriespesifikt regelverk som vil kunne fange opp alle mulig problemstillinger p\u00e5 dette forvaltningsomr\u00e5det som er preget av et sv\u00e6rt stort antall parter og vedtak, og det er allerede i dagens regelverk et ikke ubetydelig antall unntaksregler som er skj\u00f8nnsbaserte, jf nedenfor.\n\nI forhold til det regeltekniske har arbeidsgruppen i avsnitt 4.3 p\u00e5pekt det uheldige og betenkelige ved det manglende presisjonsniv\u00e5 i utformingen av forskriftsbestemm- elsene. Det er undertiden vanskelig \u00e5 se om en aktuell bestemmelse er en ubetinget rettighetsbestemmelse n\u00e5r bestemmelsens vilk\u00e5r er oppfylt eller om den gir anvisning p\u00e5 en skj\u00f8nnsmessig vurdering for L\u00e5nekassen, eller om den ogs\u00e5 skal oppfattes som en kompetanseregel.\n\nN\u00e5r det gjelder det *innholdsmessige* i L\u00e5nekassens regelverk vurdert i forhold til man- datet om en vurdering med sikte p\u00e5 \u00e5 lette h\u00f8vet til bruk av skj\u00f8nn, er arbeidsgruppens generelle oppfatning at der det gj\u00f8r seg gjeldende s\u00e6rlige behov for \u00e5 kunne gj\u00f8re unn- tak, er det stort sett hjemmel til \u00e5 gj\u00f8re dette. Dette er s\u00e6rlig tilfelle hvor det for s\u00f8kere oppst\u00e5r ekstraordin\u00e6re situasjoner som f eks skyldes sykdom eller sosiale forhold. P\u00e5 noen omr\u00e5der, som fremg\u00e5r av rapporten, er det foresl\u00e5tt \u00e5 utvide denne adgang til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra dagens regelverk.\n\nArbeidsgruppen har ogs\u00e5 registrert at det i dag ut\u00f8ves skj\u00f8nn i L\u00e5nekassen p\u00e5 visse omr\u00e5der, som kommer s\u00f8kerne til gode, samt at det i en viss utsterkning foretas tolkning av regelverket til gunst for s\u00f8kerne. I tr\u00e5d med det som er dr\u00f8ftet i avsnitt 5.3 er det ogs\u00e5 arbeidsgruppens oppfatning at en forvaltningsvirksomhet som L\u00e5nekassen i stor grad m\u00e5 kunne standardisere skj\u00f8nnstemaet gjennom de n\u00e6rmere regler til for- skriftene.\n\nMed ovennevnte utgangspunkt om at det stort sett er hjemmelsgrunnlag for \u00e5 ivareta en sosial profil i regelverket, blir det neste arbeidsgruppen skal p\u00e5peke at det som i noen tilfeller er hevdet \u00e5 v\u00e6re manglende anledning til \u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn, i st\u00f8rre utstrekning dreier seg om L\u00e5nekassens tolkning av bestemmelser, enn manglende skj\u00f8nnsadgang.\n\nHvor det er hevdet at det ikke foreligger hjemmel, antar arbeidsgruppen at L\u00e5nekassen i noen av disse tilfellene ville ha kunnet komme frem til et annet, og for s\u00f8keren gunstig, resultat, ved en tolkning av den aktuelle bestemmelse p\u00e5 bakgrunn av relevante rettskilder, jf avsnitt 5.4 om skj\u00f8nn og regeltolkning.\n\nEtter dette vil arbeidsgruppens konklusjon v\u00e6re at L\u00e5nekassen ogs\u00e5 i fremtiden vil m\u00e5tte legge til grunn et regelverk for h\u00e5ndtering av s\u00f8knadene, som i det alt vesentlige er kriteriespesifikt og forutsigbart. Hensynet til ressursbruk og fremdrift i saks- behandlingen vil m\u00e5tte tillegges betydelig vekt i utformingen av regelverket, jf denne p\u00e5pekning i arbeidsgruppens mandat. Mulighet for skj\u00f8nnsut\u00f8velse, i forhold til dagens regelverk og i forhold til arbeidsgruppens forslag, vil bare kunne omfatte et meget be- grenset antall s\u00f8kere.\n\nArbeidsgruppen har i kapittel 8 foretatt en noks\u00e5 bred gjennomgang av L\u00e5nekassens regelverk om behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot formue. I avsnitt 8.8, om for- muesgrenser, er det reist sp\u00f8rsm\u00e5l om presisjonen n\u00e5r det gjelder behovspr\u00f8vingen som sosialt og fordelingspolitisk virkemiddel. Arbeidsgruppen har antatt at det er lite trolig at alle konsekvensene ved ordningen er gjennomtenkt, og det kan forekomme utilsiktede virkninger.\n\nArbeidsgruppen har ved vurderingen flere steder p\u00e5pekt at det finnes en svak legislativ begrunnelse for deler av regelverket vedr\u00f8rende behovspr\u00f8ving mot formue.\n\nArbeidsgruppen vil derfor foresl\u00e5 at det isolert, eller i forbindelse med en st\u00f8rre revisjon av L\u00e5nekassens regelverk, foretas en generell gjennomgang av ordningen med behovspr\u00f8ving av utdanningsst\u00f8tten mot formue.\n\n### KAP 10 \u00d8konomiske og administrative konsekvenser\n\n#### 10.1 Innledning\n\nDet er stor usikkerhet ved en estimering av de \u00f8konomiske og administrative kostnader knyttet til en utvidelse av skj\u00f8nnet i L\u00e5nekassen, i samsvar med de forslag arbeids- gruppen har fremmet. I hovedsak har arbeidsgruppen foresl\u00e5tt:\n\n - st\u00f8rre ut\u00f8velse av de skj\u00f8nnsmuligheter som foreligger i dagens regelverk\n - at det igangsettes et arbeid for \u00e5 vurdere mulighetene for en generelle derogasjonsregel for L\u00e5nekassen\n - individuell skj\u00f8nnsut\u00f8velse p\u00e5 visse omr\u00e5der.\n\nI en oversikt over de \u00f8konomiske kostnader, er det naturlig \u00e5 skille mellom de finansielle kostnader som knytter seg til utdanningsst\u00f8tten og kostnadene p\u00e5 admini- strasjonsbudsjettet for L\u00e5nekassen.\n\n#### 10.2 Finansielle kostnader\n\n#### 10.2.1 *Generelt*\n\nDet ligger i sakens natur at antallet skj\u00f8nnssaker vil utgj\u00f8re en meget liten andel av det totale antallet saker i L\u00e5nekassen. De finansielle kostnadene vil derfor v\u00e6re begrenset. Det finnes flere m\u00e5ter \u00e5 beregne de finansielle kostnadene. Den ene kan v\u00e6re like hen- siktsmessig som den annen, og i en viss forstand vil det, uansett, v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 foreta en kvalifisert gjetning.\n\nDet er for den videre vurdering tatt utgangspunkt i at det for hver 100. behandlede kunde, vil v\u00e6re en skj\u00f8nnssak, dvs at 1 % av alle sakene blir skj\u00f8nnssaker.\n\nL\u00e5nekassen tildelte i 1996 st\u00f8tte til ca 231 000 st\u00f8ttemottakere og innvilget betalings- lettelse til ca 80 000 tilbakebetalere, til sammen 311 500 kunder. Hvis ca 1 % av disse skal kunne henvises til en skj\u00f8nnsmessig vurdering, utgj\u00f8r dette 2 310 saker om l\u00e5n og stipend og 805 saker om betalingslettelse.\n\nHvis det samtidig legges til grunn at skj\u00f8nnsvurderingen f\u00f8rer til at totalavslag endres til st\u00f8ttetildeling og innvilging av betalingslettelse, og samtidig antas at skj\u00f8nnet f\u00f8rer til at kundene innvilges *gjennomsnittlig* l\u00e5n og stipend og rentefritak for det angjeld- ende \u00e5r (1996), kan de finansielle kostnader estimeres slik som fremg\u00e5r av f\u00f8lgende tabell:\n\n| | Antall | Gjennomsnitt | Totalkostnad |\n| L\u00e5n | 2310 | kr 38 944 | kr 89 960 440 |\n| Stipend | 2310 | kr 17 088 | kr 39 437 280 |\n| Rentefritak | 805 | kr 4 086 | kr 3 289 230 |\n| Sum | 3115 | | kr 132 686 950 |\n\nEn presisering av de \u00f8konomiske kostnader vil m\u00e5tte ta hensyn til bl a annet at l\u00e5n utgj\u00f8r en mindre kostnad enn stipend, at rentest\u00f8tten ikke er trukket inn og at nominell rente er endret siden 1996. Med de forutsetninger som er lagt inn, gir tabellen likevel et sannsynlig oversiktsbilde over mulige kostnader. Det vil uansett knytte seg betydelig usikkerhet til disse anslagene, bl a er det ikke tatt hensyn til at en del av skj\u00f8nnssakene kan resultere i vedtak om avslag. Det vil kunne redusere kostnadene. P\u00e5 grunn av nevnte usikkerhet, har arbeidsgruppen derfor ikke funnet det form\u00e5lstjenlig \u00e5 dr\u00f8fte dette n\u00e6rmere.\n\n#### 10.2.2 *Kostnader ved heving av formuesgrenser*\n\nTabellen nedenfor viser hvor mange st\u00f8ttemottakere som befinner seg i de ulike formuesintervallene over aldersskillet:\n\n| 1 - 156 000 | 62 487 | 4 308 |\n| 156 000 - 200 000 | 1 306 | 328 |\n| 200 000 - 250 000 | 718 | 241 |\n| 250 000 - 300 000 | 353 | 179 |\n| 300 000 - 350 000 | 198 | 164 |\n| 350 000 - 400 000 | 120 | 94 |\n| 450 000 - 500 000 | 74 | 84 |\n| 500 000 - 550 000 | 29 | 47 |\n| 550 000 - 600 000 | 13 | 22 |\n| 600 000 - 700 000 | 2 | 29 |\n| 700 000 - 800 000 | 1 | 52 |\n| 800 000 - 900 000 | 3 | 24 |\n| 900 000 - 1 000 000 | 2 | 24 |\n| 1 000 000 - 1 200 000 | 1 | 2 |\n| 1 200 000 - | 1 | 1 |\n| **Totalt** | 199 143 | |\n\nI alt er det 2 821 enslige s\u00f8kere og 1 291 gifte s\u00f8kere som har formuer som er h\u00f8yere enn kr 156 000, og totalt 4 112 st\u00f8ttemottakere. Sett i lys av at det er ca 231 000 st\u00f8ttemottakere, kan dette ikke sies \u00e5 v\u00e6re et stort tall, ca 1,8 % av samtlige st\u00f8tte- mottakere. At det er f\u00e5 som er omfattet av ordningen, kan vurderes p\u00e5 to m\u00e5ter. P\u00e5 den ene side kan det argumenteres for at det er liten grunn til \u00e5 endre ordningen med be- hovspr\u00f8ving mot formue, fordi det er f\u00e5 som er omfattet av den. P\u00e5 den annen side kan det reises sp\u00f8rsm\u00e5l om behovet for ordningen, n\u00e5r det likevel er s\u00e5 f\u00e5 som er omfattet av den.\n\nArbeidsgruppens syn er her, som fremg\u00e5r av kapittel 8, at behovspr\u00f8ving av ut- danningsst\u00f8tten mot formue, b\u00f8r opprettholdes av fordelingspolitiske grunner, i alle fall i forhold til s\u00f8kers egen formue. Arbeidsgruppen har ogs\u00e5 i avsnitt 8.8 om for- muesgrenser inntatt det standpunkt at grensene b\u00f8r settes h\u00f8yt, da det kan stilles sp\u00f8rs- m\u00e5lstegn ved presisjonen av dette fordelingspolitiske virkemiddel, og p\u00e5 grunnlag av mulige utilsiktede virkninger.\n\nTabellen nedenfor viser kostnadene, ut fra dagens s\u00f8kertall, dersom formuesgrensen heves og eventuelt fjernes:\n\n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\n\n| | | |\n| ------------------------- | --------------- | --------------- |\n| **Formuesgrenser** | **\u00d8kt stipend** | **\u00d8kt l\u00e5n** |\n| Kr 200 000 / 400 000 | Ca 16,2 mill kr | Ca 3,2 mill kr |\n| Kr 300 000 / 600 000 | Ca 28,2 mill kr | Ca 11,5 mill kr |\n| Kr 400 000/ 800 000 | Ca 32,1 mill kr | Ca 17,3 mill kr |\n| Fjerne behovspr\u00f8ving helt | Ca 33,1 mill kr | Ca 17,4 mill kr |\n\n#### 10.3 Administrative kostnader\n\nVed beregning av kostnader ved endringer i L\u00e5nekassens regelverk, vil det ofte v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 estimere kostnader i form av utvikling, testing og programmering av edb- l\u00f8sninger, som kan v\u00e6re en betydelig utgiftspost. Ved et forslag om st\u00f8rre adgang til \u00e5 anvende skj\u00f8nn i L\u00e5nekassens saksbehandling er det lagt til grunn at slike kostnader ikke vil oppst\u00e5. Alle kostnader vil v\u00e6re personavhengige og knyttet opp mot vurder- inger i sammenheng med saksbehandlingen. Det inneb\u00e6rer samtidig at kostnadene vil v\u00e6re ekstra f\u00f8lsomme for anslagene. P\u00e5 samme m\u00e5te som det ikke vil v\u00e6re edb- kostnader, vil det ikke v\u00e6re noen kostnadsredusjon fra edb, dersom anslagene viser seg \u00e5 v\u00e6re lavere enn faktiske antall saker. Personalkostnadene \u00f8ker proposjonalt med antall saker.\n\nEn estimering av de administrative kostnadene kan ikke ta utgangspunkt i antallet kunder, men i antallet saker som blir behandlet i L\u00e5nekassen. L\u00e5nekassen behandlet ca 300 000 s\u00f8knader om tildeling av l\u00e5n og stipend og ca 180 000 s\u00f8knader om betalings- lettelse, til sammen ca 480 000 saker (1996). Hvis det samtidig legges til grunn at det for hver 100. sak befinner seg en skj\u00f8nnssak, vil dette utgj\u00f8re ca 3 000 s\u00f8knader om l\u00e5n og stipend og ca 1 800 s\u00f8knader om betalingslettelse, totalt 4 800 saker.\n\nL\u00e5nekassen er avhengig av stor grad av masseforvaltning. Om lag 50 % av sakene blir behandlet rent maskinelt. I totalbudsjetteringen i L\u00e5nekassen har det v\u00e6rt vanlig \u00e5 legge til grunn ca 2 000 saker pr \u00e5rsverk. Dette tallet gir m a o utrykk for ressurs- bruken for en \"gjennomssnittssak\" i L\u00e5nekassen.\n\nSkj\u00f8nnssakene vil kreve betydelig mer arbeid i form av korrespondanse, utredning osv. Det vil igjen v\u00e6re en vurdering hvor stor ressursbruk det vil v\u00e6re bak hver skj\u00f8nnssak.\n\nArbeidsgruppen antar at det ikke er urimelig \u00e5 legge til grunn at en skj\u00f8nnssak vil kreve 3-4 ganger st\u00f8rre ressursbruk enn en \"gjennomsnittssak\".\n\nMed utgangspunkt i gjennomsnittstallet p\u00e5 2 000 saker, skulle en saksmengde p\u00e5\n\n4 800 saker tilsvare ca 1,5 - 2 \u00e5rsverk. Hvis det legges til grunn at disse krever tre til fire ganger s\u00e5 stor ressursbruk som en \"gjennomsnittssak\", m\u00e5 anslaget \u00f8kes til 6-8 \u00e5rsverk.\n\n\u00c5rsverkskostnadene i L\u00e5nekassen best\u00e5r i hovedsak av f\u00f8lgende elementer:\n\n - l\u00f8nn\n - avgift til Statens Pensjonskasse\n - avgift til folketrygden\n - kontorhold\n - edb-utrustning.\n\nNormtallene for kostnadene ved et \u00e5rsverk tar utgangspunkt i gjennomsnittsl\u00f8nn i L\u00e5nekassen. Den er beregnet til totalt ca kr 420 000 for det f\u00f8rste \u00e5ret og ca\n\nkr 355 000 etter det f\u00f8rste \u00e5ret. P\u00e5 grunn av skj\u00f8nnssakenes karakter, vil det v\u00e6re rimelig \u00e5 sette denne kostnaden noe h\u00f8yere. I beregningene nedenfor er det derfor tatt utgangspunkt i en \u00e5rsverkskostnad p\u00e5 kr 450 000 det f\u00f8rste \u00e5ret.\n\nMed utgangspunkt i at ca 1 % av sakene skal kunne underkastes skj\u00f8nnsmessig vurdering, vil de administrative totalkostnadene som refererer seg til personal- kostnader, kunne ansl\u00e5s til mellom *2,7 - 3,6 mill kroner.* Dersom det ikke blir en, men to saker for hver 100. sak, som m\u00e5 underkastes en skj\u00f8nnsmessig vurdering, vil kostnadene m\u00e5tte fordobles til mellom *5,4 - 7,2 mill kroner*.\n\nUtvidet skj\u00f8nnsvurdering vil f\u00f8re til st\u00f8rre behov for koordinering og felles forst\u00e5else av regelverket. Dette vil normalt skje i form av m\u00f8ter og fagseminarer. Konsekvent og likeartet behandling av skj\u00f8nnssaker krever imidlertid f\u00f8rst og fremst et *prinsipparkiv*. S\u00e5 langt har L\u00e5nekassen basert seg p\u00e5 manuelle arkivsystemer. I sammenheng med en \u00f8kning i antallet skj\u00f8nnssaker, vil dette ikke lenger v\u00e6re tilstrekkelig. Det vil v\u00e6re be- hov for et elektronisk system for s\u00f8king i fri tekst og p\u00e5 kodeord. Kj\u00f8p, utvikling og testing av et slikt system er ansl\u00e5tt til \u00e5 ha en kostnad p\u00e5 ca *1,5 mill kroner*.\n\n#### 10.4 Organisatorisk forankring av skj\u00f8nnsut\u00f8velsen\n\nSt\u00f8rre skj\u00f8nnsut\u00f8velse vil medf\u00f8re st\u00f8rre utfordringer i forhold til likebehandling, dvs til en avklaring av grensene for skj\u00f8nnet. Hvor g\u00e5r grensene for hva som er saklig og usaklig forskjellsbehandling ?. Kravene til likebehandling vil bli skjerpet ved utvidet skj\u00f8nnsut\u00f8velse fordi denne likebehandlingen ikke vil v\u00e6re knyttet til spesifikke kriterier, men til en samlet vurdering av relevante forhold. For \u00e5 sikre denne like- behandling, vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re enda mer bevisst p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om den organisatorske forankring av skj\u00f8nnsut\u00f8velsen i L\u00e5nekassen, dvs hvem i organisa- sjonen skal foreta skj\u00f8nnsut\u00f8velsen og p\u00e5 hvilket niv\u00e5 skal denne forankres.\n\nSaksbehandlingen i L\u00e5nekassen er dels organisert i regionkontorer med et helhetlig ansvar for saksbehandlingen innen sine regioner, dels to inkassokontorer med et av- grenset ansvar innenfor sine spesielle omr\u00e5der. Kravene til god forvaltningsskikk og enhetlig saksbehandling er s\u00f8kt sikret gjennom n\u00e6rmere regler og instrukser. I ut- gangspunktet er regionsjefen den \u00f8verste faglige leder innenfor sitt omr\u00e5de. Det ligger ikke i arbeidsgruppens forslag \u00e5 endre dette. Ogs\u00e5 med et system med utvidet skj\u00f8nns- ut\u00f8velse vil regionkontoret og kontorsjefen m\u00e5tte h\u00e5ndtere det altoverveiende del av saksbehandlingen og regeltolkningen, og det vil v\u00e6re instrukser som sier noe om hvilke saker som skal sendes opp til et h\u00f8yere beslutningsniv\u00e5 i virksomheten. En utvidet skj\u00f8nnsut\u00f8velse vil ikke endre disse hovedelementene.\n\nFlere skj\u00f8nnssaker vil imidlertid reise sp\u00f8rsm\u00e5l om det b\u00f8r gj\u00f8res andre organisa- toriske tiltak. Det kan v\u00e6re en l\u00f8sning \u00e5 \u00f8ke antallet saker som blir sendt til skj\u00f8nns- messig vurdering i Fagavdelingen eller til direkt\u00f8ren. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at det er hen- siktsmessig \u00e5 vurdere andre organisatoriske l\u00f8sninger p\u00e5 h\u00e5ndteringen av det \u00f8kende antall skj\u00f8nnssaker. Svarene p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene vil imidlertid i stor grad v\u00e6re av- hengig av den oppf\u00f8lging som forslagene fra arbeidsgruppen vil f\u00e5. Det vil kunne tenkes alternative l\u00f8sninger avhengig av om det blir \u00e5pnet en generell derogasjons- adgang for L\u00e5nekassen eller om skj\u00f8nnsut\u00f8velsen blir begrenset til spesielle omr\u00e5der. I stor utstrekning vil det v\u00e6re L\u00e5nekassen selv som m\u00e5 finne ut av hvilke organisatorisk oppf\u00f8lging som er mest hensiktsmessig. Arbeidsgruppen har p\u00e5 denne bakgrunn ikke funnet det form\u00e5lstjenlig \u00e5 foresl\u00e5 spesielle organisatoriske tiltak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "836f4597-edbc-43f3-87af-e482e6e88118"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g189400-d250590-Reviews-President_Hotel-Athens_Attica.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00332-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:08:05Z", "text": "\"St\u00f8y fra biler hele natten.\"\n\n Anmeldt 22 september 2014 \n\nHyggelig betjening. Sengen var veldig myk. Teppe p\u00e5 gulvet som var ganske skitne. OK bad. Fikk rom i 3.etg og der var st\u00f8yen fra motorveien utenfor veldig h\u00f8y. M\u00e5tte bruke \u00f8repropper. Ikke bra. Neste gang velger vi et annet hotell.\n\n Anmeldt 10 september 2014 \n\nHar det man forventer av et hotell. Grei service. Nydelig utsikt over Athen i den \u00f8verste etasjen, samt en hyggelig cafe/spisested. Ganske lite basseng. Rommene er ok, ryddige og fine. Trekk for at det ikke er internett p\u00e5 rommene\n\n\"Grei pris,sv\u00e6rt d\u00e5rlig service.\"\n\nServicen var elendig,tv p\u00e5 rommet virket ikke under hele oppholdet, middagsretter kom ikke samtidig, og var heller ikke det som var bestilt,betjeningen mente man m\u00e5tte kj\u00f8pe noe for \u00e5 sitte i fellesarealene, etc, etc. Sv\u00e6rt lite seeviceminded.\n\n - Alternativer for reservasjon: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aaf17262-eb56-464e-8ea8-9db2abf24243"} +{"url": "https://millablogg.wordpress.com/tag/chicshop/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00152-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:33Z", "text": "![NEW IN\\! \u2728 Dette speilet med sort metallramme er v\u00e5r nye interior-crush\\! \ud83d\udc4c\u2714\ufe0f Vi fikk kun to, s\u00e5 her er det f\u00f8rste man til m\u00f8lla som gjelder\\! \\#millaboutiqueoslo \\#millastyle \\#allblack \\#interior \\#interi\u00f8r \\#conceptstore \\#akerbrygge \\#oslo](https://scontent.cdninstagram.com/hphotos-xaf1/t51.2885-15/s640x640/sh0.08/e35/11875555_878942788810115_1692387419_n.jpg \"NEW IN! \u2728 Dette speilet med sort metallramme er v\u00e5r nye interior-crush! \ud83d\udc4c\u2714\ufe0f Vi fikk kun to, s\u00e5 her er det f\u00f8rste man til m\u00f8lla som gjelder!\n\n#millaboutiqueoslo #millastyle #allblack #interior #interi\u00f8r #conceptstore #akerbrygge #oslo\") ![Yeay- it's Saturday, and the sun is shining\\!\\!\\! Stop by at Aker Brygge- we have got the summer groove\ud83c\udf34\u2600\ufe0f\ud83c\udf4d . \\#millaboutiqueoslo \\#outside \\#furniture \\#shopping \\#akerbrygge \\#holmensgate \\#cactus \\#palms \\#millastyle](https://scontent.cdninstagram.com/hphotos-xfa1/t51.2885-15/s640x640/sh0.08/e35/11324417_1167047839976440_1117277724_n.jpg \"Yeay- it's Saturday, and the sun is shining!!! Stop by at Aker Brygge- we have got the summer groove\ud83c\udf34\u2600\ufe0f\ud83c\udf4d .\n\n#millaboutiqueoslo #outside #furniture #shopping #akerbrygge #holmensgate #cactus #palms #millastyle\") ![We love cactuses\ud83c\udf35\ud83c\udf35 Denne uka har vi f\u00e5tt enda mer gr\u00f8nt - og n\u00e5 har vi masse nye kaktuser og bambuser til salgs her hos oss\\! Bes\u00f8k oss p\u00e5 brygga i morgen for en titt da vel?\\!\u2600\ufe0f\ud83d\udc4a\ud83d\udca3 . \\#millaboutiqueoslo \\#cactus \\#bamboo \\#greenzone \\#plants \\#junglefever \\#greens \\#delivery \\#news \\#weekend \\#summer](https://scontent.cdninstagram.com/hphotos-xaf1/t51.2885-15/s640x640/sh0.08/e35/11881704_615767325232916_975200693_n.jpg \"We love cactuses\ud83c\udf35\ud83c\udf35 Denne uka har vi f\u00e5tt enda mer gr\u00f8nt - og n\u00e5 har vi masse nye kaktuser og bambuser til salgs her hos oss! Bes\u00f8k oss p\u00e5 brygga i morgen for en titt da vel?!\u2600\ufe0f\ud83d\udc4a\ud83d\udca3 .\n\n#millaboutiqueoslo #cactus #bamboo #greenzone #plants #junglefever #greens #delivery #news #weekend #summer\")\n\n\n# Chicshop\n\n \n\n# Hillary Thomas\\`s Home in\u00a0LA\n\nSjekk ut de heftige bildene fra Hillary Thomas\\`s hjem \u00a0i Los Angeles. Hun er medeier i den heftige interi\u00f8rbutikken ChicShop, og har en utrolig cool stil- med miks av natur, glamour, vintage, California style og hun er ogs\u00e5 inspirert av Mad Men-eraen. I love it\\! Enjoy\\! C.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\u00a0\n(Via Lonny Magazine)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04a1d208-ce2c-49bb-9abc-9ffcf24fa5da"} +{"url": "http://www.nb.no/nasjonenshukommelse/category/reklame/?nr=370", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00115-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:38:31Z", "text": "\n\n\u00c5ret er 1899. Med fart og kraft suser brudef\u00f8lget gjennom bygda p\u00e5 en norskfabrikert moderne tandemsykkel. Motivet er rikt p\u00e5 symbolikk og avspeiler en tid preget av sterke nasjonale f\u00f8lelser.\n\nBunader, brudekrone, stabbur, bygdekirke og r\u00f8de nisseluer ikke bare tiltrekker forbipasserendes oppmerksomhet. De fors\u00f8ker ogs\u00e5 \u00e5 definere den norske identiteten, noe som var spesielt viktig i tiden mot unionsoppl\u00f8sningen med Sverige i 1905. Hvem som har tegnet denne elegante plakaten med rikt fargespekter er noe uklart. Muligens var S\u00f8rensen en dansk tegner som var ansatt i klisj\u00e9anstalten Wilh. Scheel & Co.\n\n \n**Krystyna W. Andersen** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "31cfc8f1-446b-453f-986c-8a030f0d08af"} +{"url": "http://hjorthen.org/?p=11449", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00156-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:24Z", "text": "## Tybring-Gjedde blir Binders\n\n\n\nChritian Tybring-Gjedde vil ikke lenger assosieres med sin kronikk (sammen med Kent Andersen) i Aftenposten, Dr\u00f8m fra Disneyland. Mange har trukket den frem i etterkant av terrorhandlingene i Oslo og p\u00e5 Ut\u00f8ya den 22.juli, og ment at man finner ekko av terroristens meninger der. Dette har etterhvert blitt for ubehagelig for i hvert fall den ene av forfatterene, og n\u00e5 tar han grep for \u00e5 rette p\u00e5 skaden. I dag fikk jeg denne pressemeldingen p\u00e5 e-post:\n\nPRESSEMELDING (OSLO FrP): Stortingsrepresentant og leder av Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde, innser at det er uheldig at hans navn n\u00e5 av mange knyttes til tanker og meninger som visstnok skal kunne finnes igjen i manifestet til mannen som n\u00e5 er siktet for fredagens ufattelige tragedie. Christian tar selvf\u00f8lgelig avstand fra det som skjedde, og understreker at det er en nesten like stor tragedie at flere n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 hekte det p\u00e5 Fremskrittspartiet. Han tar ikke p\u00e5 noen m\u00e5te avstand fra det han skrev, sammen med Kent Andersen, i den kronikken som er \u00e5rsak til at Frp n\u00e5 trekkes inn i dette, men for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en st\u00f8rre belastning for partiet enn han allerede er, har Christian Tybring-Gjedde bestemt seg for \u00e5 skifte navn. Christian Tybring-Gjedde vil heretter bare g\u00e5 under navnet Binders.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7311f197-0f80-4203-84c9-5c754d4c71df"} +{"url": "http://www.panoramio.com/user/892855/tags/fj%C3%A6re", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00034-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:12:05Z", "text": "\n\nSteinen har et digert rundt hull i midten i flere meters dyp. Kanskje en forhistorisk jettegryte?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dd70ed5-c57e-4159-b3db-dbe2bc56c1fd"} +{"url": "http://munin.uit.no/handle/10037/1215", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00298-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:14Z", "text": "De siste ti\u00e5rene har det v\u00e6rt et \u00f8kende fokus p\u00e5 helse og kosthold. Sj\u00f8mat er en viktig kilde til helsemessige gunstige fettsyrer. Spesielt er det de langkjedede, flerumettede omega-3 fettsyrene som har vist seg \u00e5 ha flere positive effekter for human helse. Problemet med disse langkjedede marine fettsyrerne n\u00e5r det kommer til \u00e5 benytte dem i matproduksjon er at de har lett for \u00e5 harskne. For \u00e5 hindre eller forskinke denne oksidasjon har det blitt utviklet mange naturlige og syntetiske antioksidanter. De fleste matprodusenter vil foretrekke naturlige antioksidanter framfor syntetiske, og er interessert i nye kilder for naturlige alternativer. Tokoferoler og flavonoider er naturlige antioksidanter og ansees som mye tryggere enn de syntetiske antioksidantene BHA og BHT M\u00e5let med dette arbeidet var \u00e5 unders\u00f8ke antioksidative egenskaper ekstrakter av r\u00e5 bl\u00e5b\u00e6r, kokt bl\u00e5b\u00e6r og bl\u00e5skjell hadde p\u00e5 selolje i et oljesystem og emulsjonssystem, i tillegg unders\u00f8kte vi hvordan de virktet i et vandig system. Vi pr\u00f8vde ogs\u00e5 \u00e5 finne optimal mengde \u03b1-tokoferol i selolje. Vi fant at ekstrakter fra bl\u00e5b\u00e6r hadde gode antioksidative egenskaper i et oljesystem. I dette systemet viste likevel bl\u00e5skjell \u00e5 ha den beste antioksidative effekten da den ved siste uttaksdag bare hadde halvparten s\u00e5 h\u00f8y PV og AV som seloljen (kontroll). I emulsjonene hadde verken bl\u00e5b\u00e6r eller bl\u00e5skjell antioksidativ effekt. Ingen av ekstraktene s\u00e5 ut til \u00e5 virke hemmende p\u00e5 oksidasjon i et vandig system. I fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 finne optimal konsentrasjon av \u03b1-tokoferol fant vi i det siste fors\u00f8ket hvor seloljen hadde st\u00e5tt lagret i 4 m\u00e5neder ved 4oC at konsentrasjoner p\u00e5 200, 300, 600 og 1000 ppm ga god inhiberende virkning p\u00e5 oksidasjon av seloljen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82f465ba-b5bc-427a-82ff-0197056dbbb5"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g7999157-d2343173-Reviews-Argonz_Etxea-Urzainqui_Navarra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00072-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:44:59Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Argonz Etxea\n\nAdresse: Irigoiena, 21, 31416 Urzainqui, Spania \n\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 448\u00a0kr - 564\u00a0kr \n\nHotellklasse:2 stjerne \u2014 Argonz Etxea 2\\*\n\nAntall rom: 3\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Travelocity, Priceline, Odigeo, Hotels.com, Agoda og Venere slik at du trygt kan bestille fra Argonz Etxea. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3218c67-bd42-404e-ab88-6607014b54bf"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g29671-d279338-Reviews-Super_8_Ava_Mo-Ava_Missouri.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00125-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:59:33Z", "text": "Prisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 490\u00a0kr - 672\u00a0kr \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, Expedia, Booking.com, Wyndham, Orbitz, Odigeo og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Super 8 Ava Mo. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a847f759-f179-48d9-8756-09c5ea19e7b6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jupiterfeltet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00331-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:28:31Z", "text": "# Jupiterfeltet\n\n**Jupiterfeltet** er et gigantfelt av naturgass og kondensat (lett olje) som kan tilsvare Tupifeltet i st\u00f8rrelse (5-8 milliarder FOE).\n\nPetrobras annonserte oppdagelsen av Jupiter-feltet 21. januar 2008. Det ligger i Santos-bassenget, 37 km \u00f8st for Tupi, 5100 m under bunnen av Atlanterhavet i et vanndyp p\u00e5 2187 m, 290 km fra Rio de Janeiro.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03071190-f2be-43dc-9cc0-deecc5c57787"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g304554-d482013-Reviews-Hotel_Kohinoor_Continental-Mumbai_Bombay_Maharashtra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00072-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:42:33Z", "text": " 3 nyttige stemmer \n\n\"H\u00f8flig personale og god ledelse \"\n\n Anmeldt 17 juni 2011 \n\nInnsjekkingen og utsjekkingen gikk som en lek, og folket var oppl\u00e6rt til \u00e5 virkelig skjemme bort gjestene, virker som om det er et nytt hotell, og de har et kompetent team i alle avdelinger og var villige til \u00e5 lytte til gjestene, noe vi alltid savner p\u00e5 st\u00f8rre, fin hoteller. Vil absolutt anbefale dette hotellet til alle og enhver.\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Travelocity, Hotels.com, Orbitz, Priceline, TripOnline SA, Odigeo, HostelBookers og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Hotel Kohinoor Continental. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58643770-ebd7-43dd-9c44-a1963a0fd8ef"} +{"url": "http://www.sb.no/nyheter/her-pleier-barnebarna-a-leke/s/2-2.428-1.7466641", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00242-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:40Z", "text": "# \\- Her pleier barnebarna \u00e5 leke\n\n Publisert: 01. august 2012, kl. 13:33 Sist oppdatert: 01. august 2012, kl. 13:43 \n\nAnne Lorentzen Aar\u00f8e og ektemannen var p\u00e5 hytta da 140 tonn stein deiste ned i hagen i \u00c5r\u00f8veien Sandefjord.\n\n\n\n\u2013 Vi fikk nesten sjokk da vi s\u00e5 bildet som s\u00f8nnen v\u00e5r hadde tatt. Den st\u00f8rste steinen er jo p\u00e5 n\u00e6rmere 50 kubikk, sier Anne Lorentzen Aar\u00f8e.\n\n\\- **Det er veldig skremmende. S\u00e6rlig med tanke p\u00e5 at vi og barnebarna pleier \u00e5 oppholde oss der, sier hun.**\n\n\u2013 Det f\u00f8les uvirkelig.\n\n**SE BILDENE: Steinras i \u00c5r\u00f8veien**\n\n## Omr\u00e5det ble sperret av\n\nPolitiet fikk melding om raset tirsdag kveld. Da ble omr\u00e5det sperret. Ekteparet Aar\u00f8e fikk beskjed om at de ikke kunne flytte inn i huset f\u00f8r omr\u00e5det var sjekket. Onsdag var overingeni\u00f8r i teknisk etat, \u00c5ge Haraldsen, p\u00e5 plass p\u00e5 rasstedet.\n\n\u2013 Hele raset er p\u00e5 cirka 140 tonn stein, sier han og forklarer:\n\n**\u2013 Det tilsvarer cirka 100 personbiler.**\n\nOnsdag formiddag mente han at det var trygt \u00e5 bevege seg p\u00e5 omr\u00e5det. \u00a0\u00c5rsaken til raset er frostsprengning. Det er tele i jordlaget som har flyttet steinblokken noen millimeter fram hver vinter.\n\n\u2013 **Den utl\u00f8sende \u00e5rsaken til at raset skjedde akkurat kan v\u00e6re mye nedb\u00f8r. Vannet kan ha vasket ut jordlaget p\u00e5 baksiden av fjellet og rent nedover steinsiden. Men det blir bare spekulasjoner.** Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re helt tilfeldig at raset gikk n\u00e5, sier han.\n\n\\- Men glipene i fjellet der oppe har nok blitt st\u00f8rre og st\u00f8rre de siste \u00e5rene, sier han.\n\n\u00a0\n\n***Glippene i fjellet er bare blitt st\u00f8rre de siste \u00e5rene.***\n\nSamtidig understreker Haraldsen at slike ras er veldig sjeldne. S\u00e6rlig i bebygde str\u00f8k.\n\n**\u00a0\u2013 Jeg har aldri sett et s\u00e5 stort steinsprang som dette mot bebyggelse i Sandefjord. Slikt kan skje i skogen, men da blir det sjelden rapportert inn.**\n\n\u00a0Anne Lorentzen Aar\u00f8e sier det har st\u00e5tt hus p\u00e5 tomten der de bor i n\u00e6rmere 150 \u00e5r.\n\n\u2013 Det har aldri v\u00e6rt noe ras der f\u00f8r. Kanskje det kan ha rullet noe sm\u00e5stein, men aldri s\u00e5 stort som dette.\n\n**LES OG SE VIDEO: Heldigvis var ingen hjemme**\n\n## Tydelig tegn i fjellet\n\nMan ser tydelig stedet der steinene har l\u00f8snet fra fjellet, cirka 40 meter opp i fjellveggen.\n\n**\u2013 Beboerne burde v\u00e6re glade for at de ikke var hjemme tirsdag. En slik opplevelse kan sette en st\u00f8kk i de**g, understreker Haraldsen.\n\nLorentzen Aar\u00f8e sier hun er glad for at det ikke gikk ut over verken personer eller hus.\n\n\u2013 **Vi klarer ikke helt \u00e5 ta det som har skjedd inn over oss. Men vi skal hjem til helgen**, sier hun.\n\n\\- Det er enn\u00e5 usikkert om en geolog skal se p\u00e5 stedet. Det som er sikkert er at steinene m\u00e5 flyttes.\n\n**\u2013 Det blir cirka 15 lass med stein \u00e5 frakte bort,** sier overingeni\u00f8r Haraldsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71df0efe-c21a-43f0-9643-d45c58d8fa96"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g33052-d113252-Reviews-Shutters_on_the_Beach-Santa_Monica_California.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00076-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:02:52Z", "text": "\"Flott Hotel, fin beliggenhet\\!\"\n\nKoselig hotel sentralt i Santa Monica. Koselige rom, fine bad. Gangavstand til det meste. Fint bassengomr\u00e5de, fine restauranter p\u00e5 hotellet. Rett ved stranden og pier. Hyggelig betjening. Kan anbefales.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbdac57b-b227-4b21-80a9-046e114b3bd6"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g194732-d1674623-Reviews-Hotel_Villa_Grazia-Cesenatico_Province_of_Forli_Cesena_Emilia_Romagna.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00129-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:28:10Z", "text": "Adresse: Via C. Abba 74, 47042 Cesenatico, Italia \n\nBeliggenhet: Italia \\> Emilia-Romagna \\> Province of Forli-Cesena \\> Cesenatico\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 357\u00a0kr - 730\u00a0kr \n\nAntall rom: 20\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Odigeo og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Hotel Villa Grazia. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1dc25d60-3608-4e7f-b996-02001759797f"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g34515-d1204392-Reviews-or540-Lake_Eve_Resort-Orlando_Florida.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00125-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:57:01Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Lake Eve Resort\n\nAdresse: 12388 International Dr, Orlando, FL 32821 \n\nBeliggenhet: USA \\> Florida \\> Sentral-Florida \\> Orlando\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 573\u00a0kr - 1\u00a0901\u00a0kr \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Lake Eve Resort 4\\*\n\nAntall rom: 176\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med TripOnline SA slik at du trygt kan bestille fra Lake Eve Resort. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n Lake Eve Hotel Orlando\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2775bc3-dc5b-453c-a662-cc76b58e7cdf"} +{"url": "http://radiorjukan.no/arkiv/23598/18-aring-slatt-uprovosert-ned/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00072-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:25Z", "text": "# 18-\u00e5ring sl\u00e5tt uprovosert ned\n\nEn 18-\u00e5rig rjukangutt ble sl\u00e5tt ned p\u00e5 Shell Tveito Bensin p\u00e5 Rjukan midt p\u00e5 lyse dagen. Nedslagningen m\u00e5 betegnes som blind vold, men alt er videotapet av stedets overv\u00e5kningskamera.\n\nPoliti\nPublisert : 09.06.2012 15:20\n\n**En 18-\u00e5rig rjukangutt ble sl\u00e5tt ned p\u00e5 Shell Tveito Bensin p\u00e5 Rjukan midt p\u00e5 lyse dagen. Nedslagningen m\u00e5 betegnes som blind vold, men alt er videotapet av stedets overv\u00e5kningskamera.**\n\nDet var i 14-tida l\u00f8rdag at 18-\u00e5ringen ble introdusert overfor en raulending via felles bekjente, og en innvitt til fra den forn\u00e6rmende part om en h\u00e5ndhilsen ble besvart med en h\u00e5ndflate rett i ansiktet som f\u00f8rte til alvorlig nesebrudd og bl\u00e5tt gjenklistret \u00f8ye. 18-\u00e5ringen skal mandag opereres p\u00e5 Sykehuset Telemark, men det st\u00e5r etter forholdene fra til med ham. \n \nEt slikt slag er en potensiell sv\u00e6rt farlig handling, dersom bakre nesebein gir etter, og g\u00e5r inn i hjernen. \n18-\u00e5ringen var festivalgjenger som skulle m\u00f8te et par kamerater p\u00e5 bensinstasjonen, og og skulle hatt med seg artisten Atle Pettersen, men havnet istedet p\u00e5 Rjukan sykehus. \n \nMannen som slo er i slutten av ten\u00e5ra og fra Rauland. Han stakk av fra \u00e5stedet som passasjer i en bil etter hendelsen. \nMen han er kjent av en rekke vitner og hele episoden er videofilmet av bensinstasjonens overv\u00e5kningskameraer. Politiet har v\u00e6rt p\u00e5 stedet og f\u00e5tt kopi av opptakene. \n \nAtle Pettersen sendte en lydhilsen til 18-\u00e5ringen, med \u00f8nske om god bedring via Radio Rjukan. \n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b26ee487-c139-4e8c-813f-b6f274d3d6d0"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotels-g187514-Madrid-Hotels.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00242-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:25:37Z", "text": " Bare for deg\n\n\"Bare for deg\" viser deg hoteller som passer med den unike reisestilen og -behovene dine \u2013 det er en helt spesiell m\u00e5te \u00e5 s\u00f8ke etter hoteller p\u00e5. Fortell oss hva du liker og la oss ordne resten. Det finnes utallige m\u00e5ter du kan hjelpe TripAdvisor med \u00e5 l\u00e6re mer om deg:\n\n - Skriv en anmeldelse for \u00e5 dele de beste (og verste) reiseopplevelsene dine\n - Logg p\u00e5 med Facebook for \u00e5 se hvor vennene dine har v\u00e6rt\n Melia Castilla\n \n \"Utrolig bra hotell\"\n \n \n \n \"Bor her for andre gang, og vi digger dette hotellet. Bra frokost og bra pool/fitness. Ok sentralt. Sist men ikke minst veldig bra pris juli/aug. Servicen er up\u00e5klagelig, lett \u00e5 komme med bil. Ikke langt fra Santiago Bernabeu. Anbefales. :)\"\n\n - \n \n Novotel Madrid Sanchinarro\n \n \"Ok hotell litt utenfor bykjernen\"\n \n \n \n \"Dette er et ok hotell som ligger litt utenfor bykjernen. Sm\u00e5 rom med ok standard. Bra renhold og aircondition p\u00e5 rommet. Restauranten p\u00e5 hotellet er meget bra og er vel verdt et bes\u00f8k. Gode muligheter for parkering i hotellets parkeringskjeller. Litt vanskelig \u00e5 finne rett avkj\u00f8rsel, da denne ikke e r skiltet. Hotellets bassengomr\u00e5de har badevakt som deler ut gratis h\u00e5ndkl\u00e6r. Bassenget skulle nok hatt en oppgradering, men fungerer helt fint. ...\" Mer \\> Mindre \\< \n \"Fin beliggenhet, moderne hotel\"\n \"Fin beliggenhet i sentrum med gangavstand til det meste. Brukte 50 min med Metro fra flyplassen til stasjon Opera Hyggelig betjening som snakket godt engelsk. Meget moderne bad i svart/hvitt. Lite br\u00e5k fra gaten. God aircondition\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5daf4ec-5066-4424-916d-cc040e08925d"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g309278-d622324-Reviews-or80-El_Sano_Banano_Village_Hotel-Montezuma_Province_of_Puntarenas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00028-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:35:13Z", "text": "Beliggenhet: Costa Rica \\> Province of Puntarenas \\> Montezuma\n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 El Sano Banano Village Hotel 3\\*\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Travelocity, Expedia, Hotels.com, Priceline, Odigeo og Agoda slik at du trygt kan bestille fra El Sano Banano Village Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dce3cde4-e75e-47bc-9805-3ce9349ae696"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/James_Tissot", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00244-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:07:11Z", "text": "# James Tissot\n\n\n\n**James Tissot** (15. oktober\u00a01836\u20138. august\u00a01902), f\u00f8dd **Jacques-Joseph Tissot**, var ein fransk kunstm\u00e5lar og illustrat\u00f8r. Han er kjend for sosietetsbilete og seinare av religi\u00f8se motiv.\n\nJacques-Joseph Tissot var f\u00f8dd i den franske byen Nantes. Han l\u00e6rte m\u00e5larkunst ved \u00c9cole des Beaux-Arts in Paris under Ingres, Flandrin og Lamothe, og debuterte ved Parissalongen 23 \u00e5r gammal.\n\n\n\n\u00abA Little Nimrod\u00bb (ca. 1882)\n\n\n\nEi annleis illustrasjon til krossfestinga av Jesus i \u00abWhat Our Saviour Saw from the Cross\u00bb.\n\nTissot kjempa i den fransk-pr\u00f8yssiske krigen. Mistenkt for \u00e5 vera ein *communard*, ein som st\u00f8tta Pariskommunen, flykta han til London. Her studerte han gravering hj\u00e5 Seymour Haden, og teikna karikaturar for Vanity Fair. P\u00e5verka av Manet og Alfred Stevens m\u00e5la Tissot portrett og sjangerbilete med motiv fr\u00e5 sosieteten. Seinare festa han seg ved religi\u00f8se motiv og heldt ei tid til i Palestina. Tissot laga rundt 700 akvarellar med motiv fr\u00e5 Nytestamentet og livet til Jesus, der han skilde seg ut fr\u00e5 tidlegare avbildingar ved \u00e5 legga vekt p\u00e5 realistiske detaljar. Seinare byrja han \u00e5 illustrera Gamletestamentet, men d\u00f8ydde under arbeidet, ved det franske klosteret i Buillon i Doubs.\n\n - *Denne artikkelen bygger p\u00e5 \u00abJames Tissot\u00bb fr\u00e5 Wikipedia p\u00e5 svensk, og \u00abJames Tissot\u00bb fr\u00e5 Wikipedia p\u00e5 engelsk den 13. august 2008.*\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "76f3f5d5-9ed4-4ce1-9191-7e5645f113d3"} +{"url": "http://www.hest.no/blog/?blid=823352", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00152-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:24:53Z", "text": "# NERVER p\u00e5 tur\\!\\!\n\nDet var det turen idag var\\!\\!\u00a0 \n\n\n\nAlts\u00e5... Vi hadde da tenkt til \u00e5 bare ta en liten runde opp kr\u00e5kebakken (som vi s\u00e5 fint har begynt \u00e5 kalle det ) Og ende oppe ved hyttefeltet, men p\u00e5 stien stod det et skilt til ulleren, og forskere som vi er, m\u00e5tte vi jo self\u00f8lgelig pr\u00f8ve denne stien. Den var fint merket, men turen b\u00f8d p\u00e5 noen utfordringer... B\u00e5de nervepirrende og actionfylte\\!\\!\n\n**Utfordring nr 1**\n\nSitter fast\\!\n\nVi gikk da fredelig bortover da jeg kjenner Lavilla plutselig begynner \u00e5 f\u00e5 veldig problemer under meg\\! Hun begynner \u00e5 tja.. hva skal jeg si.. slite.. hun kneler og strir veldig med det ene benet. Jeg bare tenker ''Hva skjer n\u00e5??\\!\\!?'' Og Pia roper til meg: ''Hun sitter fast\\!\\! Hopp av\\!'' Jeg fikk ganske sjokk der jeg sitter, og hopper av. Lavilla roer seg og st\u00e5r helt stille, s\u00f8tmomsen min. Jeg st\u00e5r og grubler p\u00e5 hvordan jeg skal f\u00e5 l\u00f8snet henne fra greinen. Hun hadde da tr\u00e5kket i en rot ellernoe, s\u00e5 den var liksom rundt benet hennes... ikke at jeg klarer \u00e5 forklare \\*kremt\\* Men uansett, s\u00e5 fant jeg fram superkreftene mine og satte benet p\u00e5 den ene siden av ''treet'' og dro i den andre siden. Heldigvis var rota (eller hva det var) litt r\u00e5tten, s\u00e5 den var ikke s\u00e5 hard \u00e5 f\u00e5 knekt opp.\n\nN\u00e5r jeg hadde f\u00e5tt den opp, gikk vi litt unna de stygge kvistene.. vi m\u00e5 alltid rote oss bort i s\u00e5nne dumme ting... ajjaj\\! S\u00e5 ble det helsesjekk p\u00e5 bena da, og alt s\u00e5 bra ut. Det ble bare et nervevrak av en rytter .. heheh\\! Jaja\\! alt gikk bra tilslutt. S\u00e5 har vi opplevd det og...\u00a0\n\n \n**Utfordring nr 2**\n\nVi kom til en ganske s\u00e5 deilig og svart myr. Pia og Keilir var fors\u00f8kskaniner og skulle over denne myren. De visste jo ikke at dette var synkegj\u00f8rme, s\u00e5 n\u00e5r de skulle g\u00e5 over denne lille dammen, sank keilir s\u00e5 langt at han ble svart helt opp til magen, ihvertfall p\u00e5 bakbenet. N\u00e5r de flaksa over der, s\u00e5 det jo nesten ut som om de hadde tenkt seg et lite bad, men de kom over uten skrammer, bare masse gj\u00f8rme p\u00e5 seg\\!\n\nS\u00e5 var det min og Lavilla sin tur. ALDRI om vi skulle over der\\!\\! S\u00e5 jeg gikk av, og gikk litt lenger bort. Der var det mye bedre og hun hoppet over uten problemer\\!\u00a0\n\n \n\n\nFlott flott\\!\\!\u00a0\n\n \n\n\n**utfordring nr 3,4,5,610,30**\n\nJeg kan jo ikke ramse opp alle utfordringene som m\u00f8tte oss p\u00e5 veien, da jeg f\u00f8lte det kom utfordringer hele tiden, men vi nevner i fleng; lastebil, bil med stor henger, masse myrer, ikke s\u00e5 store som den over da, men... Litt gale hester var det ogs\u00e5 \u00e5 m\u00f8te etter veien, og da ble jo lavilla litt klinkokos\\! haha\\! S\u00e5 var det jo noen som drev og snekra p\u00e5 huset, med br\u00e5kete maskiner, og det er jo gr\u00e5dig skummelt daa\\! Og jah... husker ikke mer\\!\n\nLang og innholdsrik tur ble det ihvertfall ;)\u00a0\n\n \n\n ### KeilirogPia\n 19:23 - 01.06.11\n jessda, s\u00e5nn kan det g\u00e5\\! Koselig var det hvertfall utenom alt detta greiene\\! hahahaa;-))\n ### FrkYmir\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28cdb662-26cc-4ccf-b1e6-7e4bc47718c1"} +{"url": "http://www.bokogbibliotek.no/krim-for-alle-penga", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00028-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:01Z", "text": "\ntorsdag 27. august 2015\n\n******Nei, ikke bare et p\u00e5skefenomen\\! Krim ligger h\u00f8yt p\u00e5 utl\u00e5nsstatistikken uansett hvor p\u00e5 kalenderen vi befinner oss. Bok og Bibliotek gir et fugleperspektiv p\u00e5 denne sjangeren som vi tydeligvis aldri f\u00e5r nok av.**\n\nAv Reidar Jensen, frilansjournalist\n\n\u00a0\n\nKrim er nemlig vanligvis blitt betraktet som underholdning og dermed fritidslitteratur. Kriminallitteraturen har likevel sin egen kulturhistorie \u2013 og ikke minst de siste \u00e5rene har den tatt mye b\u00e5de av samfunnskritikken og den psykologiske romanen opp i seg.\n\nN\u00e5r kriminalromanen ble til, er et eget diskusjonstema. I alminnelighet blir den amerikanske gr\u00f8sserforfatteren Edgar Allan Poes \u00abMordene i Rue Morgue\u00bb (1841), \u00abMarie Roget-mysteriet\u00bb (1842) og \u00abDet stj\u00e5lne brevet\u00bb (1844), regnet som de tre f\u00f8rste egentlige kriminalnovellene. Alle novellene inneholder det som senere skulle bli klassiske innslag i kriminallitteraturen: Mordet i det lukkede rommet, jakten p\u00e5 den ukjente gjerningsmannen, det uoppklarte tyveriet. Enkelte tar ogs\u00e5 med novellen \u00abGullbillen\u00bb (1843), som i sin tid ble regnet som en sensasjon, og der hovedpersonen finner en forsvunnet skatt etter \u00e5 ha l\u00f8st en sinnrik rebus av etterlatte koder.\n\n**Detektivene kommer\u2026**\u00a0Poe var p\u00e5 ingen m\u00e5te den f\u00f8rste, verken i amerikansk eller europeisk litteratur, som skrev om drap og forbrytelser. Men han innf\u00f8rte noe helt nytt: Den skarpsindige etterforskeren, detektiven, som i kraft av sin logikk og rasjonalitet klarlegger hele handlingsforl\u00f8pet og finner den skyldige.\n\nPoes \u00abdetektiv\u00bb heter C. Auguste Dupin, bor i Paris, og er, som s\u00e5 mange av de litter\u00e6re skikkelsene som etterfulgte ham, ren amat\u00f8r. Han etterforsker sakene ene og alene p\u00e5 grunn av sin egen interesse for ul\u00f8ste g\u00e5ter, mens politifolkene st\u00e5r uforst\u00e5ende p\u00e5 sidelinjen og forst\u00e5r lite og ingenting av det som har skjedd \u2013 en rolle de ikke sjelden har ogs\u00e5 i senere kriminalromaner. Men Dupin klarer ikke bare \u00e5 finne ut hvem som har beg\u00e5tt dobbeltmordet i det lukkede v\u00e6relset i Rue Morgue \u2013 han finner ogs\u00e5 ut hvem som sannsynligvis har drept Marie Roget og hvem som har stj\u00e5let det mystiske brevet \u2013 samt hva som m\u00e5 ha st\u00e5tt i dette brevet.\n\nMange mener likevel at det var en nordmann som var aller f\u00f8rst ute med en egentlig kriminalfortelling: Den mangfoldige Maurits Hansen, med \u00abMordet p\u00e5 maskinbygger Rolfsen. En kriminalanekdote fra Kongsberg\u00bb i 1839. Andre vil helt tilbake til den bibelske fortellingen om Daniel som avsl\u00f8rer de falske utroskapsanklagene mot den vakre Susanna, \u00ab\u00d8dipus\u00bb av den greske dramatikeren Sofokles og sagnene om den kinesiske dommeren Bao Zheng, som levde p\u00e5 900-tallet og som i moderne tid er blitt hovedperson i flere kriminalromaner. Ogs\u00e5 Voltaires \u00abZadig\u00bb (1748) og danske Steen Steensen Blichers \u00abPresten i Vejlbye\u00bb fra 1829 er blitt nevnt som tidlig kriminallitteratur.\n\nStort sett er imidlertid kriminalromanen et nytt fenomen, som oppsto i kj\u00f8lvannet av den moderne trykkeribransjen og de mange magasinene som oppsto p\u00e5 1800-tallet, og som fors\u00f8kte \u00e5 tilfredsstille underholdningskravet fra et nytt og kj\u00f8pekraftig publikum. Dette var blant annet Poes hjemmebane, og fra midten av \u00e5rhundret og framover fikk han en rekke etterf\u00f8lgere, p\u00e5 begge sider av Atlanterhavet.\n\n**Mysterier i Paris og London.**\u00a0En samtidig av Poe var franskmannen Eugene Sue, som allerede i 1842-43 kom med sine \u00abParis\u00b4 mysterier\u00bb. Her f\u00e5r vi avdekket underverdenen i Paris, slik den senere skulle framst\u00e5 i utallige underholdningsromaner, med farlige og fargerike forbrytere og deres vakre og utspekulerte venninner. Men romanen var ogs\u00e5 noe annet \u2013 den var en tidlig tendensroman, med kritikk av makthaverne. Noe forskere mener vi kan se till\u00f8p til ogs\u00e5 hos Maurits Hansen, slik at den samfunnskritiske kriminalromanen alts\u00e5 ikke er av helt ny dato.\n\nSue var ogs\u00e5 en av de mange forfatterne som p\u00e5 denne tiden presenterte fortellingene sine som f\u00f8ljetonger, med klare spenningsmomenter p\u00e5 slutten av hver episode \u2013 en teknikk som senere er blitt adoptert av utallige spenningsforfattere, men som var s\u00e6rlig utbredt p\u00e5 1800-tallet, da sv\u00e6rt mye av det som ble utgitt av skj\u00f8nnlitteratur, f\u00f8rst ble trykt kapitel for kapitel i magasiner og aviser.\n\nEngelskmannen George W. M. Reynolds fulgte opp i 1844, med sin \u00abThe Mysteries of London\u00bb. Disse fortellingene ble trykket opp i hefter til 1 penny stykket, og ble voldsomt popul\u00e6re. Ogs\u00e5 Reynolds, som var en tidlig sosialist, var opptatt av sosial urettferdighet og forholdene i slummen. Han fikk en ytterst verdig oppf\u00f8lger i 1853, da Charles Dickens kom med sin \u00abBleak House\u00bb.\n\n**Sherlock Holmes.**\u00a0Charles Dickens fikk selv en oppf\u00f8lger \u2013 hans protesj\u00e9 Wilkie Collins, som er blitt kalt \u00abden engelske detektivfortellingens bestefar\u00bb. Hans \u00abThe Woman in White\u00bb er omtalt som den f\u00f8rste virkelig store engelske kriminalfortellingen, og engelskmennene er da ogs\u00e5 p\u00e5passelige med \u00e5 understreke at det egentlig var dem som oppfant den klassiske kriminalromanen, med sine innebygde lover og regler og sin ofte gode litter\u00e6re smak \u2013 og ikke amerikaneren Poe.\n\nDermed l\u00e5 alt til rette for den mest ber\u00f8mte av alle litter\u00e6re detektiver, Sherlock Holmes. Han dukket opp i 1887, og ble f\u00f8rt i pennen av Sir Arthur Conan Doyle. Mange mener at denne skikkelsen fra Victoria-tidens og gasslyktenes London er uoverg\u00e5tt den dag i dag, like mye p\u00e5 grunn av stemningen og milj\u00f8et i b\u00f8kene som p\u00e5 grunn av hovedpersonens skarpsindighet, evne til logisk analyse og kriminalg\u00e5tene han l\u00f8ser.\n\nConan Doyle skrev i alt fire romaner og 56 enkeltnoveller om Sherlock Holmes. S\u00e5 levende er skildringen av detektiven, der han bor i Baker Street 221 B i London og blir omtalt av sin venn og biograf doktor John H. Watson, at mange til sist oppfattet ham n\u00e6rmest som en levende skikkelse og kom til adressen, som naturligvis ikke eksisterer.\n\nSherlock Holmes er selv en g\u00e5te, med sitt kokainmisbruk, sitt fiolinspill og sin h\u00f8yst sammensatte sjel \u2013 trolig er det dette som gj\u00f8r skikkelsen s\u00e5 fascinerende. Enkelte mener at han har drag av Edgar Allan Poe i seg \u2013 den amerikanske forfatteren ble selv en undergangsromantisk litter\u00e6r skikkelse etter sin d\u00f8d, ikke minst etter at franskmennene oppdaget ham. I hvert fall har han klare trekk av C. Auguste Dupin \u2013 ved hjelp av sin logikk og sin evne til kritisk analyse l\u00f8ser nemlig den til vanlig flegmatiske og piper\u00f8ykende engelskmannen Holmes alle tenkelige og til dels utenkelige kriminalmysterier, til sin gode venn doktor Watsons forbl\u00f8ffelse.\n\n\\-- Element\u00e6rt, min kj\u00e6re Watson, er hans standardsvar p\u00e5 hvordan han s\u00e5 tilsynelatende enkelt kan l\u00f8se selv de mest innfl\u00f8kte kriminalmysterier.\n\n**Kriminalromanens gylne tid.**\u00a0Sherlock Holmes ble s\u00e5 popul\u00e6r at Conan Doyle til slutt fors\u00f8kte \u00e5 ta livet av ham, for \u00e5 f\u00e5 tid til \u00e5 skrive andre romaner. Det gikk ikke \u2013 etter et ramaskrik m\u00e5tte forfatteren gjenopplive detektivhelten og la ham l\u00f8se noen av sine mest ber\u00f8mte mysterier, som i \u00abHunden fra Baskerville\u00bb i 1901.\n\nSenere ble Conan Doyle, som s\u00e5 mange av sine samtidige under og etter f\u00f8rste verdenskrig, mer interessert i spiritisme og mystisisme enn i detektivromaner. Men rundt 1920 sto en ny generasjon klar til \u00e5 overta. Blant dem som da kom inn p\u00e5 banen var Agatha Christie, Dorothy M. Sayers og Ngaio Marsh \u2013 de s\u00e5kalte \u00abkrimdronningene\u00bb, som snart satte en helt ny standard for hvordan en kriminalroman skulle skrives. Dermed ble den engelske kriminalromanen etablert n\u00e6rmest som egen, litter\u00e6r institusjon, med sine lukkede rom, sine gentlemansdetektiver, sine overklassemilj\u00f8er, sin eleganse \u2013 og, ikke sjelden \u2013 sin sjarm og sin t\u00f8rre, britiske humor.\n\nAgatha Christie skrev en hel serie romaner med sine uforlignelige detektiver Hercule Poirot og miss Marple \u2013 skikkelser som fortsatt, ikke minst i film- og tv-versjoner \u2013 er popul\u00e6re verden over. H\u00f8ydepunktene var kanskje \u00abMord p\u00e5 Orientekspressen\u00bb (1934) og \u00abD\u00f8den p\u00e5 Nilen\u00bb (1937), mens Dorothy M. Sayers med sin lord Peter Wimsey lanserte en annen klassisk kriminalhelt.\n\nEt fellestrekk for disse litter\u00e6re skikkelsene var at de alle sammen var amat\u00f8retterforskere og interesserte i \u00e5 l\u00f8se kriminalmysterier for mysterienes egen skyld. Det hele foregikk etter den klassiske engelske kriminalromanens egne lover, der den skyldige er med i handlingen fra begynnelsen av. L\u00f8sningen skal v\u00e6re logisk, men overraskende. Boken m\u00e5 pirre leserens nysgjerrighet, og den b\u00f8r ha b\u00e5de milj\u00f8, troverdig intrige og interessante personligheter. Og hovmesteren m\u00e5 aldri, aldri v\u00e6re den skyldige \u2013 det ville bryte kammerspillets regler og i seg selv v\u00e6rt sosialt uakseptabelt i mellomkrigstidens klassebevisste England.\n\n**R\u00f8ffere tider.**\u00a0Handlingen i den typiske britiske kriminalromanene hadde ofte preg av intrikat puslespill. Den absolutte mesteren n\u00e5r det gjaldt \u00ablukkede rom\u00bb var John Dickson Carr, som skrev en rekke n\u00e5 klassiske romaner innen denne genren.\n\nI USA ble formen videreutviklet av blant andre Rex Stout og Ellery Queen., men i kj\u00f8lvannet av Al Capone og gangsteroppgj\u00f8rene p\u00e5 1920- og 1930-tallet, tok den amerikanske kriminalromanen snart en helt annen og r\u00f8ffere vending. Det var den t\u00f8ffe og lett kyniske privatdetektiven som n\u00e5 ble den store helten, ved skribenter som Dashiell Hammett og senere Raymond Chandler, og spr\u00e5kbruken er ofte t\u00f8ff og direkte den ogs\u00e5.\n\nBegge, og ikke minst Chandler, har dannet skole for kriminalforfattere verden over. Chandlers helt, eller snarere anti-helt, Philip Marlowe, framst\u00e5r selv i dag som selve prototypen p\u00e5 en etterforsker i en kriminalroman. P\u00e5 overflaten er han t\u00f8ff, kynisk og vittig. Han har ikke s\u00e6rlig h\u00f8ye tanker verken om verden rundt seg eller den veien utviklingen ser ut til \u00e5 g\u00e5, og han har et \u2013 m\u00e5 vi si \u2013 ganske h\u00f8yt alkoholforbruk. Men inne i seg er han myk og reflekterende og han l\u00f8ser alltid sakene sine ved hjelp av intelligens, ikke muskelbruk, selv om han nesten alltid kjemper mot overmakten. Riktignok kan det falle en del skudd underveis, men det er bare for \u00e5 \u00f8ke spenningen \u2013 og det er skurkene som er aggressive og usympatiske, ikke Marlowe.\n\n**Det kriminelle Skandinavia.**\u00a0Med blant de toneangivende amerikanske forfatterne like f\u00f8r og etter andre verdenskrig h\u00f8rer ogs\u00e5 Erle Stanley Gardner. Hans forsvarsadvokathelt Perry Mason var i sin tid um\u00e5telig popul\u00e6r ogs\u00e5 i Norge, b\u00e5de i bokform og som tv-serie.\n\nDa var ogs\u00e5 billige, amerikanske pocketb\u00f8ker med alle slags kriminalhelter blitt storindustri. Dette var i alminnelighet b\u00f8ker som l\u00e5 meget langt fra det dannede engelske overklassedramaet. Milj\u00f8et var de mer t\u00f8ffe delene av de amerikanske storbyene, og det kunne g\u00e5 blodig for seg \u2013 som i Mickey Spillanes b\u00f8ker om privatdetektiven Mike Hammer.\n\nRetningen smittet etter hvert ogs\u00e5 over p\u00e5 Europa, men her begynte den psykologiske kriminalfortellingen n\u00e5 \u00e5 komme i skuddet. Den belgiske forfatteren Georges Simenons romaner om den parisiske politiinspekt\u00f8ren Maigret sto hos mange i s\u00e6rklasse.\n\nDen middelaldrende Maigret er ingen Philip Marlowe. Han l\u00f8ser sakene sine ved hjelp av psykologisk innsikt, og mysteriene hans \u2013 hvis vi kan kalle dem det \u2013 foreg\u00e5r ikke i et sosialt vakuum. Ofte er b\u00e5de ofrene og gjerningsmennene personer det er g\u00e5tt galt for. Mange mente at Simenon var den som hevet kriminalromanen fra underholdning til seri\u00f8s litteratur, og b\u00f8kene hans gikk i store opplag i mange land.\n\nI Skandinavia og Norge fulgte kriminalforfatterne stort sett i engelske fotspor, med den klassiske kriminalg\u00e5ten. Etter hvert kom ogs\u00e5 godt etablerte forfattere inn p\u00e5 banen for \u00e5 slippe seg l\u00f8s i kriminalromanens form, som Andr\u00e9 Bjerke i hans \u00abDe d\u00f8des tjern\u00bb. Norge hadde hatt kjente kriminalforfattere tidligere, og ikke minst innenfor den mer eventyrlige og l\u00f8sslupne sjangeren. Her var \u00d8vre Richter Frich en ren storprodusent, og Sven Elvestads \u00abJernvognen\u00bb (1909) blir fortsatt regnet som en av de beste norske kriminalromanene noen gang.\n\nDet var likevel i Sverige fornyelsen av den skandinaviske kriminalromanen kom, med forfatterparet Maj Sj\u00f6wall og Per Wahl\u00f6\u00f6. De debuterte i 1965 med kriminalfortellingen \u00abRoseanna\u00bb og skrev det neste ti\u00e5ret en rekke samfunnskritiske kriminalromaner, som kom til \u00e5 endre hele den skandinaviske m\u00e5ten \u00e5 skrive kriminalromaner p\u00e5. Det ble slutt p\u00e5 det gammeldagse puslespillet i det lukkede rommet \u2013 n\u00e5 var det ironi og til dels krass samfunnskritikk som gjaldt. Ikke sjelden gikk det ut over det svenske politiet og deres etterforskningsmetoder, noe som blant annet kom sterkt fram i Sj\u00f6wall og Wahl\u00f6\u00f6s romaner om etterforskeren Martin Beck.\n\n**Kvinnene kommer.**\u00a0Etter hvert fikk Sj\u00f6wall og Wahl\u00f6\u00f6 etterf\u00f8lgere og etterlignere i alle nordiske land \u2013 s\u00e5 mange at Sj\u00f6wall selv i et intervju uttalte en viss skepsis. Hun mente at mange av de nye forfatterne var overvurdert og at det var skapt helt nye konvensjoner, like kvelende som de gamle.\n\nSj\u00f6wall og Wahl\u00f6\u00f6 hadde imidlertid selv lagt mange f\u00f8ringer, og ogs\u00e5 fra utlandet kom det nye toner, ikke minst etter at antallet kvinnelige kriminalforfattere \u00f8kte.\n\nEn foregangsfigur var amerikanske Sara Paretsky, som i 1982 kom med den f\u00f8rste romanen om den kvinnelige Chicago-detektiven V. I. Warshawski. Et annet amerikansk navn som ikke er til \u00e5 komme utenom, er Patricia Highsmith. Hun skrev i den absolutt t\u00f8ffe genren, men med stor psykologisk innsikt. Hennes gjennomgangfigur er psykopaten og l\u00f8gneren Tom Ripley, kjent blant annet gjennom filmen \u00abThe Talented Mr. Ripley\u00bb. Highsmith ble hyllet av tilhengerne som en kvinnelig Dostojevski, og hennes kriminalromaner tilh\u00f8rer absolutt de mer svarte i sjangeren.\n\nDermed hadde ogs\u00e5 kvinnene tatt de m\u00f8rke og dramatiske elementene i bruk, og sto ikke tilbake for mennene. Blant dem som ikke legger fingrene i mellom i Skandinavia er svenske Liza Marklund, som blant annet har skrevet en rekke romaner der kvinnemishandling er motivet. Og hun er ikke alene: B\u00e5de i Sverige, Danmark, Norge og ikke minst Finland skriver kvinnelige kriminalforfattere n\u00e5 tilsvarende b\u00f8ker.\n\nMange mener likevel at de kvinnelige forfatternes innmarsj har hevet kriminallitteraturen til nye litter\u00e6re og psykologiske h\u00f8ydepunkter. Dessuten er sjangeren n\u00e5 langt mer omfattende enn f\u00f8r, med flere innfallsvinkler. Historiske kriminalromaner fra n\u00e6r sagt alle tidsepoker er blitt popul\u00e6re \u2013 det er nok \u00e5 nevne den russiske suksessforfatteren Boris Akunins b\u00e5de l\u00f8sslupne og fantasifulle, men samtidig historisk meget kunnskapsrike romaner fra russisk 1800-tall. I Sverige blander en annen suksessforfatter, Johan Theorin, svensk hverdag og naturen p\u00e5 \u00d6land med kriminalg\u00e5ter og lett overnaturlige innslag, og for den som foretrekker kynisk realisme kombinert med til dels blendende skrivekunst, finnes James Ellroy og hans mange amerikanske kolleger.\n\nDet finnes alltid en kriminalroman, og den beh\u00f8ver slett ikke leses i solveggen.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "425ee6d6-0214-48b8-8e6d-2fb2469805aa"} +{"url": "http://www.easytobook.com/no/france/paris/paris/seven-hotel-57481/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00298-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:15:10Z", "text": "\u00a0\"A lovely design hotel\"\n\nOur stay at Seven Hotel was pleasant, the rooms are very nicely decorated and very comfortable, although a bit smaller than expected and slightly dark. Everything is very clean and stylish. On the other hand, we did have an incident with one of the receptionists and the hotel motivated it by telling us that the girl was new, which by no means should be the customer's problem. The garage is only 2-3 mins walk from the hotel, which was great, considering the parking issue in Paris. The area is nice and has some good terraces and restaurants. Overall, a good choice in Paris.\n\nSeven Hotel Paris \n\n \nSeven Hotel er rangert som 4-stjerners. Dette hotellet er lett tilgjengelig fra Notre Dame des Champs metrostasjonen, ettersom den bare er 1.4 km (0.9 miles) unna. Gode fotomuligheter har du ved Jardin du Luxembourg, Jardin de Plantes og Ile de la Cit\u00e9 og Ile St.Louis som er rett i n\u00e6rheten. Pantheon er en severdighet i omgivelsene. De som er unge til sinns vil sannsynligvis ha glede av spenningen i Le Parc de Bercy. \n \nCoctail lounge og bar/lounge er en del av listen over de fellesomr\u00e5dene du har tilgang til p\u00e5 Seven Hotel. Dette hotellet tilbyr limousin, bagasjeoppbevaring, mulighet for sen utsjekking og mer. Hvis du reiser alene, fortvil ikke; et utvalg musikk gir deg underholdning. Velg fritt mellom de 35 rom som finnes her. De som ankommer med eget kj\u00f8ret\u00f8y kan dra nytte av offentlig parkering. \n \nLufta kjennes alltid behagelig ut i rommet ditt p\u00e5 Seven Hotel, takket v\u00e6re et bra klimaanlegg. Vennligst merk at r\u00f8yking ikke er tillatt her. Bekvemmelighet i overflod p\u00e5 dette hotellet; hvert rom inkluderer vekketjeneste, tjenestepike og daglig renhold. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang med h\u00f8y hastighet (inkludert) er en praktisk m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re online p\u00e5 fra rommet ditt. Bli skrubbende ren med toalett, baderomsprodukter og designertoalettsaker. Rom her kommer med kaffe-/tekoker. \n \n Seven Hotel Paris \n\nDette hotellet er lett tilgjengelig fra Notre Dame des Champs metrostasjonen, ettersom den bare er 1.4 km (0.9 miles) unna. Gode fotomuligheter har du ved Jardin du Luxembourg, Jardin de Plantes og Ile de la Cit\u00e9 og Ile St.Louis som er rett i n\u00e6rheten. Pantheon er en severdighet i omgivelsene. De som er unge til sinns vil sannsynligvis ha glede av spenningen i Le Parc de Bercy. \n \nCoctail lounge og bar/lounge er en del av listen over de fellesomr\u00e5dene du har tilgang til p\u00e5 Seven Hotel. Dette hotellet tilbyr limousin, bagasjeoppbevaring, mulighet for sen utsjekking og mer. Hvis du reiser alene, fortvil ikke; et utvalg musikk gir deg underholdning. Velg fritt mellom de 35 rom som finnes her. De som ankommer med eget kj\u00f8ret\u00f8y kan dra nytte av offentlig parkering. \n \nLufta kjennes alltid behagelig ut i rommet ditt p\u00e5 Seven Hotel, takket v\u00e6re et bra klimaanlegg. Vennligst merk at r\u00f8yking ikke er tillatt her. Bekvemmelighet i overflod p\u00e5 dette hotellet; hvert rom inkluderer vekketjeneste, tjenestepike og daglig renhold. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang med h\u00f8y hastighet (inkludert) er en praktisk m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re online p\u00e5 fra rommet ditt. Bli skrubbende ren med toalett, baderomsprodukter og designertoalettsaker. Rom her kommer med kaffe-/tekoker. \n\nHotellets regler og tjenester\n\n\u00a0Innsjekking:\n\nFra 16:00 **Utsjekking:** Fra 05:00 Inntil 12:00\n\n\u00a0Betaling:\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Visa, MasterCard, American Express, Visa Debit, Visa Electron \nMerk: Hotellet kan forh\u00e5ndsgodkjenne kortet ditt f\u00f8r ankomst. De sjekker om det er nok midler til \u00e5 garantere bestillingen din.\n\nWi-Fi-Internett gratis i alle rom og fellesomr\u00e5der (lobby/resepsjon osv.) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "652c186d-2f3f-491a-af4f-1158ed9e47aa"} +{"url": "http://www.moreforsk.no/default.aspx?menu=680&id=596", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00331-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:05Z", "text": "# Nasjonal VRI-samling i \u00c5lesund\n\nVRI-Programmet (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) er Forskningsr\u00e5dets s\u00e6rskilte satsing p\u00e5 forskning og innovasjon i norske regioner. Programmet skal bidra til \u00f8kt innovasjon og verdiskaping i regionalt n\u00e6ringsliv.\n\n\u00a0\nDette skal skje ved \u00e5 stimulere til \u00f8kt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter, og \u00e5 knytte tette b\u00e5nd til andre nasjonale og internasjonale nettverks- og systemvirkemidler som Arena, Norwegian Centres of Expertice (NCE) og Regions of Knowledge. I lys av Forvaltningsreformen vil VRI v\u00e6re et viktig virkemiddel som forberedelse til regionenes \u00f8kte ansvar for FoU fra 2010.\n\n\u00a0\nDet er til sammen 15 VRI-regioner i landet. I de s\u00e5kalte samhandlingsprosjektene i VRI benyttes virkemidler som\u00a0mobilitetsordninger, kompetansemegling, aksjonsforskning i bedrifter og nettverk, forprosjektst\u00f8tte til bedrifter etc. I M\u00f8re og Romsdal er fokuset rette mot maritim og marin bransje.\n\n\u00a0\n3.-5.november var det nasjonal VRI-samling i \u00c5lesund. Her m\u00f8ttes prosjektledere fra de ulike VRI-prosjektene. I tillegg til erfaringsutveksling og statusgjennomgang av VRI i et nasjonalt og regionalt perspektiv, ble f\u00f8lgende temaer diskutert:\n\n\u00a0\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 VRI som element i n\u00e6ringsutvikling og forholdet til andre virkemiddelakt\u00f8rer\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Arbeidsmetoder og kvalitetssikring i bruken av virkemidlene\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Tilpasninger til regionale forskningsfond\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Overblikk over forskningen i VRI, herunder presentasjon av prosjektet \"forskningsprosjekt p\u00e5 tvers\"\n\n\u00a0\n\nKveldsprogrammet inneholdt bl.a. guidet tur gjennom \u00c5lesund sentrum, omvisning p\u00e5 Atlanterhavsparken i \u00c5lesund og bes\u00f8k p\u00e5 offshore-simulatoren til selskapet OSC med tilholdssted i \u00c5lesund Kunnskapspark.\n\nDu kan lese om VRI programmet p\u00e5\u00a0Forskningsr\u00e5dets sider og p\u00e5 sidene til VRI M\u00f8re og Romsdal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dd1cd99-1784-4d19-b999-bb8564b6f06d"} +{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/hosteldetails.php/Frienz-com-Backpackers-Accommodation-Auckland/Auckland/33542", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00331-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:33:51Z", "text": " - \nOversatt av \n\nFrisk, stilig og rent\\! Vi tilbyr gratis desktop internett pluss gratis skap p\u00e5 rommene. Faktisk har vi alle fasiliteter du trenger i en meget sentral beliggenhet i byen i hjertet av Auckland. \n \nVi har nattlige aktiviteter. S\u00f8ndager er for nye utgivelsen filmer og popcorn, er mandag poker kveld, er tirsdag fest kveld p\u00e5 en lokal bar med gratis \u00f8l eller vodka, onsdag er det gratis iskrem, er torsdag den Frenzi Bar Crawl (med gode rabatter for gjester) og fredager er for v\u00e5r gratis BBQ (v\u00e6ravhengig). \n \nHer p\u00e5 Frienz vil vi ta i mot noen av dine backpacker behov. Enten du har planer om \u00e5 ha en rolig natt i \u00e5 fange opp med venner og andre reisende eller p\u00e5 vei ut i byen for \u00e5 pr\u00f8ve Auckland natteliv, vil v\u00e5re omfattende fasiliteter sikre at du har tilgang til alt du vil uten \u00e5 m\u00e5tte ta et skritt utenfor. \n \nAnleggene p\u00e5 v\u00e5r moderne og funky hostel fasiliteter inkluderer gratis daglig bagasjeoppbevaring (ikke langsiktig), en reise butikk, TV med mer enn 50 Sky-kanaler, en smoking g\u00e5rdsplass inne i bygningen og v\u00e5r utend\u00f8rs BBQ er i \u00f8verste etasje, med en store byen utsikt over Auckland. \n \nVennligst merk: Hvis du \u00f8nsker \u00e5 ha en sen innsjekking, vennligst gi oss beskjed din ankomsttid. Vi \u00e5pner p\u00e5 7 og vi lukker resepsjonen p\u00e5 12 midnatt. Frienz er en internasjonal herberge for reisende; du m\u00e5 ha gyldig internasjonalt pass ved innsjekking.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1c36a98-0849-4ab8-ab3d-fbe8e1eb5bbd"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Immanuel_Velikovskij", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00072-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:36:50Z", "text": "# Immanuel Velikovskij\n\n\n\nImmanuel Velikovsky under American Association for the Advancement of Science i San Francisco i 1974.\n\n**Immanuel Velikovskij** (\u0418\u043c\u043c\u0430\u043d\u0443\u0438\u0301\u043b \u0412\u0435\u043b\u0438\u043a\u043e\u0301\u0432\u0441\u043a\u0438\u0439, f\u00f8dt 29.\u00a0mai^(jul.)/ 10.\u00a0juni\u00a01895^(greg.) i Vitebsk, d\u00f8d 17. november 1979 i Princeton, New Jersey) var en russisk-f\u00f8dt amerikansk forfatter, best kjent for en rekke kontroversielle b\u00f8ker som retolker hendelser i gammel historie, spesielt bestselgeren *Worlds in Collision* utgitt i 1950.^(\\[1\\]) Han spilte ogs\u00e5 en rolle i dannelsen av Det hebraiske universitetet i Jerusalem i Israel og var en respektert psykiater og psykoanalytiker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccd360f0-cf20-4650-b4a1-58d43f69ba0a"} +{"url": "http://www.tigernet.no/item/131463--norsk-r%C3%A5kk--pl%C3%B8yd-mark--cd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00118-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:53Z", "text": "Endelig kommer debutskiva til Norsk R\u00e5kk som har v\u00e6rt en stor live favoritt i flere \u00e5r. Her f\u00e5r man reinspikka ska, ikke av den kjipe rensjamponerte typen, men i \u00e5nden til den norske \"Gullrekka\" The Aller V\u00e6rste, Kj\u00f8tt og B\u00f8yen Beng\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29dec234-91e1-4b20-b0ed-d63c4c74dc32"} +{"url": "http://arkiv.nrk.no/lydverket/generiske-viser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00118-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:38Z", "text": "\n\nP\u00e5 sin albumdebut gj\u00f8r Morten Myklebust skuffende lite for \u00e5 ikke bli nok en ubetydelig dr\u00e5pe i havet av singer/songwritere.\n\n\n\nSkrevet av: Kim Klev \nPublisert 10:02 1 mai, 2012 \n\n2 \n\n**Det er lite som blir lagt imellom n\u00e5r presseskrivet som f\u00f8lger med *Morten Myklebust*** omtaler 26-\u00e5ringen fra Oslo som \u00abartistenes egen favoritt\u00bb. Slike betegnelser inneb\u00e6rer som regel at man snakker om en visjon\u00e6r \u2013 en musiker med nye ideer som krever b\u00e5de t\u00e5lmodighet og kunstnerisk forst\u00e5else.\n\n**Det vakre albumh\u00f8ydepunktet \u00abShe She\u00bb er i s\u00e5 fall det n\u00e6rmeste** denne albumdebuten kommer noe slikt \u2013 en slags varm og forsiktig tolkning av noe Coldplay kunne gjort anno *Parachutes,* fargelagt med dump paukelyd, klokkespill og beskjeden bassgitar. Pluss i boka m\u00e5 ogs\u00e5 gis for det truende og store gitarklimakset p\u00e5 \u00abOver The Sea\u00bb.\u00a0Men selv disse \u00f8yeblikkene, som er Myklebust p\u00e5 sitt mest tenkte og finpussede, gir likevel aldri inntrykk av at han har ambisjoner om \u00e5 skille seg ut fra mengden. *Morten Myklebust* ender dessverre opp som et nesten urtypisk bidrag fra en musiker med \u00absinger/songwriter\u00bb-merkelappen.\n\n**\u00abAll The Love That You Can (Generic Song)\u00bb fremst\u00e5r s\u00e5nn sett som et slags** selvbevisst og -ironisk *statement**.*** Men selv om dette er albumets klart kjedeligste l\u00e5t, illustrerer den likevel skiva i sin konsentrerte form: dette er lavm\u00e6lte kassegitarl\u00e5ter om kj\u00e6rlighet og lengsel. *\u00abI've never even tried to be found, to hear those \u00abI love you\u00bbs/But I don't miss them much, 'cause in the end she was a temporary friend\u00bb* fra \u00abTemporary Friend\u00bb er en annen invitasjon til den sjarmerende, jovisst, men fryktelig generiske gutteromsskj\u00f8rheten.\n\n**Morten Myklebust \u2013 \u00abShe She\u00bb** \n\n**Det er mye som m\u00e5 ligge til rette for at en duett skal fungere,** men ting roter seg til n\u00e5r Susanne\u00a0Sundf\u00f8r bidrar p\u00e5 \u00abAway\u00bb. Ikke bare f\u00f8les Sundf\u00f8r malplassert i form av at hun overmanner b\u00e5de Myklebust og hans vennlige underlag, men de to synger ogs\u00e5 tvers gjennom hverandre beh\u00f8ver jeg \u00e5 nevne \u00abSnowed In At Wheeler Street\u00bb nok en gang?).\n\n**I det store og det hele er \u00abh\u00f8rt det f\u00f8r for mange ganger\u00bb-faktoren skrikende.** Men den st\u00f8rste svakheten ved Morten Myklebusts debutalbum er likevel at han altfor ofte tviholder p\u00e5 \u00e5 holde l\u00e5tene innel\u00e5st og ubesudlede p\u00e5 gutterommet, og med det nekter dem \u00e5 vokse seg tilstrekkelig store og vakre.\n\n**Kim Klev**\n\n### 2 kommentarer p\u00e5 \"Generiske viser\"\n\n1. Anonym sier:\n \n mai 1, 2012, kl. 11:17 am\n \n hvorfor er \u00abAll The Love You Can (Generic Song)\u00bb den kjedeligste l\u00e5ten p\u00e5 denne plata? og hvorfor beh\u00f8ver det \u00e5 v\u00e6re en motsetning mellom det \u00e5 v\u00e6re \u00abartistenes favoritt\u00bb og det resultatet Myklebust leverer p\u00e5 plata? ikke at jeg er noen kl\u00f8pper p\u00e5 hva musikkanmeldere pleier \u00e5 mene og hva slags kunnskap de egentlig besitter \u2013 men jeg savner at musikkanmelderen i det minste pr\u00f8ver \u00e5 utdype hvorfor forventningene ikke stemmer overens med resultatet. hm\u2026 det er en helt OK anmeldelse, men den ga meg ingen tydelige svar. \u00a0\n \n2. Knut Arne Vinge sier:\n \n mai 9, 2012, kl. 8:43 pm\n \n Hva? H\u00f8rte gjennom denne plata n\u00e5 og er bra imponert. Spesielt fin var l\u00e5ta med Susanne S\u2026. Forskjellig smak..\n \nDet er fortsatt noen gode l\u00e5ter fra 2013 vi ikke rakk \u00e5 spille i fjor. Vi disker opp med noen av de aller beste p\u00e5 P3 i kveld kl 20.\nVi fortsetter festen inn i det nye \u00e5ret ogs\u00e5, og disker opp med Rilleristing-sett signert Big Ice, Tarjei Nyg\u00e5rd og Finnebassen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aeb7852c-31f3-499f-bf83-0e4214b6c521"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/bulgaria/sofia/42267/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00157-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:08:09Z", "text": " - \n\n## Hva inng\u00e5r\n\n## Viktig informasjon\n\nFor \u00e5 fortsette med din reservasjon vi krever gyldig kredittkort. Det resterende bel\u00f8pet av bel\u00f8pet vil bli preauthorized p\u00e5 bestilling dato og belastet p\u00e5 ankomstdagen ved Travelmed Hotels Group. I tilfelle bel\u00f8psreservasjonen mislykkes, skal vi kontakte deg for alternative kortinformasjon. Dette b\u00f8r avtales innen 24 timer etter v\u00e5r e-post, ellers vil bestillingen bli kansellert uten refusjon av forskudd. \n \nFullt navn og etternavn m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 reservasjon. Kredittkort holdere navn er obligatorisk og m\u00e5 v\u00e6re det samme som gjestens navn p\u00e5 reservasjonen. \n \n**teksten er blitt oversatt ved hjelp av Google Translator**\n\n## Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan kansellere reservasjonen gratis opp til 2 dager f\u00f8r ankomst (lokal tid). Betalinger til HostelBookers refunderes ikke.\n\n## Informasjon om innsjekking/utsjekking\n\nTidligste innsjekking: 12:00 \nSeneste utsjekking: 11:00\n\n## Gruppebestilling?\n\nGruppe p\u00e5 15 eller flere p\u00e5 tur til Sofia?\n Reservasjoner kan kun foretas for en maksimum periode p\u00e5 31 dager. Velg alternative datoer og pr\u00f8v igjen.\n\n\n## Om **Hotel Aris**\n\nEn kort spasertur fra sentralstasjonen, tilbyr dette hotellet avslappende innkvartering i Sofia kulturelle og administrative sentrum. \n \nRimelig komfort blant subtilt elegante omgivelser, tilbyr Hotel Aris en utmerket base som du kan vende tilbake hver kveld etter en travel dag med utforsking. Enkeltrom, dobbeltrom og tremannsrom med aircondition er p\u00e5 tilbud, noe som gj\u00f8r dette til et ideelt sted for b\u00e5de enslige og familier. Nyttige fasiliteter p\u00e5 rommet er supplert med separat stue og arbeidsomr\u00e5der. \n \nEt kontorsenter med m\u00f8telokaler er p\u00e5 stedet, og tilbyr skreddersydde l\u00f8sninger for \u00e5 gruppere anledninger.\n\n### Overnattingsinformasjon\n\nAlle rommene er utstyrt med n\u00f8dvendige bekvemmeligheter for et virkelig avslappende opphold: mini bar, satellitt-TV, direkte telefon, romservice. Hvert rom har aircondition med individuell temperaturkontroll. Hotellet tilbyr uovertruffen verdi for pengene. Det ligger i hjertet av sentrum. V\u00e5r ideelle beliggenheten plasserer gjester innen rekkevidde av mange attraksjoner - kasinoer, restauranter, tavernaer som serverer tradisjonell bulgarsk mat, koselige kafeer, shopping distrikter. \n \nHotellet har en komfortabel konferanserom for forretningsm\u00f8ter, kurs og seminarer. Den koselige lobbybaren / kunstgalleri viser originale arbeider av kjente kunstnere, og tilbyr gjestene en kunstopplevelse og fylle dem med positiv energi.\n\n### Informasjon om beliggenhet\n\nHotel Aris ligger i en rolig gr\u00f8nn gate i sentrum av Sofia, i umiddelbar n\u00e6rhet til byens hovedgate, Maria Luiza Boulevard. Hotellet ligger 250 meter fra den sentrale jernbane-og busstasjoner. Denne praktiske beliggenheten gir gjestene en utmerket mulighet til \u00e5 slappe av etter en hard dags arbeid, og p\u00e5 samme tid, veldig rask og enkel tilgang til Sofia administrative sentrum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3f46dcd-cd4b-4357-9d12-ee765afb3919"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hudsonbukta", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00019-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:41:27Z", "text": "# Hudsonbukta\n\n\n\nKart over Hudsonbukta\n\n**Hudsonbukta** (engelsk: **Hudson Bay**, fransk: **Baie d'Hudson**) er en stor bukt i nord\u00f8stre Canada. Bukta ble oppdaget av Henry Hudson i 1610. Helt i s\u00f8r er det en mindre bukt, Jamesbukta, som g\u00e5r s\u00f8rover inn i delstatene Ontario og Quebec.\n\nHudsonbukta grenser til de kanadiske provinsene Nunavut, Manitoba, Ontario og Qu\u00e9bec. Hudsonbukta henger sammen med Atlanterhavet gjennom Hudsonstredet og med Nordishavet gjennom Foxekanalen og Nordvestpassasjen.\n\nArealet til bukta er p\u00e5 1 222 600 km\u00b2. Lengden fra nord til s\u00f8r er 1400 km og bredden er p\u00e5 1000 km. Hudsonbukta er forholdsvis grunn. Gjennomsnittsdybden er 130 meter og p\u00e5 det dypeste er den 228 meter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8124e0c1-f26a-40e1-8591-351cba1253e3"} +{"url": "https://www.nettkirken.no/soendagstanker/arkiv/2012/06/amazing-grace/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00118-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:01:08Z", "text": "# S\u00f8ndagstanker\n\nVelkommen til Nettkirkens S\u00f8ndagstanker\\!\n\n# Prekentekst 24.06.12 \n4\\. s\u00f8ndag i treenighetstiden\n\nPrekentekst: Matt 16,24-27\n\n24\u00a0Deretter sa Jesus til disiplene: \u00abOm noen vil f\u00f8lge etter meg, m\u00e5 han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og f\u00f8lge meg. 25\u00a0For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. 26\u00a0Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? 27\u00a0For Menneskes\u00f8nnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da *skal han l\u00f8nne hver og en etter det han har gjort.*\n\nF\u00f8rste lesetekst: Jos 24,19-24\n\n19\u00a0Josva sa til folket: \u00abDere makter ikke \u00e5 tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkj\u00e6r Gud, som ikke b\u00e6rer over med deres lovbrudd og synder. 20\u00a0Hvis dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen f\u00f8re ulykke over dere og gj\u00f8re ende p\u00e5 dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere f\u00f8r.\u00bb \n\u00a0\u00a0\u00a0 21\u00a0Folket sa til Josva: \u00abNei\\! Herren vil vi tjene.\u00bb 22\u00a0Da sa Josva til dem: \u00abS\u00e5 er dere vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham.\u00bb De svarte: \u00abVi er vitner\\!\u00bb 23\u00a0Da sa Josva: \u00abSkill dere av med de fremmede gudene som finnes hos dere, og vend deres hjerte mot Herren, Israels Gud\\!\u00bb 24\u00a0Folket sa til Josva: \u00ab Herren v\u00e5r Gud vil vi tjene, hans stemme vil vi lyde.\u00bb \n\u00a0\u00a0\u00a0\n\nAndre lesetekst: Ef 2,1\u201310\n\n1\u00a0Dere var en gang d\u00f8de p\u00e5 grunn av misgjerningene og syndene deres. 2\u00a0Dere levde i dem p\u00e5 den n\u00e5v\u00e6rende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den \u00e5nd som n\u00e5 er virksom i de ulydige. 3\u00a0Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i v\u00e5rt eget kj\u00f8tt og blod og lot oss lede av det og av v\u00e5re egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre. \n\u00a0\u00a0\u00a0 4\u00a0Men Gud er rik p\u00e5 barmhjertighet. Fordi han elsket oss med s\u00e5 stor en kj\u00e6rlighet, 5\u00a0gjorde han oss levende med Kristus, vi som var d\u00f8de p\u00e5 grunn av v\u00e5re misgjerninger. Av n\u00e5de er dere frelst. 6\u00a0I Kristus Jesus har han reist oss opp fra d\u00f8den sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. 7\u00a0Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstr\u00f8mmende rik han er p\u00e5 n\u00e5de, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus. 8\u00a0For av n\u00e5de er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9\u00a0Det hviler ikke p\u00e5 gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. 10\u00a0For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud p\u00e5 forh\u00e5nd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.\n\nPrekentekst: Matt 16,24-27\n\n24\u00a0Same gongen sa Jesus til l\u00e6resveinane: \u00abVil nokon f\u00f8lgja etter meg, m\u00e5 han seia nei til seg sj\u00f8lv, ta krossen sin opp og f\u00f8lgja meg. 25\u00a0For den som vil berga livet sitt, skal mista det. Men den som mistar livet sitt for mi skuld, skal finna det. 26\u00a0Kva gagnar det eit menneske om det vinn heile verda, men taper si sjel? Eller kva kan eit menneske gje til vederlag for si sjel? 27\u00a0For Menneskesonen skal koma i herlegdomen \u00e5t Far sin saman med englane sine, og d\u00e5 *skal han l\u00f8na kvar og ein etter det han har gjort.*\n\nF\u00f8rste lesetekst: Jos 24,19-24\n\n19\u00a0Josva sa til folket: \u00abDe maktar ikkje \u00e5 tena Herren, for han er ein heilag Gud. Han er ein nidkj\u00e6r Gud, som ikkje ber over med brota og syndene dykkar. 20\u00a0Vender de dykk bort fr\u00e5 Herren og dyrkar framande gudar, kjem han atter til \u00e5 f\u00f8ra ulukke over dykk og gjera ende p\u00e5 dykk, same kor mykje godt han f\u00f8r har gjort mot dykk.\u00bb \n\u00a0\u00a0\u00a0 21\u00a0Folket sa til Josva: \u00abNei\\! Herren vil vi tena.\u00bb 22\u00a0D\u00e5 sa Josva til dei: \u00abS\u00e5 er de vitne mot dykk sj\u00f8lve at de har valt Herren og vil tena han.\u00bb Dei svara: \u00abVi er vitne\\!\u00bb 23\u00a0D\u00e5 sa Josva: \u00abSkil dykk fr\u00e5 dei framande gudane som finst blant dykk og vend hjartet dykkar til Herren, Israels Gud\\!\u00bb 24\u00a0Folket svara: \u00ab Herren v\u00e5r Gud vil vi tena, og hans r\u00f8yst vil vi lyda.\u00bb \n\u00a0\u00a0\u00a0\n\nAndre lesetekst: Ef 2,1\u201310\n\n1\u00a0De var ein gong d\u00f8de p\u00e5 grunn av misgjerningane og syndene dykkar. 2\u00a0De levde i dei slik ein gjer i denne verda og l\u00e9t dykk leia av han som styrer i himmelrommet, den \u00e5nda som no verkar i dei ulydige. 3\u00a0Ja, ein gong levde vi alle som dei. Vi f\u00f8lgde lystene i v\u00e5rt eige kj\u00f8t og blod, vi gjorde det v\u00e5rt kj\u00f8t og v\u00e5re eigne tankar ville. Og vi var av naturen vreidens born liksom alle dei andre. \n\u00a0\u00a0\u00a0 4\u00a0Men Gud er rik p\u00e5 miskunn. Fordi han elska oss med s\u00e5 stor ein kj\u00e6rleik, 5\u00a0gjorde han oss levande saman med Kristus, vi som var d\u00f8de p\u00e5 grunn av misgjerningane v\u00e5re. Av n\u00e5de er de frelste. 6\u00a0I Kristus Jesus har han b\u00e5de reist oss opp fr\u00e5 d\u00f8den med han og sett oss i himmelen med han, 7\u00a0s\u00e5 han i dei komande tider kunne visa kor overstr\u00f8ymande rik han er p\u00e5 n\u00e5de, og kor god han er mot oss i Kristus Jesus. 8\u00a0For av n\u00e5de er de frelste, ved tru. Det er ikkje dykkar eige verk, det er Guds g\u00e5ve. 9\u00a0Og det kviler ikkje p\u00e5 gjerningar, s\u00e5 ingen skal skryta av seg sj\u00f8lv. 10\u00a0For vi er hans verk, skapte i Kristus Jesus til gode gjerningar som Gud p\u00e5 f\u00f8rehand har lagt ferdige s\u00e5 vi skulle vandra i dei.\n\nPrekentekst: Matt 16,24-27\n\n\u00a0\u00a0\u00a0 4\u00a0Muhto Ipmil, geas lea valljugasat v\u00e1ibmol\u00e1\u0111isvuohta, lea r\u00e1hkistan min nu stuora r\u00e1hkisvuo\u0111ain ahte son 5\u00a0dagai min eallin oktan Kristusiin, vaikko mii leimmet j\u00e1pm\u00e1n rihkkumiidd\u00e1met dihtii. \u00c1rpmus dii lehpet bestojuvvon. 6\u00a0Kristus Jesusis son baj\u00e1s\u010duo\u010d\u010d\u00e1ldahtii min oktan suinna ja attii midjiide ge saji almmis, 7\u00a0ja nu son d\u00e1htui \u010d\u00e1jehit buot boahtte \u00e1iggiide man valljugas rikkis su \u00e1rbmu ja buorrevuohta lea, dat man son attii midjiide Kristus Jesusis. 8\u00a0Dasgo \u00e1rpmustis Ipmil lea beast\u00e1n din go oskubehtet. Bestojupmi ii leat din ie\u017eadet dahku, muhto Ipmila att\u00e1ldat. 9\u00a0Dat ii leat olbmuid daguid duohken, amas oktage \u010devllohallat. 10\u00a0Dasgo mii leat Ipmila dahku, son lea sivdnidan min Kristus Jesusis buriide daguide, maid Ipmil juo ovdal lea bidjan g\u00e1rvvisin midjiide, vai mii v\u00e1djoliv\u010d\u010diimet daid siste. \n\u00a0\u00a0\u00a0\n# Amazing grace\n\n\n\nSlik er det i virkelighetens verden, og slik h\u00f8res det faktisk ut til \u00e5 v\u00e6re i Guds verden ogs\u00e5: \"Menneskes\u00f8nnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han l\u00f8nne hver og en etter det han har gjort\".\n\nMen Bibelen er jo ogs\u00e5 full av motsatte signaler\\! Er jeg villig til \u00e5 f\u00f8lge Jesus, s\u00e5 er han villig til \u00e5 tilgi mine synder. Er jeg villig til \u00e5 ta mitt kors opp og satse livet mitt p\u00e5 at Jesus er min veiviser og min frelser, da skal jeg \"finne l\u00f8sningen\", med andre ord: da skal jeg oppdage hva \"Amazing grace\" betyr: Ufortjent - av blank n\u00e5de.\n\nDet er denne n\u00e5den livet med Jesus er verd. Det handler om lydighet, men ikke blind underkastelse. Det handler om \u00e5 velge en vei som sikkert f\u00f8rer til en del \"forsakelser\", men som ogs\u00e5 f\u00f8rer til gleder. Og blant dem h\u00f8rer ogs\u00e5 gleden over og velsignelsen i at Gud \"leder oss til gjerninger som Han forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem\".\n\n\u00c5 \"vandre med Jesus\" er kanskje ikke s\u00e5 strevsomt likevel? Jeg har v\u00e6rt vitne til\u00a0mye oppmerksomhet rundt Elvis Presleys gospel-fremf\u00f8relser denne v\u00e5ren. Det var ingen plater \"The King\" solgte flere av og sang mer inderlig enn gospelsangene. Og fremst blant dem sto nettopp \"Amazing grace\".\n\nKanskje ble det redningen for Elvis? Kanskje for deg og meg? Du kan jo tenke mens du h\u00f8rer: http://www.youtube.com/watch?v=B3XdXEJEI4E\u00a0\n\n \nMed vennlig hilsen\n\n\u00a0\n\n\n** 18.06.12\n\n2012 / 06\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "7afbd37e-f68f-499e-9ba3-d013f671879b"} +{"url": "http://www.ba.no/plateguiden/ab-und-zu/r/1-41-286941", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00157-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:07Z", "text": "# ** Terningkast 4: Ab und zu\n\nAv Hanne Farestvedt\n\n Publisert: 10. desember 2002, kl. 16:24 Sist oppdatert: 04. mars 2003, kl. 12:37 \n\nDet er sv\u00e6rt vakkert, mye av det Ab und Zu byr p\u00e5 i sin tredje utgivelse.\n\nAB UND ZU \nSpark of life \n(Curling Legs) \n\n-----\n\nNemlig lavm\u00e6lt og melodi\u00f8s, men likevel ikke blodfattig jazz som smyger seg varsomt rundt Anne Marie Gi\u00f8rtz' nakne vokal.\n\nOg mens den engelske lyrikeren Fran Landesmans tekster utheves i lydbildet, krydres Ole Henrik Gi\u00f8rtz komposisjoner av lekre detaljer fra str\u00e5lende musikere, som Audun Kleive, Eivind Aarset og Olav Kamfjord.\n\n**At platen ogs\u00e5 inneholder noen hvileskj\u00e6r og en og annen musikalsk selvf\u00f8lgelighet, betyr ikke at dette ikke er en utgivelse man fort kan komme til \u00e5 bli veldig glad i.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "452e8f20-5bfc-42d1-822e-ee2e52eb9e0b"} +{"url": "http://www.bilinform.no/spoer-mekanikeren/mazda-626glx-kondens-eller-bensinfilter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00157-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:31:11Z", "text": "## Mazda 626glx- Kondens eller bensinfilter?\n\n tirsdag 28. mars 2006 12:10\n\nEr n\u00e5 fra -10 til -18 i Trondheim. V\u00e5r Mazda 626 92 modell km.stand 280000 fusker og drar ikke i det hele tatt. Klarer ikke \u00e5 rygge ut av garasjen en gang. H\u00f8res litt ut som den g\u00e5r p\u00e5 tre sylindre n\u00e5r den g\u00e5r p\u00e5 tomgang. Men plutselig g\u00e5r den fint p\u00e5 tomgang igjen. Men er umulig \u00e5 kj\u00f8re. Kondens eller bensinfilter? Hvor ligger bensin filter og hvordan tar jeg av det? Takk for ei flott side.....\n\n**Svar: \n**Mazda har et lite bensinfilter bak ved tanken dersom det er forgasserversjonen og et st\u00f8rre fremme i motorrommet ved innspr\u00f8yting\\! Dersom det er vann i filteret s\u00e5 kan du mistanke bensinp\u00e5fyllingsr\u00f8ret som i mange tilfeller ruster i stykker\\! Dersom det fryser s\u00e5 stoppes bensinen. I s\u00e5 fall m\u00e5 du skifte ut defekte deler og rense opp i bensinsystemet. Er det ikke vann i systemet s\u00e5 ville jeg sjekket fordelerlokk, rotor, tennpluggledninger og tennplugger\n\nKlikk her for \u00e5 sp\u00f8r bilmekanikeren\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3851efb9-31ae-4e0d-9cb6-2db88ddd9f83"} +{"url": "http://www.abcnyheter.no/nyheter/2008/06/19/68894/fly-billigst-pa-nettet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00157-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:20Z", "text": "\n# Fly billigst p\u00e5 nettet\n\n## Det er ikke vanskelig \u00e5 finne en flyreise, men det kan v\u00e6re en utfordring \u00e5 finne de billigste.\n\n - Av: Redaksjonen / ABC Nyheter\n \n torsdag 19.06.2008, kl. 08:55:51\n\n - AA\n\nEt priss\u00f8k som Forbrukerrapporten har gjort viser at Fly2.no oftest gir deg de billigste reisene.\n\nFly2.no er billigst i hele 13 av 18 tilfeller, mens de i to tilfeller er aller dyrest. Seat24 er dyrest i hele 9 av 18 priss\u00f8k, og de er ikke billigst i noen av v\u00e5re s\u00f8k. Restplass.no er billigst i bare ett av 18 s\u00f8k, og de er dyrest i fire av 18 s\u00f8k, mens nykommeren Momondo.com har jevne, lave priser, og peker seg ikke ut som verken dyrest eller billigst p\u00e5 innlandsog utlandsreiser.\n\nTravellink utpeker seg heller ikke i noen spesiell retning, og ser ut til \u00e5 ha jevne priser, men de ligger gjennomg\u00e5ende et lite hakk h\u00f8yere opp i pris enn Momondo.com.\n\nFlyprisene ligger ogs\u00e5 generelt p\u00e5 et lavt niv\u00e5 hos Altomreiser.no, og de er billigst i to av v\u00e5re s\u00f8k. Viaexpress.no ligger jevnt noe h\u00f8yere i de fleste tilfellene.\n\n\\- Jeg er overrasket over at vi gjennomsnittlig ble dyrest i unders\u00f8kelsen. Vi tjener omtrent ingenting p\u00e5 v\u00e5re flybilletter, maks 99 kroner, etter det jeg vet er vi blant reiseselskapene som tjener aller minst p\u00e5 dette. Vi har hatt noen problemer med Norwegian, s\u00e5 reisen til Stavanger i juli for eksempel, er nok fra SAS. Pris er et element hos en s\u00f8kemotor eller et reiseselskap, men trygghet er ogs\u00e5 et element, der er vi gode, sier Jason Eckhoff, daglig leder hos Restplass.no.\n\nDet er lett \u00e5 anta at alle s\u00f8kemotorene for reise finner like billige flybilletter, men det stemmer ikke.\n\nP\u00e5 ABC Startsiden finner du en oversikt over sider som tilbyr restplasser og tilbud p\u00e5 flyreiser.\n\n\nABC Nyheter \u00f8nsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6aec4ac3-2c35-44a4-bad1-7166018caa25"} +{"url": "http://no.hotels.com/ho395327/hotel-varandas-araraquara-araraquara-brasil/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00032-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:10:01Z", "text": "### Vilk\u00e5r\n\nForeldre eller foresatte som reiser med et barn under 18, m\u00e5 vise frem barnets f\u00f8dselsattest og ID med bilde (for eksempel et pass) ved innsjekking. Ved internasjonale reiser fra Brasil: Hvis bare \u00e9n av foreldrene reiser med barnet, m\u00e5 vedkommende i tillegg til barnets f\u00f8dselsattest og ID med bilde vise frem et attestert reisesamtykke signert av den andre av foreldrene og en notar. Kan eller vil ikke den andre av foreldrene eller den foresatte gi et slikt samtykke, m\u00e5 det vises frem en tillatelse fra en rettslig instans. Bes\u00f8kende som planlegger \u00e5 reise til Brasil med barn, b\u00f8r kontakte et brasiliansk konsulat f\u00f8r reisen for mer informasjon.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Ubetjent parkering** er tilgjengelig mot et tillegg\n\n## P\u00e5 hotellet\n\n## Hotel Varandas Araraquara i Araraquaras vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nForeldre eller foresatte som reiser med et barn under 18, m\u00e5 vise frem barnets f\u00f8dselsattest og ID med bilde (for eksempel et pass) ved innsjekking. Ved internasjonale reiser fra Brasil: Hvis bare \u00e9n av foreldrene reiser med barnet, m\u00e5 vedkommende i tillegg til barnets f\u00f8dselsattest og ID med bilde vise frem et attestert reisesamtykke signert av den andre av foreldrene og en notar. Kan eller vil ikke den andre av foreldrene eller den foresatte gi et slikt samtykke, m\u00e5 det vises frem en tillatelse fra en rettslig instans. Bes\u00f8kende som planlegger \u00e5 reise til Brasil med barn, b\u00f8r kontakte et brasiliansk konsulat f\u00f8r reisen for mer informasjon.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Ubetjent parkering** er tilgjengelig mot et tillegg\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Hotel Varandas Araraquara i Araraquara\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e86f4e8-f5ba-4217-a88e-ee3af4756b90"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Korrosjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00157-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:44:01Z", "text": "# Korrosjon\n\n\n\nKorrosjon\n\n**Korrosjon** er det generelle navnet p\u00e5 fenomenet oksidasjon av metaller, og kan oppst\u00e5 p\u00e5 metallene n\u00e5r de kommer i kontakt med vann. Verbet som er avledet fra substantivet *korrosjon* heter *\u00e5 korrodere*.\n\nVi kunne si at korrosjon er det samme som rust eller irr, var det ikke for at disse to alminnelige norske ordene er reservert for metallene jern og kobber. N\u00e5r jern korroderer, sier vi at jernet *ruster*. N\u00e5r kobber korroderer, sier vi at det *irrer*.\n\nKorrosjon er et enormt problem blant annet i offshoreindustrien, og store pengesummer blir hvert \u00e5r satt av til inspeksjoner og utbedringer som f\u00f8lge av korrosjon. Ettersom metaller alltid s\u00f8ker tilbake til en lavere energitilstand, vil korrosjonsproduktet v\u00e6re er en blanding av oksider og salter av originalmetallet.\n\n## Innhold\n## Korrosjonstyper\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet er flere forskjellige korrosjonstyper som kan oppst\u00e5, noen av dem er:\n\n - Generell korrosjon (overflatekorrosjon); den mest vanlige korrosjonstypen, som gir en jevn korrosjon over hele materialet. Dette er en korrosjonsform som er enkel \u00e5 kontrollere og enkel \u00e5 motvirke.\n - Pitting (punktkorrosjon); dette er en korrosjonstype som gir korrosjon i sm\u00e5 punkter p\u00e5 materialet. Denne formen er vanskelig \u00e5 oppdage, men kan likevel gi store skader, da korrosjonen kan v\u00e6re stor inne i metallet, men bare se ut som et lite hull i overflaten.\n - Galvanisk korrosjon; dette er en type korrosjon som oppst\u00e5r n\u00e5r et edelt metall er i kontakt med et uedelt metall. Det edle metallet vil i dette tilfellet opptre som en katode, mens det uedle vil opptre som en anode. Denne korrosjonsformen kan motvirkes ved at man maler det edleste metallet, slik at katode/anode-effekten ikke oppst\u00e5r. Det er ogs\u00e5 viktig at det edleste (katodiske) metallet ikke har mye st\u00f8rre areal enn det uedleste (anodiske).\n - \u00abS\u00f8t\u00bb korrosjon; Dette er korrosjon som oppst\u00e5r av CO2-gass i for eksempel olje/gass-r\u00f8r.\n - \u00abSur\u00bb korrosjon; dette er korrosjon som oppst\u00e5r av H\u2082S-gass i for eksempel olje/gass-r\u00f8r\n - H\u00f8ytemperaturkorrosjon; Korrosjon som oppst\u00e5r i forbrenningsanlegg ved kombinasjon av h\u00f8y temperatur og klor\n\nOksidet legger seg opp\u00e5 som et belegg. Innsiden blir da spart, og et skall av oksider blir dannet.\n\n### Uniform korrosjon/jevn korrosjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEr den vanligste typen korrosjon og gir en jevn korrosjon over hele metallet. Denne typen er ogs\u00e5 relativ lett \u00e5 m\u00e5le. Materialer som er utsatte for denne korrosjonsformen har i tillegg til \u00e5 v\u00e6re relativt homogene, en tendens til \u00e5 ikke kunne lage en overflatefilm i det aktuelle milj\u00f8et.\n\nDette resulterer i at det er denne typen korrosjon som gir st\u00f8rst reduksjon i vekt. Men den er likevel ikke \u00e5 oppfatte som en av de farligste formene. Dette fordi tykkelsesreduksjonen relativt lett ved enkle fors\u00f8k kan fastlegges. Det er ofte tilgjengelige vernetiltak som effektivt reduserer korrosjonshastigheten til et akseptabelt niv\u00e5.\n\n*Utdypende artikkel: Galvanisk korrosjon*\n\nGalvanisk korrosjon oppst\u00e5r n\u00e5r et edelt metall er i kontakt med et \"uedelt metall\" (mindre edelt). Da vil det edle metallet opptre som en katode, mens det andre som en anode. Spenningsrekken avgj\u00f8r hvilke metaller som er edle eller uedle. Eks.: Sink er mindre edelt metall enn st\u00e5l og blir ofte brukt som anodisk beskyttelse (en offeranode). Et godt og vanlig eksempel p\u00e5 galvanisk korrosjon er ogs\u00e5 messingdeler som er i kontakt med varmtvannsr\u00f8r i et hus.\n\n### Erosjonskorrosjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nErosjonskorrosjon oppst\u00e5r som regel n\u00e5r det oppst\u00e5r bevegelse mellom metall og korrosjons-mediet. I ekstreme tilfeller kan for eksempel faste bestanddeler i en v\u00e6ske rive ut partikler fra sj\u00f8lve metallet og gi plastisk deformasjon p\u00e5 metalloverflata, og metallet kan da bli enda mer aktivt. Resultatet er ofte gr\u00f8fter eller groper med et m\u00f8nster bestemt av str\u00f8mretningen og lokale str\u00f8mningsforhold. Spesielt utsatt for denne typen korrosjon er r\u00f8r, pumper, dyser, ventiler osv.\n\n### Punktkorrosjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nOpptrer ofte som sm\u00e5 hull i en ellers uskadet overflate. Grunn til at punktkorrosjon oppst\u00e5r er ofte en nedbrytning av beskyttelsesfilmen til metalloverflaten. Er ofte vanskelig \u00e5 oppdage og kan da gj\u00f8re store skader.\n\n### Spaltekorrosjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSpaltekorrosjon oppst\u00e5r i rustbestandig st\u00e5l i trange spalter hvor det ikke er tilgang p\u00e5 oksygen. Mangelen p\u00e5 oksygen f\u00f8rer til at det rustbestandige st\u00e5let ikke f\u00e5r bygget opp oksydhinnen og dermed korroderer.\n\nInterkrystallinsk korrosjon er lokalisert angrep p\u00e5 eller ved korngrensene med relativt lite angrep p\u00e5 overflata ellers. Dette er en s\u00e6rs farlig fordi sammenhengen mellom korna kan bli s\u00e5 d\u00e5rlig at strekkrefter ikke kan overf\u00f8res, materialets seighet blir sterkt nedsatt p\u00e5 et relativt tidlig tidspunkt, og brudd kan oppst\u00e5 uten forvarsel.\n\n### Selektiv korrosjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSelektiv korrosjon oppst\u00e5r i legeringer der metallene har ulik edelhet. Det f\u00f8rer til at det minst edle metallet t\u00e6res ut. En f\u00e5r d\u00e5 et por\u00f8st material med liten styrke og sv\u00e6rt d\u00e5rlig duktilitet.\n\n### Spenningskorrosjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSpenningskorrosjon blir definert som sprekkdannelser som f\u00f8lge av statiske strekkspenninger og korrosjon. Strekkspenningene kan ofte skyldes ytre belastning, sentrifugalkrefter eller temperaturvariasjoner. Men kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 som f\u00f8lge av indre spenninger som kan skrive seg fra kaldbearbeiding, sveising eller varmebehandling.\n\n### T\u00f8rrkorrosjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nT\u00f8rrkorrosjon kalles ogs\u00e5 atmosf\u00e6risk korrosjon, dvs at metallet ikke har direkte kontakt med en v\u00e6ske. Det vil likevel dannes v\u00e6skefilmer p\u00e5 overflaten slik at ioner kan dannes og videre inng\u00e5 i korrosjonsprodukter.\n\n### V\u00e5tkorrosjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFor v\u00e5tkorrosjon er metallet i et v\u00e6skemilj\u00f8, hvor ioner lett kan ledes til og fra overflaten til metallet. Korrosjonshastigheten er som regel mye h\u00f8yere ved v\u00e5tkorrosjon.\n\n## Motvirke korrosjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe viktigste metodene for \u00e5 motvirke korrosjon er:\n\n - Design \u2013 Unng\u00e5 store katodeoverflater for \u00e5 motvirke galvanisk korrosjon.\n - Materialvalg \u2013 Tilpasse materialet til omgivelsene det skal benyttes i.\n - Milj\u00f8 \u2013 Dersom det er mulig \u00e5 styre milj\u00f8faktorer som temperatur, konsentrasjoner eller fluidhastighet kan dette minke korrosjonsfaren. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt \u00e5 tilsette en inhibitor, som eliminerer aktive partikler i l\u00f8sningen.\n - Overflatebehandling (coating) \u2013 Fysisk barriere mot korrosjon, oftest i form av maling.\n - Katodisk beskyttelse \u2013 Stoppe anodereaksjonen ved \u00e5 mate katodereaksjonen med elektroner fra en annen kilde. Eksempler er bruk av offeranode, gjerne av det uedle metallet sink, galvanisering eller \u00e5 sette p\u00e5 en ytre spenning som er h\u00f8yere enn potensialet mellom de to metallene.\n\n## Motstandsdyktighet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe metallene som er mest motstandsdyktige mot korrosjon er titan og gull. Titan kan sammenlignes med det beste rustfri st\u00e5l, mens gull ikke blir p\u00e5virket av luft, vann eller syrer \u2013 med unntak av fritt klor. Videre blir det blant annet i offshoreindustrien benyttet en del rustfritt st\u00e5l, som for eksempel 316-st\u00e5l, 6 Mo-st\u00e5l og 25 Krom-st\u00e5l, men disse er ikke like motstandsdyktige som titan p\u00e5 alle omr\u00e5der.\n\n## Hvorfor korrosjon er farlig\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKorrosjon f\u00f8rer til at metaller mister sin hardhet og duktilitet (flytespenning). Videre kan stor korrosjon f\u00f8re til sprekker og store groper, noe som naturlig nok kan f\u00f8re til brudd i metaller og strukturer.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc857f52-33ab-458c-88e7-e42e696b4663"} +{"url": "http://www.dailymile.com/people/Tecfan/entries/8834438", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00032-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:27:29Z", "text": "\ngreat Sandved - Smeaheia - Malmheim - Sandved 17.97 km 00:54 12.5mph pace\n\nSykkeltur i en av \u00e5rets f\u00e5 dager over 21 varmegrader. Ingenting spesielt som skjedde. Var nede i bakken med pedalen i en sving, men gikk bra.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39eb8f7a-0393-45c8-90d0-daebeef0ea52"} +{"url": "http://www.kommentar2.no/?p=1697", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00032-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:06:17Z", "text": "Thursday August 27th 2015\n\n## MASSEINNVANDRINGEN TIL NORGE\n\n**I \u00e5revis har det v\u00e6rt politisk ukorrekt \u00e5 advare mot innvandringen av fremmedkulturelle til Norge og \u00e5 hevde at Arbeiderpartiet m\u00e5 ta hovedansvaret for den uansvarlige innvandringspolitikken som er f\u00f8rt. Dertil har det ikke manglet p\u00e5 motstand mot dem som har v\u00e5get \u00e5 beskrive hva alle kan se, nemlig at dr\u00f8mmen om det \"multikulturelle\" samfunn er en utopi. Vi m\u00e5 alle forberede oss p\u00e5 de voldsomme friksjonene som vil oppst\u00e5 mellom nordmenn som har foreldre, besteforeldre og oldeforeldre som er f\u00f8dt inn i en norsk kultur bygget p\u00e5 kristne verdier (\"vi/oss\") og \"nye landsmenn\" (\"de/dem\") n\u00e5r sistnevnte gruppe opparbeider den selvtilliten som f\u00f8lger med politisk makt. I v\u00e5rt demokrati er det flertallet som bestemmer.**\n\nGjennom de siste ukene og dagene har noen av papiravisene trykket artikler som indikerer at erkjennelsen av de faktiske forhold muligens etter hvert er i ferd med \u00e5 gj\u00f8re sitt inntog hos tidligere innvandringstilhengere.\n\nDet hele begynte da Statistisk Sentralbyr\u00e5 (SSB) denne v\u00e5ren offentliggjorde en innvandringsstatistikk som viser at \"v\u00e5re nye landsmenn\" vil komme i flertall i Oslo i 2040. Hege Storhaug gjorde det straks klart at i henhold til SSB's egne tall vil dette inntreffe allerede i 2025. Resten av landet vil f\u00f8lge etter, og sikkert fortere enn mange ihuga optimister forestiller seg. Noen har omtalt utviklingen som en invasjon og/eller tsunami og f\u00e5tt dask p\u00e5 h\u00e5nden for benevnelsene. Religionshistoriker, islam-spesialist og f\u00f8rsteamanuensis Kari Vogt sa nylig i et TV-program at vi er inne i en folkevandringstid. Det er vel et penere navn p\u00e5 samme fenomen. Det er dertil desverre noe uavvendelig over det.\n\nInnvandrerne kommer blant annet til Norge gjennom lovlige sluser. Etter langvarig saksbehandling blir de enten utvist eller f\u00e5r lov til \u00e5 bli i Norge. Den lange saksbehandlingen, med sitt utall ankeinstanser, f\u00f8rer til \u00f8red\u00f8vende spetakkel n\u00e5r barn m\u00e5 f\u00f8lge med sine utviste foreldre til sine hjemland. De har blitt for norske til \u00e5 bli flyttet p\u00e5, hevdes det.\u00a0 Men tusener p\u00e5 tusener av barn verden rundt flytter da bosted hvert \u00e5r sammen med sine foreldre uten \u00e5 ta skade av det. Dette faktum drukner behendig i spetakkelet. Barna blir brukt som rambukker.\n\nVed siden av dette blir myndighetene (\"vi\" faktisk) lurt trill rundt av innvandrere som \u00e5pner ulovlige sluser. Norge trenger spesialister/ingeni\u00f8rer som f\u00e5r opphold dersom de kan vise til at de har en jobb \u00e5 g\u00e5 til med en l\u00f8nn p\u00e5 500.000 kroner i \u00e5ret. Av Aftenposten for s\u00f8ndag 22. april fremg\u00e5r det at av 300 personer som har kommet hittil under denne ordningen, er det kun \u00e9n ingeni\u00f8r og 299 vaskehjelper og kebab-kokker. Politioverbetjent Christian Berg har advart myndighetene, som \"straks\" vil ta aff\u00e6re.\n\nT\u00f8r man h\u00e5pe p\u00e5 at troen p\u00e5 det \"multikulturelle\" samfunn er i ferd med \u00e5 bli svekket? I en artikkel i Aftenposten for s\u00f8ndag den 22. april (\"Hvor mye integrasjon trenger vi?\") p\u00e5viser P\u00e5l Veiden (Civita/ f\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8yskolen i Oslo) forskjellene mellom bydelene i Oslo, og mener at utviklingen av parallellsamfunn (i motsetning til det \"multikulturelle\" samfunn) ikke n\u00f8dvendigvis er et onde. Han advarer mot norske godhetsapostler som kan komme til \u00e5 tillate unoter fra innvandrersiden, og han avviser at de som m\u00e5tte \u00f8nske islamsk lovgivning i islamske bydeler vil vinne frem. Samtidig sl\u00e5r han fast at storsamfunnet m\u00e5 st\u00e5 konsekvent p\u00e5 en rettstat og demokrati av vestlig type. Man m\u00e5 da anta at han tror at \"vi\" vil beholde flertallet i befolkningen. Det vil \"vi\" ikke i Oslo, der forandringen kommer mellom 2025 og 2040? Og n\u00e5r mister \"vi\" flertallet i resten av landet mon tro?\n\nMan kan ogs\u00e5 fornemme en advarende pekefinger i artikkelen \"P\u00e5 lag med fornuften\" i Klassekampen for mandag den 23. april, der Dag Eivind Undheim Larsen rapporterer fra R\u00f8rosseminaret 2012. Under seminaret uttalte den danske forfatteren Jens Martin Eriksen blant annet: \"Venstresiden g\u00e5r rundt med en forestilling om at det er plass til alle slags religi\u00f8se krav, ogs\u00e5 de som g\u00e5r mot demokrati, menneskerettigheter og universalisme.\" Her glemmes ogs\u00e5 tilsynelatende den situasjon som oppst\u00e5r i et demokrati n\u00e5r de som fremmer uspiselige religi\u00f8se krav kommer i flertall.\n\nHM Kongen er ikke lenger overhode for Den Norske Kirke. Er det et forvarsel om at Norges Konge i fremtiden skal v\u00e6re overhode for alle de store religionene som befolkningen sverger til? Og hvilken av religionene m\u00e5 HM Kongen i s\u00e5 fall bekjenne seg til?\n\nN\u00e5 skal menneskerettighetene innskrives i Grunnloven. Det er b\u00e5de viktig og n\u00f8dvendig, skriver h\u00f8yesterettsjustitiarius emeritus Carsten Smith i Aftenposten for mandag den 23. april. Foruten en plass i Grunnloven, minner han om, vil en rettighet bare v\u00e6re en rettsregel som kan endres av et parlamentarisk flertall. En slik rett gir ikke vern mot et maktmisbruk fra dette flertall. Rettigheter nedfelt i Grunnloven derimot, \u00f8ker domstolenes makt hva ang\u00e5r beskyttelsen av folk flest mot overgrep. Forfatteren sl\u00e5r fast at det ikke er noe kortsiktig rettsbehov for reformen. Han skriver: \"Reformen gjelder v\u00e5re barnebarn. Nye rettigheter i Grunnloven vil gi de som f\u00f8lger etter oss st\u00f8rre trygghet n\u00e5r det m\u00e5tte komme andre tider i landet.\" Tydeligere kan det ikke sies\\! S\u00e5 f\u00e5r vi bare h\u00e5pe at de makthavere som kommer sammen med de nye tidene ikke bruker sin makt til \u00e5 sette Grunnloven til side. Utenkelig?\n\nSTEINAR R. PAULSEN\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c72a0d8a-7676-49b9-83cf-5c99e46828da"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Flights-g1052516-Sassuolo_Province_of_Modena_Emilia_Romagna-Cheap_Discount_Airfares.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00157-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:13:22Z", "text": " - Fiumicino Airport tilbyr direkteflyvninger til 206 byer.\n - Hver uke er det minst 4\u00a0844 innenlandsflyvninger og 5\u00a0040 internasjonale flyvninger fra Fiumicino Airport.\n\nSassuolo er 338 km fra Ciampino Lufthavn (Roma, Italia).\n\nCiampino Lufthavn (Roma, Italia)\n\n - Akkurat n\u00e5 opererer 2 flyselskaper fra Ciampino Airport.\n - Ciampino Airport tilbyr direkteflyvninger til 57 byer.\n - Hver uke er det minst 77 innenlandsflyvninger og 357 internasjonale flyvninger fra Ciampino Airport.\n\nBillige flyreiser til Sassuolo, Italia som nylig ble funnet av reisende\n\nSassuolo betjenes av 2 flyplasser i Rome-omr\u00e5det\n\nAngi datoene \u00e9n gang, og bruk TripAdvisor til \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 flere steder for \u00e5 finne be billigste flyreisene til Sassuolo.\n\n - 78\u00a0$: London til Roma med Ryanair \u2013 direkte (funnet {5}) (funnet 26/08/2015)\n - 1\u00a0619\u00a0$: Lima til Roma med Air Europa (funnet {4}) (funnet 25/08/2015)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd35a05b-6a70-456a-a690-6079a7a2c9f5"} +{"url": "http://samfunnsdemokraten.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00032-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:44Z", "text": " ### Kommunesamansl\u00e5ing\n \n Kun 8% eller 22 personar av Glopparane er heilt enig i kommunesamansl\u00e5ing, og fleirtalet har tru p\u00e5 at trivselskommuna Gloppen klarer seg best \u00e5leine. Samfunnsdemokratane er heilt enig, kommunereforma er sentraliserinde og byr\u00e5kratiserande, og demokratiet blir klart svekka. Vi har enno til gode \u00e5 finne eit einaste argument som talar for at tenestene til innbyggarane blir betre ved samansl\u00e5ing. \"Elefantsykja\" eller gigantomanien gjer det sjeldan betre p\u00e5 tenesteniv\u00e5. Les meir her. \u00a0\n \n Postet 24. august 2015\n\n - \n ### Viktige dagar p\u00e5 og ved Stortinget med helsepolitikk i fokus.\u200f\n \n ### Kva matpolitikk skal vi ha i Gloppen/Norge?\n \n Det n\u00e6rmar seg 10.000 unge under 30 \u00e5r som g\u00e5r p\u00e5 blodtrykksmedisin. Vi et oss sjuke, skal det vere n\u00f8dvendig i Norge i 2015? Det er b\u00e5de sjokkerande, trist og heilt un\u00f8dvendig. Norge har r\u00e5d til \u00e5 tilby elevane skulem\u00e5ltid, og det m\u00e5 vere p\u00e5 h\u00f8g tid. Gjennom ferdigmat med altfor h\u00f8gt saltinnhald, og anna haldbarheits-og fyllstoff, kan vi ete p\u00e5 oss h\u00f8gt blodtrykk, og andre livsstilssjukdomar Samfunnsdemokratane har Mat Som Medisin i programmet v\u00e5rt, men fekk lite st\u00f8tte ...\n \n - \n \n ### Eit spennande val i Gloppen\n \n Sp\u00f8rjeunders\u00f8kinga i avisa Firda Tidend synte at nesten kvar tredje velgar, enn\u00e5 ikkje har bestemt seg for kven dei skal stemme p\u00e5. Dei nye kommunestyre medlemmane skal gjere mange viktige val for Glopparane. Kommunesamansl\u00e5ing, korleis vi skal forvalte kraftverdiane og vidareutvikle kommunale og private tenester. Det blir viktig at Glopparane g\u00e5r til valurnene og p\u00e5verkar utviklinga og kven som skal bli ny ordf\u00f8rar.\n \n Postet 18. juli 2015\n\n - \n \n ### Kva vil vi med Gloppen?\n \n ### Frigjeringsdagen\n \n Samfunnsdemokratane vil gratulere alle med frigjeringsdagen idag, den dagen tyske milit\u00e6re styrkane her i landet kapitulerte etter den nazi-tyske okkupasjonen 8. mai 1945. Det heiter ikkje: eg \u2013 no lenger. Heretter heiter det: vi. Eig du lykka s\u00e5 er ho ikkje lenger berre di. Alt det som bror din kan ta imot av lykka di, m\u00e5 du gi. Alt du kan l\u00f8fte av b\u00f8ra til bror din, m\u00e5 du ta p\u00e5 deg. Det er mange ikring deg som frys, ver du eit b\u00e5l, str\u00e5l varme ...\n \n ### E-39 Midtre trase\n \n Samfunnsdemokratane st\u00f8ttar E-39 Midtre trase, med bru/ferjeavl\u00f8ysing Anda-Lote. I eige brev til Statsministeren og Samferdsleministeren gjorde vi merksam p\u00e5 det politiske fleirtalet i Sogn og Fjordane for brukryssing Anda-Lote. Vi \u00f8nskjer samferdsleministeren lykke til med det beste vegvalet for utvikling ogs\u00e5 i Sogn og Fjordane.\n \n ### Samfunndemokratane st\u00f8ttar n\u00e6ringslivet i Nordfjord\n \n ### Gruppem\u00f8te f\u00f8r kommunestyrem\u00f8tet\n \n Torsdag 20.03 klokka 19:00 er det gruppem\u00f8te f\u00f8r kommunestyrem\u00f8tet m\u00e5ndag 24.03 med mellom anna tilsetjing av ny r\u00e5dmann i Gloppen.\n \n ### Uttaler fr\u00e5 \u00c5rsm\u00f8tet \u2013 08.03.14\n \n N\u00e6ringsjef i Gloppen Samfunnsdemokratane meiner at satsing p\u00e5 n\u00e6ring er s\u00e5 viktig for Gloppen at vi no m\u00e5 prioritere midlar til ei 100% stilling\u00a0 som har utvikling av n\u00e6ringsaktivitet i Gloppen som sitt arbeidsomr\u00e5de. Stillinga vil vere sj\u00f8lvfinansierande p\u00e5 sikt ved \u00e5 tilf\u00f8re kommunen midlar i form av skapte arbeidsplassar b\u00e5de offentlege og private. \u00a0 Reservasjonsrett for legar Samfunnsdemokratane ber Regjeringa presisere rettane i abortlova og rydde vekk mistydingane rundt reservasjonsrett. Sitat fr\u00e5 abort lova: ...\n ### Friidrettspresident Svein Arne Hansen opna idag Trivselshagen sin idrettsdel\n \n Storstillt opning av den komplette Trivselshagen p\u00e5 Sandane 16.01.14, i tillegg til friidrettspresidenten tala fylkesordf\u00f8rar i Sogn og Fjordane og ordf\u00f8rar i Gloppen varmt om det unike anlegget og moglegheitene bygget byr p\u00e5. Elevar og tilsette stod for programmet i tillegg til turn oppvisning av Espen Jansen og fotball triksing av Brynjar Fagerli. Samfunnsdemokratane si g\u00e5ve til anlegget er eit bilete teke av fotografen Ronny Solheim. Lenke til omvisning av den komplette Trivselshagen\n \n ### Hyen sin trivselshage\n \n ### Hornindal end\u00e5 meir i sentrum enn Nordfjordeid?\n \n Postet 26. oktober 2013\n\n - \n \n ### N\u00e6ringsorganisasjon vil sl\u00e5 saman Gloppen og Eid\n \n Postet 19. oktober 2013\n - \n \n ### Norge er avhengig av ein sterk vestlandsregion\n \n - \n \n ### Omstilling i Gloppen\n \n Postet 3. februar 2013\n\n - \n \n ### \u00abDet er ordf\u00f8raren sin feil at Per ikkje kan lese.\u00bb\n \n Overskrifta er ei utsegn fr\u00e5 politikaroppl\u00e6ringa, viktig \u00e5 tenkje igjennom for folk flest. Vi som er r\u00f8ysta inn p\u00e5 vegne av fellesskapet m\u00e5 vere n\u00f8ye med dei vedtaka vi gjer, og gjere det vi kan for \u00e5 sj\u00e5 konsekvensane av dei. Velferdsstaten vart til gjennom eit verdistyrt sosialdemokrati der dei styrande prinsippa var \u00e5 bry seg om kvarandre, skape og dele. No styrer pengane.\n \n Postet 6. januar 2013\n\n - \n \n ### God Jul og Godt Nytt\u00e5r\\!\n \n Nytt \u00e5r og nye mulegheiter. Samfunnsdemokratane vil arbeide vidare med \u00e5 f\u00e5 igjennom sakene v\u00e5re ogs\u00e5 i det nye \u00e5ret til det beste for folket.\n \n ### Sogn og Fjordane Fylkeskommune som majoritetseigar utan styrefleirtal?\n \n Postet 14. april 2012\n ### Uttale fr\u00e5 Samfunnsdemokratane sitt fylkes\u00e5rsm\u00f8te 2012\n \n ### Samfunnsdemokratane feirer 1 \u00e5rs-dag 8.mars 2012\n \n ### M\u00f8teplan SD\n \n Kommunen sin m\u00f8teplan her. Styre/gruppe/medlemsm\u00f8te for Samfunnsdemokratane: M\u00e5ndag 9. Januar Torsdag 26. Januar Torsdag 2. Februar Torsdag 1. Mars Torsdag 8. Mars Torsdag 15. Mars M\u00e5ndag 16. April M\u00e5ndag 23. April M\u00e5ndag 14. Mai M\u00e5ndag 28. Mai M\u00e5ndag 11. Juni Det kan bli behov for fleire m\u00f8ter. D\u00e5 g\u00e5r vi ut ifr\u00e5 m\u00e5ndag f\u00f8r formansskapsm\u00f8ta og torsdag f\u00f8r kommunestyrem\u00f8ta. Vi legg opp til 1 \u00e5rs feiring torsdag 8 mars. M\u00f8ta startar kl 19:00 p\u00e5 Heradshuset p\u00e5 Sandane om ikkje anna er opplyst.\n \n Postet 8. januar 2012\n\n - \n \n ### Takk for samarbeidet i 2011\\!\n \n Samfunnsdemokratane \u00f8nskjer alle eit godt nytt\u00e5r, samstundes som vi vil takke for samarbeid og st\u00f8tte i partiet sitt f\u00f8rste \u00e5r. 2011 har vore eit viktig \u00e5r og 2012 blir end\u00e5 viktigare. Vi ser at prioriteringane til dei som styrer landet utset oss for stor risiko. Samfunnsdemokratane sitt program har vekt p\u00e5 st\u00f8rre grad av sj\u00f8lvberging og mindre sentralisering. Hendingane i romjula har vist at det blir viktig \u00e5 ha tilgjengelege n\u00f8dl\u00f8ysningar n\u00e5r naturkreftene viser seg fr\u00e5 si ...\n \n", "language": "nn", "__index_level_0__": "71d88abc-3275-4e50-9db2-e4cb624ce037"} +{"url": "http://malivasverden.blogspot.fr/2012/07/sttropez.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00157-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:18Z", "text": "\n\n## onsdag 4. juli 2012\n\n### St.Tropez.\n\n| |\n| Ettersom det ikke er s\u00e5 popul\u00e6rt \u00e5 ta bilder inne i butikkene, knipset jeg heller et par utenfra. |\n\n \n| |\n| Hos L\\`Olivier har jeg bl.a kj\u00f8pt opptil flere av disse krukkene med olivenplanter. Men ogs\u00e5 andre spennende ting inkl. kjempe gode olivenoljer og balsamico. |\n\n \n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Ladur\u00e8e finnes ogs\u00e5 her for de som liker deres ber\u00f8mte og pastellfargede mandelmakroner. |\n\n \n| |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| S\u00e5 pleier jeg \u00e5 kj\u00f8pe med meg en bukett \"r\u00e5sa\" peoner til en ok pris. Fordi m\u00e5let med denne turen var egentlig noen Dior-solbriller som ventet p\u00e5 meg rundt neste sving;o) |\n\n \n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| For s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 videre i de smale smugene ned til havna, hvor bl.a. noen kunstnere holder til. Ellers er det vel yacht\\`ene her som fanger mest interesse tenker jeg. Kan jo v\u00e6re at man ser noen kjendiser ogs\u00e5. Sett flere av de gjennom \u00e5rene. |\n\n \n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| S\u00e5 dvs. St.Tropez med sine 5 700 innbyggere, er en h\u00f8yborg for rike, ber\u00f8mte, internasjonale selebriter, filmstjerner, popartister, milliard\u00e6rer og titusenvis av turister inkl. lille meg da;o) Men samtidig har de klart \u00e5 ta vare p\u00e5 sjarmen i den lille kystbyen. |\n\n \n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Byen opplevde umiddelbart suksess i 1956, etter filmen \"Et Dieu crea la famme\"...og Gud skapte kvinne, som ble spilt inn her. Med bl.a. Brigitte Bardot i en av rollene. |\n\n \n\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Som dere ser ble det noen handleposer p\u00e5 a\\`mor, og her tok jeg faktisk lunsjen min...tro det eller ei\\! |\n\n#### 13 kommentarer:\n\n\n\n\n\nBente sa...\n\nVi tok b\u00e5ten over fra Ste.Maxime til St.Tropez p\u00e5 v\u00e5r ferietur. Morsomt \u00e5 vandre rundt i de trange smugene. Poser ble det p\u00e5 deg ser jeg. Venter spent p\u00e5 hva som er oppi n\u00e5 da. \n \nBente\n\n 4. juli 2012 kl. 21.22 \n\n\n\n\n\nElisabeths idyll. sa...\n\n\u00d8nske, \u00f8nske..her vil jeg\\!\\!\\! Herlig innlegg ;o)) \nKos deg med godsakene du har kj\u00f8pt ;o)) \nKlem Elisabeth\n\n 4. juli 2012 kl. 21.33 \n\n\n\n\n\nI'm so need a vacation and beautiful weather, now here in Holland the weather is okay, but is not for long. Tomorrow the raining is coming... \n \nHave a lovely evening \nHugs, \nPatricia\n\n 4. juli 2012 kl. 21.46 \n\n\n\n\n\nLinda sa...\n\nHerlig\\!\\! \nFrankrike er flott:) \n \nKlem Linda\n\n 4. juli 2012 kl. 21.47 \n\n \n\nMette Irgens sa...\n\nJa, St.Tropez er en vakker liten by, som selv med statusen sin fortsatt har den fortsatt preg av \u00e5 v\u00e6re en liten sjarmerende by. \nJeg var hos l'Olivier i forrige uke og kj\u00f8pte noen gode oljer... \nVel, ha en fortsatt god sommer\\! :) \nKlem, Mette\n\n 4. juli 2012 kl. 22.38 \n\n \n\nTre Engler sa...\n\nHei\\! \nS\u00e5 herlige butikker, m\u00e5 v\u00e6re en fryd \u00e5 g\u00e5 her:) \nSer ut som du fikk med deg litt ja, og for et herlig sted \u00e5 innta lunsj:) \nHerlige bilder:) \n \nKlem Merete\n\n 4. juli 2012 kl. 23.26 \n\n\n\n\n\nChezJeanette sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 dette s\u00e5 helt nydelig ut\\! \n \nMasse flotte bilder i de siste innleggene dine\\! \n \n\\*Dr\u00f8mme \\* dr\u00f8mme\\* \n \nAu revoir\\! \n \nJeanette :-)\n\n 5. juli 2012 kl. 10.44 \n\n\n\n\n\nETT R\u00d6TT MONOGRAM sa...\n\nHelt underbart, t\u00e4nk och f\u00e5 shoppa d\u00e4r. Till och med olivtr\u00e4den i kruka ser mycket finare ut \u00e4n dom vi k\u00f6per h\u00e4r. H\u00e4rligt st\u00e4lle f\u00f6r lunch ocks\u00e5. \nVarm kram \nAnnaMaria\n\n 5. juli 2012 kl. 11.11 \n\n\n\n\n\nLandcharm sa...\n\nDu er midt i sm\u00f8r\u00f8yet du, s\u00e5 nyt\\!\n\n 6. juli 2012 kl. 17.23 \n\n\n\n\n\n\\-Sanna- sa...\n\u00c5hhhhh, som jeg misunner deg disse markedene og butikkene \\! \nSer fram til neste Frankriketur \\!\\!\n\n 7. juli 2012 kl. 23.09 \n\n \n\nEr p\u00e5 ferie i st. Maxime n\u00e5. Leser den flotte bloggen din. Har du noen tips til oss. 3 familier som liker shopping av kl\u00e6r, interi\u00f8r o.l. Har sett det er noen markeder som er verd \u00e5 f\u00e5 med seg, har du noen tips? Hilsen shoppingglade damer\n\n 10. juli 2012 kl. 00.58 \n\n\n\n\n\nMaliva\\`s verden sa...\n\nHei Anonym\\! Takk for hyggelig tilb.ang. bloggen min. Aix-en-Provence er en av mine fav.byer her i omr\u00e5det, ca 1 biltur unna..hvor bl.a den kjente interi\u00f8rbutikken Cote Bastide ligger. Mange spennende butikker i en vakker by. Toulon har et stort kj\u00f8pesenter hvor kun en av mine d\u00f8tre har bes\u00f8kt....ellers har jo Nice kj\u00f8pesentre. Men jeg foretrekker heller Aix- fremfor Nice;o) Fredag er det marked i Ste.Maxime som dere sikkert har f\u00e5tt med dere, torsdag er det matmarked i gamlebyen, og onsdag brocante ved strandpromenaden. Da \u00f8nsker jeg dere fortsatt en fin ferie...og har dere ikke spist p\u00e5 La Reserve eller La Maison bleue kan jeg anbefale dere det ogs\u00e5;o) Maliva\n\n 10. juli 2012 kl. 08.58 \n\n\n\n\n\nNina sa...\n\nBonjour :-) \nTenk, jeg har v\u00e6re 1 - 2 ganger i\u00e5ret i Provence siden 1999 og har enn\u00e5 ikke v\u00e6rt i St.Tropez.... \nDet m\u00e5 vi gj\u00f8re noe med til h\u00f8sten :-) \nHa en forsatt finfin sommer:\\_) \n \nMvh \nNina\n\n 11. juli 2012 kl. 12.25 \n\n## \"Alt begynner med en tanke som kan bli til en dr\u00f8m, og en dr\u00f8m kan bli til en virkelighet\" sitat KP\n\n \nV\u00e5r dr\u00f8m ble til en virkelighet og flyttet til Frankrike mars-12. Men h\u00f8sten -13 var vi tilbake i Norge igjen. N\u00e5 blir det \"pendling\" for min del fremover, s\u00e5 bare ta kontakt hvis dere \u00f8nsker tips om overnatting i Ste.Maxime-omr\u00e5de\\!\n\n \n## NOVASOL har flotte feriehus og leiligheter til utleie i Frankrike.\n\n - Jeg falt pladask for vakre Cassis.\n - Aix-en-Provence\n - Lunsj hos v\u00e5re franske venner.\n - Vinsmaking p\u00e5 Ch\u00e2teau de Berne i Provence.\n - Tr\u00f8ffelsalat til lunsj.\n - En dagstur til Lorgues i Provence.\n - Nye Dior-solbriller p\u00e5 plass.\n - It\\`s time to celebrate\\!\n## V\u00e6ret i Ste.Maxime.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a40ebeb0-c7ef-4060-a7c1-264e488cfef1"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g297930-d315550-Reviews-Burasari_Resort-Patong_Kathu_Phuket.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00019-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:05:30Z", "text": "\"Topp beligenhet p\u00e5 stranden\"\n\n Anmeldt 19 mars 2015 \n\n\"Helt topp\\! Et hotell for den kresne.\"\n\n Anmeldt 15 mars 2014 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78ceb34d-2753-4eac-b07b-1b90625d13cf"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g194841-d1095074-Reviews-or10-Hotel_Rodes-Ortisei_Val_Gardena_South_Tyrol_Province_Trentino_Alto_Adige.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00032-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:40:34Z", "text": "\nAdresse: Digon 10, 39046 Ortisei, Italia \n\nBeliggenhet: Italia \\> Trentino-Alto Adige \\> Syd-Tirol \\> Val Gardena \\> Ortisei\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 896\u00a0kr - 1\u00a0486\u00a0kr \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Hotel Rodes 3\\*\n\nAntall rom: 38\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9797b8bd-27d9-4f35-aec6-9c94fc8d0f5c"} +{"url": "http://vgd.no/samfunn/barn-og-foreldre/tema/1451599/tittel/barnevernet-en-terroretat-i-den-norske-stat", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00019-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:40Z", "text": "# Barnevernet - en terroretat i den norske stat?\n\n \nVegglimerInnlegg: 786\n\n07.02.09 18:06\n\nJeg er ikke selv barnevernsbarn og har heller aldri hatt noen problemer med dem. derimot vet jeg om mange tilfeller, deriblant bestevennen min, hvor barnevernet har beg\u00e5tt grove lovbrudd og behandlet folk p\u00e5 en m\u00e5te som ikke skal skje i en s\u00e5kalt rettstat. Jeg kan fortelle litt om kameraten min:\n\nForeldrene hans ble skilt for en del \u00e5r siden. Han valgte \u00e5 bo hos moren, som er uf\u00f8retrygdet. Da han begynte i klassen min i 9. klasse (tror jeg) bodde de i et lite rekkehus p\u00e5 Hvaler.\n\nEtter ca et halvt \u00e5r hos oss fikk vi i klassen plutselig en sjokkerende SMS fra ham, alle sammen, hvor det sto noe \u00e1 la: \"N\u00e5 blir jeg lovlig kidnappa av barnevernet\\!\" Det viste seg at faren hans hadde tat kontakt med rektor p\u00e5 skolen v\u00e5r og sagt at han var bekymra for s\u00f8nnen, og han hevdet ogs\u00e5 at moren hans ikke lot ham snakke med eller bes\u00f8ke faren. Rektor tok umiddelbart kontakt med helses\u00f8ster, som kalte inn kameraten min til sitt kontor. Over de neste ukene fortsatte hun \u00e5 gj\u00f8re dette.\n\nPlutselig en dag hadde moren til kameraten min f\u00e5tt et brev fra barnevernet hvor det sto at de ville snakke med henne. Helses\u00f8ster hadde alts\u00e5 meldt henne til barnevernet uten engang \u00e5 snakke med henne, og hun hevdet hun kontrollerte s\u00f8nnen sin og at han levde i et helvete av et hjem.\n\nEtter \u00e5 ha snakket med barnevernet noen ganger kom det en dag tre politimenn p\u00e5 d\u00f8ra deres. De sa at de ville ha med kameraten min til et sted i n\u00e6rheten, hvor han skulle f\u00e5 snakke med faren sin og fortelle hvordan han hadde det (uten \u00e5 kunne bli kontrollert av moren). Den ansvarlige politimannen hadde ingen papirer p\u00e5 at han hadde tillatelse til \u00e5 ta ham med, men dette dreit han glatt i, han insisterte p\u00e5 at han *skulle* v\u00e6re med. Moren og gutten var naturlig nok i sjokk og veldig redde, s\u00e5 de tenkte ikke over at han uten papirer ikke hadde lov til \u00e5 ta ham med. I tillegg virket det jo greit; han skulle bli med dem, m\u00f8te faren og f\u00e5 bestemme hvor han ville bo, uten noen form for press. virkeligheten ble en litt annen.\n\nKameraten min ble satt i en politibil, med\u00a0en politimann p\u00e5 hver sin side av ham, og kj\u00f8rt i 120 km/t til stedte kalt Skj\u00e6rhalden - noe som ikke akkurat kan kalles vettug kj\u00f8ring p\u00e5 de veiene. P\u00e5 Skj\u00e6rhalden ventet barnevernet og faren hans, som han snakket med. Jeg husker ikke helt hva som skjedde etter dette - om han havnet hos faren i Kristiansund noen\u00a0dager eller om han fikk komme hjem etter hvert - men han kom i hvert fall hjem til moren etter en stund.\n\nNoen dager/uker senere kom politiet igjen, denne gang med to representanter fra barnevernet. da de s\u00e5 at kameraten min ikke satt i stuen i f\u00f8rste etasje antok de at han hadde r\u00f8mt, og trampet seg vei opp i\u00a0andre etasje, hvor gutten satt inne i dusjkabinettet og sendte den tidligere nevnte SMSen til oss i klassen. Han ble dratt ut i politibilen med makt og kj\u00f8rt i full fart til Gardermoen, for deretter \u00e5 bli flydd til Kristiansund. Der ble han i et halvt \u00e5r.\n\nUnder rettssaken som p\u00e5gikk ble b\u00e5de kameraten min og moren hans innkalt til en psykolog, som fort fant ut at moren var en sinnssyk, manisk og kontrollerende galning som styrte s\u00f8nnen som en dukke. S\u00f8nnen var \u00f8delagt innvendig og led hver dag han m\u00e5tte v\u00e6re sammen med moren. Det endte med at han m\u00e5tte bo hos faren i Kristiansund i et halvt \u00e5r, hvor han skulket skolen, var frekk i kjeften og med vilje saboterte sin egen skolegang. han kunne jo ikke gj\u00f8re noe annet.\n\nI ettertid er nevnte psykolog blitt d\u00f8mt for grov korrupsjon. Han har tatt betalt av kriminelle for \u00e5 skrive attester (eller hva det kalles) p\u00e5 at de er for ustabile til \u00e5 sone i fengsel, skrevet ut medisiner til dem... han har gjort det meste. Jeg vet ikke om det er faren til min venn som betalte ham for \u00e5 gj\u00f8re dette i denne saken, men *noen* m\u00e5 ha gjort det. S\u00f8nnen er sikker p\u00e5 at faren sto bak.\n\nBarnevernet, helses\u00f8ster p\u00e5 skolen og rektor er alle skyldige i \u00e5 lyve for rettsapparatet. De har trakasset denne stakkars familien i flere \u00e5r, og i det tre-fire \u00e5rene frem til han fylte 18 var moren hans livredd for at de skulle ta ham fra henne. Det jeg reagerer p\u00e5 er at de lyver p\u00e5 denne m\u00e5ten\\! Og hvorfor?\\! Hva tjener de p\u00e5 det?\\!\n\nJeg har tilbragt masse tid hjemme hos disse to og jeg vet hvordan b\u00e5de han og moren er som personer. Hun er veldig overbeskyttende og p\u00e5passelig, noe som ofte irriterer s\u00f8nnen grensel\u00f8st. Samtidig mener hun alt sammen godt og er i overm\u00e5te snill. Her snakker vi p\u00e5 grensen til det ekstreme, folkens. Tvers gjennom god er hun. S\u00f8nnen, kameraten min, er litt datanerd og er relativt sjenert rundt de han ikke kjenner. Men han er *ikke* typen som lar moren herse med seg - tvert imot er det heller motsatt, og det er han selv som har kontrollert hvor mye kontakt han har hatt med sin far. Han er intelligent, politisk aktiv, har store ambisjoner og planer.\n\nH\u00f8res dette ut som en kontrollerende psykopat og den stakkars, utsatte og forsvarsl\u00f8se s\u00f8nnen hennes?\n\nEnten er de som jobber i barnevernet totalt inkompetente n\u00e5r de skal bed\u00f8mme familieforhold, eller s\u00e5 har de basert alle rapporter p\u00e5 hva de har h\u00f8rt fra faren og en 5-minutters telefonsamtale med moren, eller... de er r\u00e5tne individer som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te tjener noe p\u00e5 at familier splittes. de kan umulig ha tilbragt mer enn to minutter i samme rom som kameraten min og moren hans, for det tar ikke lang tid \u00e5 skj\u00f8nne hvordan de to faktisk har det.\n\nJeg har tenkt en del p\u00e5 det, og jeg har kommet frem til at jeg faktisk ville v\u00e6rt i stand til \u00e5 skade - kanskje til og med *drepe* - den fra barnevernet/politiet som hadde kommet for \u00e5 ta meg eller mine fremtidige barn. dette er ikke noe jeg bare sier for \u00e5 h\u00f8res t\u00f8ff ut, jeg har tenkt over det *n\u00f8ye*. Derfor sp\u00f8r jeg: hva slags institusjon er egentlig barnevernet, n\u00e5r det driver frykt inn i alle de kommer i kontakt med og tilogmed klarer \u00e5 drive noen s\u00e5 langt ut p\u00e5 kanten som jeg tror jeg er i stand til \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 holde dem unna? Jeg ville ikke engang hatt d\u00e5rlig samvittighet...\n\nFor \u00e5 p\u00e5peke noe: jeg vet godt at det er mange tilfeller hvor barnevernet faktisk *hjelper* barna, men med tanke p\u00e5 hvor mange tilfeller av overgrep som finnes, holder ikke dette. Barnevernet er i dag en skrekketat som sprer frykt.\n\nHva mener dere? Har dere noen egne erfaringer med barnevernet - enten de er gode eller vonde?\n\nHer er linken til en nettside som jobber med \u00e5 avdekke barnevernets overgrep mot folket:\n\nwww.barnasrett.no\n\n \n08.02.09 10:08\n\nBarnas rett.no \u00a0jobber for \u00e5 fjerne barnevern og fylkesnemd. Og drives av barnevernsbrukere. De jobber under gruppen RBV. (Redd barna v\u00e5re fra destruktivt barnefjern).\n\nDe jobber med \u00e5\u00a0avdekke barnevernets overgrep, det blir feil og formiddle i fra d\u00f8mte barnevernsbrukere. De er imot psykologer, psykiatere, barnevern, og politi. Og har egen liste\u00a0over personer de ikke kan anbefale andre \u00e5 bruke. Advokater, og mange andre. Og jeg.\n\nMange har blitt hjernevasket av og lese s\u00e5nne historier som dette. De h\u00f8rer bare signaler som; overgrep, og svartmaling av barnevernet. ALLE LAND HAR ET BARNEVERN.\n\nOg uttale seg i situasjonen du beskriver blir vanskelig. En maktkamp mellom to foreldre.\u00a0 En barnefordelingssak.\n\n\u00a0\n \n08.02.09 11:14\n\nSaken du beskriver kan godt v\u00e6re reell, jeg har sett stygge saker selv. Men hva du enn gj\u00f8r, ikke samarbeid med den gruppen. Du mister all troverdighet i samarbeid med en gruppe som \u00f8nsker \u00e5 fjerne barnevernet, og det gj\u00f8r ikke annet enn \u00e5 skade saken. Jeg har lest uttalelser p\u00e5 RBV og det er mange individer som skriver der inne som tydelig ikke er istand til \u00e5 ta vare p\u00e5 barn. Mangel p\u00e5 selvinnsikt deluxe over hele linja.\n\n\u00a0\n08.02.09 17:49\n\n**-juppi-**: De jobber med \u00e5\u00a0avdekke barnevernets overgrep, det blir feil og formiddle i fra d\u00f8mte barnevernsbrukere. De er imot psykologer, psykiatere, barnevern, og politi. Og har egen liste\u00a0over personer de ikke kan anbefale andre \u00e5 bruke. Advokater, og mange andre. Og jeg.\n\nOg l\u00e6rere og helses\u00f8stre, halve landet er overgripere if\u00f8lge dem\n\n08.02.09 17:54\n\n**Vegglimer**: Hva mener dere? Har dere noen egne erfaringer med barnevernet - enten de er gode eller vonde?\n\nJa, jeg jobber i privat \"barnevern\", og f\u00f8rste feil som blir gjort er at BV tillegges ansvaret for hva staten/foreldrene har gjort\\!?\n\nBV er bare en leverand\u00f8r av tjenester som har blitt bestemt av en rettskraftig dom mellom staten og foreldrene.\n\nHva skal man s\u00e5 forlange av etaten?\n\n \n08.02.09 18:12\n\nAdmin/Mod p\u00e5 RBV har faktisk sagt ****\n\n**Det s\u00e5kalte barnevernet er s\u00e5 til de grader p\u00e5 jordet, at de skader 9 av 10 barn som bortf\u00f8res. LIKE ILLE SOM VED GROV VOLD ELLER VED VERRE TILFELLER AV INCEST\\! De som m\u00e5tte reagere p\u00e5 denne p\u00e5standen, kan bare sette seg inn i forskningen - forskning av sv\u00e6rt h\u00f8y kvalitet. **\n\nJeg vil tro at enhver kontakt med disse vil v\u00e6re fryktelig dumt, de er ekstreme konspirasjonsteoretikege, og foreldrene er **alltid** best, uansett hvor ille de er. Jeg vil heller anbefale Familiestiftelsen\n\n \n\n09.02.09 18:59\n\n**Pencilcase**: Ja, jeg jobber i privat \"barnevern\", og f\u00f8rste feil som blir gjort er at BV tillegges ansvaret for hva staten/foreldrene har gjort\\!? BV er bare en leverand\u00f8r av tjenester som har blitt bestemt av en rettskraftig dom mellom staten og foreldrene. Hva skal man s\u00e5 forlange av etaten?\n\n\n \n09.02.09 19:03\n\n**Earthquakejente**: Admin/Mod p\u00e5 RBV har faktisk sagt Det s\u00e5kalte barnevernet er s\u00e5 til de grader p\u00e5 jordet, at de skader 9 av 10 barn som bortf\u00f8res. LIKE ILLE SOM VED GROV VOLD ELLER VED VERRE TILFELLER AV INCEST\\! De som m\u00e5tte reagere p\u00e5 denne p\u00e5standen, kan bare sette seg inn i forskningen - forskning av sv\u00e6rt h\u00f8y kvalitet. Jeg vil tro at enhver kontakt med disse vil v\u00e6re fryktelig dumt, de er ekstreme konspirasjonsteoretikege, og foreldrene er alltid best, uansett hvor ille de er. Jeg vil heller anbefale Familiestiftelsen\n\nDet er ikke sant at de mener foreldrene \"alltid\" er best.\n\nVisste du at barn som havner i fosterhjem, alts\u00e5 et \"sunnere og bedre hjem\", har dobbelt s\u00e5 stor sjanse for \u00e5 havne p\u00e5 skr\u00e5planet som en som vokser opp i sitt biologiske \"usunne og farlige\" hjem? 31% sjanse mot 16%.\n\n\u00a0\n \nEarthquakejenteInnlegg: 40508\n\n09.02.09 19:05\n\n**Vegglimer**: Det er ikke sant at de mener foreldrene \"alltid\" er best. Visste du at barn som havner i fosterhjem, alts\u00e5 et \"sunnere og bedre hjem\", har dobbelt s\u00e5 stor sjanse for \u00e5 havne p\u00e5 skr\u00e5planet som en som vokser opp i sitt biologiske \"usunne og farlige\" hjem? 31% sjanse mot 16%.\n\n\u00a0De sier det jo rett ut p\u00e5 RBV at foreldre alltid er best, selv om man snakker om incest og mishandling, som jeg viste tidligere i tr\u00e5den\n\n(Innlegget ble redigert 09.02.09 19:05)\n\n \n\\-juppi-Innlegg: 6834\n\n10.02.09 00:42\n\nDisse gruppene f\u00f8rer\u00a0 en egen liste over fagfolk de\u00a0IKKE kan anbefale andre \u00e5 bruke.\n\nJeg vil bruke ytringsfriheten min i mot dem og forklare hvorfor jeg havnet p\u00e5 deres liste.\n\nEn bekjent. Startet barnehage som hun p\u00e5sto var godkjent av kommunen. Hun var alene om \u00e5 ta inn 8 barn i sitt hjem i alderen 7 mnd. Til 5 \u00e5r. Hun hadde en ung jente som jobbet for seg med barna i mens hun selv jobbet 4-5 timer pr. dag 2.3 dager pr.\u00a0Uke\u00a0i en valig kommunal barnehage. Som ekstra hjelp. Alts\u00e5 det var et menneske som tok seg av 7 sm\u00e5 barn alene om dagen.\u00a0 Mens innehaveren av familiebarnehagen var borte. Da foreldrene hentet barna om ettermiddagen, hadde hun venninder p\u00e5 bes\u00f8k, som hun sa jobbet for seg til foreldrene. Slik at de forsto at det ikke var et menneske alene som tok seg av barna. Hun tjente 5000.00 kroner pr. barn pr. mnd.\n\nHvem hadde ikke fors\u00f8kt \u00e5 gj\u00f8re noe i denne situasjonen om man visste det jeg gjorde? Jeg tok kontakt med barnevernet. Fortalte dette, og de stengte barnehaden p\u00e5 1 time. Det viste seg at hun hadde ikke godkjenning til \u00e5 drive en barnehage. Og hun kunne betraktes som en svart dagmamma.\n\nDette mennesket er en av de mest aktive i disse gruppene RBV og barnas.rett.no i dag. Hun har blitt fratatt sine egne barn i barnefordelingsak.\n\nS\u00e5 jeg tror disse gruppene m\u00e5 se p\u00e5 hva de har av medlemmer selv, f\u00f8r de uttaler seg om andre. Dette mennesket jeg har beskrevet g\u00e5r for \u00e5 v\u00e6re manipulerende. Viste hun ikke dette ogs\u00e5 i denne situasjonen?\n\nJeg ringte datatilsynet da jeg fikk se mitt eget navn p\u00e5 denne listen. Datatilsynet tr\u00f8stet meg med at de st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 deres liste. Under ytringsfrihetens tegn. Bruk ytringsfriheten tilbake var deres r\u00e5d.\u00a0\n\n\u00a0\n\n(Innlegget ble redigert 10.02.09 00:43)\n\n \n10.02.09 21:20\n\njeg formulerte meg litt uklart: jeg mente ikke rbv. Snakka om dama bak barnasrett.no og personen jeg har hatt kontakt med.\n\n\u00a0\n \n10.02.09 21:32\n\n**-juppi-**: Disse gruppene f\u00f8rer\u00a0 en egen liste over fagfolk de\u00a0IKKE kan anbefale andre \u00e5 bruke. Jeg vil bruke ytringsfriheten min i mot dem og forklare hvorfor jeg havnet p\u00e5 deres liste. En bekjent. Startet barnehage som hun p\u00e5sto var godkjent av kommunen. Hun var alene om \u00e5 ta inn 8 barn i sitt hjem i alderen 7 mnd. Til 5 \u00e5r. Hun hadde en ung jente som jobbet for seg med barna i mens hun selv jobbet 4-5 timer pr. dag 2.3 dager pr.\u00a0Uke\u00a0i en valig kommunal barnehage. Som ekstra hjelp. Alts\u00e5 det var et menneske som tok seg av 7 sm\u00e5 barn alene om dagen.\u00a0 Mens innehaveren av familiebarnehagen var borte. Da foreldrene hentet barna om ettermiddagen, hadde hun venninder p\u00e5 bes\u00f8k, som hun sa jobbet for seg til foreldrene. Slik at de forsto at det ikke var et menneske alene som tok seg av barna. Hun tjente 5000.00 kroner pr. barn pr. mnd. Hvem hadde ikke fors\u00f8kt \u00e5 gj\u00f8re noe i denne situasjonen om man visste det jeg gjorde? Jeg tok kontakt med barnevernet. Fortalte dette, og de stengte barnehaden p\u00e5 1 time. Det viste seg at hun hadde ikke godkjenning til \u00e5 drive en barnehage. Og hun kunne betraktes som en svart dagmamma. Dette mennesket er en av de mest aktive i disse gruppene RBV og barnas.rett.no i dag. Hun har blitt fratatt sine egne barn i barnefordelingsak. S\u00e5 jeg tror disse gruppene m\u00e5 se p\u00e5 hva de har av medlemmer selv, f\u00f8r de uttaler seg om andre. Dette mennesket jeg har beskrevet g\u00e5r for \u00e5 v\u00e6re manipulerende. Viste hun ikke dette ogs\u00e5 i denne situasjonen? Jeg ringte datatilsynet da jeg fikk se mitt eget navn p\u00e5 denne listen. Datatilsynet tr\u00f8stet meg med at de st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 deres liste. Under ytringsfrihetens tegn. Bruk ytringsfriheten tilbake var deres r\u00e5d.\u00a0 \u00a0\n\nDu har full rett til \u00e5 benytte deg av alle aspekter ved ytringsfriheten, noe jeg oppfordrer alle til, uansett hvor de h\u00f8rer til.\n\nN\u00e5r det gjelder denne barnehagemammaen... Om barna ble tatt ordentlig vare p\u00e5 og det ikke var noen nevneverdige helsefarer/-risikoer, s\u00e5 ser jeg ikke noe problem i \u00e5 drive en slik \"barnehage\", s\u00e5 lenge foreldrene er klar over opplegget, selvsagt. At hun ikke har godkjenning til \u00e5 drive denne barnehagen er naturlig nok \"problematisk\".\n\nAlle b\u00f8r ta enhver kildes p\u00e5stander med minst \u00e9n klype salt (det gj\u00f8r ihvertfall jeg), men barnevernet ER IKKE en \"ren\" organisasjon. Jeg intervjuet den tidligere barnevernslederen i Fredrikstad i dag i forbindelse med en skoleoppgave, og hun nektet meg (etter at intervjuet var avsluttet og spilt inn) \u00e5 bruke det jeg hadde tatt opp p\u00e5 noen som helst m\u00e5te. Om noen fikk vite om dette intervjuet ville det \"f\u00e5 konsekvenser for meg\", hva enn det betyr. Ble veldig overraska over dette ettersom hun ikke hadde \"avsl\u00f8rt\" noe hun ikke burde eller noe s\u00e5nt, og det sier jo litt om hvordan de forholder seg til folk. Hun skal for \u00f8vrig ta kontakt med l\u00e6reren min og snakke med han om intervjuet for \u00e5 forsikre seg om at det ikke blir kringkasta noe sted - noe jeg forsikret henne om at det IKKE ville bli uten hennes personlige tillatelse.\n\nDu b\u00f8r t\u00e5le \u00e5 havne p\u00e5 denne \"listen\". Det er tross alt snakk om barns fremtid her, og om du ved gjentatte anledninger f\u00e5r klager s\u00e5 tyder det p\u00e5 at du gj\u00f8r *noe* som folk ikke f\u00f8ler seg trygge med. Selvsagt er det nok en del som bare er frustrerte over \u00e5 miste barna sine og som angriper deg i sinne.\n\n\u00a0\n11.02.09 08:41\n\nEn terroretat i terrorstaten.\n\nDen norske stat driver terror mot barn og\u00a0mot fedre, ved \u00e5 legge forholdene alt for godt til rette for at kvinnen skal\u00a0frigfj\u00f8re seg fra mannen hun har f\u00e5tt barn med\u00a0og profittere maksimalt p\u00e5 det, med det resultatet at kjernefamilier oppl\u00f8ses\u00a0fortere enn raskt og n\u00e5 m\u00e5\u00a0fedre og barn belage seg p\u00e5 \u00e5 h\u00f8yst sannsynlig \u00e5 f\u00e5 forholdet mellom seg \u00f8delagt av moren, godt hjulpet av den norske stat, som \u00f8ser penger over m\u00f8dre for \u00e5\u00a0f\u00e5 fortgang i den destruktive og ondskapsfulle\u00a0utviklingen.\n\nBarnevernet gj\u00f8r ofte vondt verre i slike sammenheng\\! De er ikke opptatt av barnets beste, men\u00a0de skal s\u00f8rge for at foreldre underordner seg staten som deres\u00a0\u00f8verste myndighet og moren som\u00a0nestkommanderende og kjernefamiliens\u00a0daglige overhode\\!\u00a0\n\n\n11.02.09 12:43\n\nKan jo hende flere av de som st\u00e5r p\u00e5 denne listen st\u00e5r frem.\n\nJeg er stolt av \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 listen.\n\n \n11.02.09 21:34\n\n**Vegglimer**: Alle b\u00f8r ta enhver kildes p\u00e5stander med minst \u00e9n klype salt (det gj\u00f8r ihvertfall jeg), men barnevernet ER IKKE en \"ren\" organisasjon. Jeg intervjuet den tidligere barnevernslederen i Fredrikstad i dag i forbindelse med en skoleoppgave, og hun nektet meg (etter at intervjuet var avsluttet og spilt inn) \u00e5 bruke det jeg hadde tatt opp p\u00e5 noen som helst m\u00e5te. Om noen fikk vite om dette intervjuet ville det \"f\u00e5 konsekvenser for meg\", hva enn det betyr. Ble veldig overraska over dette ettersom hun ikke hadde \"avsl\u00f8rt\" noe hun ikke burde eller noe s\u00e5nt, og det sier jo litt om hvordan de forholder seg til folk. Hun skal for \u00f8vrig ta kontakt med l\u00e6reren min og snakke med han om intervjuet for \u00e5 forsikre seg om at det ikke blir kringkasta noe sted - noe jeg forsikret henne om at det IKKE ville bli uten hennes personlige tillatelse.\n\nJeg m\u00e5 helt \u00e6rlig si at dette klarer jeg ikke tro p\u00e5. Om du ikke skulle kunne bruke noe hadde hun vel ikke stilt til intervju.- Det h\u00f8res rett og slett litt for s\u00f8kt ut\n\n \n\n11.02.09 23:39\n\n**Earthquakejente**: Jeg m\u00e5 helt \u00e6rlig si at dette klarer jeg ikke tro p\u00e5. Om du ikke skulle kunne bruke noe hadde hun vel ikke stilt til intervju.- Det h\u00f8res rett og slett litt for s\u00f8kt ut\n\nJeg vet det\\! Synes det er helt p\u00e5 dunka, jeg ogs\u00e5\\!\n\nHun sa gjentatte ganger at dette ikke jeg ikke lov \u00e5 spille av for noen i noen form og at hun IKKE ga meg tillatelse til \u00e5 verken redigere eller bruke dette p\u00e5 noen m\u00e5te. Jeg synes det er veldig rart, for vi snakka i oppunder en time (det f\u00f8ltes iallfall som det) og hun kunne jo ha stoppet intervjuet lenge f\u00f8r det ble avslutta.\n\nEr jo fors\u00e5vidt en mulighet at hun mente at ingen utenom l\u00e6rer'n min skulle vite om det eller h\u00f8re opptaket, men da formulerte ho seg jaggu d\u00e5rlig til \u00e5 v\u00e6re h\u00f8yskoleutdanna...\n\n\u00a0\n12.02.09 13:49\n\n**Vegglimer**: At de ikke kommer med l\u00f8gner og starter slike saker kun for \u00e5 opprettholde arbeidsplassene sine. Eller at de gj\u00f8r grundige unders\u00f8kelser f\u00f8r de fjerner barn fra foreldrene sine. Eller at de ikke nekter sunne, friske biologiske foreldre \u00e5 se barnet sitt de f\u00e5 timene i \u00e5ret de f\u00e5r det.\n\nSlike ting skjer dessverre, men i hovedsak gj\u00f8r de sitt beste. Det er i hvert fall min erfaring.\n\nAkkurat din sort-hvit tenking er det veldig mange foreldre som benytter, og det er virkelig til skade for barnet. Min erfaring er at det faktisk ikke er barnet saken dreier seg om fra endel foreldre, men heller om \u00e5 f\u00e5 hevn over systemet. I de fleste tilfeller dreier det seg om konkrete feil som foreldrene har gjort, men n\u00e5r disse er fastl\u00e5ste i f\u00f8lelseslivet sitt, er det veldig vanskelig \u00e5 kommunisere fornuftig med dem, og ingen annen endring skjer, enn at barnet f\u00e5r det vanskeligere.\n\n \n\n12.02.09 14:51\n\n**-juppi-**: Kan jo hende flere av de som st\u00e5r p\u00e5 denne listen st\u00e5r frem. Jeg er stolt av \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 listen.\n\nDu st\u00e5r ikke frem, du gjemmer deg bak et anonymt nick og serverer en historie fullstendig blottet for enhver form for dokumentasjon.\n\n\u00a0\n\n12.02.09 14:51\n\n**Pencilcase**: Akkurat din sort-hvit tenking er det veldig mange foreldre som benytter, og det er virkelig til skade for barnet. Min erfaring er at det faktisk ikke er barnet saken dreier seg om fra endel foreldre, men heller om \u00e5 f\u00e5 hevn over systemet. I de fleste tilfeller dreier det seg om konkrete feil som foreldrene har gjort, men n\u00e5r disse er fastl\u00e5ste i f\u00f8lelseslivet sitt, er det veldig vanskelig \u00e5 kommunisere fornuftig med dem, og ingen annen endring skjer, enn at barnet f\u00e5r det vanskeligere.\n\nIkke bare hevn over systemet, men kanskje ydmykelsen ved \u00e5 bli sett p\u00e5 som en d\u00e5rlig forelder\n\n \n12.02.09 15:12\n\n**Vegglimer**: For \u00e5 p\u00e5peke noe: jeg vet godt at det er mange tilfeller hvor barnevernet faktisk *hjelper* barna, men med tanke p\u00e5 hvor mange tilfeller av overgrep som finnes, holder ikke dette. Barnevernet er i dag en skrekketat som sprer frykt.\n\nDette er interessant.... Vet du hvor mange tilfeller av overgrep som finnes, eller har du h\u00f8rt at mange beskylder barnevernet for overgrep (som faktisk er det barnasrett driver med). Dette er to helt forskjellige ting. Synd at barnasrett ikke kan bli en seri\u00f8s akt\u00f8r i forhold til \u00e5 ivareta barnas rettigheter, for det trengs. Jeg synes Landsforeningen for barnevernsbarn er et mye bedre organ.\n\nEllers er det ganske umulig for noen \u00e5 vurdere saken du skriver om. Barneverntjenesten kan ha opplysninger i saken som du ikke vet om. H\u00e5per det g\u00e5r bra med b\u00e5de gutten, mora og faren.\n\n\u00a0\n\n \n12.02.09 15:27\n\n**Vegglimer**: Visste du at barn som havner i fosterhjem, alts\u00e5 et \"sunnere og bedre hjem\", har dobbelt s\u00e5 stor sjanse for \u00e5 havne p\u00e5 skr\u00e5planet som en som vokser opp i sitt biologiske \"usunne og farlige\" hjem? 31% sjanse mot 16%. \u00a0\n\nHallo\\!\\!\\!\\! N\u00e5 m\u00e5 du stikke fingeren i jorda og tenke deg godt om. Det er liten tvil om at barn p\u00e5virkes (eller skades) av \u00e5 vokse opp under d\u00e5rlig omsorg. Hvor mye barnet er skadet vil avhenge av type omsorgssvikt, varighet, annet nettverk osv. Man kan anta at de langt fleste barn som har\u00a0levd sine f\u00f8rste \u00e5r under omsorgssvikt, og som p\u00e5 et tidspunkt faktisk blir flyttet ut fra foreldrene, har f\u00e5tt noen belastninger med seg.\n\nDet blir derfor helt feil \u00e5 forvente at disse barna skal klare seg like godt, eller bedre enn de som har levd under god omsorg av sine foreldre. De har ikke like forutsetninger, nemlig. Jeg finner det faktisk merkelig at noen bruker denne statistikken, for den er basert p\u00e5 uforstand.\n\n12.02.09 15:56\n\n**Earthquakejente**: Ikke bare hevn over systemet, men kanskje ydmykelsen ved \u00e5 bli sett p\u00e5 som en d\u00e5rlig forelder\n\nJada, og ord som; lengsel, desperasjon, utfrysning av samfunnet, egen anseelse, selvbilde, stolthet osv. er ogs\u00e5 ord som kan brukes.\n\nPoenget er at det skjedde blir ikke uskjedd om man aldri s\u00e5 inderlig \u00f8nsker det, og i mens lider barnet.\n\n \n12.02.09 16:06\n\n**Pencilcase**: Jada, og ord som; lengsel, desperasjon, utfrysning av samfunnet, egen anseelse, selvbilde, stolthet osv. er ogs\u00e5 ord som kan brukes. Poenget er at det skjedde blir ikke uskjedd om man aldri s\u00e5 inderlig \u00f8nsker det, og i mens lider barnet.\n\nJeg st\u00f8tter barnevernet helt og holdent, jeg bare f\u00f8yde til en annen av foreldrenes motiv for \u00e5 g\u00e5 til angrep p\u00e5 barnevernet. Jeg st\u00f8tter det ikke\n\n12.02.09 16:13\n\n**Earthquakejente**: Jeg st\u00f8tter barnevernet helt og holdent\n\nJeg for min del forundres over mange ting hos bv, men forholder meg til at realiteter ofte er mere nyttige \u00e5 fokusere p\u00e5 hvis man vil ha fremdrift i sakene.\n\n\u00a0\nFr\u00f8ken-FrydInnlegg: 14\n\n12.02.09 18:28\n\n**-juppi-**: Barnas rett.no \u00a0jobber for \u00e5 fjerne barnevern og fylkesnemd. Og drives av barnevernsbrukere. De jobber under gruppen RBV. (Redd barna v\u00e5re fra destruktivt barnefjern).\n\nIkke for \u00e5 fjerne barnevernet, men \u00e5 fjerne det slik det er i dag. De kjemper ogs\u00e5 mot fylkesnemda som en rettsinnstans. Noe det strengt talt ikke burde v\u00e6re\n\n \nFr\u00f8ken-FrydInnlegg: 14\n\n12.02.09 18:33\n\n**-juppi-**: De jobber med \u00e5\u00a0avdekke barnevernets overgrep, det blir feil og formiddle i fra d\u00f8mte barnevernsbrukere. De er imot psykologer, psykiatere, barnevern, og politi. Og har egen liste\u00a0over personer de ikke kan anbefale andre \u00e5 bruke. Advokater, og mange andre. Og jeg.\n\nDen listen du nevner er ikke laget av barnasrett men annen gruppe. Det er mange som deverre har blitt utsatt for overgrep fra b\u00e5de barnevern, psykologer, psykriatere og politi. Dette er ikke bare foreldrene til disse barna som f\u00f8ler, men ogs\u00e5 barna f\u00f8ler det slik. Flere psykologer har misten jobben grunnet slike feil. Problemet er at det f\u00e5r alvorlige konsekvenser for disse menneskene det gjelder.\n\ndessuten syns ikke jeg at politiet ressurser b\u00f8r brukes p\u00e5 \u00e5 hente sm\u00e5 barn p\u00e5 skolen i poilitibil mens alle vennene st\u00e5r \u00e5 ser p\u00e5. Det er uverdig\\!\\!\n\n\u00a0\n \nFr\u00f8ken-FrydInnlegg: 14\n\n12.02.09 18:48\n\n**Pencilcase**: Slike ting skjer dessverre, men i hovedsak gj\u00f8r de sitt beste. Det er i hvert fall min erfaring. Akkurat din sort-hvit tenking er det veldig mange foreldre som benytter, og det er virkelig til skade for barnet. Min erfaring er at det faktisk ikke er barnet saken dreier seg om fra endel foreldre, men heller om \u00e5 f\u00e5 hevn over systemet. I de fleste tilfeller dreier det seg om konkrete feil som foreldrene har gjort, men n\u00e5r disse er fastl\u00e5ste i f\u00f8lelseslivet sitt, er det veldig vanskelig \u00e5 kommunisere fornuftig med dem, og ingen annen endring skjer, enn at barnet f\u00e5r det vanskeligere.\n\nSlike ting skal ALDRI skje. N\u00e5r en offentlig etat velger \u00e5 flytte et barn p\u00e5 en slik drastisk m\u00e5te s\u00e5 b\u00f8r man kunne kreve at det ikke er noen feil i saken. Tvert imot ser jeg at slike \"feil\" beg\u00e5s med vilje.\n\n \nEarthquakejenteInnlegg: 40508\n\n12.02.09 20:27\n\n**Fr\u00f8ken-Fryd**: Ikke for \u00e5 fjerne barnevernet, men \u00e5 fjerne det slik det er i dag. De kjemper ogs\u00e5 mot fylkesnemda som en rettsinnstans. Noe det strengt talt ikke burde v\u00e6re\n\nEn venninne av meg jobber i barnevernet, hun sier at dersom fylkesnemnda blir opphevet er det ingen instans som kan overstyre barnevernet f\u00f8r saken kommer til retten, og det tar tid. Og den tiden blir barnet boende i beredskapshjem. Fylkesmemnda er en rettssikkerhetsordning for foreldrene. Det skal VELDIG mye til f\u00f8r barnevernet tar saken til fylkesnemnda\n\nFr\u00f8ken-FrydInnlegg: 14\n\n12.02.09 21:21\n\n**Earthquakejente**: En venninne av meg jobber i barnevernet, hun sier at dersom fylkesnemnda blir opphevet er det ingen instans som kan overstyre barnevernet f\u00f8r saken kommer til retten, og det tar tid. Og den tiden blir barnet boende i beredskapshjem. Fylkesmemnda er en rettssikkerhetsordning for foreldrene. Det skal VELDIG mye til f\u00f8r barnevernet tar saken til fylkesnemnda\n\nBarneverntjenesten har faktisk veldig lett for \u00e5 ta saker til fylkesnemda. Dessverre\u00a0har bruken av hastevedtak f\u00f8r en eventuell sak i rettssystemet \u00f8kt bedraktelig. og i mange tilfeller blir barna sendt hjem igjen etter en behandling i det norske rettssystemet. Hastevedtak skal i prinsippet kun brukes hvis det er fare for barnets liv og helse. At barneverntjenesten flytter barn f\u00f8r en rettsak er forkastelig og det utsetter barna for st\u00f8rre p\u00e5kjenninger enn det strengt talt er n\u00f8dvendig.\n\n \n12.02.09 21:23\n\n**Fr\u00f8ken-Fryd**: At barneverntjenesten flytter barn f\u00f8r en rettsak er forkastelig og det utsetter barna for st\u00f8rre p\u00e5kjenninger enn det strengt talt er n\u00f8dvendig.\n\nEr det? Hvor lenge skal et barn m\u00e5tte vente i uakseptable omgivelser f\u00f8r saken kommer opp for retten?\n\nSkal loven forby \u00e5 ta det overlevende barnet fra moren som drepte broren og pr\u00f8vde \u00e5 drepe ham inntil det foreligger dom? Ungen kan jo d\u00f8 dagen etterp\u00e5\\! Hvilket system skal vi ha her, om ikke fylkesnemnda?\n\n(Innlegget ble redigert 12.02.09 21:30)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aaf3d1a1-cf66-49af-894d-2f58c8f828f3"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g186470-d277043-Reviews-Days_Hotel_Belfast-Belfast_Northern_Ireland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00157-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:02:01Z", "text": "Bra hotell om en vil bo sentralt i Belfast . Rent p\u00e5 rommet og bad , gode senger . Vi bodde i 6.etasje og h\u00f8rte ikke trafikkst\u00f8y eller annet s\u00e5 vi sov godt. Im\u00f8tekommende betjening. Kan tenkes vi kommer tilbake hit.\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 847\u00a0kr - 1\u00a0519\u00a0kr \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Days Hotel Belfast 3\\*\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Hotels.com, Travelocity, IHG, LateRooms, Orbitz, TripOnline SA, Odigeo, HotelsClick, Priceline, HotelTravel.com og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Days Hotel Belfast. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4631874-12b2-4839-8218-68d61bb937c8"} +{"url": "http://www.piasverden.com/2012/05/villervalla-og-nok-et-gavekort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00157-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:54Z", "text": "\n\n## tirsdag 22. mai 2012\n\n### Villervalla. Og nok et gavekort.\n\nHa ha,\u00a0jeg f\u00f8ler at jeg snart m\u00e5 endre den delen av bloggpresentasjonen der\u00a0ute p\u00e5 h\u00f8yre side\u00a0hvor det st\u00e5r\u00a0\"*Jeg er lite opptatt av outfits*\". For det har v\u00e6rt en del outfits i det siste. Og her kommer enda et. Men jeg unnskylder meg med at man m\u00e5 gripe de mulighetene man tross alt f\u00e5r. Og s\u00e5 synes jeg oppriktig at det er stas \u00e5 f\u00e5 gi noe til dere lesere.\n\n \n.jpg)\n\nDet er vanskelig for meg \u00e5 vite om den som vinner virkelig er en trofast bloggleser, eller bare en slenger. Jeg f\u00e5r ikke sjekka det. Om man legger til seg som f\u00f8lger, enten her i bloggen eller p\u00e5 bloggens facebookside, er ingen garanti for at man faktisk liker eller leser bloggen. Derfor kan jeg ikke ha s\u00e5 mange krav for \u00e5 bli med p\u00e5 s\u00e5kalte blogglotteri. Det f\u00e5r v\u00e6re \u00e5pent for alle. Likt for alle. Slenger eller ei. \n\n.jpg)\n\n \nN\u00e5 er det et gavekort fra Villervalla som skal deles ut. **Et gavekort p\u00e5 500 kroner**. Noe av det jeg liker godt ved Villervallakl\u00e6rne, er fargene. Og prisen. I motsetning til mange andre \"merkekl\u00e6r\", er Villervallas priser ikke s\u00e5 ille. Du f\u00e5r mer enn kun en skarve shorts for fem hundre kroner. \n\n.jpg)\n\nSjekk Villervallas nettbutikk, finn ut hva du vil bruke fem hundre kroner p\u00e5, og skriv det i kommentarfeltet. P\u00e5 fredag trekker jeg en tilfeldig vinner.\n\n\u00a0Lykke til:).\n\n \nHa en super tirsdag med eller uten vinnerlykke\\!\n\n20.40 \n\n#### 83 kommentarer:\n\n1. \n \n Lemi22. mai 2012 kl. 20.44\n \n Heihei\\! D ville nok blitt en overall og en fleecedress til veslesjura ;)\n \n2. \n \n Anonym22. mai 2012 kl. 20.51\n \n Vesla di har samme stilen/poseringen p\u00e5 bilder som deg - utrolig stilig :-) \n \n Ville valgt shorts Gr\u00f8nn med striper, tshirt og solhatt. S\u00e5 mye kult her :-) \n \n Hilsen G\u00f8rill/Oss5 i familien\n \n3. \n \n Renate22. mai 2012 kl. 20.53\n \n Det hadde blitt t-skjorte og shorts til eldstemann - vanvittig som de vokser p\u00e5 en vinter :)\n \n4. \n \n to vrange22. mai 2012 kl. 20.53\n \n Plutselig kom sommervarmen, og siden garderoben til to\u00e5ringen er noget mangelfull n\u00e5r det gjelder sommerkl\u00e6r m\u00e5tte det blitt et par kjoler (en stripete velourkjole til litt kj\u00f8ligere dager, kanskje, og s\u00e5 en kul turkis vannmelonkjole) - og da har jeg nesten nok til en gul sitron-t-skjorte ogs\u00e5\\! :D\n \n5. \n \n Silje22. mai 2012 kl. 20.57\n \n Jeg ville valgt en eller to av de fine, fargerike bodyene, og kanskje en solhatt? Mye fint :-)\n \n6. \n \n June22. mai 2012 kl. 21.01\n \n Hei\\! \n Jeg tror jeg ville brukt gavekortet p\u00e5 en rosa canvas jakke og en lys dongeri solhatt. Minstemor arver masse fra stores\u00f8ster, som jo selvf\u00f8lgelig er kjempefint. Men det hadde jo v\u00e6rt g\u00f8y med ei jakke som var ny til henne ogs\u00e5\\! :) \n Klem June\n \n7. \n \n Ulla22. mai 2012 kl. 21.02\n \n Hoho\\! \n Da kunne kanskje den lille fr\u00f8kna her f\u00e5tt seg en solhatt som faktisk passer? Den jeg sydde er aaaalt for liten, men hun vil ha den p\u00e5 likevel, og, vel, hun ser ikke akkurat lur ut.. Fnis\\! \n \n Eller andre ytterkl\u00e6r, akkurat det er det ogs\u00e5 manko p\u00e5 her. \n Uansett, mye fint der, s\u00e5 takk for tipset :) \n \n Liker for\u00f8vrig siden din, leser her sporadisk, men da leser jeg meg opp :)\n \n8. \n \n flink pike22. mai 2012 kl. 21.05\n \n S\u00e5 mye fine kl\u00e6r\\! \n Og n\u00e5 som sommervarmen kom oppdaget jeg at snuppa hadde litt lite sommerkl\u00e6r.. S\u00e5 da ville jeg valgt en turkis melon- t-skjorte, en rosa stjerne t-skjorte, en turkis shorts og en rosa shorts. Det blir litt over summen p\u00e5 gavekortet, s\u00e5 da legger jeg til resten selv :)\n \n9. \n \n R\u00f8sslyng22. mai 2012 kl. 21.05\n \n Mykje fint\\!\\! Sp\u00f8rs om eg m\u00e5 shoppa litt der uansett... Men ville valgt ein gr\u00f8n solhatt og ein gr\u00f8n shorts til to\u00e5ringen, og ein lysebl\u00e5 canvas-kjole til sju\u00e5ringen:)\n \n10. \n \n Anonym22. mai 2012 kl. 21.07\n \n ville valgt f\u00f8lgende: \n http://www.villervallashop.no/kjole-vannmelon-rosa.html \n11. \n \n Anne22. mai 2012 kl. 21.13\n \n Hvis jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 vinne, s\u00e5 ville jeg kj\u00f8pt en velurkjole og taightser i ass. farger til lilletuppa. Hun har mange fine tunika'er og litt lange t-sjorter, men bare noen f\u00e5 taightser for \u00e5 ha under.. Ogs\u00e5 ville jeg sikkert brukt litt ekstra n\u00e5r gavekortet var oppbrukt, for her var det mye stilig ;) \n (Jeg leser forresten bloggen din hver dag, for jeg synes du skriver s\u00e5 bra - keep up the good work\\!)\n \n12. \n \n petrus og petrine22. mai 2012 kl. 21.15\n \n Body, tights og cap med stjernetrykk, bl\u00e5, hadde jeg valgt om jeg hadde trukket flaksloddet :)\n \n13. \n \n Whitebite22. mai 2012 kl. 21.17\n \n Digger Villervalla, og har handlet fine kl\u00e6r der for ikke s\u00e5 lenge siden. \n Ville hatt en sort heldress med striper hvis jeg vant. Buksene er ogs\u00e5 fine\\! \n \n Lykke til, til meg.\n \n Tja, hva med r\u00f8d velourkjole og en kul dongeribukse? Finfint\\!\n \n16. \n \n Serafin22. mai 2012 kl. 21.29\n \n Hvis jeg vinner ville det ha blitt en dongrikjole og body og thigts p\u00e5 litja. :) \n \n Elsker fargene p\u00e5 Villervalla. \n \n Her leses bloggen din hver dag, alltid noe bra \u00e5 lese. ;)\n \n17. \n \n TinaF22. mai 2012 kl. 21.30\n \n En fargerik kjole, kanskje? \n Vannmelonkjolene var kule\\!\n \n18. \n \n Ingunn22. mai 2012 kl. 21.31\n \n Det hadde helt klart blitt stjernetskjorter p\u00e5 begge ungene og kanskje en short eller noe?\\!\n \n19. \n \n Anonym22. mai 2012 kl. 21.42\n \n Fargerike kl\u00e6r p\u00e5 barn er bare s\u00e5 herlig :D \n Her skulle det blitt noen fargerike bodyer, gjerne med stjerner og noen bukser og shortser. \n Leser bloggen din hver dag, du skriver utrolig bra\\!\\! \n Hilsen Kirsti\n \n20. \n \n Ingvild \u00d8stengen Aalberg22. mai 2012 kl. 21.43\n \n Der var det mye fint. M\u00e5 nok titte mer der\\! \n \n Hvis jeg er heldig ville jeg kj\u00f8pt en kjole til lille jenta \n http://www.villervallashop.no/stripet-kjole-bla-hvit.html \n \n Og \n jammen en kjole til \n http://www.villervallashop.no/myk-dongerikjole.html \n \n :) Lille jenta mi er veldig heldig\\!\n \n21. \n \n Habjo22. mai 2012 kl. 21.48\n \n Jeg er blitt kjoloman, jeg. Ikke til meg selv, da, men til fr\u00f8kna.... Og hadde nok endt opp med 2 kjoler; Pepita lysrosa og Stripet rosa/hvit. \n Jenta mi kommer til \u00e5 bli drittlei kjoler. Og rosa. (og lilla og Bambi, men det er en annen historie....) ;-)\n \n22. \n \n Hanne R22. mai 2012 kl. 21.49\n \n En av dine trofaste lesera Pia\\!Men som sjelden gir lyd fra seg...;) \n Bl\u00e5 tights med stjernetrykk, rosa vannmelonkjole, rosa bukse me sky - va i grunnen veldig mykje eg kunne tenkt meg \u00e5 bruke peng p\u00e5 der\\!;)\n \n23. \n \n Mormor Inger22. mai 2012 kl. 21.58\n \n \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00e5 mye fint til mormorungen\\! Myk dongerikjole med en s\u00f8t t-skjorte til tror jeg m\u00e5 v\u00e6re bra\\! \n Og for en herlig modell du har\\!\n \n24. \n \n Shy B22. mai 2012 kl. 21.59\n \n Dersom eg no ganske snart vert tante til ei jente, s\u00e5 vert det vannmelonkjole. Elles vert det t shirt og body.\n \n25. \n \n Anonym22. mai 2012 kl. 22.01\n \n Jeg kunne \u00f8nske meg en lys dongerikjole,myk og t-shirt tropic \n til prinsesse-barnebarnet v\u00e5rt p\u00e5 3.5 \u00e5r :-) \n Hilsen Farmor \n \n Anonym22. mai 2012 kl. 22.02\n \n Rettelse : Det hadde sneket seg inn en uvelkommen B p\u00e5 mailadr.min : \n27. \n \n Katrine22. mai 2012 kl. 22.03\n \n Det m\u00e5tte blitt noe s\u00e5 uorginalt som tskjorter og shorts\\!\n \n28. \n \n Unknown22. mai 2012 kl. 22.04\n \n Vannmelon t-skjorte og langermet svart med stjernetrykk til stes\u00f8nnen p\u00e5 4 :). Eldstemann p\u00e5 7 er str. 134-140, s\u00e5 det var dessverre ikke s\u00e5 mye til ham. \n \n Christine B. (fast leser uten blogg)\n \n29. \n \n Anonym22. mai 2012 kl. 22.07\n \n Her er det mye jeg kunne brukt pengene p\u00e5 \n Har helt forelsket meg i den sorte canvas buksen med stjerner p\u00e5 rompa og den regnbue stripete bodyen, men det er altfor mye annet snaset \u00e5 velge mellom.. \n Trofast leser av bloggen din. Ikke s\u00e5 ofte jeg legger igjen spor, men humrer godt av de fleste innlegg :) \n \n firstname.lastname@example.org\n \n30. \n \n annkristin22. mai 2012 kl. 22.10\n \n Heldrakt sitron til dag og heldrakt rosa sky til natta. Viktig \u00e5 vere stylllllich heile d\u00f8gnet:-) :-) He\n \n31. \n \n Anonym22. mai 2012 kl. 22.10\n \n Fantastisk mye fint\\!\\!\\! cavasbuksene med stjerne p\u00e5 rumpen, genser/longs med stjernetrykk, stripet joggedress, osv osv. Jeg vil gjerne vinne :)))) \n \n Mette email@example.com\n \n32. \n \n Ingrid22. mai 2012 kl. 22.17\n \n Trenger plutselig sommerkl\u00e6r\\! :))))) S\u00e5 det m\u00e5tte blitt eit par korte bukser. Og kanskje ei t-skjorte hvis gaverkortet rakk s\u00e5 langt.\n \n33. \n \n Aina22. mai 2012 kl. 22.19\n \n Jeg ville kj\u00f8pt den sm\u00e5rutete kjolen i gul og en t-skjorte med stjerneprint. Kanskje en shorts ogs\u00e5 :-)\n \n34. \n \n 3prinser22. mai 2012 kl. 22.22\n \n tipper det hadde blitt en \"turkis heldrakt med hette\"/ onepiece :)\n \n35. \n \n Anonym22. mai 2012 kl. 22.25\n \n Jeg ville brukt det p\u00e5 rosa canvas jakke, eller kjole med hvite skyer. Hadde hatt null problemer med \u00e5 finne noe hvis jeg ble den heldige vinner:) \n \n Hilsen Marit \n \n firstname.lastname@example.org\n \n36. \n \n Cesilie22. mai 2012 kl. 22.26\n \n Ett\u00e5ringen trenger shorts,t-skjorte og solhatt til det som forh\u00e5pentligvis skal bli en str\u00e5lende fin sommer i nord :)\n \n37. \n \n Ragnhild22. mai 2012 kl. 22.39\n \n Tja, det kommer jo an p\u00e5 hvilket kj\u00f8nn lillingen i magen har det. Og det f\u00e5r jeg tidligst vite om 14 dagers tid :) \n Men om det blir en gutt - kanskje heldrakt starprint turkis, og en gr\u00f8nn overall grass dotstar. Om det blir ei jente: heldrakt starprint rosa og overall grass dotstar. M\u00e5 ha noe langermet og varmt og godt siden babyen ikke kommer f\u00f8r sent i oktober :)\n \n38. \n \n MammaMy22. mai 2012 kl. 22.40\n \n Stripete miniskj\u00f8rt og eit par t-skjorter. ;)\n \n39. \n \n Anonym22. mai 2012 kl. 22.41\n \n Jeg ville valgt en stripete kortermet heldrakt til henne. Og en body. \n De har veldig mye fint i den nettbutikken. :) \n \n vennlig hilsen Jeanette \n \n email@example.com\n \n40. \n \n birgitte22. mai 2012 kl. 22.42\n \n Jeg hadde nok kj\u00f8pt noe nye sommerkl\u00e6r til ungene. teskjorte med stjernetrykk, ei til jenta og en til gutten :)og en shorts til hver, gr\u00e5 til gutten og rosa til jenta ;) Mye fint der inne :) \n \n bk\\firstname.lastname@example.org\n \n41. \n \n mona22. mai 2012 kl. 22.45\n \n Det var en finfin nettbutikk\\!\\! Jeg hiver meg med, og ville nok kj\u00f8pt cap stjernetrykk sort, t-shirt bl\u00e5/hvit, og bukse og t-shirt hvit sky om jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 vinne :)\n \n42. \n \n hege22. mai 2012 kl. 23.29\n \n Ja denne var fin og visstjammen vil jeg v\u00e6re med i trekningen\\! Jeg ville kj\u00f8pt en sort canvasjakke til 8-\u00e5ringen og nattkjole med rosa skyer p\u00e5 til minstesnuppen.\n \n43. \n \n B\u00f8llemamma23. mai 2012 kl. 00.10\n \n Heia \n \n Jeg ville kj\u00f8pt et par-tre kjoler til pia mi, det var s\u00e5 mange fine at det var litt vanskelig \u00e5 skulle velge s\u00e5 det blir en jobb for seg sj\u00f8l N\u00c5R jeg vinner :)\n \n44. \n \n Felulah23. mai 2012 kl. 00.17\n \n Oioi\\! Eg g\u00e5r for alt som er regnbogefarga. Og pepitaruter d\u00e5 gitt, det er jo lekkert. Vi trenge shorts forresten...fin nettbutikk dette her\\!\n \n45. \n \n Hannie23. mai 2012 kl. 01.19\n \n Fine Hennie. Fantastisk med bunadsko til sommer outfit. Aldri tenkt p\u00e5 f\u00f8r. ;) Jeg pr\u00f8ver meg p\u00e5 ny siden vinnerlykken var stor forrige gang. Det m\u00e5tte nok blitt noen kl\u00e6r med bl\u00e5 skyer og kanskje en dongeri kjole. Mye fint \u00e5 velg i. Tvi tvi.\n \n46. \n \n Elin23. mai 2012 kl. 01.20\n \n Herlige Villervalla\\! \n Jeg hadde mest sannnsynlig g\u00e5tt for en cordfl\u00f8yelkjole i m\u00f8rk lilla og en capti myk i lys dongeri om jeg hadde v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 vinne :)\n \n47. \n \n Mona23. mai 2012 kl. 06.41\n \n Jeg tror jeg g\u00e5r for noe i ruter, jeg. Kanskje en fin sommerkjole?\n \n48. \n \n Mari23. mai 2012 kl. 06.55\n \n Heisann :) \n Om jeg vinner trenger Lillegutt\\`s klesskap noe nytt. Plutselig kom sommeren og her er det skralt med sommerkl\u00e6r :) \n Ha en fin dag Pia\n \n49. \n \n Valiana23. mai 2012 kl. 07.31\n \n Da hadde det nok blitt en gul pepita kjole og en summer suit tropic - og s\u00e5 skulle nok den siste hundringsen f\u00e5tt bein og g\u00e5 p\u00e5 den ogs\u00e5 ;-)\n \n50. \n Camilla N.23. mai 2012 kl. 07.34\n \n Jeg ville kj\u00f8pt en bl\u00e5 capribukse og en canvasjakke:)\n \n51. \n \n Bente23. mai 2012 kl. 08.46\n \n Jeg ville kj\u00f8pt t-shirt, shorts, capri og str\u00f8mper ;o)\n \n Mona23. mai 2012 kl. 08.50\n \n Ojoj, jeg ville hatt dongericapribukse og vannmelonkjole og en s\u00e5nn rosa rutete kjole :) Og da har jeg vel sikkert brukt opp alle pengene og mere til...\n \n53. \n \n Anonym23. mai 2012 kl. 08.52\n \n Hei Pia\\! \n Jeg er en ivrig f\u00f8ler som st\u00f8tt titter innom bloggen din. Artig vitaminpille n\u00e5r dagene er alt for hverdagslige og gr\u00e5. N\u00e5r det gjelder denne gi-borten s\u00e5 har jeg ikke hatt hell med meg tidligere men kaster meg optimistisk med alikevel. Enda en gang. Synes det var noen fine heldrakter p\u00e5 nettbutikken, mange fine og klare faeger. \n Ha en finfin dag\\! \n \n Lonekone\n \n54. \n \n Cecilie23. mai 2012 kl. 08.53\n \n Dette har jeg jo handlet i Sverige f\u00f8r, kjempedeilige kl\u00e6r\\! \n \n Hadde jeg vunnet, m\u00e5tte nok lillebror f\u00e5tt litt nye sommerhabitter. Glemte nemlig at det kunne bli sommer i Norge, og har nesten ikke et lett sommerplagg til han (sett bort fra kjolene etter stores\u00f8ster, men f\u00e5r meg liksom ikke helt til \u00e5 ta p\u00e5 det...). Passet d\u00e5rlig etter mannen har satt inn shop-stop ;) Ville g\u00e5tt for pepitarutet heldrakt, matchende bl\u00e5 sommerhatt, og en bl\u00e5/hvit-stripet shorts.\n \n55. \n \n Anonym23. mai 2012 kl. 08.53\n \n Mye fint her i flotte farger:-) \n Jeg ville valgt body med stjerne og hood overall til min minste prins. \n \n Klem Sissi \n email@example.com\n \n56. \n \n Anonym23. mai 2012 kl. 08.58\n \n Jeg ville kj\u00f8pt et par shorts, og en t-skjorte med stjerner p\u00e5 til gutten min;) \n \n Hilsen Marit. haugland\\firstname.lastname@example.org\n \n57. \n \n Ingrid23. mai 2012 kl. 09.23\n \n Jeg leser bloggen daglig, men det er umulig \u00e5 se siden jeg hverken er f\u00f8lger eller skriver kommentarer..... Jeg syns det er en herlig start p\u00e5 arbeidsdagen:-) Mye fine og gpde kl\u00e6r fra Villervalla. Jeg har kj\u00f8pt noen tidligere, og n\u00e5 ville jeg kj\u00f8pt en tigts og en pepitarutete kjole til snupp og en shorts til storebror.\n \n58. \n \n Kj\u00e6rsti23. mai 2012 kl. 09.31\n \n Dette er jo herlige produkter. \n Prinsessen i magen hadde nok f\u00e5tt en heldrakt rosa sky. Ogs\u00e5 synes jeg b\u00e5de at heldrakten med eple og heldrakten med rosa pepitaruter var utrolig s\u00f8te (selv om til og med jeg skj\u00f8nner at det kanskje ikke er s\u00e5 praktisk n\u00e5r termin er i midten av august) :) \n \n Ogs\u00e5 vil jeg samtidig f\u00e5 si at det siste bildet av snuppa di var fantastisk\\! Det str\u00e5ler av sommerglede :)\n \n59. \n \n H\u00f8nemor23. mai 2012 kl. 09.32\n \n Jeg definerer meg selv som Sniker..innom n\u00e5r innleggene dumper ned i bloglovinen, men kommenterer sjeldent. Vinner jeg tror jeg det ville blitt dongerijakke p\u00e5 snuppa..og en pepita-rutet kjole. M\u00e5tte den beste vinne (megmegmeg,h\u00f8h\u00f8h) :-D\n \n60. \n \n hyggeligkaos23. mai 2012 kl. 10.07\n \n Definitivt f\u00f8lger\\! :) Mye fint hos Villervalla, liker fargeglade, kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale kl\u00e6r\\! Tror det ville blitt en Hood overall til minstemann og t-shirt med stjernetrykk. Eller muligens t-shirts til alle 3 gutta... Vanskelig \u00e5 velge ja\\!:)\n \n61. \n \n Heidi23. mai 2012 kl. 11.36\n \n Ville kj\u00f8pt en foret denimoverall. T\u00d8FF\\! =)\n \n62. \n \n Anonym23. mai 2012 kl. 12.31\n \n Der var det mye fint\\! Dersom jeg blir den heldige vinner vil jeg velge en kjole til min datter p\u00e5 to og noe som matcher til hennes nye lilles\u00f8ster p\u00e5 to m\u00e5neder :-D \n \n Karianne (email@example.com)\n \n63. \n \n ingrid23. mai 2012 kl. 13.28\n \n Jeg ville kj\u00f8pt overtrekksbukser til gutta. \n Ja, litt kjedelig n\u00e5 som det skal v\u00e6re sol og varm sommer, men vi bor i nord, gutta trenger det... :)\n \n64. \n \n Mamma Sol23. mai 2012 kl. 14.08\n \n Tights rosa, Tights gr\u00f8nn, T-Shirt Pepita S/S Lys gr\u00f8nn og T-Shirt Pepita S/S Rosa. Det blir 520 kroner, da, men s\u00e5 f\u00e5r jeg antrekk til begge twinsa og det er ganske enkelt en n\u00f8dvendighet.\n \n65. \n Anna GL (ekte heimelaga)23. mai 2012 kl. 16.21\n \n Flotte farger og flotte priser\\! Absolutt et godt alternativ til H\\&M og Cubus etc. Jeg slenger meg med\\! Jeg digger den sommerheldrakta med mange striper i forskjellige farger\\! Og s\u00e5 en cordfl\u00f8yel overall. Men jeg har ikke kommet til 500 kr helt enda. Jo, den gr\u00f8nner canvas-jakken\\! Da er jeg meget godt over 500 kr\\! :D\n \n66. \n \n Guri23. mai 2012 kl. 19.15\n \n Herlige og HOLDBARE kl\u00e6r i t\u00f8ffe farger. Denne gangen ville jeg g\u00e5tt for t-skjorter og tights med rosa stjernetrykk til 3 og 4 \u00e5ringene mine :) \n \n guri\\firstname.lastname@example.org\n \n Heidi23. mai 2012 kl. 19.19\n \n Fine kl\u00e6r\\! Jeg ville brukt gavekortet p\u00e5 rosa t-skjorte med skyer p\u00e5, rosa shorts og solhatt. Da hadde den 15 mnd. gamle jenta mi blitt veldig veldig fin :-)\n \n68. \n \n Marianne23. mai 2012 kl. 20.10\n \n Det m\u00e5 bli ei kul stjerne t-skjorte til 4 \u00e5ringen og ein av dei artige kortarma bodyane til minin.treng og tynne skjerf dei var jo stilige.\n \n69. \n \n Fr\u00f8ken OppNed23. mai 2012 kl. 20.48\n \n \u00c5h, der var det mye fint :) \n Jeg hadde nok g\u00e5tt for vannmelonkjolen og en av de gule t-skjortene. Pepita tror jeg den het...kjempe fin :)\n \n70. \n \n Anette23. mai 2012 kl. 21.07\n \n Jeg ville nok valgt turkis canvas kjole og rosa hel pyjamas til lilletulla mi:) Takk for at du delte denne butikken, masse fint\\!\n \n71. \n \n Snertne sneller og sm\u00e5 n\u00f8ster23. mai 2012 kl. 21.29\n \n S\u00e5 s\u00f8t modell du har :-) Flott side - ser mye jeg kunne tenkt meg \u00e5 kj\u00f8pe til tantegull her :-D Hadde jeg vunnet, ville jeg hatt pepita kjole rosa, capri canvasbukse rosa og skjerf pepita rosa \n \n Ha det godt - klem Siv\n \n72. \n \n Marens Kristine23. mai 2012 kl. 21.30\n \n \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5 der var det MYE fint, tror det m\u00e5tte bli noen herlig stripete bukser til godgutten min og kanskje en vannmelon kjole til pia mi ;)\n \n73. \n \n Elisabeth, innerst i veien23. mai 2012 kl. 22.03\n \n Masse flott, likte de canvasjakkene godt, men siden de ikke finnes i stor nok st\u00f8rrelse for v\u00e5r \u00e5tte\u00e5ring, \u00f8nsker jeg noen t\u00f8ffe dongribukser til nev\u00f8en v\u00e5r p\u00e5 fire \u00e5r.\n \n74. \n \n Gunnhild23. mai 2012 kl. 22.20\n \n fine saker\\!\\! \n vi trenger shortser. mange shortser\\! \n gr\u00f8nn med stjerner, eller denim kanskje? ja, det h\u00f8res bra ut.\n \n75. \n \n Anna24. mai 2012 kl. 00.22\n \n Oi, der va masse fint\\! =) Hadde nok kj\u00f8pt kjoler til mine prinsessenieser, vannmelon eller tropic.. =)\n \n76. \n \n Lea133724. mai 2012 kl. 08.55\n \n S\u00e5 mye fint og sommerlig\\! M\u00e5tte nok ha blitt noen t-skjorter og shortser til gutten min p\u00e5 2 \u00e5r, feks med stjernetrykk i gr\u00f8nn. Likte ogs\u00e5 kjempegodt vannmelon kjolen, denne m\u00e5tte nok ha blitt presang til niesen min :-)\n \n77. \n \n Marit24. mai 2012 kl. 09.17\n \n Jeg bor n\u00e6rme svenskegrensa, og der er det flere butikker som har Villervalla kl\u00e6r. Supre plagg\\!\\! Datteren min trenger nye sommerkjoler. Likte melonkjolen b\u00e5de i rosa og turkis og sommerkjole tropic. \n Glad pingst\\!\\!\\!\n \n78. \n \n Casa Nyheimen24. mai 2012 kl. 09.45\n \n Oi\\!..tror ikke jeg har s\u00e5 god tid akkurat n\u00e5 at jeg klarer \u00e5 bestemme meg\\! ;P \n Men det hadde nok blitt en slags s\u00f8skenmatch i forskjellige farger til guttene min p\u00e5 snart 2&4\u00e5r og jenta som skal ut om 13dager (om jeg f\u00e5r viljen min, sterk vilje s\u00e5 f\u00e5r vi se hvem som er staest). \n Men tror nok det hadde blitt handla for 'litt' mer enn gavekortet om jeg skulle inn der, vanskelig \u00e5 stoppe n\u00e5r man kommer godt igang\\! \n \n Etter to gutter ser jeg ikke mye 'jentefarger' i kleskurven med nyvaska babyt\u00f8y som st\u00e5r p\u00e5 bordet her...heldigvis g\u00e5r det bedre med bl\u00e5tt p\u00e5 jente enn rosa p\u00e5 gutt ;P\n \n79. \n \n IngunnPingunn24. mai 2012 kl. 10.28\n \n Det m\u00e5tte nok blitt kjoler. I flertall. Lillefr\u00f8kena her i huset nekter g\u00e5 i annet. Og n\u00e5 n\u00e5r det endelig er sol kan hun f\u00e5 g\u00e5 i kjole, til og med uten str\u00f8mpebukse. Mange fine kjoler \u00e5 velge mellom, s\u00e5 det blir ikke lett....\n \n80. \n \n Ida24. mai 2012 kl. 23.16\n \n Ville nok brukt det p\u00e5 rosa canvas jakke og s\u00e5nne tomatovanter\\!\n \n81. \n \n Vibeke / Mammas Hus25. mai 2012 kl. 09.52\n \n S\u00e5 fin nettbutikk\\!\\! Takk for tips\\! :D \n \n Hedda har blitt veldig glad i kjoler i barnehagen, \u00f8ynene lyser om morgenen n\u00e5r kjolen blir hentet frem, s\u00e5 jeg m\u00e5tte kj\u00f8pt noen nye kjoler - faktisk - og tights til. :D \n \n http://www.villervallashop.no/produkter/bukse/ensfarget/tights-turkis.html\n \n 1. \n \n Vibeke / Mammas Hus25. mai 2012 kl. 09.53\n \n Vi m\u00e5 jo h\u00e5pe at sommeren ikke er over til uka ;P\n \n82. \n \n Lise Charlotte28. mai 2012 kl. 21.41\n \n \u00c5h, s\u00e5 mye flotte kl\u00e6r i sterke farger\\! herlig\\! \n \n Jeg tror nok det ville blitt en ny jakke til min 5 \u00e5r gamle jente. \n denne kanskje \n http://www.villervallashop.no/produkter/ytterklaer/jakke-canvas-rosa.html \n eller denne \n http://www.villervallashop.no/produkter/ytterklaer/jakke-square-print.html \n gavekortet rekker da akkurat til et par kn\u00e6sje fingerhansker ogs\u00e5, noe vi aldri f\u00e5r nok av her i huset \n http://www.villervallashop.no/produkter/ytterklaer/fingervott-stripet-pool.html\n \n\n\n - Pia\n \n Jeg heter faktisk Pia, og bor sammen med mann og fire barn p\u00e5 16,14,12 og 5 \u00e5r. M\u00e5let med denne bloggen var opprinnelig \u00e5 sette meg inn i begrepet blogging s\u00e5nn at jeg kunne veilede ungene mine i den digitale verdenen. Jeg liker \u00e5 skrive. Jeg liker sarkasme, ironi, tanker og alvor. Enjoy.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d37b8a02-dd6f-427b-8954-70218343534b"} +{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=385628", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00157-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:24:31Z", "text": "\nSkrevet: 06 Jun 2010 15:53:54\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Nordnes\n\n \n\n-----\n\nLurer p\u00e5 om noen kan hjelpe meg med \u00e5 finne en kar ved navn Peder Nordnes f. 1888 antagelig fra Mosj\u00f8en. \nPeder Nordnes giftet seg med Ragna Andersen f. 1886 (Ragna var gift med en annen f\u00f8r Peder og fikk en s\u00f8nn som heter Harald H\u00f8glund f 29.09.1907 men sin f\u00f8rste ektemann) og fikk en datter ved navn Helene Nordnes f. 11.03.1914 Rjukan. Hun ble konfirmert p\u00e5 Eugenia 11.05.1930 (bodde p\u00e5 Eugenia fordi moren Ragna d\u00f8de n\u00e5r Helene var liten) \nEr lite info jeg har om Peder Nordnes da han antagelig tidlig flyttet fra sine foreldre. \nEr det noen som har tips eller r\u00e5d setter jeg stor pris p\u00e5 det.\n\nSkrevet: 06 Jun 2010 17:01:00\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\nNei, jeg veit faktisk ikke. Helene som er dattera er f\u00f8dt 1914 og Ragna har en s\u00f8nn fra tidligere som er f\u00f8dt 1907. S\u00e5 da er det i hvertfall en gang mellom da. Og om det da er Rjukan vet jeg ikke. Ingen gjenlevende i familien som vet noe heller.. Jeg st\u00e5r fast.\n\nEr ikke enig i at det er moren som er f\u00f8dt 1886 \n \nOm vi g\u00e5r opp p\u00e5 tittellinjen s\u00e5 ser vi at det under foreldrenes f\u00f8dsels\u00e5r s\u00e5 st\u00e5r det farens i f\u00f8rste kolonne. \n \nOm vi er enig s\u00e5 kan jo dette ha en betydning for \u00e5 finne rette Peder. \n \nMvh Helge.\n\nVet du om Peder og Ragna fikk barn i Rjukan 1916-1922? Grunnen til at jeg sp\u00f8r er at det finnes et f\u00f8dselsregister for Rjukan 1916-1922, og der er det ei kolonne for n\u00e5r foreldrene ble gift. Fikk de et barn i denne perioden, kan det bli lettere \u00e5 lete etter vielsen til foreldrene n\u00e5r vi vet \u00e5ret de skal ha giftet seg.\n\nJeg har dessverre ikke s\u00e5 mye info ang hvor han er fra. Har bare h\u00f8rt om Mosj\u00f8en og helgelandskysten. Veit heller ikke n\u00e5r han d\u00f8de.. Eneste jeg har er f\u00f8dsel og d\u00e5p infoen fra Helene ifra kirkeb\u00f8kene som ligger lenger opp p\u00e5 siden her..Og veit av en bibel Helene fikk n\u00e5r hun ble konfirmert at hun er konf. 11.05.1930 p\u00e5 Eugenia. Dette har jeg heller ikke funnet i kirkeb\u00f8kene.\n\nSkrevet: 06 Jun 2010 18:28:49\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\n-----\n\nPeder og Ragna skal kun ha et barn og det er Helene f\u00f8dt 1914. Ellers har Ragna ett barn f\u00f8dt 1907 med sin f\u00f8rste mann. Ragna d\u00f8de mens helene var liten jente s\u00e5 tror nok ikke det kom fler barn etter Helene.\n\nSkrevet: 06 Jun 2010 18:45:46\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n\nKonfirmert p\u00e5 Eugenia? I Rjukan eller kan det v\u00e6re denne stiftelsen i Oslo, eller er jeg helt p\u00e5 viddene? \n \n \nEugenia stiftelse, offentlig stiftelse i Oslo, oppkalt etter dronning Eug\u00e9nie Bernardine D\u00e9sir\u00e9e, opprettet 1823 ved gaver etter innbydelse av Maria Schandorff (1784\u20131848), tr\u00e5dte i virksomhet 1827 som \u00abOpdragelses- og Undervisningsanstalt for fattige Pigeb\u00f8rn af Borger- og Almueklassen\u00bb. Stiftelsen hadde husstellskole med internat for 28 piker. 1838\u20131913 omfattet driften ogs\u00e5 et sm\u00e5barnhjem, Kong Carl Johans Asyl. Stiftelsen ble 1978 overtatt av Kirkens Bymisjon og fikk nye vedtekter, hvor form\u00e5let er \u00ab\u00e5 hjelpe og dra omsorg for vanskeligstilte piker og unge kvinner slik at de f\u00e5r virkeliggj\u00f8re sine positive muligheter\u00bb.\n\nSkrevet: 06 Jun 2010 18:57:07\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\nDet er jeg ikke sikker p\u00e5 ang konf. Veit bare dato og Eugenia. Men siden hun er f\u00f8dt p\u00e5 Rjukan s\u00e5 g\u00e5r jeg ut ifra at det er p\u00e5 Rjukan. Og Siden moren d\u00f8de n\u00e5r Helen var liten g\u00e5r jeg ut ifra at hun d\u00f8de p\u00e5 Rjukan ogs\u00e5(Ragna alts\u00e5). Men finner ikke noe om dette heller.\n\nSkrevet: 06 Jun 2010 19:54:12\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n \n\n-----\n\nTilbake til omr\u00e5det rundt Mosj\u00f8en var det en Peder Andreas f\u00f8dt i 1887 i Hemnes. Familien i FT1900 p\u00e5 plassen Finnenget under Storbjerka. Peder Andreas var i FT1900 gjetergutt p\u00e5 garden Lillbjerka. \n \nD\u00f8pt som nr. 68 i 1887. \n \nJeg vet ikke hvor Nordnes kommer inn i bildet p\u00e5 denne personen, om det gj\u00f8r det, men faren var jernbanearbeider og en eldre bror var gruvearbeider. Det passer godt med at han kan ha blitt tunnellarbeider. \n \nBare et forslag. \n\nSkrevet: 06 Jun 2010 23:53:39\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n-----\n\nHei\\! \n \nFor moro skyld googlet jeg Helene Nordnes (for\u00f8vrig f.11/3-1914) \nDet kom opp en slags slektsside \\[url=www.win\u00e5s.com\\] \nHun blir gift med Johan Fredrik Jensen (f.10/12-1912) \nDe er begge gravlagt Alfaset gravlund i Oslo - han 1985 og hun 1998. \nDe f\u00e5r en datter Else Marie som blir gift med Harald Baumgartner. \n \nM.V.H. \nInger\n\n \n\n-----\n\nDer kom det flere opplysninger \nDa tilh\u00f8rte de Jacob menighet p\u00e5 den tiden. Har lett i kirkeb\u00f8kene etter evt vielse ogs\u00e5 blant dissentere i perioden 1907-1914, men fant ikke Ragna de, men mulig jeg har oversett den \n \nMen det jo mange kirkeb\u00f8ker for Kristiania, og de kan ha blitt viet i en annen menighet, s\u00e5 det er bare \u00e5 sette i gang \u00e5 lete.....\n\nSkrevet: 07 Jun 2010 13:03:52\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\n-----\n\nJa jeg s\u00f8kte ogs\u00e5 opp den gate adressen og fant ut at det tilh\u00f8rte Jacobs menighet. Men fant de dessverre ikke. Pr\u00f8vde ogs\u00e5 andre kirker i n\u00e6rhet men uten resultat.\n\nSkrevet: 09 Jun 2010 13:44:32\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n \n\n-----\n\nEug\u00e9nie-stiftelsen l\u00e5 i Akersveien 2 i Oslo, og h\u00f8rte til Johannes menighet. Kanskje du finner konfirmasjonen i kirkeb\u00f8kene der? \n \nMvh \nElse B.\n\nSkrevet: 09 Jun 2010 14:25:25\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\nTusen takk Else. Tittet i kirkeb\u00f8kene der men var konfirmanter frem til 1929 bare dessverre. Men etter det jeg har skj\u00f8nt s\u00e5 var det Eugenia i Telemark Helene var p\u00e5. Men finner ingen informasjon om et s\u00e5nt sted. Er det noen som veit om noe? Er s\u00e5 kjedelig \u00e5 ikke komme videre p\u00e5 Helene Nordnes sin familie...\n\n\nEug\u00e9nie-stiftelsen l\u00e5 i Oslo, jeg tror ikke det var noen stiftelse ved det navn i Telemark. \n \nElse B.\n\nSkrevet: 09 Jun 2010 22:11:49\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\n-----\n\nOk. Pr\u00f8vd snart de fleste kirkeb\u00f8kene i Oslo men har ikke funnet Helene enn\u00e5. Hadde v\u00e6rt greit \u00e5 finne den s\u00e5 kanskje jeg f\u00e5r mere info om faren og moren hennes...Men f\u00e5r bare fortsette letingen \n\nSkrevet: 09 Jun 2010 22:56:33\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\nDu kan jo kontakte prestekontoret og h\u00f8re om de vil se etter for deg? Det er ogs\u00e5 mulig at akkurat den kirkeboken for Johannes menighet, den som inneholder konfirmerte i 1930, ikke er skannet og lagt ut enn\u00e5. Sp\u00f8r ved Statsarkivet i Oslo om de har den - hvis ikke, er den nok fremdeles p\u00e5 prestekontoret. \n \nMvh \nElse B.\n\nElse B.\n\n **Skjult navn** \nSkrevet: 14 Jun 2010 15:28:09\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\n-----\n\nDa fikk jeg svar fra Statsarkviet at de ikke har kapasitet til \u00e5 hjelpe. M\u00e5 nok klare dette p\u00e5 egenh\u00e5nd. Da er jeg tilbake der jeg startet da. Hmmm, veit ikke helt hvordan g\u00e5 frem n\u00e5. Har jo fortsatt ikke annet enn et navn og f\u00f8dsels\u00e5r \u00e5 g\u00e5 etter.\n\nSkrevet: 14 Jun 2010 21:58:52\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\n-----\n\nSer av den linken at Pipervikskirken ble benyttet til gudstjenester ogs\u00e5. \n \nS\u00e5 derfor s\u00f8kte jeg i den i h\u00e5p om \u00e5 finne Helene sin konf. der. Men neida fant henne ikke der heller. \n \nVirker som jeg m\u00e5 ta en tur til statsarkivet \u00e5 titte.\n\nSkrevet: 14 Jun 2010 23:44:46\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\nDa er det nok arkivet til Eugenia Stiftelse du b\u00f8r se p\u00e5. \n \nI oversikten over mikrofilmede kirkeb\u00f8ker st\u00e5r det at Johannes ble lagt ned i 1929 og overf\u00f8rt til Oslo Domkirke/V\u00e5r Frelsers kirke, og de konfirmerte der har vi jo g\u00e5tt gjennom uten \u00e5 finne henne.\n\nSkrevet: 15 Jun 2010 07:41:58\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\nDa skal jeg ta en tur p\u00e5 Statsarkivet \u00e5 titte p\u00e5 den, da er det vel h\u00e5p \u00e5 finne Helene sin konf. og kanskje litt mer info om faren hennes. \nTakk for informasjonen.\n\nHei Janca, \n \n **Skjult navn** \n \nSkrevet: 19 Jul 2010 15:10:24\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\nHei Janca. \n \nDet var feilsending, men jeg klarte ikke \u00e5 f\u00e5 \"bort\" navnet mitt... \nHilsen Annette \n \nSist endret av dn24337 den 31 Jul 2010 22:31:09, endret 1 gang\n\n-----\n\nTusen takk for det. \nHmm. Syns denne info var veldig interessant. Har sett bildet av Helene, sammen med faren sin og halvbroren hvor vi tror er konf til Helene (1930) men stemmer ikke at det er faren p\u00e5 bildet hvis han d\u00f8de i 1924. Vet at Ragna Helenes mor d\u00f8de tidlig men ikke at faren gjorde det.\n\nSkrevet: 30 Jul 2010 11:16:29\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Nordnes (Peder Andreas f ca 1886 fra Mosj\u00f8en?)\n\n \n\n-----\n\nUtgangspunktet er jo opprinnelsen til Peder Nordnes. Konfirmasjonen til Helene vil vel neppe gi andre opplysninger enn hva som allerede er kommet frem. Men Eugenia Arkivet (om det finnes ) kan jo gi forskjellige opplysninger. Slik jeg forsto det av link ovenfor s\u00e5 m\u00e5 en ha tillatelse fra Kirkens Bymisjon, sitat: \n \n\"1779 - 1982 \nOmfang: 2.6 Hyllemeter \nKlausul: Klausulert privatarkiv, adgang gis av tidligere arkiveier. \n60 \u00e5r \nArkivmateriale yngre enn 60 \u00e5r l\u00e5nes ikke ut til publikum uten etter skriftlig tillatelse fra Kirkens bymisjon. Personer som \u00f8nsker \u00e5 se slikt materiale, skal p\u00e5 forh\u00e5nd sende begrunnet s\u00f8knad til bymisjonen.\" \n \nOg om materiale fra 1779 ligger sammen med materiale fra 1982 s\u00e5 m\u00e5 vel de p\u00e5 arkivet ta sine forholdsregler med hensyn til personv\u00e6rnet. \nKanskje kan noen p\u00e5 Kirkens bymisjon v\u00e6re behjelpelig? \n \nI f\u00f8lge d\u00f8dsfallsprotokollen skulle Peder v\u00e6re f\u00f8dt i begynnelsen av 1886. Og om antakelsen om at han kommer fra Mosj\u00f8enomr\u00e5det stemmer s\u00e5 kanskje en etterlysning under Vefsn (Mosj\u00f8en ligger i Vefsn kommune) eller Indre Helgeland- ukjent kommune kunne v\u00e6re en ide \nDet kan jo sitte lokalkjente som kjenner til familien, men som ikke fanges opp av et landss\u00f8k. \n \nMvh Helge\n\n-----\n\nHei \n \nHer er d\u00e5pen til Harald Ragnvald H\u00f8glund,nr218 \nSom du ser var ikke Ragna og hr.H\u00f8glund gift \nSkrevet: 31 Jul 2010 12:12:41\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes (Peder Andreas f ca 1886 fra Mosj\u00f8en?)\n\n-----\n\nTusen takk. Da veit jeg at Ragna ikke var gift f\u00f8r hun gifta seg med Peder ihvertfall.. Kanskje h\u00e5p om \u00e5 finne vielsen til Peder og Ragna ogs\u00e5. Men mange steder \u00e5 leite. Sett p\u00e5 Rjukan som Helene er f\u00f8dt men ikke funnet den..\n\nSkrevet: 06 Aug 2010 13:52:34\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes (Peder Andreas f ca 1886 fra Mosj\u00f8en?)\n\n \n\n-----\n\nDa har jeg f\u00e5tt tilbakemelding fra Byarkivet ang. Helene Nordnes. Dessverre ikke noe nytt fra de. \nDe anbefalte \u00e5 ta kontakt med statsarkivet i Konsberg. De fortalte at Eugenia Stiftelsen l\u00e5 under gamle Aker men \u00e5ret 1930 ligger det ikke noen konf. ute fra. De fant Helene i b\u00f8kene som boende hos Eugenia Stiftelsen i 1929 men dessverre stod det ikke noe om faren hennes der.. \n \nHar spurt hos bymisjonen ogs\u00e5 s\u00e5 de skulle pr\u00f8ve \u00e5 se hva de fant. F\u00e5r krysse fingre.\n\nSkrevet: 01 Des 2010 18:25:43\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes (Peder Andreas f ca 1886 fra Mosj\u00f8en?)\n\nDet betyr kankje ikke at han ikke finnes? \n \nJeg lette nemlig ogs\u00e5 etter mi oldemor, men fant henne ikke, fordi s\u00f8kemuligheten i 1910-tellingen virket \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt begrenset i forhold til det vi er vant til ved de andre tellingene (en stor skuffelse med andre ord\\!\\!). \n \nMi oldemor het Matilde, og jeg fikk ikke til \u00e5 s\u00f8ke med s\u00e5kalt delstrengs\u00f8k (at vi kan velge \"inneholder\"), og fant via andre omveier at hun var skrevet inn som Matille. \n \nHvilke navnevarianter brukte du da du s\u00f8kte? \n \nVigdis\n\nVigdis\n\n \nJa pr\u00f8vd det. Skrev kun Nordnes (menn) i 1910 tellinga men ingen som kan passe med Peder. Dette er virkelig en n\u00f8tt.\n\nSkrevet: 01 Des 2010 23:40:54\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes (Peder Andreas f ca 1886 fra Mosj\u00f8en?)\n\n \n\n-----\n\nJeg pr\u00f8vde med pe\\* og nor\\*, og da dukket han heller ikke opp \\! \n \nEr det mosj\u00f8en han skal v\u00e6re f\u00f8dt? Fors\u00f8kte ogs\u00e5 \u00e5 legge til mo\\* p\u00e5 f\u00f8dested, men ingen treff. \n \nS\u00e5 han M\u00c5 ha gjemt seg meget godt. Han har ikke v\u00e6rt p\u00e5 en institusjon som ikke har v\u00e6rt omfattet av tellingen da? \n \nVigdis\n\nVigdis\n\nSikkert et bomskudd med helskru dobbelsalto,men jeg tar sjansen likevel: \n \nHva med denne karen her da? \n \nhttp://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036531004351/ \n \nPetter, f\u00f8dt i Mosj\u00f8en, er anleggsarbeider (info funnet i d\u00f8dsprotokollen), bor i Tinn, som jo ikke er s\u00e5 langt i fra Rjukan \n \nRiktignok ikke helt treff med f\u00f8dsels\u00e5ret, men eksakt dato er heller ikke oppgitt for denne karen \n \nMvh \nVigdis\n\nSkrevet: 02 Des 2010 02:48:22\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes (Peder Andreas f ca 1886 fra Mosj\u00f8en?)\n\n \n\nOppdaget n\u00e5 at m\u00e5ten man s\u00f8ker p\u00e5 har alt \u00e5 si.. \n \nEksempel:\" Ragna Andersen 1888 \" gir null treff \n\"Ragna Andersen \" gir 207 treff, der flere er f\u00f8dt 1888 ( Skulle jeg f\u00e5tt treff p\u00e5 det f\u00f8rste s\u00f8ket, m\u00e5tte kun \u00e5ret v\u00e6rt registrert i FT1910, ingen dato og m\u00e5ned) \nMan m\u00e5 alts\u00e5 passe seg for \u00e5 s\u00f8ke kun f\u00f8dsels\u00e5r, for da f\u00e5r man eventuelt opp kun dem som ikke er folketellet med annet enn selve f\u00f8dsels\u00e5ret. \n \nEllers finnes det en del personer med variantene Nordnes, Nordn\u00e6s, Nornes og Norn\u00e6s. \n \nDet er 195 stk Peder Andreas, og 109 stk Peter Andreas . \n \n \nOg oldemoren min Ingeborg heter plutselig Ingebj\u00f8rg, og en annen i slekten med 2 fornavn er kun registrert med 1 fornavn og stavem\u00e5ten av etternavnet forskjellig fra foreldre og s\u00f8sken. \n \nGreit \u00e5 vite, kanskje? Har ikke g\u00e5tt gjennom alle disse Nord\\*\\*\\* og Peder Andreas\\`ene,..jeg har bare pr\u00f8vd meg litt i ft1910 \n \nMvh \nLinda\n\nSkrevet: 21 Des 2010 16:02:13\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes (Peder Andreas f ca 1886 fra Mosj\u00f8en?)\n\nSkrevet: 21 Mar 2011 15:23:05\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes (Peder Andreas f ca 1886 fra Mosj\u00f8en?)\n\nJeg lurte p\u00e5 om d\u00f8dsfallet til Peder burde vel v\u00e6re i kirkeb\u00f8kene. Lenger opp p\u00e5 siden ble det lagt ut link til d\u00f8dsfallet hans. Han d\u00f8de p\u00e5 diakonhjemmet i Oslo. \n \nNoen som vet vilket sogn det er. Kanskje jeg kan finne d\u00f8dsfallet i kirkeb\u00f8kene og kanskje f\u00f8dselsted og dato st\u00e5r der.\n\nSkrevet: 21 Apr 2011 11:50:42\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\n-----\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 finne n\u00e5r Peder sin kone d\u00f8de. F\u00e5tt vite at hun d\u00f8de n\u00e5r datteren Helene var 2 \u00e5r. Det vil si 1916. Men veit ikke helt hvor jeg skal lete. Pr\u00f8vd Telemark pga Helene f\u00f8dt der i 1914, pr\u00f8vd mange kirkeb\u00f8ker i Oslo, gravminner osv. \n \nRagna hadde en s\u00f8nn Harald Ragnvald f\u00f8r hun traff sin mann Peder. Harald var f\u00f8dt i 1907. Jeg finner verken Ragna eller Harald i tellinga for 1910. \nRagna het Andersen f\u00f8r hun giftet seg med Peder Nordnes. Noen som har lyst \u00e5 hjelpe? \n \nHar heller ikke funnet vielsen mellom Peder og Ragna men de var gift n\u00e5r de fikk datteren i 1914.\n\nSkrevet: 02 Mai 2012 18:50:33\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\nHei. \nHar funnet vielsen til Ragna Andersen og Peder Nordnes. \n \nPeder Andreas Hass Pedersen Nordnes, f\u00f8dt 23 januar 1886 (p\u00e5 Remneset i Leirfjord, Stamnes sogn, Alstahaug prestegjeld). \nBopel Helgesens gate 42, Kristiania. \nFar Peder Mikal Pedersen, Remnes (flyttet ca 1902 til Nordnes, Leirfjord, Stamnes sogn, Alsahaug prestegjeld). \n \nRagna Andersen, f. 4-2-1888 Kristiania, konf. Sagene kirke 19 april 1903. \nBopel Helgesens gate 42, Kristiania. \nFar ug. arb. Andreas Andresen. \n \nDe ble viet av sognepresten ved Paulus kirke, Kristiania, p\u00e5 hans kontor den 16 juni 1913, uten lysing paa grund av bortreise. \n \nVigdis\nOg kfr. f.\u00e5r p\u00e5 barnefar ved d\u00e5p til Ragna, i forhold til Simen ved FT 1900. Det er 8 \u00e5r mellom d\u00f8trene.\n\nSkrevet: 03 Mai 2012 11:20:35\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\nTenkte p\u00e5 det jeg ogs\u00e5 Wenche. Har bare h\u00f8rt navnet Simen s\u00e5 gikk ut fra at det er faren til Ragna og hennes s\u00f8sken. Men alt annet stemmer her s\u00e5 ser jo veldig riktig ut egentlig. \nVeldig morsomt at vielsen til Peder og Ragna endelig ble funnet. \nSkrevet: 03 Mai 2012 13:29:19\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\nBare hyggelig \u00e5 hjelpe, har du kommet videre med Peder og Ragnas forfedre ? \n \nmvh \u00c5smund\n\nSkrevet: 03 Mai 2012 15:02:32\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\nHei \nDet var fint, denne faren til Ragna blir nok verre \u00e5 finne. Han st\u00e5r oppf\u00f8rt som ungk. Arb. (Arbeider) Andreas Andresen. S\u00e5 ogs\u00e5 at Arb kan leses som Asle, s\u00e5 man f\u00e5r ta h\u00f8yde for det ogs\u00e5. Andresen kan v\u00e6re en \"kort\" form for Andreassen, har sett andre med fedre som heter Andreas, skriver seg for Andresen. S\u00e5 denne faren til Ragna som er oppgitt \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt i 1864, kan ogs\u00e5 finnes som Andrerassen. Kan v\u00e6re en tr\u00e5d videre. \n \nmvh \u00c5smund\n\nSkrevet: 04 Mai 2012 11:47:33\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n-----\n\nHei \n \nVet du ca \u00e5rstall og hvor Sunniva / Synn\u00f8ve eventuelt kan ha blitt viet, der vill normalt foreldrenes navn ogs\u00e5 v\u00e6re oppgitt. \nI FT 1910 st\u00e5r det at Olava og barna har midletidig opphold p\u00e5 Nes, har du noen formening hvor de har bodd etter den tid ? Sunniva / Synn\u00f8ve skulle normalt v\u00e6rt konfirmert i 1912 (15 \u00e5r), men hvor ? \n \nmvh \u00c5smund\n\nTil Toppen\n\n-----\n\nHei \nSimen og Olava har ihvertfall f\u00e5tt 3 barn f\u00f8r de f\u00e5r Sunniva /Synn\u00f8ve, datteren Ingeborg Sofie f. 14 jan. 1893, dpt. 30 april 1893, s\u00f8nnen Adolf f. 19 sep. 1894, dpt. 14 okt. 1894 og s\u00f8nnen Gustav Adolf f. 27 aug. 1895, dpt. 3 nov. 1895, alle er d\u00f8pt i Petrus kirke. \nEttersom de ikke er nevnt i 1900, og heller ikke i d\u00f8dsfallsprotokollen etter Simen, har nok alle d\u00f8dt i ung alder. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e5ea242-83d8-421d-b44a-261d24865148"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Brokopondo_(distrikt)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00032-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:30:44Z", "text": "**Brokopondo** er et av ti distrikter i Surinam. Det ligger \u00f8st i landet. Administrasjonssenteret er Brokopondo.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3682df86-361d-450b-892c-7f92215dd39d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jojakin_av_Juda", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00268-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:44:29Z", "text": "# Jojakin av Juda\n\n**Jojakin** (ogs\u00e5 kalt Jekonja eller Konja) var if\u00f8lge Bibelen den nest siste kongen i tostammeriket.\n\nHan etterfulgte i en alder av bare atten \u00e5r sin far Jojakim og regjerte deretter bare i tre m\u00e5neder og ti dager f\u00f8r han ble avsatt og tatt til fange. Hans farbror Sidkia ble s\u00e5 gjort til konge. Flere \u00e5r senere ble han l\u00f8slatt av Nebukandnesars s\u00f8nn Evilmerodak og fikk spise ved kongens bord.\n\nNoen babylonske tekster nevner *Ia-'-\u00fa-kinu* og hans fem s\u00f8nner i forbindelse med noen som mottar mat.\n\nHan fikk etterkommere hvorav s\u00f8nnes\u00f8nnen Serubabel ble stattholder i Israel etter hjemkomsten. If\u00f8lge det nye testamente fortsatte \u00e6tten gjennom Serubbabel frem til Josef, Jesu fosterfar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33e57d64-9613-430d-82bf-0099ff18f533"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Middlesex_University", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00278-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:36:25Z", "text": "**Middlesex University** er et universitet i London. Det ligger i og har navn etter det historiske grevskapet Middlesex.\n\nDet ble grunnlagt i 1973 som Middlesex Polytechnic. I 1992 fikk det status som universitet og tok sitt n\u00e5v\u00e6rende navn. Universitetets forl\u00f8pere var St Katherine's College og Hornsey School of Arts and Crafts, som ble grunnlagt i 1880-\u00e5rene.\n\nDet er fire vanlige campuser i det nordlige London: Trent Park, Hendon, Enfield, Cat Hill og en spesiell campus som er fordelt p\u00e5 flere sykehus. I 2005 ble det ogs\u00e5 \u00e5pnet en campus for utenlandsstudenter i Dubai, og samme \u00e5r ble en campus i Tottenham nedlagt. \u00a0\n\nMiddlesex University ble rangert som nummer 89 av 126 britiske universiteter p\u00e5 Complete University Guides liste for 2016^(\\[1\\]) og som nummer 81 av 119 britiske universiteter p\u00e5 *The Guardians* 2016-liste.^(\\[2\\])\n\nI QS World University Rankings for 2014^(\\[3\\]) rangerte universitetet p\u00e5 plass 651-700 av verdens universiteter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "515a270b-bad7-4632-a8bd-49aecfd39b15"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Operette", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00118-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:37:37Z", "text": "# Operette\n\n\n\nDen franske komponisten Jacques Offenbach regnes som operettens far. Han skrev en rekke popul\u00e6re \u00abkomiske operaer\u00bb fra 1850-tallet og utover.\n\n\n\nPlakat til Gilbert and Sullivans operette *H. M. S. Pinafore*, opprinnelig fra 1878.\n\n\n\nTeaterplakat for Johann Strauss den yngres operette *Der Zigeunerbaron* fra 1885 som ble satt opp som *La tzigane*, \u00aben komisk opera i tre akter\u00bb, i Paris i 1895.\n\n \n\n\nFra en oppsetning av den enkle, italienske operetten *Il Paese dei Campanelli* opprinnelig fra 1923.\n\n\n\nFra en framf\u00f8ring av Franz Leh\u00e1rs *Giuditta*, opprinnelig fra 1934, under den tradisjonsrike \u00f8sterrikske operettefestivalen Seefestspielen M\u00f6rbisch seks mil fra Wien i 2006.\n\n \n\n\n*Operettenhaus* i Hamburg i Tyskland er i dag et moderne musikalteater. Plakaten reklamerer for ABBA-musikalen *Mamma mia\\!* i 2005.\n\n**Operette** er et musikalsk lystspill med sang, tale og ofte ogs\u00e5 dans. Operetter likner formmessig p\u00e5 operaer, men er musikalsk og tematisk lettere og mer tilgjengelige. Hovedmotivet er ikke sjelden en romantisk kj\u00e6rlighetshistorie, og handlingen kan v\u00e6re b\u00e5de komisk og parodisk. Operette som egen sjanger oppstod i Paris p\u00e5 1850-tallet, og kom p\u00e5 tysk f\u00e5 \u00e5r seinere i Wien. Som musikkteater ble operettene etter hvert sv\u00e6rt popul\u00e6re, og s\u00e6rlig *wieneroperetten* var en utbredt form med en rekke kjente slagere. Opprettene ble forl\u00f8perne til dagens musikaler og musikkspill.\n\nOrdet *operette* er italiensk og betyr \u00abliten opera\u00bb.\n\n## Kjente operetter og komponister (utvalg)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAv operettesuksesser kan nevnes Johann Strauss d.y.s *Flaggermusen* (p\u00e5 tysk *Die Fledermaus*) fra 1874 med tekst av Carl Haffner og Richard Gen\u00e9e, Franz Leh\u00e1rs *Den glade enke* (*Die lustige Witwe*) fra 1905 til tekst av Victor L\u00e9on og Leo Stein, Leh\u00e1rs *Smilets land* (*Das Land des L\u00e4chelns*) fra 1929 der teksten er skrevet av L. Herzer og F. L\u00f6hner, samt Leonard Bernsteins *Candide* fra 1956 med sangtekster av John Latouche, Dorothy Parker og Richard Wilbur (over en libretto av Lillian Hellman). Amerikaneren Jerome Kerns operette *Teaterb\u00e5ten* (*Show Boat*) fra 1928, som har et mer seri\u00f8st preg og inneholder jazz- og bluesinspirerte sanginnslag, anses av mange som den f\u00f8rste moderne musikal, og operettene er i dag avl\u00f8st av musikaler p\u00e5 teater og film.\n\nLista viser kjente komponister og noen av deres operetter. Personene er ordnet kronologisk etter f\u00f8dsels\u00e5r.\n\n - Jacques Offenbach (1819\u20131880), Frankrike:\n\n - 1858: *Orfevs i underverdenen*\n - 1864: *Den skj\u00f8nne Helene*\n - 1866: *Pariserliv*\n - 1866: *Ridder Bl\u00e5skjegg*\n - 1867: *Storhertuginnen av G\u00e9rolstein*\n - 1869: *Frihetsbr\u00f8drene*\n - 1865: *Die sch\u00f6ne Galathee*\n - 1866: *Leichte Kavallerie*\n - 1876: *Fatinitza*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7a2b766-21cf-4a1f-b614-134b1995d98d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/San_Carlo_ai_Catinari", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00209-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:50:39Z", "text": "# San Carlo ai Catinari\n\n\n\nKalksteinfasaden til San Carlo ai Catinari, designet av Giovanni Battista Soria i 1635.\n\n**San Carlo ai Catinari** er en kirke i Roma. Kirken er viet til den hellige Carlo Borromeo. Hyllesten *ai Catinari* refererer til alle pottemakerne som holdt til i dette omr\u00e5det p\u00e5 denne tiden. Kirken ble bygd i perioden 1636 til 1638, og ble grunnlagt av den Milanske menigheten i Roma, for \u00e5 hedre Carlo Borromeo, som hadde v\u00e6rt biskop i Milano.\n\nMaleriet ved hovedalteret er av Pietro da Cortona, mens apsiden er dekorert av Guido Reni.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c47f8d8-6470-4e2e-9077-9e95726555da"} +{"url": "http://www.rockmotrus.no/nyheter/naa-kan-du-vaere-med-aa-styre-rmr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00169-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:09:44Z", "text": "## N\u00e5 kan DU v\u00e6re med \u00e5 styre RMR\n\n**08.10.2012**\n\nH\u00f8sten er her, og med h\u00f8sten kommer ofte \u00e5rsm\u00f8ter og valg av nye styrer. Det gjelder ogs\u00e5 for Rock Mot Rus. Torsdag 18. oktober skal vi velge noen nye styremedlemmer, og da kan nettopp du bli en av dem.\n\nTorsdag 18. oktober klokka 18.00 skal det velges fem nye medlemmer til Rock Mot Rus-styret. Valget skjer i Andenes kino, og alle ungdommer som har lyst \u00e5 v\u00e6re med kan m\u00f8te opp.\n\nHvis du vil sitte i styret, s\u00e5 kan du enten foresl\u00e5 deg selv i m\u00f8tet, eller du kan f\u00e5 noen andre til \u00e5 foresl\u00e5 deg.\n\n\\- Hvis du har lyst til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 styre RMR, s\u00e5 b\u00f8r du ta turen til kinoen, oppfordrer Svein Spjelkavik, som lover at det skal bli en hyggelig sammenkomst for alle interesserte ungdommer.\n\nHvis du ikke har lyst til \u00e5 sitte i styret selv, kan du likevel komme for \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re litt mer nytt om neste \u00e5rs Rock Mot Rus, og stemme p\u00e5 de du tror kommer til \u00e5 gj\u00f8re en god jobb for RMR.\n\n## Adept\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d74c1a6-3c7b-43e4-b50c-5354b12fc7a6"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/island/reykjavik/78976/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00322-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:12:13Z", "text": "## Viktig informasjon\n\nHI Membership is not required to stay at the hostel, but holders enjoy members benefits. The 1 year membership card can be purchased in our reception for 3000 ISK. Our budget option 6 bedded shared bathroom dormitory is designed for sleeping bag accommodation. You can bring your own sleeping bag or rent a duvet -blanket- set for 1000 ISK (paid once per say). Towels are 400 ISK per piece. Bed sheets and pillows are included in the advertised rates. Towels are complimentary for all our double / twin rooms. Check-out is at 10:00. Check-in is any time after 14:00. The hostel is open 24 hours but if you are arriving after midnight is recommended to inform us.\n\n## Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan kansellere reservasjonen gratis opp til 2 dager f\u00f8r ankomst (lokal tid). Betalinger til HostelBookers refunderes ikke.\n\n## Om **Reykjavik City Hostel**\n\nFasilitetene inkluderer gratis WIFI i rommet ditt og alle salonger, kaffebar, tre fullt utstyrte leiligheter kj\u00f8kken, spisestue og vaskerom. V\u00e5re frokost buffet er en god start p\u00e5 dagen. Rikelig salongomr\u00e5der og en utend\u00f8rs terrasse og hage. PC-tilgang, gratis film utleie og sosiale arrangementer. Supermarked i n\u00e6rheten \u00e5pen 24 timer. \n \n \nResepsjonen teamet vil hjelpe deg \u00e5 organisere ditt bes\u00f8k til denne spennende byen, buss passerer, sykler, leiebiler og alle anbefalte dagsturer og utflukter, blant annet Northern Light turer, Den bl\u00e5 lagune, Husky og breturer, fotturer og sykling. Gjester kan nyte gratis henting for de fleste turer. Flott tilbud og pakketilbud tilgjengelig. \n \n \n\u00c5pningstider: Vandrerhjemmet er \u00e5pent 24 timer, hele \u00e5ret rundt. Innsjekking er helst etter 14:00. Tidlig innsjekking kan bli bedt om. Sjekk ut er f\u00f8r 10.00. \n \n \nGRATIS bagasjeoppbevaring ved ankomst og avreise. Langtidslagring tilgjengelig.\n\n### Overnattingsinformasjon\n\nEt bredt utvalg av komfortable rom er tilgjengelig. V\u00e5re 4-6 personer rommene har eget bad og gratis skap p\u00e5 rommet. De 6 soverom med felles bad komme med tilgang til lockers for en liten avgift. Komfortable dobbelt / tomannsrom er alle med eget bad og er utstyrt med senget\u00f8y inkludert. \n \nI sovesalene har du valget mellom \u00e5 bruke din egen sovepose eller leie senget\u00f8y fra oss. \n \n \nVennligst merk: Prisene som vises er HI medlemskap priser. Medlemskort (2000isk per person - gyldig i 1 \u00e5r over hele verden) kan kj\u00f8pes ved ankomst. Ett \u00e5rs internasjonal HI medlemskort kan kj\u00f8pes p\u00e5 vandrerhjemmet for 2000 ISK. N\u00e5r du kj\u00f8per en HI-medlemskap er anbefalt, er det ikke p\u00e5krevd: Ikke-medlemmer m\u00e5 betale en tilleggsavgift ved innsjekking.\n\n### Informasjon om beliggenhet\n\nLigger i Laugardalur Park. 3 km \u00f8st for sentrum, i n\u00e6rheten av sv\u00f8mmebassenger, spa og treningsstudio, campingplass, sk\u00f8yter hall, den nasjonale fotballstadion, idrettsanlegg, botanisk hage og husdyrpark?.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4e79566-0efb-4137-834f-443230f15b01"} +{"url": "http://graabekkasbokblogg.blogspot.com/2012/03/ordls-onsdagwordless-wednesday.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00322-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:13Z", "text": "## Ebok leseutfordring 2014\n\n \n\n## onsdag 7. mars 2012\n\n### Ordl\u00f8s Onsdag/Wordless Wednesday\n\nOrdl\u00f8s Onsdag/Wordless Wednesday\n\n \n\n\n\n \nDette bilde henger sammen med det forrige bilde jeg hadde p\u00e5 ordl\u00f8s onsdag/Wordless Wednesday. Det er tatt mens jeg gikk meg en tur rund Lian vannet i Trondheim f\u00f8r sn\u00f8en kom. Det var en nydelig og solfylt dag, men ogs\u00e5 litt t\u00e5kete.\n\n \n\nHar du lyst \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 Ordl\u00f8s Onsdag/Wordless Wednesday eller bare se andres bidrag? Da kan du bare bes\u00f8ke bloggeren Anettes Bokboble: HER\n\n\n \n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAnette \n\nNyyyydelig :)\n\n 7. mars 2012 kl. 12.53 \n\n \n\nregndrope \n\nNydeleg\\! Akkurat passe magisk og mystisk med skodda, og fint med trea og det vesle guloransje i framgrunnen. Hausten er vakker bak alt det gr\u00e5.\n\n 7. mars 2012 kl. 14.29 \n\n\n\n\n\nGr\u00e5bekka\\`s Blogger \n\nTakk:) Var en nydelig dag \u00e5 g\u00e5 seg en tur p\u00e5:)Var litt trollsk stemning og se ned p\u00e5 t\u00e5kediset:) \n \nHa en god Onsdag:)\n\n 7. mars 2012 kl. 16.50 \n\n\n\n\n\nMoonStar \n\nOjj.. S\u00e5 fint billde. M\u00e5 innr\u00f8mme eg fikk skikkelig h\u00f8st stemmning.. \nHvorfor blir aldri bildene mine s\u00e5 bra :(\n\n 7. mars 2012 kl. 23.08 \n\n 8. mars 2012 kl. 08.35 \n\n\n\nTakk:) MoonStar, hadde litt flaks. Er ikke no s\u00e6rlig til fotograf:) Var en utrolig fin utsikt:)Glede meg til \u00e5 g\u00e5 der igjen n\u00e5r sneen har smeltet.\n\n 8. mars 2012 kl. 15.41 \n\n\n\n\n\nErika Price \n\nBeautiful image\\!\n\n 12. mars 2012 kl. 23.03 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d19cc98-150c-4e4b-bbe8-969eda981659"} +{"url": "http://no.hotels.com/de1659666/hotell-naer-jubilee-park-brussel-belgia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00027-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:07:26Z", "text": " \"Hyggelig personale, god frokost, stille og rolig. Perfekt beliggende i forhold til bygningen der \"European Comminssion\" holder til, kun 2 minutter \u00e5 g\u00e5. Det er for lite lys p\u00e5 rommet, og s\u00e6rlig p\u00e5 badet.\"\n \n En reisende, okt 2014, NO\n\n - ### Aloft Brussels Schuman\n \n \"Training centre is not as stated at the web-page (only one single \"weight-machine\" due to renovation). The wireless worked OK speedwise, but no e-mails or VPN was possible. Apart of that, everything OK.\"\n \n## Utforsk Jubileumsparken (Parc de la Cinquantenaire)\n\n**Hoteller i n\u00e6rheten av Jubilee Park i Brussel**\n\n - Hotels.com har et bredt utvalg av hoteller i Brussel, med noe for enhver smak og enhver pris.\n - S\u00f8k etter ditt perfekte hotell og finn en detaljert beskrivelse av b\u00e5de hotell og rom, se bilder av stedet og les anmeldelser, anbefalinger og ekte feedback fra kunder som har bodd der tidligere.\n - Leter du etter spesielle rabatter og tilbud, de beste hotellene, de billigste rommene, lavprishoteller, eller bare gode r\u00e5d om din destinasjon f\u00f8r du utf\u00f8rer en reservasjon, kan du finne det hos oss.\n - Med den detaljerte s\u00f8kefunksjonen kan du bestille nettopp det rommet som garantert passer dine behov p\u00e5 reisen, uansett om du leter etter et r\u00f8ykerom, et ikke-r\u00f8ykerom, hotell med gratis parkering, eller frokost inkludert eller bare et billig hotell i Brussel.\n - Ta ogs\u00e5 en titt p\u00e5 v\u00e5re seneste Hotels.com-kuponger\n\nLa oss hjelpe deg \u00e5 finne ditt perfekte hotell i Brussel, kun f\u00e5 minutter fra Jubilee Park, s\u00e5 du kan f\u00e5 den ferien du alltid har dr\u00f8mt om.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dac6381-1f93-46d2-865d-727d07eae0b4"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g294305-d304894-Reviews-The_Bellavista_Hostel-Santiago_Santiago_Metropolitan_Region.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00240-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:05:21Z", "text": "Et virkelig flott vandrerhjem i Bellavista-omr\u00e5det, fine illustrasjoner over alt, rent, vennlig og trygt. Gode restauranter og barer rett ved d\u00f8rstokken. Anbefales sterkt for internasjonale unge reisende og backpackere.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33e7d6c7-4695-4075-8d26-9092f9c12bc3"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g188590-d229497-Reviews-Renaissance_Amsterdam_Hotel-Amsterdam_North_Holland_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00027-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:40:34Z", "text": " Anmeldt 12 juli 2011 \n\nFlott hotell med sentral plassering. Fine rom og ok frokost. H\u00f8y servicegrad, men stiv og formell betjening.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "196e6b42-eb7d-44f1-bed9-ac7cd7f2ab79"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Kullen_1428", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00336-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:55:33Z", "text": "**Slaget ved Kullen** mellom Kalmarunionen og vitaliebr\u00f8drene fant sted ved Kullen i Sk\u00e5ne i juli 1428. Det ble utkjempet etter beleiringsslaget om K\u00f8benhavn v\u00e5ren og sommeren 1428. Beleiringsslaget hadde mislykkes for hanseaterfl\u00e5ten, som gikk i oppl\u00f8sning. Erik av Pommern rustet s\u00e5 ut og f\u00f8rte ved 28. juli ut en fl\u00e5te p\u00e5 syv storskip med 700-900 v\u00e6pnede menn og 500 sj\u00f8menn i \u00d8resund.\n\n## Innhold\n\n## Forspillet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen 28. juli seilte den kongelige eskadren ut av \u00d8resund. Den m\u00f8tte motvind og m\u00e5tte s\u00f8ke til Kullen p\u00e5 Sk\u00e5nekysten nord for \u00d8resund. Den store hanseaterfl\u00e5ten l\u00e5 s\u00f8r for \u00d8resund. Det ble holdt konferanse mellom de alliert, der grev Gerhard av Schauenberg \u00f8nsket \u00e5 vende tilbake til Flensburg for \u00e5 gjenta beleiringen fra \u00e5ret f\u00f8r. Hanseatene ville til \u00d6land for \u00e5 plyndre. vitaliebr\u00f8drene hadde til hensikt \u00e5 seile gjennom \u00d8resund til Norge for et plyndringstokt. Med disse ulike interessene delte fl\u00e5ten seg i to kontingenter. Vitaliebr\u00f8drene reiste nordover. Greven satte kurs vestover med store deler av fl\u00e5ten, som underveis kom ut for storm og ble spredt.\n\nVitaliebr\u00f8drene visste at sj\u00f8forsvaret av Norge ikke var godt nok til \u00e5 forhindre strandhuggeri. Det var derfor fristende for dem med et fremst\u00f8t mot nord, der mulighet for krigsbytte var stor. De var likevel uvitende om at kong Erik av Pommern hadde dratt nordover. Hanseatene,som var kjent med denne kongelige eskadren ved Kullen, hadde ikke underrettet dem.\n\n## Slaget\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nS\u00e5 snart den kongelige eskadren observerte vitaliebr\u00f8drenes eskadre p\u00e5 vei ut av \u00d8resund, seilte Erik av Pommern straks etter for \u00e5 ta opp forf\u00f8lgelse. Vitaliebr\u00f8drene oppdaget storskipene for sent. F\u00f8rst pr\u00f8vde de \u00e5 flykte, men ble inntatt av de danske skipene. Kampene var kort, vitaliebr\u00f8drene fortrakk \u00e5 overgi seg, selv om d\u00f8dsdom ventet i kongens rett. Syv skip med mastplattformer eller *mers* p\u00e5 toppen av stormasten og tre snekker ble tatt av kongens menn. Rundt 500 ble trolig tatt til fange. Erik av Pommern innlemmet de erobrede skipene inn i egne fl\u00e5te.\n\n## Etterspillet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI *Medeltidens Svenska Krig* er det hevdet at vitaliebr\u00f8drene hadde plyndret i Norge. Det var i virkeligheten to sj\u00f8tog mot Norge dette \u00e5ret, et om v\u00e5ren, det annet p\u00e5 sensommeren ble stoppet ved Kullen av Erik av Pommern. Dette motiverte i stedet vitaljebr\u00f8drene til \u00e5 forberedere et tredje sj\u00f8tog, som skulle finne sted ganske tidlig det neste \u00e5ret.\n\nEtter seieren i slaget ved K\u00f8benhavn 1427, beleiringsslaget om K\u00f8benhavn i 1428 og seieren ved Kullen behersket Erik av Pommern \u00d8stersj\u00f8en sensommeren og h\u00f8sten 1428. De allierte besluttet seg for \u00e5 angripe p\u00e5 land mot danske besittelser i Slesvig og Jylland.\n\nFra Sverige kom Axel Pedersson med \u00e5tti skip, som kan ha v\u00e6rt leidangsfart\u00f8yer med 2\u00a0000 mann, hvorav 400 v\u00e6pnede. Skipene seilte rundt omkring i den vestlige del av \u00d8stersj\u00f8en der de lammet all hanseatisk sj\u00f8fart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68b0546e-5ca5-410f-bee7-b0ec2ddc09b5"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mr._Mister", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00019-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:26:43Z", "text": "Steve Farris, Buzz Feiten\n\n**Mr. Mister** var et amerikansk popband som ble stiftet i 1982 og oppl\u00f8st i 1989.\n\nBandet n\u00e5dde toppen midt p\u00e5 1980-tallet med sporene \u00abKyrie\u00bb og \u00abBroken Wings\u00bb fra bandets andre musikkalbum, *Welcome to the Real World*, fra 1985. Begge sporene gikk til \\#1 p\u00e5 singellisten i USA, \u00abBroken Wings\u00bb i 1985, \u00abKyrie\u00bb i 1986. Selve albumet gikk til topps p\u00e5 albumlisten i USA i 1986.\n\nDe hadde sitt utspring fra Richard Pages og Steve Georges tidligere band, Pages, som ga ut tre - kommersielt sett - mindre suksessfulle album fra 1978 til 1981, men som etablerte Page og George som h\u00f8yt respekterte musikere. John Lang, Richard Pages fetter, var i Mr. Mister - som i Pages - fast tekstforfatter.\n\n## Medlemmer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Richard Page \u2013 Vokal, bass\n - Steve George \u2013 Keyboard\n - Pat Mastelotto \u2013 Trommer\n - Trevor Rabin \u2013 Gitar (1989)\n - Buzz Feiten \u2013 Gitar (1988\u20131989)\n - Steve Farris \u2013 Gitar (\u20131988)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9618ad4-0488-4283-942e-f17e77c0971c"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1156365-d637509-Reviews-Villa_Marine-Yorkeys_Knob_Cairns_Region_Queensland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00032-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:02:26Z", "text": "Adresse: 8 Rutherford Street, Yorkeys Knob, Queensland 4878, Australia \nBeliggenhet: Australia \\> Queensland \\> Cairns Region \\> Yorkeys Knob\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 589\u00a0kr - 1\u00a0004\u00a0kr \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Villa Marine 3.5\\*\n\nAntall rom: 9\n\n - Alternativer for reservasjon: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf0eba89-b7c3-4344-96fd-f72a8e54d26b"} +{"url": "http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/e/elicitor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00019-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:54Z", "text": "# Elicitor\n\n**Elicitor** - Elisitor. Signalmolekyl. Sm\u00e5 polysakkarider, oligosakkarider, glykoproteiner og proteiner laget fra celleveggfragmenter fra sopp, bakterier, herbivore insekter\u00a0eller planten selv som stimulerer planten til \u00e5 begynne \u00e5 syntetisere **fytoaleksiner**, lignin,protease inhibitorer, alfa-amylase inhibitorer, lektiner, **patogeneserelaterte proteiner** og andre stoffer som inng\u00e5r i forsvaret mot inntrengere.\n\nElisitorer aktiverer plantenes immunrespons. \u00a0Patogener som har **avirulensgener** produserer elisitorer som plantenes immunapparat gjenkjenner og som gir aktivering av plantenes resistensgener. Resistensgenene kan kode for patogeneserelaterte proteiner som kitinase og beta-glukanase som bryter ned celleveggene i sopp.\n\n### Caeliferin\n\nCaeliferin er en gruppe sulfoksyfettsyrer produsert i insekter, men som virker som elicitor og aktiverer en immunrespons i planter. Herbivore insekter kan aktivere en del av plantens forsvar hvor plantene sender ut flyktige organiske forbindelser som tiltrekker seg andre insekter som virker som en predator p\u00e5 de herbivore insektene. Volicitin er en fettsyre-aminosyrekonjugat (-glutamin) som blir laget fra insektlarver og virker p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n\n### \"Gr\u00f8nn lukt\"\n\nN\u00e5r plantevev blir skadet mekanisk ved oppkutting, riving eller biting s\u00e5 blir det produsert \"gr\u00f8nn lukt\" som er en kompleks blanding av flyktige stoffer som C6- og C9-aldehyder, C6-estere og C6-alkoholer. \u00a0Opprinnelsen til disse flyktige stoffene er fettsyrer som blir omdannet til hydroperoksyfettsyrer katalysert av enzymet lipoksygenase. Liposygenaser er dioksygenaser som tilf\u00f8yer to oksygenatomer til fettsyren:\n\nfettsyre + O\u2082 \u2192 fettsyrehydroperoksid.\n\nFor eksempel vil linolensyre bli omdannet til hydroperoksylinolensyre. Hydroperoksid lyaser er cytokrom P450 enzymer som spalter fettsyreperoksider til kortkjedete aldehyder og oksosyrer. Det blir dannet bl.a. *cis*-3-heksenal ((Z)-3-heksenal) som ogs\u00e5 gir lukten fra modne tomater, *cis*-3-heksenol, *cis*-3-heksenylacetat, og *trans*-2-heksanal ((E)-2-heksanal).\n\nLipidhydroperoksider kan ogs\u00e5 ved beta-splitting gi opphav til gassene etan og pentan. Knuser man plantevev og analyserer de flyktige bestanddelene i en gasskromatograf s\u00e5 finner man store mengder etan. Man kan ogs\u00e5 finne etan og pentan i utpust fra lungene.\n\nStoffene som blir dannet ved den mekaniske skaden av plantevevet kan delta i s\u00e5rheling og aktivering av immunforsvar i plantene.\n\nPublisert 4. feb. 2011 10:16 - Sist endret 15. apr. 2015 09:03\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a265fa47-3722-4d69-9061-858e94bb5959"} +{"url": "http://www.rb.no/byfesten/stjernedemonstrasjon/r/1-95-6108661", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00032-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:06:06Z", "text": "# ** Terningkast 4: Stjernedemonstrasjon\n\nAv Kaja Schau Knatten\n\n Publisert: 15. juni 2012, kl. 21:00 Sist oppdatert: 17. juni 2012, kl. 00:02 \n\nMarion Ravn viste i g\u00e5r at hun er en popartist i verdensklasse, men hadde ikke publikum helt med seg.\n\n> N\u00e5r Marion sp\u00f8r &\\#171;husker dere M2M&\\#187;, f\u00e5r hun ikke s\u00e5 stor respons\n\n\n\nMarion Ravn er utrolig dyktig live. Hun har en stemme som tangerer b\u00e5de Alanis Morisette og Celine Dion, og gj\u00f8r en str\u00e5lende framtoning p\u00e5 scenen.\n\n**Det er modig \u00e5 gj\u00f8re en konsert som dette n\u00e5r man ikke har en nyutgivelse i ryggen, et ferskt l\u00e5tmateriale med to-tre hits.**\n\n## Imponerer\n\nDet er for lenge siden M2M, solokarrieren kom ikke i gang ved forrige fors\u00f8k, og neste fors\u00f8k er varslet f\u00f8rst til h\u00f8sten.\n\nI mellomtiden er hun blitt et kjent fjes i beste sendetid, men tilsvarende kjent musikk har hun ikke mye av.\n\nHun gj\u00f8r noe M2M-materiale, to egne l\u00e5ter, samt coverl\u00e5tene \u00abIt's All Coming Back to Me Now\u00bb som hun gjorde med Meat Loaf og CC Cowboys' \u00abTigergutt\u00bb.\n\n**S\u00e6rlig i de to sistnevnte lykkes hun med \u00e5 imponere: Tolkningen av \u00abIt's All Coming Back to Me Now\u00bb er rett og slett imponerende stemmemessig.**\n\n\u00abTigergutt\u00bb er den eneste skikkelig tempol\u00e5ta, og da blir det liv i folket ogs\u00e5.\n\n## Lite respons\n\nMen en annen utfordring for Marion er tiden hun har f\u00e5tt tildelt. Like f\u00f8r Atle Pettersen er Torvet fylt av barn deres og foreldre.\n\n**Trengt opp mot gjerdet st\u00e5r jenter med \u00abAtle\u00bb i panna med tusj. De kan ikke l\u00e5tene hennes.**\n\nN\u00e5r Marion sp\u00f8r \u00abhusker dere M2M\u00bb, f\u00e5r hun ikke s\u00e5 stor respons. Foreldrene, som husker, er av typen som ikke t\u00f8r \u00e5 rope h\u00f8yt.\n\n**Folk i min aldersgruppe, i Marions aldersgruppe, setter pris p\u00e5 musikken hun spiller.**\n\nMen de er ikke ute p\u00e5 Torvet klokka 19.30 en fredagskveld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b254dd9-deb2-4f29-bd77-bd9d73ecb795"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g562819-d1972563-Reviews-Mamma_Mia_Ristorante-Playa_del_Ingles_Gran_Canaria_Canary_Islands.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00137-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:09:58Z", "text": "# Mamma Mia Ristorante, Playa del Ingles\n\n*\"*Ekte italiensk*\"*\nAnmeldt 29 januar 2015\n\n1966Elin\n\n\"Ekte italiensk\"\n\n Anmeldt 29 januar 2015 \n\"Ikke verdt pengene\\!\"\n\n Anmeldt 4 mai 2014 \n\nBestilte pasta og Biff, var helt ok smak p\u00e5 pastaen, men biffen var ikke bra. Servit\u00f8rene var blide, men ul\u00e6rde. Fikk ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor mye biffen skulle v\u00e6re stekt,heller ikke om vi var forn\u00f8yd med maten. Pluss at det var veldig h\u00f8yt st\u00f8yniv\u00e5, da alle utestedene rundt inkludert Mamma Mia spilte veldig h\u00f8y Musikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3ae46e4-9042-4df9-8075-3adc4de2c4ca"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Elektromagnetisme", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00137-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:42:08Z", "text": "**Elektromagnetisme** (**Elektrodynamikk**) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori. Teorien er sv\u00e6rt omfattende og beskriver elektrisk ladning, elektrisk str\u00f8m, elektriske og magnetiske krefter, lys og annen elektromagnetisk str\u00e5ling, samt mye mer. Elektromagnetismen utnyttes i voldsom utstrekning i dagliglivet, f.eks. ved navigasjon, elektronikk, belysning, transport, oppvarming, osv.\n\nKlassisk elektromagnetisme beskrives av Maxwells likninger som ble samlet p\u00e5 1860-tallet. Alle andre elektromagnetiske lover kan i teorien utledes fra disse. I partikkelfysikk er elektromagnetisme en av de fire fundamentalkreftene og elektromagnetiske krefter forklares som utveksling av virtuell fotoner. Som konsekvens av dette er alle fysiske fenomen, utenom gravitasjon, fra atomskala og oppover, egentlig forkledd elektromagnetisme, i hvertfall i teorien. I praksis er dog mange fenomen ikke omtalt som elektromagnetisme, deriblant kontaktkrefter, friksjon og viskositet.\n\nFor systemer i ro kan elektrisitet og magnetisme beskrives hver for seg, men ved bevegelse m\u00e5 de beskrives sammen. Derfor er det vanlig \u00e5 omtale elektromagnetisme som elektrodynamikk. Det er to lover som binder elektrisitet og magnetisme sammen\n\n - Faradays lov lov beskriver elektromagnetisk induksjon. Den sier at en kan lage elektrisk str\u00f8m i en spole ved \u00e5 endre magnetfeltet gjennom spolen. P\u00e5 denne m\u00e5ten lages str\u00f8m i et vannkraftverk\n - Amp\u00e8re's lov beskriver hvordan elektrisk str\u00f8m skaper magnetfelt. En magnet skapt ved \u00e5 sende str\u00f8m gjennom en spole kalles en elektromagnet\n\nDen viktigste oppdagelsen ved forening av elektrisitet og magnetisme var at lys er elektromagnetiske b\u00f8lger, dvs. koordinerte svinginger i elektriske og magnetiske felter. Disse feltene st\u00e5r normalt p\u00e5 retningen til lysstr\u00e5len og ogs\u00e5 normalt p\u00e5 hverandre. Retningen p\u00e5 det elektromagnetiske feltet kalles str\u00e5lens polarisering (elektromagnetisme).\n\n## Anvendelser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Kraftverk omdanner andre energiformer til elektrisk energi (ikke elektrisk kraft\\!). Elektrisk energi har h\u00f8y energikvalitet og kan dermed brukes til det meste, slik som \u00e5 flytte tog, lage lys, bevege industrielle roboter, oppvarming, osv.\n - Elektronikk bruker elektromagnetisme til informasjon og kommunikasjon.\n - Elektrolyse bruker elektromagnetisme til \u00e5 skille kjemiske stoffer.\n - Optikk er bruk av lys, som igjen er en undergren av elektromagnetismen.\n - Astronomi all viten om himmelen kommer i hovedsak fra elektromagnetisk str\u00e5ling.\n\n## Historisk utvikling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nStatisk elektrisitet har v\u00e6rt kjent siden antikken. Ordet \u00abelektro\u00bb kommer fra det greske navnet p\u00e5 rav, siden rav kan bli elektrisk ladd og tiltrekke lette gjenstander som h\u00e5rstr\u00e5. Magnetisme har i vesten v\u00e6rt kjent siden 1600-tallet hvor det f\u00f8rst ble brukt i skipskompass.\n\nEn gradvis bedre forst\u00e5else kom p\u00e5 1700-tallet hvor det ble gjort grunnleggende eksperimenter og teorier av fysikere som Benjamin Franklin (1706\u20131770), Charles Augustin de Coulomb (1736\u20131806), Luigi Galvani (1737\u20131798), Alessandro Volta (1745\u20131827), Andr\u00e9-Marie Amp\u00e8re (1775\u20131836), Hans Christian \u00d8rsted (1777\u20131851), Carl Friedrich Gauss (1777\u20131855), Georg Simon Ohm (1789\u20131854), Michael Faraday (1791\u20131867). Alt dette arbeidet ble sammenfattet (og revidert) av James Clerk Maxwell p\u00e5 1860-tallet. F\u00f8rst da kan snakke om elektromagnetisme som en enhetlig teori. Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble det gjort voldsomme framskitt innen anvendelser, av folk som Nikola Tesla, Samuel Morse, Antonio Meucci, Thomas Edison, George Westinghouse, Werner von Siemens, Charles Steinmetz, og Alexander Graham Bell.\n\nP\u00e5 1900-tallet kom to store nye fundamentale teorier, relativitetsteorien og kvantemekanikken og begge disse fikk konsekvenser for elektromagnetismen. Det var en uoverensstemmelse mellom Maxwells likninger og Newtons lover som inspirerte Albert Einstein til \u00e5 formulere spesiell relativitetsteori.\n\nDen mikroskopiske teorien for elektromagnetisme er kvanteelektrodynamikk (QED). F\u00f8rst kom en kvantemekanisk beskrivelse av elektroner av Paul Dirac rundt 1930. Den fulle teorien ble utviklet av Richard Feynman, Freeman Dyson, Julian Schwinger, og Sin-Itiro Tomonaga p\u00e5 1940-tallet.\n\n \n### Elektrisk ladning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Hovedartikkel* Elektrisk ladning\n\nElektrisk ladning er opphav til elektriske felter og elektriske krefter. Disse kreftene beskrives av Coulombs lov. Ladninger kan v\u00e6re positive eller negative, hvor ladninger med samme fortegn frast\u00f8ter hverandre og ulike fortegn tiltrekker hverandre. Vanlig symbol for elektrisk ladning er *Q* og SI-enhet er C. Protonets og elektronets ladning kalles element\u00e6rladning med henholdsvis positivt og negativt fortegn.\n\n*hovedartikkel* Elektrisk str\u00f8m\n\nElektrisk str\u00f8m er elektrisk ladning i bevegelse. Vanlig symbol er *I* og SI-enhet er A, som ogs\u00e5 er en grunnenhet.\n\n*hovedartikkel* Elektrisk spenning\n\nSpenning er forskjell i elektrisk potensial mellom to punkter, dvs. et m\u00e5l p\u00e5 hvor mye energi som trengs \u00e5 flytte en ladning mellom punktene per ladning. Vanlig symbol er *U* og SI-enhet er V.\n\n*Hovedartikkel* Elektrisk felt\n\nEr den egenskapen ved rommet rundt elektriske ladninger som gj\u00f8r at ladninger tiltrekker og frast\u00f8ter hverandre. Elektrisk felt er elektrisk kraft per ladning. Vanlig symbol er *E* og SI-enhet er N/C som ogs\u00e5 er lik V/m.\n\n### Magnetisk felt\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Hovedartikkel* Magnetisk felt\n\nMagnetfelt (ogs\u00e5 magnetisk felt, magnetisk feltstyrke) betegner kraftfeltene rundt en magnet, magnetisert gjenstand, eller en str\u00f8mf\u00f8rende elektrisk leder. Magnetiske felter er alts\u00e5 ansvarlig for at magneter og str\u00f8mf\u00f8rende ledninger dras mot hverandre eller frast\u00f8ter hverandre. Vanlig symbol er *H* og SI-enhet er A/m.\n\nMagnetisk felt er ogs\u00e5 n\u00e6r knytte til magnetisk flukstetthet. Magnetisk felt og magnetisk flukstetthet er ekvivalente i vakuum, men er forskjellige i magnetiserbare materialer. Enhet for magnetisk flukstetthet er T.\n\n### Elektromagnetisk str\u00e5ling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Hovedartikkel* Elektromagnetisk str\u00e5ling\n\nElektromagnetisk str\u00e5ling er b\u00f8lger som beveger seg med lysets hastighet i vakuum. Str\u00e5ling med ulike b\u00f8lgelengder har ulike navn og opphav. Synlig lys har b\u00f8lgelengde p\u00e5 400 nm til 700 nm. Andre typer er radiob\u00f8lger, mikrob\u00f8lger, r\u00f8ntgenstr\u00e5ling og gammastr\u00e5ling.\n\nKvantisert elektromagnetisk str\u00e5ling kalles fotoner og beskrives av kvanteelektrodynamikk\n\n*Hovedartikkel* Kvanteelektrodynamikk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b2362a6-d388-4da3-a8f3-8ff72b011429"} +{"url": "http://newth.net/eirik/2011/06/07/knudsen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00169-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:41Z", "text": "\n\n## Gunnar Knudsens forbl\u00f8ffende forutsigelse\n\n\n\nGunnar Knudsen (1848-1928)\n\nI Teknisk Ukeblad (TU) nr. 20/2011 finner man p\u00e5 side 87 en forbl\u00f8ffende sak om et foredrag den legendariske Venstre-statsministeren\u00a0Gunnar Knudsen holdt for Polyteknisk Forening for hundre \u00e5r siden. Knudsen var p\u00e5 det tidspunktet \"between jobs\" \u2013 han var statsminister fra 1908 til 1910 og fra 1913 til 1920 \u2013 og foreleste over temaet \"Vassdragsreguleringsloven\". I l\u00f8pet av foredraget argumenterer Knudsen for statlig ekspropriasjonsrett og hjemfallsretten ved \u00e5 fremsette f\u00f8lgende sp\u00e5dom:\n\n> Kravet paa elektricitet vil stige voldsomt. Om 80 aar \u2013 vort lands folkemengde er vel da fordoblet og mer end det \u2013 vil utviklingen maaske medf\u00f8re, at vi bruker 1 hestekraft pr. individ, alts\u00e5 4,5 million aarlig bare til husbehov. Hertil kommer industrien.\n\nTeknisk Ukeblad har sett p\u00e5 tallene, og fastsl\u00e5r at Knudsen treffer forbl\u00f8ffende bra. I 1991 (alts\u00e5 80 \u00e5r etter Knudsens sp\u00e5dom) var Norges folketall 4,275 millioner. Ikke nok med det: regner man om en hestekraft (som alts\u00e5 tilsvarer 745,7 W) per person til samlet \u00e5rsforbruk av elektrisitet, blir svaret 29,3 TWh. If\u00f8lge TU var det virkelige forbruket til alle husholdninger i 1991 30 TWh. Knudsen \"bommer\" alts\u00e5 med henholdsvis 5% og 2,4%, noe som i enhver sammenheng er imponerende treffsikkert.\n\nMen er det bare flaks, og kunne man gj\u00f8re noe tilsvarende idag? Knudsen var ingeni\u00f8r av utdannelse, og kjente derfor godt til begrepet ekstrapolering. I praksis er det ekstrapoleringer Knudsen foretar i sitt foredrag: han tar to viktige trender (befolkningsutvikling og energiforbruk) og videref\u00f8rer den inn i fremtiden. \u00c5 g\u00e5 ut fra at kurvene ville fortsette \u00e5 peke oppover var en meget rimelig antakelse i 1911: takket v\u00e6re den industrielle revolusjon var Norge, i likhet med resten av Europa og USA, midt inne i den nesten uavbrutte oppturen som har f\u00f8rt fram til dagens velstandssamfunn.\n\nGraden av treffsikkerhet er derimot mest et sp\u00f8rsm\u00e5l om flaks. Gunnar Knudsen kunne ikke vite at det mellom hans foredrag og \u00e5ret 1991 blant annet kom til \u00e5 ligge en d\u00f8delig global epidemi (spanskesyken)\u00a0og to verdenskriger. Norge slapp relativt lett unna disse svarte svanene i historien, men det er ikke vanskelig \u00e5 se for seg scenarier der annen verdenskrig kunne ha f\u00e5tt en langt mer negativ virkning p\u00e5 folketallet og infrastrukturen i Norge enn hva tilfellet ble (Wehrmacht kunne ha valgt \u00e5 kjempe til siste mann i 1945, eller vi kunne ha falt inn under den sovjetiske innflytelsessf\u00e6ren, for \u00e5 nevne to eksempler).\n\nTil det andre sp\u00f8rsm\u00e5let: selv om dagens statsminister\u00a0ikke helt tror p\u00e5 fremtidstenkning,\u00a0baserer moderne politikk og samfunnsdebatt seg i stor grad p\u00e5 ekstrapoleringer av ulike slag. Om Gunnar Knudsen hadde holdt sitt foredrag idag, ville han antagelig ha tatt utgangspunkt i Statistisk Sentralbyr\u00e5s befolkningsframskrivninger. De tyder p\u00e5 at folketallet fortsatt vil \u00f8ke sterkt fram mot 2091 (framskrivningene stopper i 2060, men vekstkurvene lar seg r\u00f8ft videref\u00f8re), og vil ligge et sted mellom 6 og 10 millioner mennesker (mye av veksten skyldes innvandring \u2013 jamf\u00f8r samfunnsdebatten). Knudsen kunne alts\u00e5 ha sagt \"fordobling\" slik han gjorde i 1911, og hatt sine ord i behold.\n\n\n\nKilde: ssb.no\n\nEt sprik p\u00e5 4 millioner mennesker i 2091 kan virke stort, men er lite sammenlignet med et eventuelt anslag for fremtidens energiforbruk.\u00a0Mellom oss og 2091 ligger det en lang rekke sannsynlige begivenheter som vil p\u00e5virke v\u00e5rt lokale energiforbruk massivt: utfasingen av oljealderen, utvikling av nye energikilder og mer effektive transportmidler, den globale befolkningsveksten, den globale velstandsveksten og milj\u00f8- og klimaproblemene.\n\nMen hvis Gunnar Knudsen hadde st\u00e5tt p\u00e5 Polyteknisk Forenings talerstol som representant for Venstre idag, hadde han neppe sp\u00e5dd en like voldsom vekst i fremtidens energiforbruk i Norge. Ikke bare fordi han ville ha representert et milj\u00f8parti, men ogs\u00e5 fordi det er statistikk som st\u00f8tter en antakelse om at vi i fremtiden\u00a0bruker like mye eller kanskje til og med *mindre* energi per husholdning enn idag. Som for eksempel rapporten Lys og varme gjennom 43 \u00e5r \u2013 Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 (PDF), som dokumenterer f\u00f8lgende utsagn:\n\n> Det er en noks\u00e5 vanlig oppfatning at norske husholdningers energiforbruk til boligform\u00e5l har vokst mye\u00a0fram til i dag, og at veksten vil fortsette fremover. Historiske data viser imidlertid at b\u00e5de energi- og elektrisitetsforbruket\u00a0har stabilisert seg de siste ti\u00e5rene, etter \u00e5 ha vokst relativt kraftig.\n\nEnergiforbruk er tett knyttet til velstand, og den oljedrevne velstandsveksten vi ser idag vil antagelig bare v\u00e6re et vakkert minne i 2091. Urbaniseringen vil sannsynligvis f\u00f8re til at enda flere nordmenn bor i byer, der energiforbruk til oppvarming og transport er lavere og mulighetene for energi- og milj\u00f8tiltak i stor skala er enklere. Det finnes internasjonale tall som tyder p\u00e5 at en rekke velst\u00e5ende land n\u00e5 opplever at bilkj\u00f8ring har n\u00e5dd et metningspunkt. Fenomenet, som kalles \"peak travel\", kan if\u00f8lge forskere ikke bare forklares med den \u00f8konomiske krisen.\n\nAlt dette er tydelige hint om at ikke alle tr\u00e6r vokser inn i himmelen, at ekstrapolering m\u00e5 ta h\u00f8yde for at man over tid vil n\u00e5 et plat\u00e5 der veksten flater ut. Men at det ogs\u00e5 kan vise seg \u00e5 v\u00e6re grunnleggende feil, er det mest ber\u00f8mte Gunnar Knudsen-sitatet av alle en p\u00e5minnelse om. Det stammer fra en tale om den utenrikspolitiske situasjonen som ble holdt i februar 1914, og lyder som f\u00f8lger: \"*For tiden er den politiske himmel verdenspolitisk sett skyfri i en grad som ikke har v\u00e6rt tilfelle p\u00e5 mange \u00e5r*.\"\n\n### 2 kommentarer\n\n1. TUHU says:\n \n 08/06/2011 at 15:20\n \n Hei\\!\n \n Her i Teknisk Ukeblads Historiske Utvalg (TUHU) er vi ikke bortskjemte med respons p\u00e5 v\u00e5re ukentlige drodlerier (spesielt siden de ikke finnes p\u00e5 nett).\n \n Desto mer gledelig er det n\u00e5r det f\u00f8rst kommer \u2013 endog i form av nerding i fineste kvalitet rundt fenomet ekstrapolering. Interessant, elegant og samtidig totalt knuskt\u00f8rt \u2013 helt i Utvalgets \u00e5nd.\n \n Keep it up\\!\n \n TUHU\n\n2. Eirik says:\n \n 08/06/2011 at 16:12\n \n @TUHU: Hei igjen. Jeg syns jo dette var en herlig sak som bare m\u00e5tte kommenteres, ikke minst med tanke p\u00e5 det sistnevnte sitatet som Knudsen ulykkeligvis er best kjent for (jeg sier ulykkeligvis, da det var sv\u00e6rt f\u00e5 utenfor Der Kaisers generalstab som trodde krigen ville komme i 1914 \u2013 Knudsen var i meget godt selskap).\n \n Knudsen-sitatet kommer jeg nok til \u00e5 bruke i andre sammenhenger ogs\u00e5, fremtidsforeleser som jeg er. S\u00e5 mange, mange takk til dere for \u00e5 ha spadd det opp av PFs sv\u00e6rt rikholdige arkiver. :)\n\n - ## Kj\u00f8p eboka: Overv\u00e5kningssamfunnet\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "304614ff-b312-44ea-8e85-42b4052da055"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g274958-d277094-Reviews-PK_Ilmarine_Hotel-Tallinn_Harju_County.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00169-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:36Z", "text": "\"Sentralt hotell n\u00e6r gamlebyen i Tallin\"\n\nPK Ilmarine ligger et par hundre meter fra byporten til gamlebyen med alle attraksjonene. Hotellet er en ombygd mekanisk bedrift og ligger i havneomr\u00e5det. Moderne innvendig, men har bevart mye av fabrikkpreget utvendig, som ga hotellet et s\u00e6rpreg. Vi hadde rom med vinduer som vendte ut mot en gjennomgangskorridor som medf\u00f8rte noe st\u00f8y. Rommene var store, og godt med skapplass.... Mer\u00a0 \n\n 1 nyttig stemme \n\n\"Et helt ok hotell\"\n\n Anmeldt 13 november 2014 via mobile enheter\n\nEt perfekt hotell som utgangspunkt for \u00e5 utforske gamlebyen . Hotellet er et helt greit 3 stjernes ,og man m\u00e5 ikke forvente mer enn det. Vi var iallefall forn\u00f8yd ut fra standarden . Frokosten var ikke mer enn ok,s\u00e5 ikke forvent norsk standard \\! Men kommer helt sikkert til \u00e5 velge dette hotellet ved en senere anledning \ud83d\ude0a\n\n Anmeldt 14 november 2012 \n\n\n\"Veldig forn\u00f8yd\"\n\n Anmeldt 23 oktober 2012 \n\n\"Varmt og d\u00e5rlig luft\"\n\n Anmeldt 21 desember 2011 \n\nHotellet var rent, pent og l\u00e5 n\u00e6re shopping og gode restauranter. Men inneklimaet p\u00e5 rommet var elendig. Varmt, tett og ga oss d\u00e5rlig s\u00f8vn, tette lunger og hosteanfall. Rommet v\u00e5rt l\u00e5 inn mot hotellets foaj\u00e9 og vi fikk ikke inn frisk luft ved \u00e5 \u00e5pne vinduet heller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fea585f-8fab-435b-8e56-787efca516a3"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kambium", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00157-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:32:47Z", "text": "# Kambium\n\n\n\nTverrsnitt av en trestamme\n\n**Kambium** kalles den tynne, gr\u00f8nne, livgivende delen av stammen p\u00e5 et tre eller en busk som befinner seg mellom basten og yteveden.\n\nCeller fra kambiet blir b\u00e5de til yteved og til bast. Kambiet er i sin helhet et meristem.\n\nOgs\u00e5 en lignende del av andre planter kan kalles kambium.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2be23bd-66c8-4a51-ae71-238831c9fc9f"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/2746793", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00240-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:12:25Z", "text": "\")\n\n# \\-Var som en gammel gubbe\n\n## Som 52-\u00e5ring ble det for slitsomt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tur for Lars Even Skjegstad. En tett hovepuls\u00e5re i magen var \u00e5rsaken.\n\n##### Onsdag 27. mai 2009, kl. 11:10\n\n\n\n\\-Jeg f\u00f8lte meg som en gammel gubbe\\! Jeg sleit i motbakker og fikk gangsperr selv av korte turer.\n\nDet forteller Lars Even Skjegstad som idag er en frisk og rask 55-\u00e5ring som er medlem av Svestad Isbader og Badstucompagnie.\n\n### Blod\u00e5rer til besv\u00e6r\n\nDen turglade Nesodden-mannen trodde de vonde beina skyltes d\u00e5rlig form. Men da han ble innlagt p\u00e5 sykehus, fant legene ut at hovedpuls\u00e5ren i magen var nesten helt tett. Det er denne \u00e5ren som forsyner beina med blod. Og siden det bare sivet sm\u00e5 mengder blod ned i beina, var det ikke rart at han f\u00f8lte seg tung og sliten i dem.\n\n### \\-Jeg var den tredje grisen\\!\n\nLars Even Skjegstad m\u00e5tte opereres, og han fikk en enest\u00e5ende mulighet av legene p\u00e5 Aker sykehus. Han fikk tilbud om \u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste som fikk skiftet ut den syke delen av hovedpuls\u00e5ren ved hjelp av kikkehullskirurgi.\n\n\\-De \u00f8vde seg litt p\u00e5 noen griser f\u00f8rst. Jeg var den tredje grisen, forteller Skjegstad humoristisk.\n\n### \\-N\u00e5 kan jeg gj\u00f8re hva jeg vil\n\nSkjegstad husker at det var fantastisk \u00e5 v\u00e5kne opp etter narkosen. Han kjente at han var s\u00e5 god og varm i beina, noe som bet\u00f8d at operasjonen var vellykket - blodoml\u00f8pet hans var som det skulle igjen.\n\n\\-N\u00e5 kan jeg gj\u00f8re hva jeg vil. Jeg l\u00f8per en del og har lagt om livsstilen, forteller 55-\u00e5ringen.\n\n### Karkirurgiens dag\n\nOnsdag arrangerte sykehus over hele landet \"Karkirurgiens dag\". \u00c5rsaken er at folk med plager i blod\u00e5rene er en stille pasientgruppe som fortjener mer oppmerksomhet og informasjon, if\u00f8lge Norsk karkirurgisk forening. Les mer om sykdommer i blodkarene p\u00e5 **karkirurgi.org**\n\n### Avdelingsoverlege Jon Otto Sundhagen svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om blodkar-sykdommer. Les svarene her\\!\n\nMaterialet p\u00e5 nettstedet er omfattet av \u00e5ndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggj\u00f8ring (herunder visning) bare tillatt n\u00e5r det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medf\u00f8rer erstatningsansvar, og kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e71e043-bdd1-45c4-b627-43cdbde10277"} +{"url": "http://globalis.no/Konflikter/Nigeria", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00278-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:46Z", "text": "Nigeria var en f\u00f8derasjon av tre regioner etter frigj\u00f8ringen i 1960, men religi\u00f8se og etniske spenninger f\u00f8rte til en kollaps i 1966. Deler av det s\u00f8r\u00f8stlige Nigeria \u00f8nsket \u00e5 l\u00f8srive seg fra resten av landet. Utbryterstaten Biafra erkl\u00e6rte seg selvstendig i 1967 og dette utl\u00f8ste en krig som varte fram til 1970. Nigeria aksepterte aldri selvstendighetserkl\u00e6ringen, og Biafra ble tvunget tilbake som en del av landet etter en krig som kostet flere hundretusen mennesker livet. De fleste d\u00f8de av sult.\n\nKortvarige milit\u00e6rregimer har preget Nigerias styresett helt siden landet fikk sin selvstendighet i 1960. Etter overgangen fra milit\u00e6rstyre til sivilt styre p\u00e5 90-tallet, har motsetningene i landet igjen kommet til syne. B\u00e5de religi\u00f8se motsetninger og ressursfordeling, samt \u00f8nsker om selvstendighet og milj\u00f8problemer, er del av konfliktbildet i Nigeria. Konflikten som er mest kjent internasjonalt er terrorismen utf\u00f8rt av Boko Haram. Siden 2009 har oppr\u00f8rsgruppen gjennomf\u00f8rt en rekke terrorangrep i Nigeria.\n\n### Religi\u00f8s konflikt\n\nI den nordlige delen av landet er muslimene i flertall, mens de kristne dominerer i s\u00f8r. De to religi\u00f8se gruppene utgj\u00f8r omtrent like store deler av Nigerias befolkning, og har lenge ligget i konflikt. De religi\u00f8se motsetningene ble skjerpet mellom 1999 og 2000, da flere delstater vedtok \u00e5 innf\u00f8re islamsk lovgiving (sharia). Fra flere hold ble det \u00f8vd press p\u00e5 regjeringen for \u00e5 f\u00e5 stoppet dette, og regjeringen valgte derfor \u00e5 forby sharia-lovgivning i februar 2000. Likevel praktiseres lovgivningen i enkelte delstater, og dette har f\u00f8rt til stadige konfrontasjoner og voldelige sammenst\u00f8t mellom myndighetene og forskjellige muslimske grupperinger, f\u00f8rst og fremst terrorgruppen *Boko Haram*. Konflikten har ogs\u00e5 flere ganger f\u00f8rt til massakrer av sivile p\u00e5 begge sider.\u00a0\n\nMotstand mot s\u00e5kalt \"vestlig utdanning\" oppstod nord i Nigeria allerede da britene tok kontrollen der i 1903, p\u00e5 bekostning av det muslimske Sokoto-kalifatet. Men den religi\u00f8se konflikten har med tiden blitt sammenvevd med \u00f8konomiske forskjeller, hvor det muslim-dominerte nord er langt fattigere enn det kristen-dominerte s\u00f8r. I nord lever 72% av befolkningen under fattigdomsgrensen, til forskjell fra bare 27% i s\u00f8r. En viktig \u00e5rsak til \u00f8kt ekstremisme i landet er dermed misn\u00f8yen med klasseforskjellene, og frustrasjonen knyttes spesielt til den h\u00f8ye arbeidsledigheten og mot korrupsjonen blant eliten i landet. Den \u00f8kte volden fra politiet forsterker denne misn\u00f8yen.\n\nI tillegg til at konflikten er b\u00e5de drevet av\u00a0religion og \u00f8konomisk misn\u00f8ye, er det fare for at den ogs\u00e5 vil kunne dreie seg om etnisitet. Terrorgruppen Boko Haram rekrutterer hovedsaklig nye soldater fra den etniske gruppen Kanuri, noe som fort kan skape en etnisk dimensjon i konflikten, noe som vil \u00f8ke sannsynligheten for at uskyldige blir rammet (Mer om den religi\u00f8se konflikten st\u00e5r under\u00a0*Boko Haram* nedenfor). \u00a0 \u00a0\n\n### **Olje i Niger-deltaet**\n\nI tillegg til konflikten mellom muslimer og kristne, skaper ogs\u00e5 de store oljerikdommene problemer i det s\u00f8r\u00f8stlige Nigeria. Nigeria er den st\u00f8rste oljeprodusenten i Afrika s\u00f8r for Sahara, og den sjuende st\u00f8rste i verden. Oljereservene ligger stort sett utenfor kysten av Niger-deltaet, og det er ogs\u00e5 i dette omr\u00e5det ulike interesser har f\u00f8rt til vold og v\u00e6pnet kamp. Problemet er i all hovedsak at st\u00f8rsteparten av oljepengene tilfaller sentrale, korrupte myndigheter og utenlandske oljeselskaper. Mange nigerianere mener at en st\u00f8rre del av profitten burde tilfalle landets befolkning.\n\n\n\nOljeutslipp i Nigeria i 2010. Foto: UNEP\n\nV\u00e6pnede grupper har de siste \u00e5rene tatt til orde for \u00e5 l\u00f8srive Niger-deltaet fra resten av Nigeria, og bruker b\u00e5de kidnapping av utenlandske oljearbeidere og sabotasje mot anlegg som virkemidler i kampen. \u00a0Det er imidlertid ingen grunn til \u00e5 se all sabotasje mot oljeanlegg som et uttrykk for politisk virksomhet: Det er ogs\u00e5 mye penger \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 tappe olje fra de internasjonale selskapenes oljeledninger.\n\n### Ogonifolket\n\nEn annen konflikt som kommer i kj\u00f8lvannet av oljen er protestene fra blant annet Ogonifolket. De reagerer p\u00e5 at forurensningen fra oljeanleggene f\u00f8rer til at n\u00e6rmilj\u00f8et deres \u00f8delegges. Nigerianske myndigheter liker klagene fra Ogonifolket d\u00e5rlig. Det f\u00f8rte til at\u00a0ni ledende aktivister fra denne folkegruppen ble henrettet i 1995, deriblant forfatteren og milj\u00f8aktivisten Ken Saro-Wiwa. Drapene skapte omfattende internasjonale reaksjoner.\n\nTidligere president Olusegun Obasanjo slo hardt ned p\u00e5 all opposisjon. Han fulgte i liten grad opp den demokratiseringsprosessen som kom i gang p\u00e5 slutten av 90-tallet. Nigerianske demokratiforkjempere har flere ganger bedt det internasjonale samfunnet om \u00e5 boikotte landets oljeindustri, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 ramme myndighetenes inntekter og tvinge fram forandring. Appellen blir imidlertid ikke fulgt opp, og blant annet norske selskaper som Statoil og Hydro er involvert i oljeutvinning i Nigeria.\n\n### Angrep p\u00e5 oljeplattformer- og ledninger\n\nDe siste \u00e5rene har angrepene p\u00e5 oljeinstallasjoner i Niger-deltaet blitt trappet opp. Bevegelsen for frigj\u00f8ring av Nigerdeltaet (MEND) har v\u00e6rt s\u00e6rlig aktiv. Gruppen angrep i 2005 en av Shells oljeplattformer, og sprengte \u00e5ret etter en oljeledning i deltaet. Etter en periode uten aktivitet har gruppen igjen gjort seg bemerket med flere aksjoner sommeren 2008. Deltaet er n\u00e5 i kaos, og oljeproduksjonen redusert med mer enn en femtedel. Regjeringen jobber med en konferanse for alle som har interesser i omr\u00e5det, men ettersom geriljagruppene ikke kommer til \u00e5 delta er det tvilsomt at dette vil v\u00e6re en endelig l\u00f8sning p\u00e5 problemene.\n\n\n\n\u00d8delagt oljeledning i Nigeria forurenser milj\u00f8et. Bilde: IRIN Photo\n\nI mai 2009 satte myndighetene i gang en milit\u00e6r storoffensiv i Niger-deltaet. M\u00e5let var \u00e5 sette en stopper for angrepene p\u00e5 oljeinstallasjonene i omr\u00e5det. Flere tusen mennesker flyktet fra sine hjem. Frigj\u00f8ringsbevegelsen, MEND, svarte tilbake med \u00e5 \u00f8delegge enda flere oljeledninger. Presidenten fors\u00f8kte med en ny taktikk og lovte amnesti til de som la ned v\u00e5pnene. I tillegg slapp myndighetene ut Henry Okah av fengsel, en av lederne i MEND. Som takk for regjeringens im\u00f8tekommende tiltak gikk MEND med p\u00e5 en to m\u00e5neders v\u00e5penhvile og landets oljeproduksjon steg fra 1,2 til 1,7 millioner fat om dagen.\u00a0\n\n### Maktskifte og uroligheter i landet\u00a0\n\nI begynnelsen av november 2009 ble presidenten Yar'Adua alvorlig syk og reiste ut av landet. Dette skapte et maktvakuum og usikkerhet i Nigeria, noe som var sv\u00e6rt \u00f8deleggende. President Yar' Adua d\u00f8de i mai 2010 og visepresideneten Goodluck Jonathan tok over som president. \u00c5ret etter ble Goodluck Jonathan valgt til president.\u00a0\n\nSiden 2009 har volden \u00f8kt i Nigeria. Det har v\u00e6rt sammenst\u00f8t mellom etniske grupper, mellom religi\u00f8se grupper og terrorangrep. I midten av januar 2010 oppstod det p\u00e5 nytt uroligheter mellom kristne og muslimer i byen Jos, sentralt i Nigeria. Moskeer, kirker og boliger ble satt i brann. 300 mennesker d\u00f8de og 18 000 flyktet fra sine hjem. Byen har tidligere opplevd flere sammenst\u00f8t mellom lokale kristne og innflyttede muslimer.\n\n### Boko Haram\u00a0\n\nDet er s\u00e6rlig \u00e9n gruppe som har st\u00e5tt for en rekke terrorangrep rundt i landet; den islamistiske gruppen Boko Haram. Dette er en militant, l\u00f8st sammenfattet gruppe som holder til nord i Nigeria, en gruppe\u00a0FN karakteriserer som en terrororganisasjon. Boko Haram betyr \"vestlig utdanning er synd\".\n\nOrganisasjonen har som m\u00e5l \u00e5 opprette en ren islamsk stat styrt etter sharialovgivning, f\u00f8rst og fremst i distriktene nord i Nigeria. Strategien er \u00e5 bruke ekstremt brutal vold mot alt som ikke passer med deres ideologi, en radikal, salafistisk islam. Planen er da at volden fremprovoserer voldelig reaksjoner fra myndighetene, noe som vil resultere i \u00f8kt st\u00f8tte til Boko Haram p\u00e5 grunn av allerede h\u00f8y misn\u00f8yen overfor en voldelig stat.\n\nBoko Haram angriper b\u00e5de staten og lokalt muslimsk lederskap. S\u00e5 selv om Boko Haram kjemper for s\u00e5kalte islamske verdier, er rundt 90% av deres ofre andre muslimer under begrunnelsen av de ikke er rettroende. \u00a0\u00a0\n\nBoko Haram ble opprettet i \u00e5r 2002, men det var f\u00f8rst i 2009 at de begynte \u00e5 bruke vold i utstrakt grad. De er ingen stor og rik organisasjon, og skaffer penger gjennom bankran, plyndring, smugling og pengeutpressing. Organisasjonen teller noen tusen krigere. Rekrutteringen skjer hovedsaklig ved at unge menn mislykkes i det nigerianske samfunnet p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 penger og ressurser. Som nevnt over har den \u00f8konomiske misn\u00f8yen, spesielt i nord, spilt en viktig rolle for oppblomstringen av Boko Haram. \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\n\nSiden 2009 har volden fra Boko Haram eskalert, b\u00e5de i frekvens og intensitet. De tok blant annet p\u00e5 seg ansvaret for bombingen av FN-kontoret i byen Abuja i 2011, der 21 mennesker ble drept.\u00a0V\u00e5ren 2013 satte president Jonathan inn regjeringsstyrkene i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fordrive Boko Haram fra Borno-regionen, nord\u00f8st i landet. Fors\u00f8ket var vellykket for en kort periode, men Boko Haram etablerte seg raskt i omr\u00e5det igjen.\u00a0\n\n\n\nFN-kontoret i Abuja etter at en bilbombe har eksplodert, august 2011. (Bilde: Henry Chukwuendo/AFP)\n\nAmnesty International har beskyldt den nigerianske regjeringen for brudd p\u00e5 menneskerettighetene etter at 950 Boko Haram-oppr\u00f8rere d\u00f8de mens de satt fengslet i 2013. Det har forel\u00f8pig ikke lyktes \u00e5 komme frem til en fredelig l\u00f8sning mellom regjeringen og Boko Haram.\u00a0\n\nI f\u00f8lge Amnesty International ble 1500 mennesker drept av voldshandlinger relatert til Boko Haram bare i f\u00f8rste kvartal i 2014. Terrororganisasjonen fikk ogs\u00e5 mye fokus internasjonalt da de i april 2014 kidnappet over 200 unge skolejenter.\n\n\n\nFlere hundre demonstrerte p\u00e5 Union Square i New York City 3. mai 2014. Demonstrantene krevde frigj\u00f8relsen av de ca. 230 skolejentene som ble bortf\u00f8rt av Boko Haram. Foto: Flickr/Michael Fleshman\n\nI januar 2015 fortsatte Boko Harams terrorisme. Tidspunktet for handlingene kan ses i sammenheng med det nasjonale valget i Nigeria i februar 2015. Boko Haram ser nemlig p\u00e5 politiske valg som noe vestlig og dermed noe som er forbudt og syndfullt (\"haram\"). De angrep spesielt to byer, Baga og Doron Baga, nord\u00f8st i landet. Store deler av byene ble brent ned.\u00a0Han som blir presentert som den offisielle talsmannen for Boko Haram, Abi Mos'aab Albernawi, forklarte angrepet med at Baga var viktig \u00f8konomisk og milit\u00e6rt for de nigerianske myndighetene.\u00a0\n\nBoko Haram utf\u00f8rte d\u00f8delige raid og nedbrenning av omkringliggende landsbyer. Dette var den\u00a0andre s\u00e5kalte Baga-massakren. Den f\u00f8rste var i 2013 hvor ca. 200 sivile ble drept. Om den andre Baga-massakren (2015) ble det rapportert av Amnesty International at\u00a0kanskje s\u00e5 mange som\u00a02000 mennesker ble\u00a0drept. Hvis det var tilfelle, vil denne massakren v\u00e6re den st\u00f8rste som er utf\u00f8rt hittil av Boko Haram.\n\nDen brutale volden i dette angrepet f\u00f8rte til at tusenvis av beboerne i omr\u00e5det flyktet til nabolandet Tsjad, som ogs\u00e5 er et konfliktfylt land (Les mer om det p\u00e5 konfliktprofilen Tsjad). Mange flyktninger druknet i Tsjad-innsj\u00f8en i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 flykte fra Boko Harams terrorhandlinger. Over 14.000 nigerianere har flyktet til Tsjad, if\u00f8lge UNHCR (februar 2015). Minst 15.000 mennesker er drept siden Boko Haram startet oppr\u00f8ret for seks \u00e5r siden, meldte NTB-AFP i august 2015. \u00a0\n\nI mars 2015 erkl\u00e6rte Boko Haram troskap til terrororganisasjonen IS som opererer i Irak og Syria. IS har senere akseptert denne alliansen, som da blir presentert som en utvidelse av kalifatet ledet av IS-lederen (Les mer om IS p\u00e5 konfliktprofilen Den islamske staten (IS)). Deretter ble det bestemt at styrker fra Tsjad og Niger ha mer offensive milit\u00e6re operasjoner inne i Nigeria, med Nigerias tillatelse, for \u00e5 nedkjempe Boko Haram. Dette en ny fase i kampen mot Boko Haram, siden naboland til Nigeria hadde inntil da hatt en defensiv strategi overfor Boko Haram.\n\n### FNs rolle i konflikten\n\nFNs sikkerhetsr\u00e5d har ford\u00f8mt Boko Harams handlinger flere ganger, men har s\u00e5 langt valgt \u00e5 holde seg utenfor konfliktene i Nigeria, da de er sett p\u00e5 som indre anliggende i landet. En milit\u00e6rintervensjon fra FN uten de nigerianske myndighetenes samtykke vil f\u00f8re v\u00e6re h\u00f8yst problematisk. De nigerianske myndighetene kunne bedt FN om hjelp, men siden de ser p\u00e5 Nigeria som en stormakt vil de trolig bevise at de kan rydde opp selv.\u00a0\n\nLikevel har flyktningestr\u00f8mmer ut av Nigeria til nabolandene Kamerun, Tsjad og Niger, samt Boko Harams massakrer, bortf\u00f8ringer og angivelige forbindelser med Al-Qaida grupper i Mali, f\u00f8rt til at det internasjonale samfunnet, og FNs sikkerhetsr\u00e5d, f\u00f8lger situasjonen tett. \u00a0\n\nNigeria er medlem av FNs sikkerhetsr\u00e5d for to\u00e5rsperioden 2014-2015.\n\n. 24. september 2012 hos FN i New York. Foto: UN Photo/Evan Schneider\")\n\nGoodluck Jonathan sammen med Ban Ki-moon (t.h.). 24. september 2012 hos FN i New York. Foto: UN Photo/Evan Schneider\n\nM\u00e5let med Globalis er \u00e5 visualisere likheter og ulikheter i verden, og hvordan mennesker p\u00e5virker livet p\u00e5 planeten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f891cdb9-e261-402a-952a-f79a49fbcba2"} +{"url": "http://digitalarkivet.no/sab/jolstut.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00118-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:16:40Z", "text": "Yngve Nedreb\u00f8:\n\n**AMERIKAFARERE FRA J\u00d8LSTER 1836-1875**\n\nI 1986 var det 150 \u00e5r siden den f\u00f8rste j\u00f8lstringen utvandret til Amerika. Det var Bendik Nilsen Fluge (fd. 1807) som f\u00f8rst ville pr\u00f8ve lykken i USA. Bendik var blitt gift i J\u00f8lster i 1827, men hadde umiddelbart etter flyttet til Bergen, der han var vervet soldat. I 1836 seilte et par skip fra Stavanger til New York. Det skal i alt ha v\u00e6rt med om lag 200 nordmenn. Blant disse m\u00e5 Bendik ha v\u00e6rt.\n\nDet ble neppe stor gevinst \u00e5 hente for Bendik i Amerika. V\u00e5ren 1837 ble det over deler av Vestlandet spredt opprop som advarte mot utvandring til Amerika - og det var nettopp 1836-emigrantenes vanskjebne som var myndighetenes beste argument. Mange av emigrantene var blitt rammet av sykdom, og de hadde f\u00e5tt store \u00f8konomiske problemer fordi de manglet startkapital. Eneste m\u00e5ten \u00e5 sl\u00e5 seg gjennom p\u00e5 var beinhardt arbeid. I den amerikanske folketellingen 1850 er det ikke spor etter Bendik - trolig er han da allerede d\u00f8d (en person med navnet hans finnes i Chicago p\u00e5 1840-tallet og d\u00f8de der i 1848 av kolera). Det ser ut til at familien til Bendik ble igjen i Norge - i hvert fall ble den yngste s\u00f8nnen - f\u00f8dt i 1836 - konfirmert i F\u00f8rde i 1851.\n\nBendik hadde neppe kontakt med J\u00f8lster etter sin Amerikareise - ved skiftet etter faren i 1838 er det kun nevnt at Bendik var reist. Det er vel derfor liten grunn til \u00e5 tro at denne f\u00f8rste utvandringen av j\u00f8lstringer hadde noen positiv betydning for seinere utvandring fra J\u00f8lster. Ole Ingebrigtsen Gjesdal fikk seg attest med tanke p\u00e5 utvandring til Amerika i 1850. Men lenger enn til Bergen kom han ikke. Han ble kj\u00f8pmann og d\u00f8de i 1856. Det er f\u00f8rst i 1860 det neste kapittelet i emigrasjonen fra J\u00f8lster begynner.\n\nMellom 1860 og 1875 utvandret rundt 180 personer f\u00f8dt i J\u00f8lster, mellom 1875 og 1900 utvandret ytterligere 350 - mens om lag 400 fulgte i \u00e5rene mellom 1900 og 1925. Med sine vel 900 emigranter mangler det mye p\u00e5 at J\u00f8lster er av de store utvandrerbygdene i Norge. Regner vi antall utvandrere i forhold til folketallet finner vi at J\u00f8lster ligger noe under landsgjennomsnittet.\n\n**AMERIKAFEBER**\n\nFra store deler av Vestlandet - Sogn, Voss, Sunnhordland og Bergen - hadde det g\u00e5tt en str\u00f8m av Amerikafarere alt fra 1830-tallet av. De f\u00f8rste j\u00f8lstringene som reiste hadde n\u00e6re kontakter til disse omr\u00e5dene. Nils Nilsen H\u00e5eim (fra Bergen 1860), Anders Mosesen S\u00e5reim (fra Luster i 1861), Johannes Olsen Nedreb\u00f8 og Johannes Gundersen Hjellbrekke (fra Bergen 1862) hadde alle fire bodd i distrikter med relativt stor tidlig utvandring. Kristi Iversdatter Helgheim - som m\u00e5 ha dratt om lag p\u00e5 samme tid - var gift med en sogning. Hjemme i J\u00f8lster kjente man nok til at disse drog, og en viss kontakt tilbake fra Amerika kan vi nok ogs\u00e5 regne med.\n\nSommeren 1862 drog s\u00e5 de f\u00f8rste direkte fra J\u00f8lster: Bendik Mosesen S\u00e5reim (eller Hegrenes) og s\u00f8nnen Moses. Bendik var bror til Anders Mosesen som \u00e5ret f\u00f8r hadde dratt til Wisconsin - og vi kan tenke oss at det var dit de hadde tenkt seg. N\u00e5 ser det ikke ut til at Bendik ville annet enn se p\u00e5 forholdene i f\u00f8rste omgang. Allerede tidlig p\u00e5 v\u00e5ren 1863 var han hjemme i J\u00f8lster igjen. S\u00f8nnen Moses - 16 \u00e5r gammel - ble etterlatt i Lodi, Wisconsin. Bendik mente nok \u00e5 dra hjem for \u00e5 hente resten av familien.\n\nDet skulle imidlertid g\u00e5 godt over ett \u00e5r f\u00f8r Bendik hadde samlet nok kapital for sin nye utreise. I det \u00e5ret han var hjemme drog han rundt som auksjonsvitne sammen med lensmannen. P\u00e5 auksjonene m\u00f8ttes folk - og vi kan forestille oss hva det ble snakket om -med en hjemvendt Amerikafarer som midtpunkt.\n\nAt Amerika var et viktig samtaleemne ser vi av referatet fra en rettsak som fulgte etter en noe \"fuktig\" barned\u00e5p og nytt\u00e5rsfeiring p\u00e5 \u00c5lhus 1863. Diskusjonen her hadde dreid seg om forskjellene i livsmuligheter der og hjemme. F\u00f8r natten var omme hadde en av festdeltakerne bestemt seg for \u00e5 emigrere og avtalt med en husmann om salg av garden.\n\nGardbrukeren ble fort edru igjen, og angret p\u00e5 handelen. Han kom nok til at det for ham som hadde brukbare vilk\u00e5r i J\u00f8lster, tross alt ville kunne v\u00e6re mye \u00e5 tape og mindre \u00e5 vinne. Han ble imidlertid saks\u00f8kt for \u00e5 tvinges til \u00e5 st\u00e5 ved sitt angivelig gardssalg - og der omtaler advokaten til motparten \"Amerikafeberen\" som hadde rast.\n\nDenne hendelsen gir oss et innblikk i det som gikk for seg i J\u00f8lster i 1860-\u00e5rene. Bygda var rammet av alvorlig \u00f8konomisk krise. Avlingene var d\u00e5rlige \u00e5r etter \u00e5r. Fisket som for mange hadde gitt kj\u00e6rkomne ekstraskillinger tidligere, slo feil. I futens kassab\u00f8ker ser en at mange b\u00f8nder i J\u00f8lster ikke maktet \u00e5 betale for seg. For husmannsfamiliene m\u00e5 det ha v\u00e6rt enda verre.\n\nN\u00e5r det ble snakket s\u00e5 mye om Amerika som mulighetenes land - og mange hjemme i J\u00f8lster f\u00f8lte seg fratatt sine livsmuligheter - kan en forst\u00e5 at utvandring fristet. Lensmannen skriver i 1866 at det i J\u00f8lster var en helt ener\u00e5dende oppfatning at arbeidsf\u00f8re folk langt lettere ville kunne sl\u00e5 seg gjennom i Amerika enn hjemme. Men den lange reisen, savnet av familien, og usikkerheten ved alt det nye og fremmede - holdt mange tilbake.\n\nDet ble de som ikke s\u00e5 annen utveg til \u00e5 klare seg, som v\u00e5ren 1864 gjorde seg klar for emigrasjon. Da lensmannen i J\u00f8lster skulle kommentere masseutvandringen fra bygda i 1864 skriver han at man i J\u00f8lster mente denne utvandringen hadde v\u00e6rt et gode - s\u00e5 godt som alle i f\u00f8lget hadde hatt \u00f8konomiske vansker. Kassaboka til futen viser at denne vurderingen - med visse nyanser - er riktig.\n\nV\u00e5ren 1863 hadde Sjur Olsen Gjesdal tatt med seg sin familie og reist til omr\u00e5det ved Decorah i Iowa. Alt tidlig v\u00e5ren 1864 ser vi tegn p\u00e5 at noe spesielt var i gj\u00e6re. Ved en rekke auksjoner i mars og april ble alt l\u00f8s\u00f8re som kunne gj\u00f8res i penger solgt. Sju gardsbruk kom p\u00e5 handel. Likevel ble det for enkelte vanskelig \u00e5 skaffe nok penger til billettene. Fattigvesenet i J\u00f8lster m\u00e5tte skyte til 80 dalere - som l\u00e5n - for \u00e5 f\u00e5 betalt billettene til ni av Amerikafarerne.\n\nI alt 83 j\u00f8lstringer br\u00f8t opp i april 1864 for \u00e5 pr\u00f8ve lykken i\n\nIllinois, Wisconsin og Iowa, fordelt p\u00e5 minst sju settlementer. De j\u00f8lstringene som kom etter til Amerika i \u00e5rene fram til 1875 s\u00f8kte seg stort sett til de samme omr\u00e5dene. Stort sett reiste det da bare noen f\u00e5 hvert \u00e5r, men med sm\u00e5 topper i 1869 og 1871.\n\n**I AMERIKA.**\n\nOpplysninger om j\u00f8lstringene i Amerika er hentet fra kirkeb\u00f8kene til norsk-lutherske menigheter i USA, og fra listene over nordmenn i den amerikanske folketellingen i mai 1880.\n\nDet later til \u00e5 v\u00e6re gjennom Quebec j\u00f8lstringene kom til Amerika. Derfra har de reist over de store sj\u00f8ene til Chicago, og derfra hatt relativt kort veg inn til sine nye hjem.\n\n**West Prairie, Crawford/Vernon counties, Wisconsin**.\n\nDette omr\u00e5det ligger ved \u00f8stre bredd av Mississippi, like s\u00f8r for byen La Crosse. Til dette omr\u00e5det var det alt fra 1840-\u00e5rene av kommet mange nordmenn og det ble etterhvert et av de aller mest norskdominerte str\u00f8kene i Wisconsin. Innvandring av j\u00f8lstringer hit gikk over relativt lang tid. Til omr\u00e5det p\u00e5 West Prairie kom Anders M. S\u00e5reim i 1861, Johannes G. Hjellbrekke i 1862, hit kom Bendik G. Erikstad, Peder O. \u00c5rdal og Johannes I. S\u00f8gnesand sist p\u00e5 1860-tallet. Tidlig p\u00e5 1870-tallet kom Samuel T. Bolset, Nils Ripe, Jens B. St\u00f8fringsst\u00f8l og Samuel og Johanna S\u00f8gnesand.\n\n**Lodi, Columbia county, Wisconsin**.\n\nNord for byen Madison strekker pr\u00e6rien seg vidt nordover. Mange nordmenn hadde sl\u00e5tt seg ned i dette omr\u00e5det p\u00e5 Spring Prairie og Bonnett Prairie alt fra 1850-tallet av. En stor del av j\u00f8lstraf\u00f8lget i 1864 kom til den nordlige delen av dette omr\u00e5det (Lodi/Run Creek/Bonnett Prairie). De kom nok for seint og havnet p\u00e5 mindre god jord, i et grenseland mellom pr\u00e6rie og sumpland. Hit kom Moses Bendiksen i 1862, familiene til Abraham Z. Berg, Haldor H. Sl\u00e5tten, Tollef O. Strand og Knud L. Helgheim i 1864. Hit kom Hans H. Helgheim og Anders N. L\u00f8set med familier i 1865, Johannes C. Hegrenes og Sjur B. \u00d8vreb\u00f8 i 1866, Anders B. \u00d8vreb\u00f8 i 1867, familiene til Nils N. Myklebust i 1868, Moses B. \u00d8vreb\u00f8 og Christen H. Svidal (Sl\u00e5tten) i 1871, og Daniel E. Berg i 1874.\n\nI alt 62 personer f\u00f8dt i J\u00f8lster slo seg ned i omr\u00e5det ved Lodi i \u00e5rene 1862-1875. F\u00e5 slo rot - ved folketellingen i 1880 var bare 18 av dem igjen der.\n\n**Scandinavia, Waupaca county, Wisconsin**.\n\nScandinavia ligger i den midtre delen av Wisconsin. Her var landskapet langt mer variert enn p\u00e5 pr\u00e6rien: \u00e5ser med eikeskog; elver og innsj\u00f8er, men med omr\u00e5der med god jord innimellom. Dette hadde v\u00e6rt indianernes land til langt opp p\u00e5 1800-tallet. Hit kom den andre hoveddelen av emigrantene fra J\u00f8lster i 1864: familiene til Johannes N. Myklebust, Elias S. Fluge (Ordal) og Gunder H. Sl\u00e5tten, dessuten Ingeborg C. Navnl\u00f8s, Oline P. Erikstad og Oline K. Myklebust. Seinere kom Johannes O. Ordal i 1865 og Crispinus E. Navnl\u00f8s med sin familie i 1869. Minst 29 j\u00f8lstringer slo seg ned i dette omr\u00e5det 1864-1875.\n\n**Tigerton, Shawano county, Wisconsin**.\n\nTigerton ligger i skogene et stykke nord for Scandinavia. Her havnet Elias E. Berg og hans kone Synn\u00f8ve C. S\u00e5reim, og br\u00f8drene Anders og Jens N. \u00d8vreb\u00f8 med familier. Seinere (1880- og 1890-tallet) kom mange flere j\u00f8lstringer til Shawano - og bosatte seg dels i Tigerton, dels i Wittenberg som ligger litt lenger vest.\n\nI tillegg til de 108 j\u00f8lstringene vi finner i Lodi, Scandinavia, Tigerton og p\u00e5 West prairie - har minst sju til av de tidlige emigrantene fra J\u00f8lster v\u00e6rt i Wisconsin (Anders A. Fonn med familie, Johannes H. \u00d8vreb\u00f8, Bendik N. Erikstad og Ludvig S. \u00d8vreb\u00f8). Her kjenner vi imidlertid ikke n\u00f8yaktig bosted.\n\n**Decorah, Winneshiek county, Iowa**.\n\nSjur O. Gjesdal utvandret i 1863, og slo seg ned ved Decorah. \u00c5ret etter kom svogeren Hans T. Veiteberg med sin familie. Det ser ikke ut til at andre j\u00f8lstringer er kommet hit. Familiene til Sjur og Hans ble da heller ikke v\u00e6rende her lenger enn til ut i 1870-\u00e5rene. Sjur tok med seg sin familie til Taopi (Colton), Minnehaha county, Dakota territory, mens Hans drog helt ned til det sydligste Nebraska. Etter noen \u00e5r der drog han og hans familie imidlertid nordover igjen til svogeren i Taopi township, Syd-Dakota.\n\n**Painted Creek (seinere kalt Waterville), Allamakee county, Iowa**.\n\nAllamakee ligger vest for Mississippi - om lag tvers over for West Prairie. Av f\u00f8lget i 1864 ble det bare Ole K. Grevstad som kom hit -til et distrikt der opplendingene var i majoritet. Ole var i mange \u00e5r l\u00e6rer. I 1869 fikk han broren Daniel med kone og to barn over til seg. For Daniel og hans familie ble eventyret i Amerika et mareritt. Dattera Andrea Oline d\u00f8de etter to m\u00e5neder, Daniel d\u00f8de etter om lag et \u00e5r, kona Oline tre m\u00e5neder seinere. S\u00f8nnen Knut levde lengst - men f\u00f8r han var blitt fem \u00e5r, var ogs\u00e5 han gravlagt i Painted Creek. Seinere kom likevel flere j\u00f8lstringer til omr\u00e5det her - Jens P. Veitebergsbakke og Pernille J. Myklebust ble gift her i 1871 - og atskillige j\u00f8lstringer kom i 1880-\u00e5rene. Ole K. Grevstad ble i Painted Creek til 1882 da han flyttet vest til Bode i Humboldt co., Iowa. Der hadde han en periode vervet som \"justice of peace\".\n\n**Dekalb county, Illinois**.\n\nFamilien til Peder Monsen Dvergsdal slo seg til i Malma, ved Shabbona, Dekalb county. I 1869 kom broren hans - Bendik - med sin familie og slo seg ned i Lee county, like s\u00f8r for Dekalb. Synneve Monsdatter, s\u00f8ster av de to, var ogs\u00e5 i Malma, Illinois en stund f\u00f8r hun med sin familie drog vest til Fort Dodge i Iowa.\n\nTil Illinois kom ogs\u00e5 Nils Simonsen Hegrenes. Han var husmannss\u00f8nn fra Langeteigene p\u00e5 Hegrenes, og hadde da han \nutvandret i 1872 bak seg studium p\u00e5 Misjonsskolen i Stavanger. I Amerika fullf\u00f8rte han sin teologiske embetseksamen ved Augsburg Seminary. I 1874 flyttet han til Mankato i Minnesota, der han virket som predikant for en rekke norske menigheter fram til 1901.\n\nFor en del av utvandrerne fra J\u00f8lster mangler vi opplysninger om hvor de slo seg ned umiddelbart etter ankomsten til USA. Flere av disse finner vi imidlertid igjen noen \u00e5r seinere (Johannes O. Nedreb\u00f8 i Elbou Lake, Minnesota, Bergitte K. Hegrenes i Chepovai city, Minnesota, Anders N. Sunde i Dodge, Minnesota, Gunder N. Sunde i Faribault, Minnesota, Johannes D. H\u00e5heim og hans kone Nicolaja i Bode, Humboldt co., og seinere ved Luverne i Minnesota.) Av de 180 emigrantene 1836-1875 har jeg s\u00e5 langt funnet igjen 152 i USA.\n\n**NYTT OPPBRUDD**\n\nDa det store j\u00f8lstraf\u00f8lget drog ut i 1864 var det alt utvandret mer enn 60 000 nordmenn. Storparten av j\u00f8lstringene slo seg ned ved de gamle norske settlementene. Der var det vanskelig \u00e5 f\u00e5 god jord - og den var dyr. Som vi alt har sett var ikke startkapital noe j\u00f8lstringene hadde i overflod av. Det ble derfor vanskelig \u00e5 skaffe seg et skikkelig \u00f8konomisk fotfeste. Ikke \u00e5 undres over at de derfor har v\u00e6rt fristet til \u00e5 s\u00f8ke lykken lenger vest der det var rikelig med god jord. Men at de virkelig skulle dra videre ut mot vest - mange av dem 60-70 \u00e5r gamle - ta til p\u00e5 nytt og bygge opp farmer, det st\u00e5r det respekt av. Rett nok hadde de da f\u00e5tt voksne barn, og ble nok hjulpet av dem.\n\nJ\u00f8lstringene i Scandinavia, Tigerton og p\u00e5 West prairie synes \u00e5 ha funnet seg bra til rette, mens det fra Lodi etterhvert ble flertallet som flyttet ut. Alt i 1867 ser vi at de f\u00f8rste begynte \u00e5 fra til Minnesota. Det kan se ut til at de ikke bare ville ha ny jord - de synes \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 utkikk etter farmer i omr\u00e5der med skog og innsj\u00f8er - h\u00f8r bare p\u00e5 navnene der de slo seg ned: Lake Johannah, Woodlake, Elbou Lake. Skisse som viser flyttingene.\n\nEnkelte synes \u00e5 ha hatt vanskelig for \u00e5 slo rot - og br\u00f8t opp igjen og igjen - for stadig \u00e5 dra lenger mot vest. Anders A. Fonn hadde med seg kone og to barn da han drog ut i 1864. Familien kom til Wisconsin, br\u00f8t opp etter bare tre-fire \u00e5r, havnet i Iowa der de f\u00f8rst fors\u00f8kte seg i de \u00f8stlige delene, i 1878 var de kommet til Bode i Humboldt county, og i 1880 til Cresco, Kossuth co.\n\nFor \u00e5 gi et inntrykk av denne stadige flyttingen mot vest har jeg laget en skisse. Den skulle dekke en vesentlig del av j\u00f8lstringenes flytting i Amerika fram til rundt 1880. Da var nok storparten av de voksne ved utvandringen i 1860-\u00e5rene kommet til sitt endelige bosted. De som hadde v\u00e6rt sm\u00e5barn ved utvandringen kom imidlertid til \u00e5 fortsette \u00e5 flytte videre mot vest. Ikke s\u00e5 rent f\u00e5 synes til sist \u00e5 v\u00e6re havnet helt ute p\u00e5 Vestkysten.\n\nMens emigrantene fra J\u00f8lster i begynnelsen stort sett bodde i grupper, finner vi det motsatte etter at de hadde brutt opp og dratt videre vestover. N\u00e5 er det unntaket at man finner mer ennen familie p\u00e5 samme sted. Denne tendensen varer gjennom 1870-tallet, mens det p\u00e5 1880-tallet igjen blir settlementer med konsentrert bosetning av j\u00f8lstringer (Colton, Syd-Dakota; Fargo, Grafton og Devils Lake i Nord-Dakota, og etter 1900 Hawkins i Wisconsin der man endatil grunnla \"J\u00f8lster\" menighet.)\n\n**ANGRENDE EMIGRANTER**\n\nEn god del av emigrantene fra J\u00f8lster tok aldri mer kontakt med hjembygda - selv ikke om det var arv \u00e5 hente meldte de seg. For mange har vel ikke det landet de m\u00e5tte forlate i fattigdom st\u00e5tt som noe sted det var verdt \u00e5 huske. Etterhvert fortok nok likevel denne f\u00f8lelsen seg hos de fleste. For mange ble det vanskelig \u00e5 sl\u00e5 seg gjennom i Amerika. Det meste var annerledes, mange m\u00e5tte slite hardt for f\u00f8den, enkelte ble rammet av ulykke. I mange brev som ble sendt tilbake til Norge kan man lese om hjemlengsel.\n\nDaniel Eliassen Berg sendte i 1884 et brev til skifteretten i Sunnfjord i forbindelse med booppgj\u00f8ret etter faren. Han forteller over fire sider om sine vilk\u00e5r i Norge f\u00f8r han emigrerte, og han forteller om forholdene i Amerika. Han klager over at han var alt for gammel da han drog over (han hadde v\u00e6rt s\u00e5vidt over 30 \\! - i f\u00f8lget i 1864 var det menn og kvinner p\u00e5 b\u00e5de 40 og 50 som drog). I brevet bad han skifteretten unders\u00f8ke om han kunne f\u00e5 trettet farsbruket i J\u00f8lster tilbake p\u00e5 odel for en av sine barn - han ville hjem til J\u00f8lster igjen. Slik gikk det likevel ikke. Derimot vendte hans bror Elias hjem igjen. Om ham fortelles det at da han i spenning n\u00e5dde Vassenden og fikk se utover J\u00f8lster igjen etter mer enn 40 \u00e5r ute, ble han s\u00e5 skuffet at han ville snu tilbake til USA igjen.\n\nAv de om lag 180 j\u00f8lstringene som utvandret f\u00f8r 1875 kom tre til \u00e5flytte hjem til Norge igjen - Elias E. Berg, Jens P. Veitebergsbakke og kona Pernille. Jens og Pernille slo seg ned i Bergen etter hjemkomsten. Jens var politimann og skulle vel ha kunnet greid seg bra - men de m\u00e5 fortsatt ha f\u00f8lt uro i seg - og i 1879 utvandret de til Amerika p\u00e5 ny.\n\n**HVORFOR BLE IKKE UTVANDRINGEN FRA J\u00d8LSTER MER OMFATTENDE ?**\n\nI J\u00f8lster var det en lang tradisjon for utflytting. Gjennom siste del av 1600-tallet og hele 1700-tallet hadde en jevn str\u00f8m av utflyttere s\u00f8rget for at folketallet i J\u00f8lster holdt seg p\u00e5 et stabilt niv\u00e5 perioden gjennom. Vi regner med at 13-1400 j\u00f8lstringer flyttet ut i l\u00f8pet av 1700-tallet. Rundt halvparten av disse drog til Bergensomr\u00e5det. Den andre halvparten bosatte seg i Ytre Sunnfjord.\n\nDette m\u00f8nsteret endret seg like etter \u00e5r 1800. N\u00e5 fulgte en periode med liten utflytting og betydelig folketilvekst i J\u00f8lster.\n\nP\u00e5 1830-tallet skulle det alts\u00e5 ha ligget vel tilrette for en betydelig utvandring fra J\u00f8lster som fra andre overbefolkede bygder p\u00e5 Vestlandet. N\u00e5r s\u00e5 ikke skjedde har det nok sammenheng med at de gamle reisem\u00e5lene - Bergen og ytre Sunnfjord - p\u00e5 ny gav muligheter for sysselsetting. Gjennom store deler av 1800-tallet ble flytting til Bergen og Ytre Sunnfjord derfor st\u00e5ende som gode alternativer til utvandring.\n\nN\u00e5r det samtidig ikke gikk s\u00e5 alt for bra med mange av j\u00f8lstringene i Amerika, er det forst\u00e5elig at det bare i perioder med store \u00f8konomiske problemer i Norge - som i 1860-\u00e5rene og f\u00f8rste del av 1880-\u00e5rene -kunne bli omfattende utvandring fra J\u00f8lster.\n\nI bygder der innenlandsk flytting ikke hadde samme tradisjon som i J\u00f8lster, kunne Amerika bli st\u00e5ende som den eneste muligheten.\n\n**Bendik** Nilsen Fluge (d\u00f8pt i J\u00f8lster 21. august 1808)\n\ngift i J\u00f8lster 10. juni 1827 med Kristi Olsdatter Leirgrovbakke (d\u00f8pt i J\u00f8lster 22. desember 1805)\n\nBendik var vervet soldat ved garnisonen i Bergen, bodde i 1833 p\u00e5 Kj\u00f8nnen i Fana. I 1836 m\u00e5 familien ha kommet tilbake til Sunnfjord, da de har barned\u00e5p i F\u00f8rde juli 1836. S\u00f8nnen ble konfirmert i F\u00f8rde i 1851. Bendik er if\u00f8lge skiftet etter faren i 1838 reist til Amerika to \u00e5r f\u00f8r.\n\nBendik finnes ikke i USA ved 1850-tellingen. Men en nordmann med samme navn skal v\u00e6re d\u00f8d i Chicago i koleraen i 1848. Han var imidlertid gift i Amerika, og hadde barn der.\n\nBarn:\n\nMads Johannes, f\u00f8dt i Fana 26. april 1833. \nOle Mikal, f\u00f8dt i J\u00f8lster/F\u00f8rde 6. juli 1836 - konfirmert i F\u00f8rde i 1851.\n\n1860:\n\n**Nils** Nilsen H\u00e5heim (d\u00f8pt i J\u00f8lster 20. mai 1798)\n\nGift i J\u00f8lster 7. april 1822 med Anna Maria Jacobsdtr Ordal (d\u00f8pt 24. juni 1798) Gardbruker i J\u00f8lster 1822-1851. Mistet garden p\u00e5 auksjon. Utvandret fra Bergen ca. 1860.\u00a0 Nevnt i skiftet etter broren Ingebrigt i J\u00f8lster i 1873 - da er \ndet oppgitt at han hadde v\u00e6rt i Amerika i ti \u00e5r, men at n\u00e6rmere adresse var ukjent.\n\nVi har kildebelegg for utvandring kun for far og s\u00f8nn, men m\u00e5 anta at ogs\u00e5 resten av familien reiste.\n\nBarn: \n1\\) Nicolaja (f\u00f8dt 21. februar 1823) \n2\\) Johanne (f\u00f8dt 1. august 1826) \n3\\) **Nils** (f\u00f8dt 7. januar 1830) - utvandret fra Bergen 1860. \n4\\) Gunnilde (f\u00f8dt 2. mars 1834) \n5\\) Britha (f\u00f8dt 5. september 1836) til Bergen 1858 \n6\\) Ane Johanne (f\u00f8dt 10. mai 1839 \n**7) Ole** (f\u00f8dt 17. juni 1840) konfirmert i Kinn 1857, til Bergen 1860, emigrerte 5. mai 1860 med skipet \"Norge\" til Quebec.\n\n**Utvandret 1861:**\n\n**Anders Torger** Mosesen S\u00e5reimsbakke (f\u00f8dt i J\u00f8lster 21. februar 1829, d\u00f8d i Grafton, Miner Co., S.D. 27. februar 1903)\n\nGift i Luster 24. juni 1854 med Aase Nilsdtr Sulheim (f\u00f8dt i Lom 18. mai 1833, d\u00f8d 21. mars 1872 i Jefferson, Crawford Co.., Wis.)\n\nGift andre gang i Crawford Co.. 28. november 1872 med Karen Halvorsdatter Skj\u00f8nsberg (f\u00f8dt i \u00d8yer 10. februar 1840, d\u00f8d i Miner Co., S.D. 20. september 1931).\n\nAgronom, forpaktet Eide i Luster 1852-1861.\n\nBarn: \n1\\) Moses (f\u00f8dt i Luster 20. juli 1855, d\u00f8d i Fargo, N.D. 1948 \n2\\) Anna Maria (28. august 1858 i Luster, d. Miner co 1938) \n3\\) Nils (12. april 1860 i Luster, d. i Miner Co. 1931)\n\nI Amerika fikk Anders ytterligere fem barn i f\u00f8rste, og tre barn i andre ekteskap.\n\nAnders bodde i Crawford Co.., Wis. 1861-1879, deretter i Flandreau, Moody Co., SD 1879-1882, og til sist i Grafton, Miner Co., SD.\n\nBarn f\u00f8dt i USA: \n4\\) Knud, fd. 14. august 1862, d\u00f8d 4. oktober 1886 \n5\\) Mathias, fd. 28. januar 1865, d\u00f8d 3. januar 1917. \n6\\) Anna, fd. 3. februar 1867, d\u00f8d 9. mars 1867. \n7\\) Anna, fd. 5. april 1868, d\u00f8d 22. januar 1952. \n8\\) Caroline, fd. 31. mars 1870, d\u00f8d 22. mai 1949. \n9\\) Aletta, fd. 3. september 1873, 15. mars 1937 \n11\\) Anton Henry, fd. 8. august 1878, d\u00f8d 16. desember 1928.\n\n**Utvandret 1862:**\n\n**Bendik** Mosesen S\u00e5reimsbakke (f\u00f8dt i J\u00f8lster 1. juli 1824)\n\nGift i J\u00f8lster 23. juni 1844 med Brithe Eli Johannesdtr Sviddalsst\u00f8l (f\u00f8dt i J\u00f8lster 15. oktober 1820)\n\n**Moses** (f\u00f8dt i J\u00f8lster 31. desember 1846) \nMoses Bendiksen ble gift i Lodi 1875 med Caroline, enke etter Knut Iversen Helgheim. I 1880 bodde familien ved Dekora, Columbia Co., Wis.\n\n**Johannes** Gundersen Hjellbrekke (f\u00f8dt i J\u00f8lster 11. november 1826, d\u00f8d i Utica, Crawford Co., Wis. 26. februar 1905)\n\nGift i Bergen 20. oktober 1850 med Anna Olsdatter Fuhr (f\u00f8dt i Luster 19. juli 1827, d\u00f8d i Eau Claire, Wis. 6. oktober 1917)\n\nBarn: \n1\\) Nicoline Oleane (f\u00f8dt i Bergen 1851, d\u00f8d 1933 \n2\\) Johan Christian (1853-1933) \n3\\) Josephine Andrine (fd. i Bergen 8. september 1855, d\u00f8d i Crawford Co. 6. april 1918) \n4\\) Gusta Caroline (fd. i Bergen 3. desember 1857, d\u00f8d i Eau Claire, Wis. 16. juli 1942)\n\nI Amerika bodde familien hele tiden i Utica, Crawford Co., Wis. Ytterligere to barn er f\u00f8dt i USA: \n5\\) Olai Andreas, \n6\\) Nella Christine,\n\nJohannes var i Norge p\u00e5 bes\u00f8k i 1890.\n\n**Johannes Ludvig** Olsen Nedreb\u00f8 (f\u00f8dt i J\u00f8lster 13. august 1841)\n\nUgift. Pionerfarmer ved Elbou Lake, Minnesota. Hjemme p\u00e5 bes\u00f8k i Norge i 1912, var syk ved reisen tilbake til Amerika, d\u00f8de sannsynligvis i Chicago samme \u00e5r. Boet etter ham ble gjort til gjenstand for en langvarig rettsstrid, som f\u00f8rst i 1932 ble avsluttet ved Bergen byrett.\n\n**Utvandret 1863:**\n\n**Sjur** Olsen Gjesdal (f\u00f8dt i J\u00f8lster 4. september 1826) \nGift i J\u00f8lster 29. juni 1845 med **Emmerentze Andrea** Johannesdtr \u00c5lhus (f\u00f8dt 10. januar 1826). Gardbruker i Gjesdal, J\u00f8lster til 1863. Innf\u00f8rselsforretning 1862. Familien bodde f\u00f8rst i Winneshiek county Iowa (Orleans township ?), flyttet ca. 1879 til Colton, Minnehaha county, SD.\n\nBarn som utvandret: \n2\\) **Johannes Bendix** (f\u00f8dt 10. oktober 1849) \n3\\) **Oline** (f\u00f8dt 18. april 1852) \n4\\) **Johannes** (f\u00f8dt 28. juni 1855) \n5\\) **Hans Andreas** (f\u00f8dt 12. april 1858) \n6\\) **Sjur** (f\u00f8dt 27. juni 1861)\n\nEn datter, den eldste - 1) Andrea (1847-1915) - ble igjen i J\u00f8lster og gift og bosatt i Sandal, J\u00f8lster i \"Midttunet\".\n\nJohannes Bendik var gift med Maria (f\u00f8dt 1859). De var farmere i Buffalo township, Minnehaha Co., SD.\n\n1\\) Emma, f\u00f8dt i Iowa 1878 \n2\\) Synneve Matilda, f\u00f8dt i oktober 1879 i SD \n3\\) Ida Oline, fd. 1886 \n4\\) Minda Josephine, fd. 1888 Johannes var gift med Britha.\n\nJohannes (f\u00f8dt 1855) var gift \n1\\) Elmer Oliver, fd. 28. juni 1890 \n2\\) Anne Sophie, fd. 18. desember 1891 \n3\\) Emma Elise, fd. 28. september 1894 \n4\\) Anne Marie, fd. 8. februar 1898 \n5\\) Helmer Emil, fd. 15. september 1901 \n6\\) Josie Bertine, fd. 15. august 1903 \n7\\) Mabel Caroline, fd. 24. juni 1906\n\nHans giftet seg med Andrea Johannesdatter Ordal (f\u00f8dt i J\u00f8lster 20. september 1863, utvandret 1880, d\u00f8d 6. august 1922).\n\nBarn: \n1\\) Marthe Maria, f\u00f8dt 16. september 1888, d\u00f8d 9. februar 1920 \n2\\) Amanda Cecilia, fd. 21. september 1893 \n3\\) Jeremias, fd. 1897, d\u00f8d 1904 \n4\\) Selma Oleanna, fd. 24.12.1898, d\u00f8d 1904 \n5\\) Selma, fd. 1901, d\u00f8d 1904 \n6\\) Judith Ovidia, fd. 13. januar 1907 \n7\\) Alida Henrietta, fd. 13. september 1909\n\nSjur og Johannes var p\u00e5 bes\u00f8k i Norge i 1914.\n\n**Utvandret 1864:**\n\n**Ole Crispinus** Knutsen Grevstad (f\u00f8dt i J\u00f8lster 25. september 1836, d\u00f8d i Bode, Humboldt Co., Iowa 1918)\n\nL\u00e6rer. Gift i Painted Creek 1872 med Gubj\u00f8r Olsdtr. (f\u00f8dt i Nordre Land 14. mars 1841). Bosatt i Painted Creek, Allamakkee Co, Iowa 1866-1882, deretter i Bode, Humboldt Co., Iowa til sin d\u00f8d. \"Justice of peace\" i Bode.\n\n2\\) Daniel, fd. 9. mars 1878 \n3\\) Oscar Koren, fd. 10. april 1883\n\n**Hans** Tollefsen Veiteberg (f\u00f8dt i J\u00f8lster 14. juli 1819, d\u00f8d i Colton, SD 4. mars 1911)\n\nGift i J\u00f8lster 25. juni 1843 med **Oline Martha** Olsdatter Ordal (f\u00f8dt i J\u00f8lster 28. februar 1824, d\u00f8d i Colton, SD 10. juli 1907).\n\nGardbruker p\u00e5 Veiteberg\n\nBarn: \n1\\) **Johanne Oline** (f\u00f8dt 1. april 1846) \n2\\) **Tollef** (f\u00f8dt 17. februar 1855-1932) \n3\\) **Danelle** (f\u00f8dt 8. juni 1857) \n4\\) **Helene Andrea** (f\u00f8dt 6. juli 1859-1951) \n5\\) **Oline** (f\u00f8dt 2. juni 1862-4. juni 1905) \nI USA fikk de en s\u00f8nn til: \n6\\) Johannes - f\u00f8dt i oktober 1865.\n\nFamilien bodde i Orleans township ved Decorah, Winneshiek county, Iowa til 1874, da familien br\u00f8t opp og drog til Inavale Precinct, Webster Co., helt syd i Nebraska. Slo seg ned p\u00e5 sin nye farm 15. oktober 1874. Bodde der ved den lokale folketellingen i 1885. Flyttet til Colton, SD ca. 1890, men solgte farmen i Nebraska f\u00f8rst i 1902. Da de solgte bodde de i Lake Co., SD.\n\nI 1914 var Tollef p\u00e5 bes\u00f8k i Norge.\n\nTollef og Johanne Tollefsen fikk f\u00f8lgende barn: \n1\\) Mamie, f\u00f8dt i juni 1887, gift med Martin Tufteland, flyttet til Sacramento, California etter ektemannens d\u00f8d 20. juni 1960. I live i 1975. \n2\\) Henry Christian, fd. 20. mars 1892, gift med Belvina, bodde ved Colton, d\u00f8de i Madison, SD 21. september 1974. \n3\\) Oline Josephine, fd. 29. november 1895 \n4\\) Anna Massey, fd. i september 1899\n\nJohanne Oline sendte under navnet Johanne Hanson hjem et fotografi ca. 1900 fra Madison, SD. med portrett av seg selv og sine fire d\u00f8tre og tre s\u00f8nner. Johanne Oline var blitt gift i Iowa med Askel Hanson, og bodde i 1880 i Madison township, Winnishiek, Iowa, men var i 1885 bosatt i Buffalo Precinct, Franklin Co. Nebraska. Etter at mannen d\u00f8de, flyttet hun med sine sju gjenlevende barn til Madison i Syd-Dakota. Barn: \n1\\) Theodore (fd. ca. 1876), d\u00f8de i Nebraska som barn. \n2\\) Lena (fd. ca. 1878), gift med Ole Bergman, bosatt i Nebraska. \n3\\) Mary (fd. ca. 1880), bodde i Syd-Dakota, ugift. \n4\\) Hans (f\u00f8dt ca. 1882), d\u00f8de 23. april 1968 i Madison, SD. Gift med Emma Nashum. \n5\\) Emma (fd. ca. 1884), gift med Carl Sather, d\u00f8de i Madison, SD. \n6\\) Anna (fd. ca. 1886), gift med Carl Morgan, d\u00f8de i SD \n7\\) Albert (fd. ca. 1888), bodde i SD. \n8\\) Theodore (fd. ca. 1890), bodde i SD.\n\nDanille ble oppkalt i 1895 - og er trolig d\u00f8d i Nebraska like f\u00f8r dette tidspunktet. Hun skal ha v\u00e6rt gift med en med etternavn Cloud. (T. D. Cloud var en av pionerene i Campbell, Nebraska.) Familien kjenner ikke n\u00e6rmere til henne - s\u00e5 hun har rimeligvis ikke hatt etterkommere.\n\nHelene (1859-1951) ble gift 8. januar 1882 i Franklin county, Nebraska med Andrew Erickson (f\u00f8dt i Kongsvinger 12. oktober 1855, d\u00f8d i Campbell, Nebraska 10. november 1933). De fikk seks barn: \n1\\) Edwin, fd. 22. september 1883. Gift 1908 med Marie Bowers. Var i live i 1975. Han bodde da i Maywood, Nebraska. Fem barn: Lois, Charles, Henry, Lucille, Ruth. \n2\\) Henry, fd. 23. oktober 1885. Tok handelsutdannelse, og var i flere \u00e5r reisende salgsmann for t\u00f8mmerselskaper. I 1911 kom han hjem til Campbell, Nebraska, og ble da styrer for selskapet faren hadde startet (\"Citizen's Lumber Company\") og fortsatyte i den stillingen i 50 \u00e5r. Gift 12. september 1916 med Hazel Vivian South (d\u00f8de 6. juni 1968). To barn, men begge d\u00f8de som spebarn. Henry d\u00f8de i desember 1976. Han bodde da i Campbell, Nebraska. \n3\\) Bertha Carolina, fd. 26. juli 1887, d\u00f8de 28. april 1972. Gift med Carl L. Lindgren (som d\u00f8de 14. juli 1956). To barn: Ruth, gift Brunke, og Charles. \n4\\) Tillie Olena, fd. 7. april 1889. Gift med Alfonse W. Gagnon (som d\u00f8de 2. februar 1924 i Rochester, Minnesota). Hadde en s\u00f8nn Dale Odell Gagnon (som d\u00f8de 14. april 1974). Tillie bodde i 1975 hos sin slektning Jerry Gilliland, i Phoenix, Arizona. \n5\\) Emma Louise, fd. 27. oktober 1891, d\u00f8de 17. mars 1975 i Campbell, Nebraska. Gift med Frank G. Abel. Ingen barn. \n6\\) Anna Marie, fd. 15. august 1893, d\u00f8de 3. april 1966. Var gift to ganger, f\u00f8rst med Glesnor Christlieb, som hun hadde et barn med. Ble skilt og drog til California, der hun ble gift med Lou H. Tammen.\n\nOlina ble gift 16. desember 1882 i Soldier, Iowa med Nils C. Nelson (fd. 6. mars 1855 i Nordre Land, Oppland, d\u00f8d 18. juli 1917 i Ute, Iowa). Olina d\u00f8de 4. juni 1905 i Ute, Iowa. I ekteskapet med Nils C. Nelson hadde Olina 12 barn: \n1\\) Gutt, fd. og d\u00f8d 22. juli 1883 \n2\\) Christian, fd. 14. mai 1884, d\u00f8de 14. august 1964 i Denison, Iowa. Gift med Ida Rye. \n3\\) Henry Olaus, fd. 14. mai 1884, d\u00f8de i Soldier, Iowa 10. mai 1910 \n4\\) Carl Edwin, fd. 20. november 1887, d\u00f8de 18. mai 1972 i Dunlap, Iowa. Gift med Elle E. Millard. \n5\\) Matilda Olena, fd. 9. oktober 1889, d\u00f8de 22. august 1963 i Madison, SD. Gift med A.A. Fuller. \n6\\) Josephine Bertha, fd. 13. oktober 1891. Gift med A.A. Kelly. \n7\\) Albert Theodore, fd. 17. november 1893, d\u00f8de 12. mars 1981 i McHenry, Illinois. Gift 25. september 1929 med Helen Agnes Henry. \n8\\) Della Helena, fd. 15. november 1895, d\u00f8d 23. januar 1981 i Red Cloud, Nebraska. Gift Hermanson. \n9\\) Jesse Clarence, fd. 2. september 1897, d\u00f8d i Camp Dix, New Jersey. \n10\\) Joseph Salmer, fd. 29. januar 1900, d\u00f8de 18. juni 1961 i Chicago, Illinois. Gift to ganger: 1) Sylvia, 2) Marie. \n11\\) Grace, fd. 13. juli 1902, d\u00f8de ved Grand Junction, Colorado 14. september 1969. \n12\\) Ella Marie, fd. 22. juli 1904, d\u00f8de i 1987 ved Lake Zurich, Illinois. Gift med K.V. Anderson.\n\n**Johannes** Nilsen Myklebust (d\u00f8pt i J\u00f8lster 5. november 1816)\n\nGift 3. juni 1838 med **Emmerentze Anne** S\u00f8rensdtr \u00c5sen (d\u00f8pt 11. oktober 1815) Gardbruker p\u00e5 Myklebust i J\u00f8lster.\n\nBarn: \n1\\) **Nils Ole** (30. august 1839) \n2\\) **Brite Gjertrud** (8. januar 1846) \n3\\) **Elisabet Lucie** (27. november 1848) \n4\\) **Syneve Andrea** (10. mai 1852) \n5\\) **Anders Ludvig** (14. desember 1854) \n6\\) **Ludvig Ivar** (f\u00f8dt 24. september 1857, d\u00f8d 21. juli 1864)\n\nFamilien var framme i Scandinavia, Waupaca Co., Wis. seinest i juli 1864, da s\u00f8nnen Ludvig ble gravlagt der.\n\nNils Ole var i 1885 bosatt i Nidaros, Oter Tail Co., Minn.\n\nBrite Gjertrud ble gift 31. desember 1867 med Johannes Olsen Ordal (f\u00f8dt i J\u00f8lster , utvandret 1864). Til Pope Co., Minn. Brite m\u00e5 v\u00e6re d\u00f8d ca. 1871, Johannes gift som enkemann i 1872. Brite hadde to barn.\n\nSyneve Andrea giftet seg 6. mai 1872 med Hans Christiansen (fd. 1852).\n\nAndreas (=Anders Ludvig ?) Myklebust hadde d\u00f8pt tvillinger i Scandinavia i mars 1885, han bodde sannsynligvis i Iola, Waupaca Co.\n\n**Gunder** Hansen Sl\u00e5tten (f\u00f8dt i J\u00f8lster 22. august 1823)\n\nGift i J\u00f8lster 3. juni 1849 med **Mari** Rasmusdtr Flatjord (f\u00f8dt 21. februar 1825).\n\nEtter gifterm\u00e5let innerster p\u00e5 Sl\u00e5tten, husmannsfolk p\u00e5 Ospehaug.\n\nBarn: \n1\\) **Helene Andrea** (1. oktober 1849) \n2\\) **Peder Andreas** (2. april 1851) \n3\\) **Andreas Nils** (22. februar 1853) \n4\\) **Gunder** (15. august 1855) \n5\\) **Johannes** (18. juni 1859) \n6\\) **Oleanna** (11. desember 1862)\n\nKom til Scandinavia. Hadde tre barn til d\u00e5pen der: \n7\\) Rachel (7. februar 1866, d\u00f8d 5. mai 1866) \n8\\) Oluf (17. januar 1867) \n9\\) Rosine Marie (17. januar 1867)\n\nI 1880 var familien bosatt i St. Lawrence township, Waupaca Co. \nPeder Andreas ble gift 23. april 1877 med Inglaug Knutsdtr.\n\nGunder var i 1910 bosatt ved Garnes, Red Lake Co., Minn.\n\n**Haldor** Hansen Sl\u00e5tten (f\u00f8dt i J\u00f8lster\n\nGift i J\u00f8lster 30. juni 1850 med **Elisabeth** Bendiksdatter \u00d8vreb\u00f8 (f\u00f8dt 20. desember 1826)\n\nGardbruker\n\nBarn: \n1\\) **Christiane Marthe** (25. februar 1853) \n2\\) **Hans** (20. april 1855) \n3\\) **Pernille** (3. september 1858) \n4\\) **Bergitte** (30. juli 1861)\n\nBosatte seg ved Lodi (Run Creek), Columbia Co. Fikk to barn i USA: \n5\\) David (27. april 1871) \n6\\) Henry (14. september 1875)\n\nI 1880 bodde familien i Dekora Township, Columbia Co., Wis. Da var bare de to yngste s\u00f8nnene hjemme, mens d\u00f8trene var tjenere i Arlington.\n\nBergitte ble gift 6. april 1885 med Haldor Markus Knutsen (f\u00f8dt i Krager\u00f8 1856) - han var farmer i Ashland, Wis.\n\n**Knut** Iversen Helgheim (1826, d\u00f8d ca. 1873)\n\nGift med Caroline Larsdtr Fr\u00f8ysland (f\u00f8dt i F\u00f8rde 1826, d\u00f8d 2. februar 1915 i Dekora, Wis.)\n\nGardbruker p\u00e5 Helgheim.\n\nBarn: \n1\\) **Lars** (f\u00f8dt 14. februar 1849, d\u00f8d 1917) \n2\\) **Ludvig** (f\u00f8dt 30. mai 1853, d\u00f8d 10. mai 1881) \n3\\) **Johanne** (f\u00f8dt 26. mars 1856, d\u00f8d 30. august 1914) \n4\\) **Gabriel** (f\u00f8dt 30. mars 1859, d\u00f8d 1893) \n5\\) **Nils** (f\u00f8dt 23. april 1862, d\u00f8d 1937)\n\nBarn f\u00f8dt i USA: \n6\\) Susane Kathrine (fd. 30. juni 1865, d\u00f8d 1910) \n7\\) Karl (fd. 15. oktober 1867, d\u00f8d april 1943) \n8\\) Nella (fd. 1. juli 1871, d\u00f8d 13. okt. 1962)\n\nKnut Iversen skal ha v\u00e6rt drikkfeldig, og etter at Chicago brente forlot han familien og drog dit som t\u00f8mmermann. Der ble han syk -angivelig av \"whiskey fever\", og d\u00f8de, uten at familien fikk vite hvor han var gravlagt. I familien blir det gitt flere versjoner av denne historien.\n\nCaroline ble gjengift i Lodi 1875 med j\u00f8lstringen Moses Bendiksen, i 1880 bodde de ved Dekora, Columbia Co., Wis.\n\nAv barna forble Ludvik og Nils ugifte, mens de \u00f8vrige fikk familie: \nLars var gift med Johanna Brenneman, 9 barn f\u00f8dt 1882-1900. \nJohanna ble gift 13. desember 1876 i Lodi med Albert Downey. De fikk 2 barn. \nGabriel ble gift med Bertha Peterson, og fikk 6 barn. \nSusane (Susie) ble gift med M. Lewis Wheeler, og fikk 2 barn. \nKarl (Charles) ble gift i Brookings, SD i november 1901 med Nary Scheie. De fikk 7 barn mellom 1902 og 1916. \nNellie ble gift med Maurice Youngs, og fikk ett barn i 1893.\n\n**Abraham** Sakkariasen Berg (d\u00f8pt i J\u00f8lster 10. januar 1813, d\u00f8d i Ellandale, Minn. ca. 1878)\n\nGift i J\u00f8lster 8. juni 1845 med **Nicolaia** Nilsdatter L\u00f8set (f\u00f8dt 3. mars 1823, d\u00f8d 1899)\n\nGardbruker Berg Barn: \n1\\) **Danella Bergitte** (f\u00f8dt 30. januar 1846, d\u00f8d 1925) \n2\\) **Tornelle** (f\u00f8dt 17. august 1847, d\u00f8d 1879) \n3\\) **S\u00f8nneve Johanne** (f\u00f8dt 6. juli 1850, d\u00f8d 1878) \n4\\) **Nils** (f\u00f8dt 26. mars 1853) \n5\\) **Sakkarias** (f\u00f8dt 8. juni 1855) \n6\\) **Johanne Andrea** (f\u00f8dt 26. april 1858) \n7\\) **Andreas** (f\u00f8dt 18. januar 1860) \n8\\) **Andrea Danelle** (f\u00f8dt 28. september 1863)\n\nFamilien slo seg ned p\u00e5 Bonnett Prairie, Columbia Co., Wis. og bodde der til ca. 1870. Flyttet da vest til Ellandale, Steele Co., Wis.\n\nDanella Bergitte ble gift ca. 1868 med Hans Johannesen Nedreli fra Aurland (i USA Lee), bosatte seg i Berlin, Steele co, Minn.\n\nBarn: \n1\\) Karen Johanne, fd. 9. november 1870 \n2\\) Anna, fd. 19. august 1872 \n3\\) Johanna, fd. 24. mai 1874 \n4\\) Nilla, fd. 29. april 1876 \n5\\) Sina Andrine, fd. 20. januar 1877 \n\n1\\) Andreas, fd. 29. juli 1873\n\n1\\) Alfred, fd. 3. mars 1879 (med Ole Bottolfsen) \n2\\) Thilda Andrea, fd. 3. september 1882 (faren unevnt)\n\nAndreas Berg ble boende i Ellandale, mens Nils, Sakkarias og Johanne Andrea flyttet til Nord-Dakota p\u00e5 1890-tallet. Johanne ble gift Flatland.\n\n**Anders** Andersen Fonn (f\u00f8dt 20. januar 1830)\n\nGift i J\u00f8lster 27. juni 1858 med **Marte** Ellingsdatter Veitebergsbakke (f\u00f8dt 18. september 1835)\n\nBarn: \n1\\) **Andreas** (f\u00f8dt 30. april 1861) \n2\\) **Elling** (f\u00f8dt 2. desember 1862)\n\nI USA fikk de minst fem barn til: \n3\\) Anne (f\u00f8dt 1865 i Wisconsin) \n4\\) Syver (f\u00f8dt i 1868 i Wisconsin) \n5\\) Albert (d\u00f8d ca. 1879) \n6\\) Lena (f\u00f8dt ca. 1870 i Iowa) \n7\\) Lovise (f\u00f8dt ca. 1874 i Iowa)\n\nFamilien m\u00e5 ha bodd i Wisconsin 1864-1868, deretter i Iowa. De to eldste s\u00f8nnene ble konfirmert i Bode, Humboldt Co., Iowa i 1879. Ved folketellingen 1880 var familien bosatt i Cresco, Kossuth Co., Iowa. Cresco ligger like nord for Bode, s\u00e5 familien kan godt ha bodd i Cresco og s\u00f8kt kirke i Bode.\n\n**Elias** Steffensen Fugle (f\u00f8dt i J\u00f8lster 1833, d\u00f8d i Scandinavia 18. juli 1910).\n\nGift i J\u00f8lster 12. april 1863 med **Agate** Olsdtr Kj\u00f8snes (f\u00f8dt i J\u00f8lster 10. juni 1840, d\u00f8d i Scandinavia 1. august 1865).\n\nHusmann.\n\nBarn: \n1\\) Samuel (17. april 1863, er trolig d\u00f8d p\u00e5 reisen til USA)\n\nFamilien slo seg ned i Scandinavia, Waupaca Co., Wisconsin.\n\nI USA fikk de en datter: \n2\\) Sophie Malene (f\u00f8dt 21. juni 1865, d\u00f8d 17. september 1865) \nElias ble gjengift 2. april 1866 med **Ingeborg** Crispinusdatter (fd. J\u00f8lster 1838, d\u00f8d i Scandinavia 5. august 1915). De ble boende i Scandinavia livet ut. Elias og Ingeborg fikk f\u00f8lgende barn: \n3\\) Anne Marie Sophie (f\u00f8dt 28. desember 1866) \n4\\) Elling Olavus (f\u00f8dt 23. oktober 1868) \n5\\) Carl Bertinus (f\u00f8dt 10. april 1873, d\u00f8d 3. oktober 1883) \n6\\) Knud Martinus (f\u00f8dt 2. juni 1875) \n7\\) Lewis (f\u00f8dt 20. mars 1877) \n8\\) Petter (f\u00f8dt 1879, d\u00f8d 2. oktober 1883) \n9\\) Otto Edvin (f\u00f8dt 20. februar 1882)\n\n**Tollef** Olsen Strand (f\u00f8dt i J\u00f8lster 18. mai 1827)\n\nGift i J\u00f8lster 2. juli 1848 med **Anne Marie** Andersdtr (1812)\n\nGardbruker\n\nBarn: \n1\\) **Ingeborg** (1850 i Bergen) \n2\\) **Ole** (18. august 1852) \n3\\) **Anders Olai** (15. mars 1856)\n\nFamilien slo seg ned p\u00e5 Bonnett Prairie, Columbia Co., Wis.\n\nVed skiftet etter Anne Maries s\u00f8ster Berte i Bergen i 1875 ble det lagt fram erkl\u00e6ring fra Tollef Olsen, som da bodde i Estherville, Emmet Co., Iowa. Postadressen var New Bergen.\n\nVed d\u00f8dsfallene til foreldrene hans 1884/1885 er det sagt at s\u00f8nnen var i USA - ingen adresse er oppgitt. Ved folketellingen i 1880 finner vi bare Ole Tollefsen Strand i Emmet Co, Iowa. Han var farmer i Twelve Mile township, var gift med Gunhild, f\u00f8dt i Norge 1852, og de hadde to barn: \n1\\) Julia, fd 1875 i Iowa \n2\\) Tollef, fd 1878 i Iowa \n\u00a0\n\n**Peder** Monsen Dvergsdal (f\u00f8dt 18. desember 1819, d\u00f8d 1912)\n\nGift i J\u00f8lster 21. mars 1846 med **Elisabeth** Nilsdtr (f\u00f8dt 9. oktober 1823, d\u00f8d 1900)\n\nGardbruker Dvergsdal i J\u00f8lster -1864. Manglende innbetaling av skatt 1861, 1862 og 1863.\u00a0 Bosatt Milan (\"Melland\"), Malma P.O., Dekalb Co., Illinois i 1868-71, seinere adresse Shabbona, Dekalb Co., Illinois (til 1893), til sist i Lee, Lee Co, Illinois. Peder skal ha bodd sine siste \u00e5r hos s\u00f8nnen Johannes i Ellensburg, MN.\n\n1\\) **Johanne Marie** (7. november 1846) \n2\\) **Peder Johan** (10. april 1849) \n3\\) **Marie** (28. mars 1852) \n4\\) **Nicoline** (26. mai 1857) \n5\\) **Johannes** (21. februar 1860) \n6\\) **Johan** (27. januar 1863), i USA kalt James, d\u00f8de 1891\n\nVed folketellingen 1880 st\u00e5r Peter Munson oppf\u00f8rt som farmer i Milan, Dekalb County, Illinois, med kone Elizabeth, og to hjemmev\u00e6rende s\u00f8nner John P., 20, og James, 17 \u00e5r.\n\nJohanne Marie (1846-1911) giftet seg med svensken Mathias Anderson (1833-1905). De fikk seg farm i Big Spring, Shelby County, Illinois. Der var de ved folketellingen 1880. De fikk barna: \nJosephine Andrina (d\u00f8d f\u00f8r 1880) \nCharles Edward Anderson (1869-1949), gift med Dollie Murtle Beck (1881-1960), 2 barn \nJohan Peder (d\u00f8d f\u00f8r 1880) \nJosephine Elisabeth (1875-1954), gift med Franklin Joy Niswonger (1870-1932) \nJohan Oscar Anderson (1877-1895) \nPerry Franklin Anderson (f\u00f8dt september 1879-1975), gift med Edith Foster (1882-1931), 6 barn \nWinifred Anderson (1882-1962), gift med Ora Beals (1888-1932), 3 barn \nClara Alice (1887-1920), gift med Robert Elam (1885-1954), 2 barn\n\nPeder Johan (1847-1940) var musiker. Han var gift med Charlotte Peterson.\n\nMarie (1852) giftet seg med engelskmannen Fredrich Challand (1844-). De drev farm i Milan, Dekalb County, Illinois. De fikk barna: \nEveline Challand (1876-) \nAlice J. Challand (1878-), 5 barn \nHenry P. Challand (1879-), 5 barn \nSanford Challand, 4 barn \nCharlie Challand, 3 barn \nEmma Challand \nClarence Challand\n\nNicoline (1857) giftet seg med M. Botton\n\nJohannes (1860-1928) tok Ph. D. ved Yale i 1893, ble Dr. of Science i Chicago 1897, og var professor i zoologi ved universitetet i Ellensburg, Minnesota. Han bes\u00f8kte \nJ\u00f8lster i 1910. Han var gift med Sophia Mikkelsen (d\u00f8d 1944). Ingen barn. \n\u00a0 \n\u00a0\nBendik Mosesen S\u00e5reimsbakke (f\u00f8dt i J\u00f8lster 1. juli 1824)\n\nGift i J\u00f8lster 23. juni 1844 med **Brithe Eli** Johannesdtr Sviddalsst\u00f8l (f\u00f8dt i J\u00f8lster 15. oktober 1820) Gardbruker p\u00e5 Hegrenes i J\u00f8lster.\n\nBarn: \n1\\) **Moses** (f\u00f8dt i J\u00f8lster 31. desember 1846) \n2\\) **Danelle** (16. september 1849) \n3\\) **Ane** (23. mai 1852) \n4\\) **Johanne Thaline** (13. mars 1855) \n5\\) **Synneve Oline** (15. april 1857) \n6\\) **Marthe** (14. mai 1860)\n\n**Oline Synn\u00f8ve** Pedersdatter Erikstad (1827) \nSlo seg ned i Scandinavia, Waupaca Co., Wis. Gift i Scandinavia 12. juli 1869 med enkemann Peder Olsen Iverslien (f\u00f8dt i Gausdal 1812). I 1880 bodde hun i Helvetia township, Waupaca Co. Hun var da enke, og bodde i huset til stes\u00f8nnen Peter Iverslien (fd. 1845).\n\n**Oline** Knutsdatter Myklebust (f\u00f8dt 14. september 1833) \nSlo seg ned i Scandinavia. Gift i Scandinavia 8. desember 1870 med Ole Andersen (Berge). \nNevnt i skiftet etter moren i 1895, da enke med adresse Waupaca PO. En datter:\n\n**Johannes** Olsen Ordal (f\u00f8dt i J\u00f8lster 24. oktober 1842)\n\nIf\u00f8lge milit\u00e6rrullen er han utvandret i april 1864. Gift i Scandinavia 31. desember 1867 med Brite Johannesdtr Myklebust (f\u00f8dt i J\u00f8lster 1845, utv. 1864). Bosatt ved Lake Johannah, Pope County, Minnesota. \n9\\) Martha, fd. 10. oktober 1888, d\u00f8d 14.11.1984, gift med John Hoppe (1888-1951)\n\n**Peder Samuel** Eriksen Bevring (f\u00f8dt 21. mars 1845) \nUkjent skjebne.\n\n**Danille** Andersdatter Strand (f\u00f8dt 1. mars 1820) \nBodde hos s\u00f8steren Anne Marie Andersdatter i Estherville, Emmett Co., Iowa i 1875. Fraskrev seg da arv etter s\u00f8steren Berte i Bergen.\n\n**Nils** Moses Olsen Huus (f\u00f8dt 3. januar 1845) \nUkjent skjebne.\n\n**Ole** Andersen Myklebust (f\u00f8dt 14. januar 1838) \nHan slo seg ned i Minnesota, og var der fram til 1872. Han drog da tilbake til J\u00f8lster. I 1875 giftet han seg med Oline Pedersdatter og overtok da gnr. 37/9 Olatunet p\u00e5 Myklebust. Han d\u00f8de i 1926.\n\n**Oline** Jakopsdatter Aalhus (f\u00f8dt 20. april 1831) \nUkjent skjebne.\n\n**Daniel** Larsen Kj\u00f8snes (1798) Baker i Flekkefjord i noen \u00e5r, utvandret fra Bergen.\n\n**Johannes** Nilsen Hammer (f\u00f8dt 25. september 1843).\n\n**Utvandret 1865:**\n\n**Hans** Hansen Helgheim (f\u00f8dt i J\u00f8lster 25. mars 1835, d\u00f8d i Gardner, Cass Co., ND )\n\nGift i J\u00f8lster 14. juni 1857 med **Johanne Oline** Crispinusdatter Hegrenes (f\u00f8dt i J\u00f8lster 28. oktober 1832, d\u00f8d i Gardner, Cass co, ND)\n\nGardbrukere p\u00e5 Helgheim i J\u00f8lster. Manglende innbetaling av skatt i 1861,1862 og 1864. Seilte Bergen-Quebec i april 1865 med \"Helena\".\n\n8\\) George Howard, fd. 18. juli 1912 \nBendik Hansen giftet seg med Dina Julie, de bodde ved Gardner, ND og fikk f\u00f8lgende barn:\n\n1\\) Harald Martinus, fd. 20. april 1896 \n2\\) Paul Josef, fd. 28. september 1897 \n3\\) Jennie Inger Karoline, fd. 17. september 1899 \n4\\) Bernhard David, fd. 22. januar 1901 \n5\\) Einar Norris, fd. 31. august 1903 \n6\\) Leonard Thomas, fd. 21. januar 1905 \n7\\) Agnes Hilda Josefine, fd. 28. april 1908 \n8\\) Ivar Clarence, fd. fd. 6. juni 1910 \n9\\) Robert William, fd. 23. september 1912 \n10\\) Howard Joel, fd. 21. januar 1915\n\n**Anne Marie** Hansdatter Helgheim (f\u00f8dt 22. mai 1843)\n\nSeilte sammen med broren Hans fra Bergen 1. mai 1865 med \"Helene\", og ankom Quebec 14. juni. Har nok bodd sammen med broren f\u00f8rst i Lodi, Wis., og seinere ved Gardener, Fargo, ND. Foto av henne fra Fargo, ND ca. 1880.\n\n**Moses** Johannesen (f\u00f8dt p\u00e5 Bj\u00f8rset 15. mars 1843) Konfirmert i Kinn 1860, utvandringsattest fra Kinn 5. april 1865.\n\nEr ikke registrert i Sunnfjord ved folketellingen 1865, hjemvendt f\u00f8r 1874. Gift i Kinn 7. juni 1874 med Kristine Marthine Judithe Salomonsdtr (fd. 4. april 1852). I 1875 fisker p\u00e5 Lien, Kinn.\n\n**Utvandret 1866:**\n\n**Andreas Marthinus Ludvig** Nilsen L\u00f8set (f\u00f8dt 7. april 1826-1896) \nGift i J\u00f8lster 17. juni 1849 med **Anne Marie** Andersdtr Leirgrovbakke (f\u00f8dt 23. februar 1824) \nGardbruker L\u00f8set i J\u00f8lster 1849-1863, Holsen i F\u00f8rde 1864-1866. Innf\u00f8rselsforretning i 1862. \nUtvandret fra Bergen med skipet \"Adler\" fra Bergen 26. mai 1866, ankom Quebec 5. juli samme \u00e5r.\n\nBarn: \n1\\) **Marthe Severine** (4. november 1849) \n2\\) **Nils** (3. september 1852) \n3\\) **Ole Andreas** (14. september 1855) \n4\\) **Ole Nils** (23. juni 1858-1934) \n5\\) **Andrea Tornelle** (24. juli 1861- 9. mai 1882) \n6\\) Karl (i F\u00f8rde 2. april 1864)\n\nBarn f\u00f8dt i USA: \n7\\) Andreas, fd. 1868 \n8\\) Martin, fd. 23. mars 1870\n\nI 1880 bosatt i Otsego, Columbia Co., Wis.\n\nMarthe Severine ble gift 1. desember 1875 med John Johnsen Fromdal (f\u00f8dt i Otsego, Wisconsin 1850).\n\nBarn: \n1\\) Johan Adolph, fd. 12. mars 1876 \n2\\) William C., fd. mai 1880\n\nOle L\u00f8set (f\u00f8dt 1858-1934) ble gift 21. september 1884 med Josefine Nilsdatter Leknes (f\u00f8dt i F\u00f8rde 1861 av foreldre fra J\u00f8lster- d\u00f8d 25. mai 1947). De br\u00f8t opp i 1889 fra Yellow Medicine Co., Minnesota, og drog vestover til Welsh Co., hvor de fikk seg land i omr\u00e5det ved Fairdale. De overvintret der i jordhytte, men t\u00f8rke og andre vansker gjorde at de etter et \u00e5r br\u00f8t opp p\u00e5 ny, og fortsatte vestover til Bentru township. De kom fram til Grand Forks 22. juli 1890, og begynte dagen etter \u00e5 sette opp hus. Barn: Andrew, Mary, Jeanette, Oline, Bertine, Annie, Olander, Nora, Roy John, Martin og Alfred.\n\n**Sjur Bendik** Bendiksen \u00d8vreb\u00f8 (f\u00f8dt i J\u00f8lster 5. mars 1848-1911) \nBosatt i Arlington i 1869. Flyttet siden til Walsh Co., ND der han var bankier. D\u00f8de i 1911. Gift med Marta Omundsdatter Vambem fra Ulvik. Ingen barn. Han etterlot seg en stor formue til fordeling p\u00e5 slektningene i USA og Norge.\n\n**Anders Moses** Nilsen \u00d8vreb\u00f8 (f\u00f8dt 28. juli 1831) \nGift i J\u00f8lster 24. juni 1860 med **Anne Marie** S\u00f8rensdtr \u00d8vreb\u00f8 (5. januar 1839, d\u00f8d f\u00f8r 1902.) Utvandret med skipet \"Adler\" fra Bergen 26. mai 1866, ankom Quebec 5. juli samme \u00e5r.\n\nBarn: \n1\\) **Nils Simon** (19. desember 1860) \n2\\) **S\u00f8ren** (6. oktober 1864)\n\nI USA f\u00f8dt: \n3\\) Rakel (d\u00f8d f\u00f8r 1902 - etterlot to barn: Al Georg Larson, fd. 1893 og Aldine Mary Larson, fd. 1. september 1890, begge barna bosatt i Tigerton.)\n\nFamilien bosatte seg i Tigerton, Shawano Co., Wis.\n\n**Jens** Nilsen \u00d8vreb\u00f8 (f\u00f8dt 25. juli 1838) Gift i Amerika med Gjertrud Rasmusdatter Eik\u00e5s (f\u00f8dt i J\u00f8lster , utvandret 1883). \nUtvandret med skipet \"Adler\" fra Bergen 26. mai 1866, ankom Quebec 5. juli samme \u00e5r. Bosatt i Tigerton, Shawano Co., Wis - i 1897 oppgitt \u00e5 bo i Town of Fairbanks, Shawano Co.\n\n**Johannes Andreas** Heljesen \u00d8vreb\u00f8 (f\u00f8dt 31. desember 1833) Ved skiftet etter moren (1871) oppgitt \u00e5 v\u00e6re bosatt i Wisconsin. Utvandret med skipet \"Adler\" fra Bergen 26. mai 1866, ankom Quebec 5. juli samme \u00e5r.\n\n**Ludvig** S\u00f8rensen \u00d8vreb\u00f8 (3. mars 1845) \nflyttet til Bergen ved p\u00e5sketider 1864. Skal v\u00e6re drept i Milwaukee av tramps (sannsynligvis etter 1902, da han er nevnt i skiftet etter moren 1902).\n\n**Johannes** Crispinusen Hegrenes (f\u00f8dt i J\u00f8lster 1839) \nBosatt ved Lodi i 1867 - skal v\u00e6re d\u00f8d tidlig uten etterkommere. Utvandret med skipet \"Adler\" fra Bergen 26. mai 1866, ankom Quebec 5. juli samme \u00e5r.\n\n**Elling** Steffensen Solheim (1839) \nUtvandret med skipet \"Adler\" fra Bergen 26. mai 1866, ankom Quebec 5. juli samme \u00e5r.\n\n**Nils** Nilsen Myklebust (f\u00f8dt i J\u00f8lster 21. juni 1826-1896) \nGift i Bergen 1849 med **Johanne** Andersdatter Nedreb\u00f8 (f\u00f8dt i J\u00f8lster 17. mars 1826-24. juli 1911). S\u00f8skenebarn. \nGardbrukere Leknes i Vevring, F\u00f8rde.\n\nUtvandret med skipet \"Adler\" fra Bergen 26. mai 1866, ankom Quebec 5. juli samme \u00e5r. Fikk utflyttingsattester f\u00f8rst i 1867.\n\nBarn: \n1\\) Nikoline (f\u00f8dt 1851 i Bergen- d\u00f8d 6. august 1896 ved Hanley Falls, Minnesota) Ugift. \n2\\) Ludvig Johannes (f\u00f8dt i F\u00f8rde 7. november 1853- d\u00f8d 10. juli 1931 i Hanley Falls) giftet seg 8. juli 1883 med Maria Haraldson. Mange barn. \n3\\) Marite Johane (f\u00f8dt i F. 24. mars 1856) M\u00e5 v\u00e6re den \"mrs. A. G. Lovas\" i Seequamish, Washington, som nevnes i d\u00f8dsannonsen til broren i 1931. \n4\\) Bendix Rasmus (f\u00f8dt i F. 17. april 1858) \n5\\) Christopher Olaus (f\u00f8dt i F. 27. mars 1860) Var gift med Sarah, og bodde i 1931 i Poulsbo, Washington. \n6\\) Josephine Marie (f\u00f8dt i F. 14. august 1862-d\u00f8de 25. mai 1947) Gift med Ole A. Nelson (L\u00f8set). \n7\\) Bertel Johannes (f\u00f8dt i F. 2. januar 1865)\n\nFamilien skal ha bodd i Michigan det f\u00f8rste \u00e5ret, men bodde i Lodi, Columbia Co., Wis. i 1868 - og flyttet v\u00e5ren 1872 vest til Minnesota, og bodde der ved Woodlake, Yellow Medicine Co.\n\nI USA fikk de tre barn: \n8\\) Anna, f\u00f8dt 1868 \n9\\) Sophie Dorthea, f\u00f8dt i Lodi 12. juni 1870 Gift med Peter Eye, kj\u00f8pte farmen til hennes foreldre. \n10\\) John, f\u00f8dt i Minnesota i 1873.\n\nI 1880 bosatte Nils og Johanna seg i Woodlake, Minnesota, og ble boende der livet ut. I 1910 heter det at fem av Johanna's ti barn var i live (da m\u00e5 Nikoline, Bendix Rasmus, Bertel Johannes, Anna og John v\u00e6re d\u00f8de). Datteren Josephine ble gift i Lodi 21. september 1884 med Ole A. L\u00f8set (f\u00f8dt i J\u00f8lster 1860). Opplysninger om familien er gitt av Jim Egge, Rt. 4, River Oaks Dr., Fergus Falls, MN 56537.\n\n**Marthe** Johannesdatter (f\u00f8dt Fond i J\u00f8lster 1795) \nEnke etter Anders Johannesen Nedreb\u00f8 (d\u00f8d 1848). Bodde i 1865 p\u00e5 Leknes i Vevring hos datteren Johanne og svigers\u00f8nnen Nils Nilsen. Solgte k\u00e5ret sitt av Nedreb\u00f8 i april 1866.\n\nUtvandret med skipet \"Adler\" fra Bergen 26. mai 1866, ankom Quebec 5. juli samme \u00e5r. Reiste sammen med datteren Johanne Andersdatter, og har trolig sl\u00e5tt seg ned sammen med datter og svigers\u00f8nn i Michigan. M\u00e5 v\u00e6re d\u00f8d kort etter ankomsten til USA.\n\n**Synn\u00f8ve Lucie** Monsdatter Dvergsdal (f\u00f8dt 6. oktober 1832) \nGift i F\u00f8rde 8. juli 1860 med Helge Eriksen Horne/Kinden (f\u00f8dt i F\u00f8rde 1836.)\n\nBarn:\n\n1\\) Juditte, fd. 1865\n\nVed folketellingen 1865 bodde familien som husmannsfolk p\u00e5 Garen i Vevring. De utvandret med skipet \"Adler\" fra Bergen 26. mai 1866, og ankom Quebec 5. juli samme \u00e5r.\u00a0 Bosatt i Malma, De Kalb Co., Ill. i 1868. I 1885 oppgitt \u00e5 v\u00e6re bosatt i Fort Dodge, Webster Co., Iowa.\n\n**Crispinus** Andersen Navnl\u00f8s (1820)\n\nGift i J\u00f8lster 22. juni 1851 med **Rakel Nicolaja** Olsdtr Dvergsdal (f\u00f8dt 3. januar 1830) \nGardbruker i J\u00f8lster. Manglende innbetaling av skatt 1861, 1863 og 1864.\n\nUtvandret med skipet \"Gustaf Adolph\" fra Bergen 15. mai 1866, ankom Quebec 16. juni samme \u00e5r. Drog sammen med et reisef\u00f8lge fra Lom og Skj\u00e5k.\n\n1\\) **Andreas** (22. september 1852) \n2\\) **Oline Marie** (25. mai 1855) \n3\\) **Martines** (20. juni 1858) \n4\\) **Anders** (12. januar 1862)\n\n**Marte** Ludvigsdatter Sl\u00e5tten (f\u00f8dt 7. mars 1824)\n\nGift i F\u00f8rde 7. juni 1857 med gardbruker Ingebrigt Antonsen Holsen. Gardbrukere p\u00e5 Holsen til mannens d\u00f8d i 1859. Marte hadde k\u00e5r av Holsen til hun sa det opp 15. april 1867. Da brukte hun navnet Marte Haarklou. Hadde datteren Lovise Ingebrigtsdatter, f\u00f8dt 3. august 1857 i F\u00f8rde. Utvandret med skipet \"Helvetia\" fra Bergen 2. mai 1867, til Quebec 17. juni 1867. Er oppgitt \u00e5 v\u00e6re i Nordamerika i skiftet etter hennes mor i 1870. Adressen var ukjent, og hun hadde ikke meldt seg som arving i 1876. Var ved folketellingen 1865 bosatt p\u00e5 Holsen i F\u00f8rde.\n\n**Anders Erik** Bendiksen \u00d8vreb\u00f8 (f\u00f8dt 31. oktober 1839). \nFlyttet til Kinn f\u00f8r konfirmasjonsalder, utvandret fra Kinn i 1867. Gift i Arlington, Columbia Co., Wis. 18. mars 1869 med Tornelle Abrahamsdatter Berg (f\u00f8dt i J\u00f8lster, utvandret 1864,\u00a0 d\u00f8d ca. 1880).\u00a0 Anders E. giftet seg i 1881 med Inger Johnson, og fikk 2 barn med henne. Han giftet seg tredje gang med Anna Guldbrandsen, og fikk flere barn i dette ekteskapet. \nAnders E. flyttet til Albert Lea, Minnesota ca. 1870, i 1878 til Berlin, Steele Co., Minnesota.\n\nBarn i f\u00f8rste ekteskap:\n\n1\\) Bottolf (Bartle) Andreas, f\u00f8dt Lodi 8. mars 1870, d\u00f8d 1944 \n3\\) Andrew, f\u00f8dt 1873 Minnesota \n4\\) Nels Daniel, f\u00f8dt 5. april 1875 Freeborn Co, d\u00f8d 1947 \n5\\) Janna (Johanna), f\u00f8dt i Albert Lea 1877 \n6\\) Christopher Andrew, f\u00f8dt 18. oktober 1879, d\u00f8d 1955\n\nUtvandret 1868:\n\n\n**Anton Zacharias Crispinussen Navnl\u00f8s** (fd. 9. februar 1845) \nBarn f\u00f8dt i Amerika: \n1\\) Karen Bertie, fd. 9. mai 1870 \n2\\) Emma Oliane, fd. 22. september 1871 \n3\\) Marie Christine, fd. 8. juli 1875\n\nUtvandret 1869\n\n**Bendik** Monsen Dvergsdal (f\u00f8dt i J\u00f8lster 14. september 1822) \nGift i F\u00f8rde 27. mai 1855 med Karoline Nilsdatter (f\u00f8dt i F\u00f8rde 1834)\n\nBarn:\n\n1\\) Martines Andreas (f\u00f8dt i F\u00f8rde 18. februar 1857) \n2\\) Anne Sophie Nikoline (f\u00f8dt i F\u00f8rde 25. mars 1868) \nFamilien kom fram til broren Peder 11. juli 1869 i Malma, DeKalb Co., Illinois. Seinere (1885) oppgitt \u00e5 v\u00e6re bosatt ved Lee Station, Lee Co., Ill.\n\n**Daniel** Knudsen Grepstad (f\u00f8dt i J\u00f8lster 26. november 1833, d\u00f8d i Painted Creek, Allamakee Co., Iowa 23. juli 1870.) \nGift i J\u00f8lster 2. juli 1864 med **Oline** Olsdatter Bolset (f\u00f8dt i J\u00f8lster 8. juli 1834, d\u00f8d i Painted Creek 31. oktober 1870).\n\nBarn:\n\n1\\) **Andrea Oline**, fd. 23. juni 1865, d\u00f8d 11. august 1869. \n2\\) **Knut**, fd. 29. juli 1868, gravlagt 12. februar 1874 i Painted Creek.\n\n**Crispinus** Ellingsen Navnl\u00f8s (f\u00f8dt i J\u00f8lster, d\u00f8d i Scandinavia, Wis. 1900) \nGift i J\u00f8lster 2. juli 1838 med **Brite** Antonsdatter \u00d8ygard (f\u00f8dt i J\u00f8lster 1811, d\u00f8d i Scandinavia, Wis. 1890). Crispinus ble gjengift med Matea Thorson Person. Gardbruker p\u00e5 Stardalshaugen (Navnl\u00f8s) i J\u00f8lster - 1869. Det er registrert manglende innbetaling av skatt 1862 og 1863. Det er fortalt at s\u00f8nnene tvang Crispinus til \u00e5 utvandre. Og det fortelles ogs\u00e5 at familien nok hadde berget seg i Norge om de hadde ventet, fordi tidene bedret seg.\n\nBarn:\n\n1\\) Ingeborg (28. august 1838) \n2\\) Elling (23. oktober 1840, d\u00f8d i Fana 25. desember 1869) \n**3) Knut** (10. januar 1843) \n4\\) **Anton Zacharias** (9. februar 1845) \n5\\) Ole Johan (23. februar 1847, d\u00f8d i Fana 25. des. 1869) \n6\\) **Sjur** (17. august 1849, d\u00f8d 7. mars 1932) (i USA kjent som Samuel) \n7\\) **Rachel** (17. august 1849) \n8\\) **Martines** (23. oktober 1853) \n9\\) **Christian** (23. august 1856) \n10\\) **Andrea** (2. februar 1860)\n\nS\u00f8nnen Elling var forpakter p\u00e5 Wernersholm, Hop i Fana. Han og broren Ole Johan gikk gjennom isen p\u00e5 Nord\u00e5svannet og druknet i desember 1869. Elling var 29. juni 1868 blitt gift i Birkeland kirke, Fana med Nicolaia Pedersdtr Navnl\u00f8s, datter av Peder Knudsen. De fikk s\u00f8nnen Christian Peter 11. februar 1869. Han utvandret 22. juni 1883 fra Bergen, og havnet hos sine slektninger i Wisconsin, og ble seinere sin onkels kompanjong i Hawkins.\n\nAv barna utvandret Ingeborg i 1864, Knut med sin kone utvandret i 1868, og Anton m\u00e5 sannsynligvis ha reist sammen med broren.\n\nRachel Ellingsen ble gift 21. desember 1871 med Kittel Evensen (f\u00f8dt 1843). \nBarn: \n1\\) Oscar Edvin, fd. 27. mars 1874 \n2\\) Anne Edvine, fd. 17. juni 1876 \n3\\) Klara Amanda, fd. 10. desember 1880 \n4\\) Carl, fd. 1888\n\n(Oscar var professor i Madison, Emilie var gift med dr. Thorvald Thorsen.)\n\nSam K Ellingsen giftet seg 15. februar 1888 med Inger Johanne Andreasdatter Aasen (fra F\u00f8rde). Inger Johanne d\u00f8de kort etter at s\u00f8nnen Belford var f\u00f8dt. \nBarn:\n\n1\\) Clara Agneta Marie, fd. 27. februar 1889 \n2\\) Belford Myren, fd. 4. august 1890 \n(Belford bodde i 1986 i King, Wis. - men er if\u00f8lge Social Security Death Index d\u00f8d i Illinois i april 1965\\!) \nClara ble gift med LeRoy Larson, og hadde to d\u00f8tre - den ene av dem var gift med en egypter og bosatt i Egypt.\n\nMartines skal v\u00e6re d\u00f8d ung.\n\nChristian K Ellingsen ble gift i Wausau, Marathon Co., Wis 12. juni 1886 med Emma Mathilde Evensen (f\u00f8dt 23. desember 1866 i Iola, Waupaca Co.), 2 barn f\u00f8dt der:\n\n1\\) Clamer Caspar (Clarence), fd. 29. april 1888 \n2\\) Mabel Iva Bertine, fd. 1. april 1890 \nSeinere fikk de ytterligere 4 barn: \n3\\) Parker, \n4\\) Emry, \n5\\) Mennert, \n6\\) Ester,\n\nFamilien flyttet seinere til Hawkins, Rush Co., Wis., der Christian var bankier, skogeier og sagbrukseier. Han bes\u00f8kte sammen med broren Samuel og brordatteren Clara i J\u00f8lster i 1904. Da rekrutterte han en rekke arbeider til sagbruket sitt, og grunnla samme \u00e5r \"J\u00f8lster\" menighet i Hawkins. Han bes\u00f8kte i 1914 p\u00e5 ny Norge, da sammen med kone og fem barn. C. K. Ellingsen d\u00f8de i 1921. Familien flyttet til Oregon.\n\nChr. Ellingsen gir en rekke opplysninger om seg i brevet han sendte til Anders Nilsen Nedreb\u00f8 i 1909. Vi gjengir det i norsk spr\u00e5kdrakt:\n\n\"Hawkins, Wis. 18. dec. 1909\n\nAndrew Nedreb\u00f8 \nMilnor, N.D. \nDa Andrew A. Myklebust fra Iola, Wisconsin for tiden bes\u00f8ker meg, har jeg gjennom ham f\u00e5tt din n\u00e5v\u00e6rende adresse, og da er det naturlig for meg \u00e5 minnes \"gamle dager\", da vi var sammen i Wausau, Wisconsin. Mye er forandret siden, vi er begge blitt gamle. Du er blitt en velst\u00e5ende farmer p\u00e5 Dakota-pr\u00e6rien, forst\u00e5r jeg, selv om det ikke er ofte jeg har h\u00f8rt fra deg. Faktisk fikk jeg vite mer om deg da jeg var en tur tilbake til J\u00f8lster, hvor du hadde v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k kort tid f\u00f8r, enn gjennom andre kilder.\n\nSom du vil huske gjorde jeg en reise ut til Dakota om v\u00e5ren kort f\u00f8r du drog dit. Den nakne pr\u00e6rien tiltalte ikke meg, og var ikke et sted jeg kunne \u00f8nske \u00e5 ha mitt hjem, men det skyldes vel at jeg egentlig er en skogens mann. Derfor har jeg blitt v\u00e6rende i det nordlige Wisconsin, og har fortsatt med skogsdrift og t\u00f8mmer. Kort etter at du drog fra Wausau ble jeg formann p\u00e5 sagm\u00f8llen til Parchers & Stewarts, og jeg ble der i ti \u00e5r. I 1890 kj\u00f8pte jeg en liten sagm\u00f8lle i Stetsonville, Wisconsin sammen med en bror og en nev\u00f8, og vi driver fortsatt et lite sagbruk der.\n\nI 1902 kj\u00f8pte vi sagbruk og et stort omr\u00e5de med t\u00f8mmer i Hawkins, Wisconsin, det vil si at omr\u00e5det var stort for mine finansielle ressurser. Omr\u00e5det var p\u00e5 mellom 5 og 6 tusen acres, og siden har vi klart \u00e5 kj\u00f8pe til nye omr\u00e5der, slik at det utnyttbare t\u00f8mmerarealet ligger p\u00e5 samme niv\u00e5. Jordsmonnet her er spesielt godt, som de vedlagte bildene av mais og tobakk viser. Vi selger jorda til nybyggere n\u00e5r vi har hogd skogen, og vi har f\u00e5tt etablert en rimelig stor norsk koloni her, med en menighet kalt J\u00f8lster. Ved sagbruket og p\u00e5 t\u00f8mmerhugst sysselsetter vi rundt 200 mann vinteren gjennom, og 50 til 70 om sommeren. Av disse er en ganske stor andel gutter fra J\u00f8lster.\n\nJeg kan legge til at s\u00f8skenebarnet mitt A.A. Myklebust fra Iola har kj\u00f8pt opp et anseelig omr\u00e5de, og planlegger \u00e5 sette i gang en kvegfarm av betydelig omfang i n\u00e6r fremtid.\n\nJeg legger ved fotografier av det nye sagbruket og av t\u00f8mmerhuggerleiren, huset mitt og av meg sj\u00f8l og familien. \nMed h\u00e5p om \u00e5 h\u00f8re fra deg.\n\n\u00c6rb\u00f8digst\n\nC.K. Ellingsen \" \n\u00a0\n\n**Utvandret 1870:**\n\n**Bergitte** Knutsdatter Hegrenes (f\u00f8dt 9. mars 1844) \nGift i J\u00f8lster 7. januar 1867 med skreddersvenn Hermund Eriksen Legreid (f\u00f8dt i \u00c5rdal 1843). Bergitte hadde flyttet til Bergen i 1861. Ved folketellingen 1865 bosatt i 9. rode nr. 7 i Bergen. Utvandret fra Bergen i 1870 med skipet Mercator, som seilte fra Bergen 29. april og ankom Quebec 30. juni 1870. Hadde to barn med ved utreisen:\n\n1\\) Malene, f\u00f8dt i \u00c5rdal i Sogn 1868 (bodde hos foreldrene ved folketellingen 1880) \n2\\) Olai, f\u00f8dt i \u00c5rdal i Sogn 1870 (m\u00e5 v\u00e6re d\u00f8d f\u00f8r 1880)\n\nI USA ble f\u00f8lgende barn f\u00f8dt: \nAnna, ca. 1872 \nRachel, f\u00f8dt ca. 1875 \nCaroline, f\u00f8dt ca. 1878 \nSamuel, f\u00f8dt ca. 1881 \nFred, f\u00f8dt ca. 1884\n\nVed folketellingen i 1880 bosatt i Kragero, Chippewa Co., Minn. der Herman Erickson st\u00e5r oppf\u00f8rt som farmer. De var i 1897 bosatt i Chepovoi City, Minnesota, og de flyttet i 1900 til Minneapolis.\n\nMinneapolis S\u00f8ndag Tidende 9. januar 1917 har under overskriften \"Guldbryllup\" f\u00f8lgende beretning:\n\n\"Mr. and Mrs. Herman Erickson, som nu bor hos sin Datter, Mrs. D. J. Jones, 703 20th Ave. N., Minneapolis feirede i Fredags Guldbryllup. Omkring sytti av deres Venner indfandt sig om Eftermiddagen og Aftenen for at lyk\u00f8nske Guldbrudeparret med Dagen. Taler blev holdt af Past. Edward Johnson af St. Pauli Menighed og af Guldbrudeparrets Svigers\u00f8n, J. F. Wathey. R. F. Shyrock b\u00f8d paa Violinnumere, akkompagneret paa Piano af Miss Mattson; der var ogsaa Sang af Miss Mattson.\n\nMr. and. Mrs. Erickson blev viede paa Gaarden Heggenes i J\u00f8lster Pr\u00e6stegjeld, Mrs. Ericksons Barndomshjem. Mrs. Erickson er f\u00f8dt den 9de Marts 1843; Mr. Erickson er f\u00f8dt den 17de Oktober 1842 i Aardal, Sogn. De udvandrede til Amerika i 1870, og kom til Madison, Wis., hvor de boede et Aar, da de flyttede til Town of Kragero i Chippewa County, Minn., hvor de boede, indtil de i 1900 flyttede til Minneapolis. De har fem B\u00f8rn, alle bosat i Minenapolis: Mrs. J. F. Wathey, Mrs. D. J. Jones, Mrs. J. B. Lang, Samuel Erickson og Fred Erickson.\"\n\n**Elias** Olsen Svidal (f\u00f8dt 17. august 1851) \nBosatt i Bergen 1868-1869. Utvandret med skipet Maryland, som seilte fra Bergen 5. mai, og ankom Quebec 22. juni 1870.\n\n**Aksel** Gabrielsen Skrede (f\u00f8dt 19. februar 1851) \nIf\u00f8lge milit\u00e6r rulle i Amerika i 1868. Men utvandret med skipet Maryland fra Bergen 5. mai 1870. Slo seg ned i Iowa, var i Norge p\u00e5 bes\u00f8k i 1886, det er da opplyst at han bodde i Iowa og var gift, men han var aleine p\u00e5 reisen.\n\n**Johannes** Danielsen Haaeim (f\u00f8dt 25. september 1840). \nFlyttet til Bergen i desember 1862. Utvandret med skipet \"Maryland\" fra Bergen 5. mai 1870. \nGift med **Nicolaia** \"Danielsen\" (angivelig f\u00f8dt 1849 i J\u00f8lster) Bosatt i Iowa, seinere ved Luverne, Rock Co., Minnesota. \nVar i Norge p\u00e5 bes\u00f8k i 1894.\n\nBarn: \n1\\) Dorthea, angivelig f\u00f8dt i Humboldt Co. 1873\n\nDorthea ble konfirmert i Beaver Creek Church, Rock Co., Minnesota 14. oktober 1888. Hun ble gift der 4. april 1891 med Andreas Kolbensen H\u00e5heim (f\u00f8dt i J\u00f8lster 1865, d\u00f8d 12. mars 1897, utvandret f\u00f8r 1884).\n\n**Lovise Oline** Jensdtr Bj\u00f8rset (f\u00f8dt 5. oktober 1839) \nBle gift i USA med Svend Pedersen, og hadde 2 barn. I skiftene etter hennes br\u00f8dre i J\u00f8lster 1922 er det opplyst at hun var enke, hadde v\u00e6rt bosatt i Dexterville, Wood Co., Wis., men de hadde ikke h\u00f8rt fra henne p\u00e5 mange \u00e5r.\n\n**Samuel** Zakkariasen Hegrenes \nFikk utvandringstillatelse 25. april 1870.\n\n**Bendik** Gundersen Erikstad (f\u00f8dt 18. juli 1838) flyttet til Bergen 1858. Slo seg ned ved Utica, Crawford Co.., Wis. \n\n**Utvandret 1871:**\n\n**Jens** Pedersen Veitebergsbakke (f\u00f8dt 1. august 1845) \nGift i Painted Creek, Allamakkee Co, Iowa 26. august 1871 med \nNora Helene ble gift 23. mai 1907 med Moses Andersen Ordal (f\u00f8dt i J\u00f8lster 1880).\n\n**Johannes** Johannesen Lyngstad (1852) \nVed skiftet etter hans far (1909) er det sagt at man ikke hadde h\u00f8rt fra ham p\u00e5 20-30 \u00e5r. Det kan v\u00e6re en mulighet for at han er identisk med den Johannes Lyngstad som i 1914 fikk d\u00f8pt fem barn i Grafton - med Bendik Hansen (f\u00f8dt i J\u00f8lster 1864) som fadder.\n\n**Johannes** Olsen Svidal (f\u00f8dt 28. juni 1851, d\u00f8d 20. oktober 1877) \nVendte hjem til Norge og d\u00f8de i J\u00f8lster.\n\n**Elias S\u00f8ren** Eliasen Berg (f\u00f8dt 21. januar 1849, d\u00f6d i J\u00f6lster 13. august 1922) \nGift i USA 8. februar 1872 i Rio, Wis. med Synn\u00f8ve Crispinusdatter S\u00e5reim. Elias var farmer i Lowville, Columbia Co., Wis., men vendte hjem til Norge i 1889, og d\u00f8de i J\u00f8lster i 1922. Enke og en s\u00f8nn bodde da angivelig i Tigerton, Shawano Co., Wisconsin, men familien synes hele tiden \u00e5 ha bodd i n\u00e6rheten av Rio, Columbia Co., Wis.\n\nBarn:\n\n1\\) Carl, f\u00f8dt i Lowville, Wis. 28. april 1872 \nCarl E. Berg drev forretning med jordbruksvarer i Rio fra 1891 til 1904, da han gikk inn i trelasthandel, ved siden av \u00e5 bygge opp handel med b\u00f8nner. Var en tid visepresident i First National Bank of Rio, og var som republikaner med i politikken. \n\u00a0\n\n**Daniel Moses** Eliasen Berg (f\u00f8dt 11. desember 1839, d\u00f8d 27. desember 1922 i Columbia Co, Wis, gravlagt p\u00e5 Bonnett Prairie Cemetery.)\n\nGift med Marthe Hansdatter Brusveen (1844) angivelig 22. juli 1869. Hun fikk med Kristian Kr. Olsen s\u00f8nnen Emil i Kristiania i 1869. Skal ha utvandret til USA for \u00e5 finne igjen barnefaren, men giftet seg i stedet med Daniel Berg.\n\nDaniel var bosatt i J\u00f8lster i 1865, og bodde noen \u00e5r i Bergen f\u00f8r utvandringen. Han var smed i Leeds township, Columbia Co., Wis i 1880. I 1883 bodde han i Keyeser, Columbia Co.\n\nBarn:\n\n1\\) Emil, fd. 1869 - f\u00f8destedet er oppgitt \u00e5 v\u00e6re Wisconsin i folketellingen 1880, men Kristiania i hans vigselsattest. \n2\\) Hans Ludvig, fd. 26. januar 1876 Bonnett Prairie \n3\\) Edward Sigwald, fd. 18. oktober 1877 Bonnett Prairie \n4\\) Clara, fd. oktober 1879\n\n**Christen** Hansen Sl\u00e5tten (f\u00f8dt 29. februar 1836) \nGift i J\u00f8lster 25. april 1859 med **Nikolaja** Nilsdtr Hegrenes (f\u00f8dt 14. oktober 1831).\n\nBarn:\n\n1\\) **Helene Johanne** (11. mai 1859) \n2\\) **Johanne** (13. februar 1863) \n3\\) **Pernille** (1865) \n4\\) **Nikolaja** (30. januar 1868)\n\nBosatte seg ved Run Creek, Columbia Co., Wis. Bodde der 1871-1874.\n\nBarn f\u00f8dt i USA: \n5\\) Marie (17. oktober 1871)\n\n**Anne Marie** Severine Crispinusdtr Saarheim (f\u00f8dt 30. januar 1849) \nGift i Rio 8. februar 1872 med Elias Eliasen Berg (utv. fra J\u00f8lster 1871) - bosatt i Lowville, Columbia Co., Wis. I live i 1922.\n\n**Moses Christen** Bendiksen \u00d8vreb\u00f8 (f\u00f8dt 11. januar 1835, d\u00f8d 28. august 1891 i SD) \nGift i J\u00f8lster 28. juni 1858 med **Johanne Cathrine** Eriksdatter S\u00e5rheim (f\u00f8dt 22. desember 1836, d\u00f8d 20. april 1918)\n\n**2) Anne Marie** (11. januar 1861, d\u00f8d 15. mars 1924) Gift 9. april 1892 med John Caldwell (1861-1953), skotsk farmer i Lodi, Wis. De fikk to d\u00f8tre: Marian Hazel (1893-1961) og Josephine (1895-). \n3\\) **Johanne** (18. august 1863, d\u00f8d 23. september 1933) Gift 12. mars 1885 med John Duff (1861-1956), bosatt i Brookings, SD. De fikk fire d\u00f8tre: Alice (1886-) gift Johnston, Nettie (1888-) gift Pike, Irene (1890-1969) gift Johnston og Gladys (1897-) gift Wilcox. Alle barna var bosatte i Brookings, SD. \n4\\) **Erik** (10. mars 1865, d\u00f8d 1933) Gift med Amy Jamieson. Barnl\u00f8se. \n5\\) Andreas (f\u00f8dt i F\u00f8rde 1867, d\u00f8d 1. april 1896) Ugift. \n6\\) **Caroline Andrea** (2. januar 1869, d\u00f8d 18. februar 1946) Gift 25. desember 1895 med Daniel J. Buckley (1868-1925), bosatt i Beverly Hills, Cal. De fikk fem barn: Merle (1897-1957), Hugh (1900-1955), James (1902-1954), Carroll (1907-1971) og Eleanor (1910-) gift Crook.\n\nBosatt ved Lodi, Columbia Co., Wis. til ca. 1882, flyttet da til Erwin, Kingsbury Co., SD.\n\nBarn f\u00f8dt i USA: \n7\\) Martha Johanne (12. juli 1872, d\u00f8d 1936) Gift med Colonel J. Gilbertson (1870-1954), bosatt ved Lake Preston. De fikk \u00e5tte barn: Andrea (1896-) gift Penn, Stella (1898-) gift Hodges, Percy M. (1900-1946), Gerald (1902-), Margaret (1905-) gift Noyes, Robert (1908-1963), Helen (1910-) gift Crawford, Hubert E. (1914-). Den eldste datteren bodde i San Antonio, Texas. De andre bodde i SD. \n8\\) Johannes (9. mai 1874) Det skal angivelig ha v\u00e6rt en \"John\", f\u00f8dt 26. juli 1884. Han m\u00e5 v\u00e6re kalt opp etter Johannes, som f\u00f8lgelig m\u00e5 antas \u00e5 v\u00e6re d\u00f8d i ung alder. \n9\\) Sivert Kristian (27. august 1876, d\u00f8de 12. januar 1941) Gift 27. desember 1906 med Dorthea Miller (1886-1925). Da konen d\u00f8de (p\u00e5 barselseng) ble barna bortadoptert. \n10\\) Edvard (august 1879) Ugift. \n11\\) John (26. juli 1884, d\u00f8d 22. september 1912) Ugift.\n\nVed folketellingen 1880 var familien bosatt i Arlington township, Columbia Co. I 1941 sendte Caroline Andrea - da gift Buckley - et brev til presten i J\u00f8lster og bad om d\u00e5psattest. \n\u00a0\n\n**Samuel Tollef** Olsen Bolset (f\u00f8dt 3. januar 1846) \nUtvandringstillatelse gitt 26. april 1871. Slo seg ned ved Soldiers Grove, Crawford Co., Wis. \nHans kone var fra Luster. \n\u00a0\n\n**Moses Daniel** Olsen Svidalst\u00f8l (f\u00f8dt 3. mars 1849) \nRegistrert som utvandret i milit\u00e6r rulle 1871.\u00a0 Utvandret fra Bergen 23. mai 1871 med skipet \"Pera\", ankom Quebec 8. juli 1871. I 1886 bosatt i Rio, Columbia co., Wis.\n\n**Samuel** Tollefsen Paulen (f\u00f8dt 7. januar 1840) \nVar bosatt i Bergen da han emigrerte v\u00e5ren 1871.\n\n**Utvandret 1872:**\n\n**Nils** Simonsen Hegrenes (f\u00f8dt 1. mars 1845, d\u00f8d i Mankato, Minnesota 4. mars 1909). I USA familienavn Heggernes. \nGift 1871 i Stavanger med Elisabet Jacobsen (f\u00f8dt 1852). Gikk p\u00e5 Misjonsskolen i Stavanger 1869-1871, Augsburg Seminary 1872-1874. Predikant, prest i Minnesota i en rekke norske lutherske og fra 1891 frikirkelige menigheter 1874-1901. I 1880 bosatt 4th Road 7 i Mankato.\n\n1\\) Sevirin, fd. i Illinois 1873 \n2\\) Jacob, fd. 1875 i Minnesota \n3\\) Elizabeth, fd. 1877\n\nSannsynligvis er ogs\u00e5 Nils Heggernes (med barn f\u00f8dt i Mankato i 1908 og 1910) og Theodor Heggernes (f\u00f8dt 1890) - gift i Mankato i 12. november 1916 - s\u00f8nner av Nils S. Heggernes.\n\n**Anders** Nilsen Sunde (f\u00f8dt 18. mai 1844) \nUtvandret fra Balestrand i 1872 if\u00f8lge milit\u00e6r rulle. I 1897 bosatt i Vernon, Dodge, Minnesota. Ved skiftet etter hans s\u00f8ster i 1922-24 er det opplyst at han var d\u00f8d, og at man hadde et fotografi av ham med kone og sju barn, fire d\u00f8tre og tre s\u00f8nner. Ved skiftet meldte bare en datter seg:\n\nInger M. Sunde, fd. 1883, - bosatt i Kenyon village, Goodhue Co., Minn. i september 1923, men med addesse 453 Portland Ave, St. Paul, Minn. i 1924. Den Nels Sunde, f\u00f8dt ca. 1876 i Dodge Co., Minn. som i 1906 ble gift i Winnebago, Iowa med Martha N. Nelson, er rimeligvis s\u00f8nn av Anders N. \n\u00a0\n\n**Utvandret 1874:**\n\n**Rakel** Johannesdtr St\u00f8fring (21. august 1838) \nVed farens d\u00f8d i 1885 sagt \u00e5 v\u00e6re i USA.\n\n**Katrine Magnhild** Pedersdtr Bevring (19. desember 1852)\n\n**Hans** Mosesen Ordal (11. august 1854) \nVar i mai 1875 bosatt p\u00e5 West Prairie, Wis. - han var fadder hos Peder Olsen Ordal.\n\n**Nikoline** Olsdtr Svidal (8. desember 1854)\n\n**Samuel** Iversen S\u00f8gnesand (26. april 1854) \nGift med Olava Eriksdtr Fr\u00f8isli, fra Nordfjord.\n\n2\\) Olga Elvina, fd. 24. juli 1885 ved Painted Creek.\n\n**Johanne** Iversdatter S\u00f8gnesand (27. juli 1856, d\u00f8d ved River Park utenfor Grafton, ND 31. juli 1918) \nBosatt 1874-1881 hos broren Johannes p\u00e5 South West Prairie, Crawford Co., Wis. Gift der 8. juni 1881 med Ole Olsen Ordal (f\u00f8dt i J\u00f8lster 1855, utv. 1875). Farmere ved Grafton, ND. 11 barn f\u00f8dt mellom 1882 og 1900, se under utvandrere 1875. \n\u00a0\n\n**Nils** Andersen Ripe (f\u00f8dt 19. april 1856, d\u00f8d 1935 ved Baudeth, LaCrosse Co., Wis.) \nBodde p\u00e5 West Prairie, Wis. i 1880. Var ved Park River, Grafton, Nord-Dakota i 1882, i Painted Creek, Allamakkee Co., Iowa 1883-1885. Hjemme i Norge p\u00e5 bes\u00f8k i 1883. Gift i Painted Creek, Iowa 25. oktober 1883 med Julia Eriksdtr Fr\u00f8ysli, fra Nordfjord.\n\n1\\) Nikolaia, f\u00f8dt i Painted Creek 17. oktober 1885. \n\u00a0\n\n**Utvandret 1875**:\n\n**Gunder** Nilsen Sunde (f\u00f8dt 21. desember 1834, d\u00f8d 28. oktober 1905 i Faribault Co., Minn.) \nGift i Balestrand 7. juni 1870 som Gunnar Nilsen Fr\u00f8island, da bosatt p\u00e5 Meel i Balestrand, med Britha Botolfsdatter Bale (f\u00f8dt i Balestrand 29. november 1837).\n\nBarn f\u00f8dt i Norge:\n\n1\\) Christian, f\u00f8dt p\u00e5 Meel i Balestrand 10. mai 1871 \n2\\) Hans, f\u00f8dt 26. mars 1873 p\u00e5 Sv\u00e6ren i Balestrand.\n\nUtvandret fra Balestrand i april 1875. Slo seg ned i sydlige del av Faribault Co., Minnesota i 1875. Barn f\u00f8dt der, d\u00f8pt i Blue Earth menighet: \n3\\) Nils, f\u00f8dt 15. oktober 1875 \n4\\) Marte Nikoline, f\u00f8dt 26. juni 1877\n\nI 1897 var familien fortsatt bosatt i Blue Earth, Faribault Co., Minn., men da medlemmer av menigheten Liberty i Rake, Winnebago Co., Iowa like s\u00f8r for grensen mellom Minnesota og Iowa. Christian G. Nilsen d\u00f8de av t\u00e6ring i Faribault Co. 25. august 1894, 24 \u00e5r gammel. Britha G. Nilsen, 65 \u00e5r gammel, f\u00f8dt i Sogn, d\u00f8de i Faribault 12. november 1902.\n\nVed skiftet etter s\u00f8steren i 1922-24 er det opplyst at Gunder var d\u00f8d, og hadde etterlatt seg to barn. En datter meldte seg for skifteretten: Martha N. Sunde. Hun hadde tidligere hatt adresse Napoleon, ND, men hadde i 1923 adresse Kintyre, ND. Gift i Liberty, Winnebago Co., Iowa 24. januar 1906: Nels Sunde, 30 \u00e5r gammel, f\u00f8dt i Dodge Co., Minn. og Martha Nekoline Nelson, 28 \u00e5r, f\u00f8dt i Faribault Co., Minn. (Vitner: Hans Nilsen, Ole Sunde.)\n\n**Samuel** Olsen Ordal (f\u00f8dt 26. april 1852, d\u00f8d River Park, ND 11. januar 1888) \nDrog til sin bror Johannes ved Lake Johannah, Pope Co., Minn. Fikk seg farm ved Grafton i 1877. Tok Olson som slektsnavn. Gift med Nikoline Andersdatter Ordal (f\u00f8dt i J\u00f8lster , utv. 1879, d\u00f8d i november 1927) Samuel omkom ved en ulykke i skogen.\n\nBarn:\n\n1\\) Ole Johannes, fd. 2. mai 1881, d\u00f8d 1911. Overtok sammen med sin bror farmen. \n2\\) Anne Maria, fd. 11. august 1882, d\u00f8d 1959. Ugift, stelte moren til hennes d\u00f8d i 1927) \n3\\) Pernille, fd. 12. mars 1884 , gravlagt 4. februar 1887 \n4\\) Andreas Johan, fd. 2. november 1885, d\u00f8d 1929. Gift i 1912 med Tilda Lykken. De fikk 8 barn, og var farmere p\u00e5 farmen foreldrene hadde drevet i River Park. \n5\\) Peter Johan, fd. 12. oktober 1887. Universitetsstudier i landbruksfag i Illinois og Nebraska. Tok M.A. og Ph. D., og var professor ved flere universiteter og fors\u00f8ksstasjoner. Han var professor ved Universitetet i Manitoba, Canada til han ble pensjonist i 1953. Han hadde i en \u00e5rrekke ansvaret for landbruksprogrammene til radiostasjonen i Altona, Manitoba. Gift i 1914 med Myrtle Stoltz (d\u00f8d 1944) fra Argyle, Minn. De fikk en datter: Vinnie Elizabeth (1917-) gift Holbrook, bosatt i Elmhurst, Ill., fem barn. I 1949 ble Peter Olson gift med Jennie Stowell i Winnipeg, Manitoba. Han har skrevet \"The Grafton Community\" i \"A History of two \"J\u00f8lstring\" communities in North Dakota\" i 1963.\n\n**Ole** Olsen Ordal (f\u00f8dt i J\u00f8lster 22. januar 1855, d\u00f8d 29. oktober 1918 Park River, Grafton, ND). Familienavn i USA: Ordahl. Til broren Johannes i Pope Co., Minn. Fikk seg farm ved Grafton 1879. Han var invalidisert av reumatisme i 18 \u00e5r - og sengeliggende i 11. Gift 8. juni 1881 p\u00e5 West Prairie, Wis. med Johanna Iversd. S\u00f8gnesand (f\u00f8dt 1856 i J\u00f8lster) - hun utvandret i 1874.\n\nBarn:\n\n1\\) Oline, fd. 29. april 1882, fikk utdannelse som sykepleier i Moorhead, Minn. Arbeidet seinere i Grafton, og ble overs\u00f8ster i Breinerd, Minnesota, og til sist i St. Paul, Minn., hvor hun ble til hun ble pensjonert. Hun var ugift. \n2\\) Susanne (fd. 7. november 1883) \n3\\) Iver (fd. 10. juni 1885-) Farmer, gift med Runa. Bosatt i Grafton og to barn (Oliver Westhope (1912-), gjorde tjeneste i Europa under krigen, seinere elektriker i Grafton. Raymond Irving (1914-), har tatt over farmen i Grafton, ugift. \n4\\) Pernille Marie (fd. 7. april 1887-) \n5\\) Severine Marie (fd. 13. oktober 1888) \n6\\) Samuel Andreas (fd. 16. mai 1890) \n7\\) Oscar Nicolai (fd. 16. mai 1892-) Gift med Violet, bosatt i Grafton, og to barn (Charles Allen (1934-), bosatt i Canaga Park, Cal. der han har v\u00e6rt elektroingeni\u00f8r knyttet til rakett- og romfartsprosjekter; og Susan Marie (1939-) gift Eggen, utdannet som sykepleier. \n8\\) Clarence John (fd. 11. september 1894-) \n9\\) Peter Selmer (fd. 25. juli 1896-) \n10\\) Ida Leonora, fd. 23. august 1898. Utdannet seg til sykepleier, og arbeidet i St. Paul, Minnesota. I 1924 ble hun gift med Chester Vigness (-1962), og fra da av bodde de i Minneapolis. De fikk ingen barn. \n11\\) Mabel Adelaide, fd. 23. april 1900, tok utdannelse som sykepleierske i St. Paul, og arbeidet seinere som sykepleier i Glendive, Montana og Tacoma, Washington. I Tacoma ble hun i juli 1928 gift med Richard K. Watson. Han var utdannet som regnskapsf\u00f8rer. De fikk to d\u00f8tre (Jo Ann (1930-) gift French og bosatt i Seattle og Mary Jean (1932-), gift Southern. Mabel hadde sitt hjem i Tacoma.\n\n**Personer utvandret fra J\u00f8lster f\u00f8r 1875, uten at n\u00e6rmere tidspunkt kan antydes:**\n\n**Kristi** Iversdatter Helgheim (f\u00f8dt 23. september 1829) \nGift i Bergen 19. august 1866 med sogningen Ole Lassesen Kolgrov (f\u00f8dt i Hyllestad 12. mars 1840) - han er i skiftet etter sin svigermor kalt Kj\u00f8lpenes. I dette skiftet i 1884 er det opplyst at Kristi var utvandret for mange \u00e5r siden, uten n\u00e6rmere tidsangivelse. Ole Lassesen var sj\u00f8mann. Ved folketellingen 1865 bosatt i 24 rode nr. 33 i Bergen.\n\n**Peder** Gundersen Erikstad (f\u00f8dt 29. mai 1842) Vervet seg i 1863 til fem \u00e5rs tjeneste ved garnisonen i Bergen. \nI september 1869 ble han registrert som sj\u00f8mann av innrulleringssjefen i Bergen. Det st\u00e5r da at han var uttjent musketter. Han er registrert i rullene i Bergen fram til 1876. Peder m\u00f8nstret av 24. november 1876 av i Cardiff, England. Ved skiftet etter hans farbror i Bergen i 1875 heter det at Peder i mange \u00e5r hadde v\u00e6rt frav\u00e6rende. Han er ikke registrert i Bergen ved folketellingen i 1875. Han hadde en bror i Utica, Crawford Co., Wis. \n\u00a0\n\n**Personer utflyttet f\u00f8r 1875 som i amerikanske kilder oppgis \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt i J\u00f8lster, uten at noen tilknytning har kunnet p\u00e5vises:**\n\nJohn Ellingsen Huseb\u00f8e, 28 \u00e5r, hans kone Maritha, 33 \u00e5r, og s\u00f8nnen Anders, 4 \u00e5r, er i skipslisten for \"Helene\", som ankom Quebec i mai 1865 oppgitt \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt i J\u00f8lster. Det er feil. Samtlige tre var f\u00f8dt i, og bodde ved emigrasjon fortsatt i, Leikanger i Sogn.\n\nSjur Tollefsen (f\u00f8dt 1825 i Eivindvik, men i amerikanske kilder oppgitt i J\u00f8lster, d\u00f8d 19. august 1890 i Scandinavia, Waupaca Co., Wis.)\n\nGift 31. desember 1867 med enken Anne Kristine Rasmusdatter (f\u00f8dt i F\u00f8rde 1841) som utvandret i 1866 sammen med ektemannen Mads Jonassen (d\u00f8d i Montreal, umiddelbart etter at de var kommet til Amerika).\n\nHadde farm ved Peterson Mill, Scandinavia township, Waupaca Co., Wis.\n\nBarn: \nMartin (1870-1950) bosatt Waterloo, Iowa \nJacob (1871-1918) bosatt Appleton, Waupaca Co., Wis. \nHenry (1872-1875) druknet i en m\u00f8lledam \nSophia (1876-1897) \nKaren Emelia (20. desember 1878, d\u00f8d 26. januar 1953) gift Nelson, bosatt Madison, Wis. \nClara (1883-1949) bosatt Scandinavia, gift Jorgens \nHanna (1885-1947) bosatt Scandinavia, gift Gertsch \n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6d19e35-eb76-4405-b389-f92194689040"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bombingen_av_Victoria_terrasse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00157-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:37:40Z", "text": "# Bombingen av Victoria terrasse\n\n\n\nTyske stridsvogner p\u00e5 Drammensveien i Oslo sentrum i mai 1940, med Victoria terrasse i bakgrunnen, der Gestapo og Sicherheitsdienst hadde sitt hovedkvarter under krigen.\n\nFoto: PK Staffel Nord/Deutsches Bundesarchiv\n\n**Bombingen av Victoria terrasse** var to bombeangrep 25. september 1942 og 31. desember 1944 mot Victoria terrasse i Oslo, der Gestapo og Sicherheitsdienst hadde hovedkvarter i Norge under andre verdenskrig. Disse var de eneste allierte bombeangrepene fra fly som ble utf\u00f8rt mot Oslo under krigen, og de var begge bestilt av den norske Hjemmefronten,^(\\[1\\]) det siste via Gunnar S\u00f8nsteby (leder av Oslogjengen) og Jens Christian Hauge (leder av Milorg) som personlig ba om angrepet p\u00e5 vegne av Hjemmefronten ved et m\u00f8te med oberst John S. Wilson i London i november 1944.^(\\[2\\]) I alt 113 mennesker ble drept, deriblant 84 sivile nordmenn, og flere bygninger ble rammet, mens Victoria terasse fikk forholdsvis mindre skader.\n\n\n\nDet ble brukt raske Mosquito bombefly under begge angrepene\n\nFoto: Royal Air Force\n\nVictoria terrasse var Gestapos hovedkvarter i Oslo under andre verdenskrig. Stedet hadde forh\u00f8rsrom og ble blant annet brukt til forh\u00f8r og tortur av nordmenn som var fengslet av den tyske okkupasjonsmakten. Gestapo var hovedfienden til den norske Hjemmefronten, da mange hemmeligheter ble avsl\u00f8rt under tortur. Nordmenn ble henrettet og fengslet utifra informasjon som kom frem under avh\u00f8rene p\u00e5 Victoria terrasse. Det var derfor strategisk viktig \u00e5 f\u00e5 \u00f8delagt hovedkvarteret, ikke minst ville effekten av et slikt angrep v\u00e6re motiverende for motstandsarbeidet i Norge.\n\nDe britiske flyene av typen De Havilland DH 98 Mosquito som ble brukt i angrepene, var bygget i tre for \u00e5 f\u00e5 lavest mulig vekt, og de var de raskeste bombeflyene p\u00e5 den tiden, raskere enn fiendens jagerfly. De var ubev\u00e6pnet og hadde et mannskap p\u00e5 to, en flyger og en navigat\u00f8r. Angrepet var et presisjonsangrep, det f\u00f8rste av flere utf\u00f8rt av disse flyene. Senere m\u00e5l var blant andre Amiens-fengselet i Frankrike 18. februar 1944 og Gestapo-hovedkvarteret i K\u00f8benhavn 4. mai 1945. Angrepene ble utf\u00f8rt ved at man fl\u00f8y i lav h\u00f8yde i stor fart over m\u00e5lene, og grunnet den lave h\u00f8yden kunne man lettere treffe m\u00e5lene. P\u00e5 grunn av den h\u00f8ye hastigheten p\u00e5 flyene trengte de ikke st\u00f8ttefly, som andre bombefly normalt m\u00e5tte ha som beskyttelse mot fiendens jagerfly.\n\n## Det f\u00f8rste angrepet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen f\u00f8rste angrepet skjedde 25. september 1942,^(\\[3\\]) da fire fly angrep Victoria terrasse. Tolv bomber ble sluppet, hvorav fem ikke eksploderte, og tre gikk rett igjennom bygningen. Angrepet var langt ifra noen suksess. Seks nordmenn og to tyskere omkom i angrepet, ingen av dem var relatert til Gestapo. Angrepet ble ledet av skvadronleder George Parry fra 105th RAF Squadron. To Focke-Wulf Fw 190 tok av fra Fornebu og gikk til angrep. Ett av de britiske flyene ble skutt ned,^(\\[4\\]) og styrtet i Engervannet.^(\\[5\\]) De resterende tre flyene landet p\u00e5 flybasen i Sumburgh Head etter angrepet.\n\n### Flyene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMannskapet i bombeflyene var:\n\n - Flight Lieutenant Pete Rowland og Flying Officer Richard Reilly\n - Flying Officer Alec Bristow og Pilot Officer Bernard Marshall\n - Flight Sergeant Gordon Carter og Sergeant William Young (skutt ned - begge omkom)\n\n\n\nEn av bygningene som ble truffet\n\n\nP\u00e5 trikk \\#115 ble 44 nordmenn drept\n\n\n\nTriangelplassen fotografert etter andre verdenskrig. I bakgrunnen ruin etter Drammensveien 2, som ble feilbombet nytt\u00e5rsaften 1944.\n\nDen andre hendelsen fant sted nytt\u00e5rsaften, 31. desember 1944 p\u00e5 formiddagen, i fullt dagslys og klart vinterv\u00e6r. Tolv fly fra den britiske 627. skvadron angrep Gestapo-hovedkvarteret i to b\u00f8lger med seks fly i hver. De f\u00f8rste flyene slapp seks bomber, mens den andre b\u00f8lgen ikke slapp bombene pga. d\u00e5rlig sikt grunnet r\u00f8yk og st\u00f8v. Totalt ble det antatt at 105 mennesker d\u00f8de i angrepet; 78 sivile nordmenn og 27 tyskere. De fleste d\u00f8de i trikk nr. 115, som ble truffet i Drammensveien, da en av bombene traff bakken, rikosjetterte, og eksploderte over trikken.\n\nFlere byg\u00e5rder ble rammet, blant annet i Rusel\u00f8kkveien 22 der ni mennesker ble drept.^(\\[6\\]) Totalt 23 bygninger ble truffet. I ettertid har det blitt bekreftet at minst 79 nordmenn d\u00f8de, da det niende d\u00f8dsfallet i Rusel\u00f8kkveien 22 ikke var blitt regnet med.^(\\[7\\]) Victoria terrasse kom nesten uskadet fra bombingen. Alle flyene kom tilbake til Skottland etter angrepet. Det ble brukt fanger fra Grini fangeleir til \u00e5 rydde opp etter angrepet.^(\\[8\\]) Angrepet f\u00f8rte til det verste tap av menneskeliv i Oslos nyere historie, og b\u00e5de britiske og tyske medier brukte angrepet til \u00e5 spre propaganda, blant annet meldte de britiske at angrepet var en suksess.^(\\[9\\])\n\nDe norske omkomne ble drept f\u00f8lgene steder:\n\n - Trikk p\u00e5 Drammensveien: 44 nordmenn\n - Drammensveien 2: 9 nordmenn\n - Kronprinsensgate 2: 2 nordmenn\n - Slottsparken: 8 nordmenn\n - Cort Adlers gate 35: 5 nordmenn\n - Rusl\u00f8kkveien 50: 3 nordmenn\n - Rusl\u00f8kkveien 22: 9 nordmenn^(\\[10\\])\n\n\n\nLasting av bomber i et Mosquito bombefly\n\nFoto: Royal Air Force\n\nDe britiske flyene med mannskap var:\n\n - AZ-P/KB416 (Curry/Tice)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2deb392-5f22-41df-96ae-8a8cbece9cf0"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ringam%C3%A5lako", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00258-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:30Z", "text": "# Ringam\u00e5lako\n\n**Ringam\u00e5lako** er en svensk, tradisjonell kurase.\n\n## Historie og utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nRingam\u00e5lako stammer hovedsakelig fra \u00e9n besetning i Blekinge i Sverige. Besetningen var fram til 1990-tallet avlet fram med egne g\u00e5rdsokser, og hadde ikke mottatt genmateriale fra moderne kuraser. Ringam\u00e5lako er dermed definert som allmogeku, som er en samlebetegnelse for tradisjonelle svenske kuraser. Andre allmogeraser i Sverige er bohuskulla og v\u00e4neko. Innen rasen ringam\u00e5lako har man ogs\u00e5 innlemmet dyr fra andre besetninger i Sverige. Disse danner undergrupper i ringam\u00e5la-rasen kalt R\u00f6gnar\u00f6dsko og Granem\u00e5lako. Per 1. januar 2008 var det registrert 123 ringam\u00e5lakyr.\n\n## Kjennetegn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDyrene fra ringam\u00e5lako sin originalbesetning minner om SRB-kyr fra 1940-tallet. I tillegg har dyrene innslag fra forgjengeren till SRB, som het RSB (R\u00f6dbrokig svensk boskap).\n\nRingam\u00e5lako er liten av vekst (400-450 kg). Dyrene er r\u00f8dbrune med innslag av hvitt. Det finnes ogs\u00e5 svarte dyr. Ringam\u00e5lako er hornet. Dyrene er spenstige og lettbevegelige.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de53143b-0cb8-4310-bf91-aa69e5bcd1c6"} +{"url": "https://bora.uib.no/handle/1956/4949", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00019-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:40Z", "text": "##### Abstract\n\nDenne masteroppg\u00e5va tek f\u00f8re seg bruken av martyromgrepet under krosstoga i 1095, 1145 og 1187. Medan paved\u00f8met ikkje gjev lovnad om anna enn syndeforlating, nyttar kr\u00f8nikeskrivarane martyromgrepet om dei som d\u00f8yr under krosstoga. Denne oppg\u00e5va forklarar kvifor martyromgrepet vart nytta av kr\u00f8nikeskrivarane.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "eac1c26f-896f-40e0-8a24-245ceb36d433"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g187437-d1910948-Reviews-La_Capannina-Estepona_Costa_del_Sol_Province_of_Malaga_Andalucia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00019-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:46:13Z", "text": "*\"*Fini fini*\"*\n\nHar bes\u00f8kt stedet f\u00f8r og kom tilbake bare for \u00e5 spise fini fini, en nydelig pasta rett med parmesan og tr\u00f8ffel. Reke cocktail var ikke veldig bra, for mye dressing.\n\n\n\nAnmeldt 6 august 2015\n\nJan-T\u00f8ger K\n\n\"Fini fini\"\n\n Anmeldt 6 august 2015 \n\nHar bes\u00f8kt stedet f\u00f8r og kom tilbake bare for \u00e5 spise fini fini, en nydelig pasta rett med parmesan og tr\u00f8ffel. Reke cocktail var ikke veldig bra, for mye dressing.\nJoachim A\n\n 2 nyttige stemmer \n\n\"Fantastisk\"\n\n Anmeldt 2 august 2015 \n\nUtrolig at den ligger som nummer \u00e5tti. V\u00e5rt stamsted i Estepona. Fantastisk mat og variert meny. Kyndig personell med varme og et smil p\u00e5 lur. Gode priser. Sentralt. Test: Fini Fini til 18 Euro. Uvirkelig god pastarett. Stikkord: fersk tr\u00f8ffel, parmesan, fl\u00f8te. Trust me\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63be0116-b7da-457e-a521-7e2ad94451e5"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Folkestil-bryting", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00322-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:24:07Z", "text": "# Folkestil-bryting\n\nBegrepet **folkestil-bryting** inkluderer kampsport-stilarter.\n\nDisse regnes ikke som **internasjonale** stilarter innen bryting.\n\nEnhver liste over folkestil- / etnisk bryting vil kunne anses som mer eller mindre unyansert. Her er en kort liste over stilarter som kan spores tilbake i tid.\n\n - **Bakhold-bryting**, Hryggspenna er det norr\u00f8ne navnet for Ryggtak, eller bakhold vikingbryting fra Norge, Island, Sverige, Danmark, Nord-England og Skottland, 7. og 8. \u00e5rhundre. Bakhold-bryting er popul\u00e6r p\u00e5 Highland og Border Games, fra mai til oktober, i samtida. *Backhold*-bryting, forekom tidligere i USA og Australia\u00a0; for tiden, i Frankrike og Italia. *Bakhold*-stilarter inkluderer:\n - Cumberland-bryting (ogs\u00e5 kalt *Cumbrian*-bryting eller Cumberland/Westmorland-bryting ) Ut\u00f8ves i Englands \u00abnorthern counties\u00bb. Dette er en form for **bakhold**-bryting, der man plasserer venstre arm over motstanders h\u00f8yre h\u00e5nd, og ens hender m\u00f8tes bak motstanders rygg. Kast og fellinger, benyttes. Den f\u00f8rste som ber\u00f8rer bakken, eller bryter grep, har tapt. Antrekk kan inkludere \"long-johns\", singlet og \"trunks\"(eng.).\n - Skotsk backhold-bryting: Sterk likhet med *Cumberland & Westmoreland*-stil, bortsett fra regelverket. Ut\u00f8vere har ofte p\u00e5 seg en kilt.\n\n\n\nDen tradisjonelle Naadam-festivalen i Mongolia, n\u00e6r Ulan Bator\n\n - **Catch**-bryting\u00a0: Synes \u00e5 stamme fra Lancashire-bryting. ( Catch-bryting kalles ogs\u00e5 ***Catch-as-catch-can*** ) ( en:Catch wrestling )\n - **Lancashire-bryting**: En variant av *Catch*-bryting, med st\u00e5ende bryting og bakke-kamp, og rykte for \u00e5 v\u00e6re en ekstremt voldelig sport. Det fantes noen regler for \u00e5 bekjempe alvorlige skader: bl.a. et forbud om \u00e5 knekke knokler til en motstander.\n - **Gl\u00edma** er navnet for Norges kampkunst. Gl\u00edma betyr rask og Brokart\u00f6k, Hryggspenna og Lausat\u00f6k er de tre form for glima. **bonda-glima** ( \"Bonde-bryting\" )\u00a0: er en form for vikingbryting med belte. P\u00e5 Belte-bryting har ut\u00f8verne p\u00e5 seg selet\u00f8y (engelsk: harness), som festes rundt l\u00e5r og liv. Brokart\u00f6k er det norr\u00f8ne navnet for den form for vikingbryting, og er Islands nasjonalsport.\n - **Inbuan** fra Mizoram-delstaten, India.\n - **Iransk -bryting** eller *Koshti*\u00a0: Mange provinser har sin egen stilart.\n - **Pahlavani** eller **Bastani**\u00a0: tradisjonell turn/bryting.\n\n - **Keltisk bryting** inkluderer stilartene\u00a0:\n - **Cornish-bryting**, fra Cornwall\u00a0: *Jacket*-bryting, uten bakke-kamp, som har likheter med judo.Eksisterer i Cornwall fortsatt (siden middelalderen). Beslektet med *Gouren*-bryting fra Bretagne. Inter-keltiske brytekamper forekommer fortsatt (siden \u00e5r 1402, minst.) ( Jacket-bryting\u00a0: tillater at en griper tak i motstanders skjorte. ) ( en:Cornish wrestling )\n - **Gouren**\u00a0: en form for *jacket*-bryting, som har forekommet i Bretagne siden det 4. \u00e5rhundre. Beslektet med *Cornish*-bryting ( en:Gouren )\n - **Devonshire-bryting** *Jacket*-bryting, jfr. *Cornish*-stil. Med tresko kunne man sparke en motstander. ( I *Cornish vs Devon*-kamper, forekom det at *Devonshire*-bryteren benyttet kun \u00e9n sko. ) Stilen regnes som utd\u00f8dd.\n - **Khmer-bryting** fra Kambodsja. ( en:Khmer traditional wrestling )\n\n\n\nKhuresh (Tuvan-bryting)\n\n - **Khuresh** fra Turkic regionen Tuva, i s\u00f8rlige Sibir.\n - **Lausat\u00f6k - L\u00f8se-tak Gl\u00edma** \u00a0: Lausat\u00f6k Gl\u00edma er det norr\u00f8ne navnet for tradisjonell Fri-Grep vikingbryting fra Norge, Island, Sverige og Danmark.\n - **Lotta Campidanese**\u00a0: tradisjonell bryting fra Sardinia, som inneb\u00e6rer *jacket*-bryting, nakkegrep-bryting og belte-bryting.\n - **Lucha Canaria**, Kanari\u00f8yene\n - **Lucha Leonesa**, fra Leon, Spania.\n - **Luctatio**, en oldtidens stilart av romersk bryting\n - **Lucta erecta** Italiensk fri-bryting i romertiden.\n - **Lucta volutatoria** Bakke-kamp som stammer fra romersk jernalder.\n - **Luta livre**, brasiliansk.\n - **Lutte traditionnelle** i Vest-Afrika ( norsk: \"bryting\" + \"tradisjonell\" )\u00a0:\n\n - Laamb\u00a0: Senegalsk bryting inkluderer:\n - - \u00c9n type der slag tillates\u00a0: *lutte traditionnelle avec frappe*\n - \u00c9n type der slag ikke tillates\u00a0: *lutte traditionnelle sans frappe*\n \n - Boreh fra Gambia\n \n - Evala fra Togo\n \n - Kokawa fra Nigeria og Hausa-omr\u00e5der i Niger\u00a0: tilsvarer *lutte traditionnelle* uten slag. ( Tidligere s\u00e5 fantes bryting med slag, men utviklingen har resultert i en egen bokse-sport, som kalles dambe. Bokse-sporten og brytingen benytter den samme ringen (kamp-omr\u00e5de). Dambe ut\u00f8ves prim\u00e6rt av boksere som reiser rundt i grupper. )\n \n - Det internasjonale mesterskapet for *Lutte Traditionelle* i Dakar (2008),inviterte lag fra de nevnte 4 nasjoner, samt fra Mali, Guinea, Guin\u00e9e Bissau, Togo, Liberia, Elfenbenskysten, Niger og Burkina Faso. Andre internasjonale turneringen er *Jeux de la Francophonie* og fr:Championnat d'Afrique de lutte traditionnelle.\n\n - **Malla-yuddha** er den eldste kampsport fra India, som er kjent. ( direkte oversatt: bryte-kampsport )\n - **Mongolsk bryting**\u00a0: \"Bakke-ber\u00f8ring\" resulterer i tap.^(\\[1\\]) Tradisjonell bryting fra Mongolia ( mongolsk\u00a0: \u0431\u04e9\u0445 ). en:Mongolian wrestling\n\n - **Naban**: Burmesisk bryting.\n - **\"Pale\"-bryting**, gresk oldtid, fra den 18. olympiade, 708 f.Kr, i f\u00f8lge Hippias av Elis (ca. 400 f.Kr.)\n - **Pehlwani** eller **Kushti** fra India. En moderne form for bryting.\n - **Penjang Gulat** fra Indonesia. Utbredt p\u00e5 indonesisk landsbygd.\n - **Schwingen**\u00a0: Her bruker man spesielle bukser av seilduk (engelsk: *canvas*)\n\n\n\nTyrkisk olje-bryting (ya\u011fl\u0131 g\u00fcre\u015f). Turnering i Istanbul\n\n - **Ssireum**: Koreansk bryting.\n - **Strumpa**: Fra Sardinia. Kalles ogs\u00e5 S'Istrumpa eller bare Istrumpa.\n - **Trinta**: Fra Moldova; st\u00e5ende (evt. knest\u00e5ende). Brytes i Moldova og \u00f8stlige Romania.\n - **Tyrkisk olje-bryting**\u00a0: Bryterne sm\u00f8res inn i olivenolje. P\u00e5 tyrkisk kalles stilarten *Ya\u011fl\u0131 g\u00fcre\u015f*.\n\n \n\n## Etnisk bryting som ikke lenger regnes som folkestil-bryting\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDisse idrettene er blitt popul\u00e6re eller \"formelle\" i en grad, slik at de ikke lenger regnes som \"folke-idretter\". Disse stilartene utgj\u00f8r en del av hovedretningene innen internasjonal bryting.\n\n - Shoot wrestling, basert p\u00e5 catch-bryting.\n - **Shuai jiao**: Kinesisk bryting. \\* Shuaijiao, st\u00e5ende bryting.\n - Sumo\n - Rvanje, fra Serbia\n - Brasiliansk jiu-jitsu\n - Luta Livre Esportiva, Luta Livre Vale Tudo, bakke-kamp og \"submissions\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "691ad70f-da7f-47d8-ad80-cd242f47f40f"} +{"url": "http://frammuseum.no/Polar-Heroes/Crew-Heroes/Knut-Sundbeck.aspx?lang=nn-NO", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00191-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:14Z", "text": "# Polfarere\n\n**Knut Sundbeck (1883 \u2013 1967)**\n\n*Knut\u00a0Sundbeck var en av n\u00f8kkelpersonene i prosjektet i 1909\u00a0med \u00c3\u00a5 konstruere Frams nye dieselmotor, som den gamle dampmaskinen ble byttet ut med. Han deltok av disse grunner p\u00c3\u00a5 Roald Amundsens Fram-ekspedisjon som mekaniker og maskinsjef.*\n\n\u00a0\nKnut Sundbeck ble f\u00f8dt 13. januar\u00a0i Lidk\u00f6ping i Sverige og jobbet for AB Diesel Motorer i Stockholm. Det var her motoren til tredje *Fram*-ferd til Antarktis ble laget. Roald Amundsen s\u00c3\u00a5 p\u00c3\u00a5 Sundbeck som et geni og virkelig en \u00c3\u00a5 se opp til for de andre ekspedisjonsdeltakerne. Sundbeck fikk faktisk \u00e6ren av \u00c3\u00a5 bli den f\u00f8rste i historien som p\u00c3\u00a5 en lengre sj\u00f8reise med dieselmotor skulle overv\u00c3\u00a5ke motoren og v\u00e6re sjef i maskinrommet.\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\n\n\u00a0\nKnut Sundbeck deltok p\u00e5 *Maud*-ekspedisjonen ogs\u00e5, hvor han fikk de samme oppgavene som han hadde hatt om bord i *Fram*.\n\n\u00a0\nSundbeck spilte mandolin i juleorkesteret om bord i *Fram* sammen med Andreas Beck p\u00e5 fiolin og Thorvald Nilsen p\u00e5 fl\u00f8yte.\n\n\u00a0\n\nEn proviantboks, noen fotografier, menyer fra forskjellige middager og banketter og noen brev fra Sven Hedin m.m. ble donert V\u00e4nermuseet i Lidk\u00f6ping.\n\n\u00a0\n\"Seier venter den, som har alt i orden - held kalder man det. \nNederlag er en absolutt f\u00f8lge for den, som har fors\u00f8mt at ta de n\u00f8dvendige forholdsregler i tide - uheld kaldes det\"\n\nRoald Amundsen \n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "781f1335-7242-4f48-af1b-9b91c00ddf15"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ivanacara_adoketa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00276-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:34:38Z", "text": "# *Ivanacara adoketa*\n\n***Ivanacara adoketa***\n\n \n*Nannacara adoketa* hunnfisk. Foto: Birger A\n\n***Ivanacara adoketa*** \nKullander & Prada-Pedreros, 1993, \n*Nannacara adoketa*\n*Ivanacara*, \nCichlasomatinae, \nRio Negro i Brasil\n\n***Ivanacara adoketa*** er en art av dvergciklider fra Uaup\u00e9s og Preto, to sideelver til Rio Negro i Brasil. Hannen blir opptil 12 cm lang, hunnen noe mindre.\n\n*Ivanacara adoketa* lever stort sett av insekter. Den lever i relativt grunne bekker i skog som blir oversv\u00f8mmet n\u00e5r vannet i hovedelven stiger. Her er vannet ekstremt bl\u00f8tt (svartvann) og pH ligger mellom 3,5 og 5,5. Arten har en begrenset utbredelse og er ettertraktet i akvariehandelen. Den er sv\u00e6rt territoriell.\n\nI 2006 ble de to artene *Nannacara adoketa* og *Nannacara bimaculata* flyttet ut fra slekten *Nannacara*. Slekten *Ivanacara* ble opprettet for disse. Artene har en del trekk som skiller dem fra andre *Nannacara*-arter.\n\nEpitetet *adoketa* kan grovt oversettes til \u00abuventet\u00bb. Dette kommer av at fisken ble funnet langt inne i landet, ulikt andre *Nannacara*-arter som lever n\u00e6rmere kysten. Dette var et av de f\u00f8rste tegnene p\u00e5 at *Ivanacara adoketa* og *Ivanacara bimaculata* tilh\u00f8rer en egen slekt.\n\n## Akvaristikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAkvariet b\u00f8r v\u00e6re innredet med r\u00f8tter, steiner og planter. Skal man ha bunnsubstrat, er sand \u00e5 foretrekke. *Ivanacara adoketa* tar alle typer t\u00f8rrf\u00f4r, men b\u00f8r ogs\u00e5 f\u00e5 mygglarver eller annet proteinrikt f\u00f4r. Det har v\u00e6rt rapportert at arten har ynglet i pH s\u00e5 h\u00f8y som 6,5. Den leker i huler eller ute i akvariet. Begge foreldrene passer yngelen.\n\nDet anbefales \u00e5 holde sm\u00e5 grupper i akvarier p\u00e5 minimum 250 liter, men erfarne akvarister har brukt leksakvarier s\u00e5 sm\u00e5 som 20 liter, hvor paret har lagt egg og dradd opp yngel. Filtreringen m\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt god, og vannets bakterieinnhold lavt, for at eggene skal utvikle seg. Dette kan l\u00f8ses med UV-sterilisering eller store daglige delvannbytter.\n\nHvis vannet er mer alkalisk enn pH 6,5, fremst\u00e5r fisken som temmelig fargel\u00f8s. *Ivanacara adoketa* foretrekker en temperatur mellom 23 og 27 \u00b0C.\n\n\n\nHannfisk. Foto: Birger A\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d1f464e-ff23-4bdf-a8af-79d3710dca07"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g255118-d646727-Reviews-Bealey_Avenue_Motel-Christchurch_Canterbury_Region_South_Island.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00019-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:18:11Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Bealey Avenue Motel\n\nAdresse: 229 Bealey Avenue, Christchurch 8013, New Zealand \n\nBeliggenhet: New Zealand \\> South Island \\> Canterbury Region \\> Christchurch\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 523\u00a0kr - 706\u00a0kr \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Bealey Avenue Motel 3.5\\*\n\nAntall rom: 14\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Orbitz, Expedia, Travelocity, Priceline, Cheap Tickets, Odigeo, HostelWorld, Agoda og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Bealey Avenue Motel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dffeb785-3f49-445c-9972-e7020106db2a"} +{"url": "http://vestraat.net/iea-o/p18.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00019-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:38Z", "text": "## Halfdan Marenius Hanssen\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Halfdan Marenius Hanssen ble f\u00f8dt den 30 mai 1879 i Tovik, Sk\u00e5nland, Troms. Han var s\u00f8nn av Nikolai Martinus Hansen og Henrietta Peroline Valberg Jakobsdatter. Halfdan Marenius Hanssen giftet seg med Oleanna Iverine Brynjulfsen, datter av Brynjulf Olai Olsen og Temine Adriansdatter. Halfdan Marenius Hanssen d\u00f8de den 18 desember 1955 i Tovik, Sk\u00e5nland, Troms, i en alder av 76.\n\n### Barn av Halfdan Marenius Hanssen og Oleanna Iverine Brynjulfsen\n\n - Trygve Tovik Schjelderup+ f. 22 mar. 1906, d. 19 nov. 1961\n - Brynjulf Tovik f. 22 mar. 1906, d. 10 des. 1949\n - Henriette Nicoline Tovik\n\n## Hans Zakarias Schjelderup\n\nM, f. 12 juli 1888, d. 12 februar 1949\n\n - Slektskap \n 6-menning 3 ganger forskj\u00f8vet til Erik Berntsen \n S\u00f8skenbarn 2 ganger forskj\u00f8vet til Rigmor Schjelderup Madsen\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Hans Zakarias Schjelderup ble f\u00f8dt den 12 juli 1888 i Tovik, Sk\u00e5nland, Troms. Han var s\u00f8nn av Nils Mikal S\u00f8rensen Schjelderup og Emilie Sofie Hansdatter. Hans Zakarias Schjelderup giftet seg med Aagot Susanne Krogh, datter av Ole Adolf Krog Arntsen og Oline Marie Christiansdatter, den 20 august 1918. Hans Zakarias Schjelderup d\u00f8de den 12 februar 1949 i Tovik, Sk\u00e5nland, Troms, i en alder av 60.\n\n### Barn av Hans Zakarias Schjelderup og Aagot Susanne Krogh\n\n - Dagny Syn\u00f8ve Schjelderup+ f. 20 des. 1918, d. 18 jan. 1972\n - Nils Mikal Schjelderup+\n - Eva Oline Schjelderup+\n - Bj\u00f8rgunn Schjelderup+\n\n## Simon Kildal Schjelderup\n\n 7-menning 3 ganger forskj\u00f8vet til Rigmor Schjelderup Madsen\n\n### Barn av Engel Hveding og Jens Carl Gundersen\n\n - Liv Engel Gundersen\n - Gerd Ragna Gundersen\n - Jens Henrik Gundersen+\n - Didrik Christian Gundersen f. 16 jun. 1924, d. 22 jun. 1928\n\n## Reidun Annie Johansen\n\nF, f. 23 august 1924, d. 7 februar 2007\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Reidun Annie Johansen ble f\u00f8dt (utenfor ekteskap) den 23 august 1924 i Andenes, Nordland. Hun var datter av J\u00f8rgen Ludvig Meyer Johansen og Anny Jakoba Eliassen. Reidun Annie Johansen ble d\u00f8pt den 1 februar 1925 i Andenes, Nordland.\u00b9 Hun giftet seg med Sigvart Kristian Berntsen, s\u00f8nn av Sigvart Petter Berntsen og Ingeborg Marianne Krane, den 6 juli 1946 i Troms\u00f8. Reidun Annie Johansen d\u00f8de den 7 februar 2007 i B\u00e6rum, Akershus, i en alder av 82.\n\n### Barn av Reidun Annie Johansen og Sigvart Kristian Berntsen\n\n - Sissel J\u00f8rgun Berntsen f. 20 jun. 1947, d. 22 aug. 2000\n\n### Kilder:\n\n1. *Ministerialbok for Andenes i Dverberg*, http://www.arkivverket.no/URN:kb\\_read.\n\n## Hans Sakrinius Jensen\n\nM, f. 3 oktober 1883, d. 10 oktober 1943\n\n - Slektskap \n Grandonkel til Erik Berntsen\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Hans Sakrinius Jensen ble f\u00f8dt den 3 oktober 1883 i J\u00f8vik, Lenvik, Troms. Han var s\u00f8nn av Martin Fredrik Jensen og Helmine Sacharine Hansdatter. Hans Sakrinius Jensen ble d\u00f8pt den 3 august 1884 i Lenvik, Troms.\u00b9 Han giftet seg med Anny Martinsen, datter av Martin. Hans Sakrinius Jensen d\u00f8de den 10 oktober 1943 i Oslo, Akershus, i en alder av 60.\n\n### Barn av Hans Sakrinius Jensen og Anny Martinsen\n\n - Arnold Jensen+ f. 1925, d. 1986\n - Hille Martin Jensen\n - Ingeborg (Tulla) Jensen+\n\n### Kilder:\n## Martin Hildor Jensen\n\nM, f. 18 september 1887\n\n Grandonkel til Erik Berntsen\n\n## B\u00e6thy Jensen\n\nF, f. 1895\n\n Grandtante til Erik Berntsen\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0B\u00e6thy Jensen ble f\u00f8dt i 1895 i J\u00f8vik, Lenvik, Troms. Hun er datter av Martin Fredrik Jensen og Helmine Sacharine Hansdatter.\n\n## Hans Jacob Eriksen\n\nM, f. 1777, d. 25 juni 1857\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Hans Jacob Eriksen ble f\u00f8dt i 1777. Han giftet seg med Serine Krane, datter av Arnd Krane og Guru Kirstina Johannesdatter, den 12 februar 1811. Hans Jacob Eriksen d\u00f8de den 25 juni 1857.\n\n## Edvard Olai Olsen\n\nM, f. 30 juli 1851, d. 25 desember 1941\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Edvard Olai Olsen ble f\u00f8dt den 30 juli 1851 i V\u00e5gan, Nordland. Han var s\u00f8nn av Ole Andersen og Elen Anna Christiansdatter. Edvard Olai Olsen ble d\u00f8pt den 31 mai 1852 i V\u00e5gan, Nordland.\u00b9 Han giftet seg med Anna Olufine Krane, datter av Johan Christian Krane og Berte Severine Sivertsdatter Brinchmann. Edvard Olai Olsen d\u00f8de den 25 desember 1941 i en alder av 90.\n\n### Barn av Edvard Olai Olsen og Anna Olufine Krane\n\n - Herjolf Olsen f. 16 okt. 1892\n\n\n\n### Barn av Martin Kristian Mathiassen og Albertine Helene Olsdatter\n\n## Arthur Kveldro\n\n - Johan Gerhard Reiertsen f. 1879\n - Lorents Wilhelm Dass Reiertsen f. 1881\n - J\u00f8rgen Andreas Reiertsen f. 22 mai 1884\n - Marie Regine Reiertsen f. 1887\n\n## Anne Margrethe Johansdatter\n\nF, f. 12 juni 1847\n\n 7-menning 2 ganger forskj\u00f8vet til Rigmor Schjelderup Madsen\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Anne Margrethe Johansdatter ble f\u00f8dt den 12 juni 1847 i K\u00e5rvik, Lenvik, Troms. Hun var datter av Johan Salamonsen og Christiane Wilhelmine Lorentzdatter Dass. Anne Margrethe Johansdatter ble d\u00f8pt den 12 september 1847 i Lenvik, Troms. Hun giftet seg med Reiert Johannessen, s\u00f8nn av Johannes Andreas Rasmussen og Caroline Carlsdatter, i 1872.\n\n### Barn av Anne Margrethe Johansdatter og Reiert Johannessen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb8bd240-25b1-4f7c-96d1-73c31091033c"} +{"url": "http://www.sa.no/lokale-nyheter/vikingmoro-i-landeparken/g/1-101-1127435", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00019-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:52Z", "text": "# Vikingmoro i Landeparken\n\nRUNEEKSPERTER: Elevene i 6C p\u00e5 Lande viste seg \u00e5 v\u00e6re noen skikkelig kl\u00f8ppere p\u00e5 runeskriften. Liggende over den provisoriske skolepulten av halm kan du se (fra venstre(Michael Stenersen, Johanne Sophie Roll Erichsen, Julie Marie Jar\u00e5s og Emma Saunders. FOTO: JOHNNY HELGESEN.\n\nAlle bilder er opphavsrettslig beskyttet. Viderebruk er ikke tillatt uten avtale.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd28220b-6b53-4996-9cca-c9da326fdc26"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g294207-d1519084-Reviews-Margarita_House-Nairobi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00336-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T20:01:37Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Margarita House\n\nAdresse: Lower Plains Road | off Karen Rd, Nairobi 00100, Kenya \n\nBeliggenhet: Kenya \\> Nairobi\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 1\u00a0129\u00a0kr - 1\u00a0444\u00a0kr \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Margarita House 3.5\\*\n\nAntall rom: 16\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Travelocity, Hotels.com, Despegar.com og Odigeo slik at du trygt kan bestille fra Margarita House. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a3529c0-80f3-43e9-81f1-f27f88b3d8e2"} +{"url": "http://no.hotels.com/ho327569/deevana-patong-resort-spa-patong-thailand/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00019-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:09:57Z", "text": "### Annen informasjon\n\n - Feriestedavgift inkludert\n\n### Vilk\u00e5r\n\nP\u00e5kledning er valgfritt p\u00e5 dette hotellet.\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nBarn under 12 \u00e5r har ikke lov til \u00e5 oppholde seg p\u00e5 spaet uten tilsyn av en voksen.\n\nGjester under 12 \u00e5r er ikke tillatt p\u00e5 spaet.\n\nDette overnattingsstedet har ikke heis.\n\nGjester som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av transportservicen, m\u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nMassasjetjenester og spabehandlinger m\u00e5 bestilles p\u00e5 forh\u00e5nd, noe som kan gj\u00f8res ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nNavnet p\u00e5 kredittkortet som ble brukt ved innsjekking til \u00e5 betale for tilfeldige utgifter, m\u00e5 v\u00e6re hovednavnet i reservasjonen av gjesterommet.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\nDepositum: 3000.00 THB per opphold\n\n - Overgang med minibuss til flyplassen per voksen: THB 950 (\u00e9n vei)\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkludert i totalprisen:\n\n - Tillegg for gallamiddag p\u00e5 nytt\u00e5rsaften ved opphold som inkluderer 31. desember\n - Resortgebyr\n\n \n\nInkludert i resortgebyrene:\n\n - Bruk av treningsstudio\n - Internettilgang (kan v\u00e6re begrenset)\n - Flaskevann p\u00e5 rommet\n - Tilgang til parkering\n\nDet som er inkludert, kan st\u00e5 oppf\u00f8rt som gratis eller tilgjengelig som et tillegg andre steder p\u00e5 siden.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 1200 THB per natt\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 350 THB for voksne og 175.00 THB for barn (ca.)\n\n**Barnepass** tilbys mot et tillegg\n\n**Flyplasstransport** tilbys mot et tillegg p\u00e5 950 THB per bil (tur-retur)\n## Hotellfasiliteter\n\n### Spa\n\n**Orientala Wellness Spa** har 4 behandlingsrom, inkludert rom for par. Tjenester inkluderer svensk massasje, thailandsk massasje, massasje og ansiktsbehandlinger. Spaet tilbyr en rekke behandlinger, inkludert aromaterapi og refleksologi. Spaet er utstyrt med en badstue, et boblebad og et dampbad.\n\nSpaet er \u00e5pent daglig. Barn under 12 \u00e5r har ikke lov til \u00e5 oppholde seg p\u00e5 spaet uten tilsyn av en voksen. Gjester under 12 \u00e5r er ikke tillatt p\u00e5 spaet.\n\n### Restaurant\n\n**Dalah Cuisine** - Denne buff\u00e9restaurant byr p\u00e5 utsikt mot bassenget og serverer bare frokost. \u00c5pen hver dag \n\n**Balcony Cafe**: cafe som spesialiserer seg p\u00e5 internationale retter og serverer brunsj, lunsj, middag og lette m\u00e5ltider. Her kan gjestene nyte en vakker utsikt mot bassenget og hagen. En barnemeny er tilgjengelig. \u00c5pen hver dag\n\n## Deevana Patong Resort & Spa i Patongs vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nP\u00e5kledning er valgfritt p\u00e5 dette hotellet.\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nBarn under 12 \u00e5r har ikke lov til \u00e5 oppholde seg p\u00e5 spaet uten tilsyn av en voksen.\n\nGjester under 12 \u00e5r er ikke tillatt p\u00e5 spaet.\n\nDette overnattingsstedet har ikke heis.\n\nGjester som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av transportservicen, m\u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nMassasjetjenester og spabehandlinger m\u00e5 bestilles p\u00e5 forh\u00e5nd, noe som kan gj\u00f8res ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nNavnet p\u00e5 kredittkortet som ble brukt ved innsjekking til \u00e5 betale for tilfeldige utgifter, m\u00e5 v\u00e6re hovednavnet i reservasjonen av gjesterommet.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\nDepositum: 3000.00 THB per opphold\n\n - Overgang med minibuss til flyplassen per voksen: THB 950 (\u00e9n vei)\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkludert i totalprisen:\n\n - Tillegg for gallamiddag p\u00e5 nytt\u00e5rsaften ved opphold som inkluderer 31. desember\n - Resortgebyr\n\n \n\nInkludert i resortgebyrene:\n\n - Bruk av treningsstudio\n - Internettilgang (kan v\u00e6re begrenset)\n - Flaskevann p\u00e5 rommet\n - Tilgang til parkering\n\nDet som er inkludert, kan st\u00e5 oppf\u00f8rt som gratis eller tilgjengelig som et tillegg andre steder p\u00e5 siden.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 1200 THB per natt\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 350 THB for voksne og 175.00 THB for barn (ca.)\n\n**Barnepass** tilbys mot et tillegg\n\n**Flyplasstransport** tilbys mot et tillegg p\u00e5 950 THB per bil (tur-retur)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Deevana Patong Resort & Spa i Patong\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93cee421-6312-4688-8ba3-656cac764781"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Magnetkjerneminne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00322-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:28:11Z", "text": "# Magnetkjerneminne\n\nEt **magnetkjerneminne**, eller **kjernelager** er et digitalt lagringsmedium eller minne som ble brukt i tidlige kalkulatorer og datamaskiner og var en forl\u00f8per til dagens RAM. Informasjon blir v\u00e6rende n\u00e5r minnet er str\u00f8ml\u00f8st ('av'), en essensiell egenskap. Minnet er en RAM (random access memory) av type, som betyr at data kan hentes fra en vilk\u00e5rlig del av minnet, alts\u00e5 *adressert*. I andre av datidens minnevarianter som trommelminnet og kvikks\u00f8lvminnet leses hele innholdet ut sekvensielt og er alts\u00e5 ikke adresserbart. Magnetkjerneminnet ble oppfunnet i 1952 og f\u00f8rst tatt i bruk i regnemaskinen Harvard Mark IV. Magnetkjerneminnet gikk ut av salg rundt 1975.\n\nEt magnetkjerneminne med 256 bit.\n\nFoto: Konstantin Lanzet\n\n\n\n2048 bits kjernelager i 4 lag \u00e1 16X32 bits\n\n\n\nDiagram av et 4\u00d74 lag av magnetkjerneminne i et X/Y raster. X og Y er skrivelinjer, S er lesetr\u00e5den, Z er hindretr\u00e5den 'inhibit'. Piler viser str\u00f8mretningene ved skriving.\n\nEn ferritkjerne er formet som en toroid (smultringsform) og best\u00e5r av ferrit, et permanent magnetiserbart materiale. Dette betyr at en slik kjerne kan lagre en databit som magnetisk remanens *+B\\_(r)* eller *-B\\_(r)* avhengig av magnetiseringsretningen. Kjernen er markant forskjellig fra en transformatorkjerne. Sistnevnte har ikke remanent magnetisme og derfor ingen magnetisk hukommelse. Transformatorkjerner er laget av s\u00e5kalt bl\u00f8tt magnetisk materiale, i motsetning til i minnet, der materialet kalles magnetisk hardt.\n\nGjennom ringen f\u00f8rer et antall isolerte elektriske ledere.\n\nFor \u00e5 magnetisere kjernen blir elektrisk str\u00f8m ledet gjennom \u00e5pningen i ringen. Dersom str\u00f8mmen *I* er stor nok vil feltstyrken som oppst\u00e5r n\u00e5 den koersitive feltstyrken *H\\_(c)*, dette f\u00f8rer til at ferritringen blir magnetisert i den tilsvarende retningen. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan det defineres at en positiv str\u00f8mpuls vil lagre en '1', en negativ puls en '0'.\n\nI et ferritlager representeres hvert bit av en ferrittkjerne. Hver kjerne gjennoml\u00f8pes som nevnt ovenfor funksjonelt betinget av tre til fire isolerte koppertr\u00e5der. Kjernene er anordnet i et raster og nettet av tr\u00e5der holder dem fysisk p\u00e5 plass. Et magnetkjerneminne m\u00e5tte lages for h\u00e5nd, noe som krevde stor fingerferdighet og satte en temmelig h\u00f8y pris. For \u00e5 redusere prisen ble h\u00f8ye stykktall nesten utelukkende fremstilt i \u00d8sten.\n\nTo av tr\u00e5dene gjennon en kjerne tilh\u00f8rer henholdsvis en spalte og en linje av kjerner i rasteret, som i et koordinatsystem med Y og X. Spaltetr\u00e5den g\u00e5r gjennom alle kjernene i spalten, og linjetr\u00e5den g\u00e5r gjennom alle kjernene i linjen. Ved skriving sendes en str\u00f8mpuls gjennom begge tr\u00e5dene. Str\u00f8mpulsen fra hver enkelt tr\u00e5d er ikke nok til \u00e5 magnetisere kjernen, men pulsen fra to tr\u00e5der samtidig er tilstrekkelig. Str\u00f8mstyrken i en spalte eller linje kalles derfor gjerne halvstr\u00f8m. Slik blir bare en eneste kjerne magnetisert, i krysningspunktet mellom aktiv spalte og aktiv linje. Hver enkelt kjerne er slik *adresserbar* gjennom den implisitte logiske \"og\"-funksjonen i krysningspunktet. Str\u00f8mretningene, som m\u00e5 v\u00e6re like, alts\u00e5 g\u00e5 samme vei gjennom kjernen, bestemmer om '1' eller '0' skrives.\n\nMinnet kan ogs\u00e5 ha dybde, eller flere lag, eller matter, satt over hverandre. Oftest var organiseringen slik at hvert lag inneholdt ett bit av tallet som lagres. Hvert lag kan ha egne tr\u00e5der og drivere for dem, de kan alts\u00e5 v\u00e6re isolerte fra hverandre og uavhengige, men av rasjonelle \u00e5rsaker koples i praksis noen av tr\u00e5dene sammen, se nedenfor. Med 8 lag kan en adressere bytes og med 16 lag kan 16-bits 'ord' dannes.\n\nFor \u00e5 lese data ut fra minnet (et bit, en nibble (4 bits), en byte eller et 12 til 16-bits ord, alt etter antall lag) brukes en lesetr\u00e5d som g\u00e5r gjennom samtlige kjerner i ett lag og derfra til en forsterker. Det skrives s\u00e5 '1' til den kjernen som skal leses, som vanlig adressert med spalte- og linjetr\u00e5dene X og Y. Hvis det stod '1' fra f\u00f8r ble det ingen endring og lesetr\u00e5den fikk ikke signal. Stod der en '0', ble kjernen ommagnetisert og lesetr\u00e5den sender derfor den induserte spenningspulsen til forsterkeren og derfra til et leseregister. Resultatet lagres slik i regneenheten, som har mange billigere ikke-permanente lagerplasser. Leseprosessen er s\u00e5ledes destruktiv for de leste data i kjernelagret; umiddelbart etter lesing st\u00e5r alltid '1' der. Nuller m\u00e5 derfor skrives tilbake etter lesing hvis informasjonen fortsatt skal beholdes i kjernelagret.\n\nGjennom alle kjernene g\u00e5r ogs\u00e5 en hindre-tr\u00e5d (engelsk: \"Inhibit\"). Denne brukes ved skriving. For \u00e5 la \"1\" etter lesing bli st\u00e5ende kunne systemet gj\u00f8re ingenting. Dette er likevel upraktisk, i praksis skrives alle data tilbake. Dette gj\u00f8res ved at det skrives \"0\" med X- og Y-tr\u00e5dene til alle adressert kjerner i lagene samtidig. Ved selektivt \u00e5 sende en samtidig reduserende halvstr\u00f8m gjennom hindre-tr\u00e5den vil skriving av \"0\" forhindres og \"1\" blir st\u00e5ende der det skal. Ved \u00e5 gj\u00f8re det slik kan hver enkelt \"X\"-tr\u00e5d i alle lag koples sammen. Tilsvarende koples \"Y\"- tr\u00e5dene som ligger over hverandre i mattene, sammen. Flere lag krever derfor ikke mye ekstra styreelektronikk, kun for lese- og hindretr\u00e5dene kommer tillegg. Siden lesetr\u00e5den kun brukes ved lesing og hindre-tr\u00e5den kun ved skriving kom det etter hvert tre-tr\u00e5ders i stedet for fire-tr\u00e5ders systemer. Den ene tr\u00e5den ble da kalt lese/hindre-tr\u00e5d.\n\nAksesstiden l\u00e5 rundt 1 us for et bit per lag og skrive-halvstr\u00f8mmen for en spalte eller linje l\u00e5 rundt 200 mA. Tidlige minner var noe langsommere. Prisen for 32 kB var i 1965 rundt 3.000 USD.\n\nKjernelagre var i motsetning til andre adresserbare lagringsmetoder ansett som h\u00f8yst p\u00e5litelige. De t\u00e5lte sterke eksterne magnetiske og elektriske forstyrrelser godt.\n\nMinnet i en ordin\u00e6r minimaskin bestod i 1970 av 8-16 KB, dvs. 65\u00a0536-131\u00a0072 ferritkjerner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e161de79-f899-455c-b42e-91f4e638a57d"} +{"url": "http://www.norden.org/da/analys-norden/tema/transportpolitik-i-norden-aabne-graenser-eller-lukkede-netvaerk/bilnasjonen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00027-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:22:40Z", "text": " Sprogf\u00e6llesskabet er en af de ting det binder det nordiske samarbejde sammen. Dansk, norsk og svensk er s\u00e5 n\u00e6rt besl\u00e6gtede at man med en forholdsvis lille indsats kan l\u00e6re at forst\u00e5 alle sprogene hvis man behersker \u00e9t af dem.\n \n - Natur og milj\u00f8\n \n Vi har meget uber\u00f8rt natur, rent vand og frisk luft i Norden. Men det er n\u00f8dvendigt at holde et skarpt \u00f8je med vores milj\u00f8 hvis de kommende generationer ogs\u00e5 skal have gl\u00e6de af det. I de nordiske lande har vi en lang tradition for at arbejde sammen om natur- og milj\u00f8sp\u00f8rgsm\u00e5l.\n - Norden for dig\n - Arbejde i Norden\n - Samarbejdsministrene (MR-SAM)\n Det er i praksis de nordiske samarbejdsministre som p\u00e5 statsministrenes vegne har ansvaret for koordineringen af det nordiske regeringssamarbejde.\n \n - Embedsmandskomit\u00e9er\n \n Embedsmandskomit\u00e9er under Nordisk Ministerr\u00e5d best\u00e5r af nationale embedsm\u00e6nd, som har som opgave at forberede og f\u00f8lge op p\u00e5 sager inde for en r\u00e6kke prioriterede omr\u00e5der.\n \n - Ministerr\u00e5d\n \n Nordisk Ministerr\u00e5d, som blev grundlagt i 1971, er - p\u00e5 trods af navnet - egentlig ikke \u00e9t men flere ministerr\u00e5d.\n - Nordisk R\u00e5d\n - Nordisk R\u00e5ds priser\n \n Nordisk R\u00e5ds litteraturpris, b\u00f8rne- og ungdomslitteraturpris, musikpris, filmpris og natur- og milj\u00f8pris.\n \n - Sessioner og m\u00f8der\n \n Nordisk R\u00e5ds aktuelle og kommende arrangementer.\n \n - Sager og dokumenter\n \n F\u00e5 indblik i aktuelle sager som er under behandling i Nordisk R\u00e5d eller find frem til afsluttede sager.\n \n - Nordisk R\u00e5ds medlemmer\n \n R\u00e5det har 87 valgte medlemmer. Danmark, Finland, Norge og Sverige har 20 medlemmer hver. Heraf udg\u00f8res Danmarks repr\u00e6sentanter af to fra F\u00e6r\u00f8erne og to fra Gr\u00f8nland, mens Finland har to repr\u00e6sentanter fra \u00c5land. Island har syv medlemmer.\n \n - Bag om Nordisk R\u00e5d\n \n Hvad er Nordisk R\u00e5d og hvordan fungerer det parlamentariske samarbejde mellem de nordiske lande? Her kan du f\u00e5 indblik i 'maskinrummet' og l\u00e6se mere om, hvordan Nordisk R\u00e5d arbejder for f\u00e6lles nordiske l\u00f8sninger p\u00e5 tv\u00e6rs af de nordiske lande.\n \n# Analys Norden\n\n#### Egill Helgason\n\n# Bilnasjonen\n\nIslendingene er en bilnasjon, storforbrukere av biler. Her er det flere biler per innbygger enn noe annet sted i Europa, ca 665 biler per 1000 innbyggere, man m\u00e5 dra til USA for \u00e5 finne et tilsvarende antall biler. Bilparken er ogs\u00e5 en av de mest energikrevende i verden i forhold til innbyggertall. Islendingene eier store biler, og islendinger bruker privatbiler til de aller fleste gj\u00f8rem\u00e5l. Bilen er ikke bare et transportmiddel, islendingens yttert\u00f8y og hans mest nyttige tjener, men ogs\u00e5 et statussymbol og en del av identiteten.\n\n24/08 2011\n\nF\u00f8r den \u00f8konomiske kollapsen i 2008 satte islendingene seg i stor gjeld for \u00e5 kj\u00f8pe biler \u2013 de tok ofte l\u00e5n i utenlandsk valuta for \u00e5 finansiere bilkj\u00f8pene. Etter at verdien av den islandske krona stupte, sliter mange med \u00e5 betjene disse l\u00e5nene, mange har m\u00e5ttet kvitte seg med bilene eller har g\u00e5tt konkurs.\n\n## Biltrafikken er redusert p\u00e5 grunn av kollapsen\n\nBruken av privatbiler har imidlertid g\u00e5tt noe ned etter kollapsen. Trafikken den st\u00f8rste utfartshelgen i \u00e5ret, i m\u00e5nedsskiftet juli/august, ble m\u00e5lt til 12 prosent mindre enn \u00e5ret f\u00f8r. Dette skjer til tross for en viss \u00f8kning av utenlandske turister. \u00c5rsakene er f\u00f8rst og fremst stigende bensinpriser, lavere kj\u00f8pekraft og i tillegg har bilparken i liten grad blitt fornyet etter kollapsen. Salget av nye biler har falt, det er mye mer \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 bilverkstedene enn f\u00f8r \u2013 n\u00e5 pr\u00f8ver man \u00e5 reparere biler som tidligere rett og slett hadde blitt kastet p\u00e5 dynga.\n\nDet er nesten som det er en del av \u00e5 v\u00e6re en sann islending \u00e5 ha en stor bil. Alle restriksjoner p\u00e5 biltrafikk blir sv\u00e6rt d\u00e5rlig mottatt. F\u00f8r kollapsen virket skattesystemet slik at det faktisk oppfordret folk til \u00e5 kj\u00f8pe store biler. Gatene ble fylt med Range Rovere \u2013 de var et av de viktigste symbolene p\u00e5 boble\u00f8konomien.\n\n## Tilrettelegging for biler\n\nReguleringsplanen i Reykjavik og omr\u00e5det rundt hovedstaden b\u00e6rer ogs\u00e5 preg av bilkulturen. Parkeringsplasser legger beslag p\u00e5 store arealer i byen. P\u00e5 kryss og tvers ligger store trafikk\u00e5rer, stamveier som tar sv\u00e6rt mye plass. Strategien er fortsatt virksom, for f\u00e5 \u00e5r siden ble det bygd store veibaner i hjertet av byen. En annen konsekvens er at byen sprer seg over et sv\u00e6rt stort omr\u00e5de, bebyggelsen er usedvanlig spredt, igjen m\u00e5 man se til USA for \u00e5 finne noe liknende. Reykjavik er den hovedstaden i Europa med den mest spredte bebyggelsen \u2013 i Norden er den helt i en klasse for seg n\u00e5r det gjelder bilhold.\n\n## D\u00e5rlig kollektivtransport\n\nDette gj\u00f8r det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 opprettholde kollektivtransporten. Det er faktisk bare busser det er snakk om \u2013 tog finnes det ikke p\u00e5 Island \u2013 bussystemet er d\u00e5rlig, og de gj\u00f8r hele tiden om p\u00e5 det. Det er lenge mellom avgangene og systemet er sparsomt og d\u00e5rlig, siden det er vanskelig \u00e5 betjene tynt befolkede forsteder. Det blir stadig klaget over at bussystemet er en stor \u00f8konomisk byrde for kommunene \u2013 det snakkes mindre om hva all veibyggingen koster.\n\nFaktisk blir det regnet som mindre fint \u00e5 ta bussen p\u00e5 Island. Her kan man sitere Margaret Thatcher som en gang sa at det ikke hadde blitt mye av den som hadde blitt 26 \u00e5r gammel og fortsatt tok bussen. En slik holdning ser ut til \u00e5 v\u00e6re utbredt p\u00e5 Island. Selv ten\u00e5ringer har biler for \u00e5 kj\u00f8re til skolen - men sannsynligvis har det blitt mindre av det etter kollapsen.\n\nDet har en og annen gang blitt snakket om \u00e5 sette opp et slags togsystem i Reykjavik, men dette ville trolig blitt for dyrt. P\u00e5 den andre siden koster det mye med all utbyggingen i tilknytning til biltrafikken, foruten all plassen det tar. Bilkulturen bidrar til d\u00e5rlig arealbruk og sl\u00f8sing. Det bygges stadig nye nabolag med tilh\u00f8rende infrastruktur; veier, elektrisitet, oppvarming, skoler og helsesentre. Dette er dyrt for kommunene, og det er bemerkelsesverdig at det kan bli mangel p\u00e5 gode tomter i Reykjavik f\u00f8r man aner om organiseringen ikke forbedres.\n\n## Nye energiformer\n\nDet er et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l hvilken virkning de stigende drivstoffprisene vil f\u00e5. Island er til en viss grad i en ideell posisjon til \u00e5 ta i bruk andre energikilder. Det har v\u00e6rt noen pilotprosjekter med biler som g\u00e5r p\u00e5 metan eller hydrogen \u2013 antallet metanbusser vil \u00f8ke mye de neste \u00e5rene \u2013 men bruken er langt fra vanlig. Island har en overflod av elektrisitet, s\u00e5 el-biler kan ha en framtid.\n\nI energiplanen som ble lagt fram tidligere i \u00e5r, forventes det at forbruket av fossilt brensel skal v\u00e6re redusert med tjue prosent innen 2020. De fleste er enige om at det er sv\u00e6rt optimistisk ut fra dagens situasjon.\u00a0 Klimagassutslippene p\u00e5 Island er overraskende h\u00f8ye tatt i betraktning at islendingene f\u00e5r elektrisitet fra vannkraft og bruker fjernvarmevann til \u00e5 varme opp husene. I perioden 1990\u20132008 \u00f8kte utslippene med 43 prosent, men tallet har g\u00e5tt noe ned i kj\u00f8lvannet av krisen.\n\n## Stort og tynt befolket land\n\nDet er naturligvis kostbart og vanskelig \u00e5 opprettholde et transportsystem i et land der det bor s\u00e5 f\u00e5 mennesker, men er s\u00e5 stort i areal. Island er 103 000 km\u00b2, men befolkningen er bare 320 000. Hele veinettet ligger langs kysten, i innlandet er det bare enkle bilspor. Det har ikke v\u00e6rt tillatt \u00e5 lage veier gjennom \u00f8demarkene. Det var ikke f\u00f8r i 1974 at veien rundt Island ble ferdigstilt, den s\u00e5kalte riksvei 1. Da hadde man endelig laget bruer over de store breelvene fra Vatnaj\u00f6kull s\u00f8r\u00f8st i landet. Bygdene i det omr\u00e5det hadde tidligere v\u00e6rt sv\u00e6rt isolerte.\n\nFor noen f\u00e5 \u00e5r siden var man ferdige med \u00e5 asfaltere hele riksvei 1, men i enkelte deler av landet finnes fortsatt grusveier med sv\u00e6rt d\u00e5rlig standard, spesielt p\u00e5 Vestfjordene der det er langt mellom folk. Alltingsmedlemmer og ministere kiver stadig om penger til veibygging, noen ser p\u00e5 det som sin viktigste oppgave \u00e5 forbedre trafikkforbindelsene i sine valgkretser.\n\nI tidligere tider gikk det meste av tungtransporten med skip som seilte langs kysten av landet, n\u00e5 g\u00e5r nesten alt med lastebiler. Veiene er for det meste smale med bare to kj\u00f8refelt, ett i hver retning, og det er begrenset for hvor mye de t\u00e5ler av denne transporten. Dette utgj\u00f8r ogs\u00e5 en betydelig trafikkrisiko.\n\n## Planer om bompenger skrinlagt\n\nIslendingene er fortsatt i en vanskelig situasjon etter den \u00f8konomiske kollapsen, \u00f8konomien er p\u00e5 lavbluss, den islandske kronekursen er sv\u00e6rt lav og det har blitt innf\u00f8rt kapitalkontroll. Det er minimalt med investeringer og prosjektutvikling. En av ideene etter kollapsen var \u00e5 satse p\u00e5 veibygging for \u00e5 opprettholde aktiviteten i \u00f8konomien. Det har ikke kommet mye ut av dette. Det er vanskelig \u00e5 skaffe midler, og derfor var det en del av planen \u00e5 finansiere prosjektene med bompenger. Dette ble m\u00f8tt med stor motstand. Det ble satt igang en stor underskriftskampanje og Islands automobilforbund var sterkt imot planene, if\u00f8lge forbundet er avgiftene p\u00e5 biler allerede h\u00f8ye nok. Det virker som regjeringen ga etter for presset, det er lite sannsynlig at veibygging blir finansiert p\u00e5 denne m\u00e5ten i n\u00e6r fremtid.\n\nDet finnes imidlertid unntak. For eksempel m\u00e5 man fortsatt betale bompenger i Islands mest trafikkerte tunnel, den som ligger under Hvalfj\u00f6r\u00f0ur og ble \u00e5pnet i 1998. Den f\u00f8rte til en enorm forbedring av trafikkflyten, og mye kortere vei til Vest- og Nord-Island. Trafikken gjennom tunnelen har v\u00e6rt mye st\u00f8rre enn forventet, s\u00e5 mye at den n\u00e5 anses som farlig if\u00f8lge internasjonale standarder. Det blir trolig n\u00f8dvendig \u00e5 bygge en ny tunnel parallelt med den gamle. Flere tunneler har blitt bygget i de senere \u00e5r, men de har v\u00e6rt skattefinansiert. Disse tunnelene ligger i tynt befolkede str\u00f8k, og man kan faktisk hevde at de er en del av tiltakene for \u00e5 styrke bosettingen; et eksempel er den enormt lange og dyre H\u00e9\u00f0insfjar\u00f0arg\u00f6ng, som er nesten 11 kilometer lang. Den g\u00e5r til Siglufj\u00f6r\u00f0ur, den gamle sildehovedstaden, hvor det er f\u00e6rre enn 1500 innbyggere. Valgkretsens alltingsmedlemmer kjempet hardt for at tunnelen ble bygget.\n\n## Debatten om flyplassen i Reykjavik\n\nSom nevnt ovenfor, finnes det ingen tog p\u00e5 Island, slik at de som \u00f8nsker \u00e5 reise rundt p\u00e5 Island uten privatbil, enten m\u00e5 ta buss eller fly. Flytrafikken har lenge v\u00e6rt viktig, men den har imidlertid blitt redusert ettersom bilparken har blitt st\u00f8rre og veinettet bedre. En ny havn, Landeyjah\u00f6fn, ble nylig tatt i bruk p\u00e5 s\u00f8rkysten, og derfra kan man ta ferga over til Vestmannaeyjar p\u00e5 en halvtime. Det er mulig \u00e5 kj\u00f8re til Akureyri, som rettmessig blir kalt hovedstaden i nord, p\u00e5 mellom fire og fem timer.\n\nHovedflyplassen for innenriks luftfart ligger i hjertet av Reykjavik \u2013 den ble bygget av den britiske h\u00e6ren under krigen \u2013 og den har v\u00e6rt et betent stridstema. Fly lander og tar av midt i sentrum. Det ble avgjort etter en avstemning i Reykjavik i 2001 at flyplassen skulle bort, og if\u00f8lge reguleringsplanen skulle den erstattes av en blanding av bolighus, kunnskapsbedrifter og universitetbygg. Tanken har v\u00e6rt \u00e5 heller bygge en ny flyplass i n\u00e6rheten av Reykjavik, eller \u00e5 simpelthen flytte all innenriks luftfart til den internasjonale flyplassen i Keflavik. Dette vekker stor motstand, spesielt p\u00e5 landsbygda. Saken dukker jevnlig opp i media og har blitt et slags symbol p\u00e5 kl\u00f8ften mellom by og bygd. Slik de politiske str\u00f8mningene er n\u00e5, vil flyplassen mest sannsynlig forbli der den er. Den har ikke desto mindre bidratt til den spredte bebyggelsen i Reykjavik \u2013 i stedet for \u00e5 bygge ut det store omr\u00e5det hvor flyplassen ligger, har man latt bebyggelsen ese ut mot kysten og opp mot heiene.\n\nEn tettere bebyggelse virker opplagt. Det er bemerkelsesverdig i et s\u00e5 stort land, at Reykjavik snart kan g\u00e5 tom for gode byggearealer. Byen m\u00e5 bygges inn mot sentrum \u2013 som igjen kan styrke kollektivtrafikken og andre typer transport enn privatbilismen.\n\n## Nytenkning?\n\nOlje og bensin er i grunnen ikke dyrere p\u00e5 Island enn andre steder i Europa, men folks inntekter har falt kraftig etter kollapsen. Myndighetene har ikke lyttet til oppfordringer om \u00e5 senke avgiftene p\u00e5 drivstoff. Biltrafikken har blitt redusert etter kollapsen, men det betyr ikke at det alltid vil v\u00e6re slik. Islendingene er fortsatt en stor bilnasjon og vil fortsatt v\u00e6re det. Kanskje kreves det en viss nytenkning. Privatbilismen p\u00e5 Island er skadelig for milj\u00f8et, den er dyr og f\u00f8rer til mye sl\u00f8sing. Noen ganger oppleves den n\u00e6rmest som den rette tro, som umulig kan rokkes ved. Det ligger store muligheter i nye energikilder, og det ville v\u00e6rt en skam \u00e5 ikke utnytte dem bedre.\n\nIndholdet i artikkelen er udtryk for skribentens egne holdninger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83b48af1-2038-40f8-90d7-f72ec8753462"} +{"url": "http://www.hammerfest.kommune.no/hammerfest-sentrum-endring-i-kjoeremoenster.5054563.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00322-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:43Z", "text": "\n\n# Hammerfest sentrum - endring i kj\u00f8rem\u00f8nster\n\n## Oppdatert 23.05.2012\n\n2012-05-18 Av Grethe Johannessen\n\nfra tirsdag 22. mai 2012 \n \n\nTirsdag 22. mai ble rv. 94 Akkarfjordveien stengt for trafikk. All trafikk ledes begge veier gjennom Krutthusgata. Trafikk i S\u00f8r\u00f8ygata som skal til rv. 94 Kirkegata m\u00e5 kj\u00f8re opp Corn Moe\\`s gate.\n\nVennligst ikke parker foran oppsatte sperringer.\n\nSe for \u00f8vrig skilting, og v\u00e6r varsom og observant ved ferdsel i og rundt anleggsomr\u00e5det.\n\nOmkj\u00f8ringsalternativet vil **vare til og med 2. juli 2012**.\n\nFor generell informasjon om prosjektet, se www.vegvesen.no og www.hammerfest.kommune.no.\n\n***Omleggingen av kj\u00f8rem\u00f8nsteret er en f\u00f8lge av det arbeidet Statens vegvesen, Hammerfest kommune og Hammerfest energi varme as har med veg, vann/avl\u00f8p og fjernvarme i og gjennom Hammerfest sentrum.*** \n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3a7b65f-34c1-4638-b12c-96d2ab9ea1c5"} +{"url": "http://tablet.dagbladet.no/2013/04/15/tema/test/klikk/helse/koffert/26674640/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00137-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:17:06Z", "text": "\n\n**M\u00c5 T\u00c5LE MYE:** En god koffert skal t\u00e5le fall fra bagasjevogner, kasting inn i lasterom og fall ned fra rulleb\u00e5ndene. FOTO: Produsentene.\n\n# Den dyreste kofferten sprakk i testen\n\n## Den rimelige testvinneren var helt uten skrammer.\n\nmandag 15. april 2013, kl.13:48\n\n\n\n**STYRKETEST:** Testleder Nina Talbrant tester blant annet hvor godt koffertene t\u00e5ler fall mot gulvet. FOTO: Anna Sigge, testfakta.se\n\n# Testmetode og kriterier\n\nSP, Sveriges Tekniska Forskningsinstitut, har p\u00e5 oppdrag fra Testfakta testet seks kofferter med hardplast-lokk, med fire hjul og teleskoph\u00e5ndtak og volum fra 71 til 93 liter. \n \nDet er testet en koffert fra hver leverand\u00f8r. Alle koffertene har TSA kombinasjonsl\u00e5s (USA-godkjent l\u00e5s) - som betyr at sikkerhetspersonal kan f\u00e5 sjekket bagasjen uten \u00e5 skade l\u00e5sen eller kofferten. I alle testfasene var koffertene pakket med en totalvekt p\u00e5 23 kg. Innholdet besto av laken og andre tekstiler. \n \n\n## Testens innhold:\n\n**Slitasje p\u00e5 b\u00e6reh\u00e5ndtak** - koffertene l\u00f8ftes 60 mm fra underlaget 3000 ganger. ** \n \nSlitasje p\u00e5 teleskoph\u00e5ndtak** - koffertene l\u00f8ftes ca. 60 mm fra underlaget 1000 ganger. ** \n \nBelastning p\u00e5 teleskoph\u00e5ndtak** - koffertene settes i 50 graders vinkel og teleskoph\u00e5ndtaket festes i en stang - nedre del av h\u00e5ndtaket belastes med en 5 kilos vekt som tas av og p\u00e5 3000 ganger. **** **** ** \n \nHjul-slitasje** Koffertene rulles p\u00e5 et rulleb\u00e5nd med moderate ujevnheter. Kortene dras i teleskoph\u00e5ndtaket, f\u00f8rst 7,5 km p\u00e5 to hjul i 3,6 - 4 km/t. Siden rulles koffertene ytterligere 7,5 km p\u00e5 fire hjul, i hastighet 1,5 -1,8 km/t. \n** \nFalltest i romtemperatur** Koffertene faller mot bakken fra 61 cm h\u00f8yde og lander p\u00e5 tre ulike steder; p\u00e5 ett hjul, p\u00e5 l\u00e5sen og p\u00e5 teleskoph\u00e5ndtaket (i inntrukket tilstand). ** \n \nFalltest i kulde** Nedkj\u00f8lte kofferter slippes fra 61 cm h\u00f8yde p\u00e5 ett hjul (et annet enn p\u00e5 testen over) ** \n \nPenetrasjonstest nedkj\u00f8lt koffert (- 20 grader)** Koffertens side slippes fra en meters h\u00f8yde p\u00e5 en 20 cm h\u00f8y og 38 mm vid stang. \n** \nVekting av testkriteriene:** Slitasje p\u00e5 h\u00e5ndtak: 20 prosent Slitasje p\u00e5 hjul: 40 prosent Resultat i fall- og penetrasjonstestene: 20 prosent Tilleggsvurdering: pris/verdi\n\n********\n\nNoen har hjul som blir borte og lokk som sprekker - andre slipper unna omtrent uten en skramme. \n \n**Det er store forskjeller p\u00e5 hvor godt koffertene t\u00e5ler vanlige feriebelastninger, viser testen av kofferter som er utf\u00f8rt av svenske Testfakta i samarbeid med Foreldre og Barn.** \n \nEn god koffert skal t\u00e5le mye -fall fra bagasjevogner, kasting inn i lasterom, fall ned fra rulleb\u00e5ndene. Den skal l\u00f8ftes inn i og ut av biler og t\u00e5le trilling i brosteinsgater. \n \nEn d\u00e5rlig koffert kan gj\u00f8re den n\u00f8ye planlagte sommerferien til et mareritt. \n \n\n## Variabel kvalitet\n\nMen det er sv\u00e6rt varierende hva koffertene t\u00e5ler. Testen omfatter sju kofferter som er laboratorietestet ved SP, Sveriges Tekniska Forskningsinstitut, i Bor\u00e5s. \n \nTestvinneren Titan Xenon klarte testprogrammet feilfritt. Testen d\u00e5rligste koffert, KKDK, mistet et hjul og fikk flere sprekker under testen. Denne kofferten er ikke til salgs i Norge og derfor tatt ut av den norske versjonen av testen. \n \n\\- Det som skiller koffertene er materialkvaliteten i koffertlokket og i hjulene. Det sv\u00e6rt vanskelig for kundene \u00e5 vurdere disse tingene i butikken, sier Nina Talbrant, testleder ved SP. \n \n\n## T\u00f8ff test\n\nAlle koffertene i testen har lokk i hardplast, l\u00e5s, hjul og teleskoph\u00e5ndtak. Pakkevolumet ligger p\u00e5 mellom 71 og 93 liter. \n \nF\u00f8r testen er koffertene pakket med totalt 23 kilo. Dette svarer til hva de fleste flyselskaper regner som maksvekt for de reisende. \n \nKoffertene er utsatt for gjentatte l\u00f8ft b\u00e5de i b\u00e6reh\u00e5ndtaket og teleskoph\u00e5ndtaket. \n \n**Teleskoph\u00e5ndtakets nedre del er ogs\u00e5 belastet med tyngde for \u00e5 simulere virkningen av at en annen koffert legges opp\u00e5, for eksempel h\u00e5ndbagasje.** \n \nI testen av hjulkvalitet er koffertene kj\u00f8rt p\u00e5 et rulleb\u00e5nd med ujevnheter. \n \n\\- At hjulene holder er kanskje det aller viktigste for s\u00e5pass store kofferter. Det er veldig slitsomt \u00e5 forflytte en koffert p\u00e5 70 til 90 liter uten hjul. sier Nina Talbrant. \n \n\n## Sprakk etter fall\n\nLaben testet ogs\u00e5 hvordan koffertene t\u00e5lte \u00e5 falle p\u00e5 vesentlige deler, som hjul, l\u00e5s og teleskoph\u00e5ndtak. \n \nDa kofferten fra Accent landet p\u00e5 ett hjul, sprakk den omliggende plasten og foret stakk fram. P\u00e5 Delsey-kofferten ble hjulet trykket inn av smellen, men det var mulig \u00e5 trykke det tilbake fra innsiden. \n \n\\- Koffertene ble sluppet fra 61 centimeter, alts\u00e5 omtrentlig kneh\u00f8yde. Det er en helt realistisk test. En koffert som man mister tak i eller som ramler ned fra noe kan jo lande p\u00e5 en hvilken som helst m\u00e5te, sier Nina Talbrant. \n \n\n## T\u00e5lte ikke fall p\u00e5 l\u00e5sen\n\nTo kofferter t\u00e5lte ikke \u00e5 falle p\u00e5 l\u00e5sen. Clas Ohlson-kofferten var det helt umulig \u00e5 \u00e5pne etter smellen. Glidel\u00e5sen m\u00e5tte rett og slett klippes opp f\u00f8r kofferten kunne \u00e5pnes igjen. \n \nDelsey-koffertens l\u00e5s ble treg og vrien \u00e5 f\u00e5 opp, men det lot seg gj\u00f8re. Alle koffertene t\u00e5lte et fall p\u00e5 teleskoph\u00e5ndtaket uten \u00e5 ta skade av det. \n \nI slutten av testen er kofferten kj\u00f8lt ned til minus 20 grader, for \u00e5 sjekke hvor godt den t\u00e5ler st\u00f8t i kald tilstand. \n \n**- Plastmaterialer blir oftere spr\u00f8ere i kulde. Kofferter m\u00e5 t\u00e5le reising ogs\u00e5 vinterstid, poengterer testlederen.** \n \n\n## Sprakk i kulda\n\nDen nedkj\u00f8lte kofferten slippes fra en meters h\u00f8yde mot en to desimeter h\u00f8y stang som st\u00e5r p\u00e5 h\u00f8ykant. Flere av koffertene vi bulker i plastskallet. \n \n**Falltesten mot ett hjul ble gjentatt i kald tilstand, og medf\u00f8rte sprekker i tre av koffertene.** \n \n\\- Det er likevel positivt at de fleste av koffertene faktisk ikke gikk i stykker i kald tilstand. Om jeg sammenlikner med kofferter hjeg selvhar hatt gjennom \u00e5rene, tror jeg kvaliteten har blitt jevnt over bedre, sier Nina Talbrant. \n \n\n## Skandinavisk utvalg\n\nKoffertene er valgt ut for det skandinaviske markedet, etter innspill fra bransjeakt\u00f8rer. Prisene oppgitt i denne testen er de gunstigste prisene funnet p\u00e5 norske og skandinaviske nettbutikker. \n \nNoen av koffertene er vanskelige \u00e5 finne p\u00e5 norske nettbutikker. Det finnes flere svenske nettbutikker som selger uten tilllegg for frakt. \n \n**Les alt om hver enkelt koffert nedenfor.** \n \n## Titan Xenon\nVi holder imidlertid n\u00e5 stengt. Dette gj\u00f8r vi for at moderatorene v\u00e5re skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes \u00e5pningstid. \n\u00c5pningstiden er hverdager fra **10:00** til **20:00**. \n \nMed vennlig hilsen *John Arne Markussen, sjefredakt\u00f8r*\n\n## \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f09f5de6-89e8-45ad-9ba5-92a00ca4f29a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/America%27s_Best_Dance_Crew_(sesong_2)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00019-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:39:35Z", "text": "***America's Best Dance Crew***, som ofte er kortet ned til *ABDC*, er et amerikansk tv-show der dansegrupper konkurrerer om \u00e5 bli USAs beste dansegruppe. Showet er produsert av *American Idol*-dommer Randy Jackson. ABDC sendes p\u00e5 MTV.\n\nProgramleder er tidligere tenor-skuespiller Mario Lopez, og bak-scenen-korrespondant er Layla Kayleigh. Dommere er hip-hop-artist og danser Lil Mama, 'N Sync-medlem JC Chasez og hip-hop-koreograf Shane Sparks.\n\nSesong 2 hadde premiere 19. juni 2008 med 14 grupper p\u00e5 Live Auditions. Deretter var det 10 grupper igjen som kjempet om \u00e5 bli den beste gruppen. 28. august 2008 ble Super Cr3w kronet \u00abAmerica's Best Dance Crew\u00bb og 100.000 dollar.\n\nAuditions for sesong 2 ble holdt i New York City, Chicago, Houston og Los Angeles der disse 14 gruppene ble utvalgt og delt inn i regioner for The Live Auditions. 10 av gruppene gikk videre til The Nationals, mens Full Effect, HIStory, Shhh\\! og Team Millennia ikke fikk v\u00e6re med denne sesongen.\n\nJabbaWockeeZ opptr\u00e5dde denne sendingen med et nummer til en mastermix av \u00abThe Boss\u00bb av Rick Ross med T-Pain.\n\n - Sendt 19. juni 2008\n\nGruppene valgte hvilken sang de vil bruke. Publikum stemte forrige gang da alle de 14 gruppene p\u00e5 The Live Auditions ble introdusert. De topp 5 danset f\u00f8rst, mens de nederste 5 danset etterp\u00e5. Dommerne m\u00e5tte velge hvem som skulle g\u00e5 videre mellom de to som fikk f\u00e6rrest stemmer forrige uke.\n\n| Gruppe | Sang | Resultat |\n| ------------------ | -------------------------------------------------------- | ---------- |\n| SoReal Cru | \u00abEntourage\u00bb av Omarion | Topp 5 |\n| Supreme Soul | \u00abPut Your Hands Where My Eyes Could See\u00bb av Busta Rhymes | Topp 5 |\n| Xtreme Dance Force | \u00abShawty Get Loose\u00bb av Lil Mama med T-Pain og Chris Brown | Topp 5 |\n| A.S.I.I.D | \u00abWhatever U Like\u00bb av Nicole Scherzinger | Topp 5 |\n| Boogie Bots | \u00abMore Bounce to the Ounce\u00bb av Zapp & Roger | Topp 5 |\n| Super Cr3w | \u00abGet Up Offa That Thing\u00bb av James Brown | Nederste 5 |\n| Presh Select | \u00abMotownphilly\u00bb av Boyz II Men | Nederste 5 |\n| Sass x7 | \u00abDamaged\u00bb av Danity Kane | Nederste 5 |\n| Fanny Pak | \u00abSpeakerphone\u00bb av Kylie Minogue | Nederste 2 |\n| Distorted X | \u00abOops (Oh My)\u00bb av Tweet med Missy Elliott | Utstemt |\n\n### Uke 2: Video Star Challenge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Sendt 26. juni 2008\n\nGruppene fikk en musikkvideo med en dansesekvens i, som de m\u00e5tte bruke i nummeret sitt. Publikum stemte forrige uke. Mellom de to gruppene som fikk f\u00e6rrest stemmer, valgte dommerne hvem som m\u00e5tte forlate konkurransen. Dette skjer hver uke framover.\n\n| Gruppe | Sang | Resultat |\n| ------------------ | -------------------------------------------- | ---------- |\n| Super Cr3w | \u00abRun It\\!\u00bb av Chris Brown med Juelz Santana | Sikker |\n| Fanny Pak | \u00abWind It Up\u00bb av Gwen Stefani | Sikker |\n| Supreme Soul | \u00abTouch\u00bb av Omarion | Sikker |\n\n - Sendt 3. juli 2008\n\nGruppene fikk en sang med en tittel som skulle si noe om hva de skulle gj\u00f8re p\u00e5 opptedenen sin.\n\n| Gruppe | Sang | Resultat |\n| ------------------ | ------------------------------------ | ---------- |\n - Sendt 10. juli 2008\n\nGruppene m\u00e5tte begynne \u00e5 danse i vanlig tempo, men etter halve nummeret m\u00e5tte alt speedes opp. Det ble en stor utfordring for gruppene \u00e5 lage en overgang fra vanlig tempo til raskt.\n\n| Gruppe | Sang | Resultat |\n| ------------ | ------------------------------------------ | ---------- |\n| Boogie Bots | \u00abLollipop\u00bb av Lil Wayne med Static Major | Sikker |\n| Super Cr3w | \u00abCreator\u00bb av Santigold | Sikker |\n| A.S.I.I.D | \u00abDangerous\u00bb av Kardinal Offishall med Akon | Sikker |\n| SoReal Cru | \u00abWith You\u00bb av Chris Brown | Sikker |\n| Fanny Pak | \u00abTouch My Body\u00bb av Mariah Carey | Sikker |\n| Supreme Soul | \u00abParty Like a Rock Star\u00bb av Shop Boyz | Nederste 2 |\n| Presh Select | \u00abShawty is a 10\u00bb av The-Dream | Utstemt |\n\n### Uke 5: Janet Jackson Challenge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Sendt 17. juli 2008\n\nGruppene m\u00e5tte danse til sanger av Janet Jackson, og hente bevegelser, stil og koreografi fra hennes opptredener og musikkvideoer. Sendingen \u00e5pnet med et gruppenummer til \u00abRhythm Nation\u00bb, koreografert av Tabitha og Napoleon D'umo.\n\n| Gruppe | Sang | Resultat |\n| ------------ | ----------------------- | ---------- |\n| Fanny Pak | \u00abAll Nite (Don't Stop)\u00bb | Sikker |\n| Supreme Soul | \u00abNasty\u00bb | Sikker |\n| Boogie Bots | \u00abControl\u00bb | Sikker |\n| SoReal Cru | \u00abI Get Lonely\u00bb | Sikker |\n| Super Cr3w | \u00abBlack Cat\u00bb | Nederste 2 |\n| A.S.I.I.D | \u00abIf\u00bb | Utstemt |\n\n - Sendt 24. juli 2008\n\nGruppene fikk utstyr fra en gymsal som de m\u00e5tte lage rytmer med i nummeret sitt.\n\n| Gruppe | Sang | Subjekt | Resultat |\n| ------------ | -------------------------------------------------------- | ------------------ | ---------- |\n| Fanny Pak | \u00abSpazz\u00bb av N.E.R.D | Vanlig gym | Sikker |\n| SoReal Cru | \u00abTambourine\u00bb av Eve med Swizz Beatz og Sean Garrett | Band-\u00f8ving | Sikker |\n| Boogie Bots | \u00abUniversal Mind Control\u00bb av Common med Pharrell | Benkvarmere | Sikker |\n| Super Cr3w | \u00abDon't Touch Me (Throw Da Water on 'Em)\u00bb av Busta Rhymes | Basketballspillere | Nederste 2 |\n| Supreme Soul | \u00abChurch\u00bb av T-Pain med Teddy Versity | Ishockeyspillere | Utstemt |\n\n### Uke 7: Missy Elliott Challenge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Sendt 31. juli 2008\n\nGruppene m\u00e5tte danse til sanger av Missy Elliott. De m\u00e5tte hente koreografi, stil og bevegelser fra hennes musikkvideoer. Missy Elliott var gjestedommer selv, og sendingen \u00e5pnet med et gruppenummer til \u00abShake Your Pom Pom\u00bb fra Step Up 2: The Streets der Missy Elliott selv var med i nummeret.\n\n| Gruppe | Sang | Resultat |\n| ----------- | ----------------- | ---------- |\n| SoReal Cru | \u00abOne Minute Man\u00bb | Sikker |\n| Super Cr3w | \u00abWe Run This\u00bb | Sikker |\n| Boogie Bots | \u00abWork It\u00bb | Utstemt |\n| Fanny Pak | \u00abGet Ur Freak On\u00bb | Nederste 2 |\n\n - Sendt 7. august 2008\n\n| Gruppe | Sang | Dans | Utfordring |\n#### World Dance Challenge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nGruppene m\u00e5tte lage et 2-minutters show til sanger som representerer dansestiler fra hele verden. Begge gruppene brukte samme mixen av disse sangene:\n\n - Sendt 21. august 2008\n\nI finalen kom alle gruppene tilbake og fremf\u00f8rte med de(n) andre gruppen(e) fra regionen de kom fra, samt at finalistene danset sammen, og at vinneren (Super Cr3w) ble avsl\u00f8rt etter 39 millioner stemmer forrige sending, og vinneren fremf\u00f8rte et seiernummer.\n\n### VMA-ekstraepisoden\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet ble holdt en ekstra episode der de 3 beste fra sesong 2 og de 4 beste fra sesong 1 kom tilbake og opptr\u00e5dte. Vinnerne konkurrerte ikke. Publikum skulle stemme p\u00e5 favorittene etter at gruppene gjorde det samme som ble gjort i Video Star Challenge. Fanny Pak og Kaba Modern var de to med mest stemmer, og opptr\u00e5dte igjen. Da m\u00e5tte publikum stemme en gang til. Ciara og Lindsay Lohan avsl\u00f8rte at Fanny Pak hadde vunnet konkurransen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94678f3f-0ada-4b65-8306-66bb218ba5c9"} +{"url": "http://www.boarding.no/art.asp?id=10405", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00169-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:53Z", "text": "Det blir ikke anledning til noen utflukter eller andre arrangementer. Underveis vil det bli trukket lodd om en weekendtur til Kaliningrad for to personer.\n\nDet hele koster bare 495.- danske kroner inkludert skatter og avgifter for en anderledes \"s\u00f8ndags-svipp\" fra K\u00f8benhavn til russisk territorium og tilbake igjen.\n\n \nSist oppdatert: 14.12.03 13:19 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cf486a2-d73c-44de-92e1-e5d6567f7cca"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Subversjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00019-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:48:20Z", "text": "# Subversjon\n\n**Subversjon** betyr undergravelse, og brukes om aktiviteter som har til form\u00e5l \u00e5 undergrave forfatningen i et land eller et lands selvstendighet. Ofte brukes begrepet i krigssituasjoner eller krigslignende situasjoner som den kalde krigen, og da om virksomhet til fordel for et fiendtlig land mot ens eget land. Subversjon er et bredt begrep som kan omfatte b\u00e5de spionasje og annen type politisk virksomhet som retter seg mot ens eget land.\n\n\n\nHentet fra \u00abhttps://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Subversjon\\&oldid=14192270\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb6d9ae9-1cee-4437-aed6-6f9543ac28bd"} +{"url": "http://interfoto.no/nettbutikk/batteri-ladere-strom/hama", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00258-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:20:28Z", "text": "OBS: USB kabel f\u00f8lger ikke med. \u00a0 Hama \"Pico\" USB-100-240V lader - For lading / str\u00f8mforsyning for MP3 spillere med permanent installert batteri som kan lades via USB - Ideelt for Apple, SanDisk, Samsung, etc. - Ekstremt kompakt design - 100-240V , den kan derfor brukes over hele verden - USB ut: 5 V/800 mA OBS\\! For \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at den klarer \u00e5 levere nok str\u00f8m til din spiller s\u00e5 sjekk om den trekker mer enn 800 mA. - Farge: svart\n\n### Parkering\n\n\u00a0\n\nP\u00e5 grunn av byggearbeider i Verkstedveien, er noen av v\u00e5re faste parkeingsplasser flyttet midlertidig. Vi har n\u00e5 3 parkeringsplasser foran inngangen, 2 plasser i undergangen og 2 plasser foran Bohus. \nSe oversikt under.\n\n\u00a0\nSykkelen kan du sette rett utenfor inngangsd\u00f8ra. Kommer du i bil, kan vi tilby flere gratis parkeringsplasser. Disse er merket med \"Interfoto kundeparkering\".\n\n\u00a0\nEr v\u00e5re kundeparkeringsplasser opptatt, finnes det mange betalingsplasser i umiddelbar n\u00e6rhet.\n\n \n(22.214.171.124) \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cfbaa67-8d61-4a3a-8deb-1eb3dd589ace"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g57804-d1145917-Reviews-Crowne_Plaza_Hampton_Marina-Hampton_Virginia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00258-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:10:46Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Crowne Plaza Hampton Marina\n\nAdresse: 700 Settlers Landing, Hampton, VA 23669 \n\nBeliggenhet: USA \\> Virginia \\> Hampton\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 830\u00a0kr - 1\u00a0204\u00a0kr \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Crowne Plaza Hampton Marina 3.5\\*\n\nAntall rom: 173\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, Expedia, Booking.com, Priceline, IHG, Odigeo og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Crowne Plaza Hampton Marina. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ec93d13-d3b3-4b7c-8e7d-4be7fba82aae"} +{"url": "http://www.nettavisen.no/sport/3405277.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00157-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:23:10Z", "text": "\n\nFoto: Scanpix/Kyrre Lien\n\n# \\- En modig takling av Gerrard\n\nMartin Busk Tips meg\nPublisert 27.05.12 00:44 Sist oppdatert 27.05.12 00:56\n\nLiverpool-kapteinen ble pepet ut p\u00e5 Ullevaal, men Roy Hodgson var forn\u00f8yd.\n\nNORGE - ENGLAND 0-1\n\n**ULLEVAAL (Nettavisen):** Noen minutter f\u00f8r den f\u00f8rste omgangen var over satte Steven Gerrard inn en takling det virkelig luktet svidd av.\n\nLiverpool-profilen kom inn med voldsom kraft mot Tom H\u00f8gli, som ble sendt flyende gjennom lufta f\u00f8r han ble liggende igjen p\u00e5 gressmatta.\n\n**- Modig** \nHjemmepublikummet p\u00e5 Ullevaal reagerte med \u00e5 pipe ut Gerrard hver gang han var borti ballen helt til han ble byttet ut ved pause. Roy Hodgson var imidlertid forn\u00f8yd med taklingen fra sin lagkaptein.\n\n\\- Jeg synes det var en modig takling, og jeg h\u00e5per \u00e5 se mer av det i EM. Vi trenger spillere som viser slik innsats, sier den ferske landslagssjefen p\u00e5 pressekonferansen etter kampen.\n\n\\- Han g\u00e5r ikke inn med noen intensjon om \u00e5 skade motspilleren.\n\n**Gerrard: - Den f\u00f8ltes ren** \nSteven Gerrard s\u00e5 heller ikke noe galt med taklingen.\n\n\\- Jeg synes jeg vant taklingen p\u00e5 \u00e6rlig vis, og den f\u00f8ltes ren. Gutten er ok, s\u00e5 det er ikke noe problem, sier Gerrard til Nettavisen og de andre pressefolkene som flokket seg rundt ham.\n\nHan var kanskje ikke klar over at H\u00f8gli var sendt til sykehus for videre unders\u00f8kelser. Bildene viste at det ikke er snakk om noe brudd, men landslagslege, Thor Einar Andersen, mener dommeren burde sl\u00e5tt hardt ned p\u00e5 taklingen.\n\n\\- Skal vi bli kvitt disse taklingene s\u00e5 m\u00e5 dommerne bli strengere. Da er det enten gult eller direkte r\u00f8dt kort. Etter \u00e5 ha sett mange ankelskader p\u00e5 video og s\u00e5nne situasjoner, eneste l\u00f8sningen er \u00e5 gi r\u00f8dt kort. Da markerer du hvor tydelig vi skal v\u00e6re mot slike taklinger, sier Andersen til NTB.\n\n\n\n# \\- Flaut? Nei, det synes jeg ikke\n\n\n\n# Aquilani \u00e5pner for overgang\n\n\n\n# Hulk herjet med Danmark\n\n\n\n# \\- Jeg vet ikke hvor jeg skal\n\n\n\n# Hinter om England-retur\n\n\n\n# Cavs overmann ble disket\n\n\n\n# \\- Et problem at vi ser til England\n\n**- Voldsom takling** \nBrede Hangeland, som er vant med t\u00f8ffe taklinger fra Premier League, synes taklingen var i overkant t\u00f8ff, men poengterer at det er en kulturforskjell mellom engelsk fotball og de fleste andre nasjoner.\n\n\\- Jeg er litt usikker p\u00e5 om han var p\u00e5 ballen eller ikke, men det var i alle fall en voldsom takling. Det er s\u00e5nn som blir sett p\u00e5 som en god takling i England. Det er litt forskjell p\u00e5 fotballkulturene i England og andre steder, sier Hangeland til Nettavisen.\n\nEngland vant kampen 1-0 etter at Ashley Young hadde lurt vekk nettopp Brede Hangeland og plassert ballen i m\u00e5l bak Rune Allmenning Jarstein. Roy Hodgson fikk dermed en god start p\u00e5 sin tid som England-sjef.\n\n# BIDRA I DISKUSJONEN\n\n Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi \u00f8nsker at du er registrert, fordi det gj\u00f8r argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til \u00e5 kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. V\u00e6r saklig og respektfull\\! Send en mail til email@example.com hvis du har innspill til moderatorene. \n**Gunnar Stavrum, sjefredakt\u00f8r**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c4d5b34-ab2e-4b5b-afef-f3183bfc29fa"} +{"url": "https://www.oppdal.kommune.no/seterveileder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00322-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:19:26Z", "text": "# Seterveileder\n\nFylkesmennene i Hedmark, Oppland, M\u00f8re og Romsdal, S\u00f8r- og Nord-Tr\u00f8ndelag har g\u00e5tt sammen med Norsk Seterkultur og Oppdal kommune og laget\u00a0en veileder/h\u00e5ndbok for seterbrukere og forvaltningsapparatet.\n\nDe siste \u00e5rene er det mange som har startet opp\u00a0igjen setringa, og da er det mange sp\u00f8rsm\u00e5l omkring vatn, mj\u00f8lkerom, kj\u00f8lel\u00f8sninger, foredling, nattkve mm. Gardbrukeren har mange sp\u00f8rsm\u00e5l, og b\u00e5de landbrukskontor og fors\u00f8ksringer blir ofte svar skyldig. En veileder/h\u00e5ndbok er til god hjelp for alle parter.\n\nVeilederen vil ikke ta for seg hvordan melke ei ku og vanlig agronomi. Forutsetningen er at du har en g\u00e5rd med melkekyr og \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe ut av seterdrifta tilknytta g\u00e5rden.\n\nVeilederen er nettbasert for\u00a0\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 dynamisk som mulig. Det er mange henvisninger til andre nettsted hvor svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l kan ligge, i forhold til regelverk og andre veiledere. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil veilederen alltid v\u00e6re\u00a0 oppdatert.\n\nBildene p\u00e5 nettsidene er fotografert av Johan Sandberg, Ronny Basso, Kjell\u00a0Arne Berntsen\u00a0og\u00a0Jon Aalbu. Filmene fra setermilj\u00f8 er laget av RB Produksjon.\n\n\u00a0\nVeilederen er nettbasert og dermed enkel \u00e5 redigere. Har du kommentarer, ris og ros: Send en mail til redakt\u00f8ren firstname.lastname@example.org\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\nPublisert: 23.03.2009 10:11\n\nSist endret: 22.01.2015 09:28\n\nForfatter: Gro Aalbu\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "730d6c03-3665-4c5b-9a8f-43494a189c19"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g57022-d109793-Reviews-or180-Comfort_Inn_Zion-Hurricane_Utah.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00137-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:32:56Z", "text": "Hotellklasse:2 stjerne \u2014 Comfort Inn Zion 2\\*\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, Expedia, Booking.com, Choice Hotels, Priceline, Hotels.com, Orbitz og Odigeo slik at du trygt kan bestille fra Comfort Inn Zion. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3de65384-b0d7-4ab0-807e-0afaf92cab71"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kjelke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00276-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:46:32Z", "text": "En **kjelke** er et transportmiddel med meier av metall eller av tre for bruk p\u00e5 sn\u00f8 eller is. Kjelker brukes til transport, lek og sport.\n\nI akesporten brukes kjelker av typen rodel. De som aker p\u00e5 rodel ligger p\u00e5 ryggen med f\u00f8ttene fremst. I sportsgrenen skeleton ligger ut\u00f8verne p\u00e5 magen med hodet fremst. Kjelkehockey er en sport som f\u00f8rst og fremst ut\u00f8ves av funksjonshemmede. Det er en variant av ishockey som utf\u00f8res sittende p\u00e5 en kjelke.\n\n## Lek og fritidsaktivitet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKjelker har tradisjonelt v\u00e6rt brukt til lek om vinteren. En variant av kjelketyper er rattkjelken som har et ratt for styring. Snowracer er en moderne variant av denne. Enkelte vintersportsteder har utleie av kjelker som kan tas med i skitrekket.\n\n## Skikjelke\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSkikjelker er kjelker der meiene er ski. En skikjelke er utstyrt med skj\u00e6ker. Skikjelker har tradisjonelt v\u00e6rt brukt til transport om vinteren, av ved, h\u00f8y eller torv. Til syketransport og transport av skadede brukes skikjelker fortsatt.\n\n## Bruk p\u00e5 ekspedisjoner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKjelker har v\u00e6rt brukt p\u00e5 polare ekspedisjoner. Fridtjof Nansen og de fem som fulgte han p\u00e5 ferden over Gr\u00f8nlands innlandsis i 1888 brukte kjelker. Nansen og Hjalmar Johansen som forlot polarskuta \u00abFram\u00bb for \u00e5 g\u00e5 mot Nordpolen i 1895 brukte kjelker.^(\\[1\\]\\[2\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd48abc3-26b0-4cea-bb58-a600bbddc410"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Aorta", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00278-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:28:24Z", "text": "# Aorta\n\n\n\nDen blottlagte hovedpuls\u00e5ren p\u00e5 en gris.\n\n**Aorta** er **hovedpuls\u00e5ren** hos pattedyr. Aorta f\u00f8rer blod fra venstre hjertekammer ut i kroppen. Aorta hos andre dyr er blod\u00e5rer som bringer blod ut fra hjertet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "94748942-fd7d-42fd-8b03-d6b482ce0eff"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Rhau", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00258-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:34:55Z", "text": "# Georg Rhau\n\n\n\nGeorg Rhau, det 16. \u00e5rhundre\n\n**Georg Rhau** (ogs\u00e5 **Rhaw**, f\u00f8dt 1488 i Eisfeld, d\u00f8d 6. august 1548 i Wittenberg) var en tysk komponist og trykker.^(\\[1\\])\n\nEtter studier i Erfurt og Wittenberg, var han fra 1518 til 1520 Thomaskantor i Leipzig, men som en av Martin Luthers f\u00f8lgere, oppga han vervet og flyttet tilbake til Wittenberg. Her virket han som bok- og musikkforlegger, og grunnla i 1525 sitt eget boktrykkeri, hvormed han bidro til utbredelsen av den lutherske tro samt til utgivelsen av viktige samlinger av liturgisk musikk fra datidens f\u00f8rende komponister.^(\\[2\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bb5f7ba-25db-4079-a31b-c2a8bad5ae88"} +{"url": "https://moodle.elverumskolen.no/moodle/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00239-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:18:13Z", "text": "\nSamarbeid hjem-skole\n\nby Tord Godtfred Arnesen - Monday, 24 August 2015, 10:45 AM\n\nHei\\!\n\nSkole er viktig for alle\\!\n\nVeilederen, se vedlegg,\u00a0beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.\n\nElverumskolen (grunnskole og skolefritidsordning) skal f\u00f8rst og fremst skape l\u00e6ring og sikre at alle f\u00e5r virkeliggjort sine muligheter og f\u00e5r utfordringer som passer den...\n\n\n\nVelkommen til et nytt skole\u00e5r\\!\n\nby Tord Godtfred Arnesen - Monday, 17 August 2015, 8:49 AM\n\n\u00a0\nJeg \u00f8nsker alle elever, ansatte og foresatte \u00a0velkommen til et nytt skole\u00e5r, spesielt \u00f8nsker jeg alle v\u00e5re nye f\u00f8rsteklassinger velkommen inn i grunnskolen. Jeg h\u00e5per dere alle vil f\u00e5 ti gode skole\u00e5r her i Elverumsskolen. Jeg er sikker p\u00e5 at alle ansatte i v\u00e5rer skoler vil gj\u00f8re alt de kan for at...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c945ae7-1a32-48e8-a255-7977f5de0e24"} +{"url": "http://www.nb.no/Hva-skjer/Arrangementer/Kalender/(calendar)/1567/(name)/Filmkomponisten-Gunnar-Soenstevold-vising-av-filmen-Det-brenner-i-natt!2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00191-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:32:54Z", "text": "Filmkomponisten Gunnar S\u00f8nstevold: Det brenner i natt\\!\n\n \n\n\nKl. 17 i Mediatekets\u00a0 minikino\n\nVising av filmen ***Det brenner i natt\\!*** \nArne Skouen, 1954, 96 min. \nI rollene: Claes Gill, Elisabeth Bang, Harald Heide Steen m.fl. \nFilmen vil bli vist p\u00e5 video.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30a4fdf5-c299-45dc-91a6-13ae2ec6c99b"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3816867", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00209-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T21:11:59Z", "text": "\")\n\n# Sjekk l\u00f8rdagens fotballrykter: \u2013 United er ute etter tidenes yngste EM-spiller\n\n## Men ser ut til \u00e5 bli snytt for Athletic Bilbaos Javi Martinez. Sjekk l\u00f8rdagens\u00abrykteb\u00f8rs\u00bb her\\!\n\n#### Karianne Nelly **Skuseth** email@example.com\n\n##### L\u00f8rdag 23. juni 2012, kl. 09:07\n\n\n\nGjennom sommeren vil TV 2 Sporten gi deg et daglig utvalg av de heftigste og villeste ryktene fra Fotball-Europa.\n\nVi leverer selvsagt ogs\u00e5 alle store overganger med en gang de er bekreftet.\n\n**LES OGS\u00c5: Her er EMs mest ettertraktede spillere** \n**LES OGS\u00c5: Her er verdens mest verdifulle stjerneskudd**\n\n***Tips oss om fotballrykter her\\!***\n\n**Det internasjonale overgangsvinduet er \u00e5pent mellom 1. juli og 31 august i de store ligaene. I amerikanske MLS er sommervinduet \u00e5pent fra 27 juni til 27 juli.**\n\n**Premier League:**\n\nStortalentet, **Jetro Willems**, var str\u00e5lende for Nederland da U17-landslaget vant EM i fjor. Bare et \u00e5r senere hadde forsvarsspilleren utviklet seg i s\u00e5 stor grad at han ble tatt med i den stjernespekkede troppen til Nederland i Euro 2012. Ikke nok med det, da Willems startet p\u00e5 Danmark p\u00e5 venstreback, ble han ogs\u00e5 tidenes yngste spiller i et EM-sluttspill.\n\nD\u00e9t g\u00e5r ikke up\u00e5aktet hen. Speidere fra Manchester United skal ha fulgt forsvarsspilleren n\u00f8ye under EM \u2013 og Alex Ferguson skal n\u00e5 ha Willems h\u00f8yt oppe p\u00e5 \u00f8nskelisten, if\u00f8lge Metro.\n\n\n\nForh\u00e5pentligvis f\u00e5r \u00abFergie\u00bb \u00f8nsket oppfylt, for det ser han nemlig ikke ut til \u00e5 gj\u00f8re n\u00e5r det gjelder Athletic Bilbaos **Javi Martinez.** Begge Manchester-gigantene har v\u00e6rt ute etter midtbaneankeret, men n\u00e5 ser den tyske Champions League-finalisten, Bayern M\u00fcnchen, ut til \u00e5 snappe baskeren foran nesa p\u00e5 engelskmennene, melder talkSPORT.\n\n\n\nNyansatte Swansea-sjef, **Michael Laudrup**, vil hente landsmann **Michael Krohn-Dehli** som sitt f\u00f8rste kj\u00f8p. Krohn-Dehli imponerte som kjent under EM \u2013 og if\u00f8lge Capello-index var Krohn-Dehli gruppespillets sterkeste spiller. I tillegg skal Laudrup ha et \u00f8nske om \u00e5 hente danske Thomas Kahlenberg, melder Ekstra Bladet.\n\nIngen dansk dynamitt p\u00e5 Chelseas, Tottenhams og Liverpools \u00f8nskelister. Men de tre toppklubbene kjemper n\u00e5 om signaturen til Malaga- og Venezuela-spiss, **Jose** **Salomon Rondon**.\n\n\n\nSamtidig skal **Martin Skrtel** ha uttalt at han vil avvise City om Liverpools nye manager, Brendan Rodgers, kan love ham at Liverpool vil kunne konkurrere p\u00e5 et niv\u00e5 som samsvarer med hans ambisjoner.\n\nByrival Everton har tro p\u00e5 at Inter-spiss Luc Castaignos kan gi dem et konkurransefortinn. 19-\u00e5ringen st\u00e5r imidlertid kun med seks kamper for italienerne etter overgangen fra Feyenoord i 2011.\n\nDet ryktes at Andre Villas-Boas skal ta over etter Harry Redknapp p\u00e5 White Hart Lane. Det mener Carlo Cudicini er et spennende valg.\n\n**La Liga i altomfotball.no: Tabell | Terminliste | Statistikk**\n\n*Det internasjonale overgangsvinduet er \u00e5pent mellom 1. juli og 31 august i de store ligaene. I amerikanske MLS er sommervinduet \u00e5pent fra 27 juni til 27 juli.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29ee3cb2-c619-463e-9716-2d036c362cfc"} +{"url": "http://www.gamer.no/artikler/crysis-2/138355", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00145-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:21:45Z", "text": "# Crysis 2\n\nEn drapsmaskin og hans h\u00f8yteknologiske bunad.\n\n - Kommentarer (59)\n - Marius Jentoftsen\n - 28\\. mars 2011 - 09:59\n\nCevat Yerli og grafikkdruserne i tyske Crytek har i l\u00f8pet av 2000-tallet gjort seg stor p\u00e5 spill med et smekkert ytre. B\u00e5de Far Cry og Crysis var sv\u00e6rt flotte spill, og der f\u00f8rstnevnte kanskje er det beste rent spillmessig, ble Crysis mer kjent som et benchmarking-program for \u00e5 sjekke hvor mye sprut det var i grafikkortet ditt. Spillet var en grafisk perle, men kom ikke helt til sin rett p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig optimalisering og/eller utakt mellom virkelighet og Cryteks bed\u00f8mmelse av tilstanden til folks datamaskiner. For den gjengse spiller i 2007, var ideen om \u00e5 kj\u00f8re Crysis for fulle kluter p\u00e5 PC-en omtrent like fjern som \u00e5 kj\u00f8re en oljetanker med p\u00e5hengsmotor.\n\n\n\nEn annen stor utfordring den gang var at spillet var ganske utsatt for piratkopiering. Crytek har pr\u00f8vd \u00e5 adressere begge disse problemene i oppf\u00f8lgeren. For det f\u00f8rste har de utviklet en ny grafikkmotor som st\u00e5r mer i stil til de eksisterende datamaskinene p\u00e5 markedet. Det andre de har gjort, som ogs\u00e5 er fullt i tr\u00e5d men dagens norm, er \u00e5 ta Crysis-franchisen fra \u00e5 v\u00e6re en PC-eksklusiv til \u00e5 bli et multiplattformspill, slik at bunnlinja i regnskapet blir bedre.\n\n### Spillenes Armani\n\nDet f\u00f8rste som sl\u00e5r deg med Crysis 2, er at dette er et spill med kvalitetsf\u00f8lelse i alle ledd. N\u00e5r introvideoen g\u00e5r over skjermen, og en kar i verdens t\u00f8ffeste nanodrakt st\u00e5r og skyter helikoptre fra hofta med et 12,7 mm maskingev\u00e6r, mens surround-anlegget formelig maler Hans Zimmers storslagne musikk ut i stua p\u00e5 h\u00f8yt volum \u2013 da reiser nakkeh\u00e5rene p\u00e5 selv den mest blaserte skytespillentusiast seg.\n\nCrysis 2 er et produkt som man bare trenger \u00e5 ta s\u00e5vidt ved for \u00e5 kjenne kvaliteten. Det skal bare noen sekunder til f\u00f8r man ser det p\u00e5 overflaten gjennomf\u00f8rte h\u00e5ndverket \u2013 p\u00e5 samme m\u00e5te som n\u00e5r man tar og f\u00f8ler p\u00e5 en Tivoli-radio eller tar p\u00e5 seg en h\u00e5ndsydd italiensk dress. Det er en f\u00f8lelse som i bunn og grunn er vanskelig b\u00e5de \u00e5 konkretisere og beskrive, men du vet det med en gang du har den.\n\n\n\nDet er ikke s\u00e5 veldig mange spill som f\u00e5r frem dette i meg, men jeg setter stor pris p\u00e5 godt h\u00e5ndverk, og da faller f\u00f8lelsen av at produktet er gjennomarbeidet i god jord. Som dere sikkert forst\u00e5r kommer mye av dette p\u00e5 grunn av spillets h\u00f8ye produksjonsverdier, som gj\u00f8r at spillet ser veldig bra ut p\u00e5 overflaten. Floskelen om at det er det indre som teller gj\u00f8r seg likevel som alltid gjeldende, s\u00e5 det er derfor viktig at spillet ogs\u00e5 holder stand n\u00e5r det kommer til f\u00f8lelsen av \u00e5 spille det.\n\n### New York, New York\\!\n\nHandlingen i Crysis 2 finner sted tre \u00e5r etter handlingen i det f\u00f8rste Crysis-spillet. Sentrum for konflikten er n\u00e5 flyttet fra jungelen i Korea til Manhattan i New York. Flere av figurene som var med forrige gang opptrer i dette spillet ogs\u00e5, og du tar tar rollen som marinesoldaten Alcatraz, som tilfeldigvis arver et av verdens kuleste klesplagg. Ved hjelp av nanodrakten og en kompanjong som har tydelige trekk som gal vitenskapsmann, m\u00e5 du hjelpe menneskeheten i kampen mot Ceph-rasen som invaderer jorden.\n\nDet hele h\u00f8res veldig klassisk ut, men spillets historie er faktisk smartere enn man skulle tro. Du blir portrettert som menneskenes eneste h\u00e5p, hvilket er et tungt ansvar \u00e5 b\u00e6re selv for en mann med nanodrakt. Om ikke det var nok blir du jaktet p\u00e5 av b\u00e5de den paramilit\u00e6re CELL-organisasjonen som er redd for kreftene i drakten din, og romvesenene. Dette gir deg f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re alene i verden, og alt som kan krype og g\u00e5 p\u00e5 Manhattan er etter deg.\n\n\n\nNanodrakten er ikke en vanlig drakt eller uniform. N\u00e5r du trer inn i den skapes det en symbiose mellom deg og drakten \u2013 du blir i praksis en vandrende kyborg med massive krefter. Spillet tjener mye p\u00e5 denne dynamikken, der det formelig kaster fiender mot deg som ensom soldat, og du finner trygghet i teknologibunaden.\n\n### F\u00e5 dette plagget p\u00e5 \u00f8nskelisten\\!\n\nP\u00e5 mange m\u00e5ter roterer selve spillet rundt nanodrakten og hvordan denne brukes \u2013 i en- s\u00e5 vel som flerspiller. Den har en energim\u00e5ler som gj\u00f8r at du kan v\u00e6re usynlig, t\u00e5le mer skade eller l\u00f8pe fortere i en stund til det g\u00e5r tomt for energi. Energiniv\u00e5et lades opp ved at du ikke bruker noen av disse taktiske mulighetene i noen sekunder, og dette krever litt planlegging i hvordan man skal g\u00e5 frem i m\u00f8tet med mange fiender.\n\nDraktens forskjellige bruksomr\u00e5der gj\u00f8r at du kan variere din spillestil, og dette er en viktig faktor som sikrer variasjon i en ellers skriptet enspillerdel. Du kan fritt velge om du vil st\u00f8tte deg til draktens evne til \u00e5 t\u00e5le mer skade og l\u00f8pe rett i gev\u00e6rmunningene til fienden, eller gj\u00f8re deg usynlig, snike deg bak og ta dem nedved \u00e5 stikke kniven i strupen p\u00e5 dem. Dette sitter som st\u00f8pt, og i nyere tid er det kun i Assassin\u00b4s Creed-spillene at et snikdrap f\u00f8les bedre enn i Crysis 2.\n\nCrytek har generelt v\u00e6rt veldig flinke p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 deg til \u00e5 f\u00f8le deg mektig, og jeg f\u00e5r vibber til Crackdown, som kanskje er et av de aller beste spillene p\u00e5 dette punktet. Det er for eksempel noe ufattelig t\u00f8ft over det s\u00e5kalte \u00abAir Stomp\u00bb-angrepet, der du hopper h\u00f8yt opp i luften og smeller fienden i bakken med brutal kraft.\n\n\n\nEt annet snedig stykke spilldesign er \u00e5 implementere muligheten for \u00e5 oppgradere nanodrakten din. N\u00e5r du dreper de blekksprutaktige romvesenene, f\u00e5r du fremmed nanomateriale som opptas i drakten din. Vanskeligere fiender gir mer materiale, og ved hjelp av dette kan du oppgradere drakten din til \u00e5 bli bedre p\u00e5 omr\u00e5der som passer din spillestil. Eksempler p\u00e5 dette er \u00e5 f\u00e5 bedre informasjon om hvor fienden skyter fra, se fotsporene deres, eller at usynlig-funksjonen krever mindre energi.\n\n### Lar deg leke\n\nEtter \u00e5 ha kommet fra spill som Homefront, Killzone 3 og Call of Duty: Black Ops som de siste skytespillene i denne sjangeren, er Crysis 2 s\u00e5 mye smartere i utformingen av enspillerdelen. Det er i praksis like line\u00e6rt, men det er mye flinkere p\u00e5 \u00e5 bruke milj\u00f8ene og gi deg muligheten til \u00e5 leke med forskjellige ting. Det lar deg plukke opp ting du finner p\u00e5 bakken og kaste disse, det lar deg sparke biler, det lar deg stikke kniven i halsen p\u00e5 fiender og s\u00e5 videre. Ved \u00e5 gi spilleren alle disse \u00aboh, shiny\\!\u00bb-\u00f8yeblikkene skjules lineariteten som ligger i spilldesignets grunnstruktur, og jeg som spiller f\u00e5r muligheten til \u00e5 ha det genuint morsomt mens jeg spiller meg gjennom historien.\n\nCall of Duty: Black Ops er for eksempel bedre p\u00e5 konkret variasjon i spillmilj\u00f8ene, men Gud bedre meg s\u00e5 pent Crysis 2 ser ut. Ja det er New York med sine skyskrapere og moderne milj\u00f8er, men detaljgraden, lyssettingen og den rent tekniske utf\u00f8relsen i Crysis 2 er nesten magisk, og jeg tror nok dette er den peneste grafikkmotoren i skytespill til dags dato.\n\n\n\nSpillet later til \u00e5 ha f\u00e5tt god pleie p\u00e5 konsoll s\u00e5 vel som PC, men de som kjenner meg vet at jeg er en spiller av den gamle skolen, og spiller s\u00e5ledes helst mine skytespill p\u00e5 PC-en. Jeg ser at det har blitt gjort kompromisser her og der for \u00e5 str\u00f8mlinjeforme spillet til konsollversjoner, uten at jeg f\u00f8ler at spillet blir veldig skadelidende av det.\n\n### Fremdeles skarpladd\n\nCrysis 2 er som sin forgjenger fremdeles et spill \u00e5 regne med n\u00e5r det kommer til spillets generelle skytef\u00f8lelse og mekanikk. Til tross for at milj\u00f8ene bare er delvis \u00f8deleggbare, er det en distinkt forskjell mellom v\u00e5pnene, og de gir en god og stram f\u00f8lelse under avfyring. Ikke bare det, fiendene og det du skyter p\u00e5 reagerer p\u00e5 interaksjonen med ditt bly p\u00e5 en flott m\u00e5te, noe som igjen gj\u00f8r at selve grunnessensen i spillet henger med helt i toppen.\n\nN\u00e5r du kombinerer dette med implementasjonen av nanodrakten, har man plutselig et spill som byr p\u00e5 mye mer enn flere av de andre sentrale titlene i en sjanger som bare blir mer og mer konform. Crysis 2 biter over mye, men til tross for dette gj\u00f8r de alt ordentlig, med tysk presisjon.\n\n\n\nSansen for detaljer blir helt \u00e5penbar n\u00e5r man ser at det er lagt en god del arbeid ned i \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8yfysikken til \u00e5 opptre ordentlig, til tross for at du egentlig ikke bruker spesielt mye tid i noen av spillets kj\u00f8ret\u00f8y. Det eneste spillet i utgangspunktet faller litt gjennom p\u00e5 i enspillerdelen, er at historien gjerne kunne v\u00e6rt noe mer minneverdig. Denne er ikke direkte d\u00e5rlig, men havner litt i ingenmannsland sammen med tidligere nevnte skytespilltitler.\n\n### Konvergerende flerspiller\n\nCrysis 2 er et av de f\u00e5 skytespillene det siste \u00e5ret som har en enspillerdel med en spillbarhet som i kraft av seg selv er i stand til \u00e5 b\u00e6re spillet. Dette hindrer likevel ikke spillet i ogs\u00e5 \u00e5 ha en fullt fungerende og interessant flerspillerdel.\n\nSpillet f\u00f8lger oppskriften som Infinity Ward og Call of Duty: Modern Warfare definerte for noen \u00e5r tilbake, med et erfaringsniv\u00e5system hvor man g\u00e5r opp i rang og f\u00e5r tilgang p\u00e5 nytt utstyr og utsmykninger i takt med sin opparbeidede erfaring p\u00e5 slagmarken. Det som er spesielt interessant med Crysis 2 i forhold til andre skytespill er det noe utradisjonelle spillm\u00f8nstret som oppst\u00e5r med bruken av nanodrakten. Systemet fungerer i utgangspunktet veldig godt, og Crytek har klart \u00e5 balansere bruken av drakten med skytespilldesignet. Det er flere ulike og klassiske moduser med inntil totalt 16 spillere, og disse f\u00f8lger samme h\u00f8ye tempo og actionpreg som Call of Duty-spillene. Det er ikke mye rom for taktikk, og det handler i utgangspunktet om \u00e5 ha overblikk og v\u00e6re rask p\u00e5 avtrekkeren.\n\n\n\nBrettene er skalert fint for spillerantallet, men jeg synes brettdesignet i Modern Warfare-spillene er mer interessant, ettersom Infinity Ward er flinkere til \u00e5 utnytte det fysiske rom og skape en helhet i flerspillerbrettene sine. Rent administrativt fungerer serversystemet ogs\u00e5 veldig likt slik det gj\u00f8r i Call of Duty-spillene, hvor man entrer et spill via en lobbyfunksjon. Til tross for at dette i mine \u00f8yne aldri er et optimalt system for PC-plattformen, som er bedre tjent med et mer stabilt grensenitt slik vi ser det i for eksempel Battlefield: Bad Company 2, fungerer systemet i Crysis 2 rimelig smertefritt.\n\n### Konklusjon\n\nCrysis 2 er et kompetent og sv\u00e6rt godt skytespill. Det beste hittil i \u00e5r. Spillet fungerer flott p\u00e5 PC s\u00e5 vel som p\u00e5 konsoll, og til tross for at det har blitt gjort kompromisser for \u00e5 f\u00e5 med konsollversjoner denne gangen, skader det ikke PC-utgaven i nevneverdig grad.\n\nSpillets store styrke er for det f\u00f8rste at det har en god skytef\u00f8lelse og fysikk, som kombinert med nanodrakten gj\u00f8r det til et skytespill man f\u00e5r respekt for og har det morsomt med. Det er velprodusert med et gjennomg\u00e5ende godt lydbilde og blendende flott grafikk, til tross for at historien kanskje ikke inneholder s\u00e5 mange minneverdige \u00f8yeblikk.\n\nFlerspillerdelen er tuftet p\u00e5 en per i dag velkjent oppskrift og gj\u00f8r i seg selv lite nytt annet enn \u00e5 tilby spillets gode grunnmekanikk i kamp mot andre \u2013 hvilket igjen gj\u00f8r at folk kommer til \u00e5 spille det. Crytek markerer seg nok en gang som spilldesignere som kan lage skytespill, og gir med det ut sjangerens beste spill siden Battlefield: Bad Company 2.\n\n - ### Crysis 2 Windows\n \n \n \n - Slippdato: **24. mars 2011**\n - Plattform: **Windows**\n - Aldersmerking: **16+**\n - Utvikler: **Crytek Studios**\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b666899-e813-4748-a9dd-bd07264117ff"} +{"url": "https://www.marxists.org/norsk/reference/Mot%20Dag/minner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00075-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:32:37Z", "text": "### Revolusjonsminner\n\n-----\n\n*Mot Dag* 11. november 1922.\n\n-----\n\nFortidens revolusjoner st\u00e5r for slektens bevissthet som en str\u00e5lende solglans, en lutrende ild. Dens kamper er utkjempet, dens idealer er forbrukte og d\u00f8de. Dens n\u00f8d og elendighet er glemt. Men selv det jevneste borgerskap krever idealer \u00e5 leve p\u00e5, om ikke i tanker og gjerning s\u00e5 dog i ord. Det krever tr\u00f8stende og l\u00f8ftende stemninger som bringer det til \u00e5 tro at det kanskje har en sjel. Men et steds m\u00e5 idealene hentes fra, et steds m\u00e5 de ord og setninger l\u00e5nes som enn\u00e5 har klang og som engang hadde et innhold og enn\u00e5 b\u00e6rer med seg et minne og en illusjon. Det finnes kun en kilde \u00e5 \u00f8se av, kun en str\u00f8mning, i slekten som har verdier \u00e5 gi, en eneste drivende uavbrutt \u00e5nds str\u00f8m som aldri t\u00f8rrer ut og som alle tider kjennner, som bryter ut i foss og i kamp hver gang \u00e5k kasstes av, hver gang der er vekst og nytt land vinnes.\n\ndenne \u00e5ndsstr\u00f8mning som gir alt som er nytt og har verd, den st\u00e5r i jevn og uavlatelig kamp mot all herskermakt, mot all forskanset vold, mot all utbytning og overgrep. Derfor kan intet samfunn hente sine idealer fra sin tids \u00e5ndelige liv. Det blir n\u00f8dt til \u00e5 s\u00f8ke tilbake til en forgangen tid og tar de ord som ble slynget ut i utfordring, i kamp og i revolt, knar dem, danner dem om til en sleip og vammel deig, og serverer dem stolt og med behag som dessert p\u00e5 faamiliens festbord.\n\nDet er en rett som smaker s\u00f8tt og utmerket, og minnnet dras tilbake til en forgangen str\u00e5leglans som sinnnet uten fare kan bade seg i. Glemt er de ord som borgernes \u00e5ndsbr\u00f8dre brukte, glemt er den redsel og forferdelse den franske revolusjon vakte hos alle gode menn over hele verden, glemt er skrekken over de onde ord, glemt er massakrene og b\u00f8ddelen og den truende revolt nedenfra, og man vrikker seg inn i et fett og vemmelig slektskap med menn som fortjente en bedre skjebne enn \u00e5 finne slike forbundsfeller i en ettertid som p\u00e5 ny st\u00e5r i kamp.\n\nDen russiske revolusjon feirer i disse dager sitt 5-\u00e5rsjubileum. Den har forlengst overlevd sin forgjengers \u00e5rem\u00e5l. Dens resultater er uforgjengelige og ettertiden vil for \u00e5rhundrer \u00f8se av de \u00e5ndelige rikdommer som den har skapt. Men dens menn kan dog neppe uten bitterhet se henimot den fremtid og de nye slekter som den har tjent. Den dag vil om et halvt hundre \u00e5r komme da *Aftenposten* og dens like er kommunistiske stagnasjonsp\u00f8ler, dens ord og dens idealer vil bli tatt forfengelige, dens minne vil bli skjendet av fremtidens dorskhet og d\u00f8d, hvis vane det evig vil v\u00e6re \u00e5 alliere seg med lik som allerede er begravet og forr\u00e5tnet.\n\nMen revolusjonen selv og dens tanker vil alltid g\u00e5 videre, vil fortsette i en evig str\u00f8m som aldri brytes av og aldri t\u00f8rkes ut og som ved hvert nytt vendepunkt i slektens historie forlener den med sin styrke og sin ild.\n\n-----\n\nSist oppdatert 29. juli 2007 \nfirstname.lastname@example.org\n", "language": "no", "__index_level_0__": "507041ac-3893-4873-ac94-d429e745cdbf"} +{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotels-g55229-Nashville_Tennessee-Hotels.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00191-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:42:22Z", "text": " Bare for deg\n\n\"Bare for deg\" viser deg hoteller som passer med den unike reisestilen og -behovene dine \u2013 det er en helt spesiell m\u00e5te \u00e5 s\u00f8ke etter hoteller p\u00e5. Fortell oss hva du liker og la oss ordne resten. Det finnes utallige m\u00e5ter du kan hjelpe TripAdvisor med \u00e5 l\u00e6re mer om deg:\n\n - Skriv en anmeldelse for \u00e5 dele de beste (og verste) reiseopplevelsene dine\n - Logg p\u00e5 med Facebook for \u00e5 se hvor vennene dine har v\u00e6rt\nBare for deg fra TripAdvisor anbefaler hoteller som passer dine reisebehov.\n\n \"Utmerket hotell i the Music City\"\n \n \n \n \"Dette hotellet er ganske nytt, vi valgte basert p\u00e5 pris og belligenhet. Det er fin n\u00e6rhet til flere restauranter og til Pantheon. Vi spiste frokost p\u00e5 hotellet, og den var i overkant god sammenlignet med andre frokoster p\u00e5 hotell i USA. Inn og utsjekk gikk greit og uten noen utfordringer. Det som d et kan trekkes for er parkeringen som ligger i kjelleren og som koster ekstra. I denne byen kj\u00f8rer du bil\\! Hotellet har ogs\u00e5 en shuttle service som vi benyttet et par ganger. De henter og bringer innenfor 2 miles. Vi fikk ikke rengj\u00f8ring av rommet de to f\u00f8rste nettene, men n\u00e5r vi ga bekjed s\u00e5 ordnet dette seg. Sengene p\u00e5 dette hotellet er fantastiske, og noen av de beste jeg har ligget p\u00e5 noensinne. ...\" Mer \\> Mindre \\< \n\n Comfort Inn Downtown\n \n \"God service\"\n \n \n \n \"Dette er et bra hotell med god service og god frokost. Store \u00e5 fine rom med gode senger. Resepsjonisten hjelper deg med alt og det er kort vei til sentrum. Frokosten er en av de bedre \"INN\" frokostene med bra utvalg. Pluss ogs\u00e5 for heis og bra parkering.\"\n\n - \n \n BEST WESTERN Plus Belle Meade Inn & Suites\n \n \"Godt alternativ til halve prisen\"\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "111464eb-3d3a-4ad0-b226-523b5602600c"} +{"url": "http://www.thonhotels.no/hotels/countrys/norway/oslo/thon-hotel-spectrum/about-the-rooms/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00027-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:28:41Z", "text": " - \\- Lukk bildevisning\n\nKomfortabelt rom med bad, med dusj og h\u00e5rt\u00f8rker. Gratis tr\u00e5dl\u00f8st internett, telefon og TV med et utvalg kanaler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4d8bc11-edcc-4735-9683-4785aef13b1a"} +{"url": "http://www.hest.no/blog/?blid=784004", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2015-35/segments/1440644059455.0/warc/CC-MAIN-20150827025419-00019-ip-10-171-96-226.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2015-08-27T19:24:42Z", "text": "\n\n# Weebly funker ikke, uansett\\!?\n\n*Jo, som dere kanskje skj\u00f8nner s\u00e5 har jeg f\u00e5tt meg weebly\\! Som jeg har brukt lang tid p\u00e5, vanskelig n\u00e5r man egentlig ikke kan det\\! men jeg lurte p\u00e5 om det er noen her inne som kan hjelpe meg, og pr\u00f8ve \u00e5 forkare, v\u00e6rs\u00e5snill det er s\u00e5 vanskelig, og jeg har brukt lang tid p\u00e5 denne, kanskje for ingen ting\\!*\n\n\u00a0\nJeg har blandt annet sett p\u00e5 Galdur's blogg, og den hjalp meg utrolig mye\\! takk sier jeg bare:) -\u00a0http://www.hest.no/blogg/blogg.html?bid=37416\\&blid=630919\u00a0\n\nMen jeg skj\u00f8nte ikke hvordan man fikk den inn p\u00e5 **blogg admin**, og s\u00e5 derreter p\u00e5 Iselin-93 sin blogg, og den hjalp meg mye\\! takk til den \u00e5\\! -http://www.hest.no/blogg/blogg.html?bid=18175\\&blid=585880\n\nJeg skrev ned koden:\u00a0**\\